[NUUG logo]
Førstesiden
Nyheter [rss]
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Kalender
Vedtekter
Dokumenter
Styredokumenter
Mailinglister
Wiki
NUUG brosjyre
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
Mapit
FiksGataMi
Mimes brønn

Sist endret 2024.02.28 07:40
webmaster@nuug.no

Nyheter fra NUUG rss-logo

2023-08-26 - Støtteerklæring til Datatilsynet

NUUG (Norwegian Unix User Group) er opptatt av å beskytte individets privatsfære og personlige integritet i den digitale tidsalderen. Vi anerkjenner viktigheten av å regulere og overvåke bruken av persondata, spesielt når det kommer til adferdsbasert markedsføring på plattformer som Facebook og Instagram.

Datatilsynets beslutning om å legge ned midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram i Norge er et viktig skritt for å beskytte norske borgere mot uønsket overvåkning og profilering. Dette tiltaket er i tråd med prinsippene om personvern og datasikkerhet som vi, en forening som støtter fri programvare og åpne standarder, har kjempet for i mange år.

Vi mener at Datatilsynet tar et helt korrekt, og absolutt nødvendig standpunkt for å sikre at innbyggernes personlige data blir behandlet på en rettferdig og lovlig måte. Det er viktig at selskaper som Meta blir stilt til ansvar, følger regelverket og gir brukerne muligheten til å ta informerte valg når det gjelder deres persondata, som et lite skritt på veien mot å få slutt på innsamling og utnytting av privat informasjon.

Vi støtter helhjertet opp om Datatilsynets arbeid med å håndheve personvernregler og opprettholde individets rettigheter i den digitale sfæren.

Med vennlig hilsen,
Peter N. M. Hansteen
Styreleder, Norwegian Unix User Group (NUUG)

Tagget: datatilsynet, facebook, forbrukerrettigheter, nuug, personvern.


2021-05-19 - Vet du hva du mister når du bare klikker OK for å komme i gang med å bruke noe?

Retten til privatlivets fred, retten til å reparere og retten til å velge verktøy er sider av samme sak. En ny rettsavgjørelse i Italia kan hjelpe oss å vinne tilbake rettigheter vi ble manipulert til å si fra oss.

Du tenker nok ikke på det så ofte, men om du er en vanlig IT-bruker i et industrialisert land har du sannsynligvis blitt lurt til å si fra deg rettigheter. Dette skjer i et slikt omfang at menneskerettsinteresserte burde være bekymret.

Tenk på når du skal ta i bruk noe du er interessert i, enten det er en datamaskin av noe slag som for eksempel PC, nettbrett eller telefon, eller en nettbasert tjeneste.

La oss først se nærmere på hva som skjer når du får ny datamaskin, nettbrett eller telefon i hus. Noe av det første som skjer etter at du har slått på strømmen for den nye enheten, og helt sikkert før du får mulighet til å bruke dingsen til det du ønsker å gjøre, er at du må godta en juridisk bindende avtale som er utformet av og for de som har produsert utstyret. For å kunne bruke det du har kjøpt, må du godta en avtale som styrer hva du kan bruke enheten til.

I mange tilfeller er det flere slike avtaler som blir presentert, hver med sin egen registrering av om du godtar eller ikke.

Noen av disse avtalene begrenser hva du kan bruke enheten til, mens andre gir leverandøren eller noen som samarbeider med leverandøren lov til å samle inn informasjon om deg og hva du foretar deg med enheten.

Mange av disse ja/nei-spørsmålene gir inntrykk av at du har mulighet til å nekte å godta, men du vil se at du sannsynligvis ikke kommer videre til å ha en gjenstand som er reelt brukbar til tiltenkt bruk før du har godtatt alle disse avtalene.

En av de mest tydelige konsekvensene av COVID 19-krisen er at en større andel av befolkningen ble presset over til nesten helt digital tilværelse, der kommunikasjon både i jobb- og skolesammenheng foregår via digitale enheter og via tjenester som leveres på vilkår av avtaler som er diktert av leverandørene. For noen av oss har tilværelsen vært nær heldigital i en årrekke allerede, men for mange er det en ny situasjon og det går langsomt opp for flere at viktige friheter og rettigheter kan være i ferd med å gå tapt.

Problemstillingen er ikke ny. Mange av oss i IT-miljøer har lenge advart mot at det vi regner som menneskerettigheter eller borgerrettigheter er i ferd med å bli gradvis slipt vekk til fordel for enkelte bedrifter og deres eiere.

Når du slår på en ny datamaskin eller telefon for første gang, blir du sannsynligvis nesten med en gang bedt om å godta en "sluttbrukerlisens" for operativsystemet, altså programvaren som styrer enheten. I sin enkleste form er en lisens et dokument som angir vilkårene for at noen andre enn den som har laget et åndsverk (her programvaren) får tillatelse til å lage eksemplarer av verket. Men i mange tilfeller inneholder lisensdokumentet mer detaljerte og omfattende vilkår. Ofte er lisensavtalen formulert som om du har rett til å avslå å bruke operativsystemet og slette eksemplarer som følger med eller levere tilbake fysiske eksemplarer og få tilbake pengene, men at du kan fortsette å bruke den fysiske maskinen. En del av oss som har kjøpt PCer og annet har vært i stand til å installere et annet system enn det som ble levert med maskinen, og valgt å leve det digitale livet ved hjelp av frie alternativer som for eksempel Linux eller OpenBSD. En del av oss gjør dette for å få mer direkte kontroll over verktøyene vi bruker.

Om vi har forsøkt å få tilbake penger for en ubrukt operativsystemlisens har de fleste av oss aldri klart å få det til. Men det skal vi komme tilbake til.

Om du har klart å installere et fritt alternativ til det operativsystemet som enheten ble levert med, har du slått et slag for retten til å velge verktøy og retten til å reparere og råde over dine egne eiendeler. Men dessverre er ikke dette det eneste punktet i ditt digitale liv der rettighetene dine er i fare.

Uansett om du godtok sluttbrukerlisensen eller ikke, kommer du fort ut for for programvare eller nettbaserte tjenester som presenterer sine egne sluttbrukeravtaler. Det er en stor sjanse for at du bare klikker OK uten å lese vilkårene i avtalen.

Ta gjerne nå en pause for å sjekke hva du faktisk har gått med på. Sannsynligvis finner du at både operativsystemleverandører og sosiale medier-tjenester har fått deg til å gi dem tillatelse til å registrere hva du foretar deg når du bruker systemet eller tjenesten. Ta gjerne tiden til å sjekke alle produkter og tjenester du har registrert deg hos. Det er sannsynlig at ikke bare en, men de aller fleste av de tjenestene og produktene du bruker på en nett-tilkoblet enhet har gitt seg selv retten til å fange inn og lagre data om hva du foretar deg. Hvis du bruker enheten til noe som helst privat eller følsomt, er det verd å se nøye etter hvilke konsekvenser disse avtalene har for din rett til privatliv og beskyttelse av privatsfæren.

På papiret (om vi skal uttrykke oss gammeldags) har vi som bor i EU og EØS-land rett til å få utlevert data som er lagret om oss og eventuelt få rettet feil eller til og med få slettet data i samsvar med EUs personvernforordning (GDPR). Hvis det du fant ut mens du sjekket avtalene mens du tok pause fra å lese denne teksten gjør deg usikker eller bekymret er det god grunn til å ta i bruk retten til innsyn, utlevering, retting eller sletting. Om du ikke får meningsfylt svar, ta kontakt med Datatilsynet eller Forbrukertilsynet, som bør stå klare til å hjelpe.

Men hva så med retten til å reparere eller retten til å velge verktøy? Jo, også på det feltet er det grunn til håp. Etter en omfattende prosess kom nemlig en domstol i Italia frem til at ikke bare hadde en Linux-entusiast rett til å installere Linux på sin nye Lenovo-datamaskin, slik at kunden også hadde rett til å refundert prisen for operativsystemet som ikke ville bli brukt. Og siden Lenovo hadde prøvd å ikke etterleve sine forpliktelser som var angitt i sluttbrukerlisensen som ble presentert for kunden, ble de ilagt en bot på 20 000 Euro.

En slik rettsavgjørelse er ikke direkte presedensskapende for andre europeiske land, og det finnes avgjørelser i andre land som ikke ga kunden medhold i at operativsystem og datamaskin kunne behandles som separate varer. Vi i den norske Unix-brukergruppen (Norwegian Unix User Group - NUUG) deltar nå i et samarbeid som koordineres av Free Software Foundation Europe (FSFE) for å forsvare og styrke din og min rett til privatliv, rett til å reparere og rett til å velge verktøy for å styre vår digitale tilværelse.

Hvis noe av det du nå har lest bekymrer deg, gjør deg forvirret, sint eller bare engasjert for å styrke våre borger- og menneskeretter i den digitale tilværelsen vil vi bli glade for å høre fra deg.

Peter N. M. Hansteen
Styreleder i Norwegian Unix User Group (NUUG)

Den italienske rettsavgjørelsen som gir oss håp er beskrevet på FSFEs nettsted: Refund of pre-installed Windows: Lenovo must pay 20,000 euros in damages

An English version is available as Are you aware what you lose by just clicking OK to get started using something?

Tagget: forbrukerrettigheter, menneskeretter, nettrett, nettvett, nuug.


2020-05-19 - NUUG bygger bokskanner - arbeidet er i gang

Det finnes millioner av bøker der vernetiden er utløpt. Noen av dem er norske bøker, og endel av dem finnes ikke tilgjengelig digitalt. For å forsøke å gjøre noe med det siste, har NUUG vedtatt å få bygget en bokskanner. Utformingen er basert på en enkel variant i plast (byggeinstrukser), men vil bli laget i aluminium for lengre levetid.

Oppdraget med å bygge scanneren er gitt til våre venner i Oslo Sveisemek, som er godt igang med arbeidet. Her ser du en skisse over konstruksjonen:

Konstruksjonsskisse

Grunnrammen er montert, men det gjenstår fortsatt en god del:

Montering av grunnrammen

Tanken er at medlemmer og andre skal kunne låne eller leie bokskanner ved behov, og de av oss som er interessert kan gå igang med å digitalisere bøker med OCR og pågangsmot. Ta kontakt med aktive (at) nuug.no hvis dette er noe for deg, eller stikk innom #nuug.

(Fotograf er Jonny Birkelund)

Tagget: bokskanner, nuug.


2020-01-07 - Noark tjenestegrensesnitt seminar mandag 27. januar 2019 kl. 08:30-11:00

Mandag 27. januar 2019 kl. 08:30-11:00 arrangerer OsloMet og NUUG en frokostseminar om Noark 5 tjenestegrensesnitt. Vi opplever at det er en del misforståelser rundt tjenestegrensesnittet og vi ønsker med dette å rydde opp i disse og sette fokus på viktigheten med standardisering.

Arkivene må ta sin plass i et datadrevet verden og standardisering og metadata er mer viktig nå enn noensinne. Ønsker du vite mer om hvordan standardisert dokumentasjonsforvaltning kan hjelpe deg unngå leverandørinnlåsing? Ønsker du å unngå opprettelsen av nye digitale siloer? Ønsker du på sikt å redusere arkiveringskostnadene? Bli med og finn ut mer hva et standardisert fremtidsrettet dokumentasjonsforvaltnings-API kan gjøre for deg.

Det er gratis å delta (frokost er på huset), men begrenset med plasser. Seminaret strømmes på nettet og opptak legges ut i etterkant.

Mer info og påmelding finnes på NUUGs arrangementsside.

Tagget: nuug, offentlig sektor, standard.


2019-08-23 - Politisk debatt om gründerpolitikk i Oslo 2. september

I samarbeid med Teknologihuset arrangerer NUUG debatt med topp-politikere om gründerpolitikk i Oslo 2. september. Vel møtt. :)

Tagget: nuug.


2019-01-16 - En dag i lagmannsretten om DNS-domene-inndragning

Etter en lengre tids venting, og en dags utsettelse, ble det på onsdag 2018-01-09 endelig tid for ankeforhandling i Borgarting lagmannsrett og sak 18-027486AST-BORG/02.

En kort oppsummering for de som ikke er kjent med denne saken innebærer at Økokrim mottok en anmeldelse fra rettighetsalliansen som tilsa at hjemmesiden popcorn-time.no brøt norsk lov. Økokrim, som en del av et etterforskningssteg, tok beslag i domenet under mistanke om medvirkning til brudd på åndsverkloven. EFN og NUUG reagerte først og fremst på denne endringen av praksis rundt beslag av domenenavn, hvor man tidligere kun har tatt beslag i domenenavn etter avgjørelse fra en dommer. Så vidt kjent av undertegnede er dette første gangen et domene er beslaglagt på denne måten.

Etter en kort formell oppstart var det først Økokrims politiadvokat, Maria Bache Dahl, som skulle holde innledningsforedrag. Økokrim startet med å forklare at de ikke anså det som relevant, og at retten derfor ikke trengte å ta hensyn til, om bittorrent eller popcorn-time avspilling var lovlig eller ikke.

Siden det i beslaget er brukt medvirkningsparagrafen, så må det finnes en hovedgjerning som det medvirkes til. Dette kalles en hovedgjerning. Økokrim har flere ganger spesifisert at de mener hovedgjerningen er "opprinnelig opplastning av kildefiler av åndsverk til internett uten samtykke fra rettighetshaver".

Økokrim brukte så mye tid på høylesning fra den aktuelle hjemmesiden. Hjemmesiden hadde flere henvisninger til at bruk av en Popcorn-time avspiller kunne være brudd på lokale lover og oppfordret leseren til å sjekke dette på egenhånd. Det var også henvisninger til VPN-bruk, slik at man kunne skjule sin identitet.

Ut fra samtaler undertegnede hadde med de som deltok i tingretten hadde Økokrim moderert seg vesentlig i denne rettsrunden. Det som ble lagt frem var nøkternt og relativt rett frem. Det var konkrete henvisninger til nettsidens innhold, og lite annet. Til forskjell fra forrige rettsrunde virket det som om virkelighetsforståelsen nå var mer lik mellom rettens parter.

Etter Økokrims innledningsforedrag var det tid for forsvarers bemerkninger, av Ola Tellesbø. Forsvarer beskrev hjemmesiden som lite mer enn en enkel blogg med fakta og nyheter. Hjemmesiden hadde faktisk ingen lenker til ulovlig innhold. Forsvarer gjorde også et poeng ut av at hjemmesiden tilsynelatende var lite populær og besøkt også. Den hadde en teller med facebook-likes, og brukte Google Analytics.

Forsvarer brukte så vesentlig tid på å vise til flere akademiske verk som forsøker å belyse hvor mye rettighetshaver egentlig taper på piratvirksomhet. Og kunne vise at det ikke vare særlig mye en rettighetshaver taper på piratvirksomhet. Undertegnede regner med at dette har sammenheng med straffeverdigheten i saken, og at beslag skal være forholdsmessig sett i sammenheng med alvorligheten av lovbruddet.

Forsvarer viste også til ytringsfriheten, og at hjemmesiden ikke oppfordret til noe lovbrudd. Tvert imot inneholdt hjemmesiden advarsler om å ikke begå lovbrudd. Det vil være en litt merkelig avgjørelse dersom retten mener advarsler om å ikke begå lovbrudd egentlig er tilståelser om at lovbrudd blir utført eller egentlig en oppfordring til lovbrudd.

Etter forsvarers bemerkninger var det duket for merknader fra partshjelper EFN. De snakket om menneskerettigheter og digitale rettigheter. Med digitale rettigheter mener det menneskerettighetene, men i den digitale spheren. Slik som ytringsfriheten i denne saken.

Etter EFN var det partshjelper NUUGs merknader. NUUG hadde en illustrasjon de brukte, for å vise sammenhengen mellom domenet popcorn-time.no og hovedgjerningen slik den er definert av Økokrim. Den viste en gjerningmann, som da utførte en initiell opplastning av åndsverk til internet uten samtykke, også viste den en vilkårlig person som gjennom media blir bevisst på Popcorn-Time sin eksistens og gjennom nett-søk kanskje finner frem til popcorn-time.no hjemmesiden. Også skal dette da på en måte være medvirkning til hovedgjerningen.

