16. des. -- Årsmelding for Datatilsynet 1998
1999 1523
Møte torsdag den 16. desember kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for Data­
tilsynet 1998
(Innst. S. nr. 73 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 44 (1998­
1999))
2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Karita Bekkemellem Orheim og Ane
Sofie Tømmerås om å be Regjeringen fremme forslag
om endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 1 om person­
navn (navneloven), for å gi adgang til å inneha to
slektsnavn
(Innst. S. nr. 76 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:73
(1998­1999))
3. Innstilling fra justiskomiteen om endringer på statsbud­
sjettet og Svalbard­budsjettet for 1999 under diverse
kapitler administrert av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 80 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 10 (1999­
2000))
4. Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatninger
av statskassen
(Innst. S. nr. 74 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 23 (1999­
2000))
5. Innstilling fra justiskomiteen om tilleggsbevilgning på
statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med Sleipner­
ulykken
(Innst. S. nr. 82 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 32 (1999­
2000))
6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om ny strategi for Statsbygg og etablering av
Statens utleiebygg AS
(Innst. S. nr. 81 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 84 (1998­
1999))
7. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om digitalt fjernsyn
(Innst. S. nr. 53 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 46 (1998­
1999))
8. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 82/99 av 25. juni 1999 om endring
av EØS­avtalens protokoll 37 og vedlegg X til EØS­
avtalen om audiovisuelle tjenester
(Innst. S. nr. 78 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 96 (1998­
1999))
9. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tillegg til
St.meld. nr. 46 (1997­1998), om Olje­ og gassvirk­
somheten; Del IV Investeringsutvalgets rapport og Del
V kostnadsoverskridelsene i Åsgardkjeden
(Innst. S. nr. 67 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 37 (1998­
1999) Del IV og Del V)
10. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om dispone­
ring av Statpipe 2/4­S og endringer av bevilgninger på
statsbudsjettet for 1999 m.m. under Olje­ og energi­
departementet
(Innst. S. nr. 66 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 18 (1999­
2000))
11. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer
på statsbudsjettet for 1999 under kapitler administrert
av Miljøverndepartementet
(Innst. S. nr. 65 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 12 (1999­
2000))
12. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komitéavgjerd nr. 39/1999 av 26.
mars 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til
EØS­avtala
(Innst. S. nr. 75 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 25 (1999­
2000))
13. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Hed­
mark fylke Magnhild Afseth Olrud, og for Troms fylke
Elisabeth Aspaker, har tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Venstres stortingsgruppe om sykepermisjon for re­
presentanten Terje Johansen fra og med 16. desember
og inntil videre
-- fra representanten Olav Akselsen om permisjon i tiden
fra og med 16. desember til og med 20. desember for å
delta som valgobservatør for Europarådet ved parla­
mentsvalget i Russland
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: Borghild Tenden
For Hordaland fylke: Gard Folkvord
3. Borghild Tenden innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Terje Johansen.
Presidenten: Borghild Tenden og Gard Folkvord er til
stede og vil ta sete.
Representanten Finn Kristian Marthinsen vil framset­
te et privat forslag.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har gleden av
å overrekke et forslag om tillegg til lov om sosiale tjenes­
ter § 6, slik at behandling av spilleavhengige blir hjemlet
i lovverket.
Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for Data­
tilsynet 1998 (Innst. S. nr. 73 (1999­2000), jf. St.meld.
nr. 44 (1998­1999))
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Det er ikke nødvendig å si mange ord omkring dette
tema i dag. Vi vil fra komiteens side bare understreke at
vi er tilfreds med at vi får behandle årsmeldingen fra Da­
tatilsynet det påfølgende år. Det har en tid vært slik at det
har gått ytterligere tid før vi har fått behandlet den.

16. des. -- Endr. på statsbudsj. og Svalbard­budsj. for 1999 under div. kap. adm. av Justis­ og politidep. 1999
1524
Vi er i disse tider hvor dette med samarbeid mellom
mennesker er et aktuelt tema, glad for å kunne registrere
det som står i årsmeldingen, at «samarbeidet med det nye
styret har vært godt», slik Datatilsynets direktør selv ut­
trykker det. Stortinget er klar over at vi vil bli nødt til å ta
stilling til en framtidig ordning, men vi er glad for at det
på nåværende tidspunkt er et godt samarbeid mellom ak­
tørene.
Vi er også glad for at Datatilsynet ganske tydelig sig­
naliserer viktigheten av å kommentere dagsaktuelle pro­
blemstillinger, slik det har gjort i forbindelse med søp­
pelanalysesaken og drosjevideosaken.
Det som er et problem i øyeblikket, er spørsmål knyt­
tet opp til det såkalte Åndssvakeregisteret. Vi har ikke
tatt noen stilling til det. Vi registrerer arbeidet som skjer i
forhold til det, og vi ser også de innvendinger som er
kommet mot at man eventuelt skal slette dette.
Det er også en problemstilling knyttet opp mot foren­
klede forelegg ved at folk kan få den oppfatning at en sak
er opp og avgjort, og den likevel kanskje kan følge med
og få innflytelse på om en person kan få et arbeid eller
komme inn på en skole i framtiden. Komiteen er opptatt
av at man her får en klargjøring, slik at man ikke fører
folk bak lyset.
Vi vil ellers gjerne uttrykke glede for den kompetanse
-- den nødvendige kompetanse -- som Datatilsynet besit­
ter. Det er en viktig aktør i samfunnet vårt.
Med det vil jeg anbefale det forslag til vedtak som ko­
miteen enstemmig går inn for.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er glad for at Stor­
tinget får anledning til å behandle Datatilsynets årsmel­
ding for 1998 allerede året etter meldingsåret. Dette er i
tråd med Stortingets uttalte ønske. Samtidig er det viktig
fordi utviklingen på personvernområdet går raskt, særlig
som følge av den teknologiske utviklingen. Blant annet
medfører økende bruk av Internett at brukerne etterlater
seg stadig flere personopplysninger. Både elektroniske
spor og personopplysninger innsamlet på annen måte står
under stadig press, ikke minst fra kommersielt hold.
Forslag til ny lov om behandling av personopplysnin­
ger ble oversendt Stortinget 25. juni i år. Samme dag ble
EUs personverndirektiv, 95/46/EF, innlemmet i EØS­
avtalen. Det framgår av Datatilsynets årsmelding for
meldingsåret at tilsynet allerede har begynt arbeidet med
tilpasning til nytt regelverk. Samtidig drives det ordinær
saksbehandling i henhold til gjeldende personregisterlov.
Jeg deler komiteens tilfredshet med at Datatilsynet ar­
beider aktivt på en rekke samfunnssektorer for å nå sine
mål best mulig. Særlig har dette kommet til uttrykk i for­
bindelse med tilsynets arbeid med regler om sikring av
personopplysninger. Jeg ser, i likhet med komiteen, posi­
tivt på den arbeidsform tilsynet har valgt for utarbeidelse
av nye regler om informasjonssikkerhet, nemlig å ta ut­
gangspunkt i en felles grunnleggende sikkerhetsnorm,
for så i nært samarbeid med sektorer og bransjer å utar­
beide detaljerte anbefalinger. Jeg vil også peke på at det
er ønskelig generelt sett å oppnå et regelsett for informa­
sjonssikkerhet, og dermed et regime hvor brukerne ikke
må forholde seg til flere regelsett og eventuelt flere myn­
digheter på et og samme område.
Også Datatilsynets informasjonsvirksomhet er viktig
for å øke bevisstheten om personvern i samfunnet. Vik­
tigheten av god informasjon blir understreket når vi nå
også går mot ny lovgivning på området.
Jeg er ellers glad for å se den avveining av person­
vernhensyn mot behovet for forebygging og oppklaring
av kriminalitet som komiteen foretar når det gjelder
fjernsynsovervåking av det offentlige rom. Jeg er enig i
at det vil være ønskelig at Datatilsynet med sin kompe­
tanse på området deltar i evalueringen av prøveprosjekter
der overvåkningskameraer er benyttet.
Jeg har merket meg at komiteen finner det nødvendig
med en klargjøring av grunnlaget for registrering av for­
enklede forelegg. Komiteen ber videre Regjeringen om å
foreta en gjennomgang av de regler som gjelder for re­
gistrering av bøter som vedtas på stedet.
Jeg har videre merket meg at komiteen ber Regjerin­
gen om å vurdere hvorvidt kontrollfunksjonen med poli­
tiets registre bør overføres fra Justisdepartementet til
Datatilsynet. I denne anledning er jeg glad for å kunne
opplyse følgende: Justisdepartementet arbeider for tiden
med nedsettelse av en arbeidsgruppe som skal revidere
strafferegistreringsloven. Arbeidsgruppen vil sannsynlig­
vis være etablert i løpet av første kvartal 2000. En natur­
lig del av gruppens arbeid vil være en gjennomgang av
nettopp de to problemstillinger komiteen tar opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1551)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Karita Bekkemellem Orheim og Ane
Sofie Tømmerås om å be Regjeringen fremme forslag om
endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn
(navneloven), for å gi adgang til å inneha to slektsnavn
(Innst. S. nr. 76 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:73
(1998­1999))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1551)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet og Svalbard­budsjettet for 1999 under diverse
kapitler administrert av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 80 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 10 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte

16. des. -- Endr. på statsbudsj. og Svalbard­budsj. for 1999 under div. kap. adm. av Justis­ og politidep.
1999 1525
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder og ord­
fører for saken): Jeg skal ikke bruke mye tid på denne sa­
ken, for jeg tok opp temaet allerede i justisbudsjettdebat­
ten 3. desember i min replikk til statsråden.
Det som har vært komiteens anliggende i denne sa­
ken, er å peke på et uheldig misforhold mellom de be­
løpsstørrelser vi er i stand til å flytte på under den ordi­
nære budsjettbehandlingen i forhold til beløpsstørrelsene
som flyttes på i endringsproposisjonen. Jeg skal ikke
gjenta hele innlegget mitt fra 3. desember, men bare peke
på at flertallet i komiteen ber om at det neste år må bli
større anledning også til en politisk gjennomgang av ele­
menter i endringsproposisjonen, og spesielt når beløps­
størrelsene er så store, hadde det vært ønskelig.
Når det gjelder de enkelte elementer i innstillingen ut­
over det, vil jeg knytte noen få kommentarer til bevilg­
ninger for å jobbe ned asylrestanser. Det er bred enighet i
komiteen om at det er viktig å få tatt unna den bunken
som ligger der, og det er bred enighet om at det ikke er
noe ønske om at folk skal vente unødig lenge på svar på
asylsøknad og eventuell uttransportering etterpå, men det
er klart at når den ekstrakostnaden som ligger inne for
politiet knyttet til gjennomføring av asylavhør og uttran­
sporteringer er på over 50 mill. kr på et års driftsbudsjett,
er det -- for å sammenligne med noe -- like mye som poli­
tiet manglet på hele sitt totale driftsbudsjett i fjor for å
kunne opprettholde driften fra året før. Det er så store be­
løp at det etter min mening er positivt at flertallet sier at
det hadde vært ønskelig både med mer detaljert informa­
sjon om den økte tilstrømningen, og at vi kanskje kunne
få anledning til å gå dypere ned i saken i sin helhet.
Slik situasjonen er nå, med dette akutte behovet for å
jobbe ned restansene, er det enighet om å bevilge belø­
pet, men, som sagt, det er en generell henstilling fra ko­
miteens flertall om å få større anledning til å jobbe seg
ned i dybden i de spørsmål som tas opp i endringspropo­
sisjonen, og at mest mulig av de politiske temaene må
knyttes til den ordinære budsjettproposisjonen.
Vidar Bjørnstad (A): På vegne av Arbeiderpartiet
har jeg lyst til å knytte to kommentarer til endringspropo­
sisjonen. Det ene går på det som ble tatt opp først av
komiteens leder, forholdet mellom ordinær budsjettbe­
handling og endringsproposisjonens innhold, som kom­
mer helt på tampen av året. Justisbudsjettet bare anskue­
liggjør et generelt problem som også gjelder øvrige de­
partementsområder, at man her bidrar til en større utgifts­
vekst uten at man får sett ting i sammenheng. Jeg har
ikke i tankene alle de gode formål som for så vidt kunne
være berettiget til støtte på de årlige budsjettene, men det
er egentlig et problem at dette blir presentert for Stortin­
get og de enkelte komiteene så sent på året at man ikke
får mulighet til å gå særlig grundig inn i de enkelte sake­
ne, og man vil heller ikke kunne ha en mulighet til å prio­
ritere mellom dem.
Store omdisponeringer og påplussinger på slutten av
året er et problem. Det er knyttet mye oppmerksomhet til
den generelle budsjettbehandlingen hver høst, og jeg sy­
nes også vi må være opptatt av hvordan det faktiske bud­
sjettet blir mot slutten av året.
Det andre spørsmålet gjelder et krafttak for å avvikle
asylsøkerkøen, som vi slutter helt og fullt opp om. En
kan imidlertid stille seg spørsmål om dette kom så over­
raskende som en vil ha det presentert. Jeg har mer inn­
trykk av at dette har blitt omtalt og kommet gjennom
hele året, og synes kanskje det er litt overraskende at en
trengte tiden helt fram til omgrupperingsproposisjonen
før en fikk fram ønsket om større midler for å kunne få
en raskere saksbehandling av asylsøkersakene.
Fra Arbeiderpartiets side har vi ingen merknader i den
forstand at vi går inn og drøfter årsakene til den økte
flyktning­ og asylsøkerkøen, fordi vi ikke synes dette er
tidspunktet eller at vi har mulighet til å gå grundig inn i
dette nå, og fordi det heller ikke er gitt noe godt grunnlag
i proposisjonen for det. Men skal jeg først kommentere
det, vil jeg si at det for så vidt er noe riktig både i merk­
nadene fra Høyre og Fremskrittspartiet og fra sentrums­
partiene i den forstand at selv om det er mange ulike år­
saker til flyktning­ og asylsøkerkøen, og at vi må leve
med en variasjon her gjennom året og i forhold til de en­
kelte år, ligger det nok noe i presentasjonen fra den nye
regjeringen, spesielt i fjor vår, som også ble dokumentert
gjennom artikler i internasjonal presse. En ønsket å fram­
stille endringene av asylkriteriene som mer liberale enn
det faktisk var grunnlag for, og som kunne gi folk et inn­
trykk av at her var det bare å komme, dørene var åpne.
Når vi samtidig også fikk den presentasjonen fra f.eks.
Fremskrittspartiets side, kunne det gi et grunnlag for at
en i hvert fall på kort sikt fikk en økning. Men jeg under­
streker at det er mange årsaker til økningen av asylsøker­
køen, og en skal ikke dra den presentasjonen for langt.
Jeg har merket meg at Regjeringen og regjeringsparti­
ene i mange sammenhenger ønsker å legge vekt på at de
har bidratt til oppmykninger og en mer liberal praksis på
egen kjøl. Når så kritikken kommer, er de veldig raske
til å si at her har vi fått tilslutning fra et flertall i Stortin­
get i hvert fall, og det vil egentlig si, lagt et bredere
grunnlag. Det synes jeg er fornuftig.
Det er enighet om hovedlinjene i norsk flyktning­ og
asylpolitikk, og det må også gjenspeile seg i regelverket.
Men det er klart at innenfor regelverket er det en stor
grad av skjønn. Og jeg vil ønske at en på et eller annet
tidspunkt får en gjennomgang av virkningene av den
praksisen og de endringene som nå i to år har ligget på
bordet, spesielt fordi en har endret praksis knyttet til
vektlegging av humanitære hensyn, at vi får en gjennom­
gang spesielt da av den gruppen som får opphold på hu­
manitært grunnlag, og de som får opphold på familie­
gjenforeningsgrunnlag, slik at vi fra Stortingets side har
mulighet til å kunne gi synspunkter på den praksisen og
de endringene en ønsker å legge opp til. Jeg kunne godt
tenke meg å avslutte med å spørre statsråden om hvilket
tidsperspektiv en har på en slik presentasjon overfor
Stortinget.

16. des. -- Endr. på statsbudsj. og Svalbard­budsj. for 1999 under div. kap. adm. av Justis­ og politidep. 1999
1526
Jan Simonsen (Frp): I fjor høst under budsjettfor­
handlingene ville det trolig blitt regjeringskrise dersom
Fremskrittspartiet og Høyre hadde stått på et krav om 10­
20 mill. kr mer til politiet. Finansministeren var opptatt
av den hellige budsjettbalansen. Noen ekstra politistil­
linger eller tilstrekkelig med midler til overtid ved lan­
dets politidistrikt ville ifølge Regjeringen resultere i
overoppheting av økonomien, renteøkninger, svak kro­
nekurs og totalt kaos.
Nå er året snart slutt, og Regjeringen foreslår utgifts­
økninger på justissektoren på ca. 220 mill. kr. Jo visst går
pengene til gode formål, sterkt prioritert av Fremskritts­
partiet. Men ekstra midler til avlytting av mobiltelefoner
og til raskere behandling av asylsaker kunne selvfølgelig
vært foreslått i år 2000­budsjettet, og dessuten har proble­
met med lang ventetid for asylsøkere vært kjent lenge, og
var kjent da budsjettet for 1999 ble behandlet.
Regjeringspartiene viser i merknadene til at stortings­
flertallet allerede i 1998 gav sin tilslutning til en oppmy­
king av asylreglene, som selvsagt har ført til økt tilstrøm­
ming av asylsøkere. Men det visste også Regjeringen da
budsjettet for 1999 ble behandlet. Med andre ord burde
enkelte av de nå foreslåtte tilleggsbevilgningene vært
framlagt til politisk behandling i forbindelse med bud­
sjettet for 1999, mens andre burde vært tatt med i bud­
sjettforslaget for år 2000.
Den useriøse budsjettpraksisen som Regjeringen har
lagt seg på, får da også en velfortjent smekk fra flertallet
i justiskomiteen. Det er svært gledelig. Denne regjerin­
gen er ikke den første som budsjetterer på denne måten.
Dette er ikke første gang det har vært fremmet tilleggsbe­
vilgninger på slutten av et år som i de ordinære budsjett­
forhandlingene lett kunne ført til krisestemning. Derfor
er det så gledelig at stortingsflertallet nå sier fra både i fi­
nanskomiteen og i fagkomiteene.
Stortinget er i ferd med å ville ta tilbake den makten
som vitterlig tilligger den bevilgende myndighet, og som
Regjeringen gjennom sine budsjettriks har forsøkt å frata
Stortinget. Det er svært viktig. Desto mer forbausende,
patetisk og tragisk er det å bivåne den totale underdanige
holdningen regjeringspartiene inntar. De tør ikke kritise­
re noe som helst, og godtar uten videre millionoverskri­
delsene uten å mukke. De viser en feighet og servilitet
som man knapt har sett maken til, selv fra regjeringspar­
tier. Det får for så vidt bli deres eget problem. Ønsker
regjeringspartienes representanter, billedlig sagt -- jeg
understreker at dette bare er et bilde -- å krype rundt på
alle fire som kosedyr for justisministeren og hans byrå­
krater, får de heller gjøre det. Stortingsflertallet har i alle
fall sagt fra -- det bør Regjeringen ta til etterretning.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Komiteens tilråding til
endringer på statsbudsjettet for 1999 følger proposisjo­
nen. Likevel er det laget merknader på alt, og nyansene
partiene imellom vises på enkelte av områdene.
Jeg vil kommentere de punktene der Kristelig Folke­
parti ikke er med i merknadene. Det gjelder bl.a. starten
på merknadene på side 2 i innstillingen. Vi anser det som
en selvfølgelig arbeids­ og ansvarsoppgave for komiteen
å nedlegge et betydelig arbeid med neste års justisbud­
sjett. Like selvfølgelig er det at komiteen og Stortinget
legger de politiske prioriteringer i den ordinære budsjett­
behandlingen. Vi tar det også som en selvfølge at
endringsproposisjonen i hovedsak bør være opp­ og ned­
justeringer av tidligere anslag for utgifter og inntekter.
Det er heller ingen tvil om at endringsproposisjonen blir
behandlet under tidspress. Med andre ord er det en felles
forståelse av disse utsagnene, som utgjør ca. annenhver
setning i de første flertallsmerknadene.
Nyansene dreier seg vel egentlig om hvorvidt man i
merknads form trenger å belære Regjeringen og departe­
mentet på disse områdene, og om det er nødvendig å gi
kritikk for iverksetting av Stortingets vedtak på en rask
og effektiv måte, og at Regjeringen da velger å bruke en­
dringsproposisjonen til et par slike saker. Nyansene går
også på hvor mye opplysninger som må følge med hvert
endringsforslag. Kristelig Folkeparti er fornøyd med de
opplysninger som foreligger, med ett unntak, det gjelder
salg av boliger ved Ullersmo landsfengsel. Der burde det
vært både en forklaring på hvorfor budsjettvedtaket om
salg ikke er fulgt opp, og på hvordan gjennomføringen er
tenkt fulgt opp videre.
Flertallet ønsker at det i neste års endringsproposisjon
tas med eksempelvis forholdet mellom budsjett og regn­
skap de siste tre år for de postene som har store avvik.
Kristelig Folkeparti har ikke sett det som et behov, så
lenge det følger med forklaringer på hvorfor endringer
må skje. Derimot var min frustrasjon ved de første bud­
sjettbehandlingene stor, fordi jeg savnet eksempelvis de
tre forrige års regnskapstall for å se om prioriteringene
over tid hadde den helhetstenkning som var nødvendig
for å unngå flaskehalser og ubalanse i budsjettet, f.eks.
straffesakskjeden.
Til slutt: Når det gjelder ekstrabevilgningen til de or­
dinære asyl­ og utlendingssaker, vil jeg vise til Kristelig
Folkepartis og Senterpartiets merknader og bare uttrykke
at vi er tilfreds med at det nå gjøres en ekstrainnsats for å
få ned restansene. Det er en stor menneskelig belastning
å måtte vente, både på behandling av saken og også på en
eventuell uttransportering. Det dreier seg om respekt for
menneskeverdet. Derfor ser Kristelig Folkeparti fram til
en asyl­ og flyktningpolitikk der det ikke hoper seg opp
restanser, og der den enkelte asylsøker sikres en rask og
effektiv behandling av søknadene, noe som i tillegg er
kostnadsbesparende.
Statsråd Odd Einar Dørum: I Regjeringens til­
leggsbevilgningsproposisjon på Justisdepartementets
område for høsten 1999 er det i hovedsak fremmet for­
slag som gjelder anslagsendringer og endringer av mer
teknisk karakter. Disse forslagene er lagt fram slik det
har vært gjort tidligere. Jeg har merket meg komiteens
ønske for kommende års endringsproposisjon, og vil
selvfølgelig etterkomme ønsket om å legge fram opplys­
ninger som f.eks. forholdet mellom budsjett og regnskap
for de siste tre år for de postene som har store avvik.
Det er tre forslag jeg vil kommentere særlig, som alle
gjelder politiets driftsbudsjett:

