Forhandlinger i Stortinget nr. 5
12. oktober -- Dagsorden
S 1999­2000
1999 59
Møte tirsdag den 12. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 3):
1. Hans Majestet Kongens tale til det 144. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og
styring
2. Referat
Presidenten: Stortingets president Kirsti Kolle Grøn­
dahl og representantene Laila Kaland, Modulf Aukan, Jan
Johnsen, Ingvald Godal og Per Ove Width, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Hedmark fylke: Ida Marie Løvlien, Magnhild Af­
seth Olrud og Helge Bjørnsen
For Rogaland fylke: Helga Rullestad
For Sogn og Fjordane fylke: Mathias Råheim
For Troms fylke: Rita H. Roaldsen
For Nord­Trøndelag fylke: Bernt Hågensen og Sol­
veig Åsgard Kleven
For Sør­Trøndelag fylke: Borghild Winsnes Malum
For Østfold fylke: Roy Vidar Heia
Fra den innkalte vararepresentant for Akershus fylke,
Rikke Lind, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte
under representanten Kjell Engebretsens permisjon fra
og med 12. oktober til og med 14. oktober på grunn av
sykdom.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Andre vararepresentant for Akershus fylke, Åge
Tovan, innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Åge Tovan er til stede og vil ta sete.
Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev
til Stortinget, datert den 8. oktober 1999:
«I statsråd for H.M.Kongen holdt på Oslo slott 8.
oktober 1999 kl. 1100 er bestemt:
Statsråd Anne Enger Lahnstein gis etter søknad av­
skjed i nåde fra embetet som medlem av Kongens råd
med virkning fra fredag 8. oktober 1999 kl. 1330.
Statssekretær Åslaug Marie Haga gis etter søknad
avskjed i nåde fra embetet som statssekretær ved
Statsministerens kontor.
Statssekretær Åslaug Marie Haga utnevnes til em­
betet som medlem av Kongens råd og overtar styret av
Kulturdepartementet med virkning fra fredag 8. okto­
ber 1999 kl. 1330.
Statsråd Odd Roger Enoksen bemyndiges til i for­
fallstilfelle å fungere som statsministerens stedfortre­
der. Har også statsråd Enoksen forfall, fungerer stats­
råd Svarstad Haugland og deretter statsråd Sponheim
som stedfortreder. Har også disse statsråder forfall, ut­
fører den første av de tilstedeværende medlemmer av
statsrådet statsministerens funksjoner.
Statssekretær Per Kristian Skulberg fortsetter i em­
betet som statssekretær i Kulturdepartementet.»
Presidenten foreslår at det refererte brevet vedlegges
protokollen -- og anser det som vedtatt.
Det tidligere medlem av Regjeringen, Anne Enger
Lahnstein, tar sete som representant.
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om velferdspermisjon for representanten Anne Enger
Lahnstein fra og med 12. oktober til og med 12. novem­
ber.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Tron Erik Hovind, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Tron Erik Hovind er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter tirsdag og onsdag --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg vil foreslå Aud Blatt­
mann og Asmund Kristoffersen.
Presidenten: Aud Blattmann og Asmund Kristoffer­
sen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag fore­
ligger ikke, og Aud Blattmann og Asmund Kristoffersen
anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens og
morgendagens møter.
S t a t s r å d M a g n h i l d M e l t v e i t
K l e p p a overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Re­
ferat).
Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold vil
fremsette et privat forslag.
Per Roar Bredvold (Frp): På vegne av representan­
ten Per Sandberg og meg selv har jeg den ære å overleve­
re et Dokument nr. 8­forslag om bedre samordning av de
offentlige virkemidler innen kultur.
Presidenten: Representanten Petter Løvik vil fremset­
te to private forslag.
Petter Løvik (H): På vegner av representantane Jan
Petersen, Inge Lønning og meg sjølv vil eg sette fram eit
forslag om å stimulere rekrutteringa av lektorar til den
vidaregåande skulen gjennom forbetringar i studiefinan­
sieringa for pedagogisk tilleggsutdanning.
Eg har også æra av å sette fram eit forslag frå repre­
sentantane Jan Petersen, Inge Lønning og meg sjølv om
tiltak for å styrke grunnskulen sitt ungdomstrinn.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil
også fremsette et privat forslag.
5

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
60
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et forslag som jeg
gjerne vil fremme, som går ut på at norske statsborgere
som har oppholdt seg mer enn fem år i utlandet, får fulle
rettigheter i folketrygden når de kommer tilbake til Nor­
ge, i likhet med innvandrere og asylanter.
Presidenten: De fremsatte forslag vil bli behandlet på
reglementsmessig måte.
S a k n r . 1
Hans Majestet Kongens tale til det 144. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Presidenten: Etter konferanse med gruppelederne vil
presidenten foreslå at debatten ordnes slik:
Debatten føres over to dager, i dag og i morgen, med
en samlet taletid på 7 timer og 55 minutter, eksklusiv re­
plikkordskifter og 3­minutters­innlegg.
Taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 190 minutter, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti 70 minutter hver, Høyre 65 minutter,
Senterpartiet 30 minutter, Sosialistisk Venstreparti 25
minutter, Venstre 15 minutter og Tverrpolitisk Folke­
valgte 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg av partigruppenes hovedtalere og statsministeren
og tre replikker med svar etter talere med 10 minutters
taletid eller mer samt etter statsrådenes innlegg uansett
lengde innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg vil starte med noe som
ikke var omtalt i trontalen, men som ved inngangen til et
nytt hundreår står som en av de største utfordringene,
nemlig å hindre spredning av atomvåpen. Det amerikan­
ske senatet skal i nær framtid avgjøre om USA skal rati­
fisere avtalen som forbyr prøver med atomvåpen -- den
såkalte prøvestansavtalen. Det er uklart om det er et fler­
tall i Senatet for ratifisering av avtalen.
Hvis prøvestansavtalen ikke trer i funksjon, vil det
kunne få dramatiske konsekvenser for nedrustningsarbei­
det. Det vil kunne sette i gang et nytt kjernefysisk kapp­
løp, der stadig flere land blir deltakere.
Min generasjon fryktet at de to supermaktene skulle ut­
løse en verdensomspennende atomkrig. Dagens ungdom
vil kunne oppleve at land styrt av despoter eller terrorist­
grupper kan holde verden som gissel med atomsprenglad­
ninger. Vi som vokste opp i skyggen av trusselen fra atom­
våpnene, ønsker at barn og ungdom skal starte det nye år­
tusen på en annen måte, med mindre frykt og større fram­
tidstro. Derfor er det uforståelig at Senatet i verdens
ledende atommakt ikke tar det historiske skrittet som kan
hindre at atomvåpen kommer i hendene på stadig flere.
Norge som har ansvaret for å dele ut Nobels fredspris,
må la sin stemme høre og anmode det amerikanske sena­
tet om å ratifisere avtalen.
Nobels fredspris ble delt ut for første gang ved inngan­
gen til dette århundre. Den gang hersket det en stor opti­
misme i verden. De to militæralliansene nærmet seg hver­
andre og gikk i oppløsning. Det ble snakket om en varig
fred i nasjonenes konsert, men det skulle ikke gå mer enn
14 år før den første verdenskrig brøt ut. Grunnen var at
det ikke fantes internasjonale institusjoner eller forplik­
tende avtaler landene imellom som kunne sørge for at den
optimismen som var skapt, kunne holdes ved like.
Vi kjenner til at den første verdenskrig utløste den an­
nen verdenskrig. Den annen verdenskrig skapte den kal­
de krigen som førte til hundrevis av kriger, særlig i utvik­
lingslandene.
Men etterkrigstidens politikere trakk også viktige lær­
dommer av århundrets mange tragedier. Det ble bygd
opp et sterkt og forpliktende samarbeid både på det euro­
peiske og globale plan som skulle hindre at historien
fortsatte i samme spor. Dette taler for at det nye århundre
som snart begynner, kan bli annerledes og bedre enn det
vi forlater. Men vi må ikke ta noe for gitt. Freden må vin­
nes av stadig nye generasjoner.
Nye utfordringer må møtes -- som faren for at miljøøde­
leggelser kan gjøre planeten jorda ubeboelig for stadig fle­
re mennesker, og fattigdomsproblemet som ligger der som
en udetonert bombe. Vi må også få styring over en kapita­
lisme som synes å bli stadig sterkere og mer uforutsigbar.
Jeg føler en forpliktelse til å innlede den siste trontale­
debatten i dette århundret ved å peke på at vi ikke må la
passiviteten og oppgittheten få bre seg i forhold til de
store spørsmålene. Den største utfordringen dagens poli­
tikere har, er å skape håp hos de unge -- håp om at det går
an å styre og få kontroll over problemene.
Høyresidens budskap slik vi kjenner det over hele ver­
den, om at vi bør overlate det meste til markedskreftene,
er det samme som å gi opp. Denne holdningen hadde
mange også for hundre år siden, da verden var inne i en
like dyptgående teknologisk og industriell revolusjon
som nå. Også den gang skapte de frie markedskrefter sto­
re klasseskiller og internasjonal spenning. Men det viste
seg å være mulig å bygge opp en demokratisk motvekt
mot denne brutale kapitalismen. Velferdsstaten ble bygd
opp. Folk fikk rettigheter som likeverdige mennesker.
Dette er det store spørsmålet igjen ved inngangen til et
nytt århundre: Hvordan få mer demokratisk styring, og
hvordan fordele mer rettferdig innen hvert enkelt land og
mellom landene på jorda?
Det er åpenbart at vi trenger mer internasjonal styring.
Men det er også åpenbart at vi trenger et djervere politisk
engasjement nasjonalt. Jeg må tillate meg å si at sen­
trumspartiene som i opposisjon var de sterkeste talsmenn
for at vi ikke bare skulle tilpasse oss passivt, er de som
akkurat gjør det.
Hva skjer? Bedrift etter bedrift selges ut av landet. I
finansnæringen er det markedet som tar initiativ til nye
løsninger. Staten sitter passiv som eier og ser på. Norge
har mye penger, men vi eier snart ingenting. Statens ka­

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 61
pital kan jo bli brukt sammen med privat kapital for å si­
kre nasjonalt eierskap av viktig industri og finansvesen i
den globale økonomien vi nå befinner oss i, men Regje­
ringen sitter passiv.
Forskjellene er store. Vi vet at grunnen er at de med
store kapitalinntekter har tjent stort på oppgangen på
1990­tallet. Men det kommer ikke et eneste forslag til å
gjøre noe med det.
Vi vet at satsing på utdanning er nødvendig både for
at Norge skal kunne henge med i den globale kunnskaps­
økonomien, og for at vi skal kunne unngå enda større for­
skjeller mellom folk i framtida. Men i denne situasjonen
stopper Regjeringen praktisk talt opp den store satsingen
på utdanning vi har hatt de siste ti årene i Norge.
Vi forspiller våre muligheter hvis vi ikke tar grep for å
hindre at Norge selges ut bit for bit. Vi forspiller våre
muligheter hvis vi lar industrien seile sin egen sjø.
Regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for
2000 bekrefter at Norge er inne i en vekstpause. Fem års
fremgang i sysselsetting ble brutt i 1999. Sysselsettingen
i industrien har falt siden 2. kvartal 1998. Deler av verk­
stedindustrien stopper opp fordi det ikke ble tatt grep
tidsnok. Det blir ikke bevilget penger til arbeidsmarkeds­
tiltak som kan gjøre at driftsstans blir brukt til noe annet
enn ren lediggang. Driftsstans ved våre verft, der det er
tiårs opparbeidet kompetanse, bør brukes til å bygge ny
kompetanse, ikke til lediggang.
Administrerende direktør i Telenor, Stig Herbern, sier
følgende:
« Mot slutten av inneværende år regner man med at
telekommunikasjon og IT vil passere bilindustrien i stør­
relse. Da står man overfor den største og mestvoksende
industri i verden. ... Personlig er jeg veldig opptatt av at
Norge klarer å opprettholde et minimum av industri
innenfor denne sektoren. Dette er den industrien vi skal
leve av de neste hundre årene. Derfor plager det meg at
vi møter liten forståelse for hvilket vendepunkt dette er,
og hvilke muligheter vi er i ferd med å forspille.»
Ja, vi forspiller våre muligheter hvis vi ikke fortsetter
den sterke satsingen på utdanning vi har hatt. Andre land
tar ingen pause. De venter ikke på oss. Kommunene må
få mulighet til å satse på skolen. Universiteter og høgsko­
ler kommer i problemer hvis bevilgningene på statsbud­
sjettet blir stående slik de er. Vi forspiller våre mulighe­
ter og svekker limet i velferdssamfunnet hvis vi ikke gjør
noe konkret nå for å motvirke forskjellene i samfunnet.
Frustrasjonen, sinnet som fattige mennesker har over å se
at mange kan leve i stadig større overflod mens de selv
ikke får leve sitt liv i frihet, drømmer og håp som ikke
blir realisert, er ødeleggende for samfunnet.
Vi vet hva det 21. århundret vil kreve: En kunnskaps­
basert økonomi, mennesker som kan beherske den nye
teknologien, mennesker som kan samarbeide og mennes­
ker som skjønner at de er avhengige av andre for å lykkes.
Hvert eneste menneske er født med et talent -- et poten­
sial. Hvert eneste menneske som får brukt sitt talent og fri­
gjort sitt potensial, bidrar til landets velferd. Derfor blir
kampen for likeverd det 21. århundrets viktigste sak. Like­
verd skaper vi ved å fordele rettferdig. Likeverd skaper vi
ved å satse på utdanning for alle -- barn, ungdom og voks­
ne. Da kan alle få brukt sitt talent -- utløst sitt potensial.
Dette er det 21. århundrets store utfordring. Den nye
teknologien setter nemlig mennesket i sentrum. Informa­
sjonsteknologien kan ikke fungere uten mennesker med
kunnskaper, som også kan dele kunnskapen med andre, i
samarbeid med andre. Uten å stole på hvert enkelt men­
neske og gi det direkte innflytelse kan man i dag ikke dri­
ve noen form for virksomhet -- privat eller offentlig -- på
en god måte.
Ansvar må presses nedover for å kunne utløse hvert
enkelt menneskes talent og kreativitet. Samarbeid må til
for å binde all kunnskapen sammen til et hele og få all
den kompliserte teknologien til å henge sammen. Dette
kommer til å få virkning på alle samfunnslivets områder
-- i politikken, i den offentlige sektor og i næringslivet,
der man for øvrig har kommet lengst i å organisere seg
på en ny måte.
Folk må få mer direkte innflytelse i de politiske parti­
ene.
Kommunene må slippe statlig detaljstyring og kon­
troll til fordel for å utløse lokalt selvstyre. Vi kommer
ikke utenfor en reform av det fylkeskommunale nivå.
Det går for mye ressurser med til dobbelt byråkrati og
mye unødvendig kontroll. Dette hører ikke hjemme i in­
formasjonssamfunnet.
Velferdsbedriftene -- skolene, sykehusene og eldrein­
stitusjonene -- må omstille seg. De ansatte må få mer an­
svar, og kundene må bli tilbudt tjenester som i større grad
er skreddersydd akkurat for dem, til hver enkelts behov.
Det offentlige må møte folk ulikt, fordi folk er ulike.
Det dette dreier seg om, er om vi skal klare å opprett­
holde sterke fellesskap og kollektiv styring også inn i in­
formasjonsalderen. Folk vil ikke finne seg i at staten sty­
rer ovenfra og ned når resten av samfunnet går motsatt
vei. Folk vil kjøpe seg ut av de offentlige velferdstjenes­
ter og inn i private tilbud, hvis de ikke blir tatt på alvor
av det offentlige. En slik utvikling ønsker vi ikke -- vi øn­
sker å slå ring om det offentlige fellesskapet, kollektiv
styring inn i en virkelighet som blir mer preget av indivi­
duelle behov og større individuelt ansvar.
Det må ny vilje og nye perspektiver inn i politikken --
vilje til styring og vilje til fordeling, vilje til omstilling.
Arbeiderpartiet ser nå en åpning for å kunne vri politik­
ken inn på et mer aktivt spor, særlig i fordelingspolitikken.
Alle de borgerlige partiene sa før valget i 1997 at landet
måtte få en ny regjering. Arbeiderpartiet fikk skylda for de
økte forskjellene i samfunnet. Disse partiene gikk fram
ved valget, og de fikk flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet
gikk tilbake. Landet måtte få en ny regjering.
Nå ser det ut til at dette bildet kan endre seg. Sentrums­
partiene sier nå at de helst vil samarbeide med Arbeider­
partiet. Noen av dem sier til og med at det er bare med Ar­
beiderpartiet landet kan få en mer rettferdig fordeling.
Den åpningen vil Arbeiderpartiet benytte seg av. Vi
vil undersøke om det er mulig å vri politikken over i Ar­
beiderpartiets retning. Derfor ville vi ha, og vi har fått,
samtaler med statsministeren for å undersøke om det er
grunnlag for å starte forhandlinger mellom Arbeiderpar­

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
62
tiet og sentrumspartiene om neste års statsbudsjett. Et
slikt møte har funnet sted. Arbeiderpartiet sa på dette
møtet ifra om at slike forhandlinger må bygge på
-- at de som har mest, må bidra mer til fellesskapet
-- at de som har minst, må få lettelser
-- at kommunene må få en milliard mer, slik at de kan
foreta den skolesatsingen alle har satset på og snakket
om
-- at universiteter og høyskoler får mer penger
-- at barnehager og skolefritidsordning blir billigere for
foreldrene
-- at det blir bygd 1 000 studenthybler og flere utleiebo­
liger for ungdom neste år
-- at Arbeiderpartiets tiltak overfor industrien kan bli
gjennomført
Arbeiderpartiet har ikke flertall på Stortinget. Vi har
derfor begrenset oss til å ta noen viktige skritt bort fra
den høyreretningen som har preget politikken til nå i
denne stortingsperioden. Til gjengjeld vil vi insistere på
at disse skrittene blir tatt, ellers har det ingen hensikt at
Arbeiderpartiet er med i noen form for avtale.
To milliarder mer i skatt for folk med store kapitalinn­
tekter er ikke mye når vi vet at avkastningen i form av ut­
bytte og gevinster er på flere titalls milliarder kroner i
året. En milliard mer til kommunene må til hvis man med
noen anstendighet skal kunne se folk i øynene etter den
valgkampen som ble ført, der alle snakket om utdanning
og skole. Det er nemlig kommunene som må gjøre akku­
rat dette. Studenthybler må rett og slett bygges. Vi kom­
mer ikke utenom det siden vi har fått 60 000 nye studen­
ter i landet de siste årene. Barnehageprisene må ned, for
vi vil at barnehagene skal være for de mange, ikke bare
for de få. Og vi får ikke nok folk til bl.a. eldreomsorgen
hvis vi ikke har barnehageplasser. Allerede i dag mangler
det tusener av hjelpepleiere og sykepleiere, og verre blir
det etter som det blir flere og flere eldre.
Norsk politikk tåler ikke flere brutte løfter. Hvis det
fremlagte statsbudsjettet blir vedtatt slik det er, blir det
mange nye brutte løfter. Arbeiderpartiet vil bidra til at
det ikke skal skje. Arbeiderpartiet vil bidra til at det vik­
tigste blir gjort, blir satt på dagsordenen, forutsatt at sen­
trumspartiene mener alvor med det de har sagt, at de vil
ha en mer rettferdig fordeling. Det må ligge i bunnen av
enhver avtale med oss.
Forfatteren Erlend Loe skriver i sin nyeste bok «L»:
«Jeg bare er her. Forsøker å være grei. Ser etter noe å
bygge. Hva skal jeg bygge? Alt fins jo fra før.»
Så ender han med å kalle sin generasjon -- han er bare
30 år -- «vi som ikke bygde landet».
Vi politikere har en stor forpliktelse i å hindre at den­
ne holdningen brer seg, for det er jo så mye å bygge og
bygge om ved inngangen til et nytt århundre. Derfor må
vi få ungdommen til å tro på at det går an. Og da må vi
holde ord.
Ungdommen vil ikke tro på politikken hvis vi ikke
klarer å gjøre noe med de håpløse forholdene på bolig­
markedet som de møter. De vil ikke tro på oss hvis vi
ikke er i stand til å gjøre det aller nødvendigste i informa­
sjonsalderen: fortsette satsingen på utdanning for alle.
Ser de derimot at slike oppgaver blir løst, vil de også få
tro på at det går an å gjøre noe med de store globale pro­
blemene. Det trengs ved inngangen til et nytt århundre.
Arbeiderpartiet har gjennom dette århundre vært pre­
get av troen på at det går an å styre. Mennesket skaper
selv sin historie. Denne styringsoptimismen tar vi med
oss inn i et nytt århundre. Politisk styring er mer nødven­
dig enn noensinne.
Vi har trodd at sosial rettferdighet både er nødvendig
og mulig. Den troen beholder vi også inn i det nye århun­
dret. Det er ikke riktig at utjamningspolitikken har gjort
alle like, slik Høyre påstår. Den har gitt alle flere mulig­
heter. Derfor vil vi at utjamningskverna skal male også
inn i det neste århundret.
Vi vil fortsette å bygge sterke fellesskap her hjemme
så vel som internasjonalt.
Da Berlinmuren falt, mente mange at historien hadde
kommet til et endepunkt. Det var svært lite sannsynlig at
noe nytt kunne hende. Kapitalismen hadde vunnet. USA
stod igjen som den eneste supermakt. Men det har hendt
så mye på disse 10 årene at vi nesten skulle tro vi hadde
levd i 50 år. Og mye mer kommer til å hende.
Ingen har ved et århundres slutt kunnet forutsi hva
som kommer til å skje i det neste. Det kan heller ikke vi.
Men én ting kan iallfall jeg på vegne av Arbeiderpartiet
si med sikkerhet: Kampen for sosial rettferdighet og in­
ternasjonalt samarbeid og solidaritet må og vil fortsette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): I deler av innlegget til Arbeider­
partiets leder var det signaler om nye toner og ny tenk­
ning i Arbeiderpartiet. Det har også fremkommet fra
Thorbjørn Jagland tidligere. Men jeg savner den praktis­
ke og konkrete oppfølging fra Arbeiderpartiet på en rek­
ke områder når det gjelder å tilpasse seg selv de nye ti­
der.
Nå snakket Thorbjørn Jagland plutselig -- og det var
gledelig -- om kundene, kundene når det gjelder offentli­
ge tjenester, som utdanningstjenester, helsetjenester og
eldreomsorgstjenester. Han la vekt på at det var de indi­
viduelle behov som måtte tilfredsstilles av de offentlige
tjenesteytere. Og det må bety at det også må være for­
skjellige tilbud, for som han sa: Mennesker er ulike.
Men gjennom 15 år har Fremskrittspartiet arbeidet for
valgfrihet når det gjelder skole, helsetjenester og eldre­
omsorg, hvor den enkelte skal være kunde. For eksempel
skal man i eldreomsorgen hvis man er misfornøyd med
den tjenesteyter man har, kunne velge en annen, og de
offentlige tilskudd skal følge pasienten, følge eleven, føl­
ge den syke til den tilbyder som den enkelte ønsker, og
som kan tilfredsstille de individuelle behov, som er ulike,
som Jagland sa. Men Arbeiderpartiet har jo alltid kjem­
pet imot.
Når kan vi forvente at Arbeiderpartiet konkret følger
opp de prinsipielle synspunkter som Arbeiderpartiets le­
der gir uttrykk for, når Arbeiderpartiet hittil i praksis har
motsatt seg nøyaktig det som Jagland nå later som han
tar til orde for?

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 63
Og et lite tilleggsspørsmål: Vil denne satsingen, bl.a.
på skole, kunne komme gjennom en økning av bevilgnin­
gene til norske kommuners kjøpekraft på 0,5 pst.? Er det
den 0,5 pst.­økningen som skal være det store svaret på
utfordringene på det offentlige tjenesteområdet?
Thorbjørn Jagland (A): Det Carl I. Hagen nå tok
opp, er et viktig spørsmål, som jeg også berørte. Men her
finner vi kanskje også det viktigste skillet i norsk politikk
nå mellom oss og de to høyrepartiene, nemlig hvordan
skal den personlige valgfriheten komme til uttrykk.
Fremskrittspartiet ønsker å utvikle private tilbud
overalt i forhold til de offentlige tjenestene. Det man alt­
så sier, er at folk skal kunne bruke sin private kjøpekraft
til å kjøpe seg ut av de offentlige tjenestene -- kjøpe seg
ut av skolen, kjøpe seg ut av eldreinstitusjonene, kjøpe
seg ut av sykehusene. Men fra andre land kjenner vi til
at det fører til en todeling av velferden, dvs. at det blir
en dårlig velferd for dem som ikke har råd til å kjøpe seg
ut, og en stadig bedre velferd for dem som har råd til å
kjøpe seg ut. Det vi ønsker, er at de offentlige tilbudene
skal bli så gode -- og at de også skal tilfredsstille de en­
keltes behov -- at man ikke trenger å kjøpe seg ut av fel­
lesskapet. Vi ønsker et sterkt fellesskap. Her innser jeg
at vi er uenige. Her går et stort prinsipielt skille mellom
venstresiden og høyresiden -- det har alltid gjort det.
Men jeg tror det vil komme mye mer til uttrykk fram­
over nå, for spørsmålet er om vi har evne og vilje til å ta
vare på de gode fellesskapstjenestene vi har, og gjøre
dem enda bedre, slik at de kan være for alle, og at vi
ikke får tilbud bare for noen få.
Når har Arbeiderpartiet gjort noe med dette? Jo, f.eks.
i innledningen til den nye læreplanen for skolen står det
at skolen nå må møte elevene ulikt fordi de er ulike. Det
er lagt et helt nytt prinsipielt grunnlag for skolen. Vi går
nå inn for at kommunene skal få frie inntekter på 1 milli­
ard kr, ikke øremerkede bevilgninger som det blir mer og
mer av, som er i tråd med det jeg framførte i mitt innlegg.
Einar Steensnæs (KrF): I Dagbladet den 29. septem­
ber stod det en interessant artikkel av Arbeiderpartiets le­
der, Thorbjørn Jagland, "Snu pyramidene", der han gjen­
nomgår en rekke viktige trekk ved samfunnsutviklingen,
og også trekker linjene videre fremover. Det syntes jeg var
interessant lesning, for det viser at Jagland her tar til orde
for en rekke nye grep som ikke uten videre ligger i forlen­
gelsen av velkjent arbeiderpartipolitikk, enten det gjelder
avbyråkratisering, avregulering eller vitalisering av det lo­
kale selvstyret. Samtidig leter jeg etter en rød tråd i arbei­
derpartilederens nyorientering, en verdiforankring som
kan vitalisere kjente begrep for arbeiderbevegelsen som
«frihet», «likhet» og «brorskap», og gjenreise viktige fel­
lesskapsverdier som gikk tapt under oppbyggingen av vel­
ferdsstaten. Istedenfor å svare på disse grunnleggende
spørsmålene fortsetter dessverre Thorbjørn Jagland sin
svartmaling og elendighetsbeskrivelse av situasjonen, som
ikke på noen måte stemmer med virkeligheten. Sannheten
er jo at vi har en høy sysselsetting i landet, vi har synkende
rente, vi har en stabil økonomi, og Regjeringen har tatt opp
den viktige utfordringen om å utjevne forskjellene mellom
de høytlønte og de lavtlønte inntektsgruppene -- en for­
skjell som har utviklet seg så lenge Arbeiderpartiet satt
med styringen her i landet gjennom 1990­tallet. Nå har
også Regjeringen lagt fram omfattende helseplaner som
den ønsker å få tilslutning til i Stortinget.
Vi vil videre. Vi vil sikre verdiskaping og sysselset­
ting, og vi vil gjenreise viktige fellesskapsverdier. Nå får
Arbeiderpartiet en meget gyllen anledning til å være først
på banen sammen med sentrumspartiene for å sikre disse
viktige verdiene.
Thorbjørn Jagland (A): Det siste er jeg glad for at
det blir en mulighet for, men bare forhandlingene kan
vise om det blir noe av det.
Jeg tror Steensnæs har rett i at de grepene jeg snakket
om her, og som ligger til grunn for vår nye programdis­
kusjon, ikke nødvendigvis er en forlengelse av de grepe­
ne og den tradisjonelle politikken Arbeiderpartiet har
hatt. Men jeg tror ikke noe parti kan holde seg med de
samme gamle grepene som man hadde i dette århundret.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet faktisk går foran her og
ser at det må tas nye grep. Og jeg kan innrømme at her
mangler det en konkretisering, men den skal komme i
form av flere reformer, men det er nødvendig at vi nå ved
inngangen til et nytt århundre og i den siste trontalede­
batten i dette århundret snakker litt om hva som faktisk
er i ferd med å skje.
Den røde tråden er der. Den er kort og godt at Arbei­
derpartiet vil fortsette å forsterke kampen for sosial rett­
ferdighet. Det er absolutt nødvendig. Og vi vil bygge på
fellesskapstanken, nemlig at ethvert menneske har behov
for å tilhøre et fellesskap. Vi må ha sterke fellesskap også
inn i det neste århundret.
Selv om det skulle bli en avtale mellom Arbeiderparti­
et og sentrumspartiene, tror jeg nok man må regne med at
Arbeiderpartiet vil være kritisk så lenge vi er i opposi­
sjon. Det trenger enhver regjering. Og det må ikke karak­
teriseres som svartmaling av dem som sitter og styrer. De
trenger å ha noen til å se litt på hva som skjer, ikke sant
Lars Sponheim? (Munterhet i salen.) Unnskyld presi­
dent, jeg skulle gått gjennom presidenten, men jeg tenker
på at Venstre har jo en tradisjon for å ønske samfunnskri­
tikk. (Munterhet i salen.) Derfor tar vi opp de store for­
skjellene nå. Der har ikke Regjeringen gjort noe. Vi hå­
per at det kan bli gjort noe gjennom de forhandlinger
som skal føres.
Jan Petersen (H): Med den ganske ramsalte beskri­
velse som Thorbjørn Jagland gav av sentrumsregjerin­
gens politikk, er det ikke små ambisjoner han har for de
endringer i budsjettet han ønsker, og den påvirkningen
han ønsker gjennom budsjettet. Det er vel kanskje ambi­
sjoner som er større enn de kravene han rent faktisk har
fremmet, for så vidt jeg husker, fraskriver han seg mulig­
heten for kritikk senere, ved å presisere at det budsjettet
han blir enig med Regjeringen om, skal han stille seg
fullt og helt bak i hele perioden.

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
64
Nå er det ikke første gangen at det er en viss mangel
på samsvar mellom Jaglands prinsipielle holdninger og
det han gjør i praksis -- så vi får nå se hvordan dette går.
Selve innlegget hans bærer også bud om en del av denne
mangel på samsvar. For eksempel går han til angrep på
forskjeller skapt av et skattesystem som ikke minst
Arbeiderpartiet har stått bak, og han bekymret seg over at
bedrifter forsvinner til utlandet, mens hans bidrag jo er
gjennom skatteendringer å gjøre det vanskeligere å
beholde disse bedriftene i Norge. Så her er det en kamp
mellom liv og lære hos Jagland.
Men det jeg hadde lyst til å spørre ham om, er følgen­
de: Når Arbeiderpartiet gav opp regjeringsmakten i 1997
fordi det var så vanskelig å få til et sentrum­arbeiderpar­
ti­samarbeid fra regjeringskontorene, hva er det nå som
har skjedd siden han søker det samme samarbeidet, men
nå fra Stortinget? Har han feilvurdert virkningen av den
hovedsaken som stod i veien for samarbeid, nemlig kon­
tantstøtten? Har sentrum blitt mer medgjørlig, mer an­
svarlig? Har voksenopplæringen virket, er det derfor han
nå søker et sentrum/arbeiderparti­samarbeid, eller er det
rett og slett fordi han har et behov for å gjenreise moralen
i et parti hvor moralen er på nullpunktet?
Thorbjørn Jagland (A): Først må jeg få si at Jan
Petersen må ha misforstått litt når det gjelder forholdet
mellom krav og ambisjoner. Det er klart at vi har større
ambisjoner enn det som framkommer i kravene, men vi
ser jo at det er et flertall i Stortinget som er imot Arbei­
derpartiets politikk. Det vi prøver å innrette oss på, er å
få til så mye som mulig. Og da får vi legge oss på et nivå
som gjør at det er realistisk å forhandle om det, og det er
det vi har gjort. Vi kommer til -- hvis det blir en avtale -- å
skrive under den avtalen og stå for den avtalen, og ikke
gjøre som Høyre har gjort, være med på en avtale, stem­
me subsidiært og angripe den etterpå. Men vi kommer
ikke til å forsvare mer enn det som står i avtalen -- det må
være helt klart.
Så sier Petersen at det ikke er samsvar mellom prinsi­
pielle holdninger og praktisk politikk. Det er jo tross alt
bedre å ha noen prinsipper, da, enn ikke å ha det! (Mun­
terhet i salen.)
Så til hovedspørsmålet. Jeg skal ta dette én gang til for
Jan Petersen. Hva er det som har skjedd? Jo, det har
skjedd det at sentrumspartiene nå plutselig sier at det er
Arbeiderpartiet som kan bidra til å skape en mer rettfer­
dig fordeling i landet. Det er noe nytt. For hovedproble­
met for Arbeiderpartiet var at det ikke var mulig å ha
noen ordentlig fordeling fordi man bare hadde overbud
og pøste ut penger, og dessuten tvang man igjennom
skatteendringer som vi mente var helt usosiale. Så legger
man fram en melding om ulikheter i samfunnet, der det
blir sagt nøyaktig det vi hadde påstått, nemlig at årsaken
til de økte forskjellene var de økte kapitalinntektene på
1990­tallet. Men det stortingsflertallet hadde gjort, var å
gi lettelser for den grupperingen. Hvis man nå har kom­
met til den motsatte erkjennelsen, nemlig at man må gjø­
re noe her, er det en ny politisk situasjon for Arbeiderpar­
tiet som vi vil prøve å utnytte.
Johan J. Jakobsen (Sp): Thorbjørn Jagland la, ikke
overraskende, stor vekt på fordelingspolitikken i sitt inn­
legg. Det synes vi i Senterpartiet er positivt. Og det er
også grunn til å merke seg med interesse at Arbeiderpar­
tiet i sitt opplegg til budsjettforhandlinger ønsker å for­
plikte seg til samarbeid med regjeringspartiene om, som
det heter, en oppfølging av utjamningsmeldingen.
Men når Jagland velger en så kritisk tilnærming og en
så kritisk holdning overfor sentrumspartiene når det gjel­
der fordelingspolitikken, må det være lov til å minne Ar­
beiderpartiets leder om en del realiteter som angår nett­
opp fordelingspolitikken. Den utjamningsmeldingen som
Jagland nå legger så stor vekt på, ønsket i utgangspunktet
ikke Arbeiderpartiet da Senterpartiet interpellerte om
Forskjells­Norge våren 1996. Jeg må også minne om at
de økte forskjeller som utjamningsmeldingen dokumen­
terer, er forskjeller som har oppstått på 1990­tallet fram
til 1997, altså i den perioden hvor stort sett Arbeiderpar­
tiet hadde regjeringsansvaret. Endelig må det også være
lov til å minne om at når det gjelder det kanskje viktigste
utjamningsgrep som har skjedd i denne perioden, nemlig
den sterke økningen i 1998­budsjettet til minstepensjo­
nistene -- de fikk en økning på 18 pst. -- stemte Arbeider­
partiet mot.
Det er, som sagt, positivt at dette nå blir satt på dags­
ordenen, og at dette blir et viktig tema i budsjettforhand­
lingene. Men Jagland bør være enig med oss i at utgangs­
punktet for denne debatten og disse forhandlingene bør
være at de forskjeller som er skapt, har Arbeiderpartiet i
stor grad bidratt til. At vi nå i fellesskap skal forsøke å
redusere disse forskjellene, er et ambisiøst siktemål som
jeg håper Arbeiderpartiet vil gå inn i med liv og sjel.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg må ta dette punkt for
punkt.
At Arbeiderpartiet ikke ønsket utjamningsmeldingen,
var ikke fordi vi ikke ønsket utjamning, men det var fordi
vi mente at det ikke var nødvendig å sende dette ut på
vandring, vi kunne gjøre noe med en gang. Vi kunne ha
gjort noe i budsjettet for 1998, vi kunne ha gjort noe i
budsjettet for 1999, og vi kan gjøre noe i budsjettet for år
2000 uten den utjamningsmeldingen. Vi visste hva som
var situasjonen. Men faktum er at man nå prøver å skyve
på dette enda lenger. Det er blitt sagt at man ikke kan
gjøre skatteinngrep før man har fått behandlet utjam­
ningsmeldingen. Hvis det går gjennom, har man klart å
utsette grep i utjamningspolitikken i tre år ved hjelp av
den utjamningsmeldingen. Først i påvente av at den skul­
le komme, og så i påvente av at den skal behandles, mens
man i virkeligheten burde ha gått til konkrete skatteved­
tak for å få til en utjamning.
Så sier Jakobsen at forskjellene som meldingen doku­
menterer, har oppstått mens Arbeiderpartiet hadde regje­
ring. Ja, men det skyldes veldig mye det stortingsflertal­
let som gikk imot oss, og som gav store lettelser for dem
med kapitalinntekter. Dette var vi imot, og det var en av
hovedgrunnene til at vi fant det umulig å fortsette å sty­
re. Men det er ikke den eneste grunnen, det må jeg inn­
rømme. Det er klart at det har vært en underliggende ut­

12. oktober --
1999 65
vikling i samfunnet som også vi må ta ansvaret for at vi
ikke så tidsnok. Men vi gikk i hvert fall ikke i motsatt
retning, som Senterpartiet var med på i stortingsflertal­
let.
Jeg er helt enig i at nå får vi la historien ligge. Vi har
dokumentert et felles grunnlag, og så får vi gjøre noe
med det når skattevedtakene skal opp her i salen om gan­
ske kort tid.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til å starte med
å gratulere Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland,
med et godt innlegg. Jeg tok meg i å tenke noen ganger
der jeg satt på benken at det nesten hørtes ut som en re­
gjeringserklæring innimellom.
Og i SV er vi helt enig i mange av de sakene som Jag­
land tar opp. Det trengs et politisk flertall i Stortinget
som setter noen av de store spørsmålene på dagsordenen,
og som jobber systematisk for å endre kurs. Derfor blir
ikke vi i SV sure når Arbeiderpartiet blir opptatt av for­
delingspolitikk. Jeg blir litt matt over at mange av de tin­
gene som SV sa før den store skattereformen ble vedtatt,
viser seg å stemme -- forskjellene øker. Vi har lagt fram
forskjellsrapporter som har vist at forskjellene har økt i
årevis. Men vi blir da ikke sure når et stortingsflertall be­
gynner å bli enig med SV i at vi må gjøre noe.
Det som er utfordringen, er å si: OK, finnes det et fler­
tall, kan vi snu en utvikling? Og det er det store spørsmå­
let når det gjelder fordeling, miljø, sikkerhetspolitikken,
og når det gjelder om vi kan erstatte oljeøkonomien med
en kunnskapsøkonomi ved inngangen til et nytt årtusen.
Vi må rett og slett føre en kurs i den politikken som blir
vedtatt, og som gjelder for folk flest, som tåler dagslys
om 10 år og om 20 år, og som viser at vi har gjort den
jobben som gjør at ungene våre overtar noe bedre enn det
vi fikk sjøl. Og der er vi ikke pr. i dag.
Nå har vi i to år hatt en situasjon med en regjering
som har planlagt for en halv dag av gangen, og som i den
grad den har fått igjennom sakene sine, har vært avhen­
gig av Carl I. Hagens dagsform og luner. Spørsmålet er
nå om vi gjennom den nye ambisjonen om samarbeid
mellom Arbeiderpartiet og sentrum er i ferd med å kom­
me over i et nytt spor. Mitt spørsmål til Jagland blir da:
Vil et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet og sentrum i
høst danne grunnlaget for en flertallskonstellasjon ut dis­
se to årene fram til neste stortingsvalg i år 2001?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er iallfall helt enig i at
vi bør komme over i et nytt spor og et mer aktivt spor.
Arbeiderpartiet ser en mulighet for å kunne vri tyngde­
punktet i politikken over i vår retning. Faktum er at man
til nå har samarbeidet med de to høyrepartiene. Det har
ført til en politikk som vi ikke har vært enig i. Kan det
forandres, ville det være det beste som kunne hende.
Men det er ikke mulig å si det før vi har ført reelle for­
handlinger. Vi har sagt fra om hvor vi står, og vi har ikke
lagt opp til å ta de store skrittene. Det ser vi ikke som
mulig med det flertallet som er i Stortinget nå. Men de
skrittene som vi har lagt opp til å ta, må bli tatt, for ellers
har det ingen hensikt. Da blir det bare tull ut av det hele.
Da blir vi med på noe som vi ikke har noen interesse av å
være med på, og som heller ikke skaper noe nytt. Det må
skapes et nytt spor og et nytt tyngdepunkt.
Hva det så vil føre til utover i stortingsperioden og
fram mot stortingsvalget, er det ikke opp til meg å svare
på. Jeg tror ikke det er mulig å svare på det nå, og det er
kanskje heller ikke ønskelig å svare på det. Det viktige er
at det blir tatt noen skritt og gitt en ny retning ved årets
budsjettbehandling, og så får vi se hva som skjer. Men
jeg har gjentatte ganger på vegne av Arbeiderpartiet sagt
-- og det fikk enstemmig oppslutning på Arbeiderpartiets
siste landsmøte -- at det er ønskelig å komme over i en si­
tuasjon med flertallsregjeringer, og at Arbeiderpartiet for
første gang har åpnet for å danne en koalisjon med andre
partier. En slik mulighet foreligger ikke nå. Hva som blir
mulig etter stortingsvalget, er det vanskelig å si noe om.
Nå tror jeg vi er nødt til å ta oss av de helt praktiske
spørsmålene og se om vi kan få politikken inn på et annet
spor ved hjelp av den metoden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Carl I. Hagen (Frp): Årets trontale følger det norma­
le for trontaler, og etter en nøye studering kan ikke jeg i
realiteten se at det er noen overraskelser eller noen planer
fra Regjeringen om å ta tak i moderniseringen av Norge
på lik linje med det som skjer i mange andre land. Ingen
reformer er varslet, ingen omlegginger for å møte neste
årtusens problemer, men for å være ærlig, det hadde jeg i
realiteten heller ikke ventet fra den sittende regjering,
som har videreføring av det bestående som en slags
hovedretningslinje, og så se på hvilke initiativ som kom­
mer fra andre, som den må ta stilling til.
Det som imidlertid derfor er noe mer interessant, er
utviklingen i Arbeiderpartiet, fordi der ligger, slik vi har
det i norsk politikk, nøkkelen til om også vi i Norge skal
begynne en modernisering med tilbakeføring av makt og
ansvar til enkeltindivider og innføring av langt større
grad av valgfrihet for det enkelte mennesket ved å er­
kjenne at enkeltindividets verdi er av stor betydning. I så
måte har jeg tidligere fått bekreftet fra Thorbjørn Jagland
fra denne talerstol at han fullt ut deler synspunktene til
den engelske statsminister Tony Blair og den tyske kans­
ler Gerhard Schröder som ble lansert i et meget viktig
politisk dokument på vårparten. Nå foregår det en disku­
sjon i Tyskland om hvorvidt denne tredje vei er den rikti­
ge, fordi den i realiteten innfører en betydelig grad av
markedsliberalistiske løsninger som Fremskrittspartiet
lenge har tatt til orde for i norsk politikk.
Det var spennende å lese Jaglands kronikk i Dagbla­
det «Snu pyramidene». Men som jeg sa i min replikk:
Når kommer Arbeiderpartiet til å følge opp de synspunk­
ter som Jagland i runde former gir uttrykk for? Det er jo
det en del av oss venter på, at man tar konsekvensen av
slagordene og synspunktene gjennom praktisk politikk.
La meg gå inn på et par elementer i denne artikkelen.
Når det gjelder skolepolitikk, som for Jagland er vel­
dig viktig, sier han:

12. oktober -- 1999
66
«Utgiftene den enkelte kommune bruker pr. elev i
grunnskolen, varierer fra om lag 29 000 i den kommu­
nen som bruker minst til 115 000 kroner i den som
bruker mest.»
Da må det jo et eller annet sted være noe åpenbart galt
-- når forskjellen altså er fra 29 000 til 115 000 pr. elev.
Da må det jo være store muligheter for rasjonaliserings­
gevinster -- sannsynligvis bruker den som bruker minst,
for lite, men man kan få til et eller annet midt på treet.
Så sier Jagland om dette:
«Skolen må i langt større grad tilby undervisning på
den enkelte elevs premisser.»
Det har Fremskrittspartiet hevdet gjennom ca. en 15­
årsperiode: Valgfrihet for den enkelte elev når det gjelder
skole, større grad av frihet for den enkelte skole til selv å
utforme sitt tilbud basert på det som er viktig for elevene
som søker dit.
Og Jagland skriver jo:
«Det er blitt meg fortalt at i skolesektoren er det 18
kontrollinstanser fra den enkelte skole og opp til de­
partementet. Hvor mye ressurser og kreativitet går
ikke tapt på veien?»
Da trenger vi en skolereform etter mønster av det
Fremskrittspartiet har kjempet for: Større ansvar for den
enkelte skole, større ansvar for elevene til å velge, større
muligheter til desentralisering av makt. Dette er helt etter
mønster av Tony Blair, men dette har Jagland hittil stemt
imot. Jeg venter på samsvar mellom uttalelser og stem­
megivning i denne sal.
Når det gjelder eldreomsorgssektoren, skriver Jagland:
«I noen kommuner får pleietrengende eldre som bor
hjemme ned mot 10 timer hjelp i uka. I andre kommu­
ner gis det over 100 timer. Egenandelen for en med
inntekt rundt 100 000 kroner varierer fra 50 til 1000
kroner.»
Hvorfor i all verden er da Arbeiderpartiet imot det som
er vår løsning, nemlig en statlig direkte finansiering, når
det er avdekket at det er enorme forskjeller i kommune­
ne? Denne forskjellsbehandlingen av pleietrengende eldre
vil ikke vi lenger akseptere. Vi vil ha likhet, og da må vi
ha et statlig ansvar. Og nå syns jeg Thorbjørn Jagland må
slutte å spre usannheter om sine politiske konkurrenter.
Det er ikke den private lommebok som skal styre om man
får de nødvendige eldreomsorgstjenester eller skoletje­
nester. Det er den offentlige finansiering som må følge
opp. Hvis en som bruker eller kunde er misfornøyd med
oppholdet på et sykehjem, skal vedkommende ha rett til å
flytte til et annet, som selvsagt burde være vurdert og
godkjent etter nærmere regler. Da først er det brukeren --
kunden -- som settes i høysetet. Det skal ikke være den
private lommebok, men det skal være de offentlige midler
som går til den skole, til den eldreomsorgstilbyder og til
det sykehjem som den enkelte bruker selv velger. Det er
nemlig konsekvensen av de fine ord som Jagland bruker,
men som han ikke følger opp i praksis.
Så er det gledelig at Jagland sier:
«En naturlig følge av den teknologiske revolusjon vi
er inne i, er også å ta diskusjonen om fylkeskommu­
nens og fylkesmannens framtid.»
Den har flere andre av oss tatt i mange, mange år.
Men vi har konkludert med å ville avvikle fylkeskommu­
nen, som er et helt unødvendig organisasjonsledd i
Norge. Jeg lurer på når også Jagland i realiteten tar kon­
sekvensen i praktisk politikk av de tingene han snakker
om generelt.
Så skriver Thorbjørn Jagland i denne kronikken:
«Vi kan komme til å oppleve at vi om noen år må im­
portere elektrisitet fra nederlandske gasskraftverk som
får gassen sin i rør fra Norge.
Da har vi satt oss selv i en latterlig situasjon både som
industrinasjon og som miljønasjon. Og skylden må
legges på handlingslammede politikere.»
Hvorfor kunne han ikke skrive sannheten? Skylden
må legges på handlingslammede politikere fra Arbeider­
partiet og meg selv! Fremskrittspartiet har i mange år
vært klar til å fatte de nødvendige vedtak for å gi tillatel­
se til å bygge gasskraftverk. Det er Arbeiderpartiet som
har ansvaret for dette. Det er Arbeiderpartiet som har
handlingslammede politikere. Jeg ser da selvsagt også i
denne sammenheng bort fra regjeringspartiene, som jeg
ikke forventer vil komme med noen modernisering på
noe område. Men når Arbeiderpartiets leder kritiserer an­
dre, burde han i realiteten kritisere seg selv. Hadde Ar­
beiderpartiet villet, så ville utbygging av gasskraftverk
allerede vært i gang.
Så har det vært snakk -- også fra Jagland -- om bolig­
politikk og studentboliger. Det har jo noe å gjøre med
hvordan vi bruker våre arealer. Problemet er mangel på
arealer til boligbygging. I Oslo vil 1 mål tomt i hvert fall
koste 1 mill. kr, og en del mer enn det. Når vi ser hvor­
dan vi bruker jorden, vil jeg koble dette til landbrukspoli­
tikken, for dette er ganske interessante regnestykker. Den
foreldede landbrukspolitikken kan vi ikke forvente at
Senterpartiet og Regjeringen er med på å endre. Det er
Arbeiderpartiet som har nøkkelen til en modernisert
landbrukspolitikk, og til å bruke våre arealressurser på en
måte som gir best avkastning. For eksempel: Hvis man,
som normalt, på 1 mål dyrket mark produserer 400 kg
bygg, har det en verdi på 764 kr. Hvis vi så foredler dette
bygget til kjøtt, blir det 100 kg kjøtt. Disse 100 kg kjøtt
selger nå landbruket til utlandet for ca. 7 kr, og da får vi
altså at det har en verdi på 700 kr. Hvis man selger det til
et normalt slakteri for norsk konsum, der man må betale
mye mer, kan man få 3 000 kr. Hadde det arealet som det
i dag gror bygg på i Sørkedalen eller andre steder, vært
satt av til tomter, hadde vi fått en avkastning på 70 000 kr
hvis tomteverdien var 1 mill. kr og man regnet 7 pst. ren­
te. Det er jo dette som må gjøres for å få flere boliger -- få
arealer til boligbygging, slik at de som har problemer
med å etablere seg, særlig unge i etableringsfasen, får
muligheter til å skaffe seg en bolig. Jeg har merket meg
at Regjeringen sier at når de først omsider har fått skaffet
seg en bolig, da har de sikkert så god råd at man kan øke
boligskatten med ytterligere 10 pst., som selvsagt er en
hån overfor alle dem som er i etableringsfasen.
Jeg nevnte energisektoren. Der roper Norge på en
strukturendring. Vi har langt, langt over 100 selskaper
som driver med dette. Vi har ikke behov for mer enn

12. oktober --
1999 67
fem­seks energiprodusenter og energinett etter at vi fikk
den nye energiloven. Denne sektoren roper på strukturra­
sjonalisering, med frigjøring av arbeidskraft til andre
sektorer som man vet har det problematisk. Arbeiderpar­
tiet holder på den foreldede konsesjonsordningen og
hjemfallsretten istedenfor å være med på å få et moderne
grunnrentebeskatningssystem som også er avhengig av
prisen. Jeg venter på at Arbeiderpartiet moderniserer
energipolitikken. Jeg tillater meg også å nevne et forslag
vi vil fremme når det gjelder gass:
«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette
for produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass
fra kontinentalsokkelen».
Da kan Jagland få lov til å vise at han nå begynner å
bli handlingskraftig ved å stemme for det.
La meg også nevne at Norge står overfor utfordringer
når det gjelder integrering av våre innvandrere. Vi har
hatt et program -- «Rikets tilstand» -- i TV 2 som har av­
dekket dramatiske kulturforskjeller og dramatiske virk­
ninger for unge, norske statsborgere. Det er noe som de
øvrige partier i realiteten har ønsket, og det står faktisk i
trontalen fra Regjeringen:
«Regjeringen vil gjennomgå Norges forpliktelser
overfor nasjonale minoriteter og drøfte hvordan vi kan
sikre disse gruppene like vilkår for samfunnsdeltagel­
se og bevaring av språk og kultur.»
Fremskrittspartiet har hele tiden vært dypt uenig i det­
te. Vi ser ingen grunn til at vi skal medvirke til å bevare
den kulturen som er avslørt gjennom programmet «Ri­
kets tilstand» når det gjelder tvangsekteskap og mishand­
ling av unge, norske statsborgere. Jeg vil fremme tre for­
slag i den forbindelse, som jeg kommer tilbake til.
Det er imidlertid interessant nå å merke seg at Arbei­
derpartiet i hvert fall på to områder kommer med fornuf­
tige ting. For det første gjelder det kravet om retningslin­
jer for regulering av folketrygdens grunnbeløp. Frem­
skrittspartiet stod jo alene i trygdeoppgjøret på vårparten
om å gå inn for at grunnbeløpet skulle reguleres i takt
med den alminnelige inntektsutviklingen. Alle stemte
imot. Nå har Arbeiderpartiet i sitt dokument med krav til
Regjeringen fremmet et forslag om det samme, og jeg
kommer til å fremme et forslag som er ordrett det kravet
fra Arbeiderpartiet, slik at vi kan ta det ut av forhandlin­
gene ved bare å vedta det i Stortinget, og at det kommer
automatisk. Det samme kan vi gjøre for å få sikret lavt­
lønnede rett til sykelønn fra 1. januar 2000. Det er nemlig
også noe som vi hele tiden har gått inn for.
Så sa Jagland på slutten av sitt innlegg at Arbeiderpar­
tiet vil stå på den avtale som eventuelt blir inngått om
budsjettet. Det er jo hele budsjettet som blir gjenstand for
avtalen, for Arbeiderpartiets leder har gjort det klinkende
klart at Arbeiderpartiet ikke vil fremme noe eget bud­
sjettforslag til votering, men stå sammen med regjerings­
partiene om hele det totale budsjett. Og da er selvsagt
også Arbeiderpartiet ansvarlig for hele det økonomiske
opplegget for år 2000. Det betyr i praksis at Arbeiderpar­
tiet i økonomisk­politisk forstand vil bli et støtteparti for
Regjeringen. Det vil selvsagt stortingspresidenten sette
stor pris på, fordi det da ikke vil komme hauger av
spørretimespørsmål fra arbeiderpartirepresentanter om
ting som har med den økonomiske politikken å gjøre, og
som har med budsjettet å gjøre, og manglende bevilgnin­
ger på det ene eller annet område. Og det vil bli langt
mindre arbeid for Regjeringen, fordi Arbeiderpartiet vil
stå ansvarlig for hele den økonomiske politikken, i og
med at det er gjort klart at man ikke vil fremme et alter­
nativt forslag. Da vil det være umulig å skille mellom
Arbeiderpartiets økonomiske politikk og Regjeringens,
fordi de vil være sammensmeltet til en enhet. Det er den
store og dramatiske endringen -- og der er jeg enig med
Jagland -- i forhold til det som er skjedd de to foregående
år, hvor Høyre og Fremskrittspartiet gjennom subsidiær
stemmegivning har sikret landet et budsjett som vi på
mange områder sa at vi ikke var enig i, og som vi ikke
likte, men for dog å sikre et budsjett.
Arbeiderpartiet går altså nå inn for, hvis det blir for­
handlingsløsning, en ganske annen linje. Men jeg har
fremdeles liten tro på at det blir en slik forhandlingsløs­
ning. Jeg kan vanskelig se at Arbeiderpartiet egentlig vil
innta rollen som et lojalt støtteparti i all økonomisk poli­
tikk for den sittende regjering, for da blir det selvsagt
vanskeligere å drive valgkamp neste gang. Og det er vel
også grunn til å tro at det ikke er sikkert at det vil medfø­
re at lederdebatten i Arbeiderpartiet forstummer.
Presidenten: Presidenten takker for Hagens omtanke
for hennes arbeidsomfang. Men presidenten kan forsikre
at hun nok skal klare det omfanget som blir nødvendig,
uansett om det blir en avtale eller ikke.
Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Fordelen ved en trontaledebatt er
naturligvis at man kan tale om hva man vil. Carl I. Hagen
valgte å tale om Arbeiderpartiet, og det skal vi kanskje
sette pris på. Men hvis man lytter til Hagens budskap,
kan man kanskje stille spørsmålet: Hva er en politisk de­
batt? Og ikke mindre: Hva er politisk nytenkning? Carl I.
Hagen ramser opp en rekke forslag og synspunkter som
vi alle sammen kjenner svært godt.
Når man fra Arbeiderpartiets side og fra den interna­
sjonale arbeiderbevegelses side prøver å reise debatt, er
det debatter som tar utgangspunkt i samfunn og sam­
funnsutvikling der hvor samfunnsutviklingen er. Tony
Blairs program for å revidere Storbritannia er et radikalt
framskritt i forhold til det klassedelte Storbritannia som
fikk lov til å utvikle seg over mange år. Derfor blir en de­
batt om hvem i Norge som er mest enig med Tony Blair i
enkeltspørsmål, helt meningsløs i en politisk debatt.
Når Arbeiderpartiet for sin del ønsker å modernisere
Norge, bl.a. på skolesektoren, er Hagens svar: La de pri­
vate løsninger råde. La menneskene løpe rundt mellom
ulike institusjoner med private penger i lomma, isteden­
for å bygge opp den skolekvaliteten som må til for at
noen skal kunne løse det.
Og Hagen bør tenke en gang til over sykelønnsordnin­
gen for de lavtlønte, som altså Arbeiderpartiet foreslo i
revidert, men som da ikke gikk igjennom. Ergo var det
ikke noe flertall som Fremskrittspartiet kunne støtte der.