Det ble også tid til utspørring av et par vitner i saken. Henholdsvis Morten Christoffersen som representerte IMCASREG8, som kunne fortelle litt om hvordan de jobbet med registrering av domenenavn, og EFNs partsrepresentant Tom Fredrik Blenning som kunne fortelle retten om hvorfor EFN engasjerer seg i saken.

Tom Fredrik refererte til egen utdanning hvor han, som kjemistudent, i sin eksamenbesvarelse ble bedt om å vise teorien for å syntisere GHB. Han snakket om at ytringsfriheten tillater Mein Kampf å bli publisert, og Breiviks manifest, og kunne så vise retten at EFN hadde publisert boken "En ulovlig bok?" hvor de har inkludert alle sidene som var på popcorn-time.no. Han forklarte at enten så måtte retten frikjenne i denne saken, eller så må boken også være medvirkning til brudd på åndsverkloven. EFN mener ytringsfriheten gjelder på nett lik som den gjelder for den analoge verden. Dette fikk frem et lite smil fra rettens administrator, som tilsynelatende ga et blikk til Økokrim, men det virket som om Økokrim satt opptatt med tankene andre steder mens dette foregikk.

Med dette ble første dag avsluttet. Undertegnede hadde ikke anledning til å være tilstede de to påfølgende dagene. Det ble ført flere vitner, bl.a. fra MPAA, rettighetsalliansen, o.l. Blant noen poeng som kom frem, var at hjemmesiden brukte Google Adwords for reklame, men tilsynelatende forsøkte aldri (ihvertfall har de ikke nevnt noe slikt for retten) Økokrim å følge det sporet for å finne en bakmann som til slutt endte opp med reklameinntekter. Retten fikk også en kopi av "En ulovlig bok?".

Vi gleder oss til å høre rettens avgjørelse ca 25. januar.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-12-19 - Kort rapport fra to dager i tingretten om DNS-domene-inndragning

Det har vært stille her på bloggen om DNS-beslag-saken, men det har ikke vært stille i saken. Vi har rett og slett ikke rukket blogge på grunn av høy arbeidsbelastning på jobb og privaten, men her er endelig en liten oppdatering. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til vår innsats her ved å donere penger til forsvarsfondet. Til nå er det sikkert påløpt mer enn 100 000,- i advokatutgifter, og vi har ikke fått i nærheten av dette i donasjoner. Vi holder ut, men det blir enklere med hjelp.

I dag var NUUG, EFN og IMC i tingretten etter at IMC nektet å godta inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Dette er neste steg i saken som startet med Økokrims beslag av det samme domenet. Siden sist bloggpost har anken av beslaget til lagmannsretten ikke blitt tatt til følge, og anken til høyesterett blitt avvist. Det satte et foreløbig punktum for beslags-saken, og i mellomtiden har Økokrim avsluttet etterforskningen, konkludert med at de ikke har noen å sikte, og at de vil inndra DNS-domenet. Inndragning er visst det de kaller det når politiet tar ting etter at etterforskning er avsluttet, mens beslag er når de tar noe før etterforskningen er avsluttet. Dermed var vi i tingretten for å protestere på inndragningen, for å få bedre belyst sakens prinsipielle sider.

En av de sakkyndige vitnene var Håkon Wium Lie, som har tegnet og skrevet følgende oppsummering av de to dagene i retten:

[kjappe notater fra Follo Tingrett]

Dag 1. Rettens leder (Jonn Ola Sørensen) har med seg to meddommere, en kvinne og en mann som begge ser ut å være eldre enn ham. Ingen av dem er vel i kjernegruppa av popcorn-time brukere, men hvem vet: vitnet Rune Ljostad har forteller oss at Popcorntime brukes av svært mange i Norge. Om dette skyldes Dagsrevyens reportasje:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19012715/27-01-2015#t=26m46s

... eller Aftenpostens artikler:

https://www.aftenposten.no/norge/i/2JXl/Gratisfilm-pa-Popcorn-Time-er-ulovlig-likevel

eller lenker fra Google, eller det nå stengte nettsiden:

https://popcorn-time.no/

er et tema i saken.

Aktor Maria Bache Dahl fra Økokrim og Ola Tellesbø, som reprsenterer den norske registraren, hadde hvert sitt innledningsforedrag fra hver sin side i saken. Deretter presenterte advokater fra NUUG og EFN kort sine standpunkt.

Så var det tid for vitner. Først registrar Morten E. Eriksen som fortalte hvordan han enkelt registrerer navn i .no-domenet uten å vite hvem som står bak eller hva slags innhold som legges på sidene. På denne måten får han ofte høre om navn på filmer eller produkter som slippes neste år.

Advokat Rune Ljostad stilte som vitne for Økokrim. Han er profesjonell piratjeger og orienterte om andre lignende saker der norske og andre myndigheter stenger nettsted eller tar domenenavn. Da han ble spurt om det var en "Play"-knapp på popcorn-time.no ville han ikke svare, og Maria Bache Dahl kom raskt inn og sa at Rune var ikke innkalt for å snakke om popcorn-time.no, men om det hun kaller "tjenesten Popcorntime".

Dette ser ut til å bli et annet spørsmål: hva er popcorn-time? En tjeneste? En protokoll? Et nettsted? En avspiller? En søkemotor?

Dommerens kommentarer tyder på at han sliter med å sortere begrepene. Rune Ljostad har en god teknisk forståelse. Det har Petter Reinholdtsen også, men han fikk ikke slippe til i dag pga. tidsmangel.

Siste vitne i dag er Dani Bacsa som er internett "investigator" for Motion Picture Association. Han bor i Brussels og har flydd inn for anledningen. Han kom langt for å fortelle det mange andre vitner i saken også kunne sagt. Ingen er uenige om de tekniske sidene ved saken. Her er en kort oppsummering:

  • popcorntime.no ble registrert av en ukjent person/virksomhet
  • på siden ble det lagt informasjon om, og lenker til popcorn-time programvare
  • det lå ingen filmer på popcorntime.no

Spørsmålet i saken er om dette kvalifiserer til "medvirkning" til en forbytelse. Dersom svaret er ja vil retten antageligvis opprettholde Økokrims beslagleggelse av popcorn-time.no. I motsatt fall vil nettnavnet formodentlig bli returnert til den/dem som registrerte navnet.


Dag 2 startet med at Petter Reinholdtsen forklarte hvorfor Rune Ljostads tall fra i går er feil. Petter argumenterte at tallet på filmer i det fri er langt høyere enn det Rune Ljostad anslo (som var 1%).

Etterpå snakket Willy Johansen, som representerer dem som selger filmer på fysiske media, om hvordan salget har gått ned. Popcorn-time fikk mye av skylda, men han visste ikke hvor stor innvirkning popcorn-time.no hadde hatt. Han sa videre at det er svært enkelt å laste opp filmer fra mobiltelefonen og at disse da automatisk ville spres til alle ens kontakter.

Morten Vestergaard Stephanson fortalte hvor mye det koster å produsere filmer og behovet for inntekter. Han nevnte også at mye at filmproduksjonen er offentlig finansiert i Norge.

Tom Fredrik Blenning presentert saken fra EFNs side: EFN og samarbeidende organisasjoner jobber mot sensur og for ytringsfrihet. Å beslaglegge popcorn-time.no er et inngrep i ytringsfriheten. Han sa også at automatisk spredning av filmer til alle kontakter på mobilen er oppspinn.

Wilhelm Joys Andersen hadde analysert kildekoden bak popcorn-time.no og konkluderte at siden er optimalisert for søkemotorer -- de aller fleste som så siden må ha kommet fra en søkemotor og dermed har vært interessert i temaet allerede. Formålet med å opprette siden er antageligvis å bli funnet av brukere som søker etter "popcorntime" i en søkemotor. Annonser for VPN-tjenester framtredende på siden.

Håkon Wium Lie var siste vitne. Har forklarte at nettleseren Opera har lagt inn støtte for både bittorrent-protokollen og VPN -- teknologien har legitim bruk og de fleste større norske bedrifter tilbyr VPN for ansatte. Mye fildeling er ulovlig i følge norsk rett, men skadevirkningene er begrenset: uten piratebay ville vi ikke fått Spotify og Netflix. Nettsiden popcorn-time.no var svært perifer i forhold til hovedgjerningen, som er ulovlig opplasting av filmer. Toleransen for å skrive om og lenke til kontroversielle tema må være høy i Norge, og fildeing utgjør ikke noe samfunnsproblem på linje med oppfordring til terror.

Etter lunsj holder aktor Maria Bache Dahl sin prosedyre. Hun mener, ikke helt overraskende, at popcorn-time.no var medvirkende til brudd på på opphavsretten og at nettsiden popcorn-time.no må vurderes anneledes enn en artikkel i Aftenposten.

Hun nedlegger påstand om at registrar må tåle inndragning av domenet popcorn-time.no. Hun argumenterer hvorfor.

Ola Tellesbø starter med å nedlegge påstand om at inndragning av bruksretten til popcorn-time.no ikke tåles, og at Økokrim skal betale saksomkostninger. Han argumenterer hvorfor ikke.

Kirill forsetter og sier at "opplasting av kildefiler", som aktor mener er ulovlig, er et for vagt begrep til at det kan regnes om ulovlig. Nå brukere laster opp til YouTube gjøre de akkurat det samme.

Ola fortsetter og trekker fram DVD-Jon saken. Han leser fra dommen, hvor Jon ble frikjent for medvirkning. Han argumeterer at nettsiden er perifer i forhold til hovedgjerningen, og at de som leste teksten kanskje heller ble forvirret enn oppmuntret. Han mener videre at "medvirkning" hører til narko- og drapassaker, og ikke opphavsrett.

Advokat Kjetil Wick Sætre, som representerter NUUG, gir så en kortere kommentar. Han nevner bl.a. at NUUG har tilbudt seg å overta domenet for å bruke det på en klart lovlig måte. NUUG støtter ikke ulovlig fildeling, men mener teknologien også har legitim bruk som skaper verdier. NUUG mener ulovlig bruk bør håndheves så nært lovbruddet som mulig, dvs. ved opplasting.

Advokat Henny Hallingskog-Hultin, som representerte EFN, sa at kjernen i saken er vekting mellom ytringfrihet og håndhevelse av immaterielle rettigheter. EFN anser at ytringene på nettstedet er for langt fra hovedgjerningen -- I denne saken er det mange ledd mellom opplasting av kildefiler (som er den ulovlige hovedgjerningen) og nettstedet popcorn-time.no. Inndragning at popcorn-time.no har minimal innvirkning for ulovlig nedlasting, og inndragning vil ha en "nedkjølende effekt". Saken er et misbruk av opphavsrettigheter for å sensurere internett.

Etter en kort pause kom det en kort replikk fra aktor.

Kirills hovedpunkt, på vegne av alle, var at Økokrim bruker uforholdsmessig store ressurser på saken. Dette er den 5te (!) rettsrunden i Follo Tingrett. Advokatene jobber, met ett unntak, gratis fordi saken har prisipiell betydning.

Dommen forkynnes 15 januar kl 10. Ankefristen er 2 uker.

Retten ble hevet 16:45 og hoveddommer ønsket alle en god jul.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-10-20 - Spørreundersøkelse blant medlemmer og interesserte 2017

NUUG vil gjerne vite mer om hva medlemmer og interesserte er opptatt av, og gjennomfører derfor en spørreundersøkelse. Vi håper så mange som mulig finner tid til å svare på den.

Tagget: nuug, survey.


2017-09-19 - Tingrettens DNS-beslagskjennelse ankes nok en gang til lagmannsretten

Som nevnt for noen dager siden, da vi la ut tingrettens nye dom i saken, satser vi på å anke saken da vi er uenige i både faktum som legges til grunn og lovanvendelsen. Anken er nå skrevet og sendt over til domstolen, for ny behandling i lagmannsretten. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til dette arbeidet ved å donere penger til forsvarsfondet. Til nå er det sikkert påløpt rundt 100 000,- i advokatutgifter, og vi har ikke fått i nærheten av dette i donasjoner. Vi holder ut, men det blir enklere med hjelp.

Anke til Borgarting lagmannsrett

Ankende part anker i medhold av strpl. §377 Follo tingretts kjennelse, slutning nr. 2 der beslag av domene ble oppretthold og slutning nr. 3 der innsyn ikke tilkjennes.

For slutning nr. 3 ankes det over feil i lovanvendelsen og feil i bevisbedømmelsen.

For slutning nr. 2 ankes det over feil i saksbehandlingen, feil i bevisbedømmelsen og feil i lovanvendelsen. Saksbehandlingsfeilen som påberopes for kjennelsens slutning nr. 2, er at ankende part ikke fikk innsyn etter §242 i sakens dokumenter, jf. slutning nr. 3.

Tingrettens kjennelse ble forkynt 4.9.2017. Anken er rettidig.

Tingrettens slutning nr 3. Innsynsbegjæringen

Det påberopes feil i rettsanvendelsen i slutning nr. 3 om innsyn. Det redegjøres for dette i det følgende. Dernest redegjør jeg for hvilke feil i bevisbedømmelsen i slutning nr. 3 som påberopes.

Feil i anvendelsen av strpl. §242

Tingretten legger til grunn at personkretsen i strpl. §242 er uttømmende. Det anføres at dette er feil anvendelse av loven.

Det anføres at det rettslige utgangspunktet er kontradiksjon og dermed rett til innsyn. Det anføres at dersom lovgiver går mot dette prinsippet, er dette så unikt at det vil framgå av lovforarbeidene. Når det ikke framgår noe om hvilket innsyn som skal gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet etter §208, er det fordi lovgiver ikke har tenkt på problemstillingen.

Foruten de i §242 oppgitte unntak til innsyn har Høyesterett slått fast at retten til innsyn kun gjelder så langt det er relevant for vedkommendes sak, jf. Rt-2015-136 (26). Kravet til relevans vil også gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet. Videre vil nødvendigvis det lovfestede unntaket «skade eller fare for etterforskingens øyemed» være mer omfattende for tredjemann siden etterforskingen ikke retter seg mot ham som mistenkt. Det må være større adgang til å verne etterforskningen mot innsyn fra tredjemann. Det foreligger således en avveiingsnorm mellom etterforskningshensyn og nødvendigheten av kontradiksjon om relevante forhold.

Dette er nøyaktig den normen lovgiver har innført for andre enn fornærmede som fremmer borgerlige rettskrav, jf. strpl §428, jf. §242, syvende ledd. Det vises til forarbeidene Prop. 114 L (2012-2013), avsnitt 4.4.2 og NOU 2003:21, avsnitt 14.8.6.3. Nåværende syvende ledd ble lagt til fordi bestemmelsen forut «i liten grad sikrer den som har fremmet borgerlige krav rettigheter på etterforskningsstadiet, og den foreslåtte endring i § 242 anses derfor nødvendig».

Syvende ledd sikrer at andre enn fornærmede som fremmer sivile krav i en straffesak, har samme rett til innsyn som fornærmede. Det anføres at dette også må gjelde for tredjemann som begjærer beslag opphevet. En begjæring om opphevelse av beslag kan langt på vei betraktes som et borgerlig rettskrav. Det anføres at den største forskjellen er at den som begjærer opphevelse har desto større interesse i innsyn på etterforskningsstadiet fordi vedkommende «straks» kan bringe inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes, jf. §208. Til motsetning pådømmes et sivil krav vanligvis først i forbindelse med hovedsaken om ikke etter denne. Ved å betrakte et krav fra tredjemann om opphevelse av beslag som et borgerlig rettskrav, har vedkommende rett til innsyn i samsvar med avveiingsnormen gitt i syvende ledd i §242.

Siden tingretten har lagt til grunn at personkretsen i §242 er uttømmende og ikke anvendt avveiingsnormen i §242, syvende ledd, er loven feil anvendt. Ankende part må gis innsyn så langt dette følger av den konkrete avveiingen for de enkelte dokumentene som tingretten bygger på.

Jeg vil nå konkret gå inn på dokumenter som framstår som viktige og benytte avveiingsnormen i §242, syvende ledd.

