3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000 vedk. enkelte kap. under Finans­ og tolldep. -- rammeområde 14 Stortinget mv.
1999 833
Møte fredag den 3. desember kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommen­
de enkelte kapitler under Finans­ og tolldepartementet
-- rammeområde 14 Stortinget m.v.
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1
(1999­2000))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
embedsutnemningar m.m. 1. juli 1998 -- 30. juni 1999
(Innst. S. nr. 40 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 6 (1999­
2000))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
svar på forslag oversendt fra Stortinget uten realitets­
votering til Regjeringen 1. halvår 1999
(Innst. S. nr. 39 (1999­2000), jf. Dokument nr. 7A
(1999­2000))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skole­
lokaler og skolefritidsordningen i Reform 97
(Innst. S. nr. 42 (1999­2000), jf. Dokument nr. 3:10
(1998­1999))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar 1999 --
30. juni 1999
(Innst. S. nr. 41 (1999­2000))
6. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1
(1999­2000))
7. Referat
Presidenten: Representantene Fridtjof Frank Gunder­
sen, Grethe Fossli, Finn Kristian Marthinsen, Laila Ka­
land, Odd Eriksen, Hallgeir H. Langeland, Ingvald
Godal, Gunn Karin Gjul og Jørgen Kosmo, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Presidenten vil foreslå at formiddagens møte om nød­
vendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl.
15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses ved­
tatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende
enkelte kapitler under Finans­ og tolldepartementet --
rammeområde 14 Stortinget m.v. (Budsjett­innst. S. nr.
10 (1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000))
Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Med noen gan­
ske små endringer er budsjettinnstillingen fra komiteen i
overensstemmelse med de beslutninger som tidligere er
tatt av Presidentskapet hva angår Stortingets budsjett,
Riksrevisjonens budsjett, EOS­utvalgets budsjett og Si­
vilombudsmannens budsjett.
Komiteen har i samarbeid med Stortinget for øvrig,
gjort noen ganske små endringer. Det har først og fremst
tilknytning til hvordan partigruppene i Stortinget er for­
utsatt å skulle fungere i en forholdsvis utfordrende tid for
stortingsrepresentantene.
Budsjettet for partigruppene er plusset på, og man har
bestemt at man skal gå bort fra den tidligere ordningen
der man hadde særskilte bevilgninger til budsjettarbeidet
og EOS­arbeidet. De tidligere bevilgningene og den øk­
ningen som har vært på spesielle poster, forutsettes nå å
ligge inne i de ordinære representant­ og gruppetilskud­
dene.
Komiteen har imidlertid pekt på at Stortinget står
overfor ganske store utfordringer i framtiden, med å søke
å tilpasse Stortingets virksomhet til de utfordringene som
foreligger. Dette er utfordringer som ligger i både miljø­
utviklingen, utviklingen i forholdet mellom stortingsre­
presentantene og velgerne, og den generelle samfunnsut­
viklingen som gjør at presset på den enkelte stortingsre­
presentant gradvis er økende i forhold til det å kunne
være tilgjengelig og representativ for de meget ulike
gruppene som stortingsrepresentantene representerer.
Det er ikke lenger tilstrekkelig kun å forholde seg til de
tradisjonelle partilinjene, slik som det har vært tidligere.
Til det er samfunnet i for stor endring.
Ved siden av dette har vi opplevd en ganske betydelig
globalisering, ikke bare av økonomien, men også av poli­
tikken, hvilket gjør at Stortinget og stortingsrepresentan­
tene på mange måter er nødt til å forholde seg til en rekke
internasjonale organisasjoner og institusjoner og til en
del internasjonale utviklingstrekk. Komiteen mener der­
for at hvis det skal være mulig for den enkelte stortings­
representant å fungere i nær kontakt med sine velgere
samtidig som man skal ta inn over seg de store utfordrin­
gene som ligger i framtiden, er det behov for en bredt
sammensatt komite -- på stortingsrepresentantenes pre­
misser, hadde jeg nær sagt -- som gjennomgår de store ar­
beidsutfordringene som ligger foran oss, og ser på om
Stortingets administrasjon, Stortingets struktur og parti­
gruppenes struktur er tilpasset de behov den enkelte stor­
tingsrepresentant har.
Stortingets institusjon som sådan, og partigruppene,
har til dels fått store økonomiske påplussinger i sine be­
vilgninger gjennom de siste årene. Påplussingene har
vært nødvendige, men det er selvsagt grunn til fra tid til
annen å sette seg ned og se på om påplussingene og end­
ringene som er blitt gjort, har vært riktige, og om det er
de endringene vi skal leve med i framtiden. Møter vi
stortingsrepresentantens utfordringer ved å bygge ut
Stortingets administrasjon ytterligere, eller er det andre
virkemidler som vi bør iverksette? Vi har ikke konklu­
dert, langt derifra, men vi har bedt Stortingets president­
skap nedsette et bredt sammensatt utvalg som får i opp­
drag å vurdere disse utfordringene.
Det som imidlertid kanskje er litt bemerkelsesverdig i
komiteinnstillingen, er at Fremskrittspartiet prinsipielt
mener at det offentlige ikke skal yte støtte til partier eller

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000 vedk. enkelte kap. under Finans­ og tolldep. -- rammeområde 14 Stortinget mv. 1999
834
partigrupper på Stortinget. Jeg syns dette er veldig spesi­
elt. Jeg tror den eneste måten man kan sikre de politiske
partiers plass i den framtidige demokratiutviklingen på,
er at man gjennom det offentlige sørger for at de ulike
partiene har en økonomi som gjør at de kan drive for­
svarlig. Å gjøre de politiske partier i Norge helt og hol­
dent avhengig av støtte og bevilgninger fra ulike institu­
sjoner og næringsvirksomheter, vil, slik jeg ser det, være
en meget uheldig utvikling. En fornuftig tilpasset struk­
turert offentlig støtte til partiene derimot tror jeg er den
eneste måten man kan beholde partienes uavhengighet
på, samtidig som man legger til rette for at partiene --
som har sin naturlige plass, sin selvfølgelige plass og sin
nødvendige plass i demokratiutviklingen -- får mulighet
til å kunne ta innover seg og bearbeide de nye utfordrin­
gene. Derfor må jeg si at jeg er meget forundret over at
Fremskrittspartiet på prinsipielt grunnlag mener at den
offentlige støtten til de politiske partier gradvis bør av­
skaffes, uten at de på en eller annen måte tilkjennegir
hvordan man eventuelt skal sørge for at partiene skal
kunne fungere i vårt demokrati.
En annen forunderlig ting er at Fremskrittspartiet hel­
ler ikke er med på det generelle ønske om å nedsette et
utvalg som skal se på de utfordringene som den enkelte
stortingsrepresentant vil stå overfor i framtiden. Det kan
være helt andre ting enn større bevilgninger som er løs­
ningen på de utfordringene, og det er forunderlig at
Fremskrittspartiet ikke ønsker å være med. Jeg håper at
Fremskrittspartiet, med den størrelsen det har i Stortin­
get, tross alt velger å delta i dette arbeidet når utvalget
blir etablert.
Med disse ordene anbefaler jeg vedtatt Stortingets
budsjettforslag slik det foreligger.
Jeg vil også kort få si noen ord om Stortingets om­
budsmann for forvaltningen og om Riksrevisjonen. Det
er helt åpenbart at etter hvert som samfunnet blir mer
komplisert, etter hvert som det enkelte menneske på en
rekke forskjellige måter blir nødt til å forholde seg til uli­
ke institusjoner, styrkes behovet for og nødvendigheten
av at vi har en ombudsmann for forvaltningen som fun­
gerer etter intensjonene.
Veksten i antallet saker og kompleksiteten i de sakene
som ombudsmannen får til behandling, understreker det­
te. Det er derfor viktig at Stortinget ikke bare deler ut
penger, men også stiller krav til hvordan de midler som
fordeles til Sivilombudsmannen, blir brukt. Men selvsagt
er det viktig at vi gjennom de årlige bevilgninger sørger
for at man har både lokale, utstyr og bemanning som gjør
at man kan møte de framtidige utfordringene. Jeg tror
ombudsmannen blir viktigere i de årene som kommer,
enn i de foregående år. Det har med samfunnsutviklingen
å gjøre.
På samme måte er det med Riksrevisjonen. Vi ønsker
alle at Stortinget skal kunne trekke opp retningslinjene
for hva som skal være den offentlige forvaltnings priori­
teringer i bruk av midlene, og at de ulike vedtak, enten
det er lovvedtak eller andre vedtak, som Stortinget gjør,
skal følges opp av forvaltningen. For å ha en fornuftig
kontroll med at Stortingets intensjoner følges opp, er
Riksrevisjonen en meget viktig institusjon. At man nå i
større grad går over til forvaltningsrevisjon, er, slik som
jeg ser det, en positiv utvikling, fordi det gjør at vi ikke
bare fører kontroll med hvordan pengene brukes, men
også med om Stortingets intensjoner følges opp, og om
pengene brukes på rett måte i forhold til det som har vært
Stortingets intensjoner. Dette ser jeg på som en meget
viktig del av Riksrevisjonens framtidige arbeid. Også på
dette området er det nødvendig for Stortinget å sørge for
at Riksrevisjonen har de ressurser som må til, for at man
skal kunne gjøre dette viktige arbeid.
Jeg tillater meg imidlertid å si at dette ikke må gjøres
slik at Stortinget medvirker til at kontrollysten helt tar
overhånd i det norske samfunn. Vi må ikke fra Stortin­
gets side sette så store krav, ei heller være så spesifikke i
våre retningslinjer, at mesteparten av ressursene går med
til å kontrollere at ressursene blir brukt på en riktig måte.
Vi er selvsagt interessert i at de ressursene som settes inn
i dette samfunnet, i så stor grad som mulig brukes til tje­
nesteproduksjon og offentlig service overfor de innbyg­
gerne vi representerer. Derfor må selvsagt kontroll­ og
revisjonsvirksomheten avstemmes i forhold til de over­
ordnede tiltak. Det må ikke rotes altfor mye i detaljer.
Detaljstyring kan det være forholdsvis enkelt å forholde
seg til, men jeg tror ikke det er på den måten vi skal møte
framtidens utfordringer.
Når det gjelder EOS­utvalget, har det vært nødvendig
å skaffe dem nye lokaler og gi dem nytt datautstyr, bl.a.
for å ivareta behovet for sikkerheten. Og vi føler oss
trygg på at med de tilleggsinvesteringer som nå foreslås,
vil EOS­utvalget være i stand til å fungere innenfor de
rammer som Stortinget har trukket opp.
Vidar Kleppe (Frp): Det er, som komitelederen re­
degjorde for, ikke de store uenighetene om den budsjett­
innstillingen vi har her, og der vi er uenige, er det Frem­
skrittspartiet som er framsynt, og som har kommet med
en rekke endringsforslag. Grunnen er at vi ser at med den
samfunnsutviklingen som vi nå har, er det viktig at både
Riksrevisjonen og ikke minst Sivilombudsmannen får de
nødvendige midlene og ressursene og den menneskelige
kapasitet som gjør at de kan være rustet til å møte utfor­
dringene i samfunnet. Men det er ikke slik som komitele­
deren sa i sitt hovedinnlegg, at Fremskrittspartiet ikke er
av den oppfatningen at kravene til den enkelte stortings­
representant og kravene til det enkelte politiske parti har
endret seg og er blitt større nå, slik som samfunnet har
endret seg. Men vi i Fremskrittspartiet er av den oppfat­
ningen at når vi i budsjettsammenheng skal prioritere,
skal vi prioritere ut fra helheten. Vi må først ta det som er
viktigst, ut fra de økonomiske rammene vi har. Da er det
betegnende at det komiteen har brukt mest tid på ved be­
handlingen av vårt særbudsjett, og som også gruppele­
derne og de enkelte sekretariatsledere som organiserer
gruppearbeidet på Stortinget, har brukt tid på, er å skaffe
større økonomiske midler til de enkelte partigruppene.
Jeg må si at vi i Fremskrittspartiet stiller oss tvilende til
at det er den enkelte stortingsrepresentant og de enkelte
partigruppene her i denne sal som har de dårligste ar­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000 vedk. enkelte kap. under Finans­ og tolldep. -- rammeområde 14 Stortinget mv.
1999 835
beidsvilkårene innenfor det området som vi behandler i
vårt budsjett. Faktisk talt mener vi i Fremskrittspartiet at
stortingsrepresentanter og partier som er representert i
denne sal, har både god hjelp fra de ansatte her på Stor­
tinget, med den servicen de kan gi oss, og god teknologi.
Mulighetene finnes også for noen partier til å ansette folk
på bakgrunn av den gruppestøtten de enkelte partiene får.
Så det er ikke der presset er størst.
Så vil jeg redegjøre litt om hvorfor Fremskrittspartiet
har endringsforslag. Vi har et endringsforslag som går på
at vi ikke synes det er riktig at partiene skal prioritere seg
selv foran bl.a. Sivilombudsmannen. Vi vet at sakstallet
hos Sivilombudsmannen har økt fra 1998. Vi vet også at
saksbeholdningen har økt, og i og med at saksbeholdnin­
gen har økt, så har også saksbehandlingstiden økt. Det er
et generelt problem innen offentlig forvaltning og offent­
lige etater.
Det er grunn til å merke seg at klagene som kommer
nå, også kommer fra personer som tidligere ikke har be­
nyttet ordningen, og gjelder saker som Sivilombudsman­
nen tidligere ikke har vært så mye borte i. Derfor er det
viktig at de systematiske undersøkelsene, de besøkene
som Sivilombudsmannen av eget tiltak skal foreta seg,
gis de rammene som gjør at de kan følge opp dette.
I tillegg vet vi at Sivilombudsmannen også har ansva­
ret for å stille til disposisjon bl.a. en egen sekretær for
EOS­utvalget. Det er klart at med denne sakskompleksi­
teten og med de oppgavene som kontoret må ta seg av i
tillegg til den omleggingen man også har, er det viktig at
vi er føre var på dette området, og at vi gir Sivilombuds­
mannen den håndsrekningen han fortjener. Det har vi fra
Fremskrittspartiets side gjort, og derfor har vi forslått en
økning med over 2 mill. kr til det.
Ellers er det verdt å merke seg, som også komitelede­
ren understreket, at det er viktig at Riksrevisjonen får
rammer som gjør at den kan utføre det viktige arbeidet
for oss i komiteen. Riksrevisjonen er jo den etaten som
bidrar til de fleste sakene som kontroll­ og konstitusjons­
komiteen behandler, og fra Fremskrittspartiets side er vi
meget godt fornøyd med det arbeid som Riksrevisjonen
utfører på dette området. Det er viktig å videreføre dialo­
gen med Riksrevisjonen, og det er godt å se at Riksrevi­
sjonen får gjennomslag, at etatene -- både indre og ytre --
tar Riksrevisjonen på alvor. Vi ser at alle de viktige sake­
ne Riksrevisjonen har påpekt, får som konsekvens at for­
valtningen og andre som er innbefattet i de undersøkelse­
ne som Riksrevisjonen har foretatt, retter seg etter dem.
Ellers har det også i tilknytning til vårt budsjett vært
en diskusjon om Nobelkomiteen. Vi vet at det er Stortin­
get som utnevner Nobelkomiteen, men Stortinget har el­
lers ingen tilknytning til denne komiteen. Stortinget kan
ikke pålegge Nobelkomiteen noe når det gjelder utnev­
nelse eller andre ting, det er en uavhengig stiftelse, som
vi må ta vare på. Men i kjølvannet av de økonomiske
midlene som er blitt gitt på vårt budsjett, har Nobelkomi­
teen fått bevilgninger som bl.a. går til bibliotekdriften.
Fra Fremskrittspartiets side har vi en komitemerknad
som går på at vi ikke synes det er riktig at Nobelinstitut­
tets bibliotek skal få økonomiske midler direkte fra vårt
ansvarsområde og under våre budsjettkapitler. Det er
ikke fordi bibliotekets arbeid ikke er viktig, det synes vi
det er, men det er fordi det utenfor landets grenser, og av
andre, aldri skal kunne bli stilt spørsmål ved den uavhen­
gigheten som Nobelinstituttet har. Derfor har vi sagt i en
merknad at vi synes det er naturlig at fremtidige bevilg­
ninger til Nobelinstituttets bibliotek gis gjennom ordinæ­
re budsjettposter, der også andre biblioteker inngår. Så
det er ikke vond vilje fra vår side når det gjelder å gi mid­
ler, men jeg vil minne om at stiftelsen er ganske rik, at de
har masse penger.
På bakgrunn av de merknadene vi har, vil jeg ta opp
Fremskrittspartiets endringsforslag, som står på side 7 i
innstillingen.
Presidenten: Vidar Kleppe har tatt opp de forslag han
refererte til.
Kari Økland (KrF): Utgiftene til investeringer og
drift i Stortinget har økt betydelig i løpet av 1990­årene.
Kjøp og rehabilitering av Nedre Vollgate 18, oppussing
av kontorer, fornyelse av ventilasjonsanlegg og forbe­
dring av internkommunikasjon er noe av det som har blitt
gjort, og som også har vært med på å forbedre arbeidsfor­
holdene for oss som jobber her.
Regjeringens budsjettforslag for Stortinget, Sivilom­
budsmannen, EOS­utvalget og Riksrevisjonen er i sam­
svar med institusjonenes forslag. Stortinget har imidler­
tid gjort vedtak om å øke rammeområde 14 utover propo­
sisjonen med 2 647 000 kr. 370 000 kr av dette foreslås
til EOS­utvalget på grunn av flytting til nye lokaler og
2 277 000 kr som tilskudd til partigruppene.
Prinsippet om å bevilge offentlig økonomisk støtte til
partigruppenes virksomhet i Stortinget mener jeg det er
all grunn til å holde fast ved. Både for at de praktiske og
politiske forhold representantene jobber under, skal være
best mulig, og for at ingen utenforstående interesser skal
kunne gis innflytelse gjennom økonomiske bidrag.
De store forandringer vi ser i samfunnet, preger også
det daglige arbeid i Stortinget. Papirflommen er enorm.
Mengden av saker og kompleksiteten i disse ser ut til
bare å øke. Informasjons­ og kommunikasjonsteknologi­
en har gitt nye muligheter, men medfører også mange
henvendelser å forholde seg til.
Stortinget ønsker åpenhet og kontakt med publikum
og velgere. Samtidig er det da viktig å sikre at den enkel­
te stortingsrepresentant har arbeidsvilkår som muliggjør
dette, muliggjør å være tilgjengelig, holde kontakten med
eget fylke, eget parti og å ta opp nye saker.
Omstilling er in for tiden. Tiden er også inne til å sette
søkelyset på hvordan Stortingets plass i fremtidens nor­
ske demokrati skal utvikles og sikres. Derfor støtter Kris­
telig Folkeparti forslaget om å nedsette et bredt sammen­
satt utvalg som får i oppdrag å vurdere disse utfordringe­
ne og fremme forslag om fremtidige tiltak knyttet til ar­
beidsordninger for stortingsrepresentantene. I så
henseende er det også interessant å undersøke hvordan
andre sammenlignbare parlamenter møter denne utfor­
dringen.

