7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 917 Møte tirsdag den 7. desember kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 24) 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og Finans­ og tolldepar­ tementet m.v. og rammeområde 7 Folketrygden (Budsjett­innst. S. nr. 5 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000)) 2. Forslag fra stortingsrepresentant Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 16. november 1999 (Jf. Innst. O. nr. 7) : «Stortinget ber Regjeringen sikre at forskriftene tar hensyn til at alle ansatte i små bedrifter kan ha nøkkel­ stillinger, hvor langvarig permisjon kan skape store driftsproblemer» 3. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Ven­ streparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999 (Jf. Innst. O. nr. 12) : «Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlike­ holdsutgifter som skyldes fredning» 4. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Ven­ streparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999 (Jf. Innst. O. nr. 12): «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollek­ tivtilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning» 5. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999 (Jf. Innst. O. nr. 12) : «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fri­ tidshus og forretningseiendommer m.v. med 25 pst.» 6. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­ tingets møte 30. november 1999 (Jf. Innst. O. nr. 12): «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil­ te rederiskatteordningen med virkning fra og med inn­ tektsåret 1999» 7. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til ratifi­ kasjon av en skatteavtale mellom Norge og Spania, un­ dertegnet i Madrid den 6. oktober 1999 (Innst. S. nr. 55 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 21 (1999­ 2000)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Uganda, un­ derskriven i Kampala den 7. september 1999 (Innst. S. nr. 56 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 22 (1999­ 2000)) 9.Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån (Innst. S. nr. 46 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 19 (1999­ 2000)) 10.Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Morten Lund om å be Regjeringen vurde­ re presiseringer i folkeregistreringsloven og skattelo­ ven slik at personer med sterke tilknytningspunkter til landet har skatteplikt til landet (Innst. S. nr. 45 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:10 (1999­2000)) 11.Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 1998 (Innst. S. nr. 44 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 11 (1999­ 2000)) 12.Referat Presidenten: Representanten Terje Johansen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Tom Thoresen (A): Jeg vil foreslå Aud Blattmann og Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Presidenten: Aud Blattmann og Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått som settepresidenter for dagens møte. -- Andre forslag foreligger ikke, og Aud Blattmann og Oddbjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresidenter. Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten fore­ slå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsor­ denens § 43 første ledd og foretar samlet votering etter at sakene nr. 1 og 2 er ferdigbehandlet, og deretter samlet votering etter sakene nr. 3­11 ved slutten av dagens møte. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og admi­ nistrasjonsdepartementet og Finans­ og tolldepartemen­ tet m.v. og rammeområde 7 Folketrygden (Budsjettinnst. S. nr. 5 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­ telig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 918 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og repre­ sentanten Bastesen 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­ legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin­ gen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Sylvia Brustad (A) (komiteens leder): Dagens bud­ sjettdebatt foregår samtidig med at kommunene legger siste hånd på sine budsjetter for neste år. Det er mange kommunepolitikere som ikke vet hvordan de skal finne de pengene som er nødvendig for å kunne tilby sine inn­ byggere bra nok velferdstilbud, og til en pris som be­ folkninga kan betale. Foreldrebetalinga for f.eks. barne­ hage og skolefritidsordning er på vei oppover, noe som gjør at vi i enkelte kommuner kan få et skille på hvilke barn som kan, og hvilke barn som ikke kan benytte seg av disse viktige tilbudene. Mange av våre skoler har også behov for et løft, men på grunn av trang kommuneøkono­ mi ser vi at skoler i stedet trues av nedleggelse. Situasjo­ nen ved våre sjukehus er et annet eksempel. Dette er be­ kymringsfullt, og det kommer samtidig med at vi får melding om at fjoråret var det dårligste året på ti år med hensyn til underskudd i kommunene. Av ulike grunner har kommunene opparbeidet seg et underskudd på 6,7 milliarder kr, og hvis vi ikke tar denne situasjonen på alvor, vil det bli færre og dyrere velferdstilbud til be­ folkninga. Vi må nå i fellesskap sette oss ned og finne måter å løse dette på. Jeg er glad for at det i budsjettforliket med sentrums­ partiene er blitt oppslutning om Arbeiderpartiets krav om 1 milliard kr mer til kommunene neste år. Hoveddelen av dette kommer som frie midler og er helt nødvendig for at kommunene skal ha råd til å betale sine egenandeler og for bl.a. å kunne satse mer på skolen. Men vi er nødt til å gå videre på den veien, og jeg er derfor glad for at det også er en enstemmig komite som ber om at Regjeringa gjennomgår og evaluerer inntektssystemet for kommune­ sektoren. Det må bl.a. legges vekt på å belyse hvilke øko­ nomiske virkninger det har hatt for kommunene at deler av Rattsø­utvalgets forslag er gjennomført i forhold til det som var forutsatt i 1997. Denne gjennomgangen bør legges fram i løpet av våren 2000, for i tillegg til at det er helt åpenbart at kommunesektoren trenger mer penger, er det også viktig å se på hvordan pengene fordeles. Mye tyder på at vi ikke har fått den fordelinga som var tenkt, og da må vi gå gjennom dette på en åpen og fordomsfri måte. I denne sammenhengen ber vi også om en gjen­ nomgang av tildelinga av skjønnsmidler. Jeg vil også nevne et annet forslag vi fremmer, nemlig at vi ønsker en helhetlig gjennomgang av kompensa­ sjonsordninga for særlig ressurskrevende brukere, med sikte på at ordninga skal bli enda mer forutsigbar og treffsikker. Vi ber også om at Regjeringa utreder en stat­ lig toppfinansieringsordning og kommer tilbake til Stor­ tinget med det til våren. Det er bra at Regjeringa har foreslått en ordning for neste år, der kommuner med mange ressurskrevende bru­ kere kan få noe ekstra fra staten. Men ut fra de signaler vi har fått fra mange kommuner, tyder mye på at ordninga, slik den nå er lagt opp, er for lite treffsikker i forhold til å nå dem vi virkelig ønsker å nå. Vi mener at kriteriene er for vide og for uklare, og vi mener at det trengs en presi­ sering og en innskjerping. Å være senildement bør f.eks. ikke være et kriterium for å komme inn under denne ord­ ninga. Målsettinga må være at de brukere som trenger det mest, får den hjelpen de trenger. Da må det litt ekstra bi­ stand til fra staten, men det må være som en forutsigbar ordning. Derfor er det veldig interessant å få utredet en statlig toppfinansieringsordning, nettopp for å ivareta dem som trenger det aller mest. Stortinget har tidligere sagt ja til forsøket der 20 kom­ muner skulle få forsøke å innlemme flere øremerkede til­ skudd og bruke det som frie midler. Signaler vi har fått fra flere av de kommunene som er med i dette, tyder på at kommunene så langt har fått mindre penger å bestem­ me over enn det som var forespeilet dem da de søkte om å bli med i forsøket, og derfor understrekes det i innstil­ linga at Stortinget forventer at forsøket blir reelt, og at en forventer at statsråden ordner opp i dette, slik at det blir en hensikt med forsøket. La meg så gå over til et annet viktig punkt, nemlig in­ tegreringspolitikken vår. Mye tyder på at det er en god del av den politikken som ikke fungerer bra nok. Mange hendelser den senere tida tyder på at det her er behov for mer samordning og et bedre system. Det er en uholdbar situasjon at nesten 14 000 mennesker sitter i asylmottak. Altfor mange blir værende der altfor lenge, dessverre en del også under kritikkverdige forhold. Vi må sørge for at våre nye landsmenn kommer i aktivitet og arbeid i stedet for å bli sittende i mottak uten å ha noe å ta seg til i må­ ned etter måned og noen faktisk i flere år. Det verste for dem dette gjelder, er å bli sittende pas­ sive på et asylmottak, samtidig som det også for samfun­ net er den dårligste og dyreste løsningen. Derfor ber vi i komiteen Regjeringa om å gjennomgå alle sider ved vår asyl­, innvandrings­ og integreringspolitikk og komme tilbake med en egen sak om dette, gjerne en stortingsmel­ ding. Der må Regjeringa se på hva som er flaskehalsene i systemet. Hvorfor tar saksbehandlinga i mange tilfeller så lang tid som den faktisk gjør? Hvorfor går bosettinga i kommunene så sakte? Og er f.eks. de kompensasjonsord­ ningene som eksisterer for asylmottak, for bosetting i kommunene og for norskopplæringa for voksne asylsø­ kere god nok? Jeg tror ikke det, og her har staten et bety­ delig ansvar. Jeg tror vi kan få til de beste løsninger for våre flyktninger, asylsøkere og innvandrere i et samspill mellom stat, kommune og andre involverte, ikke ved at en part skal tvinge den andre. Vi ber også spesielt om en gjennomgang av situasjo­ nen for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som det nå er mange av i våre mottak. Der er det den se­ nere tida blitt avdekket mye forskjellig. Er det f.eks. for­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 919 nuftig å plassere så mange mindreårige sammen på ett sted, slik som det nå skjer i enkelte av våre kommuner? Er kompetansen hos dem som er satt til å følge opp de enslige mindreårige, alltid god nok? Hvordan er egentlig tilbudene de får? Og hva med dem som forsvinner? Hvem har ansvaret for å følge opp dem? Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved systemet når vi kan lese at ens­ lige mindreårige har forsvunnet fra asylmottak, og at sa­ ker er blitt erklært avsluttet uten at en er sikker på hvor barna er blitt av, eller om det er tilstøtt dem noe. Dette er ikke bra nok, dette må det ryddes opp i. Vi har et ansvar for å integrere våre nye landsmenn på en skikkelig måte, og vi er ikke gode nok på det i dag. Her må vi også ta i bruk utradisjonelle virkemidler. Det har bl.a. vist seg at hvis en får språkopplæring samtidig som en er i arbeid, lærer en språket hurtigere. Dette burde gjø­ res til en landsdekkende ordning så snart som mulig. Det ville være en billig investering for samfunnet. Og hvis det skulle være penger det står på, får Regjeringa komme til Stortinget og be om mer penger. Er det andre ting, så får vi få beskjed om det. Lykkes vi ikke med integre­ ringsarbeidet, vil det gi grobunn for økt rasisme. Det må vi gjøre alt vi kan for å unngå, for alle mennesker er like mye verdt. Og det skulle bare mangle om ikke vi som et av verdens rikeste land skulle hjelpe folk fra andre land som trenger en utstrakt hånd. Fungerer ikke integrerings­ arbeidet bra nok, gjør vi både dem dette gjelder, og sam­ funnet en bjørnetjeneste. Derfor bør det være i alles inter­ esse at vi får ryddet opp i dette. La meg så rette opp en feil i innstillinga, da det ved en inkurie dessverre har blitt en feil på side 21, 2. spalte, sis­ te setning. Her skal flertallet rettes til komiteen, og set­ ningen skal lyde som følger: «Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:» Det er altså en samlet komite som står bak for­ slaget øverst på side 22 om en gjennomgang og evalue­ ring av asyl­, innvandrings­ og integreringspolitikken. Helt til slutt vil jeg ta opp det forslag som er omdelt i salen på vegne av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp det forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Sylvia Brustad poengterte at det er et viktig mål for Arbeider­ partiet å styrke kommuneøkonomien på alle mulige må­ ter. Og gjennom budsjettsamarbeidet med regjeringspar­ tiene hadde Arbeiderpartiet god anledning til å gjøre nettopp det, men det hele endte altså opp med en symbol­ påplussing på beskjedne 0,3 pst. i de frie midler. En kan undres over om Arbeiderpartiet mener at 0,3 pst. økning betyr å styrke kommuneøkonomien, om det ikke ville være langt mer å tjene på å styrke kommune­ økonomien gjennom effektivisering av kommunene. Jeg vil utfordre representanten Sylvia Brustad til å forklare hva som er Arbeiderpartiets beste forslag når det gjelder å effektivisere norske kommuner. Anser hun konkurran­ seutsettelse som en aktuell strategi for å effektivisere norske kommuner? Det er ikke bare snakk om å bruke mer penger, slik Arbeiderpartiets representant gav inntrykk av. Det er mu­ lig å skape økonomiske midler for norske kommuner på andre måter. Det gjelder omorganisering og omstrukture­ ring, ikke minst på driftssiden. Da er det viktig å ha gode forslag også fra de andre partiene. Fremskrittspartiet har sine forslag til konkurranseut­ settelse som vi påstår vil effektivisere norske kommuner ganske betydelig, men andre partier har hittil ikke -- de kommer jo som regel etter oss -- hengt seg på våre for­ slag. Derfor ber jeg representanten Sylvia Brustad forkla­ re hva som er Arbeiderpartiets beste forslag for å effekti­ visere norske kommuner. Sylvia Brustad (A): Jeg syns det er ganske interes­ sant at representanten Andersen fra Fremskrittspartiet står her og kaller 1 milliard kr i pluss til kommunene for symboler. Torbjørn Andersen representerer et parti som faktisk har foreslått å kutte flere milliarder kroner på kommunesektoren, noe som vil måtte bety reduksjoner i viktige velferdstilbud og økte egenbetalinger for be­ folkninga. Det er realiteten. Jeg er klar over at Fremskrittspartiet har klokkertro på konkurranseutsetting i kommunene. Arbeiderpartiet har ikke den samme klokkertro på det. Vi er selvfølgelig opptatt av at også den offentlige sektoren -- også lokalt i kommunene -- må omstille seg og forbedre seg på enkelte områder. Det er en prosess vi skal kjøre videre. Men det er noe annet enn å konkurranseutsette i alle tilfeller. Jeg tror også at med den dramatiske situasjonen som mange av våre kommuner nå er inne i, med et under­ skudd på nesten 7 milliarder kr, er det viktig å tilføre kommunene noe mer penger, samtidig som vi selvfølge­ lig må omstille og bli enda bedre. Det forslaget som en enstemmig komite står bak, om at vi nå må få en gjennomgang av hele inntektssystemet for å se på om fordelinga mellom kommunene er god nok, er også viktig. Så det trengs mer penger, vi må se på om fordelinga er god nok, og vi er nødt til å omstille den offentlige sektor. Men Fremskrittspartiets resept, som går på konkur­ ranseutsetting for enhver pris, som også betyr kraftige re­ duksjoner i overføringene til kommunene, vil ikke føre til noe annet enn et dårligere og dyrere velferdstilbud. Det er Arbeiderpartiet imot. Ruth Stenersen (KrF): Jeg er gjennom massemedia kjent med at Sylvia Brustad har tatt initiativet til en ut­ redning om sammenslåing av enheter i Kommune­ Norge. For Nord­Norges del virker det helt meningsløst. Jeg lurer litt på hva som er hensikten med dette forslaget. Det virker meningsløst for Kristelig Folkeparti å gå på kon­ klusjonen før man har foretatt en utredning. En sammen­ slåing av f.eks. Nordland, Troms og Finnmark til én regi­ on forutsetter at man har en felles identitet og en felles kultur. Nord­Norge som geografisk enhet utgjør omtrent 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 920 halve Norge. Hva er det Arbeiderpartiet ønsker å oppnå med en slik sammenslåing? Sylvia Brustad (A): I Arbeiderpartiet tror vi det er viktig å ha en åpen og fordomsfri debatt om hvordan vi best skal organisere lokalforvaltninga vår. Vi er inne i en prosess og skal konkludere på landsmøtet til neste år. Det jeg har sagt i massemedia og andre steder, er selvfølgelig ingen konklusjon fra Arbeiderpartiets side, men et for­ slag som blir med i den debatten. Når jeg har sagt at jeg tror at fylkeskommunene i sin nåværende form har overlevd seg selv, er det av flere grunner. Utviklinga i hele Europa går i retning av mer re­ giontenkning. Noen av våre fylker tror jeg rett og slett er for små i forhold til å kunne ivareta viktige tjenestetilbud overfor befolkninga. Vi har f.eks. når det gjelder sjuke­ hussektoren, fått regioner som nå tar seg av det. Det fun­ gerer ganske bra, og derfor har jeg sagt at det også kan være andre områder hvor en kunne tenke seg å organise­ re etter modell av helseregionene. Det betyr ikke nødven­ digvis at det trenger å være fem. Det kan hende det kan være sju, det kan godt hende det kan være ni, men det er ikke det som er hovedpoenget. Poenget er: Hvordan kan vi organisere våre kommuner og fylker slik at vi på best mulig måte ivaretar tjenestetilbudet overfor befolkninga og lokaldemokratiet? Da tror jeg at én av de tingene som en bør drøfte åpent og fordomsfritt, er om vi har for mange fylker, om de er organisert på en gal måte, om vi har for mye dobbelt­ administrasjon -- hvilket jeg tror vi har. Jeg tror vi er nødt til å skjære ned på administrasjon og bruke mer folk, res­ surser og energi i direkte tjenestetilbud til folk. Da kan én måte å gjøre det på være at en får færre fylker. Det betyr ikke at hele Nord­Norge trenger å være ett fylke. Det kan godt hende det skal være to eller tre der, men det er ikke poenget. Dette skal vi i Arbeiderpartiet ha en debatt om fram mot landsmøtet, og så skal vi konkludere der. Erna Solberg (H): Arbeiderpartiet og kommuneøko­ nomi er en interessant studie. For det første har vi nå lært kreativ regnskapsførsel, som gjør at Høyre kan skryte av at vi har et budsjettopplegg som er 600 mill. kr bedre for kommunene enn det Regjeringen har, hvis vi legger inn alle de øremerkede tilskuddene som vi øker, på samme måten som Arbeiderpartiet alltid gjør når de nevner at de har en milliard. Vi synes det hadde vært mer ryddig at de hadde sagt at når de øker tilskuddet til barnehagene, er det for at foreldrebetalingen skal ned, ikke for at kommu­ nene skal få bedre økonomi, og at det derfor ikke burde vært regnet på den måten. Det andre elementet som er interessant, er at komiteen står sammen om et forslag om å få foretatt en evaluering av hvor langt vi har kommet i inntektssystemet for kom­ munene i forhold til Rattsø­utvalgets forslag, og hvordan inntektsutviklingen har vært. Derimot er ikke Arbeiderpartiet med når det gjelder å peke på det viktigste elementet som gjør at de kommune­ ne som trodde de skulle vinne på Rattsø, ikke vinner, nemlig tapskompensasjonsordningen. Tapskompensa­ sjonsordningen som i dag gjør at de kommunene som vant på det gamle systemet -- men ikke basert på objekti­ ve kriterier -- fortsatt vinner på systemet selv om de ikke har hatt befolkningsstrukturgrunnlag til å gjøre det, er et ektefødt barn av Arbeiderpartiets mangel på vilje til å skjære gjennom når det gjaldt inntektssystemet ved be­ handlingen av Rattsø­utvalgets innstilling. Når vi nå får en ny evaluering, vil fremdeles det kompromisset som Arbeiderpartiet la til grunn for sine merknader om at in­ gen skulle tape på innføringen av Rattsø, være det bæren­ de prinsipp for Arbeiderpartiet i fremtiden? Det er nem­ lig ikke slik med omfordeling at det går an å gjøre det be­ dre for noen uten at andre får det litt verre. Står prinsip­ pet til Arbeiderpartiet om at ingen skal tape, fortsatt ved lag? Da er det egentlig ikke noen vits i å få en status for evalueringen. Sylvia Brustad (A): La meg først si at når vi omtaler overføringene til kommunene, er det rett og rimelig at en både iberegner det som er såkalte frie midler, og det som er øremerkede midler, hvis en skal få et ordentlig bilde av situasjonen. Da vil i hvert fall det forliket vi har blitt enige med sentrumspartiene om, bety ca. 1 milliard kr mer. Når det så gjelder spørsmålet om inntektssystemet, syns jeg det går klart fram av innstillinga hva Arbeider­ partiet mener om det, og også av det komiteforslaget som vi står sammen om, hvor vi ber om en gjennomgang av dette. Når vi gjør det, er det fordi vi, i likhet med andre partier, har en klar mistanke om at de som skulle bli vin­ nere etter Rattsø, ikke er blitt det. Derfor er det også be­ hov for å gå nøye gjennom om det er blitt slik det var tenkt da vi gjennomførte deler av Rattsø­utvalgets inn­ stilling. Dette ber vi altså Regjeringa om å utrede, og der­ for vil vi selvfølgelig ikke konkludere når det gjelder en­ keltelementer i denne saken før Regjeringa har fått utre­ det den, og kommet tilbake med en gjennomgang og et forslag til Stortinget neste vår. Dette er veldig viktig for kommunene, og ikke minst for de folkene som bor i de kommunene vi her snakker om. Det er ingen tvil om at vi, når vi er med på dette for­ slaget, mener at vi nok ikke har den fordelinga mellom kommunene som var meningen, og derfor ønsker vi også å få en endring. Hva det betyr av enkeltdeler og forslag, må vi komme tilbake til etter at Regjeringa har gjort sin jobb, og etter at vi har sett hva den foreslår, og så får vi se hva resultatet blir. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lodve Solholm (Frp): Vi har dei seinare åra opplevd at kommuneøkonomien er blitt svekt, hevdar represen­ tantar både frå regjeringspartia og Arbeidarpartiet. I dei siste åra har det også vist seg at kommunesektoren har fått stadig meir pengar. Vi kan gå tilbake til eit budsjett­ forlik som eg forstod at Jagland ikkje likte så godt, men der dagens regjeringsparti fekk gjennom å styrkje kom­ muneøkonomien med x milliardar kr. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 921 Likevel får vi stadig meldingar om at kommuneøko­ nomien er dårleg, og at han blir verre, og det vil bli stadig verre om ikkje Stortinget løyver meir pengar. Slik eg ser det, viser det seg jo at dess meir pengar vi løyver, dess verre går det. Då må vi politikarar kanskje stille oss spørsmålet: Gjer vi det gale? Har vi eit system som ikkje fungerer? Kan vi dreie litt på systemet, finne på nye måtar å fordele midlane på og å gi kommunane inntekter på, slik at dei får ein vekst? For det er jo ikkje slik at det er så fornuftig å kaste gode pengar etter dårlege pengar. Då blir som oftast resultatet at alle pengane blir dårlege. Derfor trur eg at vi er nøydde til å tenkje nytt. Det er også derfor Framstegspartiet er med på forslaget om å gå gjennom inntektssystemet på nytt for å sjå om det er ein ny veg å gå. Og eg tør påstå at Framstegspartiets økono­ miske opplegg vil gi kommunane ein økonomisk handle­ fridom som kan bli vesentleg styrkt i forhold til den handlefridommen dei andre partia legg opp til. Framstegspartiet sin økonomiske politikk vil medver­ ke til auka sysselsetting, den vil medverke til auka verdi­ skaping og dermed til auka skatteinngang i kommunane. Dette vil utvide skattegrunnlaget, og ein kan halde fram med å ha eit lågt skattenivå, i staden for å gjere slik som enkelte andre parti ønskjer, nemleg å snevre inn skatte­ grunnlaget for så å auke skattenivået. Næringslivet må ha høve til fondsavsettingar og til å ta vare på sine eigne verdiar som det har skapt, i staden for at ein skal skatt­ legge verksemdene mest mogleg, dra pengane inn til Oslo, for så å dele dei ut igjen som milde gåver. Eg har tru på at dersom verksemdene og det enkelte menneske får behalde mest mogleg av verdiskapinga sjølve, så vil desse midlane auke og bli sette inn i verdiskaping igjen, noko som gjer at kommunesektoren får inntekter. Det er ikkje tvil om at det er eit innsparingspotensial i kommunesektoren på mellom 15 og 20 pst. Representan­ ten Sylvia Brustad var inne på at vi ville skjere ned så mykje på den offentlege sektoren -- kommunesektoren. Ja, i nominelle kroner gjer vi framlegg om ein reduksjon på om lag 3 milliardar kr i kommunesektoren. Det er 1,75 pst. av dei totale inntektene til kommunane. Vi veit at andre land har prøvd å effektivisere og rasjonalisere kommunal drift gjennom konkurranseutsetting og kon­ kurransestimulering, og når ein får eit innsparingspoten­ sial på mellom 15 og 20 pst., er ikkje desse 3 milliardane så voldsomt mykje. Ved ein kombinasjon av rasjonalise­ ring, effektivisering og stykkprisfinansiering av dei vita­ le helse­, omsorgs­ og utdanningsoppgåvene, der staten har det økonomiske ansvaret, er vi også sikra at alle i det­ te landet vil få eit likt tilbod når det gjeld helse, omsorg og utdanning, utan omsyn til kvar i landet vi bur, og utan omsyn til kommunal økonomi. Det som er litt interessant, er at vi har fått Statistisk sentralbyrå til å rekne ut kva slags effekt vårt økonomis­ ke opplegg for kommunesektoren har på kommunanes økonomi. Då kjem det fram at vårt økonomiske opplegg gir kommunane auka inntekter på 2 milliardar kr, etter at vi faktisk har skore ned på overføringane frå staten med 3 milliardar kr. Det burde få ein del andre parti til å ten­ kje på om kanskje Framstegspartiet også denne gongen har rett i ein del ting vi føreslår. Eg kan berre nemne at det første partiet som snakka om stykkprisfinansiering innanfor omsorg og helse, var Framstegspartiet i 1985. No er jo nesten alle parti her i huset innforstått med det, det er kanskje berre Sosialistisk Venstreparti som held på sin konservative modell, og det er greitt nok. Men alle snakkar jo om dette no. No vil ein til og med ha innsats­ styrt finansiering på ein del andre område også. Vi må vere klare over at det kan vere lurt ikkje å stille seg avvi­ sande til alt, men å vere villige til å tenkje nytt når det vi­ ser seg at den medisinen som fleirtalet i denne salen har brukt i alle fall så lenge eg har vore her i huset -- eg var rett nok ute i fire år, men eg har inntrykk av ved å følgje med i media at det var den same medisinen som vart brukt også i perioden 1993­97 -- nemleg at ein berre au­ kar overføringane innanfor eit system som sannsynlegvis er feil, ikkje verkar. Det er derfor det er så viktig at vi vurderer systemet, ser på om dette er riktig, og er villige til å tenkje nytt. Det må vere noko av det viktigaste vi po­ litikarar kan gjere, og at ein prøver å sjå om det er andre måtar å gjere ting på enn den måten vi sver til i dag. Der­ for synest eg det er viktig at ein opnar for å tenkje nytt, då vil ein kanskje vere villig til også å sjå på byråkratiet, som hindrar effektivitet, det at ein i dag ikkje har høve og valfridom til å skape næringsverksemd, at ein blir hindra i investeringar osv. Eg er også glad for at komiteen er villig til å sjå på dette med innvandring, og at ein ser at ting byrjar å hope seg opp på ein slik måte at det blir uverdige tilstandar i eit land som Noreg, og det burde det ikkje vere. Eg håpar at kanskje også fleirtalet her i salen vil innsjå at det vil vere lurt å tenkje på om vi tar inn for mange innvandrarar til at vi greier å føre ein integreringspolitikk som er av menneskeverdig standard. Det å ha ein integreringspoli­ tikk der vi tek vare på enkeltmennesket, må vere målset­ tinga vår. Og då trur eg at vi kanskje, i eit samfunn som Noreg, tek inn for mange. Eg vil berre be statsråden om å følgje nøye med, som komiteen skriv i ein komitemerknad, når det gjeld dette med omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, og at han vurderer situasjonen når det gjeld sjukeheimsplassar og omsorgsbustader, slik at vi ikkje får den skeive fordelin­ ga vi er redde for at vi kjem til å få. Heilt til slutt vil eg ta opp dei forslaga i innstillinga som vi har saman med Høgre, og dei forslaga vi har åleine. Presidenten: Lodve Solholm har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Leif Lund (A): Det ble mye snakk om Fremskritts­ partiets fortreffelige kommunepolitikk og mye snakk om økonomi. Det som er realitetene, er at Fremskrittspartiet i dette budsjettet kutter brutto med 11,6 milliarder kr til kommunene. Det ligger i Fremskrittspartiets budsjett. De har en måte å forklare dette på slik at nettotallet blir 4 milliarder kr, ikke 3 milliarder kr som Lodve Solholm forsøker å si hele tiden. Tallet er nærmere 4 milliarder 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 922 enn 3 milliarder kr. De legger inn i prosent høyere skatt­ øre, og det utgjør 4 milliarder kr. Det blir en skjevforde­ ling i Norge, dette vil de rike kommunene tjene på, og de fattige vil komme dårligere ut. Det er én måte å regne på. Så legger Fremskrittspartiet inn 2,8 milliarder kr i inn­ satsstyrt finansiering, og så kommer de over på dette med den dynamiske effekten i kommunene. De regner ut at dette opplegget skal gi lavere pris­ og kostnadsvekst. Hvis vi kutter prisen med et halvt prosentpoeng, utgjør det 100­200 mill. kr, og hvis vi kutter renten med 1 pst., utgjør det ca. 450 mill. kr. Vi mangler tross alt 3,3 milli­ arder for å komme opp i 4 milliarder, selv om vi har kut­ tet litt på prisnivået og litt på rentene. Det som han ikke nevner med et eneste ord i innlegget sitt, er distriktspoli­ tikken. De vil kutte 1,3 milliarder kr til SND, kutte for å avvikle det statlige virkemiddelapparatet, kutte 6 milliarder i jordbruksoverføringer, fjerne fraktutjevnin­ gen, kutte når det gjelder skipsbyggingen -- altså alt dette som Lodve Solholm kaller dynamiske effekter, har jeg store problemer med. Jeg vil derfor gjerne høre fra repre­ sentanten Lodve Solholm om Fremskrittspartiet i det hele tatt har en distriktspolitikk. Lodve Solholm (Frp): Eg har stor forståing for at Leif Lund ikkje set pris på at eg snakkar om Framstegs­ partiet, men det er no eingong slik at det er mi oppgåve å snakke om Framstegspartiet og partiet sine framifrå ei­ genskapar. Leif Lund snakka om 11,6 milliardar kr og om vår reknemetode. Eg går gjerne med på at det var om lag 3 ½ milliard kr. Men poenget er: Det er ikkje Framstegs­ partiet som har rekna ut og funne den dynamiske verkna­ den av vår politikk, med lågare lønns­ og priskostnader, det er faktisk Statistisk sentralbyrå som har rekna det ut. Og dersom Statistisk sentralbyrå hadde rekna ut nokre tal for Arbeidarpartiet, trur eg han ville ha brukt dei også, av di eit så viktig byrå som dette er, har eit visst truverde i det politiske miljøet. Desse tala viser derfor vår dynamis­ ke politikk. Så til dette med distriktspolitikk. Ja, no har vi frå poli­ tisk hald, ikkje minst frå det som er det store fleirtalet i denne salen, høyrt om alt elendet ute i distrikta, om frå­ flytting osv., og at næringslivet ikkje får pengar. Men li­ kevel har det same fleirtalet pøst inn millionar/milliardar i overføringar, og på kva måte -- jo, dei har skattlagt verksemdene ute i distrikta, ført midlane inn til sentrale strok i Oslo, inn i regjeringskvartalet, og så har ein delt desse ut att etter at ein har brukt ein drøss med pengar i administrasjon for å ta pengane inn i skattar og avgifter og offentlege inngrep og for å gi dei ut att til dei som måtte fortene det. Det vi i Framstegspartiet seier, er: Lat verdiane få bli der dei er blitt skapte, nemleg ute i distrikta, ute i bedrif­ tene, hos enkeltmenneska. Det vil vere ein distriktspoli­ tikk som gjer at folk vil flytte tilbake til distrikta og bli buande der. Sverre J. Hoddevik: (H) Ganske ofte står Frem­ skrittspartiet og Høyre på samme side i politikken, slik å forstå at vi stemmer, ikke så sjelden, for samme forslag. Vi har de samme beste ønsker for julen og det nye år med tanke på konkurranseutsetting i kommunal tjenestepro­ duksjon. Men Fremskrittspartiet er ekstra fascinerende mange ganger, ikke slik at de kan stille stormen, men de define­ rer ofte en ny verden i morgen, slik som vi hørte i forrige replikk. Og jeg vil fortsette litt på samme temaet. Denne pris­ og konsumeffekten av Fremskrittspartiets budsjett­ forslag skal altså snu dette kuttet på 3,6 milliarder kr, som det står i innstillinga, til pluss 2 milliarder kr, altså 5--6 milliarder kr på årsbasis. Dette er jo fascinerende i og for seg. Men jeg lurer på hvor stort lønns­ og prisfallet blir mot slutten av år 2000 etter disse beregningene fra Statistisk sentralbyrå, som er sannhetsvitne her, nettopp ut fra at vi aldri får noen særlig førstedagseffekt -- vi får ikke noen effekt 1. januar av dette forslaget. Så det må jo bli betydelige, synlige tall på lønnstabellen og på priskur­ ven mot slutten av året hvis effekten skal være 5--6 milli­ arder kr. Har Statistisk sentralbyrå noen detaljer som viser også dette? Lodve Solholm (Frp): Ja, det er jo rett at Høgre slut­ tar seg til Framstegpartiet sin politikk etter kvart. Vi går føre, så kjem Høgre diltande etter -- og det er bra, det -- og så kjem dei andre deretter. Berre jamfør dette med stykkprisfinansieringa i helsevesenet, der Høgre var det partiet som først slutta seg til det, og så kom dei andre; til og med Senterpartiet har faktisk slutta seg til det, og statsråden har visst også hatt ønske om å auke nokre øy­ remerkte tilskot når det gjeld innsatsstyrt finansiering. Når det gjeld tala frå Statistisk sentralbyrå og Høgre si framstilling av 5--6 milliardar kr som noko svært, så er det sannsynlegvis ikkje meir enn 2--2 ½ pst. vi snur på. Når det gjeld den dynamiske effekten, har Statistisk sen­ tralbyrå her også kome fram med ein del ting som viser at den totale effekten på årsbasis av vårt budsjettforslag vil vere at kommunane vil kome ut om lag 2 milliardar kr betre enn det som i dag ligg i budsjettforliket. Vi ville prøve noko nytt, men eg konstaterer at fleirta­ let i denne salen ikkje enno er modne for å tenkje nytt, ikkje er villige til å tenkje nytt. Eg har ei tru på at Høgre etter kvart vil følgje opp -- for vi har jo vore premissleve­ randøren for nye politiske tankar i dette landet dei siste ti åra. Eg tør ta den påstanden. Inga Kvalbukt (Sp): Fremskrittspartiet innfører kundebegrepet overfor innbyggerne i kommunene. Vi skal ikke lenger være brukere av tjenester, vi skal være kunder og kjøpe tjenester. Det vanlige er jo at kundene får velge hva de skal kjøpe, og Fremskrittspartiet sier også flere ganger at valgfrihet og tilbudsmangfold er vik­ tig. Men jeg syns det blir en brist i slutningsrekken hos Fremskrittspartiet når de i neste åndedrag sier at det ikke er tilfredsstillende at det prioriteres ulikt i de ulike kom­ munene. De ønsker altså å legge til rette for ulike valg, men ikke ulike prioriteringer. Fremskrittspartiet sier også i innstillingen til budsjettet at «det lokale selvstyre må 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 923 styrkes». Men da vi for kort tid siden debatterte de kom­ munale tekniske tjenestene, sa Fremskrittspartiets Tor­ bjørn Andersen at Fremskrittspartiet «ønsker å eliminere mulighetene til at politikere legger opp til forskjellige løsninger rundt om i landet». Hvor er sammenhengen? En slik holdning er etter mitt syn ikke forenlig med styrking av lokalt selvstyre, som Fremskrittspartiet sier de ønsker. Valgfrihet er Frem­ skrittspartiets slagord, men samtidig legger de ikke skjul på at de ikke respekterer at kommuner velger ulike løs­ ninger. Lodve Solholm (Frp): I motsetnad til Senterpartiet vil Framstegspartiet ha valfridom for enkeltmennesket -- at kvart enkelt menneske skal ha fridom til å velje. Men min fridom stoppar sjølvsagt der representanten Kval­ bukts fridom begynner. Det innser vi. Det som er poen­ get her når vi snakkar om kundar, brukarar eller innbygg­ arar, er om vi som enkeltmenneske skal ha valfridom til å sette på dagsordenen ein del ting, eller om det er kommu­ nepolitikarane som skal ha valfridom til å pålegge folk skattar og avgifter og gjere offentlege inngrep. I den eine kommunen overstig ein langt det som den eventuelle tenesta kostar, i motsetnad til ein annan kommune, som kanskje sikrar seg retten til å ha eit tenestetilbod som til­ svarar null­kost på ein del tenester. Er det kommunepolitikarane som skal ha valfridom til å bestemme kva slags tenestetilbod eg som pensjonist, ufør eller handikapt skal ha i dette landet etter å ha betalt skattar og avgifter, eller er det eg som skal ha valfridom til å sette krav til det offentlege om at det er deira plikt å gi meg eit tilbod? Eit likt tilbod, uavhengig av kommunal økonomi, uavhengig av kommunale politikarar sine prio­ riteringar, uavhengig av kvar i landet eg måtte bu, er den valfridomen Framstegspartiet ønskjer, men som vi for­ står av representanten Kvalbukts syn at Senterpartiet ikkje ønskjer. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Olaf Gjedrem (KrF): Det er med stor glede eg regis­ trerer at sentrumspartia har klart å skaffa fleirtal for ho­ vudtrekka i Regjeringa sitt budsjettforslag. Innanfor dei rammene som vart lagde i det sentrale budsjettforliket mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet, har me i kommunalkomiteen gjort nokre mindre justeringar. Alt i alt ser me likevel av innstillinga at me har fått eit resultat som har det meste felles med Regjeringa sitt forslag. Kommunalkomiteen behandlar som kjent ikkje løy­ vingane til kommunane i statsbudsjettet. Men me regis­ trerer likevel at dei prioriteringane som vart lagde for kommunanes økonomi då me behandla kommuneøkono­ miproposisjonen for 2000, er oppfylte. Gjennom bud­ sjettprosessen har me fått mange innspel frå ulike kom­ munar over heile landet som finn det vanskeleg å få øko­ nomien til å henga saman. Dette bør vera ein tankekross for oss som sentrale politikarar. Dei oppgåvene me på­ legg kommunesektoren, bør i større grad vera i samsvar med dei økonomiske ressursane me har moglegheit for å tilføra kommunesektoren. Likevel finn eg det naturleg å understreka Regjeringa sitt mål om å leggja til rette for ein god økonomi i kommunesektoren. Dette må skje innanfor ei ansvarleg ramme for å unngå ein ukontrollert pris­, rente­ og lønsvekst. Dersom me ikkje syter for å vera ansvarleg på dette området, vil det føra til ein bety­ deleg verre situasjon for kommunane. Det er naturleg å nemna at årets rentenedgang åleine fører til at kommu­ nane får minst 700 mill. kr meir å rutta med. I lengda lø­ ner det seg derfor å føra ein ansvarleg økonomisk poli­ tikk. Eg vil vidare knytta nokre raske kommentarar til for­ holdet mellom øyremerkte og frie midlar. Vi har alle merka oss at veksten i kommuneøkonomien i all hovud­ sak kjem i form av øyremerkte tilskot. Dette er ein natur­ leg følgje av at me held dei politiske løfta som me har gjeve i Stortinget. Me gjennomfører ei storsatsing innan­ for eldreomsorga, og me følgjer opp handlingsplanane innanfor helse. Dette har ein biverknad -- nemleg auka øyremerking. Det er viktig å presisera at det ikkje er eit mål for sentrumspartia å auka øyremerkinga, derimot har me som eit mål å redusera ho. Derfor har også Regjerin­ ga sagt at dei i den neste kommuneøkonomiproposisjo­ nen vil koma med forslag om innlemming av øyremerkte tilskot i inntektssystemet. Dette vil kunna medverka til å leggja til rette for reelle lokale prioriteringar. Kommunen må få ei friare stilling i høve til økonomi og lov­ og for­ skriftsforpliktingar. Det vil føra til mindre kontroll, fri­ gjering av lokale ressursar og meir lokaldemokrati. Når det gjeld fordeling av skjønnstilskot til fylka, støt­ tar også Kristeleg Folkeparti at det i kommuneøkonomi­ proposisjonen for 2001 vert ein gjennomgang av ret­ ningslinjene for den fylkesvise fordelinga av skjønnstil­ skot. Det er i det høvet viktig at skjønnsmidlane skal fanga opp spesielle utgiftsbehov som ikkje vert fanga opp av kostnadsnøkkelen. Det kan også vera aktuelt med ei omfordeling av skjønnstilskot mellom fylke der for­ delinga i dag gjev uheldige utslag. Det har den siste tida vore ein stor debatt omkring fastsetjinga av dei nye sonene for arbeidsgjevaravgift. Noreg er av EFTA­domstolen pålagd å oppheva differen­ siering av arbeidsgjevaravgifta overfor enkelte næringar. Om ordninga blir tilpassa EUs reglar for transportstøtte, kan den førast vidare. Ei rekkje faktorar er lagde til grunn for forslaget frå Regjeringa som fører til at 39 kommunar får nedsett arbeidsgjevaravgift, medan 14 kommunar får høgaste avgiftssats. Dei kommunane som har fått høgare sats for arbeidsgjevaravgift, har fått ein sterk auke i utgif­ tene kombinert med svært knapp tid for omstilling. Kristeleg Folkeparti støttar derfor at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett kjem tilbake til Stortinget med kompen­ serande tiltak. I budsjettet er det lagt opp til å vidareføra ein offensiv distriktspolitikk. Denne politikken har vist resultat ved at flyttestraumen mot sentrale strøk det siste året er redu­ sert. Det er likevel viktig å halda fram arbeidet for å mot­ verka sentraliseringa som me har sett i landet i den siste generasjonen. Derfor er det positivt at innstillinga legg til rette for framleis å fokusera på sentrale målgrupper som 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden Trykt 20/12 1999 1999 924 kvinner, ungdom og innflyttarar eller tilbakeflyttarar og satsing på kunnskapsbaserte verksemder. Det er òg viktig å leggja til rette for at kommunane skal kunna konkurrera om å tilby gode levekår. Ein høg grad av sentralisering fører til utarming av distrikta og press på dei meir sentra­ le områda. Dette fører til auka kostnader i form av høge bustadprisar og dårlegare tenestetilbod i sentrale strøk. Det er derfor viktig også for sentrale strøk at me lykkast i distriktspolitikken. Situasjonen innanfor asyl­ og flyktningpolitikken har det siste året forandra seg monaleg. Tilstrøyminga av flyktningar m.a. frå Kosovo har stilt store krav til det norske mottaksapparatet. I tillegg får Utlendingsdirekto­ ratet ansvaret for fleire nye arbeidsoppgåver i 2000, m.a. å intervjua asylsøkjarar når dei kjem, og å leggja til rette for norsk tilknyting til Schengen­samarbeidet. Dette medfører behov for auka løyvingar til UDI. For å få til ein mest mogleg effektiv busetjingspolitikk er det gjort framlegg om å auka integreringstilskotet. I tillegg er det gjort framlegg om at kompensasjonen til vertskommunar med statlege mottakt blir auka med vel 20 pst. Kristeleg Folkeparti støttar vidare forslaget om ei eva­ luering av asyl­, innvandrings­ og integreringspolitikken som skal avdekkja flaskehalsar når det gjeld saksbehand­ ling og busetjing, og sjå på kompensasjonsordningane for asylmottak, busetjing i kommunar, opplæring i norsk for vaksne og situasjonen for einslege mindreårige asyl­ søkjarar og flyktningar. Me er kjende med at det er eit omfattande arbeid på gang i departementet rundt fleire av desse problemstillingane. Derfor er det viktig at Stortin­ get får presentert ein heilskapleg gjennomgang av desse vurderingane, slik at målretta tiltak kan setjast i verk for å redusera behandlingstida og få til ei raskare busetjing. Som ledd i arbeidet med å integrera ulike kulturar er det positivt med det initiativet som er teke i Stavanger med å etablera eit internasjonalt hus, der folk i Noreg blir inviterte til å delta i eit breitt samarbeid med tilflyttande nasjonalitetar. Dette er eit godt samarbeidsprosjekt mel­ lom kommunar, organisasjonar og innvandrar­ og flykt­ ningmiljøet. Sametinget har det siste året oppnådd auka innverk­ nad og større sjølvstende etter at ein frå 1999 gjekk over til nettobudsjettering. For neste år vil fleire oppgåver bli overførte til Sametinget, m.a. sekretariatet for Samisk ut­ danningsråd. Kristeleg Folkeparti ser det som viktig at Sametinget blir styrkt som ein viktig aktør i utviklinga av det samiske samfunnet. For å styrkja det samepolitiske arbeidet er det gjort framlegg om å auka løyvinga til Sametinget med 0,5 mill. kr utover Regjeringas framlegg. Når det gjeld bustad og bumiljø, er det òg viktig for Kristeleg Folkeparti at alle skal kunna disponera ein god bustad i eit godt bumiljø. Det inneber god bustaddekning og god bustadfordeling. For å bidra til dette er aukinga i Husbankens låneramme viktig. Denne er auka med ytter­ legare 2 milliardar kr for neste år, frå 9 milliardar kr til 11 milliardar kr. I tillegg er aukinga i tilskotet til busta­ der som følgje av budsjettforliket naturlegvis òg viktig. Det vil leggja til rette for å byggja fleire bustader for stu­ dentar og vanskelegstilte og fleire rimelege utleigebusta­ der. I dag har me ca. 6 200 bustadlause, og undersøkin­ gar viser at to tredjedelar av sosialklientane har dårlege buforhold. Dette skulle tilseia at ei målretta og auka sat­ sing frå samfunnet si side i åra som kjem, burde koma desse gruppene i møte. Det er likevel viktig å understreka at det i hovudsak er ei kommunal oppgåve å leggja til rette for bustadbygging og frigjering av tomter. Dette inneber at dei lokale myn­ digheitene må utarbeida lokale handlingsplanar, slik at den statlege innsatsen på bustadmarknaden lettare kan målrettast. På den måten kan dei som har størst behov, òg få mest hjelp. Det bør i større grad vera ei viktig sak for kommunane, spesielt Oslo, men òg andre storbyar, å leg­ gja til rette for denne satsinga. Med kommunane som ak­ tive aktørar vil staten følgja opp ei slik satsing både på tradisjonell og utradisjonell måte. Utviklinga på arbeidsmarknaden har dei siste åra vore svært positiv. Som følgje av det har talet på arbeidsmark­ nadstiltak gradvis blitt trappa ned. Enkelte sektorar har den siste tida likevel hatt ei noko anna utvikling. Innan­ for olje­ og gassverksemda har lågare investeringar ført til færre jobbar i leverandørindustrien. Derfor har det vore nødvendig å auka talet på tiltaksplassar med ei eiga tiltakspakke for desse utsette verftskommuane, slik at sysselsetjinga skal kunna takast vare på inntil ordretil­ gangen igjen vendar tilbake til denne viktige delen av norsk industri. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Det er riktig slik representanten Gjedrem sier, at det stort sett har vært stor enighet innen­ for ramma på vårt budsjett. Men på enkelte områder -- og kanskje noe overraskende -- ser jeg at Kristelig Folkepar­ ti ikke vil være med oss i Arbeiderpartiet. For å ta et eksempel har Arbeiderpartiet og SV en fel­ les merknad der vi sier at arbeidsmarkedsbedriftene bør være egnet til kvalifisering av langtidsledige, innvandre­ re og ungdom som faller utenfor Reform 94. Vi mener det må åpnes for at slike grupper kan gis et tilbud innen­ for AMB­bedrifter. Jeg understreker at vi ikke mener at alle innvandrerne skal gis et tilbud, men de som har størst problem på arbeidsmarkedet. Likeledes mener vi ikke alle ledige, men de som har gått ledige over svært lang tid. Vi ser at begge de gruppene samt unge mennes­ ker nå utgjør en del av økningen i antall uføretrygdede. Hvorfor mener Kristelig Folkeparti at AMB­bedrifte­ ne ikke kan bidra overfor disse gruppene? Jeg trodde at Kristelig Folkeparti var enig i at det er bedre med arbeid enn trygd. Olaf Gjedrem (KrF): Arbeidsmarknadsbedriftene er eit svært viktig tiltak som har fått ei stor utbreiing i lan­ det. Og det er nok ei utvikling som vil vare ved, spesielt sett i lys av den utviklinga som me har sett i dei seinare åra, med fleire arbeidstakarar som har problem med å møta dei krava og det tempoet som i dag er i norsk næ­ ringsliv, både for å ta vare på dei på ein meiningsfull Forhandlinger i Stortinget nr. 63 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden S 1999­2000 1999 925 (Gjedrem) måte og ikkje minst for å kunna føra dei tilbake til ein mest mogleg normal yrkesaktiv karriere. Me registerer at Regjeringa har ei aktiv haldning over­ for desse bedriftene, og at ein prøver å stimulera dei til å utføra si viktige oppgåve på ein stadig meir effektiv må­ te, der ein òg tek omsyn til konkurransemessige forhold. På den måten vil desse bedriftene òg i framtida vera ein viktig ressurs for det offentlege når det gjeld vidareutvik­ ling for dei som av ein eller annan grunn har behov for desse spesielt tilrettelagde tiltaka. Me har tillit til at departementet vil følgja opp med dei initiativa som er nødvendige for å ivareta dei gruppene som representanten Gaundal nemnde. Me har òg tru på at desse bedriftene vil bli bygde ut slik at dei kan fylla dei oppgåvene som det til kvar tid vil vera naturleg å løysa innanfor denne typen verksemd. Så i Kristeleg Folkeparti har me stor tru på desse bedriftene, og me er overtydde om at dei vil vera aktive og gode verkemiddel for å gjera folk kvalifiserte til å koma tilbake til yrkeslivet òg i framtida. Per Erik Monsen (Frp): Det kan ikke være tvil om at en del kommuner er i en vanskelig økonomisk situa­ sjon. Det kan se ut til at det særlig dreier seg om mellom­ store kommuner på Sør­ og Østlandet. Arendal er et godt kjent eksempel, og Larvik, Tønsberg, Østfold­byene og kommuner på indre Østlandet er i omtrent samme situa­ sjon. Det tekniske beregningsutvalget forteller oss med all ønskelig tydelighet at de stortingsskapte forskjellene kommunene imellom er så store at det nærmest blir me­ ningsløst å bruke kommuneøkonomi som et samlebe­ grep. Det er positivt at komiteen nå vil vurdere effekten av Rattsø, men svaret ligger vel egentlig i rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget. Jeg har to spørsmål: Er Kristelig Folkeparti villig til å gå videre med gjennomføringen av Rattsø­utvalgets inn­ stilling og bl.a. ta bort tapskompensasjonsordningen som nærmest nuller ut virkningen av reformen? Og hvorfor har Kristelig Folkeparti snudd 180 grader når det gjelder en generell momskompensasjonsordning for kommune­ ne, som ville gitt kommunene mulighet til å rasjonalisere driften gjennom konkurranseutsetting? Dette har jo Kris­ telig Folkeparti tidligere vært for. Olaf Gjedrem (KrF): Det økonomiske biletet av norske kommunar er nok noko meir nyansert enn det ein kan få inntrykk av både i denne replikken og i det biletet som avisene teiknar. Dessverre er det slik at syting kjem før det positive. Det negative og det problematiske blir framført med større kraft og intensitet og meir detaljert enn det positive og det byggjande. Derfor er biletet av Kommune­Noreg veldig mykje meir nyansert enn dei vanskane ein får presentert på ein del fyrstesider i avise­ ne nå for tida. Det er litt viktig at me framhevar dette, for elles får sytekulturen overta og dominera, og det er totalt feil i eit av verdens rikaste land, for det gjev ikkje ei dek­ kjande framstilling av situasjonen. Det er klart at ein del kommunar har problem. Noko er sjølvforskylt; ein del av dei kommunane som vart nemnde, vil eg påstå har vore for seine til å ta dei nød­ vendige omstillingane, dei vart utsette for lenge. Og når det så ein gong må takast eit oppgjer med ein kultur som har fått utvikla seg for lenge i kommunen, blir det desto hardare. Derfor er det viktig at kommunane er litt i for­ kant og er på høgd med situasjonen til kvar tid, at dei maktar effektivisering, rasjonalisering og ei omlegging slik at ein unngår slike nedturar. Konkurranseutsetjing er me ikkje prinsipielt imot i Kristeleg Folkeparti. Det kan me i mange tilfelle sjå som eit eigna middel for å få eit meir reflektert tenestetilbod i kommunane, og kanskje av og til noko billigare, sjølv om eg vil påstå at den pårekna økonomiske gevinsten er sett mykje for høgt i forhold til erfaringar frå andre land. Men eg ser dette som eit eigna verkemiddel i avgrensa utstrekning. Når det gjeld Rattsø­gjennomføringa, har me iallfall intensjonar om å gå vidare med denne. Kor langt ein kjem med dette, vil ein nok ta stilling til i kommuneøko­ nomiproposisjonen til våren. Erna Solberg (H): Det er alltid fristende å spørre en Kristelig Folkeparti­representant om forholdet til moral og etikk, og om forholdet mellom hva man har sagt og lovet det ene året, og hva man gjør det neste. En av de tingene som ikke har vært tatt opp i denne debatten, eller som ikke er nevnt særlig mye, er at Regje­ ringen bryter grovt med premissene for reformen i Rattsø II, altså den implementeringen av fjerningen av selskaps­ skatten som ble vedtatt og gjennomført i fjor. I den for­ bindelse var kompensasjonen treleddet: Oslo skulle få et eget hovedstadstilskudd, kraftkommunene skulle få mer naturressurskraft, og alle de andre kommunene skulle få økt andel av skattøren av inntektsskatten fra personlige skatteytere i kommunen. Hva skjer så ett år etterpå? Hele økningen fjernes av Regjeringen, hele den delen som var ment å skulle kompensere fjerningen av selskapsskatten, er tatt vekk i løpet av ett år. Det er de kommunene som først mistet selskapsskatten, men som ikke er kraftkom­ mune eller hovedstad, som altså skal ta belastningen med omleggingen av skattøren. Mitt spørsmålet til Kristelig Folkeparti er: Hvordan holder dette i forhold til etikk og moral, når man det ene året bruker som et argument at det blir kompensert for og at man får mer i inntektsskatt, og man så neste år fjerner det helt og holdent? Hvilken tiltro kan kommunene ha til Kristelig Folkepartis kommunepolitikk i fremtiden når det bare tar ett år før grunnlaget for en reform fjernes så totalt som man har gjort i denne situasjonen? Olaf Gjedrem (KrF): Spørsmålet er for så vidt rele­ vant, men eg avviser at det er ein brest mellom lovnad og resultat. Når det gjeld selskapsskatten, var Regjeringa og Kristeleg Folkeparti positive til at dette var ein statleg skatt og ikkje ein kommunal, og grunngjevinga var at ein då ville fjerna lokale, kommunale variasjonar på skatte­ 63 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 926 inngangen i takt med konjuktursvingingar, og at det ville oppmuntra kommunane i større grad til samarbeid om næringsutbygging, sånn at ikkje grensene skulle avgjera kor dei forskjellige næringsetableringane skulle skje. Når det gjeld lovnadene til kommunane, vil eg berre konstatera i forhold til kommuneøkonomiproposisjonen at dei er meir enn oppfylte. Kommunane har fått større rammer enn det me lovde i kommuneøkonomiproposi­ sjonen. Grunnen til at ein tok det grepet i år med tanke på nes­ te år sitt budsjett, og reduserte skatten sin relative del av overføringane til kommunane, var at me i inneverande år fekk ein ekstraordinært sterk skattevekst. Dersom ein berre hadde ført den vidare i tråd med den inngangen som året har vist, ville ein ha kome i ein situasjon der kommunane fekk ein vesentleg auke i sine inntekter som ikkje var føresett verken av kommunane eller av Stortin­ get i vedtaket i samband med handsaminga av kommune­ økonomiproposisjonen. Framleis er det ei målsetjing for Regjeringa og Kristelig Folkeparti at ein større del av kommunane sine inntekter skal koma som ubundne inn­ tekter. Dette er den langsiktige målsetjinga, men på grunn av den ekstraordinært store skatteinngangen i 1999 fann Regjeringa og Kristeleg Folkeparti det rett å avgren­ sa skatten sin del av inntektene til kommunane i år 2000. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Erna Solberg (H): For å replisere tilbake til det siste innlegget vil jeg si at jeg tror det vil være veldig mange kommuner som har hørt et løfte fra Regjeringen om at skattøren -- ikke skatteinntektene, men skattøren -- skulle øke, og at det skulle være en varig økning, slik at forde­ lingen mellom rammeoverføring og skatt skulle opprett­ holdes på noenlunde samme nivå som det var før man fjernet selskapsskatten. Høyres opplegg til kommuneøkonomi er beskrevet i innstillingen fra finanskomiteen. Jeg har lyst til å gjen­ nomgå noen av hovedprinsippene og begrunnelsen for dem. Vi har sett at utviklingen etter gjennomføringen av Rattsø har medført at det ikke er slik at Rattsø­vinnerne har fått en bedret økonomi. Det skyldes to ting: Det skyl­ des at det ikke har vært særlig økning i de frie inntektene, slik at den potten som skulle vært brukt til fordeling av rammeoverføringer, ikke har blitt økt særlig. Det skyldes forholdet mellom øremerkede tilskudd og frie inntekter. For det andre skyldes det at vi har fått innbakt en taps­ kompensasjonsordning i systemet som likevel hadde gjort at stort sett alle vinnerne ikke ville fått mer enn halvparten av det de skulle få etter det nye kriteriesyste­ met -- en tapskompensasjonsordning som ulogisk nok medfører at de som før fikk urimelig mye, fremdeles skal få urimelig mye i forhold til de objektive kriteriene som ligger til grunn. Høyre har tatt opp dette forholdet flere ganger, og jeg glad for at vi i vår i allfall fikk gjennomslag for at man i kommuneøkonomiproposisjonen til neste år skal få en gjennomgang av den videre fremtiden til tapskompensa­ sjonsordningen. Man må huske at basisen for tapskom­ pensasjonsordningen først og fremst var Arbeiderpartiets prinsipp om at ingen skulle tape på omleggingen i den forstand at ingen skulle få mindre penger. Når man da ikke får mer penger i frie inntekter, gjør det at situasjo­ nen blir spesielt vanskelig for de kommunene som hadde forventet å få høyere inntekter gjennom inntektssyste­ met. Vi har i tillegg oppdaget at fordelingen av skjønns­ rammene som fylkene skal videreføre ut til kommunene, baserer seg på såkalte historiske prinsipper og særskilte skjønnsrammer. Det gjør i praksis at de fylkene som før fikk mer av de gamle skjønnsrammene, fortsatt får mer, og at den del av de kommunene som har problemer fordi de tidligere også hadde lite skjønnsrammer å hente hos fylkesmannen, fremdeles får problemer fordi fylkesman­ nen har små rammer. Vi er glade for at vi både får satt dette i fokus i kommuneøkonomiproposisjonen, og at vi får en gjennomgang av Rattsø. Vi synes det er dumt at man ikke kan legge noen prinsipper til grunn for utvik­ lingen, men vi aksepterer at et steg på veien i alle fall er å få tallene og utviklingen på bordet, så får vi gå videre i ettertid. Et annet spørsmål som vi fra komiteens side synes er viktig, er at dette friforsøket som nå skal gjennomføre, blir gjort som et reelt forsøk som vi kan lære noe av. Dessverre -- som også komiteens leder sa -- virker det ikke som om premissene foreløpig gjør at det er særlig mye nytt som kommer til å komme ut av dette forsøket hvis man ikke gjør noe mer radikalt enn det Regjeringen har lagt opp til. For vårt vedkommende har vi altså sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV påpekt at det mer radikale kan være at biter av det forsø­ ket som komiteen ønsket gjennomført i forbindelse med fjorårets budsjettinnstilling, nemlig et forsøk med frihet fra statlig sektorregelverk, integreres i dette friforsøket. Så selv om vi er konservative, ønsker vi altså at statsrå­ den nå gjør noe radikalt på dette området, og at ambisjo­ nene og prøvelysten må være større enn at alle sektor­ interessene får lov å bestemme hvilke rammer som skal legges for dette. Vårt prinsipale forslag på dette budsjettområdet hadde innebåret at vi hadde hatt en lavere ramme til disposisjon enn det vi faktisk har fått. Vi har valgt ikke å lage et «lekebudsjett» der vi viste til kjempestore prioriteringer på områder som integrering eller boligpolitikk som vi ikke hadde hatt rom for i vårt eget prinsipale budsjett. Det ville vi synes var å lage et «lekebudsjett», som ikke hadde hatt noen hensikt. Vi har derfor valgt å legge hovedtrekkene i budsjettfor­ liket mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene til grunn, selv om vi er uenig i bevilgningene på noen av disse punk­ tene, men når vi først må bruke opp alle pengene i forbin­ delse med et forslag, syns vi ikke at vi skal late som vi vil­ le hatt penger til andre områder -- med unntak av to vesent­ lige biter når det gjelder bostøtte. Den ene biten er inte­ grert i vårt prinsipale forslag til budsjett og dreier seg om at vi synes det er en for radikal og for rask nedfasing av 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 927 den kompensasjonen som ble gitt for endringen i minste­ pensjonen ved samordningen av de to bostøtteordningene, som det var ganske mye ståhei knyttet til, våren 1997. Med samordningen av de to, som Høyre for øvrig var imot, la flertallet grunnlaget for at en rekke pensjonister som er på minstepensjonsnivå, pluss 30 pst. av en minste­ pensjon, ville fått en radikalt forverret personlig økonomi fordi de hadde fått fra begge ordningene. Etter at man ble klar over de uheldige konsekvensene, vedtok Stortinget at man skulle lage en kompensasjonsordning. Så valgte man da å lage en nedtrapping over flere år. I fjor var vi med på en litt hurtigere nedfasing. Den gangen ble vi sterkt kriti­ sert av Arbeiderpartiet for det. Men Regjeringen legger i dette budsjettopplegget opp til både et kutt nedenfra og et kutt i kompensasjonsgraden, og vi har sagt at vi er enig i at man kan fase ut de som får utbetalt mindre enn 3 000 kr pr. år. Men for dem som altså har hatt en ekstra bostøtte på mer enn 3 000 kr i året, som tross alt er en gruppe med inntekter på maksimalt 100 000 kr, og som stort sett bor i leide boliger i et vanskelig boligmarked, syns vi det er for sterkt å kutte dette til det halve. Og det har vi gått imot. Så til den andre biten i bostøtteordningen der vi syns vi må gjøre endringer. Vi syns det er urimelig overfor pensjonistene at elavgiftsøkningen ikke blir tatt hensyn til i den sjablonen som er lagt for strøm. Vi har foreslått den lagt inn. Vi har videre sagt at når departementet nå begynner å legge inn nye prinsipper, nemlig energiøko­ nomisering, også i forhold til gamle mennesker som tross alt ikke har så store muligheter til å endre sin boform, bl.a. på grunn av vanskeligheter med å ta opp lån, syns vi at det er urimelig at ikke de reelle utgiftene til strøm leg­ ges til grunn -- når Regjeringen mener at man skal under­ justere sjablonen av energiøkonomiserende hensyn. Vi er enig i og glad for at det nå er bedt om en ny gjennomgang av hele asyl­ og integreringspolitikken. Det er åpenbare flaskehalser i søknadsbehandlingen, som problemene med bosetting og signalene fra UDI overfor kommunene om å tvangsbosette. Alle disse tingene kre­ ver at vi tar en runde i Stortinget både på hvordan vi kan gjøre det offentlige apparatet i form av statens apparat bedre, men også hvordan vi kan se på kompensasjonsfor­ mene for bosetting. Men jeg har lyst til å si at midt oppi at vi holdt på å avgi innstillingen, kom det en liten glad­ melding på Nettavisen om den lille kommunen som had­ de fått penger på bok fordi de hadde hatt en vellykket in­ tegrering, de hadde fått alle flyktningene sine i jobb, og derfor tjente de også penger på integreringstilskuddet, og satt nå faktisk med et par millioner kr i overskudd. Det betyr at hvis man får til integreringen, er det godt mulig at de tilskuddene som er, er gode nok. Problemet er at når man ikke får til integreringen, og flyktninger og asylsø­ kere blir gående som sosialklienter, får ikke kommunene dekket utgiftene. Da må vi også ta en diskusjon om vi skal gi en total blankofullmakt når det gjelder slike utgif­ ter, eller om vi må vurdere strengere krav til de integre­ ringsopplegg som skal gjennomføres. Komiteen har også som ansvar å gjennomgå og styre distriktspolitikken. På det området har Høyre helt andre prioriteringer, som vil fremgå av vårt primære budsjett. Vi har likevel valgt å gå inn og ha meninger om enkelte prioriteringer innenfor de distriktspolitiske virkemidlene. Blant annet er vi ikke uenig f.eks. i innføringen av såkal­ te inkubatorer, men fordi vi hadde prioritert å gi 260 mill. kr mer til såkornfondene, fant vi ut at det var vårt virke­ middel overfor omtrent samme gruppe. Når man først innfører f.eks. inkubatorer og næringsparker, må det etter vår mening ses på som tiltak for å bedre hele Fastlands­ Norges vekstbasis fremover, og man må ikke innsnevre dette til kun å være knyttet til virkeområder for distrikts­ politikken. Jeg tar opp Høyres forslag, som er referert i innstillin­ gen. Presidenten: Erna Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Karin Andersen (SV): Representanten Solberg var ikke spesielt mye inne på arbeidsmarkedspolitikk i sitt innlegg, men jeg har behov for å spørre på det området. Høyre skiller seg nemlig der noe ut ved å mene at det er behov for færre arbeidsmarkedstiltak, i en situasjon der Regjeringa varsler høyere ledighet. Regjeringa viser i forslaget til statsbudsjett sjøl til at tiltak virker, at folk som får tiltaksplasser når de er ledige, har større sjanse til å komme i jobb. Men Høyre skriver i sine merknader: «I et arbeidsmarked der det er mangel på arbeids­ kraft, vil et for høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, kombinert med en omfattende dagpengeordning, bidra til en arbeidsledighet som er høyere enn nødvendig.» Det er da grunn til å spørre om det er riktig å tolke Høyre slik at de mener at folk velger ledighet, at de syns det er hensiktsmessig, at de er uenig i Regjeringas på­ stand om at tiltak virker og faktisk får folk i jobb. Mener Høyre at det er bra for Norge at ledigheten øker -- at det altså er bra for det velbergede flertallet, mens noen da kommer enda dårligere ut, både når det gjelder dagpen­ ger og muligheter til tiltak? Det er slik at Høyre ellers også har en ganske høy profil når det gjelder kompetan­ sebygging og opplæring. De ønsker å framstå som et par­ ti som snakker om skole og utdanning og slike ting, men det virker som om dette ikke skal gjelde dem som er ledi­ ge. Det er et ganske grunnleggende spørsmål, for dette dreier seg om nasjonalformuen vår, at folk som er her, også kan bidra til å skape ikke bare en bedre hverdag for seg sjøl, men faktisk også verdier for samfunnet. Ser ikke Høyre at det hadde vært en lur investering for samfunnet og at det ikke minst hadde vært langt mer rettferdig at de som er uten jobb, hadde kommet på tiltak? Erna Solberg (H): Høyre mener at vi skal ha arbeids­ markedstiltak, men vi mener at nivået skal være lavere enn det Regjeringen legger opp til. Vi har altså sagt at vi mener at vi i gjennomsnitt kan ha et arbeidsmarkedstil­ taksopplegg som ligger på ca. 6 000 pr. år. Vi har også sagt klart at det er langtidsledige, ungdom, innvandrere og eldre arbeidstakere som skal prioriteres. Dette gjelder 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 928 altså langtidsledige, og det er en ganske vesentlig del, for langtidsledig blir man stort sett etter et halvt år. Ledig­ hetstallene er noenlunde stabile i Norge og har foreløpig ikke slått ut i noen økning. Økningen vil nok komme bl.a. i mitt hjemdistrikt, hvor det er høykompetent ar­ beidskraft som i så fall blir ledig, og som nok i mindre grad kommer til å trenge slike omstillingstiltak som bl.a. arbeidsmarkedstiltakene har vært. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt arbeidsmar­ kedstiltak virker, refererte man altså i budsjettet i fjor til at man hadde 15 pst. større sannsynlighet for å få jobb hvis man hadde gått på arbeidsmarkedstiltak enn om man ikke hadde gått på det. Det synes ikke vi er en spesielt overbevisende beskrivelse av at det virker særlig godt. Vi ønsker, som sagt, å konsentrere ressursene våre om de gruppene som har vært langtidsledige. Vi mener at nivået er godt nok. Vi er helt enig i at man må ha omstilling og omskolering for grupper som har gått lenge ledig, men vi har altså ikke tro på at arbeidsmarkedstiltak gir spesielt gode resultater når de innføres i store mengder. Når det gjelder spørsmålet knyttet til dagpengeordnin­ gen, har ikke vi foreslått noen endringer i den. Men når det gjelder høy ledighet, har vi påpekt det som er vår er­ faring fra hele 1990­tallet, nemlig at kombinasjonen av tiltak og høy dagpengekompensasjon, som vi tross alt har i Norge, svekker mobiliteten blant arbeidssøkere og stop­ per en del strukturendringer som er nødvendige for at vi skal få lavere ledighet på lang sikt. Jeg synes det viktig­ ste for oss må være at vi sikrer at folk kanskje får det lille puffet som skal til for at de kommer varig ut i ny jobb, slik at de ikke om att og om att opplever ledighetsperio­ der. Olaf Gjedrem (KrF): Det går fram av Høgre sine merknader i innstillinga at kommunane har eit stort inn­ sparingspotensial dersom dei er villige til konsekvent å konkurranseutsetja. Er Høgre av den oppfatninga at ten­ esteytinga vil kunna ha same kvaliteten med ei slik kon­ sekvent konkurranseutsetjing? Er dette mogleg i kommu­ nar av alle storleikar, i alle distrikt, der det ikkje finst be­ drifter som kan ta denne utfordringa? Og høver alle kom­ munar og alle tenester seg for ei konsekvent konkurranseutsetjing? Vil ikkje dette føra til ein auka ad­ ministrasjon, meir kontroll og meir oppfølging for å sjå om dei oppdraga som er leigde ut, blir følgde opp og løyste på ein måte som kommunen kan vedkjenna seg? Korleis sikrar ein det lokale sjølvstyret og moglegheita til å tilpassa seg dei lokale forholda dersom det skal krev­ jast at kommunane konsekvent skal konkurranseutsetja sine tilbod? Det andre spørsmålet gjeld distriktspolitikk. Høgre vil i sin distriktspolitikk prioritera bl.a. auka vegbygging og betre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, samtidig som ein foreslår å redusera løyvingane til lokal og regional næringsutvikling for å finansiera ei kraftig satsing på vegbygging. Me veit at midlar til næringsut­ vikling er svært viktige, bl.a. for kvinner som har starta ny verksemd, og generelt for å leggja til rette for utvik­ ling av eit breitt inntektsgrunnlag i distrikta. Her på Stor­ tinget får me mange oppmodingar frå småbedrifter i dis­ trikta som vil ha nødvendig statleg hjelp med slike mid­ lar i ein oppstartingsfase. Er det ikkje då utilrådeleg å kutta i dette for å finansiera ei vegbygging som ein ikkje veit kor vil finna stad, eller lover Høgre at vegbygging skal skje i kommunar som er sterkt prega av fråflytting? Erna Solberg (H): Vi har ganske klare bevis på at konkurranseutsetting medfører kostnadsbesparelser. Vi kan bare se til Danmark og Sverige, hvor dette ikke er et så politisk betent område som i Norge, hvor man altså ikke bare har fått gode resultater på den økonomiske si­ den, men man har faktisk også fått gode kvalitetsmessige resultater. Jeg tror det hadde vært en styrke for kommu­ nene hvis man hadde brukt mer tid på å kontrollere og kvalitetssikre sine tjenester og mindre tid på å drive dem. Det viktigste vil være å sikre at eldreomsorgen er god, at den holder et anstendig nivå, og at vi klarer det til en la­ vest mulig pris innenfor det gitte kvalitetskravet. Det kan man finne ut av gjennom konkurranseutsetting. Noen ganger betyr det at private vil kunne drive tjenestene, an­ dre ganger betyr det kanskje at man klarer å få til en om­ stilling i offentlig sektor som gjør at offentlig sektor selv kan drive dem. Jeg tror at hele den konkurranseutset­ tingsdiskusjonen vi har, bidrar til effektivisering, selv om det ikke nødvendigvis alltid er private tilbydere som vin­ ner på et anbud. Så når det gjelder distriktspolitikken. Vi gir penger til etablerere, det ligger i vårt budsjett. Vi er enig i at det skal kunne gis tilskudd til kvinnelige etablerere, noe også flertallet vil, og det er en av de postene vi ikke har skåret særlig mye ned på sett i forhold til de postene vi har nul­ let ut. Men det er altså et valg vi må gjøre. Spørsmålet er om vi vil drysse penger ut til ulike tiltak for å bidra til at det kanskje kommer nye bedrifter og finansiere dem gjennom svekkede rammevilkår for de bedriftene som al­ lerede eksisterer i Distrikts­Norge. Jeg minner om at for­ liket innebærer en halvering av avskrivningssatsene for næringsbygg i distriktene. Det betyr, hvis man tenker seg et næringsbygg, en økning på 50 år i levetid for at man skal få avskrevet hele bygget. Det er ganske mye, og det har ganske store konsekvenser også for næringslivet i distriktene. -- Dette er bare ett eksempel. Leif Lund (A): Jeg føler at jeg må holde nesten sam­ me type innlegg overfor Høyre som jeg holdt overfor Fremskrittspartiet. Erna Solberg sa at hele Høyres profil i kommuneøko­ nomien ligger i finansinnstillingen. Det er nok riktig, for det står svært lite her. Og Høyre holder seg innenfor den vedtatte rammen. Høyre foreslår i finansinnstillingen å kutte med 7,1 milliarder kr. Da er det litt interessant for oss andre å se hvor de kutter. Blant annet kutter de i sykelønnsordnin­ gen, som først og fremst går ut over arbeidsfolk, hvor de har en besparelse på over 3 milliarder kr, som vil ramme Distrikts­Norge og Kommune­Norge. De fjerner arbeids­ markedstiltak, som forrige replikant var inne på. Erna Solberg var i sitt innlegg opptatt av at vi skal lykkes med 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 929 integrering av innvandrere. Det er også vi i Arbeiderpar­ tiet. Men da er det litt rart at Høyre er imot midler til ar­ beidsmarkedstiltak. For det er bevist at for å få våre nye landsmenn ut i arbeid -- og det er en større arbeidsledig­ het blant innvandrere -- er det viktig for kommunene å få tilskudd til arbeidsmarkedstiltak. Men dette er Høyre imot. Jeg er litt opptatt av om Erna Solberg kan si litt om hvorfor Høyre ønsker å kutte 1 500 tiltaksplasser i A­eta­ ten og kutte i sykelønnsordningen, fjerne botilskuddet, fjerne ventelønnen for dem som har det i statlige bedrif­ ter. Det kunne være litt interessant å høre hvor de 7,1 milliarder kr som finansinnstillingen viser til, er. Erna Solberg (H): Det kunne i dette svaret være fris­ tende å henvise til svarene fra Høyres talere på alle de re­ plikkene som ble tatt i finansdebatten. Vi har i tidligere debatter systematisk gjennomgått begrunnelsen for hvert enkelt av disse kuttene, og det kjenner representanten Leif Lund veldig godt til. Vi mener at sykelønnsordningen er for god slik som den er. Det er den eneste velferdsordningen vi har som gir 100 pst. kompensasjon, og vi mener at det ikke er rik­ tig. Når man vet at denne ordningen totalt sett koster vårt samfunn 40 milliarder kr, er det på tide å se på den. Vi er litt forbauset over at Arbeiderpartiet, som på 1990­tallet har vært litt kritisk både til uføretrygding og alle andre velferdsordninger -- enslige forsørgere o.l. -- totalt verner om sykelønnsordningen. Jeg tror at de moderate endrin­ gene i sykelønnsordningen som Høyre foreslår, som stort sett vil være slik at hver og en av oss som er litt syk av og til, får litt mindre tilbake, er av de ting vi kan bære. Men for grupper som er langt svakere og med dårligere øko­ nomi, har Arbeiderpartiet i regjering sittet i front og villet kutte mer. Jeg syns det er litt forbausende at Arbeiderpar­ tiet ikke ser at vi som ikke har det nære partnerskapet med LO, ikke nødvendigvis vil verne om LOs yndlings­ verneområder like sterkt som det de gjør. Vi har ingen kutt i kommuneøkonomien, bare for å un­ derstreke det. Våre endringer innebærer en forskjell mel­ lom rammer og skatt og en høyere kompensasjon for inn­ satsstyrt finansiering til sykehusene i forhold til en ram­ meoverføring. Vi går fra 50 til 60 pst. i kompensasjon. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, mener vi at inn­ vandrere kan prioriteres innenfor de 6 000 tiltaksplassene vi foreslår. Det er interessant å se at når Arbeiderpartiet nå har fått til et forlik som gir en økning i arbeidsmar­ kedstiltakene, er det ikke tiltak overfor de svakest stilte gruppene i arbeidsmarkedet, de som nå er nevnt, men det er overfor dem innenfor offshorenæringen, som tross alt har en ganske god kompetanse som basis. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inga Kvalbukt (Sp): En aktiv distriktspolitikk er for Senterpartiet en av de viktigste politiske redskapene for å oppnå en god samfunnsutvikling. Hovedmålet i distrikts­ politikken må være å opprettholde bosettingsmønsteret og få til en positiv og sunn samfunnsutvikling i heile lan­ det. En stabil bosetting er en forutsetning for å kunne re­ alisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel. Senterpartiet mener det er viktig at kommunene får best mulig albuerom til å styre i sitt eget hus. Det er vik­ tig å være klar over at likeverd ikke er det samme som likhet. Tvert imot er det viktig at vi på sentralt hold re­ spekterer det mangfoldet landet vårt består av, og legger til rette for at lokalsamfunnene kan velge sine løsninger på politiske oppgaver. Jeg vil understreke Regjeringas mål om å legge til rette for et best mulig handlingsrom når det gjelder kommunenes økonomi. I denne forbindel­ se er det viktig at de kommunale bevilgninger ikke i for stor grad bindes opp av lovpålagte oppgaver. Jeg ser med forventning fram til Regjeringas bebudede forslag om å innlemme deler av de øremerkede tilskuddene i inntekts­ systemet for kommunene i forbindelse med kommune­ økonomiproposisjonen for år 2001. Det er også viktig å følge nøye med utviklinga i de en­ kelte kommuner etter at ordninga med differensiert ar­ beidsgiveravgift blir tilpasset EUs regler for transport­ støtte. I denne sammenheng må også kommuneøkono­ mien følges opp. Sentralisering fører til utarming av distriktene. Gjen­ nom det reduseres mulighetene for verdiskaping, og mil­ jø­ og velferdsproblemene øker i de sentrale områder. Det kan ikke gjentas for ofte at en god distriktspolitikk også er den beste politikken for de sentrale strøk og for landet som helhet. Jeg syns det er viktig at vi blir klar over sammenhengen mellom høgt aktivitetsnivå innen flere sektorer i et begrenset geografisk område og infla­ sjon og negativt flyttemønster. Aktivitetene må fordeles over heile landet. Med det vil vi både sikre ei sunn øko­ nomisk utvikling og legge til rette for større grad av fremtidig verdiskaping Jeg er glad for at et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, uttaler at «et levende Distrikts­ Norge har stor egenverdi». Det samme flertallet peker også på at den viktigste utfordringen i kampen om boset­ tingsmønsteret etter hvert blir «kampen om kompetan­ sen», og at det derfor gir grunn til bekymring når forsk­ ning viser at distriktenes næringsliv ligger vesentlig un­ der gjennomsnittet når det gjelder andelen ansatte med høgere utdannelse. I denne sammenheng synes jeg det er artig å kunne trekke fram et positivt eksempel på et dis­ triktstiltak i en liten kommune i mitt eget fylke, Nord­ land, som har utviklet seg langt mer positivt enn noen kunne våge å gjette ved starten i 1994, der en bedrift har trukket til seg den høgeste kompetansen på universitets­ nivå og i dag bidrar til verdiskaping med 40 arbeidsplas­ ser i en kommune med bare 2 500 innbyggere. Siden eta­ bleringa har Àrran -- lulesamisk senter i Tysfjord kom­ mune -- utviklet seg til å bli kommunens tredje største ar­ beidsplass. I 1994 var det 10 ansatte, i dag er det 40. Greier sentret å realisere påkrevd utbygging, vil det fort­ sette sin positive utvikling og kan i løpet av et par år ha ytterligere ti ansatte. Et så vellykket prosjekt har uvur­ derlig betydning for en liten utkantkommune. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 930 Norge er i dag er flerkulturelt samfunn. Det bør be­ traktes som en berikelse. Men økningen i antall asylsøke­ re som er kommet til landet de siste par årene, er også en utfordring. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folke­ parti og Senterpartiet støtter Regjeringas hovedmål om en regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, like­ stilling, deltakelse og integrering i et flerkulturelt sam­ funn. Disse medlemmer har merket seg at bosetting av innvandrere og spesielt bosetting av mindreårige vil være et satsingsområde for 2000. Disse medlemmer viser til at ventetida for første asylavhør må reduseres, og er tilfreds med at Regjeringa har bedt Stortinget bevilge mer midler for å kunne intensivere asylavhørene. Flyktning­ og inn­ vandringspolitikken vår må være basert på medmennes­ kelighet og ta utgangspunkt i det enkelte menneskes egenverd. Rasisme er på alle måter destruktivt og ned­ brytende, og det er viktig at vi motarbeider alle former for dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Eriksen (A): Budsjettinnstillingen bærer i stor grad preg av den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbei­ derpartiet og regjeringspartiene. Likevel er det nok slik at det på mange måter vel er mer som skiller disse parti­ grupperingene enn det som fremgår av budsjettinnstillin­ gen. Representanten Inga Kvalbukt var i sitt innlegg sterkt opptatt av å drive en aktiv distriktspolitikk og det å kun­ ne styre i «eget hus». Nå er jo den generelle samfunnsut­ viklingen noe vrien å forholde seg til med hensyn til bo­ settingsmønsteret -- vi har flyttestrømmer på kryss og tvers i landet, og også mellom landsdelene. Det er ikke slik at alle flytter fra distriktene inn til sentrale strøk -- folk flytter fra sentrale strøk og ut i distriktene også, selv om hovedtyngden ligger på det første. I en særmerknad i budsjettinnstillingen fra Kristelig Folkeparti og Senter­ partiet som er knyttet til distriktspolitikken, søker man å fremstille Regjeringens distriktspolitikk som «den dis­ triktspolitiske snuoperasjonen». Det ville på mange må­ ter vært interessant å få en litt mer presis beskrivelse av hva denne snuoperasjonen innebærer. Jeg vet at statsråd Enoksen ble utfordret på dette i forbindelse med et radio­ program for en tid tilbake, hvor han skulle gi eksempler på Regjeringens samfunnsstyring. Det er ikke enkelt. Jeg vil likevel driste meg til å utfordre representanten Inga Kvalbukt på om hun har eksempler på aktiv samfunns­ styring i disse to årene Regjeringen har fungert, som un­ derbygger påstanden om en distriktspolitisk snuopera­ sjon. Inga Kvalbukt (Sp): Det er riktig som representanten Eriksen sier, at sjøl om Arbeiderpartiet og regjeringspar­ tiene samarbeider om budsjettet og har mange felles merknader i denne budsjettinnstillingen, er det mye som skiller. Takk og pris for det -- det er jo når vi diskuterer og tar utgangspunkt i litt forskjellige syn, at vi ofte får de beste løsningene. Men når Eriksen ber meg peke på kon­ krete ting som har ført til en bedre distriktspolitikk, må jeg si at så enkelt er det ikke. Den distriktspolitikken som gir de beste effektene, er det vi kaller den brede distrikts­ politikken, altså det som skjer innen alle sektorer. På samme måte som vi sier at alle veier fører til Rom, fører alle politiske vedtak til eller fra distriktene. Vi kan gjøre det så komplisert at det blir umulig å bo i Utkant­Norge. I den sammenheng vil jeg peke på en av de gode tingene Regjeringa har satt i gang med. Det er prosjektet de kal­ ler «Et enklere Norge», for å forenkle regelverket slik at det kan bli lettere å tilpasse seg ulike forhold. Jeg har etter hvert erfart at psykologi er veldig viktig i politikken. Hvis vi stadig vekk får høre at vi som bor i ut­ kantene, bare er dritt, vi betyr ingenting, vi er en klamp om foten, ja, da får vi ikke så veldig god tro på det vi selv står for. Det viktigste denne regjeringa gjør, syns jeg, er at den er helt klar på at den har en målsetting om å snu flytte­ strømmen. Og det skal ikke bare gå én vei, det skal pul­ sere, folk skal røre på seg og flytte begge veier, og det må legges til rette for større grad av tilbakeflytting. Senterpartiet har grepet fatt i et prosjekt som går både på kvinner og ungdom, og som skal legge til rette for at de skal kunne flytte tilbake. Det er for så vidt en konkret ting. Mitt ønske er at denne regjeringa må få fortsette å sende ut disse signalene og sin aktive politikk til distriktene. Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Inga Kvalbukt fra Senterpartiet startet tradisjonen tro med å snakke om distriktspolitikk, bosetting, økonomi i kom­ munene og lokal selvråderett. Så det er vel i en debatt som denne ikke annet å gjøre enn å ta en replikk på Sen­ terpartiet om distriktspolitikken. Og det burde de kanskje være glad for. La meg få vise til en forskningsrapport fra Statistisk sentralbyrå nylig, som konkluderte med at Regjeringens anstrengelser for å snu flyttestrømmen inn til byene er helt nytteløs. Det er selvsagt ikke lystig å høre for Senter­ partiet, for partiet marginaliseres jo i takt med flytte­ strømmen fra bygdene. Enhver som flytter fra bygdene, truer partiets eksistensgrunnlag. Norge er kanskje det landet i verden som bruker mest penger på å opprettholde bosetting i distriktene. Men her får vi altså en forskningsrapport som slår fast at den tun­ ge sentraliseringstrenden vil fortsette uansett hva politi­ kerne måtte gjøre. Jeg skal gi representanten Inga Kvalbukt en romslig utfordring, om hun kan forklare hva hun vil gjøre for å gjøre bygdene mer attraktive for tilflytting av folk fra by­ ene. Kanskje vi kunne få en oppskrift på det. Det som er problemet i dag, er at bygdene er hermeti­ sert for folk fra byene. Vi har odelslover, konsesjonslo­ ver, jordvern -- en masse ting som gjør at folk fra byene som ønsker å etablere seg på landet, faktisk nesten ikke har noen mulighet til å få det til. Det er et hinder, og det er en utfordring for dem som ønsker å snu flyttestrøm­ men i dette landet. Inga Kvalbukt (Sp): Det kan vel ikke være en mer takknemlig oppgave enn å svare på et spørsmål om dis­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 931 triktspolitikk fra Fremskrittspartiet. Da er det virkelig ar­ tig å debattere. Den forskningsrapporten fra Statistisk sentralbyrå som representanten Torbjørn Andersen viste til, under­ bygger jo nettopp behovet for denne regjeringas politikk, denne regjeringas snuoperasjon i distriktspolitikken. For det denne rapporten sa, var at hvis vi ikke setter inn nye tiltak, vil flyttestrømmen fortsette i samme grad. Og selv om vi ikke kan stanse eller snu flyttestrømmen, ser jeg det som et viktig mål å bremse den og også få til litt stør­ re flytting den andre vegen. Som jeg også sa i mitt forrige svar, syns jeg det er vik­ tig å ha sirkulasjon. Vi har best og friskest vann der det sirkulerer. Slik er det også i samfunnet. Det blir friskest hvis vi har sirkulasjon. Folk skal flytte på seg, men det blir feil når noen områder tømmes. Det svekker landets evne til framtidig verdiskaping, da ressursene tross alt er spredt utover hele landet. Det jeg også syns er viktig, og som jeg pekte på i mitt innlegg, er å legge til rette for større grad av aktivitets­ spredning. Vi snakker om at vi er redde for å sette inn for mye penger i nye, store virksomheter fordi det kan øde­ legge økonomien, føre til inflasjon, svekke krona og svekke vår handelsbalanse. Men det er ikke bare av be­ tydning hvor mye penger vi setter inn i samfunnet. Det er like viktig hvor vi setter inn pengene. Og det jeg tror er veldig viktig nå, er at vi ser på hvordan vi kan bruke øko­ nomiske virkemidler og f.eks. starte opp nye, store an­ leggsprosjekter i de delene av landet der anleggsarbeide­ re er permittert og der maskinene står. Med det vil vi snu flyttestrømmen. Vi vil bremse tilstrømminga, vi vil snu flyttestrømmen, og vi får en sunnere og bedre økonomi. Karin Andersen (SV): For SV er kommuneøkono­ mien svært viktig. Er den det også for Senterpartiet? Vi opplever nå at kommunesektoren har det største underskuddet på ti år, og Senterpartiet sitter i regjering. I Voksenåserklæringa lovet sentrumspartiene å minske forskjellen mellom de oppgavene kommunesektoren hadde, og de pengene som ble sendt med. Nå er det altså det tredje året i denne perioden, og hvis Regjeringa skal nå sine mål, må jo det bety at man skal gjøre en gedigen snuoperasjon til neste år. Er dette riktig? Det må være et forklaringsproblem for Senterpartiet når partiets egen ordfører i Jølster, Gerd Dvergsdal, i Firda Avis i Sogn og Fjordane nå varsler at hun tar initiativ til et ordføreropp­ rør, fordi, som hun sier, vi må synliggjøre hvor håpløs den økonomiske situasjonen i kommunene er. Hva mener Senterpartiet om dette? Det andre spørsmålet gjelder en av de viktigste dis­ triktspolitiske virkemidlene som er den differensierte ar­ beidsgiveravgifta. I Nationen torsdag innrømmer stats­ minister Bondevik at han ikke kan garantere at Norge får beholde denne viktige distriktspolitiske ordninga etter år 2003, da ordninga på nytt må notifiseres. Hele ordninga er som kjent kjent ulovlig av EFTA­domstolen, ulovlig som næringsstøtte, og det er en midlertidig videreføring vi nå har fått til. Hva er grunnen til at Senterpartiet nå sammen med flertallet har en slik strutsepolitikk i for­ hold til dette spørsmålet og ikke ønsker det belyst i sin helhet på prinsipielt grunnlag og at vi skal få lagt fram en helhetlig gjennomgang som kan sikre oss et tilsvarende støttenivå, en tilsvarende differensiering, slik som SV fremmer forslag om i dag? Inga Kvalbukt (Sp): For å ta det siste først. Senter­ partiet er også med på flertallsuttalelsen her i budsjett­ innstillingen, der det heter at for de 14 kommunene som kommer under de høyeste avgiftssatsene, vil det være viktig at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer «med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur, styrke kompetansen i det lokale næringsliv og fremme regional utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift». Jeg sa i denne sammenheng i mitt innlegg at også kommuneøkonomien må følges opp. Nå tar vi en ting av gangen, og så ser vi hvor langt vi kommer. Foreløpig har vi fått godkjenning for at en del av den differensierte ar­ beidsgiveravgiften kan tolkes som transportstøtte. Så får vi håpe det går videre. Men vi veit at vi får flere og flere og flere slike problemer i forhold til EU. Det var grunnen til at Senterpartiet var fremst i kampen mot EU­medlem­ skap. I dag må vi forholde oss til mange forordninger fra EU på grunn av at vi er EØS­medlemmer, men det kunne vært mye mer verre hvis vi hadde vært EU­medlemmer. Det kunne også vært mye verre hvis vi ikke hadde hatt denne regjeringen som er så klar og aktiv i forhold til dis­ se spørsmålene. Når det gjelder det andre spørsmålet, er ikke Norge et revolusjonært samfunn. Ting tar tid. Det gjaldt kommu­ neøkonomien. Ja, kommunene har for dårlig økonomi. Grunnen til det er at kommunene de senere årene har fått seg pålagt mange store nye reformer og oppgaver innen helse­ og eldreomsorg som egentlig representerer en form for øremerking. Det må gjennomføres før man kan gjennomføre mye annet. Samtidig har Senterpartiet nå jobbet for at § 8 i kraftskatteloven ikke skal settes i verk. Det vil gi bedre økonomi til en god del kommuner. Det ville vært verre for kommunene om vi førte en økonomi som ville gi et høyt rentenivå, enn at vi har kjørt den trygge økonomiske politikken vi tross alt har gjort. Som jeg sa i et tidligere svar, må vi se alle politiske tiltak i sammenheng. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karin Andersen (SV): Norsk økonomi er friskmeldt og bedre enn på lenge, men kommuneøkonomien er dessverre sjukmeldt. Det er 4,9 milliarder kr mer i under­ skudd det siste året, og det er det største på de ti siste åre­ ne. Oppgaver og lønnsutgifter øker, og overføringene holder ikke tritt med det. Stikk i strid med Voksenås­ erklæringen vokser nå spriket mellom oppgavene og de økonomiske mulighetene som kommunene gis. Spriket mellom holdning og handling blir altfor stort nå. Jeg opp­ lever at kommunene har gitt opp å ta opp kommuneøko­ nomien på generelt grunnlag. Nå kommer de med enkelt­ saker, veldig viktige saker som finansiering av undervis­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 932 ning av flyktninger og særlig ressurskrevende brukere osv., men det er den samlede kommuneøkonomien totalt sett som er for dårlig og gjør at problemene dukker opp på område etter område. For SV er kommuneøkonomien en bærebjelke i sam­ funnsbygginga. Nå er utfordringene mange. Vi er nødt til å få en framtidsrettet satsing på skole og utdanning som gjør at vi kan se det 21. århundret trygt i møte, både som enkeltpersoner og som samfunn. Vi må ha en fordeling der forskjellene minker, for nå er det lagt fram en utjam­ ningsmelding som viser at forskjellene øker. Det vi vet, er at kommunesektoren og fellesgodene er noe av det viktigste som kan bidra til at forskjellene minker. Vi har i tillegg til det vedtatt svært gode og riktige re­ former som det har vært enstemmighet om i Stortinget. Hvis vi ser på hva det krever av personell, både i skole og i helse, er det 85 000 nye årsverk. Det finnes ikke rom for det i den kommuneøkonomien vi har i dag. Her må det til en helt ny og annen forståelse av kommuneøkono­ miens betydning for å få gjennomført slike viktige refor­ mer. I kommunalkomiteen har det nå blitt enighet om at man skal gå gjennom asyl­ og flyktningpolitikken totalt. Det er viktig, for her mangler det både system og penger. For eksempel har KUF vist til at det mangler 270 mill. kr bare til undervisning i kommunene. Det er, hvis en kan sammenlikne det, mer enn den totale skolepakka som re­ gjeringspartiene la inn i sitt budsjettforslag. Spesielt har det vært fokusert på enslige mindreårige asylsøkere, og kostnadene for disse varierer fra 10 000­15 000 kr til 300 000­400 000 kr pr. år, etter hva slags tiltak de må ha og får. Det er svært ulike behov, og refusjonsordning for faktiske utgifter, slik de har i Sverige, kan være en løs­ ning. Dette må skje ganske fort, for konsekvensene av år i mottak er store og uheldige. Det er viktig å få gjort noe med dette, slik at det totalt uakseptable forslaget som le­ deren i UDI presenterte i media her forleden, ikke blir gjennomført. I tillegg til det er det ett område der jeg mener Stortin­ get allerede nå burde ta en beslutning, og det gjelder de særlig ressurskrevende brukerne. Disse må få en statlig toppfinansiering. Dette er en form for stykkprisfinansier­ ing, der pengene følger pasienten. Til min store overras­ kelse følger f.eks. ikke Fremskrittspartiet opp dette for­ slaget, som jo burde være et forslag helt i Fremskrittspar­ tiets ånd. Så i dag er det faktisk SV som fremmer slike konkrete forslag, og Fremskrittspartiet som stemmer imot. Når det gjelder distriktspolitikken, mister vi nå styring over virkemiddel etter virkemiddel. EFTA­dommen har slått fast at den differensierte arbeidsgiveravgifta som statsstøtte er ulovlig og kun er midlertidig godkjent til 2003. Det er fundamentale og prinsipielle endringer. Ordninga er tatt ut av våre hender. I går kom det presse­ melding fra Kommunal­ og regionaldepartementet om nedtrapping av støttesatser i SND til tilskudd og lån. EU har bestemt at satsene skal ned, og vi må føye oss. Jeg opplever at flertallet ser bort fra alvoret i dette og lar det stå til. Når Bondevik på en pressekonferanse på onsdag sa at han ikke kan garantere at vi får beholde ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift etter 2003, må jeg si når de stemmer ned SVs forslag i dag om å få dette utre­ det: At dere tør! Å håpe, slik som Senterpartiet gjør i dag, er for å si det mildt ikke godt nok. Så til boligspørsmålet. Mangelen i Norge er en utleie­ sektor som har nok boliger til en lav nok pris. Det trengs penger, og det trengs tomter. Ulike tilbydere har kommet med billige tilbud. Spørsmålet er om vi som storting grei­ er å følge opp med nok bevilgninger, slik at folk som har dårlig råd, har et valg. Jeg tar opp SVs forslag, som er tatt inn i innstillinga. Presidenten: Karin Andersen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Karin Andersen innledet med å si at kommuneøkonomien var sykmeldt og den private økonomien friskmeldt. Repre­ sentanten fra SV er tradisjonen tro klar i sin overbevis­ ning om at rettferdighet og fordeling -- fordeling til kom­ munene for den saks skyld -- bare kan skapes gjennom mer skattlegging og økt politisk og byråkratisk kontroll og styring av det meste her i samfunnet. Enkelte har betegnet SV som museumsvoktere, men jeg er litt usikker på om representanten Karin Andersen tilhører de såkalte museumsvokterne i partiet. Vi kan jo prøve å avklare det gjennom følgende spørsmål: Hvor stor mener representanten Karin Andersen at offentlig -- og kommunal -- sektor bør være? Finnes det noen opti­ male forhold når det gjelder balansen mellom offentlig og privat sektor? Skal det være slik at det offentlige i all evighet bør forbeholdes en absolutt enerett til å utføre velferdsoppgaver, som eldreomsorg og det å drive sko­ ler, selv om disse tilbudene likevel finansieres 100 pro­ sent av det offentlige -- altså er «gratis» for dem som skal bruke dem -- akkurat som i dag? Må det absolutt være of­ fentlig ansatte som skal få lov til å stelle syke eller under­ vise barna i skolen? Det må være lov å spørre om dette. Det svaret som jeg får, kan jeg vel tenke meg hvordan blir, men det er jo alltid spennende å håpe på at også i SV er det en viss fremgang i synet på hvordan samfunnet skal organiseres og styres i framtiden. A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­ plassen. Karin Andersen (SV): Dette blir et spørsmål om om velferdsstaten er moderne eller umoderne, om den er ny eller gammeldags. Vi i SV mener vi faktisk har belegg for å si at velferdsstaten er et produkt av en moderne tid. Den er nesten ny, og den er uferdig. Det systemet som re­ presentanten Andersen fra Fremskrittspartiet tar til orde for, er jo det gammeldagse systemet, der hver enkelt, i langt større grad enn i dag, skal være prisgitt seg sjøl, sin egen lommebok, sine egne evner og muligheter til å karre seg fram. Velferdsstaten har vokst fram sakte. Den kom jo som en reaksjon på at det systemet representanten 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 933 Andersen fra Fremskrittspartiet tar til orde for, var et sys­ tem som skapte utålelige forskjeller, og som ikke bidrog til at samfunnet utnyttet alle de ressursene som hvert en­ kelt menneske har inne i seg, på en god nok måte, for det skapte vanhelse, det skapte arbeidsløshet, det skapte alt­ for store forskjeller og kunne ikke klare å utnytte dem. Så det er nok et spørsmål om det ikke er Fremskrittspartiet som vokter de gamle systemene. Så er det slik at andelen av offentlige utgifter i Norge har gått vesentlig ned de siste åra. På 1980­tallet tok Kaci Kullmann Five, tror jeg det var, til orde for at de offentli­ ge utgifters andel av BNP skulle ned til 50 pst., og det ble et svært ramaskrik i Høyre rundt det. Nå er altså of­ fentlige utgifters andel av BNP på 46,5 pst. Det er altså under snittet i EU, og det har gått vesentlig ned. Norsk økonomi ellers er svært god, og den øker, men det er alt­ så fordelinga mellom fellesgodene og det private forbru­ ket som nå har blitt skeiv. Regjeringa har også dokumen­ tert i utjamningsmeldinga at det er den vegen det går. Da mener SV at det er lite framtidsrettet ikke å bruke den økonomiske muligheten til å sikre fellesskapsgodene. Inga Kvalbukt (Sp): Senterpartiet er slett ikke så uenig med SV i alle saker. Vi står sammen når det gjelder synet på menneskeverd, rettferd, velferd og fordeling. Men vi skiller litt lag når det gjelder å ha tro på hvordan kommu­ nepolitikere, lokalpolitikere, kan greie å styre i sine egne forhold. SV er ofte en sterk talsmann for øremerking, for min­ stestandarder. Her skal vi sikres likhet. Men hvordan kan vi både sikres likhet og sikres økonomisk albuerom i kommunene? Senterpartiet mener det er viktig å slå fast at der vi har ulikheter, trengs det ulike løsninger for å oppnå likeverdighet og rettferdighet. Rettferdighet er ikke synonymt med absolutt lik tildeling. Vi lever under ulike forhold, ergo har vi ulike behov. Vi har nettopp bak oss et valg der det var vanskelig å få folk til å stille til valg. Det er ikke lenger så attraktivt å være lokalpolitiker. Jeg tror at det i stor grad skyldes det lille handlingsrommet vi etter hvert har gitt lokalpoliti­ kerne, der vi sitter her og skal overstyre alt. Jeg skulle gjerne ha fått en liten utredning fra SV om hvorledes de vil greie å ivareta respekten for ulike løsninger lokalt, om hvorledes de vil gi lokalpolitikerne handlefrihet når de li­ kevel vil ha øremerking og minstestandarder på felt etter felt etter felt. Karin Andersen (SV): Det første jeg skal gjøre etter denne debatten, er å sende et eksemplar av SVs alternati­ ve budsjett til representanten Kvalbukt, for det har hun tydeligvis ikke lest. SV legger fram en kommuneøkono­ mi som er ca. 6 milliarder kr romsligere enn regjerings­ partienes. En del av dette er øremerket, men mesteparten av det er frie inntekter, slik at kommunene sjøl kan velge. Så her tror jeg representanten Kvalbukt har sovet godt i timen. Dessuten står det i innstillinga fra kommunalkomiteen -- der vi begge to sitter -- som vi behandler i dag, at SV når det gjelder distriktspolitikk, ønsker at politikerne sjøl lokalt, enten i kommunen eller fylkeskommunen, kan få velge hvordan de ønsker å utvikle sitt område. Der fore­ slår SV at vi legger alle pengene inn i én pott og lar kom­ muner og fylker få lov til å bestemme sjøl, for vi mener at det er de som vet best. Trykker skoen i skolen, så la dem få bruke pengene til det, er det kulturlivet som man­ gler en impuls, er det næringslivet som trenger støtte, la dem få lov til å bruke dem der. Det må jo være akkurat i Senterpartiets ånd. Det er ikke første gangen jeg har fremmet dette forsla­ get, det er faktisk tredje gangen. Og hver eneste gang stemmer Senterpartiet det ned -- på det området av utvi­ klingspolitikken der vi nettopp kunne tåle veldig store forskjeller. Når det gjelder skoletilbud og helse, har SV også rammer som gjør at man kan velge forskjellige løs­ ninger, men vi mener at det skal være noen rettigheter på disse områdene som skal sikres over hele landet. Det trodde jeg faktisk også at Senterpartiet var enig i. Men på det området der vi vil tåle de største forskjellene, stem­ mer Senterpartiet nei. Presidenten: Neste og siste replikant er Lodve Sol­ heim -- unnskyld, det er Lodve Solholm. Lodve Solholm (Frp): Ja, ein må ikkje misforstå det slik at dette er ein replikk internt i SV! Eg kan opplyse for representanten Andersen at den underliggande utgiftsveksten i offentleg sektor er 2,5 pst., og at veksten i BNP er 0,7 pst. Det er altså sånn sett ei firedobling av veksten i offentleg sektor i forhold til privat. Så då må jo SV vere nøgd, då har dei oppnådd målet, for det er dette dei vil ha. Representanten Andersen sa at representanten Inga Kvalbukt hadde sove i timen, og det har tydelegvis repre­ sentanten Andersen til dei gradar også gjort. Det var der­ for eg tok replikk, og eg vil stille følgjande spørsmål: Korleis kan det vere mogleg at det er den private lomme­ boka som skal telje når Framstegspartiets politikk er at det er staten og det offentlege som skal ha det økonomis­ ke ansvaret for basistenestene innan helse, omsorg og ut­ danning, og det skal vere eit likt tilbod, same kor ein bur i landet, og uavhengig av kommunaløkonomi og kom­ munale prioriteringar? Korleis kan ein då få det til at det er den private lommeboka som tel? Det er jo faktisk slik at det er i dagens helsesystem, som SV har sverma for -- berre det hadde vore litt meir pengar -- at det fungerer slik at det er lommeboka som tel, at representanten Karin Andersen og eg, som er godt betalte stortingspolitikarar, har råd til å kjøpe oss ut av køane, ved å gå til private helseklinikkar og reise til utlandet. Det er i dagens sys­ tem, altså SV­systemet, at det fungerer slik at det er lom­ meboka som tel, ikkje i det systemet som Framstegsparti­ et snakkar om, der vi seier: Dette er staten og det offent­ lege sitt ansvar -- ikkje den private lommeboka. Karin Andersen (SV): Først til tallene når det gjelder det offentliges andel av totaløkonomien. De tallene er hentet fra nasjonalbudsjettet, så de regner jeg med er kvalitetssikret av Finansdepartementet. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 934 Så til det andre spørsmålet -- nå begynner det å bli litt interessant, for en av de godt bevarte hemmelighetene i norsk politikk er: Hvor mye koster egentlig Fremskritts­ partiets helseandel når deres system for finansiering av helsesektoren synliggjøres? Fremskrittspartiet sier nem­ lig at de skal ha skatter og avgifter ned, og så skal de stykkprisfinansiere, og det skal finansieres over en helse­ del. Og jeg regner med at når alle skal kunne ta ut denne delen når de mener de har behov for det, blir denne helse­ delen ganske stor. Det skatte­ og avgiftssystemet, som da skal være et flatt system der alle skal betale likt, uansett hvor mye de tjener, er et dypt urettferdig system. Det er et system fullstendig uten politisk styring. Og det viktig­ ste er at Fremskrittspartiet aldri har synliggjort hva dette skal koste hver enkelt. Det er riktig at dagens finansiering av helsesektoren er slik at det er køer, og det er sikkert flere grunner til det. En av grunnene er dårlig organisering. En annen av grun­ nene er at det er underfinansiert på en del områder. En av de viktigste grunnene til at SV er svært skeptisk til kon­ kurranseutsetting og privatisering på disse områdene, er at vi ser ingen god grunn til at penger som skal brukes til helsetjenester, også skal gå til privat fortjeneste i firmaer som skal drive forretningsvirksomhet på dette området. Jeg tror det er den viktigste drivkraften til at f.eks. Frem­ skrittspartiet kjører så hardt på den saken. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Leif Helge Kongshaug (V): Mange nye og andre, mer erfarne kommunestyrerepresentanter sliter i disse dager med å få sine kommunale budsjetter til å gå i hop, uten at det skal bli for dramatiske kutt i tilbud og aktivi­ teter. Jeg tror vi skal ha det i bevisstheten når vi nå vedtar statsbudsjettet for år 2000. Vi må være så ærlige å innrømme at de rammene som de lokale folkevalgte har, ikke står i forhold til de oppga­ vene som finnes. Vi må erkjenne det som et resultat av stramme budsjetter både i fjor og i år, ut fra soleklare ma­ kroøkonomiske hensyn som det er stor enighet om i den­ ne sal. Innenfor de rammene har Regjeringen forsøkt å holde kommunesektoren oppe, med en realvekst. Men vi vet jo samtidig at denne veksten i hovedsak skjer innen­ for øremerkede områder. Samtidig skjer det en utgifts­ vekst gjennom underfinansiering av reformer og lønns­ oppgjør, som bidrar til å gjøre økonomien i kommuner og fylkeskommuner vanskelig. Ikke alt kommer til kunnskap på riktig tidspunkt. Da Kommunaldepartementet oppsummerte 1998 i forslaget til statsbudsjettet for 1999, ble det påpekt en reell inn­ tektsvekst for kommunene fra 1997 til 1998 på om lag en halv prosent. Når regnskapstallene nå foreligger fra Sta­ tistisk sentralbyrå, viser de at kommunesektoren fikk et underskudd på 6,7 milliarder kr, slik også komitelederen påpekte i sitt innlegg. Som politikere må vi erkjenne at vi har et stort peda­ gogisk problem når vi på den ene siden har et samfunn der økonomien går på skinner, ifølge Statistisk sentralby­ rå, og på den andre siden må kutte dramatisk i sentrale velferdstilbud. Regionsykehusene mangler 570 mill. kr for å opprettholde aktiviteten neste år. Fra mitt fylke kan nevnes at fødeavdelingen er foreslått nedlagt, barne­ rehabiliteringsavdelingen er foreslått nedlagt, det samme gjelder kirurgisk avdeling, rehabilitering osv. I hver by er det fakkeltog med tusenvis av personer som uttrykker utrygghet og vil slåss for sine velferdstilbud. Jeg tror at vi skal erkjenne disse problemene, og stille spørsmål ved om ikke reformkåtheten i Stortinget er for stor i forhold til de ressurser vi utstyrer kommuner og fylkeskommuner med. Vi må også kunne ta en ideolo­ gisk debatt om hvor vi går som samfunn, når skolen ikke har råd til å utstyre elevene med blyanter og viskelær, mens elevene sender hverandre tekstmeldinger på mobil­ telefon. Det trengs en grunnleggende debatt om organisering av de lokale og regionale forvaltningsnivåene, om ressur­ sene til de mest sentrale samfunnsoppgavene, og om lokaldemokratiets vilkår. Alt dette henger nøye sammen. Flere av partiene i komiteen, der Venstre altså ikke er representert, viser i sine merknader til de problemene for lokaldemokratiet som følger av stramme rammer og øre­ merking i kommunesektoren. Denne bekymringen deler vi i Venstre, og vi vil bidra til løsningene. Venstre er glad for at budsjettforliket med Arbeider­ partiet har gitt litt mer i frie midler til kommunene. Dette er et av områdene der samarbeid den vegen er enklere enn mot Høyre og Fremskrittspartiet. Disse partiene på­ beroper seg også det samme spillerom for kommunene, men det står ikke til å nekte at mindre overføringer vil ha konsekvenser. Spesielt vil Fremskrittspartiets alternativ være dramatisk. Venstre ser også behovet for og mulighetene til effek­ tivisering og forenkling i kommunene. Men det er gal po­ litikk å inndra gevinsten på forhånd, og dermed ikke gi kommunene det incitament som ligger i å frigjøre midler til eget bruk. Venstre er positiv til konkurranseutsetting som virke­ middel, men det er ikke det trylleformular som spesielt Fremskrittspartiet framstiller det som. Det er ikke slik at det i et flertall av landets mange små kommuner uten vi­ dere lar seg etablere flere levedyktige og alternative be­ drifter som kan konkurrere om kommunale oppgaver. Virkeligheten er mye mer komplisert enn Fremskrittspar­ tiets verden. Det er heller ingen sammenheng når partiet i en merknad sier at det lokale selvstyret skal styrkes, sam­ tidig som staten skal øremerke midlene på detaljnivå. Også i distriktspolitikken er det Fremskrittspartiet som framstår med en ytterliggående politikk, med dramatiske virkninger for bosetting og verdiskaping i landet, selv om også det pakkes inn i en del honnørord. Venstre er glad for at det fortsatt er et stort flertall for hovedlinjene i Re­ gjeringens distriktspolitikk, slik budsjettforliket viser. For øvrig vil Venstre slutte seg til de merknader som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har i innstillingen, og støtte de forslag som de samme partiene har gitt sin tilslutning til. Presidenten: Det blir replikkordskifte. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 935 Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Kongs­ haug var i sitt innlegg inne på det som jeg for det meste føler allerede har vært sagt i denne debatten. Derfor tror jeg jeg vil utfordre representanten på et område som vi kanskje ikke har vært så mye inne på i denne debatten, men som han som medlem av et av regjeringspartiene bør kunne svare på. Jeg vil få rette søkelyset mot Regje­ ringens innvandrings­, asyl­ og flyktningpolitikk, men da på det området som går på bosetting ute i kommunene. Venstre har jo vært et svært så liberalt parti i sitt syn på norsk flyktning­, asyl­ og innvandringspolitikk, og Regje­ ringens myke politikk har resultert i et innvandringspress mot Norge som vi stadig har vært vitne til har vært øken­ de. Antall asylsøkere og flyktninger og ikke minst inn­ vandring gjennom opphold på humanitært grunnlag gjen­ nom familiegjenforening og arrangerte ekteskap er altså sterkt økende. Personlig må jeg kunne si at jeg har et svært så restriktivt syn på dette spørsmålet. Jeg kunne tenke meg å spørre representanten Kongshaug fra et av regjeringspar­ tiene: Hvordan har Regjeringen tenkt å bosette den stadige strømmen av mennesker fra fjerne himmelstrøk? Det er jo boligmangel her i landet, og det i seg selv er faktisk et gan­ ske stort praktisk problem. Så når det gjelder å ta asylsøke­ re, innvandrere og flyktninger til Norge, ser vi i dag at det er et reelt og dramatisk stort problem å finne boplass til dem. Taler ikke det i seg selv for at vi kanskje burde føre en noe mer restriktiv politikk på dette området? Leif Helge Kongshaug (V): Det er en kjent sak at det er stor forskjell på Venstres og Fremskrittspartiets holdning til innvandrere og til innvandringspolitikken generelt. Det er begrunnet i forskjellen i synet på enkelt­ individer som de to partiene har. Venstre velger å se på en innvandrer som et enkeltindivid, tilrettelegger gjen­ nom samfunnet ut fra de muligheter det individet har, og setter også krav til vedkommende. Det dreier seg om til­ pasning til vårt samfunn. Vi ser ikke på disse personene som en gruppe hvor alle skal behandles likt. Det er en ve­ sentlig forskjell i ideologi, det er riktig. Når det gjelder innvandringen til Norge, er den ikke under større press enn i andre land, sett i forhold til det samfunnet vi har, med vår velstand og de muligheter vi har til å integrere flyktninger i vårt land. Når det er sagt, vil jeg også si at ikke alt som blir sagt, er riktig -- f.eks. at vi fører en så snillistisk innvandringspolitikk som det jeg kanskje kunne oppfatte antydninger om. Den politikken som blir ført av Regjeringen nå, er en reell politikk der det også blir tatt hensyn til praktiske ting som representanten var inne på, bl.a. dette med bo­ setting. Det er klart at ting tar tid, men det bør ikke være noe problem i vårt land å tilrettelegge for boliger for nye landsmenn. Realiteten er også at vi har behov for en del innvandring, nettopp for å kunne opprettholde vårt vel­ ferdssamfunn i tiden som kommer -- med tanke på beho­ vet for arbeidskraft. Erna Solberg (H): Representanten Kongshaug sa på slutten av sitt innlegg at han slutter seg til de merknader som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har i innstillingen. Jeg har lyst til å stille representanten et spørsmål knyt­ tet til ett område. Det er spørsmålet om de såkalte inku­ batorene, et spørsmål som jeg har forstått har vært av stor interesse, ikke minst i Møre og Romsdal, representanten Kongshaugs hjemfylke, hvor bl.a. Arbeiderpartiets repre­ sentant Laila Kaland har vært ute i media og sagt at de, når det gjelder dette kapitlet, har mer penger til Høgsko­ len i Ålesund -- visstnok knyttet opp mot inkubatorpro­ grammet. Høyre har tatt inn en merknad i innstillingen fordi vi ville understreke at vi mener at slike inkubatorer bør kunne etableres både innenfor og utenfor det distriktspo­ litiske virkeområdet. Det er ganske avgjørende for bl.a. Høgskolen i Ålesund, men også for nesten alle andre høyskoler langs kysten, fordi de ligger utenfor det dis­ triktspolitiske virkeområdet. Det er litt vanskelig å skjønne merknaden fra det fler­ tallet som står bak forliket, og som jeg går ut fra at Kongshaug har meldt seg inn i, ettersom han sa at han støttet merknadene fra Kristelig Folkeparti og Senterpar­ tiet. Så jeg vil gjerne høre hans syn på dette spørsmålet. Er det slik å oppfatte at man fra flertallets side nå går inn for at dette inkubatorprogrammet også skal kunne gjelde utenfor området for de distriktspolitiske virkemidlene? Eller er det slik at dette er en oppfølging av Regjeringens opplegg, hvor altså aktiviteten skal ligge innenfor? Leif Helge Kongshaug (V): Det er en kjent sak at Regjeringen har en offensiv politikk når det gjelder det som går på inkubatorvirksomhet. Det er naturlig å bygge ting opp rundt de etablerte høyskolene vi har rundt om, og dra veksler på det etablerte næringslivet, som kan være med og danne slike institusjoner. Når det gjelder Møre og Romsdal, må jeg bare si at jeg kjenner ikke godt nok til det forslaget som det her ble referert til. Men situ­ asjonen er i hvert fall den at det er planer rundt om på de ulike høyskolene. De virkemidlene som Regjeringen har foreslått i budsjettet, og som ligger inne, har det vært gitt uttrykk for er gode virkemidler, som vil komme godt til nytte i den sammenheng. For øvrig har vi tro på den distriktspolitikken som det blir lagt opp til fra Regjeringens side. Jeg vil vise til at det forslaget som kommer fra Høyre i den sammenheng, om å redusere grovt på midler til regional utvikling, er med på å svekke den biten av distriktspolitikken som vi her snakker om. Hvis en slutter seg til det opplegget som Regjeringen har, er en ut fra de føringer som er nødven­ dige i den sammenheng, på trygg bane. Karin Andersen (SV): Jeg syns representanten Kongshaug hadde en god beskrivelse av hvordan offent­ lig fattigdom nå står i grell kontrast til privat rikdom, ved bildet av en skole der det ikke var råd til å skaffe de mest elementære ting som blyanter, mens elevene satt og sendte tekstmeldinger til hverandre på mobiltelefon. Hvordan har representanten Kongshaug tenkt å gripe det­ te an? Ser representanten Kongshaug at det er et behov for en sterkere fordelingspolitikk som gjør at fellesskapet får større del av samfunnsressursene enn det de får i dag? 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 936 Norge er jo et svært rikt land, og det er nesten umulig for folk utenfor regjeringspartiene å skjønne at det ikke skal være mulig å satse på et så viktig område som skole nett­ opp nå når vi har den rikdommen vi har, fordi det ville være en klok investering. Hvorfor er det da viktigere at skattene holdes svært lavt på mange områder? Man kla­ rer ikke å fordele slik at man får en skikkelig satsing på skole og utdanning. Så til distriktspolitikken. I og med at Kongshaug sitter i næringskomiteen, regner jeg med at han også er svært opptatt av den. Kan representanten Kongshaug forklare hvordan han mener å forstå EFTA­dommen som er falt om den differensierte arbeidsgiveravgifta? Er han, i likhet med de andre fra sentrumspartiene, så lite bekymret for framtida til denne ordninga når vi vet at det er en midlerti­ dig godkjenning fram til 2003, at han ikke ser behov for en total gjennomgang av de prinsipielle endringene som den­ ne dommen har medført for norsk distriktspolitikk? Leif Helge Kongshaug (V): Når det gjelder forde­ lingspolitikk, er det et område som Regjeringen i høyeste grad er opptatt av. Og da snakker vi etter min mening ikke bare om fordeling mellom enkeltinnbyggere eller grupper av innbyggere, men om fordeling mellom ulike nivåer i samfunnet, også der det offentlige er en del av det. Jeg er enig med Andersen i at vi trenger en debatt. Det er en debatt, og vi trenger en debatt om i hvilken ret­ ning vi ønsker at dette samfunnet skal gå, som jeg sa i innlegget mitt. Er det slik at det er så trangt økonomisk i skolen at det er for lite til blyanter og viskelær til eleve­ ne, mens elevene gjennom privatfinansiering -- for å si det slik -- sender tekstmeldinger til hverandre på mobilte­ lefonen, er det grunnlag for en ideologisk debatt, som vi skal være med på sammen med SV. Nå er det nødvendig å kjøre en stram politikk, for det er ikke noe som er så urettferdig som at det er høy rente som skal føre til innstramninger i samfunnet. Da blir ofte de som har lån, og som er i en vanskelig fase av livet, rammet, mens de som ikke har slike forpliktelser, får det enda bedre. Det er ikke så enkelt bare å si at her skal vi øke på med midler heller. Men det må gå i den retningen. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften og EFTA­dom­ men, må jeg bare vise til det som statsministeren her har sagt, men for min del ville jeg være veldig bekymret hvis det skulle gå slik at arbeidsgiveravgiften ble tatt vekk som et distriktspolitisk virkemiddel i vårt land. Det er det mest effektive distriktspolitiske virkemiddelet og den mest effektive utjamningen og fordelingen vi har, selv om vi i dag er uenig i det finmaskete nettet når det gjel­ der inndeling i soner. Vi burde sett på større regionale områder med samme arbeidsgiveravgift. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Signe Øye (A): Foruten at Arbeiderpartiet fikk gjen­ nomslag overfor sentrumspartiene for å øke overføringe­ ne til kommunene med om lag 1 milliard kr, er det tre områder som er meget vesentlige i kommunalkomiteens innstilling, og som jeg skal komme inn på. Det første er økningen på ca. 3 500 tiltaksplasser i ar­ beidsmarkedsetaten. På tross av at arbeidsmarkedseta­ tens egne prognoser om en økning på 10 000 flere ar­ beidsledige neste år og en dobling i tallet på permitterte fra oktober i fjor til oktober i år -- til 11 500 -- la utrolig nok Regjeringen fram et budsjett uten økning i antall ar­ beidsmarkedstiltak til neste år. Samtidig skriver Regje­ ringen i stortingsproposisjonen at arbeidsmarkedstiltak virker. Flere av de ledige som gjennomfører tiltak, kom­ mer i arbeid, enn av dem som ikke får noe tilbud om til­ tak. Da er det nesten plent umulig å forstå hvilken poli­ tikk Regjeringen har på dette området. Arbeiderpartiet mener det er helt nødvendig å øke ar­ beidsmarkedstiltakene til neste år, og at det også skal være mulig for en del permitterte å få de samme tilbude­ ne som de som er ledige. Vi vet at når de fleste permitte­ ringene og oppsigelsene som har funnet sted eller er varslet, er innenfor verkstedindustrien langs kysten og innen oljerelatert industri, går dette sterkt ut over distrik­ tene. Derfor er denne pakken som vi nå har fått til, i høy­ este grad distriktspolitikk. Å kunne ivareta den kompe­ tansen som finnes ute i distriktene, få til omstillinger slik at folk får bo der de er etablert og har tilhørighet, må være viktigere enn å prøve seg på alle mulige nye vrier for å få folk til å bosette seg i distriktene. Et annet viktig punkt i innstillingen er innvandrings­ og integreringspolitikken. Arbeiderpartiet er ikke for­ nøyd med Regjeringens asyl­ og innvandringspolitikk, og jeg er glad for at vi har fått med oss de andre partiene på å be Regjeringen om en bred gjennomgang og evalue­ ring på området, for så å legge dette fram for Stortinget. Det sitter nå nesten 14 000 i de forskjellige mottakene. I tillegg mener Regjeringen at 8 000 skal bosettes ute i kommunene til neste år, og UDIs løsning på problemet er at kommunene skal tvinges til å motta flyktninger og asylsøkere. Det vil Arbeiderpartiet motsette seg. Vi vil ikke være med på å overkjøre lokaldemokratiet på en slik måte. Og jeg vil spørre: Vil ikke en slik framgangsmåte være med på å fremme mer motstand og nøre opp under fremmed­ hat og rasisme? Kommunene må få betingelser som gjør at bosettin­ gen og integreringen ikke stopper opp, slik som nå. Det er i dag flere enslige mindreårige i asylmottak enn noen gang tidligere. Dette er en uholdbar situasjon. For vi vet at jo lenger flyktningene sitter i mottak, jo vanskelige­ re blir det å integrere dem i samfunnet. Dette gjelder unge som voksne. Derfor må det ryddes opp raskt. Og dersom det står om penger, ja så må Regjeringen innrømme det og komme til Stortinget og be om større bevilgninger. Rask saksgang, tilstrekkelig norskopplæring, tilbud om arbeid og bosetting for dem som skal bli her, er vikti­ ge punkter for at vi skal lykkes med integreringspolitik­ ken -- ikke lange opphold i asylmottak, slik det nå er blitt. En annen viktig ressurs for å lykkes med integrerings­ politikken er det frivillige arbeidet innvandringsorgani­ sasjonene driver. Derfor har Arbeiderpartiet fått flertall for å øke bevilgningene med nesten 50 pst. til neste år. Det er bra. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 937 Til slutt: Det er interessant å merke seg at en samlet komite har gått inn for at Regjeringen skal legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av inntektssys­ temet for kommunesektoren. Det er vel ingen som er i tvil om at de endringene som skjedde ved innføringen av deler av Rattsø­utvalgets forslag, og som Stortinget har vedtatt, ikke har fått den effekten som var forutsatt. Nå vil Stortinget få virkningene på bordet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen til våren, og så må Stortinget manne seg opp til å gjøre de endringene som var forutsatt. Dersom Stortinget mener noe med at man skal ha en fordeling mellom kommunene, slik at alle kommuner -- også de sentrale og folkerike -- kan få de samme mulighetene til å gi sine innbyggere et rimelig tjenestetilbud, ja, så må noe gjøres. Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg er glad for at Re­ gjeringen får tilslutning til hovedtrekkene i det budsjett­ opplegg som vi har lagt fram. Jeg er også glad for at fler­ tallet i komiteen er opptatt av så sentrale områder som hvordan kommunene skal bli bedre i stand til å løse sine oppgaver, og ikke minst de utfordringene som vi står overfor i asyl­ og flyktningpolitikken, som flere av taler­ ne her i dag har tatt opp. Hvordan skal vi få til en raskere bosetting? Hvordan skal vi få asylsøkere og flyktninger raskere ut i arbeid? Hvordan skal vi arbeide for å få til en bedre integrering i samfunnet? Dette er sentrale spørsmål som jeg er særdeles glad for at Stortinget har satt så kraf­ tig på dagsordenen som man har gjort i denne innstillin­ gen. Kommunesektoren har i de siste årene hatt en betyde­ lig økonomisk vekst. I inneværende år er det faktisk en reell vekst på nærmere 2 pst. Det er en betydelig skatte­ vekst i inneværende år utover det som ble lagt til grunn i det vedtatte budsjett. Det legges opp til en reell økning fra budsjettet for 1999 til budsjettet for 2000 -- etter det forliket som nå er inngått i Stortinget -- på ca. 4 milliarder kr. Til tross for dette ser vi altså at kommunesektoren har store underskudd, som flere av talerne har påpekt i sine innlegg. Dette har selvsagt flere årsaker. Det har bl.a. sammenheng med måten vi finansierer den store eldrere­ formen på, det har sammenheng med at vi i 1999 har hatt en betydelig kostnadsøkning i kommunesektoren, og det har sammenheng med at kommunesektoren står overfor store forventinger i forhold til nye oppgaver som skal lø­ ses, og også blir bedt om å løse stadig nye oppgaver. Jeg er derfor glad for at både komitelederen og flere har signalisert at vi må sette oss ned for i fellesskap å fin­ ne løsninger på kommunenes situasjon. For dette dreier seg etter min oppfatning ikke bare om penger, det dreier seg også om hvorvidt vi i framtiden skal ha et lokalt selv­ styre, en lokalt folkevalgt styring av kommunene, med reelle valgmuligheter til å finne egne løsninger på de ut­ fordringer man står overfor, og gjøre egne prioriteringer i forhold til i hvilken rekkefølge man skal løse oppgavene og hva slags oppgaver man ønsker å ta fatt i. Alternativet er nemlig at vi får en kommunesektor som blir en ren tje­ nesteprodusent, slik man, etter min oppfatning, vil kom­ me til å legge til rette for med Fremskrittspartiets poli­ tikk. De snakker i innstillingen om å styrke lokaldemo­ kratiet. En stadig sterkere øremerking og en stadig ster­ kere styring av overføringene til kommunesektoren vil imidlertid ikke gi mer lokaldemokrati, men gjøre kom­ munesektoren i større og større grad til en ren tjeneste­ produsent hvor lokaldemokratiet vil komme til å bli ned­ prioritert. Dette er en av de grunnleggende debattene som vi må ta i forhold til hvordan kommunene skal bli satt i stand til å løse sine oppgaver i tiden framover. Det dreier seg om å se på statlig øremerking, det dreier seg om å se på den måten som vi gjennom forskrift og lov pålegger kommu­ nene å løse sine oppgaver på. Derfor har Regjeringen tatt initiativ til å få til en konsultasjonsordning med KS, for i større grad å få en felles forståelse av hva slags oppgaver kommunesektoren kan påta seg i løpet av et budsjettår. Det er selvsagt en balanse mellom graden av øremerk­ ing og graden av frie midler. Det er selvsagt en balanse her, hvor langt man kan gå i forhold til å la kommunene stå fritt til selv å velge sine løsninger. Men Regjeringens mål om å gi større handlefrihet står fast. Jeg oppfatter flertallet slik at man også er enig i det, og at dette skal ligge innenfor visse rammer hvor de ulike hensynene skal avveies. Jeg har tidligere varslet en gjennomgang av inntekts­ systemet i forbindelse med kommuneøkonomiproposi­ sjonen for 2001, og jeg ser at en enstemmig komite slut­ ter seg til at en slik gjennomgang blir gjort. Det er jeg også glad for. Jeg vil legge den saken fram for Stortinget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, som blir lagt fram til våren. Også kriteriene for til­ deling av skjønnsmidlene vil bli gjennomgått i denne sammenheng. En enstemmig komite ber også Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere. Også her står vi overfor betydelige utfordringer. Jeg har hatt møter med mange kommuner som beskriver en urovekkende økning av res­ surskrevende brukere, særlig ungdom, og særlig ungdom som er kommet i denne kategorien på grunn av ruspro­ blemer. Det åpner for en annen debatt, som vi skal ta på alvor, men vi skal selvsagt også foreta en gjennomgang av denne finansieringsordningen. Det er bare å erkjenne at her har det vært innkjøringsproblemer, bl.a. i forhold til måten som innrapportering er blitt foretatt på. Vi vil bl.a. se på om vi kan få til bedre systemer for en mer ens­ artet innrapportering. Vi vil også vurdere andre retnings­ linjer for finansiering, som spesielt tar hensyn til de tyng­ ste brukerne, og vil i denne sammenheng også vurdere det som komiteen har bedt om, en toppfinansieringsord­ ning. Så noen ord om forsøksprosjektet med de 20 kommu­ nene som får anledning til å disponere en stor del av de øremerkede midlene som frie midler. Det har vært en del diskusjon rundt dette også i debatten her i dag. La meg starte med å slå fast: Dette forsøket skal være reelt. Jeg har derfor besluttet at bl.a. barnehagetilskuddet skal inn­ lemmes i ordningen, slik at dette forsøket kan gjennom­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 938 føres fullt ut i tråd med det som har vært Regjeringens in­ tensjon, og som jeg også ser er Stortingets og komiteens intensjon i de formuleringene som man har lagt til grunn i innstillingen. Komiteen har videre bedt om en vurdering av mulig­ hetene for å parallellkjøre dette forsøket med et forsøk med frihet fra statlig regelverk også utover finansiering. Gjennom prosjektet «Et enklere Norge» blir det nå fore­ tatt en gjennomgang av statlig regelverk mot kommune­ sektoren. Vi er inne i andre fase i dette prosjektet, og vi står overfor en god del beslutninger som skal tas om hvordan vi skal gå videre. I denne forbindelse vil forsøk i tråd med det som komiteen har bedt om, bli vurdert. Jeg vil også rapportere fra dette regelverksprosjektet i kom­ muneøkonomiproposisjonen for 2001 og da komme til­ bake til om det er hensiktsmessig å gjennomføre forsøk. Flere har, med rette, vært opptatt av situasjonen innenfor asyl­ og flyktningområdet. Oppholdstiden i mottak er for lang. Vi har problemer i forhold til boset­ ting og også i forhold til å få asylsøkere i arbeid så raskt som vi bør klare å få det til. Regjeringen gjennomfører derfor på flere områder tiltak for å rette på denne situa­ sjonen. Vi har bl.a. to prosjekt gående for å redusere saksbe­ handlingstiden for asylsaker. Vi vil fra 1. juli 2000 over­ føre asylavhør fra politiet til UDI, noe som vi forventer vil gi resultater i form av kortere avhørstid. Vi har også satt i gang et prosjekt for å nedarbeide avhørsrestansene innen våren 2000. Det er betydelige restanser på dette området, og det er satt i verk et prosjekt for å redusere denne avhørstiden. Vi har satt i gang en gjennomgang av situasjonen på mottakssiden, vi evaluerer integreringstil­ skuddsordningen, og vi har satt i gang et prosjekt for å se på de bosettingsstrategiene som vi har fulgt de siste ti årene, for å høste erfaring med dem. Jeg vil komme tilba­ ke til Stortinget med en gjennomgang av asyl­, innvan­ drings­ og integreringspolitikken, slik komiteen har bedt om, på en egnet måte på et senere tidspunkt. Men når dette er sagt, vil jeg også gjerne få lov til å peke på at vi har hatt en betydelig økning i antall asylsø­ kere de siste årene. I 1997 kom det 2 271 asylsøkere og flyktninger til Norge. I 1998 var dette antallet økt til 8 374, og inneværende år har vi, inkludert de 6 100 fra Kosovo som vi har mottatt, faktisk et tall på hele 13 800. Ved inngangen til 1998 satt det 1 873 asylsøkere i mot­ tak, ved utgangen av oktober i år 13 389, altså nærmere 14 000, som flere har vært inne på. Oppholdstiden i mottak har økt. Ved inngangen til 1999 var det 100 som hadde en oppholdstid på mer enn seks måneder. Ved utgangen av oktober var det 600. Det­ te er en urovekkende situasjon, som gir grunn til bekym­ ring, og som også ligger til grunn for de prosjektene som Regjeringen har satt i gang, hvor vi nå arbeider for å få til en raskere bosetting og en raskere saksbehandling. Men jeg vil også samtidig peke på at vi inneværende år faktisk har bosatt 5 000 asylsøkere. Det er et høyt tall i forhold til tidligere år. Prognosene for 2000 tilsier et be­ hov på 8 000, som flere har vært inne på. Vi har så langt fått stilt til disposisjon 4 000 boliger fra kommunene for neste år. Det er altså bare halvparten så mange som vi trenger, men jeg har også her håp om at vi gjennom dia­ log med kommunene skal få stilt flere boliger til disposi­ sjon. For det er kun flere kommuneplasser, og det er kun økt tempo i bosettingen som kan redusere ventetiden et­ ter vedtak om oppholdstillatelse. Jeg har ikke tro på tvang som virkemiddel når det gjelder bosetting. Jeg har heller ikke tro på at det eneste svaret er å øke integreringstilskuddet. Jeg vil ta initiativ til en tett dialog med KS for å finne gode løsninger på disse spørsmålene, slik at vi kan arbeide for å redusere oppholdstiden i mottak på en god måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for statsrådens tilbake­ melding på de store utfordringene i kommunesektoren og ikke minst når det gjelder integreringspolitikken. Men jeg har lyst til å spørre om noe annet, som også er viktig. I Dagens Næringsliv den 30. november i år kunne vi lese at det nå er tom kasse og kø i Husbanken. Det ble vist til at Husbanken ikke har penger igjen til utlån for re­ sten av året, og at det er 1 800 i lånekø. Dette bekymrer boligbyggelagene, og NBBL har tatt det spesielt opp. Vi i Arbeiderpartiet er også bekymret for dette. Det ble vurdert å fremme et forslag om dette i innstillinga, men det ble da sagt at det ikke var nødvendig. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden forsikre om at boligbygginga ikke vil stoppe opp, og at pengene vil bli utbetalt løpende fra 1. januar, slik at vi ikke får en propp og stopp i systemet? For vi har et skrikende behov for nøkterne og rimelige boliger, spesielt for unge mennes­ ker. Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig som re­ presentanten Brustad påpeker, at bevilgningene til Hus­ banken for inneværende år er brukt opp, til tross for at ut­ lånsrammen faktisk ble økt med 1 milliard kr i budsjettet for inneværende år. Det er også en av årsakene til at Re­ gjeringen har foreslått å øke bevilgningen for neste år med 2 milliarder kr. Vi ser at etterspørselen etter nettopp denne type lån øker som følge av at flere ønsker tilgang på lån som kan gi en rimelig bokostnad i boliger som har en nøktern standard, og som er spesielt beregnet på før­ stegangsetablerende. Behandlingsmåten for lån tilsier at når det ikke er mer penger igjen, vil de søknader som ligger der, måtte be­ handles i forbindelse med neste års budsjett. Husbanken tar sikte på så langt som mulig å gjennomføre en fleksi­ bel saksbehandling av disse, slik at utbetalingene kan gå så raskt som mulig. Men det er ikke mulig å foreta utbe­ talinger på neste års budsjett i inneværende år, så utbeta­ lingen må komme når bevilgningen for neste år er iverk­ satt etter nyttår. Dette vil Husbanken legge til rette for, på samme måte som Husbanken også har lagt til rette for større fleksibilitet i hvordan man skal kunne bruke regel­ verket for også å imøtekomme noe av det som har vært kritikken, i forhold til etterspørselen i byer og områder 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 939 hvor bokostnadene er høyere enn det som i utgangspunk­ tet har ligget innenfor Husbankens rammer. Der har man nå praktisert en større fleksibilitet, for på den måten å kunne imøtekomme behovet også i de områder som har høyere bokostnader. Lodve Solholm (Frp): Eg blei litt overraska då sen­ terpartirepresentanten Inga Kvalbukt i ein svarreplikk til Torbjørn Andersen i stad sa at når det gjeld flyttestraum­ en, klarer vi ikkje å snu den, ikkje å stanse den, men kanskje å bremse den. Betyr det at Regjeringa har foran­ dra politikken, at vi no får ein ny politikk? For eg hadde eit inntrykk av at Voksenåserklæringa innebar at ein skulle snu flyttestraumen. Eg trur det er å tru på julenis­ sen, men likevel forundrar det meg litt at representanten Kvalbukt sa det. I og med at representanten tilhøyrer statsråden sitt eige parti, kunne det vere interessant å få ei oppklaring av det. Så sa statsråden at årsaka til at kommunane har dårleg økonomi, bl.a. var finansieringa av eldrereforma, at den var årsaka til at ein kanskje hadde tronge kår. Det synet deler eg, fordi Stortinget i denne finansieringa legg inn ein så stor eigendel spesielt på sjukeheimsplassar at kom­ munane faktisk vel -- ikkje i tråd med behovet, men fak­ tisk i tråd med eigendelen og moglegheita for å finansi­ ere den -- å bygge omsorgsbustader i langt større grad enn behovet tilseier, og at det blir bygt for få sjukeheims­ plassar. Dette har komiteen peika på i merknads form, og den ber også om at statsråden undersøkjer saka og even­ tuelt kjem tilbake til Stortinget på ein eigna måte og gir oss ei tilbakemelding på om det er slik. Eg vil gjerne få stadfesta at statsråden vil kome tilbake med det. Statsråd Odd Roger Enoksen: Regjeringens målset­ ting på det distriktspolitiske området står fast. Regjerin­ gens målsetting er at vi skal arbeide for å snu flyttestrøm­ men. Så langt har vi over store deler av Distrikts­Norge sett en tendens til at fraflyttingen nå er bremset ned. Det har dessverre ikke snudd. Jeg tror det er et godt stykke fram dit, men den ambisjonen står fast. Det er da også bakgrunnen for at Regjeringen har en målbevisst satsing i forhold til distriktspolitiske tiltak som skal bidra til å fremme dette. Noe av den grunnleggende utfordringen som distrikte­ ne står overfor, er å holde på ungdomskullene, å sørge for at ungdom flytter tilbake, og at man har arbeidsplas­ ser som etterspør den kompetanse som ungdom har, og den type utdannelse som ungdom har. Vi vet dessverre at distriktsbedriftenes andel av ansatte med høyere utdan­ ning er lavere enn for bedrifter i sentrale strøk. Dette er en utfordring som Regjeringen har tatt på alvor, og som også ligger til grunn for den satsing som Regjeringen har lagt til rette for, bl.a. gjennom satsing på næringshagene, bl.a. i forhold til inkubatorprogrammet som nå innføres fra neste år, og en rekke av de andre tiltakene som er iverksatt, både personrettede og innenfor de mer generel­ le distriktspolitiske ordningene. Den ambisjonen står fast. Og med hensyn til den forskningsrapporten som er lagt fram fra Statistisk sentralbyrå, er det stor usikkerhet knyttet til den type framskrivninger som går over lang tid. Bildet av distriktskommunenes framtid er ikke enty­ dig. Det er mange distriktskommuner som faktisk har en økning i folketallet. Vi vil også gå inn og se hva det er som gjør at distriktskommuner som egentlig burde være på taperlisten, har klart å gjøre det stikk motsatte, har klart å øke antallet arbeidsplasser, har klart å tiltrekke seg ungdom, og har satt i gang tiltak som faktisk virker i den retning som vi ønsker at det skal. Eldrereformen vil bli evaluert midtveis i perioden, dvs. at den vil bli evaluert til neste år. Da vil Regjeringen bl.a. se på fordelingen mellom sykehjemsplasser og om­ sorgsboliger, slik som representanten Solholm etterspør. Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å si at jeg er glad for at statsråden gav klart uttrykk for at han ikke støttet UDIs opplegg med å tvangsplassere flyktninger og asyl­ søkere ute i kommunene. Det er viktig for oss at vi nå ikke provoserer kommunene i disse spørsmålene. Det er nok kommuner som i dag sier nei til mottak av flyktnin­ ger, og her trenger vi altså å få en skikkelig runde og en dialog med kommunesektoren. Jeg har lyst til å ta opp to temaer. Det ene temaet er et spørsmål til statsråden. Det gjelder friforsøket, som stats­ råden også nevnte. Jeg viser til mitt innlegg, der jeg bad statsråden tenke radikalt. I det svarbrevet vi fikk knyttet til den såkalte andre fase i oppfølgingen av det forsøk som gikk på regelverksfritak, synes jeg at statsråden gav et meget passivt svar om at hvis man først hadde funnet ut at man skulle fjerne noen regler, så kunne man like gjerne gjøre det. Det synes jeg er greit for de tingene man har funnet ut at man kan fjerne. Men jeg synes at dette forsøket bør være mer radikalt. Kanskje man bør kunne finne frem til ting man i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg kunne fjernes, og likevel gjøre forsøkene for å se om det er mulig å få til tjenester som fungerer, selv om de ikke nødvendigvis er regulert fra departementets side, el­ ler ut fra forskrifter eller lovverk. SV har i innstillingen tatt opp to forslag knyttet til spørsmålet om strategi fremover i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift, som vi vurderte seriøst. Alle partier har kommentert dette temaet. Vi har ikke gått inn for for­ slagene, men vi har merknader knyttet til det samme, og for å si det rett ut: Vi er meget lite fornøyd med måten statsråden har håndtert denne saken på i forhold til Stor­ tinget og i forhold til de berørte kommunene. Vi trodde at denne regjeringen skulle stå både for folkestyre og for gjennomsiktighet i beslutningsprosessene. Vi har hatt al­ vorlige problemer med å finne frem til kriteriene for de beslutningene som er fattet. Vi er redd for at det har gjort at vi har fått en dårlig strategi også i forhold til å opprett­ holde systemet, for hvis man ikke har klare kriterier, er det også vanskelig å argumentere for det fremover. Hva vil statsråden gjøre for at kriteriene skal bli klare før nes­ te runde? Statsråd Odd Roger Enoksen: Først til frikommune­ forsøket og utvidelse av det til også andre områder. Det er et ganske omfattende arbeid å frikople kommuner fra 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden Trykt 20/12 1999 1999 940 forskrifter og regler på en måte som skal gjøre den type forsøk til et vellykket prosjekt. Derfor har vi valgt å gå tungt inn i dette gjennom prosjektet «Et enklere Norge», for på den måten å få lagt et grundig utredningsarbeid til grunn for et eventuelt forsøk. Jeg vil, som jeg sa i mitt innlegg, komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen i år 2001 og se på hvordan man kan enten eventuelt få til gode forsøk da eller i beste fall være kommet så langt i en endring av regelverket at vi kan implementere det i større grad i hele kommunesektoren, for jeg tror det er helt nødvendig hvis større kommunalt selvstyre er et mål, og slik har jeg opp­ fattet flertallet i komiteen. Den 20. mai i år falt det dom i EFTA­domstolen om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er stats­ støtte i henhold til EØS­avtalen. Mesteparten av ordnin­ gen kan likevel videreføres i sin nåværende form som en regional transportstøtteordning, under forutsetning av at Norge notifiserer et virkeområde for den differensierte arbeidsgiveravgift, samtidig som vi også skal innføre vis­ se næringsavgrensninger. 14 kommuner fikk, som komi­ teen kjenner til, økt arbeidsgiveravgift, mens 39 kommu­ ner har fått en lavere arbeidsgiveravgift. Denne ordningen er under press. Den går nå fram til år 2003. Det er et faktum at vi vil stå overfor utfordringer i forhold til å beholde differensiert arbeidsgiveravgift i så stor grad som vi har det i dag, som et distriktspolitisk vir­ kemiddel, på samme måte som også ordningen innenfor SND­virkeområdet er under press. Der vil ordningen sannsynligvis komme til å løpe i seks år framover, men etter seks år skal ordningen evalueres. Både andelen av befolkningen som inngår i ordningen, og kriteriene for begge disse to ordningene er til stadighet utsatt for end­ ringer innenfor EU­systemet, noe som gjør at dette er en ordning som må følges nøye opp. Vi har etter beste evne prøvd å følge opp de kriterier som er lagt til grunn, og kombinert det med sunt skjønn i forhold til hvilke kom­ muner som kan få lavere avgift, og hvilke som må få en høyere avgift. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­ dentplassen. Karin Andersen (SV): Statsråden viste til at det har vært vekst i kommuneøkonomien. Samtidig står vi over­ for de største underskuddene på ti år. Det har vært en be­ tydelig kostnadsøkning, ble det sagt, og det er knyttet til reformene, men det er også knyttet til lønninger. Hvis vi leser i kommuneøkonomiproposisjonen, ser vi at det der står at det er behov for 85 000 nye årsverk i kommunesektoren for å bemanne de reformene det har vært enighet om, og det er dobbelt så mange personer som det er rom for i makroøkonomien. Hvordan ser stats­ råden for seg at man skal kunne utvikle kommuneøkono­ mien, lønns­ og arbeidsforhold i kommunesektoren, på en slik måte at vi kan ha noen som helst slags realistisk forhåpning om å klare å bemanne disse viktige reforme­ ne, og gjennom det sikre fellesskapsordningene og vel­ ferdsstaten, slik som jeg oppfatter at statsråden har tatt ganske sterkt til orde for. Det må bety en ganske sterk økning i kommunesektoren hvis ikke statsråden har an­ dre løsninger på det spørsmålet. Så til den differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg er glad for at statsråden nå uttrykte seg med et større alvor enn jeg føler at hans representanter i kommunalkomiteen har gjort, der de skriver at «ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kan føres videre etter dommen i EFTA­domstolen». Statsråden viste nå til hva realiteten er, og da har jeg følgende spørsmål til statsråden: Er det slik at statsråden er mer enig med statsminister Bondevik når han nå sier at han ikke tør garantere at vi får beholde denne ordningen etter år 2003, enn han er med sine kolleger i kommunal­ komiteen? Og mener statsråden, i likhet med SV, at det er behov for en totalgjennomgang både av dette og når det gjelder SND, fordi det her er en realitet at viktige vir­ kemidler er tatt ut av norske politiske beslutningsmyn­ digheters hender? Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er selvfølgelig vanskelig å si hva som vil komme til å skje etter år 2003 når denne ordningen skal evalueres på nytt. Det jeg opp­ fatter at sentrumspartiene i komiteen har uttalt seg om, er resultatet av dommen i dag, hvor det er et faktum at vi får videreføre det aller meste av ordningen i henhold til den dommen. Samtidig er det slik at ordningen er under press. Den vil stå uforandret fram til år 2003, men hva som vil skje etter den tid, hva slags kriterier som da vil bli lagt til grunn, ja, se det er mer usikkert, men som det er bedt om her, vi vil selvsagt gjøre det som er mulig, for å se på både kriterier og ordninger som kan sikre at vi får beholde en størst mulig andel av de distriktspolitiske virkemidlene også etter neste evaluering. Problemet er at disse ordnin­ gene er under press innenfor EU­systemet, at den andel av befolkningen som skal omfattes av denne type ordninger, skal reduseres, og at også spredtbygd­kriteriet som er lagt til grunn for den norske ordningen, er under press og vil komme til å være utsatt. Men det er selvfølgelig vårt fremste mål å opprettholde så mye som mulig av denne ordningen. Derfor er det umulig å si hva som vil komme til å skje etter 2003. Men dommen slår fast at i den form som vi nå viderefører arbeidsgiveravgiften, vil vi få opp­ rettholdt det aller meste av ordningen, ikke som en del av skatte­ og avgiftssystemet slik det opprinnelig var sagt, men som en indirekte transportstøtte. Så til utfordringene innenfor kommunesektoren: Vi har ganske formidable utfordringer i forhold til hvordan oppgavene, som vi alle ønsker at fellesskapet skal ta seg av, skal kunne løses på en tilfredsstillende måte. Vi vil ha behov for å øke sysselsettingen vesentlig innenfor mange områder, samtidig som vi ser at kostnadsnivået på disse sektorene øker. Derfor er det desto viktigere at man ivaretar en balanse mellom privat og offentlig sektor, slik at det blir vekst i privat sektor samtidig som det er vekst i økonomien i sin helhet, noe som gjør at vi kan ivareta fellesoppgavene innenfor kommunesektoren på en god måte. Det er det Regjeringen har søkt å legge til rette for i det budsjettet som nå er fremlagt. Forhandlinger i Stortinget nr. 64 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden S 1999­2000 1999 941 Leif Lund (A): Både statsråd Enoksen og statsråd Dåvøy har tidligere i Stortinget gitt positive signaler om at det er ønskelig med en politisk styring av boligmarke­ det. Med sosial boligbygging mener vi i Arbeiderpartiet at det må være mulig for folk med vanlige inntekter og for unge og vanskeligstilte å kunne skaffe seg bolig. Det blir vanskelig med de tomteprisene vi har i dag, spesielt i Os­ lo. I en merknad fra Arbeiderpartiet og SV vises det til at Statsbygg har lagt ut deler av området på det gamle Riks­ hospitalet, kalt Pilestredet Park, for salg til høystbyden­ de. Prisene forventes å bli høye. Jeg vil spørre statsråd Enoksen om han vil ta initiativ til at Statsbygg kan selge en av tomtene til en allmennyttig organisasjon som kan oppføre utleieboliger, finansiert av Husbanken, med en klausul om at unge og vanskeligstilte kan få disse. Og så et annet tema: Enoksen har sagt her i dag at fra­ flyttingen fra Distrikts­Norge har «bremset» opp. Jeg er derfor litt overrasket over at han brukte så sterke ord som han gjorde i «Politisk kvarter» den 2. desember, kl. 08.05 om morgenen, for da sa han at denne regjeringen gikk til valg på den skulle foreta en gigantisk distriktspolitisk snuoperasjon, at den skulle snu flyttestrømmen, og at dette var ambisiøse målsettinger. Når jeg hører innleggene fra statsråden og Senterparti­ ets representant i kommunalkomiteen, virker det på meg som om de ikke har fått til så veldig mye. De har faktisk klart å bremse det litt. Statsråd Odd Roger Enoksen: Etter ti år med ned­ trapping av de distriktspolitiske virkemidlene -- hvert eneste år -- hvor vi faktisk må tilbake til 1990, da kom­ munalministeren het Johan J. Jakobsen, for å finne en til­ svarende satsing innenfor det distriktspolitiske virkeom­ rådet, etter at vi over år har sett en ensidig og sterk sen­ tralisering, hvor fraflyttingen fra utkantkommunene og distriktene har blitt større for hvert eneste år, ser vi nå for første gang i dette tiåret at fraflyttingen bremser opp i viktige områder av landet. For eksempel er fraflyttingen fra periferi Midt­Norge halvert fra 1997 til 1998. Tilflyt­ tingen til Oslo er redusert med 38 pst. Rett nok har det delvis sammenheng med at noe av tilflyttingen nå ikke går til Oslo, men til kommunene rundt Oslo, det må jeg tilføye, men sentraliseringen har bremset opp. Fraflyttin­ gen fra viktige deler av periferien har bremset opp. Det er en viktig milepæl i utviklingen, etter at vi over tid har hatt en ensidig sentralisering. Det betyr selvsagt ikke at ikke målet om å snu flyttestrømmen står fast. Men skal man klare å nå målet om å snu flyttestrømmen, må man i det minste først klare å bremse flyttestrømmen, så stoppe den, for deretter å snu den. Dette er et langsiktig arbeid som vi har tatt fatt på, og som vi nå er godt i gang med å gjennomføre med dette budsjettopplegget, med god hjelp av et flertall i komiteen, for det er viktig at man har et bredt sett av virkemidler hvis man skal klare å snu flytte­ strømmen. Det er ikke nok å bygge veier i Distrikts­Nor­ ge, slik noen tror. Det er òg viktig, men det må følges opp av andre virkemidler, både personrettede virkemid­ ler, kompetansehevende virkemidler og virkemidler som har til hensikt å styrke næringslivet i Distrikts­Norge. Det er først og fremst et kommunalt ansvar å legge til rette for boligbygging. Det er også et kommunalt ansvar å føre en tomtepolitikk som gjør at man har billige tomter og kan legge til rette for sosial boligbygging, som gjør det mulig å etablere seg for en rimelig kostnad. Staten har en tomt til disposisjon i Oslo, en tomt som Regjeringen har bestemt skal selges til høystbydende. Jeg tror at det er nødvendig å tenke godt gjennom den presedens det vil ha dersom man i Oslo -- i ett av de mest attraktive områdene -- ønsker å selge en tomt til en redu­ sert pris og ikke gjør tilsvarende i andre områder hvor man har et press på tomtepris og høye tomtekostnader. Men dette er et spørsmål som først og fremst hører inn under arbeids­ og administrasjonsministeren, og som hun kanskje kan svare nærmere på. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Aud Gaundal (A): Den budsjettinnstillinga som leg­ ges fram i dag, er resultat av et kompromiss. Det bærer den preg av. Men for oss i Arbeiderpartiet var det viktig å dreie budsjettet i en riktigere politisk retning enn da re­ gjeringspartiene inngikk budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet. På ett område ser vi en positiv utvikling, og det er når det gjelder boligmarkedet. Med Innst. S. nr. 100 for 1998­99 til St.meld. nr. 49 for 1997­98, Om boligetable­ ring for unge og vanskeligstilte, og dette budsjettkom­ promisset mener jeg vi kan rette opp noe av skjevheten i boligmarkedet. Regjeringa hadde i tillegg i sitt budsjett­ forslag en økning på 2 milliarder kr til Husbanken, og det er bra. Med budsjettforliket som vil gi 1 000 nye student­ boliger, vil vi frigjøre rimelige boliger som kan benyttes av andre leietakere som også trenger bolig til en noen­ lunde rimelig pris. Forliket innebar også at vi fikk lagt inn 50 mill. kr til utleieboliger. 6,5 mill. kr av disse blir foreslått omgjort til tilsagnsfullmakt. Jeg skal innrømme at jeg hadde håpet at vi skulle få til det som var Arbeider­ partiets utgangspunkt, nemlig at vi i tillegg til student­ boligene skulle få til 1 000 nye utleieboliger. Men forlik er nå en gang et forlik, vi kom ikke lenger denne gangen, men vi kom et godt stykke på vei. Vi bør imidlertid, slik komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sier, følge utviklingen nøye når det gjelder bygging og etablering av utleieboliger, og eventuelt vurdere bevilg­ ning og tilsagnsrammer i forbindelse med revidert bud­ sjett for år 2000. Vi får håpe at vi ser en utvikling på bo­ ligmarkedet som viser at det er mange og gode prosjek­ ter, noe som igjen gjør at et krav om mer midler er beret­ tiget. Det er ønskelig at byggebransjen leter etter nye og rimelige løsninger når vi skal bygge utleieboliger. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vi­ ser også til at det bør være en opptrappingsplan for byg­ ging av flere utleieboliger. Disse partiene ber om at en slik plan konkretiseres i budsjettet for 2001. Konkretise­ 64 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 942 res betyr: Antall utleieboliger pr. år må fram, og de øko­ nomiske kostnadene ved en opptrappingsplan må ligge på plass. I forbindelse med en slik plan ber flertallet om en vur­ dering av å sette minimumsgrenser for tilskudd, både for utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Vi er avhengig av at alle deler av byggebransjen bidrar, vårt ansvar er at vi legger til rette for at ordningene er noenlunde forutsigba­ re. Derfor må slike minimumsgrenser vurderes. Da vi i vår behandlet St.meld. nr. 49 for 1997­98, Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, var ett av de vedtakene som ble gjort, at Regjeringa skulle nedsette et boligutvalg. Det ble også satt opp en del punkter over hva Stortinget mente burde være med i mandatet for ut­ valget. Ett av disse punktene var hvilken rolle det offent­ lige skal ha i boligbyggingen. Det er et svært sentralt te­ ma, da vi ser at markedsprisene ekskluderer mange fra boligmarkedet. Gjentatte ganger har vi mast på Regjerin­ ga og statsråden for å få på plass dette utvalget. Nå har statsråden sagt at utvalget skal være i arbeid fra 1. januar 2000. Men det har tatt, mildt sagt, altfor lang tid. Stortin­ get mente at utvalget burde ha et par år på seg, og nå har det snart gått et år før utvalget er i arbeid. Det synes for meg som det nærmest er litt vegring mot å ta politiske grep i boligpolitikken. Jeg håper det ikke er slik, for både Arbeiderpartiet og jeg mener at vi må ha mer, ikke mindre politisk styring. Det er stor byggeaktivitet når det gjelder omsorgsboli­ ger. Det er gledelig, for den eldre delen av befolkninga ønsker tydelig en lettere boligsituasjon når de blir gamle. Det som ikke er bra, er at kommunene ikke synes å prioritere sykehjemsplasser. Derfor ber en samlet komite om at Regjeringa følger den utviklinga nøye. Utviklinga når det gjelder priser på omsorgsboliger, er det absolutt grunn til å følge med på. Det er bekymrings­ fullt at nesten alle som får tilbud om slike boliger, er av­ hengig av bostøtte, fordi byggekostnadene er blitt så sto­ re. Det må bli en vesentlig del av evalueringa, som skal komme til våren. Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil starte mitt innlegg med å si at norske kommuner i dag har nok ressurser og penger til å løse sine oppgaver på en høyst tilfredsstillen­ de måte. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet i sine merkna­ der skriver følgende: «Disse medlemmer er opptatt av å styrke den kommu­ nale økonomiske handlefriheten.» Videre har jeg merket meg at regjeringspartiene i sine fellesmerknader har en likelydende formulering om at «Regjeringens mål er å legge til rette for god økonomi i kommunesektoren». Dette må høres positivt ut både for ordførere og kommunestyremedlemmer over det ganske land, de som lenge har klaget over for lite penger til kommunene. Her er det jo et flertall for et kjempeløft for kommunene. Men det er bare det at merknadene jeg site­ rer fra, med de store ordene om å styrke og skape en god kommuneøkonomi i budsjettavtalen mellom de to samar­ beidspartnerne, resulterte i en mikroskopisk symbolpå­ plussing på noe slikt som 0,3 pst. i budsjettet. Det er altså noe som rent realøkonomisk neppe er egnet til en særlig styrking eller bedring av kommuneøkonomien. Det en imidlertid bør merke seg ved Arbeiderpartiets og regjeringspartienes merknader i innstillingen, er at de­ batten om norsk kommunepolitikk i for stor grad er foku­ sert på å skaffe stadig mer penger til kommunene. Men mer penger til kommunene er nødvendigvis ikke løsnin­ gen, slik jeg ser det, for kommunene har aldri hatt mer penger å rutte med enn akkurat i dag. Feilen ligger ikke i tynne, kommunale lommebøker, men i selve organisa­ sjons­ og driftsstrukturen i norske kommuner. Det nytter ikke å sprøyte flere penger inn i et foreldet etats­ og mono­ polsystem som ikke har de rette incitamentene til rasjonell og effektiv utnyttelse av ressursene. Den foreldede kom­ munale etatsstrukturen og kommunenes skjermede mono­ polstilling hva tjenesteproduksjon angår, har medført at den kommunale virksomhet er blitt ute av stand til å utnyt­ te ressursene rasjonelt og effektivt. Dette er en utfordring. Innenfor et offentlig monopolsystem, der det er fravær av konkurranse og markedsstyring, finnes heller ingen på­ trengende behov for å drive effektivt og rasjonelt -- men dette må baseres på nytenkning og reelt omstillingsarbeid. Norske kommuner har derfor gradvis kommet i bak­ leksa. Dette skyldes at det politiske flertall fortsatt rir ideologiske og politiske kjepphester i samrøre med Kom­ muneforbundets faglige maktkamp, og det har effektivt forhindret en prosess med effektiviserende omstillingsar­ beid, først og fremst basert på konkurranseutsettelse og markedsstyring i kommunene. På grunn av kommunenes tilnærmede monopolstilling når det gjelder å drive f.eks kommunaltekniske tjenester, eldreomsorg og skoler, har ikke kommunene hatt det samme behovet for å tenke kostnad og kvalitet som de gjør, og har gjort, i privat sek­ tor. Og i dag ser vi resultatene. Pengene flommer inn til kommunene, men systemet medfører at kommunene ikke er i stand til å bruke pengene rasjonelt og effektivt. Slik kan det ikke fortsette. Kommunene må fornye seg i pakt med den tiden vi befinner oss i. Kommunene må spille på lag med utviklingen i samfunnet rundt oss. Folk i dag forlanger økt kvalitet til riktig pris også fra det offentlige. Og spørsmålet er: Greier en skjermet virksomhet det? Hovedproblemet for norske kommuner er altså først og fremst ikke mangel på penger, men mangel på politisk vilje til å slippe løs det effektiviseringspotensial som lig­ ger i å åpne for konkurranseutsettelse og markedsstyring, og gi økt tilbudsmangfold og valgfrihet for innbyggerne. Dette vil gi langt bedre resultater på sikt enn bare å sprøyte enda mer penger inn i kommunesektoren. Odd Eriksen (A): Statsråd Enoksen ble i «Politisk kvarter» den 2. desember utfordret til å gi et eksempel på hvordan Regjeringen har styrt samfunnsutviklingen. Det jeg klarte å forstå ut fra intervjuet, og som også var jour­ nalistens konklusjon, var at Regjeringen etter to års ar­ beid ville gjøre noe med distriktspolitikken. Det mangler altså ikke på vilje. Det som Arbeiderpartiet etterlyser, som også ble gjort under finansdebatten, er politisk evne til å ta de nødven­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 943 dige grep i samfunnsstyringen. For Arbeiderpartiet er det viktig at myndighetene har et spekter av virkemidler som støtter opp om en samfunnsutvikling hvor målsettingen om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret er et viktig element. Det kommunale inntektssystemet er et slikt virkemiddel, kanskje det viktigste fordelingspoli­ tiske virkemidlet politikerne rår over. Det må være rett­ ferdig, samtidig som det skal være slik at man, uansett hvor man bor i landet, skal ha tilgang til den offentlige tjenesteytingen som ivaretar næringslivets og den enkel­ tes behov. Et variert næringsliv er den beste forutsetningen for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Sam­ tidig må næringslivet selv, sammen med myndighetene, bidra til et mer kunnskapsorientert næringsliv. Det er grunn til bekymring, som også Regjeringen skriver i bud­ sjettproposisjonen, når forskning viser at distriktenes næ­ ringsliv ligger vesentlig under gjennomsnittet når det gjelder andelen ansatte med høyere utdannelse. Jeg er enig med Regjeringen som i samarbeid med SND vil sty­ re de eksisterende virkemidlene mer målbevisst inn mot de kunnskapsintensive næringene. Den største utfordrin­ gen i kampen for å opprettholde bosettingsmønsteret vil etter hvert bli kampen om kompetansen. Klarer vi ikke å møte denne utfordringen, vil risikoen for at vi får et kunnskapsbasert klasseskille, som i tillegg vil være geo­ grafisk betinget, være stor. Jeg syns det er bra og nødvendig at Regjeringen bru­ ker forholdsvis store ressurser innenfor distrikts­ og regi­ onalpolitikken. Men jeg må nok si at innsatsen i for liten grad er målorientert. Dette er heller ikke enkelt, fordi den generelle samfunnsutviklingen på mange måter trekker i motsatt retning. På den ene siden bruker vi store ressur­ ser på en distriktspolitisk satsing, på den andre siden gjennomfører vi strukturelle endringer innenfor statlige virksomheter hvor konsekvensene er sentralisering, ofte til større sentre. Derfor er det ingen som ser den distrikts­ politiske snuoperasjonen som regjeringspartiene ynder å vise til. Arbeiderpartiet har de siste to årene advart Regjerin­ gen mot den utviklingen vi så ville komme innenfor de offshorerelaterte virksomhetene langs kysten. Dette er virksomheter som ikke bare er lokalisert i Distrikts­Nor­ ge, men det er ofte hjørnesteinsbedrifter i de mange lo­ kalsamfunn som nå berøres. Jeg er glad for at Arbeider­ partiet har fått regjeringspartiene med på en næringslivs­ pakke spesielt innrettet mot offshoreverftene, leveran­ dørindustrien og ikke minst underleverandørindustrien. Problemet er imidlertid at tiltakene kommer for sent, og at for mye krefter går med til å reparere. Isteden burde Regjeringen ha handlet i forkant, vært i stand til å fore­ bygge og stimulert til strukturendringer, omstilling og nyskaping. Vi kan ikke forvente at folk skal bo i lokal­ samfunn hvor arbeidsplasser og livsgrunnlag blir revet vekk under føttene på en. Regjeringen har også foreslått to endringer i ordnin­ gen med differensiert arbeidsgiveravgift. Den ene gjelder endringer i det geografiske virkeområdet hvor 14 kom­ muner får høyere avgiftssats og 39 kommuner får lavere avgiftssats. Bakgrunnen for disse endringene finner vi i ESA­vedtaket av 2. juli 1998, hvor det står: «Overvåkningsorganet er ikke overbevist om at regio­ nal transportstøtte er berettiget for alle kommuner som i dag omfattes av sone 2 ...» Så viser de til en del fylker. Det er mulig Regjeringen har gjort de riktige vurde­ ringer, men den satte Stortinget i en tvangssituasjon, hvor Stortinget måtte vedta en endring Regjeringen had­ de fremforhandlet med EU. Og jeg minner om at Over­ våkningsorganet ikke sa at vi måtte gjøre endringer, men de var ikke overbevist om at den ordningen vi hadde, og som berørte navngitte fylker, var riktig. Det var på man­ ge måter en utfordring for Regjeringen å overbevise Overvåkningsorganet om at den ordningen vi hadde, var korrekt. Næringslivet og offentlig sektor i de 14 kommunene får uforutsette utgifter i størrelsesorden 245 mill. kr årlig som følge av denne endringen. Det er grunn til å kritisere Regjeringen og statsråden for slett forarbeid og dårlig kommunikasjon med de kommunene som ble berørt, før beslutningen ble truffet. Jeg vil derfor bare kort vise til at det er bred tilslutning i komiteen for at Regjeringen må komme tilbake til Stor­ tinget, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med en vurdering av mulige tiltak som kompenserer de økte kostnadene som kommunene og næringslivet blir påført. Sverre J. Hoddevik (H): I våre generelle merknader har Høyre redegjort for sitt ønske om å vri den økono­ miske satsingen fra en bred, altomfattende distriktspoli­ tikk til generelle rammevilkår for næringslivet -- spesielt små og mellomstore bedrifter -- og til infrastruktur, fram­ kommelighet på veg. Sist lørdag brukte noen av oss hele dagen på å repete­ re og dokumentere behovet for å fullføre veganlegget «Jakobsens ufullendte», som det spøkefullt heter i for­ bindelse med en tidligere samferdselsminister. Situasjo­ nen for denne veg­ og brostrekningen i Dalsfjorden i Sunnfjord er et eksempel på konsekvensen av å omprio­ ritere lokalt, etterfulgt av tørke i bevilgningene til riks­ veger. I tillegg til dette og i påvente av fylkesvegmidler frister fiskeindustrien i samme område en kummerlig til­ værelse med irregulær ferjedrift som aller helst skulle vært avløst av sambindende fylkesveg. Det er i slike om­ råder at våre eksportverdier blir skapt. Høyres politikk går nettopp ut på å ivareta interessene til disse kreative næringsmiljøene. Utvidede bo­ og arbeidsområder og forbedrede muligheter til transport av råvarer og produk­ ter er en mer offensiv og effektiv måte å møte morgenda­ gen på enn bare å gå med en stadig frykt for at vi kom­ mer til kort når det gjelder arbeidsmarkedstiltak i en le­ dighetssituasjon. I årets tilbakelagte spørretimer i denne sal har Arbei­ derpartiet til stadighet sett for seg dystre framtidige le­ dighetstall, som heldigvis ikke ennå har manifestert seg i virkeligheten. I dette perspektivet av mulig ledighet kan jeg ikke huske å ha hørt representanter for sosialdemo­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 944 kratiet slå til lyd for prinsipielt bedre rammebetingelser for næringslivet som de mest effektive tiltak. Nei, en urokkelig tro på arbeidsmarkedstiltak har noen brakt med seg fra en tid med formidabel ressursbruk på denne sek­ toren. Vi har tro på at kompetanse i stor utstrekning skal hentes i undervisningssektoren, og at konkurranse på ut­ leie­ og formidlingssida vil øke smidigheten i arbeids­ markedet. Innstillingen har også et avsnitt om samepolitiske spørsmål. Vi i Høyre har registrert Regjeringens og fler­ tallets ønske om å øke Sametingets myndighet. Fra Høy­ res side har vi sett verdien av at Sametinget i stigende grad forvalter ressurser og forordninger som utelukkende angår samene, knyttet til kultur, språk og egenart. Flertal­ let har verken tidligere eller nå vært villig til å presisere at dette ikke må gå på bekostning av den ikke­samiske befolkning. Innstillingens ønskede myndighetsutvidelse for Sametinget må derfor leses med skepsis av den ikke­ samiske befolkning f.eks. i påvente av behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling. Det gjelder for så vidt også spørsmål knyttet til mineralloven. Til slutt: Høyre ser fram til en mer overordnet debatt om komiteens arbeidsområde i det kommende år. Jeg har håp om at tapskompensasjon knyttet til kommunalt inn­ tektssystem kan gjøres overflødig gjennom kriteriefor­ andringer. På bakgrunn av Høyres forslag ser det nå også ut til at Oppgavefordelingsutvalget får utvidet sitt mandat til også å omfatte fylkeskommunens prinsipielle eksistens. Dermed er det også svært gledelig at dagens fylkeskom­ mune ser ut til å få kappet sine politiske fortøyninger, og vi i Høyre vil selvfølgelig markedsføre de øvrige to for­ valtningsnivåer. Skulle vi få konkrete resultater av denne debatten, ville en spennende bivirkning være at vi får økt fokusering på nødvendigheten av en robust og kompetent primærkommune. Fra Høyres side ønsker vi at noen poli­ tiske gulrøtter skal tilskynde nødvendige forandringer også her. Fra min side er det ingen tvil om at offentlig ressursbruk blir mer målrettet dersom vi slutter å premie­ re kommuner utelukkende for å være små. Berit Brørby (A): Som en konsekvens av budsjettav­ talen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene får kommunene mer å rutte med neste år -- ikke nok, men litt mer, slik at det blir noe enklere å få sydd sammen kom­ munebudsjettene. Tross denne økningen har kommune­ politikerne en tøff jobb, og handlefriheten er svært be­ grenset. Nedskjæringer og oppsigelser er ikke til å unn­ gå, ser det ut for. Og bekymringen er stor for at det er brukerne av de kommunale tjenestene som blir taperne. Jeg skal ta ett eksempel, ikke fra min egen kommune, Jevnaker, men fra nabokommunen Lunner. Siden 1989 har Lunner tilhørt lavinntektskommunene. De så fram til Rattsø­utvalgets forslag om å omfordele noen midler til styrking av lavinntektskommunene. Det lar vente på seg. Sammenlikner en Lunner med andre lavinntektskommu­ ner -- med kommunene i Oppland fylke og i landet for øvrig, utenom Oslo -- har Lunner lavest inntekt pr. inn­ bygger, og driver billigst. Lunner kommune taper også så langt på forslaget om løpende inntektsutjevning. Over­ gangen til dette systemet gir en kraftig reduksjon i de frie inntekter. De står derfor overfor en svært krevende opp­ gave, og har nå i sin nød luftet forslag om innføring av eiendomsskatt -- til høylytte protester fra innbyggerne. Eiendomsskatt er selvfølgelig en ubrukt inntektskilde for mange kommuner. Så lenge det ikke er mulig å få vedtatt i Stortinget at om eiendomsskatt skal innføres, skal den gjelde for alle innbyggerne i kommunen. Først da vil det bli enklere å få den innført, og folk vil ha lette­ re for å akseptere den. Dagens system er derfor i sin inn­ retning urettferdig. Vi opplever frustrasjonene i kommunene. Den ene ek­ stra milliarden kommunene nå får, er som en dråpe i ha­ vet i forhold til de oppgaver kommunene er pålagt å løse. Jeg tror at om vi fortsatt skal ha en sterk offentlig sektor og gode offentlige tjenestetilbud, kommer vi ikke uten­ om å måtte bevilge mer penger til kommunene, kombi­ nert med regelverksforenklinger og modernisering av tje­ nestetilbudene. En aktiv holdning for å innføre en mer rettferdig eiendomsskatt bør etter min mening Regjerin­ gen og kommunalministeren snarest se nærmere på. I innstillingen på side 6 har et flertall i komiteen tatt til orde for en nødvendig gjennomgang av det kommuna­ le inntektssystemet. Det er nok av bevis på at det slår uheldig ut for en rekke kommuner. Jeg ser fram til hva kommunalministeren mener han kan gjøre for å få til en jevnere fordeling av kommune­ sektorens totale inntekter, og hvor snart han vil komme tilbake med en gjennomgang av overgangsordningene som er tatt i bruk i inntektssystemet. For mange kommu­ ner, ikke bare Lunner, er det ikke nok med forståelse og gode ord -- de harde facts er: mer penger. Utviklingen i innlandsfylkene Oppland og Hedmark er på en måte en annen side av samme sak. Jo bedre fyl­ kene og kommunene her blir i stand til å skaffe seg ny­ etableringer og kompetanseheving hos innbyggerne, jo bedre er det. Prosjektet «Morgenlandet», som delvis fi­ nansieres av Kommunaldepartementet, er et omstillings­ program som skal bidra til vekst i alle regioner i Oppland og Hedmark. De høyere utdanningsmiljøene i innlands­ regionen må styrkes, det må bli et bedre samspill mellom disse miljøene og andre kunnskapsmiljøer. Det er behov for omstilling grunnet næringsstruktur, sysselsetting og befolkningsutvikling, sett i lys av et framtidig konkur­ ranseutsatt internasjonalt marked. Dette prosjektet må følges opp fra departementets side, slik at de ønskede resultater faktisk kommer, og slik at dette prosjektet, i likhet med mange andre, ikke blir et prosjekt der pengene er brukt, mange har vært sysselsatt -- men resultatene ute­ blir. Så til slutt noen ord om arbeidsgiveravgiften. Når nye soner og kart for arbeidsgiveravgift tegnes, blir det alltid noen nye forskjeller. Jeg er glad for at Nord­Gudbrands­ dalen og Valdres i Oppland nyter godt av redusert ar­ beidsgiveravgift, men der hvor nabokommunene -- som er en del av et felles arbeidsmarked -- ikke får nyte godt av reduksjonen, skaper det bare nye forskjeller. Nordre Land, Søndre Land og Sør­Fron er slike. Hvor lenge vi 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 945 kan vente med en fullstendig omlegging av arbeidsgiver­ avgiften, skal ikke jeg spå om, men at den er under press både internt i eget land og fra utenforstående, er et fak­ tum. Laila Kaland (A): Budsjettforliket mellom sentrums­ regjeringa og Arbeidarpartiet fører til at det kan bli ein betre fordelingspolitikk og meir pengar til kommunesek­ toren. At dei frie inntektene er auka, vil gi større råderett for lokalpolitikarane til å prioritere innafor stramme bud­ sjett i kommunane. Dersom vi igjen hadde fått eit statsbudsjett med sterk påverknad frå Høgre og Framstegspartiet, ville vi fått ein svekt kommuneøkonomi, og vi hadde fått større ulikskap mellom folk, med mindre velferd i kommunesektoren. Det viktigaste ein kan gjere i høve til budsjettet for år 2000, er å jamne ut skilnadene og vedta eit budsjett som sikrar høgare sysselsetjing, lågare rente og gjennomfø­ ring av ei meir rettvis skattlegging. Desse tre områda er viktige for Arbeidarpartiet sin politikk i tida framover, og den politikken må vidareførast. Eldresatsinga i kommunesektoren er viktig. Vi kan sjå av statistikkar at talet på eldre vil auke sterkt framover. I år 2020 er det meir enn 1,2 millionar menneske over 60 år. Denne utviklinga gjer at vi får fleire eldre og færre yrkesaktive i landet. Dette vil medføre eit aukande behov i pleie­ og omsorgstenesta, og gjer det naudsynt å styrkje folketrygda. Talet på innbyggjarar over 80 år er ein vik­ tig indikator for behovet i eldreomsorga. Og i planleg­ gingssamanheng er det difor viktig at utviklinga i denne befolkningsgruppa blir analysert nøye. Det er eit mål i eldresatsinga at kommunane skal ut­ vikle heilskaplege tenestetilbod som lett kan tilpassast ulike behov i befolkninga og hos den enkelte brukaren. Dette skulle tilseie at kommunane burde prioritere dei svake ledda i tiltakskjeda. I ein del kommunar kan det synast som at ein heller satsar på meir av det ein har frå før, enn å etablere tilbod som dei manglar. Framover blir det difor viktig at kommunane vurderer kva slags tenes­ ter ein treng å etablere for å ha eit godt nok totaltilbod i eldreomsorga. Utfordringa i tida framover for kommunepolitikarane må vere at ein kan skape eit variert og fleksibelt teneste­ tilbod i pleie­ og omsorgstenesta. Vi må ha ei omsorgs­ kjede som omfattar alt frå nokre timar hjelp i heimen til omsorgsbustader eller andre butilbod, fleire institusjons­ plassar på sjuke­ og aldersheimar og utviding av omsorgs­ tenesta til heildøgnsteneste og einerom til dei som øn­ skjer det. Eg er glad for at eldresatsinga blir følgd opp også i statsbudsjettet for neste år, og at komiteen har merknader på det. Vi må ikkje gløyme at eit hovudmål for dei eldre er at dei skal bu i sine eigne heimar så lenge som mogleg. Dette er ofte det beste tilbodet for at dei eldre kan trivast og halde seg friske. Tiltak som eg trur kan vere nyttige i det høvet, er å få til fleire dagtilbod og ulike førebyggjande tiltak, at ein har variert aktivitetstilbod, fleire korttidsplassar og tilbod om rehabilitering, avlasting og andre tilbod til pårørande og tilbod til heimebuande med spesielle vanskar. Eg ten­ kjer då på eldre som kan ha fått åtferdsvanskar på grunn av aldring, og som kan vere vanskelege å hanskast med for dei pårørande. Kommuneøkonomi og drift i eldreomsorga er to fak­ torar som er uløyseleg knytt til kvarandre. Dei store ut­ fordringane for kommunane vil difor bli å drive eldreom­ sorga på ein god måte innafor dei økonomiske rammene som blir gjevne. Det er óg heilt avgjerande at ein både kan skaffe nok og riktig personale. Eg vil peike på nokre område som gjeld helseperso­ nell, som eg vonar kommunalministeren vil ta med seg: Det er at ein sikrar økonomiske rammer til drifta slik at alle som treng hjelp, kan få det, uavhengig av kva slags bustad eller kva kommune dei bur i. Ein må rekruttere nok personale i ei tid med aukande behov og med svik­ tande rekruttering til dei profesjonelle omsorgsyrka. Ein må òg stimulere til at eldreomsorga i framtida får eit breitt tenestetilbod med godt tverrfagleg fagmiljø. Denne eldresatsinga er det berre litt over to år sidan vi kom i gang med. Det er altså svært mykje som kan skje i tida framover, noko som kjem klårt fram i plantala for kommunane. Mange kommunar vil framleis gjere val som får store konsekvensar for befolkninga i framtida, og difor bør det bli mange interessante diskusjonar og spa­ nande planprosessar i tida framover. Men det er også heilt naudsynt at kommunesektoren kan få rammer frå staten som kommunane kan leve med, og som kan gi det tilbodet innafor eldresatsinga som Stortinget har sagt dei skal gjere. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Statsråd Laila Dåvøy: I Regjeringens budsjettopp­ legg er yrkeshemmede en prioritert målgruppe. Gjennom de senere årene har vi trappet opp innsatsen overfor yrkeshemmede, og i budsjettforslaget for 2000 har vi foreslått å videreføre denne satsingen. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til denne prioriteringen. Jeg har likevel behov for å kommentere enkelte punk­ ter i innstillingen. Komiteen understreker viktigheten av forbedring og forenkling av tiltakene overfor yrkeshemmede. Jeg vil her vise til det arbeidet vi har satt i gang med gjennom­ gang av tiltaksstrukturen for både ordinær og yrkeshem­ met arbeidskraft med sikte på forenkling. Utgangspunk­ tet for arbeidet er brukernes behov og at vi ved en fornuf­ tig ressursbruk greier å bringe flest mulig arbeidssøkere over i en aktiv situasjon i arbeid eller utdanning. Arbei­ det med gjennomgangen av tiltaksstrukturen må bygge på omfattende analyser og nøye avveininger, og vil der­ for måtte ta noe tid. Komiteen uttaler også at enkelte støttesatser over mange år ikke har vært justert i takt med den reelle kost­ nadsutviklingen og anbefaler at satsene økes, slik at de gir en reell kostnadsdekning. Regjeringen er opptatt av at tiltakene er utformet slik at de dekker brukernes behov 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 946 og bidrar til en vellykket overgang til og integrering i or­ dinært arbeidsliv. Etter min vurdering er støttesatsene i hovedsak tilpasset et slikt hensyn. Jeg vil også peke på at dersom en eller flere støttesatser blir hevet, vil dette måt­ te gå på bekostning av antall tiltaksplasser for yrkeshem­ mede. Det vil etter min vurdering være lite ønskelig at tilbudet om tiltaksplasser til yrkeshemmede må reduse­ res. Jeg vil også peke på at det vil være vanskelig å gjen­ nomføre omfattende endringer i støttesatsene allerede fra årsskiftet. I departementets instruks til Arbeidsdirektora­ tet om gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken for neste år vil derfor i utgangspunktet støttesatsene for inne­ værende år med en normal prisjustering bli lagt til grunn. Jeg vil imidlertid be Arbeidsdirektoratet foreta en ny vur­ dering av støttesatsene og eventuelle behov for å justere disse. I arbeidet som er satt i gang for å forenkle tiltaks­ strukturen, vil det også være aktuelt å vurdere støttesatse­ ne, og departementet vil selvsagt løpende måtte vurdere gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken og for­ holde seg til eventuelle problemer som vil oppstå i denne sammenheng. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Jeg vil tilbake til tomtearealet ved det gamle Rikshospitalet. Her har Regjeringa en mulig­ het til å styre politisk for å løse litt av boligproblemene for unge og vanskeligstilte i Oslo, men i stedet sier stats­ råd Enoksen at det er kommunene som skal legge til rette for tomtegrunn og boligplaner. Boligansvarlig statsråd Enoksen skyver dermed ansvaret for Statsbyggs salg av tomter ved Rikshospitalet over til statsråd Dåvøy. Slik kan ikke Regjeringa holde på. Det er ikke bare politisk vegring i grepet i forhold til boligbygging, det er også an­ svarsfraskrivelse. Staten tar markedspris. Hvordan kan vi da forlange at kommunene ikke skal gjøre det? Det er nødvendig at staten går foran med et godt eksempel -- da kan vi kreve noe av kommunene, både når det gjelder planer og rimelige tomter. Ser ikke statsråd Dåvøy det? Statsråd Laila Dåvøy: Kommunene har selvsagt pri­ mæransvaret for å legge til rette for boligbygging, som også statsråd Enoksen påpekte tidligere i dag. Like fullt har staten ved Statsbygg prøvd å være behjelpelig i en del sammenhenger når det gjelder statlig eiendom. Etter at representanten Sylvia Brustad stilte meg et spørsmål i den muntlige spørretimen, har jeg gått tilbake til mitt departement og sett på hva som har vært gjort, og hva vi eventuelt kunne gjøre når det gjelder Pilestredet Park. Det viser seg at eiendommer som av kommunale myndigheter har vært regulert til boliger, har man fra Statsbyggs side etter hvert solgt nettopp til boliger. Stats­ byggs oppgave er primært å forvalte og skaffe statlig eiendom til bruk for offentlige formål, noe vi også fak­ tisk fortsatt har behov for i Oslo­regionen, og vi prøver selvsagt å drive en langsiktig planlegging. Når det så gjelder Pilestredet Park direkte, er den salgsprosessen kommet for langt til at vi kan reversere den, den er så å si ferdig i disse dager. Vi har også en av­ hendingsinstruks som er vedtatt ved kgl. resolusjon, og som Statsbygg har vært underlagt også i denne salgspro­ sessen. Det siste er at også salg av eiendommene i Pile­ stredet Park som nå skal selges, er inntatt i budsjettet som en inntektskilde. Derfor er det litt sent å gjøre noe med akkurat disse eiendommene. Men vi skal fortsatt søke å være behjelpelig i den grad vi kan. Jeg vil også henvise til det boligutvalget som vil bli nedsatt fra 1. ja­ nuar, der vi kanskje kan ta en del helhetlige grep. Torbjørn Andersen (Frp): Det gjelder ASVO­plas­ ser. Jeg har fått en del henvendelser fra kommuner som mener at de har en underdekning her og har behov for å få flere av den type plasser i sin kommune. Dette er noe kommunene må søke om gjennom bl.a. fylkesarbeids­ kontoret, og det har for mange kommuners vedkommen­ de vært et alvorlig problem at de til syvende og sist ikke har kunnet få midler til å opprette kanskje 5­20 av de plassene som jeg her viser til. Dette er en type plasser som er svært viktig for dem det gjelder. Her er det ofte snakk om mennesker som kanskje aldri vil kunne funge­ re og komme ut i ordinært arbeid. Jeg for min del ville bli glad dersom statsråden kunne love å være imøtekommende når det her fra talerstolen stilles spørsmål om det er mulig å få gjort noe med den underdekningen som fins når det gjelder denne type ar­ beidsplasser, ASVO­arbeidsplasser. Det tror jeg, som sagt, det er et stor behov for, og de informasjoner jeg har fra flere kommuner, tyder altså på at det i enkelte kom­ muner er ganske prekært. Noen har kontaktet meg over lengre tid og er fortvilte over at de ikke får statstilskudd til å opprette denne type plasser. Statsråd Laila Dåvøy: Det spørres etter flere plasser innenfor ASVO­bedriftene. Det har også vært antydnin­ ger fra komiteen om at man ønsker en økning i satsene når det gjelder arbeidsmarkedsbedriftene. Vi søker fra departementets side å gi et helhetlig, flek­ sibelt tilbud til dem som trenger det. Vi er ikke i departe­ mentet pr. i dag kjent med at det er problemer med å få flere plasser, og etaten har heller ikke meldt til departe­ mentet at man har problemer med gjennomføring av til­ taksaktiviteten innenfor ASVO­bedriftene. Jeg har lyst til å vise til -- som jeg også sa i mitt inn­ legg -- at vi nå nok en gang skal gjennomgå hele tiltaks­ strukturen. Det jeg er opptatt av, er at de tiltakene vi til enhver tid har, skal være fleksible, enkle og tilpasset bru­ kerne i størst mulig grad. Vi skal søke å foreta en forbe­ dring, og dette er mål vi har. Sverre J. Hoddevik (H): I en fellesmerknad fra Frem­ skrittspartiet og Høyre blir det pekt på det faktum at ufø­ retallene fortsatt øker, og at arbeidsledigheten blant yrkes­ hemmede ikke viser særlig positiv utvikling på tross av innsatsen gjennom arbeidslinja og på tross av arbeidsmar­ kedstiltak for øvrig. Det blir pekt på mulighetene for en omorganisering, der man også kan tenke seg å bringe inn andre operatører i forhold til disse spesielle gruppene. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 947 Jeg har lyst til å spørre statsråden: Skjønt privat ar­ beidsformidling nå kommer til å bli tillatt, har statsråden prinsipielle motforestillinger med hensyn til å sette bort slike oppgaver og bringe inn andre aktører i dette arbeidet? Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder yrkeshemme­ de i arbeid og på tiltak, har vi i arbeidsmarkedsetaten hatt et måltall om at minimum 75 pst. av de yrkeshemmede til enhver tid skal være på tiltak, hvilket vi også har klart å oppnå. Vi har også sagt at minimum 50 pst. skal gå over til aktive løsninger etter attføring, og det er også et måltall som vi har klart å holde. Med andre ord synes vi at vi har gjort en relativt bra jobb, men det kan sikkert al­ dri bli godt nok. Så til dette med private aktører. Det er riktig at vi har på trappene en oppmykning -- saken ligger til behandling i Stortinget -- når det gjelder privat formidling og privat utleie av arbeidskraft. Vi har ikke fra departementets side tatt stilling til hvorvidt man også skal privatisere denne delen av arbeidsmarkedsområdet. Jeg kan derfor heller ikke direkte svare representanten på det. Det vil i så fall måtte medføre en nærmere diskusjon. Det er formidling og utleie vi i denne omgangen har tenkt privatisert. Karin Andersen (SV): Først til boligpolitikken, som er et viktig tema: Synes statsråden at Regjeringa har en offensiv nok holdning til boligpolitikken? Det virker som om den ikke har tenkt gjennom hvordan man skal bruke statens tomtearealer og eiendomsmasse til å løse et av de mest prekære problemene vi har, nemlig mangelen på tomter, og da tomter der folk ønsker å bo. Det kan også være grunn til å minne Arbeiderpartiet om at det er et forslag fra SV i kommunalinnstillinga, som de -- etter dette kjøret som de har hatt mot Regjerin­ ga på dette punktet -- burde vurdere å støtte. Vi har et for­ slag som nettopp går på hvordan man kan bruke statens tomtearealer og eiendomsmasse for å fremme satsing på både permanente og midlertidige boliger. En av de store utfordringene i framtida er hvordan vi skal kunne få en lønns­ og arbeidsgiverpolitikk i kommu­ nesektoren spesielt, som skal gjøre det mulig å bemanne reformene våre. Da er et av punktene at vi er nødt til å ha gode lønnsoppgjør framover. Hittil har det vært slik at Regjeringa og stortingsflertallet har kompensert krone for krone lønnsoppgjør som er gjennomført i statlig sek­ tor, mens man i kommuneoppgjøret ikke på samme måte har kompensert -- tvert imot har det der vært sprik på over én milliard kroner. Ikke engang lønnsoppgjør som staten sjøl gjennomfører, f.eks. læreroppgjøret, har vært kompensert i kommunesektoren. Det har satt kommune­ ne i en svært vanskelig situasjon, der de må kutte på un­ dervisning og legge på egenandelene med hensyn til bar­ nehager, altså kutte på tjenester til befolkningen for å fi­ nansiere helt nødvendige lønnsoppgjør. Ser statsråden at det nå er nødvendig med en ny poli­ tikk på dette området, slik at vi får vekk denne urettferdi­ ge forskjellsbehandlinga mellom statlig og kommunal virksomhet, og som gjør at lønnsoppgjør blir kompensert på samme måte både i statlig og i kommunal sektor? Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder boligpolitikk og spørsmålet om Regjeringen har en offensiv nok hold­ ning, kan det sikkert være mange meninger fra represen­ tantene om det. Jeg vil i alle fall nok en gang vise til at vi setter ned et boligutvalg der vi selvsagt skal prøve å ta et helhetlig grep om boligpolitikken, og vi jobber også med boligpolitikk fra Regjeringens side. Når det gjelder mitt ansvar som statsråd og håndterin­ gen av de statlige eiendommene som Statsbygg forvalter, blir de ikke primært forvaltet med henblikk på boligbyg­ ging. De er til bruk for offentlige formål -- enten departe­ mentene har behov for kontorplasser eller man skal byg­ ge sykehus og høgskoler. Vi har faktisk en del udekkede behov også innenfor det offentlige, og det er det statens eiendommer primært skal gå til. Så sa jeg i et av mine forrige innlegg at svært mange av statens eiendommer som er regulert til boligareal, har vi faktisk solgt ut. Det betyr ikke at vi ikke også skal se på om det fortsatt er mulig å gjøre det fremover. Når det så gjelder bemanning, er det klart at vi har sto­ re problemer knyttet til rekrutteringen der, og vi har også store utfordringer knyttet til lønnsoppgjøret, som er fore­ stående. Jeg er veldig glad for at vi har Arntsen­utvalget og har fått forpliktelser fra partene i arbeidslivet om at rammene er lagt for oppgjøret. O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Signe Øye (A): Arbeiderpartiet har gjennom budsjett­ avtalen fått økt arbeidsmarkedstiltakene med nesten 50 pst. Det mener vi var nødvendig i og med at progno­ sene tilsier at ledigheten kommer til å øke, og at vi har fått en dobling av antall permitterte bare det siste året. Spørsmålet mitt til statsråden er: Mener statsråden at det er det nivåtet som nå blir vedtatt, 11 000 på tiltak, som er det forsvarlige og nødvendige nivå for å møte den øken­ de ledigheten, eller mener statsråden at det er det nivået som Regjeringen la opp til, som er det tilstrekkelige og riktige? Jeg regner med at statsråden har merket seg at en en­ stemmig komite, inklusiv regjeringspartiene, mener at det i forbindelse med psykiatrireformen vil være behov for mange flere plasser i ASVO­ og i arbeidsmarkedsbe­ driftene, og ber Regjeringen komme tilbake til dette på en egnet måte. Det må være en misforståelse når statsrå­ den ikke kjenner til at det er behov for ASVO­plasser ute i kommunene. Det får jo vi veldig mange henvendelser om. Da vil jeg spørre: På hvilken måte og når vil statsrå­ den følge opp denne flertallsmerknaden? Deler ministe­ ren komiteens syn på at det i forbindelse med psykiatrire­ formen er behov for mange flere plasser i ASVO­bedrif­ ter og arbeidsmarkedsbedriftene? Når det gjelder det statsråden sa i sitt innlegg om at omfattende endringer i forbindelse med støttesatsene, som også er nevnt i innstillingen, vil gå ut over antall plasser, er mitt råd til statsråden: Husk at det er noe som heter revidert nasjonalbudsjett. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 948 Statsråd Laila Dåvøy: Til det første spørsmålet vil jeg bare henvise til Regjeringens budsjett, der man sier at når det gjelder arbeidsmarkedstiltakene, vil man uansett komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, og man vil følge utviklingen nøye med hensyn til arbeidsmarkedets utvikling. Det kommer vi også til å gjøre med det tiltaks­ nivået som er lagt inn i forliket. Vi vil til enhver tid måtte gjøre det. Det er ingen av oss som vet helt eksakt om det er nok, verken det vi hadde, eller det som nå ligger her. Når det gjelder psykiatrireformen og behovene frem­ over, er det ikke tvil om, og det er jeg enig med represen­ tanten i, at det er behov for flere tiltak knyttet til denne gruppen. Det er også en av årsakene til at Regjeringen i utjevningsmeldingen har lagt til rette for en del nye tiltak, bl.a. lønnstilskudd i lengre perioder for en del utsatte grupper, og at man gjennom en del forsøk skal kombinere tiltak og trygd på en annen og bedre måte enn tidligere. Når det så gjelder hvilke tiltak man skal sette i verk, vil vi også måtte vurdere og evaluere, som vi også har skrevet i forbindelse med budsjettet, hvilke tiltak som er best egnet for de ulike gruppene. Så når den evalueringen vi skal gjøre, og ikke minst den helhetlige gjennomgan­ gen vi skal ha, er foretatt, vil vi vite eksakt hva vi vil gå for i et litt mer langsiktig perspektiv. Det betyr ikke at vi ikke skal komme tilbake til Stortinget så snart vi kan med en gjennomgang av behovet for tiltaksplasser spesielt rettet mot ASVO­bedriftene, men den store, helhetlige gjennomgangen kan jeg ikke love å komme med før vi har foretatt en slik evaluering. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jørgen Holte (Sp): Som det går fram både av finans­ innstillinga og av budsjettinnstillinga frå kommunal­ komiteen, har Stortinget slutta seg til Regjeringa sitt for­ slag om endring i dei geografiske virkeområda for dif­ ferensiert arbeidsgivaravgift. Med dei endringane og det opplegget som no er notifi­ sert, kan ein slå fast at differensiert arbeidsgivaravgift er eit EØS­legalt verkemiddel, som framleis kan brukast som ledd i nasjonal­, regional­ og distriktspolitikk. Men den endringa som er vedtatt, vil føre til at næringslivet og kommunesektoren i 14 kommunar som har fått høgare avgift etter justeringa, er påført uventa utgifter på om lag 245 mill. kr på årsbasis. Særleg er det grunn til å legge vekt på at arbeidsgivar­ sida i desse kommunane ikkje har hatt høve til å tilpasse seg eit høgare avgiftsnivå. Denne avgiftsauken råkar ikkje berre det private næringslivet, men òg kommune­ sektoren som arbeidsgivar. Regjeringa skriv i St. prp. nr. 1 om skatte­, avgifts­ og tollvedtaket at høgare arbeidsgivaravgift vil føre til auka lønsutgifter i enkelte kommunar, og varslar at Regjeringa legg opp til at det skal takast omsyn til dette ved forde­ ling av skjønsmidlar over det kommunale inntektssyste­ met. I Budsjett­innst. S. nr. 1 for 1999­2000 ber fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene i Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, om følgjande: «Fleirtalet ber Regjeringa i Revidert Nasjonalbudsjett kome med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan betre infrastruktur, styrke kompetansen i det loka­ le næringsliv og fremme regional utvikling som ledd i ei omstilling til høgare avgift. Også kommuneøkono­ mien må følgjast opp. På dette grunnlaget vil fleirtalet slutte seg til Regjeringa sitt forslag.» Når det gjeld dei ekstra lønsutgiftene i kommunesek­ toren, deler fleirtalet i Stortinget Regjeringa si vurdering av at dette må kompenserast på ein eigna måte, og etter mi vurdering slik at dei kommunane dette gjeld, i brev frå departementet blir gjorde kjende med kompensasjo­ nen, slik at den einskilde kommunen kan ta omsyn til det i samband med budsjettarbeidet for år 2000. Då dette er ei særs viktig sak å få avklara no og få gjort kjent i dei 14 kommunane det gjeld, ber eg statsrå­ den stadfeste på kva måte ein vel å orientere kommu­ nane, og kva økonomisk omfang som det står att å kom­ pensere for når det gjeld kalenderåret 2000. Einar Holstad (KrF): Vil inntektssystemet for kom­ muner og fylkeskommuner noen gang bli rettferdig? Jeg er redd det vil være mer enn to svar på det spørsmålet. Jeg har notert meg at noen i denne sal drøfter rettfer­ dig fordeling ut fra fortjenesteprinsippet. Man mener at områder i landet vårt som bidrar med eksport av varer, har gjort seg fortjent til store overføringer fra staten. Stortinget har i lang tid forfordelt næringslivet i de områ­ der av landet vårt som i særlig grad bidrar til verdiskap­ ning gjennom eksport. Det er bl.a. tiltak som frakttil­ skudd og differensiert arbeidsgiveravgift. Dette har vært nødvendig for å kunne opprettholde slik virksomhet mange steder. Den differensierte arbeidsgiveravgiften kommer også mange kommuner til gode -- ikke slik at de driver noen form for eksport, men 60­70 pst. av utgiftene i kommu­ nal virksomhet er lønn. Redusert arbeidsgiveravgift vil derfor ha stor betydning for virksomheten. I delinnstil­ ling 1 fra Rattsø­utvalget heter det: «Den differensierte arbeidsgiveravgiften er kanskje den viktigste kilden til forskjeller i lønnskostnader mellom kommuner og fylkeskommuner, og høy ar­ beidsgiveravgift er å betrakte som en ufrivillig kost­ nadsulempe for den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommune.» Ut fra dette kan man si at differensiert arbeidsgiverav­ gift ikke bør bidra til ulik standard på det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Det er derfor riktig å kompensere denne forskjellen gjennom utgiftsutjevnin­ gen. Rattsø­utvalget valgte å ikke legge dette til grunn i sitt forslag, ut fra distriktspolitiske hensyn. Rettferdighe­ ten blir ikke større av den grunn. Virkningen av redusert arbeidsgiveravgift i kommunal virksomhet må synliggjø­ res og regnes inn i utgiftsutjevningen. Det andre forholdet som bidrar til urettferdighet i for­ deling av midler til kommuner og fylkeskommuner, er tapskompensasjonen. De kommuner og fylkeskommuner som ble utpekt som «Rattsø­vinnere», får årlig stadig større reduksjoner i innbyggertilskuddet som følge av bi­ 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 949 drag til den økende tapskompensasjonen. Her har Stor­ tinget gjort en for dårlig jobb, eller skal vi si at vi ikke har fullført jobben. 12 kommuner i Akershus og hele 14 av 15 kommuner i Vestfold er på denne måten netto bi­ dragsytere til tapskompensasjonen. Beløpet for vestfold­ kommunene tilsvarer hva det koster å lønne f. eks. 200 lærere. Hadde man sluppet arbeidsgiveravgiften, kunne man ha tilsatt 30 flere lærere for samme sum. Det blir ikke grunnlag for likeverdige offentlige tjenester med sli­ ke ordninger. I vår iver etter å stanse flyttestrømmen fra distriktene må vi ikke glemme vårt ansvar for dem som alt har flyttet. Reidun Gravdahl (A): Kommuneøkonomien er vik­ tig for alle. Økonomien i den kommunen den enkelte av oss bor i, er avgjørende for mange ting i vår hverdag. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet og Regjeringa ble enige om en budsjettavtale som styrker kommuneøkono­ mien vesentlig i forhold til Regjeringas opprinnelige budsjettforslag. Innen helsesektoren har Stortinget vedtatt opptrap­ pingsplaner på flere områder, som skal følges opp og gjennomføres ute i kommuner og fylker. Både i handlingsplanen for funksjonshemmede og i opptrappingsplanen for psykiatrien vektlegges viktighe­ ten av å være i arbeid. Det er en sammenheng mellom ar­ beidsinntekt og levestandard, og det er viktig for den en­ keltes selvfølelse å få delta i fellesskapet på en arbeids­ plass. Vi er sjølsagt glad for at Regjeringa har fulgt opp in­ tensjonen i opptrappingsplanen for psykiatrien ved at det er ført opp i alt 27 mill. kr over Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementets budsjett til styrking av arbeidsmar­ kedsetatens arbeid for mennesker med psykiske lidelser, og at 18 mill. kr av beløpet under statlige tiltak er satt av til styrking av arbeidsmarkedstiltak over Arbeids­ og ad­ ministrasjonsdepartementets budsjett, slik det er omtalt under det kapitlet i Helse­ og sosialdepartementets bud­ sjett for år 2000. For at mennesker med psykiske lidelser skal få mulig­ het til arbeid, må det gjøres noen grep i de systemene som fins, og det må også utvikles nye modeller. I den forbindelse kan nevnes Fontenehus­modellen, som er kjent fra USA og Sverige. Modellen er omtalt i innstillin­ gen til opptrappingsplanen i psykiatrien. Fontenehuset organiserer bl. a overgangsarbeid. Overgangsarbeid er en modell der det er avtalt arbeid i ordinære bedrifter for mennesker som har en sykdom som gjør dem ustabile. Slik får de mulighet til arbeid, og når de ikke klarer å møte, er det en annen som kommer på jobben. Slik kan også arbeidsgiveren ha trygghet for å få utført arbeidet, og for disse menneskene som trenger dette arbeidet, får gjennom denne modellen en jobb å gå til. Jeg er glad for at det arbeides med å utforme et hø­ ringsnotat med forslag til lønnssubsidier av lengre varig­ het for mennesker med lidelser, som har variabel arbeids­ evne og er uten utsikt til snarlig bedring som følge av muskelsmerter eller psykiske lidelser. Mulighetene for en tilskuddsordning til arbeidsgiver for tidvis redusert ar­ beidsevne hos ansatte er nødvendig for å få dette gjen­ nomført. Jeg vil også nevne ASVO­ OG AMB­bedrifter, som innehar erfaring og kompetanse med å utvikle arbeid som er tilpasset mennesker som av forskjellige årsaker har nedsatt arbeidsevne. Det vil være fornuftig å utvikle særskilt tilpasset arbeid i disse bedriftene. Jeg er glad for de signalene som ble gitt fra ministeren her, og håper at vi også vil få ytterligere signaler om slike nye modeller. Inga Kvalbukt (Sp): Det sies at enkelte folk er så im­ pulsive at de ikke vet hva de selv sier, før de hører seg selv si det. Verre må det være hvis folk ikke vet hva de selv sier før de hører Fremskrittspartiet si det! Jeg må si jeg kvakk i dag da Lodve Solholm gikk opp på talersto­ len og påstod at jeg hadde sagt at vi ikke klarer å snu flyt­ testrømmen, og at vi ikke klarer å stanse flyttestrømmen. I disse dager går det en serie i barne­TV om blånisse­ ne. En av nissene blir kalt Tvilling. Han er født baklengs, og det medfører at han snakker baklengs, men det ser ut til å gå problemfritt i blånisseverdenen. Men i den politis­ ke verden tror jeg språket er veldig viktig. Det gjelder ikke samme regler for matematikk og norsk. I matematikk vet vi at faktorenes orden er likegyldig; i norsk derimot er det svært viktig i hvilken rekkefølge ordene kommer. Jeg mener at jeg i dag har sagt det slik: Klarer vi ikke å stanse, klarer vi ikke å snu, så må vi i hvert fall bremse. Jeg støtter meg helt til statsrådens utlegning, der han vi­ ser til at vi tar dette trinnvis: Vi bremser, vi stanser, vi snur. Og så vil jeg gjerne komme med en liten tilbakevis­ ning av en grov beskyldning fra SV­representanten Karin Andersen, som påstod at jeg ikke tok problemene med arbeidsgiveravgiften alvorlig. Jeg viste til de problemene mange kommuner har fått, og jeg viste til fellesmerkna­ den fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjett­ innstillinga, men jeg tok med enda en setning, som ikke er kommet med i budsjettinnstillinga, der jeg understre­ ket at kommuneøkonomien må følges opp overfor de kommunene. Jeg mener at det er å ta saken på alvor, og jeg forlanger egentlig å bli tatt alvorlig når jeg snakker fra denne talerstol. EØS har gitt oss mange utfordringer. Mange har stilt spørsmålet om vi har solgt fisken vår for dyrt. Alle saker har dog flere sider. EØS har muligens berget oss unna EU­medlemskap, som ville ha vært det verst tenkelige al­ ternativ. For Senterpartiet er selvråderett og lokalt selv­ styre veldig viktig; likevel syns jeg det også er veldig viktig med internasjonale forpliktelser og internasjonalt samarbeid på viktige områder. EU er et topp byråkratisk, tungrodd og kostbart system. Jeg forventer at systemet over tid bryter sammen av sin egen tyngde. I mellomti­ den er det viktig for Senterpartiet å holde Norge utenfor EU og finne best mulig politiske og praktiske løsninger på de restriksjonene EØS gir oss. Jeg er ikke i tvil om at den Regjeringa vi har nå, har vist, og vil fortsatt vise, at den greier å styre i dette vanskelige farvannet. Det beste vi tross alt kan ha i denne situasjonen, er en nei­regje­ ring, som vi i dag har. 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 950 Dag Terje Andersen (A): Det kunne ha vært litt fris­ tende å ta utgangspunkt i det siste innlegget her, men jeg skal heller ta utgangspunkt i at statsråd Enoksen er en glad gutt. Han sa flere ganger i innlegget sitt at han var glad for flere av de punkter som sentrumspartiene i Stor­ tinget og Arbeiderpartiet har blitt enige om. Det er helt nye toner når det gjelder Senterpartiet og kommuneøko­ nomi. Det var i omtalen av kommuneøkonomien man kan­ skje kom med hovedkritikken mot den forrige regjerin­ gen -- den gang Enoksen var en alminnelig stortingsre­ presentant og Senterpartiet her i Stortinget la ut om hvor ille det var i Kommune­Norge og om den velsignelse det ville bli for Kommune­Norge hvis man bare fikk et re­ gjeringsskifte. Men det har vel gått slik som representan­ ten Kvalbukt nå var inne på: Først har de bremset, så har de stoppet, og så har de snudd -- når det gjelder kommu­ neøkonomien. For mens kritikken var sterk mot Arbei­ derpartiet tidligere, har det etter regjeringsskiftet faktisk gått på den måten at underskuddet har økt og gjelden har økt etter hvert som sentrumsregjeringen har samarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet. Men nå har de altså snudd. Derfor er det god grunn for statsråd Enoksen til å være en glad gutt. Det er god grunn til det for en statsråd som har fått 1 milliard kr mer å bruke på kommunesekto­ ren enn det han selv og hans regjering mente var nødven­ dig. Det er god grunn for ham til å være glad. Derfor er det hyggelig at han også er det. Kaka ble altså større enn det Regjeringen mente var nødvendig til fordeling på kommunesektoren. Men jeg må nok innrømme at fullt så hemningsløst glad som kommunalministeren er kanskje ikke vi i Arbeiderpartiet, for vi skulle gjerne sett at kaka hadde vært enda litt stør­ re. Men det var nå så langt vi klarte å komme i disse for­ handlingene. Det vi var veldig lite glad for, i hvert fall fra finans­ fraksjonens side, var at vi ikke fikk sentrum med oss i finansinnstillingen da vi tok opp det problemet som gjel­ der fordelingen kommunene imellom. Vi hadde der en formulering om at vi ved Stortingets behandling av kom­ muneøkonomiproposisjonen vil ha en «grundig gjen­ nomgang» av fordelingen kommunene imellom med sik­ te på at intensjonene i Rattsø­utvalget skal følges opp. Det går på det som mange har nevnt her, at en del kom­ muner, ikke minst rundt Oslofjorden -- Akershus og Vestfold har vært nevnt -- kommer altfor dårlig ut og nå må få sin rettferdige behandling. Men den merknaden i finansinnstillingen fikk vi altså ikke sentrum med oss på. Jeg er glad for at sentrum har blitt med på en tilsvarende merknad i forbindelse med Kommunaldepartementets budsjett, som er til behandling her i dag. Men jeg skulle ønske at statsråden kunne bekrefte at intensjonene i Ratt­ sø­utvalget vil bli fulgt opp, og jeg tillater meg å stille det spørsmålet til statsråden, i og med at jeg går ut fra at han må opp her allikevel når han har fått spørsmål fra sin partifelle Jørgen Holte. Sylvia Brustad (A): Jeg har lyst til å kommentere noe av det som er sagt omkring boligpolitikken, og særlig fordi vi har to statsråder her som begge har ansvaret for boligpolitikken i Norge. Jeg føler etter det innlegg spesielt statsråd Dåvøy her har holdt, at Regjeringa fraskriver seg det ansvaret Re­ gjeringa har for at også staten skal drive en aktiv bolig­ politikk. Flere talere fra Arbeiderpartiet har tatt opp ek­ semplet med den gamle rikshospitaltomta, som altså skal bli det nye Pilestredet Park, der vi har foreslått at en av tomtene, eller en av blokkene, til en rimelig pris overla­ tes til et boligbyggelag og på den måten gjøres om til ut­ leieboliger for unge folk. Statsråd Dåvøy sa at alt sammen ville bli lagt ut til høystbydende, fordi prosessen var kommet for langt. Til det har jeg lyst til å si at det er en stund siden Arbeiderpartiet tok opp dette første gan­ gen, og det var faktisk før budrunden hadde gått ut. Så sa statsråd Dåvøy at det ville ha budsjettmessige virkninger og var ikke inntatt i budsjettet. Det er selvføl­ gelig riktig at det ville ha kostet staten noen kroner å bi­ dra til at noen av de unge som ikke har råd til å kjøpe seg en bolig i Oslo, kanskje kunne fått det gjennom dette. Det hadde Regjeringa muligheter til å få gjennomslag for gjennom arbeidet med finansinnstillinga, for der tok Ar­ beiderpartiet opp dette, men der fikk vi nei. Når nå det skjer at en ikke går inn for at en tomt, eller en blokk, på den gamle rikshospitaltomta skal forbehol­ des unge, kommer det til å bli Holmenkollåsen på flat­ mark. Det betyr at Regjeringa ikke bruker konkrete mu­ ligheter til faktisk å tilby dem som har størst behov for det, en rimelig bolig. Jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg sier at en leilighet der på ca. 100 m 2 vil koste mellom 2 og 3 mill. kr. Det er ikke mange unge, og i særdeleshet ikke vanskeligstilte på boligmarkedet, som har en nubbe­ sjanse til å skaffe seg en bolig i et av Oslos mest attrakti­ ve strøk. Derfor må vi dessverre konstatere at Regjeringa i den­ ne sammenhengen ikke handler når Regjeringa kan handle, og at den velger ikke å gå fra prat til praksis når den har muligheten til det, for her kunne Regjeringa gjort noe konkret hvis Regjeringa ville. Det syns jeg er veldig beklagelig, særlig når vi vet hvor store problemer spesielt unge folk i denne byen har med å få seg en bolig, og når vi også vet at det er om lag 7 000 mennesker i dette lan­ det som ikke har noe permanent sted å bo. La meg til slutt spørre statsråd Dåvøy, som tidligere i et svar til meg har sagt at hun nå vil gå igjennom den bo­ ligmassen som staten for øvrig sitter på, for å se om noe av det kan gjøres om til boliger for ungdom: Hva er kjø­ replanen for den prosessen? Karin Andersen (SV): Etter det siste innlegget har jeg igjen behov for å spørre Arbeiderpartiet om det er slik at Arbeiderpartiet kan tenke seg å støtte forslag nr. 2, fra SV, som står på side 42, der det står: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan statens tomtearealer og eiendomsmasse kan brukes aktivt for å fremme økt satsing både på perma­ nente og midlertidige boliger.» Nå har representanten Brustad vært oppe her og sagt at Regjeringa ikke bruker mulighetene. Er det ikke da 7. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2000 vedk. Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og administrasjonsdep., Finans­ og tolldep. mv. og Folketrygden 1999 951 riktig, hvis vi mener at de skal bruke disse mulighetene, å fremme forslag om det? Det kunne også vært interessant å høre om det ikke hadde vært en riktigere bruk av tomte­ arealet f.eks. på Fornebu å gjøre det om til boligformål, når situasjonen på det området er så prekær som den er, og ikke lagt ut området til en aktivitet som i sitt vesen burde vært desentralisert og spredd utover det ganske land til høgskoler og forskningsmiljøer. Så til den differensierte arbeidsgiveravgifta. Jeg er glad for Enoksens svar på det spørsmålet i stad. Jeg opp­ fatter det slik at det nesten bare er Enoksen som har skjønt alvoret i EFTA­dommen og i de store endringene som nå slår direkte inn i distriktspolitikken vår. Arbei­ derpartiet gjør et poeng av de mindre endringer i denne saka, altså endringene mellom kommunene -- og det er ille nok for dem som rammes. Men poenget er at denne ordninga bare er midlertidig godkjent til 2003, og hele ordninga skal notifiseres på nytt. Da er det en ganske sjansefylt seilas når flertallet ikke vil være med på et for­ slag om at vi skal få denne saka opp i hele sin bredde og få tatt innover oss de prinsipielle endringene som dom­ men har ført med seg, og at vi får lagt på bordet en sak som gjør at vi kan finne andre måter å opprettholde støt­ tenivået og differensieringa på. Jeg må si jeg er litt sjok­ kert over at flertallet ikke har skjønt alvoret i saken. Så til hvordan vi skal kunne rekruttere og beholde nok personell i kommunesektoren, som jo er noe av det vik­ tigste vi burde diskutere framover. Jeg registrerer at ar­ beids­ og administrasjonsministeren sier at hun er glad for at disse lønnsøkningene nå skal holdes innenfor 3,5 pst., som er Arntsen­utvalgets anbefaling. Da regis­ trerer jeg også at arbeids­ og administrasjonsministeren er helt fornøyd med at vi ikke klarer å rekruttere og be­ holde nok folk verken til helsesektoren eller til skole og utdanning. For det er den bitre realitet. Det vil bli mangel på arbeidskraft i disse sektorene, og hvis det ikke er slik at vi da kan ha lønns­ og arbeidsvilkår som er slik at ung­ dom kan tenke seg å begynne i disse yrkene, blir vi stå­ ende uten folk til å løse disse viktige oppgavene. Odd Eriksen (A): La meg på slutten av debatten som ordfører for Sametinget få lov å knytte noen bemerkninger til selve saksområdet. Sametinget er den viktigste premiss­ leverandør for myndighetenes samepolitikk. Stortinget har gjennom vedtak om Grunnloven § 110 a og godkjenning av internasjonale avtaler om urfolks rettigheter lagt til rette for at den samiske befolkningen skal gis selvbestemmelse på nærmere definerte områder. Jeg sier dette som en kom­ mentar til Høyres Sverre J. Hoddevik, som i sitt innlegg sa: Innstillingen fra flertallet i komiteen må «leses med skepsis av den ikke­samiske befolkning». Jeg vil anta at Stortinget med det største alvor og svært bevisst i 1987 vedtok sameloven, og at det samme var tilfellet da vi i april 1988 vedtok en tilføyelse av Grunnloven -- Grunnloven § 110 a -- og da den samiske befolkning fikk sitt sameting høsten 1989. Det er bekla­ gelig at Høyre gjennom ikke å være med på selvfølgelige merknader gir inntrykk av å være på gli i retning av Fremskrittspartiet i samepolitiske spørsmål. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å bidra til at de samiske grupperingene i Sametinget gis gode arbeidsmu­ ligheter, på tilsvarende måte som vi er opptatt av at parti­ gruppene i Stortinget skal ha det. Jeg er glad for at vi har fått med oss regjeringspartiene på en liten økning i be­ vilgningene for å bedre det økonomiske grunnlaget for de politiske grupperingers arbeid i Sametinget. For øvrig vil jeg be om at Regjeringen sørger for fortgang i arbei­ det med Samerettsutvalgets innstilling, fordi det stadig blir flere saker som ligger i grenselandet for hva som er urfolksrettigheter med hensyn til internasjonale forplik­ telser Norge har påtatt seg. Representanten Sverre J. Hoddevik var inne på en slik sak som ligger i grenseland, nemlig mineralloven, som man burde avklare i tilknyt­ ning til behandling av Samerettsutvalgets innstilling. Erna Solberg (H): Egentlig hadde jeg trodd at siste ord skulle vært sagt for en stund siden, men Jørgen Holte holdt et innlegg i sted om den differensierte arbeidsgiver­ avgiften, og jeg følte behov for å knytte noen kommenta­ rer til det som ble sagt. Vi har nemlig gjort forsøk på å finne ut av hva flertallet egentlig mener med den merk­ naden det har i forhold til kommuneøkonomien, for de 14 kommunene som berøres av en økning i arbeidsgiverav­ giften, står nå foran en budsjettbehandling, og fylkes­ mannen iallfall i Hordaland har sagt at han har ikke pen­ ger i skjønnsmiddelpotten, slik det ligger i opplegget, til å gi mer enn ca. en tredjedel i kompensasjon til kommu­ nene i forhold til de økte utgiftene. Slik forliket er, hadde man håpet fra kommunenes side at det skulle være mer penger. Men det har vært veldig vanskelig å forholde seg til en situasjon hvor man f.eks. nå før jul må legge ned aktivitet, som man plutselig i revidert nasjonalbudsjett får penger til å ta opp igjen -- det gjelder eventuelle end­ ringer i skolestruktur, og det gjelder spørsmål knyttet til barnehager, som er spørsmål som er til diskusjon i kom­ muner, iallfall i mitt hjemfylke. Jeg har da forsøkt å finne ut: Hva mener flertallet? Skal det komme mer penger i revidert nasjonalbudsjett til kommunene også? Er det grunnlag for at fylkesmennene kan gi tillatelse til at en baserer seg på økt skjønn i forhold til den ene tredjede­ len, eller er det det ikke? Det har vært vanskelig å få noe klart svar på om dette har vært berørt konkret i forhold til flertallets merknader. Jeg syns derfor det hadde vært fint hvis statsråden nå kunne oppklare om kommunene fra hans hånd kan forvente seg mer penger og planlegge ut fra det på et tidligere tidspunkt, eller om man må forut­ sette at det ikke kommer noe mer enn de pengene som fylkesmennene er orientert om vil komme som skjønns­ midler, som dermed altså vil bety ca. en tredjedels dek­ ning av de økte utgiftene. Når man først tar ordet, er det alltids andre ting man kunne tenke seg å kommentere, og etter å ha hørt innlegget fra Arbeiderpartiets representant Dag Terje Andersen må jeg si at jeg er ikke helt sikker på om jeg opplever at det er like klart hvilken vei Arbeiderpartiet vil gå i forhold til Rattsø­utvalgets innstilling og oppfølgingen av det, i for­ hold til det at de bl.a. ikke er med på den merknaden som Høyre og Fremskrittspartiet har i innstillingen, hvor vi 7. des. -- Forslag fra repr. Solholm, oversendt fra Odelstinget, vedr. permisjoner for ansatte i små bedrifter mv. 1999 952 klart sier at retningen er å fjerne tapskompensasjonen og å være på vei mot de målene som ble satt for bedre fordeling gjennom objektive kriterier. Jeg syns på mange måter at det hadde vært litt realt å gi statsråden noen instrukser med hensyn til hvor veien videre fra den vurderingen skal gå, og ikke bare be om en åpen vurdering, slik jeg leser det av det enstemmige forslag til vedtak. Jeg er glad for at det er folk i Arbeiderpartiet som sannsynligvis er mer enig med oss enn med sitt eget standpunkt. Statsråd Odd Roger Enoksen: La meg først si om den differensierte arbeidsgiveravgiften og hva fremtiden eventuelt måtte bringe her, at vi selvsagt ikke må glemme at vi har fått gjennomslag for at vi også etter dommen skal beholde mesteparten av ordningen fram til 2003. Det er selvsagt usikkert hva som vil skje når denne ordningen skal evalueres i neste runde -- det er nesten umulig å forut­ si. Men et hovedpoeng må være at vi skal beholde, som jeg sa i replikkrunden, så mye som mulig av de distrikts­ politiske tiltakene som differensiert arbeidsgiveravgift er. Så til kompensasjon til de 14 kommunene som nå blir berørt av høyere arbeidsgiveravgift. Gjennom skjønnsmid­ lene har de fleste av kommunene fått i underkant av 50 pst i kompensasjon. Jeg oppfatter Stortinget slik at man ønsker at det skal gis full kompensasjon til de 14 kommunene som nå blir berørt av omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Slik oppfatter jeg finanskomiteens innstilling, og at Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til det i revidert. Det vil vi selvsagt gjøre. Men jeg vil finne en egnet måte å få orien­ tert disse kommunene om Stortingets beslutning på, og hvordan den vil bli fulgt opp. Det er selvfølgelig ikke nød­ vendig for kommunene å legge ned aktivitet på begynnel­ sen av året dersom man har sikkerhet for at man vil få pen­ gene tildelt gjennom behandlingen av revidert nasjonalbud­ sjett. For de skjønnsmidlene som i utgangspunktet lå inne i budsjettet, er fordelt, og rammen er fordelt fra starten av året. Det er mer et likviditetsmessig spørsmål enn det er et spørsmål om å måtte legge ned aktivitet, så det skal vi finne en egnet måte å komme tilbake til. Så tror jeg ikke det er så veldig vanskelig å oppdage at undertegnede er en glad gutt, som representanten Dag Terje Andersen sa, men i denne sammenheng var det fak­ tisk først og fremst fordi Regjeringen har fått tilslutning til hovedtrekkene i sitt budsjettframlegg, at jeg gav ut­ trykk for at jeg er fornøyd. Og dersom representanten fulgte med på hva jeg sa i mitt hovedinnlegg, brukte jeg faktisk mesteparten av tiden til å snakke om de utfordrin­ gene som vi står overfor i kommunesektoren. For til tross for at vi nå hvert eneste år har tilført kommunesektoren betydelig økte økonomiske ressurser, står vi fortsatt overfor store utfordringer. Vi har store underskudd. Jeg burde kanskje ikke gjøre det, men jeg vil likevel minne om at den økningen på 4 milliarder kr som ble lagt inn i budsjettet for 1997, faktisk var en sterkt medvirkende år­ sak til at regjeringen Jagland valgte å gå, og at man da også var inne i en situasjon hvor kommunene var i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Derfor er jeg glad for -- som jeg sa i mitt hovedinnlegg -- at komitelederen så klart har signalisert at man ønsker å sette seg ned i fel­ lesskap for å se på hvordan man skal løse de utfordringe­ ne som kommunesektoren står overfor. Så når det gjelder tapskompensasjon. Regjeringen -- både denne og tidligere regjeringer -- har fulgt opp det som Stortinget sa. Rattsø­utvalget fikk ikke full tilslut­ ning til sin innstilling. Man innførte tapskompensasjon nettopp for at ikke distriktskommunene skulle komme dårlig ut. Det har jeg varslet at jeg vil se på, samtidig som det selvfølgelig er nødvendig å ha en grundig gjennom­ gang av hvordan fordelingen i framtiden skal være. Statsråd Laila Dåvøy: Først til det som representanten Karin Andersen sa. Vi har jo en del kjøreregler for lønns­ oppgjøret. Det er veldig vanskelig for en arbeidsminister, fra denne talerstol, å gi så mange signaler om det som skal skje i lønnsoppgjøret til neste år, men både rammen for lønnsoppgjøret og fordelingen av rammen skal selvsagt be­ stemmes i samarbeid med partene i arbeidslivet. Og det må være tillatt å være glad for at vi har svært ansvarlige parter, så langt som vi tross alt er kommet i å diskutere rammene for neste års lønnsoppgjør. Men vi skal like fullt forhandle. Lønn er et viktig virkemiddel. God personalpolitikk er et annet viktig virkemiddel når det gjelder å rekruttere personell. Jeg har også lyst å vise til disse rekrutterings­ planene, som er ganske omfattende, og som også inne­ holder ganske mye midler fra Regjeringens side når det gjelder nettopp å satse på å få mer personell. Men vi ser også at vi har en stor utfordring. Så til bolig. Jeg oppfatter at representanten Sylvia Brustad er spesielt opptatt av Oslo­området når det gjel­ der boliger. Det er jo også her vi ser en stor mangel på boliger for unge og vanskeligstilte. Det behøver ikke å ta så lang tid fra min side å gå gjennom den boligmassen som staten har, og som er regulert til boliger. Det kan gjøres relativt raskt. Og så får man heller komme tilbake til resultatet av en slik gjennomgang. Men jeg har lyst å nevne at vi har noen områder som det ikke er helt lett å håndtere. Jeg tenker på Fornebu­området, der staten fak­ tisk ønsker 1 000 flere boliger enn det Bærum kommune ønsker i dette området. Der har vi en konflikt gående, og vi holder på med en forlikssak. Men vi har også en tomt -- hvis jeg kan få nevne det -- i Gydas vei, som har vært regulert til offentlige formål, og som Oslo kommune nå har ønsket å få omregulert til boliger. Der har vi også en konflikt, fordi staten også har behov for boliger til offent­ lige formål i dette området. Det er mulig at vi her kan komme til en løsning der vi kan ivareta begge disse for­ målene. Dette jobber vi med -- bare for å ha nevnt to tom­ ter der vi fra statens side tross alt jobber offensivt for å søke å bidra til å få flere boliger i Oslo­området. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå neste side) S a k n r . 2 Forslag fra stortingsrepresentant Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 16. november 1999: (Jf. Innst. O. nr. 7) 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 953 «Stortinget ber Regjeringen sikre at forskriftene tar hensyn til at alle ansatte i små bedrifter kan ha nøkkelstil­ linger, hvor langvarig permisjon kan skape store drifts­ problemer» Presidenten: Ingen har bede om ordet. (Votering, sjå side 974) G u n n a r B r e i m o gjeninntok her president­ plassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal nå voteres i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er -- forslagene nr. 1 og 6, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Erna Solberg på vegne av Høyre -- forslagene nr. 3 og 7­13, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 4 og 5, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre -- forslag nr. 14, fra Sylvia Brustad på vegne av Olaf Gje­ drem og seg selv. Presidenten vil først ta opp mindretallsforslag utenfor rammeområdene. Forslagene nr. 7­13, fra Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering. Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov ut­ over dette.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med parat­kommuner som en beredskapsordning for opp­ rettelse av akuttmottak av flyktninger.» Forslag nr. 9 lyder: «Praksisen med å bruke u­hjelpmidler til å finansi­ ere opphold for flyktninger må opphøre, og fases ut i løpet av perioden 2000­2003.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til strategi for å kunne opprettholde den geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens støttenivå etter 2003.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre de langsiktige virkningene EFTA­dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distrikts­ politikk.» Forslag nr. 13 lyder: «1.Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en statlig medgarantiordning for etableringslån. 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan statens tomtearealer og eiendomsmasse kan brukes aktivt for å fremme økt satsing både på permanente og midlertidige boliger.» Forslag nr. 13 består av to punkter. Det vil bli votert separat over punkt 2. Det voteres over forslagene nr. 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13 punkt 1 fra Sosialistisk Venstreparti. V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over punkt nr. 2 i forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa tildele midlar på kap. 521 post 73 Støtte til landsdekkjande organisasjonar, kun til medlemsbaserte organisasjonar.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.53.29) Presidenten: Forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskritts­ partiet og Høyre, tas opp til votering. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av om hovedintensjonene i den nye plan­ og bygningslo­ ven synes å være innfridd. Evalueringen skal utføres i løpet av neste år og skal etterprøve om antall skader, feil og mangler som en følge av feilprosjektering eller mangelfullt utført håndverksmessig arbeid er blitt re­ dusert.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen erstatte sjablonen for lys og varme i bostøtteordningen, med de faktiske ut­ gifter til bostøttemottakeren. Regelendringen gjøres gjeldende fra 2001.» 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 954 V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 77 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.53.52) Presidenten: Det skal nå voteres over rammeområde 6. Presidenten vil først ta opp forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter voteres det over forslag nr. 2, fra Høyre, så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og til slutt voteres det over innstillingens forslag til vedtak samt forslag nr. 14, fra Sylvia Brustad og Olaf Gjedrem. Presi­ denten gjør oppmerksom på at når det gjelder forslag nr. 14, står Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bak det. -- Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram. Forslag nr. 3 tas opp til votering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 136 949 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag .............................. 21 712 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene ...................................................................... 14 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 5 500 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 274 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 216 260 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ...................................... 761 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ............................................ 1 591 700 000 62 Kommunale innvandrertiltak ...................................................... 11 000 000 70 Analyse av ressursbruk .............................................................. 1 600 000 71 Kunnskapsutvikling ................................................................... 21 500 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ........................... 72 000 000 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet .................................................................... 18 000 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .............................. 900 000 522 Senter mot etnisk diskriminering 1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 090 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene 1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 000 000 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter .............................................. 2 500 000 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 230 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 700 000 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 54 700 000 21 Oppdrag ...................................................................................... 6 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 2 400 000 532 Produktregisteret (jf. kap. 3532) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 10 300 000 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 955 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 60 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 750 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ...................................... 500 000 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 200 000 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 900 000 536 Arbeidsmiljøtiltak 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag m.m., kan overføres ............ 7 500 000 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ................. 5 100 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon ........................................ 3 800 000 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 51 100 000 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 70 Grunnbevilgning ......................................................................... 2 600 000 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget .................................................................................. 100 734 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål ........................................................ 1 886 000 550 Lokal næringsutvikling 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres .............................. 26 000 000 61 Kommunale næringsfond ............................................................ 127 540 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 ........................................................................ 239 000 000 55 Etablererstipend, fond ................................................................. 108 000 000 57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond .................. 60 000 000 58 Regionale samordningstiltak, fond ............................................. 66 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond ............................... 94 000 000 54 Program for vannforsyning, fond ............................................... 45 000 000 55 SIVA, fond .................................................................................. 36 000 000 56 Omstilling og nyskaping, fond ................................................... 92 000 000 57 Næringshager, fond ..................................................................... 31 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning ..................................................... 1 623 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ......................................... 50 000 000 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres ............ 135 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ................................ 5 500 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 20/12 1999 1999 956 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres ............................................................................. 530 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres .............................................................................. 36 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres .......................................... 1 497 800 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag ....... 433 200 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 25 725 000 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 588 153 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 1 402 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 210 183 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 21 Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres ........................ 19 864 000 60 Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ............................................. 1 292 000 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 ...................................................................................... 120 334 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 ........................................................................ 1 213 088 000 72 Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 .............................................................................. 4 367 000 73 Jobbskapingsprosjekter, kan overføres ...................................... 12 336 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 ....... 212 220 000 71 Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 ........................................... 646 546 000 72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ........................................................................ 1 579 291 000 73 Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 .............................................................. 41 079 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 214 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 000 000 72 Rentestøtte .................................................................................. 73 000 000 Totale utgifter 14 667 675 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum ......................................................................... 84 000 4 Diverse inntekter ........................................................................ 533 000 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger .................................................. 62 000 000 3530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) 1 Arbeidervern .............................................................................. 2 000 000 2 Bibliotektjenester ....................................................................... 15 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ....................................................... 3 700 000 5 Tvangsmulkt ............................................................................... 800 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 65 7. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1999­2000 1999 957 II Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varig­ het utover 2000. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommu­ nal­ og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgnings­ messig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. III Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstil­ synet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer. 7 Byggesaksbehandling, gebyrer ................................................... 10 200 000 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) 1 Inntekter av laboratorievirksomhet ............................................. 1 200 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting ............................................. 1 100 000 3 Oppdrag ...................................................................................... 6 200 000 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) 2 Gebyrer ....................................................................................... 37 900 000 3 Sertifiseringsinntekter ................................................................. 4 500 000 3535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) 1 Tilfeldige inntekter ..................................................................... 300 000 3 Oppdragsforskning ..................................................................... 15 700 000 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) 1 Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg ............................... 45 000 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett ......... 9 485 000 4590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 323 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger ................................................ 38 000 000 81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ...................................... 4 000 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) 2 Opplæringstjenester .................................................................... 1 612 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer ....................................................................................... 28 964 000 4 Tilkjente saksomkostninger ........................................................ 103 000 9 Salg av datatjenester ................................................................... 1 542 000 10 Husleie, tjenesteboliger .............................................................. 62 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426) 71 Låneprovisjon ............................................................................. 3 000 000 5613 Renter fra SIVA 80 Renter .......................................................................................... 50 490 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter .......................................................................................... 4 829 000 000 Totale inntekter 5 690 280 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 65 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 958 2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting. 3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Opp­ drag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag. 4. kap. 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner. 5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inn­ tekter og post 3 Oppdragsforskning. IV Unntak fra bevilgningsreglementet Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet. V Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hed­ mark og Oppland fylkeskommune får adgang til å om­ disponere mellom følgende bevilgninger: 1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommu­ nale næringsfond. 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsut­ vikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51. 3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond. 4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 58 Regionale samordningstiltak, fond. 5. kap. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklings­ fond og fylkeskommunene post 51 Distrikts­ utviklingstilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51. VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkva­ litet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfor­ nyelse og boligkvalitet. 2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtil­ skudd til etablering, utbedring og utleieboliger. 3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstil­ skudd. VII Bostøtte Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer over­ gangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskudds­ ordningen fra Sosial­ og helsedepartementet og bostøt­ ten fra Kommunal­ og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 30 pst. og minsteutbetalin­ gen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000. VIII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71. 2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72. Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592. IX Omdisponering ved overtakelse av AMO­senter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsut­ gifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opp­ læringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO­ sentrene overføres til andre. X Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre, tas opp til vo­ tering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 959 1 Driftsutgifter ............................................................................... 136 949 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag .............................. 21 712 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkes­ kommunene ................................................................................ 14 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 5 500 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 274 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter. .............................................................................. 216 260 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ...................................... 761 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ............................................ 1 591 700 000 62 Kommunale innvandrertiltak ...................................................... 11 000 000 70 Analyse av ressursbruk .............................................................. 1 600 000 71 Kunnskapsutvikling ................................................................... 21 500 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ........................... 72 000 000 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet .................................................................................. 22 000 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .............................. 900 000 522 Senter mot etnisk diskriminering 1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 090 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene 1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 000 000 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter .............................................. 2 500 000 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 230 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 700 000 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 54 700 000 21 Oppdrag ...................................................................................... 6 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 2 400 000 532 Produktregisteret (jf. kap. 3532) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 10 300 000 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 60 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 750 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ..................................... 500 000 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 200 000 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 900 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 960 536 Arbeidsmiljøtiltak 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag m.m., kan overføres ............ 7 500 000 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ................. 5 100 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon ........................................ 3 800 000 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 51 100 000 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 70 Grunnbevilgning ......................................................................... 2 600 000 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget .................................................................................. 100 734 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål ........................................................ 1 886 000 550 Lokal næringsutvikling 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres .............................. 26 000 000 61 Kommunale næringsfond ........................................................... 55 540 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 ............................................................. 239 000 000 55 Etablererstipend, fond ................................................................ 108 000 000 57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond ................... 60 000 000 58 Regionale samordningstiltak, fond ............................................. 66 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond ............................... 94 000 000 54 Program for vannforsyning, fond. .............................................. 68 000 000 55 SIVA, fond .................................................................................. 36 000 000 56 Omstilling og nyskaping, fond ................................................... 92 000 000 57 Næringshager, fond .................................................................... 31 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning .................................................... 1 668 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ......................................... 50 000 000 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres ............ 135 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ................................ 5 500 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres .............................................................................. 530 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres ....................................................... 36 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ........................................... 1 497 800 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag ........ 433 200 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 25 725 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 961 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 588 153 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 1 402 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 210 183 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 21 Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres ........................ 19 864 000 60 Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ............................................. 1 292 000 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 ........................................................................ 120 334 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70. ....................................................................... 1 213 088 000 72 Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 .............................................................................. 4 367 000 73 Jobbskapingsprosjekter, kan overføres ...................................... 12 336 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 ....... 212 220 000 71 Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 ................................. 646 546 000 72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ........................................................................ 1 579 291 000 73 Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 .............................................................. 41 079 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 214 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 000 000 72 Rentestøtte .................................................................................. 73 000 000 Totale utgifter 14 667 675 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum ......................................................................... 84 000 4 Diverse inntekter ........................................................................ 533 000 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger .................................................. 62 000 000 3530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) 1 Arbeidervern .............................................................................. 2 000 000 2 Bibliotektjenester ....................................................................... 15 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ....................................................... 3 700 000 5 Tvangsmulkt ............................................................................... 800 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer .................................................. 10 200 000 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) 1 Inntekter av laboratorievirksomhet ............................................ 1 200 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting ............................................. 1 100 000 3 Oppdrag ...................................................................................... 6 200 000 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) 2 Gebyrer ....................................................................................... 37 900 000 3 Sertifiseringsinntekter ................................................................ 4 500 000 3535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) 1 Tilfeldige inntekter ..................................................................... 300 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 962 II Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2000. Dersom behovet for mot­ taksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regionaldepartementet kan øke an­ tall plasser i statlige mottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. III Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstil­ synet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer. 2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting. 3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Opp­ drag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag. 4. kap. 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner. 5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inn­ tekter og post 3 Oppdragsforskning. IV Unntak fra bevilgningsreglementet Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet. V Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i forbindelse med forsøket med videre­ utvikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark 3 Oppdragsforskning ..................................................................... 15 700 000 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) 1 Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg ............................... 45 000 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett ......... 9 485 000 4590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 323 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger ............................................... 38 000 000 81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ...................................... 4 000 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) 2 Opplæringstjenester .................................................................... 1 612 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer ....................................................................................... 28 964 000 4 Tilkjente saksomkostninger ........................................................ 103 000 9 Salg av datatjenester ................................................................... 1 542 000 10 Husleie, tjenesteboliger .............................................................. 62 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426) 71 Låneprovisjon ............................................................................. 3 000 000 5613 Renter fra SIVA 80 Renter ......................................................................................... 50 490 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter ......................................................................................... 4 829 000 000 Totale inntekter 5 690 280 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 963 og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdispo­ nere mellom følgende bevilgninger: 1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommu­ nale næringsfond. 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for næringsut­ vikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51. 3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond. 4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 58 Regionale samordningstiltak, fond. 5. kap. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstil­ skudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51. VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkva­ litet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfor­ nyelse og boligkvalitet. 2. Gi tilsagn omBoligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Bolig­ tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger. 3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstil­ skudd. VII Bostøtte Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer over­ gangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskudds­ ordningen fra Sosial­ og helsedepartementet og bostøt­ ten fra Kommunal­ og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 60 pst. og minsteutbetalin­ gen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000. VIII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71. 2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72. Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begyn­ nelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592. IX Omdisponering ved overtakelse av AMO­senter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsut­ gifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opp­ læringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO­sentrene overføres til andre. X Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, ble med 95 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.54.56) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter................................................................................ 136 949 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag .............................. 21 712 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene ...................................................................... 14 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres............ 5 500 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter................................................................................ 4 274 000 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 964 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter ................................................................................ 166 260 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. ....................................... 611 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ............................................. 1 591 700 000 62 Kommunale innvandrertiltak ...................................................... 11 000 000 70 Analyse av ressursbruk ............................................................... 1 600 000 71 Kunnskapsutvikling .................................................................... 21 500 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ........................... 690 000 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .............................. 900 000 522 Senter mot etnisk diskriminering 1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 090 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene 1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 000 000 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ............................................... 2 500 000 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 230 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 3 700 000 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 54 700 000 21 Oppdrag ...................................................................................... 6 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 2 400 000 532 Produktregisteret (jf. kap. 3532) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 10 300 000 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 60 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 750 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ...................................... 500 000 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 200 000 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 900 000 536 Arbeidsmiljøtiltak 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag m.m., kan overføres ............ 7 500 000 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ................. 5 100 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon ........................................ 3 800 000 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 51 100 000 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 70 Grunnbevilgning ......................................................................... 2 600 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 965 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget .................................................................................. 50 734 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål ........................................................ 1 886 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 ............................................................. 39 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond .............................. 44 000 000 54 Program for vannforsyning, fond ............................................... 28 000 000 55 SIVA, fond .................................................................................. 16 000 000 56 Omstilling og nyskaping, fond ................................................... 42 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning .................................................... 1 623 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ......................................... 50 000 000 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres ............ 135 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ................................ 5 500 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres .............................................................................. 530 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres ....................................................... 36 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ........................................... 2 147 800 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag ........ 583 200 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 25 725 000 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 338 153 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 1 402 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 210 183 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 21 Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres ........................ 19 864 000 60 Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ............................................. 1 292 000 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 ......................................................................... 120 334 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 .............................................................. 820 088 000 72 Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 .................................................................... 4 367 000 73 Jobbskapingsprosjekter, kan overføres ....................................... 12 336 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 ....... 232 220 000 71 Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 ................................. 696 546 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 966 72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ......................................................................... 1 729 291 000 73 Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 .................................................... 69 619 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 214 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 4 000 000 72 Rentestøtte .................................................................................. 73 000 000 Totale utgifter 14 667 675 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum .......................................................................... 84 000 4 Diverse inntekter ......................................................................... 533 000 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger ................................................... 62 000 000 3530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) 1 Arbeidervern ............................................................................... 2 000 000 2 Bibliotektjenester ........................................................................ 15 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ........................................................ 3 700 000 5 Tvangsmulkt ............................................................................... 800 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer ................................................... 10 200 000 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) 1 Inntekter av laboratorievirksomhet ............................................. 1 200 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting ............................................. 1 100 000 3 Oppdrag ...................................................................................... 6 200 000 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) 2 Gebyrer ....................................................................................... 37 900 000 3 Sertifiseringsinntekter ................................................................. 4 500 000 3535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) 1 Tilfeldige inntekter ..................................................................... 300 000 3 Oppdragsforskning ..................................................................... 15 700 000 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) 1 Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg ............................... 45 000 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett ......... 9 485 000 4590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 323 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger ................................................ 38 000 000 81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ...................................... 4 000 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) 2 Opplæringstjenester .................................................................... 1 612 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer ....................................................................................... 28 964 000 4 Tilkjente saksomkostninger ........................................................ 103 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 967 II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3530 Arbeids­ tilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byggesaksbehandling, gebyrer. 2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorievirksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting. 3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Opp­ drag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag. 4. kap. 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner. 5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inn­ tekter og post 3 Oppdragsforskning. III Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i forbindelse med forsøket med videreutvikling av regionale utviklingsprogram i Hed­ mark og Oppland fylkeskommune får adgang til å om­ disponere mellom følgende bevilgninger: 1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommu­ nale næringsfond. 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 51 Tilrettelegging for nærings­ utvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51. 3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner post 55 Etablererstipend, fond. 4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 58 Regionale samordningstiltak, fond. 5. kap. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklings­ tilskudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­ departementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkva­ litet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfor­ nyelse og boligkvalitet. 2. Gi tilsagn omBoligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 104,8 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Bolig­ tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger. 3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inntil 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd. V Bostøtte Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer over­ gangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskudds­ ordningen fra Sosial­ og helsedepartementet og bostøt­ ten fra Kommunal­ og arbeidsdepartementet, slik at kompensasjonsgraden blir 60 pst. og minsteutbetalin­ gen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000. VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn for inntil 355,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71. 2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1592 post 70, 71 og 72. Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begyn­ nelsen av 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592. VII Omdisponering ved overtakelse av AMO­senter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsut­ 9 Salg av datatjenester ................................................................... 1 542 000 10 Husleie, tjenesteboliger .............................................................. 62 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426) 71 Låneprovisjon ............................................................................. 3 000 000 5613 Renter fra SIVA 80 Renter ......................................................................................... 50 490 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter ......................................................................................... 4 829 000 000 Totale inntekter 5 690 280 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 968 gifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opp­ læringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO­ sentrene overføres til andre. VIII Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.55.18) Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 6 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 136 949 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag .............................. 21 712 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene ....................................................................... 14 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 5 500 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 274 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 216 260 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ....................................... 761 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ............................................ 1 591 700 000 62 Kommunale innvandrertiltak ...................................................... 11 000 000 70 Analyse av ressursbruk ............................................................... 1 600 000 71 Kunnskapsutvikling .................................................................... 21 500 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ........................... 72 000 000 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet .................................................................................. 22 000 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. 900 000 522 Senter mot etnisk diskriminering 1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 090 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene 1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 000 000 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ............................................... 2 500 000 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 232 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 3 700 000 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 54 700 000 21 Oppdrag ...................................................................................... 6 100 000 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 969 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 2 400 000 532 Produktregisteret (jf. kap. 3532) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 10 300 000 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 60 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 750 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ..................................... 500 000 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 200 000 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 900 000 536 Arbeidsmiljøtiltak 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag m.m., kan overføres ........... 7 500 000 51 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ................. 5 100 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon ........................................ 3 800 000 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 51 100 000 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 70 Grunnbevilgning ........................................................................ 2 600 000 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget .................................................................................. 101 234 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål ........................................................ 1 886 000 550 Lokal næringsutvikling 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres ............................. 26 000 000 61 Kommunale næringsfond ........................................................... 127 540 000 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51 ............................................................. 239 000 000 55 Etablererstipend, fond ................................................................ 108 000 000 57 Tilskudd til INTERREG, inkl. pilotprosjekter, fond .................. 60 000 000 58 Regionale samordningstiltak, fond ............................................ 66 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond .............................. 94 000 000 54 Program for vannforsyning, fond ............................................... 45 000 000 55 SIVA, fond .................................................................................. 36 000 000 56 Omstilling og nyskaping, fond ................................................... 92 000 000 57 Næringshager, fond .................................................................... 31 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning .................................................... 1 623 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 970 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ......................................... 50 000 000 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres ............ 135 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ................................ 5 500 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres .............................................................................. 524 000 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres ....................................................... 36 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ........................................... 1 497 800 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag ........ 433 200 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 25 725 000 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 588 153 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 1 402 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 210 183 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 21 Evaluering, utviklingstiltak m.v., kan overføres ......................... 19 864 000 60 Sysselsetting i offentlig virksomhet, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ............................................. 1 292 000 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 71 ......................................................................... 120 334 000 71 Opplæringstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 70 ......................................................................... 1 213 088 000 72 Opplæringstiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 .................................................................... 4 367 000 73 Jobbskapingsprosjekter, kan overføres ....................................... 12 336 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Formidlingstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 ....... 212 220 000 71 Integrering i ordinært arbeidsliv, kan overføres, kan nyttes under post 70 og kap. 1591 post 71 ................................. 646 546 000 72 Skjermede tiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 ......................................................................... 1 579 291 000 73 Skjermede tiltak, investeringer, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71 .................................................... 41 079 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 214 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 4 000 000 72 Rentestøtte .................................................................................. 73 000 000 Totale utgifter 14 667 675 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum ......................................................................... 84 000 4 Diverse inntekter ......................................................................... 533 000 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger ................................................... 62 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 1999 971 II Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan inngå avtaler om midlertidig inn­ kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­ over 2000. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsø­ kere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2000, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regionalde­ partementet kan øke antall plasser i statlige mottak, selv 3530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 530) 1 Arbeidervern .............................................................................. 2 000 000 2 Bibliotektjenester ....................................................................... 15 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ....................................................... 3 700 000 5 Tvangsmulkt ............................................................................... 800 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer .................................................. 10 200 000 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 531) 1 Inntekter av laboratorievirksomhet ............................................ 1 200 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting ............................................. 1 100 000 3 Oppdrag ...................................................................................... 6 200 000 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) 2 Gebyrer ....................................................................................... 37 900 000 3 Sertifiseringsinntekter ................................................................ 4 500 000 3535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 535) 1 Tilfeldige inntekter ..................................................................... 300 000 3 Oppdragsforskning ..................................................................... 