16. des. -- Tilleggsbev. på statsbudsj. for 1999 i forb. med Sleipner­ulykken
1999 1527
1. 17 mill. kr til en særskilt aksjon for nedarbeiding av
asylavhørsrestanser i politiet
2. 27 mill. kr for tilrettelegging for avlytting av mobil­
telefonnettet
3. 18 mill. kr i forbindelse med minnemarkeringen for
Yitzhak Rabin
La meg først få kommentere det siste punktet, som i
hovedsak gjaldt å ivareta sikkerheten for et stort antall in­
ternasjonale politiske ledere, med den amerikanske presi­
denten i spissen, og hvor det var nødvendig med særskilt
høyt sikkerhets­ og beredskapsnivå. Det var mitt og norsk
politis ansvar at de ulike arrangementer og tilstelninger
kunne gjennomføres innen en betryggende ramme. Store
sikkerhetsforanstaltninger er en nødvendighet i slike sam­
menhenger. Jeg nøler derfor heller ikke med å gi politiet
toppkarakter for måten denne store utfordringen ble hånd­
tert på. Det er mitt håp at de erfaringer vi har fått ved det­
te, kan være med og bidra til at Norge også i fremtiden
kan være en aktuell arena for fredsskapende tiltak og pro­
sesser. De midler som bevilges til minnemarkeringen, vil
bli utgiftsført inneværende år.
Når det gjelder de to andre områdene, dvs. asylrestan­
seproblematikken og avlytting av mobilnettet, vil kun en
begrenset del av tilleggsbevilgningene bli nyttet innevæ­
rende år. Slik det også går fram av proposisjonen, vil
midler måtte overføres til år 2000.
Jeg har merket meg at et flertall i justiskomiteen i inn­
stillingen har noen prinsipielle synspunkter på at det
fremmes forslag om så vidt store beløp i tilleggsbevilg­
ningsproposisjonen. Jeg vil understreke at en relativt stor
del av økningen som er foreslått på politibudsjettet, er til­
nærmet regelstyrte utgifter, som f.eks. politiets sideutgif­
ter på kap 440, post 21, i forbindelse med asylsaksbe­
handlingen. Jeg er imidlertid ikke uenig i at summen av
alle beløpene er betydelig, og på politikapitlet er det jo
særlig asylrestanseaksjonen og saken om avlytting av
mobiltelefonnettet som representerer store beløp. Ikke
desto mindre er det grunn til å forvente betydelige resul­
tater av de tiltak som ligger til grunn for forslagene.
Jeg må vise til at det i Justisdepartementets budsjett­
proposisjon for år 2000 ble opplyst at man ville følge ut­
viklingen innen asylområdet nøye og løpende vurdere
eventuelle ekstraordinære tiltak. Situasjonen tilsier at ek­
straordinære tiltak er høyst påkrevd. Politiets restanser
for 1999 har økt kraftig, ikke minst som en følge av den
merbelastning som Kosovo­krisen representerte for
norsk politi, bl.a. med gjennomføring av registrering og
oppfølging av 6 000 kosovoalbanske flyktninger. Dette
kom samtidig med et svært stort antall asylankomster ge­
nerelt. Regjeringen ser det som avgjørende viktig, særlig
av hensyn til søkerne, at saksbehandlingstiden på asylav­
hør blir redusert.
Når det gjelder representanten Bjørnstads spørsmål til
meg, er det slik at Regjeringen løpende evaluerer de opp­
mykninger som har funnet sted. Når det gjelder asyl, hvor
vi har hatt forhold til FNs høykommissær, har vi i 1999
sagt at vi finner det naturlig å vurdere og evaluere opp­
mykningen av asylkriteriene i løpet av 2001. Vi har de
samme planer når det gjelder andre forhold, nemlig spørs­
mål som knytter seg til humanitært opphold, og når det
gjelder familiegjenforening. Vi er tjent med å ha en gjen­
nomgang av utviklingen, men også etter en viss periode.
Selvfølgelig vurderer vi løpende utfordringer, og med
hensyn til f.eks. situasjonen som knytter seg til et stort an­
tall unge menn som kommer fra Irak og snakker svensk,
tysk og dansk, har vi en særskilt utfordring. Vi vurderer
også spørsmålet om vi må sette en grense for hvor lenge
man skal kunne bli i Norge i forhold til antall omgjørings­
begjæringer. Dette er spørsmål som løpende vurderes, og
som Stortinget vil få svar på på en egnet måte. Vi følger
opp spørsmålene; det er vår plikt å gjøre det.
Forslaget om 27 mill. kr til nødvendige investeringer
for å kunne avlytte mobiltelefonnettet representerer en
viktig nyvinning innen politiets kriminalitetsbekjempel­
se. Jeg viser også til justiskomiteens merknader i Innst.
O. nr. 3 for 1999­2000. De kriminelle, og i særdeleshet
de som bedriver organisert kriminalitet, bruker i svært li­
ten grad det faste telefonnettet, og det er av avgjørende
betydning for politiets etterforskning at mobilnettet også
gjøres avlyttbart. Dette må selvsagt skje i nært samarbeid
med de berørte selskaper, dvs. Telenor og NetCom. Av­
talen om utgiftsdeling mellom selskapene og staten kom
i stand i høst, og Regjeringen hadde derfor ikke grunnlag
for å fremme budsjettforslag til dette formålet på et tidli­
gere tidspunkt og således heller ikke i budsjettproposi­
sjonen for år 2000, som ble lagt fram tidlig i oktober. For
øvrig tillater jeg meg å påpeke at avtalen innebærer at
staten dekker en tredjedel av utgiftene for hvert av sel­
skapene.
Jeg vil også nevne at Regjeringen i forbindelse med
«Sleipner»­ulykken den 26. november har lagt fram en
tilleggsproposisjon for 1999.
Avslutningsvis er jeg glad for at en samlet justiskomi­
te er enig i de tilleggs­ og omdisponeringsforslag som er
fremmet i proposisjonen, og jeg skal selvfølgelig ta mitt
ansvar for at disse bevilgningsvedtak følges opp på beste
måte.
Jeg vil til slutt si at jeg husker godt representanten De­
volds spørsmål til meg under den ordinære budsjettbe­
handlingen, og fordi jeg har en fortid som stortingsrepre­
sentant, innser jeg også berettigelsen av spørsmålet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1551)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatnin­
ger av statskassen (Innst. S. nr. 74 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 23 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1553)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om tilleggsbevilgning på
statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med Sleipner­ulyk­

16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS 1999
1528
ken (Innst. S. nr. 82 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 32 (1999­
2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1553)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l overtok her pre­
sidentplassen.
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om ny strategi for Statsbygg og etablering av
Statens utleiebygg AS (Innst. S. nr. 81 (1999­2000),
jf. St.prp. nr. 84 (1998­1999))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Mi­
kalsen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Som kjent
har det blåst en del rundt Statsbygg i det siste. Det er nok
å nevne ombyggingen av Slottet og gjennomføringen av
prosjekt Nytt Rikshospital. Nå skal vi heller ikke i denne
debatten gi oss inn på noen fordeling av skyld når det
gjelder de kostnadsøkningene vi har opplevd i de to sake­
ne. Når jeg nevner dem innledningsvis, er det fordi de
bedre enn andre saker så klart illustrerer behovet for å se
nærmere på rutinene ved større statlige byggeprosjekter.
Evalueringen av Statsbyggs nåværende organisering
er en helt naturlig konsekvens av den kritikk, berettiget
eller uberettiget, som har vært reist mot selskapet. Nå
skal det sies at det så tidlig som i 1997 ble initiert en stra­
tegiprosess i Statsbygg etter ønske både fra selskapet
selv og fra departementet.
Innledningsvis i stortingsproposisjonen sier Regjerin­
gen at siktemålet er å legge fram forslag til endringer
som skal ivareta både det politiske styringsbehovet, av­
klare de ulike roller som er tillagt Statsbygg i dag, legge
til rette for en reorganisering av selskapet som statlig
kompetanseorgan og sikre bedre rammevilkår for den
konkurranseutsatte delen av virksomheten.
Og la meg med en gang si at departementet etter mitt
syn har gjort et godt arbeid med proposisjonen. Det er
også mitt inntrykk at Statsbygg selv har medvirket på en
god måte. De høringene komiteen har hatt, har gitt inn­
trykk av at selskapet i høy grad har evnet å se på seg selv
med kritiske øyne.
Det er også mitt inntrykk at vi i dag har en ledelse i
selskapet som har tatt tak i de store utfordringene både
med entusiasme og pågangsmot. Og det er min erfaring
at når entusiasme driver verket, får vi det beste resultatet.
Det er derfor viktig at vi bidrar til å holde liv i denne en­
tusiasmen. Ikke dermed sagt at vi ikke skal være kritiske
når kritikk er berettiget.
Det er også mitt inntrykk at hensynet til de ansatte blir
ivaretatt på en tilfredsstillende måte under omstillings­
prosessen.
Staten er en stor eiendomsbesitter, samtidig som den
er en stor etterspørrer av mange typer lokaler til forskjel­
lige statlige virksomheter. Det sier seg selv at forvaltnin­
gen og vedlikeholdet av denne eiendomsmassen er svært
viktig og stiller store krav til kompetanse på flere områ­
der. Det er store verdier som skal ivaretas. Statsbygg for­
valter hele 2,6 millioner m 2 . For å anskueliggjøre hvilke
verdier vi snakker om, vil jeg nevne at selskapet har et
investeringsbudsjett i 1999 på 2,5 milliarder kr og årlige
husleieinntekter på 2,2 milliarder kr. Jeg vil også presise­
re at Statsbygg ikke driver egen entreprenørvirksomhet,
slik noen utenfor dette hus synes å tro. Statsbygg repre­
senterer staten som byggherre og kjøper inn fra markedet
over 96 pst. av de varer og tjenester som inngår i et stat­
lig byggeprosjekt.
Ifølge proposisjonen har evalueringen avdekket flere
uheldige forhold. Det er uklarheter i prosjekt­ og kunde­
ansvaret, kostnadsrammene fastsettes i en for tidlig fase
av prosjektet, selskapet kommer i en uheldig dobbeltrolle
både som rådgiver i forhold til valg av lokaler og som til­
byder av tilsvarende lokaler. I tillegg har ikke forvalt­
ningsbedriften de samme rammevilkår som konkurrenter
i markedet, bl.a. med hensyn til finansiering. På pluss­
siden nevnes at husleieordningen har fungert etter inten­
sjonene og bl.a. sikret et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
Departementet konkluderer med at det er behov for en
omorganisering som bl.a. skaper et klarere skille mellom
den forvaltningsmessige og den forretningsmessige de­
len av virksomheten. Det må etableres rutiner som klare­
re skiller selskapets rolle som rådgiver og som tilbyder.
Videre må de interne ansvarsforholdene avklares, og ru­
tinene for prosjektstyring må bli bedre.
Regjeringen mener videre at det er mest rasjonelt for
staten at Statsbygg har høy kompetanse på bygge­ og
eiendomssaker. Dermed unngår en at ulike deler av stats­
forvaltningen bygger opp egen kompetanse på dette om­
rådet. En samlet komite tar dette til etterretning.
Arbeiderpartiet støtter Regjeringens konklusjoner. Et­
ter vårt syn er det absolutt nødvendig at staten som bygg­
herre selv har nødvendig kompetanse både når det gjel­
der å gjennomføre statlige byggeprosjekter og å vurdere
tilbud fra private om leie av lokaler. Et sterkt og dyktig
Statsbygg vil være den beste garantien for at de offentli­
ge interessene blir ivaretatt. Selvsagt kan det diskuteres
hvor stort selskapet skal være, men at staten må sikre seg
egenkompetanse på høyt nivå på dette området, er etter
vårt syn absolutt nødvendig. I den anledning vil jeg sitere
hva presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund,
Ketil Kiran, skrev i Aftenposten for en tid tilbake:

16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS
1999 1529
«Derfor trenger vi en sterk statlig byggherreorganisa­
sjon med høy kompetanse i de ulike byggefagene,
som kan ta ansvaret for at det offentlige Norge opp­
fører bygninger av høy kvalitet. Vi trenger en etat som
kan utvikle de mest optimale byggeprosesser og som
kan opparbeide erfaring som profesjonell flergangs­
byggherre. Vi trenger en etat som kan gå foran og vir­
keliggjøre en offentlig formulert arkitekturpolitikk og
være forbildedannende for annen byggevirksomhet.
At Statsbygg ikke fyller disse kravene fullt ut i dag,
betyr at det er betimelig med en kritisk gjennomgåelse
og eventuell justering av virksomheten, ikke at den
skal nedlegges.»
Jeg deler Kirans syn fullt ut og føler at det er denne
høye ambisjonen både departementet og Statsbygg selv
har.
Når det gjelder arkitektur og estetikk, vil jeg spesielt
trekke fram en merknad som alle, unntatt Fremskrittspar­
tiet, står bak, der det heter:
«I ei tid hvor presset til fordel for det økonomisk opti­
male er sterkt, er det viktig at offentlige myndigheter
og virksomheter går foran når det gjelder de samlede
miljøhensyn så som arkitektur, estetikk m.v.»
Flertallet forutsetter videre at «det etableres gode ruti­
ner for samarbeid med Riksantikvaren og at selskapet
skaffer seg tilstrekkelig egenkompetanse innen kultur­
minnevern og antikvariske forhold».
Som ledd i omorganiseringen foreslår Regjeringen at
den konkurranseutsatte delen av eiendomsforvaltningen
skilles ut som en egen organisatorisk enhet og etableres
som et nytt statsaksjeselskap. For den gjenværende delen
av Statsbygg foreslås en omfattende restrukturering. Det
anbefales en organisering med fire virksomhetsområder:
1. forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eien­
dommer
2. rådgivning og byggherretjenester
3. plan og utredning
4. konkurranseutsatte bygg
Det nye aksjeselskapet skal ivareta det siste. Komite­
ens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har ingen
merknader til dette, men understreker betydningen av at
aksjeselskapet gis rammebetingelser på linje med private
aktører.
Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og
Høyre, støtter forslaget om at den resterende delen, som
skal ha ansvaret for formålsbyggene, beholdes som for­
valtningsbedrift. Denne bedriftsformen vil sikre den bes­
te balansen mellom behovet for politisk styring og sel­
skapets behov for å drive forretnings­ og servicevirksom­
het. Tilknytningsformen gir også statsråden den instruk­
sjonsmyndighet som kan være nødvendig å utøve overfor
selskapets ledelse.
Det samme flertallet støtter forslaget om etableringen
av det nye statsaksjeselskapet, som er gitt arbeidsnavnet
Statens utleiebygg AS. Det legges til grunn at selskapet
skal være aktør i et konkurransebasert eiendomsmarked,
og at selskapet ikke skal konkurrere om oppføring av nye
eiendomsprosjekter for private oppdragsgivere. Det pri­
mære formål skal være å dekke statens behov for lokaler
i et marked der det er konkurranse. Selskapet skal altså
konkurrere med private om å gi det beste tilbudet til sta­
ten.
Jeg nevnte innledningsvis to prosjekter, hvor vi har
opplevd spesielt store kostnadsøkninger i forhold til god­
kjent ramme. En samlet komite understreker betydningen
av at kostnadsoverslag og rammer som skal behandles av
Stortinget, blir utarbeidet på et bedre grunnlag enn tilfel­
let har vært fram til i dag. Det må også etableres rutiner
som sikrer fortløpende oversikter over framdrift, kvalitet
og status i forhold til fastsatte rammer. Komiteen ser det
som tvingende nødvendig at det etableres langt sikrere
rutiner for prosjektgjennomføringen.
Uten at komiteen på noen måte vil berøre ansvarsfor­
holdet knyttet til Rikshospitalet, forsterker komiteen de­
partementets understreking av at den vedtatte kostnads­
rammen skal være styrende for ethvert prosjekt. Dette må
bl.a. innebære, noe også departementet forutsetter, at
eventuelle ønsker fra brukerne som ikke kan løses innen­
for rammen, bare kan imøtekommes ved tilsvarende inn­
sparinger i andre deler av prosjektet.
Når det gjelder forholdet til kostnadsrammene og pro­
sjektgjennomføringen, sier komiteen det såpass sterkt
som at det vil bli en helt avgjørende prøve på om den nye
organisasjonsformen er blitt vellykket eller om en vil bli
nødt til å foreta en fullstendig revurdering av Statsbyggs
rolle og oppgaver. Her ligger den største utfordringen
for selskapet, etter mitt syn
Under arbeidet med saken har komiteen mottatt en del
henvendelser angående spørsmålet om hvilke bygninger
som skal overføres til Statens utleiebygg AS. Denne vur­
deringen må imidlertid tilligge Regjeringen. Stortinget
har ikke det nødvendige grunnlaget for å foreta en selv­
stendig og enkeltvis vurdering av denne bygningsmas­
sen. Komiteen har derfor ikke tatt stilling til dette spørs­
målet. Flertallet ser imidlertid departementets definisjon
og kategorisering av begrepet «formålsbygg» som et
godt utgangspunkt.
Når det gjelder leietakere i de bygg som blir overført
til aksjeselskapet, vil det bli tatt inn en klausul i kontrak­
tene som sikrer deres tilhold i lokalene så lenge fagde­
partementene måtte ønske det.
Et annet diskusjonstema er spørsmålet om ansvaret
for utsmykking. Her peker flertallet, alle unntatt Frem­
skrittspartiet, på at både Statsbygg og Statens utleiebygg
AS, som statlige selskap, har et spesielt ansvar for ut­
smykking av offentlige bygg. Flertallet støtter derfor for­
slaget om at også aksjeselskapet skal følge de retnings­
linjene som er gitt i veilederen «Estetikk i statlige bygg
og anlegg» på lik linje med Statsbygg. Flertallet støtter
imidlertid ikke forslaget om at leietakere skal ha den en­
delige beslutningsmyndigheten når det gjelder omfanget
av den kunstneriske utsmykkingen. Det må være selska­
pets ansvar.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil først få lov til å si at
Fremskrittspartiet deler Regjeringens forslag og konklu­
sjoner i St.prp. nr. 84 for 1998­99. Men Fremskrittsparti­

16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS 1999
1530
et føler at dette foreløpig bare er et skritt -- og et lite skritt
-- i riktig retning.
Vedrørende forslaget om å utskille en del av eien­
domsmassen i et eget aksjeselskap, er dette selvsagt vel­
dig bra. Men Fremskrittspartiet ønsker at det skal foretas
en del andre kraftige grep i Statsbyggs organisering.
Jeg vil bemerke at det er flott at Regjeringen nå tar
lærdom av de forskjellige uheldige håndteringer Stats­
bygg har hatt med store og kompliserte prosjekter. Det
jeg her sikter til, er et ønske om nyorganisering, et ønske
om å gå i retning av mer kundeinnretning, mer effektive
prosjektstyringsmodeller, nye resultatindikatorer, som
skal ivareta behovet for fortløpende oversikter over
framdrift, kvalitet og status i forhold til fastsatt kostnads­
ramme.
Men Fremskrittspartiet mener det er betimelig å stille
spørsmål ved om det i det hele tatt er nødvendig at staten
fortsatt skal stå som eier av en koloss som Statsbygg er.
For det må vel være riktig betegnelse på et selskap som i
1998 leide 1,5 mill. m 2 og stod som eier av hele 6 mill.
m 2 . Av det eide arealet forvaltet Statsbygg ca. 2,6 mill.
m 2 . Det blir derfor minimale utslag for Statsbyggs stør­
relse som eiendomsselskap ved Regjeringens forslag om
å skille ut den konkurranseutsatte delen av Statsbygg i et
eget selskap. Den eiendomsmasse vi her snakker om,
dreier seg om totalt 640 000 m 2 og tilsvarer ca. 24 pst. av
den totale eiendomsporteføljen. Verdien på dette er bok­
ført til ca. 3 milliarder kr. Det sier noe om de svære tota­
le verdier som frigjøres ved Fremskrittspartiets forslag.
Det er egentlig flere hensyn som taler imot at staten
står som eier. Kort oppsummert kan dette sies slik:
-- De erfaringene vi har gjort oss med Statsbygg i bygge­
prosjekter i de siste årene, taler sterkt for at staten en­
gasjerer andre i slike prosjekter.
-- Vi vet at Statsbygg rår over en betydelig bygningsmas­
se. En slik oppsamling av eiendom på statens hånd er
ikke heldig.
-- Ved å fristille staten fra Statsbygg vil staten med sitt
enorme arealbehov og sin langsiktighet være en særde­
les interessant kontraktspartner for private eiendoms­
besittere. Staten vil da kunne oppnå en veldig god pris
på utleiemarkedet, og det vil oppstå stor konkurranse
mellom de store eiendomsaktørene i landet om å få sta­
ten som leietaker.
-- Få forhold taler for at staten ikke skal kunne få sitt be­
hov dekket på det private utleiemarkedet.
-- Å legge statens utleiebehov ut på det åpne markedet vil
også tilføre det private eiendomsmarkedet ressurser.
Det er ut fra disse momentene Fremskrittspartiet
fremmer forslag om at det opprettes et selskap, som for
øvrig Regjeringen foreslår, Statens utleiebygg AS. I det­
te selskapet må all den eiendomsmasse som det ikke av
spesielle hensyn taler for at staten skal stå som eier av,
legges inn. Selskapet bør noteres på Oslo Børs, og staten
bør deretter selge seg gradvis helt ut av selskapet.
Vi foreslår også at det opprettes et annet selskap, Sta­
tens formålsbygg AS, som får i oppgave å forvalte den
bygningsmasse som det er helt nødvendig at staten står
som eier av, altså de bygninger som ikke legges inn un­
der Statens utleiebygg AS. Dette selskapet får i oppgave
å forvalte denne bygningsmassen. Hvilke bygninger det­
te er, må vurderes svært kritisk. Det må i tillegg stilles
økte krav til kommersiell utnyttelse av denne bygnings­
massen. I dette selskapet må det åpnes for at en eller fle­
re eksterne partnere kan tas med, slik at statens eierandel
blir lavest mulig, om mulig kun 51 pst.
Vi foreslår videre at det opprettes et tredje selskap,
Statsbygg prosjekt AS, hvor virksomhetsområder som
forvaltning, drift, vedlikehold, rådgivning, plan og utred­
ning legges inn. Staten bør også her etter hvert selge seg
helt ut. De behov staten måtte ha for denne type kompe­
tanse, kan en selvsagt få dekket ved å inngå avtaler på det
frie markedet.
Dette innebærer at Statsbygg slik vi kjenner det i dag,
opphører å eksistere. Forslagene som Fremskrittspartiet
her legger fram, vil frigjøre betydelige beløp for staten,
som igjen kan plasseres andre steder, eller kanaliseres
inn i andre deler av statens virksomhet.
I tillegg må vi, som sagt, ha en svært kritisk gjennom­
gang av statens totale eiendomsportefølje for å finne ut
hvilke eiendommer som kan overføres til Statens utleie­
bygg AS. Som prinsipp mener Fremskrittspartiet at sta­
ten ikke bør stå som eier av flere eiendommer enn dem
man helt nødvendig står som eier av.
Fremskrittspartiet er av den formening -- og jeg er
overbevist om -- at den organisering vi har foreslått her,
vil føre til at staten vil kunne få mest mulig ut av de ver­
diene som i dag ligger i Statsbygg.
Jeg vil fremme Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han
refererte til.
Ola T. Lånke (KrF): Stortinget behandler i dag en
sak av største betydning for den offentlige bygg­ og eien­
domsforvaltning i Norge. Forslaget til omorganisering
av Statsbygg er først og fremst et nødvendig skritt for
best mulig å kunne ivareta statens totale ressursforvalt­
ning. Staten sitter med en svært betydelig eiendomspor­
tefølje og skal dekke et bredt behov for større og mindre
lokaliteter.
Statsbygg er statens viktigste redskap for å realisere
disse behovene. Det er Statsbyggs ansvar å utvikle spiss­
kompetanse på mer kompliserte byggeoppdrag og funge­
re som statens rådgivende fagorgan på sitt område.
Statsbygg skal drive eiendomsutvikling, drive planleg­
ging og utredning, være byggherre og ikke minst ivareta
drifts­ og vedlikeholdsansvar. For å kunne møte disse
svært komplekse utfordringene inn i en ny tid trengs en
mest mulig effektiv og fremtidsrettet organisasjon.
Kristelig Folkeparti har med tilfredshet registrert at
det er gjennomført et omfattende arbeid med tanke på å
utvikle et mer tidsriktig konsept for en effektiv og sty­
ringsdyktig organisasjon. Det er bred enighet om at tiden
var overmoden for å foreta et nytt grep. I hvilken grad
det vil være vellykket, kan bare tiden vise. Men med
bakgrunn i det svært omfattende arbeid som er lagt ned,
er det all grunn til å ha forventninger.

