[NUUG logo]
Førstesiden
Nyheter [rss]
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Kalender
Dokumenter
Styredokumenter
Mailinglister
Wiki
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
Mapit
FiksGataMi
Mimes brønn

Sist endret 2017.05.10 11:30
webmaster@nuug.no

Nyheter fra NUUG

2017-05-10 - Nok en seier for NUUG, EFN og IMC AS i DNS-beslagsaken!

Vi har akkurat fått vite at ØKOKRIM besluttet å oppheve beslag i regnskapene til IMC AS, som fungerte som registrar for domenenavnet popcorn-time.no. Vi mistenker opphevelsen er foranlediget av følgende uttalelse i lagmannsrettens kjennelse:

«Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.

Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:

Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn-time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.»

Dette var virkelig gledelige nyheter.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-05-06 - Pressemelding: Popcorn-time.no - NUUG og EFN vinner frem med sin anke i popcorn-time.no saken

Det er vanskelig å lese beslutningen(17-041336SAK-BORG/04) som noe annet enn en komplett seier, selv om dette bare er et trinn på stigen. Lagmannsretten kritiserer tingretten for å ikke tilstrekkelig behandle sakene og instruerer tingretten om å behandle følgende saker mer grundig.

  • Er beslaget forholdsmessig?
  • Er softwaren Popcorn-Time ulovlig i seg selv?
  • Er IMC (ISPen) regnet som siktet og dermed har rett til å se bevisene?

"Kampen for frihet på Internet fortsetter med uforminsket engasjement!" sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld.

"Vi er dypt skuffet over tingrettens slette håndtverk og gleder oss over at lagmannsretten er enig med oss." - sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld

Saken

Økokrim tok i mars 2016 beslag i domenet popcorn-time.no. Det ble tatt beslag i domenet og det ble blant annet benyttet ransakelse av styreleder i ISPen som var i besittelse av domenet, der deres regnskap ble beslaglagt. Etter NUUG og EFNs syn er beslag av domener noe som kun kan skje etter dom, grunnet Grunnlovens forbud mot forhåndssensur.

Om NUUG

NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for spredning av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen blev dannet i 1984 med det formål å øke interessen for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukerer. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag 267 personlige medlemmer og 42 firmamedlemmer.

Om EFN

EFN er en digital menneskerettighetsorganisasjon. Sentralt i dette arbeidet har de senere årene vært arbeide rettet mot sensur, overvåking og misbruk av håndhevelse av opphavsrettslovgivningen på internett. En viktig del av dette arbeidet er ytringsfrihet i IT-samfunnet, herunder særlig ytringsfrihet på internett. EFN er en del av den europeiske rettighetsorganisasjonen EDRi. EFN har i dag ca. 535 medlemmer. bestående av både personlige og ikke-personlige medlemmer.

Kontaktpersoner

NUUG-leder Hans-Petter Fjeld
epost sekretariat (at) nuug.no.
tlf +47 95728209

Referanser

Tagget: dns-domenebeslag, nuug, pressemelding.


2017-05-06 - Lagretten ga NUUG, EFN og IMC AS medhold i DNS-beslagsaken!

I går ankom kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett i DNS-beslagssaken (saksnummer 17-041336SAK-BORG/04), og vi fikk medhold i at tingrettens kjennelse om å opprettholde beslaget og nekte oss innsyn oppheves! Vi får dermed ny rettsak der spørsmålene skal vurderes på nytt. Dette var virkelig gode nyheter!

Merk, at siden NUUGs siste bloggpost har det gått endel flere prosesskriv til lagretten som vi ikke har rukket å publisere. Vi får se om det blir prioritert nå når lagretten har konkludert i vår favør. Ta endelig kontakt hvis du vil ha en kopi, da slik interesse vil øke prioriteten for å publisere skrivene her på bloggen.

Ny rettsak gjør dette enda dyrere. Hvis du vil støtte vår innsats, send gjerne pengedonasjoner, enten via Bitcoin eller som bankoverføring.

Men nok om fremtiden, la oss komme igang med selve kjennelsen, som i følge dokumentet vi fikk tilsendt ble avgitt 2017-05-04 av lagdommerne Halvor Aas, Lisa Vogt-Lorentzen og Vincent Galtung.

Saken gjelder anke over opprettholdelse av beslag og dokumentinnsyn.

Økokrim besluttet 7. mars 2016 beslag i bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no med sikte på senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum, jf. straffeloven § 69. Beslaget ble gjennomført ved ransaking av lokalene til selskapet Internet Marketing Consults AS og foreningen IMCASREG8.

Ved beslutning 11. mars 2016 ble det tatt beslag i Internet Marketing Consults AS' regnskapsdokumenter, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 bragte 20. oktober 2016 spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for tingretten. Etter muntlige forhandlinger avsa Follo tingrett 3. februar 2017 kjennelse med slik slutning:

  1. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 7. mars 2016 om beslag av domenet "popcorn-time.no" tas ikke til følge.
  2. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 11. mars 2016 om beslag av regnskapsmaterialer tas ikke til følge.
  3. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om innsyn i straffesakens dokumenter avvises.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Økokrim har inngitt tilsvar. Norsk Unix User Group og Elektronisk Forpost Norge har erklært partshjelp. Økokrim har inngitt merknader til partshjelpserklæringen, og det er inngitt ytterligere prosesskrift.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner at kjennelsen må oppheves på grunn av manglende kjennelsesgrunner.

Straffeprosessloven § 203 første ledd lyder:

Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.

Tingretten tar et riktig utgangspunkt når den uttaler at det er en forutsetning for beslag at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold.

Det er ikke nødvendig at mistanken gjelder den beslaget rammer. Tingretten drøfter spørsmålet om det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Programmet Pocorn Time er basert på Torrent-teknologien, og kombinerer søkefunksjon med opp- og nedstrømming av innhold.

Om BitTorrent-teknologi uttalte Høyesterett i HR-2017-833, avsnitt 5:

Bruk av BitTorrent-teknologien på denne måten kan skje gjennom flere kjente og mye brukte nettsteder. Det varierer i hvilken grad og på hvilken måte brukeren av et nettsted blir informert om hva bruk av tjenesten innebærer, ut over at hun eller han får tilgang til filmer eller annet materiale. BitTorrent-teknologien er for øvrig også utbredt innenfor fullt lovlig virksomhet på internett.

Når tingretten uten videre drøftelse konstaterer at programvaren gjør filmer og TV-serier tilgjengelige for allmennheten uten opphavsmenns samtykke, konstateres ikke mer enn at programvaren gjør det enhver internettbasert søkefunksjon gjør. I tingrettens drøftelse er det ingen vurdering av om, og i tilfelle i hvilken grad, programvaren brukes til lovlig virksomhet som ikke krenker opphavsrett.

Når tingretten begrunner den straffbare medvirkning som å være oppfordring, tilrettelegging og bidrag "til muligheter for økt bruk" av programvaren, blir denne drøftelsen beheftet med den samme feilen. Lagmannsretten bemerker for øvrig at formuleringen "synes å ha", kan reise noe tvil om tingretten har vurdert beviskravet om skjellig grunn til mistanke for at medvirkeransvaret er oppfylt, riktig.

Spørsmålet om forholdsmessigheten av beslaget, jf. straffeprosessloven § 170 a, er for domenenavnet drøftet slik av tingretten:

Beslagleggelse av domenenavnet er tilstrekkelig begrunnet og forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Økokrim har opplyst at påtalevedtak vil treffes i løpet av våren. Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene. IMC og IMCASREG8 har opplyst at ransakingen var en ubehagelig opplevelse, at deres forretningsmodell er truet, og at beslaget medfører tap av en årsavgift på kr. 155 fra den kunde som hadde bruksrett til domenenavnet. Etter rettens syn er det tale om en tredjemannsinndragning etter straffeloven § 74 annet ledd første punktum som påfører de begjærende parter mindre ulemper.

Åndsverkloven har etter den lovendring som fulgte Prop. 65 L. (2012-2013) fått en rekke hjemler for rettighetshavere til å hindre eller forfølge rettighetsbrudd i §§ 56 a flg.

Selv om rettighetshaveres muligheter for å hindre, begrense, eller forfølge rettighetsbrudd etter åndsverkloven er av en annen karakter enn de straffeprosessuelle hjemler for beslag, inneholder proposisjonen drøftelser av proposjonalitet og forholdet til ytringsfrihet som kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven. Det er tale om privatrettslige tiltak, som for eksempel begrensning eller hindring av tilgangen til et nettsted fastsatt av retten etter begjæring fra rettighetshaver. Slike tiltak får ikke helt ulik karakter som påtalemyndighetens beslag av et domenenavn. I proposisjonen punkt 4.8.3 heter det blant annet:

I interesseavveiningen er forholdsmessigheten av tiltaket helt sentralt: For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for at pålegg gis veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal domstolen avveie rettighetshavernes interesser (interessene som tilsier at tilgangen til nettstedet hindres eller vanskeliggjøres) mot andre interesser som berøres av pålegget, herunder hensynet til internettilbyderen (den pålegget retter seg mot) og innehaveren av det aktuelle nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. Det skal også tas hensyn til muligheten for alternative og mindre inngripende tiltak. Departementet presiserer at opplistingen i lovteksten ikke er uttømmende mht. hvilke hensyn som kan inngå i vurderingen.

I prinsippet er det samme forholdsmessighetsvurdering som må foretas etter straffeprosessloven § 170 a ved beslag etter § 203 første ledd annet punktum; hensynet til opphavsmennene, omfanget av krenkelser, hensynet til den pålegget retter seg mot, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er sentrale vurderingstemaer også etter straffeprosessloven § 170 a i dette tilfellet.

Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.

Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:

Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn- time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.

Lagmannsretten går så over til spørsmålet om innsyn i sakens dokumenter. Tingretten har avvist begjæringen om innsyn med denne begrunnelse:

IMC og IMCASREG8 er ikke en del av den personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd. Den opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken. Retten kan heller ikke se at Økokrim på annen måte har betraktet eller behandlet domeneforhandlerne som mistenkte, sml. Rt-1998-1083 og Rt-1997-105.

Adgangen til å bringe et avslag om innsyn inn for retten, gjelder for personer som har rett til å begjære innsyn etter § 242. Begjæringen om innsyn må derfor avvises.

Avgjørende for om en fysisk eller juridisk person er eller har vært å anse som mistenkt, er ikke om man er erklært som mistenkt, men om det etter en konkret vurdering må anses at hans stilling er slik at han er spesielt utpekt. Høyesterett uttalte om dette i Rt. 1997 side 138:

Utvalget bemerker at den mistenkte får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 første ledd blant annet når nærmere angitte rettslige etterforskingsskritt eller lignende forholdsregler er rettet mot ham. Når det er uvisst hvem som har begått den påståtte straffbare handling, og flere blir avhørt i sakens anledning, vil de avhørte normalt ikke kunne anses som siktet, jf Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven med kommentarer, bind I (2 utgave) side 278. Lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av om rettslige etterforskingsskritt har vært rettet mot den kjærende part, og funnet at dette ikke er tilfelle. Utvalget finner lagmannsrettens begrunnelse tilstrekkelig, og at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens forståelse av straffeprosessloven § 82 første ledd.

Kjennelsen er fulgt opp i Rt. 1997 side 1523, hvor Høyesterett sluttet seg til blant annet følgende fra lagmannsrettens kjennelse:

Heller ikke kan lagmannsretten se at et pålegg til et telefonselskap om å utlevere den type data om bruken av mobiltelefon som saken her gjelder, er et så vidtrekkende inngrep i den enkeltes liv at vedkommende abonnent får stilling som siktet. Hensynet til abonnentene ivaretas av telefonselskapenes lovpålagte taushetsplikt og den avveining som forhørsretten må gjøre i henhold til straffeprosessloven § 118.

