[NUUG logo]
Førstesiden
Nyheter [rss]
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Kalender
Dokumenter
Styredokumenter
Mailinglister
Wiki
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
Mapit
FiksGataMi
Mimes brønn

Sist endret 2017.09.19 14:45
webmaster@nuug.no

Nyheter fra NUUG

2017-09-19 - Tingrettens DNS-beslagskjennelse ankes nok en gang til lagmannsretten

Som nevnt for noen dager siden, da vi la ut tingrettens nye dom i saken, satser vi på å anke saken da vi er uenige i både faktum som legges til grunn og lovanvendelsen. Anken er nå skrevet og sendt over til domstolen, for ny behandling i lagmannsretten. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til dette arbeidet ved å donere penger til forsvarsfondet. Til nå er det sikkert påløpt rundt 100 000,- i advokatutgifter, og vi har ikke fått i nærheten av dette i donasjoner. Vi holder ut, men det blir enklere med hjelp.

Anke til Borgarting lagmannsrett

Ankende part anker i medhold av strpl. §377 Follo tingretts kjennelse, slutning nr. 2 der beslag av domene ble oppretthold og slutning nr. 3 der innsyn ikke tilkjennes.

For slutning nr. 3 ankes det over feil i lovanvendelsen og feil i bevisbedømmelsen.

For slutning nr. 2 ankes det over feil i saksbehandlingen, feil i bevisbedømmelsen og feil i lovanvendelsen. Saksbehandlingsfeilen som påberopes for kjennelsens slutning nr. 2, er at ankende part ikke fikk innsyn etter §242 i sakens dokumenter, jf. slutning nr. 3.

Tingrettens kjennelse ble forkynt 4.9.2017. Anken er rettidig.

Tingrettens slutning nr 3. Innsynsbegjæringen

Det påberopes feil i rettsanvendelsen i slutning nr. 3 om innsyn. Det redegjøres for dette i det følgende. Dernest redegjør jeg for hvilke feil i bevisbedømmelsen i slutning nr. 3 som påberopes.

Feil i anvendelsen av strpl. §242

Tingretten legger til grunn at personkretsen i strpl. §242 er uttømmende. Det anføres at dette er feil anvendelse av loven.

Det anføres at det rettslige utgangspunktet er kontradiksjon og dermed rett til innsyn. Det anføres at dersom lovgiver går mot dette prinsippet, er dette så unikt at det vil framgå av lovforarbeidene. Når det ikke framgår noe om hvilket innsyn som skal gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet etter §208, er det fordi lovgiver ikke har tenkt på problemstillingen.

Foruten de i §242 oppgitte unntak til innsyn har Høyesterett slått fast at retten til innsyn kun gjelder så langt det er relevant for vedkommendes sak, jf. Rt-2015-136 (26). Kravet til relevans vil også gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet. Videre vil nødvendigvis det lovfestede unntaket «skade eller fare for etterforskingens øyemed» være mer omfattende for tredjemann siden etterforskingen ikke retter seg mot ham som mistenkt. Det må være større adgang til å verne etterforskningen mot innsyn fra tredjemann. Det foreligger således en avveiingsnorm mellom etterforskningshensyn og nødvendigheten av kontradiksjon om relevante forhold.

Dette er nøyaktig den normen lovgiver har innført for andre enn fornærmede som fremmer borgerlige rettskrav, jf. strpl §428, jf. §242, syvende ledd. Det vises til forarbeidene Prop. 114 L (2012-2013), avsnitt 4.4.2 og NOU 2003:21, avsnitt 14.8.6.3. Nåværende syvende ledd ble lagt til fordi bestemmelsen forut «i liten grad sikrer den som har fremmet borgerlige krav rettigheter på etterforskningsstadiet, og den foreslåtte endring i § 242 anses derfor nødvendig».

Syvende ledd sikrer at andre enn fornærmede som fremmer sivile krav i en straffesak, har samme rett til innsyn som fornærmede. Det anføres at dette også må gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet. En begjæring om opphevelse av beslag kan langt på vei betraktes som et borgerlig rettskrav. Det anføres at den største forskjellen er at den som begjærer opphevelse har desto større interesse i innsyn på etterforskningsstadiet fordi vedkommende «straks» kan bringe inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes, jf. §208. Til motsetning pådømmes et sivil krav vanligvis først i forbindelse med hovedsaken om ikke etter denne. Ved å betrakte et krav fra tredjemann om opphevelse av beslag som et borgerlig rettskrav, har vedkommende rett til innsyn i samsvar med avveiingsnormen gitt i syvende ledd i §242.

Siden tingretten har lagt til grunn at personkretsen i §242 er uttømmende og ikke anvendt avveiingsnormen i §242, syvende ledd, er loven feil anvendt. Ankende part må gis innsyn så langt dette følger av den konkrete avveiingen for de enkelte dokumentene som tingretten bygger på.

Jeg vil nå konkret gå inn på dokumenter som framstår som viktige og benytte avveiingsnormen i §242, syvende ledd.

Innsyn etter en konkret anvendelse av strpl. §242, syvende ledd

Det anføres at avveiingen må vurderes konkret fra dokument til dokument. Det anføres at dersom det i domspremissene er vist til et dokument, er dokumentet relevant for tredjemann som begjærer beslag opphevet. Det er i domspremissene vist til flere dokumenter som ankene part ikke har fått innsyn i. Spørsmålet er således om de i loven oppsatte begrunnelser for å unnta innsyn er tungtveiende

Særlig relevant for ankende part er innholdet på nettsiden som ble beslaglagt. Dette skal være beskrevet i dok 4,10 og filen ED-1. Det kan være avgjørende at ankende part kjenner til alle relevante forhold om domenet som er beslaglagt. Ankende part har så langt måttet forholde seg til eldre, lagrede utgaver av popcorn-time.no på archive.org. Dersom dette avviker fra det som er beslaglagt, kan ankende parts «forsvar» av nettsiden være på feil premisser. Ankende part vet heller ikke om dok 4,10 og filen ED-1 gir et representativt bilde av nettsiden. Blant annet framstod det slik at Økokrim viste i rettsmøtet 1.2.2017 «pop up ad» for Popcorn Time (!) på popcorn-time.no. Dette er i så fall brukerspesifikk reklame initiert av Økokrim og må skil es fra popcorn-time.no. Å få verifisert dette kan også være viktig for å vite mer om motivene for de som har opprettet og vedlikeholdt nettsiden. Jeg kommer tilbake til dette i forbindelse med skjellig grunn til mistanke.

Det anføres at det ikke foreligger etterforskningsmessige hensyn til å unnta ankende part innsyn i det som konkret er beslaglagt. Det er heller ingen personvernhensyn å ta. Samlet sett taler dette for innsyn i dok. 4,10 og filen ED-1.

Et annet relevant dokument er anmeldelsen. Tingretten og lagmannsretten har suksessivt i tre stadier gjort nye deler av anmeldelsen kjent. I og med at anmeldelsen rettet seg mot ankende part ved styreleder, anføres at dette er nok til å bli underrettet om henleggelse, jf. påtaleinstruksens §17-2, bokstav a, selv om det var slik at styreleder raskt ble sjekket ut av saken. Unntak i denne retten følger av tredje ledd:

«Underretning kan likevel unnlates, dersom den som forfølgningen har vært rettet mot, ikke har vært siktet, og det kan skade mulighetene for senere å oppklare saken at underretning gis.»

Som det framgår er det to kumulative vilkår for å unnlate underretting. Det anføres at det ikke foreligger etterforskningsmessige hensyn for å unnlate underretning. At ankende part samtidig har begjært beslag for opphevet, kan ikke frata ankende part vanlige rettigheter om å bli underrettet om hvilke anklager som har vært rettet mot seg. Det anføres at verken hensynet til etterforskningen eller tredjemann taler mot innsyn, jf. strpl. §242, syvende ledd. Derimot har prinsippet om kontradiksjon stor vekt. Dette tilsier innsyn i anmeldelsen.

Et tredje og et fjerde dokument som er sentrale i herværende sak, er dok. 08,03 og 09,13. De skal dokumentere at tilnærmet all bruk av Popcorn Time medfører brudd på åndsverksloven. Sistnevnte er et viktig premiss i tingrettens kjennelse. Det er ytterst problematisk at ankende part ikke får etterprøvd riktigheten av dette. Ankende part tror at det som framkommer i dokumentene, ikke stemmer i forhold til det beslaglagte domenet popcorn-time.no.

Dok. 08.03 skal være et vitneavhør. Uten innsyn har ankende part ingen mulighet til å etterprøve kvaliteten på vitneutsagnene. Det kan være alt fra et partsinnlegg til et kvalifisert utsagn. Særlig mistenkelig er følgende utsagn gjengitt av tingretten:

«ifølge et vitneavhør i dok. 08,03 viser undersøkelser at nærmere 100 % av filmene og TV-seriene i katalogoppslaget til programvaren Popcorn Time var tilgjengeliggjort uten rettighetshavemes samtykke» (s. 9)

Det anføres at det finnes flere varianter av Popcorn Time som bruker ulike kataloger. Hva er det vitnet sikter til i det av tingretten gjengitte? Det anføres at ingen av unntakene i §242, sjuende ledd, kommer til anvendelse for Dok 08,03.

Dok. 09,13 skal være en undersøkelse. Ordet undersøkelse blir i denne sammenhengen brukt autoritativt. Ankende part forstår det dit at det gjelder en undersøkelse som har fulgt vanlige krav til metode. En hjørnestein i akademia er at undersøkelser skal være etterprøvbare. En annen hjørnestein i akademia er at forskningen skal være åpen. Formålet er «å spre og formidle resultater fra forskning», jf. uhl. §1-3. Dersom denne vitenskapelige standarden ikke skal gjelde for undersøkelsen i dok. 09,13, må det være fordi innsyn i den kan skade etterforskningen eller etterforskningsmetoder. Dersom det har vært benyttet spesiell etterforskningsmetode, er spørsmålet om dataene er samlet inn lovlig. Det anføres at dersom innsamlingen har vært ulovlig, må retten se bort fra beviset. Det kan være et spørsmål om hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler som har vært brukt, om vilkårene for å benytte dem er oppfylte og om lovpålagt domstolskontroll er fulgt.

Motsetningsvis er undersøkelsen en vanlig vitenskapelige undersøkelse hvorpå det ikke finnes mothensyn til innsyn. I så fall må innsyn gis.

Feil rettsanvendelse ad terskelen for stilling som mistenkt

Subsidiært, dersom personkretsen i §242 er uttømmende og dersom en begjæring om opphevelse av beslag ikke kan betraktes som et sivilt krav, jf. §428, er spørsmålet om ankende part har vært mistenkt. Mistenkt har rett til innsyn, jf. første punktum i §242.

For å bedømme om ankende part har vært mistenkt anvender tingretten den rettslige standarden for å bedømme om en person har vært siktet, jf. §82, første punktum, tredje alternativ. På dette grunnlaget stil er tingretten opp et vilkår «om etterforskningen kan sies å ha vært "rettet mot ham"», om vedkommende har vært "spesielt utpekt". Det anføres at dette er feil lovanvendelse. Terskelen for å bli siktet er høyere enn terskelen for å være mistenkt. Retten til innsyn etter §242 krever kun stil ing som mistenkt, ikke stil ing som siktet. Tingrettens drøfter også i fortsettelsen vilkårene for å være siktet (charged). På denne måten trekker tingretten inn Grl. §95 og EMK art. 5 og 6. Det anføres at tingretten har anvendt retten feil ved å benytte feil rettslig utgangspunkt.

Det anføres at skal et beslag anses som tredjemannsbeslag, må det forutsettes at påtalemyndigheten bruker tvangsmidler på minst inngripende vis. Dersom påtalemyndigheten tar forholdsregler utover dette, manifesterer dette en eller annen form for mistanke mot vedkommende med dertil rettigheter. Det anføres at dette er den rettslige rettesnoren for å bedømme om et beslag faktisk er et tredjemannsbeslag. Det anføres at dette samsvarer best med Rt-2015-520 hvor påtalemyndigheten aksepterte at dersom det er fremsatt en begjæring om tvangsmidler for retten, må den som begjæringen er rettet mot, ha status som «mistenkt» (35). Straks valg av ekstra tvangsmiddel i realiteten er forholdsregler tatt overfor såkalt tredjemann, slik som ikke å stole på at vedkommende ikke samarbeider med hovedmistenkt, utgjør disse forholdsreglene ekstra tvangsmidler spesielt rettet mot vedkommende hvorpå han har stil ing som mistenkt, jf. Rt-2105-520. Det at tingretten overser dette og i stedet benyttet terskelen for status som siktet, utgjør en feil i rettsanvendelsen.

Hva som var ekstra tvangsmidler i herværende sak utover minst inngripende tvangsmidler, forklares nedenfor.

Tingretten som benyttet en for høy terskel, kom «under en viss tvil» til at ankende part ikke har vært mistenkt og hadde derfor ikke rett på innsyn etter §242. Det anføres at dette skjedde til tross for at tingrettens bevisbedømmelse var befengt med feil i ankende parts disfavør. Dette er emnet i det følgende.

Feil i bevisbedømmelsen i relasjon til §242

Tingretten legger til grunn at ankende part ikke har vært mistenkt og uten rettigheter etter §242, første ledd.

Det anføres at tingretten i den konkrete vurderingen la vekt på hva Økokrim har anført, og mindre vekt på hva som konkret er gjort. For det første peker tingretten på at ransakingsbegjæringen var omtalt som «ransaking hos tredjemann», dernest på at formuleringene var vide og åpne. Intet tydet på at ankene part var «spesielt utpekt» (som altså er en standard for å bedømme om det forelå siktelse, ikke mistanke). Intet i den senere etterforskningen antydet mistanke mot ankene part. Avhøret av Eriksen og av Hassel er karakterisert som vitneavhør (s. 16).

Det anføres at dette ikke veier opp bevisene for mistanke.

Det er viktig for bevisbedømmelsen at Økokrim ikke har bestridt at etterforskningen på et tidspunkt var rettet mot registrar av domenet popcorn-time.no, herunder IMC AS. Det anføres at dette skyldes at anmeldelsen var rettet mot styrelederen i IMC AS.

Dertil er ransakelse i hjemmet et alvorlig inngrep. Hjemmelen for ransakelse var §192, tredje ledd, bokstav c, ut fra at hjemme hos styremedlemmene kunne det «finnes bevis eller ting som kan beslaglegges». Hovedregelen er at «Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller», jf. Grl. §102. Bestemmelsen hegner om «hjemmets fred og ukrenkelighet» (Rt-20014-1723). For at unntaket skal komme til anvendelse forutsetter det mistanke, se Erling Johannes Husabø NOU 2009:15, Vedlegg 2, avsnitt 6.1. Det anføres at Grl. §102 gir individuell beskyttelse slik at mistanken må rette seg mot den som tar bolig i det aktuelle hjemmet.

I og med at husransakelse fant sted i herværende sak og grunnlovsbeskyttelsen er individuell, innebærer at ankende part var mistenkt. Dette utdypes med at registrar og dets styremedlemmer må ha et absolutt vern mot at innhold på deres registrerte domener medfører husransakelse dersom det ikke foreligger mistanke rettet mot dem fordi: Et domene finnes ikke hos registrar og beslag av domene vil skje uavhengig av en ransakelse. Ransakelse utgjør et ekstrainngrep. Forelå det ikke mistanke mot registrar var Økokrim kun en telefon unna å vite hvem som hadde bestilt domenet. Så lenge registrar ikke er mistenkt, tilsier all tidligere erfaring at det ikke foreligger etterforskningstaktiske grunner for ikke å samarbeide med registrar om å ta ned domener. Dersom registrar ikke var mistenkt, forelå det intet kriminelt tilfelle i tilknytning til registrar som tilsa ransakelse, enda mindre ransakelse av styremedlemmenes hjem. Den eneste grunnen til å foreta ransaking av deres hjem, var at de var mistenkte.

Økokrim har hjemlet beslaget av domenet i strpl. §205. Bestemmelsen gjelder beslag av ting «som besitteren ikke vil utlevere frivil ig». Hvorfor var Økokrim redd for at IMC AS ikke vil e utlevere domenet frivillig dersom IMC AS ikke var mistenkt? Hva skulle være IMC AS sitt motiv for ikke å samarbeide med Økokrim? I herværende sak tok påtalemyndigheten forholdsregler mot IMC AS. Det anføres at Økokrims presumpsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare utgjorde en mistenkeliggjøring av IMC AS.

Økokrims framgangsmåte tilsidesatte det som må forutsettes som alminnelige hensyn til tredjemann. Økokrim tok i stedet en rekke forholdsregler ved å anvende ekstra tvangsmidler spesielt rettet mot ankende part. Ankende part ble ikke behandlet som tredjemann fram til tidspunktet for beslaget/ransakingen, men som mistenkt.

Til dette kommer at dersom formålet var etterforskningstaktiske grunner, ville Økokrim ha vært tjent med å ha popcorn-time.no oppe for videre monitorering og etterforskning, og - siden Økokrim tydeligvis har sikret seg kopier underveis - uten fare for tap av bevis.

Domenet kunne i stedet ha vært beslaglagt i forbindelse med tiltale. Det anføres at beslag av domenet så tidlig i etterforskningen, kun kan forklares etterforskningstaktisk på to vis. Enten var beslaget forebyggende, jf. strl. §70, jf. strpl. §203. Eller så ville Økokrim sikre seg bevis hos IMC AS som Økokrim var redd for at IMC AS kunne forspil e/unndra. Siden lovens skranke mot forebyggende beslag av informasjonsbærer er høyt, og Økokrim følgelig heller ikke har påberopt seg strl. §70, gjenstår Økokrims presumpsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare. Det anføres at dette viser at IMC AS var mistenkt. Dertil tjente beslaget i inngående faktura kun formålet om å kartlegge IMC AS sin virksomhet, og meddelte intet om hvem som har bestilt domenenavnet.

Det er irrelevant at alle mistanker nå er tilbakedrevet. IMC AS sine rettigheter som mistenkt gjelder i forhold til det som ledet til beslag av domene og regnskap og til ransaking i hjem. Følgelig har IMC AS rett på innsyn, jf. stprl. §242.

Når det kommer til IMCASREG8, er dette kun én av 20 tilsvarende papirorganisasjoner. Al e er administrert av IMC AS. Al e inntekter og utgifter fra disse føres på IMC AS. Om ikke IMCASREG8 har vært mistenkt, er det fordi IMCASREG8 aldri har framstått som noe annet enn en pro forma organisasjon på grunn av reglene for registrering av domener med toppdomenet .no. Kravet for å få et .no-domene er norsk organisasjonsnummer. Men utenlandske selskaper som ikke er etablert i Norge, kan likevel trenge et .no-domene og å verne seg mot at andre tar .no-domener med deres navn og varemerker. Derfor kommer det forespørsler om bulkregisteringer på vegne av utenlandske selskaper. En organisasjon kunne etter gamle regler kun registrere 20 .no-domener. Derfor har de mest kjente registrarerne i Norge en haug med pro forma-organisasjoner som ikke har noen virksomhet, men som registraren administrerer. Det holdes ikke årsmøte eller styremøte i disse pro-forma organisasjonene.

IMCASREG8 har aldri framstått som den reelle innehaveren av domenet popcorn-time.no. Derfor gikk Økokrim på IMC AS, styreleders hjem og regnskapsførers hjem som kun fører regnskap for IMC AS, ikke for IMCASREG8 som ikke har regnskap. Det er ikke spørsmål om IMCASREG8 har vært mistenkt. At IMCASREG8 har eget organisasjonsnummer har akkurat like liten betydning som at IMCASREG8 står som innehaver av domenet popcorn-time.no. Økokrim vil ikke ta ut tiltale mot IMCASREG8 av den grunnen. Spørsmålet er utelukkende hvem som har brukt IMCASREG8. Det har IMC AS, og derfor var IMC AS mistenkt.

Saksbehandlingsfeil ad slutning nr. 2

Dersom ankende part skulle ha hatt innsyn, og har ikke fått det, utgjør dette saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på slutning nr. 2. Dette er tilstrekkelig til å oppheve denne delen av kjennelsen, jf. §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.

Det anføres at dersom Dok 09,13 ikke kan gjøres offentlig, er det fordi informasjonen er innsamlet ulovlig. Det anføres at retten dermed ikke kan bygge på denne informasjonen. Siden tingretten har gjort det, foreligger det en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på slutning nr. 2. Dette er tilstrekkelig til å oppheve denne delen av kjennelsen.

Feil i bevisbedømmelsen ad slutning nr. 2

Det anføres at det foreligger feil i bevisbedømmelsen både for vilkåret i strpl. §203 om «skjellig grunn til mistanke» og i proporsjonalitetsvurderingen etter §170a.

Før jeg går inn på tingrettens bevisbedømmelse vil jeg kort knytte en merknad til tingrettens beskrivelse av faktum. Merknaden kan ha relevans for det lagmannsretten skal pådømme, og for å unngå framtidige misforståelser foretar jeg herved en presisering. Tingretten skriver at programvaren Popcorn Time «har en katalogtjeneste som gjør det mulig å søke opp» film- eller tv-serier tilgjengelig på Internett (s. 8). Popcorn Time har ikke en «egen» katalogtjeneste. Popcorn Time bruker tredjepartskataloger. Det finnes flere kataloger. Det anføres at ulike varianter av Popcorn Time bruker ulike kataloger.

Tingretten viser også til Økokrims anførsel om «at Popcorn Time lenket til 4 451 filmer og 1 337 tv-serier på anmeldelsestidspunktet» (s. 11). Det framgår imidlertid ikke hvilken variant av Popcorn Time og hvilken katalog som det siktes til.

Nedenfor klargjør jeg hvilke feil i bevisbedømmelsen av skjellig grunn til mistanke som påberopes. Deretter klargjør jeg hvilke feil i bevisbedømmelsen i forholdsmessighetsvurderingen som påberopes.

Skjellig grunn til mistanke

Ting, herunder domene, jf. Rt-2009-1011, som «har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras», jf. strl. §69, bokstav c, og følgelig beslaglegges, jf. strpl. §203, annet punktum. Beslag forutsetter skjellig grunn til mistanke om den straffbare handlingen. Spørsmålet i herværende sak er om det er skjellig grunn til mistanke om medvirkning til overtredelse av ål. §2, jf. §54, jf. strl. §15. For at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke, må det foreligge sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling, jf. Rt-1993-1302.

Det er en innfløkt medvirkningshandling Økokrim har lagt til grunn for beslaget av domenet popcorn-time.no. De som har opprettet og vedlikeholdt nettsiden, har tilskyndet (psykisk medvirket) til at nettbrukere har brukt programvaren Popcorn Time til å se filmer og tv-serier i strid med rettighetshavers enerett om å gjøre åndsverk tilgjengelig for allmennheten (heretter filmer som ikke er i det fri). Flere brukere av programvaren Popcorn Time har så tilskyndet hovedgjerningen som er opplasting av flere filmer som ikke er i det fri. Den psykiske medvirkningen, tilskyndingselementet, går altså over to stadier. Skal det foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbar handling, må det for hvert av stadiene finnes bevis som gjør hele forløpet overveiende sannsynlig.