Innsyn etter en konkret anvendelse av strpl. §242, syvende ledd

Det anføres at avveiingen må vurderes konkret fra dokument til dokument. Det anføres at dersom det i domspremissene er vist til et dokument, er dokumentet relevant for tredjemann som begjærer beslag opphevet. Det er i domspremissene vist til flere dokumenter som ankene part ikke har fått innsyn i. Spørsmålet er således om de i loven oppsatte begrunnelser for å unnta innsyn er tungtveiende

Særlig relevant for ankende part er innholdet på nettsiden som ble beslaglagt. Dette skal være beskrevet i dok 4,10 og filen ED-1. Det kan være avgjørende at ankende part kjenner til alle relevante forhold om domenet som er beslaglagt. Ankende part har så langt måttet forholde seg til eldre, lagrede utgaver av popcorn-time.no på archive.org. Dersom dette avviker fra det som er beslaglagt, kan ankende parts «forsvar» av nettsiden være på feil premisser. Ankende part vet heller ikke om dok 4,10 og filen ED-1 gir et representativt bilde av nettsiden. Blant annet framstod det slik at Økokrim viste i rettsmøtet 1.2.2017 «pop up ad» for Popcorn Time (!) på popcorn-time.no. Dette er i så fall brukerspesifikk reklame initiert av Økokrim og må skil es fra popcorn-time.no. Å få verifisert dette kan også være viktig for å vite mer om motivene for de som har opprettet og vedlikeholdt nettsiden. Jeg kommer tilbake til dette i forbindelse med skjellig grunn til mistanke.

Det anføres at det ikke foreligger etterforskningsmessige hensyn til å unnta ankende part innsyn i det som konkret er beslaglagt. Det er heller ingen personvernhensyn å ta. Samlet sett taler dette for innsyn i dok. 4,10 og filen ED-1.

Et annet relevant dokument er anmeldelsen. Tingretten og lagmannsretten har suksessivt i tre stadier gjort nye deler av anmeldelsen kjent. I og med at anmeldelsen rettet seg mot ankende part ved styreleder, anføres at dette er nok til å bli underrettet om henleggelse, jf. påtaleinstruksens §17-2, bokstav a, selv om det var slik at styreleder raskt ble sjekket ut av saken. Unntak i denne retten følger av tredje ledd:

«Underretning kan likevel unnlates, dersom den som forfølgningen har vært rettet mot, ikke har vært siktet, og det kan skade mulighetene for senere å oppklare saken at underretning gis.»

Som det framgår er det to kumulative vilkår for å unnlate underretting. Det anføres at det ikke foreligger etterforskningsmessige hensyn for å unnlate underretning. At ankende part samtidig har begjært beslag for opphevet, kan ikke frata ankende part vanlige rettigheter om å bli underrettet om hvilke anklager som har vært rettet mot seg. Det anføres at verken hensynet til etterforskningen eller tredjemann taler mot innsyn, jf. strpl. §242, syvende ledd. Derimot har prinsippet om kontradiksjon stor vekt. Dette tilsier innsyn i anmeldelsen.

Et tredje og et fjerde dokument som er sentrale i herværende sak, er dok. 08,03 og 09,13. De skal dokumentere at tilnærmet all bruk av Popcorn Time medfører brudd på åndsverksloven. Sistnevnte er et viktig premiss i tingrettens kjennelse. Det er ytterst problematisk at ankende part ikke får etterprøvd riktigheten av dette. Ankende part tror at det som framkommer i dokumentene, ikke stemmer i forhold til det beslaglagte domenet popcorn-time.no.

Dok. 08.03 skal være et vitneavhør. Uten innsyn har ankende part ingen mulighet til å etterprøve kvaliteten på vitneutsagnene. Det kan være alt fra et partsinnlegg til et kvalifisert utsagn. Særlig mistenkelig er følgende utsagn gjengitt av tingretten:

«ifølge et vitneavhør i dok. 08,03 viser undersøkelser at nærmere 100 % av filmene og TV-seriene i katalogoppslaget til programvaren Popcorn Time var tilgjengeliggjort uten rettighetshavemes samtykke» (s. 9)

Det anføres at det finnes flere varianter av Popcorn Time som bruker ulike kataloger. Hva er det vitnet sikter til i det av tingretten gjengitte? Det anføres at ingen av unntakene i §242, sjuende ledd, kommer til anvendelse for Dok 08,03.

Dok. 09,13 skal være en undersøkelse. Ordet undersøkelse blir i denne sammenhengen brukt autoritativt. Ankende part forstår det dit at det gjelder en undersøkelse som har fulgt vanlige krav til metode. En hjørnestein i akademia er at undersøkelser skal være etterprøvbare. En annen hjørnestein i akademia er at forskningen skal være åpen. Formålet er «å spre og formidle resultater fra forskning», jf. uhl. §1-3. Dersom denne vitenskapelige standarden ikke skal gjelde for undersøkelsen i dok. 09,13, må det være fordi innsyn i den kan skade etterforskningen eller etterforskningsmetoder. Dersom det har vært benyttet spesiell etterforskningsmetode, er spørsmålet om dataene er samlet inn lovlig. Det anføres at dersom innsamlingen har vært ulovlig, må retten se bort fra beviset. Det kan være et spørsmål om hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler som har vært brukt, om vilkårene for å benytte dem er oppfylte og om lovpålagt domstolskontroll er fulgt.

Motsetningsvis er undersøkelsen en vanlig vitenskapelige undersøkelse hvorpå det ikke finnes mothensyn til innsyn. I så fall må innsyn gis.

Feil rettsanvendelse ad terskelen for stilling som mistenkt

Subsidiært, dersom personkretsen i §242 er uttømmende og dersom en begjæring om opphevelse av beslag ikke kan betraktes som et sivilt krav, jf. §428, er spørsmålet om ankende part har vært mistenkt. Mistenkt har rett til innsyn, jf. første punktum i §242.

For å bedømme om ankende part har vært mistenkt anvender tingretten den rettslige standarden for å bedømme om en person har vært siktet, jf. §82, første punktum, tredje alternativ. På dette grunnlaget stil er tingretten opp et vilkår «om etterforskningen kan sies å ha vært "rettet mot ham"», om vedkommende har vært "spesielt utpekt". Det anføres at dette er feil lovanvendelse. Terskelen for å bli siktet er høyere enn terskelen for å være mistenkt. Retten til innsyn etter §242 krever kun stil ing som mistenkt, ikke stil ing som siktet. Tingrettens drøfter også i fortsettelsen vilkårene for å være siktet (charged). På denne måten trekker tingretten inn Grl. §95 og EMK art. 5 og 6. Det anføres at tingretten har anvendt retten feil ved å benytte feil rettslig utgangspunkt.

Det anføres at skal et beslag anses som tredjemannsbeslag, må det forutsettes at påtalemyndigheten bruker tvangsmidler på minst inngripende vis. Dersom påtalemyndigheten tar forholdsregler utover dette, manifesterer dette en eller annen form for mistanke mot vedkommende med dertil rettigheter. Det anføres at dette er den rettslige rettesnoren for å bedømme om et beslag faktisk er et tredjemannsbeslag. Det anføres at dette samsvarer best med Rt-2015-520 hvor påtalemyndigheten aksepterte at dersom det er fremsatt en begjæring om tvangsmidler for retten, må den som begjæringen er rettet mot, ha status som «mistenkt» (35). Straks valg av ekstra tvangsmiddel i realiteten er forholdsregler tatt overfor såkalt tredjemann, slik som ikke å stole på at vedkommende ikke samarbeider med hovedmistenkt, utgjør disse forholdsreglene ekstra tvangsmidler spesielt rettet mot vedkommende hvorpå han har stil ing som mistenkt, jf. Rt-2105-520. Det at tingretten overser dette og i stedet benyttet terskelen for status som siktet, utgjør en feil i rettsanvendelsen.

Hva som var ekstra tvangsmidler i herværende sak utover minst inngripende tvangsmidler, forklares nedenfor.

Tingretten som benyttet en for høy terskel, kom «under en viss tvil» til at ankende part ikke har vært mistenkt og hadde derfor ikke rett på innsyn etter §242. Det anføres at dette skjedde til tross for at tingrettens bevisbedømmelse var befengt med feil i ankende parts disfavør. Dette er emnet i det følgende.

Feil i bevisbedømmelsen i relasjon til §242

Tingretten legger til grunn at ankende part ikke har vært mistenkt og uten rettigheter etter §242, første ledd.

Det anføres at tingretten i den konkrete vurderingen la vekt på hva Økokrim har anført, og mindre vekt på hva som konkret er gjort. For det første peker tingretten på at ransakingsbegjæringen var omtalt som «ransaking hos tredjemann», dernest på at formuleringene var vide og åpne. Intet tydet på at ankene part var «spesielt utpekt» (som altså er en standard for å bedømme om det forelå siktelse, ikke mistanke). Intet i den senere etterforskningen antydet mistanke mot ankene part. Avhøret av Eriksen og av Hassel er karakterisert som vitneavhør (s. 16).

Det anføres at dette ikke veier opp bevisene for mistanke.

Det er viktig for bevisbedømmelsen at Økokrim ikke har bestridt at etterforskningen på et tidspunkt var rettet mot registrar av domenet popcorn-time.no, herunder IMC AS. Det anføres at dette skyldes at anmeldelsen var rettet mot styrelederen i IMC AS.

Dertil er ransakelse i hjemmet et alvorlig inngrep. Hjemmelen for ransakelse var §192, tredje ledd, bokstav c, ut fra at hjemme hos styremedlemmene kunne det «finnes bevis eller ting som kan beslaglegges». Hovedregelen er at «Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller», jf. Grl. §102. Bestemmelsen hegner om «hjemmets fred og ukrenkelighet» (Rt-20014-1723). For at unntaket skal komme til anvendelse forutsetter det mistanke, se Erling Johannes Husabø NOU 2009:15, Vedlegg 2, avsnitt 6.1. Det anføres at Grl. §102 gir individuell beskyttelse slik at mistanken må rette seg mot den som tar bolig i det aktuelle hjemmet.

I og med at husransakelse fant sted i herværende sak og grunnlovsbeskyttelsen er individuell, innebærer at ankende part var mistenkt. Dette utdypes med at registrar og dets styremedlemmer må ha et absolutt vern mot at innhold på deres registrerte domener medfører husransakelse dersom det ikke foreligger mistanke rettet mot dem fordi: Et domene finnes ikke hos registrar og beslag av domene vil skje uavhengig av en ransakelse. Ransakelse utgjør et ekstrainngrep. Forelå det ikke mistanke mot registrar var Økokrim kun en telefon unna å vite hvem som hadde bestilt domenet. Så lenge registrar ikke er mistenkt, tilsier all tidligere erfaring at det ikke foreligger etterforskningstaktiske grunner for ikke å samarbeide med registrar om å ta ned domener. Dersom registrar ikke var mistenkt, forelå det intet kriminelt tilfelle i tilknytning til registrar som tilsa ransakelse, enda mindre ransakelse av styremedlemmenes hjem. Den eneste grunnen til å foreta ransaking av deres hjem, var at de var mistenkte.

Økokrim har hjemlet beslaget av domenet i strpl. §205. Bestemmelsen gjelder beslag av ting «som besitteren ikke vil utlevere frivil ig». Hvorfor var Økokrim redd for at IMC AS ikke vil e utlevere domenet frivillig dersom IMC AS ikke var mistenkt? Hva skulle være IMC AS sitt motiv for ikke å samarbeide med Økokrim? I herværende sak tok påtalemyndigheten forholdsregler mot IMC AS. Det anføres at Økokrims presumpsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare utgjorde en mistenkeliggjøring av IMC AS.

Økokrims framgangsmåte tilsidesatte det som må forutsettes som alminnelige hensyn til tredjemann. Økokrim tok i stedet en rekke forholdsregler ved å anvende ekstra tvangsmidler spesielt rettet mot ankende part. Ankende part ble ikke behandlet som tredjemann fram til tidspunktet for beslaget/ransakingen, men som mistenkt.

Til dette kommer at dersom formålet var etterforskningstaktiske grunner, ville Økokrim ha vært tjent med å ha popcorn-time.no oppe for videre monitorering og etterforskning, og - siden Økokrim tydeligvis har sikret seg kopier underveis - uten fare for tap av bevis.

Domenet kunne i stedet ha vært beslaglagt i forbindelse med tiltale. Det anføres at beslag av domenet så tidlig i etterforskningen, kun kan forklares etterforskningstaktisk på to vis. Enten var beslaget forebyggende, jf. strl. §70, jf. strpl. §203. Eller så ville Økokrim sikre seg bevis hos IMC AS som Økokrim var redd for at IMC AS kunne forspil e/unndra. Siden lovens skranke mot forebyggende beslag av informasjonsbærer er høyt, og Økokrim følgelig heller ikke har påberopt seg strl. §70, gjenstår Økokrims presumpsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare. Det anføres at dette viser at IMC AS var mistenkt. Dertil tjente beslaget i inngående faktura kun formålet om å kartlegge IMC AS sin virksomhet, og meddelte intet om hvem som har bestilt domenenavnet.

Det er irrelevant at alle mistanker nå er tilbakedrevet. IMC AS sine rettigheter som mistenkt gjelder i forhold til det som ledet til beslag av domene og regnskap og til ransaking i hjem. Følgelig har IMC AS rett på innsyn, jf. stprl. §242.

Når det kommer til IMCASREG8, er dette kun én av 20 tilsvarende papirorganisasjoner. Al e er administrert av IMC AS. Al e inntekter og utgifter fra disse føres på IMC AS. Om ikke IMCASREG8 har vært mistenkt, er det fordi IMCASREG8 aldri har framstått som noe annet enn en pro forma organisasjon på grunn av reglene for registrering av domener med toppdomenet .no. Kravet for å få et .no-domene er norsk organisasjonsnummer. Men utenlandske selskaper som ikke er etablert i Norge, kan likevel trenge et .no-domene og å verne seg mot at andre tar .no-domener med deres navn og varemerker. Derfor kommer det forespørsler om bulkregisteringer på vegne av utenlandske selskaper. En organisasjon kunne etter gamle regler kun registrere 20 .no-domener. Derfor har de mest kjente registrarerne i Norge en haug med pro forma-organisasjoner som ikke har noen virksomhet, men som registraren administrerer. Det holdes ikke årsmøte eller styremøte i disse pro-forma organisasjonene.

IMCASREG8 har aldri framstått som den reelle innehaveren av domenet popcorn-time.no. Derfor gikk Økokrim på IMC AS, styreleders hjem og regnskapsførers hjem som kun fører regnskap for IMC AS, ikke for IMCASREG8 som ikke har regnskap. Det er ikke spørsmål om IMCASREG8 har vært mistenkt. At IMCASREG8 har eget organisasjonsnummer har akkurat like liten betydning som at IMCASREG8 står som innehaver av domenet popcorn-time.no. Økokrim vil ikke ta ut tiltale mot IMCASREG8 av den grunnen. Spørsmålet er utelukkende hvem som har brukt IMCASREG8. Det har IMC AS, og derfor var IMC AS mistenkt.

Saksbehandlingsfeil ad slutning nr. 2

Dersom ankende part skulle ha hatt innsyn, og har ikke fått det, utgjør dette saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på slutning nr. 2. Dette er tilstrekkelig til å oppheve denne delen av kjennelsen, jf. §385 tredje ledd, jf. §343 første ledd.

Det anføres at dersom Dok 09,13 ikke kan gjøres offentlig, er det fordi informasjonen er innsamlet ulovlig. Det anføres at retten dermed ikke kan bygge på denne informasjonen. Siden tingretten har gjort det, foreligger det en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på slutning nr. 2. Dette er tilstrekkelig til å oppheve denne delen av kjennelsen.

Feil i bevisbedømmelsen ad slutning nr. 2

Det anføres at det foreligger feil i bevisbedømmelsen både for vilkåret i strpl. §203 om «skjellig grunn til mistanke» og i proporsjonalitetsvurderingen etter §170a.

Før jeg går inn på tingrettens bevisbedømmelse vil jeg kort knytte en merknad til tingrettens beskrivelse av faktum. Merknaden kan ha relevans for det lagmannsretten skal pådømme, og for å unngå framtidige misforståelser foretar jeg herved en presisering. Tingretten skriver at programvaren Popcorn Time «har en katalogtjeneste som gjør det mulig å søke opp» film- eller tv-serier tilgjengelig på Internett (s. 8). Popcorn Time har ikke en «egen» katalogtjeneste. Popcorn Time bruker tredjepartskataloger. Det finnes flere kataloger. Det anføres at ulike varianter av Popcorn Time bruker ulike kataloger.