15 700 000 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 537) 1 Gebyr m.v. for tilsyn med elektriske anlegg .............................. 45 000 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett ......... 9 485 000 4590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 323 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger ............................................... 38 000 000 81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ...................................... 4 000 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591) 2 Opplæringstjenester ................................................................... 1 612 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer ....................................................................................... 28 964 000 4 Tilkjente saksomkostninger ....................................................... 103 000 9 Salg av datatjenester ................................................................... 1 542 000 10 Husleie, tjenesteboliger .............................................................. 62 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426) 71 Låneprovisjon ............................................................................. 3 000 000 5613 Renter fra SIVA 80 Renter ......................................................................................... 50 490 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter ......................................................................................... 4 829 000 000 Totale inntekter 5 690 280 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 20/12 1999 1999 972 om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. III Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan overskride bevilgningen under: 1. kap. 530 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter mot til­ svarende merinntekt under kap. 3530 Arbeidstilsynet post 1 Arbeidervern, post 6 Refusjoner og post 7 Byg­ gesaksbehandling, gebyrer. 2. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Drifts­ utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Sta­ tens arbeidsmiljøinstitutt post 1 Inntekter av laboratorie­ virksomhet og post 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting. 3. kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 21 Oppdrag mot tilsvarende merinntekt under kap. 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt post 3 Oppdrag. 4. kap. 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3533 post 6 Refusjoner. 5. kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Driftsut­ gifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3535 Arbeidsforskningsinstituttet post 1 Tilfeldige inntekter og post 3 Oppdragsforskning. IV Unntak fra bevilgningsreglementet Stortinget samtykker i at Sametinget gis unntak fra § 4 i Bevilgningsreglementet. V Omdisponeringsfullmakt forsøk regionale utviklingsprogram Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i forbindelse med forsøket med videreut­ vikling av regionale utviklingsprogram i Hedmark og Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger: 1. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond. 2. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425 post 51. 3. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 55 Etablererstipend, fond. 4. kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kom­ muner post 58 Regionale samordningstiltak, fond. 5. kap. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene post 51 Distriktsutviklingstil­ skudd, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51. VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn om tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet for inntil 54,2 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet. 2. Gi tilsagn om Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger for inntil 111,3 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger. 3. Gi tilsagn om oppstartingstilskudd til bygging og utbe­ dring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for inn­ til 1 212,9 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget på kap. 586, post 60 Oppstartingstilskudd. VII Bostøtte Stortinget samtykker i at Regjeringen endrer over­ gangsordningen, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 1997 som følge av samordningen mellom botilskudds­ ordningen fra Sosial­ og helsedepartementet og bostøtten fra Kommunal­ og arbeidsdepartementet, slik at kompen­ sasjonsgraden blir 30 pst. og minsteutbetalingen blir på 3 000 kroner pr. år i 2000. VIII Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet i 2000 kan: 1. Gi tilsagn for inntil 432,087 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1591 post 60, 70 og 71. 2. Gi tilsagn for inntil 990 mill. kroner ut over gitt bevilg­ ning under kap. 1592 post 70, 71 og 72. Fullmakten skal nyttes for å sikre gjennomføringen av tiltaksaktiviteten i 2000, samt tiltaksaktivitet i begynnel­ sen av år 2001 jf. omtale under kap. 1591 og kap. 1592. IX Omdisponering ved overtakelse av AMO­senter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet omdisponerer nødvendige midler fra kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 1 Driftsutgifter til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæringstiltak dersom noen av de to gjenværende AMO­sentrene over­ føres til andre. X Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften. Presidenten: Presidenten vil samtidig med innstillin­ gen la votere over forslag nr. 14, fra Sylvia Brustad og Olaf Gjedrem. Forslaget lyder: «Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­ sjonsdepartementet får fullmakt til å omdisponere inn­ til 10 mill. kroner fra kap. 1591, post 71 Opplærings­ tiltak, drift til kap. 1590, post 01 Driftsutgifter, for å gjennomføre den ekstra satsingen overfor oljerelatert industri.» V o t e r i n g : Komiteens innstilling og forslaget fra Sylvia Brustad og Olaf Gjedrem bifaltes med 77 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.55.51) Forhandlinger i Stortinget nr. 66 7. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1999­2000 1999 973 Videre var innstillet: Rammeuavhengige vedtak XI Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomipro­ posisjonen for 2001 om å gjennomgå retningslinjene for den fylkesvise tildelingen av skjønnsmidler til kommu­ nene og fremme forslag som tar hensyn til nye utvik­ lingstrekk og spesielle utslag som lavt nivå på korrigert inntekt, særskilte utgifter som ikke fanges opp av kost­ nadsnøkkelen og en vanskelig finansiell situasjon. XII Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen­ nomgang av kompensasjonsordningen for særlig res­ surskrevende brukere, med sikte på at den skal bli mest mulig treffsikker og forutsigbar. Stortinget ber også om at Regjeringen utreder en statlig toppfinansieringsordning og kommer tilbake til Stortinget med dette i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2000. XIII Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av inntektssystemet for kommunesektoren. Det må bl.a. legges vekt på å belyse hvilke økonomiske virkninger det har hatt for kommu­ nene at deler av Rattsøutvalgets forslag er gjennomført, i forhold til det som var forutsatt i 1997. Denne gjennom­ gangen bør legges fram i løpet av våren 2000. XIV Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang og evaluering av asyl­, innvandrings­ og integreringspolitikken. Evalueringen må inneholde avdekking av flaskehalser i: -- saksbehandlingen av søknader -- bosetting i kommuner. Gjennomgangen må omfatte kompensasjonsordnin­ gene som eksisterer for: -- asylmottak -- bosetting i kommuner -- norskopplæring for voksne -- enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. XV Stortinget ber Regjeringen om nærmere å undersøke og redegjøre for kreftfaren for ansatte i bygg­ og an­ leggssektoren og i silisiumkarbid­industrien i forbindelse med den store grad av eksponering av støv disse arbeids­ takere utsettes for. Regjeringen bes komme med forslag for å minske kreftrisikoen for de som arbeider innenfor virksomheter i de nevnte bransjer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det gjenstår å votere over rammeområ­ de 7. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeområde 7 På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 48 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................................. 6 600 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning .................................................................... 280 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ....................................... 3 632 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ....................................... 1 035 000 000 Totale utgifter ............................................................................... 11 595 000 000 I n n t e k t e r 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) 2 Dividende .................................................................................... 50 000 000 Totale inntekter ............................................................................ 50 000 000 66 7. des. -- Votering i sak nr 2 1999 974 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det voteres over forslaget fra stortings­ representant Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspar­ tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 16. november 1999: «Stortinget ber Regjeringen sikre at forskriftene tar hensyn til at alle ansatte i små bedrifter kan ha nøkkel­ stillinger, hvor langvarig permisjon kan skape store driftsproblemer.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 62 stemmer mot og 41 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 14.57.07) Marit Tingelstad (Sp) (fra salen): Jeg stemte for og skulle stemt imot. Presidenten: Da er forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre med 63 mot 40 stemmer ikke bifalt. Da er vi ferdig med voteringen i sakene nr. 1 og 2. Presidenten ser at den reglementsmessige tiden for formiddagens møte snart er omme. Presidenten foreslår at dette møtet heves, og at kveldsmøte settes kl. 18. -- Det anses vedtatt. Man starter med behandling av sak nr. 3. Møtet hevet kl. 15. Em. 7. des. -- Forslag fra repr. Morten Lund om presiseringer i folkeregistreringsloven og skatteloven mv. (Skatteplikt til landet) 1999 975 Møte tirsdag den 7. desember kl. 18 President: G u n n a r B r e i m o D a g s o r d e n : De gjenstående saker på dagens kart (nr. 24) Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som har vært permittert, har igjen tatt sete. S a k n r . 3 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Ven­ streparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: (Jf. Innst. O. nr. 12) «Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for­ slag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlikeholds­ utgifter som skyldes fredning» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 999) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Ven­ streparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: (Jf. Innst. O. nr. 12) «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollektiv­ tilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: (Jf. Innst. O. nr. 12) «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fritids­ hus og forretningseiendommer m.v. med 25 pst.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­ gets møte 30. november 1999: (Jf. Innst. O. nr. 12) «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntekts­ året 1999» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til ratifika­ sjon av en skatteavtale mellom Norge og Spania, under­ tegnet i Madrid den 6. oktober 1999 (Innst. S. nr. 55 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 21 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Uganda, under­ skriven i Kampala den 7. september 1999 (Innst. S. nr. 56 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 22 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 9 Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån (Innst. S. nr. 46 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 19 (1999­2000)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1000) S a k n r . 1 0 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­ representant Morten Lund om å be Regjeringen vurdere presiseringer i folkeregistreringsloven og skatteloven slik at personer med sterke tilknytningspunkter til landet har skatteplikt til landet (Innst. S. nr. 45 (1999­2000), jf. Do­ kument nr. 8:10 (1999­2000)) Jørgen Holte (Sp): Hovudmålet med forslaget frå re­ presentanten Morten Lund er å få ei presisering i lovver­ ket slik at personar med sterke tilknytingspunkt til landet skattemessig blir å rekne som busette her og slik vere alminneleg skattepliktige til Noreg. Det er sjølvsagt eit mål å hindre at dei som tener mest, slepp å betale skatt til Noreg på grunn av store hol i skattereglane. Senterpartiet er opptatt av folk si rettsoppfatning. Det er heilt avgjerande for vanlege folk sin skattemoral at dei som tener mest, betaler skatt og yter til fellesskapet. For­ slag om å tette desse skattehola er viktige for å styrkje den alminnelege skattemoralen. Eg vil òg streke under Skattedirektoratet sin merknad om at endringar/presise­ ringar i regelverk blir stadig meir aktuelt med auka inter­ nasjonalisering av norsk næringsliv. Etter at representanten Morten Lund fremja forslaget, har Skattedirektoratet bedt Finansdepartementet om å ta initiativ til eit lovendringsarbeid når det gjeld bustadre­ Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 976 gistrering i Noreg og skatteplikt til Noreg. Eg er tilfreds med at finanskomiteen samrøystes viser til at Finansde­ partementet vurderer å legge fram endringar/presiserin­ gar i skattelova og folkeregisterforskrifta, og at komiteen på den bakgrunn vil vente på Finansdepartementet sitt forslag til endringar/presiseringar. På vegner av Senterpartiet ser eg fram til at Finansde­ partementet fremjar endringar/presiseringar i skattelova og folkeregisterforskrifta som kan vera med og tette skat­ tehol som enkelte har valt å tilpasse seg på varig basis. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 1000) S a k n r . 1 1 Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 1998 (Innst. S. nr. 44 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 11 (1999­2000)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Høyre 15 minut­ ter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Venstre 10 minutter og representanten Bas­ tesen 10 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­ legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin­ gen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ranveig Frøiland (A) (ordførar for saka): Til vanleg er det ikkje noka særleg merksemd rundt kredittmeldinga som Stortinget har til behandling ein gong i året. Denne hausten vart det annleis. Bodet på alle aksjane i Kredit­ kassen aktualiserte spørsmåla om strukturpolitikken og staten sin eigarskap i banknæringa. Arbeidarpartiet har tidlegare gått inn for klare føringar i strukturpolitikken og å sikra den nasjonale eigarskapen i dei to største forretningsbankane, DnB og Kreditkassen. Norsk og internasjonal banknæring har på 1990­talet vore prega av store strukturelle endringar. Sterke driv­ krefter har ført til internasjonalisering og ein hardare konkurranse. I Norden og i Europa har innføring av euro òg forsterka dette. Bankane møter denne utfordringa på ulike måtar. Dei største bankane og forsikringsselskapa i Norden definerer heile Norden som heimemarknaden sin. Det som skjer i bankane, har vi òg sett i andre nærin­ gar, der mange norske selskap har gått inn i internasjona­ le grupperingar. Det er særleg etter 1997 at bankane har fokusert på Norden som heimemarknad. Sidan 1990 har dei største nordiske bankane etablert 21 filialar eller dotterbankar i Helsinki, København, Oslo og Stockholm. Over halvpar­ ten av desse etableringane har skjedd etter 1997. Inntil no har ingen av dei norske bankane definert Norden som sin heimemarknad. Både i DnB og i Kreditkassen er mål­ setjinga med etablering i utlandet å kunna tilby norske kundar internasjonale tenester, bl.a. fordi industrisel­ skapa våre orienterer seg mot utlandet. Globalisering av økonomien er både ein fordel og ei utfordring for Noreg. Velferden vår er avhengig av til­ gang på utanlandsk kapital og tilgang til dei utanlandske marknadene. Derfor må òg Noreg vera ein aktiv deltakar i den globale økonomien. Samstundes er det ei utfordring å sikra eit nasjonalt finansvesen, og at viktige hovudkon­ tor for industri og anna næringsliv kan vera i Noreg. Bankane våre har sett dette og har vore aktive. Spare­ banken NOR og Gjensidige har gått saman. Sist onsdag var fusjonen mellom DnB og Postbanken ein realitet, Storebrand Bank har kjøpt Finansbanken, SpareBank 1 Gruppen har inngått ein omfattande allianse med svenske Foreningsbanken, Den danske Bank har kjøpt Fokus Bank og Handelsbanken har kjøpt Bergensbanken. Kre­ ditkassen har freista ulike moglegheiter for vekst. I 1997 la Storebrand og Kreditkassen fram planar for fusjon, som vart nedstemde. Seinare kjenner vi til at Postbanken, Kreditkassen og Fokus Bank ville slå seg saman. Desse tingingane førte helle ikkje fram. Det hittil siste er at SpareBank 1 Gruppen vil kjøpa VÅR bank og forsikring. Med bakgrunn i det som har skjedd både heime og ute i banknæringa vår, er det nesten utruleg at Regjeringa la fram ei kredittmelding om strukturpolitikken der nesten alt skulle vera som før. Men det skjer ei utvikling òg innan Regjeringa. For etter det Dagens Næringsliv skriv den 2. desember, seier finansministeren: «Det er skjedd ting selv etter at det» -- altså kredittmel­ dinga -- «ble skrevet, og det kan skje mye i løpet av kort tid. Kikk ett år tilbake i tid, og se hva som er skjedd i fi­ nanssektoren. Hvis man tenker seg tilsvarende frem i tid, kan det ha skjedd veldig mye på den tiden.» Ja -- slik er det faktisk. Etter Arbeidarpartiet si meining må staten som eigar leggja til rette for at òg dei største norske bankane kan ut­ vikla seg reint forretningsmessig. Det er eit godt alterna­ tiv at internasjonal utvikling går gjennom nordiske løy­ singar. Dei nordiske marknadene er sterkt integrerte både gjennom ein omfattande handel og ved direkte investe­ ringar. Den statlege eigarskapen i bankane er viktig for å sik­ ra den nasjonale eigarskapen. Nasjonal eigarskap kan sikra at hovudkontorfunksjonane blir i Noreg. Viktige strategiske avgjerder og produktutvikling vil normalt vera knytte til hovudkontoret. Nærleik mellom leiinga i bankane og kundane har særleg stor betydning for per­ sonkundar, for små og mellomstore bedrifter og kommu­ nar som i liten grad har den internasjonale finansmarkna­ den som eit reelt alternativ. Spisskompetansen i bankane vert i stor grad lagd til hovudkontoret. Den teknologiske utviklinga forsterkar Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 977 dette biletet ved at det stadig vert kravd nye kunnskapar om IT, risikohandtering og kapitalforvaltning. Utan ster­ ke hovudkontor i finansnæringa vil Noreg fort kunna stå utan slik spesialkompetanse, og norske institusjonar står då att som reine distributørar av finansielle tenester. Det er gjennom å utøva statleg eigarskap at ein kan sikra eit finansielt tyngdepunkt med hovudkontorfunksjonar i Noreg. For Arbeidarpartiet er det viktigaste no at eigarskapen i bankane vert samla i ein sterk, norsk finansinstitusjon. Det er berre gjennom ei slik konsolidering at staten som eigar kan hjelpa til med å halda ved lag og utvikla vidare det norske finansmiljøet. Det er altså på området eigarskap og retningsliner for strukturpolitikken usemja i komiteen ligg. I kredittmeldinga kom ikkje Regjeringa med noko framlegg til endringar i staten sin eigarskap. Frå Arbeidarpartiet si side har vi sagt klårt frå at slik finansnæringa har utvikla seg, er det vanskeleg å halda ved lag den statlege eigarskapen i begge forretnings­ bankane våre. Difor meiner vi det er rett å konsentrera det til ein bank. Resultatet av prosessen her i huset når det gjeld statleg eigarskap, er at staten skal medverka til ei sterk, norsk løysing på finansmarknaden, og det er sjølvsagt Arbei­ darpartiet tilfreds med. Arbeidarpartiet og representanten Bastesen meiner at ein må vera meir aktiv i den forstand at ein brukar eventuelle inntekter frå sal av aksjar til å styrkja statleg eigarskap i dei nasjonale løysingane som vert etablerte, eller til å styrkja statleg engasjement i andre delar av banknæringa vår. I retningslinene føreslo Regjeringa at ei samanslåing mellom DnB og Kreditkassen skulle sjåast bort frå. Etter Arbeidarpartiet si meining skal ein i retningslinene ikkje sjå bort frå bestemte strukturelle løysingar. Dette har òg sentrumspartia slutta seg til. Dette fleirtalet har under­ streka at det er i konsesjonssaker det skal leggjast stor vekt på soliditet og tilstrekkeleg konkurranse. I tillegg meiner fleirtalet at det må vektleggjast om ei samanslåing inne­ ber kompetanseheving og er til gode for forbrukarane og dei tilsette. Når det er sagt, vil eg leggja til at fleirtalet vurderer det som negativt dersom dei einaste samord­ ningsgevinstane som kan identifiserast ved ei samanslå­ ing mellom DnB og Kreditkassen, er knytte til kostnads­ kutt ved nedlegging av filialar der begge bankane i dag er etablerte. Regjeringa gjorde framlegg om at dei to forretnings­ bankane må handsamast likt i høve til spørsmålet om ei­ garskap. Eg er glad for at sentrumspartia er samde med Arbeidarpartiet om at ein som eigar må gjera det ein mei­ ner er rett ut frå eigarskapen. Det vil seia at ein ikkje nødvendigvis skal leggja vekt på lik handsaming av ei­ garskapen i dei to forretningsbankane, men når det gjeld konsesjonssøknader, er det sjølvsagt slik at det er viktig at alle vert handsama likt. Regjeringa har i framlegget lagt opp til at Statens Bankinvesteringsfond skal nominera representantar til styret i DnB og Kreditkassen. Retningslinene for fondet skal altså endrast. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre går imot denne endringa. Eg vil understreka at Stortinget har lagd til grunn at staten som eigar av bankaksjar ikkje skal gripa direkte inn i den daglege forretningsdrifta av banken. For­ målet med eigarskapen til staten i forretningsbankane er ikkje endra, difor vert heller ikkje retningslinene endra. Innanfor finansnæringa har det skjedd store endringar berre det siste året. Difor var vi bekymra då Regjeringa så passivt la fram ei kredittmelding utan korkje å gjera noko med eigarskapen til staten eller å drøfta kva ein vil­ le med den statlege eigarskapen. Etter handsaminga i komiteen, der sentrumspartia har hatt ei mykje meir aktiv haldning til problemstillingane, er vi frå Arbeidarpartiet si side svært godt nøgde med at det er eit fleirtal av sentrumspartia og Arbeidarpartiet som er samde i at eit viktig mål er å sikra ein langsiktig, nasjonal eigarskap i finansnæringa for å sikra hovudkon­ tor i Noreg. Staten må samla sine eigarinteresser i ei ei­ ning, og slik sikra den nasjonale eigarskapen gjennom å eiga minst ein tredjedel av aksjane. Ei slik eining må m.a. få vilkår og høve til vidareutvikling i Noreg og i Norden. Før ei slik eining er på plass, kan eit eventuelt sal av aks­ jar i Kreditkassen ikkje gjennomførast. Først må ei norsk løysing vera på plass. Finansministeren får no gåsignal frå Stortinget. Ret­ ningslinene om soliditet, konkurranse og statleg eigar­ skap er på plass. Stortinget skal korkje laga nye bankar eller selja aksjar, det er det Regjeringa som får mynde til. Når finansministeren seier at dette kan ta tid, er eg av ei anna oppfatning. Det er no mange aktørar i marknaden som har klårt for seg kva dei vil. Bankinvesteringsfondet er nok òg klare for å gå i gang med den prosessen som dei skal gjennomføra. No er det viktig at finansministe­ ren set i gang ein prosess rundt dette -- og har styring med prosessen. Men det bør ikkje gå lang tid før vi har fått på plass ei framtidsretta, norsk finanseining som tek omsyn til den nasjonale eigarskapen. Eg tilrår innstillinga. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (Frp): Representanten Frøiland sa at Ar­ beiderpartiet tidligere hadde gått inn for klare føringer i strukturpolitikken. Jeg har lyst til å spørre Frøiland: Når sluttet de med det? Behandlingen av kredittmeldingen vi­ ser jo ikke at Arbeiderpartiet har disse klare holdningene som representanten stod på denne talerstolen og skrøt av at Arbeiderpartiet hadde. Når Frøiland i tillegg sier at finansministeren nå har fått «gåsignal frå Stortinget», kan man nesten forstå fi­ nansministeren når han sier at det kan ta litt tid. For han har jo ikke fått noe signal om i hvilken retning han skal gå, hvor fort han skal gå, og hva han skal gå mot. Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at det etter alt oppstyret som Arbeiderpartiet skapte rundt sin egen rolle knyttet til håndteringen av kredittmeldingen, i hvert fall ville kom­ me noe klart, noe tydelig, noe forutsigbart og noe lang­ siktig ut av Arbeiderpartiets behandling av disse svært viktige spørsmålene. Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 978 Jeg har lyst til å be representanten Frøiland om å for­ klare forsamlingen hva Arbeiderpartiet vil. Det er veldig greit å kaste om seg med ord og uttrykk om at man må følge etter den strukturelle utviklingen osv. Ja, Norge har løpt etter den i mange år! Når staten i dag eier 60 pst. av DnB, er det ikke da mulig, ifølge Arbeiderpartiet, å sikre en sterk, norsk løsning med base i den banken? Eller må man tviholde på eierskapet også i Kreditkassen for å kun­ ne få det til? Det ble også sagt fra representanten Frøilands side at hun syntes det var utrolig at Regjeringen hadde lagt fram en kredittmelding som på en måte ikke førte med seg noe, alt var som før. Hva har Arbeiderpartiet bidratt med gjennom behandlingen av kredittmeldingen som kan tilsi at nå er alt blitt forandret? Ranveig Frøiland (A): Det er riktig at Arbeidarparti­ et og Framstegspartiet har heilt ulike haldningar til ar­ beidsfordelinga mellom regjering og storting. I Arbeidar­ partiet meiner vi det er riktig at vi skal vedta dei struktur­ politiske retningslinene, og vi skal diskutera den statlege eigarskapen i bankane. Frå 1996 og fram til i dag har staten sete med eigar­ skap i begge bankane, og vi seier veldig klårt frå i dag at vi vil konsentrera eigarskapen vår i ein av desse bankane. Og så seier vi det som alle har vore einige om når det gjeld soliditet og konkurranse i forhold til konsesjon. Det er dei som i dag sit i bankar og som har eit ønske om å ut­ øva den forretningsmessige ideen rundt banken sin, som skal søkja konsesjon. Det skal ikkje vi ta stilling til her i Stortinget, det er det Regjeringa som skal gjera. Vi legg vekt på det i retningslinene. Regjeringa skal gjera den operative jobben. Det ser ut som om Framstegspartiet sy­ nest at det er kjekt frå Stortinget si side å sitja og seia at no har vi aksjar til sals, og no skal vi laga nye bankar -- Arbeidarpartiet meiner at det ikkje er på sin plass å gjera det, det er heilt uriktig å gjera det. Det er Regjeringa som skal gjera den jobben. Dersom ikkje Kreditkassen inngår i ei stor norsk løysing, er det klårt at då er aksjane der eventuelt til sals. No er det svært mange som har meint mykje om korleis dei vil organisera det norske bankvese­ net. Vi seier at ei stor norsk eining må på plass før det er aksjar til sals i nokon bankar. Det har sentrum òg slutta seg til, så eg har stor tillit til at dette klarar finansministe­ ren, men han må ikkje bruka så veldig lang tid på det. Børge Brende (H): Jeg er enig med representanten Frøiland når hun sier at Regjeringen har forholdt seg pas­ siv til de nye utfordringene vi står overfor når det gjelder finansinstitusjonene. Men der er det også slutt på enighe­ ten, for å dekryptere det Ranveig Frøiland og Arbeider­ partiet mener i denne saken, er jammen ikke enkelt. Hvis det er slik at man ønsker et norsk alternativ, har man full mulighet til det gjennom DnB, hvor staten i dag eier 60 pst. Hvis Arbeiderpartiet ønsker at DnB og Kreditkassen eventuelt skal slå seg sammen, hvorfor sier man ikke det? Poenget er at det er helt umulig for finansministeren når han får beskjed om at han får gåsignal fra Stortinget. Nå vet vi at finansministeren vanligvis liker å løpe, men det å få et gåsignal uten å få beskjed om hvilken retning man ønsker, det er meget vanskelig. Jeg synes at det er en form for mangel på redelighet at man ikke her og nå kan avklare om man ønsker DnB og så bygge videre på det sammen med Storebrand f.eks., eller om det er en stor­ fusjon mellom bankene man ønsker. Jeg tror helt sikkert at Ranveig Frøiland har gjort seg tanker om det, men hvorfor deler hun ikke det med Stortinget og finansmi­ nisteren, så vi får høre hva Arbeiderpartiet egentlig står for og mener? Er det ment bare for de indre sirkler i par­ tiet, eller er det såpass stor uenighet i partiet om det at man på dette tidspunkt ikke kan gi noen klare signaler? Det er det ene spørsmålet. Det andre er: Hvis man skal lage en stor norsk enhet, må det ikke ligge en bankpolitisk eller industripolitisk idé bak? Det er vel ikke slik at vi politikere og Hopland i Bankinvesteringsfondet og andre skal lage den store de­ sign, og at man blir enig om at sånn skal det være. Man trenger vel også noen som på forretningsmessig basis ut­ former den fusjonen og mener at det faktisk er mulig å tjene penger på dette. Ranveig Frøiland (A): Eg meiner framleis at dei sto­ re bankane våre er dei som best er i stand til både å utvik­ la forretningsideen og setja den i verk. Eg har sett i Da­ gens Næringsliv at det er somme som meiner at det bør Stortinget ta seg av, men det synest eg Stortinget er heilt ueigna til å gjera, det må bankane gjera sjølve. Så har vi frå Arbeidarpartiet si side sagt at ein må vera meir aktiv i den forstand at ein skal vera med og bruka pengar, der­ som det er utvida eigenkapital ein ønskjer, og har ein eit ønske om å gå ut, så skal ein som eigar ikkje sitja og blokkera, men vera med på dei vedtaka som vert fatta i bankane sitt styre. Eg vil gå tilbake til det første spørsmålet, om vi skal sitja her og seia kva slags bankar vi ønskjer skal gå inn i den store norske eininga. Vi har 60 pst. eigarskap frå sta­ ten si side i DnB og Kreditkassen i dag. Så seier Børge Brende at vi må seia klårt ifrå om ein ønskjer ein storfu­ sjon mellom DnB og Kreditkassen. Nei, dersom nokon av dei ønskjer å søkja om konsesjon, er det konsesjons­ myndigheita, altså Regjeringa, som skal avgjera det. Vi har sagt at konkurranse i forhold til publikum, kundane og dei tilsette må vera til stades dersom det skal skje -- alt dette som Konkurransetilsynet skal vareta, dei må òg få lov til å gjera jobben sin. Eg trur ikkje at bankar, korkje når det gjeld struktur, retningslinjer eller konsesjonar, er eigna for Stortinget. Det er eigna for ei regjering, det er eigna for dei som driv innan finansnæringa, Konkurran­ setilsynet, Bankinvesteringsfondet, kredittvesenet, for­ brukarorganisasjonar -- alle må uttala seg om dette på vanleg måte. Vi skal ikkje saksbehandla dette i Stortin­ get. Jørgen Holte (Sp): Representanten Frøiland sa i sitt innlegg at Arbeidarpartiet er imot å nominere represen­ tantar til eit styre i ei verksemd der staten er svært stor medeigar. Regjeringa har foreslått ei slik moglegheit. Vi i Senterpartiet er i alle tilfelle einige i at dette er ein måte Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 979 å vitalisere si eigarrolle på, det å vere meir aktiv, og «ak­ tiv» var jo noko som representanten Frøiland gav uttrykk for at Regjeringa ikkje var gjennom denne meldinga. Iallfall er dette eit forsøk på å invitere Stortinget til å vi­ talisere aktiviteten når det gjeld å utøve eigarskapsrolla. Det er normalt at kvar eigar søkjer innverknad for sin eigarskap gjennom styret. No har vi vidareført i DnB og Postbanken ei slik ordning med styrerepresentantar. Det ligg også i opplegget at ein ikkje skal gripe inn i drifta el­ ler ha tilbakerapportering. Og mitt spørsmål er: Kva er Arbeidarpartiet si verkelege grunngjeving utover det at alt på dette punktet bør vere som før? Det neste som eg vil nytte tida til å minne representan­ ten Frøiland om, er at ho sa at nedsalet av statlege aksjar i Kreditkassen ikkje er aktuelt. No er vi kjende med at staten og finansministeren kan selje ned aksjar i DnB, som vi har ein svært stor del i. Etter mi vurdering ville det vere klokt å vente. Mitt spørsmål er: Kva er Arbeidar­ partiet sitt syn på dette punktet? Ranveig Frøiland (A): Eg vil ta det siste spørsmålet først: Det ligg inne i budsjettet at ein skal selja seg ned frå 60 pst. til ein tredjedel i DnB. Når finansministeren og Statens Bankinvesteringsfond finn det rimeleg å gjera det, gjer dei det ut frå ei heilskapleg vurdering, slik som ein gjorde sist då ein hadde nedsal av dei statlege aksja­ ne. Eg trur det vil vera uklokt av Stortinget å seia at no skal vi gjera det, no skal vi ikkje gjera det. Den vurderin­ ga tar Statens Bankinvesteringsfond -- og vi er jo einige i at aksjane skal seljast ned. Men den vurderinga som skal gjerast rundt dette, er det finansministeren som skal gje­ ra. Når vi har sagt at vi ikkje er med på å endra det som går på at Statens Bankinvesteringsfond skal nominera medlemmer til styret, er det nettopp ut frå den ærlege og reielege vurderinga vi har hatt heile tida, at staten som ei­ gar av bankaksjar ikkje skal gripa direkte inn i den dagle­ ge forretningsdrifta av bankane. Det er klart at ein kan seia, dersom Statens Bankinvesteringsfond skal nomine­ ra til styret, at styret ikkje har med den direkte daglege drifta å gjera. Men det er også klart at styret er involvert i vurderinga når det gjeld å gje store lån. Vi har jo lest denne hausten om dei store låna som har vore gjevne av DnB sitt styre. Eg må seia at eg synest det hadde vore veldig uheldig om staten skulle sitja med ulike hattar på, ta dei av når ein var styret og skulle vera med og vurdera dei store lå­ na, og ta dei på igjen når ein skulle vurdera om dette var i strid med både det eine og det andre. Tilsynet skal òg ha ein kontrollerande funksjon. Derfor synest eg det er ryd­ dig at vi held oss til det at når ein er eigar, sit ein ikkje i styret, for då har ein eit heilt anna ansvar enn om ein sit i representantskapet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Siv Jensen (Frp): Kredittmeldingen får sjelden stor oppmerksomhet, verken i finanskomiteen eller i Stortin­ get. Og selv om årets melding er et unntak, er det ingen grunn til å bli videre imponert, verken over innholdet, som kommer fra Regjeringen, eller over de resultatene som komiteflertallet har lagt frem. På ett viktig punkt er riktignok Fremskrittspartiet med i komiteflertallet, og det gjelder statlig representasjon i forretningsbankenes styrer. Det er etter vårt skjønn helt vesentlig at så lenge staten har eierinteresser i disse ban­ kene, må det legges vekt på å skille mellom statens rolle som konsesjonsmyndighet og statens rolle som eier. Og da er det viktig at det ved forvaltningen av de statlige ei­ erinteressene legges avgjørende vekt på forretningsmes­ sige hensyn, og ikke på andre vikarierende momenter av­ hengig av hvilke partier som er i regjeringsposisjon. Men det som har aktualisert seg, blitt aktuelle spørs­ mål, i denne debatten, er: Hva er det som ligger i begre­ pet «nasjonalt eierskap» fra flertallets side? Og like mye: Hvilken definisjon er det man har i forhold til begrepet «sterk norsk løsning»? Etter Fremskrittspartiets syn leg­ ger flertallet her opp til en politikk overfor norske finans­ foretak som verken er en fordel for finansnæringen selv eller for samfunnet, som næringen faktisk betjener. Den enorme passivitet som både regjeringspartiene og Arbei­ derpartiet utviser i denne saken, svekker norsk finansnæ­ ring. Meldingen gir ingen signaler om et ønske om å har­ monisere det norske regelverket for finansnæringen med det som er vanlig internasjonalt for å sikre konkurranse­ dyktige norske finansinstitusjoner. Meldingen er rimelig blottet for strukturpolitiske problemstillinger. Den burde også ha omhandlet hvilken rolle man mener finansnærin­ gen skal spille i det norske samfunn. Drivkraften bak mange av de strukturelle løsningene som næringen søker, skyldes jo ikke egenskaper ved selve næringen, men de endringene som skjer ellers i samfunnet. Og ønsker man å vurdere hvilken rolle norske banker skal spille i sam­ funnet, og samtidig se på hvilke behov som ulike kunde­ grupper har, burde myndighetene bidra til en struktur for næringen gjennom å vurdere både rammebetingelser og eierskap. Fremskrittspartiet har hele tiden ment at både kompe­ tanse og kapital er nøkkelord i forhold til de krav og de behov som norsk næringsliv har til finansnæringen. For store deler av kundemassen er dagens lokale, regionale og nasjonale banker gode leverandører av de tjenestene som kundene etterspør. Men for en rekke andre bedrifter, særlig de største og internasjonalt rettede, kan ikke nor­ ske banker i dag tilby tilstrekkelige tjenester, og det er al­ lerede avspeilet gjennom de valg som bedriftene har tatt gjennom å velge utenlandske bankforbindelser, som har den tilstrekkelige kapitalen og kompetansen. Og da lig­ ger Stortingets utfordring i å ta de strukturelle grep som setter norske banker i stand til også å betjene de kundene. Den omfattende konsentrasjon og internasjonalisering som foregår både innenfor og utenfor finansnæringen, kan ikke ignoreres av norske myndigheter bare fordi man ikke liker at det skjer. I dag står norske myndigheter i veien for norske finansinstitusjoners evne og vilje til å posisjonere seg. Norske forretningsbanker må gis anled­ ning til å inngå i fusjoner, i allianser og i oppkjøp. I en Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 980 slik sammenheng må staten som eier av bankaksjer vur­ dere det økonomiske tilbudet og behovet for en ytterlige­ re styrking av tilbudet til norske kunder. Det er på høy tid at norske myndigheter erkjenner nødvendigheten av deltakelse i et europeisk kapital­ og finansmarked. Et slikt felles marked betyr at landene konkurrerer om viktige etableringer, at aktører i det nor­ ske markedet kan være underlagt andre rammebetingel­ ser enn de i dag eksisterende særnorske, at konkurranse­ politikk ikke lenger bare er et nasjonalt anliggende, men et internasjonalt spørsmål, og at særnorske reguleringer kan ha direkte negative næringspolitiske konsekvenser. Egentlig burde rammebetingelsene satt av myndighe­ tene, konsentreres rundt det å regulere tilstrekkelig soli­ ditet, effektiv konkurranse, ivareta forbrukernes og be­ driftenes minimumsinteresser og harmonisere regelver­ ket i størst mulig grad med EU. Kravet til kjernekapital bør harmoniseres med andre land, eierbegrensningsregle­ ne burde fjernes for å stimulere til likviditet og aktivt pri­ vat eierskap, krysseierskapsreglene må harmoniseres og sikringsfondsordningen må være mer i samsvar med ord­ ningene i konkurrentland. Svært lenge har norske myndigheter løpt etter utvik­ lingen istedenfor å feste grepet og stimulere til struktur­ og produktutvikling gjennom en offensiv endring av rammebetingelsene. Men det mangler kontant handle­ kraft fra flertallet i denne salen. Det foreligger et konkret bud på Kreditkassen, og fler­ tallet makter verken å gi uttrykk for salgsvilje eller andre konkrete løsninger. I stedet utsetter flertallet å ta stilling til spørsmålet under påskudd av at man først vil finne en løsning for en heleid norsk variant, og man har, i hvert fall så langt, ikke i klare ordelag gitt uttrykk for at det blir Kreditkassen. Det hele blir svært underlig for meg når staten eier 60 pst. av DnB og dermed kontrollerer denne bankens fremtid. Jeg vil derfor ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om at statens aksjer i Kredit­ kassen selges snarest. For øvrig kan jeg ikke se så mange gode grunner til at staten skal måtte eie aksjer i norske banker i det hele tatt for å ivareta norske interesser. Fremskrittspartiet har fak­ tisk også i denne prosessen utvist vilje til å finne subsidi­ ære løsninger for å skape så bredt parlamentarisk flertall i denne salen som mulig. Men det har også blitt ignorert. Alle våre forsøk på å komme i dialog med både regje­ ringspartiene og i og for seg Arbeiderpartiet har på en måte bare blitt parkert. Man har ikke vært interessert i den type dialog, og det kan vi bare ta til etterretning. Uansett må man dessverre konkludere med at flertal­ lets håndtering av disse svært sentrale spørsmålene ikke akkurat har bidratt til å styrke norsk renommé i utlandet, og det er grunn til å frykte konsekvensene dette kan få for andre børsnoterte selskaper hvor staten har eierinteresser. Helt til slutt vil jeg vise til forslag som også er tatt inn i Innst. O. nr. 19 om finansieringsvirksomhet, som skal behandles i Odelstinget senere i dag. Fremskrittspartiet fremmer der en rekke lovendringsforslag som nettopp går i retning av å EU­harmonisere regelverket for norske finansinstitusjoner. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Siv Jensen gav uttrykk for at hun ikke var noe særlig imponert over det flertallet i dag har formulert i innstillingen, og som tydeligvis vil bli vedtatt. Jeg la merke til Siv Jensens varme omtale av ramme­ betingelser, og det tror jeg nok vi er enige om, og forhol­ dene til eierskap og norsk næringsliv og samfunnet gene­ relt. Siv Jensen nevnte også at for å ivareta norske inter­ esser var dette med rammebetingelser og de øvrige mo­ mentene viktig. Så gikk hun videre inn på forslaget som Fremskrittspartiet fremmer i dag, nemlig øyeblikkelig salg av aksjene i Kreditkassen, og hun vil kvitte seg med de øvrige aksjene som staten eier i bankvesenet. Dette får jeg ikke til å harmonere. Ser ikke Siv Jensen og Frem­ skrittspartiet nødvendigheten av en norsk finansnæring? Og hvordan har Fremskrittspartiet tenkt å sikre et nasjo­ nalt eierskap? For ellers går ikke dette i hop. Mitt spørsmål til Siv Jensen til slutt er: Gode ramme­ vilkår hindrer overhodet ikke oppkjøp fra utlandet, så hvordan kan dette innlegget til Siv Jensen harmonere når det er om å gjøre å kvitte seg hurtigst mulig med absolutt alt, og man så skal sikre samfunnsinteresser og nærings­ interesser ved hjelp av gode rammevilkår, men staten skal fullstendig slippe styringen og interessen av å ha en selvstendig finansnæring i Norge? Siv Jensen (Frp): Jeg er ikke sikker på om jeg forstår problemstillingen til representanten Nordtun, for når ble det en opplest og vedtatt sannhet at forutsetningen for na­ sjonalt eierskap er at staten må være eier? Det er faktisk en rekke aktører som har påpekt det stikk motsatte, nem­ lig at det statlige eierskapet i forretningsbankene er en hemsko for en fornuftig og normal utvikling i et globali­ serende finansmarked. Og det er jo ikke eierskapet i fi­ nansinstitusjoner i seg selv som er det viktige her, men at Norge kan tiltrekke seg kapital og finansinstitusjoner som både skal stimulere enkeltforbrukerne og ikke minst det norske næringslivet som vi veldig gjerne ønsker skal kunne vokse og videreutvikle seg. Jeg er ikke enig med Tore Nordtun i at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er enige om behovet for endrede rammebetingelser. Denne meldingen synliggjør helt yp­ perlig at Arbeiderpartiet ikke har noen plan. Og det spørs­ målet jeg egentlig har lyst til å stille tilbake, er: Siden Ar­ beiderpartiet i mange år har vært en pådriver for at Norge skal bli medlem av EU, hvorfor er ikke da Arbeiderpartiet tilhenger av å EU­harmonisere det norske regelverket som er konkurransevridende for de institusjonene vi alle­ rede har, og som gjør at de må operere under særnorske rammebetingelser, mens utenlandske aktører kan komme og konkurrere i det norske markedet på helt andre vilkår enn dem våre norske aktører er underlagt? Det synes jeg Arbeiderpartiet burde ha kunnet sagt noe klart og tydelig om gjennom håndteringen av kredittmeldingen. Men det har de behendig unnlatt å gjøre. Nå sier saksordfører Frøiland at det tilligger ikke Stor­ tinget å ha noen mening om det. Jo, selvfølgelig gjør det Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 981 det, for hvis ikke Stortinget peker ut retningen, veien vi skal gå, hvordan kan man da forvente at Regjeringen skal gå den veien hvis ikke signalene fra denne sal er klare og tydelige Øystein Djupedal (SV): Denne debatten er på mange måter helt omvendt av hvordan en debatt i en hvilken som helst nasjonalforsamling ellers i Europa ville ha vært. I søreuropeiske og latinske land er man veldig opp­ tatt av nasjonalt eierskap. Derfor har man sett at finans­ næring og banker ikke er som en hvilken som helst pøl­ sebu, og derfor er det viktig at man har nasjonal kontroll. Det har man også i mange utenlandske banker der staten er inne i betydelig grad, nettopp for å sikre de viktige funksjonene som bankvesenet har, for å sikre at hoved­ kontorfunksjoner legges i landet, og at det finnes en viss sunn konkurranse. I Norge var det Fremskrittspartiet som i løpet av et par minutter klarte å si at budet på Kreditkassen fra Merita­ Nordbanken var et meget godt bud. Lenge før vi hadde papirene her i huset, var man i stand til å trekke en slut­ ning om et bud mellom to kommersielle aktører, noe som for meg er totalt useriøst, på en måte som den typen vik­ tige spørsmål overhodet ikke kan behandles på. Det som da på en måte er utfordringen fordi mye av representan­ ten Jensens innlegg dreide seg om dette, er: Hvis vi ak­ septerer -- og det må vi jo -- at kapitalen flyter fritt over landegrensene, og hvis vi aksepterer som premisser at vi skal ha et bankvesen som er en del av den globaliserte verden, hvordan sikrer vi da at man sørger for å ha ho­ vedkontorfunksjoner i Norge? Jo, det kan man gjøre på flere måter, men den viktigste og enkleste måten er selv­ følgelig gjennom det statlige eierskapet for på den måten å sikre at man har en struktur som bidrar. Så spørsmålet: Finnes det langsiktige norske private investorer som vil være en garantist for det? Nei, erfa­ ringsmessig gjør det faktisk ikke det. Erfaringsmessig er det staten som kan ivareta den funksjonen som en «slee­ ping partner» i en bank, og på den måten sikre at ring­ virkningene kommer det norske samfunnet til gode. For det håper jeg Siv Jensen er enig i, at det norske bankvese­ nets hovedfunksjon er å betjene norske kunder, norske bedrifter, de som tross alt utgjør det norske finansmarke­ det. For de aller fleste banker vil det være hovedmarke­ det, og det håper jeg også at Siv Jensen er enig i. Spørsmålet mitt er derfor: Hvordan er det mulig for Siv Jensen å ha en så provinsiell holdning til en så viktig næring? Siv Jensen (Frp): Det er ikke slik at Stortinget nett­ opp nå har begynt å snakke om nasjonalt eierskap og ho­ vedkontorlokalisering i Norge. Det har man snakket om i mange år. Men på tross av det ønsket har man ikke gjort noen verdens ting med rammebetingelsene for å sette de norske institusjonene i stand til å styrke sin egen posisjon i det norske marked. Man har gjort det stikk motsatte: hatt særnorske regelverk, særnorske bestemmelser, som har vært konkurransehemmende for våre egne aktører, som tross alt betjener det norske markedet. Jeg er helt enig med representanten Djupedal i at ho­ vedmålet selvfølgelig er å betjene norske kunder, enten de er bedrifter eller privatpersoner. Men hvis de skal kunne det, må de sikres muligheten til det. Og når repre­ sentanten snakker om mangelen på langsiktige private investorer, er det også denne salen sin skyld at vi ikke har det, fordi man nå i lang tid har hatt et skyhøyt skatte­ og avgiftstrykk som i hvert fall ikke har bidratt til at vi har fått flere private investorer i denne nasjonen, og fordi Øystein Djupedal og andre har gått opp på denne taler­ stolen og snakket varmt om behovet for å ta enda litt mer fra dem som skaper verdier i dette samfunnet. Det er ikke slik at vi har sagt at denne salen umiddel­ bart skal akseptere budet fra MeritaNordbanken. Hadde vi ment det, hadde vi lagt det inn i forslaget og sagt: Selg kreditkasseaksjene til MeritaNordbanken! Det vi har sagt, er: Selg dem, la dem gå i omløp, og la oss se om det kan komme flere bud. Så setter man banken i spill, og så ser man hva som blir resultatet av en prosess. Men det er jo interessant å vurdere en nordisk løsning. Til og med representanten Frøiland har klart gitt uttrykk for at det kunne være en interessant modell. Hvorfor lar man da to­ get gå ut fra perrongen? Jeg skjønner ikke det. Jeg tror også at vi er enige om at finansinstitusjoner ikke er en vanlig pølsebu, men det går faktisk an å ha en langsiktig visjon i forhold til dette også. Børge Brende (H): Først må jeg si at det var et inter­ essant innlegg som representanten Siv Jensen holdt. Mest interessant ble innlegget når hun på et prinsipielt grunn­ lag avviste statlig eierskap og mente at det kan være en hemsko for utviklingen av banker. Jeg trodde faktisk at det Siv Jensen og Carl I. Hagen den siste måneden hadde tatt til orde for, var mer statlig eierskap. Men det var kan­ skje ikke innenfor finansnæringen, for der virker det som en hemsko. Det var kanskje innenfor industri og andre områder Siv Jensen hadde tenkt seg det. Ettersom representanten Fridtjof Frank Gundersen også sitter på nesten første rad, antar jeg at representan­ ten Jensen ikke avviser problemstillingen, for når repre­ sentanten Gundersen finner det nødvendig å gå ut med en replikk i Dagbladet og ta avstand fra både Siv Jensen og Carl I. Hagens store tanker om statlig eierskap, må det i alle fall være noe i det. Det jeg hadde forventet at Fremskrittspartiet hadde fo­ kusert på, var ikke statlig eierskap. Det vi må fokusere på, er at det er klart at det blir vanskelig å få til norsk ei­ erskap når finansministeren i nasjonalbudsjettet sam­ menligner skattenivået for nordiske bedrifter og bare ser på kapitalsatsen, og ikke tar med den særnorske formues­ skatten, en type skatt som danskene nå har avskaffet, og som svenskene ikke har på aktivt eierskap. Det er klart at når MeritaNordbanken kan legge inn bud på Kreditkas­ sen og gå ned til kjernekapitaldekning på 5 pst., mens en norsk bank ikke har lov til å gå under 7 pst., er det et eller annet med våre rammebetingelser som er skikkelig galt, og som hemmer norske bedrifter og norske finansinstitu­ sjoner. Det er også slik at konsolideringsreglene er an­ nerledes i Norge, og det gjør det også vanskeligere. Ser Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 982 en på det nye selskapet som Storebrand og Skandia har etablert på skadesiden, er man fra Skandias side inne med en så stor eierandel at det ikke kunne vært etablert i Oslo. Det er dette jeg hadde forventet at Fremskrittsparti­ et hadde satt i fokus, ikke statlig eierskap. Siv Jensen (Frp): Det hørtes ut som Børge Brende hadde forberedt den replikken lenge før han hørte mitt innlegg, for jeg brukte nemlig en betydelig del av mitt innlegg nettopp på å snakke om behovet for endrede rammebetingelser. Hvis Høyre hadde vært opptatt av det samme, hadde de sluttet seg til de forslagene vi har lagt frem både gjennom kredittmeldingen og gjennom den sa­ ken vi skal behandle etterpå i Odelstinget, som faktisk dreier seg om å endre rammebetingelsene for å sette våre institusjoner i en bedre konkurranseposisjon. Jeg har foreløpig ikke sett at Høyre har gitt sin tilslutning til noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt inn der. Når det gjelder skatt, tror jeg ikke at Høyre skal slå seg så altfor hardt på brystet, for det er faktisk Frem­ skrittspartiet som er tøffest når det gjelder å redusere for­ muesbeskatningen gjennom budsjettbehandlingen. Vi er hjertens enige om at det er behov for å redusere formues­ skatten. Så til dette med eierskap. Det har aldri vært hevdet, verken fra min side eller fra Carl I. Hagens side, at man ønsker mer aktivt statlig eierskap. Det har aldri vært sagt. Det man har snakket om, er hvordan man kan sette all den akkumulerte statlige kapitalen i omløp på en slik måte at den styrker norsk næringsliv, og ikke på en slik måte at man får mer aktivt statlig eierskap som virker på den måten som det virker i dag. Dette er en veldig lang debatt som jeg gjerne skulle tatt med Børge Brende i en annen sammenheng. Jeg tror ikke jeg rekker å gi et fyl­ lestgjørende svar på et så viktig spørsmål gjennom et lår­ kort replikkordskifte. Så til det siste. Representanten nevnte Skandia­saken. Et av de forslagene vi skal ta opp i Odelstinget, er nemlig å be Regjeringen om å se nærmere på Skandia­dommen som nettopp har falt, fordi det kan få ganske store konse­ kvenser for norske forsikringsselskaper hvis man ser dis­ se tingene i sammenheng. Heller ikke det forslaget har Høyre gitt sin tilslutning til. Det kunne vært greit om Høyre, før de gikk opp her og kritiserte Fremskrittsparti­ et, hadde tenkt gjennom alle forslagene som det var mu­ lig å gi sin tilslutning til. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Lars Gunnar Lie (KrF) (leiar for komiteen): Godt fungerande finansinstitusjonar er naudsynte for at sam­ funnet skal utvikla seg. Ved gjennomgang av kredittmel­ dinga kan ein slå fast at situasjonen for finansnæringa i Noreg er tilfredsstillande. Samstundes veit vi at denne næringa er i stadig endring, og at endringane har gått og går føre seg i eit stadig raskare tempo. I ei næring prega av internasjonal konkurranse, der verksemder og aktivi­ tetar lett flyttar over landegrenser, bør dei verkemidla styresmaktene nyttar, vera innretta slik at dei er generel­ le, stimulerande og tilretteleggjande, og tilsynsverksem­ da gjennom lover, reglar og konsesjonskrav bør verka godt. Eg viser i denne samanheng til Dokument nr. 17 for 1997­98 og Innst. S. nr. 141 for 1998­99, som vart hand­ sama i Stortinget 6. mai i år. Der vart organiseringa av tilsynsverksemda for finansmarknaden teken opp i sam­ band med vurderingane av årsaksforholda knytte til bankkrisa, og der vart det lagt til grunn vidare vurderin­ gar og oppfylging frå Regjeringa. Eg meiner det er svært positivt at Regjeringa gjennom denne meldinga så snart gjev tilbakemelding på eit av dei sentrale punkta, og vida­ re varslar at ein vil koma attende til dei andre tilhøva på eit seinare tidspunkt. Eg vil no gå over til det som har størst merksemd i til­ knyting til denne innstillinga: strukturen i finansnæringa. Eg vil peika på det som er årsaka til at staten no sit inne med ein stor eigardel i dei to store norske forretningsbank­ ane, Kreditkassen og Den norske Bank. Det skuldast, som alle veit, bankkrisa først på 1990­talet, som medførte at staten gjekk inn som eigar for å unngå at bankane gjekk konkurs. Det var då meininga at staten skulle selja seg ned etter kvart. For min eigen del rekna eg også med at staten skulle ut av bankane på sikt, fordi eg ikkje såg at det var ei sentral statleg oppgåve å driva forretningsbankar. Slik situasjonen har utvikla seg, må eg vedgå at eg har endra standpunkt i så måte. Det er naudsynt for å sikra vesentleg nasjonalt eigarskap i norske bankar at staten sit som eigar. Garantien for nasjonalt eigarskap synest å vera at staten sit inne som eigar med minst ein tredjedel. Dette skuldast m.a. endra konsesjonslovgjeving, der det no ikkje skal vera reglar som diskriminerer i høve til utanlandske eigarar. Vidare er situasjonen no at kapital flytter seg over landegrensene i eit større omfang og på enklare måtar. Det har gjort at nasjonalt eigarskap ikkje på same måten som før har prioritet og merksemd hos in­ vestorar. Eg meiner det er to spørsmål som det er viktig å få svar på: Er det naudsynt å ha ein stor norsk bank/finans­ institusjon med hovudkontor i Noreg? For det andre, der­ som svaret er «ja», kva må så gjerast for å sikra ein slik institusjon for framtida? Eg vil svara ja på det første spørsmålet. Av fleire grunnar er det naudsynt med ein stor norsk finansinstitusjon som har hovudkontor i Noreg. Det er naudsynt av omsyn til næringslivet og ut­ viklinga i næringslivet. Det er ikkje det same om hovud­ kontoret er i Noreg, i England eller i Frankrike når strate­ giske avgjerder i høve til næringsutviklinga i samfunnet skal takast. Forretningsbankane er langt meir enn andre verksemder med på å skapa premissar for næringsutvik­ linga nasjonalt. Dette er tungtvegande argument som må tilleggjast stor vekt. Eg trur det er eit fleirtal i denne sa­ len for at vi treng ein stor norsk bank/finansinstitusjon med hovudkontor i Noreg. Når eg legg litt vekt på dette med storleiken, har det samanheng med at strategiske avgjerder for næringsut­ vikling i Noreg i høve til dei største norske selskapa også må kunne takast av dei som har nærast og best kjennskap til næringslivet, dvs. frå norsk hald. Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 983 Elles kan ein sjølvsagt også spørja om bankane/fi­ nansinstitusjonane absolutt må vera store. Slik eg ser det, treng vi både store og små finansinstitusjonar og bankar. Når vi har bruk for dei store, er det nettopp av omsyn til dei største verksemdene våre og deira internasjonale en­ gasjement -- som eksportverksemdene representerer. Det er også eit spørsmål om den kostnadsmessige konkurran­ seevna i høve til den internasjonale marknaden som fi­ nansnæringa opererar innanfor. Mellom anna er den tek­ nologiske utviklinga når det gjeld datainvesteringar krev­ jande, noko som er eit argument for storleik. Samstundes vil det for den vanlege brukaren av banktenester på det personlege nivå vera svært ønskjeleg å ha eit mangfald når det gjeld bankane sin storleik, for at konkurransen kan varetakast på ein god måte. I ein slik samanheng vil eg uttrykkja det med ei set­ ning: Det vi treng, er mangfald og ikkje einfald. Dette er også fleirtalet i finanskomiteen merksame på, m.a. ved det som vert uttrykt i ein merknad der ein ser for seg ut­ viklinga av nisjebankar som eit svært interessant område. Eg vil også peika på det som er sagt i meldinga på side 31, spalte 2: «Den norske marknaden er liten. Det er difor også grenser for kor langt ein kan gå i å tillate større norske institusjonar å slå seg saman, utan at dei får ein for do­ minerande marknadsposisjon, totalt eller i større seg­ ment. Eit alternativ om ein meiner det er viktig med store institusjonar, er å tillate samanslåing med utan­ landske institusjonar. Ettersom norske institusjonar er små i internasjonal målestokk, vil hovudkontoret i eit eventuelt slikt fusjonert føretak truleg bli lagt til utlan­ det.» Regjeringa hadde i meldinga lagt opp til at staten skulle halda på minst ein tredjedel eigarskap i både Kre­ ditkassen og Den norske Bank, men opna samstundes opp for strategiske alliansar ved at avgrensingsregelen på 10 pst. kunne aukast opp til 25 pst. Gjennom handsamin­ ga i komiteen har sentrumspartia kome til forståing med Arbeidarpartiet om ein del sentrale punkt som gjev klåre føringar til departementet. Eg ser det som svært viktig at stortingsfleirtalet no forpliktar seg til å utvikla ei vekst­ kraftig finansnæring i Noreg, bygd på norsk finansfor­ mue, og at det vert realisert ved ein statleg eigardel på ein tredjedel i ein stor finansinstitusjon. Staten skal samla ei­ garinteressene i den eininga, m.a. med sikte på å sikra hovudkontor i Noreg. Eg ser sakleg argumentasjon for at ein konsentrerer eigarskapen i ein og ikkje i to bankar. Med den utviklin­ ga vi no har innanfor finansnæringa, kan det verta krev­ jande å sitja med minst ein tredjedel eigarskap i to insti­ tusjonar. Når regjeringspartia samstundes får støtte for å utvida eigaravgrensinga frå 10 pst. til 25 pst., vil eg seia meg godt nøgd med den forståinga vi har kome fram til. Det er òg viktig å leggja merke til at fleirtalet seier klårt frå om at eit eventuelt sal av staten sine aksjar i Kredit­ kassen ikkje kan gjennomførast før ei slik norsk finans­ løysing er avklåra. Det vil seia: Det vil koma til å gå litt tid, sjølv om det er ønskjeleg at det ikkje går for lang tid før ein ser strukturane av ei slik løysing. Det har vore gjort eit poeng av at desse to bankane som staten sit som eigar i, skal likehandsamast. Frå mi side vil eg seia at det er naturleg og rett at ein skal ha li­ kehandsaming når det gjeld staten si rolle som konse­ sjonsgjevar og regelformar. Men når det gjeld staten som eigar, må ein kunna sjå meir fleksibelt på måten ein handterer desse institusjonane på. I konsesjonspolitikken skal ein leggja vekt på generelle krav, soliditet, konkur­ ranseomsyn, kompetanse og likehandsaming av dei, og korleis ein får dekt og vareteke forbrukarane sine interes­ ser. A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Trond Giske (A): Komiteens leder viste til at sen­ trum og Arbeiderpartiet var blitt enige i denne saken. Men bare noen dager etter at vi hadde avgitt innstil­ ling om kredittmeldingen, kunne en lese i Dagens Næ­ ringsliv: «Finansminister Gudmund Restad får skjenn av Ven­ stres finanspolitiske talsmann Terje Johansen. Johan­ sen mener Restad går for langt når han ikke lenger vil avvise en fusjon mellom DnB og Kreditkassen.» Terje Johansen sa videre i intervjuet i Dagens Næ­ ringsliv den 3. desember: «Dette får stå helt for Restads egen regning. Restad går for langt. Vi i Venstre har holdt oss til at regjerin­ gen har sagt nei til en slik fusjon i kredittmeldingen. Det burde holde. Venstre står på regjeringens me­ ning.» Men nå viser det seg at representanten Terje Johansen har vært med på å skrive en merknad i innstillingen på side 13: «Mellom anna på denne bakgrunnen meiner fleirtalet at dei strukturpolitiske retningslinene ikkje bør ute­ lukke at dei to største forretningsbankane kan slåast saman.» Så mitt spørsmål til Lars Gunnar Lie er: Er komiteens leder enig med Terje Johansen i Dagens Næringsliv, eller er komiteens leder enig med Terje Johansen i innstillin­ gen? Hva er sentrumspartienes syn i forhold til en sam­ menslåing av DnB og Kreditkassen? Lars Gunnar Lie (KrF): Med presidenten si tillating vil eg gratulera Trond Giske med gebursdagen i dag! Så til replikken: Vi står sjølvsagt bak det som er skri­ ve i innstillinga, og eg ser ikkje noko poeng i å utbrodera vidare korleis dei ulike uttalar seg omkring dette som no er skrive inn. I innstillinga har vi eigentleg sagt det på den måten at det skal ikkje leggjast føringar for noka be­ stemt løysing frå Stortinget si side. Frå Stortinget si side skal vi trekkja opp dei generelle retningslinene, og då har ein sagt at ein ikkje kan utelukka den omtalen som det her er snakk om. Elles ber eg også om at ein legg merke til det som er sagt som motargument mot ei slik løysing, der ein viser Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 984 til -- som òg saksordføraren tok opp i innlegget sitt -- at det er mange argument som talar mot ei slik løysing. Og eg går ikkje inn på konkrete løysingar her. Per­Kristian Foss (H): Nei, man skal kanskje ikke forvente at sentrums talsmann kan svare for hva Venstre mener, det har jo alltid vært vanskelig historisk sett. Det er vel sagt for spøk at der tre Venstre­folk er til stede, er det minst fire meninger. Det litt uvanlige er vel at samme representant har to meninger -- i samme sak, på samme tid. Det må nok noteres som interessant selv i Venstres historie. Derfor vil jeg konsentrere meg om hva representanten Lars Gunnar Lie mener, for det er faktisk nesten like uklart. Da kredittmeldingen ble presentert, var det mange som var opptatt av at det stod ingenting i den. Da frem­ holdt Lars Gunnar Lie at det gjorde det. Han avviste den store fusjonen som ville hindre konkurranse, altså en storfusjon mellom de to største norske forretningsbanke­ ne. Jeg innrømmer at akkurat det punktet var rimelig klart. Det stod riktignok ut fra «dagens marknadssitua­ sjon», men sagt fra Finansdepartementet var det veldig få som trodde at det gjaldt bare den dagen meldingen ble avlevert. For noen dager etterpå sa finansministeren at nå er situasjonen annerledes -- altså i markedet. Det var altså en dagsobservasjon. Jeg er vant til å oppfatte representanten Lars Gunnar Lie slik at han ikke uttaler seg ut fra dagens markedssitua­ sjon, men uttaler seg prinsipielt -- og at prinsippene varer lenger enn utover Børsens stengetid den dagen. Så mitt spørsmål er egentlig: Hva mener representan­ ten Lars Gunnar Lie? Er han for en slik storfusjon, er han åpen for den, eller er han mot den? Han har hatt det siste standpunktet også i høst. Lars Gunnar Lie (KrF): Igjen er det eit forsøk på å få ei utsegn om konkrete løysingar. Eg har sagt, og held fast på, at denne innstillinga, og tilrådinga i innstillinga, er generell utan å ta stilling til konkrete løysingar. Men det er rett som Per­Kristian Foss sa, at frå Regjeringa si side låg de klårt signal om at ein ikkje såg det gunstig med ei slik løysing. Og i innstillinga -- som også saksord­ føraren gjorde greie for -- har vi understreka at det er mange negative argument mot ei slik løysing. Men skal vi nullstilla dette og seia at no ser vi korleis utviklinga blir, vi gir ikkje anna enn generelle signal frå Stortinget si side, så kan vi heller ikkje gå inn på den konkrete løys­ inga og den konkretiseringa som representanten Foss no ønskte at eg skulle gå inn på. Siv Jensen (Frp): Representanten Lie sa at man ikke skulle legge føringer fra Stortingets side. Da er jeg veldig interessert i å få vite hva representanten Lie mener Stor­ tinget skal gjøre. Hvis Stortinget ikke skal legge føringer, ikke ha konkrete meninger, ikke ha visjoner eller syns­ punkter på i hvilken retning norsk finansnæring skal gå, hva skal vi da gjøre? Han sier at det man skal gjøre, er å uttrykke seg i generelle vendinger. Ja, er det generelle vendinger uten innhold, eller er det generelle vendinger som peker i en retning? Dette blir mer og mer uklart, sy­ nes jeg, og jeg kunne gjerne ønske meg at representanten Lie kanskje kunne klare å gi noen litt tydeligere signaler for hva sentrum vil med norsk finansnæring, for det har vi fortsatt til gode å få klarhet i. Så sa representanten videre at han ikke ville utbrodere hva som blir sagt fra de ulike regjeringspartienes side. Det kan jeg i og for seg godt forstå, for det er ikke lett å holde orden på hva de ulike partene mener fra dag til dag. Men er representanten Lie enig i at man bør kunne forlange som et minimum at det man har skrevet seg sammen om i en felles innstilling, også burde munne ut i en felles oppfatning om hvor man skal? Hvis det er slik at tre regjeringspartier gir ulike signaler om hva man egentlig tror man har vært med på å skrive seg inn i en flertallsmerknad om, så bidrar jo ikke akkurat det til å rydde opp i en høyst uklar situasjon. Det bidrar til mer forvirring og mer kaos. Jeg vil gjerne be om at Lars Gun­ nar Lie nå fra denne talerstolen kan klare å være klar, for dette er det flere av oss som lurer på. Lars Gunnar Lie (KrF): Ja, det er ei utfordring å vera klår. Det eg har sagt, er: Eg vil ikkje gå inn på konkrete løysingar, kven som eventuelt skal slå seg saman eller ikkje slå seg saman i den samanhengen som det her er snakk om. Men det vi seier, og det er klårt, er at vi skal ha ei sterk norsk eining. Det skal vera hovudkontor og hovudkontorfunksjonar i Noreg. For å kunna få det til, og vera sikre på at det er noko som varer, vil vi at staten skal sitja med minst ein tredjedel av eigarskapen i denne eininga. Og når det gjeld sjølve konsesjonsvurderinga, skal det leggjast vekt på soliditet, konkurranseomsyn og kompe­ tanse, og der også sjølvsagt brukarane sine interesser vert varetekne. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Per­Kristian Foss (H): Til siste replikkordskifte vil jeg si: Jeg forstår at representanten Lars Gunnar Lie nå sier at man ikke inntar noe konkret standpunkt til konkre­ te løsninger. Det har alle oppfattet. Men spørsmålet som har vært stilt flere ganger er: Hvorfor gjorde han det da i november, da han hjertelig sluttet seg til Regjeringens avvisning av en konkret fusjon? Det er i grunnen hvorfor prinsippene er så veldig tidsbestemte og markedsdomi­ nerte, som er det spørsmålet jeg vil stille overfor en re­ gjering som kommer til makten med følgende begrunnel­ se: Man måtte kaste en arbeiderpartiregjering fordi den lot seg styre for mye av markedet, og så skulle man få hånd om markedskreftene. Det er nok det som gjør at po­ litikken har et problem for tiden -- så mye snus på hodet. Regjeringen får på godt og vondt ingenting igjennom av det som stod i kredittmeldingen. Regjeringens antyd­ ning av en mer aktiv styrerepresentasjon og antydninger av instrukser til statlige styrerepresentanter er blankt av­ vist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet og Høyre. Det er jeg glad for. En slik aktiv representasjon ville kunne stilt styrerepresentantene i Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 985 meget vanskelige avveiningssituasjoner, der foreldede instrukser fra Finansdepartementet i en gitt situasjon vil­ le kunne virket stikk i strid med bankens egne interesser. Jeg utfordrer gjerne finansministeren til å redegjøre for hvordan et statlig oppnevnt styremedlem skulle forholdt seg til den konkrete lånesøknaden som nå er omtalt som et historisk tilfelle, altså ikke en potensiell situasjon, men et tilfelle som har vært offentlig diskutert, nemlig Røkkes lånesøknad til Den norske Bank. Siden Finansdeparte­ mentet jo mener at man skal kunne ha et slikt aktivt eier­ skap, utfordrer jeg finansministeren til å uttale seg om dette nå. Det ville være interessant å se om det i det hele tatt er mulig. Jeg tror det ville være meget, meget skade­ lig. Regjeringen får også egentlig en avvisning av sitt konkrete standpunkt om å si nei til en såkalt storfusjon mellom de to norske forretningsbankene. Fra å avvise dette har finansministeren på en meget elegant og fleksi­ bel måte utviklet seg til å være «åpen for alt», som det stod i en overskrift i Dagens Næringsliv den 2. desember. Og det er dekkende for det som står i resten av artikke­ len. Om det er dekkende for Regjeringens syn, vet jeg ikke, men det er tydeligvis dekkende for finansministe­ rens syn. Her er det alle muligheter til å velge mellom syn også i Regjeringen. Regjeringens ønske om å tviholde på minst en tredje­ del eierskap i begge de to gjenværende forretningsbanke­ ne, stikk i strid med det man gjorde i Fokus Bank f.eks., er også avvist av et flertall. Det er jeg glad for, det er et skritt i riktig retning. Norge er en del av en global økonomi, som det står i innstillingen fra flere partiers side. Det er en rask utvik­ ling av finansstrukturen i hele verden, særlig i Europa. Det er et resultat både av globaliseringen, av Den økono­ miske og monetære union og av en teknologisk utvikling. Det siste er kanskje noe av den sterkeste drivkraften. Li­ kevel er Norge på mange måter utypisk, særlig hvis man ser i forhold til andre nordiske land, hvor det har foregått en ganske dramatisk endring av bankstrukturen. Det har ikke foregått på samme måte i Norge. Norske bankinsti­ tusjoner har de senere årene vært innadvendte. Mens and­ re nordiske banker har sett Norden som sitt hjemmemar­ ked, selv om de er svenske, danske eller finske, så har norske banker stort sett avviklet sitt nordiske engasje­ ment og vendt seg hjemover. Fusjonene har dreid seg om det norske marked. Noe av årsaken til dette ligger kan­ skje i bankene selv, noe ligger i det statlige eierskapet. Mitt belegg for det er ikke en klassisk politisk påstand fordi vi er skeptisk til eller motstander av privat eierskap, men vi finner belegg for dette også i Smith­utvalget, Stortingets eget granskningsutvalg for bankkrisen, som påpeker at det statlige eierskapet har hindret en naturlig strukturutvikling i den norske finansnæring. Nå er det nok på tide å vende blikket utover. Og jeg tror de største utfordringer for norsk finansnæring ikke ligger i den klassiske politiske diskusjonen om nasjonalt eierskap, men om å overleve i en stadig tøffere interna­ sjonal konkurranse -- vende seg utover og ikke bare tape penger i Stockholm, København eller i Helsingfors, men tjene penger. Den bank som nå taler sterkest om interna­ sjonale ambisjoner, er også den bank som har tapt mest på sine internasjonale engasjementer. Det er en utford­ ring å bevise at dette er historie og ikke er historien som gjentar seg. Derfor er jeg forsiktig med å ha ambisjoner på bankers vegne. Jeg tror en idé om fusjoner kan være både god og dårlig, men en forutsetning for at den i det hele tatt skal vurderes, er at den er kommersielt begrun­ net, og ikke klekket ut av et politisk kompromissmakeri, hestehandel i stortingskomiteer eller på annen måte. Jeg kjenner ikke til noen kommersiell interessant bankfusjon som er et resultat av en norsk offentlig utredning eller en ekspertkommisjon. Det tror jeg vi trygt kan si. Hvis man da vil omtale styret i Statens Bankinvesteringsfond og dets administrative ledelse som en kommisjon eller et forretningsmessig organ -- det er jeg nok noe i tvil om, for å være ærlig. Det prinsipielle spørsmål som har vært oppe i debat­ ten, er om det trengs statlig eierskap i Norge. Til det vil jeg faktisk si: i overskuelig fremtid, ja. Men målet må være å få stadig mindre av det. Hvorfor jeg svarer ja, lig­ ger i måten vi har organisert vår folkepensjon på -- rent statlig, det sikres sterk kapitaloppbygging på statens side. Det ligger også i måten vi har innrettet våre rammebetin­ gelser på. Jeg er uenig i mye av det som har skjedd, men det er et faktum at det er lettere å overleve som en Wal­ lenberg i Sverige enn i Norge, og det er lettere å etablere nye finansinstitusjoner i Sverige enn i Norge. Det nyeste selskapet som er etablert med norsk medvirkning, ska­ deselskapet If -- som er et samarbeid mellom tre skandi­ naviske selskaper, etablert i Stockholm -- kunne ikke vært etablert i Norge med norske regler. Så det er kroko­ dilletårer enkelte politikere gråter når de sier at det er leit at selskapene må flytte ut, for vi sender dem ut, vi sender dem til Sverige. Det er realiteten. Så her må man se også på rammebetingelsene. Jeg er klar over at det arbeides med dette. Problemet er at rammebetingelsene alltid jus­ teres etter markedets behov, mange år etter, og aldri lig­ ger vi i forkant. Det er jo en av grunnene til at vi i Norge av og til taper også i den nordiske konkurransen. I forhold til denne innstilling, og konkret bank­ og fi­ nansnæring, hva skiller Høyre fra flertallets innstilling? En del. For det første peker vi på at målet er at staten skal helt ut av statlig eierskap i finansnæringen. Det er mulig, og det er ønskelig. Men det bør skje med en gradvishet i den finansinstitusjonen man skal sitte igjen i, som sikrer en stabil eierstruktur og kanskje også på sikt muligheter for å ha hovedkontor i Norge. Men her tror jeg man skal være meget forsiktig med å uttale seg absolutt for enhver fremtid. Jeg ser det også som en fordel at en institusjon har en tilknytning til Norge. Men samtidig ser jeg det som en fordel at vi har et sterkt innslag i Norge av uten­ landsk eierskap og utenlandske finansinstitusjoner. De bidrar til mangfoldet. Litt av erfaringen fra bankkrisen var jo nettopp at kredittvurderingene kanskje kan bli litt for like, litt for ensformige, når de alle utvikles på Aker Brygge eller i nærliggende kulturer. Det faktum at noen kredittvurderinger foregår i sparebanker, andre i forret­ ningsbanker, noen i utenlandske forretningsbanker, med Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 986 sterk representasjon i Norge og kunnskap om Norge, tror jeg i det lange løp faktisk vil være en fordel for solidite­ ten i hele næringen, med andre ord også for kredittvurde­ ringene. Den viktigste forskjell rent operativt er at vi sier at det er ingen grunn til å vente på seg selv, staten har kontroll over eierskapet i Den norske Bank. De sitter etter fusjo­ nen med Postbanken fortsatt med 60 pst. eller der om­ kring. Da er det ingen grunn til å la være å si ja til Kredit­ kassen, som gjennom sine styrende organer har ønsket å gå inn i en nordisk allianse. Vi tar ikke standpunkt til noe tilbud, men hvis det tilbudet aksepteres av eierne, bør vi la staten følge med på nedsalget der. Flertallet har kon­ struert den politiske underlighet at man skal vente på noe annet man ikke helt vet hva er, men det skal forutset­ ningsvis konsentreres om Den norske Bank, hvor man jo har hånd om et rent eierflertall. Det er vanskelig å forstå dette annet enn som oppholdende manøver for kanskje å gjøre det litt lettere for et flertall av partiene på dette Stortinget å snu om på sine uheldige landsmøtevedtak -- uheldige på den måten at de ikke var langsiktige nok. Det å binde statlig eierskap til de banker man satt inne i for enhver fremtid, har vist seg nå å være en gal måte å for­ mulere seg på. Det å følge med i markedets behov er fak­ tisk også på en måte å sikre at norske institusjoner har ut­ viklings­ og forandringsmuligheter i et stadig skiftende marked. Mange har sagt at det har skjedd mye i det norske bankmarked de siste årene, og saksordføreren hadde en nyttig gjennomgang av det. Det mest utfordrende er kan­ skje at vi ikke har sett begynnelsen på dette. Bank vil i fremtiden være noe mer enn i dag, kanskje noe annet enn i dag, og vi vil se en helt annen type institusjoner, tror jeg, i en ikke altfor fjern fremtid. Det er en utfordring også for politikerne. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet er for å ha ein statleg eigarskap i finansinstitusjonar for å vareta den na­ sjonale eigarskapen. Trengst det statleg eigarskap, spør Per­Kristian Foss, og svarar ja. Så Høgre er kome eit langt steg vidare i år, og tenkjer på korleis ein skal kunna vareta den nasjonale eigarskapen -- ein treng ein statleg eigarskap no. Mitt eine spørsmål til representanten Per­Kristian Foss er: I eit replikkordskifte tidlegare var Børge Brende inne på ein storfusjon mellom DnB og Storebrand. Per­Kristian Foss har òg vore inne på det tidlegare; han seier at staten har kontroll. Men Storebrand er jo eit privat selskap. Har han ikkje noka form for audmjukskap i høve til at det er nokon som meiner noko i Storebrand, eller skal ein sitja i Stortin­ get og seia korleis ein ønskjer det frå Høgre si side? Bør ein ikkje vera litt audmjuk i forhold til at her er det ulike aktørar som òg kanskje har sterke meiningar om sitt selskap? Det andre spørsmålet mitt går på Høgre sitt forslag om å selja aksjane i Kreditkassen. Kva slags konsesjons­ handsaming skal det vera dersom Stortinget seier at no skal ein selja desse aksjane? Kva slags grunnlag for av­ gjerd har Stortinget til å gjera det? Er ikkje Høgre lenger einig i at ei konsesjonshandsaming ligg det til Regjeringa å gjera? Per­Kristian Foss (H): Selv om det kanskje skulle være interessant, er det ikke noe radikalt nytt i det jeg sa om Høyres syn på statlig eierskap. Gradvisheten ved det­ te har alltid ligget i Høyres syn, og det er bare ekstreme liberalister som tror at man over natten kan gå fra det ene til det annet -- liksom avvikle noe som lenge har vært en norsk tradisjon. Vi har som oljenasjon mye kapitalopp­ bygging på statens hender, men vi må bruke dette på en måte som skaper et bedre marked på sikt. Veldig mange etterlyser flere og større norske kapitalister -- hvorfor er det ikke nok private eiere i Norge til å stå opp og eie det vi ønsker å eie, og gjerne det vi kan se i fremtiden? Sva­ ret på det er at man selv har laget betingelser som ikke gjør det mulig, og staten er en så dominerende eier at den må være med, men i stadig mindre grad bør være med. Høyre har ikke uttalt noe ønske om en DnB­Storebrand­ fusjon i strid med eiernes ønsker. Det var pussig å skulle bli beskyldt for å være for lite ydmyk i forhold til marke­ det av representanten Frøiland, men man skal vel i og for seg høre meget i denne debatten, så vi får bare være for­ beredt. Jeg tror til og med jeg har sagt det i en av dagens aviser, at det de som sitter i styrende organer i disse fi­ nansinstitusjonene nå selvfølgelig bør gjøre, er jo å ta et initiativ selv -- ikke sitte og vente på hr. Hopland, eller norske offentlige utredninger, eller nye politiske heste­ handler, men ta et initiativ og prøve å være kreative og skape forretningsmessig interessante ideer for samarbeid, for fusjoner på tvers av grenser, på tvers av prestisje, men ideer som betyr at banker og finansinstitusjoner blir bedre og kan tilby kundene noe bedre, ikke bare ta mar­ kedsandeler fra hverandre, men skape noe som er frem­ tidsrettet både på kapitalforvaltning og på distribusjons­ siden, altså i forhold til nye tekniske løsninger, Internett, korttilbud osv. til det brede og store marked. Der kan norske banker bli bedre på begge områdene, der er det gevinster ved stordrift enten gjennom samarbeid eller fu­ sjoner. Det var ett spørsmål jeg ikke svarte på, men det skal jeg komme tilbake til. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg registrerer at mange land -- blant dei òg dei nordiske -- er veldig opptekne av å sikra hovudkontorfunksjonar og nasjonal eigarskap for sine finansinstitusjonar. I Kristeleg Folkeparti er me òg opptekne av å sikra at vårt land skal ha ei sterk finansnæring, som både kan hevda seg internasjonalt og tena innanlandske interesser og behov. Og me trur at dette best kan sikrast ved ein viss statleg eigarskap. No har eg lese og lytta til det som kjem fram frå Høgre si side, og eg føler eit visst behov for ei avklaring når det gjeld dette med statleg eigarskap. Representanten Foss sa Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 987 noko slikt som at statleg eigarskap hindrar ei naturleg strukturutvikling. Og vidare går det fram av ein komite­ merknad frå Høgre i innstillinga at dei ønskjer sterke norske eigarmiljø, men det vert best sikra ved konkurran­ sedyktige rammevilkår og ikkje ved statleg eigarskap. Det kunne ha vore interessant å få fram litt av dei ny­ ansane som ligg i dette. Høgre ønskjer altså sterke norske eigarmiljø, men ikkje statleg eigarskap. Eg vil då spørja om kor langt dette går, og kor prinsipielt det er, for eg oppfattar òg representanten Foss slik at han opnar for ein viss statleg eigarskap. Dersom ikkje hovudkontorfunksjo­ nar i Noreg kan sikrast og ein nasjonal eigarskap kan opp­ retthaldast utan ein statleg eigarskap, er det vel ikkje slik at Høgre synest at ein heller kan mista både hovudkontor­ funksjonen og ein statleg eigarskap? Er det slik at Høgre ser statleg eigarskap som ein nyttig reiskap i enkelte situa­ sjoner? Er det mogleg å få fram litt av desse nyansane? Per­Kristian Foss (H): Først til representanten Frøi­ lands spørsmål i forrige replikk, som jeg ikke fikk svart på, om hva slags konsesjonsbehandling Høyre legger opp til når vi sier at staten kan selge sine aksjer i Kreditkas­ sen nå. Nei, det har overhodet ingenting med konsesjons­ behandling å gjøre. Det må gå sin gang på vanlig måte. Det skriver vi i innstillingen, og det er et signal om at sta­ ten skal kunne selge seg ned, og fortest mulig ned, i Kre­ ditkassen. Det er altså det samme signalet som flertallet gir, men de sier vent litt. Og så har man en masse under­ lige formuleringer om at det skal skje på litt lang tid, litt kort tid, ikke altfor lang tid, men vi sier altså nå at det skal skje, det er ingen grunn til å vente. Det bringer meg også over til svaret på representanten Sørfonns spørsmål, nemlig hvordan en naturlig struktur­ utvikling er hindret ved det statlige eierskapet. Det har man jo et prakteksempel på nå. Kreditkassen har altså ønsket å gå inn, og har lenge utredet sin egen struktur sammen med de ansatte i banken og sammen med sine eiere, og er blitt enige om en prioritering av ønskede løs­ ninger. Den ønskede løsning er nå så langt hindret som følge av at staten ikke har kunnet svare verken ja eller nei til å selge. Det er et eksempel. Jeg sier ikke at det budet som lå der, representerte det optimale, kanskje var det ikke det som ble valgt til slutt heller, men banken har valgt å gå nordisk for å styrke seg i konkurransen med sine største konkurrenter, sparebankene og den største norske forretningsbanken. Men den løsningen er så langt hindret som følge av det statlige eierskapet og beslut­ ningsvegring i det politiske systemet. Noe sånt finner du knapt nok i noe annet land, og det er også mange som und­ rer seg på hvor politisk styrt store deler av det norske ak­ sjemarkedet er blitt, og man snakker om at det bør legges en politisk premie, og det er ikke en premie som gir eier­ ne større avkastning, snarere tvert imot, det gir eierne mindre verdier, deriblant også staten, samfunnet, som ei­ er. Og her bør man betenke seg. Det er ikke noe nytt at Høyre snakker om at staten fortsatt må sitte inne som stor eier enkelte steder. Vi har snakket om f.eks. en delprivatisering av Statoil, og i det ligger det at staten må sitte der en god stund. Øystein Djupedal (SV): Jeg tror representanten Foss har rett i at vi bare har sett starten på de store omveltnin­ gene eller endringene som kommer innenfor norsk bank­ og finansnæring. Hvis man bare tenker på forhistorien til det vi diskuterer her i dag, var situasjonen den at en svensk­finsk bank la inn et bud på en norsk bank, som i utgangspunktet ikke var til salgs, og det har altså avsted­ kommet de store strukturendringene som det nå åpnes for i kredittmeldingen. Det er interessant det Per­Kristian Foss sier, at i så måte kan et statlig eierskap representere i hvert fall forut­ sigbarhet i en periode, for, som Foss sa, det er bare eks­ treme liberalister som ønsker å selge ut over natten. Det var vel i så måte et forstandig standpunkt. Det som Høyre ønsker, er at Kreditkassen går sammen med MeritaNord­ banken eller en annen bank i en nordisk løsning, og så ønsker man en stor norsk løsning, angivelig med statlig kapital i en overgangsfase. Jeg tillater meg å spørre representanten Foss om føl­ gende: Hvis f.eks. Deutsche Bank legger inn et bud på den nye fusjonerte, såkalte store norske enheten, der det finnes en statlig eierandel, hvordan vil hr. Foss stille seg til det? Poenget er da at dette er en kommersiell aktør, som ser at her er det en stor og interessant bank, som sannsynligvis tjener relativt gode penger i Norge også og kanskje i et større marked. Så kommer det en gigant, for uansett hvordan vi fusjonerer den norske bank­ og fi­ nansnæringen, vil det være lilleputter i en stor internasjo­ nal sammenheng. Og det det statlige eierskapet er garan­ tisten for, er at det faktisk bringer ringvirkninger til norsk næringsliv og norske forbrukere, som de primært er satt til å betjene. Men så lenge bare et tilfeldig bud er i stand til å endre en hel struktur, i dette tilfellet for Kreditkassen og for Høyres vedkommende, betyr det i neste runde: Hvorfor skal markedet ta høytidelig at staten har et eier­ skap som man forvalter, og mener er langsiktig? Og min utfordring til hr. Foss er: Betyr det at bare det kommer en stor internasjonal aktør og legger penger bordet og sier at vi kjøper resten av aksjene i den norske enheten, er Foss villig til å selge? Per­Kristian Foss (H): Dette ble nå veldig hypote­ tisk, da. Men jeg ser det iallfall slik, og jeg vil gjerne si­ tere min gode rådgiver ved flere anledninger, professor Victor D. Norman, som skrev i Dagens Næringsliv forle­ den: «Gitt at staten er den eneste norske storkapitalisten, vil nok norskeide finansinstitusjoner ha problemer med å hevde seg i internasjonal konkurranse hvis de ikke har tilgang til statlig risikokapital.» Det tror jeg er en nøktern observasjon, som jeg er enig i, med det forbehold at det går an å gjøre noe med ram­ mebetingelsene. Men det gjør man ikke over natten, hel­ ler ikke det. Staten er en storkapitalist og vil måtte spille en rolle. Men problemet er at markedet ikke vet hva sta­ ten vil. Så hvis staten nå bestemmer seg for at den vil sit­ te inne i en institusjon, er i hvert fall det et signal som kanskje kan ha en viss grad av permanens, selv om jeg ikke har den ambisjon som representanten Thorbjørn Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 Trykt 20/12 1999 1999 988 Jagland gav uttrykk for til pressen etter at Arbeiderparti­ ets sentralstyre hadde lagt frem sitt dokument, nemlig at vi nå skal legge en struktur som ligger fast. Det er en am­ bisjon jeg tror er i overkant, hvis man med det mener ut­ over denne stortingsperioden. Her vil det skje store for­ andringer. Min begrunnelse for å si at staten også må kunne gis tilførsel av kapital, er faktisk at de norske banker, den norske finansinstitusjon, som får staten på sin side, bør benytte dette til å kunne ekspandere på forretningsmessig interessante områder, også utenfor landets grenser. Det er den ambisjonen vi legger i dette, og som jeg håper kanskje også flere legger i det, for det vi har sett, er at danske banker gjør det, finske banker gjør det -- det har vi omtalt ved flere anledninger -- og svenske banker går inn i Europa for fullt. Skal en norsk storbank overleve med eurosonen, må kontakten med euroområdet være der. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jørgen Holte (Sp): Kredittmeldinga 1998 orienterer Stortinget på ein god måte om staten sin eigarskap, om tilsyn og strukturutvikling i finansmarknaden, om verk­ semda til Noregs Bank, Kredittilsynet, Statens Bankin­ vesteringsfond m.m. Eg vil spesielt stoppe opp ved fire saker i meldinga. Det fyrste gjeld Regjeringa sitt framlegg om å utøve den statlege eigarskapen med større interesse og engasje­ ment ved at staten som eigar via Bankinvesteringsfondet skal kunne nominere representantar til styret i bankar som staten er eigar i. Etter Senterpartiet sitt syn er dette eit middel til å vita­ lisere eigarrolla gjennom å tilføre styret kompetente kan­ didatar som har tyngde og erfaring til å vere aktive i dei styrande organa, og slik medverke til at banken gjer dei rette strategiske vala for solid og nøktern bankdrift, og som sjølvsagt skal vere forretningsmessig funderte. Dette vil seie at staten ikkje skal blande seg bort i den daglege drifta eller sette krav om tilbakerapportering. Det vil kort og godt seie å vere bevisst på den eigarrolla ein har i verksemda, slik alle strategiske finansielle eiga­ rar elles er. For det andre klargjer innstillinga Stortinget si oppgå­ ve i å trekke opp generelle retningsliner for strukturpoli­ tikken og staten si rolle som eigar i finansmarknaden. Fyrst vil eg presisere at det er svært viktig for oss som nasjon å utvikle ei finansnæring med basis i norsk finans­ formue. I det høvet kan det vere behov for å vurdere ram­ mevilkåra til norske finansinstitusjonar i forhold til andre land. Vidare må ein vere merksam på å gi finansinstitusjo­ nar i nisjemarknaden som er viktig for norsk næringsliv og med hovudkontor i Noreg, vilkår for ekspansjon og vekst. Dei ulike aktørane i finansmarknaden, og spesielt dei med basis i den norske finansformuen, bør etter mi vur­ dering i større grad sikte seg inn mot å sikre langsiktig nasjonal eigarskap og slik sikre hovudkontorfunksjonar i Noreg. Den nasjonale eigarskapen er fleire enn staten sitt an­ svar. Men staten skal gjennom sin eigarskap spesielt medverke til det ved å eige minst ein tredjedel av aksjane i ei sterk norsk finansløysing. Ei slik eining må m.a. få vilkår og høve til vidareutvikling i Noreg og i Norden. Ut frå dette er det Senterpartiet sitt syn at Regjeringa no blir gitt i oppdrag å medverke til å samle den statlege eigarskapen i ei slik finansløysing, og at ein ikkje vurde­ rer sal av staten sine aksjar i dei to største aksjebankane før ein har sett kva norsk løysing som kan etablerast. Når det gjeld konsesjonspolitikken, meiner Senterpar­ tiet at den må legge vekt på soliditet og tilstrekkeleg kon­ kurranse. Slik kan ein nå politiske mål om konkurrerande tilbod til kundane, dekning av distrikta gjennom å vere tilgjengeleg, styrkt servicegrad gjennom auka kompetan­ se og rasjonell produksjon, og slik legge grunnlaget for å utvikle ei vekstkraftig næring. Som utgangspunkt skal heller ikkje konsesjonspolitik­ ken stengje for bestemte strukturelle løysingar eller sten­ gje for nordiske eller internasjonale samarbeidsalternativ der ein utanlandsk eigar er noko større enn det ein kan vere etter gjeldande lovgiving. Ut frå dette går Senterpar­ tiet inn for ei utviding i unntaket i eigaravgrensingsrege­ len frå 10 pst til 25 pst. For det fjerde: Når det gjeld Folketrygdfondet, meiner Senterpartiet at det bør vurderast om fondet bør få høve til å investere i norske selskap som ikkje er børsnoterte. Det er viktig å legge vekt på at Folketrygdfondet bør ha høg kompetanse i den norske marknaden så vel for børs­ noterte norske som for børsnoterte utanlandske selskap. Denne kompetansen gjeld òg for grunnfondsbevis og obligasjonar. Det er Senterpartiets syn at den arbeidsde­ linga ein har etablert ved at forvaltninga av petroleums­ fondet skal ha den beste kompetansen i investering og plassering i utlandet, og ved at Folketrygdfondet skal ha tilsvarande kompetanse i den norske marknaden, bør hal­ de fram. I det høvet er det grunn til å vurdere å opne for at Folketrygdfondet kan investere i aksjar i norske sel­ skap som ikkje er børsnoterte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Trond Giske (A): Representanten Holte snakket varmt om hvor viktig det er å sikre det nasjonale eierska­ pet i finansnæringen. Det er jeg helt enig med Holte i. Derfor er jeg glad for at vi i en felles merknad har under­ streket at vi skal få en norsk løsning som ikke svekker det nasjonale eierskapet, og at det er et viktig mål. Vi mener at det nasjonale eierskapet er viktig ikke bare i finansnæringen, men også i næringslivet for øvrig. Én måte å gjøre det på er at vi har statlig eierskap eller deleierskap, som vi har f.eks. i Statoil og Hydro. En an­ nen måte er å legge til rette for private norske investorer som ser langsiktig og går inn i det private næringslivet med kapital. Men en tredje måte å gjøre dette på, kan være å lage private og offentlige investeringsfond sammen. Det er et forslag som Arbeiderpartiet har kom­ met med, og som kunne være med og bidra til et sterkere Forhandlinger i Stortinget nr. 67 Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 S 1999­2000 1999 989 (Giske) nasjonalt eierskap også i det øvrige næringslivet. Det har Senterpartiet så langt vært avvisende til. Mitt spørsmål til representanten Holte er: Hvorfor er Senterpartiet så avvisende til et slikt tiltak? Det kunne ført til at vi fikk et styrket nasjonalt eierskap og økt kapi­ taltilgang til det private næringsliv, og vi kunne unngå de mange problemstillingene det medfører at staten sitter som heleier med alle de forskjellige hattene som man da får. Spørsmålet videre er: Hvilket alternativ har represen­ tanten Holte for å sikre målsettingene om nasjonalt eier­ skap i det øvrige næringslivet, når han avviser Arbeider­ partiets forslag om slike investeringsfond? Jørgen Holte (Sp): Som eg sa i innlegget mitt, er det fleire enn staten som har som oppgåve å sikre den nasjo­ nale eigarskapen. Det er faktisk fleire enn staten i ein blandingsøkonomi som bør føle eit ansvar for at det er ri­ sikovillig kapital, og at det er lagt til rette for inntening slik at det er grunnlag for gjennom verksemd å ha kapital med sikte på nødvendige investeringar. Når Trond Giske spør om vi no kan legge til rette for eit selskap i tillegg til alle dei vi elles har, basert på stat­ leg eigarskap -- eg forstår også at det skal vere noko pri­ vat i dette -- vil eg vise til at vi allereie har etablert instru­ ment gjennom Statens nærings­ og distriktsutviklings­ fond, gjennom SIVA og gjennom Folketrygdfondet. Det er etablert betydelege institusjonar som kan vere instru­ ment både for å sikre eigarsida og også for å sikre den nødvendige kapitalen gjennom lågrisikolån eller andre investeringslån. Det er mi tilnærming. Og dersom det er sterk interesse for at staten gjennom finanspolitikken t.d. skal styrkje desse, er det ikkje vanskeleg å få med sen­ trum på å sikre det som måtte trengast av midlar korkje i SND, SIVA eller andre instituasjonar. Trond Giske (A): Jeg føler at jeg ikke fikk svar på spørsmålet mitt fra representanten Holte. Det er vel og bra at vi har SND, og det er vel og bra at vi har SIVA, men det var ikke egentlig akkurat det vi hadde tenkt at et statlig/privat investeringsfond, som vi har forslag om, skulle fylle rollen til. SND og SIVA fun­ gerer godt på sine områder, og hvis representanten Holte mener at de bør styrkes ytterligere, skal vi sikkert kunne ta en diskusjon om det. Mitt spørsmål er hvorfor Senterpartiet avviser forslag om å gå inn og lage store investeringsfond -- som gjerne kan ha et flertall av private, 51 pst. privat og 49 pst. stat­ lig -- som kan bidra til langsiktig kapital til norske bedrif­ ter som ønsker å vokse og kanskje også å satse interna­ sjonalt, nordisk, europeisk eller hva vet jeg. De forslage­ ne har Jørgen Holte og hans parti avvist. Og mitt spørs­ mål blir da: Mener Jørgen Holte at det er nok nasjonalt eierskap, siden dette er uinteressant for Senterpartiet? El­ ler mener han at SND og SIVA kan løse de oppgavene som disse investeringsfondene var tenkt å løse? Jeg er uenig i en slik konklusjon, at SND og SIVA kan løse de problemene, og jeg etterlyser igjen begrunnelsen for at man går imot det, om man mener at det er nok nasjonalt eierskap, eller om man har andre gode forslag til hvordan det kan løses. Jørgen Holte (Sp): Eg reknar med at det representan­ ten Trond Giske i denne samanhengen viser til, er den merknaden som Arbeidarpartiet har i innstillinga til kre­ dittmeldinga, der ein knyter eit nedsal av den statlege ei­ garskapen i kredittinstitusjonar opp til at dette skal øyre­ merkast til sånn eller slik. Når ikkje Senterpartiet og heller ikkje dei andre sen­ trumspartia var med på det, synest vi at det ikkje er rett på dette tidspunktet, når vi endåtil har sagt at ein ikkje skal selje ut aksjar, å legge klare føringar for kva midlane skal brukast til. I denne innstillinga har eg ikkje registrert at Arbeidarpartiet og Trond Giske har fremma konkrete for­ slag som går på den saka som Trond Giske er opptatt av. Eg gjentar at dersom ein meiner at næringslivet ikkje får tilført den nødvendige kapital gjennom dei ordning­ ane som er etablerte, er Senterpartiet førebudd på å styr­ kje dei. Då må vi fyrst og fremst avklare om det nærings­ livet som vi forventar skal vere velfungerande, ikkje får den nødvendige kapital, og så skal vi vere villige til å stille opp gjennom dei ordningar som Stortinget gjennom finanspolitikken løyver til. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Øystein Djupedal (SV): Jeg befinner meg i den noe merkelige situasjon at jeg er den eneste her i salen i dag som støtter statsrådens opprinnelige innstilling til Stor­ tinget, og det er jo sikkert hyggelig for statsråden å ha noen venner, om ikke blant de partiene han selv repre­ senterer. Men det blir jo også mer og mer uklart hva statsråden faktisk mener; om han mener det han i ut­ gangspunktet la fram for Stortinget. Det som har vært svært uvanlig med denne saken -- som i utgangspunktet er kredittmeldingen, en årlig mel­ ding til Stortinget -- er at et bud fra en svensk­finsk bank på en bank som i utgangspunktet ikke var til salgs, har avstedkommet de store strukturendringene som vi nå står foran. Det er snudd helt opp ned på det som Stortinget så sent som for ett år siden sa at man ønsket med strukturen i det norske bankmarkedet. Og hvis man tenker bare et par år tilbake, vil man se at det langsiktige, såkalt statlige eierskapet totalt har endret karakter. For noen år siden var det viktig å ha tre forretnings­ bankmiljøer i Norge. Det var sågar viktig å ha ett utenfor Oslo, som da var Fokus Bank i Trondheim. Så ble Fokus Bank privatisert, staten solgte sine aksjer, og Fokus, som var meget oppkjøpskåt, ble etter hvert kjøpt opp av Den danske Bank. Så nå har vi fått et hovedkontor utenfor Os­ lo, og det hovedkontoret befinner seg i København, med det resultat at samtlige lån over 20 mill. kr som nå blir innvilget av Fokus Bank, må godkjennes i København. For oppdrettsanlegg og lageranlegg og industrianlegg langs hele norskekysten betyr det at søknader om lån på over 20 mill. kr må til København for godkjenning. For to år siden var det viktig at vi skulle ha to forret­ ningsbankmiljøer i Norge, Kreditkassen og DnB. Man 67 Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 990 brydde seg ikke lenger om at Fokus ikke var der, men det var et viktig poeng for konkurransen, ble det sagt, i det norske bankmarked at vi hadde to aktører. Nå er ikke det heller så fryktelig viktig lenger, nå er det i grunnen viktig at vi skal ha én, hvis man skal tro at det er noe langsiktig­ het i det vedtak Stortinget kommer til å gjøre senere i dag. Jeg tror en slik manglende langsiktighet for finans­ næringen er en betydelig hemsko. Det må være et poeng at man skal forvalte det statlige eierskapet langsiktig. Nå tror ikke jeg at strukturen er lagt for banknæringen eller finansnæringen i Norge for mange år framover, men samtidig kan ikke et bud på en tilfeldig bank totalt endre strukturen. Storting og regjering og andre myndigheter må ha litt mer is i magen og litt mer vilje med hensyn til det man faktisk eier, enn at man blir blåst over ende straks en liten banksjef blåser. SV ønsker ikke at staten skal selge sine bankaksjer nå. Vi ønsker av flere årsaker at man skal tenke seg nøye om før man eventuelt går til et slikt skritt. La meg nevne noen av dem. Det første er konkurransen i banknæringen. Vi har de siste årene sett at bankene har en -- skal vi kalle det -- vekstpsyke, man ønsker å bli stor for enhver pris uten at det nødvendigvis fører til bedre forhold for den vanlige forbruker og den vanlige bankkunde. Alle statis­ tikker viser at det er de største enhetene som også har de høyeste gebyrene og de dyreste tjenestene, så for langt de fleste av oss, som ikke har bruk for kjempestore lån eller er forretningsdrivende, vil det være mer enn tilstrekkelig uten disse. Her er eierskapet viktig for å beholde kontrol­ len og også for å beholde konkurransen. Og jeg må si at jeg er meget skeptisk til de tankene man nå gjør seg om at man skal lage en dominerende norsk finansinstitusjon, som på den måten på mange viktige områder i finansnæ­ ringen vil være totalt dominerende, ikke minst innenfor livsforsikring. Det er også åpenbart at konsesjonspolitikken som myn­ dighetene bedriver, ikke er tilstrekkelig, slik at også konse­ sjonspolitikken vil stå for fall straks en eller annen markeds­ aktør eller en liten banksjef kommer med et eller annet. Den andre årsaken til at vi ikke ønsker å selge statens bankaksjer nå, er de ambisjoner man skal ha med norske banker, og om det uten videre er gitt at norske banker trenger å ekspandere og bli så store som mange andre banker. Det er godt mulig at vi har bruk for internasjonalt orienterte banker -- det har vi nok muligens -- men spørs­ målet er om Norge som en liten nasjon, også en liten na­ sjon i internasjonal finanssammenheng, skal ha som am­ bisjon at vi skal ha banker som er betydelige i europeisk sammenheng. Jeg er veldig usikker på om det er den nor­ ske finansnæringens rolle. At banksjefer og forsikrings­ sjefer gjerne ser at vi har det, tviler jeg ikke et øyeblikk på, men vi har da muligheten gjennom eierskapet til å si at kanskje ikke det er det mest fornuftige. Kanskje man heller skal prøve å skjøtte sitt bo på den måten at det er norske bedrifter og norske forbrukere som er norske ban­ kers hovedanliggende. Den tredje årsaken til at vi ikke ønsker å selge nå, er den usikkerhet som skapes rundt hovedkontorfunksjonen og de utviklingsmuligheter som banken har i det landet man skal betjene. Banknæringen skaper betydelige ring­ virkninger til samfunnet rundt seg, ikke bare i form av lån og kreditter, men også ved kjøp av tjenester og ved å utvikle kompetanse. Det har vi sett veldig godt i forbin­ delse med de store endringene som skjer innenfor bank­ næringen nå, og ikke minst i forhold til internettbank, som går på at man selv kan sitte hjemme og gjøre alle sine banktjenester på PC­en. Dette er sannsynligvis en av de største vekstbransjene innenfor banknæringen knyttet til den vanlige forbruker, som vi bare så vidt har sett be­ gynnelsen på. Poenget er at hvis man ikke har hovedkon­ torfunksjonen og tilliggende herligheter, så vil veldig mye av kompetanseoppbyggingen skje utenlands. Det vil være veldig uheldig for det totale norske næringsliv. Vi mener heller ikke at den norske banknæringen skal være statisk i så måte. Det betyr at vi også har gitt vår tilslut­ ning til det som står i kredittmeldingen om at man skal gi åpning for endringer i eierbegrensningsregelen. Det fjerde poenget er at vi mener at det ikke er viktig å selge statens bankaksjer nå fordi staten ikke er i en likvi­ ditetskrise, og at dette har vært -- og er -- en fornuftig pengeplassering for staten. Hadde situasjonen vært slik at den norske stat var bankerott, og på den måten måtte rea­ lisere noen av sine verdier for å investere i andre viktige sektorer, hadde det selvfølgelig vært en årsak til det. Men den norske stat er ikke i en slik situasjon. Tvert imot er den norske stat rik. Vi har ikke bruk for de pengene. Ved et salg vil pengene gå inn i oljefondet. Det vil bety at vi bruker statlig innflytelse i eierskap i bank og selger oss ut der for å plassere pengene i et oljefond på utenlandske børser, der vi ikke skal ha innflytelse. I tillegg har også bankaksjene vært en fornuftig pengeplassering. Det gir en årlig avkastning til staten, som heller ikke er å forakte for Stortinget. Den femte årsaken er at SV er opptatt av den signalef­ fekt det gir at staten uten videre er villig til å selge straks det kommer et bud. Den effekten er vel kanskje også noe av det mest alvorlige, for det betyr altså at det er mulig for markedsaktører, ikke engang betydelige markedsaktører, å blåse hele den norske strukturpolitikkdiskusjonen og vedtak over ende bare man kommer med et bud. I sin yt­ terste konsekvens betyr det at ingen internasjonale aktører trenger å ta Det norske storting og Den norske regjering alvorlig. Bare man legger tilstrekkelig mye penger på bor­ det, er man altså villig til å selge for en pris. Det har vi nå sett i dette tilfellet. Men det kan gjelde mange andre av de virksomheter som staten også har eierskap i. Jeg er veldig uenig i det som er sagt fra flere talere her, at staten som eier ikke har bidratt til en fornuftig ut­ vikling av finansnæringen. Jeg tror tvert imot at staten har bidratt til at det har vært en viss avdempning, og at man dermed ikke har fått de store endringene som vi har sett i veldig mange andre land. Enkelte legger sikkert børsverdien til grunn for suksess, så det er ingen grunn til å si at ikke de norske bankene faktisk også har vært en suksess etter at staten kom inn. Det gjør meg også bekymret når vi ser at det skal være mulig for en liten bank som MeritaNordbanken å blåse dette over ende. Etter dagens diskusjon og vedtak sitter Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 991 vi kanskje igjen med et ønske om å bygge opp én stor fi­ nansenhet, som skal være lokalisert i Norge, men med statlig kapital i aksjekapitalen. Det gjør meg veldig bekymret når jeg ser hvor lettvint det skal være å skaffe seg muligheten til å kjøpe banker som ikke er til salgs. Hvordan vil det gå med de større enhetene, som i internasjonal sammenheng likevel er en lilleputt, hvis en større bank -- velg en amerikansk, velg en tysk, velg en engelsk, velg en fransk -- kommer og si­ er: Dette var en interessant bank, den vil vi gjerne snuse litt på. Det Stortinget bidrar til, gjennom det vi i dag gjør, er altså at vedtakene ikke har noen langsiktighet. Det er ikke det at de skal ha langsiktighet inn i evigheten, men det må være noen grad av forutsigbarhet og langsiktig­ het. Hvis vi sitter igjen med en statlig eierandel i kun én finansinstitusjon, frykter jeg at det i en gitt situasjon for storting og regjering vil være opportunt å si: Ja vel, så må den også gå. Da er vi i den situasjonen at vi ikke har stat­ lige forretningsbanker med hovedkontor i Norge. Det trenger ikke gå slik. Jeg håper inderlig at det ikke går slik, men det er et nærliggende scenario når en ser hvor­ dan utviklingen i den norske finans­ og banknæring har vært gjennom det siste året. Jeg mener det er viktig å iva­ reta den funksjonen i Norge. Alt dette peker i retning av at vi burde ha tenkt oss be­ dre om enn det vi har gjort. SV har et forslag om at vi bør få en stortingsmelding om langsiktige utfordringer for norsk banknæring, rett og slett fordi den internasjonale konkurransen påvirker oss. Vi ønsker ikke at norsk bank­ og finansnæring skal være statisk, men samtidig ønsker vi at det statlige eierskapet skal være den bufferen det er når det gjelder langsiktighet og forutsigbarhet. G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Kanskje representanten skal ta opp det forslaget han nevnte? Øystein Djupedal (SV): Det er med glede jeg tar opp forslaget. Presidenten: Da har Øystein Djupedal tatt opp forsla­ get han refererte til. Terje Johansen (V): Globaliseringen i finansnærin­ gen stiller oss overfor nye, store og annerledes utfordrin­ ger. Internasjonal kapital og den globale økonomien truer nå med å skylle over landets grenser og rive med seg nor­ ske finansinstitusjoner, slik at pengebingen Norge risike­ rer å bli sittende igjen med bare filialer og gå glipp av de klynge­ eller clustervirkninger som miljøet rundt norges­ basert virksomhet skaper. Sentrumspartiene har derfor gått sammen med Arbeiderpartiet for å sikre langsiktig nasjonalt eierskap i finansnæringen. Derfor vil Venstre bevare en tredel statlig eierskap i én sterk norsk finansen­ het. Derfor vil Venstre at staten skal samle sine eierinter­ esser i én finansinstitusjon. Merknadene fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er et forsøk på å sette mål for det politikerne kan og skal påvirke, uten å gå for langt i å fortelle næringens folk hvordan de skal gjøre jobben. Jeg ser på fellesmerknadene som et forsøk på å av­ grense et statlig ansvar for fellesskapets interesser opp mot det fine balansepunktet hvor privat eierskap gir et ef­ fektivt marked med god ressursutnyttelse. Dette har Ven­ stre erfaring med gjennom hele dette hundreåret. Det var slik det begynte, og det passer godt å avslutte på den må­ ten. Venstrekapitalismen er et styringskompromiss hvor politikerne ivaretar demokratiske og etiske verdier, og hvor markedet sørger for effektiviteten -- eller for å si det med en skribent i Dagbladet den 1. desember: «Bare en sterk og aktiv stat i en åpen, markedsbasert økonomi fungerer.» Hvilken skribent var det? Jo, det var Erik Solheim fra SV, partiet hvor bare forbokstaven er igjen av sosialis­ men. Venstres landsstyre gav i helgen sin tilslutning til av­ talen mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Vi har alltid vært sterke talsmenn for at offentlig eier­ skap må kunne begrunnes ut fra politiske mål, mål som ikke kan forventes ivaretatt av rent forretningsmessige interesser. Slike hensyn finner vi særlig i forvaltningen av nasjonale ressurser og i kontroll med naturlige mono­ poler, ja unaturlige monopoler også for den saks skyld. Denne kampen mot monopoldannelser vil jeg komme nærmere tilbake til. Videre er Venstre kritisk til at staten skal sitte på alle sider av samme bord -- som eier, som konsesjonsgiver og som kontrollør. Det kan være et demokratisk problem når staten eier og driver vanlig næringsvirksomhet. Gjennom eierskap kan staten bli bundet til særlige næringsinteres­ ser, det kan skapes en for sterk maktkonsentrasjon, og evnen til å tenke helhetlig kan svekkes. Derfor forutsetter statlig eierskap alltid en spesiell begrunnelse, slik som nå er tilfellet for å kunne sikre en norsk finansnæring. Like lite som Venstre aksepterer den rå kapitalismen, like lite aksepterer vi den overmektige staten. For mye av det ene betyr politisk inngripen, sett fra Venstres syns­ punkt. Når rå kapitalisme truer fellesskapets interesser, vil Venstre kompensere med mer politisk styring -- og vice versa. Som konsesjonsgiver skal staten ivareta noen politis­ ke mål, disse er nevnt i merknadene fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Først og fremst vil vi ivareta soliditet for å sikre innskytere og låntakere. Til dette bruker vi Kredittilsynet. Vi ønsker å sikre konkurransen, til glede for vanlige forbrukere, innskytere som låntakere, og for næringsli­ vet, små bedrifter og de store konsernene. Jeg kommer også tilbake til det. Vi ønsker å sikre tilgjengelighet og et godt tilbud til hele Norge, til alle regioner -- kort sagt ivareta Distrikts­ Norges interesser. Som saksordfører for fusjonen DnB/ Postbanken mener jeg at vi gjorde det i den operasjonen. Den fusjonen var det bare SV som var imot. Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 992 Disse politiske målene er det flertall for i denne sal. Sånn sett er det bare grunn til begeistring fra min side. Jeg var glad for at sentrumspartiene og Arbeiderparti­ et tilsynelatende var enige om de store linjer, og at vi har holdt oss unna fristelsene til å fortelle aktørene hvem som skal fusjonere med hvem. Det må næringens aktører selv avgjøre. Men det som foruroliger meg, og Venstre, er det som ligger og lurer utenfor eller bakenfor og til dels innenfor disse tilsynelatende klare målene. Vi er kort og godt be­ kymret for at noen er så sterke i sitt forsvar for det nasjo­ nale at de tipper over i det nasjonalistiske. Når vi i Venstre gir vår tilslutning til at det skal dan­ nes en sterk norsk finansenhet, betyr ikke det nødvendig­ vis en stor enhet. Det finnes ingen historiske beviser for at «stor» betyr det samme som god og konkurransedyktig i norsk finansverden. Det vi i Venstre frykter, og som vi akter å bekjempe, slik vi har gjort gjennom hele historien, er maktkonsen­ trasjoner og monopoler. Og vi er sterkt bekymret over forsøkene på å utnytte det nasjonale ansvar som ligger i forliket, til å skape maktkonsentrasjoner i det norske ka­ pitalmarked, maktkonsentrasjoner som strider mot de po­ litiske målene jeg har gjort rede for, og som det er flertall for. Derfor har Venstre sagt klart fra hele veien at vi er imot en fusjon mellom DnB og Kreditkassen. Jeg må til­ stå at jeg er særlig bekymret over hva Arbeiderpartiet har i sinne med sine mer eller mindre fortolkbare signaler. Når sjefen for Kredittilsynet antyder at tilsynet kan tenkes ikke å ville motsette seg f.eks. en fusjon mellom DnB og Kreditkassen, er det for så vidt forsvarlig -- hvis man bare tenker på soliditet, hvilket er hans ansvar. Men tanken på en slik maktkonsentrasjon er ikke bare ufor­ svarlig ut fra demokratiske hensyn, det strider jo i tillegg mot alle de politiske mål flertallet er blitt enige om. Alle vil bli skadelidende -- vanlige forbrukere, næringslivs­ kundene, de ansatte, distriktene, ja sågar byene. At bransjeanalytikere hilser en slik fusjon med glede, er også forståelig. De ser på rasjonaliseringsmulighetene; det vil stort sett si antall mennesker som blir overflødige. Analytikerne mener at dette er en fordel for aksjonærene, hvilket jo også isolert sett er riktig, men disse hensyn må ikke gå på tvers av de overordnede politiske mål vi har satt oss i denne meldingen. Derfor er jeg også opptatt av hvordan Bankinveste­ ringsfondet håndterer det oppdraget det blir gitt med å ut­ rede hvordan staten skal agere for å oppfylle de mål vi set­ ter oss i denne sal. Vi, Det norske storting, må i denne sak ikke først og fremst være opptatt av på kort sikt å maksi­ mere verdien av vårt eierskap i de to norske storbankene. Det norske storting bør først og fremst være opptatt av å sikre fellesskapets interesser. Helheten og den langsiktige utviklingen av norsk finansnæring er vårt ansvar. Dette bør Bankinvesteringsfondets utredere merke seg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Trond Giske (A): Det er interessant å høre represen­ tanten Johansen først si at han er glad for at Stortinget ikke går inn i hvilke konkrete løsninger som skal bli re­ sultatet av dette, for deretter å bruke hele innlegget sitt på å fortelle hvilke løsninger han ikke ønsker seg. Jeg registrerer at Venstres landsstyremøte har sagt nei til en sammenslåing av DnB og Kreditkassen. Jeg regis­ trerer videre at Regjeringen inviterte Stortinget til å si nei til en sammenslåing av DnB og Kreditkassen. Men jeg registrerer også at sentrum og Arbeiderpartiet i innstillin­ gen ikke er med på den konklusjonen, men tvert imot sier at vi mener at de strukturpolitiske retningslinjene ikke bør utelukke at de to største forretningsbankene kan slås sammen. Så kan vi lese i Dagsavisen fra i går, hvor Terje Johansen er uenig med stortingsflertallet, som vil holde mulighetene for en slik fusjon åpen: «Jeg vil reservere meg mot merknaden som sier at en sammenslåing av DnB og Kreditkassen ikke bør utelukkes, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Johansen». Videre: «Denne merknaden er kommet med uten min viten, sier han. Johansen har vært borte fra Stortinget de siste ukene på grunn av isjiasproblemer.» Jeg har all sympati for Johansen for isjiasproblemene, men det kan ikke være slik at fordi Terje Johansen er borte fra Stortinget i to uker, er de avtalene og de merk­ nadene som Venstre legger inn i forhold til kredittmel­ dingen, ikke lenger gjeldende. Så mitt spørsmål til Terje Johansen er: Er det slik at han fortsatt mener at konklu­ sjonen er at DnB og Kreditkassen ikke kan slås sammen, at det er utelukket? Og hvor er denne reservasjonen i så fall uttrykt fra representanten Johansen? Terje Johansen (V): Terje Johansens reservasjon ut­ trykkes fra denne talerstol, og jeg gjentar det jeg sa i mitt innlegg, at en fusjon mellom DnB og Kreditkassen stri­ der mot alle de politiske mål vi var sammen om i merk­ nadene. Jeg skal gjerne gjenta dem, slik at det står helt lynende klart hvorfor: -- For det første ønsker vi ikke en slik maktkonsentra­ sjon. -- For det andre ønsker vi ikke dette av distriktshensyn. -- For det tredje ønsker vi det ikke av konkurransehen­ syn, dvs. både av hensyn til forbrukerne og av hensyn til næringslivskundene. -- For det fjerde ønsker vi det ikke av hensyn til de ansat­ te, fordi det er helt klart at dette betyr en storstilt rasjo­ nalisering av arbeidsplasser. Det er Venstres syn i denne saken. Og så er jeg da rak­ rygget nok -- det bør jo alle forstå i den situasjon jeg be­ finner meg i -- til å innrømme at denne inkurie skyldes mitt fravær. Ranveig Frøiland (A): Det er mogleg at eg ikkje skjøna alt som vart sagt, men først innleidde representan­ ten Johansen med at landsstyret til Venstre hadde gjeve si tilslutning til denne merknaden, og no forstod eg at Terje Johansen tok avstand frå den fordi han hadde vore borte. Men det er for så vidt ikkje noko problem for oss i Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 993 denne saka kva Terje Johansen meiner, for det er eit breitt fleirtal som har gått inn på desse merknadene, som eg reknar med at alle sentrumspartia sluttar seg til. Men eg følte no at representanten Terje Johansen dreiv konsesjonshandsaming her. Det vi har sagt i denne merknaden, er at retningslinene ikkje skal utelukka no­ kon konstellasjonar eller fusjonar, men ei konsesjons­ handsaming er det Regjeringa som skal gjera i forhold til retningslinene for konsesjonshandsaming. Når det gjeld soliditet, konkurranse og alle desse forholda, er det heilt normalt at ein innhentar vurderingar frå Konkurransetil­ synet, Kredittilsynet og forbrukarorganisasjonane. Så dersom det er nokon som tippar over her og driv konse­ sjonshandsaming frå denne talarstol, må det vera Venstre sin representant. Eg har lyst til å spørja kva som gjer at han er uroa når det gjeld Arbeidarpartiet sine merknader. Vi har ingen merknader her som vi ikkje står i lag med sentrum om når det gjeld både retningsliner og konse­ sjonshandsaming. Terje Johansen (V): La meg si det på denne måten: Det statlig styring og eierskap i denne sammenheng inne­ bærer, er en inngjerding av den teigen som private mar­ kedsinteresser skal få lov til å bevege seg fritt innenfor, og vi har da slått ned noen gjerdestolper som skal holde DnB og Kreditkassen fra hverandre, i Venstre. Venstres standpunkt behøver ikke å være det store problemet for denne sal. Snarere tvert om, vi har -- om ikke som de eneste -- i hvert fall gitt klart uttrykk for hva vi mener. Det jeg mener er problemet for denne sal, er: Hva vil egentlig Arbeiderpartiet? Frøiland forstår ikke Venstre. Jeg har store problemer med å forstå i hvilken retning Arbeiderpartiet vil gå. Det er det største problemet for denne sal, tror jeg. Trond Giske (A): Johansen har helt rett i at det er ikke noen tvil om hva Venstre mener i denne sak, for det står nemlig i innstillingen på side 13. Der står det at fler­ tallet -- inkludert Venstre -- mener at «dei strukturpolitis­ ke retningslinene ikkje bør utelukke at dei to største for­ retningsbankane kan slåast saman». Det er det Venstre mener. Så er det nok riktig at representanten Johansen står her på talerstolen og visstnok mener noe helt annet enn det som står i denne flertallsmerknaden fra Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Nå er det i og for seg ikke så alvorlig -- jeg skal gi representanten Jo­ hansen helt rett i at det kanskje ikke er så interessant hva representanten Johansen mener. Det som er interessant, er at det er en flertallsmerknad her som sier helt klart at de gjerdestolpene som Terje Johansen snakker om, ikke skal settes så langt inn at en sammenslåing av DnB og Kreditkassen er utelukket. Så får vi se hva som skjer etter at denne kredittmeldingen er behandlet, og hva som skjer med aktørene, om det kommer f.eks. et bud på Kreditkas­ sen fra DnB. Så skal det behandles. Nå har Terje Johan­ sen gått veldig langt i å behandle den saken allerede her, han har vært inne på distriktspolitikk, på de ansatte, på konkurransesituasjonen osv, så konsesjonsbehandlingen er i full gang her -- antakelig ikke fra partiet Venstres si­ de, men fra representanten Johansens side. Mitt spørsmål til representanten Johansen er om han nå er ferdig med denne saken, eller om partiet Venstre er ferdig med den, for i Dagens Næringsliv fredag 3. desember sier nemlig Venstre­talsmannen at han «krever at regjeringen samlet må tolke kredittmeldin­ gen. Det må tas opp i regjeringen hvis det skal være slik Restad sier». Det Restad har sagt, er at han ikke har tenkt å legge opp til noen retningslinjer som avviser en sammenslåing av DnB og Kreditkassen. Hvis finansministeren skal føl­ ge opp stortingsinnstillingen slik den er skrevet fra parti­ et Venstre, vil partiet Venstre ta omkamp i Regjeringen, skal man forstå Johansen riktig i Dagens Næringsliv. Det hadde vært veldig fint om Johansen kunne utredet litt om det fra Stortingets talerstol. Terje Johansen (V): Merknadene fra flertallet inne­ holder en rekke politiske mål samtidig med en understre­ king av at en fusjon eller sammenslåing av DnB og Kre­ ditkassen som bare tar sikte på rasjonaliseringsgevinster, ikke er ønsket eller aktuell. Jeg kan vanskelig forstå at det som er problemet her, er Venstres mening. Jeg har ikke bare gjort klart fra denne talerstol hva Venstre me­ ner, jeg har også henvist til hva Venstres landsstyre har sagt om den samme saken. Vi er vel det eneste partiet som har behandlet denne saken såpass grundig. Jeg gjen­ tar at det som jo er problemet for Det norske storting, er å vite hva Arbeiderpartiet ønsker seg. Det er mye snakk om statlig eierskap, mye snakk om statlig styring, men man utelukker absolutt ingenting. Venstre ønsker ikke at alle gjerder skal rives ned, og vi har satt opp ett gjerde. Jeg regner med at Regjeringen, dersom de vil noe annet enn det de skrev opprinnelig, tar det opp i Regjeringen. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Thorbjørn Jagland (A): Utfordringen som Stortin­ get står overfor, er å kombinere en statlig eierskapspoli­ tikk for finansnæringen som både tar hensyn til at Norge er avhengig av utenlandsk kapital og utenlandske marke­ der, og som samtidig tar vare på vårt behov for at en be­ tydelig del av norsk finansvesen er på norske hender. Norge er helt avhengig av utenlandsk kapital og det å være deltaker i den globale økonomien. Derfor må vi ikke føre en eierskapspolitikk som skremmer bort uten­ landsk kapital. Samtidig er vi nødt til å sikre at vi har et tungt norskeid finansvesen som har sitt hovedkontor i Norge. Viktige strategiske beslutninger vil normalt være knyttet til hovedkontoret. Nærhet mellom ledelsesfunk­ sjonene i banken og norske kundeforhold vil ha stor be­ tydning for personkunder, og ikke minst små og mellom­ store bedrifter, som i liten grad har internasjonale finans­ markeder som et reelt alternativ. For bedriftskundene er norske hovedkontorer særlig viktig i økonomiske ned­ gangstider, da vi vet det må gjennomføres begrensninger i utlånene. Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 994 Arbeiderpartiets oppfatning er at statens rolle i finans­ næringen først og fremst må være å sikre nasjonalt eier­ skap. For å klare dette mener vi det er nødvendig at sta­ ten samler sine eierinteresser i én finansinstitusjon, at staten sitter inne med minst 1/3 av aksjene i denne og at staten opptrer som aktiv eier, slik at den ikke blir til hin­ der for, men til gunst for den finansnæringen man er med og eier. Arbeiderpartiet tror det er nødvendig å skape én sterk norskeid enhet som ikke blåser bort i globaliseringens kastevinder. Den må tvert imot være i stand til å gå uten­ lands. Det gjelder for bankene som for bedriftene at man må ekspandere ute for å sikre virksomheten hjemme. I Norden har de største bankene og forsikringsselskapene gått over fra å definere sitt eget hjemland til å inkludere Norden som sitt hjemmemarked. Det må også norske banker kunne gjøre. Uten handlekraft fra statens side kan det norske finan­ sielle miljøet forvitre. Derfor mener vi det er galt å selge ut statlige aksjer i bankene før vi har på plass én tung norskeid institusjon. Finansministeren har sagt at dette tar tid. Da må man huske på at det er mange aktører i markedet som har klart for seg hva de vil. Derfor bør ikke finansministeren bruke mye tid på å få på plass en framtidsrettet løsning. Jeg vil kommentere Høyres og Fremskrittspartiets holdning. Den bærer jo preg av disse partienes gamle statsskrekk. Derfor håndterer de også statens interesser på en besynderlig måte. Høyre og Fremskrittspartiet sa ja til budet fra MeritaNordbanken omtrent i samme minutt som det ble fremlagt. Hvilken privat eier hadde handlet på den måten? Hvis man skal selge noe, bør man i hvert fall sørge for at salgssummen blir høyest mulig, og ikke hoppe på det første og beste budet man får. Dernest bør man tenke på hvilken virkning et salg får på andre virk­ somheter der man har eierposter. Høyres og Fremskritts­ partiets mål er tydeligvis å bli kvitt statens eierskap, kos­ te hva det koste vil. Derfor sa man altså straks ja til budet fra MeritaNordbanken uten å få vurdert prisen, og uten å tenke på hvilken virkning dette ville få for Den norske Bank, der staten er hovedeier. Slik kan man ikke forvalte fellesskapets eierposter. Jeg synes også det er bemerkelsesverdig at disse parti­ ene har langt større statsskrekk enn store deler av det pri­ vate næringsliv nå har. Mange innen næringslivet ser at det er nødvendig med et partnerskap mellom offentlig og privat kapital for å klare utfordringene Norge stilles overfor i den globale økonomien. Norge er så heldig at staten har kapital. Hvorfor skal ikke den brukes til å sikre norske interesser? Jeg er derfor glad for at det er et stort flertall i Stortinget som nettopp vil det, også innenfor fi­ nansnæringen. Statsråd Gudmund Restad: Regjeringen fremmet 29. oktober i år Kredittmeldinga 1998, St.meld. nr. 11 for 1999­2000. Kredittmeldingen er nå i større grad enn tidligere et dokument som omhandler aktuelle saker på finansmarke­ det. Som i fjorårets melding, drøfter Regjeringen også i år retningslinjene for strukturpolitikken i finansmarke­ det. Regjeringen mener at de retningslinjene som ble trukket opp i Kredittmeldinga 1997, og som et stort fler­ tall høsten 1998 gav støtte til i stortingsbehandlingen, gir et godt utgangspunkt for politikken også framover. Regjeringen foreslår likevel enkelte endringer i ret­ ningslinjene for å legge til rette for en videreutvikling av en konkurransedyktig norsk finansnæring. I konsesjonspolitikken vil det fortsatt bli lagt stor vekt på hensynet til konkurranse og soliditet. Videre vil det bli lagt vekt på at det finnes solide og konkurransedyktige institusjoner og grupperinger med regional forankring her i landet. Jeg vil understreke at Regjeringen legger stor vekt på at utøvelsen av eierskapet i bankene skal være klart at­ skilt fra statens rolle som regulator og konsesjonsmyn­ dighet. Dette er ivaretatt gjennom utformingen av lovver­ ket for både Kredittilsynet og Statens Bankinvesterings­ fond. Slik må det fortsatt være. Utviklingen internasjonalt mot større enheter og økt konkurranse over landegrensene vil ha mye å si for kon­ kurransesituasjonen framover. Dette har vært et viktig ut­ gangspunkt for drøftingen i Kredittmeldinga 1998. Jeg vil peke på at de aller fleste utviklede land har sentrale finansinstitusjoner med nasjonalt eierskap. Re­ gjeringen mener at det også i Norge er et mål å sikre et norsk eierskap av tilstrekkelig omfang til å sikre sentrale finansinstitusjoner med hovedkontor her i landet. Staten er den eneste som kan sikre dette, ettersom vi ikke kan pålegge andre investorer å opprettholde sitt eierskap. Jeg er tilfreds med at flertallet i finanskomiteen slutter seg til Regjeringens syn om at det er viktig å sikre et langsiktig nasjonalt eierskap i finansnæringen for å sikre hovedkontor i Norge. Jeg har merket meg at flertallet går inn for at staten må medvirke til å etablere en sterk norsk løsning på finansmarkedet, slik at det nasjonale eierska­ pet ikke blir svekket. Jeg har merket meg at finanskomi­ teen i sin innstilling understreker at Stortingets oppgave er å trekke opp de generelle retningslinjene for struktur­ politikken på finansmarkedet og statens rolle som eier. I tråd med dette har komiteens flertall ikke gitt konkrete anvisninger på løsninger f.eks. når det gjelder de to for­ retningsbankene som staten har store eierandeler i. Komiteflertallet mener at staten må samle sine eierin­ teresser i en enhet og slik sikre det nasjonale eierskapet gjennom å eie minst en tredjedel av aksjene i denne. Fler­ tallet uttaler også at et eventuelt salg av aksjer i Kredit­ kassen ikke kan gjennomføres før en har sett hva slags norsk løsning som kan etableres. Jeg har også merket meg at en samlet komite legger til grunn at den framtidige konsesjonspolitikken må ta ut­ gangspunkt i en vurdering av soliditet og av konkurran­ semessige hensyn og i utgangspunktet ikke må utelukke bestemte strukturelle løsninger eller stenge for nordiske/ internasjonale samarbeidsalternativ der en utenlandsk eirerandel er noe større enn i gjeldende lovgivning. Det sies videre av flertallet at Regjeringen bør gi prioritet til arbeidet med statens eierskap i en sterk norsk finansløs­ ning. Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 995 Jeg tar sikte på i løpet av denne uken å gi et oppdrag til Statens Bankinvesteringsfond om å starte et arbeid i tråd med de retningslinjer finanskomiteen eller dens fler­ tall har trukket opp i innstillingen. Utover dette vil det ikke bli lagt spesielle politiske føringer på hva slags løs­ ning en skal komme fram til. Fondets oppgave vil være å utarbeide et godt faglig grunnlag for å vurdere hvordan en best kan imøtekomme de synspunkter stortingsflertal­ let har gitt uttrykk for. Dette er en svært viktig sak med store økonomiske di­ mensjoner. Det vil derfor ikke være forsvarlig å pålegge arbeidet et tidspress som kan svekke mulighetene for å oppnå de beste løsninger. Jeg vil derfor ikke sette noen bestemt tidsfrist for ferdigstillelse av arbeidet. Jeg forut­ setter likevel at Bankinvesteringsfondet ikke bruker unø­ dig lang tid, men gjennomfører oppdraget så raskt som et grundig og forsvarlig arbeid tillater. Det må legges avgjørende vekt på å finne løsninger som gir grunnlag for å etablere og videreutvikle en kon­ kurransedyktig og robust forretningsstrategi, gitt utvik­ lingen i finansmarkedet, bl.a. når det gjelder teknologi, bransjeglidning og økt internasjonal integrasjon. Jeg har for øvrig merket meg at komiteen ber om at norske finansinstitusjoners rammevilkår blir vurdert. I denne sammenheng vil jeg vise til Banklovkommisjonen som går gjennom norsk finanslovgivning, og til det så­ kalte Konkurranseflateutvalget som utreder norske fi­ nansinstitusjoners konkurranseflater i forhold til uten­ landske institusjoner. Begge disse utvalgene vil komme med innstillinger neste år, som Finansdepartementet vil følge opp i forhold til Stortinget. Regjeringen gav i kredittmeldingen uttrykk for at det er argumenter som taler for at staten som eier burde no­ minere representanter til styret i DnB og Kreditkassen. Jeg vil understreke, slik det også er omtalt i regjerings­ partienes merknader i innstillingen, at staten med dette selvsagt ikke skulle blande seg bort i den daglige driften, eller sette krav om tilbakerapportering. Jeg tar til etterret­ ning at flertallet i komiteen går imot Regjeringens for­ slag. Dette medfører at de gjeldende retningslinjer fort­ satt vil bli lagt til grunn. Regjeringen ønsker å åpne for samarbeidsavtaler og strategiske allianser både mellom norske finansinstitu­ sjoner og mellom norske og utenlandske finansinstitusjo­ ner. I Ot.prp. nr. 9 for 1999­2000 er det derfor foreslått endringer i finansieringsvirksomhetsloven som vil gi mulighet til unntak fra den generelle regelen om 10 pst. eierbegrensning. Ved strategiske samarbeidsavtaler gis det mulighet for eierandeler på opp til 25 pst. Et eksempel på strategisk samarbeid kan være kombi­ nert deleierskap og utstrakt forretningsmessig samarbeid. Det strategiske samarbeidet vil kunne kombineres med både ensidige og gjensidige eierandeler. Jeg er tilfreds med at flertallet i komiteen går inn for de foreslåtte end­ ringene i eierbegrensningsreglene. Kredittmeldingen gir også en oversikt over utviklin­ gen på finansmarkedet i foregående år og over virksom­ heten i statlige institusjoner med sentrale oppgaver på dette området. I den sammenheng har jeg merket meg at flertallet i komiteen ber Regjeringen vurdere om Folke­ trygdfondet bør få investere i norske selskaper som ikke er børsnotert. Finansdepartementet arbeider for tiden med dette spørsmålet sammen med Folketrygdfondet. Regjeringen vil derfor komme tilbake med en nærmere redegjørelse omkring dette spørsmålet til Stortinget i re­ vidert nasjonalbudsjett 2000. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Da MeritaNordbanken -- det var vel den 20. september -- la inn sitt bud på alle aksjene i Kreditkassen, gav finansministeren like etter, nærmere bestemt dagen etter, uttrykk for at han ikke så noe behov for å vurdere de retningslinjene som ligger til grunn for norsk finansnæring. Slik ble han oppfattet i uttalelser i september i Dagens Næringsliv. Da det ble klart for fi­ nansministeren at et flertall på Stortinget så annerledes på det, bebudet finansministeren å komme til Stortinget med vurderinger i kredittmeldingen. De vurderingene som kom i kredittmeldingen, representerte etter vår opp­ fatning først og fremst status quo, med unntak kanskje spesielt av en unntaksbestemmelse i eierbegrensningsre­ gelen, som er det nye tiltaket. Når innstillingen nå foreligger fra finanskomiteen, og det er et faktum at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for vår oppfatning i denne saken og får endringer av ret­ ningslinjer, sier finansministeren at det har skjedd mye i det siste. Det har skjedd mye i det siste som gjør det nød­ vendig å gå inn for slike endringer. Nå skal finansminis­ teren gjerne berømmes for sin fleksibilitet i denne saken, men det kan jo være interessant også for Stortinget å høre hva det konkret er som finansministeren mener har en­ dret seg i løpet av de siste to og en halv måned, som også har fått finansministeren til å se annerledes på behovet for å endre retningslinjer. Statsråd Gudmund Restad: Det stemmer ikke med virkeligheten, det Hill­Marta Solberg innledet med, at jeg dagen etter at MeritaNordbanken kom med sitt bud på Kreditkassen, skulle ha gitt uttrykk for at det ikke var noe behov for å vurdere retningslinjene. Derimot var jeg ute allerede samme dag, faktisk kun en times tid etter at budet forelå, og sa fra om at dette blir meget problema­ tisk, for dette budet er i strid med Stortingets retningslin­ jer. Det er ingen norsk bank til salgs -- jeg brukte ikke de ordene -- men det var ingen bank til salgs ifølge de ret­ ningslinjer som Stortinget har fastsatt. Så mener Hill­Marta Solberg at når Regjeringen først kom med sine synspunkter og skisserte de framtidige ret­ ningslinjene i kredittmeldingen, var det status quo. Det var det jo ikke. Riktignok er det slik at det skjer mye, og det skjer raskt på denne sektoren. Likevel skjer det jo ikke så mye og så raskt at alt det Stortinget gav sin til­ slutning til for et år siden, var helt avlegs og ubrukbart. Så det vi pekte på, var at mye av det som var retningslin­ jer trukket opp for et år siden, fortsatt var gjeldende og godt brukbart for også den framtidige strukturen. Men Regjeringen åpnet for nye muligheter. Vi la store åpnin­ Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 996 ger for både nasjonale større enheter, og for internasjona­ le enheter. Vi tok opp et forslag fra Banklovkommisjo­ nen om å legge til rette for strategiske samarbeidsavtaler, og å kunne åpne for et avvik, et unntak, fra den generelle 10 pst. eierbegrensningsregelen og åpne for inntil 25 pst. eierandeler i slike tilfeller. Så jeg synes ikke det er rime­ lig å beskylde Regjeringen for at man bare la fram et sta­ tus quo i kredittmeldingen. Siv Jensen (Frp): Ved flere anledninger gjennom denne debatten har det blitt sagt fra stortingsflertallets side at Regjeringen nå har fått en klar marsjordre. Da vil jeg gjerne høre finansministerens vurdering av hva slags marsjordre han mener han har fått fra stortingsflertallet -- hva disse såkalte nye strukturpolitiske retningslinjene fra sentrum og Arbeiderpartiet innebærer, og hvordan Re­ gjeringen og finansministeren har tenkt å angripe dette. Dernest har man ved flere anledninger -- iallfall parti­ gruppene -- mottatt henvendelser fra Storebrand og i og for seg fra andre forsikringsselskaper også, som ved gjentatte anledninger har påpekt at hvis ikke de særnor­ ske rammebetingelsene blir endret, vil de komme til å måtte flytte ut deler av sin virksomhet. Det ble ignorert, og så flyttet deler av virksomhetene ut. Det siste eksem­ pelet på det er etableringen av det nye nordiske skadefor­ sikringsselskapet If, som har hovedkontorlokalisering i Sverige, og som ikke kunne hatt hovedkontorlokalisering i Norge på grunn av det spesielle norske regelverk. Er fi­ nansministeren enig i at det nå snart er behov for å gjøre denne type endringer, slik at vi ikke selv står i veien for at etableringer av den type naturlig kan finne sted i Nor­ ge? Og videre: Er finansministeren enig i at det snart er på tide å foreta en harmonisering av det norske -- og sær­ norske -- regelverket, slik at vi får det på linje med de land som våre finansinstitusjoner konkurrerer med? Eller mener finansministeren at de reglene som gjelder for norske institusjoner er gode nok, og ikke trenger å foran­ dres? Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil først få lov til å berømme stortingsflertallet for at de har gjort det som er Stortingets jobb, nemlig å trekke opp retningslinjene og ikke tegne kartet for hvordan den fremtidige strukturen skal være, slik som andre partier har falt for fristelsen til å gjøre. Jeg er helt enig i, som det også er understreket av stortingsflertallet, at det er Stortingets jobb, og det har Stortinget gjort. Derfor er det prisverdig nok ikke uteluk­ ket noen mulig løsning, heller ikke det som Regjeringen for så vidt ikke gav signaler om -- muligheten for en sam­ menslutning, fusjon, mellom de to forretningsbankene. Så spør Siv Jensen om hvordan jeg nå vil angripe eller følge opp denne marsjordren som jeg har fått fra stor­ tingsflertallet. Det gjorde jeg rede for i mitt innlegg. Jeg vil nå i løpet av denne uken -- forhåpentligvis ikke helt i slutten av uken -- gi et utredningsoppdrag til Bankinves­ teringsfondet, som jo er de som forvalter statens eierskap i de to forretningsbankene. Så vil jeg ikke sende med noen politiske signaler om hva jeg ønsker tilbake som svar. Jeg vil at de på faglig grunnlag skal gi oss sin vur­ dering av hvordan man på best mulig måte kan oppfylle de retningslinjer som stortingsflertallet har trukket opp, nemlig å samle statens eierinteresser i én, institusjon -- en slagkraftig institusjon. Så er det spørsmål om harmonisering av regelverket. Vi har etter ønske fra Stortinget satt ned et utvalg, det så­ kalte Konkurranseflateutvalget, som nå foretar sin vurde­ ring. Det skulle, etter den frist det fikk, avgitt sin innstil­ ling den 1. februar. Ting tyder på at utvalget kanskje må ha noe mer tid. Men når den tiden er omme, og vi får en innstilling, vil den selvfølgelig bli fulgt opp og forelagt Stortinget på vanlig måte. Per­Kristian Foss (H): Som svar på replikk fra re­ presentanten Hill­Marta Solberg sier finansministeren at han ikke har uttalt at han intet behov så for å endre ret­ ningslinjene. Jeg vil anbefale finansministeren å gå tilba­ ke og se sine egne uttalelser. De falt slik, og de ble opp­ fattet slik, at Regjeringen ikke ville ta noe initiativ for å endre retningslinjene. Hvis det imidlertid var slik at Regjeringen hele tiden hadde tenkt å ta et initiativ for å endre retningslinjene, uansett hva stortingsflertallet hadde uttalt gjennom pres­ se og media, så er det interessant å få vite nå, for det må i så fall ha vært en godt bevart og hemmelig plan som ikke er kommet til uttrykk på noe tidspunkt. Så har jeg lyst til å stille finansministeren et spørsmål. Når det i kredittmeldingen står at man ut fra dagens mar­ kedssituasjon ikke så det som aktuelt å gi tillatelse til en sammenslåing av DnB og Kreditkassen, var jo det et standpunkt. Og det er et standpunkt jeg synes det er mye fornuftig i faktisk, ut fra konkurransehensyn, forbruker­ hensyn, bedriftshensyn og flere. Men når finansministe­ ren ca. en måned senere sier at han i grunnen er åpen for alt, også det han ikke så det som aktuelt å gi tillatelse til en måned tidligere, da stiller jeg følgende spørsmål: Hva har forandret seg i markedet på denne tiden? Det hadde vært mye mer realt å si som finansministeren sa på det første spørsmålet, om direkte oppnevnte statlige styrere­ presentanter, at der led man nederlag, man blir formo­ dentlig nedstemt av Stortingets flertall. Det er en ærlig sak. Men å forsøke å bruke markedssituasjonens forand­ ringer i løpet av én måned som begrunnelse for å foran­ dre syn på et så avgjørende strukturspørsmål som en fu­ sjon mellom de to største gjenværende norske forret­ ningsbanker, synes jeg er i overkant av hva jeg trodde en finansminister fra Senterpartiet ville tillegge markedet av betydning. Statsråd Gudmund Restad: Jeg holder fast på at jeg ikke gav noen signal, verken den samme dagen eller da­ gen etter at MeritaNordbanken la inn bud, om at det ikke var behov for å endre retningslinjene. Men jeg registrerte at flere partier i Stortinget gav klare signaler om at de hadde forlatt det standpunkt de hadde for et år siden, nemlig at vi hadde ingen bank til salgs. De hoppet øye­ blikkelig på det budet som kom. Og da var det åpenbart at Regjeringen måtte undersøke: Hva mener egentlig stortingsflertallet? Så ble dette presentert i kredittmeldin­ Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 997 gen, og med Regjeringens syn på hvordan man mente at strukturpolitikken skulle se ut. Så er det viktig at man har klart for seg hvordan den­ ne angivelige endringen i syn fra finansministerens side oppstod. Det var ikke slik at finansministeren oppsøkte media for å si fra om at nå er det en helt annen situasjon. Men situasjonen var den at jeg fikk en henvendelse fra en journalist her ute i vandrehallen som hadde registrert at stortingsflertallet ikke ville være enig i at i hvert fall retningslinjene skulle stenge for en fusjon mellom de to største bankene, og at dette, konstaterte han, jo måtte være i strid med det som Regjeringen hadde presentert i kredittmeldingen. Det er jo riktig, for i kredittmeldingen sa Regjeringen at med dagens markedssituasjon synes det ikke å være aktuelt å tillate at de to største forret­ ningsbankene blir slått sammen. Så spurte journalisten om dette var et varig, nær sagt evigvarende, standpunkt, og da tillot jeg meg å peke på at det skjer jo så mye og så raskt på denne sektoren, og jeg sa: Se bare hva som har skjedd i løpet av det siste året. Da har Den danske Bank kjøpt Fokus, Gjensidige og Sparebanken NOR har dan­ net finanskonsern, Storebrand har kjøpt Finansbanken, DnB og Postbanken har fusjonert, og Handelsbanken har kjøpt Bergensbanken. Så sa jeg at hvis man så ven­ der seg andre veien og ser et år fram i tid, hvem er i stand til å si hvordan f.eks. konkurransesituasjonen vil være da? Dessuten var det ikke nærliggende for finans­ ministeren å opponere mot det som faktisk stortingsfler­ tallet sa, at man skulle heller ikke utelukke den nevnte muligheten, en fusjon mellom DnB og Kreditkassen. Øystein Djupedal (SV): Det siste replikkordskiftet her viser jo til fulle hvor vanskelig det er å være minister i en mindretallsregjering som ikke har styrke eller tyngde i stortingssalen til å få gjennom noe som helst av det man mener er riktig. Her går altså stortingsflertallet nå og en­ drer totalt på den strukturpolitikk som finansministeren primært hadde ønsket, og som stortingsflertallet hadde lagt i fjor, så det er klart at da blir det vanskelig å være fi­ nansminister. Da kan man gjøre ett av to: Enten kan man velge å svelge kamelene, eller så kan man velge å ikke spise dem. Det finansministeren her gjør, er at han velger å spise dem, både medhårs og mothårs, og det må bli en øvelse som han får stå for. I motsetning til de fleste her var jeg tilfreds med det som stod i kredittmeldingen, fordi det var det samme som stortingsflertallet hadde sagt et år før. Det er klart at et år i finansnæringen er ganske lang tid, det innser også jeg, men samtidig så jeg ikke at det var noen spesiell grunn til, bare fordi en liten svensk banksjef kom flyven­ de over kjølen, at vi skulle endre den norske strukturpoli­ tikken. Det er i grunnen det som er mitt spørsmål til finansmi­ nisteren, og som jeg syns er det mest alvorlige med det Stortinget i dag gjør, nemlig at intet vedtak har noen holdbarhet, noen langsiktighet, i seg. Jeg syns det var klokt sagt av finansministeren da han sa at vi har ingen bank til salgs. Om han ikke sa det så di­ rekte, sa han at Stortinget var av den oppfatning at sta­ tens bankaksjer skulle forbli på statens hender. Det var en riktig uttalelse på det tidspunkt. At han mener noe annet i dag, får nå i grunnen så væ­ re. Det som da er poenget, er at hvis det skal være slik at stortingsflertallet til enhver tid på en måte bare kan herse som det vil, og gjøre alle vedtak temporære, hvordan tror han det oppfattes i de store, seriøse markeder ute i verden at bare man kommer med et bud, blåser storting og regje­ ring og alt over ende, helt uten at det finnes ryggrad til å forsvare et eller annet man mente var riktig kun kort tid tilbake? Det er langtidseffekten av det Stortinget nå er i ferd med å gjøre. Og min utfordring til Restad er: Er han, i likhet med meg, bekymret over det? Statsråd Gudmund Restad: Ja, i løpet av mine tolv år i Stortinget og deretter to år i regjering har det vært en frustrasjon at retningslinjene for strukturpolitikken på fi­ nansmarkedet stadig har blitt endret etter at aktørene mer eller mindre har sett bort fra de retningslinjer som faktisk er trukket opp. Senest skjedde jo det ved at MeritaNord­ banken vel vitende -- vil jeg gå ut fra -- om hva retnings­ linjene var, la inn et bud på en bank som ikke var til salgs. Det er selvfølgelig bekymringsfullt hvis det skulle vise seg etter hvert at bare aktørene er hissige nok og på­ gående nok, så gir politikerne etter. Derfor er det mitt sterke ønske at når politikerne denne gangen har lagt ret­ ningslinjer, så vil det være for lang tid fremover, at man ikke kan risikere om et år eller to å måtte ta opp spørsmå­ let om det ikke engang skal være én sterk finansinstitu­ sjon med hovedkontor i Norge. Jeg håper at det gis så klare signaler om at nå er nok nok, at man ikke akter å gå lenger på denne galeien. Så synes jeg kanskje det er litt tidlig nå å forskuttere hva som blir resultatet av den utredningen som Bank­ investeringsfondet skal foreta. Jeg akter i hvert fall ikke å gjette noe om hva som blir den endelige løsningen, for det kan bli oppfattet som et signal, og jeg ønsker ikke å legge inn et sånt signal, fordi Bankinvesteringsfondet nå på rent faglig grunnlag må få lov til å gjøre sin utredning og gi sin tilråding av hva de mener på best mulig måte kan ivareta stortingsflertallets retningslinjer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Hill­Marta Solberg (A): Gjennom behandlingen av kredittmeldingen i finanskomiteen er det blitt flertall for at staten skal medvirke til å etablere én sterk norsk fi­ nansløsning, slik at det nasjonale eierskapet ikke svek­ kes. Saken skal følges opp ved at staten samler sine eier­ interesser i én enhet, og videre skal statens engasjement befestes gjennom eierskap på minst 1/3 i denne institu­ sjonen. Det bør ikke være noen tvil om at stortingsflertal­ let gir et meget tydelig signal om at dette ikke er tenkt på kort sikt, men på lang sikt. Det som er blitt flertallets inn­ stilling, er helt i tråd med Arbeiderpartiets standpunkt. Endringene i finansnæringen speiler i stor grad utvik­ lingen mot globalisering og internasjonale sammenslåin­ ger i resten av næringslivet. Senest i dag har Dagsavisen en gjennomgang av hvilke norske bedrifter som er eller Em. 7. des. -- Kredittmeldinga 1998 1999 998 kan bli solgt ut av landet i løpet av dette året, og listen er lang -- hele 22 bedrifter. Både finansnæringen selv og staten som eier må forholde seg til denne utviklingen. Det har da også næringen gjort. Gjennom oppkjøp, fusjo­ ner og sammenslåinger har bankene forsøkt å skaffe seg utviklingsmuligheter. Som stor eier i de to største forretningsbankene må også staten forholde seg til de endringer som blir nød­ vendige og viktige for at vi skal ha en sterk norsk finans­ næring. Etter Arbeiderpartiets mening var det den største mangel ved kredittmeldingen da Regjeringen la den fram, at man ikke gjorde noen grundige drøftinger av hva denne situasjonen utfordret det statlige eierskapet på. Grunnlaget for enigheten mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene bygger på vår felles oppfatning om at det statlige eierskapet er viktig for å sikre et langsiktig nasjonalt eierskap i finansnæringen. Det er avgjørende for norsk næringsliv at vi har finansinstitusjoner med nærhet og kjennskap til norske bedrifter. Bare gjennom et nasjonalt eierskap kan vi sikre at hovedkontorfunksjo­ nene blir i Norge, det er der de viktigste strategiske be­ slutninger tas. Enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­ tiet fastlegger de strukturpolitiske retningslinjene, dvs. retningslinjene for eierskapspolitikken og konsesjonspo­ litikken for finansinstitusjoner. Enigheten fastsetter ikke bestemte løsninger for enkeltinstitusjoner. Det har vært etterlyst her i Stortinget i dag, men jeg vil gjerne under­ streke nok en gang at det ikke er Stortingets rolle å gjøre det. I Dagens Næringsliv i dag sier Høyre at de skal utfor­ dre -- og det har de for så vidt også gjort i debatten, både de og Fremskrittspartiet -- Arbeiderpartiet på hva man egentlig vil skal skje. Men jeg understreker igjen at Stor­ tinget ikke både skal opptre som utøvende eier og som konsesjonsmyndighet. Stortingets rolle er å legge opp retningslinjer, og det er også det Stortinget gjør. Derfor er Arbeiderpartiet fornøyd med at enigheten mellom re­ gjeringspartiene og Arbeiderpartiet omhandler retnings­ linjer, og ikke utelukker konkrete løsninger for noen en­ keltinstitusjoner. For høyrepartiene er det et klart uttrykt mål at staten skal selge seg ut av bankene. Det statlige eierskapet skal altså avvikles. Rett nok er det en tydelig nyanse mellom hva Høyre mener, og hva Fremskrittspartiet mener, i og med at Høyre i dag klart har sagt at det er en prosess som må gå over tid. Men i alle fall bekrefter innstillingen at her går det et klart skille mellom Høyre og Fremskritts­ partiet på den ene siden og sentrumspartiene og Arbei­ derpartiet på den andre siden når det gjelder synet på det statlige eierskapet også på lang sikt. På denne bakgrunn er det vanskelig å se at noe annet flertall enn regjerings­ partiene og Arbeiderpartiet kan samles om statens eier­ skapsstrategi overfor finansnæringen i et langsiktig per­ spektiv. Arbeiderpartiet er meget godt fornøyd med at dette flertallet nå legger til rette for at staten i framtiden skal konsentrere sitt eierskap i én sterk norsk finansenhet, og at staten skal være en eier i denne institusjonen, som også gir banken/finansinstitusjonen de utviklingsmuligheter som trengs for å kunne utvikle seg videre i årene fram­ over, om nødvendig også ved å gå ut av landet. Gjennom dette flertallet sikrer vi i dag at vi i Norge også i framtiden skal ha en finansinstitusjon med hoved­ kontor i Norge -- altså; vi sikrer et nasjonalt eierskap i fi­ nansnæringen. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter. Per­Kristian Foss (H): Uten unødig å forlenge de­ batten vil jeg bare si at man gjennom debatten vel ikke akkurat har kommet til større klarhet i hva enigheten mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene betyr, bort­ sett fra det jeg sa, som er positivt, at man nå konsentrerer eierskapet om én institusjon og ikke tviholder på to. Det har jeg hele tiden uttalt, og det har også vært Høyres holdning, og det er positivt. Regjeringen har lidd neder­ lag der, og det er bra for sakens del. Men så til årsaken til at jeg tok ordet: Representanten Jagland holdt et innlegg som åpenbart var skrevet et an­ net sted enn her i salen. For å si det slik: Når man beteg­ ner mitt innlegg som et uttrykk for statsskrekk, er vel ikke det helt dekkende for det jeg sa, faktisk heller ikke for det som står i innstillingen. Hvis representanten Jag­ land leser innstillingen, ser han at Høyre uttaler at man kan tenke seg at staten bør sitte inne med DnB­aksjene en stund til, med det siktemål å sikre en stabil eierstruk­ tur og hovedkontorfunksjoner i Norge. Om det er stats­ skrekk, er begrepet gitt et nytt innhold, for det var da vit­ terlig under arbeiderpartiregjeringer noen år tilbake, før bankkrisen, aldri på tale å etablere statlig bankeierskap direkte. Hva det da skulle være, kan man jo bare tenke seg. Da er statsskrekk et mildt ord. Det er vel og bra med gode slagord, men de må juste­ res litt etter terrenget og debattens form. Det er dessuten saklig galt når representanten Jagland sier at Høyre sa ja til budet. Sa ja til budet? Vi har aldri sagt ja til noe bud. Vi har uttalt at det er en interessant konstruksjon å eta­ blere en nordisk bank, men budet, prisen, om man skal veksle i penger, i aksjer eller i kombinasjoner og til hvil­ ken pris, har vi aldri uttalt oss om. Det er gjentatt i denne debatten -- to ganger -- mens representanten Jagland var i salen. Representanten Jagland sa til slutt at høyrepartiene -- jeg forstår Høyre er en del av dem -- skal selge, koste hva det koste vil. Hvor i all verden har han det fra? For det første har vi ikke uttalt oss om kostnader ved salg i det hele tatt. Men jeg antar han her sikter til gevinsten ved et salg. Hva skulle da tilsi at nøling med salg -- og venting -- bare skulle øke prisen eller fortjenesten? Det er i alle fall ingenting hittil som tyder på det. Men hvis Jagland har et hemmelig tidspunkt for når prisen vil være optimal, sett med et gevinst­ og profittøye, ville det være et interessant bidrag. Mange markedsanalytikere ville sikker vente i spenning på det. Jeg har altså ikke uttalt meg om prisen i det hele tatt, men har faktisk overlatt det til dem som skal håndtere dette. Em. 7. des. -- Votering i sakene nr. 3 -- nr. 11 1999 999 Men vi har i alle fall gitt den klare retningslinjen at det ikke er noen grunn til å vente på utredninger og nøle med faktisk å etterkomme det ønsket som er kommet fra sty­ rende organer i Kreditkassen -- deriblant fra medlemmer, så vidt jeg forstår, foreslått av statens representanter i re­ presentantskapet, av en samlet ledelse og av de ansattes fagforeninger -- om adgang til at staten sammen med fle­ re eiere nå også selger seg ut av Kreditkassen. Siv Jensen (Frp): Det var den samme representanten Jagland som også fikk meg til å ta ordet. Representanten Jagland stod på denne talerstol og snakket om betydningen av å forvalte fellesskapets mid­ ler på en ansvarlig og ryddig måte, og han mente at Høy­ re og Fremskrittspartiet ikke akkurat bidro til det. Så la han til at det måtte jo være en forutsetning for å selge bankaksjer at man i hvert fall klarte å oppnå den høyest mulige pris. Det er jeg helt enig med representanten Jag­ land i, men for å oppnå en pris på en bank, må den fak­ tisk være til salgs. Så langt har jeg bare oppfattet to parti­ er i denne sal som klart og tydelig har sagt at de er inter­ essert i å selge aksjene i banken. Det er faktisk et slikt salgssignal som må gis fra et flertall, før det er aktuelt å vurdere om det er mulig å oppnå en bedre pris enn det budet som faktisk foreligger, på en bank som ikke er til salgs, som finansministeren så pent sa det. Det har altså Arbeiderpartiet selv bidratt til, ved ikke på noe tidspunkt så lenge dette budet har ligget, å klare å komme med et eneste klart og tydelig signal om hvor de vil. Når representanten Hill­Marta Solberg sier at Høyre og Fremskrittspartiet ikke bruker sin rolle rett i forhold til hva Stortinget skal gjøre når det gjelder kredittmeldin­ gen, er jeg sterkt uenig i det. Innledningsvis i debatten sa Ranveig Frøiland at man var skuffet over det Regjerin­ gen opprinnelig hadde kommet med i Kredittmeldingen. Det vitner om at vi sitter med en regjering som egentlig ikke vil styre så veldig mye. Det betyr at Stortinget må ta det ansvaret, og faktisk trekke opp klare, tydelige ret­ ningslinjer for hvor man vil. Så går Arbeiderpartiet i kompaniskap med de samme partiene som man kritiserer for ikke å ha noen mening, og lager en innstilling som ikke munner ut i noen verdens ting! Det er ikke klart. Det gjør det hele enda mindre klart, og jeg synes det er mer urovekkende. Så til Jaglands begrep om statsskrekk. Det er godt mu­ lig at Fremskrittspartiet har statsskrekk, men ikke mer enn at vi sendte en skriftlig henvendelse til parlamenta­ risk leder Thorbjørn Jagland -- som vel ikke akkurat re­ presenterer et parti med statsskrekk -- og bad om samtaler for å prøve å komme frem til løsninger, subsidiære så­ danne, slik at man kunne sikre et bredt parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Det brevet er aldri besvart! Da sy­ nes jeg det er noe arrogant av den samme parlamentaris­ ke leder å gå opp på denne talerstol og beskylde enkelte partier for ikke å ville vurdere langsiktige løsninger. Det har representanten selv bidratt til at vi ikke får ved ikke å ville gå i dialog med andre partier i Stortinget. Det synes jeg er trist. Da blir det litt lettvint å stå her og kaste om seg med morsomme ord -- som statsskrekk. Jeg synes faktisk det er godt at noen av oss har såpass mye stats­ skrekk at vi klarer å se hva som vil være godt på lang sikt. Hill­Marta Solberg (A): I denne debatten har en del ord gått igjen. Ett ord som har vært brukt i hvert fall alle ganger representanten Siv Jensen -- og også de fleste gan­ gene noen fra Høyre -- har vært på denne talerstolen, har vært å karakterisere flertallsinnstillingen som uklar. Problemet for Fremskrittspartiet og Høyre i denne de­ batten er at det ikke er uklarhet som er til stede, men uenighet. Problemet for høyrepartiene er at de ikke inn­ går i noe flertall, fordi de har et annet syn på hvordan sta­ ten skal opptre som eier i finansnæringen. Det faktum ligger fast. Det er faktisk også fra begge partiene -- både fra Høyre og Fremskrittspartiet -- gjort rede for i innstil­ lingen at det er et langsiktig mål at staten skal avvikle sitt eierskap i finansnæringen. Det må ikke overraske Fremskrittspartiet at det ikke faller naturlig for Arbeiderpartiet å lete etter flertallsløs­ ninger sammen med et parti som har motsatt oppfatning av hva staten faktisk skal med sitt eierskap på lang sikt. Jeg gjentar det som jeg sa på slutten av mitt innlegg, at det er åpenbart at det går et klart skille her i Stortinget, og det kommer til uttrykk i denne saken. Det er Arbeider­ partiet og sentrumspartiene som har mest sammenfallen­ de syn på hvorfor vi trenger statlig eierskap i finans­ næringen, og målet med det er å sikre et nasjonalt eier­ skap. Høyres og Fremskrittspartiets oppskrift for å sikre et nasjonalt eierskap baserer seg på at bare man får gode nok rammebetingelser, sikrer man et nasjonalt eierskap. Dessverre har ikke vi den samme tro på at det er noen sikkerhet for at ikke etter hvert også alle norske banker havner i utlandet, dvs. at hovedkontorene selges ut. At vi skal sikre det bare gjennom gode nok rammebetingelser, er et syn som Arbeiderpartiet ikke deler, verken med Høyre eller Fremskrittspartiet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11. (Votering, se side 1001) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal voteres over de resterende sake­ ne på dagens kart. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: «Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlike­ holdsutgifter som skyldes fredning» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 32 stemmer for og 71 stemmer mot. (Voteringsutskrift kl. 21.17.09) Em. 7. des. -- Votering i sakene nr. 3 -- nr. 11 1999 1000 Annelise Høegh (H) (fra salen): President! Jeg rakk ikke å stemme. Kan vi ta det en gang til? Presidenten: Hvis ingen motsetter seg at vi tar det om igjen, vil presidenten gjøre det. Det voteres altså på nytt i sak nr. 3. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen ble med 73 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.17.42) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollek­ tivtilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen ble 73 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.18.10) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­ partiet oversendt fra Odelstingets møte 30. november 1999: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fri­ tidshus og forretningseiendommer m.v. med 25 pst.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 93 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.18.38) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 30. novem­ ber 1999: «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil­ te rederiskatteordningen med virkning fra og med inn­ tektsåret 1999» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­ mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker til ratifikasjon av en skatteavtale mellom Norge og Spania, undertegnet i Madrid den 6. oktober 1999, i samsvar med forslag fremlagt i St.prp. nr. 21 (1999­2000) V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Uganda, underskrevet i Kampala den 7. september 1999, i samsvar med forslag fremlagt i St.prp. nr. 22 (1999­2000). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstillet: I Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lang­ siktige innanlandske statslån til eit beløp av 40 000 mill. kroner i 2000. II Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir sett til 100 000 mill. kroner. III Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande andre kortsiktige lån blir halden uendra på 90 000 mill. kroner. IV Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån i utlandet i 2000 til eit beløp motsvarande 20 000 mill. kroner utrekna på grunnlag av valutakursane pr. 30. sep­ tember 1999. Trykt 20/12 1999 Em. des. -- Referat 1999 1001 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:10 (1999­2000) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Morten Lund om å be Regjeringen vur­ dere presiseringer i folkeregisterloven og skatteloven slik at personer med sterke tilknytningspunkter til landet har skatteplikt til landet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre -- forslag nr. 2, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti Det voteres først over forslagene og deretter over inn­ stillingen. Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om hvordan staten skal forvalte sitt eierskap i finansnæringen under skiftende internasjo­ nale forhold. Spesielt bes Regjeringen om å vurdere hvordan et eventuelt salg av statens bankaksjer kan på­ virke struktur, konkurranse og nasjonal forankring i finansnæringa.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­ mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen om snarest å selge sta­ tens aksjer i Kreditkassen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 79 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.21.21) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 11 (1999­2000) Kredittmeldinga 1998 -- vert å leggja ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 1 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 21.25.