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 1999
836
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 861)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
embedsutnemningar m.m. 1. juli 1998 -- 30. juni 1999
(Innst. S. nr. 40 (1999­2000), jf. St.meld. nr. 6 (1999­
2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 862)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
svar på forslag oversendt fra Stortinget uten realitets­
votering til Regjeringen 1. halvår 1999 (Innst. S. nr. 39
(1999­2000), jf. Dokument nr. 7A (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 863)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skole­
lokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 (Innst. S.
nr. 42 (1999­2000), jf. Dokument nr. 3:10 (1998­1999))
Gunnar Skaug (A) (ordfører for saken): 6­åringsre­
formen ble vedtatt i Stortinget våren 1994, med virkning
fra skoleåret 1997­98. Sammen med den andre store ut­
danningsreformen på 1990­tallet, Reform 94, har
6­åringsreformen, Reform 97, i praksis gitt grunnlag for
et 13­årig opplæringsløp for det store flertallet av barn og
unge i landet vårt. Med andre ord: Reformen har løftet
vårt utdanningssystem framover, godt forankret i enhets­
skoleprinsippet, som særlig i årene etter krigen har vært
en bærebjelke i norsk skolepolitikk.
Men reformer koster penger, slik også Reform 97. Da
kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen la fram sin
innstilling om endringer i grunnskoleloven, ble det gitt
klare føringer når det gjelder betydningen av å få avklart
de økonomiske konsekvensene ved innføringen av refor­
men, slik at kommunene i tide kunne iverksette nødven­
dige forberedelser og overgangsordninger.
Som det går fram av komiteinnstillingen og Doku­
ment nr. 3:10, som omhandler Riksrevisjonens undersø­
kelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsord­
ningen i Reform 97, er det ulike oppfatninger mellom de­
partementet og en del kommuner om hva som kan defi­
neres som fornuftige og rimelige forutsetninger for å gi
kommunene full kompensasjon for utgifter de har hatt
ved gjennomføringen av reformen. Dette spørsmålet har
vært gjenstand for behandling i Stortinget flere ganger.
Viktig var vedtaket i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet for 1997. Da ble det vedtatt at et uavhen­
gig utvalg, Kostnadsberegningsutvalget, også skulle et­
terberegne kommunenes investeringskostnader knyttet til
reformen. Dette utvalget, som var uavhengig og bredt
sammensatt, også med representanter fra kommunene, la
fram sin innstilling om dette i NOU 1998: 5 Reform 97 --
Investeringer i skolelokaler. Denne innstillingen mener
departementet å ha fulgt opp.
Som sagt ble det lagt vesentlig vekt på at kommune­
sektoren skulle ha full dekning av merutgiftene som re­
formen ville medføre. Dekningen skulle inkludere inves­
teringer, drift, skyss og skolefritidsordningen. De økono­
miske merkostnadene som reformen ville innebære for
kommunene, ble av Stortinget vedtatt kompensert gjen­
nom et øremerket investeringstilskudd. Investeringskom­
pensasjonen utgjør et ikke uvesentlig stort beløp, totalt
ca. 5,2 milliarder kr. De som har vært med på å tilrette­
legge ordningen, kan gi forsikringer om at dette beløpet
er ca. 1 milliard kr over det som opprinnelig ble forutsatt.
Investeringskompensasjonen knyttet til Reform 97, er
basert på en investeringsramme beregnet ut fra objektive
kriterier og såkalte beregningstekniske forutsetninger.
Som departementet anfører, har det aldri vært meningen
at investeringskompensasjonen skulle være en refusjons­
ordning. Opplegget for kompensasjon har ifølge departe­
mentet gitt kommunene forutsigbare økonomiske ram­
mer og et godt grunnlag for å planlegge gjennomføringen
av tiltakene som kompensasjonen skulle dekke.
Det er videre viktig å understreke, som departementet
gjør oppmerksom på, at begrepet «full kompensasjon»
for investeringer som er reformrelaterte, bare omfatter
kommunenes utgifter knyttet til å gi plass til et ekstra
elevkull i grunnskolen, og at kompensasjonen ikke om­
fatter utgifter knyttet til innføring av nytt læreplanverk
for de øvrige klassetrinnene. Dette har for øvrig også
Stortinget sluttet seg til.
Det er også grunn til å understreke, slik det går fram
av Riksrevisjonens rapport, at nær tre fjerdedeler av de
336 kommunene som har svart på Riksrevisjonens un­
dersøkelse, har gitt uttrykk for at investeringsstøtten i
forbindelse med Reform 97 har vært tilfredsstillende, ja
sågar meget god. Det er imidlertid mye som tyder på at
det gjennom Stortingets ulike behandlinger av Reform
97 er skapt forventninger i kommunesektoren som ikke
synes innfridd for et betydelig antall av landets kommu­
ner. Blant annet foreligger det en prosjektrapport utarbei­
det av Agderforskning om finansieringen av Reform 97 i
Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø,
hvor hovedbudskapet er at det ikke er gitt full kompensa­
sjon ut fra forutsetningene som ble gitt.
Daværende ordførere i Kristiansand, Oslo, Tromsø og
Trondheim har for øvrig tatt opp disse spørsmålene med
Finansdepartementet og Kirke­, utdannings­ og fors­
kningsdepartementet.
Det er lite tilfredsstillende at vi skal leve med så ulike
oppfatninger mellom kommuner og departementet i defi­
nisjonen av hva det skal gis økonomisk kompensasjon
for. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har ikke grunn­
lag for med bred penn å gi enten departementet eller
kommunene rett. Det er etter min oppfatning også helt
galt å utstede nærmest en blankofullmakt, slik Frem­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97
1999 837
skrittspartiet gjør i innstillingen, til en kommune som kan
påvise at tilskuddene til skolelokaler og gjennomførin­
gen av skolefritidsordningen har resultert i ekstra utgifter
utover de midler som er gitt, slik at staten bare har én
ting å gjøre: å punge ut.
Vi kan ikke anse oss ferdige med denne saken. Vi må
derfor forholde oss til at Norges forskningsråd på opp­
drag fra departementet nå skal evaluere arbeidet med Re­
form 97. Målet med denne evalueringen er å få pålitelig
kunnskap om utviklingen av grunnskoletilbudet etter Re­
form 97. En rekke sentrale spørsmål vil naturlig nok stå i
fokus. Men jeg vil på komiteens vegne gi uttrykk for at
vi gjerne ser at de spørsmål som er tatt opp i Riksrevi­
sjonens rapport om ulike oppfatninger mellom departe­
mentet og kommunene, blir viet spesiell oppmerksom­
het. Kommunene som har gitt uttrykk for sterke innsigel­
ser, har krav på å få en avklaring. Jeg forutsetter derfor at
departementet vil medvirke til dette.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over­
tatt presidentplassen.
Vidar Kleppe (Frp): Her har vi nok et godt bidrag
fra Riksrevisjonen, som viser det arbeidet de har utført,
og den gjennomgangen de har hatt. Det viser iallfall nyt­
ten av å ha en oppegående og aktiv riksrevisjon.
Så over til saken. Det er ikke riktig, som saksordfører
Gunnar Skaug fra Arbeiderpartiet sier, at de fleste kom­
munene er fornøyd. Riksrevisjonen sier i sin pressemeld­
ing at undersøkelsen viser at 200 av landets kommuner
opplyser at merkostnadene utover den statlige investe­
ringsstøtten etter deres vurdering kan tilskrives gjennom­
føringen av reformen. Det er altså mange kommuner som
har gjennomført Reform 97, som føler at de ikke er blitt
tatt på alvor. Og når kommunene kan påvise at de har
brukt mer i investeringer til å gjennomføre reformen enn
det de har fått av staten, så er det et problem, ikke bare
for kommunen, men også for departementet, for da refor­
men ble vedtatt, ble det sagt klart fra om at de reelle kost­
nadene med å gjennomføre reformen skulle dekkes. Vi
vet at underveis, når dette har vært behandlet, har flere
kommuner kommet med innspill, og flere kommuner fø­
ler rett og slett at de ikke er blitt tatt på alvor. Så dette er
en stygg sak. Og jeg er meget skuffet over at partiene
Høyre og SV ikke følger opp og støtter Fremskrittsparti­
ets merknad om at disse kommunene i henhold til det
vedtak som ble fattet da reformen ble gjennomført, skal
få økonomisk kompensasjon. Så dette er et knefall, ikke
for kommunene, ordførerne og de som har foretatt inves­
teringene, men et knefall for departementets håndtering
av denne saken, for vi vet at det har vært forskjellige
synspunkter mellom departementet og angjeldende kom­
muner om hvor kompensasjonen skal gå.
Det er riktig at Stortinget flere ganger har behandlet
denne saken, og grunnen til det er at det har oppstått tvil
om det vedtaket som i sin tid ble fattet, og oppfølgingen
av det. Så her svikter sentrumsregjeringen, de som snak­
ker om lokalt selvstyre og om at når kommunene gjen­
nomfører reformer, skal de få betalt for det. Dette viser at
når de er kommet i regjering, så betyr ikke premissene
noe mer.
Så over til det som er det mest alvorlige i denne saken.
Det blir hevdet at Norges forskningsråd skal gå inn og se
på saken. Hvilke oppdrag har de fått? Jeg vil spørre an­
gjeldende statsråd som har ansvaret for denne saken i sa­
len her i dag: Hvilket mandat har Norges forskningsråd i
denne saken, som de skal følge opp? Innstillingen viser
at flertallet i denne sal ikke vil gi fem flate øre til de
kommunene som har hatt merkostnader. Riksrevisjonens
rapport, som vi behandler i dag, gir ingen kommuner
kompensasjon, og når vi vet at over 200 kommuner har
klaget på dette -- vi vet at eksempelvis Kristiansand kom­
mune mener at de trygt kan påvise i henhold til de vedta­
kene som er fattet om gjennomføringen av reformen, at
de bl.a. mangler 58,6 mill. kr -- så er det klart at den be­
handlingen som flertallet i denne salen har gitt denne sa­
ken, ikke er god nok overfor den lokale forvaltning og lo­
kale politikere når det gjelder økonomisk kompensasjon.
Da nytter det ikke å gjemme seg bak Forskningsrådet, for
mandatet til Norges forskningsråd -- og det vil jeg at
statsråden skal bekrefte -- går ikke på at Norges forsk­
ningsråd skal evaluere økonomien i gjennomføringen av
reformen, men på den faglige biten. Jeg har fått tak i
mandatet til Norges forskningsråd, og der står det klart
og tydelig:
«Departementet ønsker en helhetlig evaluering av re­
formen. Det er naturlig at både juridiske, økonomiske,
administrative, faglige og pedagogiske sider ved re­
formen blir forskningsmessig belyst.»
Det flertallet altså sier i denne saken, gir ikke Norges
forskningsråd -- ut fra det mandatet som Norges fors­
kningsråd har fått -- anledning til å bevilge kroner og øre,
hvis Norges forskningsråd er enig med de mange kom­
munene som har klaget, og med Fremskrittspartiet, i den­
ne sak. Det er alvorlig, og derfor syns jeg det er betimelig
å be om at statsråden avklarer dette.
Jeg vil være veldig glad hvis det er slik som saksord­
føreren, Gunnar Skaug, sier i denne saken, at Stortinget
på et eller annet vis må få anledning til å komme tilbake
til den for at de kommunene som ikke har fått den økono­
miske kompensasjonen de trenger for å gjennomføre re­
formen i henhold til de vedtak som er fattet, skal få den
økonomiske kompensasjonen. Hvis det er slik jeg kan
tolke saksordføreren i denne saken, er jeg fornøyd. Men
vi må ha en presisering i debatten i dag, både fra statsrå­
dens side og fra flertallets side.
Odd Holten (KrF): Saksordføreren har på en grundig
måte belyst sakens innhold og forutsetninger i Reform
97. Vi er nå i ferd med å få oversikt over virkningene av
Reform 97, og i denne omgang er det forhold knyttet til
økonomien i selve utbyggingen det gjelder.
I rapporten fra Riksrevisjonen er det bl.a. de økonomis­
ke forhold som berøres. Investeringene på ca. 5,2 milliar­
der kr ble øremerket til reformen, en reform som Stortin­
get har hatt og har klare forutsetninger om å fullfinansiere.
Det denne saken gjelder, er om Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet har iverksatt og fulgt opp til­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 1999
838
skudd til kommunene, slik at Reform 97 blir gjennomført
i samsvar med Stortingets forutsetninger, dog hele tiden
ut fra forutsetningene om at bevilgningene skulle være
reformrelaterte kostnader, dvs. kostnader knyttet direkte
til reformens behov for å øke antall skoleplasser.
Alle har vært klar over at det å skaffe alle 6­åringer
plass innenfor skolesystemet, ville koste betydelige res­
surser. Det som kommer fram i Riksrevisjonens undersø­
kelse, er at det er ulike oppfatninger i kommunesektoren
om hva som kan føres som kostnader knyttet direkte til
reformen, og hva som er kostnader knyttet mer eller min­
dre til oppgradering og kanskje til etterslep av vedlike­
hold av mer generell karakter i skolen.
Kommunene opplever at forutsetningen om «full
kompensasjon» ikke har blitt innfridd. Muligens har ut­
trykket skapt forventninger som Stortinget ikke har ment.
Denne muligheten blir det også pekt på fra Riksrevisjo­
nen. Tre fjerdedeler av kommunene har til nå gitt tilbake­
melding om at de er fornøyd med ordningen -- ja faktisk
svært godt fornøyd. Når det gjelder departementets pre­
misser for Reform 97, heter det bl.a. i skriv av 2. juli d.å.:
«Departementet vil gjøre oppmerksom på at begrepet
full kompensasjonen for reformrelaterte investerings­
kostnader kun omfatter kommunenes kostnader knyt­
tet til å gi plass til et ekstra elevkull i grunnskolen.»
Denne forståelsen av reformens økonomiske forutset­
ninger har Stortinget behandlet flere ganger og gitt sin
tilslutning til.
Det synes å fremgå at flere kommuner mener at re­
formens bygningsmessige kostnader ikke er dekket i sin
helhet, noe flertallet i komiteen ikke har tatt stilling til
nå. Flertallet har med andre ord ikke trukket noen kon­
klusjon i saken, da departementet har gitt Norges forsk­
ningsråd i oppdrag å evaluere arbeidet med Reform 97,
ikke minst de økonomiske spørsmål knyttet til reformen.
Det er altså ikke slik som Fremskrittspartiet gir uttrykk
for i sin merknad, at kommunene skal få dekket alle sine
kostnader til skolesektoren. Det Stortinget har vedtatt, er
kostnader relatert direkte til Reform 97.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Kleppe (Frp): Det siste som Odd Holten fra et
av regjeringspartiene sa, er ganske viktig og ganske av­
gjørende. Men jeg må ha en presisering, og derfor må jeg
spørre Odd Holten: Hvordan har han tenkt seg at de kom­
munene som har hatt merkostnader utover de pengene de
har fått -- i hvert fall mener de det selv -- når det gjelder
gjennomføringen av reformen, nå kan få den økonomiske
kompensasjonen som de etter vedtaket som Stortinget
har fattet, har krav på?
Jeg vil også gjerne at representanten sier noe om hvor
lenge kommunene skal vente. Hva med en tidsavklaring
her? Og på hvilken måte skal Stortinget igjen få seg fore­
lagt denne saken slik at en kan gjøre rett overfor de kom­
munene som har brukt mer penger på gjennomføringen
av reformen av egen kasse, fordi staten ikke har gjort opp
for seg?
Odd Holten (KrF): Jeg forutsetter at det arbeidet
som nå skal gjennomføres av Forskningsrådet, vil danne
grunnlag for en objektiv bedømmelse av hva som er de
faktiske kostnadene direkte relatert til denne reformen.
Her er det to parter: kommunesektoren på den ene siden
og departementet på den andre siden. Når rådet har gjen­
nomført sitt arbeid, forutsetter jeg at rapporten på natur­
lig måte kommer til departementet og deretter også selv­
følgelig hit til Stortinget, dersom den er av en slik karak­
ter at det er divergerende oppfatninger som gjør at det er
behov for å behandle saken ytterligere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Svein Ludvigsen (H): Jeg viser til saksordførerens
grundige gjennomgang av saken og slutter meg til hans
redegjørelse på flertallets vegne.
Fremskrittspartiet har i sin særmerknad i innstillingen
nærmest lovet full dekning for enhver utgift kommunene
måtte ha hatt i forbindelse med Reform 97, uten å foreslå
en eneste krone til å betale det med. Slikt kaller vi på min
dialekt hjemme i Troms å kaste blår i øynene på kommu­
nepolitikerne. For de ordførerne som nå med berettigelse
krever kompensasjon for merutgiftene, får ingenting
gjennom den merknaden som Fremskrittspartiet legger
fram. For eksempel vil ikke ordfører Bjørg Wallevik i
Kristiansand, som krever 48 mill. kr, få noe. Hun vil
være like pengeløs etter at hun har lest de åtte linjene
som Fremskrittspartiet har ofret på denne saken. Frem­
skrittspartiet har ikke én krone å fordele, og det har de
anskueliggjort gjennom innstillingen som vi behandler i
dag. Jeg syns det er greit å argumentere for egen fortref­
felighet, men i mangel av den slags skal man holde seg
for god til å desinformere om andre, slik Kleppe har gjort
i denne saken i media.
Nå sier Kleppe i sitt innlegg at han er fornøyd hvis
flertallet mener at kompensasjonsspørsmålet skal be­
handles senere i Stortinget. Man kan undre seg over hvor
mye som skal til for å gjøre enkelte kolleger fornøyd. Re­
presentanten Kleppe bør vite at samtlige partier står fast
på sine løfter om kompensasjon. Hvis ikke, konstaterer
jeg at han ikke har fulgt med i komitebehandlingen av
denne innstillingen.
Jeg registrerer, som jeg sa i sted, at representanten
Kleppe har forsøkt å koke en tynn suppe på denne saken,
og fører det videre også her ved å fremstille det som om
flertallet ikke vil være med på å kompensere. Det er med
respekt å melde en tynn suppe som er kokt. Ikke engang
kan man ha brukt en spiker av det som kommunene har
brukt til å investere og til å bygge opp lokaler i forbindel­
se med denne reformen. Langt mindre kan man si at den­
ne suppen henger på en spiker.
Iallfall konstaterer jeg at de berørte kommunene og
ordførerne nok også i fortsettelsen må sette sin lit til at
flertallet er de som skal gjennomføre kompensasjonen,
og som skal gjennomføre det sluttoppgjøret som skal
komme når det gjelder denne saken.
Det kan være grunn til å understreke at det foreligger
en enstemmig innstilling fra kontrollkomiteen. Selv om

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97
1999 839
Fremskrittspartiet har en særmerknad, forandrer ikke det
det faktum at det eneste forslaget som foreligger til vote­
ring i dag, er et forslag om at Riksrevisjonens rapport
vedlegges protokollen. Med andre ord, og jeg understre­
ker igjen: Fremskrittspartiet har ikke en eneste krone å
betale løftene sine med, og de legger heller ikke noen
tidsramme for gjennomføringen av kompensasjonsbe­
handling og utbetaling. Jeg syns representanten Kleppe
er noe freidig -- hvis det er et parlamentarisk uttrykk --
når han avkrever representanten Holten et utsagn om når
man skal gjennomføre denne kompensasjonen.
Det virker derfor mer enn underlig at representanten
Kleppe forsøker å gjøre denne særmerknaden til selve
prøvesteinen på om man vil følge opp Stortingets forut­
setning om at kommunene skal ha full kompensasjon for
merutgifter ved gjennomføring av skolestart for 6­årin­
gene eller ikke.
Jeg har, som sagt, sett i media at representanten Klep­
pe en liten stund har hatt et visst hell med å selge den
versjonen på lokalplanet at bare Fremskrittspartiet vil
kompensere. Det kan derfor være grunn til å kommentere
saken med noen ord, til tross for komiteens enstemmige
tilslutning til Riksrevisjonens vurderinger.
Det er overhodet ingen tvil om at Stortinget gjentatte
ganger har understreket at kommunene skal ha full kom­
pensasjon for ekstrautgiftene i forbindelse med gjennom­
føringen av 6­årsreformen, enten det gjelder investerin­
ger, drift, skyss eller skolefritidsordningen, så langt dette
er reformrelaterte utgifter. I den grad det er uenighet mel­
lom kommunene og Regjeringen, vil rapporten fra bl.a.
Norges forskningsråd og den evalueringen som må gjø­
res i departementet, og den kontakt som skal være mel­
lom kommunene og Regjeringen, være et godt utgangs­
punkt for den sak som før eller senere må komme til
Stortinget. Jeg går ut fra at statsråden vil si noe om det
senere i dag.
Siden representanten Kleppe avla også Høyre en visitt
direkte, må jeg bare minne om at Høyre har vært en av
pådriverne for kompensasjon, og jeg vil gjerne også min­
ne om at det var Høyre som gjennom et forlik med Ar­
beiderpartiet i mai 1996 fikk til et opplegg som fulgte
opp forutsetningene om full kompensasjon for kommu­
nenes investeringsutgifter. Høyre var også med på å kre­
ve den etterberegning av kommunenes reformrelaterte
investeringsutgifter som resulterte i Hervik­utvalgets ut­
redning, og saken ble lagt fram igjen for Stortinget i
kommuneøkonomiproposisjonen i 1999 med utgangs­
punkt i Kostnadsutvalgets etterberegning. Stortinget slut­
tet seg til Regjeringens forslag uten spesielle kommenta­
rer.
Jeg skal ikke her gå nærmere inn på Riksrevisjonens
vurdering utover det som står i innstillingen, men jeg vil
gjerne understreke at vedtaket her i dag ikke betyr at det
er satt sluttstrek for denne saken, slik også talerne fra
flertallet har understreket i dag, ikke minst saksordføre­
ren. Det er heller ikke slik at departementet nå kan sette
seg godt tilbake og se fullstendig bort fra at det fortsatt er
kommuner som mener at forutsetningen om full kompen­
sasjon ikke er innfridd. I likhet med saksordføreren ten­
ker jeg spesielt på felleshenvendelsen fra Oslo, Trond­
heim, Kristiansand og Tromsø, som alle sammen mener
at det er særdeles godt begrunnede krav om mer penger
fra staten.
Det har selvsagt aldri vært meningen at kontrollkomi­
teen skulle ta stilling til denne type krav i forbindelse
med denne saken. Men på Høyres vegne vil jeg gjerne
understreke at forutsetningen om full kompensasjon står
fast. Dagens debatt og vedtak gjør verken fra eller til når
det gjelder dette klare prinsippet, og det påhviler departe­
mentet en klar forpliktelse til å sørge for at kommuner
som kan vise at de har hatt reelle utgifter som ikke er
kompensert, vil få det, i tråd med de løftene som Stortin­
get har gitt. Jeg går ut fra at statsråden vil redegjøre for
dette om litt. Kommunene skal kunne stole på klare for­
utsetninger gitt av Stortinget, og vi i Høyre er i hvert fall
innstilt på å medvirke til det. Det oppfatter jeg at alle par­
tier er, og regner med at man da vil gjøre det på en mer
forpliktende måte enn å skrive en merknad på åtte linjer
uten å foreslå bevilget en eneste krone til å betale regnin­
gen med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Kleppe (Frp): Den «suppen» som Ludvigsen
fra Høyre snakker om, hadde i hvert fall blitt litt kraftige­
re hadde Fremskrittspartiet fått være med og koke den.
Da hadde det vært litt kjøttboller i den i hvert fall, i mot­
setning til det Høyre har i.
Men så til alvoret i saken. Alvoret i saken er nemlig at
det er ikke under den behandlingen vi har av Riksrevi­
sjonens rapport, vi bevilger. Det er ikke vårt ansvar hel­
ler å ha den økonomiske oppfølgingen av dette, og det
trodde jeg med respekt å melde at hr. Ludvigsen var klar
over. Han har jo erfaring som tidligere komiteleder, han
sitter også i Presidentskapet. Men jeg vil vise til at Frem­
skrittspartiet årlig over Kirke­, undervisnings­ og fors­
kningsdepartementets budsjett har lagt inn midler og res­
surser til dette. Når vi vet at det er uenighet mellom kom­
munene, departementet og staten, er det klart at vi kan
ikke gå inn i behandlingen av denne rapporten og gi nøy­
aktige tall i kroner og øre på hvor mye det skal være. Nei,
vi har faktisk tiltro til at departementet i en dialog med
kommunene etter at man har gjennomgått de reelle kost­
nadene som den enkelte kommune kan vise til, skal finne
fram til den nøkkel og den løsning som skal gi uttelling
og kompensasjon til de kommunene som har betalt altfor
mye av egen kasse til gjennomføringen av reformen. Da
blir det litt hult og litt rart når representanten Ludvigsen
prøver å bortforklare merknaden på åtte linjer fra Frem­
skrittspartiet. Men hvis det er slik å forstå -- og da skal
jeg gi representanten Ludvigsen rett -- at flertallet nå vil
love fra denne talerstol, og det har flere gjort, at en skal
komme tilbake til denne saken når det gjelder økonomien
overfor de kommunene som føler at de ikke har fått det
de har krav på, ja da er faktisk Fremskrittspartiet med og
setter dette i fokus og bidrar til det vi er opptatt av, nem­
lig at ikke bare Fremskrittspartiet er kommunenes beste
venn, men at vårt syn kan utgjøre et flertall i denne sal.

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 1999
840
Svein Ludvigsen (H): Jeg er fullstendig klar over hva
som bør være, og hva som ikke bør være, i en slik innstil­
ling. Men når representanten Kleppe på Fremskrittsparti­
ets vegne forsøker å fremstille det slik at flertallet skulle
være negativ til å kompensere for reformrelaterte utgif­
ter, og at Fremskrittspartiet skulle være mer positiv, er
det at jeg reagerer. Fremskrittspartiet skriver altså en
merknad som nærmest er en blankofullmakt, kritiserer
andre partier for at vi ikke har annonsert klarere enn det
vi har gjort, og krever av andre partier at vi skal gi en
tidsramme for det -- og så gjør Fremskrittspartiet ingen
av delene selv. Da er det jeg blir betenkt, og da er det jeg
sier at man vanskelig kan ta Fremskrittspartiet helt på al­
vor, desto mer når representanten Kleppe i sitt innlegg si­
er: Jo, nå er han fornøyd -- som om flertallet skulle ha
åpenbart en nyhet her. Nei, vi står på det vi har stått på
hele tiden, og som vi har gjentatt i komiteinnstillinger,
utsagn og vedtak i Stortinget, om at man skal kompense­
re for de reformrelaterte investeringer. Det står Høyre
fast ved, og det har jeg oppfattet at hele komiteen står
fast på. Vi har ikke reist tvil om det. Den som har forsøkt
å reise tvil om det, er Fremskrittspartiet. Men en samlet
komite, konstaterer jeg nå, står bak det. Så den smule uro
og usikkerhet som representanten Kleppe måtte ha klart å
skape, er i hvert fall ryddet bort, men det er ikke fordi vi
har endret standpunkt. Vi har stått på -- og vi står på -- at
reformrelaterte investeringer skal kompenseres for. Det
forventer vi, og det regner vi med kommer til Stortinget
når saken er vel forberedt, og da må vi ha et annet grunn­
lag enn det vi har i dag.
Vidar Kleppe (Frp): Det skal ikke all verden til for å
glede representanten Kleppe når det går i riktig retning,
og når vi i Fremskrittspartiet kan bidra til at kommunene
ikke blir avspist med at denne rapporten blir lagt til side,
men at det nå jobbes videre med å få den dialogen som
kommunene trenger i denne saken.
Men jeg har et konkret spørsmål til representanten
Ludvigsen, og det gjelder det mandatet som Norges forsk­
ningsråd har fått. Mitt direkte spørsmål er: Oppfatter re­
presentanten Ludvigsen fra Høyre forskningsoppdragets
mål og innhold på en slik måte at Norges forskningsråd
som instans -- som skal evaluere det pedagogiske og det
økonomiske i denne reformen i et forskningsmessig lys --
på bakgrunn av sin evaluering også kan komme inn på de
eventuelle manglene i økonomien som kommunene har
blitt skadelidende av, ved at staten ikke har bevilget det
som er nødvendig?
Svein Ludvigsen (H): Først vil jeg reservere meg
mot representanten Kleppes fremstilling -- at fra nå av
skulle saken gå i riktig retning. Vi -- og da inkluderer jeg
hele flertallet i komiteen -- har gått i samme retning hele
tiden, og vi går i det samme tempoet som vi har gått hele
tiden når det gjelder å få denne saken fram. Kommunene
fortjener at det gjøres et grundig arbeid. Da er Forsk­
ningsrådets rapport et nyttig verktøy, NOU 1998:5, som
tar opp Reform 97­investeringen, er et nyttig verktøy, like­
så den kontakten som skal være mellom Regjeringen og
kommunene når det gjelder denne saken. Summen av
dette føler jeg meg ganske trygg på vil være en innstil­
ling i Stortinget der flertallet følger opp i tråd med det vi
har sagt, nemlig at utgifter relatert til denne reformen
skal kompenseres.
For meg er det viktig å få fram at kommunene kan
være trygg på at stortingsflertallet gjennom de flertalls­
merknader som ligger til behandling i dag, står fast på at
kommunene skal få kompensasjon. Jeg har, som jeg sa i
sted, forventninger til at statsråden bekrefter at det er Re­
gjeringens innstilling også.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marit Tingelstad (Sp): Selv om Senterpartiet ikke er
representert i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, ønsker
vi å gi vårt syn til kjenne. Denne saken har vakt mye har­
me rundt omkring i mange kommuner, og jeg vet ikke
hvor mange møter jeg har vært på hvor dette temaet har
stått sentralt, men det er atskillige.
Senterpartiet var en sterk pådriver for at staten skulle
dekke de reelle utgiftene ved innføringen av Reform 97,
til tross for at vi var uenig i skolestart for 6­åringer. Jeg
minner om at Stortinget økte bevilgningen til investerin­
ger underveis i prosessen, utover det daværende regje­
ring foreslo. Jeg går ikke inn på de reelle tallene her og
nå -- de fins i Stortingets protokoller -- men det var fak­
tisk snakk om tall i milliardklassen. Forutsetningen fra
Stortingets side var at staten skulle dekke reelle utgifter
til de investeringene som ble utløst av 6­åringsreformen,
men når det opereres med gjennomsnittstall, er det klart
at det er vanskelig å treffe helt riktig for hver kommune.
Dette sies også i Riksrevisjonens bemerkninger.
Videre er det verdt å merke seg Riksrevisjonens kom­
mentar til departementets utsagn om «tilbakeholdenhet i
veiledningsarbeidet overfor kommunene slik at det ikke
skulle få en ikke­tilsiktet regulerende effekt», som det ut­
trykkes i innstillingen. Her sier Riksrevisjonen at det
«kan synes som om dette hensynet er vektlagt for sterkt
framfor rettledende informasjon til kommunene».
Jeg mener bl.a. at det burde vært klargjort tydelig at
det skulle gis rett til kompensasjon, men når ni av 10
kommuner sier at merkostnadene er reformrelaterte, er
det jo noe med virkelighetsoppfatningen. Jeg mener det
skulle ha kommet tydelig fram at kommunene ikke kun­
ne oppfatte det slik at gamle synder, i den forstand for­
sømmelser i utbedring av lokaler osv., kunne regnes
med. Det er mulig at det ikke har kommet tydelig nok
fram, og at det dermed har blitt en del feiloppfatninger.
Riksrevisjonen ser det som viktig at det tas hensyn til
de erfaringene som er gjort i tilknytning til Reform 97, i
framtidige reformer der flere forvaltningsnivåer er invol­
vert. Dette er en viktig påminnelse til Stortinget og de­
partementene som vi må legge oss på sinne. Det foregår
som kjent også i dag en debatt om helsereformene og
kommunenes mulighet til å gjennomføre og innfri de
krav som stilles til kommuner og fylkeskommuner. Selv
om dette ikke er direkte likestilte sammenligninger, er de
prinsipielt av samme karakter.