Tingretten viser også til Økokrims anførsel om «at Popcorn Time lenket til 4 451 filmer og 1 337 tv-serier på anmeldelsestidspunktet» (s. 11). Det framgår imidlertid ikke hvilken variant av Popcorn Time og hvilken katalog som det siktes til.

Nedenfor klargjør jeg hvilke feil i bevisbedømmelsen av skjellig grunn til mistanke som påberopes. Deretter klargjør jeg hvilke feil i bevisbedømmelsen i forholdsmessighetsvurderingen som påberopes.

Skjellig grunn til mistanke

Ting, herunder domene, jf. Rt-2009-1011, som «har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras», jf. strl. §69, bokstav c, og følgelig beslaglegges, jf. strpl. §203, annet punktum. Beslag forutsetter skjellig grunn til mistanke om den straffbare handlingen. Spørsmålet i herværende sak er om det er skjellig grunn til mistanke om medvirkning til overtredelse av ål. §2, jf. §54, jf. strl. §15. For at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke, må det foreligge sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling, jf. Rt-1993-1302.

Det er en innfløkt medvirkningshandling Økokrim har lagt til grunn for beslaget av domenet popcorn-time.no. De som har opprettet og vedlikeholdt nettsiden, har tilskyndet (psykisk medvirket) til at nettbrukere har brukt programvaren Popcorn Time til å se filmer og tv-serier i strid med rettighetshavers enerett om å gjøre åndsverk tilgjengelig for allmennheten (heretter filmer som ikke er i det fri). Flere brukere av programvaren Popcorn Time har så tilskyndet hovedgjerningen som er opplasting av flere filmer som ikke er i det fri. Den psykiske medvirkningen, tilskyndingselementet, går altså over to stadier. Skal det foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbar handling, må det for hvert av stadiene finnes bevis som gjør hele forløpet overveiende sannsynlig.

For det første stadiet må det sannsynliggjøres med overvekt at nettsiden faktisk har vært besøkt av nettbrukere. Dertil må det sannsynliggjøres med overvekt at nettsiden påskyndet bruk av programvaren Popcorn Time i strid med opphavsretten. For det andre forløpet må det sannsynliggjøres med overvekt at den påfølgende bruken av Popcorn Time faktisk var i strid med eneretten til rettighetshaver.

Økokrim har ført bevis for de to siste elementene av hendelsesforløpet i medvirkningshandlingen, men ikke for det første elementet. Derimot har ankende part ført bevis for at det første elementet ikke er sannsynlig. Når tingretten overser dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen.

Tingretten vedgår «at det er vanskelig å tallfeste hvor mange personer som har besøkt nettstedet popcorn-time.no», men dekker seg bak «at selve programvaren var populær på tidspunktet for beslag». Sistnevnte, som ikke er riktig, sannsynliggjør på ingen måte at nettstedet popcorn-time.no var besøkt, og i hvert fall ikke med overvekt i og med at ankende part har lagt fram bevis på det motsatte.

Ankende part vil i det følgende redegjøre for faktum, og da også for de to andre elementene i hendelsesforløpet som viser at det heller ikke er sannsynlighetsovervekt for at disse har skjedd. Det tas i redegjørelsen ikke hensyn til om hovedgjerningen er lovstridig eller ikke. WTOs avgjørelse av 21.12.2007 i sak WT/DS285/ARB viser at det kan være lovlig å laste opp filmer og tv-serier på nettet uten rettighetshavers samtykke.

Har nettsiden popcorn-time.no vært besøkt

Skal nettsiden popcorn-time.no ha inngått i en medvirkningshandling som stimulerte til økt bruk av programvaren Popcorn Time, må nettsiden ha vært besøkt av nettbrukere.

Det anføres at nettsiden knapt har vært brukt. Undertegnede gjorde 9.11.2016 et nettsøk med variablene «popcorn» og «time». Se bilag 2 til prosesskriv av 11.11.2016 til tingretten. Søkemotoren som ble brukt var duckduckgo. Det anføres at duckduckgo ikke manipulerer treffene, men lister dem ut etter bruk. Default søk i duckduckgo er globalt.

Da kom ikke popcorn-time.no opp blant de hundre første treffene. Nordmenn søker også globalt. Det er slutt på at brukere søker med toppdomenet .no. Først med innstillingen «Norge», som er en innstilling i duckduckgo men ikke i google, kom popcorn-time.no opp i søket, og da på 7. plass. Det anføres at dette viser at popcorn-time.no i svært liten grad har vært besøkt av nordmenn.

Dette sammenfaller med et annet bevis gitt i bilag 2 til prosesskriv av 1.4.2017 i forrige runde hos lagmannsretten. Google Trends viser at det var et drastisk fall i nordmenns søk etter Popcorn Time fra og med sensommeren 2015. Nettstedet popcorn-time.no ble opprettet omkring august 2015 siden første lagring av popcorn-time.no på archive.org er fra 17.9.2015. Nettstedet popcorn-time.no ble således opprettet for seint til å bli besøkt.

Beviset for at nettstedet ikke har vært besøkt forsterkes også av at norske nettsøkere ikke lenger søker etter toppdomenet .no og at engelsk er mer enn gangbart blant gruppen som har brukt Popcorn Time. Det anføres at de som skulle se en film med programvaren Popcorn Time, ville brukt søkeordene «popcorn», muligens «time» og navnet på filmen, ikke mer. Dette forklarer hvorfor ikke popcorn-time.no har dukket opp i søkene.

Økokrim har heller ikke dokumentert at nettsiden ble brukt. Det anføres at i mangel av slike bevis må det legges til grunn at nettstedet ikke har vært brukt.

Når tingretten overser ovenstående, foreligger det feil i bevisbedømmelsen om at det foreligger skjellig grunn til mistanke om medvirkning til brudd på åndsverksloven. Om så var intensjonen til de som har opprettet og vedlikeholdt siden, lyktes de ikke med det. Hva som var intensjonen, er emnet i det følgende.

Påskyndet nettsiden ulovlig bruk av programvaren

Det er ikke bestridt at nettsiden popcorn-time.no påskyndet bruk av programvaren Popcorn Time. Derimot er det bestridt at nettsiden påskyndet ulovlig bruk. Det springende punktet er om disclaimeren på nettsiden faktisk oppfordret til å følge loven, eller om dette kun var et skuebrød. Sistnevnte tolkning støttes opp under av at det på nettsiden ble tilrådet å bruke VPN for å bevare anonymitet og at det ble proklamert: «Du kan se alt fra de nyeste filmene til de gamle klassikerne, du finner nesten alt.»

Det anføres at det imidlertid er en alternativ like sannsynlig intensjon til de bak nettsiden.

Domenet popcorn-time.no ble bestilt hos IMC AS, og ikke hos IMCASREG8 (!), 23.2.2015, kl 13:11:03. Som nevnt indikerer archive.org at popcorn-time.no ble opprettet i august 2015. Halvannen måned før, 27.6.2015, avdekket Aftenposten, jf. bilag 4 til dok 01,08, at det hadde vært allmenn faktisk vil farelse om at bruk av programvaren Popcorn Time kunne medføre deling og dermed ulovlig tilgjengeliggjøring.

Altså etter å ha fått tildelt domenet, tilrettelagt nettsiden og gjort den tilnærmet klar for utlegging, viste det seg at bruk av Popcorn Time kan være ulovlig.

Uten å ha fått gransket dok. 4,10 eller filen ED-1, har ankende part holdepunkter for at domenet er anskaffet i håp om inntjening. Forretningsmodellen som har bredd om seg på Internett, baserer seg på informasjon og nyheter kombinert med «adds on ap» basert på brukeratferd. Disse «adds on ap» på nettsiden som laster inn brukertilpasset reklame, genererer inntekter. Jo flere oppslag på nettsiden, desto mer inntekter. Det anføres at det bakenforliggende motivet har vært inntjening, ikke å medvirke til brudd på opphavsretten. Det de bak nettsiden har gjort er å skaffe seg domener med navn som kunne generere mange treff. Men de bommet på tidspunktet. Etter å ha bestilt domenet hos IMC AS og tilrettelagt nettsiden, viste det seg at bruk av Popcorn Time kan være ulovlig. For at arbeidet ikke skulle være forgjeves ble nettsiden beholdt, men med advarsel. Disclaimeren kunne være forenlig med mange treff på nettsiden, men som Google Trends viser, medførte bevisstheten om mulig ulovlig bruk at bruken stupte. De bak nettsiden popcorn-time.no valgte likevel å beholde disclaimeren, både i ingressen og som pop-up som måtte aktivt fjernes for å lese nettsiden. Dette viser at disclaimeren var seriøst ment. Siden butter project også ble omtalt, virker det som de bak nettsiden forsøkte å genere treff ved å stimulere lovlig bruk. Dette klarte de ikke. Derimot må det i samsvar med den øvrige nedgangen legges til grunn at de klarte å få besøkende til å avstå ulovlig bruk av programvaren Popcorn Time - så fremt nettsiden hadde besøkende.

Det foreligger derfor motbevis på at de bak nettsiden har identifisert seg med og påskyndet hovedgjerningen. Det anføres videre at ovennevnte forklaring er like sannsynlig som den Økokrim og tingretten har lagt til grunn. Det foreligger således ikke sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling. Følgelig foreligger det feil i bevisbedømmelsen ad skjellig grunn til mistanke.

Var bruken av programvaren forårsaket av nettstedet i strid med eneretten

Programvaren Popcorn Time gjør innhold tilgjengelig for allmennheten fordi bitTorrent-teknologien i programvaren ikke uten videre kan endres til å slå av deling under streaming. Dette er omforent faktum. Streaming er lovlig, men deling innebærer tilgjengeliggjøring som vil være ulovlig dersom det som streames ikke er i det fri.

Bruk av programvaren Popcorn Time bryter dermed åndsverksloven så lenge innholdet som streames ikke er i det fri. Spørsmålet er således om nettstedet popcorn-time.no påskyndet streaming og dermed deling av ulovlig eller lovlig innhold. Spørsmålet er delvis besvart ovenfor. Tingretten har mot dette lagt til grunn at tilnærmet all deling med programvaren Popcorn Time har vært i strid med eneretten og at nettstedet popcorn-time.no påskyndelse ikke har medført noe unntak. Tingrettens grunnlag er dok 08,03, dok 09,13 og en britisk underrettsavgjørelse innen sivilrett, avsagt uten kontradiksjon.

Sistnevnte grunnlag trenger ingen flere merknader. Jeg vil nå utdype at også dok 08,03 og 09,13 må tillegges mindre vekt enn det tingretten har gjort.

Det anføres at det som framkommer i dok 08,03 og dok 09,13 er basert på data eller erfaringer fra tiden før høsten 2015. Det anføres at dette ikke lenger stemmer for popcorn-time.no. Etter at det ble kjent at bruk av programvaren kan være ulovlig falt google-søk etter programvaren drastisk, nødvendigvis da også potensielle treff på domenet popcorn-time.no, jf. nevnte bilag om Google Trends. Siden google-søk nødvendigvis også medførte informasjon om at bruk av programvaren Popcorn Time kunne medføre brudd på opphavsretten, anføres at bruken falt enda mer enn det google-søkene tilsa. Nedgangen viser at mange, om ikke flertallet, brukte søkene til å orientere seg, og ikke som et ledd i å få lastet ned film og programvare. Videre anføres at samtidig vokste andelen av lovlig bruk av den gjenværende bruken av programvaren Popcorn Time. Framveksten av Butter project beviser dette. Butter er en avledet utgave av Popcorn Time. Katalogoppslaget er gjort om til innstikkmoduler. All kode som gjør oppslag i kataloger med ulovlig innhold, er fjernet. Butter gjør kun oppslag i kataloger der alle filmene er i det fri.

Som nevnte bilag om Google Trends også viser, velger nordmenn lovlige løsninger så fremt lovlige løsninger er enkelt tilgjengelig. At nettsiden popcorn-time.no advarte mot ulovlig bruk har således den virkningen at den medfører mer lovlig bruk, ikke omvendt. Med andre ord, dersom nordmenn har funnet nettsiden popcorn-time.no, har de mest sannsynlig avstått fra å bruke programvaren Popcorn Time på en måte som medførte rettighetsbrudd. På nettstedet popcorn-time.no var Butter omtalt slik i nyhetsspalten på høyre side hos popcorn-time.no: «Er Butter den nye Popcorn Time?», og videre, Butter er den «store utviklingen i Popcorn Time verden» - nettopp fordi Butter sikrer brukeren mot å se innhold som ikke er i det fri.

Ankende part spilte i rettsmøtet 1.2.2017 av tre filmer i det fri ved hjelp av programvaren Popcorn Time. For å understreke vårt poeng for tingretten ble til og med programvaren Popcorn Time og to av filmene hentet fra såkalte verstingsteder, nærmere bestemt fra popcorntime-online.io og popcorn-time.to. At innhold i det fri er blandet med innhold som ikke er i det fri, kan i seg selv ha ledet til for raske slutninger om at tilnærmet all bruk har vært ulovlig. Nå kjenner riktignok ikke ankende part til innholdet i undersøkelsen i dok 09,13, men den er uansett for gammel, og kanskje heller ikke lovlig gjennomført.

Det anføres at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at all bruk av programvaren Popcorn time implisitt medførte ulovlig bruk. Særskilt kan dette ikke legges til grunn for dagens bruk av Popcorn Time. Enda mindre kan dette legges til grunn for nettbrukere som har benyttet Popcorn Time etter å ha besøkt nettsiden popcorn-time.no. Når tingretten legger til grunn at tilnærmet all bruk av Popcorn Time medfører rettighetsbrudd, er dette i seg selv usikkert, og enda mer usikkert for besøkende på popcorn-time.no. Når tingretten ikke har tatt hensyn til dette, foreligger det feil i bevisbedømmelsen.

Oppsummering skjellig grunn til mistanke

Det anføres at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at de bak popcorn-time.no har medvirket til ulovlig tilgjengeliggjøring, jf. ål. §54, jf. §2, ved hjelp av programvaren Popcorn Time. Man kan formulere det slik at de som opprettet popcorn-time.no, var for seint ute. De var for seint ute vedrørende populariteten til Popcorn Time. De var for sent ute vedrørende brukervaner omkring «googling» og språk. Det foreligger ikke bevis or at popcorn-time.no har vært besøkt. Siden popcorn-time ikke har vært besøkt, har nettstedet ikke inngått i en medvirkningshandling.

Det anføres at eventuelle sporadiske besøk på popcorn-time.no endte med, i samsvar med disclaimeren og det som framkommer av Google Trends, at den besøkende avstod fra å bruke programvaren Popcorn Time eller brukte programvaren kun til å se innhold som er i det fri.

Det foreligger således ikke sannsynlighetsovervekt for at de som opprettet og vedlikeholdt popcorn-time.no, har medvirket til brudd på åndsverksloven. Dette vilkåret for beslag etter §203 er dermed ikke oppfylt. Når tingretten har kommet til motsatt resultatet, skyldes det feil i bevisbedømmelsen.

Dertil vet vi ikke hvor hovedgjerningen er foretatt, og om den er ulovlig: Årsakskravet for psykisk medvirkning er at «medverkaren sin handlemåte må ha inngått i den positive motivasjonsbasen for hovedgjerninga» (Husabø gjengitt i Birgitte Hagland Erstatningsbetingende medvirkning 2012:195). Selv om dette kan tenkes og er forutsatt i kjennelsen, er det ingen konkrete holdepunkter for dette i herværende sak. Uten anelse om hvordan opplastningen av filmer og tv-serier foregår eller har foregått, anføres at retten ikke kan angi sannsynlighetsovervekt for om popcorn-time.no har inngått i noen motivasjonsbase til hovedgjerningen.

Forholdsmessigheten ved beslaget av domenenavnet

Før jeg går inn på forholdsmessighetsvurderingen påpekes at tingretten i all enkelhet parkerte spørsmålet om forhåndssensur ut fra at det «er tale om en reaksjon på en allerede framsatt ytring». Det anføres at dette er feil i bevisbedømmelsen. Spørsmålet er hvor dynamisk nettsiden er. Eksempelvis vil beslag av vg.no opplagt også innebære en sanksjon på framtidige ytringer. I mangel av kjennskap til hvor dynamisk popcorn-time.no var, forfølger imidlertid ikke ankende part spørsmålet om forhåndssensur. Det anføres i stedet at under enhver omstendighet var beslaget uforholdsmessig.

I tillegg til de materielle vilkårene for beslag etter strpl. §203 må også beslaget være forholdsmessig, jf. §170a. Ankende part anfører at myndighetene som et minimum, må føre bevis for at det foreligger krenkelse av opphavsretten i et visst omfang. Det vises til HR-2017-833 som også knesetter at den påviste krenkelsen skal bedømmes konkret i forhold til inngrepet. Ad konkret bedømmelse vises det også til Rt-2015-188.

Tingrettens vurdering av forholdsmessighet er kort. Tingretten hviler seg i betydelig grad på sak 40397/12 hos EMD. Det anføres at dette innebærer feil i rettsanvendelsen og i bevisbedømmelsen. Saken gjaldt nettstedet Pirat Bay som hadde torrent-filer som aktiv hjalp til med med nedlastingen. Programvaren Popcorn Time er derimot ikke annet enn programvare. Hvorvidt bruk av Popcorn Time er ulovlig, er avhengig av hvilke katalogtjenester som er knyttet til programvaren. Nettstedet popcorn-time.no omtalte ulike Popcorn Time-versjoner med tilknytning til ulike katalogtjenester. Det var i popcorn-time.no ingen direktelenker til opphavsbeskyttet materiale. Om det er direktelenker eller ikke, er et vannskille i norsk rettspraksis innen sivilrett, se blant annet Rt-2005-41 som gjaldt direktelenker. Det var på popcorn-time.no mulig for å få tak i informasjon om hvordan man skulle gå fram for å finne programvaren Popcorn Time og finne innhold. Deretter måtte nettbrukeren selv aktiv søke opp, finne og anvende disse hjelpemidlene, herunder hvilket innhold vedkommende ønsket å se.

Lagmannsretten skriver i kjennelsen av 4.5.2017 at forholdsmessighetsvurderingen etter strl. §170a i herværende sak «i prinsippet er den samme» som etter ål. §56b, tredje ledd: «hensynet til opphavsmennene, omfanget av krenkelser, hensynet til den pålegget retter seg mot, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er sentrale vurderingstemaer» i begge tilfellene. Momentene i forholdsmessighetsvurderingen etter ål. §56 er tilpasset Internett, opphavsrett og ytringsfrihet som er sentrale hensyn i angjeldende sak.

Ankende part vil redegjøre for momentene i forholdsmessighetsvurderingen i herværende sak. Først omtales omfanget av krenkelser, hensynet til rettighetshaver og straffverdigheten. Deretter knytter ankende part merknader til ytringsfriheten og hensynet til den beslaget retter seg mot. Ankende part gjorde det samme for tingretten. Hvilke feil i tingrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse som påberopes, påpekes underveis.

Krenkelsens omfang

Tingretten legger til grunn at «nettstedets medvirkning til ulovlig nedlasting har hatt skadevirkninger for opphavsmennenes rettigheter av et visst omfang». Tingretten baserer dette på omfattende bruk i Norge av programvaren Popcorn Time på gjerningstidspunktet, «at nettstedet var aktivt, brukervennlig og rettet seg særskilt mot det norske publikum».

Det anføres at resonnementet mangler påvisning av link mellom bruken av programvaren og de nevnte egenskapene ved nettstedet. Vurderingen skal være konkret. Det er ingen påvisning av at nettstedet forårsaker bruk av programvaren. Når denne linken mangler, foreligger det ikke et konkret bevis for at «nettstedets medvirkning til ulovlig nedlasting har hatt skadevirkninger [...] av et visst omfang». Dette er en hypotese, og bare det. Hypotesen er løsrevet fra den konkrete vurderingen retten skal foreta. Det foreligger feil i bevisbedømmelsen.

Høyesterett la i HR-2017-833 til grunn med henvisning til Prop.65 L (2012-2013) at etter ål. §56b, tredje ledd, bør det gis «tilgang til abonnentens identitet hvis overtredelsen er av et visst omfang». Til gjengjeld må det føres bevis for omfanget. Scanbox Entertainment A/S ble ikke hørt med at det «er umulig å føre bevis for krenkelsens omfang, og at selve den tilgjengeliggjøringen som brukerne står for, derfor bør få utslaggivende vekt i rettighetshavers favør» (avsnitt 35). Excipio GmbH hadde på vegne av Scanbox:

«avdekket krenkelser fra åtte datamaskiner i perioden 27. november til 1. desember 2015. Hele eller deler av filmen var lastet opp eller ned gjennom tilknytning til ett eller flere fildelingsnettverk som benytter såkalt BitTorrent-teknologi.» (avsnitt 2)

Lagmannsretten vektla at det ikke var «sannsynliggjort deling ut over den Excipio har avdekket». «[D]eltakelse i nettverk som benytter BitTorrent-protokollen, lett kan føre til vesentlig spredning av verket», men det var ikke avgjørende «så lenge det ikke er ført konkret bevis for «et visst omfang»» (avsnitt 42). Høyesterett mente dette var riktig anvendelse av §56b, tredje ledd.

Det anføres at i herværende sak er det ikke ført bevis for at popcorn-time.no har medført krenkelse av et visst omfang. Det foreligger kun en teoretisk utlegning om at popcorn-time.no har forårsaket bruk av Popcorn Time i strid med eneretten til tilgjengeliggjøring. Dette er ikke godt nok. Det anføres at allerede på dette punktet står ikke beslaget seg, jf. strpl. §170a. Når tingretten overser dette, skyldes det enten feil i bevisbedømmelsen eller rettsanvendelsen.

Hensynet til rettighetshaver

Så vidt ankende part forstår er fornærmet SF Norge AS og Nordisk Film Distribusjon AS. Utbredt ulovlig deling vil som tingretten påpeker, ha økonomisk skadevirkning på flere av deres filmer. Det er også holdepunkter for at det har vært slik ulovlig deling med programvaren Popcorn Time.

Det som derimot det ikke er ført bevis for, er at popcorn-time.no har forårsaket så mye som én deling. Forholdsmessighetsvurderingen skal som påpekt være konkret. Dersom rettighetshavers interesse ikke er berørt, kan heller ikke hensynet til rettighetshaver tildeles vekt i forholdsmessighetsvurderingen.

Hensynet til rettighetshaver ville derimot ha kommet inn med full tyngde dersom nettstedet popcorn-time.no hadde vært nordmenns portal til programvaren Popcorn Time og til filmer og tv-serier som ikke er i det fri. En slik anførsle mangler det imidlertid holdepunkter for.

Tingretten vedgår «at det er begrenset bevisførsel på dette punkt» på samme måte som for krenkelsens omfang. Det anføres at når tingretten likevel i den konkrete vurderingen fortsetter å argumentere for hensynet til rettighetshaver og at det er krenkelse av et visst omfang, utgjør dette enten feil i rettsanvendelsen eller i bevisbedømmelsen.

Straffverdighet

Det anføres at straffverdighet hører til i forholsmessighetsvurderingen etter strpl. §170a også for det tilfellet momentene i ål. §56b benyttes.

Som anført ovenfor foreligger det ingen dokumentasjon på krenkelsens omfang. Siden vurderingen skal være konkret, foreligger det ikke særlig skjerpende forhold, jf. ål. §54, tredje ledd. Det er for herværende sak om beslag av domenet popcorn-time.no irrelevant at annen aktivitet på Internett totalt sett kan ha påført rettighetshaverne betydelige tap.

Dersom det i det i hele tatt foreligger medvirkning til brudd på ål. §2, er strafferammen tre måneder, jf. §54. Det anføres at dette er den laveste øvre fengselsstraff i norsk rett. Det anføres videre at den laveste strafferammen i straffeloven er seks måneder. Lovgiver har således ansett straffverdigheten som lav. Det anføres at dette momentet er sentralt i herværende sak. Det anføres at tingrettens utelatelse av momentet i vurderingen utgjør en feil i rettsanvendelsen.

Hensynet til ytringfriheten

Det anføres at straks beslag rammer ytringsfriheten, forutsetter det domstolskontroll. Det anføres at Økokrim i forbindelse med begjæring om ransakelse også skulle ha begjært beslag i ytringsmateriell. Det vises til Ola Tellesbø «Forbudet mot sensur: Grunnlovens § 100 fjerde ledd» Jussens Venner 2008:312-343, se særskilt side 323 om hva Stortinget ble enige om og avsnitt 4.3. Det anføres at uteblivelsen av domstolskontroll i herværende sak er et moment mot at inngrepet er forholdsmessig.

Ankende part redegjører nå for hensynet til ytringsfriheten utenfor tilfellet forhåndssensur. Ytringsfriheten er i så måte berørt på to ulike vis. Det ene er tapet av informasjonen på popcorn-time.no. Det andre er det som betegnes som «the chilling effect».,/p>

Tapet av informasjonen på popcorn-time.no

Spørsmålet er hvilket vern informasjonen på popcorn-time.no har. Den relevante bestemmelsen er annet ledd i Grl. §100 som foreskriver at ingen «kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] opplysninger [...] med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot» demokratihensynet. Demokratihensynet omfatter «informasjonsfriheten, den offentlige meningsutveksling og offentlighet som kontroll», jf. NOU 1999:27, avsnitt 2.2.3. Samme sted står det at informasjonsfriheten sammen med offentlighetsprinsippet, nedfelt i §100 femte ledd, gjør «at relevant informasjon faktisk er tilgjengelig». Dette er også omtalt som beskyttelse av «det frie ordskiftet», jf. Rt-2012-536, avsnitt 38.

§100 annet ledd anviser med ordene «lar seg forsvare holdt opp imot» en avveiningsnorm. Det anføres at avveiningsnormen skal anvendes konkret. I Rt-2012-536 kom Høyesterett til at ytringsfriheten måtte vike fordi uttalelsen som var framsatt som sjikane, ikke nøt spesielt vern, mens på den andre siden var yrkesutøveren «avhengig av respekt fra gjester og publikum» (avsnitt 38).

Dersom informasjonen er politisk, nyter den et spesielt vern, jf. Grl. §100, tredje ledd. Tilsidesetting av et slikt vern forutsetter da at «særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot» demokratihensynet. Som sjikane nyter i utgangspunktet heller ikke kommersielle ytringer dette spesielle vernet.

Annonsering på nettsiden popcorn-time.no indikerer økonomiske hensikter. På den andre siden var dette paret med informasjon og nyheter om Popcorn Time. Videre anføres at på grunn av kritikken som er reist mot bitTorrent-teknologien, inneholdt nettsiden viktig motinformasjon i det offentlige ordskiftet. Derfor vil NUUG overta domenet etter tilbakeføring. Det anføres at nettsiden ved dens ytringer nyter et vern hvor avveiningsnormen i tredje ledd må komme i betraktning. Ytringene nyter dermed et vern som kun kan sidesettes ut fra særlig tungtveiende hensyn. Det anføres at slike tungtveiende hensyn forefinnes ikke i herværende sak og ankemotparten har heller ikke anført slike hensyn.

Tingretten gikk ikke inn på dette og drøftet i stedet forholdet til EMK art. 10. I den forbindelsen viste tingretten til sak 40397/12 hos EMD som gjaldt Pirat Bay. Det anføres at når tingretten anvender sak 40397/12 i herværende sak, trekker tingretten implikasjonene av avgjørelsen for langt. Til dette kommer at EMD avviste saken basert på det som framstod som uomtvistelig. Det anføres at dersom innholdet i sak 40397/12 er overførbart, må det i tilfellet gjelde nettsteder som popcorntime-online.io og popcorn-time.to. Nettstedet popcorn-time.no er ikke sammenlignbart med disse. Det anføres at tingrettens anvendelse av sak 40397/12 er feil rettsanvendelse.

Tingretten verken behandler eller nevner forholdet til informasjonsfriheten, jf. Grl. §100, annet ledd. Dette framstår som en saksbehandlingsfeil forsterket ved at tingretten utelater å drøfte de negative innvirkningene på ytringsfriheten. Dersom denne feilen ikke har innvirket på kjennelsens innhold, er det fordi tingretten har vært ukjent med hvordan loven skal anvendes og trodd at EMDs 40397/12 avklarer rettstilstanden. Det foreligger således feil i rettsanvendelsen.

Det anføres at siden det i relasjon til nettstedet popcorn-time.no ikke foreligger særlig skjerpende forhold omkring mulige opphavsrettsbrudd, jf. ål. §54, tredje ledd, kan et beslag av nettstedet ikke forsvares opp mot demokratihensynet i Grl. §100, annet ledd.

«The Chilling Effect»

Dersom ankemotparten får aksept for sin framgangsmåte, vil registrarere ved neste korsvei ta forholdsregler og avstå registrering av domener som framstår som utrygge. I ytringfrihet-sammenheng omtales dette som «the chilling effect», se blant annet NOU 1999:27, avsnitt 2.3.8 og 4.3.2. I Goodwin mot UK (1996) kom EMD fram til at dersom pressen ikke hadde kildevern kunne kilder bli skremt fra å bistå pressen med å informere offentligheten om saker av offentlig interesse. Hensynet til pressefriheten i et demokratisk samfunn og den «chil ing effect» som et pålegg om å oppgi kilde kunne ha, var uforenlig med EMK art. 10 med mindre andre offentlige interesser var mer tungtveiende (avsnitt 39), hvilket det ikke var (avsnitt 46).

Det anføres at registrars rolle i etableringen av infrastrukturen på Internett kan sammenlignes med Internet service provider (ISP) som skaffer brukere tilgang til Internett. Registrarere bidrar til at nettsider finnes og er aksessbare med unike adresser slik mobiltelefonoperatører skaffer brukere mobilnumre. Det anføres at denne rollen ikke kan utøves på en måte som diskriminerer ut fra innholdet på nettsidene. Det motsatte ville i tilfellet ha tildelt registrarere en rolle som kontrollorgan for ytringer, uforenlig med ytringsfriheten. At registrar ikke skal føle ansvar for innholdet på deres registrerte domener er således grunnleggende. Mulig «chilling effect» av framgangsmåten omkring dette beslaget kommer således inn med betydelig vekt i herværende sak av hensynet til ytringfriheten.

Tingretten har heller ikke vurdert ankende parts anførsler om chilling effect, men altså lent seg alene på nevnte 40397/12. Det anføres at dette utgjør feil i rettsanvendelsen.

Hensynet til den pålegget retter seg mot

Det anføres at hensynet til den pålegget retter seg mot er avhengig av hvilket hensyn som kan forventes eller må forutsettes i den konkrete saken. Myndighetene kan ha behov for å føre tettere kontroll med visse typer virksomhet enn andre. Eksempelvis er adgangen til ransakelse lovfestet for steder med «virksomhet som krever tillatelse av politiet», jf. strpl. §193, annet alternativ. Derimot kan andre virksomheter ha et spesielt behov for vern mot myndighetenes kontroll slik som for kildevern i nevnte sak, Goodwin mot UK. Relevant i så måte er også Rt-2015-1286 som gjaldt inngrep og kildevern.

Hvilket hensyn kan forventes eller må forutsettes i herværende sak

Et nettsted som ikke kan betegnes som presse, vil i utgangspunktet ligge mellom disse ytterlighetene. En aktiv blogg kan betraktes som presse. Nettstedet popcorn-time.no gjør nødvendigvis ikke det, men har uansett et vern etter Grl. §100, annet ledd.

Det anføres at husransakelse av registrar på grunn av et innholdet på et domene forutsetter konkret mistanke mot registrar fordi ytringsfriheten blir berørt. Det anføres at registrar og dets styremedlemmer må ha et absolutt vern mot at innhold på deres registrerte domener medfører husransakelse dersom det ikke foreligger mistanke rettet mot dem. Under enhver omstendighet må det på grunn av ytringsfriheten stil es skjerpende vilkår for husransaking overfor registrar som tredjemann. At hensynet til den pålegget retter seg mot får ekstra vekt når ytringsfriheten er berørt, framgår blant av strpl. §197, annet ledd, annet punktum, som gjelder «ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende».

