14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3812
Møte mandag den 14. juni kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 109):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om olje­ og
gassvirksomheten
(Innst. S. nr. 211 (1998­99), jf. St.meld. nr. 46 (1997­
98))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tillegg til
St.meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og gassvirksom­
heten; oljemarkedspolitikk og rammebetingelser
(Innst. S. nr. 221 (1998­99), jf. St.meld. nr. 37 (1998­
99), Del I, II og III)
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Jan Petersen
og Jan Johnsen om å be Regjeringen legge fram en
stortingsmelding om norsk sokkels konkurranseposi­
sjon
(Innst. S. nr. 217 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:3
(1998­99))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tilleggsbe­
vilgning til særlig rådgivning i forbindelse med utfor­
ming av statens engasjement i petroleumsvirksomhe­
ten
(Innst. S. nr. 218 (1998­99), jf. St.prp. nr. 80 (1998­
99))
5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om rikare mål. Om einskapsskolen, det likeverdi­
ge opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vur­
dering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vida­
regåande opplæringa
(Innst. S. nr. 214 (1998­99), jf. St.meld. nr. 28 (1998­
99))
6. Spørsmål fra representanten Lars Ødegård til Stortin­
gets presidentskap:
«Vil Presidentskapet iverksette snarlige tiltak som vil
bidra til at bevegelses­ og orienteringshemmede for et­
tertiden fullt ut kan utføre sin gjerning som folkevalgte
på lik linje med, og likeverdig med de øvrige represen­
tanter?»
7. Referat
Presidenten: Representantene Hans J. Røsjorde og
Gunnar Skaug, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Vest­Agder fylke: Sigmund Kroslid
For Akershus fylke: André Kvakkestad
For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie
For Hordaland fylke: Kurt­Arne Langeland
For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol
For Nordland fylke: Bjørnar Olsen
For Oslo: Sissel Dagslet
For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen
For Troms fylke: Elisabeth Aspaker
For Vestfold fylke: Karin Lian og Jan Th. Langaard
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Kjell Opseth om velferdspermisjon
tirsdag 15. juni
-- fra representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen om per­
misjon 15. juni for på vegne av samferdselskomiteen å
delta ved åpningen av fastlandsforbindelsen til Ma­
gerøya i Finnmark.
Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil­
ges. -- Dette anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Finnmark fylke, Einar
Johansen, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte
under representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersens per­
misjon tirsdag 15. juni, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Finnmark fylke: Inger Balandin
For Sogn og Fjordane fylke: Reidar Sandal
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon
Hanssen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne
Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi­
dent for dagens møte.
S t a t s r å d A n n e E n g e r L a h n s t e i n
overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at sakene nr. 1 -- 4 behandles un­
der ett -- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om olje­ og
gassvirksomheten (Innst. S. nr. 211 (1998­99), jf.
St.meld. nr. 46 (1997­98))
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tillegg til
St.meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og gassvirksomheten;
oljemarkedspolitikk og rammebetingelser (Innst. S. nr.
221 (1998­99), jf. St.meld. nr. 37 (1998­99), Del I, II og III)
S a k n r . 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Jan Petersen
og Jan Johnsen om å be Regjeringen legge fram en stor­
tingsmelding om norsk sokkels konkurranseposisjon

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3813
(Innst. S. nr. 217 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:3 (1998­
99))
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tilleggsbe­
vilgning til særlig rådgivning i forbindelse med utforming
av statens engasjement i petroleumsvirksomheten (Innst.
S. nr. 218 (1998­99), jf. St.prp. nr. 80 (1998­99))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1
time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittsparti­
et, Kristelig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Sen­
terpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Aud Blattmann (A) (ordfører for sakene nr. 1­3): Det
er et gammelt munnhell som sier at verden går langsomt
videre. Det kan neppe sies å være tilfellet når det gjelder
utviklingen på petroleumssektoren i Norge, ikke i verden
for øvrig heller.
Da Regjeringen sommeren 1998 la fram St.meld. nr.
46 for 1997­98, tok den utgangspunkt i en høy og vok­
sende investeringstakt. Nå opplever vi at sektoren står
overfor stagnasjon og redusert lønnsomhet. Både leteak­
tiviteten og investeringene går ned -- la meg bruke ordet
stuper -- og et flertall i komiteen mener at mange av pro­
blemstillingene i oljemeldingen er uaktuelle i dag.
Spørsmålet i dag er hvordan vi skal forhindre at ned­
gangen i olje­ og gassvirksomhetene forsterker nedgangs­
tendensene, særlig i verftsindustrien langs kysten. Derfor
mener et flertall, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Høyre, at den endrede situasjonen på sokkelen gjør deler
av oljemeldingen uaktuell, spesielt når det gjelder aktivi­
tetsnivået. I motsetning til Regjeringen påpeker dette
flertallet at tiltak for å dempe aktiviteten på norsk sokkel,
slik det er beskrevet i St.meld. nr. 46, i dag er uaktuell
politikk. Tvert imot understreker disse partiene behovet
for tiltak som kan øke aktivitetsnivået på norsk sokkel.
Rammebetingelsene for oljeindustrien må gjennomgåes,
slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
også kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Oljeprisen i fjor høst beveget seg under 14 dollar fa­
tet. Prisen i dag er over dette nivået. I mellomtiden har
oljeprisen vært under 10 dollar fatet, en rekordlav pris
som utløste produksjonsregulerende tiltak fra OPEC og
fra andre land, også Norge. I nasjonalbudsjettet for 1999
ble totalformuen av reservene på sokkelen pr. 1. januar
1999 anslått til 1 990 milliarder 1999 kr. Departementet
har opplyst at en oljepris på rundt 10 dollar fatet mer enn
halverer totalformuen, og anslår verdien til ca. 800 milli­
arder kr. Det viser behovet for at forskningsmiljøer,
myndigheter, oljeselskaper og arbeidstakernes organisa­
sjoner utarbeider nye løsninger for at påviste olje­ og
gassreserver som i dag ikke er lønnsomme, kan utnyttes.
Det som finnes av kunnskap og kompetanse i selskapene
og i forskningsmiljøene, må mobiliseres med sikte på yt­
terligere forbedringer i teknologien.
Komiteen sier i denne innstillingen lite om gassvirk­
somheten, men jeg forventer at Regjeringen vil komme
tilbake til dette i forbindelse med neste petroleumsmel­
ding, som kommer våren 2000. Departementet har opp­
lyst til komiteen at bruk av gass til kraftproduksjon er i
sterk vekst i Europa og at naturgass har fortrengt bruk av
kull. Dette er gledelige opplysninger.
Jeg har tidligere nevnt at det foregår store endringer i
petroleumssektoren verden over, og det utvinnes olje i
stadig nye områder. Samtidig er norsk sokkel i ferd med
å bli en moden petroleumsprovins. Dersom de norske
selskapene skal kunne utnytte og videreutvikle den kom­
petansen som er bygd opp med utgangspunkt i virksom­
heten i Norge, er det nødvendig å utvide virksomheten til
andre deler av verden. Komiteens flertall viser til at åp­
ningen av nye leteområder internasjonalt har gitt norske
industrielle miljøer tilgang til nye markeder. Selv om det
påpekes at den internasjonale virksomheten er krevende
og preget av høy risiko for selskapene, kan den gi grunn­
lag for verdiskaping i norsk næringsliv, også etter at res­
sursene på norsk sokkel er uttømt.
Når det gjelder lete­ og konsesjonspolitikken, ser ko­
miteens flertall av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Høyre, positivt på petroleumsutvinning i Barentshavet,
og ber myndighetene legge til rette for utbygging av Snø­
hvit­feltet. Komiteens flertall er enig med Regjeringen i
at det åpnes for gruppesøknader i Nordsjøen, men at det
legges opp til individuelle søknader fra selskapene i Nor­
skehavet, i tråd med tidligere praksis.
Usikkerheten rundt petroleumsprisene, virkningen av
klimapolitikken, betydningen av oljefondet og problem­
stillingene rundt sikkerhet og arbeidsmiljø vil ikke bli
berørt nærmere av meg i dette innlegget. Tiden tillater
ikke det. La meg bare kort kommentere at det er en en­
stemmig komite som er enig med Regjeringen i at tiltak
for å begrense utslipp av klimagasser og andre utslipp
ved bruk av fossil energi utgjør en stor usikkerhetsfaktor
for oljeprisen.
Som tidligere nevnt, er det uavhengig av fremtidige
klimatiltak stor usikkerhet knyttet til oljeprisen. Her un­
derstreker en enstemmig komite betydningen av oljefon­
det. Bruken av våre oljeinntekter handler om forvaltning
av vår felles nasjonalformue. Dersom det avsettes penger
til fondet når oljeprisen er høyere enn forutsatt, kan lave­
re inntekter kompenseres gjennom mindre avsetninger til
fondet. På den måten blir fondet en slags buffer mot usi­
kre oljeinntekter. Usikre og svingende oljeinntekter ska­
per for øvrig store utfordringer for oljeindustrien, men
også for myndighetene.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
Trykt 23/6 1999
1999
3814
En enstemmig komite understreker behovet for en
gjennomgang av rammebetingelsene. Med utgangspunkt
i en oljemelding som var gått ut på dato, og et enstemmig
ønske om endrede rammebetingelser, må det være riktig
å si at det knyttet seg store forventinger til tilleggsmel­
dingen, St.meld. nr. 37, og Regjeringens forslag til ram­
mebetingelser for petroleumssektoren. Selv om Regjerin­
gen og regjeringspartiene er såre fornøyde med sitt fram­
legg, er det en realitet at bransjen ikke er det -- for så vidt
ingen andre heller. Politiske streiker ved virksomhetene
langs kysten og store oppbud av streikende arbeidere her
i Oslo er virkelighetens verden.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og SV i
Stortinget er heller ikke fornøyde, og skriver i sine innle­
dende merknader følgende:
«... at de foreslåtte tiltakene i St.meld. nr. 37 (1997­
98) ikke er tilstrekkelige for å møte behovet for snarli­
ge tiltak i næringen, og at forventningene som ble
skapt om bedringer i rammevilkårene ikke er inn­
fridd.»
Rapporten fra oljeselskapene til OED høsten 1998
viste utbyggingsprosjekter på norsk sokkel for 93,6 milli­
arder kr fram til 2003. I henhold til en fersk rapport fra
ECON viser tall fra de samme selskapene nå utbyggings­
oppdrag for 22,6 milliarder kr, et fall på 71 milliarder kr,
noe som utgjør 76 pst. Dette kan få store negative konse­
kvenser både for sysselsettingen i og for videreutviklin­
gen av petroleumsnæringen. Departementet opplyser i
tilleggsmeldingen at innrapporterte timeverk de neste tre
halvår er meget begrenset og langt fra tilstrekkelig til å
opprettholde sysselsetting ved de store offshoreverftene.
Komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre og SV mener situasjonen i pe­
troleumsindustrien, verftsindustrien og annen oljerelatert
industri krever aktive og snarlige tiltak dersom vi skal
unngå økt arbeidsledighet og tap av kompetanse som føl­
ge av nedbemanning.
Reduserte investeringsrammer, en moden sokkel og det
norske skatte­ og kostnadsnivået rammer olje­ og leveran­
dørindustrien hardt. Det er behov for å gå lenger enn Re­
gjeringens tilleggsmelding når det gjelder produksjonsav­
gifter og endringer i forbindelse med CO 2 ­avgiften.
Komiteens flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen om å bruke
sin fullmakt til å redusere eller fjerne produksjonsavgif­
ten på enkelte felt for å bringe frem marginale prosjekter
til investeringsbeslutning allerede høsten 1999.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften, har partiene i denne
innstillingen og i revidert nasjonalbudsjett fremsatt sine
primære standpunkter.
Sekundært er det fra et flertall av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre enighet om å inkludere hele
offshoresektoren i kvotesystemet for CO 2 i løpet av
2000. Det forutsettes at Regjeringen i budsjettet for neste
år fremmer forslag om hvordan CO 2 ­avgiften kan redu­
seres inntil et nytt kvotesystem foreligger, herunder mu­
ligheten for å differensiere mellom gamle og nye felt, for
å stimulere til økt utbygging. Dette flertallet ber også om
en utredning med sikte på revisjon av petroleumsbeskat­
ningen, og at forslag om dette fremmes overfor Stortin­
get i løpet av året 2000.
Til slutt er det å merke seg at det er en enstemmig ko­
mite som på bakgrunn av utviklingen i olje­ og gassvirk­
somheten mener at den fremtidige struktur må vurderes
på nytt, bl.a. forvaltningen av SDØE og eierskapet i Stat­
oil.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (Frp): Representanten Blattmann
var inne på at det var store endringer i oljebransjen. Vi
har jo hatt et visst mangfold på sokkelen hittil, der vi i
hovedsak har hatt tre oljemiljøer. Det er i ferd med å en­
dre seg. En løsning der Hydro og Statoil skal få lov å kjø­
pe Saga, vil føre til at statlig eierskap i oljemiljøene redu­
seres. Man vil få redusert konkurranse og man bryter opp
et selskap med godt utviklet kompetansemiljø på norsk
sokkel.
Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet opptatt av mangfold
på sokkelen, slik at mangfoldet og arbeidsplassene, som
Arbeiderpartiet som oftest hevder at de er interessert i,
bevares?
Aud Blattmann (A): Til representanten Korsberg vil
jeg si at han kanskje burde ha lest innstillingen litt nøye­
re, for Arbeiderpartiet sier faktisk sammen med øvrige
partier at vi ønsker en gjennomgang av vilkårene på sok­
kelen nettopp for å fjerne de barrier som eventuelt måtte
ligge både i skattesystem og i lisenstildeling, for at andre,
nye selskaper skal kunne komme inn på norsk sokkel. Så
dette er ikke noe vi er uenig i, vi ønsker å styrke konkur­
ransen, og det står faktisk i innstillingen.
Jan Tore Sanner (H): I en situasjon hvor det er be­
hov for lederskap, har Regjeringen og sentrumspartiene
satt seg på sidelinjen. Sentrumspartiene har valgt alene­
gang både når det gjelder virkelighetsbeskrivelse og når
det gjelder bruk av virkemidler.
I denne innstillingen er det Høyre, Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet som peker ut retningen -- ved å inklu­
dere hele offshoresektoren i det nasjonale kvotesystemet,
ved å pålegge Regjeringen å få frem en revisjon av petro­
leumsbeskatningen og ved å pålegge Regjeringen å fjer­
ne eller redusere produksjonsavgiften for å få frem inves­
teringer allerede nå i høst.
Men også dette blir kanskje litt magert i forhold til
den situasjonen som vi opplever i petroleumsvirksomhe­
ten og leverandørindustrien. Særlig fra Arbeiderpartiets
side har man brukt svært store ord for å kritisere regje­
ringspartiene for handlingslammelse når det gjelder å få
frem virkemidler som kan stimulere til aktivitet, og som
kan bringe sokkelen og norsk petroleumsvirksomhet
over i en ny fase. Ja, man kan snakke om høy sigarføring
fra Arbeiderpartiet land og strand rundt.
Når det kommer til stykket, er det Arbeiderpartiet som
i dag forhindrer at vi får til en reduksjon i CO 2 ­avgiften.
Høyre har foreslått 30 pst. reduksjon og Fremskrittspartiet

Forhandlinger i Stortinget nr. 254
14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
S 1998­99
1999 3815
(Sanner)
har foreslått å fjerne hele CO 2 ­avgiften. Arbeiderpartiet
vil vente til nyttår, og man kommer med et forslag om at
man skal skille mellom gamle og nye felt, en løsning
som både kritiseres av selskapene og som både Finans­
departementet og Olje­ og energidepartementet advarer
sterkt i mot.
Mitt spørsmål til Aud Blattmann er: Hvorfor er ikke
Arbeiderpartiet villig til å være med og redusere CO 2 ­av­
giften allerede nå i høst -- et forslag som har stått svært
høyt på prioriteringslisten både til LO, industrien og forsk­
ningsmiljøene, som har sett på hva som skal til for å få
aktiviteten opp igjen på sokkelen?
Aud Blattmann (A): Det synes som om dette munn­
hellet «høy sigarføring» er blitt veldig populært her i
Stortinget.
Nå er det sånn at det har ikke vært noen høy sigarfø­
ring i forbindelse med Regjeringens manglende forslag
til å komme ut av den situasjonen som petroleumsnærin­
gen er i. Det vi har gjort, er å be om at CO 2 ­avgiften skal
vurderes, og at Regjeringen skal komme tilbake i forbin­
delse med budsjettet for 2000. Når det gjelder spørsmå­
let om å skille mellom gamle og nye felt, har vi bedt
Regjeringen om å utrede også det.
Det er ikke alltid lett å vite hva verken Høyre eller
Fremskrittspartiet mener om CO 2 ­avgiften. I det ene re­
viderte nasjonalbudsjettet er de faktisk med på å øke den
20 pst., for i neste omgang å redusere den eller fjerne den
helt.
Derfor er det er ikke så lett å finne de riktige veiene å
gå her, men som sagt, vi har ikke skjøvet noen problemer
foran oss. Vi har faktisk bedt Regjeringen utrede dette
med spesifikke felt; det er noe som vi har bedt den kom­
me tilbake til. Og for så vidt: Dette er også det primære
standpunktet til Høyre og Fremskrittspartiet.
Lars Rise (KrF): La meg først få si at det var en in­
teressant erkjennelse representanten Jan Tore Sanner
kom med ved innledningen av denne debatten, nemlig at
de forslagene opposisjonen kommer med, er magre.
Representanten Blattmann henviste til en ECON­rap­
port som forteller at investeringene har gått ned fra ca. 93
milliarder kr, som planlagt, til 22,6 milliarder kr. Den
politiske hukommelsen er nok kort, men de planene
Harlem Brundtland­regjeringen la fram, viste jo at det lå
an til investeringer på 5 milliarder kr i 1999, og
10 milliarder kr i 1998, så man ligger fremdeles milevis
over det nivået.
Det er ikke så lenge siden jeg så representanten Blatt­
mann i Dagsrevyen -- hun stod utenfor Stortinget her og
var temmelig hard i kritikken mot Regjeringen. Det er
veldig vanskelig å finne hvordan dette avspeiles i forslag
nå -- jeg ser faktisk ikke et eneste forslag fra Arbeiderpar­
tiet som kan være med på å bedre situasjonen.
I flertallsmerknaden fra de fire partiene som Blatt­
mann nevnte, uttrykker man jo stor misnøye og sier at de
forslagene som fremmes, ikke er tilstrekkelige. Og da må
jeg spørre: Hvilke forslag har Arbeiderpartiet? Jeg tror
representanten Sanners karakteristikk var nokså beteg­
nende.
Jeg vil be om at representanten Blattmann redegjør for
hvordan Arbeiderpartiet i en uttalelse fra sentralstyrets
møte 31. mai kan si at Regjeringens eneste svar er å be­
vilge 400 mill. kr mer til utbetaling av arbeidsløshets­
trygd, og at den ikke varsler noen aktive tiltak for å sikre
sysselsettingen.
Denne uttalelsen kommer altså på tross av at Arbeider­
partiet slutter seg til samtlige av Regjeringens forslag til
tiltak.
Aud Blattmann (A): La meg først få lov til å rette
opp en feil jeg gjorde i mitt forrige replikksvar: Det var
Høyres og Fremskrittspartiets sekundære standpunkt --
som det egentlig er flertall for i Stortinget. Jeg skal ikke
gjøre disse partiene urett.
Så til de fremtidige investeringer og størrelsen på tal­
lene i ECONs rapport, som ble nevnt av representanten
Rise. De tallene jeg la frem, går altså frem til 2003 -- det
er i hvert fall de reelle tallene som foreligger nå. Og uan­
sett hvem som har sagt hva, har jeg lyst til å understreke
at det vi nå ser, er en dramatisk reduksjon i investeringer.
Så har jeg lyst til å si til representanten Rise at selv
om ikke regjeringspartiene liker det noe særlig, er det i
hvert fall et inntrykk at næringen er meget godt fornøyd
med den pakken som Arbeiderpartiet la frem -- og den
har fått oppslutning i næringen.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften og produksjonsavgiften,
vet representanten Rise utmerket godt at våre forslag vil
bli tatt opp og fremmet i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett. Men hvis representanten Rise ikke er klar
over det, kan jeg jo nevne at i tillegg til forslaget som går
på produksjonsavgift, kutt i CO 2 ­avgiften og mindre
SDØE­andeler, har vi altså gått inn for både styrking av
verkstedindustrien, styrking av bygg­ og anleggssekto­
ren, mer til forskning og flere tiltaksplasser i forbindelse
med arbeidsmarkedsopplegg.
Jeg tror kanskje det er litt pinlig for sentrumspartiene
at man ikke har fremmet forslag og gjort mer for å kom­
me ut av den situasjonen som næringen er i.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Korsberg (Frp): Som saksordføreren var
inne på, er situasjonen på norsk sokkel en helt annen i
dag enn da oljemeldingen ble lagt frem sommeren 1998.
Oljesektoren opplever nå stagnasjon og manglende
lønnsomhet, og både leteaktivitet og investeringer er
ventet å gå ned. Nedjusteringene av prisforventingen og
lavere inntjening i oljeselskapene, kombinert med en
nedgang i tilgangen på gode prosjekter, har ført til en
drastisk reduksjon i det planlagte investeringsnivået på
norsk sokkel i årene som kommer. Med dagens priser,
kostnadsnivå og rammebetingelser er det fare for at ut­
bygging av nye felt nesten vil stoppe opp i en periode
fremover. Reduksjonen i aktivitetsnivået vil skape ring­
virkninger for verdiskaping og sysselsetting, som vil fal­
le betydelig i oljeindustrien, men enda mer i leverandør­
254

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3816
industrien. På sikt kan man derfor se ytterligere ringvirk­
ninger i samfunnet. En unødvendig brå nedgang i aktivi­
tetsnivået vil påføre samfunnet omstillingskostnader og
tap av kompetanse.
Fallet i oljeprisen, det høye skatte­ og kostnadsnivået
og de store overskridelsene ved utbygging av installasjo­
ner har ført oljeindustrien på norsk kontinentalsokkel inn
i en situasjon hvor det er helt nødvendig å forbedre ram­
mebetingelsene og også senke kostnadsnivået for å gjen­
opprette konkurransedyktigheten. Norsk kontinentalsok­
kel må i fremtiden fremstå som et attraktivt område for
oljeindustrien, og investeringer her må gi avkastninger
som er konkurransedyktig med avkastninger på investe­
ringer andre steder i verden. Taper norsk sokkel i denne
vurderingen, vil det etter vårt syn bli meget vanskelig å
opprettholde kompetanse, arbeidsplasser og inntjening.
I dag er norsk sokkel i ferd med å bli en vesentlig
mindre attraktiv oljeprovins å investere i. Kostnadene
ved utbygging og drift i Norge er høye sammenlignet
med i andre land. Noe av dette skyldes utilsiktede virk­
ninger og krav og ordninger som er pålagt denne nærin­
gen i større grad i Norge enn i andre land. De langsiktige
utfordringene vi står overfor består i første rekke i å leg­
ge forholdene til rette slik at kostnadene for bransjen blir
så lave at det igjen blir attraktivt å investere på norsk
sokkel.
Den særnorske CO 2 ­avgiften på norsk sokkel medfø­
rer konkurransevridning og svekkelse av norsk sokkels
konkurranseposisjon i forhold til andre områder i verden.
For Fremskrittspartiet har det vært et mål hele tiden å
sørge for at norsk sokkel skal få konkurrere på lik linje
med utenlandske områder. Derfor har vi hele tiden arbei­
det for å fjerne den urimelige CO 2 ­avgiften, eller miljø­
avgiften, som noen ønsker å kalle den uten at den har noe
med miljøet å gjøre.
Petroleumsvirksomheten står for nesten en fjerdedel
av de norske CO 2 ­utslippene. I fjor vedtok Stortinget at
det skal opprettes et system med utslippskvoter for så­
kalte klimagassutslipp. Ved å la petroleumsvirksomhe­
ten få ta del i dette kvotesystemet, vil en kunne oppnå
positive konsekvenser for bransjen. I dag betales det inn
ca. 3,6 milliarder kr i CO 2 ­avgift for utslipp på sokke­
len. Utslippskvoter vil trolig bli langt billigere. Ifølge
beregninger fra CICERO, Senter for klimaforskning,
kan kvoteprisen bli på om lag 150 kr pr. tonn, noe som
vil føre til en betydelig økonomisk besparelse for bran­
sjen. Derfor er det viktig at Regjeringen i budsjettet for
år 2000 legger frem forslag om hvordan CO 2 ­avgiften
kan reduseres inntil offshoresektoren er inkludert i kvo­
tesystemet.
Etter Fremskrittspartiets syn er det viktig at Statoil
delprivatiseres og børsnoteres. Hovedårsaken er at Stat­
oil ikke lenger er et instrument i utøvelsen av norsk olje­
politikk, men er et full ut integrert oljeselskap i konkur­
ranse med andre. Da er det etter vårt syn naturlig og nød­
vendig for Statoil å få adgang til å arbeide under de sam­
me rammebetingelsene som sine konkurrenter, med et
mer kompetent og entydig bedriftsøkonomisk eierskap.
En børsnotering vil sørge for nye rammevilkår og vil
medføre at innsyn og oppmerksomhet vil danne en bedre
bakgrunn for målinger og vurderinger av selskapets virk­
somhet vurdert opp mot konkurrentene. Samtidig vil alle
forhold mellom selskapet og det offentlige endre karak­
ter og bygge på reelle forhandlinger mellom to like parter
og ikke mellom selskap og eier. Den siste tids hendelser
har således etter Fremskrittspartiets syn ført til en ytterli­
gere aktualisering av at man bør foreta en delprivatise­
ring og børsnotering av selskapet. Jeg vil vise til det
Dokument nr. 8­forslaget som Fremskrittspartiet har
fremmet, men som ennå ikke er behandlet av Stortinget.
Bredde og mangfold på norsk sokkel er viktig. Frem­
skrittspartiet vil derfor gå imot å gi Hydro fullmakt til å
utvide aksjekapitalen, og er svært lite tilfreds med at det
halvstatlige Hydro og det helstatlige Statoil nå bedriver
en rå slakting av Saga. En løsning der Hydro og Statoil
skal få lov til å kjøpe Saga, vil føre til økt statlig eierskap
i oljemiljøet, redusert konkurranse samt at man bryter
opp et selskap med et godt utviklet kompetansemiljø på
norsk sokkel. Vi er svært kritisk til at Statoil skal få lov
til å være med på oppkjøpet av Saga, og mener at selska­
pet burde holdt fingrene av fatet og heller konsentrert seg
om å rydde opp i eget hus etter omfattende overskridelser
ved den senere tids utbyggingsprosjekter.
Etter 30 år med olje­ og gassvirksomhet i Norge er det
store variasjoner mellom de geografiske områdene i Norge
når det gjelder ringvirkninger og verdiskaping knyttet til
denne virksomheten. Den nordlige landsdelen har bare
delvis fått merke de positive ringvirkningene knyttet til
kompetanseoppbygging, industriutbygging osv. som er
et resultat av olje­ og gassutvinningen på norsk sokkel.
På 1980­tallet var det en viss aktivitet i Barentshavet. Da
ble det påvist store gassfelt som til nå ikke har vært kom­
mersielt lønnsomt å bygge ut. De siste årene har det ikke
vært leteaktivitet i Barentshavet, med de negative konse­
kvenser det får for leverandørindustrien og annen ser­
vicevirksomhet som ble bygd ut for å betjene denne virk­
somheten.
De to siste årene har Statoil igjen arbeidet med å kom­
mersialisere gassen på Snøhvit­feltet gjennom produk­
sjon av LNG for utskipning til markeder i USA og ved
Middelhavet. Dette er et prosjekt som hele landsdelen
har store forhåpninger til. Det er tredje gang prosjektet er
oppe til vurdering, og denne gangen håper jeg at prosjek­
tet kan få den lønnsomheten som gjør en utbygging mu­
lig.
For Fremskrittspartiet er det viktig at nye felt blir så
attraktive som mulig. Etter vårt syn vil store SDØE­an­
deler være med på å redusere feltenes attraktivitet fordi
de øvrige selskapenes andeler, og særlig operatørens an­
del, blir mindre. Store SDØE­andeler i kombinasjon med
gunstige fradragsmuligheter for investeringer bidrar til
redusert fokusering på kostnader samt at statens andeler
ved kostnadsoverskridelser øker. Derfor bør SDØE­an­
delene reduseres.
Til slutt vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet
og Høyre samt vise til at Fremskrittspartiet også vil kom­
me med forslag som vedrører denne bransjen, i revidert
nasjonalbudsjett.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3817
Presidenten: Øyvind Korsberg har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Aud Blattmann (A): I innstillingen fremgår det at
det er enighet, dog ikke primært, men subsidiært, om
hvordan vi skal gå frem når det gjelder dette med CO 2 .
Jeg registrerer at også i dette innlegget er Fremskrittspar­
tiet svært opptatt av å redusere byrdene for industrien når
det gjelder CO 2 ­avgiften. De ønsker primært å fjerne
hele avgiften eller å redusere den. Men samtidig konklu­
derer Fremskrittspartiet med at det er forurenseren som
skal betale forurensningen. Vi vet også at når de sier at
de hele tiden har arbeidet for å fjerne CO 2 ­avgiften, så er
ikke det helt riktig, for sammen med Høyre gikk de i fjor
i revidert budsjett inn for å øke CO 2 ­avgiften med borti­
mot 20 pst.
Mitt spørsmål til representanten Korsberg er: Hva me­
ner egentlig Fremskrittspartiet?
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg tror nok de fleste i den­
ne salen vet hva Fremskrittspartiet mener om CO 2 ­av­
gift. Vi avviser det hysteriet som er når det gjelder pro­
blematikken rundt CO 2 ­utslipp.
I Fremskrittspartiet registrerer vi at det fra forskjellige
forskermiljøer er knyttet stor usikkerhet til om CO 2 ­ut­
slippene har påvirkning på klimaet, og i tilfelle de har
det, er det også enormt stor usikkerhet om hvor stor på­
virkning på klimaet det har.
Vi i Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag
en rekke ganger om fjerning av CO 2 ­avgiften. Blant an­
net da vi i fjor behandlet miljøvernpolitikk for en bære­
kraftig utvikling, fremmet Fremskrittspartiet forslag om
fjerning av CO 2 ­avgiften. Vi fremmet også forslag om
fjerning av CO 2 ­avgiften da vi behandlet Kyotoprotokol­
len her litt tidligere. Så jeg tror nok Arbeiderpartiet er ri­
melig klar over hva Fremskrittspartiet mener om CO 2 ­
avgiften. Vi avviser at CO 2 ­avgiften har noe med miljø­
utslipp å gjøre i det hele tatt.
Bror Yngve Rahm (KrF): Øyvind Korsberg brukte
veldig mye av sitt innlegg til å fokusere på rammevilkå­
rene for selskapene i Nordsjøen på norsk sokkel og un­
derstreket veldig sterkt det inntrykk at norsk sokkel er
fullstendig ute av enhver konkurranseposisjon, mens alle
andre har langt bedre vilkår enn oss. I den sammenheng
hevdet også Korsberg at norsk sokkel var uinteressant for
investeringer.
Mitt spørsmål til representanten Korsberg blir i den
forbindelse: Opplever Fremskrittspartiet at Elfs engasje­
ment for å kjøpe opp Saga er et uttrykk for at norsk sok­
kel ikke er attraktiv som investeringsforetak, og anser
man her at rammevilkårene er så dårlige at sokkelen ikke
kan konkurrere med andre? Kan jeg få en kommentar fra
Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg på det?
Det andre spørsmålet er knyttet til aktivitetsnivået,
som de aller fleste har vært enige om har vært unaturlig
høyt i løpet av de siste årene. Hvilket nivå mener Frem­
skrittspartiet det vil være naturlig å legge seg på? Eller
for å stille spørsmålet annerledes: Er det et mål for Frem­
skrittspartiet at aktivitetsnivået igjen skal komme opp på
samme nivå som i 1997­98?
Øyvind Korsberg (Frp): Som representanten Rahm
er klar over, er jeg representant for Fremskrittspartiet og
sitter på Stortinget. De spørsmål som han stiller vedrø­
rende Elf, tror jeg nesten han får stille til dem som det er
aktuelt å stille slike spørsmål til, nemlig oljeselskapet
Elf, så får de vurdere hva som er interessant med hensyn
til oppkjøp av Saga.
Så til hvilket nivå man skal legge opp til at oljeindus­
trien skal være på. Det som er viktig for oss i Frem­
skrittspartiet, er at man legger opp slike rammer at man
kan få lov å konkurrere med utenlandske områder. På
den måten vil man nemlig sikre lik konkurranse, og da
vil det også være lik mulighet for å etablere et høyt akti­
vitetsnivå på norsk sokkel. Og det er viktig for oss i
Fremskrittspartiet, for det er med på å ivareta verdiska­
ping og også utvikle norsk sokkel videre.
Per­Kristian Foss (H): Det er vel replikanten som
skal svare, men jeg hadde lyst til kanskje å assistere re­
plikanten litt med et svar på det forrige spørsmålet, som
ble stilt av representanten Rahm. Det å måle attraktivite­
ten på norsk sokkel utelukkende ved å se på interessen
for å kjøpe igangværende, moden virksomhet, altså felt i
produksjon, tror jeg man skal være meget varsom med.
Det vil alltid være attraktivt. Men det interessante er jo
om det er interesse for å investere i like stor grad som tid­
ligere på norsk sokkel. Det er lakmustesten.
Så til mitt spørsmål direkte til Fremskrittspartiet. Jeg
lurer litt på om Fremskrittspartiet på Stortinget snakker
sammen i gruppen -- for å spørre rett ut: Koordinerer dere
politikken? For i dag er Stortinget i ferd med å vedta
Høyres forslag om at man på bred basis skal engasjere
konsulenter for å gjennomgå norsk sokkels konkurranse­
kraft. Endelig skjer det. Det ble avslått i fjor, men nå
skjer det. Og det er utmerket. Man bevilger nå til uavhen­
gige, internasjonale, høyst kompetente konsulentfirmaer
som skal gjennomgå dette og lage en rapport, som man
må si er rimelig objektiv. Så foreslår Fremskrittspartiet i
innstillingen om revidert nasjonalbudsjett:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et utvalg for å
evaluere rammebetingelsene på norsk sokkel».
Men et utvalg på toppen av dette må da bare ha én
virkning, nemlig at det vil ta enda lengre tid. Jeg er litt
overrasket over at Fremskrittspartiet av alle har troen på
offentlige utvalg der man faktisk nå har valgt en litt mer
markedsorientert løsning -- om jeg må få lov til å si det
slik med adresse til statsråden -- nemlig å hyre inn konsu­
lenter til dette, som jeg tror er en fornuftig bruk av res­
surser. Og så skal Fremskrittspartiet ha et politisk utvalg!
Dette synes jeg ikke ligner mye på Fremskrittspartiet.
Iallfall er det dobbeltarbeid. Det ene utelukker faktisk det
annet, hvis man ikke bare er interessert i å få brukt mest
mulig tid på det. Men her tror jeg faktisk det haster, for
dette arbeidet burde egentlig vært igangsatt for lengst.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3818
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vet ikke om represen­
tanten Foss bommet litt da han kikket i kalenderen. Det
vi i dag behandler, er oljemeldingen. Vi har ikke kommet
så langt at vi har begynt å behandle revidert nasjonalbud­
sjett ennå. Så vidt jeg vet, skal revidert behandles på fre­
dag, og jeg tror det er naturlig i den forbindelse å ta opp
de merknader og eventuelle forslag som står i innstillin­
gen til revidert. Jeg må ærlig få lov å innrømme at jeg
ikke har fått tid til å lese den. Den lå i hyllen min i dag og
var på størrelse med en telefonkatalog. Jeg tror Foss får
ta den replikken på fredag, og jeg er sikker på at han da
får et svar.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, er det klart at vi er
blitt en stor gruppe, men vi snakker selvfølgelig sammen
når vi koordinerer vår politikk på området. Som repre­
sentanten Foss kjenner til, har det vært -- jeg holdt på å si
-- en dobbelkjøring med oljemeldingen og revidert. Foss
refererte til noe som står i innstillingen til revidert, og jeg
har som sagt ikke fått lest den. Men et bredt offentlig ut­
valg trenger nødvendigvis ikke bare å bestå av offentlige
personer og byråkrater.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Lars Rise (KrF): Dersom man lytter til støynivået på
argumentasjonen fra opposisjonen, kan dette høres ut
som en debatt preget av dype skillelinjer og uløselige
konflikter. Det er mulig at tonen er litt mer avdempet her
i salen enn i forkant av denne debatten.
Representanten Olav Akselsen brukte eksempelvis sin
tid hjemme på Stord flittig med mikrofon og pisket opp
stemningen mot Regjeringen. Sammen med representan­
ten Blattmann opererte han også sammen med fagfore­
ningene Aker Stord, Aker Verdal og Umoe i Haugesund
og kom i Haugesunds Avis med voldsomme utfall mot
parlamentarisk leder Einar Steensnæs. Samme kveld stod
man i Dagsrevyen foran Stortinget og karakteriserte
Regjeringen som handlingslammet, at Regjeringen satte
arbeidsplassene i fare, osv. Men ser vi på de konklusjo­
ner som trekkes, og særlig hvilke forslag som fremmes
nå, ser det ut til at Stortinget faktisk er relativt samstemt
når det gjelder rammebetingelser for olje­ og gassvirk­
somheten. Det er gledelig, og jeg er overbevist om at
også næringen ser seg tjent med en stor grad av enighet
og forutsigbarhet fra myndighetenes side.
Dersom oljeprisen kunne være like forutsigbar, ville
vi ikke hatt de store problemene som ligger til grunn for
dagens debatt. I dag er prisen 16,37 dollar pr. fat, og det
kan se ut som om oljeprisen har stabilisert seg på et høy­
ere og mer behagelig nivå enn det som var tilfellet da de
store investeringskuttene ble vedtatt.
Men det som karakteriserer oljemarkedet, er nettopp
de store svingninger og dermed også stor usikkerhet når
det gjelder framtidig utvikling. Den kalddusjen næringen
fikk ved det store fallet i oljeprisen en kort periode, var
kanskje en sunn påminnelse om at langsiktige planer må
ta høyde for slike svingninger. Svingningene illustreres
ved at vi idet én stortingsmelding går i trykken, må plan­
legge en ny for å være oppdatert. Når tilleggsmeldingen
kommer, er situasjonen igjen endret. Det forteller under
alle omstendigheter at den grunnleggende usikkerheten
ved denne bransjen må både politikere og næringsliv
lære å leve med, og den burde få enhver til å snakke med
litt mindre bokstaver og med litt mindre skråsikkerhet
om hva som har vært gjort feil og hvordan man skal
håndtere dagens situasjon.
Norsk olje­ og gassvirksomhet skal innrettes med tan­
ke på velferd, miljø og langsiktighet. Et viktig mål med
virksomheten er at ressursene skal bidra til å sikre vel­
ferd og sysselsetting. Et annet viktig mål er at Norge skal
være et foregangsland i miljøspørsmål, samtidig som
man er stor energiprodusent. Det arbeid som foregår
gjennom MILJØSOK, er således av stor betydning.
Et tredje viktig mål er at olje­ og gassvirksomheten
må ha et langsiktig perspektiv. Utvinningen må skje i et
forsvarlig tempo. Verdiene må forvaltes langsiktig, slik
at de også kommer senere generasjoner til gode. Opp­
byggingen av petroleumsfondet er således viktig for det­
te formål. Det kan eksempelvis diskuteres hvorvidt det
var en fornuftig politikk da Bratteli­regjeringen på be­
gynnelsen av 1970­tallet skrudde opp forbruksveksten i
et faretruende tempo, basert på store statlige lån i utlan­
det. Man tok således ut en reallønnsvekst og en velferds­
økning på forskudd. Vi bevilget oss selv en reallønnsøk­
ning på 4 pst. årlig i perioden 1974­1978. Så måtte vi sli­
te med nedbetaling av gjelden utover på 1980­tallet, og
da Willoch­regjeringen gikk av i mai 1986, var uten­
landsgjelden nedbetalt, og man hadde begynt det man
kalte å «salte ned» penger i utlandet. Straks Arbeiderpar­
tiet overtok regjeringsmakten igjen i 1986, begynte opp­
låningen igjen i utlandet. Heldigvis ble denne utviklingen
snudd, gjelden ble betalt ned og vi fikk en tverrpolitisk
enighet om å bygge opp petroleumsfondet. Fondet ligger
der nå som en buffer mot all usikkerhet og svingninger i
oljeprisen. For Norge er usikkerheten og muligheten for
lave oljepriser i fremtiden uheldig, fordi vi etter mange
års oppbygging av produksjonen nå nærmer oss toppen.
Lave priser og inntektstap i denne perioden vil derfor
kunne ramme norsk økonomi og takten i oppbyggingen
av oljefondet sterkt. Dette understreker bare ytterligere
betydningen av å sette av det meste av oljeinntektene i
fondet. Målet må være å ikke bruke noe av oljefondet på
statsbudsjettet, men at fondet kan tas i bruk den dagen ol­
jealderen er over.
Jeg har merket meg at komiteens flertall bestående av
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre og SV mener at de foreslåtte tiltakene i St.meld.
nr. 37 ikke er tilstrekkelige for å møte behovet for snarli­
ge tiltak i næringen, og at forventningene som ble skapt
om bedring i rammevilkårene, ikke er innfridd. Men det
er vanskelig å se hva de samme partiene foreslår av tiltak
som eventuelt kan møte forventningene de mener er
skapt. Jeg konstaterer at det ser ut til å være bred oppslut­
ning om de tiltak Regjeringen foreslår. Det fremstår som
noe merkelig når disse partiene fastslår at de foreslåtte
tiltakene ikke er tilstrekkelige for å møte behovet for
snarlige tiltak i næringen, uten å komme med noe nevne­
verdig som eventuelt kunne skapt flere arbeidsplasser.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3819
Og representanten Sanners erkjennelse på vegne av op­
posisjonen, muligens minus Høyre, om at deres forslag
er magre, var derfor interessant.
Ingen tiltak, enten det er avgiftsreduksjoner, fusjoner
eller privatisering, kan fjerne den iboende usikkerheten i
markedet. Derfor blir det noe underlig når enkelte partier
tror at en reduksjon i CO 2 ­avgiften vil være det forlø­
sende grep på dagens situasjon i næringen. Hovedårsake­
ne til fall i aktivitetsnivået er at store deler av norsk sok­
kel er blitt en moden petroleumsprovins, et begrep som
er brukt nå i åtte­ni år. Kombinert med lave oljepriser har
dette ført til at aktørene i markedet vegrer seg for å gjøre
nye, store investeringer nå. For å motvirke at dette skal
føre til et bratt fall i aktivitetsnivået, har Regjeringen
foreslått en justering av virkemidlene. Det har vært hev­
det at dette er for lite, men de konkrete tiltak som er fore­
slått av andre partier utover Regjeringens forslag, er på
ingen måte så omfattende og store at de vil løse de
grunnleggende utfordringer næringen har.
Det har i mange år, for ikke å si tiår, vært kjent at in­
vesteringene på norsk sokkel ikke vil vare til evig tid. Vi
utnytter en ikke­fornybar ressurs. Det innebærer at det et­
ter hvert blir tomt for olje og gass. Da får vi en nedgang i
investeringene enten vi vil eller ikke. Nedgangen i olje­
prisen har forsterket denne nedgangen, men det er ikke
grunnlag for å hevde at det er Regjeringens industripoli­
tikk som har ført til dette.
Jeg vil få understreke at de tiltak Regjeringen har
framlagt, vil legge til rette for samfunnsøkonomisk bedre
beslutninger i petroleumsnæringen. Når representanten
Blattmann framholdt at Arbeiderpartiets tiltakspakke er
blitt godt mottatt av næringslivet, forstår jeg det godt.
Arbeiderpartiets tiltakspakke er nemlig nærmest en blå­
kopi av den tiltakspakken som Regjeringen har framlagt.
Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kr i budsjettet
for 1999 for å styrke prosjektrettet teknologiutvikling på
kontinentalsokkelen. Regjeringen legger opp til en grad­
vis avvikling av produksjonsavgiften. Og for den direkte
statlige deltakelsen i nye tillatelser i Nordsjøen fastlegger
Regjeringen hovedregelen for slik deltakelse, og bidrar
til økt forutsigbarhet i politikken. For å sikre gode beslut­
ninger i næringslivet og dermed høy verdiskaping vil
Regjeringen også føre en politikk for forlengelse av ut­
vinningstillatelser som gir bedre forutsigbarhet i politik­
ken. For å styrke arbeidet med å internasjonalisere norsk
petroleumsindustri foreslår Regjeringen å bevilge ytterli­
gere 2 mill. kr for budsjettåret 1999. For å bedre effekti­
viteten i letevirksomheten legger Regjeringen opp til å
etablere konkrete langtidsplaner.
Den tiltakspakke som er foreslått, sammen med de ho­
vedtemaene Regjeringen vil arbeide videre med fram
mot petroleumsmeldingen i 2000 -- det var hyggelig å
høre at representanten Blattmann også så fram til denne
meldingen -- er godt tilpasset de utfordringer næringen
står overfor.
Den politiske hukommelse er ofte kort. Men hvis man
går tilbake til St.meld. nr. 26 for 1993­94 om utfordrin­
ger og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kon­
tinentalsokkelen, framlagt av Brundtland­regjeringen, vi­
ser framskrivningen at investeringene for felt besluttet
utbygd i 1999, ville ligge i underkant av 5 milliarder
1994­kroner. For 1998 regnet Brundtland­regjeringen
med investeringer på i overkant av 10 milliarder 1994­
kroner, mens investeringene i realiteten var på om lag
70 milliarder kr. Det skulle tilsi varsomhet med å spå om
utviklingen i bransjen.
Til slutt: Det er på tide at Høyre og Arbeiderpartiet er­
kjenner et ansvar for at de vedtakene som er gjort i løpet
av de siste fem år, la grunnlaget for den investeringstop­
pen som vi så i fjor, og det tilsvarende fallet som vi ser
nå. Når investeringsfallet er så bratt som det er i år, må i
hvert fall ikke Høyre og Arbeiderpartiet anklage Regje­
ringen for dette. Det er jo disse to partiene som sammen
med Fremskrittspartiet har skrudd opp nivået. Jeg vil be
om at de respektive partier tar sin del av ansvaret for det
representanten Blattmann karakteriserte som at investe­
ringene «stuper».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A): Eg må nok innrømma at eg og re­
presentanten Rise har svært ulik oppfatning av røyn­
domen ut frå situasjonen i dag. Eg må seia at eg blei litt
overraska då eg merka det enorme behovet Kristeleg Folke­
parti har for å klistra seg opp til fleirtalet. Eg er òg litt
overraska over at ein ser denne saka som blir behandla i
dag, heilt isolert frå det som skal opp på fredag, nemleg
revidert nasjonalbudsjett. Eg vil seia til representanten
Rise: Dersom det var så liten forskjell som han hevda, så
burde det vore grunnlag for at mindretalet hadde slutta
seg til fleirtalet, slik at det hadde vore ein einstemmig ko­
mite som hadde hatt innstillinga i denne saka.
Dersom ein ser på Kristeleg Folkeparti si stemmegi­
ving dei siste ti åra, ser ein at dei i all hovudsak har stemt
for alle utbyggingssaker som har vore oppe til avstem­
ming i stortingssalen. Kristeleg Folkeparti har med andre
ord ført ein politikk som har vore i tråd med fleirtalets på
dette området. Derfor blir eg litt overraska når Rise no i
slutten av sitt innlegg prøver å fråskriva seg det ansvaret.
I motsetning til regjeringskollega Senterpartiet, som stort
sett stemde mot alle foreslåtte utbyggingsprosjekt, var
altså Kristeleg Folkeparti med fleirtalet. Det er sjølvsagt
slik at når ein skal samarbeida med andre, så må ein gje
og ta. Det er tydeleg at Kristeleg Folkeparti har gjeve
meir i oljepolitikken enn det Senterpartiet har, og at ein
har gått i retning av Senterpartiet sin politikk.
Denne Regjeringa gjekk, som alle veit, til val på at me
skulle få ein lågare aktivitet innafor petroleumssektoren.
No har me oppnådd det. Då ville eg tru at folk frå sent­
rumsregjeringa var nøgd med situasjonen og ville prøva
å ta litt av æra for det i staden for å fråskriva seg alt an­
svaret.
Så vil eg frårå representanten Rise å seia at det er and­
re enn dei som jobbar i verftsindustrien, som har sett i
gang desse protestaksjonane. Dei gjer dette fordi dei er
bekymra for sine eigne arbeidsplassar, og det ber eg alle
som er politikarar i denne salen, ta på høgste alvor.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3820
Lars Rise (KrF): Jeg har ikke sagt at det er andre enn
de fagorganiserte som har satt i gang protester, men det
kan jo være at noen av de fagorganiserte har blitt litt vill­
ledet til å tro at Arbeiderpartiet hadde noen veldig gode
og virkningsfulle tiltak som de ville komme med. Og når
jeg i dette sentralstyrevedtaket ser formuleringen om at
Regjeringens eneste svar er å bevilge 400 mill. kr mer til
utbetaling av arbeidsløshetstrygd, og at den ikke varsler
aktive tiltak for å sikre sysselsettingen, må jeg virkelig få
lov til å returnere dette til Arbeiderpartiet og spørre: Hva
har Arbeiderpartiet gjort i den foreliggende situasjon?
Arbeiderpartiet visste at fallet ville komme -- det visste
man allerede i 1993. Men hva gjorde Arbeiderpartiet ?
Jo, i 1997 foreslo man for 1998­budsjettet en reduksjon i
verftsstøtten fra 9 pst. til 7,5 pst. Det var et tiltak Arbeider­
partiet foreslo i 1997 når man visste at denne utviklingen
ville komme.
Jeg må si at jeg undrer meg over at Olav Akselsen kan
si at det har vært full enighet i denne sal om investerings­
nivået på norsk sokkel de siste fem år. Det vet represen­
tanten Akselsen utmerket godt at det ikke har vært. Jeg
har ikke ment at sentrumspartiene skal fraskrive seg noe
ansvar for de vedtak vi har vært med på. Det jeg har bedt
om, er at Arbeiderpartiet og Høyre må ta sin del av an­
svaret, for det er da vitterlig disse partier som har skrudd
opp investeringsnivået til det nivået vi så i fjor, og der­
med må de også ta sin del av ansvaret for det stupbratte
fallet som vi har sett i år.
Jan Tore Sanner (H): I Dagens Næringsliv i dag og i
Dagsrevyen i går tok en av regjeringspartienes frispillere,
Terje Johansen, et durabelig oppgjør med egne partifeller
og egen regjerings petroleumspolitikk. Mens regjerings­
partiene i prosessen rundt Saga har snakket om en norsk
løsning og økt statlig eierskap, tar Terje Johansen til orde
for privatisering og å åpne for utenlandsk eierskap. Er
dette et tegn på en ny strid mellom regjeringspartiene, el­
ler står Terje Johansen alene om det jeg vil si er positive
og nye signaler i petroleumspolitikken?
Ellers kan man jo undres om Lars Rise har fulgt helt
godt med når han hevder at det skulle være så bred enig­
het i den innstillingen vi behandler i dag. Sentrumspartie­
ne har valgt isolasjon og alenegang gjennom hele innstil­
lingen både når det gjelder virkelighetsbeskrivelse og når
det gjelder konkrete forslag. Høyre, Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet pålegger Regjeringen å inkludere off­
shoresektoren i kvotesystemet -- et forslag miljøvernmi­
nisteren advarte sterkt mot sist onsdag. Man står sammen
om en revisjon av petroleumsbeskatningen, man står
sammen om å pålegge Regjeringen å fjerne eller redusere
produksjonsavgiften for å få frem investeringer allerede
nå i høst. Det er en lang rekke forslag i denne innstillin­
gen hvor Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet står
sammen, og hvor sentrumspartiene har valgt alenegang.
Mitt spørsmål til Lars Rise: Erkjenner man ikke at det
er et problem i en tid hvor man har behov for lederskap,
og at regjeringspartiene er på kollisjonskurs med stor­
tingsflertallet i en sak som er så pass viktig og avgjøren­
de for norsk næringsliv?
Lars Rise (KrF): Jeg må få berømme representanten
Sanner for en flott replikk, men han må vel ha tullet litt
med papirene, det var vel en replikk til Venstre antakelig.
Jeg tror ikke jeg kan besvare alt når det gjelder represen­
tanten Terje Johansen og hans uttalelser til Dagens
Næringsliv i dag -- det har jeg ikke lest. Men jeg vet at
næringskomiteen i hvert fall var helt samlet når det gjaldt
Hydro­saken.
Det er ingen i sentrumspartiene som har sagt at man
ikke ønsker utenlandsk eierskap. Det er ikke slik at sent­
rumspartiene har noe prinsipielt syn i den retning. Tvert
imot var det interessant å få dette budet fra Elf, som viste
at Høyres svartmaling av forholdene på norsk sokkel var
helt feil, for der så man jo at et utenlandsk selskap på
selvstendig grunnlag -- uten å lese Høyres propaganda­
materiale -- hadde forstått at det ikke stod så dårlig til på
norsk sokkel som Høyre ville ha det til, og det syntes vi
var veldig positivt.
Regjeringen tar sitt lederansvar alvorlig. Og den be­
skrivelsen representanten Sanner gir av det som er kom­
met ut av komiteens behandling av disse fire sakene, er
helt feil. Jeg må få lov til å nevne at det eneste som fore­
ligger av konkrete forslag fra Høyre, så vidt jeg kan se, er
et forslag fra mindretallet i innstillingen til St. meld. nr.
46 for 1997­98, hvor det står:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for gruppesøknader
i Norskehavet.»
Ja, det vil jo føre til lavere kostnader for de selskaper
som skal delta, men det vil i hvert fall ikke føre til flere
arbeidsplasser, snarere tvert imot. Og det er følgende for­
slag i innstillingen til St.meld. nr. 37:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at
SDØE i utgangspunktet ikke skal delta i 16. konse­
sjonsrunde.»
Dette er de to eneste konkrete forslagene Høyre har
fremmet i forbindelse med disse meldingene, og det taler
sitt tydelige språk. Da er det tilnærmet full oppslutning
om Regjeringens tiltakspakke.
Olav Akselsen (A): Eg hadde i det lengste håpa at me
i dag skulle diskutera framtida, for det er der utfordrin­
gane ligg. No legg representanten Rise dessverre opp til å
diskutera fortida, og då føler eg behov for å vera med på
den diskusjonen òg.
Det er faktisk heilt rett, som representanten Rise seier,
at det har vore ein debatt i denne salen om aktivitetsnivå­
et i Nordsjøen, men eg har med meg her ei voterings­
oversikt som viser at frå 1986 og fram til i dag har Kriste­
leg Folkeparti stemt for alle prosjekta i Nordsjøen med
eitt unntak, og det var Norne. Og hovudgrunnen til at dei
ikkje gjekk inn for det, var at lokaliseringsspørsmålet var
uklart, at dei ville ha det utgreidd. Så det var heilt andre
grunnar som låg bak. Eg vil likevel håpa at me kan leggja
denne fortidsdebatten bak oss, for det er ikkje der løy­
singane på morgondagens problem ligg.
Me har ein heilt akutt situasjon i dag. Folk har fått
permitteringsvarsel, og folk har blitt sagde opp. Det er i
den situasjonen at tusenvis av arbeidarar har organisert
seg. Dei har til og med sett seg i bussar, reist over fjellet

