[NUUG logo]
Førstesiden
Nyheter [rss]
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Kalender
Dokumenter
Styredokumenter
Mailinglister
Wiki
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
Mapit
FiksGataMi
Mimes brønn

Sist endret 2017.03.08 21:10
webmaster@nuug.no

Nyheter fra NUUG

2017-03-08 - Til forsvar for Fri programvare - NUUGs prosesskriv i DNS-beslagsanke

Som oppfølging til anken i DNS-beslagsaken gikk NUUGs prosessskriv i posten i går, på dagen året etter at DNS-navnet ble beslaglagt av politiet. Vi håper argumentene om hvorfor NUUG har engasjert seg i dette er forståelig også for de som ikke har satt seg inn i saken. Hvis du synes arbeidet NUUG gjør her er viktig, så er det svært verdifullt om du støtter oss økonomisk slik at vi klarer å føre saken helt til siste konklusjon.

Saka gjeld: Anke over Follo tingretts orskurd om beslag av DNS-domenet «popcorn-time.no».

1. PROSESSUELT

Norwegian Unix User Group (NUUG) erklærer med dette partshjelp for IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS, jf. tvisteloven § 15-7 (b) og HR-2014-947-U. NUUG var også partshjelpar i tingretten, utan protest frå Økokrim.

NUUG ønskjer at det blir halde munnleg forhandling i medhald av straffeprosessloven § 387, 1. ledd. Det er heilt sentralt for sakas opplysning at programvara Popcorn Time vert demonstrert i retten, for å illustrere at lovleg bruk er fullt mogleg.

Det bes om løyve til at underteikna kan opptre som prosessfullmektig for NUUG i lagmannsretten, jf. domstolsloven § 223, 1. ledd.

Det opplysast om at separat prosesskriv vil bli inngitt av Elektronisk Forpost Norge.

1.1. Grunnlaget for partshjelpa

NUUG er ei ikkje-kommersiell foreining som arbeider for spreiing av UNIX-liknande system, fri programvare og opne standardar i Noreg. Foreininga blei danna i 1984 med det formål å auke interessa for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukarar. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag totalt 241 medlemmer. NUUG vert representert ved og dagleg drifta av eit styre beståande av fem medlemmer.

Bilag 1: Norwegian Unix User Groups vedtekter.

Beslaget i denne saka bidreg til utryggleik blant medlemma i NUUG om kva som lovleg kan publiserast utan å risikere beslag og strafferettsleg forfølging. Dette gjeld særleg sidan eit hovudpoeng med fri programvare er deling, og det at det blir drive mykje frivillig informasjons- og rettleiingsverksemd i regi av NUUG og medlemma. Eit beslag som nettopp er grunngjeve i at slik informasjonsverksemd utgjer straffbar medverking, grip direkte inn i foreininga sitt formål og naturlege verkeområde.

Programvare som Popcorn Time er såkalla «fri programvare». Fri programvare, eller open kjeldekode som det også vert kalla, inneber at ein har høve til å endre, forbetre, spreie og dele programvara utan hinder av opphavsrett. Det vil seie at ein kan lage nye løysingar basert på eksisterande programvare utan at ein må byrje på nytt kvar gong. Når ein så byggjer vidare på fri programvare, kan ein dele sin endra versjon, som andre så igjen kan studere og vidareutvikle – anten for å forbetre produktet til nytte for fellesskapet, eller for å tilpasse produktet til sin bruk. Fri programvare inneber også at ein kan reparere programvare sjølv dersom ein finn feil, på same måte som ein kan reparere andre eigendeler. Det er dette som skil fri programvare frå lisensiert programvare, der ein berre får lov til å bruke programvara, utan å ha høve til å endre eller forbetre den, verken til eigen eller fellesskapets nytte.

Eit eksempel på vellukka bruka av fri programvare, er Linux, som brukast i fleirtalet av verdas smarttelefoner. Den mest kjente varianten er Android. Eit anna eksempel er LibreOffice, som er basert på OpenOffice og er eit mykje brukt alternativ til Microsoft Office.

Bilag 2: Informasjonfolder om fri programvare utarbeida av NUUG

At NUUG er tilhengjarar av fri programvare, inneber likevel ikkje at dei er motstandarar av opphavsrett generelt eller støttar slik bruk av Popcorn Time som utgjer krenking av opphavsrett. Sjølv om Popcorn Time også kan brukast til å spreie opphavsrettsbeskytta materiale, er langt frå all bruk av Popcorn Time ulovleg. NUUG vil halde fram at å beslaglegge DNS-domenet popcorn-time.no er eit ulovleg, uproporsjonalt og ueigna tiltak for å motverke ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale. Beslaget er retta mot ei nettside som innehaldt informasjon om ei lovleg programvare, som både kan brukast og som blir brukt til lovlege formål. Nettsida åtvara også brukarane om at nokon former for bruk av Popcorn Time kunne medføre brot på opphavsrett. På popcorn-time.no var det vidare informasjon om «Butter Project», som er ein modifikasjon av Popcorn Time som berre gjer oppslag i fri-lisensierte innhaldskatalogar som vodo.net, archive.org og CCC Media. Denne modifikasjonen av Popcorn Time illustrerer etter NUUG si oppfatning godt nytta av fri programvare. NUUG ser det som eit paradoks at Økokrim vel å ta beslag i ei nettside som faktisk informerer i korleis programvare kan brukast til å unngå krenkingar av opphavsretten.

2. BAKGRUNN - FAKTUM

For å lettare belyse NUUG sine argumenter i saka, meiner vi det er hensiktsmessig å gjere greie for faktum i noko større grad enn det som følgjer av Follo tingretts orskurd og Økokrims avgjersle om beslag.

2.1. Teknologien - begreper

Av omsyn til sakas opplysing finn vi det hensiktsmessig å gjere nokre begrepsavklaringer.

Programvara Popcorn Time kombinerer tre teknologier – nemleg Bittorrent, videoavspeling og oppslag i katalogtjenester.

Bittorrent er eit «peer to peer»-system for å distribuere datafiler i eit nettverk. Det fungerer slik at kvar deltaker i nettverket både er mottaker og videredeler av filer, noko som bidreg til effektiv distribusjon og utnytting av bandbredde. For å bruke Bittorrent-teknologi treng brukaren ein «bittorrent-klient». Det finns mange forskjellige bittorrent-klienter for dei aller fleste datasystem. Popcorn Time har slik funksjonalitet integrert, det same har den norske nettlesaren Opera.

Popcorn-Time.io, Butter og deira variantar som alle går under samlenemninga Popcorn Time, får innhald frå kjelder som gjerne kallast katalogar. . Katalogane inneheld metadata, som peikar brukaren vidare til der ein kan laste ned materiale frå.

2.2. Popcorn-time.no og Popcorn Time

Popcorn-time.no var domenenamnet til ei nettside som ga informasjon om programvara Popcorn Time i ulike variantar. Nettsida lenka også til andre nettsider der programvara kunne lastast ned. Det er mogleg å strømme opphavsrettsbeskytta innhald gjennom noko av dei programma som går under namnet Popcorn Time, men sjølve programvara er ikkje ulovleg. Som nemnd over, er også mykje fritt innhald tilgjengeleg, blant anna under såkalla «Creative Commons»-lisensar. Teknologien som brukast i Popcorn Time er BitTorrent-protokollen.

Innehavar av popcorn-time.no var også bevisst på at programvara kunne misbrukast, og tok aktive skritt mot å hindre misbruk blant anna ved at følgjande tekst var tydeleg på hovudsida:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.

3. MEDVERKING

3.1. Innleiing

På bakgrunn av faktum og NUUGs kjernesaker som nemnd tidlegare i dette skriv, er NUUG særleg bekymra for Økokrims påstand og Follo tingretts konklusjon om at det ligg føre straffbar medverking. Vi vil difor knytte nokon særlege merknader til denne problemstillinga i det følgjande.

NUUG vil halde fram at det ikkje ligg føre straffbar medverking, og at beslaget difor må hevast. Økokrim har grunngjeve beslaget i straffeprosesslova § 203 første ledd jf. § 205 første ledd, som angir at det kan tas beslag i «ting som antas å kunne inndras». Økokrim har vidare vist til straffeloven § 69, som opnar for inndraging av ting som «er frembrakt ved, har vært gjenstand for, eller har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling». Det underliggande straffbare forhold i saka er hevda å vere medverking til brot på åndsverkloven § 2, jf. § 54 første ledd, jf. tredje ledd, jf. straffeloven § 15.

Straffelova § 15 slår fast at «Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt». Dei nærmare grensene for medverkingsansvaret følgjer av fast og langvarig norsk rettspraksis. Den nye straffelova er ikkje meint å endre rettstilstanden på dette punkt, jf. Ot.prp. nr 90 (2003-2004), kap. 30.1 (merknaden til § 15).

Medverkeransvaret skal ramme personar som, utan sjølv å ha utført den aktuelle straffbare handlinga, har utvist det minimum av straffverd som ei handling i samsvar gjerningsskildringa krev.

Før vi drøftar medverking vidare, er det grunn til å presisere kva den straffbare handlinga hovudpersonen utfører faktisk består i. Den aktuelle straffbare handlinga er tilgjengeleggjering av eksemplar i strid med åndsverklova § 2. I praksis skjer tilgjengeleggjeringa ved at opprinneleg opplaster gjer ein bittorrent-pakke tilgjengeleg på nettet. Deretter må referanse til eller informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale plasserast i ein katalogtjeneste. Ein måte å gjere oppslag i desse katalogtjenestane på, er via programvara Popcorn Time. Det er altså ikkje Popcorn Time som gjer materiale tilgjengeleg, men den som gjer materiale tilgjengeleg for søk via Popcorn Time eller på andre måtar. Ein treng ikkje Popcorn Time for å få tilgang til slikt materiale, men kan finne det med ein vanleg nettlesar om ein kjenner nettadressa.

3.2. Eventuell straffbar medverking for Popcorn-time.no

Den viktigaste rettslege problemstillinga i denne saka er om det innehavar av popcorn-time.no har gjort, nemleg å bidra til spreiing av ei programvare og å informere om korleis den kan brukast, er nok til å slå fast straffbar medverking til brot på åndsverklova § 2.

Follo tingrett har i sin orskurd grunngjeve konklusjonen om straffbar medverking slik:

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Den siterte skildringa gjev inntrykk av at tingretten ser på sjølve programvara som ulovleg. Det er ingenting i grunngjevinga som drøfter forholdet mellom popcorn-time.no og gjerningane til hovudpersonen. Dette gjer det vanskelegare å sjå på kva måte tingretten meiner at popcorn-time.no medverker til ulovleg tilgjengeleggjering av opphavsrettsbeskytta materiale.

I norsk rett er det vanleg å snakke om tre former for medverking: Fysisk, psykisk, og «passiv» (medverking i form av unnlating). Tingretten si skildring sitert over gjer grunn til å drøfte kva for alternativ som kan vere aktuelt.

Det kan ikkje vere tale om fysisk medverking i denne saka. Popcorn Time er ei programvare med lovleg teknologi og mange lovlege bruksområde. Programvara er samanliknbar med verktøy som datamaskiner, telefonar, nettlesarar eller USB-kablar. Alle desse verktøya kan potensielt brukast til forskjellige kriminelle handlingar, for eksempel framsetting av truslar eller overføring av opphavsrettsbeskytta materiale. Det gjer likevel sjølvsagt ikkje verktøya ulovlege. Å tilby og informere om slike verktøy kan difor ikkje utgjere straffbar medverking, og det same gjeld for Popcorn Time.

Neste alternativ er om det ligg føre psykisk medverking. Med psykisk medverking tenkjer ein på tilfelle der «tiltalte positivt har tilskyndet til handlingen eller styrket gjerningspersonens forsett», jf. Rt. 2014 s. 930 avsnitt 11.

Spørsmålet blir om popcorn-time.no ved å gi informasjon og lenke til programvara Popcorn Time, kan seiast å ha positivt tilskynda til (oppfordra til) ulovleg spreiing av opphavsrettsbeskytta materiale, eller styrka forsettet til gjerningspersonen til å foreta slik spreiing.

NUUG kan ikkje sjå at det låg føre nokon oppfordringar av noko slag på popcorn-time.no til ulovleg deling av opphavsrettsbeskytta materiale. Nettsida oppfordrar og gir rettleiing i bruk av Popcorn Time, men ga ingen spesifikk informasjon om opphavsrettsbeskytta materiale eller oppfordra på nokon måte til slik bruk av programvara. Tvert derimot innehaldt sida følgjande tekst, nettopp for å hindre misbruk av programvara:

Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven. (vår utheving og understreking)

Det låg altså ikkje føre nokon positiv tilskynding, men derimot positiv oppfordring til å avstå frå ulovleg bruk av Popcorn Time.

Det siste alternativet er om det ligg føre straffbar medverking i form av passivitet.

Den klare hovudregelen i norsk rett er at passivitet frå medverkeren ikkje kan gi grunnlag for straff. Passivitet kan berre medføre straffansvar dersom den passive har eit særleg band til saka, og soleis har ei særleg plikt til å forhindre den straffbare handlinga.

I denne saka står popcorn-time.no i alle høve for langt frå dei straffbare handlingane til at ansvar for passiv medverking kan vere aktuelt. Den ulovlege delinga skjer ikkje gjennom popcorn-time.no. Nettsida har ingen kontroll med kven som lastar ned programvara, og ikkje kva programvara brukast til. Dersom det skulle vere medverking å berre informere om programvara slik popcorn-time.no gjorde, følgjer det logisk at ein kvar som informerer om lovlege produkt som har eit potensiale for misbruk, kan hamne i straffansvar. Norsk strafferett bygger ikkje på eit så strengt ansvar for medverking.

Det avgjerande i tvilstilfeller om medverking, er straffverdigheita av den aktuelle atferd og preventive omsyn. Som det er argumentert for over, er bruk av og informasjon om fri programvare ønskeleg i eit moderne, teknologidrive samfunn. Det er lite straffverdig i det å legge til rette for dette. NUUG ser ikkje heilt vekk i frå at DNS-domenebeslag kan vere eit aktuelt tvangsmiddel mot domene som positivt oppfordrar til lovbrot. Popcorn-time.no er derimot ikkje eit slikt domene.

.....

4. AVSLUTTANDE MERKNADER

Då Norwegian Unix User Group opptrer som partshjelpar leggjast det ikkje ned sjølvstendig påstand, men det erklæres partshjelp for ankas prinsipielle påstand nr 1 og 2, samt dei subsidiære påstandande nr. 1 og 3.

-o0o-

Prosesskrivet med bilag er sendt Follo Tingrett i fire – 4 – eksemplar.

I tillegg er to eksemplar sendt motpartens prosessfullmektig.

Kopi er også sendt elektronisk per e-post.

Oslo, 7. mars 2017
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS

Kjetil Wick Sætre
Advokatfullmektig
kws (at) foyentorkildsen.no

Nå venter vi spent på prosessskrivet fra EFN, og respons fra motpart og domstol.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-26 - Her er vår anke av Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken bestemte vi oss for å anke avgjørelsen. Anken er nå skrevet og postet. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til dette arbeidet ved å donere penger til forsvarsfondet.


Anke til Borgarting lagmannsrett

Innledning. Sakens parter

Ankende part angriper i medhold av strpl. §377 tingrettens opprettholdelse av beslag på grunn av feil i saksbehandlingen, feil i bevisbedømmelsen og feil i lovanvendelsen, jf. §314, jf. §379. Saksbehandlingsfeilen som påberopes for kjennelsens slutning nr. 1 og 2, er at ankende part ikke fikk innsyn i sakens dokumenter, jf. §242. Det påberopes at dette også innebærer feil i lovanvendelsen i relasjon til kjennelsens slutning nr. 3 som avviste begjæringen om innsyn. Det påberopes også feil i bevisbedømmelsen ad slutning nr. 3.

Vedrørende slutning nr. 1 og 2 påberopes at tingretten har misforstått hva som er den straffbare handlingen og i stedet omtaler et forhold som er fullt lovlig. Det anføres at feilen er så grunnleggende at den utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til at kjennelsen oppheves. Det påpekes også feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Av mer kuriøs art ser ankende part at tingretten på kjennelsens forside ikke har oppført partshjelpere. Det anføres at det riktige er å gjøre dette. Dette bes rettet. Videre ser ankende part at tingretten har satt opp IMC AS og IMCASREG8 som selvstendige rettssubjekter. Det anføres at IMCASREG8 i realiteten ikke er et selvstendig rettssubjekt, slik verken IMCASREG1, IMCASREG2 og så videre opp til IMCASREG22 ikke er reelle selvstendige rettssubjekter. Dette påpekes fordi det kan være relevant i bedømmelsen av hvilken strafferettslige status berørt(e) part(er) har i kravet om å oppheve beslaget, jf. strpl. §208. Det anføres at Økokrim har behandlet IMCASREG8 som en integrert del av IMC AS. Når Økokrim nå bestrider dette, er det fordi graden av «substanially affected» vil være større dersom IMCASREG8 og IMC AS blir behandlet som ett rettssubjekt. Det er virkningen av «siktelsen» og ikke om vedkommende formelt er siktet som gir rettigheter etter EMK art. 6 (Deweer v. Belgium, Application No. 6903/75, Judgement of 27 th February 1980). Stilling som siktet innebærer rett til innsyn, jf. §242.