16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS
1999 1531
Ut fra ønsket om å gjennomføre et skarpere skille
mellom den forvaltningsmessige og forretningsmessige
delen for derved å få en klarere ansvars­ og rolleforde­
ling, er det utviklet et todelt konsept. Det foreslås at
Statsbygg som forvaltningsbedrift skal fortsette å forval­
te, vedlikeholde og utvikle bygg til spesielle formål, så­
kalt formålsbygg, samt enklere bygg i geografiske områ­
der der det ikke finnes et velfungerende leverandørmar­
ked. Den andre delen omfatter det som betegnes som
konkurransebygg, og utskilles i et eget aksjeselskap,
Statens utleiebygg AS, som vil ha ansvar for konkur­
ranseutsatte, statseide bygg og med rammebetingelser på
linje med private aktører.
Vi konstaterer med tilfredshet at Regjeringen har fått
bred tilslutning i komiteen til sine vurderinger, og at et
flertall bestående av Arbeiderpartiet, sentrumspartiene
og Sosialistisk Venstreparti står sammen om å støtte
Regjeringens hovedkonklusjoner. Saksordføreren, Gunnar
Breimo, skal ha ros for godt saksordførerarbeid. Han har
redegjort for de ulike sidene av saken. Jeg slutter meg
også til de fleste av hans synspunkter. På et par punkter
har imidlertid Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
gjennom sine merknader tilkjennegitt divergerende syns­
punkter.
Arbeiderpartiet og SV ønsker å få utredet i hvilken
grad Statsbyggs gjenværende bolig­ og eiendomsmasse
kan brukes til å løse boligproblemene for vanskeligstilte
på boligmarkedet. En slik løsning ville imidlertid, om
den hadde fått flertall, bryte med de prinsipper som har
ligget til grunn for Statsbyggs utleiepolitikk, bl.a. gjelder
dette utleie til kostnadsdekning. Dette ville få konse­
kvenser for kravet om avkastning som er satt til virksom­
heten. Det ville bety å pålegge Statsbygg oppgaver av
sosial karakter som krever betydelige administrative res­
surser. I tillegg er Statsbyggs boligmasse forholdsvis li­
ten, samtidig som boligene for en stor del er bortleid til
statsansatte. Boligtiltak for vanskeligstilte er for øvrig et
kommunalt ansvar. Selv om man i utgangspunktet burde
være positivt innstilt til å hjelpe mennesker i bolignød,
sier det seg selv at en løsning med Statsbygg i en slik rol­
le ville være lite hensiktsmessig.
Arbeiderpartiet og SV mener videre at avhending av
eiendom skal forelegges statsråden som generalforsam­
ling, fordi dette dreier seg om selskapets substansverdier,
og det kan tenkes å foreligge politiske argumenter mot
salg. Vi kan imidlertid ikke se at salg av eiendom i et ak­
sjeselskap er en sak for generalforsamlingen. En slik
binding vil kunne gjøre virksomheten mer tungrodd og
svekke konkurranseevnen. Dersom det er frykt for at det
finnes sterke politiske argumenter mot et salg, bør ikke
de angjeldende eiendommer overføres til et eget aksje­
selskap.
Et punkt som har vakt en viss diskusjon, er i hvilken
grad Statens utleiebygg AS skal pålegges å følge veilede­
ren «Estetikk i statlige bygg og anlegg». Komiteens fler­
tall er opptatt av at det offentlige på alle nivåer går foran
med et godt eksempel når det gjelder å framvise god arki­
tektur og estetisk utforming som også omfatter utsmyk­
ning. I dag ser vi en økt bevissthet i befolkningen når det
gjelder utformingen av det offentlige rom. Vi har også
fått lovverk som forplikter kommunale myndigheter til å
ta estetiske hensyn ved godkjennelsen av byggesaker. En
kan vanskelig heller se at kravet til kunstnerisk utsmyk­
ning overfor Statens utleiebygg AS vil føre til svekkelse
av konkurransevilkårene. Det må like gjerne kunne be­
traktes som et komparativt fortrinn å kunne tilby bygg
som også holder høy estetisk kvalitet og standard.
Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for at Kristelig Folke­
parti tror det forslag som i dag blir vedtatt, vil danne en
god plattform for videreføringen av Statsbyggs ansvars­
oppgaver innenfor bygg­ og eiendomsforvaltningen i
Norge i tiden som kommer. Vi viser for øvrig til merk­
nadene.
Inger Stolt­Nielsen (H): Bakgrunnen for hele denne
saken er den massive kritikk som de siste årene har vært
rettet mot Statsbygg for håndteringen av flere større byg­
geprosjekter. I første rekke gjelder det Nytt Rikshospital
og ombyggingen av Slottet. I sin rapport om prosjektet
Nytt Rikshospital retter Riksrevisjonen knusende kritikk
mot Statsbygg:
-- Statsbygg har brutt regler og påbud om grundige og re­
alistiske kostnadsvurderinger.
-- Det er betydelige svakheter ved prosjektstyringssyste­
mene i Statsbygg.
-- Statsbygg har ikke organisert planleggingsfunksjone­
ne godt nok i forhold til prosjektets kompleksitet og
størrelse. Ledere på ulike nivåer har derfor ikke hatt
god nok informasjon og har derfor ikke kunnet korri­
gere avvik i tide.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har også
blitt sterkt kritisert for ikke å ha fulgt opp prosjektene
godt nok. Departementet har blitt omtalt som en postkas­
se for Statsbygg. Stortinget vil på bakgrunn av innstil­
ling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen behandle
Riksrevisjonens rapport i egen sak. Men de forhold som
her er omtalt, er en viktig del av grunnlaget for den pågå­
ende omorganisering av Statsbygg.
Men det bør også -- i rettferdighetens navn -- sies at
Statsbygg under den nye ledelsen har vist betydelig vilje
til å ta tak i problemene, og vi fikk et meget godt inn­
trykk av dette arbeidet da komiteen tidligere i høst be­
søkte Statsbygg og fikk en grundig orientering om det ar­
beidet som nå pågår internt.
Departementet foreslår at Statsbygg fortsatt skal for­
valte og drive formålsbyggene, og at Statsbygg fortsatt
skal være byggherre og administrere oppføringen av for­
målsbygg på vegne av departementene. Og videre:
-- Det skal innføres en ny kalkulasjonsmodell, hvor kost­
nadsrammen først fastsettes etter avsluttet forprosjekt
i større og mer kompliserte prosjekter. Det vil forhå­
pentligvis bidra til mer realistiske kostnadsoverslag.
-- Det skal etableres mer effektive prosjektstyringsmo­
deller, som bedre skal ivareta behovet for fortløpende
oversikt over fremdrift, kvalitet og status i forhold til
vedtatt kostnadsramme.
Departementet understreker at det er den vedtatte
kostnadsramme som skal være styrende for prosjektene,

16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS
Trykt 11/1 2000
1999
1532
slik at ønsker fra brukerne som ikke kan løses innenfor
rammen, bare skal kunne imøtekommes dersom det gjø­
res tilsvarende innsparinger i andre deler av prosjektet.
Dette er Høyre enig i. Men dersom disse retningslinjer
skal legges til grunn, er det avgjørende viktig at bruker­
nes behov høres og vektlegges før kostnadsrammene set­
tes. Økonomiske rammer og tidsperspektiv for nye pro­
sjekter som skal vedtas, må være realistiske når de kom­
mer til behandling i Stortinget.
For noen uker siden ble vi lovet at det nye Rikshospi­
talet skulle tas i bruk til sommeren. Nå er tidspunktet for
innflytting forskjøvet til høsten, foreløpig. Jeg har pekt
på kritikken av Statsbygg og departementets rolle, men
det lar seg ikke underslå at mye av ansvaret for overskri­
delsene påhviler det stortingsflertall som først vedtok å
bygge et sykehus som så åpenbart var dimensjonert for
smått, og som deretter har vedtatt nødvendige utvidelser
på rekke og rad. Dette advarte Høyre mot ved første ved­
tak i 1988, og det er grunn til å advare mot at det samme
skal skje f.eks. i forbindelse med utbyggingen av Region­
sykehuset i Trondheim.
I tillegg til omorganiseringen av Statsbyggs virksomhet
når det gjelder formålsbygg, er utskillingen av konkurran­
sebyggene i et eget AS positivt. Det er viktig at dette blir
et selskap som får drive på forretningsmessig grunnlag, og
som får tilby lokaler til statlig virksomhet på samme vilkår
som private aktører. Størstedelen av Statsbyggs eien­
domsmasse blir likevel igjen i forvaltningsbedriften Stats­
bygg. Departementet foreslår å overføre et bygningsareal
på til sammen 0,64 mill. m 2 til Statens utleiebygg AS,
mens et bygningsareal på 2,2 mill. m 2 blir igjen i forvalt­
ningsbedriften. Etter Høyres oppfatning er departementets
definisjon av formålsbygg svært vid. En rekke av de eien­
dommene som fortsatt er tenkt forvaltet av Statsbygg, er
boligeiendommer og kontorlokaler. Det hadde vært ønske­
lig om flere av disse hadde blitt overført til Statens utleie­
bygg, slik at Statsbygg kunne konsentrere seg om forvalt­
ningen av de byggene som er av en slik karakter at tunge
hensyn tilsier at staten står som eier.
Det nye selskapet blir en statlig aktør i det ordinære
eiendomsmarkedet, og statlige leietakere kan like gjerne
ivareta sine behov for lokaler gjennom avtaler med pri­
vate firmaer. Vi har merket oss at departementet på sikt
ikke vil utelukke privatisering. Høyre legger til grunn at
Statens utleiebygg på sikt bør privatiseres. Det bør pri­
vatiseres fullt ut, og hensynet til ivaretakelse av statens
verdier bør styre tempoet i denne prosessen.
Høyre ser positivt på omorganiseringen internt i Stats­
bygg, men vi skal ikke legge skjul på at vi er i tvil om
dette vil være tilstrekkelig for å imøtekomme den kritikk
som bl.a. Riksrevisjonen har reist. Høyre mener at kon­
kurranseutsetting av Statsbyggs oppgaver når det gjelder
planlegging, organisering og prosjektledelse av statlige
byggeprosjekter samt organisering av Statsbygg som et
AS, er nødvendig, og vi fremmer derfor forslag om dette.
Jeg tar opp Høyres forslag.
Presidenten: Inger Stolt­Nielsen har tatt opp det for­
slaget hun refererte til.
Unn Aarrestad (Sp): Det er verdt å merka seg at ein
tredjedel av staten sitt behov for lokale i sivil sektor i dag
vert forvalta av Statsbygg. Måten Statsbygg har forvalta
eigedomane sine og dei ulike byggjeprosjekta på, har
vore gjenstand for mykje diskusjon. Ikkje minst dei sta­
dige overskridingane medan bygga vart oppførde, har
medført kritikk.
Nå skal Statsbygg delast i to med Statens utleiebygg
AS som den nye delen. Me skal få eit klarare skilje mel­
lom forvalting og forretning, og skilja rollene som rådgi­
var og tilbydar. Likeins vert det lettare å klargjera interne
ansvarstilhøve og etablera betre rutinar for prosjektstyring.
«Nye Statsbygg» -- for å kalla det så -- si oppgåve er å
forvalta, halda ved like og utvikla bygg som huser spesielle
føremål. Likeins vil nasjonale, kulturelle eller historiske
omsyn telja med her. Ein del bygg bør på grunn av sin na­
sjonale karakter eigast av staten. Dette er bygg som gir No­
reg identitet, som Slottet, Stortinget, Høgsterettsbygningen
eller Nidarosdomen. Det ville vera eit tap for Noreg som na­
sjon om denne typen bygg ikkje var i norsk offentleg eige.
Ei viktig oppgåve for Statsbygg vert å vera pådrivar
for miljøsatsing, både som byggherre, eigedomsforvaltar
og kompetanseorgan. Me treng ikkje gå svært langt for å
sjå at her har det ikkje fungert godt nok. Det kunne verka
som den eine handa ikkje alltid visste kva den andre gjor­
de. I mitt eige fylke, Rogaland, vart det bygt nytt høg­
skulesenter i Haugesund der Statsbygg var ansvarleg.
Her låg det vel til rette for å nytta naturgass frå lokalom­
rådet som energi i bygget. Men det vart ikkje gjort. Blant
anna derfor er det nå så viktig at nettopp satsinga på mil­
jø kjem inn som ei av oppgåvene. Me veit elles at me
treng nokon til å oppføra spesialbygga i Noreg. Det kan
vera spesielle bygg, som den nye operaen, Rikshospitalet
o.s.b. Derfor treng me Statsbygg.
Når det gjeld Statens utleiebygg AS, så skal det vera
100 pst. statleg eigd. Det skal heller ikkje konkurrera om
oppføring av nye eigedomsprosjekt for private oppdrags­
givarar. Hovudmålet er å dekkja staten sitt behov for lo­
kale. Det er også viktig å merka seg at Statens utleiebygg
skal forvalta, vedlikehalda og utvikla konkurranseutsette
bygg på linje med private aktørar.
Senterpartiet meiner at Statsbygg ikkje skal ha noka
sentral rolle når det gjeld utleigebustader. Me er ikkje
usamde med Arbeidarpartiet og SV i målsetjinga om eit
offentleg ansvar når det gjeld utleigebustader, særleg til
unge og vanskelegstilte. Men dette er kommunane sitt
ansvar, og det må løysast av dei i nært samarbeid med
Husbanken. Gode rammevilkår for Husbanken er derfor
eit sentralt verkemiddel på dette området.
Når det gjeld omsynet til dei tilsette i samband med
omorganiseringa, er også dette godt beskrive i proposi­
sjonen. Senterpartiet føreset at dette vert følgt opp i sam­
band med gjennomføringsprosessen.
Nå har me fått ein tilnærma fullstendig gjennomgang
av heile Statsbygg, når det gjeld både styresystem og
strukturering. Eg trur dette var heilt påkrevd og på høg
tid. Det har vore altfor mange uklare skilje og uklare an­
svarstilhøve, der det også har mangla samordning. Me
ser fram til at dette nå skal få fungera.

Forhandlinger i Stortinget nr. 102
16. des. -- Ny strategi for Statsbygg og etabl. av Statens utleiebygg AS
S 1999­2000
1999 1533
Ågot Valle (SV): Jeg vil for min del takke både saks­
ordføreren og departementet for vel utført jobb. Vi støtter
innstillinga etter at vi har vært i tenkeboksen en stund. Vi
syns at argumentene for utskilling og omgjøring til et AS
er fornuftige, og for oss har det vært viktig at det har vært
en åpen prosess, og at alle aktører har blitt hørt og også
støtter en slik utskilling. Vi syns departementet har fore­
tatt en fornuftig avveining av hva slags bygg som skal
over til det nye aksjeselskapet. Jeg ser også at departe­
mentet har tatt konsekvensene av at Sverige har ført for
mange formålsbygg over til det statlige aksjeselskapet
sammen med reine forretningsbygg.
Jeg minner også om at mye av argumentasjonen i Sve­
rige og i Finland har gått på at man hadde behov for
kapitalfrigjøring. Det kan neppe være et argument for
oss, for er det noe staten ikke mangler, er det kapital. Det
er altså helt andre argumenter her i Norge, og denne må­
ten å gjøre det på sikrer både bedre drift og klarere an­
svarslinjer, slik flere andre har sagt.
Så syns jeg det er positivt og bra at også regionkonto­
rene får mer ansvar. Det er mye godt arbeid som gjøres
der.
Jeg er veldig glad for at flertallet så klart støtter at
også Statens utleiebygg AS skal følge veilederen «Este­
tikk i statlige bygg og anlegg». Med det oppfatter jeg det
slik at man skal følge den utsmykkingsordninga som vi
har. Utsmykking av statlige bygg betyr veldig mye for at
folk kan få oppleve både kunst og estetiske kvaliteter i
hverdagen sin. Det har veldig stor verdi.
Så til saka om at noen av de bygningene eller eien­
dommene som Statsbygg har, skal kunne brukes til å løse
bolignøden som alle ser er til stede, spesielt for ungdom.
Det har ikke vært SVs eller Arbeiderpartiets mening at
Statsbygg skal stå for den utleia. Det vi tar til orde for, er
å be Regjeringa vurdere om noen av de eiendommene
som enten Statsbygg eller Statens utleiebygg AS har, kan
egne seg til boligformål for ungdom og vanskeligstilte.
Så er vi ikke uvillige, tvert imot, til at man ser på om
noen av disse byggene eller eiendommene kan selges bil­
lig, slik at det virkelig kan bli billige boliger, men det be­
tyr at da må Regjeringa kunne kompensere for det Stats­
bygg eventuelt taper.
Når vi tar til orde for dette også i denne saka, er det for­
di vi mener at alle har et ansvar for å se til at den bolignø­
den alle ser, blir løst. Det er også et statlig ansvar, og jeg
refererer da til spørretimen den 17. november, da stats­
råden sa at hun ikke var uvillig til å se på om statens eien­
dommer kan være med og bidra til å løse boligproblemet.
Statsråd Laila Dåvøy: Regjeringen har lagt fram for­
slag om å omorganisere forvaltningsbedriften Statsbygg
og skille ut en del av virksomheten til et statlig heleid
aksjeselskap. Forslaget er et ledd i en omorganiserings­
prosess som startet allerede høsten 1997.
Den foreslåtte omorganiseringen skal bidra til en be­
dre og mer effektiv forvaltning av en betydelig del av
den statlige eiendomsmassen. Det er i tillegg viktig at
omorganiseringen også legger til rette for en bedre
prosjektgjennomføring, slik at nye byggeprosjekter blir
gjennomført med riktig kvalitet innenfor fastsatte kost­
nadsrammer.
Statsbygg er i dag eiendomsforvalter, byggherre for
departementer og statlige virksomheter, eiendomsutvi­
kler og statens rådgiver i bygge­ og eiendomssaker.
Statsbygg tilbyr statlige leietakere som ønsker det, tilpas­
sede lokaler i nybygg eller i eksisterende bygninger.
Statsbygg har i 1999 ca. 740 ansatte og har husleieinn­
tekter på 2,2 milliarder kr årlig. Utleiegraden i 1998 var
på hele 98 pst.
Statsbygg driver, i motsetning til hva mange tror, ikke
entreprenørvirksomhet. Forvaltningsbedriften er bygg­
herre, og kjøper inn fra markedet ca. 96,5 pst. av de varer
og tjenester som inngår i et statlig byggeprosjekt.
Staten er en stor eiendomsbesitter. Staten er også en
stor etterspørrer av høyst forskjellige lokaler til mange
ulike statlige virksomheter. Jeg mener at den strategipro­
sessen som har foregått i Statsbygg siden 1997, viser at
det fortsatt er formålstjenlig for staten å disponere et eget
byggherre­ og forvaltningsapparat. Behovet for systema­
tisk erfaringstilbakeføring taler også for å beholde et stat­
lig rådgivnings­, bygnings­ og forvaltningsorgan. Alter­
nativet ville være å gå tilbake til situasjonen før etable­
ringen av Statsbygg, da ulike deler av forvaltningen byg­
de opp en egen kompetanse på disse områdene.
Jeg er glad for komiteens støtte på punktet om at
Statsbygg skal være et statlig forbilde og redskap for ut­
øvelse av miljø­, arkitektur­ og konjunkturpolitikk. For­
valtningsbedriftsformen vil etter min mening sikre den
beste balansen mellom behovet for politisk styring og
selskapets behov for å drive forretnings­ og servicevirk­
somhet.
I strategiprosessen har det vært lagt vekt på at de en­
kleste og mest konkurranseutsatte byggene kan forvaltes
på en mer effektiv måte for staten. Siden Statsbygg er
organisert som forvaltningsbedrift, har de ikke samme
betingelser som private selskaper ved konkurranse om
leietakerne. Dette er bakgrunnen for Regjeringens for­
slag om å skille ut en del av virksomheten fra Statsbygg
til et eget statlig aksjeselskap. Statens utleiebygg AS
skal i konkurranse med private tilby lokaler til statlig
virksomhet. Det har vært ulike oppfatninger om kriterie­
ne for utskillelse av eiendommer til dette selskapet. For
Regjeringen har det vært viktig å fastholde at de bygg
som skal skilles ut, skal være av en slik karakter at alter­
native lokaler enkelt kan leies i markedet.
Sikrere rutiner for prosjektgjennomføringer har vært
en meget viktig del av strategiprosessen. Jeg setter der­
for pris på de tilbakemeldingene jeg har fått fra komiteen
i denne sammenheng. Selv om Statsbygg har ansvar for
prosjekter som ikke er håndtert godt nok, etter manges
mening, mener jeg det er viktig ikke å glemme helheten.
De aller fleste byggeprosjekter i Statsbygg går etter pla­
nen. I 1998 ferdigstilte Statsbygg 25 prosjekter. Slutt­
summen for disse prosjektene utgjorde 101 pst. av kost­
nadsrammen, noe som er godt innenfor resultatkravet om
maksimalt 2,5 pst. overskridelse av kostnadsrammen.
Jeg mener de endringene jeg har skissert her, er nød­
vendige for at Statsbygg skal oppnå den forutsatte leve­
102

16. des. -- Digitalt fjernsyn 1999
1534
ringssikkerhet og tillit hos myndigheter og brukere, og
jeg er svært tilfreds med at flertallet i Stortinget også er
enig i Regjeringens forslag.
Gunnar Breimo (A): Jeg skal ikke forlenge debatten
noe særlig mye, men jeg har bare behov for å kommente­
re et par punkter som jeg ikke berørte i innlegget mitt. For
det første det med boligbygging. Ågot Valle presiserte
hva som ligger i den merknaden fra vår side. Jeg har lyst
til å understreke at det går ikke på den funksjonen som
Statsbygg skal ha. I den prekære situasjonen på boligmar­
kedet som man har i bl.a. Oslo, finner vi at det er rimelig
at det foretas en vurdering av om Statsbygg har noen ei­
endommer som kan stilles til rådighet for å medvirke til å
løse problemet. Staten kan ikke alene gjøre det, men sta­
ten kan medvirke. Det er det som ligger i den merknaden
vår. Det kan jo f.eks. tenkes at det kan skje et makeskifte
mellom stat og Oslo kommune, og kanskje begge partene
kan bli fornøyd. Det har også en bakgrunn i det positive
svaret som statsråden tross alt gav i spørretimen, da hun
ikke var uvillig til å foreta en slik vurdering.
Så en kommentar til det som går på avhending av ei­
endommer. Nå er ikke jeg så veldig skolert innenfor jus­
sen, og heller ikke når det gjelder aksjeselskaper i privat
sektor, men jeg tror ikke det er så veldig ofte at styret har
fullmakter til å avhende et selskaps substansverdier uten
at eieren overhodet er inne i bildet. I de fleste tilfeller er
nok også eieren med i den prosessen. Det kan jo tenkes at
når Statens utleiebygg AS ikke ser noe behov for å leie ut
sitt bygg, kan staten bruke bygget til noe annet. Kanskje
kan det medvirke til boligbygging. Kanskje kan bygget
brukes til et annet offentlig formål. Kanskje bør man lyt­
te til lokale synspunkter om framtidig bruk av denne ei­
endommen, osv. Jeg har vanskelig for å se at denne må­
ten å håndtere akkurat det spørsmålet på vil være hemsko
for det nye selskapet. Jeg synes det vil være helt naturlig
at statsråden i det minste konsulteres når man skal redu­
sere substansverdiene i selskapene. Jeg er klar over at
man selger og får kroner og øre for bygningen, men like­
vel.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg ønsker å kommentere re­
presentanten Breimos siste innlegg. Det første gjelder
salg av boliger. Vi har allerede sett på Statsbyggs eien­
domsmasse, spesielt med tanke på Oslo­området, og jeg
vil nok en gang bemerke det jeg også har sagt fra denne
talerstolen tidligere, at Statsbygg for det første ikke skal
være er organ for utleie av boliger generelt. For det andre
har faktisk Statsbygg solgt ut svært mange av de bolige­
ne de har hatt de senere årene. De boligene vi har, er
langt på vei, eller for å si det slik, så å si 100 pst. utleid til
bl.a. statlig tilsatte.
Når det så gjelder eiendommer som man eventuelt
kunne selge til boliger, har jeg også prøvd å se litt nær­
mere på det. Det er iallfall svært vanskelig å se pr. dags
dato at det finnes eiendommer, med unntak av dem som
vi allerede har under diskusjon. Blant annet har jeg tidli­
gere i et innlegg nevnt to av disse eiendommene, hvor det
kanskje kan komme til en løsning, der man f.eks. i Gydas
vei deler opp til noen boliger og noe til offentlige formål.
Når det så gjelder det siste, med avhending av eien­
dom, må jeg presisere at etter min mening er ikke dette
en sak for generalforsamlingen, for når vi legger om til et
aksjeselskap, er det også slik at salg av eiendom må be­
traktes som en ordinær sak i et eiendomsselskap av den­
ne størrelse. Det vil være hemmende for selskapet hvis
det ikke skal kunne handle tilstrekkelig raskt ved salg av
eiendom, dersom det skal være i konkurranse med andre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 1553)
S a k n r . 7
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om digitalt fjernsyn (Innst. S. nr. 53 (1999­2000),
jf. St.meld. nr. 46 (1998­1999))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 10 minutter til hver gruppe. Videre vil
presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til re­
plikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid
på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Digitalt
fjernsyn vil innebære den største endring på tv­sektoren
noensinne. Måten å bruke fjernsynet på vil endre seg, og
mulighetene for aktiv bruk av interaktive tjenester på
fjernsynet vil øke kraftig gjennom utbygging av digitalt
fjernsyn. Det er på de aller fleste områder en enstemmig
komite som står bak dagens innstilling. Det ble etter
hvert klart at det er behov for videre utredninger før man
tar endelig stilling til hvilke eller hvilken sendeplattform
som skal bygges ut. Det er en rivende utvikling på dette
området, og flere aktører, både politiske og markedsaktø­
rer, har lagt fram planer om en utbygging av bredbånds­
nett, hybridnett etc., som vil bety enorme muligheter for
distribusjon av interaktive tv­tjenester.
Komiteen er tilfreds med at departementet har fulgt
opp Stortingets ønske om en egen stortingsmelding om
digitalt fjernsyn. Komiteen støtter ønsket om innføring
av digitalt fjernsyn i Norge. Den digitale teknologien vil
åpne for en rekke tilleggstjenester utover det å ta inn uli­
ke fjernsynskanaler. Komiteen konstaterer at ulike medi­
er i stadig større grad vil konvergere, smelte samme, og
vil i den sammenheng peke på de store mulighetene dette
vil gi. Samtidig vil komiteen understreke at denne utvik­
lingen går så raskt at det er vanskelig med sikkerhet å slå
fast hva som vil være de ideelle løsningene.
Komiteen konstaterer at digitalt fjernsyn har en rekke
fordeler som analogt fjernsyn ikke kan tilby. Vi vil særlig