For det første stadiet må det sannsynliggjøres med overvekt at nettsiden faktisk har vært besøkt av nettbrukere. Dertil må det sannsynliggjøres med overvekt at nettsiden påskyndet bruk av programvaren Popcorn Time i strid med opphavsretten. For det andre forløpet må det sannsynliggjøres med overvekt at den påfølgende bruken av Popcorn Time faktisk var i strid med eneretten til rettighetshaver.

Økokrim har ført bevis for de to siste elementene av hendelsesforløpet i medvirkningshandlingen, men ikke for det første elementet. Derimot har ankende part ført bevis for at det første elementet ikke er sannsynlig. Når tingretten overser dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen.

Tingretten vedgår «at det er vanskelig å tallfeste hvor mange personer som har besøkt nettstedet popcorn-time.no», men dekker seg bak «at selve programvaren var populær på tidspunktet for beslag». Sistnevnte, som ikke er riktig, sannsynliggjør på ingen måte at nettstedet popcorn-time.no var besøkt, og i hvert fall ikke med overvekt i og med at ankende part har lagt fram bevis på det motsatte.

Ankende part vil i det følgende redegjøre for faktum, og da også for de to andre elementene i hendelsesforløpet som viser at det heller ikke er sannsynlighetsovervekt for at disse har skjedd. Det tas i redegjørelsen ikke hensyn til om hovedgjerningen er lovstridig eller ikke. WTOs avgjørelse av 21.12.2007 i sak WT/DS285/ARB viser at det kan være lovlig å laste opp filmer og tv-serier på nettet uten rettighetshavers samtykke.

Har nettsiden popcorn-time.no vært besøkt

Skal nettsiden popcorn-time.no ha inngått i en medvirkningshandling som stimulerte til økt bruk av programvaren Popcorn Time, må nettsiden ha vært besøkt av nettbrukere.

Det anføres at nettsiden knapt har vært brukt. Undertegnede gjorde 9.11.2016 et nettsøk med variablene «popcorn» og «time». Se bilag 2 til prosesskriv av 11.11.2016 til tingretten. Søkemotoren som ble brukt var duckduckgo. Det anføres at duckduckgo ikke manipulerer treffene, men lister dem ut etter bruk. Default søk i duckduckgo er globalt.

Da kom ikke popcorn-time.no opp blant de hundre første treffene. Nordmenn søker også globalt. Det er slutt på at brukere søker med toppdomenet .no. Først med innstillingen «Norge», som er en innstilling i duckduckgo men ikke i google, kom popcorn-time.no opp i søket, og da på 7. plass. Det anføres at dette viser at popcorn-time.no i svært liten grad har vært besøkt av nordmenn.

Dette sammenfaller med et annet bevis gitt i bilag 2 til prosesskriv av 1.4.2017 i forrige runde hos lagmannsretten. Google Trends viser at det var et drastisk fall i nordmenns søk etter Popcorn Time fra og med sensommeren 2015. Nettstedet popcorn-time.no ble opprettet omkring august 2015 siden første lagring av popcorn-time.no på archive.org er fra 17.9.2015. Nettstedet popcorn-time.no ble således opprettet for seint til å bli besøkt.

Beviset for at nettstedet ikke har vært besøkt forsterkes også av at norske nettsøkere ikke lenger søker etter toppdomenet .no og at engelsk er mer enn gangbart blant gruppen som har brukt Popcorn Time. Det anføres at de som skulle se en film med programvaren Popcorn Time, ville brukt søkeordene «popcorn», muligens «time» og navnet på filmen, ikke mer. Dette forklarer hvorfor ikke popcorn-time.no har dukket opp i søkene.

Økokrim har heller ikke dokumentert at nettsiden ble brukt. Det anføres at i mangel av slike bevis må det legges til grunn at nettstedet ikke har vært brukt.

Når tingretten overser ovenstående, foreligger det feil i bevisbedømmelsen om at det foreligger skjellig grunn til mistanke om medvirkning til brudd på åndsverksloven. Om så var intensjonen til de som har opprettet og vedlikeholdt siden, lyktes de ikke med det. Hva som var intensjonen, er emnet i det følgende.

Påskyndet nettsiden ulovlig bruk av programvaren

Det er ikke bestridt at nettsiden popcorn-time.no påskyndet bruk av programvaren Popcorn Time. Derimot er det bestridt at nettsiden påskyndet ulovlig bruk. Det springende punktet er om disclaimeren på nettsiden faktisk oppfordret til å følge loven, eller om dette kun var et skuebrød. Sistnevnte tolkning støttes opp under av at det på nettsiden ble tilrådet å bruke VPN for å bevare anonymitet og at det ble proklamert: «Du kan se alt fra de nyeste filmene til de gamle klassikerne, du finner nesten alt.»

Det anføres at det imidlertid er en alternativ like sannsynlig intensjon til de bak nettsiden.

Domenet popcorn-time.no ble bestilt hos IMC AS, og ikke hos IMCASREG8 (!), 23.2.2015, kl 13:11:03. Som nevnt indikerer archive.org at popcorn-time.no ble opprettet i august 2015. Halvannen måned før, 27.6.2015, avdekket Aftenposten, jf. bilag 4 til dok 01,08, at det hadde vært allmenn faktisk vil farelse om at bruk av programvaren Popcorn Time kunne medføre deling og dermed ulovlig tilgjengeliggjøring.

Altså etter å ha fått tildelt domenet, tilrettelagt nettsiden og gjort den tilnærmet klar for utlegging, viste det seg at bruk av Popcorn Time kan være ulovlig.

Uten å ha fått gransket dok. 4,10 eller filen ED-1, har ankende part holdepunkter for at domenet er anskaffet i håp om inntjening. Forretningsmodellen som har bredd om seg på Internett, baserer seg på informasjon og nyheter kombinert med «adds on ap» basert på brukeratferd. Disse «adds on ap» på nettsiden som laster inn brukertilpasset reklame, genererer inntekter. Jo flere oppslag på nettsiden, desto mer inntekter. Det anføres at det bakenforliggende motivet har vært inntjening, ikke å medvirke til brudd på opphavsretten. Det de bak nettsiden har gjort er å skaffe seg domener med navn som kunne generere mange treff. Men de bommet på tidspunktet. Etter å ha bestilt domenet hos IMC AS og tilrettelagt nettsiden, viste det seg at bruk av Popcorn Time kan være ulovlig. For at arbeidet ikke skulle være forgjeves ble nettsiden beholdt, men med advarsel. Disclaimeren kunne være forenlig med mange treff på nettsiden, men som Google Trends viser, medførte bevisstheten om mulig ulovlig bruk at bruken stupte. De bak nettsiden popcorn-time.no valgte likevel å beholde disclaimeren, både i ingressen og som pop-up som måtte aktivt fjernes for å lese nettsiden. Dette viser at disclaimeren var seriøst ment. Siden butter project også ble omtalt, virker det som de bak nettsiden forsøkte å genere treff ved å stimulere lovlig bruk. Dette klarte de ikke. Derimot må det i samsvar med den øvrige nedgangen legges til grunn at de klarte å få besøkende til å avstå ulovlig bruk av programvaren Popcorn Time - så fremt nettsiden hadde besøkende.

Det foreligger derfor motbevis på at de bak nettsiden har identifisert seg med og påskyndet hovedgjerningen. Det anføres videre at ovennevnte forklaring er like sannsynlig som den Økokrim og tingretten har lagt til grunn. Det foreligger således ikke sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling. Følgelig foreligger det feil i bevisbedømmelsen ad skjellig grunn til mistanke.

Var bruken av programvaren forårsaket av nettstedet i strid med eneretten

Programvaren Popcorn Time gjør innhold tilgjengelig for allmennheten fordi bitTorrent-teknologien i programvaren ikke uten videre kan endres til å slå av deling under streaming. Dette er omforent faktum. Streaming er lovlig, men deling innebærer tilgjengeliggjøring som vil være ulovlig dersom det som streames ikke er i det fri.

Bruk av programvaren Popcorn Time bryter dermed åndsverksloven så lenge innholdet som streames ikke er i det fri. Spørsmålet er således om nettstedet popcorn-time.no påskyndet streaming og dermed deling av ulovlig eller lovlig innhold. Spørsmålet er delvis besvart ovenfor. Tingretten har mot dette lagt til grunn at tilnærmet all deling med programvaren Popcorn Time har vært i strid med eneretten og at nettstedet popcorn-time.no påskyndelse ikke har medført noe unntak. Tingrettens grunnlag er dok 08,03, dok 09,13 og en britisk underrettsavgjørelse innen sivilrett, avsagt uten kontradiksjon.

Sistnevnte grunnlag trenger ingen flere merknader. Jeg vil nå utdype at også dok 08,03 og 09,13 må tillegges mindre vekt enn det tingretten har gjort.

Det anføres at det som framkommer i dok 08,03 og dok 09,13 er basert på data eller erfaringer fra tiden før høsten 2015. Det anføres at dette ikke lenger stemmer for popcorn-time.no. Etter at det ble kjent at bruk av programvaren kan være ulovlig falt google-søk etter programvaren drastisk, nødvendigvis da også potensielle treff på domenet popcorn-time.no, jf. nevnte bilag om Google Trends. Siden google-søk nødvendigvis også medførte informasjon om at bruk av programvaren Popcorn Time kunne medføre brudd på opphavsretten, anføres at bruken falt enda mer enn det google-søkene tilsa. Nedgangen viser at mange, om ikke flertallet, brukte søkene til å orientere seg, og ikke som et ledd i å få lastet ned film og programvare. Videre anføres at samtidig vokste andelen av lovlig bruk av den gjenværende bruken av programvaren Popcorn Time. Framveksten av Butter project beviser dette. Butter er en avledet utgave av Popcorn Time. Katalogoppslaget er gjort om til innstikkmoduler. All kode som gjør oppslag i kataloger med ulovlig innhold, er fjernet. Butter gjør kun oppslag i kataloger der alle filmene er i det fri.

Som nevnte bilag om Google Trends også viser, velger nordmenn lovlige løsninger så fremt lovlige løsninger er enkelt tilgjengelig. At nettsiden popcorn-time.no advarte mot ulovlig bruk har således den virkningen at den medfører mer lovlig bruk, ikke omvendt. Med andre ord, dersom nordmenn har funnet nettsiden popcorn-time.no, har de mest sannsynlig avstått fra å bruke programvaren Popcorn Time på en måte som medførte rettighetsbrudd. På nettstedet popcorn-time.no var Butter omtalt slik i nyhetsspalten på høyre side hos popcorn-time.no: «Er Butter den nye Popcorn Time?», og videre, Butter er den «store utviklingen i Popcorn Time verden» - nettopp fordi Butter sikrer brukeren mot å se innhold som ikke er i det fri.

Ankende part spilte i rettsmøtet 1.2.2017 av tre filmer i det fri ved hjelp av programvaren Popcorn Time. For å understreke vårt poeng for tingretten ble til og med programvaren Popcorn Time og to av filmene hentet fra såkalte verstingsteder, nærmere bestemt fra popcorntime-online.io og popcorn-time.to. At innhold i det fri er blandet med innhold som ikke er i det fri, kan i seg selv ha ledet til for raske slutninger om at tilnærmet all bruk har vært ulovlig. Nå kjenner riktignok ikke ankende part til innholdet i undersøkelsen i dok 09,13, men den er uansett for gammel, og kanskje heller ikke lovlig gjennomført.

Det anføres at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at all bruk av programvaren Popcorn time implisitt medførte ulovlig bruk. Særskilt kan dette ikke legges til grunn for dagens bruk av Popcorn Time. Enda mindre kan dette legges til grunn for nettbrukere som har benyttet Popcorn Time etter å ha besøkt nettsiden popcorn-time.no. Når tingretten legger til grunn at tilnærmet all bruk av Popcorn Time medfører rettighetsbrudd, er dette i seg selv usikkert, og enda mer usikkert for besøkende på popcorn-time.no. Når tingretten ikke har tatt hensyn til dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen.

Oppsummering skjellig grunn til mistanke

Det anføres at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at de bak popcorn-time.no har medvirket til ulovlig tilgjengeliggjøring, jf. ål. §54, jf. §2, ved hjelp av programvaren Popcorn Time. Man kan formulere det slik at de som opprettet popcorn-time.no, var for seint ute. De var for seint ute vedrørende populariteten til Popcorn Time. De var for sent ute vedrørende brukervaner omkring «googling» og språk. Det foreligger ikke bevis or at popcorn-time.no har vært besøkt. Siden popcorn-time ikke har vært besøkt, har nettstedet ikke inngått i en medvirkningshandling.

Det anføres at eventuelle sporadiske besøk på popcorn-time.no endte med, i samsvar med disclaimeren og det som framkommer av Google Trends, at den besøkende avstod fra å bruke programvaren Popcorn Time eller brukte programvaren kun til å se innhold som er i det fri.

Det foreligger således ikke sannsynlighetsovervekt for at de som opprettet og vedlikeholdt popcorn-time.no, har medvirket til brudd på åndsverksloven. Dette vilkåret for beslag etter §203 er dermed ikke oppfylt. Når tingretten har kommet til motsatt resultatet, skyldes det feil i bevisbedømmelsen.

Dertil vet vi ikke hvor hovedgjerningen er foretatt, og om den er ulovlig: Årsakskravet for psykisk medvirkning er at «medverkaren sin handlemåte må ha inngått i den positive motivasjonsbasen for hovedgjerninga» (Husabø gjengitt i Birgitte Hagland Erstatningsbetingende medvirkning 2012:195). Selv om dette kan tenkes og er forutsatt i kjennelsen, er det ingen konkrete holdepunkter for dette i herværende sak. Uten anelse om hvordan opplastningen av filmer og tv-serier foregår eller har foregått, anføres at retten ikke kan angi sannsynlighetsovervekt for om popcorn-time.no har inngått i noen motivasjonsbase til hovedgjerningen.

Forholdsmessigheten ved beslaget av domenenavnet

Før jeg går inn på forholdsmessighetsvurderingen påpekes at tingretten i all enkelhet parkerte spørsmålet om forhåndssensur ut fra at det «er tale om en reaksjon på en allerede framsatt ytring». Det anføres at dette er feil i bevisbedømmelsen. Spørsmålet er hvor dynamisk nettsiden er. Eksempelvis vil beslag av vg.no opplagt også innebære en sanksjon på framtidige ytringer. I mangel av kjennskap til hvor dynamisk popcorn-time.no var, forfølger imidlertid ikke ankende part spørsmålet om forhåndssensur. Det anføres i stedet at under enhver omstendighet var beslaget uforholdsmessig.

I tillegg til de materielle vilkårene for beslag etter strpl. §203 må også beslaget være forholdsmessig, jf. §170a. Ankende part anfører at myndighetene som et minimum, må føre bevis for at det foreligger krenkelse av opphavsretten i et visst omfang. Det vises til HR-2017-833 som også knesetter at den påviste krenkelsen skal bedømmes konkret i forhold til inngrepet. Ad konkret bedømmelse vises det også til Rt-2015-188.

Tingrettens vurdering av forholdsmessighet er kort. Tingretten hviler seg i betydelig grad på sak 40397/12 hos EMD. Det anføres at dette innebærer feil i rettsanvendelsen og i bevisbedømmelsen. Saken gjaldt nettstedet Pirat Bay som hadde torrent-filer som aktiv hjalp til med med nedlastingen. Programvaren Popcorn Time er derimot ikke annet enn programvare. Hvorvidt bruk av Popcorn Time er ulovlig, er avhengig av hvilke katalogtjenester som er knyttet til programvaren. Nettstedet popcorn-time.no omtalte ulike Popcorn Time-versjoner med tilknytning til ulike katalogtjenester. Det var i popcorn-time.no ingen direktelenker til opphavsbeskyttet materiale. Om det er direktelenker eller ikke, er et vannskille i norsk rettspraksis innen sivilrett, se blant annet Rt-2005-41 som gjaldt direktelenker. Det var på popcorn-time.no mulig for å få tak i informasjon om hvordan man skulle gå fram for å finne programvaren Popcorn Time og finne innhold. Deretter måtte nettbrukeren selv aktiv søke opp, finne og anvende disse hjelpemidlene, herunder hvilket innhold vedkommende ønsket å se.

Lagmannsretten skriver i kjennelsen av 4.5.2017 at forholdsmessighetsvurderingen etter strl. §170a i herværende sak «i prinsippet er den samme» som etter ål. §56b, tredje ledd: «hensynet til opphavsmennene, omfanget av krenkelser, hensynet til den pålegget retter seg mot, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er sentrale vurderingstemaer» i begge tilfellene. Momentene i forholdsmessighetsvurderingen etter ål. §56 er tilpasset Internett, opphavsrett og ytringsfrihet som er sentrale hensyn i angjeldende sak.

Ankende part vil redegjøre for momentene i forholdsmessighetsvurderingen i herværende sak. Først omtales omfanget av krenkelser, hensynet til rettighetshaver og straffverdigheten. Deretter knytter ankende part merknader til ytringsfriheten og hensynet til den beslaget retter seg mot. Ankende part gjorde det samme for tingretten. Hvilke feil i tingrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse som påberopes, påpekes underveis.

Krenkelsens omfang

Tingretten legger til grunn at «nettstedets medvirkning til ulovlig nedlasting har hatt skadevirkninger for opphavsmennenes rettigheter av et visst omfang». Tingretten baserer dette på omfattende bruk i Norge av programvaren Popcorn Time på gjerningstidspunktet, «at nettstedet var aktivt, brukervennlig og rettet seg særskilt mot det norske publikum».

Det anføres at resonnementet mangler påvisning av link mellom bruken av programvaren og de nevnte egenskapene ved nettstedet. Vurderingen skal være konkret. Det er ingen påvisning av at nettstedet forårsaker bruk av programvaren. Når denne linken mangler, foreligger det ikke et konkret bevis for at «nettstedets medvirkning til ulovlig nedlasting har hatt skadevirkninger [...] av et visst omfang». Dette er en hypotese, og bare det. Hypotesen er løsrevet fra den konkrete vurderingen retten skal foreta. Det foreligger feil i bevisbedømmelsen.

Høyesterett la i HR-2017-833 til grunn med henvisning til Prop.65 L (2012-2013) at etter ål. §56b, tredje ledd, bør det gis «tilgang til abonnentens identitet hvis overtredelsen er av et visst omfang». Til gjengjeld må det føres bevis for omfanget. Scanbox Entertainment A/S ble ikke hørt med at det «er umulig å føre bevis for krenkelsens omfang, og at selve den tilgjengeliggjøringen som brukerne står for, derfor bør få utslaggivende vekt i rettighetshavers favør» (avsnitt 35). Excipio GmbH hadde på vegne av Scanbox:

«avdekket krenkelser fra åtte datamaskiner i perioden 27. november til 1. desember 2015. Hele eller deler av filmen var lastet opp eller ned gjennom tilknytning til ett eller flere fildelingsnettverk som benytter såkalt BitTorrent-teknologi.» (avsnitt 2)

Lagmannsretten vektla at det ikke var «sannsynliggjort deling ut over den Excipio har avdekket». «[D]eltakelse i nettverk som benytter BitTorrent-protokollen, lett kan føre til vesentlig spredning av verket», men det var ikke avgjørende «så lenge det ikke er ført konkret bevis for «et visst omfang»» (avsnitt 42). Høyesterett mente dette var riktig anvendelse av §56b, tredje ledd.

Det anføres at i herværende sak er det ikke ført bevis for at popcorn-time.no har medført krenkelse av et visst omfang. Det foreligger kun en teoretisk utlegning om at popcorn-time.no har forårsaket bruk av Popcorn Time i strid med eneretten til tilgjengeliggjøring. Dette er ikke godt nok. Det anføres at allerede på dette punktet står ikke beslaget seg, jf. strpl. §170a. Når tingretten overser dette, skyldes det enten feil i bevisbedømmelsen eller rettsanvendelsen.

Hensynet til rettighetshaver

Så vidt ankende part forstår er fornærmet SF Norge AS og Nordisk Film Distribusjon AS. Utbredt ulovlig deling vil som tingretten påpeker, ha økonomisk skadevirkning på flere av deres filmer. Det er også holdepunkter for at det har vært slik ulovlig deling med programvaren Popcorn Time.

Det som derimot det ikke er ført bevis for, er at popcorn-time.no har forårsaket så mye som én deling. Forholdsmessighetsvurderingen skal som påpekt være konkret. Dersom rettighetshavers interesse ikke er berørt, kan heller ikke hensynet til rettighetshaver tildeles vekt i forholdsmessighetsvurderingen.

Hensynet til rettighetshaver ville derimot ha kommet inn med full tyngde dersom nettstedet popcorn-time.no hadde vært nordmenns portal til programvaren Popcorn Time og til filmer og tv-serier som ikke er i det fri. En slik anførsle mangler det imidlertid holdepunkter for.

Tingretten vedgår «at det er begrenset bevisførsel på dette punkt» på samme måte som for krenkelsens omfang. Det anføres at når tingretten likevel i den konkrete vurderingen fortsetter å argumentere for hensynet til rettighetshaver og at det er krenkelse av et visst omfang, utgjør dette enten feil i rettsanvendelsen eller i bevisbedømmelsen.

Straffverdighet

Det anføres at straffverdighet hører til i forholsmessighetsvurderingen etter strpl. §170a også for det tilfellet momentene i ål. §56b benyttes.

Som anført ovenfor foreligger det ingen dokumentasjon på krenkelsens omfang. Siden vurderingen skal være konkret, foreligger det ikke særlig skjerpende forhold, jf. ål. §54, tredje ledd. Det er for herværende sak om beslag av domenet popcorn-time.no irrelevant at annen aktivitet på Internett totalt sett kan ha påført rettighetshaverne betydelige tap.

Dersom det i det i hele tatt foreligger medvirkning til brudd på ål. §2, er strafferammen tre måneder, jf. §54. Det anføres at dette er den laveste øvre fengselsstraff i norsk rett. Det anføres videre at den laveste strafferammen i straffeloven er seks måneder. Lovgiver har således ansett straffverdigheten som lav. Det anføres at dette momentet er sentralt i herværende sak. Det anføres at tingrettens utelatelse av momentet i vurderingen utgjør en feil i rettsanvendelsen.

Hensynet til ytringfriheten

Det anføres at straks beslag rammer ytringsfriheten, forutsetter det domstolskontroll. Det anføres at Økokrim i forbindelse med begjæring om ransakelse også skulle ha begjært beslag i ytringsmateriell. Det vises til Ola Tellesbø «Forbudet mot sensur: Grunnlovens § 100 fjerde ledd» Jussens Venner 2008:312-343, se særskilt side 323 om hva Stortinget ble enige om og avsnitt 4.3. Det anføres at uteblivelsen av domstolskontroll i herværende sak er et moment mot at inngrepet er forholdsmessig.