Det er på det rene at verken selskapene eller personene med sentrale roller i disse har vært formelt ansett som mistenkte eller siktede av Økokrim under etterforskningen. Samtidig er det på det rene at anmeldelsen fra Rettighetsalliansen til Økokrim spesielt pekte ut styreleder i Internet Marketing Consults AS, og at etterforskningsskrittene mot selskapene og mot både styreleder og regnskapsfører har vært vidtrekkende. Det vises i denne forbindelse til at det er besluttet ransaking i begges boliger, jf. dok 01,02 og 01,03.

Etter lagmannsrettens syn fordrer vurderingen en bredere oppstilling av de momenter som taler for eller imot status som mistenkt enn det tingretten har gjort ved å kun konkludere. Videre bør forholdet til Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 drøftes.

Lagmannsretten finner etter dette at det hefter feil ved kjennelsesgrunnene for så vidt gjelder begge beslagene og spørsmålet om innsyn. Feilen kan ha virket inn på kjennelsens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første setning jf. § 343. Siden ankemuligheten til Høyesterett er begrenset, vil en realitetsbehandling i lagmannsretten begrense muligheten for behandling av bevisbedømmelsen i to instanser, og lagmannsretten finner det riktig å oppheve tingrettens kjennelse i sin helhet, sml. straffeprosessloven § 385 andre ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING

Tingrettens kjennelse oppheves.

Halvor Aas — Lisa Vogt-Lorentzen — Vincent Galtung

Da er det dermed tilbake til start igjen. Og denne gangen stiller vi litt sterkere, med tre jurister på vår side mot én i første runde. I tillegg har vi blant annet lært at det var Rettighetsalliansen som anmeldte saken til Økokrim og at de pekte ut styreleder i IMC AS i anmeldelsen. Det visste vi ikke i Tingretten, og understreker at det som står i dokumentene vi ikke har fått se er relevante for vår mulighet til å argumentere i retten. Frem med popkorn, tid for ny runde!

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-04-28 - NUUGs høringuttalelse til Riksarkivarens forskrift

På søndag er det frist for å komme med innspill til nytt forslag til Riksarkivarens forskrift. Dette er en viktig forskrift som bestemmer hvilke digitale dataformater det er greit å arkivere i det offentlige Norge for bevaring i hundrevis av år. Her følger NUUGs uttalelse, som ble levert i dag (fotnoter i innsendt PDF er her gjort om til lenker):

Høringsuttalelse til Riksarkivarens forskrift

Vi viser til høring sendt ut 2017-02-17, og tillater oss å sende inn noen innspill til Riksarkivarens arbeid med ny forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift). Innspillene følger samme rekkefølge som forskriften, så langt det lot seg gjøre.

Kommaseparert format i § 5-12 bør klargjøres

Forskriftens § 5-12 (Tekstfilformater i arkivuttrekk) punkt b) omtaler tegnseparert format (kommaseparert format) uten å henvise til en fri og åpen standard som beskriver hva slags format en mener i detalj. Kommaseparerte filer er beskrevet av IETF RFC 4180. For å sikre en entydig beskrivelse av formatet foreslår vi at forskriften henviser til denne formatbeskrivelsen. Slik forskriften står i dag mangler for eksempel forskriften krav om beskrivelse av hvordan poster som inneholder feltskilletegn, linjeskift, anførselstegn og så videre skal håndteres, mens dette er klart beskrevet i RFC 4180.

Oversikten over godkjente dokumentformater ved innlevering bør klargjøres

Punkt § 5-16 1a) nevner formatet «TXT» uten nærmere beskrivelse, uten å henvise til § 5-11 som lister opp godkjente tegnsett, og uten å forklare hvordan en skal vite hvilket tegnsett som er brukt i «TXT»-formatet. Hvis poenget er at §§ 5-12 og 5-12 er ment å beskrive «TXT»-formatet nærmere bør det legges inn en kryssreferanse til §§ 5-11 og 5-12 i punkt 1a. Det er ikke klart fra forskriften konkret hva slag format TXT er. Beskrivelsen «ren tekst» kan være så mangt, og både HTML og XML består jo av en «ren» tekstlig beskrivelse. Er det ment å være tilsvarende text/plain definert i IETF RFC 2046? Der beskrives den som

«"text/plain", which is a generic subtype for plain text. Plain text does not provide for or allow formatting commands, font attribute specifications, processing instructions, interpretation directives, or content markup. Plain text is seen simply as a linear sequence of characters, possibly interrupted by line breaks or page breaks. Plain text may allow the stacking of several characters in the same position in the text. Plain text in scripts like Arabic and Hebrew may also include facilitites that allow the arbitrary mixing of text segments with opposite writing directions.».

Vi tror det er lurt at «TXT» beskrives nærmere, og at det henvises til klargjørende spesifikasjoner som for eksempel text/plain i IETF RFC 2046 for å forklare hva som menes.

Punkt § 5-16 1b) omtaler TIFF som «tekst med objekter». Bildeformatet TIFF anses normalt ikke som et tekstformat. Vi antar en her snakker om bilder av papir med tekst. Men TIFF er bilde av tekst, ikke ren tekst og det virker misvisende å likestille den med TXT, XML og PDF/A. PDF/A kan inneholder innskannede dokumenter i bildeformat, men bør vel i slike tilfeller anses å være bilder, ikke tekst. Bilde av tekst, uavhengig av om det er pakket inn som TIFF eller PDF, bør heller legges under punkt 1c.

Punkt § 5-16 1f) nevner «PCM-basert wave» uten å beskrive nærmere hva som menes. Det er dermed uklart hvilken av lydformatene med wave i navnet det refereres til. Hvis det er Waveform Audio File Format definert i Multimedia Programming Interface and Data Specification 1.0 av IBM Corporation og Microsoft Corporation i august 1991 det gjelder, så er det beste å referere til en klar og offentlig spesifikasjon, helst en fri og åpen standard, som beskriver formatet.

Punkt § 5-16 1h) nevner HTML, men nevner ikke hvordan eksterne referanser i HTML (for eksempel skrifttyper, JavaScript-kode, bilder og video) skal håndteres for å kunne gjenskape en web-side. § 5-19 sier derimot at formatet ikke skal brukes. Kanskje HTML ikke burde være på listen over godkjente dokumentformater, eller i det minste ha en henvisning til § 5-19?

Internett-e-post (IETF RFC 5322) bør inn som godkjent dokumentformat

Forskriftens § 5-16 med oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering bør inneholde Internett-e-post. Det meste av forvaltningens korrespondanse gjennomføres i dag på epost, og det bør være mulig å lagre korrespondansen i originalformatet i stedet for å konvertere til for eksempel PDF/A. Det gjør det også mulig å direkte svare på epost i arkivet med et epostprogram, ved for eksempel å hente ut eposten fra arkivet og gjøre den tilgjengelig for epostprogrammet.

Vi foreslår at det legges inn et nytt punkt k) under punktet om websider i § 5-16. Det nye punktet kan for eksempel lyde slik:

k) For Internett-e-post aksepteres følgende:
RFC822 som spesifisert i IETF RFC 5322. Eventuelle vedlegg lagres i tillegg som separate vedleggsdokumenter i aksepterte dokumentformater der dette er mulig.

Vi foreslår å bruke «RFC822» som formatnavn for slik e-post, da IETF RFC 822 (1982-08-13) er opprinnelig beskrivelse av Internett-e-post, siden etterfulgt av IETF RFC 2822 (2001-04) og IETF RFC 5322 (2008-10), med oppdatert beskrivelse av formatet.

E-post er omtalt i Noark 5 versjon 3.1 på sidene 193 til 207. Side 193 dokumenterer det som for oss ser ut til å være en misforståelse:

«Selv om RFC2822 definerer syntaksen for e-posttransaksjoner, er den ingen standard som definerer dataformatet som skal bli brukt når e-posttransaksjonen er fanget som dokumenter.»

En kan jo «fange en e-post som et dokument» for lagring ved å ta vare på teksten som utgjør e-posten, dvs. hode og kropp. Det er standard måte å ta vare på e-post, for eksempel i mbox, maildir, mh og en rekke andre kjente måter å ta vare på e-post, og håndteres av ethvert e-postprogram. En e-post lagres tradisjonelt ved å lagre tekstlinjene som utgjør e-posten. Formatet er enkelt, der e-postens hode består av tekstlinjer med feltnavn, kolon og feltverdi, så en blank linje og deretter tekstlinjer som utgjør e-postens kropp. Det er beskrevet i e-postens hode hvordan tekstlinjene i kroppen skal tolkes. Detaljene er beskrevet i detalj i IETF RFC 5322.

Krav 8.1.8 i Noark 5 versjon 3.11 (side 195) lyder som følger:

Ved arkivering av e-post i Noark 5-løsningen, skal e-posten med eventuelle vedlegg automatisk arkiveres i et enhetlig, samlet format som gjengir både e-posthode og e-postmelding.

Men det står ingenting om hvordan dette skal gjøres, og når epost ikke er på listen over godkjente formater blir det utfordrende.

Vi savner dermed informasjon i forskriften om hvordan Noark 5-løsninger skal ta vare på e-post uten informasjonstap. Det bør være mulig å gjenskape hele den originale e-posten slik den så ut ved mottak hvis en skal kunne sjekke kryptosignaturer (for eksempel der S/MIME (IETF RFC 5751) eller OpenPGP (IETF RFC 4880) er brukt). Det vil også gjøre det mulig å sjekke hvor e-posten kommer fra ved hjelp av felter brukt av Domain Keys Identified Message (DKIM) i e-posten. DKIM er definert i IETF RFC 6376.

Formatet for Internett-e-post er som nevnt spesifisert i IETF RFC 5322, og består i grove trekk av et sett med tekstlinjer som e-posthode, en blank linje som skilletegn og så et sett med tekstlinjer som består av e-postens kropp. E-postens kropp kan være strukturert i underdeler i tråd med MIME-formattering og inneholde for eksempel både ren tekst, HTML-sider og vedlegg med formater uten en klar og offentlig spesifikasjon (for eksempel proprietære binærformater). E-posten kan også henvise til eksterne filer (for eksempel bilder i HTML-e-post) som kun er tilgjengelig i en tidsbegrenset periode. Arkivering av e-post på formatet beskrevet i IETF RFC 5322 bør derfor kanskje ha en del begrensninger når det gjelder aksepterte vedlegg, for å sikre at e-post og tilhørende vedlegg kan forstås også i fremtiden, selv når det ufrie programmet som kan tolke slike proprietære binærformater er gått tapt eller ikke lenger lar seg bruke (noe som kan skje hvis programmet er avhengig av nett-tjenester som ikke lenger eksisterer for å fungere), eller nett-tjenesten der eksternt henviste filer befant seg er borte, for eksempel hvis det henvises til en Youtube- eller Facebook-side.

En naturlig begrensning for slike e-postarkiver kunne være å kreve at e-postvedlegg skal være et av de godkjente dokumentformatene omtalt i forskriften. Et spørsmål som må besvares i den forbindelse er hva som skal gjøres med mottatt arkivverdig e-post som inneholder vedlegg på formater som ikke er godkjent for arkivering. En konvertering til andre formater før arkivering vil ødelegge for kontroll av eventuelle kryptosignaturer i e-posten. Det grunnleggende spørsmålet er om arkivet skal ta vare på informasjon det er uklart hvordan skal tolkes eller ikke. Det tryggeste er kanskje å både ta vare på originalinformasjonen og i tillegg kreve at der det er mulig blir det lagret omformede utgaver der det er klart hvordan vedleggene skal tolkes.