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3821
og gått i tog -- ikkje retta berre mot Regjeringa, men også
mot Stortinget. Og dei har eitt inderleg ønske: at dette
ikkje skal bli sølt vekk i berre ein politisk debatt om kven
som har ansvaret, men at det kjem politiske resultat ut av
det.
Eg må seia at eg blir noko undren når representanten
Rise seier at det ikkje er forskjellar her, og prøver å skyg­
gja over at det trass i alt er eit fleirtal som vil ha mykje
sterkare lut enn det regjeringspartia vil. Og eg vil gjenta
spørsmålet mitt: Dersom det er så liten avstand mellom
fleirtalet og mindretalet, kvifor har ikkje då mindretalet
strekt seg, slik at dei kunne ha vore med på fleirtalets
innstillingar?
Lars Rise (KrF): Det må vel mer være et problem for
Arbeiderpartiet å finne ut hvorfor man ikke har greid å
fremme flere konkrete forslag i innstillingene, når man
har hatt et så enormt støynivå utenfor denne salen, hvor
man har anklaget Regjeringen både for handlingslam­
melse og for å sette tusenvis av arbeidsplasser i fare.
Hvorfor i all verden kommer det ikke da forslag på bor­
det fra Arbeiderpartiet som Stortinget kan bli bedt om å
stemme over? Jeg ser faktisk ikke ett eneste forslag fra
Arbeiderpartiet i noen av disse innstillingene. Da er det
litt rart å høre Olav Akselsen beskrive situasjonen som så
dramatisk og at vi er i en så akutt situasjon at tusenvis av
arbeidere har organisert seg og kommer med busser til
Stortinget -- det er jo ikke mange oppe på galleriet her i
dag i hvert fall. Jeg synes det er litt underlig å få denne
virkelighetsbeskrivelsen fra representanten Akselsen
med den sterke kritikken av Regjeringen og samtidig
konstatere at det i innstillingen ikke står ett eneste forslag
fra Arbeiderpartiet.
Jeg har ikke benektet en eneste votering som sent­
rumspartiene har vært med på i denne salen. De voterin­
gene vi har vært med på, skal vi ta ansvaret for. Jeg har
kun bedt om at Høyre og Arbeiderpartiet også må ta sin
del av ansvaret, for det har ikke hørtes ut som om verken
Arbeiderpartiet eller Høyre har villet ta ansvaret for den
dramatiske situasjonen som vi i dag opplever. Det var det
min henstilling gikk ut på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H): Først bare for ordens skyld:
Det kan virke som om Rise ikke har tatt seg tid til å lese
innstillingen. I innstillingen er det referert til en rekke
forslag som ikke fremsettes her, men som fremsettes i
innstillingen til revidert nasjonalbudsjett som behandles
på fredag. Så litt redelighet i debatten tror jeg vi alle had­
de stått oss på.
Forventningene til stortingsmeldingen om nye ram­
mebetingelser for olje­ og gassvirksomheten var høye.
Regjeringens egne talsmenn var selv med på å skru opp
forventningene. Men den viktigste årsaken til at mange
så frem til stortingsmeldingen, er det store behovet for
konkrete tiltak som kan bringe ny optimisme inn i indus­
trien.
Stortingsmeldingen ble varslet etter at oljeprisen had­
de falt ned mot 10 dollar fatet, og etter de første signale­
ne om kraftig fall i prognosene for investeringer på norsk
sokkel.
Samfunnet vårt og økonomien er sårbar for store
svingninger i petroleumsvirksomheten. Lavere inntekter
fra petroleumsvirksomheten betyr at det kan settes av
mindre penger til fremtidige pensjoner, og mindre penger
til andre gode formål. Lavere investeringstakt på sokke­
len betyr også færre oppdrag for leverandørindustrien, og
dermed rammes mange lokalmiljøer av økt arbeidsledig­
het. Dette er kanskje de mest håndfaste konsekvensene,
men realiteten er at ringvirkningene kan bli store også for
det øvrige samfunns­ og næringsliv, fordi store deler av
landbasert industri direkte eller indirekte er involvert i
petroleumsvirksomheten. I den sammenheng er det sær­
lig viktig å huske at Norge innenfor petroleumsrettet in­
dustri har bygd opp en kompetanse og skaffet seg et tek­
nologisk fundament som i internasjonal sammenheng
ligger i aller fremste rekke.
Mangelen på strategi og konkrete tiltak i stortingsmel­
dingen betyr at Regjeringen i praksis har blåst «faren
over». Og hadde problemene i petroleumsvirksomheten
utelukkende vært knyttet til den lave oljeprisen, kunne
det kanskje ha vært grunnlag for en slik tilnærming. Men
realiteten er at oljeprisfallet har avslørt, fremskyndet og
forsterket andre, underliggende problemer i oljevirksom­
heten og i norsk oljepolitikk.
Internasjonalt er vi vitne til ganske dramatiske endrin­
ger i petroleumsvirksomheten. Konkurransen øker både
mellom selskapene og mellom de land som ønsker å trek­
ke til seg investeringer. Flere land har nå åpnet sin sokkel
for utenlandske selskaper. Skal vi også i fremtiden være
sikret at utenlandske selskaper vil investere både kapital
og kompetanse på norsk sokkel, må sokkelen være kon­
kurransedyktig. Det må med andre ord være like attrak­
tivt å investere her som andre steder.
De strukturelle endringene og den økende konkurran­
sen påvirker norsk oljepolitikk. I tillegg har vi også en
rekke andre utfordringer:
-- Norsk sokkel har vært preget av store funn og høye
inntekter. Nå er vi kommet over i en mer moden fase
med mer marginale funn.
-- En uheldig incentivstruktur med bl.a. særlig høy mar­
ginalskatt, romslige avskrivningsregler og store statli­
ge eierandeler har ført til redusert fokusering på kost­
nadskontroll, med store overskridelser som resultat.
-- Mens andre land har gitt petroleumsindustrien lettel­
ser, har sentrumsregjeringen foreslått forverrede ram­
mebetingelser ved de fleste korsveier.
-- Mens petroleumsindustrien f.eks. på britisk sokkel
møter færre barrierer og mindre reguleringer, opprett­
holdes det særnorske reguleringsregimet.
-- Mens oljeselskaper verden over privatiseres, tviholder
stortingsflertallet på den statlige eierdominansen.
Ingen hadde forventet at disse utfordringene skulle lø­
ses utelukkende med denne stortingsmeldingen, men det
må tas skritt i riktig retning. Man kan undres om Regje­
ringen og sentrumspartiene ikke ser, eller ikke vil se, at

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3822
vi er inne i et tidsskille hvor de politiske og strategiske
valgene kan bli avgjørende for petroleumsindustrien. I en
situasjon hvor det er behov for lederskap, setter Regjerin­
gen og sentrumspartiene seg på sidelinjen. Det ser vi bl.a.
i den innstillingen som behandles i dag, hvor sentrums­
partiene har valgt isolasjon. Både når det gjelder virke­
lighetsbeskrivelse og forslag til løsninger, har sentrum
valgt en annen vei enn stortingsflertallet, bestående av
Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Stortings­
flertallet kan tvinge igjennom nødvendige vedtak, men
det reduserer forutsigbarheten når Regjeringen er på kol­
lisjonskurs med stortingsflertallet på et så viktig område
som petroleumspolitikken.
Det er behov for en strategi som kan bringe petrole­
umsvirksomheten over i en ny fase. Vi har et unikt ut­
gangspunkt hva gjelder naturressurser og kompetanse.
Norge kan utvikles til å bli en ledende europeisk energi­
nasjon, og det burde være mulig å samle både industrien
og det politiske miljø om en strategi som kan virkeliggjø­
re denne visjonen. Skal Norge bli en ledende europeisk
energinasjon, må vi også ha ambisjoner om å skape le­
dende europeiske energiselskaper. Da må selskapene få
utviklingsmuligheter og rammebetingelser som øker de­
res konkurransedyktighet.
Som politikere må vi erkjenne at internasjonaliserin­
gen, med økende internasjonal konkurranse, felles kon­
kurranseregler og full kapitalmobilitet, har ført til at
gamle styringsredskaper ikke lenger er effektive. Vi kan
like det eller mislike det, men det er realiteten. Det betyr
ikke at politikken er parkert og at markedet råder, men at
virkemidlene må tilpasses den nye virkeligheten. Frem­
for å demonstrere maktesløshet må vi markere hva poli­
tikken kan gjøre noe med.
Utfordringen er å sikre at vi om 10 til 15 år fortsatt har
solide norske oljemiljøer med hovedkontor i Norge, og at
norsk sokkel fortsatt er et attraktivt investeringsområde.
Prosessen rundt Saga Petroleum de siste ukene gir ingen
klare signaler om det politiske retningsvalget. Prosessen
har synliggjort faren for rolleblanding når staten både har
eierinteresser, er konsesjonsgiver og kontrollør. Verken
energiministeren eller næringsministeren har håndtert
denne saken med særlig stø hånd. Men det som kanskje
er mest bekymringsfullt, er at sentrumspartiene og Arbeider­
partiet signaliserer at staten skal bruke milliarder av skat­
tebetalernes penger for å øke statens eierandel i Hydro
dersom selskapet får kjøpt Saga. Da sitter vi igjen med
mindre mangfold, mindre konkurranse og mer stat på
norsk sokkel. Det vil være å ta to skritt tilbake.
I dag er statens direkte og indirekte eierskap i petrole­
umsvirksomheten på rundt 80 pst. Det er svært høyt sam­
menlignet med andre vestlige land og ingen god garanti
for kreativitet, dynamikk og kostnadsfokusering i bran­
sjen. Høyre vil ha en bedre balanse mellom private og
statlige interesser. Spørsmålet om delprivatisering av
Statoil står på den politiske dagsorden. Høyre mener at
det haster med en politisk avklaring om Statoils fremtidi­
ge eierskap. Utsettes dette valget, kan vi risikere at Stat­
oil blir hengende etter og ikke blir i stand til å utnytte de
mulighetene som internasjonaliseringen av oljebransjen
og sammensmeltingen av de europeiske energimarkede­
ne skaper. Det er nå den fremtidige olje­ og energibran­
sjen er i støpeskjeen. Det er bakgrunnen for at Høyre øns­
ker en prinsippavgjørelse om delprivatisering av Statoil
allerede i løpet av 1999. Det helstatlige eierskapet er blitt
en hemsko for selskapets videre utvikling.
I innstillingen peker Høyre på en rekke forslag som
bør gjennomføres, både på kort og noe lengre sikt. Vi er
glad for at det er blitt flertall for å inkludere offshoresek­
toren i det nasjonale kvotesystemet og å pålegge Regje­
ringen å redusere eller fjerne produksjonsavgiften for å
bringe frem prosjekter allerede i høst. Videre pålegges
Regjeringen å forberede en revisjon av petroleumsbe­
skatningen.
Vi er imidlertid både skuffet og overrasket over at
Arbeiderpartiet ikke har vært villig til å redusere CO 2 ­
avgiften allerede nå i høst. Høyre foreslår å redusere
CO 2 ­avgiften med 30 pst. I beste fall er det dobbeltkom­
munikasjon Arbeiderpartiet har bedrevet når Stoltenberg
og Jagland med skyhøy sigarføring kritiserer sentrumsre­
gjeringen for handlingslammelse, samtidig som Arbeider­
partiet selv stemmer imot å redusere CO 2 ­avgiften -- stikk
i strid med anbefaling fra LO, fra industrien, fra TBL og
fra ECON. Retorikken står ikke helt i stil med innholdet,
for å si det forsiktig.
Det er behov for en ny og mer markedsrettet oljepoli­
tikk, preget av mindre regulering og mer marked, mindre
stat og mer privat, en oljepolitikk som er mindre byråkra­
tistyrt og mer åpen og fleksibel.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bent Hegna (A): Representanten Sanner var innom
dette med lederskap, og at Høyre på en måte viser vei i
forhold til stabilitet og langsiktighet for en så stor og vik­
tig næring som oljenæringen.
Men det er tross alt ikke mer enn ett år siden Høyre
stemte for en betydelig økning av CO 2 ­avgiften på norsk
sokkel. Ett år etterpå foreslår Høyre å fjerne CO 2 ­avgif­
ten, uten at vi vet noe særlig om hvilken betydning det
vil ha for sysselsettingen. Det eneste vi vet om det, er at
vi da flytter en masse penger fra staten til private.
Arbeiderpartiets forslag om å redusere CO 2 ­avgiften
på nye felt vet vi iallfall vil ha stor betydning for vurde­
ringen av om nye prosjekter skal settes i gang, og at det
kan få stor betydning for sysselsettingen.
Jan Tore Sanner (H): Det var to rette og to gale.
Det er riktig at Høyre viser vei, og det er riktig at
Høyre mener at det er behov for lederskap. Men det er
ikke riktig at Høyre vil fjerne CO 2 ­avgiften, og det er
ikke riktig at man vet konsekvensene av det forslaget
Arbeiderpartiet fremmer, at man skal differensiere mel­
lom gamle og nye felt.
Da Høyre stemte for en økt CO 2 ­avgift i fjor vår,
gjorde vi det fordi det ble stilt kabinettsspørsmål. Det vet
representanten utmerket godt. Vår vurdering var at det
ville være et større problem den gang å bringe Thorbjørn
Jagland tilbake enn å samle seg om det budsjettet som

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3823
man gjorde. Men det var altså på grunn av et kabinetts­
spørsmål.
Høyre har foreslått å redusere CO 2 ­avgiften med
30 pst., og vi vet faktisk ganske mye om hvordan det vil
fungere. Dette har blitt påvist fra LO, fra Rederiforbun­
det, fra oljebransjen selv og i den rapporten som ECON
har utarbeidet. Problemet med den skyhøye, særnorske
CO 2 ­avgiften er at den virker som en bruttoskatt som
gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det kan med
andre ord bety at feltutbygginger ikke blir realisert, og
det kan også bety at felt stenges tidligere, fordi avgiften
er med på å gjøre det ulønnsomt.
Det forslaget som Arbeiderpartiet selv fremsetter om
å differensiere mellom gamle og nye felt, har derimot in­
dustrien advart sterkt mot, og det har også Finansdepar­
tementet og Olje­ og energidepartementet advart mot,
fordi det er vanskelig å skille mellom de gamle og de nye
når det gjelder hvor utslippene kommer fra, og det kan få
uheldige vridninger. Så jeg vil anbefale Arbeiderpartiet å
se nærmere på Høyres forslag frem mot at revidert nasjo­
nalbudsjett skal behandles på fredag. Det tror jeg vil bli
oppfattet som et positivt signal foran høsten.
John Dale (Sp): Representanten Sanner er sterk i re­
plikken, men lykkast ikkje særleg når han skal dokumen­
tera at Regjeringa har sett seg sjølv på sidelinja.
Derimot vil eg visa til ein komitemerknad der Høgre
uttalar seg om det som har ført til at den norske olje­ og
gassnæringa har hamna i ein vanskeleg situasjon. Store
funn, høg oljepris, stor profitt, som sjølvsagt har drege
med seg høge skattar og avgifter og manglande kostnads­
kontroll, alt det som pregar oljeindustriens Klondyke, har
Høgre sett presise ord på i innstillinga. Det einaste som
manglar, er ei aldri så lita erkjenning av at denne utvik­
linga var Høgre alltid med på som ivrig pådrivar, og den
dag i dag, stilt overfor slike klare kjensgjerningar, insis­
terer partiet stadig på at marknaden styrer best, utan be­
hov for enkelte korrigerande politiske inngrep. Men er
ikkje tida no inne for Høgre til å setja slike ideologiske
kjepphestar på stallen, i lys av det partiet sjølv uttrykkjer
i innstillinga?
Jan Tore Sanner (H): Det er ikke riktig når repre­
sentanten Dale sier at Høyre i denne innstillingen og for
øvrig ellers mener at markedet styres best uten politisk
innblanding. Høyre har tvert imot alltid ment at markedet
må fungere innenfor de betingelser og rammer som settes
av politiske myndigheter, så også når det gjelder petrole­
umsvirksomheten. Det er klart at staten skal ha en viktig
rolle både som konsesjonsgiver og som kontrollør, og at
vi må ha et regelverk for å sikre at man ivaretar hensyn
som helse, miljø og sikkerhet. Det skal vi ha. Men vi til­
later oss samtidig å peke på at vi nå har kommet opp på
et reguleringsregime på et så høyt nivå at det er behov for
en avregulering også innenfor petroleumsvirksomheten.
Jeg takker for øvrig for at det her sies at Høyre setter
presise ord på hva som er problemet. Ja, det er viktig at
man erkjenner at veldig mange av de problemene vi i dag
sliter med, skyldes at man i den perioden da man hadde
store funn og høye inntekter, skrudde skatte­ og avgifts­
nivået opp, skrudde reguleringsregimet opp, men nå er
da tiden kommet til å se fremover og sørge for at vi har
en strategi som kan bringe norsk sokkel inn i en ny fase.
Det er det vi i denne innstillingen med forsiktige ord for­
søker å peke ut en retning for.
Vi tror ikke at man kan løse disse problemene gjen­
nom en tilleggsmelding som behandles i løpet av en må­
ned i Stortinget; vi ønsker også å bruke tid frem mot
statsbudsjettet til høsten, og ikke minst i forhold til petro­
leumsmeldingen som kommer neste år. Og da er det nok
behov for en pragmatisk holdning, slik Høyre har, både i
skjæringspunktet mellom det offentlige og private, og i
skjæringspunktet mellom det nasjonale og internasjona­
le. Så jeg tror at her er det mulighet til å finne brede kom­
promisser, men da er man nødt til å være opptatt av ba­
lansen mellom det private og staten, og mellom det na­
sjonale og det internasjonale.
Bror Ynge Rahm (KrF): Jeg vil gjerne gjenta et
spørsmål som jeg tidligere rettet til Øyvind Korsberg fra
Fremskrittspartiet, men som Per­Kristian Foss fant det
nødvendig å svare på på hans vegne.
Når det gjelder norsk sokkels attraktivitet, har både
Fremskrittspartiet og Høyre sagt veldig tydelig at norsk
sokkel ikke lenger er attraktiv, den er ikke konkurranse­
dyktig, nær sagt på alle felt sier Høyre og Fremskrittspar­
tiet at Norge er i en håpløs posisjon i forhold til resten av
verden. Mitt spørsmål til Høyre er: Oppfatter Høyre det
slik at Elfs interesse for Saga er et uttrykk for at ramme­
betingelsene er så dårlige at det ikke er attraktivitet knyt­
tet til norsk sokkel?
Så til det andre spørsmålet som heller ikke Frem­
skrittspartiet ønsket å svare på. Aktivitetsnivået har etter
vår oppfatning vært unaturlig høyt i 1997 og 1998, til
tross for at vi i 1993 så for oss betydelige fall fram til i
dag. Mener Høyre at det vil være en målsetting å bringe
aktivitetsnivået tilbake til det vi hadde i 1997 eller i
1998, eller ser man behov for at vi legger aktivitetsnivået
noe lavere i framtiden, men muligens noe mer stabilt enn
tilfellet har vært de siste årene?
Jan Tore Sanner (H): Høyre har tillatt seg å påpeke
at prosessen rundt Saga kunne redusere sokkelens attrak­
tivitet. Per­Kristian Foss forsøkte å assistere Fremskritts­
partiets talsmann i et tidligere replikkordskifte, og sa at
det er forskjell på å være interessert i å kjøpe et selskap
og å være interessert i å investere både kapital, teknologi
og menneskelige ressurser på sokkelen. For å tiltrekke
oss utenlandske selskaper til å investere på norsk sokkel
må den være attraktiv. Vår bekymring var knyttet til de
sterke signalene som ble gitt fra både sentrumspartiene
og Arbeiderpartiet om at man foretrakk en norsk løsning.
Næringsminister Lars Sponheim var bl.a. i TV 2­nyhete­
ne torsdag 27. mai og uttalte at det ville være menings­
løst av andre selskaper nå å legge inn bud etter at Statoil
og Hydro var blitt enige. Det er kraftige signaler til bør­

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3824
sene og til de internasjonale oljemiljøene om at vi i
Norge tenker norsk og fortrinnsvis statlig.
Vi mener at det er et problem når statens direkte og in­
direkte andeler på norsk sokkel er på bortimot 80 pst. Vi
mener at det er et problem når majoriteten av operatør­
skapene går til norske selskap, det er et signal til de uten­
landske selskapene om at de kanskje ikke er så ønsket
som de burde være. Vi mener at det er i Norges interesse
at de store internasjonale oljeselskapene investerer på
norsk sokkel. Det bringer kapital til Norge, det bringer
teknologi til Norge og det bringer menneskelig kompe­
tanse til vårt land. Derfor er vi opptatt av å øke sokkelens
attraktivitet og gi klare signaler om at utenlandske sel­
skaper er velkommen på norsk sokkel.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
John Dale (Sp): For nokre veker sidan demonstrerte
tilsette i norsk olje­ og verftsindustri utanfor Stortinget.
Stilt framfor trugsmålet om sterk nedjustering av aktivi­
tetsnivå og tap av arbeidsplassar, vende dei seg til styres­
maktene i håp om å kunna unngå ei slik dramatisk utvik­
ling. Ironisk nok måtte regjeringspartia svara for seg, dei
partia, og det gjeld særleg Senterpartiet, som i lang tid i
førevegen og utan hell hadde teke til orde mot for høgt
oljeutvinningstempo. Eit av våre viktigaste argument var
at nedturen kunne verta for bratt, og at lokalsamfunnet i
staden for å få ei mjuk landing ville risikera å verta råka
av store omstillingsproblem. Då tida var inne og kulmi­
nasjonen var eit faktum, verka det bakvendt at me, av al­
le, skulle ta imot dei hogg som måtte koma frå tilsette og
lokalsamfunn.
I dag kan alle skriva under på at oppturen i norsk olje­
og gassutvinning er prega av store funn, høge oljeprisar
og enorm profitt, alt det som har gjort det vanskeleg å
gira om i tide. Slik sett er me komne på hælane. Me må
tenkja om, både på kort og lang sikt. Det problemet har
Regjeringa teke fatt i, så vel i olje­ og gassmeldinga som
i tilleggsmeldinga. Opposisjonen, som avstår frå å er­
kjenna sitt ansvar for det som har passert, sluttar seg i all
hovudsak til Regjeringa sitt opplegg. Ingen retorikk kan
kamuflera det, det viser debatten her i dag.
Dei to stortingsmeldingane tek utgangspunkt i høgst
ulike situasjonar, den eine prega av sterk vekst i bran­
sjen, den andre merkt av stagnasjonen som melde seg då
oljeprisane fall. Men det er i det korte tidsperspektivet
skilnadene er størst, nokre år fram i tid vil investeringane
i alle høve minke, heilt uavhengig av oljepris. Difor er
det all grunn til å vurdera samla det materialet Regjeringa
har lagt fram.
Kva gjer me så når problema trengjer seg på tidlegare
enn venta? Norsk olje­ og verftsindustri er sjølvsagt ein
tungrodd affære, og styresmaktene kan ikkje hosta opp
stimuleringstiltak i ein fart, men noko er alt gjort som
kan vera med på å dempa den vanskelege situasjonen
som er under oppsegling, spesielt i verftsindustrien.
Med tanke på utviklinga vidare framover presenterer
Regjeringa ein politikk som fortener å verta omtalt som
strategi, i motsetnad til alt det rare det ambisiøse ordet el­
les vert brukt til å karakterisera. Regjeringa vil auka kon­
kurranseevna ved å senka kostnadene, nett på dei punkta
der industrien har festa si fokusering. Viktigaste sak er
satsing på ny teknologi. Dernest foreslår Regjeringa til­
tak som lettar arbeidsprosessar og organisering, t.d. ved å
presisera nærare kva rolle SDØE skal spela, og ved å
klargjera prinsippa for forlenging av utvinningsløyve. Og
så, på det punktet der fokuseringa ofte er størst i debat­
ten, men som etter industriens oppfatning likevel kjem på
ein klar tredjeplass, foreslår Regjeringa ei gradvis avvik­
ling av produksjonsavgifta.
Det er viktig å halda fast på at ei heldig kostnadsutvik­
ling framover er knytt til ny teknologi, organisering av
oljeproduksjonen og til sist skattar og avgifter. Lat oss
ikkje snu om på den lista, dei momenta som fyrst er
nemnde, er klart dei viktigaste.
Denne strategien vert ikkje utfordra av opposisjonen,
innvendingane som finst, er heilt marginale. Eg noterer
at opposisjonspartia innleiingsvis hevdar at tiltaka frå
Regjeringa er utilstrekkelege, men kan ikkje sjå at dei
legg på bordet eit anna opplegg. Og Arbeidarpartiets tan­
kar om å fastsetja CO 2 ­avgifta felt for felt vert partiet
ståande åleine om, fordi det opplagt vil komplisere syste­
met, føra til byråkrati og dermed forseinka snarare enn
forsera feltutbygginga. Tankar av denne typen kan tyda
på at dei tre tyngdepunkta i Regjeringa sin oljestrategi
ikkje har festna seg heilt i landets største parti. Me bør
t.d. avstå frå å innføra avgifter som ytterlegare komplise­
rer arbeidsprosessane i næringa.
Me merkar oss at opposisjonen har samla seg om nok­
re forslag som tek sikte på å erstatta CO 2 ­avgifta med eit
kvotesystem, eller eventuelt redusera avgifta i påvente av
ei kvoteordning. Forslaga vert drøfta i samband med re­
vidert nasjonalbudsjett, og her kan det vera grunn til å
minna om at eit kvotesystem ikkje er tenkt innført som
eit sparetiltak for industrien.
Spørsmålet om den framtidige strukturen innan norsk
olje­ og gassindustri er ikkje ei sentral sak i dagens de­
batt. SDØEs framtidige rolle og eigarskapen til Statoil vil
fyrst verta skikkeleg vurdert når Regjeringa legg fram si
petroleumsmelding våren 2000. Eg er glad for at Regje­
ringa tek seg tid i det spørsmålet, i alle fall er det ingen
grunn til å la store svingingar, som er nokså typiske for
olje­ og gassverksemda, få dominera når sjølve struktu­
ren vert sett under lupa.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Johnsen (H): Sentrumsregjeringen har kommet
med mange forslag, sier de, som industrien setter pris på.
Et av de forslagene som Høyre iallfall har fått innspill
på fra industrien, er å sørge for at det blir åpnet for grup­
pesøknader i Norskehavet. Nå var representanten Rise
fra sentrumspartiene inne på at dette ikke ville bevirke
noen ting, han sa at det ikke ville skape én arbeidsplass.
Det som er poenget, er at selskapene ved å gå inn
sammen og søke andeler, kan redusere sine utgifter, og
da blir det attraktivt, og da blir det også arbeidsplasser.
Ser ikke representanten fra Senterpartiet den muligheten

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3825
som bl.a. Høyre ser her, men som dessverre ikke Kriste­
lig Folkeparti ser?
Ser ikke representanten fra Senterpartiet John Dale at
det vil være av ganske stor betydning for oljeselskapene
å få en lettelse i CO 2 ­avgiften, og at det er fornuftig å gå
inn på det som Høyre her har foreslått, nemlig en reduk­
sjon på 30 pst. -- øyeblikkelig -- slik at vi nå får en re­
spons fra Stortinget når det gjelder det som er i ferd med
å skje i verftsindustrien og i oljesektoren på grunn av at
oljesektoren holder igjen investeringene?
John Dale (Sp): Når det gjeld det siste representanten
Johnsen var inne på -- spørsmålet om korleis ein skal
handtera CO 2 ­avgifta -- er det viktig å vera merksam på
at ei slik avgift er innført av miljøpolitiske grunnar. Om
ei avgift skal avviklast på det grunnlaget, må ein innføra
eit alternativ som kan gje like gode resultat. Og som me
veit, vert det no diskutert om eit kvotesystem kan koma
til å erstatta CO 2 ­avgifta, og eit forslag frå opposisjonen
i det reviderte nasjonalbudsjettet går jo nettopp ut på, så
vidt eg hugsar, å be Regjeringa om å koma fram med for­
slag som kan føra til at ein skifter system i tråd med det
Kyotoprotokollen legg opp til.
Eg vil gjenta det eg sa i mitt innlegg: Fjerning av
CO 2 ­avgift kan ikkje verta sett på som eit sparetiltak for
industrien, som eit kostnadslettande tiltak. Poenget med
eventuelt å fjerna CO 2 ­avgifta er å erstatta den avgifta
med eit heilt anna system som vonleg vil gje like gode
resultat. Eg vonar det er det argumentet som ligg under
for den diskusjonen vi fører her.
Når det gjeld det representanten Johnsen nemnde om
gruppesøknader, vil eg visa til dei svara som me tidlegare
har gjeve frå regjeringsfraksjonen si side.
Torny Pedersen (A): Et flertall -- medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet -- sier i inn­
stillingen til St.meld. nr. 37 at de ønsker en avvikling av
produksjonsavgiften «feltvis og gradvis», og vil gå inn
for at dette vedtas i forbindelse med behandlingen av re­
vidert nasjonalbudsjett i år.
Regjeringspartiene, derimot, vil komme tilbake med
planer for de gjeldende felt i forbindelse med budsjettet
for 2000. Da er det for sent, slik situasjonen er for olje­
bransjen og verftsindustrien i dag. Det haster med å få til
strakstiltak, flere strakstiltak, slik Arbeiderpartiet har i
sin framlagte næringspakke, en pakke som har mange
flere elementer enn Regjeringens. Det var derfor feil det
representanten Rise uttalte, at de nærmest var identiske.
Har ikke regjeringspartiene skjønt at det nå er nødven­
dig med strakstiltak, eller er det slik at de ikke vil skjøn­
ne det? Hvor er Senterpartiets politikk, ikke minst dis­
triktspolitikk, når de -- forhåpentligvis -- vet hvilke pro­
blemer arbeidsledighet skaper, og hvilke problemer det
gir i mindre lokalsamfunn at bedrifter blir nødt til å legge
ned?
John Dale (Sp): Eg vil gjenta det eg sa i innlegget
mitt: Det er ironisk å høyra at representantar frå Arbeidar­
partiet og også frå andre parti, dei som alltid har vore
pådrivarar for ei sterk oljeutvinning, og som har sett bort
frå våre innvendingar på det punktet, no på ein måte
rettar skytset mot oss og spør om me ikkje ser dei proble­
ma som utviklar seg. Det er klart at me ser dei problema,
dei har me sett lenge -- eg peikte på at det er ei utfordring
som ein ikkje kan gå over med ein harelabb -- og det har
ført til at Regjeringa har lagt opp ein strategi i fleire
punkt. Teknologi er det viktigaste og betring av arbeids­
prosessar og organisering -- her ligg det store gevinstar å
henta. Og sjølvsagt må me også justera enkelte skattar og
avgifter -- det er eit punkt som kjem på tredjeplass, men
er viktig nok. Der ligg produksjonsavgifta, og den vil
Regjeringa gradvis gå inn for å avvikla. Og når det står
«gradvis», er det sjølvsagt fordi me vil ha ei viss styring
på det. At Arbeidarpartiet på dette punktet legg seg litt i
forkant og vil markera at dei har ein offensiv, det forstår
eg av politiske grunnar, men ikkje av saklege grunnar.
Olav Akselsen (A): Eg skjønar på representanten
Dale at han synest det var forferdelig urettferdig at hans
parti m.a. måtte svara for dagens situasjon. Personleg må
eg seia at eg har svært stor forståing for det. For det førs­
te er det slik at Regjeringa i alle høve blir stilt til ansvar.
Men ikkje minst fordi både statsminister Bondevik og ol­
je­ og energiminister Arnstad tidlegare i vår varsla at dei
ville koma med konkrete tiltak i revidert nasjonalbud­
sjett, var det heilt naturleg at mange blei skuffa når så
ikkje skjedde. Ein heilt annan ting er sjølvsagt at dersom
Senterpartiet hadde fått fleirtal for sin politikk òg i førre
periode, hadde det blitt langt fleire som hadde deltatt i
desse protestane, for då hadde dei allereie blitt oppsagde
for fleire år sidan.
På nytt blir eg overraska når eg høyrer innlegg frå re­
presentantar frå regjeringspartia og det store behovet dei
har for å skjula dei skilja som er innan dette politikkom­
rådet, og behovet for å knyta seg opp til fleirtalet sin po­
litikk på dette området. Grunnen til at eg blei overraska,
er at desse partia trass i alt har gått til val på ein lågare
aktivitet på dette området. No har ein fått ein lågare akti­
vitet, og då kan det vera interessant å spørja om Senter­
partiet no er glad for den situasjonen me har i dag, der
det trass i alt er låg aktivitet, og om dei ønskjer å forsvara
den, og om det er slik at desse tinga skal med på Regje­
ringa si skryteliste over tiltak som dei har greidd å få
gjennomslag for.
John Dale (Sp): Eg synest det er merkeleg at repre­
sentanten Akselsen ikkje fattar det som var eit av mine
hovudpoeng. Det er sjølvsagt at me ikkje er glade for at
me har kome opp i ein situasjon der investeringane fell
bratt, noko som fører til store problem både for dei tilset­
te og for lokalsamfunn. Vi synest ikkje om ei slik utvik­
ling. Det var dette me for år tilbake sa kunne koma til å
skje, og det var denne prognosen me la til grunn då me
utforma våre alternative forslag. Det er det som er
samanhengen her.
Så har eg ein kommentar til. Eg la merke til at repre­
sentanten Akselsen, til liks med andre representantar frå
opposisjonen, prøver å gjera det til eit poeng i denne saka

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3826
at det er Regjeringa som knyter seg opp til opposisjonen,
dvs. at Regjeringa hengjer seg på det opposisjonen føre­
slår. Men det er det motsette som er tilfellet. Ein kan lesa
i alle dokument her at representantar frå opposisjonen i
fyrste omgang går ut med ein sterk verbal kritikk, for så i
neste omgang å sluka omtrent alt det Regjeringa føreslår.
Ja, sjølv der det er snakk om CO 2 ­avgift, føler opposi­
sjonen seg tydeleg på litt usikker grunn. Trass i alt, det
dei ber om, er at Regjeringa skal koma med forslag som
dei seinare kan ta stilling til, for det er ein komplisert ma­
terie, og derfor er det eigentleg opp til Regjeringa også å
føra denne saka vidare.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tek opp dei forslaga
som SV har i Innst. S. nr. 211. Det eine forslaget er eit
forslag som me har teke opp før, og som fleirtalet på
Stortinget har gått imot, nemleg eit forslag om eit tempo­
utval som skal ha som føremål å sikra stabilitet og lang­
siktigheit i petroleumsrelatert verksemd. Hadde desse
forslaga blitt vedtekne og følgde opp tidlegare av Stortin­
get, hadde me ikkje hatt det krisepreget me ser i dag inn­
anfor denne verksemda. Men nå får altså Stortinget i dag
ei ny moglegheit til å koma på offensiven og til å ta stør­
re styringsansvar så vel for offshorebasert som landba­
sert verksemd.
Det er Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet
som har late vera å styra verksemda knytt til olje­ og
gassutvinning. Det er derfor der hovudansvaret for den
krisa vi i dag ser, må plasserast. Utfordringa går derfor
spesielt til Arbeidarpartiet -- om partiet framleis skal gå
for å la marknaden bestemma, eller om dei vil vera med
på det SV ønskjer seg, nemleg ei sterkare styring. Der­
som dei stemmer mot dette, tyder det altså at dei står for
den same politikken som Høgre og Framstegspartiet gjer
når det gjeld dette området.
Så litt skryt til komiteen. SV har i mange år jobba for
å få større tryggleik i transporten til og frå oljeinstalla­
sjonane. Med Norne­ulukka i friskt minne, kor det altså
vart leita etter overlevande på feil plass i to timar, har nå
ein samrøystes komite slutta seg til kravet frå bl.a. Norsk
Flygerforbund om kontrollert luftrom for helikoptertra­
fikk. Nå er det opp til Regjeringa å syta for at dette blir
følgt opp raskt, samtidig som det må ryddast opp i an­
svarsforholda. Nå er ansvaret spreitt på altfor mange in­
stansar, og dermed blir moglegheita for å rydda opp mind­
re. Eg håpar Regjeringa nå gjer dette raskt.
Eg er sikker på at ved lågare og jamnare tempo på
norsk sokkel ville me ikkje ha hatt dei tendensar til krise
som me har nå. Nå er det marknaden sjølv som føretar ei
rask og brutal nedkutting. Men det betyr ikkje at SV
ikkje skal medverka til å rydda opp i det som fleirtalet
her har sytt for. SV føreslår snautt ein halv milliard kro­
ner til ei pakke som fokuserer på kompetanseutvikling,
men det blir òg føreslått konkrete tiltak for verfts­ og le­
verandørindustrien. Dette må òg representanten for
Kristeleg Folkeparti merka seg, det står omtala i innstil­
linga frå olje­ og energikomiteen.
Eit tiltak som SV ikkje er med på, er forslaget om å
kutta CO 2 ­avgifta. Nå blei det ikkje slik som Arbeidar­
partiet, Framstegspartiet og Høgre lovde arbeidsfolka
utanfor her, at det skulle kuttast i CO 2 ­avgifta. Det blir
ikkje noko kutt nå, og det er bra. Men kolkraft­ og kli­
magasskameratane i Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og
Høgre skal koma tilbake til dette til hausten, og då kan
ein risikera at det vil bli gjort kutt i CO 2 ­avgifta, trass i
at fleire av desse partia hevdar at ein skal vera offensiv i
forhold til dei internasjonale forpliktingar som m.a. Kyoto­
avtalen legg opp til.
Nå får me håpa at Arbeidarpartiet søkjer samarbeid
med andre parti enn dei partia som dei har følgt opp så
langt på dette området, nemleg at ein trekker seg litt unna
Høgre og Framstegspartiet. Det vil òg vera ein måte for
Arbeidarpartiet å få litt større truverde på i spørsmål
knytte til miljø.
Regjeringa har gjort framlegg om eit fond til teknolo­
giutvikling på 100 mill. kr. Men det dei har gløymt i
dette fondet, er å legge inn føringar som går på klima og
miljø. Det finst ingen føringar i forslaget frå denne re­
gjeringa, ei såkalla miljøregjering, når det gjeld den pro­
blemstillinga. Derfor gjer SV i revidert budsjett fram­
legg om at ein skal få ei miljøretta vinkling på dette tek­
nologifondet, og ber om at sentrumspartia følgjer opp
dette.
SV har ein heilskapleg politikk for utvikling av petro­
leumsrelatert verksemd kor klima­ og miljøproblem er
sentralt. Derfor vil eg berre visa til vårt forslag om tem­
poutval, og be om at Stortinget sluttar seg til dette.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bent Hegna (A): SV innser at vi har en krise i offsho­
reindustrien, og de mener at løsningen på den hadde vært
at vi tidligere hadde hatt et roligere tempo når det gjelder
investeringer og utvikling. Sannheten er vel omtrent som
så: Hadde SV styrt, ville vi ikke hatt noen problemer, for
vi ville ikke hatt noen aktivitet i det hele tatt. SV har
stemt mot alle utbyggingssøknader og alt som har med
oljeindustrien å gjøre i mange år. SV mener allikevel at
vi har en krise. Men SV har ingen forslag til hva vi skal
gjøre for å komme ut av den vanskelige situasjonen.
Ikke vil SV gjøre noe med CO 2 ­avgiften, ikke vil de re­
dusere andre barrierer for nye selskaper som ønsker å
etablere seg på norsk sokkel, f.eks. ved å se på skattesys­
temet og gjøre noe med lisenspolitikken, og SV utsetter å
ta stilling til dette med produksjonsavgiften. I det hele
tatt: Hvilke tiltak er det SV hadde håpet at Regjeringen
skulle komme med, når de ikke er fornøyd med det som
er foreslått fra opposisjonen?
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg kan forstå at repre­
sentanten Hegna frå Arbeidarpartiet prøver å gjera det til
eit SV­problem at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet
har kjørt eit uforsvarleg høgt tempo i Nordsjøen, som

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3827
dermed fører til at ein får slike kriseprega ting som ein
har i dag.
Eg kan òg forstå at Arbeidarpartiets Hegna går til åtak
på SV for at me ikkje vil fjerna CO 2 ­avgifta. Nei, for
det er ikkje fornuftig. Det er fornuftig å ha ein klimapo­
litikk som reduserer klimagassutsleppa, og ikkje ein poli­
tikk som Arbeidarpartiet har, som aukar dei og lagar stør­
re problem. Då erkjenner ein ikkje at klimagassutslepp
er eit problem. Det er ei veldig utfordring for Arbeidar­
partiet, og den utfordringa bør Hegna og partiet hans ta.
Når det gjeld dei tiltaka som SV ikkje gjer framlegg
om, undrar det meg at det ikkje berre er Kristeleg Folke­
partis representant som ikkje har lese innstillinga; det har
heller ikkje Hegna. Dette står på side 4, og der blir det
òg referert til våre forslag i revidert. Eg vil be represen­
tanten Hegna om å lesa innstillinga.
Jan Johnsen (H): Jeg vil ikke bare kritisere SV, jeg
vil faktisk starte med å rose dem, ikke minst på grunn av
det som Hallgeir Langeland har stått for når det gjelder
helikopterne og flysikkerheten i Nordsjøen.
Men når det er sagt, håper jeg også at SV ser det pro­
blemet som verfts­ og oljeindustrien nå er oppe i. Det
forbauser meg at SV vil ha en sosialistisk styring også av
oljesektoren. Det er jo slik at de østeuropeiske land i dag
ser til Vesten for å klare å innføre markedsbasert utvik­
ling.
Det høye tempoet i Nordsjøen, som Langeland refere­
rer til, har ikke vært noe problem. Det som har vært pro­
blemet, er at når tempoet går ned, går ikke skatter og av­
gifter ned i samme tempo som det burde, for det gikk fort
nok opp da tempoet var høyt.
Jeg vil også minne representanten Langeland om at
det er forskere i Shell som sier at vi bør få opp oljen så
snart som mulig, få omsatt den og satt pengene inn på ol­
jefondet, for der vil vi har mer glede av den enn om den
ligger nede i dypet i fremtiden.
Ser ikke SV at vi må ha en markedsbasert utvikling på
denne varen? Det er altså ikke slik at den sosialistiske
ideen er brukbar i dag, slik de østeuropeiske landene
trodde den var i går.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det er inter­
essant at Høgre ønskjer å trekke inn det gamle Sovjetuni­
onen og Aust­Europa i debatten om olje­ og gasspolitik­
ken, og for all del, representanten Johnsen må gjerne gje­
ra det. Men det som representanten Johnsen har problem
med, er nettopp den politikken som hans marknadslibera­
lisme har ført til i Nordsjøen, nemleg at ein har fått ei kri­
se i verfts­ og leverandørindustrien. Det er den politikken
som Jan Johnsen og hans parti saman med Arbeidarpartiet
og Framstegspartiet dessverre flaggar, som skaper desse
problema. Så utfordringa til representanten Johnsen er
ikkje å fortelja Langeland om dei gamle austeuropeiske
statane, det er å fortelja korleis ein skal løysa problema i
verfts­ og leverandørindustrien. Det er utfordringa. Og
den utfordringa registrerer eg at Johnsen ikkje tek. Der­
som Johnsen hadde gjort det som SV har foreslått gjen­
tatte gonger i Stortinget, gått inn for eit tempoutval som
kunne syta for langsiktigheit og stabilitet innan denne
verksemda, så hadde han gjort det som var fornuftig. Det
kan gjerne kallast sosialisme, men fornuftig er det i alle
fall.
Til spørsmålet om Shell vil eg seia at mine erfaringar
med dette selskapet i forhold til Shell­raffineriet på Sola
tilseier at eg lyttar lite til argumenta frå Shell.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Gunnar Kvassheim (V): Regjeringen har bebudet
en stortingsmelding om norsk petroleumsvirksomhets
konkurransekraft som skal fremmes våren 2000. Det vil
bli en viktig og nødvendig gjennomgang.
For å avdempe det bratte fallet i aktivitetsnivået og for
å styrke grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning
fremmer Regjeringen allerede nå forslag til justeringer i
virkemidlene overfor næringen. Det er positivt. Når vir­
kemidlene skal justeres, er det viktig å vite hvilke virke­
midler som er mest formålstjenlige i forhold til de mål
som er satt.
Industrien selv har indikert at anslagsvis 50 pst. av
kostnadsutfordringen er knyttet til ny teknologi, 30 pst.
til arbeidsprosesser og organisering samt 20 pst. til ram­
meverket. Mange har i den senere tids debatt tilsynela­
tende glemt denne fordelingen på flere komponenter og
har stort sett fokusert på skatter og avgifter.
Regjeringens forslag er godt avstemt i forhold til de
ulike elementene industrien selv har pekt på som sentrale
i kostnadsutviklingen. Jeg vil spesielt peke på forslaget
om å bevilge 100 mill. kr for å styrke prosjektrettet tek­
nologiutvikling på kontinentalsokkelen. Jeg har store for­
ventninger til at det prosjektet kan gi resultater i et sam­
spill mellom Norges forskningsråd og industrien.
Det er meget positivt at alle de forslag som Regjerin­
gen fremmer, får bred tilslutning. Det viser at det var feil
da det ble sagt at Regjeringen ikke tok situasjonen i næ­
ringen på alvor, og det viste seg at det var feil da det ble
sagt at det ikke ble fremmet konkrete forslag som var av
betydning.
På et par punkter har sentrumspartiene og flertallet
valgt ulike formuleringer og ulike vektlegginger slik
merknadene er formet i komiteinnstillingen.
Regjeringen foreslår å avvikle produksjonsavgiften og
vil komme tilbake til avviklingstempoet i budsjettet som
legges fram i oktober. Flertallet åpner for at avviklingen
kan starte nå, men understreker at fjerningen må skje
feltvis og gradvis. Det betyr at det er tilslutning til Regje­
ringens intensjon og tenkning, men et ønske om en viss
forsering.
Når man sammenholder dette med sentrumspartienes
merknader i finanskomiteens innstilling til revidert na­
sjonalbudsjett, hvor de ber Regjeringen allerede nå ta
kontakt med næringen for å se på hvilke deler av ramme­
verket som kan justeres med sikte på å få snarlige resul­
tater, er det ikke grunnlag for å si at det på dette viktige

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3828
punktet er vesentlig forskjell på det Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet står for, og det sentrumspar­
tiene står for.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften, er nok uenigheten stør­
re med hensyn til denne avgiftens betydning. Men når det
gjelder konklusjonen, er det heller ikke der de store for­
skjellene. Overfor streikende verkstedarbeidere forespei­
let Arbeiderpartiet at CO 2 ­avgiften skulle halveres på
nye felt. Høyre skulle kutte avgiften med 30 pst. gjen­
nomgående. Nå registrerer vi at flertallet har samlet seg
om å be Regjeringen fremme forslag om hvordan CO 2 ­
avgiften kan reduseres. Det konkluderes ikke på omfang
og innretning, og det er positivt. Det er viktig at vi får en
slik problemstilling belyst ut fra en helhetlig gjennom­
gang, hvor ikke minst miljøaspektet tillegges stor vekt.
Denne kritikken mot Regjeringen har til dels vært
sterk. Derfor blir det vanskelig å se linjene fra denne kri­
tikken fram til de forslagene som nå fremmes. SV er kan­
skje det beste eksempelet. De slutter seg i merknadene til
flertallets kritikk av at Regjeringen ikke følger opp sine
lovnader, men kommer ikke selv med forslag. På den and­
re siden går SV imot at det skal endres noe på produk­
sjonsavgiften, de er mot endringene når det gjelder
SDØE­andelene, og de ønsker heller ikke reduksjoner i
CO 2 ­avgiften. Så fremmer de ifølge Hallgeir H. Lange­
land en pakke med tiltak på nær 450 mill. kr. Elementer i
den tiltakspakken er 400 ekstra studentboliger, 3 000 nye
tiltaksplasser osv. Det er ingen av de forslagene som næ­
ringen har bedt om, og som næringen trenger. Og da blir
det merkelig å tenke tilbake på at SV var blant de partie­
ne som ble berømmet av streikende arbeidere når Regje­
ringen ble kraftig kritisert, og så kommer de tilbake her
med forslag som ligger langt til akters for det Regjerin­
gen fremmer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A): Eg må innrømma at på dette om­
rådet i politikken, som på så mange andre område, har eg
eit problem med å skjøna kva Venstre eigentleg står for,
kva politikk dei vil ha, og kva framtidssamfunn dei vil
forma. Venstre er i alle fall med i ei regjering som har det
som mål å ha lågare aktivitet innanfor offshorebransjen.
No har ein fått ein lågare aktivitet. Eg hadde forventa i
dag at i alle fall nokre av representantane frå regjerings­
partia skulla seia at dei var glade for det. Det har uteblitt
så langt, og eg kunne tenkja meg å stilla spørsmål til
Kvassheim om han som representant frå sentrumspartia
vil seia seg nøgd med at ein i dag har ein lågare aktivitet
enn ein hadde t.d. i fjor.
Venstre har gjort seg til ein eksponent for å betra ram­
mevilkåra for små og mellomstore bedrifter. No er det
slik at veldig mange av desse bedriftene lever av dei sto­
re. Dei små og mellomstore bedriftene er avhengige av at
dei store bedriftene og konserna overlever for at dei
sjølve skal ha eit levebrød.
Næringsministeren har vore totalt fråverande i debat­
ten om situasjonen for verftsindustrien, og kanskje job­
bar han i det stille -- kva veit eg? Eit aktuelt spørsmål
kunne iallfall ha vore: Kvar er næringsministeren? Dette
spørsmålet skal eg ikkje stilla. Eg har derimot eit spørs­
mål til Venstre om dei i det heile har ein politikk for dei
store bedriftene, for konserna, og om det finst bekymring
for dei tusenvis av arbeidsplassar som her er i ferd med å
forsvinna, eller er Venstre sitt svar at dei tusenvis som no
i desse dagar får oppseiingsbrev i posten, skal starta for
seg sjølve eller begynna i ei lita eller mellomstor bedrift?
Gunnar Kvassheim (V): Det gjør inntrykk på meg
når så mange arbeidere møter opp utenfor Stortinget og
uttrykker bekymring med hensyn til sin egen arbeids­
plass og den bedriften de jobber i. Det har Regjeringen
tatt på alvor, og derfor kommer den tilbake med forslag i
forbindelse med oljemeldingen som er bebudet neste år.
Men fordi det er behov for strakstiltak, har en allerede nå
kommet til Stortinget med forslag til tiltak. Jeg sa i mitt
innlegg at jeg var svært tilfreds med at disse blir sett på
som så verdifulle og spennende at det er bred tilslutning
til dem i Stortinget. Så svaret på Olav Akselsens hoved­
spørsmål er: Ja, Venstre bryr seg om disse bedriftene og
er opptatt av å legge grunnlaget for at de kan drive vide­
re.
Det er også svaret på hva næringsministeren har bi­
dratt med i denne sammenheng. I tillegg til å ha brukt de
siste månedene til å reise rundt i mange lokalsamfunn i
Norge og møte ansatte og ledere både i små og store be­
drifter, har han deltatt aktivt i Regjeringens arbeid med
den politikken som vi i dag diskuterer.
Men la meg komme inn på en problemstilling som det
er interessant å diskutere med Olav Akselsen. I fjor ble
Regjeringen kritisert for at den ønsket å utsette enkelte
prosjekter. Den kritikken ble etterfulgt av full tilslutning
til Regjeringens opplegg. Men Olav Akselsen konfron­
terte meg i denne sal med en bedrift i min egen kommune
-- Kværner Egersund -- hvor han sa at utsettelsen på Snor­
re ville bety ledighet i løpet av dette året. Resultatet er at
Kværner i dette året har hatt rekordhøy aktivitet. Og ut­
settelsen av Snorre gjør at de også har arbeid fram til nes­
te sommer. Sammen med det vi nå fremmer forslag om,
kan denne utsettelsen forhåpentligvis legge grunnlaget
for aktivitet også i de kommende årene. Det er den type
utjevning av aktivitet som jeg tror er viktig for å skape
sikkerhet rundt arbeidsplassen.
Jan Tore Sanner (H): Torsdag den 27. mai i TV 2­
nyhetene uttrykte Venstres partileder, næringsminister
Lars Sponheim, tilfredshet med det som har blitt kalt for
Hydros og Statoils slakt av det private oljeselskapet Saga
Petroleum. La meg bare i parentes legge til at næringsmi­
nisteren også forvalter en majoritetspost i selskapet
Hydro. Videre i det samme intervjuet uttalte næringsmi­
nisteren at det ville være meningsløst av andre å prøve å
komme med oppkjøpstilbud nå som Hydro og Statoil var
blitt enige.
I Dagens Næringsliv i dag og i Dagsrevyen i går tok
en av regjeringspartienes frispillere, Terje Johansen, et
durabelig oppgjør -- det er i hvert fall slik det må oppfat­
tes -- med sine egne partifeller, med sin egen partileder

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3829
og med Regjeringens petroleumspolitikk, idet han peker
ut en vei som går i en helt annen retning enn det regje­
ringspartiene har lagt opp til. Mens Lars Sponheim og
Regjeringen har tatt til orde for en norsk løsning og økt
statlig eierskap, peker Terje Johansen ut en annen ret­
ning, tar til orde for privatisering og ønsker utenlandske
selskaper velkommen. La meg legge til at Høyre er glad
for de signalene som kommer fra Terje Johansen. Mitt
spørsmål til parlamentarisk leder i Venstre er om han er
enig med næringsminister og partileder Lars Sponheim i
at man skal gi preferanse til en norsk løsning og økt stat­
lig eierskap, eller om han er enig i frispiller Terje Johan­
sens retning om at man skal gi preferanse til et uten­
landsk selskap, og at økt privatisering innenfor petrole­
umsvirksomheten er ønskelig, både i Hydro og i Statoil.
Gunnar Kvassheim (V): Det refereres til et intervju
som næringsministeren gav til TV 2. Det var to hoved­
punkter i den meldingen næringsministeren gav. Det ene
var tilfredshet med at det kunne gå mot en norsk løsning,
at det ikke ble et opplegg hvor Statoil og Hydro bød over
hverandre, og man dermed fikk en utvikling med de ele­
mentene som ville følge av det.
Det andre næringsministeren slo fast, var at når det
var inngått en avtale mellom Hydro og Statoil, og Statoil
satt med en betydelig eierandel i Saga, så ville de selska­
pene som ønsket å overta hele Saga, ikke kunne gjøre det
uten å ta hensyn til at en av disse aktørene, som har en
stor eierandel i Saga, nå hadde inngått en allianse med
Hydro. Et rimelig greit resonnement når det ses i den
sammenheng det ble framsatt i, og i den helhet det ut­
gjorde sammen med andre elementer.
Så til intervjuet med Terje Johansen. Terje Johansen
sier to ting. Det ene er at han ikke ønsker at staten skal
kjøpe seg opp igjen i Hydro. Det Regjeringen får gjen­
nom en innstilling fra næringskomiteen, hvor sentrums­
partiene og Arbeiderpartiet står sammen, er en anledning
til å foreta et oppkjøp. Jeg registrerer at Kjell Opseth ut­
taler at det ikke ligger et pålegg om å foreta et oppkjøp.
Det vil en kunne vurdere videre. Og det skal Venstre gjø­
re, og jeg registrerer at Terje Johansen har et synspunkt i
den forbindelse.
Når det gjelder Saga­overtakelsen, er det full enighet i
Venstre om at de ulike selskapene på kommersielt grunn­
lag skal ha anledning til å levere inn sine tilbud, og at det
er opp til Sagas eiere å avgjøre hvilket tilbud de vil god­
ta.
Jan Tore Sanner (H): Man skal kanskje være forsik­
tig med å forsøke å tolke de signalene som gis i klippede
nyhetssendinger på kvelden. Men det er liten tvil om at
retningen i både det Sponheim uttalte, og det Lahnstein
uttalte i det samme intervjuet, var at man ønsket en norsk
løsning. Det står i ganske kraftig kontrast til hva frispil­
ler Terje Johansen uttaler i Dagens Næringsliv i dag -- og
også i Dagsrevyen i går -- at han ønsker en annen løsning.
Ellers er det interessant å registrere at representanten
Gunnar Kvassheim ikke har tatt stilling til om det er øn­
skelig at staten kjøper seg opp igjen til over 50 pst. i
Hydro. Men når Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har
samlet seg om å gi Regjeringen en fullmakt til å kjøpe
seg opp igjen i Hydro, antar jeg at det er fordi man i hvert
fall ikke ønsker å utelukke den muligheten.
Jeg registrerer at Terje Johansen i intervjuet i Dagens
Næringsliv i dag mener at staten bør selge seg ned i
Hydro. Med andre ord: Han peker ut en helt annen ret­
ning. Mens sentrumspartiene i næringskomiteen snakker
om at staten skal kjøpe seg opp, snakker Terje Johansen
om at staten skal selge seg ned. Jeg er enig med Terje
Johansen. Mitt spørsmål er: Er Gunnar Kvassheim --
parlamentarisk leder i Venstre -- også enig med Terje
Johansen i at det er ønskelig at staten selger seg ned?
Eller mener han at staten bør kjøpe seg opp? Når man gir
Regjeringen denne fullmakt, antar jeg at det er fordi man
mener at det kan være en ønsket utvikling.
Gunnar Kvassheim (V): La meg først slå fast at min
forrige svarreplikk til Sanner må ha vært en smule beroli­
gende, for nå var det ikke spørsmål om det Sponheim sa i
intervjuet med TV 2, men om retningen på det han sa.
Vi kunne kanskje fått en ytterligere oppklaring hvis vi
hadde hatt tid til det.
Når det gjelder framtidig eierskap i Hydro, har statens
eierandel på 51 pst. vært meget godt begrunnet. Jeg øns­
ker ikke å fraskrive meg muligheten for å gå inn på den
samme løsningen også i framtiden i en situasjon hvor vi
må ta standpunkt til dette som følge av oppkjøp av Saga.
Dette skal det være en grundig og skikkelig debatt om i
Venstre, og den debatten vil også inkludere våre syns­
punkter på framtidig utforming av Statoil. Derfor er det
viktig og fornuftig at Regjeringen får den fullmakten
som det legges opp til fra næringskomiteen, slik at en
skal ha mulighet til å foreta oppkjøp, og det vil jeg over­
hodet ikke utelukke i dag. Men det kan være at en ved en
nærmere gjennomgang finner at f.eks. en eierandel på
44 pst. ivaretar det ønsket en har om kontroll med selska­
pet.
Så er det altså en stortingsrepresentant fra Venstre som
mener at en bør ha en lavere eierandel. Det er et syns­
punkt han skal målbære i denne debatten. Det er ikke mer
dramatisk enn at SV har hatt stortingsrepresentanter som
har sett forskjellig på Saga­overtakelsen. Jeg registrerer at
det i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har vært ulike
synspunkter, og jeg har registrert tidligere når Statoil har
vært diskutert, at tidligere statsråd Rettedal og andre i
Høyre har hatt ulikt syn når det gjaldt staten og Statoil.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jens Stoltenberg (A) (ordfører for sak nr. 4): Der­
som vi innretter oss fornuftig, kan olje­ og gassvirksom­
heten gi oss store inntekter i mange år framover, og der­
med bidra til å sikre både sysselsetting og velferd utover
i neste århundre. Men det innebærer at vi erkjenner at vi
står overfor en ny tid, nye vilkår og nye rammebetingel­
ser for denne industrien.
Før var det slik at vi gjorde store funn på norsk sokkel
som gav god lønnsomhet nesten uansett. Før var det slik

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
Trykt 23/6 1999
1999
3830
at de internasjonale selskapene hadde få andre investe­
ringsalternativer enn Nordsjøen. Nå åpnes stadig nye
områder, som Det kaspiske hav, tidligere Sovjetunionen,
vest av Afrika og etter hvert også Midtøsten, Iran og
Irak. Før var det også slik at hvis vi hadde en oljepris på
15 dollar, syntes vi det var en lav oljepris. Nå syns vi det
er en veldig høy oljepris. Alt dette er bare eksempler på
at rammevilkårene for industrien er helt andre i dag enn
de var for 10 og 20 år siden.
Vi kritiserer ikke Regjeringen for at den ikke er i
stand til å gjøre noe med de delene av rammevilkårene
for norsk oljeindustri som ingen regjering kan ha herre­
dømme over, som f.eks. utviklingen i oljeprisen, utvik­
lingen i internasjonal oljeindustri og åpningen av andre
oljeprovinser. Men nettopp det at det er store deler av
rammevilkårene vi ikke kan kontrollere her hjemme, gjør
at det er desto viktigere at vi innretter oss riktig i forhold
til de rammevilkårene vi kan gjøre noe med, og de delene
av rammebetingelsene som faktisk norske myndigheter
kan påvirke. Vår kritikk av Regjeringen handler derfor
om at den altfor sent forstod alvoret, og når den til slutt
forstod alvoret, var tiltakene mangelfulle og for svake.
Det er ganske alvorlig at denne regjeringen så sent
som i forbindelse med budsjettforhandlingene i fjor høst
stod på ikke bare ett, men flere tiltak som hadde gjort en
vanskelig situasjon for industrien enda vanskeligere.
Den foreslo å øke CO 2 ­avgiften med 18 øre, fra 89 til
107 øre pr. Sm3. Det er 20 pst. økning. Den stilte kabi­
nettsspørsmål på forslaget, og den fremmet det på nytt,
først i revidert og så igjen i fjor høst. Den foreslo å øke
selskapsskatten til 79 pst. Det er i og for seg bare ett pro­
sentpoeng, men når man har bare en margin på 22 å leve
av i utgangspunktet, blir en økning til 79 pst. likevel mar­
kert. Og den foreslo å senke grensen for såkalt forenklet
myndighetsbehandling av utbyggingsprosjekter fra 5
milliarder til 3 milliarder kr.
Det er tre forslag som alle sammen peker i feil ret­
ning. Alle sammen ble fremmet i løpet av fjoråret, og
Regjeringen stod på dem helt fram til budsjettbehandlin­
gen i fjor høst. Det viser at man i hvert fall ikke forstod
alvoret i tide, da det begynte å gå utforbakke med syssel­
settingen i leverandørindustrien, og oljeindustrien stod
overfor problemer.
Nå har man erkjent alvoret, ser det ut til -- i hvert fall
er man i ferd med å erkjenne alvoret. Det er et fram­
skritt. Man fremmer ikke lenger forslag om forverring
av rammevilkår, men man fremmer forslag som man i
hvert fall hevder og mener skal bidra til å bedre ramme­
vilkårene. Flertallet i Stortinget ønsker å gå klart lenger
enn det Regjeringen har foreslått. Et flertall går inn for å
innlemme oljesektoren i kvotesystemet for CO 2 . Man
ønsker et raskere kutt i investeringsavgiften, og det er
sterkere formuleringer knyttet til det framtidige skatte­
og avgiftssystem, og også når det gjelder ønsket om å få
til en reduksjon av CO 2 ­avgiften.
Det er noen som sier at det er umulig å redusere CO 2 ­
avgiften på nye felt. Vel, det får nå Regjeringen komme
tilbake og dokumentere i de dokumentene den kommer
med til høsten, men det er i prinsippet ikke noe annet enn
det som har vært gjort for produksjonsavgiften gjennom
mange år. Den ble fjernet for nye utbygginger og be­
holdt på gamle utbygginger, og hvis det var mulig å gjøre
det med produksjonsavgiften, er det vanskelig å se at det
skal være helt umulig å gjøre det samme med CO 2 ­av­
giften. Det er gjerne slik at ting er veldig vanskelige så
lenge man er mot dem, og så blir det litt mer mulig hvis
man erkjenner at det er den veien man skal gå.
Det er enighet i Stortinget om at det bør bevilges 100
mill. kr til et teknologifond. Det var et forslag Arbeider­
partiet lanserte i fjor høst. Vi konkretiserte det i et sen­
tralstyrevedtak i februar, og vi støtter selvsagt -- i likhet
med de andre partiene -- at det bevilges 100 mill. kr til
teknologiutvikling innenfor oljesektoren. Det det deri­
mot er uenighet om, og der står Arbeiderpartiet sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet, er finansieringen av
det. Vi har reagert på at man går utenom vanlige bud­
sjettrutiner, at man henter 100 mill. kr fra kontantstrøm­
men i oljevirksomheten før pengene føres inn i statsbud­
sjettet, og dermed undergraver hele ideen med petrole­
umsfondet, nemlig at det skal synliggjøre bruken av olje­
inntektene. Her skjuler man en pengebruk. Man tar
100 mill. kr inn i norsk økonomi uten å ta det inn i stats­
budsjettet, og man øker utgiftene med 100 mill. kr på
vanlig vis til forskning og utvikling, men det kommer
ikke til syne på de vanlige budsjettindikatorene som ut­
giftsvekst og oljekorrigert underskudd. Det er farlig, for­
di det undergraver selve ideen med oljefondet, nemlig å
gjøre det klart at vi bruker oljepenger, og hvor mye olje­
penger vi bruker, og det undergraver kravet om at det
skal gjøres et særskilt vedtak for å ta i bruk penger fra ol­
jefondet.
Av innstillingen og debatten i dag går det fram at det
er litt vekslende flertall for ulike deler av norsk olje­ og
gasspolitikk. Felles for de fleste flertallene er at Arbeider­
partiet deltar i dem alle. Vi deltar sammen med Høyre og
Fremskrittspartiet når det gjelder synspunkter på ramme­
vilkår for oljeindustrien. Vi deltar også sammen med
Høyre og Fremskrittspartiet når det gjelder syns­
punkter på å beskytte oljefondet mot undergraving gjen­
nom nye bevilgningssystemer. Men vi deltar sammen
med sentrumspartiene i håndteringen av f.eks. kapital­
emisjonen til Hydro i forbindelse med oppkjøpet av
Saga, og vi deltar sammen med sentrumspartiene når det
gjelder et annet viktig spørsmål, nemlig synet på produk­
sjonsregulering. Arbeiderpartiet innførte produksjonsre­
gulering på norsk sokkel i 1986 og hadde det fram til
1989, for å bidra til å få prisen på olje opp og i hvert fall
mer stabil, og vi har støttet sentrumsregjeringen når den
gjennom de to siste årene har hatt produksjonsregulering.
Vi støttet også den siste reguleringen på 200 000 fat, alt­
så at norsk produksjon skal reduseres med 200 000 fat i
forhold til hva den ellers ville ha vært. Det er ikke det at
det i seg selv bidrar til å endre balansen i oljemarkedet,
men vi tror at et norsk bidrag -- slik det var på 1980­tal­
let, og slik det er i dag -- bidrar til å øke disiplinen i
OPEC, og det at OPEC nå gjennomfører betydelige
produksjonskutt, er det ingen tvil om bidrar til å øke pri­
sen på olje. Det er Norge tjent med, det er norsk olje­

Forhandlinger i Stortinget nr. 255
14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
S 1998­99
1999 3831
(Stoltenberg)
industri tjent med, og derfor har Arbeiderpartiet støttet
Regjeringen i at man gjentar et virkemiddel som Arbeider­
partiet har brukt tidligere. Fremskrittspartiet har vært
mot, og Høyre er i hvert fall meget skeptisk og til dels
motstander av de tiltakene som har blitt iverksatt.
Så har spørsmålet om Hydro/Saga vært nevnt i debat­
ten. La meg si et par ord om det. Det ene er at det er
selvsagt -- og det har vært klart hele tiden -- at det er
Sagas aksjonærer, eiere, som avgjør om og i tilfelle til
hvem de vil selge sine aksjer. Det er ofte slik at aksjeeie­
re selger til dem som byr mest, og derfor er det grunn til
å tro at dersom det ikke kommer nye bud, vil en god del,
kanskje et stort flertall av Sagas aksjonærer, velge å selge
for det budet som nå ligger inne, og som er det høyeste.
Det er det ikke noen politikere som kan gjøre noe særlig
med -- det er slik lovverket og aksjeloven er. Dette be­
stemmer Sagas aksjonærer.
Det har også vært viktig å understreke at når Hydro og
Statoil har lagt inn et bud, har det vært ut fra hva de me­
ner er forretningsmessig riktig, og det er heller ikke noe
vi som politikere bør ha noen mening om. Det er forret­
ningsmessige vurderinger disse selskapene skal foreta.
Så det ene er forretningsmessige vurderinger i Saga og
hvem de ønsker å selge til, og det andre er forretnings­
messige vurderinger i Hydro og Statoil om hva slags bud
de ønsker å legge inn. Det er altså selskapenes vurderin­
ger, som er deres domene.
Det som derimot er politikernes oppgave, er å klargjø­
re hvilke politiske rammebetingelser disse beslutningene
skal skje innenfor, og der har det altså vært nødvendig å
klargjøre at det ikke lenger er en selvstendig målsetting,
slik det i mange år har vært i Norge, at vi skal ha tre uav­
hengige norske oljemiljøer. Uansett hvem som skulle
kjøpe Saga, var det nødvendig å klargjøre at tre oljemil­
jøer ikke lenger var en nødvendig del av norsk oljepoli­
tikk -- det var nødvendig enten Elf eller Hydro/Statoil
skulle få tilslag på budet. Det andre er at man måtte gi
Statoil og Hydro, spesielt Statoil, en forretningsmessig
frihet til å by, for tidligere er det lagt store begrensninger
på både Hydros og Statoils muligheter til å kjøpe seg opp
i Saga. Senest gjorde Marit Arnstad det i fjor høst, og
Syse­regjeringen gjorde det i forbindelse med Hydros
kjøp tidligere på 1990­tallet.
Torill Haaland Horpestad (Frp): Petroleumsvirksom­
heten i Norge er fortsatt svært viktig for landets økono­
mi. Oljesektoren er en betydelig bidragsyter til statens
inntekter. Ved inngangen av 1997 var statens petroleums­
inntekter på 87 milliarder kr. Det betyr at nesten hver
femte inntektskrone til staten kommer fra petroleums­
virksomheten. Ved utgangen av 1998 var petroleumsfon­
det kommet opp i om lag 115 milliarder kr. Investeringer
i olje­ og gassvirksomheten, eksklusiv leting, var i 1997
på 37 pst. av samlet norsk eksport.
Norge har i løpet av de siste 25 årene bygd opp en stor
oljeindustri med sterke kompetansemiljøer innenfor olje­
selskapene, leverandørindustrien, forskningsmiljøene og
hos myndighetene.
Når det gjelder rammebetingelsene og verdiskapingen
på norsk sokkel, har svingningene i oljeprisen ført til at
selskapene må skjerpe seg, og at rammebetingelsene bør
bedres hvis vi skal unngå et fortsatt fritt fall i investerin­
gene. Med dagens priser, kostnadsnivå og særnorske
rammebetingelser kan det være fare for at utbyggingen
av nye felt nesten vil stoppe opp. Dette vil føre til store
ringvirkninger for samfunnet. Jeg tenker her på leveran­
dørindustrien.
Vi vet at vi har betydelige ressurser av olje og gass, og
det er viktig å ha en ambisjon om å utnytte ressursene og
å videreføre en stor og lønnsom virksomhet på norsk
sokkel. Imidlertid må vi se i øynene at vi står ved et vei­
skille som vil endre norsk oljeindustri på en grunnleg­
gende måte. Oljeindustrien må tilpasse seg en mulig ved­
varende lavere oljepris enn den vi er vant til. De langsik­
tige utfordringene for Norge består derfor i første rekke i
å legge forholdene til rette slik at utnyttelseskostnadene
blir lavest mulig.
I arbeidet med et framtidsrettet reguleringsregime er
det viktig å forstå sammenhengen og samspillet mellom
de ulike elementer. Departementets forslag er at man
gradvis vil avvikle produksjonsavgiften over periodene
2000­2003 og 2000­2008. Nåverdien av statens brutto­
proveny vil med avvikling fram mot år 2008 reduseres
fra 10,5 milliarder kr til 7,1 milliarder kr og til 5,1 milli­
arder kr med avvikling fram mot år 2003. Ut fra beregnet
skatteposisjon for de ulike selskapene vil nåverdien av
statens nettoproveny reduseres fra 3,1 milliarder kr til 2,3
milliarder kr i året ved en nedtrapping fram til år 2008,
og til 1,9 milliarder kr ved en nedtrapping fram til år
2003.
Vi må ikke glemme at for olje­ og gassvirksomheten
er rammebetingelsene nå helt annerledes enn de var da
St. meld. nr. 46 for 1997­98 ble lagt fram. Fremskritts­
partiet vil derfor, sammen med Høyre og Arbeiderpartiet,
fremme forslag om en raskere avvikling av produksjons­
avgiften i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Fremskrittspartiet mener situasjonen i petroleumsin­
dustrien, verksindustrien og annen oljerelatert industri,
krever aktive og snarlige tiltak for å hindre økt arbeidsle­
dighet og tap av kompetanse som følge av nedbeman­
ning. Derfor blir det viktig at petroleumssektoren, inklu­
dert leverandørindustrien, må gjennom en omstillingspe­
riode med kostnadskutt og strukturendringer. Vi mener at
en ny og mer markedsrettet petroleumspolitikk må ha
som formål å sikre mangfoldet og å sikre konkurranse på
norsk sokkel. Med større mangfold og konkurranse på
norsk sokkel er det behov for å redusere inngangsbarrie­
rene for nye aktører og å sikre en smidigere handel med
lisensandeler. Fremskrittspartiet erkjenner at internasjo­
naliseringen (presidenten klubber) med økende interna­
sjonal konkurranse, felles konkurranseregler og full kapi­
talmobilitet ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det har nå gått over et år
siden Regjeringen la fram St. meld. nr. 46 for 1997­1998
255

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3832
om olje­ og gasspolitikken. Meldingen ble framlagt på et
tidspunkt hvor en rekke forhold var annerledes enn tilfel­
let er i dag, ikke minst med tanke på de svært lave olje­
prisene som har preget verdensmarkedet det siste året.
Likevel ligger viktige hovedutfordringer og målsettin­
ger i Regjeringens petroleumspolitikk fast. Sektoren bi­
drar på en vesentlig måte til statens inntekter, hvor hver
femte krone kommer direkte fra petroleumsvirksomhe­
ten. Det har gitt oss muligheten for en videreutvikling av
velferdsstaten, samtidig som enorme reserver er bygd
opp gjennom oljefondet for løsning av framtidige store
utfordringer, bl.a. knyttet til kommende trygde­ og pen­
sjonsforpliktelser for staten.
Olje­ og gassressursene skal komme både dagens og
morgendagens generasjoner til gode. Jeg er derfor til­
freds med Regjeringens sterke engasjement for en lang­
siktig forvaltning av petroleumsformuen. Det er likeledes
et mål å gjøre Norge mindre oljeavhengig og ved det
opprettholde et sterkt og variert næringsgrunnlag i Fast­
lands­Norge. Samtidig understreker meldingen den vikti­
ge rollen Norge har som et foregangsland i miljøspørs­
mål, og at dette også skal forenes med det å være en stor
energiprodusent.
Virksomheten på sokkelen må derfor ses i sammen­
heng med de forpliktelser som Norge gjennom Kyotoavta­
len har påtatt seg, og her må oljesektoren, som alle andre
sektorer, være med og bidra til at våre målsettinger kan
nås, bl.a. gjennom CO 2 ­avgiften, som ett av mange tiltak
som kan bidra til å sikre en mest mulig miljørettet virk­
somhet. Flertallet ønsker derimot å basere seg på et kvote­
handelssystem som ennå ikke er på plass, og som man vet
lite om hvordan blir seende ut, ei heller i forhold til pris.
Det har de siste årene vært en sterk vekst i oljeproduk­
sjonen. Økningen er et resultat av beslutninger som lig­
ger lang tid tilbake. Det er grunn til å hevde at vi i de sis­
te årene har ligget på et unaturlig høyt nivå som neppe
samsvarer med en langsiktig ressursforvaltning. En re­
striktiv holdning til nye utbyggingsprosjekter og konse­
sjoner vil sannsynligvis være de viktigste virkemidlene
for å påvirke aktivitetsnivået.
Siden Regjeringen la fram olje­ og gassmeldingen,
har bildet endret seg uforutsett mye på viktige områder.
Ikke minst har oljeprisen sunket til dels betydelig og ved
det påvirket både norsk økonomi og aktiviteten på sokke­
len. Investeringene har sunket kraftig, og antallet nye
prosjekter igangsatt er atskillig redusert. Et så bratt fall i
aktiviteten har også gitt negative virkninger til annen
virksomhet, ikke minst i forhold til leverandør­ og verfts­
industrien.
Fallet i aktivitetsnivået var ikke uventet. Allerede i
1993 presenterte regjeringen Harlem Brundtland progno­
ser som viste en betydelig reduksjon på sokkelen mot
slutten av dette tiåret. I stedet for tiltak som kunne møte
disse prognosene, skrudde stortingsflertallet aktiviteten
opp og gjorde ved det fallhøyden større. Alle som ut­
gjorde dette flertallet, må i dag være med og bære ansva­
ret for det. Men paradoksalt nok foreslo Arbeiderpartiet,
for å møte de prognosene de selv utarbeidet, å redusere
verftsstøtten fra 9 pst. til 7,5 pst. for budsjettet i 1998.
Regjeringen tok imidlertid konsekvensene av de pro­
blemer som lav oljepris og redusert aktivitetsnivå med­
førte, på alvor og la som følge av det fram St.meld. nr. 37
for 1998­99 med forslag til tiltak som kunne bedre situa­
sjonen for selskapene og verftsindustrien. Det er derfor i
budsjettet for 1999 foreslått å styrke prosjektrettet tekno­
logiutvikling på kontinentalsokkelen som bidrag til å sik­
re nye, lønnsomme investeringer i olje­ og gassvirksom­
heten på kort sikt.
Samtidig legger Regjeringen opp til en gradvis avvik­
ling av produksjonsavgiften og varsler at den i nasjonal­
budsjettet for 2000 vil komme tilbake til konkrete ned­
trappingsplaner for gjennomføringen av reduksjonen.
Regjeringen fokuserer også på tiltak for å bedre utnyt­
telsen av ressursene, ved å styrke arbeidet for å interna­
sjonalisere petroleumsindustrien og ved å etablere kon­
krete langtidsplaner, eksempelvis gjennom rullerende
femårsplaner for konsesjonsrunder og andre tildelinger.
Det er således ikke grunnlag for å hevde at Regjerin­
gen ikke gjør noe for å møte den vanskelige situasjonen
og usikkerheten som nå er knyttet til petroleumsvirksom­
heten og leverandørindustrien, ikke minst med bakgrunn
i ustabilitet og lite forutsigbart prisnivå på olje­ og gass­
markedet.
Til slutt: De lave oljeprisene vi har opplevd det siste
året, medførte at Regjeringen besluttet å redusere utvin­
ningen på sokkelen for på den måten å gi et norsk bidrag
til å minske overskuddet på olje på verdensmarkedet og
ved det få høyere priser som resultat. I et samspill med
andre oljeprodusenter, ikke minst innen OPEC, viste det­
te seg å være et riktig virkemiddel til rett tid. Til tross for
mye turbulens i forkant fikk Regjeringen tilslutning til
disse produksjonsreguleringene, og i så måte minner de­
batten den gang mye om den debatten vi har vært gjen­
nom i dag.
Olav Akselsen (A): Me diskuterer i dag rammevilkå­
ra for ei av dei aller viktigaste næringane i Noreg, kan­
skje den viktigaste. Norsk oljehistorie har vore spekka
med triumfar. På forholdsvis kort tid har norske oljesel­
skap og norsk leverandørindustri blitt verdsleiande på
fleire område. Norsk oljehistorie er òg historia om ein
svært vellukka industripolitikk. I løpet av 30 år har ein
greidd å byggja opp ein heilt ny industri som i internasjo­
nal målestokk greier seg svært bra. Arbeidarpartiet tar på
seg ein stor del av æra, men sjølvsagt òg ansvaret for den
politikken som har vore ført på dette området dei siste 30
åra. Men om noko har vore vellukka i 30 år, er det ikkje
sikkert at det vil vera like vellukka i dei komande 30.
Den rekordlåge oljeprisen i fjor haust og andre inter­
nasjonale faktorar sette ein støkk i heile det norske olje­
miljøet og førte til ein bråstopp for nyinvesteringar. Ordre­
tørke for leverandørindustrien blei resultatet. Det er nok
rett å seia at me i dag står ved ein skiljeveg, og at me må
ta nokre val for tiår som kjem. Dette ser det ut til å vera
stor semje om, både i bransjen og i det politiske miljøet.
Men det ser dessverre ikkje ut til at alle har det like tra­
velt. Situasjonen for mange leverandørverft langs kysten
vår er akutt. Både permitteringsvarsel og oppseiingar er

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3833
sende ut. Ved andre verft der det går for fullt i verkstad­
hallane, er likevel situasjonen langt frå lysteleg. Ingeni­
ørane har ingen nye tilbod å rekna på og bedrifta ingen
nye oppdrag å konkurrera om. Derfor hastar det med til­
tak for å få snudd denne utviklinga.
Eg har forståing for at store spørsmål som eigarskap,
lisensoppbygging o.l. må greiast betre ut før ein kan ta
endelege avgjerder. Men me kan ikkje skubba alt føre
oss, slik eg har inntrykk av at regjeringspartia i altfor stor
grad gjer.
Me veit alle at det så langt frå er slutt på dei norske
olje­ og gassrikdomane. Me veit òg at det vil koma store
investeringar på norsk sokkel. Slik det ser ut, ligg dette
dessverre litt fram i tid. Dersom me ikkje greier å setja i
verk tiltak som vil framskunda nokre av desse, kan me ri­
sikera at norsk leverandørindustri er radert ut den dagen
nye oppdrag er tilgjengelege. For å bruka eit uttrykk som
sikkert ein statsråd frå Senterpartiet vil forstå, så er det
her snakk om at kua kan døy medan graset gror.
Me har i dag ei regjering som gjekk til val på og som i
si regjeringserklæring sa at dei ville ha ein lågare aktivi­
tet i denne bransjen. Sjølv om eg korkje vil gje Regjeringa
æra for eller skulda for den situasjonen me er komne i i
dag, må ein seia at målet på mange måtar er nådd, og eg
reknar med at Regjeringa vil ta dette med når dei skal
laga ei skryteliste over det dei har fått til i åra i regje­
ringsposisjon.
Den som ventar på noko godt, ventar ikkje fåfengt,
heiter det, men dei som ventar på tiltakspakken i revidert
nasjonalbudsjett, ventar dessverre fåfengt. Både statsmi­
nister Bondevik og statsråd Arnstad varsla tidleg i vår
konkrete tiltak for å betra på situasjonen. Slike tiltak
skulle fremjast i samband med revidert. Eg og mange
med meg blei både overraska og skuffa då revidert ende­
leg blei fremja. Lovnader om konkrete tiltak og lette blei
brotne. Tusenvis av tilsette i verftsindustrien gjekk til
aksjon, ikkje i eit redigert politisk spel, slik enkelte har
sagt, men i eit ekte engasjement for eiga bedrift, for ei­
gen jobb og for eiga framtid. Fleire talarar har vore inne
på at aksjonane har gjort inntrykk. Det er positivt. Vonleg
vil dette inntrykket bidra til å sikra arbeidsplassane til
mange av dei som aksjonerte.
I dag og ikkje minst på fredag vil Stortinget gjera ved­
tak som betrar rammevilkåra for oljeproduksjonen på
norsk sokkel. Det vil bli meir lønsamt å driva, og framti­
dige investeringar vil gje betre avkasting. Bransjen har
stilt krav til det politiske miljøet. Politikarane har langt
på veg støtta desse krava. No er det oljeselskapa sin tur.
Etter mitt syn er oljeselskapa og leverandørindustrien
heilt avhengige av kvarandre. Når oljeselskapa skal til
med store investeringar om nokre år, er det viktig at leve­
randørbransjen er der. Derfor må oljeselskapa syta for
ein viss aktivitet, slik at verftsindustrien kan leva òg i
tida som kjem.
Per­Kristian Foss (H): Bare et par randbemerknin­
ger innledningsvis til et tema som har vært oppe flere
ganger. Det er riktig at Høyre sammen med Fremskritts­
partiet lot seg tvinge til å stemme for CO 2 ­avgift på et
tidspunkt. Det var et forslag vi var imot, som vi er imot
og som var særdeles lite tilpasset situasjonen, for ikke å
snakke om hvor lite fremtidsrettet det var. Men det gjor­
de vi rett og slett fordi vi valgte ikke å felle Regjeringen,
for vi mente at alternativet var verre. Men jeg må si at
dess lenger Regjeringen holder på med dette, dess mer
virker det som at de arbeider for å overbevise oss om at
vi tok feil. Det er nye runder om slikt hvert år, for ikke å
si minst én gang i året.
Når det gjelder representanten Dale og flere av repre­
sentantene fra sentrumspartiene, virker det som om man
nå på en måte synes at oljeindustrien og stortingsflertal­
let får ha det som de har fått det, nær sagt -- at det som nå
skjer, viser markedets imperfeksjonisme, for å bruke et
uttrykk fra litteraturen. Slike imperfeksjonismer finnes.
Det er jo derfor vi bl.a. har en del konkurranseregler og
en del regler for øvrig. Men jeg må si at eksemplet er
særdeles dårlig valgt. Hvis man virkelig skal finne et om­
råde som er gjennomregulert av politiske vedtak, ikke
bare rammevedtak, men enkeltbeslutninger, ja, hvor for­
holdet mellom enkeltbeslutninger i selskapene og myn­
dighetsavgjørelser faktisk er vanskelig å se, så er det ol­
jesektoren. Dette er det området av konkurranseutsatt
sektor som er mest politikerstyrt av alle områder -- jeg
understreker da «konkurranseutsatt sektor». Jeg er klar
over at vi har bl.a. landbruket, men det er ikke i samme
grad konkurranseutsatt, for å si det forsiktig. Her er det et
område hvor selskapene for å kunne virke, virkelig må ha
konsesjon. Myndighetene velger hvilke selskaper som
skal samarbeide om hvor mye og hva det skal koste, og
tildeler på toppen av det hele operatøransvar og godkjen­
ner utbyggingsplaner. Så dette er et politikerstyrt mar­
ked. Så da å snakke om en investeringsboom som var
ukontrollert, er å sette seg fullstendig på siden. Alt er
kontrollert, alt er vedtatt, og det er resultatet man nå ser.
Nå vil jeg legge til at uansett regulering eller ikke­re­
gulering, tror jeg at dette er et marked som vil gå opp og
ned. Men det vi nå diskuterer, er ikke om vi skal unngå
en nedgang, men om vi skal bremse fallet. Jeg registrerer
at Regjeringen møter det med passivitet, en vente og se
og utrede­holdning. Det kan bli en dyr fase. Men vi mer­
ker oss hva som skjer.
Problemet er ikke bare at vi står overfor et kortvarig
fall, som nå er rettet noe opp i og med oljeprisen, men vi
står overfor mer langsiktige problemer. Og det er de
langsiktige problemene som faktisk kaller på rimelig ras­
ke løsninger, fordi andre ikke utreder, men handler. Der­
for er det viktig at Norge ikke blir pasifisert i en utred­
ningsfase. Det er gjerne slik at ikke alle land er styrt med
det politiske tempo som norske NOU­utredninger, hørin­
ger, politiske beslutninger og mangel på enighet dessver­
re tvinger oss til. Vi ser nå en enormt rask omstrukture­
ring av internasjonal oljeindustri, og vi ser at gassmarke­
det, som Norge er meget avhengig av, også forandrer seg
meget, meget raskt. Tendensene til vertikal integrering,
altså å skaffe seg makt i også nedstrømsvirksomhet, er
slik at det utfordrer norsk kompetanse, utfordrer norsk
hegemoni på en del områder, og vi kan risikere hvis ikke
selskapene får tilstrekkelig frihet, at vi på varig basis set­

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3834
ter oss utenfor store deler av markedene. Det er etter min
oppfatning den største utfordringen vi står overfor.
Paradoksalt nok har vi i norsk oljepolitikk hatt mest
debatt om det som betyr minst -- minst både økonomisk
og når det gjelder styring. Vi har hatt mest debatt om ei­
erskapet. Hvis man ser hvor statens inntekter kommer
fra, er det minst av alt gjennom utbytte. Det er marginalt
hva man der får. Noe får man selvfølgelig gjennom opp­
bygging av verdier i selskaper, men minst får man av ut­
bytte. Det som virkelig er de store beløpene, er skatt og
utbytte fra SDØE -- særlig skatt. Det har vi hatt lite debatt
om, mens mest som sagt om det som betyr minst, også i
politisk sammenheng. For realiteten er at man i dag ikke
styrer etter EØS­avtalen, men etter en utvikling som har
gått ganske jevnt i norsk politikk. Man styrer ikke lenger
gjennom selskapene, men gjennom rammebetingelser.
Eierskapet betyr i realiteten svært lite for styringen av
norsk oljepolitikk.
Til sist vil jeg bare vise til at vi kommer tilbake til det­
te på fredag i en debatt om revidert. Innstillingen er av­
gitt og tilgjengelig, men debatten får vi ta da. Jeg vil bare
slutte meg til den beskrivelse som bl.a. representanten
Stoltenberg gav: I revidert slutter et flertall -- Høyre,
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet -- seg til et opplegg
som går lenger og er mer konkret når det gjelder å forbed­
re rammebetingelsene, enn Regjeringens opplegg. Selv
det går ikke langt nok, men det er atskillig bedre enn
Regjeringens opplegg.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Regjeringens mål
for petroleumspolitikken kan sammenfattes i begrepene
velferd, miljø og langsiktighet. Disse målene henger nært
sammen og danner grunnlaget for petroleumspolitikken.
St.meld. nr. 46 for 1997­98 omtaler flere sider ved pe­
troleumspolitikken. Jeg har merket meg at et flertall i ko­
miteen har sluttet seg til hovedtrekkene i politikken som
blir beskrevet i den meldingen.
Situasjonen i næringen har imidlertid forandret seg
betydelig siden Regjeringen fremmet St.meld. nr. 46 den
28. mai 1998. Regjeringen valgte derfor å fremme en til­
leggsmelding til denne 10. mai 1999.
I løpet av siste halvdel av 1998 og første halvdel av
1999 har man opplevd en periode med svært lave oljepri­
ser. Historien viser at oljeprisen svinger mye og at det er
vanskelig å forutsi prisutviklingen på råolje med stor
grad av nøyaktighet.
De lave oljeprisene synes å ha endret aktørenes vilje
til å ta risiko i tilknytning til nye olje­ og gassprosjekter.
Et utslag av dette er at kravene selskapene stiller til nye
prosjekters robusthet, også mot vedvarende lave oljepri­
ser, har økt.
Hovedutfordringen på norsk kontinentalsokkel er at
kostnadsnivået er for høyt i forhold til den prisutvikling
oljeselskapene legger til grunn for sine beslutninger om
videre drift, utvikling av nye felt og leting. Kostnadene
må således reduseres for at ressursene på norsk kontinen­
talsokkel skal kunne utvinnes på en lønnsom måte og
derved legge grunnlaget for ny aktivitet, sysselsetting og
statlige inntekter.
I den stortingsmeldingen som planlegges framlagt vå­
ren år 2000, legger Regjeringen opp til en nærmere vur­
dering av styringssystemet, aktørbildet og den statlige
deltagelsen på kontinentalsokkelen.
Innenfor følgende, mer avgrensede områder foreslår
Regjeringen allerede nå tiltak for å legge til rette for sam­
funnsøkonomisk bedre beslutninger i petroleumsnærin­
gen:
-- Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kr i budsjettet
for 1999 for å styrke prosjektrettet teknologiutvikling
på kontinentalsokkelen.
-- Regjeringen legger opp til en gradvis avvikling av pro­
duksjonsavgiften. Avviklingstempoet vil variere fra
felt til felt. Regjeringen vil i nasjonalbudsjettet for år
2000 komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner
for de angjeldende feltene. -- Jeg har merket meg komi­
teens ønske om å gå så fort fram som mulig, og jeg
slutter meg til dette.
-- For den direkte statlige deltagelsen, SDØE, i nye tilla­
telser i Nordsjøen fastlegger Regjeringen hovedregler
for slik deltagelse og bidrar til økt forutsigbarhet i po­
litikken.
-- For å sikre gode beslutninger i næringen og dermed
høy verdiskaping har Regjeringen også etablert større
forutsigbarhet i politikken for forlengelse av utvin­
ningstillatelser.
-- For å styrke arbeidet med å internasjonalisere norsk
petroleumsindustri foreslår Regjeringen å bevilge yt­
terligere 2 mill. kr for budsjettåret 1999.
-- For å bedre effektiviteten i letevirksomheten legger
Regjeringen opp til å etablere konkrete langtidsplaner.
Dette vil bli presentert i petroleumsmeldingen, som
planlegges framlagt for Stortinget våren år 2000.
Den tiltakspakke som er foreslått, sammen med de ho­
vedtemaene Regjeringen vil arbeide videre med fram
mot petroleumsmeldingen for år 2000, er godt tilpasset
de utfordringene næringen står overfor.
Jeg har merket meg komiteflertallets ønske om en
vurdering av hvordan CO 2 ­avgiften kan reduseres inntil
offshoresektoren er inkludert i kvotesystemet. Komite­
flertallet ønsker en slik vurdering i budsjettet for år 2000.
Dette vil Regjeringen selvfølgelig følge opp.
Jeg har også merket meg komiteflertallets ønske om å
igangsette et utredningsarbeid med sikte på revisjon av
petroleumsbeskatningen og fremme forslag til endringer
overfor Stortinget i løpet av år 2000. Et slikt arbeid vil
bli igangsatt.
Opposisjonen kritiserer Regjeringen for at de foreslåt­
te tiltakene ikke er tilstrekkelige for å møte behovene for
snarlige tiltak i næringen. Regjeringen vurderer det ikke
slik. Jeg har vanskelig for å se hvordan opposisjonen kan
samle seg om konkrete tiltak av betydning som på kort
sikt kan bidra til vesentlig økt aktivitet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Jeg syns det er veldig gledelig
at Regjeringen nå har endret sitt syn på olje­ og gassvirk­
somheten sammenliknet med hva som var oppfatningen

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3835
til Regjeringen i fjor. Da fremmet man en rekke forslag
til å forverre rammevilkårene. Man stod på dem lenge et­
ter at oljeprisene hadde begynt å falle, og man stilte også
kabinettsspørsmål etter at oljeprisene hadde begynt å fal­
le. Nå er man opptatt av å si at man vil forbedre ramme­
vilkårene, og det er et klart framskritt. Vi mener at tilta­
kene er mangelfulle, men vi gleder oss over at de har
snudd, i hvert fall er retningen blitt en annen. Det er bed­
re enn ingenting.
Mitt første spørsmål er derfor: Innser nå Regjeringen
at forslagene ikke bare til CO 2 ­avgift, men også til sel­
skapsskatt og forenklet behandling, som de stod på i fjor
høst, var feil, siden de nå fremmer forslag i motsatt ret­
ning?
Et av forslagene som vi alle sammen samler oss om,
er de 100 mill. kr til teknologiutvikling. Det er et godt
forslag, og det er lansert tidligere, men nå får det flertall.
Det er veldig bra. Det som ikke er så bra, er at Regjerin­
gen har funnet det nødvendig å endre loven om petrole­
umsfondet for å greie å skaffe disse pengene. Det vises
til at det tidligere har vært brukt penger på utgifter til de­
ponering. Vel, deponering, opphugging av plattformer,
mener vi er en del av de nødvendige utgiftene knyttet til
selve virksomheten, og det har alltid vært intensjonen at
slike utgifter skal dekkes direkte fra kontantstrømmen i
oljevirksomheten. Derimot har det vært meningen at alle
andre inntekter skal føres direkte inn i oljefondet, slik at
enhver bruk av oljeinntekter skal synliggjøres, ikke fordi
man aldri skal bruke oljepenger, men fordi man skal
skjønne at disse inntektene er noe annet enn vanlige inn­
tekter. De er en del av arvesølvet vårt. Vi tapper ned én
formue, nemlig olje i bakken, for å bygge opp en annen,
penger i banken. Så går man altså på en måte inn og tar
pengene før de kommer i oljefondet, og skjuler det i bud­
sjettet. Spørsmålet er om man egentlig er stolt av den må­
ten å drive budsjettering på, der man undergraver hele
poenget med oljefondet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først til
spørsmålet om vi er glad for at vi har kunnet endre denne
oljepolitikken, si at hvis vi hadde hatt større gjennomslag
for vårt noe lavere ambisjonsnivå når det gjelder oljeut­
vinning tidligere, hadde vi sluppet det bratte fallet vi nå
ser. Så jeg beklager at vi ikke tidligere har hatt et flertall
for å ta ut olje noe langsommere, noe over tid, for å ha
den langsiktigheten som nå er et av Regjeringens hoved­
mål, langsiktighet også i aktiviteten og investeringene.
Når det nå har skjedd så store endringer, viser jo det
sårbarheten i denne bransjen og betydningen av også å
være villig til å legge om i en ny tid. Det tror jeg vi fort
kan bli enig om. Og det er interessant å se hva vi nå leg­
ger opp til i forbindelse med meldingen som kommer vå­
ren 2000. Jeg tror det er behov for noen endringer her,
nettopp for å sikre det som er våre mål: velferd, miljø og
langsiktighet i forvaltningen av det som er vårt arvesølv,
nemlig nasjonalformuen vår.
Så vil jeg svare på det siste spørsmålet, om jeg er stolt
av at vi foreslo at de 100 mill. kr til teknologiutvikling
skulle gå fra den direkte strømmen til oljefondet og i
SDØE. Jeg må si at jeg synes det var meget vel begrun­
net. Men nå er det ikke slik som Stoltenberg sa, at det er
Regjeringen som endrer loven. Det er Stortinget som gjør
det. Jeg forstår at det ikke er flertall for å bruke litt av
denne strømmen til å satse på nyskaping og teknologiut­
vikling for å ta vare på såkornet innen denne bransjen.
Men det er jo også slik at Stoltenberg i sin tid tok en del
penger her -- til et annet formål, det er riktig. Men påstan­
den om at dette har vært forsøkt skjult (presidenten klub­
ber), er -- det må jeg få si -- med respekt å melde tøv, for­
di vi fremmet også et forslag om lovendring i sakens an­
ledning.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at ordet «tøv»
ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Torill Haaland Horpestad (Frp): Fremskrittspartiet
går inn for økt aktivitet på norsk sokkel. En løsning der
Hydro og Statoil skal få lov til å kjøpe Saga, vil føre til
økt statlig eierskap i oljemiljøet. Jeg vil vise til at statens
direkte og indirekte eierskap i norsk olje­ og gassvirk­
somhet nå ligger på 80 pst. Hvorfor ønsker Regjeringen
å redusere mangfoldet på norsk sokkel, noe som igjen vil
føre til økt statlig eierskap?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er ikke noe
overraskende at det er ulike syn mellom Fremskritts­
partiet og Regjeringen når det gjelder spørsmål om olje­
politikken.
Representanten tar opp spørsmål knyttet til Saga og
det som har skjedd med Saga. La meg understreke at det
har vært på rent forretningsmessig basis at de som har
bydd på Saga, har gjort det. Og det er jo på forretnings­
messig basis at eierne av Saga sier ja eller nei til de tilbud
som er kommet. Jeg vil derfor peke på at det er viktig for
oss som eiere at vi opptrer ryddig i en slik sammenheng,
også fordi vi er både konsesjonsgiver og kontrollør på
sektoren.
Når det gjelder spørsmålet om å redusere mangfoldet,
ved at det nå ser ut til at Hydro og Statoil overtar Saga, er
ikke jeg bekymret for det. Jeg tror at vi vil se store utvik­
lingsmuligheter på norsk sokkel, og at utlendinger kom­
mer til å komme inn på mange områder. For min del leg­
ger jeg ikke skjul på -- jeg skjønner at det er ille å ha ment
det, men jeg mener å ha gitt uttrykk for det tidligere -- at
jeg vil være glad om det blir en norsk løsning, altså om
Sagas eiere sier ja til en norsk løsning, som det nå ligger
an til, fordi jeg mener at Saga gjennom mange år har fått
tilgang på konsesjoner som har store verdier i seg, nett­
opp for å styrke det tredje norske miljøet, og jeg mener at
disse verdiene bør være, og sikres, på norske hender --
det er bra. Men vi har ikke intervenert på noe område i
den prosessen som har vært her, bortsett fra, som Jens
Stoltenberg refererte til, at den eierbegrensningen som
som kjent var lagt på Statoil i forbindelse med Saga, ble
opphevet.
Jan Tore Sanner (H): Sentrumspartiene har valgt
alenegang ved behandlingen av denne oljemeldingen.

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3836
Regjeringspartiene er på kollisjonskurs med stortings­
flertallet både når det gjelder situasjonsbeskrivelsen og i
valget av virkemidler. På mange områder ville ikke dette
vært noe problem. Men for petroleumsvirksomheten er
manglende lederskap et problem.
Vi er inne i et tidsskille hvor de strategiske valgene vil
ha stor betydning. Samtidig har vi en situasjon hvor
Regjeringen er i mindretall når det gjelder de politiske
retningsvalgene. Ser statsråden at det kan skape et pro­
blem når det mangler lederskap og Regjeringen som sagt
er på kollisjonskurs med stortingsflertallet?
Ofte har statsrådene problemer med å skjule sin be­
geistring når stortingsflertallet vedtar økte bevilgninger
eller forbedrede rammebetingelser innenfor sin sektor. I
denne innstillingen er det vist til forslag som vil bli frem­
met i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som bl.a.
vil føre til at offshoresektoren vil bli inkludert i det frem­
tidige kvotesystemet. Dette er et forslag som miljøvern­
ministeren har advart sterkt mot. Samtidig vedtar Stortin­
get på fredag å pålegge Regjeringen å legge fram forslag
til hvordan CO 2 ­avgiften kan reduseres til høsten. Mitt
spørsmål er om statsråden er glad for de forbedrede ram­
mebetingelsene som stortingsflertallet gir olje­ og gass­
virksomheten, eller om statsråden opplever det som et
problem at petroleumsvirksomheten etter stortingsflertal­
lets vedtak vil få forbedrede rammebetingelser.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg må si at jeg
ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen som Jan Tore
Sanner nå gir. Jeg har studert innstillingene og sammen­
holdt dem med de uttalelsene som er kommet, og jeg må
med respekt å melde si at det støynivået som flertallet i
Stortinget la seg på i forhold til tilleggsmeldingens inn­
hold, er det blitt veldig lite igjen av. Når det er snakk om
kollisjonskurs her, kan jeg ikke se annet enn at man har
et noe ulikt tempo i forhold til produksjonsavgiften, men
det skal vi komme tilbake til. Jeg skal gå inn for å få re­
dusert den så raskt som mulig.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften, kan jeg ikke se at det er
etablert flertall for noe som helst. Vi har også sagt at vi
skal se på det.
Når det gjelder kvotesystemet og det at offshoreområ­
det skal inn i det, er det en forutsetning fra flertallet at det
nasjonale kvotesystemet skal være nøytralt. Det vil si at
man her eventuelt legger opp til at kostnader fra olje­ og
petroleumsbransjen skal over på annen industri. Jeg er
ikke sikker på om det er så bra, men det skal vi komme
tilbake til og se på, selvfølgelig, i tråd med det som ligger
i innstillingen.
Når det gjelder Jan Tore Sanners beskrivelse av alene­
gang og manglende lederskap, er jeg helt uenig i den. Jeg
synes at vi her har fått demonstrert hvordan Stortinget
spriker i mange spørsmål, men at vi greier å samle oss
om de viktigste stegene framover. Det er min helt klare
overbevisning at vi i løpet av behandlingen av den mel­
dingen som kommer til våren, som virkelig vil ta opp de
store, strategiske spørsmålene knyttet til framtidig olje­
og gassproduksjon i Norge, er nødt til å få etablert et bre­
dest mulig flertall. Jeg føler meg ganske sikker på at i
hvert fall sentrumspartiene og Arbeiderpartiet -- om kan­
skje ikke Høyre, men jeg håper på et så bredt flertall som
mulig -- vil kunne finne fram til brede løsninger i den
sammenheng.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ranveig Frøiland (A): Vi ser no ei dramatisk end­
ring i petroleumssektoren. Investeringane på sokkelen
kjem til å falla sterkt. Difor er det viktig å medverka til å
dempa det bratte fallet i aktivitetsnivået som kjem, og
samstundes styrkja grunnlaget for ei langsiktig ressurs­
forvalting.
Det siste året har alle prognosar tydd på at det vil bli
mange permisjonar og oppseiingar innan denne sektoren.
I Hordaland har vi allereie merkt dette sterkt. Vi har hatt
stor aktivitet knytt til petroleumssektoren og i tillegg
mange tilsette i verftsindustrien, som òg har tomme
ordrebøker. Når så mange arbeidstakarar reiste til Oslo
for å seia frå, var det ikkje for å vera ekle mot Regjeringa.
Nei, det var fordi dei var alvorleg redde for framtida si,
for arbeidet sitt, for hus og heim og for tryggleiken sin.
Eg vil understreka at Regjeringa hadde gjeve dei von om
at ho skulle koma med endra rammevilkår i den stor­
tingsmeldinga som kom i mai. Eg har sjølv vore med i
mange debattar der representantar for Regjeringa har
lova nettopp det. Det er ikkje rart at vonbrotet var stort
då dei opplevde at det var nesten ingen nye forslag. Difor
måtte fleirtalet, Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspar­
tiet, ta ansvaret, og vi føreslår m.a. at heile offshoresek­
toren skal inkluderast i kvotesystemet for CO 2 , og at
produksjonsavgifta skal reduserast allereie i år. I tillegg
ber vi om ei utgreiing med sikte på revisjon av petrole­
umsskattlegginga i løpet av neste år, i tillegg til ein del
andre forslag.
Rise frå Kristeleg Folkeparti har gjort det til eit poeng
at det ikkje er noko framlegg i saka i dag. Litt ærleg spel
må det vera: Meldinga vert drøfta i dag, forslaga kjem
fredag i samband med revidert nasjonalbudsjett, det veit
Rise veldig godt. Dersom det ikkje er nokon skilnad på
Regjeringa sine framlegg til rammevilkår og Arbeidar­
partiet, Høgre og Framstegspartiet sine merknader, ja, då
skjønar eg ikkje kvifor regjeringspartia ikkje sluttar seg
til desse merknadene.
Ei sak som eg skal gje Regjeringa ros for, er Teknolo­
gifondet. 100 mill. kr for å styrkja ei prosjektretta tekno­
logiutvikling på sokkelen for å sikra ei lønsam utvikling
framleis er viktig og riktig.
Når det gjeld Teknologifondet, vil eg ta opp eit for­
hold som eg ber om at statsråden gjev sin reaksjon på: På
Tjeldbergodden er det sett i gang eit prosjekt for produk­
sjon av bioprotein frå gass. Testproduksjon for fisk­ og
dyrefôrproduksjon er i gang. Ved bruk av naturgass på
denne måten er det ikkje lettvinte løysingar baserte på
kjend teknologi. Det er kunnskapsbaserte, høgteknolo­
giske produksjonsprosessar som vert utvikla, med basis i
forsking på internasjonalt nivå og i nært samarbeid mel­
lom forskingsmiljøet og industrien. Kompetansen må

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999 3837
byggjast opp i Noreg, og vi må vera opptekne av å sikra
at verdiskapinga skjer her.
Universitetet i Bergen har teke initiativ til eit omfat­
tande forskingsprogram når det gjeld dette. Dei har sam­
arbeidd med Energidepartementet i USA. Det er naud­
synt at norske styresmakter følgjer opp eit slikt initiativ.
Eg meiner at det innanfor dei rammene på 100 mill. kr
som ligg i det nye Teknologifondet, må finnast rom for
finansiering nettopp av denne type prosjekt, som kan gje
verdiskaping her i Noreg.
Når det gjeld aktiviteten i petroleumssektoren, er det
jo utbyggingsvedtaka som er avgjerande for korleis akti­
viteten vil vera. Difor vil eg gjenta det som har vore sagt
tidlegare i dag, at frå 1986 og fram til 1997 har Kristeleg
Folkeparti vore med på alle utbyggingsvedtaka med un­
natak av eitt, Norne, der lokaliseringa av baseverksemda
var det viktigaste argumentet for ei utsetjing. Når statsrå­
den nett no sa at hadde fleirtalet i Stortinget gjort slik
som «vi» vil det, og fått ein redusert aktivitet, då lurar eg
faktisk på kven statsråden vi­ar seg med, for her har det
vore eit breitt fleirtal, inklusiv Kristeleg Folkeparti, som
har gått inn for dei utbyggingsvedtaka som har gjeve ak­
tivitet i Nordsjøen.
Tore Nordtun (A): De siste 25 år har Norge bygd
opp en stor oljeindustri med sterke kompetansemiljøer
innenfor oljeselskapene, leverandørindustrien og forsk­
ningsmiljøene og hos myndighetene. Og denne kompe­
tansen utgjør den viktigste industriklynge i norsk økono­
mi. For å videreutvikle og opprettholde det er rammebe­
tingelsene av stor betydning for vurdering av attraktivite­
ten. Spørsmålet en må stille seg, er om de norske
skattereglene er tilpasset de øvrige forutsetningene for å
drive oljevirksomhet på kommersielt grunnlag.
Selskapene må som kjent prioritere mellom investe­
ringsmuligheter i ulike regioner, muligheter for å velge
områder med forskjellige skatteregimer. Jeg er særdeles
glad for at en nå har fått gjennomslag for å be Regjerin­
gen utrede hele petroleumsbeskatningssystemet og kom­
me tilbake igjen med forslag til endringer i løpet av 2000.
Det er viktig at denne industrien har langsiktighet og for­
utsigbarhet. Da må vi også kunne gi klare signaler på hva
de har å rette seg etter, hvilke rammebetingelser de har --
en beslutning i dag gir innhøsting først om åtte­ti år.
Videre er det spørsmålet om denne berømte CO 2 ­av­
giften. Her vil jeg minne om at jeg tror vi må prøve å
unngå å føre en kostbar symbolpolitikk som forverrer
konkurranseforholdene, uten at miljøet forbedres. Her
må det utvikles mål og virkemidler som gjør det attrak­
tivt for norsk industri å få til utslippsreduksjoner. Norsk
sokkel er sannsynligvis det aller dyreste stedet man kan
foreta CO 2 ­reduksjoner. Det er da viktig å legge til rette
for at norsk industri og næringsliv kan delta aktivt i ord­
ninger vedrørende klimautslippene, og det er viktig å
bygge inn klimapolitiske virkemidler. Jeg vil minne om
den viktige passusen fra flertallet -- mot regjeringspartie­
nes vilje -- om å be Regjeringen i statsbudsjettet for år
2000 legge fram forslag til hvordan CO 2 ­avgiften kan
reduseres inntil offshoresektoren er inkludert i kvotesys­
temet, herunder muligheten til å differensiere mellom
gamle og nye felt med det siktemål å stimulere til økt
feltutbygging. Det er et veldig viktig vedtak vi da fatter,
og det staker ut en veldig viktig miljøpolitisk kurs. For
Stortinget, som setter rammebetingelser for denne indus­
trien, er det viktig at vi fører en klimapolitikk som folk
forstår. Det må ikke være en klimapolitikk som koster
samfunnet og bedriftene mye, men som gir få miljøge­
vinster. En slik politikk vil føre til store protester, og vil
underminere hele arbeidet for å løse klimaproblemet.
Så til slutt noen kommentarer til oppkjøpsrundene
med både nasjonale og internasjonale selskaper og den
usikkerheten de har skapt, spesielt for organisasjonene
og de ansatte innen Saga. Konsesjonsbetingelsene for de
ulike selskapene har blitt bestemt her i Stortinget. I for­
bindelse med konsesjonsbetingelsene for bl.a. Snorre­ut­
byggingen ble det bestemt at driftsorganisasjonen skulle
ligge i Stavanger og i Florø. Det som Stortinget har be­
stemt, tar jeg som en selvfølge står fast også for de nye
eierne innen de selskapene som det her dreier seg om.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til 3 minutter.
Ivar Kristiansen (H): Nokså mange talere har vært
inne på oljenæringens betydning for norsk økonomi.
Saksordføreren var i sin innledning bl.a. inne på hva den­
ne næringen representerer når det gjelder definisjonen på
det som er Norges nasjonalformue, og pekte bl.a. på at
den såkalte tyngden i den norske nasjonalformue nær­
mest ble halvert i løpet av en ettårsperiode. Det sier litt
om hva slags utfordringer vi har å ta fatt i.
Derfor er det nokså skuffende å registrere det som
Regjeringen har lagt opp til i denne debatten, og det står
etter min oppfatning i nokså grell kontrast til det den
samme statsråd, oljeministeren -- riktignok ikke samme
person -- sa på Petroleumsforeningens seminar i Sande­
fjord, der hun nokså klart slo fast at Regjeringen ville
komme med konkrete forslag overfor Stortinget i revi­
dert nasjonalbudsjett. Vi har sett at underveis har råolje­
prisen krøpet oppover, og dermed er ikke saken så varm,
og det er ikke så aktuelt å foreta nødvendige tiltak som
det burde være. Sånn kan ikke denne næringen, som er i
en situasjon hvor man skal konkurrere med aktivitet på
helt andre kontinent, i helt andre land, leve. Da må denne
næringen, som som sagt står for tyngden i den nasjonale
formuen i Norge, ha rammevilkår som er konkurranse­
dyktige.
Jeg vil også få gi uttrykk for betydelig skuffelse når
jeg ser at Høyre og Fremskrittspartiet står alene om sitt
forslag om å be Regjeringen åpne for gruppesøknader i
Norskehavet. Jeg vil sterkt anmode både statsråden og
ikke minst Arbeiderpartiet om å ta høyde for å vurdere
dette i det videre arbeid i denne region som sannsynligvis
om noen få år kan fremstå som Norges nye, store tunge
oljeregion. Man må i dette helt spesielle farvann som
man befinner seg i, ha vilkår som gjør at man kan tørre å
ta sats for enorme investeringer -- det går på leting, og
kanskje ikke minst utvinning i større grad, når vi kommer

14. juni -- 1) Olje­ og gassvirks. 2)Tillegg til St. meld. nr. 46 (1997­98) om olje­ og­ og gassvirks. 3) Forsl. fra repr.
Sanner, Petersen og Johnsen om en stortingsmeld. om norsk sokkels konkurranseposisjon 4) Om statens engasjement i petroleumsvirks.
1999
3838
så langt. Det er utviklingskostnader på et felt som man
ikke kan sammenligne med noen andre felt i Norge, og
som er så teknologisk utfordrende at man må legge alt
man kan i kurven for å få selskapene til å gå sammen om
å utvikle bildet i Norskehavet.
Så to forhold til slutt. Det ene er: Jeg anmoder statsrå­
den om å registrere det miljøpolitiske samarbeidet mel­
lom Nordland fylkeskommune og departementet når det
gjelder olje, fisk, miljø i dette høyst sensitive området for
fiskeriene. Og det andre er: Jeg går ut fra at statsråden
har merket seg hva flertallspartiene har sagt om Barents­
havet og det forventede utviklingsarbeidet rundt Snøhvit­
feltet.
Aud Blattmann (A): Det er enkelt å konstatere ved
slutten av denne debatten at det er få ulikheter i synet på
hvilke problemer petroleumssektoren står overfor -- ulik­
hetene fremkommer i forslag til løsninger av probleme­
ne.
Regjeringen har foreslått 100 mill. kr til forskning,
2 mill. kr mer til internasjonalisering, reduksjon av
SDØE­andeler i Nordsjøen og planer for nedtrapping av
produksjonsavgiften i budsjettet for 2000. Det er disse
forslagene Regjeringen mener skal bidra til å motvirke et
«bratt fall i aktivitetsnivået», som den uttrykker det i
meldingen.
Regjeringspartiene sier også at Regjeringen kan bidra
til å redusere problemer når de oppstår, og mitt spørsmål
er: Vil de, eller vil de ikke?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyres forslag
er en blåkopi av Regjeringens forslag, sa Rise i et par
replikkordskifter i formiddag. Jeg forutsetter, i likhet
med Frøiland, at han har lest innstillingen -- men det er
mye som tyder på at han faktisk ikke har gjort det! Og
hvis regjeringspartiene mener at dette er en blåkopi av
deres egne forslag, bør de vel i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett til fredag stemme for forslaget om å
inkludere hele offshoresektoren i kvotesystemet, forsla­
get om å redusere CO 2 ­avgiften og forslaget om en ut­
redning med sikte på revisjon av petroleumsbeskatnin­
gen.
Kristelig Folkepartis representant Lars Rise benytter
seg som sagt i disse replikkordskiftene av teknikken «an­
grep er det beste forsvar». Å gå tilbake i historien til
Bratteli, Willoch og Gro Harlem Brundtland for å kunne
få underbygd egne argumenter, skal ikke jeg kommente­
re noe mer her, men å beskylde Arbeiderpartiet og Høyre
for et altfor høyt investeringstempo og selv fraskrive seg
ethvert ansvar for den politikken som har vært ført, når
han burde vite at Kristelig Folkeparti har vært med på de
aller fleste utbyggingene av nye felt, er det noe en bør
stille et alvorlig spørsmål ved.
Jeg syns det er sørgelig at Kristelig Folkeparti, ved
Lars Rise, ikke kjenner sin egen historie, det er sørgelig
at han har hatt store problemer med å lese innenat den
innstillingen han har vært med på å legge frem, og det er
sørgelig at han må angripe andre personer i denne sal --
og folk som er gått ut av denne sal for mange år siden --
istedenfor å ta ansvar for egne handlinger.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har ikke noe stort be­
hov for å gå inn i noen polemikk med Aud Blattmann
vedrørende innlegget til Lars Rise, men jeg registrerer på
tampen av debatten at det i og for seg er relativt stor
enighet om de viktigste hovedlinjene i olje­ og gasspoli­
tikken. Jeg tror også at når vi forsøker å fremstille de uli­
ke tiltakene fra Regjeringen og fra opposisjonspartiene
som dramatisk annerledes og forskjellige i forhold til
hverandre, er det en beskrivelse som jeg ikke tror det er
grunnlag for.
Imidlertid har det vært mange fra Arbeiderpartiet som
har gitt uttrykk for at regjeringspartiene burde henge med
i svingene og slutte seg til flertallet, bl.a. ut fra den be­
skrivelsen som jeg nå gav. Til det er å si at vi ikke har så
stort behov for å slutte oss til dette, fordi vi føler at det
faktisk er Regjeringen som har fått oppslutning om de
vesentlige veivalg i olje­ og gasspolitikken. Og det en
egentlig sitter igjen med etter rundene med opposisjonen
i dag, er det gamle ordtaket at man protesterer mot all
verden, men følger med på ferden.
Det illustrerer at vi er tilfreds med at Regjeringen har
fått Stortingets tilslutning når det gjelder viktige hoved­
elementer i olje­ og gasspolitikken.
Så til Arbeiderpartiets representanter, igjen, som har
understreket at Regjeringen ikke forstår. Regjeringen
forstår ikke, derfor forstår vi for den. Regjeringen tar
ikke ansvar, derfor tar opposisjonen ansvar -- som Ran­
veig Frøiland gav uttrykk for. Hvis dette hadde vært et
replikkordskifte, kunne det vært fristende å stille spørs­
målet: Når man åpenbart visste at dette fallet ville kom­
me -- relativt dramatisk, for det har arbeiderpartiregjerin­
gen selv gitt uttrykk for i meldingen fra 1993 -- hvordan i
all verden kan det da henge sammen at man faktisk så
sent som i 1997 gikk inn for å redusere konkurransemu­
lighetene for verftsindustrien, nettopp ved å redusere
verftsstøtten fra 9 pst. til 7,5 pst.? På det tidspunkt visste
man at vi ville få et dramatisk, bratt fall i aktiviteten. Det
var regjeringen Jagland som i budsjettet for 1998 foreslo
å redusere fra 9 pst. til 7,5 pst., og Bondevik­regjeringen
økte det med ytterligere 0,5 pst., til 7 pst.
Jan Johnsen (H): Det har jo for så vidt vært en artig
debatt, men litt tam -- vi får vel den skikkelige debatten
om det som går på oljevirksomheten, på fredag i forbin­
delse med revidert nasjonalbudsjett.
Jeg har en del spørsmål -- og jeg ser ministeren frem­
deles er her, så jeg skulle ønske at ministeren kunne sva­
re på dem. Det ene gjelder at Høyre går inn for, som
nevnt her tidligere, og som jeg selv nevnte i et replikk­
ordskifte, en gruppetildeling i Norskehavet. Dette vil sør­
ge for at det blir mer interessant for flere selskaper å søke
om å få komme inn i dette området. Det vil spare selska­
pene for en del penger, og det vil ikke koste den norske
stat noe videre. Så her er det snakk om å legge forholde­
ne til rette slik at det blir interessant å gå inn og være
med i Norskehavet. Vi har muligheter til gruppetildeling
i Nordsjøen, så det er ikke noe annet vi gjør enn å overfø­
re dette til Norskehavet. Det kunne derfor være greit å få

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3839
høre ministerens svar på hvorfor Regjeringen ikke kan gå
inn for en slik ordning.
Det er også litt interessant å høre ministeren si at
Regjeringen vil se på mulighetene for lettelser for indus­
trien -- det gjelder bl.a., syns jeg det ble sagt, også CO 2 ­
avgiften. Det kunne være interessant om Regjeringen var
litt føre var her og ble med i et bredt flertall, slik at vi
kunne få en lettelse for industrien nå. Det er nemlig nå de
trenger denne lettelsen, det er nå de trenger å se det lyset
i tunnelen som vi altså ikke klarer å få gitt dem. Jeg be­
klager det. Det ser heller ikke ut til at vi kommer skikke­
lig på banen med det i forbindelse med revidert budsjett.
Vi gir dem lettelser i produksjonsavgiften, eller fjerner
den, men det sies altså ingen ting om CO 2 ­avgiften.
Helt til slutt: I likhet med representanten Tore Nord­
tun går jeg som en selvfølge ut fra at Snorres driftsorga­
nisasjon ligger fast der den har fått konsesjon til å ligge.
Ranveig Frøiland (A): Det vart for freistande å svara
representanten som på ein måte stilte meg eit spørsmål
om verftsstøtta. Det er ikkje ein del av det vi diskuterer i
dag, sjølv om ein del av verfta våre sjølvsagt har store
ordrar frå petroleumssektoren og ligg i dei same områda
som no vil få stor arbeidsløyse på grunn av både situasjo­
nen i verfta og situasjonen i petroleumssektoren.
Då regjeringa Jagland i 1997 føreslo å redusera ren­
testøtta, var alle ordrebøkene til verfta fulle. Men vi må
kunna snu og gjera det som er nødvendig dersom situa­
sjonen endrar seg. Og situasjonen endra seg veldig, så
våren 1998 sa Arbeidarpartiet: Det var feil det vi gjorde,
for no er situasjonen så endra at vi må få rentestøtta tilba­
ke på det same nivået som dei har i Europa. Det sa
Regjeringa då nei til, vi fekk ikkje fleirtal for det. Vi fø­
reslo det igjen i fjor haust i samband med budsjettet. Så
kom Regjeringa tilbake igjen på våren og sa at no må vi
gjera det. Og Arbeidarpartiet støtta det. Det har ikkje vel­
dig mykje føre seg å diskutera snøen som fall i fjor og i
forfjor. Men det er nødvendig å snu når det trengst å gje­
ra endringar, og det er faktisk det vi etterlyser no, òg når
det gjeld petroleumssektoren, for no er situasjonen i den
næringa slik at ein treng å gjera noko fort. Ein kan ikkje
venta til neste år. Difor har vi føreslått dei endringane vi
har gjort i høve til revidert nasjonalbudsjett, som vi skal
røyste over på fredag.
Når det gjeld verftsindustrien, er eg glad for at Arbeidar­
partiet har fått tilslutning frå sentrumspartia, òg i høve til
revidert budsjett, til å forsera bygging av ferjer, slik at
verfta får meir å gjera. Eg er dess meir skuffa over at ein
ikkje vil gå inn med friske midlar til å byggja «G.O.
Sars». Men den kjem i gang med mindre midlar, og det
er eg glad for.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil gjerne få
takke for debatten. Jeg synes det er godt å kunne konsta­
tere at det er stort flertall, ja, full oppslutning om alle de
forslagene som Regjeringen har fremmet, og det er gans­
ke mange. På noen områder vil noen her gå noe lenger.
Det er slik at også Regjeringen ønsker å vurdere CO 2 ­
avgiften, men vi vil se det i forhold til Kvoteutvalgets
innstilling. Når det gjelder produksjonsavgiften, mener
jeg at vi bør kunne avvikle den raskt, men vi vil ha noe
mer tid på å se på dette i forhold til nasjonalbudsjettet.
Ellers bad jeg egentlig om ordet for å svare på et
spørsmål om et bioproteinprosjekt på basis av naturgass
på Tjeldbergodden som Ranveig Frøiland hadde til meg.
Spørsmålet gikk på om de pengene vi nå bevilger til pro­
sjektrettet teknologiutvikling, kan brukes til dette pro­
sjektet, som er veldig krevende, og som har store og vik­
tige perspektiver ved seg. Prosjektrettet teknologiutvik­
ling har vi kommet et stykke på vei med når det gjelder å
finne fram til retningslinjer, og styresammensetning har
vi drøftet med Forskningsrådet. For å sikre at det er kost­
nadseffektiv teknologi som får anvendelse i forhold til
konkrete behov på bestemte felt, er det lagt vekt på at
brukerne skal trekkes inn i dette arbeidet. Vi håper at det
også kan være prosjekter her som kan delfinansieres. Jeg
kjenner ikke dette prosjektet konkret, men jeg er sikker
på at hvis dette er et så godt prosjekt som Frøiland gav
uttrykk for, kan det sikkert være aktuelt i denne sammen­
heng.
Ellers vil jeg vise til det som komiteen enstemmig har
sagt, at det er viktig at den framtidige strukturen i norsk
olje­ og gassvirksomhet vurderes på nytt. Det gjelder
bl.a. forvaltningen av statens direkte økonomiske enga­
sjement, SDØE, og eierskapet i Statoil. Jeg er glad for at
man her slutter opp om de ekstra 15 mill. kr som er fore­
slått bevilget til enda mer utredning når det gjelder dette,
for dette dreier seg virkelig om store og viktige ting for
nasjonen framover. Det er min overbevisning at vi for det
første må bruke tilstrekkelig med tid, at vi må sikre oss et
best mulig beslutningsgrunnlag, og at vi også må arbeide
med disse spørsmålene slik at vi kan sikre en bredest mu­
lig oppslutning om en framtidig olje­ og gasspolitikk for
Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1­4.
(Votering, se side 3870)
S a k n r . 5
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om rikare mål. Om einskapsskolen, det likeverdige
opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vurdering
og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (Innst. S. nr. 214 (1998­99), jf. St.meld. nr.
28 (1998­99))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg­
te 5 minutter.

14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3840
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ursula Evje (Frp): (ordfører for saken): I meldingen
legger statsråden frem en samlet nasjonal strategi for
vurdering og kvalitetsutvikling. Planen omfatter så vel
grunnskole som videregående opplæring. I meldingen
fremkommer det at det er vanskelig å finne entydige
sammenhenger mellom ulike rammefaktorer og elevenes
læringsutbytte. Læreren synes etter statsrådens vurdering
å ha mest å si for læringsutbyttet.
I meldingens annen del legger departementet frem en
nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i
grunnskole og videregående opplæring. Vurdering og ut­
viklingsarbeid skal gi bedre opplæring og være med på å
utvikle skoler/lærebedrifter som lærende institusjoner.
Vekten ligger på kunnskapsinnhenting og læringsproses­
ser. Vurderingsarbeidet lokalt er etter Regjeringens mo­
dell bærebjelken i den nasjonale strategien. Rapporte­
ring/dokumentasjon må bli mer tjenlig, slik at unødven­
dig papirarbeid kan unngås.
I samarbeid med bl.a. Kommunenes Sentralforbund
og lærerorganisasjonene vil statsråden i 1999 sette i gang
et bredt utviklingsprosjekt innenfor videregående opplæ­
ring og videre invitere til samarbeid om et eget hand­
lingsarbeid for FoU i grunnskolen. Regjeringen ønsker å
motvirke økt prøvepress i skolen, og at prøveresultater
blir brukt til å rangere skoler. Oppgaver og prøver skal
primært ha en læringsfunksjon. Regjeringen vil bl.a. sat­
se på forsøk med alternative vurderings­ og prøveformer,
vurdering uten karakterer på ungdomstrinnet med hjem­
mel i forsøksparagrafen i opplæringsloven og forsøk med
diagnostiske kartleggingsprøver. Didaktisk og fagdidak­
tisk forskning med vekt på klasseromsperspektivet skal
også settes i gang.
Som det fremgår med stor tydelighet, er det ikke spe­
sielt mye komiteen har vært i stand til å bli enig om, men
noen viktige moment er det.
Komiteen er av den oppfatning at meldingen bygger
på premisset om likeverdig opplæring for alle barn uav­
hengig av foreldrenes økonomi, bosted, etnisk opprinnel­
se og religion. Etter komiteens oppfatning må begrepet
om den likeverdige opplæring bety at alle barn skal ha
like muligheter til å utvikle seg etter egne evner, utvik­
lingsnivå og behov. Opplæringen skal ta utgangspunkt i
og tilpasses eleven selv. I tillegg skal opplæringen preges
av individuell tilpasning med et betydelig rom for lokalt
mangfold. På bakgrunn av dette prinsipp og behandlin­
gen av St.meld. nr. 47 for 1995­96, Om elevvurdering,
skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem, ble
det fattet et vedtak hvor en bad om at det ble lagt frem en
melding om et nasjonalt vurderingssystem. Så synes ikke
å være oppfylt.
Vi har i avisene i det siste lest på ny om mobbing. Det
er foretatt undersøkelser om hvem som mobber, og -- av
alle ting -- fremlagte data kan tyde på at det er et voksen­
de antall lærere som mobber. La meg kort sitere utsagn
fra Aftenposten lørdag 5. juni i år, hvor en lærer blir refe­
rert:
«Jeg sier ikke at dere er den dummeste klassen jeg har
vært borti i mine 35 år som lærer, men dere er helt
klart den minst intellektuelle ...»
Denne læreren betegnes som «svært flink og kunn­
skapsrik, men ondsinnet».
Hvis vi skulle ha satt denne bemerkningen inn i en an­
nen setting, f. eks. dette hus, er jeg sikker på at jeg vet
hvem jeg hadde tenkt på først og fremst. Det er bare én
forskjell, en meget viktig forskjell, og den er at vedkom­
mende har fått en etter min mening altfor god oppdragel­
se til å komme med slike karakteristikker i åpne fora. I
tillegg vet vi alle at standarden på lærere ikke kan sies å
være optimal verken i grunnskolen eller i den videregå­
ende skolen.
Norges fremste mobbeekspert, Dan Å. Olweus, pro­
fessor i psykologi ved Universitetet i Bergen, mener at
lærermobbing må utredes på en saklig og upartisk måte.
Han har forsket på mobbefenomenet i mange år, og på
bakgrunn av den første vitenskapelige undersøkelsen
som ble utført om dette temaet i 1996 av professor
Olweus, sier han at beregninger viser at det totale antall
barn i norsk grunnskole som er utsatt for lærertrakasse­
ring i løpet av et skolesemester, vil være rundt 6 300
elever. Bråkete eller negativ atferd fra elevene kan ikke
anses å være grunn for lærermobbingen. Han deler lærer­
ne som har uønsket atferd, inn i tre grupper:
1. lærere som har store personlige problemer med yrkes­
rollen
2. lærere som kan ha kommet i et uheldig motsetnings­
forhold til en eller flere elever i klassen
3. lærere som er altfor hardt presset av langvarig stress og
utbrenthet
Det skal være meget strenge kriterier, sier Olweus vi­
dere, i forhold til troverdighet for å karakterisere en lærer
som mobber. En elev skal bli plaget av en lærer gjentatte
ganger og over tid. På bakgrunn av bl.a. dette, i tillegg til
en uendelig lang rekke saker med elevvold, nå sist i Oslo
i forrige uke, kan ikke lenger ansvarlige myndigheter sit­
te på gjerdet og vente på bedre tider og pent vær. Lav­
trykkene i skolen synes å tilta dramatisk istedenfor å bed­
res vesentlig. Fremskrittspartiet er klar over at en del
skoler hvor mobbing har vært et problem, synes å ha
oppnådd gode resultater, og det er vi svært glad for. Men
mobbing som uttrykk for et læringsmiljø og mobbing ge­
nerelt synes å være like smittsomt som svartedauden, og
derfor må det settes inn tiltak på et langt tidligere tids­
punkt.
Derfor foreslår Fremskrittspartiet en uavhengig klage­
instans og i tillegg både en lokal og ikke minst en ekstern
og uavhengig vurdering. En vurdering etter flertallets syn
som i hovedsak kun skal utføres lokalt, og innehar begre­
per som egenvurdering sammen med «kritiske venner»
som ansatte føler seg trygg på, er etter Fremskrittspartiets

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3841
oppfatning et altfor svakt virkemiddel for å få bukt med
ferdig utdannede funksjonelle analfabeter, mobbing og
direkte voldsepisoder mellom elevene, lærertrakassering
og det faktum at et stort antall foreldre som bryr seg i for­
hold til skolen, blir sett på som et problem, og det blir
ofte truet med eller sendt bekymringsmelding til barne­
vernet i dette landet.
Når det gjelder det nye nasjonale utviklingssenteret,
har vi i merknadene våre i utgangspunktet tatt avstand fra
denne modellen, fordi Fremskrittspartiet ikke kan aksep­
tere at sammenslåing av Nasjonalt læremiddelsenter og
Eksamenssekretariatet, inkludert elementer fra departe­
mentet, gir en struktur og ansvarsfordeling som fremmer
utvikling på alle plan i skoleverket. I tillegg må det tas
høyde for at den nyutvikling som vitterlig kommer til å
skje, blir tilpasset den kvalitet som allerede finnes, og at
helheten vurderes og sikres før man kaster seg over nye
arbeidsoppgaver. I den anledning vil jeg vise til at eksa­
mensoppgaven i elektronikk i vår hadde en siste side som
var uleselig. Dette har det blitt klaget på fra i hvert fall én
skole, og svaret går på -- etter mine opplysninger -- at det­
te ikke var noe problem, da den siden som var uleselig,
ikke betydde noe for løsningen! Hvordan kan en offent­
lig instans, som er ansvarlig for en eksamensoppgave,
svare noe slikt? Dersom siden ikke hadde noen betyd­
ning, burde den aldri vært sendt ut. Elevene har dårlig
nok tid som det er, om de ikke skal lese oppgavetekst
uten betydning for resultatet. Etter Fremskrittspartiets
syn trengs det faktisk en bred ekstern nasjonal vurdering
helt inn i departementet med underliggende avdelinger.
Fremskrittspartiet synes en skole som utdanner selv­
stendige mennesker for en fremtid som vi ikke vet altfor
mye om, må være viktig å ta inn i dette. Men én ting vet
vi, og det er at behovet for helhetlig og spesialisert kunn­
skap vil øke dramatisk i fremtiden. Dette behovet må
dekkes av skolen. Om det skal skje kun i et enhetsskole­
perspektiv, eller om mangfoldet sikrer fremtiden best, vil
tiden vise. Fremskrittspartiet velger å satse på mangfold,
da mangfoldet etter vår mening ikke skaper snevre gren­
ser hvor enkelte ikke passer inn.
Fremskrittspartiet tror uomtvistelig at mennesker er
grunnleggende forskjellige. Einstein f.eks. er ikke en
klon av Disraeli osv. Dette er et verdifullt pluss ved men­
neskeheten, og hvis vi utnytter alle menneskets mulighe­
ter i et fornuftig samspill og aksepterer at politiske ideo­
logier ikke kan styre denne utviklingen i ubegrenset tid,
kan vi gå fremtiden trygt i møte.
Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet
alene har fremmet. De øvrige vil Høyre ta opp.
Presidenten: Ursula Evje har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anneliese Dørum (A): Jeg har ikke grunn til å tro an­
net enn at det er godt ment når Fremskrittspartiet foreslår
at det skal etableres et uavhengig skoletilsyn som skal in­
spisere skolene og gradere dem etter hvor store kunnska­
per elevene har. For å få til det vil Fremskrittspartiet bl.a.
ha normerte prøver helt ned i barnetrinnet.
I England innførte de for ikke så lenge siden et tilsva­
rende system med et skoletilsyn, og der begynner reak­
sjonene fra foreldrene nå å komme. De reagerer på det
presset barna blir utsatt for i dette systemet, der bl.a.
kunnskapstester er en viktig del langt ned i barnetrinnet.
Og de mener at det ikke fremmer lærelysten hos elevene,
tvert imot skaper det angst og utrygghet.
Arbeiderpartiet ønsker en skole hvor alle barn skal
kunne utvikle sine evner og anlegg, hvor de skal beholde
livsappetitten, spørrelysten og kunnskapstørsten. Vi ser
det ikke som et mål å få en skole hvor alle skal gå i takt i
et rigid system som effektivt sorterer barna innenfor
snevre rammer. Jeg har inntrykk av at det er det Frem­
skrittspartiet ønsker med kunnskapstester, skoleinspek­
sjoner osv. Er det virkelig en slik skole representanten
Ursula Evje ønsker seg?
Så har jeg et spørsmål til, og det gjelder mobbing i
skolen og de problemene man har, særlig i ungdomssko­
len: Hvis representanten ønsker å gjøre noe med det,
hvorfor støtter hun ikke Arbeiderpartiets forslag om flere
voksne inn i ungdomsskolen?
Ursula Evje (Frp): Ja, fra Fremskrittspartiets side er
disse forslagene faktisk godt ment. Det er ikke noe å tvile
på i det hele tatt.
Jeg kan ikke skjønne at det er det aller minste galt å la
elever få lov til å vise hvilket kunnskapsnivå de vitterlig
er på i forhold til en standardisert modell. Da får man
isteden noe å strekke seg etter, fordi man kan forlange
forskjellig fra de forskjellige barna og ikke akkurat det
samme av alle.
Jeg kunne -- hvis jeg hadde hatt tid -- ha fortalt en his­
torie om en liten gutt som måtte tyvlåne matematikkbø­
kene sine hjem fordi han ønsket å regne, men fikk ikke
lov av læreren, for han skulle gjøre andre ting. Men jeg
skal la det være.
Når det gjelder kunnskapstester osv., er antakeligvis
ikke dette spesielt vanskelig, spesielt for Norge eller spe­
sielt for Fremskrittspartiet. Vi blir testet her til enhver
tid, hver gang vi åpner munnen i denne salen, både av
media og av hverandre. Vi tåler det, vi bukker ikke un­
der, og jeg tror ikke barna bukker under heller hvis dette
blir gjort på en positiv måte.
Når det gjelder mobbing i skolen, kan jeg ikke være
med på innsats som kun er av forebyggende, planmessig
karakter. Jeg vil ha handling og noe som skjer her og nå.
Det engelske systemet kan man sikkert ha mye å ut­
sette på, men det er mye positivt ved det også. Represen­
tanten Dørum refererte til en del foreldre. Det er tilsva­
rende mange andre som synes det er bra, og som er me­
get bekymret over at standarden på den engelske skole
har blitt meget dårlig etter at England begynte å nærme
seg den skandinaviske modellen.
Arne Lyngstad (KrF): Fremskrittspartiet skiller seg
ut med flere egne vurderinger og forslag som jeg tror re­

14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3842
presentanten Evje helt rett mener godt, og den intensjo­
nen kan jeg ikke trekke i tvil.
Vi ønsker alle kvalitetsutvikling i skolen. For Kriste­
lig Folkeparti har det vært viktig å få til et vurderingssys­
tem som kan fremme skoleutvikling og gjøre skolen til
en lærende organisasjon. Det har vært viktig for oss å
være prosessorientert for å få dynamikk og deltakelse fra
alle grupper i skolen i dette kvalitetsarbeidet. Vi mener at
vi nå får et vurderingssystem som ivaretar disse hensyne­
ne.
Jeg har også opplevd representanten Evje slik at også
Fremskrittspartiet er opptatt av kvalitet. Hun sa visstnok i
innlegget sitt at en faktisk trenger en ekstern evaluering
helt inn i departementet, og et sånt utsagn skulle vitterlig
understreke kvalitetshensynet hos Fremskrittspartiet.
Men da er jeg noe overrasket over at man tenker uavhen­
gig skoletilsyn. For så vidt jeg kan se, har dette forslaget
en rekke bieffekter: Det blir byråkratisering ved at man
får et sentralorgan som krever mye rapportering, man får
kvalitetssikring av denne rapporteringen, og man ser
også for seg et klageorgan; det blir faglige minstestan­
darder elevene skal nå. En fokuserer på informasjonsinn­
henting og dokumentasjon framfor å legge hovedvekt på
hensikten med vurderingssystemet. Fremskrittspartiet sy­
nes å være mest opptatt av evaluering framfor skoleut­
vikling.
Da blir mine spørsmål: Hvordan vil Fremskrittspartiet
bidra til at vi ikke får informasjonsbyråkrati og omfatten­
de dokumentasjonsordninger? Hvorfor fokuserer ikke
Fremskrittspartiet på skoleutvikling framfor evaluering?
Ursula Evje (Frp): Hvis representanten Lyngstad
hadde brydd seg om å lese alle våre forslag og merkna­
der, og ikke bare visstnok å høre etter det jeg hadde tid til
å komme med i mitt innlegg, ville han sett at vi også har
en helt enkel, klar, lettoppfattelig og effektiv modell for
rapportering av rapporteringsdata. Dette kan skje så utro­
lig enkelt, raskt og arbeidsbesparende at det kun er
Internett som setter begrensninger for dette. Det er heller
ikke dyrt. En liten, nyutviklet enhet, som pr. i dag ikke er
satt i masseproduksjon, vil i kostnad ligge på rundt reg­
net 1 000 kr. Dette kan hver og en som skal rapportere,
bli utstyrt med. Så kan man kvittere standardiserte data­
rapporteringer, overføre det via Internett ved å koble
denne lille enheten inn i en annen maskin, og så gjøres
det automatisk. Mottakerstasjonen kan, som Fremskritts­
partiet nevner, f.eks. være Statistisk sentralbyrå, som er
vant til å håndtere store mengder data på relativt kort tid,
og de kan foreta en samkjøring og tilbakerapportering til
dem som skal ha mengden av data ferdig behandlet.
Dette er ikke noe problem hvis man ønsker å se mu­
lighetene som ligger i den teknologien og elektronikken
man har. Men det er helt klart at vil man ikke det, så er
det ingenting som er enkelt. Det virker som om represen­
tanten Lyngstad enten ikke er klar over de muligheter
teknikken gir, eller så har han rett og slett ikke lest våre
merknader og våre forslag.
Når det gjelder byråkratisering av et selvstendig, eks­
ternt vurderingsorgan, behøver ikke den å bli stor. Den
kan tvert imot bli meget, meget liten. Det er akkurat som
den enkelte vil ha det, og som flertallet bestemmer.
Petter Løvik (H): Eg trur vi kan slå fast at Regjeringa
har fått fleirtal for stort sett alt i denne meldinga, både for
det som står her, og dei altfor mange tinga som ikkje står
her. Men det er ein del ting som det er mindretalsmerkna­
der og forslag på.
Ein av dei går på det nasjonale utviklingssenteret.
Høgre går imot forslaget om å opprette eit slikt senter. Vi
har vanskeleg for å sjå nokon spesiell gevinst ved å slå
saman to institusjonar som i dag har nokså forskjellige
oppgåver. Vi er også i tvil om det er eit reelt behov for eit
nytt organ. Vi seier altså nei, men så er spørsmålet: Kva
er det eigentleg Framstegspartiet meiner om denne saka?
Framstegspartiet begynner sin merknad med å seie at
dei stiller seg avvisande til å opprette eit nasjonalt utvik­
lingssenter. Men så fremmar dei eit forslag som går på at
«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av styre­
form og ansvarsområde for Utviklingssekretariatet».
Då er mitt spørsmål: Er det slik at Framstegspartiet er
einig med Høgre i denne saka, eller er det så enkelt at dei
berre er ueinige med seg sjølve? Eg kan kanskje legge til:
Kva er det eigentleg Framstegspartiet meiner om dette
utviklingssekretariatet?
Ursula Evje (Frp): Jeg er utrolig glad for at en repre­
sentant fra Høyre stiller meg dette spørsmålet, for det går
inn i det spørsmålet jeg fikk i sted.
Det er helt klart at et utviklingssenter etter den modell
som Regjeringen fremmer i meldingen, og som flertallet
ønsker, ønsker ikke Fremskrittspartiet. Det går også frem
av våre merknader at vi ikke er imot utvikling på noen
måte, men vi er sterkt imot den styringsmodellen som
foreslås for dette senteret. Det vi er helt på det rene med,
er at Nasjonalt læremiddelsenter har vært og er organi­
sert etter denne formen for styre, og det fungerer ikke til­
fredsstillende i ett og alt. Derfor prøver vi å signalisere at
Fremskrittspartiet ønsker en skole under kontinuerlig ut­
vikling, og at noen må være med og bidra til denne utvik­
lingen, ha et overordnet ansvar.
Men den modellen som Regjeringen ved statsråden
legger til grunn, har vi store problemer med å akseptere.
Da vil vi si ja til en utviklingsenhet under forutsetning av
at vi har noe tro på at denne kan drives og styres på en til­
fredsstillende måte, og at man unngår de samme pro­
blemstillingene som Nasjonalt læremiddelsenter har stått
overfor over tid.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Grete Knudsen (A): Da statsråd Lilletun presenterte
meldingen «Mot rikare mål» for mediene, slo han fast
med brask og bram at dette var et oppgjør med Arbeider­
partiets sentraldirigerte skolereformer. Underveis i komi­
teens arbeid med meldingen har han måttet moderere seg
også skriftlig og har meldt til komiteen at de tiltak han
foreslår i den meldingen vi debatterer i dag, ikke krever
noen lovendringer, og videre at eksisterende læreplaner

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3843
jo faktisk inspirerer til det statsråden også ønsker å arbei­
de i retning av, nemlig mer samhandling lokalt, mer utvik­
lingsarbeid, mer åpen kontakt mellom skole og samfun­
net rundt. Statsråden mener samtidig dette er mulig
innenfor de samme økonomiske rammer som i dag, og
har heller ikke, slik tilfellet var før regjeringsovertakel­
sen, funnet behov for å gjøre noe med inntektssystemet.
Som det fremgår av innstillingen, har regjeringsparti­
ene skrevet seg sammen med Arbeiderpartiet og SV om
det meste, og Fremskrittspartiet og Høyre har isolert seg
fra sine budsjettvenner. Nå blir det ganske spennende å
få vite hvordan Regjeringen budsjettmessig skal følge
opp det de skriver seg sammen med venstresiden om, når
de har bundet seg til masten med høyresiden. -- Så langt
om den interessante nyorientering som nå har funnet sted
i utdanningskomiteen etter at de så langt for det meste
har fulgt med Fremskrittspartiet og Høyre på ferden.
Når vi skal drøfte skolens samlede mål i forhold til ut­
vikling av enhetsskolen, må vi ta utgangspunkt i skolens
samlede mål om likeverdig opplæringstilbud til alle, uav­
hengig av hvor elevene bor i landet, elevenes kulturbak­
grunn, evner og forutsetninger. Det inngår i skolens mål
å legge til rette for sosialt fellesskap mellom elevene,
hvor de både lærer og opplever hva det betyr å samarbei­
de trass i ulikheter. Læreplanene understreker elevenes
uendelige verdi og alles likeverd. Tilpasset opplæring er
et grunnleggende prinsipp -- skolen skal bidra til å utvikle
det integrerte mennesket.
Slik Arbeiderpartiet ser det, er formålet med elevvur­
dering å fremme læring. Elevvurdering må også ses i lys
av prinsippet om tilpasset opplæring. Elevvurdering skal
fremme lærelysten og gi inspirasjon til å søke ny kunn­
skap. Elevvurdering skal også fremme utvikling av selv­
respekt og stimulere til vilje og evne til å søke ny kunn­
skap. Elevvurdering må i høy grad ses i lys av den kunn­
skap vi har om enkeltmenneskers mulighet for utvikling,
dersom eleven får lære ut fra lyst og interesse, engasje­
ment og egne valg og ikke minst eget ansvar. Det er langt
viktigere i en læringsprosess som et klassefellesskap er,
at den enkelte lærer å samarbeide om oppgavene enn å
vinne over andre i klassen i konkurranse. Det finnes vel
neppe noen menneskelig målestokk for hvem som er
best.
Slik sett er det fortsatt markant avstand mellom sko­
lens idealer og skolens virkelighet. Skolen må legge seg i
selen for å få til en struktur der elevene lykkes mer enn
de mislykkes, nettopp for å sikre skolens hovedmål, å til­
rettelegge læring som gjør at når elevene går ut av sko­
len, har de en tro på at de er verdifulle mennesker som
samfunnet har bruk for.
Som det går frem av innstillingen, mener flertallet at
dagens karaktersystem med rangering av elevene er lite
egnet til å vurdere hvordan elevene har nådd skolens
samlede mål. Læreplanene legger vekt på at elevene skal
ha mulighet for i økende grad å ta ansvar for egen læring.
Å planlegge, sette opp mål og vurdere i hvilken grad de
når målet, må derfor være en viktig del av kunnskapstil­
egnelsen. Slik kan elevene utvikles til kunnskapsprodu­
senter istedenfor kunnskapskonsumenter.
Det er en slik tankegang som ligger til grunn for fler­
tallets vurderinger og innstilling. Mot dette synet står
Fremskrittspartiet og Høyre, som foreslår mer måling av
spesifikke og detaljerte prestasjonsspesifikasjoner som
grunnlag for et nasjonalt system. Det er produktene en
skal måle og vurdere mot en nasjonal norm. I et slikt
opplegg understrekes etter vår mening verken læreplan­
enes vekt på tilpasset opplæring eller selve læringspro­
sessen som veien til kunnskap.
Vi har den senere tid sett klare tendenser til angrep på
enhetsskolen. Dette er urovekkende fordi enhetsskolen er
selve grunnlaget for utviklingen av vårt demokrati, slik
vi ser det. Derfor er bevaring og videreutvikling av en­
hetsskolen et særdeles viktig politisk anliggende. Vi må
arbeide for å vise at enhetsskolen har kvaliteter som gjør
det uinteressant for foreldrene å tenke fritt skolevalg og
privatskoleordning for sine barn. Derfor trenger vi en
mer helhetlig strategi som kan synliggjøre enhetsskolens
kvaliteter.
Etter komiteflertallets mening er det selvsagt at skole­
samfunnet vurderer sin virksomhet. Vi mener at skoleba­
sert vurdering må tilrettelegges slik at alle grupper i sko­
len medvirker. Skolebasert vurdering må også bygge på
dialog mellom mennesker som skal samhandle. Alle som
er knyttet til skolesamfunnet -- elever, foreldre, lærere og
andre tilsatte -- må involveres i dette. Adressaten for re­
sultatet av denne vurderingen er jo skolen selv.
Vi har i norsk skole ingen tradisjon for ekstern kon­
troll av skolesamfunnet. Effekten av ekstern kontroll ved
et inspektørkorps, med påfølgende pålegg om endring, er
etter Arbeiderpartiets mening tvilsom. Det er en velkjent
erfaring at folk endrer seg fordi de ser behov for forand­
ring, ikke nødvendigvis fordi noen sier at de skal forand­
re seg. Ekstern veiledning kan imidlertid være verdifull
dersom skolesamfunnet ønsker det selv, og det er dette
flertallet går inn for.
Men både det politiske og administrative nivå har be­
hov for kunnskap om norsk skole. Det kommunale nivået
har behov for å vite hvordan ressursene til skolen brukes,
slik at de også kan sikre en god ressursutnyttelse. Skolen
har en sentral plass i ethvert lokalsamfunn, og det er
mange som følger skolen med stor interesse. I vårt desen­
traliserte samfunn kan kunnskap om skolen også tilegnes
ved den nærhet som man på en systematisk måte makter
å etablere mellom skolen og befolkningen i den enkelte
bygd eller bydel.
Det statlige nivået må bygge sin kunnskap om skolen
på de nasjonale føringene for skolen, på ressurstildeling,
på innhenting av en rekke statistiske data om skolen og
på rapport fra utdanningsdirektører og fylkesmenn. Ved
etablering av et nytt utviklingssekretariat bare med for­
valtningsoppgaver knyttet til utvikling og forsøk vil man
også fra statlig hold signalisere et forsøksengasjement.
Det er bra. Samtidig må man også foreta en klargjøring
mellom de forskjellige forvaltningsnivåene, og vi har
derfor bedt Regjeringen komme tilbake med dette etter
en tid.
Selv om det er enkelte røster som taler imot, og selv
om noen er nølende, skal vi nå realisere den 13­årige en­

14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3844
hetsskolen på grunnlag av en felles opplæringslov. De al­
ler fleste vil gå i skole i 13 år, og skolen skal da tilpasse
seg elevenes evner og forutsetninger. Et omfattende utvik­
lingsarbeid krever også ressurser i form av økonomiske
midler og et dyktig, inspirert personale i samarbeid med
politikere og andre som har ansvar for skolen.
Som det går frem av innstillingen, mener et flertall av
Arbeiderpartiet, regjeringspartiene og SV at det er beten­
kelig overfor store utfordringer i samfunnet å velge å
bruke mye tid, oppmerksomhet og ikke minst økonomis­
ke midler på å konstruere et vurderingssystem som har
kontroll som sitt vesentligste fundament. Målet med vur­
dering er læring og forbedring, derfor må ikke vurdering
være et mål i seg selv.
Elevvurdering må derfor utvikles som et redskap som
skal hjelpe den enkelte elev til god læring, og gjennom
dette utvikle den enkeltes viten, og det må bygge på dia­
log og egenvurdering. Som en konsekvens av et slikt syn
bør nasjonale kartleggingsprøver tones ned. Dagens ran­
gering av elevene ved hjelp av karaktersystem er lite eg­
net til å vurdere hvordan elevene har nådd skolens mål.
Det må settes i gang utviklingsarbeid for å finne frem til
vurderingsformer som bringer samsvar mellom undervis­
ningsprinsipper og vurderingsprinsipper, som motviker
rangering og heller trekker elevene med -- det gjelder jo
dem selv.
Skolebasert vurdering må være skoleintern som ledd i
den enkelte skoles arbeid med kvalitetsutvikling. Til­
gjengelige ressurser må også settes inn for å utvikle det
som er det langt viktigste, nemlig at enhetsskolen funge­
rer etter sine hensikter.
Med dette vil jeg anbefale innstillingen og også ta opp
Arbeiderpartiets forslag som vi står alene eller sammen
med SV om, og som er inntatt i innstillingen.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Grete Knudsen har tatt opp de forslage­
ne hun selv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ursula Evje (Frp): Representanten Grete Knudsen sa
noe som tydelig viser skillet mellom mindretallet og fler­
tallet i denne sak, nemlig at det burde være uinteressant
for foreldre å vurdere private alternativer til enhetssko­
len. Dette sier noe om hvordan Grete Knudsen og Arbei­
derpartiet, men også Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, ser på foreldreengasjement. Det er meget
bedre for de nevnte partier at foreldre føler det er uinter­
essant og derfor ikke engasjerer seg.
Men ved behandlingen av Innst. S. nr. 96 for 1996­97
ble følgende vedtak fattet:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
spørsmålet om oppbygging av et nasjonalt vurderings­
system for grunnskolen.»
Og komiteens flertall sa:
«Staten må ta ansvaret for å utvikle et nasjonalt vur­
deringssystem som bidrar til å sikre ...».
Jeg kan bare konstatere at det må ha rent uhyggelig
mye vann i havet siden den gang, for jeg har faktisk sjek­
ket hvem som dannet dette flertallet. Og den mening de
den gang hadde, har de tydeligvis ikke i dag.
Men jeg vil gjerne få lov til å be representanten Grete
Knudsen om nettopp å klargjøre hva som er forskjellen
på det man i dag ønsker med hensyn til en total lokal vur­
dering, og det som ble sagt for relativt kort tid siden.
Grete Knudsen (A): Først til dette med privatskole­
ne: Det jeg sa, og som jeg igjen vil understreke, er at en­
hetsskolen virkelig trenger et kvalitetsløft, slik at foreldre
ser det som uinteressant å velge noe annet, for enhetssko­
len er faktisk så konkurransedyktig at ingen andre kan
frembringe noe opplegg i likhet med den. Og der har vi
fortsatt en jobb å gjøre.
Når det gjelder en nasjonal vurderingsstrategi eller et
nasjonalt system, er det aller viktigste å måle kvaliteten
på det som skjer i skolen, og hvordan ressursene blir
brukt. Det må man gjøre også på statlig nivå, og der vil
man få hjelp fra et utviklingssekretariat og fra utdan­
ningsdirektørene. Når det gjelder fordelingen av de ulike
oppgaver, har vi bedt Regjeringen om å komme tilbake
og klargjøre dette.
Men når det gjelder den enkelte skole og den enkelte
elev, har Arbeiderpartiet alltid ment og mener fortsatt at
den enkelte elev skal vurderes i forhold til seg selv. De
skal ikke hele tiden måtte sammenlignes med andre gjen­
nom et karaktersystem som kanskje får den som ikke er
så flink, til hele tiden å oppleve seg som en taper. Det er
mange andre måter å måle på, og det er dette vi ønsker å
få satt søkelyset på. Vi mener derfor at det fortsatt skal
være et nasjonalt vurderingssystem. Det skal også legges
opp en strategi, slik at vi kan vurdere skolens innsats.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Ved behandlingen av
St.meld. nr. 28 for 1998­99 har det vært stor enighet mel­
lom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og det er vi
veldig glad for.
Arbeiderpartiet har tidligere kritisert Regjeringens
skolepolitikk for å være en avskygning av arbeiderparti­
politikk. Hovedtanken i denne meldingen er lagt på lo­
kalt vurderings­ og utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet har
her lagt seg opp til Regjeringens skolepolitikk. Til tross
for starten på representanten Knudsens innlegg spør jeg
likevel: Kan Arbeiderpartiet være med på at denne skole­
politikken går i en annen retning enn den sentralstyrin­
gen som man tidligere hadde under Arbeiderpartiet og
Hernes?
Grete Knudsen (A): Til det er svaret nei, for man end­
rer faktisk ikke noe på lovverket. Det bekrefter statsrå­
den. Man endrer ikke noe på læreplanene. Og går vi inn i
de eksisterende læreplanene, vil vi se at de sier nettopp at
man må ta utgangspunkt i de lokale forhold som rår, og
ha kontakt med alle som har nærhet til skolen.
Men så kan man igjen spørre: Hvordan skal man få
det til? Det er statsråd Lilletuns problem, på samme måte
som det var statsråd Sandals og statsråd Hernes' problem.

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3845
Da vil man naturlig nok relativt raskt få rop om mer res­
surser, slik at man i hverdagen kan ha krefter til å ta kon­
takt med nærmiljøet og bringe det inn for å kunne jobbe
individuelt med elevene. Her har vi også vist til en rap­
port fra Norsk Lærerlag, som har gjennomført en under­
søkelse i 199 av sine lokallag. Der sier de at de ikke kla­
rer å individualisere i en periode der de faktisk blir fratatt
midler, fordi man skal klare eldrereformen. Da er det et
problem for statsråden når vi vil akkurat det samme, og
hele vårt lovverk er intakt -- som det var. Ergo viderefø­
rer statsråden på dette området Arbeiderpartiets politikk,
noe vi synes er positivt. Vi skulle også ønske at han gjor­
de det når det gjelder de private skolene.
Inge Lønning (H): Jeg skal ikke legge meg opp i dis­
kusjonen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
om hvem som er en skygge av hvem, eller hvem som har
skrevet seg sammen med hvem, men nøye meg med å
konstatere at det under ingen omstendighet har vært til
vinning for klarheten i standpunktene.
Nå overdrev vel representanten Knudsen enigheten
noe, for hun omtalte det som om flertallet har den oppfat­
ning at vi har en 13­årig enhetsskole. På det punkt sier
meldingen det stikk motsatte, og så vidt jeg har forstått,
er regjeringspartiene enig med statsråden.
Hun sa også at flertallet stod for det meget negative
syn på karakterer som hun utviklet. Den som har lest ko­
miteinnstillingen, vil vel ha sett at heller ikke det er til­
fellet. Det er et mindretall, bestående av Arbeiderpartiet
og SV, som har særmerknader på det punkt. De to er hel­
ler ikke enige innbyrdes, men fremmer hvert sitt forslag.
Så stor er vel ikke enigheten!
Imidlertid konstaterer jeg at spørsmålet om hvorvidt
man ønsker et system for nasjonal evaluering eller ikke,
tilsynelatende er uavklart også for flertallet. Statsråden
kommer i meldingen tilbake og sier at han ikke vil ha et
system, men isteden en nasjonal strategi. På side 5 i fler­
tallsmerknaden står det følgende:
«Flertallet mener det er behov for et mer koordinert
grep om norsk utdanning i skole og lærebedrift, knyttet
til nasjonal «innsikt» og vurdering. Det er derfor nød­
vendig å systematisere den nasjonale strategien.»
Jeg må bekjenne at det går litt over min begripelse.
Man vil ikke ha et system, men en strategi. Men nå skal
man altså systematisere strategien?
Da må jeg få lov til å spørre: Hvorfor vil man ikke da
ha et system, hvis det er behov for å systematisere strate­
gien, lenger enn det statsråden og meldingen gjør?
Grete Knudsen (A): Det er vel riktig at meldingen
sier litt forskjellig når det dreier seg om den 13­årige en­
hetsskolen. Men samtidig er det en realitet at de fleste
kommer til å være i skolen i 13 år, fordi alle har rett til
videregående opplæring. Dermed får samfunnet også et
særskilt ansvar for å sikre tilpasset opplæring for absolutt
alle.
Når det gjelder forsøk med karakterfri grunnskole
også på ungdomstrinnet, har flertallet skrevet at det er
man for å videreutvikle. Men det er klart at også her går
SV og Arbeiderpartiet noe lenger. Når det gjelder dette
med strategi for vurdering, mener jeg det er helt riktig å
ha en strategi for å sikre at vi kan finne ut hvordan res­
sursene blir brukt, og klare å måle kvaliteten på skolen.
Men det gjelder langt mer enn å vurdere den enkelte elev.
Man skal vurdere hele skolesamfunnet, og det kan ikke
gjøres på den enkle måten som Inge Lønning og Høyre
vanligvis faller ned på, nemlig bare å vurdere den enkelte
elevs innsats og la den enkelte elev konkurrere i forhold
til andre, og eventuelt også offentliggjøre karakterene.
Der tror jeg vi skiller lag, noe som også viste seg i
denne replikken, der Inge Lønning også mest karakteri­
serer andre.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Regjeringen har gjen­
nom St.meld. nr. 28 for 1998­99 kommet med føringer
og forslag som Stortinget nå gir sin tilslutning til. De ut­
viklingslinjer vi staker ut i dag, vil føre skolen «Mot rik­
are mål».
Kristelig Folkeparti er skikkelig fornøyd med at sko­
len skal bruke tid og krefter på kvalitet og utvikling, ikke
på kontroll og rangering. Vi får en plan for vurdering der
hovedmålet er læring og forbedring. Alle ledd skal an­
svarliggjøres og aktiviseres for å få til en kvalitetsutvik­
ling: statlig, fylkeskommunalt og kommunalt, i skolen
som organisasjon, hos læreren og hos den enkelte elev.
Mange skoler er kommet langt i å se på sin egen virk­
somhet og lærer elevene å vurdere eget arbeid og egen
innsats. Dette skal det bygges videre på. Lokalt kvalitets­
sikrings­ og utviklingsarbeid med skolebasert vurdering
og egenvurdering hos lærer og elev som en bærebjelke i
en nasjonal strategi skal bidra aktivt til en bedre skole.
«Mot rikare mål» legger til grunn en likeverdig opp­
læring, der undervisning og skolearbeid skal være tilpas­
set den enkelte elevs forutsetninger. Dette er en enkel
form for motivasjon og en spore til å søke ny lærdom.
Kristelig Folkeparti ønsker en bred vurdering av ele­
ven og elevens arbeid. Vi ønsker ikke å ta vekk karakte­
rene nå, men ønsker andre vurderingsformer i tillegg.
Det er nødvendig med de mål og arbeidsmetoder som re­
formene legger opp til. Hovedmålet vårt er å få en best
mulig skole. Kanskje vil forsøk uten karakterer i ung­
domsskolen vise at elevene blir mer motivert og har like
godt læringsutbytte faglig og totalt. Men foreløpig ser vi
det slik at karakterer kan være med og gi en del opplys­
ninger som er etterspurte.
Når det gjelder de nyskapinger som meldingen legger
opp til, ser Kristelig Folkeparti på dem som positive og
spennende. Vi ønsker velkommen et nasjonalt utviklings­
senter, et sted der ressurser og kompetanse innenfor feltet
kan samles og koordineres. Den elektroniske ressursban­
ken blir et møtested der en kan hente informasjon, inspi­
rasjon og konkret hjelp i vurderings­ og kvalitetsutvik­
lingsarbeidet, og der skoler og lærere også kan legge inn
ideer og nyttig erfaring som andre kan ha bruk for.
En utdanningspolitisk utviklingsmelding fra statsrå­
den til Stortinget er bra. Dermed kan en systematisk opp­

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
Trykt 23/6 1999
1999
3846
følging av ulike områder sikres. Nye ideer kan legges
fram, og endringer kan lettere skje når behovet er der.
Dette kan gi en mer kontinuerlig utvikling, der kursen
justeres underveis, istedenfor i store reformjafs.
Kristelig Folkeparti er glad for at vi ikke får innført
såkalte inspektørkorps, og at det ikke er flertall for for­
slaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om opprettelse av
et uavhengig skoletilsyn. Vi tror på forslaget om grupper
med eksterne samtalepartnere -- kritiske venner. Vi tror at
de lettere kan bli ønsket velkommen i skolen som veile­
dere og idébringere i skolens interne arbeid med utvik­
ling av vurdering og kvalitet. Vi mener det er viktig at
skolen selv ser nytte i å kunne rådføre seg med noen
utenfor, som kan se både skolens positive arbeid og dens
problemer på en mer objektiv måte. Dette er et ledd i ar­
beidet med å gjøre skolen til en mer åpen organisasjon.
Statsråden har i St.meld. nr. 28 varslet at han vil kom­
me med en revidert handlingsplan om IKT i skolen. Det
er viktig og nyttig å få fram en plan som kan vise behovet
for IKT­utstyr og investeringer, etterutdanning av lærere
på dette feltet generelt og som pedagogisk hjelpemiddel.
Vi er derfor med på komiteens innstilling. Næringslivet
må ses på som samarbeidspartnere, og kommuner og fyl­
keskommuner må ansvarliggjøres med hensyn til utstyr,
programvare og etterutdanning. Det er viktig å se helhe­
ten i en slik IKT­plan, og planens gjennomføring må til­
passes et forsvarlig økonomisk opplegg i budsjettsam­
menheng.
Kristelig Folkeparti er svært glad for at flertallet i den­
ne salen er enig i hovedprinsippene for en nasjonal stra­
tegi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og
den videregående opplæringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Synnøve Konglevoll (A): Denne stortingsmeldinga
er en oppfølging av to stortingsvedtak. Det ene dreier seg
om et nasjonalt vurderingssystem, og i det andre vedtaket
ber Stortinget Regjeringa om å foreta en analyse av
grunnskoletilbudet for å få kartlagt om elever får et like­
verdig skoletilbud i tråd med enhetsskolens prinsipper.
Til tross for mange rapporter og mange meldinger om
at det står dårlig til når det gjelder inneklima i skolen, har
ikke departementet funnet det bryet verdt å undersøke
hvordan situasjonen faktisk er. Heldigvis har vi Barne­
ombudet, og ifølge en undersøkelse som Barneombudet
la fram høsten 1998, ville under halvparten av skolene
oppfylle kravene i forskriften om miljørettet helsevern
innen 1. januar 1999, som var den dagen denne forskrif­
ten trådte i kraft.
Vi har i dag en skole der mange unger blir syke av å
være, og det er en utvikling vi ikke kan sitte stille og se
på. Derfor har Arbeiderpartiet og SV på nytt funnet det
nødvendig å fremme et forslag vi fremmet i forbindelse
med budsjettet i høst, der vi ber Regjeringa lage en over­
sikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skole­
bygg slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljø­
rettet helsevern. Men heller ikke denne gangen kan regje­
ringspartiene være med på å støtte dette forslaget, og da
må jeg spørre: Hvorfor? Hvorfor kan ikke regjeringspar­
tiene være med på et forslag hvor vi bare ber om å få tal­
lene på bordet? Er det fordi regjeringspartiene er redd for
hva en slik oversikt vil vise?
Anne Brit Stråtveit (KrF): Vi i Kristelig Folkeparti
er klar over at mange skoler sliter med problemer i for­
hold til inneklimaet og bygningene sine. Vi ønsker å se
dette i en større sammenheng, nemlig i sammenheng med
hele læringssituasjonen for ungene, og det har vi sagt noe
om i våre merknader til meldingen. Vi ønsker derfor ikke
å gå inn på forslaget om å opprette noen flere råd som
skal gjøre en jobb i denne sammenheng.
Statsråden har sagt at han vil komme med en sak om
dette. At det er behov for tiltak på området, er vi i alle
fall helt enig om.
Ursula Evje (Frp): Jeg kan ikke helt klare å slippe
noe jeg synes er rimelig underlig, og det gjelder den eks­
treme motviljen Kristelig Folkeparti tydeligvis har mot
en uavhengig vurdering av den offentlige skolen. Dette
ønsker de overhodet ikke å snakke om verken når det
gjelder bygninger, læreprosesser, bøker eller lærere.
Da vil jeg minne om noe statsråden sa i en debatt i
NRK, hvor bl.a. representanten Norvoll var med. Statsrå­
den trøstet faktisk representanten Norvoll med å si at pri­
vate skoler ikke var så ille, for disse skulle i hvert fall
evalueres. De skulle evalueres nøye og eksternt for å se
om de brøt med de prinsippene de var godkjent etter. Un­
derforstått lå det her en ganske grei trussel om at hvis de
brøt godkjenningsprinsippene, ville de miste retten til å
drive.
Så sent som på søndag gjentok statsråden dette i et
nesten helsides intervju i Aftenposten.
Spørsmålet mitt til Kristelig Folkeparti er: Er Kristelig
Folkeparti av den oppfatning at den offentlige enhetssko­
len er så vidt svakelig at den ikke tåler en ekstern evalue­
ring, mens den private skolen er så vidt robust at den tå­
ler det uten videre?
Anne Brit Stråtveit (KrF): Når det gjelder private
skoler, er det utdanningsdirektøren som har tilsyn med
disse.
Jeg tror ikke representanten Ursula Evje har noe
grunnlag for å si at vi mener at den offentlige skolen ikke
tåler ekstern evaluering. Vi ønsker absolutt en åpen sko­
le. Vi har sagt noe om foreldremedvirkning, om kommu­
nenes ansvar og at vi ønsker at kommunepolitikere enga­
sjerer seg i skolepolitikk og vurderingen av skolen. Men
vi tror på et annet system. Vi vil ikke at det bare skal
være et system som står utenfor og ser på hvordan stoda
er, men et system som kan bygges opp innenfra og som
virkelig kan bidra til å heve kvaliteten på det som blir
gjort i skolen. Vi ønsker ikke at det skal settes ned et
uavhengig skoletilsyn.
Petter Løvik (H): Høgre trur på eit vurderingssystem
med karakterar, og dette systemet bør ein behalde ut frå
dette med informasjon og motivasjon og av andre grun­

Forhandlinger i Stortinget nr. 256
14. juni -- Om einskapsskolen mv.
S 1998­99
1999 3847
(Løvik)
nar. Vi går derfor imot det som fleirtalet, inklusiv Kriste­
leg Folkeparti, har sagt i innstillinga:
«Flertallet er positiv til lokale forsøk med vurdering
uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet.»
Men det som er merkverdig, er Kristeleg Folkepartis
syn på desse sakene. I stortingsvalprogrammet til Kriste­
leg Folkeparti heiter det m.a.:
«Kristelig Folkeparti går inn for at bruk av karakter­
vurdering står ved lag i ungdomsskolen og i den videre­
gående skolen.»
På landsmøtet i Kristeleg Folkeparti var dette også ei
sak, og i ei NTB­melding etter det landsmøtet blir det
sagt følgjande:
«Karakterene i ungdomsskolen må ikke fjernes, ved­
tok KrF­landsmøtet med 53 stemmer lørdag. Under­
visningsminister Jon Lilletun anbefalte landsmøtet å
åpne for prøveordninger med karakterfri ungdoms­
skole. Men landsmøtet sa nei.»
Mitt spørsmål er: Er det slik at Kristeleg Folkeparti vil
gå bort frå både programmet sitt og landsmøtevedtaket
for å støtte Arbeidarpartiet og SV med omsyn til å sette i
gang eit forsøk med karakterfri ungdomsskule? Eg sy­
nest dette er ganske alvorleg, og det krev eit rimeleg klart
svar. Her er det snakk om at stortingsfleirtalet kan bikke
den eine eller den andre vegen.
Eg vil i den samanhengen gjere merksam på eit for­
slag frå Høgre som går på akkurat denne viktige saka, og
eg håpar det er muleg i tilknyting til denne replikken å
reise det forslaget, som gir Kristeleg Folkeparti ei muleg­
heit til å hoppe over på den linja som er i tråd med lands­
møtevedtaket og programmet deira.
Men kva er det eigentleg Kristeleg Folkeparti meiner?
Presidenten: Det er mulig i tilknytning til replikken å
reise forslaget, og Petter Løvik har da tatt opp det forslag
han refererte til.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Karakterer eller ikke ka­
rakterer i ungdomsskolen -- heldigvis diskuterer vi det i
Kristelig Folkeparti; vi har programfestet ting, og vi har
sagt noe om dette i det manifestet vi vedtok i Bergen.
Den nevnte pressemeldingen tror jeg gikk ut den før­
ste kvelden, mens vi diskuterte tre ulike forslag som
gjaldt dette med karakterer, og den ble nok noe skjev i
forhold til det som landsmøtet vedtok, nemlig at vi øn­
sker alternative vurderingsformer i tillegg til karakterer.
Vi ønsker å prøve ut dette. Statsråden kom tidligere med
forslag om utprøving av karakterfrihet i ungdomsskolen.
Det synes vi er bra, og vi ønsker å se hvordan resultatet
av dette blir; det sa jeg noe om i mitt innlegg. Hvis dette
viser seg å være noe som fremmer kvalitet, utvikling og
motivasjon hos elevene, og at de lærer like mye uten ka­
rakterer, håper jeg jo at vi i Kristelig Folkeparti kan ta
lærdom av det resultatet.
Men foreløpig ønsker vi å stå på at det skal være
karakterer i ungdomsskolen, men at det skal være alter­
native vurderingsformer, og vi synes det er ok med noen
forsøk uten.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Lønning (H): Etter det siste svaret må man nes­
ten anmode om å få oversendt vedtaksprotokollen fra
Kristelig Folkepartis landsmøte, slik at det blir mulig for
andre også å sette seg inn i hva landsmøtet egentlig har
vedtatt; det var det ikke lett å bli klok på av svaret.
I likhet med representanten Ursula Evje leste jeg også
Aftenpostens store intervju med statsråden i går med me­
gen interesse. I intervjuet stiller journalisten spørsmålet:
«Vil dere styrke tilsynet med privatskolene?»
Og statsråden svarer:
«Vi akter å systematisere det. Og det må være slik at
det er tilsynsmyndigheten som bestemmer hvordan
det skal gjøres. Vi kan ikke, heller ikke ved privat­
undervisning, godta som prinsipp at det er den som
skal kontrolleres, som utpeker kontrolløren. Det kan
ikke gå i noen sammenheng eller noen situasjon.»
Det er knakende godt sagt.
Jeg skulle for min del ha ønsket at statsråden hadde
kommet til denne erkjennelse allerede før han la frem
stortingsmeldingen, slik at han kunne ha tatt konsekven­
sen av den også i den stortingsmeldingen han har lagt
frem. Stortingsmeldingen argumenterer faktisk for at
man ikke skal ha et system, fordi system og systematise­
ring åpenbart er negativt ladede ord. Det er desto mer
bemerkelsesverdig ettersom utgangspunktet for hele
saken er Stortingets enstemmige anmodning i Innst. S.
nr. 96 for 1996­97:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørs­
målet om oppbygging av et nasjonalt vurderingssys­
tem for grunnskolen.»
Den meldingen statsråden har lagt frem, svarer at man
ønsker ikke et «nasjonalt vurderingssystem», man ønsker
isteden en «nasjonal strategi». Og det som så er skissert i
meldingen, er i virkeligheten bare det første trinn i en re­
ell skolebasert evaluering, nemlig at skolen skal evaluere
seg selv. Det er det ingen uenighet om. Enhver fornuftig
virksomhet i denne verden evaluerer seg selv fortløpende
hvis den tar sin egen virksomhet på alvor. Det skulle bare
mangle!
Og så er det lagt opp til en ordning som ikke er helt
lett å få tak på, hvor man med lokale variasjoner kan lete
seg frem til en åpning for medarbeiderskap ifra lokalmil­
jøet. Men det er på frivillig basis, det er ikke skissert
hvorledes, og det er ikke skissert hvilke spørsmål som
skal stilles, eller hvilke forhold som eventuelt skal evalu­
eres. Men om dette har Høyre også sagt: Vi har ingenting
imot det, det er helt utmerket, men det er ikke noe svar på
det som var Stortingets bestilling -- for ut av dette kom­
mer det ikke et system og heller ikke noe som er nasjo­
nalt, det kommer bare den første biten, nemlig den loka­
le biten.
På dette punkt må jeg også si at jeg har vanskelig for å
forstå Arbeiderpartiets standpunkt. Og det ble ikke lette­
re etter å ha lyttet til komitelederen. Arbeiderpartiet har i
det seneste gitt uttrykk for betydelig skepsis overfor
statsrådens offensiv for lokalt mangfold og variasjon.
Men det står for meg ganske uklart hvorledes Arbeider­
256

14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3848
partiet for sin del mener at det nasjonale evalueringsar­
beid egentlig skal foregå. Det eneste man positivt sier om
dette, er at man vil gi tilslutning til opprettelsen av et ut­
viklingssekretariat, men arbeidsoppgavene for dette utvik­
lingssekretariat er i det hele tatt ikke definert; det vil man
først diskutere på et senere tidspunkt.
Jeg kan ikke skjønne det annerledes enn at meldingen
«Mot rikare mål» er et halvt dokument, i den forstand at
den bare gir svar på den første halvdelen av spørsmålet
om et vurderingssystem for skolen, nemlig den del av
jobben som skal gjøres av skolene selv.
Det aller svakeste leddet i stortingsmeldingen er etter
mitt skjønn kap. 5.4, som handler om erfaringer fra andre
land. Det er på nøyaktig én side. De andre landene be­
grenser seg til tre: Danmark, Sverige og Skottland, og det
er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det er akkurat
disse tre som er valgt. Det er heller ikke gitt noen be­
grunnelse for hvorfor man i meldingen ikke trekker noen
veksler på erfaringene verken fra Danmark, Sverige eller
Skottland. Jeg kan ikke se at det på et eneste punkt i mel­
dingen fra statsråden er gjort noe forsøk på å begrunne
den strategi han skisserer rimelig vagt, med henvisning
til erfaringene fra andre land. Nå foreligger det et ganske
rikt erfaringsmateriale fra de fleste europeiske land, for
de fleste europeiske land har nettopp det statsråden ikke
vil ha, nemlig et nasjonalt evalueringssystem. Det ville
vel ha vært rimelig når man i Norge skal gjennomgå be­
hovet for et slikt system, at man hadde gått noe grundige­
re til verks når det gjelder den internasjonale sammenlig­
ning, og når det gjelder å forklare hvorfor den norske
skolen atskiller seg så radikalt fra skolesystemet i de fles­
te andre europeiske land, at vi i Norge kan klare oss uten
det man i de fleste andre land er helt overbevist om at
man ikke kan klare seg uten.
Statsråden har brukt Anders Vassbotns vers:
«Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå;
å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå.»
Anders Vassbotn er en god autoritet å holde seg til.
Men jeg lurer litt på om ikke statsråden har kommet i
skade for å bruke ham mot Anders Vassbotns egne inten­
sjoner, for det Anders Vassbotn snakker om, er livets
skole, og ikke skolen. Og det er vel på dette punkt jeg
tror meldingen har tatt feil, ved at den forveksler en slags
altomfattende målsetting for barns og unges sosialise­
ring, deres vekst for å bli modne selvstendige mennesker,
med det som er skolens oppgave og ansvar. Målet er vi
alle enige om, men det er ikke skolen alene som skal rea­
lisere det målet. Skolen er tross alt fremdeles bare en del
av barns og unges livsverden. I tillegg til skolen har de et
miljø som skal være en del av det altomfattende lærings­
miljø. Og det er også på dette punkt jeg tror evaluerings­
diskusjonen sporer av. Man advarer mot kontroll, man
advarer mot karakterer, man advarer hele veien mot å
måle ting som i det hele tatt kan måles, fordi det kan
være farlig. Og så begrunner man det med at det er så
mange ting som ikke kan måles. Ja, selvfølgelig er det
det. Ingen av oss kan måle et annet menneskes personlig­
het eller modenhet. Det er heller ikke skolens oppgave å
foreta en totalevaluering av mennesker, for det er det in­
gen i denne verden som er kompetente til å gjøre. Men
jeg har vanskelig for å skjønne at det er en begrunnelse
for at man skal avstå fra å måle det som vitterlig lar seg
måle, f.eks. noe så enkelt som lesekyndighet.
Det er en underlig merknad i Arbeiderpartiets og SVs
felles lange argumentasjon mot bruk av karakterer, som
henviser til bl.a. den brennferske undersøkelsen av lese­
kyndighet i grunnskolen, og sier at dette er måling av
faktakunnskaper. Det ordet bruker man negativt flere an­
dre steder også. Men lesekyndighet har da vel vitterlig
ikke noe med faktakunnskaper å gjøre. Lesekyndighet er
et instrument, det er en forutsetning for all læring. Til og
med i datasamfunnet er lesekyndighet forutsetningen for
at man kan ha glede av skjermen i det hele tatt og kan
bruke den til noe formål. Og lesekyndigheten er jo betin­
gelsen for læring på de fleste andre områder. Da må det
da vitterlig være interessant å måle hvor langt elevene er
kommet i å tilegne seg det som er redskapet for all læring
i voksen alder.
Høyre har gitt uttrykk for at vi vil fastholde at det er
grunnleggende nødvendig og viktig å holde fra hveran­
dre målsettingen for grunnskolen og målsettingen for vi­
deregående opplæring. Og det forhold at det store flertall
gjennomgår videregående opplæring, innebærer ikke at
man dermed har en enhetsskole, like lite som det at man
eventuelt har over 50 pst. som tar et høyskolestudium,
innebærer at høyskolene også skulle være en enhets­
skole. Forskjellen ligger i at grunnskolen er obligatorisk
for å møte opplæringsplikten som er pålagt i lov. Det
trengs ulike evalueringssystemer i grunnskolen og i vide­
regående opplæring. Høyre har fremmet en del konkrete
forslag på punkter hvor vi mener at det, uten særlig store
omkostninger, kan gjøres grep som gir oss et reelt nasjo­
nalt evalueringssystem.
Så til sist: På ett punkt er vi 100 pst. enige med flertal­
let, og det er at evaluering ikke er et mål, evaluering er et
middel. Men det er et helt nødvendig middel, og da må
man være villig til å evaluere det som kan evalueres.
Jeg tar opp de forslag som Høyre har fremmet alene
og sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen.
Presidenten: Inge Lønning har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg hadde ventet et innlegg
fra Inge Lønning med noen visjoner om framtidens sko­
le. Men etter å ha hørt dette 10­minuttersinnlegget føler
jeg at de faktisk var helt fraværende. Det var som en sko­
lepolitisk revers med hensyn til framtiden. Høyres skole­
politikk, ifølge det innlegget som her ble presentert, og
også ifølge merknadene, bygger på følgende etter mitt
syn: Ekstern kontroll av skolen, karakterkontroll i grunn­
skolen og vurderingssystemer. Begreper som «kontroll»
og «karakterer» går som en rød tråd gjennom Høyres
skolepolitiske syn i denne innstillingen, og også i det inn­
legget som Inge Lønning nå nettopp har holdt.
Jeg har ikke selv vært aktiv i skolepolitisk arbeid i så
veldig mange år, men jeg har fulgt rimelig godt med i

14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3849
skolepolitikken, og jeg må spørre: Hva er forskjellen på
det Høyre sier her i denne sal i dag, ved avslutningen av
dette århundret, og det de sa i 1960­, 1970­, 1980­ og
1990­årene? Jeg etterlyser: Hva er egentlig utviklings­
trekkene?
Jeg har sett et utviklingstrekk, og det kom fram i VG
rett før helgen. Der snakker Inge Lønning om kampen
mot lærerorganisasjonene. Det er nytt. Men det er kan­
skje ikke så merkelig når Høyres skolepolitiske vindu i
Oslo er knust.
Så mitt spørsmål er: Kan Inge Lønning gi meg noen
eksempler på hva som er nytt i Høyres skolepolitiske syn
i dag, i 1999, i forhold til på 1970­tallet?
Inge Lønning (H): Jeg skal ikke konkurrere med re­
presentanten Kristiansen i visjoner -- det er jo blitt en
spesialitet for Arbeiderpartiet i det siste halvåret, særlig i
tilknytning til Fornebu står visjonene så tett som sild i
stim. Jeg må nok si at jeg foretrekker å bruke forstanden
fremfor å bruke visjoner og åpenbaringer.
Nå er både representanten Kristiansen og jeg valgt
som representanter for hovedstaden, og hvis jeg har opp­
fattet det riktig, har Arbeiderpartiets kritikk mot den skole­
politikk høyrebyrådet fører, nettopp gått på at den var ny,
og at den brøt med de linjene som Arbeiderpartiet selv
har fulgt. Men da må det være et tankekors for represen­
tanten Kristiansen at alle de meningsmålingene som er
gjennomført, viser at f.eks. fritt skolevalg og offentlig­
gjøring av evaluering av skolene har en overveldende
oppslutning fra flertallet av velgerne i byen. Og det har
til og med -- det er enda mer interessant -- aller størst opp­
slutning i de bydelene som tradisjonelt er de mest arbei­
derpartidominerte, nemlig Groruddalen og Oslo indre
øst. De viser også en klar majoritet av arbeiderpartivelge­
re som er positive til nettopp denne skolepolitikk.
Det må være et tankekors for representanten Kristian­
sen at den skolepolitikk han selv og Arbeiderpartiet står
for, ikke har oppslutning fra Arbeiderpartiets egne velge­
re engang. De stemmer på partiet ikke på grunn av dets
skolepolitikk, men på tross av dets skolepolitikk.
Arne Lyngstad (KrF): I likhet med representanten
Kristiansen må jeg også si at jeg synes Høyres represen­
tant her hopper bukk over et veldig viktig element i den­
ne meldingen når han legger vekt på at vi nå skal få et
system istedenfor en strategi. Jeg er av dem som sier at
ingenting blir fullkomment, men at representanten Løn­
ning hopper bukk over skoleutviklingsperspektivet og
tillegger det så lite vekt i sitt innlegg, synes jeg er over­
raskende. Det er svært viktig med skolebasert vurdering,
fordi det bidrar til å fokusere på kvalitet, det styrker lære­
rens rolle, og det bringer et dynamisk miljø inn i skolen,
som vi trenger. Men fordi Høyre tydeligvis har kommet
lenger og er opptatt av helheten, blir liksom dette gode
elementet ute av hovedfokus.
Høyre problematiserer også dette med tilpasset opp­
læring, og viser her til ungdomstrinnet og debatten om
Mønsterplanen. Som svar fremmer Høyre et forslag om
omorganisering av ungdomstrinnet med sikte på å gi
elevene større valgfrihet. Kristelig Folkeparti er enig i at
det må gjøres noe med ungdomstrinnet, spesielt vil vi
peke på voksentetthet i ungdomsskolen, pedagogisk og
metodisk videreutvikling, og vi må se på etterutdanning
for lærere og hvordan planene for dette også treffer beho­
vene i ungdomsskolen. Kristelig Folkeparti er villig til å
gå nærmere inn i vurderingen av ungdomsskolen, men
Høyre synes allerede nå å ha konkludert.
Representanten Lønning liker jo klare standpunkter
og helhetlige løsninger. Spørsmålet må da bli: Har Høy­
re noen tanker om hva valgfriheten skal brukes til, og
hvilke fag, emner, er det som nå skal bli valgfrie?
Inge Lønning (H): Jeg er grunnleggende uenig med
representanten Lyngstad i at utviklingsperspektivet var
fraværende. For meg er det helt selvinnlysende at all
evaluering skal tjene utvikling. Hva skulle den ellers
være godt for? Det er helt innlysende at når vi bestreber
oss på å finne fornuftige evalueringsvirkemidler, er det
nettopp fordi vi er overbevist om at det er et uunnværlig
hjelpemiddel for å få til kvalitetsforbedring og utvikling.
Det man konstaterer ved hjelp av f.eks. karakterer, som
ikke er noe annet enn enkle symboler, er hvilket forbe­
dringspotensial som er til stede. Betingelsen for at folk
skal ønske å trå «mot rikare mål», er nemlig at det blir
konstatert at det her er et forbedringspotensial -- og hvor­
dan skal man få utnyttet det forbedringspotensialet?
Jeg tror i det hele tatt ikke det er noen uenighet mel­
lom flertallet og mindretallet når det gjelder målsetting,
men etter mitt skjønn stanser flertallet på halvveien, og
knapt nok det, fordi de ikke har troverdige virkemidler
som er egnet til å realisere målsettingen.
Jeg spurte i replikkordskiftet etter komitelederens inn­
legg hva flertallet egentlig mener når de sier at det er
nødvendig å systematisere den nasjonale strategien. Nå
går det ikke an å stille spørsmål tilbake til replikanten,
men jeg ville sette pris på om også talsmenn for regje­
ringspartiene, som er med i det samme flertallet, kunne
komme tilbake og fortelle hva det betyr, for jeg ble ikke
særlig mye klokere av det svaret som komitelederen gav.
Som svar på spørsmålet om hva Høyre mener med
den større valgfrihet: Vi mener ikke å problematisere
idealet om tilpasset opplæring -- idealet er utmerket, det --
men vi vil peke på at det er et ekstremt vanskelig ideal å
innfri, og vi ønsker å gi den enkelte lærer betydelig større
frihet når det gjelder gruppering av elevene bl.a. Men
betingelsen for at den enkelte lærer kan få større frihet, er
at det finnes et kvalitetssikringssystem.
Rolf Reikvam (SV): Inge Lønning har i løpet av den­
ne debatten fått en del spørsmål, og han har ennå ikke
svart på et eneste av dem. Det siste spørsmålet han fikk,
var om større valgfrihet. Da gikk det på valgfrihet til å
gruppere elevene -- det var større valgfrihet, som svar på
Lyngstads spørsmål.
Denne innstillingen har i hvert fall avdekket ett for­
hold, at hovedskillelinjene i utdanningspolitikken går
mellom Fremskrittspartiet og Høyre på den ene siden og

14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3850
de øvrige partier på den andre siden. Det går også en del
andre skillelinjer, men hovedskillelinjene går der.
Lønning brukte en god del tid til et oppgjør med mel­
dingens mangel på system, et vurderingssystem, et lands­
dekkende vurderingssystem. Hvis vi leser innstillingen,
på hvilke områder ser vi da at Høyre har skissert et sys­
tem? De har lagt opp til en del mer bruk av karakterer.
Etter Høyres forslag skal vi nå få de individuelle fagka­
rakterene tilbake på mellomtrinnet, dvs. fra 4. til 6. klas­
se, og de vil ha mer bruk av sentralt gitte prøver. Det er
deres svar på system. Så enkelt er det, og det skal en
være klar over.
Hvis Inge Lønning har lest innstillingen, vil han nok
ha sett at vi har skissert en del modeller. Vi har sagt at
det skal være tilbakemeldinger på kvalitative mål på na­
sjonalt og kommunalt nivå, osv. Alt dette har vi prøvd å
lage et system for -- om ikke det er et gjennomført syst­
em, så er det iallfall gitt en skisse. Og hvis Inge Lønning
hadde brukt litt tid på å lese innstillingen, hadde han kan­
skje oppdaget det.
Mitt spørsmål til Lønning går på økt bruk av karakte­
rer. Mener Inge Lønning at det Høyre skisserer, å øke
bruken av individuelle karakterer, er i samsvar med Lære­
plan for grunnskolen, hvor en vektlegger samarbeid
osv.?
Inge Lønning (H): Jeg skal unngå å fremsette ar­
beidshypoteser om representanten Reikvams lesevaner
når det gjelder innstillinger. Men hvis jeg skal gi et kort
svar på hans spørsmål, kan jeg vise til side 16, hvor de
fire forslagene står opplistet som til sammen er svaret på
spørsmålene fra representanten Reikvam.
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg til å
foreta en bred vurdering ...» osv. Det har vi forsøkt å
fremme tidligere også, og det er et ganske grunnleggende
grep for å få tak på noen av problemene. Vi har bedt om
«et uavhengig skoletilsyn med forslag til organisering og
mandat». Det forslaget har vi også fremmet tidligere,
som kjent. Og vi har bedt om at Regjeringen skal «følge
opp forslaget om obligatoriske diagnostiske prøver i
grunnskolen med fastsettelse av faglige «minstestandar­
der» i lesning, skrivning og regning på alle klassetrinn».
Det er et helt konkret systemtiltak, og vi har bedt Regje­
ringen om å «innføre et system med standardiserte prø­
ver i fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk på
grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn». Vi har vi­
dere fremmet forslag om «større valgfrihet» på ung­
domstrinnet.
Alt dette er til sammen, tror jeg, et rimelig klart og ty­
delig svar på hva vi legger i system for nasjonal evalue­
ring i grunnskolen.
La meg føye til at det ikke er noen særlig grunn til, et­
ter mitt skjønn, å føre langvarige debatter for og imot ka­
rakterbruk. Det er en eldgammel debatt, og alle argumen­
ter er ventilert tusen ganger før. Personlig ser jeg på ka­
rakterer som et enkelt kommunikasjonsmiddel som må­
ler, som sagt, det som i det hele tatt er målbart. Og det er
ment som et hjelpemiddel for å få frem forbedringspo­
tensialet så vel hos den enkelte som i klasser og i hele
skoler. Men betingelsen for at det forbedringspotensialet
skal bli utnyttet, er jo at man er villig til full åpenhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Tiden for formiddagens møte er også omme. Presi­
denten foreslår at møtet nå heves, og at nytt møte settes
kl. 18. -- Det anses vedtatt.
Møtet hevet kl. 15.05.

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3851
Møte mandag den 14. juni kl. 18
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 109)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 5
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om rikare mål. Om einskapsskolen, det likeverdige
opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vurdering
og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (Innst. S. nr. 214 (1998­99), jf. St.meld. nr.
28 (1998­99))
Marit Tingelstad (Sp): Det er tilfredsstillende å kon­
statere at Regjeringen får solid støtte for sine forslag til
en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i
grunnskole og videregående opplæring. Ikke overrasken­
de er det Arbeiderpartiet og SV som støtter sentrum i
denne prinsipielt viktige saken.
Senterpartiet er glad for at enhetsskolen skal videreut­
vikles ut fra prinsippet om det likeverdige opplæringstil­
budet og med den skolebaserte vurderingen som funda­
ment for skoleutvikling. Vi mener det er fornuftig å byg­
ge videre på det verdifulle arbeidet som allerede er gjort
både i grunnskole og videregående opplæring. Det er
imidlertid viktig med større åpenhet i skolen, slik at bru­
kerne og nærmiljøet får bedre innsikt og kan bidra posi­
tivt i skolens utvikling. Videre er det nødvendig med be­
dre kommunikasjon mellom de ulike utdanningsnivåer
og bedre koordinering, slik at innsatsfaktorene blir nyttet
på best mulig måte.
Skoleutvikling må skje innenfra og nedenfra, dvs. fra
selve læringsarenaene. Motiverte lærere med endrings­
lyst er den viktigste faktoren for at skolen skal kunne ut­
vikle seg og møte de nye utfordringene offensivt.
Lærerens betydning for læring og skoleutvikling er
også framhevet i meldingen. Førsteamanuensis Alfred
Oftedal Telhaug gir sterk støtte til dette i en fersk kro­
nikk i Dagbladet.
Det er viktig å la lærerne få arbeidsvilkår som stimu­
lerer til undervisningsopplegg som de ut fra sin profesjo­
nelle holdning vet gir den beste læringen.
Reformene har vært krevende for lærerne. Det må vi
innrømme. Målstyrende læreplaner og prosjektorientert
undervisning har vært en svær snuoperasjon, som krever
en annerledes pedagogisk tenkning. Den forutsetter mye
planlegging, tverrfaglig samarbeid og elevmedvirkning,
som er tidkrevende. Målstyring betinger systematisk til­
bakerapportering, som av mange oppfattes som unødig
byråkratisering.
Et tenkt besøk på et lærerrom kan gi dette bildet: Et læ­
rerkollegium i alderen fra 25 til 60 år. De eldre er i fler­
tall. De unge, nyutdannede lærerne er entusiastiske på de
nye læreplanenes vegne. Nå skal de få satt ut i livet det de
lærte. De får følge av flere i 30­40­års alderen, og det dis­
kuteres ivrig hvordan opplæringen bør foregå ved skolen.
Rektor er positiv og støttende. I samme kollegium fins
mange eldre lærere som har gjort en trofast innsats i man­
ge år, men de har fått liten mulighet til etterutdanning i
prosjektarbeid og IKT. At de føler seg litt utrygge, er na­
turlig. Det skal legges til at det er flere lærere i samme al­
der som hiver seg på dette nye og synes det er spennende.
Men det er enda en gruppe. Det er dem som er motstande­
re av alt det nye og viser det tydelig. I tillegg må nevnes at
det er et aktivt foreldreutvalg ved skolen.
I dette klassiske eksempelet blir skolelederens kompe­
tanse og klokskap avgjørende for om denne skolen skal
utvikle seg som en lærende organisasjon. Jeg er overbe­
vist om at et eksternt inspektorat ikke er det som ville
hjelpe dette kollegiet til å utvikle et godt læringsmiljø.
Jeg mener tvert imot at slik kontroll vil virke mer av­
skrekkende enn korrigerende og stimulerende.
Jeg har derimot tro på at skolen vil ha nytte av såkalte
kritiske venner og kollegabasert veiledning. Dette vil gi
den nødvendige trygghet, som er så viktig for å yte mak­
simalt. Egenvurdering og evaluering av læringsprosesse­
ne vil dermed komme helt naturlig. Dette er viktig for å
sikre at alle elever skal få en opplæring tilpasset deres
forutsetninger.
Vurdering lokalt er bærebjelken i den nasjonale strate­
gien. Senterpartiet er tilfreds med at nødvendig informa­
sjonsinnhenting fra den enkelte skole ikke skal offentlig­
gjøres, men være til hjelp for skolen, foreldre og kommu­
nale myndigheter som grunnlag for videre utvikling.
Opplysningene skal heller ikke benyttes til rangering av
skoler. Dette vil bare føre til gapestokkstempel.
Det er bra at det nå skal settes i gang forsøksprosjekt
med ekstern deltakelse på frivillig basis i enkelte fylker.
For videregående opplæring forutsetter jeg at lærebedrif­
tene deltar i dette arbeidet, som har kvalitetssikring, alt­
så bedre opplæring, som mål; vi må ikke glemme at må­
let med vurdering er læring og forbedring.
Det er bra at sammenslåingen av Eksamenssekretaria­
tet og Nasjonalt læremiddelsenter nå blir gjennomført.
Alle høringsinstanser har støttet dette for å få koordinert
og styrket utviklingsarbeidet fra sentralt hold. Komiteen
understreker at Statens utdanningskontors rolle i forhold
til utviklingssenteret må avklares.
Til slutt noen ord om ressurssituasjonen. Det går en
diskusjon om hvorvidt forskjellene i ressursbruken i sko­
len truer enhetsskolen eller ei. Jeg støtter Regjeringen,
som sier at det er viktig å følge utviklingen nøye, og
kommuneøkonomien er avgjørende for at den offentlige
skolen skal holde høy standard og god kvalitet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Kvakkestad (Frp): Representanten Tingel­
stad ser det som viktig at private skoler kontrolleres ek­
sternt, slik at de holder den nødvendige standard og kva­
litet. Dette kan Fremskrittspartiet også stille seg bak.
Det som er spennende med Senterpartiet og deres syn, er
at de ikke ønsker at det offentlige og deres skoler skal få
samme kvalitetskontroll.

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3852
Nå har det i den siste tiden vært fremme i pressen at
Senterpartiets representant er kritisk til sin egen regje­
rings godkjennelse av enkelte private, kristne skoler. Det
kan vel ikke være slik at Senterpartiet begrunner sin for­
skjellsbehandling av offentlige og private skoler ut fra at
en kontroll og evaluering på like kriterier kan medføre at
det fremkommer resultater representanten Tingelstad
ikke er glad for å få?
Marit Tingelstad (Sp): Det er mulig jeg husker
kleint, men jeg kan ikke erindre at jeg selv har gått ut og
sagt at de private skoler skal kontrolleres noe mer enn
andre skoler. Alle skoler har sine tilsyn via Statens ut­
danningskontor, og alle skoler skal selv sørge for en kva­
litetssikring av nettopp det jeg nå har framført i mitt inn­
legg, og det som står i stortingsmeldingen. Her skal det
ikke være noen forskjell etter mitt skjønn.
Det har vært ganske mange spaltemeter med drøf­
ting av privatskolene i forhold til de offentlige skolene
i de siste dagene. La meg si det slik: I Senterpartiet har
vi den holdning at mangfold er bra. Vi har likevel sagt
at i noen tilfeller kan den offentlige skole bli lidende
hvis mange private skoler utdanker de offentlige skole­
ne. Da er vårt poeng at vi sørger for å ha en så god of­
fentlig skole at det ikke blir så interessant å starte opp
privatskoler. Det er det ene. Det andre er at vi må sør­
ge for en økonomi til kommunene som er så solid at vi
får gitt den offentlige skolen så gode rammevilkår som
mulig.
Når det er sagt, er det en foreldrerett å velge for sine
barn. Den har vi respekt for også i vårt parti. Det som
står i Voksenåserklæringen om privatskolene, er selvføl­
gelig noe vi er forpliktet på, men det er ikke til hinder for
at vi diskuterer grundig rammevilkårene for både den of­
fentlige skolen og privatskolene.
Petter Løvik (H): Frå Høgre si side er det ikkje tvil
om at det er den offentlege grunnskulen som må ha den
sterkaste fokuseringa, og at det er den vi først og fremst
må satse på å gjere betre. Men vi ser også på private sku­
lar som eit veldig verdifullt supplement, av fleire grun­
nar.
Det har i den seinare tid vore reist ein del tvil om Sen­
terpartiet si holdning til privatskulane, jf. m.a. utsegner
frå Johan J. Jakobsen til Aftenposten 10. juni. Represen­
tanten Tingelstad var også inne på i sitt svar no at det
kanskje kan vere eit kriterium at offentlege skular blir
skadelidande. Då er det eg saknar litt prinsipiell tenking
frå Senterpartiet si side.
Foreldreretten er etter Høgre sitt syn noko vi ikkje kan
vere for eller mot alt etter kva det medfører av andre ting.
Dersom vi ikkje grip fatt i foreldreretten, som går på at
foreldre sjølve skal kunne velje utdanning for sine barn,
er det støtteordningane vi står igjen med, og støtteord­
ningane har vi først og fremst for å sikre at alle, uavhen­
gig av økonomi, skal ha tilgang til desse skulane. Eg vil
gjerne vite: Kva er Senterpartiet sine innvendingar mot
dei private skulane, og kva er det dei vil «vurdere», som
det er sagt i det nemnde avisoppslaget?
I ein tidlegare replikk, til representanten Stråtveit, vis­
te eg til at Kristeleg Folkeparti er i strid med sitt eige par­
tiprogram når dei opnar for forsøk med karakterfrie ung­
domsskular. Senterpartiet har ei like sterk formulering.
Dei seier i sitt program:
«Senterpartiet vil arbeide for at det skal være et vur­
deringssystem i grunnskolen, med karakterer på ung­
domstrinnet.»
Korleis passar dette inn når dei no vil opne for forsøk
med det motsette?
Marit Tingelstad (Sp): For å ta det siste spørsmålet
først: Senterpartiet er faktisk for skoleutvikling. Det er
ikke sikkert at vi kan si det samme om Høyre til enhver
tid, for de vil fortsatt ha alt som det har vært.
Når vi nå har fått en opplæringslov, der vi har alt lov­
verket samlet i én lov, og når vi har fått en rett for alle til
videregående opplæring, er vi villig til å være med på å
prøve ut forsøk med karakterfrihet på ungdomstrinnet,
slik som statsråden var inne på i sin redegjørelse tidligere
i vår. Det har vært mye diskusjon om dette i partiet. For
to år siden var det ikke flertall for å si at vi ikke skulle ha
karakterer.
Når det gjelder privatskolene, som representanten Lø­
vik etterlyste mitt prinsipielle syn på, er jeg for at forel­
dreretten skal gjøres gjeldende for alle foreldre, både de
som ønsker den offentlige skolen, og de som ønsker et
annet alternativ.
Jeg ser også på private skoler som et interessant sup­
plement, også når det gjelder å utvikle nye pedagogiske
undervisningsformer, noe vi ser bl.a. i Montessori­skole­
ne og i Steiner­skolene. Det er i de tilfellene der det er
svært få elever i en kommune og ei grend, at prinsippene
kan bli stående mot hverandre. Men jeg mener en må
tenke foreldrerett enten foreldrene ønsker å velge den of­
fentlige skolen eller en privatskole, og jeg er villig til å se
på ordninger som gjør at vi kan bevare den offentlige
skolen, til tross for at det kan være vanskelig når private
skoler eventuelt kommer inn.
Rolf Reikvam (SV): Marit Tingelstad kom inn på en­
hetsskolen og var en forsvarer av enhetsskolen, sa hun --
«det likeverdige opplæringstilbudet». I meldingen trek­
ker en fram kostnader pr. elev, brukt som et eksempel på
forskjeller også mellom kommunene når det gjelder å
satse på utdanning. Meldingen viser at det er store for­
skjeller mellom kommunene. Noe av dette kan forklares
på bakgrunn av befolkningssammensetting osv., men det
er helt åpenbart at det kan ikke alt. Så mitt første spørs­
mål til Marit Tingelstad blir: De store forskjellene som
er avdekket, bekymrer de henne? Ser hun noe faresig­
nal? Hun sa at hun var enig i det som står i meldingen.
Den har beskrevet det slik at det kan være noen faresig­
naler, men det skal følges opp. Vi har lagt inn et forslag
som går på å sikre ressurstilgangen, dvs. å sette minste­
standarder for ressurstilførsel. Så spørsmålet blir: Ville
det ikke være naturlig for Senterpartiet, som er opptatt av
det likeverdige tilbudet, å støtte forslaget fra SV som går
på å lovfeste minstestandarder?

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3853
Marit Tingelstad nevnte også at karaktersystemet --
evalueringssystemet, vurderingssystemet -- ikke skal bru­
kes til å rangere skoler. Vi vet at dette skjer i dag. Vi vet
at i flere kommuner blir karakterstatistikker offentlig­
gjort, og dette blir brukt til å rangere skolene -- noen sko­
ler er mer populære enn andre på bakgrunn av de indivi­
duelle fagkarakterene. Mitt spørsmål blir: Bekymrer det
Marit Tingelstad at vi ser en utvikling der skolene blir
rangert på denne måten? Ville det ikke da være naturlig
å støtte forslaget fra SV om en avvikling iallfall på ung­
domstrinnet av det individuelle karaktersystemet?
Marit Tingelstad (Sp): Jeg får begynne i den gale
enden nå også og ta det siste spørsmålet først. Jeg er helt
enig med representanten Reikvam, som synes det er
uheldig at karakterer offentliggjøres, og at det på en måte
skal bli konkurranse mellom skolene. Det er typisk i det
konkurransesamfunnet vi lever i at det er om å gjøre å få
poeng -- sette poeng på alt som er, og dermed få vinnere
og tapere. Det er jeg imot. Jeg er for at vi skal ha skoler
som har en iboende utviklingsvilje som gjør at en klarer å
ta vare på alle elever og gi et opplæringstilbud til alle
elever, slik at det ikke er karakteren til slutt på det enkel­
te fag som skal være tellende, og jeg er ikke begeistret
for det som skjer i en del kommuner, også i denne byen.
Så til forslaget om minstestandarder og lovfesting av
det. Vi i Senterpartiet er veldig for lokalt selvstyre, og
hvis vi skal lovfeste for mye av dette, mener vi at det blir
enda mindre aktuelt for skolepolitikere på lokalt nivå å
diskutere og utforme sin politikk. Vi har visse minste­
standarder i og med lovverk og læreplanene, og jeg synes
det er det som er det beste. Men det bekymrer meg abso­
lutt at det er store forskjeller på ressurstilgangen, det skal
SV ha rett i, og jeg er nettopp derfor svært opptatt av at
kommuneøkonomien må sikres. Jeg vil minne om den
kampen vi kjempet for to år siden da vi fikk økt overfø­
ringene til kommune­ og fylkessektoren med 5 milliarder
kr. Det var hardt her i salen, men vi greide det, og hel­
digvis er de midlene fortsatt med i systemet. Det er ikke
nok, ser vi, for nå har det blitt øremerking på en hel del
andre områder som gjør at områder settes opp mot hver­
andre, og vi må derfor følge godt med på utviklingen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har lyst til å ta utgangspunkt
i to hovedkonklusjoner, slik jeg ser det, i meldingen. For
det første sier meldingen at enhetsskolen ikke er i fare.
Dette er meldingens konklusjon etter en forholdsvis om­
fattende drøfting av økonomien i grunnskolen. For det
andre sier meldingen at det går tregt med å få til en om­
fattende innholdsendring i samsvar med de nye læreplan­
ene -- det gjelder både den generelle delen og de ulike
faglæreplanene. Vi mangler dessuten, sier meldingen,
gode systemer og rutiner for informasjon, og vi mangler
en helhetlig plan for hvorledes vi skal sikre at læreplan­
ene blir iverksatt rundt om på norske skoler. Kort sagt:
Den kunnskap vi har, og den informasjon vi har, tyder på
at det blir drevet for mye tradisjonell klasseromsunder­
visning.
Når det gjelder enhetsskolen og de økonomiske for­
holdene, drøfter meldingen dette på bakgrunn av tre pa­
rametre: En har sett på kostnadene pr. elev -- gjennom­
snittskostnaden pr. elev rundt om i kommunene, en har
sett på egenbetaling -- hvor stor egenbetalingen er, og en
har også tatt opp IKT, tetthet av maskinvare og tilknyt­
ning til Internett.
Etter vårt syn er det urovekkende store variasjoner
mellom kommunene når det gjelder kostnader pr. elev.
Ytterpunktene er 29 500 kr og 115 000 kr pr. elev. Disse
ytterpunktene kan forklares. Det som er mer alvorlig, er
det faktum at 60 pst. av norske kommuner ligger mellom
30 000 kr og 50 000 kr pr. elev. Noen av disse forskjelle­
ne kan også forklares, men etter vårt syn er dette uttrykk
for et ulikt opplæringstilbud, avhengig av hvilken kom­
mune du bor i.
For å illustrere forskjellen kan vi ta som eksempel to
skoler i to ulike kommuner som bruker ulike beløp pr.
elev. Dersom vi tar utgangspunkt i en ungdomsskole som
har tre parallellklasser á 25 elever, vil skolen i den kom­
munen som bruker 50 000 kr pr. elev -- nå er det klart at
ikke alt går ut til skolen, men vi kan likevel bruke eksem­
pelet -- ha 11 mill. kr til disposisjon, mens skolen i den
kommunen hvor de kun bruker 30 000 kr pr. elev, bare
vil ha 6,7 mill. kr til disposisjon for sin virksomhet. Det
bør være åpenbart at en forskjell på over 4 mill. kr mel­
lom disse to skolene som er underlagt samme læreplan­
verk og som skal drive samme type opplæring, må gå på
likeverdigheten løs. Det blir ikke de samme mulighetene
til gruppedeling, til prosjektarbeid eller til individuelle
opplegg i disse to skolene som altså ligger i to forskjelli­
ge kommuner.
Når det gjelder egenbetaling, viser meldingen at kom­
munene krever egenbetaling for alt fra kladdebøker til an­
net undervisningsmateriell. Det er ganske åpenbart at hvis
det kreves egenbetaling for undervisningsmateriell som er
nødvendig for å drive undervisningen, er dette i strid med
loven. Og det burde departementet ha sagt klart og tyde­
lig, at en del av den egenbetalingen er i strid med loven,
og at noe må gjøres med dette. Vi kan ikke sitte og se på
at det blir krevd egenbetaling som man ikke har lov til.
Når det gjelder IKT, er vi glade for at vi har fått gjen­
nomslag for vårt forslag, at det er enstemmighet om det i
komiteen og at det er lagt fram som forslag til vedtak.
Forslaget er kanskje rundt, men det er likevel litt mer for­
pliktende enn tidligere vedtak, fordi vi sier at vi skal star­
te med gjennomføringen, og vi har en tidshorisont på fire
år for å realisere det som er målet med dette.
Når det gjelder innholdsreformen, dvs. innholdet i
skolen, har jeg lyst til å peke på en viktig setning som
flertallet understreker i innstillingen, nemlig at alle sko­
ler skal definere sitt pedagogiske og faglige ståsted. Det­
te er viktig fordi det vil sikre at skolene gjennomdrøfter
sin pedagogiske og faglige plattform, og at de gjennom­
drøfter hva de egentlig driver med og hvorfor de gjør det
de gjør. Det er også nødvendig for å sikre en god evalue­
ring.

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3854
All vurdering starter med planlegging. Vi kan ikke
vurdere hvis vi ikke er med på å planlegge. Det at eleve­
ne deltar i planleggingsarbeidet, er en absolutt forutset­
ning for at de også skal kunne være med og evaluere og
vurdere det arbeidet som blir gjort. Det som går på plan­
legging, det at elevene deltar i den prosessen, er helt nød­
vendig for at de skal kunne være med og evaluere gjen­
nomføringen og resultatet.
Jeg tar opp våre forslag som er gjengitt i innstillingen.
Ellers har Arbeiderpartiet tatt opp de fellesforslagene
som Arbeiderpartiet og SV står sammen om.
Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
André Kvakkestad (Frp): SVs motstand mot evalu­
ering og karakterer er godt og tradisjonsmessig forankret.
SV har derimot valgt å legge til grunn geografi. Bosted
skal være avgjørende for hvilken skole en skal kunne gå
på. Ser ikke Sosialistisk Venstreparti problemer ved at
mer eller mindre objektive karakterer, som også gir elev­
ene tilbakemelding om muligheter til forbedring, byttes
ut med middelalderens føydalistiske stavnsbånd? For det
er jo det som ligger i Sosialistisk Venstrepartis praktiske
politikk, nemlig å legge geografi til grunn for opptaket.
Altså vil SV nekte elever fra Oslo Øst å gå på skole i
Oslo Vest. Fra Fremskrittspartiets ståsted er dette beten­
kelig, også fordi dette vil føre til isolasjon og manglende
forståelse for hverandres hverdag og problemer. For det
kan vel ikke være slik at det er for å høyne kvaliteten på
skolene på vestkanten at SV vil fjerne elevene fra østkan­
ten?
Rolf Reikvam (SV): Kvakkestad startet med et pos­
tulat som er galt. Han sa at vi er imot vurdering. Det er
positivt galt. For når han postulerer det, kan han ikke ha
lest innstillingen og våre merknader der. Vi er for vurde­
ring. Vi er for skolebasert vurdering. Vi er for at de ulike
forvaltningsnivåene skal få tilbakemeldinger, at skolene
skal få vurdere sin egen virksomhet og gi tilbakemeldin­
ger på prioriterte satsingsområder innenfor utdannings­
sektoren. Vi er for kvalitative mål, og dette er jo nettopp
skolevurdering.
Det er de som deltar i skolehverdagen, lærere, elever
og andre, som er med og foretar vurdering av den lærings­
prosessen som har foregått i løpet av en bestemt periode.
Og som jeg presiserte i min innledning: Skal dette ha
noen hensikt, må de som skal være med og vurdere, også
være med og planlegge. Ellers har ikke vurdering noen
hensikt. De som skal vurdere, vil ikke se verdien av vur­
deringen hvis de ikke har vært med på selve planleg­
gingsfasen, dvs. at de har vært med på å planlegge under­
visningen, og på denne måten har forutsetninger for å se
hvor langt man har kommet i forhold til de målene som
ble satt da man startet planleggingen.
Det er korrekt at vi ikke tror på at ensidige fagkarakte­
rer basert på at elevene skal gulpe opp visse faktakunn­
skaper på en bestemt måte, er noen god måte å vurdere
på. Derfor har vi, som representanten har oppfattet, fore­
slått å avvikle dette karaktersystemet i grunnskolen.
Arne Lyngstad (KrF): Representanten Reikvam
gjorde i sitt innlegg spørsmålet om hvorvidt enhetsskolen
står i fare, til et hovedpoeng, drøftet økonomien og kom
inn på utviklingen når det gjelder egenandeler i skolen.
Representanten Reikvam er en politiker som ofte øn­
sker å problematisere påstander i norsk skolepolitikk, og
jeg er glad for bekymringen han har over økte egenande­
ler i offentlig skole. Kristelig Folkeparti mener det statli­
ge tilsynet må kunne gi pålegg om endret praksis dersom
det tas betaling for læremidler, utstyr og aktiviteter som
er nødvendige for opplæring etter læreplanverket. Men i
en merknad sier Sosialistisk Venstreparti at økte egenan­
deler kan svekke oppslutningen om den offentlige sko­
len, og så foretar de i den samme merknad en kobling
mellom standarden på den offentlige skolen og ønsket
om å starte privatskoler. Det siste er jeg for så vidt enig
i, at det er en kobling her. En god offentlig skole er det
beste vernet mot en sterk privatskolebølge. Men det gjel­
der ikke bare økonomiske forhold. Vel så mye betyr og
vel så viktig er faktisk skolens innhold, og dermed blir
dialogen med foreldrene her svært viktig for å unngå
denne privatskolebølgen som Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av. Men logikken i koblingen mellom økte egen­
betalinger i offentlige skoler og faren for flere privatsko­
ler mener jeg er heller tvilsom, for elever i privatskoler
må jo betale skolepenger, og dermed blir det økte egen­
betalinger dersom de velger det skoleslaget. Jeg aksepte­
rer at Sosialistisk Venstreparti er skeptisk til private sko­
ler når det gjelder livssyn og pedagogisk alternativ, men
ser ikke SV her skriften på veggen, en vegg som ikke fin­
nes?
Rolf Reikvam (SV): Egenbetaling er et uttrykk for
offentlig fattigdom. Det tror jeg vi kan være enige om.
Det at kommuner og skoler krever inn egenbetaling,
skyldes rett og slett at deres budsjetter er for små, og der­
for går de til dette skrittet og får aksept for å ta betalt for
en del av de tingene som de egentlig ikke burde, og -- et­
ter min oppfatning for en del av dem -- ikke har lov til å
ta betaling for. Når det blir økt egenbetaling, vil folk
oppfatte det som at den offentlige skole ikke holder mål,
og at den offentlige skole er i forfall. Dette tror jeg er
med på å svekke oppslutningen om den offentlige en­
hetsskolen, som det er viktig og helt avgjørende å ta vare
på.
Jeg mener helt klart at det er en slik sammenheng som
vi har pekt på, og at det er grunn til å rope et varsku. Jeg
er enig med representanten Lyngstad i at egenbetaling i
seg selv sikkert ikke er den sterkeste grunnen for at man­
ge ønsker å etablere private skoler. Det er jeg enig med
ham i. Men det er et moment som er et uttrykk for den
offentlige fattigdom, og som også er med på å påskynde
prosessen i retning av flere privatskoler. Nå skal vi ikke
dramatisere andelen privatskoler. Det er ikke det som er
viktig for meg, å fortelle at det skjer en voldsom opp­
blomstring, men vi ser en tiltakende tendens. Det bekym­

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3855
rer meg, og det burde også bekymre andre at flere private
skoler er med på å svekke den offentlige enhetsskolen.
Inge Lønning (H): Jeg har to spørsmål til represen­
tanten Reikvam. I Dagbladet på lørdag står det en kro­
nikk av en av seniorene i norsk skoleforskning, første­
amanuensis Alfred Oftedal Telhaug, som bl.a. slår fast
følgende:
«Vi vet i dag at den gode skolen ikke kan kjøpes for
penger om vi bruker pengene på rammefaktorene.
Der er ingenting i alle våre forskingsfunn eller mange­
len på funn som tyder på at penger anvendt på ramme­
faktorer gjør skolen bedre.»
Så sier han litt lenger frem i samme kronikk -- det gjel­
der folkevisdommen at det er læreren som er nøkkelfak­
toren i skolen:
«Og nå har etter hvert denne innsikten også blitt på­
vist av forskningen, for forskningens eneste sikre funn
om hva som gir gode læringsresultater, er at prestasjo­
nene varierer først og fremst fra klasse til klasse.»
Mitt spørsmål er: Bekymrer det representanten Rei­
kvam at skoleforskningen overhodet ikke støtter opp un­
der det som er hans hovedsynspunkt om ressursenes og
rammefaktorenes avgjørende betydning når det gjelder
kvaliteten i skolen? Eller litt mer tilspisset: Bekymrer
det ham at forskningen sier det stikk motsatt av det SV
sier?
Så det andre spørsmål: SV argumenterer sterkt mot
karakterer i enhver sammenheng. SV går et skritt lenger
enn Arbeiderpartiet, som bare vil intensivere forsøks­
virksomheten uten karakterer. Riktignok forskutterer
også Arbeiderpartiet konklusjonen, men SV vil ha en
plan for avvikling av karakterene på ungdomstrinnet. Nå
sier både SV og Arbeiderpartiet at vi har en 13­årig en­
hetsskole. Hvorfor i all verden er man da så beskjeden at
man stanser med ungdomstrinnet? Hvorfor ikke ta med
videregående opplæring også? Er ikke dette en halvhjer­
tet form for krig mot karakterer?
Rolf Reikvam (SV): La meg først få presisere at SV
ikke har sagt at vi har en 13­årig enhetsskole i dette land.
Det står ikke i innstillingen, og vi har heller aldri sagt
dette. Inge Lønning bekymret seg over at han ikke har
fått sjansen til å stemme for eller imot et forslag om å
fjerne karakterene på ungdomstrinnet, men jeg kan bero­
lige ham, for i forbindelse med St.meld. nr. 32, som gjel­
der videregående skole, skal nok Inge Lønning og andre
få sjansen til å støtte et forslag om å redusere bruken av
karakterer også i videregående skole. Det kommer nok!
Lønning skal få sjansen til å være med på det også.
Jeg er enig med Inge Lønning og Telhaug i at læreren
er nøkkelfaktoren for en god skole. Men det er klart at
det er sammenheng mellom ressursinnsats og antall lære­
re. Det burde være åpenbart for alle og enhver at hvis
hver klasse har et visst antall timer til disposisjon og der­
med muligheten til å sette inn en større lærerressurs, dvs.
flere lærere på en klasse, vil jo dette, i og med at lærerne
er en nøkkelfaktor, nettopp passe inn i det som Telhaug
er opptatt av, nemlig å legge til rette for at vi har en skole
med godt utdannede lærere og god dekning av lærere i
hver klasse. Dette er midt inne i smørøyet, der vi i SV
holder til, og der vi hadde ønsket at Høyre også hadde
vært. Det er nemlig de økonomiske rammefaktorene som
sikrer et visst antall lærere på hver klasse og gir anled­
ning til gruppedeling, vi jakter på. Det er det vi ønsker å
slå fast minstestandarder for. Jeg føler at vi er godt på
linje med det som forskning viser, hvis en da fastsetter
minstestandarder etter minste timetall, som åpner for et
minste antall lærertimer pr. klasse.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Helene Falch Fladmark (V): Stortinget diskuterer i
dag kvalitetsutvikling i skolen. Tydeligvis er det enighet
blant alle partiene om at kvalitet i skolen er viktig, men
det er sprikende oppfatninger om hva kvalitet er, og
hvordan den kan utvikles.
Etter Venstres vurdering er den gode skole kjenneteg­
net ved at det er en lærende organisasjon som hele tiden
vurderer sin egen virksomhet og fokuserer på elevenes
læring, og der skolenes brukere og omgivelser deltar i ut­
viklingen. Det er med glede jeg kan konstatere at det er
en kvalitetsutvikling etter disse prinsippene Stortingets
flertall slutter opp om i dag.
Venstre vil sikre enhetsskolen, som skal være en fel­
les møteplass for barn med ulik sosial og kulturell bak­
grunn. Men det er en misforståelse når Arbeiderpartiet
sier det er flertall for å si at vi har en 13­årig enhetsskole
i Norge.
Det vi konstaterer i merknadene, er at også videregå­
ende opplæring er et felles møtested for nær sagt all
ungdom. Venstre er opptatt av at skolene skal gjenspei­
le det mangfoldet elevgruppene består av. Det betyr
bl.a. at skolene må få frihet til å utvikle sin skole etter
utfordringene lokalt. Derfor vil vi gjenreise skolene til
selvstendige institusjoner der kreativitet og skaperkraft
blant den enkelte lærer og elev skal dyrkes fram -- ikke
kveles av direktiver ovenfra eller av ensrettet undervis­
ning.
Den som har lest litt organisasjonsteori, vet at utvik­
ling har best grobunn der det finnes menneskelig enga­
sjement og rom for handling. Nettopp derfor er det så
viktig at en strategi for kvalitetsutvikling i skolen har den
enkelte skole som utgangspunkt, slik Regjeringen har fått
gjennomslag for.
Premissene som skal ligge til grunn for vurderings­ og
kvalitetsarbeidet, er at arbeidet skal stimulere til utvik­
lings­ og nyskapingsarbeid, ikke fokusere på kontroll.
Det skal sikre god kommunikasjon mellom ulike nivåer
og alle som er involvert i den enkelte skoles utvikling,
nemlig skolens ledelse, lærerne, elevene, foreldrene og
lokalsamfunnet. Det er viktig at alle disse aktørene deltar
i utviklings­ og vurderingsarbeidet. Eksterne veiledere
kan bidra med generell innsikt og hjelpe skolene til å
evaluere sin virksomhet.
Et slikt system vil bidra til større åpenhet om skolens
virksomhet, noe jeg mener er svært viktig for at engasje­

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3856
mentet og kunnskapen om skolen blir større, og dermed
gir et godt grunnlag for videre utvikling.
Det er også svært viktig at rapporteringsrutinene skal
forenkles og forbedres, og at informasjonen som innhen­
tes fra skolene, skal ha praktisk nytteverdi for utviklings­
arbeidet. Altfor mange skoleledere og lærere sliter med å
fylle ut skjemaer og rapporter som gir liten mening for
dem, og som kanskje ikke alltid er like meningsfylte for
mottakerne heller.
Venstres kamp mot byråkrati i skolen har fått gjen­
nomslag i teorien. Nå gjelder det at perspektivet om et
enklere Norge også vektlegges i praksis når nye rutiner
skal etableres, slik at krefter til utviklingsarbeid blir ut­
løst.
Regjeringen har med andre ord fått gjennomslag for
en strategi som legger opp til økt lokalt handlingsrom og
mindre byråkrati. Den som lyttet til utdanningsdebatten
7. mai, burde dele min undring over hvorfor partiet Høy­
re ikke støtter en slik strategi. I den debatten tok repre­
sentanter fra Høyre sterkt til orde for å styrke den lokale
friheten og mangfoldet i Skole­Norge.
I merknader og forslag til denne stortingsmeldingen
går partiet inn for det motsatte. Høyre ønsker et sentralt
kontrollorgan og vil ha flere standardiserte prøver. Jeg
må få spørre Høyre: Hva mente partiet om mangfold og
lokal handlefrihet? Tror virkelig Høyre det blir mangfold
av mer standardisering, eller nyskaping og kvalitetsut­
vikling av kontroll?
Nei, jeg tror de som kjenner skolen i Norge best --
elevene, lærerne og foreldrene -- er takknemlige for at
Stortinget i dag velger en strategi for kvalitetsutvikling
der kunnskap om den enkelte skole og lokalt engasje­
ment er hovedfundamentet.
Dette er en erkjennelse av at de som kjenner hvor sko­
en trykker, er de beste til å utvikle skolen videre. Ekster­
ne veiledere kan bidra til å belyse skolens utviklingspo­
tensial ved å trekke på andre erfaringer. Vi som arbeider
på et nasjonalt plan, skal definere retningen på utviklin­
gen og legge til rette for at de som skal gjøre jobben i
praksis, får mulighet til det.
Dette er etter min mening det beste grunnlag for en
kontinuerlig utvikling av skolen, slik at barn og unge får
et best mulig grunnlag for å skape seg et godt liv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Petter Løvik (H): Heilt kort i denne omgangen til
spørsmålet om Høgre sitt syn på kontroll.
Vi koplar fridom i metode med kontroll på mål. Det
er det som er Høgre sin måte å gjere dette på. Eg kan
gjerne utdjupe det seinare.
Eg må innrømme at eg blir litt matt og oppgitt av og
til. Når eg utfordrar Senterpartiet på at deira program er i
strid med forslaget om forsøk med karakterfri ungdoms­
skule, får eg til svar at grunnen er at Senterpartiet er for
skuleutvikling. Når eg konfronterer Kristeleg Folkeparti
med at dette forslaget også er i strid med deira program, i
strid med landsmøtevedtak dei har gjort, får eg det svaret
at her var det jo gjort andre vedtak som opna for dette.
Og det vedtaket som det er vist til, går rett nok på at
Kristeleg Folkeparti meiner at ein sterkare grad av ufor­
mell vurdering i ungdomsskulen bør utviklast i tillegg til
den formelle. Det er eit hav av avstand mellom det å ha
karakterfri vurdering i tillegg til og å ha det i staden for
karakterar. Det å ha karakterfri vurdering som tilleggs­
vurdering er sjølvsagt vi i Høgre 100 pst. einige i.
Eg veit ikkje om Venstre er like lettsindige i omgan­
gen med sitt partiprogram som dei to andre sentrumspar­
tia, men eg skal la representanten Fladmark også få svare
på det, med presidenten si godkjenning. Venstre si pro­
gramformulering om dette er:
«Venstre vil opprettholde karakterene fra ungdoms­
trinnet.»
Då er mitt spørsmål: Er det verkeleg slik at Venstre vil
bryte med dette og hjelpe Arbeidarpartiet og SV til å ut­
hole karaktersystemet, eller vil dei røyste for Høgre sitt
forslag, som gir høve til å følgje opp programmet?
Helene Falch Fladmark (V): Representanten Lø­
viks spørsmål gav meg anledning til å referere fra det sis­
te landsmøtevedtaket i Venstre når det gjelder karakterer
i skolen, som vi hadde et punkt om i det skoleprogram­
met som vi vedtok, nemlig punkt 14, «Ikke bare karakte­
rer»:
«Elevens evne til å oppfatte og tilegne seg kunn­
skap måles i dag for mye i form av karakterer. Det er
ikke holdbart at det arbeidet elevene legger ned i løpet
av et år ene og alene skal resultere i en bokstav eller et
tall. Den individuelle vurderingen må styrkes, og det
må utvikles et vurderingssystem som fremmer utvik­
ling og læring hos eleven og inspirerer til engasjement
og videre arbeid.»
Nettopp dette programpunktet føler jeg er veldig
sterkt og godt ivaretatt i det stortingsmeldingen legger
opp til, og som Venstre støtter i innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Synnøve Konglevoll (A): I Voksenåserklæringa heter
det bl.a.:
«En desentralisert skolestruktur er et viktig kjenne­
tegn på enhetsskolen. De økte forskjellene i skoletil­
budet mellom kommuner og regioner undergraver en­
hetsskolen som bygger på likeverdighet i undervis­
ningstilbudet i hele landet. En sentrumsregjering vil
sikre en kommuneøkonomi som gjør det mulig å opp­
rettholde grendeskoler og et desentralisert skolemøn­
ster.» ... «For å klare dette, er det i tillegg nødvendig
med visse nasjonale standarder for skoleverket og
gjennomgang av kriteriene i inntektssystemet til kom­
munene.»
Nå er det snart to år siden Voksenåserklæringa ble
skrevet, og i forbindelse med denne debatten om enhets­
skolen kan det være grunn til å oppsummere hvor langt
man er kommet. Nasjonale standarder klarte man å gå
bort fra allerede etter ett år. I fjor, da Regjeringa la fram
forslag til opplæringslov, var de blitt borte.

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3857
Og, når det gjelder grendeskolene, hva ser vi der? Jo,
vi ser at grendeskoler legges ned, og enda flere hadde
vært lagt ned om det ikke var for at Regjeringa foretok en
livredning i fjor høst ved hjelp av skjønnsmidler fra
Kommunaldepartementet.
Kommuneøkonomien, som man skulle forbedre, var i
1998 ifølge KS verre enn i 1997, da Regjeringa overtok,
og det ser ut til at den er enda verre i 1999 enn den var i
1998 -- en forverring som ifølge KS går ut over barn og
unge.
Det kan i noen tilfeller være riktig å legge ned en
grendeskole, f.eks. i en kommune der folketallet har gått
ned, men når årsaken til at grendeskolen legges ned er at
kommunen ikke har råd, da er det sterkt å beklage. Men
det skjer dessverre. I tillegg til det har sentrumsregjerin­
ga innført noe helt nytt. Vi ser det i Vågan, vi ser det i
Tana. Og jeg har snakket med mange kommunepolitike­
re som er bekymret for at det skal skje i deres lille kom­
mune at en skole må legges ned fordi departementet god­
kjenner søknader om private skoler over en lav sko, uten
å skjele til elevgrunnlaget i kommunen. For hver elev
som begynner i den private skolen, mister kommunen
nesten 30 000 kr. Dermed svekkes et skolebudsjett som
ofte har måttet tåle mange kutt fra før. Så Regjeringa
klarer ikke å oppfylle sine løfter om en bedre kommune­
økonomi og bevaring av grendeskoler, den sørger tvert
imot for en utvikling som går den motsatte veien.
I meldinga heter det likevel på side 29:
«Etter departementet si vurdering tilseier ikkje dei
analysane som er lagde fram i meldinga her, at det er
grunnlag for å fremje nye forslag om endringar i fi­
nansieringssystemet for kommunesektoren.»
Og lenger nede på samme side heter det:
«Så langt er det etter departementet sitt syn ikkje
grunnlag for å hevde at variasjonane i kommuneøko­
nomien i seg sjølv truar prinsippet om likeverdig opp­
læring sett i lys av dei krav som ligg i lov­ og regel­
verk.»
Og bare for å slå det fast én gang til: Regjeringa fore­
slår i meldinga ingen endringer i lov­ og regelverket. Så
da er det med andre ord ingenting som truer enhetssko­
len.
Jeg legger merke til at i de sitatene jeg refererte, er det
departementet som mener at det ikke er grunnlag for å
fremme forslag om endring i finansieringssystemet for
kommunene, og det er departementet som mener at det
ikke er grunn til å hevde at variasjonene i kommuneøko­
nomien truer prinsippet om likeverdig opplæring. Man
kan jo spørre seg om dette er et utslag av at «jeg vil, men
ikke departementet». Uansett kommer vi ikke bort fra at
det er Regjeringa, og det er sentrumspartiene, som på
denne måten sier helt det motsatte av det de sa i Voksen­
åserklæringa. Jeg kan jo gjenta det, for det var nemlig
litt schwung over de formuleringene som stod der:
«De økte forskjellene i skoletilbudet mellom kommu­
ner og regioner undergraver enhetsskolen som bygger
på likeverdighet i undervisningstilbudet i hele lan­
det.»
Men det var da, det, og ikke nå.
Statsråd Jon Lilletun: Korleis står det til med skulen
vår? Kva grep bør vi gjere for å auke trivselen og kvalite­
ten på læringa i skule og lærebedrift for å gje elevar og
lærlingar hjelp til å lære meir om det som er viktig og
verdt å lære?
Både vurderings­ og utviklingsperspektivet står sen­
tralt i stortingsmeldinga «Mot rikare mål». Skuleutvik­
lingsperspektivet er lyfta fram som eit mål i erkjenning
av at forbetring av praksis berre kan skje gjennom forny­
ingsarbeid heilt ned på klasseroms­ og verkstadnivå. Ho­
vudsaka for meg har vore å få tydeleg fram at vi fyrst og
fremst treng ein samla nasjonal strategi for korleis aktør­
ane på alle nivå saman kan gjere sitt til å fornye og forbe­
tre praksis i skule og lærebedrift. Eg vil minne om at ko­
mitefleirtalet streka under dette i ein merknad til stats­
budsjettet for inneverande år.
Frå eit mindretal i komiteen blir Regjeringa kritisert
for ikkje å ha lagt fram forslag om eit nasjonalt vurde­
ringssystem, slik Stortinget i si tid bad om. Dels handlar
dette kanskje like mykje om bruk av ord som om realite­
tar. Når eg ikkje har brukt omgrepet «nasjonalt vurde­
ringssystem» i meldinga, er det fyrst og fremst fordi det
lett ville flytt tyngdepunktet frå skuleutviklingsprosess til
sentrale system for måling og kontroll av læringsresultat,
produkt.
Meldinga er like fullt klar på at vi treng gode opplegg
for evaluering av det som skjer i skule og lærebedrift, for
å få meir påliteleg kunnskap om kva som gjev god læ­
ring. I tillegg til meir systematisk intern skulevurdering
vil Regjeringa m.a. vidareutvikle opplegg for evaluering
gjennom brukarundersøkingar og forbetre tilstands­
rapportering frå utdanningsdirektørane og system for
innhenting av statistikkdata, ha meir systematisk gjen­
nomgang av tilstanden på enkeltområde i skule og lære­
bedrift, vidareutvikling av nasjonale karakter­ og læ­
ringsstøttande prøver og kartleggingsprøver og vidarefø­
ring av norsk deltaking i internasjonale undersøkingar.
Regjeringa si drøfting av vurderingsoppgåvene i meldin­
ga er altså ikkje einsidig konsentrert om eigenvurdering
på og i regi av den enkelte skulen.
Utgangspunktet i meldinga er: Kvalitet blir skapt lo­
kalt, i klasserom, verkstad og skule. Derfor må den kon­
krete utforminga av metodar og strategiar for vurde­
rings­ og kvalitetsarbeid i skulen forankrast lokalt. Sam­
stundes skal det sjølvsagt vere i samsvar med nasjonale
mål og premissar. Eg synest fleirtalet i komiteen har ba­
lansert dette på ein god og dekkjande måte når dei seier
at
«staten fastsetter de nasjonale mål, etterspør resultater
på forskjellige områder og iverksetter nasjonal sat­
sing, men det er opp til kommunesektoren å definere
redskapene for utviklingsarbeidet».
Eg er glad for at eit relativt breitt fleirtal i kyrkje­, ut­
dannings­ og forskingskomiteen sluttar seg til hovudlin­
jene i stortingsmeldinga. På visse punkt har komitefleir­
talet gjeve utfyllande merknader som presiserer og utdju­
par meldingsteksten på ein positiv og god måte. Det gjev
nyttige signal både for det vidare arbeidet i departemen­
tet og for oppfylginga lokalt i kommunar og fylkeskom­

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3858
munar og i den enkelte skulen eller lærebedrifta. Eg re­
gistrerer m.a. at fleirtalet er oppteke av
-- å stimulere til omorganisering og bruk av nye arbeids­
måtar
-- å dra elevar, foreldre/føresette og partane i arbeidslivet
meir aktivt inn i vurderings­ og kvalitetsarbeidet
-- å forbetre systema for nasjonal rapportering og sam­
stundes unngå meir byråkrati og unødvendig rapporte­
ringsplikt
-- å supplere tradisjonelle testar og prøver med metodar
som fangar opp alle sider ved læringsarbeidet
Komiteen støttar forslaget om eit forsøksprosjekt med
å opne skulen for eksterne ressursgrupper, såkalla «kri­
tiske venner». Eg trur eit slikt prosjekt kan flytte fokuse­
ringa frå ein lite fruktbar debatt om kontroll og inspek­
sjon til ein meir konstruktiv dialog om korleis skulen kan
dra nytte av kontakt med og impulsar og råd frå miljø og
ressurspersonar utanfrå. Eg er vidare svært godt nøgd
med at komitefleirtalet støttar forslaget om å samla res­
sursar og kompetanse som i dag er spreidde på fleire in­
stansar, i eit nasjonalt utviklingssenter. Komitefleirtalet
etterlyser på dette punktet ein del avklaringar når det
gjeld arbeids­ og oppgåvefordeling og organisasjons­
struktur, m.a. i forhold til utdanningskontora. Eg ser klart
at det er behov for å gå opp nokre grenseoppgangar, og
vil kome attende til Stortinget med ei nærare vurdering
av dette, slik det er bede om i innstillinga.
På eitt sentralt område utfordrar ein samla komite Re­
gjeringa: når det gjeld satsing på IKT som pedagogisk ar­
beidsverktøy i skulen. Det framgår ikkje klart av forsla­
get kor langt komiteen vil gå når det gjeld t.d. statleg
økonomi til investeringsoppgåver, som i utgangspunktet
er eit kommunalt ansvar.
Eg lova i den utdanningspolitiske utgreiinga mi i mai
at eg seinare i år ville leggje fram ein revidert nasjonal
handlingsplan for bruk og utvikling av IKT i utdanninga.
Det vil vere naturleg for meg å sjå komiteen sitt forslag i
samanheng med dette planarbeidet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grete Knudsen (A): Jeg er helt enig med statsråden i
at komiteflertallet har funnet en fin balanse mellom na­
sjonal og lokal vurdering og vektlegging mellom dem. Et
av de få områdene der Arbeiderpartiet og SV er uenig
med regjeringspartiene, er når det kommer til ressurssitua­
sjonen. Synnøve Konglevoll viste til hva KS har sagt om
økonomien for 1998 og også for inneværende år, nemlig
at den situasjonen også går ut over barn og unge. Også
undersøkelser som Lærerlaget nå har foretatt i 199 av
sine lokallag, har vist at for å kunne greie å oppfylle en
egenandel for eldrereformen, har man tatt midler fra spe­
sialundervisningen, fra delingstimene osv. Men statsrå­
den sier i meldingen at det ikke er større ulikheter nå enn
at man kan leve med det.
I et TV 2­program den samme kvelden som komiteen
avgav innstillingen sin, ble det offentliggjort at det helt
konkret er eldrepengene som blir tatt fra skolen, og så
sier statsråden at han vil vurdere enten øremerking eller å
gå mye mer over til helt frie midler, slik at det ikke spesi­
elt er skolen som blir skadelidende.
Jeg tror ikke at man kan fortsette en ordning der sko­
len til de grader lider, slik det er kommet frem i flere un­
dersøkelser. Og spørsmålet er: Vil statsråden nå ta i bruk
øremerkede midler, eller har han startet den andre delen
av arbeidet -- nemlig å gå over til enda mer av de frie
midlene?
Statsråd Jon Lilletun: Eg har gjennom ganske fyldi­
ge rapportar frå utdanningsdirektørar og andre dokumen­
tert ein situasjon med forskjellar i skulen, men med dei
konklusjonane som eg trekkjer, at det ikkje er grunn til å
seie at somme ikkje oppfyller lova sine minstekrav. Men
eg har òg sagt at i dei kommunane som har lege lågt len­
ge, er det urovekkjande, og der vil vi fylgje utviklinga
nøye.
Så har denne debatten gått vidare -- slik som komite­
leiaren seier -- og det er sagt at Lærerlaget har ei undersø­
king som er slik og slik, og som på ein måte viser at kon­
sekvensen av dei store satsingane på andre sektorar vil gå
ut over skulen. Eg fekk òg av TV 2 -- som det vart nemnt
her -- opplyst at komiteleiaren ynskjer å drøfte andre
måtar å organisere overføringane til skulen på, for å unn­
gå akkurat det. Det vart ikkje framstilt for meg som at det
her låg føre noken konklusjon frå Arbeidarpartiet si side,
men at ein ynskte å drøfte det. Det synest eg òg det er
grunn til å gjere. Difor har eg teke imot den utfordringa
og sagt at dersom utviklinga etter dei opplysningane som
vi har lagt fram her, viser ein meir dramatisk situasjon, er
det klårt at vi må sjå på det, og vi har sagt vi skal fylgje
utviklinga nøye.
Eg trur at det lokale sjølvstyret hadde vore best tent
med at vi i minst mogleg grad hadde øyremerkt. Men no
har både regjering og eit nesten samrøystes storting i stor
grad gjennomført desse store satsingane, og der har øyre­
merking vore med. Dermed er det klårt at då er på ein
måte vedtaka gjorde. I den situasjonen står vi, og så må
vi fylgje utviklinga. Den debatten som komiteleiaren har
invitert til, vil statsråden delta i.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Ursula Evje (Frp): Statsråden har nettopp tatt opp to
forhold som jeg synes det er viktig å se litt nærmere på.
Det ene kom han inn på i replikksvaret sitt. Det er lo­
vens minstekrav, ja lovens minstekrav til system, byg­
ninger og timer, ikke minstekrav i forhold til kunnskaps­
mål hos den enkelte elev.
Videre hadde han i sin innledning noe å si om det som
er viktig å lære, og da er det naturlig å undres over hvem
som til enhver tid definerer hva som er viktig for alle å
lære, og hvordan dette målet om det viktige oppnås.
Hvilke kriterier legger statsråden til grunn for sin strategi
for vurdering og utvikling av «einskapsskulen» nettopp
for å komme fram til hva som er viktig å lære? Kvaliteten
blir skapt lokalt i forholdet mellom den enkelte lærer og
det enkelte barn -- og kunnskapen sitter faktisk hos det

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3859
enkelte barn. Innenfor et utviklingsperspektiv som stats­
råden er veldig opptatt av -- hans brennende ønske om å
utvikle videre, lage forsøk, få forsøkene igjennom -- må
det være betimelig å spørre om staten, ved statsråden,
fastsetter nasjonale mål og kriterier for dette, og i hen­
hold til nettopp hva.
Statsråd Jon Lilletun: Eg siterte i mitt innlegg det
som komitefleirtalet har summert opp av kva som er vik­
tig å lære. Det synest eg var ganske gode formuleringar,
og det var dei eg tok med vidare.
Kva eg så er oppteken av, både i forsøk og i utvik­
lingsarbeid lokalt, som representanten Ursula Evje kom
inn på, skal eg prøve å seie litt om. Nokre andre talarar
har òg vore inne på det i dag.
Reform 94 og Reform 97 inneheld spennande ny ten­
king om lærarrolla, elevrolla og prosjektbasert læring.
Vidare har vi fått veldig gode dokumentasjonar på at det
er i den grad ein klarar å engasjere eleven i deltakinga av
læringa, eleven får læringsutbytte. Engasjementet tel
meir enn rammefaktorane rundt.
Undersøkingane viser vidare at vi ikkje har kome i
mål med reformene når det gjeld desse tilhøva. Det er ei
utvikling på gang, men ikkje i så stor grad som vi kan­
skje trudde. Det er viktig at vi no får angsten vekk frå læ­
raren, som på ein måte har følt ei byrde på sine skuldrer
som er vorten tildelt han av oss sentrale politikarar, og i
staden kjem med ei tillitserklæring til han om at vi trur
det er mogleg å få til ei nasjonal utvikling. Vi skal lage
eit system, slik eg prøvde å forklåre i innlegget mitt. Vi
er ikkje ferdige med det, det vedgår eg, men vi har vist til
ein veg for korleis vi kan finne balansen mellom det lo­
kale engasjementet og arbeidslysta, og likevel ha eit na­
sjonalt oversyn over kva resultat vi får ut av det.
Inge Lønning (H): At resultatene skapes lokalt, er
det ingen uenighet om. De skapes selvsagt i det daglige
arbeid i det enkelte klasserom.
Det som er spørsmålet, er hvorledes kan man utløse
de skapende kreftene i skolemiljøet i den enkelte klasse­
situasjon, og samtidig sikre at det er nasjonal likeverdig­
het når det gjelder læringsresultater. Det er på det punkt
jeg har følelsen av at den melding statsråden har lagt
frem, ikke gir noe svar, fordi den i det hele tatt ikke gir
noe klart svar på hvordan den nasjonale likeverdighet
skal tilveiebringes. Man kan si uendelig mye vakkert om
det lokale initiativ, men hvis vi vil fastholde prinsippet
om at vi skal ha et likeverdig nasjonalt skoletilbud, skyl­
der statsråden å gi et svar på hvorledes dette nasjonale
hensyn skal ivaretas.
Jeg påpekte i mitt innlegg tidligere i dag at det avsnit­
tet som handler om erfaringer fra andre land, er det tyn­
neste av samtlige avsnitt i hele meldingen, og det er i det
hele tatt ikke, så langt jeg kan se, gjort noe forsøk på å
trekke veksler på erfaringer fra andre land og deres sko­
lesystem. Jeg vil gjerne høre statsråden kommentere litt
nærmere hvorfor han ikke har gjort noe forsøk på å vur­
dere de muligheter som måtte ligge i andre lands måte å
gjøre dette på?
Jeg siterte tidligere i dag fra statsrådens intervju med
Aftenposten i går, og jeg har et spørsmål i den sammen­
heng: Når det gjelder privatskoler, bruker statsråden or­
dene kontroll og kontrollør, og avviser ethvert selvbetje­
ningsprinsipp. Det er ingen som etter eget skjønn skal in­
vitere kritiske venner der. Hvorfor er det som er riktig
når det gjelder private skoler, spinn galt når det gjelder
den offentlige skolen?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg seie meg glad for
at representanten Lønning sa det var eit godt sitat og gans­
ke godt uttrykt, men sanninga er at det er likebehandling
av private og offentlege skular. Vi har ein del føresetna­
der til dei skulane vi godkjenner. Dei får sjølvsagt unn­
tak: Steinerskulen når det gjeld pedagogisk fridom, og
livssynsskulane når det gjeld meir å fordjupe seg i si ret­
ning. Dei skal likevel lære det som er allment, og det er
utdanningskontora, altså vårt eige system, som skal ha
eit tilsyns­ og rettleiingsansvar i forhold til det. Offentle­
ge skular må òg halde seg til akkurat det same systemet,
så her er det likebehandling av desse to skuleslaga.
Eg har etter representanten Lønnings innlegg i dag
lese gjennom det internasjonale avsnittet i meldinga. Det
må òg sjåast litt i forhold til ei tidlegare stortingsmelding,
der det var teke med atskillig meir av internasjonale erfa­
ringar.
Skottland har bygt opp eit indikatorsystem som er
ganske breitt, og som ikkje berre har i seg element som
opplagt kan målast. Det er mykje breiare enn det som ka­
raktersystemet vårt byggjer på. Sverige har gjennomført
det vi gjennomfører med kritiske venner som forsøk,
men har ikkje ferdig noko opplegg. Danmark har utvikla
liknande institusjonar som dei vi utviklar no, men òg
med noko i tillegg til det. Alle finn sin veg, men alle er
på leiting, det skal ein òg vedgå.
Dersom representanten Lønning les gjennom mitt inn­
legg, ser han at eg òg nemnde ei rekkje tiltak for å sjå på
nivået ute. Eg har sagt at vi annakvart år skal kome med
ei grundig melding til Stortinget -- ein god måte å utnytte
det rapporteringssystemet på -- slik at Stortinget får eit
høve til å diskutere korleis det står til i norsk skule. Eg
meiner vi gjev like mykje svar i vår stortingsmelding og i
komiteinnstillinga, som det noko fragmentariske innleg­
get frå Lønning og det som står i innstillinga frå Høgres
mindretal.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har lyst til å starte med å gi
ros til statsråden fordi han lot være å prøve å lage et na­
sjonalt vurderingssystem og gikk over til å foreslå en na­
sjonal strategi, for når vi ser på hva Høyre har foreslått
her i dag, når en ser på hva de ser for seg når det gjelder
vurderingssystem, kunne det ha gått riktig ille. Så jeg må
si at jeg er glad for at vi i dag ikke behandler en melding
hvor vi diskuterer skoletilsyn, diagnostiske prøver, ka­
rakterer på mellomnivået og standardiserte prøver. Det
hadde vi kanskje kommet til å sitte igjen med hvis vi
skulle prøve å lage et nasjonalt vurderingssystem.
Så over til det som jeg egentlig har lyst til å komme
inn på i forhold til i statsrådens innledning, nemlig en­

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3860
hetsskolen og egenbetaling. I meldingen sies det at i 9
pst. av kommunene finnes det skoler som tar betaling for
lærebøker. 15 pst. av kommunene har skoler som tar be­
taling for skrive­, kladde­ og tegnesaker. Dette står i stor­
tingsmeldingen. Og mitt spørsmål til statsråden blir: Me­
ner han at det er forsvarlig og i samsvar med norsk lov at
vi har skoler i dette land som tar betaling for den type un­
dervisningsmateriell? Og hvis svaret er at dette ikke er i
samsvar med norsk lov, hva vil da statsråden gjøre utover
at han registrerer det og følger det nøye for å se utviklin­
gen? Hvis det er i strid med norsk lov å ta betaling for
denne type undervisningsmateriell, må det komme klar
beskjed om at slik skal vi ikke ha det i norsk skole. Den
type materiell skal foreldrene ikke betale for.
Så sa statsråden noe til Grete Knudsen som gikk på at
hvis situasjonen når det gjelder likeverdig utdanningstil­
bud og ressursinnsatsen blir dramatisk verre enn den er i
dag, må vi se på øremerking eller minstestandarder. Hvor
mye mer dramatisk skal situasjonen bli før statsråden vil
se på det?
Statsråd Jon Lilletun: Til det siste fyrst. Vi har hatt
ei grundig innhenting av informasjon, og ho har ikkje
gjeve grunn til å seie at nokon ikkje oppfyller lovas mins­
tekrav. Det må vere klart at vi ikkje kan gripe inn i for­
hold til kommunar som gjer det dei er pålagde. Samstun­
des veit vi at det er ein del meldingar om at dette forver­
rar seg. Det er ikkje eit godt nok grunnlag for å agere,
men eg har sagt at eg er open for å vere med i ein debatt
om det, for eg skal vedgå at eg for min del ikkje såg kor
store konsekvensar det kunne få at ein øyremerkte midlar
til ein så stor del av dei nye reformene, og eg trur vel,
utan å vere uvyrdsam, at det ikkje er sikkert at Stortinget
heller heilt gjorde det. Og det synest eg at vi må kunne
diskutere, men eg kan ikkje kvantifisere kor mykje meir.
Så til det med eigenbetaling. Her vil departementet i
eit rundskriv til kommunane peike på det som er gale, i
den grad det er snakk om dokumentasjon på at ein bruker
eigenbetaling der ein ikkje skal gjere det. Når det gjeld
det daglege skulearbeidet, vil det verte sagt klart ifrå til
kommunane at dette er det ikkje høve til, og lova vil klart
verte presisert i så måte.
Inge Lønning (H): Jeg var ikke helt tilfreds med noen
av de to svarene statsråden gav.
Når det gjelder dette med det internasjonale perspek­
tiv, finnes det flere europeiske land enn Danmark og
Sverige og nordspissen av de britiske øyer. Det finnes
ganske mange europeiske land med skolesystemer som
er jevnførbare med vårt norske, og det jeg synes er man­
gelfullt når man skal lage en stortingsmelding som skal
drøfte i sin fulle bredde og dybde spørsmålet om nasjonal
evaluering, er at man da ikke i det hele tatt er interessert i
å trekke sammenligninger med andre europeiske land og
de erfaringene som er gjort der.
Så til statsrådens svar på min henvisning til intervjuet
i Aftenposten. Jeg må nok si at jeg er enda litt mer for­
bauset over det svarets plassering på siden av spørsmålet.
For det statsråden gjør, er faktisk å si noe langt mer enn å
henvise til at det eksisterer utdanningskontorer. Han sier
at han skal systematisere tilsynet med privatskolene, og
han sier at det er viktig at man fastholder at det ikke er
den som kontrolleres, som skal utpeke kontrolløren,
hverken i denne eller i noen annen sammenheng. Og det
er der jeg får problemer med logikken. Statsråden legger
frem en stortingsmelding om den offentlige skolen, hvor
han argumenterer aktivt mot nettopp det prinsippet som
han her anser som helt selvinnlysende når det gjelder
kvalitetssikring av de private skolene. Derfor må jeg
gjenta spørsmålet: Hvorfor er denne kvalitetssikringen
nødvendig i private skoler, mens den ikke er nødvending
-- men ifølge stortingsmeldingen tvert imot skadelig -- i
den offentlige skolen?
Statsråd Jon Lilletun: Det siste fyrst, igjen: Her gjev
staten, Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet,
ein del pålegg både når det gjeld i kva grad ein får høve
til å fråvike lærarplanen, og når det gjeld kva ein må ta
inn som supplering.
Det er ein del skular som har fått godkjenning for pe­
dagogiske opplegg -- for fyrste gong -- t.d. livssynssku­
lar. Dei får på ein måte ein profil, som det ikkje har vore
før, men dei har fått klare føresetnader for profilen. Dette
vil vi no ha ei systematisk oppfylging av, for etter at eg
har gått igjennom på kva måte vi kontrollerer private
skular, ser eg at det har vore noko tilfeldig, og eg vil då
bruke utdanningskontora for å få ein systematisert gjen­
nomgang av det.
Den delen av svaret som representanten Lønning heldt
seg ganske mykje til, gjekk i stor grad på tilsyn i forhold
til heimeundervisning og prinsippet kven det er som til
sjuande og sist, etter at ein har samarbeidd om det, skal
ha det endelege ordet. Og det endelege ordet må etter
mitt syn det offentlege ha.
Så til det svaret på spørsmålet om det internasjonale
avsnittet, som representanten Lønning ikkje var nøgd
med. Eg skal gje representanten Lønning rett på eitt
punkt: Det kunne godt ha vore meir omtale av fleire land,
og det kunne godt ha vore ein djupare analyse i det av­
snittet. No må eg nok seie at presisjonsnivået til repre­
sentanten Lønning heller ikkje var spesielt høgt i dag.
Når det gjeld det alle land i Europa akkurat no gjennom­
fører, som han sa, inkluderte han m.a. våre nordiske na­
boar, som slett ikkje gjennomfører det som Høgre fore­
slår her, men som heller gjennomfører noko som Regje­
ringa foreslår. Så vi kan vel vere samde om at både repre­
sentanten Lønning og statsråden kunne gått grundigare
inn i dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anneliese Dørum (A): Den norske grunnskolen er en
av årsakene til at Norge er et av de land i verden hvor det
er minst forskjell på folk. Norge er et av de mest egalitæ­
re samfunn i verden, og det er en viktig kvalitet i seg
selv. Trass i mangler og skavanker er skolen den mest
stabile og gjennomorganiserte institusjonen som vender

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3861
seg til barn og ungdom. Det er derfor svært viktig at sko­
len vår blir så god som overhodet mulig.
Denne meldingen er et ledd i arbeidet med å gjøre
skolen enda bedre. Det er mange gode vurderinger som
er gjort i meldingen, og Arbeiderpartiet slutter seg stort
sett til den og skriver seg sammen med regjeringspartie­
ne i innstillingen.
Barna møter skolen med ulike forutsetninger. De er
mer eller mindre skikket til å møte vilkårene i et kompli­
sert skolesamfunn. Mange mener det er et dristig prosjekt
å sette en klasse på 20­30 elever på et felles opplegg,
men lærerne må likevel vanligvis gjøre det. Og som vi
vet, går det ikke lang tid før det har utkrystallisert seg en
gruppe elever som f.eks. har læreproblemer, atferdspro­
blemer eller leseproblemer. Disse elevene vil oppleve at
de er tapere, og i den situasjonen vil de fleste befinne seg
under hele skolegangen. Dette er bl.a. en situasjon som vi
bør kunne unngå å sette barna våre i.
Vi kan spørre om vi virkelig møter skolebarna på en
god måte. 5­6­åringer sprudler av ideer, spørrelyst og
kunnskapstørst. Etter mitt skjønn må det viktigste skolen
kan gjøre, være å ta vare på disse egenskapene hos barna.
Når vi møter dem igjen som 15­16­åringer, ser vi dess­
verre hvor langt vi har igjen før vi har maktet å skape en
skole som gir næring til den medfødte lærelysten.
Jeg vil særlig ta for meg ungdomsskolen i innlegget
mitt i dag, for det er kanskje det skoleslaget vi har glemt i
de senere årene med skolereformer. Der tror jeg det er
mye som må gjøres bedre, særlig fordi denne gruppen
elever er i den mest sårbare alderen, de er mellom barn
og voksne.
Arbeiderpartiet ønsker flere voksne inn i ungdoms­
skolen, ikke nødvendigvis lærere, men flere voksne som
kan være med og bedre læringsmiljøet. Jeg vil vise til en
kommune i Akershus, nemlig Bærum kommune, som nå
har vedtatt en ungdomsplan. I den planen går de inn for
at skolene skal gis anledning til å ansette miljøarbeidere i
ungdomsskolen. Vi tror at flere voksne vil være med på å
bedre læringsforholdene i ungdomsskolen.
Vi ønsker også at den individuellbaserte vurderingen
ved hjelp av karakterer på ungdomstrinnet på sikt bør ut­
gå. Karakterer og eksamenssystemet har hatt to praktiske
formål, dels å danne grunnlaget for utvelging til yrke og
videreutdanning og dels å være et motiverings­ og disi­
plineringsvirkemiddel.
Det har vært mye diskusjon om karakterer her i dag.
Særlig har jeg merket meg at Høyre og Fremskrittspartiet
har veldig stor tro på karakterenes oppdragende virkning.
Men ingen har hittil kunnet påvise positive virkninger av
et slikt system. Mange mener at barneskolen har blitt en
bedre skole etter at den formelle vurderingen ble borte.
Barnetrinnet har i hvert fall fått en mulighet til å praktise­
re en læringssentrert evaluering, der elevene kan få tilba­
kemelding om fremskrittene sine og dermed få grunnlag
for selvinnsikt, interesseutvikling og selvtillit.
Tomas Norvoll (A): Det er en voldsomt stor forskjell
på høyre­ og venstresiden i Stortinget når det gjelder ut­
dannings­ og skolepolitikken. På den ene siden har vi
Fremskrittspartiet og Høyre, som utelukkende snakker
om kontrolltiltak. De vil ha skoletilsyn, de vil ha dia­
gnostiske prøver på alle klassetrinn, de vil ha standardiser­
te prøver, og Fremskrittspartiet vil til og med ha et eget
klageorgan. Altså: Hele poenget deres er at de skal få
skolen bedre gjennom å teste elevene og lærerne. Hvis en
bare henger over skuldrene på lærerne og elevene, så skal
det aller meste bli bra. Det er mulig at en slik skole vil
kunne skape en del vinnere. Det er klart at de som takler
en slik situasjon, som får press på seg og kommer gjen­
nom det, vil bli vinnere i samfunnet. Problemet er at vi
også får tapere, de som ikke henger med, som får et inn­
trykk av -- og får bekreftet -- at de ikke er så bra, og som
blir beskyldt for ikke å være så bra og så dyktige og så
verdifulle som sidemannen er, på bakgrunn av at de har
litt dårligere karakterer i en del fag.
Den skoletenkningen er forferdelig gammeldags. Jeg
skjønner ikke hvordan man år etter år greier å stå her og
si nøyaktig det samme og kjempe for at skolen skal bli
mer og mer gammeldags. Det må være enkelt for repre­
sentanten Lønning å holde innlegg her i salen om skole­
politikk, for han kan strengt tatt bare bruke det samme
innlegget som han brukte i fjor, som han brukte året før
der, og som høyrefolk har brukt i uminnelige tider.
På den andre siden har vi den politikken som bl.a.
Arbeiderpartiet står for, hvor vi vil gjøre noe med under­
visningen og skolemiljøet. Vi går inn for at det skal være
flere voksne i skolene. Vi går inn for en ordning med bed­
re og billigere lærebøker. Vi ønsker en satsing på innekli­
maet og innemiljøet, og vi ønsker en sterkere elevmed­
virkning. Hvis rammebetingelsene er der, stoler vi på læ­
rernes kompetanse og elevenes evne og vilje til å lære.
«Om einskapsskolen» er undertittelen på denne mel­
dingen. Enhetsskolen betyr at skolen må være for alle, at
det må være likeverdige tilbud, og at vi ikke må ha en
skole som skaper unødvendige skiller, men som bygger
bruer mellom elevene. En oppsplitting i grupper på alle
mulige måter er veldig uheldig. I denne sammenhengen
kommer debatten om private skoler inn. Vi mener at det
er gjennom at barna går på skole i lag, at de er sammen,
at de lærer seg toleranse og utvikler forståelse. Hvis for­
skjellige grupper trekkes ut av enhetsskolen, rives skole­
miljøet sund, og vi får en veldig uheldig oppsplitting.
En av hovedoppgavene til skolen er å sette barn og
ungdom i stand til å møte det samfunnet som er utenfor.
Vi vet at samfunnet er forferdelig komplekst, og vi vet at
det blir mer og mer sammensatt. Hvis vi ikke da greier å
holde på at vi skal ha en skole som er for alle, som gir
alle de samme mulighetene og en felles ballast, risikerer
vi å få en krasj når disse ungdommene skal ut i samfun­
net og møte et samfunn som er så komplisert. Derfor er
det veldig leit at det ser ut som om private skoler nå nær­
mest blir godkjent over disk, og at de begynner å bli en
trussel mot enhetsskolen. Regjeringen gjør ingenting.
Det er greit nok at Arbeiderpartiet og Kristelig Folke­
parti er prinsipielt uenig om mange ting når det gjelder
synet på privat og offentlig skole. Men det som jeg synes
er ganske utrolig, er at man ikke engang vil ta innover

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
Trykt 23/6 1999
1999
3862
seg at det er et problem. Mitt inntrykk er at man kniper
øynene igjen, lukker ørene og håper at alt går bra. Riktig­
nok kunne jeg i dag i replikkordskiftet etter statsrådens
innlegg kanskje spore en bitte, bitte liten innrømmelse,
da han sa noe slikt som at oppsynet med private skoler
har vært for tilfeldig. Nå vet ikke jeg hva statsråden har
tenkt å gjøre med det, men i alle fall var jo det en ørliten
innrømmelse. Det var nå litt, men det er fortsatt langt
igjen før dette er bra.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
André Kvakkestad (Frp): Jeg har forståelse for at
SV i en tidligere replikkrunde ikke ønsket å berøre kon­
sekvensene av sin egen skolepolitikk, med tanke på geo­
grafiske inntak. Jeg vil derfor la det ligge i denne runden
og konsentrere meg om en del av de andre problemene
man får i dagens skoleverk.
I dag er det altfor mange barn som ikke får det nød­
vendige faglige utbyttet av å gå i den her forherligede en­
hetsskolen. Så mange som 20 pst. anses å ville bli funk­
sjonelle analfabeter. Dette kan nok etter vår mening skyl­
des at dagens skoleregime kun er opptatt av systemkon­
troll og ikke nevneverdig opptatt av innhold og evalu­
ering av dette.
For å sikre at elever får de nødvendige kunnskaper og
ferdigheter foreslår Fremskrittspartiet at det etableres en
uavhengig instans som får denne viktige oppgaven. Det
bør etableres et system som ligner på det engelske
OFSTED­systemet, hvor man har uavhengige skolein­
spektører som evaluerer skolene. Disse må ha tilstrekke­
lig faglig kompetanse og bør således ikke nødvendigvis
være inspektører på heltid. Norge har riktignok ikke lan­
ge tradisjoner for dette, og en direkte overføring av syste­
met vil naturligvis ikke være problemfri. Det er således
også interessant at Arbeiderpartiet, som i sin skolepoli­
tikk omfavner Tony Blair i England og hans skole, ikke
ønsker å innføre i praktisk politikk og skolehverdag det
de faktisk går ut og forteller er det gode, og det man bør
satse på.
Fremskrittspartiet mener det bør etableres et direkto­
rat som har egen direktør og eget styre, og man kan na­
turligvis vurdere hvorvidt dette direktoratet skal ha noen
andre oppgaver. Men det viktige er at det foretas en opp­
rydding i skolebyråkratiet, og at det gis klare ansvarsfor­
hold, slik at man unngår rolleblanding.
Når det gjelder hvilken kompetanse inspektørene skal
ha, vil det naturligvis være et spørsmål om hvilken stu­
dieretning som skal evalueres. Ved siden av personer
med nødvendig pedagogisk bakgrunn kan det også ten­
kes at man burde vurdere lokale ressurspersoner med
kompetanse innenfor mange felt, og f.eks. -- og ikke til
sist -- ønsker man faktisk også et samarbeid med noen
som utgjør en betydelig utdanningsfaktor i den videre­
gående skole.
Einar Olav Skogholt (A): For vel et år siden, nærme­
re bestemt den 28. mai 1998, fremmet jeg en interpella­
sjon om situasjonen i grunnskolen i Kongsvinger kom­
mune.
Samtlige foreldre/foresatte sluttet seg til foreldreak­
sjonen "Grensen er nådd», og den 11. mai f.å. ble alle
skolebarna, ca. 2000, tatt ut av undervisningen. Denne
aksjonen ble igangsatt da foreldre/foresatte mener at bar­
na deres ikke får et likeverdig skoletilbud sammenlignet
med tilbudet i andre kommuner.
I møter med foreldre­ og lærerråd har de hevdet:
-- De såkalte § 8­elevene får bare ca. 50 pst. av de ekstra
ressursene PP­tjenesten anbefaler.
-- 6­åringsreformen er innført uten at flere lærere er til­
satt -- lærerne er tatt fra de øvrige klassene.
-- Det er høyt sykefravær hos lærerne, samt mange ukva­
lifiserte vikarer.
-- Flere skoler mangler lokaler til kroppsøving.
-- Mange av skolene har dårlig inneklima.
Listen kunne vært mye lengre.
Ett år etter er ikke situasjonen vesentlig bedret. Jeg er
redd for at flere kommuner i Norge har et lignende for­
hold i skoleverket, og viser i den forbindelse til resultate­
ne fra undersøkelsen til Norsk Lærerlag i 199 lokallag.
Jeg skulle ønske at man både lokalt og sentralt ville
satse enda sterkere på undervisning og kompetanseutvik­
ling. Dette er svært viktig både for det enkelte menneske
og for det enkelte distrikt.
Kommunene er pålagt mange store oppgaver, ikke
minst innenfor eldreomsorgen. Det pågår en nødvendig
utbygging av eldreomsorgen i alle våre kommuner, og
det har det vært en enstemmig tilslutning til her i huset.
Dessverre sliter mange kommuner med dårlig økono­
mi, og for å makte eldresatsingen må man nedprioritere
andre sektorer. Dette har i mange kommuner gått ut over
bevilgningene til undervisning, skolefritidsordninger
m.v.
I sitt svar på min interpellasjon viste statsråden bl.a. til
at det ville bli utarbeidet en tilstandsrapport, som ville bli
forelagt Stortinget. Denne rapporten danner grunnlaget
for den pågående debatten. Jeg har merket meg at komi­
teen bl.a. uttaler at alle barn skal ha like muligheter til å
utvikle seg etter egne evner, utviklingsnivå og behov.
Det er viktig å sikre et likeverdig nasjonalt skoletil­
bud, slik komiteen har påpekt.
Jeg er spent på hva statsråden vil gjøre for å bidra til å
sikre at denne målsettingen kan bli en realitet i alle våre
kommuner.
Petter Løvik (H): Eg konstaterer at regjeringspartia
insisterer på å gå inn på forsøk med karakterfri ungdoms­
skule, i lag med Arbeidarpartiet og SV. Dette er -- slik vi
òg har sett det her i dag -- i strid med deira partiprogram.
Kristeleg Folkeparti og Venstre har rett nok sagt at dei
har andre vedtak som opnar for andre vurderingar i til­
legg til karakterar. Det er greitt nok, men «i tillegg til» er
svært langt frå forsøk med vurdering utan karakterar. Vi
konstaterer at det er slik, og den debatten får vi alltids
mulegheit til å ta igjen.
Høgre er i debatten blitt utfordra om kva vi legg i det­
te med valfridom, spesielt i ungdomsskulen. Vi har frå

Forhandlinger i Stortinget nr. 257
Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
S 1998­99
1999 3863
(Løvik)
Høgre si side sagt at vi er spesielt opptekne av ungdoms­
skulen som det trinnet som sannsynlegvis er flaskehalsen
i norsk utdanningssystem i dag. Bl.a. seier 30 pst. av
elevane at dei likar dårleg eller svært dårleg å gå på sku­
len i niande klasse. Dette er eit varsku vi bør ta alvorleg,
og vi vil prøve å gjere ungdomsskulen litt meir tilpassa
den enkelte ved å kombinere basisfag med ein valfridom
til anten å fordjupe seg i desse basisfaga eller å gå inn på
andre fagretningar.
Vi er også glade for Høgre sitt syn om at læraren er
det viktigaste og kanskje det einaste påvisbare enkeltele­
mentet som påverkar kvaliteten i skulen. Vi er opptekne
av dette, og vil kome tilbake til det i samband med re­
krutteringsmeldinga. Men det er heilt klårt at både læra­
rar og elevar for å kunne yte sitt beste treng eit lærings­
miljø og eit inneklima som stimulerer til læring.
Høgre er opptekne av dette, og vi seier at det er eit
klårt ansvar for skuleeigar å sjå til at både inneklima og
læringsmiljø er så godt at det er råd å fungere der. Dette
står delvis på pengar, men det står også ein del på kunn­
skap ute i den enkelte kommunen, og vi vil derfor støtte
SV og Arbeidarpartiet sitt forslag, nr. 1, som går ut på å
opprette eit nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø.
Så til slutt til representanten Norvoll, som seier at
Høgre utelukkande er opptekne av kontroll, testing, in­
speksjon osv.: Det som er vårt poeng, er at vi vil gi den
enkelte skulen, den enkelte rektoren og den enkelte læra­
ren mykje større fridom i metode til å organisere under­
visninga ut frå lokale forhold og ut frå den enkelte elev
sine føresetnader. Men for å sikre at vi likevel skal ha ein
likeverdig standard, som vi alle iallfall munnleg uttryk­
ker at vi vil ha, er vi for å sikre det likeverdige tilbodet
nøydde for å ha kontrollmekanismar som gir tilbakemel­
ding. Vi vil ha inspeksjonar der ein kan sjå til dette, og --
det aller viktigaste -- gi råd tilbake om forbetringar i
norsk skule.
Arne Lyngstad (KrF): Vi har de siste årene vært
gjennom flere skolereformer i et til dels høyt tempo. Fo­
kus har vært strukturendringer og nye læreplaner. Regje­
ringen konstaterer i meldingen at innholdsbiten av refor­
mene har gitt størst problemer.
Kristelig Folkeparti er enig i at vi nå trenger å fokuse­
re på innholdsreformen. Skal vi lykkes i det, må vi få en
prosess på den enkelte skole om det pedagogiske og fag­
lige ståsted. Fokusering på innholdet innebærer også at
en må bruke lokalmiljøet som læringsressurs. Videre
gjenoppdages skolelederen som inspirator og drivkraft i
skolemiljøet. Skal vi lykkes, må også den enkelte lærer
få økt selvtillit i undervisningen. Det er i denne sammen­
heng vi må forstå strategien for nasjonal vurdering. Her
er hjørnesteinen skolebasert vurdering med deltakelse fra
kolleger, foreldre og elever. Kristelig Folkeparti er opp­
tatt av at skal vi få en god og spennende lokal skoleutvik­
ling, må også lokale instanser ta ansvar og få delta. På
den enkelte skole må skolelederen være en drivkraft. I
den enkelte kommune må skoleadministrasjon og poli­
tisk ledelse ta ansvar, men det er også ønskelig å gi inn­
holdet i skolen en lokal forankring, og da må også repre­
sentanter fra nærmiljøet tas med. Det kan være represen­
tanter fra lokalt næringsliv og lokale lag og foreninger.
Jeg har tidligere oppfordret til å opprette kommunale ut­
viklingsråd som en drivkraft for lokal skoleutvikling.
Dette kan være kjernen i et lokalt nettverk for skoleutvik­
ling og lokal forankring av skolens virksomhet.
Vi har nå fått en ny forsøksparagraf i opplæringslo­
ven. Jeg håper at skoler og kommuner bruker denne, og
at statsråden praktiserer denne på en romslig og saklig
måte. Jeg er glad for at Regjeringen nå griper tak i inn­
holdsreformen og fokuserer på kvalitet og lokal skoleut­
vikling. Jeg konstaterer at Regjeringen får støtte for dette
i dagens debatt.
Ellers konstaterer jeg også at representanten Løvik fra
Høyre har ført en tapper kamp for å hindre forsøk med
andre vurderingsformer i ungdomsskolen. La meg bare si
at Kristelig Folkeparti bryter ikke med sitt program eller
landsmøtevedtak, i så måte har jeg god samvittighet.
Rolf Reikvam (SV): Representanten Kvakkestad
mente at han ikke hadde fått svar på et spørsmål som han
hadde til meg, som gikk på geografisk inntak. Det skal
jeg innledningsvis prøve å hjelpe ham litt med.
Når det gjelder inntak til grunnskolen, er kanskje
Kvakkestad orientert om at det er fastsatt i opplærings­
loven at elevene primært skal tas inn ved sin nærmeste
skole, så jeg følte ikke behov for å si noe særlig mer om
dette. Det er jo en lovformulering som har bred tilslut­
ning her i salen.
Hvis det var videregående skole han var opptatt av, så
har vi i SV, sammen med ganske mange andre partier her
i salen, vært tilhengere av geografisk inntak til allmenn­
faglig studieretning. Det er vel egentlig det vi snakker
om, og det er der vi har et problem. Jeg må si at vi er stolte
over det systemet vi har rundt om i de fleste fylker, hvor
en tar inn elever på bakgrunn av hvor de bor og plasserer
dem i skoler avhengig av bosted, i motsetning til det sys­
temet som er utviklet i Oslo, hvor en tar inn elevene av­
hengig av de fagkarakterene de har samlet i hop i grunn­
skolen. Det er en dårlig måte å plassere elever på. Vi ser
en utvikling i retning av A­ og B­skoler, og det er en ut­
vikling som vi ikke ønsker. Derfor har vi for allmennfag­
lig studieretning i videregående skole -- for det er det vi
snakker om -- vært tilhengere av at elevene skal plasseres
på skole avhengig av bosted.
Det har vært en del begrep som har blitt kastet ut her,
uten at vi har definert dem. Begrepet «enhetsskole» har
Høyre brukt gang på gang uten at noen har gjort forsøk
på å definere begrepet. Jeg føler behov for, nå på slutten
av debatten, å definere hva jeg legger i dette begrepet.
Enhetsskolen er for meg en skole for alle barn. Det er
en skole med individuelt tilpasset opplæringstilbud, det
er en skole med felles læreplaner, en generell del og de
ulike fagplaner, og det er ikke minst en skole med sam­
menholdte klasser. For meg er dette fundamentet for en­
hetsskolen. Med en slik definisjon av begrepet burde det
være åpenbart også for Høyre at det nesten blir tullete å
definere videregående skole som en enhetsskole. Vi har
257

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3864
en videregående skole der flest mulig skal gå, det er det
viktig å understreke, men det blir ikke en enhetsskole av
den grunn.
Så litt til slutt om karakterer. Det som er ulempen med
karakterer, og det som er galt med individuelle karakte­
rer, er at vi får en feilfokusering på deler av læreplanene,
vi får en rangering av elever og en rangering av skoler,
der konkurranseparametrene er gjennomsnittskarakterer.
Det ønsker vi ikke.
Inga Kvalbukt (Sp): Skolens fremste mål skal være å
utvikle elevens evner og være en plass der eleven trives
og ser seg selv og det han eller hun representerer, som
viktig. Vi må være åpne for forskning og utprøving -- vi
skal ikke gjette, men vi skal vite hva som gir gode resul­
tater i skolen.
I denne sammenhengen har jeg lyst til å nevne hva jeg
selv opplevde på den lille skolen der jeg har jobbet i
mange år og også hadde elever. Vi hadde tre ungdoms­
skoler i kommunen. Vår skole var den eneste som gav
avgangsklassene mulighet til en dags yrkesarbeid, ergo
fikk elevene på vår skole mange færre timer teoriunder­
visning enn elevene på de to andre skolene, som var stør­
re skoler i kommunen. Da vi kom til eksamen, hvilken
skole hadde det beste teoriresultatet? Riktig, det var vår
skole! Så det er ikke bestandig at et høyt tall på teoriti­
mer gir det beste teoriresultatet. Jeg ønsker at vi skal få
denne muligheten tilbake igjen.
Elevene i skolen ønsker først og fremst å bli sett, de er
ikke annerledes enn oss voksne der, og jeg ser det sånn at
karakterer også kan være en måte å se elevene på. Det
kan angi hvor de står i forhold til seg selv på et tidlig
tidspunkt, og det kan angi hvor de står i forhold til andre.
Det kan virke stimulerende. Karakterer kan være med på
å gi selvtillit til elever som i klasserommet føler de faller
igjennom. Jeg har selv sett stjernene i øynene hos den
eleven som følte seg som en taper, men åpnet karakter­
boka og så toppkarakter i f.eks. forming eller kropps­
øving.
Jeg er glad for at flertallet mener at alle skoler skal de­
finere sin pedagogiske utdanningspolitiske plattform
innenfor rammen som lover, læreplaner og politiske ved­
tak gir rom for. Dette ser jeg gir stort rom for lokal tilpas­
sing.
Det er viktig med håndterlige og enkle rapporterings­
systemer og rutiner som gir minst mulig byråkrati. Jeg
har møtt lærere som har sagt: Jeg heiv planene og begyn­
te å undervise. Jeg ser ikke bort fra at jeg selv har gjort
det samme. Slik jeg ser det, er det viktigere med grundi­
ge rapporter enn altfor detaljerte planer. Vi trenger ikke å
oppfinne kruttet mange ganger. Det skjer noe i norsk
skole. Vi har fått mange nye, gode læreverk. Samfunns­
fagbøkene har vært kritisert. Jeg har selv nettopp under­
vist i samfunnsfag, og jeg syntes det var fantastisk inter­
essante bøker -- elevene syntes visst det samme.
Vi har en sammensatt virkelighet, og forholdene i
skolen er verken like eller statiske. Vi må anerkjenne ret­
ten til ulikheter, ulikheter er berikende. Vi skal ikke ha
en enhetsskole som ensretter, men en enhetsskole som
aksepterer, respekterer og utvikler mangfoldet. Vi må
også se alle aktørene vi har fått i skolen, som en ressurs --
organisasjoner tilbyr utdanning, arbeidsplasser er åpne.
Til sist vil jeg nevne at da jeg skulle undervise om el­
verk, tok vi ikke for oss turbinene etter boka, da kontak­
tet vi Statkraft og besøkte dem.
Inge Lønning (H): Representanten Reikvam sa til hr.
Kvakkestad med henvisning til tidligere replikkordskifte,
at den måten man fordeler elevplasser på i videregående
skole i Oslo, er en dårlig måte. Nå viser en ganske fersk
undersøkelse at det er en overveldende majoritet av SVs
velgere i Oslo som er enig i den måten det nye byrådet
gjør dette på. Det er faktisk en meget klar majoritet i
samtlige partier, bortsett fra RV, men der er til gjengjeld
det statistiske grunnlaget så smalt at prosentregning er ri­
sikabelt. Det kan tenkes at det simpelthen skyldes at de
fleste også av SVs velgere, har den ganske naturlige opp­
fatning at skolen er til for brukernes skyld, ikke at bru­
kerne er til for skolens skyld. Det er vel kanskje ikke mer
urimelig at man kan velge fritt mellom skoler enn at
Stortinget nå nettopp har vedtatt at man også kan velge
fritt mellom sykehus.
Det forekommer meg også at representanten Reikvam
kom litt skeivt ut i sitt svar i sted når det gjaldt min hen­
visning til Alfred Oftedal Telhaug. Derfor skal jeg sitere
litt mer enn jeg gjorde i sted. I kronikken i Dagbladet på
lørdag sier Telhaug følgende:
«Der er ingenting i alle våre forskningsfunn eller
mangelen på funn som tyder på at penger anvendt på
rammefaktorer gjør skolen bedre. Om skoleåret er
langt eller kort, spiller ingen rolle. Om klassene er
små eller store, betyr heller ikke noe. Om en anvender
informasjonsteknologi eller ikke, resultatene blir de
samme.»
Det er altså ikke riktig å tolke Telhaug dit hen som
Reikvam gjorde, at han egentlig argumenterer for ram­
mefaktorenes avgjørende betydning allikevel.
Så en liten merknad til representanten Norvoll, som
beklaget seg over gjentagelsens hemmelighet. Det er jo
hemmeligheten i all pedagogikk, og jeg synes nok også
at representanten Norvoll har lært ganske godt i så måte.
Jeg har hørt innlegget hans minst fem ganger tidligere
bare i dette halvåret, så han er på god vei.
Hvis jeg oppfattet det nye og epokegjørende i Arbei­
derpartiets standpunkt til forskjell fra Høyre, skulle det
bestå i at man ønsker flere voksne i skolen; det er jo opp­
siktsvekkende -- dessuten at man er like mye mot private
skoler som man alltid har vært; det er også oppsiktsvek­
kende.
La meg få lov til å komme med et lite hjertesukk når
det gjelder Arbeiderpartiets og SVs ganske drastiske ar­
gumentasjon mot private skoler. Slik Tomas Norvoll for­
mulerte det, skal enhetsskolens velsignelse være at der
lærer man toleranse. Man skal altså tvinge folk til å lære
seg toleranse. For jeg oppfatter jo både Norvoll, og
merknaden fra Arbeiderpartiet og SV dit hen at det ikke
er som komitelederen sa tidligere i dagens debatt, at en­
hetsskolen skal være så god at den kan konkurrere på like

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3865
fot. Da er vi 100 pst. enige. Men man ønsker jo faktisk å
bruke aktive tiltak for å fjerne foreldreretten der den kun­
ne tenkes å forringe enhetsskolen, som man sier. Og det
er i det hele tatt ikke gjort noe forsøk på å presisere hvem
som skal vurdere forringelsen, og hva forringelsen even­
tuelt skulle bestå i.
Ursula Evje (Frp): Jeg vil igjen gripe fatt i dette med
den lokale vurderingen. Den skal i henhold til meldingen
og i henhold til flertallsmerknader utføres lokalt og av lo­
kale krefter. Lærerne skal vurderes av «kritiske venner».
Skolen skal antageligvis vurderes av skoleeieren, som er
kommunen. Da møter jeg et problem, og jeg tror faktisk
statsråden også vil møte det, hvis han tenker seg om. Jeg
har et lite spørsmål til ham som jeg kan få svar på på et
senere tidspunkt. Spørsmålet er: Hvordan skal statsråden
ha en aldri så liten mulighet til å forsikre seg om at disse
lokale vurderingsinstansene oppfatter kvalitet ensartet?
Vi har et langt, svakt befolket og mangslungent land. Her
kan det skje mye rart når det ikke er noen form for nasjo­
nal styring med begrepet kvalitet. Uansett hvordan vi
snur og vender på dette, tror jeg det er enighet i denne sal
om at så lenge vi har enhetsskole -- og den varer nok len­
ger i Norge enn i Sverige, hvor den allerede er i ferd med
å gå fullstendig i oppløsning -- må enhetsskolen gi kvali­
tet, fordi den er så godt som det eneste tilbudet barna
våre har.
Dette blir vanskelig for meg, fordi vi i melding etter
melding som vi har behandlet her, har fått beskrevet en
hverdag som ikke kan sammenlignes på åpenbart sam­
menlignbare ting. Det er manglende muligheter for sam­
menligning som gjør det helt umulig å beskrive f.eks. en
felles hverdag for høyskolesektoren. Denne mangelen
gjør det også helt umulig å sikre et fullstendig likeverdig
tilbud. Dette mener jeg er et problem, og det har vi ikke
fått noen klar løsning på.
Mener virkelig statsråden at private skoler skal vurde­
res på denne tilsynelatende planløse måten? Eller har re­
presentanten Norvoll rett når han sier at oppsynet med
private skoler er «for tilfeldig» og må systematiseres?
Hvis dette er en gjentakelse av statsråden, er ikke da det­
te det jeg oppfatter som en ekstern, uavhengig vurdering
av private skoler? Og gir ikke det en åpenbar forskjells­
behandling i forhold til den offentlige skole?
Karin Andersen (SV): Midt i mitt arbeid på kontoret
med jordbruksoppgjøret hørte jeg to innlegg som gjorde
at jeg følte at jeg måtte gå hit. Det ene var fra Høyres
Inge Lønning, og det andre var fra Arbeiderpartiets Einar
Olav Skogholt.
Lønning holdt jo et innlegg til nå som ikke gjorde sa­
ken bedre. Penger er ikke nok for å få kvalitet, sier Løn­
ning, og viser til en meget lærd mann som heter Telhaug,
som i tillegg påstår at verken hvor mange elever det er i
klassen, hvor lenge de går på skolen, eller i det hele tatt
noe de gjør der, virker det som, virker inn på kvaliteten.
Hva som virker, fikk jeg ikke helt med meg, men jeg
oppfatter Lønnings innlegg som en unnskyldning for å
legitimere Høyres gammeldagse og gjerrige skolepoli­
tikk. Han peker på læreren som det viktigste, og det er
riktig. Men hva gjør en moderne bedrift som ønsker å
satse på framtida og ikke på fortida? Satser den på gårs­
dagens teknologi og sørger for at medarbeiderne får
minst mulig opplæring, minst mulig anledning til å utvi­
kle seg sjøl og formidle til andre de skal forholde seg til,
og til det markedet de skal betjene? Nei, en moderne be­
drift oppfører seg motsatt!
Men nå begynner det faktisk å bli slik at man snart må
starte en privat skole for å få gjøre noe spennende og
grensesprengende i norsk skole, fordi skolepolitikken er
så gjerrig at det er ikke rom for det. Jeg har vært på sko­
ler som har hatt 23 kr pr. elev i året for å reise på ekskur­
sjoner. Hva i all verden blir det for slags innblikk i sam­
funnslivet av noe sånt! I tillegg: Når klassene skal være
så store som mulig, og det skal være mest mulig karakte­
rer og pugg, blir dette gårsdagens skole og ikke framtidas
skole vi holder på med. I tillegg er det slik at når Guds
Menighets private skole med statens og Lønnings velsig­
nelse får sørget for sine og i tillegg til det får sørget for å
få nedlagt den offentlige enhetsskolen, er det grunn til å
rope varsko! Dette er ikke hysteri. Dette er alvor, fordi
det dreier seg om Norges framtid. Det dreier seg om sam­
funnet, og det dreier seg også om svært mange enkelt­
elever.
Så til Einar Olav Skogholts innlegg. Han snakket om
Kongsvinger. Det er en kommune jeg kjenner godt til,
for der bor jeg. Der har skolen det tøft. Ja, den har det!
Men har ikke Arbeiderpartiet skjønt det før? Dette dreier
seg om rammer. Nå ser jeg at Arbeiderpartiet forsøker å
si at de skal øke rammene til kommunesektoren, og det er
bra. Fortsett med det! Men fremdeles er det pusleri i for­
hold til de behovene som finnes, hvis vi skal få gjort noe
med skolen. Jeg ser at Arbeiderpartiet i kommuneøkono­
mien fremdeles ikke har lettet på kravet til kommunene,
slik at de er nødt til å kutte på barn og unge for å utløse
midler til eldreomsorgen. Fremdeles holder de fast på de
kravene. Da får vi ikke noen bedre skole, uansett hva
Skogholt sier fra denne talerstolen.
Harald Hove (V): Til tross for det man av og til kan
få inntrykk av i denne debatten, tror jeg det er grunn til å
framheve at den offentlige skolen i Norge har en sterk
stilling. Men det er mange som stiller krav til skolen og
er misfornøyd med sider ved skolen. Det skal vi faktisk
oppfatte som et gode, og dette representerer en trygghet
for at skolen ikke får mulighet til å stivne.
Etter Venstres oppfatning er grunnskolens tilknytning
til kommunene og de videregående skolenes tilknytning
til fylkeskommunene viktig, og det er viktig at kommu­
nestyrene og fylkestingene tar ansvar for skolene. Skal
man være sikker på at kommunestyrene tar tilstrekkelig
ansvar, er det viktig at kommunene har handlingsrom, og
det vil stå i motsetning til en for sterk statlig styring av
skolene. Det at kommunene har handlingsrom, er nød­
vendig for at kommunestyrene skal bli mer opptatt av å
utvikle den lokale skolen.
Det er kommunevalg til høsten. Det er kanskje noe av
grunnen til de mange forslagene som er lagt inn i innstil­

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3866
lingen fra de ulike partiene. Venstre er opptatt av å styrke
skolens stilling i kommunene og har vedtatt et skolepoli­
tisk manifest som understreker kommunenes ansvar for å
prioritere skolen sterkere enn i dag. Jeg vil anta at det
faktisk er et viktigere bidrag til å styrke skolen enn det å
fremme en rekke forslag i innstillingen som vi behandler
i dag.
Det er vår overbevisning at en sterkere satsing på sko­
len fra kommunenes side vil utvikle og styrke den offent­
lige skolen videre. Vi er veldig glad for at Arbeiderparti­
et er med på dette i dagens innstilling og håper at de også
vil være villig til å akseptere at dette kan føre til noen
forskjeller, og kanskje litt større forskjeller enn i dag,
men det gjenstår å se. Arbeiderpartiet er også opptatt av
forholdet til private skoler. Etter Venstres oppfatning ser
Arbeiderpartiet her spøkelser ved høylys dag. Den beste
måten å forsvare den offentlige skolen på, er å gi den
sterkere lokal forankring og utvikle den offentlige skolen
videre.
Representanten Norvoll var glad for at statsråd Lille­
tun ville følge opp privatskolene bedre, og han oppfattet
det som en innrømmelse fra statsrådens side. Ja, den re­
gjeringen vi har nå, har etter hvert sittet en stund. Men
når man i et tidsperspektiv snakker om å følge opp bedre
enn tidligere, er det nok mest nærliggende å regne med at
det er en sterkere oppfølging enn det som tidligere arbei­
derpartiregjeringer stod for, statsråden i første rekke
tenkte på. En styrket offentlig skole, sterkt knyttet til den
enkelte kommune og det enkelte lokalsamfunn, med rom
for fornuftige ulikheter, er etter vår oppfatning det beste
grunnlag for å redusere ønsket om private skoler. Og
skulle det bli en eller to private skoler til, ville nok den
offentlige skolen tåle det godt!
André Kvakkestad (Frp): Det er interessant å høre
lovgivere referere og redegjøre for nylig vedtatte lover.
Det var i og for seg en interessant variant representanten
Reikvam kom med. Slik jeg har forstått opplæringsloven
-- i hvert fall det som står i den -- skal elever ha rett til å
gå på den nærmeste skolen. Det står intet om at de pri­
mært skal plasseres der. Dette er en vesensforskjell.
Det som også var interessant, var at Reikvam bekref­
tet at elever fra Oslo øst bør fjernes fra skolene i Oslo
vest, for der hører de ikke hjemme. Reikvam ønsker såle­
des å videreføre sitt mål fra sin tid som leder i fylkessko­
lestyret i Akershus, der elever bl.a. fra Ski kommune, ut
fra geografiske forhold, ble tvunget til å gå på to forskjel­
lige skoler -- den ene med mange paralleller og et godt
tilbud, også innenfor språkfagene, en annen med en og
en halv parallell uten mulighet til å gi en fagkombinasjon
som gir fordypningspoeng. Riktignok kunne nok elevene
bytte skole i forhold til VK I for å få fordypningspoenge­
ne, for da å kunne kaste ut en elev fra den andre skolen,
og den eleven kunne da kanskje få lov til å gå på denne
skolen med en og en halv parallell.
Men det som bekymrer Fremskrittspartiet mest, er at
Sosialistisk Venstreparti ønsker å hindre elever fra de
samme geografiske områder å gå på en felles skole, hvis
de ønsker dette. Jeg trodde at Sosialistisk Venstrepartis
utgangspunkt var integrering og samhandling, og ikke
som det her går fram: segregering og isolasjon!
Grete Knudsen (A): Med en skolegang som vil vare i
13 år for de fleste, er det klart, som både regjeringspartie­
ne, SV og Arbeiderpartiet har påpekt i innstillingen, at
enhetsskoletenkningen langt på vei også preger videregå­
ende skole. De fleste vil være under opplæring i 13 år, og
opplæringen må tilpasses elevenes evner og forutsetnin­
ger.
Jeg er ellers glad for at statsråden har bekreftet at han
vil gå inn i problematikken rundt det vi ser i enkelte
kommuner, der man faktisk ikke lenger klarer å opprett­
holde tilbudene, bl.a. til spesialundervisning. Skal en­
hetsskolen sikres, kan det lokale selvstyret ikke alltid
være et overordnet mål. Det er også inntatt i innstillin­
gen.
Øremerking av bevilgninger kan være et fleksibelt og
effektivt virkemiddel, men det kan også det som SV har
tatt inn, nemlig å fastsette minstestandarder. Det viktige
er nå at vi kommer oss videre i den diskusjonen for å
være villig til å gjøre noe.
Det var ellers meget positivt at Høyre gir til kjenne at
de vil støtte Arbeiderpartiet og SV for å få etablert et fag­
råd for inneklima. Det betyr at det blir flertall for et råd
som kan støtte kommunene i deres arbeid for å bedre
inneklimaet. Og der kan det være mange mindre tiltak
som kan være positive og like viktige som utskiftning av
store klimaanlegg.
Ut fra innstillingen og debatten når det gjelder enhets­
skolen, er det tydelig at vi har den samme vektleggingen
som tidligere, der Fremskrittspartiet og Høyre heldigvis
er i mindretall. Utfordringen for Regjeringen vil komme i
budsjettene når Regjeringen skal følge opp det som i dag
ligger i flertallsinnstillingen.
Helt til slutt: Enhetsskolen trenger en kvalitetsheving
for å bli enda mer attraktiv, så attraktiv at de fleste forel­
dre ser det som helt uinteressant å sørge for noe privat­
skoleopplegg. Men skulle det private opplegget som eta­
bleres, forrykke enhetsskolen fra nærmiljøet, og hvis
både kommunestyret og statens sendebud ute i fylkene
mener at det er uriktig, bør man diskutere om det fortsatt
er riktig å gi den enkelte privatskole tilskudd. Men det får
Stortinget anledning til å drøfte på bakgrunn av et Doku­
ment nr. 8 forslag som er fremsatt.
Marit Tingelstad (Sp): Etter å ha hørt representanten
Lønning skulle en tro at Regjeringen ikke har tatt med
noe annet enn lokalbasert vurdering i stortingsmeldin­
gen. Dette er selvsagt ikke riktig, og jeg tillater meg å
vise til meldingen, der konkrete tiltak i statlig regi er pre­
sentert i følgende syv hovedpunkter:
-- kompetanseutviklingstiltak som gjelder både videre­
gående opplæring, og en handlingsplan som gjelder
grunnskolen
-- ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid
-- tilstandsrapportering og informasjonssystem
-- vurdering av læringsutbyttet til elver og lærlinger
-- nasjonal elektronisk ressursbank og møteplass

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv.
1999 3867
-- systematisk områdegjennomgang
-- utdanningspolitisk utviklingsmelding til Stortinget,
slik at vi jevnlig får høre om utviklingsarbeidet som
foregår i Skole­Norge
I tillegg til dette er Regjeringen opptatt av å samordne
og styrke den statlige innsatsen ved at alle oppgavene i
Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet
samles i ett nytt organ, det vi kaller for utviklingssenteret.
Det er viktig at lærerplaner, lærermidler og prøver/ek­
samener ses i sammenheng og trekker i samme retning,
og til sammen bidrar til kvalitetssikring og kvalitetsut­
vikling. Jeg mener dette best kan sikres ved at de nevnte
institusjonene blir en enhet, og nå er det altså flertall for
det her i Stortinget.
Elevers og lærlingers læringsresultater, slik de er do­
kumentert gjennom besvarelser på prøver og eksamener,
gir ikke bare grunnlag for vurdering med og uten karak­
ter, men også en tilbakemelding på systemnivå som sko­
levurdering og nasjonal vurdering. Dette er viktig infor­
masjon for videre utvikling av skolen.
Så litt mer om karakterer og til representanten Løvik
som viser til sentrumspartienes såkalte sprikende hold­
ning her i forhold til våre programmer.
Jeg må da spørre om Høyre har lyttet til elevorganisa­
sjonene som i høring med komiteen har sagt at deres
elevråd/elevforsamling har sagt at de går inn for å fjerne
vanlige karakterer som vurderingsform.
Senterpartiet kan leve vel med at Regjeringen har in­
vitert til forsøk på ungdomstrinnet uten vanlige karakte­
rer. Vurdering og evaluering skal selvsagt skje likevel,
men på en annen måte, som f.eks. ved prosessvurdering
og elevmedvirkning. Kvalitet er mye mer enn antall fem­
mere og seksere.
Jeg tror det trengs at man repeterer den generelle
læreplan og ser på hva Stortinget faktisk har vedtatt med
hensyn til skolens mål for våre barn og unge. Der skisse­
res en helhetslæring som ikke alene kan måles med ka­
rakterer, det gjelder utviklingen av hele mennesket.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger,
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H): Representanten Andersen sa at
man nå snart må starte en privat skole for å få til noe nytt
i norsk skole, og det kan man i og for seg bare si lykke til
med. Men jeg tror nok representanten vil bli skuffet hvis
hun tror at hun på den måten får en bedre ressurssitua­
sjon. Etter lovgivningen får man dekket 85 pst. av drifts­
utgiftene, og man får ikke dekket noen av investeringsut­
giftene. Hvis det altså er ressurssituasjonen som skal
være utslagsgivende, tror jeg ikke det ville være den rik­
tige veien å gå.
La meg også bemerke til den saken representanten
Andersen viste til fra Nordland, at det er å sette saken på
hodet å fremstille det som om det er privatskolen som er
opphavet til at grendeskolen forsvinner. Vedtaket om å
nedlegge grendeskolen var -- så vidt jeg vet -- gjort før, på
initiativ fra den daværende ordfører fra Arbeiderpartiet.
De to tingene har i den sammenhengen lite med hveran­
dre å gjøre.
Til sist: Poenget til Telhaug, og også mitt poeng, er at
det som interesserer elevene når det gjelder utbytte av
skolen, er ikke hvor mange kroner som er brukt på hodet
deres, men hva de har med seg inni hodet når de går ut av
skolen.
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Dørum snak­
ka om vaksentettleik i skulen. Regjeringa har lagt fram
forslag om eit forsøk i forhold til at ein skal auke vak­
sentettleiken til over 15 elevar, og det har fått tilslutnad.
Det er viktig å få prøvd ut den biten der.
Eit par ord frå meg òg om dette med karakterar. Det
som er forskjellen på Regjeringas standpunkt og Arbe­
idarpartiet og SVs standpunkt, er at vi seier at det vil ver­
te spennande å få prøvd ut andre vurderingsformer. Eg
har altså fått tilslutnad frå vårt landsmøte til å gjere det ut
frå den programposten som står der.
No ristar representanten Løvik på hovudet, men i mot­
setnad til representanten Løvik var eg til stades der og
var den som bad om tilslutnad til å kunne forstå program­
posten slik. Der trur eg faktisk eg veit betre enn represen­
tanten Løvik.
Eg forstår ikkje denne angsten. Det er altså berre å få
gjort nokre forsøk òg i offentleg skule som er nokolunde
tilsvarande det som skjer i Steinerskulen til dagleg. Om
det er ein spennande måte å gjere det på, om det er noko
som kan gje eit godt resultat, så må det leggjast fram for
dei respektive partia på landsmøta dersom vi skal gå vid­
are. Vi har ikkje noka fullmakt til å gjere det i dag, men
sjølvsagt har vi fullmakt til å gjennomføre desse forsøka.
Representantane frå m.a. Høgre har heile tida sagt til
statsråden at ein bør vere romsleg når det gjeld praktiser­
inga av forsøksparagrafane som vi no har fått i opplæ­
ringslova. Ja, statsråden har tenkt det, han har òg tenkt å
tillate forsøk som Høgre synest er ganske fornuftige, men
som eg synest er heilt meiningslause. Men ei romsleg
praktisering må bety at ein òg godtek noko ein ikkje liker
i utgangspunktet. Og eg er forundra over den nitide mar­
sjeringa opp til talarstolen i dag for å snakke om dette
spørsmålet, som eigentleg er eit spennande forsøk, og om
foreldre, lærarar, elevar og kommune ynskjer å gjere det
forsøket lokalt -- vi pålegg ingen å gjennomføre det -- ja,
så får dei lov til det.
Så til dette at ein seier at vi ikkje gjer noko med kvali­
teten. Kva er det vi har å halde oss til? Mål i læreplanar,
eit breitt kunnskapssyn. Det er sentrale premissar i meld­
inga, slik som representanten Tingelstad akkurat sa. Vi
drøftar breiare enn det ein har gjort nokon gong i noko
dokument til Stortinget kva som er gode kvalitetskriteri­
um, og desse skal då leggjast inn i den elektroniske res­
sursbanken. Vi tilviser ein metode å gjere dette på. Så har
vi fått ei utfordring med omsyn til å klargjere betre kor­
leis utviklingssekretariatet skal arbeide -- ja, det skal vi
gjere.
Eg erkjenner at vi ikkje er i mål, men eg meiner fak­
tisk vi er komne eit skritt vidare. Eg er glad for at komi­
teen i så stor grad har slutta seg til dette, og eg tek med

Em. 14. juni -- Om einskapsskolen mv. 1999
3868
meg dei nyanseringane og fordjupingane som komiteen
òg har gjort. Og eg synest faktisk merknadene frå Høgre
var meir opne og spennande enn det som har kome til ut­
trykk i debatten her i dag.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Rolf Reikvam (SV): Det er ikke antall kroner en bru­
ker på en elev, som er avgjørende, sier Lønning igjen, og
så siterer han Telhaug.
I stortingsmeldingen vises det til to undersøkelser, og
i disse to undersøkelsene kan vi ikke påvise en sammen­
heng mellom ressursinnsats og det elevene har tilegnet
seg av leseferdigheter og matematikkferdigheter. Det ak­
septerer jeg, men utover det så sier jo ikke disse undersø­
kelsene noe som helst. De sier ikke noe om hva elevene
har tilegnet seg av det de egentlig skulle tilegne seg ut fra
et bredere kunnskapssyn, annet enn at de har tilegnet seg
det å kunne lese og disse konkrete matematikkunnskape­
ne. I og med vårt kunnskapssyn, vårt bredere kunnskaps­
syn, er den typen undersøkelser lite interessante. Og hvis
vi fortsetter med Inge Lønnings logikk, har denne debat­
ten på mange måter vært bortkastet, for det betyr ikke
noe hvor langt skoleåret er, det betyr ikke noe hvor stor
ressursinnsatsen er, det betyr ikke noe hvor mange elever
det er i klassen -- for elevenes mulighet til å tilegne seg
kunnskap. Det vet Inge Lønning er uinteressant.
Petter Løvik (H): Til dette med karakterar. Det til­
ligg ikkje meg å dømme når det gjeld Kristeleg Folkepar­
ti si tolking av eigne skrifter, det får statsråden sine eigne
partivener gjere. Men for å seie det litt forsonande på
slutten av debatten: Som vi har sett av innstillinga og
høyrt i dag, er vel dette den mest romslege praktiseringa
eg nokon gong har opplevd med omsyn til eit partipro­
gram.
Det som fekk meg til å ta ordet, var representanten
Karin Andersen, som hevda at Høgre var gammeldags og
gjerrig i skulepolitikken, og det var jo nesten heilt utruleg
å høyre. Ho spurde også om det er slik at vi må starte ein
privat skule for å få gjort noko nytt og spennande, og der
har ho kanskje eit poeng. Men kvifor er det slik? Det
spørsmålet har eg lyst til å stille tilbake.
Høgre har gong på gong peika på at vi har den mest
sentralstyrte og detaljdirigerte skulen i verda, eller iallfall
av dei vestlege landa. Og det vi vil fra Høgre si side, er
nettopp å stille den offentlege skulen svært mykje friare
når det gjeld metode, vi vil ha ein meir spennande skule,
vi vil la kvar enkelt rektor, skule og lærar sjølv utforme
den offentlege skulen til beste for kvar enkelt elev. Vi vil
ha ulike skular, og det må vi ha om vi skal få likeverdige
skular for ulike elevar.
Når det gjeld pengar, er det korrekt, som representan­
ten Lønning allereie har påpeika overfor representanten
Karin Andersen, at privatskulane berre får dekt 85 pst. av
driftskostnadene og ingen ting av investeringsutgiftene.
Og då er det ein kan spørje: Kva er det dei private skula­
ne klarer, som dei offentlege skulane ikkje klarer, som
gjer at den situasjonsskildringa representanten Karin An­
dersen nettopp kom med, er korrekt? Det hadde det vore
litt interessant å vite meir om.
Når det gjeld gjerrigskapen, har statsråd Lilletun i ein
debatt ganske nyleg stadfesta det som vi i Høgre veit, og
det som dei andre no venteleg innrømmer, at etter dei al­
ternative balanserte budsjetta som blei framlagde hausten
1998, var det faktisk Høgre av dei større partia som ville
bruke mest pengar på skule. Det kom av at vi hadde reel­
le prioriteringar, fordi vi er villige til å sette skulen ikkje
berre langt fram, men aller fremst og framom mange an­
dre ting som andre vil ha løyst i offentleg sektor. Høgre
vil satse på skulen, vi vil gjerne diskutere skule også med
SV. Og vi kan rå -- om det er lov -- representanten Karin
Andersen til ikkje berre å ha utdanningsdebattane i Stor­
tinget som tidtrøyte medan ho les om landbruksoppgje­
ret, slik ho sjølv sa, men til å følgje debattane heile ve­
gen. Då kunne vi kanskje få ein debatt som gjekk meir på
realitetar enn på mytar.
Ursula Evje (Frp): Representanten Grete Knudsen sa
at man bør diskutere om det er riktig å gi den enkelte pri­
vatskole tilskudd. Dette synes jeg var uhyre sterkt. Det
som fikk meg til å ta ordet, var ikke det, for representan­
ten Knudsen har egentlig hatt denne oppfatningen lenge
og vist det i sine budsjettarbeidet, både i tall og i merkna­
der, men hun fikk meg til å huske på noe som nestlederen
i Lærerlaget sa i «Til debatt». Der fikk faktisk nestlede­
ren seg til å si at det går ikke an å bruke samfunnets of­
fentlige penger til private skoler. Dette er synspunkter
som etter min oppfatning rokker ved så viktige prinsip­
per når det gjelder demokrati og fellesskap, at det er vel
verdt å merke seg det, for jeg går ut fra at nestlederen i
Lærerlaget har en viss lærerkompetanse. Samfunnets of­
fentlige penger er vel egentlig samfunnsdeltakernes mid­
ler, og barna våre, som har krav på skolegang, er jo vit­
terlig deltakere i et samfunn, uansett om de deltar i priva­
te ordninger eller offentlige ordninger. Og nå bør vi slut­
te med å gjøre åpenbare forskjeller alt ettersom hvilket
valg foreldrene tar på vegne av sine barn.
Vi må begynne å konsentrere oss om det som er vik­
tig, og det er den basiskunnskapen som det enkelte barn
får. Vi har gjennom lang tid sett at altfor mange barn går
gjennom den offentlige skolen og kommer ut nesten like
dårlig rustet som de var da de kom inn -- dette av for­
skjellige årsaker, det kan være handikap, det kan være
manglende tilrettelagt undervisning, det kan være forfer­
delig mange årsaker til dette, men vi bryter faktisk våre
egne store honnørord i lover som sier at alle skal få den
samme rett, når vi absolutt ikke gir den.
Når vi ikke engang kan erkjenne at samfunnets penger
er vår eiendom, hver og en av oss, også barnas for å dek­
ke deres kunnskapsbehov i en skole som er viktig for
dem, da er det på tide å si at kanskje vi burde hatt fifty­
fifty med private skoler av alle slag og offentlige skoler
av ymse slag.
Karin Andersen (SV): Jeg håper at deltakerne i den­
ne debatten er litt mer opptatt av at man faktisk kan bli

Em. 14 juni -- Spørsmål fra repr. Ødegård til Stortingets presidentskap vedr. bevegelses­ og
orienteringshemmedes muligheter til å utføre sin gjerning som folkevalgte mv.
1999 3869
engasjert, enn at man har store arbeidsoppgaver som ikke
lar seg forene med å sitte i salen under alle debatter. Men
slik er nå arbeidssituasjonen, og jeg skal ikke tvære ut
det.
Jeg har deltatt i skoledebatt i svært mange år, og er
veldig opptatt av det. Jeg har et helt motsatt utgangs­
punkt av det Ursula Evje har, nemlig at fra SVs og min
side er skolen det mest samfunnsbyggende element vi
har, og derfor er det viktig at den er felles. Der skal alle
være, og der skal vi lære å leve sammen, fra ulike sosiale
miljøer og med forskjellig utgangspunkt, der skal vi både
forstå hverandre og lære å leve sammen, og vi skal skjøn­
ne at vi er i et samfunn og ikke er bare enkeltindivider.
Det er det aller viktigste ved skolen. Derfor er utviklin­
gen mot flere private skoler som har en snevrere innret­
ning på dette, farlig, spesielt de som er opptatt av å isole­
re seg med sine egne forestillinger. Derfor er det viktig at
vi gir rom, ressurser, tillit og frihet til den offentlige sko­
len.
Jeg vet ikke riktig hvordan representanten fra Høyre
har regnet ut dette og kommet til at de er det mest skole­
vennlige partiet, fordi de nå plutselig brukte mest penger
på det. I stad var Lønning oppe og sa at penger ikke var
viktig. Men jeg vet ikke om man har tatt med kommune­
økonomien i det regnestykket. Jeg tror ikke det. For
kommuneøkonomien har vært dårlig de siste årene. Jeg
vil bare minne om at for 1998 var det et underskudd på
5 milliarder kr -- i 1999 blir det verre. I tillegg har man
laget en eldrepakke som er slik at man tvinges til å kutte
på bevilgningene til barn og unge og på skole for å få ut­
løst de pengene, og jeg kjenner ingen kommunestyrere­
presentant som klarer å si at vi skal dessverre ikke bygge
sykehjem til disse gamle menneskene, for vi skal bruke
pengene i skolen. De klarer ikke det, så skolen taper. Det
er sørgelig. Det positive i de signalene jeg har fått ut av
den offentlige debatten om det Høyre står for, er at de øn­
sker å reise en skoledebatt, og det negative er at de ber
om mer av det som vi ikke trenger mer av i framtida,
nemlig faktaopplæring, og mindre av det som vi trenger
mer av, nemlig det å lære å bli sosialt flinke og det å kun­
ne tilegne oss kunnskap -- ikke å gulpe den opp igjen.
Kunnskap foreldes svært raskt.
Så det SV ønsker seg er en mangfoldig, moderne og
spennende skole, og ikke en fattigslig, kjedelig og stusslig
puggeskole som preges av kontroll. For det er ikke det vi
trenger mer av, verken elevene eller lærerne. Tvert imot
trenger vi å få tillit, rammer og ressurser som gjør at vi
kan foredle den viktigste ressursen vi har i dette landet, og
som er viktigst for framtida, nemlig barn og ungdom.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3871)
S a k n r . 6
Spørsmål fra representanten Lars Ødegård til Stortin­
gets presidentskap:
«Vil Presidentskapet iverksette snarlige tiltak som vil
bidra til at bevegelses­ og orienteringshemmede for etter­
tiden fullt ut kan utføre sin gjerning som folkevalgte på lik
linje med, og likeverdig med de øvrige representanter?»
Kjell Engebretsen (A): Lars Ødegård var en av de
siste dagene i mai vararepresentant fra Akershus her i sa­
len. Så langt jeg kjenner til, er han den første stortingsre­
presentant som bruker rullestol, og han forfattet følgende
skriv til Stortingets presidentskap:
«Som møtende vararepresentant har jeg i dag fått
erfare at Stortinget ikke er beregnet på å være i bruk for
alle mennesker i vårt samfunn. Jeg registrerer at Stor­
tingets bygg og fasiliteter hindrer meg i å ta del i Stor­
tingets arbeid på en ordinær måte, d.v.s. på en likever­
dig og likestilt måte med de øvrige representanter.»
Og videre står det:
«La meg først få understreke det faktum at det har
vært utvist de aller beste anstrengelser for at jeg skulle
få ta del i mitt arbeide som representant på en best mu­
lig måte. Mitt poeng er derimot knyttet til et annet og
like åpenbart faktum, nemlig at rullestolbrukere ikke
blir likebehandlet i sin gjerning som folkevalgte repre­
sentanter.
Om lag 350 000 mennesker i Norge er bevegelses­
hemmede, og nær 50 000 av oss er også rullestolbruke­
re. Vi snakker altså ikke om en marginal gruppe.
Det bør i fremtiden bli oppfattet som fullstendig
uakseptabelt å la så store grupper av det norske folk
være forhindret fra å kunne ta del i en demokratisk fol­
kevalgt gjerning på en likeverdig og likestilt måte.
Rullestolbrukere er utestengt fra å ta seg inn i Stor­
tinget via hovedinngangen, men blir henvist til bakvei­
en eller via kjelleren. Som rullestolbruker opplever jeg
også å være utestengt fra å sitte på den plass som jeg
ordinært skulle bruke. Ennå verre opplever jeg det å
være utestengt fra å få den samme mulighet som mine
medrepresentanter til å holde mine innlegg fra Stortin­
gets talerstol, men er henvist til å sitte nede på gulvet
med ryggen til presidenten.
Dette dreier seg altså om likeverd og likestilling,
slik dette ved flere anledninger har kommet klart til ut­
trykk i mange meldinger og beslutninger fra Stortinget
og dets organer. Jeg tør også minne om at nær 60% av
alle offentlige bygg og anlegg, skoler, servicekontorer
og kulturanlegg som skal være åpne for alle faktisk
ikke er det. Er man hemmet i sin gangfunksjon er det
på grunn av fysiske barrierer skapt i bygg, anlegg og
transportmidler lagt effektive stoppere som i sin kon­
sekvens atskiller svært mange fra å delta i samfunnsli­
vet på linje med alle andre frie borgere.
Jeg tør derfor på det sterkeste rette en anmodning til
Stortingets presidentskap om snarest å iverksette tiltak
som vil bringe Stortingets bygg og fasiliteter i en slik
stand som det uttales i de tverrpolitiske målsettinger,
og dermed også i samsvar med de krav som bygnings­
lovens bestemmelser setter om full tilgjengelighet for
bevegelses­ og orienteringshemmede.
Hensynet til likeverd, og behovet for å gjøre landets
Storting til et sted for potensielt alle valgbare kvinner
og menn, bør veie tyngre enn riksantikvariske bestem­

Em. 14 juni -- Voteringer 1999
3870
melser som i sin konsekvens medfører utestenging og/
eller en uønsket u­likebehandling av mennesker.»
På bakgrunn av disse resonnementene stilte Lars Øde­
gård det spørsmål som presidenten har referert.
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Det er i
de senere årene gjennomført en rekke tiltak i Stortingets
bygninger med tanke på å gjøre dem mer tilgjengelige og
brukervennlige for bevegelses­ og orienteringshemmede.
Det gjelder både for brukere av publikumsgalleriet, for
adkomst via Stortingets innganger og i forhold til å kun­
ne bevege seg omkring, i og mellom bygningene. Presi­
dentskapet er likevel også av den oppfatning at mye fort­
satt kan og bør gjøres. Dette er tatt opp med Stortingets
administrasjon med sikte på, så langt som mulig, å finne
fram til gode løsninger i samarbeid med de bevegelses­
hemmedes organisasjoner.
Når det gjelder den delen av Lars Ødegårds spørsmål
som spesielt går på bevegelses­ og orienteringshemmede
representanters arbeidsforhold i selve salen, er Presi­
dentskapet klar over at det i dag er begrensninger som
hindrer en utøvelse av vervet på en måte som kan sies
fullt ut å være på lik linje med det som gjelder for de øv­
rige representantene.
I en bygning som er over 130 år gammel, vil man na­
turlig nok støte på både praktiske begrensninger og anti­
kvariske hensyn som gjør det vanskelig helt å oppnå det­
te, eller å iverksette løsninger som ellers er ønskelige.
Presidentskapet legger avgjørende vekt på at arbeids­
forholdene må tilrettelegges slik at enhver møtende re­
presentant settes i stand til å utøve alle de rettigheter og
plikter som følger av vervet som folkevalgt, både i salen
og utenfor. Det vil likevel neppe være mulig med de ek­
sisterende rammebetingelser å finne løsninger som for
bevegelses­ og orienteringshemmede i enhver situasjon
er fullt ut identiske med dem som gjelder for de øvrige
representantene. Presidentskapet vil imidlertid arbeide
videre med å fjerne unødvendige begrensninger og å til­
rettelegge for praktiske løsninger som gjør at arbeidsbe­
tingelsene blir oppfattet som likeverdige for alle repre­
sentanter.
Kjell Engebretsen (A): Jeg takker presidenten for
svaret. Det var holdt i den gate som vi hadde håpet, og
som vi trodde -- at man nå søker å finne praktiske løsnin­
ger som gjør at representanter og statsråder som skal gjø­
re sin jobb i denne salen, får en mulighet til å gjøre dette
på lik linje med alle andre.
Det er ikke et ønske om å gjennomføre inngrep, ver­
ken i stortingssalen, lagtingssalen eller andre deler av
Stortinget, som skal ødelegge inntrykket og det utseende
som denne bygningen har, men at man finner fram til
praktiske, gode løsninger som ivaretar dette som Lars
Ødegård har påpekt.
Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er dermed avsluttet.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Hallgeir H. Langeland på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et tempout­
valg som har til hensikt å vurdere lete­, utbyggings­ og
produksjonshastigheten på norsk sokkel -- med tanke
på så vel miljøutfordringer som på stabil sysselset­
ting.»
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget om
forbedringer angående sikkerhet og ansvarsforhold for
helikoptertrafikk på norsk sokkel på en egnet måte
innen utgangen av oktober 1999.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høy­
re lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for gruppesøkna­
der i Norskehavet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 32
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.43.43)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 46 (1997­98) -- om olje­ og gassvirksom­
heten -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Øyvind Korsberg
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at
SDØE i utgangspunktet ikke skal delta i 16. konse­
sjonsrunde.»

Em. 14 juni -- Voteringer
1999 3871
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 78
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.44.26)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 37 (1998­99) -- Om olje­ og gassvirksom­
heten, Del I, II og III -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:3 (1998­99) -- forslag fra stortingsre­
presentantene Jan Tore Sanner, Jan Petersen og Jan John­
sen om å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding
om norsk sokkels konkurranseposisjon -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram 21 for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1­3, fra Grete Knudsen på vegne av Arbei­
derpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 4­7, fra Grete Knudsen på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslagene nr. 8­11, fra Inge Lønning på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 12­16, fra Ursula Evje på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 17, fra Inge Lønning på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 18­20, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 21, fra Petter Løvik på vegne av Høyre
Det blir anledning til korte stemmeforklaringer.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Vi vil be Arbeiderpartiet
om å omgjøre forslag nr. 6, som handler om å øke antal­
let voksne medarbeidere på ungdomstrinnet, som forsøk,
til et oversendelsesforslag, da det er sammenfallende
med det som står i meldingen.
Inge Lønning (H): Jeg gjør oppmerksom på at Høyre
støtter mindretallsforslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti, og jeg anbefaler Høyres represen­
tanter å stemme for dette forslaget.
Grete Knudsen (A): Når det gjelder forslag nr. 6, fra
Arbeiderpartiet, som regjeringspartiene spør om vi vil
omgjøre til et oversendelsesforslag, vil vi på bakgrunn av
hva statsråden har presisert, selv om de to forslagene
ikke er identiske, likevel etterkomme forslaget fra regje­
ringspartiene.
Presidenten: Presidenten tar da først opp forslag nr. 6,
som er omgjort til oversendelsesforslag. Forslaget lyder i
endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for
prøveprosjekter med å øke antall voksne medarbeidere
på ungdomstrinnet.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes til Regje­
ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Når det så gjelder rekkefølgen på voteringene, foreslår
presidenten at det først voteres over forslagene fra Sosia­
listisk Venstreparti, så over forslagene fra Høyre, deretter
over forslagene fra Fremskrittspartiet, videre over forsla­
gene fra Fremskrittspartiet og Høyre, så over forslagene
fra Arbeiderpartiet, videre over forslagene fra Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti og til sist over innstil­
lingen. -- Det ser ut til å være enighet om den rekkefølgen.
Forslagene nr. 18­20, fra Sosialistisk Venstreparti, tas
opp til votering. Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
å avvikle ordningen med bruk av karakterer som
vurderingsform på grunnskolens ungdomstrinn.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for år 2000 fremme forslag om minste time­
ressurs til hver klasse i grunnskolen. Ressursen skal
beregnes som en basisressurs til hver klasse som er lik
klassens ordinære undervisningstimetall fastsatt i
læreplanen og i rundskriv fra departementet, og en
tilleggsressurs beregnet på grunnlag av antall elever i
klassen. Bestemmelsen om minste timetall inntas i
opplæringsloven.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring i opplæringsloven slik at det ikke skal være
anledning til å kreve egenbetaling for utstyr og aktivi­
teter som er nødvendige for å realisere læreplanene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5
stemmer ikke bifalt.
Kap. 1800 Olje­ og energidepartementet
(jf. kap. 4800)
21 Spesielle driftsutgifter,
kan overføres,
f o r h ø y e s med kr 15 000 000

Em. 14 juni -- Voteringer 1999
3872
Presidenten: Forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til vo­
tering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for
Stortinget om omorganisering av grunnskolens
ungdomstrinn, med sikte på å gi elevene gradvis større
valgfrihet og større mulighet til faglig fordypning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 30 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.48.53)
Presidenten: Forslag nr. 21, fra Høyre, tas opp til vo­
tering. Forslaget lyder:
«Stortinget bed Regjeringa sjå til at det framleis
vert vurdering med karakterar på ungdomstrinnet og at
det difor ikkje vert sett i gang forsøk med vurdering
utan bruk av karakterar.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 78 mot 32 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.49.16)
Presidenten: Forslagene nr. 12­16, fra Fremskritts­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en
skole­ og bedriftsbasert evaluering. Evalueringen skal
ivareta den enkelte skole og lærebedrifts kvalitetssikring
når det gjelder å utdanne fullverdige utøvere av yrker.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
opprettelse av et uavhengig klageorgan for undervis­
ningssektoren med tilhørende mandat, organisering og
styringsfunksjon.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag ba­
sert på selvstyrte offentlige skoler hvor styret, med bru­
kere i flertall, har et selvstendig evalueringsansvar.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
elektroniske systemløsninger som kan ivareta en
effektiv rapportering av standardiserte data. Det utar­
beides kravspesifikasjon med tanke på program og
overføringsenheter.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av
styreform og ansvarsområde for Utviklingssekretaria­
tet basert på blant annet erfaringene fra Nasjonalt lære­
middelsenter etter omorganiseringen av dette.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 92 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.49.39)
Presidenten: Forslagene nr. 8­11, fra Fremskrittspar­
tiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg til å
foreta en bred vurdering av opplæring for barn, unge
og voksne med spesielle behov, på bakgrunn av utvik­
lingen etter at spesialskoleloven i 1975 ble integrert i
grunnskoleloven.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
egen sak for Stortinget om opprettelse av et uavhengig
skoletilsyn med forslag til organisering og mandat.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp forslaget om
obligatoriske diagnostiske prøver i grunnskolen med
fastsettelse av faglige «minstestandarder» i lesning,
skrivning og regning på alle klassetrinn. Hvis en elev
ikke når den fastsatte standard, skal foreldrene varsles
og eleven gis tilbud om ekstraundervisning.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et system med
standardiserte prøver i fagene norsk, matematikk, na­
turfag og engelsk på grunnskolens mellomtrinn og
ungdomstrinn. Det trekkes ut et begrenset utvalg av
skoler/klasser hvert år.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 78
mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.50.00)
Presidenten: Forslagene nr. 4, 5 og 7, fra Arbeiderpar­
tiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere forsø­
kene med karakterfrihet på grunnskolens ungdoms­
trinn.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og fremme
sak om bruken av egenbetaling i skolen.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en utlånsord­
ning av skolebøker i den videregående skolen og sette
i gang en opptrappingsplan for gratis utlån av skolebø­
ker i videregående skole.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 64 mot 45
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.50.27)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt
fagråd for inneklima og læringsmiljø som kan bistå
departementet i veiledning av kommuner og bruker­
grupper av skoler og barnehager.»
Høyre har varslet at de støtter forslaget.

Em. 14 juni -- Referat
1999 3873
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes med 63 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.50.52)
Presidenten: Forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderparti­
et og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alle eksiste­
rende ordninger for elevmedvirkning og fremme lov­
forslag med sikte på å styrke elevmedvirkningen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt over
kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg slik
at de oppfyller kravene i forskriften om miljøretta hel­
severn i barnehager og skoler som ble iverksatt 1. ja­
nuar 1996. Oversikten må inneholde en plan for hvor­
ledes en skal oppfylle kravene og hvilken statlig finan­
sieringsmedvirkning som er aktuell.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.51.12)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en landsomfat­
tende plan for investering/behov for IKT­utstyr og etter­
utdanning av lærere i grunnskolen og videregående sko­
le. Planen bør ha en tidshorisont på inntil 4 år. Som del
av planen bør det legges til rette for ulike pilotprosjekter,
gjerne i samarbeid med det lokale næringsliv. Oppstart
av planen bør senest være skoleåret 2000­01. Planen må
minst inneholde:
-- Etterutdanning/kompetanseheving av læreren innenfor
generell datakompetanse og pedagogisk kompetanse
med bruk av IKT i undervisningen
-- Oversikt over behov for investeringer i maskiner og
programvare for å gi skolene et tilbud med til­
fredsstillende tetthet av utstyr.
II.
St.meld. nr. 28 (1998­99) om rikare mål. Om ein­
skapsskolen, det likeverdige opplæringstilbodet og ein
nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sak nr. 6.
S a k n r . 7
Referat
1. (240) Årsmelding fra styret for Pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter for budsjettåret 1998. (Doku­
ment nr. 9 (1998­99))
2. (241) Forbrukerpolitikk og organisering av forbruker­
apparatet (St.meld. nr. 40 (1998­99))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
3. (242) Visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret
(St.prp. nr. 89 (1998­99))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
4. (243) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen og Ågot Valle om opprettelse av tilbud om
mediebistand for ofre og pårørende i alvorlige krimi­
nalsaker (Dokument nr. 8:63 (1998­99))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
5. (244) Forskning ved et tidsskille (St.meld. nr. 39
(1998­99))
6. (245) Forslag fra stortingsrepresentantene Thorbjørn
Jagland og Grete Knudsen om at det ikke gis tilskudd
til private skoler hvis den lokale offentlige skolen må
legges ned eller forringes (Dokument nr. 8:65 (1998­
99))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­
ningskomiteen.
7. (246) Riksrevisjonens undersøkelse om trygdeetatens
oppfølging av sykemeldte (Dokument nr. 3:9 (1998­
99))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
8. (247) Elektronisk handel og forretningsdrift (St.meld.
nr. 41 (1998­99))
9. (248) Status og framdrift for etablering av et IT­ og
kunnskapssenter på Fornebu (St.meld. nr. 42 (1998­
99))
Enst.: Nr. 8 og 9 sendes næringskomiteen.
10 (249) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik og John I. Alvheim om en gjennomgang av er­
faringene med HVPU­reformen og en vurdering av
behovet for tiltak for enkelte grupper av klienter
(Dokument nr. 8:62 (1998­99))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 20.55.
Trykt 23/6 1999