16. des. -- Digitalt fjernsyn
1999 1535
peke på at de knappe frekvensressursene vil bli utnyttet
på en bedre måte dersom man velger å satse på et digitalt
bakkesendt fjernsynstilbud. Distribusjonskostnadene pr.
fjernsynskanal vil også bli betydelig lavere for digitalt
fjernsyn enn for dagens analoge fjernsyn. Digitalt fjern­
syn vil også gi mer robuste signaler og vil kunne innehol­
de tilleggstjenester ved siden av fjernsynsprogrammer.
Komiteen slutter seg til departementets beskrivelse av
hvilke fordeler og ulemper utbygging av et nett for jord­
bundet digitalt fjernsyn vil medføre på det tekniske om­
rådet.
Så over til statusen i Norge. Komiteen konstaterer at
Kulturdepartementet i 1996 bad telemyndighetene ved
Samferdselsdepartementet om å starte frekvensplanleg­
gingen for digitalt fjernsyn. Departementet bad videre
om at man i første omgang undersøkte muligheten for to
riksdekkende nett. Komiteen vil be om at departementet
klargjør hvorvidt det er mulig å utvide antall sendenett
ytterligere. Komiteen sier at det bør være minst tre mul­
tiplekser, eller tre sendenett, dersom det skal være noen
vits i å starte opp med jordbundet digitalt fjernsyn. Hvis
man skal ha et attraktivt alternativ til kabel, bredbånd el­
ler satellittdistribusjon, bør det åpnes for minst tre multi­
plekser, slik at det blir et bredt tilbud av kanaler. Med to
sendenett, som er det opprinnelige forslaget i stortings­
meldingen, vil man kunne tilby åtte digitale fjernsynska­
naler, noe som er lite i forhold til det tilbudet man vil
kunne få ved valg av andre distribusjonsløsninger, som
kabel eller satellitt.
Komiteen slutter seg til departementets antagelser om
at forbrukerne innen få år vil stå overfor valget mellom et
analogt tilbud og overgang til ett av flere digitale tilbud.
Komiteen vil understreke at arbeidet med å få til ikke­
proprietære løsninger, dvs. åpne løsninger og felles stan­
darder, vil være svært viktig for publikums villighet til å
investere i ny fjernsynsteknologi.
Komiteen har videre merket seg at departementet
fremhever at det spesielt er Norkring og NRK som har
engasjert seg sterkt for å innføre digitalt jordbundet
fjernsyn i Norge. Departementet sier videre at NRKs
deltagelse langt på vei vil sikre at et jordbundet nett for
digitalt fjernsyn vil bli bygd ut. Komiteen har altså mer­
ket seg at NRKs rolle blir tillagt særlig vekt av departe­
mentet, og komiteen er enig i at NRKs rolle er viktig.
Det blir ekstra viktig når NRK i et eget notat, et brev som
er vedlagt innstillingen, sier at man bør utrede mulighe­
ten for et bredbåndsnett før man tar endelig standpunkt
til utbygging av et jordbundet digitalnett for fjernsyn.
Komiteen konstaterer videre at flere av høringsinstanse­
ne har bedt om at man utreder alternative muligheter for
innføring av digitalt fjernsyn i Norge.
NRK har bedt om å få disponere en egen multiplekser
dersom man velger digitalt jordbundet nett. Komiteen
har stor forståelse for dette, men det forutsetter, som jeg
før var inne på, at man åpner for minst tre multiplekser,
slik at også kommersielle aktører blir gitt en mulighet til
å utvikle nye programtilbud og tjenester. Komiteen kon­
staterer at problemstillingen om antall multiplekser og
hvem som skal styre disse, først og fremst blir aktualisert
ved valg av jordbundet digitalt nett, på grunn av begren­
set kapasitet. Komiteen ber departementet vurdere dette
nærmere, samtidig som man vurderer på hvilken måte lo­
kalfjernsynets behov kan ivaretas. Det er viktig at lokal­
fjernsynets muligheter også blir utredet, for hvis man
velger en satellittløsning, vil lokalfjernsyn få det svært
vanskelig i forhold til dette med frekvenser og distribu­
sjonskostnader. Satser man på et digitalt jordbundet nett,
vil det bli noe lettere. Det letteste i forhold til lokalfjern­
syn er om man satser på bredbåndsnett. Da kan man
komme helt ned på tusen husstander pr. kanal, hvis det
skulle være ønskelig. Så der er det alle muligheter.
Komiteen har merket seg at departementet mener at et
sentralt suksesskriterium for jordbundet digital kringkas­
ting vil være i hvilken grad andre enn NRK vil være in­
teressert i den kapasiteten et slikt nett kan tilby. Dette er
komiteen enig i, og viser til at NRK ikke lenger støtter
utbygging av jordbundet digitalt fjernsyn som sitt hoved­
alternativ. Dette viser at det er behov for at departemen­
tet nå vurderer andre plattformer for sending av digitalt
fjernsyn, og at Regjeringen samordner sin politikk på
dette området. Og da tenker jeg spesielt på de utrednin­
gene som nå er på gang når det gjelder bredbåndsnett,
som er viktig å få med i denne sammenhengen også.
Så over til dette med forsøksvirksomhet. Komiteen
vil understreke viktigheten av at det blir drevet forsøks­
virksomhet med digitalt fjernsyn via bakkesendere. Det
er gitt konsesjon til utbygging av sendere for teknisk prø­
vedrift, og komiteen mener at prøvedrift bør komme i
gang. Dette gir også muligheter for å teste et digitalt
fjernsynstilbud overfor norske seere på et kommersielt
grunnlag. Det er viktig at vi har den muligheten åpen for
å se hvordan dette utvikler seg.
Komiteen har også merket seg innføringen av digitalt
jordbundet fjernsyn i Sverige, som departementet viser
til i stortingsmeldingen. Komiteen ber om at man stude­
rer erfaringene av dette. Så langt har erfaringene i Sveri­
ge vært dårlige. Det har rett og slett vært en fiasko, med
under tusen abonnenter knyttet til digitalt fjernsyn det
siste året etter at dette ble åpnet, og det er investert for
milliardbeløp, så det er en dårlig investering så langt i
Sverige. Det kan endre seg, men det er viktig at man tar
de erfaringene med seg.
Når det gjelder de rettslige rammene og regulerings­
spørsmålene, slutter komiteen seg til departementets syn
om at digitalt fjernsyn må kunne ses på på noenlunde
samme måte som analogt fjernsyn, og at det også vil pre­
ge den måten dette skal reguleres på. Men det er viktig å
ta med seg de anbefalingene Konvergensutvalget har
kommet med, når man ser på den eventuelle reguleringen
av det digitale fjernsynstilbudet.
Komiteen slutter seg også til departementets syn om
at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for finansi­
ering og utbygging av et digitalt jordbundet nett dersom
det blir valgt for fjernsyn. Komiteen slutter seg til depar­
tementets vurdering av at det statlige engasjementet skal
være av reguleringsmessig art samt at det skal sikre nor­
ske allmennkringkastere gode rammevilkår i et digitalt
jordbundet nett. Vi er også enig i departementets vurde­

16. des. -- Digitalt fjernsyn 1999
1536
ringer av at hvordan man skal regulere og hvordan man
da skal drive konsesjonsgivning, er knyttet til et eventu­
elt jordbundet digitalt nett.
Så vil komiteen peke på at dette med frekvensforvalt­
ning blir viktig, særlig hvis man velger digitalt jordbun­
det nett, at man da sørger for å frigjøre flest mulig fre­
kvenser, slik at man ved en eventuell utbygging av digi­
talt jordbundet fjernsyn kan tilby minst tre multiplekser,
som jeg før har vært inne på. Dette er et minimum, tror
komiteen, for å gjøre et slikt nett interessant for seerne.
Komiteen slutter seg til departementets målsettinger
om dekningsgrad for de to foreslåtte multipleksene, og
ber selvsagt om at det blir størst mulig dekningsgrad der­
som digitalt jordbundet nett blir valgt. Når det gjelder
f.eks. bredbåndsnett, vil ikke det være noe spesielt pro­
blem dersom det blir bygd ut over hele landet. Vi har
også merket oss de initiativ som er tatt for å dekke hele
landet med fiberkabel, med andre kabelløsninger, med
mikrobølgeteknologi, og mener derfor det er vanskelig å
fastslå at bare 75 pst. av landets innbyggere kan nås med
kabel eller satellitt, som departementet sier.
Når det gjelder de beredskapsmessige hensyn, slutter
komiteen seg for så vidt til departementets vurderinger,
men peker på at det allerede er vedtatt utbygging av et
nett for digital jordbundet radio, noe som i stor grad kan
ivareta de beredskapsmessige hensyn.
Komiteen slutter seg til departementets vurdering om
at staten ikke skal dekke kostnadene ved en eventuell ut­
bygging av et jordbundet nett, og komiteen stiller seg po­
sitiv til innføring av et riksdekkende digitalt fjernsyn i
Norge. Det er viktig å understreke, i og med at vi nå ber
om at en ser på hvilke sendeplattformer som eventuelt
skal velges, at Stortinget nå sier ja til digitalt fjernsyn,
men sier nei til å bestemme endelig hvilken løsning en
skal velge.
Grethe G. Fossum (A): Den stortingsmeldingen som
vi nå skal behandle, kom etter aktivt press fra bl.a. Ar­
beiderpartiet, som ønsket at denne problematikken skul­
le tas opp i bred sammenheng i Stortinget. Tanken var å
etablere en standard for digitaliseringen på et tidlig tids­
punkt, slik at vi også kunne utvikle en industri rundt det­
te, som vi bl.a. har gjort i forbindelse med mobiltelefoni.
-- Et hjertesukk må være i disse dager at vi får jo håpe,
hvis vi klarer det, at svenskene ikke stjeler det fra oss
også.
Det dokumentet som til slutt kom fra Regjeringen, var
etter Arbeiderpartiets mening ikke egnet som grunnlag til
å ta klare valg og etablere et godt nok system. Det er den
ene årsaken til at Regjeringen må arbeide videre med
denne problemstillingen. Den andre årsaken er at vi på
dette tidspunktet har flere muligheter til å velge sende­
plattform. Bare i løpet av de få månedene komiteen har
jobbet med denne saken, har det skjedd en utvikling som
gjør det mulig å se nye løsninger som både er billigere og
mer effektive. Vi har tid til å se nærmere på det. Men la
meg likevel advare mot å bruke all verdens tid. Her er det
fare for at satellitt og andre løsninger utkonkurrerer bak­
kesenderne, noe som kan føre til at det kan bli et dårlige­
re helhetstilbud til brukerne dersom vi venter for lenge.
Da er det nok distriktene som ville bli taperne i en slik si­
tuasjon. Og det ville jo også være et paradoks dersom en
statsråd fra Senterpartiet skulle svekke tilbudene til dis­
triktene. Derfor har vi sett for oss at tiden fram til som­
meren skal brukes til å finne andre løsninger, men da må
også vedtak fattes. Konklusjonen må være at statsråden
handler raskt og kvalitativt riktig.
Dersom vi skal sette i verk det bakkesendte systemet,
trenger vi å frigjøre tre multiplekser. Det er mulig, men
departementet må raskt ta initiativ til en opprydding av
frekvensbruken i Norge, og dette må gjøres nå. Da kan vi
også få muligheten til å etablere et bedre system enn det
som er foreslått i dag.
Selvsagt er det ikke Kulturdepartementet som er an­
svarlig for frekvensbruken, men en slik opprydding har
Regjeringen samlet mulighet til å gjøre.
Arbeiderpartiet ønsker også at Norkring skal få mulig­
het til å ta i bruk de senderne som er etablert, slik at det
også kan utvikles tilbud til forbrukerne på det nåværende
tidspunkt. Dette gir muligheter til å gjøre seg en del erfa­
ringer på markedet. Det er derimot en forutsetning for en
slik prøvedrift at det skal gis nærmere regler og regule­
ringer.
Digitalt fjernsyn skal vi ha, og det vil vi også få. Kra­
vene til Regjeringen er klare: De valg som må gjøres, må
gjøres snart. Å velge feil kan koste mye, derfor må vi
stille både kvalitetskrav og samordningskrav til Regje­
ringen. Det er uheldig hvis kulturministeren, samferd­
selsministeren, kommunalministeren og næringsministe­
ren har ulike løsninger på denne problematikken.
Per Roar Bredvold (Frp): Hovedspørsmålene i stor­
tingsmeldingen om digitalt fjernsyn er om man skal gå
over fra analoge sendinger til digitale sendinger, og om
det skal åpnes for utbygging av et jordbundet sendernett
for digitalt fjernsyn i Norge, eller om man i stedet skal
basere seg på distribusjon av digitale signaler via satel­
litt, kabel, bakkenett eller telenett.
Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen bad de­
partementet i Budsjett­innst. S. nr. 2 for 1997­98 om å
legge fram en stortingsmelding om gjennomføring og fi­
nansiering av dette.
Departementet er av den oppfatning at spørsmålet om
statlig engasjement i utbygging av digitalt fjernsyn må
vurderes i lys av om det vil bidra til oppnåelse av de me­
diepolitiske mål som storting og regjering har satt seg.
Med digital distribusjon vil kringkasting måtte forhol­
de seg til en utviklingstendens som primært er drevet
fram av et teknologiskifte, og som gjerne går under be­
tegnelsen konvergens. Enkelt forklart innebærer denne
utviklingen at alt innhold kodes på samme måte, og at
ulike nett i prinsippet kan benyttes til distribusjon av alle
former for data. Konvergensen byr derfor både på utfor­
dringer og muligheter for kringkastingsforetak.
Digitaliseringens hovedfortrinn i kringkastingssam­
menheng er at den øker kapasiteten i nettene, slik at det
blir mulig å formidle et langt større tilbud. Digitale nett gir
dermed også lavere distribusjonskostnader enn analoge

16. des. -- Digitalt fjernsyn
1999 1537
nett. I dag foregår det meste av formidling og mottak av
fjernsynssendinger i Norge ved hjelp av analog teknologi.
Det er derfor meget store investeringer som må foretas.
Et viktig spørsmål i meldingen er om det skal føres en
offentlig kontroll med bruken av det jordbundne nettet.
Det vil fremdeles i overskuelig framtid eksistere en
knapphet på frekvenser i jordbundne nett. Departementet
legger derfor til grunn at det vil være nødvendig å regule­
re bruken av et slikt nett. I tillegg er departementet av
den oppfatning at det bør være en statlig oppgave å sørge
for at norske allmennkringkastere får akseptable økono­
miske rammevilkår for en satsing på digital distribusjon
av sitt programtilbud.
I et jordbundet nett vil det være store begrensninger i
forhold til hvor mange kanaler og andre tjenester som
kan tilbys. Et viktig begrep i denne sammenheng er mul­
tiplekser. Dagens frekvenssituasjon gjør at det kun er
plass til to, muligens tre, multiplekser i Norge. Hver mul­
tipleks inneholder fem kanaler. NRK alene vil disponere
én mulitpleks. Dette innebærer at dersom man velger en
slik løsning, vil det totale tilbudet ut til brukerne være
meget begrenset, og konkurransen på kringkastingsmar­
kedet vil også begrenses kraftig.
Så til spørsmålet om digitalt kontra analogt fjernsyn.
Digitalt fjernsyn har flere fordeler i forhold til analogt
fjernsyn:
-- Det utnytter frekvensressursene bedre.
-- Det har lavere distribusjonskostnader.
-- Det gir lavere etablerings­ og driftskostnader.
-- Det har et lavere energiforbruk.
-- Det gir muligheter for mottak av tilleggstjenester, som
f.eks. avansert Tekst­TV, fjernundervisning, Internett
mv.
Det knytter seg imidlertid flere usikkerhetsmomenter
og potensielle problemer til innføring av digitalt jordbun­
det fjernsyn. I denne sammenheng er det først og fremst
de økonomiske utfordringene som er interessante.
Digitalt jordbundet fjernsyn forutsetter utbygging av en
særskilt infrastruktur, som kan bidra til at kringkastings­
selskapene vil etterspørre de tjenester som en slik infra­
struktur kan tilby. Det vil her være kundene som til slutt
må dekke kostnadene ved utbygging av et jordbundet nett,
i form av kringkastingsavgift , abonnementsavgift o.l.
Digitalt fjernsyn krever at hver enkelt seer må skaffe
seg, og betale for, en digital dekoder. En dekoder vil trolig
koste mer eller mindre det samme, uavhengig av distribu­
sjonsform. En dekoder for jordbundne sendinger koster i
dag ca. 5 000 svenske kr i Sverige. Prisen vil sannsynlig­
vis falle når etterspørselen øker. Det vil antageligvis også
bli ordninger hvor den enkelte husstand enten leier det
nødvendige utstyr, eller at utstyret utplasseres gratis.
Parallell analog og digital distribusjon vil sannsynlig­
vis være nødvendig i en overgangsperiode på minimum
10 -- 15 år før analoge sendinger kan avvikles. Dette vil
by på store økonomiske utfordringer for kringkastings­
selskapene, som må distribuere dobbelt i denne over­
gangsperioden.
Selskapet Norkring har beregnet, med utgangspunkt i
dagens teknologi, at det vil være fullt ut forsvarlig å byg­
ge ut et digitalt jordbundet fjernsynsnett med 95 pst. dek­
ning. Det er teknisk mulig, men svært kostnadskrevende,
å nå de siste 5 pst. av befolkningen med dagens teknolo­
gi. Det antydes at det å nå de siste 5 pst. vil kunne koste
det samme som for de første 95 pst.
Norkring er i dag trolig det eneste realistiske alterna­
tiv som nettoperatør for et riksdekkende digitalt jordbun­
det fjernsyn. Selskapet befinner seg dermed i en mono­
polsituasjon. Telenor, som er eier av Norkring, vil da
styrke sin stilling som dominerende distributør av kring­
kastingssignaler i Norge. Departementet vil derfor i sam­
råd med telemyndighetene vurdere hvordan sendernett­
operatøren for digitalt jordbundet fjernsyn skal reguleres.
Norkring har bedt om å få sette i gang en kommersiell
prøveordning med et bakkebasert nett. Det innebærer at
Norkring får tillatelse til selv å bestemme -- ut fra en mar­
kedsvurdering -- hvilke kanaler som skal tilbys i nettet. I
dag er denne myndighet tillagt Statens medieforvaltning.
Det analoge jordbundne nettet som vi har i dag, vil by
på store begrensninger i årene som kommer. For det før­
ste er nettet meget nedslitt og vil derfor uansett kreve en
storstilt utbedring. For det annet vil dette nettet ikke kun­
ne tilby plass til flere kanaler. Det vil legge begrensnin­
ger på den nye teknologien som det fremover vil være
nødvendig å tilby over et slikt nett. Dersom man vedtar
en digital utbygging, vil man likevel trolig måtte sende
analogt over en tiårsperiode.
Det digitale fjernsyn kan benytte samme type distribu­
sjonskanaler som analogt fjernsyn: bakkesendere, kabel
eller satellitt. I tillegg kan man benytte seg av mikrobøl­
ger og telenett, men disse knytter det seg visse begrens­
ninger til. Digitalt fjernsyn via satellitt er en realitet her
til lands i dag. For å kunne motta digitale satellittsendin­
ger må seerne abonnere på et programkort og investere i
mottakerutstyr og maskinvare, så som antenne og motta­
kerdekoder. Det digitale tilbudet har en inngangspris i
dag som er lavere enn det analoge satellittbaserte tilbu­
det. Digitalt satellittfjernsyn har få begrensninger, og
man regner med at det vil være mulig å få inn flere enn
tusen digitale kanaler. De interaktive mulighetene i et
slikt nett tilsvarer i stor grad de et jordbundet nett kan til­
by. Det totale tilbudet vil være overlegent hva andre vil
kunne tilby.
Den største ulempen med satellittsendinger er at de
ikke når fram til alle steder i landet. Beregninger fra Nor­
kring viser at ca. 20 -- 25 pst. av befolkningen ikke kan,
eller vil, ta imot satellittsendinger. Disse fordeler seg på
ca. 2 -- 3 pst. som bor i områder hvor mottak via satellitt
ikke er mulig, ca. 10 -- 15 pst. som ikke kan ta inn signa­
ler som følge av skjerming fra bygninger, trær mv., og de
øvrige som enten ikke får tillatelse eller ikke ønsker å
sette opp antenner. Ca. 20 pst. av befolkningen har i dag
utstyr for direkte mottak av fjernsynssignaler via satellitt.
Man regner med at denne andelen vil øke med ca. 1 -- 2
pst. pr. år i årene framover. Digitalt satellittfjernsyn for­
utsetter at husstanden investerer i en digital parabolan­
tenne og dekoder.
Når det gjelder økonomi, er det i dag vanskelig å si
noe helt eksakt om kostnader ved innføring av et digitalt

16. des. -- Digitalt fjernsyn 1999
1538
jordbundet nett. Husholdninger som ønsker å gå over til
digitale tilbud, vil få noenlunde sammenlignbare utgifter
til mottakerutstyr, uavhengig av hvilken digital distribu­
sjonskanal som velges.
Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å gå over til
digitale sendinger, men er mer usikre på om jordbundet
overføring/satellittoverføring er det mest ideelle.
Fremskrittspartiet vil imidlertid konkludere med at vi
ikke ser den samme nødvendigheten som Regjeringen av
at det bør bygges ut et digitalt jordbundet nett. På noe
sikt kan det synes som om utviklingen vil løpe fra det
jordbundne nettet uansett. I et framtidsperspektiv fram­
står digitale sendinger via satellitt som det mest rasjonel­
le og mest fleksible. Det er også dette tilbudet som vil
være det overlegent beste tilbudet til brukerne, med til­
gang på et uendelig antall kanaler og interaktive mulig­
heter. Dersom vi baserer oss på denne teknologien, vil
det ikke være noen begrensninger på hvor mange kanaler
befolkningen kan få inn. Det må være positivt, selv om
Regjeringen tydeligvis ser dette som negativt.
Spørsmålet videre blir om man skal bygge ut et digi­
talt jordbundet nett fordi man ved denne formen for over­
føring vil nå flest mulig av landets innbyggere. Det frem­
går av meldingen at man uansett ikke vil kunne få 100
pst. dekning samme hva slags overføringsform som vel­
ges, men at dekningen vil bli noe større med et jordbun­
det nett enn ved overførsel via satellitt. Spørsmålet blir
da om hensynet til de 2 -- 3 pst. av befolkningen som ikke
kan få inn satellitt, skal veie tyngst, eller om det totale til­
budet til befolkningen og kostnadene ved disse skal være
avgjørende. Dersom et slikt synspunkt legges til grunn,
vil digitale satellittoverføringer gi det beste tilbudet både
i antall kanaler og kostnadsmessig. I tillegg finnes det i
dag teknologi som, med noe mer utbygging gjør det mu­
lig å nå tilnærmet 100 pst. av befolkningen med satellitt.
Når det gjelder den beredskapsmessige siden, vil nor­
ske myndigheter, uansett hvilken overføringsform som
velges, kunne inngå en avtale med et kringkastingssel­
skap om overføring i slike situasjoner. Dersom det er
nødvendig, kan dette reguleres gjennom lov.
Avslutningsvis ønsker jeg å legge fram Fremskritts­
partiets forslag, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gi Norkring tilla­
telse til å sette i gang en kommersiell prøveordning av et
bakkebasert nett i forbindelse med digitale sendinger.»
Som presidenten sikkert har oppdaget, framkommer
forslaget fra Fremskrittspartiet ikke riktig på side 14 i
innstillingen, men det er riktig på side 12. Jeg går ut fra
at det ordnes slik at forslaget på side 14 blir komplett, og
fremmer herved forslaget.
Presidenten: Presidenten skal gjøre så godt hun kan
for at forslaget skal bli rettet opp når det skal voteres over.
Representanten Bredvold har tatt opp det forslaget
han refererte.
Ola T. Lånke (KrF): Spørsmålet om utbygging av
digitalt fjernsyn i Norge er blitt et høyaktuelt tema, selv
om det i øyeblikket hersker en del uklarhet rundt noen
veivalg som må foretas i tiden framover når det gjelder
denne utbyggingen. Det er nettopp disse veivalgene som
er vanskelige, ikke minst teknologisk, og det vil kreve
nye utredninger før vi kan ta disse valgene.
Saksordfører Trond Helleland har nå gitt en god rede­
gjørelse for hele komiteens forståelse, og det er egentlig
ikke så mye å føye til. Jeg hadde heller ikke tenkt å si så
mye utover noen få bemerkninger.
Saksordføreren har hatt en god hånd om dette arbei­
det, og alle er enige om at digitalt fjernsyn kommer, at
det bør innføres, og at det også bør dekke hele landet, alt­
så være riksdekkende. Det er ingen tvil om at digital tek­
nologi har mange fordeler, bl.a. muligheter for å formidle
flere tjenester ved en bedre utnyttelse av knappe fre­
kvensressurser. Det vil gi lavere kostnader pr. kanal, be­
dre kvalitet på signalene, osv.
Stortingsmeldingen fra Regjeringen har vært et godt
grunnlagsdokument så langt den kunne rekke. Jeg regis­
trerer også med tilfredshet at komiteen stort sett har slut­
tet seg til Regjeringens vurderinger. Problemet er jo at på
dette feltet finnes det ingen oppgått løype som en uten vi­
dere kan følge. Komiteen har vært i England og sett nær­
mere på utbyggingen der. Vi har lært mye i løpet av pro­
sessen om digitalt fjernsyn, og vi har ikke minst også fått
en del informasjon fra Sverige, som er nevnt. Selv om
forholdene er forskjellige i de ulike land, har ikke minst
de negative erfaringene som er høstet i Sverige ved ut­
bygging av et jordbundet digitalnett, gjort oss betenkt.
Mye av usikkerheten bunner vel i mulighetene for å opp­
nå nødvendig lønnsomhet ved en jordbasert utbygging.
Det faktum at NRK også har endret sitt syn, har medvir­
ket til komiteens litt forsiktige holdning.
Merknadene i innstillingen skulle gi de signaler som
er nødvendige og mulige på nåværende tidspunkt. Spørs­
mål som imidlertid må utredes nærmere før man kan gå
videre, er særlig knyttet til hvilken sendeplattform som
bør velges, og ikke minst også mulighetene for satsing på
fibernett og eventuelle muligheter for kombinasjonsløs­
ninger mellom f.eks. kabelnett og jordbundet nett, såkalt
hybridnett, videre også avklaring av diverse operatøran­
svar.
Konvergensutvalgets utredning, som nettopp ble lagt
fram, vil også være et sentralt og svært viktig dokument
med tanke på den videre prosess når det gjelder utviklin­
gen av den digitale formidlingsteknologien i Norge, ikke
minst gjelder dette de reguleringsmessige sidene.
Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for tro på at Regjerin­
gen vil legge det alvor som er påkrevd, inn i det videre
arbeid med disse spørsmålene. Jeg viser videre til komi­
teens merknader.
Unn Aarrestad (Sp): Det er viktig å slå fast at hovud­
prinsippet for utbygging av TV i Noreg er ei utvikling av
gode allmennkringkastingsselskap med eit riksdekkjande,
norskspråkleg fjernsynstilbod. Denne tradisjonen ønskjer
Senterpartiet å vidareføra. Den digitale teknologien vil
opna for ei rekkje tilleggstenester utover det å ta inn ulike
fjernsynskanalar. Ulike medium vil i stadig større grad sjå
på dei store moglegheitene som ligg i dette.

16. des. -- Digitalt fjernsyn
1999 1539
I dag har dei riksdekkjande kanalane god dekning.
Teknisk utvikling går raskt, og meldinga vurderer i første
rekkje spørsmål knytte til jordbunden digital distribusjon
av fjernsynssignal.
Senterpartiet er, i likskap med komiteen, positiv til
innføring til riksdekkjande digitalt fjernsyn i Noreg. Når
det gjeld sendarplattform, vil me ennå ikkje ta stilling til
det. Dette spørsmålet må departementet i samarbeid med
aktørane i marknaden arbeida vidare med, og det er ikkje
tvil om at det skjer svært mykje svært raskt på dette om­
rådet nå. I Sverige ser dei alt ut til å ha kome på andre
tankar etter berre eitt års erfaring med jordbunde fjern­
syn. Dei erfaringane dei har hausta på dette området, bør
også vera med som grunnlag når departementet skal vur­
dera saka vidare. Eg trur det er viktig å vera klar over at
utviklinga nå går så raskt at det kan vera vanskeleg å slå
fast kva som vil vera dei ideelle løysingane.
Me har òg merka oss at NRK, som til nå har vore ein
av pådrivarane for utbygging av jordbunde digitalt nett i
Noreg, nå ikkje lenger har ei slik utbygging som sitt ho­
vudalternativ. Det er også viktig å konstatera at NRK i
høyring med komiteen og i eige notat ber om at mogleg­
heit for breibandsnett vert utgreidd før det vert teke ende­
leg standpunkt til utbygging av eit jordbunde digitalt nett
for fjernsyn.
Senterpartiet er samd i at staten ikkje skal stå for fi­
nansiering og utbygging av digitalt jordbunde nett for
fjernsyn. Staten si rolle her bør vera å få ei føremålsten­
leg regulering av verksemda. Samstundes må staten for­
valta tilgjengelege frekvensar og stå for tildeling av kon­
sesjonar. Det viktige i dette er å sikra allmennkringkasta­
rane gode rammevilkår. Det er også viktig å vera klar
over at analoge sendingar må halda fram til det digitale
nettet har fått ei tilfredsstillande dekning -- det har vore
nemnt 10--15 år her. Arbeidet med å få til opne løysingar
og felles standardar vil òg vera viktig for om publikum er
villig til å investera i ny fjernsynsteknologi.
Elles spelar kringkastarane ei viktig rolle som informa­
sjonsformidlarar ved naturkatastrofar, i krise­ og krigssitu­
asjonar. Ved val av teknisk løysing for sending av digitalt
fjernsyn må det også leggjast vekt på desse forholda, slik
at folket er sikra informasjon i krisesituasjonar.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er glad for at ho­
vedtrekkene i stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn
har fått komiteens tilslutning.
For Kulturdepartementet er det en hovedutfordring å
sikre et godt norskspråklig fjernsynstilbud basert på prin­
sippene for allmennkringkasting, som kommer hele be­
folkningen til gode. Også når det gjelder vurderingen av
digitalt fjernsyn, er det dette som ligger til grunn. Depar­
tementet har hatt som utgangspunkt at det er kringkaster­
ne selv som må velge den distribusjonsform de finner
mest hensiktsmessig. Kulturdepartementet legger til
grunn at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for fi­
nansiering og utbygging av et digitalt jordbundet nett for
fjernsyn, som flere av representantene har vært inne på i
denne debatten. Det statlige engasjementet vil med andre
ord være å
-- legge til rette for en hensiktsmessig regulering av virk­
somheten i et slikt nett
-- forvalte tilgjengelige frekvenser i nettet
-- stå for tildelinger av konsesjoner i nettet
-- sikre norske allmennkringkastere tilstrekkelig gode
rammevilkår til å utvikle og formidle programvirk­
somhet i nettet, bl.a. gjennom statens direkte eierskap
i NRK
Et flertall i komiteen mener at det bør åpnes for mid­
lertidig å teste et kommersielt tilbud over jordbundet nett
for å kunne vinne erfaringer med dette. Det må være en
forutsetning for en slik virksomhet at norsk regelverk
legges til grunn for sendingene, og at norske allmenn­
kringkastere ikke stenges ute fra å delta. Det må også
være en forutsetning at muligheten for å søke konsesjon
blir kunngjort. Som for digital radio må det vesentlige av
kapasiteten brukes til kringkasting. Jeg vil legge dette til
grunn i det videre arbeid.
Komiteen ber departementet arbeide videre med valg
av sendeplattform i samarbeid med de ulike aktørene i
markedet og understreker at en avklaring av en satsing på
fibernett eller eventuelle andre tekniske løsninger må
vektlegges i det videre arbeidet. Regjeringen har nedsatt
en arbeidsgruppe for å vurdere behov og kostnader for­
bundet med et slikt fibernett. Gruppen skal avslutte ar­
beidet i april neste år. Med andre ord: Regjeringen arbei­
der raskt med saken, men vi må også arbeide grundig for
å greie å gjøre kloke valg og forsikre oss om at vi ikke
havner i en teknologifelle. Kompleksiteten på dette om­
rådet er stor, som også kommer klart til uttrykk i innstil­
lingen.
Jeg har ellers merket meg at komiteen mener at det
bør vurderes å frigjøre ytterligere frekvenser, slik at en
tredje multiplekser kan tilbys ved en eventuell utbygging
av digitalt jordbundet fjernsyn. Jeg vil ta dette opp med
frekvensmyndighetene -- vi vil faktisk innlede de disku­
sjonene allerede i morgen.
Jeg tar komiteflertallets merknader til etterretning og
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om utvik­
lingen av digitalt fjernsyn.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Trond Helleland (H): Jeg bare lyst til å gi en kom­
mentar til innlegget fra representanten Fossum, som gjer­
ne ville ha en løsning på plass før sommerferien.
Komiteen har vel strengt tatt ikke satt noen tidsfrist.
Vi ønsker en rask behandling, men å konkludere nå med
at saken skal være tilbake i Stortinget før sommerferien,
syns jeg personlig blir litt vel sterkt, for vi vet at dette er
vanskelig, som statsråden nettopp understreket. Jeg øn­
sker at det går raskt, men det jeg aller mest vil oppfordre
Regjeringen til, og som også representanten Fossum var
inne på, er at arbeidet med bredbåndsutbygging, eller uli­
ke løsninger for å kable landet i forhold til stor dataover­
føringskapasitet, blir forsert. Det er nå lagt frem innstil­
linger, bl.a. fra NHO som Næringsdepartementet har fått,
og jeg vet at Kommunaldepartementet er i gang med sine

16. des. -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens besl. nr. 82/99 av 25. juni 1999 mv. 1999
1540
utredninger. Det viktige her er at en får noen avklaringer
på disse spørsmålene fort, slik at en vet hva en har å for­
holde seg til, og at Stortinget får muligheten til å drøfte
dem. En må også sørge for at dette, som griper inn i så
mange departementer, blir presentert på en måte som
gjør at Stortinget kan forholde seg til det, også litt uav­
hengig av komitegrensene. Dette er nemlig ting som glir
over i hverandre, og det er viktig at Stortinget nå får et
grep med hvordan de skal behandles.
Ellers vil jeg be om at en får en gjennomgang av de
regulatoriske spørsmål knyttet til hva Statens mediefor­
valtning skal gjøre, hva Post­ og teletilsynet skal gjøre,
hvem som skal styre multipleksen, hvem som skal styre
den elektroniske programguiden osv. dersom det blir
valgt et digitalt jordbundet nett, for det er spesielt i det
tilfellet dette er viktige spørsmål. Hvis en velger andre
løsninger, er kapasiteten så mye større at det ikke vil
være de viktige og sentrale problemstillingene. Men der­
som en velger et digitalt jordbundet nett, er det viktig
både å frigjøre frekvensressurser og samtidig få på plass
en klar gjennomgang av de regulatoriske rammene rundt
dette.
Alt i alt håper og tror jeg at Norge nå blir et fore­
gangsland når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi,
og at vi kan utnytte denne muligheten, der innføringen av
digitalt fjernsyn er ett element, til å bli en supermakt når
det gjelder å kommunisere interaktivt over hele landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1554)
S a k n r . 8
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 82/99 av 25. juni 1999 om endring av EØS­
avtalens protokoll 37 og vedlegg X til EØS­avtalen om
audiovisuelle tjenester (Innst. S. nr. 78 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 96 (1998­1999))
Per Roar Bredvold (Frp): St.prp. nr. 96 for 1998­99
omhandler diverse endringer av EØS­avtalens protokoll
37 og vedlegg X til EØS­avtalen om audiovisuelle tje­
nester.
Så til direktivet: Direktivet har i likhet med tidligere
direktiv som formål å muliggjøre fri bevegelighet for
fjernsynssendinger. Direktivet inneholder minimumsre­
gler, og den enkelte EØS­stat vil fortsatt ha adgang til å
fastsette nærmere eller strengere regler innenfor sitt ju­
risdiksjonsområde på de områder som omfattes av direk­
tivet.
Det innføres en ny definisjon av fjernsynsselskap og te­
lekjøp, og definisjonen av reklame endres noe. Ordningen
med europeiske programkvoter justeres i mindre grad.
Direktivet innfører en ny bestemmelse om rett til å
treffe nasjonale tiltak der noen har enerett til viktige be­
givenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. For­
målet er å sikre seerne anledning til å følge begivenhete­
ne uten ekstra kostnad og på kanaler med høy deknings­
grad.
Direktivet regulerer telekjøp og innfører et skille mel­
lom telekjøpsinnslag og telekjøpsvinduer.
Også norsk rett må på enkelte punkter endres noe for å
være i samsvar med direktivets bestemmelser. Lov om
kringkasting av 4. desember 1992 nr. 127 må endres på
bakgrunn av direktivets definisjon av fjernsynsselskap i
artikkel 1b og utvidelse av reklamedefinisjon, jf. artikkel
1c. Også berørte tredjemenns klagerett etter direktivets
artikkel 3 nr. 3 og regulering av eneretter til særlige begi­
venheter i artikkel 3a vil sammen med artikkel 22 nr. 2
og nr. 3 om beskyttelse av mindreårige foreslås gjennom­
ført ved lov.
Fremskrittspartiet er meget kritisk til en del av de de­
taljene som direktivet omhandler, og som blir pålagt
medlemslandene. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er
en del av innholdet i direktivet unødvendig detaljert, og
dette på områder hvor det etter vår oppfatning ikke er be­
hov for like standarder mellom landene. Store deler av
direktivet er av en slik karakter at landene selv burde stå
fritt til å regulere disse forhold. Som eksempel på dette
vil Fremskrittspartiet vise til lovens § 3­1 om reklame,
og da spesielt reglene om egenreklame. Fremskrittsparti­
et mener dessuten at reglene om egenreklame er unød­
vendig detaljerte og vil få store konsekvenser for de re­
klamefinansierte kanalene. Fremskrittspartiet fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle regle­
ne om egenreklame for kringkastingsselskaper, jf. Di­
rektivets artikkel 19 A.»
Fremskrittspartiet er også imot at det skal innføres re­
gler for hvor mye tid reklamesendinger kan ta av den to­
tale sendetid pr. dag. Etter Fremskrittspartiets oppfatning
bør det være opp til hvert enkelt selskap å vurdere hvor
mye reklame det ønsker å sende. Fremskrittspartiet frem­
mer derfor også følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle di­
rektivets regler om maksimumstiden for reklamesen­
dinger pr. dag, jf. Direktivets artikkel 18.»
Fremskrittspartiet synes videre det er svært beklagelig
at EØS­avtalen blir brukt til å hindre en bransje i å utvi­
kle seg i tråd med markedets ønsker og behov. Norge bør
arbeide mot unødvendig detaljstyring og heller bidra til å
sikre et ytre regelverk som dermed kan sikre en effektiv
konkurranse.
Fremskrittspartiet ser behovet for at enkelte begiven­
heter bør gjøres tilgjengelige for allmennheten, og mener
derfor at internasjonale regler er nødvendig for å sikre
dette. Fremskrittspartiet vil imidlertid påpeke at man må
være meget forsiktig med å innlemme for mange begi­
venheter i disse reglene, fordi det kan være stor uenighet
om hva som skal anses som en viktig begivenhet for den
enkelte av oss, og for landet generelt. Fremskrittspartiet
er i utgangspunktet skeptisk til regler som undergraver
den styringsretten som arrangørene selv må ha over sine
egne arrangementer, herunder å oppnå markedspris for
egne rettigheter. Fremskrittspartiet mener derfor at Norge

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
1999 1541
i størst mulig grad må bidra til at rettighetshaverne kan
selge sine rettigheter til markedspris.
Jeg fremmer Fremskrittspartiets to forslag, slik de
fremkommer på side 2 i innstillingen. Jeg varsler ellers at
Fremskrittspartiet vil stemme mot forslaget til vedtak.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har
teke opp dei forslaga han gjorde greie for.
Trond Helleland (H): Dette er en sak som i en litt
annen form også kommer opp i Odelstinget senere i dag.
Jeg vil derfor bare kort si at når Fremskrittspartiet ber om
en reforhandling med EU om denne saken i forhold til
EØS, mener Høyre at det er en konsekvens av at Norge
gjennom sitt nei til EU­medlemskap har stilt seg på side­
linjen, uten mulighet til å påvirke og begrense detaljregu­
leringene i det som her er foreslått. Jeg konstaterer at det
naturligvis er i Norges interesse å ha størst mulig påvirk­
ningsgrad. Det har vi ikke når vi sitter på sidelinjen.
Konsekvensen ser vi her ved at det blir så detaljerte regu­
leringer, som jeg for så vidt kan være enig i at går for
langt.
Ellers vil jeg komme tilbake til denne saken når vi
skal diskutere den i Odelstinget.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.
(Votering, sjå side 1554)
S a k n r . 9
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tillegg til
St.meld. nr. 46 (1997­1998), om Olje­ og gassvirksomhe­
ten; Del IV Investeringsutvalgets rapport og Del V kost­
nadsoverskridelsene i Åsgardkjeden (Innst. S. nr. 67
(1999­2000), jf. St.meld. nr. 37 (1998­1999) Del IV og
Del V.)
Presidenten: Etter ynske frå energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten vert avgrensa til 40 mi­
nutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 10 minutt, Framstegspartiet 5 minutt,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til saman
10 minutt, Høgre 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5
minutt og representanten Benn Mikalsen 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg av hovudtalarane for kvar partigruppe og etter inn­
legg frå medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Dette vert sett som vedteke.
Aud Blattmann (A) (ordfører for saken): Dagens inn­
stilling behandler del IV og V av St.meld. nr. 37 for
1998­99, en tilleggsmelding til St.meld. nr. 46 for 1997­
98, petroleumsmeldingen. Del IV vedrører Investerings­
utvalgets rapport. Del V behandler kostnadsoverskridel­
sene i Åsgardkjeden.
Investeringsutvalget ble oppnevnt 29. august 1998,
bl.a. fordi det i mange utbyggingsprosjekter er påløpt be­
tydelige kostnadsøkninger i forhold til budsjettert anslag.
Utvalget skulle også vurdere intensjoner og foreløpige
resultater av NORSOK­samarbeidet.
Utvalgets rapport viser at for de 13 prosjektene i peri­
oden 1994­98, som Investeringsutvalget har sett særlig
på, har det vært en overskridelse på 29,9 milliarder kr på
det tidspunktet utvalget avleverte sin rapport. Overskri­
delsene utgjør ca. 27 pst. i forhold til hva som var grunn­
laget i planene for utbygging og drift.
Det kanskje mest iøynefallende er at borekostnadene
utgjør om lag en tredjedel av kostnadsoverskridelsene.
For noen av prosjektene er kostnadsøkningen også et re­
sultat av at rettighetshaverne har ønsket å foreta tilleggs­
investeringer som har bidratt til økt lønnsomhet.
Komiteen slutter seg til utvalgets anbefalinger av til­
tak. De fleste tiltak som utvalget foreslår, må næringen
selv ta stilling til og gjennomføre, men det påhviler også
myndighetene ansvar for tiltak. Komiteen slutter seg
også til disse tiltak og understreker viktigheten av å redu­
sere kostnadene i alle faser av oljevirksomheten uten at
dette fører til svekkelse når det gjelder bl.a. hensynet til
helse, miljø og sikkerhet.
Investeringsutvalgets rapport vil danne en del av erfa­
ringsgrunnlaget for arbeidet med petroleumsmeldingen,
som planlegges forelagt Stortinget våren 2000.
Jeg forutsetter at særmerknadene redegjøres for av de
respektive partier.
Kostnadsoverskridelsene for Åsgard­prosjektene er
alvorlige, så alvorlige at departementet avsatte styret, og
konsernsjefen valgte å gå av. Det kan synes som om pro­
sjektene har vært uten økonomisk styring. Siden utbyg­
gingen av Åsgard­prosjektene ble godkjent av Stortinget
i 1996, har det til sammen vært rapportert kostnadsøknin­
ger på nær 18 milliarder kr.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet, SV og Venstre, påpeker at det har
forekommet kostnadsøkninger innenfor de fleste delpro­
sjekter og på et stort antall budsjettposter i løpet av ut­
byggingsperioden fram til nå.
På den ene side kan kostnadsøkningen dels skyldes at
det er bygd større og flere anlegg på Kårstø enn det som
lå i de opprinnelige planer, og dels underbudsjettering av
kostnader.
På den annen side er dette flertallet oppmerksom på at
det i dette prosjektet har vært satset på løsninger som for­
utsatte omfattende teknologiutvikling. Usikkerhet og ri­
siko i den forbindelse ble nok for lite vektlagt. På tross
av de store kostnadsøkningene prosjektene i Åsgardkje­
den har pådratt seg, er utbyggingen fortsatt lønnsom. Ko­
miteen forutsetter at ferdigstillelse av prosjektene innen­
for de nye kostnadsrammene gis høyeste prioritet.
Det er fra komiteens side reist spørsmål om departe­
mentet har hatt tilstrekkelig oppfølging av prosjektene,