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97
1999 841
Riksrevisjonens konstatering av at departement og
kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuf­
tig kompensasjon, er en viktig påminnelse for oss alle.
Og jeg har merket meg det kontroll­ og konstitusjonsko­
miteen sier på side 4 i innstillingen første spalte nederst:
«Komiteen vil imidlertid påpeke at det i Stortinget
en rekke ganger er framhevet hvor nødvendig det er at
kommunene skal ha full dekning for de merutgiftene
som reformen medfører. Komiteen viser i denne for­
bindelse til Budsjettinnst. S. nr. 12 (1995­1996) og
Innst. S. nr. 216 (1994­1995).»
Komiteen sier også at den har forståelse for at kom­
munene har etterlyst klarere presisering og utdyping av
forutsetningene for kompensasjonsmodellen, og viser til
Kostnadsberegningsutvalget, som har utgitt NOU
1998:5. Der er komiteen samlet.
Så har jeg da lagt merke til Fremskrittspartiets sær­
merknad, som i klare ordelag sier at de kommunene som
kan bevise at de har fått for lite midler, skal få det. Ja, i
utgangspunktet kan jo dette synes både rimelig og sym­
patisk, men hvis vi skulle gjennomføre dette i alle sam­
menhenger, ved at én parts bevis skulle være tilstrekkelig
til å få kompensasjon, da ville det gå utover viddene, er
jeg redd for. Når en i tillegg kjenner Fremskrittspartiets
holdning til overføringer til kommunene, må jeg si at
denne merknaden ikke har den troverdigheten hos meg
som det kan synes i første omgang.
Norges forskningsråd har fått i oppgave å evaluere ar­
beidet med Reform 97. Jeg var selv på introduksjonskon­
feransen for dette for en måneds tid siden. Her skal også
de økonomiske spørsmålene fram. Vi vil få denne saken
til behandling her i Stortinget senere, hva gjelder både
innholdet i reformen og den økonomiske siden, for det er
jo egentlig to sider av samme sak. Alle som kjenner sko­
leverdenen, vet at økonomi og fysiske rammevilkår er av­
gjørende viktig for det totale læringsmiljøet. Derfor er det
bra at Forskningsrådet har fått et så vidt mandat, og hvis
det resultatet som kommer fram der, viser at storting og
departement ikke har gjort jobben sin i forhold til kom­
munene, blir det en runde vi må ta når den tid kommer.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har bare noen korte
merknader på tampen av denne debatten.
Det er først og fremst en utfordring til representanten
Kleppe om snarest å trekke tilbake de karakteristikkene
han gir av flertallet i komiteen. Det er ekstremt dårlig
drahjelp til de kommunene som nå er i konflikt med sta­
ten om hva slags forståelse som ligger til grunn for hva
som skal dekkes direkte som merutgifter knyttet til refor­
men, og ikke. Hvis det er sånn at representanten Kleppe
tror at han gjennom dette innlegget og gjennom karakte­
riseringen av flertallet i denne saken er til noe som helst
hjelp for Kristiansand kommune eller noen andre kom­
muner, tar representanten Kleppe fullstendig feil. Tvert
imot bør utfordringen være at han trekker tilbake f.eks.
den type språkbruk at komiteflertallet gjør «knefall» for
departementet, osv. Det er rett og slett sånn at de som
driver og sliter med dette i Kristiansand kommune eller
andre steder, burde gråte etter Kleppes innlegg.
Det saken dreier seg om -- den har jo en historie -- er at
dette har vært en kampsak i Stortinget ved mange kors­
veier. Stortingsflertallet har vært opptatt av at kommune­
nes utgifter ved Reform 97 burde kompenseres, og en har
i mange forskjellige sammenhenger maktet å få flertall
for dette nettopp fordi man har knyttet det til merutgifter
ved Reform 97. Mange kommuner har forsømt sine in­
vesteringer og satsingen på skolen gjennom mange år, og
det er selvfølgelig ikke nødvendigvis sånn at de sniker
inn Reform 97­utgifter under den hatten, men det har ut­
løst en større interesse for skolesatsing i mange kommu­
ner. Hvis det overhodet skulle være noen mulighet for
Stortinget til å få flertall for at staten skulle kompensere,
måtte man holde seg til det som dreide seg om merutgif­
ter knyttet til Reform 97. Det står flertallet i komiteen
fast på. Den stortingsrepresentanten som ønsker å hjelpe
en eneste kommune i denne saken, må derfor lese denne
setningen høyt morgen, middag og kveld:
«Komiteen vil imidlertid påpeke at det i Stortinget en
rekke ganger er framhevet hvor nødvendig det er at
kommunene skal ha full dekning for de merutgiftene
som reformen medfører.»
Det er den essensielle setningen for de kommunene
som driver og sliter med dette.
Denne saken er ikke ferdig i denne runden. Flere tale­
re har vært inne på det. SV har på sin side vært opptatt av
disse problemstillingene i forbindelse med budsjett,
f.eks. kommunalkomiteens budsjett for i fjor, og i forbin­
delse med kommuneøkonomiproposisjonen, og vi har
hatt synspunkter på det i forhold til hvordan det burde
ryddes opp i etterkant av dette. Fra vår side kommer vi til
å følge denne saken nøye videre, men jeg påpeker at ko­
miteen er enstemmig både når det gjelder forslaget som
det skal voteres over her i dag, nemlig at dokumentet
vedlegges protokollen, og når det gjelder hva som skal
skje i forhold til videre evaluering av reformen.
Når det gjelder Fremskrittspartiets merknad, er jeg
dypt uenig med representanten fra Høyre. Det er ikke en
merknad som øser kroner ut til kommunene. Dette er en
merknad som ikke er til hjelp for noe som helst, fordi den
ikke avklarer det som er konfliktspørsmålet mellom
kommunene og departementet, nemlig hva det er av mer­
utgifter som er knyttet til Reform 97. Her har ikke Frem­
skrittspartiet bidratt med noe annet enn å lage trøbbel for
de kommunene som sliter med dette.
Statsråd Odd Einar Dørum: Både sakens ordfører
og siste taler har fokusert det som er sakens kjerne, nem­
lig at kompensasjonen handler om de ekstrakostnader
som fulgte av Reform 97, altså det å ta inn et ekstra klas­
sekull, når det gjelder investeringer.
Det framgår også av saken at et samlet storting, så
vidt jeg kan se, og departementet har hatt en fullstendig
samlet oppfatning av hvordan man skal gå fram for å ut­
øve målstyring innenfor et styringssystem som ellers ba­
serer seg på økonomiske rammer. Det er helt klart be­
skrevet. Det er også klart beskrevet at man har prøvd å få
innsikt og identifisere kostnadene, bl.a. i en NOU som
kom i 1998.

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97 1999
842
Så viser komiteen til noe som jeg kan utdype noe nær­
mere, nemlig oppdraget til Norges forskningsråd, hvor
Forskningsrådet primært skal se på effekten av reformen
pedagogisk. Men det er jo slik at skal man se på effekten
av en slik reform pedagogisk, vil man også få innsikt i de
elementer som handler om økonomi. Man kan ikke gå
inn i en pedagogisk evaluering uten, for å si det boksta­
velig, å gå inn i de enkelte klasserom. Man er nødt til å
ha den type innsikt. Jeg skal sitere fra det oppdragsbrevet
som Forskningsrådet fikk:
«I forbindelse med Reform 97 har sentralnivået, Stor­
tinget og regjeringen, tatt i bruk en rekke styringsvir­
kemidler rettet mot grunnskolen. Særlig interessante
virkemidler i denne sammenheng er:
-- økonomiske virkemidler
I den forskningsmessige evalueringen bør virkemidle­
nes betydning og konsekvenser for iverksettingen og
gjennomføringen av reformen være med. Det bør også
belyses hvilken rolle og betydning de ulike forvaltnings­
nivåene og den enkelte skole har hatt for gjennomførin­
gen av reformen.»
Det lyder videre:
«Eksempler på aktuelle problemstillinger i forlengel­
sen av dette kan være:
-- Hvordan har opplegget for finansiering påvirket kom­
munenes forberedelse og gjennomføring av reformen?
-- I hvilken grad har virkemiddelbruken bidratt til effek­
tiv ressursbruk og tilpasning i kommunene?»
Det betyr altså at Forskningsrådets oppdrag vil være
med på å gi ytterligere fakta for å identifisere de størrel­
ser som er debattens kjerne, nemlig hvor god man har
vært til å identifisere de sidene som er knyttet til Reform
97, og prøve å skille dem ut fra de sidene som senest re­
presentanten Halvorsen snakket om, og som handler om
andre forhold, det man av ulike grunner kan mene skolen
burde gjort, det det har vært debatt om i Stortinget, osv.
Jeg kan forsikre om at departementet selvfølgelig vil vur­
dere den kunnskap som følger av denne evaluering, og
sørge for at Stortinget blir kjent med resultatet av vurde­
ringen på en egnet måte og så snart som mulig. Det er det
som har vært prosedyren i denne sak, og det er det som
må fortsette å være prosedyren i saken. Ingen er tjent
med noe annet enn å få best mulig innsikt og så handle ut
fra den innsikten. Jeg oppfatter ingen motsetning, for
min del, mellom det som er uttrykt fra komiteflertallets
side, og det som har vært departementets holdning på
dette punkt. Det er det jeg har tenkt å si i denne debatten
på vegne av statsråd Lilletun.
Gunnar Skaug (A): Innlegget fra statsråden syns jeg
er ganske dekkende for det som i utgangspunktet en sam­
let komite også har ment, og jeg syns det er veldig avkla­
rende at statsråden fra talerstolen også presiserer hva
som ligger i mandatet for den evalueringen som Norges
forskningsråd nå er i gang med. Jeg kan forsikre om på
flertallets vegne at vi imøteser resultatet av denne evalu­
eringen, og at det selvfølgelig også må virke avklarende.
Jeg er helt enig i det som statsråden sier, at det selv­
følgelig må være et klart utgangspunkt, også for Stortin­
get, å få full innsikt i hva evalueringen vil gjennomgå.
Jeg vil også gjerne på tampen av denne debatten under­
streke på komiteflertallets vegne at Stortinget også tidli­
gere har presisert ved en rekke anledninger, som også
statsråden viste til, hva som faktisk er reformrelaterte
kostnader, noe som også Riksrevisjonen gir sitt samtykke
til. Det syns jeg er et ganske vesentlig punkt i denne de­
batten. Dermed kan man heller ikke nå, slik Fremskritts­
partiet egentlig ønsker, overlate til den enkelte kommune
selv å definere hva som er reformrelaterte kostnader.
Som sagt, evalueringen som nå skjer, også på bak­
grunn av det Stortinget tidligere en rekke ganger har gitt
sitt samtykke til, regner vi med -- iallfall fra flertallets
side -- vil bli forelagt Stortinget på en egnet måte.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg konstaterer at Fremskritts­
partiet har befestet sin rolle som skolens største og beste
forsvarer og kommunenes beste venn. Det viser denne
diskusjonen og debatten. For når Fremskrittspartiet har
henvendt seg til departementet for å spørre om den jobben
som Norges forskningsråd skulle gjøre på bakgrunn av de
vedtak som er fattet, har vi fått den beskjeden tilbake, ut
fra det mandatet som var gitt, at det ikke var naturlig at
evalueringen av Norges forskningsråd skulle medføre at
den enkelte kommune skulle få økonomisk kompensa­
sjon, men at de pedagogiske sidene med reformen skulle
forskningsmessig belyses. Det er noe annet. Derfor er jeg
fornøyd. Det at vi har fokusert denne saken, gir håp for de
mange kommunene som har brukt penger og investert i
Reform 97, som har tatt opp lån, spinket og spart, kuttet ut
andre lovpålagte tiltak for å dekke den reformen og gjen­
nomføringen av den i tiltro til at staten skulle bevilge
midler. På bakgrunn av den diskusjonen, den debatten vi
har hatt i dag og presiseringen fra flertallets side, kan man
nå, iallfall på sikt, regne med at siste ord ikke er sagt når
det gjelder økonomisk kompensasjon.
Ellers må jeg bare si at når det gjelder midler bevilget
på de enkelte budsjett opp gjennom til denne reformen,
har Fremskrittspartiet den beste samvittighet i så hense­
ende. Vi har bevilget økonomisk kompensasjon på de en­
kelte budsjetter der det hører hjemme, i langt større grad
enn både Høyre og skolepartiet SV har gjort. Vi har fulgt
opp overfor kommunene, som vi alltid gjør når Stortinget
vedtar nye reformer, enten det er innen helse­ og sosial­
sektoren, skolesektoren eller andre sektorer.
Så det er en stor seier i dag for Fremskrittspartiet i og
med at kommunene nå kan få økonomisk kompensasjon
når de påviser de reelle kostnadene ved gjennomføringen
av reformen. Uten at man hadde fått satt dette i fokus, er
jeg redd for at departementet, som også har hatt et syn på
denne saken som ikke helt har vært i tråd med det stor­
tingsflertallet har vedtatt, ville kunne skjermet seg ved å
si at det man skulle gjøre i denne saken, var forsknings­
messig å belyse den. Det hadde ikke gitt fem flate øre til
kommunene. Men debatten i dag vitner om at i framtiden
kan kommunene få penger, og det er vi fornøyd med.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg syns at de kommunene
som nå har spesiell interesse av å følge med i denne de­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 843
batten, skal merke seg følgende -- for så vidt en ganske
tuslete snuoperasjon fra representanten Vidar Kleppe på
slutten: fra i brede ordelag å mene at komiteflertallet har
gjort et «knefall» for departementet, til å oppsummere at
Fremskrittspartiet er godt fornøyd med å ha fått satt den­
ne saken i fokus.
Det eneste kommunene er tjent med i denne saken, er
det som flertallet sier om at «kommunene skal ha full dek­
ning for de merutgiftene som reformen medfører». Det er
det eneste som kan hjelpe kommunene på sikt i denne sa­
ken. Selv om ikke representanten Kleppe sier det rett ut, er
det egentlig det han gjør i det siste innlegget sitt, sier at
den slags språkbruk som knefall og alt mulig sånt, som
kommunene ikke har noe hjelp i, har han trukket tilbake.
Han er godt fornøyd med ikke å fremme noe annet forslag
i saken. Det er viktig for kommunene å merke seg.
Svein Ludvigsen (H): Jeg bare følte behov for å
knytte noen korte merknader til det som jeg oppfattet
som to åpenbare misforståelser fra representanten Klep­
pe. For det første sier han at Fremskrittspartiet er skolens
og kommunenes beste venn. Da minner jeg om at venn­
skap krever to parter.
Det andre er at han sier at det er en stor seier for Frem­
skrittspartiet det vi har drøftet her i dag. Hvis noen har
seiret, så må det være folkeopplysningen, siden Frem­
skrittspartiet nå har skjønt det vi har ment hele tiden, og
det vi har skrevet inn i merknadene. Så folkeopplysnin­
gen er seierherren, ingen andre.
Presidenten: Vidar Kleppe har hatt ordet to ganger, og
får ordet til en kort merknad.
Vidar Kleppe (Frp): Jeg skjønner at både fru Halvor­
sen og hr. Ludvigsen har dårlig samvittighet i denne sa­
ken. Det er et faktum ut fra de gitte forutsetningene. Jeg
tror verken fru Halvorsen eller hr. Ludvigsen har sett forsk­
ningsoppdragets mål og innhold. Det er det vi har hatt
som grunnlag. Når vi henvender oss til departementet og
får som svar at det er en forskningsmessig belysning som
skal gjøres når Norges forskningsråd gjennomgår refor­
men, er det klart at vi må bære dette til torgs. Da må vi ta
på oss den jobben. Ut fra utgangspunktet, som var så ille
som det var, at dette kunne bli lagt i en skuff, og at kom­
munene ikke hadde fått fem øre mer, er vi fornøyd med at
det nå iallfall er blitt presisert fra flertallets side at det al­
dri har vært meningen. Det har selvsagt vært meningen at
kommunene skal få dekket hver eneste krone som de har
brukt på gjennomføringen av denne statlige reformen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 863)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar 1999 --
30. juni 1999 (Innst. S. nr. 41 (1999­2000))
Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Jeg skal bare
ganske kort nevne to problemstillinger i tilknytning til
dette dokumentet. For det første har komiteen valgt å fo­
kusere på forskrifter fastsatt i statsråd, ved sin gjennom­
gåelse av statsrådets protokoller. Det sier seg selv at det
er umulig for komiteen å gå gjennom alle forskriftene og
sjekke om de har hjemmel i lov til å kunne få den utform­
ing de har fått. Men vi har selvsagt muligheten til å foreta
stikkprøver, og derfor vil kontrollkomiteens arbeid fore­
gå på et nivå som går på å kontrollere enkelte forskrifter,
og dersom man ikke finner feil ved de enkelte, i og for
seg gjøre regning med at resten er greit. Slik må det være
når Stortinget skal utøve sin kontrollvirksomhet på dette
området. Det er imidlertid grunn til å understreke at vi
føler oss ganske trygge på at forvaltningen ikke misbru­
ker instituttet med å kunne gi forskrifter i henhold til de
lovvedtak som Stortinget gjør.
En annen ting som vi ønsker å gjøre oppmerksom på i
forbindelse med innstillingen, og som jeg i og for seg ber
statsråden merke seg, er at vi har lagt merke til at det
fremkommer flere saker vedrørende nektelse av innsyn i
ulike offentlige dokumenter. Jeg ser at statsråden ikke
har noe særlig lyst til å følge med, men vi får håpe at det
skriftlige referatet gir ham de opplysningene han trenger
for å viderebringe dette til kollegaene sine*. Men komi­
teen har understreket kravet til meroffentlighet i forvalt­
ningen, og det synes ikke som om de ulike regjerings­
medlemmene tar dette på alvor. Det er liten vits i å prate
stort og breit i offentligheten om at man ønsker offentlig­
het om de dokumentene som behandles i offentlige eta­
ter, hvis man ikke er villig til å gjøre noe med det.
Offentlighetsloven har ut fra et politisk ønske et prin­
sipp om meroffentlighet, og jeg tror den beste måten vi i
og for seg kommer i møte ambisjonene om offentlighet,
er at de enkelte statsråder instruerer sitt byråkrati om at
man skal legge til grunn for behandlingen prinsippet om
mer offentlighet.
Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 863)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 2000 vedkommende rammeområde 5, Jus­
tis­ og politidepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 4
(1999­2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 20
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kris­
telig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet
5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre
10 minutter og representanten Steinar Bastesen 5 minut­
ter.
* Statsråden var i ivrig samtale med en av representantene.

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
844
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Etter
at Stortinget fikk et nytt budsjettsystem, er hovedtallene
fastlagt allerede i finansdebatten uken før justisdebatten.
Det gjør at budsjettbehandlingen i Stortinget får en litt ny
form, og det gjør også at vi får en mulighet til i justisde­
batten å kunne konsentrere oss om justispolitiske hoved­
linjer for det neste år. Kanskje blir den aller viktigste job­
ben til justiskomiteen å prøve å skaffe flertall for noen
viktige politikkområder, der vi gir føringer for den utøv­
ende makt, departementet ved justisministeren.
I år har justiskomiteen konsentrert seg om hvordan vi
skal få en raskere reaksjon mot kriminell atferd. Den all­
mennpreventive effekten av straff avhenger jo like mye
av oppdagelsesrisiko som av rask reaksjon og straffeni­
vå. Vi har fra justiskomiteen sagt at straffenivået i Norge
er generelt lavt, og at det er viktig å justere det noe opp.
Men det er like viktig å sikre høyere oppklaringsprosent
ved økt oppdagelsesrisiko, og iverksette en langt raskere
reaksjon enn det som er tilfellet i dag.
Vi sier i innstillingen:
«Det er et mål at ingen sak skal vente mer enn 3 må­
neder for domstolene, enten det dreier seg om venteti­
den ved byretten eller lagmannsretten.»
Dette krever domstolsledelse, det krever effektive be­
rammingsrutiner, det krever tett oppfølging av forsvars­
advokater, og det vil være det viktigste virkemiddelet til
å bringe varetektsdøgnene i Norge ned.
Vi sier videre at tiden fra anmeldelse inngis til påtale­
myndigheten oversender saken til domstolene, må kortes
ned. I dag tar dette 200 dager for oppklarte saker. Den
normen bør komme ned mot de samme 90 dager som vi
setter som norm for domstolene.
Vi er kjent med at noen politidistrikt har svært lang
saksbehandlingstid. Vi har fått detaljert statistikk, og vi
kommer til å bruke statistikken i årene fremover. Noen
av disse politidistriktene må endre sin måte å følge opp
kriminelle handlinger på, men det er også en god del po­
litidistrikt som må få flere midler. De har helt klart for
lav bemanningsfaktor i forhold til antall saker, og det har
å gjøre med at folk flytter på seg, men at strukturen til
Politi­Norge ikke har flyttet på seg like raskt.
Vi vet også at det kan ta unødig lang tid fra domsavsi­
gelse til dommen forkynnes for tiltalte. Det gir forsinkel­
se i hvor raskt man kan få sone. Vi må påse at det gis en
fullbyrdelsesordre straks dommen er rettskraftig. Vi ser
helt tydelig at tiden fra domfellelse til kriminalomsorgen
for saken må ned, og vi vil måle tidsbruken. Og tiden
som den dømte venter i kriminalomsorgen før han får be­
gynne soning, må ned, og tiden skal måles. Var det noe
komiteen ble minnet om og lærte i New York, så var det
at rask reaksjon er like viktig som en tilstrekkelig streng
reaksjon, og at det må prege de virkemidlene vi setter inn
i justissektoren.
Vi ser også at når det gjelder ungdom, er det særlig
viktig å reagere hurtig, og det er viktig å reagere før de
treffer den kriminelle lavalder. Derfor er jeg svært spent
på resultatet av det utredningsarbeidet justiskomiteen
påla departementet, om å komme tilbake med en sak om
bl.a. straffereaksjoner for folk under den kriminelle lav­
alder. Det er avgjørende for å kunne reagere tidlig.
Et annet tema justiskomiteen er enstemmig om, er be­
hovet for å se på taushetspliktpraktiseringen. Vi må ikke
oppleve at ulike offentlige etater ikke snakker sammen
fordi de dekker seg under taushetspliktbestemmelsene.
Skal vi gjøre noe for det enkelte individ, må ulike fag­
grupper tørre å snakke individ overfor hverandre for å
komme frem til en konkret handlingsplan for det enkelte
barn som det her gjelder.
Det er ulike tallforslag fra de ulike partier. Jeg gjen­
nomgikk Høyres alternative justisbudsjett grundig i forri­
ge uke under finansdebattens andre dag. Vi overfører
penger fra andre departement og fordeler flere av midle­
ne over på straffesakskjeden. For skal vi kunne gjøre noe
for effektiv oppfølging i alle ledd, må det også være til­
strekkelige midler og tilstrekkelige driftsmidler, ikke
minst, til politiet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg er glad for at komite­
ens leder tok for seg alle de feltene det er enighet om i
komiteen når det gjelder bekjempelse av kriminalitet, det
være seg voldsproblematikk eller gjengangerproblema­
tikk. Jeg la også merke til at hun la an en helt annen tone
i dag enn hun gjorde sist uke under finansdebatten, som
hun selv nevnte avslutningsvis. Jeg vil gripe litt fatt i det
som ble sagt sist uke.
Når det gjelder politiet, innebærer det forslaget som
nå ligger inne fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, en
styrking og en reell økning i forhold til det vi vedtok i
fjor høst, og det som skjedde under revidert nasjonalbud­
sjett i fjor vår.
Arbeiderpartiet ønsker et sterkt politi. Det har vi også
gjort klart med flertallsmerknaden i innstillingen, som
går på at vi også vil sikre det store studentkullet som
kommer ut neste år fra Politihøgskolen, arbeid i etaten.
Høyre syntes å være godt fornøyd i fjor. Men under fi­
nansdebatten gav Kristin Krohn Devold uttrykk for stor
bekymring over svekkelsen av budsjettet for politiet. Be­
tyr den styrking som faktisk skjer nå i år, at en allikevel
ikke var så fornøyd i fjor?
Et annet punkt gjelder det primære opplegget Høyre har
til budsjett, der det også er en tendens til å svekke en del
velferdstilbud i samfunnet ellers. Det bekymrer meg i for­
hold til helheten. Derfor blir neste spørsmål til Kristin
Krohn Devold om hun ikke ser forbindelsen mellom vel­
ferdsordninger og fellesskapstilbud og et trygt samfunn når
det gjelder å legge et grunnlag for å forebygge kriminalitet.
Ser ikke Kristin Krohn Devold denne sammenhengen?