Det bør også avklares hvor metadata fra en epost lagres i Noark 5-strukturen, men det hører kanskje ikke hjemme i forskriften. For å automatisk kunne finne hvilke e-poster som «henger sammen» når nye e-poster skal arkiveres er det hensiktsmessig å raskt kunne søke opp e-post ved hjelp av e-postens Message-ID. En e-post inneholder referanser til hvilken e-post den er svar på i e-posthodefeltene In-Reply-To og References. Disse feltene inneholder referanser til tidligere e-post ved hjelp av verdier hentet fra e-posthodefeltet Message-ID. Disse feltverdiene kan dermed brukes til å finne aktuelle mapper å foreslå for å plassere en ny e-post som skal arkiveres. Det vil være hensiktsmessig å standardisere hvilket felt i Noark 5-strukturen dette skal lagres i for å sikre gjenfinning i deponerte arkiver. En god kandidat for Message-ID kan være feltet «filnavn» fra spesifikasjonen for NOARK 5 Tjenestekatalog side 104.

Klargjøre hvordan SMS/MMS skal arkiveres

Det står ingenting i forslaget til forskrift hvordan øyeblikksmeldinger som SMS/MMS skal arkiveres. Lagring av SMS/MMS er en utfordring flere etater har i dag, og det er kanskje naturlig å gi instrukser eller anbefalinger til forvaltningen om hvordan slike meldinger bør langtidslagres. Kan det være en ide å bestemme et eget XML-basert format for lagring av SMS? Eller kanskje det er mer fornuftig å arkivere originalmeldingen slik den ble oversendt til mobilen? SMS-formatet er beskrevet og vedlikeholdes av 3GPP som TS 23.041. MMS-formatet er beskrevet og vedlikeholdes av Open Mobile Alliance som OMA MMS. Kanskje XML-format i MMS-spesifikasjonen kan brukes?

Uansett bør det kanskje nevnes hva slags informasjon som bør registreres for hver SMS? Som et minimum bør nok selve teksten, sendertelefonnummer, mottaker(e), sendetidspunkt og mottakertidspunkt tas vare på.

Tagget: nuug, offentlig sektor.


2017-04-02 - Til forsvar for ytringsfriheten - EFNs prosesskriv i DNS-beslagsanke

Stadig flere engasjerer seg i kampen mot Økokrims tvilsomme beslag av domenetnavnet popcorn-time.no. Frem til nylig har NUUG, EFN og domeneregistraren IMC vært representert av én advokat. Etter tre runder i Follo tingrett og en gang i lagmannsretten, har det kommet inn juridiske forsterkninger. Vår trofaste Ola Tellesbø får nå støtte fra to entusiastiske advokatfullmektiger i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Vi kommer altså til å stille med tre advokater i lagmannsretten: Ola Tellesbø for IMC, Kjetil W. Sætre for NUUG og Henny Hallingskog-Hultin for EFN.

På fredag ble EFNs prosessskriv vedlagt her sendt til lagmannsretten. Vi håper argumentene om hvorfor NUUG og EFN har engasjert seg i dette er forståelig også for de som ikke har satt seg inn i saken. Hvis du er enig i at dette arbeidet er viktig, så er det svært verdifullt om du støtter oss økonomisk slik at vi klarer å føre saken helt til siste konklusjon.

Saken gjelder: Anke over Follo tingretts kjennelse om beslag av DNS-domenet «popcorn-time.no» (16-16961ENE-FOLL).

1. PROSESSUELT

1.1. Generelt

Elektronisk Forpost Norge (EFN) erklærer med dette partshjelp for IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS (IMC) for så vidt gjelder spørsmålet om opprettholdelse av beslag i domenenavnet popcorn-time.no, jf. tvisteloven § 15-7 (b) og HR-2014-947-U. EFN var også partshjelp i tingretten. Det fremgår av Økokrims merknader til anken, Dok nr. 01,11 at partshjelpen ikke bestrides hva gjelder spørsmålet om opprettholdelse av beslag av domenenavn.

EFN ønsker at det blir holdt muntlig forhandling i medhold av straffeprosessloven § 387 første ledd. Det er sentralt for sakens opplysning at programvaren Popcorn Time blir demonstrert i retten for å illustrere at lovlig bruk av programvaren er fullt mulig. At spørsmålene i saken berører en sentral menneskerettighet, nemlig ytringsfrihet, tilsier muntlig forhandling for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst.

Det bes om tillatelse til at undertegnede kan opptre som prosessfullmektig for EFN i lagmannsretten, jf. domstolloven § 223 første ledd.

1.2. Grunnlaget for partshjelpen

EFN er en organisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. Organisasjonens formål er blant annet å arbeide for «åpne og demokratiske infrastrukturer for bruk og tilgjengelighet av informasjon i datanett og IT-samfunnet, derunder rettigheter i forhold til ulike typer digitalt materiale», jf. EFNs vedtekter § 2.

Bilag 3: Elektronisk Forpost Norges vedtekter.

EFN har i dag ca. 535 medlemmer. Organisasjonen har både personlige og ikke-personlige medlemmer. Organisasjonens arbeid har de senere årene særlig vært rettet mot sensur, overvåking og misbruk av håndhevelse av opphavsrettslovgivningen på internett. En viktig del av dette arbeidet er ytringsfrihet i IT-samfunnet, herunder særlig ytringsfrihet på internett.

Under henvisning til EFNs formål og virkeområde anføres det at EFN har prejudikatinteresse i resultatet av foreliggende sak om beslag av domenenavnet «popcorn-timeno». At EFN har prejudikatinteresse i sakens avgjørelse er heller ikke bestridt av Økokrim, jf. påtalemyndighetens merknader til anken, Dok nr. 01,11. EFN ber om å kunne opptre som partshjelper til fordel for IMC og IMCASREG8.

2. BAKGRUNN OG FAKTUM

For så vidt gjelder sakens faktum, vises det til anke fra IMC og IMCASREG8 av 22. februar 2017 og prosesskriv fra Norwegian Unix Users Group (NUUG) av 7. mars 2017.

3. BESLAGET ER ET UFORHOLDSMESSlG lNNGREP l YTRlNGSFRlHETEN

EFN anfører at beslaget av bruksretten til domenet «popcorn-time.no» er et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten. Beslaget må derfor oppheves.

EFN anfører at det foreligger feil ved tingrettens rettsanvendelse når tingretten konkluderer med at IMCs ytringsfrihet ikke er berørt av beslaget. Videre er det feil at retten kun summarisk konstaterer at beslaget «under enhver omstendighet» oppfyller vilkårene i EMK art. 10 (2) uten å drøfte dette nærmere. EFN anfører at beslaget er uforholdsmessig både når det gjelder ytrerens ytringsfrihet, samt når det gjelder andre internettbrukeres ytringsfrihet.

EFN slutter seg til anførslene fra ankende part og partshjelper i hva gjelder medvirkningsbegrepet og spørsmålet om hvorvidt innholdet på nettsiden under domenet «popcorn-time.no» utgjorde straffbar medvirkning. I likhet med IMC, IMCASREG8 og NUUG er EFNs syn at innholdet på nettsiden ikke kan anses å utgjøre straffbar medvirkning. Det vises til redegjørelsen i punkt 3 i NUUGs prosesskriv av 7. mars 2017 angående dette. Videre fremhever EFN at hensynet til ytringsfrihet tilsier at medvirkningsbegrepet ikke strekkes for langt.

EFN ønsker å knytte noen særlige bemerkninger til beslagets påvirkning på retten til ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er vernet i Norge av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Statlige inngrep i ytringsfriheten kan være lovlige dersom inngrepet oppfyller vilkårene i Grunnloven og EMK artikkel 10 (2).

EFN anfører at beslaget er i strid med forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde ledd. Beslaget er forhåndssensur fordi det hindrer ytrerens fremtidige mulighet til å ytre seg via nettsiden.

Videre anføres at beslaget ikke oppfyller vilkårene i EMK artikkel 10 (2). Vilkårene i artikkel 10 (2) er at inngrepet har et rettslig grunnlag, at inngrepet forfølger et legitimt formål og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn. i henhold til praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) skal inngrepet være begrunnet i en tungtveiende samfunnsinteresse og være proporsjonalt. For at inngrepet skal kunne anses proporsjonalt må formålet som søkes oppnådd ved inngrepet være proporsjonalt til inngrepets konsekvens for ytringsfriheten.[1] Hensynet til å oppnå formålet må altså veie tyngre enn ulempen ved inngrepet i ytringsfriheten.

[1] Eggen, Kyrre Vernet om ytringsfriheten i norsk rett, 2002 s. 227; Mouvement raélien suisse mot Sveits, app. no. 16354/06, 13. juli 2012 § 48 iii.

For mange er konseptet ytringsfrihet synonymt med meddelelsesfrihet, nemlig retten til å formidle et meningsinnhold. En like stor del av ytringsfriheten er informasjonsfriheten. Retten til ytringsfrihet omfatter ikke bare retten til å formidle informasjon, men også retten til å motta informasjon. Et beslag av domenenavn påvirker derfor ikke bare ytrerens meddelelsesfrihet, men også andre internettbrukeres mulighet til å motta informasjon, og dermed deres informasjonsfrihet. i dag fungerer internett som en av samfunnets viktigste infrastrukturer for spredning og deling av informasjon. Betydningen av internett som redskap for ytringsfrihet er også fremholdt av EMD.[2]

[2] Delfi AS mot Estland, app. no. 64569/09, 16. juni 2015 § 110.

Internett er en viktig plattform for kommunikasjon og spredning av informasjon i dag og systemet med DNS-domenenavn er en essensiell del av hvordan man finner frem til informasjon på internett. Fungerende DNS-domenenavn er en forutsetning blant annet for å få tilgang til informasjon på internett og dermed en forutsetning for at internett skal fungere som informasjonsressurs. Ved at Økokrim tar beslag i domenenavn, blir alt innholdet på nettsider publisert under dette domenenavnet utilgjengelig. En slik hindring av informasjonsspredning er et inngrep i ytringsfriheten.

EMDs praksis viser at terskelen for hva som anses som et inngrep er svært lav. Ethvert tiltak som har innvirkning på ytringsfriheten anses som et inngrep. Beslaget i bruksretten til domenenavnet utgjør et inngrep i retten til ytringsfrihet fordi det hindrer spredning av informasjon. EFN anfører at inngrepet ikke er nødvendig i et demokratisk samfunn, fordi formålet som søkes oppnådd ikke er proporsjonalt til inngrepets konsekvenser for ytringsfriheten.

Formålet som søkes oppnådd ved beslaget er en effektiv straffeforfølgning, nærmere bestemt håndhevelse av opphavsrettslovgivningen. Sett i lys av arten og alvorligheten av det straffbare forholdet anfører EFN at hensynet til ytringsfriheten må veie tyngre i den foreliggende saken. Brudd på opphavsrettslovgivningen er et lovbrudd av liten straffverdighet, noe som illustreres av strafferammen for slike lovbrudd. Konsekvensene av inngrepet for ytringsfriheten er alvorlig. At bruksretten til domenet beslaglegges har en utstrakt såkalt nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Beslaget påvirker flere aspekter ved ytringsfriheten – både ytrerens meddelelsesfrihet og andres rett til å motta informasjon. Det er lett å forestille seg andre situasjoner hvor påståtte opphavsrettskrenkelser kan benyttes for å sensurere innhold med negative konsekvenser for visse grupper. Typisk vil det kunne bli brukt mot nettsteder som publiserer informasjon og dokumenter fra varslere.

Som et ytterligere argument for at inngrepet ikke er proporsjonalt, ønsker EFN å trekke frem at beslaget er iverksatt uten at den rettslige prosessen som skal avgjøre om det foreligger et straffbart forhold er gjennomført. Effekten av beslaget er dermed at innholdet på nettsiden gjøres utilgjengelig før det er avgjort om innholdet er ulovlig. I mangel av en rettslig avgjørelse som konkret vurderer om innholdet på nettsiden utgjør straffbar medvirkning, foreligger det eventuelt kun mistanke om straffbar medvirkning. Når beslaget ikke er begrunnet i muligheten til å sikre bevis, er ikke beslaget et nødvendig ledd i den rettslige prosessen frem mot en eventuell domfellelse. Det er først ved en rettslig avgjørelse som konstaterer et lovbrudd, altså at innholdet utgjorde straffbar medvirkning, at det med sikkerhet kan sies at domenet «har vært brukt» ved en straffbar handling. Frem til en slik avgjørelse foreligger, tilsier hensynet til ytringsfrihet at beslaget oppheves.

