4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3633
Møte fredag den 4. juni kl. 10
President: G u n n a r B r e i m o
D a g s o r d e n (nr. 101):
1. Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjø­
relse
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 28. mai 1999)
2. Referat
Presidenten: Representanten Odd Eriksen, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra representanten Hans J. Røsjorde foreligger søknad
om permisjon i tiden fra og med 9. juni til og med 11.
juni for å delta på et møte i regi av NATO­parlamentari­
kerforsamlingen i Kiev.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Terje Søviknes, innkalles for å
møte i permisjonstiden
3. Terje Søviknes innvelges i Lagtinget for den tiden han
møter for representanten Hans J. Røsjorde.
Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil
framsette et privat forslag.
John I. Alvheim (Frp): På vegne av stortingsrepre­
sentant Harald T. Nesvik og meg selv tillater jeg meg å
sette fram forslag om en gjennomgang av erfaringene
med HVPU­reformen og en vurdering av behovet for til­
tak for enkelte grupper av klienter.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjø­
relse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 28. mai
1999)
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og ad­
ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg­
te 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jon Olav Alstad (A): Den mediepolitiske redegjørel­
sen fra statsråden er en prøveordning for å erstatte de år­
lige meldingene om kringkasting og dagspresse, som all­
tid har hatt en tendens til å være forsinket og dermed har
inneholdt en del opplysninger om utviklingen som var
for gamle. For å lykkes kreves en evne til å trekke linje­
ne framover, men til det var nok redegjørelsen denne
gangen for mye en oppsummering og for lite en presenta­
sjon av Regjeringens strategi. Men det var verdens første
medieredegjørelse i Stortinget, så fra Arbeiderpartiets
side vil vi gi forsøket nok en sjanse før vi eventuelt går
tilbake til et annet opplegg.
At de mediepolitiske mål står fast, selv om vi må være
innstilt på løpende å forandre virkemidlene når utviklin­
gen går fort, er en erkjennelse jeg er glad for at også sen­
trumspartiene har kommet til. Vi er avhengige av at
statsråden følger utviklingen nøye og engasjerer seg i
dette området også. Likevel er det grunn til å spørre hvor
mye disse ordene fra statsråden er verdt når vi ser at mål­
settingene stadig motarbeides gjennom bl.a. kutt i presse­
støtten.
Det har de siste årene vært vanskelig å få øye på hva
statsråden vil med mediepolitikken, utover å bruke den
som salderingspost. Stortinget har i løpet av de to siste
årene tatt initiativet til de fleste av de sakene som Regje­
ringen har lagt fram, og jeg synes fortsatt det går litt sent.
Vi har en intensjon om å ligge i fremste rekke i utvik­
lingen, noe som ikke er enkelt når ting tar tid. Digitalise­
ringen vil medføre store endringer, selv om det vil skje
gradvis. Da må vi la våre allmennkringkastere få tid til å
utvikle et kvalitetsnivå og en seerlojalitet som styrker de­
res evne til å møte en sterkere konkurranse. Det er den
mest effektive måten å nå de politiske målsettingene på.
Vi ser at dette også skaper ny aktivitet her hjemme, ikke
minst næringspolitisk. Det blir et interessant marked på
innholdssiden, der vi har muligheten til å være med. Og
vi ser allerede at vi styrker vår posisjon internasjonalt på
det området. Det er også den sikreste måten å sørge for
et medieinnhold på med utgangspunkt i den norske, ikke
den angloamerikanske, virkeligheten, med ivaretagelse
av norsk språk, kultur og verdier som viktige premisser.
For NRKs del kan det nå se ut som om vi får en del av
de avklaringer vi har bedt om. For å gi utviklingsmulig­
heter tror jeg det er rett å følge den modellen som bl.a.
BBC har lyktes godt med. Da har vi mulighet til i større
grad å gjøre NRK gjeldende i en sterkere konkurranse,
og det er påtrengende å avklare rollefordelingene i det
statlige medieselskapet. Vi må som eiere av NRK ha et
avklart forhold til det å være eiere, samtidig som vi må
klare å gi NRK utviklingsmuligheter på lik linje med de
øvrige kringkasterne. Dette kommer vi nok sterkere til­
bake til i forbindelse med de to sakene som nå ligger til
behandling i komiteen.
Nå varslet statsråden at hun omsider vil innlede drøf­
tinger med TV 2 om videre konsesjon, og jeg regner med
at det vil bli gjort en evaluering av den og ivaretagelsen
av denne, og at det samme vil gjelde P4. Jeg regner også
med at Stortinget gis mulighet til å drøfte forhold knyttet
til konsesjonen, i god til før en fornyelse er aktuell, for

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3634
det er flere interessante problemstillinger som det vil
være nødvendig å ta stilling til. Vi bruker som kjent kon­
sesjoner også som et politisk styringsmiddel. Men før vi
kommer så langt, vil jeg gi statsråden muligheten til å
komme lenger i evalueringen av dagens konsesjoner. Et
av de momentene som må diskuteres, er forholdet til
sammensmeltningen mellom medier, og hvordan vi øn­
sker å ivareta allmennkringkasterne i den sammenheng.
Jeg synes for øvrig det er litt merkelig at statsråden sen­
der sterkere signaler om hva hun akter å gjøre, på en stør­
re mediekonferanse enn det hun gjør her i Stortinget.
Nærkringkastingens situasjon har de siste årene gjen­
nomgått store forandringer. Nærradioene har fortsatt en
del uavklarte spørsmål, bl.a. forholdet til bingo, som er
viktig for deres utviklingsmuligheter.
Spesielt for lokal­TV har det skjedd en enorm utvik­
ling de senere årene. Vi har fått på plass et regime som
gir lokal­TV mulighet til utvikling, selv om jeg har inn­
trykk av at man fortsatt gaper litt for høyt. Det gir i hvert
fall de økonomiske resultatene inntrykk av. Nå er det for­
holdsvis kort tid siden de kom i gang, og jeg forventer at
det skjer endringer i den situasjonen i løpet av de nær­
meste årene. Her er også forholdet til TvNorge viktig.
Derfor er det vesentlig at eierne av TvNorge fortsatt ser
koblingen som er gjort mellom TvNorges rammebetin­
gelser og deres tilknytning til lokal­TV.
Pressepolitikken har de siste årene tatt overraskende
vendinger. Derfor er jeg nå fornøyd med at vi er i gang med
et nytt dagspresseutvalg. Men når kua dør mens graset gror,
er det behov for å gjøre endringer. Derfor hadde det også
vært på sin plass å øke pressestøtten for å stabilisere situa­
sjonen for mange aviser inntil utvalgets konklusjoner fore­
ligger, og vi kan vedta en revidert pressepolitikk. Slike sig­
naler har ikke statsråden gitt, og det skuffer meg.
Spesielt pressestøtteavisene har de to siste årene klart
å tilpasse sine kostnader til utviklingen, så det er ikke rik­
tig når det hevdes at de har fått økte utgifter og dermed
en vanskeligere økonomisk situasjon, slik statsråden var
inne på i redegjørelsen. Den vanskelige økonomiske situ­
asjonen skyldes i hovedsak den politikken som statsrå­
den har ført de siste årene. Tallene som ble brukt i rede­
gjørelsen, gir et helt feil bilde av avisenes økonomi. Når
det selges eiendommer på grunn av Regjeringens poli­
tikk, er det feil å gi inntrykk av at det er driftsinntekter.
Om det er statsråden som forsøker å lure seg selv, eller å
bortforklare virkningene av egen politikk, skal ikke jeg
spekulere i. Det er mulig hun tror på det selv. Men situa­
sjonen i åtte av de mest utsatte avisene er at driftsunder­
skuddet etter pressestøtte, korrigert for slike ekstraordi­
nære inntekter, blir over 23 mill. kr forverret fra 1997 til
1998 -- for åtte av de 123. Dersom statsråden har behov
for en oppdatering av tallene sine, skal jeg være behjel­
pelig med det. Ved neste redegjørelse kan det være en idé
å ta med tall som viser hvordan situasjonen egentlig er i
avisene, og ikke teoretiske beregninger som gir et ufull­
stendig bilde av situasjonen, og som er fullstendig uegnet
for debatt i denne salen.
Eierskapsloven er nå trådt i kraft. I den sammenheng
er det også nødvendig å minne om at tilsynsorganet i ho­
vedsak må konsentrere seg om å følge lovens intensjoner
og ha eierstrukturene i fokus, spesielt på nasjonalt nivå.
Det er veldig enkelt å gå i den fellen at man i for stor
grad fokuserer på små, lokale endringer, og dermed mis­
ter helhetsbildet av utviklingen. Det var aldri Stortingets
intensjon å bidra til å stoppe oppkjøp som igjen ville
medføre nedleggelse av aviser, noe som også er klart ut­
trykt i lovens forarbeider. Derfor er det nødvendig å ha et
avklart forhold til hva nasjonale og regionale nivåer er i
denne sammenheng, også for å unngå at loven legger
unødige begrensninger på endringer som løpende skjer i
bransjen. Her må loven fungere etter intensjonene, der
det nasjonale nivået må få være i hovedfokuset.
Vi har ganske liberale regler for eierskap i dette lan­
det. Det har vi fått bl.a. fordi vi ser at det blir vanskelig å
regulere dette i fremtiden, og det er ikke noe spesielt øn­
ske å hindre norsk eierskap i mediene -- tvert imot. Nå er
situasjonen i Norge tross alt mye bedre enn i de fleste an­
dre land vi bruker å sammenligne oss med. Men selv om
den er det, har vi gjennom å vedta å lovfeste prinsippene
i Redaktørplakaten tatt høyde for at dette kan endre seg.
Det går statsråden nå imot fordi Justisdepartementet har
antatt at det trolig er i strid med ytringsfriheten og vil
hindre eierne i fritt å ytre seg gjennom sine egne medier.
Jeg trodde nettopp det var hensikten med forslaget, å hin­
dre misbruk av makt som igjen begrenser andres ytrings­
frihet.
Nå er det ulike oppfatninger, også i juridiske miljøer,
om forholdet til Grunnloven. Etter min vurdering kan en
lovfesting også bidra til å styrke vernet om ytringsfrihe­
ten og om den frie meningsdannelsen. Pressen og de tra­
disjonelle mediene har her ikke vært et problem, tvert
imot har vi sett at profesjonaliseringen av eierne kan fun­
gere positivt for den redaksjonelle friheten. Men det skjer
også en utvikling av nye medier som har eiere som ikke
har det samme utgangspunktet og det samme grunnlaget.
Derfor er ikke Arbeiderpartiet i dag innstilt på å endre
det vedtaket som er gjort, og jeg forventer at det kommer
til Stortinget en melding i tråd med tidligere vedtak.
Vi vil ganske snart få Ytringsfrihetskommisjonens ut­
redning på bordet, og den vil gi oss et bredere grunnlag å
drøfte dette nærmere på. Og behovet for å opplyse om
eierskapet blir desto mer påtrengende for å gi mediebruk­
erne mulighet for selvstendig å vurdere eiernes påvirk­
ning dersom statsrådens nye holdning vinner fram.
Statsråden inviterte oss med på en konsesjonsutlys­
ning på langbølgebåndet. Jeg synes det er å trekke inn­
holdet i en mediepolitisk redegjørelse for langt. Situasjo­
nen er ikke så enkel som bare å lyse ut en ledig frekvens.
Der ligger uavklarte spørsmål av både politisk og teknisk
art som bør behandles grundigere. Jeg har registrert Post­
og teletilsynets holdning, men Norkring har ikke uttalt
seg om de tekniske spørsmålene. Forholdet til eksisteren­
de konsesjoner på FM­nettet må avklares, og det må leg­
ges inn forutsetninger om tidsbegrensninger i tråd med
det som er Teletilsynets syn. Også forholdet til andre
land må avklares. Derfor vil jeg be om at statsråden fore­
tar en grundigere utredning før Stortinget tar endelig stil­
ling til dette.

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3635
Filmpolitikken ble ikke nevnt av statsråden. Jeg tror
det er riktig også å se på den i en mediepolitisk debatt.
Innhold blir som kjent stadig viktigere når alle kanaler
skal fylles med annet enn repriser og gammelt stoff. Vi
har de siste årene hatt en positiv utvikling, der norsk film
etter hvert har opparbeidet seg en posisjon internasjonalt,
der vi teller med. Med det som utgangspunkt er det be­
hov for en gjennomgang for å se om vi kan bidra til å
styrke denne utviklingen ytterligere. Jeg er kjent med at
det er laget en konsulentrapport som i liten grad synes å
være et verktøy for å hjelpe oss med dette. Derfor er jeg
bekymret dersom den skal følges opp i små bruddstyk­
ker. Det brukes etter hvert så store ressurser på norsk
film at Arbeiderpartiet mener det er viktig å få en grundi­
gere behandling av dette feltet.
Til slutt vil jeg understreke at det er viktig å holde fast
på de politiske målsettingene, slik statsråden fremholdt i
sin redegjørelse. Men jeg kunne ha tenkt meg en statsråd
som også evnet å nå målene gjennom politisk handling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (Frp): Representanten Jon Olav
Alstad snakket varmt om pressestøtten. De aviser som
mottok pressestøtte i 1998, hadde et underskudd på ca.
155 mill. kr. Synes representanten Alstad det er riktig at
de fem største mottakerne forsyner seg med ca. halvpar­
ten av den totale pressestøtten framfor de små distrikts­
avisene som har mindre muligheter til å få store reklame­
og annonseinntekter, og som i tillegg har vanskeligere
for å være med på den raske utviklingen som skjer i lan­
det?
I tillegg har vi også en flyttestrøm som gagner de store
sentrumsavisene.
Jon Olav Alstad (A): Hvis det er slik at Fremskritts­
partiet nå er villig til å være med og diskutere pressestøt­
ten og innretningen på den, regner jeg med at vi skal kla­
re å finne hverandre når vi skal følge opp den utrednin­
gen som er på gang også. I så fall ville det være en helt
ny holdning fra Fremskrittspartiets side.
Grunnlaget for pressestøtten er nettopp å prøve å sikre
først og fremst et lokalt mangfold, men også et geogra­
fisk mangfold. På den måten er pressestøttenivået og inn­
retningen på det i dag tilpasset slik at det blir størst mulig
mangfold blant avisene.
Det som er situasjonen i dag, er bl.a. at Fremskritts­
partiet har vært med på å utforme pressepolitikken de se­
nere årene med ganske dramatiske kutt i pressestøtten.
En følge av det er at det nettopp er de små lokalavisene
som sliter tungt for de små summene som for dem utgjør
veldig mye.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Alstad startet
sitt innlegg med å ta opp de mediepolitiske målsetting­
ene. Så vidt jeg registrerte, er ikke Alstad og kulturminis­
teren så veldig uenige om de kulturpolitiske målsetting­
ene og heller ikke om de mediepolitiske målsettingene,
heller ikke Alstad og undertegnede.
Jeg er glad for Alstads sterke engasjement nettopp for
å styrke mangfoldet innenfor mediene. Jeg tror egentlig
ikke at den store uenigheten hersker i det hele tatt i Stor­
tinget. -- Alstad er en av Stortingets mest engasjerte me­
diepolitikere.
Nå er pressestøtten og kuttet i pressestøtten blitt et
gjennomgangstema i mye av Alstads engasjement, og
flere av oss beklager vel at vi har måttet gå til en beskjæ­
ring av produksjonsstøtten til avisene. Imidlertid har jeg
også registrert at representanten Alstad nå ønsker å fylle
opp igjen det kuttet som ble foretatt sist. I den forbindel­
se har jeg lyst til å stille ham et spørsmål ut fra en artik­
kel i Dagens Næringsliv i dag som viser at Trygve Heg­
nar tar ut 5 mill. kr av Finansavisen for å komme i be­
traktning når det gjelder produksjonsstøtte. Ser Alstad
med bekymring på nettopp en slik ordning? Han var inn­
om innretningen i sin forrige svarreplikk til Bredvold, og
sa seg fornøyd med den. Med tanke på dette oppslaget
må jeg spørre: Hvordan kan han forsvare den innretnin­
gen og den modellen som pressestøtten i dag er sydd
sammen etter?
Jon Olav Alstad (A): Målene er vi enige om. Det har
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene vært i alle de årene
jeg i hvert fall har jobbet med mediepolitikk. Vi har vært
litt uenige om virkemidlene for å nå de målene, selv om
jeg registrerer at sentrumspartiene på de fleste områdene
har kommet etter, etter at de havnet i regjeringskontorene.
Jeg synes også det er litt merkelig at representanten
beklager pressestøttekuttene, for det framstår faktisk et­
ter hvert som om disse er et resultat av en villet politikk.
Når man så begynner å trekke fram de 5 millionene til
Finansavisen, kan jeg forsikre representanten fra Kriste­
lig Folkeparti om at vi har laget et regelverk som skulle
ta høyde for at Finansavisen ikke skulle få pressestøtte
med den triksingen de driver på med. Situasjonen var ak­
kurat den samme i fjor. Jeg håpet at Statens mediefor­
valtning tok den fighten i fjor. Det gjorde man ikke, man
lot den juridiske tvilen som var, komme Finansavisen til
gode slik at de fikk pengene, med det resultatet at situa­
sjonen ble enda mer forverret for de øvrige avisene i for­
hold til det pressestøttekuttet som var gjennomført. Jeg
forventer at man i år tar den avklaringen i forhold til Fi­
nansavisen, og at Statens medieforvaltning står fast på
det som er regelverket, nemlig at den slags triksing som
Finansavisen driver med, ikke er akseptabel for å oppnå
pressestøtte.
Trond Helleland (H): Representanten Alstad kritise­
rer kulturministeren fordi den mediepolitiske redegjørel­
sen inneholdt få nyheter, og han sier også at de årsmeld­
ingene vi har hatt oppe til behandling før, kom altfor
seint i forhold til de aktuelle saker. Jeg vil legge til at re­
degjørelsen nå kanskje kom litt for tidlig fordi det kom­
mer så mange utredninger i løpet av juni måned som vil
legge viktige premisser for mediepolitikken framover,
utredning fra Konvergensutvalget -- om digital TV -- og
muligens utredning fra Ytringsfrihetskommisjonen.