12. oktober -- 1999
68
Carl I. Hagen (Frp): Tom Thoresen spør: Hva er po­
litisk nytenkning? Nytenkning er i hvert fall for meg løs­
ninger på helt klare problemer, altså andre løsninger enn
de bestående måter å gjøre tingene på som man ser de ne­
gative forholdene ved. Jeg konstaterer at veldig mye av
de tingene som har vært nytenkning fra Fremskrittsparti­
et, etter hvert begynner å bli kopiert av andre partier. Det
syns vi er glitrende, og det syns vi er flott. Høyre har ko­
piert veldig, veldig mye. Som jeg har sagt før: De har
ikke tenkt en selvstendig tanke de siste ti årene, men har
kopiert veldig mye av vår politikk, bl.a. på det skolepoli­
tiske området.
Men det gledelige er jo at det det legges opp til i kro­
nikken fra Jagland, er en nytenkning i Arbeiderpartiet
som også begynner å gå i nøyaktig den samme retningen
-- at man vil finne løsninger som vi har slåss for alene
gjennom lang tid. Man skal se på organiseringen av fyl­
keskommunen og ser nå de negative tingene -- det har vi
sagt i årevis. Man ønsker at man skal legge mer vekt på
brukernes interesser -- det har vi sagt i årevis. Det er ikke
enda en gang.
Det må være noe galt med oppfattelsen i arbeiderpar­
tikretser.
Det er ikke private penger -- vi vil ha en offentlig, fel­
les finansieringsordning når det gjelder skole, når det
gjelder helse, og når det gjelder eldreinstitusjoner. Det
skal ikke være private penger, men offentlige penger,
som også Arbeiderpartiet aksepterer på mange andre om­
råder. Konkurranse er sunt når det gjelder produksjon av
tjenester og varer, konkurranse får folk til å stå på. Hvor­
for skal vi ikke ha den samme virkemiddelbruken når det
gjelder offentlig betalte tjenester? Jeg kan bare konstate­
re at når man summerer veldig mange av de enkeltsaker
og enkeltløsninger som Tony Blair står for i England, er
det i samsvar med mye av det Fremskrittspartiet har hev­
det av kritikk overfor offentlig tjenesteproduksjon og of­
fentlige lover og regler gjennom lang tid. Jeg syns jo det­
te er glitrende. Jeg skulle bare ønske at Arbeiderpartiet
snart begynte å følge opp sin retorikk i den praktiske po­
litikken som utformes, når det gjelder lover og regler og
bevilgninger og måter å organisere samfunnet på. Det er
det jeg etterlyser.
Einar Steensnæs (KrF): Fremskrittspartiet er landets
nest største parti. Det betyr at det stilles forventninger til
at Fremskrittspartiet på samme måte som andre partier
har avklarte standpunkter når det gjelder de store poli­
tikkområdene og de utfordringene som vi ser for oss
framover. Vi kjenner jo vel til Fremskrittspartiets enga­
sjement i helse­ og omsorgspolitikken og i familiepoli­
tikken, hvor for øvrig avstanden til Kristelig Folkeparti
ikke er sjenerende stor. Så har de et heftig engasjement i
flyktning­ og asylpolitikken og et etter min beskrivelse
endimensjonalt syn på innsatsen innenfor politi og retts­
vesen og for orden. Men hva ellers? Trontaledebatten
skulle jo være en glimrende anledning for alle partier til å
kunne utvikle sine politiske synspunkter, se fremover og
redegjøre for de svar som også Fremskrittspartiet har når
det gjelder viktige samfunnsutfordringer, ikke minst når
det gjelder de globale spørsmål, som mer og mer vil fylle
den politiske dagsordenen. Det gjelder miljø, det gjelder
internasjonal solidaritet, det gjelder fred og sikkerhet.
Men om dette hører vi også i dag lite eller ingenting fra
Fremskrittspartiet, og i den grad vi hører noe, er det vel­
kjente, fastlåste, forutsigbare synspunkter. Nå får vi jo
jevnlig klager fra Fremskrittspartiet og Hagen om partie­
nes manglende evne til å nyorientere seg i forhold til en
ny beskrivelse, en ny virkelighet og nye utfordringer. Jeg
vil gjerne spørre Hagen: Kan vi vente oss nye toner fra
Fremskrittspartiet når det f.eks. gjelder miljø og interna­
sjonal bistand, fordi dette i sterkere grad har blitt fokusert
i det internasjonale samfunnet, i tråd med hva mange na­
sjoner står sammen med oss og mener? Eller må vi nøye
oss med de velkjente forutsigbare signalene fra i går?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil først få takke for kom­
plimenten fra Kristelig Folkepartis parlamentariske le­
der, for jeg tolker det som en kompliment når han sier at
på disse spørsmålene om internasjonale forhold og miljø
er det velkjente, faste, forutsigbare synspunkter. Overfor
dem som hevder at Fremskrittspartiet vingler, er det godt
å få en slik attest at vi på dette området er forutsigbare og
står for det samme, og vi har ikke sett noe som i realite­
ten gir noe grunnlag for noen endring når det gjelder våre
standpunkter internasjonalt. Vi ser det fortsatt slik at det
ikke er noen vits i at Norge bidrar til store statlige gaver
slik at en del i den tredje verden kan berike seg. Mugabe
har vel nok penger nå etter at han har kunnet la være å
satse penger på sitt eget folk og har tatt imot inntekter
som han kan plassere, for han har jo sluppet å bruke pen­
ger på folket, og da har han tatt de inntektene som er, og
plassert andre steder, til seg selv. Det er nok av slike ek­
sempler -- vi har sett hvordan det er blitt krig og elendig­
het osv. Hadde den u­hjelpspolitikken som har vært ført
de siste 20­30 år, vært vellykket, hadde hjelpen jo ikke
vært nødvendig lenger, og det er mange som også hevder
at den har vært mer til skade enn til gagn.
Miljøet er under meget, meget sterk bedring. På de al­
ler fleste områder er miljøsituasjonen langt bedre enn
den var for 20­30 år siden. Man har funnet på noen nye,
teoretiske miljøproblemer, som vi har liten tro på egent­
lig eksisterer som annet enn begrunnelse for politikere
som ønsker å øke skatter og avgifter og drive med lovre­
gulering, som bl.a. CO 2 ­problematikken, så der er det
ikke noe nytt.
Men jeg tillot meg også å si en del i mitt innlegg om
hva vi vil -- vi vil jo ha en helt annen landbrukspolitikk.
Vi syns det bør være et formål at vi får kvalitetsvarer til
norske husholdninger til en rimelig penge, istedenfor
som i dag, med altfor dyre varer. Vi bør omlegge energi­
politikken, skolepolitikken, samferdselspolitikken, kon­
kurransepolitikken -- politikken på en rekke områder. Vi
fortsetter å glede oss over at vi -- dessverre kanskje -- bare
har vært forut for vår tid.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er enig i mye av det Ha­
gen sa i sitt hovedinnlegg, ikke minst hans grunnleggen­
de kritikk av Regjeringen for mangel på evne til å møte

12. oktober --
1999 69
gjennom reformer nye utviklingstrekk i samfunnet -- mo­
dernisere ikke minst den offentlige sektor. Men det er
ikke bare offentlig sektor, og stat, som står overfor mo­
derniseringsforventninger. Også vi som mennesker mø­
ter et nytt samfunn, der minoriteter, fremmede kulturer,
ikke lenger er noe vi kan se på fra balkongen, men er en
del av vårt eget samfunn. Menneskesyn og hva slags
samfunn vi skal ha, var faktisk en del av denne valgkam­
pen. Mange av oss -- mange politikere -- forholdt seg til
det faktum at vi må møte nye utfordringer gjennom å
bygge bro, skape et åpent og inkluderende samfunn. Ikke
minst gjelder det overfor innvandrere -- nye landsmenn.
Det var ikke alle som bidrog på denne måten. Frem­
skrittspartiets talsmenn Hedstrøm og Kleppe var blant
dem som etter mitt syn ikke bidrog. Fremskrittspartiets
leder tok ikke avstand fra deres standpunkter, argumenta­
sjon og opptreden i valgkampen. To dager etter valget sa
Fremskrittspartiets leder til Aftenposten at han hadde
gjort ganske «mye mer for å stanse dem» hvis han hadde
visst det han da visste. «Dem» viser til Kleppe og Hed­
strøm.
Mitt spørsmål er: Hva var det egentlig Carl I. Hagen
tok avstand fra? Var det det at det fungerte taktisk dårlig
i valgkampen, eller var det de standpunkter de hevdet,
han tok avstand fra? Det ville være klargjørende om det
var den politiske substans diskusjonen her gikk på.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er hjertelig enig i det siste
Per­Kristian Foss sa, at det ville vært interessant om dette
kunne dreie seg om politisk substans.
Hvilke standpunkter og hvilken argumentasjon var det
Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm fremkom med som
var så gal? Det var ikke dem jeg snakket om. Jeg sa at
pressen utnyttet at de hadde hatt to møter på velkjent
Høyre­vis, hvor de stilte hverandre spørsmål for åpen mi­
krofon på et stands­arrangement -- de begynte altså å bru­
ke en møteform som Høyre har brukt i alle år -- og at
pressen da eksploderte i en dramatisk utskjelling. Det jeg
tok ansvar for, var at vi skulle ha skjønt hvorledes pres­
sen, i hvert fall deler av den, i en valgkamp ville spre om
seg med kommentarer og synspunkter uten å identifisere
hva de egentlig mente var sagt som var galt, akkurat som
Per­Kristian Foss nå gjorde når han snakket om stand­
punkter og argumentasjon som om det underforstått har
vært noe som har vært veldig galt. Det er en argumenta­
sjonsteknikk som jeg syns ikke er noe særlig over belte­
stedet. Skal man angripe noen, får man si hva som er
galt. Men vi burde ha skjønt at våre politiske motstandere
og deler av pressen og media når det blir valgkamp, ikke
er interessert i å formidle grunnlaget for eventuelle an­
grep, men utelukkende kommer med angrepene. Det var
det jeg tok ansvar for.
Og når det gjelder minoriteter: Hvor var flertallet i
denne sal da vi for noen år siden fremmet forslag om å
motarbeide tvangsekteskap? Høyre stemte for, men ikke
de andre. Da vi fremmet forslag om at man ikke automa­
tisk skulle akseptere de kultursituasjoner som var under­
trykkende for enkeltmennesker, stemte alle imot. Vi har
god samvittighet. Det er bare så leit at flertallet i denne
salen må ha slike programmer som «Rikets tilstand» før
de skjønner hva som foregår, og før de våkner opp. Og
jeg tror fremdeles ikke at flertallet har gjort det.
Inge Myrvoll (SV): Jeg var lenge litt usikker på om
jeg kunne ta replikk på innlegget, for det hørtes ut som
om innlegget var en replikk til Jagland, og det var ikke
rimelig at jeg svarte på en slik replikk. Men det kom jo
litt fremskrittspartipolitikk fram også.
Det som er veldig forutsigbart, er at Hagen til enhver
tid sier at andre kopierer Fremskrittspartiets politikk. Når
man lytter på ham, hører man at det er lite politikk og
substans, og mest retorikk. I den grad Fremskrittspartiets
politikk kommer fram, er det et ordtak som rinner meg i
hu: De sterkeste meningene skaper de mest meningsløse
handlingene.
Vi er alle like sjokkerte og indignerte over det TV­
programmet som Hagen har snakket en del om i dag.
Men mens vi andre prøver å søke veger for å finne ut
hvilke strakstiltak man kan iverksette og hvilke prosesser
man kan sette i gang for å endre disse holdningene over
tid, avviser Hagen den typen prosesser. For ham er det
det harmdirrende som er det viktigste, og ikke det å finne
løsninger.
Det samme er tilfellet hver gang det er snakk om bi­
stand. Hver gang Fremskrittspartiet finner misbruk av bi­
standsmidler, raser de mot bistanden, men prøver aldri å
finne løsninger på hvordan vi skal gjøre denne jobben
bedre. Det viktigste er å gripe dagen og sette dagsorden,
ikke å forme framtida for å finne løsninger.
Hagen starta med å etterlyse Regjeringas politikk for
det neste årtusen. Og da kan man jo stille spørsmålet:
Dersom bistand ikke fungerer, hva er da Fremskrittspar­
tiets politikk for å løfte de milliarder av mennesker som
lever i fattigdommens sump, ut av den og over i en men­
neskeverdig tilværelse? Hvordan skal Fremskrittspartiet
sørge for at deres tro på marked og konkurranse ikke ska­
per en stor gruppe av tapere her til lands som blir våre
nye fattige?
Carl I. Hagen (Frp): La meg først si helt klart til
Myrvoll, og for så vidt også til noe av det Einar Steens­
næs var innom, at Fremskrittspartiet først og fremst føler
et ansvar overfor det norske folk og norske velgere, og
for å løse problemer i det norske samfunnet. Her skiller
vi oss fra de øvrige partier, som ofte gir inntrykk av at de
først og fremst er interessert i å løse problemene i alle an­
dre land og verdensdeler -- på den globale sektor. Et land
med 4,5 mill. mennesker behøver ikke å oppføre seg som
en stormakt. Og her er det altså helt klart forskjell mel­
lom Fremskrittspartiet og de øvrige partiene. Vi vil først
og fremst prøve å løse problemene i det norske samfunn.
Det kan man gjerne kritisere oss for, men når det er så
mange partier i Norge som vil løse problemene i Afrika
og Asia, er det jo greit at det er ett parti som først og
fremst vil løse problemene i Norge -- for de velgere som
har valgt oss, og dem vi representerer.
Når det gjelder internasjonale forhold og hvordan man
skal løfte opp disse landene, er vårt svar frihandel, demo­

12. oktober -- 1999
70
krati og markedsøkonomi. Det er det som har løftet opp
den vestlige verden, hvorledes man organiserer samfunnet.
Alle de afrikanske landene som etter frigjøringskampene
for ca. 20 år siden la seg på en marxist­leninistisk, sosialis­
tisk­kommunistisk tenkning, har jo bare gått utfor. De er i
dag verre stilt i forhold til andre enn de var da en del av dis­
se styreformene overtok. Så vårt svar er: Det beste er å ar­
beide for frihandel, demokrati og markedsøkonomi.
Vi har for mange år siden fremmet forslag i denne sal
om å knytte som betingelser til den norske bistanden at
man innfører demokrati og markedsøkonomi for å hindre
korrupsjon og å hindre misbruk. Nå legger jeg merke til
at det er flere som begynner å snakke om det samme. Så
får man for så vidt bare akseptere, når vi kan konstatere
at det vi tidligere er blitt skjelt ut for og kritisert for, plut­
selig begynner å bli god tale i andre partier, at jeg i hvert
fall faller for den fristelsen å påpeke at dette har vi dog
sagt i mange år, når det er en sannhet som lett kan doku­
menteres på de mange forskjellige områder.
Tom Thoresen (A): Får jeg for det første be om at en
som benytter seg av et uttrykk som «usannheter» i sitt
hovedinnlegg, selv er mest mulig presis i hvordan ved­
kommende omtaler andres standpunkter.
Hagen bemerket ikke i sitt replikksvar til meg det jeg
minte om, nemlig at Arbeiderpartiet faktisk hadde et for­
slag om å bedre sykelønnsordningen for de lavtlønte i
forbindelse med revidert, men det ble ikke vedtatt i Stor­
tinget, fordi Fremskrittspartiet stemte imot.
Får jeg også prøve det litt spennende eksperiment det
er å få Carl I. Hagen med på en ideologisk debatt om
samfunnets utvikling. Det er ikke en katalog av tidligere
og gjentatte standpunkter. Det er heller ikke utsagn av ty­
pen «vi arbeider i grunnen helst for innbyggerne i Nor­
ge», for på den måten å prøve å skape en slags distanse
til våre forpliktelser og til vår sammenheng med det in­
ternasjonale samfunn.
Arbeiderpartiet ønsker å modernisere det offentlige
rom, skape bedre betingelser for individuelle valg og løs­
ninger der. Det er ikke det samme som å avskaffe det of­
fentlige rom. Det er ikke å bygge flest mulig private sko­
ler eller sende med mennesker en pengesum for å kunne
løpe rundt fra skole til skole. Det er å bedre skolemiljøet.
Det er å bedre lærerutdanningen. Det er å sette skolen i
stand til å oppfylle mønsterplanen, eventuelt forbedre
den. Det er slik alle får en bedre skole.
Carl I. Hagen (Frp): Først til dette med sykelønn.
Jeg er ikke i stand til å erindre det som skjedde under re­
vidert nasjonalbudsjett, men jeg tror -- jeg har ikke kunnet
løpe ut under dette replikkordskiftet og sjekke -- at vi ikke
stemte for et endringsforslag den gangen, fordi vi oppfat­
tet det å gjelde for 1999. Når det gjelder budsjettet for
1999, er vi bundet av en budsjettavtale gjennom den sub­
sidiære tilslutning til budsjettet. I dag står det eksplisitt i
det kravet Arbeiderpartiet har fremmet, og i det forslag
som jeg om et lite øyeblikk håper jeg skal få lov å fremme
forslag om, at vi går inn for endringer fra 1. januar 2000,
for da er vi ikke lenger bundet av noen budsjettavtale. Det
er bare kontantstøtteavtalen som gjelder hele denne perio­
den. Det andre gjaldt 1999­statsbudsjettet. Det er min for­
klaring på det. Vi sa at det var en av de endringene vi ikke
likte, og som vi var misfornøyd med, men som vi allike­
vel stemte for for å få i havn et statsbudsjett.
Igjen snakker Tom Thoresen om individuelle løsnin­
ger og betydningen for individet, og så prøver han den
litt vulgære måten og sier at man ikke kan løpe rundt fra
skole til skole. Dette er jo praktisk organisert i Nacka
kommune i Sverige og i danske kommuner, og det er
ikke noe problem å få dette til ved at man har forskjellige
tilbydere når det gjelder skole og sykehjem eller andre
tjenester. Er det noe folk har lært, så er det å velge. Det er
ulike tilbud på alle andre områder som ikke det offentlige
steller med, og folk har stort sett greid helt fint selv å vel­
ge leverandør av mange tjenester og varer, og hvor de
handler sine produkter. Valgfriheten er nettopp det Ar­
beiderpartiet nå snakker varmt om i teorien, om individu­
elle behov, tilpasning til brukerne, men de kan ikke gjen­
nomføre det i praksis med mindre brukerne da blir satt i
høysetet, slik at tilbyderne av en tjeneste er nødt til å til­
fredsstille brukerne og kundene istedenfor politikere,
som sitter på rådhuset. Vi tar konsekvensen av det ideo­
logiske utgangspunktet som Arbeiderpartiet nå har.
Fordi jeg glemte det i mitt innlegg, vil jeg få lov til å
fremme følgende forslag:
Forslag nr. 1:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ret­
ningslinjer som reelt sikrer at Folketrygdens grunnbe­
løp utvikler seg på linje med den alminnelige inntekts­
utvikling.»
Forslag nr. 2:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag som sikrer lavtlønnede rett til sykelønn fra
1. januar 2000.»
Forslag nr. 3:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere en end­
ring i kommuneloven som pålegger alle kommuner en
plikt til å sørge for at det til enhver tid er regulert area­
ler til boligbygging, men med en adgang for departe­
mentet til å gi dispensasjon i helt spesielle tilfeller.»
Forslag nr. 4:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for å mot­
virke tvangsekteskap blant annet ved å innføre krav
om forsørgelsesevne og forsvarlig bolig som vilkår for
å innvilge oppholdstillatelse og bosettingstillatelse i
Norge for utenlandsk ektefelle.»
Forslag nr. 5:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en kontrollord­
ning for å klarlegge at det ikke dreier seg om et ulov­
lig tvangsekteskap når det søkes om oppholdstillatelse
og visum for utenlandsk ektefelle og hvis nødvendig
sørge for en god lovhjemmel for å nekte visum og
oppholdstillatelse for utenlandske ektefeller ved
tvangsekteskap.»
Forslag nr. 6:
«Stortinget ber Regjeringen basere sin integrasjonspo­
litikk på at undertrykkende tradisjoner og kulturer
ikke kan aksepteres i Norge.»

12. oktober --
1999 71
Forslag nr. 7:
«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette
for produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass
fra kontinentalsokkelen.»
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslag han
refererte.
Replikkordskiftet er omme.
Einar Steensnæs (KrF): Neste årsskifte er i utgangs­
punktet likt alle andre årsskifter, men oppleves likevel
mer skjellsettende og annerledes. Et nytt årtusen gir en
særskilt anledning til refleksjon og oppsummering, og in­
viterer til å trekke linjer framover både for samfunnsut­
viklingen og det som gjelder våre egne liv.
Trontalen understreker behovet for et solid verdifun­
dament for samfunnet, forankret i vår nasjonale og krist­
ne kulturarv. Materiell velstand og økonomisk og poli­
tisk stabilitet er alene ikke tilstrekkelige kriterier til å
måle en god samfunnsutvikling, selv om alt dette både er
grunnleggende viktig og verdifullt. Fellesskapsverdiene,
det sosiale nettverket og kulturen -- kort sagt livet mel­
lom husene -- er også nødvendige for å gi menneskene
opplevelsen av å leve det gode livet.
Perspektivet utvides utover vår egen stuevegg og na­
sjonale grenser. De internasjonale mellommenneskelige
spørsmålene kommer ganske klart til å sette et enda ster­
kere preg på den politiske dagsorden i tiden framover.
Fred, sikkerhet og utjevning er viktige nøkkelord. Den
betydelige skeivfordelingen av ressursene, urimelige han­
delshindringer og de usikre framtidsmulighetene for ver­
dens fattige nasjoner vil møte oss med minst like sterke
krav til politisk handling som vår nasjonale målsetting når
det gjelder å redusere inntektsgapet mellom de rikeste og
de som har blitt hengende igjen i inntektsutviklingen.
Gjennom et tett nettverk av internasjonale fora og sam­
arbeidsorganisasjoner blir vi involvert i grunnleggende
problemstillinger som gjelder fred, menneskerettigheter,
miljø, livsvilkår og rettferdighet, som stiller oss overfor et
globalt ansvar vi ikke kan løpe fra. Vi deler et skjebnefel­
lesskap med alle folk og nasjoner, der det ikke vil være
mulig å skjerme seg fra et ansvar, også fra det som skjer i
andre deler av verden, hva enten det gjelder økonomi,
livsvilkår eller miljø. Å snakke om fjerne strøk av verden
gir ikke lenger noen god mening, og om ganske få år vil
det være umulig å bruke slike uttrykk. Det ville være rart
om dette ikke også skulle fange vår oppmerksomhet og
prege vår politiske oppmerksomhet, prioritering og debatt
når det gjelder rikets tilstand og framtid.
Internasjonale trender påvirker allerede i dag i stor
grad våre beslutninger. Etterdønningene etter den økono­
miske krisen i Asia slår inn i vår åpne økonomi. Skiften­
de oljepriser i verdensmarkedet trekker krona opp og
ned. Kyoto­forhandlingene får konsekvenser for ramme­
vilkårene for viktige deler av industrien, og krigen i Ko­
sovo lærte oss en lekse om hvor lite som skal til før stabi­
liteten midt i hjertet av Europa settes i fare, og at sam­
hold og samarbeid mellom frie demokratiske land er
nøkkelbegrep for å sikre freden.
Bistanden kan gjerne ses i en slik sammenheng. For
sosial og politisk uro utløses ofte som følge av en urett­
ferdig fordeling av ressursene. Det er flere, både fra det
politiske miljøet og blant kommentatorer som følger den
politiske debatten, som har vært kritiske til det de kaller
tallmagien når det gjelder nivået for utviklingshjelpen.
Skulle vi ikke snart begynne å interessere oss mer for
hvordan bistanden innrettes, spørres det. Selvsagt. Selv­
sagt må vi hele tiden være innstilt på å justere virkemid­
ler, prioriterte målgrupper og innretningen av den samle­
de bistanden i forhold til de erfaringene vi gjør -- gode el­
ler dårlige -- og i forhold til en optimal ønsket effekt av
de avsatte midlene. Men jeg har for min del aldri skjønt
at dette skulle være i konflikt med forpliktende målset­
tinger om bistandens omfang. Derfor er det bra når Re­
gjeringen går inn for en forpliktende opptrappingsplan
for bistanden, der sentrale innsatsområder skal være fat­
tigdomsbekjempelse, helse, utdanning og en økonomisk
og sosial utvikling, der demokrati og menneskerettighe­
ter er prioriterte mål.
Bergens Tidende refererte for noen uker siden en un­
dersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om nordmenns leve­
vilkår, der avisen for sin del oppsummerte undersøkelsen
slik:
«Vi blir rikere, men ikke lykkeligere. Vi vil ha mer.
Vi har fått mer fritid, men klager over tidsnød. Vi bryr
oss mindre om miljøet, mer om oss selv. Vi er et folk
av sutrere.»
Jeg tror beskrivelsen må være spissformulert. Likevel
er det vanskelig å fri seg fra at noe av dette faktisk tref­
fer. Det finnes selvfølgelig en berettiget klage og rop om
hjelp fra grupper av mennesker som i dag ikke får den
hjelp og støtte som de har behov for for å føle trygghet i
hverdagen. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Men like­
vel -- det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at Bergens
Tidendes oppsummering faktisk kan ha noe for seg. Kan­
skje ville det hjelpe å løfte blikket litt og se utover i en
global sammenheng?
Regjeringen har formulert sine målsettinger for det
politiske arbeidet gjennom begrepene «et nyskapende,
solidarisk og tryggere Norge». Et solidarisk Norge betyr
engasjement for bedre fordeling, for rettferdighet og
menneskerettigheter -- både her i landet og internasjonalt.
Det betyr også at Regjeringen vil sikre at mennesker som
er drevet på flukt fra sitt eget land fordi grunnleggende
menneskerettigheter ikke blir respektert, kan få nødven­
dig beskyttelse og hjelp hos oss. Dermed videreføres et
politisk og humanitært engasjement som har gode, dype
røtter i vårt lands historie.
Men den solidariske dimensjonen dreier seg også om
å erkjenne at enkelte grupper i samfunnet vårt trenger
mer av vår oppmerksomhet og fellesskapets ressurser for
å kunne dekke grunnleggende, daglige behov eller for å
kunne delta på en fullverdig måte i samfunns­ og ar­
beidsliv. Her er det grunn til å nevne de funksjonshem­
medes vilkår særskilt.

12. oktober -- 1999
72
Trontalen gir begrepet et tryggere Norge et ganske
bredt, flerdimensjonalt uttrykk, alt fra sikkerhetspolitikk
til de mer omfattende tiltakene som iverksettes for å sikre
en problemfri overgang til et nytt årtusen så langt det
gjelder datatrøbbel i hvert fall. Det er lett å kople trygg­
het direkte opp mot bekjempelse av kriminalitet, volds­
og vinningsforbrytelser. Det burde jo være selvsagt at
folk kunne ferdes på gater og på offentlige steder uten å
kjenne frykt eller utrygghet. Og slik er det heldigvis som
oftest. Jeg la merke til at tidligere president Jimmy Carter
i går i sin tale reflekterte over begrepet «rike mennes­
ker», og mente at rike mennesker bl.a. var mennesker
som trygt kunne ferdes ute på offentlige steder -- i hvert
fall på dagtid, som han sa -- uten å føle usikkerhet, og at
det var en form for rikdom. Jeg tror at det er en tverrpoli­
tisk vilje her i salen til å hindre en utvikling der grunn­
leggende trygghet for liv, helse og eiendom bare skulle
være forbeholdt enkelte, utvalgte grupper. Signalene fra
Regjeringen er meget klare og entydige på dette punktet:
Regjeringen ønsker å forsterke innsatsen når det gjelder
både forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Men
til det trengs det et bredt sett av virkemidler, ikke bare
politi, ikke bare et aktivt rettsvesen, men også forebyg­
gende tiltak. Det må være sammenheng og logikk i
tiltakskjeden for å få til et tilfredsstillende resultat.
Et nyskapende Norge angir viktige retningslinjer for å
sikre verdiskaping, sysselsetting og arbeidsplasser. Det
er særlig grunn til å fremheve den betydning Regjeringen
tillegger forskningen i denne sammenheng. Det satses
mer gjennom Norges forskningsråd, og Fondet for forsk­
ning og nyskaping bygges opp videre slik at økt avkast­
ning kan bidra til økt forskningsaktivitet. Sysselsettingen
har utviklet seg atskillig gunstigere enn hva mange kan­
skje i mørke stunder så for seg. Men selv om det faktisk
er et stramt arbeidsmarked i mange bransjer, sliter særlig
leverandørindustrien med omfattende permitteringer og
oppsigelser. Det skaper bekymring langs store deler av
kysten, hvor denne industrien utgjør nøkkelvirksomheter
i mange lokalsamfunn. Derfor bør det vurderes særskilte
tiltak som kan bidra til å holde kompetansen i bedriftene
for å unngå en altfor brutal tilpasning til et lavere aktivi­
tetsnivå enn det vi har hatt de siste par årene.
Vi står heldigvis i dag i en helt annen stabil situasjon
når det gjelder landets økonomi enn på tilsvarende tids­
punkt i fjor. Regjeringen har lyktes med å stabilisere
økonomien og sikre sysselsettingen, og har tatt utfordrin­
gen når det gjelder å jevne ut de økende forskjeller mel­
lom folk, utviklet på 1980­ og 1990­tallet, det meste un­
der arbeiderpartistyre. Nå åpner det seg en interessant
mulighet for å sikre viktige velferdsgoder, utjevne for­
skjeller og ivareta våre forpliktelser når det gjelder inter­
nasjonal solidaritet, for å nevne noe.
Foreløpig sitter de fleste fuglene på taket i den for­
handlingssituasjon vi nå står overfor. Vi håper at det går
bra, men forhandlinger har to mulige utganger: De kan
lykkes, eller de kan mislykkes; vi må også ha den mulig­
heten for øye, og da vil vi selvfølgelig sikre at vi om nød­
vendig har tilstrekkelig tid til å innlede forhandlinger
med Høyre og Fremskrittspartiet på en ryddig måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Fuglene sitter nok ikke på
taket, de sitter her i salen.
Jeg er glad for det som Steensnæs sa. Det viser at Arbei­
derpartiet og Kristelig Folkeparti har mange av de samme
grunnholdningene som går på sosialt ansvar, og det skulle
derfor være muligheter for å komme fram i de forhandlin­
ger som nå kommer, og som vil kunne drive fordelingspoli­
tikken og velferdspolitikken over i Arbeiderpartiets retning
istedenfor i Høyres og Fremskrittspartiets retning.
Nå sa Steensnæs at man er beredt til å forhandle med
høyresiden hvis det ikke er mulig å komme fram med
fuglene i Arbeiderpartiet, som sitter her i salen. Og jeg
har lyst til å spørre om det, for det må jo nødvendigvis
føre politikken helt bort fra det man er villig til å for­
handle med Arbeiderpartiet om. Det vil jo da ikke bli økt
beskatning av de rikeste i samfunnet, det vil tvert imot
kunne bli lettelser i beskatningen, og iallfall ikke en
skjerping, som vi ønsker. Vi må regne med at fellesfor­
bruket vil bli svekket. Høyre og Fremskrittspartiet er jo
imot all statsstøtte til skolefritidsordningen. Derfor ble
den redusert på inneværende års statsbudsjett, og vi må
jo frykte at det vil tvinge seg fram ytterligere reduksjo­
ner, med økt foreldrebetaling som resultat også for neste
år. Fremskrittspartiet har jo i sitt program at man er imot
all statsstøtte til barnehagene. Det kan nevnes mange an­
dre eksempler som viser at politikken vil gå i motsatt ret­
ning. Kunne Steensnæs forklare hvordan det er mulig å
starte forhandlinger med Arbeiderpartiet, og så, hvis det
ikke fører fram, starte forhandlinger med den andre si­
den, som vil føre politikken i stikk motsatt retning av det
man er beredt til å gjøre med Arbeiderpartiet?
Einar Steensnæs (KrF): Jeg legger ikke skjul på at
jeg likte tonen fra representanten Jagland. Det lover godt
foran de forhandlinger -- vanskelige forhandlinger, vil jeg
understreke -- som vi skal inn i.
Vi har et oppriktig håp og en tro på at det skal lykkes.
Allerede det møtet som er avholdt mellom Jagland og
statsministeren, har ryddet av veien den tvil som måtte
eksistere på begge sider av forhandlingsbordet om at det
er oppriktig vilje til stede. Begge parter gir uttrykk for at
en har klart identifisert at det er vilje til å finne fram. Da
burde vi kunne lykkes.
Men representanten Jagland spør hvordan vi på den
ene side kan innlede forhandlinger med Arbeiderpartiet
på viktige politiske områder hvor vi står sammen -- det
gir jeg Jagland uten videre rett i, og jeg nevnte også ek­
sempler på dette -- for deretter eventuelt å gå til Høyre og
Fremskrittspartiet. Det har selvfølgelig det utgangspunkt
at når vi setter oss til forhandlingsbordet, har vi foreløpig
-- som jeg uttrykte det -- de fleste fuglene på taket og
knapt noen i handa. Det vi da håper på å unngå, er at det
når kontantstøtten, som en vesentlig hindring for en bud­
sjettenighet, slik det har vært de to siste årene, er fjernet,
veltes nye, svære steiner ned i veien fram til forhand­
lingsbordet, som umuliggjør en budsjettenighet. Det er
klart at på visse områder kan vi identifisere en betydelig

12. oktober --
1999 73
politisk avstand i forhold til hvordan vi skal kunne løse
en del av de viktige utfordringene vi står overfor. Og jeg
tror disse forhandlingene, som ikke skal starte her, står
seg på at vi har respekt for de områdene innenfor for­
handlingstemaene hvor den politiske avstand blir for stor
til å finne enighet, og at de derfor må ligge, og at vi får
fleksibilitet på alle andre områder. Da tror jeg at mulig­
heten for å nå fram på de politikkområder hvor vi er eni­
ge, skulle kunne lykkes i rimelig grad.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg skal ikke blande meg
særlig mye inn i debatten om fugler, som representanten
Steensnæs har vært inne på. Jeg minner bare om at nå om
høsten så dreier mangt og meget seg om jakt og om
trekkfugler.
Denne varme omfavnelsen som tilsynelatende ble
Steensnæs til del fra representanten Jagland, er et solid
frieri for åpen scene. Jeg synes kanskje at det var visse
trekk ved hr. Steensnæs’ holdning som tydet på at dette
ikke var så veldig behagelig, i hvert fall i fullt dagslys, så
får vi se hvordan det går i de mer dunkle møter.
Jeg synes for øvrig det var interessant å merke seg at
mesteparten av hr. Steensnæs’ innlegg dreide seg om poli­
tikk utenfor Norge. Det kan kanskje være forståelig at man
ønsker å bruke mesteparten av tiden til det, mens den
hjemlige politikk kanskje til tider kan være ubehagelig for
parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti. Det var for så
vidt også naturlig at Steensnæs i sitt innlegg berørte off­
shorenæringen og det som er i ferd med å skje på Vestlan­
det, hvor han selv kommer fra; noe annet var ikke å for­
vente. Men det som hadde vært å forvente, var at Steens­
næs og den regjeringen han er med i, hadde vist et langt
mer aktivt engasjement for å motvirke den krisen som
mange over tid hadde sett var i ferd med å utvikle seg. Og
det man nå har gjort, er egentlig ikke noe som har -- jeg får
si -- en avgjørende virkning. Budsjettet inneholdt svært lite
knyttet til dette. Gode ønsker -- ja vel, men lite konkret.
Men helt konkret har jeg lyst til å stille Steensnæs føl­
gende spørsmål på bakgrunn av frieri og det som ellers er
sagt fra Arbeiderpartiets side: Synes Steensnæs at Arbei­
derpartiets politikk ligger nærmere Kristelig Folkepartis
politikk enn Høyres og Fremskrittspartiets?
Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg med inter­
esse at forsvarskomiteens leder stusset over at jeg brukte
såpass mye tid på internasjonale spørsmål i en trontale­
debatt. Det er med velberådd hu og av nødvendighet for å
fokusere på det som vil møte oss sterkere og sterkere i
enhver viktig politisk debatt i dette hus, nemlig de inter­
nasjonale spørsmålene, ikke minst når det gjelder inter­
nasjonal solidaritet, når det gjelder miljø, når det gjelder
fred og sikkerhet. Jeg trodde faktisk, til tross for at jeg et­
terlyste mer engasjement fra Fremskrittspartiets side i
disse viktige spørsmål, at forsvarskomiteens leder ville
ha forståelse for det. Men jeg skjønner at han her er på
linje med partiet for øvrig.
Når det gjelder verftsindustrien, legger jeg ikke skjul
på at dette har vært av de vanskelige spørsmålene. Sys­
selsettingen i landet er jo veldig god. Det er faktisk slik
at det er press i økonomien og mangel på kvalifisert ar­
beidskraft innen ulike næringer, men verftsindustrien/
leverandørindustrien har kommet under press. Derfor
har Regjeringen i dette statsbudsjettet målrettet en del
virkemidler nettopp for å bøte på de problemene som
denne industrien sliter med. Jeg nevner reduksjon i
CO 2 ­avgiften, jeg nevner avvikling av produksjonsav­
giften og jeg nevner et tett samarbeid med arbeidskraft­
myndighetene på de stedene som er særlig rammet i
denne situasjonen.
Så stiller da Røsjorde meg det retoriske spørsmål: Sy­
nes Steensnæs at Kristelig Folkepartis politikk skulle lig­
ge nærmere Arbeiderpartiets, eller ligger det nærmere
Høyres og Fremskrittspartiets? Jeg forklarer det slik:
Som sentrumsparti har vi viktige politikkområder til høy­
re for oss som vi gjennom to statsbudsjett nå har fått på
plass sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, og jeg
legger ikke skjul på at det har vært interessant -- bl.a.
kontantstøtten. Men vi har også viktige saker til venstre
for oss som vi nå mener er viktig å få reist og få under­
bygd, og der ser vi større muligheter sammen med Arbei­
derpartiet enn med Høyre og Fremskrittspartiet.
Oddvard Nilsen (H): Steensnæs var i sitt innlegg
inne på den økonomiske stabiliteten i norsk økonomi,
og gjentatte ganger har sentrumspartiene i løpet av dette
året skrytt av det. Sannheten er jo at Norge i 1999 ikke
har vært styrt etter sentrumsregjeringens budsjett, men
etter et budsjett som Høyre har hatt betydelig innvirk­
ning på, og som har medvirket til å gi stabilitet og fal­
lende rente.
Det underlige er at sentrumsregjeringen til tross for at
de skryter av alle resultatene som man har oppnådd i
1999, lenge har gitt til kjenne at de ønsker å skifte samar­
beidspartner. Partiene i Regjeringen har delvis bedt, truet
og knegått for å få et politisk samarbeid med Arbeider­
partiet. Det kan virke som sentrumsregjeringen har gjort
blokkuavhengigheten i seg selv til et overordnet prinsipp,
og at de må skifte side for å bevise denne uavhengighe­
ten -- politikken har mindre betydning.
At politikken spiller liten rolle for sentrumsregjerin­
gen, kan man finne i det faktum at man i 1999 fikk en be­
tydelig skatte­ og avgiftslettelse, i milliardklassen. Det
har sentrumspartiene i 1999 fremstilt som strålende sen­
trumspolitikk. Nå ser det ut som at man kan gå sammen
med Arbeiderpartiet om en betydelig skatteskjerpelse.
Det skal også være strålende sentrumspolitikk. Det som
ligger i Arbeiderpartiets forslag, er nesten helt identisk
med det Arbeiderpartiet la frem i fjor, som da var forkas­
telig for sentrumsregjeringen.
Jeg må rett og slett si at det er vanskelig å finne den
politiske marg i sentrumsregjeringen. Og da minnes jeg
et sitat fra Dagsavisen Arbeiderbladet den 12. juni 1998,
fra Steensnæs. Han ble da spurt:
« -- Hva består denne sentrumsprofilen i?»
« -- Den lar seg verken kvantifisere eller eksemplifise­
re. Men det betyr at det må være mulig å definere re­
gjeringens politikk», svarte Steensnæs.
Det er jammen ikke lett å se.

12. oktober --
Trykt 28/10 1999
1999
74
Einar Steensnæs (KrF): Innledningsvis må jeg bare
si at jeg ikke gidder å bruke mer tid på å punktere den ut­
talelsen i Dagsavisen, som jeg aldri har vedkjent meg, og
som var trukket helt ut av sin sammenheng. Nok om det.
Men det er faktisk god sammenheng i den strategi vi
har valgt i forhandlingene foran hvert budsjett. I begge
de foregående år har vi først vendt oss til Arbeiderpartiet
for å forsøke å innlede forhandlinger, nettopp fordi det
er det største partiet, og derfor har vi funnet det mest na­
turlig å begynne den veien. Det er altså ingen annerledes
strategi i år enn det har vært tidligere. Problemet var
bare at i de to foregående årene ble kontantstøtten fak­
tisk den snublesteinen som hindret oss i en budsjettenig­
het. Nå har Arbeiderpartiet avklart at kontantstøtten ikke
lenger utgjør den hindringen. Skulle vi da for første
gang ta et brudd med tidligere års praksis og si ja, nå er
kontantstøtten borte, men nå går vi til Høyre og Frem­
skrittspartiet? Det ville sannelig sette vår egen trover­
dighet i fare, og det kunne stilles spørsmålstegn ved vår
oppriktighet de to foregående årene, hvor vi satte oss til
forhandlingsbordet og forsøkte å bli enige. Men det
strandet altså på kontantstøtten. Nå har Arbeiderpartiet
ryddet bort den prinsipielle, nærmest ideologiske, hind­
ringen for å få til en enighet. Derfor er det viktig at vi
prøver igjen.
Så forsøker representanten Nilsen å fremstille det slik
at de skattelettelser som hadde virkning for årets bud­
sjett, uten videre skulle være uproblematiske. Det var de
ikke. Hvis en ser på virkningene av de skattevedtak som
ble gjort i enighet med Høyre og Fremskrittspartiet, ser
vi at i motsetning til det Regjeringen foreslo, var det de
høytlønte gruppene som fikk skattelette, mens de lavtløn­
te fikk en skjerpelse i forhold til Regjeringens forslag.
Det er det omvendte av det Regjeringen ønsker.
A u d B l a t t m a n n hadde her inntatt president­
plassen.
Øystein Djupedal (SV): Om Einar Steensnæs ikke
vil vedkjenne seg sitatet om at en sentrumsregjering ver­
ken kan kvantifiseres eller eksemplifiseres, er det for så
vidt greit, men det er en ganske presis beskrivelse av de
to år vi har hatt med en sentrumsregjering. Om det er en
journalist i Dagsavisen som har funnet det opp, er det
uansett et klassisk, tidløst sitat.
En betraktning man kan gjøre -- og det viser jo Einar
Steensnæs' innlegg til fulle -- er at man driver politikk
mellom budsjett og ikke i budsjett. I budsjett har man så
langt valgt å gå til høyre. Jeg synes det er prisverdig at
Steensnæs bruker mye tid på bistand i sitt innlegg, og det
er et illustrerende eksempel på hva de to år med forlik
mot høyre har ført til. Jeg har aldri betvilt Steensnæs'
oppriktige engasjement for bistand, men i den planen
man la fram i Voksenåserklæringen, skulle man trappe
opp til 1 prosent i løpet av fire år. Nå legger man etter to
år fram en plan over seks år. Det betyr at ambisjonene er
relativt beskjedne i forhold til det som har vært utgangs­
punktet. Men slik må det bli når man ikke fokuserer på
politikken, når det viktigste er å sitte på taburetten. Det
har på en måte vært den presise oppsummeringen av de
to år, så langt.
Jeg må også gi Nilsen et par poeng for at når man nå
velger å samarbeide mot venstresiden i norsk politikk --
og det er jo prisverdig -- vil resultatet bli et helt annet.
Det betyr igjen at oppsummeringen av at det er likegyl­
dig for Regjeringen hva som til sjuende og sist blir ved­
tatt, er en oppsummering som er ganske treffende.
Nå skal ikke jeg komme med betraktninger over hvor­
dan forhandlingene kommer til å gå. Jeg håper likevel i
det lengste at det vil føre til at vi får en bedre politikk for
landet. Men det som kanskje forbauser meg aller mest, er
at i de budsjett som Regjeringen har lagt fram, og i de
ulike dokument som Regjeringen legger fram for Stortin­
get, er det svært få visjoner. Det er lite luft, og det er lite
fremadskuende politikk. Oppsummeringen av dag­til­
dag­politikken er også treffende.
Årets budsjett og årets norske økonomi viser f.eks. at
vi er mer oljeavhengige enn noensinne, og mitt spørsmål
til Steensnæs er følgende: Hvordan skal vi sørge for at
nasjonen inn i det neste årtusen blir mindre oljeavhengig
når alle budsjett denne regjeringen har lagt fram, viser at
vi blir mer oljeavhengig?
Einar Steensnæs (KrF): Det er mye sympatisk med
SVs politikk, ikke minst når det gjelder bistand. Proble­
met er troverdigheten. Når Øystein Djupedal drister seg
til å utfordre regjeringspartiene på hvordan vi skal bli
mer oljeuavhengige, synes jeg han utfordrer meg på en
spesiell måte, fordi problemet med SVs politikk er jo at
de bruker for mye av oljepengene. De har ingen proble­
mer med å finansiere det meste -- hva enten det er skole,
det er bistand eller det er sysselsetting -- som skaper press
i økonomien, og som hindrer at renten går ned og på den
måten skaper ustabilitet i økonomien.
Vi har en sentrumspolitikk som har som mål å stabili­
sere økonomien, og det er det Regjeringen har klart. Fra
den situasjonen vi hadde sist høst, står vi nå i en helt an­
nen, gunstig situasjon med kontroll over økonomien,
med en lavere rente, med en stabil krone, med en kon­
trollert prisvekst og med en lønnsvekst, også gjennom
Arntzen­utvalget, som viser at Regjeringen har klart opp­
gaven å få til et godt samarbeid med partene i arbeidsli­
vet. Derfor har vi kunnet handle, derfor har vi kunnet
vise styrke. Vi sitter ikke med regjeringsansvar bare for
maktens skyld, men for å drive politikk. Og vi har fått
vist resultater. Det dreier seg ikke bare om 1 000 kr til
minstepensjonistene eller om kontantstøtte. Det dreier
seg om det vi har klart innenfor internasjonal bistand, om
det vi har fått til når det gjelder miljø og sysselsetting; og
ikke minst dreier det seg om at vi har kunnet kombinere
den vellykkede økonomiske stabiliteten med høy syssel­
setting.
Utfordringen retter seg derfor skarpt mot det som er
problemområdet, og som jeg svarte på i en replikk til
Oddvard Nilsen, nemlig situasjonen innenfor leveran­
dørindustrien. Der bør vi søke sammen i et forsøk på
skarpt å dreie virkemidlene mot disse bedriftene for å
lette presset i den bransjen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 6
12. oktober -- Trontaledebatt
S 1999­2000
1999 75
Thorbjørn Jagland (A): Steensnæs sa i svaret til
min replikk her i stad at han håper at det ikke blir veltet
nye store steiner inn som kan hindre en forhandlingsløs­
ning med Arbeiderpartiet. Det vil det ikke bli, i og med at
det nå er kjent hva som er forhandlingstemaet. Det er
konkretisert, og det er snakket med Regjeringen om det.
Steensnæs svarte også på et spørsmål fra Røsjorde om
Kristelig Folkeparti ligger nærmere Arbeiderpartiet enn
Fremskrittspartiet, og svaret var da at Kristelig Folkepar­
ti nå ser at man kan få til mer sammen med Arbeiderpar­
tiet på områder som fordelingspolitikken. Det er positivt,
men man må da være klar over hva vi snakker om. Det er
ikke steiner som blir veltet inn, det er ting som er identi­
fisert i de samtalene som har foregått, og som også er tatt
opp i Regjeringens egen melding om utjamningspolitik­
ken. På side 15 står det:
«Den viktigaste årsaka til at dei med høgast inntekt
har dradd i frå, er at kapitalinntektene har auka og er
blitt skeivare fordelt ut over på 1990­talet. Kapitalinn­
tektene er særleg konsentrert blant den eine prosenten
med høgast inntekt. Konsentrasjonen av kapitalinntek­
ter i høginntektsgruppa skuldast i særleg grad den kraf­
tige auken i aksjeutbytte og realisasjonsgevinstar.»
Her finner vi det som må gjøres, og det har vi tatt opp
i forhandlingene. Og mitt spørsmål er, for å få presisert
mitt foregående spørsmål: Hvordan kan man innlede for­
handlinger med Arbeiderpartiet om dette spørsmålet, for
så hvis det ikke går, å vende seg til høyresiden, som
egentlig vil gjøre det stikk motsatte av det som står i den­
ne meldingen at man bør gjøre?
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er glad for at Thorbjørn
Jagland nå så å si for åpen mikrofon og i en åpen sal be­
krefter at det ikke vil komme nye prinsipielle, nærmest
ideologiske, sperrer som skulle stenge for en enighet med
regjeringspartiene. Jeg kan også bekrefte fra vår side at
vi har den samme innstillingen, og at det derfor er en vil­
je til å få enighet. Men jeg legger ikke skjul på at f.eks.
når det gjelder virkemidlene for å kunne tette inntektsga­
pet, utjevne forskjellene og dermed sørge for å hente inn
også proveny til å finansiere fellesskapets ulike utgifter,
har det vært ulike vurderinger i sentrumsregjeringen i
forhold til det Arbeiderpartiet har stått for. Regjeringen
har for sin del villet øke kapitalskatten gjennom å øke
skatt på alminnelig inntekt og motvirke virkningen av det
ved økning av personfradrag og minstefradrag. Det har
ikke Arbeiderpartiet villet akseptere som et mulig grep.
Det har vært andre forslag fra Arbeiderpartiet som har
bekymret oss, fordi det virker som at dette er grep som
vil berøre rammevilkår for viktig sysselsetting, for små
og mellomstore bedrifter og dermed skape usikkerhet på
arbeidsplasser som i dag er under press. Ikke minst gjel­
der det arbeidsplasser langs kysten og i maritime nærin­
ger. Det må vi vokte oss for, og vi regner med at på det
punktet er det enighet mellom Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene. Vi ønsker ikke ved denne omleggingen å
skape usikkerhet om rammevilkår, forutsigbarhet og ver­
diskaping, sysselsetting og viktige arbeidsplasser. Med
det utgangspunktet regner jeg med at vi skal bli enige,
men jeg håper også det er forståelse for at når vi setter
oss til forhandlingsbordet med åpne bøker, må vi også ta
høyde for at forhandlingene ikke lykkes. Det kan ingen
av oss garantere, og da skylder vi både Høyre og Frem­
skrittspartiet å opptre ryddig og gi dem en rimelig sikker­
het for ryddige forhandlinger dersom dette skulle bli ak­
tuelt.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Jan Petersen (H): Det er et problem, det som nå er
klargjort i dette replikkordskiftet. Regjeringen har et
kjempeproblem fordi det Thorbjørn Jagland ønsker å gjø­
re når det gjelder såkalt fordelingspolitikk, må berøre det
som dreier seg om kapital til norsk næringsliv og etable­
ring av arbeidsplasser. Det er der han ønsker å sette inn
sitt støt. I praksis kan dette vise seg å resultere i nye for­
skjeller i Norge, nemlig forskjeller mellom dem som har
arbeid, og dem som ikke har arbeid. Det er den realiteten
man står overfor når det gjelder den såkalte fordelingspo­
litikken til Thorbjørn Jagland. Jeg forstår Steensnæs'
bekymringer, jeg skjønner at han gjerne vil vikle seg ut av
dette, men det er ikke så lett når spillet binder.
Jeg må for øvrig si at jeg blir ganske oppbrakt når jeg
hører Thorbjørn Jagland snakke om fordeling og andre
partier, og ikke minst om den rollen han tildeler Høyre i
historisk sammenheng. Jeg er stolt over den rollen Høyre
har spilt når det gjelder å legge opp en politikk for å ska­
pe arbeidsplasser, skape velferd, være med på å fordele
velferden og over at vi har vært med på å lage ordninger
som løfter dem som har det vanskeligst. Jeg har ikke et
øyeblikk behov for å unnskylde noe av dette. Når man
hører på Thorbjørn Jagland, kan man få inntrykk av at
velferdssamfunnet er en sosialdemokratisk oppfinnelse,
eller en norsk oppfinnelse. Det er ikke riktig.
Jeg har også lest Thorbjørn Jaglands artikler, som det
har vært sagt en del om i denne debatten. Vi vet jo alle at
han går solid i baret hver gang det dreier seg om Kepler
og Copernicus, men han går også solid i baret når det
gjelder politiske motstandere. Jeg er ganske oppbrakt;
han har mye å lære på dette punktet.
Så har jeg lyst til å ta utgangspunkt i fjoråret og den al­
vorlige uroen det da var om norsk økonomi. De ikke­sosi­
alistiske partiene arbeidet seg frem til et budsjett som alle
fikk del i. Budsjettet som ble et vesentlig bidrag til ro og
til at renten er på vei ned og prisstigningen lavere. Ja, det­
te budsjettet har vært så vellykket at Regjeringen ustanse­
lig har rost seg av det, en selvros som også Steensnæs
nettopp gjentok. Budsjettpartnerne fra i fjor ble et vinner­
lag. Det er en høyst særpreget form for logikk når regje­
ringspartiene mener at dette vellykkede resultat tilsier at
de nå skifter partner. De er ikke et øyeblikk i tvil om hva
Regjeringen ønsker. De ønsker ikke bare å starte samtaler
med Arbeiderpartiet, de har et inderlig ønske om å bli eni­
ge, slik også Steensnæs' innlegg bar et bud om.
Men på denne måten skuffer regjeringspartiene de
borgerlige velgere. Og som om dette ikke er nok, regner
de uten videre med at hvis frieriet mislykkes, vil Høyre
og Fremskrittspartiet stille opp nok en gang. Blokkuav­
6

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
76
hengigheten kunne ha en slags mening hvis det gikk ut
på å etablere flertall for forskjellige saker med forskjelli­
ge partnere, men Regjeringens ønske er åpenbart å ha
forskjellige partnere i samme saker. Slikt blir det ikke
langsiktighet av. Derfor kan vi nå gå fra et budsjett uten
skatteøkninger i år til et budsjett der Arbeiderpartiet leg­
ger 2 milliarder oppå regjeringspartienes 3 milliarder.
Derfor kan vi få et budsjett som øker utgiftene med
3 milliarder kr oppå regjeringspartienes betydelige øk­
ninger, og derfor slås Regjeringens spede forsøk på å ten­
ke på generasjonsutfordringen kontant ned.
Det er ikke slik at dette budsjettet tar vare på de sva­
keste. Denne elavgiften f.eks., som Regjeringen er så
opptatt av, og som nå Arbeiderpartiet har lagt seg flate
for, er noe som ikke minst vil ramme pensjonister med
dårlig råd.
Regjeringen fikk tidlig i perioden gjennomslag for
sine to hjertesaker fra valgkampen i 1997: kontantstøtten
og heving av minstepensjonene. Men derfor reiser nett­
opp trontalen et spørsmål som dukker opp oftere og ofte­
re: Hva vil så Regjeringen mer? Statsbudsjettet reiser
også et slikt spørsmål, for hva slags vilje gir statsbudsjet­
tet uttrykk for? Hvorfor er en av «nyhetene» forslaget om
å fjerne forsørgerfradraget, et forslag som rammer egen
kjernevelgergruppe -- barnefamiliene -- med laserstyrt
presisjon? Det er ikke mange flere av sakene fra Voksen­
åserklæringen som Regjeringen kan eller vil ta opp. Når
nettopp et nytt årtusen burde inspirere til langsiktig tenk­
ning, blir det større og større tvil om hvilken vei Regje­
ringen ønsker å føre landet.
Den neste store politiske styrkeprøven er bare knappe
to år unna. I diskusjonen etter valget tidlig i høst mente
jeg at vi bør snakke sammen om de politiske utfordringer
fremover, og at vi bør kunne legge bak oss tidligere stri­
digheter, og se på hvilke utfordringer som nå skal løses.
Det var en åpen invitasjon, så åpen at jeg synes det er na­
turlig å la regjeringspartiene finne frem til en form som
passer. Jeg vil minne om både Venstres og Kristelig Fol­
kepartis landsmøtevedtak, og jeg vil minne om at både
Sponheim og Steensnæs ved budsjettbehandlingen i fjor
fortalte oss at hvis vi ikke ble enige, ville det ha langsik­
tige og negative konsekvenser. Vel, vi ble altså enige. Og
da er det naturlig for meg å spørre: Hva hadde så Regje­
ringen i tankene? Det er interessant nok at statsråd Spon­
heim har tatt min invitasjon positivt og meget riktig un­
derstreket at regjeringspartiene er for små til å løfte lang­
siktige og tunge utfordringer alene. Jeg venter på oppføl­
gingen.
Det er vel nå på tide å få 1997­valget ut av kroppen og
se frem mot neste styrkeprøve. Valget den gangen gav
regjeringspartiene betydelig selvtillit, og vi husker at
statsministeren på Kristelig Folkepartis landsmøte denne
våren sa at Kristelig Folkepartis mål var å ta over Høyres
rolle som den store utfordrer til Arbeiderpartiet. Selv om
kommunevalget selvfølgelig først og fremst dreier seg
om å velge kommunestyrer og fylkesting, må vi likevel
kunne konstatere at denne høstens valgresultat har vist at
den oppgaven er betydelig mer komplisert enn det stats­
ministeren så for seg i vår. Og så intenst som statsminis­
teren nå frir til Jagland, er vel ikke ordet «utfordrer» det
som faller en først inn. Hvis Regjeringen nå så gjerne vil
føre politikk etter Arbeiderpartiets anvisning, hvorfor
skulle de da avløse dem?
Den fremtid vi skal forberede oss på, er en fremtid
preget av raske forandringer skapt av ny teknologi og
stadig nye rammevilkår i en globalisert verden, en glo­
balisering vi ikke kan velge bort. Evner vi ikke å være på
høyde med disse utfordringer, kan vi ikke lenger skape
trygghet for våre innbyggere. Oppgaven er å gjøre Norge
robust nok til å møte disse stadige og raske forandringe­
ne, og sørge for at de velferdsgodene som vi ønsker og
vil ha her i landet, har et trygt økonomisk fundament som
gjør at vi vet vi kan tilby dem til alle mennesker.
Det er viktig med reformer innenfor helsevesenet, slik
som Høyre har fremlagt en rekke forslag om, men det er
også viktig å sørge for at det er en økonomisk ryggrad så
vi vet vi kan holde det vi lover. Derfor må vi fornye Nor­
ge.
La meg kort skissere noen av de grepene som må tas:
En forutsetning for å mestre denne utfordringen er kunn­
skap. Når skole og utdannelse ble den siste valgkampens
store sak, var det fordi vi vet at på dette området er vi her
i landet ikke gode nok. Selvsagt er mye bra i norsk skole,
men det holder ikke at det ikke er mer enn «bra». Vi må
ha som ambisjon å være blant de aller beste. Og her un­
drer jeg meg over Regjeringens holdning. Den vil så
gjerne gjøre noe, men den vil ikke gjøre det nå. Den be­
trakter skolen som et slags velferdsgode som får vente til
det når opp i prioritet. Dette kan bli en dyr misforståelse.
Kunnskap er ikke et velferdsgode, det er selve forutset­
ningen for at det norske velferdssamfunnet skal være et
trygt samfunn i årene som kommer. Uten en høy kunn­
skapsbase vil vi bli slått ut i fremtidens konkurranse. Pro­
blemene i norsk skole er der nå, og må løses nå. Tegnene
er tydelige for den som vil se. 15 -- 20 pst. av dem som
går ut av ungdomsskolen, kan ikke lese og skrive skikke­
lig og er dermed funksjonelle analfabeter. Matematikk­
kunnskapene er altfor dårlige hos dem som melder seg i
høyskole­ og universitetssystemet, og lærerrekrutterin­
gen er på vei inn i en krise. Vi er sent nok ute som det er.
Høyre la frem i valgkampen et omfattende program
for hvordan norsk skole skal forbedres, 21 skritt mot en
skole for det 21. århundret. Og det er tre hovedgrep:
Det må tas et krafttak for å bedre rekrutteringen av læ­
rere. Det er meget kritikkverdig at Regjeringen stadig
vekk utsetter å legge frem sine forslag om bedret lærerre­
kruttering. Vi har nå hørt om enda en utsettelse oppå alle
de andre. De viktigste tiltakene bør være økt lønn -- her­
under et mer differensiert lønnssystem og kommunalt
forhandlingsansvar -- satsing på etterutdanning og større
pedagogisk frihet. Ved åpningen av dette møtet la Høyre
frem et Dokument nr. 8­forslag om særlige tiltak for å
stimulere tilgangen på lektorer.
Når det legges så stor vekt på tiltak for å rekruttere
flere lærere, er det fordi det viser seg at man kan øke res­
sursinnsatsen på nær sagt alle områder uten at det får
særlig effekt hvis ikke læreren er god nok. I dag velger
altfor mange flinke, unge mennesker seg vekk fra lærer­

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 77
yrket, og enda færre velger å bli i yrket om de skulle ta
utdannelsen.
Det andre vi bør gjøre, er å sørge for å gjennomføre en
rekke av de reformene som kan gjennomføres innenfor
dagens ressursrammer. Og de er mange. Eksempelvis la
Høyre ved åpningen av dette møtet frem et Dokument nr.
8­forslag om tiltak for å styrke grunnskolens ungdoms­
trinn. En del forslag vil også kreve flere ressurser for øv­
rig. En nødvendig opprustning av bygninger og en be­
dring av inneklimaet er eksempler på dette. Men vi må
velge. Det er ikke nok å gjøre noe for skolen, det viktig­
ste må komme først. Det er derfor viktig at disse øvrige
tiltakene ikke kommer på bekostning av de tiltakene som
er nødvendige for å bedre lærerrekrutteringen. Derfor sa
jeg allerede i valgkampen at jeg synes det var fornuftig
av Regjeringen å legge til side sitt forslag om å redusere
elevtallet i klassene, ikke fordi de i og for seg ikke øn­
sker å gjennomføre det, men fordi det er et klart mindre
viktig tiltak enn tiltak for å bedre rekrutteringen til lærer­
yrket.
Så bare kort tre ting til: Jeg tror vi også i en trontale­
debatt skal sette noen streker under hvor viktig kommu­
nikasjonen er for at vi skal evne å gripe de mulighetene
som foreligger. Det er ett inntrykk som sitter igjen etter
mange valgkampmøter. Det er kravet om bedre kommu­
nikasjoner og veibygging, og det kommer fra hele landet.
Rundt oss her i Oslo­området er det mange krav. Hvor
som helst vi kommer ellers i landet, er det også mange
krav. Arbeidene på veien mellom Florø og Førde, en re­
lativt kort strekning, vil det ta 8­12 år å bli ferdig med, og
da er det noe alvorlig galt som gjør at vi ikke greier å ut­
nytte ressursene våre ordentlig i dette landet. Dette kan
ikke fortsette. Det blir ikke noe bedre med Arbeiderparti­
et­sentrum­forslaget. Vi er nødt til å ta et krafttak på det­
te området.
Jeg tror at en av de viktigste kampene Norge blir nødt
til å kjempe i årene som kommer, er kampen om kapita­
len. Taper vi den, taper vi også vekstkraft og fremtidige
arbeidsplasser. Det er grunn til å frykte at budsjettenighe­
ten mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet vil gjøre det
ytterligere vanskelig å vinne denne kampen. Når enda
2 milliarder kr oppå Regjeringens forslag skal hentes inn
i økte skatter, er det fare for at det er bedriftene og det
produktive arbeidsliv som må punge ut.
I et stort oppslått intervju i Dagens Næringsliv den
3. juli fastslår Jens P. Heyerdahl at Regjeringen ser ut til
å være mer opptatt av fordelingspolitikk enn av hvordan
verdiskapingen skjer. Og med de taktene vi nå ser fra
Thorbjørn Jagland, tror jeg også Thorbjørn Jagland bør
føle seg truffet av Jens P. Heyerdahls formaninger. Det
som virkelig skaper forskjeller i et samfunn, er den for­
skjellen det blir mellom folk som har arbeid, og dem som
ikke har arbeid.
Det siste området jeg hadde tenkt til å nevne, dreier
seg om energisektoren. Carl I. Hagen har for så vidt alle­
rede omtalt det, og så vidt jeg skjønner, har han også
fremmet et forslag. Jeg har det samme utgangspunkt som
han har for å si det jeg nå ønsker, nemlig at Thorbjørn
Jagland i det intervjuet som mange har snakket om, me­
get tydelig sier at det er viktig å foredle gassreservene, og
at det ville virke underlig om vi skulle importere gass­
kraft fra Nederland, som får gassen sin i rør fra Norge.
Jeg er uten videre enig i Thorbjørn Jaglands betraktning
på dette området. Han har en mulighet for å virkeliggjøre
ideen om å utnytte de norske gassressursene hvis han gir
sin tilslutning til det forslaget som Høyre fremmet i Stor­
tinget sist vår, og som nå ligger til behandling i komite­
en. Stemmer han sammen med oss for det, kan han få vir­
keliggjort én av sine visjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Dette er egentlig en debatt om
Regjeringens trontale, men ganske mange talere har
brukt ganske mye tid på å snakke om Arbeiderpartiet og
Thorbjørn Jaglands innlegg og Thorbjørn Jaglands kro­
nikk. Vi i Arbeiderpartiet synes i og for seg det er helt ut­
merket at det er debatt og oppmerksomhet om våre saker.
Det er kanskje en illustrasjon på at vi ikke er så på side­
linjen som mange hevder at vi har vært, og det er kanskje
også et uttrykk for at det Regjeringen la fram i trontalen,
har litt begrenset interesse, fordi det er en regjering med
et svakt parlamentarisk grunnlag.
Også representanten Petersen brukte en del tid på Ar­
beiderpartiet. La meg kort kommentere noe av det han
sa, som var feil. Det ene er at vi skal legge 3 milliarder kr
i utgiftsvekst oppå Regjeringens forslag, og at det skal
legges 2 milliarder kr oppå det Regjeringen har foreslått i
skatteøkninger. Begge deler er feil, og det framgår av lis­
ten. Vi skal dekke inn våre forslag til utgiftsøkninger. Vi
er fortsatt et meget ansvarlig parti. Det er vi enten vi er i
opposisjon eller i posisjon, i motsetning til andre. Vi har
foreslått justeringer og endringer i Regjeringens skatte­
opplegg ved bl.a. å sørge for at ikke flere vanlige lønns­
takere blir rammet av toppskatt, slik Regjeringen legger
opp til. Det var derfor feil det som ble sagt av represen­
tanten Petersen.
Så brukte representanten Petersen mye tid på skole,
og det er utmerket. Men når det gjelder skole, er hoved­
poenget ikke at man ønsker en bedre skole, men at man
er i stand til og villig til å bevilge mer penger til skole.
Høyre har gjennom hele valgkampen slitt med å forklare
hvordan de skal få en bedre skole ved å bevilge mindre
penger til kommunene. De gjentar ønsket om høyere læ­
rerlønninger, og har antatt en lønnsvekst på 50 000 kr, til
sammen omtrent 5 milliarder kr. Det vi så at man gjorde i
Oslo ni dager etter kommunevalget, var å kutte over
100 mill. kr på skolebudsjettet. Valgløfter er brutt før,
men det har vel sjelden hendt at de har vært brutt så kort
tid etter et valg.
Spørsmålet er: Vil Høyre fortsatt kutte i kommuneø­
konomien, og mener de det er mulig å kombinere det
med økt satsing på skole?
Jan Petersen (H): Først lite grann om Arbeiderpartiet
på sidelinjen. Jeg har ikke hatt noe stort behov for å for­
telle Arbeiderpartiet om det. Hvis representanten Stolten­
berg skal ha trøst, vil jeg si at det er to viktige områder

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
78
hvor Arbeiderpartiet har vært på banen, og hvor ikke
minst Høyre og Arbeiderpartiet sammen har definert
rammene for Regjeringens virksomhet. Det gjelder det å
føre en aktiv europapolitikk, hvor det helt åpenbart har
vært viktig at vi har stått sammen i Stortinget, og jeg vil
håpe at Jens Stoltenberg også vil være med oss når det
gjelder å utnytte norske gassressurser, slik den logiske
konsekvens av Thorbjørn Jaglands artikkel måtte være.
Så om moralen kanskje ikke var all verden, vil jeg i hvert
fall imøtekomme Arbeiderpartiet på de punktene.
Så var det interessant å høre det Jens Stoltenberg sier
om hvordan man skal oppfatte disse halvannen sidene
som offentligheten har fått når det gjelder budsjettfor­
handlingen med Regjeringen. Jeg vil imidlertid til mitt
forsvar si at det står ingenting i disse papirene om inn­
dekningen, og at det skal være kutt på andre områder.
Men det er vel kanskje av de tingene som man foreløpig
ikke har sagt noe om, før man har sagt det nå. Det er godt
hvis det skal skje, men det øker selvfølgelig vanskelig­
hetsgraden i forhold til det å bli enig med Regjeringen.
Det er nok også en del ytterligere forbedringer som Re­
gjeringen og Arbeiderpartiet burde ta sikte på for å få
dette til å bli godt nok. Slik det vi har fått vite offentlig,
er å forstå, har jeg dekning for det jeg har sagt, men jeg
er glad for at det ikke er tilfellet.
Når det så gjelder skole -- ja, nå lyser det allerede -- må
jeg si at når vi fikk 21,4 pst. av stemmene ved valget, tror
jeg ikke vi har slitt så forferdelig med vår troverdighet på
det området -- snarere tvert imot. Jeg er helt overbevist
om at dette har gått meget bra.
Når det gjelder hva vi skal bruke penger på, har vi
vært meget tydelige: Den store og tunge økonomiske
komponenten vil dreie seg om lønnsspørsmålene. Nå er
situasjonen den ulykkelige at det er staten som forhand­
ler med lærerorganisasjonene. Derfor må disse forhand­
lingene komme på plass. Men så vil jeg gjenta det løftet
jeg gav under hele valgkampen, nemlig at da følger vi
opp med penger overfor kommunene.
Presidenten: Presidenten vil be replikanten om å hol­
de seg til den tilmålte tiden.
Jan Simonsen (Frp): Jeg la merke til at det var ett
tema representanten Petersen unnlot å snakke om i sitt
innlegg, nemlig bekjempelse av kriminalitet, og det er
kanskje også et signal.
Jeg har nå i seks år vært medlem av Stortingets justis­
komite og fått anledning til å bli stadig mer forbauset
over den veike holdningen Høyre har til kriminelle. I dag
er det slik at kriminelle som får en samledom, ikke får
full straff for samtlige av de kriminelle handlingene de
har begått. Eller sagt på en annen måte: De slipper straff
for enkelte av sine kriminelle forhold. Dette er selvsagt
grovt urimelig. Men da Fremskrittspartiet foreslo å fjerne
denne kvantumsrabatten og Rimi­prisen på straffeutmå­
lingen, stemte Høyre mot forslaget. Høyre ville kun jus­
tere urimeligheten litt, men ikke fjerne ordningen.
Fremskrittspartiet har foreslått å fjerne adgangen til å
idømme samfunnstjeneste for voldskriminelle. Sam­
funnstjeneste er en urimelig mild straffeform, som inne­
bærer én times arbeid hver dag som erstatning for én dag
i fengsel. Likevel stemte Høyre for at voldsmenn fortsatt
skal kunne idømmes en så mild straff.
Slik kunne jeg fortsette å holde et langt foredrag om
Høyres forslag og om Høyre som har stemt imot forslag
fra Fremskrittspartiet om strengere reaksjoner mot krimi­
nelle. Høyre har riktignok kommet med noen egne for­
slag, men det har vært pirk på overflaten og langt fra nok
i et land hvor en drapsmann faktisk slipper unna med å
sone gjennomsnittlig fem års fengsel, og hvor en pedofil
overgriper vanligvis slipper unna med ett til to års feng­
sel.
Dette forbauser meg veldig. Høyre skal jo være et ver­
dikonservativt parti som burde kjempe mot oppløsnings­
tendensene i vårt samfunn. En god skole er sikkert for­
nuftig forebygging, men det er ikke nok. Mitt spørsmål
er derfor: Hvorfor stemmer Høyre så konsekvent imot
forslag om strengere straffeutmåling, og hvorfor har
Høyre av alle partier en slik misforstått omsorg for de
kriminelle?
Jan Petersen (H):Det var nok ikke slik at det bare var
ett tema jeg ikke fikk anledning til å omtale i mitt kvar­
tersinnlegg, det var svært mange temaer jeg gjerne skulle
ha berørt. Men så vidt jeg skjønner, er det ett likhets­
punkt mellom Carl I. Hagen og meg i dag, nemlig at in­
gen av oss snakket om kriminalitet, og jeg går derfor ut
fra at denne replikken til meg har representanten Simon­
sen tenkt å gjenta på Fremskrittspartiets gruppemøte ved
første anledning. Ellers har han intet som helst grunnlag
for sine spørsmål, og det vet han godt som medlem av
justiskomiteen.
Det vi ikke har stemt for, er Fremskrittspartiets over­
drivelser. Alle vet jo at etter at andre partier tar stand­
punkter som er gjennomtenkte i forhold til utfordringen,
legger Fremskrittspartiet alltid på bitte lite grann og drar
det ut i urimeligheten, for deretter å komme tilbake med
replikker som Jan Simonsen gjør, nemlig å påstå at alle
andre stemmer mot fornuftige tiltak.
Den replikken som representanten Simonsen nå had­
de, har han jo hatt i noen år, så i så måte kan jeg vise til
tidligere svar. Dette dreier seg altså om Simonsens over­
drivelser og urimeligheter. Den kriminalpolitikken Høy­
re står for, er en konsekvent og kontant kriminalpolitikk,
og det vet han også selvfølgelig godt.
Jeg vil for øvrig si at jeg tror noe av det viktigste en
kan gjøre når det gjelder gjentakelsesforbrytere, er å sør­
ge for at straffesakskjeden blir vesentlig raskere gjen­
nomført. Da ville mange av de problemene som jeg er
helt enig i er problemer, unngås. Men nettopp Høyres
forslag i saken er det riktige svaret på dette, og ikke Si­
monsens overdrivelser.
Jeg synes det er litt leit å høre at det siste representan­
ten Simonsen, som i mange år har snakket om kriminali­
tet, har igjen, er å forsøke seg på replikker av denne ty­
pen. I virkeligheten føres det nå en så konsekvent krimi­
nalpolitikk at Fremskrittspartiet har mistet en god del av
sitt budskap på dette området.

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 79
Einar Steensnæs (KrF): Jan Petersen gir uttrykk for
en åpenbar skuffelse, kanskje også klinger det litt mer
som en anklage, over at sentrumspartiene denne gangen,
som han sier, velger å gå til Arbeiderpartiet for å få til en
budsjettenighet. La meg da minne om at det ikke er mer
enn ett år siden Høyre var villig til å gå til Arbeiderparti­
et for å oppnå budsjettenighet.
Så vil jeg gjenta det som jeg har sagt tidligere, at det
som skjer i årets forhandlinger i forhold til forhandlings­
strategi, ikke er annerledes enn det som faktisk skjedde
både i fjor og i forfjor. Forskjellen er bare den at denne
gangen er kontantstøtten ryddet av veien som en avgjø­
rende hindring fram til budsjettenighet. Det bringer oss
selvfølgelig noe nærmere målet, selv om jeg hele tiden
understreker at det først skal forhandles før vi kan inn­
kassere noen slags gevinst eller seier. Det gjør oss selv­
følgelig ikke til noen politisk kloning av Arbeiderpartiet,
slik Jan Petersen gir uttrykk for, like så lite som det har
hatt betydning for vår politiske profil at vi gjennom to år
nå har oppnådd budsjettenighet med Høyre og Frem­
skrittspartiet. Vi beholder tross alt vår politiske identitet.
Forhandlingens kunst er jo å gå inn i et kompromiss hvor
begge parter kan leve med forliket og forsvare deler av
det, selv om noe er til glede og noe kanskje er mer til er­
grelse. Men slik er det i alle forhandlinger.
Vi vil fortsatt være ryddige i budsjettforhandlingene på
den måten at vi vil sikre en fremdriftsplan som gjør det
mulig eventuelt å kunne gjennomføre ryddige forhandlin­
ger også med Høyre og Fremskrittspartiet om det skulle
være nødvendig. Nå ryddet representanten Stoltenberg
opp i det som jeg vil kalle desinformasjon om noe av det
som står i forliket. Jeg har bare lyst til å si at når det gjel­
der forsørgerfradraget, så dreier det seg ikke om en inn­
stramning, men om en forenkling, hvor forsørgerfradrag
og barnetrygd er slått sammen, slik at satsene øker.
Jan Petersen (H): Dette var ganske interessant, for
det er et papir som heter «Arbeiderpartiets krav til nød­
vendige omlegginger på statsbudsjettet for 2000», og det
er det jeg har å forholde meg til. Det har nå Steensnæs
døpt om til «et forlik». Betyr det at man faktisk har kom­
met svært langt i de substansielle forhandlinger? For hvis
dette er å betrakte som et forlik, har man kommet lenger
enn selve kravslisten. Men det er nå så.
Jeg vil for all del unngå den oppfatning at jeg fremtrer
som personlig skuffet. Det jeg sa i innlegget mitt -- og det
holder jeg fast ved -- var at jeg tror Steensnæs skuffer bor­
gerlige velgere ved at Kristelig Folkeparti vender ryggen
til andre borgerlige partier. Det er det jeg har sagt. Jeg tror
nok at en del skattebetalere også er skuffet, og jeg tror en
del småbedriftseiere fort kan bli skuffet hvis Jagland når
frem. Kanskje man allerede er enig om hva det skal bli til
-- hvem vet? Og det er der skuffelsen vil ligge.
Det at Steensnæs sier at han nærmer seg dette på sam­
me måte som i fjor, gjør det egentlig ikke noe bedre, og det
endrer heller ikke min påstand, nemlig at regjeringspartie­
ne begynner med Arbeiderpartiet og ønsker å bli enig det
partiet. Det er bare i det øyeblikk man ikke blir enig med
Arbeiderpartiet, at man går videre til andre partier. Det er
derfor ikke snakk om å likebehandle mulige samarbeids­
partnere. Regjeringspartiene foretrekker Arbeiderpartiet.
Det får vi bare registrere, for det er slik det er, og jeg tror
ikke Steensnæs skal prøve å prate seg bort fra det.
Jeg tror også at representanten husker litt feil hvis han
tror det var slik at Høyre og Arbeiderpartiet hadde laget
et opplegg i fjor. Det vi husker, var at vi hele tiden sa at
vi ønsket enighet med Regjeringen. Når det så ut til at det
kanskje ikke ble noe av, sa bl.a. Arbeiderpartiet at da må
vi finne frem til kriseløsninger. Til det vil jeg si at det
måtte vi selvsagt gjøre, men det var for begge partiers
åpenbare tilbakefallsposisjoner, for at landet i det hele
tatt skulle få et budsjett. Men hva vi ønsket, var et samar­
beid, og det er altså et ønske som Steensnæs ikke har,
med mindre han får nei fra Thorbjørn Jagland.
John Dale (Sp): Fordi politiske parti generelt legg
meir vekt på å presentera enkeltsaker og synspunkt knyt­
te til ein eller annan aktuell situasjon, er det sanneleg
ikkje alltid lett å få inntrykk av kva syn dei har på sam­
funnsutviklinga. For eksempel førde Høgre valkamp
stort sett på ei sak, som viste seg å samla stor allmenn in­
teresse. Det problematiske er at kjøret på ei slik populær
enkeltsak gjerne vert oppfatta som forsøk på å kapra vel­
jarar, og at det ikkje ligg noko meir bak. På dette punktet
er naturlegvis folk sin skepsis stor. Difor fortener Høgres
leiar og fleire med han å få eit spørsmål om ei anna sak,
der striden utvitydig står om verdiar og samfunnssyn.
Det gjeld EUs direktiv om retten til å ta patent på liv. Re­
gjeringa har varsla at det frå norsk side kan verta lagt ned
veto mot direktivet. Korleis vil Høgre stilla seg i ei slik
sak? Å ta patent på oppfinningar har hittil vore lite om­
stridd, men det stiller seg annleis når det er snakk om å
patentera biologisk materiale. Skal f.eks. enkelte multi­
nasjonale selskap kunne tileigna seg makt til å driva bio­
logisk einsretting? Skal slike selskap få sterkare kontroll
med matproduksjonen i verda og dermed skvisa ut milli­
onar av småprodusentar?
Det er ikkje utanforståande si sak å definera Høgre sin
ideologiske ståstad, men likevel: Så sant Høgre er eit ver­
dikonservativt parti, må svaret verta nei. Så sant Høgre
vil ha ein marknad med mange aktørar med tru på mang­
fald, må òg svaret verta nei. På dette punktet står ikkje
kampen om ei enkeltsak, men om eit samfunnssyn. Kor­
leis ein enn snur og vender på det, burde alt peika i ret­
ning av at Høgre for ein gongs skuld seier nei til eit EU­
direktiv. Vil det skje?
Jan Petersen (H): Dette var en pussig replikk, fordi
jeg noterte meget nøye hva John Dale sa. Han sa nemlig
at Regjeringen varsler at det «kan» bli aktuelt å nedlegge
veto i denne saken. Og så spør altså et medlem fra et re­
gjeringsparti opposisjonen om hva vi vil gjøre i en sak
hvor regjeringspartiet bare sier at det «kan» bli aktuelt.
Til det må jeg si at Regjeringen må forelegge den sa­
ken for Stortinget med en anbefaling på vanlig måte.
Men jeg registrerer at spørreren for sitt vedkommende
bare sier at det «kan» bli aktuelt. For min del vil jeg si at
det er en meget komplisert sak, ikke minst fordi det er en

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
80
språkbruk knyttet til den hvor ordene åpenbart binder
tanken. Og realiteten er vesentlig mer mangfoldig enn
det John Dale her gav uttrykk for. Det vil være å sette
ting helt på hodet hvis det er slik at opposisjonen skal ta
standpunkt før Regjeringen, men det er i og for seg ikke
overraskende når vi vet hvilken regjering som spør.
Når det ellers gjelder det første han sa om skolespørs­
målene, må jeg si at her er det helt tydelig ideologiske
forskjeller. Det er en av grunnene til at man fattet så stor
interesse for den saken. Det er en sak som har klare prak­
tiske konsekvenser, samtidig med at det klart er forskjel­
lige løsninger. Derfor var ikke dette noen enkel sak. Det
er en meget viktig sak for Norges fremtid.
Erik Solheim (SV): Dagen i dag er en gledens dag,
fordi den etter det jeg kan bedømme, representerer et
vendepunkt i norsk politikk. Den trolige avtalen mellom
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vil selvsagt gjøre
det budsjettet som er lagt fram, iallfall litt bedre. Men
langt viktigere er det at den etablerer et nytt samarbeids­
mønster i norsk politikk, og at den på sikt peker framover
mot en sentrum/venstre­flertallskonstellasjon i Norge.
Alle forstår at når dette samarbeidsmønsteret er lagt,
kan det ikke være en varig situasjon at et parti med
35 pst. oppslutning støtter tre partier som til sammen har
20 pst.? Og det vil heller ikke være en varig konstella­
sjon at SV, som er større enn Senterpartiet og Venstre,
ikke er en del av det. Det vil si: Vi vil bli en del av det.
Og hvor ny situasjonen er, ser vi jo aller best av Frem­
skrittspartiets opptreden her i dag, for helt inntil i fjor
kunne Fremskrittspartiet bare knipse, så hadde de hele
oppmerksomheten. Nå legger Carl I. Hagen fram hele
partiprogrammet sitt til avstemning her i Stortinget som
benkeforslag i et desperat forsøk på å komme seg ut av
Skyggenes dal. Og du verden hvor gledelig det er!
Om også Høyre skulle få mindre innflytelse i denne
situasjonen, må jeg si at det heller ikke er noen stor pla­
ge, verken for Stortinget eller det norske folk, for politisk
troverdighet er viktig. Og noen større svikt i politisk tro­
verdighet enn det Høyre har vist ved å gjennomføre en
hel valgkamp med utdanning som toppsak, for så i Oslo,
Norges største by, den viktigste kommunen Høyre styrer,
å legge fram et budsjettforslag med det stikk motsatte, er
det vanskelig å finne. Det er alvorlig. Aftenposten skrev
på lederplass i går om
«en grotesk avstand mellom Høyres valgkamp og by­
rådets vilje til å satse på skolen».
Det står videre:
«Det som er ekstra ille, er at skolebudsjettet forteller
om sviktende politisk gangsyn hos byrådet.»
Derfor framstår også budsjettforslaget som en reell
nedprioritering av skolen fra byrådets side. Mitt spørsmål
til Jan Petersen er: Hvis dette med utdanning i valgkam­
pen var alvorlig ment, hvordan kan Høyre svikte så totalt
at det kalles «grotesk avstand» i Aftenposten?
Jan Petersen (H): Jeg skjønner at Solheim har behov
for å skyve en journalist foran seg, for det er ikke dek­
ning for den slags uttrykk. Det vet Solheim meget godt!
Han vet bl.a. at Oslo­skolene har en meget høy ressurstil­
gang, hvor de f.eks. når det gjelder timetall, har et antall
timer som tilsvarer nesten et helt års skolegang. Det er
det tilbudet som har vært der.
Det diskusjonen har dreid seg om, har vært et beløp på
100 mill. kr, som ikke engang behøver å være
100 mill. kr, fordi det dekker utgifter i to forskjellige år.
Det er uenighet om hva dette tallet består i. Men jeg kan
forsikre Erik Solheim om at det budsjettet som ble ved­
tatt for neste år, vil være bedre enn de budsjettene som
har vært vedtatt for inneværende år. Det er derfor ikke
dekning for Solheims uttrykk. Han vet dessuten utmerket
godt at i forhold til det jeg har lovet, som har dreid seg
mye om lærerlønninger og lignende spørsmål, er vi helt
på linje med de resultatene vi har fått.
Ærlig talt! Jeg synes at man nå skal slutte med dette.
Erik Solheim vet like godt som meg at velgerne, slik de
uttrykte det i valgkampen, har klar tillit til den skolepoli­
tikken vi har lagt opp til. Og jeg skal kunne dokumentere
ved resultater at vi er den tilliten verdig.
Ellers må jeg si følgende om Fremskrittspartiet: Det
har især hos SV dannet seg den myten at Fremskrittspar­
tiet har hatt en meget stor innflytelse over de politiske
beslutningene. Og så er spørsmålet: Hvor da, på hvilke
saker? Jo, på en del områder hvor det har vært åpenbart
fornuftig, f.eks. når det gjelder innsatsstyrt finansiering.
Men det som ligger i overtonen, at noen har vært presset
til standpunkter som man egentlig ikke liker, og som
egentlig ikke kan forsvares, er det ikke dekning for. Det
er bare én gang Fremskrittspartiet virkelig har fått innfly­
telse på en måte som var meget uheldig, og det var da de
gikk hånd i hånd med Arbeiderpartiet når det gjaldt IT
Fornebu. Men det var også der problemet lå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Johan J. Jakobsen (Sp): Årets trontaledebatt illustre­
rer hvor raskt situasjonen kan endre seg i løpet av ett år,
både internasjonalt og nasjonalt. Under trontaledebatten
for ett år siden var krisen i Kosovo i rask utvikling. En
stod foran en tragisk konflikt som skulle utløse store tap
av menneskeliv og ufattelige lidelser, før Milosevic bøy­
de av for et massivt press fra det internasjonale samfunn.
Fjorårets debatt var også preget av krisen i deler av
verdensøkonomien, en krise som også slo inn i norsk
økonomi, med svekket krone og sterk renteøkning som
resultat. Sentrumsregjeringen måtte tåle sterk kritikk for
den økonomiske politikken fra en for anledningen samlet
opposisjon.
I dag er situasjonen en helt annen. Gjenoppbyggingen
av Kosovo er i gang under norsk lederskap i OSSE og med
norsk militært nærvær. Krisen i verdensøkonomien er på
hell, oljeprisen er tilnærmet fordoblet siden i fjor høst,
norsk økonomi er friskmeldt, inflasjonen er lav, sysselset­
tingen er rekordhøy, og Norges Banks styringsrenter er
satt ned med 2,5 pst. siden nyttår. At kritikken fra opposi­
sjonen er omtrent like sterk i år som i fjor, er en annen sak.
Trontaledebatten markerer også at vi nå er halvveis i
stortingsperioden. Førstkommende søndag er det to år

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 81
siden sentrumsregjeringen tiltrådte, og 2­årsjubileet kan
markeres i trygg forvissning om at sentrum er «liv laga»
også som regjeringsalternativ. Regjeringen har vist at
den er styringsdyktig i en krevende og utfordrende situa­
sjon, nasjonalt og internasjonalt, selv om Jan Petersen
mener at partiene som danner regjering i dag, er for små.
På terskelen til årtusenskiftet har sentrumsregjeringen
lagt fram et statsbudsjett for år 2000 som viderefører den
økonomiske stabiliseringspolitikken, og som markerer
sentrums politiske profil ved å satse sterkt på helse og
omsorg, en rettferdig fordeling og en forsterket miljø­ og
distriktsinnsats.
Selv om høstens lokalvalg ikke endrer Stortingets
sammensetning, kan valget likevel få rikspolitisk betyd­
ning gjennom den politiske debatt valget har utløst.
Høyre og Fremskrittspartiet -- som hadde framgang ved
valget -- har, så vidt jeg har oppfattet, skjerpet tonen
overfor Regjeringen, mens Arbeiderpartiet i år inntar en
mer realistisk holdning til budsjettsamarbeidet i Stortin­
get.
Budsjettprosessen har dermed kommet inn i et bedre
spor og har fått en bedre start denne høsten enn hva som
var tilfellet i 1998, da et budsjettforlik mellom sentrum
og Fremskrittspartiet og Høyre kom i stand i tolvte time,
etter en turbulent høst hvor det i en fase faktisk var en re­
ell mulighet for at et budsjettsamarbeid mellom Arbei­
derpartiet og Høyre skulle kunne føre til regjeringskrise.
Trontalen varsler at «Regjeringen vil forsterke arbei­
det med utjamning av levekår», for som det heter i tron­
talen:
«Et solidarisk Norge betyr engasjement for bedre
fordeling, rettferdighet og menneskerettigheter -- både
her i landet og internasjonalt.»
Gjennom flere år med oppgangskonjunkturer har Nor­
ge hatt en god velstandsutvikling som har kommet de
fleste grupper i landet til gode. Men den utjevningsmel­
ding som Regjeringen la fram i juni, dokumenterer at for­
skjellene i Norge har økt på 1990­tallet. Enkelte grupper
har sakket akterut i velferdsutviklingen, og dette er en
stor utfordring for dette storting.
Utjevningsmeldingen er en oppfølging av Voksen­
åserklæringen og av Anne Enger Lahnsteins interpella­
sjon til statsminister Gro Harlem Brundtland våren 1996.
Sentrumsregjeringen har allerede tatt viktige fordelings­
grep som viser at den «vil ta de økte forskjeller på al­
vor», for å sitere fra Voksenåserklæringen.
I 1998­budsjettet ble minstepensjonene økt med hele
18 pst., og i neste års budsjett foreslås det bl.a. konkrete
omfordelinger til fordel for lavinntektsgruppene.
Gjennom utjevningsmeldingen utfordres Stortinget til
å være med på et solidarisk krafttak for de grupper som
har blitt hengende etter i velstandsutviklingen. Sentrums­
partiene ønsker bl.a.
-- et mer finmasket sosialt sikkerhetsnett
-- en mer sosial boligbygging
-- en mer rettferdig skattlegging
-- Gjennom høstens budsjettarbeid og behandlingen av
utjevningsmeldingen får Stortinget anledning til å vise
at det er politisk vilje til å motvirke utviklingen mot et
samfunn med økte forskjeller.
På Voksenåsen satte sentrumspartiene seg djerve mål
for distriktspolitikken. Og selv om flertallet i Stortinget i
flere sammenhenger har motarbeidet Regjeringens dis­
triktssatsing, er det skapt ny tro på at det skal være mulig
å endre det flyttemønster som har fått utvikle seg på
1990­tallet. I trontalen varsler Regjeringen en forsterket
distriktspolitisk satsing, bl.a. satsing på en videreutvik­
ling av distriktenes lokale fortrinn gjennom et konkur­
ransedyktig og kompetansebasert næringsliv. I statsbud­
sjettet for år 2000 forsterkes den distriktspolitiske innsat­
sen ytterligere i forhold til inneværende år, og budsjett­
opplegget fra Arbeiderpartiet kan tyde på at det skal være
mulig å unngå at denne innsatsen svekkes.
Thorbjørn Jagland hadde i sitt innlegg en del interessan­
te betraktninger omkring nasjonalt eierskap og statlig enga­
sjement i næringspolitikken og rettet i den forbindelse kri­
tikk mot Regjeringens håndtering. La meg gripe fatt i en
viktig del av dette saksområdet, nemlig eierskap og struktur
i finansnæringen som i dag er et høyst aktuelt tema.
I forbindelse med de aktuelle fusjonsplanene som for
tiden verserer, har finansministeren sagt at Regjeringen
vil legge vekt på de retningslinjer og de prinsipper som
Stortinget har trukket opp. I korthet kan disse sammen­
fattes som følger:
-- at det skal føres en restriktiv linje når det gjelder forsøk
på oppkjøp av de største finansinstitusjonene
-- at det er viktig med nasjonalt eierskap for å unngå ut­
flagging, og at det er viktig å ha hovedkontorene i Norge
-- at det er viktig med et visst statlig engasjement, bl.a.
for å hindre oppkjøp
-- at det bør være eierbegrensninger som kan hindre at
enkeltinstitusjoner får en for dominerende posisjon
Arbeiderpartiets leder har i det siste opplevd en gan­
ske intens oppvarting fra sentrale personer i finansnærin­
gen. Hvilke konklusjoner Arbeiderpartiet vil trekke av
disse konsultasjonene er foreløpig ukjent. Men når Jag­
land i debatten i dag reiser kritikk mot Regjeringens
handlemåte nærmest på prinsipielt grunnlag, må det være
lov å spørre om Arbeiderpartiets kritikk skal oppfattes
slik at partiet mener at Stortingets retningslinjer bør en­
dres? Har det skjedd ting i finansmarkedet som tilsier at
det som var gjeldende politikk for et år siden, ikke gjel­
der lenger? Når denne kritikken reises med den styrke
som i Jaglands innlegg, ville det være interessant for den
videre debatt dersom dette kunne klarlegges i løpet av
denne trontaledebatten. Spørsmålet er kort og godt: Hva
mener Arbeiderpartiet?
Andre talere fra Senterpartiet vil ta for seg spørsmål
bl.a. knyttet til næringsliv og utdanning.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørgen Kosmo (A): Representanten Jakobsen hadde i
og for seg et prisverdig innspill i forbindelse med behovet

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
82
for aktiv fordelingspolitikk i fremtiden hvis vi skal ha noe
håp om å få en rettferdig fordeling av de godene vi har.
Jeg er enig i at mye av dette kan gjøres via skatt, kan­
skje kan de beste hovedgrepene gjøres via skatt. Men de
grepene må gjøres for at det skal være mulig å gi folk i
Kommune­Norge det tilbudet de trenger uansett hvilken
status de har, uansett hvilke handikap de har. Da kommer
det hele ned til at skal det være mulig å drive aktiv forde­
lingspolitikk i Kommune­Norge, må kommunene ha mu­
lighet til å være aktive overfor de borgerne som trenger
hjelp og støtte, og der det er nødvendig med tiltak for at
de skal få aktive og meningsfylte liv.
Derfor er det så merkverdig at en regjering som er ut­
gått av Senterpartiet, som tidligere la stor vekt på kom­
munenes økonomi, faktisk nå går inn for mer øremerkede
midler og mindre handlingsrom for kommunene.
Mitt spørsmål til representanten Jakobsen blir derfor:
Vil det ikke være mulig i den fremtidige politikk fra
Stortingets side å redusere de øremerkede midler gjen­
nom stortings­ og regjeringsbeslutningene og øke kom­
munenes frie inntekter, bl.a. slik som Arbeiderpartiet leg­
ger opp til i sitt forhandlingsinnspill, slik at kommunene
kan få den nødvendige frihet?
Avslutningsvis var også representanten Jakobsen inne
på hvordan norske kapitalinteresser skal forvaltes i frem­
tiden. Det er helt åpenbart at det ikke er slik at Norge
flommer over av sterke privatkapitalister. Skal vi ha et
sterkt og stabilt nasjonalt eierskap i norsk næringsliv, må
man også akseptere at statens kapital går aktivt inn.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg er helt enig med repre­
sentanten Kosmo i at dette med skatt bare er ett viktig
virkemiddel når det gjelder utjevningspolitikken. Derfor
nevnte jeg også helt konkret både et mer finmasket sosi­
alt sikkerhetsnett og en mer sosial boligbygging som an­
dre viktige grep for å bidra til en slik utjevning.
Jeg deler også den oppfatning som representanten Jør­
gen Kosmo gav uttrykk for når det gjelder den kommu­
nale sektors betydning for å yte offentlige tjenester, som
også er en viktig del av utjevningspolitikken. Nå bør ikke
representanten Kosmo være så overrasket og synes dette
er så merkverdig som det han nå gav uttrykk for, fordi
det budsjettet som er lagt fram, tross alt er et hakk bedre
enn den skisse og den ramme for kommuneøkonomien
som ble vedtatt i forbindelse med kommuneøkonomipro­
posisjonen i vår. Jeg har registrert at Arbeiderpartiet nå
ønsker å yte mer i frie midler til kommunene. Når vi har
så sterk binding i øremerkede midler, vet også Kosmo ut­
merket godt at det har sammenheng med de viktige hel­
se­ og sosialreformene Stortinget har vedtatt, som forut­
setter en slik øremerking. Dette er også vedtak som Ar­
beiderpartiet prisverdig har vært med på.
Når det gjelder det siste spørsmålet som representanten
Kosmo reiste, nemlig dette med statlig engasjement, tar jeg
dette som et slags delsvar på den utfordring som lå i mitt
innlegg, nemlig hvorvidt Arbeiderpartiet fortsatt mener at
statlig medvirkning og statlig eierskap kan være viktig,
ikke minst for å hindre utflagging av viktige samfunnsinsti­
tusjoner, som bankene og forsikringsselskapene fortsatt er.
Per Sandberg (Frp): Jakobsen representerer jo et
parti som gjennom tidene har stått på barrikadene for dis­
triktene, og har pålagt seg selv å være distriktenes parti.
Da er det interessant å se at det i representanten Jakobs­
ens innlegg i dag, kun er tre setninger som omhandler
distriktspolitikk.
Jakobsen sier her at Regjeringen varsler en forsterket
distriktspolitisk satsing. Så nevner han videre noe som er
veldig interessant: «videreutvikling av distriktenes lokale
fortrinn gjennom et konkurransedyktig og kompetanse­
basert næringsliv». Jeg vil gjerne få lov til å utfordre re­
presentanten Jakobsen på akkurat den setningen. Senter­
partiet har jo vært det partiet som også har gått i bresjen
for å legge særavgifter på norsk næringsliv, særlig når
det gjelder miljø. Jeg snakker her om CO 2 ­avgiften, jeg
kan også nevne passasjeravgiften for dem som skal fly
bl.a. fra Jakobsens eget fylke, Nord­Trøndelag, og de­
lingsmodellen som slår veldig negativt ut for Jakobsens
eget fylke, et fylke med veldig mange små og mellomsto­
re bedrifter. Jeg kan også gå tilbake og se på det med dis­
triktsarbeidsplasser som Senterpartiet burde være opptatt
av, nemlig i den forbindelse Aker Verdal og fiskerinæ­
ringen. Jeg vil i den sammenheng nevne Norske Skogs
planer om bygging av varmekraftverk på Skogn i Nord­
Trøndelag, som Senterpartiet er imot.
Representanten Jakobsen nevener også dette med at
forskjellene er økt. Er det ikke da interessant å se at det
faktisk er i de regionene som Senterpartiet har styrt, at
forskjellene er størst? Mitt spørsmål til Jakobsen blir da:
Ser ikke Senterpartiet og Jakobsen nå at man er nødt til å
se med nye øyne på skatte­ og avgiftspolitikken for at
norsk næringsliv, ikke minst i distriktene, skal få like
konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg må være enig med re­
presentanten Sandberg i at jeg brukte ikke all verdens tid
på distriktspolitikken, selv om det var et viktig innslag.
Det har også sammenheng med at kommunal­ og regio­
nalministeren faktisk står på talerlisten, og vi fra Senter­
partiet som deltar i denne debatten, må fordele litt på
oppgavene -- bare så det er sagt.
Når det gjelder distriktssatsingen, er det ingen grunn
til å benekte det som kan leses direkte ut av budsjettene,
både for inneværende år og for neste år, at den budsjett­
messig fikk et markant løft i inneværende år. Og når vi
fra et høyt nivå satser ytterligere på distriktene, slik også
budsjettet for år 2000 viser, tror jeg nok at Senterpartiet
med stor frimodighet fortsatt skal hevde at vi kjemper en
kamp for distriktene.
Så må vi bare trekke den konklusjon at et av de saks­
områdene hvor Senterpartiets og Fremskrittspartiets vei­
er skilles, nettopp er et område som Sandberg tok opp,
nemlig miljøpolitikken. Vi må nesten oppfatte Sandberg
slik at han er imot prinsippet om at forurenser skal betale,
at han er imot prinsippet om at avgift skal bidra til å sikre
miljøet, og han nevnte helt konkrete ting i den forbindel­
se. I samme forbindelse må vi også innenfor miljøsekto­
ren nevne dette med gasskraftverk, for jeg har oppfattet
at Fremskrittspartiet sier at de overhodet ikke har noen

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 83
betenkeligheter med å starte bygging av varmekraftverk
ut fra en teknologi som faktisk er på vei ut. Så det Sand­
berg sa om miljøspørsmål, bekrefter bare en politisk rea­
litet, at her skilles Senterpartiets og Fremskrittspartiets
veier.
Inge Lønning (H): Senterpartiets parlamentariske le­
der var uglad over at Jan Petersen uttalte at regjerings­
partiene er for små. Nå tror jeg Johan J. Jakobsen hørte
litt feil der, for det Jan Petersen gjorde, var bare å sitere
en uttalelse av Lars Sponheim, som jo er leder for et parti
som vet noe om det å være liten, så han må vel anses som
en ekspert på området.
Vi er vitne til en interessant speilvending i denne tron­
taledebatten. De som har utgjort opposisjonen mot Re­
gjeringen fremfor noen, Arbeiderpartiet, har lagt seg på
den linje at man vil komme så tett innpå regjeringspartie­
ne som mulig. Regjeringspartiene på sin side signaliserer
tydelig at de ønsker intet høyere enn akkurat dette. Nå er
det vel en overdrivelse å kalle dette for et frieri, som flere
har gjort i denne debatten, for et frieri er jo et tilbud som
forutsetter livslang troskap -- og så langt er man vel ennå
ikke kommet. Det er vel snarere innledende danseøvel­
ser, kanskje til og med snarest å ligne med en leikarring
så langt og ikke pardans.
Jeg la merke til i disputten mellom Johan J. Jakobsen
og Thorbjørn Jagland tidligere i denne debatt at de to
fremdeles var meget uenige om hvem som har ansvaret
for Forskjells­Norge, om det er den sittende regjering el­
ler om det er Arbeiderpartiet. Johan J. Jakobsen hevdet at
det er arbeiderpartiregjeringene på 1990­tallet som har
hovedæren eller hovedansvaret for dette, mens den nå­
værende regjering har innledet en ny kurs. Det har i så
fall den nåværende regjering gjort med støtte av Høyre
og Fremskrittspartiet.
Det blir vel tilbake et åpent spørsmål, for hvis det er
så at Arbeiderpartiets regjeringer på 1990­tallet har ho­
vedansvaret, så har jo disse regjeringer regelmessig vært
støttet av Senterpartiet. Så da er vel partene felles om
æren for at Forskjells­Norge er blitt slik som det er.
Johan J. Jakobsen (Sp): Min sidebemerkning til Jan
Petersen om små partier fikk kanskje en litt annen brodd
enn det som var ment. Jeg er selvsagt helt enig med Jan
Petersen i at regjeringspartiene er for små, men de er ikke
for små til å være styringsdyktige. Jeg skal gjerne bidra
til å rette opp bildet av at vi er for små, jeg skal gjerne
være med og arbeide for å skape et bredere og tyngre
parlamentarisk grunnlag, men det som var mitt poeng,
var at denne regjeringen gjennom to år har vist at den er
styringsdyktig, og det til tross for at den har et smalt par­
lamentarisk grunnlag.
Jeg er enig med Inge Lønning i at det som har skjedd
av meningsutvekslinger mellom sentrumspartiene og Ar­
beiderpartiet, ikke har noe med frieri å gjøre. Og jeg er
helt enig med Inge Lønning i at begrepet frieri er lite
dekkende, for det er nettopp litt av poenget med denne
regjeringen at den ikke ønsker å binde seg i noen livslang
troskap til blokker i Stortinget. Det med blokkuavhengig­
heten var jo noe av grunnlaget for at denne regjeringen
kom i stand.
Når det så gjelder utviklingen av Forskjells­Norge på
1990­tallet, viser statistikken at i perioden fra begynnel­
sen av 1990­årene og fram til 1997 har forskjellene økt.
Da er nok bildet litt for enkelt når Inge Lønning sier at
dette er resultat av et samarbeid mellom Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Det har nok vært langt større variasjon
og bredde i konstellasjonene også på 1990­tallet, og jeg
tror også Høyre her må være med og ta sin andel av an­
svaret. Så hvis det Lønning sa om dette spørsmålet betyr
at også Lønning og Høyre vil være med på en aktiv linje
for å jevne ut forskjeller og redusere forskjellene, er dette
meget hyggelig.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er kort tid igjen av
dette århundret, selv om det blant representantene i den­
ne salen synes å råde uenighet om hvor lang tid. Men når
det gjelder EUs patentdirektiv, hørte vi representanten
John Dale fra Senterpartiet ta det opp direkte overfor
Høyre. Og er det noe som angår utfordringen for det nes­
te årtusen, skulle det nettopp være patent på liv. Vi ser
altså hvordan den moderne teknologien nå muliggjør en
kartlegging av menneskelige gener og hvorledes noen
også søker å patentere det som er naturens eget skaper­
verk, som om det skulle være skapt av mennesker. John
Dale var befriende klar i sin utfordring til Høyre og Pe­
tersen desto mer uklar. Men det er jo naturlig å stille
spørsmålet til Senterpartiets parlamentariske leder når en
av hans medrepresentanter så klart utfordrer andre partier
på EUs patentdirektiv. Betyr det Dale her sier, at Senter­
partiet selv i regjering nå er helt klar på at de kommer til
å gå mot EUs patentdirektiv, sette foten ned, bruke veto­
retten, slik at Norge ikke blir en støttespiller i forhold til
patentdirektivet?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg har faktisk oppfattet
denne regjeringen slik at Regjeringen som sådan har sagt
et krystallklart nei til patent på liv. Så har en sagt at det i
den forbindelse kan være aktuelt når spørsmålet dukker
opp, å bruke vetoretten. Men som Ballo sikkert vet, fin­
nes det også andre måter å møte en slik situasjon på. Jeg
oppfatter dette som helt avklart når det gjelder Regjerin­
gens holdning: Regjeringen har sagt nei til patent på liv.
Og derfor var også John Dale på sikker grunn da han stil­
te sitt spørsmål til Høyre, som ikke har signalisert det
samme standpunkt i Stortinget.
Berit Brørby (A): Jeg er glad for at Johan J. Jakob­
sen er opptatt av de samme områdene i politikken som vi
i Arbeiderpartiet er: bedre fordeling mellom generasjo­
nene og en mer rettferdig skattepolitikk. Men jeg må si at
jeg gleder meg til budsjettforhandlingene og hva som da
blir virkeligheten, og jeg tror nok at Johan J. Jakobsens
30­årige erfaring fra Stortinget kan komme godt med.
Men det er noen som ikke er like imponert over det
Regjeringen nå har lagt fram, og det er kommunene. Det
er sprik mellom trontalens intensjoner på dette området
og virkeligheten. Det er derfor egentlig merkelig at Sen­

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
84
terpartiets fanesak gjennom flere år, styrking av lokalde­
mokratiet og styrking av kommuneøkonomien, har fått
en slik skjebne. En kan vel si at Senterpartiet overlater
den vanskelige oppgaven med å skjære ned på skole og
oppvekst, til de nyvalgte lokalpolitikerne. Handlefriheten
til kommunene er så å si borte, og det er satt verdensre­
kord i øremerkede midler. En kan ikke øremerke seg bort
fra trange totalrammer.
Mitt spørsmål er da: Ser ikke representanten Johan J.
Jakobsen at for å ta vare på velferden, ta vare på det sik­
kerhetsnettet som han var opptatt av i sitt innlegg, styrke
de offentlige tjenestene, må kommunene få større hand­
lefrihet, få større handlingsrom? Hva vil Johan J. Jakob­
sen med sin 30­årige erfaring fra Stortinget bidra med for
at lokaldemokratiet og kommunenes handlingsrom skal
bedres? Eller for å si det med hans egne ord: Hvordan
skal kommunene også bli mer liv laga?
Johan J. Jakobsen (Sp): Det er hyggelig å registrere
at Berit Brørby både er glad og gleder seg til de forestå­
ende forhandlinger.
Når det gjelder kommuneøkonomien, er det egentlig
litt interessant i dag å minne om det som skjedde høsten
1996, da bl.a. Berit Brørby og jeg satt i flere dagers for­
handlinger og forhandlet fram en økning av kommune­
økonomien på mellom 4 milliarder og 5 milliarder kr.
Dette er midler som fortsatt er i systemet, og som en hele
tiden har bygd på toppen av. Så det er for så vidt litt av
en skjebnens ironi at Berit Brørby nå opptrer i en helt an­
nen situasjon. Men jeg skal gladelig gi Berit Brørby rett i
at kommuneøkonomien er en viktig del av det sikker­
hetsnett som skal bidra til trygghet og utjevning i sam­
funnet. Og når Berit Brørby spør helt konkret hva vi vil
gjøre i denne situasjonen når det gjelder dette med øre­
merkede midler, har jeg tidligere svart på det i den re­
plikken Jørgen Kosmo hadde til meg tidligere i debatten.
Det som er situasjonen i dag, er at det ligger et kommu­
nebudsjett på bordet som er et forbedret budsjett i for­
hold til det som ble stilt i utsikt i forbindelse med be­
handlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i vår. I
dagens situasjon har vi registrert at ett av de elementer
som Arbeiderpartiet har lagt inn som en del av sitt bud­
sjettopplegg, er økte frie midler for kommunesektoren.
Og det er klart at i Senterpartiet ser vi med forventning
fram til denne diskusjonen. Vel å merke hvis dette kan
innpasses innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, vil
dette være av de elementer i Arbeiderpartiets opplegg
som det vil være lettest for oss i Senterpartiet å akseptere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kristin Halvorsen (SV): Et av spørsmålene her i dag
er om denne høsten betyr at det danner seg et samar­
beidsklima i norsk politikk som gjør at Høyre og Frem­
skrittspartiet parkeres på den politiske sidelinjen der de
hører hjemme ved inngangen til et nytt årtusen. Eller er
det sånn at norsk politikk enda i to år framover i hvert
fall, vil framstå som en øvelse for helt spesielt interesser­
te, med en regjering som ikke kan planlegge for mer enn
en halv dag av gangen, avhengig av Carl I. Hagens dags­
form og Høyres litt mer dannede sarkasmer ? Sånn har jo
virkeligheten vært i to år under Bondeviks lederskap, og
sånn kan det ikke fortsette.
Uansett hva som blir utfallet av høstens budsjettfor­
handlinger, tror jeg at det kan klargjøre for oss og for vel­
gerne hvilke veivalg vi står foran i de neste to år. Dersom
forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og sentrum
grunnstøter, og Høyre og Fremskrittspartiet på nytt får
stor innflytelse over den økonomiske politikken fram­
over, kommer alle partiene til å gå til stortingsvalget i år
2001 med en klarere sentrum/høyre­regjering enn det
som har vært bildet for oss nå. I en sånn situasjon vil SVs
rolle i norsk politikk være en klar opposisjonsrolle. Men
for velgerne og for de fleste av oss vil man i mellomtiden
-- i løpet av to år -- ta store og små skritt, og veldig mange
av dem vil gå i feil retning.
Dersom Arbeiderpartiet og sentrum inngår et omfat­
tende budsjettforlik, kan det være starten på en flertalls­
konstellasjon i norsk politikk som gjør at det vil være
mulig å sette seg noen langsiktige mål og jobbe systema­
tisk for å oppnå dem. Da vil SVs rolle i norsk politikk
være en klar utfordrerrolle i de sakene vi syns er viktigst,
både overfor Arbeiderpartiet og overfor sentrum, for å
oppnå resultater i forhold til politiske konkurrenter og
kollegaer som vi vet har klangbunn når det gjelder de
samme sakene som SV er opptatt av.
Et budsjettforlik med Arbeiderpartiet utfordrer sen­
trumsregjeringen. Det kan jo være begynnelsen på slut­
ten. Det vil bety at de politiske forskjellene mellom sen­
trumspartiene utfordres i langt større grad enn det som
har vært tilfellet til nå. Bondeviks ambisjon er jo at Kris­
telig Folkeparti skal bli et ledende parti på borgerlig side,
mens Senterpartiets hjerte banker for en allianse mot
venstre. Kristelig Folkepartis omsorg for små og store
kapitalister kan bli satt opp mot Senterpartiets ønske om
å styrke kommuneøkonomien og bekjempe forskjeller.
Sentrumspartiene kan tvinges til å velge, og de bør tvin­
ges til å velge.
Men heller ikke Arbeiderpartiet kan fortsette som før.
Man kan ikke bygge en langsiktig flertallskonstellasjon i
tråd med ånden i Thorbjørn Jaglands innlegg her i dag,
hvis man også på neste landsmøte i Arbeiderpartiet invi­
terer Høyre til samarbeid, eller har som sidesport å påfø­
re Regjeringen nederlag gjennom å la Opseth og Hed­
strøm gå i frigang med sitt samrøre om IT Fornebu.
Arbeiderpartiet har funnet ut at de ønsker makt igjen.
Nå må de klargjøre hva de ønsker å bruke den til og hvil­
ke allianser de skal inngå i. Arbeiderpartiet med 65 re­
presentanter i Stortinget kan neppe finne seg i å være et
beskjedent støtteparti for en sentrumsregjering med 42
representanter bak seg. Et forhandlingsresultat mellom
Arbeiderpartiet og sentrum kan heller ikke variere mye
fra det vi har sett er Arbeiderpartiets forhandlingsut­
gangspunkt, uten at det gjør Arbeiderpartiet til et litt tus­
lete støtteparti. Det er ikke de store grepene som ligger i
Arbeiderpartiets forslag til endringer i sentrumsregjerin­
gens statsbudsjett. Det er småflikking å foreslå f.eks.
1 milliard kr mer til kommunene og regne med at det skal

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 85
ta unna for den store satsingen på skole vi trenger neste
år. Det er en begynnelse, men det er ikke de store visjon­
ære løft, og man kan ikke variere mye ut fra det, etter
SVs syn, uten at endringene som faktisk kommer, blir av
altfor liten skala.
Hva er så SVs rolle i den situasjonen som nå har opp­
stått? SV har gjort et godt valg. Vi er større enn to av tre
regjeringspartier. Vi ønsker å påvirke en flertallskonstel­
lasjon. Vi har ambisjoner om å delta selv fordi vi har vik­
tige og vesentlige saker på hjertet. Det er SV som har vært
i forkant når det gjelder å utvikle en skolepolitikk for
morgendagens samfunn. Det er vi som oppnår en politisk
seier når veldig mange partier her i dag snakker om de ut­
fordringene vi har når det gjelder Forskjells­Norge. Vi har
fra før skattereformen ble vedtatt med virkning fra 1992,
påpekt det som i dag er konsekvensene, nemlig at for­
skjellene i Norge øker og de 10 pst. rikeste drar fra. Man
vedtok en oppskrift for at forskjellene skulle øke da man
vedtok en ny skattereform. Og vi har lagt fram rapporter
fra SVs side som Regjeringen nå har laget en stortings­
melding om, og som støtter vårt syn på dette området.
SV er også det partiet som utgjør Stortingets eneste
miljøopposisjon. Og selv om det er tungt og trått når dis­
kusjonene ikke går rundt det, har vi et stort ansvar ved
systematisk å utfordre stortingsflertallet på miljøspørs­
mål. Og SV har i løpet av de siste årene jobbet systema­
tisk for å presentere egen politikk. Det er veldig lett å
henfalle til den rollen der man først og fremst er opptatt
av å kritisere hva de andre gjør. Vi har slåss for å presen­
tere vår egen politikk, bedt velgerne om oppslutning om
det vi selv har på hjertet, og gjennom denne valgkampen
har vi i veldig stor grad lyktes i å få det til. Folk har slut­
tet opp om SV, ikke fordi de har vært sure på andre, men
fordi de har vært enig i våre politiske utfordringer.
Det som etter SVs syn er den største utfordringen inn
i et nytt årtusen, er at man har blikket festet så høyt og
ser så langt at man har det perspektivet på alle store og
små saker som vi skal ta beslutninger om hver eneste
dag, at resultatet av de beslutningene skal måles om 10
år og om 20 år, at retningen for det man går inn for på
Stortinget og overalt ellers, er sånn at vi med hånden på
hjertet kan si: Vi har tatt skritt i riktig retning, vi etterla­
ter noe til ungene våre som er bedre enn det vi fikk fra
våre foreldre.
Vi tror at velgerne er oppegående mennesker. Det er
ikke nødvendigvis latskap som gjør at velgerne ikke kom­
mer seg til valgurnene. Vi tror ikke at norsk politikk kom­
mer til å utvikle seg i de nærmeste årene i retning av mer
amerikansk valgkamp, hvor partiorganisasjonene og vel­
gerne har én jobb å gjøre, og det er å hylle sin alltid tilste­
deværende partileder. Tvert imot tror vi at vi har ganske
krevende velgere som ikke finner seg i bare å komme én
gang hvert annet år og gi beskjed om hvilke partier de øn­
sker skal ha makt, men velgere som ønsker dialog og som
vil være med i de viktige veivalgene underveis.
Mange velgere etterlyser modige partier som tør å ta
tak i noe av det som de selv føler er de viktigste utfor­
dringene. Hvordan kan det ha seg at noen av de rikeste
menneskene i hele verden befinner seg i en sånn tids­
klemme at de henger i stroppen hver eneste dag og har
for liten tid til det som gir livet kvalitet? Hvordan kan det
ha seg at vi i et av verdens rikeste land, med større mu­
ligheter enn noen andre, ikke klarer å ta tak i det som
kommer til å være den vesentligste ryddejobben ungene
våre får hvis ikke vi gjør noe, nemlig miljøsektoren? Vi
tror det er mulig å mobilisere oppegående, interesserte
politiske velgere på visjoner.
I en globalisert økonomi er det viktigere enn noensin­
ne å definere hva som er handlingsrommet for politisk
styring. Det betyr at man ikke som høyresida gjør, kan
beskrive kapitalbevegelsene som naturkrefter og det po­
litiske handlingsrommet som så stort at den eneste mu­
ligheten vi har, er å fly etter alle andre land og drive den
samme undergraving av velferdsstaten gjennom skatte­
dumping, dumping av sosiale rettigheter eller dumping
av miljøstandarder.
For oss er det meget viktig at vi bruker de mulighete­
ne Norge har som en veldig rik stat. Nesten alle andre
land i verden misunner oss jo. Vi har et kjempedigert ol­
jefond, men vi har ennå ikke klart å få noen etiske ret­
ningslinjer for det oljefondet som gjør at våre kroner der
de yngler rundt i verden, er med på å dra verden litt i rik­
tig retning. Vi har ennå ikke en bevissthet om at vi som
har mye kapital på statens hender, kan bruke den kapita­
len til å være en buffer i forhold til en globalisert ver­
densøkonomi.
Vi har en stor utfordring i Norge fordi vi er et oljeav­
hengig land. Men jeg må si at jeg forundres hver gang det
virker som om det for stortingsflertallet er en overraskelse
at Norge er et oljeavhengig land. På 1990­tallet har Norge
investert nesten 700 milliarder kroner i oljesektoren, og
da kan vi ikke sitte som noen måpende spørsmålstegn og
lure på hvorfor i all verden vi er så oljeavhengige. Dette
er et resultat av en bevisst, villet politikk.
Den stor utfordringen for oss nå er jo å investere like
mye i det som kommer til å være morgendagens viktigste
vekstnæring, nemlig kunnskap og kompetanse. Og da
kan vi ikke småtusle rundt på skole­ og utdanningssekto­
ren. Vi må sørge for at vi har en skole­ og utdanningssek­
tor som er oppe og står utstyrsmessig, men ikke minst
innholdsmessig. Det er der SV mener at Høyre er den
største faren for konkurranseevnen i Norge, dersom de
skulle få gjennomslag for sin skolepolitikk. Jeg overras­
kes like mye hver gang jeg begynner å lese de 21 skole­
punktene til Høyre. Vi skal altså måle unger. Alle 6­årin­
ger i Norge skal -- hvis Høyre får det som de vil -- gjen­
nomgå den samme prøven til den samme tida, og så skal
man sitte og rette og se om en 6­åring på Sagene skole
kan like mye som en 6­åring i Alta, Haugesund eller
rundt omkring. Alle som vet noe om 6­åringer, vet at de
er forskjellige mennesker. Det er ikke mulig å få dem inn
i en firkant som kan måles. Det har ingen betydning
hvorvidt en unge lærer å lese når han er fire år, eller først
når han er åtte eller ni år. Poenget med en moderne skole
må være at man tar utgangspunkt i enkeltindividet og
dyrker den kunnskapstørsten som en 6­åring går inn sko­
leporten med, sånn at den gløder og blomstrer og er stør­
re når han er 16 år, og ikke er drept en gang for alle.

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
86
Vi har egentlig ikke hatt en skikkelig diskusjon i Nor­
ge om hva det nye kunnskaps­ og kompetansesamfunnet
betyr. Men den viktigste fordelingspolitikken vi kan be­
drive, og den viktigste næringspolitikken vi kan bedrive,
er å ha en kunnskaps­, kompetanse­ og utdanningssektor
som er oppe og står i forhold til framtidas utfordringer.
Den neste jobben vi må gjøre, er å se på hva som skal
komme som erstatning for offshore­sektoren som nå sli­
ter. Hva er det man kan i offshore? Man har veldig mye
av de kunnskapene vi trenger for å få miljøsektoren til å
bli det satsingsområdet som også kan være vårt viktigste
næringsområde, nemlig energiøkonomisering. Det er in­
gen mening i at ikke Norge er like mye i front på dette fel­
tet som f.eks. Danmark. Danmark har -- ikke som sin stør­
ste eksportvare, det er nemlig svinekjøtt -- som sin nest
største eksportindustri utviklingen av alternativ energi når
det gjelder vindmøller. I Norge har vi et kjempepotensial
både til å spare energi og til å bygge opp en ny kunn­
skapsbasert, framtidsrettet næring hvis vi tar dette på al­
vor. Og da må vi tenke annerledes enn det jeg ser mange
argumenterer med nå når det gjelder elavgift: Det skal
kompenseres fordi vi får økte utgifter noen og enhver av
oss. Men det er jo ikke poenget ved å øke en elavgift. Po­
enget med å øke en elavgift må være at vi endrer handlin­
ger, at vi sparer energi. Og hvis man hadde to tanker i ho­
det samtidig, kunne man delt ut det som er mulig økte
strømutgifter, som en sjekk til hver og en av oss, sånn at
vi kunne gå og kjøpe de panelovnene eller det som trengs
for at vi skulle spare energi. Da hadde man samtidig brukt
en sånn avgiftsøkning til å dra i gang en framtidsrettet,
kompetansebasert industri som vi kan leve av framover.
-- Jeg har selvfølgelig alltid mer på hjertet enn det jeg
rekker.
De store utfordringene når det gjelder Forskjells­Nor­
ge, er både innen skattepolitikken og ikke minst å sørge
for at de som er fattige i verdens rikeste land, kommer
opp på en levestandard som gjør at de får være med på
det folk ellers gjør. Og da trenger vi skattepolitikken for
å omfordele, sånn at om folk blir sjuke, om de lever av
trygd, om de har noen problemer som det er vanskelig å
komme seg ut av, betyr ikke det samtidig at de har så
dårlig råd at de ikke kan delta i det som er vanlig.
Og den største skuffelsen for SV over en regjering
som ønsker å gjøre noe med Forskjells­Norge i dette
budsjettet, er at det gjøres så lite på boligsektoren. Der er
det mange som ikke har den inngangsbilletten som gjør
at man kan skaffe seg et trygt tak over hodet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grete Knudsen (A): I et godt og meget engasjert inn­
legg fra Kristin Halvorsen manglet imidlertid det faktum
at det er et borgerlig flertall her i huset som faktisk også
ønsket en annen kurs enn det både Arbeiderpartiet og SV
har ønsket. Og det er her det nå synes å være en endret
holdning, men det gjenstår jo ennå å se.
Arbeiderpartiet vektlegger å gripe utfordringene --
som også Kristin Halvorsen var inne på -- på miljøsiden,
innenfor internasjonal politikk og fordeling hjemme og
ute, men jeg understreker i et globalisert Norge. Verden
er også her.
Når det gjelder fordeling, er jeg enig med Kristin
Halvorsen i at kompetanse og utdanning er avgjørende
for å gi alle muligheter i et kunnskapsbasert samfunn. Og
selv om jeg var uenig med Kristin Halvorsen da hun i
valgkampen stod så hardt på at alt var galt i skolen, fordi
jeg tror det vil føre mer til flukt enn til satsing, så er det
en prisverdig innsats å ville det beste for skolen.
Men nå har Arbeiderpartiet lagt frem overfor regje­
ringspartiene en del områder nettopp på utdanningssiden
som bør styrkes. Og selv om vi selvfølgelig ikke kan føl­
ge opp alt med hensyn til doseringen slik SV vil, har vi
nå lagt vekten på noen dreininger som må skje, innen de
frie midlene til kommunene, billigere barnehager, skole­
fritidsordninger, gratis skolebøker, universitets­ og høy­
skolevektlegging og studentboliger. Spørsmålet går til
Kristin Halvorsen: Er det disse områdene SV nå også vil
vektlegge, eller er det noen andre områder på kompetan­
se og utdanning SV heller vil skal avgjøres her i Stortin­
get -- ikke det som avgjøres andre steder?
Kristin Halvorsen (SV): Jeg syns egentlig ikke at
sentrumsregjeringen har fått den utfordringen fra Arbei­
derpartiet på politikk som de har fortjent i løpet av to år.
Jeg er derfor veldig glad for at Arbeiderpartiet ser ut til å
lagt om strategien, for det er mange vesentlige og viktige
utfordringer framover der sentrumspartiene fortjener å
utfordres; ikke minst fører nå mine gode venner i Senter­
partiet en annen politikk enn det de gjorde i opposisjon.
På skoleområdet er det flere vesentlige utfordringer.
Jeg ser at Arbeiderpartiet har lagt inn 1 milliard kr for å
styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan få
gjort en bedre jobb når det gjelder skolesektoren. Men vi
må ikke lure oss selv til å tro at dette er et kjempebeløp
og at det er tilstrekkelig. Derfor skulle SV ønske seg at vi
fikk flertall for følgende i Stortinget: Vi trenger en opp­
rustning av skolen, og vi burde begynne i ungdomssko­
len. Der er mistrivselen størst, der er det flest elever i
klassene og der er det mange som mister motivasjonen.
Vi må gjøre det både når det gjelder utstyr og skolebygg
-- bare når det gjelder skolebygg trenger vi antakelig en
opprustning på ca. 14 milliarder kr, det er et kjempebeløp
-- men det trengs også når det gjelder innhold.
Vi trenger at barn og ungdom får lære sånn som lære­
planen har skissert, men som i altfor liten grad bedrives
rundt om i de mange klasserom. Det betyr at man må ha
noen kroner sånn at en klasse kan jobbe på en annen
måte og flytte undervisningen ut. Man må ha noen kroner
slik at man kan invitere en ingeniør eller en snekker inn i
skolen, sånn at skolen henger sammen med det arbeidsli­
vet som ungene skal ut i. Man må ha en skole som gjør
undervisningen så romslig at ungene kan jobbe i prosjek­
ter og ut fra interesser og ut fra oppgaver som er viktige
og vesentlige og framtidsrettet.
Odd Holten (KrF): Gjennom trontalen signaliserer
regjeringen Bondevik mange store og sentrale oppgaver
som venter på sine løsninger. Kristelig Folkeparti og Re­

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 87
gjeringen ønsker å arbeide for et varmere samfunn tuftet
på de kristne grunnverdier, eller, som det sies i trontalen,
at det arbeides «for en samfunnsutvikling preget av et so­
lid verdifundament forankret i vår nasjonale og kristne
kulturarv».
Jeg har med interesse lyttet til representanten Kristen
-- unnskyld -- Kristin Halvorsens innlegg, men jeg kan
ikke se at jeg i nevneverdig grad opplevde at hun berørte
disse tingene. Kan det være slik at det kun er budsjett
som er avgjørende? Er det slik at verdispørsmål er et
ikke­tema i SV?
Når det gjelder vold, rus og oppløsing, opplever vi jo
at det er stadig større utfordringer, og utryggheten tiltar.
Skal det lykkes å få taket på dette store og viktige sam­
funnsproblemet, er det ikke tvil om at det må bygges et
varmere samfunn for oss alle. Kan Sosialistisk Venstre­
partis representant her i tilknytning til trontalen gi et
synspunkt på hva de vil legge til grunn for sitt arbeid
med et tryggere samfunn, og hvilket verdifundament står
SV på i så måte?
Kristin Halvorsen (SV): Jeg hadde en sløydlærer en
gang som kalte meg for Kristian i hver time. Jeg skjønte
egentlig at jeg hadde valgt feil valgfag, men Odd Holten
og jeg kjenner hverandre så godt at han vet hva jeg heter
hvis han tenker seg om.
Så til dette med verdispørsmål. For oss ligger jo det
under og over og rundt all politikk vi holder på med,
også når det dreier seg om kroner og øre. Vårt utgangs­
punkt er at alle mennesker har lik verdi. Hvis man tar det
skikkelig innover seg, stiller det veldig store krav til poli­
tikken. Det betyr nemlig at hver eneste unge, uansett hva
slags utgangspunkt man har, skal ha de samme mulighe­
ter og rettigheter, ikke bare i Norges land, men også ver­
den over. I dag blir altså verdensborger nr. 6 milliarder
født, så jeg i avisen. Jeg vet ikke om vi finner ut akkurat
hvilken person det er. Men det stiller enorme krav til oss
hvis man tar utgangspunkt i at alle mennesker har lik ver­
di i en verden så preget av fattigdom, og 4 millioner
mennesker i et av verdens rikeste land skal gjøre en jobb.
Da må man holde oppe solidariteten, og hver eneste dag
når man ser noen som sliter med helt andre utfordringer
enn det vi gjør, tenke: Det kunne ha vært oss. Det kunne
ha vært Odd Holten og meg og flere rundt i salen som var
født under helt andre betingelser. Det er urimelig at ikke
de får samme sjanser som oss. Men da hjelper det ikke
bare med noen små puslerier i statsbudsjettet. Da må vi
jo jobbe for et økonomisk system i verden som omforde­
ler mellom oss, og som gir mindre makt til de store inter­
nasjonale selskapene, som i altfor stor grad presser på
standarder som er viktige for utviklingen og for miljøet.
Det er den store utfordringen vi har hver eneste dag i
norsk politikk. Men den jobben vi også har i Norge, er å
sørge for at det er størst mulig oppslutning blant de 4
mill. menneskene om å se flere enn seg selv. Vi kommer
ikke lenger i et demokrati enn at vi har folk med oss.
Inge Lønning (H): Det er alltid interessant å lytte til
SVs leder. Jeg skal ikke gå inn i noen utdanningsdebatt
på det grunnlaget hun inviterte til når det gjaldt henvis­
ningen til Høyres 21 punkters program -- bare anbefale at
hun gjør enda et forsøk når det gjelder lesning, og kan­
skje kommer litt lenger enn til det punktet hun nevnte,
som var ganske grunnleggende misforstått.
I Dagsavisen for 9. oktober i år har Erik Solheim en
større artikkel under overskriften «Partiene må fornye
seg», med undertittel «Gir «høyre» og «venstre» lenger
mening?»
Artikkelen er en lang argumentasjonsrekke for at det
ikke lenger gir noen særlig mening, og at den tradisjonel­
le plassering av partier og standpunkter på høyre/venstre­
aksen blir mindre og mindre interessant.
Nå hørte jeg ikke så veldig mye i Kristin Halvorsens
innlegg om fornyelse av SV eller SVs standpunkter. Der­
for føler jeg trang til å stille henne noen spørsmål i denne
sammenheng. Et av de punktene Erik Solheim nevner, er
holdningen til det europeiske samarbeid. Jeg siterer:
«Heller ikke EU passer inn i et høyre/venstre­mønster.
I Norge ble det regnet som venstrevidd å si nei, mens
høyresiden stort sett sa ja. I den europeiske debatten
er hovedbildet det motsatte. Motvilje mot EU er ster­
kest på ytre høyre, mens venstrepartier stort sett er po­
sitive.»
Så fortsetter neste avsnitt med en nesten lyrisk lov­
sang til globaliseringen og en tilsvarende klar avgrens­
ning mot de kreftene som isolerer seg i forhold til global­
iseringsprosessen. Jeg tillater meg å sitere igjen:
«Den rødbrune isolasjonismen må bekjempes av alle
seriøse krefter, både det anstendige høyre og det rasjo­
nelle venstre.»
Dette er jo ganske interessante toner fra Kristin
Halvorsens forgjenger, og derfor er mitt spørsmål: Er det
håp om en utenrikspolitisk fornyelse i SV? Og kan den
fornyelsen gå i den retning som den tidligere utenrikspo­
litiske talsmann for partiet i forrige periode har gått?
Kristin Halvorsen (SV): Ja, det var noen såre lokke­
toner fra en tidligere leder i Europabevegelsen, som jeg
ser leser alt med stor interesse i håp om at den neste EU­
kampen i Norge kan vinnes.
Jeg syns ikke det er behov for SV å revurdere sitt syn
på EU­spørsmålet. Men det Erik Solheim skriver i den
artikkelen, er helt riktig, at de begrunnelsene som veldig
mange i Norge hadde for å si nei til et medlemskap i EU,
var tuftet på et ønske om å utvikle Norge i en annen ret­
ning enn det som var EU­prosjektet. Det store spørsmålet
framover er jo om vi har klart å gjøre det, eller om det er
sånn nå at vi har en nei­regjering som i veldig stor grad
har gjort jobben på vegne av ja­siden.
La meg ta noen litt langsiktige utfordringer. Hvis vi
ser på offentlig sektors andel av brutto nasjonalprodukt
på 1990­tallet i Norge -- det høres litt fjernt ut når man
sier det sånn, men det er jo egentlig det vi ser hver eneste
dag med standarden i skolen i forhold til standarden
hjemme -- har den offentlige andelen av økonomien blitt
betydelig redusert. Det betyr altså at den økonomiske
veksten først og fremst har gått til økt privat forbruk.
Veldig mange på nei­siden sloss mot et EU­medlemskap

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
88
som ville påført en økonomisk logikk som gikk i den ret­
ning, og nå har vi kommet dit selv. Da er jo utfordringen
til stortingsflertallet å gripe fatt i det og sørge for at man
får en oppegående offentlig sektor og et velferdssamfunn
som det store flertallet i Norge ønsker å slutte opp om og
ikke ønsker å kjøpe seg fra gjennom private løsninger.
SV har aldri vært noe isolert parti. Vi har tvert imot vært
et internasjonalt orientert parti med ambisjoner om å
samarbeide på tvers av landegrenser og på tvers av ver­
dens regioner om de viktigste spørsmålene for framtiden,
og det skal vi fortsette med.
Morten Lund (Sp): Jeg ønsker å høre Kristin Halvor­
sen snakke i to minutter om ett tema: om stimulanser til
dem som skal skape de mange hundre tusen nye arbeids­
plassene i private bedrifter de nærmeste årene.
Det går svært bra med sysselsettingen i Norge. Bedre
enn før, under andre regjeringer. Og det går bedre enn i
EU­landene. Denne utviklingen ønsker Regjeringen skal
fortsette. Det må skapes mange hundre tusen flere ar­
beidsplasser i bedrifter med private eiere de neste 20 åre­
ne. Ikke minst for å finansiere en god skole og eldreom­
sorg må vi lykkes med dette. For å få til det må vi friste
mange flere til å bli bedriftseiere. Vi må gi dem økono­
misk starthjelp som gründere. Vi må si til dem at vi un­
ner deg å bli rik hvis du lykkes med å skape nye arbeids­
plasser, og vi må friste dem som allerede er rike, til å in­
vestere i nye småbedrifter istedenfor i de store bedrifte­
ne, og her i Norge istedenfor i utlandet.
Langsiktig trygghet for disse jobbskaperne og inves­
torene er like viktig som å skape langsiktig trygghet for
arbeidstakerne. Energisektoren som et satsingsområde er
nevnt av Kristin Halvorsen, og jeg er helt enig. Og vi har
en rekke slike satsingsområder. Men det blir ikke satsing
på disse områdene uten at noen privatpersoner finner ut
at de skal starte med det istedenfor å bli arbeidstakere,
som de fleste foretrekker i dag. Det er klart at det er det
som er tryggest, f.eks. innenfor offentlig sektor. Men vi
trenger de inntektene fra de mange, mange små bedrifte­
ne framover -- mye mer enn hittil, for oljeinntektene
kommer til å bli redusert.
Hvilke offensive grep har SV for å stimulere private
jobbskapere, bedriftseiere og investorer slik at vi får
mange nok og spennende arbeidsplasser utover hele lan­
det?
Kristin Halvorsen (SV):Først må jeg si at jeg er ue­
nig i den analysen som Morten Lund gir. Han beskriver
offentlig sektor, skole og utdanning som en utgiftspost
som betales av den verdiskapingen som det private næ­
ringslivet, og i dette tilfellet småbedriftene, står for. Vi er
uenig i det synet på verdiskaping fordi skole og utdan­
ning er en vesentlig del av verdiskapingen. Hvis vi ikke
satser skikkelig på en skole med høyere standard både
når det gjelder utstyr og innhold enn det vi har i dag, er
det nettopp det private næringsliv som kommer til å lide
for det.
Jeg har utfordret bedriftsledere mange ganger, og jeg
vil gjerne gjøre det igjen: Ta en tur til den nærmeste sko­
len, bli der en dag, se om de jobber slik framtidens ar­
beidskraft kommer til å jobbe. For det Morten Lund har
helt rett i, er at bare innen år 2020 er halvparten av de ar­
beidsplassene vi trenger fram til da, ennå ikke oppfunnet.
Vi trenger en helt annen utvikling og kreativitet på dette,
men kunnskap er nøkkelen.
Når det gjelder offentlig politikk i forhold til det, tror
jeg vi har gått altfor langt i å la SND virke som en helt
vanlig bank med altfor lite romslighet når det gjelder mu­
lighet for å ta risiko. Det er forslag som SV har fremmet
tidligere, og som vi kommer til å fremme igjen. Men hvis
man skal komme dit Morten Lund ønsker, må man også
ha romslighet for at noen gründere kommer til å mislyk­
kes. Hvis vi skal finne det som virkelig er de nytenkende
arbeidsplassene fremover, vet vi at noen vil prøve seg og
kommer til å mislykkes. Da må man ha noen til å finansi­
ere som også tar høyde for at noen kommer til å mislyk­
kes i jakten etter de gullkornene vi trenger. Det er vår
viktigste utfordring til sentrum når det gjelder småbedrif­
tenes rammebetingelser.
Sylvia Brustad (A): SVs og Kristin Halvorsens enga­
sjement for skolen er prisverdig, slik også Grete Knudsen
påpekte, men vi i Arbeiderpartiet var nok noe overrasket
da SV i valgkampen brukte nesten like mye skyts mot
Arbeiderpartiet som mot høyrepartiene, særlig når man
vet hvem som har lagt grunnlaget for lik rett til utdanning
i dette landet.
Jeg er glad for at tonen fra Kristin Halvorsen nå er litt
annerledes enn den var da, men man må jo si at det som
SV foreslår, er ambisiøst. SV var også blant de mest rau­
se, for å si det mildt, med en lovnad på 10 milliarder kr til
skolen og også med lovnader om lønnsøkninger for læ­
rerne som er beregnet til ca. 5 milliarder kr over fire år.
Kristin Halvorsen sa i en valgdebatt at kassaapparatet
går. Kanskje er det slik at SV hadde trengt enda flere kas­
saapparater.
Arbeiderpartiet er også for en styrking av skolen. Vi
har også lagt fram våre konkrete forslag til det. Ikke
minst er det viktig med en styrking av kommuneøkono­
mien, og vi har da foreslått, som det er sagt her tidligere,
ca. 1 milliard kr mer i friinntekter utover andre satsinger
til skolen. Jeg er litt overrasket over at Kristin Halvorsen
kaller det for småtterier. Vi i Arbeiderpartiet akter å hol­
de det vi lover. Jeg synes også det er et poeng å ikke ska­
pe urealistiske forventninger.
Jeg har to spørsmål: Hvordan har SV tenkt å finansi­
ere sine enorme valgløfter innenfor skolen? Hvilke bud­
sjetter skal det tas fra? Det andre spørsmålet er: Hvordan
har SV tenkt å få til økte lærerlønninger om ikke dette
skal foretas i Stortinget, og slik frata organisasjonene i
arbeidslivet et uvurderlig ansvar?
Kristin Halvorsen (SV): For det første kjenner jeg
meg ikke igjen i Sylvia Brustads beskrivelse av SVs jobb
i valgkampen. Vi brukte ikke mye tid på å skjelle ut Ar­
beiderpartiets skolepolitikk i valgkampen. Faktisk kan
jeg ikke huske at jeg har hatt et eneste innlegg i den ret­
ning. Vi brukte tid på å slåss for vårt eget syn på skole,

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 89
vårt eget syn på at vi ønsker oss en mer mangfoldig skole
med mer plass til enkeltindividet -- en skole med ressur­
ser som gjør at man kan se hvert enkelt menneske, også
selv om det er lite, som et unikt individ.
Men jeg tror det er noen svakheter ved de skolerefor­
mene Arbeiderpartiet har innført. Jeg tror f.eks. at de yr­
kesfaglige studieretningene er blitt -- ikke for teoretiske,
det blir feil å si, for mange tilnærmer seg teori gjennom
praktisk arbeid, men for abstrakte, for fjerne i forhold til
den måten mange ungdommer ønsker å lære teori på, for
firkantete, for lite romslige i forhold til å lage noen andre
utdanningsløp som gjør at en kan komme igjen når en er
18 eller 19, istedenfor å gå rett videre fra en skolebenk til
en annen. Det jobber vi med i Stortinget. Vi kom et styk­
ke på vei i forrige uke, og det skal vi fortsette med.
2,5 milliarder kr til styrking av skolen pr. år, som var
SVs forslag i valgkampen, er ikke overbud, er ikke for
mye. Det er egentlig litt for lite. Dere i Arbeiderpartiet vet
like godt som oss at det trengs 14 milliarder kr bare for å
få skolebyggene opp og stå. SV mener at det er mer an­
svarlig politikk enn å la være å bruke 1 milliard kr av olje­
fondet. Nå settes det av 79 milliarder kr over Regjeringens
budsjett. Hvis vi satte av 78 milliarder kr, hadde vi hatt
1 milliard kr til investeringer hvert år i fire år i ungdoms­
skolen. Hvis vi også omfordelte når det gjaldt bruk av re­
derskatt, tettet igjen noen hull i skattesystemet som bare de
aller rikeste i Norge kan benytte seg av, hadde vi den halv­
annen milliarden som vi trengte for å gjøre den skolesat­
singen som SV foreslo. 2,5 milliarder kr er ikke mer enn
œ pst. av statsbudsjettet. Hvis en vil, og mener at kunn­
skap er viktigst, er ikke dette mer enn det som trengs.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Kvassheim (V): Det er naturlig å benytte det
nært forestående sekelskiftet til å løfte perspektivet litt ut
over de dagsaktuelle sakene. Vi går ut av et århundre
med sterke ideologiske brytninger, med krig og med
ufred, men også med en enorm framgang for mange
mennesker.
En av forklaringene på den lave valgdeltakelsen i sep­
tember var at partiene angivelig er blitt for like. Ideologi­
ene erklæres igjen for døde. Jeg vil si det slik: Noen av
ideologiene er døde. Andre er svekket og utvannet. I dag
kan det f.eks. ikke sies å eksistere noe genuint sosialis­
tisk parti i denne sal.
Den idéretningen i europeisk politikk som sterkest har
stått seg gjennom det århundre vi nå legger bak oss, er
den liberale. Stadig flere leter nå etter svarene i det libe­
rale rommet, i brytningen mellom individets frihet og de
gode fellesskapsløsningene.
Norges eldste parti ble stiftet i den radikale, politiske
liberalismens ånd. Det Venstre har tapt i politisk styrke
som parti, har vi vunnet ved at våre ideer har fått gjen­
nomslag i andre partier og i samfunnet. Men ingen andre
partier kan som Venstre representere det liberale grunn­
synet. Et parti som er uavhengig av særinteressene, har
spesielle forutsetninger for å bidra til helhetstenkning i et
samfunn der sektorinteressene er svært sterke.
Reaksjonene på Ytringsfrihetskommisjonens innstilling
viser disse motsetningene. Kommisjonen har gjort et grun­
dig og godt arbeid, tuftet på et prinsipielt begrunnet hel­
hetssyn. Dette kan lett drukne i avgrensede interessers an­
grep, slik vi allerede har sett. Venstre ønsker å ha en helhet­
lig og prinsipiell overbygning i disse viktige spørsmålene.
Kommisjonen snakker om det frie, myndige mennes­
ke. Begrepet er nærmest identisk med det Venstre omta­
ler som borgeren. Et fritt, åpent og demokratisk samfunn
forutsetter frie og bevisste borgere, som tar ansvar for
seg selv, for hverandre og for fellesskapet. I dette spen­
net skapes det gode liv og de gode løsningene.
Verdier må brytes i åpen debatt. Det var derfor natur­
lig at Thorbjørn Jagland i sitt hovedinnlegg i dag hen­
vendte seg til Venstres leder Lars Sponheim da han un­
derstreket betydningen av å ha en kritisk opposisjon og
en kritisk debatt. Venstre tror på den opplyste og kritiske
offentlighet. Vi tror på kulturens foredlende betydning,
og vi vektlegger skolens oppgave i å utdanne selvstendi­
ge, bevisste borgere som ikke godtar hva som helst, men
som gjør sine egne valg. Universitetene skal ikke bare ut­
danne nyttige arbeidstakere. De skal også være en intel­
lektuell motmakt. Derfor vil Venstre ha sterke, selvsten­
dige akademiske miljøer.
Jeg tror at vi nå går inn i en tid der vi i enda større
grad skal forme det liberale Norge. I dette samfunnet vil
intoleranse, rasisme og fordommer bli mer og mer akter­
utseilt, plassert på historiens skraphaug på samme måte
som de totalitære ideologiene som de på mange måter er
et produkt av.
Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi har noe å
skryte av. Mange innvandrere og barn av innvandrere
plasseres i en slags tjenerklasse, i jobber som nordmenn
ikke vil ha. Vi misbruker verdifulle krefter.
Jeg håper årets valgkamp innebærer et varig stem­
ningsskifte i den til tider uverdige debatten om innvan­
drings­ og flyktningspørsmål i Norge.
Venstre har formulert noen av sine visjoner for det li­
berale Norge under overskriftene: et nyskapende Norge,
et bærekraftig Norge og et enklere Norge.
Et enklere Norge er nødvendig for å gi fornyet legiti­
mitet og styrke til offentlig sektor, gjennom en effektiv
og serviceorientert virksomhet.
Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer, og
vi kan ikke tillate at det sløses med ressursene, slik at
oppgavene ikke blir godt nok løst, og tilliten til felles­
skapsløsningene undergraves.
Vi skal ha et nyskapende Norge, fordi vi må bort fra
den tradisjonelle norske råvareklemmen og over i en mer
kunnskapsbasert næringsutvikling. Derfor vil Venstre
satse på utdanning, forskning og entreprenørskap. Vi er
glad for at Regjeringen har startet en nødvendig og viktig
opptrapping av forskningsinnsatsen.
Sterke næringsinteresser er mer opptatt av å ta vare på
etablerte strukturer. Det er slett ikke slik at det bare er det
offentlige som bremser. Venstre vil være advokat også for
det ufødte næringsliv. Vi vil ha gode vilkår for det per­
sonlige eierskap. Dette er ikke å støtte de rike, men nød­
vendig og riktig næringspolitikk, også for fellesskapet.

12. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 28/10 1999
1999
90
Venstre vil ha et bærekraftig Norge. Vi er skuffet over
den konservatisme som preger de store opposisjonsparti­
ene i miljøspørsmål. Kampen for å bygge ut de siste
vassdragene, for å bygge gasskraftverk med foreldet tek­
nologi mens fornyelsen skjer i stor fart, er ikke bare kon­
servativ, den er reaksjonær. Flertallet har nærmest par­
kert innstillingen fra Grønn skattekommisjon og unnlater
dermed å bruke de mest effektive virkemidlene for et be­
dre miljø, både på kort og på lang sikt.
Vi ser mer håp i det lokale arbeidet med Agenda 21,
der allerede 150 kommuner og alle fylkeskommunene er
i gang med å lage planer for en bærekraftig utvikling. Det
er også viktig at Regjeringen i høst legger fram en stor­
tingsmelding om rikets miljøtilstand.
Rune Slagstad har i boka «De nasjonale strateger» de­
finert venstrekapitalismen som et styringskompromiss
mellom markedseffektivitet og etiske og demokratiske
hensyn. Dette er fortsatt grunnleggende for Venstre, og
det er en stor utfordring i en tid med globalisering og li­
beralisering i verdensøkonomien. Gamle styringsinstru­
menter virker ikke lenger.
Svaret på dette er ikke å være imot globaliseringen el­
ler å gi markedskreftene skylda for alt som er vondt og
vanskelig. Det er mange nok eksempler på hvor galt det
kan gå hvis nasjoner prøver å lukke seg inne bak protek­
sjonisme og å lage egne spilleregler. Poenget må være å
styrke de internasjonale regler for å ivareta demokratis­
ke, sosiale, menneskerettslige og miljømessige standar­
der i handel og samkvem. Poenget må være å bruke mar­
kedsøkonomisk effektivitet og fleksibilitet til beste for
enkeltmennesker, samfunn og miljø. Venstre vil styre i
stort og slippe løs i smått. Målet er det som tjener sum­
men av enkeltmennesker best, ikke ideologiske besver­
gelser om markedsøkonomiens totale velsignelser eller
totale ubrukelighet. De fornuftige avveininger finnes her,
som i mange andre sammenhenger, i det liberale sen­
trum.
Vi ser også store utfordringer i debatten om strukturer
og eierskap i finansnæringen, oljenæringen og annen
storindustri. Venstre er opptatt av å finne balansen mel­
lom viktige nasjonale interesser i form av norsk eierskap
og norske kompetansemiljøer og en tilpasning til en ny
virkelighet som krever mer internasjonalt rettede og ster­
kere enheter i disse næringene. Svaret er ikke å skape til­
nærmede monopoler i det norske markedet. Venstre vil
nå som før være i første rekke i å bekjempe maktkonsen­
trasjoner. De tjener ikke forbrukernes interesser. De er
heller ikke i samfunnets interesse.
I etterkant av høstens lokalvalg inviterte stortingspre­
sidenten til debatt om den synkende valgdeltagelsen.
Venstre tok fatt i dette allerede i valgkampen, og presen­
terte en handlingsplan i 20 punkter for å styrke lokalde­
mokratiet, herunder spredning av lokalvalgene og mindre
statlig overstyring.
Ingen andre partier tok opp hansken før valget. Etter­
på har det kommet noen på banen, blant andre Thorbjørn
Jagland, som i en artikkel i Dagbladet tar opp en del av
disse spørsmålene. Det Jagland skriver, er ikke nytt og
oppsiktsvekkende. Det nye er at det er han som skriver
det. Han tar et massivt oppgjør med troen på sentralise­
ring og snakker for åpenhet og fleksibilitet -- gode libera­
le verdier som har brynt seg mot sosialdemokratisk tenk­
ning i flere årtier.
Det nye århundret bærer i seg store muligheter. Ven­
stre ser med optimisme og framtidstro på de utfordringe­
ne vi står overfor, nasjonalt som internasjonalt.
Fattigdomsproblemene er fortsatt påtrengende, men
det har også skjedd store forbedringer de senere årene.
Demokratiet vinner fram i stigende grad. En åpnere ver­
den gjør det vanskeligere å undertrykke eget folk uten
konsekvenser.
Venstre er Norges eldste parti og har en stolt historie.
I dag kan vi spille en viktig rolle som det genuine, libera­
le sentrumspartiet. Regjeringsdeltagelsen gir oss anled­
ning til å endre politikken i vår retning på mange viktige
områder. Det gjelder næringspolitikken, utdanningspoli­
tikken, miljøpolitikken, arbeidet med å forenkle det of­
fentlige apparatet og arbeidet med å sikre velferd og sosi­
al rettferdighet.
Venstre skal også være med på å sette stempel på det
Norge som skal utformes i et nytt århundre: Står det til
oss, skal det bli det liberale Norge.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A): Jeg må innrømme at Vestre
har klart å selge seg som et parti som ville inn i Regjerin­
gen for å få større åpenhet, lufte ut i Arbeiderpartiets
maktkorridorer og høyne muligheten for folk til å ytre
seg fritt. Like flinke har de nok ikke vært til å gjennom­
føre sine meninger i praksis.
I en debatt om ytringsfrihet på TV for ikke lenge siden
sa representanten Kvassheim at alle gamle steiner måtte
snus for at ytringsfriheten skulle få råde. Til og med mar­
kedsføringsloven, som hindrer kjønnsdiskriminerende
reklame, skulle bort. Kvassheim ser ut til å mene at vi le­
ver i et så sunt samfunn, med så myndige mennesker, at
våre holdninger vil styre bikinipikene bort fra bilpansre­
ne, slik vi en gang hadde det. Da er mitt spørsmål: Hvem
er det som styrer Venstres liberale samfunn? Det er nem­
lig slik at Venstre i regjeringsposisjon på ingen måte sy­
nes det er så viktig med pressestøtte. Gang på gang er de
med på å forhandle fram en svekkelse av pressestøtten --
en ordning som ytringsfrihetskommisjonen har under­
streket er en av de viktigste for å ha den frie ytring i det
offentlige rom. Da er mine spørsmål til representanten:
Finnes det for Venstre ingen styringsredskaper, som
f.eks. lover som gir holdninger eller økonomiske støtte­
ordninger, som pressestøtten, som gir bedre mulighet for
ytringsfrihet? Eller er det liberalistiske Venstres eneste
prinsipp markedskreftene, de eneste kreftene som gir et
sunt samfunn med det myndige menneske?
Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil først rette opp den
åpenbare misforståelse at det ikke har blitt større åpenhet

Forhandlinger i Stortinget nr. 7
12. oktober -- Trontaledebatt
S 1999­2000
1999 91
(Kvassheim)
som resultat av den nye regjeringens håndtering av denne
typen spørsmål. Næringsdepartementet, som jeg nylig så
en statistikk for, kan vise til at man i langt flere saker blir
møtt med åpenhet når det begjæres innsyn. Det som er
like interessant, er at interessen for å få dokumenter er
betydelig økt nå, når en vet at muligheten for å få et ja er
større enn før.
Når det gjelder den spennende og vanskelige debatten
om ytringsfrihet, er vårt utgangspunkt det samme som
for en enstemmig kommisjon som har jobbet med disse
spørsmålene i to og et halvt år, at de vanskelige debattene
og de vanskelige avveiningene tar vi mest effektivt hvis
vi møter og tar et oppgjør med uønskede holdninger og
meninger vi er sterkt uenige i, i det åpne, demokratiske
rom. Det har vi sett resultat av når det gjelder flyktning­
politikken, hvor jeg tror at den debatten som har vært om
innvandringsspørsmål, har gjort at vi ser en holdnings­
endring. Slik tror jeg det også er mulig å få det til på en
rekke andre områder. Og Venstre er det partiet som sier
at vi ønsker å ha den helhetlige overbygningen på denne
debatten som Ytringsfrihetskommisjonen legger opp til,
istedenfor å gå inn i de problematiske områdene og så
område for område si hva vi ikke ønsker, og eventuelt
lage en lov som forbyr det. Så Venstre ønsker at denne
debatten, som nå skal pågå et halvt år, skal ha et annet ut­
gangspunkt enn det Arbeiderpartiet synes å mene. Men
vi er også tilhenger av at det skal være regler som setter
grenser. Rasismebestemmelsene i lovverket går f.eks.
Ytringsfrihetskommisjonen ikke inn for å justere, og det
gjør heller ikke vi. Spørsmålet om injurie og ærekrenking
ligger også på plass, men det er spørsmål om å tillate noe
mer å ta disse oppgjørene i det åpne, demokratiske rom.
Når det gjelder pressestøtte, registrerer jeg at Arbeider­
partiet i sitt opplegg for budsjett ikke har justeringer i for­
hold til det nivået som det nå legges opp til av Regjeringen.
Anders Anundsen (Frp): Norge er stort, og det går
busser og tog på kryss og tvers av landet. Imidlertid er det
et faktum at kollektivtilbudet aldri kan bli så godt at bru­
kerne kan være tilfreds med det. Til tross for at jeg er klar
over at Venstre ønsker å bedre kollektivtilbudet i distrikte­
ne, antar jeg at representanten Kvassheim er enig i at man
ikke kan bruke ubegrensede midler på dette. I Distrikts­
Norge er det tross alt ikke tog og buss som er hovedtrans­
portmidlet, men bil. Bilen sørger for at folk har anledning
til fortsatt å bo i distriktene. Likevel er Venstre med på å
drive bensinavgiftene til himmels og gjøre det betydelig
dyrere og vanskeligere fortsatt å bo i Distrikts­Norge.
Jeg har til tider undret meg over den tilsynelatende
dobbeltmoralen i å i valg fortelle velgerne at vi vil gjøre
det enklere og bedre å bo i Distrikts­Norge, samtidig som
partiet Venstre i denne sal praktiserer vanskeliggjøring
av folks mulighet til å bo der de vil og trives. Hva gjør at
Venstre mener at det er greit at folk med stort behov for
biltransport fortsatt skal betale verdens høyeste avgifter
på bensin? Er det rimelig at et oljeproduserende land skal
ha 80 pst. av den totale bensinpris inn i avgifter? Mener
virkelig representanten Kvassheim at det er forsvarlig
distriktspolitikk å opprettholde det ekstremt høye av­
giftsnivået på bensin og frata folk i Utkant­Norge mulig­
hetene til forsvarlig transport av seg og sine?
Gunnar Kvassheim (V): Det synes i dag å være bred
politisk enighet om det prisnivået som vi har på bensin,
og jeg regner også med at det skulle være gode mulighe­
ter for å få tilslutning til det opplegget som her ligger i
budsjettet, og som representerer en påplussing av prisene
på 2 pst. Det er det samme som den normale prisstignin­
gen i samfunnet for øvrig.
Jeg er enig i den vurdering som replikanten her hadde
når det gjelder bilens betydning i distriktet. Det tror jeg
mange har undervurdert. Bilen er et helt avgjørende
transportmiddel for å opprettholde bosetting og for å ha
trivsel i distriktene. Derfor er vår utfordring i forhold til
bilbruk rettet inn mot de store byene, det å bygge opp al­
ternativer, kollektive løsninger som gjør at flere velger å
reise kollektivt og la bilen stå hjemme. Jeg syns Regje­
ringen på en god måte har møtt denne utfordringen, og vi
fokuserer på bilbruk i sentrum gjennom positive virke­
midler og det å legge til rette for at bilen kan brukes i dis­
triktet. Det er ikke rett slik som det ble forsøkt framstilt,
at denne regjeringen har en svak politikk i forhold til dis­
triktene. Som det er blitt vist til av flere tidligere i debat­
ten i dag, har Regjeringen gjennom flere år satset massivt
nettopp for å legge til rette for at flere skal finne sitt gode
liv i Distrikts­Norge.
Ansgar Gabrielsen (H): Kvassheim sa at vi måtte
lete etter løsningene i det liberale rommet. På en del poli­
tikkområder tror jeg det kan bli i trangeste laget.
Når det gjelder privat eierskap og småbedrifter, har
Venstre holdt en jevn og god profil, og Kvassheim var
innom det i sitt innlegg. Han sa at det i denne salen ikke
var noen sosialistiske partier. Om det er rett eller galt, er
for så vidt uinteressant, men på dette politikkområdet er
det i hvert fall slik at hvis man velger politikken til det
partiet som er sentrumsregjeringens førstevalg i denne
budsjettforhandlingen, vil det ha som en konsekvens en
politikk som iallfall kan sammenliknes med det. Da ten­
ker jeg på eierskap til næringslivet, eierskap til produk­
sjonsmidlene. For det er slik som Jagland påpekte i sitt
innlegg, som er helt riktig: Bedrift etter bedrift flytter til
utlandet. Men istedenfor å stoppe opp og spørre hvorfor,
anviser man en medisin før man har stilt diagnosen. Me­
disinen er veldig gal. Den fremgår av Arbeiderpartiets
krav til nødvendige omlegginger for budsjettet for neste
år, som består i å gjøre det enda mindre interessant å eie
norsk næringsliv. Og man vil gjøre seg avhengig av det
siste punktet fra Arbeiderpartiet som står under næring
og sysselsetting: økt statlig rolle på eiersiden. Jeg tror det
er en politikk som faktisk Venstre ikke har særlig sans
for. Jeg håper de får gjennomslag i de eventuelt forestå­
ende forhandlinger.
Men det jeg kunne tenke meg å spørre Kvassheim om,
er: Deler Kvassheim Sponheims analyse av i hvilket
skjæringspunkt den beste næringspolitikken utferdiges i
denne salen? Er det i skjæringspunktet mellom sentrum
7

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
92
og Arbeiderpartiet, eller er representanten enig med
Sponheim i at det først og fremst er i skjæringspunktet
mellom Høyre og sentrum?
Gunnar Kvassheim (V): Når det gjelder næringspo­
litikken, har Høyre og Venstre felles synspunkter på sen­
trale områder som gjelder småbedrifter og privat eier­
skap. På den andre siden er Høyre av den oppfatning at
det vi opplever som viktige instrumenter i næringspoli­
tikken, ikke har så stor betydning. Eksempelvis ønsker
Høyre å radere ut SND­systemet. Det vil bety svært en­
drede rammebetingelser for mange bedrifter som i dag
bruker denne ordningen til å etablere seg og vokse. Ven­
stre tar opp i seg mye av det gode i Høyres næringspoli­
tikk, men også andre elementer som Høyre ikke vektleg­
ger, og jeg syns at den helheten vår politikk utgjør, er vel
så god som den Høyre har.
Gabrielsen synes å se med stor uro på et mulig bud­
sjettopplegg mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet.
Da vil jeg bare minne om at det perspektivet var ikke ver­
re enn at en i fjor, både i Arbeiderpartiet og i Høyre, var
åpne for å få et samarbeid når det gjaldt budsjettet. Nå får
vi se hva som kommer ut av disse forhandlingene. Det er
ingen tvil om at det som er sentralt for Venstre, er å bidra
til at vi kan få en skattediskusjon og en skatteløsning som
ikke fører til forverrede rammevilkår for de virksomhete­
ne vi er avhengig av for å skape nye arbeidsplasser.
Øystein Djupedal (SV): Det er veldig sjelden man
hører et innlegg fra en Venstre­representant som ikke
dveler mye ved Venstres stolte historie, som det heter. I
så måte ble man heller ikke skuffet i dag, da også det var
et viktig poeng hos hr. Kvassheim. Og hvis man dveler
litt ved det som er Venstres stolte historie: Ved den forri­
ge store globaliseringsbølgen i vårt århundre, nemlig ved
starten og fram til den første verdenskrig, da verden fak­
tisk var omtrent like globalisert når det gjelder andel av
verdenshandelen som i dag, den gangen valgte Venstre å
se at det fantes en del viktige nasjonale oppgaver, som
bl.a. medførte konsesjonsbestemmelser for vannkraft. Nå
er vi inne i den andre store globaliseringsbølgen i vårt år­
hundre, og vi har en del av de samme problemstillingene
fremdeles -- om ikke vannkraft, har vi nå f.eks. bankvese­
net, som også Kvassheim berørte.
Det som kunne være interessant, når Venstre nå har
valgt en helt ny linje i forhold til det som har vært et tra­
disjonelt Venstre­standpunkt, i hvert fall hvis man ser litt
tilbake i tid, er at det finnes viktige og vektige grunner
for at nasjonalt eierskap i et bankvesen er et poeng. Når
man har bygd ned alle andre hindringer som gjør at man
ikke lenger kan favorisere en nasjon gjennom lovverk,
har man altså da til slutt eierskap som et viktig poeng.
Eierskapet i de to dominerende privatbankene eller for­
retningsbankene vi har i Norge, har gjennom bankenes
egen misere kommet på statens hender. Det har gjort at vi
nå har en fornuftig bankstruktur, der staten også har en
fornuftig pengeplassering som gir god avkastning, og
som gjør at Stortinget nå i stor grad kan bestemme hvor­
dan den konkurransen skal være.
Så registrerer jeg at Venstre bare det kommer et bud --
og det første budet som da åpent har kommet, er fra en
svensk/finsk storbank -- sier at da skal vi bare selge ut.
Eierne av storbankene er selvfølgelig noen smartinger,
de ønsker å kjøpe to kroner for én krone. Men la det bu­
det ligge.
Mitt poeng til parlamentarisk leder i Venstre, Kvass­
heim, er: Ser han ikke at det er en helt useriøs strukturpo­
litikk i bankvesenet uten videre bare å selge ut når man
får det første budet, uten at Stortinget har tatt seg tid til
en grundig gjennomgang av hvilken struktur man øn­
sker? Og mener ikke Kvassheim, som tidligere Venstre­
ledere har ment, at et nasjonalt eierskap til så viktige sek­
torer faktisk er et poeng i seg selv?
Gunnar Kvassheim (V): Jeg kan forsikre Djupedal
om at vi vil føre videre de linjene fra Venstres historie
som han refererte til, det er en del av den ballasten som
vi er stolte av, og som vi trenger å bruke også videre. Det
vil f.eks. være en del av utgangspunktet for den viktige
debatten vi skal ha om Statoil og håndteringen av SDØE,
som kommer opp i Stortinget til høsten.
Når det gjelder banknæringen, er det ikke rett det Dju­
pedal sier, at vi åpnet for å godta det første og beste bu­
det som kom. Men vi gjorde heller ikke det motsatte. Vi
sa ikke nei til at staten kunne selge seg ned i Kreditkas­
sen dersom en ut fra en samlet vurdering kom til at det
kunne være formålstjenlig. En slik samlet vurdering kun­
ne være at i stedet for å få en løsning med Kreditkassen
og DnB sammen, kunne en få en løsning som gjorde at
DnB kunne styrkes for å sikre sin posisjon, samtidig som
Kreditkassen kunne spille på lag med en annen nordisk
bank -- eksempelvis. Det var en slik åpning som lå i vårt
landsstyrevedtak, ikke et ønske om å selge umiddelbart
der og da, slik som Djupedal framstiller det.
Også på andre områder er det viktig å ha et nasjonalt
eierskap og en nasjonal næring, f.eks. gjelder det den ma­
ritime sektor. Det synes å være helt fraværende i SVs po­
litikk, som legger til rette for et skatteregime overfor den­
ne næringen som vil føre til utflagging, og til at viktige
miljøer og viktige arbeidsplasser her ikke kan beholdes.
Ranveig Frøiland (A): Så langt i dag har talarar frå
alle parti, bortsett frå Venstre, vore opptekne av forde­
lingspolitikken, dvs. at det vert større forskjellar mellom
rike og fattige her i landet. Vi må altså gje meir til dei
som har minst, letta kvardagen til dei som har det van­
skelegast her i landet. Skal vi klara det grepet, må dei
rike bidra med meir, og det vil eg stille spørsmål til Ven­
stre om dei er samde i. For kvar gong Venstre har uttalt
seg om eit eventuelt budsjettsamarbeid med Arbeidarpar­
tiet, har eg ikkje høyrt det har vore med særleg entusias­
me. Eg har berre registrert at kvar gong Kvassheim utta­
lar seg, er det om kva skattesaker Venstre vil vera imot
for ulike grupper. Skal vi få til ei fordeling, må nokon be­
tala meir inn til fellesskapet, det trur eg alle er samde om.
Men då vil eg utfordra Kvassheim til å fortelja oss kva
gruppe han tenkjer seg som skal bidra meir til fellesska­
pet. For skal vi få til ei omfordeling, er ein heilt nøydd til

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 93
å seia at nokon må bidra meir for at nokon skal få meir --
som dei svakaste i vårt samfunn bør få.
Heilt til slutt: Når førre replikant frå Arbeidarpartiet
utfordra Kvassheim på pressestøtta, ville han ikkje seia
noko om Venstre sitt syn, derimot repliserte han tilbake
igjen til Arbeidarpartiet. Men det kunne vera veldig in­
teressant å høyra kva Venstre meiner om dette.
Gunnar Kvassheim (V): Venstre er tilhenger av å
opprettholde pressestøtten, og jeg tror ikke kuttet på
30 mill. kr som var i fjor, hadde noen innvirkning på
ytringsfrihetens kår i landet. Tvert imot var det en del av
et kuttopplegg som bidro til at en kunne få stabilitet i
økonomien, også til glede for de aktørene som er i
mediebransjen.
Så til spørsmålet om vi er opptatt av fordelingspoli­
tikk. Svaret er ja. Til spørsmålet om hvilke grep som der
kan være aktuelle: I fjor foreslo Regjeringen å øke kapi­
talskatteprosenten fra 28 til 29 pst. Det er et godt forde­
lingsgrep, spesielt kombinert med opplegg for å gi skatte­
lette til dem som har minst. Arbeiderpartiet sa kontant nei
til det. Jeg har registrert at Yngve Hågensen ville gå enda
lenger enn det Regjeringen gjorde i fjor, nemlig å øke
skatteprosenten til 30. Mens han arbeider med å bearbeide
sentralstyrekollegene i Arbeiderpartiet, synes det som om
en antakelig må vente med det skattegrepet. Nå blir utfor­
dringen å finne andre, i dialog med Arbeiderpartiet.
Men det vi har sagt, er at de løsningene som Arbeider­
partiet år etter år har kommet med og fått nedstemt i
Stortinget, dessverre ikke har den fordelingseffekten som
Arbeiderpartiet synes å tro. Tvert imot bidrar de til å
svekke bedrifter som vi er helt avhengig av for å få verdi­
skaping, til glede nettopp for fellesskapet. Det er vårt ut­
gangspunkt for den forhandlingen som kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jens Stoltenberg (A): Vi er midtveis i en stortings­
periode. Arbeiderpartiet har vært i opposisjon. Et flertall
i Stortinget har ønsket en annen politikk enn vår. Sen­
trumspartiene har valgt å samarbeide med Høyre og
Fremskrittspartiet om budsjettene og andre viktige saker.
Høyre har fått større innflytelse enn partiet har hatt på
mange år. Fremskrittspartiet har aldri hatt mer gjennom­
slag i norsk politikk enn de har hatt de siste to årene. Det
måtte altså en sentrumsregjering til for å gi Fremskritts­
partiet omfattende innflytelse her i Stortinget.
Nå er det mulig at retningen kan snus, at politikken kan
legges om mot venstre. Fra regjeringspartiene er det blitt
sagt at de gode løsningene finnes i skjæringspunktet mel­
lom Arbeiderpartiet og sentrum, eller som lederen i Sen­
terpartiet, Odd Roger Enoksen, nylig sa til Dagsavisen:
«De sakene som blir sentrale i år og neste år, er ute­
lukkende saker hvor det er naturlig å finne samarbeid
med Ap, også i budsjettsammenheng.»
Enoksen viste bl.a. til fordelingspolitikken, distrikts­
politikken, miljøpolitikken og bistandspolitikken. I Ar­
beiderpartiet er vi enig med Enoksen.
Det er lange tradisjoner i norsk politikk for samarbeid
mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Det var et samarbeid
med Senterpartiet som gav oss kriseforliket i 1935. Dette
forliket var det politiske grunnlaget for arbeidet med å få
norsk økonomi ut av 1930­årenes depresjon. Da Arbei­
derpartiet satt med mindretallsregjering fra 1986, var det
med sentrumspartiene vi fant enighet i budsjettpolitikken
og i mange andre viktige, store saker.
Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og sentrumspar­
tiene har aldri vært enkelt, men det har vært viktig. For
det er når dette ikke fungerer, at høyrepartiene har fått
innflytelse i norsk politikk. Det så vi under Willoch­ og
Syse­regjeringene, og vi har sett det de to siste årene. For
Arbeiderpartiet er det derfor ikke noe mål å drive sen­
trumspartiene inn i armene på Høyre og Fremskrittsparti­
et. Tvert imot, vi ønsker å samarbeide med sentrum. Der­
for har vi sagt ja til å gå i forhandlinger om budsjettet for
neste år, og vi har for første gang i Arbeiderpartiets histo­
rie åpnet for regjeringssamarbeid.
Vårt inntrykk er at ønsket om samarbeid er gjensidig.
Vi vil gjøre hva vi kan for at forhandlingene om budsjet­
tet for 2000 skal lykkes. Men vi har også klare krav. Det
viktigste for oss er at budsjettet bidrar til å trygge velfer­
den og skape en mer rettferdig fordeling.
Rettferdig fordeling handler om sterke fellesskapsløs­
ninger, om et godt helsevesen og en god skole. Derfor vil
vi styrke kommunenes økonomi slik at det blir mer pen­
ger til disse formålene. Derfor vil vi at det skal være
trygghet for å få tilbud om barnehageplass og skolefri­
tidsordning til barna våre. Arbeiderpartiet vil ha 10 000
flere barnehageplasser neste år og øke driftstilskuddene
for å få ned foreldrebetalingen i barnehager og skolefri­
tidsordninger.
Rettferdig fordeling handler om å gi alle mulighet til å
skaffe seg en bolig. Derfor vil Arbeiderpartiet gi tilskudd
til å bygge 1000 nye studentboliger og flere utleieboliger.
Rettferdig fordeling handler også om arbeid til alle.
Arbeidsledigheten i Norge er lav. Oljeprisen er høy, og
norsk økonomi er solid. Men vi vet at det nettopp er i
gode tider at vi ofte gjør de feilene som kan bringe ny
nedgang og øke vår sårbarhet overfor tider med lave olje­
priser. Derfor må vi være på vakt overfor utviklingstrekk
som går i gal retning. Nå bygger vi ned de bedriftene og
de næringene vi skal leve av når oljeinntektene faller. På
1990­tallet var veksten i konkurranseutsatte næringer
lenge sterkere enn veksten i skjermet sektor. Nå er det
motsatt. I fjor bygde vi ned private konkurranseutsatte
bedrifter i forhold til økonomien for øvrig, og det ligger
an til samme utvikling i år. Fra 1988 til 1997 økte norske
industribedrifter sine markedsandeler på eksportmarked­
ene. Nå er det motsatt, de taper markedsandeler. Fram til
1997 vokste industrisysselsettingen her i landet, nå er det
motsatt. Antall arbeidsplasser i industrien går kraftig ned
både i oljeindustrien og i annen industrivirksomhet.
Arbeiderpartiet mener vi må få et mer rettferdig skat­
tesystem, som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Gjennom
skattereformen i 1992 var Arbeiderpartiet med på å sen­
ke skattesatsene betydelig. Skatten på overtid ble redu­
sert fra over 70 pst. til under 50 pst. Skatten på over­

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
94
skudd og på bedrifter ble redusert fra over 50 pst. til
28 pst. Men selv om skattesatsene er senket, betaler de
som har mest fra før, mer i skatt nå enn før. Derfor er det
ikke skattereformen som har gitt økt ulikhet, tvert imot.
Uten reformen ville den faktiske skatten på kapital vært
lavere og ulikhetene i Norge ville vært større.
Lavere skattesatser har altså gitt økte skatter for dem
som tjener mest. Det skyldes at mange fritak, fradrag og
skattehull er fjernet. Vi vet at det alltid er de som har de
høyeste inntektene, som har størst mulighet til å benytte
seg av hull og fradrag i skattesystemet. Og fortsatt er det
slik at mange med høye inntekter og store formuer beta­
ler lite eller ingenting i skatt. Derfor går Arbeiderpartiet
inn for å tette nye hull i skattesystemet. Vi vil senke skat­
ten for dem som har lave inntekter, og vi avviser sen­
trumsregjerings forslag om at mange tusen flere med helt
vanlige lønnsinntekter, rundt 270 000 kr, skal betale
toppskatt, noe de ikke gjorde før. På denne måten vil vi
bidra til et mer rettferdig skattesystem som gjør det mer
lønnsomt å arbeide.
Et rettferdig samfunn er også et samfunn bygd på tole­
ranse og respekt for andre mennesker. Årets kommune­
valg var det siste valget i dette århundret. En av de tingene
valgkampen bør bli husket for, er at det er første gang på
mange år at det ikke har vært mulig å mobilisere stemmer
på fordommer og simpel fremmedfrykt, tvert imot. De
som prøvde seg på det, tapte. Uanstendigheten og frem­
medfrykten tapte årets kommunevalg. Det er en seier for
menneskeverdet, en seier for toleransen og en seier for re­
spekten for andre mennesker som har en annen kultur, en
annen hudfarge og en annen religion enn den som har vært
vanlig i Norge. Det lover godt for det neste århundret.
Intet fordelingsproblem er større og haster mer å løse
enn kampen mot fattigdommen. Jernteppet er borte i Eu­
ropa, men i stedet har et fattigdomsteppe kommet til sy­
ne. Mennesker i våre naboland lever i nød, og det truer
stabiliteten og freden i vår verdensdel. Samtidig vet vi at
anslagsvis 1 milliard mennesker i den tredje verden lever
i det FN har definert som absolutt fattigdom, dvs. at de
ikke får nok mat og har manglende tilgang på grunnleg­
gende goder som f.eks. rent vann.
Vi har heller ikke greid å gjøre noe med et av verdens
mest alvorlige miljøproblemer, drivhuseffekten og ut­
slipp av de gasser som bidrar til en global oppvarming.
Dette er blant vår tids viktigste spørsmål. Derfor må
vi være opptatt av dem og aldri gi opp arbeidet med å
løse dem.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg er forbauset over at re­
presentanten Stoltenberg, som er Arbeiderpartiets frem­
ste energipolitiker, ikke berørte våre utfordringer innen
energisektoren, og kanskje spesielt gasskraftutbygging.
Jeg vil likevel minne om partileder Thorbjørn Jaglands
kronikk i Dagbladet 29. september, der han hevdet:
«Vi kan komme til å oppleve at vi om noen få år må
importere elektrisitet fra nederlandske gasskraftverk
som får gassen sin i rør fra Norge.
Da har vi satt oss selv i en latterlig situasjon både
som industrinasjon og som miljønasjon. Og skylden
må legges på handlingslammede politikere.»
Hvem er så disse handlingslammede politikerne som
Thorbjørn Jagland omtaler i sin kronikk? Både Frem­
skrittspartiet og Høyre har tatt klare standpunkt i gass­
kraftsaken. Det er nettopp Arbeiderpartiet som sitter med
nøkkelen til om vi skal få omgjort våre enorme gassres­
surser til produksjon av elektrisitet, og om vi skal ha den­
ne produksjonen og verdiskapingen på norske hender.
Og det er nettopp Arbeiderpartiet som har vist den hand­
lingslammelse som partilederen påpeker i kronikken.
Mitt spørsmål til representanten Stoltenberg blir der­
for: Betyr Thorbjørn Jaglands uttalelse at Arbeiderpartiet
nå har kastet av seg handlingslammelsen i gasskraftsa­
ken, og vil partiet nå ta et klart standpunkt for utbygging,
slik at vi kan få den verdiskapingen på norske hender?
Jens Stoltenberg (A): Det var en arbeiderpartiregje­
ring som i 1996 la fram en stortingsmelding som for før­
ste gang åpnet for at vi kunne ta i bruk norsk naturgass til
å produsere kraft i Norge og ikke bare selge gass til na­
bolandet, slik at de skulle produsere kraft som vi kunne
kjøpe tilbake.
Og det var en arbeiderpartiregjering, Thorbjørn Jag­
land­regjeringen, som våren 1997 gav konsesjon for byg­
ging av gasskraftverk i Norge. Men så har altså det proble­
met oppstått at i tillegg til de utslippskravene som Statens
forurensningstilsyn har fastlagt, som selskapet Naturkraft
ikke er helt fornøyd med, har eierne gjort det helt klart at
de ikke vil fatte noen investeringsbeslutning de to første
årene. Det henger ikke bare sammen med utslippskrav fra
SFT, myndighetsbestemte krav, men det henger først og
fremst sammen med at prisen i det nordiske elmarkedet nå
er så lav at det ikke er mulig å finne lønnsomhet med de
prosjektene som så langt har vært lansert fra Naturkrafts
side. Det bytyr at uansett hvor mange ganger vi stemmer
for forslag fra Fremskrittspartiet og andre partier om gass­
kraftverk, så blir det ikke noe mer gasskraftverk av det.
Det er altså lønnsomheten i prosjektene som nå holder
dem tilbake. Det er lansert andre prosjekter, f.eks. i Nord­
Trøndelag, men der er ikke engang behandlingen i NVE
ferdig, så det er en stund til man eventuelt kan fatte en
konkret investeringsbeslutning. Arbeiderpartiet har åpnet
for gasskraftverk, vi har lagt til rette for de ulike prosjekte­
ne, og vi står selvsagt fortsatt på det standpunktet.
Men så er vi opptatt av én ting til. Det er at bruk av
gass i Norge må skje innenfor våre internasjonale miljø­
forpliktelser. Derfor har vi vært en pådriver for nye mek­
anismer i de internasjonale miljøavtalene, som kvotekjøp
og felles gjennomføring, og vi har fått stadig flere sosial­
demokratiske partier med på det konseptet. Og det er vik­
tig å få til, for da får vi også kvoter og avgifter på kull­
kraft i våre naboland. Da vil kraftprisen gå opp og lønn­
somheten i gasskraft vil øke, og så kan vi leve av egen­
produsert kraft.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det viktigaste for å ta
opp rettferdig fordeling og utjamning er at Noreg går

12. oktober -- Trontaledebatt
1999 95
rundt, og at folk har arbeid. Der er eg verkeleg einig med
Jens Stoltenberg, for å ha sagt det. Ved sida av å satsa på
kunnskapsindustrien må vi satsa på det som vi alt er gode
på, dersom vi skal skapa arbeidsplassar og velferd også i
det nye årtusenet.
Nordmenn har alltid vore gode på sjøen, det vera seg
fiske eller skipsfart. «Hvor Fartøj flyde kan, der er han
første Mand», syng vi. Kristeleg Folkeparti er opptatt av
at vi ikkje må -- som Thorbjørn Jagland sa tidlegare i dag
-- forspilla våre moglegheiter. Derfor har vi ei reiarskatt­
legging som gjev sjøfolk og reiarlag konkurransemog­
legheiter i ei verd som stadig synest mindre. Og vi har
lykkast. 3 000 fleire nordmenn seglar, vi har fått ei fem­
dobling av talet på læreplassar til sjøs, unge trur på ei
maritim utdanning igjen, og to tredelar av flåten seglar
under norsk flagg. Synest ikkje Arbeidarpartiet at dette er
bra, og ser ein ikkje at det i alle fall er ein viss konse­
kvens av det norske skatteregimet vi har for reiarlag, som
kan samanliknast med andre land? Eg seier ikkje at reiar­
skattlegginga er optimal på alle punkt. Det er ikkje det eg
seier. Men ser ikkje økonomen Jens Stoltenberg behovet
for å gje ei viktig næring for Kyst­Noreg det olbogerom­
met som skal til for at dei kan hevda seg i den internasjo­
nale økonomien, slik at vi nettopp ikkje tapar marknads­
delar der vi faktisk er gode?
Det eg spør om, er om det er rom for ei fornying av
tenkinga i Arbeidarpartiet mot år 2000, slik at ikkje sta­
tiske holdningar forspiller våre moglegheiter?
Jens Stoltenberg (A): Vi i Arbeiderpartiet er veldig
imot at statiske holdninger skal forspille våre muligheter.
Det er vi veldig klare på. Men vi er klare også på et par
andre ting, nemlig at et veldig godt politisk prinsipp og
også et veldig godt økonomisk prinsipp er å likebehandle
ulike bedrifter og næringer. Derfor sa vi at skatten på be­
drifter og på overskudd skal settes ganske lavt, den skal
settes til 28 pst. -- fra 50 pst. ned til 28 pst., som vi fikk
igjennom i 1992. Men til gjengjeld skal det ikke være
noen fritak eller unntak fra denne regelen -- alle tåler 28
pst. Det mente da ikke flertallet på Stortinget. De mente
at noen skulle ha null, f.eks. rederiene. Men så mente
sentrumspartiene at rederne skulle ha null, men at 28 pst.
var for lavt for alle andre. Så det sentrumspartiene fore­
slår, er at noen skal betale mer enn 28 pst. og gikk altså
inn for en økning av denne satsen. Alle IT­bedriftene og
alle andre bedrifter tåler å betale mye mer enn 28 pst.,
mens altså for noen er selv 28 pst. for høyt.
Men så vil jeg si at det er mange ting man kan gjøre
med rederibeskatningen. Man kan gå tilbake til det gamle
systemet. Men det er ikke sikkert Arbeiderpartiet er så
vrien og vrang her, det finnes andre gode mellomløsnin­
ger. For eksempel er det slik at sentrumsregjeringen la
fram en del utmerkede forslag for å tette de mest me­
ningsløse hullene i rederibeskatningen som gjør at syste­
met er en skattefri sparebøsse for noen av de rikeste men­
neskene i Norge, og som gjør at Statnett og Veidekke --
og jeg tror også Orkla, med litt forbehold -- nå driver re­
derivirksomhet for å få skattefritak. Det kan ikke være
noen næringspolitisk oppgave at alle mulige bedrifter, in­
vestorer og kapitaleiere nå skal finne en eller annen båt,
kalle det rederi og så få nullskatt på den måten. Vi har
mange gode forslag som Regjeringen fremmet i fjor, men
som de avskrev i et slags kompromiss med Høyre og
Fremskrittspartiet. Vi gjentar kanskje dem, og så får vi se
hva sentrumspartiene gjør i forhandlinger med oss når
det gjelder å stemme for det de var for i fjor.
Svein Ludvigsen (H): I går varslet Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene at de vil forhandle om budsjettet, og
Jens Stoltenbergs innlegg nå var nærmest som et frieri å
betrakte. Det samboerskapet kan vi vel med stor sikker­
het spå vil koste næringslivet dyrt. For samtidig som Re­
gjeringen varsler at ledigheten vil øke neste år, vil det
budsjettet som nå legges fram, med økte skattekrav fra
Arbeiderpartiet, medføre ytterligere press på bedriftene,
og det gir liten grunn til optimisme i næringslivet utover
landet.
Når Arbeiderpartiet nå varsler økt skattebyrde på dem
de kaller «de rikeste», er det all mulig grunn til å undre
seg over følgende: Hva betyr det? Hvordan definerer
man dette? All erfaring viser at man er langt nede på
lønnsskalaen når man definerer «de rikeste» i det partiet.
Det betyr også at folk som vil starte og drive bedrifter,
får nye problemer å stri med. Kjenner jeg Arbeiderpartiet
rett, og det gjør jeg sikkert, så vil SMB­bedriftseiere nå
måtte belage seg på en forverret delingsmodell, man vil
fjerne aksjerabatten, øke formuesskatten og sette inn nye
angrep på den såkalte AMS­ordningen. Fjorårets arbei­
derpartiforslag er nå gjentatt, og det synes som om regje­
ringspartiene nå har glemt karakteristikkene de gav det i
fjor. Det betyr med andre ord -- hvis jeg oppfatter repre­
sentanten Stoltenberg rett -- at skatteskruen nå vil få ek­
stra omdreininger hva angår næringslivet. Og da må jeg
nesten spørre Stoltenberg om han her kan definere hva
uttrykket «de rikeste» måtte innebære, og hvilke skatter
og avgifter det er som vil øke i størrelsesorden
2 milliarder kr, slik at vi allerede nå kan få en avklaring
på hvordan dette vil ramme.
Jeg synes det er interessant at representanten Stolten­
berg nå selv sier at industrisysselsettingen vil gå ned,
samtidig som han igjen ønsker å ramme verftsindustrien
og underleverandørene i det maritime industrielle næ­
ringsliv.
Jens Stoltenberg (A): Representanten Ludvigsen
drev nå en form for argumentasjon som Høyre­folk dri­
ver i mange sammenhenger, nemlig å forsøke å fremstille
det som om Arbeiderpartiet er en trussel mot private nor­
ske bedrifter, konkurranseutsatt sektor, nyskaping og
nyetablering. Det er feil. På 1990­tallet har vi hatt den
sterkeste veksten i industrisysselsetting, i nyskaping og i
nyetableringer innenfor privat næringsliv vi har hatt på
svært mange tiår i Norge. Vi må tilbake til begynnelsen
av 1970­tallet for å finne noe lignende innenfor f.eks. ny­
skaping og etablering innenfor industrivirksomhet i Nor­
ge. Det henger sammen med at vi fikk ned kostnadene,
fikk ned lønnsveksten, fikk ned inflasjonen og holdt or­
den på de tunge tingene i økonomien. Så kom veksten i

12. oktober -- Trontaledebatt 1999
96
privat sektor, og vi hadde sterkere vekst i konkurranseut­
satt privat sektor enn vi hadde i offentlig sektor og skjer­
met privat sektor. Da er det selvsagt ikke slik at Arbei­
derpartiet ønsker å ta livet av disse bedriftene vi har
brukt lang tid og mye arbeid for å få på plass; tvert imot,
vi ønsker å ta vare på dem.
Det er etter at vi nå har fått budsjettforlik mellom
Høyre og sentrumspartiene at vi i 1998 opplever at norsk
industri taper markedsandeler ute og har nedbemanning
for første gang på 10­15 år. Og da burde det være et stør­
re tankekors for Høyre enn for oss at de har stemt for
budsjetter som gjør at trenden innenfor private bedrifter
og industri nå snur fra oppgang til nedgang.
Så til spørsmålet om hvem som er rike. Det er i hvert
fall ikke de som sentrumspartiene definerer som rike:
alle som har en lønnsinntekt på 270 000 kr. De skal få
økt skatt med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Det er økt skatt på vanlige lønnsinntekter, og det er
vi imot. Men det vi er for å gjøre noe med, er f.eks. rede­
ribeskatningen, som innebærer at mange med store for­
muer kan lure seg unna og komme ut med null i skatt, det
er kombinasjonen av veldig lav verdsetting av forret­
ningseiendommer og aksjerabatter, som gjør at en kan ha
100 mill. kr i reell formue og betale null i formuesskatt,
mens hvis en har 100 000 kr i banken og er minstepen­
sjonist, så betaler en formuesskatt. Den type meningsløs­
heter vil vi gjøre noe med. Det er å tette skattehull, og det
blir det mer rettferdig og bedre verdiskaping av.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte
nærmer seg slutten. Nytt møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 14.55.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 97
Møte tirsdag den 12. oktober kl. 18
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 3)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Hans Majestet Kongens tale til det 144. Storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Steinar Bastesen (TF): Norge er en nasjon som er to­
talt avhengig av naturressursene og høsting av disse res­
sursene på en bærekraftig måte. I dag har vi en økonomi
som er en oljeøkonomi, pluss bergverk, vannkraft. Men
fiskeriene er den største eksportnæringen etter olje. Det
er basisnæring nr. 1, og når oljeressursene tar slutt, er det
den største næringen i Norge. Det er enkelte som har fun­
net ut at fiskeriene kunne bli den største næringen når ol­
jen forsvinner, men det har den jo vært hele tiden. Det
stod å lese i Dagens Næringsliv.
Vi er helt avhengig av å drive ressursforvaltning på en
bærekraftig måte. Da er det også like klart at forvaltnin­
gen av sjøpattedyr og hval er med i forvaltningsproses­
sen. Norge skal delta i en internasjonal konferanse i CI­
TES i Kenya i mars. CITES er en konferanse vedrørende
internasjonal handel med truede dyrearter, flora og fau­
na. Der har protestindustrien fritt spillerom. Fisk står på
dagsordenen i CITES. Fisk skal med på listen over truede
arter. Enten presidenten tror det eller ikke, er det faktisk
ett av de viktigste spørsmålene som tas opp på denne in­
ternasjonale konferansen!
Kystbefolkningen i Norge er avhengig av at man dri­
ver ressursforvaltningen slik jeg nettopp har skissert. Vi
har en befolkning som bl.a. består av ungdom som i dag
går på skole til de er rundt 20 år. Da jeg vokste opp, og da
de fleste av dem som sitter i denne salen, vokste opp, lær­
te man av sine foreldre og de generasjonene som var før
oss. I dag er det lærerne som skal lære opp barna våre.
Hva lærer lærerne i dag om basisnæringer som fiskeri og
jordbruk, det være seg havbruk, fraktfart, brønnbåtdrift?
Null! Ingen verdens ting lærer de på lærerhøgskolene i
dag om disse basisnæringene. Hvordan skal vi da forvente
at våre barn får innblikk i hva vi holder på med ute i dis­
triktene? Her må det skje en radikal omlegging av pensu­
met for lærerhøgskolene. Jeg har ved flere anledninger
holdt foredrag om dette, og derfor tar jeg det opp i dag.
Jeg fremmet for et par dager siden et forslag om at
fiskebruk som holder på å bli nedlagt på grunn av EØS­
direktivene, må bli tilført midler slik at de kan opprett­
holde aktiviteten sin. Så kan man si at dette er gammelt
rask som skal bort. Men hvem skal bestemme hva som
skal bort? Er det ESA eller Kontrollverket, eller er det
politikerne som er samlet i denne sal? Det er det store
spørsmålet. Selv om et fiskebruk ikke er 2,50 m oppun­
der taket, må det vel i herrens navn være et brukbart bruk
om det bare er 2,20 m! Men det er et krav som stilles at
da må man rive det ned og sette opp nytt.
Kystflåten har alltid vært det viktigste for kystbefolk­
ningen og for sysselsettingen. I dag er det fire landepla­
ger som rir Nord­Norge. Det er havgående autolinebåter
som er i fjæresteinene og fisker i kjerringræva til nord­
lendingen. Nordlendingene har vært uthengt for at de
ikke har kommet seg på havet -- de har ligget i kjer­
ringræva. Nå er det store havgående autolinebåter som
ligger oppe i den kjerringræva og fisker der sjarkene
skulle vært, men de får ikke lov til å være på havet. Det
er en ting fiskeriministeren kunne ha gjort noe med, men
som han ikke har gjort.
Vi har en annen landeplage som heter kongekrabbe,
og vi har sel og rovdyr. Forvaltningen av disse skadedyr­
ene er ute av balanse. Ulv, gaupe og jerv har vært debat­
tert mange ganger. Det er helt klart etter rovdyrmeldin­
gen at her er det ting som det må gjøres noe med av dette
Stortinget. Nå debatterer man ulv fordi Fido er i fare i
Slottsparken, i Østmarka og i Nordmarka. Men den saue­
bonden i Gratangen som har fått spist opp halvparten av
lammene sine av jerv i høst, nevnes ikke lenger. Dette er
noe Stortinget må ta alvorlig.
Jeg har en følelse av at hvis ikke disse tingene jeg har
tatt opp, blir tatt alvorlig, har jeg grunn til å påstå at det
drives en avfolkningspolitikk -- en sentralisering som er
uten sidestykke, og som ikke debatteres. Ole Brumm­po­
litikk om at man kan ha sauer, ulv, jerv og gaupe i lag i
samme innhegning, stemmer ikke. Det var bare i Fanto­
mets verden lam og løver kunne ligge ved siden av hver­
andre. Nå må de styrende i dette landet våkne!
Jeg har registrert at Senterpartiet har gått inn for at
MAI­avtalen som ble stoppet internasjonalt, nå skal in­
korporeres i WTO­forhandlingene. Altså: Avtalen skal
innføres bakveien. De i denne salen som tror at denne av­
talen skal inkorporeres for å beskytte norske investerin­
ger, tar feil. Norge legges åpent for oppkjøp. Selv om vi
har snart 400 milliarder kr på oljefondet, blir det for små­
penger å regne i forhold til dem som virkelig har milliar­
der av kroner og kan kjøpe opp. Som jeg sa innlednings­
vis, er det naturressursene som er viktig, for det er der
verdiene ligger. Det er kampen om maten, hvem som
skal kontrollere maten, hvem som skal kontrollere den
rene maten -- den maten som kommer fra havet -- det er
det det dreier seg om.
Jeg har et hjertesukk. Regjeringen har lagt fram en na­
sjonal transportplan. Det er foreløpig ikke funnet penger
til å fortsette Lofast, og langt fra til å forbedre «vei­
grøften» E6 nordover. Den kritikken jeg reiser her, vil
jeg gjerne ha reist.
Til slutt er det et problem jeg gjerne vil ta opp. I be­
gynnelsen av trontalen sier Regjeringen at den skal arbei­
de «for en samfunnsutvikling preget av et solid verdifun­
dament forankret i vår nasjonale og kristne kulturarv».
§ 2 i Grunnloven sier:
«Den evangelisk­lutherske Religion forbliver Statens
offentlige Religion.»
Etter å ha registrert i «Rikets tilstand» at muslimske
jenter ikke får gifte seg med kristne menn, vil jeg si at vi

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
98
har brakt debatten om kristne og muslimer i konflikt inn i
dette landet. Hvis det er et problem, må vi diskutere pro­
blemet. Vi må komme til bunns i hva som er problemet,
og man må ta denne saken opp til debatt. Faktum er at en
muslimsk jente aldri vil få lov til å gifte seg med en kris­
ten mann, mens vi tillater at kristne jenter gifter seg med
muslimer. Det er problemet. Det skal ikke snakkes om.
Mitt spørsmål blir da: Hvor lang tid går det før Grunn­
loven § 2 blir satt under press? Vi må tørre å ta denne de­
batten. Og jeg vil henvise til det siste avsnittet i trontalen:
«Den norske kirke skal ha frihet og ressurser til å være
en bekjennende, misjonerende og diakonalt arbeiden­
de folkekirke. Trossamfunn utenfor Den norske kirke
skal gis gode arbeidsvilkår.»
Trontalen slutter med disse elementene. Vi er nødt til
å ta debatten!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Sahl (KrF): Representanten Steinar Bastesen
skal ha ros for at han ofte taler fiskernes og kystens sak
fra denne talerstolen.
Det er jo slik som han selv understreker, at fiskeri­ og
havbruksnæringen danner hovedgrunnlaget for sysselset­
ting og bosetting langs store deler av kysten. Næringen
har utviklet seg til å bli en av de største eksportnæringene
i landet -- 28 milliarder kr i eksportverdi i 1998, og den er
stigende for 1999. FNs matvareorganisasjon uttrykte at
Norge var verdens største eksportør av sjømat i 1997.
Lønnsomheten i fiskeri­ og havbruksnæringen er en
viktig forutsetning både som bidrag til å sikre arbeids­
plasser og bosetting langs kysten og også for landets to­
tale økonomi. Da er selvfølgelig fiskeren på havet viktig.
Men også industrien på land må vies oppmerksomhet.
I dag er industrien allerede avhengig av å importere rå­
stoff, og det er grunn til å forvente at tilgangen på leve­
ranser, spesielt fra den russiske flåten, vil bli redusert i
årene framover. Det har lenge vært et uttrykt ønske fra
fiskeindustrien om å kunne få større kontroll over leve­
ransene. Men her vet vi at deltagerloven setter klare og
også, etter mitt skjønn, fornuftige begrensninger. Man
må være fisker selv for å kunne eie mer enn 50 pst. i en
fiskebåt. Det er for så vidt rett og fornuftig, sett fra et
kystperspektiv.
Men jeg ønsker å stille følgende spørsmål til represen­
tanten Steinar Bastesen: Hvordan skal vi i framtiden,
med knappe ressurser, sikre at fiskeindustrien får forut­
sigbare leveranser, slik at vi kan trygge arbeidsplassene
på land, fortsatt realisere målsettingen om høyere fored­
lingsgrad og fortsatt ha stor eksportverdi på norsk fisk?
Steinar Bastesen (TF): Deltakerloven setter klare be­
grensninger med hensyn til hvem som skal få lov til å eie
fiskefartøy og ikke. Det er veldig viktig at vi har en lov
som regulerer hvorvidt flåten skal være fiskereid eller
kontrollert av utenlandske selskaper over børsen. Det
viktigste med deltakerloven er nettopp at den sier at flå­
ten skal være i lokalt eierskap. Jeg har en god kompis
som sa at det gikk oppover bakke i tresko og busserull og
nedover bakke i blådress og lakksko. Det skal illustrere
dette med egeninnsats, at man går i tresko og busserull
når man har dårlige tider. Det frykter jeg at børsen ikke
er like opptatt av. En kan ta både nedturer og oppturer
når en driver i privat regi.
Så til hvordan man skal sikre råstoff og viderefored­
ling. For det første må man vite hva man holder på med.
Man må ha oversikt over ressursene, man må vite hva
som er den naturlige dødelighet, som jeg sa i innlegget
mitt, sjøpattedyrenes beskatning av ressursene. For det
andre må man regulere fiskeriene til maksimalt utbytte
av det som man kan ta ut -- mest mulig sikkert bestands­
estimat. For det tredje må man ha en flåte som er i stand
til å bringe fangst på land til dem som skal foredle den i
størst mulig grad. Når det gjelder videreforedling og høy­
foredling, har det av flere årsaker vært visse vanskelighe­
ter. Tollbarrierene er én ting, det andre er at hvis vi skal
konkurrere på ferdigvaremarkedet i Europa med bedrif­
ter som allerede er etablert i markedet, møter vi konkur­
ranse fra de bedriftene som allerede er der, og vi har dyre
lån som skal nedbetale våre nye fiskebruk. Dette er et
tveegget sverd.
Rita H. Roaldsen (Sp): Representanten Bastesen tok
i sitt innlegg opp mange viktige områder, bl.a. fiskerinæ­
ringen, ressursforvaltningen og rovviltforvaltningen. Det
er en del av de områdene som er viktige for å styrke bo­
settingen i hele landet. Da må Bastesen være glad for at
vi har en regjering som også er opptatt av disse spørsmå­
lene, og som ønsker å satse på Distrikts­Norge for å snu
flyttestrømmen.
Vi vet at den råvarebaserte verdiskapingen skjer ute i
distriktene, og det er derfor viktig at det bor folk der som
kan bidra til verdiskapingen. Regjeringen har også fore­
slått en rekke tiltak innenfor både regional­, distrikts­ og
fiskeripolitikken for å få til en positiv utvikling. En an­
nen ting som er viktig i tillegg til alle de gode tiltakene,
er holdningene, at vi har en positiv holdning til at det er
bra å bo ute i distriktene, og at det er bra å bo i hele vårt
langstrakte land. Jeg tror at en svartmaling av situasjonen
ute i Distrikts­Norge bare vil gjøre det vanskeligere og
mindre motiverende for ungdommen å komme tilbake.
Jeg tror det er viktig med en positiv holdning hvis vi skal
greie å snu flyttestrømmen.
Det er viktig at vi satser innenfor fiskerisektoren, som
fiskeriministeren har gått inn for, på bl.a. forskning og på
et nytt forskningsfartøy som det er satt av midler til. Det
kan bl.a. være med på å styrke fiskerinæringen.
Som Bastesen også var inne på, er rekrutteringen til
fiskeryrket viktig for å få ungdommer i dataalderen til å
velge den næringen. Og da vil jeg spørre Bastesen om hva
han mener er viktigst for at vi skal greie å snu flyttestrøm­
men og få til denne satsingen. Vil han støtte Regjeringen i
at forskning og rekrutteringsarbeid er de viktigste priori­
teringsområdene innenfor fiskerinæringen fremover?
Steinar Bastesen (TF): Jeg har ingen problemer med
å støtte Rita Roaldsens resonnement. Derfor tok jeg også
opp i mitt hovedinnlegg viktigheten av at ungene får

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 99
opplæring i hva som rører seg i den bygda og i det områ­
det de bor. Som jeg sa innledningsvis, lærte vi dette av
våre foreldre. I dag går ungene på skole til de er rundt 20
år, og da må de lære det på skolen. Men når lærerne ikke
kan noe om dette, kan de heller ikke lære ungene våre
noe om det. Da blir det IT, og da blir det å reise til byen
for å gå på skole. Det starter allerede i skolen, derfor må
lærerutdanningen legges om. Det tar tid hvis man skal
begynne å lære dem som går i 7. klasse eller 8. klasse po­
sitivitet og tro på bygda, men en plass må man starte. Jeg
har registrert at Senterpartiet har utplassert positivitets­
agenter, og det er vel og bra. Jeg går rundt som en leven­
de positivitetsagent, for jeg klager aldri over at det er tra­
sig å bo på bygda. Jeg tar gjerne på meg den oppgaven,
jeg skal gjøre det gratis. Jeg har full forståelse for og
støtter det som Regjeringen har gjort i så måte.
Jeg er mindre glad for serviceerklæringene som man
skal få når man sender inn en offentlig søknad. Om man
skal ha tomt, byggetillatelse eller man skal ha en sak av­
gjort i det offentlige, så får man en erklæring som sier at
dette skal gjøres, og det skal bli kvalitet over det. Men
man får ikke løst saken med en slik erklæring.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
John I. Alvheim (Frp): Jeg registrerer at Regjerin­
gen innleder trontalen med at den vil arbeide for et ny­
skapende, solidarisk og tryggere Norge. Hva som ligger i
begrepet «nyskapende», er ikke lett å si, kanskje er dette
begrepet kommet til erstatning for Det norske hus, som
regjeringen Jagland i sin tid ville bygge.
Et tryggere Norge er i alles interesse og burde være en
selvfølgelig programerklæring fra en hvilken som helst
regjering. Men en kan jo da stille spørsmålet: Hva er
trygghet? Begrepet er omfattende. Det går på økonomisk
trygghet og utkomme. Det omfatter et forsvarlig sikker­
hetsnett for den som ikke har eller kan få utkomme av
egen arbeidsinnsats. Trygghet går også på frihet for en­
keltmennesket, mindre stat og mer selvbestemmelse.
Trygghet har noe med fravær av kriminalitet å gjøre.
Men kanskje den viktigste trygghetsfaktor i forhold til
enkeltmennesket er det å ha et godt og tilstrekkelig helse­
og omsorgsvesen, slik at en kan være trygg for å få hjelp
når denne hjelpen trengs, i barndom, i voksen alder og
ikke minst i alderdommen. På dette siste feltet har vi
langt fra trygghet i Norge i dag.
Regjeringen anfører følgende i trontalen:
«Regjeringen vil ta initiativ til en bred drøfting av ver­
digrunnlaget i helse­ og omsorgstjenesten.»
Jeg spør meg hva som ligger i denne programformule­
ringen. I den kristne kulturarv, som også denne regjerin­
gen påberoper seg, må det ligge at forebygging og be­
handling av sykdom, pleie av og omsorg for eldre syke
og tilrettelegging av livsvilkårene for funksjonshemmede
skulle være en selvfølgelig prioritering. Fremskrittsparti­
et mener at helse og omsorg er en samfunnsoppgave som
skal prioriteres foran alle andre samfunnsoppgaver. Så
langt er Fremskrittspartiet i denne sal alene om en slik
verdiholdning.
At ikke større midler kan tilføres helse­ og omsorgs­
vesenet når budsjettet viser et overskudd på over 70 mil­
liarder kr, er for meg, et vanlig menneske, et tankekors
av de store. Det er et tankekors at med dette overskuddet
så opprettholder vi helse­ og omsorgskøer, mennesker
som står i kø og venter på å bli kvitt smerter og lidelser
og venter på en bedre livskvalitet.
Fremskrittspartiet ble fra hele det øvrige politiske mil­
jø, inklusiv regjeringspartiene, under siste valgkamp an­
grepet for et dårlig menneskesyn, manglende respekt for
menneskeverdet og det som verre var. Da må det være
tillatt å stille spørsmålet til Regjeringen og de andre par­
tiene i denne sal: Hvilket menneskesyn og hvilket men­
neskeverd legges til grunn fra deres side når så omfatten­
de uverdige forhold nylig er avdekket i vår eldreomsorg?
Jeg tillater meg også å spørre om hvilket menneskesyn
som ligger til grunn for at skatt på sykdom, i budsjett­
sammenheng kalt egenandeler, de tre siste årene har økt
med over 30 pst. Egenandelene for mange er i dag så
høye at livsviktige medisiner ikke kan kjøpes, og man
kan ikke betale for nødvendige helse­ og omsorgstjenes­
ter. Fremskrittspartiet vil i dette statsbudsjettet si nei til
enhver økning av egenandelene, og vil avvente den bebu­
dede utredning om egenandelene generelt, som skal ta
sikte på å skjerme storforbrukere av helsetjenester.
Det er vel og bra at eldreplanen som Stortinget har
vedtatt, er i rute, men jeg har tidligere påpekt og gjentar
det gjerne her: Når det gjelder forholdet mellom syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger, er skjevfordelingen me­
get alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser når denne
eldreplanen en gang avsluttes. Faktisk er det slik i dag at
vi har mindre sykehjemsdekning i Norge enn vi hadde
eksempelvis i 1995, samtidig som det er en sterk økning
av eldre over 80 år, hvor svært mange virkelig trenger
pleie og omsorg.
Eldreplanen, slik den foreligger og utvikles, tar ikke
høyde for den underbemanning en har i våre offentlige
sykehjem, og som er en direkte årsak til de uverdige for­
hold som er avdekket av Statens helsetilsyn og i Malme­
dal­rapporten, hvor eldre syke mennesker daglig lider
overlast i forhold til å få dekket sine basale menneskelige
behov. Den dårlige bemanningen i sykehjemmene har
også ført til en flukt fra pleieryrket. Fremskrittspartiet vil
i sitt alternative budsjettforslag foreslå å tilføre institu­
sjonsomsorgen 1 000 nye stillinger i år 2000. Å besette
disse stillingene tror ikke jeg og Fremskrittspartiet vil
være særlig problematisk hvis en la arbeids­ og lønnsfor­
holdene bedre til rette for nettopp vårt helsepersonell.
Fremskrittspartiet vil også foreslå et statlig øremerket
tilskudd til driften av sykehjem etter mønster av det stat­
lige driftstilskuddet til barnehager.
Med henvisning til Regjeringens programerklæring
om å drøfte verdigrunnlaget for helse og omsorg har det
ikke vært noen sak de seneste år som har opprørt meg
sterkere enn Regjeringens trenering av å godkjenne
Alzheimer­medisinen Aricept på blå resept. Dette er et
anslag mot de absolutt svakeste av de svake i eldreom­
sorgen. Det er dokumentert både i inn­ og utland at Ari­
cept har god effekt for et betydelig antall av de ny­

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
100
diagnostiserte demenspasientene for en tidsperiode fra et
halvt år og opp til to år.
Det må være tillatt å sette spørsmålstegn ved hvilket
menneskesyn denne regjeringen representerer når man
sier nei til denne for mange pasienter og ikke minst for
de pårørende livsviktige medisin. Paradokset i dette er at
medikamentet Aricept er godkjent for salg i Norge, men
ikke gitt refusjon over folketrygden, slik at det bare er
høyinntektspersoner som kan gjøre seg nytte av dette
preparatet. Dette er verken solidarisk eller rettferdig etter
min mening. For samfunnet vil det være betydelige sum­
mer å spare hvis Aricept ble tilgjengelig på blå resept. Et
halvt års bruk av Aricept vil koste Rikstrygdeverket ca.
6 000 kr, mens et halvt års opphold i et offentlig syke­
hjem, som disse pasientene raskt trenger, vil koste
150 000 kr. Men viktigere enn den økonomiske siden er
den livskvaliteten disse pasientene kan få tilbake og opp­
rettholde med sin familie og sine nære pårørende i inntil
to år. Det er langt viktigere enn de økonomiske innspa­
ringene. Denne saken har virkelig noe med menneskesyn
og særlig med synet på eldre mennesker å gjøre.
Når det gjelder den innsatsbaserte finansieringen ved
våre somatiske sykehus, som Fremskrittspartiet etter tolv
års kamp fikk gjennomført, delvis fra juli 1997, har den­
ne vært en suksess så langt. Langt flere pasienter er be­
handlet, og ventetiden på garantilistene redusert med
bortimot 50 pst. siste driftsåret. Men prosentandelen må
økes. Fremskrittspartiet vil også under denne statsbud­
sjettbehandlingen i sitt alternative budsjettforslag øke
prosentsatsen fra 50 til 60. Dette vil ytterligere kunne re­
dusere helsekøene, som bortimot er en skam for kongeri­
ket Norge.
Til slutt vil jeg gi Regjeringen ros for én ting i helse­
budsjettet, nemlig at den legger opp til bedre smertebe­
handling for pasienter i terminalfasen. Dette er særdeles
viktig i en tid hvor trykket utenfra om aktiv dødshjelp
blir sterkere og sterkere. Dette er helseverdier, og gir
livshjelp istedenfor aktiv dødshjelp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): Da jeg satt og hørte på re­
presentanten Alvheim, kom jeg til å tenke på det sist av­
gitte budsjettet, det budsjettet vi nå arbeider etter, og det
forliket som Fremskrittspartiet der var med på. Man skul­
le tro at Alvheim hadde glemt det allerede nå, men Alv­
heim og Fremskrittspartiet er i høyeste grad ansvarlig for
det budsjettet som man nå jobber etter.
Fremskrittspartiet sier at alle mennesker skal få nød­
vendige helsetjenester, og at det må være myndighetenes
oppgave å sørge for at alle pasientkategorier får sine be­
hov dekket. Samtidig sier partiet at det enkelte sykehus
skal stå fritt til å kunne ansette det antall spesialister de
til enhver tid mener de har behov for.
Vi vet at tilgangen på spesialister og andre leger er
svært ulik i vårt langstrakte land. I enkelte deler av landet
er det krise i tilgangen på leger, mens det i andre deler av
landet er stor tilgang, og det gror opp private tilbud av
forskjellige slag. Hva vil Fremskrittspartiet gjøre med
denne situasjonen? Vil det f.eks. være aktuelt for Frem­
skrittspartiet å være med på å iverksette virkemidler eller
reguleringer som sikrer at alle får nødvendige helsetje­
nester? Eller tror partiet at markedet alene skal regulere
også i denne sammenheng? Dette er et spørsmål som i
høyeste grad dreier seg om trygghet og respekt for dem
som er berørt av dårlig legedekning i landet vårt.
John I. Alvheim (Frp): Fremskrittspartiet har aldri
inngått noe budsjettforlik med den sittende regjering -- vi
stemte subsidiært for det forslaget som i dag gjelder som
statsbudsjettet. Men jeg vil da kanskje minne represen­
tanten Bendiks H. Arnesen om at det nå ligger an til et
samarbeid mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
så jeg tror man skal være litt forsiktig med den kritikken
som her kom. Det er klart at det var mye i inneværende
års budsjett vi ble tvunget til å stemme for, men som vi
ikke likte. Og det skulle ikke forundre meg særlig mye
om den samme situasjonen også vil kunne oppleves av
Arbeiderpartiet, hvis en nå skulle komme i havn med
budsjettforhandlingene i høst.
Ja, jeg mener at sykehusene skal få lov til å ansette de
spesialistene de har behov for for å kunne behandle de
menneskene som står på utsiden av sykehuset, og fjerne
sykehuskøene. Alle partier har gitt inntrykk av at man
ønsker å gi sykehusene større frihet, selv Arbeiderpartiet
går for det i dag. Og hvis man mener noe med frihet, må
også sykehusene ha frihet til å ansette det personell de
har behov for for å drive produksjon av helsetjenester.
Når det gjelder legedekningen generelt i dette landet,
er det riktignok en skjev fordeling, men det er ikke så ille
som mange vil ha det til. Når det gjelder allmennleger, er
legedekningen i forhold til folketallet like stor eksempel­
vis i Nord­Norge som den er i Sør­Norge, til og med i
Akershus og i Oslo kommune. Når det gjelder spesialis­
ter derimot, har vi en viss mangel, men her kan det gjøres
svært mye ved å legge om arbeidsrutinene og få en bedre
indre organisering og ledelse ved det enkelte sykehus,
slik at enhver spesialist kan få utføre den jobben han
egentlig er utdannet for.
Arne Lyngstad (KrF): Representanten Alvheim er
opptatt av å prioritere helse og omsorg framfor alt. Dette
er jo et prisverdig engasjement. Også Kristelig Folkeparti
er opptatt av dette, men for å kunne prioritere helse og
omsorg trengs en helhetlig politikk. En slik politikk må
også fokusere på forebyggende helsearbeid. Noen ek­
sempler: Vi vet at i trafikken dreper fart. I Sverige viser
erfaringer at lavere fartsgrenser reduserer både antall tra­
fikkdrepte og ­skadde. På nyhetene hørte vi også forle­
den at folk med høyere utdanning og høy inntekt har be­
dre tannhelse enn andre. Satsing på kunnskap og sosial
utjamning kan altså påvirke behovet for helsetjenester.
Vi vet også at tobakksbruk gir økt antall krefttilfeller,
som legger beslag på sengeplasser på sykehusene. Og
moderne alkoholforskning viser også sammenhengen
mellom alkoholforbruk og skadeomfang. En reduksjon
av f.eks. alkoholavgiftene vil øke folks kjøpekraft og kan
føre til økt forbruk. Kristelig Folkeparti ønsker ikke å sti­

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 101
mulere til økt alkoholforbruk, fordi helsevesenet allerede
er belastet nok med behandling av skader fra ulykker
knyttet til alkoholbruk.
Mitt poeng er at det er nødvendig å ha en helhetlig po­
litikk for å forebygge helseskader og ulykker. Dette vil
lette presset på sykehus og omsorgstjenester. Utfordrin­
gen er å se sammenhenger mellom f.eks. samferdselspo­
litikk og helsepolitikk, mellom avgiftspolitikk og helse­
politikk, mellom sosial utjevning, opplæring og folks
helse.
Regjeringen varslet i trontalen oppfølging av flere
helseplaner, som også representanten Alvheim har gitt
ros til Regjeringen for. En ønsker også en debatt om ver­
digrunnlaget. En del av denne debatten er å fokusere på
individets ansvar for egen helse, og politikernes evne til å
se sammenhenger mellom politiske valg og helseomkost­
ninger. Er representanten Alvheim og Fremskrittspartiet
enig i at det er en slik sammenheng?
John I. Alvheim (Frp): Det er klart det er en åpenbar
sammenheng mellom hvordan vi lever, vår livsstil, og
sykdomsfremkallelse. Men når det er sagt, vil jeg være
rask med å tilføye: Vi kan ikke -- og det vil jeg heller ikke
tro Kristelig Folkeparti noen gang vil gjøre -- sette opp
gjerde for dem som selvforskyldt pådrar seg sykdom, dri­
ve disse ut av vårt helsevesen og vår omsorgstjeneste.
Jeg har hørt røster som har vært inne på tanken, særlig
når det gjelder bruk av narkotika, bruk av alkohol og for
så vidt også bruk av tobakk.
Vi har alle og enhver et stort ansvar for egen helse.
Det tror jeg vi fort kan enes om. Det forebyggende helse­
arbeidet ser jeg som del av helheten når jeg snakker om
helse, slik at det skulle ikke være noen uenighet mellom
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i forhold til
forebyggende helsearbeid.
Så har vi alkohol, som Kristelig Folkeparti alltid har
vært veldig opptatt av. Det som forundrer meg mange
ganger, er at hvis man nå mener alt man sier i forbindelse
med alkohol og avgifter og det hele, hvorfor ikke da
fremme et forslag i dette hus om å forby salg av alkohol
til norske borgere? Det gjør man ikke, for det vet man
blir mislykket. Men man legger på avgifter hvert eneste
år -- med et lite unntak i år for sterkvin -- slik at handelen
med smuglersprit blomstrer og egenproduksjon av sprit
blomstrer. Og da har man oppnådd det motsatte av det
man trodde man skulle oppnå.
Annelise Høegh (H): Representanten Alvheim snak­
ket om trygghet, og han spurte: Hva er trygghet for en­
keltmennesket? Og gjennom en lang liste, som jeg var
enig i, kom han til slutt til at noe av det viktigste er å ha
trygghet for liv og helse og ha en god eldreomsorg. Det
er det heldigvis liten uenighet om. Jeg tror også det er
stor grad av enighet om at en bedre eldreomsorg, en ver­
dig eldreomsorg, som Alvheim også var inne på, er en
stor utfordring også i dagens Norge.
Høyre og Fremskrittspartiet er enige om at rett til valg
av sykehjem har med verdighet i eldreomsorgen å gjøre.
Vi er enig i at skal de eldre selv få større innflytelse over
sin hverdag, må de ha rett til å velge hvem som skal
komme hjem til dem i sine hjem. Derfor må vi altså kon­
kurranseutsette tjenestene, slik at tilbudene blir bedre og
blir brukerstyrt.
Det er fremdeles altfor store mangler. Ja, disse man­
glene er så store at det overrasker og skuffer meg at
Fremskrittspartiet, og spesielt John Alvheim, falt for fris­
telsen i valgkampen til å presentere en storstilt annonse­
kampanje der det het at 50 pst. av norske sykehjemspasi­
enter er ekstremt underernært og inntørket. Det viste seg
altså ved nærmere ettertanke at det ikke var 50 pst., men
kanskje i underkant av 1 pst. Det er alvorlig nok, men det
er også alvorlig å skape frykt og uro hos dem man ønsker
å gi større trygghet.
Alvheim tok ikke avstand fra dette da det ble avslørt
at denne annonsen var en bløff og en grovt feilaktig
fremstilling av forholdene, men han kalte det en spissfor­
mulering. Det er et drøyt stykke! Jeg vil nå gi Alvheim
en ny anledning til å beklage at han og Fremskrittspartiet
gjennom denne annonsekampanjen nettopp bidrog til det
motsatte av det vi får tro de ønsker, nemlig å skape
trygghet, og ikke ubegrunnet frykt.
John I. Alvheim (Frp): Jeg hadde ventet på denne
replikken fra Høyre.
Det må være utslag av rimelig dårlig samvittighet hos
både representanten Annelise Høegh, Høyre og de øvrige
partiene som kritiserte oss for denne annonsen, for de vet
veldig godt selv at 50 pst. av de pasientene fra sykehjem
som ble undersøkt på Aker sykehus, var underernært. Så
kan man ha ulike nyanser på ekstrem underernæring og
underernæring, men de fikk diagnosen underernæring.
Og det som da er ekstremt etter min tankegang, er at vi
har slike forhold i Norge i dag, at eldre syke mennesker
som vi overlater til det offentlige å ta vare på, ikke får
spise nok mat daglig og blir underernært.
Jeg ser ingen grunn til å beklage det som stod i den
annonsen.
Annelise Høegh (H): Det foreligger en åpenbar mis­
forståelse. Jeg ber om ordet til replikk.
Presidenten: Anneliese Høegh får ordet til å oppklare
det presidenten håper er en åpenbar misforståelse.
Annelise Høegh (H): Det er en åpenbar misforståelse
når det i annonsen stod at 50 pst. av norske sykehjemspa­
sienter er ekstremt underernært og inntørket, mens det
det dreier seg om, er at 1 pst. av norske sykehjemspasien­
ter som blir innlagt på sykehus, er underernært. Det er al­
vorlig. Men det er altså en grotesk avstand mellom de tal­
lene som fremkommer i overskriften, og det som er det
faktiske forhold, som Alvheim selv bringer frem.
Presidenten: John I. Alvheim -- til misforståelsen.
John I. Alvheim (Frp): Jeg vet ikke hvor represen­
tanten Annelise Høegh har den ene prosenten fra. Denne
undersøkelsen, som ble gjort på Aker sykehus av overle­

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
102
ge Bøhmer, viste -- det var ca. 160 pasienter, tror jeg -- at
50 pst. av disse pasientene fikk diagnosen underernæ­
ring, og de var lagt inn fra sykehjem.
Presidenten: Presidenten tror ikke man kom videre i å
oppklare misforståelsen, og regner med at representantene
kan fortsette denne debatten i løpet av trontaledebatten.
Replikkordskiftet er omme.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): «Regjeringen vil forster­
ke innsatsen for å forebygge og bekjempe organisert kri­
minalitet, volds­ og vinningsforbrytelser», står det i tron­
talen. Årsakene til kriminalitet er sammensatte. Derfor er
det ikke så enkelt som at mer politi og strengere straffer
løser alt. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å se
sammenhenger og konsekvenser både i justissektoren og
i samfunnet generelt. Derfor må innsatsen skje i mange
forvaltningsområder og ­nivåer og være en blanding av
kortsiktige og langsiktige strategier.
Alle ønsker et trygt, rettferdig og åpent samfunn. Som
overordnet prinsipp kan vi sette menneskeverd og re­
spekt, og gjerne legge til viktigheten av sunne og gode
holdninger. Vi trenger en debatt om hvilke grunnleggen­
de verdier vårt samfunn skal bygge på. Verdikommisjo­
nen gir viktige innspill til debatten om hvilke holdninger
som bør være retningsgivende for de mellommenneskeli­
ge forhold. Kommisjonen har bl.a. tatt for seg vold som
en av våre «verdier på prøve», og laget et hefte med 52
teser om vold i Norge og fire forhold å fokusere på. Hef­
tet kan anbefales.
Kristelig Folkeparti mener at Bibelens ti bud er en ge­
nial og kort huskeliste for hvordan vi bør oppføre oss
overfor hverandre for å få et trygt og godt samfunn. Noen
av oss må tørre å snakke om og bruke en slik flott arv
som utgangspunkt for bl.a. den enkeltes holdninger til
rett og galt. Moral og etisk bevissthet er andre begrep
som med stor frimodighet må opp til debatt.
Den enkeltes individuelle og moralske ansvar må stå
sentralt. Dette hører naturlig med i både den forebyggen­
de og rehabiliterende delen av å bekjempe kriminaliteten.
Like viktig er det at vi ikke overser eller tramper i styk­
ker med nedlatende holdninger den unike lille spiren vi
alle bærer i oss til å bli de gagnlige mennesker vi ønsker
å befolke samfunnet vårt med. Det er den spiren vi må
gripe fatt i både hos barn og unge som befinner seg i en
såkalt risikogruppe, og hos dem som blir karakterisert
som hardbarka kriminelle. Blant annet er Kirkens Bymi­
sjon i ferd med å utvikle et godt tilbud for rehabilitering
av sikringsdømte, slik at de kan bli godt fungerende og
lovlydige samfunnsborgere. Viktige stikkord er respekt,
tillit og krav.
Gjeng­kriminalitet har vært og er et tema, spesielt i
Oslo­området. I den forbindelse ble det en sterk påmin­
ning å lese intervjuet med Sebastian, der han forteller at
medlemmer i gjengen ikke prøver å fremstå som skole­
lys, at de fleste heller føler et press fordi de faller igjen­
nom i mange fag. For å sitere Sebastian:
«I klassen tør de ikke si så mye. På spørsmål fra læ­
reren redder de seg kanskje unna med et falskt raseri­
utbrudd som ender med at de går ut av klasserommet.
De markerer seg ut av problemet.»
Mange av disse er funksjonshemmede i forhold til
skriftspråket, enten på grunn av feilbehandlet dysleksi,
lese­ og skrivevansker, eller fordi de er innvandrere. Er
de begge deler, strever de ekstra tungt. De frykter for
framtiden, fordi det å beherske språket er nøkkelen til
vårt informasjons­ og kompetansesamfunn og til et fram­
tidig arbeid og det gode liv. Dette er ett av de områdene
hvor vi må ta i bruk det vi allerede vet. Men det er flere
årsaker, og derfor mener Kristelig Folkeparti det er viktig
å øke forskningsinnsatsen knyttet til forholdet ungdom
og vold.
I trontalen står det videre:
«Regjeringen vil legge til rette for raskere rettspleie.»
Kristelig Folkeparti ser det som meget viktig å sørge
for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesaks­
kjeden. Raskere avvikling er avhengig av balanse i syste­
met, fordi ekstra ressursinnsats i ett ledd kan føre til opp­
hopning andre steder.
For å belyse sammenhengen:
-- Økte ressurser til politi gir økt oppklaring av lovbrudd.
-- Påtalemyndigheten vil dermed reise flere tiltaler.
-- Flere saker bringes inn for domstolen.
-- Flere dommer øker presset på kriminalomsorgen.
Det er viktig med en effektiv straffeforfølging, som
må innebære økt oppdagelsesrisiko, rask oppklaring og
domsavsigelse og inn til soning så raskt som mulig.
I trontalen ble det også signalisert: «Innvandrerkvin­
nenes situasjon skal vies særlig oppmerksomhet.» Siste
ukes debatt om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap og
at flere innvandrerkvinner tar tilflukt i krisesentrene, har
aktualisert punktet.
Sylvia Brustad (A): Ved inngangen til et nytt århun­
dre er en av de aller viktigste utfordringene å vise solidari­
tet med dem som har det aller dårligst i samfunnet vårt.
Det må vi gjøre også i praktisk politikk. Nå er det ikke len­
ger det store flertallet som er undertrykt og utestengt, slik
tilfellet var da mange av våre velferdsordninger ble inn­
ført. De aller fleste av oss har det veldig bra, i hvert fall
økonomisk sett, men et mindretall faller utenfor. Det er et
varsku til oss alle, og Arbeiderpartiet tar dette på alvor.
Regjeringa har gitt klare signaler om at den vil reduse­
re forskjellene mellom folk, og Regjeringa har gitt ut­
trykk for at det får den best til ved å samarbeide med Ar­
beiderpartiet. Den utfordringa tar vi på alvor. Vi vil sam­
arbeide, men det betinger at våre krav om en mer rettfer­
dig fordeling blir innfridd. For det er nå tvingende
nødvendig at de rikeste blant oss bidrar med mer til fel­
lesskapet for at vi skal kunne hjelpe dem som har det al­
ler dårligst.
Det kan f.eks. ikke lenger være slik at unge folk på jakt
etter sin første bolig er prisgitt rike foreldre eller bestefor­
eldre, for det er det som er situasjonen for mange i våre
byer og tettsteder i dag. Mange faller utenfor boligmarke­
det når «millionærforeldre» blir et kriterium, og det er
ikke en velferdsstat verdig. Hovedårsaken til dette er jo at
det bygges for få boliger og da spesielt rimelige og nøk­

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 103
terne boliger, som f.eks. student­ og utleieboliger for ung­
dom. Når leiligheter i Oslo på 30 m 2 kan bli solgt for
1 mill. kr, så er det ganske vanvittig. Dette er det vi må
gjøre noe med. Det er bra at Regjeringa foreslår å øke
Husbankens utlånsrammer med 2 milliarder kr, men dette
er ikke målrettet nok overfor dem som trenger det mest.
Det må til et boligpolitisk løft utover dette. Vi må gjenrei­
se den sosiale boligbygginga. Her har faktisk Stortinget
allerede vedtatt en rekke konkrete forslag som bør følges
opp. Derfor stiller Arbeiderpartiet krav om bygging av
1 000 studentboliger og flere utleieboliger neste år.
På 1990­tallet er det også blitt flere hjemløse, og øk­
ninga har vært størst blant de unge. Dette skjer samtidig
som en kan lese i avisene at blant de aller rikeste i Norge
kjøpes det ikke boliger under 15 mill. kr. Det er noe vel­
dig galt med fordelingspolitikken når vi ser slike forskjel­
ler også hos oss. Det er nå over 6 000 mennesker i Norge
som ikke har noe permanent sted å bo, og i tillegg vet vi at
mørketallene her er store. De mest vanskeligstilte på bo­
ligmarkedet sliter også ofte med andre og sammensatte
problemer. Det er så logisk at hvis en ikke har noe sted å
bo, ja, så er det også vanskeligere å få orden på resten av
livet. Dette er uverdig, og ikke minst vi som bor i et av
verdens rikeste land, har en forpliktelse til å hindre at gata
blir hjemmet slik som det er for altfor mange i dag.
I tillegg til det å ha et sted å bo, som bør være en selv­
følge for alle, så er det å ha en jobb å gå til ofte avgjøren­
de for livskvaliteten. Vi må huske på at den største for­
skjellen i dag går mellom dem som har et arbeid og dem
som ikke har det. Det er bekymringsfullt at arbeidsledig­
heten nå er stigende, og spesielt gjelder det innenfor
verfts­ og offshoreindustrien. Derfor må det settes inn
konkrete tiltak for å bøte på dette, slik som Arbeiderpar­
tiet stiller krav om, og det er avgjørende at vi får en ster­
kere satsing også på arbeidsmarkedstiltak. Vi må bygge
ut og ikke bygge ned, slik som Regjeringa har gjort de
siste par årene. Vi må også målrette arbeidsmarkedstil­
takene mer, bl.a. gjennom en egen tiltakspakke for å hol­
de på og utvikle kompetansen i utsatte næringer.
Samtidig er det viktig å minne om følgende: Vi har i
underkant av 70 000 helt ledige i Norge, vi har over én
million mennesker som mottar hele eller deler av sin inn­
tekt fra folketrygden. Antallet uføretrygdede øker drama­
tisk. Vi har nå om lag 270 000 mennesker som mottar
uføretrygd.
Og det er et alvorlig tankekors at vi langt på vei har et
samfunn der flertallet av voksne mellom 30 og 60 år nær­
mest jobber helsa av seg, mens mange ungdommer ikke
slipper til og eldre over 60 år ofte skyves ut, og av og til
også på en uverdig måte. Eldre arbeidstakere burde i stør­
re grad få tilbud om en gradvis nedtrapping til pensjonist­
tilværelsen, f.eks være pensjonist i to dager og være i yr­
keslivet i tre dager. Hvis ikke vi greier å få orden på dette,
hvis ikke vi greier å tilby mer fleksible ordninger i ar­
beidslivet som er tilpasset hver enkelt, taper hver enkelt
på det, men samfunnet taper også mye på det, fordi vi går
glipp av mye kompetanse, erfaring og kunnskap som vi
trenger. Og det viktigste ved å få til endringer i arbeidsli­
vet er at vi kan gi flere en meningsfylt hverdag. Da må vi
tilrettelegge slik at vi hindrer at så mange blir sjuke og
uføretrygdet på grunn av arbeidsplassen.
Poenget er at vi ønsker et samfunn der alle kan bidra
ut fra egne evner og forutsetninger. Og samfunnet tren­
ger flest mulig hender i arbeid for å kunne møte de utfor­
dringene vi har i forhold til helse­ og eldreomsorgen, og
for å kunne sikre pensjonene til folk.
Situasjonen på arbeidsmarkedet må møtes med aktive
tiltak for å hindre at enda flere blir ledige, og vi må gjøre
det vi kan for å få enda flere av de ledige inn i jobb. Vi
må i sterkere grad også styrke arbeidet for å kvalifisere
arbeidsledige til de jobbene som finnes. Hvis en mener
noe med fordelingspolitikk, må det i hvert fall synes
innenfor sysselsettingspolitikken. Her nytter det ikke å
vente og se, her er man nødt til å være føre var.
«Kommunene og fylkeskommunene skal, gjennom
sine inntekter, gis mulighet til å tilby grunnleggende vel­
ferdstjenester. Det kommunale sjølstyret skal utvides»,
stod det å lese i trontalen. Vi mener at Regjeringas forslag
til kommuneøkonomi for neste år ikke er tilstrekkelig for å
ivareta de oppgaver som kommunene er satt til å skjøtte,
bl.a. når det gjelder å kunne tilby likeverdige tjenestetilbud
for folk i hele landet. Det samme sa vi da kommuneøkono­
miproposisjonen ble behandlet i vår. Det blir ikke noe mer
lokalt sjølstyre med Regjeringas opplegg. Det må vel nes­
ten være rekord i antall øremerkede midler. Det er grunn
til å spørre seg om kommunene har penger nok til å nyttig­
gjøre seg de øremerkede midlene, f.eks. til eldre, helse og
barnehager. Det er grunn til å tro at dersom de frie inntek­
tene ikke blir økt, er det bl.a. skolesektoren som vil tape
mest på det. Og det vet vi er dårlig fordelingspolitikk. Det
er på denne bakgrunn Arbeiderpartiet foreslår 1 milliard kr
mer i frie inntekter til kommunene, ikke minst for å greie
satsinga på skolene. Vi håper at regjeringspartiene vil slut­
te seg til dette.
Jeg tror også det er behov for å redusere den statlige
detaljstyringa. Jeg tror det er behov for å redusere det
kontrollapparatet vi har bygd opp for å passe på de øre­
merkede midlene. Dette er nødvendig for å frigjøre per­
sonell og ressurser til direkte tjenestetilbud for folk.
I Arbeiderpartiet er vi også i gang med en viktig de­
batt om og har en åpen holdning til hvilke forvaltningsni­
våer som skal gjøre hva, og om det er nødvendig å ha de
forvaltningsnivåene vi har i dag. Det som er det overord­
nede hensynet for oss, er at vi vil organisere den offentli­
ge sektoren slik at den tjener våre innbyggere og brukere
best. Så får vi organisere våre forvaltningsnivåer og den
offentlige sektor ut fra det.
Det er nå helt nødvendig å få til et løft for dem som er
uten bolig, få til et løft for dem som ikke har et arbeid å
gå til og få til et løft for kommunesektoren.
Ved inngangen til et nytt århundre er fortsatt slagorde­
ne frihet, likhet og solidaritet aktuelle. Arbeiderpartiet vil
forsterke innsatsen for rettferdig fordeling og sosial ut­
jevning og håper å få regjeringspartiene med på en slik
politikk.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
104
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lodve Solholm (Frp): Det var interessant å høyre på
representanten Brustad, som no opnar for om ikkje anna
så ei vurdering av det fylkeskommunale forvaltingsnivået.
Då trur eg det blir riktig som eg ein gong spådde, at vi
kanskje kan avlyse fylkestingsvalet i løpet av 5­8 år.
Men det var ikkje det eg skulle ha replikk om. Eg la
merke til at representanten Sylvia Brustad snakka om
bustader og bustadprisar på marknaden. Prisane er jo av­
hengige av at det er tilgang. Dersom det er stor nok til­
gang på bustader, ikkje minst stor nok tilgang på tomter,
vil det bli ein prisreduksjon.
Framstegspartiet har i alle kommunestyre rundt om i
landet der vi er representerte, prøvd å gjere noko med at
kommunane skal regulere nok tomter til bustadbygging,
at det til kvar tid skal vere nok tomter i marknaden som
gjer at ein kan halde prisane låge, slik at folk flest kan få
bygge og eige sitt eige husvære. Det har vore ein offisiell
politikk og ein fornuftig politikk i dette landet i motset­
nad til mange andre stader. Men det eg har lagt merke til,
er at er det eit parti i Noreg som har vore ein hemsko for
å ha nok tilgjengelege tomter rundt om i landet, så er det
Arbeidarpartiet.
Det kunne ha vore interessant å høyre med kommu­
nalpolitisk talskvinne for Arbeidarpartiet om ho no vil
legge eit press på sine nyvalde kommunestyrerepresen­
tantar om å syte for at det til kvar tid er nok tilgjengeleg
tomteareal for bustadbygging -- ikkje minst om Marka­
grensa i Oslo kan opphevast.
Sylvia Brustad (A): La meg kommentere spørsmålet
om fylkeskommunen først. Jeg vil understreke at vi ikke
har konkludert på forhånd. Vi mener at dette er en viktig
sak som fortjener en grundig vurdering og utredning før
man tar stilling til hva man skal gjøre, og den debatten
skal vi gå inn i. Dette spørsmålet er for viktig til at man
bare kan endre det eventuelt gjennom et Dokument nr.8­
forslag her i dette huset, slik Fremskrittspartiet nå har
forsøkt i flere omganger. De er blitt nedstemt hver eneste
gang, og jeg synes man burde ta dette litt mer seriøst enn
bare på nytt og på nytt fremme Dokument nr.8­forslag
uten å gå inn i materialet på en skikkelig måte. Til det er
denne saken for alvorlig.
Når det så gjelder kommentarene i forhold til bolig, er
det frekt, og det er uriktig, når det blir påstått at Arbei­
derpartiet ikke er for å stille tomter til disposisjon og bi­
dra til at de som trenger bolig, skal få det. Og jeg vil også
si: Ja, vi er for at de som ønsker det, selvfølgelig skal få
bygge og eie sine egne boliger.
Men for de gruppene som har det aller dårligst på bo­
ligmarkedet i dag, bl.a. her i Oslo -- de over 6 000 som
ikke har et stelle å bo, de ungdommer som er avhengige
av rike foreldre eller besteforeldre -- er det ikke først og
fremst snakk om å eie en bolig, men om å få lov til å leie
en bolig i en periode. Der må jeg si at jeg har ikke akku­
rat opplevd at Fremskrittspartiet har vært den fremste vå­
pendrageren i å kunne tilby boliger nettopp for de aller
vanskeligst stilte på boligmarkedet.
Hvis vi mener noe med fordelingspolitikk, er det av­
gjørende at vi får gjort noe med boligmarkedet, og da
dreier det seg om at vi må bygge flere rimelige, nøkterne
boliger her i Oslo. For dem som har det aller vanskeligst,
som også har andre sammensatte problemer, må vi se på
andre typer boliger hvor det er mulig å få behandling i
tillegg. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet heller ville
bruke tid og ressurser på å gå inn i det og være villig til å
gjøre noe med det i stedet for å kritisere Arbeiderpartiet
på et helt uriktig grunnlag.
Dagrun Eriksen (KrF): Thorbjørn Jagland nevnte i
sitt innlegg at ungdom har en sviktende tro på det politis­
ke systemet, og at vi nå ikke kan bryte flere løfter, som
for øvrig høres ut som nye toner. Representanten Brustad
brukte også mye tid på dette med boligbygging i sitt inn­
legg, noe som lederen for Arbeiderpartiet også nevnte,
og at det å ha en bedre boligbyggingspolitikk ville være
en løsning for å få ungdom interessert i politikk.
Sosialistisk Venstreparti har tro på at vi kan vinne
ungdommens interesse ved å gi 16­åringer stemmerett,
og etter å ha deltatt i skolevalgsdebatter sammen med
Høyre og Fremskrittspartiet tror jeg deres løsning høres
ut som å være billigere øl. Alle disse tingene vitner om at
vi tar ungdom altfor lett. Rammebetingelser for unges
oppvekstvilkår er viktig, men det aller viktigste er å ta
innholdet i livet på alvor. Vi som politikere henger oss
opp i rammer, fordi det er dem vi kan gjøre noe med.
Men vel så viktig er det å være villig til å diskutere våre
egne partiers ideologier. Kristelig Folkeparti er nå inne i
denne prosessen. Vi tør. Men det ser ikke ut til at Arbei­
derpartiet er like villig til å ta den samme debatten. Jag­
land innrømmer jo når man etterlyser verdigrunnlag og
gammel partibasis hos Arbeiderpartiet, at ingen bare kan
bygge på partienes opprinnelige ideologi. Men nettopp
da er det viktig at vi tar debatten om ideologi. Er det slik
at Arbeiderpartiet er redd for dette og for hva som kan
avdekkes da? Vi må tørre å ta opp verdigrunnlaget, sam­
funnssystemet og lange linjer. På den måten kan vi ta
ungdom på alvor og møte dem med en seriøsitet som går
utover bare rammebetingelser. Vi i Kristelig Folkeparti
er ikke redde for å gjøre det. Vi har en livlig debatt i par­
tiet, og nå utfordrer vi Arbeiderpartiet til å ha det samme.
Sylvia Brustad (A): Jeg kan forsikre representanten
Dagrun Eriksen om at vi i Arbeiderpartiet ikke er redde
for å ta verken den ene eller den andre debatten, heller
ikke om det som representanten Eriksen var inne på. Vi
er nå i gang med en ny programdebatt fram mot lands­
møtet vårt som skal være i november neste år. I den for­
bindelsen vil vi selvfølgelig også diskutere disse tingene.
Vi har dessuten en meget sterk ungdomsorganisasjon,
som er veldig aktiv og som mener mye omkring dette. Vi
skal selvfølgelig også lytte til hva de har å si.
Jeg trur det er helt avgjørende at vi lytter til hva ung­
dom har å si. Jeg trur mange ungdommer er opptatt av
nettopp det å kunne ha et stelle å bo når de skal studere.
Jeg trur mange ungdommer er opptatt av at det er et bra
innhold, og et bra miljø på den skolen de skal studere, og

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 105
jeg trur de er opptatt av at de får seg en jobb når tida er
inne for det. Dette er helt sentrale spørsmål for ungdom.
Representanten Eriksen reiste sikkert rundt i valgkam­
pen som de fleste andre. Det gjorde også jeg, og jeg møt­
te mange ungdommer. Det jeg møtte, var nettopp disse
tingene som de fleste ungdommer var opptatt av.
Arbeiderpartiet har dessuten gått i bresjen for å opp­
rette det vi kaller ungdommens fylkesting, hvor ungdom­
mer i fylkene kan sette seg sammen og bestemme over
ting. Ungdomsråd rundt i kommunene trur jeg er en vei
vi bør gå videre på. Det bør utvikles i langt flere kommu­
ner. Vi må også tørre å gi ungdommen mer makt. Det har
vi gått i bresjen for. Det ønsker vi selvfølgelig også å vi­
dereføre. Vi tar ungdom på alvor. Vi skal også fortsette
de diskusjoner vi nå er i gang med, både når det gjelder
ideologi, og når det gjelder andre ting.
Helt på tampen vil jeg bare si at det selvfølgelig er
viktig for alle å diskutere innholdet i livet, men viktigere
enn f.eks. en verdikommisjon er det å være ute og prate
med de ungdommene som faktisk er unge i dag.
Lars Arne Ryssdal (H): Dersom det blir et budsjett­
forlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i
høst, skyldes det nok først og fremst et kortsiktig behov
for Arbeiderpartiet for å rette opp et mistrøstig valg­
resultat som Arbeiderpartiet ikke var forberedt på. Den­
ne regjeringen ble til fordi Arbeiderpartiet skulle gi op­
posisjonen et opplæringsprosjekt høsten 1997. Så sent
som i fjor vår sa Thorbjørn Jagland at Regjeringen med
stortingsflertallets støtte har lagt en udetonert bombe
under velferdsstaten. Nå er ikke den bomben mer truen­
de enn at Arbeiderpartiet ved å pøse på med noen skat­
teøkninger og noen mindre justeringer av bevilgningene
nå skal desarmere bomben. Bedre fordelingspolitikk,
heter det.
Det som er verre, er at det opplæringsprosjektet Ar­
beiderpartiet har satt sentrumspartiene under, tydeligvis
er blitt et glemselsprosjekt hos Arbeiderpartiet. Det de i
posisjon advarte mot, går de nå inn for i opposisjon
-- ikke minst gjennom en skattepolitikk som er et virke­
middel i fordelingspolitikken, der partiet går inn for
ting som er skadelig både for arbeidsplasser og verdi­
skapning. Eller for å ta et eksempel fra Sylvia Brustads
komiteområde: Der de før valget advarte mot overbud i
kommunesektoren, utstedte de et blankoløfte i forbin­
delse med kommuneøkonomiproposisjonen i vår om at
det skulle bevilges 1 milliard kr mer enn Regjeringen
uten å vite hva Regjeringen ville legge frem. Arbeider­
partiet på sitt beste går inn for strukturtiltak som i ener­
gipolitikken, og modernisering som landet trenger, og
det har de ofte gjort i samarbeid med Høyre. Men det vi
ser nå, er at de vegrer seg mot å legge det inn som et
premiss i budsjettforhandlingene. Det kunne vært greit
å spørre Sylvia Brustad: Når en nå har begynt å tenke
nye tanker om fylkeskommunen og om en offentlig sek­
tor som skal tilby skreddersydde tjenester for brukerne,
vil en legge opp til at det skal bli et av resultatene i bud­
sjettforhandlingene med regjeringspartiene? Eller: Når
skal vi se konkrete forslag på disse områdene?
Sylvia Brustad (A): La meg først få si til represen­
tanten Ryssdal at regjeringen Jagland gikk av fordi det
ble et borgerlig flertall i Stortinget, og fordi det ble et
flertall av partier i Stortinget som i hele valgkampen gikk
rundt og sa at de ville ha bytte av regjering. Det var der­
for vi måtte gå av som regjering.
Når vi nå vil samarbeide med sentrumspartiene, er det
ikke for å rette opp noe valgresultat, slik Ryssdal sa. Det
er fordi det har skjedd en endring i sentrumspartiene. Det
er vi glade for. Vi har sett at det er en åpning for å kunne
vri fordelingspolitikken mer i retning av det Arbeiderpar­
tiet står for. Når framtredende personer i sentrumsregje­
ringen klart har sagt fra om at det bare er gjennom samar­
beid med Arbeiderpartiet at vi kan få til en mer rettferdig
fordeling, benytter vi oss av den muligheten som ligger
der for nettopp å få gjort noe med det. Det er nytt. Det er
vi glade for. Derfor har vi også lagt inn helt klare krav til
hva som må til for å få en mer rettferdig fordeling enn det
som foreløpig ligger i budsjettforslaget fra Regjeringen.
Vi håper at vi kan oppnå resultater sammen.
De krav som vi har stilt til de forhandlingene, er ikke
krav som er skadelige for arbeidsplassene. Det er tvert
imot krav som vil føre til at vi greier å minske arbeidsle­
digheten, som vil føre til at vi greier å få flere folk i jobb.
Det er en av de aller største utfordringene vi nå står over­
for. Det handler nettopp om fordelingspolitikk så lenge
skillet mellom de som har jobb, og de som ikke har jobb,
er så stort. Vi vet at det betyr svært mye i en fordelings­
politisk sammenheng.
Så til spørsmålet om kommuneøkonomien. Vi sa i vår,
da kommuneøkonomiproposisjonen kom, at vi ville fore­
slå å bevilge ca. 1 milliard kr mer enn det Regjeringen
foreslo. Det er ikke riktig som Ryssdal sier, at vi ikke
visste hva Regjeringen kom med. Regjeringen presenter­
te klare tall for oss i kommuneøkonomiproposisjonen.
Derfor gikk vi inn for 1 milliard kr mer. Det er også det
vi foreslår nå, og vi håper at vi får gjennomslag for det
sammen med regjeringspartiene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ansgar Gabrielsen (H): En trontaledebatt er en god
anledning til å peke på hvilke politiske utfordringer man
ser for seg, og om mulig vise hvilke løsninger man vil
anbefale. Det vil Høyres talere benytte denne trontalede­
batten til. Det er imidlertid også en debatt for å se på de
signaler som Regjeringen gir i trontalen, og i neste om­
gang om disse står seg i denne salen. Det er dermed en
anledning for stortingspartiene til å vurdere ens forhold
til den regjering som har avholdt trontalen.
Forholdet mellom regjeringspartiene og Høyre har i
etterkrigstiden med få unntak vært preget av en gjensi­
dighetens lov. Dette gjensidighetsforholdet har variert
gjennom tidene i styrke og intensitet -- bevares. Men det
har hele tiden ligget noen mer eller mindre synlige bånd
mellom sentrumspartiene og Høyre. Slik har det vært fra
lenge før etableringen av Lyng­regjeringen. Årsaken til
at det har vært et slikt gjensidighetsforhold kan sikkert

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 28/10 1999
1999
106
tilskrives mange enkeltelementer. De historiske forhold
ligger selvfølgelig i bunnen av det hele.
På mange saksfelt med ideologiske undertoner har det
ofte vært sammenfallende synspunkter mellom sen­
trumspartiene og Høyre -- i det minste om i hvilken ret­
ning det skulle søkes løsninger. Slike sammenfallende
synspunkter på saker med ideologiske overtoner -- eller
undertoner om man vil -- ser vi fremdeles dukker opp i
det politiske landskap. Det kan være saker som
-- privat eiendoms­ og råderett
-- kirkens autonomi hva angår lærespørsmål
-- offentlig/privat eierskap i næringslivet
-- individets rett til å foreta egne valg
-- rettssikkerhet
-- begrensing av det offentliges direktemakt over borgerne
Den kanskje mest iøynefallende saken av ideologisk
karakter hittil i denne perioden er saken om innføring av
kontantstøtte. Dette er en sak som definitivt går langs de
tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk. Den har vel
faktisk fremstått som selve håndbremsa for Arbeiderpar­
tiet og er årsaken til den ørkenvandringen de har påbe­
gynt.
Historisk har det også vært slik at de borgerlige partie­
ne har foretrukket regjeringer bestående av borgerlige
partier. Fra denne hovedregel finnes det unntak. Jeg ten­
ker bl.a. på Senterpartiets anbefalinger etter Syse­regje­
ringens avgang. Men også i synet på hvilke regjerings­
preferanser de enkelte partier har hatt, har det vært en
slags linje. Derfor kom det sannsynligvis ikke som noe
sjokk på denne regjeringen at Høyre uttalte at en Bonde­
vik­regjering var å foretrekke fremfor en Jagland­regje­
ring.
Jeg tror imidlertid at mange borgerlige velgere med
stigende undring har registrert at både statsråder og re­
presentanter for regjeringspartiene nærmest sammen­
hengende siden forrige budsjettforlik med Høyre har
pekt på hvor viktig det ville være å få til et budsjettforlik
med Arbeiderpartiet neste gang. Jeg registrer at Bonde­
vik er i ferd med å gå i nota til Jagland, først og fremst
ved at Jagland har lagt lista så lavt at man kan gå over
den uten tilløp.
Det som nå har skjedd, er altså at regjeringspartiene
kun vil søke budsjettsamarbeid med Høyre hvis man
mislykkes med Arbeiderpartiet. Hvis regjeringspartiene
nå skulle vende Høyre ryggen, skal man jo ikke se bort
fra at det kan ha den konsekvens at Høyre gjør tilsvaren­
de. Det betyr at Høyre i fremtiden vil ha god grunn til å
være mindre opptatt av denne regjeringens liv og død
enn hva vi måtte ha vært.
Høyre har imidlertid ikke lukket noen forhandlings­
dør, og vår adresse må antas å være kjent fra tidligere
runder.
I trontalen sier Regjeringen:
«Næringslivet skal sikres stabile og internasjonalt
konkurransedyktige rammebetingelser. Regjeringen
ønsker et langsiktig og balansert eierskap.»
Vi går nå inn i en tid med konkrete forhandlinger om
neste års statsbudsjett, hvor næringslivets og arbeids­
plassenes rammevilkår uvilkårlig vil komme under press.
Årsaken til at det i år kan synes å bli et særlig press nett­
opp på næringslivets vilkår, er det faktum at Arbeider­
partiets fremlagte krav til forhandlingsgrunnlag går i feil
retning. De uttalelser som Arbeiderpartiets leder har
kommet med i forkant av disse forhandlinger, kan tyde
på at Regjeringens formuleringer i trontalen om stabile
og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, lang­
siktig og balansert eierskap, kan bli vanskelig å opprett­
holde.
Jagland sa i sitt innlegg tidligere i dag at bedrift etter
bedrift flytter til utlandet. Jeg mener at dette bl.a. skyldes
nettopp Arbeiderpartiets evige kamp mot det private
eierskap i norsk næringsliv. Det blir liksom ikke godt
nok for Jagland og Opseth før det er staten som har over­
tatt selve eierskapet. Og da tenker jeg langt utover de
hundretalls millioner som er tiltenkt IT Fornebu­prosjek­
tet.
Arbeiderpartiets fremlagte kravsliste i de forestående
forhandlinger om neste års statsbudsjett er en oppskrift
på hvordan vi skal te oss for at norske bedrifter skal bli
oppkjøpskandidater også i fremtiden.
Er det virkelig noen som tror at Jagland har et genuint
ønske om å stimulere til privat eierskap i norske bedrif­
ter? Selvfølgelig har han ikke det. Fra fjorårets budsjett­
forslag har vi Arbeiderpartiets oppskrift som er enkel og
virkningsfull. Det er å gjøre privat eierskap så uinteres­
sant som mulig. Samtidig lanserer Arbeiderpartiet en po­
litikk for hvordan man i neste omgang kan gå inn med
statlig kapital for å sikre seg nasjonal norsk eierstyring,
da under vignetten: Hvor er norske langsiktige eiere?
Vi er allerede på Europa­toppen i offentlig eierskap,
og jeg frykter at IT Fornebu bare er en begynnelse for
strategiske politikerbestemte eierskap fra arbeiderparti­
hold. Jeg vil på det sterkeste advare mot en slik politikk
og en slik utvikling.
Det vi burde gjøre, var å stille oss spørsmålet: Hva
kan vi gjøre for å stimulere til at vanlige folk blir mer in­
teressert i å sette sine sparepenger i arbeidsplasser? Det
er jo en årsak til at det private individuelle eierskap er på
defensiven i norsk næringsliv. Er det noe denne nasjonen
trenger på terskelen til et nytt århundre, er det å sikre seg
at vi har noe å leve av etter oljealderen.
Vi trenger rett og slett folk som ser seg tjent med å ta
risiko for å oppnå en større gevinst enn om de tar et fast
og regulert arbeid. Vi kan jo ikke jobbe for denne vel­
ferdsstaten alle mann, noen må vel også i fremtiden ska­
pe de verdier som skal fordeles.
Et av de største konkurransefortrinn en nasjon kan ha i
fremtiden, tror jeg blir å ha en kompetent befolkning og
en kompetent arbeidsstokk. Utdannelse må derfor på alle
nivåer bli en selvfølgelighet å satse på for oss alle, og
især for en nasjon som i utgangspunktet har et generelt
høyt kostnadsnivå. Blant annet av den grunn blir det for
Norge i fremtiden ikke tilstrekkelig å ha en bra skole, vi
må ha den aller beste. Når Høyre ønsker å prioritere opp
utdannelse i kampen om begrensede budsjettmidler, ser
vi på dette som helt nødvendige grep som må gjøres nå
og ikke når alt annet er gjort. Fremtiden vil i enda større
grad enn i dag etterspørre kvalifiserte medarbeidere.

Forhandlinger i Stortinget nr. 8
Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
S 1999­2000
1999 107
(Gabrielsen)
For å lykkes i en bredt anlagt næringssatsing må vi ta
hele landet i bruk. Da blir det viktig at vi har kommuni­
kasjoner som kan være med og redusere de enorme trans­
portkostnadene som norsk næringsliv er belastet med.
Avstandsulempen må kort og godt reduseres. Kommuni­
kasjon er og blir det viktigste distriktspolitiske virkemid­
del vi kan bruke. Uten muligheter til å etablere lønnsom­
me arbeidsplasser i distriktene blir det meningsløst å
snakke om å opprettholde jevn utvikling i hele landet.
Samferdsel er og blir det viktigste virkemiddel for å nå et
slikt mål. Derfor vil Høyre også ved denne budsjettbe­
handling prioritere dette høyt. Behovet for en kraftig sat­
sing på samferdselsinvesteringer er ikke bare en dis­
triktssak, det er en sak for absolutt hele nasjonen.
Så til det som har gått på skattedebatten, som har vært
en del oppe i dag. Her syns jeg det er tilstrekkelig å min­
ne om at det er slik med sauen at du kan klippe den man­
ge ganger, og så kan du flå den én gang. Den rettlednin­
gen tror jeg kanskje Arbeiderpartiet skal ta innover seg.
Så til dette med rettferdig fordeling. Sylvia Brustad og
andre fra Arbeiderpartiet holder på det retoriske til det
kjedsommelige. Hva er rettferdig fordeling? Det kan fra
arbeiderpartihold høres ut som om det først er når alle pen­
ger har vært veien om statskassa; i utgangspunktet tilhører
alt staten. Og til det retoriske poenget som er brukt rundt
eksempelvis dette med rederibeskatning, vil jeg si: Det
kan ikke være slik at Arbeiderpartiets leder og Arbeider­
partiets stortingsrepresentanter er så uvitende om den vir­
keligheten som denne næringen befinner seg i, og på noe
tidspunkt har innbilt seg at en omlegging av rederibeskat­
ningen ville føre til en fremtidig økt skatteinngang fra den­
ne næringen. Det er en næring som i realiteten aldri har be­
talt mye skatt, og som nok ikke kommer til å gjøre det,
nettopp fordi det over natta reduserer antallet rederier som
driver virksomhet fra Norge, om så skulle bli tilfellet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Representanten Gabriel­
sen fokuserte på trontaledebatten sine moglegheiter til å
kunne rette søkjelyset mot dei utfordringane vi ser i sam­
funnet, og dessutan dei meir prinsipielle verdiforankra li­
nene og skiljelinene i norsk partipolitikk. Og det trur eg
er viktig og riktig at han gjer.
Representanten Gabrielsen var kanskje mest opptatt
av at dei skiljelinene som var, gjekk mellom Høgre og
sentrumspartia på den eine sida og Arbeidarpartiet og SV
på den andre sida. Sjølv forklarte han Høgre sin politikk
på en slik måte at eg synest det tvert om var med på å un­
derbygge at skiljelinene i norsk politikk i stor grad går
mellom Høgre og iallfall delar av sentrumspartia.
Derfor har eg lyst til å klargjere dei skiljelinene litt
meir, og utfordrar representanten Gabrielsen på to­tre
punkt, for eg trur gjerne at Høgre og Arbeidarpartiet har
ei felles forståing av utviklinga i samfunnet. På grunn av
den teknologiske utviklinga og ein stadig meir interna­
sjonal økonomi har vi eit enormt omstillingsbehov både i
offentleg sektor og i privat næringsliv. Produkta endrar
seg, marknaden endrar seg, og økonomien endrar seg.
Derfor trur eg at vi har ei felles forståing av at ny kunn­
skap og kompetanse på ein måte blir viktige innsatsfak­
torar. Høgre fokuserte òg veldig mykje på utdanning,
kunnskap og kompetanse i valkampen. Men så er spørs­
målet: Kven skal gi dette tilbodet om ei god utdanning?
Arbeidarpartiet meiner at det offentlege skal ta eit ansvar
for det, og det offentlege skal gi eit differensiert tilbod og
skal stille krav ut frå føresetnadene. Det gir alle mogleg­
heiter til eit variabelt tilbod, men det gir òg alle mogleg­
heiter til å få eit tilbod uavhengig av den økonomiske si­
tuasjonen som ein sjølv eller foreldra er i. Er representan­
ten Gabrielsen samd i ei slik tenking, eller har han ei
heilt anna haldning?
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg tror jeg må gi represen­
tanten Rudihagen rett i at ofte har det vært slik at Arbei­
derpartiet og Høyre har hatt en relativt sammenfallende
forståelse av den virkeligheten som en er omgitt av. Nå
er det jo slik at vi ved flere anledninger har anvist for­
skjellige medisiner basert på samme diagnosen, men jeg
tror enhver debatt står seg på å ha et felles utgangspunkt.
Når det gjelder det som går på utdanning og kompetan­
se generelt, og med de utfordringene vi står overfor både
hva gjelder omstilling i næringslivet og for så vidt også i
det offentlige, har jeg veldig vanskelig for å si at det skal
være store skillelinjer. Det er ikke store skillelinjer i norsk
politikk hva angår hovedansvaret for utdanning, ei heller
på de områdene som Rudihagen var inne på. Vi har jo så­
gar felles forståelse mellom Høyre og Arbeiderpartiet for
en del av den utdanningen som skal finne sted på den ned­
lagte flyplassen like utenfor her. Det uenigheten har gått
på, er bare selve eierskapet. Når det gjelder innholdet og
de utfordringene vi står overfor, tror jeg vi har en felles
oppfatning. Og det er ingen tvil om at det som blir et av de
aller, aller viktigste konkurransemomentene for en høy­
kostnasjon, er kompetansen til det folket som bebor den
nasjonen. Og da tror jeg det er veldig viktig å ta de nød­
vendige grepene nå ved inngangen til det nye hundreåret
og prioritere det på topp. Det har Høyre gjort tidligere i
denne perioden, det har vi påpekt i valgkampen, det kom­
mer vi også til å gjøre i det alternative statsbudsjettet som
vi kommer til å legge fram, om ikke så veldig lenge.
Øystein Hedstrøm (Frp): Representanten Gabrielsen
var i sitt innlegg svært opptatt av å si hvilke sammenfal­
lende interesser Høyre hadde med regjeringspartiene, og
det er sikkert vel og bra. Men det er også områder hvor
Høyre, i hvert fall verbalt, er særs uenig med regjerings­
partiene. Jeg tenker da på landbrukspolitikken. Hvor
mange ganger har jeg ikke hørt næringspolitisk talsmann
i Høyre uttale at han ønsker mer konkurranse innenfor
landbrukssektoren og lavere matvarepriser til fordel for
Kari og Ola nordmann? Og det er vel og bra, der er vi og
Høyre enige. Han har også beskrevet at gapet i matvare­
priser mellom Norge og våre naboland stadig blir større.
Og det er en riktig beskrivelse slik jeg ser det. Men når
det kommer til de konkrete forslagene, hva gjør Høyre?
Jo, noe på konsesjonssiden når det gjelder å erverve jord­
8

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
108
brukseiendom og den statlige forkjøpsretten, men det har
lett for å bli mye kosmetikk.
Vi har en omsetningslov i Norge som regulerer uten­
landsdumpingen. I år regner vi med å dumpe 17 000 tonn
prima storfe­ og svinekjøtt til utlandet for en slikk og in­
genting, og dette gjennomregulerte systemet bidrar til å
presse prisene oppover i Norge. Denne omsetningsloven
støtter Høyre. Og når vi i Fremskrittspartiet fremmer for­
slag om å fjerne den, stemmer Høyre imot. Det samme
gjelder hele jordbruksavtalesystemet som gir garantier til
selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbran­
sjen ett år fram i tid. Dette er unike eksempler på et gjen­
nomregulert system og en enorm sløsing i landet vårt.
Disse systemene støtter Høyre, men på den annen side
ønsker de mer konkurranse og lavere matvarepriser. Har
ikke Høyre her mistet noe av sin troverdighet? Hvordan
henger dette sammen?
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har overhodet ingen be­
kymring verken på egne eller på partiets vegne for å ha
mistet troverdighet i det som går på landbrukspolitikken,
selv om vi ikke til enhver tid finner det hensiktsmessig å
stemme for 180º­vendingene fra Hedstrøm. Det hadde jo
blitt et sammenhengende hallingkast fra nyttårsaften til
julaften i landbrukspolitikken.
Vi har gjennom de årlige jordbruksforhandlingene an­
vist hvor vi ønsker endringer, vi har anvist hvilke prove­
nyer det gir. Det kommer vi også til å gjøre i forbindelse
med årets budsjett. Og det er jo slik på dette området som
på så mange andre, at når Høyre påviser en nødvendig
justering, foretar Fremskrittspartiet en slik 180º­ ven­
ding. Jeg er helt enig når det gjelder det Hedstrøm anty­
der om det dumpingfenomenet vi har sett, der 17 000
tonn svinekjøtt og storfekjøtt ble solgt for 3­4­5­6 kr ki­
loen. Og nå får vi jo heldigvis hjelp av internasjonale av­
taler for i det minste å redusere dette vesentlig. Det er et
politisk flertall i denne salen som har sluttet seg til det
forhold og den beskrivelse at lavere matpriser på jord­
bruksvarer er et mål. Gapet i priser mellom oss og våre
naboland må reduseres. Det tror jeg er en helt nødvendig
erkjennelse som man skal ta inn over seg, og jeg føler vel
egentlig på bakgrunn av det jeg har lest og hørt av land­
bruksministeren, og det jeg opplevde i valgkampen i di­
rekte debatt, at det er erkjennelser som går langt inn i Re­
gjeringen. Jeg ser derfor fortrøstningsfullt i møte debat­
ten i forbindelse med landbruksmeldingen som jeg antar
kommer som annonsert, nemlig før nyttår. Da vil Høyre
på ny ta opp de velkjente og gjennomførbare forslagene
som vi har fremmet tidligere.
Lars Rise (KrF): Thorbjørn Jagland brukte en stor
del av sitt innlegg til å snakke om faren for atomkrig.
Hagen snakket for det meste om Arbeiderpartiet, mens
Petersen gav uttrykk for misnøye over tingenes tilstand,
særlig over regjeringssituasjonen. Og nå følger represen­
tanten Gabrielsen opp med å fortsette å gi uttrykk for
frustrasjon. Han gikk også tilbake i historien.
Høyre har rett i at det ble skrevet historie da John
Lyng snekret sammen et borgerlig regjeringsalternativ i
1963, selv om den regjeringen bare ble sittende i tre uker.
Det var dyktig håndverk. Men jeg har lyst til å minne re­
presentanten Gabrielsen om John Lyngs strategi forut for
1963 da han overtok som parlamentarisk fører for Høyre.
Allerede før valget i 1957 kom det forsiktige følere om et
organisert samarbeid mellom Bondepartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Ifølge Langslets Lyng­biografi
kom Høyre etter kommunevalget i 1959 på den tanke at
det var uheldig at de tre sentrumspartiene samarbeidet,
og at de fant fram til et samarbeid i sentrum. Mange i
Høyre var bekymret. Og vi husker Høyres totale avvis­
ning i 1996 og 1997 av Senterpartiet som et useriøst par­
ti, på tross av at Høyre har sittet i regjering sammen med
Senterpartiet fem ganger. Men hva gjorde John Lyng i
1959? Han begynte ikke å skjelle ut samlingen i sentrum
og kalle den for et luftslott eller prøvde å ta livet av sam­
arbeidet. Han sa at det var positivt at noen hadde funnet
sammen, det var bra, det var starten på noe, og det betyd­
de at Høyre kunne komme med på et senere tidspunkt.
Mitt spørsmål til Gabrielsen er: Hvem anser han for å
være John Lyngs arvtaker i dag når det gjelder å snekre
sammen samarbeidsløsninger?
Nå må jeg også si ut fra at dette er en trontaledebatt, at
det var lite av store visjoner og perspektiver i Gabriel­
sens innlegg. Jordens befolkning passerte i dag 6 milliar­
der, og flertallet av disse lever i fattigdom. Hvorfor vil
Høyre da kutte milliarder i bistanden til de aller fattigste?
Ansgar Gabrielsen (H): For å begynne med slutten,
hvorfor Høyre vil kutte milliarder i bistand: Vel, nå har
vi ikke lagt fram vårt budsjett ennå, og jeg tror represen­
tanten Rise kan roe seg relativt godt ned i så måte. Jeg
antar at det forslaget vi vil komme med, er vel gjennom­
tenkt også i forhold til hva som er mulig å bruke på en
fornuftig måte. Jeg er enig i de uttalelsene som jeg hørte
fra statsministeren for ikke lenge siden, om at det ikke
bare er kvantiteten som teller i forhold til bistanden, men
også kvaliteten. Det er ikke bare å skrive ut de største
sjekkene. Det kan kanskje gi den største selvtilfredsstil­
lelsen i forhold til ens egen eventuelt dårlige eller gode
samvittighet, men det gjelder like mye vissheten om at
pengene blir brukt på en fornuftig måte. Jeg tror vi er på
relativt trygg grunn i så måte.
Når det gjelder de betegnelsene som måtte ha vært brukt
i krigens hete -- det ble nevnt bl.a. luftslott -- skal jeg ikke
rippe opp i det som ble sagt på kamparenaen ved stortings­
valget i 1997. Det var altfor mye til at jeg kan ta det opp nå.
Jeg vil bare henlede representanten Rises oppmerksomhet
på mitt aldeles utmerkede innlegg, som jeg antar forefinnes
i Stortingstidende, så jeg slipper å gjenta det.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Vi har gått
inn i ein stortingssesjon der fordelingspolitikken skal lyf­
tast fram som eit av dei viktigaste perspektiva. Stortings­
meldinga om utjamning i levekår og inntekter, utjam­
ningsmeldinga, har dokumentert at forskjellane har auka
etter 1986.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 109
Det er ikkje berre i Noreg vi på nytt har fokusert på
fordelingspolitikk og fattigdom. I helga gjekk storkonser­
ten NetAid ut til millionar av menneske over heile kloden
over Internett. Støtta av UNDP er det eit tiltak for å enga­
sjera vanlege folk til å ta tak i fattigdomsproblemet.
Europarådet arrangerer seinare denne veka sitt globale fo­
rum for utrydding av fattigdom, der Regjeringa deltek ved
Utanriksdepartementet og Sosial­ og helsedepartementet.
Arbeidarpartiet har i debatten i dag gjeve interessante
signal om samarbeid om fordelingspolitikken. Eg kan li­
kevel konstatera at sentrum og Arbeidarpartiet ikkje har
felles oppfatning, korkje av historia eller av den praktis­
ke situasjonen i dag. Det held ikkje når Thorbjørn Jag­
land skuvar framfor seg stortingsfleirtal, som skal ha gått
imot Arbeidarpartiet i fordelingsspørsmål. Det var Ar­
beidarpartiet som la fram velferdsmeldinga i 1995 og
fekk fleirtal saman med Høgre og delvis Framstegsparti­
et for innskrenking i ei rekkje velferdsordningar. Det var
òg Arbeidarpartiet som gjekk imot framlegg om ei drøf­
ting av dei auka forskjellane i 1996. Det var Arbeidarpar­
tiet som hardast kjempa imot tusenlappen til minstepen­
sjonistane, eit forslag som har gjeve ein tryggare økono­
mi for 330 000 pensjonistar i dette landet.
Det er vidare påfallande at Jagland berre er oppteken
av at dei rike har vorte rikare, og ikkje av at dei utsette
her i landet, dei fattigaste, faktisk har sakka akterut i
same perioden. No har vi sjansen til å byggja eit nytt
stortingsfleirtal for ein fordelingspolitikk som omfattar
alle gruppene.
Det må vera mogleg å vera oppteken av verdiskaping
og sysselsetjing, av tilhøve som gjev grunnlag for eit va­
riert næringsliv, utan samtidig å godta at dei gruppene
som har sakka akterut i velstandsutviklinga, vert der dei
er i dag.
I tillegg til å leggja om skatten for dei som har skatt­
bar inntekt, må vi konsentrera oss om å gjera livet enkla­
re og betre for dei som står utanfor arbeidslivet, dei som
slit med sjukdom eller har andre problem. Den reine ar­
beidslina har nådd sitt maksimum, vi må innsjå at ikkje
alle kan koma inn i det ordinære arbeidslivet på vanlege
vilkår. Derfor har Regjeringa føreslått ei mjukare ar­
beidsline. Vi har føreslått lønstilskot, vi har føreslått for­
søk med kommunalt ansvar for formidling av langtids
sosialhjelpsmottakarar, og vi har føreslått meir fleksible
ordningar for kombinasjon av arbeid og trygd.
Vi legg stor vekt på at det einskilde individet skal
kunna vera i stand til å syta for og ta ansvar for seg sjølv
og fellesskapen. Dette er den beste plattforma for ein­
skildmennesket sin sjølvrespekt. Det er nøkkelen til gode
levekår. Regjeringa vil derfor på alle område leggja til
rette for det økonomisk og politisk myndige mennesket
som kan vera sjølvhjelpen og sjølvstendig. I tillegg skal
det offentlege ha ansvar for eit tilgjengeleg, påliteleg og
meir finmaska tryggingsnett for alle -- utan omsyn til
evne til aktivitet.
Alt i budsjettframlegget for år 2000 føreslår vi nye og
auka satsingar for å fylgja opp utjamningsmeldinga, før
stortingshandsaminga. Eg ser fram til både å setja i verk
dei stega vi inviterer til i statsbudsjettet, og å ta den store
oppfylginga av utjamningsmeldinga når Stortinget har
sagt sitt våren 2000.
Regjeringa har teke og vil framleis ta fleire initiativ
for å utjamna forskjellar. Vi varslar i trontalen betring av
funksjonshemma sine levekår. Vi vil ha verkemiddel
som fremjar målet om full deltaking og likestilling for
funksjonshemma. Eit offentleg utval, Manneråk­utvalet,
er i full gang med eit slikt arbeid, med frist 1. oktober
2000. I dag legg eg fram ein statusrapport for handlings­
planen for funksjonshemma som viser at dei aller fleste
av planen sine 161 tiltak over tre år alt er sette i gang.
Gjennom stortingsmeldingane Omsorg 2000 og Helse
2000, som vi legg fram ved årsskiftet, tek Regjeringa ini­
tiativ til ei brei drøfting av verdigrunnlaget og innhaldet i
omsorgs­ og helsetenestene. Uttrykket «respekt og ver­
digheit» skal lyftast fram.
For meg er det ein klar samanheng mellom oppfylgin­
ga av handlingsplanane for eldreomsorg, for funksjons­
hemma, for redusert rusmiddelbruk, og utjamningsmel­
dinga og Omsorg 2000. Dei er alle ledd i Regjeringa sitt
mål: eit opnare, tryggare og meir solidarisk samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): I forrige stortingsperiode benyttet
stortingsrepresentant Meltveit Kleppa denne talerstolen
flittig for å tale de svakeste gruppenes sak. Men det var
før hun ble statsråd og sosialminister. Derfor var det for
Arbeiderpartiet helt utenkelig at sosialminister Meltveit
Kleppa i fjor kunne legge fram et forslag om å ta syke­
pengene fra dem som tjente aller minst, mens de som
tjente mest, skulle få mer i form av skattelettelser. Det
betyr jo i praksis at denne store gruppen på ca. 200 000 --
i stor grad kvinner som er avhengig av inntekten sin selv
om den er liten -- må jobbe selv om de er syke og egentlig
burde vært sykmeldte.
Men etter press fra Arbeiderpartiet sa Regjeringen i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår at de ville ret­
te opp den usosiale feilen. Men det passet ikke å gjøre det
da, og man skjøv problemet over til budsjettet for neste år.
Nå foreligger imidlertid statsbudsjettet for neste år, og
oppsiktsvekkende nok skyver sosialministeren igjen på
saken -- nå til neste sommer. Dette er lite troverdig og lo­
ver ikke godt for fordelingspolitikken her i landet.
Skattelistene for i fjor er nå offentlige og lesestoff for
folk flest. Det er interessant å se at mange tjener mye,
men betaler svært lite i skatt. Her er det noe å hente.
Hvorfor er det så vanskelig for sosialministeren å få
gjennomslag for de sakene og de gruppene hun var så
opptatt av for bare få år tilbake?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Representan­
ten Øye påstår at det er forskjell -- frå mi side -- på det eg
sa i førre stortingsperioden og det eg gjer no. Lat meg då
minna om at eg faktisk har leidd arbeidet i Regjeringa
med ei stortingsmelding om utjamning i levekår og inn­
tekter som inneber ein omfattande analyse av kva som
har skjedd frå 1986 til og med 1997 -- det var så langt vi
hadde tal -- og som fortel at dei som hadde mest i 1986,

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
110
har fått forbetra sine inntekter og levekår formidabelt.
Dei som hadde minst i 1986, har rett nok fått ei lita for­
betring, men dei har sakka akterut i forhold til den gjen­
nomsnittlege inntektsauken, som er på 13 pst.
Vidare i denne meldinga føreslår altså Regjeringa til­
tak på eit breitt felt for vanskelegstilte i vårt land. Vi fyl­
gjer opp nokre av desse forslaga i budsjettet, og vi invite­
rer Stortinget til å ta stilling til tiltak som både skal inne­
bera eit meir finmaska tryggingsnett, som skal innebera
betre offentlege tenester, og som skal innebera ei mjuk­
are arbeidsline.
Vi stod overfor ein heilt spesiell budsjettsituasjon i
fjor -- det hugsar sikkert òg representanten Signe Øye --
der det faktisk ikkje handla om påplussing på budsjettet,
men om ei felles sak: å føreslå innstrammingar på
9 milliardar kr. Som eit ledd i den innstramminga frem­
ma vi òg forslaget om redusert sjukeløn. No reverserer vi
det forslaget, vi nedjusterer denne inntektsgrensa og fø­
reslår at det skal gjerast gjeldande frå 1. juli 2000.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren snakket i
store og fine vendinger om fordelingspolitikk, om vel­
ferdsutvikling, om utjamningsmeldingen sin og en rekke
andre ting. Men da virker det underlig for de av oss som
har kommet så langt at vi har fått lest budsjettet grundig,
at det Regjeringen gjør, er å innføre stadig mer skatt på
sykdom i dette landet. Man har en generell utvikling når
det gjelder egenandeler som i hvert fall jeg blir veldig be­
kymret over, for de syke, og gjerne de kronisk syke, i
dette landet har problemer når det gjelder økonomi.
Er det god fordelingspolitikk fra sosialministerens
side stadig å øke egenandelene for syke mennesker i det­
te landet? Hvorfor kunne ikke sosialministeren og Regje­
ringen ha ventet på det arbeidet som pågår, eller som i
hvert fall skal pågå, når det gjelder å vurdere de totale
egenandelene i dette landet? Det er den ene biten.
Så litt om det som har å gjøre med oppfølging av
handlingsplanen for eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens
VG står det en artikkel om utviklingen når det gjelder sy­
kehjemsplasser i Norge, og utrolig nok -- men dessverre
slik Fremskrittspartiet har påpekt tidligere -- er det fak­
tisk en nedgang i antall sykehjemsplasser hvis en sam­
menlikner med 1996. Så spørsmålet mitt til sosialminis­
teren er da: Hvordan ser sosialministeren på denne utvik­
lingen, at det som bygges rundt omkring i kommunene,
er omsorgsboliger og ikke sykehjemsplasser, som det er
et skrikende behov for i dette landet? Vil sosialministe­
ren gripe fatt i dette, slik at vi nå kan få fart på byggingen
av sykehjemsplasser i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er rett
som representanten Nesvik seier, at Regjeringa har sett i
gang eit arbeid for å sjå nærmare på eigendelane, sjå nær­
mare på kven som blir ramma og kven som bør skjer­
mast, og få til ei ordning der det er to tak -- der det altså
er eit tak som skjermar storforbrukarar og kronikarar.
Det som ligg i budsjettet, er i hovudsak ei prisjuste­
ring, og det har rett og slett med det å gjera at eit budsjett
skal ha både ei inntektsside og ei utgiftsside. Vi har føre­
slått ei prisjustering på eigendelane for å ha moglegheit til
å yta noko meir når det gjeld helse­ og omsorgstenester.
Handlingsplanen for eldreomsorga er i rute i kommu­
nane, i oppfylginga frå fylka og i oppfylginga frå depar­
tementet si side. Det som eg er oppteken av, er at det er
dei eldste eldre, dei som treng det mest, som skal få om­
sorg og pleie gjennom handlingsplanen. Då er nøkkelor­
det heildøgns pleie og omsorg. Det er òg slik at det her
skal vera lokale variasjonar når det gjeld korleis dette blir
utforma. Her skjer det i dag ei tilnærming mellom innhal­
det i ein sjukeheim og innhaldet i ein omsorgsbustad, og
det er svært mange eldre som opplever at dei no får til­
bod om omsorgsbustader som er tilknytte ein sjukeheim.
Vi driv no på med ein gjennomgang for å halda Stortin­
get orientert. Vi vil leggja fram i ei eiga melding våren
2000 kva som er resultatet etter dei to fyrste åra av hand­
lingsplanen. Men våre opplysningar så langt tilseier at
fordelinga er i samsvar med det som Stortinget la til
grunn, og totalt i handlingsplanen skal det etter 2001 vera
ein auke når det gjeld forholdet sjukeheim pr. 1 000 inn­
byggjarar før og etter handlingsplanen.
Annelise Høegh (H): Jeg synes sosialministeren nå,
ikke minst i åpningen av sitt innlegg, leverte et interes­
sant bidrag og en interessant påpekning av at alliansene i
fordelingspolitikken langt fra er så enkle som Arbeider­
partiet har prøvd å påstå her i dag. For hun pekte på at i
det viktigste fordelingspolitiske dokumentet vi behandlet
i forrige stortingsperiode, som Arbeiderpartiet la frem,
nemlig velferdsmeldingen, gikk alliansene ikke minst
mellom Arbeiderpartiet, Høyre og til dels Fremskritts­
partiet på den ene siden, som jo er klar over at det å beva­
re velferdssamfunnet, det å ha en god fordelingspolitikk,
bl.a. betyr at det skal lønne seg å jobbe, det skal lønne
seg å ta utdanning. Da gikk altså alliansene mellom Høy­
re og Arbeiderpartiet og delvis Fremskrittspartiet, nett­
opp fordi vi ser at velferdssamfunnet må trygges gjen­
nom nye velferdsordninger.
Men når det gjaldt å stå vakt om det frivillige arbeidet,
gi frivillig virksomhet bedre kår, gi mulighet også til pri­
vate pensjonsordninger, da stod Høyre sammen med
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Jeg la også merke til at sosialministeren for et par da­
ger siden hadde en innsiktsfull og interessant artikkel i
Dagsavisen om folketrygden og pensjonsutgiftene i neste
århundre. Der trakk hun nettopp frem den urovekkende
stigningen når det gjelder uførepensjonen og også den
urovekkende utviklingen av AFP­ordningen. Hun hadde
en overbevisende argumentasjon, og Regjeringen har en
overbevisende argumentasjon i budsjettet for å endre
viktige sider ved AFP­ordningen for ikke å favorisere en­
kelte arbeidstakere, for ikke å gi en overkompensasjon i
pensjonssystemet. Men det er jo nettopp på dette området
Arbeiderpartiet nå krever at Regjeringen skal gå bort fra
disse viktige fordelingspolitiske sidene. Hvordan har so­
sialministeren tenkt å forholde seg til det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her var det to
tema. Det eine var kva frivillig innsats har å seia i det

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 111
norske samfunnet. Regjeringa ynskjer å gje frivillige or­
ganisasjonar og frivillige einskildpersonar rettmessig
merksemd. Det kjem fram både gjennom frivilligheits­
meldinga og gjennom auken i talet på frivilligheitssentra­
lar -- faktisk 62 i dei åra vi no har hatt ansvaret -- likeins
gjennom stortingsmeldinga Omsorg 2000. Samtidig set
Annelise Høegh søkjelyset på situasjonen framover når
det gjeld folketrygda; alle dei som trekkjer seg frå eit yr­
kesaktivt liv med -- vil eg seia --erfaring og kompetanse
som skulle ha vore brukt atskilleg lenger.
Det er mitt syn at vi treng ein stor arbeidsstyrke i tida
framover. Det ser vi på mange sektorar, ikkje minst inn­
an pleie­ og omsorgssektoren. Då må vi vera villige til å
leggja til rette for på den eine sida at dei eldre arbeidsta­
karane som har behov for og som ynskjer å tre tilbake frå
eit yrkesaktivt liv med verdigheit, skal ha moglegheit til
det. På den andre sida må vi ta til etterretning at regjerin­
ga Jagland sette ned eit førtidspensjonsutval som har le­
vert ei innstilling, og som peikar på at det i dag for enkel­
te yrkesgrupper faktisk svarar seg å gå av med pensjon
framfor å arbeida lenger. Ingen er tent med -- verken
samfunnet, den enkelte person eller den enkelte arbeids­
plass -- at vi har overstimulans til å ta ut pensjon framfor
å halda fram med den erfaringa og den kompetansen som
ein eldre arbeidstakar har.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jørgen Kosmo (A): I trontalen nevnes det i et par set­
ninger at det er Regjeringens ambisjon å være med på å
styrke den europeiske evne til krisehåndtering, samtidig
som NATO skal være vårt sikkerhetspolitiske funda­
ment. I dette utgangspunktet er jeg selvfølgelig enig,
men jeg har lyst til å understreke at dette er en meget kre­
vende øvelse. Jeg skal prøve å begrunne hvorfor, fordi
det berører så vesentlige norske forsvars­ og sikkerhets­
politiske interesser.
Det er fattet beslutninger om å legge ned VEU og
overføre VEUs virksomhet til EU­organer. VEU har vært
den innfallsvinkelen som Norge som assosiert medlem
har hatt til den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa.
Det har vært en sovende organisasjon, men den har opp­
levd en betydelig vitalisering i de siste ti årene. Og nett­
opp denne vitaliseringen har synliggjort og nødvendig­
gjort at skal Europa bli bedre på krisehåndtering både po­
litisk, diplomatisk og militært, er man nødt til å få dette
inn i andre former, særlig politiske former, der man har
muligheten til å fatte politiske vedtak som kan forhindre
at kriser og konflikter utvikler seg til krig. Det betyr at
mye av den sikkerhetspolitiske debatten i Europa, det
som har betydning for vår egen sikkerhet, vil foregå i
EU­organer, og der har vi liten eller ingen mulighet til å
være med. Samtidig vil mye av den sikkerhetspolitiske
debatten som også har ligget i NATO, bli overført til EU
fordi NATO vil være det organet som i store trekk skal ta
ansvaret for vår totale sikkerhet, dvs. forsvare oss mot en
total invasjon. Det betyr i veldig stor grad at den sikker­
hets­ og forsvarspolitiske debatten vil bli flyttet fra Den
nordatlantiske forsamling, NATO, til EU, og i stor grad
vil bli påvirket av land som har beslutningsmyndighet
innad i EU, som ikke er medlemmer i NATO.
Jeg støtter selvsagt en utvikling i Europa som gjør at
Europa blir i stand til bedre krisehåndtering enn det vi
har vært, og det resultatene av konfliktene i det tidligere
Jugoslavia har vist oss. Men det er en meget krevende
oppgave å søke å ivareta Norges forsvars­ og sikkerhets­
politiske interesser i dette bildet, fordi Norge kanskje er
det landet i Europa, i NATO, som minst har merket kon­
sekvensene av en ny sikkerhetspolitisk arena etter slutten
på den kalde krigen. Det har selvsagt med vår geopolitis­
ke betydning å gjøre, vårt behov for å ha et europeisk og
nordatlantisk samarbeid i forsvars­ og sikkerhetspolitik­
ken i Nord­Atlanteren, men også vårt behov for et bredt
forsvars­ og sikkerhetspolitisk samarbeid når det gjelder
våre vitale interesser på sokkelen, som den største ener­
giprodusent i Europa.
Jeg føler meg ikke sikker på at norske interesser vil
kunne bli ivaretatt i et organ der diskusjonen vil gå uten
at Norge har noen muligheter til å være representert. Jeg
føler meg sikker på at det i NATO fortsatt vil være mu­
ligheter til å hevde norske interesser, men det vil bli en
vanskelig debatt etter hvert som Europa og EU blir mer
interessant i den sikkerhetspolitiske debatten, fordi det
som er den mest sannsynlige trussel og den mest sann­
synlige sikkerhetsrisiko i Europa, er utviklingen av
regionale og lokale konflikter, et område som vi går inn
for at EU skal bli bedre i stand til å håndtere, mens det
kollektive forsvar vil komme i bakgrunnen.
Det som forundrer meg, og det som bekymrer meg, er
at dette vekker så liten politisk debatt i Norge, for vi står
overfor en formidabel utfordring. Jeg har sett at det er en
del journalister, og jeg har også sett at det er en del for­
skere i det utenrikspolitiske miljøet som har forsøkt å dra
i gang en slik debatt som dette. Men det bekymrer meg at
denne debatten ikke engasjerer politisk, og det bekymrer
meg at denne debatten ikke engasjerer folkelig, for det er
vitale norske sikkerhetspolitiske interesser som står på
spill.
Regjeringen står foran en meget krevende oppgave i
denne omstillingen, der VEUs organer skal legges ned og
overføres til EU, og man skal få på plass de avtaler som
er nødvendig for at Norge skal ha en mulighet til å la sin
stemme bli hørt. Jeg håper at det skal være mulig, men
det er helt åpenbart at det er litt merkverdig å sitte med
ansvaret i NATO for det kollektive forsvaret av Norge,
mens politikken på mange måter bestemmes av Sverige,
som ikke er medlem i NATO, og som klart og uttrykke­
lig har sagt at de ikke ønsker å ta ansvaret for det kollek­
tive forsvaret av Europa. Jeg håper at tiden framover vil
danne grunnlaget for et større politisk engasjement om­
kring disse meget viktige spørsmålene.
Thorbjørn Jagland var i sin tale til Stortinget i dag
inne på at det er behov for å se meget nøye på hvordan vi
organiserer offentlig sektor, og hvordan vi organiserer de
ulike forvaltningsorganene i Norge. Modernisering av

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
112
offentlig sektor må ikke bare bli noe som vi bruker som
honnørord. Det vil være helt umulig for oss å møte de
store utfordringene innenfor den norske velferdsstaten
hvis ikke vi er i stand til på en bedre måte å ta de proble­
mene som vi sliter med innenfor offentlig sektor. Og det
som er hovedproblemet, er at for lite av ressursene bru­
kes til tjenesteproduksjon, og for mye av ressursene bru­
kes til administrasjon og byråkrati. Dette er etter min me­
ning et resultat av den måten vi styrer det på. Dette er et
resultat av den måten vi i Stortinget legger til rette for at
Regjeringen skal drive sentralstyring av oppgaver som
helt åpenbart kunne vært bedre løst lokalt, vært bedre løst
på den enkelte arbeidsplass.
Bare det å gå over til innsatsstyrt finansiering i helse­
vesenet skaper på mange måter et ganske stort byråkrati,
fordi de kravene vi stiller sentralt, medfører at de ulike
helseinstitusjonene i mye større grad enn tidligere må
føre dokumentasjon for det de faktisk gjør. Og denne do­
kumentasjonen skal i god, tradisjonell, statlig regi også
kontrolleres. Dokumentasjons­ og kontrollapparatet
rundt innsatsstyrt finansiering tar derfor i veldig stor grad
ressurser bort fra det som var hensikten, nemlig å få mer
ressurser for å stelle med folks helse.
Dette eksemplet kan overføres til en rekke områder i
dette samfunnet, der vi gjennom måten vi styrer på, gjen­
nom måten vi tar fra den enkelte arbeidsplass, tar fra den
enkelte kommune muligheten til å foreta de riktige val­
gene, og etablerer statlige, fylkeskommunale og kommu­
nale byråkratier, som -- unnskyld at jeg sier det -- stjeler
ressurser fra tjenesteproduksjonen overfor den enkelte
innbygger.
Derfor er det ikke nok å si at vi skal modernisere of­
fentlig sektor. Derfor er det ikke nok å ha programformu­
leringer på dette. Det må også en holdningsendring til i
dette hus, i Regjeringen og i den offentlige forvaltning
hvis vi skal ha en sjanse til å modernisere den offentlige
sektor på en slik måte at vi virkelig skal lykkes. Det må
bare aksepteres at det i store deler av den offentlige for­
valtning foreligger en kultur som gjør at hver gang man
skal iverksette et nytt tiltak, stoler man ikke på dem som
skal utføre jobben, og så etablerer man kontrollregimer
for å få dette til. Jeg er overbevist om at hvis vi skal ha en
sjanse til å lykkes kommunalt, regionalt og sentralt med
en modernisering av offentlig sektor, må det bety delege­
ring basert på tillit, ikke delegering basert på mistillit. Vi
kan ikke akseptere at vi skal ha revisjon, dokumentasjon
og kontroll i det omfanget som vi etter hvert har lagt opp
til. Men delegering betyr også å kunne akseptere at det
fra tid til annen gjøres feil. Det må være akseptabelt i et
demokrati at mennesker i en rekke situasjoner ikke alltid
trekker de riktige konklusjonene og foretar de riktige dis­
posisjonene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Ludvigsen (H): Representanten Kosmo snak­
ket på slutten av innlegget sitt om å stole på dem som
skal gjøre jobben. Tidligere i innlegget snakket han om
Forsvaret, NATO osv.
La oss koble de to utsagnene som han der kom med.
Jeg vil gjerne få ham til å utdype hva slags holdning han
har, ikke minst i forhold til det budsjettforliket som Ar­
beiderpartiet har tatt initiativet til overfor mellompartie­
ne, når det gjelder Forsvaret og den underbalansen som
Forsvaret sliter med. Forsvarsministeren sa jo selv i Oslo
Militære Samfund for kort tid siden at underbalansen var
mellom 10 og 20 milliarder kr. Det er klart at man med et
slikt misforhold kan begynne å stille spørsmål om hvor­
vidt man kan stole på dem som skal gjøre jobben, når
Stortingets flertall ikke gir Forsvaret ressurser som står i
forhold til de mål man også trekker opp.
General Frisvold har sagt at man kanskje må kutte
2 milliarder kr hvert år i driftsutgifter for å bringe balan­
se mellom oppgaver og ressurser på den ene siden og in­
vestering og drift på den andre siden. Jeg hadde derfor
lyst til å få representanten Kosmo til her å utdype hva
slags tanker man gjør seg om de forestående forhandlin­
ger mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene når det
gjelder Forsvarets fremtid, og om ressursbruken og res­
sursprioriteringen som skal gjøre at man er i stand til å
stole på dem som skal gjøre jobben. Og er man villig til å
ha en litt annen holdning fra Arbeiderpartiets side til det­
te med å finansiere de fredsbevarende og fredsskapende
operasjonene i utlandet i forhold til det nasjonale forsva­
ret, som delvis kommer i motsetning til hverandre når det
gjelder konkurransen om ressursene?
Jørgen Kosmo (A): Hvis noen tror at det skal gå an å
hente inn 10­20 milliarder kr, som er en underdekning i
forhold til en viss forutsetning som gjaldt for en del år si­
den, gjennom å spare på driftsutgiftene, så tar de feil. Det
er rett og slett umulig. Det man er nødt til å gjøre, er å gå
inn og se på Forsvarets driftsorganisasjon, Forsvarets
ambisjoner og Forsvarets organisasjon og struktur og få
det tilpasset til den økonomiske virkelighet man har i
dag. Man trenger ikke ha så stor panikk i forhold til de
forutsetninger man ser for seg i år 2016, når vi befinner
oss i år 1999, for en ting kan jeg si med hundre prosent
sikkerhet: verden kommer ikke til å se ut slik i 2016 som
vi i dag antar at den vil gjøre.
Forsvarets oppgaver endrer seg fra år til år, og Forsva­
rets utfordringer endrer seg fra år til år. Man må være
opptatt av at man foretar de riktige disposisjoner i mor­
gen for de investeringer som gjøres, og her er det nær
sagt ganske mye å gå på.
Jeg har tillit til at dersom Stortinget er i stand til å gi
Forsvaret og Forsvarets ansatte de muligheter de trenger
for å møte disse utfordringene, og vi skrur ned våre ambi­
sjoner i forhold til hva vi ønsker oss, vil det være mulig å
beholde både et invasjonsforsvar begrenset til én landsdel
og et høyt engasjement når det gjelder de internasjonale
oppgavene. Men det forutsetter at Stortinget må ta på seg
ansvaret for å tilleggsfinansiere selve driftsutgiftene for
de internasjonale oppgaver, dersom man beslutter at den­
ne ressursen skal brukes. Og så får vi alle håpe at vi etter
hvert greier å utvikle en så god sikkerhetspolitisk profil
og innsats på det vi gjør, at konfliktløsning ved militær
hjelp blir noe som tilhører fortiden og ikke fremtiden.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 113
Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har satt ned to
utvalg som skal se på norsk sikkerhetspolitikk. Det ve­
sentlige spørsmålet i forhold til investeringer og bruk av
forsvarsmidler var at man gav seg tid til å se an hva de
rådene de kom med, faktisk dreide seg om -- i stedet for
Ludvigsens bekymring om at ikke alle automatisk er vil­
lig til å punge ut. Poenget er vel i første omgang å finne
ut hva man faktisk skal forsvare seg mot, og på hvilken
måte man skal gjøre det.
Men det var ikke det jeg tok ordet til i forhold til Kos­
mos innlegg. Det var en litt merkelig avslutning for en
som er leder i Stortingets kontroll­ og konstitusjonskomi­
te, og som i utgangspunktet burde være en som elsker å
kontrollere alle underliggende etater og alle departemen­
ter. Men velvillig tolket skjønner jeg hva som er poenget,
nemlig å gjennomgå offentlig sektor på en slik måte at
man er sikret å bruke folk -- som kanskje er den viktigste
ressursen i offentlig sektor -- men også å bruke penger på
en slik måte at man får høyest mulig tjenesteproduksjon
ut av dem.
En viktig utfordring da er å se på om offentlig sektor
faktisk er så ineffektiv som mange vil ha det til. Jeg tror
det eksisterer en del myter om dette. Vi har f.eks. sam­
menlignet helsevesenet i USA med det offentlige helse­
vesen i Norden, og det viser seg av 25 pst. av pengene i
det privatiserte helsevesenet i USA går til administra­
sjon, mens 6­7 pst. av pengene i det norske helsevesenet
går til administrasjon. Kan hende det likevel er for mye!
Og det er helt opplagt behov f.eks. på sykehussektoren
for å administrere på en helt annen, effektiv måte, slik at
pasientene blir tatt skikkelig hånd om.
Den store utfordringen jeg tror at Arbeiderpartiet, SV,
og kanskje også sentrumspartiene står overfor, er å møte
den privatiseringsbølgen som vi ser kommer på mange
områder i offentlig sektor, med en skikkelig vilje til om­
stilling og med et omstillingsprogram som også gir mu­
lighet til å dele opp i ulike enheter -- selvstyrte enheter,
mer makt til de ansatte. Er det f.eks. tanker som Jørgen
Kosmo og jeg kunne samarbeide om?
Jørgen Kosmo (A): Nettopp i en slik jobb som både
Kristin Halvorsen og jeg har, med ansvaret for Stortin­
gets kontrollvirksomhet, bør vi være opptatt av at kon­
troll­ og revisjonsvirksomheten foregår på den enkleste,
mest fornuftige og mest strukturerte måten.
Jeg blir lei meg når likningsfunksjonærer forteller
meg at de bruker en tredjedel av dagen sin på å lage for­
slag til virksomhetsplan for neste år, den andre tredjede­
len til å rapportere hva de gjorde i går, og den siste
tredjedelen til faktisk å gjøre den jobben de er satt til.
Selv om dette er satt på spissen, synliggjør det på mange
måter hvilken situasjon vi er kommet i, nemlig at vi stil­
ler en hel masse krav til rapportering og kontroll, uten å
tenke over konsekvensene når det gjelder den jobben
som skal gjøres overfor den norske befolkning, altså de
som har krav på tjenesteproduksjon. Jeg er sikker på at
hvis vi var villig til å diskutere andre måter å løse dette
på, ville det være mulig for oss å få til en modernisering
og effektivisering av offentlig sektor som gjorde at priva­
tiseringsdebatten ble en ikke­debatt. Alle ville da se at
det å skulle etablere to­ og tredelte systemer, der noe skal
være offentlig og noe skal være privat, faktisk vil føre til
mer administrasjon og mindre tjenesteproduksjon når
dette etter hvert settes i system. For et lite land som Nor­
ge, med 4,5 millioner mennesker, med tross alt begrense­
de menneskelige ressurser, ville det være helt galimatias
å gå inn for en politikk som gjorde at vi delte opp det
stakkars lille velferdssamfunnet som vi tross alt har, og
som har en god kvalitet, men tross alt er begrenset i flere
deler der vi måtte lage administrative systemer for å kon­
trollere og revidere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Presidenten er for øvrig usikker på om galimatias er et
parlamentarisk uttrykk.
Lodve Solholm (Frp): Den debatten som føregåande
talar drog i gang, og som blei vidareutvikla i replikkord­
skiftet, er interessant. Det at Arbeidarpartiet gjennom sin
leiar og hans artikkel i Dagbladet for litt sidan har starta
dette med ein gjennomgang av den offentlege sektor og
av m.a. fylkeskommunen som forvaltningsorgan, helsar
vi i Framstegspartiet med glede.
Det at vi på ein måte blir latterleggjorde av represen­
tanten Brustad for at vi fremma eit Dokument nr. 8­for­
slag igjen, det skal eg ta med på kjøpet utan problem. Det
skal eg også ta med meg i etterkant av dette ordskiftet.
Men det som er viktig, er at dette forslaget ligg der, og at
vi kan ta dei vurderingane. Vi treng ikkje å gjere noko
snarleg vedtak, men vi kan gjere eit vedtak som går på å
vidareutvikle dei tankane som trass i alt ligg i dette
Dokument nr. 8­forslaget om å legge ned fylkeskommu­
nen. Kunne vi få Stortinget til eksplisitt å gjere vedtak
som går i retning av å vurdere fylkeskommunens politis­
ke og administrative oppgåver, ville det vere eit steg i
riktig retning. Det vart òg gjort eit forsøk frå Framstegs­
partiet på å utvide mandatet til det utvalet som jobbar
med ein del av desse sakene, til å gjelde det som går på
fylkeskommunens politiske del. Det vart stemt ned i
Stortinget. Men kunne vi no få eit vedtak her i Stortinget
i samband med det Dokument nr. 8­forslaget som går på
dette, ville vi kome eit steg i riktig retning.
Det er klart at det er viktig at ein tar desse vurdering­
ane av om offentleg sektor er effektiv nok, om den er ra­
sjonell nok, og om den gir det beste tenestetilbodet og
det som brukarane treng. Eg synest det er litt forkjært når
SV spesielt, men også delar av Arbeidarpartiet, snakkar
om denne privatiseringa som om privatiseringa frå vår
side er målet med politikken. Det er jo ikkje det. Og det
er ikkje privatisering av helsetilbodet som er utgangs­
punktet. Det det er snakk om, er produksjon av helse­
tenester betalt av det offentlege. Og derfor blir eg litt lei
meg og oppgitt når eg på ein måte føler at Arbeidarparti­
et må ha ein eller annan slags lesevanske eller dysleksi,
når vi gong på gong prøver å fortelje at det ikkje er snakk
om å bruke den private lommeboka for å kjøpe seg ut av
nokon som helst slags helsekø, og når vi i dag igjen opp­
lever at leiaren i Arbeidarpartiet hevdar dette -- som ikkje

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
114
er riktig, for det som er Framstegspartiets politikk på det­
te området, er at det offentlege skal betale helsetilbodet,
og så skal vi kjøpe desse tenestene anten hos offentlege
produsentar eller hos private produsentar. Derfor blir eg
litt matt, for då diskuterer vi faktisk ikkje det som må
vere målsettinga med vår politikk, nemleg korleis vi ska­
per tenestetilbod som er til beste for brukaren. Poenget er
at både Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, sentrumspartia
og Høgre ønskjer å bruke dei same offentlege midlane
for å gi eit best mogleg helsetilbod for brukarane, og for
å gi eit best mogleg utdanningstilbod for brukarane.
Det vi er ueinige om, kan vi ta i ein annen debatt. Vi
må ikkje tillegge kvarandre meiningar som ikkje er rikti­
ge, men vi må ta den debatten. Det det er snakk om, er på
kva for ein måte vi kan gjere dette. Sver vi til den meto­
den som Arbeidarpartiet alltid har svore til, nemleg at
dette skal gå gjennom den offentlege tenesteproduksjo­
nen, gjennom rammefinansiering, eller kan ein vere vil­
lig til å tenkje nytt, at ein kanskje kan bruke stykkpris­
finansiering, og at ein også kan kjøpe tenester hos andre
enn hos det offentlege?
Olav Akselsen (A): Noregs kanskje viktigaste næ­
ring, olje­ og gassektoren, gjennomgår store endringar. I
operatørselskapa er det omstrukturering med sikte på å
redusera talet på tilsette. Leverandørindustrien slit med
tomme ordrebøker, permitteringar og oppseiingar. Over­
sikt frå bransjen viser at offshoreverfta neste år vil måtta
redusera aktiviteten med opp mot 60 pst. Den samla olje­
og gassrelaterte verksemda står derfor føre ei mykje
raskare nedbygging enn tidlegare prognosar skulle til­
seia. I tillegg til permitteringar og oppseiingar av 3 000 --
4 000 tilsette så langt, kan denne utviklinga ramma
25 000 -- 30 000 arbeidsplassar.
Heilt sidan det blei klart at denne situasjonen ville
oppstå, har Regjeringa lukka auga for utviklinga. Sjølv
om Regjeringa no motvillig har fremma dei rammevil­
kårsforbetringane som eit fleirtal på Stortinget har pålagt
ho, ser det ikkje ut til at alvoret i situasjonen har nådd inn
i regjeringskontora. At berre ei halv setning i trontalen er
vigd denne situasjonen, seier vel det meste om kor me
har Regjeringa i denne saka.
På den eine sida må ein ha lov til å vera skuffa over
Regjeringa si haldning og handling -- eller rettare mangel
på slik. På den andre sida veit me jo at desse partia gjekk
til val på lågare aktivitet på denne sektoren. Det er derfor
kanskje ikkje så merkeleg at ikkje meir er gjort for å
betra situasjonen.
Om ikkje alvoret har gått opp for Regjeringa enno, er
situasjonen i ferd med å bli alvor for mange tusen tilsette.
Permitteringar og oppseiingar er i ferd med å bli ein del
av kvardagen langs kysten. Eg håpar og trur at Stortinget
greier å få på plass dei rammevilkåra som skal til for å
snu utviklinga. Trass i dette vil det ta tid før nye prosjekt
vil vera i produksjon.
Me veit at det enno er store olje­ og gassressursar på
norsk sokkel, og at denne næringa vil spela ei viktig rolle
òg i framtida. Ei rask nedbygging no og ein lang periode
utan nye oppdrag vil innebera stor fare for tap av kompe­
tanse og nedsett konkurransekraft. Det er derfor viktig å
ta vare på kompetansen, slik at denne industrien er tevle­
før når det igjen blir sett i gang nye prosjekt. Ein bør der­
for løyva pengar til ein kompetanse­ og opplæringspakke
innanfor arbeidsmarknadsetaten. Bruken av dei midlane
bør skje i samarbeid med industrien og lokale læreinsti­
tusjonar. I ein slik tiltakspakke for å halda på og å utvikla
kompetansen må ein øyremerkja dei regionane som blir
ramma av oppdragstørken. Dersom det trengst regelend­
ringar for å få dette til, må det sjølvsagt ikkje stå i vegen.
Det er viktig at dei bedriftene som blir ramma, får
høve til å halda på og ta inn nye lærlingar. Dei fleste av
dei verfta som blir ramma, er hjørnesteinsbedrifter i sine
lokalmiljø. Ofte er mesteparten av det lokale næringsli­
vet tufta på det same grunnlaget. Ein reduksjon i aktivite­
ten ved desse verfta rammar derfor svært sterkt i enkelte
kommunar og distrikt.
Etter mitt syn har staten, eller storsamfunnet om ein
vil, eit stort ansvar for å hjelpa dei aktuelle kommunane.
Staten må medverka med lokale motkonjunkturtiltak. I
dei fleste kommunane som blir ramma, er det lite kapital
å henta til investeringar i ny industri eller næringsverk­
semd. Dei mest utsette distrikta bør få statleg omstil­
lingsstatus. Det statlege verkemiddelapparatet, som SND
og SIVA, må ein gjera tilgjengeleg for dei aktuelle kom­
munane.
Statlege investeringar som ein likevel skal gjera i
bygg og anlegg, bør ein framskunda. Prosjekt i desse dis­
trikta bør prioriterast framfor prosjekt i delar av landet
med pressproblem.
Dei fleste av dei tiltaka eg her har nemnt, kan gjen­
nomførast utan ekstraløyvingar. Det hastar likevel med å
få aktuelle verkemiddel på plass. Det er derfor viktig at
Stortinget no nyttar høvet i samband med handsaminga
av statsbudsjettet, slik at ein får dei nødvendige tiltaka på
plass.
Eg vil avslutta dette innlegget med å gje ros til Regje­
ringa -- ein velfortent ros for at dei fremmar forslag om
sjølvstendig rett til fødselspermisjon for fedrar -- og eg
håpar det får oppslutning i Stortinget.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): «Regjeringen
arbeider for en samfunnsutvikling preget av et solid
verdifundament forankret i vår nasjonale og kristne kul­
turarv», var innleiinga til trontalen. Vidare heiter det:
«Ved inngangen til et nytt årtusen står arbeidet for
å bevare livsgrunnlaget på kloden, fred og menneske­
rettigheter og utjamning mellom verdens folk i første
rekke.»
Sentrumsregjeringa set verdiar og menneskerettar på
dagsordenen -- det er flott. Etter to år med regjeringsmakt
har vi fått sett mange saker på dagsordenen. Familiepoli­
tikken er ei av dei. Slik eg ser det, har familiepolitikken
aldri vore så mykje diskutert som dei to siste åra.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å sette familien
sine behov i sentrum. Gjennomslag for innføring av kon­
tantstøtte til småbarnsforeldre har vore ein viktig siger
for å gi foreldra høve til meir tid saman med barna. Sam­
tidig er det viktig for å gi ein reell valfridom mellom

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 115
kontantstøtte og barnehage at dei som har behov for bar­
nehageplass, får tilgang til det. Regjeringa varsla i tronta­
len at ein framleis satsar på utbygging av barnehagar, og
at ein vil legge fram ei stortingsmelding med strategiar
for full behovsdekning og vidare kvalitetsutvikling i
barnehagane. I løpet av år 2000 reknar ein med at det blir
full barnehagedekning for barn over tre år.
I trontalen blei det også sagt at ein ville føreslå innfø­
ring av sjølvstendig rett til fødselspengar for fedrar. Det
er ein etterlengta rett for å styrke fars høve til omsorg for
dei minste barna. Fedrar vil no få rett til fødsels­ og
adopsjonspengar, basert på eiga opptening og stillings­
brøk når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdan­
ning. Det inneber at det må vere eit omsorgsbehov for at
faren sin rett til fødselspengar skal utløysast. Men det gir
foreldra større høve til å dele på omsorga for barna. Inn­
an likestillingspolitikken er dette eit viktig tiltak. For­
sking viser at når fedrar får god tid saman med barna når
dei er små, styrker det kontakten mellom barn og far,
både på kort og lang sikt. Dette er viktig.
Barnetrygda vil bli føreslått utvida til 18 år, blei det
òg varsla i trontalen. Barnetrygda stoppar i dag på eit
tidspunkt då barna er dyre for foreldra. Dei fleste bur
framleis heime og er elevar på vidaregående skule. No
føreslår vi altså eit regelverk som er betre tilpassa dagens
situasjon. Både Aleneforeldreforeningen og Kvinne­ og
familieforbundet ønsker barnetrygd til 18 år. Etter at eg
har studert innretninga på å heve barnetrygda til 18 år
nærmare, er eg ikkje i tvil om at Regjeringas framlegg er
eit godt tiltak. Jan Petersen sa i sitt innlegg at vi har fø­
reslått å fjerne forsørgjarfrådraget, men det som er reali­
teten, er at forsørgjarfrådraget er innlemma i barnetryg­
da. Barnetrygdsatsane er på grunn av det auka noko for
første og andre barnet. Dei foreldra som ikkje betaler
skatt, får i dag forsørgjarfrådraget utbetalt kontant. For­
sørgjarfrådraget har same formål som barnetrygda, nem­
leg å kompensere for dei ekstra utgiftene ein har knytt til
det å forsørgje barn. Å innlemme forsørgjarfrådraget i
barnetrygda er ei forenkling av måten staten overfører
pengar til barnefamiliane på.
Med Regjeringa sitt forslag til omlegging vil ein få ein
mindre reduksjon i overføringane til barnefamiliane for
eit år på ca. 108 kr pr. barn i månaden for første barnet.
Men så vil økonomien til barnefamiliane bli styrkt i ein
periode som mange opplever som ekstra krevjande. Det
er ikkje slik at tenåringsforeldre er ferdige med å betale
på huslån og studielån. Mange foreldre opplever at det er
mykje større utgifter med tenåringar enn ein hadde trudd
på førehand. Og eg har høyrt mange foreldre som seier at
dei greier seg gjerne med ein hundrelapp mindre i måna­
den mot å få behalde barnetrygda til 18 år. Eg håper at
dette vil få fleirtal på Stortinget.
Regjeringa satsar på kultur. For Kristeleg Folkeparti
er dette viktig. Eg vil spesielt framheve verdien av mar­
keringa av tusenårsskiftet. Dette årtusenskiftet vil gi oss
eit referansepunkt med heilt nye dimensjonar. Nettopp av
denne grunnen deler eg Regjeringas målsetting om å ska­
pe vilkår for at heile samfunnet i alle delar av landet skal
kunne ta del i eit levande og mangfaldig kulturliv. Kunst
og kultur er ein vesentleg del av eit moderne velferds­
samfunn, noko som utgjer viktige verdiar for livskvalite­
ten. Kristeleg Folkeparti vil medverke til å skape kultu­
relle møteplassar i lokalmiljøet. Vi er glade for at Regje­
ringa no vil utarbeide ein investeringsplan for kultur­
bygg.
Markeringa av år 2000 vil vere til inspirasjon og ny­
tenking og til å skape sans for verdiar i forhold til vår ei­
gen kultur. Markeringa skal også avspegle at vi er eit
fleirkulturelt samfunn. Eit inkluderande og omsorgsfullt
samfunn ønskjer vi i Kristeleg Folkeparti inn i neste årtu­
sen.
Synnøve Konglevoll (A): Vi som sitter på Stortinget,
har et stort ansvar. Vi fatter beslutninger som ikke bare
angår oss som lever i samfunnet i dag, men som i høyeste
grad vil angå generasjoner som kommer etter oss.
Det gjelder helt opplagt i spørsmål om hvordan vi for­
valter den rikdommen som oljen gir oss, og når vi be­
handler saker som har med folketrygden å gjøre. Det
gjelder også i miljøspørsmål. Jo større miljøproblemer vi
skaper, jo større blir den regninga fremtidige generasjo­
ner må betale for å rydde opp etter oss.
Vi som fatter beslutninger i dag, har en moralsk plikt
til å ta ansvar for fremtidige generasjoner. Det er kanskje
ikke alltid så populært f.eks. å si nei til å bruke opp alle
oljepengene i dag, men det er helt nødvendig. Det er kan­
skje heller ikke så populært å øke elavgifta med 2,5 øre.
Men skal vi løse miljøproblemene, er vi nødt til å reduse­
re strømforbruket. Da vet vi at pris er et virkemiddel som
fungerer. Målet med elavgifta er ikke at folk skal betale
høyere strømregninger. Ifølge enøkrådgiver Kjell Kruger
i et oppslag i Dagsavisen den 6. oktober kan de fleste
spare inn økinga i elavgifta hvis de f.eks. senker inne­
temperaturen med én grad. Målet med elavgifta er å få
folk til å spare strøm. Derfor er det et viktig miljøtiltak,
og derfor er det også bra for generasjonsregnskapet.
Når vi i Arbeiderpartiet krever en sterkere satsing på
skolen og høyere utdanning, må også det ses i et genera­
sjonsperspektiv. Å satse på skole og høyere utdanning er
å satse på barn og unge -- det er å skape et grunnlag for
fremtidige arbeidsplasser.
Jeg vil spesielt peke på tre områder der vi kan få til et
bedre budsjett hvis vi får til en avtale mellom sentrum og
Arbeiderpartiet, tre krav som sjølsagt ikke vil gjøre alt
perfekt, men som vil være viktige tiltak for å gjøre det
bedre.
For det første er det nå på høy tid å få til i alle fall å
starte opp ei ordning med gratis utlån av skolebøker
kombinert med stipend. I dag må hver elev eller foreldre­
ne deres punge ut med kanskje 4 000 -- 5 000 kr til skole­
bøker og annet utstyr. For familier som har to eller flere
ungdommer i den videregående skolen, kan det bli en ut­
gift man har problemer med å klare. Jeg deltok ved en del
skolevalg denne høsten, og jeg kan love at dette er en sak
som virkelig engasjerer ungdom.
Mange av universitetene og høyskolene har vært gjen­
nom ei tøff tid økonomisk. De har klart å spare penger,
men det har gått ut over to ting: undervisningstilbudet til

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
116
studentene og forskninga. Halvparten av norsk ungdom
søker høyere utdanning -- det er ikke noe som er forbe­
holdt eliten. Mange bruker flere år på å ta ei utdanning,
og de opparbeider seg ei personlig gjeld i løpet av de åra.
Da må de kunne forvente at det er kvalitet på den utdan­
ninga de tar. Også i det forslaget som regjeringa Bonde­
vik har lagt fram for år 2000, foretas det reelle kutt inna­
for høyere utdanning. Skal vi sikre at Norge fremdeles
skal kunne gi folk tilbud om ei god utdanning, skal vi re­
kruttere forskere til å jobbe på høyskolene og universite­
tene, er vi nødt til å styrke høyere utdanning.
Men studentene skal ikke bare lese, de skal leve også.
Den største utgiftsposten for de fleste er husleia. Derfor
mener Arbeiderpartiet at vi må øke bevilgningen til byg­
ging av rimelige utleieboliger for ungdom. Vi foreslår
konkret at det bygges 1 000 studentboliger til neste år.
Det er mer enn dobbelt så mye som det Regjeringa har
foreslått. Den krisa vi nå ser, spesielt i Oslo, viser at det
er behov for en langt mer aktiv boligpolitikk her i landet.
Alle disse tre sakene -- gratis skolebøker, mer til høye­
re utdanning og flere billige utleieboliger -- er gode tiltak
for å satse på ungdom og utdanning. Så får vi se, da, om
sentrumspartiene virkelig ønsker et samarbeid med Ar­
beiderpartiet. Jeg håper det, ikke fordi vi dermed får et
budsjett som er perfekt, men fordi det vil være bedre --
bedre for kommende generasjoner, bedre for oss som er
unge i dag.
Sonja Irene Sjøli (H): Vi står foran et nytt årtusen,
og enhver politikk må settes inn i sitt tidsbilde. Det kre­
ver at vi kan presentere et svar på utfordringene vi ser i
dag, og i tiden framover.
Den tradisjonelle fordelingspolitikken har vært styrt
gjennom skatteseddelen ved at det tas fra de rike og gis
til de fattige. Men i et samfunn der våre individuelle
kunnskaper, holdninger og ferdigheter betyr stadig mer,
hjelper det ikke å flytte på penger. Den enkeltes kunnska­
per og evner kan ikke fordeles på samme måten som inn­
tekter og formue. Utfordringen framover er å gi alle et
best mulig utgangspunkt. Det er det som skal være sta­
tens viktigste oppgave.
Framtiden vil være preget av raske forandringer skapt
av ny teknologi og stadig nye rammevilkår i en globalis­
ert verden -- en utvikling vi ikke kan velge oss bort fra.
Hvis vi ikke evner å ta disse utfordringene, vil vi ikke
lenger klare å skape trygghet for befolkningen.
Norge må gjøres robust til å møte disse forandringene.
Vi må skape et godt og trygt økonomisk fundament, og
vi trenger reformer på en rekke områder. Det gjelder i
høyeste grad i den kommunale sektor.
Vi må modernisere Norge, modernisere offentlig sek­
tor på en rekke områder, ikke minst innen helse­ og om­
sorgssektoren.
Høyre vil sikre velferdssamfunnet gjennom forand­
ring. Vi vil endre, forbedre og tilpasse velferdsordninge­
ne til en ny virkelighet og krav fra nye generasjoner. Vi
vil forandre for å bevare. Personlig ansvar og konkurran­
se er viktige forutsetninger for velferdssamfunnet. For
Høyre er det sentrale mål i velferdspolitikken den enkel­
tes trygghet. Valgfrihet og private supplement er viktig
for å sikre velferden.
Problemene i helsevesenet kan ikke løses ved penger
alene. Det trengs gjennomgripende reformer på en rekke
områder. Dagens Næringsliv hadde for et par dager siden
et intervju med helseministeren om budsjettunderskud­
dene på sykehusene. Det var en studie i ansvarsfraskri­
velse og en god illustrasjon på problemene med dagens
organisering av sykehusene. Helseministerens uttalelser
er svært treffende i forhold til et av hovedproblemene i
helsevesenet, nemlig at ansvaret mellom de ulike forvalt­
ningsnivåer fører til ansvarsfraskrivelse og spill mellom
stat og kommune.
Folk er lei av krangelen om hvem som har ansvar, av
ansvarsfraskrivelse og svarteperspill mellom forvalt­
ningsnivåene. Det er misforstått lokaldemokrati når opp­
splitting og pulverisering av ansvar i helsevesenet fører
til kaotiske tilstander og uverdige forhold. Dette er en po­
litikk Regjeringen sammen med Arbeiderpartiet må ta
ansvar for.
Høyre vil at staten må overta ansvaret for sykehusene
for nettopp å rydde bort uklare ansvarsforhold. Ansvaret
for sykehusene må plasseres der det hører hjemme, hos
regjering og storting.
Begrensede midler vil alltid være en knapphetsfaktor.
Vi kan ikke bevilge oss ut av problemene i Helse­Norge,
men vi kan organisere helsevesenet slik at vi får mer ut
av hver krone. Høyre har i årevis vært pådriver i utviklin­
gen av nye virkemidler som innsatsstyrt finansiering, fritt
sykehusvalg, ventetidsgarantier og pasientrettigheter. En
del av virkemidlene er riktignok gjennomført med gode
resultater, men de må videreutvikles skal de få full ef­
fekt. En naturlig konsekvens av disse forandringene er at
sykehusene organiserer seg annerledes enn før. Det neste
naturlige skritt er å åpne helsemarkedet for flere aktører.
Når de politiske prioriteringer i helsesektoren er gjort,
når funksjonsfordelingen mellom sykehusene, kontroll­
mekanismer for kvaliteten på tjenestene og den offentli­
ge finansieringen er på plass, er det mindre viktig hvem
som eier og driver sykehusene.
Private aktører må slippes til når det gjelder utbygging
og drift av sykehus. Konkurranse om å få helse­ og om­
sorgstjenester av god kvalitet og som er kostnadseffekti­
ve, vil tjene pasientene og samfunnet. Konkurranse er
ikke et mål, men et virkemiddel for en bedre kvalitet.
Sykehusene må få større frihet slik at de kan ledes på
en mer profesjonell måte. Det er gledelig at Regjeringen i
trontalen signaliserer at den vil åpne for en større grad av
fristilling av sykehusene. Dersom vi ikke gjennomfører
systemendringer i helse­ og omsorgssektoren, er jeg redd
for at resultatet blir en todeling, hvor de som har råd til å
betale for private tjenester, gjør det enten i Norge eller i
utlandet. Det kan ikke Høyre være med på.
Det er stor fare for det offentlige tilbudet og de over­
ordnede prinsipper i helsepolitikken fordi det offentlige
ikke klarer konkurransen. Det er ikke lenger et spørsmål
om vi ønsker konkurranse. Konkurransen er der. Den
systemkonservatismen som delvis Regjeringen og Arbei­
derpartiet besverger seg til, truer velferden. Konkurranse

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 117
gir mer velferd fordi vi får utnyttet ressursene på en be­
dre måte og bedret kvaliteten i eldreomsorgen og i syke­
husene. Mange lever med en forestilling om at konkur­
ranse om pasienter er umoralsk og uetisk. Det er det ikke.
Men det er umoralsk og uetisk å holde fast ved en sys­
temkonservatisme som øker køene foran sykehusene og
sykehjemmene, og som hindrer en effektiv utnyttelse av
samfunnets ressurser. Og jeg ser fram til Regjeringens
bebudede initiativ om en bred drøfting av verdigrunnla­
get i helse­ og omsorgssektoren.
Sverre Myrli (A): Etter bortimot åtte timers trontale­
debatt må vi vel innrømme at så langt har debatten brakt
lite nytt. Bortsett fra Thorbjørn Jagland, som åpnet da­
gen, har vel svært få også klart å heve blikket og brukt
dagen i dag til å ta opp overordnede problemstillinger
som vi står overfor.
Etter mi meining bør en debatt som denne i høyeste
grad være muligheten til at vi hever oss litt fra det hver­
dagslige og tar opp spørsmål som vi ikke til daglig jobber
med.
At Fremskrittspartiet ikke er opptatt av internasjonale
problemstillinger, er ikke nytt for oss. Fremskrittspartiet
har ingen løsninger og ønsker heller ikke å komme med
noen løsninger på de enorme globale utfordringene som
vi står overfor. Det har vi hørt fra Hagen i årevis, men jeg
må si jeg ble utrulig skuffet da Stortingets visepresident
og leder av forsvarskomiteen, Hans J. Røsjorde, også la
seg på den linja tidligere i dag. Han sa noe sånt som at
det er bra at også noen er interessert i problemene hjem­
me og ikke bare i de internasjonale spørsmålene. Det er
skremmende at Stortingets nest største parti overhodet
ikke har perspektiver på de globale utfordringene. Og
dessuten: Det er ingen motsetninger mellom internasjo­
nale problemstillinger og nasjonale problemstillinger.
Med stor interesse la jeg merke til at Jimmy Carter,
som har vært på Oslo­besøk, på fjernsynet i går kveld ut­
talte at fattigdomsproblemene må løses både nasjonalt og
internasjonalt.
Det internasjonale samfunnet har enorme utfordrin­
ger. I natt kom klodens innbygger nr. 6 milliarder til ver­
den, og jeg leser i avisen i dag at det har blitt bestemt at
det skjedde på et sykehus i Sarajevo. Det spiller vel for
så vidt ingen rolle akkurat hvor vedkommende er født,
men det er i alle fall verdt å merke seg at bare siden vår
foreldregenerasjon ble født, er jordas innbyggertall tre­
doblet, fra om lag 2 milliarder til 6 milliarder mennesker.
Og vi har ingen løsninger i sikte på de store fattigdoms­
problemene vi står overfor.
Dette er perspektiver som noen hver bør gripe fatt i.
Også her hjemme har vi nok av problemstillinger å gripe
tak i. Det bør være interessant for oss alle at vi akkurat
har lagt bak oss et valg hvor under 60 pst. brukte stem­
meretten, og blant de yngste stemmeberettigede var det
bare én av tre som gikk til valgurnene.
En annen stor utfordring her på hjemlige trakter er at
forskjellene mellom folk stadig blir større. Nok en gang
har vi i en debatt i Stortinget hatt tilløp til en konkurranse
i hvem som er mest enig med Tony Blair. En skulle lik­
som tru at det er snakk om å være i slekt med en rik onkel
i Amerika, som noen hver ser for seg at en skal arve. Den
er en meningsløs debatt, debatten som hersker i Norge
om hvem som er mest lik Tony Blair. Spørsmålet vi bør
stille oss før en sånn debatt, er: Hva slags Storbritannia
var det Tony Blair arvet? Jo, det var et Storbritannia hvor
den offentlige velferden og fellesskapet hadde blitt grad­
vis og systematisk nedbygd gjennom hele 1980­ og
1990­tallet. Andre virkemidler må tas i bruk her i landet i
forhold til det Tony Blair måtte bruke i Storbritannia. Jeg
håper at vi slutter den debatten som vi har hatt så langt
om Tony Blair.
For Arbeiderpartiet er det en overordnet problemstil­
ling å få gjort noe med de gradvis større forskjellene mel­
lom folk. Arbeiderpartiet ønsker å bygge ut den offentli­
ge velferden, vi ønsker å styrke skoler og barnehager, og
vi ønsker å trappe opp den sosiale boligbygginga. Og
skal vi få til det, må vi ta litt mer fra dem som har mest.
Vi kan ikke fortsette med at folk med titalls millioner i
inntekt betaler null i skatt. Nå har Regjeringa mulighet til
å vise i praksis de forslaga de sjøl har fremmet om å ut­
jamne forskjellene. Bare et samarbeid med Arbeiderpar­
tiet kan være et skritt i riktig retning.
Harald T. Nesvik (Frp): Det var interessant å høre
innledningen til foregående taler, som sikkert hadde et
behov for å varsle sin støtte til sin partileder. Men etter at
Sverre Myrli innledet med å snakke om at Jagland er den
eneste som har løftet oss ut av debatten og snakket om
mer visjonære ting, begynner han på sitt eget innlegg,
som fullstendig faller inn i den folden som representan­
ten Myrli kritiserte alle andre i denne sal for.
Men jeg vil i hvert fall opplyse representanten Myrli,
som snakket om Stortingets visepresident Røsjorde i sitt
innlegg, om én ting: Røsjorde har ikke hatt sitt innlegg,
han hadde bare en replikk i sted. Men han skal ha sitt inn­
legg senere i kveld, så kanskje Myrli vil høre etter da, så
kan det hende det kommer litt mer av det som han ønsket.
Jeg vil imidlertid vende tilbake til regjeringspartiene,
som gjentatte ganger viser til sin helse­ og omsorgssat­
sing. Men det er faktisk Stortinget som har lagt premisse­
ne for det som har skjedd innenfor disse områdene. Det
er dessverre ikke tilstrekkelig å snakke fint om hva man
ønsker å oppnå, så lenge man ikke følger opp med de be­
vilgningsforslagene som skal til for å gjøre noe med det.
Fremskrittspartiet har bl.a. ved en rekke anledninger
stilt spørsmål om hvordan kommunene satser i forbindel­
se med eldreplanen. Vi har lenge hatt mistanke om at sat­
singen som en foreslår i denne handlingsplanen for en
bedre eldreomsorg, er bygging av omsorgsboliger og en
nedprioritering av sykehjemsplasser. Og som jeg viste til
i min replikk til sosialministeren tidligere i kveld, er det
nå nettopp foretatt en undersøkelse som viser at dette er i
ferd med å skje. Jeg håper at sosialministeren gjør som
hun sa i sitt innlegg, og griper fatt i denne utviklingen,
slik at det nå blir satset skikkelig på en utbygging av sy­
kehjemsplasser i Norge.
Jeg vil også vise til en annen sak hvor det er veldig
viktig å få satt i gang satsingen for fullt. Det gjelder

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
118
mammografi­screeningsprosjektet som skal gjøres lands­
omfattende etter et forslag fra Fremskrittspartiet i denne
salen. På dette området skjer dessverre ting veldig sent
fra Regjeringen side. Det er flere fylker som ennå ikke
har fått dette tilbudet, og jeg håper at dette nå kommer på
plass. Jeg har full forståelse for at det er viktig å få på
plass det antall helsepersonell som skal til, men jeg stiller
spørsmålet om dette gjøres på en slik måte at det virkelig
legges stort press på de enkelte fylkene for å få personel­
let på plass. Stortinget sa nemlig da dette forslaget ble
vedtatt, at en om nødvendig skulle samarbeide med pri­
vate institutt for å få dette prosjektet på plass. Men Stor­
tinget og Regjeringen lar dessverre være å bevilge de
nødvendige midler, så alle kvinner i dette land har ikke
de samme mulighetene til å få dette tilbudet. Det er i dag
faktisk ens egen adresse eller lommebok som bestemmer
om en skal få tilgang til et slikt tilbud. Kvinner i Norge
har ikke råd til å vente lenger. Og jeg vil få lov til å vise
til en artikkel som stod i gårsdagens VG, som viser til at
Tidsskrift for Den norske lægeforening skriver at dersom
tilbudet hadde vært landsomfattende, kunne 160 liv vært
spart innen år 2020. Jeg vil også referere følgende fra den
artikkelen:
«Nylig ble et forsøksprosjekt med gratis mammo­
grafiundersøkelser for alle kvinner mellom 50 og 69 år
fra Oslo, Rogaland og Hordaland avsluttet. Beregnin­
ger viser at hvis undersøkelsen hadde vært landsdek­
kende, kunne 4 500 leveår vært spart fra 1996 til
2020.»
Vi har ikke råd til å vente lenger av hensyn til dem
som hvert år blir rammet av denne sykdommen. På dette
området synes jeg ikke at Regjeringen fører en solidarisk
politikk overfor våre syke.
Når det gjelder Regjeringens politikk overfor syke og
eldre i dette landet, har den hatt en tendens til stadig å
øke egenandelene. Hadde det ikke vært for at denne re­
gjeringen hadde blitt presset av Fremskrittspartiet til å gå
tilbake på sine forslag om bl.a. økninger i egenandelsta­
ket på inneværende års budsjett, ville dette ha rammet de
svakeste i dette landet aller hardest. Vi er kommet i en si­
tuasjon der mange syke i dette landet ikke lenger har råd
til å hente sine medisiner på apoteket, fordi de er nødt til
å bruke pengene sine på mat. Dette er en utvikling som
ikke kan fortsette.
Bror Yngve Rahm (KrF): For et år siden var situa­
sjonen for norsk økonomi bekymringsfull. Renten steg
kraftig, oljeprisen var rekordlav, og tilliten til kronen var
svekket.
Det var ingen som var særlig i tvil om at situasjonen
den gang var alvorlig. Spørsmålet ble i stedet fokusert på
hvorvidt sentrumsregjeringen evnet å møte utfordringene
med dertil egnede virkemidler.
Nå, et år senere, har vi en trontaledebatt preget av en
sunn og sterk økonomi, som gir oss betydelig handlefri­
het til å prioritere viktige satsingsområder. Regjeringens
medisin har virket. Målsettingen om lavere rente og høy
sysselsetting er ivaretatt gjennom stramme budsjetter de
to siste årene. Regjeringen har derved bekreftet, til tross
for sitt mindretall i Stortinget, styringsdyktighet også i
motbakke.
Å sikre sysselsettingen må være et fortsatt overordnet
mål. Selv om ledigheten er svært lav, kan vi ikke under­
slå at enkelte bransjer frister en heller usikker tilværelse,
ikke minst gjelder det vår verfts­ og leverandøindustri.
Betydelig svikt i investeringene på sokkelen som følge
av lav oljepris, og manglende ordretilgang for verftsin­
dustrien skaper stor utrygghet mange steder i landet.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen tar denne situa­
sjonen alvorlig. Tidlig varslet den tiltak for å bøte på ne­
gative konsekvenser for sysselsetting og kompetanse for
denne delen av vår industrivirksomhet. Dette er så fulgt
opp i budsjettforslaget for 2000, hvor en rekke tiltak
foreslås iverksatt, og som bør være med og utløse økt ak­
tivitet på sokkelen og nye oppdrag til verftene. I finans­
debatten senere i høst får vi anledning til å komme tilba­
ke til disse tiltakene.
Regjeringen har tatt viktige initiativ. Nå må vi forven­
te at selskapene på sokkelen også gjør det ved å utvide
sin aktivitet, som igjen vil gi seg positive utslag for vår
landbaserte leverandørindustri.
Regjeringens energimelding ligger nå til behandling i
energi­ og miljøkomiteen. Meldingen er et viktig bidrag
til en gjennomgripende debatt om norsk energipolitikk
inn i neste århundre.
Meldingen tar betydelige skritt for å møte behovet for
nytenkning på energisektoren ut fra målsettingen om å
sikre tilstrekkelig kraft bygd på miljømessige premisser.
Prognosene for energiforbruket viser en betydelig
vekst de neste 10­20 årene dersom ikke nye grep tas for å
bremse denne veksten. Jeg er derfor også glad for Regje­
ringens store satsing på ENØK­tiltak og satsing på alter­
native fornybare energibærere som viktige supplement til
vannkraften.
Debatten om gasskraftverk vil stå sentralt under be­
handlingen av energimeldingen. Det er sett fra sentrums­
partienes side ikke rett svar for en ny tid å etablere gass­
kraftverk basert på gammel og forurensende teknologi.
Jeg har registrert at noen ivrer så sterkt for bygging av
nettopp disse kraftverkene at man faktisk er villig til å
overse de anbefalinger som er gitt av SFT når det gjelder
utslippsbegrensninger. Dette må selvsagt avvises som
uakseptabelt, noe jeg er glad for at Regjeringen allerede
har gitt uttrykk for. Vi trenger en nytenkende energipoli­
tikk for en ny tid. Det har Regjeringen tatt viktige initia­
tiv til, og Stortinget har nå en gyllen anledning til å ta de
rette beslutningene for en miljømessig og fremtidsrettet
energipolitikk.
Til slutt: Det er et tankekors at midt inne i vår velferd
og med en sterk økonomi som gir oss stort handlingsrom,
blør verden utenfor våre landegrenser. Det er viktig å un­
derstreke at denne handlefriheten også medfører et bety­
delig ansvar i et globalt perspektiv. Krig og sult preger
stadig større deler av verden, og den kommer oss stadig
tettere inn på livet. Det er nok å henvise til våre nærom­
råder i nord, og ikke minst til den dramatiske situasjonen
som preger det afrikanske kontinentet. Jeg var derfor
glad for at representanten Myrli løftet debatten et hakk,

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 119
opp på det nivået som en trontaledebatt bør være på, hvor
vi kan greie å se litt utover vår egen, nære hverdag til
mennesker utenfor oss selv som lever i stor nød hver
eneste dag.
Internasjonal solidaritet bør i sterkere grad engasjere
oss alle, uavhengig av partipolitisk tilhørighet. Trontalen
understreker sterkt vilje til nettopp dette, og jeg er derfor
glad for den opptrappingsplanen som nå er lagt for frem­
tidig bistand til de aller fattigste i verdenssamfunnet, og
de konsekvenser det har fått i form av en betydelig øk­
ning av bistand i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Den norske rikdom og velstand utfordrer alle uavhengig
av parti til ansvarsfull handling i møte med en tragisk si­
tuasjon i verden rundt oss, i møte med krig, sult og for­
følgelse.
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Astrid Marie Nistad (A): Ved inngangen til eit nytt
årtusen er det viktig å ha perspektiv på kva som skal
vektleggast og prioriterast. I trontalen vart dette under­
streka med at arbeidet for å bevare livsgrunnlaget på klo­
den, fred og menneskerettar og utjamning mellom verdas
folk i fremste rekke er grunnleggande for Regjeringa sitt
arbeid.
Men som Dagens Næringsliv skreiv i leiarkommenta­
ren etter trontalen, det held ikkje med svulstige ord viss
ikkje orda vert følgde opp med handlingar og økonomis­
ke prioriteringar.
Eg vil konsentrere meg om to tema, nemleg mennes­
kerettane i eige land og arbeidet for å redusere valden
mot kvinner og barn.
Stortinget handsama lov om styrking av menneskerett­
ane si stilling i norsk rett i vår, og stilte der ein del krav til
arbeidet vidare for å nå målsettinga om å styrke enkelt­
mennesket si rettsstilling. For at dette ikkje berre skulle
vere ord, bad eit samla storting om at Institutt for men­
neskerettar vart styrkt for å kunne vere eit både frittståan­
de og rådgjevande organ innafor informasjon, utdanning
og kompetanse på området til hjelp for myndigheitene.
Det tykkest for meg som det er teke få konkrete skritt for
å følgje opp Stortinget sitt klårt uttrykte krav på dette om­
rådet. Eg er vel kjend med at Regjeringa arbeider med å
legge fram ein overordna handlingsplan for å fremme
menneskerettane i Noreg. Men justiskomiteen var samla
om at det må byggast opp eit fagmiljø på området, og såg
det som heilt naturleg at Institutt for menneskerettar vart
gitt dette ansvaret. Med bakgrunn i denne innstillinga og
Regjeringa si haldning til spørsmålet om menneskerettar
både i Voksenåserklæringa og også no i trontalen hadde
det vore rimeleg at Institutt for menneskerettar alt hadde
vorte styrkt. Det er viktig no å bygge opp strukturar inna­
for dette området. Det er på tide at vi tek innover oss at vi
får eit truverdsproblem i mange samanhengar så vel på
det nasjonale som på det internasjonale plan når avstan­
den vert for stor mellom den politiske profilen og dei
praktiske realitetane. Det krevst ikkje berre godvilje, som
Regjeringa til no har synt, men handling. Berre gjennom
handling kan vi styrke kompetansen i det norske samfun­
net på alle dei ulike områda som tek avgjerder for enkelt­
menneska i vårt land.
Ytringsfriheitskommisjonen, som nyss la fram sin
rapport, la vekt på tre grunnleggande omsyn: sanning,
demokrati og individets frie rett til meiningar. Skal vi
styrke desse viktige og grunnleggande demokratiske ver­
diane i det norske samfunnet, treng vi kompetanse og ein
struktur på oppbygginga slik at denne kompetansen kjem
folk og myndigheiter til nytte. Desse prioriteringane bør
ikkje vente på nye, lange utgreiingar til Stortinget, for
her har Stortinget alt talt eintydig.
Så over til det andre temaet eg gjerne ville ta opp. I
spontanspørjetimen i januar i år lovde dåverande justismi­
nister Aure å gripe fatt i heimevalden og dei store mørke­
tala som er på dette området. Ein samla justiskomite har
bedt om at det vert sett ned eit offentleg utval for å sjå på
problemet. Regjeringa har valt å bruke eit statssekretærut­
val for å sjå på nye tiltak, utan at noko har skjedd i etter­
tid. Det er ei alminneleg oppfatning både hos tilsette i
rettsvesenet, helsevesenet og sosialvesenet at det er store
mørketal når det gjeld familievald. Både vurdert enkeltvis
og samla i eit samfunnsperspektiv framstår familievalden
i dag som eit svært alvorleg problem.
Verdikommisjonen kom fram til i sin rapport at vi veit
for lite om vald i heimen, seksualisert vald, barnemis­
handling og vald i institusjonar. Bergen politidistrikt har
laga ei utgreiing om tiltak mot familievald i deira distrikt
som beskriv problema, m.a. ein del skrankar mellom uli­
ke offentlege etatar i arbeidet for å kunne redusere
heimevalden. Dei siste dagars mediebilde syner tydeleg
at myndigheitene må få sett søkelyset på valden. Vi kan
ikkje tillate at m.a. norske jenter med innvandrarbak­
grunn vert sende til foreldra sitt tidlegare heimland for
tvangsgifte. Dette er i strid med vår rettsoppfatning om
sjølv å velje livspartnar. Det er ikkje nok å vise til at inn­
vandrarkvinnenes situasjon skal viast større merksemd,
som det vart sagt i trontalen. Vi må aktivt frå myndig­
heitene si side ta avstand og sette inn tiltak. Det er ikkje
nok å krevje at leiarar av dei religiøse samfunna som des­
se gruppene tilhøyrer, skal ta avstand frå problemet. Vi
som myndigheiter må ta fatt i problemet. Difor må vald i
heimen mot kvinner og barn settast på dagsordenen, slik
Stortinget har peikt på i andre samanhengar. Vi kan ikkje
som rettsstat finne oss i at vald som skjer i det private
rom, får utvikle seg. Vi kan ikkje i eit samfunn der kjøn­
na er likestilte, og ut frå vårt menneskeverd, finne oss i at
slikt skjer. Difor treng vi å få sett søkelyset på dette vikti­
ge området. Vi treng harmoniske og trygge oppvekstvil­
kår for borna og å gje kvinnene sjølvtillit til å kunne
meistre sin rettmessige plass i samfunnet. Vi kan ikkje gå
inn i eit nytt årtusen utan å sette dette på dagsordenen og
gje det høg prioritet. Det forventar eg at Regjeringa, som
set familiepolitikken høgt, tek fatt i, og at dei gjer noko
med desse utfordringane straks.
Siri Frost Sterri (H): Johan J. Jakobsen gir i Dagbla­
det i dag en høyst original definisjon av begrepene «sen­
trumspolitikk» og «sentrumsregjering»:

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
120
«Hvis vi i løpet av tre budsjettbehandlinger kommer
til enighet med Frp og Høyre to ganger og en gang
med Ap, understreker det regjeringens uavhengighet i
forhold til de tradisjonelle blokkene i norsk politikk.»
Dette er vel å snu realitetene fullstendig på hodet. Re­
gjeringen er avhengig av enten Arbeiderpartiet eller
Høyre og Fremskrittspartiet for å kunne sitte i regjering.
Ja, Regjeringen kan bare styre på blokkenes premisser.
Er det slik at blokkuavhengighet og vingling er synony­
me begreper for sentrumspartiene? Faktum er jo at mens
budsjettsamarbeidet i fjor med Høyre og Fremskrittspar­
tiet resulterte i nær 7 milliarder kr i skatte­ og avgiftsre­
duksjoner, vil et budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet i
høst kunne gi skatte­ og avgiftsskjerpelser på flere milli­
arder kr. Mens EU­landene, våre største og viktigste han­
delspartnere, er opptatt av å redusere skatter og avgifter
og stimulere til bedriftsetableringer, vil nå sentrumsparti­
ene og Regjeringen etter at to års budsjettsamarbeid med
Høyre og Fremskrittspartiet har ført til lavere rente, lave­
re prisstigning og lavere arbeidsledighet, gjennom et
samarbeid med Arbeiderpartiet bli tvunget til å føre en
politikk i stikk motsatt retning ved å skjerpe skatte­ og
avgiftspolitikken.
Blokkuavhengighet, jubler Jakobsen. Vingling og
uforutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser for
norsk næringsliv er en riktigere og faktisk beskrivelse av
det som nå skjer. Borgerlige velgere har god grunn til å
være skuffet. Senest på Kristelig Folkepartis landsmøte
tidligere i år tok Bondevik mål av seg og Kristelig Folke­
parti til å bli det ledende parti på borgerlig side. Kristelig
Folkepartis velger bør være skuffet over det kursskiftet i
sosialdemokratisk retning som nå skjer. Og det fremstår
som aldeles ubegripelig for meg hvordan Venstre kan
være med på denne bedriftsfiendtlige ferden.
Trontalen gir for så vidt en grei oversikt over Regje­
ringens politikk, men inneholder ingen strategiske grep
for hvordan viktige utfordringer innenfor utdannings­,
helse­ og næringspolitikken skal løses. Dette skaper et
inntrykk av en regjering preget av styringstretthet etter at
kontantstøttereformen nå er gjennomført. Eller er det
faktisk slik at regjeringspartiene nå har erkjent at
Voksenåserklæringen er uegnet som styringsdokument,
at det viktigste for Regjeringen er å klamre seg til tabu­
rettene og administrere den politikk et politisk flertall i
Stortinget til enhver tid pålegger den? Er det uten betyd­
ning for Regjeringen om den utøver en sosialdemokra­
tisk politikk eller en borgerlig politikk? Det må stilles
større krav til en regjering enn det. Ikke minst på områ­
der som gjelder Norges forhold til andre land, Europa og
verdenssamfunnet, er det ikke godt nok å ha en adminis­
trasjonsregjering med en dag til dag­politikk. Her er det
grunn til bekymring på særlig to områder.
EU vil i løpet av de nærmeste årene gjennomgå bety­
delige endringer. Elleve land forhandler om medlem­
skap, felles valuta er under innføring og en felles for­
svars­ og sikkerhetspolitikk får konsekvenser for Norge.
Som et av de få land i Europa utenfor EU i overskuelig
fremtid er det nødvendig å sikre en videreutvikling av
EØS­avtalen for å forhindre at avtalen blir statisk. Hvor­
dan sørger Regjeringen for at vi kan være i forkant av
prosessene i EU for å medvirke til at Norge kan få innfly­
telse før EU­direktiver vedtas og innlemmes i EØS­avta­
len? Og hvordan medvirker Regjeringen i forkant til at
Norge ikke blir marginalisert i forsvars­ og sikkerhets­
samarbeidet i Europa gjennom NATO­samarbeidet?
Det andre området gjelder den innledende fasen i de
nye WTO­rundene. De ulike utspillene i pressen i det sis­
te har skapt stor forvirring om hva som er Regjeringens
strategi i de kommende WTO­forhandlingene. Norsk
økonomi er avhengig av internasjonal handel. Det vil
derfor være i norske interesser at mandatet for forhand­
lingene blir bredest mulig; derved øker vi våre mulighe­
ter til å få gjennomslag på viktige områder for Norge.
Vi har gjennom tidligere runder forpliktet oss til re­
duksjon av interne støtteordninger til landbruket. Da blir
det mer enn underlig at Regjeringen spiller ut defensive
landbruksinteresser i forkant av forhandlingene. Fiskein­
dustrien har også viktige distriktsfunksjoner, og Norge er
et ledende land i eksport av fiskeprodukter. Det kan ikke
være i norske interesser at offensive områder knyttet til
økt markedsadgang for fiskeprodukter, må vike for de­
fensive landbruksinteresser. Jeg spør derfor: Hva er Re­
gjeringens strategi i WTO­rundene?
Eirin Faldet (A): Ved et årtusenskifte er det naturlig
å stoppe opp litt, gjøre opp status og foreta justeringer i
forhold til veien fram. Den svenske sosialdemokraten og
statsministeren Tage Erlander ble en gang spurt om sosi­
aldemokratiets politikk hadde gjort menneskene lykkeli­
ge. Han svarte:
«Det er ikke vårt mål å gjøre menneskene lykkelige.
Vårt mål er å skape et dansegulv slik at folk kan danse
sine egne liv.»
Og jeg må si at det som opptar meg mest, er at vi fort­
satt ikke har klart å skape et samfunn som inkluderer og
tar vare på alle dem som er svakest i vårt samfunn, slik at
de kan fungere som likeverdige. Vi lever i det rikeste
hjørnet av verden. De fleste har det veldig bra. Men vi
vet at det finnes store grupper i dette landet som ikke ny­
ter godt av de ordningene som vi andre tar som en selv­
følge -- unge mennesker som ikke har en jobb eller en
skoleplass å gå til, eldre som ikke har den trygghet som
både offentlige instanser og familie utgjør, mennesker
med bakgrunn fra et annet land som ikke får arbeid fordi
de heter Mohamed, og som opplever å bli behandlet som
annenrangs mennesker. Vi må som politikere skape rom
for alle mennesker, og våre holdninger må bygge på de
tradisjonelle verdiene frihet, likhet og solidaritet.
Vi har laget et sosialt sikkerhetssystem vi er stolte av.
Men vi må sikre en mer rettferdig fordeling. Derfor tar
jeg det som gitt at Regjeringen går sammen med Arbei­
derpartiet og griper muligheten til en mer rettferdig for­
delingspolitikk og et mer rettferdig skattesystem, slik at
mulighetene bedres for barn og unge. Arbeiderpartiet er
faktisk noe skuffet over at Regjeringen har så lave ambi­
sjoner med hensyn til arbeidsmarkedstiltakene, og der­
med gjør det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarke­
det og ytterligere vanskeliggjør nødvendig omstilling og

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 121
kompetanseheving, ikke minst for dem langs kysten som
nå opplever tomme ordrebøker.
Man trenger ikke lang fartstid i norsk politikk for å
konstatere at samferdselstilbudet er noe som engasjerer
folk og er et godt distriktspolitisk virkemiddel. Og det er
ikke rart. I et land med lange avstander, med spredt bo­
setting, langt fra våre handelspartnere, og med stor han­
del med utlandet er vi avhengig av at transporttilbudet
fungerer godt. Det trodde jeg regjeringspartiene var enig
i da de før valget i 1997 gikk sammen med Høyre og lo­
vet 5,3 milliarder kr mer til veinvesteringer i denne stor­
tingsperioden enn det som lå i Arbeiderpartiets veiplan.
Nå håper jeg at løftebruddenes tid er over.
Det er viktig med gode transport­ og kommunika­
sjonstilbud for at vi fortsatt skal ha et næringsliv utenfor
Oslo. Vi må ha gode tilbud som gjør det mulig å ta hele
landet i bruk. Arbeiderpartiet vil satse på at næringslivet
skal ha gode vilkår og dermed bidra til arbeidsplasser og
skatteinntekter. Dette er nødvendig for å sikre en sterk
offentlig sektor, som fortsatt skal være den sikkerhet alle
skal nyte godt av.
Arbeiderpartiet har ikke flertall i denne salen. Derfor
er det viktig at de partiene som ser at en sterk offentlig
sektor er viktig for at alle skal få de tjenester de har be­
hov for, nå slår seg sammen. Bare ved det kan vi avgjøre
at velferden fordeles, slik at alle som trenger det, skal få
hjelp i vårt land, uavhengig av lommebokas størrelse.
Morten Lund (Sp): Den 12. november åpnes en fa­
brikk for produksjon av elbilen THINK i Aurskog. De
som har drevet fram prosjektet, fortjener gratulasjoner
fra Stortingets talerstol. Men også av andre grunner vil
jeg nevne elbilen.
Elbilen er et eksempel på at det nytter. Nå er det ikke
lenger en selvfølge at biler og fly kan lages i Sverige,
men aldri i Norge. Vi greier det vi vil! Her fantes en
gründer med penger og pågangsmot, et villig hjelpeappa­
rat med FoU­midler og annen starthjelp samt private in­
vestorer som så mulighetene for et slikt miljøprodukt.
Den oppskriften kan brukes igjen og igjen for å skape
den nyskapingsoptimisme som det trengs mye av.
Bilfabrikken er en påminnelse om at også denne mu­
ligheten kunne gått tapt. Risikokapitalen forduftet, og
selskapet gikk konkurs. Skeptikerne i media og blant po­
litikerne kunne slippe hånlatteren løs, slik de gjorde det
da noen i Senterpartiet foreslo at det måtte gå an å produ­
sere vaskemaskiner i Norge. Altfor mange gründere har
opplevd det samme når de har lyktes nesten.
Vi bør tenke over hvorfor det trengtes modig kapital
fra utlandet for å bringe elbilen «vår» fram til startstre­
ken, med så rikelig tilgang på kapital både på statens
hånd og i selskaper som staten eier. Vi bør også tenke
over hvorfor det fortsatt er motstand i offentlig eide sel­
skap mot å profilere seg med å kjøre norsk elbil. Vi blir
neppe en foregangsnasjon i bruk av elbil hvis det ikke
kan spres mer stolthet og positivitet knyttet til «vår» bil.
Mens elbil­suksessen har fått for beskjeden dekning
på næringslivssidene, er framstøt for å selge hovedkontor
ut av landet, blitt dekket så det holder. Det er underlig at
så lite av spalteplassen er viet betydningen av å beholde
hovedkontorene i de største og mest internasjonalt rette­
de selskapene våre. Men dramatikken i det som skjer, har
heldigvis vekket noen. Jeg er hjertens enig med Thor­
bjørn Jagland når han i sitt hovedinnlegg sier:
«Vi forspiller våre muligheter hvis vi ikke tar grep
for å hindre at Norge selges ut bit for bit.»
Jeg mener å kunne slå fast at det er et stort flertall i
Stortinget bak et slikt utsagn, i hvert fall når hver av dis­
se bitene heter Hydro, Statoil, Statkraft, Aker, Norske
Skog, DnB, Kreditkassen, Storebrand, Orkla. Jeg har
merket meg at Kjell Opseth har nevnt slike «småbiter»
som Dyno, Aker Maritime og Hydro Seafood som vikti­
ge nok til å sikre med norsk hovedkontor.
Jeg vil tro at tiltak mot bitvis salg av Norge bør kunne
tas inn som punkt 1 på lista over det Arbeiderpartiet og
sentrum er blitt enige om i høstens budsjettforhandlinger.
Kanskje blir dette det aller viktigste punktet når historien
skal skrives. For det vil kunne være for sent om et år. Da
kan Orkla og de to bankene være styrt fra utlandet eller
endog slaktet.
Når det er sagt, er jeg helt uenig i Jaglands påstand om
at denne regjeringen er mer passiv enn sine to forgjenge­
re. Mange av de viktigste demningene mot utenlandske
oppkjøp ble aktivt fjernet i deres periode. Usikkerheten
om hvorvidt Stortinget ønsker å beholde et negativt fler­
tall på 1/3 av aksjene i Kreditkassen, slik Stortinget ved­
tok for noen få måneder tilbake, er ikke skapt av denne
regjeringen. Jeg forventer at Arbeiderpartiet bekrefter at
den meget effektive demningen skal beholdes, og at avi­
sene derved får ledig spalteplass til å skrive om positive
hendelser i norsk næringsliv, som at det nå produseres bi­
ler i Norge, og om behovet for å forbedre lov om erverv.
Det synes åpenbart at det i dag samles altfor mye papir
om altfor mange eierskifter, uten den styring med utvik­
lingen som Jagland etterlyser. En viktig endring vil være
å redusere antall pliktige meldegrenser og innføre «full
stopp» ved hver av disse eierandelene, slik vi har det for
10 pst.­ grensen i bankene.
Jeg mener vi har behov for en ny diskusjon om den
måten statens eierskap utøves på i de ulike typer selskap.
Jeg har flere ganger etterlyst et sterkere samfunnsansvar
hos de private som eier mest her i landet. Særlig gjelder
det eiere av hjørnesteinsbedrifter. De krav som må kunne
stilles til private eiere, må også kunne stilles til staten
som eier. Slike krav må medføre at Hydro Seafood og
Dyno ikke blir solgt på den måte at hovedkontorene flyt­
tes.
Et annet område der jeg mener staten bør opptre på
samme vis som private eiere, gjelder bedriftsledelsens lo­
jalitet overfor eierne. Når ledere i statseide bedrifter of­
fentlig kritiserer det statlige eierskapet, og i noen tilfeller
endog legger statens aksjer ut for salg, trengs det at tøyle­
ne strammes betydelig. Jeg er personlig ikke fremmed for
at statens eierskap bør organiseres på en ny måte, f.eks.
som i Singapore, der alle eierandeler er samlet i et selskap
under finansministeren, men med privat styreflertall. Den
forretningsmessige friheten var stor i dette selskapet, men
innenfor en klart samfunnsansvarlig målsetting.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
Trykt 28/10 1999
1999
122
Grethe G. Fossum (A): Jeg tror vi alle har en målset­
ting om at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet
for alle og en rettferdig fordeling av de godene vi tross
alt har. Alle er vi jo også klar over at de økonomiske
ulikhetene er en trussel mot velferdssamfunnet, fordi et
mindretall da kan falle utenfor og ekskluderes. Arbeider­
partiet er av den oppfatning at alt må gjøres for å hindre
at det utvikles en økonomisk ulikhet mellom befolk­
ningsgrupper. Ingen skal ekskluderes fra muligheten til å
leve et godt liv, og derfor må velferdsordningene omfatte
og nå alle. Vi vet hvem de er, de som har vanskeligheter i
velferdssamfunnet. Det er en del småbarnsfamilier, det er
eneforsørgerne, det er innvandrerne og innvandrerkvin­
ner, det er langtidsledige, og det er ungdom uten fagut­
danning. I den meldingen om Forskjells­Norge som vi
skal behandle senere, må vi finne løsninger som er mål­
rettet for disse gruppene. Hvis ikke vil vi ikke nå vel­
ferdssamfunnets mål, med goder til alle.
En del av utfordringene i framtiden vil være å legge til
rette for individuell frihet samtidig som vi bevarer gode
fellesskapsløsninger. Det er ikke bare en krevende tanke,
men også en avansert praktisk øvelse.
Samfunnsendringene stiller krav til reformer på man­
ge områder, og for oss i Arbeiderpartiet er det viktig å
finne nye politiske løsninger som holder i møte med de
nye behovene. Det er viktig å vite hva som skjer, og
kjenne det samfunnet og de problemene som omgir oss,
før vi skisserer de politiske reformene som kan føre oss
nærmere et likeverdig samfunn for alle.
Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i to områder som et­
ter min mening krever oppmerksomhet i forhold til rett­
ferdig fordeling. Det er familieområdet og kulturområ­
det. I Norge har vi et rikt kulturliv og mer fritid enn no­
ensinne, og det glade budskap for meg er i hvert fall at da
spør folk etter mer kultur. Kravet om mer kultur, og ofte
annerledes kultur enn det vi er vant til, skaper nye utfor­
dringer i kulturpolitikken. Globaliseringen skaper store
samfunnsendringer og gir oss et mangfold av nye nor­
mer, levesett og kulturuttrykk. Noen oppfatter det som
økt frihet, mens andre oppfatter det som økt utrygghet.
Et annet faremoment er at i konkurransen om folks
fritid, om deres fantasier og virkelighetsoppfatning, er
den kommersielle underholdningsindustrien så langt blitt
en vinner. Den kommersielle underholdningsindustrien
har ikke som målsetting å øke folks aktivitet, skaperglede
eller kreativitet. Snarere er den passiviserende, samtidig
som den ofte gir et fortegnet bilde av virkeligheten. Der­
for er det viktig at den offentlig støttede kulturen gjøres
tilgjengelig for hele befolkningen. I dag er det store skil­
ler i bruken av kulturtilbudet, og bruken er avhengig av
utdanning og inntekt. Vi vet også at medier brukes ulikt
av befolkningen i forhold til hva slags utdanning og inn­
tekt en har, og hva slags aldersgruppe en tilhører.
En skjev sosial fordeling av mulighetene til kultur­
opplevelse er med på å øke kunnskapskløften i samfun­
net. Dette er etter Arbeiderpartiets mening uakseptabelt.
Derfor er det et viktig mål for kulturpolitikken å legge til
rette for et mangfoldig kulturtilbud på et høyt kvalitativt
nivå i alle regioner av landet. Dette betyr at kulturgodene
fordeles rettferdig -- sosialt, geografisk og til alle befolk­
ningsgrupper.
Idretten betyr mye for mange av oss. Målsettingen er
at alle skal ha muligheten til å delta i fysisk aktivitet der
de bor. Og det holder med å gå i trapper hvis man bor i
Regjeringsbygget. Det krever fortsatt stor deltakelse fra
det offentlige å ha et aktivt idrettsliv -- det krever delta­
kelse fra frivillige organisasjoner og fra private aktører.
Jeg er derfor glad for å si at Arbeiderpartiet har gått inn
for såkalte Hofmo­haller, som bygges for å være et sam­
lingspunkt for idrett, for kultur og for fritidsaktiviteter
for ungdom.
I mange år har vi snakket om nye familiemønstre og
nye kjønnsrollemønstre i Norge. Det er ikke lenger noe
nytt at svært mange kvinner er i jobb, og mange barn og
voksne lever i familier som ikke er de tradisjonelle kjer­
nefamiliene. Mange menn tar også større ansvar for hjem
og familie, og måten vi innretter livene våre på, har en­
dret seg i takt med økt tjenestetilbud. Vi har fått bedre
barnehagetilbud, lange fødselspermisjoner og gode støt­
teordninger for enslige forsørgere for å nevne noe. Men
dette er ikke nok. Mange familier føler at tiden ikke
strekker til, og det finnes mange forklaringer på at tids­
skjemaet ofte er tøft å hanskes med.
Ikke bare jobber vi mer overtid, og da særlig små­
barnsfedrene, men mange bruker også tid på å pendle til
og fra jobben. Flere jobber utenfor den tradisjonelle nor­
malarbeidsdagen mellom 8 og 16. Det er også mange for­
eldre som bruker mer tid på å delta i barnas liv enn de
gjorde for 25 år siden. Det er flott, men det tar også tid.
For å få bedre tid sammen tror jeg det er riktig å bedre
arbeidsdelingen i hjemmet ytterligere. To foreldre som
bruker tid hjemme, vil gi mer tid for barna sammen med
foreldrene. Fordelingen av omsorgsoppgavene på menn
og kvinner vil medføre at det ikke lenger vil være en
større ulempe å ansette kvinner i fruktbar alder enn det
vil være å ansette menn med omsorgsoppgaver i hjem­
met. Jeg er derfor glad for at Regjeringen foreslår at fe­
drene får opptjeningsrettigheter, selv om det ikke er helt
selvstendige rettigheter.
For Arbeiderpartiet er det viktig å satse på kollektive
løsninger med fleksibilitet i forhold til individ og familie.
Derfor ønsker vi i forbindelse med utvidelse av foreldre­
permisjonen at familien skal kunne ta den ut over lengre
perioder. Behovene er individuelt forskjellige. Noen øn­
sker å være hjemme når barna er små og vil derfor priori­
tere lengre foreldrepermisjon, noen ønsker mer tid til un­
gene når de begynner på skolen, noen vil ha kortere ar­
beidsdag og andre ønsker seg en fridag i uken. Mulighe­
tene er mange for hva slags behov den enkelte familie vil
ha mer tid til. Spørsmålet er ikke bare knyttet til kontant­
støtte eller økt foreldrepermisjon. Dette spørsmålet er
også knyttet til bedre og mer fleksible barnehager, bedre
muligheter til å avspasere på jobben og større muligheter
til selv å bestemme når en skal ha ferie, eller nekte å ha
overtid.
Arbeiderpartiet er opptatt av at vi får full barnehage­
dekning, og at barnehagene koster mindre for foreldrene.
Dette er et av de punktene Arbeiderpartiet har lagt vekt

Forhandlinger i Stortinget nr. 9
Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
S 1999­2000
1999 123
(Fossum)
på når vi skal forhandle om et budsjettforlik med Regje­
ringen. Men det nytter lite å øke tilskuddet til barnehage­
ne hvis kommunene gjør som de borgerlige partiene
gjorde i Trondheim. De tok økningen fra revidert på
driftstilskuddet til barnehagene og puttet dette i andre
formål enn barnehagene, noe som ikke hjelper de forel­
drene som betaler dyrt for barnehageplasser i Trondheim.
Jeg håper at barne­ og familieministeren tar tak i bystyre­
flertallet i Trondheim og setter skapet der det skal stå.
Det er viktig at barnehagekøene ikke løses ved at forel­
drebetalingen er så høy at foreldrene ikke har råd til å ha
barna i barnehagen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Det var svært
interessant å høyre på Grethe Fossum i dag. Eg trur det er
lenge sidan eg har høyrt eit så godt innlegg utan kritikk av
Regjeringa eller sentrumspartia. Når det gjeld det viktige
som Grethe Fossum peika på, nemleg ein god familiepoli­
tikk og ein god kulturpolitikk, synest eg det er positivt. Eg
vil hevde at familiepolitikken aldri har fått så mykje merk­
semd som den har fått dei siste par åra etter at sentrumsre­
gjeringa kom til makta. Det har vore mykje diskusjon om
utfordringane i familien i høve til å gje foreldre meir tid i
lag med ungane og i høve til barnehagepolitikken. No er
det vel for mykje forlangt å skulle tru at Grethe Fossum
kunne seie noko positivt om kontantstøtta, men det har i
alle fall medverka til å skape ein skikkeleg debatt om kva
vi kan gjere for at barn og vaksne skal få meir tid i lag.
Eg er samd med Grethe Fossum i at det er viktig å få
gode barnehagar og nok barnehagar, og at ein får fleksi­
ble ordningar tilpassa foreldres og barns behov. Men ser
ikkje Grethe Fossum at det i dei siste åra har vore ei auka
satsing på familiepolitikken? Det har blitt bygd fleire
barnehageplassar. Ein foreslår no sjølvstendige rettar for
fedrar, barnetrygd opp til 18 år og ei heving av kontant­
støtta -- noko eg ikkje skal utfordre henne til å seie noko
negativt om, for der veit eg at vi er usamde.
I forhold til kulturpolitikken har det også vore ein
auke i satsinga etter at sentrumsregjeringa kom til makta.
Kvart år har ein fått meir midlar til kultursatsing, og eg er
einig i at det er svært viktig å gje gode kulturtilbod til alle
folk, og at det vil bli eit skilje i kunnskap dersom tilgan­
gen på kultur berre blir reservert for enkelte grupper. Så
utfordringa i forhold til det kommersielle er at vi får ein
kultur som er tilpassa alle. Det er viktig. Eg håpar at
Grethe Fossum har lagt merke til den auka satsinga vi har
hatt på dette området.
Grethe G. Fossum (A): Jeg kan love representanten
Molvær Grimstad at det ikke skal bli noen vane at jeg
ikke kritiserer Regjeringen, men jeg følte at siden dette
var den siste trontalen i dette årtusen, ville jeg veldig
gjerne se litt framover og fortelle lite grann om Arbeider­
partiets syn på det som skal skje i år 2000.
Jeg tror vi alle har en utfordring når det gjelder fami­
liepolitikken. Det vi ikke har vært flinke nok til i den pe­
rioden som har gått, er å se på barnehagen som et godt
tilbud for barn og diskutere hva som kan gjøres bedre i
barnehagen, og hvordan den kan gjøres billigere. Jeg ser
nok at Regjeringen har satset på flere barnehager, men
det har dessverre med skam å melde vært utrolig puslete.
Vi var alle enige om at i år 2000 skulle vi passere en mi­
lepæl, da skulle det ikke være noen køer i barnehagen,
men så har denne regjeringen i løpet av to år klart å hin­
dre at det målet blir oppnådd, uten at jeg skal diskutere
mer om det.
Jeg synes det er interessant å sammenlikne tall. Jeg
minner om at hvis vi ser på det rene kulturbudsjettet, alt­
så tar vekk idrett, pressestøtte og det andre, bevilger vi
3 milliarder kr til kulturtiltak. Det er omtrent det samme
som det går til kontantoverføring til barnefamilier som
får kontantstøtte. Jeg synes det bør være et tankekors når
denne regjeringen snakker så mye om kultur og barne­
og familiepolitikk.
Inger Stolt­Nielsen (H): Representanten Fossum
snakket varmt om barnefamiliene og veldig varmt om
hvor lite de ønsker å skille mellom folk, hvor ivrige de er
etter å utjevne forskjellene i Norge. Men det hun ikke
snakket om, var at skatter også er en del av en utjev­
ningspolitikk, og de grepene som man gjør på skatteom­
rådet, kan få direkte innvirkning på familiepolitikken.
Det som er god familiepolitikk, avgjøres ikke bare av
hvilke overføringer til barnefamiliene som man kan finne
på budsjettets utgiftsside. Det viktigste er jo at familiene
har en inntekt, at de får mulighet til å ta ansvar for seg
selv. Den varslede skatteskjerpelsen på ikke børsnoterte
selskaper vil ramme mange familier i forbindelse med
generasjonsskifte i familiebedrifter. Jeg skal bruke et helt
konkret eksempel, for da blir liksom tingene litt nærme­
re. Da blir det ikke bare teori.
Jeg har her en faks fra en ung arving til en familiebe­
drift. Da hennes far og onkel døde med to måneders mel­
lomrom, etterlot de seg to enker, seks voksne barn i alde­
ren 20­30 år og to maritimt relaterte bedrifter med til
sammen 220 ansatte. Arvingenes talskvinne skriver:
«På grunnlag av de forutsetningene og rammebetin­
gelsene vi da hadde, valgte vi alle å engasjere oss i be­
driftene og overta for å videreføre tradisjoner» og ar­
beidsplasser. Den varslede skatteskjerpelsen betyr at dis­
se nå får 6 mill. kr ekstra skatteskjerpelse hvis de skal
overta bedriften. Resultatet blir at det har de ikke råd til,
for hele bedriftens bundne kapital ligger i produksjonsut­
styr. Dette er en skattepolitikk som denne regjeringen nå
ønsker å gjennomføre, og som Arbeiderpartiet ikke bare
vil støtte, men skjerpe. Hvordan kan familiepolitikken
forsvares ut fra konsekvensen av så mange tapte arbeids­
plasser?
Grethe G. Fossum (A): Dette synes jeg var forvir­
rende. Det er faktisk slik at jeg som er medlem av Arbei­
derpartiet, og har sagt noe om at vi bør ha en skatte­
skjerpelse på 2 milliarder kr, ikke er i stand til å regne ut
hva det vil koste for hver enkelt familie i dette landet.
Det er faktisk slik at det skal det forhandles om. Hvis
9

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
124
denne familien har fått tankene ut av Hill­Marta Solbergs
og Thorbjørn Jaglands hode om hva de har tenkt å gjøre i
forhold til dette, må jeg si at det vil være noe underlig.
De forhandlingene og de problemene det vil medføre for
den enkelte familie, kommer nok noe senere.
Det er helt klart at våre skatter, men også avgifter er
med på å regulere barnefamilienes inntekter. De
2 milliarder kr som Arbeiderpartiet har tenkt å stjele fra
de rikeste i dette landet, har de faktisk tenkt å bruke en
del av til å utjevne, slik at de familiene som har det van­
skeligst, skal få det lettere. Jeg synes at denne Robin
Hood­taktikken er ganske bra, men jeg skjønner godt at
Høyre ikke vil stjele fra de rike og fordele til dem som
ikke har så mye. Det er faktisk Høyres sjel.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anders Anundsen (Frp): Etter årets trontale og så
langt i debatten er det litt fristende å referere til den fran­
ske forfatter Balzac som levde på 1600­tallet. Han sa noe
sånt som at lite vett og mye makt er det som nesten alltid
har styrt verden. Men jeg skal la det ligge for denne gan­
gen.
For hva handler denne debatten egentlig om? Jo, den
handler om vanlige norske borgere og deres hverdag og
årsakene til at flertallet i denne sal føler det maktpålig­
gende å vanskeliggjøre borgernes daglige gjøremål. Re­
gjeringen har gjort det til et poeng at forskjellen mellom
folk øker, og at det eksisterer en eller annen form for mo­
ralsk plikt for politikere til å ta fra de rike og gi til de
mindre rike. Det kan umulig gi uttrykk for en spesielt
god moral å innbille folk at deres lommebøker er tynne
fordi Kjell Inge Røkke og andre kapitalsterke mennesker
tjener på deres arbeidskraft, når den virkelige årsaken til
slanke lommebøker er denne sals ønske om å beskatte de
såkalt rike, som nær sagt kan defineres som alt som kan
krype og gå i samfunnet.
Jeg tillater meg å gi uttrykk for min store beundring
overfor mennesker som skaper arbeidsplasser, mennes­
ker som er villige til å bruke sine penger på å skape kom­
petanse og å satse på næringsutvikling i Norge. Det er
ikke slik at arbeidsplasser eksisterer for sin egen del. De
er enten skapt av det offentlige eller av risikovillig kapi­
tal. Og det er liten tvil om hvilke arbeidsplasser som er
viktigst rent samfunnsøkonomisk. Det fremstår derfor
som noe merkverdig når Regjeringen legger opp til en
sterkere beskatning av dem med risikovillig kapital i ste­
det for å minske forskjellene ved å gi lavtlønte og vanlige
folk en skikkelig slump med skattelette.
Det er nok en del politikere som har bevandret gange­
ne i dette hus litt for lenge til å huske hva som er vanlige
folks dagligdagse problemer. Det er nok en del der ute,
som f.eks. Åse på 32 år som var i en stygg trafikkulykke,
og som nå er plassert på et gamlehjem sammen med senil
demente, som kunne tenke seg å ta frem Jens Bjørneboes
kommentar om makt: Makt betyr én ting -- adgang til å
påføre andre smerte. Det er denne forsamling som ifølge
Johan Sverdrup har fått seg tillagt all makt. Det er vi i
denne sal som har makt til å gi Åse og andre unge som er
plassert på aldershjem, muligheten til et verdig liv. Det er
flertallets vilje som mangler.
Det er også denne sal som har makt til å slite mennes­
kesinnene i småbiter og sette dem sammen igjen etter
nye mønstre som vi selv bestemmer. Og det gjøres til
gangs i dagens skolesystem. Skolen skal egentlig forbe­
rede enkeltindivider på å takle hverdagen med en god
kunnskapsbase, knyttet opp til deres individuelle evner
og interesser. Men dagens skolesystem virker mer som
en maskin som tar selvstendige individer inn på den ene
siden og spytter bamsemums ut på den andre.
I stedet for å ha individuelt tilpasset undervisning,
tvinger skolesystemet alle inn i de samme undervisnings­
rammer med minimal fleksibilitet. Fremskrittspartiet har
flere ganger foreslått å tilpasse undervisningen til elev­
ens behov. Det kan ikke lenger være slik at elever som
har høyt kompetansenivå i matte, skal ødelegge sin moti­
vasjon fordi de synes undervisningen er for banal. Eller
at elever som har vanskeligheter med matte, skal forsøke
å henge med i noe de ikke skjønner fordi de skal være
med i et gjennomsnittsløp. Det er selvsagt ikke slik at
alle elever kan få hver sin lærer. Men å differensiere un­
dervisningen slik at alle lærer mest mulig, er et oppnåelig
mål hvis vi bruker vår makt til å få det til.
Jeg tillater meg mot slutten å benytte denne anledning
til å lese en kort diktstrofe som jeg lærte på skolen for
ikke så altfor lenge siden. Den er fra den gamle edda. På
en måte er det kanskje en formaning til Regjeringen som
nå går inn i den forestående budsjettdebatten. Der vet de
at skjebnen til mange enkeltindivider står på spill.
«Makti si må ein mann med vit hovsamt og høveleg
bruke.»
Anne Brit Stråtveit (KrF): Regjeringen satser på
skolen ved aktivt å inspirere til nytenkning og forsøk og
å gi hjelp til kvalitetsforbedring og økonomisk støtte til
utvalgte områder. Søkelys og tiltak rettes spesielt inn mot
ungdomsskolen. En helt ny undersøkelse blant lærere i
Vest­Agder viser at 80 pst. av lærerne i grunnskolen tri­
ves i jobben. Med så mye trivsel kan ikke arbeidsforhol­
dene være helsvarte.
Regjeringen satser på skolen! En plan for 900 mill. kr
i økning i løpet av de neste fire år gir altså 225 mill. kr
ekstra i år 2000. Det er ikke nedprioritering. Det er heller
ikke status quo, men en styrking, og kommer altså i til­
legg til det som har vært satset på etter­ og videreutdan­
ning for lærerne de siste årene.
Dette gir lærerne anledning til å utvikle lærerrollen
som pedagogiske ledere og prøve ut samarbeid med an­
dre profesjoner som kan ta seg av oppgaver i skolen som
lærerne mener har tatt tid og krefter bort fra det å under­
vise og veilede elevene.
Dette gir lærerne anledning til en begynnende permi­
sjonsordning med lønn for etterutdanning og for hospite­
ring i arbeidslivet. Det er en støtte til at yrket krever sta­
dig oppdatering og fornyet kunnskap.
Dette gir lærerne anledning til konkret kompetanseut­
vikling på IKT­fronten. Skal IKT bli en naturlig del av
skolens hverdag, må lærerne kjenne verktøyet helst bedre

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 125
enn elevene, og i tillegg kunne bruke det pedagogisk i
undervisningen. Oppdatering og opplæring kommer nå i
gang.
Dette gir lærerne anledning til forsøk med å fordele ti­
meressursen på en annen måte og oppnå større lærertett­
het. Behovet for flere voksne pr. elev kan imøtekommes
med fleksible ordninger med varierte størrelser på elev­
grupper.
Alt dette er betydelig satsing på lærerne, og vi vet at
læreren betyr svært mye for elevens læring og for en god
skole inn i et nytt årtusen.
Personlig skulle jeg ønske at lærerorganisasjonene
ville være med på å holde fram det positive. Det er en ut­
fordring å være mindre opptatt av å regne ut hvor lite
som gis til hver lærer, og heller fokusere på hvordan øk­
ning i midler best kan brukes mest effektivt for flest mu­
lig. Budskapet må være at nå forsterkes innsatsen til sko­
le og lærere. De som er opptatt av lærerrekruttering, må
gripe fatt i dette. Optimisme selger bedre enn klagesang.
Kristelig Folkeparti har tro på at de føringer som er
lagt med hensyn til kvalitetsutvikling i grunnskolen og
videregående skole i form av handlingsprogram og for­
søksvirksomhet, vil vise positivt igjen i skolen. Lokalt
utviklingsarbeid kan gi økt engasjement uten at det kos­
ter millioner, og det gir læreren tro på egen kompetanse.
Grunnleggende for utvikling i samfunnet generelt er
forskning. Regjeringens budsjettforslag knyttet opp til
forskningsmeldingen er blitt godt mottatt. Forsknings­
fondet økes med 1 milliard kr, og avkastningen av fondet
kan allerede gjøre nytte for seg.
Til slutt: Kirken har et prekært behov for flere preste­
stillinger og ikke minst for mer midler til vikarprestord­
ningen. Dette bedres nå på vikarfronten, og det vil hjelpe
noe på situasjonen rundt om i menighetene. Og endelig
vil det økonomiske grunnlaget komme i orden, håper vi,
for Sjømannskirken. Det er vi svært glade for.
Kirke og utdanning er bærende elementer i vårt sam­
funn. Når Regjeringen holder fram med en ansvarlig
økonomisk politikk, må kirke og utdanning fortsatt ha
rom for vekst og utvikling.
Bernt Hågensen (A): Situasjonen innen verfts­, leve­
randør­ og offshoreindustrien er i dag svært bekymrings­
full.
Aker Verdal er en hjørnestensbedrift, ikke bare for
Verdal kommune, men også for de fleste innheradskom­
munene og for Nord­Trøndelag fylke. Denne hjørne­
stensbedriften kjemper i dag for livet. I løpet av seks må­
neder vil arbeidsstokken på Aker Verdal være redusert
fra 1 070 til 715. I slutten av september fikk 350 ansatte
oppsigelsesbrev i posten, og til årsskiftet skal ytterligere
250 permitteres. For hele landet fryktes et tap på mellom
25 000 og 30 000 arbeidsplasser i oljerelaterte næringer
og verftsindustrien framover.
Vi innser at leverandør­ og offshoreindustrien må
gjennom en omstilling. Det er ikke mulig å opprettholde
de siste års rekordhøye investeringsnivå på norsk sokkel.
I en slik omstilling må imidlertid omstillingstempoet til­
passes den enkelte bedrift og det enkelte lokalsamfunn,
slik at de kan møte utfordringene med tro på at proble­
mene kan løses.
At Aker Verdal nå går til permitteringer og ikke opp­
sigelser skyldes at de tror på at det litt lenger fram i tid
kommer oppdrag, og utfordringen blir derfor å holde på
kompetansen, dvs. arbeidsstokken, inntil ordresituasjo­
nen igjen tar seg opp. Ifølge Aker Verdal vil det skje i lø­
pet av 12 -- 18 måneder. I denne situasjonen må arbeids­
markedsetaten bidra med ekstraordinære tiltak til ytterli­
gere skolering av arbeidsstokken.
De tiltaksmidlene som Regjeringen har foreslått i bud­
sjettet, er ikke nok til å imøtekomme denne industriens
behov. Derved bidrar Regjeringen til å skape usikkerhet
for framtida hos de ansatte og usikkerhet i bedriftsledel­
sen fordi man ser at verdifull og helt nødvendig kompe­
tanse forsvinner fra bedriftene. Resultatet blir dessuten
stor frustrasjon i lokalsamfunnene.
For meg ser det ut til at Regjeringen har en manglende
styringsvilje og en manglende evne til å se og til å løse de
problemene som denne industrien står overfor.
Regjeringen kan gjøre noe for å få fortgang i dette og
derved skape nytt håp for de mange tusen som nå føler at
framtida er utrygg. For eksempel kan Regjeringen frem­
me følgende tiltak:
1. Stille krav til oljeselskapene om at det skal startes
utbygging på de felter de har fått konsesjon for.
Dagens oljepris gjør at mange av disse feltene nå er
lønnsomme. De selskap som sitter på disse feltene, og
som ikke er villige til å komme i gang nå, bør få klar
beskjed om at de ved neste anbudsrunde stiller med et
handikap. Det kan ikke lenger aksepteres at selskapene
trenerer utbyggingen i påvente av enda bedre skattebe­
tingelser enn det som nå eksisterer.
2. Leverandørindustrien selv må gis mulighet til utbyg­
ging og utvinning av marginalfelt på norsk sokkel.
3. Det må etableres betydelig flere plasser under arbeids­
markedstiltakene, slik som Arbeiderpartiet har fore­
slått, og det må utarbeides en egen tiltakspakke for å
holde på og utvikle kompetansen i disse næringene.
Også det slik som Arbeiderpartiet har foreslått.
4. Regjeringens foreslåtte bevilgning på 100 mill. kr til
prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren
er gledelig, men beløpet bør økes ytterligere. På
samme måte bør midler til utviklingskontrakter også
økes.
For Aker Verdal er det dessuten viktig at staten tar et
betydelig ansvar i forhold til en utbygging av dypvanns­
kai på industriområdet hvor Aker holder til. En slik sat­
sing er helt nødvendig for den totale industriutvikling
som skal og må komme i denne regionen. Den må også
ses i lys av at Norske Skog har planer om bygging av et
kraftvarmeverk på Skogn, en satsing som Regjeringen
dessverre ikke har den nødvendige forståelse for.
Jeg håper at Regjeringen nå i sitt videre arbeid er vil­
lig til å komme Arbeiderpartiet i møte på de punkter som
jeg her har berørt, og det bør da fortrinnsvis skje gjen­
nom et samarbeid om neste års statsbudsjett. På den må­
ten vil Arbeiderpartiet sammen med Regjeringen bidra til
at industrisysselsettingen blir opprettholdt på et høyest

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
126
mulig nivå. Derved bidrar vi sammen til å ta et ansvar for
tryggheten for enkeltmennesker og for en sikring av helt
sentrale forutsetninger for at lokalsamfunn skal kunne
eksistere og fungere, nemlig at det finnes trygge og lønn­
somme arbeidsplasser.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den
reglementsmessige tid snart er omme, og foreslår at møtet
fortsetter inntil taler nr. 37 er ferdig.
-- Det ser ut til å godkjennes.
Lars Arne Ryssdal (H): Norge er i en unik posisjon
ved århundreskiftet. Vi har en nasjonal økonomisk for­
mue som gir oss et stort potensial til å videreutvikle in­
frastruktur, utdanningssystem og velferdsordninger i en
stadig tøffere konkurranse i det internasjonale samfunn.
Men mentaliteten både i befolkning og det politiske
miljø må endres dersom vi skal lykkes. Der vi i Norge
har vært vant til å diskutere utfordringer rundt arbeidsle­
dighet, blir det i årene fremover en vel så stor utfordring
å skaffe nok arbeidskraft til satsinger i konkurranseutsatt
næringsliv, innen utdanning og omsorgsoppgaver. Den
nye utfordringen blir å få oppmuntret flere til å stå lenger
i arbeidslivet, til å rive ned generasjonsbarrierer, å skape
et mer fleksibelt arbeidsmarked og å slippe til en større
andel innvandrere i arbeidsmarkedet.
Pensjonene i folketrygden må sikres av denne genera­
sjonen, vi kan ikke overlate finansieringen av de neste ti­
års pensjoner til neste generasjon skattebetalere.
Norge må utvikle en energipolitikk som tar hensyn til
vår posisjon som energileverandør, og som ikke først og
fremst begrenses av seminardiskusjoner fra Natur og
Ungdom.
Norsk skole må ta steg mot høyere kvalitet. Den skal
bli verdens beste. Vi må gi en bedre utdanning rettet mot
behovene til dem som faller gjennom i dagens skolesys­
tem. Vi må sikre at universiteter og høyskoler kan utvikle
spisskompetanse hos studentene, ikke minst ved at forut­
setningene bl.a. i realfag bedres hos dem som blir tatt
opp i høyere utdanning.
Vi ser fra andre land at der går det i en helt annen ret­
ning enn det vi har en tendens til når vi diskuterer poli­
tikk her. I Spania har man fått en konservativ regjering
som på få år har maktet å få landet på vei mot nordeuro­
peisk nivå økonomisk sett, med stabile offentlige bud­
sjetter og stabile priser. Finland har nå EU­formannska­
pet og sitter i førersetet når det gjelder å få en ny politikk
rettet mot Russlands plass i et nytt Europa. I Danmark og
Sverige diskuterer de lavere bedriftsbeskatning, ikke
høyere. Og i Tyskland og Storbritannia har man sosial­
demokratiske regjeringssjefer som har tatt over etter kon­
servative, og som har trukket lærdommer fra sosialdemo­
kratiske feilgrep i fortiden.
I et felles dokument fra Tony Blair og Gerhard
Schröder heter det bl.a. at arbeidet med å fremme sosial
rettferdighet blir av sosialdemokratiet til tider blandet
sammen med likhet i utkomme. Resultatet var en negli­
sjering av betydningen av å belønne innsats og ansvar og
gjorde at sosialdemokratiet ble knyttet til konformitet og
middelmådighet, snarere enn oppmuntring til kreativitet,
mangfold og kvalitet. Arbeidsinnsats ble beskattet stadig
hardere. Og videre: Middelet for å oppnå sosial rettfer­
dighet ble knyttet til stadig å øke offentlig forbruk uav­
hengig av hva man oppnådde, eller hvilken betydning
den resulterende skattlegging fikk på konkurranseevne,
sysselsetting og levestandard.
Det siste kan for så vidt også være en replikk til
Grethe G. Fossum, som hevdet at Høyre alltid i sin sjel
var opptatt av de rike. Nei, det som er riktig, er at Høyre
er opptatt av at flere enn staten må ha kapital til å bidra til
verdiskaping og til å investere i nye arbeidsplasser. Un­
der Willoch­regjeringen ble det en jevnere inntektsforde­
ling i Norge bl.a. fordi flere kom i arbeid.
I Norge peker skissene om et budsjettforlik mellom
sosialdemokrater og Regjeringen i motsatt retning av det
deres politiske feller i Europa taler om.
Det forlik vi ser konturene av, formes av kortsiktige
interne behov, ikke av langsiktig horisont. Det er på nytt
historien om den blinde som skal lede den halte. En re­
gjering som mangler horisont med hensyn til hvor den
vil, skal lede et skadeskutt arbeiderparti ut av en plagsom
intern krisestemning. Skissen til forlik er tuftet på en for­
delingspolitikk som peker i en helt annen retning enn det
selv sosialdemokratene i Europa nå erkjenner.
Arbeiderpartiets problemer etter valget har overskyg­
get at trontalen var uten de viktige nye ideene om hvor
Norge bør orientere seg. Fortsatt svarer Bondeviks
mannskap «kommisjon» hver gang nye problemer brin­
ges opp i norsk debatt. En slik regjering kan nok leve
med at statsbudsjettet som helhet har fått stempelet grått.
Verre blir det når trontalen -- budsjettets motstykke -- er
like fargeløst. Og ille blir det når Regjeringen ved å velge
politisk bigami som samlivsform, heller ikke har noen
politisk kurs den vil følge, men er fornøyd med vingling
fra side til side.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Asmund Kristoffersen (A): Representanter for re­
gjeringspartiene og Regjeringen har sagt at det er gjen­
nom samarbeid med Arbeiderpartiet at en kan få til en
politikk for utjevning av forskjellene i samfunnet og rett­
ferdig fordeling. Vi tar denne erkjennelsen på alvor, ak­
septerer å stemme for kontantstøtten på ca. 3 milliarder
kr, selv om vi mener at denne ordningen er hinsides all
fornuftig bruk av offentlige penger, og inngår forhandlin­
ger for å få til en dreining av politikken bort fra høyre­
partiene og over på Arbeiderpartiets politikk.
Arbeiderpartiet vil bare stille seg bak et forhandlings­
opplegg som på grunnleggende områder fører til utjev­
ning mellom folk og som sikrer gode offentlige tjenester
innenfor bl.a. omsorg, helse, skole, barnehage og gode
ordninger for familiene. Vi akter ikke å drive noen form
for spill verken for galleriet eller som ledd i taktiske
manøvre foran kommende valg. Vi ønsker resultater der
vi kan stå oppreist og si til det norske folk: Dette har vi

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 127
fått til i et samarbeid med andre for å skape et mer hu­
mant samfunn.
På Sosial­ og helsedepartementets område har Arbei­
derpartiet og regjeringspartiene i denne perioden hatt et
konstruktivt samarbeid om så godt som samtlige vesent­
lige områder. Men Regjeringens budsjettsamarbeid de to
siste årene med høyrepartiene har lagt visse føringer i en
uheldig retning som nå kan reverseres. Jeg vil derfor un­
derstreke noen områder som for Arbeiderpartiet er ve­
sentlige.
Folketrygden er velferdssamfunnets aller viktigste
bærebjelke. Det er ytterst viktig at stortingsflertallet klart
sier fra at slik skal det også være for framtidige genera­
sjoner. Det er noen som ser seg tjent med å så tvil om fol­
ketrygden vil fortsette å være folks grunnforsikring bl.a. i
forhold til pensjoner. Private aktører på forsikringsmar­
kedet og politikere på høyresida synes å ha interesse av å
reise denne tvilen. Jeg og mitt parti mener at å håndtere
folketrygdens utgifter er mer et spørsmål om holdning
enn om økonomisk evne.
Pensjonssystemet i folketrygden har to hovedformål:
-- for det første å sikre alle pensjonister en viss minste­
standard uavhengig av tidligere inntekt og innbetaling
før pensjoneringen
-- for det andre å sikre pensjonistene en inntektsstandard
som står i rimelig forhold til inntekten som yrkesaktiv
Derfor må utviklingen av grunnbeløpet som danner
grunnlaget for pensjonssystemet, reguleres slik at de
trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de
lønnstakere det er naturlig å sammenligne med.
Arbeiderpartiet tok opp dette spørsmålet ved siste
trygdeoppgjør og fikk flertall for at retningslinjene for
reguleringen av grunnbeløpet skulle bygge på dette. Det­
te er nødvendig for å bevare folks tillit til folketrygden.
Videre må en gjeninnføre sykelønnen for lavtlønte fra
1. januar 2000 etter at regjeringspartiene sammen med
Høyre og Fremskrittspartiet fjernet folketrygdens utbeta­
ling av lønn for dem som tjente mindre enn ca. 57 000 kr.
Så må en avlyse planer om å klusse med avtalefestet
pensjon. Fagorganiserte har gjennom det inntektspolitis­
ke samarbeidet og i omforente avtaler med arbeidsgiver
avstått lønn for å ta ut noe av dette i bedre pensjonsord­
ninger. Den ene parten kan ikke sette strek over inngåtte
avtaler!
Jeg mener at Regjeringen nå må sette fart i arbeidet de
er pålagt av Stortinget for å få til et system som skjermer
storforbrukere av helse­ og omsorgstjenester mot sky­
høye egenandeler. Mange som har folketrygden som inn­
tektsgrunnlag, har egenandeler de ikke kan tåle.
Det er positivt og selvsagt at gjennomføringen av om­
fattende helse­ og omsorgsreformer følges opp. De aller
fleste reformene ble enten tilrettelagt av regjeringen Jag­
land eller satt ut i livet i denne perioden. På denne måten
har sentrumsregjeringen og Arbeiderpartiet lagt grunnla­
get for en god utvikling av Helse­Norge. Men jeg vil
peke på ett forhold som må få nærmere oppmerksomhet:
Selv om vi har satset på til dels kostnadskrevende refor­
mer, synes sykehusenes økonomi å være slik at den ikke
sikrer en forsvarlig drift. Det kan se ut som virkningene
av de justeringer som gjøres av innsatsstyrt finansiering,
setter mange sykehus og dermed pasienter i en svært
vanskelig situasjon.
Hans J. Røsjorde (Frp): Tidligere i dag i et replikk­
ordskifte med parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti
fikk jeg en liten dragelse for at jeg hadde angrepet ham
på et område som ikke var tiltenkt meg som leder av for­
svarskomiteen. Jeg fikk nærmest en dragelse for at jeg
ikke hadde befattet meg med forsvars­ og sikkerhetspoli­
tikk. Det har jeg tenkt å rette opp i dette innlegget. Og
når utenriksministeren sitter her, gir det meg i tillegg en
ekstra kjærkommen anledning og stimulans.
I dagens situasjon står vi overfor en utfordring i vårt
forhold til Europa og den sikkerhetspolitiske delen av
dette samarbeidet. Vi har selv gjennom en folkeavstem­
ning brakt oss i en situasjon hvor vi klart står utenfor,
men hvor vi fortsatt står i et klart avhengighetsforhold til
NATO. I denne balansegangen skal vi altså begi oss vi­
dere inn i den sikkerhetspolitiske utfordringen som ligger
foran oss. Jeg har stor tiltro til at Regjeringen vil greie å
finne veier så langt det er mulig å finne dem, i forhold til
det europeiske sikkerhets­ og forsvarspolitiske samarbei­
det som er i ferd med å utvikle seg.
Derimot er jeg noe mer i tvil om man fra Regjeringens
side vil greie å ivareta den helt nødvendige oppretthol­
delse av vårt gode forhold til USA, fordi vi i den situa­
sjonen vi har brakt oss inn i, fortsatt vil være like avhen­
gig av USA som vi var under den kalde krigen, som en
sikkerhetspolitisk garantist for Norge. Med et sikkerhets­
politisk tyngdepunkt skiftet vekk fra våre områder blir
dette ikke mindre viktig. Derfor er det viktig at Regjerin­
gen og Stortinget i utviklingen av politikken på det sik­
kerhetspolitiske området ivaretar de transatlantiske for­
bindelser på en måte som gjør at det ikke reises tvil om
på hvilken måte vi forholder oss til USA. Selvsagt betyr
ikke det at man skal legge seg flat for ethvert initiativ
som måtte komme fra USA, men det forutsetter at vi er
våkne og observante i vårt forhold for å skape bredest
mulig forståelse for helt spesielle norske behov, også i en
usikker fremtid. Det mangler ikke på beskrivelser av
usikkerhet og uforutsigbarhet.
Jeg har lyst til å peke på -- selv om mange vil si at det­
te er å minne om fortiden i altfor sterk grad -- konsekven­
sen av Ottawa­avtalen og mineprotokollen. Det har kon­
sekvenser for forhåndslagring, som er et viktig bindeledd
for oss i vår relasjon til USA. Som en konsekvens av
Ottawa­vedtaket er USA i ferd med å utvikle antiperso­
nellminer som vil kunne svare til den protokoll som er
inngått. Men det vil ta lengre tid enn den fristen vi har i
forhold til vår forhåndslagring. Utfordringen vil ganske
klart ligge på norske hender. Derfor er det viktig at vi fin­
ner ut på hvilken måte vi skal løse den situasjonen vi selv
har brakt oss opp i, for ikke å risikere at forhåndslagrin­
gen opphører som en følge av uforsiktig håndtering fra
norsk side.
CFE­avtalen er en annen viktig bit. I den slutthåndte­
ring som vi nå står foran, er vi i den situasjon at taket for
hvor mange pansrede personellkjøretøyer vi kan ha her i

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
128
landet, mer eller mindre er nådd. Det å ta hjem de kjøre­
tøyer som vi bruker i våre operasjoner i utlandet, vil anta­
kelig bety at man skaller opp i dette taket. Samtidig er
det slik at Russland får anledning til å øke tallet i flanken
fra 580 til 2140 slike kjøretøyer. Da må det være en ut­
fordring for Regjeringen å bringe en viss balanse inn i
dette, slik at ikke våre leasede pansrede personellkjøre­
tøyer nærmest blir stående på grensen fordi man ikke kan
ta dem inn. Det er en utfordring som Regjeringen må ta
innover seg.
I tillegg vil jeg peke på New Agenda, som var oppe
tidligere i FN. Norge avstod fra å stemme for forslaget
fra New Agenda ved siste behandling i FN­sesjonen. In­
gen andre NATO­land støttet denne resolusjonen, og
Norge og vår utenriksminister må bestrebe seg på ikke å
gjøre det dårligere enn han gjorde det sist, ved å la være å
stemme. Det ville bringe oss i en ganske håpløs situasjon
som NATO­land hvis vi skal bli å anse nærmest som et
fotnoteland når det gjelder dette. Det synes jeg er noen av
de utfordringer som Regjeringen står overfor i vårt sik­
kerhetspolitiske forhold.
Mimmi Bæivi (A): Arbeiderpartiet vil fortsatt holde
på målet om at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret skal
opprettholdes, og da må selvsagt etablering av arbeids­
plasser innenfor nye vekstnæringer som reiseliv, ny tek­
nologi, mineraler, offshore og olje danne basis for både
stabilitet og utfordringer i distriktene. Men det avgjøren­
de er hvordan primærnæringene fortsatt skal kunne sikre
livskvalitet og viktige arbeidsplasser for både kvinner og
menn. For Nord­Norge og Finnmark spesielt er fiskeri­
næringen den viktigste primærnæringen. Det er i denne
næringen vi har mange mennesker med stor kunnskap og
kompetanse -- nok kunnskap til å ta de rette veivalgene i
en positiv utvikling. Men satsingen vil selvsagt koste.
Det tradisjonelle nordnorske næringslivet blir ofte fram­
stilt som et næringsliv med høy arbeidsledighet, mangel
på kapital, lav kompetanse, et næringsliv som er råvare­
orientert og avhengig av overføringer fra staten. Men
Nord­Norge er et ressursrikt område, vi har rike fiskeres­
surser, ren natur og store energiressurser. Hvorfor går det
da ikke så bra med den nordlige landsdelen? Jeg mener at
rettighetene og styringen over disse ressursene igjen må
tilbake til landsdelen. Da vil behovet for overføringer bli
atskillig mindre. Problemet for f.eks. Finnmark er ikke
overkapasitet i flåten, men at fylket over lang tid har tapt
fangstandeler og fiskerettigheter. Andre utfordringer er å
utvikle en variert flåte som kan gjøre Nord­Norge mindre
avhengig av russeleveransene. En nasjonal oppgave må
være fornyelse av fiskeflåten.
En annet område som bør settes i fokus, er forskning,
utdanning og markedet. Her må det et mye større samar­
beid til mellom bedrifter, næringen og forskningen. Det
er også et stort behov for utbygging og vedlikehold av
fiskerihavner langs hele kysten. De årlige statlige bevilg­
ningene til fiskerihavneformål har ikke stått i forhold til
de utfordringene vi står overfor. Dette er rammevilkår og
forutsetninger som må legges til grunn for å gi den beste
garantien for at det fortsatt skal bo mennesker her som
kan høste av havet. Når jeg er inne på temaet fisk, kan
jeg ikke unnlate å nevne sikkerhetsopplæringen for fiske­
re. Altfor mange fiskere har de siste årene omkommet på
havet. Da er det utrolig at støtten til sikkerhetsopplæring
er skåret ned. Erfaringen viser at slik opplæring nytter.
Det må være det offentliges ansvar å få ned dødstallene.
Ennå er det færre unge mennesker i nord som tar høy­
ere utdanning. En må fortsette å motivere disse til brede­
re utdanning slik at også de skal kunne utvikle seg i det
kunnskapssamfunnet som kommer i større og større grad.
Selv om flere tar utdanning, mangler vi helt i nord en
bredde i arbeidslivet som gjør det attraktivt og spennende
for dem å bli i landsdelen. Vi trenger dem for å få til vi­
dere vekst og utvikling. Utbyggingen av Snøhvit er et
prosjekt som kan være en av nøklene til sysselsetting, bo­
setting og verdiskapning i nord. Det vil kunne bli den
nærings­ og industriutbygging som vi trenger. Snøhvit
vil kunne representere en ny næring med store utvik­
lingsmuligheter gjennom økt kompetanse og også være
med på å endre den skjeve fordelingen mellom antall of­
fentlige og private arbeidsplasser. Et petroleumsmiljø i
Nord­Norge og i Barentshavet gir et godt utgangspunkt
for Barentsregion­samarbeidet og gir signaler om Norges
fortsatte satsing og innflytelse i nordområdene.
Flere og flere kvinner har i dag frihet til å ta utdan­
ning, noe som er svært positivt for samfunnet. Kvinner
ønsker å realisere sine evner og kunnskaper og flytter dit
det er arbeid. Den bredden i arbeidsmarkedet som kreves
for å få disse kvinnene til å bli også i distriktene, er ikke
til stede. SND må her bli et enda bedre redskap når det
gjelder kvinnerettede tiltak. Vi er kommet et skritt på
veien, men det er lenge til vi kan slå oss på brystet og si
at kvinner får sin rettmessige del av offentlige midler
som brukes til næringsutvikling.
Det er viktig at det fra SNDs side jobbes med ulike
strategier og på ulike områder. Kvinner er en viktig grup­
pe i jobbskapingssammenheng. Derfor skal de heller ikke
ta til takke med smuler.
Næringspolitikk og velferdspolitikk er to sider av
samme sak. Har vi ikke en god næringspolitikk og et ro­
bust næringsliv, har vi ingen garanti for en videreutvik­
ling av velferdssamfunnet. Arbeiderpartiets mål om en
stabil økonomisk politikk er en garanti for at vi skal få
dette til.
Statsråd Jon Lilletun: Det kan ikkje vere tvil om at
informasjons­ og kommunikasjonsteknologien er ei av
dei mest sentrale drivkreftene i utviklinga av kunnskaps­
samfunnet. Det er difor med glede Regjeringa kan pre­
sentere eit budsjett der ein har fått til ei satsing på IKT.
Regjeringa gjer i budsjettet for neste år framlegg om å
firedoble den statlege IKT­innsatsen ved å leggje inn
150 mill. kr i friske midlar slik at vi får ein auke frå 50 til
200 mill. kr. Med denne IKT­pakka på i overkant av 800
mill. kr over fire år er vi fullt på høgd med dei satsingane
som finn stad i Sverige, Danmark og Storbritannia når
det gjeld å prioritere IKT i skulen.
Noko av det som vil bli prioritert fyrst, er å betra IKT­
kompetansen blant lærarane. Det vil bli satsa både på å

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 129
sikre IKT i grunnutdanninga for alle nye lærarar og på å
styrkje arbeidet med IKT i etter­ og vidareutdanninga for
lærarar som er i arbeid. Målet er at lærarane ikkje berre
skal bli personlege brukarar, men profesjonelle brukarar.
Det finst ikkje einskildgrep som løyser alle problem
innan IKT og utdanning. Regjeringa legg difor opp til
innsats også på andre område, det gjeld både Internett­til­
gang og forsking og utvikling av IKT som pedagogisk
hjelpemiddel. Den nye planen for IKT i utdanninga --
2000­2003 -- vil syne Regjeringa sine mål for heile ut­
danningssektoren, men i fyrste omgang legg vi opp til ei
særskild prioritering av å utvikle ungdomstrinnet i
grunnskulen.
Som ein del av reformarbeidet er det gitt midlar til
kompetanseutvikling og forsøks­ og utviklingsarbeid.
Dei midlane som ikkje var tenkt vidareførte frå reformar­
beidet, vert no likevel vidareførte, og som ein del av sku­
lepakka legg Regjeringa inn friske midlar slik at vi får
meir enn ei fordobling av midlane som går til kompetan­
seutvikling. Det vil seie at vi neste år får om lag 160 mill.
kr som går til kompetanseutvikling, og vi må attende til
1970­talet og forsøksråda for å finne tilsvarande satsing
på kompetanseutvikling i skulen.
Framlegget til statsbudsjett for 2000 inneber også ei
satsing på forsking, med ein samla vekst i forskingsløy­
vingane på 7 pst. Den første avkastninga frå forskings­
fondet, det vil seie halvårsverknaden på 90 mill. kr, blir
fordelt til langsiktig, grunnleggjande forsking. Løyving­
ane til forsking som gjeld informasjons­ og kommunika­
sjonsteknologi og energi og miljø, aukar monaleg, og
bygginga av eit nytt havforskingsfartøy tek til. Vi har
skjerma forskingsløyvingane ved universitet og høgsku­
lar, sjølv om talet på studieplassar vert redusert.
St.meld. nr. 39 for 1998­99, Forskning ved et tidsskil­
le, vart lagd fram i juni i år. Sjølv om meldinga enno
ikkje er handsama i Stortinget, har Regjeringa i stor grad
valt å fylgje opp prioriteringane i meldinga i budsjett­
framlegget for 2000. Satsinga på forsking må ta til no for
å nytte den optimismen som meldinga har skapt i for­
skingsmiljøa i arbeidet for eit nyskapande Noreg. Stor­
tinget har òg i fleire store debattar synt at dei har am­
bisjonar når det gjeld forsking. Eg ser difor fram til stor­
tingsbehandlinga av forskingsmeldinga seinare på haus­
ten.
Den tredje store satsinga for neste år er oppfylginga
av kompetansereforma. Regjeringa vil innføre ein rett for
vaksne som ynskjer å ta vidaregåande opplæring og som
ikkje tidlegare har fullført slik opplæring. Dette vil vere
eit svært viktig steg i retning av å oppfylle målet om at
det skal vere mogleg for alle vaksne å auke sin kompe­
tanse. Ein slik rett vil verte komplisert å utforme, og det
må takast omsyn både til dei vaksne sine behov for tilret­
telegging av opplæringa, og til om fylkeskommunane får
høve til å oppfylle ein slik rett i periodar med auka sø­
king. Regjeringa vil kome attende til Stortinget med den­
ne saka til våren.
Regjeringa har foreslått å løyve 180 mill. kr til ulike
tiltak i samband med kompetansereforma. Av desse er
det foreslått 50 mill. kr som den fyrste løyvinga til kom­
petanseutviklingsprogram, slik det vart føresett i inn­
tektsoppgjeret i vår. Prosessen med å definere innhald og
organisering av programma er allereie godt i gang i full
forståing med partane i arbeidslivet. Det er også lagt opp
til at SND kan styrkje sin innsats retta mot kompetanse­
utviklingsprogram i 2000.
Vidare er det foreslått å løyve midlar til regelendrin­
gar i Statens lånekasse for utdanning, m.a. for å gjere ut­
danning meir tilgjengeleg for vaksne. Det er også fore­
slått midlar til å vidareutvikle eit system for dokumenta­
sjon og verdsetjing av realkompetanse inn mot vidaregå­
ande opplæring og til å auke statstilskotet til kurs som
fører fram til eksamen på vidaregåande nivå i regi av stu­
dieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar. Det er i
tillegg foreslått å løyve midlar til å kartleggje behovet for
og setje i gang forsøk med grunnskuleopplæring for
vaksne, og til å utvikle undervisningsmodellar som er til­
passa behova og livssituasjonen til vaksne.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er brei politisk
semje om at det å satse på utdanning er nødvendig for å
utjamne forskjellane i samfunnet. Med Regjeringas opp­
legg for neste års statsbudsjett vil nok skule­ og utdan­
ningssektoren bli svekt dersom det ikkje blir semje om å
auke dei frie midlane til kommunane. Kommunane vil få
store problem dersom dette ikkje blir gjort, ikkje minst
med tanke på at fleire tusen nye elevar skal fasast inn i
utdanningssystemet. Her bør det vere positiv vilje der­
som me alle meinte noko med å satse på utdanning i årets
valkamp.
I Voksenåserklæringa hadde Regjeringa store am­
bisjonar m.a. med omsyn til å auke stipendordninga til
studentar og senke elevtalet i grunnskuleklassane. Me
veit at desse tiltaka vil koste mange pengar. Mitt spørs­
mål til statsråden er om dette er ambisjonar som framleis
står ved lag, og som er høgt prioriterte på lista til Regje­
ringa.
I mars 1998 reiste eg ein interpellasjon om å fram­
skaffe ein handlingsplan for lærarrekruttering. Regjerin­
ga lova å legge fram denne handlingsplanen i april­mai i
år. Seinare vart dette endra til september, og det siste eg
har høyrt, er nå i slutten av denne månaden. Denne hand­
lingsplanen var svært mykje omtalt i valkampen, som eit
av dei viktigaste dokumenta som Stortinget nå ventar på.
Og mitt spørsmål til statsråden blir om han nå kan seie
når meldinga eventuelt vil kome til Stortinget.
Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld kommuneopp­
legget, har ein brukt det same systemet når det gjeld
overføringar til skulane som både føregåande regjeringar
og denne regjeringa tidlegare har brukt. Det har altså
ikkje vore brukt noko nytt system i år -- det har ikkje au­
tomatisk vore regulert når elevtalet har gått ned, og heller
ikkje når det har gått opp.
Når det gjeld påstanden om at det vil verte ei inn­
stramming, er realiteten at det er ein realauke i utdan­
ningsbudsjettet. Det er ein vekst på 4,3 pst., som er godt

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
130
over det som er prisstiginga, og eg har i mitt innlegg då
sagt at kan hende den auka satsinga kjem. Det som er re­
aliteten, er at vi har prioritert aller fremst lærarkompetan­
se og IKT­satsing. Vidare har vi prioritert å gjennomføre
kompetansemeldinga, slik som den var lovd i forhold til
partane i inntektsoppgjeret, og like eins har vi prioritert å
gjennomføre oppstartinga av satsinga på forsking -- alt
viktige nysatsingar. Difor er det absolutt nysatsing i dette
budsjettet. Det er prioritert framfor dei tiltaka som gjeld
stipend og klassetal, som representanten Oppebøen Han­
sen omtalar. Når det gjeld det med ungdomsskulen og ta­
let på elevar i klassen, set vi i gang med eit forsøk for
auka lærardekking etter eit anna system.
Når det gjeld handlingsplanen for lærarrekruttering,
seier eg meg lei for at den ikkje er komen tidlegare. Det
er eit svært omfattande og vanskeleg arbeid. Eg kan stad­
feste at mi målsetjing er å leggje den fram i løpet av ok­
tober, og då håpar eg at vi kan få ein spennande disku­
sjon om den her i Stortinget.
Inge Lønning (H): Statsråden svarte vel på et litt an­
net spørsmål enn det representanten Oppebøen Hansen
stilte. Han spurte ikke hva som var statsrådens målset­
ting, for den har det aldri vært noen tvil om -- like siden
april/mai i år har den målsettingen vært god -- han spurte
om statsråden kan garantere at meldingen vil bli lagt
frem i løpet av oktober måned. Svaret på det spørsmålet
skulle også jeg gjerne ha hørt.
Det som gjør at det er beklagelig, ja til og med mer
enn beklagelig, at akkurat det viktigste leddet i satsingen
på skolen er blitt utsatt og utsatt og mangler hittil, er jo at
det av den grunn er vanskelig å danne seg noe klart inn­
trykk av om det er noen helhet i statsrådens planer for
satsing på skole og utdanning.
I det budsjettforslaget som er lagt frem, er det ikke
mulig å spore noe som kan fortelle at det vil være noen
substans i lærerrekrutteringsmeldingen. Og det er vel en
alminnelig oppfatning blant alle som kjenner utfordrin­
gene norsk skole og utdanning står overfor, at nettopp re­
krutteringen av kvalifiserte lærere og det å beholde kvali­
fiserte lærere er den viktigste nøkkelfaktoren i hele bil­
det, dersom vi skal lykkes fremover.
Statsråden hevdet at det er en betydelig opptrapping
av forskningsinnsatsen. Det er ingen, tror jeg, som ved å
lese statsbudsjettet har vært i stand til å se den opptrap­
pingen. Det er heller ikke lett å se at det nye forsknings­
fondet som skulle komme i tillegg til satsingen for øvrig,
virkelig kommer i tillegg når halvparten av de 90 millio­
nene som føres til inntekt, skal graves ned på Fornebu for
å lage et senter for framifrå forskning Ingen vet hva dette
skal inneholde, og ingen vet hvor kompetansen skal hen­
tes fra.
Det er for meg umulig å se at det forslaget Regjerin­
gen har lagt frem, virkelig innebærer noen satsing når det
gjelder forskning og utdanning.
Statsråd Jon Lilletun: Det er vanskeleg å sjå heil­
skap og substans, seier representanten Lønning. Det å
satse så kraftig på lærarkompetanse som vi gjer her, i
kombinasjon med IKT, lærarrolla og nyutvikling nedan­
frå i skulen, er heilskap og substans. Høgre har påstått
gjennom valkampen at den satsinga dei lanserte når det
galdt kompetanseutvikling i skulen, etterutdanning, var
offensiv i revidert nasjonalbudsjett. No satsar vi mykje
meir enn Høgre føreslo i revidert nasjonalbudsjett. Det
må vere ei rimeleg bra satsing.
Så til det med lærarrekruttering. Eg har registrert at eit
av dei tiltaka som Høgre er oppteke av, det med lønn som
representanten Lønning gjekk ut og skisserte, frå 50 000
til 100 000, frå 3 til 7 milliardar, har ikkje partileiaren stilt
seg bak, og det er jo ikkje akkurat presist heller, det som
er kome frå representanten Lønning i så måte.
Eg erkjenner at det har teke ein del månader meir enn
det som var målsetjinga mi, og det er for å få ei heilskap­
leg melding med ein god substans. Eg tek gjerne kritikk
for at det har teke så lang tid. Eg kan nok seie at det er
andre ting som har teke lengre tid tidlegare, men eg må ta
ansvaret for at vi ikkje har klart det på denne tida. Den
vil altså kome innan oktober, slik som eg sa.
Det er vanskeleg å sjå veksten når det gjeld forskings­
løyvingane, seier representanten Lønning. Då kan eg vise
til NIFU, som akkurat i dag har kome med tala sine. Det
er ikkje Regjeringas organ, verken Finansdepartementets
eller Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementets,
det er eit uavhengig forskingsinstitutt som har gått gjen­
nom dette. Dei har korrigert Regjeringas tal med det dra­
matisk høge talet 0,1 pst. -- det er ikkje 7,1 pst. vekst, det
er 7 pst. Eg tykkjer vi har treft godt, og eg er stolt av
forskingsløyvingane.
Kristin Halvorsen (SV): Fra SVs side har vi i grun­
nen savnet statsråd Lilletun i løpet av valgkampen. Der
skulle vi gjerne hatt gode, gamle Lilletun i fri flyt, slik
som vi kjente Opposisjons­Lilletun.
Det er jo -- tror jeg -- et faktum at Lilletun fikk til mer
på utdanningssektoren i opposisjon sammen med Høyre
og SV, for sentrum, Høyre og SV hadde flertall forrige
stortingsperiode og fikk til mye på utdanningssektoren,
mens ambisjonsnivået nå er kraftig jekket ned.
Vi skulle gjerne ha utstyrt Lilletun med litt mer pen­
ger til litt mer satsing, for vi har særlig en ungdomsskole
som hadde fortjent en mye større politisk oppmerksom­
het, færre elever i klassen, opprustede lærere, mulighet
for å flytte undervisningen ut, få spennende folk inn,
mens virkeligheten rundt omkring i klasserommene man­
ge steder pr. i dag er at de kanskje har råd til halvannen
bussbillett i løpet av en hel høst. Det blir det kjedelig og
dårlig undervisning av, som ikke oppfyller læreplanen.
Nå har det fra regjeringshold vært sagt at skolen må
vente, vi skal innføre en stor reform når det gjelder eldre­
omsorgen. Den må komme først, og så må skolen kom­
me deretter. Men det er en ganske gammeldags, avleggs
måte å tenke utdanning på, for utdanning er investering i
framtidens kunnskaps­ og kompetansesamfunn, og hvis
vi ikke foretar nødvendige investeringer, har vi også lite
å høste. Kan jeg få vite om statsråd Lilletun er enig i at
utdanning må vente, og at alle løftene i Voksenåserklær­
ingen, som er Regjeringens erklæring til velgerne i løpet

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt
1999 131
av en fireårsperiode, ikke lar seg realisere, for om to år er
den perioden faktisk ute!
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg seie at det alltid er
kjekt å vere sakna, og det at representanten Halvorsen
har sakna meg, set eg pris på. Eg trur i og for seg at re­
presentanten Halvorsen og undervisningsministeren i
stor mon har felles syn på kva som er nødvendig i skulen,
og kva som på ein måte kan fornye ungdomsskulen. Det
er vi i gang med, ikkje med så mykje midlar som repre­
sentanten Halvorsen har å setje inn, men vi er i gang med
det fornyingsarbeidet. Og tenkinga vår rundt det er fak­
tisk teken godt imot ute.
Så seier representanten Halvorsen at Lilletun fekk til
meir i opposisjon enn som minister. Ja, eg vedkjenner
meg at eg trur eg fekk til mykje i opposisjon, men sam­
stundes må eg seie at av og til skulle eg ynskje at òg re­
presentanten Halvorsen hadde fått seg ein tur innom re­
gjeringskontora. Det trur eg faktisk hadde vore ein opp­
dragande situasjon i ein prosess for livslang læring. Det
har representanten Lilletun fått erfare som minister, og
det trur eg òg representanten Halvorsen hadde fått høve
til å erfare.
Eg er glad for at ho vil utstyre meg med meir pengar,
men samstundes er det her ein start på ei realopptrapping.
Det er fyrste gongen det er ei så stor satsing både på IKT
og etterutdanning -- utan omsyn til regjering -- som det er
i år. Både finansministeren, statsministeren og eg har
sagt at no er det skulen sin tur, og vi har halde i budsjettet
det vi lovte i valkampen. Voksenåserklæringa gjeld, som
representanten Halvorsen sa, ut heile perioden, og det er
heilt klårt vår målsetjing å auke kraftig den opptrappinga
som har skjedd i år, i neste års budsjett.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Kommunevalkam­
pen fortalde oss at det er brei politisk semje i det politis­
ke miljøet om å satse på skule og utdanning i framtida.
Regjeringa hadde store ambisjonar i Voksenåserklæringa
si for to år sidan. Enkelte av punkta er innfridde, men det
står att ein del område som Regjeringa enno ikkje har
teke tak i, men eg forstår at statsråd Lilletun har vore på
vaksenopplæring for livslang læring.
For Arbeidarpartiet er det grunnleggande viktig at
folk har eit arbeid å gå til, av to grunnar: For det fyrste er
det å ha arbeid ein stor verdi i seg sjølv, og for det andre
er høg sysselsetting viktig for å sikre velferdssamfunnet i
framtida. I eit samfunn som er prega av store og raske
teknologiske endringar, er det avgjerande viktig å satse
på kompetanse og etterutdanning.
For Arbeidarpartiet har retten til utdanning alltid vore
knytt til fordeling. Det ligg ein alvorleg trussel om urett­
ferdig fordeling, manglande deltaking, aukande arbeids­
løyse og sosiale problem for samfunnet som heilskap
dersom me ikkje klarer å gjere dei grepa som er nødven­
dige for å møte utfordringane i kunnskapssamfunnet.
Kunnskap og kompetanse vil vere heilt avgjerande for
landet og bedriftene si konkurranseevne i framtida. Me
snakkar nå om kunnskapsøkonomi, og om å investere i
menneskeleg kapital for å tydeleggjere utfordringane i
kunnskapssamfunnet.
På dette området står sentrumspartia og Arbeidarparti­
et saman i dei fleste spørsmåla, og me håper at budsjett­
drøftingane i dagane framover skal gje som resultat at me
får til eit statsbudsjett med ei klar satsing på skule og ut­
danning.
Høgre gjorde i valkampen eit stort nummer av at den
norske skulen er ein A4­skule, der alle skal gjennom den
såkalla sosialdemokratiske kverna, og at elevane kjem ut
med elendige kunnskapar. Slike påstandar vitnar om li­
ten kunnskap om norsk skule, og det er ei kraftig ned­
vurdering av alt det utviklingsarbeidet som alle skular i
landet har gjort for å skape ein god skule med den varia­
sjonen og det prosjektarbeidet som lover og planar for­
pliktar skulane på. Og ikkje minst: Det er ei enorm un­
dervurdering av dagens skuleleiing og den enkelte
læraren.
Me er på full fart inn i ein situasjon med ønske om meir
fleksible måtar å organisere utdanning, arbeid og fritid på.
Det å kombinere arbeid og utdanning blir meir og meir
vanleg. Undersøkingar fortel oss at folk opplever at dei læ­
rer mest på arbeidsplassen. Derfor trur Arbeidarpartiet at
det er viktig i større grad å fokusere på arbeidsplassen som
læringsarena og å ha større fleksibilitet i utdanninga.
Stortinget debatterte evalueringa av Reform 94 for ei
vekes tid sidan. Der blei det lagt mange og gode føringar
på nettopp dette. Ikkje minst var desse vedtaka eit resul­
tat av eit godt samarbeid mellom Arbeidarpartiet og re­
gjeringspartia.
Når det gjeld høgare utdanning, er det viktig å satse på
desentralisert utdanning. Desentralisert utdanning gir
folk utdanning der dei bur, og på den måten er dette med
på å sikre kvalifisert personell i dei områda der det er eit
behov for det.
Stortinget har i alle år vore sterkt oppteke av at uni­
versiteta og høgskulane skal vere våre tyngste kompetan­
seforvaltarar. På den måten vil dei òg vere sentrale aktør­
ar på etter­ og vidareutdanningsfeltet. Her finst kompe­
tanse, i mange tilfelle av ypparste kvalitet. Men dersom
desse institusjonane skal bli gode hovudaktørar på etter­
og vidareutdanningsfronten i åra framover, har dei eit be­
hov m.a. for å bli styrkte økonomisk, ikkje minst gjen­
nom ei satsing på forsking og vitenskapeleg utstyr. Vid­
are må det organisatoriske bli tilrettelagt, og det må vere
eit breitt fagleg engasjement.
Etter­ og vidareutdanning er på ingen måte nye oppgå­
ver for høgskulane våre. Når det gjeld helsefag og lærarut­
danning, har institusjonane lange tradisjonar for å tilby vi­
dareutdanning. Eg vil nemne lærarutdanning særskilt. Uni­
versiteta og høgskulane er ansvarlege for å kvalifisere dei
kvinner og menn som i dei neste tiåra skal setje standard
for kunnskapsutviklinga i alle skuleslaga, samt forsking.
Nå er det vel eitt og eit halvt år sidan Stortinget sam­
røystes vedtok å få på bordet ein handlingsplan for lærar­
rekruttering. Den lèt dessverre ennå vente på seg, men eg
tek statsråden på ordet og forventar at den nå blir lagd
fram i løpet av denne månaden.

Em. 12. oktober -- Trontaledebatt 1999
132
I valkampen kappast me politikarar om å satse på sku­
len. Nå er me tilbake i kvardagen, og budsjettarbeidet
framover vil gje svar på kvar me står i forhold til dette.
Presidenten: Dermed er kveldens møte kommet til
veis ende. Debatten fortsetter i morgen kl. 10; første taler
er statsminister Kjell Magne Bondevik.
Møtet hevet kl. 22.45.