Siden ytringsfriheten også er indirekte berørt på grunn av «the chil ing effect» og at registrar skal utøve sin virksomhet ikke-diskriminativt, underbygger at hensynet til den pålegget retter seg mot må tillegges betydelig vekt i herværende sak.

Det anføres at hensynet til den pålegget rettet seg mot samlet sett er vesentlig i herværende sak. Med dette som utgangspunkt er det dags for å vurdere den konkrete tilsidesettingen av dette hensynet.

Den konkrete tilsidesettingen av hensynet til den pålegget rettet seg mot

Det er omfanget av inngrepet og hva som er beslaglagt, som gjør at herværende sak står for retten. Fare for ransaking på grunn av registrering av domener, er alt annet enn «mindre ulemper» (kjennelsens s. 13). Det er veldig ugreit for registrar å bli utsatt for det som best beskrives som politirassia - på grunn av innhold på ett enkelt domene som registrar har registrert for en større kunde, nærmere bestemt det renommerte, internasjonale selskapet Marcaria. Regnskapsføreren ble ransaket mens hun satt med kunde som forduftet under seansen. Hun fant dette svært belastende og vil ikke at hun som regnskapsfører skal bli gjort til gjenstand for ransakelser. Samtidig ble styrelederen ransaket i sitt hjem.

Ransaking på grunn av innhold på domener registrert for kunder er akkurat det som gjør at registrar innskrenker virksomheten med dertil økonomiske følger. Da dreier det seg ikke om ett domene, men titalls om ikke hundrevis av domener. Foruten økonomiske følger kan dette også gi «chilling effect». Ankende part bunner sin virksomhet i bulkregistrering på vegne av utenlandske selskaper og har til sammen 1800 domener i sin portefølje. Ankende part med underforeningene IMCASREG1, IMCASREG2, IMCASREG3 og videre opp til IMCASREG21 har registrert domener for utenlandske selskaper som ankende part ikke aner det framtidige innholdet på.

Når framgangsmåten ble så omfattende og inngripende som den ble, anføres at hensynet til den pålegget rettet seg mot ble kraftig tilsidesatt. Det anføres at skal begjærende part ha et reelt vern mot lignende framgangsmåter, må hensynet til den pålegget retter seg mot komme inn med full vekt i forholdsmessighetsvurderingen i herværende sak.

Tingretten overser ulempene til den pålegget rettet seg i mot. I stedet bagatelliserer tingretten hensynet med at ankende part «taper en årlig avgift på kr. 155 fra kunden Marcaria» (s. 13). Det anføres at dette utgjør feil i bevisbedømmelsen og i rettsanvendelsen.

Oppsummering av momentene i forholdsmessighetsvurderingen

Det anføres at hensynet til ytringsfriheten og til den pålegget retter seg mot kommer inn med full tyngde i herværende sak. Det som legges i den motsatte skålen, er krenkelsens omfang, hensynet til rettighetshaver og straffverdighet. Disse har svært liten tyngde i herværende sak. Beslaget av domenet popcorn-time.no er ikke forholdsmessig og dermed i strid med strpl. §170a. At det har gått 1,5 år siden beslaget trekker i samme retning. Likeledes at beslaget skjedde uten forutgående domstolskontroll, og det til tross for at det var en forutgående domstolsbehandling av ransakelsen.

Når tingretten har kommet til motsatt resultat skyldes det feil i rettsanvendelsen og i bevisbedømmelsen.

Påstand

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

P Å S T A N D

Prinsipialt:

  1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn i sakens dokumenter.
  2. For øvrig oppheves kjennelsen og saken vedrørende beslaget vises tilbake til tingretten.

Subsidiært:

  1. IMC AS/IMCASREG8 gis innsyn.
  2. Beslaget i domenet popcorn-time.no oppheves.

* * *

Ola Tellesbø
Advokat

Så venter vi spent på fortsettelsen.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.


2017-09-14 - Siste nytt i DNS-beslagsaken - fra Tingretten og Økokrim

Vi har skrevet lite om utviklingen i DNS-beslagsaken på noen måneder, etter at den ble sendt tilbake fra lagmannsretten til tingretten for ny behandling i mai, men det er utelukkende på grunn av at vi har vært travelt opptatt, ikke på grunn av at det ikke har skjedd noe i saken. Etter siste bloggpost i mai har det gått flere skriv frem og tilbake til Follo tingrett, for å klargjøre partenes syn. For noen dager siden siden fikk vi kjennelsen i posten, som opprettholder sin slutning fra sist, denne gang med mer begrunnelse.

Vi satser på å anke nok en gang, da vi ikke er enig i hverken faktum eller lovanvendelse, selv om det koster oss dyrt. Vi nektes fortsatt innsyn i dokumenter som brukes som argumenter i slutningen, noe som gjør det svært vanskelig å imøtegå det vi synes virker som svært tvilsomme påstander om egenskaper og bruk av fri programvareløsningen Popcorn Time, og det oppleves som om vi tvinges til kjempe mot skygger når vi ikke får mulighet til å studere og kritisere de påstandene fra motparten som tilsynelatende har overbevist dommeren om at vi tar feil.

Nytt av i går er at Økokrim har sendt ut pressemelding og annonsert at de har bestemt seg for å inndra bruksretten til DNS-domenet popcorn-time.no. Saken er visst snappet opp av Dagbladet, som har intervjuet flere involverte.

Men nok om det. Her er kjennelsen fra Follo Tingrett i sak 16-169617ENE-FOLL avsagt 2017-08-28, som du kan lese mens vi jobber med anke. Hvis du vil støtte vår innsats med å forsvare retten til å publisere og bruke fri programvare med lovlige bruksområder, så tar vi svært gjerne imot donasjoner.

KJENNELSE

Saken gjelder krav om opphevelse av politiets beslag og innsyn i straffesaksdokumenter.

1. Sakens bakgrunn

Follo tingrett besluttet 4. mars 2016 ransaking hos selskapet Internet Marketing Consults AS og ansatt Morten Emil Eriksen etter begjæring fra politiet. Ved Øvre Romerike tingretts beslutning av samme dato ble det også besluttet ransaking hos ansatt Hilde Camilla Hassel og hennes enkeltpersonforetak Aktiva Regnskap og Data Hilde Camilla Hassel. Grunnlaget for begjæringene var politiets mistanke om at en ukjent gjerningsperson hadde overtrådt åndsverkloven § 54 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 2, jf. straffeloven § 15, dvs. medvirkning til forsettlig å gjøre åndsverk (filmer og TV-serier) tilgjengelig for allmennheten uten tillatelse fra rettighetshavere. Bakgrunnen var nærmere bestemt mistanke om at opprettelsen og vedlikeholdet av domenenavnet "popcorn-time.no" medvirket til bruk av programvaren "Popcorn Time" i det norske markedet.

Domenenavnet var registrert på foreningen IMCASREG8. Eriksen var styreleder i foreningen, og Hassel var styremedlem og forretningsfører. Foreningen hadde ikke egne forretningslokaler, men samme postadresse som Internet Marketing Consults AS. Ransaking ble derfor gjennomført i lokalene til aksjeselskapet og hos de to personene. Formålet med ransakingen var å sikre bevis og å beslaglegge gjenstander.

Ved beslutning 7. mars 2016 tok Økokrim beslag i bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no med sikte på en senere inndragning, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum og straffeloven § 69.

Det ble også hos Internet Marketing Consults AS tatt papirbeslag i dokumenter og elektronisk beslag bestående av speilfiler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsfiler og elektroniske kontoutdrag. Dette ble antatt å ha betydning som bevis i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 brakte spørsmål om opprettholdelse av beslagene inn for retten ved begjæring 20. oktober 2016, jf. straffeprosessloven § 208. Det ble også fremmet krav om innsyn i straffesakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 242.

Follo tingrett innkalte til muntlig forhandling 1. februar 2017. Under forhandlingene fikk de begjærende parter bistand fra partshjelpere, interesseorganisasjonene Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN), jf. tvisteloven § 15-7 bokstav b analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U. Tingretten avsa kjennelse 3. februar 2017. Begjæringen om Opphevelse av beslagene ble ikke tatt til følge, og begjæringen om innsyn i straffesakens dokumenter ble avvist.

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 anket saken til lagmannsretten. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 4. mai 2017 ble tingrettens kjennelse opphevet på grunn av manglende kjennelsesgrunner. Lagmannsretten tok også opp forhold som ikke var anført for tingretten: betydningen av Høyesteretts kjennelse HR-2017-833-A avsagt 26. april 2017, Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13.

Etter lagmannsrettsbehandlingen har Økokrim opphevet papirbeslaget av dokumentene til Internet Marketing Consults AS etter straffeprosessloven § 213, jf. punkt 3.1 nedenfor. Ellers står saken i det vesentlige i samme stilling som tidligere.

Tingretten ga partene frist for å inngi merknader i forbindelse med den fornyede behandlingen. NUUG og EFN fikk anledning til å inngi partshjelpserklæringer. Det er innsendt omfattende anførsler, og retten finner at saken er tilstrekkelig opplyst til at kjennelse kan avsies etter skriftlig behandling.

2. Partene og partshjelpemes anførsler

2.1. De begjærende parters anførsler

Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har i det vesentligste anført at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. Opprettelse og vedlikehold av nettstedet popcorn-time.no har ikke tilskyndet til bruk av programvaren Popcorn Time i det norske markedet. Påtalemyndigheten har ikke ført bevis for at popcorn-time.no har vært brukt, enda mindre bevis for at slik bruk har foranlediget bruk av Popcorn Time.

Dersom det er riktig at 99 % av bruken av Popcorn Time gjelder filmer som ikke er "i det fri", foreligger i høyden forsøk på medvirkning til brudd på åndsverkloven § 2. Men det er heller ikke skjellig grunn til mistanke om dette. Nettstedet popcorn-time.no har bidratt til lovlig bruk av Popcorn Time. Det vises til nettsidens "disclaimer" om at Popcorn Time kunne være ulovlig og nettsidens henvisning til "Butter Project", en tjeneste som muliggjorde søk utelukkende i materiale som var i det fri.

At nettsiden instruerte om "Virtual Private Network" (VPN) for å bevare anonymiteten på nettet, trekker i motsatt retning, men det vises til at VPN er så innarbeidet at det også brukes av Domstolsadministrasjonen. Videre stod det på nettstedet at "du finner nesten alt", og at du kan "se de nyeste filmene", men det anføres at dette neppe er noe mer enn dårlig markedsføringsskikk. På nettstedet var det lenker til steder hvor programvaren Popcorn Time kunne lastes ned, men slik "reklame" hadde også Teknisk Ukeblads nettside "tek.no".

Beslaget av domenenavnet er uforholdsmessig. Det er ikke ført bevis for at popcorn-time.no har medført krenkelse av et visst omfang. Og selv om nettstedet skulle være nordmenns portal til programvaren Popcorn Time, kan det ikke fastslås et skadepotensiale. Dette skyldes at ulovlig tilgjengeliggjøring av filmer tvert imot øker omsetningen av filmene. Den eventuelle straffverdigheten er liten. Beslaget er å betrakte som forhåndssensur, jf. Grunnloven § 100 fjerde ledd. Ytringsfriheten er krenket. Popcorn Time bærer i seg et politisk budskap om at Popcorn Time også kan brukes lovlig, og nettsiden nyter derfor et vern etter Grunnloven § 100 tredje ledd. Under enhver omstendighet er ytringene vernet av hensynet til informasjonsfriheten, jf. Grunnloven § 100 annet ledd. Ytringsfriheten er også berørt ved den nedkjølende effekten ("the chilling effect") inngrepet vil ha for domeneregistrarer, jf. EMK art. 10. På grunn av ytringsfriheten må det stilles strengere vilkår for husransakelse hos registrarer av domenenavn, og den konkrete ransakelsen i denne saken var uforholdsmessig.

Hva gjelder kravet om innsyn i saksdokumentene, fremheves det at anmeldelsen var rettet mot styreleder i Internet Marketing Consults AS, og at ransakelse av styremedlemmenes hjem var et alvorlig inngrep. All tidligere erfaring tilsier at det ikke forelå etterforskningstaktiske grunner for å unnlate å samarbeide med domeneregistrarer om å ta ned domener. Økokrim benyttet straffeprosessloven § 205 om beslag av ting som ikke utleveres frivillig, og slik presumsjon om manglende bistand eller unndragelsesfare utgjør en mistenkeliggjøring av Internet Marketing Consults AS. Beslaget i inngående fakturaer innebærer også en mistenkeliggjøring.

Videre anføres det at de begjærende parter har krav på innsyn også uten å være mistenkt. Enhver som kan kreve et beslag opphevet, må ha rett til innsyn i sakens dokumenter så langt det er relevant for å oppheve beslaget, jf. det kontradiktoriske prinsipp. Da straffeprosessloven § 242 ble utformet, tenkte ikke lovgiver på den begjærende part etter § 208.

I senere prosesskriv har advokat Tellesbø også fremhevet at det ikke var direktelenke til materiale som var ulovlig tilgjengelig på nettsiden. Videre er det vist til at organisasjonen NUUG overtar domenenavnbestillerens posisjon som bestiller av domenet. Det er også fremhevet at det ikke er slik at ens egen ytringsfrihet må være krenket i forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven § l70a. Endelig anføres det at de 21 underforeningene til Internet Marketing Consults AS bare er proforma papirorganisasjoner.

De begjærende parter krever ikke lenger at retten avgjør spørsmålet om opphevelse av beslag av regnskapet, og de samtykker i at Økokrim kan beholde digital kopi av regnskapet.

2.2. Påtalemvndighetens anførsler

Økokrim har i det vesentligste anført at det er skjellig grunn til mistanke om medvirkning til overtredelse av åndsverkloven § 54, jf. § 2. Det er vist til tidligere påtegninger (dok. 01,08, dok. 01,09 og dok. 01,11).

Filmene og tv-seriene på Popcorn Time-tjenesten er i all hovedsak gjort tilgjengelig uten rettighetshavernes samtykke. Manglende samtykke er dokumentert i dok. 02,01 bilag 1 og 2, dok. 08,03 og dok, 09,13 med vedlegg. Popcorn Time benytter «peer-to-peer-fildeling›> over Bittorent-protokollen, som bygger på at flere brukere i et nettverk deler en fil mellom seg. Filen deles opp i mindre biter, som igjen strømmes fra alle brukerne i nettverket som har akkurat denne delen oppe samtidig. Tjenesten er avhengig av at en «tracker» eller en «Magnet-link» holder oversikt over hvilke brukere som innehar deler av fllen til enhver tid. På domenet popcorn-time.no ble nordmenn oppfordret til bruk av tjenesten ved å lenke til de ulike applikasjoner og ved å gi nærmere anvisning på hvordan tjenesten kunne brukes. Nettsiden inneholdt nedlastingsinstruksjoner, nyhetsoppdateringer og informasjon om tjenesten. Opprettelsen og vedlikeholdet av nettstedet bidro til å legge til rette for og å gjøre det enklere for norske brukere å benytte tjenesten, og dermed også for at norske brukere kunne gjøre materiale tilgjengelig for andre gjennom tjenesten. Det foreligger derfor straffbar medvirkning. «Disclaimeren» underbygger gjerningspersonens straffverdighet.

Det foreligger dessuten særlig skjerpende forhold. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor stort tap rettighetshaverne har lidt, men tjenesten er utbredt, se dok. 09,09, dok. 09,10 og Aftenpostens artikkel 29. juni 2015 om at 315 000 nordmenn bruker tjenesten. Dersom brukerne i stedet hadde skaffet seg tilgang på lovlig vis, ville rettighetshaverne hatt en betydelig økonomisk gevinst.

Økokrim anfører at beslaget av domenenavnet er forholdsmessig, og det vises til tidligere påtegninger (dok. 01,08 og 01,12). Et domenenavn tilsvarer et telefonnummer, som gjør det enklere å finne frem til og huske en webtjeners IP-adresse. Beslaget påvirker ikke publikums adgang til nettstedet ved hjelp av IP-adressen. Medvirkningshandlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter med stor økonomisk skade som konsekvens, og det er lite tyngende for foreningen IMCASREG8 å bli fratatt bruksretten til domenet. Inngrepet i ytringsfriheten er hjemlet i lov, og det har et legitimt formål. I vår sak er det eventuelt en ukjent gjerningspersons ytringsfrihet som påstås krenket. Verken Internet Marketing Consults AS, IMCASREG8 eller Eriksen har hatt noen befatning med innholdet på nettsiden, og deres ytringsfrihet er ikke krenket. Etter lagmannsrettens behandling har bestilleren av domenenavnet, det amerikanske selskapet Marcaria, bedt IMCASREG8 slette domenenavnet. Påtalemyndigheten tar dette til inntekt for at eieren av bruksretten ikke lenger har nevneverdig interesse i å beholde bruksretten til domenet. Grunnloven § 100 fjerde ledd om forhåndssensur kommer ikke til anvendelse.

Beslaget av papirdokumentene til Internet Marketing Consults AS er hevet etter straffeprosessloven § 213 (dok. 04,02, dok. 04,03, dok. 04,07 og dok. 04,11). Det elektroniske beslaget består av speilfiler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsñler og elektroniske kontoutdrag. Beslaget antas å ha betydning som bevis, og det er ikke uforholdsmessig.

De begjærende parter har ikke krav på innsyn i saksdokumentene. Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 har fått innsyn i de dokumentene som er nødvendige for å ivareta retten til å prøve beslaget. De har aldri vært å anse som siktet i saken. Prosessen innebærer ingen avgjørelse av verken en straffesiktelse eller en borgerlig rettighet eller forpliktelse. EMK art. 6 nr. 1 er dermed ikke anvendelig.

EFN og NUUG har ikke tilstrekkelig prejudikatsinteresse i saken. Den som ønsket å opprette domenenavnet, har gitt beskjed om at domenenavnet skal slettes, og det kan ikke lenger anføres at beslaget krenker noens ytringsfrihet.

2.3. Partshjelpernes anførsler

EFN har i det vesentligste anført at beslaget strider med forbudet mot forhåndssensur. Dessuten er det et inngrep i ytringsfriheten som ikke er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er uvisst hvilket omfang de påståtte opphavsrettskrenkelser har. Beslaget har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Beslaget påvirker flere aspekter, både ytrerens meddelelsesfrihet og andres rett til å motta informasjon. Dessuten er beslaget iverksatt uten at den rettslige prosessen som skal avgjøre om det foreligger et straffbart forhold, er gjennomført. Det er gått mer enn ett år siden beslutningen om beslag, uten at Økokrim har tatt ut tiltale i saken. Prosessen i åndsverkloven er bedre egnet enn reglene om beslag for å håndtere eventuelle rettighetsbrudd ved bruk av BitTorrent-teknologi.

NUUG har i det vesentligste anført at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar medvirkning. Det er ingen fysisk medvirkning i saken. Popcorn Time er en programvare med lovlig teknologi og mange lovlige bruksområder. Å tilby og å informere om et slikt verktøy kan ikke utgjøre straffbar medvirkning. Det er heller ikke tale om psykisk medvirkning. Nettsiden ga ingen spesifikk informasjon om opphavsrettsbeskyttet materiale og oppfordret ikke på noen måte til slik bruk av programvaren. Tvert imot innebar "disclaimeren" en oppfordring til å avstå fra ulovlig bruk av Popcorn Time. Det foreligger heller ingen passiv medvirkning. Ved vurdering av medvirkning er straffverdigheten et relevant hensyn, og det er lite straffverdig å legge til rette for bruk og informasjon om fri programvare i et moderne, teknologidrevet samfunn.

3. Rettens syn

3.1. Innledende merknader

Økokrim har i prosesskriv 16. juni 2017 anført at NUUG og EFN ikke lenger har tilstrekkelig prejudikatsinteresse i saken til å opptre som partshjelpere. Begrunnelsen er at den som ønsket å opprette domenenavnet (Marcaria), har gitt beskjed om at dette skal slettes. Det kan derfor ikke lenger anføres at beslaget krenker noens ytringsfrihet. NUUG og EFN har i prosesskriv 15. juni 2017 inngitt partshjelperklæringer, og deres argumenter for partshjelp fremgår av prosesskriv til lagmannsretten 7. og 31. mars 2017 m/ bilag. IMCASREG8 og Internet Marketing Consults har i prosesskriv 20. juni 2017 fastholdt at ytringsfriheten er krenket.

Retten bemerker at NUUG og EFN er blitt behandlet som partshjelpere ved den forrige tingrettsbehandlingen og av lagmannsretten. Slik retten forstår organisasjonenes vedtekter, tilsier organisasjonsformen at de har egen partsevne. Dessuten ligger sentrale spørsmål i saken innenfor organisasjonenes formål og naturlige virkefelt. At domenenavnbestilleren Marcaria har bedt om sletting av domeneabonnementet, skyldes bare at selskapet ikke ønsker å ha tilknytning ("be affiliated with") en politietterforskning, jf. bilag 4 til prosesskriv 20. juni 2017. De prinsipielle spørsmålene i saken er de samme som tidligere, og retten mener at det fremdeles kan anføres at det foreligger et inngrep i ytringsfrihet, jf. nedenfor. På denne bakgrunn finner retten at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i NUUGs og EFNs stilling som partshjelpere, jf. tvisteloven § 15-7 analogisk anvendt, jf. HR-2014-947-U.

Økokrim tok opprinnelig beslag i dokumenter tilhørende Internet Marketing Consults AS, herunder regnskapsdokumenter. Etter lagmannsrettens behandling har Økokrim hevet beslaget etter straffeprosessloven § 213. De begjærende parter ønsker ikke lenger rettens avgjørelse om denne delen av saken. Partene har på denne bakgrunn ikke fremsatt argumenter eller bevismateriale til belysning av de forhold lagmannsretten nevner på side 4 i sin kjennelse 4. mai 2017 (beslagets omfang og tidsaspektet). Økokrim besitter også elektronisk beslag bestående av speilñler av e-poster, Access-database, elektroniske regnskapsfiler og elektroniske kontoutdrag. De begjærende parter har ikke innsigelser til dette. Spørsmålet om opprettholdelse av beslaget av Internet Marketing Consults AS' papirdokumenter og elektroniske speilfiler er med andre ord ikke gjenstand for rettens prøving og drøftes ikke i det følgende.

De begjærende parter har bedt om at spørsmålet om innsyn behandles først og adskilt fra spørsmålet om beslag av prosessøkonomiske grunner. Retten finner det imidlertid mest hensiktsmessig å behandle spørsmålene i samme rekkefølge som i tingrettens og lagmannsrettens tidligere kjennelser.

3.2. Spørsmålet om opphevelse av beslag av domenenavnet popcorn-time.no

3.2.1. Skjellig grunn til mistanke

Økokrims beslag av domenenavnet popcom-time.no ble foretatt under henvisning til straffeprosessloven § 205 første ledd, jf. § 203. Straffeprosessloven § 203 lyder:

"Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede."

En forutsetning for slikt beslag er at det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold. Dette innebærer at det kreves sannsynlighetsovervekt for en straffbar handling, jf. Rt-l993-l302. Det er ikke nødvendig at mistanken gjelder den beslaget rammer. Vilkåret om skjellig grunn til mistanke drøftes i det følgende. De øvrige vilkår for beslag kommer retten tilbake til i punkt 3.2.2. og 3.2.3.

Retten finner det først hensiktsmessig med en nærmere beskrivelse av faktum. IMCASREG8 er en såkalt "registrar" eller "domeneforhandler". Slike domeneforhandlere inngår kundeavtaler med personer og organisasjoner om registrering av bruksrett til domenenavn under toppdomenet ".no". Mot en årlig avgift drifter forhandlerne domenenavn på vegne av brukerne.

IMCASREG8 er formelt sett en forening, og den er opprettet av selskapet Internet Marketing Consults AS. Morten Emil Eriksen og Hilde Camilla Hassel er ansatte i aksjeselskapet og henholdsvis styreleder og styremedlem i foreningen. Aksjeselskapet og foreningen har samme postboksadresse, og foreningen har ikke egen forretningsadresse. Det er med andre ord en tett tilknytning mellom IMCASREG8 og Internet Marketing Consults AS. Retten er likevel av den oppfatning at det er tale om to rettssubjekter, og de behandles slik i det følgende.

For noen år siden inngikk IMCASREG8 avtale med det amerikanske selskapet "Marcaria" om registrering av domenenavnet popcorn-time.no. Marcaria innbetalte en registreringsavgift på kr. 180 og har siden betalt en årlig avgift på kr. 155 til IMCASREG8 for bruksretten til domenenavnet.

Nettstedet www.popcom-time.no inneholdt informasjon om tjenesten Popcorn Time. Dette er en programvare som kan lastes ned og som muliggjør film- og TV-titting ved hjelp av den såkalte BitTorrent-protokollen. Det er en opplaster, ikke programvaren, som først gjør film- eller tv-seriematerialet tilgjengelig på internett. Programvaren har en katalogtjeneste som gjør det mulig å søke opp dette materialet. Deretter kan det avspilles ved såkalt "peer-to-peer-fildeling". BitTorrent-teknologien beskrives nærmere i HR-2017-833-A avsnitt 3 til 5:

"(3) De åtte brukerne har benyttet en BitTorrent-protokoll. «Protokoll» er i denne sammenhengen betegnelsen på regler som bestemmer hvordan programmer/maskiner i et datanettverk skal «snakke sammen». Teknologien muliggjør direkte overføring av data mellom datamaskiner i et større nettverk, også kalt peer-to-peer. I motsetning til ved en opplasting til og nedlasting fra en database, må den som skal laste ned en til, ikke ha tilgang til en enkelt datamaskin med hele filen. Forskjellige deler kan hentes fra forskjellige datamaskiner til forskjellige tider. Brukeren er dermed ikke avhengig av stabilitet hos en eller få andre som har filen. Båndbredden for opplasting hos dem som deler filen, blir dessuten ikke fullt belastet.

(4) Opphavsrettskrenkelser som i denne saken kan oppstå ved at en internettbruker installerer en programvare for selv å få tilgang til eksempelvis en film. Denne programvaren bidrar til at filmen blir tilgjengelig for andre uten at dette nødvendigvis er tilsiktet fra brukerens side. Programmene gir oftest mulighet for å bestemme om andre skal kunne hente filer fra datamaskinen, og for å stanse en pågående opplasting. Dette krever likevel en aktiv handling fra brukerens side.

(5) Bruk av BitTorrent-teknologien på denne måten kan skje gjennom flere kjente og mye brukte nettsteder. Det varierer i hvilken grad og på hvilken måte brukeren av et nettsted blir informert om hva bruk av tjenesten innebærer, ut over at hun eller han får tilgang til filmer eller annet materiale. BitTorrent-teknologien er for øvrig også utbredt innenfor fullt lovlig virksomhet på internett."

Økokrims beslag er begrunnet med at nettsiden www.popcom-time.no medvirket til ulovlige tilgjengeliggjøring av opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier i strid med åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2. Bestemmelsene rammer den som forsettlig eller uaktsomt bryter eneretten til å råde over åndsverk. På dette punkt har lagmannsretten i sin kjennelse av 4. mai 2017 påpekt at det mangler en drøftelse av spørsmålet om, og i tilfelle i hvilken grad, programvaren Popcorn Time brukes til lovlig virksomhet som ikke krenker opphavsrett.

Retten bemerker at ifølge et vitneavhør i dok. 08,03 viser undersøkelser at nærmere 100 % av filmene og TV-seriene i katalogoppslaget til programvaren Popcorn Time var tilgjengeliggjort uten rettighetshavemes samtykke. Videre viser en undersøkelse i dok. 09,13 at 99 % av filmene var ulovlig tilgjengeliggjort. Det kan også vises til avgjørelse 28. april 2015 av Storbritannias High Court of Justice i sak HC2014-002029 om en "blocking order" for så vidt gjaldt Popcorn Time. Her oppsummerer domstolen situasjonen slik:

"It is manifest that the Popcorn Time application is used in order to watch pirated content on the internet and indeed it is also manifest that that is its purpose. No-one really uses Popcorn Time in order to watch lawfully available content. One can therefore entirely sympathise with the claimants in seeking to block its Operation and use. . . "

På denne bakgrunn legger retten til grunn at programvaren Popcorn Time i det alt vesentligste gjorde tilgjengelig opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier uten samtykke fra rettighetshaverne i strid med åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2.

Spørsmålet er så om det er skjellig grunn til mistanke om at nettstedet popcorn-time.no medvirket til dette, jf. straffeloven § 15. Bestemmelsen gjelder som kjent en fysisk eller psykisk handling som aktivt eller passivt bidrar til eller støtter hovedgjerningen. Det stilles et årsakskrav, men det er ikke et vilkår at medvirkningshandlingen var nødvendig for resultatet, jf. Rt-1989-1004.

De begjærende parter har anført at det ikke er bevist at nettsiden popcorn-time.no tilskyndet til nedlastning av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at mistanken i denne saken i høyden må gjelde forsøk på medvirkning. Det anføres at Økokrim ikke har fremlagt bevis for at popcorn-time.no har vært brukt eller at slik eventuell bruk har foranlediget bruk av programvaren Popcorn Time. Det vises blant annet til at nettstedet ikke dukket opp i de første hundre treff i "duckduckgo", som rangerer treff etter bruk, og at "Google Trends" viste en markant nedgang i antall søk på "popcorn time" i 2015.

Retten viser til dok. 04,10 og filen ED-l , som viser innholdet på nettsiden slik det fremstod på beslagstidspunktet. Nettsiden omhandlet programvaren Popcorn Time, og den rettet seg til det norske publikum ved bruk av norsk språk og ved hjelp av toppdomenet ".no". Nettstedet hadde jevnlige nyhetsoppdateringer om programvaren. Dessuten inneholdt nettsiden lenker til popcorntime.io, popcorntime.se, flixtor.me, moviepanda.dk og andre nettsteder hvor applikasjonen til programvaren enkelt kunne lastes ned. Videre ga nettsiden bruksanvisninger om hvordan programvaren skulle installeres på Mac, Iphone, Ipad og Android. Det kan også vises til følgende tekst:

"Popcorn Time og klonene er enkle programmer som lar deg se filmer og serier i høy kvalitet. Variasjonene i innholdet er stor, og du vil finne et bedre utvalg end på Netflix, HBO og lignende tjenester. Du kan se alt fra de nyeste filmene til de gamle klassikerne, du finner nesten alt."

Samtidig ga nettsiden advarsler om at Popcorn Time kunne være ulovlig, blant annet ved følgende "disclaimer":

"Før du fortsetter, bør du være klar over at bruk av Popcorn Time og lignende kan være ulovlig. Mye av innholdet i disse tjenestene er opphavsrettsbeskyttet materiale som deles og lastes ned uten tillatelse fra eierne og produsenter av materialet. Bruk av disse tjenestene vil ofte resultere i et brudd på opphavsrett, avhengig av hva du ser. Hvis du likevel velger å bruke tjenestene du lese om på dette området, gjør du det på egen risiko, og det anbefales å følge loven."

På denne bakgrunn rådet nettsiden brukerne å beskytte seg med en "Virtual Private Network”-funksjon (VPN) for å bevare anonymiteten nettet.

Retten bemerker at det er vanskelig å tallfeste hvor mange personer som har besøkt nettstedet popcorn-time.no, lastet ned programvaren Popcorn Time og så sett på materialet som var tilgjengeliggjort uten opphavsmenns samtykke. Det er imidlertid klart at selve programvaren var populær på tidspunktet for beslag. Aftenpostens artikkel 29. juni 2015 (bilag 4 til dok. 01,08) gjennomgikk en undersøkelse fra TNS Gallup, som viste at 315 000 nordmenn brukte Popcorn Time ukentlig på dette tidspunktet. Videre følger det av påtalemyndighetens påtegning i dok. 01,08 at Popcorn Time lenket til 4 451 filmer og 1 337 tv-serier på anmeldelsestidspunktet. Dessuten er det rettens syn at nettstedet popcorn-time.no var aktivt, målrettet og brukervennlig for det norske publikum. Teksten i "disclaimeren" viser også at innehaverne av nettstedet var klar over, eller holdt det i alle fall for overveiende sannsynlig, at de bidro til ulovlig nedlastning.

På denne bakgrunn og ut fra en helhetlig vurdering av bevisførselen flnner retten at det er mer sannsynlig enn ikke sannsynlig at nettstedet forsterket nedlastning av opphavsrettsbeskyttede filmer og TV-serier som var tilgjengeliggjort uten samtykke fra rettighetshavere. Nettstedet la til rette for og gjorde enklere å nedlaste og å bruke programvaren. Retten finner at det er skjellig grunn til mistanke om at nettstedet medvirket til brudd på åndsverkloven § 54 første ledd bokstav a, jf. § 2, jf. straffeloven § 15. At nettsiden inneholdt advarsler gjennom for eksempel "disclaimeren" og det såkalte "Butter Project", kan riktignok ha medført at noen avsto fra nedlastning av ulovlig materiale i Popcorn Time, men dette endrer ikke rettens syn. Disse tiltakene fremstår mer som forsøk på ansvarsfraskrivelse enn genuine forsøk på å forhindre ulovlig nedlastning.

3.2.2. Antas å kunne inndras

Domenenavnet popcorn-time.no er beslaglagt fordi det "antas å kunne inndras", jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum. Begrepet "antas" skal forstås slik at en rimelig mulighet for inndragning er tilstrekkelig, jf. bl.a. Rt-1999-2063. Vilkårene for inndragning følger av straffeloven § 69. Bestemmelsens bokstav c bestemmer at ting som har "vært brukt" ved en straffbar handling kan inndras.

Bruksretten til domenenavnet popcorn-time.no ga innehaver mulighet til å utforme innholdet på nettstedet. Sammenstillingen av programvarens navn "popcorn-time" med det norske toppdomenet ".no" var det sentrale redskapet for medvirkningshandlingen. Etter rettens syn må domenenavnet dermed sies å ha "vært brukt" til den straffbare handlingen, og retten antar at domenenavnet kan inndras. Et domenenavn er for øvrig en "ting" som kan beslaglegges og inndras, jf. Rt-2009-1011.

3.2.3. Forholdsmessighet

Spørsmålet er så om beslaget av domenenavnet er forholdsmessig, og om det er tilstrekkelig grunn til inngrepet, jf. straffeprosessloven § 170a.

På dette punkt har lagmannsretten i sin kjennelse vist til Prop. 65 L (2012-2013) punkt 4.8.3, som gir anvisning på en forholdsmessighetsvurdering ved bruk av sivilrettslige sanksjonsmuligheter etter åndsverkloven § 56 a flg.. Lagmannsretten har uttalt at det "i prinsippet" er den samme forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas etter straffeprosessloven § 170 a. Tingretten tar dette som et utgangspunkt for den videre forholdsmessighetsvurderingen.

Sakens fremdrift er et viktig moment ved vurderingen av forholdsmessigheten av tvangsmidler. Økokrim har i påtegning 22. august 2017 (dok. 01,15) opplyst at saken er klar til påtaleavgjørelse. Politiets etterforskning er avsluttet, og forholdsmessigheten må vurderes i et slikt tidsperspektiv.

Advokat Tellesbø har anført at påtalemyndigheten ikke har ført bevis for at nettstedet popcorn-time.no medførte krenkelser av et visst omfang, og at det bare foreligger en teoretisk utlegning om at nettstedet har forårsaket bruk av programvaren Popcorn Time i strid med åndsverkloven. Tingretten bemerker at det er riktig at det er begrenset bevisførsel på dette punkt. På grunn av tjenestenes funksjonalitet er det vanskelig å stadfeste hvor mange som besøkte nettstedet popcorn-time.no, hvor mange som lastet ned programvaren Popcorn Time og hvor mange som så på ulovlig materiale. Hva gjelder bruk av programvaren, har Økokrim blant annet vist til at det bare er mulig å tallfeste antall brukere samtidig som de strømmer film, idet det ikke lenger vil være spor når brukerne stenger ned filmen. Retten kan på denne bakgrunn ikke tallfeste nøyaktig omfanget av den straffbare medvirkningen eller skadevirkningene av denne. Som nevnt i punkt 3.2.1 har retten imidlertid funnet at bruken av programvaren på gjerningstidspunktet var omfattende i Norge, og at nettstedet var aktivt, brukervennlig og rettet seg særskilt mot det norske publikum. Retten legger til grunn at nettstedets medvirkning til ulovlig nedlastning har hatt skadevirkninger for opphavsmennenes rettigheter av et visst omfang.

De begjærende parter har også gjort gjeldende at programvaren Popcorn Time tvert imot bidro til økonomisk gevinst ved at ulovlig nedlastning i gjennomsnitt øker omsetningen av filmer. Det er vist til en fagartikkel 4. februar 2017 (bilag 3 til prosesskriv 14. juni 2017). Ifølge artikkelen medførte ulovlig nedlastning økonomisk tap for større filmer, mens smalere filmer tjente på dette. Retten finner at anførselen ikke kan føre frem. For det første var flere større filmer tilgjengelig via Popcorn Time, slik som for eksempel "The Imitation Game" og "Hunger Games 3 - Mockingjay 1", jf. anmeldelsen i dok. 02,01. For det andre er det et selvstendig argument at rettighetshavere må kunne bestemme på hvilken måte de ønsker å frigi sitt opphavsrettsbeskyttede materiale.

De begjærende parter har fremhevet at politiets ransaking og beslag var inngripende, og at slike inngrep truer deres forretningsmodell. Etter bevisførselen mener retten at beslaget bare påfører de begjærende parter mindre ulemper. For dem har beslaget hatt den konkrete virkning at IMCASREG8 taper en årlig avgift på kr. 155 fra kunden Marcaria. Retten kan ikke se at domeneforhandlere skal være særskilt vernet mot politiets tvangsmidler. Politiets valg av fremgangsmåte får imidlertid betydning for innsynsspørsmålet under punkt 3.3 nedenfor.

Ved vurderingen av forholdsmessighet i en sak som denne bør hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten vurderes. Dette er også noe lagmannsretten har gitt anvisning på i sin kjennelse. Partshjelperne og de begjærende parter har anført at beslaget har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten ("the chilling effect"), jf. EMK art. 10, og at Popcorn Time har et politisk budskap som nyter et særskilt vern etter Grunnloven § 100 tredje ledd. Det er også anført at inngrepet må karakteriseres som "forhåndssensur" etter Grunnloven § 100 fjerde ledd.

Etter rettens syn er det klart at beslaget av nettstedet popcorn-time.no må karakteriseres som et "inngrep" i retten til å ytre seg og motta informasjon etter EMK art. 10 nr. 1. Inngrepet har tilstrekkelig hjemmel i lov og forfølger et legitimt formål om å verne andres opphavsrettigheter og å bekjempe kriminalitet. Spørsmålet er om inngrepet er forholdsmessig. Interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og opphavsrett var oppe for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i sak 40397/ 12 Neij og Sunde Kolmisoppi mot Sverige (dec.), som gjaldt den sammenlignbare tjenesten "The Pirate Bay" (TPB). Domstolen fant at inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn, og klagen til EMD ble avvist. Det kan blant annet vises til følgende uttalelser:

"... In the present case, although protected by Article 10, the safeguards afforded to the distributed material in respect of which the applicants were convicted cannot reach the same level as that afforded to political expression and debate. It follows that the nature of the information at hand, and the balancing interest mentioned above, both are such as to afford the State a wide margin of appreciation which, when accumulated as in the present case, makes the margin of appreciation particularly wide (Ashby Donald and Others, cited above, §41).

Since the Swedish authorities were under an obligation to protect the plaintiffs' property rights in accordance with the Copyright Act and the Convention, the Court finds that there were weighty reasons for the restriction of the applicants' freedom of expression. Moreover, the Swedish courts advanced relevant and sufficient reasons to consider that the applicants” activities within the commercially run TPB amounted to criminal conduct requiring appropriate punishment. In this respect, the Court reiterates that the applicants were only convicted for materials which were copyright-protected."

Denne saken gjaldt domfellelse, men retten finner at hensynet til opphavsretten også veier tungt i vår sak, og at hensynet til ytringsfrihet får mindre vekt ved forholdsmessighetsvurderingen. Nettstedet popcorn-timene hadde et innhold som tilsier at det ikke nyter et spesielt vern, og ulovlig nedlastning via programvarer som Popcorn Time var et samfunnsproblem på tidspunktet for Økokrims beslag. Inngrepet kan for øvrig ikke karakteriseres som "forhåndssensur", slik advokat Tellesbø anfører. Det er tale om en reaksjon på allerede fremsatte ytringer.

Etter en samlet vurdering har retten kommet til at beslaget av domenenavnet popcorn-time.no er forholdsmessig, og at det er tilstrekkelig grunn til inngrepet, jf. straffeprosessloven § 170a.

På denne bakgrunn finner retten at vilkårene for beslag av domenenavnet popcorn-time.no er oppfylt, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd annet punktum, jf. § 205 første ledd og § l70a.

3.3. Spørsmålet om innsyn i saksdokumentene

De begjærende parter har bedt om innsyn i straffesakens dokumenter. Økokrim har avslått anmodningen, og spørsmålet skal avgjøres ved rettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 242 fjerde ledd.

Straffeprosessloven § 242 første ledd angir hvilken personkrets som har krav på innsyn i straffesakens dokumenter. Spørsmålet er om de begjærende parter kan karakteriseres som "mistenkt" etter denne bestemmelsen. Lagmannsretten har i sin kjennelse også løftet frem forholdet til Grunnloven § 95 om rettferdig rettergang og EMK art. 6 nr. 1 og art. 13.

Etter tingrettens syn er det ut fra sakens dokumenter på det rene at verken Internet Marketing Consults AS, IMCASREGS, Morten Emil Eriksen eller Hilde Camilla Hassel har vært formelt ansett som mistenkt av Økokrim under etterforskningen. Avgjørende for om en fysisk eller juridisk person er eller har vært å anse som mistenkt, er imidlertid ikke om man er erklært som mistenkt. Dersom det er usikkert om det er begått et lovbrudd og hvem som i tilfelle er den skyldige (ubestemt mistanke), slik som i vår sak, beror det på en konkret vurdering av om vedkommendes stilling er slik at han er "spesielt utpekt", for eksempel på grunnlag av en anmeldelse eller andre opplysninger i saken. Det er ikke nok at det er en mulighet for å rette mistanke mot ham. Avgb jørende bør være om etterforskningen kan sies å være "rettet mot ham", jf. Straffeprosessloven kommentarutgave 4. utg. (2011) s. 333 om Rt-l997-l38 og Rt-l997-1523.

Mistenktes rett til dokumentinnsyn etter straffeprosessloven § 242 suppleres av regler i EMK og Grunnloven § 95. En siktet ("charged") har krav på innsyn etter EMK art. 5 og art. 6, se f.eks. Rt-2003-977 avsnitt 30-33 og NOU 2009:15 punkt 26.4. Også etter EMK art. 6 nr. 1 skal det foretas en konkret og materiell, ikke formell, vurdering av om en persons situasjon omfattes av det autonome begrepet "straffesiktelse" ("criminal charge"), jf. feks. sak no. 8130/78 Eckle mot Tyskland avsnitt 73:

"Charge", for the purposes of Article 6 par. l (art. 6-1), may be defined as "the official notification given to an individual by the competent authority of an allegation that he has committed a criminal offence", a definition that also corresponds to the test whether "the situation of the [suspect] has been substantially affected". . . "

Dessuten fastslår EMK art. 13 at enhver hvis rettigheter etter konvensjonen blir krenket, skal ha en rett til effektiv prøvingsrett ved nasjonal myndighet.

Ved anvendelsen av Grunnloven § 95 er det naturlig å se hen til tidligere nasjonal rettspraksis på området og den omfattende internasjonale praksis, særlig fra EMD, jf. Rt-2014-1292 avsnitt 21. Hvorvidt det foreligger brudd på Grunnloven § 95 og EMK art. 6 må avgjøres etter en samlet vurdering av rettergangen, jf. Rt-2007-321 avsnitt 58 og HR-2016-604-U avsnitt 18.

Retten går så over til den konkrete vurderingen. I påtalebegjæringene til SF Norge AS og Nordisk Film Distribusjon AS av 1. og 2. september 2015 ble det begjært at innehaverne av nettstedet popcorn-time.no blir tiltalt og straffet. I anmeldelsen antas det at innehaverne er Eriksen og Hassel, og disse er særskilt nevnt.

I Økokrims ransakingsbegjæringer til tingretten 3. mars 2016 presiseres det at et varsel til Eriksen og Hassel vil kunne skade etterforskningen, og retten ble derfor bedt om ikke å sende ransakingsbeslutningen i kopi til dem. Økokrims beslag av domenenavnet skjedde dessuten med hjemmel i straffeprosessloven § 205, som innebærer at det var en antakelse om at beslaget ikke ville utleveres frivillig.

Videre ble det tatt beslag i de inngående fakturaene til Internet Marketing Consults AS. De begjærende parter har fremhevet at slike fakturaer ikke inneholdt informasjon om hvem som hadde bestilt domenet, men bare tjente til å kartlegge aksjeselskapet.

Disse forholdene taler for å anse de begjærende parter som mistenkt.

På den annen side har Økokrims ransakingsbegjæringer overskriften "ransaking hos tredjemann". Dessuten presiserte Økokrim eksplisitt i begjæringene at den foreløpige etterforskningen ikke ga grunn til å mistenke domeneforhandleren IMCASREG8, eller personer som var tilknyttet denne foreningen, for å stå bak innholdet på nettstedet.

Formålet med tredjemannsransakingen var å finne ut hvem foreningen hadde opprettet domenenavnet på vegne av. Formuleringene er vide og åpne, og det er ingenting som tyder på at de begjærende parter var "spesielt utpekt".

Retten har merket seg at Økokrim gjennomførte ransaking i boligene til Eriksen og Hassel. Økokrim har imidlertid forklart i ransakingsbegjæringene at IMCASREG8 ikke hadde egne forretningslokaler, og at dette var grunnen til at det var nødvendig å ransake hjemme hos styrelederen og styremedlemmet. Av samme grunn var det nødvendig å ransake i lokalene til Internet Marketing Consults AS.

Den senere etterforskningen gir ingen antydninger om at mistanke var rettet mot de begjærende parter. Avhøret av Eriksen 14. mars 2016 og avhøret av Hassel 8. mars 2016 er karakterisert som "vitneavhør". Det er heller ikke noe i innholdet som gir et inntrykk av at de to personene mistenkeliggjøres.

Retten har etter en konkret vurdering av den samlede bevisførselen under en viss tvil kommet til at de begjærende parter ikke kan karakteriseres som "mistenkt" etter straffeprosessloven § 242 første ledd eller "charged" etter EMK art. 6 nr. 1. Retten kan heller ikke se på hvilken måte EMK art. 13 skulle være overtrådt. Denne bestemmelsen er bare aktuell dersom en annen konvensjonsrettighet er anvendelig og ved mangel på en effektiv prøvingsrett ved nasjonal myndighet. Etter en samlet vurdering av rettergangen finner retten at det heller ikke foreligger brudd på Grunnloven § 95.

De begjærende parter har subsidiært anført at de har krav på innsyn selv om retten skulle komme til at de ikke er "mistenkt". Dette begrunnes med at straffeprosessloven § 242 må forstås slik at enhver som har rett til å kreve et beslag opphevet etter § 208, må ha rett til innsyn i straffesakens dokumenter. Retten er enig i at hensynet til kontradiksjon isolert sett tilsier at de begjærende parter skal gis innsyn. Men hensynet til kontradiksjon har sine grenser. I straffeprosessloven § 242 har lovgiver regulert at en nærmere bestemt og kasuistisk oppregnet personkrets har krav på innsyn i straffesakens dokumenter. Verken ordlyden, forarbeidene eller rettspraksis tilsier at lovbestemmelsen skal tolkes utvidende, sml. for eksempel Rt-ZO l 2-1494.

De begjærende parter har dermed ikke krav på innsyn i straffesakens dokumenter.

****

SLUTNING

  1. Partshjelp fra Norsk Unix User Group (NUUG) og Elektronisk Forpost Norge (EFN) tillates.
  2. Begjæringen fra Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 om Opphevelse av Økokrims beslag av domenenavnet "popcorn-timene" tas ikke til følge.
  3. Internet Marketing Consults AS og IMCASREG8 gis ikke innsyn i straffesakens dokumenter.

Retten hevet
Kristine Møse

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.