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3636
Når Alstad kritiserer at det er lite nytt, er det litt spesi­
elt at han synes at de nyhetene som ligger i redegjørelsen,
på en måte foregriper begivenhetenes gang, bl.a. en liten
sak om lang­ og mellombølgekonsesjoner, og at kultur­
ministeren nå sier klart fra om at hun ikke ønsker en lov­
festing av redaksjonell uavhengighet. Så på en måte kan
en spørre hva det er Alstad egentlig ønsker at denne rede­
gjørelsen skulle inneholde. Jeg trodde debatten skulle
dreie seg om den medieutviklingen vi ser framover, men
igjen ender Alstad opp med å levere et varmt forsvar for
den mest gammeldagse av alle mediepolitiske ordninger,
nemlig pressestøtten. Da er vi tilbake i den litt tilbake­
skuende mediedebatten.
Når Alstad i tillegg er opptatt av at vi skal begynne å
diskutere konsesjon for allmennkringkastere, er det med
utgangspunkt i at Stortinget nærmest skal inn og drive
politisk styring av dette. Han sa det rett ut, at konsesjon
skal brukes som et politisk styringsmiddel, og da vil jeg
spørre: Tenker Alstad i den sammenheng på detaljregule­
ring av sendetidsskjemaet for minoritetssendinger o.l.,
som mange i Stortinget er opptatt av, eller er det andre
ting han tenker på?
Jon Olav Alstad (A): Jeg skjønner etter hvert hvorfor
Høyre leverer et så sterkt forsvar for statsråden. De har
nå fått et gjennomslag for sin mediepolitikk som de aldri
før har evnet å få de siste 10­15 årene.
Representanten Helleland var inne på at vi går imot de
få nyhetene som tross alt lå i redegjørelsen, men jeg sy­
nes ikke det er noen nyhet å gå tilbake til det som var sta­
tus quo.
Vi behandlet en eierskapsmelding for få år siden, og
da laget vi et regime for eierskap i media. Lovfestingen
av den redaksjonelle uavhengigheten og opplysnings­
plikten var to meget sentrale elementer i den strategien
som den gangen ble uttenkt. Når man fortsatt har en in­
tensjon om politisk styring i media, blir det litt merkelig
å gå imot nettopp de to elementene.
Pressestøtten er slett ikke gammeldags, slik som re­
presentanten forsøkte å gi inntrykk av. Tvert imot er det
et av de mest treffsikre virkemidlene vi har for å kunne
bevare mangfoldet og derigjennom også oppnå presse­
politiske målsettinger. Vi har foretatt mange utredninger
om det opp gjennom tidene, senest for et par år siden,
som konkluderer med akkurat det samme.
Representanten er så inne på spørsmålet om konsesjon
som politisk styringsmiddel. Det har alltid vært hoved­
forskjellen mellom de borgerlige partiene på høyresiden
og sentrum og Arbeiderpartiet at vi har ønsket å bruke
konsesjonene som et styringsverktøy, bl.a. som et hoved­
redskap for å sikre at de kommersielle kanalene også
bygger på prinsippene bak en allmennkringkasting. Slik
har det vært, og slik håper Arbeiderpartiet at det blir også
i tiden framover.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet er av
den oppfatning at det har skjedd en positiv utvikling på
medieområdet i de senere årene. Nye aktører har bidratt
til å skape et mangfold som sikrer både valgfrihet for be­
folkningen og meningsforskjell mellom mediebedriftene.
Mediene er viktige. Mediene er den viktigste kommuni­
kasjonskanalen for informasjon i vårt samfunn. Den er
også en av de viktigste hjørnesteinene i samfunnet vårt.
Samfunnet og mediebedriftene lever i et gjensidig avhen­
gighetsforhold. Samfunnet er avhengig av at mediene
kommuniserer videre det som skjer i samfunnet, og me­
diene er avhengige av de aktørene i samfunnet som bi­
drar til å skape de nyhetene som mediene er avhengige
av.
Av denne grunn er det viktig å sikre at det er en klar
uavhengighet mellom mediene og de som legger ramme­
betingelsene for medienes virksomhet. Utviklingen innen
medieområdet har i de senere årene bidratt til at myndig­
hetenes tilknytning til mediene har blitt mindre enn det
den var da det kun var én allmennkringkaster. Etter
Fremskrittspartiets oppfatning er det myndighetenes vik­
tigste oppgave i årene fremover å utvikle dette slik at me­
diene får en større frihet, og at myndighetenes bånd til en
av de største medieaktørene bygges ned, slik at det ikke
kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til de enkelte
medier.
For Fremskrittspartiet er en fri og uavhengig presse en
forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er
ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra sta­
ten. Etter hvert som avisene blir mer og mer avhengig av
statsstøtte, vil uavhengig journalistikk kunne vike plas­
sen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. I en
slik sammenheng vil mediebedriftene forsøke å blidgjøre
de politikere som ønsker å sikre en fortsatt pressestøtte.
Slike hensyn kan også påvirke journalistikken. På grunn
av de statlige subsidier til pressen er det en stor fare for at
dens kritiske holdning til statsstyret blir dempet. Dette
kan sette demokratiet i fare og kan føre til at mediene blir
for lite objektive i sine politiske vurderinger. Frem­
skrittspartiet ønsker derfor at pressestøttens produksjons­
tilskudd avvikles i sin helhet, slik at vi ikke får en uhel­
dig binding mellom presse og myndigheter.
Fremskrittspartiet ønsker derimot fortsatt å yte til­
skudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til
ymse publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i
Finnmark. Det er også svært interessant å se til hvilke
aviser og i hvilket omfang produksjonstilskuddet, den så­
kalte pressestøtten, fordeles. Seks store aviser forsyner
seg med ca. halvparten av denne støtten, og dette kan
man vel si er dypt urettferdig overfor dem som ikke får.
Det er verdifullt for samfunnet at det eksisterer et møn­
ster med frie og uavhengige lokale, regionale og riksdek­
kende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig
grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pres­
sen får sine inntekter fra avislesernes kjøp og annonse­
salg.
Fjerning av produksjonstilskuddet vil antakeligvis
føre til at noen aviser må slutte, men dette vil på den an­
nen side kunne tvinge fram en nytenkning som gjør at
flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser
og publikasjoner må gå inn, kan for øvrig også åpne for

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3637
nye som vil etablere seg. Fremskrittspartiet deler derfor
ikke Regjeringens oppfatning av at pressestøtten er svært
viktig for avisenes konkurransevilkår. Mitt spørsmål til
representanten Alstad var hva Arbeiderpartiet ville gjøre,
ikke hva representanten ønsker at Fremskrittspartiet skal
gjøre. Det er helt klart at Fremskrittspartiet vil fjerne
denne støtten, så jeg må nok skuffe dem som ønsker
Fremskrittspartiets støtte til denne ordningen.
Avisene har i dag momsfritak. Dette er en fordel som
bidrar til å styrke avisenes økonomi i forhold til f. eks.
ukeblader som ikke har et slikt fritak. Her kan det være
aktuelt å sammenligne f. eks. avisen VG og enkelte uke­
blader, som Se og Hør, for å se hva som egentlig er den
store forskjellen.
I Norge har vi lang erfaring fra den tiden da vi hadde
få allmennkringkastere, med at det kan stilles spørsmål
ved medienes uavhengighet i forhold til offentlige myn­
digheter. Blant annet av den grunn må alt offentlig eier­
skap i medievirksomheter avskaffes snarest. Derfor bør
nok NRK snarest privatiseres.
NRK­lisensen bidrar også til å skape ubalanse i me­
diemarkedet. Det må være på sin plass å stille spørsmål
ved om det er riktig at en medieaktør skal være sikret å få
sine inntekter inndekket som en skatt på det å være eier
av et fjernsynsapparat og ikke bruken av dette. Det er en
svært stor misnøye blant folk med denne ordningen, og
Fremskrittspartiets oppfatning er at det framover vil være
en stor ulempe for NRK at denne ordningen oppretthol­
des. Den offentlige finansieringen av NRK vil også bidra
til at en nødvendig effektiviseringsprosess av NRK ikke
blir igangsatt raskt nok og mest mulig effektivt. Det vil
føre til at prosessen blir enda mer smertefull den dagen
den tvungne lisensen faller bort.
Som tidligere nevnt, har mediebedrifter som TV 2 og
P4 tilført det norske samfunn mye i den forholdsvis kor­
te tiden de har eksistert. Fremskrittspartiet vil ta sterk av­
stand fra de trusler som er kommet fra enkelte deler av
det politiske hold, om at det ikke er sikkert at konsesjo­
nene vil bli fornyet dersom ikke bestemte krav oppfylles.
Fremskrittspartiet er ikke enig i kritikken som er kommet
fra Allmennkringkastingsrådet om programprofilen i TV
2. TV 2 har blitt en betydningsfull og viktig aktør i det
norske medielandskapet. TV 2 har lyktes godt i å tilby et
kvalitetsmessig godt fjernsynstilbud til det brede lag av
befolkningen og har blitt en reell konkurrent til NRK --
faktisk så stor at den har hatt større seertall enn NRK på
noen program. TV 2 har vært med på å bidra til å sikre
meningsmangfoldet i landet. Dette er viktig.
Dersom det er mulig, bør det offentlige bidra til at fle­
re tilbud kan etableres i eteren, slik at mangfoldet blir yt­
terligere styrket. I framtiden må det offentlige gi all­
mennkringkasterne stor frihet i hvordan de skal utvikle
sin virksomhet til beste for sitt publikum. Lovregulering
og gjennomregulerte konsesjonsvilkår er nødvendigvis
ikke veien å gå.
Den raske utviklingen innen IT­sektoren og den kom­
mende digitalisering vil medføre at det framtidige kring­
kastingstilbudet vil bli mangedoblet. Fremskrittspartiet
hilser en slik utvikling velkommen, fordi dette vil medføre
at landets innbyggere får et langt større tilbud å velge i. I
tillegg vil en slik utvikling medføre at det blir en større
konkurranse på dette markedet. Dette er positivt, og det vil
medføre at tilbudet blir sterkere kundefokusert, slik at det
blir stadig bedre. Dette sikrer meningsfrihet og valgfrihet.
Det er fortsatt store utfordringer innenfor mediesekto­
rene. Mange av disse har jeg vært inne på i dette innleg­
get. Det er viktig at offentlige myndigheter er med på å
sikre at vi har en fri og uavhengig presse, og at denne har
rammevilkår som gjør at den kan klare seg uten offentli­
ge subsidier. Frihet for mediebedriftene til selv å utforme
sin egen profil er et viktig stikkord i denne sammenheng.
Ellers ønsker Fremskrittspartiet å rose alle de lokalra­
dioer og lokalfjernsyn som med en veldig stor dugnads­
innsats klarer å underholde og opplyse svært mange av
den norske befolkning. Ofte er også en lokalradio den
eneste kontakten enkelte, spesielt eldre, har med samfun­
net. Her får folk lokale og internasjonale nyheter og un­
derholdning og kan ellers ringe inn og kanskje også bidra
med litt egeninnsats i radioens regi når det er aktiviteter
som de kan delta i.
Det er viktig at vi har denne type medier, som kan iva­
reta de små, men viktige hendelser som de store ikke har
mulighet til. På denne måten utfyller de hverandre.
Det er derfor svært synd at f. eks. lov om radiobingo
skal kunne frata enkelte lokalradioer denne inntektsmu­
ligheten. Det samme prinsippet vil gjelde når saken om
politisk reklame og livssynsreklame blir vedtatt, hvis
ikke disse to blir likestilt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Olav Alstad (A): Det er for så vidt interessant at
Fremskrittspartiet i forbindelse med TV 2s konsesjon
velger å sette markedet helt til side og bare tildeler kon­
sesjon sånn over bordet i innlegget her, mens man for
pressestøtten ikke legger de samme prinsippene til grunn.
Det er nettopp markedet som er mye av begrunnelsen for
pressestøtten også, der nr. 1­avisene alltid stikker av med
annonsene. Vi har forsøkt å kompensere nr. 2­avisene
med noe av det markedet ikke klarer, og dermed sikrer vi
mangfoldet. Men jeg ser ingen vits i å gå inn i noen poli­
tisk polemikk med Fremskrittspartiet om pressestøtten.
Det oppfatter jeg som bortkastet tid, selv om signalet om
momsfritaket kanskje ikke var så klart igjen. Det er jo en
form for pressestøtte det også.
Det som derimot overrasket og nærmest sjokkerte
meg, var Fremskrittspartiets påstand om at statlige subsi­
dier til pressen er å oppfatte som et demokratisk problem.
Mener representanten at pressen i dag lar seg styre av
pressestøtten? Er det det inntrykket man har? I så fall:
Hvilke aviser er det da som lar seg styre på den måten?
Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet ønsker
seg frihet og uavhengighet både for pressen og for dem
som ellers bidrar med nyheter. Vi mener at markedet skal
regulere dette. Markedet vil innrette seg etter hva seerne
ønsker å kjøpe og betale for for å få nyheter og ellers an­
nen underholdning.

