Forhandlinger i Stortinget nr. 52
30. nov. -- Valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap
S 1999­2000
1999 751
Møte tirsdag den 30. november kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 19)
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering
av lønnen for Høyesteretts medlemmer
(Innst. S. nr. 31 (1999­2000))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Nobelkomiteen
(Innst. S. nr. 32 (1999­2000))
3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Norges Banks representantskap
(Innst. S. nr. 33 (1999­2000))
4. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad og Chris­
topher Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinne­
gang for andre aktører
(Innst. S. nr. 26 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:70
(1998­1999))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representant Karin Andersen om økte bevilgninger til
boliger for unge og vanskeligstilte
(Innst. S. nr. 30 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:74
(1998­1999))
6. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Akershus fylke: André Kvakkestad
For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie
For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Rogaland fylke: Ingrid Fiskaa
For Telemark fylke: Kari Lise Holmberg
For Vestfold fylke: Karin Lian
Fra representanten Dag Danielsen foreligger med­
delelse om at den innvilgede permisjonssøknad, med sene­
re endring, for tidsrommet 30. november til og med 1. de­
sember, trekkes. -- Denne meddelelse tas til etterretning.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representanten Anita Apelthun Sæle om permisjon
i tiden fra og med 30. november til og med 3. desember
for å delta på en konferanse om elektronisk handel i
San Francisco
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om velferdspermi­
sjon for representanten Inga Kvalbukt i tiden fra og
med 30. november til og med 3. desember
-- fra Venstres stortingsgruppe om sykepermisjon for re­
presentanten Terje Johansen fra og med 30. november
og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: Borghild Tenden
For Hordaland fylke: Kurt­Arne Langeland
For Nordland fylke: Jon Tørset
Presidenten: Kurt­Arne Langeland og Jon Tørset er
til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg foreslår Per Ove Width.
Presidenten: Per Ove Width er foreslått som settepre­
sident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens mø­
te.
S t a t s r å d D a g J o s t e i n F j æ r v o l l
overbrakte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Tor Nymo vil fremsette
et privat forslag.
Tor Nymo (Sp): På vegne av meg selv vil jeg frem­
sette et privat forslag om å utrede tiltak for å styrke
voldsofrenes rettigheter.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering
av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S. nr. 31
(1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 759)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og
varamedlemmer til Nobelkomiteen (Innst. S. nr. 32
(1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 759)
S a k n r . 3
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og
varamedlemmer til Norges Banks representantskap
(Innst. S. nr. 33 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 760)
52

Forslag fra repr. Thore Aksel Nistad og Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktører 1999
752
S a k n r . 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad og Chris­
topher Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang
for andre aktører (Innst. S. nr. 26 (1999­2000), jf. Doku­
ment nr. 8:70 (1998­1999))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbei­
derpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kris­
telig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter,
Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter,
Venstre 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) (ordfører for saken): Forslaget som
Fremskrittspartiets representanter i samferdselskomiteen
i sin tid framsatte, var todelt. Punkt 2 lød :
«NSB BA overføres fra Samferdselsdepartementet
til Næringsdepartementet.»
Forslagets punkt 2 ble ikke tatt under behandling i
Stortinget, jf. Grunnloven § 12 tredje ledd, hvor det som
kjent heter:
«Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraa­
dets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt er­
agter.»
Det er derfor Regjeringa sjøl som er suveren til å be­
stemme hvordan departementer og underliggende etater
ordnes.
Når det så gjelder punkt 1 i Dokument nr. 8­forslaget
som vi i dag har til behandling, har jeg innledningsvis
lyst til å si at jeg egentlig ikke har tall på hvor mange
ganger Høyre og Fremskrittspartiet de siste par åra har
framsatt forslag om at det skal åpnes for at andre enn
NSB skal kunne drive jernbanetransport. Jeg vil også si
at det er noe misvisende å framstille det som om det bare
er NSB som i dag driver jernbanetransport, og som om
det bare er NSB som kan drive jernbanetransport.
Aller først: NSB er transportmessig allerede i sterk
grad konkurranseutsatt. Jeg tenker på den store konkur­
ransen jernbanetransporten har fra vegtrafikken og fra
flytrafikken, og når det gjelder godstransporten, er det
ikke lenger slik at det bare er NSB som kan drive gods­
transport på det norske jernbanenettet. Det er allerede i
forskrifts form åpnet for at bl.a. internasjonale jernbane­
transportselskaper kan drive godstransport på det norske
nettet. Derfor er ordlyden i forslaget, hvor det heter at en
skal «åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktø­
rer», noe misvisende. Jernbaneverkets skinnegang er al­
lerede åpnet for andre aktører.
Det som jeg tolker som hovedpoenget fra forslagsstil­
lerne, er å åpne for at flere kan drive gods­ og person­
transport. Som sagt, godstransporten er det allerede åpnet
for, og jeg vil da konsentrere meg om persontransporten.
Det er i dag ikke åpen tilgang til det norske jernbane­
nettet for alle som ønsker å drive persontransport. Hvis
det er ønskelig, må dagens forskrifter endres av Regjerin­
ga. Det har så langt ikke vært politisk flertall på Stortinget
for å foreta slike endringer. Bortsett fra Høyre og Frem­
skrittspartiet ønsker heller ikke komiteen i denne omgan­
gen å åpne for at flere skal kunne drive persontransport på
det norske jernbanenettet. Eller for å si det mer presist:
Flertallet i komiteen ønsker ikke å ta stilling til dette nå,
men jeg skal ikke forskuttere hva som kommer til å være
norsk jernbanepolitikk om to, fem eller ti år.
Grunnen til at flertallet ikke nå ønsker å ta stilling til
dette, er at Samferdselsdepartementet har fått utarbeidet
en interessant rapport fra Transportøkonomisk institutt --
TØI -- som nettopp omhandler konkurranse på det norske
jernbanenettet. Dette er en rapport som ble utarbeidet og
lagt fram i sommer, og den er nå sendt på høring til be­
rørte instanser. Flertallet vil derfor ikke trekke konklu­
sjoner nå. Vi avventer den behandlinga som kommer et­
ter den høringsrunden som nå er igangsatt, hvor en skal
få bransjen og næringa sjøl i høring om det kan være ak­
tuelt å få flere aktører inn på det norske jernbanenettet.
Konklusjonene kommer vi tilbake til. Vi i flertallet øn­
sker å komme tilbake til dem i fullt monn ved behandlin­
gen av Nasjonal transportplan til våren. I stedet for en
lang og grundig debatt nå, ønsker vi å drøye i noen må­
neder og ta debatten, som sagt, når vi behandler Nasjonal
transportplan.
Christopher Stensaker (Frp): Den første jernbane­
strekningen i Norge ble åpnet i 1854 mellom Kristiania
og Eidsvoll. Siden da har NSB vært en av landets mest
toneangivende transportbedrifter med enerett på Jernbane­
verkets skinnegang. Etter stortingsvedtak av 14. november
1996 ble NSBs tidligere trafikkdel omgjort til særlovs­
selskapet NSB BA fra 1. desember 1996. Samtidig ble
forvaltningsorganet Jernbaneverket opprettet og har an­
svaret for bl.a. å bygge ut og vedlikeholde jernbanenettet.
Jeg vil vise til Dokument nr. 8:46 for 1997­98 og
Innst. S. nr. 136 for 1997­98 fra samferdselskomiteen om
forslag fra Thore Aksel Nistad og meg selv om å skille
økonomisk og organisatorisk mellom NSB BA, Jernba­
neverket og Jernbanetilsynet. Dette forslaget fikk ikke
flertall, men i St.prp. nr. 1 for1998­99 ble det lagt opp til
at det fra 1. juli 1999 ble gjennomført et fullstendig orga­
nisatorisk skille mellom særlovsselskapet NSB BA og
det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket ved at de
to enhetene ikke lenger skal ha samme administrerende
direktør. Styret for Jernbaneverket ble foreslått avviklet
fra samme dato. Det økonomiske og organisatoriske skil­
let mellom NSB BA og Jernbaneverket er dermed lov­
messig fullført og åpner i teorien for åpen konkurranse
på Jernbaneverkets skinnegang.
Jernbanetransport har over lengre tid opplevd synken­
de markedsandeler både når det gjelder passasjertrans­
port og godstransport. Markedsandel for persontransport
i 1997 var på 87,4 pst. på veg, 6,8 pst. for fly og 4,2 pst.
for jernbane. For godstransport var markedsandelen i

Forslag fra repr. Thore Aksel Nistad og Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktører
1999 753
1997 på 55,7 pst. på veg, 35,1 pst. for skip og 9,2 pst. for
jernbane.
Fremskrittspartiet mener at dette viser et misforhold
mellom det som ytes i statlig støtte til jernbanen, og det
transportarbeid som utføres, sammenlignet med andre
transportformer. Løsningen på dette problemet vil være å
åpne for mer konkurranse og større privat engasjement
på jernbaneområdet, som også kan gjøre det enklere å
trekke privat kapital inn i sektoren. Dette vil også gjøre
mer investering på området mulig, både i kjøreveg og i
rullende materiell.
I Sverige har konkurranse på skinnegangen gjennom
anbud ført til flere avganger, flere åpne stasjoner og flere
passasjerer uten at statens kostnader har økt, og det har
blitt flere aktører. Med de statlige anbudsrundene var
kostnadsreduksjonen 21 pst. for de to første årene, 1992
og 1993, og stabile kostnader ved senere runder.
Fremskrittspartiet mener at et viktig motiv for å åpne
skinnetilgangen for andre aktører vil være å få en bedre
utnyttelse av den felles ressurs som skinnene er. En slik
utnyttelse vil skape økt konkurranse i transportmarkedet
og et bredere spekter av tjenester. Man må se på skinne­
gangen som en europavei, som må utnyttes på best mulig
måte og være tilgjengelig for alle. Derfor er det viktig at
det ved åpning av Jernbaneverkets skinnegang for andre
aktører må legges vekt på like konkurranseforhold for de
ulike operatørene som driver samme type jernbanetrans­
port i de samme markedene.
Fremskrittspartiet mener også at det må legges til rette
for et ukomplisert system med en klar ansvarsdeling og
oversiktlighet, dette for å fremme best mulig koordine­
ring, slik at en oppnår en hensiktsmessig og effektiv drift
av skinnegangen. Det kan derfor være formålstjenlig å
etablere et selskap eller en forvaltningsenhet med ansvar
for de statlige anbudsprosessene med god kunnskap om
jernbanemarkedet.
Fremskrittspartiet mener at når transporttjenester kjø­
pes, bør tog vurderes i sammenheng med andre transport­
former, som f.eks. vogntog, buss eller fly.
Der andre aktører enn NSB får benytte skinnegangen,
er det viktig at togdriften ikke detaljreguleres utover det
sikkerhetsmessige.
Fremskrittspartiet mener at ved en ytterligere åpning
for konkurranse på sporet forsterkes en del uheldige for­
hold som skyldes at Samferdselsdepartementet har flere
roller i jernbaneområdet. Ved konkurranse må tildeling
av jernbanelinje skje utenfor departementet i et eget sel­
skap eller en egen forvaltningsenhet.
Fremskrittspartiet viser for øvrig til TØI­rapport 429/
1999, som tar opp mange av de spørsmål som reises ved
å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktører.
Blant annet ble det ved implementering av flere EU­di­
rektiver i det norske lovverket på 1990­tallet åpnet for
konkurranse på sporet på enkelte områder. For eksempel
har en åpnet for at internasjonale sammenslutninger av
jernbaneforetak som driver grenseoverskridende trans­
port, kan trafikkere det norske jernbanenettet. I visse til­
feller har en også gått noe lenger enn kravene i EU­direk­
tivene når det gjelder å åpne for konkurranse på det nor­
ske jernbanenettet. For eksempel etablerer en i «Freight
Freeways»­samarbeidet korridorer for godstransport
gjennom nordiske og andre europeiske land, der det skal
være åpen konkurranse mellom private og statlige gods­
transportører. Østfoldbanen, Kongsvingerbanen og Ofot­
banen er foreløpig med i slike korridorer.
Fremskrittspartiet ønsker en utvikling mot nye anven­
delsesområder for eksisterende sporkapasitet. Dette har
de eksisterende statlige jernbaneselskapene ikke klart, og
vi mener at det her er rom for nye selskapsdannelser.
Fremskrittspartiet ser det også som ønskelig å konkur­
ranseutsette de statlig kjøpte persontransporttjenestene
og at dette skjer ved anbudskonkurranser. Ved slike an­
budskonkurranser vil det være hensiktsmessig å splitte
opp rutenettet og legge «produktpakker» ut på anbud.
Til slutt vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet og Høy­
re ta opp forslaget som er gjengitt i innstillingen.
Presidenten: Hr. Stensaker har tatt opp det forslag han
refererte til.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Som Stortinget er
kjent med, er det allerede i dag åpnet for andre aktører
enn NSB BA på enkelte deler av det norske jernbanenet­
tet. Dette er bl.a. en følge av implementeringen av flere
EU­direktiver i det norske lovverket på 1990­tallet. Det
er eksempelvis åpnet for at internasjonale sammenslut­
ninger av jernbaneforetak som driver grenseoverskriden­
de transport, kan trafikkere det norske jernbanenettet.
For å styrke jernbanen som transportmiddel har Norge i
visse tilfeller gått noe lenger enn EU­direktivene krever
når det gjelder å åpne for konkurranse på det norske jern­
banenettet. Som allerede nevnt: Gjennom «Freight Free­
ways»­samarbeidet er det etablert godskorridorer for
jernbanetransport gjennom nordiske og andre europeiske
land, med åpen tilgang for både private og offentlige
godstransportører.
Selv om det til en viss grad er åpnet for konkurranse,
er det ved siden av NSB få transportselskaper på det nor­
ske jernbanenettet. Malmtrafikk AS driver frakt av jern­
malm mellom Narvik og Kiruna på Ofotbanen, NSBs
heleide datterselskap NSB Gardermobanen AS driver
transport til og fra den nye hovedflyplassen, og det er en
del mer hobbypreget jernbanevirksomhet.
I lys av bl.a. pågående arbeid i EU med nye direktiv­
forslag -- den såkalte jernbanepakken -- vurderer Sam­
ferdselsdepartementet for tiden hensiktsmessigheten av
en ytterligere åpning av tilgangen til jernbanenettet.
Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra departe­
mentet nylig avsluttet et prosjekt hvor de har utredet al­
ternative strategier for å legge til rette for åpen tilgang til
jernbanenettet i Norge. Denne rapporten er omtalt flere
ganger allerede. Resultatene fra dette arbeidet, sammen
med TØIs tilrådinger, er presentert i denne rapporten,
som heter «Konkurranse på det norske jernbanenettet»,
og som er lagt fram så sent som nå i oktober.
Rapporten har en god drøfting av forhold som bør vur­
deres nærmere dersom vi ønsker å åpne for ytterligere kon­

Forslag fra repr. Thore Aksel Nistad og Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktører 1999
754
kurranse på jernbanenettet. Det er flere grunner til at vi an­
takelig bør behandle gods­ og persontransporten tempo­
messig ulikt når det gjelder en mulig gradvis tilrettelegging
for økt konkurranse på sporet. Vi har allerede gått noe len­
ger enn EU krever med hensyn til å åpne for konkurranse
for godstransporten, og det kan antakelig uten større pro­
blemer åpnes for mer konkurranse på dette området.
Når det gjelder persontransport, anbefaler TØI i sin
rapport å gå langsommere fram og avvente situasjonen
for å se på dereguleringen i f.eks. England og Sverige.
England har, som vi vet, gått meget langt i å reformere
jernbanedriften som ledd i arbeidet med å privatisere
den. Et annet aspekt som må vurderes, er muligheten for
at en med flere aktører skaper et kontroll­ og koordine­
ringsbehov som er mer kostnadskrevende enn dagens re­
gime. I den sammenheng må det påpekes at det trolig er
stordriftsfordeler i togdrift. Det vil si at ett selskap kan
trafikkere hele eller deler av nettet med lavere kostnader
enn flere små. Men det kan finnes organisatoriske løsnin­
ger når det gjelder fellesfunksjoner, som stasjoner og
verkstedtjenester, som kan bidra til å dempe eksistensen
av slike stordriftsfordeler.
Det er videre naturlig å behandle det togtilbud som
omfattes av ordningen med statlig kjøp av persontrans­
porttjenester med jernbane, atskilt fra den øvrige person­
trafikken. TØI tar til orde for at togtilbud som er gjen­
stand for statlig kjøp, bør konkurranseutsettes gjennom
anbudskonkurranser. Dette betinger at det må komme
flere reelle aktører på banen. Dette er dessuten en sak
som i seg selv krever et stykke forberedende arbeid, og
det må ikke minst tas hensyn til hvordan dette kan påvir­
ke NSB, som er inne i en større omstillingsprosess. De­
regulering og liberalisering er dessuten ikke nødvendig­
vis den eneste måten å oppnå kostnadseffektivitet på.
Konkurranse fra veg­ og flytrafikken bidrar også til å re­
dusere aktørenes eventuelle muligheter til å ta ut mono­
polprofitt i jernbanemarkedet.
Rapporten fra TØI, som berører nevnte og andre pro­
blemstillinger, er nå til behandling i Samferdselsdeparte­
mentet. Departementet har i første omgang sendt rappor­
ten på en begrenset høring til sentrale aktører, som bl.a.
NSB BA, Jernbaneverket og Transportbrukernes Felles­
organisasjon. Jeg legger opp til å presentere den videre
oppfølging av disse problemstillingene i stortingsmeldin­
gen om Nasjonal transportplan 2002­11, som skal legges
fram våren 2000.
Thore Aksel Nistad (Frp): Når man hører på sam­
ferdselsministeren og Arbeiderpartiets representant, Sver­
re Myrli, her i dag, skulle man tro at det er en hel rekke
med forskjellige aktører som trafikkerer jernbanenettet.
I tillegg sier representanten Myrli at det er konkurranse
på godstransport. Den eneste konkurranse jeg kan se når
det gjelder godstransport, må være på den godstranspor­
ten som går på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Der er det
fri konkurranse mellom trailerne. Men på den linjen som
Jernbaneverket har der, er det nok bare en eneste aktør.
I forskriftene står det at foruten NSB BA kan følgende
virksomheter tildeles ruteleier, nemlig som statsråden
riktig sa, de foretak som faller inn under EØS­direktive­
ne -- «Trans European Rail Freight Freeways».
Så står det også:
«Jernbaneforetak som Kongen unntaksvis etter jern­
baneloven § 8 har gitt tillatelse til å drive gods­ og/el­
ler persontrafikk på deler av jernbanenettet hvor Sta­
tens jernbanetrafikkselskap» -- dvs. NSB -- «har inn­
stilt slik trafikk.»
Det er altså på de linjer hvor NSB ikke vil kjøre, at an­
dre kan få lov til å kjøre.
Men det er ett unntak til når det gjelder virksomheter
som har lov til å kjøre, og det er «museums­ og hobby­
preget jernbanevirksomhet». De har tillatelse til å drive.
Nå vet jeg ikke om representanten Myrli anser NSB for å
drive en museums­ og hobbypreget jernbanevirksomhet,
for hvis han gjør det, har han jo rett i at det er fri konkur­
ranse på linjen. Men jeg anser NSB for å være litt bedre
enn en «museums­ og hobbypreget jernbanevirksomhet».
Så i realiteten har NSB full kontroll og er eneoperatør.
De er også praktisk talt eneoperatør på vei. Hvis et
busselskap, f.eks. NOR­WAY Bussekspress AS, vil kjø­
re en rute og den ruten tilfeldigvis skulle ligge nær en
jernbanelinje, får ikke selskapet konsesjon til å kjøre.
Når jeg skal reise fra Gjøvik og inn hit, har jeg ett alter­
nativ, og det er NSB. De busselskapene som har søkt om
tillatelse til å kjøre den ruten, får det ikke på grunn av at
NSB har monopol -- ikke bare på jernbanen, men de har
det de facto også på vei.
Sverre Myrli (A): Med all respekt: Et virkelig hand­
slag for utviklinga av museums­ og hobbyjernbanen her i
kongeriket hadde vært å følge Fremskrittspartiets jernba­
nepolitikk i praksis. Jeg syns det er interessant og flott å
høre det rørende engasjementet for jernbanen som Frem­
skrittspartiets representanter viser i Stortinget. Det er
bare så synd at det rørende engasjementet kun eksisterer
når det er snakk om privatisering og salg av aksjer i
NSB, og når det er snakk om deregulering av jernbane­
markedet.
Hvis utgangspunktet er at vi ønsker mer jernbane­
transport, står vi overfor to problemstillinger.
For det første: På det sentrale østlandsområdet, hvor
det meste av jernbanetrafikken foregår i dag, er det ikke
plass til flere operatører. Problemet er at jernbanenettet
er sprengt, det er ikke plass til tog. Gå i Oslotunnelen og
se, forresten, det er ikke anbefalelsesverdig, men sett
dere inn i problemene i Oslotunnelen: Togene står i kø,
det er ikke plass til flere tog.
Men ute i distriktene, hvor det er et relativt lite befolk­
ningsgrunnlag, har vi et ferskt eksempel fra Bratsbergba­
nen, der private ville være med og drive jernbanevirk­
somhet sammen med NSB. Jeg beklager at det prosjektet
strandet, og at det ikke kom videre. Men mitt poeng er at
Fremskrittspartiets argumenter om at bare vi får inn flere
private operatører, så får vi mer jernbanetransport, det er
overdrevet.
Jeg sa ganske presist i mitt første innlegg, det er jeg ri­
melig sikker på, at det heller ikke er fritt fram for hvem
som helst å drive godstransport på jernbane. Hvis repre­

30. nov. -- Forslag fra repr. Karin Andersen om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte
1999 755
sentanten Nistad vil starte «Nistad jernbanetransport
AS», får han ikke lov til å drive den jernbanetransporten
-- og jeg må si heldigvis for det! Det er åpnet for at inter­
nasjonale jernbanesammenslutninger kan drive godstran­
sport på det norske jernbanenettet. Det var, og er, poen­
get mitt. Derfor er Fremskrittspartiets budskap om at
Jernbaneverkets skinnegang skal åpnes for andre aktører,
misvisende. Det er flere som driver og som kan drive
jernbanetransport.
Så helt slutt: Hvis Fremskrittspartiet vil vise sitt ekte
engasjement når det gjelder jernbanen, har de en god mu­
lighet til å gjøre det de nærmeste dagene. Samferdselsko­
miteen skal være ferdig med sin budsjettinnstilling på
fredag. Der er det fullt mulig både med påplussinger til
NSB og med påplussinger til Jernbaneverket. Det aner
meg at de sedvanlige kuttforslagene på Jernbaneverkets
område kommer i stedet.
Inge Myrvoll (SV): Hovedmotivet for å ta ordet nå er
faktisk at jeg har lyst til å utnytte denne muligheten til å
si at jeg er rimelig fornøyd med departementets innfalls­
vinkel. Det er ikke hver dag jeg sier det, men jeg syns det
er godt å få sagt det også. Det som er viktig, er nettopp at
landegrensene ikke blir en sperre for internasjonale gods­
transporter, og at dette fungerer godt, slik at jernbanen
som transportform kan styrkes på godssiden.
Jeg er også fornøyd med at statsråden sier at han øn­
sker å se på erfaringer fra land som har gått langt i de­
reguleringen, se hvordan det fungerer. En såkalt konkur­
ranse på sporet kan ende opp med kaos på sporet. På ve­
gene er det plass for de fleste. På flyplassene får man sine
«slots», men på jernbanen er det en annen form for infra­
struktur. En ting er at det nede i Oslogryta nesten ikke er
plass på sporet, fordi kapasiteten ikke er der, men sjøl ute
i landet kommer faktisk dette med prioritet til å bli en sak
som det kommer til å bli enorm krangel om. Hvem skal
stå på kryssingssporet eller sidesporet og vente på krys­
sende tog? Altså: Hvem skal få fortrinnsrett? Prioritet på
jernbanen kan virkelig bli en sak som til slutt kan komme
til ende som en slags justisaffære med krangel mellom
selskaper, og konkurransen kan egentlig ende opp i et
kaos. Det kommer ikke til å fremme jernbanetransporten.
Jeg tror også det er viktig å tenke langsiktighet på det­
te området. Bratsbergbanen ble nevnt som et eksempel
av Sverre Myrli. Jeg tror på en måte man må være klar
over at jernbanen som transportform, som infrastruktur,
er annerledes enn vegen og også annerledes enn flyplas­
sene, og at jernbanen må styrkes som transportform i
konkurranse med vegtrafikk og lufttrafikk. Det er da en
del andre rammebetingelser som er mye viktigere enn det
å få inn eventuelle små, useriøse selskaper som skal prø­
ve å se om de kan finne et lite marked på jernbanesida,
hvor det kan finnes lønnsomhet.
Jeg har også liten tro på å legge ut kjøp av tjenester på
anbud. Erfaringene fra den konkurransen vi nå har hatt
på kortbanenettet, viser jo at det er veldig få aktører. De
som er der, er veldig små, og kanskje ikke dem man
egentlig ønsker. Det samme gjelder på jernbanesida. Det
skal enorme investeringer til for å kunne være en seriøs
aktør på jernbanesida, når det gjelder både materiell og
kompetanse. Det er ingen som har den kvaliteten i dag.
Jeg er derfor veldig fornøyd dersom departementet tar
en kritisk gjennomgang av erfaringer fra de land som er
gått langt med deregulering.
Thore Aksel Nistad (Frp): Representanten Myrli sa
at jernbanenettet allerede er sprengt, det er for liten plass,
det er ikke plass til flere aktører, og dermed må vi behol­
de bare NSB. Det er greit at det akkurat i Oslotunnelen er
sprengt, der er det ikke plass til flere.
Så kommer han med at vi vil skjære ned og at vi
egentlig kan gjøre noe godt for NSB i budsjettbehandlin­
gen nå, vi kan øke enda mer. Men hva får NSB av subsi­
dier i dag? De får 960 mill. kr -- nesten 1 milliard kr --
uten at man har spurt om andre er interessert i å kjøre bil­
ligere enn NSB på diverse strekninger. Flertallet deler
helt ukritisk ut ca. 1 milliard kr til NSB for å kjøre der.
Jeg er helt sikker på at dette beløpet kunne blitt halvert
om man bad andre aktører gjøre det. Jeg vil vise til rap­
porter fra Sverige og andre land, hvor man har gjort dette
forsøket. Man trenger ikke absolutt å poppe opp ti for­
skjellige firmaer som skal kjøre på samme strekning.
Man kan gjøre som man gjør med busskonsesjoner, man
legger det ut på anbud, og den som kjører best og billigst
og som har det beste tilbudet -- det er selvsagt departe­
mentet som legger opp til hvordan man skal gjøre det, og
man skal føre kontroll -- er den som får kontrakten. Så
enkelt er det. Det kan ikke være noen heksekunst, at det
skal være annerledes for jernbane enn for fly og buss.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 760)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representant Karin Andersen om økte bevilgninger til bo­
liger for unge og vanskeligstilte (Innst. S. nr. 30 (1999­
2000), jf. Dokument nr. 8:74 (1998­1999))
Trond Giske (A) (ordfører for saken): Jeg skal bare
kort si at den saken som vi har her, etter finanskomiteens
syn er en ren budsjettsak. Både forslaget om å utvide
Husbankens låneramme og forslaget om økte bevilgnin­
ger til utleieboliger i dette Dokument nr. 8­forslaget fra
Karin Andersen, er saker som hører hjemme i statsbud­
sjettet og er behandlet der. Ett av forslagene fra Karin
Andersen var sågar foreslått fra Regjeringens side. Der­
for viser flertallet i komiteen til merknadene og forslage­
ne i budsjettinnstillingen. Vi synes saken hører hjemme
der, og foreslår forslaget avvist.
Karin Andersen (SV): Jeg syns saksordførerens inn­
legg i denne saken sier alt om hvor lite stortingsflertallet
egentlig forstår om hvor vanskelig boligmarkedet er for
unge mennesker og for dem som ikke har så god råd.
Dette er en ren budsjettsak, sier Giske. Ja, pengebevilg­
ningene i den er nok det. Men dette dreier seg om en stor

30. nov. -- Forslag fra repr. Karin Andersen om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte 1999
756
strukturdebatt, om hvordan vi skal organisere det norske
samfunnet, hvordan vi skal organisere og finansiere kan­
skje det som er viktigst i hverdagslivet for de fleste av
oss, nemlig det at vi har tak over hodet og hvor mye det
skal koste. Bolig er en nødvendighet, og det er ikke noe
marginalt problem, slik som det ser ut til at Regjeringa
og også flertallet mener.
Jeg har lyst til å vise til et brev som kommunalkomite­
en fikk i vår da vi behandlet stortingsmeldinga om boli­
ger for unge og vanskeligstilte, der Regjeringa skriver at
foreløpige rapporter fra de store byene viser at behovet
for tilskudd er mye høyere enn bevilgningene.
De viser også til at et nedre golv for behov basert på
disse nøkterne kommunale anslagene er 2 000 boliger
ekstra i året. Etter departementets vurdering, før de loka­
le planene foreligger, kan det dreie seg om et behov vari­
erende frå 2 000 til 5 000 ekstra boliger i året i en fem­
årsperiode hvis behovet framover er konstant. Og det vet
vi at det ikke er, for bl.a. fra 1. januar 2000 fjernes de sis­
te husleiereguleringene, riktignok slik at prisen ikke øker
så fort, men over noen år fases svært mange andre billige
utleieboliger ut av markedet. Så dette er ikke noe margi­
nalt problem. Prisen går opp på både leie og eie. Og vi
snakker om det som betyr aller mest for folks private
økonomi. Det er disse prisene som tar størst andel av løn­
ningene til folk, det gjelder både husleie og renter og av­
drag. At man prøver å marginalisere at leieprisene går
opp fordi rentene nå har gått ned, syns jeg er en ganske
risikabel argumentasjon.
Nå vet vi at renten både i Husbanken og Lånekassen
er markedsstyrt. Når prisene er så høye og hvis rentene
plutselig skulle sprette opp igjen, vet vi at folk får helt
uoverstigelige problemer i privatøkonomien sin. De som
befinner seg i leiemarkedet, er ofte ungdom og ubemidle­
de, og mange av dem betaler allerede i dag en helt urime­
lig høy leie i markedet. Det som kan løse opp i dette, er et
økt tilbud av allmennyttige utleieboliger basert på selv­
kost, og det er det dette forslaget dreier seg om.
Situasjonen for de fleste unge i dag er at de har et stort
studielån etter å ha studert, og når de i tillegg til det skal
finansiere en bolig, er det svært mange banker som vel­
ger å si nei til lån. Resultatet er at de må ut på et allerede
presset leiemarked, og at de aldri greier å bygge seg opp
egenkapital som gjør at de kan komme inn på eiemarke­
det.
Jeg ser at Regjeringa i et svarbrev til komiteen henvi­
ser til etableringslånordningen. Det hadde vært noe hvis
den ordningen var stor nok, og hvis det ikke var slik at
det nesten er som å få kamelen gjennom nåløyet å få et
slikt lån. Det er en svært liten gruppe som kan få del i
etableringslånordningen, for enten tjener man for lite el­
ler så tjener man for mye. Man skal være god om man
treffer akkurat det inntektsnivået og det utgiftsnivået som
gjør at man har mulighet til å få et slikt lån.
Og så til kanskje det viktigste: Det er en stor mangel
på utleieboliger i Norge generelt, og det har det vært i
mange år. Det tror jeg faktisk er en virkelighet som må
beskrives mange ganger før vi egentlig skjønner hvordan
det er. I Norge er vi et annerledesland på vondt når det
gjelder utleieboliger. Vi har altfor få, og det bidrar til at
prisen blir svært høy når det er mange som etterspør en
utleiebolig, og det er det i dag. Det er mange som etter­
spør en utleiebolig fordi de ikke får tilgang på lån, det er
mange som etterspør det fordi de har svært lav inntekt,
og det er mange som etterspør det rett og slett fordi de
velger denne boformen. Det er det mange som gjør, og
jeg tror den andelen vil øke. Det dette forslaget dreier seg
om, er i utgangspunktet å få etablert boliger for dem som
har små inntekter, eller som er unge og trenger en valg­
frihet i den fasen -- en valgfrihet som ikke setter dem i en
gjeldsslavesituasjon for resten av livet.
Det er gjort mange undersøkelser på andelen av leie­
markedet i Norge i forhold til landene rundt oss. Det skal
jeg ikke ta opp igjen, for det står i forslaget. Men det
foreligger også ganske mange rapporter, bl.a. levekårs­
undersøkelsen fra 1997, som dokumenterer at antall leie­
boliger i Norge faktisk går ned. Og de går veldig ned
med konjunkturer, økte lønninger og inntekter ellers, for
det er slik at en svært stor del av leieboligene i Norge er
utleieareal som er inne i folks privathus. Dette leier man
altså ut for å kunne finansiere sine egne lån, og når man
får god råd og har nedbetalte lån, slutter man med det.
Det betyr at vi ikke har noe kontroll med hvor mange
leiligheter vi har på utleiemarkedet, og svært få av dem
er subsidiert. I tillegg viser også mange undersøkelser at
ungdoms inntekter har gått ned de siste årene i forhold til
resten av befolkningen, og at de ikke på samme måte
som andre har fått del i inntektsveksten. Undersøkelser
som ble lagt fram sist uke, viser også at ungdom i mindre
grad i dag enn for ti år siden er i stand til å kjøpe seg bo­
lig og komme inn i boligmarkedet. Det er ganske spesi­
elt, fordi ellers øker jo velstanden ganske formidabelt i
dette samfunnet. Og vi vet altså hva som trengs. Det er to
ting: Det er billige tomter, og det er økte tilskudd. Billige
tomter er både staten og kommunene nødt til å ta ansvar
for. Man kan ikke fortsette å selge alt man har av tomter
som er egnet for boligbygging, til høystbydende. Både
kommuner og stat må ta ansvar for at disse tomtene blir
øremerket til rimelig boligbygging, og at man regulerer
dem på en slik måte at det ikke blir segregerte områder,
men blir en blandet boligmasse der som retter seg mot
flere grupper. Det er fullt mulig.
Når det gjelder penger, er det det dette forslaget dreier
seg om. Det dreier seg om å bevilge nok penger, slik at
det blir mulig for kommunene enten å bygge eller å kjøpe
utleieboliger og tilby dem til en pris som gjør at ungdom
og folk med dårlig råd ikke behøver å ende som gjelds­
slaver for evig tid.
Frykten for at vi skal få en altfor stor utleieboligsek­
tor, som departementet har skrevet i brevet til komiteen,
og som det ser ut som komiteen er enig i, må jeg si jeg
syns er vesentlig overdrevet, når man vet hvor lite dette
utleieboligmarkedet i Norge er. Vi skal bygge fryktelig
mye i veldig mange år før det begynner å bli for mange,
så jeg syns at man kanskje kunne ha spart seg å være så
bekymret for det. Hvis man viser til naboland og ser hvor
mye de har bygd, og at f.eks. noen svenske kommuner nå
har problemer med for stor boligmasse i det de kaller

30. nov. -- Forslag fra repr. Karin Andersen om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte
1999 757
«allmännyttan», så har jeg ikke regnet ut hvor mange ek­
stra boliger vi måtte bygge hvert eneste år og i hvor man­
ge år vi skulle drive på for å komme i en tilsvarende situ­
asjon, men det er altså fullstendig skivebom i forhold til
volumet på det forslaget som er fremmet her.
Jeg fremmer forslaget som vi har i innstillingen, og
jeg appellerer til stortingsflertallet om å ta dette temaet
med noe større alvor enn det jeg syns de har gjort hittil.
Dette dreier seg altså om det viktigste for folk, nemlig
muligheten til å skaffe seg et hjem. Det er utgangspunk­
tet for å kunne beholde og ha en jobb, det er utgangs­
punktet for å kunne ta utdanning, det er utgangspunktet
for å kunne motta helsetjenester og at det skal være noe
nytte i det, det er utgangspunktet for ethvert menneskes
privatliv -- og ikke minst må det være i Stortingets inter­
esse at vi gir folk et annet valg enn det å ende opp som
gjeldsslaver for resten av livet.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslag
hun refererte til.
Ingrid Fiskaa (SV): Forskjellane mellom folk aukar i
Noreg som i dei fleste andre land. Dei aller rikaste blir
rikare, mens mange folk taper under denne utviklinga.
Dette er bakgrunnen for forslaget frå SV.
Bustadpolitikken er både eit godt eksempel på dei au­
kande forskjellane og ei årsak til forskjellane. Det er
provoserande å gå gjennom Oslos gater for tida, og uvant
for ein innflyttar. Her ligg det altså uteliggarar -- talet er
oppe i 6 000 berre i Oslo -- side om side med nybygde
kontorlokale. I ein by med desperat bustadnød, som òg
gjev seg utslag i husokkupasjonar og ein fortvilt situa­
sjon for mange studentar, blir prangande kontor­ og busi­
nesslokale prioritert aller først.
Bustadpolitikken er òg ei årsak til problema. Det finst
for få rimelege utleigebustader, og for få utleigebustader
i det heile. Ungdom, studentar og dei som er i ferd med å
etablera seg, er prisgitt ein privat bustadmarknad med
skyhøge prisar, framfor alt i dei store byane.
SV vil at det skal byggast mange fleire utleigebusta­
der i offentleg regi. Ved å få fleire bustader og ved at lei­
ga på desse blir halden på eit rimeleg nivå, vil dette òg
regulera leiga på den private marknaden. SV føreslår å
talfesta talet på nybygg i løpet av året til 3 000. Dette er
til og med under det talet som Regjeringa sjølv meiner er
nødvendig, nemleg 5 000. Og då er det underleg at ingen
andre parti kan vera med og støtta dette forslaget.
Forslaget om å auka bustøtta, eller å auka kostnads­
ramma for studentar, vil ikkje vera så effektivt som ny­
bygging, fordi leiga i ein pressa marknad då berre vil bli
sett endå høgare.
Det er greitt å sitta her inne og seia at dette blir for
vanskeleg, og dette kan vi ikkje talfesta osv., men det er
ikkje fullt så greitt å vera student og prøva å overleva på
studielån som berre rekk til å betala husleiga -- eller å
våga seg inn i arbeidslivet som nyutdanna, med låg løn,
og samtidig prøva å etablera seg, helst i ein kjernefamilie
sjølvsagt, sånn som Regjeringa liker. Har du først vore så
dristig å ta opp studielån, og ikkje vore så lur at du har
utdanna deg til dataingeniør eller blitt heiltidspolitikar, så
slit du når du skal overtyda banken om å få eit lån til eit
koseleg lite rekkjehus. Då er det ut på den frie markna­
den, der du får lov til å bu deg i hel. Jau, tusen takk!
Ein sosial bustadpolitikk handlar om rettferd, fordi det
vil vera med på å dempa skadeverknadene av ein politikk
for aukande forskjellar. Det handlar om fridom for en­
keltmennesket, fridom til å kunna flytta heimanfrå før du
er 30 år, fridom frå å bu i pappesker i mange år i strekk,
fridom frå å bli gjeldsslave. Ein rettferdig bustadpolitikk
handlar om ikkje å skapa taparar av ungdom som ikkje
har rike foreldre, og ikkje setta oss tilbake til den tida me
hadde før velferdsstaten blei kjempa fram.
Høgresida sin retorikk om fridom for enkeltmennes­
ket blir redusert til nettopp retorikk -- retorikk utan inn­
hald, når noko så grunnleggande som ein plass å bu skal
vera unnateke frå folk sin valfridom.
Trond Giske (A): Jeg ble ganske provosert av Karin
Andersens utsagn om at komiteens behandling av saken
viser «hvor lite» vi forstår av den vanskelige situasjonen
på utleiemarkedet og for ungdom som trenger boliger.
Jeg tror finanskomiteen ser på de fleste sakene man be­
handler i forbindelse med budsjettet, som ganske viktige,
og jeg tror vi også, i hvert fall mitt parti, ser situasjonen
for unge folk på boligmarkedet som svært viktig. Derfor
fikk vi i kompromisset med regjeringspartiene også til en
økning av bevilgningen til utleieboliger. Men det kan
ikke være sånn at hver eneste sak som kommer opp i
statsbudsjettet, i tillegg skal tas opp som Dokument nr. 8­
forslag, og at vi skal ha en egen debatt om hver eneste
detalj i statsbudsjettet, selv om det er en så viktige detalj
som utleieboliger. Man har hatt full anledning til å debat­
tere dette i to dager i finansdebatten, og den anledningen
brukte Karin Andersen. Hun kunne sågar også ha brukt et
treminuttersinnlegg hvis hun hadde ønsket det. Det er
full anledning til å ta denne debatten i forbindelse med
angjeldende fagbudsjett, det er full anledning til å ta opp
denne saken i debatten om utjevningsmeldingen, og man
kunne også, hvis man hadde ønsket å fokusere saken, tatt
den opp i en egen interpellasjon.
Selvsagt har alle full mulighet til å ta opp slike saker i
Dokument nr. 8­forslag, og særlig kan det være nødven­
dig hvis man har dårlig kommunikasjon med sitt eget par­
tis medlem i finanskomiteen, hvis man føler at man ikke
har fått satt saken ordentlig på kartet i finansinnstillingen,
men jeg vil ikke anbefale en slik framgangsmåte. Det hø­
rer hjemme i en helhet når vi har et budsjettforslag.
Det er ikke slik at f.eks. Arbeiderpartiet prinsipielt er
imot å bevilge så mye penger til utleieboliger som Karin
Andersen vil, men vi ser budsjettet i en helhet, og da ble
det ikke plass, for vi har mange andre viktige saker i det
budsjettet. Derfor hørte også denne debatten hjemme i fi­
nansdebatten. Hvis man vil ha en prinsipiell diskusjon
om boligpolitikk, vil jeg anbefale at man heller tar det
opp i en interpellasjon. Hvis det skulle komme et Doku­
ment nr. 8­forslag i alle de sakene som 165 stortingsre­
presentanter er opptatt av i statsbudsjettet, tror jeg vi kom
til å sitte her langt inn i juleuka.

30. nov. -- Forslag fra repr. Karin Andersen om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte 1999
758
Lars Gunnar Lie (KrF) (leiar for komiteen): Først
vil eg avvisa påstanden frå Karin Andersen om at Regje­
ringa ikkje er oppteken av bustadsituasjonen for unge og
vanskelegstilte. Det er nok å visa til budsjettet som er
lagt fram, og den avtalen vi har inngått med Arbeidarpar­
tiet.
Når det gjeld framgangsmåten, skal eg i denne om­
gangen nøya meg med å visa til Trond Giske sitt innlegg.
Eg er heilt samd med han i det. Og Karin Andersen sa
også sjølv i sitt innlegg at dette dreier seg om pengar. Ja,
det gjer det, og derfor heng det saman, det høyrer saman i
budsjettet, og det vart handsama som ein del av budsjet­
tet; det viser innstillinga frå finanskomiteen.
Det er klart det er viktige problemstillingar som her er
tekne opp, det har eg ikkje noko problem med å vedgå,
men dei må debatterast i dei samanhengane som det er
naturleg å debattera dei. Og Karin Andersen viste også
sjølv til den stortingsmeldinga som vart handsama i fjor
vår, at det var den rette måten å handsama dette på. Pro­
blemet ligg nok kanskje først og fremst i framgangsmå­
ten og det at dette er så sterkt knytt opp til direkte løyvin­
gar, til budsjettet. Dersom det er ein generell debatt ein
ønskjer, er det høve til å ta den i andre samanhengar.
Aud Gaundal (A): For det første er jeg helt enig i re­
presentanten Giskes vurdering i forhold til saksbehand­
linga av dette området. Jeg er også helt enig i at debatten
må tas når fagbudsjettet diskuteres. Vi i kommunalkomi­
teen skal jo avgi vår budsjettinnstilling senere i dag, og
jeg finner det på en måte uriktig å ta opp debatten så
bredt og grundig som representanten Karin Andersen har
gjort. Likevel vil jeg si at innlegget til representanten på
en måte er en reprise av behandlingen av St.meld. nr 49
for 1997­98, Om boligetablering for unge og vanskelig­
stilte. Her var Arbeiderpartiet og SV stort sett enige. Og
når fagkomiteen i dag avgir sin innstilling, tror jeg også
en vil se at det vil være et bredt sammensatt flertall som
tar boligsituasjonen litt mer offensivt enn det vi har gjort.
Vi vil også få anledning til å diskutere dette problemet
i forbindelse med utjamningsmeldinga, som representan­
ten Giske sa. To tredjedeler av sosialklientene våre har
ifølge den meldinga ikke tilfredsstillende boforhold. Vi
vet også at BYGGFORSK har sagt at om lag 6 200 per­
soner er bostedsløse. Det er en ikke akseptabel situasjon
for mange på boligmarkedet, så det tror jeg vi skal prøve
å få gjort noe med. Men som sagt finner jeg det vanskelig
å ta hele den debatten nå, det skal vi gjøre når vi skal dis­
kutere vårt fagbudsjett, og likeens når vi skal behandle
utjamningsmeldinga.
Karin Andersen (SV): Jeg får kanskje takke for disse
litt belærende ord fra mine medrepresentanter. Dette er
en detalj blir det sagt, og det er en reprise. Ja, denne re­
prisen skal vi få lov å leve med til det blir gjort noe ve­
sentlig med dette området, for dette området er så viktig
at det fortjener langt større oppmerksomhet enn det får i
dag. Det er grunnen til at jeg tar det opp. Jeg beklager
hvis noen syns at denne detaljen tar opp Stortingets tid,
men det dreier seg faktisk om at folk skal ha et sted å bo.
Og jeg gjentar at jeg føler at man ikke bryr seg tilstrekke­
lig om dette, og at man ikke har nok inni hjertet sitt til at
man gjør det som er tilstrekkelig.
Å bygge boliger tar tid. Det er ikke gjort på 14 dager å
slå opp hus til folk. Vi vet at det er mange som sliter med
dette. I tillegg vet vi at det er flere tusen bostedsløse, og
det har vi visst i flere år. Vinteren er ingen ny foreteelse i
Norge, den kommer hvert år, og det har den gjort bestan­
dig. Likevel fortsetter vi med å si at dette skal vi ta til
neste år, så skal vi sette ned et utvalg, så skal vi snakke
om det, så skal vi prioritere det, og vi er ikke imot det
som prinsipp, men dessverre var det andre ting som var
viktigere denne gangen også.
Vi skal diskutere dette også når kommunalkomiteen
skal diskutere sitt budsjett. Jeg tar til etterretning at flere
mener at dette ikke er den rette måten å ta opp en slik de­
batt på. Jeg vet også, fordi jeg var deltaker i debatten i
vår om stortingsmeldingen om boligetablering for unge
og vanskeligstilte, at vi har diskutert det en gang i år,
men resultatet av den behandlingen var lite tilfredsstil­
lende, sjøl om jeg ser at det er en bevegelse i positiv ret­
ning hos et flertall i Stortinget. Men det går for sakte, og
det går ut over noen som det ikke bør få lov til å gå ut
over.
Det viktige, som jeg får gjenta, er at her mangler Nor­
ge en stor bit av boligmarkedet, som andre land har, og
som er en buffer for unge og vanskeligstilte og folk med
ikke altfor store inntekter som gjør at de kan ha et valg i
livet sitt, at de ikke blir presset inn i et leiemarked som er
fullt av hushaier som flår alle pengene av dem, slik at de
aldri klarer å spare seg opp penger så de kan få kjøpt seg
en leilighet. Dette er et viktig samfunnsanliggende, for
dette dreier seg om hvordan vi bygger opp de viktige
strukturene i samfunnet. Og her har vi altså sviktet i flere
år. Den sosiale boligbyggingen i Norge er redusert med
70 pst. de siste fem årene, og når man samtidig i tillegg
har fjernet alle de gamle reguleringene -- og det var nød­
vendig, for de kunne vi ikke opprettholde -- går det galt
for mange. Og da ber jeg om at stortingsflertallet bærer
over med mitt engasjement i denne saken. Det kommer
stortingsflertallet til å måtte leve med til vi får en helt an­
nen satsing på dette området.
Trond Giske (A): Jeg beklager hvis min forklaring
av finanskomiteens prinsipielle tilnærming til denne sa­
ken virket belærende, men jeg må si at den tilnærmingen
Karin Andersen har til denne saken, også virker forholds­
vis belærende. Det er ganske belærende å stå her og si at
grunnen til at man har tatt opp denne saken på en slik
måte, gjennom et Dokument nr. 8­forslag, er at dette er
en sak som forårsaker et brennende engasjement som
kommer fra hjertet. Grunnen til at finanskomiteen har av­
vist forslaget, er jo ikke at vi ikke har det hjertet som Ka­
rin Andersen etterlyser. Jeg tror det er et brennende enga­
sjement -- i hvert fall kan jeg si det når det gjelder mitt
parti -- for å få til flere utleieboliger. Jeg skulle gjerne ha
bevilget mer til det. Det er et like brennende engasjement
for å få til en bedre kommuneøkonomi -- jeg skulle gjerne
sett at vi hadde fått til mer der -- det er et brennende enga­

30. nov. -- Voteringer
1999 759
sjement for å få mer til utdanning, det er et brennende en­
gasjement for å få mer til syke og eldre. Men hvis vi etter
at statsbudsjettet var behandlet, skulle ta opp et Doku­
ment nr. 8­forslag på hver eneste sak som vi hadde et
brennende engasjement for, for å bevise at vi har dette
brennende engasjementet, og ikke sette det inn i den hel­
heten som statsbudsjettet er, ville vi få ganske uholdbare
arbeidsforhold. Jeg er mer provosert nå enn jeg var etter
det første innlegget fra Karin Andersen, for det virker
som om det her er en konkurranse om ha det sterkeste
brennende engasjementet, og at den som foreslår flest
Dokument nr. 8­forslag, har vunnet.
Børge Brende (H): Ungdommens boligsituasjon er
en av de viktigste sakene vi må jobbe med i årene frem­
over, og det er en vesentlig sak å få satt på kartet. Det er
også viktig at renten er lav, det er viktig at vi har lav ar­
beidsledighet i Norge, det er viktig at vi holder orden på
økonomien, det er viktig at vi har en god studiefinansie­
ring, og det er viktig at vi oppfyller løftene i forhold til å
øke stipendandelen for ungdom som ønsker å ta utdan­
ning. Regjeringen har ikke vært i nærheten av å oppfylle
dette i forhold til Voksenåserklæringen. Det er også vik­
tig å sørge for tomtetilgang rundt omkring i kommunene,
slik at det faktisk er mulig å bygge hus. Spesielt er dette
et stort problem i pressområdene på Østlandet og i en del
av våre større byer. Dette har også vært en viktig del av
debatten som har ført frem til den finansinnstillingen
som ble vedtatt i forrige uke.
Det som i utgangspunktet fikk meg til å ta ordet, var at
representanten Karin Andersen mente at de andre fra fi­
nanskomiteen som tok ordet til hennes Dokument nr. 8­
forslag, hadde en belærende tone og kom med belærende
ord. Jeg syns faktisk det er unødvendig å gå til karakte­
ristikker av medrepresentanter på den måten. Man jobber
selvsagt for det man tror er de riktige løsningene for å få
til en bedre boligsituasjon bl.a. for unge. Jeg reagerer
derfor ganske kraftig når Karin Andersen sier at resten av
Stortinget må «bære over med mitt engasjement i denne
saken» inntil saken er løst, og at hun fremstiller det som
om det bare er hun som har hjertelag, at hun nærmest har
en særrettighet i forhold til å bry seg om boligsituasjonen
for unge mennesker. Er det én ting jeg brenner for, så er
det selvsagt at ungdom skal få seg et skikkelig sted å bo.
Det har vi fulgt opp i Høyres alternative budsjett. Vi har
lagt opp til et budsjett som fører til lavere rente, og vi har
lagt opp til en ansvarlig økonomisk utvikling som skal gi
norske ungdommer et skikkelig tilbud. Det kan ikke være
sånn at SV nærmest stiller andre representanters sosiale
sinnelag i tvil. Det syns jeg er en debatteknikk og en de­
battstil som man skal holde seg for god til, og jeg hadde
faktisk ventet en litt mer seriøs tone fra Karin Andersen.
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger.
Hun får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV): De provokasjonene som er
blitt framført i denne debatten, tror jeg er bra. Det betyr at
det er flere som nå ønsker å ta et sterkere initiativ i denne
saken. Hvis det kan drive noen til å få igjennom det de på­
står at de vil, så skal SV og jeg være glad for det.
Dette er ingen konkurranse om et brennende engasje­
ment. Man er engasjert fordi man mener at dette er viktig,
og fordi man ikke ser resultater av det påståtte engasjemen­
tet hos dem som faktisk sitter ved forhandlingsbordet, og
har mulighet til å flytte penger. Det må altså resultere i noe
mer enn det det har gjort til i dag, for dette går for sakte, og
det rammer på en svært uheldig måte. Når det skjer noe, er
det ikke grunn til å fortsette med å fremme Dokument nr.8­
forslag om saken, men først må det altså skje noe.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 760)
Før Stortinget går til votering, vil presidenten referere
følgende:
Den innkalte vararepresentant fra Akershus fylke,
Borghild Tenden, foreslås innvalgt i Lagtinget for den tid
hun møter for representanten Terje Johansen. -- Det anses
vedtatt.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Rikke Lind og Borghild Tenden
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering over sake­
ne på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Med virkning fra 1. oktober 1999 fastsettes lønnen for
Høyesteretts medlemmer slik:
Høyesterettsjustitiarius ....kr 830 000 pr. år
Høyesterettsdommer .........kr 685 000 pr. år.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Til Nobelkomiteen velges som:
M e d l e m m e r :
For tidsrommet 1. januar 2000--31. desember 2005:
1. Sissel Rønbeck, Oslo.
2. Inger­Marie Ytterhorn, Oslo.
V a r a m e d l e m m e r :
For tidsrommet 1. januar 2000--31. desember 2002:
1. Esther Kostøl, Oslo.
2. Ann Kathrine Tornås, Oslo.
3. Kaci Kullmann Five, Bærum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

30. nov. -- Referat 1999
760
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
Som medlemmer og varamedlemmer til Norges
Banks representantskap velges for tidsrommet 1. januar
2000 -- 31. desember 2003:
M e d l e m m e r :
1. Terje Onstad, Bergen.
2. Johan Solheim, Steinkjer.
3. Reidun Romfo, Sunndal.
4. Kåre Harila, Vestre Jakobselv.
5. Morten Steenstrup, Oslo.
6. Solveig Haugerud, Kristiansand.
7. Hanne V. Søberg, Løten
8. Veslemøy Rabe, Arendal
V a r a m e d l e m m e r :
For Onstad: Ragnhild Weiseth, Fannrem.
For Solheim: Armand Bjørnholt, Sande.
For Romfo: Rigmor Aasrud Jahren, Gran.
For Harila: Trude Brosvik, Brekke.
For Steenstrup: Søren Fr. Voie, Leknes.
For Haugerud: Monica Mæland, Bergen.
For Søberg: Bjørn Arild Gram, Steinkjer.
For Rabe: Jon Bjørnebekk, Ulefoss.
II
Som leder og nestleder til Norges Banks representant­
skap velges for tidsrommet
1. januar 2000 -- 31. desember 2001:
Mary Kvidal, Vikhamar, leder.
Jens Marcussen, Tvedestrand, nestleder.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Christopher Stens­
aker satt fram følgende forslag på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene slik
at forholdene legges til rette for at også andre aktører
enn NSB BA kan benytte seg av Jernbaneverkets
skinneganger.»
Det voteres først over forslaget og deretter over inn­
stillingen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 84
mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.18.07)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:70 (1998­1999) -- forslag fra stortings­
representantene Thore Aksel Nistad og Christopher Sten­
saker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre
aktører -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt
fram følgende forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti:
«Dokument nr. 8:74 (1998­1999) -- om forslag fra
stortingsrepresentant Karin Andersen om økte bevilg­
ninger til boliger for unge og vanskeligstilte -- vedleg­
ges protokollen.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:74 (1998­1999) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Karin Andersen om økte bevilgninger
til boliger for unge og vanskeligstilte -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 113 mot 7 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.19.23)
S a k n r . 6
Referat
1. (92) Samtykke til ratifikasjon av en skatteavtale mel­
lom Norge og Spania, undertegnet i Madrid den 6. ok­
tober 1999 (St.prp. nr. 21 (1999­2000))
2. (93) Samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale mel­
lom Noreg og Uganda, underskriven i Kampala den
7. september 1999 (St.prp. nr. 22 (1999­2000))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen.
3. (94) Billighetserstatninger av statskassen (St.prp. nr.
23 (1999­2000))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
4. (95) Samtykke til godkjenning av EØS­komitéav­
gjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av
vedlegg XIII (transport) til EØS­avtala (St.prp. nr. 25
(1999­2000))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
5. (96) Østfoldpakka -- utbygging av veg, jernbane m.v.
Om delvis bompengefinansiering av Ev 6 og Ev 18
gjennom Østfold (St.prp. nr. 26 (1999­2000))
6. (97) Fortsatt forhåndsbompenger til Eikesundsam­
bandet og forventet byggestart på rv 653 i Møre og
Romsdal (St.prp. nr. 27 (1999­2000))

30. nov. -- Referat
1999 761
7. (98) Forslag fra stortingsrepresentantene Eirin Faldet,
Oddvard Nilsen og Thore Aksel Nistad om endringer
i regelverk og aldersgrense for kjøring med gokart
(Dokument nr. 8:20 (1999­2000))
Enst.: Nr. 5­7 sendes samferdselskomiteen.
8. (99) Forslag fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank
Gundersen om tilpasning av alkoholloven til EØS­av­
talen slik at vin og øl med samme alkoholstyrke like­
behandles omsetningsmessig (Dokument nr. 8:21
(1999­2000))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
9. (100) Samtykke til ratifikasjon av vedtektene av
17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstol
(«Roma­vedtektene») (St.prp. nr. 24 (1999­2000))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.20.