⇐ Nyheter fra NUUG

NUUG fikk nettopp beskjed fra Follo tingrett om kjennelsen (sak 16-066927ENE-FOLL avsagt 2016-04-29). Dessverre fikk vi ikke medhold denne gangen i at beslaget av DNS-domenet popcorn-time.no burde prøves rettslig. Retten konkluderte med at NUUG og EFN ikke har tilstrekkelig rettslig interesse til at vi bør bli hørt i saken. Kjennelsen fra dommerfullmektig Johannes Kaasen høres slik ut:

KJENNELSE

Økokrim besluttet den 07.03.2016 å ta beslag i domenenavnet "popcorn-time.no" hos IMCASREG8, organisasjonsnummer 895 466 492, postboks 5090 Majorstuen, 0301 Oslo. Som hjemmel for beslaget ble det i beslutningen vist til straffeprosessloven § 205 første ledd,jf. § 203.

Norwegian Unix User Group (heretter "NUUG") og Elektronisk Forpost Norge (heretter "EFN") har begjært rettslig prøvning av beslaget idet de anfører at lovens vilkår for beslag ikke er oppfylt i dette tilfellet, slik at beslaget må oppheves av retten.

I nærværende kjennelse tar retten stilling til om NUUG og EFN er i rettslig posisjon til å kreve beslaget rettslig prøvet av domstolen.

NUUG og EFN har påberopt seg at de har slik prøvningsadgang og har blant annet vist til Høyesteretts uttalelser i Alta-kjennelsen (Rt. 1980 side 569) om hvem som har "rettslig interesse" i å reise søksmål. I den saken ble det akseptert at Norges Naturvernforbund kunne reise sivil sak for å få prøvet en kongelig resolusjon om utbygning og regulering av Alta-elven.

Økokrim har ved påtegning av 19.04.2016 anført at NUUG og EFN ikke er i posisjon til å kreve beslaget overprøvd. Økokrim har vist til at det ifølge straffeprosessloven § 208 er den som "rammes" av et beslag som kan kreve rettslig prøvning av det og har anført at NUUG og EFN ikke "rammes" av beslaget i lovens forstand. Deres ideelle interesser er ikke tilstrekkelige, og det kan ikke trekkes paralleller fra sivilprosessuell regler som etter omstendighetene lar interesseorganisasjoner reise sivile søksmål.

NUUG og EFN har ved skriv av 22.04.2016 rettet kommentarer til Økokrims påtegning og utdypet ytterligere sin argumentasjon om å ha rettslig interesse i beslaget.

Rettens vurdering

Etter straffeprosessloven § 208 kan "[e]nhver som rammes av beslaget", begjære domstolens prøvning av om vilkårene for beslaget er oppfylt. Spørsmålet i denne saken er om NUUG og/eller EFN kan anses å "rammes" av beslaget slik at de er berettiget til å bringe saken inn for domstolen.

Formuleringen i § 208 har klare likhetstrekk med samme lovs § 377; etter denne bestemmelsen kan domstolers straffeprosessuelle avgjørelser ankes av "enhver som avgjørelsen rammer." Det er lagt til grunn i juridisk litteratur at personkretsen er den samme, jf. Bjerke og Keiseruds kommentarutgave til straffeprosessloven (3. utg) s. 720, noe også underbygges av måten bestemmelsene er formulert på og av konsekvenshensyn.

Økokrims beslutning om beslag er ikke direkte rettet mot NUUG eller EFN, noe som heller ikke er anført fra deres side. NUUG og EFN har snarere karakter av å være tredjeparter. De anfører at de like fullt har anledning til å bringe beslaget inn til rettslig prøvning. Det som er påberopt som støtte for dette, er dels at deres medlemmer - iallfall NUUGs _ opplever usikkerhet om hva som lovlig kan publiseres på nettsider. De hevder også at deres status som ideelle interesseorganisasjoner gir dem tilstrekkelig rettslig interesse i beslaget til å kunne kreve rettslig overprøvning av det.

NUUG er beskrevet som en ideell forening med formål om å stimulere til økt bruk av UNIX, åpne systemer og fri programvare. EFN er på sin side beskrevet som en ideell forening med formål om å arbeide for "åpne og demokratiske infrastrukturer for bruk og tilgjengelighet av informasjon i datanett og IT- samfunnet, derunder rettigheter i forhold til ulike typer digitalt materiale." Videre skal EFN "fremme og støtte det fremvoksende økosystemet for fri kultur, kultur- og kunnskapsallmenninger, frie lisenser og delingskultur."

Spørsmålet om slike interesseorganisasjoner kan opptre som part i saker som ikke direkte angår dem selv, har sin parallell i sivilprosessen. Etter gjeldende rett kan interesse- organisasjoner etter omstendighetene reise sivilt søksmål selv om saken ikke berører deres egne rettigheter eller plikter. Tvisteloven § 1-4 gir slike organisasjoner en utvidet søksmålsrett ved at de kan reise sak om forhold "som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta."