Dersom utfallet av en senere straffesak skulle bli at retten kommer til at innholdet på nettsiden utgjorde straffbar medvirkning, vil domenet kunne inndras da. At beslaget oppheves på nåværende stadium av prosessen er ikke til hinder for senere inndragning.

4. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Da EFN opptrer som partshjelper legges det ikke ned selvstendig påstand, men det erklæres partshjelp for ankens prinsipale påstand nr. 1 og nr. 2, samt de subsidiære påstandene nr. 1 og nr. 3.

-o0o-

Prosesskrivet med bilag er sendt Borgarting lagmannsrett i fire – 4 – eksemplarer. i tillegg er to eksemplarer sendt motpartens prosessfullmektig.

Kopi er også sendt elektronisk per e-post.

Oslo, 31. mars 2017
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

Henny Hallingskog
hh (at) foyentorkildsen.no

Minner forøvrig om at NUUG arrangerer NUUG-presentasjon førstkommende tirsdag med Paul-Olivier Dehaye om datainnsamling, psykometrisk profilering og dets innflytelse i politikken. Alle er hjertelig velkommen.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-03-08 - Til forsvar for Fri programvare - NUUGs prosesskriv i DNS-beslagsanke

Som oppfølging til anken i DNS-beslagsaken gikk NUUGs prosessskriv i posten i går, på dagen året etter at DNS-navnet ble beslaglagt av politiet. Vi håper argumentene om hvorfor NUUG har engasjert seg i dette er forståelig også for de som ikke har satt seg inn i saken. Hvis du synes arbeidet NUUG gjør her er viktig, så er det svært verdifullt om du støtter oss økonomisk slik at vi klarer å føre saken helt til siste konklusjon.

Saka gjeld: Anke over Follo tingretts orskurd om beslag av DNS-domenet «popcorn-time.no».

1. PROSESSUELT

Norwegian Unix User Group (NUUG) erklærer med dette partshjelp for IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS, jf. tvisteloven § 15-7 (b) og HR-2014-947-U. NUUG var også partshjelpar i tingretten, utan protest frå Økokrim.

NUUG ønskjer at det blir halde munnleg forhandling i medhald av straffeprosessloven § 387, 1. ledd. Det er heilt sentralt for sakas opplysning at programvara Popcorn Time vert demonstrert i retten, for å illustrere at lovleg bruk er fullt mogleg.

Det bes om løyve til at underteikna kan opptre som prosessfullmektig for NUUG i lagmannsretten, jf. domstolsloven § 223, 1. ledd.

Det opplysast om at separat prosesskriv vil bli inngitt av Elektronisk Forpost Norge.

1.1. Grunnlaget for partshjelpa

NUUG er ei ikkje-kommersiell foreining som arbeider for spreiing av UNIX-liknande system, fri programvare og opne standardar i Noreg. Foreininga blei danna i 1984 med det formål å auke interessa for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukarar. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag totalt 241 medlemmer. NUUG vert representert ved og dagleg drifta av eit styre beståande av fem medlemmer.

Bilag 1: Norwegian Unix User Groups vedtekter.

Beslaget i denne saka bidreg til utryggleik blant medlemma i NUUG om kva som lovleg kan publiserast utan å risikere beslag og strafferettsleg forfølging. Dette gjeld særleg sidan eit hovudpoeng med fri programvare er deling, og det at det blir drive mykje frivillig informasjons- og rettleiingsverksemd i regi av NUUG og medlemma. Eit beslag som nettopp er grunngjeve i at slik informasjonsverksemd utgjer straffbar medverking, grip direkte inn i foreininga sitt formål og naturlege verkeområde.

Programvare som Popcorn Time er såkalla «fri programvare». Fri programvare, eller open kjeldekode som det også vert kalla, inneber at ein har høve til å endre, forbetre, spreie og dele programvara utan hinder av opphavsrett. Det vil seie at ein kan lage nye løysingar basert på eksisterande programvare utan at ein må byrje på nytt kvar gong. Når ein så byggjer vidare på fri programvare, kan ein dele sin endra versjon, som andre så igjen kan studere og vidareutvikle – anten for å forbetre produktet til nytte for fellesskapet, eller for å tilpasse produktet til sin bruk. Fri programvare inneber også at ein kan reparere programvare sjølv dersom ein finn feil, på same måte som ein kan reparere andre eigendeler. Det er dette som skil fri programvare frå lisensiert programvare, der ein berre får lov til å bruke programvara, utan å ha høve til å endre eller forbetre den, verken til eigen eller fellesskapets nytte.

Eit eksempel på vellukka bruka av fri programvare, er Linux, som brukast i fleirtalet av verdas smarttelefoner. Den mest kjente varianten er Android. Eit anna eksempel er LibreOffice, som er basert på OpenOffice og er eit mykje brukt alternativ til Microsoft Office.

Bilag 2: Informasjonfolder om fri programvare utarbeida av NUUG

At NUUG er tilhengjarar av fri programvare, inneber likevel ikkje at dei er motstandarar av opphavsrett generelt eller støttar slik bruk av Popcorn Time som utgjer krenking av opphavsrett. Sjølv om Popcorn Time også kan brukast til å spreie opphavsrettsbeskytta materiale, er langt frå all bruk av Popcorn Time ulovleg. NUUG vil halde fram at å beslaglegge DNS-domenet popcorn-time.no er eit ulovleg, uproporsjonalt og ueigna tiltak for å motverke ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale. Beslaget er retta mot ei nettside som innehaldt informasjon om ei lovleg programvare, som både kan brukast og som blir brukt til lovlege formål. Nettsida åtvara også brukarane om at nokon former for bruk av Popcorn Time kunne medføre brot på opphavsrett. På popcorn-time.no var det vidare informasjon om «Butter Project», som er ein modifikasjon av Popcorn Time som berre gjer oppslag i fri-lisensierte innhaldskatalogar som vodo.net, archive.org og CCC Media. Denne modifikasjonen av Popcorn Time illustrerer etter NUUG si oppfatning godt nytta av fri programvare. NUUG ser det som eit paradoks at Økokrim vel å ta beslag i ei nettside som faktisk informerer i korleis programvare kan brukast til å unngå krenkingar av opphavsretten.

2. BAKGRUNN - FAKTUM

For å lettare belyse NUUG sine argumenter i saka, meiner vi det er hensiktsmessig å gjere greie for faktum i noko større grad enn det som følgjer av Follo tingretts orskurd og Økokrims avgjersle om beslag.

2.1. Teknologien - begreper

Av omsyn til sakas opplysing finn vi det hensiktsmessig å gjere nokre begrepsavklaringer.

Programvara Popcorn Time kombinerer tre teknologier – nemleg Bittorrent, videoavspeling og oppslag i katalogtjenester.

Bittorrent er eit «peer to peer»-system for å distribuere datafiler i eit nettverk. Det fungerer slik at kvar deltaker i nettverket både er mottaker og videredeler av filer, noko som bidreg til effektiv distribusjon og utnytting av bandbredde. For å bruke Bittorrent-teknologi treng brukaren ein «bittorrent-klient». Det finns mange forskjellige bittorrent-klienter for dei aller fleste datasystem. Popcorn Time har slik funksjonalitet integrert, det same har den norske nettlesaren Opera.

Popcorn-Time.io, Butter og deira variantar som alle går under samlenemninga Popcorn Time, får innhald frå kjelder som gjerne kallast katalogar. . Katalogane inneheld metadata, som peikar brukaren vidare til der ein kan laste ned materiale frå.

2.2. Popcorn-time.no og Popcorn Time

Popcorn-time.no var domenenamnet til ei nettside som ga informasjon om programvara Popcorn Time i ulike variantar. Nettsida lenka også til andre nettsider der programvara kunne lastast ned. Det er mogleg å strømme opphavsrettsbeskytta innhald gjennom noko av dei programma som går under namnet Popcorn Time, men sjølve programvara er ikkje ulovleg. Som nemnd over, er også mykje fritt innhald tilgjengeleg, blant anna under såkalla «Creative Commons»-lisensar. Teknologien som brukast i Popcorn Time er BitTorrent-protokollen.

Innehavar av popcorn-time.no var også bevisst på at programvara kunne misbrukast, og tok aktive skritt mot å hindre misbruk blant anna ved at følgjande tekst var tydeleg på hovudsida:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.

3. MEDVERKING

3.1. Innleiing

På bakgrunn av faktum og NUUGs kjernesaker som nemnd tidlegare i dette skriv, er NUUG særleg bekymra for Økokrims påstand og Follo tingretts konklusjon om at det ligg føre straffbar medverking. Vi vil difor knytte nokon særlege merknader til denne problemstillinga i det følgjande.

NUUG vil halde fram at det ikkje ligg føre straffbar medverking, og at beslaget difor må hevast. Økokrim har grunngjeve beslaget i straffeprosesslova § 203 første ledd jf. § 205 første ledd, som angir at det kan tas beslag i «ting som antas å kunne inndras». Økokrim har vidare vist til straffeloven § 69, som opnar for inndraging av ting som «er frembrakt ved, har vært gjenstand for, eller har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling». Det underliggande straffbare forhold i saka er hevda å vere medverking til brot på åndsverkloven § 2, jf. § 54 første ledd, jf. tredje ledd, jf. straffeloven § 15.

Straffelova § 15 slår fast at «Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt». Dei nærmare grensene for medverkingsansvaret følgjer av fast og langvarig norsk rettspraksis. Den nye straffelova er ikkje meint å endre rettstilstanden på dette punkt, jf. Ot.prp. nr 90 (2003-2004), kap. 30.1 (merknaden til § 15).

Medverkeransvaret skal ramme personar som, utan sjølv å ha utført den aktuelle straffbare handlinga, har utvist det minimum av straffverd som ei handling i samsvar gjerningsskildringa krev.

Før vi drøftar medverking vidare, er det grunn til å presisere kva den straffbare handlinga hovudpersonen utfører faktisk består i. Den aktuelle straffbare handlinga er tilgjengeleggjering av eksemplar i strid med åndsverklova § 2. I praksis skjer tilgjengeleggjeringa ved at opprinneleg opplaster gjer ein bittorrent-pakke tilgjengeleg på nettet. Deretter må referanse til eller informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale plasserast i ein katalogtjeneste. Ein måte å gjere oppslag i desse katalogtjenestane på, er via programvara Popcorn Time. Det er altså ikkje Popcorn Time som gjer materiale tilgjengeleg, men den som gjer materiale tilgjengeleg for søk via Popcorn Time eller på andre måtar. Ein treng ikkje Popcorn Time for å få tilgang til slikt materiale, men kan finne det med ein vanleg nettlesar om ein kjenner nettadressa.

3.2. Eventuell straffbar medverking for Popcorn-time.no

Den viktigaste rettslege problemstillinga i denne saka er om det innehavar av popcorn-time.no har gjort, nemleg å bidra til spreiing av ei programvare og å informere om korleis den kan brukast, er nok til å slå fast straffbar medverking til brot på åndsverklova § 2.

Follo tingrett har i sin orskurd grunngjeve konklusjonen om straffbar medverking slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Den siterte skildringa gjev inntrykk av at tingretten ser på sjølve programvara som ulovleg. Det er ingenting i grunngjevinga som drøfter forholdet mellom popcorn-time.no og gjerningane til hovudpersonen. Dette gjer det vanskelegare å sjå på kva måte tingretten meiner at popcorn-time.no medverker til ulovleg tilgjengeleggjering av opphavsrettsbeskytta materiale.

I norsk rett er det vanleg å snakke om tre former for medverking: Fysisk, psykisk, og «passiv» (medverking i form av unnlating). Tingretten si skildring sitert over gjer grunn til å drøfte kva for alternativ som kan vere aktuelt.