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V 1999
1542
slik statsråden varslet i november 1997. Komiteens fler­
tall -- medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittsparti­
et, Høyre og SV -- kan ikke se at det er godtgjort at de­
partementet har hatt så tett kontakt som tidligere varslet,
og det hefter usikkerhet ved hvorvidt departementet har
hatt god nok kvalitetskontroll av den informasjon og de
kostnadsanslag departementet har mottatt, og som -- som
tidligere nevnt -- har resultert i en kostnadsøkning på
nærmere 18 milliarder kr.
Komiteens flertall mener det fortsatt er sider ved Ås­
gard­saken som bør vurderes nærmere, deriblant beslut­
ningsprosessen, informasjonsadgangen, departementets
og de øvrige parters oppfølging av prosjektet. Flertallet
forutsetter at Riksrevisjonen er oppmerksom på disse
forhold, og flertallet legger til grunn at kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen ivaretar Stortingets kontrollansvar i
denne saken.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Me behandlar, som
saksordføraren her sa, ei overskriding på 18 milliardar
kr. Ein kan seia at 11 milliardar av dei ville vera direkte
tap i forhold til statskassa, og for eit slikt beløp kunne ein
f. eks. pussa opp 3 300 skular for 3,3 mill. kr. På det om­
rådet har altså fleirtalet her ikkje høve til å gjera priorite­
ringar; når det gjeld denne saka, må ein liksom berre be­
tala rekninga.
SV har gjennom mange år gjort framlegg om eit tempo­
utval, nettopp for å kunna styra tempoet i oljeinvestering­
ane for å sikra seg ei stabil sysselsetting, for å sikra seg at
det ein held på med, har høg tryggleik, og dessutan sjølv­
sagt for å sikra omsynet til miljøet. Då trur eg bl.a. at den
krisa som ein nå har hatt i verftsindustrien, ville blitt ein
god del mindre.
SV er òg med på ein svært kritisk merknad i forhold
til Regjeringas oppfølging når det gjeld Åsgard. Me mei­
ner det er heilt på sin plass å gå inn og sjå på om ein kan
læra noko av dei feila som ein nå har gjort.
Mitt spørsmål til Arbeidarpartiet er om ein nå, med ut­
gangspunkt i den merknaden, erkjenner at det burde ha
vore ei anna styring på verksemda i dei føregåande åra --
også då ein sjølv sat i posisjon -- gjennom at ein ikkje lot
marknaden styra, men sytte for å ha eit tempo så det var
mogleg å ha kontroll med kostnadsutviklinga i ein heilt
annan grad enn nå -- dette med tanke på framtidige pro­
sjekt.
Aud Blattmann (A): Ja, det er alltid hyggelig å kun­
ne si at penger kunne ha vært brukt til noe annet enn til
bare å betales ut, som Hallgeir Langeland sier, og jeg går
ut fra at han på en måte viser til en slags etterpåklokskap.
Han har vært kritisk til Tempoutvalget. Etter hva jeg kan
erindre å ha lest av innstillingen da Åsgard­prosjektene
ble godkjent i Stortinget, var det stor enighet om Åsgard­
prosjektene. Det er mulig at SV hadde en noe annen og
reservert holdning til dette, men la meg si det slik at i et­
tertid, når oljepengene kommer inn i henhold til det tem­
po en har bygd ut i, ser det ikke ut som om SV har noen
reservasjoner mot å bruke midlene.
Lars Rise (KrF): Representanten Blattmann refererte
fra flertallets merknader, hvor det heter at «det fortsatt er
sider ved Åsgardsaken som bør vurderes nærmere».
Jeg har lyst til å spørre representanten Blattmann om
hun tenker seg at man også skal vurdere det som skjedde
i forkant av 15. desember 1995, og det som skjedde i for­
kant av at Stortinget godkjente prosjektet 14. juni 1996.
Representanten Blattmann nevnte også at det ikke har
vært så tett kontakt som det ble lovet, og at det heller
ikke har vært god nok kvalitetskontroll. Jeg vil gjerne be
representanten Blattmann si litt nærmere om hva som er
grunnlaget for disse bemerkningene. Hva er grunnlaget
for at hun opplyser at det ikke har vært så tett kontakt
som det ble lovet?
Aud Blattmann (A): La meg sitere hva som står i den
flertallsmerknaden som representanten Rise nå sikter til:
«Flertallet mener derfor det fortsatt er sider ved Ås­
gardsaken som bør vurderes nærmere, deriblant be­
slutningsprosessen, informasjonsgangen, departemen­
tets og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.»
Når det står at man deriblant skal vurdere beslutnings­
prosessen, ser jeg helt klart at det også må omfatte de
vedtak som ble gjort den gangen prosjektet ble vedtatt i
Stortinget. Og når det gjelder det at det ikke virker som
om prosjektet er blitt fulgt opp tett nok, er det mitt syn at
hvis prosjektet var blitt fulgt opp tett nok, så ville vi, tror
jeg, på et tidligere tidspunkt ha fått informasjon om disse
kostnadsoverskridelsene. Og den informasjon som er
kommet, har altså nå til sist resultert i en overskridelse på
18 milliarder kr. Nå er det faktisk slik at det ikke er opp
til Stortinget å vurdere hva slags informasjonssystem de­
partementet velger seg. Forholdet til Stortinget er at man
blir orientert på et skikkelig vis, og at departementet og
statsråden har et redskap for å kunne informere og gjøre
jobben sin.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Øyvind Vaksdal (Frp): Det har de senere år vært en
rekke utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
som har hatt enorme kostnadsoverskridelser. Dette var
også bakgrunnen for at en opprettet det såkalte Investe­
ringsutvalget for å få belyst hva som gikk galt, og forhå­
pentligvis få analysert noen av årsaksforholdene.
I rapporten fra dette utvalget slås det fast at for 13 ut­
byggingsprosjekter som utvalget har sett på fra perioden
1994­98, hadde det vært en gjennomsnittlig kostnads­
overskridelse på 27 pst. i forhold til det som ble lagt til
grunn i planene for utbygging og drift, det såkalte PUD.
Det slås også fast i rapporten at en del av overskridelsene
skyldes kostnadsøkninger på bakgrunn av at rettighets­
haverne har ønsket tilleggsinvesteringer for å øke lønn­
somheten i prosjektene, og at økte borekostnader også er
en vesentlig del av de økte kostnadene. Rapporten hevder
i tillegg at et gjennomgående trekk i disse prosjektene

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
1999 1543
var at beslutningsgrunnlaget var svakt da utbygging ble
igangsatt, og plan for utbygging og drift ble godkjent.
Åsgard­prosjektet er et av de utbyggingsprosjekter
hvor kostnadsoverskridelsene har vært enorme, og det
ser dessverre ut til at vi ikke har sett slutten på dette en­
nå. En del av overskridelsene i dette prosjektet kan selv­
følgelig også skyldes det jeg tidligere har nevnt, men det
er åpenbart at det også har vært mangelfull oppfølging,
kostnadskontroll og oversikt i dette prosjektet. Man må
heller ikke glemme at ved utbygging av Åsgardkjeden er
staten, gjennom sine store eierandeler gjennom SDØE,
kraftig eksponert for de betydelige overskridelser som
har funnet sted.
En samlet komite ser alvorlig på de store kostnads­
overskridelsene ved dette prosjektet, og gjør videre opp­
merksom på de store utfordringene som gjenstår når det
gjelder å fullføre utbygging innenfor de foreliggende pla­
ner og frister. Og et stort flertall i komiteen, bestående av
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og SV, finner
det heller ikke godtgjort at departementet har hatt den
tette kontakten med og oppfølging av dette prosjektet,
slik det tidligere har vært hevdet. Det hersker stor usik­
kerhet om hvorvidt departementet har hatt god nok kvali­
tetskontroll av den informasjon og de kostnadsanslag de­
partementet har mottatt, da det stadig har dukket opp nye
og omfattende kostnadsoverskridelser til tross for den
angivelig tette oppfølging fra departementets side.
Jeg håper at de klare signalene fra Stortinget blir tatt
alvorlig, slik at vi i framtiden kan unngå overskridelser i
denne enorme størrelsesorden.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det er en samlet komite
som har uttrykt bekymring over de betydelige overskri­
delser som har skjedd i forbindelse med Åsgard­utbyg­
gingen, og det er derfor også en samlet komite som ser
behovet for en gjennomgang av hele prosjektet. Jeg reg­
ner med at også Fremskrittspartiet da ser behov for å gå
tilbake til beslutningstidspunktene, og at man her også er
villig til å gå inn på oppfølgingen umiddelbart etter at
prosjektet ble satt i gang i 1995, og framover.
Det er et punkt som jeg ber Vaksdal utdype i forbin­
delse med merknadene som Fremskrittspartiet har
sammen med Høyre, hvor det står:
«Det har vært pekt på at sammensetningen kan ha
medvirket til at enkelte forhold ikke har blitt tilstrekke­
lig belyst.»
Kan representanten Vaksdal konkretisere hvilke for­
hold som eventuelt ikke er belyst, og hvordan han tenker
seg at sammensetningen av Investeringsutvalget burde
sett ut?
Øyvind Vaksdal (Frp): Bror Yngve Rahm var inne
på sammensetningen av dette utvalget. Jeg vil bare si
kort at det står i merknaden at sammensetningen «kan»
ha påvirket at ikke alt har blitt belyst, men det er ikke på­
stått at ikke alt er blitt belyst.
Hallgeir H. Langeland (SV): Framstegspartiet har
saman med m.a. Høgre og Arbeidarpartiet vore pådrivar
for å ha eit høgt tempo i oljeverksemda, og slik sett kan
ein seia at dei har vore pådrivarar når det gjeld å skapa
uvisse omkring enkelte prosjekt. Resultatet av denne på­
drivinga ser ein m.a. i dag, der me får tilbake ei rekning
til det norske folk på ca. 11 milliardar kr.
Med utgangspunkt i Framstegspartiet sin politikk for å
redusera offentlege utgifter burde nettopp dette vera ei
sak som fekk dei til å tenkja seg om når det gjeld olje­
tempoet. Så mitt spørsmål i og med at Framstegspartiet
òg er med på den kritiske merknaden, blir: Blir det nå
varsla ein ny politikk frå Framstegspartiet si side, der ein
òg er opptatt av dei store rekningane som kjem i etterkant
av oljeutvinningsprosjekt? Og betyr dette at dei vil delta
i ein debatt om å redusera tempoet i oljeverksemda i
Nordsjøen, og ha eit tempo som er meir forsvarleg og
meir i pakt med den røyndomen me i dag har?
Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Langeland
påstår at Fremskrittspartiet har vært pådriver for et høyt
oljeutvinningstempo på norsk kontinentalsokkel. Jeg vil
jeg bare minne om at det har hersket en bred enighet i
dette hus om det tempoet vi har hatt på norsk sokkel, så
der er ikke Fremskrittspartiet verken i bresjen eller i slut­
ten. Det er et bredt flertall som har ønsket det tempoet vi
har hatt.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å redusere det tempoet
vi har, og vi finner det heller ikke godtgjort at det er
press på tempoet som er årsaken til at vi i dag diskuterer
store overskridelser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Rise (KrF): Bakgrunnen for opprettelsen av In­
vesteringsutvalget var som kjent de store kostnadsover­
skridelsene på norsk sokkel. Det fremgår av rapporten at
det har vært en overskridelse på 27 pst. i forhold til det
som ble lagt til grunn i planen for utbygging og drift for
de prosjektene utvalget har sett nærmere på. Økte bore­
kostnader og tilleggsinvesteringer utgjør hovedårsaken
til kostnadsoverskridelsene. Sentrumspartiene legger
vekt på at det arbeides videre med å redusere kostnadene
i alle faser av virksomheten, samtidig som man opprett­
holder de mål og betingelser som er satt for virksomhe­
ten, bl.a. i forhold til helse, miljø og sikkerhet.
Når det gjelder vurderingen av de tiltak som Investe­
ringsutvalget foreslår, er det naturlig at det er næringen
selv som må ta stilling til å gjennomføre mange av disse
tiltakene. Det er imidlertid naturlig at også myndighete­
ne følger opp, bl.a. når det gjelder forbedringer i forhol­
det mellom aktørene.
Det vil også bli utarbeidet en ny veileder for plan for
utbygging og drift -- PUD -- og plan for anlegg og drift --
PAD. Det vil bli lagt opp til at rettighetshavere skal kun­
ne få svar på utbyggingssøknader som tilfredsstiller kra­
vet til forenklet myndighetsbehandling, innen åtte uker
fra innlevering av PUD.

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V 1999
1544
Ifølge Investeringsutvalget har det vært et gjennomgå­
ende trekk for prosjektene at beslutningsgrunnlaget var
svakt da utbyggingen ble igangsatt, og plan for utbyg­
ging og drift ble godkjent. Det er viktig å redusere usik­
kerheten i anslagene for planen for utbygging, samtidig
som man bevarer myndighetenes handlefrihet. Vi ser det
derfor som en viktig oppfølging at departementet hvert år
gir Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads­ og
lønnsomhetsutviklingen på de enkelte prosjekter der pla­
nen for anlegg og drift er levert.
Kostnadsoverskridelsene i forbindelse med utbyggin­
gen av Åsgard har vært betydelige, men det er viktig å på­
peke at det ikke kan tilskrives enkelthendelser eller av­
grensede forhold. Kostnadsøkning har forekommet innen
de fleste delprosjekter i løpet av utbyggingsperioden. Ut­
byggingen har vært meget stor og svært komplisert. Den
representerer den største undervannsinstallasjonen som er
gjennomført noe sted i verden, på et sted som medfører
store utfordringer i forhold til trykk og temperatur. Dette
endrer likevel ikke det faktum at overskridelsene er store,
og at det derfor har vært nødvendig å følge utviklingen
spesielt nøye. At overskridelsene er alvorlige, underbyg­
ges av det faktum at eieren som generalforsamling har
gjort ansvar gjeldende overfor Statoils styre.
Når det gjelder overskridelsene, er det viktig å se på
prosjektet i sin helhet. Grunnlaget for prosjektet og kost­
nadsutviklingen ble lagt før selskapets utbyggingsplaner
ble innsendt til departementet 15. desember 1995. Av
hensyn til den videre vurdering av utviklingen kan det
derfor være viktig med en full gjennomgang av prosjek­
tet. Denne må også omfatte en vurdering av om det be­
slutningsgrunnlaget som forelå, var tilstrekkelig da pro­
sjektet ble godkjent i Stortinget i juni 1996. I den forbin­
delse har vi merket oss uttalelser fra Statoils styre om at
flere av de forutsetninger som lå til grunn, var for opti­
mistiske.
Det er i denne saken også naturlig å vise til det svar­
brev som er sendt fra olje­ og energiministeren til komi­
teen. Av dette brevet fremgår det at departementet har
fulgt dette prosjektet svært tett. Det er etablert en særskilt
ordning som innebærer at departementet møter represen­
tanter fra Statoils ledelse så snart nye kostnadsoppdate­
ringer foreligger, for å bli orientert om disse.
Åsgard­prosjektet har også blitt spesielt fulgt opp av
Oljedirektoratet. Det er også sentralt i denne sammen­
heng at man for å sikre en grundig undersøkelse av utvik­
lingen i Åsgard­prosjektet, nedsatte Investeringsutvalget.
Kostnadsutviklingen i Åsgardkjeden har altså vært un­
derlagt en svært tett oppfølging fra departementets side.
På bakgrunn av de betydelige overskridelsene ser vi
det som naturlig at en grundigere vurdering av kostnads­
utviklingen tar for seg hele prosjektet. Jeg konstaterer
også at det er gitt tilslutning til dette i flertallets merknad,
i og med den tolkningen vi fikk fra representanten Blatt­
mann. Det innebærer også en vurdering av det beslut­
ningsgrunnlaget som forelå ved stortingsbehandlingen i
1996.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Jan Johnsen (H): Jeg har forstått det slik at de samar­
beidende partiene i Regjeringen ikke kan være med på
den flertallsmerknaden som Høyre, Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og SV har. Nå forstod jeg representan­
ten Rise slik at han muligens kunne tenke seg å gå inn på
denne merknaden likevel. Det er mulig at jeg har forstått
han feil, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke representan­
ten Rise og de samarbeidende partier i Regjeringen kan
slutte seg til den flertallsmerknaden som står her:
«Flertallet mener derfor det fortsatt er sider ved Ås­
gardsaken som bør vurderes nærmere, deriblant be­
slutningsprosessen, informasjonsgangen, departemen­
tets og de øvrige parters oppfølging av prosjektet.»
Det skulle være fullstendig ufarlig, og det er full an­
ledning for regjeringspartiene til å slutte seg til denne.
Det blir litt mer troverdig hvis de gjør det framfor å stille
seg på sidelinjen.
Lars Rise (KrF): Jeg får ta denne utfordringen på
strak arm og bare si at representanten Johnsen også er
velkommen til å vurdere merknadene fra regjeringsparti­
ene.
Jeg har bare lyst til å si litt om bakgrunnen for at vi
ikke sluttet oss til disse flertallsmerknadene. Her mener
flertallet at «det fortsatt er sider ved Åsgardsaken som
bør vurderes nærmere». Vi fant behov for å uttrykke at vi
gjerne ville ha en vurdering av hele prosjektet. Jeg synes
også det er grunn til å peke på at når man skriver «deri­
blant beslutningsprosessen», kan det også tolkes som om
man mener den beslutningsprosessen som foregår løpen­
de i den gruppen som tar beslutningene. Det var derfor
jeg stilte spørsmål til representanten Blattmann om hvor­
dan man tolker dette. Jeg fikk da et greit svar som går ut
på at flertallet tolker beslutningsprosessen som både ut­
arbeidelsen av beslutningsgrunnlaget i forkant av at de­
partementet fikk innsendt planene, og at Stortinget tok
beslutningen og godkjente prosjektet. Det er slik jeg har
forstått representanten Blattmann.
Da må mitt motspørsmål være: Hvorfor kan ikke fler­
tallet slutte seg til merknaden fra regjeringspartiene, hvor
vi presiserer nøye hva vi mener med en full gjennom­
gang av prosjektet? Det er forskjell i norsk språkbruk og
forståelse på at flertallet mener det er «sider ved Åsgard­
saken som bør vurderes nærmere», og at man vil ha «en
full gjennomgang av prosjektet» fra begynnelse til slutt.
Aud Blattmann (A): Nå har faktisk flertallet laget
denne merknaden, og det var naturlig, hvis en var enig i
det som stod der, at regjeringspartiene hadde sluttet seg
til flertallsmerknaden, for da hadde dette stått mye ster­
kere.
Ellers har jeg lyst til å knytte en kommentar til regje­
ringspartienes merknader, hvor de minner Stortinget om
at det er Statoils representant i styringskomiteen som
skal ivareta statens interesser i styringen av prosjektene.
Betyr det at man på en måte legger skylden på Statoil el­
ler fritar departementet og statsråden for deres ansvar for
å skaffe seg den nødvendige informasjon?

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
1999 1545
Lars Rise (KrF): Vi legger ikke skylden på Statoil,
men det var faktisk nødvendig å komme med noen presi­
seringer etter at flertallet i en merknad lager et stort num­
mer av hvor dårlig oppfølgingen har vært fra departe­
mentets side. Man skriver:
«For eksempel deltok ikke departementet på mer enn
halvparten av styringskomitemøtene til tross for at de­
partementet selv mente at deltakelse på alle disse mø­
tene var en del av den tette oppfølgingen.»
Da er det viktig å presisere at departementets repre­
sentant i denne komiteen ikke har hatt talerett eller stem­
merett. Det er bare et faktisk forhold vi opplyser om, at
det er Statoils representant i styringskomiteen som har
hatt talerett og stemmerett på vegne av staten. Det betyr
ikke at man legger skyld på Statoil. Men det ser ut til at
flertallet har misforstått hvordan staten har fulgt opp sine
interesser gjennom styringskomiteen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur at sentrumspar­
tia hadde vore tente med ikkje å legge opp til ein for­
svarstale i ein eigen merknad, slik dei faktisk gjer. Eg
trur ikkje statsråden i utgangspunktet treng den forsvars­
talen som dei har i den merknaden. Eg meiner dei slik
sett forsøker å dekka over problemet på eit eller anna vis.
Eg trur ein i denne saka er tent med nettopp å gjera det
som fleirtalet her peikar på, å få ein grundig gjennom­
gang på alle nivå. Då vil ein finna ut at det jo ikkje berre
er ei sentrumsregjering dette dreier seg om. Det dreier
seg om ei historie som går langt tilbake. Då synest eg
denne merknaden frå sentrumspartia blir litt rar, ikkje
minst det som gjeld Statoil som representant i styret. Eg
vil gjerne ha ytterlegare ein kommentar til det.
Det andre er knytt til tempoproblematikken generelt,
som eg har vore inne på fleire gonger allereie, og som eg
trur er viktig for å forstå den rekninga som det norske
folket nå får, i forhold til overskridingane på
18 milliardar kr -- ikkje minst når ein veit kor mange
gode formål det er å bruka dei pengane til, f.eks. innafor
skuleverket.
Då Kristeleg Folkeparti ikkje sat i regjering, hadde dei
ei rimeleg kritisk haldning til eit oppdrive tempo i Nord­
sjøen. Mitt spørsmål er: Vil ein nå syta for at det blir ei
anna styring på prosjekta i tida som kjem, slik at ein
ikkje risikerer å få slike rekningar som me diskuterer her
i dag?
Lars Rise (KrF): Representanten Langeland spør om
vi ikke hadde vært tjent med en felles merknad. Jeg kan
faktisk være enig i det. Jeg tror det hadde vært greit hvis
vi hadde kunnet samle oss om en felles merknad.
Nå ble det lagt opp til konfrontasjon fra flertallets side
-- i hvert fall fra enkelte partier som er med på å utgjøre
flertallet. Jeg merket meg bl.a. at representanten Stolten­
berg rykket ut i media både dagen før og samme dag og
la opp til konfrontasjon. Da vi hørte hvilke tolkninger
man la i flertallsmerknaden, fremstod det som nødvendig
å svare ved å gi en del faktiske opplysninger. Vi har søkt
ikke å være polemiske på noen måte, men å gi en del fak­
tiske opplysninger og få sagt at vi støtter en full gjen­
nomgang av prosjektet. Men det fremgår ikke helt tyde­
lig at det er det man ønsker i flertallets merknad. Men det
har vi fått bekreftet her i dag, og jeg synes det har vært
nyttig at vi nå kan konstatere at vi står sammen om at vi
ønsker en full gjennomgang av prosjektet.
Så er representanten Langeland inne på investerings­
nivået. Det er klart at man ikke kan se bort fra at det høye
investeringsnivået har vært en del av forklaringen på den
store overskridelsen. At det bl.a. kanskje har vært van­
skelig å finne all den kompetansen man trenger for å
gjennomføre utbygginger i størrelsesorden 70 milliarder kr
på ett år, sier seg selv, og det blir kanskje dyrere når man
skal ha mange store utbygginger samtidig. Med det in­
vesteringsfallet vi nå har hatt, er vel ikke det det mest
presserende behovet vi har nå, hvis jeg kan få lov til å
minne representanten Langeland om det. Nå er vel heller
problemet at vi kunne ønsket oss mer aktivitet ved en del
verft.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H): Hensikten med å sette ned In­
vesteringsutvalget var å finne årsaker til de store kost­
nadsoverskridelsene på sokkelen og å finne forslag som
kan bidra til at vi unngår store kostnadsoverskridelser i
fremtiden. Om utvalgets analyse er riktig, og om de
fremsatte forslag er tilstrekkelige, vil kun fremtiden vise.
Høyres bekymring er at heller ikke denne rapporten
fokuserer på det som er hovedproblemet, nemlig de
grunnleggende forutsetningene for kostnadsoverskridel­
sene. I innstillingen har Høyre pekt på en rekke elemen­
ter i rammebetingelsene som kan være med på å redusere
kostnadsfokus på sokkelen. La meg bare stikkordsmessig
nevne: skattesystemet, det betydelige statlige eierskapet
på sokkelen, det fragmenterte eierskapet i lisensene og
konsentrasjonen av operatørskap på sokkelen.
For å ta et eksempel på hvordan rammebetingelsene
reduserer kostnadsfokus: Dersom en operatør sitter med
kun 10 pst. i den aktuelle lisens og er i full skatteposi­
sjon, vil selskapet gjennom en effektivisering på
100 mill. kr kun sitte igjen med 2 mill. kr i gevinst. Det
burde være åpenbart at slike rammebetingelser i for liten
grad stimulerer til effektivisering på sokkelen. Høyre for­
utsetter at Regjeringen kommer tilbake til disse problem­
stillingene i forbindelse med den varslede petroleums­
meldingen.
Når Stortingets flertall retter Riksrevisjonens og Stor­
tingets kontrollkomites oppmerksomhet mot Åsgard­sa­
ken, understreker det alvoret i saken. Stortingets flertall
føler seg ikke trygg på at alle sider av denne saken er be­
lyst. Komiteen har sendt en rekke brev til statsråden.
Statsrådens svar har reist vel så mange spørsmål som de
har gitt oss svar. Å få belyst beslutningsprosessen, infor­
masjonsgang og oppfølging av prosjektet bedre enn hva
vi hittil har fått, er viktig for å få avsluttet denne saken,
men også for å unngå tilsvarende saker i fremtiden.
Og la meg understreke: Denne saken dreier seg om
langt mer enn om hvem som har deltatt på hvilke møter.
Saken er at flertallet ikke føler seg trygg på at alle sider