Det påpekes at IMCASREG8 ikke har eget regnskap. Alle inntekter og utgifter som skriver seg fra domener registrert på IMCASREG8 og de 21 andre underliggende foreningene, bokføres som inntekter og utgifter på IMC AS. «Siktemålet med ransakingen [var] å finne ut hvem IMCASREG8 har opprettet domenet på vegne av», jf. beslutning om ransaking av 4.3.2016 i sak 16-038689ENE-FOLL, men:

«På bakgrunn av at det er de samme personene som er involvert i IMCASREG8 og Internet Marketing Consult AS, og at IMCASREG8 ikke har selvstendig forretningsadresse, anfører ØKOKRIM at det også er særlig grunn til å tro at det vil kunne finnes bevis i lokalene til aksjeselskapet.»

Tingretten sluttet seg til dette i beslutningen om ransaking. Tingretten så bakenfor at IMCASREG8 hadde eget org.nr. og la i stedet vekt på de reelle forholdene da IMC AS ble gjort til gjenstand for ransakingen for å finne ut mer om bestilleren av domenet registrert på IMCASREG8. Det anføres at dette fortsatt må gjelde når beslaget kreves opphevet. Ankende part fastholder at IMC AS og IMCASREG8 er én part og anfører at tingrettens oppdeling medfører feil i bevisbedømmelsen.

Tingrettens slutning nr 3. Innsynsbegjæringen

Tingretten avviste ankende parts begjæring om innsyn, jf. strpl. §242, fordi ankende part «ikke er en del av den personkretsen som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd». Det anføres at dette medfører feil både i bevisbedømmelsen og i anvendelsen av §242. Ad bevisbedømmelsen er spørsmålet om ankende part var mistenkt under ransakingen og beslaget. Dette gjennomgås først.

«Mistenkte [...] skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter», jf. §242. Tingretten har lagt til grunn at IMC AS/IMCASREG8 ikke har vært mistenkt. Det anføres at dette er feil. Følgende fem bevis på mistanke foreligger:

1. Politiet fulgte ikke vanlige rutiner for beslag av domener. Det vanlige er at Norid får beskjed om beslaglegging. Deretter gir Norid registrar beskjed om å fjerne domenet. I herværende sak foretok politiet ransakelse hos IMC AS. Det anføres at når Økokrim valgte å bryte vanlige rutiner så var denne framgangsmåten hensiktsmessig utelukkende dersom IMC AS/IMCASREG8 var mistenkt for lovbrudd eller for medvirkning til lovbrudd.

2. Politiets opplysning på http://popcorn-time.no/: «Dette domenet er beslaglagt av ØKOKRIM i medhold av straffeprosessloven § 203 første ledd jf. § 205 første ledd.» Bestemmelsen §205 gjelder beslag av ting «som besitteren ikke vil utlevere frivillig». Dette underbygger punkt 1 ovenfor. Det anføres at politiet har vært bekymret for at IMC AS ikke ville samarbeide/holde opplysninger tilbake. Det anføres videre at en slik bekymring implisitt er en mistanke om medvirkning på ett eller annet nivå. Til dette kommer at IMC AS med tilhørende foreninger alltid har etterkommet tidligere pålegg om å fjerne domener. Denne gangen tok påtalemyndigheten forholdsregler mot IMC AS.

3. Anmeldelsen: Det framgår av kjennelsen at den «opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken». (Ankende part har ikke fått innsyn i dette.) Først, ankende part har ikke anført at Økokrim har «erklært» noen mistenkt. Ankende parts henvisning til første ledd i §82 gjelder tredje alternativ: Når «det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham», får mistenkte «stilling som siktet». Dernest, og dette er sentralt i bevisbedømmelsen, så var altså anmeldelsen rettet mot IMC AS/IMCASREG8. Det anføres at på dette grunnlaget har Økokrim åpnet etterforskning mot IMC AS/IMCASREG8. IMC AS/IMCASREG8 har derfor vært mistenkt.

4. Beslaget i inngående faktura: Beslaget av regnskapet som begjæres opphevet, gjelder inngående faktura fra IMC AS’s leverandører. Det gjelder ikke utgående faktura til IMC AS’s kunder som er de som bestiller domener. Det anføres at inngående faktura kun kan benyttes til å kartlegge virksomheten til IMC AS, og ikke «hvem som har bestilt domenet» som tingretten legger til grunn. Det anføres at så lenge beslaget i inngående faktura opprettholdes, underbygger det at IMC AS er mistenkt.

5. Økokrim fortalte i rettsmøtet 1.2.2017 at det ble klart først under avhøret av styreleder Morten Eriksen under ransakingen at IMC AS/IMCASREG8 ikke var mistenkt.

Det anføres at disse fem forholdene beviser at under ransakingen hadde IMC AS/IMCASREG8 status som mistenkt. Når tingretten mener at ankende part ikke tilhører personkretsen oppramset i §242, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Som mistenkt har ankende part således rett på innsyn, jf. §242.

Selv om ransakingen avdekket at det ikke lenger var grunnlag for å opprettholde mistanken fravrister ikke det ankende parts rettigheter knyttet til beslaget med tanke på å få det opphevet. Det anføres at det er stillingen som ankende part hadde under beslaget, som må legges til grunn, ikke minst fordi ankende part begjærer innsyn i saksdokumenter som var grunnlaget for ransakingen.

Så over til feilen i anvendelsen av §242: Det anføres at det rettslige utgangspunktet er at enhver som kan kreve beslaget opphevet, jf. §208, har rett på innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av det kontradiktoriske prinsippet som står sterkt i norsk rett, jf. blant annet Rt-2008-657, Rt-2006-120, Rt-2004-1974 og Rt-2004-1789. Dersom det skal gjøres innskrenkning i retten til innsyn, må det følge av lov. Det anføres at §242 ikke var laget for å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn. Det anføres at da §242 ble utformet, tenkte ikke lovgiver på begjærende part etter §208. Dette er grunnen til at begjærende part etter §208 ikke nevnes i §242. Straffeprosessloven er full av slike «feil». Selv internt i §242, jf. sjette ledd, nevnes ikke mistenktes forsvarer, heller ikke bistandsadvokaten til tross for at det kontradiktoriske prinsippet tilsier dette. Dersom personkretsen i samtlige av straffeprosesslovens bestemmelser skal leses bokstavelig, må sågar undertegnde presumptivt anses som forsvarer eller IMC AS som siktet for å få anket undertegnet, jf. §380, men da har ankende part i hvert fall rett på innsyn, jf. §242.

Dersom lovgiver hadde ment å frata begjærende part etter §208 retten til innsyn i sakens dokumenter, ville dette når det ikke framgår av §242, ha framkommet av forarbeidene. Når dette ikke framkommer i forarbeidene, understreker det at lovgiver ikke har vurdert retten til innsyn for begjærende part etter §208. Det er derfor nødvendig å falle tilbake på prinsippet om kontradiksjon og rett til innsyn. Siden tingretten ikke har anvendt prinsippet om kontradiksjon, foreligger det en tolkningsfeil, og dermed lovanvendelsefeil, bak slutning nr. 3.

Tingrettens avvisning av innsyn utgjør også en saksbehandlingsfeil for slutning nr. 1 og 2 med den følgen at disse to slutningene i tingrettens avgjørelse må oppheves.

Ankende part ønsker blant annet å etterprøve Økokrims anførsel om å ha dokumentert for retten at 99 % av bruken av programvaren Popcorn Time skal innebære brudd på opphavsretten. Dette og opplysninger om nettstedet popcorn-time.no ved beslagstidspunktet med videre er det viktig å få innsyn i. Den av Økokrim holdte presentasjon om domenet popcorn-time.no i rettsmøtet 1.2.2017, ga ikke ankende part mulighet til å etterpøve Økokrims faktiske anførsler før saken ble tatt opp til kjennelse ved møtets slutt. Det anføres at manglende kontradiksjon om det ovenstående kan ha innvirket på slutning nr. 1 og 2 og at dette er tilstrekkelig til å oppheve kjennelsen, jf. §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.

Tingrettens beskrivelse av den straffbare handlingen

Det anføres at dersom tingrettens beskrivelse av gjerningen legges til grunn, kan det fastslås at det ikke kan foreligge noe straffbart forhold, nærmere bestemt straffbar medvirkning til brudd på åndsverksloven. Intet straffbart forhold medfører at det heller ikke kan være mistanke om noe straffbart og derfor heller ingen adgang til beslag. Det anføres at som et generelt vilkår for beslag, må straffansvar kunne gjøres gjeldende, jf. Rt-2000-557. Når det ikke foreligger et straffbart forhold, må beslagene oppheves.

Siden det er grunnleggende at tingretten baserer seg på et straffbart forhold, siden det kan være krevende å forstå hva det straffbare forholdet består i og siden dette er en forutsetning for riktig avgjørelse, forklarer ankende part påtalemyndighetens pretenderte straffbare forhold i detalj, dernest tingrettens gjerningsbeskrivelse. Deretter påvises feilen i bevisbedømmelsen. Det anføres at feilen er så grunnleggende at kjennelsen må oppheves på grunn av sakbehandlingsfeil.

Programvaren Popcorn Time er lovlig. Men på samme vis som et våpen, kan programvaren brukes til ulovlig aktivitet, slik som å dele, og dermed tilgjengeliggjøre, innhold uten opphavsmannens samtykke. Delingen skjer samtidig med at brukeren av programvaren ser på film/tv-serie. Handlingen å se er ensbetydende med å strømme. Denne delen av gjerningen er lovlig etter norsk rett, jf. avsnitt 2.2 i Prop.65 L (2012- 2013) til lovendring av 31. mai 2013 av åndsverksloven. Det er således delingen uten opphavsmannens samtykke som vil være i strid med ål. §2, jf. §54 bokstav a.

Hovedgjerningen slik Økokrim beskriver den er opplastningen av filmer og tv-serier på Internett uten samtykke.

Medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den i tilsvaret av 4.11.2016 er:

Opprettelsen og vedlikeholdet av «popcorn-time.no har bidratt til å "forsterke virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten" til filmene» (s. 5), underforstått filmene som er lagt ut på nettet uten samtykke. Dette har skjedd ved at: «Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no bidro til å legge til rette for og gjøre det enklere for norske brukere å benytte tjenesten Popcorn Time» (s. 4) som så igjen ble brukt til å se og dele innhold uten opphavsmennenes samtykke.

Med uttrykket «øke tilgjengeligheten» mener Økokrim det som skjer når brukere av programvaren Popcorn Time deler filmer.

Stegene i medvirkningshandlingen slik Økokrim beskriver den er som følger:

1) Opprettelse og vedlikehold av nettstedet popcorn-time.no stimulerer til økt bruk av programvaren Popcorn Time.

2) Programvaren Popcorn Time blir i hovedsak brukt til å se, og dermed dele, innhold som forutsetter samtykke for sådan.

3) Når mange brukere gjør dette, forsterker dette hovedgjerningen om å laste opp filmer og tv-serier på Internett uten opphavsmennenes samtykke.

Sammenfatningsvis er Økokrims medvirkningshandling som følger:

Opprettelsen og vedlikeholdet av popcorn-time.no forsterker brukeres deling av, ved hjelp av programvaren Popcorn Time, innhold som ikke er i det fri, som igjen forsterker opplasting til Internett av mer innhold som ikke er i det fri.

Som det framgår går medvirkningshandlingens tilskyndende element over to stadier. Det bestrides ikke at et slikt forløp kan innebære medvirkning til en straffbar handling. Om det gjør det i herværene sak, bestrides derimot.

Så over til tingrettens beskrivelse av det ulovlige forholdet:

«Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier [sic.] tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no [https er feilskrift for http] oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

[...] Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.»

Generelt bemerkes at tingretten med dette legger til grunn at programvaren Popcorn Time er ulovlig. Dette er det ikke holdepunkter for. Til sammenligning kan det være lovlig å besitte våpen. Når det gjelder programvaren Popcorn Time, er det alltid lovlig å være i besittelse av den, herunder å laste den ned. Det er intet ulovlig med programvaren Popcorn Time.

Videre og dette er viktig: Tingretten så med egne øyne i rettsmøtet 1.2.2017 at programvaren Popcorn Time kan brukes til å spille filmer som har falt i det fri. Ankende part demonstrerte for tingretten tre tilfeller av lovlig anvendelse av programvaren Popcorn Time.

Ankende part tar nå for seg de ovenfor gjengitte setningene som viser at tingretten misforstår hva som er det mulige straffbare forholdet.

Tingrettens 1. setning: Først, programvaren Popcorn Time gjør ingen ting, men den kan brukes til å se og dele filmer og serier uten opphavsmannens samtykke. Slik deling vil i så fall utgjøre et brudd på ål. §2, jf. §54. For det andre, det går ikke an å bruke programvaren Popcorn Time til å gjøre filmer og tv-serier tilgjengelig. Derimot kan det på enkelte nettsteder hvor programvaren Popcorn Time kan lastes ned, også ha vært gjort tilgjengelig kataloger med filmer og tv-serier uten nødvendig samtykke. Det er viktig å holde programvaren og katalogtjenestene adskilt. Ulovligheten som Økokrim sikter til, forutsetter at programvaren Popcorn Time knyttes til bestemte katalogtjenester med filmer og tv-serier som ikke er i det fri. Flere nettsteder tilbyr bare programvaren Popcorn Time og ingen katalog med filmer/tv-serier. Andre nettsteder tilbyr kataloger med bare filmer og tv-serier som har falt i det fri. Grunnleggende er at programvaren Popcorn Time ikke er ulovlig. Forutsetningene for at programvaren Popcorn Time skal inngå i et ulovlig forhold er at den knyttes til visse katalogtjenster og at den brukes på et bestemt vis. Ingen av disse to forutsetningene var oppfylte for popcorn-time.no.

2. setning: Det er lovlig å oppfordre «besøkende til å laste ned denne programvaren».

3. setning: Det er lovlig å lenke til andre nettsider hvor programvaren kan lastes ned. Dette blir også gjort av norske medier. Eksempelvis lenker Teknisk Ukeblads nettside tek.no til programvaren og gir samtidig en forlokkende presentasjon av den, se https://www.tek.no/artikler/kan-vaere-filmselskapenes-store-skrekk/157920

4. setning: Disclaimeren varslet ikke «om at programvaren kunne være ulovlig». Dette er innholdet i disclaimeren:

«Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastet ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du [?] lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven.» (https://web.archive.org/web/20160118221653/https://popcorn-time.no/)

Disclaimeren var framhevet på forsiden til popcorn-time.no da beslaget ble gjort. I tillegg var det en disclaimer med tilnærmet identisk innhold som aktivt måtte trykkes bort for å kunne se hele nettsiden.

Henyntatt misforståelsene som nå viser seg, kunne med fordel disclaimeren ha vært mer presis. Sentralt er uansett at det i disclaimeren står «bruk av Popcorn Time», og ikke bare «Popcorn Time». Bruk kan være ulovlig som det framgår i påfølgende setninger. Det står «tjenestene» i disclaimeren. Dette er upresist, men formuleringen tar med dette høyde for at nettsider som tilbyr Popcorn Time også kan ha tilknyttet katalog-tjenester med materiale som ikke er i det fri.

5. og 6. setning: Intet ulovlig ved dette.

7. setning, tingretten konkluderer: «Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked.» Dette er ingen beskrivelse av en ulovlig handling. Derimot beskriver tingretten med dette nettstedet popcorn-time.no med unntak for «bidratt til». Det er ikke bestridt at nettstedet popcorn- time.no har oppfordret og tilrettelagt for bruk av programvaren Popcorn Time i Norge. Nettstedets bidrag til slik bruk er derimot fraværende. Det anføres at dette enkelt kan dokumenteres ved et vanlig google-søk. Siden popcorn-time.no ikke kommer opp i vanlige google-søk med parameterne popcorn og time, så er det fordi nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt. Med mindre treffende manipuleres til å komme høyere opp i trefflisten, rangerer Google treffene etter bruk. Sentralt for bevisbedømmelsen er at Økokrim ikke en gang har tilbudt logg som viser at popcorn- time.no har vært brukt. Ankende part fastholder at nettstedet popcorn-time.no ikke har vært brukt og dermed heller ikke inngår i et mulig ulovlig forhold.