Det kan ikkje vere tale om fysisk medverking i denne saka. Popcorn Time er ei programvare med lovleg teknologi og mange lovlege bruksområde. Programvara er samanliknbar med verktøy som datamaskiner, telefonar, nettlesarar eller USB-kablar. Alle desse verktøya kan potensielt brukast til forskjellige kriminelle handlingar, for eksempel framsetting av truslar eller overføring av opphavsrettsbeskytta materiale. Det gjer likevel sjølvsagt ikkje verktøya ulovlege. Å tilby og informere om slike verktøy kan difor ikkje utgjere straffbar medverking, og det same gjeld for Popcorn Time.

Neste alternativ er om det ligg føre psykisk medverking. Med psykisk medverking tenkjer ein på tilfelle der «tiltalte positivt har tilskyndet til handlingen eller styrket gjerningspersonens forsett», jf. Rt. 2014 s. 930 avsnitt 11.

Spørsmålet blir om popcorn-time.no ved å gi informasjon og lenke til programvara Popcorn Time, kan seiast å ha positivt tilskynda til (oppfordra til) ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale, eller styrka forsettet til gjerningspersonen til å foreta slik spreiing.

NUUG kan ikkje sjå at det låg føre nokon oppfordringar av noko slag på popcorn-time.no til ulovleg deling av opphavsrettsbeskytta materiale. Nettsida oppfordrar og gir rettleiing i bruk av Popcorn Time, men ga ingen spesifikk informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale eller oppfordra på nokon måte til slik bruk av programvara. Tvert derimot innehaldt sida følgjande tekst, nettopp for å hindre misbruk av programvara:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven. (vår utheving og understreking)

Det låg altså ikkje føre nokon positiv tilskynding, men derimot positiv oppfordring til å avstå frå ulovleg bruk av Popcorn Time.

Det siste alternativet er om det ligg føre straffbar medverking i form av passivitet.

Den klare hovudregelen i norsk rett er at passivitet frå medverkeren ikkje kan gi grunnlag for straff. Passivitet kan berre medføre straffansvar dersom den passive har eit særleg band til saka, og soleis har ei særleg plikt til å forhindre den straffbare handlinga.

I denne saka står popcorn-time.no i alle høve for langt frå dei straffbare handlingane til at ansvar for passiv medverking kan vere aktuelt. Den ulovlege delinga skjer ikkje gjennom popcorn-time.no. Nettsida har ingen kontroll med kven som lastar ned programvara, og ikkje kva programvara brukast til. Dersom det skulle vere medverking å berre informere om programvara slik popcorn-time.no gjorde, følgjer det logisk at ein kvar som informerer om lovlege produkt som har eit potensiale for misbruk, kan hamne i straffansvar. Norsk strafferett bygger ikkje på eit så strengt ansvar for medverking.

Det avgjerande i tvilstilfeller om medverking, er straffverdigheita av den aktuelle atferd og preventive omsyn. Som det er argumentert for over, er bruk av og informasjon om fri programvare ønskeleg i eit moderne, teknologidrive samfunn. Det er lite straffverdig i det å legge til rette for dette. NUUG ser ikkje heilt vekk i frå at DNS-domenebeslag kan vere eit aktuelt tvangsmiddel mot domene som positivt oppfordrar til lovbrot. Popcorn-time.no er derimot ikkje eit slikt domene.

.....

4. AVSLUTTANDE MERKNADER

Då Norwegian Unix User Group opptrer som partshjelpar leggjast det ikkje ned sjølvstendig påstand, men det erklæres partshjelp for ankas prinsipielle påstand nr 1 og 2, samt dei subsidiære påstandande nr. 1 og 3.

-o0o-

Prosesskrivet med bilag er sendt Follo Tingrett i fire – 4 – eksemplar.

I tillegg er to eksemplar sendt motpartens prosessfullmektig.

Kopi er også sendt elektronisk per e-post.

Oslo, 7. mars 2017
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

Kjetil Wick Sætre
Advokatfullmektig
kws (at) foyentorkildsen.no

Nå venter vi spent på prosessskrivet fra EFN, og respons fra motpart og domstol.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-26 - Her er vår anke av Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken bestemte vi oss for å anke avgjørelsen. Anken er nå skrevet og postet. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til dette arbeidet ved å donere penger til forsvarsfondet.


Anke til Borgarting lagmannsrett

Innledning. Sakens parter

Ankende part angriper i medhold av strpl. §377 tingrettens opprettholdelse av beslag på grunn av feil i saksbehandlingen, feil i bevisbedømmelsen og feil i lovanvendelsen, jf. §314, jf. §379. Saksbehandlingsfeilen som påberopes for kjennelsens slutning nr. 1 og 2, er at ankende part ikke fikk innsyn i sakens dokumenter, jf. §242. Det påberopes at dette også innebærer feil i lovanvendelsen i relasjon til kjennelsens slutning nr. 3 som avviste begjæringen om innsyn. Det påberopes også feil i bevisbedømmelsen ad slutning nr. 3.

Vedrørende slutning nr. 1 og 2 påberopes at tingretten har misforstått hva som er den straffbare handlingen og i stedet omtaler et forhold som er fullt lovlig. Det anføres at feilen er så grunnleggende at den utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til at kjennelsen oppheves. Det påpekes også feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Av mer kuriøs art ser ankende part at tingretten på kjennelsens forside ikke har oppført partshjelpere. Det anføres at det riktige er å gjøre dette. Dette bes rettet. Videre ser ankende part at tingretten har satt opp IMC AS og IMCASREG8 som selvstendige rettssubjekter. Det anføres at IMCASREG8 i realiteten ikke er et selvstendig rettssubjekt, slik verken IMCASREG1, IMCASREG2 og så videre opp til IMCASREG22 ikke er reelle selvstendige rettssubjekter. Dette påpekes fordi det kan være relevant i bedømmelsen av hvilken strafferettslige status berørt(e) part(er) har i kravet om å oppheve beslaget, jf. strpl. §208. Det anføres at Økokrim har behandlet IMCASREG8 som en integrert del av IMC AS. Når Økokrim nå bestrider dette, er det fordi graden av «substanially affected» vil være større dersom IMCASREG8 og IMC AS blir behandlet som ett rettssubjekt. Det er virkningen av «siktelsen» og ikke om vedkommende formelt er siktet som gir rettigheter etter EMK art. 6 (Deweer v. Belgium, Application No. 6903/75, Judgement of 27 th February 1980). Stilling som siktet innebærer rett til innsyn, jf. §242.

Det påpekes at IMCASREG8 ikke har eget regnskap. Alle inntekter og utgifter som skriver seg fra domener registrert på IMCASREG8 og de 21 andre underliggende foreningene, bokføres som inntekter og utgifter på IMC AS. «Siktemålet med ransakingen [var] å finne ut hvem IMCASREG8 har opprettet domenet på vegne av», jf. beslutning om ransaking av 4.3.2016 i sak 16-038689ENE-FOLL, men:

«På bakgrunn av at det er de samme personene som er involvert i IMCASREG8 og Internet Marketing Consult AS, og at IMCASREG8 ikke har selvstendig forretningsadresse, anfører ØKOKRIM at det også er særlig grunn til å tro at det vil kunne finnes bevis i lokalene til aksjeselskapet.»

Tingretten sluttet seg til dette i beslutningen om ransaking. Tingretten så bakenfor at IMCASREG8 hadde eget org.nr. og la i stedet vekt på de reelle forholdene da IMC AS ble gjort til gjenstand for ransakingen for å finne ut mer om bestilleren av domenet registrert på IMCASREG8. Det anføres at dette fortsatt må gjelde når beslaget kreves opphevet. Ankende part fastholder at IMC AS og IMCASREG8 er én part og anfører at tingrettens oppdeling medfører feil i bevisbedømmelsen.

Tingrettens slutning nr 3. Innsynsbegjæringen

Tingretten avviste ankende parts begjæring om innsyn, jf. strpl. §242, fordi ankende part «ikke er en del av den personkretsen som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd». Det anføres at dette medfører feil både i bevisbedømmelsen og i anvendelsen av §242. Ad bevisbedømmelsen er spørsmålet om ankende part var mistenkt under ransakingen og beslaget. Dette gjennomgås først.

«Mistenkte [...] skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter», jf. §242. Tingretten har lagt til grunn at IMC AS/IMCASREG8 ikke har vært mistenkt. Det anføres at dette er feil. Følgende fem bevis på mistanke foreligger:

1. Politiet fulgte ikke vanlige rutiner for beslag av domener. Det vanlige er at Norid får beskjed om beslaglegging. Deretter gir Norid registrar beskjed om å fjerne domenet. I herværende sak foretok politiet ransakelse hos IMC AS. Det anføres at når Økokrim valgte å bryte vanlige rutiner så var denne framgangsmåten hensiktsmessig utelukkende dersom IMC AS/IMCASREG8 var mistenkt for lovbrudd eller for medvirkning til lovbrudd.

2. Politiets opplysning på http://popcorn-time.no/: «Dette domenet er beslaglagt av ØKOKRIM i medhold av straffeprosessloven § 203 første ledd jf. § 205 første ledd.» Bestemmelsen §205 gjelder beslag av ting «som besitteren ikke vil utlevere frivillig». Dette underbygger punkt 1 ovenfor. Det anføres at politiet har vært bekymret for at IMC AS ikke ville samarbeide/holde opplysninger tilbake. Det anføres videre at en slik bekymring implisitt er en mistanke om medvirkning på ett eller annet nivå. Til dette kommer at IMC AS med tilhørende foreninger alltid har etterkommet tidligere pålegg om å fjerne domener. Denne gangen tok påtalemyndigheten forholdsregler mot IMC AS.

3. Anmeldelsen: Det framgår av kjennelsen at den «opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken». (Ankende part har ikke fått innsyn i dette.) Først, ankende part har ikke anført at Økokrim har «erklært» noen mistenkt. Ankende parts henvisning til første ledd i §82 gjelder tredje alternativ: Når «det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham», får mistenkte «stilling som siktet». Dernest, og dette er sentralt i bevisbedømmelsen, så var altså anmeldelsen rettet mot IMC AS/IMCASREG8. Det anføres at på dette grunnlaget har Økokrim åpnet etterforskning mot IMC AS/IMCASREG8. IMC AS/IMCASREG8 har derfor vært mistenkt.

4. Beslaget i inngående faktura: Beslaget av regnskapet som begjæres opphevet, gjelder inngående faktura fra IMC AS’s leverandører. Det gjelder ikke utgående faktura til IMC AS’s kunder som er de som bestiller domener. Det anføres at inngående faktura kun kan benyttes til å kartlegge virksomheten til IMC AS, og ikke «hvem som har bestilt domenet» som tingretten legger til grunn. Det anføres at så lenge beslaget i inngående faktura opprettholdes, underbygger det at IMC AS er mistenkt.

5. Økokrim fortalte i rettsmøtet 1.2.2017 at det ble klart først under avhøret av styreleder Morten Eriksen under ransakingen at IMC AS/IMCASREG8 ikke var mistenkt.

Det anføres at disse fem forholdene beviser at under ransakingen hadde IMC AS/IMCASREG8 status som mistenkt. Når tingretten mener at ankende part ikke tilhører personkretsen oppramset i §242, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Som mistenkt har ankende part således rett på innsyn, jf. §242.

Selv om ransakingen avdekket at det ikke lenger var grunnlag for å opprettholde mistanken fravrister ikke det ankende parts rettigheter knyttet til beslaget med tanke på å få det opphevet. Det anføres at det er stillingen som ankende part hadde under beslaget, som må legges til grunn, ikke minst fordi ankende part begjærer innsyn i saksdokumenter som var grunnlaget for ransakingen.