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V 1999
1546
ved Åsgard­saken er belyst. Vi ønsker å få satt søkelyset
på departementets kvalitetssikring av den informasjonen
som ble gitt, og hvilke konsekvenser som ble trukket i
departementet av den informasjonen man fikk. Statsrå­
den, som Statoils generalforsamling, trakk jo en konse­
kvens, og det er kanskje den ytterste konsekvens som kan
trekkes, nemlig at man gjorde ansvar gjeldende overfor
Statoils styre. Men spørsmålet er jo: Hva gjorde man før
man trakk den ytterste konsekvens som kan trekkes,
nemlig at man gjør ansvar gjeldende?
Høyre har ved flere anledninger uttrykt bekymring
over de store kostnadsoverskridelsene i Åsgardkjeden.
Særlig bekymringsfullt er de store overskridelsene fordi
staten er så kraftig eksponert gjennom den betydelige
SDØE­andelen. Det betyr at staten og skattebetalerne blir
sittende igjen med en stor del av regningen for de store
overskridelsene.
Denne saken illustrerer igjen hvilken risiko staten og
skattebetalerne utsettes for gjennom et betydelig statlig
eierskap. Dette er imidlertid et generelt problem, som vi
vil kunne komme tilbake til under vårens debatt om del­
privatisering av Statoil og en ny organisering av SDØE.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV har på 1990­talet
vore veldig kritiske til det høge tempoet innafor oljeut­
vinninga. Me har stadig kritisert dei mest utbyggingskåte
partia -- altså Framstegspartiet, Høgre og Arbeidarpartiet
-- for å halda eit for høgt tempo. Dette har me gjort med
utgangspunkt i så vel miljøpolitiske som sikkerheitspoli­
tiske innvendingar. Derfor har me fleire gonger foreslått
eit tempoutval, for å få ei sterkare styring med aktiviteten
i Nordsjøen, bl.a. ut frå økonomiske argument.
I SV trur me at dersom dette hadde blitt gjennomført,
og dersom Stortinget hadde tatt seg tid til å diskutera det
høge tempoet me til nå har hatt, og som av og til har ført
til overskridingar og av og til faktisk også til ulykker, så
trur eg ikkje me hadde stått her med den svære rekninga
som me sender til det norske folket pr. i dag. Eg trur hel­
ler ikkje at me hadde hatt ei så sterk krise som me har sett
tendensar til innafor leverandør­ og verftsindustrien. Det
blir dessverre etterpåklokskap i dag, men me kan ikkje
unngå å nemna det.
Me har hatt eit investeringsutval som bl.a. har gått
gjennom Åsgard­prosjektet, og der ser ein at ein har
brukt folk som har vore sentrale bl.a. i Statoil. For kom­
ande utval trur me det må vera ein fordel for statsråden at
ein ser nøye på og prøver å skapa eit utval som folk kan
ha mest mogleg tillit til.
SV har slutta seg til eit fleirtal i komiteen som kjem
med kritikk av Regjeringa, men som også kjem med ge­
nerell kritikk av prosjektutviklinga i Nordsjøen, noko
som gjer det nødvendig med ein skikkeleg gjennomgang
av Riksrevisjonen og av kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen for å sikra ei omstrukturering, for å sjå på dei pro­
sessane me har, for å sjå på dei styringsmodellane me
har, slik at ein garderer seg mot liknande tilfelle i framti­
da. Det er riktig at det nok vil bli fleire moglegheiter på
grunn av færre prosjekt, men det er likevel viktig å få ein
gjennomgang.
SV får svært ofte kjeft fordi me bruker mykje pengar
på skulen, og det er sjølvsagt heilt urettvist. Me kan hel­
ler seia at dei som bør ha kjeft, er dei som har vore pådri­
varar til at me har tapt netto 11 milliardar kr pr. i dag,
som nettopp kunne vore brukt til noko av det som SV har
blitt kritisert for, nemleg til å satsa på skulen. Me kan
berre tenkja på lærarlønningane som det har vore klaga
på. Ein kunne auka betalinga for kvart einaste av dei
94 000 årsverka me har, med 11 000 kr kvart år i ti år
framover, om me hadde hatt desse 11 milliardar kr til dis­
posisjon. Dette er etterpåklokskap, men det er viktig å få
det fram med tanke på det tempoet som har vore i Nord­
sjøen, og som i hovudsak altså har vore styrt av partia
Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Jan Johnsen (H): SV får mye kjeft, sier Hallgeir H.
Langeland. Jeg vil si det slik: SV trenger mye kjeft! Den
lettvinte omgangen med arbeidsplasser som SV presterer
fra denne talerstolen, synes jeg er ansvarsfraskrivelse.
Det er greit nok at de ikke har gått inn for å få folk ar­
beidsledige på verft og i forbindelse med oljeindustrien,
men akkurat i dag er det tusenvis av arbeidere som er le­
dige i denne industrien. Det hadde vært bedre at repre­
sentanten Langeland snakket om disse, framfor lærerne
og lønningene deres. Vi er alle opptatt av dem, men vi
snakker altså om oljeindustrien akkurat nå.
Jeg etterlyser det engasjementet SV burde hatt for de
arbeidsplassene som etter hvert står tomme på verftene
og innenfor oljeindustrien. Hadde vi hatt den pågående
Hallgeir H. Langeland som vi vanligvis har med hensyn
til arbeidsledige, hadde vi hørt noe helt annet her enn det
vi hører i dag. Det er nemlig en villet situasjon vi nå har
innenfor oljesektoren, innenfor verftsindustrien -- en vil­
let situasjon som bl.a. SV har vært med på.
Hallgeir H. Langeland (SV): Representanten John­
sen har for vane å høra etter når eg held innlegg. Denne
gongen har han svikta litt.
Hovudpoenget med å snakka om m.a. tempo og tempo­
utval, var nettopp for å illustrera at det er representanten
Jan Johnsen og Høgre og dei andre pådrivarane for eit
høgt tempo, og dermed eit stort volum innanfor verfts­
og leverandørindustrien, som sit med ansvaret for at ein i
dag har ei høg arbeidsløyse innanfor den industrien. Der­
for har SV i sitt budsjett kome med tiltakspakker for den­
ne industrien. Hadde ein hatt eit lågare tempo på 1990­ta­
let, hadde ein ikkje hatt det store behovet for å gjera noko
innanfor verfts­ og leverandørindustrien. Det ansvaret er
det Høgre som må ta, saman med dei to andre mest ut­
byggingskåte partia.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Jens Stoltenberg (A): Sakens ordfører, representan­
ten Blattmann, har redegjort for Arbeiderpartiets syn på
Investeringsutvalgets rapport og på utviklingen i Åsgard­
prosjektet. Jeg skal bare føye til noen refleksjoner og

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
1999 1547
merknader i tillegg til det representanten Blattmann alle­
rede har sagt fra Arbeiderpartiets side.
Først vil jeg understreke at Åsgard­prosjektet var og
er en milepæl i norsk petroleumsvirksomhet. Det brakte
gassvirksomheten for fullt inn i Norskehavet, gjorde at vi
fikk utviklet omfattende transportsystemer som knyttet
Norskehavet til Nordsjøen, og slik sett var et viktig og
historisk prosjekt i forhold til å flytte tyngdepunktet i
norsk petroleumsvirksomhet nordover. Derfor var det
også bred politisk tilslutning til prosjektet da det ble be­
handlet våren 1996. Det var knapt noen oppmerksomhet
rundt kostnadsanslagene og usikkerheten rundt det. Det
vi i all hovedsak diskuterte, var CO 2 ­utslippene, om det
ble mer eller mindre CO 2 ­utslipp i verden totalt av å byg­
ge ut Åsgard­prosjektet.
Samtidig var det åpenbart at prosjektet var teknolo­
gisk avansert, det var teknologisk nybrottsarbeid, og det
var derfor også beheftet med usikkerhet, både teknolo­
gisk og økonomisk. Det har vist seg i ettertid at den usik­
kerheten så absolutt var til stede, og at det har blitt en del
betydelige kostnadsoverskridelser. Det er helt riktig som
mange har påpekt, og som det også står i innstillingen, at
kostnadsoverskridelsene skyldes mange ulike forhold og
er knyttet til mange ulike faktorer. Dels er de knyttet til
at vi snakker om et større og mer omfattende prosjekt, og
da er det vel strengt tatt galt å bruke ordet «overskridel­
ser» -- det er en utvidelse av prosjektet. Dels er det over­
skridelser i klassisk forstand, at investeringer, virksom­
heter, tiltak og prosjekter har blitt dyrere enn opprinnelig
forutsatt, og det er gjennom mange ledd og over lang tid
at dette har skjedd. Derfor er det ikke komiteflertallets
vurdering -- og i hvert fall ikke Arbeiderpartiets vurde­
ring -- at vi i dag har visshet for at alt var utmerket og at
alt var i orden så lenge Arbeiderpartiet satt i regjerings­
kontorene, og at kostnadsoverskridelsene og problemene
startet dagen etter regjeringsskiftet. Her er det åpenbart at
det kan ha vært problemer over lang tid, også knyttet til
beslutningsgrunnlaget.
Det er ikke energi­ og miljøkomiteens oppgave å gå
igjennom i detalj hvordan Riksrevisjonen skal se på dette
prosjektet. Det er strengt tatt heller ikke energikomiteens
oppgave å tildele Riksrevisjonen oppgaver. Riksrevisjo­
nen definerer helt på egen hånd hva den vil gjøre. Det er i
tilfellet hvis noen skal mene noe om dette, kontrollkomi­
teen som skal gjøre det. Det komiteflertallet gjør i innstil­
lingen i dag, er ikke å beskrive et konkret mandat for
Riksrevisjonen, men bare å legge til grunn at Stortingets
kontrollorganer nå vil undersøke denne saken videre, for­
di vi mener at det ikke nå lenger er en ordinær sak for ko­
mitebehandling i en vanlig stortingskomite. Det handler
om en mye mer detaljert gjennomgang av enkeltheter i
prosjektet, som vi simpelthen mener at denne komiteen
ikke er egnet til å gjøre. Denne avsluttes som sak fra
energi­ og miljøkomiteen, og så vil Stortingets kontroll­
komite, eventuelt Riksrevisjonen, følge saken videre
opp.
Når jeg sier det slik, er det fordi denne brevvekslingen
og diskusjonen om hvorvidt det har vært en tett oppføl­
ging osv., på en måte illustrerer at komiteen, med det ap­
paratet og de ressurser vi har til rådighet, ikke er egnet til
å foreta den gjennomgangen som Riksrevisjonen vente­
lig vil gjøre av prosjektet. Det handler f.eks. om: Hva er
en tett oppfølging? Vel, det har ikke vi en helt presis
oppfatning av i komiteen, vi har bare lagt merke til at
mediene stadig bringer fram ny informasjon, som f.eks.
at man har uttrykt fra departementets side at en del av
den tette oppfølgingen -- det var faktisk hovedpoenget i
det notatet som beskrev dette som mediene har kommet
fram til -- var deltakelse i styringskomiteen. Så kom det
også fram i Dagens Næringsliv at man hadde deltatt på
noe sånt som halvparten av møtene. Så sier man at det
ikke er vesentlig. Det har ikke vi noen sterke meninger
om. Hovedpoenget er i alle fall at slik vi har oppfattet at
den tette oppfølgingen er blitt beskrevet, er den ikke blitt
fulgt opp. Men å ettergå dette i alle detaljer, om deltakel­
se på møter og hvem som har forholdt seg til hvilken in­
formasjon på hvilke tidspunkt, det er en sak som mer hø­
rer hjemme i kontrollkomiteen eller Riksrevisjonen enn i
energikomiteen. Og det er det som er hovedbudskapet i
innstillingen i dag, når vi avslutter saken fra vår komite.
Til slutt vil jeg bare si at dette er en alvorlig sak. Det
har også Regjeringen markert ved å avsette styret i Sta­
toil, og det er derfor vi også forutsetter at Stortingets
kontrollorganer følger dette videre opp.
Statsråd Marit Arnstad: De siste årene har vi erfart
en betydelig og bekymringsfull kostnadsøkning når det
gjelder utbyggingsprosjektene i oljesektoren. Derfor
valgte jeg å nedsette det såkalte Investeringsutvalget i
august 1998 for å se nærmere på årsaken til disse øknin­
gene. At investeringene har blitt så mye høyere, skyldes
både at prosjektenes omfang har blitt større, som enkelte
har vært inne på, og -- det som har vært særlig bekym­
ringsfullt -- at det har vært kostnadsoverskridelser. An­
svaret for disse forholdene ligger sjølsagt hos dem som
bygger ut feltene, men enten utbygger eier anleggene ale­
ne eller de bygges ut med statlige midler, er det staten
som må bære en stor del av kostnadene ved overskridel­
sene.
Investeringsutvalget påpekte mange årsaker til kost­
nadsøkningene, og de er ikke helt de samme for alle felt.
Men en åpenbar konklusjon er at utbyggerne må bruke
mer tid i den tidlige fasen av hvert enkelt prosjekt for å få
et bedre grunnlag for sine beslutninger. Hvis utbyggerne
bruker mer tid før beslutningene tas, vil det også gjøre at
plan for utbygging og drift, PUD, og dermed myndighe­
tenes behandling av prosjektene blir bedre fundert.
Sjøl om kostnadsøkningene for noen felt har vært me­
get alvorlige, må vi ikke stille oss slik at det viktigste
momentet for myndighetene blir å unngå enhver endring
i kostnadsbildet. Det viktigste er tross alt at feltene blir
bygd ut lønnsomt, og at vi skaper et klima som gjør det
mulig også å kunne prøve ut ny teknologi og nye løsnin­
ger.
Departementet fikk oversendt utbyggingsplanene for
prosjektene i Åsgardkjeden 15. desember 1995, og disse
ble godkjent av Stortinget sommeren 1996. Utbyggings­
kostnadene for prosjektene i Åsgardkjeden var i utbyg­

16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
Trykt 11/1 2000
1999
1548
gingsplanene anslått til ca. 48 milliarder kr. I det siste
kostnadsanslaget som departementet mottok av Statoil i
høst, og som det er redegjort for i St.prp. nr.1 for 1999­
2000, er kostnadene anslått til 67,1 milliard kr.
Når det gjelder status for prosjektene pr. i dag, har
oljeproduksjonsskipet Åsgard A vært i drift siden 19. mai
i år, og gasseksporten gjennom Europipe 2 startet opp
1. oktober i år. Planlagt ferdigstillelse av de øvrige pro­
sjektene er 1. oktober neste år. Ifølge Statoil har bore­
arbeidene på feltet nå god framdrift. Den siste prognosen
for arbeidene ligger innenfor de tidligere rapporterte tids­
og kostnadsrammer, og Åsgard B vil bli ferdigstilt med
start av gassleveranser innenfor den kostnadsrammen
som er angitt i St. prp. nr. 18 for 1999­2000.
Det er klart at prosjektene i Åsgardkjeden har hatt en
kostnadsutvikling som departementet ser alvorlig på.
Dessverre er ikke dette enestående. Vesentlige kostnads­
overskridelser har også forekommet i flere utbyggings­
prosjekter de senere årene. For eksempel har prosjektene
Balder og Visund opplevd større prosentvise kostnads­
overskridelser enn prosjektene i Åsgard. Og som sagt: En
vesentlig årsak til den senere tids kostnadssprekker har
vært for dårlig kvalitet i planleggingen.
Generelt settes alle utbygginger i gang av rettighets­
haverne når myndighetene har behandlet utbyggingspla­
nene. Operatøren i gruppen av rettighetshavere forestår
sjølve utbyggingen, mens rettighetshaverne for øvrig føl­
ger opp arbeidet gjennom ulike komiteer. Departementet
vil normalt bli informert om prosjektene gjennom regel­
messige anslag for kostnadsutvikling og framdrift. Det
vil være vår hovedkilde for informasjon om utviklingen
av utbyggingsprosjektene i olje­ og gassvirksomheten
generelt.
For prosjektene i Åsgardkjeden har departementet i
tillegg iverksatt en del ekstra tiltak for oppfølging. For
det første etablerte departementet mot slutten av 1997 -- i
lys av rapporter fra operatøren om betydelige kostnads­
økninger på Kårstø -- en ordning hvor departementet mø­
ter representanter fra Statoils ledelse når kostnadsoppda­
teringer foreligger og gjennomgår disse. I tillegg skal
Statoils ledelse informere departementet dersom det
framkommer ny informasjon utenom de regulære kost­
nadsoppdateringer.
Departementet har også, utover dette, pålagt Oljedi­
rektoratet å følge opp Åsgard­prosjektet spesielt. Direk­
toratet har derfor foretatt flere gjennomganger av pro­
sjektet, og har på bakgrunn av dette utarbeidet tre rappor­
ter som er oversendt departementet i løpet av året.
I tillegg til den særskilte oppfølgingen av Åsgard­pro­
sjektet og den ordinære oppfølgingen, vil departementet
og Oljedirektoratet også ha anledning til å møte som ob­
servatører i lisenskomiteene i alle utbyggingsprosjekter
på sokkelen. Lisenskomiteen er det stedet der partnerne
møtes for å diskutere prosjektutviklingen, og det har i en
årrekke vært en etablert praksis at departementet møter,
men da som observatør uten stemmerett og talerett. Jeg
vil presisere at departementets deltakelse som observatør
på disse møtene aldri har vært sett på som en sentral in­
formasjonskilde for investeringsanslag.
Kostnadsutviklingen i Åsgard har som nevnt hatt et
forløp som det er grunn til å se alvorlig på. Den kan ikke
tilskrives noen få enkelthendelser, og det har forekom­
met kostnadsøkninger innenfor de fleste delprosjektene.
Jeg deler det syn at det vil være nyttig med en full gjen­
nomgang av hele prosjektet. Grunnlaget for prosjektet
ble lagt før selskapenes PUD ble innsendt til departe­
mentet, og når prosjektet gjennomgås, vil det være for­
nuftig å gå gjennom både beslutningsgrunnlaget og de
ulike faser av prosjektet.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Blattmann (A): Departementets deltakelse som
observatør på styringskomiteens møter er ikke og har al­
dri vært en sentral informasjonskilde for kvalitetssikrede
investeringsanslag, sier statsråden i et brev til komiteen,
og det har hun også nettopp redegjort for her i Stortinget.
Det opplyses faktisk fra statsrådens side at hensikten
med departementets deltakelse i styringskomiteens møter
er å drive opplæring av saksbehandlere i departementet.
Men mens departementet vurderte eventuell møtedelta­
kelse ut fra møteagendaen og valgte å delta på 7 av 13
møter, løp altså kostnadene i dette prosjektet løpsk.
Det er ikke Stortingets sak å blande seg borti hvilke
informasjonskanaler og systemer departementet har. Det
er departementets ansvar. Men det er også departemen­
tets ansvar å skaffe seg den informasjonen som er nød­
vendig for at statsråden kan gjøre sin jobb overfor Stor­
tinget. Og mitt spørsmål til statsråden er: Føler statsråden
at den oppfølgingen som har vært på Åsgard­prosjektet,
har vært tett nok?
Statsråd Marit Arnstad: La meg få lov å si det på
denne måten: Når det gjelder prosjektet Åsgard, som var
så nytt og uprøvd i norsk sammenheng da det ble vedtatt
i 1995, tror jeg nok det kan være mulig i etterpåklokskap­
ens lys å erkjenne at en hele veien kanskje kunne hatt en
tettere oppfølging. Men så vil jeg også legge til, i likhet
med representanten Stoltenberg, at da kommer en inn på
et enda viktigere spørsmål: Hva er en tett oppfølging i
forhold til denne type prosjekt, som er et prosjekt med
kommersielle utbyggere?
Departementet deltar som sagt ikke i lisenskomiteer
spesielt knyttet til Statoils prosjekter eller spesielt i for­
hold til Åsgard, men vi har en mulighet til å møte som
observatører i forhold til alle typer utbyggingsprosjekter
på sokkelen. Det er en praksis som er etablert gjennom
en årrekke, og som er brukt av departementet som en mu­
lighet for departementets arbeidstakere til å få bedre
kunnskaper om de prosjekter som en senere skal håndte­
re eller på annen måte skal ha med å gjøre. Jeg ser at det
kan settes spørsmålstegn ved det, men jeg mener at den
praksisen har blitt etablert for mange år siden og har vært
brukt på den måten. Dermed har det også vært et varier­
ende oppmøte knyttet til Åsgard. Det kan jeg se er uhel­

Forhandlinger i Stortinget nr. 103
16. des. -- Tillegg til St.meld. nr. 46 (1997­1998) om Olje­ og gassvirks., del IV og del V
S 1999­2000
1999 1549
(Statsråd Arnstad)
dig, og derfor har også departementet etter det som
skjedde i løpet av våren 1999, funnet grunn til å snu alle
steiner og gjennomgå de rutiner vi har for oppfølging av
Åsgard. Da er det slik at man fra departementets side me­
ner at man må bestemme seg: enten møter man eller så
møter man ikke i disse komiteene. Vi tok en avgjørelse
om at det var riktigst at departementet møtte i framtiden.
Men disse komiteene kommer ikke til å bli hovedkilden
for departementets informasjon, for det er det systemet
som er etablert spesielt mellom departementet og Statoil.
Jan Tore Sanner (H): La meg først si at jeg synes
det er interessante erkjennelser som kommer i debatten
fra statsrådens side. Vi har gjennom de svarbrevene vi
har fått og også gjennom pressedebatten fått et inntrykk
av at statsråden mener at kvalitetskontrollen og oppføl­
gingen har vært god nok fra departementets side, mens
statsråden i denne debatten sier at det kan være grunn til
å se nærmere på Åsgard­saken. I siste replikk ble det
også sagt at det i etterpåklokskapens lys kan stilles spørs­
målstegn ved om oppfølgingen har vært god nok. Det er
en viktig erkjennelse som jeg føler har kommet i denne
debatten.
Mitt spørsmål blir da om det betyr at statsråden vil ta
initiativ til nye rutiner for oppfølging, for nå er det da er­
kjent at det kan være grunn til å se på Åsgard­saken. Det
har vært sagt at oppfølgingen kanskje ikke har vært god
nok. Og da er mitt spørsmål: Hva vil man nå gjøre for å
sørge for at oppfølgingen og kvalitetskontrollen blir be­
dre for fremtiden? Det er jo det som er årsaken til at fler­
tallet i komiteen setter søkelyset på denne saken. Det er
ikke bare fordi man ønsker å jakte på syndebukker, men
det er fordi man ønsker å unngå at dette skal skje igjen.
Det er store summer vi snakker om, og det er skattebeta­
lerne som til syvende og sist betaler regningen.
Statsråd Marit Arnstad: La meg si det slik at depar­
tementet er av den oppfatning at vi har etablert en opp­
følging som var tett nok, men som representanten Stol­
tenberg sa i sitt innlegg, er det klart at det kan diskuteres
hva som er en tett oppfølging av den type prosjekter. Når
man ser hele prosessen med Åsgard samlet, fra man be­
gynte i 1995 og fram til i dag, ser man at det har vært en
meget omstendelig prosess og et stort og vanskelig pro­
sjekt. Jeg ønsker at vi skal gå inn i de undersøkelsene
som vil bli gjort omkring det prosjektet, med et åpent
sinn -- også fra min side.
Noe av det vi kanskje bør problematisere, som jeg sy­
nes er viktig, er hvordan myndighetene i det hele tatt et­
ter at PUD er godkjent, har mulighet til å bidra til å unn­
gå overskridelser på den type prosjekter som drives av
kommersielle utbyggere, uten at det påfører utbyggerne
enda mer forsinkelser eller økte kostnader.
Delingen mellom det forretningsmessige og forvalt­
ningsmessig er også et viktig spørsmål her. Vi har få
håndtak å holde i etter at PUD er behandlet. Vi har en
mulighet etter petroleumsloven § 4­2 til å be om en ny
behandling av PUD, men det er klart at et slikt grep aldri
har vært brukt av tidligere oljeministre, og det ville ha
skapt sterke reaksjoner i industrien fordi det kan føre til
kostnader, forsinkelser og økte vanskeligheter med å rea­
lisere prosjektene.
Jeg tror at det å skille mellom det forretningsmessige
og det forvaltningsmessige er en del av de forhold vi som
myndigheter bør problematisere. Det samme gjelder for­
holdet til hvor endelig en PUD­behandling faktisk er for
Stortingets og Regjeringens del. Det tror jeg at vi bør få
muligheten til bl.a. gjennom den oppfølgingen av saken
som det nå legges opp til.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest for så vidt
det var klargjerande både det statsråden sa her, og det
Stoltenberg sa i sitt innlegg, nemleg at denne saka har ei
historie. Denne saka dreier seg ikkje om sentrumsregje­
ringa sin politikk på dette området, det dreier seg altså
om ein politikk som går over mange år.
Eg er kjend med at Senterpartiet då dei ikkje satt i po­
sisjon støtta opp om den politikken som SV hadde på
dette området når det galdt bl.a. tempoproblematikk og
miljøproblematikk.
Då har eg ei utfordring til statsråden i forhold til mog­
lege tapskontoar framover, som òg Sanner var inne på.
Eg ser av proposisjonen at statsråden ønskjer å gje ei ut­
greiing til Stortinget ein gong i året som eit tiltak for å
gje Stortinget større innverknad. Men eg vil gjerne ha ei
vurdering når det gjeld Statoil og eigarskap. Dette kan
ein sjølvsagt òg koma tilbake til i den debatten, men eg
synest at statsråden -- med unntak av avsetjinga av styret
-- har vore passiv i forhold til kvar ein ønskjer at Statoil
skal gå, og eg fryktar at me kjem til å sjå rekningar som
er ganske store i forhold til dei utanlandsinvesteringane
som me har vore med på.
Så utfordringa er: Korleis vil ein i sterkare grad med­
verka til styring der ein faktisk er generalforsamling, og
korleis blir den utgreiinga som ein ønskjer å ha ein gong i
året i framtida?
Statsråd Marit Arnstad: La meg for det første få lov
å si at jeg ønsker ikke å pålegge Statoil andre vilkår når
det gjelder utbygginger enn det andre aktører på sokke­
len opplever. Også staten blir nødt til å skille sin rolle
som myndighet og eier i forhold til Statoil, på den måten
at vi som myndighet må forholde oss på samme måte til
Statoil som til andre selskap. Som eier må vi gi Statoil de
mulighetene som andre selskap har. Jeg må klargjøre
det, som jeg har gjort overfor representanten Langeland
en rekke ganger tidligere når det gjelder andre saker om
Statoil.
Så jeg er opptatt av problemstillingen: Hvilke hånd­
grep er det vi kan ta for at myndighetene skal kunne føl­
ge opp denne type prosjekter bedre? Jeg ser at det er
vanskelig å reversere eller endre beslutninger når PUD er
vedtatt, når kontrakter er inngått, og når en får en kost­
nadsproblematikk knyttet til det. Derfor tror jeg at Inves­
teringsutvalget har helt rett i at en må bruke mer tid og gå
grundigere gjennom beslutningsgrunnlaget før regjering
103