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 845
Kristin Krohn Devold (H): Takk for spørsmålene.
Først til politibudsjettet. Ja, det er riktig at Høyre og
Fremskrittspartiet fikk til en styrking av politibudsjettet i
fjor. Vi trodde det skulle være nok til å gi økninger på
den variable driften til politiet, den de kan bruke når de
skal ut og aksjonere på konkrete kriminelle handlinger.
Det viste seg, når man fikk regnet over og bl.a. justert for
utgifter til Schengen­avtalen, at politiet manglet 50 mill.
kr i driftsmidler for å opprettholde det variable driftsbud­
sjett fra året før. Det viste tall fra politiet. Det gjorde at
både Høyre og Fremskrittspartiet i fjor var villig til å et­
terbevilge 50 nye millioner, som vi foreslo i mai, og som
vi ble nedstemt på fra de andre partiene.
Det budsjettet som er lagt fram i år, viderefører det
som lå inne i fjor. Det vil si, det ligger ikke inne noen
oppjustering av de variable driftsinntektene i politiet, slik
vi hadde ønsket, og det ligger inne en betydelig post som
handler om Schengen -- en avtale alle har vært enige om
at vi skal ha, men som altså ikke innebærer en ekstrapott
på driftsinntektene, eller det politiet kan bruke til å utøve
aktivt politiarbeid. Jeg kan ikke forstå at det skal være
noen stor uenighet om det faktum, som selv justisminis­
teren har understreket flere ganger, at politiets driftsbud­
sjetter er presset. Det har justisministeren innrømmet.
Nettopp fordi komiteen satser så aktivt på effektivitet i
hele straffesakskjeden, vil vi også gi 100 mill. kr for at de
kan ta ut effekten av det gjennom å kunne ha et variabelt
driftsbudsjett som gir mulighet for aktivitet.
Til det andre spørsmålet som går på velferdstilbud, vil
jeg bare si at de viktigste forebyggende tiltakene ligger i
familien og i skolen. På begge de områdene har Høyre al­
ternative budsjett som innebærer en meget, meget bred
satsing og stort sett påplussing i forhold til det som ligger
fra Regjeringens side.
Presidenten: Skulle Kristin Krohn Devold som komi­
teens leder ta opp forslag?
Kristin Krohn Devold (H): Takk for påminnelsen.
Selvfølgelig benytter jeg anledningen til å ta opp forsla­
gene fra Høyre og fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg avsluttet i fjor høst min
innledning i tilsvarende debatt om justisbudsjettet med å
understreke de holdninger og løsninger som samler bred
politisk oppslutning. Jeg tror det i seg selv bidrar til å
skape trygghet for folk flest og troverdighet hos politike­
re.
Politikk består ofte i å rendyrke motsetninger. Selvsagt
er det meningsforskjeller, men det forventes -- og jeg me­
ner vi politikere her har et ansvar -- at en finner de sam­
lende løsninger som gir resultater i arbeidet mot krimina­
litet og for et tryggere samfunn. Som i fjor er det min opp­
fatning at justiskomiteens innstilling legger vekt på dette.
Ja, det er hovedinntrykket -- hvis en da ser bort fra den lil­
le kappestriden mellom Høyre og Fremskrittspartiet om å
fremvise de største økningene i sitt alternativ.
I kriminalitetsbekjempelse er årsaker og virkemidler
sammensatt og krever av oss politikere at vi beveger oss
under overskrifter og symbolpolitikk. Det finnes ingen
enkle løsninger.
Jeg er tilfreds med at komiteen legger til grunn to ho­
vedstrategier, nemlig forebygging og reaksjon. Søkelyset
må rettes både mot det ansvar den enkelte har for egne
handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker
på kriminalitetsutviklingen. Det sier seg selv at dette ikke
kan løses innenfor justissektoren alene.
Arbeiderpartiets strategi er derfor en helhetlig poli­
tikk, der arbeid til alle, sosial trygghet og rettferdighet
står sentralt. Det forebygger og demper sosiale og etniske
motsetninger, kriminalitet og vold.
Et godt oppvekstmiljø for barn og unge er også god
kriminalpolitikk -- faktisk sentralt -- for å forhindre en
kriminell løpebane. Vi trenger en forsterket innsats for
barn og unge i risikosonen, i samspill mellom hjem, sko­
le, frivillige, barnevern, politi og andre offentlige etater.
Det skal settes grenser og reageres på uakseptabel atferd.
Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med et tettere
og mer forpliktende samarbeid mellom de aktuelle etater
når det gjelder tidlig innsats overfor utsatte barn og unge.
Vi må bryte grensene. I komiteinnstillingen har vi påpekt
at taushetsplikten ikke må bli et hinder for å gi barn nød­
vendig hjelp. Tvangstiltak og reaksjoner ved alvorlige at­
ferdsproblemer bør settes inn tidligere enn dagens regel­
verk gir mulighet for. Jeg ser med interesse fram til Re­
gjeringens forslag til en handlingsplan for å motvirke kri­
minalitet blant barn og unge.
Det er en nær sammenheng mellom utøvelse av krimi­
nelle handlinger og bruk av rusmidler. Arbeidet med å
bekjempe kriminalitet kan derfor ikke skilles fra arbeidet
mot rusmiddelmisbruk og -- ikke mindre viktig -- tilbudet
for rusmiddelmisbrukere. På den annen side må dårlige
livsvilkår aldri få bli en unnskyldning for å skade andre.
Vi har som utgangspunkt at kriminalitet og vold er
uakseptabelt og skal reageres raskt på. Her er mye ugjort.
Arbeiderpartiet mener at en helhetlig politikk må legges
til grunn også innenfor justissektoren. Vi trenger forbe­
dringer innenfor alle ledd, fra politi og etterforskning via
domstolene til Kriminalomsorgen. Her er det ikke bare
snakk om flere ressurser, men også om organisering og
rutiner. Komiteen har i denne sammenheng utførlig un­
derstreket behovet for resultatmåling i de ulike etater, ut
fra en målsetting om raskere saksavvikling. Flaskehalser
må avdekkes og ansvar plasseres.
Hurtigere straffesaksavvikling er også viktig for å re­
dusere behovet for varetektsfengsling. En har over lengre
tid -- og jeg mener med rette -- kritisert praktiseringen av
brev­ og besøkskontroll eller ­forbud og lengden på vare­
tektsperioden for en del tilfeller. Jeg mener det nå er på
tide å drøfte i Stortinget bruken av varetekt i sin helhet,
på bakgrunn av bl.a. Europarådets torturovervåkningsko­
mites rapport.
Bekjempelse av og reaksjon mot voldskriminalitet må
fortsatt være et av de høyest prioriterte områdene innen­
for straffesakskjeden. Jeg vil her trekke fram vold mot
kvinner og seksualisert vold, former for overgrep som

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
Trykt 16/12 1999
1999
846
dessverre altfor lenge har fått liten oppmerksomhet. En
handlingsplan er bra og vil forhåpentligvis også bidra til
endrede holdninger og fokusering. Tall fra politiet viser
at vold i privat bopel utgjør den største gruppen av an­
meldte voldstilfeller. Vi vet at det er store mørketall.
Dette kan også knyttes til saker om overgrep mot kvinner
med annen etnisk bakgrunn. Krisesentrene opplever uro­
vekkende økning i antall innvandrerkvinner som søker ly
og hjelp. I et forebyggende perspektiv skal vi ta med oss
tall som viser at 90 pst. av ungdom som er registrert som
voldsutøvere, selv har vært vitne til eller blitt utsatt for
vold i hjemmet.
Både seksuelle overgrep og annen hjemmevold kan
være vanskelig å dokumentere, etterforske og føre for
retten. Mens voldtektsanmeldelser øker, synker antall sa­
ker som resulterer i tiltale og iretteføring. Ut fra vold­
tektssakenes karakter og hensynet til offeret mener Ar­
beiderpartiet at det bør være særlig aktuelt å vurdere fris­
ter på dette området når det gjelder tiden mellom anmel­
delse og til saken kommer opp for domstolene,
tilsvarende den prøveordning de har i Sverige.
Dette minner meg på den alvorlige utviklingen av or­
ganisert kriminalitet i nynazistiske miljøer og i MC­mil­
jøer i vårt naboland, miljøer som bruker trusler og krimi­
nelle handlinger for å lamme rettssystemet. Dette skal vi
være på vakt mot, selv om slike miljøer ikke har fått til­
svarende omfang i Norge. Men vi ser tendenser. Det un­
derstreker at vi må ha et fungerende overvåkningspoliti,
at politiet må sikres metoder og internasjonale samar­
beidsmuligheter, og at en når det gjelder beskyttelse av
vitner og personer i straffesakskjeden, må møte denne ut­
fordringen.
At jeg hittil ikke har nevnt budsjettet, skyldes ikke at
jeg vil unndra meg ansvar. Jeg mener tvert imot at bud­
sjettforslaget fra Regjeringen og avtalen mellom Arbei­
derpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre sat­
sing på justissektoren. De som karakteriserer rammene
som uansvarlig lave, bidrar samtidig med en kraftig selv­
kritikk når det gjelder inneværende års budsjett og kom­
promisset fra i fjor høst.
I fordelingen innad på justissektoren har vi tidligere
sagt at vi i utgangspunktet kunne ønske oss mer på krimi­
nalomsorgens område, særlig fordi et samlet storting et­
ter behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen i fjor
høst hadde ambisjoner. Vi har imidlertid gjennom juste­
ringer sørget for at bl.a. driften i kriminalomsorgen er
noe styrket. Når det nye lovverket for kriminalomsorg
kommer på plass neste år, må vi fylle det med aktivitet
og innhold. Det krever personell og penger. Kriminalom­
sorg er viktig først og fremst av hensyn til folks behov
for trygghet, lov og orden, men også av hensyn til lov­
bryteren. De innsatte skal på et eller annet tidspunkt til­
bake til samfunnet. I dag er ny kriminalitet det sannsynli­
ge resultat for de aller fleste.
Politi­ og lensmannsetaten har en svært viktig oppga­
ve i kriminalitetsbekjempelse, og har de senere årene
derfor fått -- og får -- betydelige bevilgningsøkninger. En
særlig oppmerksomhet har vært knyttet til mulighetene
for nyutdannede studenter fra Politihøgskolen. Med da­
gens enstemmige komiteinnstilling kan alle nyutdannede
politistudenter i år 2000 se fram til en arbeidsplass i eta­
ten.
Oslo politidistrikt har spesielle utfordringer når det
gjelder bekjempelse av kriminalitet. Jeg er fornøyd med
at Oslo­politiet er sikret økte midler til sine arbeidsopp­
gaver. Når dette politidistriktet nå er skilt ut som egen
budsjettpost, vil vi igjen etterlyse en klargjøring av kost­
nadsmessige behov når det gjelder de spesielle hoved­
stadsoppgavene Oslo­politiet skal ivareta. I denne sam­
menheng vil jeg imidlertid også legge vekt på at flere
byer og bynære områder registrerer noe av den samme
kriminalitetsutviklingen som hovedstaden -- et forhold
som må ivaretas i den interne ressursfordelingen.
Samtidig vil jeg påny gjenta at politi­ og lensmanns­
etaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Vi
skal sikre et desentralisert politi og operative tjenesteste­
der integrert i lokalsamfunnet. Videreutvikling og effek­
tivisering av politi­ og lensmannsetaten må ha som en
viktig målsetting å frigjøre ressurser til å styrke den utad­
rettede og direkte kriminalitetsbekjempende virksomhe­
ten.
I trontalen gav vi uttrykk for et ønske for kriminali­
tetspolitikken inn i et nytt århundre -- offeret i sentrum.
De fleste blir heldigvis ikke utsatt for kriminelle handlin­
ger, men for den som blir det, er det en tragedie, og det
skaper utrygghet for langt flere. Vi skal ta på alvor fryk­
ten mange har -- begrunnet eller ikke -- for å bli offer for
kriminalitet. Alt arbeid og alle tiltak som rettes inn mot
vold og kriminalitet, må dypest sett gjøres for å beskytte
og gi støtte til ofrene, eller for å unngå at noen blir offer
for overgrep mot egen person eller eiendom. Jeg søker
her felles politisk målsetting.
Offeret i sentrum betyr å styrke hjelpen, støtten og er­
statningsordningen til ofrene. Offeret i sentrum betyr
større oppmerksomhet i rettssystemet og at det er viktig
med raskere saksbehandling. Offeret i sentrum betyr å
gjøre en større innsats der problemet er størst, f.eks., som
jeg har nevnt, ved vold knyttet til den private sfære. Of­
feret i sentrum betyr at vi setter sterkere søkelys på for­
hold som bidrar til utvikling av kriminalitet for å øke
tryggheten og unngå at noen blir offer. Kort sagt: Offeret
i sentrum understreker at vi må legge vekt på helheten i
kriminalitetspolitikken.
Da er jeg tilbake ved utgangspunktet: justiskomiteens
innstilling, som gir uttrykk for felles målsettinger og bred
politisk enighet. Det er det beste utgangspunkt for at vi
skal lykkes i å bekjempe kriminalitet og sikre tryggheten
i vårt velferdssamfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørn L. Stang (Frp): Arbeiderpartiet går som kjent
inn i budsjettforlik for å skape trygghet for folk flest. Jeg
hengte meg opp i uttrykket til Bjørnstad: «folk flest». Nå
er det slik at Arbeiderpartiet sammen med sentrumsparti­
ene innfører ordninger som ikke er for folk flest. De er
med på å opprette særskilte organer som skal ivareta
asylsøkere og utlendinger som søker opphold i landet på

Forhandlinger i Stortinget nr. 58
3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
S 1999­2000
1999 847
(Stang)
såkalt humanitært grunnlag. Partiene oppretter en klage­
nemnd for utlendinger med en foreløpig kostnadsramme
på 30 mill. kr i år 2000. Regjeringspartiene og Arbeider­
partiet vil tvinge norske kommuner til å ta imot 8 000
flyktninger neste år, og det er en økning på 1 000 fra i år.
Kan Bjørnstad fortelle det norske folk -- og spesielt Ar­
beiderpartiets velgere -- hvor langt man ønsker å gå i sine
prioriteringer på disse områder? Og hva skal det gå på
bekostning av? Sannsynligvis blir det de eldre, syke og
pleietrengende i landet som må betale.
Vidar Bjørnstad (A): Dette kunne ha vært grunnlag
for en hel dags debatt, og jeg vil ikke rekke å svare på det
i et replikksvar. Vi vet at det er store forskjeller mellom
flertallet på Stortinget og Fremskrittspartiet når det gjel­
der å ta ansvar for flyktninger, asylsøkere og de som er
på flukt fra forfølgelse med fare for eget liv. Det er ingen
uenighet mellom oss og Regjeringen og myndighetene
når det gjelder hvordan man tar ansvar for dem som
kommer som flyktninger og asylsøkere til Norge, og
hvordan vi behandler dem som faktisk er reelle asylsøke­
re med sikte på eventuelt opphold på grunn av forfølgel­
se, eller det kan dreie seg om tilfeller av opphold på hu­
manitært grunnlag på grunn av barn.
Når det gjelder antallet, er det noe vi aldri kan fastslå
på forhånd, fordi vi vet at situasjonen forandrer seg. I vår
mottok vi bl.a. en god del kosovoalbanere på grunn av
krigssituasjonen i landet deres. Vi mener det var riktig,
men det er klart at det setter vårt forvaltningsapparat på
en sterk prøve. Og vi har hatt kritiske merknader til hvor­
dan Regjeringen håndterer og samordner innsatsen i for­
hold til å behandle asylsøknader og sikre at en får til en
effektiv integrering ute i lokalsamfunnet.
Når det gjelder spørsmålet om klagenemnd, mener vi
at den blir opprettet først og fremst for å styrke rettssik­
kerheten og unngå at en får politisk behandling av en­
keltsøknader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Simonsen (Frp): Midt i valgkampen i sommer
lekket justisministeren ut tallene for politibudsjettet for
år 2000. Under overskriften krig mot krim kunne han for­
telle om 137 mill. kr ekstra til 275 nye politistillinger.
Jeg antar at velgerne jublet, og Kristin Krohn Devold sa
seg iallfall fornøyd. Men de 275 nye stillingene viser seg
ikke å være nye stillinger, men midler til å lønne de poli­
tihøyskolestudentene som fikk jobb i 1999 -- altså allere­
de eksisterende stillinger. De må selvfølgelig ha lønn
også i år 2000. Det viser seg at justisministeren hadde
ført velgerne bak lyset gjennom en delvis styrt og unøy­
aktig budsjettlekkasje i håp om å sikre noen ekstra velge­
re til sitt parti. Istedenfor 275 nye stillinger inneholdt
budsjettforslaget kun 100 nye stillinger, alle øremerket
oppfølging av Schengen­avtalen. Dessuten ble 47 stillin­
ger overført fra overvåkingspolitiet til ordinært politiar­
beid. En svekkelse av overvåkingspolitiet er selvfølgelig
ingen styrking av politiet.
For andre året på rad la Bondevik­regjeringen frem et
politibudsjett uten forståelse for at et land som opplever
at utenlandske bander presser folk for penger, at butik­
ker, kiosker, privatpersoner og banker ranes nesten dag­
lig, at en tredjedel av befolkningen i Oslo sier de har
opplevd innbrudd eller tyveri, at politiet ikke stiller opp
for å beskytte personer som er utsatt for trusler, og at en­
kelte lensmannskontorer har stående ordre om ikke å
rykke ut etter kl. 16 uten at det er fare for liv og helse,
rett og slett trenger flere stillinger i politiet.
Det tar i dag gjennomsnittlig 200 dager fra en sak blir
anmeldt, til påtalemyndigheten avgjør om det skal tas ut
tiltale. Det går flere måneder før saken berammes for en
domstol, og det går nærmere tre måneder fra en dom er
avsagt, til den dømte kan starte soningen. I mellomtiden
går livsfarlige mennesker ute på gatene og er en trussel
mot sine omgivelser; voldtektsmenn voldtar på nytt mens
de venter på soning.
I dag er folk uten beskyttelse. Hederlige forretnings­
folk blir truet på livet uten at politiet makter å stille opp,
som denne historien, som jeg skal bruke resten av innleg­
get på å gå igjennom, illustrerer.
Tirsdag ringte telefonen på kontoret til en av mine
stortingskolleger. En forretningsmann fra hans hjemfylke
fortalte følgende: Han hadde bygd en hytte gjennom et
byggefirma i Oslo og betalt 170 000 kr. En tid senere
kom en tilleggsfaktura på 350 000 kr som han nektet å
betale, og han sendte saken over til sin advokat. Etter en
tid ringte en torpedo med beskjed om at han hadde å be­
tale dersom han ønsket å beholde livet. Det ble fortalt i
telefonen at også hans kone og to mindreårige barn var i
livsfare.
Forretningsmannen bestemte seg for å avtale et møte
på et hotell i Oslo -- kl. 16 tirsdag for tre dager siden. Via
det lokale politiet ble Oslo­politiet bedt om å være til ste­
de på hotellet. De første tilbakemeldingene på denne
forespørselen var imidlertid så uklare at forretningsman­
nen valgte å holde seg hjemme. Han varslet det lokale
politiet for å få beskyttelse -- fordi torpedoene ville opp­
dage at han uteble fra avtalen, var han selvfølgelig redd.
Det lokale politiet sa at de ikke kunne avse ressurser til å
beskytte forretningsmannen og hans familie, men prøvde
i stedet å overtale Oslo­politiet til i det minste å sende
spanere til hotellet for å kartlegge torpedoene. Oslo­poli­
tiet sa nei -- en og en halv times forvarsel var for kort tid
til nødvendig planlegging.
Min kollega, Torbjørn Andersen, satte seg også i kon­
takt med Oslo­politiet for å be om hjelp. Toppledelsen
var det umulig å få tak i -- de var på seminar. Han fikk
imidlertid snakke med en tjenestemann, som noterte sa­
ken. Men ikke noe skjedde, Oslo­politiet møtte ikke opp.
Det gjorde imidlertid stortingsrepresentanten. Han obser­
verte at en Mercedes med samme registreringsnummer
som på bilen som ble sett utenfor forretningsmannens
hus tidligere, og som tilhørte en jugoslavisk restaurant­
eier, stanset utenfor hotellet få minutter før avtalt tid. De
tre jugoslavene i bilen hadde kontakt med to jugoslaver i
en BMW som stanset foran Mercedesen. Jugoslavene
gikk inn på hotellet og kom like etter tilbake, etter åpen­
58

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
848
bart å ha observert at forretningsmannen ikke var på
plass. Deretter, presis kl. 16, ringte telefonen hjemme
hos forretningsmannen. Han fikk beskjed om at det ville
komme fem personer etter ham, og at han igjen var i livs­
fare. Dessuten ble han fortalt at disse torpedoene til nå
hadde tatt seg av 125 saker, og at 95 pst. av dem var løst.
Det er altså dagens norske virkelighet. 100 forret­
ningsfolk har latt seg tvinge til å gi fra seg penger på
grunn av trusler mot seg selv og sine familier -- uten å
tore å varsle politiet -- bare til denne ene banden.
Det lokale politiet kunne fortsatt ikke prioritere vakt­
hold, Oslo­politiet kunne ikke prioritere spaning eller på­
gripelse av torpedoene. Forretningsmannen og hans fa­
milie måtte gå i dekning.
Onsdag dukket som forventet torpedoene opp i forret­
ningsmannens hjemkommune i den samme bilen som da­
gen før ble observert av min kollega utenfor hotellet i
Oslo. Til alt hell skjedde dette i politiets ordinære ar­
beidstid. De ble arrestert etter en effektiv aksjon fra det
lokale politikammer. Tre av de fire arresterte ser det ut til
å være umulig å få varetektsfengslet. De er sluppet løs og
har gjentatt truslene mot forretningsmannen ifølge da­
gens nummer av Agderposten. Den fjerde fikk i septem­
ber en dom på 6 måneder for frihetsberøvelse og grov
vold. Han burde ha sittet i fengsel på det nåværende tids­
punkt, men politiet har ikke fått tak i ham for å forkynne
dommen.
Resultatet er at forretningsmannen fortsatt er i dek­
ning med sin familie. Andre ansatte ved bedriften er syk­
meldt.
For å hjelpe denne familien og de ansatte ved bedrif­
ten tilbake til et noenlunde normalt liv bør politiet ha
vakthold utenfor bedriften og boligen døgnkontinuerlig i
en tid fremover. Det er selvsagt ikke mulig innenfor de
budsjettrammene politikammeret har. Jeg forventer der­
for at justisministeren tar kontakt med dette politikam­
meret senere i dag og gjør det klart at nødvendige midler
vil bli tilleggsbevilget, slik at disse menneskene kan få
den hjelpen de trenger, og at det om nødvendig kan om­
disponeres tjenestemenn fra andre politidistrikter.
Hva forteller så denne historien oss? For det første
forteller den oss at vi står overfor en langt tøffere krimi­
nalitet i dag enn for få år siden, med personer fra det tid­
ligere Jugoslavia som sentrale aktører, dernest at politi­
distriktene har for lite midler til overtid og derfor ikke
kan tilby publikum den sikkerheten de burde ha krav på.
Kanskje forteller den også litt om Oslo­politiets evne og
vilje til å stille opp på kort varsel når noe skjer.
I denne situasjonen, med slike lovløse tilstander i lan­
det vårt, hvor politiet ikke kan beskytte folk tilstrekkelig,
er Bondevik­regjeringen uvillig til å satse på den kanskje
aller viktigste sektoren som det offentlige har ansvaret
for. Samtidig sendes milliarder av kroner ut av Norge.
Både i fjor og i år har stortingsflertallet vært nødt til å
gripe inn for å hindre en katastrofe for politietaten, og
dermed også for publikum. I fjor tvang Høyre og Frem­
skrittspartiet Regjeringen til å bevilge 100 mill. kr mer
enn det Regjeringen opprinnelig foreslo samt til å bevil­
ge nok penger i forbindelse med revideringen av budsjet­
tet til å sikre jobb for samtlige avgangselever ved Politi­
høgskolen.
I år har en enstemmig justiskomite presisert at vi for­
venter at det samme skjer. Samtlige avgangsstudenter
skal ha jobb.
Aller helst burde selvfølgelig pengene vært bevilget i
budsjettet. Det ville gjort planleggingen enklere, forde­
lingen av stillingene ville vært klar tidligere og utlysin­
gen av de nye stillingene kunne begynt før. Uansett er
politibudsjettet for lavt. Det trengs midler til flere stillin­
ger for å øke etterforskningskapasiteten og forebygge
kriminalitet gjennom synlig tilstedeværelse i sentrum av
storbyene og foran boligene til personer som er truet på
livet. Dessuten trengs det driftsmidler, slik at politiet og
lensmannsetaten kan stille opp når noe skjer, også etter
kl. 16. Det trengs nye biler, og i enkelte distrikt, som
f.eks. Sunnmøre, trengs det også politibåt.
Fremskrittspartiet foreslår i finansinnstillingen en øk­
ning på 270 mill. kr til politiet i forhold til Regjeringens
forslag, inkludert 40 mill. kr ekstra til Oslo politidistrikt,
noe som burde gjøre det mulig for Oslo­politiet i fremti­
den å sende noen mann på spaningsoppdrag når folk ber
om det.
Selv innenfor de uansvarlig lave rammene som stor­
tingsflertallet allerede har vedtatt, har Fremskrittspartiet
funnet rom for å foreslå en økning til politiet, domstolene
og kriminalomsorgen på til sammen 183,3 mill. kr, som
er mer enn den påplussingen eksempelvis Høyre foreslo i
finansinnstillingen. Det forteller en del om hvordan de
ulike partiene prioriterer. Kampen mot kriminalitet er
Fremskrittspartiets viktigste kampsak. Det er beklagelig
at de andre partiene fortsatt ikke ser alvoret.
Til slutt vil jeg fremsette forslaget fra Fremskrittspar­
tiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ane Sofie Tømmerås (A): På kjent vis har represen­
tanten Simonsen igjen gitt uttrykk for at han mener at
justisbudsjettet er uansvarlig, og at politiet vårt er util­
strekkelig. Men hva er årets framlagte justisbudsjett? Jo,
det er fjorårets justisbudsjett pluss 7,7 pst.! Og som kjent
stod Fremskrittspartiet bak fjorårets justisbudsjett. De
stemte for det. De sikret det et flertall i denne salen. Da
må jo det bety at Fremskrittspartiet var enda mer uan­
svarlig i fjor enn det Arbeiderpartiet og regjeringspartie­
ne er i år, ettersom vi nå legger inn enda mer penger enn
det Fremskrittspartiet stemte for i denne salen i fjor.
Men Fremskrittspartiet følger det vanlige auksjons­
prinsippet -- det er det de driver med på justissektoren.
De tar den til enhver tid sittende regjerings forslag, plus­
ser på Høyres forslag til tillegg, og så plusser de på litt
selv. Det gjentar seg hvert eneste år uansett. Og det lille
de plusser på, hvor tar de det fra? Jo, i år tar de det f.eks.
fra ungdomstiltak i storbyene, som det var meningen
skulle fange opp ungdom som går inn i ungdomsgjenger,
de tar det fra språkopplæring til minoriteter, som trenger

