9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1068 Møte torsdag den 9. desember kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 26): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­ ger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 9 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999­2000)) 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 13 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 og 7 (1999­2000)) 3. Referat Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: -- fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentariker­ komiteen og Den felles EØS­parlamentarikerkomite­ en, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsrepre­ sentant Haakon Blankenborg. Søknaden gjelder per­ misjon i dagene 13. og 14. desember for å delta på EFTA­ministermøte i Genève for representantene Dag Danielsen, Grete Knudsen, Morten Lund, Bror Yngve Rahm, Siri Frost Sterri og Haakon Blankenborg -- fra representanten Ane Sofie Tømmerås om velferds­ permisjon i tiden fra og med 13. desember til og med 16. desember -- fra representanten Terje Knudsen om velferdspermisjon i tiden fra og med 15. desember til og med 21. desember Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra Kristelig Folkepartis første vararepresentant for Telemark fylke, Vivian Knarvik Bugge, foreligger søk­ nad om å bli fritatt for å møte under representanten Bror Yngve Rahms permisjon i dagene 13. og 14. desember på grunn av sykdom. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Hordaland fylke: Gard Folkvord og Terje Søviknes For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes For Oslo: Sissel Dagslet For Telemark fylke: Jens Arnfinn Brødsjømoen For Sør­Trøndelag fylke: Bjørg Bruset og Michael Momyr For Østfold fylke: Morten Olsen 3. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Siri Frost Sterri. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Thorbjørn Jagland (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon Hanssen. Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi­ dent for Stortingets møter i dag og i morgen. Representanten Øyvind Vaksdal vil fremsette et privat forslag. Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg vil på vegne av represen­ tantene Vidar Kleppe, Terje Knudsen, Harald T. Nesvik, Hans Røsjorde og meg selv sette fram forslag om end­ ring i lov om yrkesskadeforsikring slik at begrepet «kon­ statert» anvendes i denne bestemmelse på tilsvarende måte som ved konstatering av skader i henhold til ska­ deserstatningsloven, i forhold til soldater under NATO­ ledede operasjoner i utlandet og tidligere FN­soldater. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og foretar votering etter hver enkelt sak. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­ ger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet (Bud­ sjett­innst. S. nr. 9 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­ 2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­ en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­ telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet og Venstre 10 minutter hver, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Jens Stoltenberg (A) (komiteens leder): Det nye bud­ sjettsystemet gjør at det er mindre rom for store endrin­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1069 ger innenfor de enkelte fagdepartementenes budsjetter når de behandles i fagkomiteene etter at det er fastlagt rammer fra finanskomiteen gjennom det budsjettforliket som tidligere i høst ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Likevel har det vært mulig å få til noen endringer og få markert noen viktige prioriteringer innenfor de fastlagte rammer som komiteen har operert innenfor. Stort sett, og med noen forbehold, går det an å si at det framgår av både Olje­ og energidepartementets budsjett og av Miljøverndepartementets budsjett at hovedlinjene i den politikken som har blitt ført på disse områdene gjen­ nom 1990­tallet, videreføres. For eksempel ser vi at det legges opp til en fortsatt vekst i oljeproduksjonen. Det er vanskelig å lese rett ut av nasjonalbudsjettet og budsjett­ allene hvor mange fat det dreier seg om, men anslagsvis er oljeproduksjonen i år i overkant av 2,9 millioner fat pr. døgn, mens det neste år legges opp til en produksjon på opp mot 3,5 millioner fat pr. døgn. Det betyr at selv om man innfører en produksjonsregulering på 200 000 fat, snakker vi om en ganske kraftig økning i den samlede ol­ jeproduksjonen. Det innebærer også at staten vil få bety­ delig økte oljeinntekter, spesielt hvis oljeprisen holder seg. Det er budsjettert med netto oljeinntekter -- netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til staten -- på 85 milliarder kr. Da er det lagt til grunn en oljepris på 125 kr fatet, men for tiden er den over 200 kr fatet, slik at hvis en så høy oljepris holder seg gjennom neste år, snak­ ker vi om vesentlig mer enn 100 milliarder kr i nettoinn­ tekter til staten. Så når vi snakker om Olje­ og energide­ partementets budsjett og både inntekter og utgifter når det gjelder SDØE -- statens direkte engasjement -- snak­ ker vi om store penger, store inntekter til statskassen. Det er et bredt flertall i komiteen for hovedgrepene og de vik­ tigste beslutninger som gjøres i forhold til SDØE, statens oljeaktivitet og investeringer i den. Det er også gledelig å se at Regjeringen nå følger opp de tiltakene som et stortingsflertall etterlyste i vår når det gjelder å bedre vilkårene for petroleumsindustrien. Re­ gjeringen har foreslått og fått flertall for lavere CO 2 ­av­ gift, og det er også en nedtrapping av produksjonsavgif­ ten. Vi ønsket at det kunne skje noe raskere og feltvis for å få fram konkrete prosjekter, men ting går likevel i riktig retning. Det vil også forhåpentligvis bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien, og dermed dempe fallet, som nok uansett vil komme innenfor denne virksomheten. Arbeiderpartiet støtter også opptrappingen når det gjelder bevilgninger til enøk og alternative energikilder. Vi mener det er viktig å satse på det. Imidlertid er vi be­ kymret over at det ser ut til å gå noe tregere med denne opptrappingen enn opprinnelig forutsatt. Komiteen har nå til behandling nysalderingen for 1999, og der viser det seg at bevilgningen for 1999 til alternative energikilder, som opprinnelig var på 184 mill. kr, foreslås satt til null fra Regjeringen. Det bevilges altså ikke en eneste krone i år til alternative energikilder, fordi man ikke har greid å bruke opp bevilgningen som ble gitt -- man har hatt pro­ blemer med å bruke opp pengene fra 1998 og disponerer dem heller i 1999. Det er ingen på Stortinget som kan overprøve Regjeringens vurdering der, men dette er et ut­ trykk for at det åpenbart er noe vanskeligere enn Regje­ ringen så for seg, å få aktivitet innenfor alternative ener­ gikilder. Det beklager vi. Bevilgningen blir altså nullet for i år -- likevel er det en betydelig bevilgning for neste år. Det vil i noen grad dekke opp tilsagnsfullmakter gitt for i år. Det betyr på den annen side at det samlet sett over 1999 og 2000 vil være en vesentlig lavere innsats for alternativ energi enn det som opprinnelig var forut­ satt. Det er en endring i forhold til forliket som har skjedd innenfor rammene, og det er at INTSOK -- den organisa­ sjonen som skal bidra til internasjonalisering av norsk le­ verandørindustri -- får en påplussing på 5 mill. kr. Det mener vi er viktig som et bidrag til å gjøre norsk leveran­ dørindustri og norsk oljeindustri mindre avhengig av ut­ viklingen på norsk sokkel, og ha større muligheter til å delta i utviklingen av andre lands sokler. Det ser vi som en klart positiv ting. Ellers konstaterer vi at den høye oljeprisen gjør at ut­ siktene for petroleumsvirksomheten er åpenbart bedre nå enn de var for et års tid siden, eller så sent som i vår. Når det gjelder Miljøverndepartementets budsjett, er det også der enighet om hovedlinjene og alle de viktigste grepene. Men det er også der foretatt noen endringer, og noen politiske prioriteringer kommer til uttrykk i be­ handlingen av budsjettet. Totalt sett er det flertall for å omprioritere 12 mill. kr innenfor de fastlagte rammene. Blant annet gis det mer penger til kulturminnevernet. Det er et område som mange har forsømt gjennom flere år, og som åpenbart trenger en økt satsing. Det er uverdig for Norge som kulturnasjon at vi lar våre kulturminner, som stavkirker og andre eldre bygninger, forfalle. Vi verner og freder dem, men vi er ikke i stand til å ta vare på dem. Derfor trengs det en åpenbar opptrapping på dette områ­ det. Det blir også sagt klart fra Regjeringens side at det er en altfor lav innsats. Likevel valgte man ikke å trappe opp innsatsen, mens flertallet på Stortinget gjennom for­ liket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har funnet rom til en påplussing på 7,2 mill. kr -- f.eks. til re­ gionale kulturminnetiltak er det en påplussing på 24 pst. Så selv om det fortsatt er for lite penger, er det en betyde­ lig økning på noen poster, og man går i riktig retning når det gjelder å satse mer på kulturminnevern. Det er vi glad for. I tillegg er det flertall i komiteen for å etterlyse en opptrappingsplan for satsing på kulturminnevern, slik at vi kan komme bedre ut i årene som kommer enn det som har vært tilfellet fram til nå. Det er også stor enighet om å øke bevilgningene til rovdyrforskning med 2 mill. kr, og det er ut fra erkjen­ nelsen av at det er en innebygd konflikt i dagens rovdyr­ politikk mellom rovdyr og bufe. Økt kunnskap kan redu­ sere denne konflikten, og vi er glad for at det har vært mulig å få økte bevilgninger til dette. Det er også noe påplussing i forhold til allemannsret­ ten, fordi vi mener at ikke minst kystsonen er et område der vi nå ser en undergraving av allemannsretten. I ut­ gangspunktet var det vel mange som hadde ønsket seg en større satsing der, men det er i hvert fall satt av noe pen­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1070 ger til juridisk bistand til kommunene, og det er også et flertall i komiteen som uttrykker støtte til Regjeringens arbeid med å innskjerpe dispensasjonsadgangen i 100­ metersbeltet, som er i ferd med å undergrave hele strand­ loven og allemannsretten i strandsonen. Arbeiderpartiet vil gjerne gå lenger. Vi vil gjerne oppheve den dispensa­ sjonsadgangen, som fra kommunenes side åpenbart er brukt i strid med intensjonene. Og det haster å gjøre noe, fordi så lenge dispensasjonsadgangen er der, som den er i dag, og benyttes som i dag, undergraver vi en av de stør­ ste og fineste verdiene i Norge, nemlig adgangen til strandsonen for allmennheten. Når det gjelder det som vel er vårt mest alvorlige mil­ jøproblem, drivhuseffekten, har vi nylig fått nye tall og ny dokumentasjon på at det er en reell, overhengende fare for global oppvarming som et resultat av menneske­ skapte utslipp, og at det derfor er riktig å handle. Vi me­ ner at det er galt av Regjeringen at den ikke mer aktivt bidrar til å legge opp en energipolitikk og en miljøpoli­ tikk der Norge gjør seg mindre avhengig av kullkraftim­ port. Norge er nå i normalår avhengig av å importere noe slikt som 7 TWh. Ifølge Regjeringens energimelding vil dette importbe­ hovet bare øke. Selv om en med all sin satsing på alterna­ tiv energi lykkes i å få fram 5 TWh vindkraft og bioener­ gi, vil vårt importbehov ifølge Regjeringen likevel vokse vesentlig utover i neste århundre. Dette akter man åpen­ bart ikke å gjøre noe med, men akter åpenbart i økende grad å basere norsk kraftforsyning på importert kraft. Det er miljøfiendtlig, og det er i tillegg dårlig industri­ og næringspolitikk. Vi beklager at Regjeringen legger opp til det. Vi mener det er en gal miljøpolitikk, og mener at Regjeringen heller burde være mer opptatt av å styrke den innenlandske kraftforsyningen, og ikke minst bidra til å få på plass et nordisk, og etter hvert et europeisk og globalt system for CO 2 ­kvoter. Det vil få opp prisen på importert kraft. Det vil gjøre det vanskeligere for kull­ kraft å konkurrere ut ren, norsk energi, og være et viktig miljømessig bidrag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Vaksdal (Frp): I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ser vi nå at Arbeiderpar­ tiet er for en kraftig økning av elavgiften. Nå er altså Ar­ beiderpartiet veldig for den avgiftsøkningen som de i fjor var veldig, veldig imot. Jeg finner derfor grunn til å spør­ re representanten Stoltenberg hva som har endret seg så radikalt på ett år, siden partiet har snudd totalt i dette av­ giftsspørsmålet. Vi har også fått signaler om at Arbeiderpartiet vil være med og støtte Regjeringen i å innføre et toprissys­ tem på elektrisitet til husholdninger. Her ønsker man å innføre et system liknende det som vi hadde for en del år siden, hvor man betalte én pris for vanlig forbruk og en høyere pris for overforbruk, som det het den gangen. Forskjellen blir imidlertid at det tidligere var den enkelte husstand som selv satte grensen for hva som var ordinært forbruk og overforbruk. Det som nå ligger i kortene, er at det er myndighetene, Stortinget og Regjeringen, som skal bestemme hva som er det riktige forbruket for hver enkelt husstand. Nå skal det bestemmes sentralt hva som er det riktige forbruket i Finnmark, i Rogaland eller for den saks skyld i Oslo, til tross for de klimaforskjellene vi har. Og bruker man mer enn det sentrale myndigheter be­ stemmer, skal man betale så det svir. Vil virkelig repre­ sentanten Stoltenberg og Arbeiderpartiet være med på et slikt detaljstyringssystem? Ser ikke representanten Stoltenberg at dette er å gå baklengs inn i framtiden? Jens Stoltenberg (A): Når det gjelder toprissystem, vil jeg bare si at det vi har bedt om, er en gjennomgang og utredning av dette. Det skal vi drøfte når det forelig­ ger, og derfor vil jeg ikke gå mer inn i en debatt om selve toprissystemet. Der er det argumenter for, og det er argu­ menter mot, og så får vi veie dem mot hverandre når vi får et bedre beslutningsgrunnlag. Når det gjelder elavgiften derimot, vil jeg for det før­ ste si at 2,5 øre vil jeg ikke kalle dramatisk. Det er en øk­ ning. For det andre er det slik at Arbeiderpartiet aldri har vært prinsipielt mot avgifter, tvert imot har vi i og for seg gjennom et langt politisk liv hatt sans for det på mange områder, også på elområdet. Vi har stemt for og innført elavgift der tidligere. Når vi avviste det i fjor, skyldtes det bl.a. at det i fjor var overhengende fare for at vi skulle miste kontrollen med pris­ og kostnadsveksten. Vi var redd for rentene, og vi var redd for hele situasjonen for norsk konkurranseutsatt industri fordi det var problemer med press i norsk økonomi. Det presset er mindre til ste­ de nå. Det er mindre risiko for at vi mister kontrollen med pris­ og kostnadsveksten, og derfor er problemene knyttet til elavgiften mindre i dag enn de var i fjor. For øvrig vil jeg føye til at Arbeiderpartiet har et nøk­ ternt syn på virkninger av økt elavgift. I den grad man tror på energiutredningen og Regjeringens energimel­ ding, er det slik at hvis vi skal stabilisere energiforbruket, må vi anslagsvis tolvdoble elavgiften, og det har ikke Arbeiderpartiet tenkt å gjøre. Det betyr at vi i likhet med Regjeringen ser for oss en vekst i energiforbruket og el­ forbruket framover, og da er vi tilbake til hovedproble­ met, nemlig at Regjeringen legger opp til å dekke det ved økt import. Det syns vi i lengden er en dårlig løsning, spesielt når importen altså kommer fra vesentlig mer for­ urensende energikilder enn det vi kan få ved å dekke det innenlands. Lars Rise (KrF): Jeg setter pris på Arbeiderpartiets støtte til den økte elavgiften. Det synes vi er fint, etter at partiet sa nei i fjor. Så til kulturminnevern. Representanten Stoltenberg sa at Regjeringen ikke har økt innsatsen i sitt forslag. Det er feil. I Regjeringens forslag lå det inne en økning på over 5 mill. kr til kulturminnevern, og i tillegg økte vi det yt­ terligere med mellom 7 og 8 mill. kr i avtalen som repre­ sentanten Stoltenberg skrev under på i komiteen. Videre sier representanten Stoltenberg at Regjeringen ikke klarer å bruke opp de midler som Stortinget bevilger 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1071 til enøk og alternativ energi. Det er riktig at alle pengene ikke er utbetalt, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er disponert. Det er gitt tilsagn for nesten hele det bevilgede beløpet for 1999. Når det er sagt, er det grunn til å gå gjennom både retningslinjer for tilskuddsordnin­ gene og se på om andre former for tilskuddsordninger kan være aktuelle. Det dreier seg her om prosjekter som er langsiktige, og som kan kreve både konsesjonsbehand­ ling og lang byggetid. Spørsmålet er om man burde se på fondsordninger eller større grad av tilsagnsbevilgninger fremfor direkte bevilgninger. Jeg føler meg trygg på at departementet har dette under vurdering. Så nevnte representanten Stoltenberg at det er viktig å ha en strategi for å møte klimautfordringene, og at Regje­ ringen der er helt tafatt, fordi man satser på import av kullkraft. Jeg vil gjerne utfordre representanten Stolten­ berg på Arbeiderpartiets standpunkt når det gjelder byg­ ging av gasskraftverk. Der står partiets standpunkt fast. På tross av at vi ikke har noe kvotehandelssystem på plass, på tross av at Kyotoprotokollen ikke er ratifisert, står likevel Arbeiderpartiet på at det skal bygges gass­ kraftverk med gammel teknologi. Jeg vil be representan­ ten Stoltenberg svare nærmere på dette. Jens Stoltenberg (A): Først til innsatsen for alterna­ tiv energi. Det var Regjeringen som gjorde et veldig stort poeng av at man skulle bevilge 184 mill. kr til alternativ energi, til bio, vindmøller, varmepumper og alt som vi alle sammen er for. Det var et hovedbudskap. Så viste det seg først i revidert at man måtte kutte 70 mill. kr, og så tar vi resten, 114 mill. kr, nå i nysalderingen. Det er da bevilget 0 kr til alternativ energi i år. Da har Regjeringen en lang forklaring, at det er vanskelig, man må gi tilsagn og det tar tid og sånn, men det burde Regjeringen ha tenkt på før de bad Stortinget bevilge 184 mill. kr for ni måneder siden -- det er det som er poenget -- spesielt i vår da de hadde en gjennomgang av de samme budsjettposte­ ne, for det er Regjeringen som har den kompetansen, og ikke Stortinget. Det er helt riktig at man gjør det om til tilsagnsfull­ makter. Men jeg regner med at også representanten Rise skjønner at hvis man nuller noe i år, gir det som tilsagns­ fullmakt til neste år og så belaster bevilgningen neste år, er det samlet sett over de to årene en vesentlig mindre innsats på alternativ energi enn det som opprinnelig var hensikten. Det er det vi er lei oss for, fordi det da blir mindre penger til dette formålet. Det er åpenbart at det skjønner man, men man greier altså ikke å gjøre noe med det. Når det så gjelder gasskraft, er vår holdning at vi har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge, helst med CO 2 ­fri teknologi, men også med konvensjonell teknolo­ gi, fordi vi mener at det er vesentlig bedre enn Regjerin­ gens alternativ, nemlig økende import av kullkraft, for det er det Regjeringen legger opp til. Det er helt entydig slik at man legger opp til økt vekst i elforbruket. Det står i energimeldingen. Man er ikke i nærheten av å legge fram planer til å dekke dette med alternativ energi. Selv om man lykkes fullt ut med vindmøller og alt det som ligger inne, er det 5 TWh, og dermed blir det økt import. Det er om mulig det dårligste av alle alternativer. Vi vil satse mer på CO 2 ­fri gasskraft, og det var faktisk noe vi fikk flertall for sammen med Høyre, og vi beklager at Regjeringen ikke satser på det. Jan Tore Sanner (H): Stoltenberg gjør et stort poeng av at det er bevilget 0 kr til enøk og nye energikilder i 1999. Det er jeg enig i -- jeg er enig i at det kan settes spørsmålstegn ved både bevilgningspraksis, bevilgnin­ gens størrelse, kriterier og ikke minst manglende resulta­ toppfølgning i forhold til hva vi faktisk har bevilget. Allikevel foreslår Arbeiderpartiet å øke bevilgningen til enøk og nye energikilder fra i år til neste år med nes­ ten 100 mill. kr. Samtidig kutter Arbeiderpartiet i bevilg­ ningen til energiforskning med 15 mill. kr. Er dette ut­ trykk for den reelle prioriteringen Stoltenberg viste til at man har fått til i budsjettavtalen med sentrumspartiene, at man øker bevilgningen til enøk med nesten 100 mill. kr.? Det er vel ingen budsjettpost som prosentvis øker så sterkt som bevilgningen til enøk og nye energikilder, og samtidig kutter man i forskningsbevilgningen med 15 mill. kr. Det er et kutt som kommer til å svi. Det para­ doksale er at det er en sammenheng mellom hva vi gjør på forskningssiden i å stimulere forskningsmiljøene til å bringe frem ny teknologi og nye resultater som gjør det mulig å realisere de nye energikildene, og hva vi bevilger til å få igangsatt om det så er vindmølleprosjekter, natur­ gass eller bioenergi. Er dette uttrykk for den reelle priori­ teringen, og hvordan vil Stoltenberg forklare at man på den ene siden øker bevilgningen til enøk kraftig, samti­ dig som man kutter i forskningsbevilgningen? Jens Stoltenberg (A): Først til spørsmålet om hvor­ for Arbeiderpartiet støtter en økning i bevilgningen til enøk og alternative energikilder med 100 mill. kr. Det gjør vi fordi vi er for enøk og alternative energikilder. Vi vil gjerne ha mer av det, og håper at statlig støtte kan bi­ dra til at vi får mer av det. Når Regjeringen etter først å nulle bevilgningen i år og si at de ikke har greid å bruke opp pengene, men base­ rer seg på å bruke dem senere år som tilsagnsfullmakter, og likevel kommer tilbake til Stortinget og ber om en opptrapping for 2000, må jeg regne med at Regjeringen har oversikt og vesentlig bedre oversikt enn den hadde i fjor over hvor mye penger man er i stand til å bruke -- og at man da er i stand til å bruke de pengene. Hvis ikke, har Regjeringen et alvorlig problem. Hvis man to år på rad gjør et stort poeng av at man øker bevilgningen på disse områdene, og så må nulle bevilgningen i år og eventuelt kutte eller nulle den neste år, har Regjeringen på en måte virkelig gjort budsjettsystemet til en parodi, for da gjør man dette bare til symbolpenger. Man bevilger mer pen­ ger, og så når budsjettåret nærmer seg slutten, kutter man det ned til 0 likevel. Så det er et godt spørsmål representanten Sanner har. Men vi har altså i ærbødighet og respekt for Regjeringen og departementene basert oss på at den informasjonen de har kommet med, er riktig, og at de nå har tenkt nøye 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1072 igjennom om de er i stand til å bruke opp de pengene de ber Stortinget bevilge, hvilket de åpenbart ikke hadde gjort i fjor. Og den feilen bør ikke gjenta seg. Når det så gjelder hvorfor vi kutter på forskning, er det ikke sikkert at det er noe prioritert område for Arbei­ derpartiet å kutte på energiforskning. Men det er slik at i et kompromiss får man ikke plass til alt. Dette var en del av en stor pakke der det var plusser og minuser, og et av de områdene som ble rammet av kutt, var energiforsk­ ning. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øyvind Vaksdal (Frp): Regjeringen la i sitt budsjett­ forslag opp til en enorm satsing på støttetiltak til investe­ ringer til og drift av nye fornybare energikilder, noe som også er i tråd med intensjonene i energimeldingen, som Stortinget skal behandle utpå nyåret. For å finansiere det­ te, og for å begrense økningen i forbruket av elektrisitet, foreslo Regjeringen også en kraftig økning i el­avgiften. Dessverre har Regjeringen gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet fått gjennomslag for dette. Det er på bak­ grunn av dette grunn til å stille en del spørsmål om hvor vi vil hen i energipolitisk sammenheng. Hvorfor i all verden skal energistormakten Norge, som produserer 3 000 TWh årlig i form av olje, gass og kraft, sprøyte hundrevis av millioner friske skatte­ og av­ giftskroner inn i vindkraftprosjekter og liknende, som iallfall ikke i overskuelig framtid vil kunne stå på egne ben økonomisk? Norge sitter i dag på enorme energiressurser. Vi har 30 pst. av den samlede europeiske vannkraftproduksjo­ nen, vi har 45 pst. av gassreservene og 75 pst. av oljere­ servene. Vi flommer jo over av energi. Men dessverre har vi ikke, iallfall ikke så langt, hatt den politiske hand­ lekraft i denne salen til å utnytte våre enorme ressurser på en fornuftig måte som kommer hele befolkningen og næringslivet til gode. I år etter år har vi måttet importere kraft, bl.a. fra sterkt forurensende kullkraftverk i Danmark. Nå ser det imidlertid ut til å gå noe bedre i inneværende år, men med den forventede vekst vi har i forbruket, vil vi også i overskuelig framtid måtte importere kraft -- dette til tross for Regjeringens enorme og svært kostbare satsing på al­ ternativ energi. Denne satsingen monner kort og godt ikke, som også representanten Stoltenberg har vært inne på. Fremskrittspartiet vil derfor ikke være med på dette kostbare luftslott som ikke vil gi oss stort annet enn enor­ me overføringer på statsbudsjettet i mange, mange år framover. Vi vil heller ta i bruk noen av de enorme gassressurse­ ne vi har, til verdiskaping i Norge, herunder også til kraftproduksjonen. Det er derfor mitt håp at Stortinget under behandlingen av energimeldingen viser handle­ kraft og legger forholdene til rette for dem som ønsker å bygge ut gasskraftverk i Norge. Vår oljenæring har i inneværende år vært inne i en vanskelig periode, bl.a. som følge av lave oljepriser. Det­ te har medført store problemer for leverandørindustrien, med ordretørke, som altfor ofte har resultert i permitte­ ringer og oppsigelser. Denne store omstillingsprosessen har dessverre også medført en oppsplitting av kompetan­ semiljøer som det har tatt flere tiår å bygge opp. Frem­ skrittspartiet har ved flere anledninger påpekt nødven­ digheten av endringer i rammebetingelsene for oljesekto­ ren som kan gjøre næringen lønnsom, også ved lave olje­ priser. Jeg tok dette opp med statsråden tidlig i vår og fikk forsikringer om at dette tok en svært alvorlig, og at en vil­ le komme tilbake med endringer i revidert nasjonalbud­ sjett. I møter med LO Industri, Norges Rederiforbund, OLF, Norret og TBL, fikk vi klare signaler om hva som skulle til for å dempe krisen i næringen. Få bort brutto­ skattene, CO 2 ­avgiften og produksjonsavgiften, sa de. Ikke overraskende kom det ingen endringer i revidert, bare signaler om at en ville komme tilbake med forslag til en gradvis utfasing av produksjonsavgiften i forbindelse med høstens budsjett. Fremskrittspartiet fremmet forslag i forbindelse med revidert om fjerning av CO 2 ­avgiften fra 1. juli 1999 og en hurtig avvikling av produksjonsavgif­ ten. Alle andre partier i denne sal stemte imot disse forsla­ gene. Våre forslag ville selvfølgelig ikke hindret den al­ vorlige krisen bransjen var inne i, men de ville sørget for en langt mykere landing enn den vi til nå har hatt. Så kom altså Regjeringen endelig med en liten reduk­ sjon i CO 2 ­avgiften og en gradvis avvikling av produk­ sjonsavgiften. Dette er for så vidt noen skritt i riktig ret­ ning, men de er altfor små og kommer altfor sent. Det ser nå dessverre ut til at den økte oljeprisen vi har hatt den siste tiden, gjør det mindre aktuelt for Regjeringen å for­ bedre rammebetingelsene. Jeg håper imidlertid at stor­ tingsflertallet vil sette tingene på plass ved behandlingen av oljemeldingen og gjennomgangen av petroleumsbe­ skatningen til våren. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpar­ tiet er de økonomiske rammene innenfor rammeområde­ ne 12 og 13 etter vår mening altfor høye. Vi vil derfor ikke fremme alternative forslag innenfor disse rammene, da dette vil ødelegge den totale budsjettprofil vi har lagt opp til. Vi vil imidlertid vise til Fremskrittspartiets alter­ native statsbudsjett innenfor rammeområdene 12 og 13, som er gjengitt i innstillingen. Vi vil også uttrykke vår skuffelse over at budsjettpos­ ten til kalking av vassdrag er svekket. Posten er riktignok på inneværende års nivå, men nå skal den i tillegg brukes til bekjempelse av Gyrodactylus salaris, noe som klart vil svekke viktige igangsatte kalkingsprosjekter. Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 3, 7 og 8 på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre og forslag nr. 6 på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Ven­ streparti. Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A): Etter å ha hørt Fremskrittsparti­ ets hovedinnlegg, er det mange forhold som fortsatt for­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1073 undrer meg med Fremskrittspartiets politikk. Det er spe­ sielt to problemstillinger som jeg gjerne ønsker å få for­ klaring på. Fremskrittspartiet har ofte snakket om partiets stabili­ tet. Men hvor er stabiliteten i at Fremskrittspartiet var med på å øke CO 2 ­avgiften for offshoreindustrien i revidert na­ sjonalbudsjett for 1998, for deretter, et halv år senere, å reise rundt og fortelle at det å fjerne CO 2 ­avgiften er det som skal redde offshoreindustrien i kommende tider? Den andre problemstillingen er at Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8­forslag som dreier seg om store erstatningssummer for staten i forbindelse med kulturminnevern. Når de da samtidig reduserer Riksanti­ kvarens budsjett med 42 mill. kr for neste år i sitt alterna­ tive budsjett, lurer jeg på hvor stabiliteten er i Frem­ skrittspartiets politikk. Hvor mener Fremskrittspartiet at staten skal hente penger til disse erstatningene, når de re­ duserer Riksantikvarens budsjett såpass dramatisk? Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Torny Peder­ sen var inne på CO 2 ­avgiften og hvorfor Fremskrittspar­ tiet var med og økte den en smule i revidert nasjonalbud­ sjett i fjor. Det skyldes jo selvfølgelig det kabinettsspørs­ målet som ble stilt. Men det må også legges til at Frem­ skrittspartiet bidrog til å fjerne denne økningen ganske kjapt noen få måneder etterpå, og det vet også represen­ tanten Torny Pedersen. Når det gjelder Dokument nr. 8­forslaget om kultur­ minner, er vi av den oppfatning at først skal vi få på plass lovverket, før vi bevilger penger som skal følge opp det lovverket. Det må skje i riktig rekkefølge. Og jeg må med beklagelse registrere at det forslaget som vi har fremmet, ikke vil få flertall i denne sal. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg må bare først få lov til å korrigere representanten Vaksdal når han henviser til kalkingsposten, hvor han på ny gir uttrykk for at noe av dette skal brukes til bekjempelse av lakseparasitten. Det er ikke i tråd med innstillingen fra Regjeringen. Det står henvist til at det er muligheter for at man kan nytte disse midlene dersom det er behov for det, og jeg vil understre­ ke at vi opprettholder satsen for kalking i år 2000. Det som jeg imidlertid tar ordet for, er: Jeg er litt for­ undret over beskrivelsen av husholdningenes økonomi i den omtalte meldingen i forhold til hva Siv Jensen har gitt uttrykk for i et replikkordskifte med statsråd Gud­ mund Restad for kort tid tilbake, hvor hun henviser til at smertegrensen for norske husholdninger er i ferd med å nærme seg, og knytter dette opp til elavgiften. I innstil­ lingen sier imidlertid Fremskrittspartiets medlemmer i denne komiteen at husholdningenes økonomi er så god at de bør bære ansvaret for driften av de frivillige organisa­ sjonene i Norge. Har man ulik oppfatning av hvordan husholdningenes økonomi egentlig er i Fremskrittsparti­ et? Det er det ene spørsmålet. Det andre spørsmålet er også et interessant spørsmål av prinsipiell karakter, for det står følgende -- og jeg site­ rer fra innstillingen: «Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt syns­ punkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte.» Gjelder det bare organisasjoner på områder hvor Fremskrittspartiet ikke har interesser, eller er dette et ge­ nerelt signal til Organisasjons­Norge om at de i framtida ikke kan regne med Fremskrittspartiets støtte? Øyvind Vaksdal (Frp): Først til dette med kalking av vassdrag. Det er for så vidt riktig at posten er på samme nivå som i fjor, men det står klart i merknadene at den også skal kunne brukes til bekjempelse av andre ting. Men det er likevel en nedgang, for kronebeløpet er nøy­ aktig det samme, og det har som kjent vært en ørliten prisstigning. Så til elavgiften for husholdningene. Det er selvfølge­ lig variert økonomi i diverse husholdninger rundt om­ kring, men dem som dette slår veldig negativt ut for, er de som ikke betaler skatt, for økt elavgift skulle jo kom­ penseres med økt minstefradrag. Det er en rekke mennes­ ker i dette land med svak økonomi, bl.a. minstepensjo­ nister og andre som ikke betaler skatt, som får dette som en netto økning. Så til dette med frivillige organisasjoner. Det finnes i dag en rekke frivillige organisasjoner som ikke får en eneste krone av det offentlige. Men vi satser på frivillig­ het, og man kan ikke sammenlikne elavgift, som er en tvang for den enkelte, og det å betale direkte støtte til or­ ganisasjoner over statsbudsjettet. Jeg skjønner ikke hvor­ dan representanten Bror Yngve Rahm kan sammenlikne sånt noe i det hele tatt. Jan Tore Sanner (H): I innstillingen står Frem­ skrittspartiet sammen med Høyre i en ganske knallhard kritikk av Regjeringens politikk når det gjelder kultur­ minnevern. Man sier bl.a.: «Disse medlemmer vil styrke eiers rettsstilling ved vern av kulturminner for å sikre balanse mellom de plik­ ter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturmin­ ne har. Sentralt i denne sammenheng vil være forslag som fokuserer på statens økonomiske ansvar ved fred­ ning av privat eiendom.» Samtidig kutter Fremskrittspartiet nesten 25 pst. i be­ vilgningen over Riksantikvarens budsjett, og dette går hardt ut over nettopp de bevilgningene som skal gå til å kompensere private eiere når staten går inn og freder pri­ vat eiendom. På spørsmål fra representanten Torny Pedersen sier Vaksdal at vi må først få på plass et lovverk. Men det er på plass et lovverk. Vi er enige om at det lovverket ikke er godt nok. Men det kan da ikke være noen logikk i at dersom man ikke kan få noe fullt og helt, så skal man ikke få noe som helst. For det er jo det som ligger i Frem­ skrittspartiets holdning her. Fordi man ikke har fått på plass et lovverk som kompenserer fullt og helt, kutter Fremskrittspartiet så kraftig at familier, lag og foreninger som har tatt vare på kulturarven gjennom generasjoner, ikke skal få noe som helst. Hvor er logikken? 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1074 Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet i sin merknad foreslår økning innenfor kapitlet Riksantikvaren -- til «Skibladner». Det eneste konkrete punktet man har, er økt bevilgning til «Skibladner», samtidig skal man altså kutte over 40 mill. kr på det samlede budsjett, slik repre­ sentanten Torny Pedersen også har påpekt. Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Sanner var inne på at vi kutter 25 pst. i disse bevilgningene, og det er for så vidt riktig. Men det blir jo ikke det samme som in­ genting, som den samme representanten hevdet, når det gjelder støtte til dette. Det er klart at vi har et lovverk, som representanten Sanner var inne på. Vi er ikke fornøyd med det lovver­ ket, vi ønsker å forbedre dette lovverket. Vi har sagt en del om dette i våre merknader, men vi har også levert et Dokument nr. 8­forslag, som dessverre ikke får flertall. Der sier også representanten Sanner og Høyre en masse fint i merknadene, men så hopper de av når det gjelder konklusjonen til slutt. Så takket være ikke minst Høyre får vi ikke forbedret dette lovverket. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lars Rise (KrF): Det er kanskje litt vanskelig å opp­ summere de miljøpolitiske debattene i dette århundret, for det er vel bare de siste 30 årene vi har hatt slike de­ batter. Men hvis vi skulle gjøre et forsøk i denne siste miljøpolitiske debatten i Stortinget i dette århundret, kan vi si at bevisstheten omkring miljøspørsmål er blitt høye­ re, selv om det til tider har vært uenighet om prioriterin­ ger. En rapport som beskriver miljøet i Europa for Europa­ rådet denne høsten, viser at på tross av forbedringer på noen områder, blir ikke miljøet i Europa så mye bedre. Det står helt stille på noen områder, og på andre områder blir det verre. De stadig høyere temperaturer vi ser, betyr at det er mer energi som driver jordens klimasystem. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har vært den høyeste noen sinne siden målingene tok til, og det er nå uomtvistet at Antarktis er i ferd med å smelte. Det haster med å finne løsninger. Vi har etter hvert fått omkring 170 internasjonale miljøavtaler, men bare tre­fire av disse er bindende. Til gjengjeld dreier det seg om noen av de vik­ tigste, bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold og Kyotoprotokollen. Dersom Kyotoprotokollen blir ratifi­ sert, vil den bli et viktig første skritt for å få kontroll med utslipp som er farlig for klimaet. Men det bør utvises var­ somhet med å ta kvotehandelsystemet for gitt før det er utviklet, og før avtalen er ratifisert. Det innebærer at vi i Norge ikke bør gjøre disposisjoner som innebærer økte utslipp av klimagasser, basert på en tro på at vi skal klare å få utslippene ned i fremtiden ved hjelp av kvotehandel­ systemet. Det faktum at vi aldri har hatt så høy bevissthet om­ kring miljøspørsmål, innebærer at vi kan håpe alvoret i situasjonen går opp for politikere og folkebevegelser i flere og flere land, og slagordet «Tenke globalt, handle lokalt» fremstår som en effektiv strategi. Det er først når vi ser sammenhengen mellom våre lokale og nasjonale handlinger og jordens miljø at vår miljøpolitikk virkelig gir mening. Vi ser nå stadig hardere og mer ødeleggende stormer og flere oversvømmelser enn før. Når verden også opple­ ver kriser i fiskeriene, grunnvann som forsvinner, store inngrep mot verdens skoger og en eksplosjonsartet spredning av smittsomme sykdommer, fremtvinger det nye holdninger. Miljø og utvikling henger nøye sammen. Og når én av jordens seks milliarder mennesker strever med å overleve, kaller det på innsats. Jeg tror derfor at satsingen på Lokal Agenda 21 er noe av det viktigste vi kan gjøre. Hovedtanken er jo at dette programmet skal utløse frivillig innsats og skape samarbeid mellom lokale myndigheter, private husholdninger, frivillige organisa­ sjoner og næringsliv i en felles kamp for miljøet. Det er viktig at dette arbeidet koordineres, og at vi har et nett­ verk av miljøagenter som kan bidra til å utløse slik frivil­ lig innsats. Arbeidet med Oslos syv elver er et eksempel på hvordan Lokal Agenda 21­midler kan utløse frivillig innsats. Det er med tilfredshet vi i dag kan konstatere at ho­ vedprioriteringer i Regjeringens budsjettforslag har fått flertall i Stortinget. Flertallet har sluttet seg til et opplegg som skal bidra til lavere elektrisitetsforbruk og økt bruk av fornybare energikilder. Dette underbygger at Regje­ ringen fører en energipolitikk som gjør en ambisiøs mil­ jøpolitikk mulig. Det er også svært positivt at Regjerin­ gen har fått tilslutning til styrking av kulturminnevern, økte midler til rovdyrforvaltning og støtte til å styrke ar­ beidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregel­ verket. Videre er det positivt at det settes av midler på Miljø­ verndepartementets budsjett for å styrke det lokale arbei­ det med å redusere utslipp av klimagasser. Det skal også legges til rette for regional planlegging for å sikre biolo­ gisk mangfold og tilgjengelighet til kystsonen. For å fatte de rette beslutningene og iverksette målret­ tede tiltak, er det viktig med forskning. Miljøvernforsk­ ningen skal øke kunnskapen om effektivt miljøvernar­ beid, bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanleg­ ging. Det er derfor gledelig at midlene til miljøvernforsk­ ning øker i 2000. Det er også grunnen til at vi i avtalen mellom sent­ rumspartiene og Arbeiderpartiet fant det riktig å øke midlene til rovdyrforskning. Vi er opptatt av å kunne oppfylle Bern­konvensjonens bestemmelser, og ut fra de signaler som kommer fra Bern, ser det ut til at norsk rov­ dyrpolitikk ligger godt innenfor. Vi ser rovdyrforskning som et viktig bidrag for å kunne iverksette målrettede til­ tak innen rovdyrforvaltningen og gjennom det redusere konfliktnivået. Direktoratet for naturforvaltning er en sentral aktør i iverksettelsen av miljøpolitikken. Det er derfor viktig at direktoratet settes i stand til å løse de oppgavene de er pålagt. En av disse oppgavene er rovdyrforvaltning. Ho­ vedlinjene i rovdyrpolitikken ligger fast, men det forhind­ rer ikke at myndigheter på alle nivåer fortsatt må bidra aktivt til å dempe konfliktnivået. De forebyggende tiltak 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1075 som ble iverksatt for inneværende beitesesong, har vist seg vellykkede. Det er derfor viktig at disse evalueres og videreutvikles, slik at det også for neste beitesesong kan iverksettes effektive forebyggende tiltak. Utover dette er det viktig at arbeidet med bestandsre­ gistrering følges opp. I den forbindelse er det viktig å holde kontakt med næringen i områder med store rovdyr­ skader. Det er også viktig at det legges til rette for uttak av skadedyr når fellingstillatelse er gitt. Det er i den forbin­ delse viktig at staten vil bidra til opplæring og trening av jegere. Presset på arealene i kyst­ og strandsonen er stort. Mulighetene for at folk flest skal kunne bruke disse om­ rådene, blir stadig mindre. Det er derfor positivt at Regjeringen får støtte for å se nærmere på dispensasjons­ praksisen, med sikte på en innskjerping. I tråd med dette har sentrumspartiene og Arbeiderpar­ tiet blitt enige om å øke tilskuddet til sikring av alle­ mannsretten ved å bevilge 2,8 mill. kr ekstra til juridisk bistand for kommunal sikring av allemannsretten. Dette vil være den mest effektive bruken av midler for å sikre allmennheten adgang til private eiendommer. Det er først dersom rimeligere løsninger har vært forsøkt, uten å nå fram, at staten i spesielle tilfeller bør gå til det skritt å kjø­ pe private eiendommer for å sikre fri adgang til området. I de fleste tilfeller tror jeg ikke dette vil være nødvendig. Kulturminnene er en sentral del av vår felles kultur­ arv. Det er derfor viktig at det legges til rette for å ta vare på denne felles arven. Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer er beregnet til ca. 1 pst. Det haster derfor med tiltak for å ta vare på kulturarven. I budsjettforslaget fra Regjeringen er det lagt vekt på tiltak som vil effekti­ visere forvaltningen av kulturminnene og forebygge unødvendige konflikter og ødeleggelser. Regjeringen får støtte for de prioriteringer som er foretatt. Forslaget om lovendringer i kulturminneloven vil medføre behov for økte utbetalinger. Flertallet i komi­ teen er derfor enige om å øke midlene til kulturminnetil­ tak med ytterligere 7,2 mill. kr, i tillegg til Regjeringens forslag om økte midler på 5,2 mill. kr. Det er behov for et stort løft innenfor kulturminnever­ net. Jeg viser i den forbindelse til Riksantikvarens bereg­ ninger, som viser at det vil være behov for 2,5 milli­ arder kr de nærmeste ti årene for å ivareta vår kulturarv. Jeg har vanskelig for å tro at alle disse pengene kan kom­ me fra statlig hold, men ut fra det økte behovet har vi blitt enige om at Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett må komme tilbake med en opptrappingsplan for kulturvernet som sikrer et ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010. Jeg er særlig glad for at flertallet viser til behovet for å registrere kulturminner langs hovedstadens elver og be­ vilger 500 000 kr til dette viktige arbeidet, som i stor grad vil være basert på frivillig innsats. Det vil være helt i tråd med hovedtanken i Lokal Agenda 21 ved at det skal samarbeides med velforeninger og historielag for å dokumentere lokalhistorie, restaurere dammer og sette opp skilt. Når det gjelder helse­ og miljøfarlige kjemikalier, har miljøvernministeren lagt fram en handlingsplan som be­ står av en rekke tiltak for bl.a. å bli kvitt de farligste kje­ mikaliene. I tillegg inneholder den tiltak for å få nærings­ livet til å ta et større ansvar for å redusere risikoen knyt­ tet til bruk av kjemikalier. Den inneholder også tiltak for å bedre informasjonen. Våren 1999 ble også substitusjonsplikten nedfelt i produktkontrolloven. Det innebærer at alle virksomheter kontinuerlig skal arbeide for å ta i bruk mer miljøvennli­ ge kjemikalier. Norge har vært aktiv i fremforhandlingen av to regionale avtaler om begrensninger av produksjon, bruk og utslipp av bl.a. bly, kvikksølv og kadmium. Norge deltar også aktivt i arbeidet med en ny global konvensjon om regulering av miljøgifter i regi av UNEP. I fjor ble det vedtatt en forskrift som gir importører og produsenter av elektroniske og elektriske produkter an­ svaret for å ta disse produktene i retur når de skal kasse­ res. Dette viser at Regjeringen fører en offensiv politikk i forhold til å bli kvitt utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Arbeidet med å kartlegge og stimulere til opprydding i områder som er forurenset av tidligere tiders utslipp, er også prioritert. Jeg er glad for den avtale som først ble inngått i fi­ nanskomiteen mellom Arbeiderpartiet og sentrumsparti­ ene, som sikret et flertall for hovedlinjene i Regjeringens politikk, og også for den avtale som vi senere inngikk i energi­ og miljøkomiteen, hvor vi ble enige om en del viktige prioriteringer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bent Hegna (A): Forbruket av strøm øker dramatisk år for år. I fjor økte forbruket i forhold til året før med noe slikt som seks­åtte Øvre Otta­utbygginger, til tross for regjeringspartienes ambisjoner om et redusert forbruk av strøm i Norge. Siden regjeringspartienes politikk er å pumpe mest mulig penger inn i det private forbruket, er det ikke van­ skelig å forstå at også elforbruket øker. Det vi produserer av vannkraft, har vi brukt opp for lenge siden. Nå er det import av forurensende kullkraft fra Danmark som ber­ ger oss gjennom mørketid og kuldeperioder. Spørsmålet er: Siden Regjeringen ikke er i nærheten av en politikk som kan gjøre oss selvforsynt med strøm, som er regjeringspartienes mål, synes regjeringspartiene det er greit å fortsette å basere seg på import av kullkraft? Så vidt jeg vet, har regjeringspartiene hatt temmelig am­ bisiøse målsettinger i klimapolitikken, selv om partiene de siste årene har løpt med sjumilsstøvler vekk fra tidli­ gere vedtak. Representanten Rise var i sitt innlegg også innom kli­ madebatten. Synes representanten det er greit at Norge importerer sterkt klimaforurensende kullkraft fra Dan­ mark? Lars Rise (KrF): Nei, det er ikke «greit» at vi im­ porterer forurensende kullkraft fra Danmark. Det er der­ for Regjeringen har en strategi, nedfelt i energimeldin­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1076 gen, som går ut på at det skal bevilges 5 milliarder kr til enøk og alternativ energi. Det er dette Regjeringen har fulgt opp i budsjettet for år 2000. Når representanten Hegna sier at økningen tilsvarer seks­åtte Øvre Otta­utbygginger, illustrerer det bare det faktum at det Arbeiderpartiet gjorde, å gå inn for å bygge ut Øvre Otta, må ha vært et gedigent feilgrep, når øknin­ gen tilsvarer seks­åtte Øvre Otta­utbygginger. Jeg må få minne om hva som har vært Arbeiderparti­ ets holdning når det gjelder enøk og satsing på forskning i alternativ energi de siste ti årene før Bondevik­regjerin­ gen tiltrådte. I løpet av en tiårsperiode ble det brukt ca. 300 mill. kr til forskning på alternativ energi, det tilsva­ rer ca. 30 mill. kr i året. Det er klart at Norge nå ligger langt etter i forhold til der vi kunne ha vært dersom sent­ rumspartienes og SVs forslag til økning på dette området hadde vært fulgt opp. Men gang på gang opplevde vi at disse forslagene i denne sal ble stemt ned av et flertall av Arbeiderpartiet og Høyre. Derfor ligger Norge dessverre et godt stykke etter når det gjelder alternativ energi. Jeg tror vår posisjon kunne vært helt annerledes dersom vi hadde satset tidligere, og det hadde vi også hatt råd til. Med den planen som nå er lagt opp fra Regjeringens side, har vi kommet opp på et nivå som begynner å ligne på det man satser på i Sverige, hvor man for lenge siden vedtok å satse 9 milliarder kr fordelt på fire år. Jeg tror at hvis vi i denne salen kunne få en større enighet om at det­ te området er viktig, kunne vi også få redusert importen av forurensende kullkraft. Øyvind Korsberg (Frp): Representanten Rise var inne på at vi er blitt mer bevisste angående miljøspørs­ mål. Sur nedbør er et reelt miljøproblem. Bekjempelse av sur nedbør er så viktig at vi i Fremskrittspartiet i vårt pri­ mære budsjettforslag har foreslått å øke bevilgningen til kalking av vassdrag med nesten 20 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Et mindretall i komiteen -- Fremskrittspartiet, Høyre og SV -- ser nødvendigheten av å sikre at bevilgningen til kalking er minimum på eksisterende nivå, og understre­ ker samtidig behovet for å få en egen post til bekjempel­ se av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Som kjent er posten for tilskudd til kalking også åpnet for å finansiere tiltak til bekjempelse av Gyrodactylus. Mitt spørsmål til representanten Rise er: Hvorfor er Kristelig Folkeparti så passive med hensyn til å øke bevilgningen til kalking, i og med at behovet er større enn det bevilgningen kan dekke, og hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti være med på å sette av midler til et flerårig tiltaksprosjekt for bekjempelse av Gyrodactylus? Lars Rise (KrF): Representanten Korsberg under­ streker betydningen av å satse mer midler på kalking. Det er Regjeringen enig i, for det er ingen regjering som noen gang har foreslått så høye bevilgninger til kalking som den sittende regjering, og det er vel også første gang det har vært så bred enighet med hensyn til bevilgningen til kalking som det har vært dette året. Det er ikke lenger nødvendig at Stortinget plusser på store beløp til kalking, for det er så bred enighet om det nivå man nå har lagt seg på. Men jeg må få rette søkelyset mot det som ser ut til å være Fremskrittspartiets tankegang og ideologi her, nem­ lig å satse mest mulig på å reparere, å ha så høye utgifter som mulig til å reparere skader istedenfor å satse på fore­ bygging. Jeg ser lite spor av at Fremskrittspartiet vil satse på å forebygge forurensning, forebygge utslipp av klima­ gasser, forebygge også på andre områder i politikken, men Fremskrittspartiet vil satse maksimalt på å reparere skader fremfor å forebygge. Så jeg vil utfordre represen­ tanten Korsberg til å tenke gjennom om Fremskrittsparti­ et kunne spare mer penger på offentlige budsjetter ved å satse på forebyggende virksomhet fremfor å reparere. Når det gjelder sur nedbør, er det oppnådd viktige fremskritt. Regjeringen har nå fått til en avtale om at ut­ slippene fra Storbritannia skal reduseres. Jeg tror likevel at det er behov for enda strengere tiltak internasjonalt for å redusere disse utslippene, men det vil ta tid å oppnå sanksjonsmidler internasjonalt for å stoppe utslippene, for forurensning kjenner ingen landegrenser. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur me skal gje sentrumspartia rett i at dei er litt flinkare i miljøpolitik­ ken enn Arbeidarpartiet har vore når dei har vore i posi­ sjon -- eg kan faktisk gje litt skryt, men ikkje for mykje, for det treng dei ikkje! Det er litt irriterande, synest eg, å lesa i Dagsavisen at ein skyldar på Stortinget, at det er Stortingets ansvar at ein ikkje har ein offensiv miljøpoli­ tikk. Det synest eg er rimeleg frekt. Eg må be Rise presi­ sera om dette òg inkluderer SV, at SV òg har ansvar for at fleire enn Regjeringa ikkje får gjennomslag for sin miljøpolitikk. Eg synest det er litt feigt av Regjeringa å gå ut og skylda på Stortinget. Miljøpolitikken er ikkje noka kontantstøtte for Regje­ ringa. Det er ikkje ei sak ein står på for, det er ei sak ein salderer med. Det gjer ein i dette budsjettet òg -- saman med Arbeidarpartiet denne gongen, førre gongen saman med Høgre og Framstegspartiet. Så her synest eg at ein bør vera litt rakrygga og seia at ein synest det er viktig å vera i posisjon og ikkje nødvendigvis å få gjennomslag for det ein meiner er viktig politisk. La meg illustrera med to eksempel at det ikkje berre er Stortingets ansvar. Når det gjeld PCB­oppryddinga, er det eit stortingsfleirtal som kritiserer Regjeringa for pas­ sivitet. Naturvernforbundet har illustrert at dette er eit kjempeproblem. Me veit at det bl.a. kan ha store konse­ kvensar for folks helse, og Regjeringa har altså ikkje noka særleg satsing for å rydda opp. Det er ein hand­ lingsplan, men her treng ein meir pengar. Det andre eksemplet går på omstilling med omsyn til større energieffektivitet, som ein heller ikkje gjer. Så Regjeringa må ta ansvar for at den ikkje er offensiv når det gjeld miljøpolitikken, og det må Lars Rise svara for her. Lars Rise (KrF): Jeg synes det var hyggelig å få skryt av representanten Langeland. Det er fint at sen­ trumspartiene og SV i mange saker har stått sammen for å søke å få en bedre miljøpolitikk fra statens side. Men 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1077 det er klart at vi har ikke flertall i alle saker, og da er det faktisk slik at det er stortingsflertallet som bestemmer. Jeg vil også minne representanten Langeland om at Re­ gjeringen aldri har stilt kabinettsspørsmål på kontantstøt­ ten. Men den har stilt kabinettsspørsmål på en miljøpoli­ tisk sak, nemlig CO 2 ­avgiften -- og det var første gang på tolv år at det var stilt et kabinettsspørsmål. Så jeg får bare minne representanten Langeland om at det faktisk var en miljøpolitisk sak man stilte kabinettsspørsmål på. Når det gjelder PCB, er det skarp kritikk fra stortings­ flertallets side -- det har vi registrert -- på tross av at Regjeringen har økt bevilgningen med 3 mill. kr. Men stortingsflertallet følger ikke opp med noe forslag til økte bevilgninger, og da hjelper det lite å komme med skarp kritikk. Langeland har ganske sikkert foreslått økte be­ vilgninger, men han representerer jo ikke stortingsflertal­ let. Representanten Langeland henviser til en artikkel i Dagsavisen om at Regjeringen skylder på stortingsfler­ tallet. Jeg må tilstå at jeg ikke har sett den artikkelen, og det er derfor vanskelig å kommentere den. Men vi får konstatere at det er et flertall i denne salen som ofte har stått imot miljøinteressene. For første gang på lenge, el­ ler kanskje for første gang i det hele tatt, har vi en regje­ ring som svært ofte har stått på miljøbevegelsens side, og det synes jeg at representanten Langeland burde sette pris på og enda oftere gi skryt for. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H): Man kan velge å betrakte bud­ sjettinnstillingen i lys av de få millionene som skiller partiene på enkeltposter, eller man kan gå bak tallene for å se hvilke prinsipper som ligger til grunn for partienes prioriteringer. Jeg vil trekke frem tre bærende elementer i Høyres miljøpolitikk, som også ligger til grunn for våre priorite­ ringer i denne budsjettinnstillingen. For det første legger Høyre til grunn at vi må få «mest mulig miljø for hver krone». Det må prege både vår na­ sjonale miljøpolitikk og vår holdning til internasjonalt miljøarbeid. Nasjonalt er Høyre opptatt av å flytte penger fra miljøbyråkratiet og til aktive tiltak. Samtidig er Høyre opptatt av at pengene også nasjonalt skal settes inn der de gir størst effekt. Innenfor den ramme som er vedtatt for Miljøvernde­ partementets budsjett, har Høyre foreslått å vri midler fra miljøbyråkrati til miljøinnsats. Høyre foreslår bl.a. en klar økning i bevilgningene til kalking av vassdrag. Det er et konkret tiltak som gir stor effekt. Vi frykter at Regjeringens forslag kan føre til en reell nedgang i kal­ kingen dersom midler på denne post også skal brukes til å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vi an­ befaler derfor at det settes av en egen sum til å bekjempe denne parasitten. Videre foreslår Høyre å bevilge 10 mill. kr til PCB­ opprydding. PCB­forurensning utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk, inneholder PCB. Det er grunn til å und­ res hvorfor sentrumsregjeringen er så passiv i forhold til disse problemene. Det er ikke bare frekt, men det grenser til det patetiske når statssekretæren -- fra Venstre -- i Miljøverndeparte­ mentet gir Stortinget skylden for manglende offensiv miljøpolitikk. Det er grunn til å spørre hvor det er blitt av Venstres miljøprofil. Har den forsvunnet i byråkratiet, el­ ler har partiet rett og slett glemt den igjen på partikonto­ ret? All ære til Norges Naturvernforbund for det arbeidet de har gjort for å avdekke omfanget av PCB­forurens­ ning. Nå er tiden inne for handling, og da etterlyser Høyre en offensiv miljøvernminister. På dette punktet er det ingen grunn til å skylde på Stortinget. Videre anbefaler Høyre, ut fra målet om å prioritere tiltak der de har størst effekt, at en vesentlig andel av enøkmidlene over Energidepartementets budsjett går til introduksjon av naturgass. Jeg er glad for at det flertallet som har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge -- Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- ber om at en større del av forskningsmidlene går til prosjekter som har som formål å bringe frem ny renseteknologi. På samme måte som Høyre fokuserer på miljøeffekti­ ve løsninger nasjonalt, er vi opptatt av kostnadseffektiv miljøpolitikk internasjonalt. Jeg viser i den sammenheng til at Høyre over Utenriksdepartementets budsjett har foreslått å bruke 200 mill. kr ekstra til miljøtiltak og atomsikkerhetsarbeid i Nordvest­Russland. Det er et pa­ radoks at flere av Stortingets partier slåss om å blåse opp bevilgningene til norske vindmøller og andre enøktiltak, mens det blir helt stille når Høyre foreslår å gjøre noe med den tikkende miljøbomben på den andre siden av grensen i nord. Jeg vil spørre miljøvernministeren om hun i løpet av debatten kan si noe om status for arbeidet nettopp i forhold til atomsikkerhet og miljøproblemene på Nordkalotten, og hvilke nye offensive initiativ som nå er på trappene fra Regjeringens side. Det andre bærende elementet i Høyres miljøpolitikk er fokusering på konfliktdempende tiltak. I mange sam­ menhenger kan det være en konflikt mellom private in­ teresser eller næringsinteresser, og samfunnsinteressene. Da er Høyre opptatt av å få til et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Jeg vil trekke frem to forhold. Det første gjelder kul­ turminnevern. Gjennom generasjoner har familier, lag og foreninger tatt vare på kulturarven vår. Da er det sterkt beklagelig at mange opplever staten mer som en motspil­ ler enn som en medspiller i dette arbeidet. Dette kommer vi tilbake til når Stortinget skal behandle kulturminnelo­ ven. Men jeg vil vise til at Høyre er opptatt av at de plik­ ter staten pålegger private, må balanseres med rettighe­ ter. Derfor foreslår Høyre å øke støtten til kulturminne­ vern over Riksantikvarens budsjett. Det er vel typisk at sentrum og Arbeiderpartiet begrunner sine påplussinger til Riksantikvaren med at kulturminneloven vil «auka ar­ beidsbøra på fylkeskommunane som regional forvaltar». Det er med andre ord en bekymring for det byråkratiske element, og ikke en håndsrekning til familier, lag og for­ eninger som tar vare på vår kulturarv, som ligger til 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1078 grunn for Arbeiderpartiets og sentrumspartienes priorite­ ringer. Arbeiderpartiet hadde nå muligheten til virkelig å få gjort noe på kulturminnevernsiden. Man kunne gått sammen med Høyre i behandlingen av kulturminnelo­ ven, man kunne satt hardt mot hardt i behandlingen av budsjettet, men man valgte å la det være. Det andre forholdet jeg vil nevne, er at Høyre foreslår å øke bevilgningene til sikring av friluftsarealer. Jeg er meget overrasket over at sentrumsregjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til sikring av friluftsområder. Det er særlig overraskende med tanke på det sterke søkelyset som har vært på behovet for å sikre områder i strandso­ nen. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemid­ del for å sikre allmennheten adgang til naturområder, samtidig som virkemidlet er konfliktdempende. Det er sterkt beklagelig at sentrum og Arbeiderpartiet nå trapper ned et konfliktdempende tiltak, samtidig som partiene bevilger 2,8 mill. kr til advokatbistand til kommunal sik­ ring av allemannsretten. Jeg skulle like å vite hvor mange advokattimer man får for 2,8 mill. kr! Dette er allikevel et linjeskifte som går fra samarbeidslinjen og til et kon­ fliktøkende tiltak, hvor man ønsker at dette skal havne i rettssalen. Hvor er det blitt av borgerligheten i sentrums­ partiene? Det tredje elementet i Høyres miljøpolitikk er målet om å finne virkemidler som kan stimulere den økende miljøbevisstheten som eksisterer både blant folk og i næ­ ringslivet. Mens mange bedrifter før så på miljøpålegg som et problem og en utgift, er det nå stadig flere som ser på miljøvennlighet som et konkurransefortrinn i fremti­ den. Dette tidsskillet må også få konsekvenser for virke­ middelbruken. Vi trenger mindre pisk og flere positive virkemidler. I den sammenhengen er Høyre opptatt av å øke forsk­ ningsinnsatsen. Mens sentrumspartiene og Arbeiderparti­ et kutter 15 mill. kr til energiforskningen, øker Høyre be­ vilgningen med 30 mill. kr. Jeg registrerer at Arbeider­ partiets Jens Stoltenberg gjemmer seg bak forliket med sentrumspartiene. Jeg føler meg sikker på at dersom jeg hadde spurt statsråd Marit Arnstad, ville hun sendt det vi­ dere til Arbeiderpartiet og sagt at det var forliket med Arbeiderpartiet som førte til kuttet. Vi står imidlertid igjen med en situasjon hvor man øker tilskuddet på enøk­ siden med nesten 100 mill. kr, samtidig som man kutter ganske kraftig i forskningsinnsatsen. Vi trenger å øke forskningsinnsatsen dersom vi virkelig skal få til noe på enøksiden i fremtiden. Høyre er også opptatt av Lokal Agenda 21. Formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjen­ nom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar. Da bur­ de også de statlige midlene gå til å stimulere de frivillige organisasjonene. Høyre går også i år imot å bruke statlige midler til å finansiere LA 21­koordinatorer i fylkene, ad­ ministrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil etter vår oppfatning øke byråkratiet og kommunalise­ re LA 21­arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. I fjor var det et flertall i komite­ en som advarte mot en byråkratisering av LA 21­arbei­ det. Det er ingenting som skulle tilsi at dette flertallet skulle skifte mening. Tvert imot har flere frivillige orga­ nisasjoner bekreftet flertallets bekymring gjennom de høringsrundene vi har hatt i år. Vi må bare konstatere at Arbeiderpartiet nå har skiftet mening og i år bidrar til å bygge opp miljøbyråkratiet på bekostning av arbeidet i de frivillige organisasjonene. Jeg har i dette innlegget lagt hovedvekten på miljøpo­ litikken. Det skyldes flere forhold, bl.a. at Stortinget i lø­ pet av vinteren vil komme kraftfullt tilbake til energi­ spørsmålene, både i forbindelse med energimeldingen og ikke minst i forbindelse med petroleumsmeldingen. Jeg vil allikevel uttrykke tilfredshet med at Regjeringen den­ ne gangen ikke har gjentatt forslagene om forverringer i rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten, men snarere har tatt et skritt i riktig retning ved å foreslå re­ duksjoner i CO 2 ­avgiften. Jeg registrerte at representanten Lars Rise viste til at Regjeringen hadde satt hardt mot hardt i et miljøtiltak for å få økt CO 2 ­avtiften. Man kan da undres på hva slags miljøtiltak det er fra Regjeringen når man selv faktisk foreslår å redusere CO 2 ­avgiften. Nå er jeg uenig i at den skyhøye CO 2 ­avgiften på sokkelen er et miljøtiltak, men jeg registrerer at representanten Rise mener at Regjerin­ gen har redusert sine ambisjoner på det området. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Høyre fremsetter i innstillingen. Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp de forslage­ ne han refererte til. Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at Høyre og re­ presentanten Sanner er så opptatt av kulturminner. Men representanten Sanner framstår i denne saken som gan­ ske nyfrelst i sin argumentasjon. Jeg synes det i denne sa­ ken er ganske betimelig å minne representanten Sanner om at det ikke er lenger enn ett år siden Høyre var med på et kutt på 8 mill. kr til kulturminnevern. Høyre går nå til angrep på miljøbyråkratiet og mener at man kan få mer effektiv miljøpolitikk ut av å kutte 72 mill. kr i SNO, i Miljøverndepartementet, i Direktora­ tet for naturforvaltning og SFT. Jeg tror at vinninga går opp i spinninga, for i miljøpolitikken, mer enn på noe an­ net område, er det behov for penger til administrativ kon­ troll og overvåking. Det tror jeg også Høyre etter hvert blir nødt til å innse. Et område hvor Høyre absolutt ikke har blitt ansett som noe spesielt progressiv i sin miljøpolitikk, er rovdyr­ politikken. Sammen med Senterpartiet og Fremskritts­ partiet gikk de i 1997 imot å reetablere en norsk bestand av ulv. Men nå ser vi ganske nye takter ved at Høyres miljøbyråd i Oslo, Merete Agerbak­Jensen, i sommer gledet mange da hun forsvarte ulvens rett til å etablere seg i Oslo­området. Mitt spørsmål til representanten Sanner er: Er nå Høyre på glid i sitt syn på ulv? Er det sånn at Høyres mil­ jøbyråd i Oslo er i ferd med å få gjennomslag i sitt parti for sitt syn på ulv, eller er det sånn at det fremdeles er 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1079 rovdyrmotstanderne i Hedmark som bestemmer Høyres ulvepolitikk? Jan Tore Sanner (H): Det siste spørsmålet er kan­ skje det mest presserende og også kanskje det mest inter­ essante. Representanten Gjul viser til miljøbyråden i Oslo. Jeg kunne henvist til diverse representanter fra Arbeider­ partiet som har flagget ulike oppfatninger. Jeg har regis­ trert at også i Hedmark Arbeiderparti er det representan­ ter som står på kanskje den andre ytterfløyen i forhold til det representanten Gjul her har presentert. Høyre er opptatt av at det skal være en helhetlig poli­ tikk, og at det skal være en balansert politikk. Problemet i dag er at konfliktene er økende, og jeg tror at særlig -- hvis vi kan bruke den betegnelsen -- rovdyrvennene vil være tjent med at man nå tar en ny debatt om rovdyrpoli­ tikken. Vi er nødt til å dempe konflikten. Vi er nødt til å sørge for at vi har en politikk som ivaretar hensynet til bærekraftige rovdyrstammer, samtidig som vi viser re­ spekt for dem som driver husdyrhold i Distrikts­Norge. Her er Høyre ute etter å finne løsninger, og jeg er overbe­ vist om at vi kommer tilbake til den saken i Stortinget. Når det gjelder det andre spørsmålet representanten reiste, nemlig vårt ønske om å vri penger fra miljøbyrå­ krati til aktive tiltak, er jeg overrasket over den struktur­ konservatisme som eksisterer i Arbeiderpartiet på dette området. Det er klart det er mulig å spare penger. Repre­ sentanten viste selv til et stort antall direktorater og ulike deler av offentlig forvaltning som har ansvaret på miljø­ området. Vi ønsker også å få en skikkelig gjennomgang for å se om dette kan gjøres på en mer effektiv måte. Så må vi sørge for at det blir et godt samarbeid mellom fri­ villige og private krefter og den offentlige innsatsen. Det ser man bl.a. når det gjelder SNO, hvor Høyre ønsker å redusere noe på den statlige siden og heller stimulere det private og frivillige oppsynsarbeidet. Lars Rise (KrF): Høyre var det første partiet som tok opp spørsmålet om naturvern her i denne salen, men det er synd at Høyre ikke følger opp disse stolte tradisjonene når jeg hører på representanten Sanner her, som f.eks. sier at CO 2 ­avgiften ikke er noe miljøtiltak. Det er klart at CO 2 ­avgiften har ført til at industrien selv har satt fortgang i tiltak for å forske på nyvinninger som kan føre til CO 2 ­fri teknologi. Likevel ser vi at Høyre i denne budsjettinnstillingen går inn for å gi statlig støtte til noen av de mest ressurssterke selskapene vi har, for at de skal kunne forske på CO 2 ­fri teknologi. Samti­ dig nuller Høyre ut forskning på f.eks. vindmøller. Høyre har vært imot store bevilgninger til alternativ energi i ganske mange år og bærer et nokså tungt ansvar for det som er status for Norge på dette området i dag. Har Høyre en strategi for å få vridd forbruket mer over på al­ ternative energikilder? Det er jo slik at vi må bygge stein på stein for å snu ut­ viklingen og for å få flere alternative energikilder, slik at vi kan slippe å importere kullkraft. Jeg vil også spørre hvordan Høyre har tenkt å oppfylle Kyotoprotokollens bestemmelser, når vi vet at kvotehandelsystemet ikke er på plass, det er ikke utviklet ennå, og avtalen er heller ikke ratifisert. Likevel vil Høyre bygge ut gasskraftverk basert på gammel teknologi. Så til Lokal Agenda 21. Vi må ikke glemme at det faktisk er 4,5 millioner mennesker her i landet, og her snakker vi bare om én koordinator i hvert fylke som skal bidra til å inspirere til frivillig innsats, innsats fra private, næringsliv og samarbeid med kommuner om Lokal Agenda 21. Jan Tore Sanner (H): Dette var en blanding av hum­ mer og kanari. Jeg tror nesten jeg må be representanten Rise lese innstillingen, for alle disse spørsmålene klarer ikke jeg å besvare i løpet av to minutter, men jeg skal prøve og se hvor langt jeg kommer. For det første tror jeg kanskje jeg må be representan­ ten Rise å skille mellom naturvern og miljøvern. Til spørsmålet om CO 2 ­avgift er et miljøtiltak: Ja, det er jeg enig i. Jeg tror at man også kan si at CO 2 ­avgiften på sokkelen har bidratt til å påskynde en nødvendig prosess. Men så er spørsmålet: Nivået? Er det slik at CO 2 ­avgif­ ten skal være så mye høyere på sokkelen enn for fast­ landsindustrien? Det ser ikke jeg noen grunn til. Jeg re­ gistrerer at sentrumsregjeringen etter først å ha stilt ulti­ matum med hensyn til å få økt CO 2 ­avgiften, så var med på å fjerne økningen, og nå foreslår den på selvstendig grunnlag å redusere CO 2 ­avgiften med 20 pst. -- og skry­ ter faktisk av det. Man skryter av at man reduserer CO 2 ­ avgiften som et viktig tiltak for å få opp igjen aktiviteten. Det er ikke riktig som representanten Rise sier, at Høyre nuller ut forskning på vindmøller. Hvor står det? Det Høyre gjør, er at vi nuller ut driftstilskudd til vind­ møller. Vi mener at det er meningsløst at man over statli­ ge budsjetter skal subsidiere driften av vindmøller. Og hvis man er opptatt av naturvern, er ikke veien å gå å få en sammenhengende stripe med vindmøller fra Lindes­ nes i sør til Kirkenes i nord. Ja -- Høyre har en strategi for å få til en økt satsing på alternative energikilder. Vi fremmet i dette Stortinget bl.a. et meget vel gjennomarbeidet forslag om introduk­ sjon av varmepumper, som også nå blir fulgt opp, og vi har virkelig stått på barrikadene for å få fortgang i det ar­ beidet. Vi mener videre at vi nå er nødt til å få en offen­ siv satsing på gass, på naturgass og også gasskraft, fordi det er mer miljøvennlig enn å importere stadig mer kull­ kraft fra Danmark. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Magnar Lussand (Sp): Energi­ og miljøkomiteen har alltid viktige tema på sin dagsorden, fleire av dei er kon­ troversielle. Til dømes står det strid om gasskraft og mil­ jø, rovdyrpolitikk, vernereglar, om forvalting av oljeres­ sursar, energiproduksjon og forbruk. Trass i det speglar debatten om komiteen sitt budsjett lite av alt det som her rører seg, i alle fall dersom ein skal sjå det uttrykt i tal. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1080 Sett frå ein som til vanleg har sin ståstad utanfor dette huset, har Regjeringa fått full oppslutnad om sine priori­ teringar på nær sagt alle punkt. Budsjettforliket mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet stadfestar dette, berre få millionar vart flytta på. Forklaringa på tilstanden er sjølvsagt at partia, slik det går fram av finansinnstillinga, i utgangspunktet aksepterer finansministeren sitt syn på kva rammer som bør leggjast til grunn for statsbudsjettet. Så kan det diskuterast om energi­ og miljøkomiteen sitt budsjett, som er tilpassa den økonomiske situasjonen, også held mål i eit økologisk perspektiv. Svaret på det spørsmålet er langt frå opplagt, og kan vel aldri verte det. Løyvingar over statsbudsjettet er trass alt berre eit av fleire element i eit større samhandlingsmønster, og vi treng stadig å jakte på sikrare haldepunkt for bruken av pengar. Men det er verdt å merke seg at komiteen denne gongen har hatt tilgang til ein breiare og betre dokumen­ tasjon enn på lenge. Eg tenkjer då på St.meld. nr. 8 for 1999­2000, om rikets miljøtilstand, som vart lagd fram i nær tilknyting til statsbudsjettet. Her finst det ein solid presentasjon av resultat som er oppnådde fram til no, og dessutan av område der innsatsen må verte forsterka i åra framover. I budsjettet for neste år er det alt teke eit visst omsyn til dette. Det er hyggeleg å konstatere at kulturminnevernet står høgt på prioriteringslista til Regjeringa. Det er også ein svært interessant observasjon. Det er eit vitnemål om kva verdisyn som ligg til grunn for Regjeringa sin miljøvern­ politikk, eit syn Senterpartiet helsar velkomen. Det vert ofte med rette sett eit kritisk søkjelys på dei fotspora menneske let etter seg. Vi veit om skjemmande inngrep av mange slag, vi registrerer utslepp som skader livs­ mangfald og skapar uheldige klimaendringar. Men det finst òg ein annan synsvinkel, for menneska har gjennom tidene skapt mangt som det er verdt å ta vare på. At slike menneskeskapte ytringar får så stor plass i miljøvernpoli­ tikken, er svært prisverdig. Vi vert her minte om at miljø­ vern er meir enn naturvern, og at også mennesket har sin rettmessige plass i naturen. Regjeringa er i ferd med å køyre fram ein offensiv kulturminnepolitikk, m.a. kjem dette til uttrykk i Ot.prp. nr. 50 for 1998­1999, som snart skal drøftast i Stortinget. Når ambisjonsnivået vert lyfta, slik Ot. prp. nr. 50 tek sikte på, er det sjølvsagt viktig at dei økonomiske konse­ kvensane er klare. Som mangeårig fylkespolitikar kan eg nemne døme på statlege initiativ der rekninga etter kort tid er send til andre. I denne situasjonen verkar det som om økonomispørsmålet vert teke alvorleg, ein grundig gjennomgang er varsla, og dessutan har komiteen følgt opp med meir pengar til kulturminnevern i det budsjettet som i dag er til behandling i Stortinget. Det høyrer med i biletet at det i Olje­ og energideparte­ mentet sitt budsjett under Kap. 4860 er funne ei løysing som medfører at A/S Tyssefaldene og Statkraft medver­ kar til finansiering av ei opprusting av Tysso I til eit mu­ seum. Midlane skal disponerast av Vestnorsk Industri­ stadmuseum i samarbeid med antikvariske styresmakter. Dermed står vi framfor eit gjennombrot i ei sak der loka­ le instansar, kommunar og fylkeskommune har engasjert seg sterkt i årevis. Dette er svært godt nytt for dei mange som har stått på, men òg for norsk kulturminnevern gene­ relt. Fordi finansieringa no er knytt til kraftavtalar, vil det enno ei tid gå nokre år før planen vert sett i verk. Difor er det viktig å vere merksam på at det alt komande år må setjast inn tiltak mot eit forfall som er kome altfor langt. B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Olav Akselsen (A): No er førre talar vararepresen­ tant, og har derfor ikkje hatt moglegheit til å følgja bud­ sjettbehandlinga i detalj, så eg skal ikkje stilla han intri­ kate spørsmål om små postar på budsjettet. Likevel er det slik at den førre talaren har vore fylkes­ ordførar i Hordaland i dei siste åtte åra, eit fylke som m.a. har gått inn med pengar og ressursar i ein organisa­ sjon som kallar seg Hordaland Olje­ og Gassenter. Denne organisasjonen har vore misnøgd med den støtta dei har fått av sentrale myndigheiter når det gjeld moglegheita til å få introdusert gass og få ein større bruk av gass i Noreg. Då kan det vera interessant å spørja representanten Lus­ sand om han er nøgd med den innsatsen som Regjeringa har gjort på dette området. Det kunne òg ha vore interes­ sant å høyra om den tidlegare fylkesordføraren i Horda­ land er glad for den innsatsen denne regjeringa har gjort for å stoppa dei planlagde gasskraftverka på Kollsnes i Øygarden. Presidenten: Presidenten vil understreke at han nå gir ordet til stortingsrepresentant Magnar Lussand. Magnar Lussand (Sp): Det er vel kanskje ikkje van­ leg at ein her i denne salen vert stilt til ansvar for det som ein har gjort som fylkestingsrepresentant, men eg skal li­ kevel prøve å gi eit lite bilete. Det er slik at når ein som fylkestingsrepresentant og fylkesordførar handlar i enkeltsaker, handlar ein ut frå at ein har eit fleirtal bak seg i nemnde organ. Slik har det òg vore i min livssituasjon, at eg har måtta teke omsyn til saker og arbeidd for dei sjølv om eg ikkje nødvendigvis har stilt meg bak alt i detalj i den debatten som går føre seg før ein fattar vedtak. Vi frå Hordaland har vore pådrivarar gjennom mange år for å få sett søkjelyset meir på bruken av gass som ein ressurs med tanke på verdiskaping i eige land. Det er ei­ gentleg ikkje motstridande. Det som har vore problemet for meg spesielt, dersom eg skal seie noko om det, er for­ holdet til gasskraftverk, der eit fleirtal i fylkestinget har pålagt meg som fylkesordførar å arbeide for dette, sjølv om eg er imot, men slik er livet i ein slik situasjon. Det er kanskje òg svar på det siste som representanten Akselsen tok opp i forhold til gasskraftverk og mi hald­ ning lokalt. Eg står på Senterpartiet sitt syn i denne saka -- det gjer eg her, og det gjer eg også i fylkespolitikken, men samtidig vert ein tvinga til å arbeide i ei retning som ein ikkje nødvendigvis er samd i. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1081 Eg synest -- for å vere personleg -- at ein i denne salen og i Regjeringa kunne ha gjort meir for å stimulere til bruk av gass innanlands, og då tenkjer eg spesielt på transportsektoren, med utfasing av tyngre oljeprodukt for å fremje bruken av gass. Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til replikk. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar først opp SV sine forslag, så eg ikkje gløymer det. Eg vil begynna med å snakka litt om Arbeidarpartiet si rolle i miljøpolitikken, for eg hadde ikkje høve til å ta replikk på representanten frå Arbeidarpartiet. Når det gjeld Arbeidarpartiet, tenkjer eg slik at dei sa­ gar ned eit tre, og så stiller dei seg opp på stubben og sei­ er at me må verna skogen. Det dei kvart år kjem med til Stortinget i samband med dette budsjettet, er kutt i miljø­ budsjettet og kutt i energisatsinga. Det er det dei tilbyr sentrumsregjeringa, det synest eg det er viktig å ha i bak­ hovudet, og det er det dei gjer også denne gongen. Når det gjeld det som me vedtar i dag, er Arbeidarpartiet ei sinke i forhold til sentrumsregjeringa -- dessverre. Så er det sånn at sjølv om ein kjeftar på den eine, kan ein heller ikkje skryta for mykje av den andre. For det er ikkje tvil om at dersom me hadde hatt Senterpartiet med oss i opposisjon, hadde det vore ein helt annan tone når det gjeld miljøpolitikken. Det er ikkje det offensive Senter­ partiet me høyrer når det gjeld satsing på alternativ for­ nybar energi. Det er ikkje det offensive Venstre me høy­ rer når det gjeld å gjera noko med problema knytte til PCB. Det er heller ikkje det offensive Kristeleg Folke­ parti me høyrer når det gjeld å satsa på alternativ forny­ bar energi. Dei er i det heile ikkje dei same partia når dei sit i regjering og har kome i posisjon. Då blir politikken endra for å halda posisjonen, og då blir posisjonen viktiga­ re enn politikken. Det er sjølvsagt SV lei for, for Noreg var tidlegare kjent for å vera eit føregangsland når det galdt miljøpolitikk. Me kan ikkje seia at Noreg er det len­ ger. Tvert imot har me sett eksempel på det motsette, nemleg at ein er ei sinke i klimaforhandlingane, og ein er ikkje ein pådrivar når det gjeld å rydda opp i gamle mil­ jøsynder. Det Noreg treng, er ein mindre oljebasert økonomi. Me må altså gå frå den svarte oljeøkonomien til ein grøn kunnskapsøkonomi, der ein satsar på fornybare energi­ kjelder, og der ein satsar skikkeleg på forsking og utvik­ ling av alternativ fornybar energiteknologi. Det gjer den­ ne Regjeringa delvis, men eg må seia at eg er forskrekka over at ein faktisk ikkje brukar opp dei pengane som Stortinget løyver. Der har statsråden eit skikkeleg forkla­ ringsproblem, kvifor ein ikkje syter for at mange av dei gode prosjekta som søkjer om midlar, kjem i gang. Det er eit faktum, og det er det mange som ikkje tar innover seg, at vår oljebaserte økonomi i løpet av den pe­ rioden me venteleg har igjen å leva, ikkje vil eksistera lenger. Den vil bli erstatta anten me vil eller ei. Somme gonger verkar det som om mine energipolitiske kollegaer ikkje tar det innover seg, spesielt ikkje dei frå Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet. Den tidlegare forskingssjefen i BP, sir John Cadogan, sa for nokre år sidan at dersom utviklinga held fram slik ein har sett i 1990­åra, vil framtidas energikjelde vera vatn og ikkje olje. Med det tenkte han ikkje berre på vatn, men han tenkte òg på dei nye formene for energi som er i ferd med å utvikla seg, der Noreg er ei sinke. Kor er f.eks. Statoil i denne samanhengen? Er dei på of­ fensiven og satsar på alternativ fornybar energi? Gir statsråden i generalforsamlinga beskjed om at Statoil skal bruka meir pengar på dette? Nei, det gjer ein ikkje, det har nemleg eg spurt om mange gonger. Til slutt: Eg synest det er litt forunderleg at dei forsla­ ga som SV har, og som går på satsing på kalking og på å gjera noko med Gyrodactylus salaris, ikkje får fleirtal, og spesielt etterlyser eg kvifor Arbeidarpartiet ikkje stem­ mer for desse. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Bror Yngve Rahm (KrF): Bare et kort spørsmål til representanten Langeland, som det på mange måter er litt vanskelig å argumentere imot, fordi han og partiet hans på dette området har en prisverdig høy profil, som vi set­ ter pris på. Det som er spørsmålet, når Langeland allikevel velger å kritisere sentrumsregjeringen, er om vi kan få et signal fra SV ut fra de beskrivelsene han har gitt av andre miljø­ sinker i denne salen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Hvordan ser Hallgeir H. Langeland det for seg, slik Stortinget er sammensatt, at det skal være mulig å få etablert et flertall for den miljøpolitiske satsingen som han primært ønsker? Og ville Hallgeir H. Langeland sett det som ønskelig at Regjeringen stilte kabinettsspørsmål på miljøspørsmål, hvis han visste at alternativet ville være en annen regjering med en langt lavere miljøprofil enn det sentrumsregjeringen legger opp til? Altså: Hvor­ dan tenker Langeland seg at det skal være mulig å samle flertall i denne sal, slik Stortinget pr. i dag er satt sammen? Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for høvet til å gje sentrumsregjeringa råd om korleis dei skal få gjen­ nomslag for meir miljøpolitikk, for det treng det norske samfunnet verkeleg! Det treng det norske folket, og det treng den som er opptatt av framtida og komande genera­ sjonar. Min kritikk mot sentrumsregjeringa går først og fremst på at den sel seg for billig når det gjeld miljøpoli­ tikken. Eg seier ikkje at det nødvendigvis skal stillast ka­ binettsspørsmål, men det forundrar meg at miljøpolitik­ ken er noko av det ein først forhandlar vekk. Ein kjem ikkje til Stortinget og seier: Dette er viktig, dette må Arbeidarpartiet eller andre vera med på. Nei, ein seier: Me kan kutta litt på energiforsking, me kan kutta litt på satsing når det gjeld omstilling. Då blir det ikkje så vik­ tig, dersom ein ikkje syter for å visa at ein står på, slik ein f.eks. gjorde i kontantstøttesaka, der ein verkeleg viste 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. Trykt 6/1 2000 1999 1082 ansikt og sa at den saka ville ein ha igjennom. Den saka skulle ein bli hugsa for. Dessverre er det slik at det ikkje vil vera miljøpolitik­ ken Regjeringa blir hugsa for. Mitt råd er derfor at ein til revidert kjem med ei skikkeleg satsing på m.a. oppryd­ ding av PCB. Det har eit fleirtal her i denne salen for­ langt. Det er det eine rådet. Det andre rådet er: Kom med fleire forslag til påplussingar i miljøpolitikken og stå meir på, ver litt meir kondisjonssterke! Regjeringa skal få full støtte frå SV for ein meir offensiv miljøpolitikk. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Gunnar Kvassheim (V): Jens Stoltenberg sa i sitt innlegg, og det er rett, at det er begrensede muligheter til å omdisponere slik behandlingen av budsjettet nå er or­ ganisert. Men med den bemerkningen kunne det virke som om han hadde en uforløst trang til å bidra til en of­ fensiv på miljøområdet. Det er i tilfelle godt nytt. Den trangen merket vi ingenting til hos Arbeiderpartiet da vi forhandlet om budsjettet tidligere i høst. Miljøet var ikke blant de områdene Arbeiderpartiet prioriterte da de øns­ ket å omdisponere på budsjettet. Tvert imot måtte vi ha et mindre kutt på 10 mill. kr for å få kvittert ut de ønsker Arbeiderpartiet hadde. Også på andre områder, når det gjaldt avgiftspolitikken, gikk det et skritt i gal retning som følge av Arbeiderpartiets prioriteringer. Men hvis det er slik at Stoltenberg ønsker en offensiv, ønsker et større handlingsrom for å få miljøpolitikken på banen, skal vi bidra til det ved neste korsvei, og så får vi håpe at han da får gjennomslag for sine prioriteringer i sitt parti. SV har hatt klarsyn i den senere tid. Det har gått ut på at partilederen mener det vil være tjenlig at miljøpartiet Venstre forsvinner fra Stortinget, slik at det kan åpnes for at en får en arbeiderpartidominert regjering. Det virker paradoksalt når Langeland har sagt at denne regjeringen er klart bedre når det gjelder miljøpolitikk, enn en arbei­ derpartiregjering. Men det er mulig at det også i denne saken er slik at Langeland og partilederen ikke er enige. Budsjettet har en god miljøprofil. Det avtegner seg i Miljøverndepartementets budsjett, hvor en trapper opp innsatsen på viktige områder, f.eks. for å hindre helse­ og miljøskader av kjemikaliebruk, sikre allemannsretten, gi tilgang til kystsoner osv. Det merkes også når det gjelder istandsetting og vedlikehold av kulturminner, en sak vi får anledning til å komme tilbake til i Stortinget i neste uke. Og det avtegner seg ved skattegrep som tar sikte på å stoppe og redusere miljøskadelig atferd. Men også på andre områder i budsjettet er det tatt viktige miljøgrep. De har vært omtalt i innlegg tidligere i dag, bl.a. elavgif­ ten, som er en skatteomlegging som er motivert ut fra øns­ ket om å ta et skritt eller to i en retning som er mer miljø­ vennlig. Det samme ligger bak vårt ønske om å trappe opp satsing på krengetog og forskninginnsats på mange områder som er rettet inn mot miljøformål. I sum er det en god miljøprofil på det budsjettet som vi i dag behand­ ler. Jeg vil også peke på et par områder på Olje­ og ener­ gidepartementets budsjett som er vesentlige. Det har vært en debatt i dag om utnyttelsen av de midler som er avsatt til alternative energikilder og til enøk, og det er meget viktig at en her får en forbedring. Men det avgjørende er at det nå satses på en helt annen måte og i en helt annen skala enn det som var tilfellet de siste årene Arbeiderpar­ tiet hadde ansvaret for dette. Den opptrappingen som har vært på gang i år, og som har ført til at midler er bevilget, men ikke utbetalt, vil kunne fortsette i økt skala neste år. I dette budsjettet tas det òg grep som er rettet inn mot de problemene som vi ser i offshoreindustrien, hvor ord­ retørke har gitt utslag som det er viktig å ta på alvor. Den tiltakspakken som Regjeringen la opp til i sitt budsjett, har en fått tilslutning til, og den er videreutviklet på en god måte i samarbeid med Arbeiderpartiet. Jeg har også lyst til å si, fordi det har vært et tema i debatten i dag, at når det gjelder kalking, er det uten tvil slik at innsatsen på det området er trappet opp. Bevilg­ ningene til kalking er i dag høyere enn det noen annen re­ gjering tidligere har hatt. Nivået ligger 20 pst. over det nivået Arbeiderpartiet hadde i det budsjettet de la fram i 1997. At det nå er etablert bred enighet om kalking på det nivået det her er tale om, er svært gledelig. For Venstre er det også viktig at det satses på det sivi­ le samfunnet, de frivillige organisasjonene, i budsjettet. Det avtegner seg i form av økt støtte på 10 pst. til de fri­ villige organisasjonene, og det avtegner seg også i innret­ ningen på LA 21­midlene. Det er ikke slik, som repre­ sentanten Sanner sa, at dette er rettet inn mot å bygge opp byråkrati og undergraver mulighetene for å utnytte et miljøengasjement i de frivillige organisasjonene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A): Jeg må få lov til å uttrykke at det er ganske freidig, og kanskje også litt frekt, av repre­ sentanten Kvassheim å skylde på Arbeiderpartiet i bud­ sjettbehandlingen for at det er vi som har manglende mil­ jøoffensiv, at det er vi som ikke bidrar til at Miljøvernde­ partementets og Venstres budsjett blir enda bedre. Arbei­ derpartiet har i disse budsjettforhandlingene vært med og tatt ansvar, og nå må også representanten Kvassheim og Venstre begynne å ta ansvaret for det budsjettet de har vært med på. Arbeiderpartiet ønsker faktisk påplussinger på ganske mange områder i Miljøverndepartementets budsjett, men vi lyktes ikke i å få gjennomslag for det. Vi forsvarer budsjettet slik det er i dag, og det synes jeg også at Ven­ stre snart må gjøre. Jeg synes Venstre har en ganske uverdig framtreden i denne saken. Dette er jo blitt ganske symptomatisk for Venstre. Hele tiden skylder de på Stortinget. Det gjorde statssekre­ tæren fra Venstres i går, og det gjør også Gunnar Kvass­ heim i dag. Han kan ikke skylde på Stortinget for at Regjeringen legger fram et miljøbudsjett uten nevnever­ dige påplussinger, sammenliknet med det Arbeiderpartiet gjorde. Han kan heller ikke skylde på Stortinget for at Regjeringen legger seg flat for næringsinteressene i laksesa­ ken, og han kan ikke skylde på Stortinget for at det knapt kommer fram nye saker fra Miljøverndepartementet. Forhandlinger i Stortinget nr. 73 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. S 1999­2000 1999 1083 (Gjul) Jeg vil stille et spørsmål til Venstre: Når skal repre­ sentanten Kvassheim og Venstre begynne å ta ansvar i Regjeringen og i miljøsaker? Fram til nå har det vært mest prat og lite handling, så når vil Venstre begynne å handle og slutte å skylde på Stortinget? Gunnar Kvassheim (V): Jeg prøvde å la det gå som en grønn tråd gjennom mitt innlegg at jeg var tilfreds med miljøprofilen i dette budsjettet. Jeg dokumenterte at det satses offensivt i Miljøverndepartementets budsjett, og jeg så sammenhengen mellom den miljøprofilen som tegnes her, og det som gjøres på andre budsjettkapitler. I sum er jeg fornøyd med budsjettet, og jeg tar definitivt ansvar for det, slik det foreligger. Min bemerkning i forhold til Arbeiderpartiet var for­ anlediget av det som kunne virke som en uforløst trang fra Jens Stoltenbergs side til å bidra til en ytterligere mil­ jøoffensiv. Det hilste jeg velkommen, men registrerte at den prioriteringen ikke nådde fram da Arbeiderpartiet la opp den listen de presenterte i forbindelse med forhand­ lingene med sentrumspartiene. Da var det helt andre om­ råder som var viktigst. Når det gjelder Arbeiderpartiet, vil jeg gi dem ros i forbindelse med budsjettet, bl.a. når det gjelder elavgif­ ten. Som det er påpekt her i dag, hadde Arbeiderpartiet i fjor et annet standpunkt. Det har Stoltenberg i dag be­ grunnet -- jeg har respekt for den begrunnelsen -- men nå var han med på dette grepet som også utløste midler til alternative energikilder og enøkarbeid. Venstre skylder definitivt ikke på Stortinget når en ikke når fram i viktige miljøspørsmål. Men samtidig som vi argumenterer for at denne regjeringen er mer på offen­ siven i miljøpolitikken, påpeker vi at på viktige områder i miljøpolitikken -- Øvre Otta, skytefelt -- ble Regjeringen stemt ned i Stortinget, bl.a. av Arbeiderpartiet. Det er det mulig representanten Gjul beklager, i likhet med meg, men det er et faktum, og da må det være anledning til å peke på det. Jan Johnsen (H): Det er interessant å høre at når den uforløste trangen i miljøpolitikken kommer fram på Stor­ tingets talerstol, blir det slik som det blir mot juletider: Når krybben er tom, bites hestene. Det er tydelig det som skjer her nå. Kameratene i dette budsjettforliket er altså helt uenige om hvem som har æren for det som måtte være av miljøpolitikk. Jeg registrerte også at Venstre skyldte på Arbeiderpar­ tiet fra denne talerstolen, men det er mulig det var feil. Det får i tilfelle representanten Kvassheim korrigere. Men jeg har et spørsmål til representanten Kvassheim, og det går først og fremst på avgiftspolitikken, elavgif­ ten. Nå har Venstre fått gjennomslag for den økningen i elavgiften som de har kjempet for siden de kom inn i Stortinget, og mitt spørsmål er: Hvor høy vil Venstre at denne avgiften skal være? Altså: Hvis Venstre nå ikke får gjennomslag for at det blir mindre salg av elektrisk kraft, kan en vel forvente at Venstre på nytt kommer med ganske klare krav om økning av elavgiften. Jeg synes det er greit at det norske folk får greie på hvor høy Venstre synes denne avgiften til slutt skal være. Og så har jeg et spørsmål til. Det gjelder PCB­satsin­ gen til Venstre, som er veldig slakk, faktisk helt fravæ­ rende i budsjettet. I den regionen jeg kommer fra, er et av de største miljøproblemene nettopp PCB. Vi har satt av 10 mill. kr, som et første skritt, og det er beklagelig at Regjeringen og Venstre ikke har gjort noe på dette punk­ tet. Kan Venstre gi beskjed til Stortinget om når de øn­ sker å fremme forslag om dette i Regjeringen? Gunnar Kvassheim (V): I løpet av kort tid er det blitt sagt om Venstres miljøinnsats i Regjeringen at det ikke er spor å se av den, og at den ikke får gjennomslag, og så kommer Jan Johnsen og sier at på et område hvor det gjelder å flytte milliardbeløp, har Venstre fått gjennom­ slag. Det er nok slik at representanten Johnsen er nær­ mest sannheten. Venstres miljøpolitikk er i høyeste grad synlig i Regjeringens arbeid, og den gir resultater. Når det gjelder elavgiften, utelukker jeg ikke at den kan bli justert opp ved framtidige korsveier, men jeg vil ikke bebude det eller si noe beløp. Det som er viktig i forbindelse med skatteomleggingen som Venstre ønsker, er at det en tar inn med avgifter, deler en ut igjen, slik at dette blir en provenynøytral omlegging. Og når en i til­ legg kan innrette dette slik at det stimulerer til miljøriktig atferd, så er det positivt. Når det gjelder PCB, er det ikke rett som representan­ ten Johnsen sier, at Regjeringen ikke har tatt dette på al­ vor. Det er laget en handlingsplan på dette området som er ambisiøs. Det foregår nå en kartlegging av disse ut­ slippene, det arbeides med et pilotprosjekt, og det er mange elementer i denne handlingsplanen som det ikke vil være mulig å komme inn på her. Staten må kunne bi­ dra økonomisk når det ikke er mulig å identifisere hvem som er ansvarlig for dette utslippet. Men Venstre er også opptatt av at det grunnleggende prinsipp når det gjelder opprydding, også etter PCB, er at forurenseren skal beta­ le. En må synliggjøre kostnaden med den forurensende aktiviteten for på den måten å stimulere til omlegging av aktiviteten, samtidig som en rydder opp. På mange områ­ der tas det også nå viktige grep for å få innsamling på områder hvor det er PCB med i bildet. Og det er en viktig del av denne offensiven -- ikke bare å rydde opp, men å hindre ny forsøpling. Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først få knyta ein kommentar til den såra og vonbroten­haldninga Ven­ stre hadde i forhold til min partileiar og hennar eventuelt manglande klårsyn i miljøpolitikken. Ein skal vera tem­ meleg ut på viddene om ein ikkje ser forskjellen på det budsjettet som sentrumsregjeringa la fram når det gjaldt miljø og energi, og det budsjettet som ein nå har forhand­ la seg fram til med Arbeidarpartiet, så dette synest eg var ein insinuasjon som ein burde halde seg for god til. Det er jo milevis mellom det som ein kan lesa i Vok­ senåserklæringa, og det som ein kan lesa i Venstres pro­ gram i forhold til miljøpolitikken. Det kan ein sjå -- om ein vil. Og det må nok òg representanten Kvassheim inn­ 73 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1084 rømma dersom han skal vera ærleg overfor veljarane si­ ne, at det er mange mil mellom det ein seier i teorien, og den praksis ein har i miljøpolitikken. Dette illustrerer òg dagens handsaming på fleire felt. Og det er klart at med det litle miljøbudsjettet ein har t.d. i forhold til forsvars­ budsjettet, får ein ein god illustrasjon på kva som er prio­ ritert av denne Regjeringa. Eg vil òg gjerne utfordra representanten Kvassheim på PCB­satsinga. Det er riktig at det er kome ein hand­ lingsplan. Men i dag seier altså eit stortingsfleirtal at ein ønskjer ei sterkare satsing på opprydding, og å få meir fart i det, men det er berre Høgre og SV som set av pen­ gar til det. Og det må tyda, dersom ein skal vera på offen­ siven, at Venstre og Regjeringa kjem med forslag som aukar den innsatsen, allereie i revidert budsjett. Vil re­ presentanten Kvassheim syta for det? Eg vil òg spørja: Kva er grunnen til at han ikkje støttar forslaget frå SV, Framstegspartiet og Høgre når det gjeld å satsa på å gjera noko for villaksen? Gunnar Kvassheim (V): Først til villaksen. Regje­ ringen har allerede kvittert ut de aller fleste forslagene som kom fra det utvalget som har arbeidet med disse spørsmålene. Det har skjedd på svært kort tid. En viktig problemstilling ønsker vi å arbeide mer med, men det er gitt klar beskjed om at dette vil bli prioritert, og vi vil komme tilbake med det. Representanten Langeland lekte med idéen om tilba­ kesending av denne saken til Regjeringen for å få en egen stortingsmelding. Det ville med overveiende sann­ synlighet ha ført til en lengre utsettelse når det gjelder handling, enn den linjen som Regjeringen har lagt seg på. Det er altså ikke grunnlag for å si at SV her har en utål­ modighet som Regjeringen ikke har. Når det gjaldt det som jeg bemerket i forhold til SVs partileder, var det en undring over at det ble så høyt prio­ ritert hos SV å bidra til en utvikling hvor miljøpartiet Venstre ble uten plass i parlamentet. Og den undringen ble koplet opp mot det sterke ønsket SV har om å få til­ bake en arbeiderpartidominert regjering. Det må da være slik, selv i denne debatten, at det går an å ha et engasje­ ment uten at en fremstår som vonbråten. Jeg er tvert imot grunnleggende tilfreds med budsjettet, har prøvd å gi ut­ trykk for det ved flere anledninger, og gjør nå et nytt for­ søk. Når det gjelder PCB, er det en økt bevilgning til opp­ rydding i budsjettet på 3 mill. kr. En skal satse så offen­ sivt på et område som har vært forsømt når det gjelder innsamling, for å unngå framtidig forsøpling. Men det er helt rett som representanten Langeland gjennom sitt inn­ legg påpekte, at det her er behov for et krafttak. Hoved­ jobben må gjøres av forurenseren, men staten må bidra, ikke minst der hvor det er umulig å identifisere hvem som har ansvar for de utslippene som har funnet sted. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Olav Akselsen (A): Utover hausten i fjor og våren i år blei det klart at den offshorebaserte leverandørindus­ trien vår gjekk tøffe tider i møte. Denne tendensen har halde fram. Leverandørindustrien slit med tomme ordre­ bøker, permitteringar og oppseiingar. Ei oversikt frå bransjen viser at offshoreverfta frå neste år vil måtta re­ dusera aktiviteten med opp mot 60 pst. Heilt sidan det blei klart at denne situasjonen ville oppstå, har Regjerin­ ga lukka augo for utviklinga. Den har rett nok i haust fremja dei rammevilkårsforbetringane som eit fleirtal på Stortinget har pålagt dei å gjera. Sjølv om alvoret ikkje har gått opp for Regjeringa en­ no, er situasjonen i ferd med å bli alvor for mange tusen tilsette. Permitteringar og oppseiingar er i ferd med å bli ein del av kvardagen langs kysten vår. Samstundes veit me at det enno er store olje­ og gassressursar på norsk sokkel, og at denne næringa vil spela ei viktig rolle òg i framtida. Ei rask nedbygging no og ein lang periode utan nye oppdrag vil innebera stor fare for kompetansetap og svekt konkurranseevne i framtida. Tiltak for å ta vare på kompetansen slik at denne industrien er konkurransedyk­ tig når det på nytt blir sett i gong nye prosjekt, var derfor eit av dei viktigaste krava Arbeidarpartiet sette for å inn­ gå budsjettavtale med Regjeringa. Eg er derfor glad for den tiltaksplanen for oppsagde og permitterte ved offshoreverfta og i leverandørindustri­ en som er tatt med i avtalen mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia. Sjølv om mange av dei tiltaka som er lista opp der, skal administrerast av andre departement, reknar eg det som sjølvsagt at olje­ og energiministeren følgjer ekstra med og syter for at innhaldet i pakken blir følgt opp. Enøkløyvingane for inneverande år er sett til null. Det må vera litt av eit vonbrot for energiministeren å sjå at ho ikkje har greidd å bruka opp dei pengane som Stortinget har løyvd til dette formålet, særleg når me veit at dette er eit satsingsområde for Regjeringa. Det set i alle fall den retorikken som tidlegare har vore brukt på dette området, i eit heilt nytt lys. Eit område som openbert ikkje har vore eit satsings­ område for denne regjeringa, er innanlands bruk av gass. Trass i at mellompartia i samband med behandlinga av stortingsmeldinga om innanlands bruk av gass våren 1996 kritiserte dåverande arbeidarpartiregjering for pas­ siv politikk, og fremja ei rekkje forslag for å betra den, er det lite og ingenting som har skjedd på dette området et­ ter regjeringsskiftet, dersom ein då ikkje tar med at løy­ vingane er gått ned. Gass er ei miljøvenleg energiform, og Noreg har eit stort potensial for å ta den i bruk. Arbeidarpartiet vil ha ein langt meir offensiv politikk på dette området. Hold­ ninga til Regjeringa ser ut til å vera eit av dei største hin­ dera for auka innanlands bruk av gass, men eg reknar med at energiministeren har merka seg at fleirtalet seier at ein må starta opptrappinga av støtte til introduksjon av naturgass allereie no. Sjølv om endringane i forhold til Regjeringa sitt bud­ sjett kanskje ikkje er så store, er det slik at forholdsvis små kutt eller påplussingar kan ha verknad. Eit slikt felt er kulturminnevernet, der løyvinga aukar med 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1085 7,2 mill. kr i forhold til Regjeringa sitt opplegg. Særleg med tanke på at komiteen i fjor kutta eit tilsvarande beløp på dette området, er dette ei viktig opp­prioritering -- og særleg når Regjeringa i budsjettproposisjonen slår fast: «Store deler av den fredete bygningsmassen og mid­ delalderruinene er i en kritisk forfatning. Det er et stort etterslep når det gjelder istandsetting og vedlike­ hold.» Spesielt når ein ser på dette sitatet, blir det kuttet som sentrumspartia, Høgre og Framstegspartiet føretok i fjor, sett i eit underleg lys. Dess gledelegare er det at eit fleir­ tal i år pålegg Regjeringa å koma tilbake med ein opp­ trappingsplan i samband med neste års budsjett. Vonleg byr då staten på ein ny æra for kulturminnevernet. Dei siste dagane har det vore oppslag i Aftenposten, der Riksantikvaren ymtar om at det er behov for å auka løyvingane, eller i alle fall bruka opp imot 2,5 milliardar kr på dette området. Dette er heilt andre tal enn dei tala me har fått i brevveksling med miljøvernmi­ nisteren. Eg kunne tenkja meg at ministeren kommenter­ te den forskjellen. For ordens skyld vil eg minna om at kulturminnevern òg dreier seg om vår flytande historie, og at fartøyvernet òg treng ei oppgradering. Der er det ei ekstraløyving på 1 mill. kr som me har fått til i år -- eit første steg på vegen -- men her er det òg eit etterslep som ein bør ta igjen. Eg har tidlegare nemnt situasjonen i verftsindustrien. Med tanke på dei mange restaureringsobjekta som ligg langs kysten vår, har ein her ei moglegheit til å slå to flu­ ger i ein smekk. Eg vil derfor be miljøvernministeren gri­ pa tak i den merknaden som komiteen her har kome med, og eg vil òg minna om at statsråden her kan ha eit godt høve til å samarbeida med sin Venstre­kollega Spon­ heim, for eit fleirtal i næringskomiteen har nemleg den same merknaden. Så her har Venstre ei skikkeleg sak dei har moglegheit til å profilera seg på, nemleg å kombinera opprusting av gamle båtar med situasjonen ved verfta vå­ re. Den gamle kraftstasjonen i Tyssedal og området rundt den er eit unikt kulturminne. Dessverre har forfallet auka på etter at kraftturbinane blei slått av for nokre år sidan. Det er derfor svært gledeleg at ein no får ei endeleg løy­ sing på finansieringsproblema knytt til oppgradering og vedlikehald av anlegget. Eg viser her til dei forplikting­ ane som A/S Tyssefaldene har tatt på seg, og eg reknar med at merknadene frå komiteen om at dette ikkje må gå ut over dei løyvingane som det offentlege tidlegare har kome med, blir lagt merke til av Regjeringa. No er me halvvegs i denne stortingsperioden, og det er på mange måtar Regjeringa sitt tredje budsjett me be­ handlar. Rett nok var det første påverka av den førre re­ gjeringa. Men det er likevel slik at det må vera grunnlag for å sjå dette i ein meir historisk samanheng, og saman­ likna budsjetta no så langt med dei forslaga som kom i opposisjon, og ikkje minst dei forslaga som er tatt med i regjeringserklæringa, den såkalla Voksenåserklæringa. Mens regjeringspartia då dei var i opposisjon, førte ein massiv kritikk av den energi­ og miljøpolitikken som blei ført av dåverande regjering, og lova ein heilt annan kurs berre desse partia fekk ei hand om rattet, så ser me no at ambisjonane er skrudde atskilleg ned. Det skjedde først i Voksenåserklæringen, og det har seinare skjedd omtrent dagleg. Det var før eit mål å redusera forbruket. Forbru­ ket har aldri vore større enn det er i dag. Ein hadde som mål redusert oljeproduksjon. Oljeproduksjonen i Noreg har aldri vore større enn den er i dag. Det var eit mål å re­ dusera energiforbruket. Energiforbruket har aldri vore større i Noreg enn det er i dag. Men eg kan heller ikkje sjå at Regjeringa på nokon av desse områda har fremja forslag som vil endra situasjonen. Rett nok er det fremja ei energimelding, men også der er ambisjonane reduser­ te. Det er ikkje lenger eit mål å stabilisera forbruket, no er det veksten som skal reduserast. Og det er heller ikkje eit mål å vera sjølvforsynt med fornybar energi, no er det import av kolkraft som er svaret. Mens sentrumspartia i førre periode hadde påplussin­ gar på energi­ og miljøbudsjetta opp i fleire hundretals millionar, så ser ein at dei budsjetta dei sjølve har lagt fram, i all hovudsak er ei vidareføring av dei budsjetta som arbeidarpartiregjeringane la fram. I tillegg er det svært få saker som er fremja, spesielt på miljøområdet. I seinare tid har det vore aukande kritikk av Regjerin­ ga sin miljøinnsats. Eg synest denne kritikken er heilt forståeleg. Det var svært mange som hadde tru på desse partia i miljøspørsmål. Når ein no etter at dei har sete to år i regjering, ikkje ser noko til den varsla kursendringa, må det vera lov for dei som hadde tru på desse partia, å vera skuffa. Det er tydeleg at folk frå regjeringsapparatet ikkje liker denne kritikken, men i staden for å forsvara nye standpunkt, vel ein altså å skylda på alle andre. Sjølv om eg synest det er direkte puslete å skylda på opposisjo­ nen når ein sit med regjeringsansvaret, slik som statsse­ kretæren i Miljøverndepartementet gjorde i Dagsavisen i går, viser likevel den utsegna to ting, nemleg at folk i re­ gjeringsapparatet meiner det i dag blir ført ein for dårleg politikk, og òg at dei administrerer ein politikk som ein eigentleg er heilt ueinig i. Med andre ord: Det er andre område enn miljøområdet som er det viktigaste for par­ tia. Slagordet frå tidlegare om at miljøet skulle vera sty­ rande over alle andre område, er forlate. Det må vera lov å stilla spørsmål til miljøstatsråden om ho er einig med statssekretæren sin i at Regjeringa no administrerer ein politikk som den eigentleg ikkje synest er god nok. Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at jeg er glad for den brede støtten Regjeringen får for sitt budsjettforslag i Stortinget her i dag. Budsjettet for år 2000 følger opp de tiltak Regjeringen har varslet i ener­ gimeldingen for en omlegging av energipolitikken. Der­ for er det også foreslått en økning i elavgiften på 2,5 øre/ kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. Det blir kombinert med en kompensasjon i form av økt minste­ fradrag og også økninger i bevilgningen for å fremme økt produksjon og bruk av fornybar energi. Jeg er svært til­ freds med at et flertall i Stortinget har gitt støtte til ho­ vedtrekkene i Regjerings politikk på dette området. Når det gjelder satsingen på energiøkonomisering og bruk av fornybare energikilder, var Regjeringens opprin­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1086 nelige forslag 355 mill. kr. Det er nå blitt justert ned med 15 mill. kr. Det svekker likevel ikke hovedinntrykket av at en i løpet av de to siste årene har hatt en sterkt økt sat­ sing på dette området. Så har jeg merket meg at atskillige i dag har vært opp­ tatt av at en del av bevilgningen for 1999 foreløpig ikke er utbetalt. Det betyr ikke at disse pengene ikke er dispo­ nert; det er de. Både bevilgningen for 1999, som var 190 mill. kr, og også overførte midler fra tidligere år er fullt ut disponert i løpet av 1999. 272 mill. kr er allerede disponert pr. 1. desember 1999, og det forventes at over 100 mill. kr blir disponert før vi kommer til årsskiftet. Disse pengene er disponert i form av gitte tilsagn og bun­ det opp som det i forbindelse med søknadsbehandlinger. Det med vekten på tilsagn har også litt å gjøre med tendensen til langsiktige prosjekt i denne bransjen. Det er også en tendens til at de mest gunstige prosjektene, sett fra myndighetenes side, er de mest langsiktige. For at midlene skal bidra til en oppstart av nye prosjekt, har de­ partementet valgt å gi tilsagn på et nokså tidlig tidspunkt i prosessen for å redusere den risikoen planlegging av så langsiktige prosjekt innebærer. En forsvarlig bruk av dis­ se midlene vil derfor forutsette at det går en del tid fra myndighetene gir tilsagn om støtte og til midlene blir be­ talt ut. Mange av prosjektene, det gjelder særlig på var­ mesiden og vindprosjekt, vil kreve konsesjonsbehand­ ling, og de vil også ha en forholdsvis lang byggetid. Departementet har merket seg de kommentarene som har kommet fra Stortinget på dette området i komiteinn­ stillingen, og vi vil vurdere om det kan gjøres mer for å sikre at prosjekt kan komme i gang raskt, og at også pro­ sjekt som er egnet til å komme i gang raskt, blir prioritert i søknadsbehandlingen. Vi vil også gå igjennom de ret­ ningslinjene for tildeling av støtte som ligger der, og or­ ganiseringen av arbeidet, for å sikre at mest mulig av pengene faktisk blir utbetalt i det året de blir bevilget. La meg også få lov å understreke at jeg syns det er gledelig at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om en ny utjevningsordning for strømkostnader. Jeg må få lov å bruke min knappe tid på å si en del om olje­ og gassektoren. I 1998 hadde vi et svært høyt aktivi­ tetsnivå på investeringssiden i olje­ og gassektoren. Da lå investeringene på ca. 70 milliarder kr, mot ca. 30 milliarder kr i 1999. Investeringene de nærmeste årene forventes å falle til mellom 40 og 50 milliarder kr, og det er et investeringsnivå som vil være mer i samsvar med det investeringsnivået vi så tidligere på 1990­tallet. Sett fra Regjeringens side, er det ikke noe mål, og heller ikke realistisk, å opprettholde det investeringsnivået vi har sett de to siste årene. Utfordringen framover er å prø­ ve å unngå altfor store skadevirkninger av det brå fallet vi har sett, og deretter prøve å bidra til et jevnere aktivi­ tetsnivå. Det synes nå som om oljeselskapene vil beslutte flere utbygginger i løpet av år 2000. Det innebærer at offsho­ reverftene og leverandørindustrien vil kunne få nye byg­ geoppdrag i begynnelsen av år 2001. Det er allikevel en stor utfordring for industrien å kunne komme igjennom perioden før den tid når det gjelder å gjennomføre nød­ vendige omstillinger, og samtidig beholde nøkkelkompe­ tansen. Regjeringen vil bidra med støtte til opplæringstiltak, og arbeidsmarkedsetaten skal sammen med industrien legge til rette for den type tiltak. I tillegg foreslås pro­ grammet for prosjektrettet teknologiutvikling, DEMO 2000, videreført neste år. Programmet har så langt gitt en omfattende respons i næringen. De 100 mill. kr som er bevilget av offentlige midler i 1999, har utløst 300 mill. kr fra industrien. Midlene er så langt fordelt på et tyvetalls prosjekt, der hele offshoreindustrien er tungt involvert. Vi står overfor store utfordringer både i olje­ og i energipolitikken. Budsjettet legger et godt grunnlag for myndighetenes mulighet til både å ta tak i utfordringene og også følge den utviklingen vi ser på disse områdene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bent Hegna (A): Det blir ofte sagt at situasjonen for kraftforsyningen i Norge er anstrengt. Forbruket av strøm øker jevnt og trutt, ny utbygging er det lite av, for ikke å si ingenting, og det er alvorlig i forhold til kraft­ forsyningen. Leverandørindustrien sliter tungt under mangel på oppdrag, og det er mange som allerede har gått til nedbemanning. Det er også fare for at vi skal mis­ te kompetanse på vannkraftutbygging. Dette er noe av bakgrunnen for at Stortinget allerede har vedtatt et mid­ lertidig avgiftsfritak for nye vannkraftprosjekter. Det be­ tyr at alle opprustningsprosjekter som ikke trenger kon­ sesjon etter vassdragsloven, og alle typer vannkraft­ prosjekter som er under konsesjonsbehandling også etter vassdragslovgivningen, skal ha midlertidig fritak for investeringsavgifter. Dette forstår jeg det er delte tolkninger av bl.a. i de­ partementet. Det blir tolket slik at prosjekter som be­ handles etter vassdragsloven, ikke skal ha fritak. Det er i så fall, etter min oppfatning, i strid med Stortingets øn­ ske. Kan statsråden bekrefte at fritaket gjelder alle typer vannkraftprosjekter? Statsråd Marit Arnstad: La meg først starte litt med situasjonsbeskrivelsen fra representanten Hegna. Det er riktig at spørsmålet om den framtidige kraftba­ lansen blir mer utfordrende i et fritt kraftmarked -- som Arbeiderpartiet var med og la opp til i løpet av 1990­tal­ let, og som også er stadfestet gjennom det nordiske kraft­ markedet. Et fritt kraftmarked betyr at en får en situasjon med knappere kapasitet. En kan ikke i hvert land ha en overdimensjonert kapasitet. Den blir fordelt og brukt, og det vil også påvirke effektsituasjonen. Det er en krevende situasjon som vi må forholde oss til. Hvis det fører til knapphet, vil det vanligvis i et fritt marked bety en pris­ økning. Men det kan sjølsagt også ha med overføringska­ pasitet å gjøre, og det er et spørsmål som Regjeringen har tatt opp i energimeldingen. Jeg er for så vidt enig i at det finnes en del utfordrin­ ger for industrien som er knyttet til vannkraft i årene framover. Det gjør det fordi vi alle vet at de store kraftut­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1087 byggingenes tid er over. Det finnes ikke så mange store kraftutbygginger igjen å ta fatt i, og de få som finnes, er til dels svært kontroversielle. Derfor blir det mindre kraftutbygginger og opprustninger vi vil se framover. Jeg ser at Bent Hegna mener at det departementet sier om mulige sonderinger knyttet til investeringsfritak, ikke er i tråd med Stortingets anbefalinger. Jeg vil på dette punktet velge å være lydhør overfor de tolkninger flertal­ let i Stortinget har om et slikt vedtak. Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg tidligere har vært inne på, har jeg etterlyst endringer i rammebetingelser for oljesektoren, overfor statsråden. Vi har tidligere flere ganger fått signaler om at Regje­ ringen har forstått alvoret i situasjonen og vil komme til­ bake til dette. Men hva har skjedd for å motvirke det brå fallet i aktiviteten, som statsråden selv sa? Dessverre lite eller ingenting. Og nå ser det ut som Regjeringen er «sa­ ved by the bells», som det heter på godt norsk, ved at man har fått en gledelig økning i oljeprisene. Men vi vet selvfølgelig ikke hvor lenge det varer. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun ikke ser nød­ vendigheten av å ha rammebetingelser for oljesektoren, som er en av våre aller viktigste næringer, som gjør at denne næringen også kan overleve med lave oljepriser. Eller er det slik at Regjeringen nå gambler med at olje­ prisene skal vedvare på et høyt nivå? Statsråd Marit Arnstad: Det er interessant at repre­ sentanten Vaksdal med sin siste setning implisitt erkjen­ ner at fallet i oljeprisene var en sterkt medvirkende årsak til de problemene vi nå har i verftsindustrien. Det kan av og til høres ut som om det er CO 2 ­avgiften i seg selv som er årsaken til problemet. Jeg er enig i at en bør være opptatt av rammebetingel­ sene på sokkelen. Industrien sjøl definerte i løpet av for­ året i år hva den mente var de viktigste rammebetingelse­ ne. Der er det ikke skatt som kommer på topp. Utvikling av ny teknologi er der det aller viktigste, deretter kom­ mer spørsmålet om et bedret regelverk sett fra industri­ ens side, og så kommer skatt­ og avgiftsspørsmålet. TBL har selv prioriert i den rekkefølgen. Regjeringen valgte i revidert nasjonalbudsjett å iverk­ sette Demo 2000, som er et teknologiutviklingsprogram som så langt har fått en meget bra respons i næringen, og som også ser ut til å utløse atskillige midler fra industrien sjøl. Vi foreslo dessuten i vår endringer i regelverket når det gjaldt både mer forutsigbarhet i konsesjonsrunder, andelene til SDØE når det gjaldt leting i Nordsjøen, og lengden på utvinningstillatelsene, som industrien sjøl oppfatter som et svært viktig punkt. Det er punkter som industrien har betraktet som viktige, men som i liten grad har fått oppmerksomhet i den politiske debatten. Når det gjelder spørsmålet om skatter og avgifter, har Regjeringen i budsjettet valgt å redusere CO 2 ­avgiften en del og å innrette produksjonsavgiften på en slik måte at den faktisk kan bidra til å skape flere arbeidsplasser på de felt der det er mulig. Avgiften trappes ned mest og raskest på de feltene der det er størst sjanse for at den gir økt aktivitet. I tillegg kommer det med verftsindustrien, som også representanten Akselsen var inne på tidligere. Samlet sett tror jeg at disse tiltakene vil kunne klare å bringe oss rimelig godt gjennom den vårknipen industri­ en nå er i. Og som jeg sa i mitt innlegg, vil det allerede fra senhøstes neste år kunne være nye tiltak på gang fra industriens side. Jan Johnsen (H): Regjeringen og energiministeren er veldig opptatt av alternative energikilder. Og det synes vi i Høyre er flott. Men hva er årsaken til at Regjeringen ikke satser skikkelig på forskning i budsjettet? Det skur­ rer litt for meg at det her ikke er samsvar mellom det de mener, og det de satser. Når det gjelder alternative energikilder, hadde jeg et spørsmål til energiministeren for ikke så lenge siden i Stortinget som gikk på bl.a. hvilken måte vi skulle få fram budskapet på. Det er klart vi kan øke bevilgningene veldig mye uten å få det resultatet vi ønsker. Vi må satse på det som det er mulig å få størst respons på, og det er etter vårt skjønn varmepumper og naturgass. Ser energiministeren det lyset som Høyre ser når det gjelder å satse offensivt på markedsføring av bl.a. varme­ pumper? Energiministeren er sikkert klar over at ved å erstatte ca. 10 TWh av oljefyrte anlegg med varmepum­ per, vil vi oppfylle Kyoto­avtalen. Her har vi altså en unik mulighet til målrettet å gå rett på det som er vår ut­ fordring de neste årene, nemlig å oppfylle Kyoto­kravet, men da må vi jobbe på en helt annen og mye smartere måte enn det vi har sett Regjeringen har klart til nå. Statsråd Marit Arnstad: Jeg har merket meg at Høyre er svært opptatt av forskningsbevilgningene. Og når man hørte representanten Sanners innlegg tidligere i dag, skulle man nesten tro at Regjeringen i dette budsjett­ forslaget har kuttet forskningsbevilgningene kraftig i for­ hold til tidligere år. Det er jo ikke tilfellet. Regjeringen har tvert imot økt forskningsbevilgningene hvert eneste år i forhold til det som har skjedd under tidligere regje­ ringer. Så er vi da kommet i en situasjon der vi gjennom budsjettforhandlingene har fått en reduksjon av fors­ kningsbevilgningene, men fortsatt øker forskningsbe­ vilgningene rimelig mye i forhold til fjoråret. Så situa­ sjonsbeskrivelsen fra Høyre kan det kanskje stilles spørs­ mål ved. Jeg tror forskningsbevilgningene er viktige, og jeg er innstilt på å imøtekomme merknadene fra flertallet i Stortinget når det gjelder spørsmålet om økt satsing på forskning på CO 2 ­frie gasskraftverk. Det vil også bli re­ flektert i den dialogen som departementet skal ha med Forskningsrådet om bruk av midlene for neste år. Når det gjelder spørsmålet om varmepumper og var­ meanlegg, er jeg enig med representanten Johnsen i at det er et viktig tema. Det har jeg også sagt til represen­ tanten tidligere i et spørretimesvar. Det er høyt prioritert fra myndighetenes side som en del av tilskuddsordninge­ ne. Det gjelder varmeanlegg i det hele tatt, for det er klart at når det gjelder å få mer energi basert på vanngående varme, eller dekke mer av oppvarmingsformålet fra andre 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1088 ting enn elektrisitet, så kan det gjøres på flere forskjellige måter. Varmepumper er en viktig del av varmeanlegge­ ne. Jeg har merket meg de synspunktene representanten Johnsen har hatt på dette tidligere når det gjelder en kom­ mersiell markedsføring av varmepumper, og tar dem med meg videre. Vi er i gang med å diskutere organise­ ringen av dette arbeidet. Hallgeir H. Langeland (SV): Mitt første spørsmål er relatert til Oljedirektoratet og dei norske myndigheitene sin innsats i forhold til helse, miljø og tryggleik. Frå olje­ arbeidarane si side etterlyser ein ei sterkare oppfølging i forhold til helse, miljø og tryggleik -- ein føler ikkje at det er ressursar nok i Oljedirektoratet til å gjere ein skik­ keleg jobb på dette området. Eg vil då spørja olje­ og energiministeren i forhold til helse­, miljø og tryggleik: Synest ho at dette er godt nok ivaretatt, ikkje minst på bakgrunn av den underskrifts­ aksjonen som nå har vore, der 5 000 oljearbeidarar krev lågare pensjonsalder med utgangspunkt i tryggleikspro­ blematikken? Det andre spørsmålet knyter seg til statleg eigarskap. Gjennom budsjettforhandlingane med Arbeidarpartiet har ein blitt einige om at Statkraft skal få eit friare spele­ rom, at dei skal kunna investera meir. Det som er SV si bekymring i den samanhengen, er at ein vil få den same passiviteten frå generalforsamlinga, altså statsråden, som ein har når det gjeld Statoil, der ein kan gjera akkurat kva ein vil utan at dei norske myndigheitene grip inn. Ein ri­ sikerer altså då at Statkraft ikkje berre skal kjøpa seg opp i atomkraftverk, men ein kan òg faktisk bli medeigar i kullkraftverk nedover i Europa om ein ikkje skal ha no­ kre styringssignal frå norske myndigheiter. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Vil statsråden i samband med den handlefridomen som Statkraft nå får, syta for at det blir retningslinjer knytte til klima og mil­ jø? Statsråd Marit Arnstad: Olje­ og energideparte­ mentet har også mottatt synspunkter fra en del av fagbe­ vegelsen omkring helse­, miljø­ og sikkerhetsspørsmål på sokkelen. De er foreløpig oversendt kommunalminis­ teren, som er den konstitusjonelt ansvarlige for den delen av virksomheten på sokkelen, sjøl om det ligger som en post i budsjettet under Olje­ og energidepartementet. Mitt generelle utgangspunkt er at det hovedmål som har ligget fast, og som også kommer til å ligge fast i åre­ ne framover, er at helse­, miljø­ og sikkerhetsreglene skal være ivaretatt på norsk sokkel. Jeg har ikke i dag grunnlag for å mene noe annet enn at det er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Når det gjelder kraftbransjen og kraftmarkedet, så skjer restruktureringen innenfor kraftbransjen svært fort også i Norge. Det er riktig at Statkraft nå gjennom de vedtak som kan bli gjort i Stortinget, kan få en finansiell styrke, som jo kan brukes på ulike måter. Én måte å bru­ ke den på er å være en mulig offentlig eier i det framtidi­ ge, norske kraftmarkedet. Restruktureringen skjer som sagt svært fort. Kommuner og fylker selger dessverre ut kraftverk ganske raskt -- og også SV er med på den dan­ sen, ser jeg, i Akershus -- de selger ut kraftverk når det passer. Det er klart at det å ha et sterkt statlig organ som kan være en viktig offentlig eier i det norske kraftmarke­ det, kan være viktig i årene framover. Dette er av de ting Regjeringen har understreket i den proposisjonen som ligger til behandling i Stortinget omkring Statkrafts in­ dustrielle utvikling, og som vi sjølsagt vil være opptatt av i tiden framover. Bent Hegna (A): Jeg oppfatter at statsråden prøver å bortforklare en klar reduksjon i Regjeringens enøksat­ sing. Enøk skulle være en hovedsak for Regjeringen, og nå trekkes bortimot hele årets bevilgning. Det som skulle ha vært brukt på årets tiltak, skal altså brukes på neste års tiltak. Samlet sett må det bety en betydelig lavere satsing på enøk. Statsråd Marit Arnstad: Slik også departementet har redegjort for i nysalderingen som er framlagt for Stortinget, er det en begrenset del av midlene som blir ut­ betalt i løpet av 1999. Men det er klart at en god del av de pengene som ligger innunder dette kapitlet, er disponert og bundet opp gjennom gitte tilsagn. De gitte tilsagnene utgjør 100 pst. dekning av det totale disponible beløpet for tilskudd i 1999. Men også det man har hatt av overfø­ ringer fra tidligere i år, er fullt ut disponert når vi kom­ mer til slutten av året, dersom vi nå får den forventede tildelingen, som vil skje i slutten av denne måneden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øyvind Korsberg (Frp): Kyoto­avtalen fra 1997 for­ utsetter at de største industrilandene skal redusere utslipp av klimagasser med 5,2 pst. fra 1990­nivået innen år 2012. Fremskrittspartiet registrerer at det er stor usikkerhet i de ulike forskermiljøer om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt aktivitet påvirker det globale klimaet. Fremskrittspartiet er derfor glad for at også internasjona­ le konsern bruker av sine midler til å støtte klimaforsk­ ningen og på den måten tilfører klimaforskningen en større og mer objektiv bredde enn det FNs klimapanel klarer. Også FNs klimapanel viser til at klimaet har endret seg i tidligere tider som følge av helt naturlige variasjo­ ner. Kalde perioder har blitt fulgt av varme, og omvendt, og istider har kommet og gått helt uten menneskelig på­ virkning og politiske vedtak. En rekke forskere, viten­ skapsmenn og også FNs klimapanel er langt fra sikre på om de menneskeskapte utslippene er årsaken til den glo­ bale temperaturøkningen. Allikevel er det flere politikere som ønsker å få drivhusgassene til å bli verdipapir, til milliardbeløp, uten at det sannsynligvis vil ha noen som helst innvirkning på klimaet. Kyoto­avtalen er bare et miljøalibi for såkalte miljøpolitikere. Kyoto­avtalen har flere sider. Etter den nylige avhold­ te klimakonferansen i Bonn har spørsmålet om bygging 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1089 av atomkraftverk i u­land for alvor kommet på banen; bygging av atomkraftverk er CO 2 ­fritt og dermed et al­ ternativ til kullkraft og olje. Kyoto­avtalen gir rom for støtte til utbygging av atomkraftverk i u­land. Flere tunge nasjoner, med USA, Canada og Storbritannia i spissen, ønsker denne muligheten. Hvis resultatet av Kyoto­avta­ len blir at det blir bygd atomkraftverk i ustabile u­land, blir jeg svært betenkt, noe også miljøvernorganisasjone­ ne og andre politikere burde bli. Eventuelle atomkraftverk bør etter mitt syn bygges der det er stabile grunnforhold i land med høy teknisk kompetanse, god økonomi med hensyn til drift og vedli­ kehold, stabile politiske forhold internt og også stabile politiske forhold til sine naboland. Bygging av atom­ kraftverk i u­land er virkelig å gamble med en mulig reell global forurensing. Dersom Kyoto­avtalen blir ratifisert av mange nok land og blir satt ut i livet, vil kvotehandel med såkalte klimagasser være et viktig element, men ikke så viktig at det kan stoppe orkaner, slik som representanten Stolten­ berg tror. Det jeg her viser til, er en kronikk i Dagens Næringsliv den 13. november under overskriften «Kvote­ handel kan stoppe orkaner». I kronikken viser Stolten­ berg til en orkan ved navn Orissa, som herjet i India, og som medførte at flere tusen mennesker mistet livet. Det blir ganske sterkt når det først i kronikken helt klart blir antydet at orkanen er et resultat av utslipp av klimagas­ ser, og drivhuseffekten, men det sterkeste blir allikevel slutten på kronikken, der Stoltenberg skriver: «Uten kvotehandel blir ikke Kyoto­avtalen gjennom­ ført. Det vil være et alvorlig tilbakeslag for klimaet, og vi må forberede oss på flere orkaner av typen Orissa». Å fastslå at det blir flere orkaner uten Kyoto­avtalen, som inkluderer handel med klimagasskvoter, er å skyte høyt over mål. Å spille på folks følelser og ikke på fakta er svært betenkelig. I Dagens Næringsliv torsdag den 25. november skriver professor Øystein Noreng og forsker Per Anker­Nilssen at frekvensen og styrken på orkaner ikke er økende, selv om skadevirkningene er det. Det vises til at det i USA ikke er noen økning i registrerte antall kraftige orkaner de siste 80 år, eller for den del i oversvømmelser eller tørke. Mennes­ kelige og økonomiske skadevirkninger av uvær tiltar fordi jordens befolkning øker, spesielt i kystområdene. Det kan være vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Et eksempel jeg vil vise til, er at Norges geologiske un­ dersøkelser i 1958 i forbindelse med havrettskonferansen i Genève kom med en uttalelse om at man kunne se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svo­ vel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. Vi vet alle hvordan det har gått. Ti år senere ble det første store, norske oljefunnet gjort på norsk sokkel, og 20 år senere var Norge en av de store olje­ og gassprodusentene i ver­ den. Spådommer om fremtiden, enten det gjelder olje el­ ler klima, er vanskelig -- trolig så vanskelig at avgjørel­ sen ikke bør overlates til eksperter alene. Torny Pedersen (A): Denne høstens budsjettarbeid har vært noe annerledes i og med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det har stilt krav til både fleksibilitet og samarbeidsvilje. Samarbeidspartiene hadde ikke store muligheter til å endre på budsjettet etter at rammene var lagt. I utgangs­ punktet hadde Arbeiderpartiet ønske om en del store om­ plasseringer innenfor våre satsingsområder, men dette lot seg ikke gjøre med de midlene vi etter hvert hadde til rå­ dighet. Ettersom jeg er saksordfører for kapitlet om miljø­ vernforskning, vil jeg trekke fram et par punkter som tross alt er positive. Det er viktig at Regjeringen fortsatt satser på rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere, noe Høyre og Fremskrittspartiet vil ta ut av budsjettet. Like viktig er det at vi fortsatt satser på internasjonal miljø­ vernforskning. Fremskrittspartiet vil ha også dette ut av budsjettet. Arbeiderpartiet mener at Regjeringen på langt nær har fulgt opp løftene i sin miljøpolitikk. Etter oppslaget i Dagsavisen i går er jeg tilbøyelig til å støtte forsknings­ miljøene som kritiserer Regjeringens miljøpolitikk og bl.a. miljøforskning. Vi vet at denne forskningen i særlig grad skal gi oss kunnskaper om klimaendringer, vern og bruk av biologisk mangfold samt helse­ og miljøfarlige kjemikalier. Mens Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakten, var bl.a. miljøvernforskning et av satsingsområdene. Faktisk økte forskning og utvikling finansiert av Miljøverndepar­ tementet med over 50 pst. på 1990­tallet og fram til 1997. Når vi nå vet at forskningsinstituttene har proble­ mer med å beholde meget dyktige forskere på grunn av for lite midler til forskningsoppgaver, er det beklagelig at Regjeringen heller ikke i budsjettframlegget for 2000 har funnet plass til økninger i basisbevilgningene til institut­ tene. Miljøvernforskningsinstituttene har en sentral rolle som kunnskapsleverandører for miljøvernforvaltningen. På bakgrunn av de bekymringene jeg nå har nevnt i forbindelse med miljøvernforskning, var det av stor be­ tydning for Arbeiderpartiet i samarbeid med regjerings­ partiene å finne midler på neste års budsjett til i alle fall å kunne sikre et fortsatt forskningsarbeid på store rovdyr, og at Norsk institutt for naturforskning, NINA, er den in­ stitusjonen som skal videreføre dette arbeidet. Dette er viktig, da debatten om beitebruk og rovdyr har vært og er et opphetet tema i nesten hele landet. Skal vi oppfylle Bern­konvensjonens mål, og skal vi oppfylle våre politis­ ke mål, må vi satse på flere muligheter på samme tid. Mangel på kunnskaper skaper myter og grobunn for synsing. Når mytene blir til sannheter, skaper dette mot­ poler som vil dominere enhver debatt. Her kan mer forsk­ ning være med på å gi oss noen viktige svar. Både forval­ tere og ikke minst politikere trenger mer kunnskap for å gjennomføre vedtatt rovdyrpolitikk. Det er også behov for mer informasjon ut til befolkningen. Forskning på forholdet mellom mennesker og rovdyr, med særlig vekt på ulv -- bestandsutvikling og bestands­ data, forebyggende tiltak og strategier for konfliktdemp­ ing -- er områder som vi alle trenger mer viten om. Jeg mener ikke at man kan forske seg fram til riktige politiske vedtak, men grunnleggende kunnskaper vil gi 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1090 oss og forvaltningen bedre forutsetninger for å ta de rikti­ ge valgene. Denne type forskning har et langsiktig per­ spektiv og trenger derfor kontinuitet. Det ble da viktig for Arbeiderpartiet at mer midler ble tilført, slik at rov­ dyrforskningen ikke stanset opp. Nå gjenstår det å finne forståelse for at miljøvernforskning må være et satsings­ område i kommende års budsjetter. Til slutt vil jeg henstille til statsråden fra Olje­ og energidepartementet om å legge merke til komiteens fler­ tallsmerknad om tidevannsenergiprosjektet i Hammer­ fest. Jan Johnsen (H): Norge er i den heldige stilling at vi nærmest flommer over av energi. Samtidig har vi en re­ gjering som ikke evner å omsette denne energimengden til beste for Norge. Dette er tragisk. Men jeg regner med at Stortinget i forbindelse med energimeldingen vil for­ telle Regjeringen hvor skapet skal stå når det gjelder ut­ nyttelse av den energien vi har. Jeg vil samtidig avlegge representanten Akselsen et lite besøk, for han sa fra denne talerstolen at det var Re­ gjeringens feil at vi bl.a. ikke hadde fått gasskraftverk i Norge. Det er ikke helt korrekt. Det var nemlig Arbeider­ partiet som fremmet forslag i denne salen 8. juni 1977 om at SFT skulle være det organet som skulle fastsette mengden av utslipp. Og Arbeiderpartiet visste meget godt den gangen at da var døren lukket. Så det er litt som å gjemme seg bak et skap når de går ut og sier at de var først til å komme fram med gasskraft, mens de i realite­ ten var med på å stenge døren, for å få ro i eget parti og gå til valg med en samlet flokk. Det var årsaken til det forslaget. Men jeg har også en annen visitt til Arbeiderpartiet. De viste i forrige års budsjett, i innstillingen fra finansko­ miteen, til at «avgiftsøkninger påvirker prisveksten.» Og Arbeiderpartiet mener at «utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøknin­ ger». Og videre: «Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettel­ ser i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens for­ slag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til av­ giftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner i for­ hold til Regjeringens opplegg.» Det sa de i fjor. Det er dette året vi virkelig står over­ for utfordringer i næringslivet. Det er nå oppsigelsene kommer. Det er nå det er om å gjøre å sørge for at næ­ ringslivet har noe å rutte med. De sa videre i innstillingen fra finanskomiteen: «Budsjettvirkningen av Arbeiderpartiets avgifts­ opplegg innebærer en samlet lettelse på om lag 2,9 mrd. kroner i 1999, hvorav en vesentlig del vil gjelde næringslivet. Årsvirkningen for næringslivet av å gå mot økt elavgift og innføring av grunnavgift på fy­ ringsolje utgjør 840 mill. kr.» 840 mill. kr var det spesifikke beløp som de gav be­ skjed om i fjor. Neste år, når krisen i virkeligheten inn­ treffer i norsk offshoreindustri og spesielt innenfor verfts­ industrien og de bedriftene som er avhengig av den igjen, legger de på Regjeringens budsjettforslag 600 mill. kr, til 3,5 milliarder kr. Det er et hallingkast som verken jeg eller andre i opposisjonen forstår. Det må bare være Arbeiderpartiet som klarer å forklare det overfor seg selv. Jeg tror de har problemer med å forklare det for an­ dre iallfall. Det er etter mitt skjønn en behandling av næ­ ringslivet som næringslivet burde ha sluppet fra Arbei­ derpartiets side. Jeg håper derfor det er siste gangen Arbeiderpartiet er med på denne avgiftsøkningen. Jeg er glad for at repre­ sentanten Stoltenberg kunne fortelle at i realiteten burde elavgiften ha økt med tolv ganger det beløpet som den økes med nå, men han sa han ikke ville gå med på det. Det er en lettelse for Bedrifts­Norge å høre det fra Arbei­ derpartiet. Jeg takker for den opplysningen og håper at vi kan se fremtiden lysere i møte når det gjelder budsjettfor­ likene som Arbeiderpartiet eventuelt inngår med sen­ trum, enn det som vi har opplevd denne gangen. Det hal­ lingkastet som Arbeiderpartiet gjorde, var ikke godt ut­ ført. Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen ser ikke mil­ jøvernpolitikken som en byrde som det er vår beklageli­ ge oppgave å velte over på bedrifter, husholdninger og offentlig forvaltning. Miljøvernpolitikk er å hegne om borgernes grunnlovfestede rett til et godt miljø og til kunnskap som setter dem i stand til å velge miljøriktig, og miljøvernpolitikk er sunn samfunnsøkonomi. Det gir langsiktig lønnsomhet å integrere miljøverdiene i av­ giftssystemet og i det økonomiske systemet ellers i de ulike sektorene, og ikke minst å forankre dem på lokalt nivå. Regjeringen har lagt fram et budsjett for Miljøvernde­ partementet med en vekst på 5,3 pst. når Statens miljø­ fond holdes utenfor beregningene. Hovedsatsingen er knyttet til tiltak mot helse­ og miljøfarlige kjemikalier, til kulturminnevern og til rovviltforvaltning. Miljøvernpolitikken favner også videre enn Miljø­ verndepartementets eget budsjett. Det er bra at vi også ser en klar vekst i bevilgningene til miljøformål hos an­ dre departementer, og at Fiskeridepartementet og Olje­ og energidepartementet legger fram sektorvise miljø­ handlingsplaner, som Forsvarsdepartementet og Sam­ ferdselsdepartementet gjorde i fjor. Regjeringen legger også fram en rekke forslag som vrir skatte­ og avgiftssys­ temet i miljøvennlig retning. Regjeringen foreslår å øke elavgiften med 2,5 øre pr. kWh for å begrense energiforbruket, og å innføre en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre pr. liter for å motvir­ ke en overgang fra elektrisitet til olje. Samtidig øker vi personfradraget og minstefradraget. Vi er glad for at stor­ tingsflertallet støtter oss i dette viktige skiftet fra røde til grønne skatter. Regjeringen øker også innsatsen til ener­ giøkonomisering. I Miljøverndepartementets budsjett skjer det bl.a. gjennom støtte til kommunal og fylkes­ kommunal klima­ og energiplanlegging og til prosjekter med miljøeffektive løsninger i energisektoren. Regjeringen trapper ytterligere opp innsatsen mot hel­ se­ og miljøfarlige kjemikalier. For det første skal vi bli kvitt de farligste kjemikaliene. Vi foreslår å styrke kjemi­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1091 kalieforvaltningen, bl.a. for å øke innsatsen i arbeidet med innføring av bruksbegrensninger, avgifter og stren­ ge konsesjonskrav overfor de høyest prioriterte kjemika­ liene. Konsesjonssystemet etter forurensningsloven er et viktig virkemiddel og har i all hovedsak fungert godt. Vi ser likevel at det på enkelte områder bør bli bedre, og jeg er derfor i ferd med, sammen med SFT, å ha en gjennom­ gang av hvordan dette systemet skal kunne utnyttes be­ dre for å gjennomføre en strengere kjemikaliepolitikk. Vi foreslår å innføre avgifter på de klororganiske løsemidle­ ne trikloreten og tetrakloreten. Regjeringen vil redusere den generelle risikoen knyttet til bruk av kjemikalier. Sårbare grupper, som barn, skal sikres bedre beskyttelse. Prinsippet vårt når det gjelder opprydding i gamle synder og PCB, er at det er forurenserens ansvar å dekke slike kostnader, og at staten bare skal engasjere seg øko­ nomisk i tilfeller der forurenseren ikke lar seg identifise­ re. Jeg har nå fått på plass en ny strategi, som innebærer økt kraft i dette arbeidet. En viktig del vil være å få de ansvarlige, også sektormyndighetene, til å forsere innsat­ sen. Regjeringen vil forsere arbeidet med å sette i stand fredede bygninger og anlegg. Regjeringen vil styrke ar­ beidet med å sette i stand Bryggen i Bergen og videreføre arbeidet med stavkirkene. Vi foreslår visse endringer i skattesystemet for å stimulere til økt verneinnsats fra ei­ ere av fredede boliger og boliger i områder regulert til «spesialområde bevaring». Regjeringen legger stor vekt på å sikre allmennhetens adgang til kyst­ og strandsoner. Som ett av flere virke­ midler har jeg nylig sendt ut et skriv som innskjerper dis­ pensasjonspraksisen, og jeg er glad for å ha komiteens støtte til dette. I budsjettet for 2000 er det også foreslått en styrking av fylkesmennenes arbeid på dette felt. I rovviltforvaltningen legger Regjeringen vekt på en differensiert virkemiddelbruk for å oppnå målet om leve­ dyktige rovviltbestander og et aktivt jordbruk. Erstat­ ningsposten for rovviltskader er styrket. Jeg er glad for flertallets støtte til forebyggende innsats, der bestands­ registrering er et viktig element fordi det styrker kunn­ skapsgrunnlaget for samfunnsdebatten og for politiske vedtak. Den seinere tids utvikling når det gjelder ulv, vi­ ser at kunnskap og informasjon blir stadig viktigere i rovviltforvaltningen. Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å forankre Lokal Agenda 21 på alle forvaltningsnivå. Regjeringen vil utvikle kommunenes og fylkeskommunenes rolle i energipolitikken. Støtten til de frivillige organisasjonene i Lokal Agenda 21­arbeidet vil bli styrket, likeså drifts­ støtten til miljøvernorganisasjonene. Regjeringen foreslår økt innsats i arbeidet med by­ og tettstedsutvikling og vil stimulere til samarbeid mellom kommuner og byregioner for å utvikle en felles politikk for transport, utbyggingsmønster og lokalisering av han­ del og andre tjenester. Norge har påtatt seg nye forpliktelser i kampen mot sur nedbør i den nye protokollen under ECE­konvensjo­ nen som ble undertegnet i Gøteborg i desember. Det er god grunn til å glede seg over at land i fellesskap nærmer seg løsningen på problem med sur nedbør -- ett av de før­ ste som miljøvernforkjempere fikk satt på dagsordenen. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­ inntatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A): Før regjeringsskiftet var miljø­ området et av de områdene der sentrumspartiene generelt og Venstre spesielt skapte de største forventninger om en dramatisk endring i politikken. Den politikken som var ført fra Arbeiderpartiets side, var nærmest umoralsk og iallfall til skade for miljøet, og nå skulle sentrumspartie­ ne legge om kursen fullstendig. De skapte forventninger som på ingen måte er innfridd. Endringene som har skjedd, er av liten eller ingen betydning. I all hovedsak videreføres den miljøpolitikken som er ført i Norge de siste årene. Det ville vært en fordel for debatten om sen­ trumspartiene kunne innrømme det, og innrømme at man ikke har greid å leve opp til forventningene. Derfor var det faktisk gledelig å lese at statssekretæ­ ren i Miljøverndepartementet i Dagsavisen i går, 8. desember, innrømmet at man ikke har greid å leve opp til forventningene. Spørsmålet er om statsråden er enig med statssekretæren i at man ikke har levd opp til for­ ventningene. Det som derimot var problemet med stats­ sekretærens uttalelser, var at han la skylden på Stortin­ get, og sa at det var Stortingets skyld at man ikke hadde greid å leve opp til forventningene. Problemet er at i et system med parlamentarisme er det litt vanskelig for Re­ gjeringen i lengden å si at egentlig er det en helt annen politikk vi ønsker å føre, og langt på vei forsøke å fra­ skrive seg ansvaret for den politikken som føres, uten å ta konsekvensen av det. Da er neste spørsmål: Er statsråden enig i det statsse­ kretæren sier, nemlig at det er Stortingets skyld at man ikke får ført en miljøpolitikk som man er fornøyd med? Statssekretæren sier at mye av vår miljøpolitikk blir stop­ pet av stortingsflertallet, og det må jo bety at det bare er lite igjen, og dermed også lite man får flertall for. Er man fornøyd med det, eller er det slik at statssekretæren tar feil? Det ville vært en fordel om statsråden nå kunne ryd­ de opp i dette spørsmålet -- om det er slik at Regjeringen tar ansvar for den politikken den fører, eller om den ikke gjør det. Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at Regjeringen tar ansvar for den politikken Regjeringen fører. I et land med pressefrihet er det slik at det ikke er den som blir intervjuet, som velger overskriften på et in­ tervju. Det synes jeg også vi må kunne ha med oss i den­ ne debatten. Jeg synes likevel det må være lov fra Regjeringens si­ de, når man blir utsatt for massiv kritikk fra en forsker, som man ble i Dagsavisen en dag eller to før, å peke på at en del av de forholdene som kritiseres, er områder hvor Regjeringen opprinnelig ønsket å gå lenger enn det Stor­ tinget ønsket å være med på. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1092 Jeg synes at det er å bagatellisere de endringene som har skjedd innenfor miljøpolitikken, når man sier at det nesten ikke har skjedd noe, og at forventningene overho­ det ikke er oppfylt. Det er ikke noen tvil om at man bl.a. innenfor området grønne skatter og i skattesystemet, fra røde til grønne skatter, har skjedd en rekke ting under denne regjeringen som er viktige. Det siste bidraget, som vi gledelig nok har fått støtte fra Arbeiderpartiet til, er å øke elavgiften. Samtidig har vi også tidligere fått tilslut­ ning til å innføre sluttbehandlingsavgift på avfall, som ikke minst er viktig i forhold til utslipp av den klimafarli­ ge gassen metan. Vi har også kommet atskillig lenger når det gjelder å avgiftsbelegge enkelte helse­ og miljøfarli­ ge kjemikalier. Jeg tror også det er grunnlag for å si at det er en annen offensiv i forhold til rovviltpolitikken under denne regje­ ringen. Det er ingen tvil om at satsingen både på forebyg­ gende tiltak, utprøving av forebyggende tiltak i praksis og ikke minst satsingen på bestandsregistrering, er en an­ nen og mer offensiv satsing. Det er også foretatt en rekke tiltak for å dempe konfliktene mellom samfunn som har de store rovdyrene, og sentrale myndigheter. Det er samtidig ikke noen tvil om at en mindretallsre­ gjering i en del sammenhenger må finne kompromisser med Stortinget. Det som imidlertid er nytt under denne regjeringen, er at Regjeringen i en rekke saker på miljø­ området ville vært villig til å gå lenger enn det Stortinget er. Øyvind Korsberg (Frp): Jeg merket meg i statsrå­ dens innlegg at statsråden ikke fikk tid til å si noe om kli­ mapolitikken. I forrige uke ble det gjort kjent at Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen kan dokumen­ tere at isen i Arktis blir tynnere og mindre i omfang. Det som er slått fast, er at den arktiske flerårsisen smelter, og at arealet de siste 20 årene har gått ned med 14 pst. Ifølge forskere ved senteret er det klare indikasjoner på at glo­ bal oppvarming begynner å vise seg i Arktis. Resultatet som senteret har kommet frem til, bygger på observasjo­ ner over en kort periode. Men på tross av dette mener alt­ så forskerne at isen i Arktis kan smelte helt ned i løpet av en 100­årsperiode dersom trenden fortsetter. Prognoser ut fra trendforlengelser er populære. Bare for å ta ett eksempel: Hvis antall fiskere går ned med samme fart som det har gjort siden 1945, vil det i året 2010 være null fiskere igjen. Samtidig vil eksporten av norske fiskeprodukter ha nådd en sum av 36 milliarder kr. Da begynner vi med andre ord å nærme oss den kjente spådommen fra Kjell Aukrust på 1960­tal­ let en gang, da han fant ut at hvis veksten i norsk privat­ bilisme fortsatte, ville det i 1999 være 17 000 førerløse biler på veien. (Munterhet i salen) Støtter statsråden denne Kjell Aukrust­fremstillingen fra Nansen­senteret, og i tilfelle: Vil statsråden iverksette nye ensidige nasjonale tiltak for ytterligere å redusere ut­ slipp av klimagasser, som igjen vil ramme norsk indus­ tri? Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke helt riktig at jeg ikke rakk å nevne klimapolitikk i mitt innlegg, jeg var så vidt inne på det under det som går på satsing på energi­ og klimaplaner på kommunalt nivå, som vil være et viktig bidrag til å nå de forpliktelsene Norge har påtatt seg, og som vi har all god grunn til å tro og håpe vil bli strengere i årene foran oss. I tillegg har Regjeringen sat­ set spesielt på tiltak i forhold til våtorganisk avfall i dette budsjettet, fordi vi vet at utslipp av metan er et betydelig bidrag til de norske klimagassutslippene. Nå tilhører ikke jeg dem som bruker Kjell Aukrusts navn som et skjellsord -- snarere tvert imot. Men jeg tror nok at de forskningsresultatene vi nå har fått på bordet, først og fremst understreker viktigheten av at vi i klima­ politikken og klimadebatten tar føre var­prinsippet på al­ vor. Det er dessverre slik at vi ser at problemer knyttet til endring av klimaet, kommer, og det er dessverre overvei­ ende sannsynlig at menneskeskapte utslipp er en del av årsaken til det. Det er de utslippene vi har muligheten til å gjøre noe med. Derfor er det viktig at vi både av hensyn til land i andre deler av verden som kanskje vil bli enda hardere rammet av eventuelle klimaendringer enn det Norge vil bli, og ikke minst av hensyn til de utfordringe­ ne vi vil stå overfor hvis vi velger ikke å gjøre noe med dette, tar disse problemene på alvor. Det er heller ikke slik at dette er noe som Norge står alene om. Det er ikke slik at Norge er en isolert øy, det eneste landet hvor man setter inn tiltak mot klimaendrin­ ger. Med en framforhandlet Kyotoprotokoll og med en sterk politisk vilje til å sluttføre forhandlingene i løpet av det kommende året og ratifisere protokollen vil bedrifter i alle de rike landene bli stilt overfor klare krav om at de må få ned utslippene. Jan Tore Sanner (H): Før ble Venstre møtt med stor respekt for sin offensive miljøpolitikk. Nå møter Ven­ stres miljøvernminister kritikk for manglende initiativ og handlingslammelse både fra miljøorganisasjonene og fra Arbeiderpartiet og Høyre i Stortinget. Statsråden sier at det må være lov til å si at det er Stor­ tinget som har stoppet initiativ når det faktisk er tilfelle. Men dersom statsråden fortsetter å skylde på Stortinget, er vi nødt til å få på bordet hva denne kritikken mot stor­ tingsflertallet faktisk dreier seg om. Jeg kan ikke klare å identifisere de store, omfattende og banebrytende miljø­ reformene som skulle være fremsatt av sentrumsregjerin­ gen, som skulle godtgjøre den knallharde kritikken sen­ trum rettet mot Arbeiderpartiet før valget, og det som skulle være en offensiv miljøpolitikk under en ny ledelse. Tvert imot har det fra stortingsflertallet vært reist spørs­ mål på en rekke områder hvor Regjeringen ikke viser ini­ tiativ. La meg bare trekke frem PCB­problematikken, hvor stortingsflertallet for to år siden refset Regjeringen for manglende initiativ. Også i denne budsjettinnstillingen får Regjeringen klar beskjed fra Stortinget om at nå for­ venter man handling. Høyre og SV foreslår 10 mill. kr for å starte PCB­oppryddingen, Regjeringen gjør svært lite. Og hva med miljøutfordringene i Nordvest­Russ­ land? Hvilke offensive initiativ kommer fra sentrums­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1093 regjeringens side for å få fortgang i atomsikringssamar­ beidet og gå løs på de enorme miljøproblemene som lig­ ger i det området? Vi ser også kutt på energiforskningen. Hvis man virkelig ønsker å satse på enøk og nye forny­ bare energikilder, er det ikke riktig vei å gå å kutte på energiforskningen, slik man har blitt med på i forhold til det som faktisk var Regjeringens forslag. Hvis man fortsatt skal skylde på Stortinget, må man legge dokumentasjon på bordet. Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har tillatt meg å peke på at det på en rekke områder fra Regjeringens side har vært et ønske om å gå lenger enn det man har fått flertall for i Stortinget. At representanten Jan Tore Sanner velger å tolke det som at jeg skylder på Stortinget, får stå for hans egen regning. Konkrete eksempler er utbygging av Øvre Otta, det er Regionfelt Østlandet, og det er ikke minst prinsippet om at alle klimagassutslipp skal møte en kostnad f.eks. gjennom en gjennomgående CO 2 ­avgift. Så etterlyses det initiativ fra Regjeringen når det gjel­ der opprydding i PCB. Jeg må si at deler av kritikken som reises, er jeg overrasket over, i første rekke fordi det virker som om en del av kritikken tar avstand fra prinsip­ pet om at forurenseren skal betale. En del av kritikken baserer seg utelukkende på mål, hvor mye penger som går til PCB­opprydding over offentlige budsjetter. Og jeg må si at jeg blir ganske skremt med tanke på at det ser ut til -- i hvert fall en del mener det -- at all opprydding skal foregå på statens regning. Bare for opprydding av PCB i marine sedimenter tyder foreløpige overslag på at det kan dreie seg om et sted mellom 5 og 15 milliarder kr. For meg er det viktig at prinsippet om at forurenseren skal være med og betale og bidra til opprydding der det er mulig å identifisere en forurenser, må ligge til grunn også her. Vi vet at denne type opprydding er komplisert og dyr, og derfor har vi satt fart i forberedelsene til å rydde opp i de områdene som er verst forurenset. Men vi har erfarin­ ger, bl.a. fra opprydding utenfor Haakonsvern i Bergen, som viser at selv den ti millioners påplussingen som var foreslått fra Høyre og SV, er en brøkdel av den summen som går til å rydde opp i ett enkelt tilfelle. Derfor håper og tror jeg at det er enighet om at prinsippet om at foru­ renseren skal betale, ligger til grunn, og at vi både må rydde opp og hindre nye utslipp, slik Regjeringen har lagt opp til. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne trøysta miljøvernministeren litt i forhold til den kritikken som kjem frå Høgre og Arbeidarpartiet når det gjeld dei bud­ sjettframlegga dei har medverka til sjølve, som har be­ tydd reduksjonar på miljø og energi, berre så det er sagt. Så vil eg forflytta meg ut i verda. Nå hadde ein WTO­ forhandlingar i Seattle som braut saman. Etter mitt syn var det rimeleg positivt. Det eg er opptatt av, er Noreg si rolle når det gjeld internasjonale forhandlingar som går på miljø. Mitt inntrykk er både i forhold til miljøvernmi­ nisteren si eiga rolle i klimapolitikken, og den norske re­ gjeringa si posisjonering i forhold til WTO, at miljø ikkje står særleg høgt. Det ser ein òg når det gjeld bruken av petroleumsfondet, nemleg at ein investerer dei fleste pen­ gane utan å ha verken etiske eller miljøpolitiske retnings­ liner. Så mi første utfordring til miljøvernministeren er knytt til Noreg som miljønasjon i forhold til internasjonal politikk og i forhold til det å vera ein spekulant. Den andre problemstillinga er knytt til PCB­proble­ matikken, som har vore mykje framme i dag, og det er positivt. For som sikkert òg miljøvernministeren kjenner til, har Naturvernforbundet gjort ein veldig god jobb med å avdekke problemstillingar knytte til dette, og faktisk gjort ein jobb som Regjeringa vel i sterkare grad burde gjort sjølv. Forureinaren skal sjølvsagt betala -- ingen tvil om det. Men det prinsippet må då ikkje hindra Regjerin­ ga i å få fart på oppryddinga, det er bekymringa til bl.a. Høgre og SV i denne saka. Og sidan dei 10 mill. kr blei kommenterte, vil eg nemna at SV hadde 157 mill. kr til dette i det opphavlege budsjettet vårt. Kva kan vi forventa oss nå fram til revidert nasjonal­ budsjett i forhold til dette? Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at jeg er litt overrasket over framstillingen av Norges rolle i forbindelse med WTO­forhandlingene, først og fremst fordi miljøhensyn faktisk var en viktig del av mandatet og det den norske delegasjonen jobbet for. La meg nevne noen få eksempler. For det første pågår det nå en ganske sterk internasjonal maktkamp som går på at man ikke skal sluttføre forhandlingene om handel med genmodifi­ serte organismer og varer som inneholder det, gjennom Biodiversitetskonvensjonen, men at dette faktisk skal flyttes inn i WTO­forhandlingene. Det er ikke noen tvil om at det ville være veldig uheldig, med et miljøutgangs­ punkt. Dette har Norge en meget klar holdning til, og har også spilt en klar rolle i forhold til å unngå det. Fra norsk side har vi også lagt vekt på viktigheten av at miljøanaly­ ser skal ligge til grunn i hele WTO­arbeidet, og vi har ikke minst stått hardt på prinsippet om at WTO ikke skal være overordnet internasjonale miljøavtaler. Jeg er nok litt, kanskje ikke overrasket, men jeg setter et spørsmålstegn ved den holdningen som går på at det er bra at man ikke kom fram til en løsning, for det er dess­ verre slik at de som taper mest på at det ikke finnes inter­ nasjonale kjøreregler for handel, ikke er de rike, men de fattigste landene. Når det så gjelder PCB, vil jeg ikke forskuttere forslag som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil også si at jeg er glad for den oppmerksomheten som Naturvernfor­ bundet gjennom sine tokt de siste par somrene har bidratt til i lokalsamfunn. Men jeg må likevel få lov å antyde at hoveddelen av de opplysningene de har lagt på bordet, er opplysninger de har hentet fra SFTs egen gjennomgang av hvor det finnes denne type forurensninger. Det er nett­ opp den delen av arbeidet vi nå prioriterer. Vi prøver å få på bordet en oversikt over hvor de mest forurensede ste­ dene er, og få på plass en god plan for opprydding der. Jens Stoltenberg (A): Statsråden lot være å svare på min første replikk ved å vise til at det var pressefrihet her 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1094 i landet, slik at hun ikke kunne forholde seg til overskrif­ ten på intervjuet med statssekretæren, der overskriften er: «Skylder på Stortinget». Nå er problemet det at det absolutt er dekning for den overskriften i det statssekretæren sier i intervjuet, derfor er jeg dessverre nødt til å gjenta mitt spørsmål: Er hun enig eller uenig med sin statssekretær? For han bruker mye plass på å forklare at Regjeringen taper mye av sin miljøpolitikk i Stortinget. Det er det som er problemet. Og på direkte spørsmål fra journalisten som spør: «Så det er først og fremst stortingsflertallets skyld at regjeringen ikke klarer å leve opp til forventningene?», svarer stats­ sekretæren: «Ja.» Da er det en veldig god overskrift å skrive «Skylder på Stortinget». Da er altså spørsmålet: Er statsråden enig med statssekretæren, eller er statsråden uenig med statssekretæren? Det må vi få et svar på. Det andre er disse sakene man viser til, der man har tapt. Der kan man diskutere om miljøet faktisk har tapt. Den utbyggingen av Øvre Otta som nå er vedtatt, er nøy­ aktig det utbyggingsforslaget som Vern Øvre Otta fore­ slo. Man utnytter et magasin på 40 meter, og vannet kommer til å renne mer naturlig nå, etter utbygging enn før utbygging, fordi magasinene i demningen ble brukt til å holde vannet tilbake før. Nå skal det renne jevnt hele året. Så det blir mer naturlig med utbygging enn uten ut­ bygging, når en først har en demning. Og når det gjelder skytefelt, er det jo ikke slik at Re­ gjeringen har sagt nei til skytefelt. Regjeringen sa ja til å gå videre med nullalternativet, dvs. skytefelt på Hjer­ kinn. Derfor stemte regjeringspartiene mot vårt forslag om utvidet nasjonalpark på Hjerkinn. Men det er ikke det jeg nå spør om, jeg spør egentlig om statsråden er enig med statssekretæren sin -- det er det avgjørende. Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er ikke enig i en framstilling som går på at vi skulle ha tapt de fleste sake­ ne vi har foreslått i Stortinget. Men det er ikke noen tvil om at i motsetning til under forrige regjering, er det en del saker hvor Regjeringen er villig til å gå lenger i mil­ jøvennlig retning enn det stortingsflertallet er, og det må det være lov å peke på. Jeg tror det kreves veldig stor grad av kreativitet for å stille spørsmålstegn ved om mil­ jøet faktisk har tapt på den beslutningen som er fattet i de sakene, at det skulle gå fram, men la det ligge. Mitt hovedpoeng er at det må være lov for en statsråd og for en regjering som blir kritisert av forskere på konkrete områder hvor man faktisk har hatt et annet standpunkt enn det stortingsflertallet hadde, å gjøre oppmerksom på det. Så er det blitt stilt en del spørsmål underveis i debat­ ten som jeg ikke har rukket å svare på. La meg bare vel­ dig kort benytte anledningen til også å kvittere ut litt av det Jan Tore Sanner spurte om når det gjaldt atomopp­ rydding i Russland. Det er ingen tvil om at ikke minst den økonomiske si­ tuasjonen i Russland har gjort en del av dette arbeidet vanskeligere enn vi hadde håpet det skulle være. Det som ligger innenfor budsjettet i dag, er spesielt viktig i for­ hold til konsekvensvurderinger av eventuelle ulykkes­ scenarier ved atomanlegget i Majak, og ikke minst i for­ hold til opprettelse av en internasjonal database for ra­ dioaktivitet i de nordlige havområdene. For ikke så veldig lenge siden tok jeg over som leder for Barentssamarbeidet når det gjelder miljø. En av de sa­ kene jeg håper at jeg skal kunne få brukt denne lederperi­ oden til, er å ha nær kontakt med bl.a. EU­landene for å skape en internasjonal forståelse for at det trengs et spleise­ lag for å få ryddet opp i de store miljøproblemene i Nord­ vest­Russland, også når det gjelder atomopprydding. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bent Hegna (A): Det har tidligere i debatten blitt sagt at dette er den siste energidebatten i dette århundret, i hvert fall her i Stortinget. Jeg vet ikke om det var disku­ sjoner om kraftpolitikk i Stortinget ved forrige århundre­ skifte, men jeg er sikker på at mulighetene som lå i å ut­ nytte norske fossefall, var et omdiskutert og interessant tema. Slik sett var det store endringer også i datidens kraftmarked. Ved dette århundreskiftet er kraftmarkedet i Europa, og også i Norge, igjen i sterk endring. Landene på konti­ nentet liberaliserer. Resultatet er at priser faller kraftig, og selskaper slår seg sammen og blir større. Det samme ser vi også her i landet. Vi har i dag mange små og mellomstore kraftprodu­ senter. Overalt foregår det diskusjoner om sammenslåing av kraftselskaper. Det er stadig hardere konkurranse om kundene. Virkemidlet er lavest mulig pris til kundene. En annen utvikling er at strøm mer og mer blir betrak­ tet som en vare i et marked, på linje med alle andre varer. Tidligere ble strøm betraktet mer som en infrastruktur, et konkurransefortrinn for bl.a. norsk industri. Den tiden er forbi. Nå er strøm en vare vi skal tjene mest mulig pen­ ger på. Som jeg sa, norske kraftselskaper er i hovedsak små. Selv Statkraft, som er det desidert største kraftselskapet i Norge, er lite. I europeisk, ja selv i nordisk sammenheng er Statkraft ikke et spesielt stort selskap. I dette liberaliserte markedet er det kamp om kunde­ ne, og det er kamp om størrelse. Skal vi i Norge sikre oss i alle fall ett stort selskap, er det viktig at vi har en poli­ tikk for å utvikle Statkraft. I den sammenheng er det be­ tryggende at flertallet i komiteen vil konvertere hele Stat­ krafts ansvarlige lån til egenkapital. Regjeringen viser i statsbudsjettet til nødvendigheten av å styrke Statkraft for å møte konkurranse fra omverde­ nen. Ja, det sies sågar i budsjettet: «Regjeringen mener på denne bakgrunn det er be­ hov for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet.» Det merkelige -- for ikke å si oppsiktsvekkende -- er at Regjeringen samtidig tar ut utbytte fra selskapet på rundt 70 pst. Dette henger ikke sammen med vurderingen av behovet for å styrke Statkraft. En slik behandling av et industriselskap viser mangel på ideer om å utvikle og styrke selskapet. Jeg vil derfor til slutt understreke vik­ tigheten av å utarbeide en langsiktig og stabil utbyttepo­ litikk for Statkraft som for alle andre statseide selskaper. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1095 Bror Yngve Rahm (KrF): Vi behandler i dag bud­ sjettet for Olje­ og energidepartementet og Miljøvernde­ partementet. Begge budsjettinnstillingene, inklusive de endringer som følger av forliket med Arbeiderpartiet og senere omprioriteringer under komiteens arbeid, viser et­ ter min oppfatning energi­ og miljøpolitisk ansvar og vil­ je til nye og viktige grep på begge disse sektorer. Regjeringen fremmet overfor Stortinget i sitt budsjett­ opplegg forslag til en rekke tiltak for å sikre en energipo­ litikk som tar sikte på å redusere veksten i energiforbru­ ket, øke satsingen på alternativ energi og bedre utnyttin­ gen av tilgjengelig energi. I forslaget til statsbudsjett fremmet Regjeringen på ny en beskjeden økning av elavgiften som ett av flere grep for å møte et stadig voksende energiforbruk. Det er der­ for gledelig at også Arbeiderpartiet sluttet seg til dette gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene, og der­ med sikrer et flertall for Regjeringens opplegg omkring elavgiften. Sist forslag om en økning av elavgiften ble fremmet, avviste stortingsflertallet dette, bl.a. begrunnet med at det var å oppfatte som en fiskal ekstraskatt, og at det sosialt ville slå uheldig ut. Regjeringen har tatt konsekvensene av innvendingene fra stortingsflertallet og har lagt fram forslag for å motvirke nettopp eventuelle negative konse­ kvenser, ut fra en fordelingspolitisk synsvinkel. Når beg­ ge disse hensyn nå er ivaretatt, slik bl.a. Høyre sist på­ pekte at de måtte, overrasker det derfor noe at Høyre også denne gang kategorisk avviser å være med på en be­ skjeden økning av elavgiften. Situasjonen innenfor verfts­ og leverandørindustrien er bekymringsfull. Jeg er derfor glad for at Regjeringen samler flertall for betydelige tiltak for å dempe denne si­ tuasjonen, og at det gjennom forliket med Arbeiderparti­ et legges til rette for en betydelig økning av antall tiltaks­ plasser innenfor disse næringene, tilsvarende ca. 3 500 plasser. Dette vil være av stor betydning for dem som rammes av de problemene som ordretørke og lavere in­ vesteringsnivå på sokkelen medfører. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til bedre­ de rammevilkår for aktørene på norsk sokkel for å stimu­ lere til økt aktivitet og nyinvesteringer. Forslagene, som samler flertall sammen med Arbeiderpartiet, innebærer bl.a. en reduksjon av CO 2 ­avgiften og en gradvis ut­ fasing av produksjonsavgiften for enkelte felt. Det er med tilfredshet jeg registrerer at også Høyre ser positivt på forslagene, gjennom sine anmerkninger om at tiltake­ ne er viktige skritt i riktig retning. Budsjettet viderefører tilskuddet til teknologifondet med 100 mill. kr, hvorav 30 mill. kr gis i form av til­ sagnsfullmakter. Forskning og utvikling av ny teknologi er ett av mange viktige bidrag for å sikre økt aktivitet på norsk sokkel, og et effektivt virkemiddel i møte med den vanskelige situasjonen innen verfts­ og leverandørindu­ strien, som er preget av usikkerhet i forhold til bl.a. tap av arbeidsplasser. Det er viktig å bevare kompetanse og arbeidsplasser innenfor offshorenæringen. Et viktig bidrag i den anled­ ning vil være å styrke eksporten av norsk olje­ og gass­ teknologi, og ved det støtte norske bedrifter i deres ar­ beid internasjonalt. Det er derfor positivt at flertallet, med unntak av Fremskrittspartiet, samler seg om å øke støtten til INTSOK, som er en sentral aktør i denne sam­ menheng. Til slutt vil jeg fremheve Regjeringens forslag til ut­ jevning av overføringstariffene på nettet ved avsetning av 10 mill. kr. Dette vil bidra positivt i forhold til distrik­ ter med uforholdsmessig høye overføringstariffer, med økte kostnader for forbrukerne som resultat. Det er imid­ lertid behov for å øke disse tiltakene ytterligere. Jeg er derfor tilfreds med Regjeringens signaler om at dette vil bli videreført og forsterket. Jeg vil bare få påpeke den sårhet som enkelte i denne forsamling gir uttrykk for når man blir minnet om at man faktisk har sagt nei til en rekke gode og betydningsfulle miljøinitiativ fra Regjeringen. Sett på bakgrunn av sake­ nes karakter, har jeg faktisk forståelse for at man kjenner en slik sårhet. Med dette vil jeg anbefale flertallets forslag til bud­ sjett for år 2000 gjeldende olje­ og energidepartementet. Jeg registrerer med tilfredshet at Regjeringen har fått til­ nærmet full tilslutning til sitt budsjettopplegg. Gunn Karin Gjul (A): Vi er over halvveis i denne stortingsperioden, og vi er i den tredje siste uka i dette ti­ året. 1990­tallet startet med et sterkt miljøengasjement og stor fokusering på våre miljøproblemer -- med Brundt­ land­kommisjonen, Rio­konferansen og stor optimisme. Men mot slutten av dette tiåret stilnet debatten hen, og vi unge 1990­tallsmiljøvernere sitter frustrert og desillusjo­ nert tilbake. De politiske partienes grønnfarge har bleknet, og sen­ trumspartiene, som mange av oss satte vår lit til i miljø­ politikken, har foretatt det største hamskiftet av samtlige. Gjennom hele 1990­tallet har sentrumspartiene uttrykt sterk misnøye over Arbeiderpartiets miljøsatsing, og de skapte store forventninger til sin egen innsats. De lovte ved stortingsvalget i 1997 et grønt alternativ til arbeider­ partiregjeringen, hvor de sa nei til fortsatt forbruksvekst, ja til en sterkere satsing på klimatiltak, og de lovte masse nye penger til miljøtiltak. Men sentrumspartiene i regjeringskontorene i snart to og et halvt år har vært en lang skuffelse. Deres motstand mot miljøfiendtlig forbruksvekst er snudd til en løsslup­ pen forbruksfest og en historisk vekst i elektrisitetsfor­ bruket. I den siste rapporten fra Framtiden i våre hender blir Norge rangert på jumboplass i en undersøkelse av ti in­ dustrilands miljøinnsats, sammen med USA. Rapporten slakter Bondevik­regjeringens miljøpolitikk. Den slår fast at den norske flytrafikken øker kraftig, søppelvolu­ met stiger, og klimagassene går i motsatt retning av våre miljøforpliktelser. Sentrumsregjeringens våpendragere i Stortinget, med Gunnar Kvassheim i spissen, prøver i debatten i dag de­ sperat å overbevise oss om at det har blitt en offensiv miljøpolitikk etter regjeringsskiftet. Men faktum er dess­ verre at det snart er kun den politiske ledelsen i Miljø­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 1999 1096 verndepartementet og en håndfull sentrumspolitikere i Stortinget som har godt nok mikroskop til å se denne of­ fensiven. Ingen andre ser denne miljøoffensiven. Rap­ porten fra Framtiden i våre hender ser ikke denne miljø­ offensiven. Miljøforskerne på NTNU ser ifølge Dagsavi­ sen ikke denne miljøoffensiven. Natur og Ungdom bruk­ te sitt landsmøte i januar i år til å æreskjelle Regjeringen for manglende miljøoffensiv, og Bellonas Frederic Hau­ ge karakteriserer Regjeringens rapport om rikets miljøtil­ stand som en komplett skandale. Hauge går så langt som til å stille følgende spørsmål i Dagbladet 30. oktober: «Hva skal vi med en feig og miljøfiendtlig miljøvernmi­ nister?» Jeg registrerer at miljøvernministeren i en pressemel­ ding fra Venstres pressekontor 11. november irettesetter miljøbevelgelsen for deres kritikk. Jeg vil si det er gan­ ske påfallende når en miljøvernminister mener at miljø­ bevegelsen bare har én strategi, og det er å spre «edder og galle». Det er ekstra påfallende siden hun og hennes regjeringskamerater fant det helt legitimt å støtte miljø­ bevegelsen i enhver kritikk mot tidligere arbeiderparti­ regjeringer. Men det kanskje mest freidige forsøket på å bortfor­ klare Regjeringens manglende miljøoffensiv kom, som nevnt utallige ganger her i dag, i Dagsavisen i går. Stats­ sekretæren i Miljøverndepartementet skylder på Stortin­ get. Jeg har lyst til å stille følgende spørsmål: Er det Stor­ tingets skyld at Regjeringen ikke foreslår én krone mer til miljøtiltak enn det arbeiderpartiregjeringene gjorde? Er det Stortingets skyld at Regjeringen legger seg lang­ flat for næringsinteressene i laksesaken? Og er det Stor­ tingets skyld at Regjeringen krangler internt om forvalt­ ningen av ulv? Det eneste jeg kan se er Stortingets skyld, er at Regjeringen nå må legge fram nye tiltak på avfalls­ og friluftslivområdet. At det ikke har skjedd noen radikale og store struktu­ relle endringer i miljøpolitikken med sentrumsregjerin­ gen, er riktig. Men for å yte Regjeringen den fulle rettfer­ dighet, skal de også ha honnør for det de har gjort bra. De har stått standhaftig imot gasskraftverk, de har kjempet hardt mot skytefelt, og de har tatt de første skritt i omleg­ gingen av vår energipolitikk. Jeg mener at noe av det vik­ tigste som har skjedd i budsjettbehandlingen i år, er øk­ ningen av elavgiften og tilretteleggingen for å gjøre alter­ native energikilder mer konkurransedyktige på pris. Det­ te har skjedd i samarbeid med Arbeiderpartiet. Det er en omlegging til beste for miljøet, som aldri ville ha skjedd i et samarbeid med høyresiden. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Statsråd Marit Arnstad: Jeg vil gjerne få lov å kom­ mentere noe av det som er tatt opp under debatten. Representanten Stoltenberg nevnte behovet for et nor­ disk system med miljøprising av energikilder. Det er et synspunkt jeg uten videre er enig i. Det kan sjølsagt gjø­ res på flere måter, men målet må være å prise de foruren­ sende energikildene på en riktigst mulig måte. Det har også i dag vært gjort et poeng av kraftimport, og jeg har vært inne på at et åpent og fritt kraftmarked gjør marginene knappere. Men la meg for ordens skyld få lov å nevne at vi i 1999 ikke blir netto kraftimportør, men derimot netto krafteksportør på ca. 1,7 TWh -- altså ikke en netto importør av kullkraft, slik Arbeiderpartiets talere har prøvd å gjøre et poeng av i dag. I tillegg -- som kanskje også en kommentar til repre­ sentanten Gjul -- kan jeg jo si at i år, for første gang på flere år, vil det faktiske forbruket av elektrisitet gå ned. La meg også få lov å kommentere det som ble sagt her om aktivitetsnivået når det gjaldt oljeproduksjon. Det er klart at de beslutningene som bestemmer oljeproduksjo­ nen de neste to årene, som jo er toppen på oljeproduksjo­ nen, ikke ble tatt i går. De ble heller ikke tatt i fjor høst, men de ble tatt flere år tilbake. Det er ikke noe forsøk på å prøve å skylde på noen, det er bare et ubestridelig fak­ tum. La meg i den forbindelse si når det gjelder det som re­ presentanten Stoltenberg sa i en replikkveksling med miljøvernministeren, at det ville ha vært en fordel om Arbeiderpartiet, i dette tilfellet, kunne ha innrømmet at den toppen av oljeproduksjonen som vi kommer til å se de neste to årene, ikke ble ble lagt av denne regjeringen, men den ble lagt under Arbeiderpartiets regjeringsperio­ de. La meg også få lov å si et par ting om gass. Regjerin­ gen ser positivt på økt bruk av gass innenlands, særlig gjelder det til formål i transportsektoren og i industri. Vi har hatt en dialog når det gjelder Hordaland Olje­ og Gassenter. Jeg synes at de viser et godt og aktivt engasje­ ment på dette området, og de har også til behandling søk­ nader om offentlig støtte til flere prosjekter som angår in­ dustri og transport. Flere av de søknadene er interessante. Men det er søknader som sjølsagt må gå gjennom en van­ lig søknadsbehandling i NVE, og som må basere seg på de samme kriterier som for øvrige offentlige tilskudd, bl.a. at det er en stor del egenfinansiering, og at det er god kvalitet på søknadene. La meg også til slutt nevne Statkraft. Jeg er enig med representanten Hegna i at vi bør styrke Statkrafts finansi­ elle muligheter. Derfor synes jeg det er positivt at det nå er mulig å få konvertert hele det lånet Statkraft har. Re­ gjeringen har også gått inn for å utvide låne­ og garanti­ rammene for Statkraft med 10 milliarder kr. I den forbin­ delse har vi tatt et ekstraordinært utbytte, som er høyt, og jeg ser, i likhet med representanten Hegna, behovet for en mer langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft. Det tar vi sikte på å fastsette i løpet av neste år. Men jeg blir en smule overrasket over den kritikken som lå innbakt i re­ presentanten Hegnas utsagn om utbytte, ettersom han i dag kommer til å stemme for akkurat det samme utbyttet. Statsråd Guro Fjellanger: La meg bare kort kom­ mentere noen av de innleggene som har vært i debatten. Jeg er enig med representanten Gunn Karin Gjul i at 1990­tallet startet med stor optimisme på miljøområdet, men jeg både håper og tror at det ikke er grunn til å være like skuffet som det representanten gav uttrykk for at hun 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1097 var over tilstanden på slutten av 1990­tallet. Det er bl.a. gjort undersøkelser i norske aviser som viser at miljøpro­ blemene og miljøspørsmål antakeligvis har større medie­ oppmerksomhet i dag enn de har hatt på veldig lenge. I tillegg er mitt inntrykk at selv om kanskje miljøinter­ essen har snudd noe, er det helt klart en økende interesse for spørsmål som bl.a. ligger i skjæringsfeltet mellom helse og miljø. Folk er i økende grad opptatt av helse­ og miljøfarlige kjemikalier, tilgangen på ren mat, og det er ikke noen tvil om -- tror jeg -- at spesielt forbrukersiden er i ferd med å bli langt mer obs på miljø og miljøkriterier ved valg av produkter enn det vi opplevde for ti år siden. Så jeg håper og tror at bildet ikke er fullt så mørkt som det representanten gav uttrykk for. Jeg skal ikke gå i polemikk når det gjelder slakt eller ikke, men la meg bare veldig kort opplyse om at den rap­ porten som Framtiden i våre hender la fram, ikke hadde et eneste tall som var nyere enn fra 1997. Så i den grad det er en slakt av Regjeringens miljøpolitikk, må det eventuelt være av en regjering som var før denne. Jeg registrerer også at det er kritikk fra miljøbevegel­ sen. Og det skulle bare mangle -- det er jobben deres. Jeg håper og tror at vi aldri får en regjering som unngår kri­ tisk søkelys fra miljøorganisasjonene. Men det jeg har et­ terlyst, er at de i tillegg har et bevisst forhold til at en del forslag fra Regjeringen også trenger aktiv lobbyisme i Stortinget for ikke å bli svekket i Stortingets behandling. Uansett hva man måtte håpe og tro, har jeg ikke regis­ trert en eneste miljøbevegelse som har kritisert oss så hardt at de samtidig har ytret ønske om å få Arbeiderpar­ tiet, eller for den saks skyld Høyre, tilbake i regjerings­ posisjon. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal da voteres i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­ slag. Det er: -- forslagene nr. 1 og 4, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 2, 5 og 9, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 3, 7 og 8, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre -- forslag nr. 6, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti Hvis noen ønsker å gi stemmeforklaring, bør de gjøre det nå. Jens Stoltenberg (A): Jeg har en stemmeforklaring til forslag nr. 6 under Miljøverndepartementet. Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti som Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke hadde sluttet seg til fordi vi mente at det var dekket av en flertallsmerknad, men for å unngå enhver misforståelse anbefaler jeg Arbeiderpartiets medlemmer å stemme for dette forslaget. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er positivt at for­ slag nr. 6 nå ser ut til å få fleirtal. Det gjeld så forslag nr. 9, som eg ber om blir over­ sendt Regjeringa. Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil anbefale represen­ tantene for sentrumspartiene å stemme for forslag nr. 6, med den begrunnelse som Stoltenberg brukte da han an­ befalte sin gruppe å gjøre det samme. Presidenten: Da har alle som ønsket å gi stemmefor­ klaring, gjort det. Presidenten vil nå starte med mindretallsforslagene, først de rammeuavhengige forslagene under rammeom­ råde 12, og deretter forslagene under de respektive ram­ meområder, og til slutt voteres det over innstillingen. Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­ tiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.53.16) Presidenten: Det skal nå voteres over rammeområde 12. Presidenten vil først ta opp forslag nr. 2, fra Sosialis­ tisk Venstreparti, deretter forslag nr. 1, fra Høyre, og til slutt voteres det over innstillingen. Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800) 1 Driftsutgifter ........................................... 95 425 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 19 000 000 9. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 6/1 2000 1999 1098 70 Internasjonalisering av petroleums­ virksomheten ........................................... 5 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ............................................ 224 500 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................. 54 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 000 000 70 Tilskudd til PETRAD, kan overføres 4 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter ............................................ 188 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 38 000 000 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstil­ tak, kan overføres 42 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres 1 000 000 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett, kan overføres 35 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overførings tariffer, kan overføres 20 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 58 000 000 72 Tilskudd, kan overføres 475 000 000 73 Produksjonsstøtte til vindkraft ................ 2 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 14 500 000 50 Norges forskningsråd, kan overføres 339 500 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­ tiltak, kan overføres 7 400 000 1891 Oljeforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................ 21 130 000 30 Sikring og oppgradering av drivstoff­ anlegg, kan overføres 1 140 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................ 560 000 70 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres 2 600 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 22 Fjerningsutgifter ...................................... 20 000 000 30 Investeringer ............................................ 19 300 000 000 50 Overføring til Statens petroleums­ forsikringsfond ........................................ 600 000 000 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petro­ leumsvirksomheten, kan overføres .. 70 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 110 000 000 Totale utgifter 21 753 255 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 74 9. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1999­2000 1999 1099 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil føl­ gende beløp: I n n t e k t e r 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ...................... 2 100 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ...... 14 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ...................... 54 000 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale .............. 16 000 000 5 Salg av publikasjoner .............................. 4 000 000 6 Ymse inntekter ........................................ 1 750 000 8 Inntekter barnehage ................................. 3 100 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ...................... 12 000 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ...... 33 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet .............................. 113 500 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for uten­ landshandelen med kraft ......................... 90 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...................................... 88 600 000 000 2 Driftsutgifter ........................................ ­18 400 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .............. ­1 994 000 000 4 Avskrivninger ....................................... ­15 500 000 000 5 Renter ................................................... ­8 300 000 000 44 406 000 000 30 Avskrivninger .......................................... 15 500 000 000 80 Renter ...................................................... 8 300 000 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­og energidepartemen­ tet 80 Renter, Statnett SF .................................. 128 000 000 81 Renter, Statkraft SF ................................. 191 000 000 Totale inntekter 68 868 450 000 Kap. Post Formål (i 1000 kr) 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 500 1825 Omlegging av erergibruk og energiproduksjon 72 Tilskudd, kan overføres 100 000 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd, kan overføres 20 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 70 tilskudd til sikringstiltak, kan overføres 2 500 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknilogiutvikling i petroleumsvirksomheten , kan overføres 30 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 74 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1100 III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energideparte­ mentet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Olje­ direktoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter. 2. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 2 Oppdrags­ og samar­ beidsvirksomhet. 3. Kap. 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende mer­ inntekt under kap. 4820 Norges vassdrags­ og ener­ gidirektorat post 2 Oppdrags­ og samarbeids­ virksomhet. IV Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­ messige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro­ sjekt utgjør 5 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam­ funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves­ teringene under kap. 2440 Statens direkte økono­ miske engasjement i petroleumsvirksomheten. V Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energideparte­ mentet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig­ hetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret til­ strekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjen­ ne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/an­ legg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning. VI Godkjenning av salg av SDØE­andeler Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne kjøp og salg av SDØE­andeler i utvinningstilla­ telser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekviva­ lenter. VII Gjenbruk av innretninger Stortinget samtykker i at Olje­ og energideparte­ mentet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innretninger eller deler av innretninger uten at saken på forhånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket for­ utsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsningen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt dersom saken først må legges fram for Stortinget.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, tas opp til vo­ tering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800) 1 Driftsutgifter ........................................... 95 425 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 19 000 000 70 Internasjonalisering av petroleums­ virksomheten ........................................... 10 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ........................................... 222 500 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................. 52 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...................... 5 000 000 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1101 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter ............................................ 188 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 38 000 000 30 Forbygningsarbeider og oppryddings­ tiltak, kan overføres ................................. 42 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ........................................... 1 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 58 000 000 72 Tilskudd, kan overføres ........................... 244 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 14 500 000 50 Norges forskningsråd, kan overføres ........................................... 219 500 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­ tiltak, kan overføres ................................. 7 400 000 1891 Oljeforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................ 21 130 000 30 Sikring og oppgradering av drivstoff­ anlegg, kan overføres ............................... 1 140 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................ 560 000 70 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ........................................... 2 600 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 22 Fjerningsutgifter ...................................... 20 000 000 30 Investeringer ............................................ 19 700 000 000 50 Overføring til Statens petroleums­ forsikringsfond ........................................ 600 000 000 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres ........................................... 75 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................. 110 000 000 Totale utgifter 21 747 255 000 I n n t e k t e r 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ....................... 2 100 000 2 Oppdrags­ og samarbeids­ virksomhet ............................................... 14 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ....................... 54 000 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale ............... 16 000 000 5 Salg av publikasjoner ............................... 4 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1102 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp: III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energideparte­ mentet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedi­ rektoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter. 2. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 2 Oppdrags­ og samarbeids­ virksomhet. 3. Kap. 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende mer­ inntekt under kap. 4820 Norges vassdrags­ og ener­ gidirektorat post 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirk­ somhet. 6 Ymse inntekter ........................................ 1 750 000 8 Inntekter barnehage ................................. 3 100 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ...................... 12 000 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ...... 33 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet .............................. 113 500 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energi­departementet 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for uten landshandelen med kraft ......................... 90 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...................................... 88 600 000 000 2 Driftsutgifter ........................................ ­18 400 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .............. ­2 000 000 000 4 Avskrivninger ....................................... ­15 500 000 000 5 Renter ................................................... ­8 300 000 000 44 400 000 000 30 Avskrivninger .......................................... 15 500 000 000 80 Renter ...................................................... 8 300 000 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energideparte­ mentet 80 Renter, Statnett SF .................................. 128 000 000 81 Renter, Statkraft SF ................................. 191 000 000 Totale inntekter 68 862 450 000 Kap. Post Formål (i 1000 kr) 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................................... 2 500 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 72 Tilskudd, kan overføres ................................................................................................. 100 000 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd, kan overføres ............................................................................ 20 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 70 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ...................................................................... 2 500 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres ................ 25 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1103 IV Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­ messige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro­ sjekt utgjør 5 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns­ økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves­ teringene under kap. 2440 Statens direkte økono­ miske engasjement i petroleumsvirksomheten. V Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eien­ domsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/an­ legg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er god­ kjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overfø­ ring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller sam­ funnsmessige sider av betydning. VI Godkjenning av salg av SDØE­andeler Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne kjøp og salg av SDØE­andeler i utvinningstilla­ telser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekviva­ lenter. VII Gjenbruk av innretninger Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innret­ ninger eller deler av innretninger uten at saken på for­ hånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket forutsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsnin­ gen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt dersom saken først må legges fram for Stortinget.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.54.02) Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 12 I. På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800) 1 Driftsutgifter ............................................. 95 425 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 19 000 000 70 Internasjonalisering av petroleums­ virksomheten ............................................ 10 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ............................................. 224 500 000 21 Spesielle driftsutgifter .............................. 52 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................ 5 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter ............................................. 188 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 38 000 000 30 Forbygningsarbeider og oppryddings­ tiltak, kan overføres .................................. 42 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ............................................ 1 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overførings­ tariffer, kan overføres ............................... 10 000 000 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1104 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 58 000 000 72 Tilskudd, kan overføres ............................ 280 000 000 73 Produksjonsstøtte til vindkraft .................. 2 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 12 500 000 50 Norges forskningsråd, kan overføres ........ 176 500 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­ tiltak, kan overføres .................................. 7 400 000 1891 Oljeforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................. 21 130 000 30 Sikring og oppgradering av drivstoff­ anlegg, kan overføres ................................ 1 140 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................. 560 000 70 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ............................................ 2 600 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 22 Fjerningsutgifter ....................................... 20 000 000 30 Investeringer ............................................. 19 700 000 000 50 Overføring til Statens petroleums­ forsikringsfond ......................................... 600 000 000 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petro­ leumsvirksomheten, kan overføres ........... 70 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................. 110 000 000 Totale utgifter 21 747 255 000 I n n t e k t e r 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ........................ 2 100 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ....... 14 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ........................ 54 000 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale ................ 16 000 000 5 Salg av publikasjoner ............................... 4 000 000 6 Ymse inntekter ......................................... 1 750 000 8 Inntekter barnehage .................................. 3 100 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ........................ 12 000 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ....... 33 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet ................................ 113 500 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1105 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp: III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot til­ svarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 06 Ymse inntekter. 2.. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirekto­ ratet post 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet. 3. Kap. 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat post 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet. IV Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under føl­ gende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­ messige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam­ funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves­ teringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for uten­ landshandelen med kraft .......................... 90 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ....................................... 88 600 000 000 2 Driftsutgifter .......................................... ­18 400 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ............... ­2 000 000 000 4 Avskrivninger ........................................ ­15 500 000 000 5 Renter .................................................... ­8 300 000 000 44 400 000 000 30 Avskrivninger ........................................... 15 500 000 000 80 Renter ....................................................... 8 300 000 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Renter, Statnett SF ................................... 128 000 000 81 Renter, Statkraft SF .................................. 191 000 000 Totale inntekter 68 862 450 000 Kap. Post Formål (i 1000 kr) 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.......................................... 2 500 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 72 Tilskudd, kan overføres ............................................................... 100 000 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd, kan overføres .......................................... 33 000 1892 Kraftforsyningsberedskap 70 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ..................................... 2 500 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres ............................................................................... 30 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1106 V Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eien­ domsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/an­ legg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er god­ kjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmes­ sige sider av betydning. VI Godkjenning av salg av SDØE­andeler Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan god­ kjenne kjøp og salg av SDØE­andeler i utvinningstilla­ telser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i fore­ komstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. VII Gjenbruk av innretninger Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innret­ ninger eller deler av innretninger uten at saken på for­ hånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket forutsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsningen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt der­ som saken først må legges fram for Stortinget. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det skal så voteres over rammeområde 13, og de rammeuavhengige mindretallsforslagene tas først. Vi tar for oss forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstrepar­ ti, som er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å utvikle et forsøks­ prosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfarin­ gene fra tilsvarende problemområder i andre land.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­ gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordnin­ gen med LA­21­koordinatorer knyttet til Kommune­ nes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA­21.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til ak­ sjeselskap og selges.