Forhandlinger i Stortinget nr. 68 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. S 1999­2000 1999 1003 Møte onsdag den 8. desember kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 25): 1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedrørende rammeområde 9 Nærings­ og handelsdepartementet og Kommunal­ og regionaldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepar­ tementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 8 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999­2000), og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999­2000) kap. 1040) 2. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Terje Knudsen, Øystein Hed­ strøm, Harald T. Nesvik, Vidar Kleppe og Dag Dani­ elsen om at akvakulturnæringen blir behandlet likt med husdyrnæringen med hensyn til erstatning etter pålegg om destruksjon som følge av påvist gruppe A­sykdom (Innst. S. nr. 36 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:61 (1998­1999)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om endringer på stats­ budsjettet for 1999 under Landbruksdepartementet (Innst. S. nr. 50 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 11 (1999­ 2000)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Marit Nybakk, Bjarne Håkon Hanssen, Ansgar Gabrielsen, Siri Frost Sterri, Øystein Hedstrøm og Erik Dalheim om å tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge (Innst. S. nr. 49 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:72 (1998­1999)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Steinar Bastesen om at Statens næ­ rings­ og distriktsutviklingsfond (SND) snarest tilføres kapital som øremerkes lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygienekrav (Innst. S. nr. 48 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:4 (1999­2000)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 og fisket et­ ter avtalene i 1997 og 1998 (Innst. S. nr. 43 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 49 (1998­ 1999)) 7. Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 1999 under Nærings­ og han­ delsdepartementet (Innst. S. nr. 51 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 8 (1999­ 2000)) 8. Innstilling frå næringskomiteen om forslag frå stor­ tingsrepresentantane Per­Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet og antall lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til (Innst. S. nr. 47 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:1 (1999­2000)) 9. Referat Presidenten: Representantene Haakon Blankenborg, Carl I. Hagen, Gunn Karin Gjul, Morten Lund og Siri Frost Sterri, som har vært permittert, har igjen tatt sete. De innkalte vararepresentanter, for Hordaland fylke Magnar Lussand og for Østfold fylke Morten Olsen, har tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Tom Thoresen (A): Jeg vil foreslå Aud Blattmann og Asmund Kristoffersen. Presidenten: Aud Blattmann og Asmund Kristoffer­ sen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag fore­ ligger ikke, og Aud Blattmann og Asmund Kristoffersen anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens møte. Presidenten vil foreslå at formiddagens møte om nød­ vendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innven­ dinger er kommet mot dette forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedrørende rammeområde 9 Næ­ rings­ og handelsdepartementet og Kommunal­ og regio­ naldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartemen­ tet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet (Bud­ sjett­innst. S. nr. 8 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­ 2000), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999­2000), og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999­2000) kap. 1040) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­ telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet og Venstre 10 minutter hver, og Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre minutter. -- Dette anses vedtatt. Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Det er mye po­ sitivt å si om situasjonen i norsk næringsliv og norsk samfunnsøkonomi. Renten er for sterkt nedadgående, in­ flasjonen er låg, betydningen av moderate lønnsoppgjør er gjenoppdaget, og oljeprisen er rekordhøg. Den viktig­ 68 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1004 ste indikatoren for meg er at ledigheten er svært låg sam­ menlignet med i våre naboland. Industrien har ikke flag­ get ut, og utenlandsk kapital har ikke flyktet, slik mange spådde for fem år siden. Vi bør ta oss tid til å drøfte årsakene til at det på noen områder ikke går fullt så bra, hvorfor noen bransjer mang­ ler oppdrag, og hvorfor noen bransjer og steder taper i kampen om personell. Jeg synes imidlertid vi også bør ta oss tid til å finne årsakene til at det går så godt, for å unn­ gå at de fordelene vi har, kastes over bord i vanvare. Mange av de bransjene som går godt, f.eks. fiskeri, havbruk, olje og tungindustri, har tidligere, og gjør det delvis fortsatt, nytt godt av beskyttende lover, som i dag betegnes som diskriminerende lover. Om en utvidet WTO­avtale hadde kommet for 30 år siden, ville situa­ sjonen i de nevnte næringer vært en helt annen. Våre be­ skyttende lover for arbeidstakere når det gjelder ansettel­ ser og arbeidstid, er strengere og stivere enn tilsvarende lover i våre naboland, men det er kanskje avgjørende for at ansatte har holdt fred og gjort sitt beste. Hva mister vi ved å «modernisere» på dette området? Kanskje er låg skatt totalt sett, i alle fall i forhold til det vi får igjen, et nasjonalt fortrinn når vi leser statistikker som sier at skat­ ten utgjør 43 pst. av BNP i Norge mot 51 pst. i Sverige. Kanskje norske matpriser til og med er en kostnadsredu­ serende faktor hvis vi tar bryderiet med å sammenligne priser og lønnsnivå i ulike land? I alle fall bør vi ikke så ofte si det motsatte. Det er bred enighet i budsjettinnstillingen fra nærings­ komiteen om at oljeavhengigheten må reduseres, og at staten ved direkte medvirkning og stimulanser må bidra til at investeringer, forskning og utvikling, nyskaping og innovasjon målrettes mer mot næringslivet i Fastlands­ Norge. Regjeringens arbeid for å gjøre det enklere å dri­ ve næring i Norge støttes med entusiasme av komiteen. Her er det mye å hente! Komiteen har understreket viktigheten av kompetan­ sebygging i småbedriftene ved å øke bevilgningene til Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord­ Norge med henholdsvis 7 mill. og 2 mill. kr. Betydnin­ gen av at disse to institusjonene får beholde en så stor be­ vilgning fra staten at de ikke tvinges til å øke oppdrags­ mengden fra de store selskapene med god råd, ble også understreket ved behandlingen av næringsmeldingen. En enstemmig komite vil styrke skipsverftenes øko­ nomi ved å framskynde utbetaling av verftsstøtte, slik at halvparten betales ved kjølstrekking. Med dette blir vil­ kårene for verftsstøtte like gunstige som i de viktigste konkurrentlandene. Næringskomiteen er opptatt av at kompetansen kan beholdes i oljerelaterte leverandørbedrifter. Senterpartiet er godt fornøyd med de tiltak som er foreslått av Regje­ ringen og av finanskomiteen i høst. Det er også viktig at det i fortsettelsen vises i praksis at oljeselskaper som bi­ drar mest til å jevne ut aktiviteten, blir belønnet. Verdien av å ha nasjonal kontroll med fiskeriressurse­ ne i et svært stort og rikt havområde, kan neppe overvur­ deres. Både for å sikre en god nok forvaltning av ressur­ sene og for å bidra til ny verdiskaping er den økte forsk­ ningsinnsatsen viktig. Det nye forskningsfartøyet er en start på denne satsingen. Næringskomiteen har i lengre tid vært opptatt av til­ retteleggingen for nye vekstområder innen havbruk. Ko­ miteen har påpekt at de store mulighetene innen skjell­ næringen ikke kan utnyttes før det finnes et godt nok og rimelig nok kontrollsystem for algegifter. Komiteen er opptatt av at ansvarsforholdene mellom de berørte depar­ tementer blir bedre avklart. Komiteen har pekt på usikkerheten i landbruket som skyldes inntektssvikt knyttet til overproduksjon, økende grensehandel og mulige overføringskutt i framtiden grunnet de nye WTO­forhandlingene. Senterpartiet me­ ner at det ikke er grunn til å ta WTO­tilpasningene på forskudd. De siste dagers uro i Seattle kan ha bidratt til at frihandelen med mat ikke får den forkjørsrett som mange har sett for seg. Måter vi kan sikre at inntektsgapet mellom matprodu­ senter og andre blir redusert på, blir et sentralt tema for landbruksmeldingen. Senterpartiet vil se denne utrednin­ gen og høre folkets mening om Regjeringens forslag, før vi gir flere signaler om framtidig bruksstruktur, grense­ vern og råvarepriser. Samtidig ser jeg ingen dramatikk i at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gjentar velkjente synspunkter. Det er en tydelig trend over hele Europa at hensynet til god helse og sunn og trygg mat blir vektlagt mye ster­ kere enn før. Norsk landbruk ønsker strenge regler for til­ setningsstoffer, genmanipulering, dyrevern og plante­ vern. Stortinget må velge landbrukets side og folkets side i de saker vi skal behandle om disse temaene. Så ønsker jeg å nevne en rettelse i innstillingen som gjelder overskriften til kap. 2411, «Renter av lån i Sta­ tens Landbruksbank», som skal endres til Renter av lån til landbruksformål. Dette står på side 76 i innstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A):Næringskomiteens leiar Morten Lund startar med å seie seg godt nøgd med utvik­ linga innanfor norsk næringsliv, og at han nå er nøgd med at det ikkje har gått føre seg noka utflagging av næ­ ringslivet. At utviklinga har vore god, har Lund nokså mykje rett i, men samtidig ser vi faktisk at ei av dei store utfordringane nå er å bevare nasjonalt eigarskap i norsk næringsliv. Det vil vere uheldig om Noreg skulle tappast for industri eller anna næringsmiljø og kompetanse. Det er mange tiltak som i sum kan vere med på å mot­ verke dette. Statleg eigarskap er ikkje på nokon måte eit mål i seg sjølv, men eit verkemiddel m.a. for å ta vare på nasjonal eigarskap. Arbeidarpartiet føreslo i si regje­ ringstid fleire tiltak: Vi føreslo eit teknologifond, eit mil­ jøfond og eit investeringsselskap. Det har vi nå forhandla med sentrumspartia om og i alle fall fått dei med såpass langt at ein skal greie ut moglegheita for å bruke eit slikt investeringsselskap -- eit partnarskap mellom stat og næ­ ringsliv. Nå har representanten Lund fleire gonger gjort seg til talsmann for nasjonal eigarskap, og også i mange saman­ 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1005 hengar for ein statleg eigarskap. Og spørsmålet mitt er: Kva meiner eigentleg representanten Lund om eit slikt investeringsfond i partnarskap mellom stat og nærings­ liv? Er han for eit slikt fond, ut frå det han tidlegare har gitt signal om, og er det i så fall ei nokså stor usemje inn­ byrdes i sentrumspartia om eit slikt tiltak? Eller kan Lund på ein måte stå fram som ein garantist for at dette kan kome på plass? Morten Lund (Sp): Jeg synes det var rett å innlede innlegget mitt med å minne om de skremslene som var for fem år siden om at utenlandsk kapital skulle flykte fra Norge. Det har ikke skjedd. Jeg er bekymret for utenlandske oppkjøp av nøkkelbe­ drifter i Norge. Jeg var så glad for at Thorbjørn Jagland gjorde det til et poeng i sitt innlegg i trontaledebatten, at vi nå måtte få slutt på bitvis salg av Norge. Jeg ble tilsva­ rende skuffet da jeg så hva som ble Arbeiderpartiets standpunkt når det gjaldt bankstrukturen, og at den biten av Norge som heter Kreditkassen ikke skulle kunne sik­ res gjennom den behandlingen, én måned etter at Thor­ bjørn Jagland holdt sitt innlegg i trontaledebatten om at vi nå måtte ta grep for å få slutt på bitvis salg av Norge. Det er en av de største skuffelsene jeg har hatt den senere tid. Når det gjelder å hindre utenlandske oppkjøp av nøk­ kelbedriftene, synes jeg at det er en god idé å få utredet et investeringsfond. Det er også sagt i finansinnstillingen fra regjeringspartiene og fra Arbeiderpartiet at det må vi få gjort. Jeg tror at det å få til et partnerskap mellom stat­ lig og privat kapital er en bedre måte å gjøre det på enn å ha et rent statlig eid investeringsfond. Jeg tror at vi tren­ ger flere investeringsfond av litt større størrelse enn det som det har vært snakk om før, når vi tenker på hvilke beløp som trenges for å sikre en del av de store bedrifte­ ne som jeg føler at det her i salen er bred enighet om at vi må sikre norsk eierskap av. Det å ta grep for å sikre et stabilt og godt eierskap, hindre utenlandske oppkjøp av de aller viktigste bedriftene og hindre at hovedkontor, med det de drar med seg, flyttes fra Norge, er av de punktene som Arbeiderpartiet og sentrumsregjeringen må kunne enes om. Ansgar Gabrielsen (H): Representanten Lund sa nettopp i replikkvekslingen med Torstein Rudihagen at den største skuffelsen han hadde hatt i høst var at ikke Thorbjørn Jagland hadde fulgt opp det han hadde sagt tidligere i trontaledebatten. Det kan tyde på at Lund ikke har hatt store prøvelser i høst. Han sa lite om landbrukspolitikken i sitt innlegg. Jeg synes kanskje det var litt rart at næringspolitisk talsmann for Senterpartiet nærmest unngikk det i sitt innlegg. Det er slik at sentrumspartiene i liten grad har vært interessert i å mene noe i den innstillingen som vi har til behandling, enten det dreier seg om WTO, bruk av BU­midler, hvor­ dan man ser på prisutvikling, eller hva det måtte være. Jeg har et spørsmål til Lund som går på dette med bruk av BU­midler. Det er faktisk slik at det har vært brukt hundretalls mill. kr i de senere år på å bygge opp kapasiteten i en tid hvor en også har hatt overproduksjon. Nå opplever vi at overproduksjonen når nye høyder, og at det brukes store midler i forbindelse med dumpingsal­ get av norsk kjøtt som nå foregår. Flertallet sier at det må bli slutt på å bygge opp til overproduksjon ved bruk av disse BU­midlene. Det er imidlertid en merknad som ikke regjeringspartiene er med på. Betyr det at Senterpar­ tiet faktisk mener at vi fortsatt må bygge opp til overpro­ duksjonen ved bruk av BU­midler, slik at vi får produk­ ter som i neste omgang må gå til dumping? Morten Lund (Sp): Senterpartiet ønsker ikke på noe vis å unngå en landbruksdebatt. Vi er veldig opptatt av å diskutere landbrukets framtid og på hvilken måte vi skal sikre folk sunn, trygg og tilstrekkelig mat. Det blir en ho­ vedsak i framtiden, det er jeg ikke i tvil om. Jeg viser bare til toppoppslaget i nyhetene i dag. Men vi ønsker ikke på dette tidspunktet å ta opp spørsmålet om prisut­ viklingen på landbruksvarer, bruksstrukturen framover og framtidig grensevern når vi om to uker får en land­ bruksmelding som skal gi grunnlaget for den debatten. Jeg synes det er viktig å få det grunnlaget på bordet, og vi ønsker også å få en debatt ute blant folk før de endeli­ ge konklusjonene blir trukket av Stortinget. Når det gjelder overproduksjon, er det landbruket selv som har ansvaret for den og for kostnadene som følger av en slik produksjon. Og vi synes det er rett at de som sitter i styrende organer for å dele ut de midlene, også får vur­ dere på hvilken måte midlene skal brukes. Vi løfter også en pekefinger når det gjelder overproduksjon, men vi rek­ ner det som en selvfølge at vi ikke trenger å gjøre vedtak i Stortinget om detaljert bruk av de midlene. Det kan fort­ satt være slik når det gjelder en del av de produksjonene der det produseres for mye i dag, at en i noen deler av lan­ det ønsker en styrking av produksjonsgrunnlaget for å unngå kjøring att og fram av både levende dyr og produk­ ter. Men vi har, som sagt, tillit til at de fra landbruket som er med i de organer som deler ut disse midlene, gjør det ut fra det som er best for landbrukets økonomi, og også ut fra miljømessige forhold som skal tas med i betraktningen når det gjelder å bestemme hvor produksjonen i Norge skal foregå, og hvilket omfang den skal ha. Terje Knudsen (Frp): Senterpartiet har i Budsjett­ innst. S. nr. 8 bemerket at landbruket skal være en grunn­ pilar i arbeidet med å holde oppe bosetting og sysselset­ ting i distriktene, og tar fram at det er viktig at Regjerin­ gen fortsetter med arbeidet for å opprettholde et nasjonalt handlingsrom for utformingen av landbrukspolitikken. Hva legger Senterpartiet i dette? Fremskrittspartiet mener at økt bruk av produksjons­ nøytrale støtteformer og mer aktiv bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris, vil føre til et jord­ bruk som i større grad selv tar ansvar for bl.a. overpro­ duksjon. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk landbruk har i dag, vil jeg spørre: Ser ikke Senterpartiet snart et behov for en omlegging av denne politikken til et mindre subsidieavhengig landbruk? 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1006 Morten Lund (Sp): Det er ikke et hovedmål for Sen­ terpartiet når det gjelder landbrukspolitikken, som det er det for Fremskrittspartiet, at maten skal være billigst mu­ lig. Vi har mange målsettinger for vår landbrukspolitikk, der bosetting er en av de viktige. Å sikre trygg og sunn mat er en annen, som jeg tror folk kommer til å sette fram større og større krav om i framtiden. Og jeg er sik­ ker på at den beste måten å sikre forbrukerne på når det gjelder den matkvaliteten de vil ha, er å opprettholde det landbruket vi har i dag, unngå å presse gårdbrukerne til å jukse med kvalitet, jukse med medisin­ og hormontilset­ tinger, som en gjør i enkelte andre land. Behovet for et nasjonalt handlingsrom for en egen landbrukspolitikk burde være innlysende. Vi har en an­ nen geografi og et annet klima enn det en del av våre konkurrentland har. Dette er det bred enighet om på Stor­ tinget. Men Fremskrittspartiet har en annen oppfatning av virkeligheten. De synes ikke dette er viktig. Og jeg sy­ nes det er greit at vi får det fram i den debatten vi får i ti­ den framover, at forbrukerne rundt omkring -- når de set­ ter fram krav om trygg matforsyning, og de ønsker sunn mat uten tilsettingsstoffer -- får klar beskjed fra Frem­ skrittspartiet om at det partiet mener noe helt annet, nem­ lig at vi skal basere oss på å få maten vår fra et verdens­ marked der det flommer over av det meste, men der vi ikke er sikker på hva innholdet i matvarene er. Jeg ser fram til den debatten, og håper at Fremskrittspartiet går høgt på banen, er tydelige, slik som de enkelte ganger er her i Stortinget, og får fram konsekvensene av sin poli­ tikk når det gjelder matvareforsyningen, når gjelder bo­ settingen og alle de andre forholdene som går inn under det som kalles for det multifunksjonelle landbruket. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Kjell Opseth (A): Stortinget handsamar i dag viktige rammevilkår for norsk næringsliv. Det gjer vi på terske­ len til eit nytt årtusen, framfor alt i ein aukande grad av overgang frå eit industrisamfunn til eit kunnskapssam­ funn. Vi står framfor store oppgåver når det gjeld å skaf­ fe nye bedrifter og nye arbeidsplassar. Og det er vel å ta særdeles sterkt i å seie at dei budsjetta vi handsamar i dag, tar høgd for dei utfordringane som vi ser vi står overfor. Ja, det er vel også å ta sterkt i å seie at budsjett­ forliket har endra vesentleg på moglegheitene for nettopp å møte desse utfordringane vi står overfor. Men det er eit lite steg i rett lei, og eg skal kome tilbake til elementa i forliket som peikar i den retninga. Den største mangelen ved dei budsjetta vi handsamar i dag, er at dei i liten grad peikar på tiltak som skal hjelpe fram dei nye næringane som skal erstatte det som fell bort. Dersom vi ikkje maktar å skape eit klima for fram­ vekst av nye kunnskapsprodukt og idear, og dersom vi ikkje maktar å skaffe fram verkemiddel som gjer at desse blir etablerte i vårt land og blir verande i vårt land, vil vi få store problem med å skaffe dei arbeidsplassane som skal erstatte dei som fell bort. Eg vil berre peike på denne striden vi har hatt om eit verkemiddel som peikar i den retning, nemleg etablerin­ ga av eit IT­kunnskapssenter på Fornebu. Det er nesten utruleg at vi skal ha måtta kjempe her i huset gong etter gong for å få etablert eit senter som kan vere med og få dei mange tusen blomstrar til å blomstre. Dersom vi ser oss rundt, ser vi at Finland har makta det, Irland har mak­ ta det, Israel har makta det, og no held Sverige og Dan­ mark på å få det til, men i Noreg -- ja, eg ventar spent på den syttande, for å få sjå om vi her i vårt land har både visjonar og ambisjonar om å møte dei utfordringane vi står overfor. No kan ein rett nok seie at dei såkornfonda som er oppretta, har synt seg vellukka. Og næringsministeren har reist rundt, særleg i det indre austlandsområdet, og skrytt av at han fekk oppretta eit såkornfond der. Det fak­ tiske forholdet er at det kom etter handsaming her i huset, men vi kan gjerne dele æra. Det viktigaste er at det har kome. Eg ser ikkje bort frå at vi må opprette fleire så­ kornfond for å skape konkurranse mellom desse fonda, slik at vi får utvikla kompetanse til å plukke ut dei gode ideane, og slik at vi på den måten får det vi ser i mange andre land, ei langt større evne til å ta hand om dei nye produkt­ og tenesteideane. Nasjonal eigarskap har vore diskutert lenge. Eg har ikkje noko imot at vi får utanlandsk kapital inn i Noreg, det kan vi ha behov for. Men det er fare på ferde når sta­ dig meir av norsk næringsliv blir kjøpt opp av interesser utanfor landet. Eg berre syner til Dagsavisen frå i går, der førstesideoppslaget var at «Norge kjøpes opp». Det viser at stadig fleire norske bedrifter er på sal, og kjøparane er stort sett frå våre naboland eller meir fjerntliggande land. Det fortel meg at vi er nøydde til å ha ein reiskap som kan vere ei støtte for norsk næringsliv, dels i det ikkje å bli kjøpt opp. Men når norske bedrifter blir kjøpte opp, er det ofte bedrifter som står i ein situasjon der dei anten må kjøpe opp sjølve eller bli kjøpte opp. Derfor har vi behov for eit verkemiddel som kan hjelpe norsk næringsliv til å kjøpe opp ute, for på den måten å bli sterkare. Eg er heilt sikker på at vi i tida som kjem, kjem til å sjå fleire slike eksempel. Eg kunne ha nemnt dei her, men eg skal la ve­ re. Dei vil kome i tur og orden. Derfor vil eg inderleg vone at det som er sagt i budsjettforliket om at ein skal utgreie eit investeringsselskap, blir teke på alvor, og at det ikkje er berre ei formulering som Regjeringa vil opp­ fatte slik at no har dei rikeleg tid. Vi meiner alvor når vi vil ha eit investeringsselskap i fellesskap mellom staten og private som kan vere ein reiskap for norsk næringsliv i den samanhengen som eg no har nemnt. Det rare er at norsk næringsliv også etter­ lyser det. Kvifor er det då så vanskeleg å få det på plass? Det må vere nokre ideologiske barrierar ein eller annan stad som sperrar for at dette blir realisert. Statsråd Sponheim har lenge freista å framstå som ein varm talsmann for små og mellomstore bedrifter. Eg må ærleg seie at då eg såg budsjettet, begynte eg å få ein mistanke om at dette ikkje var heilt rett. Det var formule­ ringar under både Teknologisk Institutt og Veilednings­ instituttet i Nord­Norge som kunne tyde på at han ville privatisere den biten av rettleiingstenesta for dei små og mellomstore bedriftene. Rådgjevingstenesta er privatisert 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1007 frå før, det skjedde i fjor. Og dersom det er slik at ein vil avvikle statlege tilskott til Teknologisk Institutt og VINN, så vil vi vere utan verkemiddel for dei mange små og mellomstore bedriftene i den viktige fasen det er å få fram nye produkt og produktidear. Eg er glad for at ko­ miteen har slått fast at dette er ei linje vi ikkje vil følgje. Dei maritime næringane er spådd ei lys framtid i No­ reg, og det trur eg det er brei semje om at det blir. Komi­ teen har ved fleire høve peikt på tiltak som er nødvendige for å få framdrift og framvekst i desse næringane, ikkje minst gjeld det skjel. Det er derfor underleg at det ikkje skal vere mogleg innanfor eit budsjett å finansiere fullt ut eit analyseapparat til Veterinærinstituttet. Og det som forundra meg endå meir, var meldinga som kom i går om at Noregs forskingsråd hadde avslått ein søknad frå Veterinærhøgskolen om bidrag til å forske nettopp på al­ gar og algegifter. Denne næringa var ikkje verdig 580 000 kr over tre år! Eg ber om at Regjeringa no ver­ keleg tek dei maritime næringane på alvor, slik at vi kan få den framveksten som vi er ute etter. Eg vil elles gjerne få lov å rette opp ein feil i eit romer­ talsvedtak, X, som kom inn i ei tid då det var fleirtal for denne merknaden. Ein merknad som kunne gje eit slikt vedtak, er der ikkje lenger. Den forsvann i tolvte time. Eg vil berre seie at i X går «og merknadene i Budsjett­innst. S. nr. 8 (1999­2000)» ut. Ein stryk altså akkurat den de­ len av X. Dette står på side 77 i innstillinga. Presidenten: Innstillingen vil bli rettet opp på dette punktet. Det blir replikkordskifte. Øystein Hedstrøm (Frp): Innenfor rammeområde 11, altså landbruksbiten, står Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sammen om en del merknader som gjelder å understreke betydningen av å få til prisnedgang på norske matvarer. Vi står også sammen om å styrke heltidsbondens situasjon, og vi påpeker problemene med den store grensehandelslekkasjen, og at den forsterker problemene for norsk matvareproduksjon. Grensehandelslekkasjen har det vært en debatt om. Vi vet at statsministerkandidat Thorbjørn Jagland har enga­ sjert seg i dette ved å ville redusere avgiftene på alkohol, men dessverre fikk vi ikke noen løsning i budsjettforli­ ket, slik at problemene på dette området er like store som de har vært. Nå har Bjarne Håkon Hanssen, landbrukspolitisk tals­ mann, ved en rekke anledninger sagt at vi må få redusert matvareprisene med ca. 20 pst. Det er vel og bra, det støt­ ter vi i Fremskrittspartiet sterkt. Men hvordan vi skal få dette til, sier Arbeiderpartiet lite om, for det de sier om å prioritere heltidsbrukene, vil, slik det er formulert, ikke på langt nær være nok for å få dette til. Hva er det Arbeiderpartiet har tenkt å foreslå som vir­ kelig monner noe på dette området, for å få til denne pris­ reduksjonen, som da bare betyr at man holder unna og stabiliserer prisforskjellene mellom Norge og våre nabo­ land på grunn av Agenda 2000? Kjell Opseth (A): Det har lenge vore sagt frå Ar­ beidarpartiet si side at vi står overfor store utfordringar innanfor landbrukspolitikken. Det kan i stikkord formu­ lerast slik at vi må ha ned matvareprisane, vi må ha ned overføringane, og vi må ha opp inntektene til bøndene. Det er ei likning som det ikkje er lett å få til å gå opp. Eg trur ingen har dei eksakte svara på korleis ein skal få det til heller. Men det at ein erkjenner at vi har desse utfor­ dringane, er ei god byrjing, det er der ein må starte. Så får vi prøve å gjere dette slik at vi ikkje tar livet av dei det gjeld, på vegen -- men det er det Framstegspartiet vil gjere -- for då har vi ikkje bønder igjen, og då er det òg ri­ meleg lett å få ned prisane, iallfall å få dei ned på linje med det som elles er i Europa og i våre naboland. Eg trur det er mykje betre at vi erkjenner at dette må vi ta tak i, og så bruke litt tid på å finne verkemiddel. Eg kan love representanten Hedstrøm at Arbeidarpar­ tiet skal kome tilbake til dei tiltaka vi vil setje inn, når vi skal behandle meldinga om norsk landbruk, som er lovt før jul, og eg reknar òg med at den kjem før jul. Det vil så kome ei avklaring på desse områda til våren, men eg tvi­ lar på at det blir noko samarbeid mellom Framstegsparti­ et og Arbeidarpartiet om dei verkemidla vi må setje inn i den samanhengen. Morten Lund (Sp): Det pågår en intens debatt rundt omkring i mange land om matkvalitet, og den er konkret knyttet til direktiv EU har vedtatt om tilsetningsstoffer i mat, men også til barnematdirektivet og direktiv som re­ gulerer temaet genmat. Det har vært sprikende tilrådinger i ulike land, men EU har vedtatt sine direktiv, og det er nå spørsmål om de også skal tvinges inn på oss i Norge gjennom EØS­avtalen. Jeg synes det blir stadig større grunn til bekymring, og at det er stadig større grunn til å peke på føre var­prinsip­ pet når det gjelder hva vi blander i maten vi skal ha. I Dagsnytt i dag kom det melding om at forbrukerorgani­ sasjoner i seks europeiske land som har gjennomført un­ dersøkelser om helserisiko ved de tilsetningsstoffer vi nå holder på å behandle, bl.a. har påvist kreftfare ved nitrat­ tilsetning i matvarer. I vanlige matvarer som vi spiser hver dag, finnes det stoffer som kan frambringe kreft. De norske fagfolkene sier at det har vi sagt lenge, dette er ikke noe nytt. Og så skal vi i dag ha en diskusjon i Stor­ tinget om spørsmålet om å forby antibiotika i dyrefôr, der også et flertall i Stortinget sier at bevisene ikke er klare nok på at dette er farlig, vi må vente til vi har sikre bevis, for dette kan gå ut over noen arbeidsplasser. Men i denne debatten er ikke Arbeiderpartiet med. Arbeiderpartiet er ikke med i debatten i Norge om vi skal være strenge, eller om vi skal være ettergivende når det gjelder sunn og trygg mat. Er årsaken at Arbeiderpartiet ikke har et syn på en så viktig sak? Kjell Opseth (A): Eg kan forsikre representanten Morten Lund om at Arbeidarpartiet er minst like oppte­ ken av matkvalitet og mattryggleik som Senterpartiet. Men det er ikkje sikkert at vi har det same behovet for å 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1008 henge dette opp i EU­direktiv og andre forhold som ein måtte like eller ikkje like. Eg skjønar ikkje denne diskusjonen om at Europa el­ les, i dette tilfellet EU, er så mykje mindre oppteken av mattryggleik enn vi er her heime. Eg har aldri opplevd det som ei problemstilling, i alle fall ikkje når vi er ute og reiser. Det er ingen som stiller spørsmål ved matkvalite­ ten når vi er ute og reiser, verken ved det vi et når vi er ute, eller ved det vi tek med oss i kofferten heim. Så eg trur det er ei grov underkjenning av kva våre naboland har av syn på dette. Dersom det er slik at desse til­ setjingsstoffa no viser seg å vere kreftframkallande, er eg heilt sikker på at det blir teke på det djupaste alvoret i EU også. Og ein treng ikkje bruke dette som ein skremsels­ propaganda overfor EU og våre nære naboar, for det er ikkje slik at vi er så mykje flinkare på dette området enn våre naboar. Så eg tilrår at Morten Lund og Senterpartiet no finn andre slagmarker og andre argument for at dei ikkje likar EU -- det har vi skjønt at dei ikkje gjer. Eg vil ikkje spå om kva tid dei kjem på betre tankar. Ivar Kristiansen (H): Jeg synes representanten Opseth startet veldig friskt da han slo fast at budsjettfor­ liket i svært liten grad tar høyde for de utfordringene som vi står foran i nasjonen, og at forliket i liten grad peker på de utfordringene vi må ta fatt på, spesielt med tanke på de såkalte nye næringer som skal og bør få vekstvilkår også i vårt land. Det er et paradoks at man må oppfatte hele budsjettet slik at det er det konkurranseutsatte norske næringsliv som har fått betale prisen for Arbeiderpartiets aksept av kontantstøtten. Opseth var selv inne på det forholdet at vi ser at trendene innenfor det vanlige norske utenriksregn­ skap innenfor handel og eksport endrer seg i vår disfavør. Vi ser at i årets ni første måneder har utenlandsk kapital investert tre ganger mer i Norge enn hva norsk kapital har gjort i utlandet. Vi ser også at veksten i Fastlands­ Norges eksport nå nærmest er i ferd med å stanse helt opp. Vi har altså en trend som går i gal retning, og det på tross av at vi har et gigantisk overskudd i vårt utenriks­ regnskap, og at vi har et statlig eierskap i norsk nærings­ liv som aldri tidligere. Det er da jeg må spørre: Hva er det som er løsningen? Hvordan vil Opseth klare å snu den negative trenden som vi nå ser at den norske konkurranseutsatte industri er inne i? Det holder ikke med bare å påpeke at her er det behov for tiltak. I så fall må tiltakene bli noe annet enn det som er den anviste løsning i dag, nemlig enda større statlig eierskap i norsk næringsliv. Kjell Opseth (A): Eg må få minne representanten Kristiansen om at Høgre har vore med på budsjettforlik med Regjeringa i to år, og også om at vi utover på 1990­ talet hadde ein vekst i industrisysselsetjinga som no har snudd og er i tilbakegang. Kanskje kan det vere desse budsjettforlika som Regjeringa har hatt med Høgre og Framstegspartiet i to år, som er årsaka til at vi har fått den negative utviklinga. Den kan iallfall ikkje ha kome på grunn av det forliket som no er gjort, for det er ikkje sett i verk enno. Men det kan hende at det forliket som Regjeringa no har gjort med Arbeidarpartiet, vil vere med på å snu utviklinga, det er iallfall eit håp. Eg vedgår at eg gjerne skulle ha sett fleire element i Arbeidarpartiet si næringspakke innbakt i budsjettforli­ ket, men det er ein god del der, og det er bra, for det går i rett retning. Så kan ein gjerne seie at det er somme som må betale noko meir skatt. Ja, det er rett. Men det er ikkje fyrst og fremst dei verksemdene som betalar skatt, som er vår største utfordring. Vår største utfordring er at det er for få bedrifter som betalar skatt, og for få bedrifter som blir etablerte, spesielt innanfor konkurranseutsett næringsverksemd. Eg trur at representanten Kristiansen skal vere litt var­ sam med å dømme det forliket som no er inngått, og verknaden av det. Eg har håp om at dersom vi kan fort­ setje å samarbeide, skal vi få til fleire tiltak som går i rett retning for norsk næringsliv, for det er mange små som står på trappene for å få etablert seg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg skal benytte min til­ målte tid til å omtale rammeområde 11, landbruksdelen, som er det ansvarsområdet som tildeles mest tilskudd og subsidier, med bevilgninger i størrelsesorden 14 milliar­ der kr. Andre representanter fra Fremskrittspartiet vil ta for seg andre områder. Det som slår en, er at landbruksoverføringstankegan­ gen er like fremtredende som før hos flertallet av komite­ ens medlemmer. Dristighet og nytenkning glimrer med sitt fravær. Det er mest lettvint å la tingene gå som før. Norske bønder har sammen med sine sveitsiske kolle­ ger mer støtte enn i andre europeiske land. Alle støtteord­ ninger til landbruket, inkludert skjermingsstøtten, gir et støttenivå på over 20 milliarder kr pr. år. Deler man belø­ pet på 70 000 bønder, nærmer vi oss en sum på 300 000 kr for hver norsk bonde, eller 30 000 kr i utgifter på dette for en gjennomsnittlig norsk tobarnsfamilie. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere bruken av folks skattepenger annerledes. Mange av disse milliarder kr kunne vært brukt innen helsevesenet og eldreomsorgen, eller til å redusere skatter og avgifter for enkeltmennes­ ker og bedrifter. Dette blir også fulgt opp med markante kutt på landbrukssektoren fra Fremskrittspartiets side. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har i fel­ les merknader i innstillingen villet legge større vekt på heltidsbondens situasjon. Det samme flertall understre­ ker betydningen av prisnedgang på norske matvarer, men det uttrykkes ingen enighet om hvilke midler som må til for å nå målene. Flertallet gir riktignok uttrykk for at alle prisdrivende elementer fra jord til bord må gjennomgås i dette arbeidet, og det er vel og bra. Det er viktig og ve­ sentlig fordi det kan gi svar på hvor stor del av prisen til forbruket de ulike deler av verdikjeden representerer. Man kan også avdekke hvilke ledd som er mer kostbare i Norge enn i sammenlignbare land. Blir dette synliggjort, kan resultatene legges frem som grunnlag for opinions­ 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1009 danning og beslutninger i Stortinget. Men en forutsetning må være at flertallet er villig til å følge dette opp, slik at konsumentene kan oppleve reelle prisreduksjoner på matvarer. Ifølge mediene vil den etterlengtede landbruksmeldin­ gen inneholde forslag til politiske tiltak for å få matvare­ prisene ned her i landet. Etter Fremskrittspartiets syn vil det ikke være noen løsning å innføre differensiert moms med en lavere sats for matvarer. Heller ikke priskutt på landbruksvarer gjennom økonomisk kompensasjon for pristapet over jordbruksavtalen er noen god løsning. Det vil gjøre forbrukere og bønder en bjørnetjeneste. Forbru­ kerne må betale gildet i form av økte bidrag over skatte­ seddelen ved at bøndene ikke presses sterkt nok til effek­ tiv produksjon. Bøndene taper hvis de ikke gradvis til­ passer seg en konkurransesituasjon som vil gjøre seg sterkere gjeldende som et resultat av internasjonale for­ hold. Det er på høy tid at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen gis muligheter og inntekter som et resultat av økt konkurranse og mer effektive gårdsbruk. Som et ledd i dette må landbruket deregule­ res. Samvirkets reguleringsansvar må erstattes av kon­ kurranselovgivning for å oppnå lavere forbrukerpriser. Videre må driftige bønder gis mer spillerom for egen ut­ vikling gjennom at man bl.a. opphever konsesjonsgren­ sen for ervervsmessig husdyrhold, opphever alle produk­ sjonsbegrensninger, avvikler restriksjoner på salg av jord­ og skogeiendommer, opphever statens forkjøpsrett til landbrukseiendommer, opphever bo­ og drivepliktsbe­ stemmelsene og mye, mye mer. I dag er det faktisk slik i Norge at en bonde blir krimi­ nalisert hvis han produserer stort, effektivt og billig. Her­ av følger at vi ønsker å avvikle ordningen med jord­ bruksavtale. Det er en omfattende og uoversiktlig næ­ ringsavtale, en enormt komplisert affære med et stort by­ råkrati koblet til uoversiktlige forhold, og hvor kun et fåtall personer har den fulle oversikt når viktige spørsmål blir avgjort. I neste omgang betyr det detaljstyring av den norske bonde, som er bastet og bundet på hender og føt­ ter av tilskudds­ og reguleringsordninger. Antallet til­ skuddsordninger som i dag er på over 100, har en tendens til å øke, og hver tilskuddsordning har et detaljert regel­ verk. Det trenges et stort byråkrati til å administrere hele dette apparatet. Tusenvis av offentlig ansatte hever lønn for å holde orden på alle utbetalinger, søknader og kon­ troller. Behovet for omlegging er åpenbart. Det må være et mål å få de fleste av disse byråkrater ut i mer produk­ tivt arbeid. Vi er midt oppi en debatt om økt arbeidsinnvandring til Norge. Et ledd i arbeidet med å dekke behovet for ar­ beidskraft bør være å frigjøre personer fra landbruksby­ råkratiet, og en del bønder kan, eventuelt etter omskole­ ring, finne sin plass i samfunnet gjennom arbeidsplasser i virksomheter som bidrar til betydelig økonomisk verdi­ skaping. En samlet komite er opptatt av den økende grensehan­ delen med Sverige, og det med god grunn. Bare i grense­ fylket Østfold, hvor jeg kommer fra, vil grensehandelen i år komme opp i godt over 2 milliarder kr. Kjøtt og andre matvarer står for en stor prosentandel, og alle piler peker oppover. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Re­ gjeringen har ikke gitt noen drahjelp eller forhåpninger om hvordan problemet kan løses. De store prisforskjeller på matvarer og andre lokkevarer i Norge og Sverige gir svært negative resultater i norsk disfavør. I julehandelens tid vil vi få endeløse køer av bilende nordmenn som strømmer over grensen. Vi har fått et området på den an­ dre siden av kjølen som nå blir kalt «Little Norway» -- et voksende, lykkelig samfunn der man stort sett bare tref­ fer kjøpelystne nordmenn. For mange er det eneste mu­ lighet til å protestere mot norsk landbruks­ og avgiftspo­ litikk. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett tatt konsekvensen av dette og fremlagt en egen grense­ handelspakke med en kraftig reduksjon i de særnorske alkohol­ og tobakksavgifter samt reduksjon i kullsyreav­ giften og avgifter på sjokolade og sukkervarer. Det er nødvendig også for å få redusert organisert kriminalitet. Vi vet at internasjonale bander og mafiaer er involver­ te i smugling av sprit og sigaretter, og det kan også være de samme som kan stå bak narkotikasmugling. Derfor blir dette sterkt prioritert fra vår side. EUs landbruksreform vil ytterligere redusere matvare­ prisene i våre naboland kommende år. Nye grupper vil endre handlemønsteret og dermed bidra til økt overpro­ duksjon av norske landbruksvarer. I dag er resultatet at norsk kjøtt og melk dumpes på verdensmarkedet for en slikk og ingenting. 19 000 tonn prima storfe­ og svine­ kjøtt vil dette året dumpes ute. Men fra og med neste år setter WTO­avtalen klare begrensninger på denne eks­ porten. Det er slik Fremskrittspartiet har villet ha det hele tiden innenfor dagens system. Skal det dumpes, må det selvsagt skje i det norske markedet. På den måten kan forbrukerne få noen av sine dyrt betalte subsidier tilbake gjennom lavere priser. Det er i overensstemmelse med hva Næringslovutvalget har sagt tidligere. Det er en over 60 år gammel lov som regulerer utenlandsdumpingen, nemlig omsetningsloven, som vi vil fjerne, fordi den ikke er i overensstemmelse med forbrukernes interesser. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Fremskritts­ partiet og Høyre omtaler i merknadene i innstillingen WTO­forhandlingenes betydning for de fremtidige ram­ mebetingelser i norsk landbruk. Norge er blitt møtt med sterke krav om tollreduksjoner på landbruksprodukter i Seattle. Vi erfarer at medlemmer i organisasjonen retter harde angrep mot forsøk på å gi norsk landbruk en spesi­ ell stilling. Mange land har problemer med å akseptere den norske formuleringen «multifunksjonalitet», som ble brukt som et forsøk i forhandlingene på å rettferdiggjøre at landbruksprodukter løftes ut av den generelle disku­ sjon om tollsatser for varer. Vi mener det vil være direkte urealistisk å se bort fra en betydelig konkurranseeksponering av landbrukssekto­ ren. Selv om forhandlingene i Seattle har gitt et midlerti­ dig tilbakeslag, kan vi ikke stoppe en utvikling i retning av friere verdenshandel og globalisering. Det er et spørs­ mål om tid. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringens 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1010 stortingsmelding om landbrukspolitikken, som skal leg­ ges frem i nær fremtid, skisserer mulige løsninger på dis­ se spørsmål. Jeg har sagt det før: Jo lenger ansvarlige myndigheter venter med å fatte nødvendige vedtak, desto større problemer. Det kan bety at store deler av landbru­ ket blir utkonkurrert eller må gjennom en smertefull om­ stillingsprosess, som vil sette dype spor etter seg. Jeg vil ta opp forslag nr. 4, på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre, og forslagene nr. 5 til og med nr. 13, på vegne av Fremskrittspartiet, inntatt i innstillingen. Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp de forslag­ ene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg har lyttet nøye og også lest nøye gjennom Fremskrittspartiets særmerkna­ der når det gjelder landbrukspolitikken. Jeg har prøvd å legge godsiden til og tenke positivt når jeg har prøvd å analysere effekten av å sette Fremskrittspartiets politikk ut i livet. Det fins flere fylker i landet vårt hvor 25 pst. av syssel­ settingen er direkte knyttet til distriktslandbruket. Det fins en rekke kommuner i landet vårt hvor over 50 pst. av sys­ selsettingen er direkte knyttet til landbruket. Fremskritts­ partiet foreslår altså å halvere overføringene til norske bønder på ett år -- det er hvis man leser med godvilje. Fak­ tum er at vi allerede har en godkjent landbruksavtale som gjelder fram til 1. juli i år 2000. Når Fremskrittspartiet foreslår å kutte budsjettposten til gjennomføring av jord­ bruksavtalen med over 6 milliarder kr, vil det i praksis si at all jordbruksstøtte vil forsvinne i andre halvår år 2000. Men uansett, la oss si en halvering og ikke fra full støtte til null støtte: Har Fremskrittspartiet vurdert hva slags samfunnsmessige virkninger dette ville ha i de meste landbruksavhengige distrikter i landet vårt? Her er det ikke snakk om en forsiktig nedtrapping over noen år. Her er det snakk om en knallhard førsteårsvirkning, som vil føre til et konkursras i norsk landbruk, med en totalkol­ laps i samfunnsstrukturen i store deler av landet. Av erfaring vet jeg at Hedstrøm nå i sitt svar sannsyn­ ligvis vil prøve å svare på alt annet enn det jeg påpeker. Derfor prøver jeg et helt konkret spørsmål til Hedstrøm: Har Fremskrittspartiet foretatt konkrete beregninger av effekten i forhold til bosetting og sysselsetting når en nå foreslår en halvering av jordbruksstøtten på ett år? Øystein Hedstrøm (Frp): Landbrukspolitisk tals­ mann i Arbeiderpartiet, representanten Hanssen, har lest våre merknader nøye. Jeg har også lest Arbeiderpartiets merknader meget nøye. Det er dessverre slik at det i Nor­ ge går veldig langsomt mot mer marked og konkurranse på landbrukssektoren. Det er faktisk Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen til dette. Og når vi nå i forkant av landbruksmeldingen hører at det kan være snakk om å øke konsesjonsgrensene med noen få dekar, blir det alt­ for smått for Fremskrittspartiet. Jeg trodde alle kunne være enig i at det ikke vil ha noen synlig effekt når det gjelder å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig. Ellers vil jeg si at det er dagens landbruk som har vært totalt mislykket. Jeg skal ta et eksempel: Fra 1976 til 1997 kostet det norske landbruket skattebetalerne ca. 500 milliarder kr i overføringer og skjermingsstøtte. I den samme perioden fikk vi halvert antall bønder i Nor­ ge, og vi hadde den største folkeforflytningen fra distrik­ tene til sentrale strøk. Så det er jo dagens politikk som har vært mislykket. Men vi tør å trekke opp løypen og fjerne en del gammel vanetenking, og vi støtter bergens­ forskere som sier helt tydelig at vi kan produsere like mye mat i Norge med halvparten så mange bønder. Bjar­ ne Håkon Hanssen var jo opptatt av at det gikk på halv­ parten her. Når det gjelder distriktspolitikken, har vi også støtte i det gamle Bygdeutvalget, Steigum­utvalget og Norman­ utvalget i at vi kan ha en distriktspolitikk på et generelt grunnlag. Norman­utvalget beregnet faktisk at støtten var ca. 70 000 kr pr. arbeidsplass i distriktene. Bøndene kos­ ter 300 000 kr, og det er ikke noe snakk om forskjell i ringvirkninger på dette. Ansgar Gabrielsen (H): Vi hørte i innlegget fra Hed­ strøm om områdene i de tre budsjettene som i dag er til behandling, hvor det er behov for å kutte. Jeg kan dele Hedstrøms anliggender på noen av disse punktene. Det er behov for å foreta en del kutt, ikke minst på en del næ­ ringsoverføringer. I de generelle merknadene fra Fremskrittspartiet er det en ganske god beskrivelse av hva man bør gjøre, og for så vidt også hva man ikke bør gjøre. En av de tingene som står i de generelle merknadene fra Fremskrittsparti­ et, er at en bør satse på generelle rammebetingelser og motsette seg selektive tiltak og enkelttiltak. Nå er det imidlertid slik at Fremskrittspartiet også i denne innstil­ lingen har et par satsingsområder. I tillegg til reiselivs­ bransjen har de som satsingsområde Fornebu i Bærum. Opseth sa i sitt innlegg at han gleder seg til den 17. de­ sember. Hjemme hos oss er det 24. desember man gleder seg til. Men Hedstrøm er kanskje i den situasjonen at han deler Opseths utsikter i forhold til den 17. desember. I og med at man har et slikt satsingsområde hvor man har lagt alt i en pott -- noen hundre millioner i dette sel­ skapet -- kunne jeg kort og godt tenke meg å spørre Hed­ strøm hvor man har sugd denne viten om at man bør sat­ se på denne ene bransjen og denne ene etableringen. Har man innhentet alternative og nøytrale kompetansemiljø­ ers uttalelser i forbindelse med dette? Jeg spurte i den forrige debatten vi hadde her om temaet, om han kunne vise til andre steder hvor nasjonalstaten på noen måte hadde engasjert seg på eiersiden. Nå har man hatt en må­ neds tid å tenke på det. Kan det da vises til noen slike ek­ sempler? Øystein Hedstrøm (Frp): Det er riktig som represen­ tanten Gabrielsen er inne på, at vi går lengst når det gjelder å redusere skatter og avgifter og offentlige inngrep. I vårt alternative statsbudsjett har vi skatte­ og avgiftsreduksjo­ ner for personer og bedrifter på ca. 28 milliarder kr. Så vidt jeg husker, er det nesten fire ganger så mye som Høyre 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1011 har. Og hvorfor har vi det? Hva sier næringslivet her? Jo, at Norge og Sverige i internasjonal konkurranse -- for å ta som eksempel en undersøkelse som NHO har gjort -- ikke er spesielt attraktive som investeringsland. Norge kommer faktisk helt på bunn. Og hvorfor? Jo, vi ligger i utkanten av Europa, vi har et hjemmemarked med bare 4,5 mill. innbyggere osv. Dette har Fremskrittspartiet skjønt. Vi må ha andre rammebetingelser, som er i verdensklasse, for at det skal være attraktivt å investere i Norge. Så kommer Gabrielsen inn på IT Fornebu Technoport igjen. Nå har vi hatt en god del runder på det, og jeg reg­ ner med at våre argumenter er relativt godt kjent. Jeg tror vi burde være enige om nå etter alle disse rundene at det som betyr aller mest, er at Norge ikke kommer i bakleksa konkurransemessig, og at vi nå får fattet et vedtak om den saken enten i januar eller februar, slik at den aktøren som får tilslaget, kan sette i gang, og vi kan utvikle noe innenfor høyteknologiområdene i Norge. Vi vet at det holder på å utvikle seg en unik næringsclus­ ter i Norden, og Norge må være med i den biten. Vi vet at andre generasjons Internett i Norden sannsynligvis vil bli utviklet fra Helsinki. Vi vet at store amerikanske selskaper gjerne vil flytte sine forskningsavdelinger osv. til Norge, bl.a. til Fornebu­tomta, for å fungere i synergi med Telenor. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er mykje ein kan undra seg over i denne verda, og når ein les Framstegs­ partiet sitt forslag til budsjett, og for så vidt høyrer inn­ legget, vert ikkje undringa mindre. Fiskeri og havbruk er ei vekstnæring som gjev Noreg velstand og eksportinntekter. Potensialet er svært stort. Men då må ein bevara ressursgrunnlaget, som jo er fisk­ en i havet. Det betyr at ein må få optimal utnytting av rå­ stoffet, og ein må så vidt mogleg eliminera trusselen frå aukande bestand av sjøpattedyr. Det er kanskje ikkje så forståeleg, men likevel eit fak­ tum at selfangst ikkje er ei næring det er lettvint å få løn­ semd i. Derfor har Regjeringa gjennom fiskeriavtalen gjeve tilskot nett til selfangst. Korleis vil Framstegsparti­ et forklara at dei totalt ser bort frå trusselen frå sjøpatte­ dyra og den skaden dei kan gjera på fiskeressursane, når dei kuttar 100 mill. kr og dermed så å seia heile fiskeri­ avtalen i sitt budsjett? Fiskeri og havbruk gjev oss 37 milliardar kr i eksportinntekter. Er det verkeleg uri­ meleg at ein får 100 mill. kr tilbake for m.a. å få til eit forstandig uttak av sjøpattedyrbestanden? Eg burde vel halda meg til berre eitt poeng i ein re­ plikk, men representanten frå Framstegspartiet var opp­ tatt av matvareprisar, og at Sverige har billegare mat. Og det er eit faktum. Maten er ca. 12 pst. billegare, og det er identisk med den lågare matmomsen som finst i Sverige. Logikken måtte jo då verta: Senk matvaremomsen! Men nei, her vil partiet, med opphav i eit parti til senking av skattar og avgifter, plutseleg behalda høg matvaremoms. Er det eit mål at norske bønder skal tapa i konkurransen med svenskane, som berre har 12 pst. matvaremoms? Øystein Hedstrøm (Frp): Dette gikk på både fisk og landbruk, og jeg skal prøve å svare på begge deler. På verdensbasis har vi altfor mange fiskebåter, vi har overkapasitet i forhold til ressursene, og FAO -- Food and Agriculture Organization -- regnet ut i 1992 at de subsidi­ ene som gikk til fiskerinæringen, var større enn de verdi­ ene man tok opp av havet. Da begynner det å bli gali­ matias. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et annet system. Vi ønsker sterkere markedsorientering også på fiskerisi­ den. Vi har de rikeste fiskeressursene like utenfor vårt land og i Barentshavet, og vi ville med letthet kunne or­ ganisere fiskeriene slik at de går med overskudd uten at vi behøver subsidier og støtteordninger. Vi må selvfølge­ lig ha et utvalg som bestemmer den totale fangsten pr. år, men så kan man ordne dette f.eks. med omsettelige kvo­ ter. Jeg rekker ikke å komme mer inn på det her nå, jeg skal også si noe om matvaremomsen. Svenskene reduserte matvaremomsen fra 1. januar 1996 fra 21 til 12 pst. Hvorfor ønsker ikke Fremskritts­ partiet å følge etter her? Nei, vi var mot den siste moms­ økningen fra 21 til 23 pst., men vi ønsker ingen differen­ siering, for hvis man skal hjelpe svake og utsatte grup­ per, f.eks. barnefamilier eller minstepensjonister, gjør man det ved å øke pensjonene eller barnetrygden. Man­ gemillionæren i Holmenkollåsen vil jo bli hjulpet hvis vi reduserer matvaresubsidiene, og det ønsker ikke Frem­ skrittspartiet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det står bra til i Noreg. Det er ikkje håplaust verken å produsera eller eksportera varer og tenester. Noreg eksporterte i september for heile 33,4 milliardar kr. Det var ein førebels rekord då. Impor­ ten var på 21,5 milliardar kr, og dermed hadde vi eit gi­ gantisk overskot på handelsbalansen. Vel, halvparten av eksporten var olje og gass, så eg ser ikkje bort frå dei ut­ fordringane vi faktisk har. Noreg er eit lite land med ein open økonomi i ei stadig mindre verd. Men vi har olje, vi har gass, vi har fisk og havbruk, vi har skipsfart, vi har vasskraft og natur, og vi har skog. Vi må verta gode på kunnskap og teknologi. Regjeringa vil med dette og framtidige budsjett leggja til rette for eit nyskapande Noreg. Utfordringane ligg nettopp der. Vi treng 200 000 nye bedrifter, er det sagt, i dei neste 20­30 åra for å overleva i konkurransen og ska­ pa arbeid til alle. Berre slik er det mogleg å dela goda slik at fleire enn i dag kan føla at dei lever eit godt og trygt liv. Det er ingen sjølvsagd ting at nye bedrifter vert etablerte, men positive haldningar til å driva eiga verk­ semd, kombinert med gode rammevilkår og å fjerna unødvendige hindringar er ein føresetnad. Litt etter litt skapar Regjeringa desse føresetnadene. Nokre av representantane frå næringskomiteen har nettopp vore i Amerika, i Silicon Valley. Det er mykje som kan seiast om California, men det finst ei fantastisk gründerånd der, og innovasjonen er imponerande -- heile 11 pst. begynte faktisk for seg sjølve. To viktige ting som eg vil trekkja fram som positive der borte, er: For det fyrste er det lov å feila. Personar som har mis­ lukkast både ein og to gonger, var gjerne dei som hadde 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1012 suksess i tredje eller fjerde forsøk. Det var innkalkulert at 20 pst. av nyskapingane faktisk var mislukka, og at berre 20 pst. var ein absolutt suksess. For det andre finst det god tilgang på privat risikovil­ lig kapital. Personar som hadde gjort suksess og sat igjen med ein monaleg kapital, satsa på unge, entusiastiske personar med gode idear. Desse «angel investors», som dei vart kalla, finansierte monalege delar av framtidas næringsliv på ein ypparleg måte. Vi har for lite av gründerånda i Noreg. At berre 2,3 pst. av dei unge begynner for seg sjølve, er bekym­ ringsfullt. Men gründerånda var her før, og den må dyr­ kast fram att. Kampen mot skjemaveldet er ein føreset­ nad for å lukkast, men vi må også sørgja for at resten av rammevilkåra for næringslivet gjev stabilitet og føreseie­ legheit som grunnlag for nødvendig omstillingsarbeid i bedriftene. Dette budsjettet sikrar næringslivet stabilitet, og Kristeleg Folkeparti trur at Noreg har gode føresetna­ der for å møta globaliseringa sine utfordringar og liggja i front av endringsprosessane. Havbruk og fiskeri er vår nest største eksportnæring. Verdas største eksportør av sjømat er vi faktisk. Det er viktig å leggja til at for at desse næringane skal kunna auka si lønsemd, må dei vidareforedla råstoffet meir i Noreg. På dette området ligg Noreg i teten, og det er der­ med naturleg og riktig at marin forsking er satsingsområ­ de frå Regjeringa si side. Budsjettet og budsjettforliket styrkjer også denne sektoren vesentleg med auka tilskot til fornying av fiskeflåten. Men ikkje minst vil eg un­ derstreka at tilskotet til farleier og fyr fekk ein kraftig au­ ke. Den tragiske ulukka på Vestlandet avdekte at den kysten som vi alle er så avhengige av, ikkje er merkt til­ strekkeleg for trygg ferdsle. Eg er glad for at komiteen samrøystes understrekar kva det har å seia å ha eit aktivt jordbruk i heile landet. Jordbruket har ei multifunksjonell rolle, og skal vi ta hei­ le landet i bruk, må vi satsa på ei jordbruksnæring som vil gje bonden løn for strevet. Rein mat er eit ubetaleleg gode. Norsk landbruk har mange føremoner. Vi har god dyrehelse og småskalaproduksjon, som vi må ta vare på. Ein globalisert handel med mat fører dessverre med seg smitte og sjukdom over landegrensene, og dei økonomis­ ke konsekvensane trur eg vi på langt nær har sett enno. Sjølv om budsjettforliket har gjort det nødvendig å kutta i budsjettet til Statens næringsmiddeltilsyn, har til­ synet likevel fått ein monaleg auke nettopp for å garante­ ra rein mat til forbrukarane. Leverandørindustrien har vanskar. Det er svært viktig at dei ikkje misser den kom­ petansen som det har teke 25 år å byggja opp, og eg ser den pakken som ein i budsjettforliket har fått til, slik at vi faktisk kan klara dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): I budsjettinnstillin­ ga seier eit fleirtal, der m.a. Kristeleg Folkeparti og Ar­ beidarpartiet er med, at det ikkje har vore løyvt nok pen­ gar til verkemiddelapparatet dei siste åra. Vidare seier fleirtalet at dette etter komiteen si vurdering ikkje står i høve til behovet for eit stort omfang av nye bedrifter og arbeidsplassar framover. Meiner representanten Apelthun Sæle at dette forpliktar oss i fleirtalet framover? Og trur representanten at det vil vera mogleg å få til dette i samar­ beid med Høgre og Framstegspartiet, eller vil ho få Bon­ devik til å samarbeida med Arbeidarpartiet òg neste år? Så til SND og integrering av Statens Landbruksbank. Det er reist stor tvil om det er pengar nok til at denne in­ tegreringa kan skje så smidig som mogleg. To spørsmål har vore sentrale. Det eine er spørsmålet om lønsharmo­ nisering, og det har vore vanskeleg å få fram frå regje­ ringspartia kva som ligg inne. Kan representanten Apel­ thun Sæle no seia at det er pengar til lønsharmonisering, slik at dei som jobbar i hop, får lik betaling for likt ar­ beid? Vil det skje frå fyrste dag, eller vil det skje seinare -- i tilfelle kva tid? Er det pengar nok til omstilling elles til desse pakkane som er lagde inn? Og vil førtidspensjo­ neringsordninga gjelda frå 1. januar, eller vil den gjelda seinare? Hvis den gjeld seinare, slik mykje tyder på, ser Apelthun Sæle at dette kan vera ganske uheldig, at ein kan få ei avventande haldning og tilpassingar til det, som ikkje akkurat vil letta prosessen? Anita Apelthun Sæle (KrF): Det var ikkje akkurat to lette spørsmål å svara på, og dei var svært konkrete, men eg skal gjera det etter beste evne. Verkemiddelapparatet har denne sentrumsregjeringa sett behov for å rasjonalisera og gjera noko med, slik at det skal verka betre i forhold til det behovet som næ­ ringslivet har. Og det er klart at eit fleirtalsvedtak i Stor­ tinget, ein avtale i Stortinget, er forpliktande. Det er det vi vil jobba for, men å trekkja linjene så langt som å seia kven ein skal samarbeida med i neste runde, det er ikkje mogleg. Berre nye vedtak kan oppheva gamle vedtak i Stortinget, men eg vil understreka at det vi har gått inn på i ein avtale, det ser vi på som forpliktande, og det ser vi også på som viktig -- elles hadde vi ikkje inngått den av­ talen. Så til Statens Landbruksbank og lønsharmonisering. Eg har før uttala, litt meir privat, til representanten Odd­ bjørg Starrfelt at eg ser på lønsharmonisering som ein føre­ setnad for at ein etat kan fungera saman. Når det då blir sagt at det ikkje er pengar til dette innanfor dei budsjetta som er, er mitt svar at føresetnaden for dei pakkane som ligg der, er at det skal vera midlar nok til ei vellukka samanslåing. Hvis det ikkje skulle vera det når det kjem til praksis, må ein sjå på det og få det til på best mogleg måte, utan at eg vil stadfesta det som representanten Oddbjørg Starrfelt nå påstår. Terje Knudsen (Frp): Gjennom budsjettinnstillingen ser det faktisk ut som Kristelig Folkeparti er veldig til­ freds med at Regjeringen innen fiske og fangst skal satse hele økningen på 5,5 pst. på «å utvikle kunnskap for å ivareta og utløse verdiskapingspotensiale i fiskeri­ og havbruksnæringen.» Hvordan tenker Anita Apelthun Sæle seg at dette i praksis skal føre til økt lønnsomhet for bedriftene -- eller er dette bare ord? 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1013 Videre skriver Kristelig Folkeparti i sin budsjettinn­ stilling for samme rammeområde: «Disse medlemmer vil påpeke at næringen i økende grad er en del av en global industri. Nyskaping og flek­ sibilitet er dermed ytterst viktig for å opprettholde og utvikle konkurransedyktighet.» I og med at det fortsatt er rammeområdet for fiske og fangst som det her siktes til, må jeg spørre: Hvilken ny­ skaping og fleksibilitet for fisk er det Apelthun Sæle ten­ ker seg innen denne sektoren? Anita Apelthun Sæle (KrF): Fiske og fangst er ei av våre største næringar. Det er eit mangfald innanfor dette området som berre fantasien kan setja grenser for. Eg har vore på fiskeribedrifter som sel fisken rund til Europa, og eg har vore på fiskeri­ eller havbruksfabrikkar som lagar produkt som ein kan selja for langt høgare pris både til Europa og til eigen marknad. Vi veit at denne forskinga, kanskje også innanfor dei nye områda, fiskeslag som torsk og piggvar -- ja, eg kan ikkje alle desse fiskeslaga -- er utruleg viktig for å auka marknaden og for å skapa nye produkt til folk på verds­ basis som faktisk etterspør rein sjømat. Det gjeld også skjelnæringa. Forsking på desse områda er svært viktig. 5,5 pst. auke i Fiskeridepartementets budsjett går jo ikkje berre til dette, men i stor grad er auken knytt til maritim forsking. Og eg kan eigentleg ikkje skjøna spørsmålsstil­ linga her, at det skulle vera unødvendig eller på sida av den røyndomen som vi faktisk står framfor. Forsking på maritim sektor er ei framtidsretta satsing som denne re­ gjeringa no har teke på alvor. Vi trur også det vil føra til auka lønnsemd ved at ein gjer ting rasjonelt, og ved at ein unngår sjukdommar og skadar på produkta. Det gjeld også for det andre spørsmålet, men no ser eg at eg ikkje har tid til å svara skikkeleg på det. Svein Ludvigsen (H): Kristelig Folkeparti slutter ikke å overraske meg. De sier så mye riktig, men så gjør de det motsatte, og på toppen av det hele får de det i egne ører til å høres ut som det er samsvar mellom de to tinge­ ne. Vi andre både hører og ser at liv og lære ikke henger sammen når det gjelder næringspolitikken. I fjor var de med på et budsjettforlik med Høyre som næringslivet var svært fornøyd med. Endelig var det flertall takket være Høyres standhaftige krav som støttet næringslivets verdi­ skaping, med en fornuftig skatte­ og avgiftspolitikk, med rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som var til å leve med -- men det var i fjor. I fjor stod Kristelig Folkeparti sammen med Høyre om en offensiv skips­ fartspolitikk. I år nærmest raserer de den, og med det re­ sultatene av 1990­årenes dugnad mellom sjøfolk, rederi­ er og staten. Nå virker det som om Kristelig Folkeparti føler at med så mye klok politikk må næringslivet og småbedriftene straffes, nærmest etter en gammeltesta­ mentlig læresetning om at gleden skal betales med grem­ melse. Kristelig Folkeparti og Regjeringen bidrar faktisk til, og det er jo det forunderlige, at Arbeiderpartiet faktisk får gjennomslag for en politikk som de ikke klarte å få gjennomslag for da de var i regjeringsposisjon. Det skul­ le være interessant å få representanten Sæles forklaring på hvorfor hun mener at Arbeiderpartiets næringspolitikk er så mye bedre i år enn den var i fjor. Hva er det som gjør at representanten Sæle mener at budsjettforliket er så positivt for små og mellomstore bedrifter utover lan­ det, når delingsmodellen nå forverres, når nye trinn inn­ føres i toppskatten, når det foretas en endring i avskriv­ ningsreglene og økte likningstakster for fast eiendom? Hva er det som er så bra for næringslivet, for små og mellomstore bedrifter, med at man øker bilavgiften og drivstoffavgiftene? Hva er det som er så bra med at elav­ giften økes, at AMS­ordningen nå avvikles, at nye miljø­ avgifter innføres? I Høyre mener vi at slik politikk er et feilgrep, og at det er en trussel mot små og mellomstore bedrifter. Hvorfor mener representanten Sæle at dette er til beste for små og mellomstore bedrifter utover landet? A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er hyggeleg å vita at Høgre synest Kristeleg Folkeparti seier så mykje rik­ tig, og eg kan godt prøva å ta på meg å forklara kvifor vi gjer så mykje riktig òg, for det er det som er tilfellet. Representanten spør her kvifor vi synest at Arbeidar­ partiet sin næringspolitikk no har vorte så god. Det stem­ mer ikkje, for det er faktisk Regjeringa sin næringspoli­ tikk som vert vedteken, med små endringar. Eg synest Høgre har ein stygg tendens til å svartmåla situasjonen for tida. Regjeringa har klart å halda oppe gode ordningar for næringslivet når det gjeld delingsmodellen, når det gjeld aksjerabattane, som ikkje er forandra, når det gjeld skattlegging av reiarlag, og vi har fått til ein pakke for verftsindustrien som eg set veldig pris på som vestlen­ ding. Vi klarer, trur eg, å ta vare på den kompetansen som vi har der, sjølv om denne industrien må gjennom ein dal før nye investeringar i Nordsjøen er på plass. I tillegg må eg seia at Regjeringa har gjort atskilleg på skattesida, som Høgre er så opptatt av. Regjeringa har senka arveavgifta. Vi har senka CO 2 ­avgifta og produk­ sjonsavgifta også. Vi vil fjerna investeringsavgifta, og vi vil sjå på formuesskatten. Vi vil senka matmomsen og ha ein flatare skatt og eit enklare Noreg -- dersom vi får sitja litt lenger. Så er eg veldig bekymra for korleis då Høgre vil styra dette. Eg tør ikkje tenkja på kva slags øydeleggjande konsekvensar Høgre sine forslag ville fått for næringsli­ vet i Distrikts­Noreg, når ein vil kutta i SND og regional­ utviklingstilskot med over 1 milliard kr, og når ein vil kutta jordbruksstøtta med 1,4 milliardar kr. Kristeleg Folkeparti er svært komfortabel med tiltaka i dette bud­ sjettet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ansgar Gabrielsen (H): Denne høsten har vært pre­ get av det høsten alltid er preget av i Stortinget, nemlig 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1014 budsjettet. Etter den nye ordningen vi har fått for bud­ sjettbehandling har vi fått disse budsjettforlikene mellom Regjeringen og enten høyresiden eller venstresiden i Stortinget. Nå sa Opseth i sitt innlegg at dette forliket var «eit lite steg i rett lei». Det vil jo være interessant å få høre av en eller flere statsråder om de deler den oppfat­ ningen, om det forliket som foreligger, er i riktig retning. Nå sa nettopp Sæle at hvis de fikk sitte lenger, skulle de tydeligvis få gjennomført en del mer av de tingene som de hadde på hjertet, og som hun redegjorde for. Dette forliket som vi har fått i høst, berører i veldig stor grad næringslivet. Regjeringen har, så vidt jeg har skjønt, gjort Arbeiderpartiet til førstevalg når det gjelder budsjettavtaler, og det betyr vel at næringslivet må forbe­ rede seg på og stålsette seg for at det blir tatt nye skritt i det som Opseth kalte rett retning, til neste høst. Men jeg vurderer det faktisk slik at det for næringsli­ vets del ikke nødvendigvis hadde vært verre med en ar­ beiderpartiregjering. Da tenker jeg ikke på Arbeiderparti­ ets primærstandpunkter i verken skatte­ eller avgiftspoli­ tikken. Jeg tenker ikke på Arbeiderpartiets langvarige politikk for å undergrave grunnlaget for norsk privat ei­ erskap i næringslivet. Denne politikken som de har ført på 1990­tallet, er de faktisk i ferd med å lykkes med, kanskje i større omfang enn de setter pris på. Det har fak­ tisk vært så vellykket at nå gjenstår det bare én løsning, nemlig å ta i bruk statskassen til å investere i selskap. Jeg tenker heller ikke på Arbeiderpartiets tro på å blinke ut enkeltnæringer og statlig gjennomføring av visjoner som faktisk selv ikke ansvarlige statsråder helt greier å få tak i -- jeg tenker da på Fornebu­saken. Nei, jeg tenker på det forhold at Regjeringen i sin iver etter å etterkomme Sen­ terpartiets brennende ønske om et forlik med Arbeider­ partiet er villig til å la norsk næringsliv og norske små­ sparere betale det aller meste av den kostnaden det er ved fortsatt å sitte i regjeringsbygget. Jeg føler meg nemlig helt overbevist om at det ikke under noen omstendigheter hadde vært aktuelt for regjeringspartiene i opposisjon å inngå et budsjettforlik med Arbeiderpartiet hvor en f.eks. fjernet AMS­ordningen. Det ville i så fall vært veldig rart, for for kort tid siden uttalte regjeringspartienes stor­ tingsrepresentanter at man snakket om å utvide AMS­ ordningen, som man altså nå er villig til å avvikle. Det er en del av premien man må betale for å ha de svarte bi­ lene, som det ble sagt av en arbeiderpartirepresentant tid­ ligere. Men dette punktet betyr faktisk økt skatt på 450 mill. kr for mellom 500 000 og 700 000 småsparere, som har hatt et lite pustehull i selvangivelsen. Jeg tror ikke det hadde vært aktuelt for regjeringspar­ tiene i opposisjon å inngå et budsjettforlik med Arbeider­ partiet om f.eks. å endre rederibeskatningen med et pro­ veny på 150 mill. kr. Det ville jo vært aldeles ulogisk iallfall i forhold til de uttalelsene som er kommet, ikke minst fra Kristelig Folkepartis egen parlamentariske le­ der. Jeg tror ikke det hadde vært aktuelt for regjerings­ partiene å gå inn og gjøre endringer og forverre delings­ modellen for småbedriftene med et proveny på 185 mill. kr. Hvorfor skulle de gjøre det? Jeg tror ikke det hadde vært aktuelt for regjeringspartiene i opposisjon å inngå i et budsjettforlik hvor en endrer avskrivings­ reglene for næringsbygg med et proveny på 460 mill. kr. Det er på tide at noen i disse partiene innser at en uten norske eiere ikke kan få økt privat eierskap. Skal vil styr­ ke det nasjonale, skal vi styrke dette private eierskapet i næringslivet, er det bare én ting som nytter, det er bare én ting som over alt har vist seg å nytte for å få dette til. Det er å ha rammebetingelser som gjør at det blir interessant å være eier i norsk næringsliv. Høyre har tatt konsekven­ sen av dette og har foreslått i vårt alternative statsbudsjett et første skritt mot full avvikling av formuesskatten. Den grunnleggende feilen som etter mitt skjønn gjøres av flertallet, og først og fremst av Arbeiderpartiet, er at man ikke stiller det helt sentrale spørsmålet: Hvorfor? Man tar konklusjonen: Det er svikt på kapitaltilgangen fra private investorer i Norge. Og man spør: Hvilke virkemidler skal vi sette inn? Så er det statlig kapital som er svaret, iste­ denfor å analysere årsaken, for så å sette inn den rette medisinen. Min erfaring er at de dårligste løsningene oppstår i det vi kaller skjæringspunktet mellom Senterpartiet og Ar­ beiderpartiet når det gjelder utenlandsk kapital -- man lik­ som skremmer med det -- og det kombineres med Arbei­ derpartiets forkjærlighet for statlig eierskap. I budjsett­ forliket har dette fått synlig uttrykk gjennom enigheten om å utrede statlig eierskap som sikkerhet for nasjonalt eierskap. Man har konkludert med hva som er løsningen. Nå skal man utrede på hvilken måte man skal komme i inngrep med dette. Statlig eierskap som botemiddel mot dårlige ramme­ betingelser for privat eierskap er i beste fall feilmedisi­ nering. I verste fall vil det gi næringslivet -- som er preget av manglende fornyelse -- lite mangfold, lav lønnsomhet og stadig behov for påfyll av statlig kapital. Det er iallfall noen av erfaringene vi har med statlig eierskap. Det er også et næringsliv som raskt vil bli oppkjøpskandidater, tror jeg, for utenlandsk næringsliv. I Høyre mener vi hovedutfordringen i stedet må være å gjøre Norge attraktivt som investerings­ og etablerings­ land, både for gründere og for norske og utenlandske in­ vestorer. Mestrer vi denne utfordringen, spiller det min­ dre rolle om noen norske selskaper blir kjøpt opp eller flagger ut. Det er nyskapingsbedriftene og deres vekstvil­ kår som er det sentrale. Det gjelder å utvikle en offensiv politikk for nyetableringer og fri oss fra de rent defensive betraktningene om farene som truer i horisonten, uten­ landske oppkjøp, som nå preger hele den norske nærings­ debatten. Når næringslivet ikke lenger er nasjonalt, men regionalt og internasjonalt, er det på tide å innse at poli­ tikken heller ikke kan være det lenger. Et annet viktig område i denne budsjettinnstillingen er det som går på landbruk. Det noe merkverdige i denne innstillingen er at sentrumsfraksjonen i det alt vesentlige er ute av merknader som i all hovedsak støtter seg på det landbruksministeren har gjentatt i debatter og artikler i avisen over relativt lang tid. Analysen av hvorfor det er slik, kan man trekke hver for seg, men det er relativt åpenbart at det er en stor grad av uenighet i regjerings­ fraksjonen og i Regjeringen om disse tingene -- og det 14 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1015 dager før vi får landbruksmeldingen. Det er problemer på områder som gjelder rekrutteringssituasjon, overproduk­ sjon, handelslekkasje. Det som er bildet i dag, er at det er heltidsbrukene som det er vanskelig å få odelsgutter og odelsjenter eller andre til å overta. Vi er faktisk i den si­ tuasjonen at vi har brukt hundretalls millioner for å byg­ ge opp en overkapasitet, som vi i neste omgang bruker hundretalls millioner på å bli kvitt på det internasjonale marked. Da er det ikke fullt ut riktig å si at det er nærin­ gen selv som må betale det, man kan ikke si det om en næring som har 20 milliarder kr i direkte og indirekte støtte. Etter mitt skjønn er fordelingen aktørene imellom i den næringen aldeles på vidåtta. Det er slik at man på enkelte områder, f.eks. melk, får dobbelt så store overfø­ ringer når man har fem kuer, som når man har en gård med 25--30 -- da får man halvdelen. Det jeg etterlyser, og det jeg inderlig håper at landbruksministeren legger fram i den landbruksmeldingen vi nå får, er en satsing på dem som i fremtiden skal være produsenter av de matvarene som vi i dette landet skal finne i våre forretninger. For jeg tror det norske folk er villig til å betale en pris for norske varer. Men det er en grense for alle ting. Så til det elementet som går på argumentet for å opp­ rettholde dramatisk høye overføringer til landbruket -- dette med bosetting. Jeg kan ikke fri meg for å si at når situasjonen er den at det er 75 000 årsverk i primærpro­ duksjonen i landbruket, er det vanskelig for meg å forstå at det kan være vesentlig for bosettingen i nær sagt det ganske land. Men det jeg tror vil skje, hvis en fortsetter ensidig å satse på hobbybrukerne, som i stor grad har en full jobb i tillegg -- det er vel ingen grunn til å tro at om man er lærer et sted og har tolv sauer som man får over­ føringer til, og plutselig ikke få disse overføringene, vil man av den grunn slutte som lærer i bygda og flytte, det har jeg veldig liten tro på -- er at hvis vi ikke satser på dem som har heltidsgeskjeften i landbruket, så er det de som legger ned. Det ser vi nå på dem som selger sine melkekvoter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kjell Opseth (A): Det er ikkje første og sikkert ikkje siste gongen representanten Gabrielsen prøver å hudflet­ te Arbeidarpartiet for næringspolitikken. Då kan det vere behov for å minne representanten Gabrielsen om at Høg­ re sat i regjering ein stor del av 1980­talet, og det var ikkje særleg mykje vekst i industrisysselsetjinga på den tida, mens det derimot vart vekst då Arbeidarpartiet kom i regjeringsbygget på slutten av 1980­talet. Så eg er ikkje så sikker på om det er slik representanten Gabrielsen prø­ ver å framstille det, at berre næringslivet får mindre skatt -- for det som er Høgre sin medisin, er stort sett ingenting anna enn mindre skatt -- så vil norsk næringsliv blomstre som aldri før. Det er faktisk slik at den viktigaste føresetnaden for norsk næringsliv er at dei tener pengar. Og tener dei pen­ gar, betaler dei òg skatt. Det er teikn på ein sunn tilstand at norsk næringsliv betaler skatt, og ikkje det stikk mot­ sette. Så er det sjølvsagt grenser for kor mykje skatt ein skal krevje inn frå næringslivet òg, det kan vi fort bli samde om. Men dess før Høgre sluttar å snakke om skatt som det einaste politiske verkemiddelet i forhold til norsk næringsliv, dess betre er det. Så har eg lyst å spørje representanten Gabrielsen om han ikkje erkjenner at vi er i ein situasjon der private ikkje maktar å tilføre norsk næringsliv den kapital som er så naudsynt for at vi skal bevare ein nasjonal eigarskap. I tilfelle representanten Gabrielsen meiner at det ikkje er turvande at staten går inn, så vil eg gjerne spørje Gabriel­ sen: Kva seier norske bedriftseigarar? Ansgar Gabrielsen (H): Nei, det er nok som Opseth sa innledningsvis, at det er nok ikke siste gang Gabriel­ sen hudfletter Arbeiderpartiet. Men hvis de skifter stand­ punkt på et par punkter, så vil det i hvert fall bli mye mil­ dere med tiden. Også i denne replikken blander etter mitt skjønn re­ presentanten Opseth to ting. Det ene er skatt på inntekt for næringslivet. Der er det slik at Høyre og Arbeiderpar­ tiet har et relativt sammenfallende synspunkt. Det er fak­ tisk slik at det er regjeringspartiene som også i budsjett­ behandlingene er problemet, de har foreslått økt skatt på inntekter for næringslivet. Men det som er det spesielle, og det som er det særnorske, er skatten på eierskap i næ­ ringslivet. Og der har i hvert fall Arbeiderpartiet -- jeg skal ikke si at de har vært bremseklossen fullstendig, det er noe enda verre enn det -- gått i feil retning, slik at vi nå faktisk er et av de få land i Europa som i det hele tatt har formuesskatt på eierskap, og et av de få land i Europa som har formuesskatt på eierskap i næringslivet, så det er ingen som beskatter det hardere enn Norge. Og det er heller ingen land i Europa hvor mangelen på privat kapi­ tal er så stor. Det er det som er analysen: Betingelsene for norsk eierskap er ikke slik at folk blir interessert i å eie norsk næringsliv. Et av de små pustehullene som jeg nevnte, AMS­ordningen, tilførte i hvert fall ca. 450 mill. kr pr. år. Den er tatt vekk. Kan ikke Gabrielsen erkjenne at de private ikke mak­ ter? Jo, jeg erkjenner at situasjonen er slik at Arbeider­ partiet har lyktes i å ødelegge betingelsene for norsk eier­ skap. Nå gjenstår det bare én ting, og det er pengebingen til Restad. Man har utarmet norsk eierskap på hele 1990­ tallet helt bevisst og ideologisk. Man har hatt disse visjo­ nene om det statlige eierskapet. Og det jeg frykter, er det­ te skjæringspunktet mellom Senterpartiet og Arbeider­ partiet hva angår disse tingene. Øystein Hedstrøm (Frp): Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet står sammen om en del merknader om landbrukssektoren, og det er positivt at Høyre ønsker å poengtere at de vil ha lavere matvarepriser. Høyre har -- rett skal være rett -- vært opptatt av dette lenge, av over­ produksjonsproblematikken osv. Og en rekke represen­ tanter fra Høyre, med Børge Brende i spissen, har jo øn­ sket å harmonisere avgiftene på lokkevarer med EUs. Men når det gjelder landbruksbiten og vårt nærings­ budsjett, er det ikke mange signaler. Jeg må faktisk lete med lupe for å finne noe som kan bidra til at vi får redu­ 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1016 serte matvarepriser, til tross for at Ansgar Gabrielsen til mediene en rekke ganger har sagt at han ønsker å reduse­ re dem med 20 pst. Fremskrittspartiet sier klart fra hva vi ønsker å gjøre. Vi ønsker å fjerne alle produksjonsbegrensninger, konse­ sjonsgrenser om ervervsmessig husdyrhold osv. For vi skjønner ikke at en svensk bonde borte i Värmland, like over grensen, skal ha langt bedre rammebetingelser, kan ha langt høyere antall griser osv. -- de har strenge krav til miljø og sikkerhet, like strenge krav som vi har i Norge, men de vinner konkurransemessig. Så hvor mye vil Høyre gå inn når det gjelder å endre på landbruksreguleringene? Skal vi la landbruket omfattes av konkurranselovgivnin­ gen, slik Fremskrittspartiet ønsker? Skal vi oppheve den over 60 år gamle stalinistiske omsetningsloven osv.? Jeg vet jo at Høyre har vært opptatt av en del konsesjonsgren­ ser når det gjelder erverv av landbruks­ og skogbrukseien­ dommer. Men alle disse andre tingene vil jo også være ve­ sentlige i dette bildet for å få ned matvareprisene i Norge. Ansgar Gabrielsen (H): Det er jo slik i denne bran­ sjen at man ser det man vil se. Fra den ene siden snakker man om at Høyre kutter så dramatisk og så mye i land­ bruksoverføringene at alt settes over styr, mens Hed­ strøm ikke kunne finne noe, selv når han brukte lupe. Det er en viss forskjell på Høyre og Fremskrittspartiet også på dette området. Jeg pleier å si at på de områdene hvor vi anviser at her er det på tide å foreta en barbering, der kutter man i Fremskrittspartiet like godt av hele skal­ len. Det gjøres på en del områder. Hva Høyre vil gå inn for? Det står veldig klart i merk­ nadene i innstillingen hva som er de overordnede målset­ tingene. Vi ønsker en dreining fra situasjonen slik den er i dag, hvor man har store økonomiske fordeler av å drive smått og ulønnsomt, til en situasjon hvor man satser på dem som driver profesjonelt i landbruket. På de aller, al­ ler fleste områder innenfor landbruksproduksjonen blir man premiert for å være ineffektiv, mens det logiske etter mitt skjønn ville være å ha mer lineære tilskuddsordnin­ ger, som ville bety at de som satser større og mer rasjo­ nelt, ville få et større utbytte. Men det er nesten ingen in­ citamenter til å gjøre fornuftige ting i denne næringen. Når det gjelder det lovverket som Hedstrøm karakterise­ rer som stalinistisk, kan jeg på mange områder for så vidt gjerne dele en slik betegnelse. At der er behov for store endringer, er det heller ingen tvil om. Vi har i stor grad signalisert hva vi vil gjøre i forbindelse med den landbruksmeldingen som kommer. Men det som for meg er det viktigste, er at de skrittene vi tar, i hvert fall går i riktig retning. Jeg kan gjerne være med på å anvise noen målsettinger som ligger langt der ute i horisonten, men det nytter lite å ha blikket så høyt hevet at man snubler i svillene. Modulf Aukan (KrF): Høgre har alltid sagt at dei vil selja skog som staten eig. I dette budsjettarbeidet òg seier Høgre at dei vil selja Statskog sine eigedomar. Kristeleg Folkeparti er ikkje usamd i dette prinsippet. Men det er her snakk om omfang og tempo. I min kom­ mune hadde vi ein eigedom som staten åtte. Den vart seld, så der er det selt 100 pst. Vi ser òg verdien i at Statskog har behov for stabilitet i sine rammevilkår. Departementet har allereie i dag ei salsfullmakt som gir høve til sal. Og det skjer. Går vi inn i årsmeldinga og rekneskapen for Statskog, finn vi at det sidan 1990 og fram til i dag er selt 47 skogeigedomar på til saman 97 720 dekar, altså knapt 100 000 dekar -- av dette over 40 000 dekar produktiv skog. Er det slik å forstå at Høgre vil utvida salsfullmakta frå det ho er i dag? Ser Høgre nokon verdi for samfunnet i å ha eit felles utmarksareal, med dei fordelane allmenta har av det? A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­ plassen. Ansgar Gabrielsen (H): Når det gjelder det siste, det konkrete spørsmålet om hvorvidt Høyre ser noen forde­ ler ved at samfunnet har utmarksareal, hefter det ingen tvil om det. Vi har vært med på oppkjøp av store arealer til nasjonalparker og forskjellig annet. Det jeg snakker om, og har snakket om enkelte ganger når det debatteres i forhold til dette, er det som går på barskog. Etter mitt skjønn er det ingen logikk i at hogst og forvaltning av skog er et område som egner seg svært godt for statsdrift. Etter mitt skjønn hører det den private sfære til, og jeg er villig til å gå mye lenger enn det Re­ gjeringen tydeligvis er når det gjelder å foreta lokale ar­ ronderinger på dette området. Jeg er klar over at det er solgt en del skog i løpet av 1990­tallet, men det er vel også slik at det er oppkjøpt. Det representanten Aukan nevnte, var vel brutto salg, mens oppkjøpet for så vidt ikke var nevnt. Jeg ser som sagt ingen logikk i at store skogeiendom­ mer nødvendigvis skal være drevet av staten. Vi har fått mange -- veldig mange -- innspill fra det ganske land om urimeligheter som har foregått en gang i tiden, svært mange i siste halvdel av forrige århundre, når det gjelder på hvilken måte staten ervervet disse eiendommene. Det forundrer meg at man ikke har en mer offensiv holdning til dette, ikke nødvendigvis for å bøte på en urett gjort mot folk som er borte og vekk, men i forhold til en del lokalmiljøer. Fra Høyres side er vi beredt til i langt større omfang å foreta et slikt salg. Jeg synes egentlig det også er en prinsipiell debatt som burde avholdes. Er det naturlig at staten skal fortset­ te å eie rene skogeiendommer? Jeg snakker ikke om ut­ marksareal som er nasjonalpark, om miljøhensyn osv., men om det som går på ren skogsdrift. Vi er nå i en situa­ sjon der vi i næringslivet for øvrig foretar store privatise­ ringer, og dette burde etter mitt skjønn være det mest na­ turlige området å angripe. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Karin Andersen (SV): Den viktigste næringspolitis­ ke satsinga for SV er en massiv og mangfoldig satsing på skole, utdanning og forskning. 80 pst. av framtidas 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1017 abeidsplasser er ikke skapt. Statlige tilskudd og lån må rettes mot oppstartfase, kompetanseoppbygging og risi­ kolån. Offentlig innsats må gå til slike investeringer, og ikke til skattelette for virksomheter som går bra. Kunnskapssatsinga i dette budsjettet er litt vanskelig å få øye på, sa Opseth. Det er jeg enig i. Men det er vel også litt vanskelig å finne sporene etter Arbeiderpartiets innsats i forliket. Det er kanskje også slik her, som repre­ sentanten Brørby uttrykte det i går når det gjaldt kommu­ neøkonomien, at det er en dråpe i havet, og det er SV enig i. Statens satsing bl.a. på forskning må økes til OECD­nivå, både den private forskningen og den offent­ lige forskningen. Det krever en satsing på ca. 5 milliarder kr, og det er mye penger. Men det er nødvendig fordi da­ gens politikk sementerer en svart oljeavhengig økonomi og næringsliv. Når komiteen sier at dette skal snus på sikt, er det altfor passivt. Sjefen for Eksportrådet sier i Næringslivets Ukeavis 3. desember i år at Norge må satse mer på tjenester, på teknologi og på produkter med høyt kunnskapsinnhold. Det er lett å være enig i det. I grenselandet mellom tjenester og høyteknologi, tele­ kommunikasjon, skipsutstyr f.eks. og service i forbindel­ se med dette, akvakultur og miljøvennlig energiteknologi har Norge mye kompetanse, i markeder som vokser. For å få til en snuoperasjon fra svart til grønn økonomi mener vi at vi må ta statlig kapital i bruk i langt sterkere grad enn det vi gjør i dag, både til utdanning og forskning, til risikokapital og også til langsiktig eierskap. Staten må da utvikle en eierstrategi som også må omfatte industriell kompetanse og ikke bare finansiell kompetanse. Passivt eierskap kan være riktig i noen tilfeller, aktivt, profesjo­ nelt eierskap kan være riktig i andre tilfeller. Så til spørsmålet om risikovurdering, som represen­ tanten Apelthun Sæle tok opp i sitt innlegg, der hun viste til at man i USA hadde funnet ut at 20 pst. av bedriftene gikk over ende den første tida. Det var ingen nyhet, det har også norske forskningsresultater vist i mange år. Når man bruker offentlige midler til oppstart og utvikling av bedrifter, bør man ha denne terskelen og den kunnskapen at man vet at det går sånn. Og når mange bedrifter starter opp, og noen av dem går over ende, er ikke det fordi det er galt og feil å bruke statlig og offentlig kapital, det er slik logikken er når det gjelder etablering av bedrifter. Så til landbruk. Norge er en økosinke. 160 000 dekar er i dag økologisk dyrket, i Danmark er arealet over 1 million dekar. Bare 1 pst. av melken i norske butikker er økomelk. Vi produserer tre ganger så mye, men det kommer ikke fram til forbruker. Så her må Norge ta nye grep i landbrukspolitikken, det må satses mye mer mas­ sivt på økologisering, spesielt den generelle, men også kanskje noe mer i den spesielle. Og kombinasjonsbruk må være et satsingsområde, en kombinasjonsbruker kan være det yrket som ungdommer ønsker seg. Jeg tror få ungdom ønsker seg ensomhet og ensformighet som stor­ bruker på noen av de få gårdene som kanskje vil bli igjen med den landbrukspolitikken som vi nå ser tegner seg. Vi må belønne miljøet og kutte overføringene til de største brukene. Regjeringen varsler nå satsing på større bruk, heltidsbønder og skattefradrag til de produksjonene som bidrar mest til overproduksjon, og minst til arbeidsplas­ ser. Det er feil medisin og en konkurranselinje hvor nor­ ske bønder aldri kan vinne. Så til en sak som jeg er forskrekket over har vært helt fraværende i denne debatten, nemlig at EFTA­domstolen i mai dømte den norske arbeidsgiveravgiften som ulovlig som norsk skatte­ og avgiftspolitikk, og vi vil nå få lov til å videreføre den som transportstøtte fram til 2003 som en midlertidig ordning. Det dreier seg om, så vidt jeg vet, i nærheten av 7 milliarder kr i støtte til norsk næringsliv. Og hvis den faller, faller en av de aller viktigste bære­ bjelkene for småbedriftene i distriktene bort. Det syns jeg næringskomiteen kanskje burde ha uttalt seg noe mer om og vært enig med SV i at her hadde vi trengt en prinsipi­ ell gjennomgang og et system for å kunne opprettholde støttenivået etter 2003. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Det er ikkje vanskeleg å vere einig med representanten Andersen i at ein bør søkje å auke den økologiske jordbruksproduksjonen, som kan­ skje er ei nisje som jordbruket bør fokusere på i tida framover. Ein bør òg fokusere på ein del andre nisjeom­ råde. Det er også lett å vere einig med representanten An­ dersen når det gjeld kor viktig landbruket er for m.a. bu­ settinga i Bygde­Noreg, og at det òg vil vere viktig i tida framover. Men så seier representanten Andersen at ein må satse på kombinasjonsbruk, og det høyrest vel og bra ut. Pro­ blemet vårt er at vi står overfor enkelte utfordringar i landbruket, m.a. eit tak på framtidig produksjonsstøtte som vi truleg kjem til å nå. Vi brukar 13 milliardar kr i budsjettstøtte på landbruket. Reknar vi med tollvern og indirekte støtteordningar, er vi nærare 20 milliardar kr. Dersom vi utan vidare kan auke overføringane til land­ bruket, er det rom for kombinasjonsbruk, småbruk og storbruk på lik linje. Men dersom vi har eit visst volum på det som vi må prioritere, trur eg at det norske landbru­ ket vil vere veldig dårleg tent med at det er den profesjo­ nelle jordbrukaren som taper i denne kampen. Eg trur at landbruket er tent med at nokon kan stå fram og seie at eg er bonde, det er det som er mitt yrke, eller ein skule­ ungdom kan seie at eg vil bli bonde, og at det er ein pro­ fesjon på lik linje med andre profesjonar. Det vil borge for det faglege nivået som norsk jordbruk skal ligge på. Følgjeleg må vi ha plass til eit småskala og variert jord­ bruk, men i tida framover, med avgrensa moglegheiter, må vi først og fremst prioritere heiltidsbonden, og eg vil spørje Andersen om ho er einig i eit slikt resonnement. Karin Andersen (SV): Nei, jeg kan ikke være enig i en slik ensidig satsing som det i så fall vil bli. Det er helt riktig at vi står overfor store utfordringer, for det er begrenset hva vi kan bestemme sjøl på dette området, som på de fleste områder. Vi stanger snart ho­ det i WTO­taket -- det er jo svært usikkert hvor det taket 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. Trykt 6/1 2000 1999 1018 vil ligge framover -- men én ting er at vi nå, innenfor ta­ ket, ikke utnytter de mulighetene vi har, til støtte. Nå fjernes f.eks. avgiften på kunstgjødsel, og man har heller ikke brukt de mulighetene som er der for å legge større avgifter på andre plantevernmidler. Det er altså miljøbe­ skatning som er lov innenfor WTO­systemet, og som kan tilbakeføres direkte til landbruket uten at det berører rammen. Det er også mulig å sette tak på både produksjoner og årsverk -- over et visst tak får man altså ikke støtte. Det mener SV må være riktig når man samtidig har en over­ produksjon, slik at man ikke støtter større og større pro­ duksjoner. I tillegg til problemet med nedbygging av toll­ vern -- som vi vil se komme, og som det kan være noen gode argumenter for også -- må vi sørge for at norsk land­ bruk fyller en nisje som andre lands landbruk har vanske­ ligere for å gjøre. Det er grunnen til at vi mener at vi må dreie norsk landbruk kraftig i økologisk retning. Det er nemlig en nisje som det vil være et marked for i framtida, og der har Norge konkurransemessige fortrinn av naturli­ ge årsaker. Vi har små besetninger, det er langt mellom gårdene, gårdene er ikke store, og vi har klimatiske for­ hold som gjør at vi har muligheter til å nå økologiske mål tidligere enn andre. Langs den linjen kan vi bevare norsk landbruk -- når det gjelder storproduksjon vil vi aldri kla­ re det. Og så til heltidsbonden: Jeg tror ikke at det å sitte på en traktor alene er den framtida ungdom ønsker seg. Ungdom ønsker kolleger, og derfor er kombinasjonsbruk den beste løsningen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Leif Helge Kongshaug (V): Det er et gledelig og so­ lid flertall for Regjeringens næringspolitikk i den fram­ lagte innstillingen. Det tas mange og viktige skritt i riktig retning når det gjelder nyskaping, forskning og forenk­ ling. «Onde tunger» hevder stadig at Regjeringen sitter bare for å sitte og ikke har noen politisk vilje. En slik på­ stand motbevises på alle saksfelt, også i næringspolitik­ ken. Budsjettet inneholder en vesentlig opptrapping når det gjelder gjennomføringen av handlingsplanen for små be­ drifter. Kampen mot skjemaveldet føres inn i et nytt spor når det nå satses på felles mottak av data fra næringslivet til Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sen­ tralbyrå. Næringsrettet forskning får et betydelig løft både i denne innstillingen og over andre departements budsjett. Positivt er det også at distriktsprofilen i næringspoli­ tikken er intakt etter budsjettforhandlingene i Stortinget mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. En viktig distriktsnæring er reiselivet, og jeg er glad for den satsing Regjeringen viser gjennom å styrke Nor­ ges Turistråds markedsinnsats, bl.a. gjennom en felles norsk internettportal. Vi ser også fram til den reiselivs­ meldingen som skal komme, og som skal være med og posisjonere Norge i verdens største vekstnæring. Forholdene i verftsindustrien har stått sentralt i den næringspolitiske debatten det siste året. Vi er svært til­ freds med det arbeidet som er gjort for å ta denne indus­ triens problemer på alvor i en vanskelig situasjon. Det politiske støynivået har til dels vært større enn det har vært politisk grunnlag for. Regjeringen har gjort godt ar­ beid i den saken, og budsjettforliket understreker flertal­ lets felles politikk på det området. Bare Fremskrittspartiet vil redusere støtten til skipsin­ dustrien, med de alvorlige konsekvenser for arbeidsplas­ ser og faglig kompetanse det vil ha. Her går det store po­ litiske skillet: Det er jo en merkverdighet at det samme Fremskrittspartiet på en annen side ønsker å bruke bety­ delige statlige midler til boligutvikling på Fornebu, og kanskje også til et nytt statlig investeringsfond -- men alt­ så ikke når det gjelder å ta vare på viktige arbeidsplasser og et viktig fagmiljø som trenger litt bistand i en over­ gangsfase. Når det gjelder landbruket, har Regjeringen bebudet en snarlig stortingsmelding. Her vil jeg bare påpeke land­ brukets fortsatt store betydning for Distrikts­Norge. Også her er det behov for omstillinger og nyskaping. Det er in­ teressante nisjemuligheter for norsk landbruk, og det er positivt at det også på dette feltet satses på forskning og utvikling. I skogbruket er verdiskapingsprogrammet et godt eksempel i så måte, og her ligger det også økning i bevilgningene når det gjelder langsiktige investeringer. Fiskerinæringen er landets største eksportnæring etter olje og gass. Den har et betydelig potensial for videre vekst. Men det er mange utfordringer: Vi har en flåte med overkapasitet samtidig som den trenger fornyelse, det er utfordringer i forbindelse med utnyttelse av biprodukt, og det trengs tiltak for å sikre rekrutteringen i næringen. Torskebestanden gir grunnlag til bekymring. Men det satses videre på havforskning, herunder bedre bestands­ modeller som kan gi et enda bedre grunnlag for å plan­ legge ressursuttaket i årene framover. Nye oppdrettsarter kan gi nye, store muligheter for norsk fiskerinæring. Det hadde vært interessant å komme inn på situasjonen til sjøpattedyrene og den problematik­ ken rundt det, men tiden tillater det ikke. Regjeringens satsing på fiskeriene er god investering for samfunnet. Budsjettavtalen med Arbeiderpartiet sik­ rer hovedtrekkene i Regjeringens politikk og har gitt yt­ terligere styrking av innsatsen for flåtefornyelse. Foran høstens budsjettforhandlinger var det stor usik­ kerhet om hvorvidt det ville være mulig å finne en for­ handlingsløsning for Regjeringen, og i hvilken retning det eventuelt ville være mulig. For Venstre og for Regje­ ringen er det viktigst å få gjennom mest mulig av egen politikk, ikke hvem en samarbeider med. Arbeiderpartiet brukte mye av sin profilering i forkant på begrepet «fordelingspolitikk», der inntektssiden skulle bestå i å endre viktige rammevilkår for næringslivet. Det har ikke skjedd. Også i næringspolitikken har Regjeringens politikk stått seg meget godt gjennom budsjettforhandlin­ gene her i Stortinget, og det er Venstre tilfreds med. Selvfølgelig kunne vi ha ønsket enda bedre rammevil­ kår for næringslivet, men vi har igjen et stramt budsjett, Forhandlinger i Stortinget nr. 69 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. S 1999­2000 1999 1019 (Kongshaug) og næringslivet er også med på den dugnaden, som er helt overordnet, og som holder renten nede og fortsatt gir vekst i den norske økonomien. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Mimmi Bæivi (A): Representanten Kongshaug snak­ ket om at støynivået hadde vært for høyt. Jeg husker at det i fjor også var andre ord som ble brukt, bl.a. «trage­ die». Jeg tror ikke at det som næringslivet i Norge beskri­ ver som problemstillinger, er uberettiget i den situasjo­ nen som vi er i. Jeg skal berømme Regjeringen for at de har vært flinke til å analysere problemene som vi står overfor, men de har dessverre ikke vært like flinke til å komme med løsninger. Ved behandlingen av næringsko­ miteens budsjettforslag i fjor sa representanten Kongs­ haug om budsjettprosessen: «Fra budsjettet ble lagt fram, var det en komedie som gikk over til et drama, og det holdt på å bli en tragedie til slutt -- ikke en tragedie for Regjeringen og for Stor­ tinget, men en tragedie for demokratiet.» I år er det blitt budsjettavtale mellom sentrumspartie­ ne og Arbeiderpartiet. Hva er det som gjør at budsjettet ikke er blitt en tragedie i år? Arbeiderpartiet har ikke end­ ret sin næringspolitikk. Vi står fremdeles på at norsk næ­ ringsliv krever stabilitet og styring, og at den økonomis­ ke politikken som vi ønsker å føre, er et av de viktigste rammevilkårene for norsk næringsliv. Hva mener repre­ sentanten Kongshaug det er som har endret seg, siden han i år ikke synes det er en så stor tragedie å inngå bud­ sjettavtale med Arbeiderpartiet? Leif Helge Kongshaug (V): I mitt innlegg nevnte jeg det «politiske støynivået», og det er klart at det er beretti­ get med støynivå i en næring som har slike utfordringer som den har -- også utfordringer til selve næringen med tanke på omstilling. Det offentlige kan ikke bidra med alt når det gjelder slike endringer, men det offentlige har et­ ter min mening bidratt med det som det er mulig å bidra med: Det satses på bygging av forsyningsskip, kystvakt­ fartøy, nye ferjer, nye fiskebåter, to hurtigruteskip kan komme til å bli bygd her i landet, og også endringer når det gjelder utbetaling av verftsstøtte, som det foreligger en merknad om, vil bidra til å bedre betingelsene for verftsindustrien. Det som videre er bra med dette budsjettet, er at vikti­ ge ting som ordningen i delingsmodellen ligger fast, ak­ sjerabatten for familieeide bedrifter ligger der fortsatt, re­ deribeskatningen er på plass. Skal en si noe generelt om disse ordningene, vil jeg si at kanskje det aller viktigste vi har oppnådd ved den avtalen med Arbeiderpartiet som vi har inngått, er nettopp at den sikrer forutsigbarhet i framtiden, og forutsigbarhet er kanskje det som er aller viktigst for næringslivet, og som de er opptatt av. Når det gjelder de maritime næringene og rederibe­ skatningen, skal vi være klar over at dette også er et clus­ ter­fenomen. Vi har norske rederier med sine kontorer her i landet, og det er en del av clusteren vi har når det gjelder skipsbygging. Jeg er ikke så sikker på at verdens største cruiseskip ville blitt bygd på Fosen Mek. Verkste­ der hvis vi ikke hadde norske rederier som så fordeler ved norske verft og norsk verftsindustri. Øystein Hedstrøm (Frp): Venstre ynder å fremstille seg som et liberalt parti, som skal være små og mellom­ store bedrifters beste venn, som skal gjøre en jobb med skjemaveldet osv., og ønsker lavere skatter og avgifter og offentlige inngrep. Nå har man sittet i regjering en stund og ikke oppnådd særlig mye i praksis på det områ­ det. Men når det gjelder distriktspolitikken og landbruks­ politikken, har i hvert fall jeg problemer med i praktisk politikk å se noen forskjell på Senterpartiet og Venstre. Man støtter opp om den tradisjonelle distriktstankegan­ gen og landbrukstankegangen, og det er mest lettvint å la tingene gå som før. Når det blir en vanlig akseptert måte å styre et land på, så blir problemene på sikt negative som en helhet, og det er den situasjonen norsk landbruk er oppe i nå. Jeg må si det er merkelig at ikke Venstre kan slutte seg til flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts­ partiet, som ønsker lavere matvarepriser. Det er ikke noen motstrid mellom lavere matvarepriser og en god kvalitet. I år vil vi dumpe ca. 19 000 tonn prima norske matva­ rer i verdensmarkedet, svinekjøtt helt ned til 3 kr pr. kg og storfekjøtt til 7­8 kr pr. kg, men jeg tror faktisk også at vi dumper noe saue­ og lammekjøtt i disse ulvetider. Ved nyttår vil Regjeringen få et enormt problem. Hvor­ dan skal man møte den kjempestore overproduksjonen som skjer i Norge, når det fra neste år ikke blir mulig et­ ter WTO­reglene å dumpe slike kolossale mengder med prima norske kjøttvarer i utlandet? Jeg regner med at et ansvarlig regjeringsparti som Venstre har løsninger og konseptet på hvordan man skal møte dette, slik at det norske matvaremarkedet ikke renner over av matvarer, som man ikke kan gjøre noe med fordi man ikke ønsker å la markedet fungere. Leif Helge Kongshaug (V): Først vil jeg gjøre opp­ merksom på en liten forsnakkelse. Jeg sa at det var ver­ dens største cruiseskip som skulle bygges ved Fosen, men det er verdens største cruiseferge. Men hva barnet heter, har vel ikke så stor betydning, konsekvensene blir jo de samme med tanke på sysselsetting og arbeidsplas­ ser. Så til representanten Hedstrøm, som igjen penset inn på norsk landbruk og Venstres politikk der. Når det gjel­ der merknaden fra Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­ skrittspartiet, er Venstre i store trekk enig i det som står der. Nå er det slik at det om ca. 14 dager kommer en landbruksmelding, og hvorvidt det er riktig å gå detaljert inn på føringer i norsk landbrukspolitikk 14 dager før en slik landbruksmelding kommer, kan selvfølgelig diskute­ res. Det synes jeg egentlig ikke er noen stor sak i denne sammenhengen, men utfordringene -- som mange i denne salen i dag har påpekt -- er mange når det gjelder norsk 69 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1020 landbruk, deriblant overproduksjon, som Hedstrøm også var inne på. Det må legges rammebetingelser som kan påvirke at vi får kontroll over dette, men her må selvføl­ gelig næringen selv ta i et tak. Når det ellers gjelder Fremskrittspartiets landbrukspo­ litikk, synes jeg at det her mangler sammenheng. Jeg gle­ der meg over at Fremskrittspartiet vil øke bevilgningene når det gjelder reiselivssatsing. Men ser ikke Fremskritts­ partiet sammenhengen her med hensyn til det vi selger i reiselivssammenheng -- norske fjorder, norske bygder og et velstelt land? Hvis vi skulle legge Fremskrittspartiets landbrukspolitikk til grunn, er jeg ikke sikker på at vi kunne ha vist dem som besøker oss, en slik vare. Svein Ludvigsen (H): Representanten Kongshaug tror det er «onde tunger» som sier at Venstre og Regje­ ringen er mer interessert i taburettene enn i resultatene. Her tror jeg faktisk at representanten Kongshaug tar feil -- når det gjelder dette med «onde tunger», mener jeg. Venstre i opposisjon var svært aktiv med hensyn til å selge seg som næringslivsparti. Jeg må konstatere -- og det gjør næringslivet -- at Venstre sviktet da de skulle iverksette sine egne gode forsetter. I fjor var de sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om et budsjettforlik som næringslivet var svært tilfreds med. I år gifter Ven­ stre seg -- jeg hadde nær sagt -- på nytt med Arbeiderpar­ tiet for å gi næringslivet en nesestyver i form av forverre­ de rammevilkår. Høyre er opptatt av å skape næringspolitikk, og målet er å utvikle næringsmiljøer som et alternativ til petrole­ umsnæringen. Høyre vil utnytte norske forretningsmiljø­ ers fortrinn i den globaliserte økonomien, og vi vil ivare­ ta nasjonalt eierskap og holde hovedkontorene i Norge. Ett av svarene på disse utfordringene og målene er norsk skipsfart. Og siden 1996 har flertallet i Stortinget skapt en ny skipsfartspolitikk som gir resultater, takket være et samspill mellom sjøfolk, rederiene og staten. Nå reverse­ res denne ordningen som helt klart gir resultater, og som kan vise seg å gi resultater. Svaret fra Venstre på den politikken som gir resulta­ ter, er å redusere forutsigbarheten og korte ned langsik­ tigheten. Der andre land garanterer ti års varighet, svarer Venstre med årlige endringer, og tonnasjeavgiften er nå en faretruende bruttoskatt som truer norske arbeidsplas­ ser, og er til skade for hele det maritime og økonomiske og industrielle miljøet i Norge. I går var jeg i Oslo Rederiforening sammen med kol­ lega Steensnæs fra Kristelig Folkeparti. Der var dommen over Regjeringens skipsfartspolitikk og budsjettforliket med Arbeiderpartiet svært negativ. Mitt spørsmål til Kongshaug blir: Hvordan kan han forklare alle som vil styrke skipsfartsnæringen som en viktig næring i Norge, hvorfor Venstre har det så travelt med å bygge ned hele den omfattende maritime clusteren? Leif Helge Kongshaug (V): Det som blir sagt om at Venstre har det travelt med å bygge ned den maritime clusteren, er åpenbart feil. Det er snarere tvert imot. Ven­ stre er opptatt av å bevare og ta vare på den clusteren som vi har, og de fortrinnene vi har her. Men det er klart at dette er sammensatt, og vi kan vise til flere eksempler på at Venstre er offensiv i den sammenhengen. Det har aldri vært tvil om Venstres holdning når det gjelder rede­ ribeskatningen, som også bidrar til at vi kan beholde nor­ ske redere innenfor våre grenser. Vi har i media de siste dagene sett eksempler på norske redere som flagger inn til Norge med sin flåte, og det er også et eksempel på at norsk skipsfartspolitikk, og dermed Regjeringens skips­ fartspolitikk, må være bra, og kanskje blir oppfattet som enda bedre enn tidligere, i og med at slike ting skjer. Det er også, som jeg påpekte i stad, viktig med forut­ sigbarhet. Med den avtalen som nå er inngått med Arbei­ derpartiet, er en av fordelene at rederibeskatningen er kommet for å bli. Ellers satser denne regjeringen på nyskaping, forsk­ ning og omstilling. Det kommer selvfølgelig også denne næringen til del. Når det her snakkes om maritime cluste­ re, er det kanskje ingen clustere som er så avhengig av nettopp forskning, omstilling og nyutvikling som det ma­ ritime. Vi kjenner godt til eksempler på slike clustere, ikke minst flere steder på Vestlandet, så det er også en bit av helheten. Med hensyn til det Høyre sier i denne sam­ menhengen, må vi ikke glemme at også Regjeringens distriktspolitiske virkemidler er med på å bygge opp un­ der disse clusterne, og da er det som Regjeringen legger opp til, et mye bedre virkemiddel enn det som Høyre leg­ ger opp til, som reduserer disse virkemidlene med halv­ parten. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Bjarne Håkon Hanssen (A): Etter at næringskomite­ en avgav sin innstilling forrige onsdag, har media vist stor interesse for deler av innstillingen. Særlig har land­ brukspolitikken vært satt i fokus. Dette har selvsagt sam­ menheng med at Regjeringen snart vil legge fram en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken. Komiteens merknader i budsjettinnstillingen leses med rette som signaler på hvilke veivalg stortingsflertallet ser for seg når landbruksmeldingen skal behandles. Denne budsjett­ debatten gir i så måte en anledning til å utdype og forkla­ re. «Politikerne er for opptatt av reduserte matpriser.» Dette er en kritikk jeg ofte blir møtt med fra ikke minst bondeorganisasjonene. Jeg vil understreke at det ikke nødvendigvis er et politisk mål i seg selv å redusere pri­ sen på norsk mat. Norsk mat er relativt sett billig. Ut fra et statsøkonomisk perspektiv kan det være lønnsomt med høye matvarepriser, fordi det reduserer behovet for statli­ ge overføringer til den enkelte bonde. Bonden får ved høye matvarepriser en større andel av inntekten fra mar­ kedet. Grunnen til at vi må fokusere på en reduksjon av pri­ sen på norsk mat er bl.a. det faktum at flere og flere nord­ menn velger å kjøpe en stadig større andel av sin mat i andre land enn i Norge. Forbrukeren forholder seg ikke til at norsk mat relativt sett er billig. Forbrukeren ønsker å bruke en enda mindre del av sin inntekt til mat dersom 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1021 det er mulig. Og dette skaper store problemer i norsk landbruk. Fra før av er overproduksjonsproblemene sto­ re. Økt grensehandel forsterker disse problemene, og den som må betale, er den norske bonden. Det kan ikke være tvil om at vi i det minste må ha som målsetting at prisforskjellen på norsk og svensk/dansk mat ikke kan øke ytterligere. Og vi vet at EU gjennom sin Agenda 2000 har vedtatt en plan hvor målet er en reduk­ sjon av EUs matvarepriser på mellom 15­20 pst. fram til 2005. Det betyr at prisene på våre matvarer minst må ha en tilsvarende utvikling dersom prisforskjellene ikke skal øke. Om en ser bort fra dette faktum, vil det først og fremst ha skadevirkning for landbruket. Derfor er lavere matvarepri­ ser et viktig politisk tema. Så skal vi selvsagt i forbindelse med behandlingen av den kommende landbruksmeldingen vurdere hvordan dette vil slå ut for den enkelte produsent, og hvordan den statlige overføringspolitikken må endres for å møte en situasjon med lavere inntekter i markedet. Jeg må si at jeg er skuffet over at det ikke var mulig å få til en prosess i komiteen med sikte på en felles merk­ nad om så sentrale deler av norsk landbrukspolitikk. At så ikke var mulig, må sentrum først og fremst ta ansvar for, det stod i alle fall ikke på oss. La meg avslutningsvis få komme med noen kommen­ tarer knyttet til sammenslåingen av Statens Landbruks­ bank og SND. Bakgrunnen for at Stortinget vedtok en slik sammenslåing var ønsket om en helhetlig statlig vir­ kemiddelpolitikk, hvor ressursene ses i sammenheng. Landbruk er en svært viktig næring for Bygde­Norge, samtidig kan det ikke herske tvil om at Bygde­Norges framtid i stor grad også er avhengig av å utvikle det øvri­ ge næringslivet. Derfor må de som jobber med nærings­ utvikling, sitte sammen og dra lasset i samme retning. Statens Landbruksbank blir nå integrert i alle deler av SND, og distriktskontorene i SND må utvikles til å bli regionale kraftsenter for næringsutvikling. For å fullføre det byggverket har komiteen i en merknad lagt klare fø­ ringer for styresammensettingen regionvis. Dette er nød­ vendig for å skape en felles arena hvor en kan oppnå sy­ nergieffekter også i styresammenheng regionalt. Det er viktig at Regjeringen nå følger opp denne merknaden. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­ inntatt presidentplassen. Statsråd Kåre Gjønnes: Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag med vekt på tiltak for å øke verdiskaping i skogbruket, sikre forbrukerne trygge matvarer og gjen­ nomføre tiltak som kan sikre et levedyktig og framtids­ rettet landbruk i hele landet. Jeg konstaterer at Regjeringens forslag i all hovedsak har fått klar støtte. Jeg er glad for den brede tilslutning til matpolitikken og til forbrukerperspektivet som Stortinget har gitt uttrykk for gjennom komiteens innstilling. Det er en forutsetning at det offentlige næringsmid­ deltilsynet fungerer godt og effektivt. Regjeringen vil satse særkilt på dette gjennom å styrke koordineringen og resultatstyringen av de kommunale næringsmiddeltil­ synene. Antibiotikaresistens er et økende problem. Arbeidet med å få kontroll med resistensproblemet vil bli prioritert gjennom flere virkemidler, bl.a. ved overvåking av bru­ ken av antibiotika og forekomsten av resistente bakterier. Jeg er overbevist om at antibiotikaresistens vil komme mer og mer i fokus i alle land. Som landbruksminister ønsker jeg at Norge skal ligge i front på dette feltet. Skogen er grunnlaget for en av våre viktigste nærin­ ger. Oppfølging av skogmeldingen med tiltak for å sti­ mulere til langsiktige investeringer i skogbruket og næ­ ringsutvikling i skogbruk og skogindustri vil bli priori­ tert. Et forprosjekt -- verdiskapingsprogrammet -- for økt foredling og bruk av trevirke og bedre koblinger mellom skogbruk og marked er startet opp. Jeg har merket meg at komiteen deler Regjeringens vurderinger når det gjelder behovet for statlig innsats i de langsiktige investeringene i skogbruket. Jeg har også merket meg at komiteen mener at unntakene når det gjel­ der reduserte tilskudd til de største skogeierne, bør fjer­ nes i 2000. Dette vil bli fulgt opp, men jeg vil samtidig understreke at dette kan bidra til redusert aktivitet fordi omleggingen --om vi gjør dette fullt ut i 2000 -- vil føre til reduserte skogkulturtilskudd til de minste skogeierne. Komiteen peker i sin omtale av verdiskapingspro­ grammet spesielt på den rolle Det norske Skogselskap kan ha. Jeg vil legge opp til at skogselskapet kan bidra i programmet. Det vil være på områder skogselskapet i dag har sin kjernevirksomhet, nemlig gjennom sam­ funnskontakt og informasjon. Jeg finner det imidlertid prinsipielt uheldig hvis komiteen mener at det skal bru­ kes av bevilgningen til verdiskapingsprogrammet som tilskudd til Skogselskapet som organisasjon. Det norske Skogselskap mottar allerede betydelige tilskudd over statsbudsjettet, og jeg ber om at dette kan iakttas i det vi­ dere arbeidet i departementet. Hensynet til sysselsetting og stabil bosetting i distrik­ tene står sentralt i landbrukspolitikken. Den brede land­ brukspolitiske drøfting må, som komiteen påpeker, vente til stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skal be­ handles. Jeg ser fram til en konstruktiv drøfting av land­ brukspolitikken når meldingen skal behandles, og at en vil finne fram til føringer med framtidsrettede løsninger. Jeg kan bekrefte at de overordnede målsettinger i land­ brukspolitikken vil ligge fast, med et landbruk i hele lan­ det, med en variert bruksstruktur og en miljøvennlig og distriktsbasert produksjon. Jeg er glad for at komiteen så klart gir sin støtte til det arbeid som er satt i gang for å få en mer økologisk bære­ kraftig reindrift i Finnmark. Situasjonen med overbeiting, underernæring og tap av rein på Finnmarksvidda er den største utfordring vi har i reindriftspolitikken i dag, og det er av stor betydning at de tiltak vi nå har lagt opp til, kan gjennomføres i samarbeid med reindriftsnæringen. På de områdene der et flertall i komiteen kommer med klare pålegg til departementet, vil disse naturligvis bli fulgt opp på vanlig måte, innenfor de ordinære saksbe­ handlingsrutiner. Når det gjelder de sakene som må ut på høring, må det naturligvis også legges vekt på de hø­ ringsuttalelser som kommer inn gjennom prosessen. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1022 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bjarne Håkon Hanssen (A): Statsråden berørte en del komitemerknader som han hadde en fortolkning av. Umiddelbart kan jeg ikke se at jeg har noe som helst pro­ blem med de fortolkninger statsråden gjorde, men jeg har lyst til å komme konkret inn på noen områder der komi­ teen har klare føringer, og som statsråden ikke berørte i nevneverdig grad i sitt innlegg. Det gjelder fire punkter: For det første komiteens veldig klare føringer i for­ hold til begrensninger i bruk av BU­midler til investe­ ringsstøtte i produksjoner hvor det allerede er betydelig overproduksjon. For det andre komiteens klare merknader knyttet til omlegging av auksjonssystemet for import av vilt, hvor man ønsker en spesiell ordning for bedrifter som impor­ terer vilt, og hvor det importerte viltet skal være råstoff for videre bearbeiding og salg. For det tredje det komiteen har sagt om å tillate bruk av nesering ved produksjon av frittgående gris. Og sist, men ikke minst de klare merknadene komite­ en har i forhold til endringer i styresammensetning i de regionale SND­styrene. Mitt spørsmål til statsråden er da som følger: På hvil­ ken måte vil statsråden følge opp disse klare flertalls­ merknadene på de fire områdene jeg nå har berørt? Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg gjorde et forsøk på en slik oppsummering til slutt i innlegget mitt, der jeg sa på hvilken måte statsråden vil forholde seg til flertallsmerk­ nader i Stortinget, for der har jeg rimelig god erfaring med hva som forventes. Det er naturligvis også slik stats­ råden vil handle. Når det gjelder BU­midlene, vil det bli tatt hensyn til dette når det utarbeides nye forskrifter for BU­midlene. Samtidig må man være klar over at denne reguleringen ikke er lett å gjennomføre, men i føringene til de forskrif­ tene vil dette bli lagt inn. Når det gjelder auksjon i forhold til viltkjøtt, har jeg også merket meg det. En kan her samtidig veldig fort komme til å gi enkeltbedrifter særbehandling, så en må her finne måter å gjøre dette på slik at en også ivaretar de øvrige hensyn som vi må ta på det området. Men inten­ sjonen vår her er klar, og det ligger innenfor det statsrå­ den ønsker å følge opp. Når det gjelder nesering på gris, har det vært et stort tema. Så vidt jeg kjenner til, er det én person i landet som har spurt om dette. Det endte opp som spørsmål i spørre­ timen, og ved komitemerknader i dag, med klare pålegg til statsråden, gjennom behandling i Stortinget. Jeg har gjort greie for at dette er det ikke anledning til i dag etter norsk lovgivning. Det betyr at man må inn og lage for­ skrifter til loven for at det skal kunne settes ring i nesen på grisen hos denne produsenten. Det er imot de råd som også er gitt av dyreetiske hensyn. Men får statsråden den beskjeden, gjør han naturligvis det. Men dette er en for­ skrift som må lages, og forskriften må ut på høring som vanlig i forbindelse med slike forskrifter. Når det gjelder styresammensetning i forhold til den nye ordningen som nå er lagt innenfor SND, vil jo dette først og fremst være en sak for SND som sådant og for Nærings­ og handelsdepartementet. Jeg vil tro at også min kollega i Nærings­ og handelsdepartementet vil job­ be med dette på vanlig måte, innenfor de rammer som komiteen har lagt opp til. Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden -- og det er jeg fornøyd med på vegne av Fremskrittspartiet -- ønsker å følge opp flertallets merknader og konkretiserte hvordan han ville gjøre det på en del punkter. BU­midler er det jo veldig mange som er opptatt av også innenfor landbruksnæringen. Landbruksbankens egne tall viser at dagens overproduksjon på svinekjøtt er 9 500 tonn. En tredjedel av denne overproduksjonen skyldes BU­midler. Så dette med nesering på gris: Det er riktig at det kun er én bonde i Norge som har spurt om det -- Trond Refve på Jæren, en gründer på dette området -- som ønsket å stå på egne ben, uten å belaste noen andre her i samfunnet, og som kunne levere alt han produserte av svinekjøtt til hoteller, restauranter, butikker osv. Her har vi et potensi­ al langs kyststripen for at relativt mange bønder kan gjø­ re dette, og det må jo være fint i disse dumpingtider at de kan produsere og levere alt de har på egen gård, og få en god pris på det. Men så til det spørsmålet jeg hadde tenkt å stille. Vi har et gjennomregulert landbrukssystem i Norge, og i sommer kom professor Aanesland og forsker Holm på Landbrukshøgskolen i Ås med en undersøkelse som viste at svenskene, som har liberalisert sin lovgivning, nå er i ferd med å oppnå gode resultater på områder der vi har et gjennomregulert system. Man har sammenliknet Värm­ land og Hedmark. Man har langt flere boende på egen gård i Värmland, og investeringene øker. Det er også an­ slått at dette med boplikt og prisregulering på landbruks­ eiendommer hindrer 22 milliarder kr i investeringer i norske gårder i løpet av fem år. Så mitt spørsmål til statsråden blir om en del av disse, tross alt, positive erfaringene man har fått i Sverige, der man har vært i forkant med å liberalisere, vil bli tatt hen­ syn til i drøftelsene i den landbruksmeldingen som kom­ mer. Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg har gjort greie for det som gjelder oppfølging av komiteens merknad, også i forhold til BU, og vil ikke gå noe nærmere inn på dette nå. Når det gjelder den store landbrukspolitiske debatten, vil Stortinget få rikelig anledning til å gå inn i den. Jeg håper at det Regjeringen kommer med i landbruksmel­ dingen, vil være et godt grunnlag og faktisk også en invi­ tasjon til å finne løsninger her i stortingssalen. Jeg vil li­ kevel gå så langt som til å si at jeg vil tro at Fremskritts­ partiet ikke vil være av dem som applauderer meldingen aller høyest når den kommer -- til det er avstanden mel­ lom den landbrukspolitikken Regjeringen ønsker å stå 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1023 for, og den Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for her i stortingssalen i dag, altfor stor. Det var veldig interessant å høre hvilke omsetnings­ muligheter og priser nesering på gris kan føre til i marke­ det framover. Jeg får ta med meg det som et godt poeng, og se hvordan dette slår til. Når det gjelder Aanesland og Holm, er det personer som har hatt mange synspunkter på norsk landbrukspoli­ tikk gjennom tidene, noe som også har bidratt til den ge­ nerelle debatten, som alle har lov å delta i. Men det er vel ikke vanskelig å gå over grensen til Sverige og finne de motsatte resultatene. Mange hevder at norsk landbrukspolitikk er mislykket i dag, men det kunne ha vært interessant over tid og sett virkningen av den landbrukspolitikken som Fremskritts­ partiet ønsker å gjennomføre. Det ville medført en total omlegging for Distrikts­Norge, og det er mulig noen ønsk­ er det. Og da er det jo måloppnåelse. Regjeringen har ikke dette perspektivet for Distrikts­Norge framover, og derfor ønsker vi å ha et annet tak på det som har med landbruket å gjøre, og derav følger også det som har med boplikt og driveplikt generelt å gjøre. Karin Andersen (SV): Da vi behandlet skogbruks­ meldingen i vår, fremmet SV et forslag om å innføre mil­ jøforskriften i skogbruket allerede fra det tidspunktet. Stortingsflertallet gikk inn for at man skulle få en ord­ ning basert på frivillighet, og at man regnet med at det skulle gå bra. Vi kan lese i Nationen i dag at det ser ut til at dette går tregt, at miljøorganisasjoner føler seg til dels misbrukt, og at man ikke følger dette opp. Spørsmålet blir da: Vil statsråden, hvis dette medfører riktighet, komme til Stortinget på nytt og be om at man innfører denne miljøforskriften så fort som mulig, slik at norsk skogbruk kan få et slikt kvalitetsstempel som en slik for­ skrift og form for drift vil kunne gi? Så sier statsråden at han har en ambisjon om å ligge i front når det gjelder antibiotikaresistens, og det er jeg glad for. Det er nødvendig. Men på andre områder som dreier seg om miljø, ser det ut til å gå i gal retning. Det virker som om Regjeringa har slått inn på en skattelettepolitikk uten miljøprofil. I fjor var det investeringsavgiften som falt. Det er vel umulig å si at det er en grønn profil ved et slikt bortfall -- det går mest til de store og har lite med miljøet å gjøre. Nå faller kunstgjødselavgiften. Riktignok økes avgiften på plantevernmidler noe, men det ser også ut til at det nå kommer andre skatteletter hvor det er vanskelig å få øye på en miljøprofil. Kan statsråden si litt om man i hvert fall har en ambi­ sjon om at skatte­ og avgiftspolitikken, også overfor landbruket, skal ha en grønn, miljøvennlig profil? Statsråd Kåre Gjønnes: Regjeringen tapte i Stortin­ get i forhold til miljøforskrift i skogbruket, og det ble da vist til «Levende Skog»­prosjektet og samarbeidet, som jeg vil si er positivt, mellom næringsorganisasjonene og miljøorganisasjonene. Så vidt jeg forstod, i hvert fall på deler av flertallet i den debatten, skulle man la dette sys­ temet få en sjanse, for så å finne ut om dette virker. Og virker det ikke, får vi eventuelt komme tilbake til om man har nye behov på forskersiden. Jeg er ikke i dag klar til å si om dette har lyktes godt nok eller ikke, men jeg har forstått det slik at Stortinget ønsker at man skal opp­ nå denne miljøeffekten i skogbruket. Så til det som ble påpekt når det gjelder skattelette og investeringsavgift. Når det gjelder investeringsavgiften og de andre avgiftene, representerer det i sum ca. 630 mill. kr i sparte kostnader for norsk landbruk pr. år. Det er et av de områdene hvor Regjeringen og landbruks­ ministeren har sett en mulighet for å forsøke å bedre inn­ tektsbildet for norsk landbruk framover. Det betyr ikke at vi slakker noe på kravene f.eks. i forhold til å redusere bruken av kunstgjødsel. Vi har sagt at vi vil overvåke at man følger opp de planene som næringen har når det gjelder bruk av kunstgjødsel. Blir de fulgt, blir det ikke noe forurensning, og da er det en balanse i forhold til næ­ ringsopptaket. Dette vil vi følge nøye med i, også ut fra de intensjonene som replikanten hadde. Dette gjelder en avgift som går inn til staten. De andre avgiftene -- og nå snakker jeg eventuelt om å ta inn og dele ut igjen -- vil ikke medføre noen ny inntektsvirkning for næringen som sådan, men det vil være en omfordeling innenfor virke­ middelbruken. Jeg har sagt at når det gjelder avgiften på plantevernmidler, vil den komme til å øke framover som et ledd i å oppnå et bedre resultat. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Terje Knudsen (Frp): Fremskrittspartiet vil minne om at fisk er Norges største eksportprodukt etter olje og gass. Fiskeeksporten i 1998 var på nær 28 milliarder kr. Samtidig mener vi at lønnsomheten i næringen kan bedres gjennom færre reguleringer, mer markedstilpassede pro­ dukter og bedre adgang til internasjonale markeder. Fremskrittspartiet erkjenner at næringen må reguleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel en stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefri­ het innen næringen, og dagens mange reguleringer, for­ skrifter, regler og subsidieordninger. Derfor mener vi at bl.a. deltakerloven, råfiskloven og ordningen med fiske­ riavtaler kan avvikles. Myndighetene bør heller konsen­ trere seg om å legge forholdene til rette gjennom en ef­ fektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll. Fremskrittspartiet vil også påpeke at havbruk har blitt en betydelig drivkraft i norsk kystnæring de siste 15 år. Vi har i den forbindelse merket oss at det eksisterer en omfattende lovgivning som griper inn i oppdrettsnærin­ gen. Hele 17 betydelige lovverk inngår her, og av disse nevnes i fleng: oppdrettsloven, forurensningsloven, fis­ kesykdomsloven, fôrvareloven, eksportloven, dyrevern­ loven, naturvernloven og viltloven samt en rekke andre lover som forblir unevnt her. Fremskrittspartiet mener at myndighetene bør kon­ sentrere seg om miljø og veterinære krav, og at regelver­ ket ellers bør fjernes eller forenkles slik at oppdrettsnæ­ 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1024 ringen kan bedre sin konkurranseevne og markedstilpas­ ning. Vi viser også til at reiselivsnæringen er en annen av landets store vekstnæringer. Vi vil derfor understreke be­ hovet for en fortsatt offensiv internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Da næringen for det meste består av små og mellomstore aktører uten tilstrekkelige mulig­ heter til en effektiv markedsføring i utlandet, synes det hensiktsmessig fortsatt å organisere en felles internasjo­ nal markedsføring. Vi vil derfor i denne sammenheng understreke Norges Turistråds betydning. Vi har også lagt merke til en internasjonal trend i retning av stadig større konsentrasjon på markeds­ og eiersiden. Dette til­ sier at Norges Turistråd bør utvikle differensierte mar­ kedsføringstjenester som sikrer at både små og mellom­ store bedrifter ser seg tjent med å delta i den samlede in­ ternasjonale markedsføringen av Norge som turistmål. Fremskrittspartiet vil fortsatt øke støttenivået i refu­ sjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgif­ ter, slik ordningen var da den opprinnelig ble vedtatt. Dessuten ønsker vi å inkludere norske utenriks ferjerede­ rier og bøyelastere for transport av råolje i ordningen. Av generelle tiltak ønsker vi å redusere arbeidsgiver­ avgiften og liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstids­ bestemmelser. Vi vil redusere avgiftene på øl, vin, bren­ nevin og tobakk for å redusere handelslekkasjen til våre naboland. Videre vil vi redusere bensinavgiften, autodie­ selavgiften, årsavgiften for personbiler og engangsavgif­ ten. Dette er bare noen få punkter som kan komme vårt næringsliv til gode og samtidig styrke det samme næ­ ringsliv. Mimmi Bæivi (A): Norge har attraktive råvarer og store kunnskaper innenfor mange bransjer. Likevel stop­ per veksten i Fastlands­Norge. I budsjettet som ble lagt fram i høst, virker det heller ikke som Regjeringen hadde tro på at dette var mulig å endre. Arbeiderpartiet priori­ terte næringslivet som et av de viktigste områdene i bud­ sjettforhandlingene, og viljen fra Regjeringens side til virkelig å satse på ny vekst kunne vært atskillig større. Fra Arbeiderpartiets side forutsetter vi bl.a. at virkemid­ delapparatet som er rettet inn mot nyskapning og omstil­ ling, blir styrket i årene som kommer. Et område som har hatt en positiv utvikling, og som fortsatt har store vekstmuligheter, er reiseliv. Mye over 100 000 er i dag sysselsatt i denne næringen, herav en bety­ delig andel kvinner bosatt i distriktene. Som eksportnæring er reiseliv spesielt avhengig av det som skjer i det interna­ sjonale reiselivsmarkedet, og har også derfor et behov for at statens virkemiddelapparat både er fleksibelt og fram­ tidsrettet. Å prioritere distrikts­ og stedsutvikling, infra­ struktur, nettverkssamarbeid, markedsføring og et samar­ beid på tvers av bransjer vil gi denne næringen en mulighet til å komme i forkant av utviklingen innenfor turisme. Vi som statlig myndighet har her et ansvar gjennom våre be­ vilgninger for å tilrettelegge for dette. Et vesentlig element som må følges nøyere opp, er utdanning og forskning. Mange deler av Norge mangler bl.a. spisskompetanse­ miljøer innenfor reiseliv. Behovet for en oppgradering av utdanningssiden er helt klart til stede i en stadig større in­ ternasjonal konkurranse. Reiseliv er en av de store næringene på verdensbasis. Og hos oss er den også en vesentlig økonomisk faktor, med betydning for både samfunnsøkonomi og handels­ balanse og -- ikke minst -- for sysselsettingen i Norge. Dette gjør at næringen også har sin rettmessige plass i budsjettdebatten. Jeg ser fram til at vi får en mulighet til å debattere det i forbindelse med den bebudede reiselivs­ meldingen. Selv om Hurtigruta ikke kommer inn under Nærings­ departementets budsjett, kan jeg ikke unnlate å ta den med som et av de viktigste reiselivsproduktene, i tillegg til at den for en mengde havner og samfunn langs kysten har vært ensbetydende med vekst og utvikling, arbeids­ plasser og inntekter. Arbeiderpartiet vil her stå som en garantist for at den også framover skal være en livsnerve som skal gis mulighet til å møte utfordringene i forbin­ delse med de samfunnsendringer som også store deler av Kyst­Norge står overfor. En annen eksportnæring med stor betydning for syssel­ setting og bosetting er havbruksnæringen. De naturgitte fortrinn Norge her har til en økt verdiskapning, avhenger selvsagt av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris­ og kostnadsvekst. Men for å få til en sunn og bærekraftig oppdrettsnæring og utnyttelse av det store potensialet som ligger i næringen, må satsingen på forskning være sterkt til stede. Norge, i forhold til mange andre områder, har på lang sikt store muligheter for produksjon av sunn mat fra havet. Nærin­ gen har stor kunnskapsbase, noe vi som næringspolitikere må bruke bedre i de politiske strategiene videre. Arbeiderpartiet mener at samhandling og klare an­ svarsroller vil gi oss de beste forutsetninger for at mange av arbeidsplassene som er forsvunnet fra Kyst­Norge, skal kunne kompenseres gjennom økt verdiskapning i havbruksnæringen. Den norske økonomien ligger på et høyt nivå, men li­ kevel vil vi stå overfor økonomiske utfordringer fram­ over. Om noen år vil det være behov for flere hundre tu­ sen nye arbeidsplasser. Derfor må den næringspolitiske oppgaven være å forvalte og benytte ressursene på en slik måte at velferdssamfunnet fremdeles kan gi best mu­ lige levekår for innbyggerne i alle deler av landet. Prinsippene om bærekraftig utvikling og balanse i miljøet skal være førende i Arbeiderpartiets næringspoli­ tikk. Ivar Kristiansen (H): Jeg tar opp de forslag som Høyre har fremmet i innstillingen. Sentrumsregjeringen har sammen med Arbeiderparti­ et nærmest feiret sitt forlik; man har slått fast at det kon­ kurranseutsatte næringslivet er kommet skjermet gjen­ nom disse forhandlingene. Dette er et budskap som langt fra stemmer overens med de faktiske forhold, og det er jo presentert på en sånn måte at man nærmest skulle tro de undervurderer næringslivets evne til å oppfatte de ram­ mevilkår som de har å forholde seg til i den daglige kon­ kurransen på det nasjonale og det internasjonale marked. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1025 Det er betenkelig at man ikke benytter denne historis­ ke og økonomiske mulighet som ligger foran oss, til i større grad å foreta nødvendig omstilling i norsk næ­ ringsvirksomhet, både for å gi den konkurranseutsatte delen bedre betingelser, og ikke minst for å løse opp i forholdene rundt den skjermede virksomhet. Det er et sterkt behov for det, men man benytter ikke muligheten denne gang. Norsk fiskerinæring er i en ekstraordinær turbulent si­ tuasjon. Det forhold at man har mindre å fiske på, gir grunnlag for mindre aktivitet, og om det også til slutt vil gi mindre inntekter, får tiden vise. Men det gir i alle fall politisk sett større anledning til å jobbe mer aktivt for en bedret markedsadgang. Det er helt soleklart at skal vi kunne få økt den verdiskapning og de muligheter som ligger i denne næringen, må innsatsen styrkes på dette område. Dette gjelder ikke bare markedsadgang for bear­ beidede produkter innenfor EU, som er vårt viktigste marked; jeg er også nødt til å nevne de pågående WTO­ forhandlingene, eller det bruddet som nylig fant sted i slaget i Seattle. Det er svært viktig at ikke fiskerinærin­ gen kommer så langt ned på Regjeringens prioritetsliste at den rett og slett faller ut av dagsordenen i de kommen­ de WTO­forhandlingene. Videre er det viktig at fiskeriministeren tar på seg le­ dertrøya når det gjelder norsk skalldyrnærings videre fremtid og skjebne. Det er et problem innenfor norsk næ­ ringspolitikk og forvaltning at svært mye av det som be­ rører eksisterende næringsvirksomhet -- og i alle fall de kommende næringsgrener, som skal skape vekst -- blir spredt på for mange departement. Det må ikke bli sånn at en næring som har det potensialet i seg, skal få den skjeb­ nen å få vignetten: attåtnæring for landbruket. Jeg tenker da på skalldyrnæringen. Det er svært viktig nå å få på plass de instrumenter som må til for å få denne næringen, som har et enormt potensial, til også å kunne bli en vekst­ kraftig næring i Kyst­Norge. Det betyr at man må få et kontrollverk hurtigst mulig på plass, man må få veterinæ­ re ordninger på plass, og i tillegg må forskningsinnsatsen ytterligere styrkes i forhold til det man har tatt høyde for. Jeg er nødt til å gjenta budskapet -- for det presenteres gang på gang i dag at det konkurranseutsatte næringslivet er godt skjermet gjennom budsjettprosessen: Delingsmo­ dellen er forverret. Det konkurranseutsatte næringsliv har fått relativt harde og brutale skatte­ og avgiftsøkninger på sin tildelingsplass. Vi har fått relativt dramatiske end­ ringer i avskrivningsreglene for bygg, de er faktisk dob­ belt forverret for bygg og anlegg i Distrikts­Norge som i de mer sentrale strøk. Vi har fått økt avgift på drivstoff, vi har fått økte bilavgifter, elavgiften er økt med 40 pst., og man har fjernet AMS­ordningen. En ting er ordningen i seg selv, men hva slags holdning er dette å bringe vide­ re til den norske befolkning? Det tror jeg ikke man har tatt seg bryderiet med å tenke over i disse forhandlinge­ ne. I tillegg svekker man utdanningskapitlet, og man svekker faktisk også samferdselsinnsatsen. Derfor: Slutt med å presentere videre budskapet om at det konkurran­ seutsatte næringslivet er skjermet i disse forhandlingene. Det er rett og slett ikke tilfellet. Presidenten: Ivar Kristiansen har tatt opp de forslag han refererte til. Rita Tveiten (A): Nok ein gong er det grunn til å framheva at fiskerinæringa er den største eksportnæringa etter olje og gass, og at fiskerinæringa baserer seg på ein fornybar, men ikkje uavgrensa ressurs. Det er òg på sin plass å framheva at fiskerinæringa spelar ei viktig rolle for busetjinga langs heile det lang­ strakte landet vårt. Slik sett kan ein godt seia at det som er godt for fiskerinæringa, er godt for Noreg. Eksportverdien av norsk fisk har dobla seg på dei siste ti åra, og om me ter oss vist, er det fullt ut mogeleg å dob­ la den minst ein gong til på dei neste ti åra. Dette er rea­ listisk sjølv om det skulle syna seg at viktige fiskeslag, som torsk, syner nedgang. Suksessfaktor nr.1 er utan tvil at me får til eit forvalt­ ningsregime der fangstkapasiteten vert avpassa etter res­ sursgrunnlaget, med andre ord at det vert aksept for at det berre er ved at me tek vare på fisken, at me kan ta vare på norsk fiskerinæring. Eg vil også understreka at ei bere­ kraftig utvikling og uttak av sjøpattedyr er ein alvorleg faktor, som må handterast meir aktivt i tida som kjem. Det er grunn til å merka seg at oppdrettsfisken utgjer om lag ein tredjedel av eksportverdien. Dette kan koma til å veksa enormt i åra som kjem. Me har i verdssaman­ heng dei beste naturgjevne vilkåra for oppdrett, og det er opp til oss å gjera dei rette grepa. Det er forsking som har sikra oss dei gode resultata innan oppdrett som me kan visa til i dag. I tillegg vil eg trekkja fram dei pionerane som gjekk føre og satsa alt i prøving og feiling, og som har gjort det mogeleg for dei som kom etter, å ekspandera og skaffa seg ein god leve­ måte innan dette feltet. Oppdrettsnæringa har hatt sine barnesjukdomar, og det er grunn til å understreka at det ikkje er tid for å slak­ ka av på forskingsinnsatsen, heller ikkje når det gjeld fors­ king på laks. Det gler meg at me no får auka løyvinga til ny sjøvassledning ved havbruksstasjonen i Austevoll, og at det er markert at havbruksstasjonen på Matre skal stå for tur med nybygg når neste års budsjettframlegg kjem. Men dette er for småtteri å rekna i høve til SINTEF sitt råd om å satsa 1 milliard kr i året på marin forsking. Ha­ vet gøymer utan tvil ressursar som me ikkje kjenner om­ fanget av og potensialet i enno. Det er eit viktig signal når ein samla næringskomite peikar på at Noreg skal konkurrera og vera heilt framme i den internasjonale forskingsfronten innan den marine forskinga. Det er her Noreg kan venta å få sitt nye løft basert på ein naturressurs, slik vannkraft, olje og gass har vore det før. Til no er det framfor alt oppdrett av laks som har gje­ ve oss strålande resultat, men alt ligg til rette for at me skal kunna få fram andre artar i oppdrett: torsk, kveite og skjel, ikkje minst blåskjel, som kan brukast både som mat til folk og som ingrediens i fôr for oppdrettsfisk. Eg må seia at det er direkte umusikalsk når Forsk­ ningsrådet har sagt nei til ein søknad frå Veterinærhøg­ skolen om å få forskingsmidlar på akkurat det området 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1026 som går på å vidareutvikla analysemetodar på marine al­ getoksinar, og eg reknar med at dei aktuelle departemen­ ta vil ta dei nødvendige kontaktar, og at SND vil gjera det same og få sett skapet på plass. Her skal det satsast, og her er ikkje det rette svaret å seia nei. Det kan tyda på at den eine handa ikkje veit kva den andre gjer, og det er i seg sjølv alvorleg. Fiskerinæringa er subsidiefri og har medvind, og den må me utnytta maksimalt. Det er ei næring som går med ansiktet inn i framtida. Det vert no ei utfordring å få utvik­ la fiskeindustrien, med auka satsing på avansert vidare­ foredling og auka verdiskaping. Men i alle høve må me ta innover oss at vår eigen marknad er for liten, og at til­ gang til og utvikling av marknader er heilt avgjerande for at me skal kunna løysa ut potensialet som ligg i fiskeri­ næringa. I den samanhengen er resultatet av den WTO­runden me er inne i no, heilt avgjerande for Noreg. Etter mitt syn er det heilt nødvendig å flagga klart at fisk har høgste prio­ ritet i desse forhandlingane. Det er etter mi meining eit høgt spel å undervurdera norske fiskeriinteresser i desse forhandlingane. I tilknyting til det vil eg òg gjerne ta opp at forhandlingsapparatet bør styrkjast med ein fiskerifag­ leg ressursperson ved vår delegasjon i Genève. Det er urovekkjande at Noregs Fiskarlag f.eks. ikkje er invitert til å delta i den norske delegasjonen på linje med det bondeorganisasjonane er. Det håpar eg òg å få ministeren sin kommentar på. Statsråd Peter Angelsen: Et sentralt mål som ligger til grunn for prioriteringene i Fiskeridepartementets bud­ sjett for 2000, er å medvirke til økt verdiskaping både gjennom forskning og utvikling, og gjennom tilretteleg­ ging av regelverket for fiskeri­ og havbruksnæringen. Lønnsomheten i næringen er en viktig forutsetning både for å sikre arbeidsplasser og bosetting i de fiskeriavhen­ gige delene av landet og for landets totale økonomi. Den totale eksportverdien fra fiskeri­ og havbruksnæ­ ringen vil i 1999 bli på nesten 30 milliarder kr. Eksport­ verdien fra havbruk har økt fra 9,6 milliarder kr i fjor til om lag 12 milliarder kr inneværende år, og det forventes en ytterligere økning til neste år. Etterspørselen etter sjømat vokser på verdensmarke­ det, og det er stagnasjon i tradisjonelt fiske. Da er det viktig at norsk havbruksnæring er i posisjon til å være en betydelig leverandør av sjømat og havprodukter i fremti­ den. Myndighetene vil i samarbeid med næringen arbei­ de videre med å utvikle spekteret av oppdrettsarter og ut­ vikle nye markeder. Havbruksnæringen sysselsetter i dag direkte og indi­ rekte om lag 15 000 mennesker. Det bør være muligheter for flere tusen nye arbeidsplasser de nærmeste årene un­ der forutsetning av at næringen utvikler seg i takt med det en skaper av avsetningsmuligheter i markedene. Problemet med rømming og lakselus er fortsatt en ut­ fordring. Fisk som rømmer, medfører, sammen med syk­ dom og lus, et stort økonomisk tap for næringen. Rømt fisk utgjør også en faktor i forhold til ville bestander av laksefisk. Det er derfor satt av midler over Fiskeridirek­ toratets budsjett til oppfølging av handlingsplaner mot rømming og lakselus. Jeg er glad for komiteens positive holdning til de tilta­ kene som settes i verk for å videreutvikle norsk skjellnæ­ ring, der også vekstpotensialet er meget stort. Fiskeride­ partementet har, som jeg har redegjort for i møte med næringskomiteen 24. november i år, styrket satsingen både når det gjelder overvåkningsprogram, kvalitetskon­ troll og sykdomsspørsmål. Skjellnæringen skal sikres en enhetlig og effektiv offentlig forvaltning gjennom den forskriftsrevidering som er på gang, og gjennom koordi­ nering av det offentlige virkemiddelapparatet. Ressurskontrollen innen tradisjonelle fiskerier vil bli opprettholdt på et høyt nivå i 2000, og det skal legges vekt på en bærekraftig beskatning av bestandene. Be­ standsforskningen vil bli betydelig styrket når et nytt havforskningsfartøy kommer i drift. Mange av de regulerte bunnfiskbestandene ligger nå ifølge forskerne utenfor sikre biologiske grenser. Ut fra en totalvurdering har det vært nødvendig å fastsette kvo­ ter utover det nivå som på kort sikt ville brakt bestandene innenfor sikre grenser. Det er mange hensyn som skal tas, og i en del tilfeller har det vært nødvendig å gå inn for en gradvis kvotereduksjon av uttaket for å unngå for store svingninger for næringen. Jeg vil holde Stortinget orientert om utviklingen på dette området neste år. Jeg deler komiteens bekymring for den økende be­ standen av sel i Østisen og Vestisen. Norsk selfangstnæ­ ring har på 1990­tallet slitt med svak lønnsomhet, og fangstaktiviteten er opprettholdt kun som følge av offent­ lig støtte. Fiskeridepartementet vil utforme strategier og tiltak, slik at en i fremtiden kan ha operative selfangstfar­ tøy. Det er satt av midler over fiskeriavtalen til driftsstøt­ te og andre tilskudd for neste år, som vil være en betyde­ lig økning og utviding i forhold til det som har vært før. Vi håper med det at det skal være et grunnlag for å få fle­ re skuter i fangst både i Østisen og Vestisen kommende sesong. Det er fremdeles nødvendig å redusere den totale fangstkapasiteten i fiskeflåten for å få en bedre struktur og kapasitetstilpasning. Jeg er derfor fornøyd med at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret et økt til­ skudd til flåtefornyelse og kapasitetstilpasning. I tillegg til enhetskvoter for den konsesjonsbelagte flåten arbeides det nå med å innføre slike ordninger for fartøy som drifter med konvensjonelle redskaper. I første omgang vil dette bli gjort gjeldende for fartøy over 28 meter. En senking av grensen til under 28 meter, slik Stortinget har bedt Fiskeridepartementet vurdere, krever nærmere utredning, da dette vil gripe inn i regulerings­ systemet. Fiskeridepartementets utredning er kommet godt i gang ved at vi bl.a. snart har gjennomført et pro­ sjekt som gir oss oversikt over fangstaktiviteten til fiske­ fartøy under 28 meter. Det er etter min mening viktig å få dette klarlagt slik at det ikke skapes problemer regule­ ringsmessig for denne gruppen, og for å sikre at enhets­ kvotene får en kapasitetsreduserende effekt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1027 Rita Tveiten (A): Fleire gonger i dag har både repre­ sentantar og statsrådar som har hatt ordet, vore opptekne av at det skal visast respekt overfor dei merknadene som komiteane legg fram, og at dei skal følgjast opp. Eg sy­ nest det er positivt at det når det gjeld det engasjementet som komiteen har synt med omsyn til skjelnæringa, har kome ein positiv respons frå fiskeriministeren. Den rosen skal han ha. I tillegg har komiteen ved fleire høve peika på verdien av dette med auka forsking, og det er òg sagt at i dette budsjettet er det teke vare på. Eg vil likevel peika på at når det gjeld det at me skal få eit nytt havforskingsskip no, så er det altså ein føresetnad at to skip skal takast ut av drift når dette eine kjem på lufta -- kjem til havs, då -- og at det faktisk skal samarbeidast mellom Universitetet og Havforskingsinstituttet, slik at dei kan ha eit sambruk, og dei ser store utfordringar i utforminga av dette skipet. Så eg har eit spørsmål til fiskeriministeren, om han føler seg trygg på at den auka innsatsen på havforskingssida vil verta godt nok teken vare på i samband med at me no får eitt nytt forskingsskip til erstatning for to som går ut, eller om ein må koma nærmare tilbake til det. I tillegg vil eg be fiskeriministeren om å setja fortgang i arbeidet med å koma tilbake til Stortinget med ei eiga sak som går på dette med å skilja mellom kyst og hav, og tiltak for å kunna redusera fangstkapasiteten både i det som er havfiskeflåten, og det som er kystfiskeflåten, i tråd med det som komiteen og Stortinget har bede om tidlegare. Når kan me rekna med å få ei slik sak? Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder byggingen av et nytt havforskningsfartøy, er det klart at et slikt nytt skip vil få en betydelig større kapasitet enn de gamle ski­ pene. Det at man har funnet det riktig å gå inn i et samar­ beid mellom Havforskningsinstituttet og Universitet i Bergen, er for så vidt en naturlig oppfølging av at det gjennom mange år har vært et godt samarbeid mellom de to institusjonene, og forslaget om at de kan foreta en slik deling, har faktisk kommet fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Og det er vel fordi begge insti­ tusjonene, både Universitetet og Havforskningsinstitut­ tet, ser behovet for å få både et langt bedre forsknings­ redskap gjennom et nytt, stort og moderne havforsk­ ningsfartøy, og på den måten også styrke samarbeidet. Som statsråd har jeg god tro på at det forslaget som er kommet, vil være til gagn for begge institusjonene og for forskningen totalt sett. Vi skal huske på at det prosjektet som nå er under utvikling, blir noe helt annet enn de to fartøyene som skal tas ut. Så til spørsmålet om en annen deling mellom kyst og hav når det gjelder regulering, og også senking av gren­ sen for enhetskvoter for konvensjonelle fartøy. Som vi har vært inne på tidligere, er det egentlig et komplekst forhold på grunn av at kystflåten, som vi nå reguleringsmessig har fra 6 og opp til 28 meter, har en slik blandet sammensetning at det er vanskelig på for­ hånd å si hvilken fangsaktivitet de vil ha i de ulike fiske­ riene. Derfor har man kunnet gjennomføre reguleringer som har vært gunstig for dem som har vært helårsenga­ sjert, bl.a. i torskefiske. Når vi nå skal skille det ut, må vi for å sette nye grenser, først se på hva slags aktivitet de ulike fartøyene hadde. Vi har et dataprogram som for så vidt er ferdigutviklet. Det som gjenstår, er å se hvorledes vi kan vedlikeholde det. Men vi skal komme tilbake til Stortinget så fort det lar seg gjøre. Terje Knudsen (Frp): Fiskeriministeren var i sitt innlegg inne på at departementet nå holder på å se på hva man skal gjøre med selfangsten. Og det er bra. Til forskernes store overraskelse var anslagene for an­ tatt grønlandssel i Østisen og Vestisen nærmere tre gan­ ger høyere enn tidligere antatt. Det betyr ifølge Havforsk­ ningsinstituttet at totalbestanden nå antakelig er på over to millioner dyr. Det er grunn til å tro at dette er den vik­ tigste årsaken til at de fleste fiskebestandene er sterkt minkende, fordi det hevdes at sel i hvert fall spiser to ganger den samlede fangst av fisk som Norge og EU fis­ ker i nordområdene. På bakgrunn av disse tallene har Det internasjonale råd for havforskning anbefalt en fangst­ kvote for i år på ca. 61 000 dyr som er ett år eller eldre. Fremskrittspartiet mener at det store antall sel således er med på å tømme havet for fisk i de nordlige farvann. Under behandlingen av fiskerimeldingen i februar i år hadde Fremskrittspartiet et forslag om å sette i verk til­ strekkelige tiltak for å gjennomføre fangst for å redusere selbestanden betydelig. Dette ble nedstemt av dagens budsjettkamerater. Spørsmålet mitt blir derfor: Kan fis­ keriministeren si noe om hvorvidt man er enig i at neste års fangstkvote må økes drastisk? Statsråd Peter Angelsen: Nå er det slik at den delen av selbestanden i nordområdet som er en del av nærings­ kjeden i Barentshavet, er en russisk bestand, den såkalte kvitsjøbestanden. Gjennom to års telling med infrarøde kamera har russiske forskere økt anslaget fra 700 000-- 800 000 til 2,2--2,3 millioner sel. Det er klart at dette er et stort problem. Nå er det slik at de kvotene blir fastsatt av russiske forskere og russiske myndigheter, og i fiskeriavtalen vi har med Russland, får vi da avsatt en kvote som vi får an­ ledning til å fange i Østisen. Nå er det dessverre slik at Norge, på grunn av den økonomiske situasjonen i selnæringen, ikke har hatt fangstskuter eller rederier som har vært interessert i å gå inn og ta disse kvotene. Så det departementet nå arbeider for, er å finne ordninger som gjør at rederier vil investere og foreta fangst, slik at vi tar våre kvoter både i Østisen og Vestisen. Det vi håper på, er at det i kommende se­ song skal være tilstrekkelig med skuter på plass. Dette er vel egentlig svar på det spørsmålet som ble reist om selfangsten. Men la meg bare si at selfangsten som sådan er regu­ lert gjennom kvoter. Det er imidlertid ikke noe problem knyttet til markedet annet enn at prisen på produktene av sel, skinnene, som er det egentlige markedsproduktet, har så lav verdi i markedet. Vi har forsøkt å dra i gang både forskning­ og utviklingsprosjekter som kan gjøre at hele selskrotten skal kunne utnyttes kommersielt, spesielt 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1028 kjøttet, men også spekket på en del områder. Det er inter­ essante perspektiver, spesielt gjelder det marint fett, som spekket utgjør. Ivar Kristiansen (H): En del internasjonale medier gjør faktisk Norge delaktig i skylden for bruddet i WTO­ forhandlingene i Seattle. Hva som er rett eller ikke, skal ikke jeg gi uttrykk for. Men når jeg eksempelvis ser at re­ presentanter fra Bondelaget og Bonde­ og Småbrukarla­ get gir uttrykk for tilfredshet med resultatet man hittil har oppnådd, tror jeg at varsellampene tennes i Fiskeri­ Norge, og det kunne være greit å høre om de samme var­ sellampene da blir tent hos fiskeriministeren. Jeg tror verken USA eller de små land i verden, u­lan­ dene først og fremst, som er avhengig av å eksportere landbruksprodukter, over tid kan akseptere den norske Ole Brumm­holdningen, som i sin strategi går ut på å si: ja takk, begge deler. Når vi ser at verdens største eksportør av sjømat i agendaen er så lite synlig som den er blitt, må man stille spørsmålet om fiskeriministeren har tapt slaget i Regje­ ringen om den norske forhandlingsstrategien i WTO­for­ handlingene. Statsråd Peter Angelsen: Hvis det er tillatt å ta den sammenligningen at man leser media omtrent som en viss mann leser Bibelen, tror jeg det er det representanten Kristiansen må ha gjort. Jeg kan ikke se den sammenhen­ gen som han her har trukket. Hvis Norge skulle være nærmest hovedansvarlig for bruddet i Seattle, der 134 land har deltatt, og Norge er en stat med 4,5 millioner mennesker som markedsmessig ikke vil bety noe som helst for de store nasjonene, da har man etter mitt syn -- det er forhåpentligvis ikke uærbødig å si det -- en slags stormannsgalskap i seg som det er lite realisme i. Når det gjelder Regjeringens posisisjon til de forhand­ lingene, er den helt klar. Fiskerinæringen hadde en posi­ sjon som etter mitt syn var helt utmerket. Hadde Regje­ ringen fått gjennomslag for det den la opp til i WTO­for­ handlingene, kunne vi fra neste år ha kommet i gang med forhandlinger der markedsadgangen for fiskerinæringen også hadde inngått, men atskilt fra forhandlingene om landbruk. Det var det som var den norske regjeringens posisjon: Landbruk og fiskeri har ikke noen sammen­ heng. Det var faktisk også et flertall av de store land som gikk inn for det samme, bl.a. både USA og EU. Det var andre ting som gjorde at forhandlingene om dagsordenen brøt sammen. Det som gjenstår av vedtaket i WTO om dagsordenen, er det som foreligger fra Uruguay­ forhandlingene, der man var enige om i 2000 å starte med landbruk og investeringer. Det var den utvidede dagsordenen som man dessverre ikke ble enige om. Vi håper selvfølgelig at man på nyåret kommer i gang med nye forhandlinger om den utvidede dagsordenen. Og da håper vi at fisk kommer med som et forhandlingstema et­ ter det opplegg som Regjeringen har lagt, og som også lå innenfor det som USA og EU har gått inn for. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for bud­ sjettforliket mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia. Eg meiner elles at dette landet treng ei fleirtalsregjering eller ei regjering med eit meir forpliktande fleirtal bak seg i denne salen. Det ville gjera rammevilkåra lettare å føreseia for næringslivet, for organisasjonar og for ein­ skildpersonar. Eg kan skjøna ropet om stabilitet og frus­ trasjonen over at vesentlege endringar skjer to gonger i året. Bondeviks og representanten Apelthun Sæles svar på dette er blokkuavhengigheit. Arbeidarpartiets svar er eit meir langsiktig samarbeid. Budsjettet for 2000 har fått ein betre sosial profil etter forliket. Det kan m.a. barnefamiliar, arbeidslause og del­ tidsarbeidande vera glade for. Det same kan kommunane vera, som får betre rom for sine viktige tenester. Næ­ ringslivet har med forliket fått fleire oppdrag til m.a. verftsindustrien og fått betring i rammevilkåra for oljere­ latert verksemd. Spesielt gledeleg er det at forliket inne­ held auka innsats i høve til kondemnering og kontrahe­ ring av fiskebåtar med ei tilsegnsfullmakt på 35 mill. kr. Alt dette skal vera med og førebyggja permitteringar og oppseiingar. I tillegg har Arbeidarpartiet sytt for at det vert ein auke på 3 500 tiltaksplassar for arbeidslause. Des­ se skal m.a. nyttast til at permitterte og oppsagte i utsette næringar skal ha høve til å ta vare på og vidareutvikla den kompetansen dei har, og som det vil vera bruk for fram­ over. For å oppnå dette må det lagast tiltaksplanar, og lov­ og regelverk må tilpassast situasjonen. Eit fleirtal i komi­ teen, alle unntatt Framstegspartiet, nemner i innstillinga sveisarar som treng å halda ved lag sertifikata sine, som eit døme på dette. Det same fleirtalet ber Regjeringa vur­ dera om det gjennom arbeidsmarknadsetaten eller på annan måte er mogleg å kombinera verftas behov for opp­ drag med behov for restaurering av gamle stålbåtar. Noreg har stort truverde innan maritim sektor, m.a. er norske verft i stor grad konkurransedyktige innan sine nisjar. Det er ein føremon me må ta vare på og vidareut­ vikla. Det same gjeld skipsfarten meir generelt. Her har landet lange tradisjonar å byggja vidare på. Det er glede­ leg at talet på norske sjøfolk er aukande, og at alle aktuel­ le lærlingar no har fått lærlingplass. Arbeidarpartiet støt­ tar i budsjettet refusjonsordninga for norske sjøfolk. Det var i si tid Arbeidarpartiets framlegg, og det er å vona at det no kan liggja fast framover. Som saksordførar for Statens nærings­ og distrikstut­ viklingsfond, SND, er eg ikkje særleg glad for at forliket førte til reduksjon i løyvingane til utviklings­ og pro­ sjektutviklingstilskot. Dette er ordningar som er viktige for å hjelpa idémakarar og etablerarar fram til lønsame bedrifter. Det er til all lukke framleis ein liten auke i løy­ vingane til utviklingstilskot. I tillegg gjev eit fleirtal i ko­ miteen SND fullmakt til å nytta tapsfondet på post 51 til tapsfond for både lån og garantiar. Garantiordninga har nemleg vist seg å vera viktig for bedrifter i ein kritisk si­ tuasjon, der eit samarbeid mellom bank og SND har vore avgjerande for å finna ei løysing for bedrifta, spesielt i nye bransjar der risikoen er stor. Me har òg funne ekstra midlar til Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord­Norge. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1029 På vegner av Arbeidarpartiet vil eg nemna at forliks­ fleirtalet i innstillinga peikar på at løyvingane til virke­ middelapparatet generelt og dei landsdekkjande ordnin­ gane i SND spesielt har vorte monaleg reduserte dei siste åra. Det står ikkje i forhold til behovet for eit stort om­ fang av nye bedrifter og arbeidsplassar framover. Dette forpliktar oss alle. Høgresidas svar er som alltid skatte­ lette til dei bedriftene som alt tener pengar. Arbeidarpar­ tiet og fleirtalet meiner det trengst ei omfordeling mel­ lom dei som tener pengar, og dei som er under oppbyg­ ging eller er i vanskelege periodar. Eg vil òg nemna at eit fleirtal føreset at dei landsdekkjande ordningane innan SND vert nytta over heile landet. Ikkje minst vil det vera behov for ein stor aktivitet i mitt heimfylke, der arbeids­ løysa stig faretruande fort. Så til ei viktig sak der Arbeidarpartiet i siste augne­ blinken vart ståande åleine, nemleg i tilrettelegginga for å integrera Statens Landbruksbank i SND. Den formelle integreringa skjer frå 1. januar neste år, men me må rek­ na med ei viss overgangstid. På sikt vil integreringa føra til kostnadsreduksjonar, på kort sikt fører den til kost­ nadsauke. Arbeidarpartiet har vore noko usikre på kva som ligg inne i budsjettet i Tillegg nr. 3, og me er urole­ ge. Arbeidarpartiet meiner at lønsharmonisering er av­ gjerande for ei vellukka integrering. Me er òg i tvil om framlegget til løyvingar til omstilling er tilstrekkeleg i forhold til utgreiingar og innstillingar frå dei gruppene som har førebudd dette. Eg vonar at representanten Apelthun Sæle med sin svarreplikk tidlegare i dag representerer partiet sitt syn, og at me kan vera sikre på at det skjer ei lønsharmonise­ ring, og at tiltakspakka elles vert slik at det går smidig for seg. Komiteen har fått brev frå tillitsvalde som meiner at løyvingane er for små, og som peikar på at førtidspensjo­ neringa fyrst gjeld frå 1. juli 2000. Eg vonar statsråden kan klårgjera dette i dag, og at han ser det ansvaret han og regjeringspartia har for å tilretteleggja for ein smidig omstillingsprosess. Statsråd Lars Sponheim: Vi får stadig ny innsikt i hvilke formidable oppgaver som står foran oss i form av omstilling og nyskaping i norsk næringsliv. Verdiskapin­ gen i Fastlands­Norge må mer enn dobles de neste 20 årene for å opprettholde dagens velferdssamfunn. På dis­ se årene må vi skape opp mot en million nye arbeidsplas­ ser i kanskje så mange som 200 000 nye bedrifter. Samti­ dig fører en voksende andel eldre både til at vi blir for­ holdsvis færre yrkesaktive, og til at helse­ og omsorgs­ sektoren får behov for en større del av arbeidsstyrken. Svaret vårt må være å få til omstilling og nyskaping på en helt annen måte enn det vi har gjort til nå. Skal vi kunne ha en debatt i Norge om sosial rettferdig fordeling også om 15­20 år, må vi ha to tanker i hodet samtidig: fordele verdiene, men også skape nye. Kort sagt må vi gjøre Norge til et attraktivt land for næringsvirksomhet og investeringer. Jeg er tilfreds med at statsbudsjettet for 2000 så tyde­ lig er innrettet nettopp mot nyskaping. Det gjelder også de næringspolitiske virkemidlene som debatteres i dag. I all hovedsak er innretningen beholdt i den budsjettavta­ len Regjeringen har inngått med Arbeiderpartiet, og i innstillingen fra næringskomiteen. Jeg merker meg at komiteen slår fast at kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for bedriftenes konkur­ ranseevne. Norge er blant de europeiske land som har in­ vestert minst i kunnskapsbasert produksjon. Både det of­ fentlige og norsk næringsliv bruker mindre penger på forskning enn land vi kan sammenligne oss med. I forsk­ ningsmeldingen sier derfor Regjeringen at Norge skal komme opp på OECD­nivå i BNP­andel brukt til forsk­ ning og utvikling i løpet av en femårsperiode. I budsjettet styrker vi den næringsrettede forskningen gjennom økte bevilgninger til Norges forskningsråd, et­ ter en realnedgang på det meste av 1990­tallet. Videre vil vi skjerpe innretningen mot strategisk viktige forsknings­ områder ved at det fra neste år blir slutt på at tildelingen til brukerrettet forskning deles inn etter bransje. Prosjek­ ter knyttet til informasjonsteknologi, næringsrettet bio­ teknologi og nyskaping prioriteres spesielt. Også det øvrige virkemiddelapparatet må rettes inn mot kunnskapsbasert nyskaping over hele landet. SNDs virksomhet har allerede gjennomgått en klar dreining i retning områder som kompetanse og innovasjon, og har i dag en bred portefølje av virkemidler som alle kan an­ vendes innenfor dette området. SNDs aktivitet overfor forskningsparker og regionale forskningsmiljøer skal nå styrkes betydelig, bl.a. gjennom en opptrapping av FORNY­programmet fra 24 til 44 mill. kr og påfyll til den nyetablerte ordningen med prosjektutviklingstil­ skudd som skal hjelpe forskere og nyskapere med å kommersialisere forskningsresultater og gode ideer. Bevilgningen til forsknings­ og utviklingskontrakter styrkes med om lag 10 pst. Ordningen med regionale såkornfond blir utvidet yt­ terligere gjennom et nytt fond for det indre østland. Jeg har store forventninger til dette og de etablerte såkorn­ fondene. Ved å være et synlig virkemiddel som kan fun­ gere som møteplasser for offentlig og privat kapital og nye forretningsideer, kan dette bli et viktig virkemiddel i nyskaping. I tillegg vil det for hvert av fondene bli etab­ lert lokalt forankrede såkornutvalg for å knytte god kon­ takt mellom aktørene; ikke minst er forskningsparkene viktig i en slik sammenheng. Sammen med fjorårets budsjett la jeg på vegne av Re­ gjeringen fram en handlingsplan for å gjøre det enklere å starte og drive småbedrifter. Alle skatte­ og avgiftsmessi­ ge ordninger som ble varslet i planen og som lå inne i fjorårets budsjett, bl.a. opsjonsordninger for småbedrifter og avgiftslettelser ved generasjonsskifte i familieeide be­ drifter, blir videreført neste år. Midlene over Nærings­ og handelsdepartementets eget budsjett til oppfølging av handlingsplanen øker betydelig, hovedsakelig avsatt til intensivert arbeid med regel­, forskrifts­ og skjemafor­ enkling forankret i Regjeringens program «Et enklere Norge». Etter mitt syn bør målet være å utvikle vår of­ fentlige sektor som et konkurransemessig fortrinn for norske bedrifter. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1030 Jeg tør påstå at betydningen av kunnskap og kompe­ tanse for framtidens bedrifter neppe kan understrekes sterkt nok. Det er utgangspunktet for budsjettet som de­ batteres her i dag, og derfor er vi nå i gang med å vri kur­ sen i næringspolitikken i retning av nyskaping, forskning og omstilling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): I fjor i budsjettet gjekk bedriftsrådgjevingstenesta fløyten. Det vart sagt at den skulle overførast til SND, men i neste omgang gjekk pengane òg vekk. Den er no 100 pst. privatfinansiert rundt om i landet. I år har statsråden og Regjeringa fore­ slått reduksjonar i løyvingane til Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord­Noreg. Desse forslaga har truleg ikkje kome på bakgrunn av behovet for pengar, men det verkar som om statsråden ynskjer at desse ord­ ningane skal privatfinansierast og dekkjast fullt ut av dei som brukar dei. Eg vil for det fyrste spørja: Korleis meiner statsråden at gründarar, idémakarar og etablerarar som ikkje har så mykje pengar å betala med, skal klara seg? Korleis skal me sikra at ikkje nokon idear fell vekk på vegen frå idé til ei lønsam næring? Det er faktisk slik at ikkje alle har pengar til å betala for seg. Fleirtalet i komiteen, inkludert regjeringspartia, har sagt, som eg har nemnt her før i dag, at verkemiddelap­ paratet har vorte monaleg redusert kva gjeld løyvingar dei siste åra. Dette står etter fleirtalets vurdering ikkje i forhold til behovet for eit stort omfang av nye bedrifter og arbeidsplassar framover. Dette forpliktar, sa represen­ tanten Apelthun Sæle tidlegare i dag. Då går eg ut frå at statsråd Sponheim er innstilt på å følgja opp stortings­ fleirtalets syn i så måte, for dette gjev verknader fram­ over. Statsråden sa ingenting om integreringa av Land­ bruksbanken i SND. Eg ville ynskja at han no fekk på plass det som ligg inne i forslaget og vedtaket i dag. Statsråd Lars Sponheim: La meg først få understre­ ke det replikanten gav uttrykk for, at vi har vært gjennom noen år med stramme budsjett, og innenfor stramme bud­ sjett må det prioriteres hardt også innenfor Næringsde­ partementets budsjett. Det betyr at ønsker man å styrke noen områder, er det også nødvendig å finne noen kroner å trekke fra på andre områder. Det er også bakgrunnen for at vi fant det nødvendig å fremme forslag om noen kutt på TI og VINN i budsjettet. Jeg tar til etterretning at komiteen og Stortinget i dag velger å føre tilbake noen kroner med andre prioriteringer, bl.a. reduserer man noe i bevilgningene til SND. Jeg deler helt ut den grunnleggende oppfatning at det må brukes statlige penger til å styrke rådgivning og det viktige arbeidet som gjøres her, spesielt rettet mot de min­ ste bedriftene og teknologioverføring. Jeg tror det blir vik­ tig framover kanskje enda klarere å bidra til at de pengene vi bruker bl.a. på disse institusjonene, direkte kommer småbedrifter og bedriftsutvikling til gode. Nå har TI hatt en utvikling hvor, ut fra de ferskeste tall jeg har, 74 pst. av aktivitetene deres er egenfinansiert. Men det er like fullt viktig at de har ressurser til å gi veiledning til de bedriftene som ikke selv har råd til å betale for dette. Det var slik at vi også hadde en debatt om BRT­syste­ met i fjor. Dette har da blitt slik at det på ulike måter har blitt løsninger lokalt, men fortsatt går betydelig statlige penger via SND til dette, og det er etablert avtaler. Jeg har fått rapporter om at dette fungerer bra mange steder. Når det gjelder sammenslåing av Landbruksbanken og SND, går det arbeidet veldig godt. Organisasjonene samarbeider bra, og jeg tror vi skal la disse organisasjo­ nene få tid på seg til å få til en naturlig sammensmelting, få til en naturlig innplassering i stillinger, slik at det blir en organisasjon som har mest mulig lønnsharmoni. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg skal ta for meg kapittel 903 under rammeområde 9, som dreier seg om standardi­ sering og bevilgninger her. Nærings­ og handelsdepartementet har ansvar for til­ rettelegging av en nasjonal infrastruktur for standardise­ ring og samsvarvurdering, og det foreslås bevilget 35 mill. kr til de fire standardiseringsorganisasjonene som ligger under Nærings­ og handelsdepartementets an­ svarsområde. Etter Fremskrittspartiets mening har standardiserings­ virksomheten i Norge en svært rotete organisering. Av den grunn mener vi at vi ikke får nødvendig uttelling, verken på administrasjonssiden, innen teknologi eller når det gjelder å få bedre styring. Hver standardiseringsorga­ nisasjon driver med sin suboptimalisering og holder fast ved sine ressurser. Jeg skal ta et par eksempler på det. Vi har i tillegg Norsk Elektroteknisk Komité som ligger un­ der Kommunaldepartementet, mens Statens Teleforvalt­ ning ligger under Samferdselsdepartementet. I Danmark har man slått sammen alle standardiseringsvirksomhete­ ne til én organisasjon, og det fungerer bra. I UK har man British Standards Institute, som omfatter alle områder av standardisering. Så behovet for omorganisering av stan­ dardiseringsvirksomheten er således stort. Norge har i sin visdom maktet å bli landet med størst spredning i organi­ seringen av standardiseringsarbeidet og en tilsvarende rotete finansiering. Vil statsråden vurdere en sammenslå­ ing av de mange standardiseringsorganisasjonene, slik at denne virksomheten blir etablert som én organisasjon? Statsråd Lars Sponheim: Jeg har lest i innstillingen som behandles i dag, at Fremskrittspartiet har et annet syn enn resten av komiteen på disse tingene. Jeg må nok gi ut­ trykk for at det er komiteflertallets syn som er i samsvar med departementets og mitt syn. Fra departementets side er det ingen planer om å gå til noen store organisasjons­ endringer når det gjelder standardisering. Det betyr ikke at vi ikke hele tiden arbeider med hvordan vi kan forbedre og gjøre de ulike apparatene og tjenestene vi har, enda bedre. Ansgar Gabrielsen (H): I en slik debatt blir det man­ ge enkeltheter og detaljer. Jeg skal prøve å spørre i for­ hold til et hovedspor. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1031 I en slik debatt som dette uttrykkes det fra flere hold glede over forskjellige ting. Noen er glad for at de får til en avtale, noen er glad for at Regjeringen ved sine priori­ teringer viderefører, osv. -- alle er veldig glade. Jeg har registrert at de det angår, i varierende grad i hvert fall har uttrykt denne gleden. For det området som vi kan kalle for næringspolitikk i sin alminnelighet, har gledesut­ bruddene vært relativt få. Det er slik at statsrådene i de forskjellige departementer og særlig de som har fått på­ plussinger, er veldig glad for dette forliket. Etter de to foregående forlik uttrykte både næringsministeren og for så vidt også næringslivet en del glede. Et slikt gledesut­ brudd har jeg ikke hørt i år fra næringslivet, ei heller fra statsråden. Det jeg kunne tenke meg å spørre om, er: Den innretningen dette budsjettforliket har hva gjelder næ­ ringslivets generelle vilkår, er den slik at statsråden synes det er naturlig å uttrykke stor grad av glede i forhold til den? Er det i så fall en linje som han ønsker å videreføre, når det altså i år går i motsatt retning av hva det gjorde i fjor? Og har dette noen som helst betydning for måten statsråden har tenkt å jobbe på fremover? Er det slik at han vil videreføre dette i stigende grad? Når det er sagt, må jeg si at i forhold til det budsjett­ forslaget som forelå fra Næringsdepartementet, er det i den innstillingen som foreligger, ikke store endringer som er gjort. Komiteen har i det alt vesentlige sluttet seg til det som forelå. Men spørsmålet er altså om statsråden her og nå vil uttrykke glede over den kursendringen som har funnet sted. Statsråd Lars Sponheim: La meg først ta tak i det siste, om Næringsdepartementets budsjett, som er til be­ handling i dag. Jeg deler den oppfatning at det ikke er store endringer. I det som ofte kalles «den lille nærings­ politikken», som er knyttet direkte til Næringsdeparte­ mentets budsjett og aktivitet, er i all hovedsak Regjerin­ gens framlegg videreført, og det er jeg glad for. Som jeg sa i mitt innlegg, gir det en mulighet til nå sakte, men sik­ kert å vri mer og mer av aktiviteten over mot nyskaping og de nye vekstområdene som vi trenger veldig. Det er ikke noe problem for meg som næringsminister å si at jeg gjerne skulle hatt en enda større og bredere for­ ståelse for nødvendigheten av å bruke penger på slike ting. Jeg tror staten framover kommer til å ha en viktige­ re og større rolle i næringsutvikling. Det er en svær risiko forbundet med å etablere nye bedrifter innenfor den nye kunnskapsteknologien, som gjør at det trengs en aktiv stat på viktige områder. Her vil jeg gjerne oppfordre Høyre til å tenke nytt om hvilke framtidens utfordringer vi har, og erkjenne nødvendigheten av at staten er aktiv i forhold til å ta noe risikoavlastning og ellers aktiv i for­ hold til hvordan vi kan kommersialisere bl.a. forsknings­ resultater. Det er nok innenfor det vi ofte kaller det forsk­ ningsbaserte næringsliv, veldig mange av de ufødte be­ driftene er, og hvor mye av den nye aktiviteten vil måtte komme. Her vil staten måtte ha en aktiv rolle. Så til spørsmålet om resultatene for næringslivet -- for ikke å si «den store næringspolitikken» -- av det samlede budsjettforliket. Det er slik at både budsjettene som ble laget i de to foregående år med støtte fra de to høyreparti­ ene, og budsjettet for i år med støtte fra Arbeiderpartiet har sin hovedbasis i et sentrumsbudsjett som er lagt fram av Regjeringen, hvor det alt vesentlige er videreført. Slik sett er det godt, også resultatet som kommer i år. Jeg vil allikevel understreke at det at det var mulig å få en så tid­ lig budsjettavklaring og ikke ha den usikkerheten som vi f.eks. hadde i fjor til helt oppunder disse tider og enda lenger, er grunnleggende bra for økonomien og for nor­ ske bedrifter, som nok føler en usikkerhet i en situasjon hvor veldig mye flyter i de store budsjettstørrelsene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Torstein Rudihagen (A): Har forskarane rett, treng vi å skape 800 000 nye arbeidsplassar i Noreg dei første 20 åra, som erstatning for bortfallet i dei tradisjonelle næringane. Dette fortel om den store omstillingstakta og det omstillingsbehovet vi står oppe i, ei omstilling driven fram av nye marknader, ny teknologi og nye produkt. Vi har ei auka internasjonalisering av handel og verksem­ der, som gjer at Noreg og norske verksemder blir meir og meir konkurranseutsette, ikkje berre når det gjeld sal av produkt, men også når det gjeld å skaffe seg og halde på kompetanse. Ein viktig del av næringspolitikken blir der­ for, som også statsråd Sponheim var inne på, å stimulere næringar der vi finn vekst­ og utviklingsmoglegheiter, som t.d. i kunnskapsintensive og teknologibaserte verk­ semder. Vi har m.a. som uttrykt mål å vere ein utkant i forkant når det gjeld IT­relatert verksemd. Det har vi også vore, særleg når det gjeld telekommunikasjon, infrastruktur og bruk av informasjonsteknologi. I Dagens Næringsliv 2. november nyttast likevel overskrifta: «Norge taper it­ racet». Grunnlaget for utsegna er ein OECD­rapport som viser at vi nå er i ferd med å sakke akterut på fleire områ­ de innan denne sektoren. I heile denne stortingsperioden har stortingsfleirtalet gong etter gong streka under at det hastar med å legge til rette for regionale utviklingsmiljø, styrking av utdan­ ningstilbodet og ikkje minst med å få realisert eit interna­ sjonalt konkurransedyktig IT­ og kunnskapssenter på Fornebu. Dessverre har ikkje Regjeringa vist same vilje, korkje til rask realisering eller skikkeleg satsing på For­ nebu­prosjektet. Det er derfor grunn til at vi også her i budsjettbehandlinga minner om at fleirtalet sist vi be­ handla Fornebu­saka, gjentok at staten må gå inn med ein verdi tilsvarande sine eigedomar i det aktuelle området. Vidare uttrykte fleirtalet at det største alternativet, på ca. 500 daa, best vil styrkje totalkonseptet. «Ut med kua og inn med IT», skreiv ei avis «oppi dalom» der eg kjem frå, og ironiserte over den oppfatnin­ ga at ny informasjonsteknologi er så saliggjerande. Eg håpar at ikkje mange ser IT som det einaste saliggjeran­ de, men vi må likevel ta innover oss utviklinga og kva konsekvensar den har. Vi ser at i USA veks Internett­in­ dustrien med 68 pst. i året. I Noreg rapporterer SSB at IT­næringa nå har større omsetning enn oljeindustrien. 8. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedr. Nærings­ og handelsdep., Kommunal­ og regionaldep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 1999 1032 Eit anna særtrekk ved kunnskapssamfunnet er at det er kompetansen langt meir enn kapitalen som blir prisa i IT­ verksemdene. Når kompetansen er ein knappheitsfaktor, blir også prisen høg. Meir enn nokon gong er utdannings­ politikk med m.a. tilrettelegging for livslang læring blitt næringspolitikk. Dette er også distriktspolitikk. Opplæ­ ringssenteret på Otta i Gudbrandsdalen er eit godt døme på det. Her får ungdom og vaksne studentar m.a. nettdis­ tribuert IT­undervisning og lærarutdanning frå høgsku­ len på Rena. Desse studentane bur i regionen, og jammen er det også ei veksande kunnskapskrevjande nærings­ verksemd rundt dei, som treng deira kompetanse, og som gir dei utviklingsmiljø. Regionale kunnskapsparkar, fors­ kingsparkar, næringshagar -- eller kva ein nå vel å kalle utviklingsmiljøa -- vil vere naudsynte verkemiddel for å berge arbeid og busetting rundt i dette landet. Det planlagde skandinaviske språkteknologisenteret på Voss er òg ei interessant satsing og eit viktig bidrag til IT­satsing i regionane. I det heile er det mange teikn på at vi endeleg er i ferd med å ta ut noko av det distriktsvenn­ lege potensialet som ligg i den nye informasjons­ og kommunikasjonsteknologien. Med redusert arbeidsgivar­ avgift blir det interessant å etablere seg og vere ute i regionane for mange verksemder. Men det er altså ikkje slik at «kua skal ut og IT inn». Landbruket er ein berebjelke i mykje av Bygde­Noreg, ei næring som står framfor store utfordringar med overpro­ duksjon, truleg auka frihandel og tak på nivået for pro­ duksjonsstøtte. Korleis desse utfordringane skal møtast og løysast, vil vi kome tilbake til i samband med land­ bruksmeldinga, men for å halde meg til den gleda som representanten Gabrielsen nå var innom, er eg òg glad for ein del ting her, m.a. at heile komiteen utanom Fram­ stegspartiet i budsjettinnstillinga slår fast at dei overord­ na målsettingane for landbrukspolitikken ligg fast. At vi fokuserer så mykje på å skape nye arbeidsplas­ sar, må ikkje føre til at situasjonen for eksisterande -- gjerne små -- verksemder blir gløymd. Det finst mange små verksemder som er dynamiske, har gode strategiske planar, men har små utviklingsmoglegheiter på grunn av gjeld og manglande kapital. Vi må bruke våre verkemid­ del m.a. gjennom SND til å gi desse eksisterande små­ verksemdene langt betre utviklingsmoglegheiter. A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­ plassen. Modulf Aukan (KrF): Eg vil ta fatt i dei kapitla i budsjettet som eg er ordførar for, og ein liten tur innom rammeområde 11. Først til kap. 911, post 70, om Teknologisk Institutt. Her tek fleirtalet tak i dei utfordringane som småe verk­ semder dagleg står framom i dag, nemleg å skaffa seg nye kunnskapar og kompetanse for på den måten å vera rusta til å vera aktørar i det samfunnet som vi ser fram­ over. Teknologihenting, produktutvikling og sertifisering er alfa og omega dersom ein har tenkt å vera aktør og produsent av tidsmessige produkt i tida framover. Med det omfanget IT er i ferd med å få, vil det etter mitt syn vera store moglegheiter også for småe bedrifter til å skaf­ fa seg sertifisering og kompetanse direkte utan å bruka mykje tid og pengar til reising og kurs. Men i og med at vi med auka løyving viser at fleirtalet ynskjer å bruka Teknologisk Institutt i ein slik samanheng som dette, vert det no opp til instituttet å utvikla seg i denne retninga. Derfor ser eg med spenning fram til tida som kjem, og på vegner av mange småverksemder vonar eg dette vert ei tenleg utvikling. Når det gjeld VINN, Veiledningsinstituttet i Nord­ Norge, har dette også ein særleg småbedriftsprofil. Ja, heile 95 pst. av dei verksemdene som får hjelp og støtte frå VINN, har under 50 tilsette. Ein auke på 2 mill. kr er på same vis som løyvinga til Teknologisk Institutt eit sig­ nal om at vi ynskjer at småe, kreative verksemder skal ha eit teknologisk hjelpeapparat som heile tida er oppdatert. Når det gjeld rammeområde 11, gjennomlever land­ bruket og også vi som fagkomite svært utfordrande tider. Faktisk er det slik i dag at i den rikaste delen av verda, kanskje med unntak av Korea og Japan, er matproduksjo­ nen under sterkt press. Ja, det er slik at folket vil ha pro­ dukta, men samtidig er det inga yrkesgruppe som vert så mykje mobba som nettopp bonden. Kvar dag er det å produsera mat forsøkt vinkla negativt i media. På den bakgrunnen må ingen verta overraska over at mange nor­ ske gardsbruk manglar rekruttering. Samtidig som det ovanfor er sagt, er det mange ting å gleda seg over i det norske landbruket. Kap. 1107, om Statens Dyrehelsetilsyn, er i europeisk målestokk svært gledeleg lesing. Den norske dyrehelsa er god, og vi har unngått dei epidemiliknande utbrota av farlege A­sjuk­ dommar som t.d. Storbritannia og Portugal opplever. Det er nødvendig og gledeleg at praktisk dyrevern på slakteri har høg prioritet. Når vi i Noreg har lukkast i å få bort antibiotika i fôret og vi er i ferd med å etablera ein effek­ tiv veterinær grensekontroll, ja, da må også slakteriverk­ semda verta enda betre på dette med human behandling av dyr i denne fasen. Eg har registrert med glede at dei norske samvirkeslakteria no investerer 30 mill. kr på det­ te området. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få nytte mitt inn­ legg til bl.a. å omtale skogbruket. Under debatten om jordbruksavtalen tidligere i år gav jeg uttrykk for skuffel­ se over at skogbrukets organisasjoner ikke var gitt plass i de lokale SND­styrene når de behandler BU­saker. Jeg vil derfor gi komiteen honnør for den løsningen den nå har valgt, nemlig å åpne for at Norges Skogeierforbund og Norges Fiskarlag kan delta i de lokale SND­styrene samt få stemmerett når man behandler saker som hen­ holdsvis ligger under jordbruksavtalen og hører til Fiske­ ridepartementets budsjettområde. Jeg er overbevist om at dette er en meget god løsning, som vil bli hilst med glede av mange. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for de inves­ teringene man gjør i skogbruket. Jeg mener derfor at det 8. des. -- Forsl. fra repr. Terje Knudsen, Hedstrøm, Nesvik, Kleppe og Danielsen om akvakulturnæringen mv. 1999 1033 er meget viktig med statlig deltakelse i disse investerin­ gene. I mange år har vi hatt en debatt om skogbrukseien­ dommer i østlandsfylkene og Aust­Agder, med et balan­ sekvantum på over 3 000 m 3 , skal være berettiget til til­ skudd til skogkulturinvesteringer. Jeg er meget tilfreds med at komiteflertallet går inn for at også disse skog­ brukseiendommene blir berettiget til tilskuddsmidler til skogkultur fra og med år 2000. Jeg håper tilskuddsord­ ningene vil bli de samme som for eiendommer som har et balansekvantum på under 3 000 m 3 . Under behandlingen av skogpolitikken tidligere i år var det bred enighet om å øke verdiskapingen i norsk skogbruk. For å lykkes med denne viktige satsingen er man ikke bare avhengig av statlig tilskudd, men også et sterkt engasjement og en positiv holdning fra alle aktøre­ ne. Det norske Skogselskap har en meget viktig rolle å spille i dette arbeidet. En offensiv informasjonsstrategi vil være avgjørende for å lykkes. Skogselskapet har på dette området gjort en utmerket innsats, og det vil som komiteflertallet påpeker, være naturlig å trekke Det nor­ ske Skogselskap aktivt inn i arbeidet med verdiskapings­ programmet. Skogselskapet bør derfor av Landbruksde­ partementet bli tilgodesett med deler av den bevilgning som stilles til disposisjon til dette arbeidet. Landbruksdepartementets prosjekt «Miljøregistrering i skog» er av stor betydning. Jeg synes det er bra at komi­ teflertallet åpner for at det kan gis midler til en veder­ lagsordning for nøkkelbiotoper. I statsbudsjettet for år 2000 foreslo Regjeringen å inn­ føre en avgift på impregnert trevirke. Jeg er glad for at Stortinget avviste dette forslaget. Jeg håper landbruksmi­ nisteren vil innlede en dialog med trelastnæringen for å finne fram til andre måter å løse problemene med bruk av bl.a. krom og arsen på. Næringen selv har utarbeidet et utkast til forskrift som forbyr bruk av krom og arsen. Det er også et arbeid på gang for å frambringe alternative til­ setningsstoffer. Jeg håper Regjeringen vil støtte et slikt arbeid framfor å ilegge en offensiv, men presset næring nye avgifter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1046) S a k n r . 2 Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Terje Knudsen, Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik, Vidar Kleppe og Dag Danielsen om at akvakulturnæringen blir behandlet likt med husdyrnærin­ gen med hensyn til erstatning etter pålegg om destruksjon som følge av påvist gruppe A­sykdom (Innst. S. nr. 36 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:61 (1998­1999)) Leif Helge Kongshaug (V) (ordfører for saken): Stor­ tinget har til behandling Dokument nr. 8:61, som i kort­ het er et forslag som går ut på å endre fiskesykdomsloven slik at den i likhet med husdyrloven gir hjemmel for å ut­ betale erstatning for tap i tilknytning til pålegg fra det of­ fentlige om nedslakting i tilfelle påvist sykdom. Forsla­ get avgrenser det offentliges erstatningsansvar slik at det bare skal utbetales erstatning ved nedslakting i tilknyt­ ning til utbrudd av gruppe A­sykdom. En samlet komite er i utgangspunktet positiv til likebe­ handling av akvakulturnæringen og husdyrnæringen når det gjelder erstatning for pålagt nedslakt, dette til tross for at fiskesykdomslovens bestemmelser var til behandling i Stortinget så sent som vårsesjonen 1997, uten at det ble fremmet merknader til bestemmelsene den gangen. Komiteen finner det ikke riktig at en eventuell erstat­ ning gjøres avhengig av sykdomstyper, den må knyttes til det tap som er en følge av et pålegg om nedslakting. Saken har både prinsipielle og økonomiske konsekven­ ser. Legger man senere års gjennomsnittstall til grunn, kan det antas at det offentliges erstatningsutbetalinger vil belø­ pe seg til i størrelsesorden 150 mill. kr pr. år. Videre er det viktig å foreta nødvendige avklaringer i forhold til EØS­avtalen. Det kan være at erstatningen kan ses på som et rent nasjonalt anliggende, men hvis man på norsk side går lenger i å tilkjenne erstatning enn det gjø­ res i EU­land, må det foretas en grundig vurdering i for­ hold til om dette kan regnes som statsstøtte. Derfor er det en enstemmig næringskomite som me­ ner at mange element må vurderes nærmere, og prinsipi­ elle og økonomiske konsekvenser må utredes. Komiteens tilråding blir da at dokumentet vedlegges protokollen. Videre tilrår man at Stortinget slutter seg til at Regjerin­ gen skal komme tilbake til saken på en egnet måte. Terje Knudsen (Frp): Siden revisjonen av lovverket i 1987 har meldepliktige sykdommer hos oppdrettsfisk blitt ordnet i gruppene A, B og C. Både i midlertidig lov av 22. juni 1990 og sist vedtatte lov av 1. januar 1998, fiskesykdomsloven, heter det under kapittel 4.2 bl.a.: «A­sykdommer omfatter ondartede smittsomme sykdommer som vil gi særlig alvorlige økonomiske el­ ler økologiske konsekvenser.» Sykdommer i denne gruppen forsøkes utryddet med øyeblikkelig nedslakting, det man kaller «stamping out», hvis de skulle dukke opp. Eksempel på fiskesykdommer i gruppe A er IHN og VHS. For de her nevnte sykdommer har Norge gjennom avtaler med EU også forpliktet seg til «stamping out» av f.eks. laksefisk ved påvisning av smittestoff, faktisk uten utbrudd av klinisk sykdom. Ved destruksjon av husdyr etter påbud fra Landbruks­ departementet på grunn av påvisning av smittsom syk­ dom vil eieren i henhold til lov om tiltak mot dyresyk­ dommer, husdyrloven, få erstatning etter skjønn. Skjøn­ net settes til den verdi dyrene ville hatt i frisk tilstand. Tilsvarende er ikke tilfellet for akvakulturnæringen. Ved påvisning av gruppe A­sykdom i akvakulturanlegg pålegges «stamping out» av Landbruksdepartementet. I fiskesykdomsloven § 23 heter det: «Økonomiske tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.» Her er det viktig å merke seg at forsikringsselskapene ikke utbetaler noen erstatning ut fra det de definerer som 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. Trykt 6/1 2000 1999 1034 «myndigheters inngripen». Så langt er det bare, så vidt jeg vet, påvist sykdommer i klasse A én gang på 25 år. Storbritannia, som er en konkurrent på det europeiske markedet for laks og ørret, gir økonomisk kompensasjon til sine oppdrettere i tilsvarende situasjon. Forslagsstillerne ser det positivt at komiteen ikke fin­ ner det riktig at eventuell erstatning skal gjøres avhengig av sykdomstype. Den må knyttes til det tap som er en følge av et faktisk pålegg om nedslakting. Dette betyr i praksis at det kan finne sted dekning for sykdommer ut­ over klasse A­sykdommer. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet er glad for at en samlet komite er positiv til en likebehandling av akva­ kulturnæringen og husdyrnæringen når det gjelder erstat­ ning for pålagt nedslakt. Aller helst ønsket vi å gjøre rea­ litetsvedtak på grunnlag av det foreliggende forslag. Imidlertid finner vi det mest gunstig for saken at den blir tilrådd enstemmig og ser fram til en snarlig godkjennelse i tråd med forslagsstillernes ønsker etter at prinsipielle og økonomiske konsekvenser er klarlagt av departementet. Statsråd Peter Angelsen: Havbruk har vokst til å bli en stor næring i Norge med en forventet eksportverdi i 1999 på ca. 12 milliarder kr. Norge har, som vi vet, sær­ lige naturgitte og infrastrukturelle fortrinn for denne næ­ ringen, og utviklingspotensialet er meget stort. Havbruksnæringen er etter hvert også blitt en svært sammensatt og kompleks næring. Sykdomsutbrudd og erstatningsordninger er ett av mange aspekt ved denne raskt voksende næringen. I samsvar med Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 93 for 1998­99, har Fiskeridepartementet igangsatt et sær­ skilt arbeid for å tydeliggjøre og få fram de strategier som ut fra en samlet vurdering antas best å fremme norsk havbruksnæring. Herunder ligger å utarbeide langsiktige nasjonale strategier for norsk oppdrettsnæring, der for­ målet er å sikre de næringspolitiske rammevilkårene næ­ ringen trenger for å kunne utvikle seg i Norge. Fiskeri­ myndighetene står overfor en stor utfordring når det gjel­ der å utvikle forvaltningsordninger som viderefører kon­ kurransefortrinn, og som samtidig kan levere troverdig og god dokumentasjon for sikkerhet og trygghet. Når det gjelder helsetilstanden i norsk oppdrettsnæ­ ring, har denne forbedret seg betydelig de senere år grun­ net sykdomsforebyggende arbeid, bedre vaksiner, drifts­ metoder og generelt økt kunnskap om fiskehelse. Både forskning, næringens egen innsats og forvaltningens re­ gelverksarbeid og tiltak har i fellesskap bidratt til dette. Det er gjennom de senere årene blitt utviklet et godt samarbeid med næringen på alle områder. Sykdomsut­ brudd på fisk i anlegg er imidlertid ikke mulig å unngå helt. Det er tross alt biologisk produksjon vi har å gjøre med, og mange mulige smitteveier og latente sykdomsår­ saker. Dette har da også næringen lært seg å leve med. Oppdretterne har mulighet for å forsikre seg mot tap ved sykdommer. Jeg er litt usikker på det som representanten Knudsen sa, at det ikke vil være mulig å forsikre seg mot myndighetspålagt nedslakting ved sykdomsutbrudd. Det er i hvert fall ikke i samsvar med de opplysninger som vi sitter inne med. Det er Fiskeridepartementets inntrykk at de fleste benytter seg av den mulighet forsikringsordnin­ gen gir til å forsikre seg mot det meste som kan oppstå av uforutsette ting, både når det gjelder havari av anlegg og sykdomsutbrudd. Fiskeridepartementet har et nært samarbeid med Landbruksdepartementet i saker som berører sykdoms­ spørsmål innen havbruk og oppdrett. Fiskeridepartemen­ tet vil bidra i det arbeidet med å utrede konsekvensene av ulike tiltak som komiteen ber om. Herunder kan det være mulig å se på ordninger for dekning av egenandeler, slik komiteen ber om. I dette arbeidet vil vi også dra veksler på det gode samarbeidet vi har med næringen, for å finne de riktige grepene som kan være med på å lette den øko­ nomiske risikoen for det enkelte anlegg hvis det skulle oppstå store sykdomsutbrudd i Norge. La meg bare si at norsk oppdrett er i den heldige situa­ sjonen at man er kommet langt i forebyggende arbeid når det gjelder sykdomsutbrudd, og har vært forskånet for de store utbrudd som engelsk og skotsk oppdrett har vært utsatt for. Det at myndighetene i England går inn med støttetiltak for å avhjelpe de økonomiske problemene de store ILA­utbruddene har forårsaket i næringen, kan vel kanskje ses i sammenheng med i det hele tatt å prøve å opprettholde næringen på det nivå som man ønsker. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1064) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om endringer på stats­ budsjettet for 1999 under Landbruksdepartementet (Innst. S. nr. 50 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 11 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1064) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Marit Nybakk, Bjarne Håkon Hans­ sen, Ansgar Gabrielsen, Siri Frost Sterri, Øystein Hed­ strøm og Erik Dalheim om å tillate fortsatt bruk av fôrtil­ skuddet Sink Bacitracin i Norge (Innst. S. nr. 49 (1999­ 2000), jf. Dokument nr. 8:72 (1998­1999)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minut­ ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 minut­ ter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til sammen 10 minutter, Høyre 5 minutter, Sosialistisk Ven­ streparti 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses bifalt. Forhandlinger i Stortinget nr. 70 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. S 1999­2000 1999 1035 Leif Helge Kongshaug (V) (ordfører for saken): Denne saken -- behandlingen av Dokument nr. 8:72 -- gjelder forslag om å tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet sinkba­ citracin. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det fortsatt må tillates bruk av sinkbacitracin som fôrtilskudd. Jeg tar det som gitt at flertallet selv vil fremføre sin argumenta­ sjon. Et mindretall derimot, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regje­ ringens syn om å forby antibiotika i dyrefôr, i dette tilfel­ let tilsetning av sinkbacitracin. Selv om det ikke er rapportert funn av bakterier som er resistente overfor sinkbacitracin, har spesielle studier vist at det hos enkelte bakterier finnes resistensmekanis­ mer mot bacitracin. Et forbud får støtte både fra WHO og EU, som har forbudt sinkbacitracin brukt som fôrtilset­ ning. Norge legger betydelig vekt på dyrehelse og mat­ sikkerhet. Det vil være uheldig om Norge på dette områ­ det vil ha en mindre restriktiv politikk enn EU. EU­dom­ stolen legger større vekt på folkehelsen enn økonomiske hensyn i den sak som produsentene av sinkbacitracin har anlagt mot EU. Domstolen avslo også å utsette forbud inntil rettslig avgjørelse foreligger. Diskusjonen om mat, økologi og smittevern illustrerer hvordan samfunnsmedisin og politikk overlapper hver­ andre, griper inn i hverandre. Ut fra den kjensgjerning henvendte jeg meg til det samfunnsmedisinske miljøet for å søke kunnskap. Der ble jeg gitt referanser til profes­ sor Steinar Westin på Institutt for samfunnsmedisinske fag. Jeg viser til flertallet i komiteen, som mener at «for at man skal kunne forby et spesielt stoff må det foreligge en vitenskapelig dokumentasjon» osv. Hva sier så pro­ fessor Westin om dette? Jeg siterer: «Men det som stadig forskrekker oss -- det noen av oss leger nesten ikke får oss til å tro -- er at antibiotika i mange varianter fortsatt brukes som vekstfremmere og fôrtilsetning. ... Mekanismene bak den raskere tilveks­ ten er ikke helt klarlagt, og har muligens interessante paralleller i humanmedisinen. ... det norskproduserte bacitracin, er stadig i bruk som fôrtilsetning. At man får seg til å avvente det som etterlyses som positive bevis for at slik bruk kan bidra til å indusere resistens i hu­ manpatogene mikrober, det begriper jeg ikke.» Og det er det en professor som sier. Han sier videre: «For her burde ethvert rimelig økologisk resonnement ha medført forbud for lenge siden. Vi vet nok om kryssresistens og smittsom resistens til det. ... Man må så å si vente til resistensen har oppstått, til ulykken har skjedd,» for først da har en bevis. Videre sier professoren: «Som leger bør vi uopphørlig legge inn sterke mel­ dinger om at denne bruken av antibiotika er galskap. Og la oss slippe å høre gladmeldinger om at dette med bacitracin er en norsk eksportsuksess! Ute eller hjem­ me -- like galt er det.» Når det kommer til spørsmålet om mat, økologi og folkehelse må vi ifølge Westin ikke styres av politikere med kort hukommelse og liten evne til å se viktige sam­ menhenger. Biologisk materiale, dyr og dyreprodukter oppfører seg annerledes enn biler, kjøleskap og vaske­ pulver. Det er denne kunnskap og viten som må legges til grunn når vi behandler en så viktig sak som denne. Mitt inderlige håp er at selv om det er et flertall i komiteen, vil det ikke være et slikt flertall i denne saken i denne salen. Med disse ordene anbefaler jeg Stortinget å gå inn for mindretallsforslaget i komiteen, og jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ta opp mind­ retallsforslaget. Presidenten: Leif Helge Kongshaug har tatt opp det forslag han refererte til. Marit Nybakk (A): Jeg kan forsikre representanten Kongshaug om at jeg ikke kommer til å snakke om biler og kjøleskap, men jeg kommer kanskje til å snakke om mennesker. I 1988, for elleve år siden, ble jeg som Oslo­represen­ tant på Stortinget kontaktet av Norsk Kjemisk Industriar­ beiderforbund og de tillitsvalgte ved Apothekernes La­ boratorium, som nå heter Alpharma. 370 ansatte var truet av nedleggelse eller utflagging. Bedriftens hovedpro­ dukt, sinkbacitracin, var foreslått forbudt fra 1. januar 1989, som en del av en større sak om antibiotika i dyre­ fôr. Oslo hadde på det tidspunktet mistet ca. 40 000 indus­ triarbeidsplasser og industrirelaterte arbeidsplasser. En hel generasjon industriarbeidere over 50 år gikk på 1980­ tallet ut i førtidspensjon eller i uførepermisjon. Der be­ finner de seg fortsatt. Samtidig var norsk farmasøytisk industri i ferd med å bli en viktig eksportnæring og viktig for norsk verdiska­ ping, slik at vi også da kanskje kan få penger til andre sektorer i dette landet. Det er, uansett hva forrige repre­ sentant sier, også en viktig del av dette. Etter en samlet henvendelse fra en tverrpolitisk Oslo­ benk for elleve år siden, foretok Landbruksdepartementet grundige vitenskapelige undersøkelser av fôrtilskuddet sinkbacitracin. Daværende landbruksminister Gunhild Øyangen unntok sinkbacitracin fra forbudet mot antibio­ tika i dyrefôr på et faglig og vitenskapelig grunnlag. Sinkbacitracin, som er et rent naturprodukt, hadde vært brukt i mange land i flere tiår, uten at noen hadde kunnet påvise uheldige konsekvenser eller virkninger. Tvert imot -- tilgjengeligheten til produktet hadde hindret bruk av sterkere stoffer med resistensvirkninger. Og jeg vil gjerne legge til: Dette er altså ikke et hormonpreparat. I dag har Alpharma produksjonsanlegg både i Oslo, Buskerud og Nord­Trøndelag. Produktet sinkbacitracin fra Alpharma har hatt inntil 70 pst. av verdensmarkedet, og er ikke bare bedriftens basisprodukt, men et av Norges viktigste enkeltstående eksportprodukter. Alpharma er i tillegg en vesentlig produsent av medisiner og farmas­ øytiske produkter i Norge, og et viktig norsk alternativ til de flernasjonale farmasigigantene. Farmasøytisk in­ dustri er fremdeles blant den delen av norsk næringsliv som inn i kunnskapsalderen sikrer verdiskaping og der­ med grunnlaget for vårt velferdssystem. 70 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. 1999 1036 Det er nødvendig og riktig med en restriktiv holdning til bruk av antibiotika, og jeg er den første til å erkjenne det. Men over 40 års bruk av sinkbacitracin har altså ikke påvist muligheter for kryssresistens. Derfor understreker også flertallet i næringskomiteen at det å anføre et føre var­prinsipp, ikke er særlig relevant i dette tilfellet. Den­ ne holdningen deles bl.a. av Veterinærinstituttet i et hø­ ringsbrev til Landbruksdepartementet av 26. april 1999. Det kan legges til at da EU satte Alpharmas produkt på forbudslisten i desember i fjor, førte det bl.a. til at bri­ tiske bønder måtte ta i bruk et mye sterkere og resistens­ virkende fôrtilskudd med til dels drastiske konsekvenser. Dette viser vel at EUs beslutning har mer med proteksjo­ nisme å gjøre enn med vitenskapelig korrekthet. Sinkba­ citracin fra Albac har nemlig i dag store deler av det amerikanske markedet. Det er for øvrig presisert i brev fra Utenriksdeparte­ mentet at Norge i henhold til EØS­avtalen står fritt i denne saken. Komiteflertallet har da også understreket at Norge her må foreta en helt selvstendig vurdering av saken. Kan jeg til slutt komme med et hjertesukk: Et para­ doks i Landbruksdepartementets iver etter å forby sink­ bacitracin er at det i Norge finnes tre fôrtilskudd som mange vurderer som betydelig tøffere, nemlig koksidio­ statika. Hvorfor foreslår ikke Landbruksdepartementet å forby disse? Nei, fordi disse brukes i norsk kyllingopp­ drett, og et forbud ville bety slutten for næringen. Dette må i beste fall kalles dobbeltmoral fra Landbruksdeparte­ mentets side. I og med at det er veldig mange som har gått gjennom også disse stoffene, er det i hvert fall ikke riktig å komme og si at dette er helt andre typer produk­ ter -- det er det, men de er i hvert fall ikke rene naturpro­ dukter. Det er bare det at arbeidsplassene i den næringen i Landbruksdepartementets øyne trolig er mye viktigere enn industriarbeidsplasser. For meg betyr begge katego­ riene arbeidsplasser mye. Øystein Hedstrøm (Frp): Alle de politiske partier i Stortinget er enige om at det er nødvendig med en årvå­ ken holdning til bruk av antibiotika i dyrefôr. Årsaken er bl.a. faren for utvikling av resistens. Men denne saken handler om hvorvidt vi skal gå ve­ sentlig lenger enn nødvendig og faglig begrunnet ved å innføre et generelt forbud mot fôrantibiotika i Norge. Det er det Regjeringen nå har til vurdering. Jeg mener det i slike sammenhenger er riktig å lytte til hva som er de faglige standpunktene, ikke bare innføre et generelt forbud fordi vi skal være mest mulig restriktive. Derfor syns jeg det er viktig å legge vekt på det bl.a. Ve­ terinærinstituttet har som konklusjon i sin høringsuttalel­ se til et eventuelt forbud: «På grunnlag av de argumenter som er anført ovenfor anser en at det ikke er faglig grunnlag for et generelt forbud mot fôrantibiotika i Norge. Et forbud vil kunne få uheldige konsekvenser.» Så vidt jeg forstår, er det altså ikke faglige grunner til at Regjeringen ønsker å innføre et generelt forbud. Veterinærinstituttet peker på at et forbud vil kunne få uheldige konsekvenser, ja, instituttet skriver: «Et generelt forbud mot bruk av fôrantibiotika bør vur­ deres opp mot de følger som oppstår ved forbudet. Det er grunn til å anta at et forbud,» ... «kan resultere i be­ hov for bruk av terapeutiske stoffer. Ut fra vår nåværen­ de viten kan slik bruk av enkelte terapeutiske stoffer være mer betenkelig, både pga. resistensproblematik­ ken og også ut fra restkonsentrasjonsproblematikken.» Alle antibiotika er forskjellige med hensyn til struktur og egenskaper. Hver substans må derfor vurderes hver for seg. Det gjelder også for sinkbacitracin. All forskning gjen­ nom over 40 år har vist at dette stoffet ikke gir resistenspro­ blemer. Stoffet virker kun i tarmen. Det tas med andre ord ikke opp i vevet, og det brytes raskt ned i naturen. Det vil heller ikke være relevant å referere til føre var­ prinsippet som grunnlag for Regjeringens holdning. Ve­ terinærinstituttet skriver at et generelt forbud kan føre til tilstander som er mer betenkelige. Mens sinkbacitracin er klassifisert som antibiotika i fôrvareloven, er tre andre stoffer klassifisert som koksi­ diostatika. Disse stoffene er også antibiotika. I motset­ ning til sinkbacitracin brukes slike stoffer i Norge i dag -- ca. 5 tonn årlig. Stort sett hver eneste kylling blir gitt ett av disse tre antibiotika i fôret daglig. Så et betimelig spørsmål må være: Hvorfor skal Norge ha et forbud mot et produkt som nesten ikke er i bruk her i landet, mens andre antibiotika, såkalte koksidiostatika, som brukes til kyllingproduksjon her hjemme, fortsatt skal være tillatt? Noen kan jo ut fra dette få den oppfatning at den norske regjering ønsker å beskytte landbruksnæringen, noe som også representanten Nybakk var inne på. Det er også andre konsekvenser av et slikt generelt forbud. Sinkbacitracin produseres i dag av Alpharma. Dette selskapet har en betydelig virksomhet, med over 500 medarbeidere og flere fabrikkanlegg i Norge. Vi er alle godt kjent med at EUs landbruksministerråd har vedtatt å innføre et midlertidig forbud fra 1. juli 1999 mot bruk av fire antibiotika i dyrefôr, deriblant sinkbaci­ tracin. Men denne saken er ikke avsluttet. Alpharma har reist to saker mot EU. Bedriften har reist sak for å få ut­ settelse av det midlertidige forbudet. Dette har EU­dom­ stolens førsteleddsinstans avslått, med den begrunnelse at et slikt midlertidig forbud ikke har tilstrekkelig økono­ misk skadevirkning for Alpharma. Bedriften har også reist sak der den krever en reversering av vedtaket, fordi det ikke er vitenskapelig forankret. Denne saken er ennå ikke behandlet. Bedriften har dessuten brakt saken inn for WTO, med den begrunnelse at EUs vedtak har en handelspolitisk virkning som strider mot traktater som Norge er bundet av. I en slik situasjon ønsker regjeringen i Norge å innføre et generelt forbud, mens en viktig, norsk bedrift er midt inne i en prosess med EU og WTO. Fremskrittspartiet inngår i det flertall her i Stortinget som vil motsette seg dette. Flertallet er uenig med Regje­ ringen i sak. Det er ikke på noe klargjørende vis begrunnet en fare ved fortsatt bruk av fôrtilskuddet sinkbacitracin. Det kan heller ikke være riktig at den norske regjering i denne sak skal løpe foran EUs organer i EU­tilpasning når det skjer i konflikt med viktige, norske interesser. 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. 1999 1037 Karin Andersen (SV): Saken om tilsetningsstoffet sinkbacitracin -- som har et så vanskelig navn at jeg nes­ ten ikke greier å si det -- dreier seg sjølsagt om de viten­ skapelige bevis eller ikke­bevis som kan føres, men den dreier seg også om hva slags holdning Norge som land skal ha når det gjelder den totale bruk av antibiotika, og om å ha en generell politikk når det gjelder det. Det er innlysende bl.a. at våre muligheter til å påvirke holdninger i andre land når det gjelder bruk av antibioti­ ka, vil bli kraftig redusert hvis vi aksepterer produksjon av sinkbacitracin -- når det er forbudt i resten av Europa. At det er manglende kunnskap om utviklingen av anti­ biotikaresistens, behøver ikke bety at slik resistens ikke fins. Jeg syns det er litt sørgelig at man ikke ser de over­ ordnede politiske sidene ved denne saken, og at vi, når vi står fritt, velger en holdning som gjør at vi mister den muligheten vi har til å være brekkstang når det gjelder slike viktige saker. For her dreier det seg om den totale bruk av slike midler. Det har vært tatt til orde for at det fins andre midler som brukes i større grad i norsk landbruk, og som er god­ kjent, koksidiostatika. Det kan reises noe tvil om meng­ den bruk av disse, og om farligheten av disse kan sam­ menliknes med farligheten ved bruk av sinkbacitracin. Realiteten er at saken vi behandler i dag, gjelder et stoff som norsk landbruk sjøl har valgt å fase ut, og der bl.a. Norsvin sier i en uttalelse at de tilrår et forbud, for da vil næringslivet, som produserer, straks kunne finne noe som er bedre. Det er et svært godt argument. Men det fins slike stoffer, og det kan være grunn til å være be­ kymret når det gjelder mengden av dem. Den bekymrin­ ga deler SV. Departementet bør se meget alvorlig på bruken av dis­ se midlene. Det er ikke noen grunn til å ha en slags pro­ teksjonistisk holdning i forhold til bruken av dem, meng­ den av dem, eller om de i det hele tatt skal være godkjent. Det syns jeg må være helt på det rene. Å bruke det som et argument for at man nå skal øke på, eller la være å innfø­ re forbud fordi man ønsker å eksportere produktet, syns jeg er en for kortsiktig argumentasjon. Det burde være slik at det er opp til produsenten av de forskjellige stoffer å bevise at produktet er ufarlig, ikke at myndighetene i ettertid skal bruke mange år på det samme, og at risikoen skal måtte manifestere seg i skader før man kan forby et medikament. Føre var­prinsippet er et vanskelig prinsipp å praktise­ re når det gjelder hvor mange års bruk som er tilstrekkelig for at man skal kunne si om stoffet er farlig. Dette er van­ skelig, og det er et vitenskapelig spørsmål som jeg ikke skal begi meg inn på. Men jeg ser at mengden slike stoffer er for stor og må minskes. Derfor er det et politisk stand­ punkt når SV ønsker å støtte Regjeringa i denne saken. Jeg viser også til det som står i innstillinga om at det er mulig å få stoffet godkjent for bruk på indisier, hvis man i norsk landbruk skulle ønske å bruke det. De beho­ vene man sjøl har på dette området, kunne vært dekket her. Jeg ønsker på generelt grunnlag å si at vi ikke bør ha som norsk politikk at vi skal være romslige når det gjelder slike regler. Det er viktig at vi gjennom et regel­ verk og gjennom en miljøprofil setter krav til vår industri som gjør at den klarer å utvikle seg, kan være i forkant og kan være konkurransedyktig også i framtida. Det gjør vi ikke ved å være romslige på en slik måte at man kan fortsette å produsere noe som vi vet vil bli faset ut. Statsråd Kåre Gjønnes: I Innst. S. nr. 272 for 1996­ 97 om matkvalitet og forbrukertrygghet har Stortinget bedt Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene ved et eventuelt forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge. Jeg regner med at dette ble gjort i erkjennelse av at bruk av antibiotika som tilsetning til fôr vil bidra til å øke mulighetene for utvikling av resistente bakterier. Slik resistens vil også kunne overføres fra én bakterie til en annen og skape problemer ved behandling av infek­ sjonssjukdommer. Regjeringen har derfor i lengre tid vurdert å innføre et generelt forbud mot bruk av antibio­ tika som tilsetning i fôr. Et forslag til endring av fôrvareforskriften om innfø­ ring av et generelt forbud ble sendt på høring i januar 1999. Høringsinstansene er delt i sin oppfatning av for­ slaget. Landbruksnæringen, helsemyndighetene og deler av fagmiljøene støtter forslaget, mens industrien og and­ re deler av fagmiljøene går imot. Selv om det ikke er rap­ portert om funn av bakterier som er resistente overfor sinkbacitracin, har spesielle studier ifølge Veterinærinsti­ tuttet og Norges veterinærhøgskole vist at det hos enkelte bakterier finnes resistensmekanismer mot bacitracin. Regjeringens restriktive holdning til dette spørsmålet har støtte i uttalelser fra Verdens helseorganisasjon, som anbefaler at det ikke brukes antibiotika som tilsetning i fôr dersom stoffet også brukes i medisin. EU bygger også sitt eget forbud mot bruk av fire antibiotiske stoffer, herunder sinkbacitracin, bl.a. på denne anbefalingen fra WHO. Norge har unntak fra EØS­avtalen når det gjelder anti­ biotika i fôr. Dette unntaket gjør at vi ikke er bundet av EUs forbud. Det at Norge fortsatt tillater å bruke stoffer i fôr som er forbudt i EU, kan imidlertid bli tillagt vekt når det gjelder vår anseelse som matprodusent. Norge har generelt hatt en god dyrehelse og en restrik­ tiv bruk av legemidler i fôr. Dersom Regjeringens forslag ikke følges opp, vil det bli lagt merke til at Norge har en mindre restriktiv politikk når det gjelder sinkbacitracin enn hva land vi kan sammenligne oss med, har. Stortingets vedtak vil også kunne medvirke til at vår egen landbruksnæring kan innta en mindre restriktiv holdning til bruk av denne type fôrtilsetning, noe som jeg mener er bekymringsfullt. Jeg regner med at debatten kanskje ville vært en an­ nen hvis dette forbruket hadde vært betydelig større i egen matvareproduksjon enn det som er tilfellet i dag. Når det hevdes at eksport av sinkbacitracin til andre land avhenger av at det er tillatt i produsentlandet, i dette tilfellet Norge, henger dette sammen med at disse lande­ ne ikke har lovgivning på området. Dette gjør etter min mening at vi burde utvise ekstra stor varsomhet. Når det i debatten henvises til koksidiostatika, vil jeg vise til, som komiteen også er orientert om, at departe­ 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. 1999 1038 mentet har bedt om en gjennomgang av disse stoffene for å få dem vurdert på samme måte, i og med at jeg har stilt de samme spørsmålene i forhold til bruken av dette. Jeg er av den oppfatning, og Regjeringen er av den oppfat­ ning at enhver tilsetning av stoffer i fôr som det kan set­ tes spørsmålstegn ved, skal en ha en restriktiv og søken­ de holdning til -- det må ikke prege produksjonen i norsk landbruk. Stortingets vedtak i dag vil bety at jeg i tråd med dette må stoppe det pågående arbeidet med en endring av fôr­ vareforskriften om et generelt forbud mot bruk av anti­ biotika som tilsetning i fôr. Jeg synes det er et rimelig strengt pålegg overfor landbruksministeren og overfor Regjeringen, men statsråden må naturligvis ta det til et­ terretning. Jeg håper at vi er enige om at det viktigste i enhver produksjon av mat, er at vi har miljøforhold som gjør at man ikke trenger tilsetning av denne typen antibiotikum i fôret for eventuelt å motvirke uheldige miljøforhold som måtte være i den produksjonen som pågår. Derfor er den viktigste utfordringen at vi har et produksjonsmiljø som gjør at en unngår å bruke disse stoffene som vi snakker om i dag. Jeg innrømmer at jeg ikke er glad for dette ved­ taket, men naturligvis må jeg ta det til etterretning. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Morten Lund (Sp): Jeg er overbevist om at det er et tidsspørsmål før et forbud mot antibiotika i fôr tvinger seg fram. Det er det folk vil ha, det er spørsmål om når forbudet kommer. Det er bestandig gode argumenter å bruke hensynet til arbeidsplasser, men av og til må de ar­ gumentene vike. Dette er et spørsmål om antibiotika skal brukes for å bekjempe sykdom, eller om det skal kunne brukes for å forebygge sykdom hos friske dyr, eller kan­ skje til og med for å øke veksten hos friske dyr. Jeg er veldig skuffet over at det ser ut til å ende med et flertall mot det forbudet som er foreslått fra departementet, dette er i utakt med alle tunge trender i tiden. Det er ingen som krever å få bruke antibiotika i dyrefôr i Norge. Landbru­ ket ønsker å bli kvitt mulighetene for å bruke det, og for­ brukerne krever trygghet for at maten er rein og fri for skumle tilsetningsstoffer. Folk blir mer og mer skremt over sånne stoffer. Flertallet er i utakt med det norske folk, og flertallet er i utakt med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, som sier at vi skal sikre oss at medisin virker når medisin trengs for å bekjempe sykdommer. Antibiotika har vært enormt viktig for å bekjempe alvorlige folkesykdommer. Vi må passe på så vi har de mulighetene i den kampen fortsatt. Helsetilsynet og Veterinærhøgskolen har bl.a. argumentert på denne måten. Det å bruke medisin når dyrlegen mener at det trengs, burde gi bedriften en mulighet for å legge om produksjo­ nen og få stoffet inn på medisinlisten. Det er mange be­ drifter som er nødt til å legge om produksjonen sin på grunn av endrede miljøkrav og helsekrav. Ofte ser vi at slike bedrifter greier å finne lønnsomme omlegginger. Jeg kan bl.a. nevne tungindustrien, som har renset bort støvet fra utslippene sine, og som har fått et lønnsomt salgsprodukt. Alpharma kjenner jeg som en bedrift som er dyktig til å utvikle nye ting, bl.a. innenfor fiskevaksine og beslektede områder, og jeg tror at den bedriften når forbudet kommer -- for det forbudet vil komme -- vil greie å sysselsette sine folk. Modulf Aukan (KrF): På 1970­talet og utover var det vanleg med to fôrtypar, særleg i svinefôret: vekstfôr utan antibiotikatilsetjing og vekstfôr tilsett antibiotika. Særleg for å hindra tap av speddyr ved avvenning var spesielt antibiotika brukt mot kolibakterieangrep. Dette var ein vond sirkel næringa måtte kome ut av dersom den skulle ha truverde som leverandør av trygg mat. Derfor har store ressursar vorte nytta for å koma på offensiven for å styrkja immunforsvaret til dyra, slik at ein på den måten held sjukdomar på avstand. Dette har i stor grad lukkast i Noreg, og no kjem fleire land etter. Det neste skrittet no var å fjerna høvet til å til­ setja antibiotika i fôr. Då er det stortingsfleirtalet hoppar av og får kalde føter. Det er leit -- og kortsiktig. Når EU i tillegg kjem til den same konklusjonen, med eit forbod, burde dette i det minste vera eit signal til fleir­ talet om at dette har noko for seg. Antibiotika tilsett i fôr er ein kompensasjon for mangelfullt dyrestell. Derfor vil ein få ei betring både når det gjeld tilvekst og yting der ein har mange dyr og manglar i drifta elles -- på kort sikt. På lang sikt derimot minner dette meg om bestefaren min når han fortalde om tida på vintertorskefisket: Det var ein kortvarig varme på fingrane når ein slo lens på sjøvot­ tane. Unn Aarrestad (Sp): Det er eit merkeleg forslag som er reist her. Kven har eigentleg bedt om dette? Er det norsk landbruk i tru på å få friske dyr, eller er det norske forbrukarar som reknar med å få i seg nok antibiotika til å halda seg friske til alle tider? Nei, etter det eg er kjend med, har ingen av dei som det er viktigast å spørja i ei slik sak, bedt om det eller på noko vis ønskt det. Land­ bruksnæringa har tvert om utøvd den sjølvpålagde prak­ sisen mot bruk av antibiotika i fôr. Derimot jublar dei tilsette ved Alpharma AS på Skøyen i Oslo over det som ser ut til å verta vedtaket. Desse har i ei årrekkje vore verdas største bacitracinprodusent. Då Regjeringa varsla forbod, ropte selskapet varsku. Det har seg nemleg slik at halvparten av eksporten frå dette firmaet er heilt avhengig av at stoffet er godkjent i Noreg. Mange importland krev nemleg bevis for at sink­ bacitracin er godkjent i produksjonslandet. «Det er avgjørende for oss at det ikke blir forbudt i Norge», seier direktøren i Alpharma, Einar W. Sissener, til Nationen 3. desember. «Det er derfor med stor glede og tilfredshet vi ser at vi har politisk støtte for våre argu­ menter», seier han vidare. Eg har elles stor forståing for representanten Nybakk sitt engasjement for industriarbeidsplassar i Oslo, men det undrar meg stort at fleirtalet ikkje tenkjer vidare på følgjene av det dei gjer her. Her tillet ein med opne augo 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. 1999 1039 framleis bruk av fôrtilskotet sinkbacitracin for å redda ar­ beidsplassar, utan å sjå på kva følgjer det kan få. Så sne­ vert burde det ikkje vera lov å tenkja! Representanten Opseth sa i debatten tidlegare i dag at Arbeidarpartiet var minst like oppteke av rein mat som Senterpartiet, men han skjønte ikkje kvifor ein alltid måt­ te hengja dette med rein mat på EU. Senterpartiet må fin­ na andre slagmarker når dei ikkje likar EU, sa Opseth i dag. Her har me nå ei sak om rein og trygg mat heilt utan­ om EU, der me ikkje treng å tenkja på EØS­direktiv eller anna. Og kva føreslår så Arbeidarpartiet og Høgre og Framstegspartiet? Jau, å tillata sinkbacitracin i dyrefôr, med dei følgjene det kan få. Når greier desse partia å ta ei sjølvstendig vurdering i forhold til rein og trygg mat, når det er det forbrukarane vil ha? For det er ingen tvil om at bruk av antibiotika i dyrefôr på lang sikt vil kunna føra til utvikling av resistente bakteriar, både hos dyr og men­ neske. Det seier òg mange av høyringsinstansane. Bjarne Håkon Hanssen (A): Det har i denne debat­ ten vært mye snakk om å være føre var, vise forsiktighet, ha en aktiv, kritisk holdning og utøve stort skjønn når man skal vurdere fortsatt å tillate sinkbacitracin brukt i Norge. Jeg synes det undervurderes at dette stoffet har vært på markedet i 40 år. Ifølge Veterinærinstituttet er det gjennomført «relativt omfattende undersøkelser» -- som er det begrepet Veterinærinstituttet bruker -- uten at det overhodet er mulig å påvise kryssresistens. Jeg må likevel si at dersom Regjeringen hadde sagt at her legger vi bort alle vitenskapelige betraktninger og går på et rent prinsipielt standpunkt, nemlig å forby all bruk av antibiotika i fôr, kunne vi på en måte ha hatt en prinsi­ piell og ideologisk debatt i Stortinget om det i dag. Men det er jo ikke det Regjeringen gjør. Regjeringen går inn for å forby ett fôrtilskudd, mens man ikke har noen hold­ ning på prinsipielt grunnlag til bruken av koksidiostatika. Etter å ha hørt alle de innleggene som går på ren mat, og statsrådens store bekymring for at fortsatt bruk av sinkbacitracin skal tillates, er det naturlig å stille spørs­ målet: Vil statsråden og sentrum nå anbefale norske for­ brukere ikke å spise norsk kylling? Er det farlig for nor­ ske forbrukere å spise norsk kylling? Det brukes 5 tonn årlig av et fôrtilskudd hvor det altså tillates bruk av anti­ biotika. Og definisjonen fra Veterinærinstituttet er helt åpenbar: Koksidiostatika er også et antibiotikum. Det spørsmålet henger nå helt klart i lufta her i salen. Jeg sy­ nes ikke minst statsråden bør ha en holdning til hvorvidt man her nå skal akseptere bruk av et stoff som nærmest fører til uren mat, utrygg mat, farlig mat, for norske for­ brukere. Veterinærinstituttet er helt klar i sin konklusjon; at problemet med det forslaget som kan føre til at vi forbyr både sinkbacitracin og eventuelt koksidiostatika, er at vi sannsynligvis får et regime innenfor veterinærmedisin som innebærer at vi må bruke andre stoffer som virkelig kan føre til de problemene mindretallet er bekymret for. Og det velger man ikke å kommentere i det hele tatt. Der­ med blir dette symbolpolitikk, og flertallet akter ikke å bidra til det. Torstein Rudihagen (A): Einskilde gjer debatten til eit spørsmål om for og imot bruk av antibiotika som fôr­ tilsetting. Det dreiar seg ikkje om det i det heile. Det dreiar seg heller ikkje om at nokon her har ei mindre re­ striktiv haldning når det gjeld fôrtilsetting. Det dreiar seg berre om eit bestemt stoff, sinkbacitracin, som har vore brukt i 40 år utan at det finst nokon som helst dokumen­ tasjon på skadeverknad. Det blir referert til landbruksnæringa, og det blir refe­ rert til den norske befolkninga, at vi er i utakt med folke­ meininga. Men om det er slik at norsk landbruksnæring er så veldig imot slike tilsettingar, korfor går dei da ikkje imot koksidiostatika som blir brukt innanlands i kylling­ oppdrett? Dersom dei hadde vore noko meir truverdige, hadde dei gjort det. Statsråd Gjønnes var òg inne på at debatten kanskje hadde vore ein annan om stoffet sinkbacitracin hadde vore til innanlands bruk. Ja, det trur eg gjerne, men da på ein noko annan måte enn det som kanskje statsråd Gjøn­ nes tenkjer på. Da trur eg nemleg at om vi sjølve hadde sett at vi hadde hatt nytte av dette stoffet, så hadde det ikkje vore så maktpåliggande å forby det. Dei to andre stoffa som blir brukte i kyllingproduksjonen, har vi nytte av, og dermed er det heller ingen som pressar på for å forby det. Men når det gjeld sinkbacitracin, er det veldig mange andre som har nytte av det, ikkje minst fattige land, for dette er eit stoff som blir brukt til å auke næringsopptaket hos dyr, slik at dei utnyttar fôret på ein langt betre måte enn om dei ikkje skulle få denne tilsettinga. Eg har faktisk høyrt at verdien av dette i fattige land svarar til den korn­ produksjonen som skal til for å fø hundre tusen personar. Når det gjeld andre land, bør det òg vere nokså rele­ vant at dette trass i alt er eit stoff som så langt er doku­ mentert å ha berre positiv verknad og mykje å seie for mange folk. Dermed burde ikkje Noreg bli oppfatta som mindre restriktiv i forhold til tilsettingar som opnar for bruk av sinkbacitracin. Derfor er dette ikkje eit spørsmål om for eller imot antibiotika generelt. Hadde det vore det, hadde vi òg mått ha inkludert dei andre stoffa. A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Ansgar Gabrielsen (H): Det begynner å bli litt følel­ sesladete innlegg her innimellom, og det er klart at når man argumenterer med å kalle et gitt stoff for skummelt tilsetningsstoff, da begynner man å spille på spesielle ting. Og når statsråden sier at det vil bli lagt merke til i EU at vi ikke følger dem, så er det vel slik at man i EU er vant til at vi gjør andre ting her i Norge. Det diskusjonen dreier seg om, er altså om vi skal for­ by et stoff som ikke benyttes i Norge, og Regjeringen vil altså fortsatt tillate bruk av de stoffene som brukes i norsk kyllingproduksjon. Så vidt jeg har skjønt, brukes 8. des. -- Forsl. fra repr. Nybakk, Hanssen, Gabrielsen, Frost Sterri, Hedstrøm og Dalheim om bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge mv. 1999 1040 det 5 tonn antibiotiske stoffer i norsk kyllingproduksjon. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hvis det er slik at man på et generelt grunnlag vil forby antibiotika som fôrtilsetning, må det bety at en egentlig må fraråde nor­ ske forbrukere å kjøpe norsk kylling -- som i dag ligger i forretningene like utenfor dette huset -- ikke fordi det stoffet som vi i dag diskuterer, er tilsatt i fôret, men fordi de stoffene vi ikke diskuterer, er tilsatt. Og det må jo bety at en som et avbøtende tiltak for at vi ikke kan kjøpe norsk kylling, må importere EU­kylling, hvor det nettopp er forbud mot dette stoffet. Dette blir å snu tingene litt på hodet etter mitt skjønn. Når en begynner å diskutere politisk hvilke stoffer som skal være tillatt og hvilke som ikke skal være tillatt, føler jeg at det er meget vanskelig å gjøre noe annet enn å anbefale at en følger det rådet som kommer fra den kom­ petente myndigheten, som vi bruker titalls millioner i året på for at de skal gi oss råd, nemlig Veterinærinstitut­ tet. Hvis vi skal sitte og overprøve hvilke medisiner som skal være tilgjengelig på norske apotek, hvilke medisiner som skal være tillatt å bruke og ikke bruke innenfor land­ bruket, må vi jo støtte oss på dem som har den faglige og vitenskapelige kompetansen. Hvis det blir gjort på bak­ grunn av følelser fullt ut -- som det kan synes som enkelte gjør her i dag -- synes jeg det er noe merkelig, i hvert fall når man blir selektiv. Hvis man sier det helt generelt, så er det én ting. Men i det brevet av 26. april som vi har fått fra Veterinærinstituttet, er det nevnt tre koksidiostatika som også er antibiotika, som er tillatt. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil det være logisk, som Veterinærinstitut­ tet anfører, også å forby disse stoffene hvis en innfører et generelt forbud mot antibiotika i fôrstoff, eller synes statsråden det er ok at vi bruker 5 tonn av dette tilskuddet i det kraftfôret som norske kyllinger i dette landet spiser? Statsråd Kåre Gjønnes: Det har vært flere typer fôr­ antibiotika i bruk i Norge. Disse har blitt forbudt i tur og orden. I dag står det igjen ett, og dette produseres tilfel­ digvis i Norge. Så i forhold til hvem som forvalter folkehelsa, er det veterinærene, eller er det andre? Verdens Helseorganisa­ sjon sier at en ikke bør bruke den typen antibiotika i fôr­ tilsetning som også brukes i humanhelsetjenesten. Det er også noe av begrunnelsen i forhold til vurderingen ved­ rørende sinkbacitracin, som i begrenset grad brukes i hu­ manmedisin, men som dog brukes. Veterinærinstituttet har også sine vurderinger av på hvilken måte dette kan utvikles. Går vi til koksidiostatika, er spørsmålet om det­ te også brukes i humanmedisin, med tanke på om det kan utvikles kryssresistens. Det er jo det som er spørsmålet i den saken vi snakker om i dag, og jeg har bedt om at den gjennomgangen skal vi ha. Dette er ikke noen dobbelt­ moral fra landbruksministeren eller Regjeringens side i forhold til norsk landbruk. Jeg har sagt at vi vil ha en kri­ tisk gjennomgang av de andre koksidiostatika som bru­ kes, for å se om dette kan ha uheldige virkninger også opp mot folkehelsa. Jeg føler meg rimelig trygg på min argumentasjon i forhold til hva som er intensjonen, og det har ikke vært noen skjulte hensikter i dette i forhold til næringsinteres­ ser som sådanne. Kanskje burde også noen andre tenke gjennom sin argumentasjon i forhold til den påstanden. Jeg er klar over at det her er Stortinget som bestem­ mer. Men at dette skal være en likegyldighetssak, at det på en måte ikke kan settes noen spørsmålstegn ved dette, har jeg vanskelig for å skjønne. Jeg håper at søkelyset mot dette vil være skarpt også i framtiden, for en av de største utfordringene vi har når det gjelder folkehelsa framover, er på hvilken måte antibiotika skal brukes til medisinbehandling, uten at det oppstår uheldig antibioti­ karesistens på forhånd. Gjør det det, er folkehelsa virke­ lig i fare i framtiden. Her er det et tiltak som jeg trodde det skulle være rimelig lett å få forståelse for i Stortinget, men slik var det dog ikke. Og det tar jeg naturligvis til et­ terretning. Marit Nybakk (A): Landbruksministeren sier nå fra talerstolen at han skal foreta en kritisk gjennomgang av de såkalte koksidiostatika. Det gjør han noe uvillig etter at Stortinget gjennom denne innstillingen har påpekt den omfattende bruken av disse antibiotikastoffene i norsk kyllingproduksjon. Vi blir tutet ørene fulle hver eneste dag om hvor farlig det er å importere kylling bl.a. fra EU eller andre land. Men det må da være mye farligere å spise norsk kylling, så lenge hver eneste norske kylling trolig inneholder stoffer fra koksidiostatika. Spørsmålet mitt er da: Hvor­ for står ikke koksidiostatika på den opprinnelige listen over forbud som statsråden sendte ut på høring? Så vidt jeg vet, gjelder det utelukkende sinkbacitracin, som har hatt unntak fra fôrvareforskriftene siden 1988. Kan det være fordi EU har satt sinkbacitracin på sin forbudsliste? Er det derfor Regjeringen nå vil forby dette stoffet? Er det fordi Regjeringen velger å gjøre dette til en EU­sak, mens vi andre kanskje ser på dette stoffet ut fra hvordan stoffet fungerer, hvordan stoffet virker? Det har vært i produksjon i 40 år. Det er bare påvist positive konse­ kvenser, ikke noen resistenskonsekvenser, ifølge viten­ skapelige undersøkelser. Så må jeg si at det kan hende at enkelte her bør dempe seg noe i sine uttalelser. Næringskomiteens leder, Morten Lund, sier: Av og til må hensynet til arbeidsplas­ sene vike. Jeg vil gjerne spørre: Hvilke ganger er det at hensynet til arbeidsplasser må vike utover det å skulle forby et stoff som vi ikke har kunnet påvise noen negati­ ve konsekvenser av? Aarrestad sier at vi ikke har spurt dem som det er vik­ tigst å spørre. Hvem er det Unn Aarrestad har spurt om hvorvidt dette stoffet fortsatt skal kunne produseres ved den norske bedriften Alpharma, et produkt som er blant våre viktigste eksportprodukter, og som også dreier seg om arbeidsplasser? Og arbeidsplasser er viktig, enten de er i kyllingproduksjon eller i industriproduksjon. Karin Andersen (SV): Jeg syns denne diskusjonen om farligheten ved stoffet, eller eventuelt ved bruk av and­ re tilsetningsstoffer, bærer litt galt av sted. Jeg har opp­ fattet det slik at advarsler mot å spise farlige EU­kyllin­ 8. des. -- Forsl. fra repr. Bastesen om lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygienekrav 1999 1041 ger i hovedsak dreier seg om salmonella, som er noe helt annet. Jeg har ikke oppfattet det slik at noen har ment at det -- i hvert fall ikke i utgangspunktet -- har vært farlig å spise kjøtt fra dyr som har fått et slikt tilsetningsstoff som vi behandler i dag. Problemet er resistens og kryssresistens, for dette dreier seg om et antibiotikum, og det er det som er farlig­ heten i denne saken. Når medisinen ikke virker lenger, enten det er på dyrebesetningen eller på noen vi er glad i, skjønner vi hva det betyr at vi har vært restriktive og noen ganger kanskje har vært for strenge. For det er vik­ tig. Det øyeblikket vi trenger antibiotika når noen er sy­ ke, vet vi hvor viktig dette har vært. Og det er det noen av oss setter over en del andre ting. Så kan noen kalle det følelser, ja vel, men på svært mange områder her er vi nødt til å være svært restriktive. Det er det dette dreier seg om, og ikke om hvorvidt det er farlig å spise en kyl­ ling som har spist koksidiostatika. Så sier noen at hvis dette er symbolpolitikk, skulle vi ha klart det, da er det en prinsippsak. Dette er en sak om farlighet ved kryssresistens og resistens mot farlige bak­ terier. Det ene gjelder kvalitetsstemplet på norsk land­ bruk, om vi klarer å holde bruken av disse stoffene nede i norsk landbruk når vi tillater dem av andre grunner. Det andre er om vi klarer å være sterke nok i vår argumenta­ sjon overfor andre land i internasjonale sammenhenger når vi ønsker å få bruken av disse stoffene ned. For jeg tror ikke det er slik at noen her mener at kontrollsystemet på dette området er godt nok verden rundt, og at Norge har en rolle å spille i det å fremme miljøvennlig matpro­ duksjon verden rundt. Da er det ikke sikkert at det er alle de finvitenskapelige bevisene som vinner fram. Vi skulle kanskje ønske at det var slik, men slik er det ikke. Dette dreier seg også om symbolpolitikk, at man er i stand til å velge en vei og være så tydelig og klar på dette at det ikke er til å misforstå. Dette opplever vi på område etter område i internasjonal politikk. Hvis man går gjen­ nom de bestemmelser som vi har i Norge på forskjellige områder, kan man finne noen små hull, som vi kanskje syns er lite problematiske, og i seg sjøl er de også det, men de kan være den lille tua som velter det store lasset som gjør det mulig å få på plass viktige internasjonale avtaler på disse områdene. Det syns jeg flertallet tar for lite innover seg. Kjell Opseth (A): No har landbruksministeren vore to gonger på denne talarstolen i denne saka og understre­ ka kor alvorleg han ser på dette for folkehelsa. Dersom det er så alvorleg, burde landbruksministeren trekkje ein annan konklusjon enn den han gjer. Når landbruksminis­ teren vel å bøye seg for Stortinget sitt fleirtal, tek eg det som eit teikn på at det ikkje er så alvorleg som han prø­ ver å gje uttrykk for. I motsett fall, bør landbruksministe­ ren her og no trekkje ein annan konklusjon. Statsråd Kåre Gjønnes: Landbruksministeren har redegjort for den vurderingen som har vært foretatt un­ derveis under Regjeringens behandling, som jeg har re­ degjort for overfor næringskomiteen gjennom høring i komiteen og gjennom brev til komiteen. At statsråden gir uttrykk for hva som har vært hans vurderinger i denne sammenhengen, synes jeg en statsråd må få lov til. Sam­ tidig har statsråden sagt at han tar til etterretning det ved­ taket som Stortinget fatter. Ellers må jeg få føye til at i det brevet som gikk til næ­ ringskomiteen i forbindelse med denne saken, ble det re­ degjort for at Landbruksdepartementet gjennom Land­ brukstilsynet har bedt Veterinærinstituttet om å avgi en rapport om andre tilsetningsstoffer med antibakteriell virkning, koksidiostatika, innen utgangen av 1999. Det er altså gjort fra departementets og statsrådens side. Rapporten er oversendt departementet 4. november 1999. Det er komiteen orientert om. Med bakgrunn i den­ ne rapporten har departementet konkludert med at det bør skaffes til veie en del informasjon om disse mer ukjente faktorene før en eventuelt tar stilling til om disse stoffer bør forbys tilsatt fôr. De ionofre stoffene bør be­ traktes som egen gruppe innen antibakterielle stoffer. Et eventuelt forslag om forbud bør sendes på bred høring blant berørte parter. I den høringsrunden som ble gjen­ nomført i forbindelse med forslag om forbud mot anti­ biotika i fôr, understreker Fagsenteret for fjørfe og Prior, Norske Eggsentraler, et sterkt behov for lang overgangs­ periode dersom et forbud iverksettes. For å klargjøre når det gjelder koksidiostatika, har jeg orientert komiteen om fremdriften og på hvilket tids­ punkt departementet tok initiativ i forhold til den saken som foreligger, og om den konklusjonen som er trukket i forhold i den fagrapporten som jeg har referert fra. De­ partementet vil naturligvis se på om det er andre ting i forhold til koksidiostatika som bør vurderes, men en må også vurdere dette opp mot det vedtaket som Stortinget etter all sannsynlighet gjør her i dag. Jeg mener at vi har gitt komiteen og Stortinget over­ sikt over det arbeidet som har vært gjort, både i forhold til sinkbacitracin og koksidiostatika i forbindelse med denne saken. Jeg innrømmer også å ha problemer med en del navn og uttrykk når jeg er i denne type debatt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1065) S a k n r . 5 Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Steinar Bastesen om at Statens næ­ rings­ og distriktsutviklingsfond (SND) snarest tilføres kapital som øremerkes lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygiene­ krav (Innst. S. nr. 48 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:4 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten bli begrenset til 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 mi­ nutter, Høyre 5 minutter, Kristelig Folkeparti, Senterpar­ tiet og Venstre til sammen 10 minutter, Sosialistisk Ven­ 8. des. -- Forsl. fra repr. Bastesen om lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygienekrav 1999 1042 streparti 5 minutter og representanten Steinar Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Terje Knudsen (Frp) (ordfører for saken) :I innstillin­ gen til dette forslaget om tilskudd til fiskebruk konstate­ rer komiteen at 79 bedrifter vil få problemer med å opp­ fylle EUs bestemmelser om helse, hygiene og kvalitet. Imidlertid vil de øvrige --ca. 686 av 775 fiskeindustribe­ drifter -- ikke få nevneverdige problemer i så måte. I tillegg til Vedlegg 1 til EØS­avtalen av 1994 overtok Norge de øvrige bestemmelsene om handel med dyr og animalske produkter, herunder fisk, i og med veterinær­ avtalen fra 1. januar 1999, slik at vi i dag er fullt harmo­ nisert med EU på dette området. Dette har positiv virk­ ning på vår fiskeeksport til EU. Fordi EUs regelverk ba­ seres på internasjonale standarder, er gevinsten ved å oppfylle disse kravene også i realiteten en inngangsbillett til andre markeder i verden. Komiteen fastslår at de fleste anlegg som ikke oppfyl­ ler EØS­regelverket når det gjelder standard, er mindre bedrifter med gammel bygningsmasse. Komiteen er også innforstått med at ikke alle de 79 bedriftene som må opp­ graderes, vil ha økonomisk bæreevne til å investere i nytt anlegg. Det skal imidlertid tilføyes at flere av disse be­ driftene er lokalisert til steder med mer enn ett fiskebruk, slik at en eventuell nedleggelse ikke vil medføre avset­ ningsproblemer for fiskerne. Det kan også være grunn til å minne om at den økono­ miske situasjonen for fiskeindustrien i dag er betydelig bedre enn på lang tid, med økt inntjening og en egenkapi­ tal som har økt de siste år. Dessuten kan en oppgradering av fiskebruk vurderes innen rammene av det offentlige virkemiddelapparatet vi har i dag. Det skal også nevnes at komiteen ber departementet i revidert nasjonalbudsjett legge fram en oversikt over ak­ tive fiskerisamfunn og en plan for hvordan departemen­ tet mener disse skal sikres et funksjonelt mottaksanlegg. Imidlertid står det en samlet komite bak tilrådingen om ikke å bifalle forslaget. Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Dette er en sak som det er et stort engasjement for lokalt langs kysten. Det er slett ikke av liten betydning om et lite mottaksan­ legg greier å fortsette, og engasjementet er deretter. Jeg er fornøyd med resultatet av det forslaget vi har hatt til behandling. Selv om Bastesens forslag ikke blir bifalt, resulterer det i at vi vil få en rapport tilbake til Stortinget fra fiskeriministeren om hva som skal gjøres for at alle aktive fiskerisamfunn skal sikres et funksjonelt mottaksanlegg. Det er det vi ønsker. Vi ønsker at SND skal vektlegge at ringvirkningene når det gjelder nedleg­ ging av et fiskebruk, er ulike på forskjellige steder i lan­ det. Der de bare har ett fiskebruk igjen, er ringvirkninge­ ne langt mer dramatiske enn der hvor de har flere. Og ko­ miteen -- slik jeg leser innstillingen i hvert fall -- mener derfor at Regjeringen må bidra til at SND vektlegger si­ tuasjonen på hvert enkelt sted spesielt. Stortinget ønsker å komme tilbake til denne saken. Det EUs direktiv handler om, er krav til kvalitet på varer som leveres. En kan jo da stille spørsmål om det i dag er dårlige varer som leveres, når Fiskeridirektoratet har kommet til at man trenger å investere 2­3 milliarder kr for at alle anlegg skal bli gode nok. Selv om det blir investert 2 milliarder kr, og noen står igjen, er det ennå ikke bra nok, fordi antakelig 80 bruk må forsvinne hvis en ikke har evne til å investere enda mer. Regjeringspartiene i komiteen har pekt på at en ønsker at departementet skal undersøke hvorvidt det kan gis unntak fra enkelte av reglene for de minste fiskebrukene som er basert på lokale, innenlandske markeder. På slike anlegg er det mulig å holde kvaliteten på topp, god nok i forhold til de helsekrav som stilles, med mindre innsats av kapital, fordi en har bedre oversikt enn andre steder på grunn av at en har en annen omsetningsform. I forbindelse med et møte i Brussel, med bl.a. ESAs leder til stede, ble mulighetene for å gi slike unntak tatt opp. Han fant da fram de detaljerte reglene som viser at det i det rådsdirektivet som omhandles her, kap. I artik­ kel 2.15, står omtalt det som i dette tilfellet kan benyttes i Norge, og som gir grunnlag for at man i Frankrike selger ost i store mengder på de franske landsbytorgene, ost som slett ikke er laget i EU­godkjente meierier, men som likevel kan omsettes. De er gode nok ut fra franske nasjo­ nale regler. Denne omsetningen av ost er ikke et problem for fransk osteeksport. Den er heller ikke et problem for dem som spiser landsbyostene, viser det seg -- tvert imot. Folk som kommer til Frankrike, og de som bor der, liker denne slags omsetning. Det var nylig et fjernsynsprogram om produksjon av smør på en fjellgård i Norge, og der hadde de anledning til å selge smør rett fra gården. Men brakte de smøret til bygds, hadde de oppfattet reglene slik at det bare måtte selges til meieriet og så omsettes som dyrefôr. Men i det­ te programmet var det en fra Landbruksdepartementet som stod fram og sa at hvis de bare hadde søkt, hadde de fått lov til å selge smøret gjennom lokale omsetnings­ ledd. Ut fra det kan det synes som om Norge er strengere enn alle andre når det gjelder å oppfylle reglene, selv om det skulle gå på bekostning av det som vi ønsker å få til av næringsvirksomhet. Jeg håper at vi i denne saken kan få se eksempler på at vi har evne til å være fleksible, at vi prøver å tilpasse reg­ lene slik som andre land tilpasser reglene, og slik at vi ikke trenger å få en nedlegging av fiskebruk utover det som er absolutt nødvendig. Jeg vil understreke at helse­ kravet til produktene må være de samme selv om pro­ duktene omsettes lokalt. Men jeg har tro på at det går an å få bra kvalitet selv om en bare har én truck på et fiske­ anlegg og ikke to eller tre, slik reglene faktisk krever. Steinar Bastesen (TF): Da jeg forrige gang fremmet forslag om midler til oppgradering av fiskebruk, fremmet jeg det som et forslag om å opprette et fond. Det ble selv­ 8. des. -- Forsl. fra repr. Bastesen om lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygienekrav 1999 1043 følgelig nedstemt. Men jeg ser at komiteen og departe­ mentet har blitt enige om å legge overlegningene om fond ved denne innstillingen. Men jeg husker det som ble sagt i den debatten -- nett­ opp den samme ordbruken, at man må finne midler innenfor det vanlige systemet -- SND­systemet. Ja vel, tenkte jeg med meg selv, det er vel og bra. Men det etab­ lerte systemet har for lite penger, det er det som er pro­ blemet. Det er ikke penger nok til å få oppgradert disse fiskebrukene. Derfor tenkte jeg i min enfoldighet at jeg skulle fremme dette forslaget, slik at det kunne bli penger til disposisjon. Det er vel riktig som det står i innstillingen, at det er ca. 2,5 milliarder kr som skal til for å oppgradere alle fis­ kebrukene. Det er en veldig god slump penger. Jeg er skjønt enig i det. Akkurat i disse dager snakkes det i ord og vendinger om et nytt løft for fiskeindustrien, fiskein­ dustrien skal overta etter oljeeventyret når det er ferdig, en nasjonalplan må til. Ja vel, vi kunne starte her med den nasjonale planen. Her er restriksjoner og forordnin­ ger tredd nedover hodet på folk ute i distriktene, folk som har små fiskebruk, lokale fiskebruk, «basert på et sesong­ betont fiske» -- som det står i innstillingen. Ja, i Lofoten er det en rekke fiskebruk som baserer seg på sesongbe­ tont lofotfiskeri. De er også en del av dem som står på denne dødslisten. Så sies det fra departementet at oppgraderingen av disse fiskebrukene vil kreve tilføring av mer råstoff, og det betyr kapasitetsøkning. Nei, det er ikke tilfellet. Det er ikke snakk om kapasitetsøkning, men om å oppgradere fiskebruk i henhold til regelverket som vi har fått tredd nedover hodet av EU. Men det er klart at hvis man skal ha fisken opp på land for å dekke kostnadene, så blir det kapasitetsøkning. Men det er ingen som har bedt om dis­ se reglene. Og det er klart at når det er et regelverk som er så firkantet at det er det samme regelverket som gjel­ der for 100 ansatte som når det i realiteten bare er 25 an­ satte, eller under det, på et lite fiskebruk som er konven­ sjonelt og i hovedsak baserer sin produksjon på henging og salting og ferskfiskforsendelser, så blir det feil. Det regelverket passer ikke for Norge, og da må man bruke de mulighetene som er innenfor ESAs regelverk, og gjø­ re unntak. Komitelederen var oppe her og snakket om at man kan gjøre unntak for bruk som produserer for innenlands­ markedet. Ja, det er riktig. Ferskfiskforskriftene hjemler nettopp det. Ferskfiskforskriftene omtaler spesifikt pro­ duksjon av fisk for eksport. Morten Lund vet utmerket godt hva som skjedde i hans egen kommune, der et fiske­ bruk var i ferd med å bli nedlagt, nettopp ut fra en tolk­ ning av regelverket som var helt borti hør og heim i for­ hold til det som var virkeligheten. Det var en liten krab­ bebedrift. Ved å bruke regelverket slik det skal brukes, lot den bedriften seg berge. Det skjedde i sommer. Når det da sies at alle aktive fiskerisamfunn skal ha sitt eget fiskebruk, har jeg et enkelt spørsmål: Ingøy­ samfunnet i Finnmark, er det et aktivt fiskerisamfunn? De har fått avslag på sin investeringsplan for å oppgrade­ re fiskebruket der. Det er en sentral plass midt i hjertet av der torsken er på vandring inn mot kysten. De har allere­ de satt garn i egga der, folk fisker, og de pjasker med sitt. Blir bruket nedlagt, må de gå til Havøysund, selvfølgelig -- så lenge de greier å ta imot -- eller de må gå til Ham­ merfest. Det dreier seg om at småbåtflåten skal ha mulig­ het til å levere uten å kjøre i timevis for å komme seg til et fiskebruk et eller annet sted. Det er det det dreier seg om, og det tas det ikke nok hensyn til i den politikken som nå føres. Statsråd Peter Angelsen: For å ta det fra starten av: De siste årene har det skjedd en tilpasning til det interna­ sjonale hygieneregelverket, og parallelt en omfattende oppgradering av norsk fiskeindustri. Dette har vært en vesentlig forutsetning for norsk fiskerinærings mulighe­ ter til å produsere mest mulig trygg mat og til å selge fisk på det internasjonale markedet. Slik bidrar denne proses­ sen til å realisere vekstmulighetene, gjennom å øke ver­ diskapingen og trygge sysselsettingen i næringen som helhet. Fiskeridirektoratets rapport om status for oppgrade­ ringen av fiskeindustrien ligger til grunn for Dokument nr. 8­forslaget som nå er til behandling. Denne rapporten konkluderer med at langt de fleste fiskeindustribedriftene ikke vil ha nevneverdige problemer med å oppfylle hygi­ enekravene. Denne rapporten er utarbeidet etter henstil­ ling fra Fiskeridepartementet for at vi skal få full oversikt over situasjonen før vi iverksetter politiske tiltak. Som det er nevnt, viser rapporten at rundt 80 bedrifter er i så dårlig forfatning at det vil være mer lønnsomt å bygge nye anlegg enn å investere i oppgradering av de gamle. Flere av disse anleggene er lokalisert til steder med mer enn ett fiskebruk, slik at en eventuell nedleggel­ se ikke vil medføre avsetningsproblemer for stedets fis­ kere. Men det er eierne av anleggene som må ta en be­ slutning om hva som skal gjøres, om det skal bygges nytt anlegg eller om de tross alt går til en fullstendig oppgra­ dering av de gamle anleggene. I komiteinnstillingen ber mindretallet om at departe­ mentet vurderer unntak fra standard hygienekrav til pro­ duksjon for lokale, innenlandske markeder. Jeg frykter imidlertid at en diskusjon om et mindre strengt regelverk for innenlandsomsetningen enn for eksport av fisk vil kunne gi negative reaksjoner fra norske forbrukere. Man vil lett kunne påstå at vi eksporterer den beste fisken, mens norske forbrukere tilbys mindre trygg sjømat av dårligere kvalitet. Og det norske marked er også viktig. Ut fra internasjonalt regelverk på området er en slik inn­ fallsvinkel heller ikke aktuell, og vil neppe være innenfor den avtalen som vi har med EU om å tilpasse oss dette regelverket. Nå er det heller ikke slik at regelverket er likt for store og mindre bruk. Det er betydelig mindre krav til fasilite­ tene knyttet til et mindre fiskemottak enn det er for et produksjonsanlegg som driver med videreforedling -- fi­ let eller videre utover det. I går drøftet jeg oppfølgingen av Fiskeridirektoratets rapport i et møte med SND og Fiskeridirektoratet. Et ho­ vedspørsmål var forutsetningene for at alle aktive fiskeri­ 8. des. -- Om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 mv. 1999 1044 samfunn skal kunne opprettholde minst ett mottaksan­ legg for fisk. Vi følger nå opp komiteinnstillingen, og vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Satsing på fortsatt drift av fiskebruk krever aktive eiere og lokalt engasjement. Det er nødvendig at eierne selv forplikter seg økonomisk for at statlige finansieringsord­ ninger gjennom SND skal kunne vurderes. Kommunene må bidra ved å legge forholdene til rette gjennom grunn­ lagsinvesteringer, og fylkeskommunene bør vise nødven­ dig engasjement for oppbygging på stedet, eksempelvis gjennom såkalte regionale utviklingsprogram. På den må­ ten styrkes fundamentet for framtidig drift av mottaket med hensyn til ønsket næringsstruktur i fylket. Det vil alltid være begrensede midler som SND har til rådighet, og det vil være ulike regler geografisk i forhold til hva støttebidraget kan være. Men fra Fiskerideparte­ mentets side legger vi opp til et samarbeid med Kommunal­ departementet for å gi nødvendige retningslinjer til SND for bruk av investeringsmidlene, slik at dette med opp­ gradering av fiskeindustrien, spesielt i såkalte ensidige fiskerisamfunn der man bare har ett mottaksanlegg, gis prioritet. Jeg tror nok vi skal komme i havn med det. Rapporten fra Fiskeridirektoratet er kanskje blitt dra­ matisert litt utover det nødvendige. Det er ikke slik at 2,5 milliarder kr i investeringer er noen katastrofe for norsk fiskerinæring. En næring som har 35 milliarder kr i årlig omsetning og vel så det, må kunne tåle 2,5 milliarder kr i investeringer over noen få år. Det er ikke mer enn det som antakelig vil være det normale årlige investeringsni­ vået i en slik næring. Ivar Kristiansen (H): Jeg slutter meg til det som fis­ keriministeren uttalte i denne saken. Dette har jo sin bakgrunn i en mangel på offentliggjø­ ring av en liste over bedrifter som ikke tilfredsstiller de hygienekrav som skal oppfylles i tråd med EØS­avtalen. For øvrig synes jeg den listen gjerne kunne ha vært of­ fentliggjort -- det hadde ikke skadet i det hele tatt. Så til saken. Jeg tror dette er et forslag som overhodet ikke er gjennomførbart. Det vil skape urettferdighet. Det vil skape ulike vilkår for de bedriftene som allerede har tatt høyde for å gjennomføre de krav som er satt, slik at man har den adgangen til markedet som man skal ha i tråd med de inngåtte avtalene. I likhet med statsråd Angelsen tror jeg heller ikke man skal se på det forholdet at denne næringen står foran et investeringsbehov på 2,5 milliarder kr, som noe ekstraor­ dinært, og noe som skulle gi behov for ekstraordinær statlig innsats. Dette er en vekstnæring som sikkert vil ha behov for langt større investeringer i fremtiden enn de nevnte økonomiske størrelsene. Jeg tror vi kanskje i forhold til den forrige sak vi be­ handlet, vil finne et lite paradoks ved å se på mindretalls­ merknadene fra mellompartiene. Her stiller man mindre hygieniske krav til produkter fra såkalte små anlegg enn det man målbar i den forrige saken. Jeg tror heller ikke dette er gjennomført i det hele tatt. Og hvordan man er i stand til, som regjeringspartiene i komitemerknadene, å skille mellom anlegg som kun har et lokalt marked og anlegg som i en eller annen situasjon sann­ synligvis er i stand til å gjennomføre eksport, og som vil gjennomføre eksport -- det er for meg nærmest et eventyr. Konklusjonen gir seg på mange måter selv. Dette er en næring som eksporterer mer en 90 pst. av den totale produksjonen, og vi må i alle fall ikke stelle oss slik at de bedriftene som allerede har tatt høyde for de krav marke­ det stiller, og de som planlegger å gjøre det, kommer i en situasjon hvor de ikke vil kunne være i stand til å tilfreds­ stille de krav som markedet setter. Inge Myrvoll (SV): Komiteen vektlegger sterkt dette med at man for det meste er fullt harmonisert. Det at ting er fullt harmonisert, betyr ikke at ting nødvendigvis er harmoniske. Jeg må si at hvis man har et regelverk som behandler industriell produksjon og håndverk med sam­ me målestokk, blir ting litt feil i det virkelige liv. Jeg er enig med representanten Lund, og jeg vil gå lenger: Tar du osten fra franskmennene, tror jeg at de opprørene vi har sett fra før av både på fiskens og på landbrukets område, blir småtteri mot det man da får se. Her er det snakk om en kultur som har utviklet seg, og som er en håndverksmessig tradisjon. Jeg er ikke bare opptatt av, som man snakker om, størrelsen på produk­ sjonsenhetene. Hvorledes reglene bør være, har egentlig mye med produktspekteret å gjøre. Det er klart at et pro­ duktspekter som det å lage tørrfisk, er noe helt annet enn en industriell produksjon av produkter som skal ned i kjølediskene i Europa. Og det er klart at hvis det nå blir sånn -- eller det har kanskje allerede blitt sånn -- at de må frakte fisken i hermetiske containere opp på bergene, så henger fisken i vær og vind, med fluer og alt som er der, og så må en pakke den ned i hermetiske containere igjen når en skal ta den ned, da er virkeligheten blitt sånn at det er vanskelig å kjenne seg igjen og å se fornuften i det. Det som er litt viktig, syns jeg, er å se på hvilke mu­ ligheter som ligger i unntaksbestemmelsene. Det har ikke nødvendigvis å gjøre med størrelsen på produksjonsste­ det, men produktspekteret. Det er der man må prøve å se om det fins noen muligheter for å være litt mer fleksibel enn det av og til kan virke som, når man skal følge opp direktivene. Det er også litt positivt at komiteen gir signal om et mottaksanlegg i alle fiskerisamfunn. Jeg håper at slike signaler blir oppfattet av dem som på en måte skal styre midlene, at det ikke bare blir ord i en innstilling. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1065) S a k n r . 6 Innstilling fra næringskomiteen om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 og fisket etter avtalene i 1997 og 1998 (Innst. S. nr. 43 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 49 (1998­1999)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1065) 8. des. -- Forsl. fra repr. Foss og Gabrielsen om tiltak for å redusere skjemaveldet mv. for næringslivet 1999 1045 S a k n r . 7 Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 1999 under Nærings­ og han­ delsdepartementet (Innst. S. nr. 51 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 8 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side1066) S a k n r . 8 Innstilling frå næringskomiteen om forslag frå stor­ tingsrepresentantane Per­Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å re­ dusere skjemaveldet og antall lover og forskrifter nærings­ livet må forholde seg til (Innst. S. nr. 47 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:1 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 minut­ ter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til sammen 10 minutter, Høyre 5 minutter, Sosialistisk Ven­ streparti 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): I håp om at andre vil følgja mitt eksempel, skal eg prøva å vera kort. Bakgrunnen for framlegget er at forslagsstillarane meiner at norske verksemder brukar store ressursar på å svara på førespurnader frå det offentlege og korleis dei skal takla ulike lover og forskrifter. Derfor foreslår dei tiltak i åtte punkt. Eg trur nok at noko av bakgrunnen var valkamputspel frå Høgre og eit forsøk frå Høgre på å gje inntrykk av å ha mange fleire svar i dette spørsmålet enn oss andre. Problemstillinga er me alle samde om. Fleirtalet i komiteen støttar sjølvsagt intensjonen i framlegget om å redusera skjemaveldet, men kan ikkje sjå at framlegget inneheld noko særleg nytt. På dei fleste områda som Høgre nemner i desse punkta, er det ein gan­ ske stor aktivitet, og komiteen har nettopp vore på besøk i Brønnøysund, rett nok utan representanten Gabrielsen, og sett at det skjer mykje viktig samordnings­ og forenk­ lingsarbeid der, og at det er endå meir som er på gang. Vedtaket går ut på at saka skal vedleggjast protokol­ len. Me meiner at dei fleste punkta i framlegget ikkje re­ presenterer så mykje nytt, men det er to punkt som me avviser, i tråd med det statsråden tilrår. Det eine er at for­ slag om eit nytt skjema eller føresegn skal følgjast av for­ slag om å fjerna eit anna. Det vert litt for absolutt å ha ein sånn regel, og somme gonger kan det ha uheldige verk­ nader. Og sjølv med modifiseringa i Innst. S. nr. 47 i for­ hold til Dokument. nr. 8­forslaget frå Høgre meiner me i fleirtalet at det er eit unødvendig forslag. Alle skjema må vurderast med jamne mellomrom, avhengig av type med tanke på forenkling. Dette er heilt avgjerande for å få fart i forenklingsarbeidet, og for å få redusert skjemaveldet. Og dette er ei meir praktisk og mindre teknisk løysing enn den Høgre foreslår. Det andre som me er skeptiske til og avviser, gjeld forslaget om at det skal fastsetjast to årlege datoar for skattemessige forskrifts­ og regelverksendringar. Ei ord­ ning med to årlege kunngjeringsdatoar vil i stor utstrek­ ning føra til at ein bevisst vil måtte utsetja den formelle fastsetjinga av klarerte forskriftsutkast, normalt med verknad òg for når desse skal ta til å gjelda. Det vil berre i liten grad vera mogleg å forsera pågåande forskriftsar­ beid for å verta ferdig til fyrstkommande halvårsdato. Ei slik ordning kan skapa grunnlag for uheldige tilpassin­ gar, og kan innebera at ei rekkje forskrifter vil ta til å gjelda unødvendig seint. Det er eit viktig mål å forbetra regelverket ved å luka ut unødvendige forskrifter og samordna regelverket ved samanføying i større samleforskrifter. Dette inneber at brukarane får eit meir oversiktleg og tilgjengeleg regel­ verk å halda seg til. Difor tilrår ikkje fleirtalet særskilde datoar for kunngjering og iverksetjing av forskrifter på skatte­ og avgiftsområdet. Me seier altså nei til dette. For å oppsummera: Det er lite nytt, det nye er lite gjennom­ tenkt, og det har fleire negative enn positive verknader. Det er interessant å merka seg at NHO er positive til intensjonen i forslaget, men at dei i høyringsfråsegna ikkje ein gong tek seg tid til å kommentera dei enkelte punkta. Men, som sagt, alle er samde i intensjonen, og me ønskjer statsråden lukke til vidare i arbeidet med å re­ dusera skjemaveldet, til glede for små og mellomstore bedrifter. Terje Knudsen (Frp): Papirflommen fra det offentli­ ge gir norsk næringsliv kostnader i størrelsesorden flere tusen millioner kroner på årsbasis. Samtidig oppfattes skjemavelde og byråkrati som et problem av mange næ­ ringsdrivende. Særlig i små og mellomstore bedrifter kan nyskaping hemmes ved at mye tid og krefter går med til å fylle ut offentlige skjemaer. De fleste virksomheter me­ ner haugen av papirer er overveldende. Enhver utgift el­ ler avgift betyr et nytt skjema. Føring av statistikker kommer i tillegg. Vi har en statistikklovgivning som gir myndighetene fullmakt til å innkreve alle opplysninger. Særlig er skjemaene fra Statistisk sentralbyrå ofte omfat­ tende og arbeidskrevende. Mange av de næringsdrivende benytter vel ikke de peneste glosene når byråets mange spørsmål havner på skrivebordene deres. Da er det for­ bundet med bøter og endog fengselsstraff hvis det ikke svares på skjemaene -- det trues med det i hvert fall. Det blir sagt at en del av de minst motiverte fyller ut i hytt og vær, og svarene blir dermed verdiløse. De betydelige kostnadene som jeg nevnte, tyder på at innsparingspotensialet ved å forenkle og redusere skje­ maveldet er betydelig. Noe forenklingsarbeid har selv­ sagt blitt utført. Like fullt er det et bestemt inntrykk at 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1046 omfanget øker, noe som også bekreftes av næringslivets egne organisasjoner. Det er også grunn til å frykte en merkbar vekst fremover, særlig i forbindelse med EUs stadig økende krav om en stadig mer detaljert nærings­ livsinformasjon. Ellers er det viktig å understreke at ethvert skjema som det offentlige krever besvart og utfylt, naturligvis ikke er unyttig. I mange sammenhenger trenger myndig­ hetene skikkelig dokumentasjon og underlag for sitt ar­ beid, på samme måte som vi politikere trenger det for de vurderinger vi skal basere vedtak på. Men på den annen side er det ikke noe rart at mange reagerer når det blir opplyst at et stort antall mennesker rundt om i kommune­ ne er heldagsbeskjeftiget med å skaffe svar på skjemaer fra bl.a. Statistisk sentralbyrå eller Skattedirektoratet. Slikt forsterker inntrykket av at det som med rette kalles skjemaveldet, bringes ut i en ren parodi. Stivbente regler om frivillig overtid, midlertidige an­ settelser og begrensninger i åpningstidsloven er tydelige uttrykk for en sterk reguleringsiver hos myndighetene, og som hemmer aktivitetene i bedriftene. Avslutningsvis kan jeg opplyse at for å oppføre et næ­ ringsbygg etter plan­ og bygningsloven, kreves det i de fleste tilfeller over 1 kg med skjemaer og dokumenta­ sjon. Det er mye papir! Så vil jeg ta opp forslaget fra Høyre og Fremskritts­ partiet som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Terje Knudsen har tatt opp det forslag han refererte til. Ansgar Gabrielsen (H): Det fremlagte Dokument nr. 8­forslaget i åtte punkter fra bl.a. undertegnede som vi behandler i dag, har til hensikt å forsere det arbeidet som på mange av disse områdene allerede er i gang. Det som ligger i det Regjeringen har satt i gang, og som det for så vidt er referert til i brevet fra statsråden, er på mange punkter veldig bra. Jeg synes imidlertid at ting tar tid, og det som står i et av punktene i brevet fra statsråden, at det vil ta et år bare å finne ut av og kartlegge de forskriftene en har, tyder på at det i hvert fall er behov for å gjøre noe. Representanten Knudsen var inne på dette med skje­ mavelde. Det er vel kanskje noe av det som det i virke­ ligheten viser seg er vanskeligst å angripe, men alle snak­ ker om det. Det er med det som med været, alle snakker om det, men ingen gjør noe. Jeg tror det er meget viktig at statsråden sender krystallklare signaler inn i embets­ verket om disse tingene. Jeg skal ikke bruke mye tid på for mange detaljer her og nå, men vil bare si at jeg i reali­ teten slutter meg til det statsråden skriver om det som er på gang -- hvis det skjer. Men nå har han altså brukt to år på et av de punktene som næringslivet selv har betegnet som et av de største problemene, nemlig kostnader knyt­ tet til innhenting av opplysninger. Jeg ser for så vidt med utålmodighet frem til det som måtte komme i neste års statsbudsjett, da statsråden skri­ ver at han vil ta opp disse tingene. Jeg synes nok at det hadde vært naturlig at vi i de årlige statsbudsjettene had­ de hatt en oversikt over utviklingen på dette området, for vi får mye kryssende informasjon som ikke alltid henger helt sammen, både fra offentlige etater og næringsorgani­ sasjoner. Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Ut fra den innstillingen vi nå behandler, og merknadene til budsjet­ tet som vi har behandlet før i dag, registrerer jeg med til­ fredshet at det er en samlet komite som er opptatt av å re­ dusere skjemaveldet. Et stort flertall i komiteen er til­ freds med Regjeringens arbeid på området, og det er en samlet komite som har lagt samordningsansvaret for et enklere lov­ og regelverk til ett departement. Komiteen uttaler i sin budsjettinnstilling følgende: «Komiteen mener Næringsdepartementet må koordi­ nere og påse at alle departement og underliggende eta­ ter bidrar til at «enkelhet» skal bli et fortrinn for norsk næringsliv.» Det er ikke enkelt å få til denne forenklingen. Det er flere statsråder, flere regjeringer, som har prøvd. Men den utålmodighet som er uttrykt gjennom dokumentfor­ slaget fra Høyre, gjennom seminaret som vi var på med NHO, og fra den enkelte bedrift, mener jeg må oppfattes som positiv for å få til framdrift i det arbeidet. K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjeninntatt presidentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1067) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal voteres i sakene nr. 1­8. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det framsatt i alt 14 forslag. Det er -- forslagene nr. 1­3 og forslag nr. 14, fra Ansgar Gabriel­ sen på vegne av Høyre -- forslagene nr. 5­13, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­ skrittspartiet og Høyre Det voteres først over mindretallsforslag utenfor ram­ meområdene, og vi begynner med forslagene fra Høyre. Forslag nr. 14, fra Høyre, lyder: «1.Systemet for prisfastsettelse av produksjonskvoter for melk endres fra administrativ fastsettelse til markeds­ basert fastsettelse. 2. Ved salg av kvote betales lik pris for alle literne uavhen­ gig av kvotens størrelse. Dagens ordning med inndrag­ ning av kvote som overstiger 200 000 liter fra produsent som ønsker å avvikle melkeproduksjonen avvikles. 3. Taket for maksimumsproduksjon på 130 000 liter etter oppkjøp av kvote fjernes. 4. Systemet med primæromsetning av produksjonskvoter på regionsnivå gjeninnføres.» Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet også vil stemme for dette forslaget -- det bekreftes. 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1047 V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 76 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.09.13) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5--13, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i AS Olivin.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsor­ ganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt stan­ dardiseringsarbeid legges til Nærings­ og handelsde­ partementet.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere norske utenriks ferjerede­ rier, bøyelastere for transport av råolje og opplærings­ stillinger i NIS i ordningen.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­ vikling av Statens Nærings­ og distriktsutviklings­ fond.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve Omsetningsloven.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo­ og dri­ veplikten.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 94 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.09.42) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­ skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for salg av deler av Statskog SFs produktive barskog­eiendom­ mer.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 77 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.10.02) Presidenten: Vi går så over til å votere over ramme­ områdene. Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Høyre, som gjelder rammeområdene 9,10 og 11. Pre­ sidenten antar at vi kan votere samlet over disse forslage­ ne -- det bekreftes. Forslag fra Høyre til rammeområde 9, forslag nr. 1, lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter ......................................................... 98 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 37 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............ 15 200 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter ......................................................... 144 150 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter ......................................................... 71 900 000 21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 100 000 903 Standardisering 70 Tilskudd ................................................................ 36 000 000 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1048 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 1 Driftsutgifter ........................................................ 10 500 000 70 Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres 15 300 000 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Teknologisk Institutt ............................................ 48 000 000 71 Veiledningsinstituttet i Nord­Norge, kan overføres 28 500 000 74 Norsk Designråd .................................................. 10 000 000 75 EUs SMB­program, kan overføres 6 000 000 76 Euro Info .............................................................. 5 300 000 922 Norsk Romsenter 70 Tilskudd, kan overføres 235 300 000 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 70 Tilskudd, kan overføres 178 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres 9 000 000 926 Spesielle IT­tiltak 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres 51 500 000 72 Tilskudd til sertifisering av IT­sikkerhet, kan overføres 2 000 000 932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) 1 Driftsutgifter ........................................................ 98 750 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................... 29 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 000 000 70 Tilskudd til sekretariat for IUGS ......................... 800 000 933 Bergvesenet (jf. kap. 3933) 1 Driftsutgifter ........................................................ 8 390 000 30 Sikring av gruveåpninger, kan overføres 1 000 000 31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver, kan overføres 3 200 000 941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3941) 1 Driftsutgifter ........................................................ 183 550 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................... 8 000 000 70 Hjemsending av sjøfolk ....................................... 1 000 000 72 Tilskudd til NO x ­tiltak, kan overføres 6 500 000 942 Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 1 Driftsutgifter ........................................................ 6 700 000 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 335 500 000 944 Ventelønn 1 Driftsutgifter ........................................................ 1 200 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1049 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 70 Tilskudd, kan overføres 126 000 000 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling 70 Tilskudd, kan overføres 40 000 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ................................................................ 11 000 000 961 Reiselivstiltak 1 Driftsutgifter ......................................................... 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring ............. 118 500 000 966 Støtte til skipsbygging 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter 687 500 000 70 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger, overslagsbevilgning 800 000 72 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter, overslagsbevilgning 1 600 000 970 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres 206 000 000 71 Internasjonalt teknologisamarbeid ....................... 18 000 000 72 Norsk deltakelse i EXPO 2000, kan overføres 35 000 000 990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990) 1 Driftsutgifter ......................................................... 8 060 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 50 Utviklingstilskudd, fond ...................................... 205 000 000 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen ....... 30 000 000 53 Tapsfond, såkornkapitalfond ................................ 72 500 000 54 Prosjektutviklingstilskudd, fond .......................... 35 000 000 70 Administrasjon, kan overføres 173 118 000 75 Tilskudd til omstilling, kan overføres 52 000 000 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskom­ munene 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 680 000 000 53 Tilskudd til dekning av tap på lån ........................ 55 000 000 75 Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger ..................................................... 4 000 000 Totale utgifter 4 250 218 000 I n n t e k t e r 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 2 Ymse inntekter ..................................................... 1 460 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1 Patentavgifter ....................................................... 92 600 000 2 Varemerkeavgifter ................................................ 40 500 000 3 Mønsteravgifter .................................................... 2 400 000 4 Forskjellige avgifter ............................................. 6 000 000 5 Inntekt av informasjonstjenester .......................... 4 500 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 6/1 2000 1999 1050 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan: 1. gi tilsagn for inntil kr 2 500 000 utover gitt bevilgning under kap. 900 post 21. 2. gi tilsagn for inntil kr 750 000 utover gitt bevilgning under kap. 910 post 70. 3. gi tilsagn for inntil kr 140 000 000 utover gitt bevilg­ ning under kap. 923 post 70. 4. gi tilsagn for inntil kr 50 000 000 utover gitt bevilgning under kap. 2420 post 54. III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2000 kan gi Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fullmakt til å foreta bestillinger for inntil kr 12 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 901 post 01. IV Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan gi: 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer ........................................................ 36 500 000 3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr .......................... 13 300 000 4 Oppdragsinntekter ............................................... 100 000 3932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 932) 1 Oppdragsinntekter ............................................... 11 100 000 2 Tilskudd til samarbeidsprosjekter ........................ 17 900 000 3 Ymse inntekter .................................................... 600 000 3933 Bergvesenet (jf. kap. 933) 1 Produksjonsavgifter m.v. ..................................... 750 000 3941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 941) 1 Gebyr for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .. 84 630 000 3 Diverse inntekter .................................................. 1 000 000 4 Gebyrer for skip i NIS ......................................... 44 610 000 5 Inntekter av velferdstiltak .................................... 3 100 000 3942 Skipsregistrene (jf. kap. 942) 1 Gebyrer NOR ....................................................... 4 300 000 2 Gebyrer NIS ......................................................... 5 450 000 3990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 990) 1 Salgsinntekter ...................................................... 1 600 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd ..................... 5 000 000 51 Tilbakeføring fra tapsfond ................................... 5 000 000 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings­ og lavrisiko låneordningen ....................................... 26 000 000 71 Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen .. 100 000 73 Låneprovisjon, risikolåneordningen .................... 10 000 000 76 Tilbakeføring av tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ................................ 1 700 000 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. 50 Tilbakeføring av tilskudd ..................................... 80 000 000 51 Tilbakeføring av tapsfond .................................... 25 000 000 Totale inntekter 525 200 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 71 8. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1999­2000 1999 1051 1. Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 187,2 mill. kroner. 2. garanti for låneopptak til Svensk­norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000. V Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan gi tilsagn til Institutt for energitek­ nikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over­ for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III. VI Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at: 1. Justervesenet i 2000 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle drifts­ utgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 4 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innen­ for en ramme på 4 mill. kroner. 2. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til Norsk avfallshandtering AS innenfor gitt tilsagns­ ramme uten bevilgning under kap. 945 Norsk avfalls­ handtering AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån. 3. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak. 4. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt til­ sagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak. VII Verftsstøtten bevilget over kap. 966 post 50 skal utbe­ tales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdig­ stillelse. VIII Stortinget ber Regjeringen inkludere opplæringsstil­ linger på bøyelastere i refusjonsordningen for sjøfolk.» Forslag fra Høyre til rammeområde 10, forslag nr. 2, lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap.1000) 1 Driftsutgifter .............................................................. 54 400 000 70 Tilskudd diverse formål ............................................ 500 000 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd ..................................................................... 5 800 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter .............................................................. 240 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 1 500 000 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres ............................................................. 110 000 000 1050 Diverse fiskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres ...................................... 3 000 000 74 Erstatninger, kan overføres ....................................... 1 860 000 78 DNA­register for vågehval ........................................ 4 000 000 79 Informasjon ressursforvaltning ................................. 2 500 000 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regio­ nalpolitiske tiltak 71 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1052 II. Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan: 1. gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilg­ ning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak. 2. gi tilsagn for inntil 35 000 000 kroner utover gitt bevilgning til kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten.» Forslag fra Høyre til rammeområde 11, forslag nr. 3, lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten, kan overføres ........................................ 70 000 000 73 Rentestøtte stønadslån ............................................... 2 000 000 Totale utgifter 496 360 000 I n n t e k t e r 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) 1 Refusjoner ................................................................. 10 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 1 Oppdragsinntekter ..................................................... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester .............................. 80 000 3 Inntekter Fiskets Gang ............................................... 300 000 4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet .................. 10 000 6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ............................ 560 000 7 Inntekter ved laboratoriene ........................................ 2 670 000 8 Gebyr akvakultursøknader ......................................... 2 360 000 9 Gebyr Merkeregisteret ............................................... 3 390 000 10 Gebyr Kontrollverkets tjenester ................................. 22 160 000 11 Avgift fiskefôrkontroll ............................................... 1 665 000 12 Gebyr ervervstillatelse ............................................... 2 420 000 14 Refusjoner ................................................................. 10 000 Totale inntekter 35 645 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter .............................................................. 100 385 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 12 553 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ............................... 250 000 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102) 1 Driftsutgifter .............................................................. 235 233 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 30 290 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter .............................................................. 183 463 000 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning ................................................... 16 000 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 1 Driftsutgifter .............................................................. 86 737 000 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1053 45 Kjøp og renovering av Moerveien 12, kan overføres .............................................................. 16 500 000 73 Tilskudd til stamsædavl, overslagsbevilgning ........... 1 782 000 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, VI ............ 93 793 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­ formidling, Planteforsk .............................................. 45 938 000 52 Støtte til fagsentrene .................................................. 12 713 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 1 Driftsutgifter .............................................................. 167 334 000 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 50 Driftsøkonomiske analyser m.m. ............................... 18 289 000 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ......... 26 182 000 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket ................................................................ 17 467 000 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, kan overføres ........................................ 152 862 000 76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres .............................................................. 28 174 000 1143 Sentral landbruksforvaltning 1 Driftsutgifter .............................................................. 116 751 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren ........................ 19 000 000 71 Omstillingsstøtte til slakteri ....................................... 10 000 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning .............................. 100 000 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter .............................................................. 125 795 000 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter .............................................................. 63 861 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter .............................................................. 23 337 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 4 942 000 70 Tilskudd til fjellstuer .................................................. 625 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .............................................................. 12 287 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres .......... 4 810 000 71 Naturskade, erstatninger, kan overføres ..................... 39 100 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning ..................... 1 471 560 000 70 Markedsregulering, kan overføres ............................. 221 100 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .............................. 1 762 370 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................. 7 011 695 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ................................... 612 400 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ............................... 1 874 454 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1054 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m. 51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet .......... 32 900 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................ 4 000 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ............................................................. 36 300 000 79 Velferdsordninger ...................................................... 1 800 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ..................................... 17 641 000 73 Avviklingskostnader .................................................. 512 000 75 Oppsyn i statsalmenninger ........................................ 6 644 000 2411 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614) 50 Tapsfond, lån til landbruksformål ............................. 6 000 000 71 Rentestøtte ................................................................. 500 000 Totale utgifter 14 726 429 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 1 Refusjon og gebyr ..................................................... 362 000 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 1102) 4 Oppdragsinntekter og refusjoner ............................... 30 290 000 4107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107) 3 Gebyr­ og analyseinntekter m.m. .............................. 9 031 000 4110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................ 62 078 000 4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................ 160 123 000 4143 Sentral landbruksforvaltning 1 Driftsinntekter m.m. .................................................. 6 629 000 80 Renteinntekter ........................................................... 1 759 000 4145 Jordskifteverket (jf. kap. 1145) 1 Saks­ og gebyrinntekter ............................................. 14 802 000 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ........................................................... 15 786 000 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Driftsinntekter ........................................................... 1 540 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 80 Refusjon fra Kornfondet ............................................ 92 300 000 5311 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) 1 Gebyr ......................................................................... 10 438 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1055 II Fullmakter til å nytte inntekt frå sal Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan: 1. overskride kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og ved­ likehald med eit beløp som svarer til meirinntektene frå sal av eigedom. 2. rekne med unytta meirinntekter frå sal av eigedom ved utrekning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald. III Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvingar mot tilsvarande meir­ inntekter under følgjande kapittel og postar: IV Fullmakt til å overskride Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvinga under kap. 1147 post 1 med inntil kr 500 000 i samanheng med forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein. V Fullmakt som gjeld fast eigedom Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan selje innkjøpt og opphavleg statseigedom for inntil kr 5 000 000. VI Tilsegnsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan: 1. gi tilsegn om tilskott til sikringsarbeid for inntil kr 2 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 70. 2. gi tilsegn om tilskott til naturskadeerstatningar for inntil kr 10 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 71. VII Sal av aksjer Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet kan selje staten sine aksjar i Statens Skogplanteskoler AS og datterselskap. VIII Oppretting av fond Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta eit statlig fond for regnskapsføring av inntekter og utgifter knytta til marknadsordninga for korn i samsvar med omtalen under kap. 1150 post 50. IX Overføring av kapital Stortinget samtykker i at kapitalen i Typetegnings­ fondet overføres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) pr. 1. januar 2000. X Personalmessige tiltak Stortinget samtykker i at de personalmessige tiltakene gjennomføres som skissert i kap. 4.4 i St.prp. nr. 1. Til­ legg nr. 3 (1999­2000). XI Ordning for bostøtte Stortinget samtykker i at det gjøres endringer i ord­ ningen for bostøtte i tråd med omtale i kap. 4.3.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999­2000).» V o t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 93 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.10.35) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak vedrørende rammeområdene 9, 10 og 11. Før vi voterer, vil presidenten foreta to korrigeringer i forslag til vedtak: Under rammeområde 11, kap. 5614 på side 76 i inn­ stillingen, skal overskriften på kapitlet endres til «Renter av lån til landbruksformål.» Under samme rammeområde, nr.11, på side 77, skal X endres, slik at siste del av setningen under romertallet ut­ går. Det gjelder ordene: «og merknadene i Budsjett­ innst. S. nr. 8 (1999­2000)». Da er vi klare til å votere over rammeområdene. Presi­ denten antar at vi kan votere samlet over disse. Komiteen hadde innstillet: 5571 Totalisatoravgift 70 Avgift ......................................................................... 80 000 000 5614 Renter av lån i Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) 80 Renter ......................................................................... 235 000 000 Totale inntekter 720 138 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride løyvingar under mot tilsvarande meirinntekter under Kap. 1100 post 01 Kap. 4100 post 01 Kap. 1102 post 21 Kap. 4102 post 04 Kap. 1107 post 01 Kap. 4107 post 03 Kap. 1110 post 01 Kap. 4110 post 01 Kap. 1114 post 01 Kap. 4114 post 01 Kap. 1143 post 01 Kap. 4143 post 01 Kap. 1145 post 01 Kap. 4145 post 01 Kap. 1146 post 01 Kap. 4146 post 02 Kap. 1147 post 01 Kap. 4147 post 01 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1056 A. Rammeområde 9 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter .............................................................. 100 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 36 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ................. 15 200 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter .............................................................. 144 150 000 902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 1 Driftsutgifter .............................................................. 71 900 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 100 000 903 Standardisering 70 Tilskudd ..................................................................... 36 000 000 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 1 Driftsutgifter .............................................................. 7 000 000 70 Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres ............ 7 800 000 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 70 Teknologisk Institutt .................................................. 45 000 000 71 Veiledningsinstituttet i Nord­Norge, kan overføres ............................................................. 24 500 000 74 Norsk Designråd ........................................................ 8 000 000 75 EUs SMB­program, kan overføres ............................ 6 000 000 76 Euro Info .................................................................... 4 300 000 922 Norsk Romsenter 70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 235 300 000 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 151 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 9 000 000 926 Spesielle IT­tiltak 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ............................................................. 18 000 000 72 Tilskudd til sertifisering av IT­sikkerhet, kan overføres ............................................................. 2 000 000 932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) 1 Driftsutgifter .............................................................. 94 750 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 29 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 3 000 000 70 Tilskudd til sekretariat for IUGS ............................... 800 000 933 Bergvesenet (jf. kap. 3933) 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1057 1 Driftsutgifter .............................................................. 8 390 000 30 Sikring av gruveåpninger, kan overføres .................. 1 000 000 31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver, kan overføres ............................................................. 3 200 000 941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3941) 1 Driftsutgifter .............................................................. 183 550 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 8 000 000 70 Hjemsending av sjøfolk ............................................ 1 000 000 72 Tilskudd til NOx­tiltak, kan overføres ...................... 6 500 000 942 Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 1 Driftsutgifter .............................................................. 6 700 000 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................. 330 000 000 944 Ventelønn 1 Driftsutgifter .............................................................. 1 200 000 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 126 000 000 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling 70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 40 000 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ..................................................................... 11 000 000 961 Reiselivstiltak 1 Driftsutgifter .............................................................. 2 000 000 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring .................. 93 500 000 966 Støtte til skipsbygging 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter ..... 687 500 000 70 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger, overslagsbevilgning ........................... 800 000 72 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter, overslagsbevilgning ........... 1 600 000 970 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres ................... 193 000 000 71 Internasjonalt teknologisamarbeid ............................ 18 000 000 72 Norsk deltakelse i EXPO 2000, kan overføres ......... 35 000 000 990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990) 1 Driftsutgifter .............................................................. 8 060 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 50 Utviklingstilskudd, fond ........................................... 194 000 000 51 Tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen ....................................................... 60 000 000 53 Tapsfond, såkornkapitalfond ..................................... 7 500 000 54 Prosjektutviklingstilskudd, fond ............................... 15 000 000 70 Administrasjon, kan overføres .................................. 178 118 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1058 75 Tilskudd til omstilling, kan overføres ....................... 52 000 000 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskom­ munene 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51 .............................................. 819 000 000 53 Tilskudd til dekning av tap på lån ............................. 105 000 000 75 Dekning av tap på låneårganger uten tapsavsetninger .......................................................... 4 000 000 Totale utgifter 4 250 218 000 I n n t e k t e r 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 2 Ymse inntekter .......................................................... 1 460 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 1 Patentavgifter ............................................................. 92 600 000 2 Varemerkeavgifter ..................................................... 40 500 000 3 Mønsteravgifter ......................................................... 2 400 000 4 Forskjellige avgifter ................................................... 6 000 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ................................ 4 500 000 3902 Justervesenet (jf. kap. 902) 1 Justergebyrer .............................................................. 36 500 000 3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ................................ 13 300 000 4 Oppdragsinntekter ..................................................... 100 000 3932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 932) 1 Oppdragsinntekter ..................................................... 11 100 000 2 Tilskudd til samarbeidsprosjekter .............................. 17 900 000 3 Ymse inntekter .......................................................... 600 000 3933 Bergvesenet (jf. kap. 933) 1 Produksjonsavgifter m.v. ........................................... 750 000 3941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 941) 1 Gebyr for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ........ 84 630 000 3 Diverse inntekter ........................................................ 1 000 000 4 Gebyrer for skip i NIS ............................................... 44 610 000 5 Inntekter av velferdstiltak .......................................... 3 100 000 3942 Skipsregistrene (jf. kap. 942) 1 Gebyrer NOR ............................................................. 4 300 000 2 Gebyrer NIS ............................................................... 5 450 000 3990 Industri­ og forsyningsberedskap (jf. kap. 990) 1 Salgsinntekter ............................................................ 1 600 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd ........................... 5 000 000 51 Tilbakeføring fra tapsfond ......................................... 5 000 000 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen .............................................. 26 000 000 71 Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen ........ 100 000 73 Låneprovisjon, risikolåneordningen .......................... 10 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1059 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan: 1. gi tilsagn for inntil kr 2 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21. 2. gi tilsagn for inntil kr 750 000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70. 3. gi tilsagn for inntil kr 140 000 000 ut over gitt bevilg­ ning under kap. 923 post 70. 4. gi tilsagn for inntil kr 50 000 000 ut over gitt bevilg­ ning under kap. 2420 post 54. III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2000 kan gi Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fullmakt til å foreta bestillinger for inntil kr 12 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 901 post 01. IV Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan gi: 1. Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 187,2 mill. kroner. 2. garanti for låneopptak til Svensk­norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000. V Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2000 kan gi tilsagn til Institutt for energitek­ nikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) over­ for tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III. VI Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at: 1. Justervesenet i 2000 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle drifts­ utgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innen­ for en ramme på 4 mill. kroner. 2. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til Norsk avfallshandtering AS innenfor gitt tilsagns­ ramme uten bevilgning under kap. 945 Norsk avfalls­ handtering AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån. 3. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak. 4. Nærings­ og handelsdepartementet i 2000 kan utgifts­ føre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt til­ sagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak. VII Verftsstøtten bevilget over kap. 966 post 50 skal utbe­ tales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdig­ stillelse. B. Rammeområde 10 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: 76 Tilbakeføring av tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ............................................ 1 700 000 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. 50 Tilbakeføring av tilskudd .......................................... 80 000 000 51 Tilbakeføring av tapsfond ......................................... 25 000 000 Totale inntekter 525 200 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1000 Fiskeridepartementet (jf. kap.1000) 1 Driftsutgifter .............................................................. 55 400 000 70 Tilskudd diverse formål ............................................. 500 000 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1060 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan: 1. gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilg­ ning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak. 2. gi tilsagn for inntil 35 000 000 kroner utover gitt bevilgning til kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd ..................................................................... 5 800 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter .............................................................. 246 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 1 500 000 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres .............................................................. 110 000 000 1050 Diverse fiskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres ....................................... 3 000 000 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overføres .............................................................. 13 000 000 74 Erstatninger, kan overføres ........................................ 1 860 000 78 DNA­register for vågehval ......................................... 4 000 000 79 Informasjon ressursforvaltning .................................. 2 500 000 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regio­ nalpolitiske tiltak 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten, kan overføres ......................................... 50 000 000 73 Rentestøtte stønadslån ................................................ 2 000 000 Totale utgifter 496 360 000 I n n t e k t e r 4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000) 1 Refusjoner .................................................................. 10 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 1 Oppdragsinntekter ...................................................... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester ............................... 80 000 3 Inntekter Fiskets Gang ............................................... 300 000 4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ................... 10 000 6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ............................. 560 000 7 Inntekter ved laboratoriene ........................................ 2 670 000 8 Gebyr akvakultursøknader ......................................... 2 360 000 9 Gebyr Merkeregisteret ............................................... 3 390 000 10 Gebyr Kontrollverkets tjenester ................................. 22 160 000 11 Avgift fiskefôrkontroll ............................................... 1 665 000 12 Gebyr ervervstillatelse ............................................... 2 420 000 14 Refusjoner .................................................................. 10 000 Totale inntekter 35 645 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1061 C. Rammeområde 11 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 1 Driftsutgifter .............................................................. 103 912 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 12 553 000 70 Tilskudd til driften av Staur gård ............................... 250 000 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102) 1 Driftsutgifter .............................................................. 239 044 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 30 290 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter .............................................................. 182 631 000 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning ................................................... 16 000 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 1 Driftsutgifter .............................................................. 85 344 000 45 Kjøp og renovering av Moerveien 12, kan overføres ............................................................. 16 500 000 73 Tilskudd til stamsædavl, overslagsbevilgning ........... 1 782 000 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, VI ............ 93 368 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskaps­ formidling, Planteforsk .............................................. 40 752 000 52 Støtte til fagsentrene .................................................. 12 655 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 1 Driftsutgifter .............................................................. 163 575 000 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 50 Driftsøkonomiske analyser m.m. ............................... 18 206 000 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ............................................................. 31 182 000 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket ............................................................... 12 410 000 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ............ 3 230 000 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, kan overføres ....................................... 123 862 000 76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres ............................................................. 23 174 000 1143 Sentral landbruksforvaltning 1 Driftsutgifter .............................................................. 115 252 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren ....................... 19 000 000 71 Omstillingsstøtte til slakteri ....................................... 19 006 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ............................. 100 000 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1062 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 1 Driftsutgifter .............................................................. 130 202 000 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter .............................................................. 58 594 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147) 1 Driftsutgifter .............................................................. 23 231 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 4 942 000 70 Tilskudd til fjellstuer 625 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .............................................................. 12 287 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres .......... 4 810 000 71 Naturskade, erstatninger, kan overføres ..................... 39 100 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 50 Fondsavsetninger, overslagsbevilgning ..................... 1 471 560 000 70 Markedsregulering, kan overføres ............................. 221 100 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .............................. 1 762 370 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................. 7 036 459 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres .................................. 612 400 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ............................... 1 874 454 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m. 51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet .......... 32 900 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................ 4 000 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres .............................................................. 41 300 000 79 Velferdsordninger ....................................................... 1 800 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ...................................... 16 561 000 73 Avviklingskostnader .................................................. 512 000 75 Oppsyn i statsalmenninger ......................................... 6 644 000 2411 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614) 50 Tapsfond, lån til landbruksformål .............................. 6 000 000 71 Rentestøtte ................................................................. 500 000 Totale utgifter 14 726 429 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 1 Refusjon og gebyr ...................................................... 362 000 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 1102) 4 Oppdragsinntekter og refusjoner ............................... 30 290 000 4107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107) 3 Gebyr­ og analyseinntekter m.m. ............................... 9 031 000 4110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110) Kap. Post Formål Kroner Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 1063 II Fullmakter til å nytte inntekt frå sal Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan: 1. overskride kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og ved­ likehald med eit beløp som svarer til meirinntektene frå sal av eigedom. 2. rekne med unytta meirinntekter frå sal av eigedom ved utrekning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald. III Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvingar mot tilsvarande meir­ inntekter under følgjande kapittel og postar: IV Fullmakt til å overskride Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvinga under kap. 1147 post 1 med inntil kr 500 000 i samanheng med forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein. V Fullmakt som gjeld fast eigedom Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan selje innkjøpt og opphavleg statseigedom for inntil kr 5 000 000. VI Tilsegnsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan: 1. gi tilsegn om tilskott til sikringsarbeid for inntil kr 2 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 70. 2. gi tilsegn om tilskott til naturskadeerstatningar for inntil kr 10 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 71. 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................ 62 078 000 4114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................ 160 123 000 4143 Sentral landbruksforvaltning 1 Driftsinntekter m.m. .................................................. 6 629 000 80 Renteinntekter ............................................................ 1 759 000 4145 Jordskifteverket (jf. kap. 1145) 1 Saks­ og gebyrinntekter ............................................. 14 802 000 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146) 2 Driftsinntekter ............................................................ 15 786 000 4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147) 1 Driftsinntekter ............................................................ 1 540 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) 80 Refusjon fra Kornfondet ............................................ 92 300 000 5311 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) 1 Gebyr ......................................................................... 10 438 000 5571 Totalisatoravgift 70 Avgift ......................................................................... 80 000 000 5614 Renter av lån i Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411) 80 Renter ........................................................................ 235 000 000 Totale inntekter 720 138 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Fullmakt til å overskride løyvingar under mot tilsvarande meirinntekter under Kap. 1100 post 01 Kap. 4100 post 01 Kap. 1102 post 21 Kap. 4102 post 04 Kap. 1107 post 01 Kap. 4107 post 03 Kap. 1110 post 01 Kap. 4110 post 01 Kap. 1114 post 01 Kap. 4114 post 01 Kap. 1143 post 01 Kap. 4143 post 01 Kap. 1145 post 01 Kap. 4145 post 01 Kap. 1146 post 01 Kap. 4146 post 02 Kap. 1147 post 01 Kap. 4147 post 01 8. des. -- Votering i sakene nr. 2 og nr. 3 1999 1064 VII Sal av aksjer Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet kan selje staten sine aksjar i Statens Skogplanteskoler AS og datterselskap. VIII Oppretting av fond Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta eit statelig fond for regnskapsføring av inntekter og utgifter knytta til marknadsordninga for korn i samsvar med omtalen under kap. 1150 post 50. IX Overføring av kapital Stortinget samtykker i at kapitalen i Typetegnings­ fondet overføres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) pr. 1. januar 2000. X Personalmessige tiltak Stortinget samtykker i at de personalmessige tiltakene gjennomføres som skissert i kap. 4.4 i St.prp. nr. 1. Til­ legg nr. 3 (1999­2000) og merknadene i Budsjett­ innst. S. nr. 8 (1999­2000). XI Ordning for bostøtte Stortinget samtykker i at det gjøres endringer i ord­ ningen for bostøtte i tråd med omtale i kap. 4.3.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999­2000). Presidenten: Presidenten vil anta at Fremskrittsparti­ et og Høyre vil stemme imot -- det blir bekreftet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­ faltes med 77 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.12.06) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I Dokument nr. 8:61 (1998­1999) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Terje Knudsen, Øystein Hedstrøm, Harald T. Nesvik, Vidar Kleppe og Dag Danielsen om å be Regjeringen legge frem forslag slik at akvakulturnæ­ ringen blir behandlet likt med husdyrnæringen med hen­ syn til erstatning etter pålegg fra Land­ bruksdepartementet om destruksjon som følge av påvist gruppe A­sykdom -- vedlegges protokollen. II Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme til­ bake til saken, med en nærmere drøfting av de prinsi­ pielle og økonomiske konsekvenser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 01 Driftsutgifter, ø k e s med ........................................................................................... 2 689 000 fra kr 100 228 000 til kr 102 917 000 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med .............................................................................. 786 000 Fra kr 258 696 til kr 257 910 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med .............................................................................. 545 000 fra kr 178 691 til 178 146 000 73 Tilskott til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning, ø k e s m e d .............. 11 785 000 fra kr 3 215 000 til kr 15 000 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med .............................................................................. 237 000 fra kr 77 628 000 til kr 77 391 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med .............................................................................. 337 000 fra kr 110 044 000 til kr 109 707 000 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med .............................................................................. 391 000 fra kr 128 650 000 til kr 128 259 000 8. des. -- Votering i sakene nr. 4, nr. 5 og nr. 6 1999 1065 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Leif Helge Kongs­ haug satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:72 (1998­1999) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Marit Nybakk, Bjarne Håkon Hanssen, Ansgar Gabrielsen, Siri Frost Sterri, Øystein Hedstrøm og Erik Dalheim om å tillate fortsatt bruk av fôrtilskuddet Sink Bacitracin i Norge -- bifalles ikke.» Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen tillate fortsatt bruk av fôr­ tilskuddet Sink Bacitracin i Norge. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes innstillingen med 72 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.13.58) Votering i sak nr.5 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:4 (1999­2000) forslag fra stortings­ representant Steinar Bastesen om at Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) snarest tilføres kapital som øremerkes lån og tilskudd til fiskebruk som trues av nedleggelse som følge av EØS­avtalens hygienekrav -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Votering i sak nr.6 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 49 (1998­1999) om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 1999 og fisket etter avtalene i 1997 og 1998 -- blir vedlagt protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ............................................................................. 179 000 fra kr 58 588 000 til kr 58 409 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4150) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ............................................................................. 64 000 fra kr 21 049 000 til kr 20 985 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................................... 27 000 000 fra kr 1 752 370 000 til kr 1 779 370 000 76 Markedsordninger, overslagsbevilgning, ø k e s m e d ............................................ 25 000 000 fra kr 797 673 000 til kr 822 673 000 2411 Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311 og 5614) 01 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ............................................................................. 150 000 fra kr 47 633 000 til kr 47 483 000 I n n t e k t e r : 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. jf. kap. 1150 80 Markedsordningen for korn, ø k e s m e d ................................................................ 68 895 000 fra kr 76 105 000 til kr 145 000 000 5545 Miljøavgifter i landbruket 70 Miljøavgift, kunstgjødsel, r e d u s e r e s med .......................................................... 56 000 000 fra kr 165 175 000 til kr 109 175 000 71 Miljøavgift, plantevernmidler, r e d u s e r e s med ................................................... 15 000 000 fra kr 45 000 000 til kr 30 000 000 5571 Totalisatoravgift............................................................................................................. 70 Avgift, ø k e s med ..................................................................................................... 13 000 000 fra kr 67 000 000 til kr 80 000 000 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet 80 Utbytte, r e d u s e r e s med ...................................................................................... 31 733 000 fra kr 63 200 000 til kr 31 467 000 (NY) 90 Salg av aksjer, b e v i l g e s med ............................................................................... 315 000 Kap. Post Formål Kroner 8. des. -- Votering i sak nr. 7 Trykt 6/1 2000 1999 1066 Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: I På statsbudsjettet for 1999 vert gjort fylgjande endringar: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 78 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.15.35) Videre var innstillet: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.16.15) Videre var innstillet: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 947 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskot, overslagsløyving, v e r t a u k a med ................................................... 21 000 000 frå kr 285 000 000 til kr 306 000 000 955 (nytt) Norsk Koksverk 71 Refusjon for miljøtiltak, v e r t l ø y v d med ................................................... 45 000 000 956 (nytt) Norsk Jern Eiendom A/S 70 Refusjon for miljøtiltak, v e r t l ø y v d med ................................................... 500 000 957 (nytt) Kongsberg Gruppen ASA 90 Kjøp av aksjar, v e r t l ø y v d med .............................................................. 300 000 000 959 (nytt) Rana Gruber AS 70 Tilskot til avskriving av ansvarleg lån, v e r t l ø y v d med ............................. 10 000 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 90 Lån til grunnfinansieringsordninga, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med 2 050 000 000 frå kr 26 050 000 000 til kr 24 000 000 000 91 Lån til risikolåneordninga, overslagsløyving, v e r t a u k a med ..................... 2 625 000 000 frå kr 5 500 000 000 til kr 8 125 000 000 94 Lån til lågrisikolåneordninga, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ...... 1 385 000 000 I n n t e k t e r : 3950 (nytt) Sydvaranger ASA 91 Tilbakebetaling av ansvarleg lån, v e r t l ø y v d med ..................................... 42 000 000 3957 (nytt) Kongsberg Gruppen ASA 92 Tilbakebetaling av ansvarleg lån, v e r t l ø y v d med ................................ 300 000 000 3959 (nytt) Rana Gruber AS 91 Avskriving av ansvarleg lån, v e r t l ø y v d med ........................................ 10 000 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 90 Avdrag på uteståande fordringar, grunnfinansieringsordninga, v e r t r e d u s e r t med ............................................................................... 2 300 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 72 8. des. -- Votering i sak nr. 8 -- Referat S 1999­2000 1999 1067 II Løyvinga under kap. 953 Kings Bay AS post 70 Tilskot, vert gjort overførbar ved tilføying av stikkordet «kan overførast». V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Terje Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak og utarbeide forslag i tråd med merknadene fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. S. nr. 47 (1999­ 2000).» Det voteres først over forslaget og deretter over inn­ stillingen. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 78 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.17.09) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:1 (1999­2000) -- forslag frå stortings­ representantane Per­Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å redusere skje­ maveldet og antall lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til -- vert å leggja ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 16.15. frå kr 26 500 000 000 til kr 24 200 000 000 91 Avdrag på uteståande fordringar, risikolåneordninga, v e r t a u k a med .... 2 735 000 000 frå kr 5 355 000 000 til kr 8 090 000 000 92 Avdragpåuteståande fordringar, lågrisikolåneordninga,v e r t r e d u s e r t med 1 185 000 000 frå kr 2 180 000 000 til kr 995 000 000 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 80 Renter, grunnfinansieringsordninga, v e r t a u k a med ............................... 127 000 000 frå kr 348 000 000 til kr 475 000 000 81 Renter, risikolåneordninga, v e r t a u k a med ............................................. 17 500 000 frå kr 129 500 000 til kr 147 000 000 82 Renter, lågrisikolåneordninga, v e r t r e d u s e r t med .............................. 10 000 000 frå kr 26 000 000 til kr 16 000 000 5656 Aksjar under Nærings­ og handelsdepartementet si forvaltning 80 Utbytte, v e r t a u k a med ........................................................................... 9 000 000 frå kr 1 257 000 000 til kr 1 266 000 000 72