Ankende part redegjører nå for hensynet til ytringsfriheten utenfor tilfellet forhåndssensur. Ytringsfriheten er i så måte berørt på to ulike vis. Det ene er tapet av informasjonen på popcorn-time.no. Det andre er det som betegnes som «the chilling effect».,/p>

Tapet av informasjonen på popcorn-time.no

Spørsmålet er hvilket vern informasjonen på popcorn-time.no har. Den relevante bestemmelsen er annet ledd i Grl. §100 som foreskriver at ingen «kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] opplysninger [...] med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot» demokratihensynet. Demokratihensynet omfatter «informasjonsfriheten, den offentlige meningsutveksling og offentlighet som kontroll», jf. NOU 1999:27, avsnitt 2.2.3. Samme sted står det at informasjonsfriheten sammen med offentlighetsprinsippet, nedfelt i §100 femte ledd, gjør «at relevant informasjon faktisk er tilgjengelig». Dette er også omtalt som beskyttelse av «det frie ordskiftet», jf. Rt-2012-536, avsnitt 38.

§100 annet ledd anviser med ordene «lar seg forsvare holdt opp imot» en avveiningsnorm. Det anføres at avveiningsnormen skal anvendes konkret. I Rt-2012-536 kom Høyesterett til at ytringsfriheten måtte vike fordi uttalelsen som var framsatt som sjikane, ikke nøt spesielt vern, mens på den andre siden var yrkesutøveren «avhengig av respekt fra gjester og publikum» (avsnitt 38).

Dersom informasjonen er politisk, nyter den et spesielt vern, jf. Grl. §100, tredje ledd. Tilsidesetting av et slikt vern forutsetter da at «særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot» demokratihensynet. Som sjikane nyter i utgangspunktet heller ikke kommersielle ytringer dette spesielle vernet.

Annonsering på nettsiden popcorn-time.no indikerer økonomiske hensikter. På den andre siden var dette paret med informasjon og nyheter om Popcorn Time. Videre anføres at på grunn av kritikken som er reist mot bitTorrent-teknologien, inneholdt nettsiden viktig motinformasjon i det offentlige ordskiftet. Derfor vil NUUG overta domenet etter tilbakeføring. Det anføres at nettsiden ved dens ytringer nyter et vern hvor avveiningsnormen i tredje ledd må komme i betraktning. Ytringene nyter dermed et vern som kun kan sidesettes ut fra særlig tungtveiende hensyn. Det anføres at slike tungtveiende hensyn forefinnes ikke i herværende sak og ankemotparten har heller ikke anført slike hensyn.

Tingretten gikk ikke inn på dette og drøftet i stedet forholdet til EMK art. 10. I den forbindelsen viste tingretten til sak 40397/12 hos EMD som gjaldt Pirat Bay. Det anføres at når tingretten anvender sak 40397/12 i herværende sak, trekker tingretten implikasjonene av avgjørelsen for langt. Til dette kommer at EMD avviste saken basert på det som framstod som uomtvistelig. Det anføres at dersom innholdet i sak 40397/12 er overførbart, må det i tilfellet gjelde nettsteder som popcorntime-online.io og popcorn-time.to. Nettstedet popcorn-time.no er ikke sammenlignbart med disse. Det anføres at tingrettens anvendelse av sak 40397/12 er feil rettsanvendelse.

Tingretten verken behandler eller nevner forholdet til informasjonsfriheten, jf. Grl. §100, annet ledd. Dette framstår som en saksbehandlingsfeil forsterket ved at tingretten utelater å drøfte de negative innvirkningene på ytringsfriheten. Dersom denne feilen ikke har innvirket på kjennelsens innhold, er det fordi tingretten har vært ukjent med hvordan loven skal anvendes og trodd at EMDs 40397/12 avklarer rettstilstanden. Det foreligger således feil i rettsanvendelsen.

Det anføres at siden det i relasjon til nettstedet popcorn-time.no ikke foreligger særlig skjerpende forhold omkring mulige opphavsrettsbrudd, jf. ål. §54, tredje ledd, kan et beslag av nettstedet ikke forsvares opp mot demokratihensynet i Grl. §100, annet ledd.

«The Chilling Effect»

Dersom ankemotparten får aksept for sin framgangsmåte, vil registrarere ved neste korsvei ta forholdsregler og avstå registrering av domener som framstår som utrygge. I ytringfrihet-sammenheng omtales dette som «the chilling effect», se blant annet NOU 1999:27, avsnitt 2.3.8 og 4.3.2. I Goodwin mot UK (1996) kom EMD fram til at dersom pressen ikke hadde kildevern kunne kilder bli skremt fra å bistå pressen med å informere offentligheten om saker av offentlig interesse. Hensynet til pressefriheten i et demokratisk samfunn og den «chil ing effect» som et pålegg om å oppgi kilde kunne ha, var uforenlig med EMK art. 10 med mindre andre offentlige interesser var mer tungtveiende (avsnitt 39), hvilket det ikke var (avsnitt 46).

Det anføres at registrars rolle i etableringen av infrastrukturen på Internett kan sammenlignes med Internet service provider (ISP) som skaffer brukere tilgang til Internett. Registrarere bidrar til at nettsider finnes og er aksessbare med unike adresser slik mobiltelefonoperatører skaffer brukere mobilnumre. Det anføres at denne rollen ikke kan utøves på en måte som diskriminerer ut fra innholdet på nettsidene. Det motsatte ville i tilfellet ha tildelt registrarere en rolle som kontrollorgan for ytringer, uforenlig med ytringsfriheten. At registrar ikke skal føle ansvar for innholdet på deres registrerte domener er således grunnleggende. Mulig «chilling effect» av framgangsmåten omkring dette beslaget kommer således inn med betydelig vekt i herværende sak av hensynet til ytringfriheten.

Tingretten har heller ikke vurdert ankende parts anførsler om chilling effect, men altså lent seg alene på nevnte 40397/12. Det anføres at dette utgjør feil i rettsanvendelsen.

Hensynet til den pålegget retter seg mot

Det anføres at hensynet til den pålegget retter seg mot er avhengig av hvilket hensyn som kan forventes eller må forutsettes i den konkrete saken. Myndighetene kan ha behov for å føre tettere kontroll med visse typer virksomhet enn andre. Eksempelvis er adgangen til ransakelse lovfestet for steder med «virksomhet som krever tillatelse av politiet», jf. strpl. §193, annet alternativ. Derimot kan andre virksomheter ha et spesielt behov for vern mot myndighetenes kontroll slik som for kildevern i nevnte sak, Goodwin mot UK. Relevant i så måte er også Rt-2015-1286 som gjaldt inngrep og kildevern.

Hvilket hensyn kan forventes eller må forutsettes i herværende sak

Et nettsted som ikke kan betegnes som presse, vil i utgangspunktet ligge mellom disse ytterlighetene. En aktiv blogg kan betraktes som presse. Nettstedet popcorn-time.no gjør nødvendigvis ikke det, men har uansett et vern etter Grl. §100, annet ledd.

Det anføres at husransakelse av registrar på grunn av et innholdet på et domene forutsetter konkret mistanke mot registrar fordi ytringsfriheten blir berørt. Det anføres at registrar og dets styremedlemmer må ha et absolutt vern mot at innhold på deres registrerte domener medfører husransakelse dersom det ikke foreligger mistanke rettet mot dem. Under enhver omstendighet må det på grunn av ytringsfriheten stil es skjerpende vilkår for husransaking overfor registrar som tredjemann. At hensynet til den pålegget retter seg mot får ekstra vekt når ytringsfriheten er berørt, framgår blant av strpl. §197, annet ledd, annet punktum, som gjelder «ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende».

Siden ytringsfriheten også er indirekte berørt på grunn av «the chil ing effect» og at registrar skal utøve sin virksomhet ikke-diskriminativt, underbygger at hensynet til den pålegget retter seg mot må tillegges betydelig vekt i herværende sak.

Det anføres at hensynet til den pålegget rettet seg mot samlet sett er vesentlig i herværende sak. Med dette som utgangspunkt er det dags for å vurdere den konkrete tilsidesettingen av dette hensynet.

Den konkrete tilsidesettingen av hensynet til den pålegget rettet seg mot

Det er omfanget av inngrepet og hva som er beslaglagt, som gjør at herværende sak står for retten. Fare for ransaking på grunn av registrering av domener, er alt annet enn «mindre ulemper» (kjennelsens s. 13). Det er veldig ugreit for registrar å bli utsatt for det som best beskrives som politirassia - på grunn av innhold på ett enkelt domene som registrar har registrert for en større kunde, nærmere bestemt det renommerte, internasjonale selskapet Marcaria. Regnskapsføreren ble ransaket mens hun satt med kunde som forduftet under seansen. Hun fant dette svært belastende og vil ikke at hun som regnskapsfører skal bli gjort til gjenstand for ransakelser. Samtidig ble styrelederen ransaket i sitt hjem.

Ransaking på grunn av innhold på domener registrert for kunder er akkurat det som gjør at registrar innskrenker virksomheten med dertil økonomiske følger. Da dreier det seg ikke om ett domene, men titalls om ikke hundrevis av domener. Foruten økonomiske følger kan dette også gi «chilling effect». Ankende part bunner sin virksomhet i bulkregistrering på vegne av utenlandske selskaper og har til sammen 1800 domener i sin portefølje. Ankende part med underforeningene IMCASREG1, IMCASREG2, IMCASREG3 og videre opp til IMCASREG21 har registrert domener for utenlandske selskaper som ankende part ikke aner det framtidige innholdet på.

Når framgangsmåten ble så omfattende og inngripende som den ble, anføres at hensynet til den pålegget rettet seg mot ble kraftig tilsidesatt. Det anføres at skal begjærende part ha et reelt vern mot lignende framgangsmåter, må hensynet til den pålegget retter seg mot komme inn med full vekt i forholdsmessighetsvurderingen i herværende sak.

Tingretten overser ulempene til den pålegget rettet seg i mot. I stedet bagatelliserer tingretten hensynet med at ankende part «taper en årlig avgift på kr. 155 fra kunden Marcaria» (s. 13). Det anføres at dette utgjør feil i bevisbedømmelsen og i rettsanvendelsen.

Oppsummering av momentene i forholdsmessighetsvurderingen

Det anføres at hensynet til ytringsfriheten og til den pålegget retter seg mot kommer inn med full tyngde i herværende sak. Det som legges i den motsatte skålen, er krenkelsens omfang, hensynet til rettighetshaver og straffverdighet. Disse har svært liten tyngde i herværende sak. Beslaget av domenet popcorn-time.no er ikke forholdsmessig og dermed i strid med strpl. §170a. At det har gått 1,5 år siden beslaget trekker i samme retning. Likeledes at beslaget skjedde uten forutgående domstolskontroll, og det til tross for at det var en forutgående domstolsbehandling av ransakelsen.

Når tingretten har kommet til motsatt resultat skyldes det feil i rettsanvendelsen og i bevisbedømmelsen.

Påstand

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

P Å S T A N D

Prinsipialt:

  1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn i sakens dokumenter.
  2. For øvrig oppheves kjennelsen og saken vedrørende beslaget vises tilbake til tingretten.

Subsidiært:

  1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn.
  2. Beslaget i domenet popcorn-time.no oppheves.

* * *

Ola Tellesbø
Advokat

Så venter vi spent på fortsettelsen.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-09-14 - Siste nytt i DNS-beslagsaken - fra Tingretten og Økokrim

Vi har skrevet lite om utviklingen i DNS-beslagsaken på noen måneder, etter at den ble sendt tilbake fra lagmannsretten til tingretten for ny behandling i mai, men det er utelukkende på grunn av at vi har vært travelt opptatt, ikke på grunn av at det ikke har skjedd noe i saken. Etter siste bloggpost i mai har det gått flere skriv frem og tilbake til Follo tingrett, for å klargjøre partenes syn. For noen dager siden siden fikk vi kjennelsen i posten, som opprettholder sin slutning fra sist, denne gang med mer begrunnelse.

Vi satser på å anke nok en gang, da vi ikke er enig i hverken faktum eller lovanvendelse, selv om det koster oss dyrt. Vi nektes fortsatt innsyn i dokumenter som brukes som argumenter i slutningen, noe som gjør det svært vanskelig å imøtegå det vi synes virker som svært tvilsomme påstander om egenskaper og bruk av fri programvareløsningen Popcorn Time, og det oppleves som om vi tvinges til kjempe mot skygger når vi ikke får mulighet til å studere og kritisere de påstandene fra motparten som tilsynelatende har overbevist dommeren om at vi tar feil.

Nytt av i går er at Økokrim har sendt ut pressemelding og annonsert at de har bestemt seg for å inndra bruksretten til DNS-domenet popcorn-time.no. Saken er visst snappet opp av Dagbladet, som har intervjuet flere involverte.

Men nok om det. Her er kjennelsen fra Follo Tingrett i sak 16-169617ENE-FOLL avsagt 2017-08-28, som du kan lese mens vi jobber med anke. Hvis du vil støtte vår innsats med å forsvare retten til å publisere og bruke fri programvare med lovlige bruksområder, så tar vi svært gjerne imot donasjoner.

KJENNELSE

Saken gjelder krav om opphevelse av politiets beslag og innsyn i straffesaksdokumenter.

1. Sakens bakgrunn

Follo tingrett besluttet 4. mars 2016 ransaking hos selskapet Internet Marketing Consults AS og ansatt Morten Emil Eriksen etter begjæring fra politiet. Ved Øvre Romerike tingretts beslutning av samme dato ble det også besluttet ransaking hos ansatt Hilde Camilla Hassel og hennes enkeltpersonforetak Aktiva Regnskap og Data Hilde Camilla Hassel. Grunnlaget for begjæringene var politiets mistanke om at en ukjent gjerningsperson hadde overtrådt åndsverkloven § 54 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 2, jf. straffeloven § 15, dvs. medvirkning til forsettlig å gjøre åndsverk (filmer og TV-serier) tilgjengelig for allmennheten uten tillatelse fra rettighetshavere. Bakgrunnen var nærmere bestemt mistanke om at opprettelsen og vedlikeholdet av domenenavnet "popcorn-time.no" medvirket til bruk av programvaren "Popcorn Time" i det norske markedet.

Domenenavnet var registrert på foreningen IMCASREG8. Eriksen var styreleder i foreningen, og Hassel var styremedlem og forretningsfører. Foreningen hadde ikke egne forretningslokaler, men samme postadresse som Internet Marketing Consults AS. Ransaking ble derfor gjennomført i lokalene til aksjeselskapet og hos de to personene. Formålet med ransakingen var å sikre bevis og å beslaglegge gjenstander.

Ved beslutning 7. mars 2016 tok Økokrim beslag i bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no med sikte på en senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum og straffeloven § 69.

Det ble også hos Internet Marketing Consults AS tatt papirbeslag i dokumenter og elektronisk beslag bestående av speilfiler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsfiler og elektroniske kontoutdrag. Dette ble antatt å ha betydning som bevis i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 brakte spørsmål om opprettholdelse av beslagene inn for retten ved begjæring 20. oktober 2016, jf. straffeprosessloven § 208. Det ble også fremmet krav om innsyn i straffesakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 242.

Follo tingrett innkalte til muntlig forhandling 1. februar 2017. Under forhandlingene fikk de begjærende parter bistand fra partshjelpere, interesseorganisasjonene Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN), jf. tvisteloven § 15-7 bokstav b analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U. Tingretten avsa kjennelse 3. februar 2017. Begjæringen om Opphevelse av beslagene ble ikke tatt til følge, og begjæringen om innsyn i straffesakens dokumenter ble avvist.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 anket saken til lagmannsretten. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 4. mai 2017 ble tingrettens kjennelse opphevet på grunn av manglende kjennelsesgrunner. Lagmannsretten tok også opp forhold som ikke var anført for tingretten: betydningen av Høyesteretts kjennelse HR-2017-833-A avsagt 26. april 2017, Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13.

Etter lagmannsrettsbehandlingen har Økokrim opphevet papirbeslaget av dokumentene til Internet Marketing Consults AS etter straffeprosessloven § 213, jf. punkt 3.1 nedenfor. Ellers står saken i det vesentlige i samme stilling som tidligere.

Tingretten ga partene frist for å inngi merknader i forbindelse med den fornyede behandlingen. NUUG og EFN fikk anledning til å inngi partshjelpserklæringer. Det er innsendt omfattende anførsler, og retten finner at saken er tilstrekkelig opplyst til at kjennelse kan avsies etter skriftlig behandling.

2. Partene og partshjelpemes anførsler

2.1. De begjærende parters anførsler

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har i det vesentligste anført at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. Opprettelse og vedlikehold av nettstedet popcorn-time.no har ikke tilskyndet til bruk av programvaren Popcorn Time i det norske markedet. Påtalemyndigheten har ikke ført bevis for at popcorn-time.no har vært brukt, enda mindre bevis for at slik bruk har foranlediget bruk av Popcorn Time.

Dersom det er riktig at 99 % av bruken av Popcorn Time gjelder filmer som ikke er "i det fri", foreligger i høyden forsøk på medvirkning til brudd på åndsverkloven § 2. Men det er heller ikke skjellig grunn til mistanke om dette. Nettstedet popcorn-time.no har bidratt til lovlig bruk av Popcorn Time. Det vises til nettsidens "disclaimer" om at Popcorn Time kunne være ulovlig og nettsidens henvisning til "Butter Project", en tjeneste som muliggjorde søk utelukkende i materiale som var i det fri.

At nettsiden instruerte om "Virtual Private Network" (VPN) for å bevare anonymiteten på nettet, trekker i motsatt retning, men det vises til at VPN er så innarbeidet at det også brukes av Domstolsadministrasjonen. Videre stod det på nettstedet at "du finner nesten alt", og at du kan "se de nyeste filmene", men det anføres at dette neppe er noe mer enn dårlig markedsføringsskikk. På nettstedet var det lenker til steder hvor programvaren Popcorn Time kunne lastes ned, men slik "reklame" hadde også Teknisk Ukeblads nettside "tek.no".

Beslaget av domenenavnet er uforholdsmessig. Det er ikke ført bevis for at popcorn-time.no har medført krenkelse av et visst omfang. Og selv om nettstedet skulle være nordmenns portal til programvaren Popcorn Time, kan det ikke fastslås et skadepotensiale. Dette skyldes at ulovlig tilgjengeliggjøring av filmer tvert imot øker omsetningen av filmene. Den eventuelle straffverdigheten er liten. Beslaget er å betrakte som forhåndssensur, jf. Grunnloven § 100 fjerde ledd. Ytringsfriheten er krenket. Popcorn Time bærer i seg et politisk budskap om at Popcorn Time også kan brukes lovlig, og nettsiden nyter derfor et vern etter Grunnloven § 100 tredje ledd. Under enhver omstendighet er ytringene vernet av hensynet til informasjonsfriheten, jf. Grunnloven § 100 annet ledd. Ytringsfriheten er også berørt ved den nedkjølende effekten ("the chilling effect") inngrepet vil ha for domeneregistrarer, jf. EMK art. 10. På grunn av ytringsfriheten må det stilles strengere vilkår for husransakelse hos registrarer av domenenavn, og den konkrete ransakelsen i denne saken var uforholdsmessig.

Hva gjelder kravet om innsyn i saksdokumentene, fremheves det at anmeldelsen var rettet mot styreleder i Internet Marketing Consults AS, og at ransakelse av styremedlemmenes hjem var et alvorlig inngrep. All tidligere erfaring tilsier at det ikke forelå etterforskningstaktiske grunner for å unnlate å samarbeide med domeneregistrarer om å ta ned domener. Økokrim benyttet straffeprosessloven § 205 om beslag av ting som ikke utleveres frivillig, og slik presumsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare utgjør en mistenkeliggjøring av Internet Marketing Consults AS. Beslaget i inngående fakturaer innebærer også en mistenkeliggjøring.

Videre anføres det at de begjærende parter har krav på innsyn også uten å være mistenkt. Enhver som kan kreve et beslag opphevet, må ha rett til innsyn i sakens dokumenter så langt det er relevant for å oppheve beslaget, jf. det kontradiktoriske prinsipp. Da straffeprosessloven § 242 ble utformet, tenkte ikke lovgiver på den begjærende part etter § 208.

I senere prosesskriv har advokat Tellesbø også fremhevet at det ikke var direktelenke til materiale som var ulovlig tilgjengelig på nettsiden. Videre er det vist til at organisasjonen NUUG overtar domenenavnbestillerens posisjon som bestiller av domenet. Det er også fremhevet at det ikke er slik at ens egen ytringsfrihet må være krenket i forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven § l70a. Endelig anføres det at de 21 underforeningene til Internet Marketing Consults AS bare er proforma papirorganisasjoner.

De begjærende parter krever ikke lenger at retten avgjør spørsmålet om opphevelse av beslag av regnskapet, og de samtykker i at Økokrim kan beholde digital kopi av regnskapet.

2.2. Påtalemvndighetens anførsler

Økokrim har i det vesentligste anført at det er skjellig grunn til mistanke om medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 54, jf. § 2. Det er vist til tidligere påtegninger (dok. 01,08, dok. 01,09 og dok. 01,11).

Filmene og tv-seriene på Popcorn Time-tjenesten er i all hovedsak gjort tilgjengelig uten rettighetshavernes samtykke. Manglende samtykke er dokumentert i dok. 02,01 bilag 1 og 2, dok. 08,03 og dok, 09,13 med vedlegg. Popcorn Time benytter «peer-to-peer-fildeling›> over Bittorent-protokollen, som bygger på at flere brukere i et nettverk deler en fil mellom seg. Filen deles opp i mindre biter, som igjen strømmes fra alle brukerne i nettverket som har akkurat denne delen oppe samtidig. Tjenesten er avhengig av at en «tracker» eller en «Magnet-link» holder oversikt over hvilke brukere som innehar deler av fllen til enhver tid. På domenet popcorn-time.no ble nordmenn oppfordret til bruk av tjenesten ved å lenke til de ulike applikasjoner og ved å gi nærmere anvisning på hvordan tjenesten kunne brukes. Nettsiden inneholdt nedlastingsinstruksjoner, nyhetsoppdateringer og informasjon om tjenesten. Opprettelsen og vedlikeholdet av nettstedet bidro til å legge til rette for og å gjøre det enklere for norske brukere å benytte tjenesten, og dermed også for at norske brukere kunne gjøre materiale tilgjengelig for andre gjennom tjenesten. Det foreligger derfor straffbar medvirkning. «Disclaimeren» underbygger gjerningspersonens straffverdighet.

Det foreligger dessuten særlig skjerpende forhold. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor stort tap rettighetshaverne har lidt, men tjenesten er utbredt, se dok. 09,09, dok. 09,10 og Aftenpostens artikkel 29. juni 2015 om at 315 000 nordmenn bruker tjenesten. Dersom brukerne i stedet hadde skaffet seg tilgang på lovlig vis, ville rettighetshaverne hatt en betydelig økonomisk gevinst.

Økokrim anfører at beslaget av domenenavnet er forholdsmessig, og det vises til tidligere påtegninger (dok. 01,08 og 01,12). Et domenenavn tilsvarer et telefonnummer, som gjør det enklere å finne frem til og huske en webtjeners IP-adresse. Beslaget påvirker ikke publikums adgang til nettstedet ved hjelp av IP-adressen. Medvirkningshandlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter med stor økonomisk skade som konsekvens, og det er lite tyngende for foreningen IMCASREG8 å bli fratatt bruksretten til domenet. Inngrepet i ytringsfriheten er hjemlet i lov, og det har et legitimt formål. I vår sak er det eventuelt en ukjent gjerningspersons ytringsfrihet som påstås krenket. Verken Internet Marketing Consults AS, IMCASREG8 eller Eriksen har hatt noen befatning med innholdet på nettsiden, og deres ytringsfrihet er ikke krenket. Etter lagmannsrettens behandling har bestilleren av domenenavnet, det amerikanske selskapet Marcaria, bedt IMCASREG8 slette domenenavnet. Påtalemyndigheten tar dette til inntekt for at eieren av bruksretten ikke lenger har nevneverdig interesse i å beholde bruksretten til domenet. Grunnloven § 100 fjerde ledd om forhåndssensur kommer ikke til anvendelse.