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.55.37) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen avsette midler til fler­ årige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.» Forslaget har nå også fått tilslutning fra Arbeiderparti­ et og sentrumspartiene. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over mindretallsforslage­ ne under rammeområde 13, først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslag nr. 4, fra Høyre, og til slutt over innstillingen. Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ........................................... 113 156 000 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 1 Driftsutgifter ........................................... 8 829 000 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvern­ organisasjoner ......................................... 33 165 000 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1107 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) 1 Driftsutgifter ............................................ 172 790 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres ........................................... 120 100 000 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­ instituttene ............................................... 83 610 000 51 Forskningsprogrammer m.m. .................. 99 752 000 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere ..................................... 3 200 000 53 Internasjonalt miljøvernforsknings­ samarbeid ................................................. 5 000 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljø­ forskningsinstituttene .............................. 22 151 000 79 Diverse tilskudd ....................................... 6 000 000 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner 1 Driftsutgifter ............................................ 11 679 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter ............................................ 34 812 000 60 Kommunal vilt­ og fiskeforvaltning, kan overføres ........................................... 14 000 000 65 Fallvilt, kan overføres .............................. 8 000 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ........................................... 8 500 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ...... 20 395 000 72 Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres ........................................... 2 793 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter ............................................ 37 617 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ........................................... 2 500 000 31 Tiltak i naturvern­ og friluftsområder, kan overføres ........................................... 10 613 000 32 Skjærgårdsparker m.v., kan overføres ..... 11 335 000 70 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres ........................................... 1 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter ............................................ 83 846 000 30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts­ områder, kan overføres ............................ 12 785 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ........................................... 19 500 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ........................................... 26 154 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres ........................................... 1 000 000 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres ........................................... 7 212 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1108 62 Tilskudd til interkommunale friluftsråd, kan overføres ........................................... 3 300 000 72 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning ................................ 80 702 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ............... 28 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ........................................... 4 670 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap ..... 832 000 76 Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres ........................................... 1 500 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ........................................... 5 400 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter ........................................... 66 311 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73 ..................... 17 021 000 60 Regionale kulturminnetiltak, kan overføres ........................................... 18 000 000 72 Vern og sikring av fredete og bevarings­ verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ..................................... 63 314 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 ............................................................. 6 453 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ........................................... 900 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ........................................... 176 988 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ............ 30 400 000 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres ........................................... 82 613 000 64 Aksjon Jærvassdraget, kan overføres ...... 3 462 000 72 Tilskudd til utvikling av mer miljø­ effektive produkter og bygg, kan overføres ........................................... 10 000 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ....... 88 100 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning ................................ 136 152 000 76 Refusjonsordninger ................................. 66 000 000 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 1 Driftsutgifter ........................................... 13 487 000 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ........................ 40 100 000 1443 Miljøovervåking og akutt forurensning 1 Driftsutgifter ........................................... 80 850 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................. 4 215 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........................................... 7 743 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1109 1463 Regional og lokal planlegging 1 Driftsutgifter ............................................ 25 937 000 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by­ og tettstedsutvikling, kan overføres .............. 20 456 000 74 Lokal Agenda 21, kan overføres ............. 25 000 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget ...................... 326 977 000 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvalt­ ning 1 Driftsutgifter ............................................ 18 947 000 70 Tilskudd til AMAP, kan overføres ........... 2 200 000 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres ........................................... 30 585 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres ........................................... 9 000 000 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres ....... 7 781 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte .................. 1 200 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ....................................... ­496 977 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....... 469 005 000 3 Avskrivninger ....................................... 20 250 000 4 Renter av statens kapital ....................... 3 722 000 ­4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 16 000 000 Totale utgifter 2 498 090 000 I n n t e k t e r 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter ......................................... 723 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 624 000 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406) 2 Ymse inntekter ......................................... 8 587 000 4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond ......................... 5 868 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) 51 Viltfondet ................................................. 66 500 000 52 Statens fiskefond ...................................... 24 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter ......................................... 491 000 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter ......................................... 8 522 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 514 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1110 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp: III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster: 54 Gebyrer ................................................... 2 300 000 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjon og diverse inntekter ................. 3 884 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 714 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter .................... 6 158 000 2 Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten ................................................... 2 020 000 4 Gebyrer ................................................... 13 259 000 5 Leieinntekter ........................................... 1 242 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak .................... 27 756 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 5 942 000 5621 Statens miljøfond 80 Renter ...................................................... 5 000 000 Totale inntekter 184 104 000 Kap. Post Formål Beløp i 1000 kr 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres .. ................................... 12 000 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres . .................................................. 37 274 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres .. ................................................................. 65 000 34 Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres .. ............................................................. 5 000 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres .. ............................................................... 1 556 77 Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres .. ................................................... 2 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan over­ føres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 .. .................................................. 6 500 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 2 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres .. .................................................. 252 648 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og for­ bruk, kan overføres ....................................................................................................... 7 506 1463 Regional og lokal planlegging 63 Lokal Agenda 21 og by­ og tettstedsutvikling, kan overføres .. ................................... 3 000 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 73 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres .. .................................................... 270 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under Kap. 1441 post 01 Kap. 4441 post 09 Kap. 1406 post 01 Kap. 4406 post 02 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 01 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 09 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 54 Kap. 1429 post 01 Kap. 4429 post 09 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 01 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 03 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1111 IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan: 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres. 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsan­ skaffelser og vedlikehold, kan overføres. V Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på ga­ rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­ ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke. VI Stortinget samtykker i at 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortin­ get og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett. 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, tas opp til vote­ ring. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ............................................ 123 156 000 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 1 Driftsutgifter 9 829 000 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvern­ organisasjoner .......................................... 27 165 000 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) 1 Driftsutgifter ............................................ 157 790 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskefor­ mål, kan overføres ................................... 130 100 000 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­ instituttene ............................................... 86 810 000 51 Forskningsprogrammer m.m. .................. 104 752 000 53 Internasjonalt miljøvernforsknings­ samarbeid ................................................. 5 000 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljø­ forskningsinstituttene .............................. 22 151 000 79 Diverse tilskudd ....................................... 6 000 000 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner 1 Driftsutgifter ............................................ 12 679 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter ............................................ 36 812 000 60 Kommunal vilt­ og fiskeforvaltning, kan overføres ........................................... 14 000 000 65 Fallvilt, kan overføres .............................. 8 000 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ........................................... 8 500 000 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1112 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ........................................... 20 395 000 72 Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres ........................................... 2 793 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter ........................................... 35 617 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ........................................... 2 500 000 31 Tiltak i naturvern­ og friluftsområder, kan overføres ........................................... 10 613 000 32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ...... 9 835 000 70 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres ........................................... 3 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter ........................................... 76 846 000 30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts­ områder, kan overføres ........................... 17 785 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ........................................... 19 500 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ........................................... 26 154 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres ........................................... 1 000 000 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres ........................................... 7 212 000 62 Tilskudd til interkommunal friluftsråd, kan overføres ........................................... 4 300 000 72 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning ................................ 80 702 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ............... 28 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ........................................... 5 670 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap .... 832 000 76 Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres ........................................... 1 500 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ........................................... 5 400 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter ........................................... 69 311 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73 .................... 17 021 000 60 Regionale kulturminnetiltak, ................... kan overføres 18 000 000 72 Vern og sikring av fredete og bevarings­ verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ..................................... 70 314 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 ............................................................ 6 453 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres . 900 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1113 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ............................................ 159 988 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ............ 30 400 000 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres ........................................... 82 613 000 64 Aksjon Jærvassdraget, kan overføres ...... 3 462 000 72 Tilskudd til utvikling av mer miljø­ effektive produkter og bygg, kan overføres ........................................... 10 000 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ....... 88 100 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning ................................. 136 152 000 76 Refusjonsordninger ................................. 66 000 000 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 1 Driftsutgifter ............................................ 15 487 000 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ........................ 40 100 000 1443 Miljøovervåking og akutt forurensning 1 Driftsutgifter ............................................ 84 850 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................. 4 215 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........................................... 7 743 000 1463 Regional og lokal planlegging 1 Driftsutgifter ............................................ 26 937 000 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by­ og tettstedsutvikling, kan overføres .............. 20 456 000 74 Lokal Agenda 21, kan overføres ............. 18 500 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget ...................... 326 977 000 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 1 Driftsutgifter ............................................ 19 947 000 70 Tilskudd til AMAP, kan overføres ........... 2 200 000 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres .......................................... 30 585 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres ........................................... 9 000 000 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres ....... 6 781 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte .................. 1 200 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...................................... ­496 977 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....... 469 005 000 3 Avskrivninger ....................................... 20 250 000 4 Renter av statens kapital ....................... 3 722 000 ­4 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 6/1 2000 1999 1114 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp: 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........................................... 16 000 000 Totale utgifter 2 498 090 000 I n n t e k t e r 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter ........................................ 723 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 624 000 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406) 2 Ymse inntekter ........................................ 8 587 000 4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond ......................... 5 868 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) 51 Viltfondet ................................................ 66 500 000 52 Statens fiskefond ..................................... 24 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter ........................................ 491 000 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter ........................................ 8 522 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 514 000 54 Gebyrer ................................................... 2 300 000 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjon og diverse inntekter ................. 3 884 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 714 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter .................... 6 158 000 2 Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten ................................................... 2 020 000 4 Gebyrer ................................................... 13 259 000 5 Leieinntekter ........................................... 1 242 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak .................... 27 756 000 9 Internasjonale oppdrag ............................ 5 942 000 5621 Statens miljøfond 80 Renter ...................................................... 5 000 000 Totale inntekter 184 104 000 Kap. Post Formål: Beløp i 1000 kr 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ....................................... 12 000 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ................. 37 274 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres .................................. 65 000 34 Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres .............................. 5 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 75 9. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1999­2000 1999 1115 III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster: IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan: 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres. 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsan­ skaffelser og vedlikehold, kan overføres. V Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på ga­ rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­ ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke. VI Andre romertallsvedtak Stortinget samtykker i at 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortin­ get og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett. 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.56.33) Komiteen hadde innstillet: B. Rammeområde 13 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres ................................ 1 556 77 Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres .................... 2 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ............ 6 500 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 ........................................................................ 2 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres .................. 252 648 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ........................................................... 7 506 1463 Regional og lokal planlegging 63 Lokal Agenda 21 og by­ og tettstedsutvikling, kan overføres .... 3 000 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 73 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres .................... 270 000 Kap. Post Formål: Beløp i 1000 kr Fullmakt til å overskride bevilg­ ninger under mot tilsvarende mer­ inntekter under Kap. 1441 post 01 Kap. 4441 post 09 Kap. 1406 post 01 Kap. 4406 post 02 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 01 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 09 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 54 Kap. 1429 post 01 Kap. 4429 post 09 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 01 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 03 Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ........................................................ 123 156 000 75 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1116 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner 1 Driftsutgifter ....................................................... 9 829 000 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorgani­ sasjoner ............................................................... 27 165 000 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406) 1 Driftsutgifter ....................................................... 172 790 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres ...................................................... 110 100 000 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til miljøforsknings instituttene .......................................................... 83 610 000 51 Forskningsprogrammer m.m. ............................. 101 752 000 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern forskere ............................................................... 3 200 000 53 Internasjonalt miljøvernforsknings­ samarbeid ............................................................ 5 000 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings instituttene .......................................................... 22 151 000 79 Diverse tilskudd .................................................. 6 000 000 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner 1 Driftsutgifter ....................................................... 12 679 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter ....................................................... 36 812 000 60 Kommunal vilt­ og fiskeforvaltning, kan overføres ...................................................... 14 000 000 65 Fallvilt, kan overføres ......................................... 8 000 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres .............. 8 500 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ................. 20 395 000 72 Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres ...................................................... 2 793 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter ....................................................... 40 617 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres .............. 2 500 000 31 Tiltak i naturvern­ og friluftsområder, kan overføres ...................................................... 10 613 000 32 Skjærgårdsparker m.v., kan overføres ................ 9 835 000 70 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres .............. 500 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 89 646 000 1 Driftsutgifter ....................................................... 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ...................................................... 12 785 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ...................................................... 19 500 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ....... 26 154 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres ...................................................... 1 000 000 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres ...................................................... 7 212 000 62 Tilskudd til interkommunal friluftsråd, kan overføres ...................................................... 3 300 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1117 72 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning ............................................ 80 702 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstil­ lingstiltak, kan overføres ..................................... 28 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ......... 4 670 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap ................ 832 000 76 Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres ....................................................... 1 500 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ....................................................... 5 400 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter ........................................................ 69 311 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73 ........................................ 17 021 000 60 Regionale kulturminnetiltak, kan overføres ........ 23 700 000 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ..... 61 814 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan over føres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 ..................... 6 453 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ............. 900 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ........................................................ 178 988 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ........................ 20 400 000 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres ....................................................... 79 613 000 64 Aksjon Jærvassdraget, kan overføres .................. 3 462 000 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg, kan overføres ....................... 9 000 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ................... 88 100 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning ............................................ 136 152 000 76 Refusjonsordninger ............................................. 66 000 000 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 1 Driftsutgifter ........................................................ 15 487 000 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informa­ sjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ....................................................... 39 100 000 1443 Miljøovervåking og akutt forurensning 1 Driftsutgifter ........................................................ 81 850 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................... 3 215 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....................................................... 7 743 000 1463 Regional og lokal planlegging 1 Driftsutgifter ........................................................ 26 937 000 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by­ og tett­ stedsutvikling, kan overføres .............................. 19 456 000 74 Lokal Agenda 21, kan overføres ......................... 22 000 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget ................................. 326 977 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1118 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 1 Driftsutgifter ....................................................... 19 947 000 70 Tilskudd til AMAP, kan overføres ...................... 2 200 000 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres ...................................................... 30 585 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres ...................................................... 9 000 000 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres .................................. 6 781 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte ............................. 1 200 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter .................................................. ­496 977 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................. 469 005 000 3 Avskrivninger .................................................. 20 250 000 4 Renter av statens kapital .................................. 3 722 000 ­4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...................................................... 16 000 000 Totale utgifter 2 498 090 000 I n n t e k t e r 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter .................................................... 723 000 9 Internasjonale oppdrag ....................................... 624 000 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406) 2 Ymse inntekter .................................................... 8 587 000 4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond .................................... 5 868 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) 51 Viltfondet ............................................................ 66 500 000 52 Statens fiskefond ................................................. 24 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter .................................................... 491 000 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter .................................................... 8 522 000 9 Internasjonale oppdrag ....................................... 514 000 54 Gebyrer ............................................................... 2 300 000 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjon og diverse inntekter ............................. 3 884 000 9 Internasjonale oppdrag ....................................... 714 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter ................................ 6 158 000 2 Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten .......... 2 020 000 4 Gebyrer ............................................................... 13 259 000 5 Leieinntekter ....................................................... 1 242 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 9. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1119 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp: III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende mer­ inntekter under følgende kapitler og poster: IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan: 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilg­ ning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres. 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilg­ ning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres. V Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garan­ tier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­ ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke. Stortinget samtykker i at 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett. 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kro­ 8 Inntekter fra salg av bilvrak ................................ 27 756 000 9 Internasjonale oppdrag ........................................ 5 942 000 5621 Statens miljøfond 80 Renter .................................................................. 5 000 000 Totale inntekter 184 104 000 Kap. Post Formål: Beløp i 1000 kr 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ........................... 12 000 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres......................................... 37 274 33 Statlig erverv, barskogvern , kan overføres ........................................................ 65 000 34 Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres ..................................................... 5 000 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres ....................................................... 1 556 77 Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres ........................................... 2 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ............................ 6 500 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21 ............................................................................................... 2 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres .......................................... 252 648 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ................................................................................... 7 506 1463 Regional og lokal planlegging 63 Lokal Agenda 21 og by­ og tettstedsutvikling, kan oveføres ............................. 3 000 1470 Internasjonal samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 73 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres............................................ 270 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarene mer­ inntekter under Kap. 1441 post 01 Kap. 4441 post 09 Kap. 1406 post 01 Kap. 4406 post 02 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 01 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 09 Kap. 1427 post 01 Kap. 4427 post 54 Kap. 1429 post 01 Kap. 4429 post 09 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 01 Kap. 1471 post 01 Kap. 4471 post 03 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1120 ner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget. Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en liten rettelse, nemlig at romertallstegnet over det sist refe­ rerte avsnitt er falt ut i innstillingen. Det skal være VI. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den nevnte rettelse -- bifaltes enstemmig. Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet. S a k n r . 2 Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 13 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 og 7 (1999­ 2000)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 60 minutter, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti 25 minutter hver, Høyre 20 minutter, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti 10 minutter hver og Venstre og representanten Steinar Bastesen 5 mi­ nutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Totalt er årets samferdselsbudsjett netto på vel ca. 15,2 milliarder kr. Utviklingen i nettobevilgningen til samferdsel har vært sterkt fallende gjennom de siste tre årene. Det er faktisk slik at den totale reduksjonen er på 23 pst. i løpet av disse årene. Tallene for de kapitler under Fiskeridepartementet som ligger under samferdselskomiteen, har også hatt en negativ utvikling, men man kan vel kanskje si at der har man stabilisert bevilgningene. Når det gjelder selve Fis­ keridepartementets budsjett, er det faktisk en enstemmig komite som har økt bevilgningene til dette i årets bud­ sjett. Høyre har økt bevilgningen til fiskerihavner i forhold til budsjettforliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det er en del av den hundre millioner satsingen som Høyre har lagt opp til i denne sektoren. Høyre tror det er nødvendig med en sterkt økt innsats for å få fortgang i ut­ byggingen av våre fiskerihavner. Høyre mener en slik økt satsing vil ha stor økonomisk betydning for verdiska­ pingen i fiskerisektoren, som både nå og på lang sikt vil være meget viktig for Norge. Høyre vil i denne sammen­ heng peke på dokumentet «Økt kystsatsing i Finnmark», som bl.a. Finnmark fylkeskommune har utarbeidet. An­ dre representanter fra Høyre vil utdype ytterligere dette med fiskerihavner. Det gjelder også den saken vi har til behandling om hurtigruta. Det er videre åpenbart at det må settes inn større ressurser i sektoren farleder, fyr og merker. Jeg regner med at Regjeringen vil komme tilba­ ke til Stortinget med forslag om nødvendige midler når forholdene rundt «Sleipner»­ulykken er klarlagt. I forbindelse med nye anbud innenfor luftfarten er det blitt en ikke ubetydelig økning i bevilgning til kjøp av tjenester. Det har vært mye støy rundt anbudsrunden, ikke minst knyttet til ruter og flytyper. Høyre har sammen med flertallet en kritisk merknad til noe av det som ble konsekvensene av den nye anbudsrunden, spesi­ elt gjelder dette Vardø og Værøy. Høyre regner med at vi ved gjennomgangen av Nasjonal transportplan også vil få en drøfting av norsk luftfart i et lengre perspektiv. Hele ideen med Nasjonal transportplan er at den skal være sektoroverskridende og fokusere på sammenhen­ gene mellom transportsystemene. Av den grunn er det viktig at infrastrukturen i lufthavnene -- som en del av luftfartspolitikken -- blir drøftet i den helhet som den er en del av, og da er det naturlig å gjøre dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2000. Noen vil sikkert hevde at årsakene til nedgangen i budsjettene for samferdselssektoren er ferdigstillelsen av Gardermobanen og flyplassen. Det er også delvis riktig. Men ser en på oppnådde måltall i forhold til de tall Stor­ tinget la til grunn ved behandlingen av f.eks. Norsk veg­ og vegtrafikkplan våren 1997, er situasjonen langt fra lys. Vi har ikke maktet å nå et eneste av disse målene. På flere områder er det en negativ utvikling. Det er åpenbart at det nå er et misforhold mellom de mål vi har satt og de ressurser vi setter inn. Det er et faktum at det forliket som sentrum inngikk med Høyre våren 1997, hadde en ramme som -- om løfte­ ne var blitt holdt av sentrumspartiene -- ville gitt en mål­ oppnåelse som vi alle kunne vært bekjent av. Men dess­ verre har ikke samferdsel vært et satsingsområde for sen­ trumsregjeringen, til tross for alle løftene våren 1997. Sentrumspartiene må derfor påta seg et betydelig ansvar for den utviklingen vi nå ser. Det finnes to grafer i årets budsjettproposisjon som flere enn medlemmene av samferdselskomiteen burde le­ se. De står på side 71 og 72 i proposisjonen. Den ene gra­ fen viser forholdet mellom trafikkarbeid -- les trafikk på veien -- og statlige bevilgninger. Kort fortalt viser den at trafikken øker betydelig, mens statens bevilgninger av­ tar. Holder man denne grafen opp mot en annen graf på side 72, som viser en ulykkesindikator, ser man at antall ulykker har steget sterkt i det tidsrommet hvor de statlige bevilgningene har gått ned. Det er rett og slett blitt farli­ gere på veien fordi trafikken har økt uten at veistandar­ den er blitt forbedret tilsvarende. Sikkerhetsmarginen 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1121 mellom bilene er blitt mindre -- det er farligere å kjøre på norske veier. Denne utviklingen kan ikke løses ene og alene ved å redusere fartsgrensene på alle veiene våre. Det er nemlig ikke slik at norske veier fremstår som ek­ semplariske i standard, og at ulykkesstatistikken uteluk­ kende kan føres tilbake til uansvarlige norske bilførere. Myndighetene må også ta sitt ansvar for å bedre ressurs­ tilgangen i norsk samferdsel med sikte på å bedre stan­ darden på norske veier. Her hviler det et betydelig ansvar på den sittende regjering. Høyre har også pekt på hvor stor betydning samferd­ selssektoren har for næringsutvikling i dette landet. Alle de henvendelser som kommer til komiteen fra ulike næ­ ringsorganisasjoner, viser dette med full tyngde. Må det også være tillatt å minne sentrumsregjeringen, som titt og ofte flagger distriksvennlighet, om at måltallet for sam­ funnets kostnader for distriktene bare er på 52 pst.. Den lave måloppnåelsen er åpenbart en av grunnene til utalli­ ge henvendelser som kommer fra distriktene knyttet til samferdselssektoren. Det er mange i Distrikts­Norge som hadde forventet noe annet av en sentrumsregjering. I så måte har læringskurven vært rimelig bratt. Det blir nok ikke så mange som tror på eventuelle samferdselsløfter fra sentrums side ved neste korsvei. I så måte har sen­ trumspartiene klarlagt sine prioriteringer. Det er gledelig at det nå ser ut som det går fremover både med NSB BA og med Jernbaneverket. Det er veldig bra at mange mennesker reiser med Gardermobanen. Her har åpenbart ledelsen gjort en aldeles utmerket jobb. Den nye ledelsen skal selvsagt ikke innestå for de øko­ nomiske beregninger som dette huset i sin tid -- med god hjelp fra andre -- foretok, og som kalkulerte med at dette ville bli Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt. Etter­ tiden har vist at det var så langt unna det mulige som det var mulig å komme. La meg understreke at det er sannhe­ ten selv om en trekker fra de utgifter som fadesen i Rom­ eriksporten påførte prosjektet. Dersom en legger Mydske­ rapporten til grunn, vil selskapet på langt nær være i stand til å betjene den gjeld som selskapet har. Men alt dette vil vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Det gleder meg for øvrig at departementet mener den øvrige satsingen på jernbaneprosjekter i form av utbyg­ ging av infrastruktur og nytt materiell vil bli en suksess også økonomisk. En ting kan jeg i hvert fall være ubetin­ get enig i: Det nye materiellet er meget komfortabelt og meget pent. Det er også positivt at en nå nærmer seg et tidspunkt hvor også sentrumspartiene ser behov for økt konkurran­ se på jernbanesporet. Sentrumsregjeringen skal ha hon­ nør for at de i årets budsjett tar opp tanken rundt konkur­ ranseutsetting. Det er å gå lenger enn Arbeiderpartiet noen gang har vist vilje til. Høyre har i en årrekke påpekt at en slik konkurranseutsetting innen jernbanesektoren burde tas i bruk, bl.a. med sikte på økt tempo i effektivi­ seringen og et bedre tilbud til forbrukerne. Erfaringene fra dette hus tilsier at man kanskje ikke bør være den største optimist når det gjelder hastigheten i denne om­ stillingen, men som vi vestlendinger sier: Det er von i hangande snøre. Ved siden av anbudsrunden på flyrutene, har kvalite­ ten i Postens tjenester vært en gjenganger i media. Man­ ge mennesker rundt om i landet har gitt til kjenne kritikk mot Postens evne til å oppfylle sine konsesjonsforpliktel­ ser. I flere år har en brukt ulike argumenter for at en ikke har nådd målkravet om at 93 pst. av A­posten skal være hos adressaten dagen etter postleggingen. En stund var det sorteringsmaskinene som var grunnen, i neste om­ gang var det Gardermoen, den nye flyplassen, som var grunnen. Nå velger en å senke kvalitetskravet. Det er ikke gode signaler når en statlig monopolbedrift for å oppnå sine målkrav senker kravene. Det er å gi signaler som er svært uheldige. Det er åpenbart at det ikke blir be­ dre kvalitet på posttjenestene av å senke kravene. Forbru­ kerne får heller ingen bedret posttjeneste ved en slik ord­ ning. Den eneste vinneren -- ja, er det nå i virkeligheten det? -- er statsbedriften Posten. Det er grunn til å understreke at hensikten eller målet med posttjenestene i Norge ikke er å opprettholde Posten som bedrift, men å gi innbyggerne best mulig posttjenes­ ter. Høyre tror det vil være fornuftig å åpne for konkur­ ranse på alle postale tjenester. Vi er overbevist om at Posten i en slik konkurransesituasjon vil greie seg aldeles utmerket, til og med bedre enn i dag, nettopp fordi kon­ kurransen ville medføre økt konsentrasjon om forbruker­ nes ønsker og behov. La meg så få peke på at sentrumsregjeringen denne gangen har økt summen for kjøp av posttjenester. Det er mulig at det er nødvendig, men det virker litt underlig å øke summen og samtidig redusere målkravene. Forslaget kan ha en sammenheng med sentrumspartienes ønske om å fastlåse deler av strukturen i postnettet. Jeg tror det vil­ le være langt bedre å konsentrere seg om kvaliteten på posttjenestene gjennom målkrav og ikke på selve struk­ turen. Det er ikke gitt at det i og for seg vil gi en bedre kvalitet til syvende og sist. Til slutt vil jeg ta opp de forslag i innstillingen som Høyre står alene om, og de vi står sammen med andre om. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­ dentplassen. Presidenten: Oddvard Nilsen har tatt opp de forslag han selv refererte til. Det blir replikkordskifte. Ola Røtvei (A): Komiteens leder var innledningsvis inne på behovet for økt satsing på investeringssiden og da spesielt på vegsiden. Det betyr at en må få planavkla­ ringer innenfor samferdselssektoren, og de avklaringene tar nå etter hvert stadig lengre tid. Jeg har for spøk sagt en del ganger at ikke noe er så grundig utredet i dette lan­ det som vegprosjekt. Det har etter hvert blitt en sannhet. Vi har nå fått en tiårs planhorisont innenfor samferd­ selssektoren, og det tror jeg trengs. Det ser faktisk ut til -- for en del prosjekt i alle fall -- at tiden går med. Det gjel­ der spesielt dette med å få traséavklaringer gjennom kon­ 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1122 sekvensutredninger og kommunedelplaner, og kanskje særlig i de tilfeller hvor fylkesmannen har innsigelser og det blir behandling på departementsnivå. Høyre står sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i en merknad i budsjettinnstillingen hvor vi faktisk pålegger Regjeringen å sørge for å få ned saksbehandlingstiden på departementsnivå. Samtidig tror jeg nok også at vi har behov for en grundig gjennomgang av plansystemene på ulike nivå. Spørsmålet mitt blir: Har representanten Nilsen, ko­ miteens leder, gjort seg noen tanker om hvordan vi kan få et mer rasjonelt plansystem? Og i tillegg: Er Høyre inn­ stilt på at vi kanskje kan bruke statlige reguleringsplaner i større grad enn det vi har gjort hittil, i tilfeller hvor det dreier seg om prosjekt som er av spesiell nasjonal betyd­ ning? Oddvard Nilsen (H): Representanten Røtvei tar opp en meget alvorlig problemstilling knyttet til det omsten­ delige regelverket og den omstendelige planprosessen som man i dag har for å få realisert prosjekter innen norsk samferdsel. Det er åpenbart at det er en utfordring for oss alle, og jeg vil ikke påta meg her fra Stortingets talerstol i løpet av en replikk å skissere hvorledes man bør gjøre det. Men én ting tror jeg i hvert fall er ganske åpenbart, og det er at det må være en større sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i samferdselssektoren, og det planverket vi har. Det har nok vært en tendens til at man har hatt ganske sto­ re ambisjoner knyttet til utbyggingen av samferdselssekto­ ren. Men viljen til å bevilge de nødvendige ressursene har ikke vært til stede. Det er åpenbart at dette på sikt også i inneværende periode kan ha ført til at man har fått en inef­ fektiv bruk av de ressursene som man har. Dette er kanskje noe vi bør legge vekt på når vi kommer fram til Nasjonal transportplan. Da får vi sette inn de ressurser vi har, men samtidig også legge inn de prosjektene som vi vil realise­ re, og så tilføre en strøm av ressurser som er fornuftig i forhold til de mål vi har satt oss for utbyggingen. Så berørte representanten Røtvei et annet problem, nemlig bruken av statlig reguleringsplan. Det er ikke så lett for Høyre, og kanskje ikke for noen av oss, å over­ prøve lokale vedtak her. Men jeg må si at i de årene jeg har vært i Stortingets samferdselskomite, har det slått meg at vi på noen områder kanskje burde ha gjort det. Det gjelder spesielt de områdene hvor dette åpenbart har en nasjonal betydning, og hvor lokal mangel på evne til å gjøre vedtak hindrer utbygging av samferdselsprosjekter av vesentlig betydning. Mitt svar til Ola Røtvei på det siste spørsmålet er: Ja, der hvor det åpenbart er av nasjonal interesse, vil Høyre være med på det. Jan Sahl (KrF): Jeg merket meg at representanten Oddvard Nilsen fra Høyre kritiserer sentrumsregjerin­ gens satsing på Distrikts­Norge, spesielt innenfor veg­ sektoren. Det må jeg si overrasker meg litt når jeg ser hvordan Høyre ellers prioriterer Distrikts­Norge. Jeg kan vise til Høyres alternative budsjett, der vi opplever at de kutter Regjeringens distriktstiltak, de kutter sterkt i landbruks­ støtten, de kutter innenfor SND på en så radikal måte at det instrumentet overhodet ikke er brukbart lenger. Da skjønner man jo, som jeg har påpekt før, at man av disse pengene kan få mer midler til veg. Sentrumsregjeringen har valgt å prioritere på et litt an­ net vis, nettopp for å komme Distrikts­Norge til gode. Jeg vil i tillegg peke på at i det budsjettet som nå er lagt fram, ligger det en grusvegpakke som kommer Distrikts­ Norge til gode, det ligger en rassikringspakke som kom­ mer Distrikts­Norge til gode, og det er en satsing og et forsøk på å dreie midler fra nye investeringstiltak til ved­ likehold, som også har vært et sterkt ønske fra sektoren. I tillegg ser vi at Høyre kutter på Posten, som jo er et uhy­ re viktig distriktstiltak, samtidig som de kritiserer Posten for at de ikke oppnår de måltall som Stortinget har krevd. Og samtidig som representanten Oddvard Nilsen roser NSB og Jernbaneverket så kutter de altså på det samme området,. Jeg vil stille spørsmål tilbake til representanten Odd­ vard Nilsen: Er dette god distriktspolitikk? Oddvard Nilsen (H): Det er riktig at Høyre har kuttet en del distriktsmidler for å finansiere samferdselssekto­ ren. Men samtidig må jeg si at vi faktisk er i ganske godt selskap. Jeg står her med budsjettet for inneværende år. Når det gjelder regional næringsutvikling i fylker og kommu­ ner, har sentrum/arbeiderparti­samarbeidet kuttet 20 mill. kr, når det gjelder det regionale samordningstil­ skuddet har dere kuttet 15 mill. kr, når det gjelder nasjo­ nale program og tiltak for regional utvikling har dere kut­ tet 23 mill. kr., når det gjelder Statens nærings­ og dis­ triktsutviklingsfond har dere kuttet 10 mill. kr, og når det gjelder Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene har dere kuttet 17 mill. kr. Sannheten er at dere har gjort nøyaktig det som Høyre har påpekt i mange år, nemlig at det er mye bedre å investere i sam­ ferdselssektoren, for samtidig har dere økt investeringene i samferdselssektoren -- nettopp det samme som vi har hevdet, at det er mye bedre å drive distriktspolitikk på denne måten, investere i infrastruktur som er konkurran­ senøytral, hvor alle får fordel av det, og hvor den som er dyktig, kan utvikle seg videre. Dere har gjort akkurat som oss, og vi er enig i det. Så kan man diskutere graden av det hele. Ofte får man inntrykk av at når det gjelder distriktsut­ byggingsmidler, så går de bare til Distrikts­Norge. Jeg har derfor tatt med meg en graf til representanten Sahl, og den høye søylen som representanten Sahl ser der, er altså Oslo. Det er altså ikke slik at størstedelen av dis­ triktsmidlene i Norge går til distriktene. Det går en bety­ delig del til sentrale strøk også. Selv om man kutter, kut­ ter man ikke bare i midlene til Distrikts­Norge, slik sen­ trum prøver å fremstille, man kutter generelt, noe som også vil ramme byene våre. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1123 Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten. Oddvard Nilsen (H): Beklager! Inge Myrvoll (SV): Vi får vel kutte videre nå da! Jeg har lyst til å innlede med noen ord om Posten. Jeg vil forsvare Regjeringa når den nå har senket måltallene og lagt lista på et annet nivå, for det som var før, var en teoretisk modell som bl.a. forutsatte at all kommunika­ sjon i Norge var 100 pst. i rute. Alle vi i samferdselsko­ miteen vet at slik fungerer det ikke i virkeligheten. Høyre er veldig opptatt av servicenivået. Jeg lurer på hva slags servicenivå vi vil få med Høyres kutt på de områdene. Jeg tenkte å bruke mesteparten av denne replikken til å snakke om jernbane, for det var så hyggelig å høre re­ presentanten Oddvard Nilsen uttrykke glede over at det nå går ganske bra med NSB og Jernbaneverket, og at han egentlig så store framsteg. Samtidig ser jeg av denne lista at han ikke har lyst til å si dette neste år, for han skal kut­ te både når det gjelder investeringer og vedlikehold i Jernbaneverket, han skal kutte når det gjelder kjøp av jernbanetjenester osv. Slik at han neste år, hvis han had­ de fått sitt budsjett gjennom, kunne ha sagt: Det går ikke så bra lenger! Jeg synes det er en forunderlig måte å dri­ ve politikk på. Men det jeg reagerer aller mest på, er at for to og et halvt år siden var Høyre, SV og andre med på å skape et flertall i Stortinget -- og Oddvard Nilsen var jo represen­ tant da også -- for å fjerne kjørevegsavgifta for kombiner­ te transporter. Grunnen til at vi gjorde det, var at vi skulle styrke jernbanens konkurranseevne når det gjaldt gods. Det var Høyre opptatt av for to og et halvt år siden. Vi ser i budsjettet deres at nå økes kjørevegsavgifta. Plutse­ lig er Høyre ikke lenger opptatt av jernbanens konkur­ ranseevne når det gjelder gods. Jeg lurer på: Hvorfor denne snuoperasjonen? Man burde jo egentlig gått mot­ satt veg og redusert den ytterligere. I stedet har represen­ tanten Oddvard Nilsen tenkt å få enda mer gods over på veg. Oddvard Nilsen (H): Først når det gjelder Posten, som representanten så vidt var inne på. Jeg sa faktisk i mitt innlegg at det muligens var riktig å øke statens kjøp av posttjenester. Men jeg savner i grunnen en begrunnel­ se for hvorfor man gjør det. Hva er det som gjør at man skal øke disse? Når man ser hvordan den økningen er fi­ nansiert, nemlig i virkeligheten ved å ta egenkapital fra Postbanken, er det en engangsoperasjon som selvsagt til­ sier at man må komme tilbake med en annen finansier­ ingsløsning for neste år. Mitt poeng var at hvis man ønsker å gjøre noe med Posten knyttet til dette, og hvis man mener at det er for lite ressurser til Posten for å gi de basistjenester som vi alle er på jakt etter, ja så legg det fram, forklar hvorfor de må økes, så kan vi diskutere det, og ikke finansier det på en slik måte som dette, som jeg synes er temmelig på kanten av det man burde gjøre, fordi det i virkeligheten betyr at man ikke har tatt høyde for det i budsjettet, man har brukt egenkapitalpenger for å finansiere den delen. Jeg skal garantere representanten Myrvoll at hvis det er diskusjon om basistjenester i Posten, og hvis det i framti­ den viser seg at man må gå til økt kjøp av tjenester, skal Høyre stille opp. Når det gjelder teletjenester, har Høyre også vært på akkurat samme linje -- der hvor vi har definert basistje­ nester, ønsker vi å være med. Men jeg er ikke sikker på at den beste måten å gjøre dette på, er gjennom monopoler. Så når det gjelder jernbanen: Det gleder meg virkelig at det går bra. Men vi innrømmer at vi gir større prioritet til veisektoren. Vi tror det er viktigere for Norge, og vi tror det er viktigere for Distrikts­Norge. Det går ikke jernbane overalt i dette landet. Vi har prioritert dette helt bevisst, fordi vi tror at det er på det området vi kan få den største gevinsten når det gjelder næringslivskostnader -- og det er viktigst for Distrikts­Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): I et land som er så langstrakt, så spredtbygd og som ligger i utkanten av markedene, betyr selvfølgelig samferdsel uendelig mye. Samferdselstilbudet har stor betydning for den enkeltes velferd. Men det betyr også svært mye, ja det er avgjø­ rende for næringslivets konkurransekraft. Få land er så avhengig av internasjonal handel som Norge. Og med de lange avstandene til markedene blir transportkostnadene en viktig faktor for konkurranseevnen. Denne grunnleggende betydningen av samferdsels­ sektoren gjør at vi alle bør være bekymret når Regjerin­ gen sier at transportnettet forringes. Ifølge departemen­ tets beregninger ville det vært behov for rundt 700 mill. kr mer enn budsjettert for å hindre ytterligere forringelse av veikapitalen. I fjorårets budsjett skrev Fiskerideparte­ mentet at merkesystemet langs kysten er i «sterkt for­ fall». Dette er alvorlig. Mot denne bakgrunnen er det grunn til å merke seg at samferdselsetatenes utkast til Nasjonal transportplan inne­ bærer at veiinvesteringene reduseres med 6 milliarder kr i forhold til gjeldende veiplan, og at havneinvesteringene reduseres betydelig i forhold til budsjettet for 2000. Jeg må innrømme at jeg leste det to ganger da Senter­ partiets samferdselspolitiske talskvinne, Jorunn Ring­ stad, uttalte til Nationen 15 juni: «Vei­Norge må få et økonomisk løft. Hvis ikke vil det komme et opprør mot regjeringen.» Hun anklaget Regjeringen for løftebrudd, og det er jo rett. De følgende dagene kunne vi i den samme avisen lese det ene vitnesbyrdet etter det andre om hvordan Re­ gjeringen nå skulle satse på vei. Kristelig Folkepartis parlamentariske leder sa til Nationen 17. juni at: «Nå bør vei få et løft ...» Det var før valget. Så ble det valg i 1999 som det ble det i 1997. Budsjettet kom, men ikke de varslede penge­ ne. Men Jorunn Ringstad skal ha respekt for å stå på sitt, når hun etter budsjettframlegget sa til Nationen: «Jeg hadde ikke de store forhåpningene til budsjettet og det skulle vise seg å slå til.» 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1124 Jeg tror at det er første gang i historien at vi fikk se de samferdselspolitiske talskvinnene for de to største regje­ ringspartiene i et felles utspill mot egen minister -- det skjedde i VG 12. oktober. Da det ble klart for budsjettforhandlinger mellom re­ gjeringspartiene og Arbeiderpartiet, la Arbeiderpartiet fram et begrenset antall krav. Men blant kravene var økte veiinvesteringer, økte havne­ og farledsinvesteringer og økte fergeinvesteringer. Bedre samferdsel ble prioritert. Vi har ikke fått gjennomslag for alle krav, men vi har fått til en viss økning. Budsjettforliket gav økning til veier, økning til havner og fyr og økning til ferger. Budsjettet ble beveget i riktig retning. Med det nye budsjettsystemet er det helhetsløsninge­ ne som teller. Både Høyre og Fremskrittspartiet gjør et stort nummer av at de virkelig foreslår økte veiinveste­ ringer. Men gjør de det? Det kom et budsjett for 1998. Høyre og Fremskrittspartiet inngikk budsjettforlik med sentrum. Det kom ikke en krone mer til vei. Det kom et budsjett for 1999. Budsjettet inneholdt 10 pst. kutt i vei­ investeringene -- 10 pst. kutt i veiinvesteringene! Høyre og Fremskrittspartiet inngikk budsjettforlik med sen­ trum. Det kom ikke en krone mer til vei. Det nytter ikke mye å ha 1 milliard kr ekstra på et budsjett som ikke blir vedtatt, når man ikke øker veibud­ sjettet med en krone når man har mulighet til det. Den økningen som nå kommer, brukes til å sikre mer rasjonell framdrift på igangsatte prosjekter og til å for­ sterke fylkesveiene. Arbeiderpartiet er bekymret for at gjennomføringen av Norsk veg­ og vegtrafikkplan varierer sterkt fra stam­ veirute til stamveirute og fra fylke til fylke. Det er viktig at intensjonene i veiplanen blir fulgt. Regjeringen må derfor i budsjettframlegget for 2001 legge stor vekt på en jevnere oppfylling av veiplanen i forhold til de ulike ru­ ter og fylker. Det har lenge vært bred enighet om behovet for økt innsats for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, fyr og merker. Stortinget sluttet seg da også til den sterke økningen som her ble foreslått i havnemeldin­ gen våren 1997. Arbeiderpartiet legger til grunn at de måltall som der ble trukket opp, skal nås. Vi reagerte der­ for med forundring når Regjeringen la fram et budsjett med reelle kutt både for havner, fyr og merker. Også på dette området er budsjettet endret gjennom forliket mel­ lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Og også på dette området er det første gang i denne perioden at bud­ sjettforlik i Stortinget har inneholdt økt satsing. Det er behov for betydelig bedre planlegging, priorite­ ring og gjennomføring av prosjektene i havnesektoren. Det kan ofte virke tilfeldig hvilke prosjekter som til slutt når fram til bevilgning. Det er derfor viktig at en enstem­ mig komite ber Regjeringen vurdere en klarere ansvars­ deling og prioritering innen sektoren. Alle prosjekter som er aktuelle for statlig finansiering, må heretter vurderes i forhold til en samlet fylkesplan for fiskerihavner og i for­ hold til en fylkeskommunal prioritering mellom aktuelle prosjekt. Siktemålet må være å få samme ryddighet i prio­ riteringen på havnesektoren som en har på veisektoren. Situasjonen på havnesektoren er i stor grad at vi ven­ ter. Vi venter på prioritering av prosjektene, vi venter på Regjeringens opplegg for en nødvendig omstilling i Kystverket, vi venter på Regjeringens opplegg for havne­ strukturen i indre Oslofjord, vi venter på en gjennom­ gang av organiseringen av havnene og endringer i havne­ loven, og vi venter på en gjennomgang av situasjonen i fyr­ og merketjenesten. Det kan være grunn til å spørre om sektoren er tildelt de ressurser som er nødvendige for å kunne innfri Stortingets forventninger om snarlige av­ klaringer. Hvis ikke er det Regjeringens ansvar å vurdere hvordan sektoren skal sikres tilførsel av tilstrekkelig ka­ pasitet. Fjorårets budsjettproposisjon gav et alvorlig signal. Der het det: «Det dårlige vedlikeholdet vil etter hvert true pålite­ ligheten til fyr, lykter og lanterner. Tilsvarende er de­ ler av merkesystemet langs kysten i sterkt forfall.» Dette er selvsagt alvorlig. Komiteen bad derfor om at det ble foretatt en gjennomgang av kvaliteten i fyrtjenes­ ten, og at dette skulle legges fram for Stortinget senest i budsjettet for 2000. Det skal være foretatt en gjennom­ gang, men den er ikke i sin bredde lagt fram for Stortin­ get slik det var forutsatt. Et stort flertall i komiteen for­ venter derfor at Stortinget snarest får seg forelagt en slik vurdering av tilstand, utbedrings­ og utbyggingsbehov og aktuelle kostnader. Dette må skje senest i Nasjonal trans­ portplan, som legges fram i mars. Her må Regjeringen også fremme forslag om nødvendige tiltak for å sikre til­ fredsstillende kvalitet på tjenestene. Vi forutsetter også at Regjeringen i budsjettet for 2001 og om mulig også i re­ vidert budsjett i vår løfter bevilgningene ytterligere slik at vi når måltallene fra havnemeldingen. Det tragiske hurtigbåtforliset på Vestlandet har på en dramatisk måte minnet oss om viktigheten av god mer­ king og sikre farleder. De nye hurtigbåtene med stadig større fart har særskilt behov for fyr og merker som de kan navigere etter i stor hastighet. Fra Arbeiderpartiets side forutsetter vi at Regjeringen prioriterer sikre hurtig­ båtleder når det nå blir rom for en økt satsing på dette området. Oppmerksomheten rettes nå mot Nasjonal transport­ plan som skal legges fram i mars. Dagens innstilling gir flere signaler om innholdet i transportplanen. Flertallet i komiteen er bl.a. sterkt kritisk til at departementet varsler at det høsten 2000 skal legges fram en infrastrukturplan for luftfart. Komiteflertallet peker på at infrastrukturpla­ nen for luftfart selvsagt må innarbeides som en naturlig del av Nasjonal transportplan. Et opplegg med to for­ skjellige planer vil jo være i strid med selve grunnprin­ sippene for transportplanarbeidet. Regjeringen har foreslått at det inngås en femårsavtale med hurtigruteselskapene om kjøp av transporttjenester tilsvarende dagens tilbud. Det har flertallet etter omsten­ dighetene sluttet seg til. Arbeiderpartiet mener imidlertid at det burde vært inngått en avtale med et lengre tidsper­ spektiv. Vi ønsker å sikre daglige seilinger hele året på hele strekningen Bergen -- Kirkenes for en periode på minst 20 år. Jeg er derfor tilfreds med at komiteflertallet 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1125 mener at avtalen gir et for kort tidsperspektiv, og ber Re­ gjeringen komme tilbake i Nasjonal transportplan med et opplegg for en mer langsiktig utvikling av hurtigruta. Det har vært bred enighet i Stortinget om et system med tiårsplaner hvor en er mest konkret for de første fire årene, men også legger klare føringer for siste del av pe­ rioden. Det som er innarbeidet for siste del av perioden, må da normalt ventes fulgt opp når neste plan legges. Slik er det med Bjørvika­tunnelen i Oslo. Ved be­ handlingen av Veg­ og vegtrafikkplanen våren 1997 var det ikke bare et flertall bak prosjektet, det var en enstem­ mig komite bak prosjektet, det var en enstemmig komite bak igangsettelse i denne fireårsperioden. De nåværende regjeringspartiene og Høyre ville sågar bevilge mer til Bjørvika­tunnelen enn det Jagland­regjeringen foreslo. Desto mer overraskende var det at samferdselsetatene i utkastet til transportplan ikke hadde innarbeidet pro­ sjektet. Jeg er derfor glad for at et klart flertall i Stortin­ get nå pålegger Regjeringen å følge opp tidligere plan­ forutsetninger. Transportsituasjonen i hovedstadsområdet er den stør­ ste transportpolitiske utfordringen vi står overfor. Der­ som det ikke iverksettes en storstilt utbygging av kollek­ tivtrafikktilbudet, vil trafikken ved bygrensen øke ytterli­ gere 40 pst. de neste 15 årene. Det må derfor iverksettes en samlet plan for utbygging bygd på forslaget til Oslo­ pakke 2. Arbeiderpartiet er sterkt kritisk til at hovedprinsippe­ ne for denne planen ennå ikke er forelagt Stortinget. Det er ikke akseptabelt at departementet og kommunene skylder på hverandre som i debatten om høna og egget. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra regje­ ringspartiene, ber nå departementet finne løsninger. Det forutsettes at dette kan gjøres ved en felles drøfting av statlige bevilgninger og lokale bidrag. Transportproblemet i hovedstadsområdet er aller størst i vestkorridoren. Her passerer 90 000 -- 100 000 bi­ ler pr. dag. Utbyggingen av Fornebu til bolig­ og næ­ ringsformål vil gi økt trafikk. Uten nye løsninger vil det her kunne bli kø, ikke bare deler av dagen, men vedva­ rende, nær sagt hele dagen. Også her er Oslopakke 2 ho­ vedsvaret. Det må bygges nye dobbeltspor for jernbanen Oslo -- Asker og også for Oslo -- Ski. Dette er også lan­ dets viktigste jernbaneprosjekt og avgjørende ikke bare for nærtrafikken, men også for mellomdistansetrafikken. Men det er ikke nok. All trafikk kan ikke gå på bane. Og det er heller ikke realistisk å se for seg så sterke styrings­ midler at vegsystemet avlastes tilstrekkelig på annen må­ te. Arbeiderpartiet ser en løsning av kapasitetsprobleme­ ne på E18 mellom Oslo og Asker som helt sentralt for å løse transportutfordringene i hovedstadsområdet. Arbei­ derpartiet har derfor lansert forslaget om en helt bompen­ gefinansiert utbygging som kan gjennomføres relativt raskt. Vi har også lansert ulike utbyggingsløsninger, en­ ten som en del av den nåværende bompengeringen, som et eget bompengeprosjekt eller som et statlig vegaksje­ selskap etter mønster av NSB Gardermobanen AS. Fra Arbeiderpartiets side forutsetter vi at dette innspillet blir vurdert nøye i arbeidet med Nasjonal transportplan, slik at Stortinget kan ta en prinsippbeslutning ved behandlin­ gen av transportplanen. Samferdselskomiteens budsjettinnstilling gir på en rekke områder beskjed om andre løsninger enn de depar­ tementet har lagt til grunn. På ett område er imidlertid kritikken særlig sterk. Komiteens flertall retter sterk kritikk mot måten de­ partementet har håndtert utlysningen av anbud for regio­ nal luftfart på. Her skjedde store endringer uten at Stor­ tinget hadde hatt anledning til å drøfte endringer av et så vidt betydelig omfang. Heller ikke berørte fylkeskommu­ ner hadde hatt anledning til å drøfte det. «Uheldig» er et sterkt parlamentarisk uttrykk. Flertallet finner imidlertid grunn til å si at dette var uheldig. Komiteen retter sær­ skilt kritikk mot de utslagene vi ser i Vardø og på Værøy. Måten departementet håndterte utlysningen på, fikk mange til å stille spørsmål om dette var ledd i en endring av den regionale lufthavnstrukturen. Komiteen under­ streker to steder i dagens innstilling at alle de regionale lufthavnene som staten har overtatt, er forutsatt å ha full­ verdig drift. I den utstrekning departementet legger opp til endringer i strukturen, forutsettes dette drøftet i Nasjo­ nal transportplan. La meg til slutt knytte noen merknader til utviklingen av de ulike tilsynsorganer. Vi har gradvis sett en utvik­ ling med betydelig vekst i tilsynsorganene. Post­ og tele­ tilsynet har flere ansatte enn departementet. Luftfartstil­ synet skilles ut fra Luftfartsverket, og det legges umid­ delbart opp til å øke bemanningen med 20 pst. En enstemmig komite mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved det stadig økende omfanget av de uli­ ke tilsynsorganene på samferdselsområdet. Komiteen ber derfor departementet foreta en særskilt gjennomgang av tilsynsorganenes oppgaver, organisering og drift. Det må her legges særlig vekt på grensegangen mellom arbeids­ oppgavene til henholdsvis departementet og tilsynene. Jeg er bekymret for at politiske beslutninger flyttes fra departementet til tilsynene. Jeg er bekymret for at dialo­ gen med aktørene ikke er god nok. Jeg er redd kompetan­ sen ikke oppdateres raskt nok. Post­ og teletilsynet må ha en kompetanse som ligger helt fremst i den informa­ sjons­ og teleteknologiske utviklingen. Det er Samferdselsdepartementet og Stortinget -- ikke Post­ og teletilsynet -- som skal treffe politiske og prinsi­ pielle beslutninger på teleområdet. Jeg føler tidvis behov for å understreke det, både overfor Post­ og teletilsynet og overfor de andre tilsynene. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christopher Stensaker (Frp): Som representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har påpekt, bærer statsbud­ sjettet og vegbudsjettet preg av at denne sektoren ikke har blitt tilført de midler som trengs til nødvendig opp­ rustning av vegnettet. Samtidig vet vi at vegsektoren bare får tilbakeført en tredjedel av det som blir innbetalt i for­ bindelse med bil og bilbruk. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1126 Jeg kan ikke se at budsjettforliket mellom Arbeider­ partiet og sentrumsregjeringen bedrer på dette misforhol­ det. Det er også merkelig at Schjøtt­Pedersen kritiserer budsjettet som Arbeiderpartiet er med på. Vi ser at stadig flere veger blir finansiert med bompenger, som i tillegg går til andre formål enn vegbygging, og det er utrolig at bilistene finner seg i dette. Synes representanten Schjøtt­Pedersen at dette er en ønskelig utvikling for Norge og distriktene? Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Et år kan være lang tid i politikken, og det kan derfor kanskje være be­ hov for å friske på representantens hukommelse. Det er altså slik at det budsjettet som Regjeringen for tiden sty­ rer etter, er vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet. Det er altså slik at Fremskrittspartiet forhandlet med regje­ ringspartiene om innholdet i dette budsjettet, og det er altså slik at det kom ikke en krone mer til vei, ikke en krone mer til jernbane, ikke en krone mer til havn, ikke en krone mer til luftfart, ikke en krone mer til post og ikke en krone mer til tele. Tvert imot ble det faktisk en reduksjon på samferdselsområdet. Så klarte komiteen in­ ternt å foreta noen omdisponeringer, det er så, men bud­ sjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspar­ tiene, hvor også Høyre var involvert, innebar ingen prio­ ritering av samferdsel. Samferdsel var ikke nevnt i det hele tatt, unntatt på kuttsiden. Så reiser representanten spørsmål om hvordan Arbei­ derpartiet delvis kan forsvare budsjettet og delvis kritise­ re det. Når det gjelder kritikken, tillot jeg meg først og fremst å vise til representanten Ringstad, som hadde ut­ trykt den på en så fortreffelig måte. Jeg kan slutte meg til det. Men det som er vesentlig, er at budsjettforhandlinge­ ne faktisk har vist at man har klart å bevege budsjettet litt i riktig retning. Jeg sier ikke at 100 mill. kr er enormt, men det er en bevegelse i riktig retning. Og det er første gang i denne perioden at det bevilges mer til samferdsel etter budsjettforliket enn før budsjettforliket. Det står vi fast ved, selv om Arbeiderpartiet hadde inne krav og øn­ sker som gikk lenger enn det. Vi stiller oss bak det bud­ sjettet som nå forutsetningsvis blir vedtatt. Jan Sahl (KrF): Det er etter mitt skjønn helt åpenbart at representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen både har glemt og oversett at det har vært et sterkt ønske fra Ar­ beiderpartiets side om å få til et samarbeid med regje­ ringspartiene, også på samferdselsområdet. Når Arbei­ derpartiet er kommet i posisjon og har fått til et budsjett som de har uttrykt seg meget fornøyd med, ser vi altså at representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen i ettertid drar fram ord fra pressen som å ydmyke -- og det når vi vet at Arbeiderpartiet ikke har hatt en krone mer til samferdsel i disse årene enn sentrumspartiene har hatt, det er margi­ nalt det Arbeiderpartiet har hatt å stille opp med. Som representanten Schjøtt­Pedersen her på en meget treffende måte sa: Arbeiderpartiets krav var meget be­ grenset. Ja, de var meget begrenset, for Arbeiderpartiet har heller ikke mer penger å bruke til samferdsel, og da synes jeg at ordbruken skyter veldig langt over mål og egentlig skyter tilbake mot representanten og det partiet han representerer. La meg bare få sitere helt kort hva Arbeiderpartiet skriver på side 17 i innstillingen: «Veginvesteringer må i stor grad gå til å oppruste og vedlikeholde allerede eksisterende vegnett.» Og videre: «... det er særlig viktig å fullføre og sikre rasjonell framdrift i vegprosjekter som allerede er igangsatt.» Hva er Arbeiderpartiets svar på det? Jo, det er nå å tvinge fram milliardprosjektet Bjørvika, koblet opp mot opera. Er det distriktssatsing? Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg ble litt over­ rasket over representanten Sahl. For det første har jeg al­ dri nevnt ordet «ydmyke». Det må være en slutning som representanten selv har trukket. Men Arbeiderpartiet stil­ ler seg bak det vedtatte budsjett. Det er det beste budsjett det var mulig å få til. Jeg går ut fra at representanten Sahls partifelle Rigmor Kofoed­Larsen kommer til å stemme for det budsjettet som sentrum og Arbeiderpartiet står bak, men det har ikke for­ hindret at representanten Kofoed­Larsen, som hovedtals­ person for Regjeringens største parti i samferdselssaker, har vært ute og kritisert Regjeringens budsjettframlegg. Jeg går også ut fra at representanten Jorunn Ringstad kommer til å stemme for budsjettet, men det har ikke forhindret at representanten Ringstad har uttalt seg atskillig klarere enn det jeg har gjort i denne debatten, om Regjeringens bud­ sjettframlegg. Jeg konstaterer at det er en grad av uro i re­ gjeringspartiene over det som skjer på denne sektoren, og da burde det kanskje ikke forundre at det er en viss opp­ merksomhet også fra andre partiers side i forhold til det. Imidlertid tror jeg at både Kristelig Folkeparti, Senter­ partiet, Venstre og Arbeiderpartiet er tilfreds med at man i hvert fall har fått til en viss økning i disse veiinvesterin­ gene gjennom budsjettforliket -- det er i hvert fall ikke beveget i gal retning, snarere får man en raskere fram­ drift på en del prosjekter. Så nevner representanten Bjørvika. Ja, nå skal jeg frita representanten Sahl for for mye ansvar, siden han ikke var medlem av Stortinget i forrige stortingsperiode. Men det kan jo være grunn til å se for seg en viss kontinuitet i politikken. Og det var altså slik at Kristelig Folkeparti ikke bare gav støtte til at man skulle foreta utbygging av Bjørvikatunnelen, de var med i et flertall som gav tilslut­ ning til det, men Kristelig Folkeparti gikk altså inn for å bevilge mer penger til oppstart i denne stortingsperioden enn det Arbeiderpartiet gikk inn for. At man i dag har et annet syn, får bli Kristelig Folkepartis problem. Arbei­ derpartiet klarer å holde fast ved en tanke i fire år. Oddvard Nilsen (H): Hvis representanten Schjøtt­Pe­ dersen har behov for det, skal jeg skryte av at dere har greid å plusse på 60 mill. kr. Dere har tatt 10 mill. kr fra Luft­ fartsverket, og dere har tatt 30 mill. kr fra Jernbaneverket. Flott! -- jeg skulle gjerne sett at det var langt mer ressurser i samferdselssektoren, for det tror jeg faktisk det er et ganske stort behov for. Så det skrytet skal dere ha -- bra! 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1127 Da jeg hørte representanten Schjøtt­Pedersens inn­ legg, føk faktisk milliardene: Oslopakke 1, Oslopakke 2, Bjørvika og det hele. Jeg summerte raskt i hodet, og det blir rimelig mange penger av dette. Representanten Røtvei hadde en replikk til meg om forholdet mellom planer og ressurser, som jeg skal si noe om. Når vi summerer alt sammen, skal det i hvert fall bli interessant å se hva resultatet blir når vi kommer til be­ handlingen av Nasjonal transportplan, hvor Arbeiderpar­ tiet vil legge seg når det gjelder rammen, i forhold til det Schjøtt­Pedersen nå la opp til. Men la meg ta et lite eksempel knyttet til nettopp det spørsmålet som nå er reist om Bjørvika. Vi har altså i dag kjempeproblemer når det gjelder Drammenspakken. Vi har betydelig problemer med å finansiere E18 i Aust­Ag­ der. Vi har betydelige problemer med finansieringen av E39. Vi har faktisk ingen åpen stamvei, helårsvei, mel­ lom Norges to største byer, Bergen og Oslo -- altså har vi mangel på ressurser. Og da blir mitt spørsmål til Schjøtt­ Pedersen: Hvorfor i alle dager skal vi da bruke sårt til­ trengte samferdselsmidler for å bygge Norges dårligste nytte­kost­prosjekt i Bjørvika? Hvorfor skal vi bruke samferdselsmidler til det når vi har en mengde prosjekter som er langt, langt bedre? Jeg trodde faktisk det var slik at det i Bjørvika skulle være byutvikling som var knyttet til tunnel. Det kan da ikke være slik at det er samferdsels­ midler som skal finansiere byutviklingen i Bjørvika? Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Nå vil jeg ikke innvilge representanten Nilsen de samme fritaksgrunner som jeg gav representanten Sahl, for representanten Nilsen var ikke bare til stede i Stortinget i forrige perio­ de, han satt sågar i samferdselskomiteen. Og i samferd­ selskomiteens innstilling står det hva representanten Nil­ sen mente da man behandlet veiplanen for inneværende periode. Der står det at representanten Nilsen sammen med en enstemmig komite gikk inn for at man skulle bygge Bjørvikatunnelen. Der står det at representanten Nilsen sammen med en enstemmig komite gikk inn for at den skulle påbegynnes i denne stortingsperioden. Der står det at representanten Nilsen sammen med en enstem­ mig komite gikk inn for at den skulle sluttføres i perio­ den 2002­2007. På ett punkt var ikke komiteen enstem­ mig: Representanten Nilsen ville sammen med sin med­ representant Widvey og representantene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bevilge mer til det prosjektet. Så derfor blir det en viss mangel på sammenheng i det re­ sonnementet representanten her framfører, i forhold til det standpunkt han faktisk har tatt til det prosjektet og lagt inn i veiplansammenheng. Så er vi enige om at Bjørvika har et vesentlig element av byutvikling over seg. Det gjør også at finansieringen av dette prosjektet må ha en annen sammensetning enn veiprosjekter normalt har. Det skal ha en bompengean­ del, det er greit, men det skal også ha betydelige lokale bidrag. Jeg har registrert at det har vært en viss grad av uenig­ het i Oslo bystyre om hvor mye det vil være rimelig å bi­ dra med. Jeg har imidlertid med interesse merket meg at byrådsleder Fritz Huitfeldt fra Høyre nå har sagt seg vil­ lig til å spytte noe mer i kassen enn det Høyre tradisjonelt har vært. Så her kunne det kanskje være fornuftig om re­ presentanten Nilsen holdt fast ved sine gamle standpunk­ ter, og at byrådsleder Huitfeldt fikk nærme seg dem, og ikke motsatt. Til slutt: Representanten Nilsen tok fatt i en meget sentral problemstilling da han viste til at det er en man­ glende budsjettering i forhold til flere store prosjekter. Det blir en viktig utfordring i forhold til Nasjonal trans­ portplan. Men det er riktig at milliardene fyker når Na­ sjonal transportplan behandles, det er et omfattende do­ kument, og det kommer vi nok til å ha mye aktivitet rundt i løpet av det halvåret som kommer. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg skal ta opp en del spørsmål vedrørende vei, og så vil en annen representant fra Fremskrittspartiet komme inn på andre sektorer innen samferdsel. I Fremskrittspartiets samferdselsbudsjett er det lagt vekt på en større satsing innenfor veibygging og vedlike­ hold. Dagens veinett er dessverre blitt slik at trafikkav­ viklingen ofte foregår på en meget ineffektiv måte. Slita­ sjen og den dårlige oppfølgingen av vedlikeholdet med­ fører at veikapitalen stadig forringes. Veitrafikken står for ca. 90 pst. av persontransporten, og det viser helt klart at det er vei og veitransport som trenger de største midle­ ne. I dag sier selv departementet at vi forringer veikapita­ len med om lag 700 mill. kr, noe som bør være et stort tankekors med hensyn til hva slags etterslep vi bringer med oss inn i fremtiden. Det er også foretatt flere bereg­ ninger som viser at norsk næringsliv årlig taper store be­ løp på grunn av nedprioritering av lønnsomme veipro­ sjekter. I en årrekke er samferdselsprosjekter med en elendig nyttekostnad blitt prioritert og bygd uansett kostnad og kostnadssprekk. Et av de grelleste eksemplene -- blant mange -- er Nordkapp­platået. I veiutbyggingen er det behov for betydelige løft i de kommende ti årene for å tilfredsstille kravene til tilgjen­ gelighet til markedene. En kraftig utbygging av hoved­ veinettet vil ikke bare føre til større kostnadseffektivitet, men også til en mer effektiv trafikkavvikling, mindre for­ urensning, mindre støy, større trafikksikkerhet og atskil­ lig bedre bomiljøer. Fremskrittspartiets budsjettforslag er derfor på 1,7 milliarder kroner mer enn Regjeringens forslag til veiut­ bygging, vedlikehold og trafikksikring. Av disse ekstra­ midlene ønsker Fremskrittspartiet å øke bevilgningene til fylkesveiene med 150 mill. kr utover Regjeringens for­ slag. Forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum har økt dette med fattige 25 mill. kr. Noe er jo dette, men det er langt fra den store satsingen på Bygde­Norge som vi sta­ dig hører om om og om igjen. Det har liten hensikt å ha bra hovedveier dersom man ikke også følger opp fylkes­ veiene. I dag er det dessverre slik mange plasser at man 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1128 må kjøre frem og tilbake flere ganger med lass frem til hovedveien fordi fylkesveiene er altfor dårlige og ikke tåler belastningen som tilsvarer et helt fullt lass på en trailer. Videre vil Fremskrittspartiet øke bevilgningen til drift og vedlikehold med 200 mill. kr utover Regjeringens for­ slag. Vedlikeholdet sakker dessverre mer og mer av, og standarden er nå mange plasser blitt faretruende lav. Men den største satsingen vil Fremskrittspartiet gjøre på våre riksveier, og da særlig på stamveirutene. Når det gjelder fordelingen til fylkene til riksveier, foreslår Fremskrittspartiet en økning på 540 mill. kr. Vi mener at det er mange gode prosjekter med god nyttekostnad som står og venter år etter år i mange av våre fylker. Det aller største krafttaket på veisektoren vil vi imidlertid ta på våre stamveiruter. Disse veiene er de aller viktigste av våre veier, og de står alene for 50 pst. av all veitransport i Norge. Her har Fremskrittspartiets stortingsgruppe klart sagt at stamvei E6 fra Oslo til Svinesund bør ha høyeste prioritet. Det bør bygges firefelts motorvei på hele strek­ ningen. Det forunderlige 2+1­feltet som nå bygges i Øst­ fold, bør øyeblikkelig stoppes og legges om til en skikke­ lig firefeltsvei. Sverige, som ikke har noen oljeformue å bruke, har al­ lerede forstått at gode, fremkommelige veier er noe man er nødt til å bygge dersom næringslivet fortsatt skal være konkurransemessig på lik linje med sine konkurrenter. Derfor har svenskene allerede bygd firefelts motorvei nesten fra norskegrensen og helt til Danmark -- det står igjen en liten bit fra Uddevalla til grensen, og den er de i full gang med å fullføre -- mens vi her hjemme ikke en­ gang har planlagt eller bestemt oss for en vei som allere­ de burde ha vært der i dag. Videre i sin prioritering har Fremskrittspartiet som mål å utvikle E18 Oslo­Kristiansand som sammenheng­ ende firefelts motorvei fra Drammen til Grenland. Men også strekningen Porsgrunn­Kristiansand er viktig, fordi trafikken her er rundt hele 10 000 ÅDT. Videre vil vi sterkt prioritere E6 Oslo­Trondheim, E18 Oslo­Ørje, E134 Drammen­Haugesund, E16 Sandvika­Bergen og E39 Kristiansand­Bergen. Det er alle våre viktigste stam­ veiruter. Fremskrittspartiet vil også prioritere høyt gode om­ kjøringsveier rundt de største byene, slik at en kan få eta­ blert transportkorridorer med rimelig ensartet standard til og fra utlandet. Jeg vil også komme litt inn på det gledelige at vi nå har fått til en hel gjennomgang av Oslopakke 1. Vi i Fremskrittspartiet har sagt klart at vi ikke vil ha noen Oslopakke 2 dersom ikke Oslopakke 1 blir gjennomført i sin helhet. Så vi er meget fornøyd med at Arbeiderpartiet her kom oss i møte og var med på å sikre at Oslopakke 1 skal gjennomgås allerede til våren. At Bjørvika er med i et flertall av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som i fjor, er altså et tydelig hint til statsråden og Regjeringen om at man her bør begynne å få gjort noe. Til slutt vil jeg få legge fram de forslagene som står i innstillingen. Presidenten: Thore Aksel Nistad har tatt opp de for­ slagene han refererte til. Tiden for formiddagsmøtet er snart omme, og presi­ denten foreslår at møtet nå heves, og at nytt møte settes kl. 18 og starter med replikkordskifte i forbindelse med representanten Nistads innlegg. -- Det anses vedtatt. Møtet hevet kl. 15.00. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1129 Møte torsdag den 9. desember kl. 18 President: G u n n a r B r e i m o D a g s o r d e n : De gjenstående saker på dagens kart (nr.26) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 2 Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 13 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 og 7 (1999­ 2000)) Presidenten: Vi starter med replikkordskifte etter Thore Aksel Nistads innlegg. Gunn Olsen (A): Vi er forundret over at Fremskritts­ partiets hovedtalsmann i sitt innlegg ikke nevnte Posten med ett ord. De sterkeste skillelinjene i postpolitikken går mellom Fremskrittspartiet og Høyre og oss andre. I sine merknader foreslår Fremskrittspartiet å oppheve postmonopolet. De foreslår å halvere statens kjøp av ulønnsomme tjenester. Samtidig har Fremskrittspartiet veldig sterke krav til den kvaliteten Posten skal levere. Er det den konstante redselen for bruk av statlige penger og klokkertro på at det private markedet skal ordne opp også i Posten, som ligger bak forslagene? Eller tror Frem­ skrittspartiet faktisk at vi får en bedre og mer lønnsom posttjeneste over hele landet uten at staten tar et ansvar for ulønnsomme tjenester? Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg sa tydelig at jeg skul­ le ta for meg vei, og at andre skulle ta for seg andre deler av Fremskrittspartiets program -- men det er greit. Vi vil oppheve postmonopolet, og vi har også gått inn for å redusere subsidiene, eller kjøp av tjenester, som an­ dre ønsker å kalle det. Vi sier subsidier. I stedet for å opprettholde alle postkontorene kan vi tenke oss at flere av disse tjenestene legges til nærbutikken, eller man kan legge dem til bensinstasjonen. På mange steder i utkan­ ten er det stor fare for at Posten forsvinner, nærbutikken forsvinner og bensinstasjonen forsvinner. Vi ønsker ikke at alt skal forsvinne, og derfor mener vi at mye av dette kan samles på ett sted, slik at det kan styrke nærbutikken eller styrke bensinstasjonen. På den måten ville man hel­ ler ikke ha bare 2--5 timers åpningstid; man ville ha nær sagt døgnåpent -- det kan jeg ikke si, men i hvert fall be­ traktelig lengre åpningstid for posttjenester enn det man i dag har i distriktene. Derfor har vi gått inn for å redusere dette. Vi er vel litt spesielle når det gjelder statlige tjenester, det skal jeg ærlig innrømme. Så lenge det står «statlig» foran, får jeg litt vondt i magen, jeg skal gå så langt som å innrømme det. Men jeg tror i alle henseende at det er best at det private tar hånd om det. Oddvard Nilsen (H): Det er riktig at Fremskrittspar­ tiet har betydelige midler på veisektoren i sitt budsjett­ forslag. Så kunne man kanskje stille spørsmål til dem hvor realistisk det er, med de kuttene som de har gjort rundt omkring, og hvor mye reelle penger der er. Men la nå det ligge. Det er iallfall ikke tvil om at de har interesse for å styrke veisektoren. Fremskrittspartiet har i denne salen vært et parti som gjentatte ganger har poengtert at det viktigste er å bruke pengene på de prosjektene som har høyest nytte­kostverdi. Det har vært gjennomført, det har vært et argument. Og nettopp på bakgrunn av det er det en dramatisk endring som har gått for seg i Fremskrittspartiet i løpet av dette året, som også er en av grunnene til det famøse vedtaket om plasseringen av opera i Bjørvika, som noen advarte mot, fordi det øyeblikkelig ville utløse et veiprosjekt i milliardklassen -- et veiprosjekt som har en minus nytte­ verdi på tror jeg, 1,1 milliard kr. Det er faktisk et av Nor­ ges dårligste veiprosjekter. Da blir det forunderlig å se at Fremskrittspartiet her står sammen med Arbeiderpartiet og SV for å realisere dette prosjektet -- SV som faktisk har kuttet i veibudsjettet! Sannheten er at verken Arbei­ derpartiet eller SV har penger til dette prosjektet. Det er mulig at Fremskrittspartiet har det, men det er monopol­ penger. Det skulle være veldig interessant å vite hvorfor Fremskrittspartiet nå har endret sitt tidligere standpunkt, som til de grader har vært knyttet til nytte­ kostprinsippet når det gjelder veiprosjekter. Thore Aksel Nistad (Frp): Fremskrittspartiet har al­ dri veket unna nytte­kostfaktoren. Det har vi heller ikke gjort når det gjelder Bjørvika­prosjektet. Det er riktig som representanten Oddvard Nilsen sa, at hvis man ser Bjørvika i forhold til veisektoren alene, så er nytte­kost­ faktoren negativ. Men i Bjørvika ligger en lang rekke of­ fentlige eiendommer, bl.a. NSB­eiendommer, som er 100 pst. offentlige. Bare verdistigningen på de eiendom­ mene i Bjørvika tilsvarer mer enn utbygging av Bjør­ vika­prosjektet. Det er ikke tatt med i nytte­kostanalysen. Det er offentlige eiendommer, det er havner, det er NSB­ eiendommer, det er kommunale eiendommer. Dette me­ ner jeg tilsier at Bjørvika­prosjektet kan bli et bra pro­ sjekt. Men i tillegg tror jeg også at Bjørvika­prosjektet vil være bra med hensyn til alle som kjører gjennom Oslo. Den nytte­kostverdien er også formidabel. Så jeg tror at nytte­kostberegningene ikke er riktige for det prosjektet. Jeg ønsker ikke Operaen velkommen, men jeg ønsker Bjørvikatunnelen velkommen. Jan Sahl (KrF): I tilknytning til det siste som repre­ sentanten Nistad uttalte, kunne man jo stille spørsmålet om realisering av Bjørvika er knyttet til at alt skal dekkes ved hjelp av tomtesalg. For Kristelig Folkeparti og for sentrum er det viktig å få til en balanse i bevilgningene innenfor de ulike trans­ portområdene og forsøke å oppnå størst mulig effektivi­ tet, høy sikkerhet og mindre forurensing, og ikke minst å få til en balanse mellom privatbilisme og kollektivtra­ Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. Trykt 6/1 2000 1999 1130 fikk. Selv om representanten Nistad har understreket at han har tatt for seg veg, er det slik når man leser Frem­ skrittspartiets budsjett, at det er veg opp og veg in mente -- og da spesielt stamveger i sentrale strøk. Et eksempel er E6 Oslo­Trondheim. Men hva med E6 nordafor, som jo er halve Norge? Hurtigruta skal nedbygges, Posten skal kuttes, NSB BA og Jernbaneverket skal kuttes radi­ kalt, kollektivtiltak skal prioriteres ned -- ja, det står fak­ tisk at kollektivfelt og andre innsnevringer i vegbanen bør begrenses. Da blir mitt spørsmål til representanten Nistad: Kan veger løse alle trafikkutfordringer som vi står overfor, eller er det slik at Fremskrittspartiet styrer mot transportkaos? Thore Aksel Nistad (Frp): Når det gjelder å styre mot transportkaos, som var det siste fra representanten Sahl, tror jeg faktisk at Fremskrittspartiet nesten er det eneste som ikke styrer mot transportkaos. Jeg tror representanten Sahl har glemt fullstendig at jernbanenettet består av 4 000 km. Det er 400 mil. Det offentlige veinettet er 91 000 km -- da har jeg tatt med det kommunale veinettet. Det skulle i tall klart si hva vi me­ ner er det beste. Så kommer representanten Sahl inn på om Bjørvika­ prosjektet skal dekkes ved tomtesalg. Nei, det spørs hva vi skal gjøre med disse eiendommene. Vi har ikke sagt at vi skal selge med en gang for å dekke inn Bjørvika. Vi har nok penger på vårt budsjett til å dekke Bjørvika­pro­ sjektet og mange andre prosjekter. Vi har også lagt inn E6 nordover. Det vet representanten Sahl, for det står også i vårt budsjett at det er inndekket. Jeg nevnte ikke det, for jeg kunne ikke nevne alle veier når jeg stod og holdt innlegget mitt. Så er det sant at vi har sagt nei til hurtigruta. Det har vi gjort fordi vi mener at alternativ 1 som hurtigruta har på sitt scenario, er det beste, og at de da får fullstendig frie tøyler til selv å velge hvordan de vil bruke hurtigruta, hvilket seilingsmønster de har, og hvilke havner de vil gå til. Det mener vi er det beste alternativet for hurtigruta, og vil heller bruke pengene på vei. Det er bedre samferd­ selsmessig. Når det gjelder Jernbaneverket -- nå ser jeg at lampen lyser, så Fremskrittspartiets neste representant får kom­ me litt inn på det. Men vi har gjort en prioritering. Vi me­ ner den største trafikken går på vei. Da må vi ta valget og ta penger fra hurtigruta, litt fra NSB, litt fra Jernbanever­ ket for å prioritere vei. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Sahl (KrF): Kristelig Folkeparti er opptatt av gode og trygge kommunikasjonsårer i alle deler av lan­ det. Samferdselspolitikken har store konsekvenser for folks daglige liv og for næringsvirksomheter i landet vårt. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Stortinget nå vedtar et samferdselsbudsjett med en god distriktspro­ fil, et budsjett som prioriterer vedlikehold på vegene i distriktene, trafikksikkerhet, krengetog mellom de store byene, bedre merking av farleier langs kysten, et bedre utbygd regionalt flytilbud og gode posttjenester over hele landet. Hvert år går mer en 300 liv tapt i trafikken på norske veger. Mer en 6 000 mennesker blir alvorlig skadet. 600 av disse igjen blir uføre for livet. Dette kan ikke aksepte­ res. Derfor har Regjeringen i budsjettet for neste år intro­ dusert et langsiktig, men radikalt mål for trafikksikkerhe­ ten, inspirert av tilsvarende arbeid i Sverige, med en vi­ sjon om null drepte eller alvorlig skadde i trafikken. Nullvisjonen er ikke uoppnåelig. Nullvisjonen peker ut en kurs som betyr prioriteringer med konsekvenser for hele vår samferdselspolitikk, prioriteringer og valg som både vil spare menneskeliv og spare oss for store men­ neskelige lidelser i årene framover. Det utarbeides en Nasjonal trafikksikkerhetsplan som vil gripe fatt i disse utfordringene. Stortinget har nettopp behandlet og vedtatt en hjem­ mel i vegtrafikkloven for å forby bruk av elektronisk ut­ styr i bil som kan forstyrre føreren. Dette vil konkret bety et forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjø­ ring. I sommer har det vært gjennomført en kampanje på E18 i Vestfold, med nedsatt fartsgrense, økt informa­ sjonsvirksomhet og flere kontroller. Dette synes å ha gitt gode resultater. Både dette og forbudet mot forstyrrende mobiltelefonbruk i bilen er gode eksempler på atferdsret­ tede tiltak som kan bidra til å redusere antall drepte og skadde på vegene våre. Når vi snakker om trafikksikkerhet, konsentrerer vi oss ofte om bilister, og til dels om skoleelever. Syklister er imidlertid en gruppe som står for en voksende del av trafikkulykkene. De oppleves ofte som en trussel både for bilister og fotgjengere og også for seg selv. Bygging av flere gang­ og sykkelveger er derfor helt nødvendig. Kristelig Folkeparti er glad for at Regjerin­ gen foreslår en betydelig økning i bevilgningene til byg­ ging av gang­ og sykkelveger til neste år. Samferdselsmi­ nisteren har også gjort komiteen oppmerksom på at man­ ge store investeringsprosjekter avsluttes på riksvegene i 2000, noe som vil gi større rom for mindre investerings­ prosjekter, f.eks. gang­ og sykkelveger, i 2001. Vi må styrke kunnskapen om de trafikkregler som gjelder i møte mellom bilister og syklister. I dette arbei­ det tror vi, i likhet med departementet, at Syklistenes Landsforening kan spille en viktig rolle. Kristelig Folke­ parti støtter derfor, sammen med et flertall i komiteen, forslaget om å bevilge 300 000 kr til Syklistenes Lands­ forening. Foreningen skal bidra til å styrke samfunnets kompetanse knyttet til miljø, trafikksikkerhet og sam­ ferdsel med fokusering på sykkelen som transportmiddel. Gjennom budsjettforliket med Arbeiderpartiet er det bevilget 100 mill. kr ekstra til investeringer i vegene vå­ re, fordelt med 25 mill. kr til fylkesvegene og 75 mill. kr til riksvegene. Disse 75 mill. kr blir fordelt på utvalgte prosjekter som i dag er stoppet opp, eller som har en ura­ sjonell framdrift på grunn av lave bevilgninger. Slik sik­ rer vi en fornuftig og lønnsom bruk av disse midlene. 25 mill. kr ekstra til fylkesvegformål disponeres til forsterkningsprogrammet til utbedring av viktige fylkes­ Forhandlinger i Stortinget nr. 76 Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. S 1999­2000 1999 1131 (Sahl) vegruter. Komiteens flertall viser i innstillingen til at Nordland, Hedmark, Oppland og Sør­Trøndelag er de fylker som har flest kilometer med fylkesveger som pre­ ges av lange strekninger og dårlig standard. De siste årene har store deler av vegmidlene vært bun­ det opp i vedtatte store prosjekter, som må gjennomføres når de først er igangsatt. Dette har gått på bekostning av mindre investeringsprosjekter og vedlikehold. Det er et forhold Samferdselsdepartementet ved flere anledninger har gjort Stortinget oppmerksom på. Mange store prosjekter vil nå bli sluttført i denne planperioden, altså i løpet av 2001. Det gir oss flere blan­ ke ark foran arbeidet med Nasjonal transportplan 2002­ 2011 og muligheter for en mer rasjonell og helhetlig ut­ nyttelse av vegmidlene for hele landet. Det er derfor noe underlig at et stortingsflertall, bestå­ ende av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialis­ tisk Venstreparti, forutsetter at departementet følger opp Bjørvika­prosjektet knyttet til et tidligere lagt finansie­ ringsopplegg. Det er verdt å merke seg at flertallet altså ikke vil diskutere et så stort prosjekt som Bjørvika i en helhetlig sammenheng, men forutsetter at det skal gjen­ nomføres, uten å vite rammene i kommende budsjetter og uten å vente på Oslo eller Akershus fylkers vurdering og prioritering av prosjektet i høringen som ennå ikke er avsluttet. Bjørvikatunnelen er et stort og kostbart prosjekt med lav kost­nytteverdi, som også vil binde opp statlige veg­ midler i Oslo, på bekostning av resten av landet, og jeg er særlig spent på om Sosialistisk Venstreparti virkelig er villig til å stå for dette. Jeg vil også tillate meg å sitere fra den avgitte innstil­ lingen, side 17, der Arbeiderpartiet sier følgende: «Veginvesteringer må i stor grad gå til å oppruste og vedlikeholde allerede eksisterende vegnett.» Og videre at «det er særlig viktig å fullføre og sikre rasjonell fram­ drift i vegprosjekter som allerede er igangsatt. Ut fra nærings­ og bosettingshensyn er det viktig at fylkes­ vegstandarden bedres.» Hvor mye ressurser blir det igjen til å bedre fylkes­ vegstandarden når prosjekter à la Bjørvika skal trumfes igjennom? Jeg vil her også nevne en stor sak som hele komiteen er opptatt av, og som -- i alle fall for meg -- synes atskillig viktigere enn Bjørvika, nemlig Oslopakke 2. En samlet plan for kollektivutbygging i Oslo og Akershus har virk­ ninger for områder også langt utover disse to fylkene. Kristelig Folkeparti forutsetter at en egen proposisjon om Oslopakke 2 framlegges senest samtidig med Nasjonal transportplan, og slik at de økonomiske rammene avkla­ res i Nasjonal transportplan. Kristelig Folkeparti er opptatt av kostnadsstyring for de investeringene som blir vedtatt, ikke minst på bakgrunn av alle de svært store kostnadsoverskridelsene som vi har sett i de senere år. Jeg vil spesielt henvise til Gul bok for 2000, der Regjeringens arbeid med å bedre styringen av statlige investeringsmidler omtales. For samferdselssektoren er det et vesentlig moment som er lagt inn, nemlig at usikker­ hetsmarginen ikke skal være større enn pluss­minus10 pst. for de prosjektene som skal få prioritet. Ellers er det hyggelig med prosjekter som endelig får sin løsning. Et godt eksempel i år er Stokkajuvet i Horda­ land. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et opplegg for utbygging i løpet av våren, med sikte på at dette skal bli ferdig samtidig med Trekantsambandet. Et annet godt eksempel er veg til Todalen i Møre og Romsdal, som har vært et tilbakevendende tema. Nå går arbeidet videre der også. Regjeringens prioritering av tilrettelegging for igang­ setting av krengetog er viktig for å videreføre den gode utviklingen jernbanetransporten er inne i. For år 2000 er det satt av 500 mill. kr til dette formålet. Denne satsingen gjør det mulig å sette inn NSBs nye krengetog, Signatur, på Bergensbanen og Dovrebanen samt på strekningen vi­ dere fra Kristiansand til Stavanger i løpet av neste år. I tillegg til at reisetiden vil reduseres mellom de store bye­ ne, øker hyppigheten på avgangene på disse strekninge­ ne. Resultatet er en betydelig forbedring av både kapasi­ tet og tilbud for gods­ og persontrafikken mellom de største byene i Sør­Norge. Dette vil også ha stor betyd­ ning for NSB BAs økonomi og framtidige drift. Når det gjelder debatten om Luftfartsverkets organise­ ring og tilknytningsform, ser Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Venstre en del viktige mo­ menter som bør vurderes: -- tilpassingsevne og rask omstilling ved endringer i et­ terspørselen -- mer forretningsmessig styring -- større økonomisk handlefrihet -- fortsatt samfunnsmessig styring, som er svært viktig Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere om Luft­ fartsverket kan imøtekomme disse krav innenfor dagens organisasjonsform, eller om andre høvelige organisa­ sjonsformer bør vurderes. Så vil jeg til slutt ta for meg et område det er knyttet rike tradisjoner til, nemlig ferdsel på leia langs kysten. En som kjente leia og kystens befolkning godt, var Petter Dass. Han uttrykker seg slik om reisen til Lofoten i Nordlands Trompet: «Legg snekken fra landet, snu stavnen mot vest, sett bent over havet, det lønner seg best å seile mens vinden vil føye. En mil eller fire vi vanket i sjø, Da skuet jeg Skroven, den fiskrike ø, som hevet seg rett for vårt øye. Der kastet vi anker, så steg vi i land, hvor hjeller i mengde var bygget ved strand og hytter hvor fiskerne lever.» Petter Dass hadde et brennende hjerte for kystens be­ folkning og havet som ferdselsåre, og han trekkes fortsatt ofte fram som forbilde og inspirasjonskilde i dag. Det er fortsatt slik at hovedtyngden av befolkning og næringsliv henholdsvis bor og er lokalisert nær kysten, og sjøtrans­ porten er svært viktig i denne sammenheng. Sjøtransporten har en dominerende rolle i utenriks­ og godstransport og står for 75 pst. av all utførsel fra Norge. 76 Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1132 Innenriks sjøtransport inklusive olje og gass står for 53 pst. av det totale transportarbeidet innenlands. Kristelig Folkeparti er derfor svært opptatt av å ivare­ ta sikkerheten og framkommeligheten i norske farvann og havner. Velfungerende havner og god infrastruktur for sjøtransport er av vesentlig betydning for effektivite­ ten i transportsystemet. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan vil Kristelig Folkeparti være særlig opptatt av å styrke sjøtransporten og skape gode tilknytningspunkt mellom sjøtransport og de øvrige transportformer. Det er gledelig at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet i forliket har framforhandlet 40 mill. kr utover det framlagte budsjett til havner, fyr og merker. Utviklingen i retning av større fartøy både når det gjelder fiskefartøy og passasjer­ og godsfartøy, har gjort at seilingsinnløp og leder etter hvert ikke har tilstrekkelig dybde og bredde. Kystverkets disponeringsplan legger opp til at det i 2000 vil være i gang hele 13 anlegg, og det er gledelig å registrere at det bl.a. er lagt opp til at Risøy­ renna i Nordland skal ferdigstilles. Ulykka med hurtigbåten Sleipner har på nytt minnet oss om viktigheten av å sikre leia langs kysten. Kristelig Folkeparti har merket seg at gjennomgangen av kvalite­ ten i fyrtjenesten som Stortinget bad om i forrige bud­ sjettinnstilling, er gjennomført. Konklusjonen er at vedli­ keholdssituasjonen for de flytende merkene synes god, mens det fortsatt er et stort vedlikeholdsbehov ved de faste anleggene. I tillegg vet vi at det er behov for å sette opp nye merker og radarreflektorer. Da kan forliket, med ytterligere 15 mill. kr til fyr­ og merketjenesten, være et signal om at Stortinget vil følge opp med bevilgninger, slik at fyrtjenestens prinsipielle hovedmål skal nås: «Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende fyr­ og merketjeneste el­ ler mangelfull navigasjonsvarsling.» Det er ikke så ofte en opplever å få svar før en ber, særlig ikke på den politiske arena. Men desto gledeligere er det når det nå har skjedd med hurtigruta. Ved utløpet av 2001 går den eksisterende avtalen med hurtigruteselskapene ut. Hurtigruta har seilt seg inn i hjertene til kystbefolkningen, og har i dag en unik posi­ sjon innenfor både turist­, person­ og godstransport. Den omstilling som er gjennomført for hurtigruta, må anses som svært vellykket, og prosessen skal nå videreføres ved at de to gamle fartøyene skal skiftes ut. Og her er vi ved svaret, som kom før en ventet det. Det er svært gle­ delig at sentrumsregjeringen her har vist handlingsevne og fått i land en ny avtale om kjøp av transporttjenester fra hurtigruteselskapene i en periode på nye fem år fra 2002. Dagens seilingsmønster skal opprettholdes, og nye hurtigruteskip skal kontraheres. Kystens befolkning kan falle til ro, og aksjonskomiteene kan hvile. Fem år er ikke noe langt tidsperspektiv. Kristelig Folkeparti er der­ for innstilt på å se på «hurtigrutesvaret» som svært glede­ lig, og så arbeide for en mer langsiktig utvikling av hur­ tigruta i forbindelse med Nasjonal transportplan. Til slutt skal jeg la Petter Dass få det siste ordet. Han uttrykte seg slik, fortsatt i Nordlands Trompet: «Nu vel! La da skipet gli ut av sin havn, så heiser vi seilet i Frelserens navn og lar det på bølgene skride. Og før vi i aften får stjernene se, så håper jeg klippene ligger i le. På det tror jeg trygt vi kan lite.» Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Faldet (A): Det er en nesten rørende enighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i dette bud­ sjettet, og faktisk var det svært rørende også da Sahl si­ terte Petter Dass. Men det tok egentlig mye tid, så nå skal jeg la Sahl få lov til å gå inn på det som jeg vet han bren­ ner for. Det dreier seg om distriktspolitikk -- jeg forstod det slik på en replikk tidligere. Representanten Sahl sitter altså som medlem av samferdselskomiteen, og samferd­ selsministeren kommer fra samme parti som han. Partie­ ne i sentrum liker å karakterisere seg som distriktenes og lokaldemokratiets talerør, men når det kommer til kon­ krete handlinger, er det visst ikke så viktig med distrikter allikevel. For hva synes egentlig representanten fra Kris­ telig Folkeparti om at anbudsutlysningen på 26 lufthav­ ner har skjedd uten at berørte fylkeskommuner fikk an­ ledning til å uttale seg, og at noen ruteområder har fått dårligere tilbud, med redusert standard, med mindre fly, uten trykkabin osv? Hva har representanten gjort i denne saken for å bearbeide statsråden, slik at det kunne bli et bedre tilbud for folk i distriktene? Har representanten Sahl prøvd å påvirke egen statsråd til å gi folk et enda bed­ re tilbud? Jan Sahl (KrF): Jeg kan si meg enig med represen­ tanten Eirin Faldet i at det er grunn til å glede seg over det forliket som nå er kommet i stand mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Jeg har også en forståelse av at både sent­ rum og Arbeiderpartiet har en intensjon om å legge til rette for at samferdsel skal få lov til å utvikle seg også i distriktene, og at vi er enige om at det er viktig å satse på kollektive løsninger i sentrale strøk, og legge til rette for vegbygging i Distrikts­Norge. Så er det helt rett som representanten Eirin Faldet også er inne på, at lufttrafikk er særdeles viktig for Distrikts­ Norge. Og jeg er ganske sikker på at representanten Eirin Faldet også er klar over at det anbudet som etter hvert ble lagt ut, ikke ble funnet opp verken i departementskontore­ ne eller på bordet til samferdselsministeren. Hele utarbei­ delsen av opplegget i forkant var et samarbeid i nær kon­ takt med de enkelte fylkene. Jeg går også ut fra at repre­ sentanten Eirin Faldet er klar over at det i dag satses be­ traktelig større summer enn noen gang på de regionale lufthavnene. Når det gjelder det at fylkene ikke fikk lov til å være med på den siste biten, går jeg ut fra at represen­ tanten Eirin Faldet skjønner at ikke alle kan få lov til å kikke i kortene når man skal ut med et anbudsdokument der flere anbydere skal inn. Det er en ren umulighet. I det alt vesentlige er signalene som vi får fra Distrikts­Norge, at de er fornøyd med det tilbudet de i dag får i den regionale luftfarten. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1133 Christopher Stensaker (Frp): Representanten Jan Sahl tok opp nullvisjonen, og at mobiltelefonforbud var veien å gå. Han kunne kanskje ikke tenke seg at det er andre ting enn mobiltelefon som også representerer en fare på veien, bl.a. kan det være kranglete unger i bilen eller andre ting som forstyrrer. Det er jo møteulykkene som egentlig er problemet. Kan ikke representanten Sahl tenke seg at det å skille firefelts veier fysisk med midtde­ ler vil bedre sikkerheten på våre veier? For når vi nesten daglig leser om møteulykker på veiene med dødelig ut­ gang, tror jeg at det å skille trafikken er det beste. Budsjettet til Kristelig Folkeparti og de samarbeiden­ de partiene bærer ikke preg av å bedre sikkerheten på veiene. Til det er det lagt inn altfor lite midler. Og det blir heller ikke noen nullvisjon av mobiltelefonforbud. Sahl var inne på det med å bedre fylkesveistandarden, og nevnte i den forbindelse Bjørvika og veiomleggingen der. Men hvis man er opptatt av å bedre fylkesveistandar­ den, kan man bare gå til budsjettet, så ser man hva bud­ sjettet til de samarbeidende partiene avstedkommer i øk­ ning på den posten. Den er på 25 mill. kr, mens Frem­ skrittspartiet hadde 150 mill. kr til å bedre fylkesveistan­ darden. Jan Sahl (KrF): Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet og sentrum har et felles ønske om å øke trafikksikkerhe­ ten. Jeg har også stor forståelse for at det kan være andre ting enn mobiltelefonen som kan virke forstyrrende når en er ute og kjører bil. Jeg har ikke så stor erfaring med kranglete koner, men det med barn som kan lage litt liv i baksetet, har jeg for så vidt erfaring med og kan skjønne. Nå er det ikke så enkelt å gjøre noe med det i lovverket, slik at vi kanskje først og fremst må se på andre løsninger. Jeg kan jeg for så vidt si meg enig med representanten Stensaker når det gjelder dette med midtdeler på firefelts veg. Å få det til er et spørsmål om økonomi. Men at det er et viktig tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet, kan vi være enige om. Vi kan også være enige om at møteulykker er et stort problem, og at bl.a. vegoppmerking og midtstriper som lager lyd, også er noe som har vist seg å virke godt. Ellers er det jo slik at Regjeringen jobber med en tra­ fikksikkerhetsplan som skal innbakes i Nasjonal trans­ portplan, der vi ser på det totale bildet i forhold til hva som kan øke trafikksikkerheten. Da er også slike ting som fartsgrense og punktutbedring effektive virkemidler for å øke trafikksikkerheten på vegen. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet også er opptatt av dette. Det betyr at vi i framtiden sammen kan finne midler til å øke trafikksik­ kerheten. Inger Stolt­Nielsen (H): Representanten Sahl snak­ ket varmt om kysten, sikkerheten og farleiene, at dette var prioritert og et område som Kristelig Folkeparti har stor omsorg for. De skriver i sine merknader at de er «opptatt av å ivareta sikkerheten og framkommeligheten i norske farvann og havner», men dette må vel i sannhe­ tens navn sies å være dårlig fulgt opp i praksis. En samlet komite konstaterer at det er et klart etterslep i faktiske bevilgninger i forhold til det som ble vedtatt våren 1997. Det står faktisk ganske dårlig til med de faste installasjo­ nene, og dette truer sikkerheten for dem som ferdes på sjøen. Nå er Regjeringen presset fra alle kanter for å øke be­ vilgningene til dette viktige formålet, og Høyre er veldig glad for at Arbeiderpartiet har bidratt til å øke dette noe. Men det som forundrer oss, er at man velger å hente pen­ ger til å sikre farleiene fra Redningsselskapet. Hva slags prioriteringer er dette? Samarbeidet med Arbeiderpartiet gir de underligste konsekvenser. Sammen med Arbeider­ partiet har man opprettet et båtregister som hittil har kos­ tet 55 mill. kr, og som koster 13,5 mill. kr i året å drive, og så skal man hente penger fra Redningsselskapet for å trygge farleiene. Er det viktigere å passe på båter enn å passe på folk som ferdes på sjøen? Det blir mitt spørs­ mål. Hvorfor ikke hente pengene derfra? Kan man tenke seg å legge ned det båtregisteret og omprioritere de pen­ gene til sikkerhet på sjøen? Jeg skal love at det kommer til å få Høyres støtte. Jan Sahl (KrF): Jeg er glad for at det er en tverrpoli­ tisk enighet i samferdselskomiteen om å jobbe for å øke sikkerheten langs kysten. Jeg er også glad for at justismi­ nisteren har grepet fatt i denne saken og ønsker å se på hvordan man kan få til et sterkere samarbeid mellom de ulike instanser som kan være med på å styrke sikkerheten langs kysten, og som også kan være med på en hurtig inngripen når ulykken er skjedd. Komiteen har understreket flere ganger at de midlene som er avsatt til merker og fyr, ønsker vi å bruke først og fremst til vedlikehold. Når det gjelder de siste midlene som nå er kommet på budsjettet, ønsker vi også å bruke en del av dem til å fortsette oppmerkingen i farvann der det mangler merker, for å unngå ulykker langs kysten. Her tror jeg vi må kunne si at det er tverrpolitisk enighet om at de tak som det nå er nødvendig å ta, bl.a. for å få oppjustert kartverket og for å få en nærmere gjennom­ gang av hvor de farlige punktene langs kysten er, og å få opprettet merkingen, er det et sterkt ønske i en samlet ko­ mite om å gripe fatt i og bringe fram midler til. Jeg har også en sterk forståelse av at fiskeriministeren er opptatt av den samme problematikken. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jorunn Ringstad (Sp): Kommunikasjonar er, som fleire før meg i dag har vore innom, ein svært viktig fak­ tor for utviklinga av næringslivet. Gode kommunikasjo­ nar ligg òg i botnen for ei vellukka distriktsutvikling og busetjing over heile landet. Det er difor eit svært viktig budsjettområde vi debatterer no. Samferdslebudsjettet for år 2000 er eit stramt budsjett. Det kan vi lese ut av budsjettproposisjonen frå Regjeringa, som også fleire stader har peika på dei mange utfordring­ ane og oppgåvene som framleis er uløyste i samferdsels­ sektoren. Også i budsjettet for år 2000 har samferdsels­ sektoren teke sin store del av kostnaden med å få til eit statsbudsjett som ikkje skal ha negativ innverknad på renteutvikling, på sysselsetjing osv. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1134 På vegsektoren ligg det store bindingar på grunn av tidlegare igangsette prosjekt. Dette har vore situasjonen dei siste åra og vil også vere det enno nokre år framover. Dette medfører at innsatsen i anleggsverksemda i hovud­ sak blir å fullføre igangsette anlegg. Eg er glad for at budsjettavtalen med Arbeidarpartiet gav som resultat at samferdsle fekk noko større løyvin­ gar. Auka midlar til investering for riksvegar har fleirta­ let fordelt på anlegg som blir drivne lite rasjonelt eller har stoppa opp på grunn av manglande løyvingar. Etter mi meining er dette den mest fornuftige måten å bruke desse ekstra midlane på. Målet må vere å drive anlegga på ein rasjonell og effektiv måte. Urasjonell drift fører til fordyring av prosjekta, og det er berre å slå fast at det også i år 2000 vil vere fleire prosjekt som framleis blir drivne urasjonelt. Budsjettet for 2000 er det tredje budsjettet i denne fi­ reårsperioden. Oversiktene over fordelinga av riksveg­ midlar på ulike fylke og også fordelinga av midlar på uli­ ke stamvegruter viser klart at det blir skeivfordeling i høve til den prosentvise fordelinga som var intensjonen i vegplanperioden. Eit fleirtal i komiteen har peika på at det er viktig at intensjonane i Norsk veg­ og vegtrafikk­ plan blir følgde opp, og ber derfor om ei utjamning av oppfyllinga av midlane så langt dette lèt seg gjere utan at det fører til auka grad av urasjonell anleggsdrift. I budsjettproposisjonen står det: «Det har i de senere årene ikke vært mulig å opprett­ holde vegkapitalen med de vedlikeholdsbevilgninger som har vært stilt til rådighet.» Dette er ei skildring av realiteten. Dårleg vedlikehald skapar vanskar for næringslivet, fører til stor slitasje på køyretøy og medfører ofte direkte fare for liv og helse. Eg synest det er ille at dette skal vere situasjonen. På jernbaneområdet viser tala for 1998 at persontra­ fikken med jernbane har auka, medan det var ein ned­ gang på godstransportområdet. For jernbanen viser ana­ lysar at det er trong for ei vesentleg satsing på vedlike­ hald for å kunne oppretthalde ein tilfredsstillande trans­ portstandard på eksisterande jernbanenett. Eg deler Regjeringa si vurdering at drift og vedlikehald må få fyrs­ teprioritet i 2000. Dette er m.a. ein viktig føresetnad for at dei krengjetogrelaterte investingstiltaka på Sørlands­, Bergens­ og Dovrebanen skal få full effekt. På jernbanesida er det gledeleg å kunne konstatere at krengjetogsatsinga har fått god mottaking, og det same kan òg seiast om trafikktala for Gardermobanen. Også på enkelte av budsjettkapitla for Fiskerideparte­ mentet vart det påplussingar i budsjettavtalen med Arbei­ darpartiet. Påplussinga opnar for auka innsats på områda hamner og fyr­ og merketenesta. På hamnesida er det utarbeidd ei rekke lokale, kom­ munale og fylkeskommunale planar. Mange av planane for hamneutbygging er svært viktige for fiskeria og næ­ ringsutvikling knytt til dette. Dei auka midlane er det di­ for svært god bruk for. Elektroniske kart, lostenesta, fyr­ og merketenesta er viktige verkemiddel for å sikre trygge tilhøve for sjøtra­ fikken langs kysten. Sjølv om budsjettavtalen gjev rom for auka innsats, er trongen for meir midlar både på ved­ likehaldssida og utbyggingssida med omsyn til fyr og merke framleis stor. Dette er område som bør ha høg prio­ ritet. Det er jo slik at kvar gong vi opplever ei ulukke på sjøen, blir vi minte om verdien av å ha ei godt merkt lei. I budsjettinnstillinga i fjor bad komiteen departemen­ tet leggje til rette for at det skulle bli føreteke ein gjen­ nomgang av kvaliteten i fyrtenesta. Eg har merka meg at denne gjennomgangen er gjennomførd, og reknar med at dette blir lagt fram for Stortinget i eigna form. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ola Røtvei (A): Det var ett område som representan­ ten Ringstad ikke berørte, og det gjelder rassikring. I au­ gust i år la Regjeringen fram en egen handlingsplan for rassikring. Der skrev statsråden at i utgangspunktet er det lagt opp til stramme rammer i årene framover. Han skri­ ver videre at dersom man skal satse spesielt på ett områ­ de, vil det måtte gå på bekostning av andre viktige hen­ syn innenfor veipolitikken. Konklusjonen en kan trekke av dette, er at det ikke blir noen ekstrasatsing på vei i åre­ ne framover. Så er det lagt opp til at det skal satses 2 milliarder kr på rassikring. Dersom man summerer de prosjektene som er lagt fram, viser det seg at det ikke er 2 milliarder kr ut­ over det som ligger i rammen for Vegplanen. I tillegg er det nå opprettet en egen budsjettpost for rassikring. Det flertallet er bekymret for, er at dette fører til at fylker unnlater å prioritere rassikring i forbindelse med utbedringsprosjekter i påvente av at de skal få mid­ ler fra sentralt hold. Med andre ord kan man skape falske forventninger og faktisk urasjonell anleggsdrift. Når da sentrumspartiene kjører fram dette med rassikring som et viktig redskap, sitter jeg tilbake med spørsmålet: Er ikke representanten Ringstad redd for at det som de mener er et viktig redskap, rett og slett blir den godes fiende? Jorunn Ringstad (Sp): Representanten Røtvei sa at det var eitt område som eg ikkje hadde vore innom, nem­ leg rassikring. Det er rett. Eg fekk i eit femminuttsinn­ legg ikkje tid til å kome inn på alt. Eg var heller ikkje innom post, tele, luftfart, berre for å nemne ein del andre område. Eg skulle gjerne hatt lengre taletid, både for å gå grundigare inn på dei enkelte tema og for å ta med alt. Representanten Røtvei nemnde at det i realiteten ikkje er den store summen som er satsa på rassikring som det ein ved fyrste augekast kan få inntrykk av. Det er rett at det i dei konkrete summane på posten for rassikring er ein auke, men den er ikkje så stor som eg trur både repre­ sentanten Ola Røtvei og eg sjølv skulle ynskje. Men det er ein viss auke. Det står òg i den utarbeidde rassikrings­ planen at det i tillegg til dei midlane som står på den spe­ sielle posten for rassikring, må brukast av dei ordinære midlane. Reiser vi rundt og ser på rassikringsprosjekt, ser vi at det gjerne er midlar til litt rassikring der, men det er òg ein del andre ting som kjem inn i dei same prosjekta, så det er naturleg at det her blir ein balansegang mellom det vi har av midlar til rassikring, og det ein må ta av dei Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1135 ordinære midlane. Tanken bak det som er lagt fram, er at det skal vere eit samspel mellom det som går til konkret rassikring, og det som ein treng for å utføre eit prosjekt, og som ein må ta av dei ordinære midlane. Thore Aksel Nistad (Frp): Vi hører stadig om dis­ trikter og gode veier, og i de generelle merknadene til Senterpartiet i denne innstillingen står det atter en gang at det skal bli gode og trygge veier i distriktene. Jeg er sikker på at selv om jeg blir sittende på Stortinget i 30 år, vil jeg fortsatt høre det samme. Tidligere lovet Senterpartiet en voldsom økning i inn­ satsen med hensyn til veiinvesteringene. Det gjaldt den berømte veipakka som var på hele 5 milliarder kr. Hvor mye har den kommet på? Hittil er det ikke et eneste dis­ trikt som har sett en eneste krone av den voldsomme øk­ ningen de lovet. Fremskrittspartiets medisin for å utvikle landet er å øke veiinvesteringene og vedlikeholdet kraftig. Skal vi få folk til å satse i utkantene og aller helst bli boende der, mener Fremskrittspartiet at bensinen burde koste 7 kr li­ teren. Vi burde ha rimeligere biler, og vi burde absolutt ha gode veier, slik at både tømmer, fisk og melk, som Senterpartiet er veldig opptatt av, kommer ut til marke­ dene til en rimelig pris. Er Senterpartiet av den mening at den samferdselspo­ litikken som Fremskrittspartiet her skisserer, er så forfer­ delig dårlig for distriktene, ettersom Senterpartiet nå så heftig omfavner Arbeiderpartiet? Jorunn Ringstad (Sp): Representanten frå Fram­ stegspartiet har observert heilt rett når han seier at Senter­ partiet er eit av dei partia på Stortinget som er oppteke av distrikt. Og mitt inntrykk er at det er eit fleirtal på Stor­ tinget som er oppteke av distriktsutvikling, for nettopp i distrikta skjer veldig mykje av verdiskapinga i landet. Skal vi ta vare på den verdiskapinga som er, må vi difor ta vare på distrikta, men vi må òg ta vare på dei meir sen­ trale strøka og storbyane. Det er ikkje nokon motsetnad her. Skal ein ta vare på verdiutviklinga, kan ein ikkje sjå bort frå det som skjer i distrikta. Så viser Framstegspartiet til sin vilje til å auka vegin­ vesteringane kraftig. No har sentrumsregjeringa i to år samarbeidd om budsjettet med m.a. Framstegspartiet. På dei alternative budsjetta som Framstegspartiet har lagt fram, har det vore store summar til vegar -- det er heilt rett -- men når Framstegspartiet skulle til å prioritere blant alle sine ynske, vart ikkje vegløyvingar med til slutt. Så dei to åra sentrumsregjeringa har samarbeidd med m.a. Fram­ stegspartiet, har det ikkje vorte auka midlar til samferdsle. Difor sa eg i innlegget mitt òg at eg er glad for at samar­ beidsavtalen med Arbeidarpartiet gav auka midlar til sam­ ferdsle. Men det oppnådde vi ikkje dei to føregåande åra då Framstegspartiet var ein av samarbeidspartnarane. Petter Løvik (H): Eg merka meg at representanten Sahl ikkje svarte på representanten Stolt­Nielsen sitt spørsmål om å styrkje tryggleiken langs kysten ved å kutte i løyvingane til Redningsselskapet, og eg lurer på om representanten Ringstad kjenner seg kalla til å gi eit svar på dette. Representanten Ringstad sa også i innlegget sitt at ho var veldig opptatt av at intensjonane i Vegplanen når det gjeld fordeling av midlane, måtte bli følgde opp. Og då synest eg det er grunn til å spørje om det ikkje også kun­ ne vore interessant å følgje opp intensjonane når det gjeld totalramma i Vegplanen. Når det gjeld Veg­ og vegtrafikkplanen som blei ved­ tatt like før denne perioden begynte, gjekk Senterpartiet saman med Høgre inn for ein kraftig auke. Jorunn Ring­ stad har sjølv tidlegare gitt uttrykk for at ho er misnøgd med det som er skjedd. I Nationen den 15. juni kalla ho det «løftebrudd» og seier m.a.: «Flertallet på Stortinget vil satse mer på samferdsel. Det nytter ikke når regjeringen ikke er med.» Ho seier også: «Det er en kraftig uro i partiet. Det går ikke mange år før det vil komme et veiopprør.» To dagar seinare får den same representanten svar frå dei parlamentariske leiarane i sentrumspartia, som «lover Ringstad betre tider neste år» -- som vi no er på veg inn i -- «hvis renta fortsetter å dale og de økono­ miske utsiktene holder seg gode». I den same avisa står det at Johan J. Jakobsen «legger vekt på at 1999 er et unntaksår.» Då er det to spørsmål som eg gjerne vil ha svar på: Står representanten Ringstad sin kritikk framleis fast? Det er det eine. Det andre er om det er mogleg å få ei nærmare tidfesting av når det vegopprøret som represen­ tanten Ringstad tidlegare har gitt melding om, vil kome. Jorunn Ringstad (Sp): Fyrst til det fyrste spørsmå­ let, om kuttet i løyvingane til Redningsselskapet. Eg kan gjerne innrømme at eg ikkje er noko glad for at det vart kutta i løyvingane til Redningsselskapet. Det er eit av dei områda som òg høyrde innunder det som går på trygglei­ ken på sjøen, og eg håpar at Regjeringa ved neste kors­ veg vurderer den støtta som Redningsselskapet får. Eg har berre lyst til å kome med nokre få sitat direkte frå proposisjonen når det gjeld vegformål. Der står det på side 69: «Det har i de senere årene ikke vært mulig å opprett­ holde vegkapitalen med de vedlikeholdsbevilgninger som har vært stilt til rådighet.» Det står vidare på side 71: «I de senere årene har imidlertid bevilgningene til vegformål reelt sett gått ned.» Det står vidare på side 79: «Beregningene viser at etterslepet på vedlikehold i dag totalt er 8 mrd. kr. Det må avsettes om lag 700 mill. kr mer pr. år til vedlikehold utover dagens nivå for at etterslepet ikke skal øke ytterligere.» I budsjettproposisjonen for inneverande år, som vi be­ handla for eit år sidan, stod det at det mangla 800 mill. kr for å drive igangsette anlegg effektivt. Eg føler at eg og Regjeringa er heilt på linje. Regjerin­ ga har i sin proposisjon peika på dei utfordringane som Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1136 ligg der. Dei har brukt ord som at her er det eit etterslep, dei har brukt ord om at det her er manglar, og at det ikkje har vore midlar nok til å kunne oppfylle det som burde vore gjort på vegsektoren. Eg vil med mine ord seie at då er det for lite pengar. Eg føler ikkje at Regjeringa og eg er på kollisjonskurs. Regjeringa har òg sagt at dei har prio­ ritert ein del andre område. Og det å prioritere er å la noko gå føre noko anna. Det håpar eg at Regjeringa ser nøye på ved neste korsveg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inge Myrvoll (SV): Så har det skjedd, det som jeg advarte mot fra denne talerstol den 3. juni i år -- mobilbi­ ten i det nye fusjonerte teleselskapet, et område Telenor har vært veldig sterk på og som forretningsmessig har vært i en voldsom ekspansjon, ender sannsynligvis i Sverige. Det bekymret ikke stortingsflertallet og statsrå­ den da vi behandlet fusjonen. Det gråtes muligens noen krokodilletårer i etterpåklokskapens lys. Om budsjettet er det følgende å si: perspektivløst. Jeg var så lite inspirert at jeg vurderte om jeg kunne gjort som presten, snudd bunken og tatt fjorårets preken -- fjor­ årets budsjettinnlegg, men jeg har prøvd å fornye det. Miljøperspektivet er fortsatt bare prat. Distriktspoli­ tikken som ble løftet i Voksenåserklæringa ligger fortsatt nedlåst i departementsskuffene. Honnørordene er reto­ rikk, og forliket med Arbeiderpartiet forandrer lite på det. Det blir fortsatt ingen jernbanesatsing, uansett hvor mange pene ord og hvor mye penger sentrumspartiene hadde da vi behandlet jernbaneplanen for 2 œ år siden. Den gangen beskrev de jernbanens kjøreveg som første generasjons jernbane, bygd ut fra helt andre krav enn i dag til trasé, hastighet og bæreevne, og kritiserte Arbei­ derpartiet for manglende satsing. Det var den gang da. Hver gang når denne sentrumsregjeringa legger fram et budsjett, er det den samme elendigheta som under Arbei­ derpartiet. At Arbeiderpartiet i tillegg forhandler fram et kutt på 30 mill. kr til jernbanen, gjør ikke saken bedre. At Arbeiderpartiet allerede nå har glemt at de i fjor var sammen med oss om å kritisere sentrumsregjeringa for manglende jernbanesatsing, gjør dette enda verre. Jeg har bare ett ord å si om det: Fy! I tillegg fusker Regjeringa. Når de skal legge tall på bordet om hvordan de oppfyller Jagland­regjeringas jern­ baneplan -- merk det, Jagland­regjeringas, ikke sin egen -- da tar de påplussinga på 600 mill. kr til krengetog inn i rammene som var lagt fram av Jagland­regjeringa. Det er en form for historieskriving som bør innberettes til Ver­ dikommisjonen. I SVs primære budsjettforslag gir vi jernbanen et skik­ kelig løft med en påplussing på 700 mill. kr. i investering i kjørevegen. Dette vil vi bruke til å forsere utbygginga av dobbeltspor i Østfold og Vestfold samt tilrettelegging for økt godstransport på bane bl.a. ved profilutvidelse av tunneler, som er spesielt aktuelt på Nordlandsbanen og Bergensbanen, samt at vi foreslår å fjerne kjørevegsav­ gifta for gods. Det vil styrke NSB konkurransemessig i forhold til vegtransport. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Regjeringa og Arbeiderpartiet ikke ser poenget med å styrke jernbanens konkurranseevne på godssida og hele tida utsetter å ta avgjørelsen om kjørevegsavgift, moms osv. Når jeg snakker om kjørevegsavgift, må jeg minne Høyre om at det som var mitt hovedspørsmål til repre­ sentanten Oddvard Nilsen i formiddag i en replikk, som jeg ikke fikk noe svar på, var: Hvorfor går Høyre nå inn for å øke kjørevegsavgifta, mens de for 2 œ år siden var sammen med oss om å fjerne den for kombitransporter? Hvorfor har de snudd? At Fremskrittspartiet kutter på jernbane med 700 mill. kr til Jernbaneverket, overrasker ikke. Det som overras­ ker, er at de er med på merknadene i komiteen om vide­ reføring av arbeidet på Østfold­ og Vestfoldbanen, de er med på å støtte nye prosjekt som Eidangertunnelen, kren­ getogsatsing på Kongsvingerbanen, osv. Hvordan får de det til når de skal kutte så dramatisk på investeringsmid­ ler og på vedlikeholdsmidler til Jernbaneverket? Det er en gåte. Men hele Fremskrittspartiets budsjett består av gåter. For eksempel er de med på å kritisere servicenivået på posttjenester, samtidig som de kutter i offentlig kjøp av posttjenester med 300 mill. kr. Ja, da blir nok servicen bedre, da! Når jeg sier dette nå, er det ei utfordring til de som skal ha replikker til meg. De kan bruke den første halv­ parten av sin replikk -- siden jeg har så vanskelig tilgang til replikker på dem -- til å svare på de problemstillinger jeg har tatt opp om deres budsjetter, og så kan de ta spørsmål til meg i den siste halvparten. Men jeg skal nå bevege meg fra bane til veg. Nord­ Norge er igjen taperen på vegbudsjettet. Jeg sa i fjor at dette var bunnåret for min landsdel. Men de greide å slå rekorden i år: 11,5 pst. av vegmidlene til Nord­Norge. Det er bare ti år siden Nord­Norge fikk 25 pst. og det be­ gynte å gå nedover. Nå prøver departementet her også å trikse litt med tallene, og vil så gjerne ta med denne kom­ pensasjonen for økt arbeidsgiveravgift når de skal lage oversikten. Ifølge kommunalministeren er dette en ren kompensasjon for økte utgifter, og det blir ytterst tvil­ somt å ta dette med. Men sjøl om man gjør det, blir det små tall, en meget beskjeden påplussing, og det retter ikke opp statistikken. Tallenes tale er entydig, og de er dystre for den nordlige landsdelen. Dette er en del av sentraliseringspolitikken. Jeg hørte representanten fra Høyre, Oddvard Nilsen, i dag snakke om veger i Distrikts­Norge, snakke om næ­ ringsliv osv., hvoretter Arbeiderpartiets hovedtalsmann, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, kommer opp -- og når han snakker om veg, snakker han bare om veger i Oslo, det ene prosjektet etter det andre. Da kom jeg til å tenke på at i finansdebatten vi hadde, sa han jo nesten at vi hadde løst så mange vegproblemer i Nord­Norge. Og da begyn­ te jeg å tenke på dette med vinterstengte veger, jeg be­ gynte å tenke på dette med vogntog som ligger veltet langs E6­en fordi det ikke er bæreevne på den vegen, de kommer i nærheten av kanten, og vegen bryter sammen. Jeg begynte å tenke på alt det, og så spurte jeg meg: Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1137 Hvorfor snakker ikke Arbeiderpartiet litt om det også, ikke bare om veger i hovedstaden? Det andre som undrer meg, er at det stadig vekk snak­ kes om en ny motorveg til Asker. Da har jeg lyst til å minne om at et dobbelt jernbanespor har en transportka­ pasitet på over 30 000 mennesker i timen i hver retning. En firefelts veg kommer ikke i nærheten av en slik trans­ portkapasitet, den tar mye større areal, og det er en mye dårligere miljøinvestering. Det bør Arbeiderpartiet nå tenke gjennom på nytt, syns jeg. Det er ett vegprosjekt som jeg vil gi en spesiell omta­ le, Europaveg 6 gjennom Melhus. Samferdselskomiteen har tidligere bedt om endring av trasévalg for å spare inn­ grepene i forhold til det vernede vassdraget Gaula. Dess­ verre har denne gjennomgangen utelukket det alternati­ vet som går gjennom Vassfjellet. Man har bare sett på al­ ternativer som har gjort meget store inngrep i jordbruks­ areal, næringsvirksomhet og boligområder, og som faktisk heller ikke godt nok sparer Gaula. Nå har kom­ munestyret i Melhus bedt om at Vassfjellet­alternativet også blir sett på. Mi utfordring går til alle de øvrige parti­ ene og til ministeren: La oss ikke måtte velge mellom flere dårlige alternativer når det finnes ett som er tilnær­ met ukontroversielt. Så skal jeg ta av -- luftvegen. Departementet gjorde en elendig jobb da de la ut det regionale rutenettet på anbud. De var så opptatt av å finne konkurrenter til Widerøe's at de ikke tok hensyn til brukerne. Det har et flertall i komi­ teen gitt en hard kritikk av. Departementet har åpnet for en lavere standard ved å invitere til bruk av mindre fly uten trykkabin. -- Jeg trod­ de den tiden var over. Departementet har delt opp i små ruteområder, slik at internkommunikasjonen er smuldret opp. Internkommunikasjonen i Finnmark blir vanskelig, tidkrevende og dyr, likeså på Helgeland. For å bruke et eksempel: I industrisamfunnet Rana jobber en del folk i oljebransjen, med base i Brønnøysund. I dag har vi tre avganger hver veg på hverdager. Når det nye anbudet trer i kraft, blir det null avganger. Da må man reise til Bodø eller Trondheim før man kan reise til Brønnøysund, og motsatt hvis man skal til sykehuset i Rana fra Brønnøy­ sund. -- Med andre ord en dårlig internkommunikasjon. Når representanten Sahl forteller at han har fått så gode signaler utenfra, folk er så fornøyd, har han fått sig­ naler fra en annen virkelighet enn den jeg kjenner. At Værøy har fått et dårligere tilbud enn før på sin helikop­ terrute når staten faktisk må betale mer, er heller ikke godt håndverk. Godt håndverk syns jeg heller ikke at de­ partementet har gjort i hurtigrutesaka. I juni, under be­ handlinga av revidert nasjonalbudsjett, avviste man å for­ handle fram ei avtale. Den skulle komme neste år under transportplanen. Bare vi i SV sa at det hadde vi ikke tid til å vente på, for dersom selskapene skal kontrahere nye båter, må de ha en avtale de kan forholde seg til når det gjelder kjøp av tjenester. Departementet ombestemte seg, og det er forhandlet fram en femårig avtale. Det gir ingen langsiktighet, ver­ ken for kystsamfunnene eller selskapene. Det ville ha gitt ei framtid å forhandle fram en avtale med 20­års per­ spektiv, slik som selskapene inviterer til i vekstmodellen. Det ville ha gitt ei framtid. Til slutt vil jeg si noe positivt -- før tida går ut: Man har gitt et lite løft når det gjelder investeringer i fiskeri­ havner samt investering og vedlikehold av fyr, lykter og merker. På dette området kan man få gjort en god del for beskjedne midler. Da må jeg avslutte med å ta opp de forslagene som ligger i innstillingen. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over­ tatt presidentplassen. Presidenten: Inge Myrvoll har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (A): SV slår ofte til lyd for større distriktssatsing på samferdselssektoren og for en samferdselssatsing som har bedre miljø som et stort mål. Det har nettopp representanten Myrvoll stadfestet her fra talerstolen. Befolkningen på Senja i Troms og Troms fylkeskom­ mune har i en årrekke kjempet for å få bygd en internvei i kommunene Berg og Torsken. Denne veien vil ha en svært stor betydning for det aktive næringslivet og for bosettingen i dette området, fordi det vil nedkorte veiav­ standen mellom bygdene med mange mil. Det er med andre ord et meget godt distriktstiltak og et utmerket mil­ jøtiltak, fordi det forkorter kjøretiden betydelig. I Norsk veg­ og vegtrafikkplan for 1998­2007 er det lagt opp til oppstart av dette prosjektet i første fireårspe­ riode. I samferdselskomiteens innstilling går Arbeider­ partiet inn for oppstart av dette prosjektet i 2001. Da er mitt spørsmål: Hvorfor kunne ikke SV støtte Arbeider­ partiet i dette? Dette er jo et prosjekt i Nord­Norge, det er et distriktsprosjekt og etter mitt syn også et miljøpro­ sjekt, som Myrvoll snakket så varmt om, og som han har som en ledetråd gjennom sitt arbeid i samferdselskomite­ en. Inge Myrvoll (SV): Da vi laget denne innstillinga, var jeg litt usikker på om jeg skulle ta med og nevne de prosjektene jeg mente burde starte opp i 2001. Jeg lot være å gjøre det, både når det gjaldt Senja, når det gjaldt Korgfjell og en del andre prosjekt som kanskje burde ha vært startet opp før 2001 -- men så er det det å skaffe pen­ ger til det. Jeg tror det er viktig at representanten fra Arbeiderpartiet jobber litt tøffere internt i eget parti, slik at det i det hele tatt blir noen penger til veger i den lands­ delen som han og jeg kommer fra. Med de lovnadene som ligger der for det sentrale Øst­ landet, tror jeg vi kan få slite med å få gjennomført lov­ naden som gjelder Senja, men jeg kommer ikke til å mot­ sette meg det. Jeg syns det er et godt prosjekt. Det kom­ mer til å bli prioritert hos meg, så sant det står på priori­ tert plass ifra Troms, og det gjør det jo. Når vi greier å skaffe penger til Troms, som til Finnmark og Nordland, skal vi nok få i gang både den vegen og flere til. Det er Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1138 litt av en jobb å gjøre, men den jobben tror jeg ikke er vanskeligst når det gjelder meg. Jeg tror den er vanskeli­ gere i egen stortingsgruppe. Så da ønsker jeg ham lykke til med å skaffe penger til Nord­Norge hos Arbeiderpartiet. Det begynte å gå ned­ over under Opseth, og det har bare gått nedover under stadig nye statsråder fra Arbeiderpartiet og sentrumspar­ tiene. Den trenden skal vi greie å snu i lag, ikke sant? Christopher Stensaker (Frp): Representanten Inge Myrvoll var i sin tale inne på forskjellige spørsmål til meg og Fremskrittspartiet, bl.a. dette med jernbanen og hvorfor vi senket tilskuddet til den. Vi har tro på at man skal ha konkurranse på sporet, og at Jernbaneverket vil stå som styrer for banens E6. Så til dette med posttilbudet i dag. Det er jo helt for­ skjellig fra tidligere, med bl.a. flere elektroniske tjenes­ ter. Man er mindre avhengig av det gamle postkontoret. Fremskrittspartiet er mer opptatt av tilgjengeligheten til posttjenester, bl.a. ved å benytte lokaler som er åpne på kveldstid. SV liker å kalle seg distriktsvennlig, men representan­ ten Inge Myrvoll, som er fra Nordland, burde vite at det som trengs mest, er bedre veier, og ikke jernbane, som SV satser på. Har representanten Myrvoll glemt våre dis­ trikter? Av budsjettinnstillingen går det frem at SV har over 1,7 milliarder kr i reduksjon på kapittel 1320 Sta­ tens vegvesen i forhold til Fremskrittspartiets forslag. Det er 300 mill. kr mindre til drift og vedlikehold av våre riksveier, og det er over 1,3 milliarder kr mindre på riks­ veiinvesteringer og 125 mill. kr mindre til fylkesveifor­ mål. Synes representanten Inge Myrvoll at dette er god distriktssatsing? Inge Myrvoll (SV): For å ta en liten kommentar på det første om Fremskrittspartiet og jernbane. Det jeg prøvde å påpeke, er at Fremskrittspartiet har noen drama­ tiske kutt på Jernbaneverket, både på investering og ved­ likehold. Jeg nevnte ikke dette med konkurranse og kjøp av tjenester. Det lot jeg være å nevne. Og det som forund­ rer meg, er at Fremskrittspartiet allikevel er med på en masse merknader som er ganske kostbare. De kutter på investeringene, allikevel skal de videreføre Vestfold­ og Østfoldbanen, de er for Eidangertunnelen og for krenge­ togsatsing på Kongsvingerbanen o.l. Det var da jeg lurte på hvordan man kunne få dette til å gå i hop. Og det fikk vi ikke noe svar på. Når det gjelder SV og om det er en god distriktspoli­ tikk vi har: Ja visst er det det! Nå var det veldig snedig å sammenlikne SVs budsjett med Fremskrittspartiets og ikke med det som er Regjeringens eller flertallets. Og det hørtes ut som om det var et stort gap -- og det er det jo på vegsida -- mellom oss og Fremskrittspartiet. Vi kan ikke drive på sånn som Fremskrittspartiet gjør, bare kutte i vilden sky på ting som ville ha fått dramatiske konse­ kvenser. Og dessuten bruker de mesteparten av sine veg­ penger i sentrale strøk. Vi har mer vegpenger f.eks. til min landsdel enn det Fremskrittspartiet har, innenfor mye mer ansvarlige rammer enn de har. De er motorve­ gens riddere, det er først og fremst disse firefelts motor­ vegene som skal sluke deres investeringsmidler. Det er der det store, umettelige sluket er hos Fremskrittspartiet. Så når det gjelder distriktspolitisk profil, kommer vi mye bedre ut, men det er klart at for dem som ønsker motor­ veger, må Fremskrittspartiets løsninger være klart de beste. Men man får se kostnadene når de kutter på Posten, på jernbanen og på alle andre områder. Men de har lært én ting siden i fjor, og det vil jeg gjer­ ne rose dem for. Det er første året på lang tid de ikke har kuttet på kjøp av tjenester på hurtigruta og fra det regio­ nale kortbanenettet. De har omsider skjønt at dette er kontrakter som staten har inngått, og staten ville ha tapt enhver rettssak hvis dette gikk igjennom. Jan Sahl (KrF): Jeg må innrømme at jeg ble opprik­ tig bekymret for representanten Inge Myrvoll, som i inn­ ledningen gav uttrykk for at han manglet motivasjon for budsjettarbeidet og for debatten. Jeg kan berolige for­ samlingen med å si at representanten Inge Myrvoll ikke manglet motivasjon i høst, da han ikke så seg for liten til å be hele nordlandsbenken om å flytte sørover på grunn av manglende distriktssatsing. Så kom det altså penger til Distrikts­Norge, de såkalte ESA­pengene, det kom en grusvegpakke med relativt store beløp til representanten Myrvolls hjemfylke. Og hva gjorde da representanten Myrvoll? Jo, da uttalte han seg til pressen og kalte det -- jeg beklager uttrykket, pre­ sident -- fjottpenger. Det syns jeg er en veldig dårlig måte å bortforklare på at denne regjeringen var villig til nett­ opp å satse på Distrikts­Norge og prøve å løse den pro­ blematikken som lå i grusveger som ikke har fått dekke. Når alt blir uttrykt galt og svart, må jeg si at det på man­ ge måter er veldig vanskelig å feste lit til det som blir sagt. Nå skal representanten Inge Myrvoll ha ros for at han på en god måte har fått fram en skjevfordeling mellom sentrum og distrikt. Men da er det at jeg med fortvilelse leser at representanten Inge Myrvoll går sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet på en gedigen sat­ sing, og det unngikk representanten Myrvoll å nevne her, nemlig Bjørvika­prosjektet. Jeg må spørre representanten Inge Myrvoll: Er de pengene fjottpenger eller ikke? Presidenten: Presidenten er litt i tvil om hva dette ut­ trykket egentlig betyr, men hun antar at siden det er nord­ norsk språkbruk, må en vise romslighet nok til å akseptere det. Inge Myrvoll (SV): Jeg tror ikke jeg skal prøve å for­ klare, for da kan det hende at presidenten blir nødt til å klubbe likevel. For å si det sånn: Representanten Sahl behøver ikke å føle bekymring for meg. Jeg er altså litt lite inspirert til en debatt om et budsjett som er perspektivløst. Så begynner han da å fortelle: Ja, men tenk på alt vi har fått! Vi har fått grusvegpakke. Ja, sannelig, her får man mindre på de ordinære budsjettene, og så flytter man det over til en grusvegpakke. De samme pengene som Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1139 man skulle hatt til andre prosjekter, gir man da i en såkalt grusvegpakke som er øremerket. Blir det noe mer ut av det? Summen blir jo like liten, eller for å si det sånn: Den er blitt enda mindre enn den var. Det har aldri vært så lite penger til den landsdelen, iallfall ikke etter krigen, når en tenker prosentvis i forhold til vegbudsjettet. Tallene før krigen har jeg ikke fått sett på, men jeg tviler på at det var noe verre da enn nå. Så var det ESA­pengene, som ifølge kommunalminis­ teren er rein kompensasjon for de merutgifter man har fått ved økt arbeidsgiveravgift, og som skulle være mål­ rettet mest mulig i forhold til de bedriftene dette gjaldt. Det må man komme drassende med for å bevise at det er noe. Mitt poeng er at det aldri har vært så lågt som 11,5 pst., og sjøl om en kommer opp i 12 pst. hvis man tar med ESA­pengene, er det bunnår, sammen med fjor­ året. Tallenes tale er klar. Så er det spørsmål om Bjørvika: Er det fjottpenger? Nei, det er et kostbart prosjekt, det er et av de prosjektene jeg prioriterer her nede. Der har vi også en historie, vi satt faktisk i byråd, og da løftet vi opp det prosjektet som et større byutviklingsprosjekt. Men det er mange prosjek­ ter som jeg har sagt nei til her nede, som vi bruker mange penger på, men som vi ikke burde ha brukt penger på. For eksempel er det Oslofjord­forbindelsen, ny firefelts motorveg i Vestfold, osv. -- jeg kunne ha ramset opp fle­ re. Så jeg skal være kritisk, og jeg skal slett ikke støtte Arbeiderpartiet i synet på ny firefelts eller seksfelts motor­ veg, eller hva de skal ha, utover til Asker -- overhodet ikke. Men får vi brukt noen penger på et nytt dobbeltspor på jernbanen utover der, så er jeg med -- for fullt! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May Britt Vihovde (V): Eit godt tilbod innanfor veg­, jernbane­, luft­ og sjøtransport har mykje å seia for næ­ ringsliv og busetjing over heile landet. Utbygging og vedlikehald av transporttilbodet er difor både eit viktig distriktspolitisk verkemiddel og av grunnleggjande verdi for trafikkavviklinga i sentrale strøk. For å stimulera næ­ ringsutvikling og busetjing over heile landet betyr det òg svært mykje at det ligg føre eit landsdekkjande og like­ verdig tilbod av grunnleggjande post­ og teletenester. Budsjettet som me i dag har til handsaming, er stramt. Målet om høg sysselsetjing og stadig rentenedgang gjer at det er nødvendig med eit stramt statsbudsjett. Venstre er glad for at ein innanfor stramme rammer har prioritert å -- halda fram med satsinga på å betra infrastrukturen for kollektivtrafikken i storbyområda -- halda fram med satsinga på trafikksikringstiltak -- auka løyvingar til rassikring -- auka løyvingar til vedlikehald, både når det gjeld veg­ vedlikehald og vedlikehald av jernbanenettet -- auka satsinga på forsking og utvikling Budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidar­ partiet gav auka midlar til investeringar når det gjeld riks­ og fylkesvegar, hamneutbygging og drift/vedlike­ hald av farleiene våre, eller på mitt språk: sjøvegen. Utover denne avtalen er det ikkje gjort ei einaste end­ ring av Regjeringa sitt framlegg til budsjett. Det er difor med stor undring ein registrerer i media at Stortinget om­ taler denne regjeringa sin politikk i svært «surmaga» or­ delag. Det er fleire avisoppslag med utsegner frå Regje­ ringa sin samarbeidspartnar, Arbeidarpartiet, om at Regjeringa må finna seg i å bli audmjuka på fleire punkt. I Venstre har vi tradisjon for å behandla våre samar­ beidspartnarar med respekt; vi har merka oss ytringane frå Arbeidarpartiet sine representantar. Å redusera helse­ og miljøskader for folk flest i Oslo og samstundes skapa betre flyt og laga betre prognosar, ikkje minst for næringslivet sine transportar, er viktige tiltak som Venstre prioriterer høgt. Venstre er svært nøgd med at Regjeringa arbeider med ein bompengeproposi­ sjon for Oslopakke 2, samstundes som det blir sett i gang oppstart av T­baneringen og dobbeltspor Skøyen­Asker. I mars kjem Regjeringa sitt framlegg til Nasjonal transportplan. Her vil ei heilskapleg Oslopakke 2, med avklaring av dei totale økonomiske rammene for pakka, bli lagd fram. Etatane sitt framlegg til Nasjonal transportplan er nå ute til høyring, og i mars kjem Regjeringa sitt framlegg. For Venstre er samferdselspolitikk ikkje «bautapoli­ tikk», men det å kunna prioritera slik at vi først og fremst brukar ressursane på det me treng mest. Venstre meiner det er nødvendig å ta nye grep for å løysa trafikkavviklinga i sentrale område. Det er i gjen­ nomsnitt 1,2 passasjerar pr. bil som står i kø langs E18. Dersom passasjerane pr. bil i gjennomsnitt auka til 1,4, ville faktisk køen omtrent forsvinna. Det er behov for and­ re verkemiddel enn berre å auka kapasiteten på vegnettet. Venstre er svært glad for at eit stort fleirtal, alle parti utanom Framstegspartiet, har slutta seg til rammeavtalen med hurtigruteselskapa om kjøp av transporttenester. Når me skal diskutera og behandla Nasjonal transportplan, er det sjølvsagt at me diskuterer ei meir langsiktig utvikling av hurtigruta, både i eit næringsperspektiv, turistperspek­ tiv, distriktsperspektiv og samferdselsperspektiv. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kjellaug Nakkim (H): Representanten Vihovde var i sitt innlegg innom Oslopakke 2 og den satsingen på kol­ lektivtransport som må til. Det er positivt at det skal satses på infrastruktur og på nytt materiell på jernbanen. Det er også bra at mange vil vi skal kjøre kollektivt, men det betyr ikke at man ikke trenger å bygge ut veinettet -- også her i Oslo­gryta. Nå er det egentlig slik at de fleste her reiser med Fly­ toget. Det har jo blitt et godt tilbud, men det er en økono­ misk katastrofe. Jeg undres noen ganger på hvem flertal­ let i denne salen tror NSB er til for, om det er slik at NSB er til for forbrukeren. NSB er av Stortinget satt i en unik monopolsituasjon, og vi vet at Stortinget kjøper person­ transporttjenester av NSB for nesten 1 milliard kr. Samti­ dig øker og øker billettprisene. Det jeg lurer på om representanten Vihovde har gjort seg noen refleksjoner om, er: Står NSBs tilbud -- sett ut Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1140 fra de pengene de forvalter -- i forhold til de tjenestene og den servicen vi får? Vi vet forferdelig lite om det. Det eneste vi vet, er at evalueringen av anbud innenfor rute­ transporten har ført til den erkjennelse at konkurranseut­ setting fører til redusert støttebehov. Vi vet også at i Sverige er det nå konkurranse på spo­ ret. Det fører til flere avganger, flere passasjerer og flere betjente stasjoner, med det samme tilskuddet fra staten. NSB har som sagt monopol på transport på jernbanen, men Ueland har åpnet for konkurranse på sporet -- først og fremst på gods, men det vil vel også komme på per­ sontrafikken. Også Regjeringen lukter på denne konkur­ ranseutsettingen. Det jeg undrer meg på, er om represen­ tanten Vihovde og Venstre nå vil være en pådriver over­ for Regjeringen, slik at det kan bli konkurranse på sporet også på persontransporten, til forbrukerens beste. Og vil representanten Vihovde være med på å sette forbruke­ rens behov i fokus, og ikke NSBs? May Britt Vihovde (V): I Venstre har me alltid vore opptatt av å setja mennesket i sentrum, og det vil jo seia når det gjeld NSB, passasjeren. Nå har Regjeringa fått ein rapport, og det er varsla at den vil koma tilbake til Stortinget med eventuelle forslag om konkurranse på sporet. Representanten Oddvard Nilsen var òg i sitt hovudinnlegg inne på at han såg fram til det -- nå var det kome ei regjering som faktisk såg be­ hovet for konkurranse. Men skal ein få konkurranse på sporet, må ein òg sik­ ra nødvendig vedlikehald, ein må sikra at køyreleidninga er der, at det er nok skjener og nok spor, slik at desse toga som eventuelt skal konkurrera med kvarandre, har spor å gå på. Det er jobb nr. 1. Så kjem denne saka tilba­ ke til Stortinget, og truleg blir det opna for konkurranse på sporet -- det vil Venstre jobba for. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Siden representan­ ten Vihovde åpenbart avla meg en visitt, kan det kanskje være på sin plass å gi en liten kommentar tilbake. La meg først presisere at jeg aldri har brukt ordet ydmykelse til avisen, det får stå for journalistens regning. Jeg er glad for at vi har fått et budsjettforlik. Jeg er glad for at vi har fått et budsjett som både sentrum og Arbeiderpartiet kan stå bak. Men det må samtidig være tillatt å påpeke at komiteen faktisk både har kritisert Re­ gjeringen ganske sterkt på enkelte punkt, og har gitt vel­ dig klare føringer om en annen politikk enn det Regjerin­ gen har lagt opp til på enkelte områder. Anbudet på regional luftfart er det mest åpenbare eks­ emplet, der er kritikken sterk, løsning for Oslopakke 2, T­baneringen, situasjonen for fyr og merker, hvor man etterspør den gjennomgangen for Stortinget som Stortin­ get tidligere har bedt om, infrastrukturplan for luftfart, saksbehandlingstiden ved veiprosjekter, Stortingets sam­ stemmige nei til å avvikle den sentrale ordningen med pensjonistrabatt og barnerabatt, man hadde ønsket en an­ nen løsning for hurtigruta, men slutter seg etter omsten­ dighetene til det forslaget som ligger der, spørsmålet om en systematisk klassifisering av havner -- her er det et sett av tiltak, hvor det er gitt en del pålegg overfor Regjerin­ gen, og jeg er veldig glad hvis representanten Vihovdes innlegg er en bekreftelse på at Regjeringen og regjerings­ partiene tar dette innover seg og vil følge opp disse på­ leggene. Det tar jeg for øvrig som en selvfølge. Men la oss være enige om at det ikke er slik at Regje­ ringens politikk har fått tilslutning på alle punkter, selv om Regjeringens budsjett har fått tilslutning med de end­ ringer som framgår av budsjettavtalen. Det er gitt relativt sterke føringer på mange områder, og ikke minst tror jeg Regjeringen gjør klokt i å merke seg at det også er en be­ tydelig kritikk på enkelte punkter. May Britt Vihovde (V): Eg er glad for at represen­ tanten Schjøtt­Pedersen ikkje har sagt at han ønskjer å audmjuke denne regjeringa. Men når ein ser på ein del av desse avisoppslaga og ein del av merknadene i denne budsjettinnstillinga, når me ser på svara som er gitt både frå representantar frå regjeringspartia og statsrådar på ein del spørsmål -- ein kan ta infrastrukturplanen for Luft­ fartsverket, der regjeringspartia i merknaden sin seier at det er heilt klart at ein infrastrukturplan for Luftfartsver­ ket er og skal vera ein del av ein nasjonal transportplan, og det har heller ikkje stått noko i budsjettet om at det ikkje vil vera der -- opplever me i alle fall frå Venstre sin ståstad at ein prøver å laga ein del konfliktar, delegering og påpeikingar mot Regjeringa, og at ein kritiserer Regjeringas politikk. Dette er det siste budsjettet som me har til behandling før me skal behandla Nasjonal trans­ portplan, og då er det ønske om å leggja ein del føringar for det dokumentet som me nå får til behandling i mars månad, det skjønar me òg. Men eg har lyst til å seia, når ein høyrer ein del utsegner, ta t.d. honnørrabattordninga: Regjeringa har aldri gjort framlegg om å avvikla rabatt­ ordninga for eldre, for funksjonshemma og for barn. Ein har berre gjort framlegg om at fylkeskommunen skal få lov til å bestemma dette. Men då blir det òg brukt som kritikk av Regjeringas politikk. Eg hadde lyst til å peika på i innlegget mitt at det har me merkt oss, og me i Ven­ stre har ikkje likt det. Inge Myrvoll (SV): Venstre er et parti som ikke bare skal ha mennesket i sentrum, men som iallfall en gang for noen år sia også var opptatt av miljøet. Av og til kan man koble de to tingene og få et godt resultat, og da syns jeg det blir litt puslete når man om jernbanen sier: vedli­ kehold, vedlikehold. Vi hadde jo en statsråd for et par år sida som for så vidt sa: sviller og pukk, sviller og pukk. Og det er viktig. Kjøreledning er viktig. Men et miljøpar­ ti med mennesket i sentrum må være litt mer visjonært -- f.eks. si at det er klart vi trenger noen strategiske investe­ ringer, f.eks. få en dobbeltsporet, rask Vestfoldbane og Østfoldbane, hvor framføringshastigheten dobles så en kan bruke halvparten av tida i forhold til nå på å reise. Jernbanen er det eneste transportmidlet som til og med er miljøvennlig, som kan gjøre det, hvis en får et dobbelt­ spor hvor man slipper å stå og vente på kryssende tog, og som har den standard og den kvalitet som gjør at vi får opp farta litt -- litt mer sånne visjoner fra Venstre, hvis Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1141 man skal være et miljøparti. Og tenk for menneskene, for en frihet det er å få lov til å slippe å sitte i bilen, å kunne sitte på toget og lese aviser, sove; man kan til og med ta seg en øl etter at man har dratt fra jobb og tar toget eller T­banen -- eller hva det skal være -- heim. Så spørsmålet om kollektivtrafikk, tog og slikt er også et spørsmål om frihet for mennesket, frihet til å velge. Men da må vi ha et godt tilbud, så jeg syns at Venstre skal være litt mer vi­ sjonær, litt mer offensiv og si: Vi tillater et godt vedlike­ hold, og så trenger vi en del investeringer for å få disse miljøalternativene på plass. May Britt Vihovde (V): Nå er me i SV og Venstre i den situasjonen at på grunn av storleiken får me ikkje så veldig lang taletid i denne salen, og me har vel uttrykt frå begge partar at me godt kunne ha ønskt oss lengre taletid. Då skulle eg ha vore veldig visjonær og snakka om meir enn sviller og pukk, eg ville òg ha snakka om kva ønske eg hadde for norsk jernbane. Men eg har lyst til å minna representanten Myrvoll på noko. Eg snakka om «bautapolitikk», og eg trur at når me skal diskutera Nasjonal transportplan, kan det godt henda at representanten Myrvoll og representanten Vihovde er veldig einige om kva prosjekt som skal prioriterast. Men i Venstre er me såpass realistiske at me held oss til eit fleirtal. Innanfor dei rammene som ligg i dette samferds­ lebudsjettet, er det ein del store vegprosjekt som må gjennomførast, som er starta opp, og som det vil vera ein større miljøkatastrofe å stoppa. Eg har lyst til å minna re­ presentanten Myrvoll om ei utsegn frå denne talarstolen, der SV hadde som forslag å stoppa Trekantsambandet og bruka dei pengane til heilt andre ting. Ein kan meina kva ein vil om Trekantsambandet, men då eg såg på haugen av pukk som låg i min kommune, og då eg såg på kva for miljøkatastrofe og miljøkostnader det ville ha blitt om ein hadde stoppa dette prosjektet, blei eg litt i tvil om SVs miljøpolitikk. Men eg trur at SV og Venstre har ei felles forståing, og så får me sjå kva me finn fram til i Nasjonal transportplan. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ola Røtvei (A): Flere representanter har også i da­ gens debatt framført mange fagre ord om transportens betydning for bosetting og næringsliv i landet vårt. Det er for så vidt greit, men da må vi se på hva som er realitete­ ne. I et samfunn med fri handel vil næringslivet etablere seg der hvor de samlede kostnadene, transportkostnadene inkludert, på sikt forventes å bli lavest. Det er heller ikke slik at f.eks. et sagbruk eller en papirfabrikk kan bestem­ me sine priser selv i noen særlig grad. Prisene er gitt i markedet. Det betyr at en bedrift med høye transportkostnader ikke kan kompensere for dette ved å ta høyere priser. Markedets jernlov sier at hvis dette er tilfelle, må bedrif­ ten enten produsere mye mer effektivt enn konkurrente­ ne, eller på sikt bli radert ut. For det er slik at kapitalen spør ikke etter adresse, kapitalen skal ha sin avkastning. Mange sier at transportårene er «blodårene» i samfun­ net vårt. Ja, slik er det. Men på sikt bestemmer transport­ kostnadene om en bedrift overlever eller blir lagt ned. Uten gode veier og uten jernbane som fungerer der vi har bane, forsvinner næringslivet fra distriktene. Derfor må samferdselsinvesteringene bli en enda større del av næ­ rings­ og distriktspolitikken enn det som er tilfellet i dag. Fram til nå har vi brukt bl.a. samferdselsinvesteringene i motkonjunkturpolitikken for å øke sysselsettingen. Dette fører lett til at vi får en jojo­effekt på investeringsnivået, og det kan vi ikke leve med i framtida. I forhold til beho­ vene rundt om i landet er vi nødt til å ha et mer stabilt nivå på investeringene. Jeg setter også i denne sammenhengen et stort spørsmålstegn ved sysselsettingseffekten ved å bruke samferdselsinvesteringene på denne måten. I dag er det maskinene som gjør jobben; hakka og spaden er borte. Derfor må vi ta debatten om det skal bli slik at samferdsels­ investeringene skal være et hovedelement i nærings­ og distriktspolitikken. Så får vi heller prioritere bort andre virkemidler som vi i dag bruker i distriktspolitikken. Selv om vi i neste års budsjett har fått en økning av in­ vesteringsrammen for veisektoren, dekker det på langt nær det oppdemte behovet. Etter budsjettforliket økes riksveiinvesteringene med 75 mill. kr og det blir 25 mill. kr mer til forsterkningsprogrammet for fylkesvei. Som flere har vært inne på, legger flertallet opp til at midlene skal brukes til prosjekter som har stoppet opp på grunn av manglende bevilgning, eller har en urasjonell framdrift. Flertallet forutsetter videre at det legges opp til en kontinuerlig framdrift for de prosjektene som ikke fer­ digstilles i 2000. Med andre ord: Her må også de berørte fylkeskommuner være med og prioritere disse prosjekte­ ne i kommende budsjetter. Flertallet foreslår en økning av tilskuddet til fylkes­ veier, dvs. forsterkningsprogrammet. Flertallet legger opp til at viktige fylkesveier som gir tilknytning til riks­ veinettet, større tettsteder og industribedrifter, skal prio­ riteres. Flertallet forutsetter videre at fylkene Nordland, Hedmark, Oppland og Sør­Trøndelag prioriteres i denne sammenheng, bl.a. ut fra at disse fylkene har flest kilo­ meter slike veier som preges av lange strekninger og dår­ lig standard. Men jeg vil på det sterkeste understreke at dette er en ekstrasatsing, slik at de fylkene som får av disse midlene, ikke må legge opp til en reduksjon i for­ hold til det disse fylkene allerede har bevilget i sine bud­ sjett for 2000. Vi nærmer oss nå slutten av denne veiplanperioden. Etter at tre år av denne 4­årsperioden er ferdig, viser re­ sultatet at det er store forskjeller mellom de enkelte stam­ veirutene og fylkene imellom på det øvrige riksveinettet når det gjelder tildeling av investeringsmidler. Flertallet i komiteen er sterkt bekymret over denne utviklingen. Jeg håper statsråden har merket seg denne bekymringen og også flertallets forutsetning om at det må legges opp til en bedre utjamning for de ulike stamveirutene og fylkene imellom. Det er stamveiene, særlig rute 2 og 3 på E6, som kommer dårligst ut. Dette er en uheldig utvikling, særlig fordi E6 er selve ryggraden i stamveinettet vårt. E6 må derfor prioriteres. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1142 Når det gjelder øvrige riksveier, er det fem fylker som hittil har kommet dårlig ut. Noen av disse fylkene kom også dårlig ut i forrige veiplanperiode. Dette er selvsagt uheldig, og det må være et mål å løfte disse fylkene i budsjettet for 2001. I likhet med Regjeringen er komiteen opptatt av drifts­ og vedlikeholdsnivået for våre veier. Det er bekymrings­ fullt når vi for neste år mangler 700 mill. kr for å legge opp til et vedlikehold av veikapitalen som hindrer ytterligere forringelse. Og til representanten Ringstad vil jeg si: Her må også den sittende regjering være med og ta et ansvar. Flertallet legger til grunn i sine merknader at det er ulike behov for vedlikeholdsmidler rundt om i fylkene. Bl.a. ut fra dette ber flertallet om at statsråden kommer tilbake med en noe grundigere analyse av behovene for midler til drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan. Flertallet er også lite tilfreds med oppfyllingen av mid­ ler til mindre investeringstiltak i forhold til målsettingen i vegplanen, og at det særlig går ut over bygging av gang­ og sykkelveier. Derfor er en enstemmig komite opptatt av om det er mulig å kunne bygge mer gang­ og sykkelveier dersom man legger opp til en mer fleksibel standard enn det som er tilfellet i dag. Komiteen ber statsråden komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan. Flertallet ber også statsråden innlemme rassikring som en del av de ordinære riksveimidlene i Nasjonal transportplan, dvs. ikke som egen post i budsjettet. Alle er vi opptatt av rassikring, men jeg tror at faren med en egen budsjettpost er at fylkene unnlater å prioritere ras­ sikring ved bl.a. en god del utbyggingsprosjekt i påvente av at man skal få sentrale midler over en egen post til ras­ sikring. På den måten skaper man -- tror jeg -- falske for­ ventninger ute, og en kan også få en urasjonell anleggs­ drift på en hel del prosjekter. Representanten Myrvoll hadde en sterk bekymring for satsingen i sentrale strøk. Vi må nok med hånden på hjertet noen og hver ta innover oss den erkjennelse at varestrøm­ men skal gjennom nettopp sentrale strøk. Derfor er vi helt avhengig av at trafikksystemene fungerer her, det gjelder E6 og E18. For det er slik at fisken fra Frøya skal gjennom disse områdene på sin tur ned til Europa. Det samme gjel­ der skiferen fra Oppdal og kvitfisken fra Nordland. Representanten Myrvoll var videre inne på Melhus­ prosjektet. Jeg tror at dersom en skal velge Vassfjell­al­ ternativet, vil vi få en mye dyrere løsning enn det vi har i dag. Hvis vi ser på hva vi har i forhold til de totale ram­ mene på E6, vil jeg tro at det blir mye vanskeligere å komme i gang med Korgfjell­tunnelen, som jeg vet re­ presentanten Myrvoll også er opptatt av. Det andre er at vi løser ingen trafikkproblem i Melhus sentrum, for den store trafikkstrømmen som vil komme fra vest, fra Ork­ dalsregionen og Tjeldbergodden, vil måtte gå gjennom Melhus sentrum og ikke kjøre den lange omveien om Trondheim. Ergo blir vi kanskje nødt til å finne to for­ skjellige løsninger i Melhus, en som løser trafikk­ problemet i sentrum, og en annen som skal gå i en lang tunnel gjennom Korgfjellet. Jeg har lyst til å avslutte med et prosjekt som ikke har vært nevnt, og det er Drammenspakka. Flertallet forut­ setter selvsagt at vi skal gjennomføre Drammenspakka, men vi ber så innstendig vi kan, om at statsråden sørger for at vi får en omforent framdriftsplan når det gjelder det prosjektet, og med lokal enighet. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg registrerer med tilfredshet at alle hovedtrekk i Regjeringens samferdsels­ politikk har full tilslutning gjennom et flertall i Stortin­ get. Jeg erkjenner at budsjettet for 2000 er stramt, samti­ dig som det har gitt muligheter til økning på viktige om­ råder av samferdselspolitikken. Særlig er distriktsprofi­ len i budsjettet styrket gjennom øremerket satsing på områder som vil komme distriktene til gode. Jeg nevner stikkordsmessig «grusvegpakken», kompensasjon for økning i arbeidsgiveravgiften, sterk satsing på det regio­ nale flyrutenettet og økning i kjøp av posttjenester som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I byene ønsker Regjeringen en større innsats for bedret kollektivtilbud som reduserer de framkommelighetsproblem mange av våre byer i dag sliter med. Derfor er kollektivpakken -- Oslopakke 2 -- så viktig å få realisert. Jeg har registrert at talsmenn fra Arbeiderpartiet har uttalt i media at de har reddet samferdselsbudsjettet. Det må mildt sagt være å forvrenge sannheten. Jeg er glad for at det i forliket med Arbeiderpartiet ble gitt en samlet øk­ ning i vegbudsjettet på 100 mill. kr. Men til dette må det opplyses at det i forhandlingene med Arbeiderpartiet måtte kuttes 40 mill. kr på andre viktige deler av sam­ ferdselsbudsjettet, som jernbane­ og luftfartssektoren. Netto er det derfor en økning på 60 mill. kr, som, hvis vi skal sammenligne, tilsvarer det som trengs for å bygge to kilometer fjelltunnel. Regjeringens overordnede mål i vegpolitikken er å sik­ re bedret framkommelighet for befolkning og næringsliv i alle deler av landet, samtidig som de negative konse­ kvensene av vegutbygging og vegtrafikk blir minst mu­ lig. Utfordringene er å utbedre vegnettet for å fjerne kø­ problemer og flaskehalser, korte inn ruter og sikre en minstestandard på vegnettet. En bedret framkommelighet vil kreve betydelige investeringer. Innenfor de foreslåtte rammene er det lagt vekt på å sik­ re størst mulig grad av rasjonell anleggsdrift for igangsatte anlegg. Selv om det ikke vil være mulig fullt ut å ivareta hensynet til rasjonell framdrift, vil det bli en bedring i 2000 sammenlignet med 1999 og tidligere år. Det er vide­ re lagt vekt på å skjerme mindre investeringstiltak som har positiv effekt for trafikksikkerheten, samt tiltak for å til­ fredsstille grenseverdiene for lokal luftforurensning og støy. Som følge av disse prioriteringene har departementet bare lagt opp til oppstart av et fåtall nye anlegg i 2000. Samtidig er det nødvendig med en høy innsats på drift og vedlikehold av det eksisterende veg­ og jernbanenet­ tet. I budsjettforslaget er det en viss styrking av drift og vedlikehold av vegnettet på bekostning av oppstart av nye prosjekter. Jeg registrerer derfor med tilfredshet at et klart flertall i komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning til drift og vedlikehold. Sikkerhetsnivået i vegtrafikken er høyt sammenlignet med de fleste andre industriland. Situasjonen er likevel Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1143 ikke akseptabel når det dør over 300 mennesker i trafik­ ken årlig. Trafikksikkerhet er derfor en sentral utfordring i vegpolitikken. Innenfor drift av vegnettet er tiltak rettet mot trafikksikkerhet prioritert. Dette innebærer bl.a. prio­ ritering av vinterdrift, noe som også er nødvendig for å oppnå en høyere piggfri andel og derigjennom et bedre miljø. Det vil bli lagt vekt på å endre trafikantenes hold­ ninger og atferd. Et eksempel i denne forbindelse er at Lagtinget senere i dag behandler en lovendring som vil gi grunnlag for et forbud mot bruk av håndholdt mobilte­ lefon mens man kjører bil. Regjeringen vil også legge vekt på tiltak for tryggere skoleveger. I august 1999 la Samferdselsdepartementet etter Stor­ tingets ønske fram Handlingsplan for rassikring av veger 1999. Planen gir en samlet oversikt over gitte bevilgnin­ ger og forventet rassikringsinnsats i vegplanperioden 1998­2007. Regjeringen legger opp til å videreføre eks­ trasatsingen på rassikring, noe som vil bidra til at det blir tryggere å ferdes i de områder der det er mange rasutsatte veger, samtidig som både liv og helse kan bli spart. Ras­ sikring vil være et særlig prioritert område av samferd­ selspolitikken i kommende planperiode. Jeg ser av innstillingen at komiteen har ulike merkna­ der når det gjelder Oslopakke 2. Dette er et tiltak som har høy prioritet for Regjeringen når det gjelder å redusere helse­ og miljøskadene i Osloregionen og samtidig skape bedre flyt og forutsigbarhet for næringslivets transporter. Derfor ønsket jeg å fremme en bompengeproposisjon for Oslopakke 2 i høst for å kunne starte opp lokal innkre­ ving fra årsskiftet, samtidig med at Regjeringen foreslo midler til oppstart av T­baneringen og dobbeltspor Skøy­ en­Asker og varslet Stortinget om dette. Imidlertid har en ikke lokalt ønsket å gjøre de nødvendige vedtak før ende­ lig behandling i Stortinget. Jeg respekterer dette. Derfor må nå en helhetlig Oslopakke 2 utarbeides parallelt med arbeidet med Nasjonal transportplan, for der å avklare de økonomiske rammene for pakken. Jeg ser også at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og SV er åpen for at staten kan påta seg å dele an­ svaret for eventuelle kostnadsoverskridelser for T­bane­ ringen. Dette vil være et nytt prinsipp med forhåndsløfte, ikke minst i forhold til andre bykommuner med tilsva­ rende planer og i forhold til fylkeskommuner med kost­ nadsoverskridelser på investeringssiden. Komiteen legger også sterke føringer i forbindelse med en utbedring av Stokkajuvet på Rv 542 i Hordaland. En slik utbedring er beregnet å koste 30 mill. kr. 15 mill. kr er tenkt dekket av bompenger fra Trekantsam­ bandet, og 15 mill. kr forskutteres lokalt. Saken vil trolig bli oversendt departementet i løpet av få uker, og jeg reg­ ner med å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av vårsesjonen. Jeg er i store trekk enig i komiteens fordeling av 75 mill. kr på enkeltprosjekter. Dette vil gi bedre fram­ drift på anlegg som allerede er igangsatt. Jeg må imidler­ tid peke på at forslaget om å starte opp Rv 120 Erpestad­ Gardermoen igjen vil gi en binding på nærmere 100 mill. kr for årene 2001 og 2002. Siden dette er en riksveg og ligger under fylkesfordelt ramme, er det en nødvendighet at Akershus fylkeskommune er innforstått med en slik omprioritering i forhold til prosjekter som al­ lerede er prioritert. Jeg må derfor ta et lite forbehold om de fylkeskommunale prioriteringene før dette anlegget kan settes i drift igjen, og at det kan gis en rasjonell fram­ drift uten nye stopp i anleggsdriften. Jernbanen har nå en positiv utvikling. De siste årene har den hatt en høyere vekst enn den samlede trafikkveks­ ten i persontrafikken. Det er verdt å merke seg at person­ transportarbeidet med tog økte med nærmere 40 pst. på 1990­tallet, mens det i den foregående tiårsperioden var en nedgang på 11 pst. Der det er reelle valgmuligheter mellom veg og jernbane, har jernbanen vesentlig større markedsandeler enn det Fremskrittspartiet legger til grunn i komiteinnstillingen. Åpningen av Gardermo­ banen og bl.a. krengetoginvesteringene betyr en vesent­ lig bedring av togtilbudet, slik at jernbanen fortsatt kan øke sine markedsandeler, både innenfor person­ og gods­ transport. I budsjettet for neste år er det innenfor et stramt budsjettopplegg funnet rom for å videreføre den store satsingen på krengetogrelaterte investeringstiltak på jernbanesporet. Satsingen på krengetogtiltak vil bli fulgt opp i siste år av inneværende planperiode. Regjeringen satser med de nye anbudene i luftfarten fra 1. april 2000 sterkt på det regionale flytilbudet i Norge. Sammenlignet med inneværende anbudsperiode blir det kapasitetsøkning og kvalitetsforbedring i form av økt antall direkteruter i alle berørte landsdeler. Samferdselskomiteens enstemmige tilslutning til be­ vilgningsforslaget under kap. 1310 innebærer at alle an­ budene vil bli gjennomført i tråd med de kontraktene som er tildelt. For Røst og Fagernes er det utlyst anbud med frist 3. januar 2000. Flertallet i samferdselskomiteen, Arbeiderpartiet, Høyre og SV, gir uttrykk for at det i kommende anbuds­ periode er lagt opp til endringer i ruteopplegget i betyde­ lig omfang. Jeg vil peke på at de endringene som kom­ mer, i all hovedsak vil innebære forbedringer i det regio­ nale flytilbudet. Disse forbedringene har ikke minst sin bakgrunn i de prioriteringene som fylkeskommunene kom med i sine grundige drøftinger med Samferdselsde­ partementet om anbud i 1998. For å sikre at anbudsforutsetningene blir oppfylt, vil alle kontraktene bli gjenstand for nøye oppfølging fra Samferdselsdepartementets side. Jeg vil her framheve at det i alle kontrakter som inngås fra og med 1. april 2000, er vilkår om at produksjonen må økes ved seteutnyttelse over 70 pst. Dette skal sikre at kapasiteten i flytilbudet, herunder for Fagernes og Værøy, er dekkende for etter­ spørselen i anbudsperioden. På telesektoren kan jeg opplyse at det i løpet av de­ sember vil bli lagt fram en stortingsmelding om tilgang til mobilnettet og tredjegenerasjons mobiltelefoner. På postsektoren er også endringene store, noe Stortinget vil bli forelagt på nyåret. I den samlede transportpolitikken står vi overfor langt større oppgaver enn det som er mulig å innfri innenfor en ansvarlig økonomisk politikk. For å kunne realisere vik­ tige prosjekter tidligere enn ellers mulig, er jeg innstilt på Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1144 at det fortsatt bør gjøres bruk av bompengefinansiering. Samtidig vil jeg understreke at så lenge et prosjekt ikke er fullfinansiert gjennom bompenger, må den statlige de­ len finansieres og prioriteres politisk. Jeg legger til grunn at på et så viktig samfunnsområde som gode kommuni­ kasjoner skal det offentlige ha hovedansvaret og gjøre nødvendige politiske prioriteringer. Når Stortinget til vå­ ren skal behandle Nasjonal transportplan, vil denne sal derfor få rikelig anledning til å prioritere transporttiltake­ ne i ti år framover. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Stortinget har tid­ ligere sluttet seg til en sammenslåing av Telenor og Telia. Dette er en sammenslåing av to likeverdige selskaper, hvor det hele tiden har vært forutsatt balanse mellom de to land. Det var enighet mellom de to eierne om at det nye selskapets styre skal ta avgjørelsen om hvor ledelsen for de ulike forretningsområdene skal lokaliseres. Samti­ dig ble det ettertrykkelig presisert at slike saker skal be­ handles etter særskilte stemmerettsregler. I framlegget til Stortinget om sammenslåing av Telenor og Telia gir Regjeringen slik informasjon: «Beslutningen underlegges de spesielle stemmerettreg­ ler som er etablert i aksjonæravtalen, dvs at minst en aksjonærvalgt representant fra hvert land må være enig i beslutningen.» Stortinget sluttet seg til det. Nestlederen i det nye selskapets styre, Arnfinn Hof­ stad, har i dag uttalt at vedtak om lokalisering av forret­ ningsområder ikke er formelt fattet. Hofstad sier: «-- De norske styremedlemmene mener beslutningen krever et flertall i styret som inkluderer ett styremed­ lem nominert av den svenske stat og ett styremedlem nominert av den norske stat.» Arbeiderpartiet forutsetter at Regjeringen står fast ved den informasjon som ble gitt Stortinget i St.prp. nr. 58 for 1998­99 Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB, noe som ikke kan bety annet enn at statsråden som eier ikke godkjenner protokollen fra gårsdagens styremøte. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Når det gjelder god­ kjenningen av selve protokollen, vil nok den vanligvis ikke bli forelagt statsråden. Men i denne spesielle saken har jeg bedt om å få den forelagt for å få gjennomgått hva som er protokollert etter gårsdagens møte. La meg si at Regjeringen legger til grunn, slik også Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen gjør, at beslutning om lokalisering av forret­ ningsområder krever behandling etter aksjonæravtalens punkt 4.3 b), og da med henvisning til St.prp. nr. 58 for 1998­99. Jeg har derfor bedt styreformannen i selskapet føre saken opp igjen på ordinær saksliste for forventet styremøte 28.­29. desember i år og å behandle den etter aksjonæravtalen punkt 4.3 b). Når det gjelder selve fordelingen av de tolv forret­ ningsområdene, vil jeg ikke gi meg ut på noen vurdering av dem i dag. Dette tilligger det styret å gjøre. Her kan det være ulike vurderinger nedfelt i styrets beslutninger, og det kan hele tiden være vurderinger knyttet til kravet om en balansert og likeverdig utvikling på disse område­ ne de to land imellom. Det er likevel slik at det er tillagt styret å trekke kon­ klusjonene på et forretningsmessig og kommersielt grunnlag, så totalvurderingene vil til slutt ligge hos styret som organ. La meg bare avrunde med å si at jeg ser det derfor ikke som naturlig at saken bringes opp til eierne på det nåværende tidspunkt, når styret etter stemmeretts­ reglene så klart er tillagt myndigheten på dette området. B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Thore Aksel Nistad (Frp): Nesten alle bilistene i Norge er nå snart tvunget til å være lovbrytere på grunn av våre regler og forbud, og spesielt de mange nye som stadig dukker opp fra statsråden og Regjeringen. I dag er det vel den mye diskuterte oblaten for piggdekk som er i fokus. Vi har tidligere hatt mobiltelefonforbudet, flere bomstasjoner og avgifter i fokus, og vi er nå oppe i hele 30 milliarder kr i avgifter. Nye ideer om veiprising, prikkbelastning og enda flere bommer og avgifter be­ finner seg på planstadiet hos statsråden og regjeringen Bondevik. Kunne ikke statsråden heller tenke seg en for­ enkling av lover, regler og byråkratiske hindringer? Kun­ ne ikke statsråden tenke seg å gjøre den daglige bilturen enklere og rimeligere for folk? Jeg fikk i går en telefon fra en eldre dame på 70 år. Hun var veldig opptatt av hvordan hun skulle få tak i den berømmelig piggdekkoblaten. Hun skulle nemlig en tur fra Hedmarken til Oslo, og hun hadde sett i annonser at hun kunne få oblaten på Posten og på Esso­stasjoner. Det hadde de også sagt i kommunen, men det stemte ikke. Man kunne også ringe og kjøpe oblater fra sin telefon, men det kunne denne damen heller ikke gjøre, for hun hadde sperret 815­samtaler, da dette er dyre utsamtaler. Så der stod hun. Damen var tydeligvis meget lovlydig, og hun ville gjøre opp for seg før hun ankom Oslos gren­ se. Det sies jo også i lovverket at det skal betales før man kommer til bygrensen. Den eldre damen var betuttet for hun kunne altså ikke benytte sin bil på tur til Oslo. Dette er bare ett eksempel på hvordan hverdagen har blitt for bilistene. Og da må jeg spørre en gang til: Ser ikke statsråden at alle disse lover og regler er en forsu­ ring av bilistenes vanlige hverdag? Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ofte kan kanskje noen falle for den fristelsen å tro at statsråden ikke er bil­ eier, bilkjører, bruker drivstoff, betaler bompenger etc., men jeg kan i alle fall bekrefte her og nå at jeg er bileier og bilkjører, bruker drivstoff og betaler bompenger etc. Jeg er derfor også tilhenger av forenkling av lover og regler, og det skjer nå en fortløpende prosess i ulike de­ partementer knyttet til prosjektet «Et enklere Norge». Det skjer også i Samferdselsdepartementet og underlig­ gende etater. Vi håper at vi skal ha positive resultater på disse områdene i løpet av rimelig kort tid. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1145 Når det gjelder vegprising, må jeg understreke gang på gang at dette er et trafikkregulerende middel som man kan vedta å innføre lokalt, for på den måten å regulere bruken av veg og kostnadene knyttet til det. Deretter godkjenner dette hus det, og det er derfor representantene her har det siste ordet. Det kommer selvfølgelig en bi­ ting som penger inn ved vegprising, og de skal brukes til trafikkformål. Jeg støtter ikke lovbrudd på noen måte, og jeg vil prø­ ve å hindre at noen går i fella og blir lovbryter uten å vil­ le det eller skulle det. Jeg har etter anmodning fra Stor­ tinget vært med på å skaffe hjemmel for at byer skal kun­ ne innføre piggdekkgebyr eller piggdekkavgift. Men jeg har gjentatt gang på gang at det ikke er noe forbud mot å kjøre med piggdekk i Norge. Det er tillatt for alle og en­ hver, for alle grupper, men det er et prinsipp som heter: Forurenser skal betale! Og av helse­ og miljømessige grunner er det innført et gebyr for dem som kjører med piggdekk, for på den måten å bidra til å få ned piggdekk­ bruken, men også for at de som kjører med piggdekk, skal betale for de kostnader de påfører lokalsamfunnet. Oddvard Nilsen (H): Det kunne vært fristende å føl­ ge opp replikken fra representanten Schjøtt­Pedersen, men jeg skal la det være. Jeg ser av Dagens Næringsliv ajour, datert i dag, at Tormod Hermansen uttaler følgen­ de: «Selskapet kan ikke leve med et styre som fungerer på den måte det gjorde i går.» Det er etter min mening ganske dramatisk å høre noe slikt. Men jeg regner med at vi vil bli informert på en dertil grei måte av statsråden om hvorledes denne saken utvikler seg, og jeg skal derfor ikke ta noen ny replikk om det. Det jeg tenkte jeg skulle ta replikk for, er å uttrykke at man faktisk i politikken av og til faktisk kan bli skuffet. Det har ikke så stor betydning, men dog. Det er ikke så mange år siden vi diskuterte og ble eni­ ge om hvorledes vi skulle fordele stamveier og riksveier i denne salen. Stamveiene skulle Stortinget ta seg av både når det gjaldt investeringene og fremdriften, og riksveie­ ne skulle fylkeskommunene prioritere. I budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet i fjor, var det påtrengende for meg at den sum penger som ble bevilget i tillegg, ble lagt på statsrådens bord. Disse pengene skulle man bruke på de prosjekter hvor man kunne sikre en effektiv fremdrift. Jeg mener fortsatt at det var riktig, og at det var fornuftig. Derfor ble skuffel­ sen så stor når jeg i år så at man på nytt er vendt tilbake til den gamle uvanen -- om man spør meg -- og begynner å liste opp prosjekter med 8 mill. kr, 10 mill. kr og15 mill. kr. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener han virkelig at det er fornuftig å vende tilbake til den ordningen vi alle faktisk var enige om at vi burde avvikle? Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nei, statsråden me­ ner ikke at det er fornuftig. Men jeg har registrert -- både mens jeg selv var representant i dette hus og også etterpå -- at er det noe man ønsker som stortingsrepresentant, så er det å vise at man starter opp prosjekter, selv med små be­ løp. Noe av utfordringen i samferdselspolitikken de sene­ re år, har vært at man har gjort det på altfor mange områ­ der med altfor små beløp. Man har startet opp med et symbolsk beløp og ikke tatt høyde for behovet for rasjo­ nell drift i årene etterpå. Og nå er vi i klemma. Det budsjettet vi nå er med og behandler, er det bud­ sjettet etter krigen som har de sterkeste bindinger noen­ sinne. Det blir mye bedre i 2001. Det er knyttet til fire prosjekter som tar over 1 milliard kr av de totalt 1,8 mil­ liarder kr vi har til stamveger. Og det ville være veldig fristende hvis ikke tillegget fra komiteen hadde kommet på plass, å ha fått en mer rettferdig fordeling over hele landet i det siste året av planperioden, begynt å plukke fra de fire prosjektene og sagt at det ikke er mulig å gjen­ nomføre dem med de beløpene som man nå stiller til rå­ dighet for neste år. Men så har komiteen føyd til til slutt: under forutsetning av at det skaper rasjonell framdrift. Det er denne avveiningen som er vanskelig, og den blir meget vanskelig til neste år. Vi må se hvilke prosjek­ ter vi egentlig kan plukke fra for å oppfylle Stortingets forutsetninger på disse områdene, hvis man kommer til­ bake og tar dette bokstavelig ved neste budsjettbehand­ ling. Det er i det dilemmaet vi er nå. Inge Myrvoll (SV): Etter loddtrekning mellom man­ ge interessante temaer skal jeg ta opp det regionale rute­ nettet. Det virker på meg som om departementet har hatt som overveiende målsetting å få flere selskaper inn som an­ bydere. I Norge har man ikke så mange selskaper som kan fly på den typen nett, og for å få dette til har man delt det opp i veldig små biter, nær sagt en enkelt rute, og også en del steder åpnet for en redusert standard, med mindre fly, uten trykkabin osv., i håp om at andre også kunne konkurrere med den dominerende aktøren -- Widerøe. Jeg har en følelse av at brukernes interesser ikke har vært like mye vektlagt. Og vi har fått en del resultater som er uheldige. En av de tingene tok jeg opp i mitt inn­ legg, nemlig at internkommunikasjonen er blitt for dår­ lig. I noen landsdeler er det så store avstander at man bruker også fly som internkommunikasjon. Og da kan det faktisk være vanskelig å reise i eget fylke -- man må ta store omveier -- enten man bor i Finnmark eller på Helge­ land. Jeg undres derfor på: Gis det i det anbudet som nå er godtatt, noen muligheter for at det går an å drøfte med aktørene -- det gjelder i hovedsak Widerøe -- om en kan jenke til ruten slik at det er mulig å ha en internkommu­ nikasjon som fungerer, at man f.eks. slipper å reise via byer som ligger temmelig langt borte, for å skifte fly for å reise internt i eget fylke? Eller er dette fastlåst i hele an­ budsperioden, uten muligheter for endringer? Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: De såkalte FOT­ru­ tene, anbudsrutene, er låst til det selskapet som har fått kontrakten, men der det ikke er lyst ut ruter, tverrforbin­ delser etc., er det opp til flyselskapene om de vil fly der Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. Trykt 6/1 2000 1999 1146 likevel. Når jeg sier det slik, er det fordi mange av de in­ ternforbindelsene det henvises til nå, ikke har vært inne i kontrakter tidligere, men har blitt flydd likevel, og jeg vil tro det også kan skje i framtiden. Men vi har et konkret problem, og det er at det fra fyl­ kene har blitt stilt et stadig sterkere krav om flere og flere direkteruter og også om reduserte priser. Direkteruter kontra internforbindelser utvikler seg dermed til et pro­ blem. Derfor har vi etter ønsker denne gangen lyst ut langt flere direkteruter enn før. Vi har også delt opp noen ruter, rett og slett fordi vi -- for å si det i denne salen -- ikke skulle komme i den situasjonen at vi ble klaget inn for ESA for å skreddersy opplegg som bare var tilpasset en enkelt operatør. Med andre ord er vi i den situasjon at vi har et stort rutenett som dekkes av noen få store opera­ tører, som gjør en veldig god jobb, men når det gjelder de flyplassene og rutene som har krav om lavere kapasitet enn en 37­seter, kom det inn ett -- muligens to -- nye sel­ skaper. De andre vant da det store selskapet med store fly. Ellers har det ikke vært slik at det har vært krav om trykkabin i utlysningene tidligere. Noen av oss har levd hele livet med Twin Otter­en, og Twin Otter­en var en del av hverdagen. Det hadde ikke vært noe i veien for at Twin Otter­en kunne fortsette å fly. Med andre ord er det en misforståelse at vi har endret på kravene på dette om­ rådet. Det har bare blitt slik gjennom fornyelsen av Widerøe­flåten. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det kunne sies mye om anbudsutlysninger. Her viser jeg til merknadene i innstillingen, og forutsetningen om at departementet kommer tilbake til det i neste års budsjett. Jeg finner imidlertid grunn til å vise til min forrige re­ plikk. Jeg merket meg at statsråden bekreftet at vedtak om lokalisering må gjøres etter de særskilte stemmeretts­ reglene. Dette har som konsekvens at vedtaket i gårsda­ gens styremøte ikke er gyldig, at det ikke er fattet et for­ melt riktig vedtak. Det har som konsekvens at protokol­ len derfor ikke kan godkjennes. Jeg forutsetter at styret følger den norske regjeringens pålegg om å ta saken opp til ny behandling, etter de regler som framgår av aksjo­ næravtalen. Arbeiderpartiet forutsetter at Regjeringen vil følge denne saken meget nøye. Det er riktig at styret er gitt an­ svar for lokaliseringsbehandlingen etter de regler som er fastsatt i aksjonæravtalen. Men det er selvfølgelig den norske regjeringen som er ansvarlig for at Stortingets forutsetninger og Regjeringens egen informasjon til Stor­ tinget blir fulgt. Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har ingen pro­ blemer med å være enig med representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen i både hans tolkning og hans argumen­ tasjon og -- ikke minst -- hans oppfordring til styret når det gjelder prosessen videre. Jeg skylder nok å gjøre Stortinget oppmerksom på at det er litt ulikt syn på disse spørsmålene -- i alle fall i kveld -- hos den svenske og den norske eier, den svenske næringsminister og den norske samferdselsminister, når det gjelder tolkningen av punkt 4.3 b). Det er fra min side ikke tvil om hva forutsetningene er, og hva kravet er, i denne sammenheng, og derfor har jeg oppfordret styret til å foreta en formell behandling og gjøre de nødvendige vedtak som skal gjøres, for at punkt 4.3 b) skal oppfylles. Nå må jeg også si at medieoppslagene gjennom lang tid har fokusert veldig mye på ett av de tolv forretnings­ områdene. Det er klart at for de to landene har også de andre elleve forretningsområdene betydning. Det er ikke slik at et land bare har behov for ett av forretningsområ­ dene, og så kan det andre landet få de elleve andre. For­ utsetningen er at det skal være likeverdighet, at man i sum kan si at dette er likebehandling, og at man på grunnlag av forretningsmessige og økonomiske vurde­ ringer har konkludert korrekt i styresammenheng. Når det gjelder det enkelte forretningsområdet som har vært omtalt gjennom debatten i den senere tid, vil jeg av naturlige grunner ikke gå inn på det i kveld, i og med at jeg forutsetter at styret i det nye selskapet behandler saken. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­ dent! Kan jeg få rette opp en åpenbar misforståelse? Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen får ordet til en åpenbar misforståelse, som jeg går ut fra at det er. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg finner grunn til å understreke at jeg ikke i noen av mine innlegg har kommentert de enkelte forretningsområder. Det er heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at aksjonæravtalen skal følges, og at Regjeringens informasjon (Presidenten klubber)... Presidenten: Schjøtt­Pedersen har fått ordet til en åpenbar misforståelse. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg holder på å avslutte den. Regjeringens informasjon til Stortinget skal selvfølgelig legges til grunn. Det forutsetter jeg blir gjort, og oppfatter det som en bekreftelse fra statsrådens side. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Christopher Stensaker (Frp): For at samfunn og na­ sjoner skal utvikle seg, er det en forutsetning at man har en god kommunikasjon mellom mennesker og en sam­ ferdselspolitikk som ivaretar behovet for transport. Dette er viktig for bosettingen og etablering av arbeidsplasser, særlig i distriktene. I vårt eget land har det skjedd store forandringer i de siste 150 år -- på sjøen, på land og i luf­ ten. Dette har medført store utfordringer etter som trafik­ ken har økt, særlig på det sikkerhetsmessige området. Selv om det gjenstår mye før fremkommeligheten og sikkerheten er i tråd med brukernes behov, tror jeg det er få som ønsker seg tilbake til de såkalte gode gamle dager. Særlig er det viktig med gode kommunikasjoner for vår industri og samhandel både innen Norge og med utlan­ det. Forhandlinger i Stortinget nr. 77 Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. S 1999­2000 1999 1147 (Stensaker) I tillegg til de tradisjonelle kommunikasjonssystemer har også de elektroniske veiene hatt en rivende utvikling, og forandret hverdagen i de tusen hjem, der dataalderen har gjort sitt inntog. Vi har blitt avhengig av vår strøm og vårt tastatur, noe som problemene vedrørende skiftet til år 2000 viser, men samtidig har teknologien gjort tilværel­ sen lettere for folk flest. Maskiner og roboter har tatt over tunge og kjedelige arbeidsoppgaver, men samtidig stilt oss overfor nye utfordringer angående arbeid og fritid. Samferdselsdebatten i dag bærer preg av gode ønsker, men det er ikke nok når vi vet at det er et stort behov for bedre fremkommelighet og veivedlikehold, og at det mangler midler. Dette er særlig utpreget rundt våre større byer, men også i våre distrikter er det et stort behov for bedre transportårer for våre bedrifter og vårt næringsliv. Høringene i forbindelse med samferdselsbudsjettet bærer preg av stor frustrasjon blant brukerne av veinettet. Det er også stor frustrasjon blant bilistene, som ikke forstår at så lite av det staten tar inn på bil og bilbruk kommer til­ bake i form av bedre veier og fremkommelighet. Og det forstår jeg så godt. Hva kan så gjøres for å bedre situasjonen? Frem­ skrittspartiet mener at i tillegg til økt innsats på veisekto­ ren, må det også settes i gang rasjonalisering, effektivise­ ring og gradvis reduksjon av veiadministrasjonene, og de deler av Statens vegvesen som omfatter drifts­ og ved­ likeholdsoppgaver, må omdannes til et aksjeselskap med sikte på et senere salg av aksjene. Maskinparken hos Statens vegvesen må trappes ned, samtidig som bruken av åpne anbud til private entreprenører trappes opp. I denne forbindelse ser Fremskrittspartiet det som viktig at riksveimidler fra staten bare skal gå til veiformål, inklu­ dert trafikksikkerhets­ og miljøtiltak. Forutsetningen må være at veiprosjektene har en tilfredsstillende kost­nytte­ effekt, samtidig som man bedrer fremkommeligheten for å sikre næringslivets arbeidsplasser og øker trafikksik­ kerheten for alle brukere. Fremskrittspartiet ser på privatbilen som det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge, særlig i distriktene. Uten tilgang på personlig transport til arbeid, skole, fritid og innkjøp og til sosial kontakt vil Distrikts­ Norge rammes og den norske befolknings levevilkår for­ verres. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette kampen for lavere bilavgifter og stimulere til at forbrukerne får råd til en miljøriktig, trafikksikker og energieffektiv bilpark. Samferdselsbudsjettet bærer denne gang preg av det kompromiss som er inngått mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Det er ikke funnet plass til mange vik­ tige veiprosjekter, noe som går ut over distriktene og inn­ fartsårene til våre større byer. Jeg vil også peke på at det er et økt behov for penger til drift og vedlikehold. Blir ikke dette behovet dekket, vil veikapitalen forringes og kostnadene for samfunnet bli store senere. Her håper Fremskrittspartiet at de andre partiene snart forstår at det må tas et krafttak, men dess­ verre bærer ikke deres budsjett preg av det. Etterslepet på vedlikeholdet av våre veier er nå anslått til ca. 8 milliar­ der. Over lengre strekninger er fly overlegent alle andre kommunikasjonsmidler. Derfor er det viktig at konkur­ ransen innen norsk innenriksluftfart og flyruter fra nor­ ske flyplasser til utlandet fortsetter. Fremskrittspartiet vil understreke behovet for et nytt tårn på Trondheim luft­ havn Værnes, et nytt driftsbygg på Tromsø lufthavn Langnes, nytt ekspedisjonsbygg og ny terminalradar på Stavanger lufthavn Sola, og utvidelse av bagasjehallen på Bergen lufthavn Flesland. Disse flyplassene er knute­ punkter i norsk luftfart og er også med på å holde oppe andre flyplasser. Fremskrittspartiet ønsker også at norsk sjøtransport styrkes ved at næringen gjøres attraktiv for private inter­ esser, og at havneanlegg kan overtas og drives av private i tråd med markedets behov. Fremskrittspartiet går også inn for å øke satsingen på elektroniske navigasjonshjelpe­ midler, med særlig vekt på elektroniske sjøkart og bedre merking av våre farleder langs kysten, for å bedre sikker­ heten for både mennesker og gods. I denne forbindelse foreslår Fremskrittspartiet at det bevilges 20 mill. kr over kap. 1064 post 33 til oppstart av tunnelprosjektet gjennom Stadlandet. Når det gjelder jernbanen, har denne gode egenskaper når det gjelder tyngre gods som skal fraktes over lange avstander, og som ikke er avhengig av tid, men når det gjelder persontransport, vil det kun være intercitytogene som etter min mening kan kjøre lønnsomt. Jeg vil peke på at jernbanen spiller en bagatellmessig rolle når det gjelder befordring av personer og gods i Norge. Utgifte­ ne til jernbanedrift og investeringer, i alt 4,9 milliarder kr, er svært høye tatt i betraktning at jernbanen kun utfører ca. 4,2 pst. av persontransporten i Norge og bare ca. 9,2 pst. av godstransporten. Det at NSB nå har skilt ut kjøre­ veien i eget selskap, Jernbaneverket, ser Fremskritts­ partiet som positivt, ved at det derigjennom kan skapes konkurranse i skinnegående transport. Jeg vil påpeke at de høye investeringskostnadene ved jernbanen gir svært marginale virkninger på fremkom­ melighet, kapasitet og miljø. Slike virkninger blir bety­ delig høyere ved investeringer i mer miljøvennlige tiltak på veisiden, både for busstrafikk og bilbruk. Fremskritts­ partiet baserer seg på at bil­ og veitrafikk også i fremti­ den vil spille en dominerende rolle i norsk samferdsel. Fremskrittspartiet har vanskelig for å se hvordan Regje­ ringen har tenkt seg en omdisponering ved at bilbruk skal reduseres og kollektivtrafikk prioriteres i dette budsjettet. Riktignok er investeringstakten i stamveinettet redusert, men noen alternative transporttilbud foreslås ikke etab­ lert. Resultatet blir et rent nedskjæringsbudsjett uten vir­ kemidler for å løse problemene i norsk samferdsel. Eirin Faldet (A): Flere har vært inne på at samferd­ selssektoren er svært viktig for at vi fortsatt skal ha et so­ lid næringsliv, og jeg vil tilføye gode botilbud og mulig­ het for kontakt med hverandre, uansett hvor vi bor i lan­ det. Av den grunn er det også viktig med et mest mulig helhetlig regionalt flyrutenett, med god kommunikasjon også internt i regionene. Det er departementet som har ansvar for å gi konsesjon når flyruter legges ut på anbud. 77 Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1148 Arbeiderpartiet og SV stiller seg kritisk til at det for noen ruteområder er åpnet for en redusert standard med mind­ re fly uten trykkabin på enkelte ruter. Samferdselsminis­ teren bør vurdere nøye hvem som får konsesjon. Komiteen har en egen merknad om flygeledersituasjo­ nen i Norge. Jeg vil understreke departementets ansvar for at det er mangel på utdannede flygeledere. Dette må departementet ta på alvor. Det dreier seg om sikkerheten til flypassasjerene og om den helsemessige situasjonen for de ansatte. Jeg vet ikke om samferdselsministeren og Vegdirek­ toratet er opptatt av forebyggende ungdomsarbeid, men jeg har tro på det å forebygge, det er både godt og billig, og det er en investering for framtida. Dette gjelder i høy­ este grad når vi snakker om trafikksikkerhetsarbeid, ikke minst når det gjelder ungdom. Holdningsskapende arbeid er nødvendig. Trygg Trafikk gjør et flott arbeid. Jeg vil også gi honnør til Bilimportø­ renes Landsforening som har startet en kampanje, «Bilist 2000», som retter seg mot bilførerne og ansvarliggjør alle oss som ferdes i trafikken -- bak rattet. I tillegg er selvsagt utbygging av gang­ og sykkelstier nødvendig for å skjer­ me myke trafikanter, ikke minst våre aller minste. Når vi i dag leser i Dagsavisen at barn alene er mest utsatt for trafikkulykker, og at bilister viker heller for sauer, er det grunn til bekymring. De siste avisoppslag om tragiske ulykker under øvelseskjøring bør få statsrå­ den til snarest mulig å evaluere kjøreopplæringen. Det er viktig å gripe tak i framtidas bilførere. Enkelte synes å leve i den villfarelse at bilen er en type fiende. For oss i Distrikts­Norge er bilen en venn og bør behandles med respekt. Det er nemlig en sannhet uten modifikasjoner at bilen bidrar med avgifter til fel­ lesskapet. Det er i den forbindelse nødvendig å gi bilen god fremkommelighet med god vegstandard. Nå er ikke statsråden til stede, men jeg ser at fiskeriministeren er her. Jeg regner med at de snakker sammen i Regjeringen, så jeg vil overbringe en anmodning om at statsråden vur­ derer de strekninger som er mest ulykkesbelastet. Og jeg vil konkret foreslå at E6 gjennom Hedmark blir et prøve­ prosjekt for å utbedre vegstandarden med atskilte kjøre­ baner med noe mindre vegbredde enn ordinær motorveg. Det er vel verdt å sette i gang prøveprosjekt, slik at ulyk­ ker der biler kommer over i motgående kjørebane kan unngås. For Arbeiderpartiet er det viktig at alt prøves, for trafikkulykker er først og fremst en tragedie for dem som rammes, familie og nære venner, men det er også i høy­ este grad et stort samfunnsproblem. I den forbindelse vil jeg slå et slag for mer kontroll langs vegene våre. Mer synlig politi er helt nødvendig. Målet kan ikke være en generell reduksjon av fartsgren­ sene, men det er først og fremst et spørsmål om å kon­ trollere at bilistene holder den fartsgrensen vi har. UP må styrkes. Og statsråden bør sammen med justisministeren sette seg ned og vurdere om det ikke er mulig å overføre noe av UPs arbeidsoppgaver, f.eks. la miljøkontroller langs vegene overføres til trafikktilsynet. På den måten kan UP frigis til det som bør være hovedoppgavene for UP. Jeg merket meg at statsråd Fjærvoll syntes det var en bagatell at regjeringspartiene sammen med Arbeiderpar­ tiet har fått plusset på midler til vegprosjekter, til riksve­ ger og fylkesveger. Hvis dette oppfattes som en bagatell, syns jeg faktisk at statsråden burde ha tatt æren for det selv ved å plusse på sitt eget budsjett. Vi vet alle at det er vanskelig å plusse på et budsjett som er stramt nok fra før, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning, og det burde faktisk statsråden ha tatt innover seg. Sverre J. Hoddevik (H): Vi får til stadighet bekreftet samferdselsinvesteringenes viktighet i et distriktspoli­ tisk perspektiv. Men budsjettavtalen mellom Arbeider­ partiet og sentrum legger selvfølgelig den avgjørende be­ grensning i dagens innstilling. Forlikets 100 mill. kr til økt veginvestering blir selvfølgelig altfor spinkelt når budsjettet fra Regjeringa var et så deprimerende utgangs­ punkt. Derfor blir vegsektoren i innstillinga i stor grad preget av fagre ord i stedet for sterke tall. Et av honnørordene er rassikring. Flertallet, utenom Regjeringa, peker på at varslet rassikringsplan slett ikke inneholder 2 milliarder til rassikring. Derimot knytter det seg rassikringselement til de prosjekt som til sammen ut­ gjør de nevnte 2 milliarder. Det blir noe helt annet. Det kan med god grunn stilles spørsmål ved utskillel­ se av rassikring som egen post, nettopp fordi man ved planlegging og utbygging av veganlegg kan komme til ikke å utføre rassikringstiltak nettopp i påvente av slike midler. Dette kan i realiteten true sikkerheten, og det kan også hindre rasjonell anleggsdrift. Det er ekstra behagelig å representere Høyre i Sogn og Fjordane i forhold til vegsaker. Skjønt andre parti ver­ balt har ekstra omsorg for vegene i mitt fylke, er det in­ gen andre som i tall viser vår vilje til å bevilge penger til et distriktsfylke som mitt. Dette gjelder så vel i de ulike partienes prinsipale forslag som i forslag til rammedispo­ sisjon. Høyre kommer i mindretall når vi vil bevilge 20 mill. kr til E16 i Lærdal, slik at den innen rimelig tid blir framkommelig etter at verdens lengste tunnel åpner i 2001. Skal man ha glede av tunnelen, må vegen være til­ passet behovet for framkommelighet, ellers er tunnelpen­ gene delvis for død kapital å regne. Her må det videre oppfølging til. Et helt spesielt anlegg som omtales i innstillinga, er skipstunnelen gjennom Stad. Dette er et spennende an­ legg med stor oppmerksomhet i befolkninga i landsdelen. Det preger naturligvis også politikernes opptreden. Ved fjorårets behandling av samferdselsbudsjettet kun­ ne det lett blitt flertall for å forplikte statsråden til å bruke tilgjengelige ressurser til forprosjekt for skipstunnelen i inneværende år. Fremskrittspartiet stod sist utenfor med eget forslag til privat planlegging, det fantes ikke entydig flertall, og lite har skjedd. I år hører vi at Fremskrittspartiet vil bevilge uten ferdig plan, sentrum vil bruke hele år 2000 på forprosjektet, mens det altså er et flertall som ser beho­ vet for å få mest mulig avklart til behandling av Nasjonal transportplan. Det er derfor nødvendig å få en avklaring på hvilke konsekvenser en slik flertallsmerknad har, og hvor­ dan statsråden vil forholde seg til den. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1149 Det burde være mulig å få fram sentrale opplysninger til behandlinga av Nasjonal transportplan. Det dreier seg tross alt ikke om annet enn en 2 km lang tunnel som vil kunne revolusjonere farleisituasjonen på Nordvestlandet. Transportplanen vil i realiteten være mindreverdig for landsdelen uten at Stad skipstunnel er drøftet. Til slutt: At Høyre nå ikke støtter milliardprosjektet i Bjørvika, må sees i sammenheng med de reduserte ram­ mene til veginvesteringer som sentrum og Arbeiderparti­ et legger opp til. Det er svært bekymringsfullt fra et dis­ triktssynspunkt at byutvikling i Oslo skal gjøre slike inn­ hogg i samferdselsbudsjettet. Det er oppsiktsvekkende at distriktsrepresentanter som Schjøtt­Pedersen og sikkert også Kjell Opseth går i bresjen for dette. Det må også kunne framstå som et visst problem for Inge Myrvoll, som har deltatt aktivt i denne debatten tidligere. Ranveig Frøiland (A): For oss som bur langs kysten, er sjøen ei viktig ferdselsåre, og ein veg som vi ønskjer å ferdast trygt på. Kysten er riksveg nr. 1 for all kysttrafikken. Kvar dag -- 365 dagar i året -- reiser tusenvis av men­ neske med snøggbåtane og kystbåtane våre. For svært mange er dette det einaste kommunikasjonsmidlet mel­ lom dei ulike distrikta. Nye tider krev snøggare og større båtar. Men leia der båtane går, har ikkje blitt oppgradert i samsvar med dette. I desse dagar er det mange som spør seg om tryggleiken er god nok, og for altfor mange vil svaret på spørsmålet deira vera eit nei. I tillegg til at sjøen er riksvegen for kysttrafikken, er han eit rekreasjonsområde for svært mange fritidsbåtar, og ferdselen er stor og ofte farefull både for båtar og folk som ferdast der. Regjeringa har definert eit hovudmål for fyrtenesta. Det er at det ikkje skal førekoma uhell eller ulukker som kan førast attende til sviktande fyr­ og merketeneste eller mangelfull navigasjonsvarsling. Dette er eit mål som alle sjølvsagt kan vera samde i. Så skriv fiskeriministeren i budsjettproposisjonen: «Når det gjelder faste merker, lykter og fyrstasjoner, har Kystverket fortsatt et etterslep i vedlikeholdet...». Stortinget bad ved siste budsjetthandsaming om at det måtte føretakast ein gjennomgang av kvaliteten i fyrtenes­ ta. Arbeidet vart avslutta i mai i år, og viser at det fram­ leis er eit stort vedlikehaldsbehov ved mange av dei faste anlegga i fyrtenesta. Stortinget har ikkje fått noka sak vedkomande dette arbeidet. Eg viser til at òg i fjorårets budsjettinnstilling var desse tilhøva omtala: «Tilsvarende er deler av merkesystemet langs kysten i sterkt forfall.» Dette er svært alvorleg. No må det bli slutt på utgrei­ ingar. Situasjonen er velkjend, og arbeidet med utbetring må setjast i gong straks. Etter at vi hadde ei ulukke med snøggbåt i Sogn i l991, sa samferdselskomiteen at leia gjennom Gulen i Sogn og Fjordane var ein naturleg stad å starta opp då Stortinget vedtok å setja av spesielle midlar til tiltak for å betra seglingstryggleiken i snøggbåtleia. Dette arbeidet er ut­ ført, strekninga er merkt med «gatelys» som er tilpassa snøggbåtane. Vi har hatt ei ny tragisk ulukke, «Sleipner» som nett­ opp gjekk ned utanfor Bømlo. Når Stortinget no i kveld aukar satsinga på fyr­ og merketenesta, føreset vi frå Arbeidarpartiet si side at statsråden prioriterer å sikra leia der snøggbåtane går. Ein kan aldri sikra seg at det ikkje skjer ulukker både på sjø og land. Men frå Stortinget si side kan vi prioritera tryggleik. Eg føreset difor at statsråden no tek dette ansvaret og kjem attende med framlegg om naudsynte tiltak for å sik­ ra kvaliteten og tryggleiken innanfor merke­ og fyrtenes­ ta. Dette må skje snart. Når det gjeld vegane, er det klårt at det er mange ting på dette området som er viktig å prioritera. Det er òg klårt at for Hordaland, som treng så mykje vegar for at næringslivet vårt skal ha ein kostnad som kan samanlik­ nast med andre område, er det mykje å hente. Men i ein situasjon der vi har prioritert til andre ting enn vegar, er det klårt at det ikkje vert dei store summane til vegar el­ ler nye aktivitetar i år. Derfor er eg glad for at dette forli­ ket mellom Arbeidarpartiet og sentrumspartia førte til at det vart noko meir til riksvegar, at det vart noko meir til fylkesvegar, og eg er glad for at ein fullfører, iallfall bringar vidare, dei prosjekt som ein har begynt på --ikkje tek opp nye, store prosjekt, men gjennomfører dei som alt er komne i gang. Det inneber konkret for Hordaland at ein gjev meir til Folgefonntunnelen, at ein får gjort meir på Trekantsambandet, og òg at ein seier at staten skal bi­ dra meir når det gjeld kollektivtrafikken til Sandsli frå Bergen, som er den trafikkstrekninga som no er mest be­ lasta. Statsråd Peter Angelsen: Det er et mål at rammebe­ tingelsene for sjøtransporten legges til rette slik at skade på mennesker, miljø, skip og last unngås. Det er knyttet risiko til all ferdsel på sjøen, ikke bare for det enkelte skip og de ombordværende selv, men også for annen skipstrafikk i området, og for det omkringliggende miljø­ et. Konsekvensene av en eventuell ulykke til sjøs vil av­ henge av flere faktorer, som fartøyets størrelse, last, an­ tall ombordværende -- og sårbarheten til det omkringlig­ gende miljøet, som nevnt. I denne sammenheng må jeg også nevne ulykken med M/S «Sleipner». Det er nødvendig å avvente gransk­ ningskommisjonens rapport før man går nærmere inn i en diskusjon om hva som kan og bør gjøres for å forhind­ re denne type ulykker i fremtiden. I budsjettforliket mel­ lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er det foreslått 15 mill. kr til styrking av fyrtjenesten, herunder 5 mill. kr. til nyinvesteringer, som kan benyttes til å sette opp nye navigasjonslys i hurtigbåtleia. En ytterligere prio­ ritering av fyr og merker vil bli vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000 og statsbudsjettet for 2001. Når Regjeringen de siste årene har valgt å prioritere vedlikehold fremfor nyinvesteringer, har det vært ut fra hensynet om å opprettholde driftssikkerheten og kvalite­ ten på de om lag 4 000 fyrlyktene og de 13 500 merkene en har langs kysten i dag. Det er av stor betydning at Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1150 skipsfarten kan stole på at de lykter og merker som alle­ rede er etablert, virker slik de er forutsatt å gjøre. Når det gjelder sikkerhetsnivået for fyr og merker, vil jeg også vise til at det er foretatt en gjennomgang av vedlikeholdssituasjonen for fyrtjenesten, slik komiteen bad om i sin innstilling til St. prp. nr. 1 for i år. Gjennomgangen har vist at det fortsatt er et stort vedlikeholdsbehov ved de mange faste anleggene i fyrtjenesten. Vedlikeholdssituasjo­ nen for de flytende merkene anses imidlertid å være god. Det skal i 2000 legges fram en samlet plan for de fire transportsektorene vei, luft, jernbane og sjø. Nasjonal transportplan vil være viktig for at man i større grad enn tidligere kan se de fire transportsektorene i sammenheng. Sjøtransport er avhengig av gode tilknytningsløsninger transportformene imellom, da endestasjonen for gods som fraktes på kjøl, sjelden befinner seg i havna. Havne­ ne vil derfor komme inn i planen som viktige knutepunk­ ter med krav til både sjøverts og landverts tilknytning. Oppfølgingen av Kystverkutvalgets rapport, NOU 1999:5 Det nye Kystverket, vil være en prioritert oppgave i tiden fremover. I arbeidet skal vi se på hvordan den fremti­ dige organisering og tilknytningsform bør være for å ivare­ ta Kystverkets oppgaver på best mulig måte. Jeg vil legge saken fram for Stortinget på egnet måte så snart som mulig. Oslofjordutvalgets rapport er nå på høring, med hø­ ringsfrist den 17. desember. Fiskeridepartementet vil på bakgrunn av høringsuttalelsene vurdere den videre dia­ log med de berørte kommunene om en fremtidig havne­ struktur for regionen. Jeg er klar over hvilken betydning en avklaring av disse spørsmålene har for hele transport­ planleggingen, og satser derfor på at dette arbeidet kan gjennomføres så snart som mulig. Det er imidlertid tvil­ somt om saken kan ferdigbehandles innen Nasjonal transportplan blir lagt fram. Regjeringen har ønsket å satse på fiskerihavner, og i budsjettforslaget var bevilgningen til havnetjenesten økt med 10 mill. kr i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1999. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er havnetjenesten økt med ytterligere 5 mill. kr, og i tillegg er det foreslått en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kr. Ved behandlingen av St. meld. nr. 46 for 1996­97, Havner og infrastruktur for sjøtransport, sluttet flertallet seg til en planramme for havnetjenesten i perioden 1998­2001 på 854 mill. kr. Med tilsvarende økonomiske rammer i 2001 som i 2000, vil planrammen nås i 2001. Når det gjelder vurdering av hvilke prosjekter som skal gjennomføres, blir det lagt vekt på fylkeskommunenes prio­ riteringer. Tidspunkt for når aktuelle prosjekter blir gjen­ nomført, må imidlertid tilpasses en rasjonell utnyttelse av Kystverkets materiell. I tillegg benyttes en entreprise der dét er rasjonelt. Kystverkets plankompetanse er blitt styr­ ket de siste årene for å få til en best mulig planlegging, vurdering og gjennomføring av aktuelle prosjekter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigrun Eng (A): Statsråden kom i litt tidsnød; han kan kanskje få tid til å svare på eit par korte spørsmål som eg har tenkt å stille. Det fyrste går på korleis statsråden ser på mogleghei­ tene til å prioritere vedlikehaldet av 84 verneverdige fyr og fem tåkeklokkeanlegg -- kva nå det er. Pengane ein skal konkurrere om, skal m.a. brukast til merking, lys i lyktene o.l. -- altså det vi alle er opptatt av: tryggleiken til sjøs. Det andre spørsmålet gjeld òg noko statsråden var innom, men som eg godt kunne ha tenkt meg at han had­ de sagt noko meir om. Den tilstandsrapporten som Stor­ tinget etterlyste om fyr og merking, er som sagt ferdig. Kvifor har ikkje statsråden lagt fram resultatet for Stor­ tinget, slik Stortinget bad han om? Statsråd Peter Angelsen: Til det siste først: Det er vel ikke riktig å si at tilstandsrapporten er fullt ut ferdig. Det vi fra departementets side har sett som nødvendig i forhold til situasjonen vi har i fyr­ og merketjenesten, er at man bør legge fram en melding for Stortinget som tar for seg alle problemene og utfordringene som ligger innenfor området, ikke minst hva som bør gjøres med hele den bygningsmassen som er tilknyttet de mange fyr­ stasjonene -- 110 i alt, hvorav 79 er automatisert. Det er vel i første rekke innenfor den bygningsmassen man har de store kostnadsutfordringene når det gjelder vedlike­ hold. Så spørsmålet vil være hvor viktig det er for navi­ gasjonssikkerheten på kysten og det arbeidet som fyrtje­ nesten skal utføre, at man fortsatt har den bygningsmas­ sen intakt. Her kan det bli snakk om mange anvendelser, f.eks. salg til ideelle organisasjoner og til kommuner, som man allerede har startet litt arbeid med, og man må se på hvem som skal ha ansvaret for de verneverdige de­ lene av bygningsmassen. Det er egentlig et stort arbeid, men vi regner med at vi kanskje i løpet av vårsesjonen neste år kan legge fram en fyrmelding som tar for seg alle de utfordringene og oppgavene som ligger i det ar­ beidet i dag. Når det så gjelder manglende vedlikehold, er ikke det noe som har oppstått i løpet av kort tid. Det er et etterslep over mange år. Personlig ble jeg som statsråd første gang oppmerksom på situasjonen i forbindelse med arbeidet med budsjettet for i år, da Kystverket la fram situasjonen for departementet. Vi fant det riktig å gi den meddelelsen til Stortinget som ble tatt inn i budsjettet, slik at Stortin­ get ble oppmerksom på det. Det er beklagelig, men vi har faktisk ikke greid å prioritere slik at man har kunnet ta et sterkt inngrep i oppfølging av vedlikeholdet på alle om­ råder. Men sikkerheten mener vi er ivaretatt gjennom det vedlikeholdsarbeidet som er prioritert. Christopher Stensaker (Frp): Statsråd Angelsen er opptatt av sjøsikkerhet og hva som kan gjøres. Her er det mye som kan gjøres med enkle midler, f.eks. radarreflek­ torer på skjær nær farleder. Båter med skumfylte, vann­ tette skott kunne kanskje også vært en idé. Stadlandet har bestandig vært -- og er -- et av Norges mest værharde områder på sjøen, noe som bl.a. skyldes bunnforholdene utenfor. Det har lenge versert planer om en skipstunnel gjennom Stadlandet, noe som vil bedre sikkerheten betydelig for småskipsfarten. Det har vært Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1151 utredet side opp og side ned i mange år, og Fremskritts­ partiet mener at det nå er på tide å handle. Tunnelen blir jo ikke så lang. Hvis jeg ikke husker feil, blir den på 1,9 km. Vi har ønsket å starte opp ved å bevilge over vårt budsjett 20 mill. kr på kap. 1064 post 33 Farleder. Folket på kysten spør seg ikke om den skal bygges, men når. Kan statsråden svare på det? Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at vi har en kyst som det er veldig komplisert å lage sikker navigasjonsdek­ ning for, det er mange forhold som må ivaretas -- og som er ivaretatt. Vi mener at vi i hovedsak har en kyst som er vel­ dig godt oppmerket for alminnelig skipsferdsel, men utford­ ringene er selvfølgelig helt annerledes for hurtigbåtene, noe vi dessverre har erfart, med et tragisk resultat. Når det så gjelder Stad skipstunnel, er det satt i gang et utredningsarbeid hvor fylkeskommunene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sammen med Kystverket går gjennom det tidligere utredningsmaterialet, for å se om det er tilfredsstillende som et grunnlag for å lage et prosjekt for bygging av tunnelen. Gruppen la fram inn­ stilling for departementet som konkluderte med at den utredningen som var foretatt, nok var mangelfull, og foreslo at man gjennomførte et større utredningsprosjekt. Departementet har lagt opp til at det kan startes opp og gjennomføres i løpet av neste år. Det er kostnadsberegnet til ca. 8 mill. kr. Ivar Kristiansen (H): Høyre ønsker en noe større satsing på havnesektoren enn det budsjettet legger opp til. I løpet av en femårsperiode vil Høyres forslag kunne gi denne sektoren ca. 100 mill. kr ekstra, som vil gå til prosjekter som sårt venter i en lang kø. Jeg ser at regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet har lagt seg på en noe lavere ambisjonsramme og velger nå også å benytte seg av en såkalt tilsagnsfullmakt istedenfor friske penger. Mitt spørsmål til statsråden blir: Betyr tilsagnsfullmakt og ikke penger at prosjekter kan prioriteres utover denne tilsagnsfullmakten i år 2000? Videre går jeg ut fra at statsråden har merket seg de flertallsmerknadene som Høyre og Arbeiderpartiet har sammen om Vadsø havn. Vil statsråden sørge for at opp­ mudringsarbeidene i Vadsø havn kan starte opp neste år? Og helt til slutt: Hvorfor har statsråd Angelsen godtatt et kutt i bevilgningene til Redningsselskapet på 6 mill. kr? G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Statsråd Peter Angelsen: Det er helt klart fastslått at det er betydelig behov for investeringer i havnesektoren for å gjøre både trafikk­ og fiskerihavnene oppdatert i forhold til den trafikk man har. Vi har hatt en økning gjennom de to siste årene på havnesektoren som jeg syns har vært tilfredsstillende, og som har avhjulpet en del problemer knyttet til at man ikke kunne foreta hurtige ut­ bedringer av flaskehalser når det gjelder havner. Skal man anvende statens bevilgninger på en rasjonell og effektiv måte, må man ha et skikkelig planarbeid bak det arbeidet som skal gjøres. Utbygging av havner er me­ get komplisert i enkelte tilfeller. Vi har nå lagt vekt på å styrke planleggingskapasiteten i Kystverket, slik at vi skal få et bedre grunnlag for å foreta utbygginger og kan unngå både uhell og overskridelser, som dessverre har vært veldig vanlig ved slike utbygginger. Jeg tror nok det er riktig å gå den vegen som man har funnet fram til i budsjettforliket med Arbeiderpartiet, hvor man foretar en stegvis opptrapping av bevilgninge­ ne. Det tror jeg vil gi det beste resultat av de midlene som blir bevilget. Når det så gjelder Vadsø havn, har jeg ikke oversikt over hvordan den ligger an i forhold til de planene Kyst­ verket har lagt for investeringer til neste år. Vi skal ta det opp med Kystverket for å se på hvilke muligheter det er. Men jeg vil be om at man i hvert fall innrømmer Kyst­ verket det at det må få gjennomføre sine planer i et leng­ re tidsperspektiv, slik at de kan innpasses i bruken av an­ leggsmateriell og personell. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først rette en åpenbar misforståelse hos representanten Kristiansen. Det er nok slik at Arbeiderpartiet for sin del i hvert fall legger til grunn at man skal nå de mål som var trukket opp i havnemeldingen, og i den utstrekning man har mu­ lighet for å få tilslutning til det i Stortinget, blir det bety­ delige økninger. Vi har tidligere uttalt av vi så for oss en økning på 50 mill. kr til havner, farleder, fyr og merker i budsjettet for 2000 og ytterligere 50 mill. kr i budsjettet for 2001. Det blir et noe større beløp enn de 100 mill. kr som Kristiansen her viste til over en femårsperiode. Vi har kommet langt på vei gjennom en økning på 40 mill. kr i budsjettforliket, og det tror jeg at et samlet storting er meget vel tilfreds med. Så vil jeg gjerne henlede statsrådens oppmerksomhet på at vi fra komiteflertallets side i budsjettinnstillingen forutsetter, og da under særlig henvisning til situasjonen når det gjelder fyr og merker, at man i budsjettframlegget for 2001 fremmer de nødvendige forslag for å nå måltal­ lene som var trukket opp i havnemeldingen våren 1997, og vi ber også om at Regjeringen vurderer en oppfølging i revidert budsjett. En av problemstillingene når det gjelder havner, er at det er knyttet til prioritering. Derfor vil jeg vise til at ko­ miteen i dagens innstilling har understreket betydningen av at alle prosjekter som er aktuelle for statlig finansie­ ring, må vurderes i forhold til den samlede fylkesplanen for fiskerihavner og i forhold til en fylkeskommunal prio­ ritering. Jeg forutsetter at departementet legger til grunn et mer velutviklet prioriteringsverktøy, slik at fylkes­ kommunene får større gjennomslag for de prioriteringe­ ne man gjør, og slik at man ikke får den -- la oss kalle det -- tilfeldighet for prioriteringer som vi nok kanskje har hatt på denne sektoren. Statsråd Peter Angelsen: Det siste som representan­ ten Schjøtt­Pedersen var inne på, det med prioriteringen, er antakelig det aller viktigste for å få til en rasjonell ut­ bygging og en rasjonell utnyttelse av Kystverkets materi­ Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1152 ell og personell. Jeg var med da Stortinget behandlet det­ te -- jeg husker ikke hvilket år det var, men det er en del år siden. Saken ble da lagt fram for Stortinget fra arbei­ derpartiregjeringen, og det gikk nettopp på nye priorite­ ringssystemer for å få til de viktige utvelgelsene. Da var det slik at havneprosjektene skulle inn i fylkesplanene, og hver revisjon av fylkesplanen -- hvert ønske fra fylket om en endring av prioriteringene det satte opp -- skulle meddeles i så god tid at Kystverket kan legge planene sine deretter. Nå har det ikke vært gjennomført på en slik måte. Fylkene har ikke hatt klare sine planer i stor nok utstrekning, og spesielt Nordland fylke har ikke oppfattet -- det oppdaget vi da i fjor -- at det var det pålegg om. Så først nå har Nordland fylke begynt å lage sine prioriterte lister innenfor fylkesplanen. Jeg er enig i at dette må gjennomføres på en skikkelig måte, slik at fylkene tar et ansvar for prioriteringen, at det ikke bare skal ligge på re­ gjering og storting, som kanskje begge har litt vanskelig for å kunne ta det ansvaret som fylket bør ha innsikt i. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Sverre Myrli (A): Forrige uke debatterte Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet om mer konkurranse innen­ for jernbanen. I debatten, hvor Fremskrittspartiet fram­ stod som sterke jernbanetilhengere, utfordret jeg Frem­ skrittspartiet om at de i budsjettinnstillinga fra samferd­ selskomiteen hadde muligheten til å vise om dette virke­ lig var et ekte engasjement for jernbanen. Når sant skal sies, var det vel ikke særlig mange av oss som hadde trudd at Fremskrittspartiet hadde noe sær­ lig til overs for jernbanen. Likevel var det vel ingen av oss som kunne tru at Fremskrittspartiet hadde lagt opp til en så sterk nedbygging av jernbanen som det budsjettinn­ stillinga nå viser. Her går Fremskrittspartiet inn for å kut­ te omtrent 1,3 milliarder kr på jernbane -- 700 mill. kr på Jernbaneverkets budsjett og 580 mill. kr på overføringe­ ne til NSB BA, altså å kutte 580 av 987 mill. kr, nærmere 60 pst. Det hadde ikke blitt mye jernbane igjen med Fremskrittspartiets jernbanepolitikk. Mange ganger tidligere har jeg fra denne talerstolen påpekt alt det positive som nå skjer med jernbanen. Før­ ste beviset på «det nye NSB» fikk vi 22. august, da Fly­ toget ble satt i ordinær drift. Det andre beviset kom et par måneder etterpå, da de nye krengetoga, NSB Signatur, ble satt i drift på Sørlandsbanen. På nyåret kommer til­ svarende tog på Dovrebanen, og til neste høst vil også Bergensbanen få de samme nye toga. I tillegg kommer det neste år nye tog til Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen, og også nye lokaltog vil bli tatt i bruk. I tillegg vil det antakelig komme flere nye intercitytog. Det går altså an å modernisere jernbanen og å få flere til å kjøre tog, hvis det er vilje til det. På neste års statsbudsjett vil midla til drift og vedlike­ hold av jernbanenettet øke, mens midla til nye investerin­ ger går noe ned. Likevel er det funnet rom for 500 mill. kr til investeringer for å legge til rette for de nye krengeto­ ga. Dessuten vil viktige parseller på de nye dobbeltspora på Vestfoldbanen og Østfoldbanen bli fullført neste år. Jeg nevnte de 500 mill. kr som skal brukes for å legge til rette for krengetog. Med dette beløpet vil vi totalt pas­ sere godt og vel 1 milliard kr til krengetoginvesteringer. Det er grunn til å minne om at det likevel gjenstår store beløp for å komme opp i de 1,6 milliarder kr Stortinget tidligere har lovet. Det resterende beløpet må bevilges for år 2001. Ved fjorårets budsjettbehandling stilte Stortinget seg positivt til arbeidet med å få modernisert jernbaneforbin­ delsen mellom Oslo og Stockholm. Departementet fikk ordre om å medvirke til å få på plass dette. Jeg er derfor glad for at Stortinget nå gir klarsignal til at NSB kan for­ skuttere 70 mill. kr som en start på opprustingen som må til på Kongsvingerbanen. Samtidig vil jeg rose kommu­ ner og fylkeskommuner som har stilt opp for å få på plass dette. Det er viktig at vi ikke stopper opp det arbeidet som nå blir igangsatt. Nå må vi få prosjektet på plass, slik at planene om krengetog mellom Oslo og Stockholm kan realiseres. Siden åpningen av Romeriksporten 22. august har også de vanlige NSB­toga kjørt gjennom Romerikspor­ ten. Samtidig fikk de reisende betraktelig dyrere billetter, fordi også disse toga skal være med på å nedbetale gjelda til NSB Gardermobanen AS. Så langt kan alt virke greit, særlig ettersom de reisende på disse toga ble lovet ve­ sentlig kortere reisetid. Problemet er bare at mange av dem ikke har fått kortere reisetid, sjøl om billettprisen er økt. Dette er ikke holdbart, og mange betaler nå for et til­ bud de ikke får. Jeg er derfor glad for at stortingsflertallet nå slår fast at ordningen med dyrere billetter for dem som ikke har fått forbedret tilbud, skal endres. Dette er ei kjærkommen gavepakke til mange fortvilte pendlere som nå betaler for et produkt de ikke får. Like viktig er at dette også blir lagt til grunn som et prinsipp i det arbeidet Samferdsels­ departementet nå skal foreta seg før Stortinget neste år skal fastsette de endelige rammebetingelsene for NSB Gardermobanen AS. Men den debatten tar vi ikke i kveld. Den venter vi noen måneder med. Jørn L. Stang (Frp): Til tross for at veifarende beta­ ler 30 milliarder kr til statskassen i dette landet, går bare 10 milliarder kr til veiformål. Dette er et misforhold som ser ut til å være situasjonen så lenge ikke Fremskrittspar­ tiet sitter med regjeringsansvaret alene. Det føres fortsatt en politikk som har som kriterium å legge investeringene til områder hvor det finnes flest mulig trær, og ikke dit hen hvor mennesker bor og ferdes mest. Men det er vel dette som må kalles distriktspolitikk i praksis. Fremskrittspartiet følger opp løftene som i sin tid ble gitt i Norsk veg­ og vegtrafikkplan 1998­2007. For Øst­ folds del, men også for Norges del, er det to viktige stam­ veiruter som går inn og ut av landet fra Europa, nemlig E6 fra Svinesund til Oslo og E18 fra Ørje til Oslo. Det ser ikke ut til at budsjettkameratene fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har fått med seg hvilken betydning disse to strekningene har for eksempelvis eksportnærin­ gen i særdeleshet, men også for turistnæringen, som har betydning for hele landet, inkludert distriktene. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1153 Flaskehalsene gjennom Østfold er et skammens kapit­ tel, og har man tilstrekkelig vilje til å se over til broder­ folket, registrerer man fort en utbygging av stamveisyste­ met som kan ta pusten fra en sliten norsk skattebetaler på besøk i Sverige. Ved selvsyn har undertegnede med stor beundring observert svenskenes iver i utbyggingen av den siste strekningen fra Uddevalla til svenskegrensen på Svinesund til firefelts motorvei med 110 km fartsgrense, en strekning fra København til Norges grenser. Svenske­ ne har forstått hvor viktig infrastrukturen på veisiden er, uten å tyne ekstra avgifter fra sitt lands skattebetalere. Det finnes ikke bomringer, ei heller bompengefinansie­ ring hos «søta bror», noe som antakeligvis skyldes at de ikke er en oljenasjon, eller at de ikke definerer seg selv som et av verdens rikeste land. Løsningen i Norge ser mer og mer ut til å bli ordninger med bompengefinansier­ ing, enten man er innbygger i Østfold eller i andre deler av sentrale strøk i landet. For Fremskrittspartiets del er vi bekymret over den manglende trafikksikkerheten på E6 gjennom Østfold, hvor det er håpløst utsatte veistrekninger med kun tofelts motorvei standard store deler av stamveien. Deler av vei­ en har fått lite framtidsrettede løsninger, som to pluss ett felt. Fremskrittspartiet mener at E6 må bygges ut til fire­ felts vei helt fra Svinesund til Minnesund. Unntaket er strekningen fra Vinterbro, gjennom Oslo til Hvam, som bør ha seks gjennomgående felt. E6 i Østfold har tatt 47 liv på 11 år fra 1988 til og med 1998. Hele 22 av dødsulykkene skyldtes front mot front­ kollisjoner. Dødsulykkene i trafikken handler først og fremst om menneskelige tragedier. Ofrene er ofte uskyl­ dige, og de pårørende rammes uventet og brutalt. Trans­ portøkonomisk institutt baserer seg på utenlandske un­ dersøkelser vedrørende kostnadene ved en dødsulykke, og en dødsulykke koster 18,8 mill. kr når man legger til grunn bortfall av all yrkesaktiv produktivitet, medisinske kostnader, materielle kostnader, forsikringskostnader, politi og annen administrativ aktivitet. I tillegg vil det også dreie seg om andre momenter, som velferdstap og tap av livskvalitet for de etterlatte. Det hele må være et uttrykk for hvor mye samfunnet er villig til å betale ved å investere for å unngå ulykker. Dette er momenter som of­ test er glemt når man diskuterer tilstrekkelige forbedrin­ ger på våre veier. Og til tross for at store deler av den norske befolkningen har mest behov for vei, diskuterer det politiske flertallet andre løsninger som landet har mindre bruk for -- som vi også fikk et meget godt eksem­ pel på ved representanten Myrlis innlegg. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er glad for at Arbeider­ partiet og regjeringspartiene fikk i stand et budsjettforlik som bl.a. resulterte i en styrking av samferdselssektoren. Gode samferdselsløsninger er en forutsetning for verdi­ skaping og bosetting i distriktene. Jeg er spesielt tilfreds med at det ble en påplussing på veibudsjettet, og at noe av dette blir øremerket til utbed­ ring av fylkesveiene. Jeg er også tilfreds med at det i budsjettforliket legges opp til en økt takt i fornyingen av fergeflåten. Mange livskraftige bygdesamfunn i vårt land har et stort potensial for økt verdiskaping og flere arbeidsplas­ ser, men denne utviklingen hindres ofte av for dårlige samferdselstilbud. I mitt eget fylke, Troms, har jeg man­ ge eksempler på at det er tilfellet. Selv om mye har skjedd på veisektoren de senere åre­ ne, er det mye som gjenstår. Spesielt vil jeg nevne fyl­ kesveiene, som i flere fylker er i en meget dårlig forfat­ ning. Ofte er veiene smale, bæreevnen er dårlig, det mang­ ler mye fast dekke og i deler av året er flere av veiene nesten uframkommelige fordi de har gått helt i oppløs­ ning og ligner mer på en potetåker enn på en vei. Når standarden på fylkesveiene er dårlig, medfører det store problemer og økte kostnader for næringslivet. Dimensjonene på landverts transportutstyr er i dag så store og tunge at det må stilles store krav til bæreevne på de veiene hvor disse kjøretøyene skal trafikkere. Når til­ latt akseltrykk er for lavt på en del av veinettet, må dette medføre omlastinger. Dette fører i sin tur til økte kostna­ der, og til at varene forsinkes ut til markedet. Omlastin­ ger og forsinkelser kan også fort føre til forringet vare­ kvalitet. Dette er en kjent problemstilling som jeg ofte møter i samtaler med næringslivsfolk og andre ute i dis­ triktene. Også når det gjelder fergeflåten, er problemene store fordi de gamle fergene ikke har en kapasitet som står i forhold til dagens tungtrafikk og trafikkmengde. Jeg vil f.eks. nevne den fergeavhengige kommunen Bjarkøy i Troms, der man må ta to ferger for å nå regionsenteret, og hvor fergemateriellet i dag er slik at én trailer er maks last. Dette betyr at dersom en trailer med last skal være med fergen, så må resten av bilene stå igjen. Alle forstår at slik kan det ikke være i framtiden dersom disse distrik­ tene skal oppleve utvikling. I en slik situasjon må ingen undre seg over hvorfor det ikke satses i næringslivet, og hvorfor fraflytting skjer. Rammebetingelsene for å skape en positiv utvikling er kort og godt ikke på plass når situasjonen er slik. Fergeavhengige områder sliter også ofte med et rute­ tilbud som er altfor dårlig for å tilfredsstille dagens krav, men på grunn av svak økonomi i fylkeskommunene ser det ikke ut til at dette kan bedres med det første for fyl­ kessambandenes del. Personlig mener jeg at det må satses på etablering av fastlandsforbindelser der dette etter en samlet vurdering er det økonomisk mest riktige, og at materiell og rutetil­ bud i de øvrige samband må styrkes i tiden som kommer. Ferga er en del av veien for mange og må derfor gi ak­ septable tilbud. Jeg håper at den ekstra satsing som ligger i dette bud­ sjettforliket, bare er begynnelsen på en samferdselssat­ sing som kan gi et betydelig løft for samferdselen også i Distrikts­Norge i tiden som kommer. Inger Lise Husøy (A): Det er utrolig hvordan enkelte politikere geberder seg i dagens samferdselsdebatt. Jeg har med stor interesse fulgt med i hvordan noen løper fra tidligere løfter til velgerne, og de gjør det med den største frekkhet og selvfølgelighet. Så det er ikke så rart at valg­ Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1154 deltakelsen er dalende, og jeg frykter at det vil bli verre om dagens mange krumspring blir stående. Er det absolutt ingen i Høyre, Kristelig Folkeparti el­ ler Senterpartiet som synes det er viktig å stå fast ved tid­ ligere løfter når det gjelder Bjørvika? Jeg er glad for at jeg selv tilhører et parti som står oppreist og tar ansvar og holder løfter til velgerne. Jeg er glad jeg er medlem av et parti som ikke bedriver populisme og retorikk, men prak­ tisk politikk og som er opptatt av gode løsninger. Det er ikke et øyeblikk for tidlig at man satser mest på samferd­ sel der det bor mest folk. Det er nærmere 100 000 kjøre­ tøy pr. døgn i Bjørvika­området i dag. Jeg er, på vegne av det mest befolkede området i lan­ det, veldig glad for at det er et flertall som følger opp tidligere vedtak om Bjørvikatunnelen. Det er et viktig prosjekt som har stått på Oslos liste over viktige prosjekt. Jeg har skjønt av dagens debatt at ikke engang i Høyre bryr man seg om at byrådsleder Fritz Huitfeldt viser til at tomteverdiene i Bjørvika vil stige med rundt 1 milliard kr, og at disse pengene kan gå inn i finansier­ ingsgrunnlaget. Fra før har Oslo kommune foreløpig lagt 150 mill. kr på bordet. Utsettelse av Slottsparktunnelen frigjør 400 mill. kr, og bompengefinansieringen kom­ mer i tillegg. Som jeg sa i mitt innlegg i finansdebatten, er Bjørvika­ tunnelen et samferdselsprosjekt som var ønsket lenge før vedtaket om bygging av nytt operahus i Bjørvika. Mener virkelig disse partiene at operaen skal ligge i en trafikk­ maskin? Det er ikke bare dumskap. Det er galskap. Ram­ men for parlamentariske uttrykk kan av og til bli for trang når man skal karakterisere sannheten. Om vi husker tilbake til debatten om operaen, var det umåtelig viktig å få bygd den så fort som mulig. Ja, man­ ge valgte lokalisering nettopp ut fra tidsperspektivet. Men så var man ikke fornøyd med det vedtaket som ble fattet, og gidder ikke lenger å være med på ferden. Det er ynkelig oppførsel. Det er et tillitsbrudd overfor velgere som utelukkende svekker den politiske anseelse. At den samme borgerlige alliansen har gått imot Bjør­ vikatunnelen i fylkestinget i Akershus, tar jeg som en in­ vitasjon til en smålig nabokrangel, særlig når man ser det i lys av vedtak i Oslo kommune. Men vi i Arbeiderpartiet er heldigvis ikke deltakere i en slik nabokrangel. Det er ikke så rart at mange regner med at disse parti­ ene må ta seg en tur på kammerset om de i hele tatt skal se Oslo­velgere og operaelskere i øynene. Det ville vært morsomt å være flue på veggen når komitelederen blir kalt inn på teppet hos sine partifeller i hovedstaden. Det viktigste er at siste ordet ennå ikke er sagt, og i Arbeider­ partiet tar vi det som en selvfølge at statsråden følger stortingsflertallet. Hovedstadsområdet kommer veldig godt ut i årets budsjett. Da tenker jeg særlig på merknadene om Oslo­ pakke 1 og Oslopakke 2. At vi endelig snart kan se lys i enden av T­baneringen, er også en svært viktig sak for Oslos befolkning. Men som sagt, hvordan enkelte har geberdet seg her i dag, står til stryk i politisk troverdighet og burde vært sendt i ukentlige repriser på alle kanaler fram til neste stortingsvalg -- men det skjer vel ikke ettersom presse­ losjen er på julebord. Presidenten: Presidenten vil bemerke at representan­ ten beveger seg farlig nær grensen for parlamentarisk ut­ trykksmåte. Ivar Kristiansen (H): Hvis noe av det representanten Husøy gav uttrykk for her, er representativt for den sam­ ferdselspolitiske statusen i Det norske Arbeiderparti, tror jeg det er flere enn meg som har grunn til å bli skremt og alvorlig bekymret. For øvrig tror jeg ikke at det bare er rammen for bruk av uparlamentariske uttrykk som kan virke trang i denne sammenhengen. Det er nok antakelig flere andre områder som det kunne være grunn til å påpe­ ke. Men man kan ikke fra denne talerstolen få seg til å prestere å si det som representanten Husøy nå gjør, uten å ha tatt seg bryderiet med å se på hvilken vei utviklings­ takten innenfor samferdselsbevilgningene i Norge har gått. Det går nedover, og det som skjer -- og det er en dra­ matisk takt også -- er at man finansierer disse prosjektene som representanten Husøy er inne på, ved å hente penger fra Distrikts­Norge. Jeg tror det må være svært lenge si­ den denne representanten har vært i kontakt med noe an­ net område enn det som må være Oslo sentrum og asfalt­ området rundt Karl Johan. Jeg tror at hvis du presenterer dette for dine medrepresentanter og medlemmer i Det norske Arbeiderparti som sitter ute i landet og som hver dag er opptatt av disse spørsmål, vil du kanskje få et litt annet svar. Du vil få en mer nyansert oppfatning, ikke bare det å se hvor verdiskaping skjer i dette landet, men også å se på behovet for eksport fra disse områdene, som er de mest eksportorienterte vi har i landet. Det står san­ nelig dårlig til med oppfattelsen og forståelsen av hvor verdier skapes i dette land. Det er ikke noe spørsmål som opptar folk i Distrikts­ Norge mer enn de forhold som representanten Husøy dessverre klarte å snu så fullstendig på hodet i denne sam­ menhengen. Tar man seg bryderiet med å reise rundt og snakke om opera, om behovet for subsidier osv., vil man få et litt annet svar enn det man presterer å rope etter her. Snakk ikke om troverdighet i disse spørsmål! Det er nes­ ten uhørt å skulle få lov å høre på slike innlegg fra Stor­ tingets talerstol. Jeg tror at samferdselskomiteens leder skal kunne tillate seg å gå svært oppreist, enten det er ned Stortingsgata til rådhuset, eller hvor det måtte være rundt omkring i dette land. Hadde man fått litt mer støtte og oppmerksomhet fra representanten Husøys parti, hadde det kunnet bli plass til både det ene og det andre prosjekt som har vært sårt tiltrengt i dette landet -- Nok om det. Jeg har lyst til å vise til Høyres satsing på samferd­ selspolitikk. Det er på grunn av at dette er aktiv nærings­ politikk. Det meste av de anvendte midlene innenfor det næringspolitiske området går til samferdsel, og det er det man etterspør. Jeg vil også knytte to bemerkninger til vår satsing på fiskerihavner. Uansett hva representanten Schjøtt­Peder­ sen måtte mene om det, er våre forslag i bevilgningstakt Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1155 noe større enn det som kommer fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Jeg går ut fra -- og vil gjenta det jeg sa til fiskeriministeren -- at man får satt i gang prosjektet i Vadsø havn, fordi dette også er svært god næringspoli­ tikk og vil gi grunnlag for en langt større aktivitet på et fiskeripolitisk område enn hva tilfellet er i dag. Så må jeg få lov til å si et par setninger om hurtigruta. Jeg er svært glad for den avtalen som inngås med hurtig­ ruteselskapene. Men den har dessverre etter min oppfat­ ning og Høyres oppfatning en litt for kort tidshorisont. En femårs avtale er for kort. Jeg går ut fra at dette spørs­ mål vil bli tatt opp og drøftet i Nasjonal transportplan. For øvrig må jeg få lov å tilføye at det er ille å regis­ trere og nokså forunderlig at hurtigruteselskapene ikke er særlig flinke til å koordinere og samarbeide om sine mar­ kedstiltak. Her må selskapene stramme seg opp og gjerne i større grad samarbeide og spille på lag med Norges Turistråd i den internasjonale aktivitet. Helt til slutt må jeg bare si at også representanten Inge Myrvolls utfall av lyrisk karakter falt nokså brutalt til bakken da også han ramlet ned på Bjørvika. Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten og ikke direkte til enkelte represen­ tanter. Gunn Olsen (A): «Posten skal fram til jul, fru Piga­ lopp», heter en barnebok jeg har lest. Sjøl om ikke den helt store samfunnsdebatten rundt Posten går nå -- heller ikke i Stortinget -- er det likevel Stortingets oppgave å følge med i den utviklingen som skjer innenfor Posten. Vi mottar fra tid til annen noen urovekkende signaler om at postombringelsen ute i Distrikts­Norge er betyde­ lig redusert. Eksempler forteller oss at folk har fått inntil 7 km vei for å hente posten sin. Det siste eksemplet jeg har fått, er fra Nærøy, hvor postmottakerne visstnok skal ha fått valget mellom tre dagers postombringelse eller å hente posten sin 7 km fra bosted. Fra Arbeiderpartiets side stiller vi oss spørsmålet om dette er en ønsket utvikling, og om det er et tilstrekkelig tilbud til befolkningen ute i Distrikts­Norge -- dette sett på bakgrunn av de intensjonene Stortinget la til grunn da Posten ble omdannet til BA. Også i de nye konsesjonsvilkårene til Posten er det krav om at Posten skal gi et helhetlig tilbud av posttje­ nester til husholdninger og næringsliv over hele landet. Tjenestene skal utføres med god kvalitet og til rimelige priser. Postsendinger skal utleveres til mottakers bosted. Dette kravet gjelder dersom det ikke foreligger ekstraor­ dinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold. Jeg regner med at statsråden har merket seg at en sam­ let samferdselskomite er bekymret for at denne unntaks­ bestemmelsen i konsesjonen ikke skal bli tolket strengt nok, og har derfor funnet grunn til å nevne dette spesielt i sine budsjettmerknader. Over store deler av landet får abonnentene sine aviser gjennom posten. Det er ikke annet distribusjonsapparat, og det kommer sannsynligvis aldri til å bli det. Derfor er vi i samferdselskomiteen samlet i synet på at en ytterlige­ re portoøkning vil få store økonomiske konsekvenser for de små lokalavisene og for aviser som er riksdekkende. Arbeiderpartiet er av den oppfatning at utbringing av avi­ ser har stor samfunnsmessig verdi, og vi mener at man i kostnadsberegningen ved distribusjon av aviser ute i dis­ triktene må ta hensyn til dette. Det er en styrke at flertal­ let i komiteen deler dette synet, og jeg regner med at statsråden har registrert hvem som står bak denne fler­ tallsmerknaden i innstillingen. Noen vil vel mene at dette er å blande seg inn i Pos­ tens indre anliggende. Det er likevel et faktum at mange aviser er i ferd med å knekke sin økonomi på portotaks­ ter. Det er av samfunnsmessig stor betydning at vi har en mangfoldig lokalpresse som speiler samfunnet også ute i lokalmiljøene. Vi kommer nok ikke utenom den virkeligheten at flere postkontor blir lagt ned. Bevisst eller ubevisst er vi alle med på å skape den utviklingen ved at våre besøk ved skranken på postkontorene blir stadig færre. Posten er bare en av de etatene som er under omorganisering i sta­ ten. Hvis det skal etableres permanente samarbeidsformer for å få til offentlige servicekontorer, må det skje nå, før det har skjedd ytterligere omorganisering i etatene. Og det bør utarbeides sentrale retningslinjer for det. Arbeiderpartiet og jeg er godt fornøyd med at flertal­ let i denne sal deler den oppfatning at en slik løsning kan bidra til at postkontorene får utvidet sine aktiviteter. Sigrun Eng (A): Eg har som innleiing behov for å seie meg tilfreds med påplussingane på Kystadministra­ sjonen sitt kapittel på 60 mill. kr etter budsjettforliket. Det har gitt ein langt høgare inndekkingsgrad på dei ram­ mene som låg til grunn i denne fireårsperioden. Likevel bekymrar det meg at ting tek så lang tid. Det kjennest ofte som om det er avgjerdsvegring oftare enn det mot­ sette: avgjersla om Stad skipstunnel, avgjerdsla om fram­ tidig organisering av Kystverket og tiltak for meir enn justeringar innanfor Losvesenet -- eg kunne finne mange eksempel. Vi må alle saman bli flinkare til å ta dei poli­ tiske grepa som ikkje alltid er like poplære, men likevel nødvendige. Arbeidarpartiet har i sine merknader vore pådrivar for at avgjersler må takast. Det er mange oppgåver innan Kystverket sitt område som skulle vore avklara før vi skal behandle Nasjonal transportplan. I fjorårets budsjettproposisjon skreiv Regjeringa om sterkt forfall av fyr og merking. Det var og er framleis al­ vorleg. Arbeidarpartiet er av den meininga at ressursane innan Kystverket må få auka tilgang til meir planlegging. At mangel på slik klårgjering ligg i vegen for rasjonell bruk av budsjetterte midlar, må eliminerast. Arbeidarpartiet meiner at dei ressursane som er innan Kystverket, i langt sterkare grad enn i dag må takast i bruk. Med alle dei uløyste oppgåvene vi har både på mudring, merking og vedlikehald, er det heilt forkasteleg at skip blir lagde i opplag og tilsette går på lediggang medan planar manglar. Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1156 Då er framtidige føringar for hurtigruta ein langt lys­ telegare lesnad. Arbeidarpartiet er med i fleirtalsmerkna­ den om tilskot, drift og rutemønster for hurtigruta også etter at nåverande avtale går ut i år 2001. Fleirtalet går inn for at ei avtale om kjøp av transporttenester for strek­ ninga mellom Bergen og Kirkenes blir vidareført dei nes­ te fem åra. Tilskotet er avgrensa til 170 mill. kr. Fleirtalet gir Regjeringa fullmakt til å framforhandle dette. Likevel finn eg grunn til å presisere kva Arbeidarpar­ tiet har meint og sagt tidlegare og også har som sitt pri­ mære ønske i saka, og som vi har som særmerknad, saman med SV, i årets budsjettinnstilling: «1. Staten kjøper tjenester av Hurtigruten slik at den kan videreføre daglige seilinger hele året på hele streknin­ gen Bergen­Kirkenes også etter 2002. Det forutsettes at statlige myndigheter som i dag fastlegger og god­ kjenner hurtigrutens seilings­ og anløpsmønster. 2. Kjøpet avtales etter forhandlinger mellom staten og selskapene. Sikemålet må være å sikre seilinger som nevnt i punkt 1 i en periode på minst 20 år med rett og mulighet for staten til å videreføre en begrenset kjøp­ og styringsrett etter dette. Det forutsettes at det gis rom for utskifting av de to eldste skipene, slik at driften kan videreføres med minst 11 skip.» Om det ikkje var mogleg å få til ei meir langsiktig av­ tale, skal det iallfall ikkje herske nokon tvil: Dette er og vil Arbeidarpartiet vere med på å sikre. Arbeidarpartiet ønskjer å gi denne garantien til kystens folk, men òg til dei som skal stå for drifta og gjere investeringane. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Samferdsel er eit viktig verkemiddel når det gjeld å ta i bruk heile landet, både i forhold til busetnad og -- ikkje minst --næringsut­ vikling. På mange område har me kome langt i arbeidet med å bygge ut vegnettet, satse på jernbane og legge for­ holda til rette for kollektiv transport. Det som nok er det største hovudproblemet i dag, er den dårlege vegstandarden mange plassar -- med andre ord: manglande løyving til å betre vegdekket. Nettopp på dette området kan eg ikkje unngå å nemne mitt eige fyl­ ke, Telemark, eit fylke som statsråden besøkte for vel ein månad sidan, der han ved sjølvsyn kunne registrere den dårlege vegstandarden. Det kan dokumenterast at Telemark har kome heilt i bakleksa. Heile 42 pst. av riksvegnettet i Telemark har ikkje den standarden Statens vegvesen sjølv har sett. Tele­ mark har gjennom fleire år fått altfor lite midlar både til investering og vedlikehald av vegnettet, og målingar som er gjorde, viser at standarden på vegdekket i Telemark -- og særleg i Distrikts­Telemark -- nå er den verste i heile landet. Det skal ikkje mykje fantasi til for å forstå at transportnæringa slit under slike tilhøve. I tillegg er det også direkte trafikkfarleg. På 1970­talet blei det lagt veldig mykje fast dekke i Telemark. Men det gikk ut over grunnarbeidet. Telemark er eit nasjonalt tyngdepunkt for industriell produksjon, verdiskaping og fornying, og står for ein mykje større del av landet sine eksportinntekter enn kva folketalet skulle tilseie. Skal fylket og næringslivet lykkast i sine ambisjo­ nar om å vidareutvikle og styrkje evna til innovasjon og nyskaping til fordel for Noreg som industrinasjon, er fyl­ ket heilt avhengig av å få ein større del av samferdsels­ midlane enn ved dagens fordeling. Når Stortinget skal handsame Nasjonal transportplan neste år, må Stortinget og statsråden ta omsyn til at Telemark er i ei særstilling. Når det gjeld neste års budsjett, så blir nok dette opp­ fatta som eit svik mot veljarane på bakgrunn av det Regjeringa tidlegare har sagt og lova om satsing på sam­ ferdsel. Ved budjsettforliket i haust kom det 75 millionar vegkroner meir til riksvegane, og det er eit steg i rett ret­ ning. Så langt er eg nøgd med at ti av desse millionane kom til stamveg E134, for ingen stamveg i Noreg har så dårleg standard som E134, den viktigaste heilårsforbin­ delsen mellom aust og vest. Politikk handlar om å prioritere. Det er god distrikts­ politikk, god næringspolitikk og god helsepolitikk å satse meir på å betre vegstandarden. Kjellaug Nakkim (H): Stortinget bør kunne kreve et bedre tilbud på forbrukernes vegne av NSB, og det til samme sum som staten og forbrukerne i dag betaler. Men vi vet foreløpig lite om hva vi egentlig kan kreve. Pend­ lere har tidligere stevnet NSB inn for Forbrukerrådet for­ di de ikke har fått den varen de har betalt for. Det har de fått medhold i hva angår forsinkelsene, noe NSB har måttet ta til følge. Det vi imidlertid vet lite om, er hvor­ dan tilbud og service står i forhold til den sum penger NSB forvalter. Det får vi først erfaring med når konkur­ ranse på sporet blir innført. Monopolinstitusjoner må også evalueres. Anbud innen rutetransporten har ført til mindre tilskuddsbehov. Staten som eier og Stortinget som bevilgende myndighet må på forbrukernes vegne kunne forlange mer for pengene. La meg ta østre linje på Østfoldbanen som et eksem­ pel. Der har det vært en betydelig økning i antall reisende til tross for mange forsinkelser, dårlig materiell og inn­ stilte tog -- uten orientering til de reisende. Servicen er i grunnen på bunn. Og hva kan grunnen være til det? Grunnen er bompenger, piggdekkavgift, høye parke­ ringsavgifter, køer på veiene og økte bensinpriser. -- Statsgiganten trenger konkurranse; servicen er på bunn. Det er med forundring jeg har lyttet til debatten om bygging av Bjørvikatunnelen, spesielt hva angår repre­ sentanten Husøys innlegg. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV pålegger Regjeringen å sette i gang prosjektet Bjørvikatunnelen uten å øke rammene. Arbeiderpartiet og Fremskrittsparti­ et har også tydeligvis svært forskjellige måter å finansi­ ere prosjektet på. Fremskrittspartiet har sine monopol­ penger, mens Arbeiderpartiet slett ikke anviser dekning i det hele tatt. Og i Schjøtt­Pedersens innlegg svirret milli­ ardene i hopetall. Vi har Oslopakke 1 og vi har Oslopak­ ke 2, vi har Bjørvika, vi har etterslepet på veikapitalen, og vi har etterslep på igangsatte store prosjekter. I tillegg Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1157 kommer slikt som Drammenspakka. Og alt er konsentrert her nede på Østlandet. Men i NRK Østfold lover Schjøtt­Pedersen penger til Østfoldpakke fase 1. Han var helt klar i sine uttalelser, det var ingen tvil, den skulle bevilges. Og da høres det ut som Schjøtt­Pedersen har en egen sareptakrukke å ta av. Men sareptakrukken eksisterer dessverre ikke når det gjelder samferdselsmidler. Og da vil det jo kunne tyde på at noen prosjekter må stilles i bero hvis ikke rammene for veiinvesteringene økes betraktelig. Men med de erfarin­ gene vi har fra tidligere, vet vi at Arbeiderpartiet ikke akkurat har vært noen spydspiss når det gjelder å øke rammene for veiinvesteringene (presidenten klubber), så jeg ber om at dette ikke må gå ut over Østfoldpakke fase 1, og jeg ber om at den må bli vedtatt slik den er vedtatt i Østfold fylkesting. Presidenten: Taletiden er omme. Reidun Gravdahl (A): Jeg er glad for at det i bud­ sjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er funnet plass til 25 mill. kr ekstra til forsterkninger av fyl­ kesvegene. Og selvsagt er jeg glad for at Oppland er et av de fylkene som er tiltenkt noen av disse midlene. Jeg kan forsikre om at dette kommer godt med! Men først på ønskelista i Oppland er en utbedring av Rv 4. Nå har næringslivet i Gjøvik­, Land­ og Toten­re­ gionen mobilisert og krever bedre veger. De 23 største bedriftene i denne regionen representerer 5 900 ansatte og en samlet omsetning på 8 milliarder kr. Alle disse be­ driftene er avhengig av å transportere råvarer inn til regionen og ferdigvarer ut. For de største av disse bedrif­ tene, som i sterk grad er eksportbedrifter, er rask tilgjen­ gelighet til kontinentet helt nødvendig om de skal fortset­ te å produsere i denne regionen, for ikke å si i Norge. Kundene krever varer levert med knappe tidsmarginer, og det å ikke rekke ferga kan resultere i bøtelegging for for sein leveranse. Ny Rv 4 utenom Raufoss sentrum har første prioritet i Oppland. En trafikkmåling for noen år siden viste en tra­ fikktetthet gjennom Raufoss sentrum på 12 000 person­ bilenheter pr. døgn, men behovet for utbedring er stort helt inn til Oslo. Derfor er det mange som mener at Rv 4 bør få stamvegstatus. Jeg er redd for at de øvrige prosjektene i Oslopakke 1 har blitt så dyre at det nå er lite igjen til Rv 4, derfor må denne pakken fullføres før nye prosjekt igangsettes. Så litt om tog på vestsida av Mjøsa. Mange pendler til jobb med Gjøvikbanen. Totalt er det noe over 1,3 millio­ ner personer som pendler til og fra Oslo pr. år. Fra Jaren og nordover viser tellinga 250 000 i året. Det er stort be­ hov for utbedring på flere områder for å korte ned kjøre­ tid og gjøre det mer komfortabelt og attraktivt å kjøre tog. Mellom Roa og Gjøvik trengs fjernstyring, det trengs nye forlengede krysningsspor, opprustning av skinne­ gang og oppgradering av kjøreledning. Det bør komme bedre vogner, helst med kontorvogn, for å gjøre turen mer komfortabel for pendlerne. Dessuten burde det med tid og stunder komme en tilknytning til Dovrebanen. Med slike forbedringer vil langt flere foretrekke å bruke toget framfor bilen. Inger Stolt­Nielsen (H): Det har vært litt forunderlig å sitte og høre statsrådens rørende begeistring over sam­ arbeidet med Arbeiderpartiet, over hvor heldige de har vært som har fått økt veibevilgningene. Jeg finner det påkrevet å påpeke at et samarbeid med Høyre faktisk ville gitt større veibevilgninger. Et samar­ beid med Høyre kunne ført til at denne regjeringen fak­ tisk oppfylte valgløftene sine, for det er det flertall for i Stortinget -- hvis Regjeringen vil. Det er stor forståelse for at en regjering med et smalt parlamentarisk grunnlag ikke kan oppfylle løfter som det ikke er flertall for, men det er ingen i dette landet som begriper hvorfor det ikke går an å oppfylle et løfte som det er et reelt flertall for å oppfylle. Det som skjer ute i veisektoren, er at staten tar stadig mindre del, tar stadig mindre ansvar for at vi skal ha et tjenlig veinett, og stadig skyver mer av regningen over på bommene og bilistene. Vi som har Europas høyest be­ skattede bilister! De begynner å lure på hvor hen penge­ ne tar veien. De faller i hvert fall ikke ned igjen i veiin­ vesteringer. Dette kunne Regjeringen gjøre noe med hvis den ville. Det er bare viljen det står på. Jeg forundrer meg over at Regjeringen ikke har vilje til å oppfylle noe som den faktisk har lovet og har gått til valg på. Jeg stilte et spørsmål tidligere i dag i en replikk, hvor jeg etterlyste vilje til å omprioritere fra båtregister til tryggingstiltak langs kysten. Det er hittil brukt 55 mill. kr på det båtregisteret som ingen har bedt om og ingen har bruk for, mens vi har et voksende etterslep når det gjelder kystmerkingen. Nå skal det hentes inn ved å beskjære Redningstjenesten. Man skal bygge opp merkingen, men skjære ned på ulykkesberedskapen. Vi som nå har tusen­ vis av lystbåter som ferdes langs kysten! Vi har druk­ ningsulykker, vi har ulykker om bord, og denne regjerin­ gen prioriterer å holde greie på båtene! Menneskene får seile sin egen sjø, bokstavelig talt, havne i sjøen og bli der. Det er jo det Redningstjenesten skal hjelpe til med å forhindre. Redningstjenesten, som f.eks. har eskortetje­ neste hele sommeren, blir nå beskåret med 6 mill. kr for å ta igjen den merkingen som Regjeringen ikke har oppfylt sine forpliktelser til å gjennomføre. Jeg spør: Hvor er verdigrunnlaget for prioriteringen hos denne verdiregjeringen? Sigrun Eng (A): I dette treminuttsinnlegget vil eg ta for meg budsjettverknadene for ein del prosjekt i Buske­ rud. Eg føler det er behov for nokre presiseringar som går på vedtak i komiteen. Når det gjeld Drammenspakka, står den inne med 10 mill. kr i neste års budsjett. Behovet for pengar i åra som kjem, vil vere enormt. Men den summen som blir løyvd, dekker oppstarten på arbeidet med parsellen under jern­ banen ved Kreftings gate. Truleg vil den bli ferdig plan­ lagd. Kostnadsauke og uferdige planavklaringar gir ikkje rom for å løyve større summar på neste års budsjett. Det Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1158 er ei oppmoding til partane om å jobbe fram ei omforent planavklaring for å halde framdrifta. Så gjeld det ein gangveg i Hovet og oppfølginga av eit fleritalsvedtak frå 1992. Ein samrøystes komite går nå inn for å sluttføre dette. I bygda gjekk flagga til topps da komiteen hadde avgitt sine merknader. Malurta i begeret var berre at den strekninga som stod att, hadde fått feil namn. Vi hadde skrive i innstillinga at strekninga heitte Brattåker -- Rud, mens den eksisterande nemninga var Hansehaug -- Rud. Eg bed statsråden ta dette med seg, da vi framleis held oss innafor ramma. Med dette vil Stor­ tinget ha rydda vekk eit gamalt vedtak, og bygdefolket vil få ein tryggare skuleveg. Oslofjord­kryssinga er òg eit svært viktig prosjekt. Men avlastingsvegane for osloregionen blir ikkje fullgo­ de før tilknytingsvegane er på plass. Medlemene i komi­ teen, alle utan dei frå Framstegspartiet, er samde i det. Statsråden bør medverke til framdrift i desse drøftingane. Her snakkar vi om eit bompengeprosjekt. Eg seier meg sterkt lei for at det berre var SV og Arbeidarpartiet som ville medverke til at regiontoget Vøgne skulle sikrast fram til krengjetoga på Bergens­ banen kjem. Tiltaket er så viktig for hallingdalsregionen at fylket framleis stiller opp. Men føresetnaden for det har heile tida vore at når krengjetoga kjem sommaren 2000, må NSB inn med offentleg kjøp, som for andre re­ giontog, dersom det viser seg nødvendig. Arbeidarpartiet vil kome tilbake til denne saka i bud­ sjettbehandlinga neste år. Presidenten: Den reglementsmessige tid for kveldens møte er snart omme. Presidenten vil foreslå at møtet for­ lenges inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Torbjørn Andersen (Frp): Prioriteringer når det gjelder veibevilgninger, er ikke alltid like lett å bli klok på. Det har ofte forekommet meg svært så underlig å se store og dyre veiprosjekter bli realisert i deler av landet der kost­nytteeffekten nok kan synes å være meget tvil­ som. Slik bør det ikke være lenger. I Norge bør vi nå prioritere veimidlene dit de gjør størst nytte for seg. Jeg vil i den sammenheng vise til at den delen av E 18 som er rute 7, fra Oslo til Kristiansand, er blant landets aller viktigste transportkorridorer. Det lengste strekket av denne delen av E18 går gjennom Aust­Agder, og bare rundt 20 pst. av veistrekket på snaut 11 mil gjennom Aust­Agder tilfredsstiller kravene til stamveistandard. Den årelange mangelen på satsing på E18 i Aust­Agder er en regelrett skandale, og både innbyggere, næringsliv og politikere fra fylket har lenge vært svært så opprørt over Regjeringens manglende vilje til -- eller skal vi si forståelse for -- å prioritere en helt nødvendig utbygging av E18 gjennom Aust­Agder. Den svært dårlige standar­ den på E18 i Agder i dag må også ta skylden for at nett­ opp den delen av E18 som går gjennom Aust­Agder, har den desidert mest ulykkesbelastede delen av E18­strek­ ket. Kan samferdselsministeren forklare folket der nede på Sørlandet hvorfor ikke Regjeringen er villig til å prio­ ritere sterkere nettopp den delen av E18 som antagelig er det veiprosjektet som vil ha størst kost­nytte­ effekt i hele landet i forhold til å investere veimidler? Her snakker vi om en vei som har en trafikkmengde som tilsier at vi bør bygge ut en firefelts motorvei, og så ligger veien der i dag som en kronglete, smal, svingete krøttersti -- det er som et skammens monument over mangelfull norsk sam­ ferdselspolitikk. Jeg må si at jeg er regelrett forundret over at Regjeringen ennå ikke synes å ha innsett at E18 gjennom Aust­Agder er blant de aller viktigste veistrek­ ningene i hele landet å satse på. Det er helt uholdbart at Regjeringen ikke synes å ville foreslå mer midler til den delen av E18 i årene framover før enda flere liv unødven­ dig går tapt på grunn av farlige veiforhold, og hele lands­ delen kommer i bakleksa på grunn av mangel på en skik­ kelig kommunikasjonsåre for folk og næringsliv i Agder og også for hele Sørlandet. En hel landsdel lider nå under en katastrofalt dårlig E18, og dersom det som ligger i Nasjonal transportplan, blir stående for E18 i Aust­Agder, er det en regelrett van­ skjøtsel, ikke bare av E18 i Agder, men det er en van­ skjøtsel av en hel landsdel. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over­ tatt presidentplassen. Gunnar Halvorsen (A): Et moderne samfunn er helt avhengig av kommunikasjon, enten det er vei, jernbane og fly eller tale, lyd og bilde. Samferdsel er kanskje vik­ tigere jo lenger ut fra et senter en kommer. I Aust­Agder er det ingen stamflyplass, men Kristian­ sand lufthavn Kjevik er vår flyplass og fungerer stort sett bra, men nødvendige investeringer er utsatt i tid, noe jeg beklager. Jernbanen er i ferd med å bli viktig for reisende fra Aust­Agder til Oslo. De nye krengetogene som nå er satt inn på Sørlandsbanen, har redusert reisetiden og økt komforten. Når antall avganger med krengetoget øker, blir jernbanen en viktig konkurrent til fly og bil. Det som ser ut til å være et problem, er at banelegemet er for svin­ gete, enkelte reisende blir «sjøsyke». Dette begrenser hastigheten. Det må foretas nye og store investeringer, med sammenkobling av Vestfoldbanen/Sørlandsbanen, Eidangertunnelen m.m. Da er jernbanen framtida for Aust­Agder. Det som for store deler av Aust­Agder er den store samferdselssaken, er E18. I en avstand av 10 km fra E18 bor 85 pst. av innbyggerne i Aust­Agder. Det som gjør at det er nødvendig å få motorveistandard på E18, er at da får en skilt motorkjøretøy fra annen trafikk -- lokaltra­ fikk, sykler, sparker, traktorer og barnevogner får sine egne veier. Trailere og gjennomgangstrafikk og de som har hastverk, kan benytte motorveien. Det vil øke tra­ fikksikkerheten, og mange liv blir spart. E18 i Aust­ Agder er den mest ulykkesbelastede veistrekning i landet etter folketallet. Aust­Agder fylkeskommune, kommunene og Veg­ kontoret har innsett realiteten i at med de små veibevilg­ ningene som nå gis over statsbudsjettet, vil det gå 50­60 Em. 9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Fiskeridep. og Samferdselsdep. 1999 1159 år før E18 gjennom fylket får motorveistandard. På den­ ne bakgrunn er det nå vedtatt å opprette et bompengesel­ skap i Aust­Agder. Jeg har vært betenkt i forhold til å ha så tett med vei­ bommer. Det er jo bommer både i Telemark og i Vest­ Agder. Men det har dessverre utviklet seg en praksis med at staten binder opp nesten alle sine midler i bompenge­ prosjekter, slik at de fylkene som ikke har bompenge­ finansiering, heller ikke får statlige midler. Derfor vil jeg be statsråden, som personlig har vært i Aust­Agder på befaring, så raskt som mulig bringe saken om bompenge­ finansiering fram for Stortinget. Det arbeides også med et bompengeprosjekt i Setesdal på Rv 9. Her er ikke søknad sendt, men dersom kommu­ ne og næringsliv ønsker bomstasjon, tror jeg det ligger innen de rammer som Stortinget tidligere har godkjent. Men prinsippet om bom på viktige riksveier kommer opp til behandling i Norsk transportplan til våren. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Ved slutten av ein de­ batt som denne er nok dei store linjene, eller skal me seia dei store samferdselsprosjekta, forsvarleg utdjupa. Eg vil difor bruka mine tre minutt til å seia litt om eit mindre prosjekt, men eit prosjekt som likevel spelar ei uvurder­ leg rolle for sin region. Det gjeld Sunnhordland Lufthavn A/S. Flyplassen vart teken i bruk på 1980­talet, og var re­ sultatet av eit sterkt lokalt engasjement, ikkje minst frå næringslivet, som i vesentleg grad også tok del i finansi­ eringa av flyplassen. Flyrutene til og frå Stord har vore sterkt medverkande til at næringslivet i Sunnhordlandsregionen har kunna hev­ da seg i elitedivisjonen. Med dei utfordringane som denne regionen no er inne i, ikkje minst som ei følgje av struktur­ endringane innan leverandørindustrien, har flyplassen og flyrutene fått ei endå viktigare rolle. Gode og raske kom­ munikasjonar er heilt avgjerande for framtidig industri­ og næringsutvikling. Denne flyplassen er nok ein av dei få i sitt slag som greier å visa til driftsoverskot. I 1998 reiste ca. 50 000 passasjerar over Sunnhordland Lufthavn. Eg vonar at det innan kort tid vert ei endeleg avklaring slik at flyplassen får kortbanestatus. Den mest nærliggjande ut­ fordringa nett no er eit nytt terminalbygg. At det er heilt nødvendig, er ei mild og forsiktig formulering. Endå ein gong har regionen teke saka i eigne hender og greidd å fullfinansiera terminalutbygginga med stort lånopptak, kommunalt engasjement og eigenkapital. Li­ kevel ligg det eit statleg ansvar her. Dei såkalla AFIS­te­ nestene ved lufthamna er staten sitt ansvar. Då bør me iallfall syta for statleg finansiering av den delen av ut­ bygginga som gjeld tårn og utrusting. Dette utgjer litt over 8 mill. kr. Høgre og Framstegspartiet har ein eigen merknad om dette. Framstegspartiet har endå til forslag om at Luft­ fartsverket skal yta 5,3 mill. kr til prosjektet. Problemet er berre at heller ikkje Framstegspartiet går inn for å til­ føra Luftfartsverket meir midlar. Forslaget vert bokstave­ leg talt litt luftig, og difor finn eg det altfor lettvint å støt­ ta eit slikt forslag. Gode ønske utan å tilføra friske midlar hjelper ikkje Sunnhordland Lufthavn. Men eg vil gjerne understreka på nytt at det ikkje er meir enn rimeleg, rett og rettferdig at staten v/Luftfarts­ verket går inn med ein finansieringsdel som iallfall til­ svarar AFIS­tenestene i det nye terminalbygget. Om ikkje før, bør dette finna si løysing i samband med be­ handlinga av neste års statsbudsjett. Tidsmessig vil dette falla nokolunde saman med at Sunnhordland Lufthavn A/S tek i bruk sitt nye terminalbygg. Sverre Myrli (A): Det var komitelederen i et replikk­ ordskifte tidligere i dag -- jeg tror det var med statsråden -- som fikk meg til å ta ordet nok en gang. Komitelederen kritiserte ganske sterkt bruken av de 75 mill. kr ekstra til riksveginvesteringer som budsjett­ forliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet innebærer. Han framstilte det nærmest som om det nå var presset gjennom ei liste med nye vegprosjekter med små bevilg­ ninger. Jeg syns det blir noe eiendommelig å gå så høgt ut på banen og kritisere dette opplegget når vi i komiteinnstil­ linga leser følgende: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til forslaget fra komiteens flertall om økte bevilgninger til seks vegprosjekter på til sammen 75 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette forslaget.» Nå har ikke Fremskrittspartiet og Høyre helt gjort lek­ sa si, for det er ikke seks, men sju vegprosjekter -- men det kan vi la ligge. Men Høyre og Fremskrittspartiet støt­ ter altså fordelinga. Og de sju prosjektene som nå får sårt tiltrengte midler, er ingen nye prosjekter som Stortinget nå vedtar å starte opp. Det er prosjekter som er igangsatt, men som har urasjonell framdrift, eller prosjekter som har stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger. Det er altså ingen nye prosjekter som Stortinget nå vedtar å starte opp. På spørsmål fra komiteen har Samferdselsdeparte­ mentet svart at det er tre riksvegprosjekter som har stop­ pet opp på grunn av manglende bevilgninger. Det er Rv 120 på Romerike, det er E134 Edland­Haukeligrend, og det er tunnelen på E6 fra Beisfjord­Fagernes og inn til Nar­ vik sentrum. Vi må få gjort ferdig de vegprosjektene vi har startet opp, før vi drar i gang nye, store prosjekter. Forut for vedtaket av Gardermoen som hovedflyplass godkjente Stortinget at Rv 120 skulle fungere som av­ lastningsveg. Det ble ganske tidlig klart at vegen ikke ville stå ferdig til åpningen av flyplassen i fjor. Likevel ble prosjektet startet opp for tre års tid siden, men så sa det stopp på grunn av manglende bevilgninger. Også i rikspressen har vi sett flere bilder av bruer og veganlegg uten tilknytning, som rett og slett er stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger. Derfor medfører budsjettfor­ liket at vi nå kommer i gang igjen og etter hvert får slutt­ ført riksvegprosjekter, viktige sådanne, som tidligere er påbegynt, men som ikke er fullført. Og vi må sikre at dis­ se prosjektene nå får kontinuerlig framdrift. Jeg håper at vi om to år har åpnet den nye Rv 120 til Gardermoen, og jeg skal sørge for at komitelederen blir spesielt invitert. Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1160 Anne Lise Lunde (KrF): Vi er kjende med at Stor­ tinget bad om å få utarbeidd ein handlingsplan for rassik­ ring av vegar. Denne planen var lagd fram av Samferd­ selsdepartementet i august i år. I St.prp. nr. 1 for 1999­2000 blir post 31 Tilskot til rassikring omtala m.a. slik: «Departementet vil prioritere rassikring i de framtidi­ ge vegbevilgningene og vil gjennom denne ekstrainn­ satsen bidra til at det i de områder av landet der det er mange rasutsatte veger, skal bli tryggere å ferdes, og at både liv og helse kan bli spart. I handlingsplanen er det lagt opp til at den særskilte satsingen på rassikring gjennom post 31 videreføres.» Kristeleg Folkeparti ser det naturleg og nødvendig at denne handlingsplanen for rassikring blir med og dannar grunnlaget for arbeidet med Nasjonal transportplan. Det er med stor undring vi legg merke til at eit stort fleirtal i samferdselskomiteen blir så opptatt av svakhei­ ter ved å ha rassikring som éin budsjettpost, at dei no ber Regjeringa vurdere å innlemme rassikring som ein del av ordinære riksvegmidlar ved behandlinga av Nasjonal transportplan. Kristeleg Folkeparti vil sterkt understreke at rassikringsplanen må bli eit dokument som blir tatt ak­ tivt i bruk av dei instansane som utarbeider framlegg til prioriteringar og legg fram rammer for løyvinga til riks­ vegane i landet vårt. Kristeleg Folkeparti ser fram til at vi gjennom dei rette vurderingane og dei rette prioriteringane får eit vegnett i Noreg der folk kan ferdast utan redsle for ras, ferdast utan fare for liv og helse på grunn av rasutsette strekningar. Det er viktig at ekstrasatsing når det gjeld rassikring held fram, og det er svært viktig at omtale og framdrift av rassikringsarbeidet blir lagt inn i Nasjonal transportplan. Oddvard Nilsen (H): Det kunne være veldig mye å kommentere knyttet til debatten, men i et 3­minuttersinn­ legg rekker en ikke å si så veldig mye, så jeg får konsentrere meg om representanten Husøys innlegg. La meg først si at jeg synes kanskje det var noe useriøst. Men la nå det ligge. Men hun beskyldte Høyre for løftebrudd, og det synes jeg ikke man skal gjøre. Høyre har stått ved de løftene som vi gav i 1997. Ved hvert eneste budsjett har vi iall­ fall forsøkt å oppfylle det som vi la inn. At det ikke har vært flertall på Stortinget for å øke veibevilgningen, har vi også registrert. Og hva gjør man når det ikke er penger til de prosjektene man har? Ja, da mener jeg at det er rik­ tig og fornuftig å gå inn og ta de prosjektene som betyr mest, som er av størst betydning for norsk samferdsel. Og det er i det perspektivet man må se Høyres -- kan vi si -- foreløpige motvilje mot å gå i gang i Bjørvika, rett og slett med bakgrunn i at vi har drøssevis av veiprosjekter i dette landet. Det ble sagt her i sted at når man i Aust­ Agder og Vest­Agder har et betydelig antall dødsulykker på veiene, så må det være galt å gå i gang med å bygge et veiprosjekt som har den dårligste nytte­kostfaktor i Norges land. Det er ingen trafikale problemer i Bjørvika. Det er ikke det, og da er det galt å bruke samfunnets res­ surser på et slikt prosjekt mens mennesker stryker med på andre veier. Det er det som er Høyres begrunnelse. Hvis det er slik at dette huset vil være med på å bevil­ ge mer penger til samferdsel, ja, så skal vi også være med i Bjørvika, men viljen til å prioritere har vi, og den må vi ha. Det var det som var mitt poeng til representanten Husøy: Ja, hvis Bjørvika kan finansieres utenfor sam­ ferdselsbudsjettet, på andre måter, så skal Høyre være med. Men å ta penger fra samferdsel, fra andre prosjekter med mye større virkning og langt større betydning for folk, det er galt. Jeg skal stå oppreist på den betraktnin­ gen uansett hvor det måtte være, for det er riktig. Sam­ ferdselsmidler kan ikke brukes på den måten som repre­ sentanten Husøy legger opp til. La meg så få avslutte med følgende: Hva skjer så etter at representanten Husøy har vært oppe her og sagt hun ville bruke pengene der? Jo, da kommer representanten Oppebøen Hansen fra Telemark opp på talerstolen og forsøker å få penger til Telemark. Så kommer represen­ tanten Gravdahl fra Oppland opp og sier at hun må ha penger til Oppland. Så kommer representanten Eng fra Buskerud og sier at hun trenger også penger til Buskerud. Så kommer Gunnar Halvorsen og sier han trenger penger til E18, og så kommer Torbjørn Andersen fra Frem­ skrittspartiet, som har vært med på vedtaket om Bjørvika, og klager over mangel på penger til Aust­Agder. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering i sak nr. 2. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det framsatt i alt 13 forslag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Thore Aksel Nistad på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Oddvard Nilsen på vegne av Høyre -- forslagene nr. 3 og 13, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 4­12, fra Oddvard Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre Presidenten vil først ta opp mindretallsforslag utenfor rammeområdet. Presidenten tar først for seg forslag nr. 13, fra Sosia­ listisk Venstreparti, som hun forstår er gjort om til over­ sendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd: «Det henstilles til Regjeringen at arbeidet med ny E6 gjennom Melhus utvides med å se på nye korrido­ rer, som alternativet gjennom Vassfjellet.» Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­ ringen uten realitetsvotering -- og anser det som bifalt. Det voteres så over forslagene nr. 4--12, fra Frem­ skrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 4 lyder: «Staten selger sine aksjer i SAS Norge ASA.» Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1161 Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette riksvegferjedriften.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens vegvesens produksjonsavdeling til aksjeselskap.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre fri etablerings­ rett og oppheve kravet til konsesjon for ekspressbus­ ser.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB BA til aksjeselskap.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å endre de bestem­ melsene som pålegger fylkeskommunene å innløse driftsmiddel for ruter som blir lagt ut på anbud.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av anbud i subsidiert rutebiltransport.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen oppheve Posten Norge BAs gjenværende monopol.» V o t e r i n g Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 70 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.27.34) Presidenten: Vi går så til forslagene under rammeom­ råde 18. Det voteres først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter ................................................... 80 430 000 47 Innkjøp av EDB­utstyr, kan overføres ........... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ........................... 58 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 .................................................... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ............................................................... 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan over­ føres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ................................................... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overfø­ res, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 .................................................... 10 000 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter ................................................... 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ............................................................ 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­ hold, kan overføres ......................................... 25 000 000 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ................................................... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 13 200 000 1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter 22 450 000 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 Trykt 6/1 2000 1999 1162 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................. 10 560 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ................................................... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ................................... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet 500 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) 1 Driftsutgifter ................................................... 105 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. ....... 13 400 000 1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk­ sikkerhet m.v. .................................................. 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ............. 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres .................................. 28 900 000 1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ....................... 355 300 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ............................................ 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ......................... 90 500 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ................................................... 108 800 000 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ................................................... 8 500 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................................. 5 396 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres .................................................. ­110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................. 4 079 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ............... 131 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres .................................................. 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ................ 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres 250 900 000 1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ....................... 464 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 78 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 S 1999­2000 1999 1163 70 Tilskudd til Hurtigruten .................................. 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres ..... 75 400 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................................. 2 727 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyt­ tes under post 23 ............................................ 1 328 100 000 1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ............. 987 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ................................................... 10 100 000 1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ................................................... 4 410 000 30 Transport­ og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres .................................................. 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres .................. 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ............................... 37 700 000 1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester .......... 730 000 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ................................................... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 22 300 000 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................. ­2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...................... ­209 900 000 3 Fra reguleringsfondet .................................. ­2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ....................................... 192 200 000 6 Avskrivninger .............................................. 338 600 000 7 Renter av statens kapital .............................. 37 300 000 8 Til investeringsformål ................................. 350 400 000 ­104 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ........................ 689 000 000 Totale utgifter 19 043 660 000 I n n t e k t e r 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr­ og merkelister ............................. 45 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ..................................... 59 960 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 78 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1164 II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva­ rende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor: 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter .......................................................... 250 000 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ......................................................... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ............................ 10 000 7 Refusjoner ....................................................... 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland .............................. 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ............... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden ..................................................... 11 400 000 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ....................................................... 2 860 000 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ............... 1 800 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ................................................ 33 900 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m. ........................................ 15 300 000 2 Diverse gebyrer ............................................... 219 900 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ............................................... 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v. ....................... 130 000 000 4 Leieinntekter ................................................... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ............... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ................................................. 29 000 000 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ............................ 152 400 000 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ..................................... 350 400 000 5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ............................................................. 124 000 000 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ................................... 26 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ............................................................. 500 000 000 Totale inntekter 2 239 465 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende mer­ inntekter under Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, Kap. 4064 post 07 og Kap. 4065 post 07 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1165 III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro­ ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner ut­ over gitt bevilgning under kap.1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg. V Administrasjon m.m. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro­ ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og ut­ vikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø­ vennlig transport. VI Luftfartsformål Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortinget, og såfremt det er dekning på reguleringsfondet, kan: a) Avvike sitt driftsbudsjett. b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kro­ ner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbin­ delse med erverv eller tegning av aksjer i andre selska­ per enn Oslo Lufthavn AS. 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materiell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons­ anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om for­ skuttering av flyplassanlegg som er prioritert i planpe­ rioden 1998­2007, likevel slik at samlet, løpende refu­ sjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tids­ punkt for refusjon -- uten renter -- fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne til­ skudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i løpende investeringsplaner, under forutsetning av at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøkonomisk lønnsomt med en realavkastning på minst 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes utforming samt fremtidige inntekter. 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplass­ anlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luft­ fartsverket post 36 Forskuttering av flyplassanlegg. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Fly­ plassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. VII Vegformål Stortinget samtykker i at: 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og post 30 Riks­ veginvesteringer tilsvarende merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 Salgsinntekter m.m. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra­ fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. til­ svarende merinntektene på kap. 4320 Statens vegve­ sen post 02 Diverse gebyrer. 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1320 Sta­ tens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon. 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremtidige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riks­ veginvesteringer for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds­ berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis anled­ ning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til E39 Blindheim­Breivika. Forskuddet refunderes, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2003. 7. Sunnhordland bru­ og tunnelselskap AS, Hordaland fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 120,0 mill. kroner til E39 Trekant­sambandet. Forskuddet refun­ deres, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2001. 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør­Trøndelag fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 mill. kroner til Rv 714 Hitra­Frøya. Forskuddet refunderes, uten kom­ pensasjon for renter og prisstigning, i 2001 og 2002. VIII Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold og 30 Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1166 Investeringer i linjen tilsvarende regnskapsførte mer­ inntekter under kap. 4350 postene 02 Salg av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av elektrisitet til tog­ drift. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremtidige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra eksterne aktører under forutsetning av at eventuelle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og utforming av denne, samt fremtidige inntekter. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor­ tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvingerbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- i 2004. IX Telekommunikasjoner Stortinget samtykker i at: 1. Post­ og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2. Post­ og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Utgifter 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter .................................................. 74 430 000 47 Innkjøp av EDB­utstyr, kan overføres ........... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet .......................... 58 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ......................................................... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ....................... 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan over­ føres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 .................................................. 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan over­ føres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ................................................... 25 000 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter .................................................. 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ............................................................ 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 25 000 000 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter .................................................. 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 13 200 000 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1167 1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ................................................... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 10 560 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ................................................... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres .................................................. 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ............................ 500 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ................................................... 100 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. ....... 13 400 000 1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk­ sikkerhet m.v. ................................................. 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ............. 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres .................................. 28 900 000 1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ....................... 355 300 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 .......................................... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ......................... 90 500 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ................................................... 108 800 000 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ................................................... 8 500 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riks­ veger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ............................................................ 5 496 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres .................................................. ­110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................. 4 464 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ............... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres .................................................. 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ......... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres .................................................. 250 900 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1168 1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...................... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ................................. 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres ................................................. 75 400 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ................................ 2 677 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................ 1 139 100 000 1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ............. 937 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter .................................................. 10 100 000 1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter .................................................. 4 410 000 30 Transport­ og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ................................................. 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres .................. 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret .............................. 37 700 000 1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester ......... 570 000 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter .................................................. 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 22 300 000 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................. ­2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...................... ­209 900 000 3 Fra reguleringsfondet .................................. ­2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............. 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ....................................... 192 200 000 6 Avskrivninger .............................................. 338 600 000 7 Renter av statens kapital ............................. 37 300 000 8 Til investeringsformål ................................. 360 400 000 ­94 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ....................... 699 000 000 Totale utgifter.................................................. 19 073 660 000 I n n t e k t e r 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr­ og merkelister ............................. 45 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1169 II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva­ rende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor: 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ..................................... 59 960 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter .......................................................... 250 000 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ......................................................... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ............................ 10 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland .............................. 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ............... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden .... 11 400 000 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...................................................... 2 860 000 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ............... 1 800 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ................................................ 33 900 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m. ........................................ 15 300 000 2 Diverse gebyrer .............................................. 219 900 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift .............................................. 78 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v ....................... 130 000 000 4 Leieinntekter ................................................... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ............... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ................................................ 29 000 000 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ............................ 152 400 000 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ..................................... 360 400 000 5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ............................................................. 124 000 000 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ................................... 26 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ............................................................. 500 000 000 Totale inntekter 2 269 465 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1170 III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro­ ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner ut­ over gitt bevilgning under kap.1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg. V Administrasjon m.m. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro­ ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og ut­ vikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø­ vennlig transport. VI Luftfartsformål Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortinget, og såfremt det er dekning på reguleringsfondet, kan: a)Avvike sitt driftsbudsjett. b)Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kro­ ner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbin­ delse med erverv eller tegning av aksjer i andre selska­ per enn Oslo Lufthavn AS. 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materiell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons­ anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om for­ skuttering av flyplassanlegg som er prioritert i plan­ perioden 1998­2007, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tidspunkt for refusjon -- uten renter -- fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne til­ skudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i løpende investeringsplaner, under forutsetning av at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøkonomisk lønnsomt med en realavkastning på minst 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes utforming samt fremtidige inntekter. 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Fly­ plassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 36 Forskuttering av flyplassanlegg. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Fly­ plassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. VII Vegformål Stortinget samtykker i at: 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og post 30 Riks­ veginvesteringer tilsvarende merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 Salgsinntekter m.m. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra­ fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. til­ svarende merinntektene på kap. 4320 Statens veg­ vesen post 02 Diverse gebyrer. 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, materi­ ell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 mill. kro­ ner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produk­ sjon. 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremtidige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stor­ tinget. 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds­ berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis anled­ ning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til E39 Blindheim­Breivika. Forskuddet refunderes, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2003. 7. Sunnhordland bru­ og tunnelselskap AS, Hordaland fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 120,0 mill. kroner til E39 Trekant­sambandet. Forskuddet refunde­ res, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2001. 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør­Trøndelag fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 mill. kroner til rv 714 Hitra­Frøya. Forskuddet refunderes, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2001 og 2002. Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende mer­ inntekter under Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, Kap. 4064 post 07 og Kap. 4065 post 07 Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1171 VIII Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskapsførte mer­ inntekter under kap. 4350 postene 02 Salg av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av elektrisitet til tog­ drift. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremtidige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra eksterne aktører under forutsetning av at eventuelle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og utforming av denne, samt fremtidige inntekter. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor­ tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvingerbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- i 2004. IX Telekommunikasjoner Stortinget samtykker i at: 1. Post­ og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2. Post­ og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.28.10) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter .................................................. 72 430 000 47 Innkjøp av EDB­utstyr, kan overføres ........... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ........................... 58 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ......................................................... 134 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ....................... 50 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ............................... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ................................ 13 000 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter .................................................. 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ............................................................ 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 25 000 000 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter .................................................. 320 400 000 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1172 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 13 200 000 1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ................................................... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 10 560 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ................................................... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres .................................................. 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ............................ 500 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ................................................... 94 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. ....... 13 400 000 1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk­ sikkerhet m.v. ................................................. 6 600 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ............. 35 000 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres .................................. 18 200 000 1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ....................... 355 300 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ........................................... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ......................... 90 500 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ................................................... 108 800 000 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ................................................... 8 500 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................................. 5 696 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres .................................................. ­110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................. 5 428 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ............... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres .................................................. 100 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1173 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 .......... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres ............................................. 375 900 000 1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ................. 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ............................ 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres ............................................. 75 400 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................. 2 327 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 .................................. 919 100 000 1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ........ 407 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ............................................. 10 100 000 1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ............................................. 4 410 000 30 Transport­ og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ............................................. 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ............. 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ......................... 37 700 000 1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester .... 430 000 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ............................................. 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................. 22 300 000 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................ ­2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ................. ­209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ............................. ­2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........ 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning .................................. 192 200 000 6 Avskrivninger ......................................... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ........................ 37 300 000 8 Til investeringsformål ............................ 360 400 000 ­94 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ................... 699 000 000 Totale utgifter 19 053 660 000 I n n t e k t e r 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr­ og merkelister 45 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1174 7 Refusjoner ................................................ 10 000 4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ................................................ 10 000 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ............................... 59 960 000 7 Refusjoner ................................................ 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter .................................................... 250 000 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ................................................... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...................... 10 000 7 Refusjoner ................................................ 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ........................ 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ......... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden ............................................... 11 400 000 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ................................................ 2 860 000 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ......... 1 800 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter .......................................... 33 900 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m. .................................. 15 300 000 2 Diverse gebyrer ........................................ 219 900 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ........................................ 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v ................. 130 000 000 4 Leieinntekter ............................................. 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ......... 150 000 000 37 Anleggsbidrag .......................................... 29 000 000 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ...................... 152 400 000 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ............................... 360 400 000 5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ....................................................... 124 000 000 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ............................. 26 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1175 II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva­ rende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor: III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro­ ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. IV Administrasjon m.m. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro­ ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og ut­ vikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø­ vennlig transport. V Luftfartsformål Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortinget, og såfremt det er dekning på reguleringsfondet, kan: a)Avvike sitt driftsbudsjett. b)Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kro­ ner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbin­ delse med erverv eller tegning av aksjer i andre selska­ per enn Oslo Lufthavn AS. 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materiell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons­ anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om for­ skuttering av flyplassanlegg som er prioritert i plan­ perioden 1998­2007, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tidspunkt for refusjon -- uten renter -- fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne til­ skudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i løpende investeringsplaner, under forutsetning av at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøkonomisk lønnsomt med en realavkastning på minst 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes utforming samt fremtidige inntekter. 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplass­ anlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luft­ fartsverket post 36 Forskuttering av flyplassanlegg. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Fly­ plassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. VI Vegformål Stortinget samtykker i at: 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og post 30 Riks­ veginvesteringer tilsvarende merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 Salgsinntekter m.m. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra­ fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. til­ svarende merinntektene på kap. 4320 Statens veg­ vesen post 02 Diverse gebyrer. 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1320 Sta­ tens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon. 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremtidige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riks­ veginvesteringer for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds­ berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis anled­ ning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til E39 Blindheim­Breivika. Forskuddet refunderes, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2003. 7. Sunnhordland bru­ og tunnelselskap AS, Hordaland fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 120,0 mill. 80 Renter ........................................................ 500 000 000 Totale inntekter 2 249 465 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende mer inntekter under Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, Kap. 4064 post 07 og Kap. 4065 post 07 Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1176 kroner til E39 Trekant­sambandet. Forskuddet refunde­ res, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2001. 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør­Trøndelag fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 mill. kroner til rv 714 Hitra­Frøya. Forskuddet refunderes, uten kom­ pensasjon for renter og prisstigning, i 2001 og 2002. VII Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskapsførte mer­ inntekter under kap. 4350 postene 02 Salg av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremtidige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra eksterne aktører under forutsetning av at eventuelle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og utforming av denne, samt fremtidige inntekter. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor­ tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvingerbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- i 2004. VIII Telekommunikasjoner Stortinget samtykker i at: 1. Post­ og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2. Post­ og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 22.28.28) Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 18 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter .................................................. 80 430 000 47 Innkjøp av EDB­utstyr, kan overføres ........... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet .......................... 52 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ......................................................... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ....................... 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan over­ føres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 .................................................. 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 .............................................................. 10 000 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter .................................................. 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ............................................................ 5 000 000 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1177 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 25 000 000 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ................................................... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 13 200 000 1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ................................................... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................. 10 560 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ................................................... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ......................................................... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ............................ 500 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ................................................... 105 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. ....... 13 400 000 1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk­ sikkerhet m.v. ................................................. 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ............. 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres .................................. 28 900 000 1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ....................... 355 300 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ............................................................ 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ......................... 90 500 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ................................................... 108 800 000 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ................................................... 8 500 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................................. 5 496 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres .................................................. ­110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................. 4 154 600 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 Trykt 6/1 2000 1999 1178 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ............... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ................................................. 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ........ 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres ................................................. 250 900 000 1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...................... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ................................. 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres ................................................. 75 400 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ................................................. 2 727 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................................. 1 189 100 000 1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ............. 987 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter .................................................. 10 100 000 1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter .................................................. 4 410 000 30 Transport­ og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ................................................. 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres .................. 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret .............................. 37 700 000 1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester ......... 730 000 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter .................................................. 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 22 300 000 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................. ­2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...................... ­209 900 000 3 Fra reguleringsfondet .................................. ­2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............. 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ....................................... 192 200 000 6 Avskrivninger .............................................. 338 600 000 7 Renter av statens kapital ............................. 37 300 000 8 Til investeringsformål ................................. 350 400 000 ­104 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ........................ 689 000 000 Totale utgifter 19 043 660 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 79 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 S 1999­2000 1999 1179 I n n t e k t e r 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr­ og merkelister ............................. 45 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ..................................... 59 960 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter .......................................................... 250 000 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ......................................................... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ............................ 10 000 7 Refusjoner ...................................................... 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland .............................. 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ............... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden ..................................................... 11 400 000 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...................................................... 2 860 000 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ............... 1 800 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ................................................ 33 900 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m. ........................................ 15 300 000 2 Diverse gebyrer ............................................... 219 900 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift .............................................. 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v. ....................... 130 000 000 4 Leieinntekter ................................................... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ............... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ................................................ 29 000 000 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ............................ 152 400 000 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ..................................... 350 400 000 5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ............................................................. 124 000 000 5612 Renter av lån til Posten Norge BA Kap. Post Formål Kroner Kroner 79 Em. 9. des. -- Votering i sak nr. 2 1999 1180 II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsvarende merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i tabellen nedenfor: III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner utover gitt bevilgning under kap. 1064 post 60 Tilskudd til fis­ kerihavneanlegg. V Administrasjon m.m. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport. VI Luftfartsformål Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortinget, og såfremt det er dekning på reguleringsfondet, kan: a) Avvike sitt driftsbudsjett. b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kro­ ner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbin­ delse med erverv eller tegning av aksjer i andre selska­ per enn Oslo Lufthavn AS. 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materiell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons­ anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om for­ skuttering av flyplassanlegg som er prioritert i plan­ perioden 1998­2007, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tidspunkt for refusjon -- uten renter -- fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne til­ skudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i løpende investeringsplaner, under forutsetning av at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøkonomisk lønnsomt med en realavkastning på minst 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes utforming samt fremtidige inntekter. 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplass­ anlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luft­ fartsverket post 36 Forskuttering av flyplassanlegg. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortinget, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Fly­ plassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. VII Vegformål Stortinget samtykker i at: 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktil­ syn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. og post 30 Riksveginvesteringer tilsvarende merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 Salgsinntekter m.m. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra­ fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. til­ svarende merinntektene på kap. 4320 Statens vegvesen post 02 Diverse gebyrer. 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer på kap. 1320 Sta­ tens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon. 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremtidige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riks­ veginvesteringer for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån til 81 Renter av ansvarlig lån ................................... 26 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ............................................................. 500 000 000 Totale inntekter 2 239 465 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende mer­ inntekter under Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, Kap. 4064 post 07 og Kap. 4065 post 07 Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 Em. 9. des -- Referat 1999 1181 anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds­ berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis anled­ ning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til E39 Blindheim­Breivika. Forskuddet refunderes, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2003. 7. Sunnhordland bru­ og tunnelselskap AS, Hordaland fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 120,0 mill. kroner til E39 Trekant­sambandet. Forskuddet refunde­ res, uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 2001. 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør­Trøndelag fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 mill. kroner til rv 714 Hitra­Frøya. Forskuddet refunderes, uten kom­ pensasjon for renter og prisstigning, i 2001 og 2002. VIII Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskapsførte merinn­ tekter under kap. 4350 postene 02 Salg av utstyr og tje­ nester m.v. og 06 Videresalg av elektrisitet til togdrift. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremtidige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget. 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra eksterne aktører under forutsetning av at eventuelle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og utforming av denne, samt fremtidige inntekter. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor­ tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvingerbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling -- krone mot krone uten renter -- i 2004. IX Telekommunikasjoner Stortinget samtykker i at: 1. Post­ og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2. Post­ og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 22.29.03) Presidenten: Det skal så voteres over B. Rammeuav­ hengige forslag. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeuavhengige forslag Særskilte transporttiltak Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan inngå en rammeavtale med hurtigruteselskapene om kjøp av transporttjenester tilsvarende dagens produksjon fra og med 2002 i 5 år basert på et tilskuddsbeløp på 170 mill. kroner pr. år. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 81 stemmer for komiteens innstilling og 17 stemmer mot. (Voteringsutskrift kl. 22.29.49) Presidenten: Det mangler to stemmer. Bent Hegna (A) (fra salen): Jeg har ikke avgitt stem­ me. Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Det har ikke jeg hel­ ler. Presidenten: Komiteens innstilling dermed vedtatt med 83 mot 17 stemmer. S a k n r . 3 Referat 1. (106) Hordaland Fylkeskommune sender skriv datert 2. desember 1999 vedrørende heving av vraket av snøggbåten «Sleipner» Enst.: Sendes partigruppene til orientering. 2. (107) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital (Doku­ ment nr. 3:7 (1999­2000)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. Presidenten: Før vi forlater salen, er presidenten blitt sterkt oppfordret om å minne alle om at i morgen begyn­ ner Stortingets møte kl. 9. -- Vel møtt i morgen tidlig! Møtet hevet kl. 22.30.