Oppsummering: Tingretten har ikke identfisert en ulovlig handling. Tingretten har utelukkende beskrevet lovlige handlinger. Beslagene etter §203 forutsetter skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. I mangel av dette foreligger heller ikke grunnlag for beslag. Siden tingretten ikke har angitt et straffbart forhold, er det enten fordi det ikke foreligger straffbart forhold og beslaget må oppheves, eller fordi tingretten har tatt så grunnleggende feil i bevisbedømmelsen at det utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen. Det anføres at det er umulig å etterpøve tingrettens forholdsmessighetsvurdering etter §170a når tingretten ikke har identfisert et staffbart forhold. Det anføres «at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken», jf. §385 tredje ledd, jf. §343 nr. 8 som innebærer at feilen «skal ubetinget tillegges virkning».

Etter dette skulle det være unødvendig å gå nærmere inn på andre feil i kjennelsen. Ankende part gjør i følgende likevel dette som en subsidiær drøftelse for det tilfellet lagmannsretten velger å avgjøre begjæringens materielle sider, jf. §385, fjerde ledd. Det anføres at den subsidiære drøftelsen illustrerer at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken.

Tingrettens slutning nr. 1. Beslag i domenet popcorn-time.no

Selv om vilkåret «antas å kunne inndras» i §203 annet punktum er oppfylt, gjelder «et generelt forholdsmessighetsprinsipp ved bruk av tvangsmidler som beslag», jf. §170a. Det vises til Rt-2013-1738 som også klargjorde at forholdsmessighetsvurderingen etter §170a skal være bred, samt konkret, jf. Rt-2015-188. Utgangspunktet for vurderingen skal være strafferammen og lovbruddets alvorlighetsgrad og art, jf. Rt-2015-948. Foruten Rt-2013-1738 viser også Rt-2012-1645 at politiets alternative måter til å sikre bevis inngår i vurderingen av forholdsmessighet.

Alternativ til beslag

Rt-2012-1645 gjaldt beslag av datautstyr. Det anføres at speilkopiering av de beslaglagte databærerne var et alternativ for å hindre ulempene for siktede. Høyesterett la til grunn at det må foretas en interesseavveining av kostnader, mulig bevisforspillelse og siktedes behov for det beslaglagte (19).

I herværende sak ville det ikke ha vært bevisforspillelse om nettsiden ble stående. Tvert om ville dette kun bidra til mer bevis dersom de som vedlikeholdt nettsiden framholdt det Økokrim beskriver som medvirkning. Denne framgangsmåten ville også ha vært kostnadsfri for Økokrim. Økokrim hadde således mer enn et fullgodt alternativ til beslag. Det anføres at avstå fra dette alternativet kun måtte være for å begrense skadepotensialet. Dette er emnet i det følgende.

Konkret vurdering og alvorlighetsgrad

Det anføres at tingretten har foretatt en generell vurdering av alvorlighetsgraden av beslaget: «Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene.»

Dette er enten feil i bevisbedømmelsen eller feil i rettsanvendelsen. Dersom tingretten mener at medvirkningshandlingen, som er opprettelse og vedlikehold av nettsiden popcorn-time.no, synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene, så er dette positivt feil. Et slikt skadepotensial kan umulig ha vært tilfellet. Dette er et gjennomgående problem i herværende sak. Økokrim har ikke dokumentert et mininum av skadepotensial som følge av nettstedet popcorn-time.no. Som påpekt har ikke Økokrim en gang tilbudt logg over bruken av domenet popcorn- time.no. Det foreligger ingen sannsynliggjøring, enda mindre bevis for at nettstedet popcorn-time.no på noe måte inngår i ulovlig deling av innhold uten samtykke fra opphavsmann. Det er ubegripelig for ankende part at tingretten kan mene at skadepotensialet for fornærmet «synes å være relativt alvorlig». Til dette kommer at nettstedet popcorn-time.no oppfordrer til lovlig bruk. Dersom brukere på sin jakt etter Popcorn Time, etter å ha lest om programvaren på digi.no, Aftenposten eller andre steder, mot alle odds svinger innom nettstedet popcorn-time.no, så begrenser dette på grunn av disclaimeren og innholdet på nettstedet for øvrig snarere skadepotensialet enn å øke det. Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen av skadepotensialet.

Det er mulig at tingretten sikter til det generelle skadepotensialet som følger med all programvare på nettet som kan brukes til å se og dele innhold som ikke er fritt tilgjengelig. Men da er ikke vurderingen av alvorlighetsgraden konkret ut fra skadepotensialet til det som er beslaglagt. Det foreligger således feil i rettsanvendelsen som krever at vurderingen etter §170a skal være konkret.

Derimot er skadepotensialet stort for IMC AS hvis forretningsmodell er truet. Dersom IMC AS kan bli utsatt for ransakelse fordi deres underforeninger har registrert domener som de ikke aner det framtidige innholdet på, skaper dette store problemer. Regnskapsføreren ble ransaket mens hun satt med kunde som forduftet under seansen. Hun fant dette svært belastende og vil ikke at hun som regnskapsfører skal bli gjort til gjenstand for ransakelser. IMC AS må på sin side ta opp til vurdering om de ønsker å opprettholde virksomheten med bulkregistrering på vegne av utenlanske selskaper som er det IMC AS bunner sin virksomhet i. Dette til tross for at bulkregisteringen som omfattet popcorn-time.no, kom fra anerkjente Mercaria.

Retten anser skadepotensialet for ankepart som «mindre ulemper». Det foreligger således feil i bevisbedømmelsen. Når skadepotensialet forårsaket av popcorn-time.no er mikroskopisk og hypotetisk basert på gjetninger og skadepotensialet for IMC AS er bevitnet, har retten feilaktig og uten holdepunkter snudd skadepotensialet på hodet. Dette forsterker feilen i tingrettens bedømmmelse av skadepotensialet.

Strafferammen

Økokrim påstår at medvirkningshandlingen faller inn under åndsverkslovens §2, jf. §54, bokstav a, jf. strl. §15. Den øvre strafferammen for brudd på ål. §54, bokstav a, er «tre måneder». Dette er svært lavt, lavere enn laveste øvre strafferamme i straffeloven som er seks måneder. Lovgiver bedømmer således brudd på ål. §2 svært mildt. Den offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven er så lav at vanligvis må rettighetsorganisasjonene selv stevne saken inn for domstolene og kreve erstatning, illustrert ved de sivilrettslige sakene TOSLO-2002-5914 (startsiden.no) og Rt-2005-41 (napster.no).

Når retten ved bedømmelsen av forholdsmessighet ikke har sett hen til strafferammen og den lave offentlige interessen ved brudd på åndsverksloven, foreligger det feil i både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Lovbruddets art. Ytringfrihet

Tingretten har tatt feil i lovbruddets art. Programvaren Popcorn Time er lovlig. Partene er enige i at programvaren med visse katalogtjenester kan brukes til å se og dele innhold uten opphavsmannens samtykke. Om programvaren i hovedsak brukes til dette, er omtvistet. I så måte var det sentralt for ankende part å belyse at prosjektet Butter er omtalt på popcorn-time.no. Butter er en av flere avledede utgaver av den originale Popcorn Time-klienten der systemet for katalogoppslag er gjort om til innstikkmoduler og der all kode som gjør oppslag i kataloger med ulovlig innhold, er fjernet. Butter-klienten gjør kun oppslag i kataloger der alle filmene er i det fri. Nettstedet popcorn-time.no omtaler Butter slik: «Er Butter den nye Popcorn Time?», og videre, Butter er den «store utviklingen i Popcorn Time verden» – nettopp fordi Butter sikrer brukeren mot å se innhold som ikke har falt i fri.

Det anføres at når tingretten overser denne sentrale anførselen til ankende part, er det fordi tingretten ikke har forstått hvilket faktum som er relevant.

Når tingretten ikke forstår hva som er, enda mindre har angitt, lovbruddets art, har ikke tingretten vært i posisjon til å bedømme om beslaget er forholdsmessig.

Til dette kommer at «lovbruddets art» og alvorlighetsgrad må veies opp mot andre berørte interesser, herunder ytringsfriheten. Tingretten avfeier problemstillingen slik:

«Under enhver omstendighet har et eventuelt inngrep i ytringsfriheten tilstrekkelige hjemmel i straffeprosessloven, forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og er forholdsmessig.»

Tingretten hopper med dette bukk over ankende parts anførsler om ytringsfrihet. Tingretten unngår å vurdere ytringsfriheten generelt og forhåndssensurforbudet spesielt. Det anføres at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.

Det er ikke slik at IMC AS/IMCASREG8 må bevise at egen ytringfrihet er rammet slik tingretten forutsetter. I den brede helhetsvurderingen i Rt-2013-1738 ble det for skadepotensialet sett til at «de personlige leietagerne ha[dde] bodd i eiendommen i flere år og [var] folkeregistrert der», og ikke til skadepotensialet til eieren av eiendommen som hadde begjært beslaget opphevet. I den brede helhetsvurderingen skal alle konkrete skader tas med i betraktning. Når tingretten utelukker i helhetsvurderingen å ta med skadepotensialet på ytringsfriheten, er dette således feil lovanvendelse.

Nettsiden ga nyheter om og oppmuntret til bruk av programvaren Popcorn Time. Dette er ytringer som er vernet, jf. Grl. §100 om ytringsfrihet. Dertil kommer at Økokrim med sitt beslag ikke bare stopper fortidige ytringer men også framtidige ytringer på samme måte som å stoppe framtidige utgivelser av et blad. Selv om tilsvarende informasjon om Popcorn Time fortsatt finnes på andre nettsteder, er dette like fullt partiell forhåndssensur, som er forbudt etter §100, fjerde ledd. Se NOU 1999:27, avsnitt 7.3.2: Sensurforbudet omfatter anordninger som er egnet til å hindre en ytring. Brudd på sensurforbudet forutsetter ikke at ytringen faktisk blir hindret som heller ikke er tilfellet i herværende sak fordi informasjon om Popcorn Time finnes andre steder.

Videre, selv om IMC AS’s egen ytringsfrihet ikke er rammet, er IMC AS indirekte rammet ved at beslagene og inngrepene i ytringsfriheten truer selskapets forretningsmodell. Når tingretten skriver at «deres forretningsmodell er truet» og at dette innebærer «mindre ulemper», er dette feil i bevisbedømmelsen. Fare for ransaking på grunn av registrering av domener, er alt annet enn «mindre ulemper». Det er akkurat det som gjør at man innskrenker virksomheten med dertil økonomiske følger, og da dreier det seg ikke om ett domene, men titalls om ikke hundrevis av domener. Samtidig truer dette ytringsfriheten. Registrar opplever statens sanksjoner slik at de ved neste korsvei kun registrerer domener som framstår som trygge. I ytringfrihet-sammenheng omtales dette som «the chilling effect», se blant annet NOU 1999:27, avsnitt 2.3.8 og 4.3.2.

At Økokrims beslag rammer ytingsfriheten er grunnen til at EFN har prejudikatsinteresse i herværende sak. EFN er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta ytringsfriheten på Internett slik dens søsterorganisasjoner gjør det i andre land. Til illustrasjon vises det til C-293/12 hvor det var nettopp Digital Rights Ireland som fikk opphevet EUs datalagringsdirektiv (riktignok basert på personvern og ikke ytringsfrihet). Som partshjelper vil EFN tiltre herværende anke. Ved tiltredelsen vil EFN utdype om problemene omkring ytringsfriheten. NUUG vil tiltre herværende anke fordi beslaget i domenet popcorn-time.no er et anslag mot fri programvare. NUUG er den organisasjonen i Norge som er nærmest til å ivareta fri programvare. Ved tiltredelsen av denne anken vil NUUG utdype om dette.

Oppsummering strpl. §170a

Det anføres at manglende beskrivelse av lovbruddets art viser at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken. Under enhver omstendighet er strafferammen ved et tenkt lovbrudd så lav og alvorlighetsgraden størst for den som er rammet av beslaget, at beslaget er uforholdsmessig. Siden tingretten har oversett dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen. Det foreligger også feil rettsanvendelsen fordi tingretten verken har foretatt en konkret vurdering eller tatt i betraktning forhold som er relevante for anvendelsen av §170a.

Tingrettens slutning nr. 2. Beslag i regnskap

For beslaget i regnskapet, må det understrekes at begjæringen om oppheving gjelder det ankende part ikke har fått tilbake. Ankende part har ikke fått tilbake inngående faktura. Antagelig har Økokrim digitalt beslag av andre deler av regnskapet, men begjæringen gjelder kun den delen av regnskapet som ankende part ikke har.

Tingretten skriver følgende om beslaget i regnskapet:

«Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken.»

Under rettsmøtet brukte ankende part tid på å forklare at beslaget i regnskapet gjaldt inngående faktura fra leverandører, og ikke utgående faktura til kunder. Tingretten overser i bevisbedømmelsen dette som er det sentrale hva gjelder beslaget i regnskapet. Mens utgående faktura kan inneholde «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», kan ikke inngående faktura gjøre det.

Når tingretten legger til grunn at inngående faktura kan gi «informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet», foreligger det en feil i bevisbedømmelsen i relasjon til slutning nr. 2.

Derimot avdekker inngående faktura hvordan IMC AS driver sin virksomhet. Ved å opprettholde beslaget av inngående faktura får Økokrim «i både pose og sekk»: Beslaget i inngående faktura skal opprettholdes, men uten at IMC AS skal være mistenkt. Dette er uforenlig. Økokrim må velge. Enten er IMC AS ikke mistenkt, men da er heller ikke inngående faktura relevant fordi disse fakturaene kun kartlegger IMC AS sin virksomhet og ikke hvem som har bestilt domenet. Eller så er IMC AS mistenkt, og da vil beslag av inngående faktura ha bevisverdi, men da må også IMC AS tilkjennes mistenktes rettigheter og få innsyn, jf. §242. Økokrim vil ikke velge. Det at tingretten overser denne motsetningen innebærer en feil i bevisbedømmelsen med direkte betydning for kjennelsens slutning nr. 2.

At tingretten legger til grunn at IMC AS ikke er mistenkt, men samtidig opprettholder beslaget i inngående faktura, innebærer også feil anvendelse av §170a. Dersom IMC AS ikke er mistenkt, kan ikke beslaget i inngående fakturaer tjene som bevis, jf. §203, og beslaget vil derfor være uforholdsmessig. Til tross for dette har tingretten kommet fram til at beslaget i inngående fakturaer er forholdsmessig. Dette er feil anvendelse av §170a.

Påstand

Denne siden nedlegger en prinsipal og subsidiær påstand. Den prinsipale påstanden er at IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn og resten av kjennelsen oppheves. Den subsidiære påstanden er tilpasset en to-trinns prosess der lagmannsretten først tar stilling til innsynsbegjæringen og dernest avgjør sakens materielle spørsmål om beslagene skal oppheves.

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

P Å S T A N D

Prinsipialt:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn i sakens dokumenter.

2. For øvrig oppheves kjennelsen og saken vedrørende beslaget vises tilbake til tingretten.

Subsidiært:

1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn.

2. Beslaget av IMC AS’s inngående fakturaer oppheves.

3. Beslaget i domenet popcorn-time.no oppheves.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-17 - Vi anker Tingrettens DNS-beslagskjennelse

Etter rettens kjennelse i DNS-beslagssaken har vi bestemt oss for å anke avgjørelsen. Anken skrives i disse dager og skal inn i starten av neste uke. Hvis du er enig i at avgjørelsen bør ankes ville vi satt umåtelig pris på at du viste din støtte ved å donere penger til forsvarsfondet. Hvis du er uenig i at vi bør anke, kan du f.eks. betale litt ekstra skatt og høre med skattekontoret om du kan få øremerke ekstrainnbetalingen til Økokrim.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-02-13 - Pressemelding: En innsynsbrønn full av kunnskap

Mimes brønn er en nettjeneste som hjelper deg med å be om innsyn i offentlig forvaltning i tråd med offentleglova og miljøinformasjonsloven. Tjenesten har et offentlig tilgjengelig arkiv over alle svar som er kommet på innsynsforespørsler, slik at det offentlige kan slippe å svare på de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Du finner tjenesten på

https://www.mimesbronn.no/

I følge gammel nordisk mytologi voktes kunnskapens kilde av Mime og ligger under en av røttene til verdenstreet Yggdrasil. Å drikke av vannet i Mimes brønn ga så verdifull kunnskap og visdom at den unge guden Odin var villig til å gi et øye i pant og bli enøyd for å få lov til å drikke av den.