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 849
å kunne norsk språk for å kunne integreres, de tar det fra
hjelpeapparatet for kriminalitetsofre, de tar det fra kom­
munene, som skal hjelpe de samme, og de tar det fra ar­
beidsmarkedstiltak, som skal sørge for at folk kommer i
jobb istedenfor å skli ut på skråplanet. Var det noen som
sa uansvarlig? Har det aldri slått Jan Simonsen og Frem­
skrittspartiet at det går an å prøve å hindre kriminalitet i
stedet for å komme løpende etter den, at det går an å
forebygge? Det vil være mye billigere for samfunnet,
men i tillegg vil det også spare veldig mange mennesker
for veldig store lidelser.
G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Jan Simonsen (Frp): Fremskrittspartiet var selvføl­
gelig ikke fornøyd med fjorårets politibudsjett. Det var
bl.a. derfor man senere på året kom med et forslag om til­
leggsbevilgninger.
Fremskrittspartiet hadde også i fjor vesentlige øknin­
ger i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag på fle­
re hundre millioner kroner til politiet og nye politistillin­
ger. Vårt forslag ble nedstemt i finansdebatten. Vi måtte
da selvfølgelig stemme på det nest beste forslaget, og det
var det endrede forslaget fra de tre regjeringspartiene,
som tross alt var 100 mill. kr bedre på politibudsjettet
enn forslaget fra Arbeiderpartiet. Det var det som skjed­
de i fjor.
Årets budsjett er for dårlig. Prosentvis ser det ut som
det er en vesentlig økning, men mye av dette er øremer­
kede midler til gjennomføringen av Schengen­avtalen,
som regjeringspartiene i utgangspunktet for øvrig var
imot, og resten er til økt lønn til eksisterende politistillin­
ger som ble vedtatt i revidert budsjett i fjor.
Det er godt mulig at skolefritidsordninger er fornuftig
for foreldre som ønsker å plassere barna et sted kl. 8 og
hente dem når de drar hjem fra jobb kl. 16. Det er godt
mulig at ungdomsklubber kan være trivelige oppholds­
steder for ungdom. Men det er ingen tvil om at de mest
målrettede virkemidlene for å forebygge kriminalitet, er
de rent kriminalpolitiske virkemidlene. Når vi styrker po­
litiet, er det ikke bare for at politiet skal ta kriminelle i et­
tertid. Det er også for å gjøre det vanskelig for ungdom å
gli inn på en kriminell løpebane.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil benytte anlednin­
gen til å gi representanten Jan Simonsen ros. Jeg synes
han holdt et meget godt innlegg. Han pekte konkret på
noe som er riktig, nemlig hvordan årets budsjettbevilg­
ning til politiet fremkommer, ganske enkelt ved at man
har inkludert de tilleggsstillingene som Høyre og Frem­
skrittspartiet fremforhandlet i budsjettavtalen fjor.
Dernest påpekte Simonsen noe viktig som alle partier
bør lytte til, også Arbeiderpartiet. Han pekte på den
økende tendens til bruk av trusler mot alminnelige, lovly­
dige borgere. Vi vet fra før at det er en økende tendens til
bruk av grove trusler, også mot politifolk og deres barn.
Da vil jeg ikke anbefale at man går i strupen på en repre­
sentant fordi han tilfeldigvis kommer fra Fremskrittspar­
tiet, men da skal vi lytte til beskrivelsen av problemet, og
så skal vi konsentrere oss om å finne løsninger.
Justiskomiteen bad i fjor, også som en konsekvens av
budsjettforliket Regjeringen hadde med Høyre og Frem­
skrittspartiet, om at det ble lagt fram en egen sak om ano­
nyme vitner, om økt beskyttelse av vitner og ofre. Den
vet vi kommer. Og mitt spørsmål til representanten Simon­
sen i den sammenheng er: Kan representanten Simonsen
love at Fremskrittspartiet da vil ha en like edruelig linje
som den Jan Simonsen hadde i sitt innlegg i dag, slik at
vi kan få konsentrert oss om å få samlende gode flertalls­
løsninger om å gjøre noe, istedenfor det alternativet som
Fremskrittspartiet av og til har valgt, nemlig demonstra­
sjonsløsninger som ikke fører noe sted hen?
Jan Simonsen (Frp): Jeg takker for den konstruktive
replikken.
Fremskrittspartiets forslag i Stortinget er selvfølgelig
ikke på noen områder ment å være demonstrasjonsfor­
slag. Vi setter fram forslag som vi er ganske sikre på vil
redusere kriminaliteten dersom de blir vedtatt, og som vi
derfor har et håp om at andre partier skal slutte seg til.
Men selv om våre forslag ikke alltid blir vedtatt, hender
det at komiteen samler seg om en eller annen løsning
som ligger i den samme retningen, og som er en forbe­
dring i forhold til dagens situasjon, og jeg vil selvfølgelig
være svært glad om det skjer også ved senere anlednin­
ger.
Når det gjelder den saken med disse truslene som jeg
nevnte i mitt innlegg -- jeg håper justisministeren la mer­
ke til mitt ønske om at han skal ta kontakt med Grimstad
politikammer og hjelpe til slik at vi kan gi tilstrekkelig
vakthold for denne familien -- illustrerer den også en del
andre ting hvor komiteen har vært samlet. Eksempelvis
skriver Agderposten i dag at den ene personen som ble
varetektsfengslet, fikk en dom i september for grov le­
gemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendig­
heter og forsøk på frihetsberøvelse. Men så opplyser avi­
sen at til tross for at dommen er tre måneder gammel, har
ikke Oslo­politiet klart å få den forkynt for mannen.
Komiteen har en enstemmig merknad om at dommen
skal begynne å gjelde fra det tidspunktet den avsies, slik
at politiet slipper å løpe rundt og lete etter folk for å for­
kynne en dom. Jeg tror det vil være et meget viktig skritt
i riktig retning om man får nødvendige lovendringer på
dette området. Men rent personlig -- også fordi Frem­
skrittspartiet går lenger, det er riktig -- mener jeg jo at en
person som får en dom, umiddelbart skal settes i vare­
tekt, og deretter, når dommen er rettskraftig, overføres til
alminnelig soning, slik at en ikke har anledning til å
gjemme seg vekk på denne måten.
Harald Hove (V): Jeg kan langt på vei være enig i
komiteens leders kompliment til representanten Simon­
sen. Det var et ganske ryddig og -- til Fremskrittspartiet å
være i denne type debatt -- edruelig innlegg han holdt.
Til replikkvekslingen mellom Jan Simonsen og Kris­
tin Krohn Devold vil jeg bare bemerke at jeg tar det som
en selvfølge at politiet vil bekjempe mafiavirksomhet.

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
850
Så mer direkte til det som er hovedtemaet for replik­
ken. I komiteinnstillingen på side 21 heter det:
«Flertallet» -- alle unntatt medlemmene fra Frem­
skrittspartiet -- «vil igjen påpeke utfordringen når det
gjelder rekruttering av tjenestemenn med flerkulturell
bakgrunn til etaten, og ber om at konkrete planer fram­
over og tiltak som allerede er gjennomført presenteres
i statsbudsjettet for 2001.»
I tilknytning til budsjettdebatten i fjor utfordret jeg re­
presentanten Simonsen nettopp i forhold til den samme
problemstillingen som flertallet her gir en positiv argu­
mentasjon for. Jeg stilte spørsmål til representanten Si­
monsen om det ikke ville være riktig og gi et bedre kvali­
fisert politi dersom man også fikk inn flere personer med
fremmedkulturell bakgrunn i politiet. Så langt jeg oppfat­
tet svaret i fjor, gav representanten Simonsen en meget
positiv tilbakemelding -- og jeg kan gjerne legge til: over­
raskende gledelig og positiv -- i forhold til det spørsmålet
jeg tok opp da, rett nok med den presisering at man ikke
ønsket en kvoteringsordning. Det står intet i flertalls­
merknaden her om kvotering. Jeg utfordrer derfor repre­
sentanten Simonsen til å fortelle hva det er som gjør at
han har en mindre positiv holdning i år.
Jan Simonsen (Frp): Ja, jeg husker utmerket godt
spørsmålet fra representanten Hove i fjor.
Jeg synes den formuleringen som ble brukt av flertal­
let, gikk noe langt i retning av å be om spesielle typer til­
tak, og det er grunnen til at jeg under tvil ikke kunne
godta den. Men mitt syn er det samme som jeg gav ut­
trykk for i fjor. Med så mye kriminalitet begått av perso­
ner med utenlandsk bakgrunn, er det nyttig for politiet å
ha en del polititjenestemenn med spesielle kunnskaper
om deres måte å tenke på og om den kulturen de kommer
fra.
Det kan man etter min mening oppnå på følgende må­
te: Politiet har jo en spesiell måte å oppta studenter på.
Til syvende og sist blir det avgjort gjennom et intervju.
Man vurderer så den enkelte søkers personlige kvalifika­
sjoner og kvaliteter og personlige bakgrunn og gjør seg
opp en helhetsvurdering av søkeren. I en slik helhetsvur­
dering vil det etter min mening telle positivt at søkeren
har en bakgrunn som gjør at han mestrer et språk som an­
dre søkere ikke mestrer, og at han har spesiell innsikt i et
miljø som andre søkere ikke har spesiell innsikt i. På den
måten kan man få rekruttert flere med fjernkulturell bak­
grunn uten å innføre noen form for kvoteringsordninger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): En av de fangene
i norsk fengsel som jeg har samtalt med flere ganger i det
siste, er en 19­åring. Han satt nå inne for bruk av stoff --
ikke av det sterkeste slaget riktignok, men uønsket og
ulovlig i vårt samfunn. Gutten hadde en noe problema­
tisk oppvekst som kulminerte med at han ble plassert på
barnehjem ni år gammel. Grunnen til at jeg kom dit, sier
han selv, var at jeg hadde så sterkt temperament. Slik han
selv opplevde det, var tiden i barnehjem preget av man­
gel på kjærlighet og av voksnes maktbruk for å stagge
temperamentet hans. Fra han ble 16 år har han tilbragt en
tredjedel av livet i fengsel.
Ble du ikke skremt fra å begå ulovligheter når du mis­
tet friheten og ble underlagt fengselsregimet? spurte jeg.
Nei, hvorfor skulle jeg det? svarte han. Det var i fengslet
jeg for første gang møtte noen som brydde seg om meg
og viste meg det! Da jeg satt som en forskremt guttunge i
et hjørne av luftegården første gang jeg satt inne, kom en
eldre fange bort til meg og spurte om jeg ville ha en røyk.
Når jeg begynner mitt innlegg med denne person­
skildringen, skyldes det at jeg vil la mine ulike kommen­
tarer til budsjettet ha 19­åringens historie og utsagn som
bakteppe.
Som justispolitiker i Kristelig Folkeparti vil jeg un­
derstreke den store betydningen av det forebyggende ar­
beidet. De investeringene som blir gjort for å stimulere
offentlig og frivillig innsats til bygging av inkluderende,
varme lokalmiljø der enkeltpersoner blir sett, respektert
og positivt stimulert og utviklet, har avgjørende langtids­
virkning. Det er vår oppgave både i familien og i nærmil­
jøet å bidra til å bygge samfunnet med gode verdier. Jeg
frykter en omseggripende individualisering der naboskap
og nærmiljø blir andres oppgave, andres ansvar og ikke
mitt -- jeg som er en av dem som bor der. Også politiet
skulle være en del av nærmiljøet, som en trygghetsfaktor
og en stabiliserende og veiledende voksenkontakt i bar­
ne­ og ungdomsmiljøene.
Men vi trenger også justispolitikk for å regulere, av­
sløre og straffe de krefter som bryter fellesskapets lover
for en god og fruktbar måte å leve sammen på. 9­åringen
ble sendt på barnehjem fordi han hadde så sterkt tempe­
rament. Meningen til hjemmet og barnevernet -- og PP­
tjenesten for alt det jeg vet -- var nok at på barnehjemmet
ville de være i stand til å ta ham og holde ham i sjakk,
dvs. å utøve makt for å disiplinere. Kristelig Folkeparti
tror ikke på maktutøvelse og maktdemonstrasjon som
måten å lære akseptabel atferd og disiplin på. Det er
kjennetegnet på framferd i diktaturstater som vi tar av­
stand fra.
Kanskje tar jeg feil med hensyn til hva de ulike instan­
sene vurderte og mente da gutten endte på barnehjem.
Kanskje var det ingen som tok ansvar for samordning og
utveksling av faglige synspunkter på tvers av etater når
guttens situasjon ble kartlagt, vurdert og avgjort. Jeg har
inntrykk av at forholdene har bedret seg de senere år,
men fortsatt er det nødvendig å understreke at man uten å
undergrave taushetsplikten kan samarbeide til beste for
en klient. Taushetsplikten skal ivareta klientens interes­
ser og ikke være et hinder for effektiv og faglig tilrette­
legging av det som faktisk kan skje gjennom samarbeid.
La meg også for sikkerhets skyld føye til at 19­åringen
har gitt meg full frihet til å bruke ham som eksempel der
det måtte være tjenlig.
Det var politiet som pågrep tenåringen jeg snakker
om. Det gjorde de rett i, for han forbrøt seg mot norsk
lov. For Stortinget er det viktig å gi politiet det verktøy
og de økonomiske rammer som setter dem i stand til å
forebygge og bekjempe kriminalitet. Gjennom bevilgnin­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 851
ger og andre vedtak har politiet blitt tilført viktige ressur­
ser de senere årene. Dette videreføres i det budsjettet som
nå vedtas.
Men satsingen på politiet må også gi resultater som
viser seg målbare og som viser seg i tilstedeværelse. Det
målbare dreier seg om behandlingstid for saker og om
oppklaringsprosent, mens tilstedeværelsen handler om
synlig politi og tid når hverdagsmennesket opplever inn­
brudd eller annen mindre kriminalitet. For politiet kan
det være smårusk, mens det for offeret kjennes drama­
tisk.
Jeg vurderer det særlig nødvendig å kommentere fel­
lesmerknaden om politihelikopter. Det fremgår av St.
prp. nr. 1 på side104 at departementet går bort fra tanken
om egen helikoptertjeneste i politiet og vil heller videre­
utvikle alternativet med innleie av helikopter. Ettersom
prøveprosjektet med politihelikopter ble igangsatt etter
initiativ fra Stortinget, finner vi det naturlig at Stortinget
også får vurdere erfaringer og kost­nytteeffekten ved
henholdsvis det å leie og det å eie. Uten å foregripe Kris­
telig Folkepartis valg i en slik sak vil jeg likevel peke på
beredskapsforhold, øvelsesbehov og tidsfaktoren i kon­
krete saker. Dessuten vil det sannsynligvis være mulig å
samarbeide f.eks. med samferdselsetaten i forebyggende
trafikkovervåking, ved uniformert helikopter og rask til­
stedeværelse i enkeltsituasjoner.
Fra politiet og tiltale kom klienten i mitt eksempel til
domstolen. Han opplevde aldri skolemekling, som er en
mulighetenes ordning før en mindreårig blir kriminell.
Også ordningen med konfliktråd viser positive resultater,
særlig i forhold til mindreårige lovbrytere. Dette er ord­
ninger Kristelig Folkeparti ser svært positivt på.
Vi støtter fullt ut påpekingen i merknadene om at sa­
ker ikke må bli liggende og vente, enten årsaken er at øn­
sket forsvarer er kjendis og opptatt i månedsvis eller et
halvår framover, eller det kan tilskrives andre grunner,
som f.eks. mangel på dommere. Dette siste har vi lagt
grunnlag for å avhjelpe gjennom betydelig bedring av
lønnsvilkår. Vi ser også at det må tas fatt i faktorer knyt­
tet opp til andre sider ved arbeidsforhold og arbeidsmiljø,
for å lette arbeidssituasjonen for dommerne. Det vil bli
viktig å fortsette med å rehabilitere og nybygge tinghus,
der dette ennå henger igjen.
Med utgangspunkt i et par artikler i Drammens Tiden­
de­Buskeruds Blad i november tillater jeg meg også å
peke på den uheldige situasjonen enkelte leke meddom­
mere kan komme opp i. Sterke skildringer som meddom­
meren er dårlig forberedt for, kan gi behov for etterføl­
gende bearbeiding hos fagperson. Kostnadene dekkes
ikke av det offentlige, og godtgjøringen for å være med­
dommer er 250 kr pr. dag. Det kan ikke være riktig at
man må belaste egen økonomi for å tjenestegjøre som
meddommer.
Fra dom er falt skal det være kortest mulig tidsrom til
soningen begynner. 19­åringen hadde ikke for mye posi­
tivt å si om fengslet etter egne erfaringer. For liten be­
manning gjorde at betjentene ikke hadde tid til å samtale
eller hjelpe, og dessuten var han ikke sikker på om de øn­
sket det heller.
Kristelig Folkeparti har stor tro på det norske feng­
selsvesenet og vil bidra til å gjøre det enda bedre. Det vi
har sagt i forbindelse med meldingen om kriminalomsor­
gen, forplikter oss. Målsettingen med fengselsvesenet er
å sørge for gjennomføring av den idømte straff, men også
å bidra til at den straffedømte rehabiliteres til et krimina­
litetsfritt liv etter soningen.
Hva er de viktigste redskaper for å oppnå målsettin­
gen?
For det første er det de ansatte. Deres funksjon er vik­
tig i dag og vil bli enda viktigere framover. Jeg tenker
her på oppgaven som kontaktbetjent, på fengselsprestene
og på andre grupper. La meg også føye til: Ettersom
fengselsprestene gjennom dette budsjettet er overført til
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet, håper
jeg at deres status innenfor etaten ikke reduseres, men at
de fortsatt vil være en del av systemet slik de har vært til
nå, til klientenes beste. Dernest er det selvsagt den inn­
satte selv som er vesentlig for måloppnåelsen. Motiva­
sjonen for å endre atferden må være til stede. Det gjelder
ikke minst viljen til å gjennomføre det som skal til for å
leve uten å begå kriminelle handlinger.
Rammevilkårene er også av svært stor betydning. Da
tenker jeg ikke minst på økonomien i systemet og de pro­
gram som må tilpasses den enkelte innsatte.
Det siste punktet jeg vil henlede oppmerksomheten
på, som også 19­åringen nevnte, er nettverket utenfor
fengslet. Dette må etableres, eventuelt reetableres, når
den dømte sitter inne. Bortsett fra i en av filmene om Olsen­
banden, brukte Egon tiden i fengslet til å pønske ut nye
forbrytelser. Slik utnyttelse av tiden i fengslet er et ned­
erlag for alle parter. For i utfordringen om å minske tilba­
kefallet blant kriminelle må alt være nøye «timet og til­
rettelagt».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørn L. Stang (Frp): Det er mer og mer tydelig at
sentrumsregjeringen i dette budsjettet for justissektoren
markerer sin iver etter økte avgifter og gebyrer også på
dette området.
Min påstand er at sentrumsregjeringen ikke eier ma­
gemål. Fra nyttår foreslår Regjeringen å øke rettsgebyre­
ne med hele 13,2 pst. -- fra 530 kr til 600 kr. Dette inne­
bærer at man må ut med 70 kr mer når man eksempelvis
skal fornye passet. Når man kjøper bolig, vil tinglysing
av skjøte og pantobligasjon koste 245 kr mer bare i geby­
rer. Alle søksmål ved herreds­ eller byrettene, f.eks. om
en tvist i forbindelse med kjøp og salg av bolig, blir 420 kr
dyrere. Dersom et dødsbo havner i skifteretten, vil geby­
ret til retten øke med 1 750 kr. Disse gebyrøkningene vil
gi rettsvesenet 145 mill. kr i økte inntekter neste år.
Det virkelig graverende ved forslaget er at de økte ge­
byrinntektene i hovedsak skal dekke økte dommerløn­
ninger og økt advokatsalær. Konsekvensene vil være at
enda flere nordmenn vil kvie seg for å gå rettens vei når
de føler seg urettmessig behandlet. Økte gebyrer til retts­
apparatet er derfor et av de mest umoralske vedtak sent­
rumsregjeringen har foretatt i denne sammenheng, men

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
852
jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti ikke er enig i dette,
selv om det er umoral det her er snakk om.
Finn Kristian Marthinsen: Jeg synes det er interes­
sant å få en belæring om moral og umoral fra represen­
tanten Stang, og jeg vil gjerne svare på spørsmålet.
Ja, det er lagt inn økte gebyrer og avgifter i dette bud­
sjettet, det er helt riktig. I stor grad skal det dekke opp for
omkostningene som er knyttet opp mot det disse gebyre­
ne dekker. Men det er også midler, som representanten
Stang ganske riktig påpekte, som går utover det som
handler om konkrete utgifter i forbindelse med det enkel­
te gebyrområdet. Det er ingen som har forsøkt å legge
skjul på det. Hvis man forsøkte å legge skjul på det, kun­
ne man snakke om at moralen var tvilsom. Det er andre
som skjuler ting, og da blir det mer tvilsomt.
Vi må hente inn midler for å kunne stå for de økte ut­
giftene vi vedtar. Dette er noen av dem, riktignok av lite
omfang, men jeg skal gi representanten Stang rett i at
ikke alle disse midlene er for å dekke konkrete utgifter i
forbindelse med de respektive gebyrområder. Jeg vil på
det sterkeste avvise at dette handler om umoral. Dette
handler om politikk og om økonomisk politikk for å gjø­
re ting bedre på ulike områder.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Tor Nymo (Sp): Kampen mot kriminalitet og for et
tryggere samfunn er viktig for Senterpartiet. Trygghet og
rettssikkerhet er fundamentale forutsetninger for at et
velferdssamfunn skal fungere. Den enkeltes behov for
grunnleggende trygghet i hverdagen, lov og orden, må og
skal tas på alvor.
Årsaker til kriminalitet og virkemidler til bekjempelse
av den er svært sammensatte og kompliserte, og krever
av oss politikere at vi nærmer oss problemstillingen med
ydmykhet. Det finnes ingen enkle og lettvinte løsninger
når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. God krimi­
nalpolitikk betyr at søkelyset rettes både mot den enkel­
tes ansvar for egne handlinger og mot de forhold i sam­
funnet som virker inn på utviklingen av kriminalitet.
Vi skal ikke akseptere kriminelle handlinger, men vi
har et ansvar for å motvirke og forebygge ulovlige hand­
linger. Kriminalitetsbekjempelse er mer omfattende enn
bare et spørsmål om økte politimannskaper og strengere
straffer. Vel så viktig er utviklingen av den enkeltes
holdninger til rett og galt.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at neste års bud­
sjett fremstår som et godt budsjett. Budsjettet reflekterer
ambisjonen om høy aktivitet og betydelig vilje til innsats
fra departementets side. Det fortjener departementet ros
for. I neste års budsjett legges det opp til en styrking av
politi­ og lensmannsetaten. Regjeringen vil gi 7,4 pst.
mer til politiet i 2000 i forhold til inneværende år.
Domstolene er også styrket i budsjettet. Det er all
grunn til å være tilfreds med at Regjeringen i budsjettfor­
slaget har satt av midler til å dekke en betydelig lønnsøk­
ning for dommerne i første og annen instans. Lønnsøk­
ningen vil utvilsomt bidra til redusert saksbehandlingstid
gjennom bedre rekruttering til dommerstillingene.
Arbeidet med å innføre en ny organisasjonsstruktur i
kriminalomsorgen er i gang i tråd med omtale i kriminal­
omsorgsmeldingen. Jeg er ikke i tvil om at den foreslåtte
regionalisering vil føre til at en oppnår en mer hensikts­
messig og effektiv organisasjons­ og etatsstruktur. I tråd
med dette må også kriminalomsorgen tildeles ressurser
for å unngå at etaten blir en flaskehals i straffesakskjeden.
Under budsjettbehandlingen i komiteen har det vært
mulig å styrke kriminalomsorgen med 11 mill. kr. Det er
jeg svært tilfreds med. Jeg er også svært tilfreds med at
det har vært mulig å få til en startbevilgning til Tromsø
kretsfengsel. Det vil gjøre slutt på de uverdige sonings­
forhold for de innsatte og ikke minst imøtekomme de an­
sattes krav om skikkelige arbeidsforhold.
Det er gledelig å konstatere at det i 1999 har vært en
nedgang i registrert voldskriminalitet i forhold til samme
tid i fjor. Vinningskriminaliteten, som utgjør den største
delen av lovbruddene, har også hatt en betydelig nedgang
på landsbasis. Årsakene er flere og kan f.eks. være politi­
og påtalemyndighetenes innsats mot gjengangere innen
vinningskriminalitet. Politiets forebyggende arbeid kan
være en annen årsak.
Stortinget har bedt Regjeringen om konkrete tiltak for
å redusere tiden mellom lovbrudd og straffereaksjon. Ko­
miteen er kjent med at Regjeringen har igangsatt et ar­
beid for å effektivisere straffesaksbehandlingen, og at ar­
beidet med å utforme tiltak pågår for fullt.
Det er grunn til å merke seg at komiteen i år sterkere
enn noen gang tidligere har vært opptatt av organisering
og resultatstyring innenfor de forskjellige ledd i straffe­
sakskjeden. Det er en dreining bort fra den noe ensidige
fokuseringen på om etatene har tilstrekkelige ressurser til
å leve opp til de forventningene de blir stilt overfor, til en
dreining mot svært tydelig å kreve resultater. Det gledeli­
ge er at etatene og organisasjonene selv sterkt ønsker å
bidra til en slik dreining.
At det i løpet av neste år vil skje mye spennende
innenfor justissektoren, bærer budsjettproposisjonen
klart bud om. Det er nok å nevne:
-- Regjeringens bebudede samlede plan for innsats mot
kriminalitet blant barn og unge
-- Ot.prp. nr. 7 for 1999­2000 om opprettelse av et poli­
tidirektorat
-- Ot.prp. om organisasjon av vaktvirksomhet
-- forslag om bruk av anonyme vitner
-- meldinger om oppfølging av innstillingen fra domstol­
kommisjonen og Strukturutvalget og utredningen om
den sivile rettspleie på grunnplanet
Dette er noen av de viktigste sakene justiskomiteen
får til behandling.
Jeg tillater meg å gi uttrykk for at innstillingen og de
signaler og føringer som ligger i den, sammen med stats­
rådens og departementets offensive holdning, i sum er et
godt grunnlag for å håndheve lov og orden, og gi borger­
ne trygghet for liv og eiendom.
Til slutt vil jeg si at jeg kjenner ikke den spesielle sa­
ken som representanten Simonsen løftet fram her. Men