Etter rettens syn kan det ikke legges til grunn at det samme gjelder på straffeprosessens område. Straffeprosessloven inneholder heller ingen særreegel om at interesse- organisasjoner kan ha rettslig interesse, slik tvisteloven har i § 1-4. De hensyn som gjør seg gjeldende på strafferettens område, er også ulike de hensyn som gjør seg gjeldende på sivilrettens område. Selv om rettspraksis viser eksempler på analogiseringer fra tvistelovens regler også i strafferettslige saker, bør det generelt utvises en viss varsomhet med dette.

Retten ser heller ikke at rettspraksis gir holdepunkter for at ideelle foreninger eller interesseorganisasjoner også på straffeprosessens område har anke- eller søksmåls- kompetanse slik de etter tvisteloven kan ha i sivilrettslige forhold.

Økokrim har vist til at Høyesterett tidligere har nektet etterlatte å anke kjennelse om løslatelse av drapssiktet fra varetekt. Etter rettens oppfatning er det ingen klare paralleller til disse sakene og til den foreliggende. Retten er enig med NUUG og EFN i at rettssetningene i disse avgjørelsene ikke klargjør om NUUGs og EFN er avskåret fra å påklage beslaget.

Etter rettens syn klargjøres dette imidlertid av øvrig rettspraksis.

Retten viser til Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2008 side 158. Saken gjaldt blant annet spørsmål om Advokatforeningen hadde adgang til å anke en beslutning om at beslaglagt, taushetsbelagt advokatkorrespondanse kunne utleveres til ligningsmyndighetene. Advokatforeningen påberopte å være kompetent til å påanke utleveringsbeslutningen ut fra ideelle interesser.

Høyesterett la i avsnitt 47 til grunn at også en tredjepart kan ha ankeadgang etter § 377, men at det ikke er tilstrekkelig at tredjeparten har "interesse i saken." Interessen må ha "konkret tilknytning til sakens utfall."

I dette lå at Advokatforeningens generelle interesse i å få avklart rettstilstanden - den såkalt "prejudikatsinteressen" - ikke var tilstrekkelig (avsnitt 48).

Høyesterett uttaler deretter:

"(49) Advokatforeningen har argumentert med at spørsmål om taushetspliktens rekkevidde er av fundamental betydning for advokatvirksomheten, og at saken derfor i realiteten berører alle advokater. Det er dessuten vist til at den adgangen interesseorganisasjoner har i sivilprosessen til å opptre som hjelpeintervenient/partshjelper, tilsier at foreningen i et tilfelle som dette bør kunne opptre som kjærende part på vegne av landets advokater.

(50) Jeg kan ikke se det annerledes enn at dersom denne argumentasjonen skulle føre fram, ville det i realiteten innebære en generell kjæremålsadgang for interesse- organisasjoner. Selv om reelle hensyn kan tale for at en interesseorganisasjon tillates å opptre i saker som den vi her har med å gjøre, vil, som nevnt, en slik adgang gå ut over rekkevidden for straffeprosessloven § 377."

Høyesteretts utsagn klargjør for det første at en generell interesse i å få avklart rettstilstanden - såkalt prejudikatsinteresse - ikke er tilstrekkelig. NUUGS og EFNs interesse i å få avklart gjeldende rett gir dem dermed ikke rett til å begjære domstolsprøvning av beslaget.

Høyesterett forutsetter også i sine utsagn at det i straffeprosessen i motsetning til i sivilprosessen ikke gjelder noen generell ankeadgang for interesseorganisasjoner. Som det fremgår i avsnitt 47, tar Høyesterett avstand fra en slik løsning.

Den foreliggende saken gjelder ikke anke, men begjæring om rettslig overprøvning. Etter rettens syn kan ikke dette tilsi at rettstilstanden er en annen. Det vises om det som er sagt foran om forholdet mellom § 208 og § 377.

Retten legger dermed rettssetningen fra Rt. 2008 side 158 til grunn. NUUG og EFN har som interesseorganisasjoner ikke tilstrekkelig interesse i å kreve Økokrims beslag rettslig overprøvd. Utfallet av en sak om beslaget vil ikke ha "konkret" betydning for dem. De anses dermed ikke som "rammet" av beslaget, og begjæringen deres blir derfor å måtte avvise.

SLUTNING

Begjæringen om rettslig prøvning av Økokrims beslutning om beslag av 07.03.2016 avvises.

Retten hevet

Johannes Kaasen

Kjennelsen meddeles Økokrim, NUUG og EFN per brev.

Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten. Anken må erklæres muntlig eller skriftlig for tingretten innen 14 dager fra kjennelsen er meddelt.

Nå skal vi lese kjennelsen nøye og vurdere veien videre. NUUG er en forening med få medlemmer og begrenset økonomi, så vi må blant annet vurdere om vi har råd til å gå videre med saken.