16. des. -- Disponering av Statpipe 2/4­S og endr. av bev. på statsbudsj. for 1999 m.m. under Olje­ og energidep. 1999
1550
og storting behandler PUD. Det vil gi et bedre beslut­
ningsgrunnlag, for etter PUD­behandlingen blir det van­
skeligere.
For min del har jeg vurdert den paragrafen i petrole­
umsloven som går på å innkalle PUD til ny behandling,
men jeg ser også vanskelighetene knyttet til det. I tillegg
til at det vil skape motstand i industrien, tror jeg det også
kan komme til å skape motstand her i salen blant en del
av partiene.
Jeg deler ikke nødvendigvis Høyres og Fremskritts­
partiets syn på skatt eller statlig eierskap, for overskridel­
sene har også vært knyttet til helt private felt, som f.eks.
Balder­feltet, som ikke har noen statlig utbygger knyttet
til seg. Men jeg deler Høyre og Fremskrittspartiets syn
på ett punkt, og det vil vi komme tilbake til i oljemeldin­
gen. Det gjelder den andelen i et felt som en operatør sit­
ter med, og at incitamentet til å gjøre ting bedre kan være
sterkere om en også sitter med en større andel enn det
som er tilfellet i dag for operatørenes del.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til denne saken.
(Votering, se side 1554)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om dispone­
ring av Statpipe 2/4­S og endringer av bevilgninger på
statsbudsjettet for 1999 m.m. under Olje­ og energidepar­
tementet (Innst. S. nr. 66 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 18
(1999­2000))
Presidenten: Statsråd Marit Arnstad har bedt om å få
gi en redegjørelse om denne saken før debatten starter.
Derfor vil statsråden nå få ordet.
Statsråd Marit Arnstad: På bakgrunn av et brev jeg
i dag har oversendt Stortinget, ber jeg om å få lov til å in­
formere Stortinget om følgende knyttet til behandlingen
av denne saken:
Regjeringen har foreslått for Stortinget at bevilgnin­
gen under kap. 5608 post 81 Renter, Statkraft SF økes
med 125 mill. kr, fra 218 til 343 mill. kr. Det er en end­
ring som i sin helhet knytter seg til renter på det ansvarli­
ge lånet Statkraft har. Regjeringen har i forslaget under­
streket at anslaget er usikkert fordi det har vært knyttet
opp til Statkrafts resultat for 1999.
Statkraft meddelte den 15. desember 1999, altså i går,
at foretaket ikke har innbetalt renter på det ansvarlige lå­
net ved forfall samme dag. Det har sin bakgrunn i at sty­
ret i Statkraft nå legger til grunn en resultatprognose i
størrelsesordenen 650 mill. kr for 1999 mot tidligere
prognose på om lag 850 mill. kr.
Nedjustering av resultatprognosen har hovedsakelig
sammenheng med en varslet lovendring knyttet til regn­
skapsmessig behandling av investeringer i datterselskap.
Bestemmelsen foreslås endret med virkning for 1999, og
det er de aller siste ukene klarlagt at det vil være frivillig å
bruke egenkapitalmetoden eller alminnelige vurderings­
regler for inneværende år. Statkrafts revisor har derfor
vurdert virkningene for Statkraft, og styret i Statkraft har
den 14. desember besluttet å nedjustere prognosen for års­
regnskapet i tråd med revisors vurdering.
På bakgrunn av ovennevnte beslutning i styret vil
Statkraft ikke komme i posisjon for betaling av renter på
det ansvarlige lånet i 1999. Det henger også sammen
med betingelsene for lånet. Det er derfor ikke grunnlag
for å øke renteanslaget under kap. 5608 med 125 mill. kr,
slik det foreslås i Innst. S. nr. 66. Bevilgningen på
218 mill. kr for 1999 kan imidlertid opprettholdes.
Jens Stoltenberg (A) (komiteens leder og ordfører for
saken): Jeg skal være veldig kort.
For det første en kort kommentar til de nye opplysnin­
gene som statsråden kom med -- de er nye i forhold til de
komiteen hadde da vi avgav innstilling. Og det virker
helt åpenbart at hvis overskuddet i Statkraft nå er anner­
ledes, eller i hvert fall settes opp annerledes, enn det man
opprinnelig la til grunn, og det påvirker rentebetalingen,
er det bare for Stortinget å akseptere det og endre bud­
sjetteringen av renter for 1999 i tråd med den redegjørel­
se statsråden gav Stortinget for et øyeblikk siden.
Når det gjelder saken for øvrig, er det justeringer på
1999­budsjettet, og det er litt uenighet og debatt om det.
Det avgjørende punktet har vært spørsmålet om konver­
tering av Statkrafts ansvarlige lån til egenkapital. Det ble
også håndtert i forbindelse med selve budsjettinnstillin­
gen. Der er det et flertall som konverterer hele lånet, og
det er det avgjørende for flertallet i komiteen.
Det er også vært påpekt at det har vært endringer på
enøkbevilgningen gjennom 1999. Men det er også en sak
som komiteen drøftet i forbindelse med budsjettbehand­
lingen, så utover det har ikke jeg noen merknader til den
innstillingen som nå foreligger.
Jan Tore Sanner (H): Jeg har tegnet meg først og
fremst for å fremsette det forslaget som Fremskrittsparti­
et og Høyre har i innstillingen, men jeg vil også gi en
kort begrunnelse.
I proposisjonen foreslår Regjeringen, og det får til­
slutning fra et flertall i Stortinget, å øke Statkrafts finan­
sielle handlefrihet. Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å
understreke at selskapet også har behov for økt kommer­
siell handlefrihet, og vi ønsker å understreke at man kan
gi Statkraft økt kommersiell og finansiell handlefrihet på
andre måter enn å øke selskapets låne­ og garantiramme.
Av den grunn har vi fremsatt et forslag hvor vi ber Re­
gjeringen utrede hvordan Statkraft kan få økt finansiell
og kommersiell handlefrihet, slik at selskapet står bedre
rustet til å møte økende konkurranse i det nordiske og
nordeuropeiske marked.
Jeg må si at jeg er noe overrasket over at dette forsla­
get ikke oppnår flertall. Det har i debatten i løpet av de
siste månedene kommet klare signaler fra flere partier,
deriblant -- og kanskje mest oppsiktsvekkende -- Senter­
partiet, om at man mener at når Statkraft i økende grad
konkurrerer på andre markeder enn det norske, kan det
være behov for å delprivatisere selskapet. Nå tar vi ikke

16. des -- Voteringer
1999 1551
opp delprivatiseringsdebatten i dette forslaget -- det står
ikke et ord om delprivatisering. Vi har i forsiktige ven­
dinger antydet at man bør utrede ulike modeller for hvor­
dan Statkraft kan få utvidet sin kommersielle og finansi­
elle handlefrihet. Jeg må si at jeg er overrasket over at
forslaget ikke får flertall. Men det får vi ta til etterretning
i denne omgang, og så får vi komme tilbake til denne dis­
kusjonen når Stortinget skal diskutere energimeldingen.
Med dette tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet
og Høyre.
Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar opp forslaget frå
SV.
SV støttar forslaget om å gje Statkraft større finansiell
handlefridom. Men me meiner det er viktig at Stortinget
fastsett ei avgrensing av denne handlefridomen, nemleg at
ein ikkje skal kunna investera i atomkraftverk eller i føre­
tak som vil auka klimagassutsleppa. Det er etter SVs opp­
fatning heilt i samsvar med Regjeringas politikk på dette
området, ikkje minst med det som står i Voksenåserklær­
inga, der ein nettopp har intensjonar om å redusera klima­
gassutsleppa. Nå risikerer ein altså at eigaren kjem i den
situasjonen at ein kan måtta forsvara investeringar i atom­
kraft, ein kan måtta forsvara investeringar i kolkraft, og
dermed på ein måte motarbeider sin eigen klimapolitikk
og sin eigen politikk på dette området. Det synest eg liknar
meir på dobbeltmoral enn på ein offensiv miljø­ og energi­
politikk. Eg har inga forståing for at ikkje sentrumspartia
sluttar seg til denne avgrensinga som SV her føreslår.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det
forslag han refererte til.
Jens Stoltenberg (A): Jeg burde ha framsatt et for­
slag da jeg hadde ordet ved innledningen til debatten,
fordi de nye opplysningene om Statkrafts overskudd
innebærer at komiteens innstilling bør endres under ro­
mertall I. Der er kap. 5608 post 81 Renter, Statkraft SF
oppført med 125 mill. kr. Hvis jeg forstår statsråden rett,
skal det der stå null, posten skal utgå, og jeg foreslår en
endring i henhold til det, for det kan i hvert fall ikke stå
slik det nå står.
Presidenten: Jens Stoltenberg har tatt opp det forslag
han selv refererte, om at posten settes til null.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 1555)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer
på statsbudsjettet for 1999 under kapitler administrert av
Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 65 (1999­2000), jf.
St.prp. nr. 12 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1557)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komitéavgjerd nr. 39/1999 av 26. mars
1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til EØS­av­
tala (Innst. S. nr. 75 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 25 (1999­
2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1558)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 44 (1998­99) -- Årsmelding for Data­
tilsynet 1998 ­ vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ringer i lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn (nav­
neloven), for å gi adgang til å inneha to slektsnavn.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
410 Herads­ og byrettane (jf. kap. 3410)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................................... 169 000
frå kr 742 852 000 til kr 742 683 000

16. des -- Voteringer 1999
1552
21 Spesielle driftsutgifter, blir a u k a med ...................................................................... 7 000 000
frå kr 79 884 000 til kr 86 884 000
414 Domsutgifter
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .................................................................................... 9 000 000
frå kr 47 774 000 til kr 56 744 000
430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)
21 Spesielle driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................... 1 400 000
frå kr 39 346 000 til kr 37 946 000
435 Kriminalomsorg i fridom (jf. kap. 3435)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ........................................................................ 550 000
frå kr 112 644 000 til kr 112 094 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
01 Driftsutgifter, blir auka med ......................................................................................... 69 107 000
frå kr 5 282 065 000 til kr 5 351 172 000
21 Spesielle driftsutgifter, blir a u k a med ...................................................................... 28 900 000
frå kr 25 779 000 til kr 54 679 000
445 Den høgare påtalemakta (jf. kap. 3445)
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .................................................................................... 362 000
frå kr 59 615 000 til kr 59 977 000
466 Advokatutgifter m.m.
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .................................................................................... 12 000 000
frå kr 236 328 000 til kr 248 328 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
71 Fritt rettsråd, blir a u k a med ..................................................................................... 12 000 000
frå kr 86 368 000 til kr 98 368 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til valdsoffer, overslagsløyving, blir a u k a med ....................................... 5 000 000
frå kr 39 803 000 til kr 44 803 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, blir r e d u s e r t med ............................ 4 000 000
frå kr 47 756 000 til kr 43 756 000
v475 Bubehandling
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ........................................................................ 8 000 000
frå kr 21 918 000 til kr 13 918 000
476 Eit historisk og moralsk oppgjer med behandlinga i Noreg av den økonomiske
likvidasjonen av den jødiske minoriteten under den 2. verdskrigen
72 Erkjenningsyting, overslagsløyving, blir a u k a med ................................................. 60 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 130 000 000
I n n t e k t e r
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)
01 Rettsgebyr, blir r e d u s e r t med ............................................................................ 50 000 000
frå kr 947 654 000 til kr 897 654 000
04 Gebyrinntektene til lensmennene, blir a u k a med ..................................................... 23 000 000
frå kr 77 665 000 til kr 100 665 000
3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430)
02 Inntekter frå arbeidsdrifta, blir r e d u s e r t med ..................................................... 1 400 000
frå kr 39 194 000 til kr 37 794 000
03 Andre inntekter, blir r e d u s e r t med ..................................................................... 1 800 000
frå kr 10 718 000 til kr 8 918 000
3435 Kriminalomsorg i fridom (jf. kap. 435)
03 Andre inntekter, blir r e d u s e r t med ..................................................................... 550 000
frå kr 2 201 000 til kr 1 651 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .................................................................................... 1 700 000
frå kr 2 356 000 til kr 4 056 000
Kap. Post Formål Kroner

16. des -- Voteringer
1999 1553
II
Endringar på Svalbard­budsjettet
På Svalbard­budsjettet for 1999 blir det gjort desse endringane under kap. 3006 Sysselmannens transportteneste:
1. Nemninga på post 01 blir endra frå Inntekter fartøy til Leigeinntekter.
2. Løyvinga på post 01 blir auka med kr 1 500 000 frå kr 200 000 til kr 1 700 000.
3. Nemninga på post 02 blir endra frå Inntekter helikopter til Refusjonar.
4. Løyvinga på post 02 blir redusert med kr 1 500 000 frå kr 1 500 000 til kr 0.
III
Meirinntektsfullmakt på Svalbard­budsjettet
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 1999 kan overskride løyvinga på Svalbard­budsjettet under kap.
6 Sysselmannens transportteneste post 01 tilsvarande det beløpet som blir ført til inntekt i Svalbard­budsjettet
under kap. 3006 post 02 Refusjonar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billig­
hetserstatning:
Sak nr. 22 NN kr 60 000
II
Klagen fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 1. NN
Sak nr. 2. NN
Sak nr. 3. NN
Sak nr. 4. NN
Sak nr. 5. NN
Sak nr. 6. NN
Sak nr. 7. NN
Sak nr. 8. NN
Sak nr. 9. NN
Sak nr. 10. NN
Sak nr. 11. NN
Sak nr. 12. NN
Sak nr. 13. NN
Sak nr. 14. NN
Sak nr. 15. NN
Sak nr. 16. NN
Sak nr. 17. NN
Sak nr. 18. NN
Sak nr. 19. NN
Sak nr. 20. NN
Sak nr. 21. NN
Sak nr. 23. NN
Sak nr. 24. NN
Sak nr. 25. NN
Sak nr. 26. NN
Sak nr. 27. NN
Sak nr. 28. NN
Sak nr. 29. NN
Sak nr. 30. NN
Sak nr. 31. NN
Sak nr. 32. NN
Sak nr. 33. NN
Sak nr. 34. NN
III
Beløpene føres til utgift over kap. 2309 Tilfeldig ut­
gifter, post 01.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 -- 3, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Inger Stolt­Nielsen på vegne av Høyre
Forslag nr. 4, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get egen sak om konkurranseutsetting av Statsbyggs
Kap. Post Formål Kroner
461 Sleipner­ kommisjonen
(Ny) 01 Driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med .................................. 15 000 000

16. des -- Voteringer 1999
1554
oppgaver når det gjelder planlegging, organisering og
prosjektledelse av statlige byggeprosjekter, samt
organisering av Statsbygg som aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 94 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.38.24)
Presidenten: Forslagene nr. 1, 2, og 3 fra Fremskritts­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å organisere Stats­
bygg etter følgende prinsipper i tillegg til Statens
utleiebygg AS:
-- Det opprettes et selskap, Statens formålsbygg AS,
som skal forvalte den bygningsmassen som ikke
legges inn under Statens utleiebygg AS.
-- Det opprettes et selskap, Statsbygg prosjekt AS,
hvor virksomhetsområder som forvaltning, drift,
vedlikehold, rådgivning, plan og utredning legges
inn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å notere Statens
utleiebygg AS på Oslo Børs for deretter å selge aksjene
gradvis, og å selge Statsbygg prosjekt AS til høystby­
dende.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen finne en eller flere ekster­
ne partnere som kan tas opp i Statens formålsbygg AS.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 93 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.38.45)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at:
1. Forvaltningsbedriften Statsbygg omorganiseres.
2. Deler av Statsbyggs eiendommer skilles ut og organi­
seres i et statsaksjeselskap i samsvar med komiteens
merknader i Innst. S. nr. 81.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Per Roar Bredvold
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Presi­
denten gjør oppmerksom på at gjengivelsen av forslaget
på side 14 i innstillingen er ufullstendig. Forslaget i den
form det skal ha, er å finne på side 12, annen spalte, i inn­
stillingen.
Forslaget fra Fremskrittspartiet tas opp til votering:
«Stortinget ber Regjeringen om å gi Norkring tilla­
telse til å sette i gang en kommersiell prøveordning av et
bakkebasert nett i forbindelse med digitale sendinger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 95 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.39.33)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 46 (1998­1999) Digitalt fjernsyn ­ ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Per Roar Bredvold
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
gene er formulert på side 2 i innstillingen.
Det ene forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle regle­
ne om egenreklame for kringkastingsselskaper, jf. Di­
rektivets artikkel 19A.»
Det andre forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle di­
rektivets regler om maksimumstiden for reklamesen­
dinger pr. dag, jf. Direktivets artikkel 18.»
Det voteres alternativt mellom innstilligen og forsla­
gene fra Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 82/99 av 25. juni 1999 om endring av
EØS­avtalens protokoll 37 og vedlegg X til EØS­ avtalen
om audiovisuelle tjenester, jf. St.prp. nr. 96 (1998­1999).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 94 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.40.45)
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 37 (1998­1999) -- tillegg til St.meld. nr.
46 (1997­1998), om Olje­ og gassvirksomheten; Del IV
Investeringsutvalgets rapport og Del V Kostnadsover­
skridelsene i Åsgardkjeden ­ vedlegges protokollen.

16. des -- Voteringer
1999 1555
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Jan Tore Sanner på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag fra komiteens leder, som ikke står skrevet noen
steder, men som går ut på at innstillingens forslag til
kap. 5608 bortfaller.
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statkraft
ikke kan bruke sin finansielle handlefrihet til investe­
ringer i atomkraftverk eller i foretak som øker
klimagassutslippene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Stat­
kraft kan få økt finansiell og kommersiell handlefrihet
slik at selskapet står bedre rustet til å møte økende
konkurranse i det nordiske og nord­europeiske marke­
det.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 79
mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.42.09)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak. Før vi går i gang med det, vil presiden­
ten henvise til den redegjørelsen som olje­ og energimi­
nisteren gav ved starten av debatten om denne saken.
Som en følge av de forhold statsråden redegjorde for,
bortfaller den innteksbudsjetteringen som er foreslått un­
der kap. 5608. I tråd med dette har komiteens leder fore­
slått at kap. 5608 bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.43.12)
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, ø k e s med ......................................... 10 000 000
fra kr 27 600 000 til kr 37 600 000
74 (ny) Tilskudd til ettergivelse av lån, b e v i l g e s med ......................................... 630 000
1825 Energiøkonomisering
72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi,
kan overføres, r e d u s e r e s med ................................................................ 114 000 000
fra kr 114 000 000 til kr 0
1860 (nytt) Statsforetak under Olje­ og energidepartementet (jf. kap.4860)
90 Innskuddskapital, bevilges med ........................................................................ 3 850 000 000
Kap Post Formål Kroner
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap.
5440)
30 Investeringer, ø k e s med ........................................................ 1 500 000 000
fra kr 28 000 000 000 til kr 29 500 000 000

16. des -- Voteringer 1999
1556
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Presidenten: Også her har presidenten forstått det slik at Fremskrittspartiet og Høyre akter å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.43.56)
Videre var innstillet:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
I n n t e k t e r
4810 Oljedirektoratet (jf. kap.1810)
03 Refusjon av tilsynsutgifter, r e d u s e r e s med ..................... 5 000 000
fra kr 54 000 000 til kr 49 000 000
05 Salg av publikasjoner, r e d u s e r e s med ............................. 2 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 2 000 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap.1820 og 1892)
02 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, ø k e s med ................... 10 000 000
fra kr 22 600 000 til kr 32 600 000
90 (ny) Ettergivelse av lån, b e v i l g e s med ..................................... 630 000
4826 (nytt) Hjemfalte anlegg
03 Salgsinntekter, b e v i l g e s med ............................................ 200 000
Kap Post Formål Kroner
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet (jf. kap.1860)
91 Avdrag, Statkraft SF, ø k e s med ................................................................... 3 850 000 000
fra kr 425 000 000 til kr 4 275 000 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440)
24 Driftsresultat, ø k e s med ............................................................................... 7 000 000 000
fra kr 25 000 000 000 til kr 32 000 000 000
Spesifikasjon:
Driftsinntekter .................................................... 72 800 000 000
Driftsutgifter ....................................................... ­16 100 000 000
Lete­ og feltutviklingsutgifter ............................ ­1 800 000 000
Avskrivninger ..................................................... ­14 500 000 000
Renter ................................................................. ­8 400 000 000
30 Avskrivninger, r e d u s e r e s med ................................................................ 400 000 000
fra kr 14 900 000 000 til kr 14 500 000 000
50 (ny) Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond, b e v i l g e s med .......... 550 000 000
80 Renter, ø k e s med .......................................................................................... 100 000 000
fra kr 8 300 000 000 til kr 8 400 000 000
85 (ny) Renter på mellomregnskapet, b e v i l g e s med ........................................... ­20 000 000
5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet
81 Renter, Statkraft SF, ø k e s med ..................................................................... 125 000 000
fra kr 218 000 000 til kr 343 000 000

16. des -- Voteringer
1999 1557
Presidenten: I tråd med de forhold statsråden rede­
gjorde for ved begynnelsen av debatten, har komiteens le­
der foreslått at kap. 5608 bortfaller.
-- Forslaget er enstemmig vedtatt.
Videre var innstillet:
II
Stortinget samtykker i at Norges vassdrags­ og ener­
gidirektorat kan nettoføre inntekter av anleggsvirk­
somheten over kap. 1820 Norges vassdrags­ og energi­
direktorat post 30 Forbygningsarbeider og opprydnings­
tiltak.
III
Stortinget samtykker i at bevilgningen over kap. 1820
Norges vassdrags­ og energidirektorat post 71 Refusjon
av dokumentavgift, påføres stikkordet «kan overføres».
IV
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 1999 kan gi tilsagn ut over gitt bevilgning over kap.
1825 Energiøkonomisering post 72 Introduksjon av ny
energiteknologi og bioenergi, for inntil 184 mill. kroner.
V
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet kan utvide Statkrafts låne­ og garantiramme med inn­
til 10 mrd. kroner, fra 32,5 til 42,5 mrd. kroner.
VI
Stortinget samtykker i at bevilgningen over kap. 1892
Kraftforsyningsberedskap post 70 Tilskudd til sikrings­
tiltak, kan overskrides mot tilsvarende merinntekt over
kap. 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat post 50
Refusjoner.
VII
Stortinget samtykker i at innretningen Statpipe 2/4­S
disponeres i samsvar med Olje­ og energidepartementets
anbefaling i St.prp. nr. 18 (1999­2000).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
I
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406)
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres,
ø k e s med .............................................................................................................. 2 340 000
fra kr 110 100 000 til kr 112 440 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres, ø k e s med ......................... 7 000 000
fra kr 13 500 000 til kr 20 500 000
33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres, ø k e s med ....................................... 6 400 000
fra kr 19 154 000 til kr 25 554 000
73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres,
ø k e s med .............................................................................................................. 2 000 000
fra kr 116 402 000 til kr 118 402 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres, ø k e s med ......................... 30 000 000
fra kr 72 613 000 til kr 102 613 000
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, ø k e s med ................................................. 5 000 000
fra kr 71 900 000 til kr 76 900 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, ø k e s med ......................... 30 000 000
fra kr 136 152 000 til kr 166 152 000
1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
73 (ny) Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån, b e v i l g e s med ....................... 22 793 000
2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat, ø k e s med ...................................................................................... 5 797 000
fra kr ­4 000 000 til kr 1 797 000
3. Avskrivninger, ø k e s med ................................................................................ kr 5 797 000
fra kr 23 084 000 til kr 28 881 000

16. des. -- Referat 1999
1558
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 1999 blir økt med 48 200 000 kroner fra
26 000 000 kroner til 74 200 000 kroner under kap. 1427
post 33 Statlig erverv, barskogvern.
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 1999 blir redusert med 30 000 000 kroner
fra 340 199 000 kroner til 310 199 000 kroner under kap.
1441 post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komité­
avgjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av ved­
legg XIII (transport) til EØS­avtala.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.45.
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, ø k e s med .................. 1 421 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 421 000
I n n t e k t e r
4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406)
70 (ny) Refusjon av kalkingsutgifter m.m., b e v i l g e s med ......................................... 2 340 000
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
08 Inntekter fra salg av bilvrak, r e d u s e r e s med ................................................ 5 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 22 000 000
Kap. Post Formål Kroner