Så over til feilen i anvendelsen av §242: Det anføres at det rettslige utgangspunktet er at enhver som kan kreve beslaget opphevet, jf. §208, har rett på innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av det kontradiktoriske prinsippet som står sterkt i norsk rett, jf. blant annet Rt-2008-657, Rt-2006-120, Rt-2004-1974 og Rt-2004-1789. Dersom det skal gjøres innskrenkning i retten til innsyn, må det følge av lov. Det anføres at §242 ikke var laget for å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn. Det anføres at da §242 ble utformet, tenkte ikke lovgiver på begjærende part etter §208. Dette er grunnen til at begjærende part etter §208 ikke nevnes i §242. Straffeprosessloven er full av slike «feil». Selv internt i §242, jf. sjette ledd, nevnes ikke mistenktes forsvarer, heller ikke bistandsadvokaten til tross for at det kontradiktoriske prinsippet tilsier dette. Dersom personkretsen i samtlige av straffeprosesslovens bestemmelser skal leses bokstavelig, må sågar undertegnde presumptivt anses som forsvarer eller IMC AS som siktet for å få anket undertegnet, jf. §380, men da har ankende part i hvert fall rett på innsyn, jf. §242.

Dersom lovgiver hadde ment å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn i sakens dokumenter, ville dette når det ikke framgår av §242, ha framkommet av forarbeidene. Når dette ikke framkommer i forarbeidene, understreker det at lovgiver ikke har vurdert retten til innsyn for begjærende part etter §208. Det er derfor nødvendig å falle tilbake på prinsippet om kontradiksjon og rett til innsyn. Siden tingretten ikke har anvendt prinsippet om kontradiksjon, foreligger det en tolkningsfeil, og dermed lovanvendelsefeil, bak slutning nr. 3.

Tingrettens avvisning av innsyn utgjør også en saksbehandlingsfeil for slutning nr. 1 og 2 med den følgen at disse to slutningene i tingrettens avgjørelse må oppheves.

Ankende part ønsker blant annet å etterprøve Økokrims anførsel om å ha dokumentert for retten at 99 % av bruken av programvaren Popcorn Time skal innebære brudd på opphavsretten. Dette og opplysninger om nettstedet popcorn-time.no ved beslagstidspunktet med videre er det viktig å få innsyn i. Den av Økokrim holdte presentasjon om domenet popcorn-time.no i rettsmøtet 1.2.2017, ga ikke ankende part mulighet til å etterpøve Økokrims faktiske anførsler før saken ble tatt opp til kjennelse ved møtets slutt. Det anføres at manglende kontradiksjon om det ovenstående kan ha innvirket på slutning nr. 1 og 2 og at dette er tilstrekkelig til å oppheve kjennelsen, jf. §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.

Tingrettens beskrivelse av den straffbare handlingen

Det anføres at dersom tingrettens beskrivelse av gjerningen legges til grunn, kan det fastslås at det ikke kan foreligge noe straffbart forhold, nærmere bestemt straffbar medvirkning til brudd på åndsverksloven. Intet straffbart forhold medfører at det heller ikke kan være mistanke om noe straffbart og derfor heller ingen adgang til beslag. Det anføres at som et generelt vilkår for beslag, må straffansvar kunne gjøres gjeldende, jf. Rt-2000-557. Når det ikke foreligger et straffbart forhold, må beslagene oppheves.

Siden det er grunnleggende at tingretten baserer seg på et straffbart forhold, siden det kan være krevende å forstå hva det straffbare forholdet består i og siden dette er en forutsetning for riktig avgjørelse, forklarer ankende part påtalemyndighetens pretenderte straffbare forhold i detalj, dernest tingrettens gjerningsbeskrivelse. Deretter påvises feilen i bevisbedømmelsen. Det anføres at feilen er så grunnleggende at kjennelsen må oppheves på grunn av sakbehandlingsfeil.

Programvaren Popcorn Time er lovlig. Men på samme vis som et våpen, kan programvaren brukes til ulovlig aktivitet, slik som å dele, og dermed tilgjengeliggjøre, innhold uten opphavsmannens samtykke. Delingen skjer samtidig med at brukeren av programvaren ser på film/tv-serie. Handlingen å se er ensbetydende med å strømme. Denne delen av gjerningen er lovlig etter norsk rett, jf. avsnitt 2.2 i Prop.65 L (2012- 2013) til lovendring av 31. mai 2013 av åndsverksloven. Det er således delingen uten opphavsmannens samtykke som vil være i strid med ål. §2, jf. §54 bokstav a.

Hovedgjerningen slik Økokrim beskriver den er opplastningen av filmer og tv-serier på Internett uten samtykke.

Medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den i tilsvaret av 4.11.2016 er:

Opprettelsen og vedlikeholdet av «popcorn-time.no har bidratt til å "forsterke virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten" til filmene» (s. 5), underforstått filmene som er lagt ut på nettet uten samtykke. Dette har skjedd ved at: «Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no bidro til å legge til rette for og gjøre det enklere for norske brukere å benytte tjenesten Popcorn Time» (s. 4) som så igjen ble brukt til å se og dele innhold uten opphavsmennenes samtykke.

Med uttrykket «øke tilgjengeligheten» mener Økokrim det som skjer når brukere av programvaren Popcorn Time deler filmer.

Stegene i medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den er som følger:

1) Opprettelse og vedlikehold av nettstedet popcorn-time.no stimulerer til økt bruk av programvaren Popcorn Time.

2) Programvaren Popcorn Time blir i hovedsak brukt til å se, og dermed dele, innhold som forutsetter samtykke for sådan.

3) Når mange brukere gjør dette, forsterker dette hovedgjerningen om å laste opp filmer og tv-serier på Internett uten opphavsmennenes samtykke.

Sammenfatningsvis er Økokrims medvirkningshandling som følger:

Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no forsterker brukeres deling av, ved hjelp av programvaren Popcorn Time, innhold som ikke er i det fri, som igjen forsterker opplasting til Internett av mer innhold som ikke er i det fri.

Som det framgår går medvirkningshandlingens tilskyndende element over to stadier. Det bestrides ikke at et slikt forløp kan innebære medvirkning til en straffbar handling. Om det gjør det i herværene sak, bestrides derimot.

Så over til tingrettens beskrivelse av det ulovlige forholdet:

«Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier [sic.] tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no [https er feilskrift for http] oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

[...] Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.»

Generelt bemerkes at tingretten med dette legger til grunn at programvaren Popcorn Time er ulovlig. Dette er det ikke holdepunkter for. Til sammenligning kan det være lovlig å besitte våpen. Når det gjelder programvaren Popcorn Time, er det alltid lovlig å være i besittelse av den, herunder å laste den ned. Det er intet ulovlig med programvaren Popcorn Time.

Videre og dette er viktig: Tingretten så med egne øyne i rettsmøtet 1.2.2017 at programvaren Popcorn Time kan brukes til å spille filmer som har falt i det fri. Ankende part demonstrerte for tingretten tre tilfeller av lovlig anvendelse av programvaren Popcorn Time.

Ankende part tar nå for seg de ovenfor gjengitte setningene som viser at tingretten misforstår hva som er det mulige straffbare forholdet.

Tingrettens 1. setning: Først, programvaren Popcorn Time gjør ingen ting, men den kan brukes til å se og dele filmer og serier uten opphavsmannens samtykke. Slik deling vil i så fall utgjøre et brudd på ål. §2, jf. §54. For det andre, det går ikke an å bruke programvaren Popcorn Time til å gjøre filmer og tv-serier tilgjengelig. Derimot kan det på enkelte nettsteder hvor programvaren Popcorn Time kan lastes ned, også ha vært gjort tilgjengelig kataloger med filmer og tv-serier uten nødvendig samtykke. Det er viktig å holde programvaren og katalogtjenestene adskilt. Ulovligheten som Økokrim sikter til, forutsetter at programvaren Popcorn Time knyttes til bestemte katalogtjenester med filmer og tv-serier som ikke er i det fri. Flere nettsteder tilbyr bare programvaren Popcorn Time og ingen katalog med filmer/tv-serier. Andre nettsteder tilbyr kataloger med bare filmer og tv-serier som har falt i det fri. Grunnleggende er at programvaren Popcorn Time ikke er ulovlig. Forutsetningene for at programvaren Popcorn Time skal inngå i et ulovlig forhold er at den knyttes til visse katalogtjenster og at den brukes på et bestemt vis. Ingen av disse to forutsetningene var oppfylte for popcorn-time.no.

2. setning: Det er lovlig å oppfordre «besøkende til å laste ned denne programvaren».

3. setning: Det er lovlig å lenke til andre nettsider hvor programvaren kan lastes ned. Dette blir også gjort av norske medier. Eksempelvis lenker Teknisk Ukeblads nettside tek.no til programvaren og gir samtidig en forlokkende presentasjon av den, se https://www.tek.no/artikler/kan-vaere-filmselskapenes-store-skrekk/157920

4. setning: Disclaimeren varslet ikke «om at programvaren kunne være ulovlig». Dette er innholdet i disclaimeren:

«Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du [?] lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.» (https://web.archive.org/web/20160118221653/https://popcorn-time.no/)

Disclaimeren var framhevet på forsiden til popcorn-time.no da beslaget ble gjort. I tillegg var det en disclaimer med tilnærmet identisk innhold som aktivt måtte trykkes bort for å kunne se hele nettsiden.

Henyntatt misforståelsene som nå viser seg, kunne med fordel disclaimeren ha vært mer presis. Sentralt er uansett at det i disclaimeren står «bruk av Popcorn Time», og ikke bare «Popcorn Time». Bruk kan være ulovlig som det framgår i påfølgende setninger. Det står «tjenestene» i disclaimeren. Dette er upresist, men formuleringen tar med dette høyde for at nettsider som tilbyr Popcorn Time også kan ha tilknyttet katalog-tjenester med materiale som ikke er i det fri.

5. og 6. setning: Intet ulovlig ved dette.

7. setning, tingretten konkluderer: «Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.» Dette er ingen beskrivelse av en ulovlig handling. Derimot beskriver tingretten med dette nettstedet popcorn-time.no med unntak for «bidratt til». Det er ikke bestridt at nettstedet popcorn- time.no har oppfordret og tilrettelagt for bruk av programvaren Popcorn Time i Norge. Nettstedets bidrag til slik bruk er derimot fraværende. Det anføres at dette enkelt kan dokumenteres ved et vanlig google-søk. Siden popcorn-time.no ikke kommer opp i vanlige google-søk med parameterne popcorn og time, så er det fordi nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt. Med mindre treffende manipuleres til å komme høyere opp i trefflisten, rangerer Google treffene etter bruk. Sentralt for bevisbedømmelsen er at Økokrim ikke en gang har tilbudt logg som viser at popcorn- time.no har vært brukt. Ankende part fastholder at nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt og dermed heller ikke inngår i et mulig ulovlig forhold.


Oppsummering: Tingretten har ikke identfisert en ulovlig handling. Tingretten har utelukkende beskrevet lovlige handlinger. Beslagene etter §203 forutsetter skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. I mangel av dette foreligger heller ikke grunnlag for beslag. Siden tingretten ikke har angitt et straffbart forhold, er det enten fordi det ikke foreligger straffbart forhold og beslaget må oppheves, eller fordi tingretten har tatt så grunnleggende feil i bevisbedømmelsen at det utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen. Det anføres at det er umulig å etterpøve tingrettens forholdsmessighetsvurdering etter §170a når tingretten ikke har identfisert et staffbart forhold. Det anføres «at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken», jf. §385 tredje ledd, jf. §343 nr. 8 som innebærer at feilen «skal ubetinget tillegges virkning».

Etter dette skulle det være unødvendig å gå nærmere inn på andre feil i kjennelsen. Ankende part gjør i følgende likevel dette som en subsidiær drøftelse for det tilfellet lagmannsretten velger å avgjøre begjæringens materielle sider, jf. §385, fjerde ledd. Det anføres at den subsidiære drøftelsen illustrerer at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken.