Nettstedet vedlikeholdes av foreningen NUUG og er spesielt godt egnet for politisk interesserte personer, organisasjoner og journalister. Tjenesten er basert på den britiske søstertjenesten WhatDoTheyKnow.com, som allerede har gitt innsyn som har resultert i dokumentarer og utallige presseoppslag. I følge mySociety for noen år siden gikk ca 20 % av innsynshenvendelsene til sentrale myndigheter via WhatDoTheyKnow. Vi i NUUG håper NUUGs tjeneste Mimes brønn kan være like nyttig for innbyggerne i Norge.

I helgen ble tjenesten oppdatert med mye ny funksjonalitet. Den nye utgaven fungerer bedre på små skjermer, og viser nå leveringsstatus for henvendelsene slik at innsender enklere kan sjekke at mottakers epostsystem har bekreftet mottak av innsynshenvendelsen.

Tjenesten er satt opp av frivillige i foreningen NUUG på dugnad, og ble lansert sommeren 2015. Siden den gang har 121 brukere sendt inn mer enn 280 henvendelser om alt fra bryllupsutleie av Operaen og forhandlinger om bruk av Norges topp-DNS-domene .bv til journalføring av søknader om bostøtte, og nettstedet er en liten skattekiste av interessant og nyttig informasjon. NUUG har knyttet til seg jurister som kan bistå med å klage på manglende innsyn eller sviktende saksbehandling.

- «NUUGs Mimes brønn var uvurderlig da vi lyktes med å sikre at DNS-toppdomenet .bv fortsatt er på norske hender,» forteller Håkon Wium Lie.

Tjenesten dokumenterer svært sprikende praksis i håndtering av innsynshenvendelser, både når det gjelder responstid og innhold i svarene. De aller fleste håndteres raskt og korrekt, men det er i flere tilfeller gitt innsyn i dokumenter der ansvarlig etat i ettertid ønsker å trekke innsynet tilbake, og det er gitt innsyn der sladdingen har vært utført på en måte som ikke skjuler informasjonen som skal sladdes.

- «Offentlighetsloven er en bærebjelke for vårt demokrati. Den bryr seg ikke med hvem som ber om innsyn, eller hvorfor. Prosjektet Mimes brønn innebærer en materialisering av dette prinsippet, der hvem som helst kan be om innsyn og klage på avslag, og hvor dokumentasjon gjøres offentlig. Dette gjør Mimes Brønn til et av de mest spennende åpenhetsprosjektene jeg har sett i nyere tid.» forteller mannen som fikk åpnet opp eierskapsregisteret til skatteetaten, Vegard Venli.

Vi i foreningen NUUG håper Mimes brønn kan være et nyttig verktøy for å holde vårt demokrati ved like.

Tagget: mimesbronn, nuug, offentlig sektor.


2017-02-10 - Avslag etter rettslig høring om DNS-beslaget - vurderer veien videre

Natt til i går fikk vi kjennelsen fra retten i NUUG og EFNs begjæring rundt DNS-beslaget av popcorn-time.no, etter rettsmøtet forrige uke. Vi er hverken fornøyd med faktabeskrivelsen eller lovanvendelsen i kjennelsen, og vurderer hva vi bør gjøre videre. Under rettshøringen slang Økokrim rundt seg med påstander og henviste til dokumenter vi ikke har fått sett, og dermed vanskelig kunne imøtegå.. F.eks. er det først nå i kjennelsen vi får vite at det var IMC og IMCASREG8 som var anmeldt. Vi har 14 dager på å anke avgjørelsen, og vi må blant annet telle på kronene og se om vi tar oss råd. NUUG og EFN har så langt hatt utgifter på over 70 000,- i saken, og donasjoner dekker bare en brøkdel av dette. Hvis du synes saken bør ankes, så setter vi pris på om du bidrar med donasjoner.

Uansett, her er OCR-tekst av kjennelsen i sak16-169617ENE-FOLL avsagt 2017-02-03 av Follo Tingretts dommerfullmektig m alm. fullmakt Kristine Møse:

KJENNELSE

Ved beslutning 7. mars 2016 tok Økokrim beslag i bruksretten til domenenavnet "popcorn-time.no" med sikte på en senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum og straffeloven § 69. Beslaget ble gjennomført ved ransaking av lokalene til domeneforhandlerne av domenenavnet, selskapet Internet Marketing Consults AS (IMC) og foreningen IMCASREG8.

Økokrim tok også beslag i IMCs regnskapsdokumenter ved beslutning 11. mars 2016, idet disse ble antatt å ha betydning som bevis i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Dette ble gjennomført i lokalene til selskapets regnskapsfører.

Ved begjæring 20. oktober 2016 brakte IMC og IMCASREG8 spørsmål om opprettholdelse av beslagene inn for retten, jf. straffeprosessloven § 208.

Follo tingrett innkalte til muntlig forhandling om spørsmålet 1. februar 2017. IMC og IMCASREG8 v/ styreleder Morten Emil Eriksen var representert ved advokat Ola Tellesbø, som nedla påstand om Opphevelse av beslagene. Under forhandlingene fikk de begjærende parter bistand på visse punkter fra partshjelpere Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN), jf. tvisteloven § 15-7 bokstav b analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U.

Økokrim var representert ved førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik, som nedla påstand om opprettholdelse av beslagene.

IMC og IMCASREG8 fremmet også krav om innsyn i straffesakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 242. Økokrim krevde innsynsbegjæringen avvist.

Rettens vurdering

Spørsmålet om beslag

Ting som antas å ha betydning som bevis i en straffesak eller som antas å kunne inndras, kan beslaglegges under en etterforskning inntil rettskraftig dom foreligger i saken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd. Det er en forutsetning for slikt beslag at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold.

Programvaren Popcorn Time gjør filmer og TV-seier tilgjengelig for allmennheten uten opphavsmenns samtykke. Nettsiden https://popcorn-time.no oppfordret besøkende til å laste ned denne programvaren. Nettsiden inneholdt lenker til andre nettsider hvor programvaren enkelt kunne lastes ned. I en "disclaimer" ble besøkende varslet om at programvaren kunne være ulovlig. Likevel ga nettsiden detaljert veiledning om hvordan programvaren skulle installeres og brukes. Nettsiden ble jevnlig oppdatert og vedlikeholdt.

Retten er ikke enig med de begjærende parter i at nettsiden bare inneholdt en generell omtale av programvaren. Nettsiden synes å ha oppfordret til, tilrettelagt for og bidratt til muligheter for økt bruk av programvaren i det norske marked. Etter en samlet vurdering er retten derfor kommet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold, nærmere bestemt medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 2, jf. lovens § 54 første ledd bokstav a og straffeloven § 15.

Retten finner at vilkårene for beslag av domenenavnet “popcorn-time.no" er oppfylt. Det antas at domenenavnet kan inndras, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum. Ved denne vurderingen er det tilstrekkelig at det er rimelig mulighet for at slik inndragning kan skje, jf. Rt-1999-2063. Etter rettens syn har domenenavnet "vært brukt" til den straffbare handlingen, jf. straffeloven § 69 første ledd bokstav c. Sammenstillingen av programvarens navn "popcorn-time" med det norske toppdomenet ".no" har vært et sentralt redskap for å gjøre programvaren tilgjengelig for det norske publikum. Et domenenavn er for øvrig en "ting" som kan beslaglegges og inndras, jf. Rt-2009-1011.

Beslagleggelse av domenenavnet er tilstrekkelig begrunnet og forholdsmessig, jf. straffeprosessloven § l70a. Økokrim har opplyst at påtalevedtak vil treffes i løpet av våren. Det straffbare forholdet synes å være relativt alvorlig sett hen til skadepotensialet for opphavsmennene. IMC og IMCASRBGS har opplyst at ransakingen var en ubehagelig opplevelse, at deres forretningsmodell er truet, og at beslaget medfører tap av en årsavgift på kr. 155 fra den kunde som hadde bruksrett til domenenavnet. Etter rettens syn er det tale om en tredjemannsinndragning etter straffeloven § 74 annet ledd første punktum som påfører de begjærende parter mindre ulemper.

Videre finner retten at vilkårene for beslag av IMCs regnskapsdokumenter er oppfylt. Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a` Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.

De begjærende parter har anført at beslagene krenker forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde ledd. Siden det er skjellig grunn til mistanke om at det allerede er begått et straffbart forhold, antar retten at det er lite treffende å karakterisere beslaget som "forhåndssensur". Også ytringsfriheten er fremhevet, jf. også EMK art. 10. Retten kan ikke se at de begjærende parter har presisert på hvilken måte deres ytringsfrihet er krenket. Så vidt retten forstår, synes IMC og IMCASREG8 som domeneforhandlere å tilby en plattform for andres ytringer. Under enhver omstendighet har et eventuelt inngrep i ytringsfriheten tilstrekkelig hjemmel i straffeprosessloven, forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og er forholdsmessig.

Innsyn i straffesakens dokumenter

De begjærende parter har også bedt om innsyn i straffesakens dokumenter. Økokrim har avslått anmodningen, og spørsmålet skal avgjøres ved rettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 242 fjerde ledd.

IMC og IMCASREG8 er ikke en del av den personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242 første ledd. Den opprinnelige anmeldelsen var riktignok rettet mot IMC og IMCASREG8, men Økokrim har aldri erklært dem som mistenkte i saken. Retten kan heller ikke se at Økokrim på annen måte har betraktet eller behandlet domeneforhandlerne som mistenkte, sml. Rt-l998-1083 og Rt-1997-105.

Adgangen til å bringe et avslag om innsyn inn for retten, gjelder for personer som har rett til å begjære innsyn etter § 242. Begjæringen om innsyn må derfor avvises.

SLUTNING

  1. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslutning 7. mars 2016 om beslag av domenet "popcorn-time.no" tas ikke til følge.
  2. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslutning 11. mars 2016 om beslag av regnskapsmaterialer tas ikke til følge.
  3. Begjæring fra Internet Marketing Consultants AS (IMC) og IMCASREG8 om innsyn i straffesakens dokumenter avvises.

Kristine Møse

Ta gjerne kontakt med sekretariatet hvis du ønsker å bidra i saken.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-01-25 - Muntlig høring om DNS-beslaget og «Funksjonsfeil i ØKOKRIM»-kronikk

Det har vært stille i saken siden før jul, men for et par dager siden fikk vår advokat spørsmål fra Follo tingrett om det kunne passe med en muntlig høring 1. februar 09:00 til 16:00 i NUUG og EFNs forsøk på å få rettslig vurdering av politiets beslag av DNS-domenet popcorn-time.no. Det ligger dermed an til at vi kan få en dag i retten om en uke. Møtet er ennå ikke fastsatt, men vil formodentlig dukke opp på Follo tingretts side over når saker har fått fastsatt tid. Vi er blitt fortalt at det er ganske uvanlig å holde muntlig høring i en slik sak, og er spent på hva dette betyr for resultatet. Vi håper jo vi slipper å anke enda en gang, da pengene renner ut for å holde saken igang.

Og det er dyrt å få prøvd sin rett i Norge. Selv om NUUG har fått inn nesten 20 000,- i donasjoner for å kunne føre saken, så er det brukt mye mer enn dette på advokatutgifter så langt. Hvis du synes dette er en viktig sak og ønsker å støtte oss, så setter vi veldig stor pris på alle bidrag, både økonomiske og arbeidsmessige! Besøk NUUGs donasjonsside hvis du vil bidra økonomisk, og ta kontakt med sekretariatet hvis du kan bidra på annet vis.

Når det er sagt, så fikk vi ordentlig gladnyhet i dag. Vi ble tipset om at omtale er på trykk i Advokatbladet nr 1 2017 (side 49), der Kirill Miazine har fått inn en kronikk. Vi gjengir kronikken i sin helhet her etter avtale med forfatteren, slik at teksten er enklere tilgjengelig enn innebakt som bilde med PDF-innkapsling slik Advokatbladet publiseres:

Funksjonsfeil i ØKOKRIM

Av Kirill Miazine
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen

Vi kan si at det finnes en funksjonsfeil når det er avvik mellom hvordan en funksjon skal oppføre seg og hvordan den oppfører seg rent faktisk. Vi opplever stadige funksjonsfeil i all den teknologien som vi omgir oss med i det daglige. Det kan også være funksjonsfeil i statlige organer.

ØKOKRIMs stadige kamp først mot å la tingretten vurdere lovligheten av beslag i domenenavnet popcorn-time.no og deretter for å opprettholde beslaget indikerer en slik funksjonsfeil i dette organet. Feilen består i at enkeltmennesker, som arbeider med de forskjellige sakene, og som dermed på mange måter kontrollerer ØKOKRIM som organ, glemmer at de er en funksjon for organet og begynner å oppføre seg som selvstendige aktører. Transocean-saken var et tragisk eksempel på hvilke konsekvenser slike funksjonsfeil kan få.

popcorn-time.no-saken kan også være en indikator på den samme feilen.

8. mars 2016 kom pressemeldingen om at ØKOKRIM har tatt beslag i domenet popcorn-time.no, og at de mistenker at domenet benyttes til "straffbar medvirkning" til brudd på åndsverklovens paragraf 2.

Bakgrunnen for mistanken om medvirkning er at domenet "bidrar til tilgjengeliggjøring av opphavskrenkende innhold ved å lenke til andre domener hvor nødvendig programvare kan lastes ned", og at det på domenet tilbys "informasjon, brukerveiledninger og nyhetsoppdateringer".

ØKOKRIM tok altså kontrollen over et domenenavn, fordi domenenavnet ble brukt til en side, som lenker til andre sider, hvor man kunne laste ned programvare som i seg selv ikke er ulovlig, og fordi nettsiden hadde informasjon om denne programvaren.

Flere andre jurister har uttrykt at ØKOKRIM nok strekker medvirkningsbegrepet meget langt, og med en begrunnelse som på sikt kan svekke ytringsfriheten.

ØKOKRIM er nå i sin tredje runde i Follo tingrett, etter at IMC AS, IMCASREG8, Elektronisk Forpost Norge og Norwegian Unix Users Group har sendt en begjæring om overprøving av ØKOKRIMs beslutning av beslag.

Retten er blitt bedt om å vurdere om ØKOKRIMs beslag i domenenavnet har vært rettmessig. To tidligere forsøk endte med en avvisning, fordi de som søkte om rettens hjelp til å vurdere spørsmålet ikke hadde nødvendig straffeprosessuell nærhet til saken. Nå er det altså ny runde i Follo tingrett og ØKOKRIM har sendt inn sine kommentarer. For meg er det uforståelig hvorfor ØKOKRIM ikke bare godtar at retten vurderer dette spørsmålet? Det ville bidratt til å øke tillit til organet. Det som derimot skjer, er at funksjonen politiadvokat i ØKOKRIM opptrer som en person, og dessverre medfører dette ofte at det blir aller viktigst å forsvare sine egne avgjørelser, fremfor å opptre objektivt og i samsvar med det som en korrekt funksjon krever.

Jeg minner om at domenenavnet ble tatt fordi den ble brukt til en webside, som hadde lenker til andre websider, hvor man kunne laste ned programvare, som kunne brukes til å se på filmer, som ble lagt ut i strid med opphavsretten.

Det er nok helt riktig, at det er stor mengde filmer som legges ut ulovlig. Hvorfor glemmer man da at det også er en viss mengde filmer, som ligger ute helt lovlig? Nettstedet The Public Domain Review har oversikt over bilder, bøker, filmer, musikk, som ikke lenger er vernet av opphavsretten. The Internet Archive har over 2 millioner lovlige videoer og filmer. Filmene kan lastes ned ved hjelp av den samme teknologien, som ligger bak Popcorn Time. Likevel skriver ØKOKRIM at Popcorn Time har ingen lovlig anvendelse.

Den ukjente personen, som hadde opprettet popcorn-time.no, hadde lagt ut en advarsel til alle besøkende: "Før du fortsetter, bør du være klar over av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastes ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven." ØKOKRIM leste denne advarselen på en spesiell måte, og mente at denne meldingen "underbygger gjerningspersonens straffverdighet, ved at vedkommende er fullt ut klar over at bruk av tjenesten som han eller hun tilrettelegger for i all hovedsak innebærer opphavsrettskrenkelser."

Påtelemyndigheten har en streng lovbestemt plikt til å være objektive. Det vi ser i popcorn-time.no-saken bærer preg av at organet forsøker å forsvare sine egne avgjørelser, fremfor å opptre ryddig og objektivt. Dette er en funksjonsfeil. Hvordan ellers skulle man komme til at det også var særlig skjerpende forhold i saken?

ØKOKRIM har hengt seg opp i domenenavn og henger ikke så godt med på den teknologiske utviklingen. Domenenavn er gammeldags teknologi. Iallfall hva gjelder bruk av domenenavn til vanlig nettsurfing. Det er nå blitt så mange toppnivådomener, at det å huske et domenenavn er nesten like vanskelig som å huske det underliggende internettadressen. Når folk hører om noe, f.eks. Popcorn Time, går de ikke inn i nettleseren sin og forsøker seg på forskjellige domenenavn i adressefeltet. Det folk gjør er å skrive "popcorn time", trykke ENTER og så la søkemotoren gjøre resten. Hvis jeg nå skriver at mer informasjon om EFNs og NUUGs aksjon mot ØKOKRIM finnes på Internett, vil de fleste skrive "NUUG ØKOKRIM popcorn time" i sin nettleser, ingen normale mennesker vil klage på at jeg ikke har oppgitt nettadressen til siden hos NUUG, hvor slik informasjon kan finnes...