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3638
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å subsidiere
enkelte framfor andre, er forskjellsbehandling, og at de
som vil få denne subsidieringen, kanskje vil ha et ekstra
godt øye til dem som gir denne form for støtte. På den
måten mener Fremskrittspartiet at en slik subsidiering i
form av pressestøtte vil påvirke noe av det som skrives.
Ola T. Lånke (KrF): Fremskrittspartiet er vanligvis
opptatt av markedets frihet, også i mediepolitikken, og
ikke minst, har jeg forstått, også når det gjelder mangfold
og mulighet til å ytre seg.
Kulturministeren var innom et punkt i sin redegjørelse
som handler om å utlyse en ledig frekvens på langbølge­
båndet. Det er få av oss som har hørt om det på lange ti­
der, for det er noe som kanskje oppleves å høre fortiden
til. Men faktum er at det har kommet ny interesse for dis­
se AM­frekvensene, ikke minst Amerika og også andre
land har rettet oppmerksomheten mot dem, og det er ut­
viklet en ny teknologi som vil kunne utnytte dette, og det
er interesse for å søke om konsesjon.
Jeg har bare lyst til å spørre representanten Bredvold
om han også er enig i at departementet og Regjeringen nå
lyser ut denne frekvensen, slik at de som er interessert,
kan søke om å få lov til å bruke den.
Per Roar Bredvold (Frp): Representanten hadde i
sin replikk en innledning som gikk på at Fremskrittspar­
tiet ønsker seg et forholdsvis fritt marked på dette områ­
det, og det er helt riktig.
Når det gjelder konsesjonen, har ikke Fremskrittspar­
tiet synspunkter mot at den utlyses. De som ønsker å sø­
ke, kan gjøre det. Det vil vi støtte.
Trond Helleland (H): Fremskrittspartiet og represen­
tanten Bredvold hadde en gjennomgang av mediepolitik­
ken der utgangspunktet var at markedet skulle styre.
Høyre er naturligvis langt på vei enig i det. Men spørs­
målet til Fremskrittspartiet blir: Hva legger Fremskritts­
partiet i allmennkringkasterbegrepet? Og ser Fremskritts­
partiet noe behov for at begrepet «allmennkringkasting»
er noe vi bør ta vare på og videreføre? Ligger det noen
form for føringer fra Fremskrittspartiets side på hva en
allmennkringkaster er og bør være? Eller er det helt opp
til den enkelte kringkaster å vurdere dette selv? Med an­
dre ord: Bør Stortinget ha noen mening om overordnede
mål for mediepolitikken når det gjelder kringkasting?
Så et spørsmål knyttet til Bredvolds innlegg vedrørende
NRK, der han åpner for å fjerne lisensen. Da blir spørs­
målet: Hvordan ønsker Fremskrittspartiet at NRK skal
være organisert i framtiden? Skal det være et NRK fort­
satt? Skal det være et privat­NRK? Skal NRK underleg­
ges konsesjonsbehandling, slik som de andre konkurrente­
ne om allmennkringkastingskonsesjoner er? Det hadde
vært interessant å få svar på en del av tankegangen rundt
dette og hvordan Fremskrittspartiet ser for seg NRKs rolle,
hvis den i det hele tatt skal ha noen, i årene framover.
Per Roar Bredvold (Frp): NRK har hatt en mono­
polsituasjon gjennom mange år. Heldigvis har det skjedd
store forandringer i den siste tiden. Dette har kanskje
også Fremskrittspartiet vært med og bidratt til. Jeg tror
det er stor glede ute blant det norske folk over at de har
mer enn én TV­kanal å se på og mer enn én radiokanal å
høre på. Jeg tror dette skaper en viss konkurranse om å
ha så gode programmer som mulig, slik at man også får
størst mulig lytterantall og størst mulig seerantall. En
slik konkurranse vil selvfølgelig igjen bidra til at pro­
gramkvaliteten blir bedret.
Når det gjelder NRK, kan vi gjerne ha NRK, men den
må konkurrere på like vilkår med alle andre som ønsker å
være med. Dermed er det markedet og etterspørselen i
markedet som vil bestemme utviklingen for NRK. Li­
sensen skal bort. NRK må omorganiseres og innrette seg
etter de forhold som andre må.
Når det gjelder allmennkringkastere, kan vi konkreti­
sere litt og gå på lokalradio, lokal­TV og slike ting:
Fremskrittspartiet vil selvfølgelig støtte utviklingen, og
vi har også vært en pådriver der. Vi mener at det skal
være et fritt marked, slik at de som ønsker det, skal få lov
til å bruke dette, og de som har noe å tilby, skal også få
lov til å tilby.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola T. Lånke (KrF): Kulturministeren har gitt en
god redegjørelse om viktige utfordringer i dagens medie­
samfunn. Mediebildet er i rask forvandling, ikke minst
på grunn av den teknologiske utvikling og de stormkast
som etter hvert rammer mange av de tradisjonelle medie­
formene, og den kjensgjerning at de kommersielle krefte­
ne fester et stadig sterkere grep om medieutviklingen.
Som politikere føler vi ofte at vi har vanskeligheter
med å henge med, fordi endringene kommer så raskt. Men
ikke desto mindre er det nødvendig å anstrenge seg for å
finne gode politiske styringsredskaper, noe Kristelig Fol­
keparti vil bidra til. Dette er i høyeste grad et område hvor
vi ikke har råd til å la tilfeldighetene råde. Vi ser derfor
fram til å få debattere Konvergensutvalgets innstilling når
den snart foreligger. Det samme gjelder stortingsmeldin­
gen om digitalisering av fjernsyn, som er rett rundt hjør­
net, og likeså Ytringsfrihetskommisjonens utredning.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at mediene ikke bare
skal speile samfunnet på godt og vondt, men også bidra
til åndelig og kulturell modning. Også slik sett spiller,
som statsråden understreket, mediene en viktig kulturpo­
litisk rolle, ikke minst ved å fremelske kvalitet og allsi­
dighet. Denne allsidigheten skal berikes av en rekke vik­
tige dimensjoner -- politiske, kulturelle, livssynsmessige,
aktualitetsmessige, geografiske osv. Det er mer nødven­
dig enn noen gang med en offensiv mediepolitikk for å
sikre mediene rammevilkår som kan bidra til å ivareta
dette mangfold og motvirke ensretting.
Kulturministeren pekte også på flere konkrete tiltak i
den forbindelse. Det er nødvendig i tiden som kommer,
å styrke allmennkringkastingen, både ved å sikre NRKs
muligheter til å konkurrere i et stadig mer internasjonalt
marked, og også ved å gi andre aktører romslige, men
retningsgivende konsesjonsvilkår.

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3639
Vi konstaterer med tilfredshet at TV 2s programprofil
har utviklet seg i en positiv retning, mot større bredde, og
det er også viktig å notere den konstruktive og nødvendi­
ge «vaktbikkjefunksjon» Allmennkringkastingsrådet sta­
dig spiller i denne sammenheng. Et viktig signal i kul­
turministerens redegjørelse som sikkert vil bli positivt
mottatt særlig blant de frittstående kringkastingsaktøre­
ne, er at NRK akter å selge seg helt ut av Norkring, slik
at Norkring kan få en mer uavhengig stilling.
Lokalkringkastingen bør også påkalle vår mediepoli­
tiske oppmerksomhet. Svært mange lokale aktører, både
når det gjelder radio og TV, sliter med økonomiske pro­
blemer. Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning vik­
tig at offentlige myndigheter som har gitt konsesjon til de
mange selskaper utover landet, også tar det ansvar dette
innebærer, og sørger for at det blir mulig å drive både lo­
kalradio og ­fjernsyn over hele landet. Både i forbindel­
se med overgangen til digital teknologi og ved fornyelse
av konsesjonsavtalene i forhold til de riksdekkende aktø­
rene er det nødvendig også å ha de lokale medienes situa­
sjon i mente. Det bør tenkes i retning av en gjennom­
gang også av lokalmedienes rammebetingelser i møte
med de forandringene som forestår.
Så vil jeg beklage den situasjon som har oppstått ved
at lokalfjernsynstilbudet i Oslo­området i den senere tid
er blitt klart svekket. Den uthalingsprosess som har fulgt
i kjølvannet av nedleggelsen av Nyhetskanalen, har ikke
bare bidratt til å svekke tilbudet, men også til å stenge
mulighetene for andre interesserte aktører i området som
kunne ønske å slippe til.
Positivt er det imidlertid at interessen for såkalt AM­
kringkasting holdes levende, og at Regjeringen tar skritt for
å lyse ut en ledig frekvens på det analoge langbølgebåndet.
Avisene representerer selve ryggraden i det norske
mediesamfunnet. Det utvalget som Kristelig Folkeparti
var med og foreslo opprettet for å foreta en gjennomgang
av avisenes rammevilkår, står foran en viktig jobb. Det
er grunn til å følge utvalgets arbeid med spenning, og det
er håp om at den diskusjonen som vil komme, kan bidra
til å befeste ikke bare det norske folks posisjon som ver­
dens mest avislesende folk, men også det kvalitative og
geografiske mangfold som preger det norske avisbildet.
I denne sammenheng er det ikke minst viktig også å se
avisenes rammevilkår i lys av det nye mediebildet. De
kutt i pressestøtten som har vært foretatt de siste to årene,
har skapt uro i mange aviser. Det er forståelig, og dette
nødvendiggjorde en helhetlig gjennomgang av ramme­
vilkårene. Og med den utvikling vi ser gjennom Inter­
nett­teknologien, med en gradvis utvisking av grensene
mellom de ulike mediene, er det ikke minst nødvendig å
ha et bredt -- jeg understreker et bredt -- perspektiv på den
forestående debatten. Det er mitt håp at utvalget, som
skal ledes av Hallvard Bakke, også ser dette. Jeg tror det
vil gagne situasjonen for det skrevne ord.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A): Representanten Lånke kon­
staterte at det var viktig med gode styringsredskaper og
gode virkemidler når man drev med mediepolitikk, og
det er jeg helt enig med ham i. Men av og til koster det
penger, og jeg må si at jeg ser ikke så mye fram til å dis­
kutere dette, men jeg ser mye heller fram til at man sik­
rer, gjennom pengebruk, mediene gode rammevilkår.
Derfor utfordrer jeg Lånke til å se nøye på det forslaget
til revidert budsjett som kommer fra Arbeiderpartiet,
hvor han får muligheten til å vise sin gode vilje ved å
støtte 25 mill. kr nettopp til gode virkemidler, nemlig
pressestøtte.
Jeg øyner en liten konflikt i Regjeringen, fordi det re­
presentanten Lånke sier, er at lokalkringkastingen sliter
økonomisk, og det er viktig å se på deres rammebetingel­
ser. Dette er et gammelt Kristelig Folkeparti­standpunkt,
som også Senterpartiet stod for da de var i opposisjon her
i Stortinget. Det var faktisk slik at man vurderte å legge
inn penger til direkte støtte til lokalkringkasterne. Men
så sier statsråden i sin redegjørelse:
«Det er ikke aktuelt for Regjeringen å utvide eller
innføre nye økonomiske virkemidler for lokalkring­
kasting utover de tilskudd som gis gjennom Audio­
visuelt Produksjonsfond.»
Da må jeg spørre Lånke: Er det slik at Regjeringen
som partiet hans er medlem av, vil gå inn for å gi penger,
direkte støtte til lokalkringkasting, eller er dette bare et
slag i luften, som man ikke har klart å få med seg Regje­
ringen på?
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Fossum tar opp
to ting. Det ene er Arbeiderpartiets forslag i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Nå er det ikke vår komite
som behandler det reviderte budsjettet, og det reviderte
budsjettet er heller ingen ny budsjettbehandling, så slik
sett har vel ikke vi så stor anledning til å gå inn og gjøre
noe på det nåværende tidspunkt. Jeg har registrert Arbei­
derpartiets utspill og notert det med interesse, men så
langt er det vel ikke kommet noe særlig fart i budsjettbe­
handlingen, slik at det er vanskelig å forskuttere noe med
tanke på det her.
Når det gjelder lokalkringkastingen, som Grethe G.
Fossum er opptatt av, noterer jeg med interesse at repre­
sentanten Fossum nevner dette med direkte økonomisk
støtte til lokalkringkasting. Jeg er kjent med at en del lo­
kalkringkastingsorganisasjoner har ønsket at man skal
utvide pressestøtten til også å omfatte en såkalt medie­
støtte. Jeg har uttalt meg litt skeptisk til det, for selv om
vi kunne ønske at man kunne bevilge direkte til disse or­
ganisasjonene, tror jeg det ikke minst av taktiske grun­
ner kan komme til å undergrave selve pressestøtteordnin­
gen. Derfor er jeg kritisk til det, og jeg har registrert at
kulturministeren sier at det ikke er aktuelt med nye øko­
nomiske virkemidler. Jeg er for så vidt enig i det. Og det
var ikke det jeg sa i mitt innlegg. Det jeg pekte på, var
mulighetene for å foreta en gjennomgang av de totale
rammevilkårene. De omfatter langt mer enn en direkte
støtte, og jeg tror at når vi gjennomgår avisenes ramme­
vilkår nå, er det også viktig at vi ser på lokalkringkastin­
gens situasjon i lys av den nye utviklingen innenfor me­
dia, ikke minst overgangen til digitalisering og mulighe­

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3640
tene for kanskje en integrasjon av de lokale mediene i
riksdekkende kanaler.
Trond Helleland (H): Jeg ble litt forvirret etter både
Lånkes første innlegg og hans replikksvar til represen­
tanten Fossum, for det Lånke sa i sitt innlegg, så vidt jeg
kan huske, var at nå var det nedsatt et pressestøtteutvalg,
vi hadde en framvekst av nye medier som Internett osv.
Jeg understreker at vi må se bredt på det arbeidet som
skal gjøres i dette utvalget, sa representanten Lånke. Be­
tyr det at representanten Lånke også ønsker å inkludere
Internett­aviser i pressestøtteordningen, også i lys av det
han sa om lokalmedia -- altså lokalradio, lokal­TV? Øn­
sker han å utvide ordningene? Kan vi få et klart svar på
det?
Så vet vi alle at representanten Lånke kanskje er en av
Stortingets varmeste og mest engasjerte forsvarere for
kulturlivet i Norge, ikke minst opera og andre musikk­
og kulturformer. Statsråd Lahnstein sa i fjor høst, da kut­
tet i pressestøtten var et faktum og hun selv hadde gjort
det valget å kutte i pressestøtten, at for henne var det vik­
tigere å støtte teater­ og musikklivet i Norge. Hvis en
først skulle velge et kutt, ville hun heller velge å ta det på
pressestøtten -- og ta alt der. Det var viktigere å sørge for
aktivitet i kulturlivet.
Støtter representanten Lånke denne uttalelsen fra
statsråden? Vil representanten Lånke i valget mellom å
støtte kulturlivet i Norge og å støtte avishusene i Norge,
fortsatt velge å støtte kulturlivet?
Ola T. Lånke (KrF): Først til pressestøtteutvalget --
som jeg delvis svarte på i min svarreplikk til representan­
ten Fossum. Det jeg mener med et bredt perspektiv, går
først og fremst på avisenes situasjon, og den situasjonen
at vi nå nesten ikke ser noen grense mellom det skrevne
ord og billedmedienes fremstillingsmåte. Journalister går
snart med videokameraer -- noen har begynt med det, og
det viser at vi er inne i en ny tid. Samtidig må vi også
trekke inn de andre mediene i dette perspektivet. Det be­
tyr ikke at jeg dermed sier at vi verken skal gi pressestøt­
te eller mediestøtte til internettavis eller lokalradio og
­tv. Det får vi vente med å diskutere nærmere til vi får ut­
valgets konklusjon.
Når det gjelder kuttet i pressestøtten satt opp mot kul­
turbevilgninger, er det for det første en håpløs problemat­
isering å sette de to tingene opp mot hverandre, for begge
deler anses veldig nødvendige og viktige. Men i en bud­
sjettsituasjon må man av og til gjøre slike valg, og jeg
støtter kulturministeren helhjertet i de uttalelser hun har
kommet med i den sammenhengen. Dette var en nødven­
dighet på det daværende tidspunkt.
Jeg tror at både kulturministeren og jeg kan understre­
ke at vi ønsker å styrke avisenes rammevilkår og ikke
minst deres økonomiske grunnlag videre -- om nødven­
dig med økonomisk overføring i en størrelsesorden på
nivå med det vi har i dag. Om det er andre virkemidler
som kan tas i bruk, må selvfølgelig det også vurderes.
Når representanten Helleland antyder at dette skal gå til
avishusene, må jeg få si at det ikke er vår intensjon. Den­
ne støtten skal i første rekke komme de dårligst stilte lo­
kalavisene, de meningsbærende riksdekkende avisene og
nr. 2­avisene, som skal prøve å skape konkurranse rundt
omkring i norske regioner, til gode. Det er det første. Og
i den grad den også kommer til rike avishus, er vi interes­
sert i å forsøke å kontrollere og regulere det.
Jon Olav Alstad (A): Jeg skal ikke falle for fristelsen
til å følge opp pressestøttediskusjonen. Jeg bare registre­
rer at det sies én ting, mens det skjer noe annet. Derimot
merket jeg meg med interesse det engasjementet repre­
sentanten Lånke hadde på en av de sakene vi i forrige pe­
riode brukte aller mest tid på, både i departementet og i
Stortinget, nemlig lokalkringkastingen.
Der har vi fått på plass et regime for lokal­TV som ser
ut til å utvikle seg ganske bra. Nivået er et helt annet enn
det var for bare få år siden. Kristelig Folkeparti gikk imot
de forbedringene som kom, men fikk heldigvis ikke fler­
tall der. Når det gjaldt radio, fikk de derimot flertall for å
unngå å gjøre de forbedringene som var utredet, og som
var foreslått. Det er forholdsvis få år siden. Jeg synes det
er litt merkelig at det nå kommer nye krav om å ha en full
gjennomgang av denne sektoren, når det bare er to­tre år
siden vi gjennomførte det sist.
Et av det beste virkemidlene vi pr. i dag har for å styr­
ke nærradioen, er muligheten til å kunne drive bingovirk­
somhet. Jeg har lyst til å utfordre Kristelig Folkeparti på
hva man akter å gjøre i den saken. Vi vet at lotteriloven
kommer om forholdsvis kort tid. Det vil bli ganske av­
gjørende for svært mange av lokalradioene våre rundt
omkring. Hva vil Kristelig Folkeparti gjøre der?
Ola T. Lånke (KrF): Til mitt engasjement for en
gjennomgang av lokalkringkastingens rammevilkår: Jeg
var jo ikke til stede i komiteen for tre år siden, da dette
ble gjort forrige gang, og jeg kan vel ikke innestå for det
som da skjedde. Men det som er faktum, er at utviklingen
går med lynets hastighet på dette området. Det som var
eller ikke var aktuelt for to, tre eller fire år siden, kan
være meget aktuelt om et år eller to. Jeg gjorde ikke noe
krav på at det skulle foretas en gjennomgang nå, men sa
at vi skal se i retning av det. Det er nettopp fordi jeg tror
ting utvikler seg veldig fort også på dette området. Man­
ge innenfor lokalkringkastingen frykter for framtiden og
den situasjonen de kommer i, ikke minst når den nye tek­
nologien tas i bruk. Det er bakgrunnen for at jeg tok opp
dette nå.
Når det gjelder radiobingo, er det riktig som represen­
tanten Alstad sier, at dette aktualiseres i forbindelse med
gjennomgangen av lotteriloven. Vi har også hatt en dis­
kusjon om dette i år i forbindelse med en episode i Nord­
Norge, som bl.a. har ført til en del debatt. Situasjonen
gjelder egentlig hvordan loven skal anvendes, og det er
klart at det her er behov for å foreta en nøye gjennom­
tenkning av hvordan lotteriloven skal være framover. Jeg
har ikke lyst til å forskuttere noe som helst om det før jeg
får se hva som kommer, og hvordan det er tenkt gjort. Så
jeg kan ikke si noe mer om det nå, annet enn at det får vi
komme tilbake til. Jeg er i hvert fall villig til å bidra til at