Beslaget av papirdokumentene til Internet Marketing Consults AS er hevet etter straffeprosessloven § 213 (dok. 04,02, dok. 04,03, dok. 04,07 og dok. 04,11). Det elektroniske beslaget består av speilfiler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsñler og elektroniske kontoutdrag. Beslaget antas å ha betydning som bevis, og det er ikke uforholdsmessig.

De begjærende parter har ikke krav på innsyn i saksdokumentene. Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har fått innsyn i de dokumentene som er nødvendige for å ivareta retten til å prøve beslaget. De har aldri vært å anse som siktet i saken. Prosessen innebærer ingen avgjørelse av verken en straffesiktelse eller en borgerlig rettighet eller forpliktelse. EMK art. 6 nr. 1 er dermed ikke anvendelig.

EFN og NUUG har ikke tilstrekkelig prejudikatsinteresse i saken. Den som ønsket å opprette domenenavnet, har gitt beskjed om at domenenavnet skal slettes, og det kan ikke lenger anføres at beslaget krenker noens ytringsfrihet.

2.3. Partshjelpernes anførsler

EFN har i det vesentligste anført at beslaget strider med forbudet mot forhåndssensur. Dessuten er det et inngrep i ytringsfriheten som ikke er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er uvisst hvilket omfang de påståtte opphavsrettskrenkelser har. Beslaget har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Beslaget påvirker flere aspekter, både ytrerens meddelelsesfrihet og andres rett til å motta informasjon. Dessuten er beslaget iverksatt uten at den rettslige prosessen som skal avgjøre om det foreligger et straffbart forhold, er gjennomført. Det er gått mer enn ett år siden beslutningen om beslag, uten at Økokrim har tatt ut tiltale i saken. Prosessen i åndsverkloven er bedre egnet enn reglene om beslag for å håndtere eventuelle rettighetsbrudd ved bruk av BitTorrent-teknologi.

NUUG har i det vesentligste anført at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar medvirkning. Det er ingen fysisk medvirkning i saken. Popcorn Time er en programvare med lovlig teknologi og mange lovlige bruksområder. Å tilby og å informere om et slikt verktøy kan ikke utgjøre straffbar medvirkning. Det er heller ikke tale om psykisk medvirkning. Nettsiden ga ingen spesifikk informasjon om opphavsrettsbeskyttet materiale og oppfordret ikke på noen måte til slik bruk av programvaren. Tvert imot innebar "disclaimeren" en oppfordring til å avstå fra ulovlig bruk av Popcorn Time. Det foreligger heller ingen passiv medvirkning. Ved vurdering av medvirkning er straffverdigheten et relevant hensyn, og det er lite straffverdig å legge til rette for bruk og informasjon om fri programvare i et moderne, teknologidrevet samfunn.

3. Rettens syn

3.1. Innledende merknader

Økokrim har i prosesskriv 16. juni 2017 anført at NUUG og EFN ikke lenger har tilstrekkelig prejudikatsinteresse i saken til å opptre som partshjelpere. Begrunnelsen er at den som ønsket å opprette domenenavnet (Marcaria), har gitt beskjed om at dette skal slettes. Det kan derfor ikke lenger anføres at beslaget krenker noens ytringsfrihet. NUUG og EFN har i prosesskriv 15. juni 2017 inngitt partshjelperklæringer, og deres argumenter for partshjelp fremgår av prosesskriv til lagmannsretten 7. og 31. mars 2017 m/ bilag. IMCASREG8 og Internet Marketing Consults har i prosesskriv 20. juni 2017 fastholdt at ytringsfriheten er krenket.

Retten bemerker at NUUG og EFN er blitt behandlet som partshjelpere ved den forrige tingrettsbehandlingen og av lagmannsretten. Slik retten forstår organisasjonenes vedtekter, tilsier organisasjonsformen at de har egen partsevne. Dessuten ligger sentrale spørsmål i saken innenfor organisasjonenes formål og naturlige virkefelt. At domenenavnbestilleren Marcaria har bedt om sletting av domeneabonnementet, skyldes bare at selskapet ikke ønsker å ha tilknytning ("be affiliated with") en politietterforskning, jf. bilag 4 til prosesskriv 20. juni 2017. De prinsipielle spørsmålene i saken er de samme som tidligere, og retten mener at det fremdeles kan anføres at det foreligger et inngrep i ytringsfrihet, jf. nedenfor. På denne bakgrunn finner retten at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i NUUGs og EFNs stilling som partshjelpere, jf. tvisteloven § 15-7 analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U.

Økokrim tok opprinnelig beslag i dokumenter tilhørende Internet Marketing Consults AS, herunder regnskapsdokumenter. Etter lagmannsrettens behandling har Økokrim hevet beslaget etter straffeprosessloven § 213. De begjærende parter ønsker ikke lenger rettens avgjørelse om denne delen av saken. Partene har på denne bakgrunn ikke fremsatt argumenter eller bevismateriale til belysning av de forhold lagmannsretten nevner på side 4 i sin kjennelse 4. mai 2017 (beslagets omfang og tidsaspektet). Økokrim besitter også elektronisk beslag bestående av speilñler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsfiler og elektroniske kontoutdrag. De begjærende parter har ikke innsigelser til dette. Spørsmålet om opprettholdelse av beslaget av Internet Marketing Consults AS' papirdokumenter og elektroniske speilfiler er med andre ord ikke gjenstand for rettens prøving og drøftes ikke i det følgende.

De begjærende parter har bedt om at spørsmålet om innsyn behandles først og adskilt fra spørsmålet om beslag av prosessøkonomiske grunner. Retten finner det imidlertid mest hensiktsmessig å behandle spørsmålene i samme rekkefølge som i tingrettens og lagmannsrettens tidligere kjennelser.

3.2. Spørsmålet om opphevelse av beslag av domenenavnet popcorn-time.no

3.2.1. Skjellig grunn til mistanke

Økokrims beslag av domenenavnet popcom-time.no ble foretatt under henvisning til straffeprosessloven § 205 første ledd, jf. § 203. Straffeprosessloven § 203 lyder:

"Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede."

En forutsetning for slikt beslag er at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. Dette innebærer at det kreves sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling, jf. Rt-l993-l302. Det er ikke nødvendig at mistanken gjelder den beslaget rammer. Vilkåret om skjellig grunn til mistanke drøftes i det følgende. De øvrige vilkår for beslag kommer retten tilbake til i punkt 3.2.2. og 3.2.3.

Retten finner det først hensiktsmessig med en nærmere beskrivelse av faktum. IMCASREG8 er en såkalt "registrar" eller "domeneforhandler". Slike domeneforhandlere inngår kundeavtaler med personer og organisasjoner om registrering av bruksrett til domenenavn under toppdomenet ".no". Mot en årlig avgift drifter forhandlerne domenenavn på vegne av brukerne.

IMCASREG8 er formelt sett en forening, og den er opprettet av selskapet Internet Marketing Consults AS. Morten Emil Eriksen og Hilde Camilla Hassel er ansatte i aksjeselskapet og henholdsvis styreleder og styremedlem i foreningen. Aksjeselskapet og foreningen har samme postboksadresse, og foreningen har ikke egen forretningsadresse. Det er med andre ord en tett tilknytning mellom IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS. Retten er likevel av den oppfatning at det er tale om to rettssubjekter, og de behandles slik i det følgende.

For noen år siden inngikk IMCASREG8 avtale med det amerikanske selskapet "Marcaria" om registrering av domenenavnet popcorn-time.no. Marcaria innbetalte en registreringsavgift på kr. 180 og har siden betalt en årlig avgift på kr. 155 til IMCASREG8 for bruksretten til domenenavnet.

Nettstedet www.popcom-time.no inneholdt informasjon om tjenesten Popcorn Time. Dette er en programvare som kan lastes ned og som muliggjør film- og TV-titting ved hjelp av den såkalte BitTorrent-protokollen. Det er en opplaster, ikke programvaren, som først gjør film- eller tv-seriematerialet tilgjengelig på internett. Programvaren har en katalogtjeneste som gjør det mulig å søke opp dette materialet. Deretter kan det avspilles ved såkalt "peer-to-peer-fildeling". BitTorrent-teknologien beskrives nærmere i HR-2017-833-A avsnitt 3 til 5:

"(3) De åtte brukerne har benyttet en BitTorrent-protokoll. «Protokoll» er i denne sammenhengen betegnelsen på regler som bestemmer hvordan programmer/maskiner i et datanettverk skal «snakke sammen». Teknologien muliggjør direkte overføring av data mellom datamaskiner i et større nettverk, også kalt peer-to-peer. I motsetning til ved en opplasting til og nedlasting fra en database, må den som skal laste ned en til, ikke ha tilgang til en enkelt datamaskin med hele filen. Forskjellige deler kan hentes fra forskjellige datamaskiner til forskjellige tider. Brukeren er dermed ikke avhengig av stabilitet hos en eller få andre som har filen. Båndbredden for opplasting hos dem som deler filen, blir dessuten ikke fullt belastet.

(4) Opphavsrettskrenkelser som i denne saken kan oppstå ved at en internettbruker installerer en programvare for selv å få tilgang til eksempelvis en film. Denne programvaren bidrar til at filmen blir tilgjengelig for andre uten at dette nødvendigvis er tilsiktet fra brukerens side. Programmene gir oftest mulighet for å bestemme om andre skal kunne hente filer fra datamaskinen, og for å stanse en pågående opplasting. Dette krever likevel en aktiv handling fra brukerens side.

(5) Bruk av BitTorrent-teknologien på denne måten kan skje gjennom flere kjente og mye brukte nettsteder. Det varierer i hvilken grad og på hvilken måte brukeren av et nettsted blir informert om hva bruk av tjenesten innebærer, ut over at hun eller han får tilgang til filmer eller annet materiale. BitTorrent-teknologien er for øvrig også utbredt innenfor fullt lovlig virksomhet på internett."

Økokrims beslag er begrunnet med at nettsiden www.popcom-time.no medvirket til ulovlige tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier i strid med åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2. Bestemmelsene rammer den som forsettlig eller uaktsomt bryter eneretten til å råde over åndsverk. På dette punkt har lagmannsretten i sin kjennelse av 4. mai 2017 påpekt at det mangler en drøftelse av spørsmålet om, og i tilfelle i hvilken grad, programvaren Popcorn Time brukes til lovlig virksomhet som ikke krenker opphavsrett.

Retten bemerker at ifølge et vitneavhør i dok. 08,03 viser undersøkelser at nærmere 100 % av filmene og TV-seriene i katalogoppslaget til programvaren Popcorn Time var tilgjengeliggjort uten rettighetshavemes samtykke. Videre viser en undersøkelse i dok. 09,13 at 99 % av filmene var ulovlig tilgjengeliggjort. Det kan også vises til avgjørelse 28. april 2015 av Storbritannias High Court of Justice i sak HC2014-002029 om en "blocking order" for så vidt gjaldt Popcorn Time. Her oppsummerer domstolen situasjonen slik:

"It is manifest that the Popcorn Time application is used in order to watch pirated content on the internet and indeed it is also manifest that that is its purpose. No-one really uses Popcorn Time in order to watch lawfully available content. One can therefore entirely sympathise with the claimants in seeking to block its Operation and use. . . "

På denne bakgrunn legger retten til grunn at programvaren Popcorn Time i det alt vesentligste gjorde tilgjengelig opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier uten samtykke fra rettighetshaverne i strid med åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2.

Spørsmålet er så om det er skjellig grunn til mistanke om at nettstedet popcorn-time.no medvirket til dette, jf. straffeloven § 15. Bestemmelsen gjelder som kjent en fysisk eller psykisk handling som aktivt eller passivt bidrar til eller støtter hovedgjerningen. Det stilles et årsakskrav, men det er ikke et vilkår at medvirkningshandlingen var nødvendig for resultatet, jf. Rt-1989-1004.

De begjærende parter har anført at det ikke er bevist at nettsiden popcorn-time.no tilskyndet til nedlastning av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at mistanken i denne saken i høyden må gjelde forsøk på medvirkning. Det anføres at Økokrim ikke har fremlagt bevis for at popcorn-time.no har vært brukt eller at slik eventuell bruk har foranlediget bruk av programvaren Popcorn Time. Det vises blant annet til at nettstedet ikke dukket opp i de første hundre treff i "duckduckgo", som rangerer treff etter bruk, og at "Google Trends" viste en markant nedgang i antall søk på "popcorn time" i 2015.

Retten viser til dok. 04,10 og filen ED-l , som viser innholdet på nettsiden slik det fremstod på beslagstidspunktet. Nettsiden omhandlet programvaren Popcorn Time, og den rettet seg til det norske publikum ved bruk av norsk språk og ved hjelp av toppdomenet ".no". Nettstedet hadde jevnlige nyhetsoppdateringer om programvaren. Dessuten inneholdt nettsiden lenker til popcorntime.io, popcorntime.se, flixtor.me, moviepanda.dk og andre nettsteder hvor applikasjonen til programvaren enkelt kunne lastes ned. Videre ga nettsiden bruksanvisninger om hvordan programvaren skulle installeres på Mac, Iphone, Ipad og Android. Det kan også vises til følgende tekst:

"Popcorn Time og klonene er enkle programmer som lar deg se filmer og serier i høy kvalitet. Variasjonene i innholdet er stor, og du vil finne et bedre utvalg end på Netflix, HBO og lignende tjenester. Du kan se alt fra de nyeste filmene til de gamle klassikerne, du finner nesten alt."

Samtidig ga nettsiden advarsler om at Popcorn Time kunne være ulovlig, blant annet ved følgende "disclaimer":

"Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastes ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven."

På denne bakgrunn rådet nettsiden brukerne å beskytte seg med en "Virtual Private Network”-funksjon (VPN) for å bevare anonymiteten nettet.

Retten bemerker at det er vanskelig å tallfeste hvor mange personer som har besøkt nettstedet popcorn-time.no, lastet ned programvaren Popcorn Time og så sett på materialet som var tilgjengeliggjort uten opphavsmenns samtykke. Det er imidlertid klart at selve programvaren var populær på tidspunktet for beslag. Aftenpostens artikkel 29. juni 2015 (bilag 4 til dok. 01,08) gjennomgikk en undersøkelse fra TNS Gallup, som viste at 315 000 nordmenn brukte Popcorn Time ukentlig på dette tidspunktet. Videre følger det av påtalemyndighetens påtegning i dok. 01,08 at Popcorn Time lenket til 4 451 filmer og 1 337 tv-serier på anmeldelsestidspunktet. Dessuten er det rettens syn at nettstedet popcorn-time.no var aktivt, målrettet og brukervennlig for det norske publikum. Teksten i "disclaimeren" viser også at innehaverne av nettstedet var klar over, eller holdt det i alle fall for overveiende sannsynlig, at de bidro til ulovlig nedlastning.

På denne bakgrunn og ut fra en helhetlig vurdering av bevisførselen flnner retten at det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig at nettstedet forsterket nedlastning av opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier som var tilgjengeliggjort uten samtykke fra rettighetshavere. Nettstedet la til rette for og gjorde enklere å nedlaste og å bruke programvaren. Retten finner at det er skjellig grunn til mistanke om at nettstedet medvirket til brudd på åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2, jf. straffeloven § 15. At nettsiden inneholdt advarsler gjennom for eksempel "disclaimeren" og det såkalte "Butter Project", kan riktignok ha medført at noen avsto fra nedlastning av ulovlig materiale i Popcorn Time, men dette endrer ikke rettens syn. Disse tiltakene fremstår mer som forsøk på ansvarsfraskrivelse enn genuine forsøk på å forhindre ulovlig nedlastning.

3.2.2. Antas å kunne inndras

Domenenavnet popcorn-time.no er beslaglagt fordi det "antas å kunne inndras", jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum. Begrepet "antas" skal forstås slik at en rimelig mulighet for inndragning er tilstrekkelig, jf. bl.a. Rt-1999-2063. Vilkårene for inndragning følger av straffeloven § 69. Bestemmelsens bokstav c bestemmer at ting som har "vært brukt" ved en straffbar handling kan inndras.

Bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no ga innehaver mulighet til å utforme innholdet på nettstedet. Sammenstillingen av programvarens navn "popcorn-time" med det norske toppdomenet ".no" var det sentrale redskapet for medvirkningshandlingen. Etter rettens syn må domenenavnet dermed sies å ha "vært brukt" til den straffbare handlingen, og retten antar at domenenavnet kan inndras. Et domenenavn er for øvrig en "ting" som kan beslaglegges og inndras, jf. Rt-2009-1011.

3.2.3. Forholdsmessighet

Spørsmålet er så om beslaget av domenenavnet er forholdsmessig, og om det er tilstrekkelig grunn til inngrepet, jf. straffeprosessloven § 170a.

På dette punkt har lagmannsretten i sin kjennelse vist til Prop. 65 L (2012-2013) punkt 4.8.3, som gir anvisning på en forholdsmessighetsvurdering ved bruk av sivilrettslige sanksjonsmuligheter etter åndsverkloven § 56 a flg.. Lagmannsretten har uttalt at det "i prinsippet" er den samme forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas etter straffeprosessloven § 170 a. Tingretten tar dette som et utgangspunkt for den videre forholdsmessighetsvurderingen.

Sakens fremdrift er et viktig moment ved vurderingen av forholdsmessigheten av tvangsmidler. Økokrim har i påtegning 22. august 2017 (dok. 01,15) opplyst at saken er klar til påtaleavgjørelse. Politiets etterforskning er avsluttet, og forholdsmessigheten må vurderes i et slikt tidsperspektiv.

Advokat Tellesbø har anført at påtalemyndigheten ikke har ført bevis for at nettstedet popcorn-time.no medførte krenkelser av et visst omfang, og at det bare foreligger en teoretisk utlegning om at nettstedet har forårsaket bruk av programvaren Popcorn Time i strid med åndsverkloven. Tingretten bemerker at det er riktig at det er begrenset bevisførsel på dette punkt. På grunn av tjenestenes funksjonalitet er det vanskelig å stadfeste hvor mange som besøkte nettstedet popcorn-time.no, hvor mange som lastet ned programvaren Popcorn Time og hvor mange som så på ulovlig materiale. Hva gjelder bruk av programvaren, har Økokrim blant annet vist til at det bare er mulig å tallfeste antall brukere samtidig som de strømmer film, idet det ikke lenger vil være spor når brukerne stenger ned filmen. Retten kan på denne bakgrunn ikke tallfeste nøyaktig omfanget av den straffbare medvirkningen eller skadevirkningene av denne. Som nevnt i punkt 3.2.1 har retten imidlertid funnet at bruken av programvaren på gjerningstidspunktet var omfattende i Norge, og at nettstedet var aktivt, brukervennlig og rettet seg særskilt mot det norske publikum. Retten legger til grunn at nettstedets medvirkning til ulovlig nedlastning har hatt skadevirkninger for opphavsmennenes rettigheter av et visst omfang.

De begjærende parter har også gjort gjeldende at programvaren Popcorn Time tvert imot bidro til økonomisk gevinst ved at ulovlig nedlastning i gjennomsnitt øker omsetningen av filmer. Det er vist til en fagartikkel 4. februar 2017 (bilag 3 til prosesskriv 14. juni 2017). Ifølge artikkelen medførte ulovlig nedlastning økonomisk tap for større filmer, mens smalere filmer tjente på dette. Retten finner at anførselen ikke kan føre frem. For det første var flere større filmer tilgjengelig via Popcorn Time, slik som for eksempel "The Imitation Game" og "Hunger Games 3 - Mockingjay 1", jf. anmeldelsen i dok. 02,01. For det andre er det et selvstendig argument at rettighetshavere må kunne bestemme på hvilken måte de ønsker å frigi sitt opphavsrettsbeskyttede materiale.

De begjærende parter har fremhevet at politiets ransaking og beslag var inngripende, og at slike inngrep truer deres forretningsmodell. Etter bevisførselen mener retten at beslaget bare påfører de begjærende parter mindre ulemper. For dem har beslaget hatt den konkrete virkning at IMCASREG8 taper en årlig avgift på kr. 155 fra kunden Marcaria. Retten kan ikke se at domeneforhandlere skal være særskilt vernet mot politiets tvangsmidler. Politiets valg av fremgangsmåte får imidlertid betydning for innsynsspørsmålet under punkt 3.3 nedenfor.

Ved vurderingen av forholdsmessighet i en sak som denne bør hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten vurderes. Dette er også noe lagmannsretten har gitt anvisning på i sin kjennelse. Partshjelperne og de begjærende parter har anført at beslaget har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten ("the chilling effect"), jf. EMK art. 10, og at Popcorn Time har et politisk budskap som nyter et særskilt vern etter Grunnloven § 100 tredje ledd. Det er også anført at inngrepet må karakteriseres som "forhåndssensur" etter Grunnloven § 100 fjerde ledd.

Etter rettens syn er det klart at beslaget av nettstedet popcorn-time.no må karakteriseres som et "inngrep" i retten til å ytre seg og motta informasjon etter EMK art. 10 nr. 1. Inngrepet har tilstrekkelig hjemmel i lov og forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og å bekjempe kriminalitet. Spørsmålet er om inngrepet er forholdsmessig. Interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og opphavsrett var oppe for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i sak 40397/ 12 Neij og Sunde Kolmisoppi mot Sverige (dec.), som gjaldt den sammenlignbare tjenesten "The Pirate Bay" (TPB). Domstolen fant at inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn, og klagen til EMD ble avvist. Det kan blant annet vises til følgende uttalelser:

"... In the present case, although protected by Article 10, the safeguards afforded to the distributed material in respect of which the applicants were convicted cannot reach the same level as that afforded to political expression and debate. It follows that the nature of the information at hand, and the balancing interest mentioned above, both are such as to afford the State a wide margin of appreciation which, when accumulated as in the present case, makes the margin of appreciation particularly wide (Ashby Donald and Others, cited above, §41).

Since the Swedish authorities were under an obligation to protect the plaintiffs' property rights in accordance with the Copyright Act and the Convention, the Court finds that there were weighty reasons for the restriction of the applicants' freedom of expression. Moreover, the Swedish courts advanced relevant and sufficient reasons to consider that the applicants” activities within the commercially run TPB amounted to criminal conduct requiring appropriate punishment. In this respect, the Court reiterates that the applicants were only convicted for materials which were copyright-protected."