Med sitt beslag av popcorn-time.no, sin pressemelding om beslaget, og all den publisiteten som saken har skapt, har ØKOKRIM bidratt til en mye sterkere spredning av informasjon om Popcorn Time, enn det innehaveren av siden noensinne kunne drømme om.

Merknad: forfatteren har i privat regi sendt en av de avviste begjæringene til Follo tingrett, men har for øvrig ikke vært engasjert i saken.

Kanskje vi ses på onsdag?

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-01-15 - Høringsuttalelse av Norwegian Unix User Group (NUUG) om Lysne II-utvalgets rapport om Digitalt grenseforsvar (DGF)

I oktober sendte Forsvarsdepartementet en rapport avgitt av Lysne II-utvalget 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar (DGF) på høring. Formålet med rapporten har vært å utrede de prinsipielle sider ved en eventuell tilgang for Etterretningstjenesten til digital kommunikasjon som transporteres inn og ut av Norge.

NUUG sendte inn en høringsuttalelse, gjengitt her:

Høringsuttalelse av Norwegian Unix User Group (NUUG) om Lysne II-utvalgets rapport om Digitalt grenseforsvar (DGF)

Dato: 06.01.2017

Svartype: Med merknad

Innledningsvis vil vi takke Lysne II-utvalget for en meget grundig og godt fundert rapport. Utvalget tar for seg hvordan man skal kunne bygge opp et digitalt grenseforsvar med gode kontrollorganer og med et fokus på personvern. Det er åpenbart at E-tjenesten har behov for digitale verktøy for å kunne avdekke trusler fra utlandet mot Norge, men Norwegian Unix User Group er ikke enig i konklusjonen og støtter ikke innføringen av masseovervåking.

NUUG er svært fornøyd med å se hvor mange høringssvar som viser høy grad av forståelse for problematikken og ser at vi ikke har noen nye argumenter å komme med. Vi ønsker å trekke frem følgende sitater for å illustrere vårt syn:

NUUG stiller seg i hovedsak bak høringssvarene til:

Alexander Hansen
Amnesty International
Alle Anonyme
Borgarting Lagmannsrett
Christopher
Dag Håkon Baardsen
Den norske Dommerforening
Direktoratet for e-helse
Domstoladministrasjonen
Eirik
Gunnar Øyro
Helge Bastesen Webjørnsen
ICJ-Norge
Ilavenil Jayapalan
Kai Ove Lyngvær
Kristian Berg
Louis Oliver Erdmann
Maria Hals Eilertsen
Martin Kristiansen
Nettverk og Kamera
Norsk Presseforbund
NRK
Ole Skaar
Paul Stølen
Petter Ali-Sivertsen
Piratpartiet
Ruth Hermann Iversen
Sarah Drew
STOPP TISA/TTIP
Tekna - Teknisk-naturvitenskaplig forening
Terje Brevik
Terje Hyldmo
Thomas Gjelsten Sviund
Thomas Heie Haugerud
Thomas Qvidahl
Thomas Remme
Thor Einar Isaksen
Vegard Søbstad Alsli
Viggo Jordahl
Wenche Iversen
Øyvind Våge

NUUG vil avslutningsvis minne Forsvarsdepartementet på at neste gang de låser døren på toalettet for å gjøre sitt fornødende så er det ingen som tror at de gjør det fordi de er kriminelle eller terrorister, men vi respekterer at det er ønsket privatliv.

Mvh Hans-Petter Fjeld
Leder for Norwegian Unix User Group


Høringsuttalelsen finnes her.

Tagget: dgf, nuug, staten.


2016-12-01 - Økokrim forteller at offentlighetens lys forsinker etterforskningen

Like før helgen mottok vi siste innspill fra Økokrim i saken om hvorvidt det er greit å frata noen et DNS-domene hvis nettstedets innhold omtaler fri programvare med både lovlige og ulovlige bruksområder. Kostnadene for å føre saken baller på seg, og vil håper flere synes saken er viktig nok til å støtte NUUG økonomisk i å prøve saken for domstolene. Vi hadde ikke ventet at Økokrim skulle være så negativ til å la domstolene se på saken. Som en kan se nederst har vi så langt brukt 40 advokattimer, og det antydes fra domstolen at vi kan få muntlig høring i saken. Det vil føre til enda flere kostnader. Alle bidrag er dermed nyttige, både økonomiske og arbeidsmessige! Besøk NUUGs donasjonsside hvis du vil bidra økonomisk, og ta kontakt med sekretariatet hvis du vil bidra på annet vis.

Økokrim forteller at utenforstående har henvendt seg til dem på bakgrunn av NUUGs publisering av de juridiske betraktningene i denne saken. Vi i NUUG kjenner bare til en slik henvendelse, men skulle gjerne visst om det finnes andre. Hvis du er en av de som har henvendt deg til Økokrim ville vi satt pris på om du tok kontakt med NUUGs sekretariat og fortalte litt om bakgrunnen. Vi antar ikke at du har gjort noe galt, men er nysgjerrige på hva det er som skal ha påført Økokrim slik ekstra belastning.

Uansett, her er det Økokrim hadde å fortelle til tingrettens sak 16-16961ENE-FOLL i sitt påtegningsark som Økokrim har navngitt 01,09:

Sendes med sakens dokumenter Follo tingrett, Postboks 64, 1401 SKI, under henvisning til

Dok 01,08
Påtalemyndighetens påtegning av 4. november 2016
Dok 13,08
Prosesskriv fra advokat Tellesbø, datert 11. november 2016
Dok 13,09
Rettens brev av 11. november 2016.

1. Innledning

Nedenfor besvares spørsmålene tatt opp i tingrettens brev av 11. november 2016 i punkt 2, 3 og 4. Enkelte merknader til advokat Tellesbøs prosesskriv av 11. november 2016 fremsettes i punkt 5.

Advokat Tellesbø har anført at IMC og IMCASREG8 er å anse som siktet i saken. Denne anførselen kommenteres i punkt 5.3.3. Innledningsvis bemerkes imidlertid at rettens prøving av påtalemyndighetens beslag må foretas uavhengig av vurderingen av om JMC og IMCASREG8 er siktet i saken eller ikke. Spørsmålet har ikke prejudisiell betydning for beslagsprøvingen. Derimot har spørsmålet betydning i andre relasjoner, for eksempel for til retten til innsyn og muligheten for å få juridisk bistand på det offentliges bekostning.

I punkt 6 presiseres hvilken hjemmel ØKOKRIM legger til grunn for å rette et inndragningskrav overfor besitteren av bruksretten til domenet popcorn-time.no. l punkt 7 kommenteres begjærende parters anmodning om rettslig prøving av innsynsspørsmålet. Avslutningsvis, i punkt 8, nedlegges oppdatert påstand. For øvrig vises til vår påtegning av 4. november 2016, dok 01,08.

2. Verneting

Follo tingrett antas å være rett verneting, jf. straffeprosessloven § 12. IMC og IMCASREG8 har faktisk forretningsadresse [... adresse sladdet av NUUG ...], 1407 Vinterbro. Registrert forretningsadresse for IMC er [... sladdet av NUUG ...], Oslo. Registrert forretningsadresse for IMCASREG8 er Majorstuen, Oslo. Etterforskningen har avdekket at det ikke pågår forretningsdrift på de registrerte forretningsadressene. Se også dok 08,01 side 1O følgende.

3. Kontradiksjon

Under henvisning til punkt I i tingrettens brev av 11. november 2016, bemerkes at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig at et beslag prøves av retten uten at det er gitt innsyn i saksdokumentene for partene i saken om beslagsprøving. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom innsyn for siktede er nektet fordi innsyn vil være til skade for etterforskningen, jf. straffeprosessloven § 242 første ledd første punktum, samtidig som et beslag i saken bringes inn for domstolene til prøving. Rt. 2012 side 1494 bygger nettopp på en forutsetning om at beslagsprøvingen må foretas uavhengig av utfallet av en innsynsbegjæring. Som ankeutvalget der påpekte, vil det gi dårlig sammenheng i lovverket dersom en begjærende part kan omgå innsynsreglene i for eksempel påtaleinstruksen§ 16-5 ved alene å begjære beslaget prøvd av tingretten.

Sentralt i denne sammenheng, er hvilke rettslige og faktiske vurderinger tingretten må foreta i beslagsprøvingen, og hvilket grunnlag de begjærende parter har for å ivareta egne interesser i forbindelse med rettens prøving. De rettslige og faktiske problemstillinger tingretten må ta stilling til er utdypet i dok 01,08. De straffesaksdokumentene det der er vist til, samt innholdet av disse, er i stor grad allerede kjent for begjærende parter. Tingrettens ransakingsbeslutninger, dok nr. 13,01 og dok 13,02, ble forelagt henholdsvis lMCs styreleder og styremedlem/regnskapsfører ved ransaking på adressene [... sladdet av NUUG ...], Vinterbro og [... sladdet av NUUG ...], Kløfta. Dette er rutine, og fremgår også av dok 06,01 og dok 08,02. Beslutningen om beslag i bruksretten til domene, dok 05,01, ble forelagt lMCs styreleder ·forut for beslaget. Av dok 10,13 fremgår at Aktiva Regnskap og Data har mottatt kopi av beslutning om opprettholdelse av beslag i (blant annet) regnskapsdokumenter, dok 05,02, samt av beslagsrapportene dok 04,02, dok 04,03, dok 04,04 og dok 04,05. Innholdet i forklaringene i dok 08,01 og dok 08,02 forutsettes å være kjent for henholdsvis styreleder og regnskapsfører/styremedlem. Påtalemyndigheten anfører etter dette at de begjærende parter har kjennskap til de sentrale dokumenter i slik utstrekning at de er i stand til å ivareta egne interesser i forbindelse med beslagsprøvingen. Det presiseres at pretensjonen om at JMC og IMCASREG8 er siktet i saken, har liten eller ingen relevans for vurderingstemaene i beslagsprøvingen.

4. Begjærende parter

Påtalemyndigheten oppfatter at både Internet Marketing Consult AS (IMC) og foreningen IMCASREG8 er begjærende parter. TMC har begjært rettslig prøving av opprettholdelsen av beslaget i IMCs regnskaper. IMCASREG8 har begjært rettslig prøving av opprettholdelsen av beslaget i bruksretten til domenet popcorn-time.no. Etter påtalemyndighetens oppfatning er dette to separate saker om beslagsprøving. lMC ikke er part i prøvingen av beslaget i bruksretten til domenet, og IMCASREG8 på sin side heller ikke er part i den rettslige prøvingen av beslaget i regnskapene.

5. Merknader til advokat Tellesbøs prosesskriv av 11. november 2016

5.1. Påtalemyndighetens beslag i lMCs regnskapsbilag og -dokumenter

Til anførslene om at beslaget i IMCs regnskaper er uforholdsmessig, bemerkes at det en svært vanlig situasjon at bevis befinner seg andre steder enn hos den mistenkte lovbryteren. Konsekvensen av dette. og et utslag av politiets plikt til objektivt å opplyse saken, er at ting beslaglegges hos tredjemann, og eventuelt opprettholdes beslaget inntil saken er rettskraftig avgjort. Det vises til straffeprosessloven § 203 og§ 213. Det presiseres at det er tilstrekkelig for beslag at det er en rimelig mulighet for at det befinner seg bevismateriale i beslaget.

Hensikten med beslaget er ikke å hindre lMCs tilgang til eget regnskap, men å sikre bevis. IMC vil kunne få tilgang til beslaget i selskapets regnskapsbilag og -dokumenter, med sikte på å ta kopier til eget bruk, ved å henvende seg til ØKOKRIM. Til rettens orientering har ØKOKRIM foreløpig ikke mottatt noen slik henvendelse.

5.2. Påtalemyndighetens beslag i bruksretten til domenet popcorn-time.no

I vår påtegning dok 01,08 ble det uttrykt at Popcorn Time-tjenesten "lenket til" materiale lagt på internett uten rettighetshavers samtykke, og at filmer og tv-serier er "lagt ut" på Popcorn Time-tjenesten. Dette er en forenkling av tjenestens tekniske funksjonalitet, uten nevneverdig betydning for sakens strafferettslige spørsmål.

Det sentrale er at tjenesten Popcorn Time tilgjengeliggjør, uten rettighetshavers samtykke, filmer og tv- serier gjennom internett. Tjenesten, som pr i dag er tilgjengelig for eksempel under toppdomenene .se, .io og .to, benytter såkalt peer-to-peer-fildeling over Bittorrent-protokollen. Bitterrent-protokollen bygger på at flere brukere i et nettverk deler en fil mellom seg, ved at filen deles opp i mindre hiter, som igjen kan strømmes fra alle brukerne i nettverket som har akkurat denne delen oppe samtidig. Popcorn Time-tjenesten er avhengig av at en tracker eller en Magnet-link holder oversikt over hvilke brukere som innehar hvilke deler av filen til enhver tid. Det er imidlertid ikke slik at hele filen er "lagt ut" av Popcorn Time på en sentral server, eller at Popcorn Time-tjenesten lenker til en sentral server hvor filen er lagt ut. Det er også verdt å merke seg at Popcorn Time-tjenesten tilbyr et svært brukervennlig grensesnitt for denne peer-to-peer-fildelingen. En film, med tilhørende undertekster, metadata og filmcover presenteres som en samlet pakke som er tilgjengelig med svært få museklikk.

Det kan ikke sluttes fra opplysningen i dok O 1,08 om at brukere av Popcorn Time-tjenesten bare vil la seg tallfeste samtidig som de strømmer film, at så ikke er gjort. Det vises til dok 09,09 og dok 09,10.

Til advokat Tellesbøs anførsler knyttet til årsakssammenheng mellom nettstedet popcorn-time.no og bruk av Popcorn Time-tjenesten, vises til de rettslige kvav til tilknytning mellom medvirkningshandling og hovedgjerning, slik disse er redegjort for i dok 01,08.

Til bilag 2 til skrivet kommenteres at dette søket er gjort 9. november 2016, altså 8 måneder etter at ØKOKRIM tok beslag i bruksretten til domenet. Dette antas å kunne ha betydning for søkeresultatet.

Advokat Tellesbø har videre anført at det finnes en rekke filmer tilgjengelig via bittorrent som er falt i det fri, eller som har bruksvilkår som tillater spredning. Til dette bemerkes at manglende samtykke fra rettighetshavere er dokumentert i dok 02,01, dennes bilag l og 2. Det fremstår som klart at Popcorn Time-tjenestens viktigste anvendelsesområde ikke er filmer som har falt i det fri. Det vises til skjermdump fra popcorntime-online.io 21. november 2016, som viser de mest populære filmene på skjermdumptidspunktet (bilag 1), samt til skjermdump fra popcorn-time.to 23. november 2016 (bilag 2).

For så vidt gjelder spørsmålet om bruk av Popcorn Time-tjenesten innebærer deling av materiale, anføres at en forutsetning for Popcorn Time-tjenestens funksjonalitet er at brukerne deler materiale med hverandre mens de strømmer film til eget bruk.

5.3. Andre problemstillinger

5.3.1. Påtalespørsmålet

På side 7 i advokat TeJlesbøs skriv synes forutsatt at påtalespørsmålet er avgjort i saken. Påtalemyndigheten presiserer at så ikke er tilfellet.

5.3.2. Inndragning i medhold av straffeloven § 69

Det gjentas at påtalemyndigheten tar sikte på inndragning i medhold av straffeloven § 69, og ikke § 70. Når det er sagt, vil nødvendigvis redskapsinndragning innebære at den inndratte gjenstanden heller ikke i fremtiden kan benyttes til tilsvarende straffbare handlinger. Dette er et hensyn som det er relevant å legge vekt på i den fakultative vurderingen av om inndragning bør finne sted, jf. Matningsdal, Straffeloven 2005, første del. Alminnelige bestemmelser, Kommentarutgaver.no, note 10 til straffeloven § 69. Jeg viser også til § 69 tredje ledd, hvor det uttrykkelig fremgår at det i samme vurdering særlig skal "legges vekt på om inndragning er påkrevd av hensyn til en effektiv håndheving av straffebudet".

Straffeloven § 70 hjemler inndragning uten at det foreligger en straffbar handling. Som det har fremgått av dok O 1,08 anfører påtalemyndigheten at en straffbar handling har funnet sted i foreliggende sak. § 70 kommer etter påtalemyndighetens syn ikke til anvendelse.