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 853
én ting er klinkende klar: Verken justisministeren eller
justiskomiteens medlemmer aksepterer slik kriminell at­
ferd, og vil slå hardt ned på den slags.
Kristin Halvorsen (SV): SV har i sitt alternative
statsbudsjett forslag til endringer og styrking av justis­
sektoren, først og fremst fokusert på det som dreier seg
om ettervern og oppfølging etter soning og forebyggende
arbeid.
Når vi vet at over 80 pst. av dem som soner en dom i
fengsel, har sittet inne før, er det noe alvorlig som ikke
fungerer i forhold til ettervern av kriminelle. Nå vet vi at
kriminalomsorgen er i endring rent administrativt, og at
man får en sammenslåing av Kriminalomsorg i frihet og
Kriminalomsorg i anstalt og en ny organisasjonsmodell.
Det vi synes det er tatt for lite hensyn til, er behovet for å
øke innsatsen innen Kriminalomsorg i frihet med oppføl­
ging av innsatte som har sonet ferdig. Det er et meget
sterkt behov for ytterligere innsats på dette området.
SV hadde også forslag om å styrke politi­ og lens­
mannsetaten og om å styrke ordningen med fri rettshjelp,
fordi det er en ordning som stadig har blitt innsnevret, og
der terskelen for dem som har lite å rutte med, antakelig
er så høy i forhold til å kunne kreve sin rett, at det går på
rettssikkerheten løs.
Et annet område som burde ha hatt større innsats, er
konfliktrådsordningen, da vi vet at både konfliktråd og
skolemekling er ordninger som fungerer godt. Jeg har
merket meg at flere andre talere også har vært inne på det.
Jeg har sett det på nært hold selv også, hvordan man f.eks.
i forbindelse med skolemekling har forholdsvis kompro­
missløse motparter, som stiller mye strengere krav til hva
som skal følges opp, og hvordan ting skal ordnes, enn
noen voksne noen gang ville finne på, men at det er løsnin­
ger som oppfattes som rettferdige av de ungdommene som
er involverte i en konflikt. Bare det å bli trenet i å løse kon­
flikter på andre måter enn å ty til represalier i skolegården
er en veldig viktig del av det forebyggende arbeid.
Vi kommer ikke til å fremme forslag utenfor eller
innenfor rammene i dag, men SVs gruppe kommer til å
stemme for det forliket som er inngått av sentrum og Ar­
beiderpartiet på dette feltet.
Vi har lyst til å rette Stortingets oppmerksomhet mot
en annen sak som jeg tror kan bli mer diskutert framover.
Senter mot etnisk diskriminering har kommet med sin
første rapport som sier noe om omfanget av etnisk diskri­
minering i Norge. Jeg har lyst til å henlede justisminister­
ens og politiets oppmerksomhet på den konflikten som
kan være mellom ulike etniske grupper og politiet i man­
ge sammenhenger. Det er veldig viktig at politiet internt
har ekstremt god oppmerksomhet på disse spørsmålene,
fordi et skikkelig politiarbeid krever at man både har tillit
og setter grenser på samme tid. Når det gjelder det tillits­
forholdet politiet har behov for å ha i alle grupper av be­
folkningen, er det meget viktig at man ikke med noen rot
i virkeligheten kan beskyldes for å diskriminere eller
henge ut enkelte etniske grupper.
SV har også merket seg at komiteens flertall gir nye
signaler når det gjelder hvilke områder sivilarbeidere
skal kunne jobbe på. Dette er et felt som SV har tatt opp i
mange sammenhenger, fordi en del organisasjoner har
mistet muligheten til å få sivilarbeidere til sin praksis. Vi
har merket oss at flertallet i komiteen gir uttrykk for at
både kulturarbeid og arbeid i ungdomsorganisasjoner
kan være en del av et forebyggende sikkerhetspolitisk ar­
beid, og flertallet i justiskomiteen gir et viktig signal på
denne sektoren.
Til slutt har jeg lyst til å si at justiskomiteen i mange
sammenhenger har understreket nødvendigheten av å
ha lokale politistasjoner. I Oslo har man gått fra å ha 20
lokale politistasjoner, men er nå i ferd med i bygge opp
fem igjen. Det betyr at et befolkningsgrunnlag på
100 000 mennesker ikke har det man oppfatter som en
lokal politistasjon. Jeg vet at en sak, nemlig en ny poli­
tistasjon på Carl Berners plass, har vært i komiteens sø­
kelys i forbindelse med behandlingen av denne innstil­
lingen. Jeg ser også av svaret fra departementet at man
leter etter en løsning som ikke er for kostbar, men jeg
tror det er mange viktige grunner til at det må bli fort­
gang i den saken.
Harald Hove (V): På vegne av Venstre vil jeg innled­
ningsvis gi uttrykk for at Regjeringens budsjettforslag re­
presenterer en gledelig satsing på justissektoren. Forsla­
get fra Regjeringen har en betydelig styrking av de fleste
områder under dette departementet. Det er vel kanskje
derfor både årets komiteinnstilling og dagens debatt på
mange måter har vært mer nøkterne enn de har vært de to
foregående år.
Venstre har i begge de to siste års budsjettdebatter un­
derstreket at Justisdepartementet har ansvaret for hele
rettsstaten, og at det er langt mer enn politi, straffesaker
og kriminalomsorg. Det arbeidet som er gjort i Justisde­
partementet det siste året, viser at departementet i høyes­
te grad er klar over dette -- etter min oppfatning i langt
større grad enn komiteen er det, og kanskje særlig det ko­
miteen har vært de to tidligere årene.
Venstre har også vært opptatt av en god og effektiv
bekjempelse av kriminalitet. Samtidig har vi framhevet
at man må være opptatt av de tiltak som virker. Derfor
vil jeg gi uttrykk for glede over at komiteen, og da kan­
skje særlig Høyre og Fremskrittspartiet, under besøket i
New York oppdaget at en rask reaksjon på mange måter
er viktigere enn lengden av straffene. I all ubeskjedenhet:
Det har Venstre påpekt i begge de to siste års budsjettde­
batter her i Stortinget.
Jeg vil videre understreke at det er gledelig at bevilg­
ningene til politiet fortsatt styrkes. Det vil styrke oppkla­
ringen av saker, og det vil bedre muligheten for et synlig
politi. Men det er også viktig å framheve at det er viktig å
bruke midlene på en effektiv og god måte, og jeg er der­
for glad for at departementet, så vidt jeg har forstått, også
er opptatt av å sikre en god effektivitet i politiet.
Innledningsvis viste jeg til at Justisdepartementet har
ansvaret for langt mer enn politi og straffesaker. Venstre
oppfatter det som meget gledelig at arbeidet i departe­
mentet det siste året, og det arbeidet som er i gang, viser
bredden i departementets arbeidsfelt med hensyn til å sik­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
854
re og styrke rettsstaten i vid forstand. Jeg vil her nevne
noen eksempler på dette -- noen saker som har store bud­
sjettmessige konsekvenser, og andre saker som har svært
begrensede budsjettmessige konsekvenser:
-- For det første: Man har oppnådd økte salærer til advo­
kater ved de ulike ordningene med fri rettshjelp. Dette
er viktig for å sikre tilgang på kvalifiserte advokater
nettopp til disse sakene. Det gjelder både straffesaker
og en rekke andre viktige saker under rettshjelp, som
barnevernsaker, ekteskapssaker, andre saker vedrøren­
de barn osv.
-- Man har videre oppnådd økte dommerlønninger som
vil styrke dommerrekrutteringen og dermed styrke
domstolene.
-- Det er videre kommet forslag om å utrede en egen
kommisjon for gjenopptagelse av straffesaker, noe
som trolig vil sikre den problemstillingen på en bedre
måte enn dagens ordning gjør.
-- Videre har man vært opptatt av en handlingsplan for å
bekjempe vold mot kvinner og en handlingsplan for å
bekjempe tvangsekteskap.
-- Man har arbeidet for å sikre større representantivitet
ved valg av lekdommere, for øvrig en oppfølging av en
interpellasjon fra meg.
-- Man har vært opptatt av å sikre evaluering av lovgiv­
ning.
-- I budsjettet styrker man personvernet gjennom ny lov
om personregister og ved styrking av Datatilsynet.
-- Videre styrker man rettssikkerheten i asyl­ og frem­
medsaker ved oppretting av en egen nemnd, i tillegg til
den oppmykning som har funnet sted innen visse
spørsmål knyttet til fremmedsaker, og man arbeider
med spørsmål om arbeidsinnvandring i forlengelsen av
dette.
-- Videre vil jeg også framheve arbeidet med styrking av
offentlighetsloven.
Listen med eksempler kunne vært gjort lenger. Men
det er ett spørsmål det er særlig grunn til å framheve, og
som det må arbeides videre med. Det er spørsmålet om
bruk av varetekt. Regjeringen har gjort noe i forhold til
bruken av arrestbevaring og varetekt, men det er nok et
felt som også krever videre årvåkenhet.
Astrid Marie Nistad (A): Årets budsjettinnstilling
frå justiskomiteen syner at det er rimeleg stor semje mel­
lom partia om kriminalpolitikken her i Stortinget. Vi pei­
kar på kor viktig det er at den enkelte tek ansvar for eigne
handlingar og arbeider mot forhold som påverkar krimi­
nalitetsutviklinga. Vi understrekar at det er avgjerande
og svært viktig at den som gjer noko gale, vert stilt til an­
svar og må svare for sine handlingar. Det er riktig og vel
og bra, men i den seinare tida har vi sett gjennom presse
og andre media, at dette ikkje alltid stemmer i realiteten.
Eg syner her til alle dei melde sakene om vald mot kvin­
ner som vert lagde vekk og som bringar mange kvinner
til maktløyse. Når vi ser at kvinner vert bringa til teiing
med motsøksmål for ærekrenking, og dei vert dømde til å
betale før etterforskinga av valdtekta er ferdig, skjønar eg
vel at folkeopinionen misser trua på at rettsstaten tek
vare på ein. Og når ein vert straffa av dei som skal ivare­
ta den enkelte sin rett til å få saka si prøvd, vert det berre
flaue ord frå oss politikarar når vi snakkar om kor viktig
det er å styrke rettsstatens oppfatning hos folk flest. Det
støyter også mi rettskjensle når vi ser at ei kvinne som
melder ei valdtekt, vert dømd til å betale den melde for
ærekrenking i storleik med ei «kvinneårsløn». Det vert
også endå meir provoserande når vi ser at valdsoffera
ikkje får tilsvarande erstatningar av retten.
Det er difor svært viktig at kvinners rettar vert sette på
dagsordenen, og eg vil syne til at justiskomiteen har bede
om at det vert sett ned eit offentleg utval for å gje dette
problemet det rette offentlege ansikt som det har krav på
å få. Eg vart noko forundra då eg såg at justisminister
Dørum i to ulike program på fjernsyn som handla om
tvangsgifte og vald mot kvinner av tidlegare menn og
sambuarar, ikkje hadde aning om omfanget av desse pro­
blema. Eg vil peike på at problemstillinga korkje er ny
eller overraskande. Same kva, så er det eit offentleg an­
svar å sikre rettstryggleiken til desse kvinnene som opp­
lever noko av det mest nedverdigande i eit menneske sitt
liv, nemleg overgrep i form av vald og tvang. Eg la mer­
ke til at berre få dagar etter det siste fjernsynsprogram­
met der justisministeren vart konfrontert med desse pro­
blema, la ei tverrdepartemental arbeidsgruppe fram ein
handlingsplan, «Vald mot kvinner».
Eg vart ikkje så veldig imponert av forslaga til tiltak i
handlingsplanen. At det er viktig å få slege fast kven som
har ansvar for koordinering i departementet, eller for å få
sett i gang prosjekt for å utarbeide modellar som kommu­
nane kan bruke, eller at politiet skal drive førebyggande
arbeid, halde seminar for fylkeslækjarar og lage kursopp­
legg for dei som arbeider på krisesenter, er vel og bra.
Men her var ikkje eitt tiltak som retta seg mot straffekje­
da, ikkje eitt tiltak for at politiet kan sikre bevis, syte for
systematisk registrering av enkeltopplysningar og påver­
ke at offeret melder oftare ifrå om alvorleg heimevald.
Heller ikkje var det krav om at påtale skal verte prioritert
i familievaldssaker, eller at ein skal bruke media syste­
matisk til å informere allmenta om idømde straffereak­
sjonar for familievald og liknande, eller t.d. krav om å
opprette eit tverrfagleg leiarforum for politi, helse og so­
sialtenesta i byane og kommunane, tiltak som ville kunne
både førebygge vald og hjelpe valdsofferet. Å prioritere
oppfølging der besøksforbodet ikkje vart halde, vart hel­
ler ikkje nemnt, heller ikkje oppretting av eigne kontakt­
telefonar for valdsoffer på politikammera, også for valds­
offerets familie eller vener som vil varsle om valden, vart
nemnt.
Krisetelefonen i Sogn og Fjordane hadde i 1998 totalt
521 telefonar frå namngjevne kvinner og i tillegg 104 te­
lefonar frå kvinner som ikkje våga å oppgje namnet sitt.
Over 30 pst. av dei melde valdssakene i Oslo i 1998 var
om vald utført i heimen, med andre ord: Det er tryggare
for dei same kvinnene å gå i Oslos gater midt på natta.
Her ser vi kor store mørketal vi snakkar om. Frå i gris­
grendte bygder til i dei største byane går det føre seg tra­
kassering og vald mot kvinner i dagens velfriserte vel­
ferdssamfunn. Dette kan ikkje halde fram utan ei offen­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 855
siv haldning frå myndigheitene. Tek vi ikkje dette på al­
vor og syner at vi er villige til å gje denne valdsforma eit
offentleg ansikt, har vi ikkje eit rettssamfunn som tek an­
svar for kvinner og heller ikkje for menn. Vi har ikkje eit
likestilt samfunn før vi tek dette problemet på alvor i alle
ledd av strafferettskjeda og i alle førebyggande fora. Di­
for etterlyser eg på nytt at det vert sett ned eit offentleg
utval. Vi kan ikkje gå inn i eit nytt tusenårsskifte utan å
sette dette skikkeleg på dagsordenen, og slik syte for at
kvinnene våre får den rettstryggleiken dei har krav på. Å
sikre og betre levevilkåra for kvinner er også ein innsats
for tryggare heimar, for ei betre samfunnsutvikling, for
auka verdiskaping og for demokratiutviklinga i vårt land
inn i eit nytt årtusen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringens hoved­
satsingsområder for justissektoren i 2000 er: Redusert
kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og de­
mokrati, og en human asyl­ og flyktningpolitikk, og det
er vel kjent at budsjettforslaget innebærer en offensiv
satsing med en nominell utgiftsvekst på 7,7 pst. innenfor
mitt ansvarsområde.
I et rettssamfunn må enhver borger ha trygghet mot
overgrep på liv, helse, personlig integritet og eiendom.
Tryggheten er en helt sentral velferdsfaktor. Tryggheten
styrkes ved å iverksette effektive tiltak for å forebygge
kriminalitet, ved rask reaksjon fra samfunnets side på
kriminelle handlinger, og ved å bygge ut støtteapparatet
og bistandsordningene for dem som har blitt offer for kri­
minalitet.
Og da må jeg spørre direkte med det samme om repre­
sentanten Nistad ikke har oversett noe i den handlings­
planen som ble framlagt, for der legges det betydelig
vekt på straffesakskjeden, oppfølging i politiet og en
gjennomgang av politiets atferd på alle plan. Jeg har of­
fentlig gitt uttrykk for det.
Det er heller ikke slik at jeg har gitt uttrykk for at jeg
ikke har hatt noen anelse om at det er mørketall, men jeg
gav i to TV­programmer uttrykk for at når jeg fikk vitner,
så var det usedvanlig viktig. For det er med vitner vi kan
handle så effektivt som representanten med sitt engasje­
ment gav uttrykk for at hun ønsket, og jeg deler hennes
engasjement.
Regjeringen vil sørge for raskere straffesaksbehand­
ling og et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffe­
sakskjeden. Det legges opp til rask iverksetting av tiltak
av både lovmessig og administrativ karakter for å få ned
saksbehandlingstiden. Det er nedsatt to arbeidsgrupper
som fortløpende vil utarbeide konkrete tilrådingsrappor­
ter, hvorav noen av forslagene er kommentert av tidligere
talere i denne debatten. Gruppene skal vurdere lov­ og
forskriftsendringer, administrative endringer, rutinefor­
bedringer samt forslag til konkrete tiltak basert på de for­
søksordninger og prosjekter som tidligere har vært gjen­
nomført.
I forslaget til statsbudsjettet for år 2000 er det tatt en
rekke grep for å realisere en hurtigere straffesaksavvik­
ling. Politi­ og lensmannsetaten får ytterligere økte res­
surser i år 2000, og det er helt naturlig og selvfølgelig at
jeg er innforstått med de formuleringer som komiteen har
lagt til grunn når det gjelder politihøgskolestudentene i år
2000. Påtalemyndigheten foreslås også styrket. Og det er
i budsjettforslaget satt av midler til å dekke en betydelig
lønnsøkning for dommere i første og annen instans. Dette
vil forbedre rekrutteringen til dommeryrket. Dette, sett i
sammenheng med at det satses videre på å utvikle et nytt
saksbehandlingssystem i første og annen instans, vil kun­
ne redusere saksbehandlingstiden.
Den offentlige advokatsalærsatsen økes for å sikre re­
kruttering av godt kvalifiserte offentlig oppnevnte advo­
kater som forsvarere i straffesaker og som advokater i sa­
ker som kommer inn under ordningen med fri rettshjelp.
Dette er nødvendig for å sikre at de svakeste i vårt sam­
funn har tilgang på godt kvalifisert advokatbistand når
dette trengs.
Departementets vide saksfelt, mange enkeltsaker og
omfattende etatslederrolle gjør det svært krevende å opp­
rettholde en sterk fokusering på de største justispolitiske
utfordringene. For å få et sterkere styringsgrep om de
justispolitiske hovedutfordringene, og en mer effektiv
oppgaveløsning, har Regjeringen ansett det som nødven­
dig ikke bare å vurdere endringer i justissektoren, men
også om Justisdepartementets oppgavehåndtering kan
forenkles, effektiviseres og moderniseres.
Ansvaret for å avhøre asylsøkere skal i løpet av 2000
overføres fra Politiet til Utlendingsdirektoratet. I budsjet­
tet er det også lagt opp til at den uavhengige klagenemn­
da for utlendingssaker skal opprettes fra 1. november i år
2000.
I kriminalomsorgen etableres det fra 1. januar 2001 en
struktur med tre nivåer i stedet for dagens to. Stortinget
har dessuten til behandling lovproposisjonene om opp­
rettelse av et Politidirektorat og et eget Statens Lotteritil­
syn som et direktorat. Lotteritilsynet skal arbeide for en
forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra spill og
lotterier, og for at en størst mulig andel av omsetningen
fra lotterier skal gå til samfunnsnyttige og humanitære
formål.
I budsjettet for år 2000 er det også varslet at Regjerin­
gen neste høst vil fremme stortingsmeldinger om den
fremtidige strukturen i herreds­ og byrettene, den fremti­
dige organiseringen av den sentrale domstolsadministra­
sjonen samt en melding om Politiets ressurser og lokale
organisering. Regjeringen vurderer også om oppgaver
som i dag er tillagt Justisdepartementet, bør tas ut av de­
partementet, f.eks ved at de overføres til andre deler av
forvaltningen.
Jeg ser det som en hovedoppgave å modernisere jus­
tissektoren. Det vil jeg oppnå ved å effektivisere straffe­
avviklingen og endre organiseringen av justissektoren,
som jeg tidligere har vært inne på. Videre er det nødven­
dig å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse i hele sek­
toren. Med nye etterforskningsmetoder, med en moderni­
sert og effektivisert Politiets overvåkingstjeneste, med
betydelig ressurstilfang de siste årene og ny og større
fleksibilitet, f.eks. når det gjelder utnyttelse av lønnsmid­
ler gjennom den nye arbeidstidsordningen, må vi forven­
te at de enkelte politidistrikter må kunne nå målene om