Tingrettens slutning nr. 1. Beslag i domenet popcorn-time.no

Selv om vilkåret «antas å kunne inndras» i §203 annet punktum er oppfylt, gjelder «et generelt forholdsmessighetsprinsipp ved bruk av tvangsmidler som beslag», jf. §170a. Det vises til Rt-2013-1738 som også klargjorde at forholdsmessighetsvurderingen etter §170a skal være bred, samt konkret, jf. Rt-2015-188. Utgangspunktet for vurderingen skal være strafferammen og lovbruddets alvorlighetsgrad og art, jf. Rt-2015-948. Foruten Rt-2013-1738 viser også Rt-2012-1645 at politiets alternative måter til å sikre bevis inngår i vurderingen av forholdsmessighet.

Alternativ til beslag

Rt-2012-1645 gjaldt beslag av datautstyr. Det anføres at speilkopiering av de beslaglagte databærerne var et alternativ for å hindre ulempene for siktede. Høyesterett la til grunn at det må foretas en interesseavveining av kostnader, mulig bevisforspillelse og siktedes behov for det beslaglagte (19).

I herværende sak ville det ikke ha vært bevisforspillelse om nettsiden ble stående. Tvert om ville dette kun bidra til mer bevis dersom de som vedlikeholdt nettsiden framholdt det Økokrim beskriver som medvirkning. Denne framgangsmåten ville også ha vært kostnadsfri for Økokrim. Økokrim hadde således mer enn et fullgodt alternativ til beslag. Det anføres at avstå fra dette alternativet kun måtte være for å begrense skadepotensialet. Dette er emnet i det følgende.

Konkret vurdering og alvorlighetsgrad

Det anføres at tingretten har foretatt en generell vurdering av alvorlighetsgraden av beslaget: «Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene.»

Dette er enten feil i bevisbedømmelsen eller feil i rettsanvendelsen. Dersom tingretten mener at medvirkningshandlingen, som er opprettelse og vedlikehold av nettsiden popcorn-time.no, synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene, så er dette positivt feil. Et slikt skadepotensial kan umulig ha vært tilfellet. Dette er et gjennomgående problem i herværende sak. Økokrim har ikke dokumentert et mininum av skadepotensial som følge av nettstedet popcorn-time.no. Som påpekt har ikke Økokrim en gang tilbudt logg over bruken av domenet popcorn- time.no. Det foreligger ingen sannsynliggjøring, enda mindre bevis for at nettstedet popcorn-time.no på noe måte inngår i ulovlig deling av innhold uten samtykke fra opphavsmann. Det er ubegripelig for ankende part at tingretten kan mene at skadepotensialet for fornærmet «synes å være relativt alvorlig». Til dette kommer at nettstedet popcorn-time.no oppfordrer til lovlig bruk. Dersom brukere på sin jakt etter Popcorn Time, etter å ha lest om programvaren på digi.no, Aftenposten eller andre steder, mot alle odds svinger innom nettstedet popcorn-time.no, så begrenser dette på grunn av disclaimeren og innholdet på nettstedet for øvrig snarere skadepotensialet enn å øke det. Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen av skadepotensialet.

Det er mulig at tingretten sikter til det generelle skadepotensialet som følger med all programvare på nettet som kan brukes til å se og dele innhold som ikke er fritt tilgjengelig. Men da er ikke vurderingen av alvorlighetsgraden konkret ut fra skadepotensialet til det som er beslaglagt. Det foreligger således feil i rettsanvendelsen som krever at vurderingen etter §170a skal være konkret.

Derimot er skadepotensialet stort for IMC AS hvis forretningsmodell er truet. Dersom IMC AS kan bli utsatt for ransakelse fordi deres underforeninger har registrert domener som de ikke aner det framtidige innholdet på, skaper dette store problemer. Regnskapsføreren ble ransaket mens hun satt med kunde som forduftet under seansen. Hun fant dette svært belastende og vil ikke at hun som regnskapsfører skal bli gjort til gjenstand for ransakelser. IMC AS må på sin side ta opp til vurdering om de ønsker å opprettholde virksomheten med bulkregistrering på vegne av utenlanske selskaper som er det IMC AS bunner sin virksomhet i. Dette til tross for at bulkregisteringen som omfattet popcorn-time.no, kom fra anerkjente Mercaria.

Retten anser skadepotensialet for ankepart som «mindre ulemper». Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen. Når skadepotensialet forårsaket av popcorn-time.no er mikroskopisk og hypotetisk basert på gjetninger og skadepotensialet for IMC AS er bevitnet, har retten feilaktig og uten holdepunkter snudd skadepotensialet på hodet. Dette forsterker feilen i tingrettens bedømmmelse av skadepotensialet.

Strafferammen

Økokrim påstår at medvirkningshandlingen faller inn under åndsverkslovens §2, jf. §54, bokstav a, jf. strl. §15. Den øvre strafferammen for brudd på ål. §54, bokstav a, er «tre måneder». Dette er svært lavt, lavere enn laveste øvre strafferamme i straffeloven som er seks måneder. Lovgiver bedømmer således brudd på ål. §2 svært mildt. Den offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven er så lav at vanligvis må rettighetsorganisasjonene selv stevne saken inn for domstolene og kreve erstatning, illustrert ved de sivilrettslige sakene TOSLO-2002-5914 (startsiden.no) og Rt-2005-41 (napster.no).

Når retten ved bedømmelsen av forholdsmessighet ikke har sett hen til strafferammen og den lave offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven, foreligger det feil i både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Lovbruddets art. Ytringfrihet

Tingretten har tatt feil i lovbruddets art. Programvaren Popcorn Time er lovlig. Partene er enige i at programvaren med visse katalogtjenester kan brukes til å se og dele innhold uten opphavsmannens samtykke. Om programvaren i hovedsak brukes til dette, er omtvistet. I så måte var det sentralt for ankende part å belyse at prosjektet Butter er omtalt på popcorn-time.no. Butter er en av flere avledede utgaver av den originale Popcorn Time-klienten der systemet for katalogoppslag er gjort om til innstikkmoduler og der all kode som gjør oppslag i kataloger med ulovlig innhold, er fjernet. Butter-klienten gjør kun oppslag i kataloger der alle filmene er i det fri. Nettstedet popcorn-time.no omtaler Butter slik: «Er Butter den nye Popcorn Time?», og videre, Butter er den «store utviklingen i Popcorn Time verden» – nettopp fordi Butter sikrer brukeren mot å se innhold som ikke har falt i fri.

Det anføres at når tingretten overser denne sentrale anførselen til ankende part, er det fordi tingretten ikke har forstått hvilket faktum som er relevant.

Når tingretten ikke forstår hva som er, enda mindre har angitt, lovbruddets art, har ikke tingretten vært i posisjon til å bedømme om beslaget er forholdsmessig.

Til dette kommer at «lovbruddets art» og alvorlighetsgrad må veies opp mot andre berørte interesser, herunder ytringsfriheten. Tingretten avfeier problemstillingen slik:

«Under enhver omstendighet har et eventuelt inngrep i ytringsfriheten tilstrekkelige hjemmel i straffeprosessloven, forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og er forholdsmessig.»

Tingretten hopper med dette bukk over ankende parts anførsler om ytringsfrihet. Tingretten unngår å vurdere ytringsfriheten generelt og forhåndssensurforbudet spesielt. Det anføres at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.

Det er ikke slik at IMC AS/IMCASREG8 må bevise at egen ytringfrihet er rammet slik tingretten forutsetter. I den brede helhetsvurderingen i Rt-2013-1738 ble det for skadepotensialet sett til at «de personlige leietagerne ha[dde] bodd i eiendommen i flere år og [var] folkeregistrert der», og ikke til skadepotensialet til eieren av eiendommen som hadde begjært beslaget opphevet. I den brede helhetsvurderingen skal alle konkrete skader tas med i betraktning. Når tingretten utelukker i helhetsvurderingen å ta med skadepotensialet på ytringsfriheten, er dette således feil lovanvendelse.

Nettsiden ga nyheter om og oppmuntret til bruk av programvaren Popcorn Time. Dette er ytringer som er vernet, jf. Grl. §100 om ytringsfrihet. Dertil kommer at Økokrim med sitt beslag ikke bare stopper fortidige ytringer men også framtidige ytringer på samme måte som å stoppe framtidige utgivelser av et blad. Selv om tilsvarende informasjon om Popcorn Time fortsatt finnes på andre nettsteder, er dette like fullt partiell forhåndssensur, som er forbudt etter §100, fjerde ledd. Se NOU 1999:27, avsnitt 7.3.2: Sensurforbudet omfatter anordninger som er egnet til å hindre en ytring. Brudd på sensurforbudet forutsetter ikke at ytringen faktisk blir hindret som heller ikke er tilfellet i herværende sak fordi informasjon om Popcorn Time finnes andre steder.

Videre, selv om IMC AS’s egen ytringsfrihet ikke er rammet, er IMC AS indirekte rammet ved at beslagene og inngrepene i ytringsfriheten truer selskapets forretningsmodell. Når tingretten skriver at «deres forretningsmodell er truet» og at dette innebærer «mindre ulemper», er dette feil i bevisbedømmelsen. Fare for ransaking på grunn av registrering av domener, er alt annet enn «mindre ulemper». Det er akkurat det som gjør at man innskrenker virksomheten med dertil økonomiske følger, og da dreier det seg ikke om ett domene, men titalls om ikke hundrevis av domener. Samtidig truer dette ytringsfriheten. Registrar opplever statens sanksjoner slik at de ved neste korsvei kun registrerer domener som framstår som trygge. I ytringfrihet-sammenheng omtales dette som «the chilling effect», se blant annet NOU 1999:27, avsnitt 2.3.8 og 4.3.2.

At Økokrims beslag rammer ytingsfriheten er grunnen til at EFN har prejudikatsinteresse i herværende sak. EFN er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta ytringsfriheten på Internett slik dens søsterorganisasjoner gjør det i andre land. Til illustrasjon vises det til C-293/12 hvor det var nettopp Digital Rights Ireland som fikk opphevet EUs datalagringsdirektiv (riktignok basert på personvern og ikke ytringsfrihet). Som partshjelper vil EFN tiltre herværende anke. Ved tiltredelsen vil EFN utdype om problemene omkring ytringsfriheten. NUUG vil tiltre herværende anke fordi beslaget i domenet popcorn-time.no er et anslag mot fri programvare. NUUG er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta fri programvare. Ved tiltredelsen av denne anken vil NUUG utdype om dette.

Oppsummering strpl. §170a

Det anføres at manglende beskrivelse av lovbruddets art viser at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken. Under enhver omstendighet er strafferammen ved et tenkt lovbrudd så lav og alvorlighetsgraden størst for den som er rammet av beslaget, at beslaget er uforholdsmessig. Siden tingretten har oversett dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Det foreligger også feil rettsanvendelsen fordi tingretten verken har foretatt en konkret vurdering eller tatt i betraktning forhold som er relevante for anvendelsen av §170a.

Tingrettens slutning nr. 2. Beslag i regnskap

For beslaget i regnskapet, må det understrekes at begjæringen om oppheving gjelder det ankende part ikke har fått tilbake. Ankende part har ikke fått tilbake inngående faktura. Antagelig har Økokrim digitalt beslag av andre deler av regnskapet, men begjæringen gjelder kun den delen av regnskapet som ankende part ikke har.

Tingretten skriver følgende om beslaget i regnskapet:

«Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken.»

Under rettsmøtet brukte ankende part tid på å forklare at beslaget i regnskapet gjaldt inngående faktura fra leverandører, og ikke utgående faktura til kunder. Tingretten overser i bevisbedømmelsen dette som er det sentrale hva gjelder beslaget i regnskapet. Mens utgående faktura kan inneholde «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», kan ikke inngående faktura gjøre det.

Når tingretten legger til grunn at inngående faktura kan gi «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», foreligger det en feil i bevisbedømmelsen i relasjon til slutning nr. 2.