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3641
vi legger til rette slik at de lokalradioene som er interes­
sert i å drive radiobingo, kan få anledning til det ut fra
vilkår som vi tror er fornuftige, ikke minst de radioene
som er knyttet til ideelle organisasjoner og frivillig ar­
beid.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Trond Helleland (H): Medieverdenen er i rask end­
ring. Nye medier smelter sammen med gamle. Informa­
sjonsflommen er enorm, og landegrensene er ingen hind­
ring for informasjonsflyt lenger.
Stortinget må ta mange avgjørelser som legger førin­
ger for medieutvikling i Norge i årene framover, men
markedet, både det norske og det internasjonale, vil gjøre
mange flere valg som vil påvirke den samme utviklingen.
Framveksten av verdens største anarkistiske medium,
Internett, er et eksempel på dette. I løpet av få år har bru­
ken av og tilgangen til Internett eksplodert, fra et nett for
professorer og akademikere til et nett for Ola og Kari.
Samtidig har den teknologiske utvikling gjort konver­
gens til et begrep blant medieinteresserte. Konvergen­
sen, eller sammensmelting av ulike medier, gir enorme
muligheter og stiller oss politikere overfor nye utfordrin­
ger.
Digitaliseringen av radio og TV er en av disse utfor­
dringene. Vi venter nå spent på den stortingsmeldingen
om digitalisering av fjernsyn som Høyre og Arbeiderpar­
tiet bad om for halvannet år siden. Digitalt fjernsyn gir
muligheter for flere kanaler, muligheter for interaktivitet
og en mer aktiv bruk av fjernsynet som informasjonska­
nal. Men den digitale utvikling åpner også for mulighe­
ten for gigantiske teknoblundere, eller feilinvesteringer i
milliardklassen. Når vi får digitalmeldingen, blir det
uhyre viktig å satse på rett hest, å sørge for at de investe­
ringene som det offentlige gjør, i størst mulig grad har
bærekraft og levetid.
Hva mener jeg med dette? Jo, standardene for digitale
fjernsynssignaler er ikke fastlagt. Her må man forutsette
felles standarder i Europa. Vi må også undersøke mulig­
hetene for å bruke ulike distribusjonsnett. Det ville være
svært uklokt å foreta dobbeltinvesteringer og unnlate å se
på private aktørers rolle i denne utviklingen. Det må
også avklares hvor lenge analoge og digitale signal skal
sendes parallelt. Et annet viktig mediepolitisk valg blir å
fordele ansvaret for de såkalte multipleksene som blir
viktige styringsinstrument for hvem som kan sende, og
hvor mange kanaler som kan sendes. Jeg går ut fra at
Regjeringens digitalmelding vil gi svar på disse spørsmå­
lene.
På radiosiden er man kommet lenger. Avtale om ut­
bygging av digitalt bakkenett er inngått. Allerede neste
år regner man med en dekningsgrad på 60 pst. Det er
bare én hake ved det hele: Digitale radiomottakere er
fortsatt svært dyre, og det er vel bare noen få entusiaster
som vil bruke femsifrede beløp på ny radio. Jeg regner
imidlertid med at prisene vil synke i takt med at tilbudet
økes. Søknadene om konsesjon for en ny riksdekkende
digital radiokanal er nå til sluttbehandling hos Statens
medieforvaltning. Det bør i den grad dette blir teknisk
mulig, ikke stoppe med en riksdekkende konsesjon. Fle­
re aktører bør få muligheten senere.
I den andre enden av den teknologiske skalaen er det
interessant å merke seg at det nå er private interessenter
som er interessert i å drive radiovirksomhet på lang­ og
mellombølge. Høyre vil støtte kulturministeren i at det
åpnes for å søke om konsesjon for dette.
Selv om det er fascinerende å snakke om de teknolo­
giske mulighetene i etermediene, må vi ikke glemme at
et lite språksamfunn som Norge også har viktige kultur­
politiske forpliktelser å ivareta. Medieutviklingen vil
rase videre med uforminsket fart. Behovet for å hegne
om norsk språk og kultur vil øke. Allmennkringkasterne
spiller en avgjørende rolle i så henseende. Menings­
mangfold og ulike kulturuttrykk må fortsatt stimuleres.
Etter min mening ivaretar nå allmennkringkasterne dette
på en god måte. Kravet om politisk detaljstyring av pro­
graminnhold og programpolitikk er heldigvis svekket her
i Stortinget de siste årene. Det er ikke vår oppgave å sty­
re dette. Vår oppgave må være å sette opp noen overord­
nede mål for allmennkringkasterne, ikke drive redaksjo­
nell overstyring.
Lokalradio og lokalfjernsyn er viktige deler av det to­
tale mediebildet. Kulturministeren ofrer dette bare noen
linjer i sin redegjørelse. Jeg er enig med henne i at det
ikke bør innføres nye støtteordninger for disse mediene,
men jeg er uenig i at avisene skal gis konkurransefortrinn
i form av pressestøtte og statsannonsering. Rammevilkå­
rene bør være like gode. Det vil si at de bør kunne stå på
egne bein, ikke være avhengige av statlige overføringer.
Det nyoppnevnte pressestøtteutvalget har Høyre små for­
ventninger til. Med en tidligere kulturminister som alltid
har vært en varm forkjemper for statlig styring og over­
føringer, er det liten grunn til å vente store overraskelser,
men vi skal selvsagt gi utvalget en sjanse.
Et annet utvalg som kulturministeren ikke nevner i sin
opplisting av utvalg som er i sving, og saker som skal ut­
redes, er Ytringsfrihetskommisjonen. Høyre hadde sett
at saken om politisk reklame og livssynsreklame som
nettopp er avgitt, hadde blitt utsatt til etter at denne har
kommet med sin innstilling. Det hadde ikke flertallet tid
til å vente på. Det skal uansett bli interessant å få en
grundig vurdering av hvor langt Grunnlovens vern av
ytringsfriheten bør gå på terskelen til et nytt årtusen.
Denne debatten reiser flere spørsmål enn den gir svar.
I løpet av sommeren vil vi få flere utredninger og saker
på bordet som vil gi oss muligheten til å gi noen flere
svar.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Olav Alstad (A): La meg starte med å si at jeg
synes faktisk det har skjedd et løft i Høyres mediepolitikk
i inneværende periode, og det må representanten gjerne ta
til seg. Blant annet er det ganske fascinerende å høre på

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3642
når representanten fra Høyre snakker om politisk styring,
for det er jo ikke slik at Høyre heller er imot den politiske
styringen, men man ønsker, på samme måten som resten
av oss andre, å drive en form for målstyring. Så dette kun­
stige skillet mellom hvem som ønsker politisk styring, og
hvem som ikke ønsker politisk styring, går nok ikke mel­
lom Høyre og de øvrige partiene på Stortinget. Det er nok
til høyre for Høyre man må se i så måte.
Det som er interessant med Høyre, er at de hver gang
de diskuterer pressestøtten, lister opp to av de tre hoved­
virkemidlene vi har i pressestøttepolitikken, nemlig pres­
sestøtten og statsannonsene. Man unnlater gang på gang
på gang, i denne perioden som i forrige periode, å si et
eneste ord om momsfritaket som kanskje er en enda mer
urettferdig ordning enn de to øvrige ordningene våre. Så
jeg har lyst til å utfordre representanten litt på det, hvor­
for Høyre aldri snakker om momsfritaket, både fritaket
for inngående og fritaket for utgående moms.
Representanten var inne på at markedet vil gjøre man­
ge flere valg i framtiden i forhold til hva politikerne vil
gjøre. La meg utfordre Høyre på hvordan man ønsker å
legge opp en strategi for å ivareta norsk språk og kultur i
den sammenhengen, for det er to vesentlige momenter i
Høyres kulturpolitikk for øvrig. Jeg regner med at man
også er opptatt av det når det gjelder mediepolitikken.
Så kunne det vært interessant å drøfte litt mer hvordan
vi skal utforme standardene innenfor digitalisering -- om
det skal være åpne løsninger eller om vi skal la markedet
styre og dermed få lukkede løsninger. Er Høyre villig til
å være med og styre, slik at vi får mest mulig åpne løs­
ninger på det området?
Trond Helleland (H): Begrepet «riksveg 1» er vel
reservert hurtigruta, men når det gjelder framtidig infra­
struktur i Norge, har vi i Høyre vært ganske klare på at
kabling av landet, IT­kabel, kringkastingskabel -- muli­
gens i den samme kabel, det vet vi ikke ennå -- er en prio­
ritert oppgave. Så når Alstad er opptatt av hva Høyre øn­
sker på dette området, vil jeg si at vi ønsker sambruk
mellom de kommersielle nett som vil være tilgjengelige i
store deler av landet, men det offentlige har også et an­
svar for at alle skal få en mulighet til å ta del i den digita­
le revolusjon.
Hvordan dette skal gjøres, vet jeg ikke, men jeg syns
kulturministeren for så vidt er inne på gode tanker i rede­
gjørelsen, der hun sier at vi må se på ulike distribusjons­
nett og se dem i sammenheng. Det kan være et interes­
sant utgangspunkt. Jeg tror det ville være feil å satse alle
kortene på én hest. Men det viktige er at vi har målet
klart, nemlig at alle skal ha tilgang til dette.
Alstad snakker om at Høyre nå er opptatt av politisk
styring, på linje med de fleste andre. Det jeg prøvde å si i
mitt innlegg, er at vi har noen overordnede mål for medie­
politikken. Og når vi snakker om f.eks. NRK, som er et lisens­
finansiert selskap, er det klart at NRK må ha noen forplik­
telser. De forpliktelsene er vi villige til å være med og
diskutere. Men det vi ikke er villig til å diskutere og å gå
i detalj på -- i motsetning til ikke spesielt Alstad, men en
del andre -- er hva den enkelte, TV 2 eller P4, skal sende,
hvor mange timer samisk de skal ha, hvor mange timer
barneprogram de skal ha osv. Det må være noen overord­
nede mål som vi må sette opp, og de må følges opp, det
er jeg enig i, men å gå i detalj, det blir feil.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Alstad var inn­
om mange problemstillinger i sitt innlegg, og han reiste
også en del spørsmål uten at han gav noe særlig svar på
disse spørsmålene. Det han egentlig sa, var at han imøte­
så de utredningene som kommer, og de svarene som
eventuelt framgår der.
Nå er det en del vanskelige ord som blir brukt i denne
sammenhengen, og et av dem som Alstad var innom, er
«multipleksene», eller «muksene», som man også kaller
det -- etter hvert har det gått litt rundt i hodet på oss -- og
han spurte: Hvem er det som skal vokte disse multiplek­
sene? Et annet spørsmål som han også reiste, var: Hvor
lang skal overgangsfasen fra analoge til digitale sendin­
ger være, og hvor lenge plikter folk å holde mottakerne?
Jeg venter ikke noen konkrete eller klare svar på dette,
men jeg kan tenke meg å spørre om representanten Al­
stad, siden han nevner dette eksplisitt, har gjort seg noen
tanker f.eks. om hvem som skal vokte muksene, hvor
lang overgangsfasen bør være og hvordan man eventuelt
skal finansiere denne overgangsfasen.
Presidenten: Presidenten går ut fra at replikanten
mente representanten Helleland og ikke representanten
Alstad. Presidenten grep ikke inn fordi han gikk ut fra at
man skjønte det.
Trond Helleland (H): Det ble sent i går på grunn av
avgivelsen av innstillingen om operaen, så jeg tilgir at
Lånke fire ganger kalte meg representanten Alstad. Men
det var kanskje ikke så dårlig, det!
Det representanten Lånke spør om, er: Hvor lang skal
overgangsperioden være? Det håper jeg kulturministeren
og digitalmeldingen vil gi oss svar på. Men jeg vil si at
hvis vi bestemmer oss for å gå inn for en digitalisering,
tror jeg det ville være uklokt å la dette spørsmålet sveve i
altfor lang tid. Det vil bli veldig dyrt, og det vil heller ikke
gi den nødvendige impuls til markedet med henblikk på
fornying av mottakerutstyret. Det er kanskje nærliggende
å sammenlikne med California, hvor man har satt en frist
for når bensinbilene skal være ute av drift og man skal gå
over til andre former for kjøretøy -- uten at jeg vil låse meg
til det. Vi får vente til digitalmeldingen kommer.
Så er det spørsmål om multipleksene -- og da begyn­
ner vi å bli tekniske. Men det er etter min mening faktisk
et av de aller viktigste redskapene i den framtidige me­
dieutviklingen. Det er en server eller en boks som styrer
frekvensfordelingen, og som, hvis en part har styring
over den, kan brukes til å holde konkurrentene ute. Jeg
går ut fra at Regjeringen, når den nå drøfter dette, vil se
på muligheten for flere multiplekser, slik at en får én
multipleks som NRK kanskje har deler av ansvaret for,
én for det kommersielle og en tredje for noe annet.
Men dette gjenstår å se, og jeg skal ikke utgi meg for å
være ekspert på dette, så jeg avventer den digitalmeldin­