Denne saken gjaldt domfellelse, men retten finner at hensynet til opphavsretten også veier tungt i vår sak, og at hensynet til ytringsfrihet får mindre vekt ved forholdsmessighetsvurderingen. Nettstedet popcorn-timene hadde et innhold som tilsier at det ikke nyter et spesielt vern, og ulovlig nedlastning via programvarer som Popcorn Time var et samfunnsproblem på tidspunktet for Økokrims beslag. Inngrepet kan for øvrig ikke karakteriseres som "forhåndssensur", slik advokat Tellesbø anfører. Det er tale om en reaksjon på allerede fremsatte ytringer.

Etter en samlet vurdering har retten kommet til at beslaget av domenenavnet popcorn-time.no er forholdsmessig, og at det er tilstrekkelig grunn til inngrepet, jf. straffeprosessloven § 170a.

På denne bakgrunn finner retten at vilkårene for beslag av domenenavnet popcorn-time.no er oppfylt, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum, jf. § 205 første ledd og § l70a.

3.3. Spørsmålet om innsyn i saksdokumentene

De begjærende parter har bedt om innsyn i straffesakens dokumenter. Økokrim har avslått anmodningen, og spørsmålet skal avgjøres ved rettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 242 fjerde ledd.

Straffeprosessloven § 242 første ledd angir hvilken personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter. Spørsmålet er om de begjærende parter kan karakteriseres som "mistenkt" etter denne bestemmelsen. Lagmannsretten har i sin kjennelse også løftet frem forholdet til Grunnloven § 95 om rettferdig rettergang og EMK art. 6 nr. 1 og art. 13.

Etter tingrettens syn er det ut fra sakens dokumenter på det rene at verken Internet Marketing Consults AS, IMCASREGS, Morten Emil Eriksen eller Hilde Camilla Hassel har vært formelt ansett som mistenkt av Økokrim under etterforskningen. Avgjørende for om en fysisk eller juridisk person er eller har vært å anse som mistenkt, er imidlertid ikke om man er erklært som mistenkt. Dersom det er usikkert om det er begått et lovbrudd og hvem som i tilfelle er den skyldige (ubestemt mistanke), slik som i vår sak, beror det på en konkret vurdering av om vedkommendes stilling er slik at han er "spesielt utpekt", for eksempel på grunnlag av en anmeldelse eller andre opplysninger i saken. Det er ikke nok at det er en mulighet for å rette mistanke mot ham. Avgb jørende bør være om etterforskningen kan sies å være "rettet mot ham", jf. Straffeprosessloven kommentarutgave 4. utg. (2011) s. 333 om Rt-l997-l38 og Rt-l997-1523.

Mistenktes rett til dokumentinnsyn etter straffeprosessloven § 242 suppleres av regler i EMK og Grunnloven § 95. En siktet ("charged") har krav på innsyn etter EMK art. 5 og art. 6, se f.eks. Rt-2003-977 avsnitt 30-33 og NOU 2009:15 punkt 26.4. Også etter EMK art. 6 nr. 1 skal det foretas en konkret og materiell, ikke formell, vurdering av om en persons situasjon omfattes av det autonome begrepet "straffesiktelse" ("criminal charge"), jf. feks. sak no. 8130/78 Eckle mot Tyskland avsnitt 73:

"Charge", for the purposes of Article 6 par. l (art. 6-1), may be defined as "the official notification given to an individual by the competent authority of an allegation that he has committed a criminal offence", a definition that also corresponds to the test whether "the situation of the [suspect] has been substantially affected". . . "

Dessuten fastslår EMK art. 13 at enhver hvis rettigheter etter konvensjonen blir krenket, skal ha en rett til effektiv prøvingsrett ved nasjonal myndighet.

Ved anvendelsen av Grunnloven § 95 er det naturlig å se hen til tidligere nasjonal rettspraksis på området og den omfattende internasjonale praksis, særlig fra EMD, jf. Rt-2014-1292 avsnitt 21. Hvorvidt det foreligger brudd på Grunnloven § 95 og EMK art. 6 må avgjøres etter en samlet vurdering av rettergangen, jf. Rt-2007-321 avsnitt 58 og HR-2016-604-U avsnitt 18.

Retten går så over til den konkrete vurderingen. I påtalebegjæringene til SF Norge AS og Nordisk Film Distribusjon AS av 1. og 2. september 2015 ble det begjært at innehaverne av nettstedet popcorn-time.no blir tiltalt og straffet. I anmeldelsen antas det at innehaverne er Eriksen og Hassel, og disse er særskilt nevnt.

I Økokrims ransakingsbegjæringer til tingretten 3. mars 2016 presiseres det at et varsel til Eriksen og Hassel vil kunne skade etterforskningen, og retten ble derfor bedt om ikke å sende ransakingsbeslutningen i kopi til dem. Økokrims beslag av domenenavnet skjedde dessuten med hjemmel i straffeprosessloven § 205, som innebærer at det var en antakelse om at beslaget ikke ville utleveres frivillig.

Videre ble det tatt beslag i de inngående fakturaene til Internet Marketing Consults AS. De begjærende parter har fremhevet at slike fakturaer ikke inneholdt informasjon om hvem som hadde bestilt domenet, men bare tjente til å kartlegge aksjeselskapet.

Disse forholdene taler for å anse de begjærende parter som mistenkt.

På den annen side har Økokrims ransakingsbegjæringer overskriften "ransaking hos tredjemann". Dessuten presiserte Økokrim eksplisitt i begjæringene at den foreløpige etterforskningen ikke ga grunn til å mistenke domeneforhandleren IMCASREG8, eller personer som var tilknyttet denne foreningen, for å stå bak innholdet på nettstedet.

Formålet med tredjemannsransakingen var å finne ut hvem foreningen hadde opprettet domenenavnet på vegne av. Formuleringene er vide og åpne, og det er ingenting som tyder på at de begjærende parter var "spesielt utpekt".

Retten har merket seg at Økokrim gjennomførte ransaking i boligene til Eriksen og Hassel. Økokrim har imidlertid forklart i ransakingsbegjæringene at IMCASREG8 ikke hadde egne forretningslokaler, og at dette var grunnen til at det var nødvendig å ransake hjemme hos styrelederen og styremedlemmet. Av samme grunn var det nødvendig å ransake i lokalene til Internet Marketing Consults AS.

Den senere etterforskningen gir ingen antydninger om at mistanke var rettet mot de begjærende parter. Avhøret av Eriksen 14. mars 2016 og avhøret av Hassel 8. mars 2016 er karakterisert som "vitneavhør". Det er heller ikke noe i innholdet som gir et inntrykk av at de to personene mistenkeliggjøres.

Retten har etter en konkret vurdering av den samlede bevisførselen under en viss tvil kommet til at de begjærende parter ikke kan karakteriseres som "mistenkt" etter straffeprosessloven § 242 første ledd eller "charged" etter EMK art. 6 nr. 1. Retten kan heller ikke se på hvilken måte EMK art. 13 skulle være overtrådt. Denne bestemmelsen er bare aktuell dersom en annen konvensjonsrettighet er anvendelig og ved mangel på en effektiv prøvingsrett ved nasjonal myndighet. Etter en samlet vurdering av rettergangen finner retten at det heller ikke foreligger brudd på Grunnloven § 95.

De begjærende parter har subsidiært anført at de har krav på innsyn selv om retten skulle komme til at de ikke er "mistenkt". Dette begrunnes med at straffeprosessloven § 242 må forstås slik at enhver som har rett til å kreve et beslag opphevet etter § 208, må ha rett til innsyn i straffesakens dokumenter. Retten er enig i at hensynet til kontradiksjon isolert sett tilsier at de begjærende parter skal gis innsyn. Men hensynet til kontradiksjon har sine grenser. I straffeprosessloven § 242 har lovgiver regulert at en nærmere bestemt og kasuistisk oppregnet personkrets har krav på innsyn i straffesakens dokumenter. Verken ordlyden, forarbeidene eller rettspraksis tilsier at lovbestemmelsen skal tolkes utvidende, sml. for eksempel Rt-ZO l 2-1494.

De begjærende parter har dermed ikke krav på innsyn i straffesakens dokumenter.

****

SLUTNING

  1. Partshjelp fra Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN) tillates.
  2. Begjæringen fra Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslag av domenenavnet "popcorn-timene" tas ikke til følge.
  3. Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 gis ikke innsyn i straffesakens dokumenter.

Retten hevet
Kristine Møse

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-05-10 - Nok en seier for NUUG, EFN og IMC AS i DNS-beslagsaken!

Vi har akkurat fått vite at ØKOKRIM besluttet å oppheve beslag i regnskapene til IMC AS, som fungerte som registrar for domenenavnet popcorn-time.no. Vi mistenker opphevelsen er foranlediget av følgende uttalelse i lagmannsrettens kjennelse:

«Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.

Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:

Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn-time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.»

Dette var virkelig gledelige nyheter.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-05-06 - Pressemelding: Popcorn-time.no - NUUG og EFN vinner frem med sin anke i popcorn-time.no saken

Det er vanskelig å lese beslutningen(17-041336SAK-BORG/04) som noe annet enn en komplett seier, selv om dette bare er et trinn på stigen. Lagmannsretten kritiserer tingretten for å ikke tilstrekkelig behandle sakene og instruerer tingretten om å behandle følgende saker mer grundig.

  • Er beslaget forholdsmessig?
  • Er softwaren Popcorn-Time ulovlig i seg selv?
  • Er IMC (ISPen) regnet som siktet og dermed har rett til å se bevisene?

"Kampen for frihet på Internet fortsetter med uforminsket engasjement!" sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld.

"Vi er dypt skuffet over tingrettens slette håndtverk og gleder oss over at lagmannsretten er enig med oss." - sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld

Saken

Økokrim tok i mars 2016 beslag i domenet popcorn-time.no. Det ble tatt beslag i domenet og det ble blant annet benyttet ransakelse av styreleder i ISPen som var i besittelse av domenet, der deres regnskap ble beslaglagt. Etter NUUG og EFNs syn er beslag av domener noe som kun kan skje etter dom, grunnet Grunnlovens forbud mot forhåndssensur.

Om NUUG

NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for spredning av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen blev dannet i 1984 med det formål å øke interessen for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukerer. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag 267 personlige medlemmer og 42 firmamedlemmer.

Om EFN

EFN er en digital menneskerettighetsorganisasjon. Sentralt i dette arbeidet har de senere årene vært arbeide rettet mot sensur, overvåking og misbruk av håndhevelse av opphavsrettslovgivningen på internett. En viktig del av dette arbeidet er ytringsfrihet i IT-samfunnet, herunder særlig ytringsfrihet på internett. EFN er en del av den europeiske rettighetsorganisasjonen EDRi. EFN har i dag ca. 535 medlemmer. bestående av både personlige og ikke-personlige medlemmer.

Kontaktpersoner

NUUG-leder Hans-Petter Fjeld
epost sekretariat (at) nuug.no.
tlf +47 95728209

Referanser

Tagget: dns-domenebeslag, nuug, pressemelding.


2017-05-06 - Lagretten ga NUUG, EFN og IMC AS medhold i DNS-beslagsaken!

I går ankom kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett i DNS-beslagssaken (saksnummer 17-041336SAK-BORG/04), og vi fikk medhold i at tingrettens kjennelse om å opprettholde beslaget og nekte oss innsyn oppheves! Vi får dermed ny rettsak der spørsmålene skal vurderes på nytt. Dette var virkelig gode nyheter!

Merk, at siden NUUGs siste bloggpost har det gått endel flere prosesskriv til lagretten som vi ikke har rukket å publisere. Vi får se om det blir prioritert nå når lagretten har konkludert i vår favør. Ta endelig kontakt hvis du vil ha en kopi, da slik interesse vil øke prioriteten for å publisere skrivene her på bloggen.

Ny rettsak gjør dette enda dyrere. Hvis du vil støtte vår innsats, send gjerne pengedonasjoner, enten via Bitcoin eller som bankoverføring.

Men nok om fremtiden, la oss komme igang med selve kjennelsen, som i følge dokumentet vi fikk tilsendt ble avgitt 2017-05-04 av lagdommerne Halvor Aas, Lisa Vogt-Lorentzen og Vincent Galtung.

Saken gjelder anke over opprettholdelse av beslag og dokumentinnsyn.

Økokrim besluttet 7. mars 2016 beslag i bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no med sikte på senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum, jf. straffeloven § 69. Beslaget ble gjennomført ved ransaking av lokalene til selskapet Internet Marketing Consults AS og foreningen IMCASREG8.

Ved beslutning 11. mars 2016 ble det tatt beslag i Internet Marketing Consults AS' regnskapsdokumenter, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 bragte 20. oktober 2016 spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for tingretten. Etter muntlige forhandlinger avsa Follo tingrett 3. februar 2017 kjennelse med slik slutning:

  1. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 7. mars 2016 om beslag av domenet "popcorn-time.no" tas ikke til følge.
  2. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om opphevelse av Økokrims beslutning 11. mars 2016 om beslag av regnskapsmaterialer tas ikke til følge.
  3. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om innsyn i straffesakens dokumenter avvises.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Økokrim har inngitt tilsvar. Norsk Unix User Group og Elektronisk Forpost Norge har erklært partshjelp. Økokrim har inngitt merknader til partshjelpserklæringen, og det er inngitt ytterligere prosesskrift.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner at kjennelsen må oppheves på grunn av manglende kjennelsesgrunner.

Straffeprosessloven § 203 første ledd lyder:

Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.

Tingretten tar et riktig utgangspunkt når den uttaler at det er en forutsetning for beslag at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold.

Det er ikke nødvendig at mistanken gjelder den beslaget rammer. Tingretten drøfter spørsmålet om det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Programmet Pocorn Time er basert på Torrent-teknologien, og kombinerer søkefunksjon med opp- og nedstrømming av innhold.

Om BitTorrent-teknologi uttalte Høyesterett i HR-2017-833, avsnitt 5:

Bruk av BitTorrent-teknologien på denne måten kan skje gjennom flere kjente og mye brukte nettsteder. Det varierer i hvilken grad og på hvilken måte brukeren av et nettsted blir informert om hva bruk av tjenesten innebærer, ut over at hun eller han får tilgang til filmer eller annet materiale. BitTorrent-teknologien er for øvrig også utbredt innenfor fullt lovlig virksomhet på internett.

Når tingretten uten videre drøftelse konstaterer at programvaren gjør filmer og TV-serier tilgjengelige for allmennheten uten opphavsmenns samtykke, konstateres ikke mer enn at programvaren gjør det enhver internettbasert søkefunksjon gjør. I tingrettens drøftelse er det ingen vurdering av om, og i tilfelle i hvilken grad, programvaren brukes til lovlig virksomhet som ikke krenker opphavsrett.

Når tingretten begrunner den straffbare medvirkning som å være oppfordring, tilrettelegging og bidrag "til muligheter for økt bruk" av programvaren, blir denne drøftelsen beheftet med den samme feilen. Lagmannsretten bemerker for øvrig at formuleringen "synes å ha", kan reise noe tvil om tingretten har vurdert beviskravet om skjellig grunn til mistanke for at medvirkeransvaret er oppfylt, riktig.

Spørsmålet om forholdsmessigheten av beslaget, jf. straffeprosessloven § 170 a, er for domenenavnet drøftet slik av tingretten:

Beslagleggelse av domenenavnet er tilstrekkelig begrunnet og forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Økokrim har opplyst at påtalevedtak vil treffes i løpet av våren. Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene. IMC og IMCASREG8 har opplyst at ransakingen var en ubehagelig opplevelse, at deres forretningsmodell er truet, og at beslaget medfører tap av en årsavgift på kr. 155 fra den kunde som hadde bruksrett til domenenavnet. Etter rettens syn er det tale om en tredjemannsinndragning etter straffeloven § 74 annet ledd første punktum som påfører de begjærende parter mindre ulemper.

Åndsverkloven har etter den lovendring som fulgte Prop. 65 L. (2012-2013) fått en rekke hjemler for rettighetshavere til å hindre eller forfølge rettighetsbrudd i §§ 56 a flg.

Selv om rettighetshaveres muligheter for å hindre, begrense, eller forfølge rettighetsbrudd etter åndsverkloven er av en annen karakter enn de straffeprosessuelle hjemler for beslag, inneholder proposisjonen drøftelser av proposjonalitet og forholdet til ytringsfrihet som kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven. Det er tale om privatrettslige tiltak, som for eksempel begrensning eller hindring av tilgangen til et nettsted fastsatt av retten etter begjæring fra rettighetshaver. Slike tiltak får ikke helt ulik karakter som påtalemyndighetens beslag av et domenenavn. I proposisjonen punkt 4.8.3 heter det blant annet:

I interesseavveiningen er forholdsmessigheten av tiltaket helt sentralt: For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for at pålegg gis veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal domstolen avveie rettighetshavernes interesser (interessene som tilsier at tilgangen til nettstedet hindres eller vanskeliggjøres) mot andre interesser som berøres av pålegget, herunder hensynet til internettilbyderen (den pålegget retter seg mot) og innehaveren av det aktuelle nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. Det skal også tas hensyn til muligheten for alternative og mindre inngripende tiltak. Departementet presiserer at opplistingen i lovteksten ikke er uttømmende mht. hvilke hensyn som kan inngå i vurderingen.

I prinsippet er det samme forholdsmessighetsvurdering som må foretas etter straffeprosessloven § 170 a ved beslag etter § 203 første ledd annet punktum; hensynet til opphavsmennene, omfanget av krenkelser, hensynet til den pålegget retter seg mot, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er sentrale vurderingstemaer også etter straffeprosessloven § 170 a i dette tilfellet.

Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.

Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:

Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn- time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.

Lagmannsretten går så over til spørsmålet om innsyn i sakens dokumenter. Tingretten har avvist begjæringen om innsyn med denne begrunnelse:

IMC og IMCASREG8 er ikke en del av den personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd. Den opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken. Retten kan heller ikke se at Økokrim på annen måte har betraktet eller behandlet domeneforhandlerne som mistenkte, sml. Rt-1998-1083 og Rt-1997-105.

Adgangen til å bringe et avslag om innsyn inn for retten, gjelder for personer som har rett til å begjære innsyn etter § 242. Begjæringen om innsyn må derfor avvises.

Avgjørende for om en fysisk eller juridisk person er eller har vært å anse som mistenkt, er ikke om man er erklært som mistenkt, men om det etter en konkret vurdering må anses at hans stilling er slik at han er spesielt utpekt. Høyesterett uttalte om dette i Rt. 1997 side 138:

Utvalget bemerker at den mistenkte får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 første ledd blant annet når nærmere angitte rettslige etterforskingsskritt eller lignende forholdsregler er rettet mot ham. Når det er uvisst hvem som har begått den påståtte straffbare handling, og flere blir avhørt i sakens anledning, vil de avhørte normalt ikke kunne anses som siktet, jf Bjerke/Keiserud, Straffeprosessloven med kommentarer, bind I (2 utgave) side 278. Lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av om rettslige etterforskingsskritt har vært rettet mot den kjærende part, og funnet at dette ikke er tilfelle. Utvalget finner lagmannsrettens begrunnelse tilstrekkelig, og at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens forståelse av straffeprosessloven § 82 første ledd.

Kjennelsen er fulgt opp i Rt. 1997 side 1523, hvor Høyesterett sluttet seg til blant annet følgende fra lagmannsrettens kjennelse:

Heller ikke kan lagmannsretten se at et pålegg til et telefonselskap om å utlevere den type data om bruken av mobiltelefon som saken her gjelder, er et så vidtrekkende inngrep i den enkeltes liv at vedkommende abonnent får stilling som siktet. Hensynet til abonnentene ivaretas av telefonselskapenes lovpålagte taushetsplikt og den avveining som forhørsretten må gjøre i henhold til straffeprosessloven § 118.

Det er på det rene at verken selskapene eller personene med sentrale roller i disse har vært formelt ansett som mistenkte eller siktede av Økokrim under etterforskningen. Samtidig er det på det rene at anmeldelsen fra Rettighetsalliansen til Økokrim spesielt pekte ut styreleder i Internet Marketing Consults AS, og at etterforskningsskrittene mot selskapene og mot både styreleder og regnskapsfører har vært vidtrekkende. Det vises i denne forbindelse til at det er besluttet ransaking i begges boliger, jf. dok 01,02 og 01,03.

Etter lagmannsrettens syn fordrer vurderingen en bredere oppstilling av de momenter som taler for eller imot status som mistenkt enn det tingretten har gjort ved å kun konkludere. Videre bør forholdet til Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 drøftes.

Lagmannsretten finner etter dette at det hefter feil ved kjennelsesgrunnene for så vidt gjelder begge beslagene og spørsmålet om innsyn. Feilen kan ha virket inn på kjennelsens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første setning jf. § 343. Siden ankemuligheten til Høyesterett er begrenset, vil en realitetsbehandling i lagmannsretten begrense muligheten for behandling av bevisbedømmelsen i to instanser, og lagmannsretten finner det riktig å oppheve tingrettens kjennelse i sin helhet, sml. straffeprosessloven § 385 andre ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING

Tingrettens kjennelse oppheves.

Halvor Aas — Lisa Vogt-Lorentzen — Vincent Galtung

Da er det dermed tilbake til start igjen. Og denne gangen stiller vi litt sterkere, med tre jurister på vår side mot én i første runde. I tillegg har vi blant annet lært at det var Rettighetsalliansen som anmeldte saken til Økokrim og at de pekte ut styreleder i IMC AS i anmeldelsen. Det visste vi ikke i Tingretten, og understreker at det som står i dokumentene vi ikke har fått se er relevante for vår mulighet til å argumentere i retten. Frem med popkorn, tid for ny runde!

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-04-28 - NUUGs høringuttalelse til Riksarkivarens forskrift

På søndag er det frist for å komme med innspill til nytt forslag til Riksarkivarens forskrift. Dette er en viktig forskrift som bestemmer hvilke digitale dataformater det er greit å arkivere i det offentlige Norge for bevaring i hundrevis av år. Her følger NUUGs uttalelse, som ble levert i dag (fotnoter i innsendt PDF er her gjort om til lenker):

Høringsuttalelse til Riksarkivarens forskrift

Vi viser til høring sendt ut 2017-02-17, og tillater oss å sende inn noen innspill til Riksarkivarens arbeid med ny forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift). Innspillene følger samme rekkefølge som forskriften, så langt det lot seg gjøre.

Kommaseparert format i § 5-12 bør klargjøres

Forskriftens § 5-12 (Tekstfilformater i arkivuttrekk) punkt b) omtaler tegnseparert format (kommaseparert format) uten å henvise til en fri og åpen standard som beskriver hva slags format en mener i detalj. Kommaseparerte filer er beskrevet av IETF RFC 4180. For å sikre en entydig beskrivelse av formatet foreslår vi at forskriften henviser til denne formatbeskrivelsen. Slik forskriften står i dag mangler for eksempel forskriften krav om beskrivelse av hvordan poster som inneholder feltskilletegn, linjeskift, anførselstegn og så videre skal håndteres, mens dette er klart beskrevet i RFC 4180.

Oversikten over godkjente dokumentformater ved innlevering bør klargjøres

Punkt § 5-16 1a) nevner formatet «TXT» uten nærmere beskrivelse, uten å henvise til § 5-11 som lister opp godkjente tegnsett, og uten å forklare hvordan en skal vite hvilket tegnsett som er brukt i «TXT»-formatet. Hvis poenget er at §§ 5-12 og 5-12 er ment å beskrive «TXT»-formatet nærmere bør det legges inn en kryssreferanse til §§ 5-11 og 5-12 i punkt 1a. Det er ikke klart fra forskriften konkret hva slag format TXT er. Beskrivelsen «ren tekst» kan være så mangt, og både HTML og XML består jo av en «ren» tekstlig beskrivelse. Er det ment å være tilsvarende text/plain definert i IETF RFC 2046? Der beskrives den som

«"text/plain", which is a generic subtype for plain text. Plain text does not provide for or allow formatting commands, font attribute specifications, processing instructions, interpretation directives, or content markup. Plain text is seen simply as a linear sequence of characters, possibly interrupted by line breaks or page breaks. Plain text may allow the stacking of several characters in the same position in the text. Plain text in scripts like Arabic and Hebrew may also include facilitites that allow the arbitrary mixing of text segments with opposite writing directions.».

Vi tror det er lurt at «TXT» beskrives nærmere, og at det henvises til klargjørende spesifikasjoner som for eksempel text/plain i IETF RFC 2046 for å forklare hva som menes.

Punkt § 5-16 1b) omtaler TIFF som «tekst med objekter». Bildeformatet TIFF anses normalt ikke som et tekstformat. Vi antar en her snakker om bilder av papir med tekst. Men TIFF er bilde av tekst, ikke ren tekst og det virker misvisende å likestille den med TXT, XML og PDF/A. PDF/A kan inneholder innskannede dokumenter i bildeformat, men bør vel i slike tilfeller anses å være bilder, ikke tekst. Bilde av tekst, uavhengig av om det er pakket inn som TIFF eller PDF, bør heller legges under punkt 1c.

Punkt § 5-16 1f) nevner «PCM-basert wave» uten å beskrive nærmere hva som menes. Det er dermed uklart hvilken av lydformatene med wave i navnet det refereres til. Hvis det er Waveform Audio File Format definert i Multimedia Programming Interface and Data Specification 1.0 av IBM Corporation og Microsoft Corporation i august 1991 det gjelder, så er det beste å referere til en klar og offentlig spesifikasjon, helst en fri og åpen standard, som beskriver formatet.

Punkt § 5-16 1h) nevner HTML, men nevner ikke hvordan eksterne referanser i HTML (for eksempel skrifttyper, JavaScript-kode, bilder og video) skal håndteres for å kunne gjenskape en web-side. § 5-19 sier derimot at formatet ikke skal brukes. Kanskje HTML ikke burde være på listen over godkjente dokumentformater, eller i det minste ha en henvisning til § 5-19?

Internett-e-post (IETF RFC 5322) bør inn som godkjent dokumentformat

Forskriftens § 5-16 med oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering bør inneholde Internett-e-post. Det meste av forvaltningens korrespondanse gjennomføres i dag på epost, og det bør være mulig å lagre korrespondansen i originalformatet i stedet for å konvertere til for eksempel PDF/A. Det gjør det også mulig å direkte svare på epost i arkivet med et epostprogram, ved for eksempel å hente ut eposten fra arkivet og gjøre den tilgjengelig for epostprogrammet.

Vi foreslår at det legges inn et nytt punkt k) under punktet om websider i § 5-16. Det nye punktet kan for eksempel lyde slik:

k) For Internett-e-post aksepteres følgende:
RFC822 som spesifisert i IETF RFC 5322. Eventuelle vedlegg lagres i tillegg som separate vedleggsdokumenter i aksepterte dokumentformater der dette er mulig.

Vi foreslår å bruke «RFC822» som formatnavn for slik e-post, da IETF RFC 822 (1982-08-13) er opprinnelig beskrivelse av Internett-e-post, siden etterfulgt av IETF RFC 2822 (2001-04) og IETF RFC 5322 (2008-10), med oppdatert beskrivelse av formatet.

E-post er omtalt i Noark 5 versjon 3.1 på sidene 193 til 207. Side 193 dokumenterer det som for oss ser ut til å være en misforståelse:

«Selv om RFC2822 definerer syntaksen for e-posttransaksjoner, er den ingen standard som definerer dataformatet som skal bli brukt når e-posttransaksjonen er fanget som dokumenter.»

En kan jo «fange en e-post som et dokument» for lagring ved å ta vare på teksten som utgjør e-posten, dvs. hode og kropp. Det er standard måte å ta vare på e-post, for eksempel i mbox, maildir, mh og en rekke andre kjente måter å ta vare på e-post, og håndteres av ethvert e-postprogram. En e-post lagres tradisjonelt ved å lagre tekstlinjene som utgjør e-posten. Formatet er enkelt, der e-postens hode består av tekstlinjer med feltnavn, kolon og feltverdi, så en blank linje og deretter tekstlinjer som utgjør e-postens kropp. Det er beskrevet i e-postens hode hvordan tekstlinjene i kroppen skal tolkes. Detaljene er beskrevet i detalj i IETF RFC 5322.

Krav 8.1.8 i Noark 5 versjon 3.11 (side 195) lyder som følger:

Ved arkivering av e-post i Noark 5-løsningen, skal e-posten med eventuelle vedlegg automatisk arkiveres i et enhetlig, samlet format som gjengir både e-posthode og e-postmelding.

Men det står ingenting om hvordan dette skal gjøres, og når epost ikke er på listen over godkjente formater blir det utfordrende.

Vi savner dermed informasjon i forskriften om hvordan Noark 5-løsninger skal ta vare på e-post uten informasjonstap. Det bør være mulig å gjenskape hele den originale e-posten slik den så ut ved mottak hvis en skal kunne sjekke kryptosignaturer (for eksempel der S/MIME (IETF RFC 5751) eller OpenPGP (IETF RFC 4880) er brukt). Det vil også gjøre det mulig å sjekke hvor e-posten kommer fra ved hjelp av felter brukt av Domain Keys Identified Message (DKIM) i e-posten. DKIM er definert i IETF RFC 6376.

Formatet for Internett-e-post er som nevnt spesifisert i IETF RFC 5322, og består i grove trekk av et sett med tekstlinjer som e-posthode, en blank linje som skilletegn og så et sett med tekstlinjer som består av e-postens kropp. E-postens kropp kan være strukturert i underdeler i tråd med MIME-formattering og inneholde for eksempel både ren tekst, HTML-sider og vedlegg med formater uten en klar og offentlig spesifikasjon (for eksempel proprietære binærformater). E-posten kan også henvise til eksterne filer (for eksempel bilder i HTML-e-post) som kun er tilgjengelig i en tidsbegrenset periode. Arkivering av e-post på formatet beskrevet i IETF RFC 5322 bør derfor kanskje ha en del begrensninger når det gjelder aksepterte vedlegg, for å sikre at e-post og tilhørende vedlegg kan forstås også i fremtiden, selv når det ufrie programmet som kan tolke slike proprietære binærformater er gått tapt eller ikke lenger lar seg bruke (noe som kan skje hvis programmet er avhengig av nett-tjenester som ikke lenger eksisterer for å fungere), eller nett-tjenesten der eksternt henviste filer befant seg er borte, for eksempel hvis det henvises til en Youtube- eller Facebook-side.

En naturlig begrensning for slike e-postarkiver kunne være å kreve at e-postvedlegg skal være et av de godkjente dokumentformatene omtalt i forskriften. Et spørsmål som må besvares i den forbindelse er hva som skal gjøres med mottatt arkivverdig e-post som inneholder vedlegg på formater som ikke er godkjent for arkivering. En konvertering til andre formater før arkivering vil ødelegge for kontroll av eventuelle kryptosignaturer i e-posten. Det grunnleggende spørsmålet er om arkivet skal ta vare på informasjon det er uklart hvordan skal tolkes eller ikke. Det tryggeste er kanskje å både ta vare på originalinformasjonen og i tillegg kreve at der det er mulig blir det lagret omformede utgaver der det er klart hvordan vedleggene skal tolkes.

Det bør også avklares hvor metadata fra en epost lagres i Noark 5-strukturen, men det hører kanskje ikke hjemme i forskriften. For å automatisk kunne finne hvilke e-poster som «henger sammen» når nye e-poster skal arkiveres er det hensiktsmessig å raskt kunne søke opp e-post ved hjelp av e-postens Message-ID. En e-post inneholder referanser til hvilken e-post den er svar på i e-posthodefeltene In-Reply-To og References. Disse feltene inneholder referanser til tidligere e-post ved hjelp av verdier hentet fra e-posthodefeltet Message-ID. Disse feltverdiene kan dermed brukes til å finne aktuelle mapper å foreslå for å plassere en ny e-post som skal arkiveres. Det vil være hensiktsmessig å standardisere hvilket felt i Noark 5-strukturen dette skal lagres i for å sikre gjenfinning i deponerte arkiver. En god kandidat for Message-ID kan være feltet «filnavn» fra spesifikasjonen for NOARK 5 Tjenestekatalog side 104.

Klargjøre hvordan SMS/MMS skal arkiveres

Det står ingenting i forslaget til forskrift hvordan øyeblikksmeldinger som SMS/MMS skal arkiveres. Lagring av SMS/MMS er en utfordring flere etater har i dag, og det er kanskje naturlig å gi instrukser eller anbefalinger til forvaltningen om hvordan slike meldinger bør langtidslagres. Kan det være en ide å bestemme et eget XML-basert format for lagring av SMS? Eller kanskje det er mer fornuftig å arkivere originalmeldingen slik den ble oversendt til mobilen? SMS-formatet er beskrevet og vedlikeholdes av 3GPP som TS 23.041. MMS-formatet er beskrevet og vedlikeholdes av Open Mobile Alliance som OMA MMS. Kanskje XML-format i MMS-spesifikasjonen kan brukes?

Uansett bør det kanskje nevnes hva slags informasjon som bør registreres for hver SMS? Som et minimum bør nok selve teksten, sendertelefonnummer, mottaker(e), sendetidspunkt og mottakertidspunkt tas vare på.

Tagget: nuug, offentlig sektor.


2017-04-02 - Til forsvar for ytringsfriheten - EFNs prosesskriv i DNS-beslagsanke

Stadig flere engasjerer seg i kampen mot Økokrims tvilsomme beslag av domenetnavnet popcorn-time.no. Frem til nylig har NUUG, EFN og domeneregistraren IMC vært representert av én advokat. Etter tre runder i Follo tingrett og en gang i lagmannsretten, har det kommet inn juridiske forsterkninger. Vår trofaste Ola Tellesbø får nå støtte fra to entusiastiske advokatfullmektiger i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Vi kommer altså til å stille med tre advokater i lagmannsretten: Ola Tellesbø for IMC, Kjetil W. Sætre for NUUG og Henny Hallingskog-Hultin for EFN.

På fredag ble EFNs prosessskriv vedlagt her sendt til lagmannsretten. Vi håper argumentene om hvorfor NUUG og EFN har engasjert seg i dette er forståelig også for de som ikke har satt seg inn i saken. Hvis du er enig i at dette arbeidet er viktig, så er det svært verdifullt om du støtter oss økonomisk slik at vi klarer å føre saken helt til siste konklusjon.

Saken gjelder: Anke over Follo tingretts kjennelse om beslag av DNS-domenet «popcorn-time.no» (16-16961ENE-FOLL).

1. PROSESSUELT

1.1. Generelt

Elektronisk Forpost Norge (EFN) erklærer med dette partshjelp for IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS (IMC) for så vidt gjelder spørsmålet om opprettholdelse av beslag i domenenavnet popcorn-time.no, jf. tvisteloven § 15-7 (b) og HR-2014-947-U. EFN var også partshjelp i tingretten. Det fremgår av Økokrims merknader til anken, Dok nr. 01,11 at partshjelpen ikke bestrides hva gjelder spørsmålet om opprettholdelse av beslag av domenenavn.

EFN ønsker at det blir holdt muntlig forhandling i medhold av straffeprosessloven § 387 første ledd. Det er sentralt for sakens opplysning at programvaren Popcorn Time blir demonstrert i retten for å illustrere at lovlig bruk av programvaren er fullt mulig. At spørsmålene i saken berører en sentral menneskerettighet, nemlig ytringsfrihet, tilsier muntlig forhandling for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst.

Det bes om tillatelse til at undertegnede kan opptre som prosessfullmektig for EFN i lagmannsretten, jf. domstolloven § 223 første ledd.

1.2. Grunnlaget for partshjelpen

EFN er en organisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. Organisasjonens formål er blant annet å arbeide for «åpne og demokratiske infrastrukturer for bruk og tilgjengelighet av informasjon i datanett og IT-samfunnet, derunder rettigheter i forhold til ulike typer digitalt materiale», jf. EFNs vedtekter § 2.

Bilag 3: Elektronisk Forpost Norges vedtekter.

EFN har i dag ca. 535 medlemmer. Organisasjonen har både personlige og ikke-personlige medlemmer. Organisasjonens arbeid har de senere årene særlig vært rettet mot sensur, overvåking og misbruk av håndhevelse av opphavsrettslovgivningen på internett. En viktig del av dette arbeidet er ytringsfrihet i IT-samfunnet, herunder særlig ytringsfrihet på internett.

Under henvisning til EFNs formål og virkeområde anføres det at EFN har prejudikatinteresse i resultatet av foreliggende sak om beslag av domenenavnet «popcorn-timeno». At EFN har prejudikatinteresse i sakens avgjørelse er heller ikke bestridt av Økokrim, jf. påtalemyndighetens merknader til anken, Dok nr. 01,11. EFN ber om å kunne opptre som partshjelper til fordel for IMC og IMCASREG8.

2. BAKGRUNN OG FAKTUM

For så vidt gjelder sakens faktum, vises det til anke fra IMC og IMCASREG8 av 22. februar 2017 og prosesskriv fra Norwegian Unix Users Group (NUUG) av 7. mars 2017.

3. BESLAGET ER ET UFORHOLDSMESSlG lNNGREP l YTRlNGSFRlHETEN

EFN anfører at beslaget av bruksretten til domenet «popcorn-time.no» er et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten. Beslaget må derfor oppheves.

EFN anfører at det foreligger feil ved tingrettens rettsanvendelse når tingretten konkluderer med at IMCs ytringsfrihet ikke er berørt av beslaget. Videre er det feil at retten kun summarisk konstaterer at beslaget «under enhver omstendighet» oppfyller vilkårene i EMK art. 10 (2) uten å drøfte dette nærmere. EFN anfører at beslaget er uforholdsmessig både når det gjelder ytrerens ytringsfrihet, samt når det gjelder andre internettbrukeres ytringsfrihet.

EFN slutter seg til anførslene fra ankende part og partshjelper i hva gjelder medvirkningsbegrepet og spørsmålet om hvorvidt innholdet på nettsiden under domenet «popcorn-time.no» utgjorde straffbar medvirkning. I likhet med IMC, IMCASREG8 og NUUG er EFNs syn at innholdet på nettsiden ikke kan anses å utgjøre straffbar medvirkning. Det vises til redegjørelsen i punkt 3 i NUUGs prosesskriv av 7. mars 2017 angående dette. Videre fremhever EFN at hensynet til ytringsfrihet tilsier at medvirkningsbegrepet ikke strekkes for langt.

EFN ønsker å knytte noen særlige bemerkninger til beslagets påvirkning på retten til ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er vernet i Norge av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Statlige inngrep i ytringsfriheten kan være lovlige dersom inngrepet oppfyller vilkårene i Grunnloven og EMK artikkel 10 (2).

EFN anfører at beslaget er i strid med forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde ledd. Beslaget er forhåndssensur fordi det hindrer ytrerens fremtidige mulighet til å ytre seg via nettsiden.

Videre anføres at beslaget ikke oppfyller vilkårene i EMK artikkel 10 (2). Vilkårene i artikkel 10 (2) er at inngrepet har et rettslig grunnlag, at inngrepet forfølger et legitimt formål og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn. i henhold til praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) skal inngrepet være begrunnet i en tungtveiende samfunnsinteresse og være proporsjonalt. For at inngrepet skal kunne anses proporsjonalt må formålet som søkes oppnådd ved inngrepet være proporsjonalt til inngrepets konsekvens for ytringsfriheten.[1] Hensynet til å oppnå formålet må altså veie tyngre enn ulempen ved inngrepet i ytringsfriheten.

[1] Eggen, Kyrre Vernet om ytringsfriheten i norsk rett, 2002 s. 227; Mouvement raélien suisse mot Sveits, app. no. 16354/06, 13. juli 2012 § 48 iii.

For mange er konseptet ytringsfrihet synonymt med meddelelsesfrihet, nemlig retten til å formidle et meningsinnhold. En like stor del av ytringsfriheten er informasjonsfriheten. Retten til ytringsfrihet omfatter ikke bare retten til å formidle informasjon, men også retten til å motta informasjon. Et beslag av domenenavn påvirker derfor ikke bare ytrerens meddelelsesfrihet, men også andre internettbrukeres mulighet til å motta informasjon, og dermed deres informasjonsfrihet. i dag fungerer internett som en av samfunnets viktigste infrastrukturer for spredning og deling av informasjon. Betydningen av internett som redskap for ytringsfrihet er også fremholdt av EMD.[2]

[2] Delfi AS mot Estland, app. no. 64569/09, 16. juni 2015 § 110.

Internett er en viktig plattform for kommunikasjon og spredning av informasjon i dag og systemet med DNS-domenenavn er en essensiell del av hvordan man finner frem til informasjon på internett. Fungerende DNS-domenenavn er en forutsetning blant annet for å få tilgang til informasjon på internett og dermed en forutsetning for at internett skal fungere som informasjonsressurs. Ved at Økokrim tar beslag i domenenavn, blir alt innholdet på nettsider publisert under dette domenenavnet utilgjengelig. En slik hindring av informasjonsspredning er et inngrep i ytringsfriheten.

EMDs praksis viser at terskelen for hva som anses som et inngrep er svært lav. Ethvert tiltak som har innvirkning på ytringsfriheten anses som et inngrep. Beslaget i bruksretten til domenenavnet utgjør et inngrep i retten til ytringsfrihet fordi det hindrer spredning av informasjon. EFN anfører at inngrepet ikke er nødvendig i et demokratisk samfunn, fordi formålet som søkes oppnådd ikke er proporsjonalt til inngrepets konsekvenser for ytringsfriheten.

Formålet som søkes oppnådd ved beslaget er en effektiv straffeforfølgning, nærmere bestemt håndhevelse av opphavsrettslovgivningen. Sett i lys av arten og alvorligheten av det straffbare forholdet anfører EFN at hensynet til ytringsfriheten må veie tyngre i den foreliggende saken. Brudd på opphavsrettslovgivningen er et lovbrudd av liten straffverdighet, noe som illustreres av strafferammen for slike lovbrudd. Konsekvensene av inngrepet for ytringsfriheten er alvorlig. At bruksretten til domenet beslaglegges har en utstrakt såkalt nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Beslaget påvirker flere aspekter ved ytringsfriheten – både ytrerens meddelelsesfrihet og andres rett til å motta informasjon. Det er lett å forestille seg andre situasjoner hvor påståtte opphavsrettskrenkelser kan benyttes for å sensurere innhold med negative konsekvenser for visse grupper. Typisk vil det kunne bli brukt mot nettsteder som publiserer informasjon og dokumenter fra varslere.

Som et ytterligere argument for at inngrepet ikke er proporsjonalt, ønsker EFN å trekke frem at beslaget er iverksatt uten at den rettslige prosessen som skal avgjøre om det foreligger et straffbart forhold er gjennomført. Effekten av beslaget er dermed at innholdet på nettsiden gjøres utilgjengelig før det er avgjort om innholdet er ulovlig. I mangel av en rettslig avgjørelse som konkret vurderer om innholdet på nettsiden utgjør straffbar medvirkning, foreligger det eventuelt kun mistanke om straffbar medvirkning. Når beslaget ikke er begrunnet i muligheten til å sikre bevis, er ikke beslaget et nødvendig ledd i den rettslige prosessen frem mot en eventuell domfellelse. Det er først ved en rettslig avgjørelse som konstaterer et lovbrudd, altså at innholdet utgjorde straffbar medvirkning, at det med sikkerhet kan sies at domenet «har vært brukt» ved en straffbar handling. Frem til en slik avgjørelse foreligger, tilsier hensynet til ytringsfrihet at beslaget oppheves.

Dersom utfallet av en senere straffesak skulle bli at retten kommer til at innholdet på nettsiden utgjorde straffbar medvirkning, vil domenet kunne inndras da. At beslaget oppheves på nåværende stadium av prosessen er ikke til hinder for senere inndragning.

4. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Da EFN opptrer som partshjelper legges det ikke ned selvstendig påstand, men det erklæres partshjelp for ankens prinsipale påstand nr. 1 og nr. 2, samt de subsidiære påstandene nr. 1 og nr. 3.

-o0o-

Prosesskrivet med bilag er sendt Borgarting lagmannsrett i fire – 4 – eksemplarer. i tillegg er to eksemplarer sendt motpartens prosessfullmektig.

Kopi er også sendt elektronisk per e-post.

Oslo, 31. mars 2017
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

Henny Hallingskog
hh (at) foyentorkildsen.no

Minner forøvrig om at NUUG arrangerer NUUG-presentasjon førstkommende tirsdag med Paul-Olivier Dehaye om datainnsamling, psykometrisk profilering og dets innflytelse i politikken. Alle er hjertelig velkommen.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-03-08 - Til forsvar for Fri programvare - NUUGs prosesskriv i DNS-beslagsanke

Som oppfølging til anken i DNS-beslagsaken gikk NUUGs prosessskriv i posten i går, på dagen året etter at DNS-navnet ble beslaglagt av politiet. Vi håper argumentene om hvorfor NUUG har engasjert seg i dette er forståelig også for de som ikke har satt seg inn i saken. Hvis du synes arbeidet NUUG gjør her er viktig, så er det svært verdifullt om du støtter oss økonomisk slik at vi klarer å føre saken helt til siste konklusjon.

Saka gjeld: Anke over Follo tingretts orskurd om beslag av DNS-domenet «popcorn-time.no».

1. PROSESSUELT

Norwegian Unix User Group (NUUG) erklærer med dette partshjelp for IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS, jf. tvisteloven § 15-7 (b) og HR-2014-947-U. NUUG var også partshjelpar i tingretten, utan protest frå Økokrim.

NUUG ønskjer at det blir halde munnleg forhandling i medhald av straffeprosessloven § 387, 1. ledd. Det er heilt sentralt for sakas opplysning at programvara Popcorn Time vert demonstrert i retten, for å illustrere at lovleg bruk er fullt mogleg.

Det bes om løyve til at underteikna kan opptre som prosessfullmektig for NUUG i lagmannsretten, jf. domstolsloven § 223, 1. ledd.

Det opplysast om at separat prosesskriv vil bli inngitt av Elektronisk Forpost Norge.

1.1. Grunnlaget for partshjelpa

NUUG er ei ikkje-kommersiell foreining som arbeider for spreiing av UNIX-liknande system, fri programvare og opne standardar i Noreg. Foreininga blei danna i 1984 med det formål å auke interessa for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukarar. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag totalt 241 medlemmer. NUUG vert representert ved og dagleg drifta av eit styre beståande av fem medlemmer.

Bilag 1: Norwegian Unix User Groups vedtekter.

Beslaget i denne saka bidreg til utryggleik blant medlemma i NUUG om kva som lovleg kan publiserast utan å risikere beslag og strafferettsleg forfølging. Dette gjeld særleg sidan eit hovudpoeng med fri programvare er deling, og det at det blir drive mykje frivillig informasjons- og rettleiingsverksemd i regi av NUUG og medlemma. Eit beslag som nettopp er grunngjeve i at slik informasjonsverksemd utgjer straffbar medverking, grip direkte inn i foreininga sitt formål og naturlege verkeområde.

Programvare som Popcorn Time er såkalla «fri programvare». Fri programvare, eller open kjeldekode som det også vert kalla, inneber at ein har høve til å endre, forbetre, spreie og dele programvara utan hinder av opphavsrett. Det vil seie at ein kan lage nye løysingar basert på eksisterande programvare utan at ein må byrje på nytt kvar gong. Når ein så byggjer vidare på fri programvare, kan ein dele sin endra versjon, som andre så igjen kan studere og vidareutvikle – anten for å forbetre produktet til nytte for fellesskapet, eller for å tilpasse produktet til sin bruk. Fri programvare inneber også at ein kan reparere programvare sjølv dersom ein finn feil, på same måte som ein kan reparere andre eigendeler. Det er dette som skil fri programvare frå lisensiert programvare, der ein berre får lov til å bruke programvara, utan å ha høve til å endre eller forbetre den, verken til eigen eller fellesskapets nytte.

Eit eksempel på vellukka bruka av fri programvare, er Linux, som brukast i fleirtalet av verdas smarttelefoner. Den mest kjente varianten er Android. Eit anna eksempel er LibreOffice, som er basert på OpenOffice og er eit mykje brukt alternativ til Microsoft Office.

Bilag 2: Informasjonfolder om fri programvare utarbeida av NUUG

At NUUG er tilhengjarar av fri programvare, inneber likevel ikkje at dei er motstandarar av opphavsrett generelt eller støttar slik bruk av Popcorn Time som utgjer krenking av opphavsrett. Sjølv om Popcorn Time også kan brukast til å spreie opphavsrettsbeskytta materiale, er langt frå all bruk av Popcorn Time ulovleg. NUUG vil halde fram at å beslaglegge DNS-domenet popcorn-time.no er eit ulovleg, uproporsjonalt og ueigna tiltak for å motverke ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale. Beslaget er retta mot ei nettside som innehaldt informasjon om ei lovleg programvare, som både kan brukast og som blir brukt til lovlege formål. Nettsida åtvara også brukarane om at nokon former for bruk av Popcorn Time kunne medføre brot på opphavsrett. På popcorn-time.no var det vidare informasjon om «Butter Project», som er ein modifikasjon av Popcorn Time som berre gjer oppslag i fri-lisensierte innhaldskatalogar som vodo.net, archive.org og CCC Media. Denne modifikasjonen av Popcorn Time illustrerer etter NUUG si oppfatning godt nytta av fri programvare. NUUG ser det som eit paradoks at Økokrim vel å ta beslag i ei nettside som faktisk informerer i korleis programvare kan brukast til å unngå krenkingar av opphavsretten.

2. BAKGRUNN - FAKTUM

For å lettare belyse NUUG sine argumenter i saka, meiner vi det er hensiktsmessig å gjere greie for faktum i noko større grad enn det som følgjer av Follo tingretts orskurd og Økokrims avgjersle om beslag.

2.1. Teknologien - begreper

Av omsyn til sakas opplysing finn vi det hensiktsmessig å gjere nokre begrepsavklaringer.

Programvara Popcorn Time kombinerer tre teknologier – nemleg Bittorrent, videoavspeling og oppslag i katalogtjenester.

Bittorrent er eit «peer to peer»-system for å distribuere datafiler i eit nettverk. Det fungerer slik at kvar deltaker i nettverket både er mottaker og videredeler av filer, noko som bidreg til effektiv distribusjon og utnytting av bandbredde. For å bruke Bittorrent-teknologi treng brukaren ein «bittorrent-klient». Det finns mange forskjellige bittorrent-klienter for dei aller fleste datasystem. Popcorn Time har slik funksjonalitet integrert, det same har den norske nettlesaren Opera.

Popcorn-Time.io, Butter og deira variantar som alle går under samlenemninga Popcorn Time, får innhald frå kjelder som gjerne kallast katalogar. . Katalogane inneheld metadata, som peikar brukaren vidare til der ein kan laste ned materiale frå.

2.2. Popcorn-time.no og Popcorn Time

Popcorn-time.no var domenenamnet til ei nettside som ga informasjon om programvara Popcorn Time i ulike variantar. Nettsida lenka også til andre nettsider der programvara kunne lastast ned. Det er mogleg å strømme opphavsrettsbeskytta innhald gjennom noko av dei programma som går under namnet Popcorn Time, men sjølve programvara er ikkje ulovleg. Som nemnd over, er også mykje fritt innhald tilgjengeleg, blant anna under såkalla «Creative Commons»-lisensar. Teknologien som brukast i Popcorn Time er BitTorrent-protokollen.

Innehavar av popcorn-time.no var også bevisst på at programvara kunne misbrukast, og tok aktive skritt mot å hindre misbruk blant anna ved at følgjande tekst var tydeleg på hovudsida:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.

3. MEDVERKING

3.1. Innleiing

På bakgrunn av faktum og NUUGs kjernesaker som nemnd tidlegare i dette skriv, er NUUG særleg bekymra for Økokrims påstand og Follo tingretts konklusjon om at det ligg føre straffbar medverking. Vi vil difor knytte nokon særlege merknader til denne problemstillinga i det følgjande.

NUUG vil halde fram at det ikkje ligg føre straffbar medverking, og at beslaget difor må hevast. Økokrim har grunngjeve beslaget i straffeprosesslova § 203 første ledd jf. § 205 første ledd, som angir at det kan tas beslag i «ting som antas å kunne inndras». Økokrim har vidare vist til straffeloven § 69, som opnar for inndraging av ting som «er frembrakt ved, har vært gjenstand for, eller har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling». Det underliggande straffbare forhold i saka er hevda å vere medverking til brot på åndsverkloven § 2, jf. § 54 første ledd, jf. tredje ledd, jf. straffeloven § 15.

Straffelova § 15 slår fast at «Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt». Dei nærmare grensene for medverkingsansvaret følgjer av fast og langvarig norsk rettspraksis. Den nye straffelova er ikkje meint å endre rettstilstanden på dette punkt, jf. Ot.prp. nr 90 (2003-2004), kap. 30.1 (merknaden til § 15).

Medverkeransvaret skal ramme personar som, utan sjølv å ha utført den aktuelle straffbare handlinga, har utvist det minimum av straffverd som ei handling i samsvar gjerningsskildringa krev.

Før vi drøftar medverking vidare, er det grunn til å presisere kva den straffbare handlinga hovudpersonen utfører faktisk består i. Den aktuelle straffbare handlinga er tilgjengeleggjering av eksemplar i strid med åndsverklova § 2. I praksis skjer tilgjengeleggjeringa ved at opprinneleg opplaster gjer ein bittorrent-pakke tilgjengeleg på nettet. Deretter må referanse til eller informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale plasserast i ein katalogtjeneste. Ein måte å gjere oppslag i desse katalogtjenestane på, er via programvara Popcorn Time. Det er altså ikkje Popcorn Time som gjer materiale tilgjengeleg, men den som gjer materiale tilgjengeleg for søk via Popcorn Time eller på andre måtar. Ein treng ikkje Popcorn Time for å få tilgang til slikt materiale, men kan finne det med ein vanleg nettlesar om ein kjenner nettadressa.

3.2. Eventuell straffbar medverking for Popcorn-time.no

Den viktigaste rettslege problemstillinga i denne saka er om det innehavar av popcorn-time.no har gjort, nemleg å bidra til spreiing av ei programvare og å informere om korleis den kan brukast, er nok til å slå fast straffbar medverking til brot på åndsverklova § 2.

Follo tingrett har i sin orskurd grunngjeve konklusjonen om straffbar medverking slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Den siterte skildringa gjev inntrykk av at tingretten ser på sjølve programvara som ulovleg. Det er ingenting i grunngjevinga som drøfter forholdet mellom popcorn-time.no og gjerningane til hovudpersonen. Dette gjer det vanskelegare å sjå på kva måte tingretten meiner at popcorn-time.no medverker til ulovleg tilgjengeleggjering av opphavsrettsbeskytta materiale.

I norsk rett er det vanleg å snakke om tre former for medverking: Fysisk, psykisk, og «passiv» (medverking i form av unnlating). Tingretten si skildring sitert over gjer grunn til å drøfte kva for alternativ som kan vere aktuelt.

Det kan ikkje vere tale om fysisk medverking i denne saka. Popcorn Time er ei programvare med lovleg teknologi og mange lovlege bruksområde. Programvara er samanliknbar med verktøy som datamaskiner, telefonar, nettlesarar eller USB-kablar. Alle desse verktøya kan potensielt brukast til forskjellige kriminelle handlingar, for eksempel framsetting av truslar eller overføring av opphavsrettsbeskytta materiale. Det gjer likevel sjølvsagt ikkje verktøya ulovlege. Å tilby og informere om slike verktøy kan difor ikkje utgjere straffbar medverking, og det same gjeld for Popcorn Time.

Neste alternativ er om det ligg føre psykisk medverking. Med psykisk medverking tenkjer ein på tilfelle der «tiltalte positivt har tilskyndet til handlingen eller styrket gjerningspersonens forsett», jf. Rt. 2014 s. 930 avsnitt 11.

Spørsmålet blir om popcorn-time.no ved å gi informasjon og lenke til programvara Popcorn Time, kan seiast å ha positivt tilskynda til (oppfordra til) ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale, eller styrka forsettet til gjerningspersonen til å foreta slik spreiing.

NUUG kan ikkje sjå at det låg føre nokon oppfordringar av noko slag på popcorn-time.no til ulovleg deling av opphavsrettsbeskytta materiale. Nettsida oppfordrar og gir rettleiing i bruk av Popcorn Time, men ga ingen spesifikk informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale eller oppfordra på nokon måte til slik bruk av programvara. Tvert derimot innehaldt sida følgjande tekst, nettopp for å hindre misbruk av programvara:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven. (vår utheving og understreking)

Det låg altså ikkje føre nokon positiv tilskynding, men derimot positiv oppfordring til å avstå frå ulovleg bruk av Popcorn Time.

Det siste alternativet er om det ligg føre straffbar medverking i form av passivitet.

Den klare hovudregelen i norsk rett er at passivitet frå medverkeren ikkje kan gi grunnlag for straff. Passivitet kan berre medføre straffansvar dersom den passive har eit særleg band til saka, og soleis har ei særleg plikt til å forhindre den straffbare handlinga.

I denne saka står popcorn-time.no i alle høve for langt frå dei straffbare handlingane til at ansvar for passiv medverking kan vere aktuelt. Den ulovlege delinga skjer ikkje gjennom popcorn-time.no. Nettsida har ingen kontroll med kven som lastar ned programvara, og ikkje kva programvara brukast til. Dersom det skulle vere medverking å berre informere om programvara slik popcorn-time.no gjorde, følgjer det logisk at ein kvar som informerer om lovlege produkt som har eit potensiale for misbruk, kan hamne i straffansvar. Norsk strafferett bygger ikkje på eit så strengt ansvar for medverking.

Det avgjerande i tvilstilfeller om medverking, er straffverdigheita av den aktuelle atferd og preventive omsyn. Som det er argumentert for over, er bruk av og informasjon om fri programvare ønskeleg i eit moderne, teknologidrive samfunn. Det er lite straffverdig i det å legge til rette for dette. NUUG ser ikkje heilt vekk i frå at DNS-domenebeslag kan vere eit aktuelt tvangsmiddel mot domene som positivt oppfordrar til lovbrot. Popcorn-time.no er derimot ikkje eit slikt domene.

.....

4. AVSLUTTANDE MERKNADER

Då Norwegian Unix User Group opptrer som partshjelpar leggjast det ikkje ned sjølvstendig påstand, men det erklæres partshjelp for ankas prinsipielle påstand nr 1 og 2, samt dei subsidiære påstandande nr. 1 og 3.

-o0o-

Prosesskrivet med bilag er sendt Follo Tingrett i fire – 4 – eksemplar.

I tillegg er to eksemplar sendt motpartens prosessfullmektig.

Kopi er også sendt elektronisk per e-post.

Oslo, 7. mars 2017
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

Kjetil Wick Sætre
Advokatfullmektig
kws (at) foyentorkildsen.no

Nå venter vi spent på prosessskrivet fra EFN, og respons fra motpart og domstol.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-26 - Her er vår anke av Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken bestemte vi oss for å anke avgjørelsen. Anken er nå skrevet og postet. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til dette arbeidet ved å donere penger til forsvarsfondet.


Anke til Borgarting lagmannsrett

Innledning. Sakens parter

Ankende part angriper i medhold av strpl. §377 tingrettens opprettholdelse av beslag på grunn av feil i saksbehandlingen, feil i bevisbedømmelsen og feil i lovanvendelsen, jf. §314, jf. §379. Saksbehandlingsfeilen som påberopes for kjennelsens slutning nr. 1 og 2, er at ankende part ikke fikk innsyn i sakens dokumenter, jf. §242. Det påberopes at dette også innebærer feil i lovanvendelsen i relasjon til kjennelsens slutning nr. 3 som avviste begjæringen om innsyn. Det påberopes også feil i bevisbedømmelsen ad slutning nr. 3.

Vedrørende slutning nr. 1 og 2 påberopes at tingretten har misforstått hva som er den straffbare handlingen og i stedet omtaler et forhold som er fullt lovlig. Det anføres at feilen er så grunnleggende at den utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til at kjennelsen oppheves. Det påpekes også feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Av mer kuriøs art ser ankende part at tingretten på kjennelsens forside ikke har oppført partshjelpere. Det anføres at det riktige er å gjøre dette. Dette bes rettet. Videre ser ankende part at tingretten har satt opp IMC AS og IMCASREG8 som selvstendige rettssubjekter. Det anføres at IMCASREG8 i realiteten ikke er et selvstendig rettssubjekt, slik verken IMCASREG1, IMCASREG2 og så videre opp til IMCASREG22 ikke er reelle selvstendige rettssubjekter. Dette påpekes fordi det kan være relevant i bedømmelsen av hvilken strafferettslige status berørt(e) part(er) har i kravet om å oppheve beslaget, jf. strpl. §208. Det anføres at Økokrim har behandlet IMCASREG8 som en integrert del av IMC AS. Når Økokrim nå bestrider dette, er det fordi graden av «substanially affected» vil være større dersom IMCASREG8 og IMC AS blir behandlet som ett rettssubjekt. Det er virkningen av «siktelsen» og ikke om vedkommende formelt er siktet som gir rettigheter etter EMK art. 6 (Deweer v. Belgium, Application No. 6903/75, Judgement of 27 th February 1980). Stilling som siktet innebærer rett til innsyn, jf. §242.

Det påpekes at IMCASREG8 ikke har eget regnskap. Alle inntekter og utgifter som skriver seg fra domener registrert på IMCASREG8 og de 21 andre underliggende foreningene, bokføres som inntekter og utgifter på IMC AS. «Siktemålet med ransakingen [var] å finne ut hvem IMCASREG8 har opprettet domenet på vegne av», jf. beslutning om ransaking av 4.3.2016 i sak 16-038689ENE-FOLL, men:

«På bakgrunn av at det er de samme personene som er involvert i IMCASREG8 og Internet Marketing Consult AS, og at IMCASREG8 ikke har selvstendig forretningsadresse, anfører ØKOKRIM at det også er særlig grunn til å tro at det vil kunne finnes bevis i lokalene til aksjeselskapet.»

Tingretten sluttet seg til dette i beslutningen om ransaking. Tingretten så bakenfor at IMCASREG8 hadde eget org.nr. og la i stedet vekt på de reelle forholdene da IMC AS ble gjort til gjenstand for ransakingen for å finne ut mer om bestilleren av domenet registrert på IMCASREG8. Det anføres at dette fortsatt må gjelde når beslaget kreves opphevet. Ankende part fastholder at IMC AS og IMCASREG8 er én part og anfører at tingrettens oppdeling medfører feil i bevisbedømmelsen.

Tingrettens slutning nr 3. Innsynsbegjæringen

Tingretten avviste ankende parts begjæring om innsyn, jf. strpl. §242, fordi ankende part «ikke er en del av den personkretsen som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd». Det anføres at dette medfører feil både i bevisbedømmelsen og i anvendelsen av §242. Ad bevisbedømmelsen er spørsmålet om ankende part var mistenkt under ransakingen og beslaget. Dette gjennomgås først.

«Mistenkte [...] skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter», jf. §242. Tingretten har lagt til grunn at IMC AS/IMCASREG8 ikke har vært mistenkt. Det anføres at dette er feil. Følgende fem bevis på mistanke foreligger:

1. Politiet fulgte ikke vanlige rutiner for beslag av domener. Det vanlige er at Norid får beskjed om beslaglegging. Deretter gir Norid registrar beskjed om å fjerne domenet. I herværende sak foretok politiet ransakelse hos IMC AS. Det anføres at når Økokrim valgte å bryte vanlige rutiner så var denne framgangsmåten hensiktsmessig utelukkende dersom IMC AS/IMCASREG8 var mistenkt for lovbrudd eller for medvirkning til lovbrudd.

2. Politiets opplysning på http://popcorn-time.no/: «Dette domenet er beslaglagt av ØKOKRIM i medhold av straffeprosessloven § 203 første ledd jf. § 205 første ledd.» Bestemmelsen §205 gjelder beslag av ting «som besitteren ikke vil utlevere frivillig». Dette underbygger punkt 1 ovenfor. Det anføres at politiet har vært bekymret for at IMC AS ikke ville samarbeide/holde opplysninger tilbake. Det anføres videre at en slik bekymring implisitt er en mistanke om medvirkning på ett eller annet nivå. Til dette kommer at IMC AS med tilhørende foreninger alltid har etterkommet tidligere pålegg om å fjerne domener. Denne gangen tok påtalemyndigheten forholdsregler mot IMC AS.

3. Anmeldelsen: Det framgår av kjennelsen at den «opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken». (Ankende part har ikke fått innsyn i dette.) Først, ankende part har ikke anført at Økokrim har «erklært» noen mistenkt. Ankende parts henvisning til første ledd i §82 gjelder tredje alternativ: Når «det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham», får mistenkte «stilling som siktet». Dernest, og dette er sentralt i bevisbedømmelsen, så var altså anmeldelsen rettet mot IMC AS/IMCASREG8. Det anføres at på dette grunnlaget har Økokrim åpnet etterforskning mot IMC AS/IMCASREG8. IMC AS/IMCASREG8 har derfor vært mistenkt.

4. Beslaget i inngående faktura: Beslaget av regnskapet som begjæres opphevet, gjelder inngående faktura fra IMC AS’s leverandører. Det gjelder ikke utgående faktura til IMC AS’s kunder som er de som bestiller domener. Det anføres at inngående faktura kun kan benyttes til å kartlegge virksomheten til IMC AS, og ikke «hvem som har bestilt domenet» som tingretten legger til grunn. Det anføres at så lenge beslaget i inngående faktura opprettholdes, underbygger det at IMC AS er mistenkt.

5. Økokrim fortalte i rettsmøtet 1.2.2017 at det ble klart først under avhøret av styreleder Morten Eriksen under ransakingen at IMC AS/IMCASREG8 ikke var mistenkt.

Det anføres at disse fem forholdene beviser at under ransakingen hadde IMC AS/IMCASREG8 status som mistenkt. Når tingretten mener at ankende part ikke tilhører personkretsen oppramset i §242, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Som mistenkt har ankende part således rett på innsyn, jf. §242.

Selv om ransakingen avdekket at det ikke lenger var grunnlag for å opprettholde mistanken fravrister ikke det ankende parts rettigheter knyttet til beslaget med tanke på å få det opphevet. Det anføres at det er stillingen som ankende part hadde under beslaget, som må legges til grunn, ikke minst fordi ankende part begjærer innsyn i saksdokumenter som var grunnlaget for ransakingen.

Så over til feilen i anvendelsen av §242: Det anføres at det rettslige utgangspunktet er at enhver som kan kreve beslaget opphevet, jf. §208, har rett på innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av det kontradiktoriske prinsippet som står sterkt i norsk rett, jf. blant annet Rt-2008-657, Rt-2006-120, Rt-2004-1974 og Rt-2004-1789. Dersom det skal gjøres innskrenkning i retten til innsyn, må det følge av lov. Det anføres at §242 ikke var laget for å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn. Det anføres at da §242 ble utformet, tenkte ikke lovgiver på begjærende part etter §208. Dette er grunnen til at begjærende part etter §208 ikke nevnes i §242. Straffeprosessloven er full av slike «feil». Selv internt i §242, jf. sjette ledd, nevnes ikke mistenktes forsvarer, heller ikke bistandsadvokaten til tross for at det kontradiktoriske prinsippet tilsier dette. Dersom personkretsen i samtlige av straffeprosesslovens bestemmelser skal leses bokstavelig, må sågar undertegnde presumptivt anses som forsvarer eller IMC AS som siktet for å få anket undertegnet, jf. §380, men da har ankende part i hvert fall rett på innsyn, jf. §242.

Dersom lovgiver hadde ment å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn i sakens dokumenter, ville dette når det ikke framgår av §242, ha framkommet av forarbeidene. Når dette ikke framkommer i forarbeidene, understreker det at lovgiver ikke har vurdert retten til innsyn for begjærende part etter §208. Det er derfor nødvendig å falle tilbake på prinsippet om kontradiksjon og rett til innsyn. Siden tingretten ikke har anvendt prinsippet om kontradiksjon, foreligger det en tolkningsfeil, og dermed lovanvendelsefeil, bak slutning nr. 3.

Tingrettens avvisning av innsyn utgjør også en saksbehandlingsfeil for slutning nr. 1 og 2 med den følgen at disse to slutningene i tingrettens avgjørelse må oppheves.

Ankende part ønsker blant annet å etterprøve Økokrims anførsel om å ha dokumentert for retten at 99 % av bruken av programvaren Popcorn Time skal innebære brudd på opphavsretten. Dette og opplysninger om nettstedet popcorn-time.no ved beslagstidspunktet med videre er det viktig å få innsyn i. Den av Økokrim holdte presentasjon om domenet popcorn-time.no i rettsmøtet 1.2.2017, ga ikke ankende part mulighet til å etterpøve Økokrims faktiske anførsler før saken ble tatt opp til kjennelse ved møtets slutt. Det anføres at manglende kontradiksjon om det ovenstående kan ha innvirket på slutning nr. 1 og 2 og at dette er tilstrekkelig til å oppheve kjennelsen, jf. §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.

Tingrettens beskrivelse av den straffbare handlingen

Det anføres at dersom tingrettens beskrivelse av gjerningen legges til grunn, kan det fastslås at det ikke kan foreligge noe straffbart forhold, nærmere bestemt straffbar medvirkning til brudd på åndsverksloven. Intet straffbart forhold medfører at det heller ikke kan være mistanke om noe straffbart og derfor heller ingen adgang til beslag. Det anføres at som et generelt vilkår for beslag, må straffansvar kunne gjøres gjeldende, jf. Rt-2000-557. Når det ikke foreligger et straffbart forhold, må beslagene oppheves.