5.3.3. Anførsler om at IMC og IMCASREG8 er siktet i saken

Advokat Tellesbø har anført at lMC og IMCASREG8 er å anse som siktet i saken. Påtalemyndigheten bestrider det, og har følgende merknader til spørsmålet:

Tingretten må foreta en selvstendig vurdering av om IMC og JMCASREG8 er å anse som siktet etter straffeprosessloven§ 82. Vurderingen beror på om det "er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller lignende forholdsregler rettet mol ham". Det fremgår av Bjerke, Keiserud og Sæther, Straffeprosessloven Kommentarutgave, bind I, side 338, at for så vidt gjelder tvangsmidler som kan brukes overfor andre enn mistenkte, hvilket er tilfellet i foreliggende sak, så vil vedkommende oppnå siktet-status dersom det fremgår av den formelle eller faktiske begrunnelsen for inngrepet at vedkommende er mistenkt i saken. I vurderingen er det ikke avgjørende om vedkommende selv ønsker status som siktet, ei heller vil påtalemyndighetens oppfatning være avgjørende.

Påtalemyndigheten var og er av den oppfatning at verken ransakingen eller beslaget i saken er rettet mot IMC eller IMCASREG8. Det vises til dok 01,02 og dok 01,03. Videre vises til dok 08,01 og dok 08,02. hvor det tydelig fremgår at styreleder og regnskapsfører/styremedlem er avhørt som vitner, og ikke som partsrepresentant for et siktet selskap. Etterfølgende etterforskning har styrket påtalemyndighetens hypotese om at andre enn JMCASREG8 har bestilt opprettelsen av domenet, samt vedlikeholdt dette. Det vises til vitnenes forklaringer i dok 08,01 og dok 08,02. samt til dok 04,06. Det er etter påtalemyndighetens oppfatning ikke grunnlag for å konkludere med at IMC eller IMCASREG8 er siktet i saken.

For så vidt gjelder de pretenderte implikasjonene av at påtalemyndigheten fortsatt har opprettholdt beslaget i lMCs regnskap, presiseres at opprettholdelsen av beslag tatt hos tredjemann medfører ikke i seg selv at tredjemannen blir å anse som siktet. Det vises til det som er anført ovenfor, og også i punkt 5.1. EMDs praksis tilsier ikke at terskelen senkes så lavt for når en person anses siktet for en straffbar handling i relasjon til EMK artikkel 6.

Når det gjelder anførselen om at IMCs regnskapsfører ble anholdt av ØKOKRIM. vises til dok 06,02, hvor det fremgår tydelig at regnskapsføreren ble behandlet som et vitne under ransakingen.

5.3.4. Sakskostnader

IMC og JMCASREG8 har nedlagt påstand om at ØKOKRIM "dekker medgåtte utgifter til forsvarer". For å bli tilkjent omkostninger etter straffeprosessloven § 438 er det et vilkår at forfølgningen er innstilt eller har endt med frifinnelse. Vilkåret er ikke oppfylt i foreliggende sak.

6. Hjemmel for inndragning overfor besitter

Påtalemyndigheten har etter oversendelse til tingretten av dok 01,08 blitt oppmerksom på at det i påtegningen der er vist til feil hjemmel for så vidt gjelder hvem inndragningssaken eventuelt skal rette seg mot. Påtalemyndigheten anser at straffeloven § 74 annet ledd første punktum gir hjemmel for å rette en inndragningssak mot IMCASREG8.

Etterforskningen har vist at IMCASREG8 ikke er den reelle eieren av bruksretten til domenet, men at foreningen har registrert domenet på vegne av en amerikansk klient, jf. dok 08,01 og dok 04,06. Påtalemyndigheten har grunn til å tro at også den amerikanske klienten er et mellomledd. Den reelle eieren av bruksretten er følgelig ukjent. IMCASREG8 har på sin side besittet bruksretten til domenet, og det er følgelig grunnlag for årette en inndragningssak mot foreningen.

7. Anmodningen om rettslig prøving av innsyn for de begjærende parter

Påtalemyndigheten anfører at det kun er persongruppene som kan gis innsyn i medhold av straffeprosessloven § 242 som i følge bestemmelsens fjerde ledd kan kreve rettens prøving av en beslutning om å nekte innsyn. Formålet med bestemmelsen i § 242 fjerde ledd er å legge til rette for rettslig kontroll av påtalemyndighetens beslutninger om innsyn, der det oppstår tvist om rekkevidden av innsynsretten,jf. Rt. 2012 side 12 og Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) side 116. Dersom de begjærende parters pretensjon om å være siktet skulle legges til grunn i spørsmålet om de rettslig sett har adgang til å kreve rettslig prøving av innsyn-beslutningen, vil dette innebære at hvem som helst kan kreve et spørsmål om innsyn avgjort av retten i hvilken som helst straffesak.

Påtalemyndigheten anfører at begjæringen om rettslig prøving av innsynsspørsmålet skal avvises.

Subsidiært anføres at innsyn er betenkelig av hensyn til sakens videre behandling. Det følger av rundskriv G-1985-205 side 43 at det i denne vurderingen vil være relevant hvorvidt utlån vil kunne medføre at straffesaken forsinkes. Fare for slik forsinkelse ble ansett å foreligge på tidspunktet innsynsbegjæringen ble avslått, den 9. november 2016, jf. dok 10,20. Dette har vist seg å være en korrekt vurdering. Konkret vises til at dok 01,08 senest fire dager etter elektronisk oversendelse til retten lå tilgjengelig på internett, på bloggen til partshjelper NUUG, jf. utskrift av NUUGs blogg pr 23. november 2016 (bilag 3). Slik offentliggjøring av straffesaksdokumenter forsinker straffesaken fordi det medfører at påtalemyndigheten i stedet for å arbeide med straffesaken, må håndtere henvendelser fra utenforstående, henvendelser som er foranlediget av de offentliggjorte straffesaksdokumentene.

Enn videre demonstrerer en slik offentliggjøring en graverende mangel på forståelse for behandling av straffesaksdokumenter, herunder behandlingen av de taushetsbelagte opplysningene som der fremkommer. Det vises til prinsippet i straffeprosessloven§ 106a, som dog ikke kommer direkte til anvendelse. Påtalemyndigheten plikter å sikre at ytterligere straffesaksdokumenter i saken ikke spres på tilsvarende måte, noe som med tyngde taler mot å gi IMCASREG8 og IMC innsyn.

8. Oppdatert påstand

Beslaget i Internet Marketing Consults AS' regnskaper opprettholdes. Beslaget i bruksretten til domenet popcorn-time.no opprettholdes.

Begjæringen om rettslig prøving av påtalemyndighetens beslutning om å nekte innsyn i sakens dokumenter avvises.

Sakskostnader tilkjennes ikke.

ØKOKRIM, 23. november 2016

Maria Bache Dahl
politiadvokat

Vi dropper å legge ut bilagene det vises til, da de vanskelig lar seg gjøre om til HTML på grunn av mange bilder av ulike filmplakater og lite tekst, men alle er tilsynelatende utskrifter av nettsider, henholdsvis popcorntime-online.io, popcorn-time.to og NUUGs nyhetsoppdatering fra 2016-11-08 (Nytt tilsvar fra Økokrim om DNS-beslaget - de holder på sitt). Vi har sladdet hjemmeadressen til registrar og regnskapsfører. De har hatt nok belastning.

Vi sendte inn følgende svar i dag som Prosesskriv til Follo tingrett

Det vises til rettens punkter i brev av 11.11.2016 og Økokrims anførsler av 23.11.2016 til disse punktene. Spørsmålene som retten reiser i punktene besvares i det følgende. Deretter knyttes merknader til enkelte av Økokrims øvrige anførsler.

Rettens punkt I om innsyn

Begjærende part merker seg at sett bort fra forsinkelser på grunn av henvendelser anfører ikke Økokrim at innsyn skader eller medfører fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann, jf. unntakene i strpl. §242. Det anføres at å måtte forholde seg til offentligheten og tid som går med til dette, ikke faller under «skade». Herværende sak demonstrerer behovet for en åpen debatt om hva som er straffverdig eller ikke. Når strpl. §106a ikke kommer til anvendelse, så er det fordi mothensynet offentlighet veier tyngre.

Undertegnede har allerede mottatt, så vidt jeg kan forstå, dok 13,01 og 13,02 i Økokrims forsendelse av 22.6.2016. Undertegnede har imidlertid ikke sett dok 05,01, beslutning om «beslag i bruksretten til domene», 05,02, som omfatter beslag av regnskap, eller beslagrapportene 04,02, 04,03, 04,04 og 04,05. Hvorfor mener Økokrim at begjærende part ikke en gang få se dokumentene som ble forevist dem under stressende ransaking? Det anføres at strpl. §242 ikke utelukker innsyn for de som er berørt av beslag så langt innsynet vedgår opprettholdelse av beslaget. «Mistenkte» må forstås med den presisering at de prosessuelle rettighetene som følger av §242 også tilkommer de som er rammet av beslaget uten å være mistenkt, sml. Rt-2015-136. Begjærende part har således rett på å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med unntak for «dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold», jf. femte ledd.

Det anføres at Økokrims henvisning til Rt-2012-1494 treffer dårlig. Det er i foreliggende sak ikke slik at reglene om innsyn omgås ved å begjære beslag opphevet. Hendelsesforløpet i herværende sak er omvendt. Det er begjært oppheving hvorpå innsyn er nødvendig for å oppnå prosesslikhet og kontradiksjon innenfor lovens rammer. Det påpekes at følgende dokumenter med vedlegg er tilbudt retten nettopp for å tilbakedrive begjærende parts anførsler: 02,01 04,02, 04,03, 04,04, 04,05, 04,06, 05,01, 05,02, 06,02, 09,09, og 09,10. Uomtvistelig vil innsyn i disse dokumentene være viktig for at begjærende part skal kunne ivareta sine interesser.

Det er heller ikke slik at «at hvem som helst kan kreve et spørsmål om innsyn avgjort av retten i hvilken som helst straffesak» (side 5). Framgangsmåten som Økokrim skisserer, ville ha medført at Økokrim på selvstendig grunnlag kan avgjøre at en part ikke har vært mistenkt, dernest å nekte innsyn for så å nekte retten å ta stilling til riktigheten av dette.

Siden Økokrim nekter adgang til sakens dokumenter, begjæres retten om å avgjøre om denne siden skal få innsyn med nevnte unntak i §242, femte ledd.

Rettens punkt II: IMC og IMCASREG8 selvstendige rettssubjekter?

Hvordan spørsmålet om rettssubjekter besvares kan ha betydning for begjærende parts rettsstilling. Dersom virkningen av beslaget av regnskap og av domenet fordeles på to rettssubjekter, fordeles også graden «affected» på to rettssubjekter. Det anføres at påtalemyndigheten har snudd i spørsmålet. Under rettens behandling i sak 16-038689ENE-FOLL av begjæringen om ransakelse, anførte påtalemyndigheten at IMCASREG8 i praksis var IMC. På dette grunnlaget samtykket retten i at det kunne foretas ransakelse på IMCs forretningsadresse. Det anføres at dette fortsatt må gjelde så lenge vi er innenfor den samme saken.

Som påpekt er IMCASREG8 utelukkende en papirorganisasjon for å etterkomme Norids krav til å få registrert større sett med domener. Andre formål har ikke IMCASREG8 som heller ikke utøver noen virksomhet. Realiteten er at IMCASREG8 er en del av IMC. Styret er ensartet. All virksomhet, også for det som måtte gjelde IMCASREG8, administreres av IMC. Alle (!) inntekter og utgifter som skriver seg fra domener registrert på IMCASREG8, bokføres som inntekter og utgifter på IMC. IMCASREG8 har intet regnskap eller budsjett. Det anføres at IMCASREG8 kun er en forretningsmodell. Denne forretningsmodellen er utklekt av registrar (les IMC). Myndigheten har akseptert denne modellen hos registrarere som en tilpassing av regelverk til markedets behov så fremt nettopp registrar, her IMC, har ansvaret for virksomheten til papirorganisasjonen, her IMCASREG8. Når et domene som står på en papirorganisasjon blir beslaglagt, rammer dette utelukkende den egentlige registrar og dens forretningsmodell. IMCASREG8 er uberørt, økonomisk og administrativt. Det anføres at realiteten og alle praktiske formål tilsier at IMCASREG8 ikke kan behandles som et selvstendig rettssubjekt, men må behandles som en del av IMC.

Rettens punkt III om verneting

Det anføres at spørsmålet om verneting må avgjøres ut fra hva som gir et hensiktsmessig resultat og at utgangspunktet er strpl. §12. Follo tingrett (sak 16-038689ENE-FOLL) og Øvre Romerike tingrett (sak 16-038679ENE-OVRO) besluttet ransakelsene. Når beslagene foretatt under disse ransakingene begjæres opphevet, anføres at det er hensiktsmessig å forene disse to sakene i en og samme rett slik §13 legger opp til og at ett av vernetingene beholdes. Siden styreleder for IMC bor i rettskretsen til Follo tingrett og siden faktisk forretningsadresse for IMC i følge Økokrim skal være Follo rettskrets, anføres at Follo tingrett er mest hensiktsmessig verneting. Det vises i så henseende til §14, første ledd. Under enhver omstendighet samtykker begjærende part i at Follo tingrett er verneting, jf. §16. Atter subsidiært bes Follo tingrett om å gi Økokrim samtykke i å behandle herværende sak, jf. §15.

Økokrims bilag til påtegningen av 23.11.2016

Det vises til Økokrims to første bilag til påtegningen av 23.11.2016. Økokrim skriver at domenet popcorntime-online.io «viser de mest populære filmene på skjermdumtidspunktet». Anførselen bes dokumentert. Siden programvaren Popcorn Time finnes i ulike varianter bes også dokumentert hvilken variant av Popcorn Time som popcorntime-online.no benytter. Illustrerende for herværende sak er at hos popcorntime-online.io er det foretatt oppslag etter visse kriterier og programvaren Popcorn Time er integrert. Ingen av disse to forholdene gjaldt det beslaglagte domenet popcorn-time.no som kun inneholdt informasjon om programvaren Popcorn Time.

Når det gjelder popcorn-time.to, viser en etterprøving ved å gå inn på siden at bildene som framkommer i Økokrims bilag 2, er skjermdumper, ikke interaktive bilder. Man kan ikke klikke seg videre på bildene. Kanskje er skjermdumpene bilder etter bestemte søk utført med katalogtjenesten til programvaren Popcorn Time, men det er uklart. Det er ingen informasjon om hvordan oppslaget er gjort.

Denne siden kan ikke se at bilagene er relevante for herværende sak som gjelder beslag av domenet popcorn-time.no. Domenene er vidt forskjellige. Økokrim har heller ikke anført at det som framkommer under .io og .to gjelder for popcorn-time.no.

Selv om det skulle stemme slik Økokrim anfører at Popcorn Time anses som en tjeneste hvis fremste «anvendelsesområde ikke er filmer som har falt i det fri» (side 3), har Økokrim fortsatt ikke sannsynliggjort at nettopp det beslaglagte domenet har innebåret tilskyndelse av eventuelle lovbrudd begått med programvaren Popcorn Time. Det er i den forbindelsen interessant å observere at på førstesiden til Økokrims bilag 2 oppfordres surferen i uthevet skrift til: «Don’t forget to SHARE!!». Økokrim har ikke anført, enda mindre bevist, at det forelå en slik oppfordring på popcorn-time.no. Like fullt gjentar Økokrim i all enkelhet at «forutsetningen for Popcorn Time-tjenesten funksjonalitet er at brukerne deler materiale med hverandre mens de strømmer film til eget bruk» (uthevet).

Når Økokrim skal beskrive den ulovlige handlingen, faller Økokrim alltid tilbake på programvaren Popcorn Time. Når Økokrim mener ut fra bilag 09,09 og 09,10 samt bilag 1 og 2 til dok 02,01 å dokumentere konkret ulovlig bruk, er det for begjærende part åpenbart at dette må gjelde for deler av programvaren Popcorn Time, og ikke for domenet popcorn-time.no. Økokrim etablerer ikke koblingen mellom programvaren på den ene siden og på den andre siden det som er beslaglagt og som herværende sak gjelder. Særlig derfor er beslaget av domenet uforholdsmessig.

Når begjærende part derimot har sannsynliggjort at det ikke foreligger noen kobling, jf. tilbudte bilag 2 i prosesskriv av 11.11.2016, anfører Økokrim i all enkelhet uten nærmere belegg at tiden som har gått siden beslaget «antas å kunne ha betydning for søkeresultatet». Det anføres at dette er forhold som Økokrim skulle ha avklart i etterforskningen før beslaget. Økokrim kan ikke bli hørt med en ønsketenkning om at søkeresultatet i nevnte bilag to kan ha sett annerledes ut for åtte måneder siden. Det er påtakelig at Økokrim ikke har tilbudt logg for popcorn-time.no. Nettopp hyppig bruk av popcorn-time.no kan bidra til å sannsynliggjøre at inngrepet er forholdsmessig.