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3643
gen som kommer, med stor spenning. Men jeg tror at det
blir viktig for oss i Stortingets kulturkomite rett og slett å
bruke mye tid på dette for å sette oss ordentlig inn i det.
Unn Aarrestad (Sp): Representanten Helleland har
lita tru på pressestøtteutvalet, og slett ikkje med Hallvard
Bakke som leiar, som er veldig mykje for statlege over­
føringar og støtte, etter Helleland si meining.
Nå skal dette utvalet sjå på alle støtte­ og hjelpetiltak i
heile si breidd, alt frå moms til pressestøtte, statsannon­
sar og porto. Ein skal sjå på på kva måte ein kan retta
dette inn mot dei som treng det mest. Ein har vore inne
på Finansavisen tidlegare i dag, og eg går ut frå at ein
også vil ta opp slike ting i dette utvalet.
Det undrar meg at Helleland er så redd for støttetiltak
til lokalaviser. Har ikkje representanten Helleland tru på
mangfald i pressa? Har ikkje representanten Helleland
tru på tilhøyring og samhald, som lokalavisene er med på
å skapa? Og ser ikkje Høgre at nettopp slike tiltak kan
halda lokalaviser i gang, for det er ikkje alltid så mykje
som trengst for at dei skal klara seg?
Trond Helleland (H): Jeg har stor tro på mangfold,
og jeg har stor tro på mangfold uten subsidier, og det har
vi også i dette landet. Jeg har vokst opp i en del av
Buskerud, i Hallingdal, der vi har en glimrende lokalavis
som aldri har mottatt én krone i pressestøtte, og som ut­
merket godt klarer seg uten.
Problemet er-- det er kanskje ikke et problem, men i
hvert fall viser det seg at svært mange av lokalavisene
har et opplag som står akkurat i forhold til den grensen
for støtte man har, uten at det utvikler seg i det hele tatt
over år. Jeg tror pressestøtten virker konserverende. Den
sørger for at avisene innretter sin virksomhet etter de
ordningene som foreligger. Det var noe vi ikke minst
merket i høst da Senterpartiet og kulturministeren på en
fin måte gjorde det klart at det var viktigere å prioritere
kulturpolitikken enn pressestøttepolitikken. Så Senter­
partiet skal ha honnør for at de der tok et riktig valg, etter
min mening. Da sa Senterpartiet veldig klart at de ønsker
å prioritere teater, kunst og kultur framfor pressen og
pressestøtten. Det valget må jeg si jeg respekterer. Det
var kanskje litt overraskende, at det kom fra Senterparti­
et, men jeg synes på mange måter at det gir uttrykk for en
veldig fin tone i forhold til hva som er det viktigste på
kulturbudsjettet, sett fra Senterpartiets side. Og det er en
prioritering som Høyre støtter, så jeg skjønner ikke helt
hvorfor Unn Aarrestad er så opptatt av å utspørre Høyre
om dette, når de egentlig er enig i de samme prioriterin­
gene. Riktignok vil Senterpartiet fortsatt stå på presse­
støtten som et prinsipp, men når det kommer til de harde
realiteter, har Senterpartiet sagt veldig klart at de ønsker
å redusere pressestøtten til fordel for kulturtiltak. Og det
er en god prioritering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ågot Valle (SV): Jeg vil ta utgangspunkt i noen av de
diskusjonene som foregår utenfor dette huset. Det har
rast mange debatter rundt kriminaljournalistikken i det
siste. Den debatten viser hvor utrolig viktig medias makt
er både på godt og vondt. Når makta misbrukes, når mak­
tesløse enkeltpersoner blir invadert og menneskeliv blir
trampa på, så må det lyse noen varsellamper.
-- Hjelp, gi meg livet tilbake, sier artisten Eva Dahl­
gren i Sverige, etter å ha blitt invadert og utnyttet i én
hensikt: selge flere avviser. Hun spør om ytringsfriheten
er til for den familien som eier avisene og tjener penger
på oppslag om henne.
Her i Norge starter en sørgende søster en debatt om
journalistenes framferd og metoder overfor pårørende.
Debatten om hvilke metoder som brukes for å få fatt i
bilder og opplysninger, og hva som blir trykt i informa­
sjonspliktens navn, må tas på alvor av den fjerde stats­
makta, og det må også vi diskutere. Og noen diskuterer
det -- også i pressen. Erling Kjekstad i Nationen skriver:
«Det vi må spares for, er den leksa som så bekvemt
omgjør salgstall til prinsipper: Nemlig at offentlighe­
ten er så glødende interessert, og at pressens informa­
sjonsplikt er så enorm!
Da later man som man glemmer at også pressen kan
kunsten å skape behov. Media pirrer jo stadig vår kik­
kermentalitet ved å vise oss nøkkelhull vi knapt ante
eksisterte. Kom her; kjøp og kikk!», avslutter han.
Og her er vi ved kjernen av det statsråden malte opp
som en av de store utfordringene i mediepolitikken: den
stadig større kommersialiseringa. Store deler av media er
bedrifter som skal tjene penger, med eiere som slår seg
sammen og puster redaksjonen i nakken med krav om
større overskudd. Samtidig er media organ for det frie
ord, og et veldig viktig organ for det frie ord, og formid­
ler av det kulturelle mangfold, en av grunnpilarene i det
demokratiske systemet.
Når tanken, det frie ordet og formidlinga av det kultu­
relle mangfoldet får stadig sterkere konkurranse av for­
retningsinteressene i media, så er det en trussel mot de­
mokratiet.
Hva skal så vi som politikere gjøre? Like lite som eier­
interessene skal kunne gjøre det, skal vi kunne gå inn og
gi føringer som begrenser mangfoldet. Men som repre­
sentanter for folket må vi si fra om at mediene har et kul­
turelt og etisk ansvar, et ansvar for å formidle kunnskap
om verden rundt oss på en måte som kan gi folk sjanse til
å stille kritiske spørsmål. Hvor var engasjementet -- det
kritiske blikket -- da krigsstrategien i Jugoslavia ble lagt?,
spurte Dag Kullerud i Dagbladet. Media må ikke svikte
sin oppgave som kritikere, også av det bestående.
Men som politikere skal vi først og fremst være for­
svarere av det som gjør det mulig å opprette frie medier
som grunnpilarer i demokratiet, som fremmer den demo­
kratiske og kritiske debatten, som formidler det flerkultu­
relle mangfoldet og samtidig styrker norsk språk i en sta­
dig mer internasjonal verden.
Statsråden gjorde godt rede for de debattene vi skal ha
rundt de utfordringene som konvergens og digitalisering
representerer. Men etter min mening kom hun ikke med
noe svar på hvordan verktøya for de mediepolitiske må­
lene, som hun også skisserte, kan ivaretas. Mens hun

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3644
oppretter et dagspresseutvalg for å hindre avisdød, lar
hun Høyre og Fremskrittspartiet, de som vil ha mer mar­
ked inn i media, få styre kutta på pressestøtta. Paradokset
er at det egentlig er et flertall i Stortinget som vil begren­
se markedsmakta. Derfor sender SV en sterk utfordring
til Regjeringa om å øke pressestøtta til 1997­nivå i neste
års statsbudsjett -- og det er også det vi legger inn i revi­
dert nasjonalbudsjett. Vi ber også Regjeringa lovfeste re­
daksjonell uavhengighet. Det forslaget som statsråden re­
fererer til, tar utgangspunkt i Redaktørplakaten. Den gir
eier/redaktør mandat til å styre den redaksjonelle virk­
somheten innenfor de rammene som grunnsynet repre­
senterer. En lovfesting av den redaksjonelle uavhengig­
heten vil bety mest, etter min mening, i de aviser der man
nettopp har profitthungrige eiere som puster en i nakken
og vil styre utviklinga. Vi har ikke så mye av det her i
Norge ennå, men det er noe av det vi kan se utviklinga
av.
Statsråden sier i utredninga at hun skal avklare konse­
sjon med TV 2. Det er bra. Men da ønsker vi at Regjerin­
ga på forhånd har vurdert å innføre en konsesjonsavgift
på reklamefinansierte allmennkringkastere. Denne kon­
sesjonsavgifta bør gå til media og til filmformål. Blant
annet har TV 2 fått et veldig stort privilegium gjennom
den konsesjonen de har, og flere land har innført konse­
sjonsavgift, og erfaringene herfra må innhentes.
Jeg fremmer de forslaga som er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen.
Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslag hun re­
fererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (Frp): Representanten Valle har
lagt fram tre forslag. Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa lovfeste redaksjonell uav­
hengighet.»
Også Fremskrittspartiet synes at uavhengighet er vik­
tig. Vi er enig med representanten Valle i det. Men spørs­
målet er: Hvordan skal dette ordnes og vurderes? Det blir
vel snakk om en del skjønn her. Fremskrittspartiet tror
dette blir umulig, og vi vil av den grunn stemme mot for­
slaget. Men det ville være interessant å få høre hvordan
representanten fra SV tror hun vil kunne kontrollere dette
og eventuelt dømme etter en slik lov, og hvordan den re­
daktøren som forbryter seg, skal forholde seg til den. Jeg
synes det virker litt uklart. I og med at representanten
bare hadde fem minutter til sitt innlegg, lar jeg henne få
anledning til å utdype dette nærmere.
Ågot Valle (SV): Jeg hadde jo ikke forventet at Frem­
skrittspartiet -- som er tilhenger av stor markedsmakt i
media -- ville gå inn for å lovfeste redaksjonell uavhen­
gighet. Bakgrunnen for dette er nettopp -- som jeg rede­
gjorde for -- at vi har en utvikling der vi får større og stør­
re eierkonsentrasjoner, og eiere som puster redaksjonene
i nakken for å få ut mer profitt. Da er det fare for at det
kan bli krav om oppslag, spesielt på forsida, som gjør at
avisa, eller mediet, selger bedre, og dermed også kan inn­
hente mer reklame. Vi mener at det kan være med på å
begrense den kritiske debatten og den brede informasjo­
nen som jeg vet redaktørene gjerne vil formidle.
Når det gjelder utformingen av en slik lov, er det klart
at jeg ikke kan drive med detaljregulering med hensyn til
det, det må det være opp til departementet å gjøre. De­
partementet har, som statsråden gjorde rede for, gjort sin
vurdering. Hun sier også at det her er uenighet i juristmil­
jøet, og jeg ønsker at hun skal høre på de juristene som
sier at lovfesting av redaksjonell uavhengighet kan være
en klok tanke. Det vil framfor alt bety noe for de avisene
som har eiere som først og fremst ønsker profitt ut av de
investeringene som de har foretatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Gunnar Kvassheim (V): Den teknologiske utviklin­
gen, internasjonaliseringen og kommersialiseringen fører
til store utfordringer innen mediesektoren. Nye utfordrin­
ger må møtes med tilpassede virkemidler. Men det er in­
gen motsetning mellom det å holde fast ved hovedmåle­
ne for mediepolitikken og det å være à jour med de aktu­
elle utfordringene. Kulturministerens mediepolitiske re­
degjørelse viser at Regjeringens politikk klarer denne
balansen.
Jeg har merket meg at noen av opposisjonspartiene
mener redegjørelsen manglet de lange linjene og de store
nyhetene. Det er en kritikk som er ubegrunnet. Represen­
tanten Alstads innlegg i dag viser for øvrig at Arbeider­
partiets politikk heller ikke er gjennomsyret av langsiktig
tenkning og de store nyhetene. I et innlegg på ti minutter
er det selvfølgelig begrenset hvor mye Alstad klarer å
presentere av Arbeiderpartiets politikk, når hovedæren­
det synes å være å komme med uriktig kritikk av Regje­
ringens mediepolitikk.
I mitt innlegg er det bare mulig å kommentere noen av
aspektene som ble tatt opp i denne redegjørelsen. Jeg vil
konsentrere meg om noen elementer knyttet til pressepo­
litikken.
Venstre ønsker å opprettholde pressestøtten, men vi
mener det er behov for forandringer. Det er derfor posi­
tivt at det nå er i gang et utvalgsarbeid på dette området.
Venstre er enig med kulturministeren i at rammebetin­
gelsene for pressen må være mest mulig stabile fram til
utvalgsinnstillingen foreligger. Det vil være ulogisk og
meningsløst å foreta vesentlige endringer mens vi venter
på utvalgets råd. Men, som sagt, det kan være behov for
forandringer. Det er utslag av dagens pressestøtteordning
som ikke sikrer optimal utnyttelse av midlene i forhold
til det som var formålet med ordningen. Dette får vi god
anledning til å diskutere i kjølvannet av den utvalgsinn­
stillingen som kommer.
Det er grunn til å være tilfreds med at mange aviser
klarer å opprettholde -- og på enkelte områder faktisk
styrke -- sin sterke posisjon, til tross for spådommene om
at andre media vil overta stadig mer på bekostning av
avisene. Det er bl.a. grunn til å glede seg over at mange
av de aller minste avisene øker opplaget. Det startes også
nye aviser i lokalsamfunn som ikke har hatt egen lokal­

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3645
avis. Sett i et perspektiv er det positivt. I en tid med fra­
flytting i et stort antall kommuner er lokalavisene eksem­
pelvis en ressurs av betydning. Etter Venstres mening
bør de aller minste avisene få en større andel av presse­
støtten. For mange av disse avisene vil f.eks. 100 000 kr
endre vesentlig på de rammebetingelser de har for det
daglige arbeidet, og dermed være betydningsfullt. Slike
bidrag til f.eks. 100 ulike aviser beløper seg til 10 mill.
kr, en liten del av det samlede pressestøttebeløpet, men
likevel ikke mer enn det som eksempelvis en av de mel­
lomstore avisene får i støtte.
Pressepolitikk er mer enn pressestøtte. Åpenhet påvir­
ker pressens mulighet til å gjøre sin jobb. Her har den re­
gjeringen vi nå har, både gjennom en større åpenhet i de­
partementene og i forvaltningen for øvrig, i praksis gitt
viktige bidrag. Den har dessuten lagt til rette for en lov­
justering som vil gi større innsyn i forvaltningens arbeid.
Ytringsfrihetens kår er også viktig. Vi trenger den de­
batten som kom i kjølvannet av Ytringsfrihetskommisjo­
nens innstilling. Det er i de siste årene på en rekke områ­
der foretatt innsnevringer som i sum innebærer en bety­
delig endring når det gjelder ytringsfrihetens kår. Disse
problemstillingene er det for lite bevissthet om og enga­
sjement rundt. Det gjør det mulig å trå feil, slik stortings­
flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet, etter Venstres mening gjorde da de vedtok forbu­
det mot identifisering av mistenkte med navn og bilde.
Det er positivt at det i pressen nå er økt interesse for
enkelte av de selvpålagte begrensninger som påvirker
nyhetsformidling og meningsdannelse. Det er et tanke­
kors at vi i perioder er uten ferske aviser i mange dager.
Man kan gjøre seg visse refleksjoner om hvordan det fra
avisenes side ville ha blitt reagert om det var myndighe­
tene som la begrensningene, og ikke avisene og deres an­
satte. Nå bør det komme en forandring på dette punktet.
SV har fremmet et forslag om lovfesting av den re­
daksjonelle frihet. Venstre tar til etterretning at Regjerin­
gen mener at en slik lovfesting kan være grunnlovsstri­
dig. Dette spørsmålet bør avklares i kjølvannet av
Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. Det vil tjene den
debatten om SVs forslag ikke blir realitetsbehandlet og
eventuelt nedstemt.
Når det gjelder SVs forslag om konsesjonsavgift, har
Terje Johansen vært inne på det samme i et spørsmål til
kulturministeren, som bekrefter at den problemstillingen
kunne det være aktuelt å se på i forbindelse med den
kommende konsesjonsrunden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A): Representanten Kvassheim
nevnte at det manglet noe viktig om Arbeiderpartiets po­
litikk i innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet, i
motsetning til i statsrådens redegjørelse, hvor det var
mange, flotte og lange linjer. Det kan nok være riktig.
Men statsrådens redegjørelse var på 30 minutter, og re­
presentanten fra Arbeiderpartiet hadde 10 minutter, og de
10 minuttene brukte vedkommende på å gi en del signa­
ler i forhold til det som kom fra statsråden. Jeg tror nok
ikke at vi i Arbeiderpartiet har en så kortsiktig politikk
når det gjelder den mediesituasjonen vi er i, at den lar seg
beskrive på 10 minutter. Men jeg kan love representanten
at Arbeiderpartiet vil komme tilbake til sin mediepolitikk
når vi får meldingene som er nevnt her, om framtidens
mediepolitikk.
Representanten viste også til at det var viktig med sta­
bile forhold for mediene, og særlig gjaldt det presse og
aviser, som er utsatt for en voldsom konkurranse. Disse
stabile rammevirksomhetene har representanten Kvass­
heim faktisk vært med på å forrykke. Gjennom to år nå
har de tatt av pressestøtten. Nå lover de riktignok at de
skal holde pressestøtten på et visst nivå helt til utvalget er
ferdig med sin innstilling, og mitt spørsmål til Kvass­
heim er da: Kunne han tenke seg å være med på å støtte
Arbeiderpartiet i de 25 mill. kr som Arbeiderpartiet har
lagt inn i sitt reviderte budsjett, nettopp for å få den stabi­
le virkningen som han er ute etter? Det ville jo vært et
håndslag til pressen.
Gunnar Kvassheim (V): I kjølvannet av kulturmi­
nisterens redegjørelse kom det fra Arbeiderpartiet kritikk
av at de store nyhetene manglet. Jeg sa at det var en ube­
grunnet kritikk, for det er ikke store nyheter norsk medie­
politikk trenger, men vilje til å styre etter opptrukne mål i
et langsiktig perspektiv.
Når det gjelder at Arbeiderpartiet skal komme tilbake
med en helhetlig pressepolitikk, er det nødvendig, og vi
ser fram til det. Min utfordring er at en da ikke bare teller
kronene, men ser på en del andre viktige prinsipper, at en
er villig til å stille opp på vilkår som går på ytringsfrihet,
i motsetning til det de gjorde da de sammen med Frem­
skrittspartiet gikk inn på en linje som snevrer inn pres­
sens arbeidsvilkår på viktige områder. Min utfordring er
akkurat den samme når det gjelder åpenhet, at en medvir­
ker til større grad av åpenhet når loven skal justeres.
Jeg tror det er en svakhet ved norsk pressedebatt at en
i for ensidig grad har gått på pressestøtten. Når det gjel­
der pressestøtten, er det rett at Regjeringen i samarbeid
med Høyre og Fremskrittspartiet foretok et kutt. Jeg har
reflektert mye over hvor stort det kuttet ville blitt hvis
Arbeiderpartiet og Høyre hadde gått i et budsjettsamar­
beid. Jeg tror det ville blitt minst like stort som det det
ble her, for det var så stor grad av vilje fra Arbeiderparti­
ets side til å komme til enighet med Høyre at jeg tror man
var villig til å fire mye her for å få et totalt kutt på 5 mil­
liarder kr, som en måtte ha i fjor. Og mitt poeng er at i
den situasjonen vi var i, trengte avisene stabilitet. Det be­
tydde et budsjett som fikk på plass et hovedbilde som
kunne bringe renten ned, osv. Og det bidraget har vært
mye mer betydningsfullt for pressen enn den reduksjo­
nen på noen titalls millioner i støtten som kom i den ak­
tuelle politiske situasjon.
Grethe G. Fossum (A): Representanten Kvassheim
kommer her med noen spekulasjoner om hva Arbeider­
partiet og Høyre ville kommet fram til i et budsjett når
det gjelder pressestøtte. Det har han ingen forutsetninger

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
Trykt 14/6 1999
1999
3646
for å gjøre. Personlig var jeg nok mye mer opptatt av
hvilke resultater man ville ha fått av kontantstøtten, enn
av pressestøtten. Men det har faktisk alltid vært slik at
Arbeiderpartiet har støttet opp om pressestøtten, så spe­
kulasjonene om Arbeiderpartiet og Høyre tror jeg ikke
hører hjemme på Stortingets talerstol.
Jeg er også, som Kvassheim, opptatt av at presse­ og
mediepolitikken handler om noe annet enn penger, og jeg
er glad for at Kvassheim kanskje vil bidra til det, men i
innlegget hans var det ikke mye av det. Jeg utfordrer
Kvassheim på tanker om ytringsfrihet kontra personvern,
for vi ser f.eks. at Venstre på mange områder vil ha fri­
het, åpenhet og gjennomsiktighet, men i hvilken grad tar
de da hensyn til personvernet? Den debatten var i hvert
fall fraværende både i Kvassheims innlegg, i statsrådens
innlegg og også i innlegg fra andre fra regjeringspartiene.
Så det er ikke bare å beskylde Arbeiderpartiet for kun å
være opptatt av penger; den beskyldningen kan han fak­
tisk ta med seg selv når han ser på samlingen av de inn­
leggene som har kommet fra regjeringspartiene.
Gunnar Kvassheim (V): Det er rett at jeg ikke har
noen mulighet for å forutse hva som ville blitt utfallet av
et mulig budsjettsamarbeid mellom Arbeiderpartiet og
Høyre -- det har også begrenset interesse å spekulere
rundt det. Men jeg slår fast at på det tidspunktet var Ar­
beiderpartiet så innstilt på å finne en løsning med Høyre
at når det skulle kuttes i milliardklassen, tror jeg mange
poster kunne vært utsatt.
Når det gjelder rammevilkårene for pressen, endres de
på ulik måte. Jeg vil gjøre oppmerksom på ett forhold: Når
en avis som får pressestøtte, utvider utgivelsen slik at den
kommer ut også på søndagene, utløser det en tilførsel av
pressestøtte på flere millioner kroner, med den konsekvens
at andre støtteberettigede aviser får redusert sin støtte. Så
det har vært andre faktorer i den perioden som også i bety­
delig grad har påvirket rammevilkårene, og som er utløst
av avisenes egne disposisjoner -- noe som det kan være na­
turlig å diskutere i forbindelse med dette utvalgsarbeidet.
Så til utfordringen om ytringsfrihet og personvern.
Det er helt naturlig at den kommer til Venstre, for vi er
det partiet som i lengst tid og mest konsekvent har frem­
met debatten om ytringsfrihet og personvern, og lagt mye
arbeid i å finmåle de avveiningene som hører hjemme i
denne sammenheng. De som fulgte debatten om forbud
mot identifisering med navn og bilde, vil være klar over
Venstres tanker rundt det. Jeg får ikke tid til å gå i dyb­
den av det i denne replikken. Jeg kan imidlertid love re­
presentanten fra Arbeiderpartiet at i vårt arbeid med å
fremme ytringsfriheten skal vi avstemme dette mot per­
sonvernet, men det må ikke gjøres på en så lettvint måte
som stortingsflertallet har lagt opp til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Grete Knudsen (A): Pressestabilitet var nødvendig,
sa representanten Kvassheim i en tidligere replikk her.
Men statsråd Enger Lahnstein har prestert det svenne­
stykke å holde en redegjørelse der pressepolitikken bare
ble nevnt i meget knappe, defensive ordelag, der hun
gjengav fakta og Stortingets ønske om et utvalg, som hun
på sin side hadde fulgt opp. Det skulle jo bare mangle!
Ikke noe ble nevnt om kulturtrykket mot Norge, om nød­
vendigheten av et forsterket engasjement for å bevisst­
gjøre oss, både vår kultur og, ikke minst, vårt språk.
Mediene er en viktig frontlinje i arbeidet for å videreut­
vikle nettopp vårt demokrati. Det er en kvalitet at det fins
aviser i Norge med ulikt verdisyn. Ved at vi har hatt ster­
ke, ulike aviser blir folk faktisk godt informert om hva
som skjer innenfor de fleste hovedområder både hjemme
og ute. Etermediene kan ikke erstatte nyhetsarbeidet, sam­
funnsanalysen, samfunnskritikken og den debatten som
formidles og følges gjennom avisene. Dette var det nok
mange med meg som hadde inntrykk av at Senterpartiets
Enger Lahnstein stod for -- men det var før, ikke nå. Un­
dersøkelser viser at det er avisene som sikrer at de fleste
av oss leser -- leser hver dag.
Representanten Helleland setter kulturpolitikk og pres­
sepolitikk opp mot hverandre, som om de er motsetninger,
som om de ikke er en del av en helhet. Men han har jo rett
i at både statsråd Enger Lahnstein og Kristelig Folkepartis
Lånke, uansett hva de gir av verbale blomster, valgte å re­
dusere pressestøtten -- de foretok faktisk et valg.
Jeg skulle ønske at vi hadde en kulturminister som så
det som en viktig kulturoppgave for et demokrati å være
seg pressepolitikken bevisst. Regjeringen hevder ved å
etablere en verdikommisjon at den setter verdier høyt på
dagsordenen, men har altså i den samme perioden godtatt
en pressestøttereduksjon på 25 pst. Det kan bety drama­
tiske problemer for mange nr. 2­aviser, og meningsbæ­
rende aviser.
Samtidig er det lagt opp til en omlegging av avispor­
toen uten forvarsler. Uansett digitalisering og sammen­
veving av både kringkasting, TV og Internett må det
være en grunnleggende oppgave gjennom stabile frem­
tidsrettede rammebetingelser å sikre en utvikling av me­
diene som samfunns­ og kulturinstitusjoner, slik at folk
sikres et bredt medietilbud med flere kvalitetsmedier,
med ulikt verdisyn og ulik geografisk plassering -- ikke
minst i den globaliserte tidsalder vi lever i, og med det
presset på oss hele tiden at vi også skal sikre at vi bevarer
og videreutvikler vår egen identitet, slik at det norske
skriftspråk kan styrkes i samarbeid med aviser og i sam­
arbeid med andre skriftkulturinstitusjoner. Som jeg har
nevnt før, bør statsråden være helt klar her og avvise på
prinsipielt grunnlag moms på aviser, gjøre felles sak med
Storbritannia og ta saken opp i EØS, slik at man sikrer at
nullmoms ikke blir fjernet fra EØS og EU. Vi bør også
utvikle statens demokratisk begrunnede annonsepolitikk.
Alt dette må man se i sammenheng. Jeg hadde regnet
med at statsråden hadde tatt dette opp i sin mediepolitiske
redegjørelse, for verdikampen i vår tid foregår jo også på
dette kulturområdet. Etter redegjørelsen råder det nok fort­
satt stor usikkerhet om hvorvidt kulturministeren har øn­
ske om eller vilje til å gjøre noe for å skape ny optimisme.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Etter å ha hørt det
siste innlegget her, må jeg spørre om representanten

Forhandlinger i Stortinget nr 243
4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
S 1998­99
1999 3647
(Statsråd Enger Lahnstein)
Knudsen har lest eller hørt min redegjørelse. I min re­
degjørelse la jeg vekt på nettopp mediepolitikkens betyd­
ning for vårt demokrati, og de kulturoppgavene som det
her er snakk om. Jeg mener at medienes betydning for ut­
viklingen av samfunnet, både når det gjelder demokrati,
kultur og verdisyn, ikke kan overvurderes.
Så kan man diskutere virkemidlene. Og etter den kri­
tikken som jeg nå fikk fra Arbeiderpartiet, blir det for
meg noe av et paradoks at man lander på kritikken av
dette pressestøttekuttet. Det har jeg fått kjeft for. Det har
jeg fortjent kjeft for, og det har jeg innrømmet. Jeg fore­
tok et kutt på pressestøtten under prosessen i Stortinget
for å skjerme øvrige kulturtiltak. Jeg ser også på dette
som et kulturtiltak og jeg skal gjøre det jeg kan for å be­
dre situasjonen.
Det som for meg er den største utfordringen nå, er å se
hva som skjer teknologisk når det gjelder internasjonali­
sering, når det gjelder endringer i eierstrukturer og kom­
mersialisering innen media. Da er spørsmålet: Hvordan
kan vi møte dette? Hvordan kan vi møte denne utfordrin­
gen med en vilje til å sikre de verdiene som jeg tror et
stort flertall her er enig om? Det er faktisk mitt syn at vi
er nødt til å legge noen rammebetingelser på plass -- med
konsesjoner, med noen lover, med ordninger for presse­
støtte, filmstøtte osv. Men jeg er overbevist om at vi er
nødt til å vise media og pressen sjøl den tillit som ligger i
at de har sjøljustis på det etiske området.
Jeg syns Ågot Valle har hatt det beste innlegget hittil i
dag, i den grad det er opp til meg å gi karakterer til stor­
tingsrepresentantene, men det skal jeg nok være forsiktig
med. Det var et innlegg som tok utgangspunkt i hvordan
mediene håndterer vanskelige spørsmål, som kriminal­
saker som har vært oppe nå. Jeg sa i min redegjørelse at
vi har kommet til at vi ikke ønsker å lovfeste redaktørpla­
katen fordi vi satser på sjøljustis. Det er egentlig det
samme som når vi ikke ønsker å fremme et medieombud.
Vi mener faktisk at pressen sjøl har vært ganske bevisst
og flink til å finne balansen mellom det som går på pri­
vatlivets fred, respekt for den enkeltes integritet og per­
sonvernhensyn på den ene siden, og det behovet som of­
fentligheten har for innsikt og kunnskaper og også for å
se på utviklingen av samfunnet på den andre siden. Det
er et valg vi har foretatt. Det er mulig man kan se ulikt på
det å diskutere det. Jeg vil gjerne understreke at for meg
er det viktig å si at jeg har tillit til at norske medier greier
denne balansen. Men vi er opptatt av å følge utviklingen
på dette området. Og det er klart at om de ikke greier det,
må vi være villige til å vurdere tiltak. Men så langt mener
jeg at det ikke er noe grunnlag for det. -- Nå ser jeg at ti­
den går, president.
Jeg har fått beskyldninger om at den redegjørelsen som
jeg holdt, som etter min mening var en meget god redegjø­
relse, ikke var visjonær nok. Det er her i dag også sagt at
denne debatten og redegjørelsen kanskje kom for tidlig,
for det er mange konkrete saker som ligger her, eller som
kommer nå. Jeg har sett fram til denne diskusjonen med
veldig stor forventning fordi dette er en prøveordning.
Selv om jeg forstod på Jon Olav Alstad at det var en dårlig
redegjørelse, så skulle det gis nok en sjanse til en medie­
politisk redegjørelse. Jeg tror det er mye bedre å ha en me­
diepolitisk redegjørelse med en påfølgende debatt, som vi
har her i dag, enn det som er alternativet, nemlig årlige
meldinger om kringkasting og dagspresse. Så får vi ta de
konkrete sakene etter hvert som de kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Olav Alstad (A): Jeg tror nok at vi etter hvert i
fellesskap skal klare å utvikle en debattform og en rede­
gjørelse som for så vidt blir slagkraftig. Dette er første
gangen. Jeg tror vi neste gang vil oppleve at det blir en
litt annen vinkling og debatt rundt dette.
En lovfesting av redaktørplakaten og presseetisk ar­
beid, som statsråden koblet sammen, synes jeg for så vidt
er unaturlig å sammenlikne. Det er først og fremst eierska­
pet vi har et ønske om å regulere gjennom lovfesting av re­
daktørplakaten, slik at vi hindrer misbruk av eierskap; det
er ikke et ønske om å regulere journalistenes etikk.
Jeg var så vidt innom innholdsproduksjon i mitt inn­
legg, og behovet for å inkludere filmpolitikken sterkere i
den mediepolitiske debatten. Det skjer en positiv utvik­
ling av norsk film både hjemme og ute. Derfor er det be­
hov for en gjennomgang for å se om vi kan bidra til å
styrke den utviklingen ytterligere. Jeg er kjent med at det
er laget en konsulentrapport, som etter min oppfatning i
liten grad synes å være et verktøy som kan hjelpe oss
med å styrke denne utviklingen. Derfor er jeg bekymret
for at dette skal følges opp med forhandlinger i budsjett­
sammenheng uten at vi får lov til å se nærmere på hva vi
egentlig ønsker med filmpolitikken.
Det brukes etter hvert ganske store ressurser på norsk
film. Arbeiderpartiet mener det er viktig å få en mer
grundig behandling av dette feltet. Derfor har vi et ønske
om at det nå etter hvert skal lages en egen stortingsmel­
ding om norsk filmpolitikk, der målet må være å gi ut­
viklingsmuligheter for film, både kulturpolitisk og som
eksportnæring. Det skjer veldig mye spennende på dette
området som det er vår oppgave å stimulere videre. Både
Danmark og Sverige har gjort dette, og det er et behov
for at vi også gjør den jobben. Det kinotilbudet som vi i
dag har til våre innbyggere, vil være en naturlig del av
denne diskusjonen.
Hvordan har statsråden tenkt seg å følge opp vårt øn­
ske om en filmmelding i den nærmeste framtid?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først si når
det gjelder lovfesting av Redaktørplakaten, at jeg selvføl­
gelig er klar over at det er spørsmål om eieres misbruk av
sin makt som har vært det sentrale poenget. Men jeg kan
ikke se det slik at det er noe grunnlag for å lovfeste Re­
daktørplakaten av hensyn til det. Tvert imot kan man og­
så, slik jeg nevnte at Justisdepartementet har gjort, peke
på at også eiere må ha lov til å komme med sine syns­
punkter uten at man på en måte skulle bli mistenkelig­
gjort i den sammenheng.
Når det gjelder filmpolitikken, er det riktig som repre­
sentanten Alstad pekte på, at vi har fått en rapport fra
243

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3648
Ernst & Young. Vi går igjennom den nå. Det er klart at
det også er et budsjettspørsmål, så vi vil komme bredt til­
bake i budsjettproposisjonen for neste år når det gjelder
filmpolitikken.
Jeg er enig med representanten Alstad i betydningen
av å styrke norsk filmproduksjon, både ut fra kulturpoli­
tiske synspunkt og fordi dette faktisk kan bidra til at vi
som en del av et mangfold i et internasjonalt samfunn
kan komme fram med det som også er norsk språk og
kultur, så jeg syns det er veldig fornuftig og viktig.
Det som er en utfordring, er at norske filmer ikke all­
tid har vært de store suksessene i Norge. Vi har en veldig
lav andel av tilskuere på norske filmer. Men det er unn­
tak, meget gode unntak, og det paradoksale er at nettopp
de vellykkede unntakene gjør at ordningen med støtte til
film kommer i et litt underlig lys. Men det er selvfølgelig
noe som vi både vil følge og se på framover.
Per Roar Bredvold (Frp): Det kan virke som om
statsråden liker å detaljstyre både de seere og de lyttere
vi har i Norge. Jeg tenker da f.eks. på vilkårene for å få
konsesjon og hva som skal ligge i det.
Er det så viktig for statsråden at en TV­kanal, som
f.eks. TV 2, sender et nøyaktig bestemt antall timer med
f.eks. samiske program, barneprogram, kulturprogram,
etc., etc.? Er det ikke viktigere at de som ønsker å selge
sine program, får mulighet til å innrette seg, istedenfor
denne nitide detaljstyringen? Og tror ik
ke statsråden at hennes ønske om detaljstyring vil
kunne medvirke til at vi får en dårligere kvalitet på de
programmer man er lovpålagt å skape, enn om man ska­
per dem av fri vilje? Fremskrittspartiet mener i hvert fall
at dette er feil vei å gå.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg si til det
siste: At Fremskrittspartiet mener at det er feil vei å gå å
ha noen retningslinjer for allmennkringkasterne, skrem­
mer ikke meg, for det er ikke spesielt overraskende.
Tvert imot er det en bekreftelse på at Fremskrittspartiet
ikke ønsker eller har noen tanker om hvordan allmenn­
kringkastere skal kunne utvikle seg.
Vi har imidlertid det systemet i dag at vi har noen tan­
ker rundt og noen prinsipper for allmennkringkasting
som det etter min mening er veldig, veldig viktig å holde
fast ved i den tiden vi nå går inn i, for vi ser en økende
grad av kommersialisering, og allmennkringkasterne kan
komme under press. Derfor er det viktig, ikke med de­
taljstyring, slik representanten Bredvold beskriver det,
men å gi retningslinjer og ha konsesjonskrav, slik at man
kan dekke opp også smalere tilbud og sørge for både
språk, barn og samiske grupper, som nettopp er de områ­
dene hvor Allmennkringkastingsrådet har påpekt at bl.a.
TV 2 og P4 ikke har fulgt opp de kravene som er stilt, på
en god måte. Nå er det også sagt at man har registrert en
viss bedring, og det gleder meg. Det innebærer også det
selvsagte at denne form for overvåking eller etterprøving
av konsesjonsvilkår som Allmennkringkastingsrådet re­
presenterer, fungerer etter hensikten.
Vi har altså viktige mål å ivareta gjennom det syste­
met vi har, og jeg kommer til å prøve å følge opp det et­
ter beste evne, også i forbindelse med de samtalene vi nå
skal ha med TV 2.
Trond Helleland (H): «Regjeringen er ikke innstilt
på å åpne for økt kommersialisering i kringkastingen»,
sier statsråden i sin avslutning på redegjørelsen, samtidig
som hun på en god måte beskriver den rivende, grense­
sprengende medieutviklingen som kommer i årene fram­
over.
Mener statsråden med kringkasting her NRK eller all­
mennkringkasterne, eller mener hun all form for kring­
kasting når hun advarer mot og sier at hun vil sette foten
ned for økt kommersialisering?
Mitt utgangspunkt er litt annerledes. Vi ser at kom­
mersiell kringkasting vil ekspandere og kanskje eksplo­
dere med utviklingen av nye sendeformat og digitalise­
ring. I den situasjonen blir behovet for vern om norsk
språk og kulturidentitet enda viktigere enn i dag. Har
statsråden gjort seg noen tanker om hvordan dette skal
ivaretas i en digital framtid, hvor mulighetene for å velge
bort norsk språk og kultur vil være enorme?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg syns at repre­
sentanten Helleland her peker på det vi står overfor, nem­
lig en rivende teknologisk utvikling, og et ønske -- det er
i hvert fall mitt ønske, som jeg gav uttrykk for i min re­
degjørelse -- om at kommersialiseringen ikke skal gripe
om seg. Vi er altså nødt til å prøve å sørge for å styre det­
te, og spørsmålet er da hvordan vi kan finne gode virke­
midler for det.
Ett virkemiddel som jeg gjerne vil trekke fram, er å gi
NRK, som er den viktigste kulturinstitusjonen vi har i
landet hvis man tenker på hvor ofte og hvor mange man
møter, gode arbeids­ og rammevilkår. Derfor har vi lagt
fram en sak om det forretningsmessige forhold knyttet til
NRK, slik at man kan utvikle seg mer fritt enn det som
har vært tilfellet før. Vi har også satt klare rammer når
det gjelder sponsorvirksomhet, slik at NRK kan fremstå,
selv om vi må ha visse unntak, som reelt reklamefri.
Når det gjelder det å ta vare på norsk språk og kultur,
er dette et gjennomgående ønske. Jeg nevnte nå NRK og
allmennkringkasterne. Jeg tror at det i forbindelse med
den meldingen om digitalisering som vi skal legge fram i
løpet av noen få uker, håper jeg, kanskje i denne måne­
den, også vil være lagt opp til at man foretar valg hvor
det maksimale gjøres, nettopp for å sikre allmennkring­
kasterne og det som er viktig for å ivareta norsk språk og
kultur.
Ågot Valle (SV): Jeg registrerer at vi er uenige når
det gjelder spørsmålet om å lovfeste redaksjonell uav­
hengighet. Jeg ser poenget med at eiere også må få ytre
seg, men jeg vil presisere at det forslaget som ligger inne,
tar utgangspunkt nettopp i Redaktørplakaten, og som jeg
sa, gir den redaktøren mandat til å styre den redaksjonel­
le virksomheten innenfor de rammene som grunnsynet
representerer.

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3649
Jeg vil nå ta opp et spørsmål som overhodet ikke er
blitt berørt i denne debatten. Det har noe med kvinnedek­
ninga i media å gjøre. For nesten ti år siden gjorde Elisa­
beth Eide ved Journalisthøgskolen en undersøkelse om
kvinnebildet i norsk dagspresse og kom fram til ganske
nedslående resultat. Til tross for at kvinner da hadde to­
get inn på alle samfunnsarenaer, var det bare 14­16 pst.
av kildene som media brukte, som var kvinner.
Likestillingsutvalget i NRK gjorde på samme tida en
undersøkelse, «Hvem snakker i NRK?», og kom også der
fram til dårlig kvinnedekning. Nå gjør Institutt for Jour­
nalistikk igjen en undersøkelse på oppdrag av Verdikom­
misjonen. De har kommet fram til et ganske oppsiktsvek­
kende resultat når det gjelder kvinnedekninga, og det er
det samme nedslående resultatet: at kvinner er veldig lite
brukt som kilder i media. Dette representerer en usynlig­
gjøring av kvinner, kvinners hverdagsliv og kvinner også
i framskutte samfunnsposisjoner.
Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden sørge for at dette
også blir et viktig debattema i den neste mediepolitiske
redegjørelsen, og hva slags virkemidler ser hun for seg at
vi som politikere kan bidra med for å få opp kvinnedek­
ninga i Norge?
G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Dette var vel først
og fremst et innlegg i likestillingsdebatten, og represen­
tanten Valle peker selvfølgelig på noe veldig viktig. Re­
presentanten dokumenterer i sin replikk at situasjonen er
at kvinner blir mindre brukt i mediene enn hva man skul­
le forvente, og at man har en form for usynliggjøring av
kvinner i mediene.
Jeg tror nok imidlertid at jeg er nødt til å utvide debat­
ten om kvinner i media til faktisk å være en samfunnsde­
batt om likestilling. Jeg kan ikke se for meg noen virke­
midler som vi kunne ta i bruk, bortsett fra at når dette har
blitt et tema her i dag, så kunne jo media sjøl også tenke
igjennom hvordan man i større grad kan få fram kvinner i
mediene. Det er viktig. Og jeg kan ikke skjønne hvorfor
det ikke har endret seg i det siste. Tvert imot har jeg av
og til inntrykk av at det går i gal retning.
Jeg hadde for 20 år siden en upretensiøs personlig li­
ten gjennomgang av den politiske debattdekning i NRK.
Jeg telte opp menn, inkludert de som ledet debattene i
NRK, og det var forstemmende. Det kan jo være et virke­
middel at man gjør det fra tid til annen og spør: Hvorfor
er det slik? Dette skaper et bilde i de tusen hjem av et
samfunn som er mannsdominert og mannsstyrt. Men re­
presentanten Valle og den store andelen av kvinnelige
politikere vil jo sjøl også kunne bidra til å gjøre noe med
dette.
Grete Knudsen (A): Det er nok ikke nok at kvinnene
gjør det alene, det må nok langt flere til for å klare like­
stillingskampen.
Jeg vil tilbake igjen til ordvekslingen som statsråden
hadde med meg etter mitt innlegg. Kampen for språk, for
skrift og for det å lese er antakelig den aller viktigste kul­
turkampen for å sikre at vi som folk forblir bevisste. Hvis
vi nå ser til land der «bilder» blir mer og mer fremtreden­
de, blir folk faktisk også mindre generelt orientert. Der­
for var det meget overraskende at en forsvinnende liten
del -- om noen -- i denne redegjørelsen omhandlet hold­
ning til pressepolitikken i et slikt perspektiv i en tid med
mediekommersialisering.
I svar til meg sier Lahnstein at hun er såret over all
kritikken og kjeften hun har fått i forbindelse med pres­
sestøtten. Men det dreier seg ikke om det. Det dreier seg
heller ikke om hvor såret statsråden eventuelt er blitt, el­
ler hvor god hun synes at redegjørelsen hennes er, og
hvor godt den er blitt fremført. Det dreier seg om hvor­
dan statsråden på vegne av en regjering skal sikre at nr.
2­aviser, meningsbærende aviser, ikke dør, ikke reduse­
res og ikke blir solgt ut mens det utvalget som Stortinget
ønsket nedsatt, nå skal gjennomføre sitt arbeid.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg tar pressepoli­
tikken meget alvorlig. Jeg er ikke såret over at jeg har fått
motbør når det gjelder de grepene jeg har vært nødt til å
ta i forbindelse med budsjettbehandlingen her i Stortin­
get. Jeg har imidlertid tatt kritikken for det, og jeg har
nedsatt dette utvalget med Hallvard Bakke som leder.
Jeg er enig i at språket og skriftspråkets betydning
ikke kan overvurderes når det gjelder folks identitet og
kulturens utvikling. Derfor har jeg også vært helt klar på
at det er pressen vi støtter, det skrevne ordet, og jeg anbe­
faler ikke at man går inn for generelle ordninger til andre
typer medier som kringkasting.
Så til spørsmålet fra Grete Knudsen om holdning til
pressepolitikken. Min holdning er at vi skal legge forhol­
dene til rette slik at vi kan sikre mangfold. Jeg har nevnt
det gang på gang: sikre nr. 2­avisene, sikre de riksdek­
kende, meningsbærende avisene og lokalavisene. Vi står
-- og det synes jeg også Arbeiderpartiet kunne erkjenne --
i en situasjon hvor dette ikke er så enkelt å få til som tid­
ligere, bl.a. ved at pressen sjøl f.eks. begynner å gi ut gra­
tisaviser som undergraver annonsemarkedet, ved at eier­
skapsstrukturene endrer seg, og ved at man generelt får et
krav om å gjøre noe med momsen. Jeg har sagt fra hva
jeg mener om moms. Men jeg har også registrert at gan­
ske sentrale folk i Arbeiderpartiet har pekt på det faktum
at momsfritak, både på utgående og inngående moms, er
en meget sterk subsidiering, som virker slik at vi også
støtter de store mediekonsernene på en måte som man
selvfølgelig bør gjennomgå. Det regner jeg med at dette
utvalget vil gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Steensnæs (KrF): Det skjer så mye innenfor
medieverdenen at en halvtimes redegjørelse åpenbart er
altfor knapt til å kunne spenne ut alle de interessante te­
maer som en kunne tenke seg å få presentert innen me­
diepolitikken. Likevel har statsråden klart å få med seg
viktige mediepolitiske utfordringer, både innenfor tek­
niske, kommersielle og samfunnsmessige områder, der

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3650
digitalisering, internasjonalisering og kommersialisering
er viktige stikkord.
Gjennom disse ulike aspektene slår statsråden fast at
de grunnleggende, overordnede mål for mediepolitikken
skal ligge fast. Dette er et positivt signal som har et viktig
realpolitisk innhold. Påstandene som vi har fått høre i
dag, om at dette skulle være en dårlig eller en uinteressant
redegjørelse, kan statsråden etter min mening ta med knu­
sende ro. Det har dessverre etter hvert blitt en tilnærmet
forutsigbar reaksjon fra opposisjonspartiene etter enhver
redegjørelse i dette huset, kanskje med unntak av uten­
riksministerens redegjørelse. Jeg synes statsråden på en
god måte peker på et av de viktigste overordnede målene
med mediepolitikken, nemlig å sikre ytringsfrihet og et
levende folkestyre. En kan lett anta at dette vil komme av
seg selv som følge av den tekniske utviklingen, som gir
større muligheter til å slippe flere til, men så enkelt er det
dessverre ikke. Det har statsråden på en god måte satt ord
på. Økt kommersialisering og tendenser til større eier­
konsentrasjoner er bekymringsfulle tendenser som kan
true viktige kulturimpulser og samfunnsytringer i å kom­
me til orde. Samtidig sier interessen om media ikke så lite
om medienes gjennomslagskraft og samfunnsmakt.
Kristelig Folkeparti har vært og er opptatt av at vi skal
ha et differensiert medietilbud, både geografisk, ideolo­
gisk og politisk. Men det byr på spesielle utfordringer.
Uten tvil vil det fenomenet som har fått betegnelsen «kon­
vergens», føre til at det i utgangspunktet åpnes for en bety­
delig økning i bredden av kringkastingstilbud, også for de
lokale radio­ og TV­stasjonene. Men dette er ikke uten
kostnad. De store kringkastingsselskapene vil åpenbart
være mindre sårbare i den skjerpede konkurransen vi kan
se for oss. Mange mindre lokal­TV­selskaper har f.eks.
etablert et samarbeid med større og mer robuste selskaper
som har riksdekkende virksomhet. Hvis dette samarbeidet
endres eller oppløses som følge av den teknologiske utvik­
lingen, vil også de økonomiske forutsetningene kunne en­
dres dramatisk for mange av disse selskapene. Det kan
føre til at mange lokalselskaper får problemer. Og spørs­
målet er: Finnes det da noen muligheter for å forebygge en
slik uønsket sanering av lokale radio­ og fjernsynsselska­
per? Dette tror jeg raskt vil være problemstillinger som
kan presentere seg som en politisk utfordring.
Reklame har i denne anledning vært oppe til debatt fle­
re ganger. Jeg deler fullt ut statsrådens holdning til at det
går en grense i forhold til reklame. Jeg vil også kort si at
jeg er generelt meget skeptisk også til den sponsing som
foregår i NRK i dag. Jeg synes at NRK reelt må framstå
som en reklamefri kringkasting i enhver forstand og tolk­
ning av ordet. Jeg er glad for at det i proposisjonen om
sponsing nå er foreslått en skjerping av sponsorreglene
for NRK. Vi må ta oss råd til å få en reklame­ og sponsor­
fri sone i dette landet. Det betyr selvfølgelig et tilsvarende
ansvar for at NRK gjennom lisenssystemet sikres tilstrek­
kelige midler til å følge med og konkurrere og ivareta den
viktige allmennkringkastingsfunksjonen NRK er tildelt.
Og det er en utfordring til oss selv i dette huset.
Avslutningsvis: Pressestøtten er kjørt fram av Arbei­
derpartiet i denne debatten, og det arter seg veldig mye
som en forhåndsprosedyre for revidert nasjonalbudsjett.
Pressestøtten er en viktig forutsetning for en differensiert
presse, men å forsøke å lage en entydig kobling mellom
pressestøtten slik den er i dag, og ytringsfriheten, er uri­
melig. Det er all mulig grunn til å se nærmere på presse­
støtten, og jeg ser fram til det utvalget som skal utrede
dette. Da får Stortinget anledning til å si sin mening, og
det vil få gjennomslag for de politiske vedtakene.
Grethe G. Fossum (A): Statsråden har ikke funnet
grunn til å endre de overordnede målene for mediepoli­
tikken, og det synes jeg er bra. Det betyr at mediemang­
fold, ytringsmulighet og tilgang på saklig og allsidig in­
formasjon skal holdes i hevd, fordi det er avgjørende for­
utsetninger for et demokratisk samfunn. Statsråden er
opptatt av å finne de virkemidler som må brukes for å få
til disse overordnede målsettingene.
Et lite hjertesukk: Det kunne vært fint å se de virke­
midlene i praksis. Det er faktisk en utfordring til statsrå­
den å støtte Arbeiderpartiets reviderte budsjett, hvor vi
nettopp legger inn 25 mill. kr til pressestøtte. Men jeg øn­
sker ikke at denne debatten bare skal omhandle de virke­
midlene som fremmer mangfold og geografisk fordeling.
Det var i hvert fall én mangel i statsrådens mediepoli­
tiske redegjørelse: Hun nevnte ikke presseetikk med ett
ord. Derimot var hun innom publikums behov og ønsker.
Da kan en undre seg over i hvilken grad disse ønskene
skal vektlegges. La meg understreke at det er ganske van­
skelig å finne ut hva folk egentlig ønsker. Og enda van­
skeligere er det å gi dem det de ønsker, for mange sier jo
at de vil ha brød og sirkus. Bør de da få det? Svaret over­
later jeg til diskusjonen om allmennkringkasterens rolle.
To dager før statsråden holdt sin mediepolitiske rede­
gjørelse, ble det sendt et åpent brev til avisene om presse­
etikk. Brevet var sendt av Barbro Zedinis søster. Innhol­
det i brevet er en beskrivelse av personlige følelser, ikke
bare ved at en søster ble myrdet, men også når det gjelder
de problemer det medfører å være pårørende og derigjen­
nom bli offer for et angrep fra pressen. Hun etterlyser
«Vær varsom»­plakatens punkt 4.6, hvor det står at man
skal vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Jeg synes det er trist at statsråden ikke har viet denne
problematikken større oppmerksomhet i sin mediepoli­
tiske redegjørelse. Hun sa tvert imot at pressen er flink til
å holde grenser. Hvordan finner man ut av det, når det er
de små menneskene i samfunnet som tråkkes på, som
ikke er så ressurssterke at de kan skrive et åpent brev til
avisene? I en situasjon hvor press, konkurranse og tempo
samt krav til økt lønnsomhet i mediene hele tiden øker, er
det mange aktører på det samme markedet. Det skaper
igjen sterk konkurranse om nyheter som selger. Det er all
grunn til å være skeptisk til denne generelle kommersia­
liseringen av mediene, som faktisk kan gi en mediesitua­
sjon som er en trussel mot personvernet.
I debatten om ytringsfrihetsvernet framstilles ofte
ytringsfrihet og personvern som motstridende interesser
som stilles opp mot hverandre. Jeg har ikke skiftet me­
ning når det gjelder det at det er pressen selv som trekker
opp retningslinjene for sine etiske grenser. Men en utvik­

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai
1999 3651
ling av et nytt mediemønster i landet vårt gjør at en del
presseetiske regler må holdes høyt, og vi politikere og de
offentlige myndigheter må også være med på å debattere
dette på vegne av fellesskapet og på vegne av de svake.
Jeg skulle ønske at statsråden hadde tatt opp de nye
utfordringene på det presseetiske området, som faktisk
skaper behov for nye grenseoppganger. Vi er i krig, og
dekningen av krigshandlinger hvor en bare får tilgang på
nyheter fra én side og det er vanskelig å drive kritisk
journalistikk, er ett område vi burde ha diskutert. Det
gjelder også bruk av skjult mikrofon, skjult kamera, falsk
identitet, integritetsspørsmål for journalister, bl.a. som
følge av sponsing, personfokusering i forbindelse med
vern av privatlivets fred, identifisering i forbindelse med
kriminalsaker, både av pårørende og ofrene, og kjøp av
informasjon ved hjelp av sjekkhefte. Dessuten har vi
også eiernes krav om økonomisk lønnsomme nyheter.
Disse spørsmålene må diskuteres og takles på en for­
svarlig måte, for dersom det ikke gjøres, er det medienes
troverdighet som står på spill. Svekkes denne troverdig­
heten, vil mediene også bli dårligere instrumenter når det
gjelder å sikre den ytringsfriheten vi alle er så opptatt av.
Jeg ønsker meg medier som ved hjelp av redaktørene
har en løpende etisk debatt og en etisk bevisstgjøring i den
travle hverdagen vi vet det er i de enkelte redaksjonene.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg har ingen problemer
med å slutte meg til de synspunkter på den nødvendige
etiske debatt som representanten Fossum nettopp frem­
satte. Jeg tror at hele Stortinget vil ha stor glede av og
samfunnet for øvrig stor nytte av at vi tar den debatten.
Da Stortinget for noen måneder siden behandlet
St.meld nr. 12 for 1998­99 om kringkasting og dagspres­
se for 1997, var det bred enighet i komiteen om en prøve­
ordning, hvor man erstatter de årlige meldingene om den
mediepolitiske utvikling med en årlig redegjørelse fra
kulturministeren. Nå når vi har fått den første redegjørel­
sen etter det nye systemet, er det vanskelig å se noen an­
nen forskjell enn at de faktiske opplysninger om den me­
diepolitiske utvikling er betydelig mer oppdatert enn tid­
ligere. Det er utvilsomt en fordel, men fortsatt har frem­
stillingen en form som er lite egnet for mer prinsipielle
debatter av den karakter som representanten Fossum et­
terlyste. Den er lite egnet for debatt om forskjellige sider
ved utviklingen. Det vil fortsatt være slik at Stortinget
må ta stilling til de mer overgripende prinsipper i forbin­
delse med behandlingen av konkrete saker. Om det er en
fordel eller en ulempe, kan naturligvis diskuteres. Det
behøver ikke å være noe minus at man får anledning til å
vurdere prinsipper i direkte tilknytning til virkelige tilfel­
ler. Det kan jo innebære den store fordel at prinsippene
også kan anvendes i det virkelige liv. Men det er vanske­
lig å se det annerledes enn at det må være et savn for
statsråden ikke å ha klare prinsipper, trukket opp av Stor­
tinget, å støtte seg til når avgjørelser skal fattes, eller når
forslag skal utarbeides for fremleggelse for Stortinget.
Redegjørelsen gir altså en god oversikt over de saker
man arbeider med. Det er intet å si på aktiviteten, men det
er dessverre grunn til å etterlyse resultatene av all denne
aktivitet, for det går for sent. Jeg behøver kanskje bare
nevne den varslede meldingen om digitalfjernsyn som ek­
sempel. Da Stortinget i sin tid bad om å få en slik mel­
ding, var det nettopp fordi man her står overfor en utvik­
ling som etter hvert vil komme med full styrke, og som
man egentlig visste lite om. Det var rett og slett behov for
mer kunnskap hvis Stortinget skulle ha noe håp om å ha et
visst grep om denne siden av den mediepolitiske utvik­
ling. Replikkvekslingen mellom representantene Helle­
land og Lånke gav et godt bildet av dette. Dessverre vet vi
fortsatt nesten like lite som den gang om hvilke vurderin­
ger departementet gjør i disse spørsmålene, og den kunn­
skap vi etter hvert har ervervet oss, har vi fått ved at parti­
gruppene på egen hånd har innhentet ekstern ekspertise.
Men det bør ikke være slik at Stortinget er på kontinuerlig
etterskudd i mediepolitikken. Det er selvsagt ikke statsrå­
dens ansvar alene, men det burde være et ansvar, også for
statsråden, å bidra til at Stortinget er rimelig à jour, også
når det gjelder den mediepolitiske utvikling.
Det ser ikke ut til at vi noen gang blir ferdige med de­
batten om hvilke konsekvenser begrepet allmennkring­
kasting har for de forskjellige allmennkringkasterne.
Høyre har fortsatt problemer med å akseptere at en all­
mennkringkasting nødvendigvis skal innebære akkurat
de samme forpliktelser for alle, uavhengig av eierform
og finansieringsmåte. De grunnleggende krav om variert
programinnhold, bruk av norsk språk osv. er selvsagt de
samme, men etter vår mening må det være rimelig at man
stiller strengere krav til et lisensfinansiert selskap som
NRK enn til reklamefinansierte sendinger. Og det virker
ærlig talt lite fruktbart å bedrive slik millimetereksersis
som Allmennkringkastingsrådet legger til grunn.
Jeg er glad for at statsråden vil legge press på TV­sel­
skapene for å få teksting for hørselshemmede. De senere
år har behovet for teksting økt, ikke minst fordi stadig
flere bruker lokal dialekt i riksdekkende sendinger. Lokal
dialekt er helt greit i lokalfjernsyn, der de fleste forstår
hva som sies, men er mer problematisk i de riksdekkende
sendingene, da lydbildet i dialekter en ikke er fortrolig
med, ikke gir full mening for dem som mottar færre lyd­
signaler enn andre. Og det er slik hørselshemming funge­
rer. Det legges stor vekt på at allmennkringkastingen skal
fremme og styrke norsk språk, men utekstede sendinger
medfører at alle de tusenvis av hørselshemmede i Norge
henvises til fremmedspråklige tekstede sendinger. Dette
er spesielt alvorlig for barn og unge.
Statsråden sa at det er viktig å motarbeide ensretting og
eierkonsentrasjoner innen massemedia. Det kunne nesten
tolkes som om statsråden mener at det nødvendigvis er en
kobling mellom ensretting og eierkonsentrasjon. Nå har
dette avklart seg noe i debatten. Bortsett fra Murdoch­im­
periet vet jeg ikke om aktuelle eksempler hvor det åpen­
bart foregår en redaksjonell styring fra den sentrale eier.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid begrenset til tre minutter.
Unn Aarrestad (Sp): Dei store utfordringane på me­
diesektoren framover kom klart fram i utgreiinga frå kul­

4. juni -- Debatt om kulturministerens mediepolitiske redegjørelse holdt 28. mai 1999
3652
turministeren. Dei sentrale mediepolitiske verkemiddel
vil stadig måtte tilpassast endra vilkår. Utanom dette vil
me ha enkeltsaker og reguleringar av delområde. Nokre
av desse sakene er viktige prinsipielt. Det er nok å nemna
endringar i regelverket om sponsing av kringkastingspro­
gram. Dessutan kjem digitaliseringa opp i si fulle breidd,
og det har knytt seg mykje uvisse til kva den teknologis­
ke utviklinga vil bety i praksis.
Me kan berre slå fast at media har ei viktig kulturpoli­
tisk rolle. Det er nødvendig med ein aktiv innsats for å
sikra eit norskspråkleg tilbod og samtidig ta vare på det
kulturelle mangfaldet. Det er elles verdt å merka seg eit
par av utsegnene i meldinga frå Allmennkringkastingsrå­
det, der dei peikar på at nynorskdelen i radiosendingane
er for låg, noko departementet også tidlegare har vore
samde i. Dette gjeld for begge fjernsynskanalane til
NRK. Når NRK2 berre har ein nynorskprosent på 11,1,
som er langt under grensa, må det vera grunn til å und­
rast. NRK, allmennkringkastingskanalen betalt med li­
senspengar, burde gå i bresjen her. Det verkar som den
største rivalen, TV 2, er flinkare, også når det gjeld dia­
lektbruken. Eg er klar over at departementet har teke det­
te opp med NRK, men dette må ikkje få kvila.
Statsråden var også inne på teksting for høyrselshem­
ma i utgreiinga si, og eg er klar over at det nå vert ar­
beidd med eit program som gjer om tale til tekst på direk­
ten. Likevel tykkjer eg det er fint at statsråden vil førebu
arbeidet med sikte på å lovfesta teksting av fjernsynspro­
gram, dersom teknologien ikkje skulle verka. Represen­
tanten Stolt­Nielsen var elles inne på grunngjevinga for
dette, og eg vil også støtta opp under den.
Eg ser også fram til resultatet av arbeidet til det utvalet
som går gjennom pressestøtta og ser på pressa sine ramme­
vilkår. Sidan utvalet ikkje skal avgje innstillinga si før i
april neste år, er det viktig å syta for best mogleg stabilitet
for pressa i perioden fram til då -- dette for å unngå avisdød
og for å dra nytte av utvalet sitt arbeid. Nettopp det som har
vore framme i dag, om støtte til Finansavisen på den eine
sida og lokale småaviser på den andre, gjer det klart at dette
må sjåast på i si fulle breidd og i samanheng. Det burde al­
le, inkludert Høgre og Grete Knudsen i Arbeidarpartiet,
vore samde i. Det er nå avgjerande å få ein rask gjennom­
gang av alle dei offentlege verkemidla for pressa.
Til slutt vil eg berre nemna at behovet for å styrkja det
etiske arbeidet i pressa har vorte stadig viktigare. Ikkje
minst gjeld det å trekkja opp grensene, som enkelte me­
dium strekkjer stadig lenger.
Torny Pedersen (A): Hvem er det som er forunt å få
det de betaler for, også når det gjelder TV­lisensen fra
NRK? Slik det ser ut nå, blir det alle andre enn seerne i
Nordland fylke. I statsbudsjettet for 1996­1997 ble kring­
kastingsavgiften økt med den begrunnelse at Nordland
og Østfold skulle få egne distriktssendinger.
Nord­Norge har i dag Nordnytt, med sitt hovedsete i
Tromsø, som skal dekke alle de tre nordligste fylkene. På
grunn av avstandene i Nord­Norge -- bare Nordland er
like langt som fra Steinkjer til Moss -- er Nordland det
fylket som taper i innslagene.
Styret i NRK sa allerede i 1994 at regionen var for
stor, og at Nordland skulle skilles ut som egen region.
Stor var gleden da Stortinget gjorde vedtak om distrikts­
kontor i Nordland, som tross alt har 250 000 innbyggere.
Et nytt NRK­bygg ble planlagt bygd i Bodø, og stod fer­
dig våren 1998. Alt utstyret er også på plass. Stor var
skuffelsen da NRK gjorde det klart at de ikke ville satse
på Nordland allikevel, og kjørte Østfold opp som kandi­
dat foran Nordland. I tillegg presset styret i NRK med le­
der Kåre Willoch gjennom morgensendinger på NRK,
slik at saken ytterligere ble forverret. Dette ble gjort selv
om stortingsvedtaket fremdeles gjelder. Slik behandles
distriktene uten skrupler. Lovnadene er at distriktene vil
få en viktig rolle når Frokost­TV starter.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har i brev til Kul­
turdepartementet av 17. desember 1998 og 3. februar
1999 tatt opp spørsmålet om NRK har fulgt opp de forut­
setninger som Stortinget gav uttrykk for i forbindelse
med vedtak om økning av kringkastingslisensen i stats­
budsjettet for 1996 og 1997. Komiteen konstaterte at
Stortingets forutsetninger for økte lisensbetalinger ikke
er fulgt. I svarbrev til komiteen sier statsråden at departe­
mentet legger til grunn at utbygging av egen distriktssen­
ding i Nordland er bindende vedtatt inntil Stortinget måt­
te bestemme noe annet. Dette er betryggende, men burde
resultert i et klart pålegg til NRK om å iverksette utbyg­
gingen straks.
Befolkningen i Nordland forventer at den innstillin­
gen statsråden vil legge fram, er positiv, slik at det tilbu­
det de vitterlig har betalt for, kommer på plass så snart
som mulig. Noe annet vil ikke bli forstått. En utsettelse,
slik det er antydet i mediepolitisk redegjørelse, har liten
forståelse i Nordland.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg si til det
siste spørsmålet som ble tatt opp, at jeg er enig i fortolk­
ningen om at her har Stortinget gitt et pålegg til NRK.
Men nå er det også slik at stortingsflertallet har gjort om
NRK til et AS, og derfor mener jeg at det er veldig viktig
å lytte til hva NRK også har å si i sakens anledning. Der
har jeg en prosess på gang, og jeg skal love å komme til­
bake til Stortinget med denne saken når jeg mener tiden
er inne for det, og jeg tror det blir i forbindelse med bud­
sjettproposisjonen for neste år. Jeg følger opp dette etter
beste evne.
Det er slik at dette for så vidt har vært en prøveord­
ning i form av redegjørelse og debatt. Det ble sagt fra re­
presentanten Stolt­Nielsen at dette ikke er noen egnet
form. Jeg er opptatt av at vi kan utvikle denne formen
heller enn å gå tilbake til et opplegg hvor man legger
fram meldinger om tidligere års virksomhet, og så har det
som grunnlag for debatt. Jeg mener at det er behov for
generelle debatter om mediepolitikken, slik som vi har
hatt i dag.
Jeg synes denne debatten peker på at her er det bred po­
litisk enighet om de mediemålene som vi har trukket opp.
Det er litt uenighet om virkemidlene, men jeg synes ærlig
talt ikke lydnivået til Arbeiderpartiet når det gjelder det,
står i forhold til det som er den store forskjellen, nemlig

4. juni -- Votering -- Referat
1999 3653
dette pressestøttekuttet. Jeg vil gjerne trekke den konklu­
sjonen at når det gjelder virkemidler i mediepolitikken ge­
nerelt, er det bred enighet mellom også Arbeiderpartiet og
sentrumsregjeringen om de systemene som vi har for det.
Når det gjelder presseetikken, er det riktig at jeg ikke
gikk så mye inn på det i min redegjørelse. Jeg har i mitt
innlegg i dag pekt på det som jeg synes er en opplagt sak,
at pressen sjøl -- og redaktørene sjøl -- her har det åpen­
bare ansvaret, og at «Vær­varsom»­plakaten og praktise­
ringen av den så langt ikke har gitt grunnlag for å kreve
eller komme med forslag om lovfesting av dette. Den
selvjustisen er også et ansvar som pressen påtar seg. Jeg
vil selvfølgelig i likhet med andre her, følge dette nøye,
også fordi det på dette området skjer mye i kjølvannet av
den kommersialiseringen som jeg tror mange her er
skeptiske til.
Når det gjelder nettopp dette med medias betydning
for vårt demokrati, betydningen av mangfold, variasjon
og tilbud spredt geografisk, tror jeg i hvert fall at det er et
flertall i Stortinget for å følge opp det som har vært mål­
setningen i en årrekke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal da gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Ågot Valle satt fram
tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Det henstilles til Regjeringa å vurdere å innføre en
konsesjonsavgift på reklamefinansierte allmennkring­
kastere.» Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti,
lyder:
«Det henstilles til Regjeringa å øke pressestøtten til
1997­nivå i statsbudsjettet for 2000.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Ågot Valle -- til stemmeforklaring.
Ågot Valle (SV): Det gjelder forslag nr. 3. Nå er det
slik at flere i debatten har stilt seg positive til intensjone­
ne i dette forslaget, men vil vente på Ytringsfrihetskom­
misjonens arbeid. Når det er tilfellet, ser jeg ingen grunn
til å få forslaget nedstemt i dag. Tvert imot, jeg vil vente
til tanken om redaksjonell uavhengighet er blitt modnet.
Jeg vil derfor be om at også dette forslaget blir oversendt.
Presidenten: Presidenten vil antyde at det går an å
trekke forslaget.
Ågot Valle (SV): Nei, det vil jeg ikke gjøre.
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstre­
parti, er gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget ly­
der da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa å lovfeste redaksjonell
uavhengighet.»
Presidenten foreslår at også det forslaget blir over­
sendt Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses
vedtatt.
Presidenten vil foreslå at kulturministerens mediepoli­
tiske redegjørelse i Stortingets møte 28. mai 1999 ved­
legges protokollen. -- Det anses vedtatt.
Sak nr. 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.50.
Trykt 14/6 1999