Derimot avdekker inngående faktura hvordan IMC AS driver sin virksomhet. Ved å opprettholde beslaget av inngående faktura får Økokrim «i både pose og sekk»: Beslaget i inngående faktura skal opprettholdes, men uten at IMC AS skal være mistenkt. Dette er uforenlig. Økokrim må velge. Enten er IMC AS ikke mistenkt, men da er heller ikke inngående faktura relevant fordi disse fakturaene kun kartlegger IMC AS sin virksomhet og ikke hvem som har bestilt domenet. Eller så er IMC AS mistenkt, og da vil beslag av inngående faktura ha bevisverdi, men da må også IMC AS tilkjennes mistenktes rettigheter og få innsyn, jf. §242. Økokrim vil ikke velge. Det at tingretten overser denne motsetningen innebærer en feil i bevisbedømmelsen med direkte betydning for kjennelsens slutning nr. 2.

At tingretten legger til grunn at IMC AS ikke er mistenkt, men samtidig opprettholder beslaget i inngående faktura, innebærer også feil anvendelse av §170a. Dersom IMC AS ikke er mistenkt, kan ikke beslaget i inngående fakturaer tjene som bevis, jf. §203, og beslaget vil derfor være uforholdsmessig. Til tross for dette har tingretten kommet fram til at beslaget i inngående fakturaer er forholdsmessig. Dette er feil anvendelse av §170a.

Påstand

Denne siden nedlegger en prinsipal og subsidiær påstand. Den prinsipale påstanden er at IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn og resten av kjennelsen oppheves. Den subsidiære påstanden er tilpasset en to-trinns prosess der lagmannsretten først tar stilling til innsynsbegjæringen og dernest avgjør sakens materielle spørsmål om beslagene skal oppheves.

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

P Å S T A N D

Prinsipialt:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn i sakens dokumenter.

2. For øvrig oppheves kjennelsen og saken vedrørende beslaget vises tilbake til tingretten.

Subsidiært:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn.

2. Beslaget av IMC AS’s inngående fakturaer oppheves.

3. Beslaget i domenet popcorn-time.no oppheves.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-17 - Vi anker Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken har vi bestemt oss for å anke avgjørelsen. Anken skrives i disse dager og skal inn i starten av neste uke. Hvis du er enig i at avgjørelsen bør ankes ville vi satt umåtelig pris på at du viste din støtte ved å donere penger til forsvarsfondet. Hvis du er uenig i at vi bør anke, kan du f.eks. betale litt ekstra skatt og høre med skattekontoret om du kan få øremerke ekstrainnbetalingen til Økokrim.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-13 - Pressemelding: En innsynsbrønn full av kunnskap

Mimes brønn er en nettjeneste som hjelper deg med å be om innsyn i offentlig forvaltning i tråd med offentleglova og miljøinformasjonsloven. Tjenesten har et offentlig tilgjengelig arkiv over alle svar som er kommet på innsynsforespørsler, slik at det offentlige kan slippe å svare på de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Du finner tjenesten på

https://www.mimesbronn.no/

I følge gammel nordisk mytologi voktes kunnskapens kilde av Mime og ligger under en av røttene til verdenstreet Yggdrasil. Å drikke av vannet i Mimes brønn ga så verdifull kunnskap og visdom at den unge guden Odin var villig til å gi et øye i pant og bli enøyd for å få lov til å drikke av den.

Nettstedet vedlikeholdes av foreningen NUUG og er spesielt godt egnet for politisk interesserte personer, organisasjoner og journalister. Tjenesten er basert på den britiske søstertjenesten WhatDoTheyKnow.com, som allerede har gitt innsyn som har resultert i dokumentarer og utallige presseoppslag. I følge mySociety for noen år siden gikk ca 20 % av innsynshenvendelsene til sentrale myndigheter via WhatDoTheyKnow. Vi i NUUG håper NUUGs tjeneste Mimes brønn kan være like nyttig for innbyggerne i Norge.

I helgen ble tjenesten oppdatert med mye ny funksjonalitet. Den nye utgaven fungerer bedre på små skjermer, og viser nå leveringsstatus for henvendelsene slik at innsender enklere kan sjekke at mottakers epostsystem har bekreftet mottak av innsynshenvendelsen.

Tjenesten er satt opp av frivillige i foreningen NUUG på dugnad, og ble lansert sommeren 2015. Siden den gang har 121 brukere sendt inn mer enn 280 henvendelser om alt fra bryllupsutleie av Operaen og forhandlinger om bruk av Norges topp-DNS-domene .bv til journalføring av søknader om bostøtte, og nettstedet er en liten skattekiste av interessant og nyttig informasjon. NUUG har knyttet til seg jurister som kan bistå med å klage på manglende innsyn eller sviktende saksbehandling.

- «NUUGs Mimes brønn var uvurderlig da vi lyktes med å sikre at DNS-toppdomenet .bv fortsatt er på norske hender,» forteller Håkon Wium Lie.

Tjenesten dokumenterer svært sprikende praksis i håndtering av innsynshenvendelser, både når det gjelder responstid og innhold i svarene. De aller fleste håndteres raskt og korrekt, men det er i flere tilfeller gitt innsyn i dokumenter der ansvarlig etat i ettertid ønsker å trekke innsynet tilbake, og det er gitt innsyn der sladdingen har vært utført på en måte som ikke skjuler informasjonen som skal sladdes.

- «Offentlighetsloven er en bærebjelke for vårt demokrati. Den bryr seg ikke med hvem som ber om innsyn, eller hvorfor. Prosjektet Mimes brønn innebærer en materialisering av dette prinsippet, der hvem som helst kan be om innsyn og klage på avslag, og hvor dokumentasjon gjøres offentlig. Dette gjør Mimes Brønn til et av de mest spennende åpenhetsprosjektene jeg har sett i nyere tid.» forteller mannen som fikk åpnet opp eierskapsregisteret til skatteetaten, Vegard Venli.

Vi i foreningen NUUG håper Mimes brønn kan være et nyttig verktøy for å holde vårt demokrati ved like.

Tagget: mimesbronn, nuug, offentlig sektor.


2017-02-10 - Avslag etter rettslig høring om DNS-beslaget - vurderer veien videre

Natt til i går fikk vi kjennelsen fra retten i NUUG og EFNs begjæring rundt DNS-beslaget av popcorn-time.no, etter rettsmøtet forrige uke. Vi er hverken fornøyd med faktabeskrivelsen eller lovanvendelsen i kjennelsen, og vurderer hva vi bør gjøre videre. Under rettshøringen slang Økokrim rundt seg med påstander og henviste til dokumenter vi ikke har fått sett, og dermed vanskelig kunne imøtegå.. F.eks. er det først nå i kjennelsen vi får vite at det var IMC og IMCASREG8 som var anmeldt. Vi har 14 dager på å anke avgjørelsen, og vi må blant annet telle på kronene og se om vi tar oss råd. NUUG og EFN har så langt hatt utgifter på over 70 000,- i saken, og donasjoner dekker bare en brøkdel av dette. Hvis du synes saken bør ankes, så setter vi pris på om du bidrar med donasjoner.

Uansett, her er OCR-tekst av kjennelsen i sak16-169617ENE-FOLL avsagt 2017-02-03 av Follo Tingretts dommerfullmektig m alm. fullmakt Kristine Møse:

KJENNELSE

Ved beslutning 7. mars 2016 tok Økokrim beslag i bruksretten til domenenavnet "popcorn-time.no" med sikte på en senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum og straffeloven § 69. Beslaget ble gjennomført ved ransaking av lokalene til domeneforhandlerne av domenenavnet, selskapet Internet Marketing Consults AS (IMC) og foreningen IMCASREG8.

Økokrim tok også beslag i IMCs regnskapsdokumenter ved beslutning 11. mars 2016, idet disse ble antatt å ha betydning som bevis i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Dette ble gjennomført i lokalene til selskapets regnskapsfører.

Ved begjæring 20. oktober 2016 brakte IMC og IMCASREG8 spørsmål om opprettholdelse av beslagene inn for retten, jf. straffeprosessloven § 208.

Follo tingrett innkalte til muntlig forhandling om spørsmålet 1. februar 2017. IMC og IMCASREG8 v/ styreleder Morten Emil Eriksen var representert ved advokat Ola Tellesbø, som nedla påstand om Opphevelse av beslagene. Under forhandlingene fikk de begjærende parter bistand på visse punkter fra partshjelpere Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN), jf. tvisteloven § 15-7 bokstav b analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U.

Økokrim var representert ved førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik, som nedla påstand om opprettholdelse av beslagene.

IMC og IMCASREG8 fremmet også krav om innsyn i straffesakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 242. Økokrim krevde innsynsbegjæringen avvist.

Rettens vurdering

Spørsmålet om beslag

Ting som antas å ha betydning som bevis i en straffesak eller som antas å kunne inndras, kan beslaglegges under en etterforskning inntil rettskraftig dom foreligger i saken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd. Det er en forutsetning for slikt beslag at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold.

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Retten finner at vilkårene for beslag av domenenavnet “popcorn-time.no" er oppfylt. Det antas at domenenavnet kan inndras, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum. Ved denne vurderingen er det tilstrekkelig at det er rimelig mulighet for at slik inndragning kan skje, jf. Rt-1999-2063. Etter rettens syn har domenenavnet "vært brukt" til den straffbare handlingen, jf. straffeloven § 69 første ledd bokstav c. Sammenstillingen av programvarens navn "popcorn-time" med det norske toppdomenet ".no" har vært et sentralt redskap for å gjøre programvaren tilgjengelig for det norske publikum. Et domenenavn er for øvrig en "ting" som kan beslaglegges og inndras, jf. Rt-2009-1011.

Beslagleggelse av domenenavnet er tilstrekkelig begrunnet og forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § l70a. Økokrim har opplyst at påtalevedtak vil treffes i løpet av våren. Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene. IMC og IMCASRBGS har opplyst at ransakingen var en ubehagelig opplevelse, at deres forretningsmodell er truet, og at beslaget medfører tap av en årsavgift på kr. 155 fra den kunde som hadde bruksrett til domenenavnet. Etter rettens syn er det tale om en tredjemannsinndragning etter straffeloven § 74 annet ledd første punktum som påfører de begjærende parter mindre ulemper.

Videre finner retten at vilkårene for beslag av IMCs regnskapsdokumenter er oppfylt. Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a` Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

De begjærende parter har anført at beslagene krenker forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde ledd. Siden det er skjellig grunn til mistanke om at det allerede er begått et straffbart forhold, antar retten at det er lite treffende å karakterisere beslaget som "forhåndssensur". Også ytringsfriheten er fremhevet, jf. også EMK art. 10. Retten kan ikke se at de begjærende parter har presisert på hvilken måte deres ytringsfrihet er krenket. Så vidt retten forstår, synes IMC og IMCASREG8 som domeneforhandlere å tilby en plattform for andres ytringer. Under enhver omstendighet har et eventuelt inngrep i ytringsfriheten tilstrekkelig hjemmel i straffeprosessloven, forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og er forholdsmessig.

Innsyn i straffesakens dokumenter

De begjærende parter har også bedt om innsyn i straffesakens dokumenter. Økokrim har avslått anmodningen, og spørsmålet skal avgjøres ved rettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 242 fjerde ledd.

IMC og IMCASREG8 er ikke en del av den personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd. Den opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken. Retten kan heller ikke se at Økokrim på annen måte har betraktet eller behandlet domeneforhandlerne som mistenkte, sml. Rt-l998-1083 og Rt-1997-105.

Adgangen til å bringe et avslag om innsyn inn for retten, gjelder for personer som har rett til å begjære innsyn etter § 242. Begjæringen om innsyn må derfor avvises.

SLUTNING

  1. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslutning 7. mars 2016 om beslag av domenet "popcorn-time.no" tas ikke til følge.
  2. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslutning 11. mars 2016 om beslag av regnskapsmaterialer tas ikke til følge.
  3. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om innsyn i straffesakens dokumenter avvises.

Kristine Møse

Ta gjerne kontakt med sekretariatet hvis du ønsker å bidra i saken.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.