Det anføres at søkeresultat i bilag 2 til prosesskrivet av 11.11.2016 på ingen måter har endret seg. Tvert om kan oppmerksomheten rundt herværende beslag ha medført flere treff på popcorn-time.no slik at popcorn-time.no kommer høyere opp i trefflisten. Det anføres at uten andre opplysninger må det som dokumenteres med nevnte bilag 2 legges til grunn. Siden så godt som ingen bruker innstillingen «Norway» i sitt søk, har popcorn-time.no ikke kommet opp i søket. Følgelig har popcorn-time.no ikke inngått som ting i en eventuell ulovlig handling.

Økokrims argument om at oppfordringen på popcorn-time.no om lovlig bruk faktisk er en oppfordring til u-lovlig bruk, er grunnløst og kan heller ikke føre fram. Dermed gjenstår at popcorn-time.no ga kunnskap om programvaren Popcorn Time. Det anføres at ervervelse av slik kunnskap ikke er straffverdig, særlig når kunnskapen fortrinnsvis brukes lovlig når det er det som brukeren oppfordres til. Under enhver omstendighet har ikke Økokrim etablert nødvendig kobling mellom kunnskapen som kunne erverves på popcorn-time.no og ulovlig deling ved hjelp av programvaren Popcorn Time.

Rettslige krav til medvirkningshandlingen

Den pretenderte hovedgjerningen er tilgjengeliggjøring i strid med åvl. §2. Denne tilgjengeliggjøring skal skje med programvaren Popcorn Time ved at innhold som strømmes samtidig deles. Medvirkningshandlingen skal være at deling ved hjelp av denne programvaren tilskyndes med domenet popcorn-time.no som dermed inngår som ting som kan beslaglegges, jf. strpl. §203.

Økokrim viser i påtegningen av 4.11.2016 til avsnitt 63 i Rt-2005-41. Høyesterett skrev:

«Det er ikke et krav i strafferetten at medvirkningshandlingen isolert sett skal være ulovlig. Lenkingen har forsterket virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten til musikken. A har selv gitt uttrykk for at brukerne normalt ikke ville funnet musikkfilene uten lenker til disse.»

Som det framgår var den nødvendige koblingen til den straffbare handlingen ubestridt. Høyesterett kunne således fastslå at lenkingen som A hadde utført, hadde forsterket virkningen av det som den gangen var ulovlig. Intet av dette er tilfellet for domenet popcorn-time.no. Det er i foreliggende sak ikke påvist et medvirkende årsaksforhold.

Rt-2005-41 gjaldt en sivilrettslig tvist, ikke strafferett. Siden faktum ikke bød på utfordringer, vurderte ikke Høyesterett grensen for medvirkning. «Høyesterett er sjelden klar i sine begrunnelser for når medvirkningsansvar inntrer og når det ikke gjør det», konkluderte Ståle Eskeland i Strafferett 2015:219 og: «Det ser imidlertid ut til at det avgjørende i tvilstilfeller er en vurdering av det straffverdige ved medvirkerens atferd kombinert med hva hensynet til prevensjon tilsier.» Dette blir en konkret vurdering.

Det kan være vanskelig å gradere straffverdigheten av de ulike forholdene relatert til herværende sak. Kanskje er opplasting av materiale med bruksbegrensninger til Internett den mest straffverdige handlingen. Men selv dette er langt fra likefram. WTO besluttet 21.12.2007 (WT/DS285/ARB) at Antigua innenfor en årlig verdi tilsvarende $ 21 millioner fritt kan tilgjengeliggjøre åndsverk fra USA. Det anføres at mange såkalte «seed» har utspring i Antigua. Denne tilgjengeliggjøringen/opplastingen er lovlig. Det anføres videre at opphavsrettsorganisasjonene unngår å opplyse om dette i sin kontakt med myndighetene og at Økokrim ikke har tatt høyde for dette i sin etterforskning. Siden hovedgjærningen er lovlig, raser også straffverdigheten for eventuell medvirkning.

Hvis formålet med programvaren Popcorn Time er å dele (tilgjengeliggjøre) materiale med bruksbegrensninger, kan utlegging av denne programvaren være det nest mest straffverdige. Dernest kommer kanskje bruk av programvaren Popcorn Time på den måten som medfører deling. Økokrim omtaler både utleggingen (seed) og sistnevnte som hovedgjerningen relatert til herværende sak. Dersom seed’en kommer fra Antigua og programvaren Popcorn Time brukes kun til å strømme, og ikke dele, foreligger det ingen hovedgjerning. Det anføres at dette er vanlig.

Det neste trinnet i straffverdighet kan være informasjon om programvaren Popcorn Time. Hvor straffverdig er det å ha en nyhetsside om programvaren men som ikke lenker til programvaren eller til materiale med bruksbegrensninger, og som anmoder til lovlig bruk av programvaren? Lovlig bruk kan gjøres ved å streame uten samtidig å dele eller ved at programvaren benyttes til å finne og se innhold uten bruksbegrensninger.

Som nevnt bestrides at Økokrim har påvist ulovlig aktivitet med eller som følge av popcorn-time.no. I mangel av slike bevis er vurderingen av straffverdigheten ved popcorn-time.no kun en akademisk øvelse. Det foreligger ingen straffverdig handling. En handling eller forsøk på handling er en forutsetning for å kunne foreta en konkret vurdering. Ingen handling eller forsøk, intet straffverdig. Følgelig foreligger ikke medvirkning i strafferettslig forstand.

Hjemmelen for beslaget er strl. §70, jf. §203.

Siden det ikke er sannsynliggjort ulovlig aktivitet ved hjelp av popcorn-time.no, kan ikke Økokrim bli hørt med at beslaget ikke er forebyggende. Siden den ulovlige aktiviteten med popcorn-time.no er hypotetisk og ikke konkret, tjener beslaget kun et formål. Det er å stoppe mulige lovbrudd som kan komme som en følge av opplysninger på popcorn-time.no. Beslaget kan således kun forsvares i forebyggende øyemed med hjemmel i strl. §70, jf. strpl. §203 så fremt vilkårene for dette er oppfylte. Det er de ikke.

Sakskostnader

Det har så langt medgått 40 timer a kr 1000 + mva.. Dette kreves dekt, jf. strpl. §438 siden opphevelse av beslaget vil være ensbetydende med at saken vil være innstilt for IMC/IMCASREG8 sin del. Økokrims påtegninger viser at utgiftene har vært nødvendige.

* * *

Ola Tellesbø
Advokat

For ordens skyld tok vi en liten titt på popcorntime-online.io i dag og ikke overraskende, men uansett veldig gledelig, kunne vi se at både filmverk som er falt i det fri og filmverk publisert uten bruksbegresninger (spesifikt Creative Commons) tilsynelatende er tilgjengelig via tjenesten. Desverre fungerte ikke nettstedet da vi testet det i Firefox (Fikk melding om at "Popcorn Time Online is currently not supported by your device"), så vi vet ikke hvor god filmopplevelse systemet gir eller hvilket utstyr nettstedet virker på.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2016-11-29 - NUUGs videogruppe med PEN på Snowden-eventyr

Da Norsk PEN valgte å dele ut Ossietzsky prisen for året 2016 til Edward Snowden oppstod det noen logistiske utfordringer. I stedet for å kunne dele ut prisen til Snowden på en seremoni (Snowden fikk ingen garanti mot å bli utlevert fra Norge til USA), ble det valgt å utsette seremonien, for å holde en intervju med Edward Snowden direkte via videolink. Det var ønske å gjøre opptak av dette.

EFN (ved Tom Fredrik Klaussen) ble kontaktet for å hjelpe til med dette. For å sørge for at avviklingen skulle funke som planlagt ble NUUGs videogruppe kontaktet.

NUUG har over lenger tid prioritert utstyr og kompetanse for å produsere video-opptak av god kvalitet. De siste årene har vi fått god hjelp av David Noble, som leder for NUUGs videogruppe. Han har mange års erfaring fra kringkastning, samt A/V-produksjon for arrangementer, konferanser og konserter. David er den som løftet NUUG sin video-mulighet opp til HD-standard.

Det var litt kort varsel på dette oppdraget. David fikk 10 dager før arrangementet en forespørsel om et enkelt opptak med to kilder, ett kamera og presentasjon via laptop. Akkurat slik NUUG gjør på sine medlemsmøter, så tilsynelatende et enkelt oppdrag. 4 dager før arrangementet ble det klart at arrangøren måtte gjøre noen endringer.

Arrangementet var med sin kapasitet på 200 mennesker utsolgt, og det ble bestemt at de ønsket å live-overføre arrangmentet til et annet rom i samme bygg. Det ble også klart at videosignalene skulle videresendes på direkten til nyhetsbyrået NTB. Det skulle også være en panel-debatt med 5 personer.

David bestemte seg for at det ikke var nok med et enkelt oppsett slik han orginalt hadde sett for seg, så gjennom opparbeidede kontakter hos Kandu, mest kjent som organisasjonen bak The Gathering-arrangementet, fikk David leie en del av deres utstyr. NUUG sitt kamera ble erstattet med to stykk fjernstyrte pan-tilt-zoom-kameraer. I tillegg stilte NTB med ett kamera og tilhørende kameramann.

Rigging til selve oppdraget ble gjennomført på to timer, med hjelp fra Norsk PEN medlemmer, samt NUUG medlemmer Hans-Petter Fjeld og Tom Fredrik Klaussen.

Opptaket har nå blitt publisert på Frikanalen - og kan ses når som helst ved denne addressen: http://beta.frikanalen.no/video/625828/

Tagget: nuug, snowden, video.


2016-11-12 - Økokrim nekter oss innsyn i dns-beslagsaken, og vi påpeker noen faktafeil i Økokrims fremstilling

Siden sist oppdatering i DNS-beslagsaken har vi bedt Økokrim om innsyn sakens dokumenter, fått beskjed om at de oversendes på DVD, etterlyst DVD-en for å kunne sette oss inn i saken før prosess-skriv lages og deretter fått kontrabeskjed fra Økokrim om at IMC/IMCASREG8 ikke er siktet så vi får ikke innsyn i dokumentene likevel. Det gjør det vanskeligere å få oversikt og korrekt vurdering saken, men like fullt sendte vår advokat i går inn svar på Økokrims tilsvar. Dette er nytt prosesskriv til Follo tingrett i sak 16-16961ENE-FOLL:

Økokrims påtegning av 4.11.2016 og epost av 9.11.2016 om ikke å gi innsyn foranledinger merknader.

Det fastholdes at IMC/IMCASREG8 er siktet, mer om dette nedenfor. Når Økokrim i epost skriver at IMC «omfattes ikke av persongruppene som har rett til innsyn», forstås dette dit at Økokrim bestrider at IMC/IMCASREG8 er siktet. «Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten», jf. §242, fjerde ledd. Dersom retten vil komme til å legge vekt på informasjon som ikke denne siden er gjort kjent med, begjærer IMC/IMCASREG8 retten om å avgjøre spørsmålet om adgangen til dokumentene, eventuelt om undertegnede skal gis innsyn selv om IMC/IMCASREG8 nektes innsyn etter første ledd, jf. annet ledd. Relevant for begjæringen er at retten prejudisielt uansett må ta stilling til om IMC/IMCASREG8 er siktet i spørsmålet om IMC/IMCASREG8 skal tilkjennes nødvendige utgifter til forsvarer, jf. strpl. §438.

Økokrim vil fortsatt ikke gi tilbake regnskapet. Hvorfor dette er uforholdsmessig, utdypes.

Når det gjelder nettstedet popcorn-time.no, har Økokrim redegjort for beslaget. Redegjørelsen er dog befengt med feil i faktum som irettegås. Selv om Økokrims versjon legges til grunn, er beslaget rettstridig. Dette forklares.

IMC/IMCASREG8 er siktet

Strpl. §82 regulerer hvem som er siktet:

«Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.»

IMC/IMCASREG8 har vært utsatt for ransaking, beslag og lignende forholdsregler. Økokrim bestrider at IMC/IMCASREG8 er siktet. Spørsmålet er om ransakingen og beslaget har vært rettet mot IMC/IMCASREG8. Hjemmelen for ransakelsen og beslaget var strpl. §197 første ledd, jf. §192 tredje ledd. Follo tingretts beslutning av 4.3.2016 viser til §192 annet ledd som er feilskrift for tredje ledd. Tredje ledd gjelder såkalt tredjemannsbeslag. For at IMC/IMCASREG8 ikke skal ha vært mistenkt formodes at det er tredje alternativ i tredje ledd, som har vært benyttet. Dette bekreftes av tingrettens beslutning: «Politiet opplyser at formålet med ransakingen er å sikre bevis og å beslaglegge gjenstander» som sammenfaller med ordlyden i tredje alternativ.

Problemet er derimot hvordan politiet har behandlet IMC/IMCASREG8 under ransakingen og etterpå. Det er virkningen av «siktelsen» og ikke om vedkommende formelt er siktet som gir rettigheter etter EMK art. 6 (Deweer v. Belgium, Application No. 6903/75, Judgement of 27th February 1980). Siktelse eksisterer fra det øyeblikket situasjonen til rettssubjektet er «substantially affected» av myndighetens handling basert på mistanke mot vedkommende.

Som det framgår av påtegningen, er partene enige i at IMC/IMCASREG8 rammes av beslaget. Videre fastholdes at IMCs regnskapsfører ble pågrepet. Hun kunne ikke bevege seg fritt, heller ikke ringe og måtte forflytte seg på instruks.

Dersom registrar ikke hadde vært mistenkt, ville registrar vanligvis ha fått en telefon fra politiet/Norid med en kjennelse om å endre pekeren til popcorn-time.no til en ugyldig nettadresse. Samtidig ville registrar ha opplyst om hvem som hadde bestilt opprettelsen av domenet. At politiet valgte en annen framgangsmåte bekrefter at politiet skulle sikre seg mot at IMC/IMCASREG8 skulle fjerne eventuelle spor. Dermed var også IMC/IMCASREG8 mistenkt på ett eller annet nivå. IMC/IMCASREG8 var i straffeprosessuell forstand mer enn tredjemann. At IMC/IMCASREG8 er mistenkt bekreftes ved at beslaget i regnskapet gjelder IMC sine inngående fakturaer. Det anføres at inngående fakturaer forteller om virksomheten til IMC, men ingenting om bestiller av domenet popcorn-time.no. For bestiller av domenet er relevant informasjon utskrift av hovedboka for postene 3000-3999.

IMC/IMCASREG8 har intet ansvar for innhold på domener som de har registrert. Realiteten er like fullt ansvarliggjøring når ransakelsen retter seg mot dem. Dette skjedde til tross for at IMC/IMCASREG8 umiddelbart tilkjennegjorde hvem som hadde bestilt opprettelsen av domenet popcorn-time.no. Noe mer er ikke å finne. Like fullt vil ikke Økokrim levere regnskapet tilbake. Dette er en klar mistenkeliggjøring, herunder alt fra at IMC/IMCASREG8 ikke samarbeider og sitter på flere opplysninger til at IMC/IMCASREG8 har en mer omfattende medvirkning. Så lenge ikke Økokrim leverer tilbake regnskapet, kan ikke Økokrim bli hørt med at beslaget ikke retter seg mot IMC/IMCASREG8 som mistenkt. Opprettholdelsen av beslaget innebærer at IMC/IMCASREG8 har status som siktet, jf. §82.

Under enhver omstendighet ble IMC/IMCASREG8 «substantially affected» da seks politifolk dukket opp på to ulike adresser hos IMC/IMCASREG8 og foretok ransakelse, pågripelse og beslag. Aksjonen var koordinert og omfattende. Regnskapsføreren, som også sitter i styret i IMC/IMCASREG8, har på grunn av ransakelsen, pågripelsen og beslaget vært direkte bekymret for å kreve det beslaglagte regnskapet tilbake fordi hun ikke bare føler seg mistenkeliggjort men at kravet om tilbakelevering vil utløse nye aksjoner rettet mot henne og IMC/IMCASREG8. Hun ønsker kun å holde fram med sin regnskapsvirksomhet uten oppfølging av eller ha noe utestående med politiet. At regnskaper ikke leveres tilbake tynger. Dertil kommer at IMC aldri fikk avstemt regnskapet for 2015. Regnskapet har fire åpne poster som må sjekkes. Videre trengs regnskapsmappene over inngående fakturaer ved reklamasjon, for å sjekke hva som konkret ble kjøpt til en bestemt pris og så videre. IMC er også lovpålagt å oppbevare regnskapet. Uten regnskapet for 2014 og 2015 kommer regnskapsfører fort i forklaringsproblemer utad. Det samme problemet vil oppstå ved bokettersyn. Beslaget betoner seg meget belastende for regnskapsføreren. Det er langt fra troverdig utad å påstå at et beslag i regnskaper som har vart i snart trekvart år skal være et såkalt tredjemannsbeslag, og bare det.

For registrar er det svært belastende å bli utsatt for ransakelse og beslag av regnskap på grunn av innhold på registrerte domener. IMC/IMCASREG8s forretningsmodell er direkte truet. Aldri før har de opplevd en faktisk ansvarliggjøring av innholdet på et domene de har registrert. IMC/IMCASREG8 har for tiden 1800 registrerte domener. Flere av disse domene har navn som er mer politisk u-korrekte enn popcorn-time.no. Beslaget av regnskapet, den implisitte ansvarliggjøringen av innholdet på et registrert domene, i stedet for en vanlig henvendelse, og anslaget mot forretningsmodellen, innebærer at IMC/IMCASREG8 er «substantially affected» av politiets inngrep mars 2016. Følgelig har IMC/IMCASREG8 status som siktet. Nødvendige utgifter til forsvarer kreves dekt, jf. strpl. §438.

Først når beslaget oppheves vil det med rimelighet kunne anføres at IMC/IMCASREG8 ikke lenger er siktet.

Hvorfor beslaget av regnskapet er uforholdsmessig

Skal beslaget være forholdsmessig, må det tjene en funksjon. Det har gått åtte måneder siden Økokrim foretok beslaget. Det anføres at i løpet av denne tiden har Økokrim sikret seg nødvendige kopier. Dette er opplagt hensyntatt at politiet nå digitaliserer sakspapirene. At Økokrim fortsatt sitter på regnskapet til IMC har ingen funksjon. Dersom IMC ikke er mistenkt, har ikke Økokrim interesse av IMCs inngående fakturaer.

Derimot har regnskapet en funksjon for IMC. Det hjelper lite at det vesentligste av opplysningene er elektronisk. En forutsetning for å kunne avstemme et regnskap er at det er komplett. De beslaglagte inngående fakturaene, har ikke IMC digitale kopier av. Foruten avstemming har inngående fakturaer som påpekt også annen nyttig informasjon i et selskaps virksomhet. Ellers er IMC lovpålagt å ha et komplett regnskap.

Beslaget av regnskapet er således uforholdsmessig og må oppheves. Det motsatte er å mistenkeliggjøre IMC/IMCASREG8.

Domenebeslaget: korrigering av Økokrims framstilling av faktum

Økokrim skriver på side 3 at «filmer og tv-serier som er lagt ut på Popcorn Timetjenesten er i all hovedsak lagt ut uten rettighetshavers samtykke», og på side 5 at på «anmeldelsestidspunktet lenket Popcorn Time-applikasjonen til» mange filmer og tvserier og at antall «titler er i stadig utvikling».

Det riktige er at det verken er lenket eller lagt ut en eneste film eller tv-serie på Popcorn Time. Det ligger og er lenket til null – 0 – filmer og tv-serier på programvaren Popcorn Time. Det vil aldri bli lenket eller lagt ut film eller tv-serie på Popcorn Time. Når Økokrim anfører det motsatte, foretar ikke Økokrim nødvendig etterforskning. Det anføres at Økokrim i herværende sak ikke etterkommer det grunnleggende formålet med etterforskningen om «å skaffe til veie» nødvendige opplysninger slik lovgiver har forutsatt i strpl. §226.

Nærmere bestemt bruker Popcorn Time-programvaren en eller flere katalogtjenester. Katalogtjenesten kan brukes til å finne innhold som er lagt ut på Internett med eller uten opphavsmanns tillatelse, eller finne innhold som har falt i det fri.

Det anføres at det framgår av påtegningens side 5 at Økokrim ikke har registrert ulovlig aktivitet ved bruk av nettstedet popcorn-time.no eller bruk av programvaren Popcorn Time: «For eksempel vil antall brukere av Popcorn Time-tjenesten bare la seg tallfeste samtidig som de aktuelle brukerne strømmer film.»

Det anføres at Økokrim baserer seg på antagelser, slik som Aftenpostens omtale av Popcorn Time (påtegningens bilag 4). Men Aftenposten viser kun til en undersøkelse om hvor hyppig Popcorn Time-programvaren benyttes. Det er intet i Aftenpostens gjengivelse av undersøkelsen som meddeler andel ulovlig bruk. Men selv om undersøkelsen eller data fra Guardaley, MaverickEye, Crystal Bay Corporation eller andre upålitelige kilder, har avdekket ulovlig bruk basert på programvaren Popcorn Time, vil det aldri være holdepunkter for at dette skyldtes nettstedet popcorn-time.no. Om dette er Økokrim fullstendig uetterrettelig når Økokrim skriver på side 5: «Bruken av domenet popcorn-time.no har [...] fungert som et hjelpemiddel til å medvirke til tilgjengeliggjøring.»

Det bestrides at popcorn-time.no i det hele tatt har hatt en funksjon. Brukere av Popcorn Time har funnet ut om Popcorn Time andre steder enn hos popcorn-time.no. Dette illustreres ved å gjøre et søk på «popcorn time download» med søkemotoren duckduckgo rettet mot «Norway».

Bilag 2:
duckduckgo.com Søk: popcorn time download 9.11.2016

Treffet oppgir seks ulike nedlastingssteder før popcorn-time.no listes! Deretter følger et ukjent antall nedlastingssteder. Dersom søket ikke rettes mot «Norway», som er en uvanlig innstilling, kommer ikke popcorn-time.no i det hele tatt opp! Det anføres at brukere av programvaren Popcorn Time aldri har benyttet popcorn-time.no til å få informasjon. Økokrim har ikke belegg for at popcorn-time.no har «fungert som et hjelpemiddel». Den kriminelle medvirkningen Økokrim beskriver gjelder tjenesten Popcorn Time, ikke nettstedet popcorn-time.no. Det gjelder også for Aftenposten og andre kilder som Økokrim viser til. Således mangler linken mellom anførte kriminelle medvirkning og det beslaglagte domenet popcorn-time.no. Hvorfor har ikke Økokrim en gang opplyst om antallet besøkende på popcorn-time.no? Dersom Økokrims anfører at beslaget er forholdsmessig, er det essensielt at Økokrim dokumenterer dette tallet for begjærende part for kontroll.

Foruten feilen om at det er ulovlig film på Popcorn Time-tjenesten, anføres at Økokrim heller ikke kjenner til eventuell bruk av programvaren Popcorn Time til å se og dele (!) innhold uten tillatelse. Det anføres at anførselen om «i all hovedsak lagt ut uten rettighetshavers samtykke» (gjengitt ovenfor) er tatt ut av luften. Økokrim utelater at det finnes en rekke filmer tilgjengelig via bittorrent som er falt i det fri, eller som har bruksvilkår som tillater spredning blant annet ved hjelp av Creative Commons- lisensiering (CC-lisensiering). Eksempler på førstnevnte er Panserskipet Potemkin og den klassiske kalunfilmen Plan 9 from Outer Space som henholdsvis ligger på

<URL: https://archive.org/details/BattleshipPotemkin_644 > og

<URL: https://archive.org/details/Plan_9_from_Outer_Space_1959 >.

Nettstedet <URL: http://publicdomainreview.org/ > har lister med bilder, bøker, filmer og musikk som ikke lenger er vernet av opphavsretten. Filmene kan spilles av og eventuelt lastes ned ved hjelp av programvaren Popcorn Time.

Et eksempel på CC-lisens er filmen Sita Sings the Blues, <URL: http://sitasingstheblues.com/ >. Internett-arkivet på <URL: https://archive.org/details/movies > skal ha 2 864 610 små og store filmer tilgjengelig uten bruksbegrensninger. Det være seg TED-foredrag, gamle og nye spillefilmer, tvprogrammer og så videre. Av disse er 4 255 spillefilmer, jf. <URL: https://archive.org/details/feature_films >.

Økokrim skriver videre: «Domenet popcorn-time.no bidrar [...] også til opplastingen av de opprinnelige kildefilene, hvis opplastning har spredning som formål» (s. 4). Dette er feil. For brukerne er formålet med programvaren Popcorn Time å se innhold, og da først og fremst lovlig innhold slik det oppfordres til på domenet popcorn-time.no, jf. den av Økokrim gjengitte advarsel. Det er heller ingen forutsetning at strømming vil medføre deling (tilgjengeliggjøring), slik Økokrim legger til grunn. Strømming kan medføre deling. Det er ikke slik at «Popcorn Time-tjenestens funksjonalitet fordrer at brukerne deler materiale mens de strømmer» (s. 4). Brukerne kan dele innhold mens de strømmer.

Rettslige anførsler ad domenebeslaget

For de tilfellene strømming har omfattet deling og delingen har vært uten påkrevd tillatelse, anføres at det er fordi brukeren av programvaren Popcorn Time ikke har vært klar over at strømming har innbefattet deling. Det anføres at som utgangspunkt har heller ikke delingen vært uaktsomt, i hvert fall ikke før Aftenposten skrev om dette i juli 2015. Dermed finnes ingen kriminell medvirking ved bruk av programvaren Popcorn Time.

Under enhver omstendighet er beslaget uforholdsmessig. Beslaget retter seg mot handlinger fjernt fra hovedgjerningen. Beslaget retter seg mot et domene som forklarer hvordan programvaren Popcorn Time kan brukes. Det foreligger ingen bevis for at dette domenet har vært benyttet til å skaffe seg kunnskap om programvaren Popcorn Time, enda mindre at dette har medført nedlasting av programvaren, og atter enda mindre at tilegnelsen av denne kunnskapen har medført bruk av Popcorn Time og da på en slik måte at opphavsrett har vært krenket. Tvert i mot er det holdepunkter for at en slik kobling ikke finnes. For det første vil kunnskapen om Popcorn Time i all hovedsak være tilegnet fra andre steder enn popcorn-time.no. Bilag 2 underbygger dette. For det andre hadde popcorn-time.no advarsel hvorpå at det er grunn til å tro et besøk på nettopp denne siden i motsetning til andre sider om Popcorn Time snarere bidro til lovlig bruk enn ulovlig bruk, herunder ved at strømming skjedde uten deling eller med innhold uten bruksbegrensninger. Dette underbygges med at bruken av Netflix og lovlig nedlasting av musikk de siste årene har tatt seg kraftig opp. En presumpsjon om at popcorn-time.no med advarsel har virket motsatt er i mangel av bevis ikke mindre enn grunnløs inkriminering av besøkere av popcorn-time.no.

Uten belegg for at besøk og kunnskap på popcorn-time.no har foranlediget bruk av Popcorn Time, enda mindre foranlediget bruk av Popcorn Time slik at noens opphavsrett er krenket, men med holdepunkter for at det motsatte, er beslaget av domenet popcorn-time.no uforholdsmessig og må oppheves.

Beslag kan prosessuelt deles inn i to spor. Enten må Økokrim straffeforfølge slik at straffeprosessuelt beslag ikke blir hengende uten rettskraftig dom, jf. strpl. §203, eller så er beslaget i herværende sak forebyggende inndragning, jf. strl. §70, jf. strpl. §203.

Det anføres at Økokrims hensikt ikke er å straffeforfølge for bruk av domenet popcorn-time.no. Det har nå gått over åtte måneder og det vil ikke bli tatt ut tiltale. Økokrim vil med beslaget i stedet stoppe framtidig strømming av innhold, ut fra teorien om at strømming vil bygge opp under hovedgjerningen, altså mer tilgjengeliggjøring av ikkefrigjort innhold (s. 4). Beslaget av domenet er således forebyggende. Forebyggende inndragning av en informasjonsbærer kan bare foretas når det er fare for uopprettelig skade, jf. strl. §70, tredje punktum. «Med uopprettelig skade menes ikke-økonomisk skade», jf. Ot.prp.nr.90 (2003-2004), merknad til §70.

Det foreligger ingen uopprettelig skade. Økokrim har kun anført at medvirkningen «har bidratt til betydelig skade» (s. 5) eller «stor skade» (s. 6), ikke uopprettelig skade. Dette er ikke tilstrekkelig. Vilkåret for å gjøre beslag i informasjonsbæreren popcorn-time.no er ikke oppfylt. Beslaget må oppheves.

At tiltale ikke utferdiges og faren er økonomisk tap, viser at Økokrim har gått utover sin kompetanse og opptrådt som stedfortreder i en privatrettslig konflikt. Det påpekes at avgjørelsen fra britisk underrett (påtegningens bilag 3) til forskjell gjaldt et privatrettslig krav. Hva gjelder avgjørelsens innhold, er det tilstrekkelig å vise til førstesiden at «The defendants did not appear and were not represented.» Uten kontradiksjon sluttet dommeren at «The Popcorn Time application has no legitimate purpose» (66). Avgjørelsen er uten rettskildeverdi i Norge.

Når det gjelder Økokrims anførsler om Grl. §100, presiseres at sensurforbudet i fjerde ledd gir videre beskyttelse enn det som følger av EMK art. 10. Det er riktig at dersom beslaget hadde til hensikt å ramme en publisert ytring, ville annet og tredje ledd i §100 komme til anvendelse. Siden det da også ville ha foreligget en konkret forbrytelse, ville beslaget bli prøvd i påfølgende straffesak med mindre saken med tilhørende beslag ble henlagt. Men i herværende sak er Økokrims tenkte hensikt med beslaget å begrense framtidig strømming av ukjent innhold, med eller uten bruksbegrensning. En slik hindring er partiell sensurinnretning. For partiell sensurinnretning kommer fjerde ledd til anvendelse. Utover dette er det unødvendig å kommentere Økokrims anførsler om ytringsfrihet.

Sakskostnader

Det har så langt medgått 30 timer a kr 1000 + mva.. Dette kreves dekt, jf. strpl. §438, i og med at en opphevelse av beslaget vil være ensbetydende med at saken vil være innstilt for IMC/IMCASREG8 sin del – at Økokrim ikke lenger mistenker IMC/IMCASREG8 men behandler IMC/IMCASREG8 som tredjemann.

Det anføres at Økokrims påtegning viser at utgiftene har vært nødvendige.

Påstand

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

PÅSTAND

  1. Økokrims beslag av Internet Marketing Consults AS sine regnskap oppheves.
  2. Økokrims beslag av domenet popcorn-time.no oppheves.
  3. Økokrim dekker medgåtte utgifter til forsvarer.

Partshjelper I og II tiltrer begjærende parts påstand.

***

Ola Tellesbø
Advokat

Samtidig med at vi postla prosesskrivet kom det spørsmål til partene fra tingretten:

Imcasreg8 - Økokrim

I. Retten mottok den 8. november e-post fra advokat Tellesbø som uttrykte ønske om tilgang til sakens dokumenter. Retten mottok deretter e-post fra Økokrim v/politiadvokat Dahl hvor det fremgikk at innsyn avslås.

Retten gjør for ordens skyld at spørsmål om innsyn er et forhold mellom partene som antas regulert av straffeprosessloven § 242. Spørsmålet involverer ikke tingretten med mindre en eventuell uenighet om innsyn bringes inn for rettslig avgjørelse.

Retten ber imidlertid Økokrim presisere om de tar sikte på at retten ved behandlingen av saken skal ha tilgang til disse dokumentene på DVD når ikke de begjærende parter/deres advokat har samme tilgang og om det i tilfelle er noen betenkeligheter knyttet til dette. Adv. Tellesbø har også anledning til å kommentere dette.

II. Begjæringen om Opphevelse av beslag er reist av "IMCASREG8, org.nr. 895466492/Internet Marketing Consults AS (IMC), org.nr. 98483535 3 ." Retten antar at dette bør oppfattes som at begge disse rettssubjektene har status som begjærende part. Dersom noen part har annen oppfatning om dette, bes dette klargjort.

III. Retten ber om at det klargjøres om Follo tingrett er korrekt verneting, jf. straffeprosessloven kapittel 3. Spørsmålet er så vidt sees ikke berørt i begjæringen eller påtegningen.

Dette brev sendes per faks/e-post til advokat Tellesbø og politiadvokat Dahl.

Follo tingrett

Johannes Kaasen
dommerfullmektig m/alm fullmakt

Vår advokat svarte på dette brevet med en epost, og forklarte at prosesskrivet delvis besvarer rettens spørsmål og at «Det anføres at IMC tar opp i seg IMCASREG8. Sistnevnte er en papirorganisasjon som IMC har laget for å etterkomme norsk regeleverk og markedets behov». Nå venter vi på eventuell tilbakemelding fra retten og Økokrim, og vurderer videre steg.

Kostnaden i saken stiger, og så langt har NUUG mottatt nok donasjoner til å dekke halvparten av advokattimene. Vi tar svært gjerne imot hjelp og donasjoner for å finansiere saken videre.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.