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
856
bl.a. synlig politi og kortere saksbehandlingstid. Jeg viser
for øvrig til den varslede stortingsmeldingen om Politiets
ressurser og lokale organisering. Videre er en fokusering
på de interne organisatoriske forhold i domstolene, med
vekt på effektivitet, ressursutnyttelse og kvalitet på av­
gjørelser og den service som ytes, samt mulighet til å nå
overordnede mål, viktig. Justisdepartementet og den en­
kelte domstol må derfor legge vekt på en løpende utvik­
ling av den interne organisasjonen.
Kriminalomsorgen vil fortsatt rette mye oppmerksom­
het mot bedre utnyttelse av ressursene. Justisdepartemen­
tet planlegger framleggelse av en stortingsmelding primo
2000 vedrørende redningshelikoptertjenesten. Jeg vil
også prioritere arbeidet med å få etablert den nye ordnin­
gen med søk etter omkomne. Dette er tiltak som er blitt
viktige etter den tragiske «Sleipner»­ulykken.
Til slutt, la meg kort si følgende: Jeg er glad for at det
i dag blir fattet vedtak for justissektoren som i all hoved­
sak er i tråd med Regjeringens forslag til budsjett for år
2000. Vedtaket betyr at vi får en sterk satsing på justis­
sektoren med prioritering av en raskere saksbehandling i
hele straffesakskjeden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg
at organisert kriminalitet også hadde fått fotfeste her i
Norge, og at vi har behandlet en del virkemidler knyttet
til å bekjempe organisert kriminalitet, økt mulighet for
økonomisk inndragning, mer effektive metoder for poli­
tiet og økt internasjonalt samarbeid.
Situasjonen i Sverige er tydeligvis en helt annen. Der
beskrives det alvorlig, omfattende kriminalitet blant per­
soner knyttet til det nynazistiske miljøet og MC­miljøet.
De kommer med trusler og begår kriminelle handlinger i
et forsøk på å lamme deler av rettssystemet, noe som di­
rekte truer demokratiet, slik det ble sagt direkte i et pro­
gram i svensk TV i går. Det skjer altså i vårt naboland.
Jeg vet vi venter på en sak knyttet til sikkerhet for po­
lititjenestemenn og anonyme vitner, men kunne statsrå­
den komme med noen refleksjoner om slik aktivitet som
vi nå får beskrevet som svært alvorlig i Sverige, knyttet
opp mot norske forhold. Har vi en god nok beredskap?
Har vi en god oversikt over tilsvarende aktiviteter her,
slik at vi ikke plutselig vil stå i den situasjon at vi ser en
økning i kriminelle handlinger à la det som vi nå obser­
verer i Sverige, og som er svært alvorlig?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan orientere Stor­
tinget om at senest i går ble det i regi av Justisdeparte­
mentet holdt et møte med representanter for Politiet,
Riksadvokaten og andre for å diskutere grenseoverskri­
dende organisert kriminalitet. Ett av temaene var den
praktiske oppfølgingen av det som står i budsjettproposi­
sjonen, om å jobbe sammen i Økokrim, KRIPOS, Oslo
politidistrikt og alle andre deler av Politiet for å bekjem­
pe slik kriminalitet på en praktisk måte, noe jeg skal
komme tilbake til Stortinget med senere. Jeg bare under­
streker det, slik at det er trykk på det.
1. desember gikk høringsfristen ut for alt som går på
økte straffebud mot de som truer vitner, folk i rettsappa­
ratet og politiet, samt anonyme vitner og kildevern. Jeg
legger stor vekt på det.
Jeg vil også understreke at vi legger vekt på å bekjem­
pe alle former for organisert kriminalitet. Den odelstings­
proposisjonen som ble behandlet her om etterforsk­
ningsmetoder, trer delvis i kraft 1. januar -- dvs. viktige
deler av den skal raskt kunne være tilgjengelig for politi­
et.
Når det gjelder de ulike delene av kriminalitetsbildet
som representanten Bjørnstad beskrev, og som knytter
seg til høyreekstreme grupper -- og vi kan tilføye MC­
kriminelle, vi kan tilføye kriminelle som driver med or­
ganisert narkotikavirksomhet -- er det gitt ulike operative
oppdrag i Politiet om at de ulike deler av Politiet skal
både systematisere etterretningsinformasjonen og se på
alle operative tiltak. Jeg legger stor trykk på dette, og er
veldig opptatt av det, men jeg ønsker ikke å gå i detaljer.
Jeg vil si det på den måten at vi føler selv at vi ikke baga­
telliserer det, men at vi tar det med det største alvor. Og
jeg oppfatter det prinsipielt slik at enhver trussel som ret­
ter seg mot en person, f.eks. slik som representanten Si­
monsen skildret det, er uakseptabel. Det er ikke kvantite­
ten som er avgjørende her, det er kvalitativt en grense
som krysses, og den grensen aksepterer vi ikke blir krys­
set.
Kristin Krohn Devold (H): Justiskomiteen bruker
hvert år mye tid på behandling av det fremlagte budsjet­
tet. Vi tar til i begynnelsen av oktober, og vi har budsjett­
debatt i begynnelsen av desember. Vi går inn på hver
eneste budsjettpost, og vi gjør et grundig arbeid, slik at vi
innestår for helheten.
Det regnes som en merkbar kursendring politisk hvis
man klarer å flytte på beløp i størrelsesorden 150 mill. kr
-- det var vel omtrent det man ved budsjettforliket i fjor
flyttet om på i justissektoren. I år har rammene blitt fast­
satt med et annet flertall. Men vi får rammene to uker før
avgivelse av innstillingen, så vi legger også da mye ar­
beid i å slåss om de smulene som vi får til fordeling.
I sterk kontrast til dette står den praksisen som har ut­
viklet seg med at det blir fremlagt et salderingsbudsjett
for det inneværende år helt på tampen av stortingssesjo­
nen. Dette er ikke et spesielt problem for justiskomiteen,
det er et problem for alle Stortingets komiteer. I år sies
det at det for de ulike departementer nå foreligger omdis­
poneringer i størrelsesorden et par milliarder kroner for
inneværende år. Når vi ser det i lys av de budsjettendrin­
gene som man ved budsjettforlikene klarer å få til, så rei­
ser det et grunnleggende spørsmål omkring demokratiet.
Vi foretar da på tampen av hvert budsjettår flytting av
store beløp nesten uten debatt, nesten uten tidsbruk.
Og mitt spørsmål til justisministeren er: Kan vi f.eks.
neste år forsøke å få til at salderingsproposisjonen for
inneværende år på justissektoren kommer to uker tidlige­
re, slik at vi med hensyn til de 200 mill. kr til økte utgif­
ter som ligger inne i nysalderingen i år, kan foreta en litt
grundigere behandling -- fordi dette er i en slik størrelses­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 857
orden at det kan omtales som en politisk kursendring,
hvis vi ønsker å se på det?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg må ta med meg re­
presentanten Krohn Devolds refleksjoner og spørsmål.
Men det er helt rett at ved nysalderingen gjør vi det som
er nødvendig. Vi må dekke kostnader som politiet hadde
ved president Clintons besøk -- jeg går ut fra at det skjøn­
ner alle. Vi bebudet i budsjettet at vi ville komme tilbake
til bevilgninger med hensyn til GSM­avlytting, og det
gjør vi. Vi bebudet at vi ville dekke ekstraordinære kost­
nader ved Kosovo­innsatsen, og det gjør vi. Vi bebudet i
budsjettet at vi ville gjøre noe med de ekstraordinært sto­
re asylkøene, og det gjør vi. Jeg er helt enig i at i sum er
dette et betydelig beløp, men det er varslet i budsjettet.
Det alminnelige spørsmål som representanten stiller,
skal jeg ta med meg. Jeg ser at det på mange måter etter­
later seg refleksjoner som jeg som regjeringsmedlem
ikke bare skal høre her, men også bringe videre i andre
sammenhenger. Og jeg kan love at jeg skal gjøre det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Petter Rasmussen (A): Det er ikke tvil om at det
er i skjæringspunktet mellom sentrumspartiene og Arbei­
derpartiet/SV at mulighetene for en mer rettferdig forde­
lingspolitikk ligger. I så måte er årets budsjettforlik mel­
lom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene et steg i riktig
retning.
Fordelingspolitikken og det offentlige tilbud til be­
folkningen, og da spesielt til barn og unge, har avgjort en
meget stor betydning for kriminalitetsutviklingen i sam­
funnet vårt. Forebyggende arbeid må prioriteres, noe en
også fra kompetent politihold legger vekt på.
Årets budsjett legger opp til en ytterligere styrking av
politiet.
For Arbeiderpartiet er en helhet i straffesakskjeden av
meget stor betydning, og derfor er økningen av dommer­
lønningene og tiltakene for rekruttering og opplæring av
nye dommere viktige elementer i årets budsjett, som leg­
ger til rette for at domstolene skal kunne utføre sin funk­
sjon på en bra måte. Funksjonelle og gode rettslokaler er
også av stor betydning for en effektiv domstol. I den for­
bindelse er det gledelig at vi nå får på plass en startbe­
vilgning for nytt tinghus i Tromsø.
Det tredje leddet i straffesakskjeden -- kriminalomsor­
gen -- har nå langt på vei blitt «the missing link» i kjeden.
Regjeringen har ikke lagt til rette for en ordentlig oppføl­
ging av kriminalomsorgsmeldingen.
Ved det interne budsjettsamarbeidet i komiteen har vi
greid å rette opp noe, men på langt nær nok. På dette felt
ligger det store utfordringer i de kommende års statsbud­
sjett. Også på dette området har vi funnet plass til en
startbevilgning til Tromsø, nemlig til den høyst tiltrengte
rehabiliteringen av Tromsø kretsfengsel.
Representanten Jørn Stang tok tidligere i dag opp te­
maet om rettsgebyr. Jeg vil også komme inn på dette felt.
I fjorårets budsjettinnstilling bad vi Justisdepartementet
vurdere om størrelsen på rettsgebyret virker ekskluderen­
de på enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av
rettssystemet. Justisdepartementets svar går ut på at dette
i liten grad er tilfellet. Ut fra innspill som vi i Arbeider­
partiets fraksjon har fått, føler jeg meg ikke helt trygg på
dette. Det må være en grunnleggende demokratisk rett at
mennesker har en reell mulighet til å ivareta sine rettig­
heter, selv om økonomien ikke er den beste.
På bakgrunn av dette vil jeg be statsråden og departe­
mentet om å følge nøye med på hvordan det nivået vi nå
får på rettsgebyret, vil virke inn på den enkeltes mulighet
til å benytte seg av vårt rettssystem.
Gjennom budsjettforliket ble det mulig å etablere ord­
ningen med et fond for søk etter omkomne på havet. Re­
gjeringen hadde selv ikke greid å følge opp den tempo­
plan Stortingets justiskomite hadde lagt opp til for dan­
nelsen av et eventuelt slikt fond. I mellomtiden har vi
dessverre hatt en ny stor tragisk ulykke på vår værharde
kyst, som rammer mange mennesker. Selv om dannelsen
og bruken av fondet ikke har noen tilknytning til dette
forliset, så minner det oss meget sterkt om berettigelsen
av et slikt fond.
Mange er de langs kysten som har engasjert seg i dette
arbeidet. Fiskarlaget og Fiskarkvinnelaget spesielt kan nå
være tilfreds med at arbeidet for å få dette til er kronet
med hell. Etableringen av fondet må likevel ikke ta opp­
merksomheten fra det som er det viktigste av alt, nemlig
en effektiv redningstjeneste som best mulig skal kunne
fungere for å redde folk i nød, det være seg til havs eller
på land. I den forbindelse savner jeg i denne proposisjo­
nen Justisdepartementets status for innstrammingen med
hensyn til det å reise refusjonskrav ved redningsaksjoner
som iverksettes etter uaktsomme eller risikofylte hand­
linger.
Implementeringen av Schengen­samarbeidet ligger
inne i neste års budsjett. For Norge er dette samarbeidet
av meget stor betydning både i forhold til bevegelsesfri­
heten over de indre grenser og en effektiv yttergrense­
kontroll.
Viktig er det å slå fast at Norge fremdeles står fritt i å
fastsette norsk asyl­ og flyktningpolitikk.
Politisamarbeidet innen Schengen vil sammen med
annet internasjonalt politisamarbeid som Europol og In­
terpol bli viktige redskaper i bekjempelsen av den stadig
mer grensekryssende alvorlige internasjonalt organiserte
kriminaliteten. I forhold til denne gjerne kynisk rå krimi­
naliteten er det viktig at vi har et effektivt og robust poli­
ti, der vi også må være i stand til å gi politiet og den en­
kelte polititjenestemann den nødvendige beskyttelse når
det trengs.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over­
tatt presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H): På Norsk Narkotikapolitiforen­
ings konferanse i Trondheim 2. og 3. oktober fikk jeg en
grundig innføring i hvordan MC­miljøet arbeider, og jeg
er glad for at statsråden tok det opp -- det er en av de aller
farligste pilarene i internasjonal kriminalitet. De gjør
også aktive forsøk på å menneskeliggjøre sin egen virk­

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
858
somhet, og den taktikken de bruker, er å lime seg inn på
og få oppmerksomhet fra kjente personer -- i politikken, i
kunstnermiljøet og hos andre artister. Derfor håper jeg at
statsråden vil sette i gang voksenopplæring i Regjeringen
om den aktiviteten MC­miljøene har på disse områdene.
Og jeg legger ikke skjul på at jeg ser dette i forhold til
dagens oppslag i Aftenposten -- statsministeren trenger
åpenbart å forstå at dette ikke er å ta i bruk alle gode
krefter i samfunnet, tvert imot er det de nedbrytende
krefter man legitimerer på denne måten. Jeg tillater meg
å stille et spørsmål i spørretimen om den samme saken.
Tradisjonelt er det slik at en av de viktigste konflikt­
linjene i norsk politikk gjelder justispolitikken i videste
forstand. Det er derfor gledelig at partiene på Stortinget,
et godt stykke på vei, er kommet frem til felles stand­
punkter i mange vanskelige spørsmål. Det er ingen tvil
om at dette skyldes at mye av den urealistiske snillismen
er forlatt av de aller fleste partier. Det er berettiget å
snakke om en klar innskjerpelse av holdningen til krimi­
nell virksomhet. Høyre vil ha en stram, men rettferdig og
forutsigbar kriminalpolitikk, tuftet på et humant mennes­
kesyn og rettsstatens prinsipper. Jeg er glad for å kunne
fastslå at Høyres syn har vunnet frem både i opinionen
og i Stortinget.
Allikevel er det fortsatt noen konfliktområder av stor
betydning som står tilbake. Det mest skuffende er kan­
skje Arbeiderpartiets holdninger til Politiets overvå­
kingstjeneste og til innsynsloven.
Høyre er dypt bekymret over den holdningen Regje­
ringen viser i forhold til POT, og finner bare en begrenset
trøst i at en samlet komite understreker at departementet
ikke kan gjøre vesentlige endringer i overvåkingstjenes­
ten før Stortinget har fått dette til behandling gjennom
politilov og politimeldingen. Når flertallet allikevel ak­
septerer å overføre hele 47 stillinger fra POT til annen
politioperativ virksomhet, og samtidig hevder at dette
ikke vil svekke overvåkingstjenestens evne til å løse på­
lagte oppgaver, vitner dette om en holdningsløs tilnær­
melse til denne viktige tjenesten. Det er alvorlig når en så
lojal og forsiktig embetsmann som overvåkingssjefen i
Aftenposten den 18. november «stiller spørsmål om hva
slags overvåkingspoliti politikerne ønsker seg.» Betenke­
lighetene blir ikke mindre når flertallet fortsatt opprett­
holder en rigorøs håndhevelse av innsynsloven og bevil­
ger betydelige beløp, som kunne gått til bekjempelse av
virkelig kriminalitet, til etablering og drift av et behand­
lingsorgan, selvsagt med eget sekretariat, og til en klage­
nemnd, og for sikkerhets skyld tar man skyldspørsmålet
på forskudd og bevilger penger til erstatninger.
Høyre er imot innsynsloven og fremmer forslag i
overensstemmelse med dette.
Etter min mening er det vanskelig, for ikke å si umu­
lig, å forene hensynet til overvåkingstjenestens kilder og
arbeidsmetoder med et nesten ubegrenset innsyn. Høyre
vil ha drivende gode hemmelige tjenester, og det som nå
burde stått på dagsordenen, for et samlet storting, var ar­
beidet med å gjenreise tilliten til de hemmelige tjeneste­
ne, arbeidet for å anskueliggjøre behovet for disse tjenes­
tene i en uoversiktlig og farlig verden, og selvfølgelig
også sikre at systematiske regelbrudd ikke skjer i fremti­
den. De erstatningssaker som eventuelt kunne komme til
å oppstå, kunne enkelt vært løst gjennom de alminnelige
erstatningsreglene i vårt land.
Landets våpeneiere har pådratt seg myndighetens
griskhet. Høyre er sterkt uenig i den kraftige økningen av
gebyrene til pass og ikke minst av våpengebyrene. Den
behandlingen som landets våpeneiere er utsatt for, først
gjennom en våpenlov som på enkelte områder går langt i
å stigmatisere noen av landets mest lovlydige borgere, og
hvor sjikanen i etterkant følges opp med en gebyrøkning
fra 125 kr til 600 kr, gjør at begeret er fullt. Reaksjonene
fra hele Skytter­Norge er sterke og etter min mening me­
get berettiget.
Under behandlingen av siviltjenesten i fjor innførte
stortingsflertallet æresbetegnelsen «vernepliktige» på
landets militærnektere. De virkelig vernepliktige i dette
landet, som er villig til å forsvare landet med våpen i
hånd og med livet som innsats, oppfatter dette som kren­
kende. Samtidig innførte flertallet, som bekjent, en ord­
ning med egenmelding for at man skal kunne bevise sin
«overbevisning». Jeg tillater meg å sette ordet i anfør­
selstegn. Selvsagt gikk det som Høyre forutsa: Vi har fått
en kraftig økning i fritaket på toppen av den kraftige øk­
ningen som var året før.
Ane Sofie Tømmerås (A): Budsjettproposisjonen og
debatten viser at vi hanskes med store utfordringer og al­
vorlige ting som er avgjørende for folks liv, helse og livs­
kvalitet. Derfor syns jeg det er bra at vi på nesten alle
punktene i innstillingen har en samlet komite. Vi er enige
om hovedlinjene, vi er enige om hva vi ikke kan tolerere,
enten vi snakker om organisert kriminalitet, trusler,
hjemmevold eller utrygghet. Vi er enige om at det trengs
innsats på flere områder, slik som bedre organisering av
straffesakskjeden, bedre flyt av sakene, raskere reaksjo­
ner, bedre samarbeid etatene imellom i kommunene, be­
dre tilstander for ofrene, bedre innhold i soningen.
Det er bra at vi er enige om disse viktige tingene
innenfor justissektoren. Men for å finne de beste løsnin­
gene kan man ikke ta på seg skylapper og tro at disse ut­
fordringene kan løses bare innenfor justissektoren. Jeg
syns det er ødeleggende når Fremskrittspartiet på popu­
lismens alter karakteriserer andre som uansvarlige.
Det har i det siste vært fokusert mye på voldsofre,
særlig kvinner og barn, og det er bra. For det er noe
grunnleggende galt når det statistisk sett er farligst for en
kvinne å oppholde seg i sitt eget hjem. Her er det mye
ugjort. Vi må sette inn flere tiltak, vi må ha et bedre hjelpe­
apparat, vi må foreta ytterligere lovendringer, men vi
snakker også om holdninger, som må endres. Det er mer
enn fem år siden vi behandlet proposisjonen om krimina­
litetsofres stilling her i huset. Der satte vi ofrene i sen­
trum og foretok en rekke lovendringer og tiltak. Men,
som jeg har vist til tidligere, bl. a. i en interpellasjon, det
hjelper lite hvis endringene fra vår side ikke blir fulgt
skikkelig opp. Det hjelper lite å kreve en bedre oppføl­
ging av politiet overfor ofre og å ha lokale informasjons­
pakker og voldsansvarlige hvis politiet helst vil se vekk

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep.
1999 859
når voldsofre oppsøker dem. Det hjelper lite å ville gjøre
rettssaken lettere for ofre hvis det er veldig få dommere
som bruker adgangen til lukking av rettssalen, til utvis­
ning av voldsovergriperen osv. Det hjelper lite å vedta
regler om besøksforbud og bevilge penger til voldsalarm
hvis slikt i liten grad blir brukt. Og det hjelper lite at vi
stadig vekk gir signaler om at strafferammen skal brukes
i større grad når vi ser at domstolen følger opp sent og
med små skritt.
Vi snakker om holdninger til den kriminaliteten som på­
går bak de private dørene, vi snakker om holdninger til
noen kvinners krav til grunnleggende menneskerettigheter.
En viktig del av kriminalitetsforebyggingen er å få
voldsmenn på fote igjen. Det hjelper lite å putte dem i
fengsel et visst antall måneder av året hvis de kommer ut
igjen i det samme miljøet, med den samme innstillingen,
kanskje bare enda mer aggressive og ødelagte. Derfor er
det viktig at vi systematiserer og utvider voldsprogram­
mene som Regjeringen også har varslet.
Også for andre lovbrytere må det være et mål å komme
bedre ut etter soningsoppholdet enn da de gikk inn. Det
stilles store krav til ansatte, det er viktig at de er faglært og
at de er mange nok. I Arbeiderpartiet stoler vi på Regjerin­
gen med hensyn til at det er riktig at fire nye klasser på
KRUS vil dekke både forventet avgang og en nødvendig
økning av antall ansatte. En gjennomgang av utdanningen
og en eventuell høyskolemodell har nå vært varslet i tre år,
og det er nødvendig at denne snart kommer på bordet.
Som på så mange andre områder kunne man også
innen kriminalomsorgen gjort stor nytte av flere kroner.
Forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen presset
ut noen ekstra millioner kroner til kriminalomsorgen,
men jeg hadde håpet justisministeren kunne bekrefte at
dette må følges opp med enda mer for at meldingen om
kriminalomsorg skal bli fulgt opp på en ordentlig måte,
og at det må følge penger med lovverket som nå skal
komme på plass.
Den sivile verneplikten hadde vi, som nevnt, en gjen­
nomgang av her i Stortinget for tre år siden. Da ble det
slått fast at den skal være en del av totalforsvaret. Og i den
sammenhengen ble det vist til at innholdet i tjenesten må
være relevant i forhold til at den skal være fredsskapende,
konfliktløsende og ha en rolle i en kriseberedskap. Flertal­
let pekte den gangen på at det måtte gjelde også innenfor
sektoren kultur og vitenskap. Mange av oss ble derfor paf­
fe da retningslinjene kom og det der stod at man skulle få
tjeneste innenfor kultursektoren bare når aktiviteten retter
seg direkte mot barn og unge. Det har vi nå presisert i inn­
stillingen, og det regner jeg med følges opp.
Helt til slutt vil jeg få si at jeg støtter Krohn Devolds
syn på hvordan nysalderingen fungerer. Det er udemo­
kratisk når så store summer flyttes på uten en skikkelig
politisk behandling, og jeg støtter derfor hennes syn med
hensyn til om vi kunne få proposisjonen tidligere eller
finne andre måter å løse det på, slik at vi får en skikkelig
behandling.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Jørn L. Stang (Frp): Det ligger inne en økning på
7,7 pst. for justissektoren i forhold til inneværende år,
med en totalramme på nærmere 10,8 milliarder kr for år
2000. Selv om politiet, domstolene og rettsvesenet styr­
kes, styrkes også deler av byråkratiet vesentlig med flere
mennesker engasjert i den offentlige justissektor.
Fremskrittspartiet har med stor skepsis gått inn på de
enkelte kapitler som styrker byråkratiet, og omprioritert
midler til funksjonelle områder for å styrke påtalemyn­
digheten, den utøvende myndighet og den dømmende
myndighet. Fremskrittspartiet mener at Kosovo­krisen
ikke kan være et delargument for å øke utgiftene i Justis­
departementet med 10 mill. kr. Isteden ønsker vi at mid­
lene skal gå til samfunnsnyttige organisasjoner, som
Norsk Narkotikapolitiforening, som har som hovedmål å
bekjempe narkotikamisbruket, spesielt blant den yngre
del av befolkningen. Vi vil også styrke budsjettet for lag­
mannsrettene og herreds­ og byrettene, mer enn Regje­
ringens forslag. Det vil føre til kortere saksbehandlings­
tid og dermed bedre kontinuitet i domstolenes dømmen­
de virksomhet.
Vi ønsker videre en raskere utbyggingstakt når det
gjelder nye fengsler i Fengselsvesenet. Jeg vil minne om
at Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt fengsel
i østlandsområdet, i Østfold. Dessverre går denne proses­
sen meget tregt. Og vi beklager departementets begrun­
nelse, at man følger normal byggesaksgang. Etter Frem­
skrittspartiets mening haster det med en rask igangsettel­
se av byggeprosjektet for å få dette fengselet ferdig.
Det er en vesentlig forskjell mellom prioriteringene til
regjeringspartiene og deres nye budsjettvenner fra Arbei­
derpartiet kontra Fremskrittspartiet. Det norske folk bør
merke seg at disse fra år 2000 vil opprette en utlendings­
nemnd til en foreløpig kostnad på 30 mill. kr årlig.
Nemnden er tenkt opprettet som en klageinstans for asyl­
søkere og øvrige utlendinger og gir dermed disse et sær­
lig rettsvern i Kongeriket Norge, som norske statsborgere
ikke har. Denne nemnden blir svært ressurskrevende når
det skal opprettes en direktørstilling, 16 nemndmedlem­
mer og et sekretariat. Videre blir advokater, tolker og
nemndmedlemmer engasjert med uante kostnader på
sikt. Utlendingsnemnda vil faktisk bestå av 101 årsverk
samt hele 600 nemndmedlemmer, som skal oppnevnes
for fire år av gangen, altså en permanent ordning. En slik
ordning, sammen med øvrige spesialordninger, fører til
at det blir grobunn for rasisme når man innfører spesielle
rettigheter for utlendinger og fremmedkulturelle.
Einar Holstad (KrF): Det er med glede jeg registre­
rer komiteens vilje til å se nærmere på behovet for og
nytten av en egen helikoptertjeneste i politiet.
Stortinget vedtok den 5. november 1996 å igangsette
et prøveprosjekt med helikoptertjeneste i politiet. I tilba­
kemeldingen til Stortinget etter avsluttet prøveprosjekt er
erfaringer med forebyggende effekt ikke vektlagt. Like­
ledes er ikke verdien av beredskap trukket inn i departe­
mentets vurdering.
Flere tragiske hendelser det siste året har aktualisert
bruk av eget helikopter i politiet, senest den mye omtalte