Siden det er grunnleggende at tingretten baserer seg på et straffbart forhold, siden det kan være krevende å forstå hva det straffbare forholdet består i og siden dette er en forutsetning for riktig avgjørelse, forklarer ankende part påtalemyndighetens pretenderte straffbare forhold i detalj, dernest tingrettens gjerningsbeskrivelse. Deretter påvises feilen i bevisbedømmelsen. Det anføres at feilen er så grunnleggende at kjennelsen må oppheves på grunn av sakbehandlingsfeil.

Programvaren Popcorn Time er lovlig. Men på samme vis som et våpen, kan programvaren brukes til ulovlig aktivitet, slik som å dele, og dermed tilgjengeliggjøre, innhold uten opphavsmannens samtykke. Delingen skjer samtidig med at brukeren av programvaren ser på film/tv-serie. Handlingen å se er ensbetydende med å strømme. Denne delen av gjerningen er lovlig etter norsk rett, jf. avsnitt 2.2 i Prop.65 L (2012- 2013) til lovendring av 31. mai 2013 av åndsverksloven. Det er således delingen uten opphavsmannens samtykke som vil være i strid med ål. §2, jf. §54 bokstav a.

Hovedgjerningen slik Økokrim beskriver den er opplastningen av filmer og tv-serier på Internett uten samtykke.

Medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den i tilsvaret av 4.11.2016 er:

Opprettelsen og vedlikeholdet av «popcorn-time.no har bidratt til å "forsterke virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten" til filmene» (s. 5), underforstått filmene som er lagt ut på nettet uten samtykke. Dette har skjedd ved at: «Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no bidro til å legge til rette for og gjøre det enklere for norske brukere å benytte tjenesten Popcorn Time» (s. 4) som så igjen ble brukt til å se og dele innhold uten opphavsmennenes samtykke.

Med uttrykket «øke tilgjengeligheten» mener Økokrim det som skjer når brukere av programvaren Popcorn Time deler filmer.

Stegene i medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den er som følger:

1) Opprettelse og vedlikehold av nettstedet popcorn-time.no stimulerer til økt bruk av programvaren Popcorn Time.

2) Programvaren Popcorn Time blir i hovedsak brukt til å se, og dermed dele, innhold som forutsetter samtykke for sådan.

3) Når mange brukere gjør dette, forsterker dette hovedgjerningen om å laste opp filmer og tv-serier på Internett uten opphavsmennenes samtykke.

Sammenfatningsvis er Økokrims medvirkningshandling som følger:

Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no forsterker brukeres deling av, ved hjelp av programvaren Popcorn Time, innhold som ikke er i det fri, som igjen forsterker opplasting til Internett av mer innhold som ikke er i det fri.

Som det framgår går medvirkningshandlingens tilskyndende element over to stadier. Det bestrides ikke at et slikt forløp kan innebære medvirkning til en straffbar handling. Om det gjør det i herværene sak, bestrides derimot.

Så over til tingrettens beskrivelse av det ulovlige forholdet:

«Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier [sic.] tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no [https er feilskrift for http] oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

[...] Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.»

Generelt bemerkes at tingretten med dette legger til grunn at programvaren Popcorn Time er ulovlig. Dette er det ikke holdepunkter for. Til sammenligning kan det være lovlig å besitte våpen. Når det gjelder programvaren Popcorn Time, er det alltid lovlig å være i besittelse av den, herunder å laste den ned. Det er intet ulovlig med programvaren Popcorn Time.

Videre og dette er viktig: Tingretten så med egne øyne i rettsmøtet 1.2.2017 at programvaren Popcorn Time kan brukes til å spille filmer som har falt i det fri. Ankende part demonstrerte for tingretten tre tilfeller av lovlig anvendelse av programvaren Popcorn Time.

Ankende part tar nå for seg de ovenfor gjengitte setningene som viser at tingretten misforstår hva som er det mulige straffbare forholdet.

Tingrettens 1. setning: Først, programvaren Popcorn Time gjør ingen ting, men den kan brukes til å se og dele filmer og serier uten opphavsmannens samtykke. Slik deling vil i så fall utgjøre et brudd på ål. §2, jf. §54. For det andre, det går ikke an å bruke programvaren Popcorn Time til å gjøre filmer og tv-serier tilgjengelig. Derimot kan det på enkelte nettsteder hvor programvaren Popcorn Time kan lastes ned, også ha vært gjort tilgjengelig kataloger med filmer og tv-serier uten nødvendig samtykke. Det er viktig å holde programvaren og katalogtjenestene adskilt. Ulovligheten som Økokrim sikter til, forutsetter at programvaren Popcorn Time knyttes til bestemte katalogtjenester med filmer og tv-serier som ikke er i det fri. Flere nettsteder tilbyr bare programvaren Popcorn Time og ingen katalog med filmer/tv-serier. Andre nettsteder tilbyr kataloger med bare filmer og tv-serier som har falt i det fri. Grunnleggende er at programvaren Popcorn Time ikke er ulovlig. Forutsetningene for at programvaren Popcorn Time skal inngå i et ulovlig forhold er at den knyttes til visse katalogtjenster og at den brukes på et bestemt vis. Ingen av disse to forutsetningene var oppfylte for popcorn-time.no.

2. setning: Det er lovlig å oppfordre «besøkende til å laste ned denne programvaren».

3. setning: Det er lovlig å lenke til andre nettsider hvor programvaren kan lastes ned. Dette blir også gjort av norske medier. Eksempelvis lenker Teknisk Ukeblads nettside tek.no til programvaren og gir samtidig en forlokkende presentasjon av den, se https://www.tek.no/artikler/kan-vaere-filmselskapenes-store-skrekk/157920

4. setning: Disclaimeren varslet ikke «om at programvaren kunne være ulovlig». Dette er innholdet i disclaimeren:

«Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du [?] lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.» (https://web.archive.org/web/20160118221653/https://popcorn-time.no/)

Disclaimeren var framhevet på forsiden til popcorn-time.no da beslaget ble gjort. I tillegg var det en disclaimer med tilnærmet identisk innhold som aktivt måtte trykkes bort for å kunne se hele nettsiden.

Henyntatt misforståelsene som nå viser seg, kunne med fordel disclaimeren ha vært mer presis. Sentralt er uansett at det i disclaimeren står «bruk av Popcorn Time», og ikke bare «Popcorn Time». Bruk kan være ulovlig som det framgår i påfølgende setninger. Det står «tjenestene» i disclaimeren. Dette er upresist, men formuleringen tar med dette høyde for at nettsider som tilbyr Popcorn Time også kan ha tilknyttet katalog-tjenester med materiale som ikke er i det fri.

5. og 6. setning: Intet ulovlig ved dette.

7. setning, tingretten konkluderer: «Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.» Dette er ingen beskrivelse av en ulovlig handling. Derimot beskriver tingretten med dette nettstedet popcorn-time.no med unntak for «bidratt til». Det er ikke bestridt at nettstedet popcorn- time.no har oppfordret og tilrettelagt for bruk av programvaren Popcorn Time i Norge. Nettstedets bidrag til slik bruk er derimot fraværende. Det anføres at dette enkelt kan dokumenteres ved et vanlig google-søk. Siden popcorn-time.no ikke kommer opp i vanlige google-søk med parameterne popcorn og time, så er det fordi nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt. Med mindre treffende manipuleres til å komme høyere opp i trefflisten, rangerer Google treffene etter bruk. Sentralt for bevisbedømmelsen er at Økokrim ikke en gang har tilbudt logg som viser at popcorn- time.no har vært brukt. Ankende part fastholder at nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt og dermed heller ikke inngår i et mulig ulovlig forhold.


Oppsummering: Tingretten har ikke identfisert en ulovlig handling. Tingretten har utelukkende beskrevet lovlige handlinger. Beslagene etter §203 forutsetter skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. I mangel av dette foreligger heller ikke grunnlag for beslag. Siden tingretten ikke har angitt et straffbart forhold, er det enten fordi det ikke foreligger straffbart forhold og beslaget må oppheves, eller fordi tingretten har tatt så grunnleggende feil i bevisbedømmelsen at det utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen. Det anføres at det er umulig å etterpøve tingrettens forholdsmessighetsvurdering etter §170a når tingretten ikke har identfisert et staffbart forhold. Det anføres «at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken», jf. §385 tredje ledd, jf. §343 nr. 8 som innebærer at feilen «skal ubetinget tillegges virkning».

Etter dette skulle det være unødvendig å gå nærmere inn på andre feil i kjennelsen. Ankende part gjør i følgende likevel dette som en subsidiær drøftelse for det tilfellet lagmannsretten velger å avgjøre begjæringens materielle sider, jf. §385, fjerde ledd. Det anføres at den subsidiære drøftelsen illustrerer at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken.

Tingrettens slutning nr. 1. Beslag i domenet popcorn-time.no

Selv om vilkåret «antas å kunne inndras» i §203 annet punktum er oppfylt, gjelder «et generelt forholdsmessighetsprinsipp ved bruk av tvangsmidler som beslag», jf. §170a. Det vises til Rt-2013-1738 som også klargjorde at forholdsmessighetsvurderingen etter §170a skal være bred, samt konkret, jf. Rt-2015-188. Utgangspunktet for vurderingen skal være strafferammen og lovbruddets alvorlighetsgrad og art, jf. Rt-2015-948. Foruten Rt-2013-1738 viser også Rt-2012-1645 at politiets alternative måter til å sikre bevis inngår i vurderingen av forholdsmessighet.

Alternativ til beslag

Rt-2012-1645 gjaldt beslag av datautstyr. Det anføres at speilkopiering av de beslaglagte databærerne var et alternativ for å hindre ulempene for siktede. Høyesterett la til grunn at det må foretas en interesseavveining av kostnader, mulig bevisforspillelse og siktedes behov for det beslaglagte (19).

I herværende sak ville det ikke ha vært bevisforspillelse om nettsiden ble stående. Tvert om ville dette kun bidra til mer bevis dersom de som vedlikeholdt nettsiden framholdt det Økokrim beskriver som medvirkning. Denne framgangsmåten ville også ha vært kostnadsfri for Økokrim. Økokrim hadde således mer enn et fullgodt alternativ til beslag. Det anføres at avstå fra dette alternativet kun måtte være for å begrense skadepotensialet. Dette er emnet i det følgende.

Konkret vurdering og alvorlighetsgrad

Det anføres at tingretten har foretatt en generell vurdering av alvorlighetsgraden av beslaget: «Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene.»

Dette er enten feil i bevisbedømmelsen eller feil i rettsanvendelsen. Dersom tingretten mener at medvirkningshandlingen, som er opprettelse og vedlikehold av nettsiden popcorn-time.no, synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene, så er dette positivt feil. Et slikt skadepotensial kan umulig ha vært tilfellet. Dette er et gjennomgående problem i herværende sak. Økokrim har ikke dokumentert et mininum av skadepotensial som følge av nettstedet popcorn-time.no. Som påpekt har ikke Økokrim en gang tilbudt logg over bruken av domenet popcorn- time.no. Det foreligger ingen sannsynliggjøring, enda mindre bevis for at nettstedet popcorn-time.no på noe måte inngår i ulovlig deling av innhold uten samtykke fra opphavsmann. Det er ubegripelig for ankende part at tingretten kan mene at skadepotensialet for fornærmet «synes å være relativt alvorlig». Til dette kommer at nettstedet popcorn-time.no oppfordrer til lovlig bruk. Dersom brukere på sin jakt etter Popcorn Time, etter å ha lest om programvaren på digi.no, Aftenposten eller andre steder, mot alle odds svinger innom nettstedet popcorn-time.no, så begrenser dette på grunn av disclaimeren og innholdet på nettstedet for øvrig snarere skadepotensialet enn å øke det. Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen av skadepotensialet.

Det er mulig at tingretten sikter til det generelle skadepotensialet som følger med all programvare på nettet som kan brukes til å se og dele innhold som ikke er fritt tilgjengelig. Men da er ikke vurderingen av alvorlighetsgraden konkret ut fra skadepotensialet til det som er beslaglagt. Det foreligger således feil i rettsanvendelsen som krever at vurderingen etter §170a skal være konkret.

Derimot er skadepotensialet stort for IMC AS hvis forretningsmodell er truet. Dersom IMC AS kan bli utsatt for ransakelse fordi deres underforeninger har registrert domener som de ikke aner det framtidige innholdet på, skaper dette store problemer. Regnskapsføreren ble ransaket mens hun satt med kunde som forduftet under seansen. Hun fant dette svært belastende og vil ikke at hun som regnskapsfører skal bli gjort til gjenstand for ransakelser. IMC AS må på sin side ta opp til vurdering om de ønsker å opprettholde virksomheten med bulkregistrering på vegne av utenlanske selskaper som er det IMC AS bunner sin virksomhet i. Dette til tross for at bulkregisteringen som omfattet popcorn-time.no, kom fra anerkjente Mercaria.

Retten anser skadepotensialet for ankepart som «mindre ulemper». Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen. Når skadepotensialet forårsaket av popcorn-time.no er mikroskopisk og hypotetisk basert på gjetninger og skadepotensialet for IMC AS er bevitnet, har retten feilaktig og uten holdepunkter snudd skadepotensialet på hodet. Dette forsterker feilen i tingrettens bedømmmelse av skadepotensialet.

Strafferammen

Økokrim påstår at medvirkningshandlingen faller inn under åndsverkslovens §2, jf. §54, bokstav a, jf. strl. §15. Den øvre strafferammen for brudd på ål. §54, bokstav a, er «tre måneder». Dette er svært lavt, lavere enn laveste øvre strafferamme i straffeloven som er seks måneder. Lovgiver bedømmer således brudd på ål. §2 svært mildt. Den offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven er så lav at vanligvis må rettighetsorganisasjonene selv stevne saken inn for domstolene og kreve erstatning, illustrert ved de sivilrettslige sakene TOSLO-2002-5914 (startsiden.no) og Rt-2005-41 (napster.no).

Når retten ved bedømmelsen av forholdsmessighet ikke har sett hen til strafferammen og den lave offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven, foreligger det feil i både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Lovbruddets art. Ytringfrihet

Tingretten har tatt feil i lovbruddets art. Programvaren Popcorn Time er lovlig. Partene er enige i at programvaren med visse katalogtjenester kan brukes til å se og dele innhold uten opphavsmannens samtykke. Om programvaren i hovedsak brukes til dette, er omtvistet. I så måte var det sentralt for ankende part å belyse at prosjektet Butter er omtalt på popcorn-time.no. Butter er en av flere avledede utgaver av den originale Popcorn Time-klienten der systemet for katalogoppslag er gjort om til innstikkmoduler og der all kode som gjør oppslag i kataloger med ulovlig innhold, er fjernet. Butter-klienten gjør kun oppslag i kataloger der alle filmene er i det fri. Nettstedet popcorn-time.no omtaler Butter slik: «Er Butter den nye Popcorn Time?», og videre, Butter er den «store utviklingen i Popcorn Time verden» – nettopp fordi Butter sikrer brukeren mot å se innhold som ikke har falt i fri.

Det anføres at når tingretten overser denne sentrale anførselen til ankende part, er det fordi tingretten ikke har forstått hvilket faktum som er relevant.

Når tingretten ikke forstår hva som er, enda mindre har angitt, lovbruddets art, har ikke tingretten vært i posisjon til å bedømme om beslaget er forholdsmessig.

Til dette kommer at «lovbruddets art» og alvorlighetsgrad må veies opp mot andre berørte interesser, herunder ytringsfriheten. Tingretten avfeier problemstillingen slik:

«Under enhver omstendighet har et eventuelt inngrep i ytringsfriheten tilstrekkelige hjemmel i straffeprosessloven, forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og er forholdsmessig.»

Tingretten hopper med dette bukk over ankende parts anførsler om ytringsfrihet. Tingretten unngår å vurdere ytringsfriheten generelt og forhåndssensurforbudet spesielt. Det anføres at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.

Det er ikke slik at IMC AS/IMCASREG8 må bevise at egen ytringfrihet er rammet slik tingretten forutsetter. I den brede helhetsvurderingen i Rt-2013-1738 ble det for skadepotensialet sett til at «de personlige leietagerne ha[dde] bodd i eiendommen i flere år og [var] folkeregistrert der», og ikke til skadepotensialet til eieren av eiendommen som hadde begjært beslaget opphevet. I den brede helhetsvurderingen skal alle konkrete skader tas med i betraktning. Når tingretten utelukker i helhetsvurderingen å ta med skadepotensialet på ytringsfriheten, er dette således feil lovanvendelse.

Nettsiden ga nyheter om og oppmuntret til bruk av programvaren Popcorn Time. Dette er ytringer som er vernet, jf. Grl. §100 om ytringsfrihet. Dertil kommer at Økokrim med sitt beslag ikke bare stopper fortidige ytringer men også framtidige ytringer på samme måte som å stoppe framtidige utgivelser av et blad. Selv om tilsvarende informasjon om Popcorn Time fortsatt finnes på andre nettsteder, er dette like fullt partiell forhåndssensur, som er forbudt etter §100, fjerde ledd. Se NOU 1999:27, avsnitt 7.3.2: Sensurforbudet omfatter anordninger som er egnet til å hindre en ytring. Brudd på sensurforbudet forutsetter ikke at ytringen faktisk blir hindret som heller ikke er tilfellet i herværende sak fordi informasjon om Popcorn Time finnes andre steder.

Videre, selv om IMC AS’s egen ytringsfrihet ikke er rammet, er IMC AS indirekte rammet ved at beslagene og inngrepene i ytringsfriheten truer selskapets forretningsmodell. Når tingretten skriver at «deres forretningsmodell er truet» og at dette innebærer «mindre ulemper», er dette feil i bevisbedømmelsen. Fare for ransaking på grunn av registrering av domener, er alt annet enn «mindre ulemper». Det er akkurat det som gjør at man innskrenker virksomheten med dertil økonomiske følger, og da dreier det seg ikke om ett domene, men titalls om ikke hundrevis av domener. Samtidig truer dette ytringsfriheten. Registrar opplever statens sanksjoner slik at de ved neste korsvei kun registrerer domener som framstår som trygge. I ytringfrihet-sammenheng omtales dette som «the chilling effect», se blant annet NOU 1999:27, avsnitt 2.3.8 og 4.3.2.

At Økokrims beslag rammer ytingsfriheten er grunnen til at EFN har prejudikatsinteresse i herværende sak. EFN er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta ytringsfriheten på Internett slik dens søsterorganisasjoner gjør det i andre land. Til illustrasjon vises det til C-293/12 hvor det var nettopp Digital Rights Ireland som fikk opphevet EUs datalagringsdirektiv (riktignok basert på personvern og ikke ytringsfrihet). Som partshjelper vil EFN tiltre herværende anke. Ved tiltredelsen vil EFN utdype om problemene omkring ytringsfriheten. NUUG vil tiltre herværende anke fordi beslaget i domenet popcorn-time.no er et anslag mot fri programvare. NUUG er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta fri programvare. Ved tiltredelsen av denne anken vil NUUG utdype om dette.

Oppsummering strpl. §170a

Det anføres at manglende beskrivelse av lovbruddets art viser at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken. Under enhver omstendighet er strafferammen ved et tenkt lovbrudd så lav og alvorlighetsgraden størst for den som er rammet av beslaget, at beslaget er uforholdsmessig. Siden tingretten har oversett dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Det foreligger også feil rettsanvendelsen fordi tingretten verken har foretatt en konkret vurdering eller tatt i betraktning forhold som er relevante for anvendelsen av §170a.

Tingrettens slutning nr. 2. Beslag i regnskap

For beslaget i regnskapet, må det understrekes at begjæringen om oppheving gjelder det ankende part ikke har fått tilbake. Ankende part har ikke fått tilbake inngående faktura. Antagelig har Økokrim digitalt beslag av andre deler av regnskapet, men begjæringen gjelder kun den delen av regnskapet som ankende part ikke har.

Tingretten skriver følgende om beslaget i regnskapet:

«Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken.»

Under rettsmøtet brukte ankende part tid på å forklare at beslaget i regnskapet gjaldt inngående faktura fra leverandører, og ikke utgående faktura til kunder. Tingretten overser i bevisbedømmelsen dette som er det sentrale hva gjelder beslaget i regnskapet. Mens utgående faktura kan inneholde «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», kan ikke inngående faktura gjøre det.

Når tingretten legger til grunn at inngående faktura kan gi «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», foreligger det en feil i bevisbedømmelsen i relasjon til slutning nr. 2.

Derimot avdekker inngående faktura hvordan IMC AS driver sin virksomhet. Ved å opprettholde beslaget av inngående faktura får Økokrim «i både pose og sekk»: Beslaget i inngående faktura skal opprettholdes, men uten at IMC AS skal være mistenkt. Dette er uforenlig. Økokrim må velge. Enten er IMC AS ikke mistenkt, men da er heller ikke inngående faktura relevant fordi disse fakturaene kun kartlegger IMC AS sin virksomhet og ikke hvem som har bestilt domenet. Eller så er IMC AS mistenkt, og da vil beslag av inngående faktura ha bevisverdi, men da må også IMC AS tilkjennes mistenktes rettigheter og få innsyn, jf. §242. Økokrim vil ikke velge. Det at tingretten overser denne motsetningen innebærer en feil i bevisbedømmelsen med direkte betydning for kjennelsens slutning nr. 2.

At tingretten legger til grunn at IMC AS ikke er mistenkt, men samtidig opprettholder beslaget i inngående faktura, innebærer også feil anvendelse av §170a. Dersom IMC AS ikke er mistenkt, kan ikke beslaget i inngående fakturaer tjene som bevis, jf. §203, og beslaget vil derfor være uforholdsmessig. Til tross for dette har tingretten kommet fram til at beslaget i inngående fakturaer er forholdsmessig. Dette er feil anvendelse av §170a.

Påstand

Denne siden nedlegger en prinsipal og subsidiær påstand. Den prinsipale påstanden er at IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn og resten av kjennelsen oppheves. Den subsidiære påstanden er tilpasset en to-trinns prosess der lagmannsretten først tar stilling til innsynsbegjæringen og dernest avgjør sakens materielle spørsmål om beslagene skal oppheves.

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

P Å S T A N D

Prinsipialt:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn i sakens dokumenter.

2. For øvrig oppheves kjennelsen og saken vedrørende beslaget vises tilbake til tingretten.

Subsidiært:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn.

2. Beslaget av IMC AS’s inngående fakturaer oppheves.

3. Beslaget i domenet popcorn-time.no oppheves.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-17 - Vi anker Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken har vi bestemt oss for å anke avgjørelsen. Anken skrives i disse dager og skal inn i starten av neste uke. Hvis du er enig i at avgjørelsen bør ankes ville vi satt umåtelig pris på at du viste din støtte ved å donere penger til forsvarsfondet. Hvis du er uenig i at vi bør anke, kan du f.eks. betale litt ekstra skatt og høre med skattekontoret om du kan få øremerke ekstrainnbetalingen til Økokrim.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.