3. des. -- Bev. på statsbudsjettet for 2000, Justis­ og politidep. 1999
860
ulykken på Ringveien i Oslo, hvor en ung mor ble drept.
Igjen har en politijakt med bil endt i en ulykke. Han som
var skyld i ulykken gjennom å kjøre mot kjøreretningen i
flere kilometer, skylder på politiet. Politiet er ofte utsatt
for de «umulige» oppgavene som skal løses i løpet av
sekunder og under meget sterkt press. Det er lett å kriti­
sere politiets valg av løsninger når tragedien inntreffer.
Jeg tillater meg å minne om at de fleste oppgaver politiet
står overfor, løses tilfredsstillende, uten at vi leser om det
i avisene.
I 17 måneder fram til 1. mai i år hadde politiet et svært
godt virkemiddel i forebyggende trafikksikringsarbeid
gjennom et eget politihelikopter. Det var innleid privat
helikopter, bemannet med politiets egne mannskaper,
godt utstyrt og forberedt på svært mange situasjoner som
kan oppstå. Politihelikopteret bidrog i prøveperioden til å
redde menneskeliv. Hvor mange alvorlige trafikkulykker
som ble avverget gjennom å være synlig langs de store
veiene i Oslo­området, er vanskelig å fastslå, av den en­
kle grunn at de aldri ble registrert. Erfaringer fra Sverige
som har hatt en egen helikoptertjeneste i politiet siden
1963, viser at bruk av ett helikopter i trafikkovervåking
er like bra som flere titalls politibiler for å skape den
samme forebyggende effekten. Dessverre var Justisde­
partementets holdning til prosjektet meget negativ fra
starten av. Det ble ikke funnet midler til å fortsette ord­
ningen med eget helikopter i politiet etter 1. mai i år.
En annen side ved det omtalte politihelikopterprosjek­
tet som Justisdepartementet ikke har vektlagt i sin rap­
port til Stortinget, er verdien av beredskap. Når slike bil­
jakter som den jeg omtalte i begynnelsen, starter, viser
all erfaring fra utlandet at bruk av helikopter i stedet for
bruk av politibil i jakt på rømlinger reduserer faren for
ulykker vesentlig. Fra kilder i politiet er jeg blitt fortalt at
den nevnte dødsulykken kunne vært unngått om politiet
hadde hatt tilgang til eget helikopter i det aktuelle tids­
rommet. Det er derfor med glede jeg leser justiskomite­
ens budsjettinnstilling til Stortinget. En enstemmig komi­
te ber departementet foreta en ny gjennomgang av kost­
nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet. Jeg
forventer en rask tilbakemelding til Stortinget. Skal vi nå
nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafik­
ken, må vi bruke alle tilgjengelige hjelpemidler. Stortin­
get imøteser en ny gjennomgang av prøveprosjektet hvor
nytteverdiene blir synliggjort. Det synes alt nå å være
mange argumenter for å etablere en egen helikoptertje­
neste i politiet.
Torbjørn Andersen (Frp): Det er et alvorlig tilbake­
skritt for folks rettssikkerhet i dette landet når flere ting
nå tyder på at østeuropeisk og russisk mafia er i ferd med
å forgrene seg for fullt her i Norge. Jeg viser for øvrig til
det som min partikollega, Jan Simonsen, nevnte i sitt ho­
vedinnlegg om Grimstad­mannen som nå trues på livet
av torpedoer. Jeg vil få understreke at problemet med kri­
minell torpedovirksomhet og regelrett pengeutpressing
synes å være i ferd med å bli en svært så innbringende
geskjeft for hensynsløse og brutale utenlandske penge­
innkrevere her i landet. Blant de metodene som medlem­
mene i disse torpedomiljøene benytter for å inndrive pen­
ger, er altså å fremsette trusler om lemlestelse og likvida­
sjon av sine ofre. Det verste er at disse truslene også ret­
tes mot offerets familie, kone og barn.
I Agderposten for i dag kan vi på forsiden se en be­
driftsleder i Grimstad som sammen med sin familie måt­
te gå i dekning for torpedoer. Disse utenlandske torpedo­
ene har fremført de groveste trusler, både mot familien til
denne personen og mot ham selv. Etter at torpedoene ble
pågrepet i en storstilt politiaksjon ved forretningsmann­
ens bedrift i Grimstad onsdag, ble de altså sluppet fri da­
gen etterpå og fortsetter med å fremføre sine trusler. Vi­
dere kan vi se i avisen at «Torpedoer truer med hevn» og
«Torpedo siktet for drapstrusler». De lover videre at når
de går fri, skal han ikke få sove godt om natten, at han
kan vente seg flere ubehageligheter og at han skal betale
uansett. Til slutt truer torpedoene selvsagt med å komme
tilbake. Likevel kan disse torpedoene, etter å ha fremført
sine trusler i all offentlighet, etter løslatelsen fritt dra fra
Grimstad i sine nye, råflotte Mercedeser og sette kursen
mot Oslo for å fortsette sin virksomhet der.
Dette er altså Norge i 1999, og Fremskrittspartiet for­
venter at justisministeren foretar seg noe for å stoppe det­
te og den skumle utviklingen som vi nå er vitne til. Jeg
mener at denne forretningsmannen og andre som måtte
bli utsatt for å komme i samme situasjon, har et klart be­
hov for særskilt politibeskyttelse. Jeg håper justisminis­
teren nå vil se spesielt på den situasjonen jeg beskriver
her -- og vi må forvente at det kan bli flere slike situasjo­
ner framover -- og foreslå at det gjøres noe for å beskytte
disse personene ekstra. Samtidig bør han se på ordningen
med å kjøpe opp gjeldsbrev, som disse miljøene driver
med. Jeg vet at noe er på gang her, men der bør det skje
noe raskt.
Jan Simonsen (Frp): Justisministeren sa i sitt inn­
legg at det viktigste for denne regjeringen er å sikre
trygghet for liv og helse. Så langt kan man vel konstatere
at Regjeringen har mislyktes. Når forretningsfolk gir et­
ter for pengeutpressing fordi man ikke er sikre på at poli­
tiet kan gi den nødvendige beskyttelsen mot jugoslaviske
torpedoer, føler ikke folk seg trygge. Når en forretnings­
mann i Grimstad må gå i dekning fordi det lokale politi­
kammer sier at det ikke har ressurser til å garantere døgn­
kontinuerlig vakt, men må begrense vaktholdet rundt bo­
ligen til å kjøre runder på nattetid med politibilen, føler
ikke folk seg trygge. Og hvordan kan vi føle oss trygge
når Oslo­politiet sier at det er umulig å rykke ut på et
oppdrag for å hjelpe en person som er i nød, å drive med
aktivt spaningsarbeid, fordi 1 ½ time er for liten tid til
forberedelser?
Jeg har bare dette enkle spørsmålet til justisministe­
ren, og han kan lett gi meg et svar som jeg blir svært for­
nøyd med: I denne ene store, men samtidig lille saken i
den forstand at det er en enkeltsak, men den er stor og al­
vorlig for dem det angår, kan justisministeren garantere
at Grimstad­politiet nå kan bruke alle de økonomiske
midlene som er nødvendig for å sikre liv og helse til den­
ne forretningsmannen, hans familie og hans arbeidska­

3. des. -- Voteringer
1999 861
merater, uten å få kritikk for budsjettoverskridelser? Jeg
venter bare på et enkelt, lite ja.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er vel demokratiet
på sitt sterkeste når vi stiller budsjettspørsmålene i åpen
sal basert på en enkeltsak, og jeg skal ta det som det er.
Vi sørger for at kriminelle blir tatt der de er, og jeg skal
se på denne saken og få den gjennomgått, slik at disse
torpedoene ikke får være i fred. De sider av det som
handler om beskyttelse for det mennesket det gjelder,
skal også bli fulgt opp. Hvilke praktiske politioperative
grep det er, tror jeg representanten får overlate til meg
som ansvarlig for politiet å se på.
Så vil jeg gjerne si at hvis poenget var å få meg til å
handle, kunne man også oppnådd det ved en telefon til
meg, i den forstand at jeg er meget kjent for å kunne
handle overfor organisert kriminalitet, og fordi jeg også
leder et politikorps som har evnen til å gjøre det. Så hvis
det var hensikten, kunne man gjort det på en annen måte.
Hvis hensikten var å gi ett eksempel på noe vi ikke god­
tar, er det strålende greit. Hvis dette var et forsøk på å
tegne et eksempel på at det generelt er slik, og å generali­
sere, kan jeg ikke godta det. Jeg kan ikke godta det som
en beskrivelse for min holdning, for Regjeringens hold­
ning eller for Stortingets holdning. Men den gode peda­
gogikk tar jeg i demokratiets navn. Man kan regne med
at jeg skal gjennomgå saken, for jeg avskyr organisert
kriminalitet, jeg avskyr dets vesen, og jeg avskyr truslene
bak den.
Jeg føler meg så fri å si at statsministeren vår trenger
ingen voksenopplæring. Statsministeren, som alle andre
mennesker, må gå ut fra at de som møter ham, er ordent­
lige. Hvis det så viser seg at noen er frekke nok til å lure
et menneske, får man lære av det etterpå. Jeg har selv
vært utsatt for episoder -- jeg skal ikke gå i detalj på det.
En del av disse miljøene har en frekkhetens nådegave
som er velutviklet. En skal ha god radar for av og til å
fange dem opp, i tillegg til god kunnskap. Noe radar har
jeg, og jeg kan forsikre at statsministeren også har det i
rikt monn. Det syns jeg han har markert på førstesiden av
Aftenposten i dag, og jeg vil bruke ord som frekkhetens
nådegave når man slik prøver å gå inn på en statsminister
på et arrangement mot voldskriminalitet.
Så vil jeg si: En del av innsatsen for å bekjempe kri­
minalitet handler også om Politiets overvåkingstjeneste,
som er viktig. Den er meget viktig bl.a. i spørsmål om
høyreekstreme, og Stortinget må ikke legge noe annet til
grunn enn at denne statsråden og Regjeringen mener det.
Jeg mener at jeg med god samvittighet kunne flytte på de
47 stillingene, men vi har aldri tenkt noe annet enn at Po­
litiets overvåkingstjeneste skal være viktig. Jeg har gitt
uttrykk for det senest i debatten om EOS­utvalget her i
salen, og det har vært vår selvsagte linje at alle endringer
kommer til Stortinget, og de to naturlige anledningene er
politiloven og politimeldingen. Det har komiteen gitt ut­
trykk for -- det er ingen motsetning mellom Stortinget,
komiteen og undertegnede om dette. Vi tenker likt om
det: Vi trenger en effektiv tjeneste. Hvis den føler at den
er blitt satt tilbake på grunn av oppgjøret om fortiden,
skal den ikke føle det på noen som helst måte med denne
justisministeren og med denne regjeringen og med det
Stortinget har gitt uttrykk for. En kan rette ryggen og gå
ut og ta de kriminelle og de hardkokte hvor det er nød­
vendig. For det trengs.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 863)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ett for­
slag, fra Vidar Kleppe på vegne av Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 14
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 436 060 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres 10 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres 41 532 000
70 Tilskudd til partigruppene .................................... 25 127 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ........................................................ 22 971 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ........................................................ 2 770 000

3. des. -- Voteringer
Trykt 16/12 1999
1999
862
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra
Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Rammeområde 14
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 85 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.19)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 6 (1999­2000) -- Embetsutnemningar
m.m. 1. juli 1998 -- 30. juni 1999 -- vedlegges proto­
kollen.
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ......................................................... 241 700 000
Totale utgifter 780 660 000
I n n t e k t e r
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ....................................................... 60 000
3 Leieinntekter ........................................................ 1 475 000
40 Salg av leiligheter ................................................. 6 500 000
Totale inntekter 8 035 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 436 060 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres ....................... 10 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres .............................................................. 41 532 000
70 Tilskudd til partigruppene ................................... 22 850 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ........................................................ 25 248 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ........................................................ 2 770 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ........................................................ 241 700 000
Totale utgifter 780 660 000
I n n t e k t e r
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ...................................................... 60 000
3 Leieinntekter ........................................................ 1 475 000
40 Salg av leiligheter ................................................ 6 500 000
Totale inntekter 8 035 000»

Forhandlinger i Stortinget nr. 59
3. des. -- Voteringer
S 1999­2000
1999 863
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 7A (1999­2000) -- Svar på forslag over­
sendt fra Stortinget uten realitetsvotering til Regjeringen
1. halvår 1999 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:10 (1998­99) -- om Riksrevisjonens
undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skole­
fritidsordningen i Reform 97 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar --
30. juni 1999 vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finans­ og tolldepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial­ og helsedepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- saker vedrørende utvikling­
og menneskerettigheter
­ vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 4
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Kristin Krohn Devold på veg­
ne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Jan Simonsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Kristin Krohn Devold på vegne av
Høyre
Presidenten vil foreslå at det først voteres over det
mindretallsforslaget som er uavhengig av budsjettram­
men, nemlig forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til B,
deretter voteres det over forslagene nr. 1 og 2, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre, deretter over forslag nr. 3 fra
Fremskrittspartiet, til A, og til slutt voteres det alternativt
mellom komiteens innstilling og forslag nr. 4, fra Høyre.
Ingen innvendinger er kommet mot dette, og slik går
vi frem.
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til B, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«B. Rammeuavhengige forslag
I.
Stortinget ber Regjeringen innarbeide eventuelle
regelendringer i tilknytning til våpenloven som en del av
loven, og sende disse til Stortinget til behandling,
sammen med en redegjørelse for eventuelle forslag til
forskrifter, slik at Stortinget får en anledning til å ta stil­
ling til lovendringene, samt drøfte forslagene til for­
skrifter.
II.
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ordning
som sikrer politihøgskolestudentene en rimelig
godtgjørelse/lønn for det politiarbeidet de utfører i
praksisåret.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.47.47)
Presidenten: Det voteres så over forslagene fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill.
kroner på kap. 440 post 01 Driftsutgifter fra øremerke­
de miljøtiltak til politiets frie driftsmidler.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opphevelse av midlertidig lov av 17. september 1999
om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og
registre (innsynsloven).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 71
mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.48.10)
59

3. des. -- Voteringer 1999
864
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet, til A. Forslaget lyder:
«A. Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter .................................................. 44 899 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .................................................. 216 420 000
70 Tilskudd ......................................................... 1 200 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ..... 8 986 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter .................................................. 134 722 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter .................................................. 774 668 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 82 721 000
30 Nybygg -- Tromsø tinghus, kan overføres ...... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 28 508 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .................................................. 58 216 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter .................................................. 1 356 887 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 38 448 000
30 Nybygg -- Tromsø kretsfengsel, kan
overføres ........................................................ 3 000 000
31 Nybygg -- Fengsel Østfold, kan overføres ..... 5 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 79 488 000
70 Tilskudd ......................................................... 4 352 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon
Elevator .......................................................... 3 275 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers
pårørende ....................................................... 1 737 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter .................................................. 85 374 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) ......
1 Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1 ............................................... 4 712 448 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 10 311 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 218 894 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

3. des. -- Voteringer
1999 865
1 Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 440 post 1 ............................................... 966 900 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 12 000 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ................................................... 155 675 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ................................................... 62 047 000
446 Kontrollen med den militære påtale­ og
disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ................................................... 3 844 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ................................................... 3 552 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)
1 Driftsutgifter ................................................... 105 585 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ................................................... 201 752 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ................................................... 31 106 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 5 059 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres .................................................. 7 069 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i
redningstjenesten ............................................ 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved
kystradioene .................................................... 53 456 000
73 Fond for søk etter omkomne på havet ............ 8 000 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ................................................... 6 674 000
462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3462)
1 Driftsutgifter ................................................... 114 998 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ......................................................... 6 402 000
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter ................................................... 13 049 000
464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464)
1 Driftsutgifter ................................................... 20 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ......................................................... 7 500 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
1 Driftsutgifter ................................................... 23 936 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 4 110 000
466 Advokatutgifter m.m.
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 1999
866
1 Driftsutgifter .................................................. 265 308 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter .................................................. 4 359 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter .................................................. 3 084 000
70 Fri sakførsel ................................................... 155 497 000
71 Fritt rettsråd ................................................... 97 153 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .............. 16 188 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter .................................................. 718 000
70 Erstatning til voldsofre,
overslagsbevilgning ....................................... 35 000 000
71 Erstatningsansvar m.m.,
overslagsbevilgning ....................................... 68 000 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter .................................................. 2 649 000
60 Overføringer til kommunene,
kan overføres ................................................. 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter .................................................. 29 369 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 4 048 000
476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den
økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den
2. verdenskrigen
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning ...... 25 000 000
482 Politiberedskap
1 Driftsutgifter .................................................. 4 878 000
Totale utgifter 10 426 719 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ............................................ 894 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 )
1 Rettsgebyr ...................................................... 662 454 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ....................... 91 865 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................... 38 291 000
3 Andre inntekter .............................................. 20 781 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter .............................................. 151 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer .......................................................... 141 960 000
3 Salgsinntekter ................................................ 7 035 000
4 Gebyrer -- vaktselskap .................................... 187 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
1999 867
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter
til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 ut over bevilg­
ningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 03.
2. kap. 430 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14.
3. kap. 440 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 02.
4. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3440 post 03.
5. kap. 441 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 02.
6. kap. 441 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3441 post 03.
7. kap. 442 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3442 post 02.
8. kap. 449 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3449 post 02.
9. kap. 462 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3462 post 03.
10. kap. 464 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3464 post 02.
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ................................................. 1 800 000
5 Personalbarnehage .......................................... 2 000 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ............................................ 4 749 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)
2 Refusjoner ...................................................... 11 168 000
81 Bøter, inndragninger ....................................... 540 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ................................ 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ... 41 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse ............... 75 000 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .......................................... 59 756 000
2 Salgs­ og leieinntekter .................................... 366 000
3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)
1 Gebyrinntekter ................................................ 379 300 000
3 Oppdrag og andre inntekter ............................ 11 119 000
3463 Datatilsynet (jf. kap. 463)
1 Årsavgift m.m. ................................................ 964 000
3464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464)
1 Gebyrer ........................................................... 27 500 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ................... 2 422 000
3 Oppdrag .......................................................... 266 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ........................................... 10 300 000
Totale inntekter 2 180 328 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 1999
868
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post
01 inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av
Det kriminalitetsforebyggende råd, samt inntekter
fra salg av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post
01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser
i regi av Konkursrådet samt inntekter fra rådets
øvrige virksomhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post
21 tilbakebetalte inntekter under ordningen med
utgifter til bobehandling.
VI.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
fremgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.48.31)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ......................................................... 44 899 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ......................................................... 241 420 000
70 Tilskudd ................................................................ 200 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............ 8 986 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter ......................................................... 131 722 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ......................................................... 768 668 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 82 721 000
30 Nybygg -- Tromsø tinghus, kan overføres ............ 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ............................................................... 28 508 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ......................................................... 58 216 000
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ......................................................... 1 343 887 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 38 448 000
30 Nybygg -- Tromsø kretsfengsel, kan overføres .... 3 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................ 79 488 000
70 Tilskudd ................................................................ 4 352 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon
Elevator ................................................................ 3 275 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ..... 437 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)

3. des. -- Voteringer
1999 869
1 Driftsutgifter ........................................................ 79 374 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1.... 4 584 448 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 10 311 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................ 203 894 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440
post 1 ................................................................... 960 900 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 12 000 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ........................................................ 152 675 000
443 Oppfølging av Innsynsloven
1 Driftsutgifter ........................................................ 6 000 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................ 4 000 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ........................................................ 62 047 000
446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet (jf.
kap. 3446)
1 Driftsutgifter ........................................................ 3 844 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ........................................................ 3 552 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)
1 Driftsutgifter ........................................................ 124 585 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ........................................................ 231 752 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ........................................................ 31 106 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 5 059 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................ 7 069 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i
redningstjenesten ................................................. 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved
kystradioene ......................................................... 53 456 000
73 Fond for søk etter omkomne på havet .................. 8 000 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ........................................................ 6 674 000
462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3462)
1 Driftsutgifter ........................................................ 124 998 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................ 6 402 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 1999
870
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter ......................................................... 13 049 000
464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464)
1 Driftsutgifter ......................................................... 20 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................ 7 500 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
1 Driftsutgifter ......................................................... 23 936 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................... 4 110 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................... 265 308 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ......................................................... 4 359 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ......................................................... 3 084 000
70 Fri sakførsel .......................................................... 155 497 000
71 Fritt rettsråd .......................................................... 97 153 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................... 14 688 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter ......................................................... 718 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ....... 35 000 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ...... 68 000 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ......................................................... 2 649 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres ........ 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ......................................................... 29 369 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................. 20 948 000
476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den
økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. ver­
denskrigen
71 Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og
å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene
ønsket å utrydde ................................................... 60 000 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning ............ 25 000 000
482 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ......................................................... 4 878 000
490 Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490)
1 Driftsutgifter ......................................................... 29 900 000
Totale utgifter 10 438 719 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter .................................................. 894 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
1999 871
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan:
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter
til bobehandling, men slik at totalrammen for nye til­
sagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ............................................................ 662 454 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................. 91 865 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................... 38 291 000
3 Andre inntekter .................................................... 20 781 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter .................................................... 151 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ................................................................ 153 960 000
3 Salgsinntekter ....................................................... 7 035 000
4 Gebyrer -- vaktselskap .......................................... 187 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ....................................................... 1 800 000
5 Personalbarnehage ............................................... 2 000 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .................................................. 4 749 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)
2 Refusjoner ............................................................ 11 168 000
81 Bøter, inndragninger ............................................ 540 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ..................................... 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ........ 41 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse .................... 75 000 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ............................................... 59 756 000
2 Salgs­ og leieinntekter ......................................... 366 000
3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)
1 Gebyrinntekter ..................................................... 379 300 000
3 Oppdrag og andre inntekter ................................. 11 119 000
3463 Datatilsynet (jf. kap. 463)
1 Årsavgift m.m. ..................................................... 964 000
3464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464)
1 Gebyrer ................................................................ 27 500 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ........................ 2 422 000
3 Oppdrag ............................................................... 266 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ................................................ 10 300 000
Totale inntekter 2 192 328 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 1999
872
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere
kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med
fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 ut over bevilg­
ningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 03.
2. kap. 430 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14.
3. kap. 440 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 02.
4. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3440 post 03.
5. kap. 441 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 02.
6. kap. 441 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3441 post 03.
7. kap. 442 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3442 post 02.
8. kap. 449 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3449 post 02.
9. kap. 462 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3462 post 03.
10. kap. 464 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3464 post 02.
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 01
inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det
kriminalitetsforebyggende råd, samt inntekter fra salg
av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 01
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virk­
somhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21
tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter
til bobehandling.
VI.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
fremgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag
fra Høyre, forslag nr. 4. Forslaget lyder:
«Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter .................................................. 44 899 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .................................................. 226 420 000
70 Tilskudd ......................................................... 1 200 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ..... 8 986 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter .................................................. 131 722 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter .................................................. 768 668 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 82 721 000
30 Nybygg -- Tromsø tinghus, kan overføres ...... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 28 508 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .................................................. 58 216 000

3. des. -- Voteringer
1999 873
430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ................................................... 1 343 887 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 38 448 000
30 Nybygg -- Tromsø kretsfengsel,
kan overføres .................................................. 3 000 000
32 Nybygg -- Trondheim kretsfengsel,
ressurs avdelingen .......................................... 4 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres .................................................. 79 488 000
70 Tilskudd .......................................................... 4 352 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon
Elevator ........................................................... 3 275 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers
pårørende ........................................................ 1 637 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ................................................... 79 374 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 441 post 1 ............................................... 4 632 448 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 10 311 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres .................................................. 203 894 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 440 post 1 ............................................... 960 900 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 12 000 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ................................................... 157 675 000
443 Oppfølging av Innsynsloven
70 Erstatninger, overslagsbevilgning .................. 4 000 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ................................................... 62 047 000
446 Kontrollen med den militære påtale­ og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ................................................... 3 844 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ................................................... 3 552 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)
1 Driftsutgifter ................................................... 115 585 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ................................................... 216 752 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ................................................... 31 106 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 5 059 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 1999
874
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ........................................................ 7 069 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner
i redningstjenesten ......................................... 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved
kystradioene ................................................... 53 456 000
73 Fond for søk etter omkomne på havet ............ 8 000 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter .................................................. 6 674 000
462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3462)
1 Driftsutgifter .................................................. 124 998 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 6 402 000
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter .................................................. 13 049 000
464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464)
1 Driftsutgifter .................................................. 20 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 7 500 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
1 Driftsutgifter .................................................. 23 936 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 4 110 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter .................................................. 265 308 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter .................................................. 4 359 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter .................................................. 3 084 000
70 Fri sakførsel ................................................... 155 497 000
71 Fritt rettsråd ................................................... 97 153 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .............. 14 688 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter .................................................. 718 000
70 Erstatning til voldsofre,
overslagsbevilgning ....................................... 35 000 000
71 Erstatningsansvar m.m.,
overslagsbevilgning ....................................... 68 000 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter .................................................. 2 649 000
60 Overføringer til kommunene,
kan overføres ................................................. 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter .................................................. 29 369 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 4 048 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
1999 875
476 Et historisk og moralsk oppgjør med
behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under
den 2. verdenskrigen
71 Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å
utvikle den tradisjon og kultur som nazis tene
ønsket å utrydde .............................................. 60 000 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning ...... 25 000 000
482 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ................................................... 4 878 000
490 Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490)
1 Driftsutgifter ................................................... 19 900 000
Totale utgifter 10 426 719 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ............................................ 894 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 )
1 Rettsgebyr ....................................................... 662 454 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ........................ 91 865 000
3430 Kriminalomsorg (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ................................ 38 291 000
3 Andre inntekter ............................................... 20 781 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ............................................... 151 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ........................................................... 141 960 000
3 Salgsinntekter ................................................. 7 035 000
4 Gebyrer -- vaktselskap .................................... 187 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ................................................. 1 800 000
5 Personalbarnehage .......................................... 2 000 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ............................................ 4 749 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)
2 Refusjoner ...................................................... 11 168 000
81 Bøter, inndragninger ....................................... 540 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ................................ 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ... 41 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse ............... 75 000 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .......................................... 59 756 000
2 Salgs­ og leieinntekter .................................... 366 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Referat
Trykt 16/12 1999
1999
876
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter
til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 ut over bevilg­
ningen som er gitt under kap. 440 post 45.
IV.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 410 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3410 post 03.
2. kap. 430 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3430 post 14.
3. kap. 440 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3440 post 02.
4. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3440 post 03.
5. kap. 441 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3441 post 02.
6. kap. 441 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3441 post 03.
7. kap. 442 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3442 post 02.
8. kap. 449 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3449 post 02.
9. kap. 462 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap. 3462 post 03.
10.kap. 464 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet
under kap. 3464 post 02.
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000
kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 01
inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det
kriminalitetsforebyggende råd, samt inntekter fra salg
av rådets publikasjoner.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 01
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virk­
somhet.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21
tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter
til bobehandling.
VI.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til før­
tidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det
fremgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre bifaltes innstillingen med 72 mot
31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.49.06)
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.50.
3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)
1 Gebyrinntekter ............................................... 379 300 000
3 Oppdrag og andre inntekter ........................... 11 119 000
3463 Datatilsynet (jf. kap. 463)
1 Årsavgift m.m. ............................................... 964 000
3464 Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 464)
1 Gebyrer .......................................................... 27 500 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker .................. 2 422 000
3 Oppdrag ......................................................... 266 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. .......................................... 10 300 000
Totale inntekter 2 180 328 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner