26. mai -- Muntlig spørretime 1999
3388
Møte onsdag den 26. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 94):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 21)
2. Referat
Presidenten: Fra den norske delegasjon til Den nord­
atlantiske forsamlings vårsesjon i Warszawa foreligger
søknad, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsre­
presentant Jan Petersen. Søknaden gjelder permisjon i ti­
den fra og med 27. mai til og med 31. mai for
representantene John Dale, Dagrun Eriksen, Ranveig
Frøiland, Bjørn Tore Godal, Anne Helen Rui, Hans J.
Røsjorde, Gunnar Skaug, Per Ove Width og Jan Petersen.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hordaland fylke, Bjørg
Hope Galtung, er forhindret fra å møte under representan­
ten John Dales permisjon på grunn av utenlandsopphold.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Sigmund Kroslid
For Akershus fylke: Julie Christiansen
For Hordaland fylke: Terje Søviknes, Sigurd Grytten
og Magnar Lussand
For Oslo: Anders Hornslien
For Vestfold fylke: Jan Th. Langaard, Karin Lian og
Trond Mathisen
For Østfold fylke: Morten Olsen
2. Terje Søviknes, Magnar Lussand, Jan Th. Langaard,
Karin Lian og Trond Mathisen innvelges i Lagtinget
for den tid de møter for representantene Hans J. Røs­
jorde, John Dale, Per Ove Width og Anne Helen Rui.
Presidenten: Øystein Hedstrøm vil fremsette et privat
forslag.
Øystein Hedstrøm (Frp): På vegne av representante­
ne Per Sandberg, Terje Knudsen og meg selv har jeg den
glede å fremsette et forslag om å oppheve reguleringen
av fjærkresektoren ved å ta denne sektoren ut av loven
om omsetning av jordbruksvarer.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok fredag 21. mai medde­
lelse fra Statsministerens kontor om at følgende regje­
ringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Kåre Gjønnes
-- statsråd Dag Jostein Fjærvoll
-- statsråd Dagfinn Høybråten
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndsan­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Da
er det avklart.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Til samferdsels­
ministeren. --
Vi husker alle at sentrumspartiene før valget foreslo
betydelige økninger i veiinvesteringene, mens de i inne­
værende års budsjett har fått gjennomført 10 pst. kutt i
veiinvesteringene. Ifølge Sunnmørsposten den 19. april
har samferdselsministeren uttalt at statsministeren over­
for ham har gjort klart at han «ikke skal ha noen forhåp­
ninger om noe løft i samferdselsbevilgningene i årene
framover». Beskjeden fra samferdselsministeren var at
«folk må innstille seg på at vi blir liggende på det lave ni­
vået som vi er på i dag». Hvis Regjeringen vil videreføre
dagens nivå på veiinvesteringene, betyr det at den nåvæ­
rende veiplanen ikke kan gjennomføres. Hvordan vil Re­
gjeringen i så fall legge fram for Stortinget ompriorite­
ringene innenfor planen, slik at Stortinget får anledning
til å forholde seg til det?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Som representanten
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen vet, vil Nasjonal transport­
plan bli lagt fram i mars neste år, og allerede et år før den
ordinært berammede tidsfrist vil Stortinget ha dette til be­
handling her i salen. Det betyr at prioriteringer vil skje
både mellom luftfart, mellom jernbane, mellom havner og
mellom veger. Der vil også Regjeringens prioriteringer
bli omtalt, og ulike spørsmål vil bli veid mot hverandre.
I mitt råd til dem som planlegger på vegsektoren i ti­
den framover, har jeg brukt utgangspunktet 1999­nivå.
Det er et greit utgangspunkt i planleggingssammenheng.
Det vil alltid være slik at størrelsen på de enkelte bevilg­
ninger bestemmes i det enkelte statsbudsjett, og det vil
kunne svinge litt opp og litt ned.
Når det gjelder oppfyllelsen i forhold til veg­ og veg­
trafikkplanen, vil denne regjeringen og dette stortinget
ligge godt an i forhold til det den forrige regjering og det
forrige storting gjorde med hensyn til graden av oppfyl­
lelse i forhold til vedtatt veg­ og vegtrafikkplan.
Når det derimot gjelder statsministerens uttalelser
som skal være sitert i Sunnmørsposten, har jeg en gang
før kommentert det i denne salen, og gjentar det: Når en
journalist spør om en statsråd fra Distrikts­Norge har fått
løfter om økte bevilgninger, og vedkommende svarer at
statsministeren har verken lovt økte bevilgninger eller re­

26. mai -- Muntlig spørretime
1999 3389
duserte bevilgninger, er det opp til journalisten å vurdere
hvilken overskrift han vil lage.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er interessant
at statsråden her gjør det klart at planleggingen for neste
veiplanperiode bygger på et nivå som er vesentlig lavere
enn det nivå vi har for inneværende periode. Det vesent­
ligste her er likevel at statsråden rimelig klart har gitt ut­
trykk for at man må forvente at man i denne perioden
ikke engang vil foreslå bevilgninger som tilsvarer det
som man tidligere kritiserte så sterkt, som var Arbeider­
partiets veiplan, og langt mindre følge opp sine egne for­
slag til veiplan. Da er mitt poeng at veiutbyggingene i
veiplanen er forelagt Stortinget, og Stortinget har tatt
standpunkt til prioriteringene, og Stortinget forholder seg
til den fastsatte veiplanen med mindre Regjeringen leg­
ger fram for Stortinget til vurdering et annet opplegg.
Når nå statsråden gjør det rimelig klart at han ikke
legger opp til å gjennomføre den veiplanen som ligger til
grunn, må det også være en forutsetning at Stortinget får
anledning til å forholde seg til det. Hvordan vil statsråden
sørge for at så skjer?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det vil fortløpende
skje gjennom de årlige budsjettframlegg, og Regjeringen
forholder seg til Stortingets prioriteringer inntil Stortin­
get gjør endringer i sine prioriteringer. Jeg vil minne om
at vi bare er to år på vei i inneværende periode. Det betyr
med andre ord at de tallene som vi nå diskuterer, ikke
trenger å være de samme i alle de årene vi har foran oss.
Men i planleggingssammenheng har jeg skissert et ut­
gangspunkt som det er riktig å legge seg på. Jeg kan med
andre ord ikke se at debatten om samferdsel i Norge bare
skal dreie seg om veger. Samferdsel er tog, fly etc., etc.
Samferdselsbevilgningene i Norge må ha et høyt nivå
også i fremtiden, men prioriteringene innenfor samferd­
selsbevilgningene kan variere litt fra år til år.
Presidenten: Ola Røtvei -- til oppfølgingsspørsmål.
Ola Røtvei (A): Jeg vil stille følgende tilleggsspørs­
mål til statsråden: Hvilket signal er det Regjeringen sen­
der ut når man midt i veiplanperioden legger opp til at
prosjekt som er prioritert av fylkesting og storting, ikke
blir gjennomført? Jeg tenker i denne forbindelse på stats­
rådens svar i spørretimen vedrørende Eiksundsambandet
og Regjeringens opplegg for veiforbindelsen mellom
Huftarøy og Hundvåko i Austevoll i Hordaland. Det
samme gjelder manglende gjennomføring av prosjekt i
stamveinettet som er prioritert av Stortinget. Ser ikke
statsråden at dette undergraver veiplanen som styrings­
dokument, nettopp i en tid hvor Regjeringen selv har un­
derstreket behovet for langsiktig styring i samferdsels­
sektoren?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, hvis det var til­
fellet, ser statsråden det.
Når det gjelder endringer i forhold til Eiksundsamban­
det og andre prosjekt som er nevnt, er ikke dette en reali­
tet. Det er ikke tatt noe konkret standpunkt om endringer
innen prioriteringer etc. Det jeg har påpekt ganske sterkt,
er at det er nødvendig at vanlig saksgang skal gjennomfø­
res i Vegdirektoratet og så i departementet, og vi skal ha
de påfølgende prioriteringer klart for oss før vi går videre.
Fra en fagstatsråds side er det alltid slik at man gjerne
skulle gjort noe mer enn både vegplanen og andre planer
tilsier. Men også en statsråd har å forholde seg til de bud­
sjettrammer som Stortinget til enhver tid vedtar, og man
har vedtatt en budsjettramme for inneværende år, og det
har denne statsråden å forholde seg til.
Presidenten: Oddvard Nilsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Oddvard Nilsen (H): Det er ikke noe nytt at sen­
trumspartiene har gått fra løftene fra våren 1997 når det
gjelder veiplanen, men la nå det ligge.
Det er åpenbart at det er et problem knyttet til at Regje­
ringen reiser land og strand rundt og ber om dugnad og
nye bompengeprosjekter i en situasjon hvor staten ikke er i
nærheten av å kunne oppfylle sine forpliktelser med hen­
syn til de bompengeprosjektene som allerede er i gang. Ser
ikke statsråden at man er i ferd med faktisk å øke gapet
mellom de løfter staten gir, og statens mulighet til å innfri
de løftene, idet de ber folk om å bli med på nye dugnader?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg ville vært helt
enig, hvis det var slik.
Dugnad er viktig i det norske samfunn for å løse felles
oppgaver. Dugnad vil jeg fortsette å invitere til. Andelen
i denne dugnadsprosessen kan alltid diskuteres. Jeg har
uttalt at man ikke skal forutsette den helt store statlige
deltakelse i dugnader og tallfeste eller prosentfeste det.
Det kan av og til gi overraskelser. Men jeg har samtidig
sagt at skal vi forsere prosjekter i Norge som man ønsker
forsert i forhold til de ressurser som er tilgjengelige, må
man ta utradisjonelle virkemidler i bruk. Bompengepro­
sjekter kan være løsningen. Da får man løst dette tidlige­
re, man får større effekt av investeringene tidligere, og
man rydder plass for prosjekter som står lenger bak. Og
igjen -- husk på at bompengeprosjekter ofte er de eneste
prosjekter hvor øremerkede midler i hovedsak går direk­
te til prosjektene som skal gjennomføres.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov å stille et
spørsmål til samferdselsministeren.
Stortinget får snart Oslopakke 2 til behandling, og Os­
lopakke 2 er en samlet investering og en plan over sat­
sing i kollektivtrafikken. Oslopakke 1, som omhandlet en
samlet plan for utbygging av hovedveinettet i Oslo­ og
Akershus­området, ble vedtatt av Stortinget for en del år
siden. Går Oslopakke 1 etter planen, og vil Oslopakke 1
bli fullført i henhold til den vedtatte planen?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg ville nok ikke ut­
tale meg korrekte hvis jeg ikke tar høyde for forsinkelser

26. mai -- Muntlig spørretime 1999
3390
når det gjelder Oslopakke 1. Det jeg har bedt mine folk
klargjøre, er: Hva står igjen av investeringsbehov etter at
perioden for Oslopakke 1 er ute? På det har jeg foreløpig
fått til svar: Behovet er 5 milliarder kr. Det har betydning
for fremdriften av andre prosjekter, det har betydning for
hvordan vi vinkler Oslopakke 2 videre, som i hovedsak er
en kollektivpakke. Men det er slik at når man har en total­
ramme til rådighet, over ett år eller flere år, må de ulike
store prosjekter som skal innpasses, ta høyde for at det
kan skje kostnadsøkninger, forskyvninger, og det må også
tas høyde for at de vil utelukke andre prosjekter.
Det denne statsråden har prøvd å si både i forhold til
Østfoldpakken og Oslopakke 2, er at jeg nå har behov for,
og har holdt på en stund, å pakke opp pakken for å se på
hvilke elementer som raskt kan komme til Stortinget, og
hvilke elementer som eventuelt må vente til framlegging
av Nasjonal transportplan i mars neste år. Min intensjon
både når det gjelder Oslopakke 2 og Østfoldpakken, er at
jeg skal være i stand til å presentere det for Regjeringen
og videre for Stortinget på sensommeren/tidlig på høsten.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg vil ha en litt nærmere klargjøring. Du snakket om
forsinkelser og om behovet for 5 milliarder kr. Er det da
slik å forstå at det er 5 milliarder kr som er igjen av pro­
sjekter som ikke er bygd? Og vil du bekrefte at det blir
forsinkelser, men at planen blir gjennomført, slik at man
ikke begynner å si: ta bort en del av Oslopakke 1 for å få
gjennomført Oslopakke 2?
Presidenten: Presidenten gjør representanten Nistad
oppmerksom på at talen skal rettes gjennom presidenten.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dette som det nå
spørres om, er litt vanskelig å håndtere rett over bordet
uten å ha snakket mer sammen med de involverte parter.
Hvis presidenten og spørreren tillater det, vil jeg gi et
rundt svar nå og si at dette som representanten spør om,
nå er under nøye vurdering, er under oppfølging og er
grunnlag for forhandlinger mellom de parter som er inne
både i Oslopakke 1 og Oslopakke 2.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Oddvard Nilsen (H): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren.
Etter at den nye statsråden tiltrådte, hersker det stor
tvil om Regjeringens holdning til veiprising, eller rush­
avgift, som det nå kalles på folkemunne.
I stortingsdebatten i forrige uke om bompengepakken
på Nord­Jæren ble det fra regjeringspartiene gitt ulike
signaler om partienes holdning til veiprising. Og mitt
spørsmål er: Kan statsråden avklare sentrumsregjerin­
gens holdning til veiprising?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen vil kom­
me til Stortinget med sin holdning innen rimelig kort tid.
Vegprising er ikke noe nytt bompengesystem. Veg­
prising er et trafikkreguleringssystem for dem som ønsker
å ta det i bruk. Denne statsrådens formål med å videreføre
prinsippet og diskusjonen om vegprising er basert på
Stortingets eget flertallsvedtak, hvor Stortinget i flere år
har bedt om at departement og regjering utreder dette. Det
vil bli gjort. Det vil videre bli foreslått et hjemmelsgrunn­
lag for at man lokalt kan fatte vedtak om vegprising.
I et veiprisingssystem er pengene et biprodukt, tra­
fikkreguleringen er hovedsaken. Det er ikke meningen at
vegprising og bompenger skal brukes på samme områ­
der. Det betyr at hvis et slikt opplegg gjennomføres, vil
det måtte skje reforhandlinger eller utsettelse av gjen­
nomføring av vegprising -- reforhandling da med bom­
pengeselskapene, hvis det skulle bli aktuelt. Med andre
ord -- her er det ikke snakk om å innføre nye avgifter for
avgiftenes skyld. De som måtte innføre dette, gjør det av
trafikkreguleringsgrunner. Og så er det et meget viktig
punkt, og det er at det er Stortinget som har styringen
med det. Alle disse sakene vil gå via vegdirektorat til re­
gjering og storting, og Stortinget fatter enkeltvedtak om
hvordan dette skal praktiseres.
Oddvard Nilsen (H): Jeg takker for svaret, og det be­
krefter jo igjen at Kristelig Folkeparti som hele tiden har
vært spydspissen med hensyn til veiprising, fortsatt er
det. Og det er heller ikke noe nytt, for Kristelig Folkepar­
ti uttalte, sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet, følgende i forbindelse med veiplanen at de
«viser til at kødannelsen særlig i rushtiden er et pro­
blem i de store byene. ... Flertallet har tidligere ut­
trykt seg positiv til prinsippet om at slike kostnader
kan innkreves i et system med vegprising. Målet er at
vegprising skal fungere som et trafikkregulerende vir­
kemiddel».
De uttalte også i forbindelse med veiplanen, at staten
kan pålegge dette. Dette uttalte de seg også positivt til.
Men hovedregelen skal være at det skal være lokalpoli­
tisk enighet. Det står videre at veiprising ikke bare skal
kunne brukes i byene våre.
Betyr dette at vi nå faktisk kan følge opp det som står
i veiplanen, at sentrumsregjeringen har tenkt å innføre et
system også utenfor byene og trykke det ned på lokalbe­
folkningen uten at det er lokalpolitisk enighet, og at Re­
gjeringen vil gjøre det? Det var det som stod i veiplanen.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen og
statsråden har ikke tenkt å tre noe som helst ned over folk
flest. Tvert imot har statsråden den holdning at dette skal
det fattes lokale vedtak om, det skal være lokale vedtak
som ligger i bunnen, og det betyr med andre ord at de
som har problemene lokalt, også må finne løsninger.
Jeg går ut fra at representanten Nilsen ikke mener at
denne statsråden skal la være å følge opp Stortingets ved­
tak og Stortingets merknader. Det er det jeg vil gjøre når
jeg skal presentere dette, via Regjeringen, for Stortinget,
og så må Stortinget ta stilling til dette.
De midler som måtte komme inn ved vegprising, der
pengene er et biprodukt av trafikkreguleringene, er etter
mitt syn riktig å bruke til trafikkformål. Det betyr med

26. mai -- Muntlig spørretime
1999 3391
andre ord at vi høster gevinster, samtidig som vi får en
nyttig trafikkregulering.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunhild Øyangen (A): Jeg vil stille et spørsmål til
helseministeren.
I 1997, for to år siden, vedtok Stortinget fastlegeord­
ningen og det var gjennomført vellykkede forsøk i fire
kommuner. Pasientene var svært fornøyd med ordnin­
gen, og det viste seg at særlig eldre mennesker, barnefa­
milier og pasienter med kroniske lidelser hadde stor nytte
av ordningen.
Fra Arbeiderpartiets side er vi sterkt opptatt av at pasi­
entene skal oppleve den trygghet det gir å ha en fast lege.
Hvor står denne saken nå? Greier departementet å sikre
legedekningen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: På det første spørsmå­
let vil jeg svare at departementet har arbeidd aktivt med
gjennomføringen av Stortingets vedtak i et forpliktende
samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Den nor­
ske lægeforening, slik Stortinget forutsatte. Forslag til lov­
grunnlag og forskrifter for ordningen har vært sendt til hø­
ring, og vi er i disse dager i ferd med å legge siste hånd på
en odelstingsproposisjon til Stortinget som skal gi Stortin­
get muligheter til en bred drøfting av lovgrunnlaget og for­
skriftsgrunnlaget for gjennomføringen av fastlegeordnin­
gen, som vi forutsetter gjennomført fra 1. januar 2001, i
tråd med det som skjedde ved siste budsjettbehandling.
Det har vært et konstruktivt samarbeid mellom parte­
ne, og jeg har håp om at vi skal kunne legge fram et godt
grunnlag for å gjennomføre en reform som jeg, i likhet
med representanten Øyangen, tror blir tjenlig for den
norske befolkning.
Gunhild Øyangen (A): I Danmark har man hatt en
fastlegeordning i mange år, og erfaringene derfra er posi­
tive. Det viser seg også at legedekningen i distriktene er
blitt bedre etter en tid, fordi fastlegeordningen også med­
fører fornuftig tidsbruk for leger, og pasientene slipper å
fortelle sin livshistorie på nytt og på nytt til stadig nye le­
ger. Er statsråden enig i denne vurderingen, at det på sikt
også kan bli bedre legedekning ved at en innfører en fast­
legeordning?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at en fast­
legeordning vil bidra til en større stabilitet i lege­/pasi­
entkontakten og en større grad av fortrolighet. Det vil
utvilsomt også bidra til en bedre og mer rasjonell utnyt­
telse av de samlede legeressursene vi har, fordi man da
unngår det som populært er kalt legeshopping, altså en
bruk av legeressurser som ikke er rasjonell.
Det som er den største utfordringen ved gjennomfø­
ringen av fastlegeordningen, er at vi i store deler av lan­
det har en altfor dårlig legedekning, og det har gjort at vi
i 1999 har forsterket stimuleringstiltakene for å styrke
både utdanning, rekruttering og ikke minst gjøre forsøk
med hvordan vi kan gjøre det enklere å være lege i ut­
kantstrøk, hvor man ofte må være alene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil stille et spørs­
mål til statsråd Gjønnes.
I forbindelse med jordbruksoppgjøret for 1999 har
staten og bondeorganisasjonene kommet fram til at mu­
ligheten for å etablere samdrifter i melkeproduksjon
skal begrenses. Det skal nå bare aksepteres at maksi­
malt tre deltakere går sammen. Det finnes i og for seg
gode argumenter for å begrense størrelsen på samdrifter
i melkeproduksjonen, det handler om å ta vare på et
norsk småskalalandbruk. Men en grense på tre deltake­
re er merkelig. Da vil tre bruk, hver med en kvote på
200 000 liter melk, få lov til å slå seg sammen. Men fire
bruk, hver med en kvote på 60 000 liter melk, vil bli
stoppet. Hva er begrunnelsen for at statsråden har ak­
septert at sånne merkelige grenser fastsettes i årets jord­
bruksoppgjør?
Statsråd Kåre Gjønnes: Fra statsrådens side har det
flere ganger blitt poengtert at jeg tror systemet med
samdrifter innenfor melkeproduksjon vil være tjenlig og
kan utvikles videre både ut fra at dette er en god samar­
beidsform og samtidig også en mer effektiv utnytting av
en del av de investeringene som gjøres i en kostbar pro­
duksjon, som en har innenfor melkeproduksjon.
Når det er sagt, vil jeg si at det har også vært en klar
målsetting at dette ikke skal utvikle seg til å bli en form
for industrialisering som får altfor stort omfang og der­
med kan virke uheldig i forhold til målsettingene om at
vi skal ha en småskala jordbrukspolitikk også i Norge.
Det er derfor dette taket nå settes. Før har det vært fritt
fram for å ha så mange deltakere som mulig, så dette er
et nytt skritt som tas gjennom den jordbruksavtalen som
nå kommer til Stortinget til behandling.
Grunnen til at en velger å gå på antall medlemmer, er,
sett fra mitt ståsted at disse samdriftene skal være slik at
en deltar som bruker i den type produksjon, og dette re­
flekteres da i en samdrift der tre brukere går sammen, og
det synes for meg på dette tidspunktet å være en høvelig
størrelse på disse samdriftene.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Statsråden har ved flere anledninger pekt på samdrift
som et viktig moment i debatten om den framtidige land­
brukspolitikken. Nå tas spørsmålet om størrelsen på en
samdrift etter min mening ut av sin sammenheng og for­
søkes avgjort i jordbruksoppgjøret. Det gjøres altså til et
forhandlingsspørsmål. Øvrige spørsmål om samdrift skal
man komme tilbake til i stortingsmeldingen om land­
brukspolitikken.
Etter min mening er spørsmålet om en begrensning i
størrelsen på en samdrift et svært viktig landbrukspoli­
tisk spørsmål. Nå forsøkes dette unndratt politisk be­
handling ved at man gjør det til en forhandlingssak.

26. mai -- Muntlig spørretime 1999
3392
Mitt spørsmål må da bli: Hvorfor tas spørsmålet om en
begrensning inn i jordbruksoppgjøret, mens alle andre
spørsmål skal tas inn i den kommende stortingsmeldingen?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er ikke så enkelt å til­
fredsstille alles ønsker.
Statsråden har tidligere blitt kritisert for at han skyver
de fleste spørsmål foran seg og fram til landbruksmeldin­
gen. Her har han altså forsøkt å ta et standpunkt til et
spørsmål.
For meg er det viktig at denne begrensningen kommer
nå, slik at spørsmålet om størrelsen på en samdrift ikke
ligger som et åpent terreng fram til høsten. Hvis både
departementet, statsråden og Regjeringen vil ha andre
vurderinger, er det naturligvis fritt fram for å ta opp
spørsmålet på nytt i forbindelse med meldingen. Stortin­
get vil naturligvis også kunne debattere det som kommer
til Stortinget i forbindelse med meldingen. Men stats­
råden har funnet det nødvendig å sette denne begrensnin­
gen nå, i og med at vi har sett tendenser til at dette kunne
få en utvikling som ikke er ønskelig.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt -- til oppfølg­
ingsspørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Kan me oppfatta
det slik at det ikkje er statsråden si meining å dra spørs­
målet om samdrift unna politisk handsaming, og at me
står fritt til å gjera ei totalvurdering av dette når me von­
leg ganske snart skal handsama landbruksmeldinga?
Det andre spørsmålet går på realitetane i saka. For oss
verkar dette med talet på akørar underleg, og eg synest
ikkje statsråden svara spesielt godt på det. At bondeorga­
nisasjonane har det som krav, er greitt. Men kvifor viste
ikkje statsråden primært til landbruksmeldinga, eller se­
kundært tok opp andre spørsmål som er meir relevante
her, t.d. dette med kor mange liter, altså kor stor kvote
som er taket -- det er det som vil seia om det er industri­
liknande produksjon eller ikkje -- og eventuelt kriterium
for avstand til det nye bruket? Eg vil gjerne ha statsråden
sine refleksjonar på dette.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg har i mitt første svar
forsøkt å begrunne hvorfor en bruker antall deltakere:
Det er ut fra at disse skal ha et samarbeidsfellesskap i
samdriften, og etter statens vurdering er tre personer en
høvelig samarbeidskonstellasjon når det gjelder samdrift.
Dette at det nå er med i jordbruksoppgjøret, har sammen­
heng med at de økonomiske virkemidlene som er rele­
vante i forhold til samdrift, også ligger i jordbruksopp­
gjøret; hvor store tilskuddene skal være, og hvilke av­
grensninger det skal være i forhold til samdrift som så­
dan. Slik sett synes ikke statsråden det er irrelevant at
også spørsmålet om hvor mange som skal inn i denne ty­
pen fellesskapsløsninger, vurderes.
Men den politiske arena vil ligge åpen, ikke minst i
forbindelse med det som har med landbruksmeldingen å
gjøre, der samdrift som sådan og samarbeidsløsninger vil
bli et sentralt tema.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Samferdselsministeren har nå
fått hvilt seg litt, så nå kan det være aktuelt med et nytt
spørsmål.
Det er bred politisk enighet -- der også sentrumspartie­
ne er med -- om nødvendigheten av å styrke kollektivtra­
fikken i Norge. Nå viser det seg, ifølge en meget fersk
rapport fra Transportøkonomisk institutt, at kollektivtra­
fikken i de større byene har hatt et fall. Noe av årsaken
ligger i at det har vært reduserte tilskudd, som har ført til
takstøkninger og passasjerbortfall. Dette må jo være det
motsatte av sentrumsregjeringas ønske.
Er samferdselsministeren bekymret for denne utvik­
linga? Og dersom han er bekymret, hva har sentrums­
regjeringa tenkt å gjøre for å snu trenden og nå målsettin­
ga om ei øking av kollektivtransporten i de større byene?
Hva vil man gjøre i forhold til økonomien? Sentrums­
regjeringa har jo -- i likhet med tidligere arbeiderpartire­
gjeringer -- kuttet i tilskuddene til kollektivtransporten.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: En reduksjon i kol­
lektivtrafikken bekymrer denne statsråden. Det bekymrer
denne Regjeringen, og jeg håper det også bekymrer Stor­
tinget.
Jeg erkjenner at denne rapporten viser det motsatte av
det som var en ønskelig utvikling. Men da må jeg også si
at her er det mange aktører på banen. Jeg forstår repre­
sentanten Inge Myrvoll slik at han ønsker at staten skal
gå sterkere inn og styre fylkeskommunenes prioriteringer
og bruk av virkemidler overfor kollektivtransporten. Jeg
er betenkt over det, i og med at kollektivansvaret i ho­
vedsak ligger hos fylkeskommunene og kommunene.
Men jeg er fullstendig klar over at man gjennom noen år
har satt inn en betydelig effektiviseringsgevinst i forbin­
delse med kommuneøkonomien, en effektiviserings­
gevinst som kanskje har vært for høy. Det er derfor grunn
til å reise spørsmålet om forutsetningene for effektivise­
ringsgevinsten bør justeres.
Jeg vil også minne om at samferdsel er et av de få om­
råder der det er igjen frie inntekter. Jeg erkjenner at fyl­
keskommunene står overfor et tøft valg når man skal
matche øremerkede bevilgninger med frie bevilgninger
og dermed lettere tar fra enkelte områder enn fra andre.
Konklusjonen min er at dette er et tema som nøye vil
bli fulgt videre opp, men jeg ser det ikke riktig i dag å
gripe inn i fylkeskommunenes prioriteringer.
Inge Myrvoll (SV): På mange måter griper jo Regje­
ringa inn, bl.a. ved de årlige kuttene som er rettet inn mot
kollektivtransport ut fra en såkalt effektiviseringsgevinst.
Istedenfor å bruke den eventuelle effektiviseringsgevin­
sten til å øke kollektivtransporten, blir det et kutt. Og så
fins det jo en annen måte å gjøre det på enn å overstyre,
det fins en måte man kan motivere på.
Jeg har lyst til å sitere fra Voksenåserklæringa, og da
stille spørsmålet om hvordan dette skal realiseres, for jeg
antar at sentrumspartiene hadde en idé om å realisere det.
Der står det følgende:

26. mai -- Muntlig spørretime
1999 3393
«En sentrumsregjering vil prioritere kollektivtran­
sporten fremfor privatbilismen i byer og tettsteder.
Kollektivtrafikktilbudet må få økt kvalitet med hensyn
til reisetid, hyppigere avganger og komfort. Prisene
må brukes aktivt for å fremme bruken av kollektivtra­
fikktilbudet.»
Med andre ord klare målsetninger, og jeg forutsetter
at Regjeringa har noen virkemidler for å nå de målset­
ningene uten nødvendigvis å overstyre fylkeskommunen.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Noe av virkemidlene
har jeg så vidt berørt tidligere i dag, og det er innvinklingen
på samferdselsbudsjettet. Jeg har prøvd å si at det ikke bare
er veier som er på samferdselsbudsjettet. Der er fly, der er
jernbane, og der er også til en viss grad kollektivtrafikk.
Med andre ord vil vi innenfor et totalt samferdselsbudsjett
måtte se på fordelingen mellom de ulike aktørene og hvilke
budsjettmidler de skal få til rådighet. Vi vil dermed også
via kroner og øre motivere til økt kollektivandel.
Når det gjelder de årlige kuttene som det henvises til i
kommuneøkonomiproposisjonen, vil dette også måtte
vurderes fortløpende. Jeg har ingen problemer med å se
at dette kan slå begge veger. Opprinnelig var det en
effektiviseringsgevinst, og man skulle også få en miljø­
gevinst ut av dette. Nå må vi vurdere om dette i virkelig­
heten har skjedd.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Den fremforhandlede jordbruksavtalen vil øke matva­
reprisene i Norge med ca. 1 pst. Isolert sett er ikke det
mye, men vi ligger på verdenstoppen fra før, og våre na­
boland vil redusere sine priser fremover i henhold til
landbruksreformen i EU. Vi har også utfordringene med
lave avgifter i Sverige,
WTO­forhandlinger osv. Kari og Ola Nordmann val­
farter til Sverige. Grensehandelslekkasjen i år vil sette ny
rekord med over 7 milliarder kr.
Hva vil statsråden nå bidra med for å bedre rammebe­
tingelsene og konkurransedyktigheten for norske land­
bruksvarer?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det fremforhandlede jord­
bruksoppgjøret vil Stortinget få til behandling. Det er rik­
tig, som representanten Hedstrøm viser til, at det i dette
oppgjøret er lagt inn et prisuttak på 330 mill. kr., som i
gjennomsnitt vil ha en virkning på matvareprisene på ca.
1 pst. og en virkning i konsumprisindeksen på 0,1 pst.
Sett i relasjon til prisøkningen for øvrig i samfunnet, er
denne ikke stor ut fra virkningen i selve jordbruksopp­
gjøret. Tar vi f.eks. det siste lønnsoppgjøret og ser på
hvilken betydning det har for dannelsen av prisen fra
produsent til marked, vil vi se at et ordinært lønnsoppgjør
har samme virkning på prisen på varene i korga til for­
brukeren som jordbruksoppgjøret. Det er i hvert fall vik­
tig å ta med seg at det ikke ene og alene er et jordbruks­
oppgjør som avgjør hvilken pris du må betale i butikken.
For øvrig har departementet satt ned et utvalg som ser
på prisdannelsen i markedet. Utvalget er i ferd med å
fullføre sitt arbeid, som vil foreligge ferdig i departemen­
tet først i neste måned, og det vil gi grunnlag for at vi kan
sammenligne dette delvis i forhold til prisdannelse i Sve­
rige. Jeg tror at dette vil bli et interessant dokument å få
innsyn i også for Stortinget.
Øystein Hedstrøm (Frp): Norge setter stadig negati­
ve rekorder på dette området. Grensehandelslekkasjen
har jeg nevnt, den vil passere 7 milliarder kr til Sverige i
år. Vi har også det dyreste landbruk, bortsett fra Sveits,
sier en fersk OECD­rapport. Og på grunn av de enorme
subsidier som sprøytes inn i norsk landbruk, har vi stort
sett overproduksjon på alle vanlige tradisjonelle land­
bruksvarer. Og da vil vi sette rekord nr. 3 i år: Det vil
dumpes kjøtt i utlandet -- over 9 000 tonn svine­ og stor­
fekjøtt. Det er hundrevis av trailere som vil frakte dette ut
og dumpe det til verdensmarkedspriser og himmelske
priser helt ned til 5 kr. kiloen.
Hva vil statsråden gjøre for at forbrukerne i Norge
skal komme bedre ut og for å rydde opp i denne organi­
serte galskapen?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er vel ikke ukjent at det
blant politiske partier er en del ulike synspunkter på jord­
brukspolitikken generelt sett. Nå har vi et politisk flertall
som ønsker en jordbrukspolitikk som er slik at man skal
ha et landbruk i hele landet, og det koster noe. I forhold
til de produksjonsmulighetene og vilkårene man har i an­
dre land, er det klart at vi har et relativt dyrt landbruk,
hvis vi skal opprettholde dette som et småskalajordbruk,
slik som det ble sagt tidligere i dag.
Ellers ser jeg med bekymring på den økning vi har i
grensehandelen og har forstått at finansministeren har ut­
talt at han ønsker å se nærmere på den og på hvilken
måte dette fungerer generelt sett. Denne prisdannelsesun­
dersøkelsen som er foretatt av vårt departement, i samar­
beid med mange andre aktører som var med og gjennom­
førte dette prosjektet, vil kanskje gi svar også på de
spørsmålene. Men ellers deler jeg bekymringen for vek­
sten i grensehandelen.
Presidenten: Ivar Kristiansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ivar Kristiansen (H): Det spørs om ikke statsråden
med åpne øyne nesten kan sies å gå inn for å øke han­
delslekkasjen til våre naboland, all den tid vi ser at skjer­
mingsstøtten i Norge i fjor økte med 5 pst., til et nivå
som er det dobbelte av det som er gjennomsnittet i
OECD. Da må jo det sentrale spørsmålet være om man
ikke nærmest kapitulerer overfor den situasjonen vi har,
jf. henvendelsene fra HSH, NHO og NNN, der en kjær­
ber Regjeringen om å gjøre noe med disse spørsmål på
grunn av denne problematikken.
Det videre spørsmålet i denne forbindelse må jo gan­
ske enkelt være om man ikke gjør norske bønder en bjør­
netjeneste ved å fjerne seg så dramatisk i avstand når det

26. mai -- Muntlig spørretime 1999
3394
gjelder det norske prisnivået og det prisnivået som nord­
menn kan oppnå ved å gå og handle i eksempelvis sven­
ske butikker.
Statsråd Kåre Gjønnes: Norske bønder har naturlig­
vis også krav på å ha en inntektsutvikling som er noenlun­
de rimelig i forhold til andre grupper i samfunnet. Spørs­
målet er da på hvilken måte vi skal la denne gruppen få en
slik lønnsøkning. Er det gjennom pris i markedet, er det
gjennom bevilgninger over budsjettet, er det gjennom en
kraftig strukturendring i norsk landbruk, eller er det andre
ting som må endres i selve landbrukspolitikken?
Hele dette komplekset vil Stortinget få anledning til å
debattere i forbindelse med landbruksmeldingen. Fra
statsrådens side er det en målsetning å opprettholde en
landbrukspolitikk som gjør at vi skal kunne drive jord­
bruk i hele landet, og det vil ha konsekvenser i forhold til
kostnader. Dette blir da en politisk prioritering som Stor­
tinget må ta stilling til.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål .
Annelise Høegh (H): Jeg har et spørsmål til helsemi­
nisteren, et spørsmål som jeg dessverre må si er høyaktu­
elt fordi det dreier seg om situasjonen for allergikerne --
og vi er midt i pollensesongen.
Jeg er kjent med at Norges Astma­ og Allergiforbund
og Landsforeningen for Hjerte­ og Lungesyke har sendt
brev til departementet -- ja sågar to brev -- uten å få svar,
ikke engang på at departementet har mottatt brevene. I
brevene etterlyser en departementets behandling av et
nytt legemiddel mot astma, som sies å være et gjennom­
brudd i behandlingen av astmaplager.
Jeg har da to spørsmål til helseministeren -- for det
første: Er han enig i at det kanskje ikke er uttrykk for den
aller beste forvaltningsskikk ikke å svare på brev man
får, og heller ikke gi kvittering på at brevene faktisk er
mottatt? Og for det andre: Tatt i betraktning at vi er midt
i pollensesongen og det dessverre er mange som lider av
astma, vil helseministeren sette fortgang i departementets
arbeid med denne saken?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Saken gjelder spørs­
målet om opptak på blåreseptlisten av et medikament
som er tilgjengelig i det norske markedet. Som represen­
tanten Høegh er vel kjent med, vil en slik saksbehandling
nødvendigvis måtte ta noe tid, fordi både Legemiddel­
kontrollen og Rikstrygdeverket skal gjøre sine vurderin­
ger før departementet kan ta standpunkt. Og hvis depar­
tementet tar en beslutning om at man vil anbefale opptak
på blåreseptlisten, vil det i de fleste tilfeller være en bud­
sjettsak fordi det kan dreie seg om store tilleggsutlegg for
folketrygden.
I dette tilfellet er saken nå kommet til departementet.
Den er til vurdering, og en avklaring i departementet er
snarlig forestående. Hvis departementet da vil gå inn for
et slikt opptak på blå reseptliste og dermed en subsidier­
ing av prisen, vil saken komme til Stortinget som bud­
sjettsak.
For øvrig vil jeg uten videre si meg enig i at brev skal
besvares -- det er det ikke noen tvil om. Jeg vil påse at det
blir gjort.
Annelise Høegh (H): Det var jo et -- forhåpentligvis --
svært hyggelig svar.
Jeg håper at departementet nå kan gi et positivt svar,
fordi Norge, etter hva jeg skjønner, står i en særstilling når
vi ennå ikke har gitt noen form for refusjon av dette lege­
middelet, som, etter hva jeg har fått opplyst, er såkalt kor­
tisonfritt -- det betyr at det gir langt mindre bieffekter enn
astmapasienter i dag utsettes for. Det er visst også svært
effektivt, idet et stort flertall av dem som plages av astma
eller allergi, kan benytte det. Så jeg håper -- og det tror jeg
ikke minst pasientene gjør -- at departementet kan komme
med sin positive tilråding før pollensesongen er helt over.
Astmapasienter har selvfølgelig plager hele året, så
uansett når det kommer, er det positivt, men vi hadde jo
håpet at det kanskje ville kommet i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett. Når det ikke er mulig, håper jeg at
departementet finner en løsning som kommer flest mulig
pasienter raskest mulig til gode.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Saken vil bli behand­
let med alvor, noe representanten Høegh nå pålegger hel­
seministeren.
Jeg kan ikke gå inn på sakens realiteter, men den er av
et slikt omfang at den vil måtte håndteres i forhold til
Stortinget i en budsjettsammenheng. Dermed tror jeg for­
håpningene om at et eventuelt generelt opptak på blå re­
septliste skal kunne være avklart også i forhold til Stor­
tinget i inneværende pollensesong, er vel optimistisk.
Men jeg vil peke på at enkeltpasienter som har store ut­
gifter, har mulighet til på individuell basis å søke om re­
fusjon ut fra den bidragsordningen som gjelder i folke­
trygdsystemet.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne få lov til å rette mitt
spørsmål til samferdselsministeren.
Det treffes nå tiltak for å rette opp de mangler som var
på Gardermoen i vinter. Ifølge flyselskapene ser det ut til
at hovedproblemet på Gardermoen i tiden framover vil
være mangelen på flygeledere. Jeg er blitt kjent med at
grunnet den generelle mangel på flygeledere i Norge er
det forhåndsvarslet ca. 100 udekkede vakter ved innfly­
gingskontrollen i Røyken i forbindelse med ferieavvik­
lingen i sommer.
Kan statsråden svare på hva som er gjort for å unngå
denne situasjonen, samt hvilke følger dette vil få for fly­
passasjerene i sommer? Det er det bekymringen dreier
seg om.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden er ikke
kjent med de konkrete tallene som representanten opere­
rer med når det gjelder sommeravviklingen. Jeg vil der­
for måtte gå tilbake og få dette nærmere undersøkt.

26. mai -- Muntlig spørretime
1999 3395
Men: Som utgangspunkt har man for tiden en klar
mangel på flygeledere i Norge. Jeg har derfor behov for å
understreke at dette er et spørsmål som er tatt meget al­
vorlig i den senere tid, og for så vidt også i 1990­årene,
og i begynnelsen av 1990­årene la man til rette for en ny
måte å utdanne flygeledere på, og man inngikk avtaler
med flygelederne når det gjaldt arbeidstid og overtid.
Jeg ser for meg at vi i løpet av år 2000 vil komme ri­
melig brukbart ut når det gjelder Gardermoen og Oslo
kontrollsentral. Men jeg må nok i denne sal si at vi på
landsbasis heller ikke vil være i mål med behovsdeknin­
gen i år 2000.
Luftfartsverket utdanner vanligvis sine flygeledere
ved kurs i England og ved praksisopplæring i Norge. Be­
grensningen i opplæringskapasiteten ligger i antall fly­
plasser med tilfredsstillende trafikksammensetning og
volum. Gjennom 1990­årene er eksisterende utdannings­
kapasitet utnyttet, og 120 av landets 370 flygeledere er
utdannet i perioden 1989 -- 1998.
Vi har videre kjøpt utdanningskapasitet i Sverige og i
Canada. Vi har 13 aspiranter i Sverige og 15 i Canada.
Det spesielle med disse kontraktene er at aspirantene fø­
res helt fram til sertifisering i de respektive landene. Når
de da kommer tilbake til Norge, er de ferdig utdannet. Vi
vil fortsette med dette og inngå avtaler med naboland.
Eirin Faldet (A): Dette er jo vel og bra. Dette er vi
kjent med. Men nå snakker ikke jeg om hva som kan gjø­
res på sikt. Jeg er veldig bekymret for hva som kan oppstå
i sommer. Det er den akutte situasjonen jeg snakker om.
Hva vil denne statsråden gjøre for å forhindre at det opp­
står kaos på Gardermoen hovedflyplass i sommer som
følge av at det mangler flygeledere? Jeg forventer faktisk
at det settes inn akutte tiltak som kan avhjelpe denne situ­
asjonen, slik at flypassasjerene ikke igjen opplever å måt­
te vente fordi det oppstår kaos på Gardermoen.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ingen blir født som
flygeleder her til lands. Det betyr med andre ord at de må
gjennom en utdanningsperiode. De må gjennom en kvali­
fiseringsperiode. De som skulle ha gjort tjeneste i dag for
å dekke behovet, burde mer eller mindre ha vært klarert
for tre­fire år siden. Det vi når gjør, er å forberede oss på
at den situasjonen som vi er i i dag, ikke skal oppstå i lø­
pet av de nærmeste årene.
Når det gjelder den konkrete sommersituasjonen, vil
alle krefter bli satt inn, både når det gjelder omplasserin­
ger og når det gjelder effektivisering, slik at vi kan se
lufttrafikktjenesten som en helhet. Men jeg kan ikke her
og nå fra Stortingets talerstol bekrefte at det ikke vil opp­
stå problemer under den økte trafikken som det vanligvis
er i en sommersesong.
Presidenten: Inge Myrvoll -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Som en ser, er det kø også bak
talerstolen, ikke bare på Gardermoen.
Én ting er utdanning av flygeledere, noe annet er be­
hovet for flygeledere. Det går an å gjøre noe med beho­
vet. Gjennom åpninga av hovedflyplassen på Gardermo­
en har det blitt økt lufttrafikk, samtidig som økninga av
passasjerer ikke har kommet. Vi har bl.a. fått et miljøpro­
blem av den grunn. Det flyges med tomme fly i dette lan­
det som aldri før. Da er en annen vinkling for å løse et
umiddelbart problem ikke utdanning av flygeledere, for
det er en mer langsiktig strategi, men å se på hva som
kan gjøres for å redusere lufttrafikken når det ikke er be­
hov for den. Det er bare snakk om en konkurranse som
har vokst så sterkt at selskapene går med underskudd, og
miljøet lider.
Er det mulig gjennom avgiftspolitikk og andre tiltak å
motivere selskapene til å fly med fulle fly i stedet for
tomme fly? Er det mulig å sette i verk tiltak som gjør at
man motiverer til å redusere flytrafikken og dermed også
behovet for flygeledere? Det vil være god miljøpolitikk,
og det vil løse de akutte problemene vi har i dag.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Representanten Myr­
voll peker på et meget viktig område i forbindelse med
den situasjonen vi er kommet opp i. På grunn av den ster­
ke veksten i antall flyginger i 1998 og 1999 har beman­
ningssituasjonen selvfølgelig blitt forverret. Den forven­
tede etterspørselen etter både nyutdannede og utenland­
ske flygeledere vil gradvis avhjelpe situasjonen på sikt,
men ikke allerede i dag. Vi har altså tenkt også i de
baner.
Når det gjelder reguleringer av den frie konkurransen
i luften, er dette litt langsiktige tanker. Det er fri anled­
ning til å etablere seg og fly fra Gardermoen. Det betyr
med andre ord at så lenge flyselskapene ser seg tjent med
den ordningen man har i dag, er det fra myndighetenes
side vanskelig å tenke seg andre tiltak enn avgifter på
sikt. I tillegg er det i miljøsammenheng forunderlig at
Stortinget nå går over fra seteavgift til passasjeravgift,
noe som var en regulering i seg selv.
Presidenten: Presidenten vil forsøke å avvikle køen
av representanter som ønsker å lande på talerstolen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Nå viser statsrå­
den til økningen i antall flybevegelser. Men det er jo Re­
gjeringen som godkjenner økningen i antall flybevegel­
ser, og i fjor høst godkjente denne regjeringen en betyde­
lig økning i antall flybevegelser over Gardermoen uten å
ha sikkerhet for at man hadde kapasitet med hensyn til
flygeledere til å møte den økte trafikken. Var det en ri­
melig beslutning?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hvis beslutningen
ensidig var tatt i fjor uten at det var lagt føringer tidligere,
kunne noe av denne kritikken rettes mot denne regjerin­
gen og mot de statsråder som har hatt ansvaret på dette
området. Men det er slik at da Gardermoen ble planlagt
og igangsatt, ble det forutsatt et økt nivå på flybevegelser
og på kapasitet. Flyselskapene hadde grunn til å tro og
regne med at deres behov ble dekket. Derfor er det i etter­

26. mai -- Muntlig spørretime 1999
3396
tid bare å innrømme at antall flybevegelser, antall gjen­
nomførte trafikkbevegelser var større enn vi var i stand til
å håndtere på Gardermoen i oppstartingsfasen. Vi regner
med at dette skal være under kontroll i løpet av somme­
ren, og i alle fall til vinteren som kommer, men jeg kan ta
selvkritikk på at vi ikke hadde kapasitet nok til å gjen­
nomføre det antall flybevegelser det var lagt opp til.
Presidenten: Christopher Stensaker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Når vi vet at det er tu­
senvis som søker om opptak på flygelederskole, og at det
bare er noen få som slipper til, må det være en feil ved
opptaket til utdanningen her i Norge. Før man går til opp­
taksprøve burde man kanskje gjennomgått et kurs i hva
det hele går ut på. Man kan få inntrykk av at opptak hin­
dres for å beskytte en yrkesgruppe uten at det kan begrun­
nes i sikkerhet, da prøver tas underveis i utdannelsen.
Erfarne flygeledere fra andre land nektes også arbeid
hvis de ikke kan godt nok norsk, selv om språket i kon­
trolltårnet er engelsk.
Vil statsråden se på dette?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: For det første skjer
det en utvelgelse allerede ved opptak. Det skjer også en
del frafall og utvelgelse underveis, og den siste runden
ved en endelig eksamensavleggelse. Det er vel som i
samfunnet for øvrig en prosess man er igjennom, og jeg
synes det er veldig vanskelig å gå inn på selve utdanning­
ens innhold her og nå. Jeg har imidlertid merket meg det
som representanten har sagt, og vil ta dette med videre.
La meg si når det gjelder spørsmålet om utenlandske
flygeledere, at Luftfartsverket har tatt initiativ til å endre
regelverket. Kravet om norsk statsborgerskap er borte,
slik at man får anledning til å ansette utenlandske fly­
geledere. I løpet av mars 1999 er det tilsatt tre svenske
flygeledere, ved Oslo kontrollsentral i Røyken -- en -- og
ved Gardermoen kontrolltårn. Det er videre sendt tilbud
om jobb til flere svenske og danske søkere. Vi er under­
veis.
Presidenten: Da er vi underveis til neste hovedspørs­
mål.
John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går til helse­
ministeren.
Sosial­ og helsedepartementet har holdt tilbake ca.
190 mill. kr til fylkeskommunene som de rettmessig me­
ner å ha krav på for utført behandling i forhold til DRG­
priser i 1998. Manglende innbetalinger til fylkeskommu­
nene for utført behandling med innsatsbasert finansiering
i 1998 vil i driftsterminen 1999 gi som resultat redusert
behandlingskapasitet, noe jeg personlig ikke tror at Stor­
tingets flertall kan akseptere.
Vil helseministeren medvirke til at det skyldige beløp
til fylkeskommunene for utført pasientbehandling i 1998
samt det foretatte kutt i de polikliniske takstene kommer
på plass igjen under finanskomiteens behandling av revi­
dert nasjonalbudsjett for 1999?
Statsråd Dagfinn Høybråten:Aktiviteten ved norske
sykehus har økt betydelig i 1998. Det er gledelig, for det
har ført til at flere får hjelp, og at antallet brudd på vente­
tidsgarantien har gått dramatisk ned. Det fører til et mer­
behov når vi skal gjøre opp året 1998, som skjer etter­
skuddsvis på grunn av akonto­ordningen. Regjeringen har
foreslått 315 mill. kr mer til sykehusene i revidert nasjo­
nalbudsjett som følge av dette.
I sykehusenes registrering av aktivitet i 1998 er det
gjort en del feil, og dette er det departementets ansvar å
kontrollere. Det dreier seg om at sykehusene har regis­
trert aktivitet som ikke faller inn under innsatsstyrt finan­
siering, som f.eks. legevakt­ og poliklinikkvirksomhet.
Det kan vi ikke gi oppgjør for. Det er også gjort en del
feil koding, og det er i enkelte fylkeskommuner foretatt
en markert omlegging av registreringspraksis, som har
gitt en utilsiktet høy økonomisk uttelling, fra to opptil
fire ganger hva de faktiske kostnader for denne aktivite­
ten utløser. Departementet ville ikke oppfylle sitt kon­
trollansvar hvis man ikke gjennomgikk dette og tok affæ­
re i de tilfeller hvor man mener at det er skjedd feil.
Vi har nå en dialog med de berørte fylkeskommuner
som selv mener at de kan dokumentere at de har rett og
departementet har feil på noen av disse punktene. Vi mø­
ter dem enkeltvis i denne og neste uke, og jeg vil si at fra
min side skal det ikke stå på oss å endre departementets
opplegg hvis det kan dokumenteres at vi har tatt feil på
noe punkt.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret, og jeg tør spørre: Mener helseministeren at en­
kelte sykehus bevisst har foretatt beregninger for å tjene
mer penger? Helseministeren sa jo selv at departementet
hadde et kontrollansvar. Når man har fått disse restanse­
ne med de begrunnelsene som nå er gitt av helseministe­
ren, må det vel være kritikkverdig at departementet ikke
har fulgt bedre opp på et tidligere tidspunkt, slik at vi
ikke hadde fått disse problemene midt i en driftstermin
for sykehusene, som nødvendigvis må gå ut over pasient­
behandlingen fordi budsjettene da vil sprekke og fylkes­
kommunene må korrigere sine budsjetter.
Kan helseministeren forsikre at disse problemene ikke
vil oppstå for inneværende driftsår, og da under forutset­
ning av at departementet må foreta en løpende kontroll
med disse registreringene, slik at man slipper det proble­
met vi nå er midt oppe i?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Systemet er slik, og
det turde være kjent for representanten Alvheim, at det
skjer akontoutbetalinger i driftsåret, og det skjer et etter­
skuddsvis oppgjør innen 1. mai året etter, og det er det vi
nå er igjennom.
Det er helt klart at det er rom for forbedringer i retnings­
linjer og praksis når det gjelder ISF. Det er tross alt en ord­
ning som ikke engang er to år gammel. Jeg vil ikke si at det
er kritikkverdig at man først ved avregningen oppdager dis­

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3397
se store registreringsmessige endringene, fordi de faktisk i
stor grad skjedde ved slutten av året og departementet ikke
hadde noen muligheter til å oppdage det tidligere.
Jeg vil ikke beskylde noen for bevisst å ha gjort feil,
men når feil avdekkes, er vi nødt til å ta det opp og hånd­
tere det, med det ansvar vi har.
Presidenten: Vi går da til siste hovedspørsmål.
Asmund Kristoffersen (A): Dette spørsmålet går til
helseministeren.
Det er fortsatt slik at for mange pasienter venter for
lenge på behandling. Og etter det som vi hørte nå i siste
runde, er jeg bekymret for at vi får en tilbakegang i pasi­
entbehandlingen i 1999 i forhold til 1998. Jeg vil nevne
et par forhold.
Det er slik at det ble bevilget ca. 300 mill. kr mer til
pasientbehandling i 1999, men så viste det seg, som også
Arbeiderpartiet pekte på, at disse pengene i stor grad var
brukt i 1998.
Et annet forhold som jeg også vil peke på, er den re­
duksjonen i takstene som ligger i statens betaling til fyl­
keskommunene for utført behandling ved poliklinikkene
i sykehusene. Dette fratar slunkne fylkeskommunekasser
penger, og etter mitt syn må det føre til mindre pasientbe­
handling.
Hvordan ser helseministeren på disse to forhold som
jeg har nevnt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I den tilleggsbevilg­
ning som Regjeringen har foreslått til sykehusene, og
som nå er til behandling i Stortinget i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett, ligger det at vi på grunn av den
aktivitetsøkningen som vi så i 1998, forventer en større
vekst i 1999 enn det som vi la til grunn da vi la fram
statsbudsjettet i høst. Og det er det tatt høyde for i det
forslaget til tilleggsbevilgning på 315 mill. kr som det er
fremmet forslag om fra Regjeringens side. Det er en gle­
delig utvikling, og jeg tror at det er grunnlag for det økte
vekstanslaget som vi har lagt fram.
Når det gjelder poliklinikkene, har det også der vært
en god og tilsiktet vekst, men den var i 1998 større enn
det budsjettet gav grunnlag for. Poliklinikkbudsjettet er
en budsjettstyrt ordning, en rammestyrt ordning, og det
vil si at da vi fikk regnskapstallene for 1998 og så at det
var en større vekst enn det som var lagt til grunn i bud­
sjettet for 1999, var det en del av vårt budsjettansvar å
sørge for at vi kunne gjennomføre denne ordningen i
1999 innenfor rammen på det budsjettkapitlet. Det er en
del av budsjettstyringen, som ligger i at Stortinget faktisk
har vedtatt at dette er en budsjettstyrt ordning.
Asmund Kristoffersen (A): Når fylkeskommunene
som sykehusdrivere nå får mindre penger enn det de had­
de beregnet for å kunne videreføre nivået, kan jeg ikke
skjønne annet enn at det må få betydning for pasientbe­
handlingen.
Så er det også slik at en del grupper pasienter, f.eks.
med kroniske lidelser, gjennom ventelistesystemet kom­
mer veldig langt bak i køen og får behandling etter altfor
lang ventetid.
Jeg lurer på hvordan helseministeren vurderer helhe­
ten -- pasienter som venter og fylkeskommuner som ikke
greier å opprettholde sin kapasitet. Betyr ikke det redu­
sert pasientbehandling i 1999?
Jeg synes ikke jeg fikk et tilfredsstillende svar på det
grunnlag jeg la for mitt første spørsmål heller.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Etter min oppfatning
er det i et budsjett som -- hvis Stortinget gir sin tilslutning
til Regjeringens forslag -- blir over 300 mill. kr større enn
det var da det ble vedtatt i fjor høst, grunnlag for en øk­
ning i aktiviteten.
Så peker representanten Kristoffersen på at en del fyl­
keskommuner faktisk har forutsatt enda større inntekter
enn dette i sine budsjetter. Og det tilsier at aktiviteten
kanskje ikke blir så stor som disse fylkeskommunene
hadde budsjettert med, men den blir større enn det staten
hadde budsjettert med i statsbudsjettet for 1999, slik som
jeg kan se det i dag.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Grethe G. Fossum til
barne­ og familieministeren, vil bli besvart av kulturmi­
nisteren på vegne av barne­ og familieministeren.
Spørsmål 3, fra representanten Marit Nybakk til bar­
ne­ og familieministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 23, fra representanten Olaf Gjedrem til sam­
ferdselsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 31, fra representanten Ågot Valle til miljø­
vernministeren, vil bli besvart av helseministeren på veg­
ne av miljøministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Olaf Gjedrem (KrF): «Vil statsråden ta nye initiativ
for å betra teksting og tolking av TV­program for døve
og tunghøyrde i NRK og TV 2?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har ved flere
anledninger besvart spørsmål i Stortingets spørretime om
teksting og tolking av fjernsynsprogram for døve og hør­
selshemmede. Tilbudet av tekstede program ble også
omtalt i stortingsmeldingen om kringkasting og dags­
presse for 1997.

26. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 4/6 1999
1999
3398
Jeg har innhentet en redegjørelse fra Norsk rikskring­
kasting om status for de prosjekter som er i gang for å
forbedre tilbudet til døve og hørselshemmede.
Det ene prosjektet retter seg mot døve, med digital
formidling av tolketjeneste. Om dette sier NRK:
«NRK planlegger neste år å omsette erfaringene fra
tolkeprosjektet til permanent drift ved å tolke inntil 3
timer av sendingene på hverdagene i NRK1 og legge
tolkningen ut via digital satellitt. Denne tolketjenesten
vil omfatte program for barn og sendinger med aktuelt
innhold.»
Det andre prosjektet gjelder et system som skal kunne
tekste på direkten. NRK opplyser at en ferdig utviklet
prototyp trolig foreligger neste år. En slik prototyp kan gi
grunnlag for prøvedrift og deretter normal drift. NRK er
innstilt på å ta i bruk teknologien så snart den er ferdig
utviklet.
Dersom dette systemet ikke er i drift i løpet av neste
år, vil jeg starte et lovgivningsarbeid som skal sikre døve
og tunghørte et mer omfattende tilbud av tekstede fjern­
synsprogram i våre allmennkringkastingskanaler, dvs.
NRK og TV 2. Jeg anser imidlertid at å lovfeste teksting
av fjernsynsprogram må være siste utvei dersom all­
mennkringkasterne ikke klarer å oppfylle kravet om et
tilfredsstillende tilbud av tekstede program for døve og
hørselhemmede.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for svaret.
Bakgrunnen for at kulturministeren òg ved tidlegare
høve har blitt spurt om dette, er at det er eit visst utolmod
i det norske samfunnet for å få retta opp ein urett som har
fått utvikla seg altfor lenge. Me har venta, og det har vore
gjeve uttrykk for gode intensjonar frå dei to institusjon­
ane, men dessverre har ikkje nok skjedd. Det er derfor
gledeleg å konstatera at kulturministeren nå meir offen­
sivt vil møta desse to institusjonane, gje dei nok ein sjan­
se til å få dette på plass, og om ikkje det hjelper, at ein
brukar andre verkemiddel, f.eks. lov eller konsesjonsvil­
kår, for å få dette på plass. Dette gjeld ei stor gruppe,
nærare ein halv million menneske, og stasjonane burde
sjå på dette som eit konkurransefortrinn, slik at det burde
vera i deira eiga interesse å utvikla ei slik tolke­ og tek­
stingsteneste.
I utlandet har dei kome mykje lenger enn i Noreg med
aktualitetsprogram, nyheiter og debattprogram som blir
direkte oversette og tolka for denne viktige gruppa.
TV 2, som ved sida av NRK har ei sterk nasjonal for­
plikting, har positive intensjonar, og det burde vera aktu­
elt å ta dette inn i konsesjonsvilkåra til dette viktige sel­
skapet, som går med god økonomi, for å løysa denne
sjølvsagde oppgåva.
Derfor vil eg takka kulturministeren for hennar enga­
sjement og håpar at det kan lukkast å få dette på plass
seinast i løpet av neste år.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil gjerne gi
uttrykk for at når det gjelder spørsmålet Gjedrem tar opp,
og som han også har tatt opp tidligere, er jeg er helt enig
i den utålmodighet som har kommet til uttrykk, og at det
er en urett begått mot hørselshemmede og døve ved at vi
ikke har kommet lenger i arbeidet. Så der er vi helt på
linje. Jeg skal love å følge opp de gode intensjonene som
jeg her har gitt uttrykk for igjen. Jeg vil også understreke
at hvis allmennkringkasterne ikke tar dette på alvor, er
det mulighet for å bruke både lovverket, som jeg antydet
i mitt første svar, og også konsesjonsbetingelser.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Grethe G. Fossum til barne­ og familieministeren, vil bli
besvart av kulturministeren på vegne av barne­ og fami­
lieministeren.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil da få stille kultur­, ol­
je­ og barne­ og familieministeren følgende spørsmål:
«I budsjettproposisjonen for 1999 skriver Regjeringen
at deres målsetting er at foreldrebetalingen i barnehagene
ikke skal overstige prisstigningen.
Er denne målsettingen oppnådd?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: På vegne av bar­
ne­ og familieministeren vil jeg gi representanten Fos­
sum følgende svar:
I spørretimen 24. mars i år stilte representanten Fos­
sum et nesten identisk spørsmål om foreldrebetaling i
barnehager. I svaret som barne­ og familieministeren gav
den gang, gjorde hun rede for at hun er opptatt av at for­
eldrebetalingen skal være på et akseptabelt nivå både i
offentlige og i private barnehager. Videre gav hun ut­
trykk for at hun var bekymret over at økningen i foreldre­
betalingen er høyere enn økningen i konsumprisindeksen
i samme tidsrom.
I svaret som ble avgitt i mars i år av statsråd Svarstad
Haugland, ble det også gjort rede for at spørsmål om for­
eldrebetaling vil bli drøftet i stortingsmeldingen om bar­
nehager. I denne meldingen tar Regjeringen sikte på å
drøfte de ulike måtene å regulere foreldrebetalingen på,
sett i sammenheng med andre virkemiddel for styring av
barnehagesektoren. Når Stortinget skal behandle barne­
hagemeldingen, vil vi få en bred diskusjon om framtidige
rammevilkår for barnehagesektoren, inkludert en disku­
sjon om mulige tiltak for å holde foreldrebetalingen på et
akseptabelt nivå. For øvrig har ikke Regjeringen på dette
tidspunkt noe nytt å melde om arbeidet i forhold til forel­
drebetalingen.
Grethe G. Fossum (A): Jeg er bekymret, og jeg har
lyst til å dele min bekymring med Regjeringen, som tross
alt kan gjøre noe med det. Jeg skulle ønske at Regjerin­
gen var like opptatt av å følge barnehageutviklingen, og
spesielt foreldrebetaling, som de er av å følge kontant­
støtten.
Etter min oppfatning har Regjeringen gitt velgerne en
garanti om at foreldrebetalingen ikke skal overstige pris­
stigningen. Når det skjer, skyver de ansvaret fra seg. Si­
den Regjeringen ikke ønsker å undersøke hva foreldrebe­
talingen er, har Norsk Lærerlag gjort det. De har under--

Forhandlinger i Stortinget nr. 227
26. mai -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 3399
(Fossum)
søkt en tredjedel av barnehagene i landet og sett på forel­
drebetalingen. 10 pst. av disse barnehagene oppgir ingen
økning, og 90 pst. oppgir en økning. 65 pst. av de 90 sier
at foreldrene vil få en økning på inntil 5 pst., og 29 pst. at
de vil få en økning på 5­10 pst.
Er ikke dette bekymringsfullt for Regjeringen, og hol­
der det å vente på en barnehagemelding?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Selvfølgelig er vi
opptatt av barnehageutviklingen. Det er derfor vi har be­
budet at det kommer en barnehagemelding i løpet av høs­
ten. I den meldingen vil også -- slik jeg redegjorde for i
mitt første svar -- spørsmålet om foreldrebetalingen være
en sentral del.
Så viser representanten Fossum til tall fra Norsk Læ­
rerlag om utviklingen av foreldrebetalingen. Og det er
riktig, det er også konstatert ved en undersøkelse fra Sta­
tistisk sentralbyrå at det har vært en økning i barnehage­
satsene som i gjennomsnitt er høyere enn utviklingen i
konsumprisindeksen. Dette er selvfølgelig noe som vi vil
ta med oss i det videre arbeidet.
For øvrig er det sikkert slik at dette også henger
sammen med utviklingen av kommuneøkonomien. Det
er klart at når det ikke er flertall i Stortinget for å øke inn­
tektene til fellesskapet, vil man være i en situasjon hvor
f.eks. foreldrebetalingen vil måtte øke mer enn konsum­
prisindeksen.
Grethe G. Fossum (A): Nå er ikke jeg helt sikker på
hvem som kommer best ut av en debatt om kommune­
økonomien, men jeg hengte meg opp i det statsråden sa
om at de var interessert i barnehageutviklingen.
Da må jeg spørre: Hva er man interessert i når man
ikke ønsker å gjøre noe med foreldrebetalingen selv om
man ser at den stiger mer enn prisindeksen, og man ikke
ønsker å gjøre noe med barnehagekøene i det hele tatt?
Man ser på det som skjer, og avventer en barnehagemel­
ding som har vært varslet skulle komme i vår, men som
ikke kommer fordi Regjeringen ikke arbeider med barne­
hager. Hva er Regjeringen opptatt av når det gjelder
barnehager?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg tolker dette
spørsmålet som uttrykk for at representanten Fossum er
utålmodig når det gjelder å få den barnehagemeldingen
som er bebudet fra Regjeringen. Når vi har sagt at vi skal
legge fram en barnehagemelding, er svaret på spørsmåle­
ne fra Fossum at vi arbeider med det. Vi skal legge fram
en barnehagemelding. Vi er opptatt av barnehagedeknin­
gen. Vi er opptatt av foreldrebetalingen og at foreldrene
skal ha valgfrihet med tanke på hvilke tilbud som skal gis
til barna.
Når det gjelder diskusjonen om kommuneøkonomien
og hvem som skulle komme best ut av den, er det sikkert
en diskusjon som vi kommer til å få i tiden framover på
mange måter. Da jeg tillot meg å peke på at det ikke var
flertall for å øke inntektene til fellesskapet, hadde det
sammenheng med det som skjedde i fjor høst, da Regje­
ringen la fram et opplegg for å øke inntektene til felles­
skapet og det ble klart at Arbeiderpartiet ikke ville være
med på det, men tvert imot sammen med Høyre og Frem­
skrittspartiet gav uttrykk for at det ikke var aktuelt å øke
skatte­ og avgiftsnivået i Norge.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
S p ø r s m å l 3
Frå representanten Marit Nybakk til barne­ og fami­
lieministeren:
«Nok en gang har det vært en modellkonkurranse med
deltagere ned til 12 år. En av vinnerne var 13 år.
Vil statsråden vurdere nedre aldersgrense for bruk av
voksenmodeller i Norge?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 4
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«For å kunne avhende statens eiendommer og byg­
ningsmasse på Fornebu uten å utløse notifikasjonsplikt
til EFTAs overvåkningsorgan, bør det avholdes en uav­
hengig takst før staten utpeker den private samarbeids­
partner for IT­ og kompetansesentret.
Har Nærings­ og handelsdepartementet innhentet slik
takst, eller er slik takst under arbeid? Hvis ikke, hvilken
begrunnelse har departementet for å utsette dette?»
Statsråd Lars Sponheim: Norge er i utgangspunktet
forpliktet til å forhåndsmelde -- det vi på finere språk kal­
ler notifisere -- alle planer om nye støttetiltak til nærings­
virksomhet til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.
Departementet har hele tiden lagt til grunn at verdi­
fastsettelsen av eiendommene på Fornebu skal skje på en
faglig kvalifisert måte, og at det skal være åpenhet om­
kring takstarbeidet. Det er derfor lagt opp til at verdifast­
settelsens kvalitet er hevet over enhver tvil, og at den i
seg selv ikke tilsier notifisering til ESA. Jeg vil likevel
understreke at notifiseringsplikten er videre enn statsstøt­
tebegrepet, og ved tvil er det behov for å utøve skjønn
om tiltaket skal notifiseres.
Takst av statens eiendommer på Fornebu er under for­
beredelse av Arbeids­ og administrasjonsdepartementet.
Det er nedsatt en takstnemnd, som i første omgang har
fått i oppdrag å taksere det området staten skal kjøpe av
Oslo kommune, beliggende mellom Koksa og terminal­
bygget. Den samme takstnemnden vil deretter taksere de
resterende områdene staten eier på Fornebu.
En viktig forutsetning for takstarbeidet er at det fore­
ligger en vedtatt kommunedelplan 2 for Fornebu, slik at
områdets utnyttelsesgrad og formål er klargjort. Bærum
kommunestyre skal behandle kommunedelplan 2 den
16. juni 1999 etter en høringsrunde med frist den 20. mai.
Det har heller ikke vært mulig å gjennomføre en uavhen­
227

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3400
gig takst før en visste hvem som var aktuelle tilbydere til
det aktuelle området på Fornebu -- dette av hensyn til
takstnemndens medlemmers uavhengighet, dvs. at det
ikke eksisterer noen inhabilitet til selskaper som har in­
teresse av området. Det ble ikke klart hvem som var ak­
tuelle tilbydere før den 18. mai, og oppdragsbrevet til
takstnemndens medlemmer ble sendt umiddelbart etter
denne dato.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Stortingsflertallet har sagt at verdien av statens grunn
og bygninger avgjøres ved takst i henhold til EØS­regle­
mentet. Etter Stortingets vedtak den 25. februar ville det
vært mulig, slik jeg ser det, å bestille en takst basert på de
forutsetninger som ligger i forslag til kommunedelplan 2.
Endringer som måtte bli vedtatt etter Bærum kommunes
behandling av planen den 16. juni, vil da måtte føre til
justeringer. Men jeg understreker: Det er justeringer
som, slik jeg har forstått det etter å ha snakket med EØS­
jurister, kan foretas uten at man notifiserer. Når det gjel­
der det statsråden påstår om inhabilitet, gikk det vel an å
velge takstmenn -- eventuelt tre uavhengige takstmenn --
som det var stor sannsynlighet for ikke ville være invol­
vert i forhold til de tilbyderne som har kommet med til­
bud på Fornebu.
Statsråd Lars Sponheim: Til det siste først: Inntil
fristen gikk ut den 18. mai, har det i hvert fall vært ukjent
for Regjeringen hvem som ville være tilbydere. Det vi i
dag vet, er at her er det en bred representasjon fra norsk
næringsliv som er interessert.
Hovedargumentasjonen som jeg brukte i mitt svar, og
som er den avgjørende, er at før man kan gjennomføre en
takst, må man vite reguleringsformålet. Det er ganske av­
gjørende for verdien av et areal om det blir regulert til
park, vei eller næringsbygg i en eller flere etasjer, og det
må være på plass før man kan gjennomføre en takst. Slik
Regjeringen legger opp til nå, vil den første delen av en
takst, som jeg redegjorde for, kunne gjøres innen slutten
av juni, basert på at Bærum kommunestyre gjennomfører
sine vedtak den 16. juni, som det ble sagt i mitt svar. Re­
sten vil kunne gjennomføres i løpet av sommeren -- innen
slutten av august -- hvis alt går etter de planene vi nå har
lagt til grunn.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det har hele tiden vært kjent at det var daværende ad­
ministrasjonsminister Løwer og Regjeringen som tilla
Bærum kommune reguleringsansvar. Det har gått igjen­
nom i formannskapet, og høyst sannsynlig vil det passere
kommunestyret med klart flertall den 16. juni, så jeg vil
påstå at det måtte kunne gå an å justere dette, og få av­
holdt en takst på bakgrunn av Bærums vurderinger når
det gjelder å utnytte dette området.
Men jeg vil også spørre statsråden om han i disse vur­
deringene har konsultert andre departementer, f.eks. Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet, om avholdelse
av takst. Mener han ikke at det er veldig viktig at dette
takstarbeidet har stor fremdrift, for resultatet vil jo være
uavhengig av valg av aktør?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først understreke
at det ikke er Regjeringen eller tidligere administrasjons­
minister Eldbjørg Løwer som har tillagt Bærum kommu­
ne reguleringsmyndighet for dette arealet, men det er
faktisk regulert i lov. Det er kommunene som er regule­
ringsmyndighet, og det respekterer og forholder selvsagt
Regjeringen seg til.
Selvsagt er det slik at Regjeringen og departementene
er i full overensstemmelse med hverandre når jeg rede­
gjør for denne måten å gjennomføre en takst på, som alt­
så forutsetter at vi har en kjent reguleringsplan.
Selv om det nå er kjent at det er kommet innsigelser til
reguleringsplanen, vil takstarbeidet kunne starte opp på
bakgrunn av et vedtak i Bærum kommunestyre. Formelt
sett vil det være Statsbygg, underlagt Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet, som gjennomfører dette arbei­
det. Men selvsagt står Regjeringen samlet bak det regje­
ringsapparatet gjør.
S p ø r s m å l 5
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla føl­
gjande spørsmål til utanriksministeren:
«EURATOM­direktivet ble vedtatt av EU 16. mars i
1996, og skal være innarbeidet i nasjonal lovgivning i
alle EU­land innen mai 2000. Direktivet trekker en gren­
se mellom lavaktivt avfall og avfall som ikke er aktivt.
Det «ikke aktive» skal behandles som vanlig avfall og
derved i prinsippet kunne spres hvor som helst. Føre var­
prinsippet fravikes altså.
Hva er Regjeringens holdning til dette direktivet, og
hva gjøres for å hindre at det gjennom EØS­avtalen blir
implementert i norsk regelverk?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Rådsdirektiv 96/
29/EURATOM, som representanten Langeland viser til,
fastlegger grunnleggende sikkerhetsstandarder for vern av
befolkningen og arbeidstakerne mot radioaktiv stråling.
Direktivet pålegger nasjonale myndigheter å regulere
all radioaktiv bestråling og behandling av radioaktivt
materiale med sikte på å redusere stråledosene til et mini­
mum. Innsatsen forutsettes konsentrert om områder av
strålemessig betydning. Visse strålekilder og visse bruks­
områder er derfor unntatt fra regulering. Avfall med
svært lavt innhold av radioaktivitet klassifiseres som så­
kalt ikke­aktivt, da det anses ikke å utgjøre noe stråle­
messig problem. Slikt avfall er derfor unntatt fra regule­
ring.
De fleste strålekilder og bruksområder som faller inn
under direktivets unntaksregler, er heller ikke regulert i
norsk lovgivning. Utgangspunktet for dette er at man all­
tid utsettes for en viss radioaktivitet fra naturens side, og
at produkter som medfører en liten tilleggseksponering,
kan unntas fra regulering. Dette gjelder i dag bl.a. enkelte
elektriske produkter.

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3401
Direktivet er vedtatt i medhold av EURATOM­trakta­
ten, som ikke inngår i grunnlaget for EØS­avtalen. Det er
derfor ikke aktuelt å innlemme direktivet i EØS­avtalen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden
for eit positivt svar.
Slik eg tolkar han, vil den norske regjeringa motarbei­
da alle forsøk frå EU på at dette skal implementerast i
EØS­avtalen, og aktivt jobba for det. Det er ikkje tvil om
at noko som Regjeringa har vore opptatt av før i alle fall,
altså føre var­prinsippet, vil bli fravike dersom dette
prinsippet blir innført. Men eg ser det slik at den norske
regjeringa vil motarbeida at dette direktivet skal bli ein
del av norsk lov.
Utenriksminister Knut Vollebæk: I denne sammen­
heng trenger vi faktisk ikke å motarbeide det heller. Det
er ikke aktuelt å innlemme det i EØS­avtalen, som jeg sa,
fordi det ikke inngår i grunnlaget for EØS­avtalen.
S p ø r s m å l 6
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til utenriksministeren:
«I henhold til inngått avtale mellom Norge og Russ­
land er det gebyrfrie visa mellom de to land. Russere kan
i dag få hastevisum til Norge samme dag uten å betale
noe. Nordmenn som reiser til Russland, må derimot beta­
le såkalte ekspedisjonsgebyrer for visum til Russland,
varierende fra 50 til 700 kroner alt ettersom hvor kort tid
i forveien visumet utstedes.
Hva vil Regjeringen gjøre for at nordmenn ikke dis­
krimineres i forhold til russere, i tråd med intensjonen i
avtalen?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Den tidligere av­
talen mellom Norge og Sovjetunionen om fritak for ge­
byr ved visumutstedelser ble etter oppløsningen av Sov­
jetunionen i en overgangsperiode videreført til å gjelde
samtlige tidligere sovjetrepublikker. I august 1998 ble
avtalen om fritak for gebyr opphevet med disse landene
med unntak av Russland.
Jeg er imidlertid kjent med at alle norske borgere som
søker visum til Russland, blir avkrevd et administra­
sjonsgebyr for å få søknaden behandlet. Dette gebyret
øker i forhold til hasteaspektet i den enkelte sak. Russ­
land praktiserer denne ordningen også overfor andre
land, i tillegg til vanlig visumgebyr.
Både tidligere regjeringer og denne regjeringen har
ved en rekke anledninger tatt opp denne saken med rus­
siske myndigheter, dog uten at administrasjonsgebyret er
blitt fjernet.
Fra norsk side har man valgt ikke å innføre et slikt ge­
byr fordi vi ikke ønsker å legge hindringer i veien for
folk til folk­relasjonene mellom Norge og Russland, ikke
minst i nord.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for et po­
sitivt svar i den forstand at man ved gjentatte anledninger
har tatt dette opp. Men det er også et spørsmål om hvilket
engasjement man legger i oppfølgingen av dette. Det er
et faktum at det innebærer store problemer for bl.a. for­
retningsfolk og andre som er avhengige av disse visume­
ne, at det stadig er endringer fra russernes side når det
gjelder visum. Det dreier seg også om betydelige beløp,
og det er unødige og irriterende kostnader, som skaper
masse utgifter og byråkratisk irritasjon.
Jeg vil spørre om hva man aktivt vil gjøre, om man
som et pressmiddel mot russerne vil vurdere å innføre
gebyr på norsk side, eller hva man mer konkret vil gjøre.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa, har
man gjentatte ganger tatt opp denne saken med russiske
myndigheter uten å ha fått gjennomslag. Vi ser det ikke
som hensiktsmessig å gå til mottiltak i form av å innføre
noen gebyrer på norsk side. Jeg forstår den uleiligheten
som dette påfører norske forretningsmenn og andre, men
vi skal huske på at den økonomiske situasjonen i Russ­
land i dag er slik at man nok tyr til de tiltak som er muli­
ge, for å skaffe penger til ulike tjenester. Et norsk gebyr
ville hindre nettopp det som vi fra norsk side ønsker,
nemlig økt folk til folk­kontakt.
Dag Danielsen (Frp): Jeg må medgi at jeg syns dette
virker litt tafatt. Poenget er at det her er en åpenbar dis­
kriminering av nordmenn, og det bør være et sentralt mål
for norsk utenrikstjeneste å ivareta norske interesser. Her
har man jo faktisk en avtale som sier at det skal være
likebehandling.
Jeg må da spørre, dersom man ikke vurderer noen
form for reaksjoner på dette området, om ikke intensjo­
nen i denne avtalen da blir undergravd.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er ikke ta­
fatthet. Dette er en aktiv russlandspolitikk hvor Regjerin­
gen ønsker å ta sikte på å få et så nært og godt forhold til
Russland som mulig, og nær kontakt også når det gjelder
folk til folk. Vi mener at innføring av et tilsvarende vi­
sumgebyr, eller administrasjonsgebyr, som det man har
på russisk side, nettopp ville virke i motsatt hensikt, man
ville legge beskrankninger på den kontakten vi ønsker.
Jeg vil ikke si at vi ikke vil nevne dette for russerne
ved leilighet, men jeg ser det ikke som riktig, etter de
gjentatte gangene vi har tatt opp dette, på nytt å ta dette
opp som en egen sak. Men i samtaler vi har, vil det ikke
være unaturlig at vi forklarer den uleiligheten som dette
medfører for norske forretningsmenn og andre, uten at
jeg mener at dette er et stort problem for nordmenn i dag.
S p ø r s m å l 7
Dag Danielsen (Frp): Jeg har et nytt spørsmål til
utenriksministeren:
«Nordmenn som reiser på privatbesøk til Russland,
må registreres i det lokale politidistriktet der de opphol­
der seg. Det bør være en sentral målsetting at norske bor­
gere ikke diskrimineres.

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3402
Hvilke retningslinjer gjelder for russere på turistvisum
i Norge, og må disse stemple inn hos det lokale politiet?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er riktig at
nordmenn som reiser på privatbesøk til Russland, må re­
gistreres i det politidistriktet der de oppholder seg. Dette
er imidlertid en ordning som omfatter utlendinger gene­
relt, ikke bare norske borgere.
Alle utlendinger som kommer til Norge på turist­
visum, er underlagt ens retningslinjer. Etter å ha fått ut­
stedt visum ved norsk utenriksstasjon i hjemlandet, må
utlendingen passere grensen til Norge på et godkjent
overgangssted. Her vil norsk grensepoliti stemple innrei­
sedato i utlendingens pass. Etter dette kan utlendingen
oppholde seg i Norge så lenge visumet er gyldig. Det er
bare dersom en utlending ønsker å forlenge visumet, at
det er nødvendig å henvende seg til et lokalt politikam­
mer, som har myndighet til å forlenge visumets gyldighet
til inntil tre måneder totalt.
Dag Danielsen (Frp): På mange måter ser jeg dette
spørsmålet absolutt i sammenheng med det forrige; jeg
opplever dette som en situasjon hvor russerne diskrimi­
nerer nordmenn, og hvor vi stilles overfor dårligere ord­
ninger enn det russerne gjør når de kommer til Norge.
Dette er jo en byråkratisk ordning, i realiteten en lev­
ning fra kommunisttiden, og det er overhodet ingen trøst
for meg at dette også gjelder borgere fra andre land, sys­
temet er like gammeldags og avleggs etter min mening.
Mitt spørsmål blir da: Hva er gjort fra norsk side for å
skape likebehandling for nordmenn og russere, altså i
den betydning å fjerne denne ordningen?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Så vidt jeg kjen­
ner til, er denne saken ikke tidligere tatt opp med russiske
myndigheter. Grunnen er nok i første rekke at den ikke
retter seg bare mot norske borgere, men mot utlendinger
generelt. Det er derfor ikke en diskriminering av nord­
menn, som representanten Danielsen uttrykker det.
Det er i første rekke de personer som innkvarteres pri­
vat, som møter dette kravet om registrering. Ved inn­
kvartering på hotell vil hotellet normalt ta hånd om regis­
treringen. Det kan være at de økende kontakter mellom
nordmenn og russere i de senere årene har ført til at man­
ge selv har måttet foreta registreringen ved eget oppmøte
hos lokale politimyndigheter.
Det vurderes ikke som aktuelt å innføre tilsvarende
ordning for utlendinger i Norge.
Dag Danielsen (Frp): I og med at det nå opplyses at
dette ikke er tatt opp med russerne tidligere, håper jeg at
man gjør det -- viser at man ikke er komfortabel med en
slik ordning, og at man ikke syns den er hensiktsmessig i
dagens verden.
Jeg må igjen si at jeg syns man viser en litt unnfallen­
de holdning i forhold til Russland. Jeg håper man vil leg­
ge litt sterkere press på Russland for å få også dette for­
holdet i orden.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i et av
mine svar på representanten Danielsens forrige spørsmål,
er vi fra norsk side opptatt av å utbygge kontaktnettet
med Russland på alle nivåer, ikke minst når det gjelder
folk til folk. Det betyr ikke at vi ikke skal ta opp de pro­
blemer som ligger der av administrativ karakter. Det vil
også være naturlig å gjøre det, som jeg sa, ved passende
anledninger. Samtidig synes jeg det er viktig at vi i den
spesielle saken som vi nå drøfter, husker på at registre­
ringen gjelder alle utenlandske borgere som besøker
Russland, ikke bare nordmenn. Det vil da være mer na­
turlig og hensiktsmessig at man tar opp dette kanskje i en
ramme hvor også andre land deltar, slik at man kan få
gitt uttrykk for at det er mange som oppfatter dette som
utidig i den nåværende situasjonen, og det kan vi se på.
S p ø r s m å l 8
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil gjerne få stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Hva er begrunnelsen for at hjelpeorganisasjonene må
vente opptil 2 år før de får svar på sine søknader, og hva
har utenriksministeren tenkt å gjøre for å få en raskere
behandling?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Utenriksdeparte­
mentet får hvert år inn en stor mengde søknader om støt­
te til humanitær bistand i forskjellige deler av verden.
Antallet søknader øker fra år til år. Bare til årets bevilg­
ning for det tidligere Jugoslavia har departementet mot­
tatt 163 søknader. Jeg kan også opplyse om at av de
225 mill. kr som Stortinget bevilget til Kosovo­krisen
26. april i år, er 168,2 mill. kr allerede utbetalt.
Hver søknad blir vurdert nøye, og i løpet av behand­
lingstiden for en søknad er det normalt en løpende og
nær kontakt mellom departementet og søkeren, spesielt
når det gjelder de store norske frivillige organisasjonene,
som står for hovedtyngden av søknadene.
Etter samråd med søkeren blir en del søknader som
anses støtteberettiget, ikke umiddelbart avvist, selv om
det ikke finnes tilgjengelige budsjettmidler. I stedet leg­
ges de til side i tilfelle ytterligere midler kan gjøres til­
gjengelig på et senere tidspunkt. Alternativet er å avslå
søknaden. Dette er situasjonen for mange søknader det
etterlyses positivt svar på.
Den spesielle saken som det her refereres til av spørs­
målsstilleren, gjelder, så vidt jeg forstår, støtte til et mor/
barn­senter i Pristina i Kosovo. Søknaden er blitt tatt opp
til diskusjon med søkeren i flere omganger, men det var
dessverre ikke mulig å kunne prioritere den innenfor git­
te budsjettrammer i 1997 eller 1998. Da søknaden berø­
rer tiltak inne i Kosovo, er det naturlig nok ikke aktuelt
med støtte i den nåværende situasjon.
Departementet har til vurdering et forslag fra de frivil­
lige organisasjonene om opprettelse av rammetilskudd.
En slik ordning vil under visse omstendigheter kunne
være hensiktsmessig som redskap og redusere behovet
for behandling av enkeltsøknader. Dette drøftes med or­
ganisasjonene.

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3403
Grethe G. Fossum (A): Mitt spørsmål gjaldt ikke
noe spesielt prosjekt, men en tendens som de store
hjelpeorganisasjonene har meldt fra om. Inntrykket disse
hjelpeorganisasjonene sitter med, er at prosjektstønader
til bistandsarbeid av en mer langsiktig karakter, f.eks. de­
mokratioppbygging, ikke blir prioritert behandlet i UD.
Det er mange som skjønner at Utenriksdepartementet
har mye å gjøre når det gjelder OSSE­situasjonen og si­
tuasjonen på Balkan. Det er imidlertid viktig å ikke bare
tenke nødssituasjon og på de midlene som trengs der,
men også på oppbygging av demokratiet. Enkelte søkna­
der har ventet i to år uten at man har hatt kontakt tilbake
til søkeren, søknaden har bare ligget der. Og det gjelder
bl.a. demokratimidler til tidligere Jugoslavia.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis det er en
tendens, så beklager jeg det sterkt, for mitt inntrykk er at
vi har en god dialog med de norske frivillige organisasjo­
nene, ikke minst de fem store. Og i de møtene jeg har
hatt, har de vel stort sett vært fornøyd med oss. Vi har
vært opptatt av at vi skulle behandle søknader relativt
raskt. Mine informasjoner -- men jeg skal undersøke dette
når jeg kommer tilbake til departementet -- er at det kun
er denne ene søknaden om et mor/barn­senter som har
ligget i to år, og at det i den sammenheng har vært kon­
takt med søkeren. Hvis de opplysningene jeg har fått,
ikke er riktige, så beklager jeg det, men skal jeg selvsagt
se på det. Jeg tror nok det er forståelse hos organisasjone­
ne for at ikke alle søknader kan imøtekommes med en
gang fordi det er behov for å gå nærmere inn i dem. Men
det er klart at organisasjonene har krav på å få tilbake­
melding om hvordan søknaden står, og det skal vi sørge
for blir gjort.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret og for viljen til å se på denne problemstillingen. Jeg
tror det er viktig med samhandling mellom organisasjo­
nene og Utenriksdepartementet.
Jeg står her med et brev fra Norsk Folkehjelp, sendt
etter et møte som ble holdt i departementet mellom gene­
ralsekretæren og statssekretæren. De viser til at for Bosnia
f.eks. er det fem prosjektsøknader fra 1998 som ikke er
besvart, for den jugoslaviske republikk er den eldste søk­
naden fra 23. mai 1997, og mange er ubesvarte. Det sam­
me gjelder Albania. Jeg tror departementet ville ha det
bedre med de store frivillige organisasjonene hvis en tok
dette på alvor.
Da blir spørsmålet mitt igjen, som jeg ennå ikke har
fått svar på: Hva vil statsråden gjøre for at dette skal
være effektivt og at man skal få tilbakemeldinger om
hvorvidt man får penger eller ikke -- eller om søknaden
må vente?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder
effektiviteten, vil vi fortsette det arbeidet vi allerede gjør
med å utbetale penger og behandle søknadene så raskt
som mulig.
Når det gjelder den praksis som tydeligvis har etablert
seg ved at man snakker på telefonen og ikke skriver, vil
jeg som en oppfølging av dette spørretimespørsmålet i
dag gi beskjed til mine medarbeidere om at her skal det
skrives, og ikke snakkes på telefonen. Jeg er nokså sikker
på at i de aller fleste tilfeller er disse søknadene drøftet,
men det er klart at man kan oppfatte ulikt når det ikke
settes ned på papiret. Og jeg vil da ta et initiativ til at alle
søknader alltid besvares skriftlig, slik at organisasjonene
vet hvor søknaden står.
S p ø r s m å l 9
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla
spørsmål til utanriksministeren:
«Det som ble definert som en «kirurgisk humanitær
bombeaksjon», er blitt noe helt annet. Sivile drepes i
fødeavdelinger på sykehus, i traktorkolonner, i flyktning­
leirer, i bolighus, i ambassader, i nyhetsredaksjoner, i
busser og tog. De som styrer denne folkerettsstridige
NATO­aksjonen, må nå endre strategi.
Er utenriksministeren enig i at tiden er inne for å for­
søke en tidsavgrenset bombestans, eventuelt på hvilken
måte kan denne bombeaksjonen, med tragiske resultater,
fortsatt forsvares?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: NATO ønsker ikke
bare en pause i bombekampanjen, men en full stans i
luftangrepene. Det er imidlertid opp til president
Milosevic å skape forutsetninger for dette ved å imøte­
komme det internasjonale samfunns krav.
Målsettingen er ikke bare å stanse overgrepene mot og
fordrivelsen av befolkningen i Kosovo, men også å sørge
for at flyktningene kan returnere trygt til sine hjem. Dette
vil bare være mulig dersom president Milosevic aksepte­
rer å trekke sine militære styrker ut av Kosovo og sam­
tykker i et internasjonalt militært nærvær i provinsen.
En ensidig tidsavgrenset bombestans fra NATOs side
i dagens situasjon er etter min vurdering en gal tilnær­
ming. Det vil bare gi president Milosevic et pusterom
som han, basert på tidligere erfaringer, vil utnytte til yt­
terligere overgrep mot sivilbefolkningen.
Mye tyder på at den humanitære situasjonen i Kosovo
er langt verre enn de fleste har forestilt seg. FNs vise­
generalsekretær Sergio de Mello har nettopp besøkt Ko­
sovo, og hans foreløpige tilbakemeldinger er rystende:
brente landsbyer, hundretusener internt fordrevne og tu­
senvis av forsvunne menn hvis skjebne er ukjent. Ko­
sovoalbanerne gir entydig uttrykk for at det er Milosevic­
regimets overgrep og ikke NATOs bomber de flykter fra.
Uten tegn til imøtekommenhet fra Milosevic' side, vil
en bombestans være et svik mot dem som er fordrevet,
og de verdier og prinsipper vi alle tror på. Bombestans i
seg selv løser ingen problemer. Den må inngå som et ele­
ment i et helhetlig fredsopplegg. Varig fred i Jugoslavia
må bygge på en omforent løsning i FNs sikkerhetsråd,
basert på prinsippene i G8­erklæringen, som alle de vest­
lige land og Russland har sluttet seg til.
Det er sterkt beklagelig at NATOs luftoperasjoner
også rammer sivile. De seneste ukers feilbombinger som
har rammet helt uskyldige mennesker, er dypt tragiske.

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3404
Vi har fra norsk side tatt opp feilbombingen i NATOs
råd. Det er full enighet i alliansen om at det må utvises
den største aktsomhet i utvelgelsen av mål for å unngå
flere sivile skader.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Eg kunne tenkt meg eit heilt anna svar, sjølvsagt, for det
som utanriksministeren seier, er at ting skal halda fram
som før.
Lat meg då starta med eit konkret spørsmål som gjeld
dagens nyheiter. NATOs bomber går nok ein gong til
åtak på nyheitsmedium i Jugoslavia, sannsynlegvis for å
hindra andre nyheiter enn dei ein sjølv styrer over. Sy­
nest statsråden det er greitt at ein gjer slike ting?
Spørsmål nr. 2: Målet for aksjonen var edelt nok, men
er ein i dag nærare målet, eller er ein mye lenger frå må­
let enn det ein var då dette starta opp? Har ikkje situasjo­
nen blitt forverra for alle partar? Og er det ikkje slik at
det går an for NATO òg å ta initiativ her, og ikkje berre
venta på ein Milosevic som skulle knekkast på 14 dagar,
men som altså nå etter 60 dagar sit like trygt som før?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå har jeg et pro­
blem, for det var så mange spørsmål, og jeg har så kort
tid, så det er mulig at representanten Langeland og jeg
må fortsette i restauranten etterpå.
NATO tar initiativ. NATO, den vestlige verden og
den utenforstående verden gjør ikke annet enn å ta initia­
tiv: Her samtaler man, her reiser man til Beograd, her
prøver man å finne muligheter. Her har man G8­møter,
EU­møter, OSSE­møter, FN­møter -- vi tar initiativ hele
tiden, men vi møter en vegg.
Representanten Langeland sier at situasjonen er blitt
forverret for alle parter. Det kan vel hende at en del men­
nesker også mente det under annen verdenskrig, men fra
norsk side var vi opptatt av at man engasjerte seg i en fri­
gjøringskamp for Norge. Kosovoalbanerne støtter
NATOs strategi. Kosovoalbanerne sier at det er riktig at
vi engasjerer oss. Jeg kunne ha lyst til -- det har jeg ikke
lov til -- å stille et motspørsmål: Hvordan ville represen­
tanten Langeland forsvare seg overfor kosovoalbanerne
hvis man i dag stoppet bombingen og sa: Nå får dere ha
det så godt, for nå orker vi ikke dette, å se på disse øde­
lagte bygningene, lenger?
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar gjerne, og øn­
skjer faktisk òg, viss eg kan få det, ein samtale med utan­
riksministeren i restauranten etterpå, nettopp for å forkla­
ra han grundig kor galen denne aksjonen er, og kor gale
det er at han får halda fram. Det tar eg med takk imot, ja
for all del, så då ventar me på det. Då skal eg òg svara på
det spørsmålet som utanriksministeren stilte meg.
Men eg hadde eit spørsmål som det i alle fall ikkje
blei svara på. Det gjeld spørsmålet frå dagens nyheiter --
berre for å vera veldig aktuell -- der NATO nok ein gong
bombar nyheitsredaksjonen for å sikra seg, sannsynleg­
vis, at ein ikkje skal få nyheiter frå begge partar. Kva sy­
nest utanriksministeren om det? Er det liksom å forsvara
-- ut frå den målsettinga denne aksjonen hadde?
Så vil eg òg gjerne spørja, viss det blir tid til å svara --
viss ikkje, får me ta det etterpå: Kva trur utanriksministe­
ren dette vil bety for FN si rolle framover?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder
FNs rolle, er vi fra norsk side og i de aller fleste land som
jeg er kjent med, veldig opptatt av at FN skal få en rolle.
Og i det opplegget som nå ligger, når vi skal gjennomføre
en fredsavtale, ser man nettopp for seg at FN skal ha en
overordnet rolle for gjenoppbyggingen. Så FN er klart inne.
Når det gjelder spørsmålet om bombingen av denne
fjernsynsstasjonen, er jeg nok i tvil om det er riktig, hvis
jeg skal være ærlig, og vi har tatt opp dette spørsmålet i
NATO tidligere. Samtidig er det helt galt når represen­
tanten Langeland sier at man er redd for nyheter fra beg­
ge sider. Problemet har jo vært at den serbiske befolk­
ning ikke har fått en eneste nyhet annet enn det som er
Milosevic' propaganda. Det er ikke så veldig rart da at
man også ser for seg at det er viktig å stoppe det propa­
gandaapparatet som president Milosevic har.
Igjen må jeg si at jeg synes det er mindre alvorlig å
bombe hus og bygninger enn å fordrive mennesker, vold­
ta kvinner og barn og drepe menn, som vi vet at Milose­
vic har gjort i Kosovo.
Presidenten: Presidenten ber utanriksministeren ven­
te med dei vidare drøftingane sine med Langeland til
spørsmål 10 er svara på.
S p ø r s m å l 1 0
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
utenriksministeren:
«Norske sjøfolk kan i fremtiden bli dømt til døden
dersom de blir tatt for oljesøl i Den persiske golf. De for­
ente arabiske emirater vurderer innføring av dødsstraff
for dette. Norske skip har 750 anløp til landet hvert år. I
tillegg går minst like mange skip gjennom statens far­
vann.
Kan utenriksministeren og norske myndigheter øve
påtrykk overfor landets myndigheter til ikke å innføre en
slik lovendring?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det har fremkom­
met i presseoppslag at det i De forente arabiske emiratene
er under utarbeidelse en ny lov om forurensning til sjøs.
Det er videre blitt hevdet at denne skulle hjemle dødsstraff
for forsettlig miljøforurensende utslipp fra skip.
Så snart vi ble gjort oppmerksom på dette, tok vår
ambassade i Abu Dhabi kontakt med myndighetene i
Emiratene. De opplyste at den nye miljølovgivningen
som er under utarbeidelse, ikke inneholder adgang til å
ilegge dødsstraff for oljeforurensning til havs. Derimot
inneholder forslaget mulighet for å ilegge dødsstraff for
alvorlig radioaktiv forurensning.
Den klare hovedregel etter folkeretten er at kun bøte­
straff kan benyttes ved forurensning til havs. Dette tilsier
i seg selv at dødsstraff for slike forhold etter norsk syn
ikke vil være en akseptabel reaksjonsform. Fra norsk side

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3405
er vi opptatt av å styrke folkeretten. I lys av dette, våre
betydelige skipsfartsinteresser og ikke minst vårt prinsi­
pielle syn på dødsstraff vil vi følge denne saken nøye
fremover.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret.
Rederienes organisasjoner fryktet et sånt forslag, som
i ettertid viser seg å inneholde visse nyanser. Man ville jo
fryktet for norske sjøfolks ve og vel hvis en slik lov ville
blitt vedtatt. Det ville vært en svært urimelig straffebe­
stemmelse som faktisk ville gjøre det risikabelt å føre
skip i dette området.
Forståelig nok har disse gale opplysningene skapt uro
i norske rederier og blant norske sjøfolk som ferdes i om­
rådet. Emiratene har som kjent ikke et åpent system slik
som vi har i Norge, og man vet derfor ikke hvordan retts­
systemet for øvrig fungerer. Og bekymringene for hva
som kan komme til å skje i fremtiden dersom dødsstraff
blir innført, er berettiget.
Det har kommet internasjonale reaksjoner på det nye
forslaget, som da tydeligvis baserer seg på misforståel­
ser. Og hvordan norske myndigheter reagerer på disse re­
aksjonene fra internasjonale miljøer er usikkert med hen­
blikk på det statsråden allerede har vært inne på.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er ikke sikker
på om jeg forstod representanten Stangs siste kommen­
tar, at norske reaksjoner var usikre.
Det vi har gjort, er som jeg nevnte -- bare for å gjenta
det -- at vi tok opp denne saken med det samme vi ble
kjent med den. Vi har fått forsikringer om at det ikke
dreier seg om en reaksjonsform for oljesøl, men for
radioaktiv forurensning. Men det er jo fortsatt uaksepta­
belt både etter internasjonale konvensjoner og folkeret­
ten. FNs havrettskonvensjon har ikke Emiratene tiltrådt,
men vi mener allikevel at det her finnes en internasjonal
sedvanerett som begrenser dette.
I tillegg til det har som kjent Norge et klart prinsipielt
syn på dødsstraff, slik at vi vil, som jeg sa i mitt første
svar, følge denne saken nøye og selvsagt ta opp på nytt
dette spørsmålet, fordi det er uakseptabelt å tenke seg at
man skal ha dødsstraff for noen slags forurensning.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Intensjonen jeg var ute etter, er blitt imøtekommet.
Jeg vil likevel si at Norsk Sjøoffisersforbund uttaler at de
tviler sterkt på om noen norske sjøfolk vil ta sjansen på å
føre skip i disse farvann hvis man i det hele tatt innfører
dødsstraff for forurensning.
Det er også viktig å legge vekt på at ethvert land selv­
sagt er suverent til å innføre egne lover, men landet kan
heller ikke selv leve med slike lover hvis de skulle bli
innført. Det ville jo innebære at landet isolerer seg full­
stendig fra et internasjonalt handelssamkvem hvis dette
skulle bli tilfellet.
Presidenten: Då kan utanriksministeren halde fram
med sine samtalar med hr. Langeland i restauranten!
S p ø r s m å l 1 1
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren:
«Omsetningsrådets vedtak 19. mars 1999 om å be­
grense Tines leveringsplikt til private meierier er i strid
med Stortingets intensjon om like konkurransevilkår på
foredlingsleddet i melkesektoren. Private meierier som
vil utvide virksomheten eller nye meierigründere, vil
møte sterke konkurransebegrensninger.
Vil statsråden ta et initiativ slik at Omsetningsrådets
sammensetning kan endres til fordel for forbrukerne?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Omsetningsrådets sammen­
setning og oppnevning har vært behandlet av Stortinget
flere ganger, og senest i forbindelse med stortingsvedtak
av 16. januar 1992. Det ble da bestemt at åtte av Omset­
ningsrådets 15 medlemmer skal oppnevnes etter innstil­
ling fra jordbrukets faglige og økonomiske organisasjo­
ner, mens ledervervet skal innehas av en statlig valgt per­
son.
Omsetningsloven helt tilbake fra 10. juli 1936 gir full­
makt til å legge avgift på produsentenes salgsproduksjon
av visse landbruksvarer og overproduksjonsavgift på melk
for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen. Omset­
ningsrådet er oppnevnt av departementet og har som opp­
gave å kreve inn og forvalte omsetningsavgiftsmidlene.
Jordbruket har i dette systemet det økonomiske ansvar
for overproduksjon, og deres økonomiske organisasjoner
har et forpliktende ansvar til å følge opp omsetningslo­
ven og jordbruksavtalens prisbestemmelser. I og med at
det vesentlige av kostnadene ved Omsetningsrådets virk­
somhet er finansiert gjennom trekk i produsentprisene,
og at det er jordbrukets økonomiske organisasjoner som
har et forpliktende ansvar for gjennomføringen, har det
vært sett som naturlig at jordbruket også har flertall i
Omsetningsrådet.
For å sikre at dette flertallet ikke blir brukt slik at de
samfunnsmessige interessene blir skadelidende, oppnev­
ner departementet et tilsynsutvalg som skal kontrollere
Omsetningsrådets virksomhet. Jeg vil her særlig peke på
at departementet i ny instruks for Tilsynsutvalget av
14. januar 1999 har tatt inn et særskilt punkt om at utval­
get skal prioritere spørsmål om konkurransenøytralitet.
Videre kan departementet omgjøre vedtak fattet i Om­
setningsrådet dersom det er i strid med loven eller den
gjeldende jordbruksavtale. Kongen i statsråd kan også
omgjøre vedtak i Omsetningsrådet dersom det åpenbart
er i strid med samfunnsinteresser.
Den saken representanten Hedstrøm refererer til, har
departementet orientert Stortinget om i St. prp. nr. 75 for
1998­99. Saken er påklaget, og departementet legger til
grunn at saken følger normal saksgang.
Jeg vil legge til at Omsetningsrådets sammensetning
bør vurderes regelmessig ut fra den aktuelle situasjon.
Men på grunnlag av det jeg nå har redegjort for, mener
jeg at samfunnets interesser, og dermed også forbruker­
nes interesser, er ivaretatt gjennom det system vi har i
dag.

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3406
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg registrerte at han ikke ønsket å ta noe initiativ for
å endre sammensetningen i Omsetningsrådet. Og da er
det kanskje på tide at Stortinget tar et initiativ. Det er jo
lenge siden 1992 nå. Og den praktiske situasjonen ut fra
det vedtaket som er fattet, er at landbruksorganisasjonene
sitter på begge sider av bordet og har en avgjørende be­
tydning når det gjelder landbrukspolitikken innenfor vis­
se områder.
Nå behandlet Stortinget ny markedsordning for melk,
og der ble det fremhevet fra Stortingets side at det skulle
skapes konkurranse i foredlingen basert på åpne, sam­
menliknbare og like forhold.
Mener statsråden at dette vedtaket i Omsetningsrådet
er forenlig med Stortingets ønske om like konkurranse­
vilkår? Ellers er det alvorlig hvis Omsetningsrådet kan
sette seg over stortingsvedtak.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg finner grunn til å under­
streke at statsråden naturligvis håndterer dette ut fra det
som er Stortingets tidligere vedtak fra 1992. Og jeg vil
understreke at de midlene som Omsetningsrådet forval­
ter, er midler som næringen selv bidrar med for å regule­
re omsetningen, og dermed har det også ansvaret for den
overproduksjonen som en får på enkelte produkter til vis­
se tider.
Når det gjelder vedtaket i Omsetningsrådet, er det på­
klaget og under behandling, og det vil i sin tur komme til
departementet. Og statsråden finner det uriktig å kom­
mentere den behandlingen før saken er havnet i departe­
mentet.
Ellers vil jeg vise til, når det gjelder konkurranse, at
departementet i ny instruks til Tilsynsutvalget av januar i
år har tatt inn et særskilt punkt om at utvalget skal priori­
tere spørsmål om konkurransenøytralitet. Så statsråden
vil påpeke at dette er det tatt initiativ til fra departemen­
tets side.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
Han har i flere omganger nå understreket at det er
landbruket via omsetningsmidlene som finansierer dette,
som liksom en formildende omstendighet. Men det som
i realiteten skjer, er at man legger en del av disse varene
inn på reguleringslageret, slik at man ikke får for mye
landbruksvarer ut i markedet, som kan bidra til å presse
prisene nedover. Man ivaretar da kun landbrukets inter­
esser og ikke forbrukernes interesser. Det er det som er
mitt hovedpoeng. Vi vet at vi ligger på verdenstoppen
når det gjelder priser på matvarer fra før, så hvorfor ikke
håndtere dette noe bedre og gi forbrukerne en mulighet i
Omsetningsrådet til å si ifra om dette? Mener ikke stats­
råden det er betenkelig at produsentorganisasjonene sit­
ter på begge sider av bordet i en flertallssituasjon, når det
beviselig påvirker prisene på norske landbruksvarer?
Statsråd Kåre Gjønnes: Til slutt vil jeg bare presise­
re at organisasjonene har et forsyningsansvar og skal sør­
ge for at produktene til enhver tid skal finnes på forskjel­
lige plasser i landet. Og det at det i enkelte perioder vil
oppstå en overproduksjon, hvis en skal følge opp det an­
svaret, må vi sannsynligvis leve med. Jeg synes derfor
ikke dette er en unaturlig organisering, slik som ansvaret
er pålagt. I andre land er det staten som har ansvaret for
overproduksjonen, her er det altså produsenten som har
ansvaret.
I forhold til Omsetningsrådets rolle og eventuelt mis­
bruk av sin makt er det innlagt kontrollorganer som skal
gripe inn, eller det er anledning til å påklage de vedtakene
som Omsetningsrådet gjør, slik at alle skal få prøvd sin
sak i forhold til det som er samfunnsinteressene for øvrig.
Og det vil naturligvis bli fulgt opp fra departementets side
i forbindelse med konkrete saker som måtte bli påanket.
S p ø r s m å l 1 2
Einar Holstad (KrF): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til forsvarsministeren:
«Mange soldater opplever høytlesning av refs på opp­
stilling som en tilleggsstraff og i strid med Forsvarets
eget verdigrunnlag. Disiplinærreglementet slår fast at
selve kunngjøringen av refselsen ikke er en del av reak­
sjonen. Forsvarsdepartementets pågående arbeid med
disiplinærreglementet blir sluttført i løpet av året.
Hva kan statsråden gjøre for å bedre nevnte forhold?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Problemstillingen som
reises, er også tatt opp av Landsutvalget for Tillitsvalgte i
Forsvaret. Spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med
revisjonen av disiplinærreglementet. Dette arbeidet er --
som representanten Holstad påpeker -- igangsatt, men jeg
har foreløpig ikke vurdert spørsmålet om opplesning av
refselser under oppstilling.
Før jeg tar stilling til spørsmålet, finner jeg det riktig å
sende saken på høring til de berørte parter. Og jeg tar sik­
te på at dette vil skje kort tid etter sommerferien.
Jeg vil presisere at det følger av disiplinærloven § 20
annet ledd at refselser vanligvis skal meddeles refsede i
nærvær av flere befal eller menige. Dersom jeg kommer
til at det vil være riktig å gå inn for en endring av rutine­
ne vedrørende høytlesning av refselser, vil det også måtte
vurderes om det er behov for å foreslå endringer av disi­
plinærloven.
Einar Holstad (KrF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Brudd på reglementet skal straffes, men formen er
langt på vei en levning fra en annen tid. I Forsvarets verdi­
grunnlag leser vi følgende om grunnleggende verdier:
«Menneskelige normer, holdninger og egenskaper
som er positive og oppbyggende for den enkelte og
omgivelsene.»
Forsvarets holdninger til enkeltmennesker skal speile
det samfunn det skal forsvare. Respekten for enkeltmen­
nesket forsvinner ikke om det befinner seg i uniform.
Likestillingsombudet har i en henvendelse til departe­
mentet oppfordret til en gjennomgang av regelverket og

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3407
ordninger for å avdekke hindringer mot en høyere kvin­
neandel i Forsvaret. Opplever statsråden at høytlesning
av refs på oppstilling kan være en slik hindring for økt
kvinneandel i Forsvaret?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har lest Forsvarets
verdigrunnlag, og jeg stiller meg helt og fullt bak de
holdninger og de formuleringer som kommer til uttrykk
der. De er fra 1998. Men det er klart at det i Forsvaret
kan være levninger fra tidligere tider både når det gjelder
holdninger til enkeltindivid og til ledelse, som det er be­
hov for å se på med dagens øyne.
Når det gjelder refselse spesielt, har jeg sagt at den
ønsker jeg å komme tilbake til, men jeg har også lyst til,
som et generelt utsagn, å si at jeg tror at gjennomføring
av disse holdningene som ligger i verdisynet til Forsva­
ret, vil være med på å forankre Forsvaret i flere miljøer i
Norge, og også på kvinneområdene for å få flere kvinner
til å delta. Jeg er veldig opptatt av å se om vi kan gjen­
nomføre dette verdigrunnlaget også ved at vi rydder unna
gamle tiltak og ordninger som ikke passer inn i dagens
holdninger.
S p ø r s m å l 1 3
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne få lov å stil­
le et spørsmål til justisministeren:
«Jeg viser til punkt 2b i forskriftene til ny våpenlov
som nå er ute på høring, hvor det med hensyn til ned­
låsing er satt en grense på fire registreringspliktige våpen
av typen rifler og/eller hagler for påbud om oppbevaring
i FG­godkjent sikkerhetsskap.
Synes statsråden at denne grensen på antallet våpen er
i tråd med justiskomiteens Innst. O. nr. 39 (1997­98) og
våpenloven om kontrollen med oppbevaring av våpen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har
i forslaget til lov om endringer i våpenloven i Ot.prp. nr.
19 for 1997­98, jf. Ot.prp. nr. 74 for 1996­97, bl.a. uttalt
følgende om oppbevaring av skytevåpen:
«De nærmere krav til oppbevaring, herunder krav til
låssystemer, eventuelt forskjellige krav avhengig av
våpentype og/eller antall våpen, må imidlertid fastset­
tes i forskrifter».
Justiskomiteen uttalte i Innst. O. nr. 39 for 1997­98
bl.a. følgende om oppbevaring av våpen:
«Komiteen har med tilfredshet merket seg at proposi­
sjonen ikke går inn for at hoveddel, vital del og am­
munisjon må være nedlåst hver for seg og er også enig
i at disse bestemmelser tas inn i selve våpenloven. Ko­
miteen går derfor inn for at våpenet eller én vital del,
samt ammunisjon, skal være nedlåst og at godkjente
våpenskap o.l. ansees som betryggende og lovlig opp­
bevaring.»
Departementet har i utkastet til forskrifter lagt til
grunn at det gis bestemmelser om differensierte krav til
oppbevaring av skytevåpen, avhengig av våpentype og
antall våpen. Det er imidlertid slik at for alle våpen er det
et krav om at våpenet eller en vital del av dette skal være
«forsvarlig nedlåst», jf. våpenloven § 27 a. Det er i utkast
til forskrift foreslått at det kun for revolver og pistol og
for automatiske skytevåpen skal være påkrevd med FG­
godkjent våpenskap allerede fra første våpen. For rifler
eller hagler er godkjent våpenskap nødvendig når det
oppbevares mer enn fire våpen. Forslaget til forskrifter er
nå ute til høring, og departementet vil fastsette de endeli­
ge krav til oppbevaring av skytevåpen når høringsinstan­
sene har avgitt sine uttalelser.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker for svaret. Jeg
spør så tidlig i denne prosessen nettopp for å gi justismi­
nisteren mulighet til å justere dette, slik at vi slipper å
komme med kritikk senere. I dette spørsmålet har jo re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet gått sammen for å
sikre en bedre oppbevaring av våpen.
Når man viser til «forsvarlig nedlåst», som det står i
våpenloven, er det ikke nok i forhold til det justiskomite­
en sa i sin innstilling om nedlåsing, for, som statsråden
siterte, sa justiskomiteen at det skulle være «godkjente
våpenskap o.l.» for alle typer våpen. Så det er tydelig at
her må man presisere nærmere i forskriftene enn bare å
vise til en forsvarlig nedlåsing.
Dessuten håper jeg at statsråden kan gi en vurdering
av om det er hensiktsmessig å sette en begrensning på
antall våpen. Vi vet jo alle at én hagle hvis den kommer i
urette hender, gjør like mye skade som tre. Vi vet også at
en begrensning på fire hagler kan slå uheldig ut, f.eks. på
gårder, hvor det kan være flere registrerte våpen på ulike
husstandsmedlemmer.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg forstår selvfølge­
lig at man vil påvirke forskrifter ved å stille spørsmål, og
da er hovedsvaret at forslaget er sendt på høring for at vi
skal få synspunkter. Jeg vil gjerne vise til hva represen­
tanten Bjørnstad sa i debatten om denne saken:
«På bakgrunn av spørsmål vil jeg også presisere at det
ikke stilles krav om at alle som eier et våpen, nå skal
gå til innkjøp av et våpenskap. Her vil det bli utarbei­
det nærmere forskrifter som vil omhandle andre ned­
låsingsalternativer».
Og så til slutt i hans uttalelse:
«Jeg regner med at Justisdepartementet vil ha kontakt
med brukerorganisasjonene ved utarbeidelse av regel­
verk.»
Jeg oppfatter komiteinnstillingen som klar. Man vil
skjerpe kontrollen med våpen, man vil ha register, man
vil ha muligheten til å visitere private hjem, og man vil
også ha muligheten til å trekke tilbake en tillatelse. Dette
er hovedpunktene, slik jeg ser det, og de vil jeg selvfølge­
lig lojalt følge opp. Jeg vil også følge opp det at vi gjen­
nom en høringsprosess har en dialog. Jeg har selvfølgelig
merket meg representantens spørsmål og vil ta med det
videre i mitt arbeid med saken.
Ane Sofie Tømmerås (A): Det er godt å høre at du
merker deg mine synspunkter og vil ta dem med deg.
Men jeg forutsetter selvfølgelig også at du merker deg
hva komiteen sa i innstillingen til lov om endringer i

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3408
våpenloven og tar det med. Når det gjelder nedlåsing,
viste vi ikke bare til en forsvarlig nedlåsing, men sa at
det skulle være «godkjente våpenskap o. l.». Det betyr
selvfølgelig ikke nødvendigvis et våpenskap, men det må
presiseres nærmere i forskriftene hva en nedlåsing er.
Hvis det er opp til hver enkelt våpeneier å definere hva
man ser på som en forsvarlig nedlåsing, tror jeg vi lett vil
komme tilbake til dagens tilstand med en dårlig hengelås
på en eller annen loftsbod osv.
Dessuten vil jeg igjen etterlyse statsrådens vurdering
av om det egentlig er hensiktsmessig å ha en grense for
antall våpen. Er ikke én hagle i urette hender like farlig
som tre eller fire?
Presidenten: Presidenten har ikkje noko imot enga­
sjement, men vil likevel peike på at all tale skal gå via pre­
sidenten.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har vel aldri vært i
en situasjon i Stortinget der en representant i en komite
fortolker hva en komite mener. Selvfølgelig har jeg både
satt meg inn i innstillingen fra komiteen og debatten rundt
denne saken. Jeg har faktisk forberedt meg for å gjøre det­
te på en skikkelig måte. Jeg vil selvfølgelig legge det til
grunn. Da framgår det veldig klart at hovedhensikten med
lovgivningen er å gi en betryggende kontroll, men som
det har framgått fra en rekke talere, også fra det flertallet
representanten viser til, vil man ikke mistenkeliggjøre et
flertall som har en lang tradisjon for å opptre skikkelig. Så
framgår det at det ikke alltid må være et skap, og vi skal
lytte til organisasjonene ved høring. Vi er inne i den pro­
sessen nå. Det er selvfølgelig slik vi må jobbe.
Jeg har merket meg alle sider ved innstillingen. Jeg
skal gjerne sitere fra den her:
«Komiteen går derfor inn for at våpenet eller én vital
del, samt ammunisjon, skal være nedlåst» -- og så
kommer da ordene -- «og at godkjente våpenskap o.l.
anses som betryggende og lovlig oppbevaring.»
Det er en sideordning, slik at det ikke er pekt på ett al­
ternativ, men flere alternativer, og at de kan differensier­
es når man finner de praktiske løsningene.
S p ø r s m å l 1 4
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«For at yrkessjåførlærlingene under 21 år skal kunne
kjøre kjøretøy over 7 500 kg må de i tillegg til førerkort
ha eget eksamensbevis. Det er nå over to år siden denne
ordningen skulle ha blitt iverksatt. Manglende eksamens­
bevis gjør det umulig å gjennomføre opplæringen.
Vil statsråden rydde opp slik at godkjent eksamensbe­
vis kan komme på plass snarest?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg seier meg lei for at denne
saka ikkje har vore løyst tidlegare. Eg kan opplyse repre­
sentanten Reikvam om at saka endeleg er løyst. Det har
allereie gått brev til fylkeskommunane med kopi til part­
ane om den praktiske ordninga med utskriving av kompe­
tansebevis. Sentralregisteret for Yrkesbevis på Brasker­
eidfoss skal stå føre den praktiske ordninga rundt kompe­
tansebevisa. Krava for å få kompetansebevis er at lærlin­
gen har bestått vidaregåande kurs I transportfag og
gjennomført modul 1 Trafikksikkerhet i læreplan for
opplæring i bedrift, yrkessjåførfaget. Bevisa gjeld fram
til lærlingen fyller 21 år.
Etter Kjøre­ og hviletidsforskriften kan lærlingar un­
der 21 år utan kompetansebevis køyre tunge køyrety over
7 500 kg innanfor ein radius på 50 km frå heimstaden til
køyretyet. Skal lærlingen køyre tunge køyrety utanfor
denne radiusen, må dei ha kompetansebevis.
Som sagt: Saka er altså løyst.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er også
glad for at saken nå tydeligvis er blitt løst.
Situasjonen har vært ganske vanskelig i de to årene
dette har pågått. Det har gått ut over opplæringen. Og
hvis en har valgt å la lærlingen kjøre, til tross for mang­
lende kompetansebevis, har jo dette kunnet medføre en
bot for den som har ansvaret for opplæringen. Det har
vært en veldig uheldig situasjon, og selv om jeg ikke kan
dokumentere det her og nå, er jeg ganske overbevist om
at manglende bevis har gått ut over opplæringen. Men
det er nå historie. Jeg er glad for at det er historie, og jeg
er fornøyd med at det er sendt ut brev om dette, og at de
formelle ting rundt bevisene -- det er det jo en del av --
kommer på plass ganske kjapt, slik at de elevene som har
VK I, kan få bevisene og dermed kjøre lovlig i henhold
til de forskriftene som gjelder.
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal ikkje dra ut dette spørs­
målet, men berre seie fylgjande i tillegg til det representan­
ten Reikvam sa: Det har teke for lang tid. Saka kan opplagt
forklarast, men ikkje forsvarast. Difor: Saka er no løyst.
Presidenten: Og då er alle nøgde!
S p ø r s m å l 1 5
Rita Tveiten (A): «Ei gransking som vart presentert i
Skolefokus nr. 4 1999, syner at haldningane til nynorsk
mellom elevane heng saman med kvaliteten på opplærin­
ga. Elevar frå fleire kantar av landet har kravd betring av
norskopplæringa utan at det førebels har gjeve resultat.
Det vert også peika på at forskingsinnsatsen på dette fel­
tet er svært låg.
Har statsråden tenkt å gjera noko som helst for å styrkja
nynorsken i skulen?»
Statsråd Jon Lilletun: Artikkelen i Skolefokus som
representanten Tveiten viser til, er basert på eit omfattan­
de forskingsarbeid i samband med forsøksordninga med
fellesspråklege lærebøker i samfunnslære. Forskinga har
både ei samfunnsvitskapleg og ei språkvitskapleg tilnær­
ming. At forskingsinnsatsen på dette feltet er låg, er eg
difor ikkje samd i.
Konklusjonar i rapportane viser m.a. at bokmålseleva­
ne ikkje har god nok kjennskap til den norske språksitua­

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3409
sjonen og forholdet mellom dei to skriftspråka. Det går
òg fram at lærarar med ei positiv haldning til ordninga
med fellesspråklege lærebøker i større grad har elevar
som er positive til nynorsk.
Vi står her overfor ei problemstilling med mange si­
der. Eg er oppteken av at opplæringa i skulen -- både
grunnskulen og den vidaregåande skulen -- må leggjast
opp slik at elevane får kunnskap om den særeigne norske
språksituasjonen og samstundes utviklar språkleg tole­
ranse. Lærarane sine haldningar og val av arbeidsmetod­
ar er viktige for å stimulere elevane til å bruke nynorsk,
både skriftleg og munnleg.
Eg vil informere lærarutdanningsinstitusjonane om
forskingsarbeidet og konklusjonane i rapportane og be
dei fylgje dette opp i lærarutdanninga.
Rita Tveiten (A): At statsråden ikkje er samd i at forsk­
ingsinnsatsen på dette feltet er låg, overraskar meg. At
han ikkje vil vera heilt samd i det, får så vera, men at han
ikkje er samd i det heile, trur eg han er nøydd til å ta i seg
att. For det er grunn til å vera uroa når meir enn 30 pst.
av elevane som har nynorsk som hovudmål i grunn­ og
ungdomsskulen, vel bokmål som hovudmål når dei tek til
i den vidaregåande skulen. Dei vel altså bort sitt eige
mål, og det skulle i seg sjølv få klokkene til å ringa for
statsråden.
Kva er årsaka til denne utviklinga? Sjølv om nynorsk
har vore jamstelt med bokmål i over 100 år reint lovmes­
sig, opplever me framleis kvar haust at elevar som vel
nynorsk, ikkje får bøkene sine på nynorsk samstundes
som bokmålselevane får sine.
Det er heilt klart at lærarane sin måte å formidla
språkkunnskap på er viktig. Når det gjeld fransk og en­
gelsk, må dei meistra det både munnleg og skriftleg. Det
er ikkje tilfellet når det gjeld nynorsk. Kva vil statsråden
konkret gjera for å retta på dette?
Statsråd Jon Lilletun: Det som representanten Tveiten
skisserer som problem, er statsråden heilt samd i, men
ikkje at vi ikkje etter kvart veit meir om det. Det som eg
dokumenterte her, var at vi har sett i gang forsking, m.a.
den som er presentert i den rapporten som ho sjølv viste
til. Men det må vidareførast i den praktiske kvardagen.
Her er det eit stort haldningsarbeid å utføre.
Lærarane er utgangspunktet. Difor er det at vi no prø­
ver i samband med forskingsrapportane å få lærarutdan­
ningsinstitusjonane til å fylgje opp. Vidare kan eg nemne
for representanten Tveiten at vi akkurat har hatt eit møte
med Det Norske Samlaget om læremiddel. Vi har inn­
skjerpa i forhold til forlaga og kjem til å fylgje endå
strengare opp at dei må liggje føre til rett tid, og vi er i
gang med eit arbeid i forhold til nye, elektroniske lære­
middel.
Rita Tveiten (A): Eg er særleg glad for det siste stats­
råden var inne på, at når det gjeld elektroniske læremid­
del, vil dette verta fylgt opp.
Det er eit paradoks at når norske firma utviklar språk­
program som skal kunna omsetja kva språk som helst,
kan dei ikkje greia å få med seg at nynorsk òg kan omset­
jast. I Finland greier ein det -- dei seier at nynorsk kan dei
godt ta med i si programpakke. Men her i Noreg er det
altså eit problem. Det viser kor alvorleg dette er.
Det som uroar meg verkeleg sterkt, er eit oppslag i
vinter som stod i Dagens Næringsliv, trur eg det var, det
var iallfall ei Oslo­avis, om at finansfolk ikkje ville bruka
nynorsk fordi dei var redde for at dei skulle høyrast
«bondsk» ut. Eg skal ikkje kommentera det nærmare,
men eg synest det seier noko om kva ungdomar, som vert
påverka til dei grader av det media skriv, står overfor.
Det er altså ikkje godt nok å snakka og skriva nynorsk.
Eg vil vita litt meir om kva reint konkret statsråden vil
gjera. Korleis skal me få bukt med dette?
Statsråd Jon Lilletun: Eg må nok seie at eg treng
meir enn eitt minutt til det.
Det kan hende at representanten Tveiten og eg er sam­
de om at det å verte kalla «bondsk» fordi vi brukar eit
folkeleg språk, er noko vi kan leve med. Men eg ser at
det kanskje ikkje er fullt så lett for tenåringar å få same
nemninga.
Reint konkret for å fylgje opp når det gjeld elektronis­
ke læremiddel, har vi sett ned ei arbeidsgruppe mellom
departementet, Samlaget og Forleggerforeningen for å
rette opp dei tinga som representanten Tveiten nemner.
Eg vil òg nemne ein gledeleg ting som skjer akkurat i
dag. Det er at i Rita Tveitens heimfylke, Hordaland, på
Voss, vert Nordisk Språkteknologi opna, eit stort, kom­
mersielt selskap som heilt opplagt vil gjere desse spørs­
måla mykje enklare.
Eg er rimeleg optimistisk. Eg vil erkjenne at vi ikkje
har vore flinke nok, men vi vert stadig flinkare.
Presidenten: Og godt er det!
S p ø r s m å l 1 6
Astrid Marie Nistad (A): Eg vil gjerne stille følgjan­
de spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskingsministe­
ren:
«I samband med sal av prestegarden i Jostedal vil
ikkje Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet
selje garden under eitt, men bit for bit. På NRK Sogn og
Fjordane vart det uttalt av ein embetsmann i departemen­
tet at her vart prioritert økonomi og ikkje distriktspoli­
tikk. Ved sal til ein familie vil ein sikre fullverdig drift av
garden og ein ny familie til bygda.
Er dette i tråd med Regjeringa si politiske målsetting
om at distrikta skal leve?»
Statsråd Jon Lilletun: Prestegardane er eigde av
Opplysningsvesenets fond, eit eige rettssubjekt, og for­
valtninga skal drivast på forretningsmessig best mogleg
vis. Prestebustaden i Jostedal har stått tom i fleire år utan
interesse for leige, og det har ikkje budd prest i bustaden
sidan 1974. Då departementet etter synfaring i 1997 tok ei
avgjerd om sal, var dette med eit ynske om at interesserte
kunne setje huset i stand og busetje seg der. Jorda på gar­

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3410
den har vore leigd ut som tilleggsjord til naboeigedommar
sidan 1950­talet. Driftsbygningen står på eit jorde eit
stykke unna prestebustaden, og har ikkje vore i bruk sidan
den vart bygd i 1949. Den er i dårleg stand og tilfredsstil­
ler ikkje dei krava som vert stilte til driftsbygningar i dag.
Prestebustad og driftsbygning har ikkje felles tun.
Sett i samanheng meinte vi at manglande vedlikehald
på bygningane og dårleg driftsapparat ikkje gjorde det
tenleg å selje garden som ei driftseining. Eit samla sal
ville i tillegg krevje utgreiing av felles utmarksrettar,
noko som i så fall ville trekkje salet ut i tid. Av omsyn til
tilstanden på bygningane såg vi ikkje det tilrådeleg.
Ved sal av prestegardar til paktarar har paktar førerett
til kjøp, og i desse tilfella vert gardane selde som ei ei­
ning. I tilfellet Jostedalen prestegard er det ingen paktar.
Eit delt sal vil samstundes kunne styrkje eksisterande
bruk med tilleggsjord.
Eg er nyleg blitt kjend med at det etter at delingssøk­
nad vart send kommunen, har meldt seg ein søkjar til hei­
le eigedomen. Departementet vil vurdere denne søkna­
den mot dei andre omsyna eg har gjort greie for. Eg vil
vidare avvente kommunen si handsaming av saka. Men
eg meiner at løysinga med delt sal kan vere med på å sik­
re busetjinga i bygda gjennom å gje ein familie tilbod om
bustad, samtidig som ein tryggjer levekåra for eksisteran­
de bruk.
Astrid Marie Nistad (A): Når det gjeld Opplysnings­
vesenets fond, går eg ut frå at det er statsråden som poli­
tisk ansvarleg som kan gripe inn i eventuelle sal her og
gjere det slik at ein kan oppfylle dei krava som vi kanskje
set til distriktspolitikk i slike samanhengar. Men slutten
av svaret følte eg gav ei opning for at ein ung familie
som ønskjer å kjøpe ein gard og busette seg i ei bygd som
har fråflyttingstendensar, vil verte positivt motteken i de­
partementet, med den tilråding kommunen eventuelt
måtte gi. Eg er kjend med at Luster kommune faktisk er
oppteken av å selje heile eigedommar til familiar som vil
busette seg i bygda, så eg trur faktisk at eg her frå denne
talarstolen kan seie at utsegna frå kommunen kjem til å
vere positiv. Med bakgrunn i det vil eg få stadfesta at
dersom det kjem ei positiv utsegn frå kommunen når det
gjeld sal til denne unge familien, vil departementet om­
gjere sitt vedtak.
Statsråd Jon Lilletun: Sjølvsagt er det statsråden
som er ansvarleg for forvaltninga av Opplysningsvese­
nets fond, og det ansvaret er todelt. Ein skal ta seg av
fondet og forvaltninga av det i samsvar med dei vedtaka
som Stortinget har gjort som hovudretningslinje, men ein
skal òg sjølvsagt innafor det mandatet sjå til å oppfylle
dei måla som representanten Nistad snakkar om. Det som
heilt klart har vorte eit nytt moment for statsråden i saka,
er dette ynsket frå ein kjøpar. Eg tykkjer då det er veldig
trygt at kommunen sine landbruksmyndigheiter kjem til
å behandle kva det er som tener busetjinga best, anten ei
deling og tilleggsjord til nokon, eller eitt bruk. Det vil vi
då få svar på, og det svaret kjem til å verte svært avgje­
rande for mi endelege vurdering av saka.
S p ø r s m å l 1 7
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Akershus fylkeskommune avslutter nå «Prosjekt del­
kompetanse», et treårig nasjonalt utviklingsarbeid i sam­
arbeid med Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet. Nord­Trøndelag fylkeskommune har hatt et lig­
nende nasjonalt prosjekt. Begge fylkeskommunene har
utarbeidet nye prosjekter basert på funnene. Dette er pro­
sjekter som faller innenfor rammene av arbeidet med å
utvikle systemer for vurdering av realkompetanse.
Vil statsråden gjennom statlige midler sikre at disse
viktige prosjektene kommer i gang?»
Statsråd Jon Lilletun: Prosjekta «Delkompetanse»
og «Brukertilpasset opplæring for voksne» har vore tre­
årig utviklingsarbeid i fem fylkeskommunar initierte av
departementet. Prosjekta vert no avslutta, og evalueringa
vil liggje føre i juni 1999. Dokumentasjon og verdsetjing
av vaksne sin realkompetanse har vore eit sentralt ele­
ment i begge desse prosjekta. Gjennom arbeidet er det
vunne verdifull erfaring om korleis fylkeskommunane
kan vurdere realkompetanse ved opptak, «innfasing» og
tilrettelegging av opplæringa. Erfaringane frå prosjekta
er i prosjektperioden gjorde kjende gjennom konferansar
og evalueringsrapportar. Dei samla erfaringane frå pro­
sjekta vil ved prosjektslutt verte spreidde til fylkeskom­
munane.
Departementet fylgjer no opp Stortinget sitt vedtak
om dokumentasjon av realkompetanse gjennom eit tre­
årig prosjekt. Prosjektet tek sikte på å hjelpe alle fylkes­
kommunane i arbeidet med å vidareutvikle verdsetjinga
av realkompetanse og få ei mest mogleg lik praktisering
nasjonalt, og fylka er inviterte til ein startkonferanse i
september.
Eit system for dokumentasjon og verdsetjing av real­
kompetanse må ha truverd både i arbeidslivet og utdan­
ningssystemet. Planane for dette prosjektet er difor utvik­
la i nært samarbeid med partane i arbeidslivet, utdan­
ningssystemet og andre som tilbyr utdanning, og desse er
med i ei sentral prosjektgruppe for det vidare arbeidet.
Målet for arbeidet er eit nasjonalt system som gjev vaks­
ne rett til å dokumentere sin realkompetanse utan å måtte
gå vegen om tradisjonelle prøveordningar.
Prosjektplanane er m.a. baserte på dei kunnskapar og
erfaringar som er tileigna gjennom dei to prosjekta,
«Brukertilpasset opplæring for voksne» og «Delkompe­
tanse». Men eg kjenner òg til at fleire fylkeskommunar
har tileigna seg kompetanse gjennom eigne prosjekt, og
at andre ligg i startgropa med prosjektplanar. Departe­
mentet har difor i informasjonsbrev til fylkeskommunane
bedt om opplysningar om relevante prosjekt og erfarin­
gar, slik at dei kan inngå i eit samla erfaringsmateriale.
Frist for innsending er 10. juni 1999.
Departementet har alt teke imot fleire enkeltsøknader
om støtte til prosjekt knytte til dokumentasjon og
verdsetjing av realkompetanse, m.a. frå seks fylkeskom­
munar. Mellom desse er Akershus, Nord­Trøndelag og

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3411
Oppland, som har arbeidd med dei nemnde prosjekta
«Delkompetanse» og «Brukertilpasset opplæring for
voksne». Eg oppfattar representanten Reikvam slik at
han er oppteken av at desse fylka får fylgje opp arbeidet
sitt så raskt som råd er, gjennom dei nye prosjekta. Eg
har forståing for det, og departementet vil gjere dei vur­
deringar som trengst, for å finne ut om desse kan vidare­
førast raskt.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg hadde kanskje håpet at det hadde vært noe mer po­
sitivt når det gjelder det arbeidet som er gjort, og de fun­
nene man har kommet fram til. På bakgrunn av det er det
utarbeidet et forslag til nye prosjekter som går rett inn i
det vi her snakker om, nemlig det treårige prosjektet med
sikte på å lage systemer for vurdering av realkompetanse.
Jeg tror det er viktig at vi tar vare på det som er utvik­
let, og de funnene vi har, og at vi ut fra dette utvikler nye
prosjekter og går videre på den veien vi har startet på. I
dette tilfellet er det to fylkeskommuner som har startet på
en bestemt vei. De har helt konkrete forslag til oppfølg­
ing, og da er det viktig at det kommer signaler fra depar­
tementet om at man er innstilt på å følge opp dette og
være med på å finansiere de nye prosjektene som man
her har lagt opp til. Det er et viktig signal å få.
Jeg velger å tolke statsråden slik at han vil ta et møte
med fylkeskommunene og gå gjennom disse prosjektene
med sikte på å finne fram til en praktisk ordning.
Statsråd Jon Lilletun: Eg forstår godt at represen­
tanten Reikvam ynskjer at eg skal vere noko meir kon­
kret. Eg er alltid noko tilbakehalden med å saksbehandle
frå Stortingets talarstol, men etter at representanten Rei­
kvam tok opp dette, har eg sett på denne saka spesielt.
Sidan vi skal ha ein startkonferanse i september, der
ein skal leggje det totale grunnlaget, har ein vel tenkt å
behandle saka slik at det er klart innan den tid. Men etter­
som det her er nokon som har vore i gong med prosjekt
og som allereie har planar om å halde fram, og som då
kan vinne inn tid for oss, er eg innstilt på å invitere desse
fylkeskommunane nokså omgåande og prøve å kome
fram til ei løysing før sommarferien, slik at dei kan få
klarsignal til å gå vidare. Eg håpar likevel representanten
Reikvam har forståing for at eg ikkje kan gje noko tal o.l.
før vi har vore gjennom ei behandling i lag med fylkes­
kommunane.
Rolf Reikvam (SV): Etter det som nå ble sagt, er jeg
godt fornøyd. Jeg forstår godt at vi ikke skal drive saks­
behandling fra Stortingets talerstol. Det var heller ikke
det som var mitt utgangspunkt. Jeg leverte inn spørsmå­
let for flere dager siden, og dette er jo vurderinger som
departementet holder på med over lang tid. Men på bak­
grunn av det som statsråden nå sa, er jeg godt fornøyd.
Jeg oppfatter det slik at han tar kontakt med fylkeskom­
munene og går igjennom dette, og ser om prosjektene pas­
ser inn i det samlede bildet vi nå ser for oss. Jeg håper at
disse prosjektene og det arbeidet som man står i startgro­
pen med, kan komme i gang, slik at det blir en kontinuer­
lig prosess i forhold til det de har holdt på med så langt. Så
på denne bakgrunn, at statsråden vil ta disse initiativene i
forhold til de to fylkeskommunene, er jeg fornøyd med det
han har sagt, og det som nå har kommet fram.
S p ø r s m å l 1 8
Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Vil statsråden bedre situasjonen for skolefritidsord­
ningen før neste skoleår?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er framleis eit mål at dei
barna som har behov for det, skal ha tilbod om plass i
skulefritidsordninga. Den nye § 42 d i grunnskulelova,
som tredde i kraft ved nyttår, gjev kommunane plikt til å
ha eit skulefritidstilbod. Forskrifta til lova avgrensar
gjennom sjølvkostprinsippet kor stor del av totalkostna­
dene foreldrebetalinga skal kunne dekkje.
Våren 1999 har snautt 109 000 barn plass i skulefri­
tidsordninga. Dette er ein reduksjon på 6,1 pst. sidan
skulestart, men likevel er det fleire barn i skulefritidsord­
ninga no enn det var på tilsvarande tid i fjor. Tilsvarande
reduksjon frå haust til vår i fjor var på 4,5 pst.
Departementet har ikkje informasjon som tyder på at
situasjonen for skulefritidordninga er vesentleg endra. Eg
vil likevel fylgje utviklinga i tilbodet nøye i tida som
kjem.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
I loven om skolefritidsordninger vedtok Stortinget at
det skulle være en tredeling av driftsutgiftene mellom
stat, kommune og foreldre. Og det første stortingsflertal­
let gjør etter at loven er vedtatt, er å redusere statens til­
skudd med om lag 30 pst.
Mange kommuner har sett seg nødt til å øke foreldre­
betalingen. Tidspunktet for prisøkningene varierer fra
kommune til kommune, og mange venter med prisøknin­
gen til høsten fordi de følger skoleåret. Flere kommuner
melder nå fra om at det ble sagt opp uvanlig mange plas­
ser nå i vår. En foreldrebetaling på mellom 1 500 og
2 000 kr pr. måned, som ikke er uvanlig, blir for dyrt for
mange foreldre. Er statsråden bekymret over denne ut­
viklingen?
Statsråd Jon Lilletun: På initiativ frå Stortinget, i eit
spørsmål, innhenta departementet informasjon frå utdan­
ningsdirektørane på eit tidlegare tidspunkt enn det den
vanlege tilbakemeldingsprosedyren tilseier. Det var dei
tala eg gav, og dei viser ikkje vesentleg endring. Der er
altså fleire i systemet i år enn i fjor, men der er ein litt
større nedgang frå haust til vår.
Avisoppslag har tydd på at det har vore ein atskilleg
verre situasjon, noko som dokumentasjonen så langt
ikkje viser. Men ut frå same initiativ frå Stortinget og ut

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3412
frå Regjeringa sine interesser for å fylgje det opp har vi
bede utdanningskontora om framleis systematisk å melde
tilbake om utviklinga, og det var det som låg i svaret
mitt, at eg vil fylgje denne saka nøye fram igjennom.
Anneliese Dørum (A): Arbeiderpartiet er bekymret
over utviklingen. Vi har hatt kontakt med mange kom­
muner, og det viser seg at nå på våren sies det opp uvan­
lig mange plasser. Det er også store forskjeller i foreldre­
betalingen. Enkelte steder kan forskjellene variere med
ca. 17 000 kr pr. år. Arbeiderpartiet har gått inn for at det
skal settes et øvre tak på foreldrebetalingen i skolefritids­
ordningen, slik at den ikke blir så høy at den utelukker
barn som har behov for omsorg og tilsyn etter skoletid.
Det viser seg at det også er store forskjeller kommune­
ne imellom når det gjelder bemanning, ledelse og lokalite­
ter. Vil statsråden vurdere å sette tak på foreldrebetalingen
og lovfeste krav til bemanning og ledelse ved skolefritids­
ordningen, slik at vi kan få mer like forhold i landet vårt?
Statsråd Jon Lilletun: Som representanten Dørum
sa, er det enno berre eit år sidan Stortinget behandla lova
og korleis skulefritidsordninga skulle organiserast. Eg
meiner at den må få høve til å verke litt lenger og så eva­
luerast før det vert gjort endringar på generelt grunnlag
med omsyn til bemanning, lokalitetar og liknande, som
representanten Dørum no tok opp.
Når det gjeld utviklinga i vår, som representanten Dø­
rum skildrar, vil vi fylgje med i den, og det vil vi gjere
gjennom våre utdanningsdirektørar. Det vil vere ein del
av det grunnlaget som vi vurderer situasjonen på i arbei­
det med statsbudsjettet for neste år. Difor skal vi fylgje
nøye med. Tala og tilbakemeldingane så langt er samla
sett slik som eg sa innleiingsvis, men vi skal også få ei
tilbakemelding når våren er slutt.
S p ø r s m å l 1 9
Tomas Norvoll (A): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Øket nasjonal og internasjonal konkurranse om pen­
ger så vel som personale krever at våre universiteter set­
tes i stand til å takle omstillinger.
Vil statsråden legge fram en egen omstillingspakke
for universitetene?»
Statsråd Jon Lilletun: Fagleg og pedagogisk utvik­
ling, tilpassing til endra søkjarmønster og samfunnet sine
krav har gjort omstilling til ein kontinuerleg og heilt na­
turleg del av verksemda ved universiteta. Dei seinare åra
har auka omfang av oppdrag innanfor forsking og under­
visning, samt internasjonal konkurranse, auka behova for
omstilling.
Universiteta har, som eg reknar med representanten
Norvoll er kjend med, fremja forslag om ein felles fem­
års tiltakspakke for omstilling, med ei samla ramme på
600 mill. kr.
Prinsippa om rammebudsjettering og institusjonane
sitt sjølvstyre gjer at universiteta er gjevne stor fridom til
sjølve å prioritere mellom ulike oppgåver og til sjølve å
avgjere korleis dei vil løyse dei. Departementet har like­
vel eit ansvar for å leggje tilhøva til rette for at institu­
sjonane skal ha eit handlingsrom som set dei i stand til å
konkurrere på rimelege vilkår med både innanlandske
private aktørar og med utanlandske lærestader. Spørsmål
knytte til regelverk og organisering av oppdragsverk­
semd er handsama av Mjøs­utvalet som la fram ei delut­
greiing om dette i april. Departementet har sendt denne
på høyring og vil kome tilbake til Stortinget med forslag
om vidare oppfølging av utvalet si innstilling.
I St.meld. nr. 36 for 1998­99 Om prinsipper for di­
mensjonering av høgre utdanning, som er til handsaming
i Stortinget, er ulike tiltak drøfta. Mellom anna har eg i
stortingsmeldinga varsla ei vurdering av institusjonane
sin rett til sjølve å opprette studietilbod, at departementet
skal avklare om det er grunnlag for å gjeninnføre ei ord­
ning med seniorstipend eller bistilling i kombinasjon
med pensjon, og om det i større grad enn no kan nyttast
tilsetjing i mellombels stilling for tilsette med hovudstil­
ling utanfor universiteta. I forslaget til endring av univer­
sitets­ og høgskulelova som vart lagt fram i førre veke, er
det, slik Stortinget har bede om, føreslått å gje høve til
forsøksverksemd m.a. med nye styringsordningar.
I samband med statsbudsjettet for 1999 prioriterte Re­
gjeringa -- og Stortinget gav si tilslutning til det -- å leggje
til rette for at høgskulane og universiteta kan gjennomfø­
re planlagde omstillingsprosessar. Det er difor ikkje teke
ut full heilårsverknad av reduksjonane i studieplassar.
Det er òg prioritert å setje av eit beløp på 10 mill. kr til
institusjonar med særskilde omstillingsbehov.
Samla sett vurderer eg desse tiltaka som veleigna til å
gje universiteta betre tilhøve for omstilling, slik at dei
m.a. kan konkurrere på rimelege vilkår med både innan­
landske private aktørar og med utanlandske lærestader
når det gjeld forsking og undervisning. Når det gjeld den
særskilde tiltakspakka for omstilling som universiteta har
fremja forslag om, er dette forslag av eit slikt omfang at
det må handsamast i samband med statsbudsjetta.
Tomas Norvoll (A): Jeg har en viss forståelse for at
når man snakker om flere hundre millioner kroner, må
det ses i sammenheng med budsjettet. Men jeg opplevde
nok at statsråden i sitt svar var negativ til at man skulle
ha en egen omstillingspakke for universitetene og at han
for så vidt var fornøyd med de tiltakene som var satt i
verk. Nå er jo en del av de tiltakene som er satt i verk, for
så vidt positive ting som vi også støtter. Men vi opplever
at situasjonen er ganske dramatisk ved universitetene og
for den saks skyld også ved høyskolene. Det sitter veldig
mange eldre personer i høye stillinger, personer som vil
gå ut i pensjon ganske raskt. Vi ser at fagprofilen endrer
seg veldig kjapt, og at de ikke greier å henge med. Det er
de private aktørene på markedet som overtar dette, og det
kan virke som at det vi kan kalle den intellektuelle infra­
strukturen som vi har brukt milliarder på å bygge opp, nå
til en viss grad er i ferd med å forringes. Vi mener at det­

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3413
te haster, at man er nødt til å fremme forslag om egne til­
tak for å sikre at man får i gang den omstillingen ved uni­
versitetene som er absolutt nødvendig.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil til ein viss grad reser­
vere meg mot at det kan oppfattast på den måten at eg i
mitt svar uttrykte meg som om eg ikkje synest det kan
vere viktig med ei slik omstillingspakke. Det eg gjorde,
var å vise til kva Regjeringa og Stortinget i fellesskap har
sett i verk av tiltak som vil betre situasjonen på både kort
og lang sikt.
Så er ein dimensjon ved den omstillingspakka som det
er bede om, at det ikkje berre gjeld kva eg synest ville vere
viktig, og kva eg synest kunne vere bra å få til, men at det
òg er noko som må sjåast i ein total økonomisk samanheng.
Eg synest at representanten Norvoll på ein nyansert og
god måte omtalte utfordringane som ligg innanfor uni­
versitet og høgskular, og eg tek det med meg. Men eg må
nok stå fast på og konkludere i forhold til det som univer­
siteta og høgskulane har bede om, at det må vi kome til­
bake til seinare.
Tomas Norvoll (A): Jeg er for så vidt glad for at
statsråden nyanserer, og ikke går helt imot å komme
med en slik egen pakke. Det er klart at vi også er opp­
tatt av at man skal se hele sektoren i sammenheng. Der
er det ingen uenighet. Det er et komplekst og stort om­
råde, og det er fornuftig å se på flere ting samtidig for å
få den rette retningen på dette, men vi mener også at det
er veldig mange tog som nå går for universitetene og
høyskolene våre. Når vi får stadig mye mer oppdrags­
forskning, og etter­ og videreutdanningsreformen etter
hvert kommer, og flere og flere voksne etterspør mer
tilpassede kurs som er mer tilrettelagt for den enkelte,
vil det være nær sagt en katastrofe hvis den intellektuel­
le infrastrukturen som vi har bygd opp rundt disse uni­
versitetene og høyskolene, skulle forvitre til fordel for
at det er de mer private kjekke og greie løsninger som
tar den biten. Derfor vil jeg igjen stresse at dette er noe
som det haster at man kommer i gang med, og at institu­
sjonene våre ikke må stivne enda mer i strukturene enn
hva de har gjort til nå.
Statsråd Jon Lilletun: Dei forskingsbaserte offentle­
ge institusjonane er ryggraden i vårt utdannings­ og
forskingssystem, og det er viktig at dei framleis kjem til
å vere det. Difor må dei setjast i stand til å ta desse
utfordringane. Eg synest at dei siste åra har vist at det
som kunne verke tilstivna, likevel har vist monaleg evne
og vilje til endring. Difor er eg ganske optimistisk med
omsyn til at dei skal kunne spele ei sentral rolle når det
gjeld kompetansereforma, slik som representanten Nor­
voll no tok opp.
Så skal eg ta med meg den uroa som representanten
Norvoll gjev uttrykk for. Eg håper at det som vi skal dis­
kutere i fellesskap når vi legg fram statsbudsjettet, samla
sett kan gje optimisme i forhold til framtida til norsk
høgare utdanning og forsking.
S p ø r s m å l 2 0
Grete Knudsen (A): Det har sneket seg inn en liten
feil, så jeg leser den korrekte spørsmålsteksten. Det har
ikke noe betydning for realitetene.
Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke­, utdannings­
og forskningsministeren:
«Hvor mange nye privatskoler har fått godkjenning
eller er under godkjenning, hvor mange eksisterende pri­
vate skoler er gitt rett til utvidelse det siste året, og kan
disse godkjenningene få som følge at det offentlige
skoletilbudet» -- her stod det opprinnelig «skoletilskud­
det» -- svekkes?»
Statsråd Jon Lilletun: Det har alltid vore eit jamt til­
sig av søknader om godkjenning av nye private skular og
spørsmål om utvidingar ved eksisterande skular. Depar­
tementet har for tida til behandling 26 søknader om å få
opprette nye skular med rett til tilskott. Av desse er det
elleve grunnskular, ein kombinert grunnskule og vidare­
gåande skule og 14 vidaregåande skular.
Sidan i fjor sommar har departementet godkjent 12
nye private grunnskular og tre nye private vidaregåande
skular. Det måtte gjerast ei prinsipiell avklaring av lære­
planane før seks av grunnskulane vart godkjende. Dette
har ført til at elleve vart godkjende i 1999. I 1998 vart
berre ein grunnskule godkjend.
Departementet har sidan i fjor sommar godteke 26
søknader om utvida tilbod ved eksisterande skular. Dei
fleste utvidingane galdt vidaregåande skular.
Eg meiner at dei private skulane er eit viktig supple­
ment og alternativ til den offentlege skulen. Privatskul­
ane avlastar det offentlege skulesystemet innanfor
vidaregåande opplæring og medverkar også til utprøving
av pedagogiske alternativ. Dei religiøse alternativa er
med på å sikre gjennomføringa av Noregs mennesker­
ettslege plikter. Eg viser til at foreldra skal gjevast rett til
å sikre barna sine ei religiøs og moralsk undervisning
som er i samsvar med deira eiga overtyding.
Når departementet vurderer den einskilde søknaden,
kan det leggjast vekt på omsynet til den offentlege sku­
len. Det skal likevel mykje til før slike omsyn fører til at
skulen ikkje blir godkjend. Foreldreretten må etter mi
meining stå like sterkt i ei lita bygd som i ein stor by.
Når det gjeld spørsmålet om godkjenning kan svekkje
«det offentlege skuletilskottet», vil eg fyrst vise til at
kommunen finansierer den offentlege skulen gjennom
sine frie inntekter, dvs. rammetilskott og skatteinntekter.
Kommunen skal dekkje utgiftene til grunnskuleopplæ­
ring for alle barn som høyrer heime i kommunen. Når
somme av barna går i private skular, vert overføringane
til kommunen korrigerte, slik at heimkommunane til
elevar i private skular får eit trekk i rammeoverføringane
frå staten. Dei midlane som vert trekte inn, vert fordelte
på alle kommunane i samsvar med talet på innbyggjarar i
skulepliktig alder.
Korreksjonsordninga påverkar difor ikkje dei samla
overføringane til kommunesektoren, men er ei omforde­
ling frå kommunar som har mange elevar i private skular,

26. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 4/6 1999
1999
3414
til kommunar som har få eller ingen elevar i private sku­
lar. Det er difor ikkje grunnlag for å seie at godkjenning
av nye privatskular totalt sett svekkjer finansieringa av
dei offentlege skulane.
Grete Knudsen (A): Jeg takker statsråden for svaret,
der premissene til de private skolene blir lagt til grunn, og
ikke det som er det alvorlige, nemlig enhetsskolens tap.
Vi opplever med Bondevik­regjeringen at det skjer et
linjeskifte i utdanningspolitikken med flere privatskoler,
som nå faktisk brukes som verktøy for å bidra til å splitte
barn i nærmiljøene og unngå hva det offentlige faktisk
har lagt opp til, slik vi opplever det nå både i Vågan og i
Tana, der man faktisk unngår en samisk læreplan som
hele Stortinget har gått inn for. Det kan bety en undergra­
ving av enhetsskolen. Ser ikke statsråden, som er ansvar­
lig for all utdanning, dette? Og hva vil statsråden gjøre?
For det er jo på tide at også Stortinget får diskutert dette
ut fra en mer problematiserende holdning enn bare ut fra
hva foreldrene har rettigheter til.
Statsråd Jon Lilletun: Eg klargjorde det som er
grunnlaget for saksbehandling i forhold til eit lovverk om
private skular. Representanten Knudsen og statsråden er
heilt samde om at det offentlege skuletilbodet, einskaps­
skulen, er berebjelken i norsk utdanningssystem. Slik
ynskjer eg at det framleis skal vere. Samstundes ynskjer
eg å ta vare på toleranse og foreldrerett.
Når det gjeld påstanden om at fleire privatskular
svekkjer den offentlege skulen, må vi setje ting inn i ein
proporsjon. Det er altså slik at det i dag er ca. 1,5 pst. av
elevane i grunnskulen som har private tilbod. Kanskje vil
det kunne auke ein tidel eller to ut frå det som har skjedd
det siste året. Samanlikna med alle andre europeiske land
er dette utruleg små tal, og difor synest eg at ein ikkje
skal overdramatisere det, men sjå på det som ein del av
foreldreretten og den demokratiske retten.
Grete Knudsen (A): Statsråden sier at enhetsskolen
er selve bærebjelken, og at vi må se på i hvor liten grad
vi har private skoler i Norge. Men de som nå opplever
den konkrete situasjonen i Tana, opplever at for å unngå
samisk læreplan, som vi her i Stortinget har vedtatt, star­
ter man privatskole, og ved det undergraves den enhets­
skolen som er i Tana.
På det andre stedet, Vågan, ligger det an til at den of­
fentlige skolen nå må legges ned, mens den private skal
etableres. Det er forhold som må bekymre statsråden, og
jeg forventer at statsråden også problematiserer dette
overfor Stortinget, for her har myndighetene et ansvar.
Selv om den private skolen skal etableres og være der,
må man ha som base at det også skal være en enhetsskole
tilgjengelig.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er sjølvsagt villig til når
som helst, men ved eit eigna høve i tilknyting til eit
dokument, å diskutere desse prinsipielle problemstilling­
ane i forhold til norsk utdanningspolitikk. Sjølvsagt er
det grunn til kontinuerleg å diskutere det som er berebjel­
ken. Samstundes kan ein òg velje ein annan innfallsvin­
kel her, og det er at nokre foreldre ut frå vedtak som vert
gjorde av storsamfunnet, finn at dei av samvitsgrunnar,
anten det gjeld å få ein eksamensfri skule eller det gjeld å
få ei meir profilert livssynsundervisning eller andre ting,
ynskjer å etablere alternativ. Det kan vere storsamfunnets
vedtak som gjer at enkelte foreldre vil det, og det må dei
òg leggje ein eigeninnsats i. Eg trur at så lenge vi ynskjer
å vere det demokratiske samfunnet vi er, må desse mog­
legheitene liggje føre.
Men eg gjentek, sjølvsagt er statsråden villig til å
kome tilbake til Stortinget og drøfte dette på brei basis.
S p ø r s m å l 2 1
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«I Budsjett­innst. S. nr. 13 (1997­98) heter det under
kapittel Vegvesenets egenproduksjon: «Flertallet vil
peke på at det mange steder er ledig kapasitet i denne de­
len av anleggsbransjen. Flertallet mener derfor at inves­
teringer i nytt materiell kan reduseres gjennom økt bruk
av anbud, lokale entreprenører og innleie av utstyr.»
Hvorledes er dette fulgt opp fra Samferdselsdeparte­
mentets og Vegvesenets side?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I St.meld. nr. 41 for
1993­94, Nytt overordnet styringssystem for Statens veg­
vesen, er det forutsatt at effektivitet og dokumentasjon av
konkurranseevne er et sentralt krav for produksjonsvirk­
somheten i Vegvesenet. En forutsetning for å være kon­
kurransedyktig er at maskinparken både dimensjoneres
og fornyes slik at driften blir mest mulig lønnsom. Jeg
legger til grunn at Stortingets forutsetning om effektivitet
og dokumentasjon av konkurranseevne står ved lag.
Jeg kan opplyse om at Vegvesenet har fulgt opp bud­
sjettinnstillingen ved å pålegge vegsjefene ikke å inves­
tere i maskiner som det er god tilgjengelighet på i det pri­
vate markedet. Maskininvesteringene har i stedet blitt
rettet mot maskintyper som det er vanskelig eller kost­
bart å leie i det private markedet. Dette har medført en
modernisering og utskifting av gammelt og utrangert ma­
teriell. Vegvesenets egenproduksjon har derfor redusert
maskinkostnadene i 1998 i forhold til i 1997. Innleie av
private maskiner og bruk av private underentreprenører
har på den annen side økt med 170 mill. kr eller 11 pst. i
1998 i forhold til i 1997.
Videre kan jeg opplyse om at Vegvesenets investe­
ringsrammer for egne maskiner er redusert med 26 pst.
fra 1998 til 1999. Videre har Vegvesenet igangsatt et om­
stillingsarbeid i produksjonsavdelingen, hvor en legger
stor vekt på å tilpasse organisasjonen til det forventede
oppgavevolumet i tiden framover.
Når det gjelder departementets oppfølging, kan jeg
opplyse at Statskonsult er engasjert for å gjennomgå kon­
kurranseforholdene i Statens vegvesen. Blant annet er
Statskonsult gitt i oppdrag å vurdere mulige tiltak for å
øke konkurransen dersom denne ikke er tilfredsstillende.
Etter planen skal rapporten foreligge i løpet av somme­

Forhandlinger i Stortinget nr. 228
26. mai -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 3415
(Statsråd Fjærvoll)
ren, og jeg tar sikte på å omtale disse spørsmålene nærme­
re i budsjettproposisjonen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker samferdsels­
ministeren for svaret, som jeg er meget godt fornøyd
med. Det var virkelig brukbare tall han her hadde fått.
Jeg er også glad for at investeringene er vridd over til
mer spesielt utstyr, og at det generelle utstyret som Veg­
vesenet bruker, blir innleid fra private bedrifter og entre­
prenører. Jeg er også godt fornøyd med at man her har
gått til utstrakt bruk av anbud og mindre firmaer til ulike
oppdrag. Jeg hører også at statsråden skal komme med en
melding om dette videre, og det er jeg også godt fornøyd
med.
Jeg har da bare et lite tilleggsspørsmål. Når det gjelder
det som formodentlig er innsparte midler i vegvesenet, er
det da spesielle fylker som er flinke på dette området, el­
ler er det generelt over hele landet at man har vært så
flink? Det hadde vært fint å få opplyst om det er noe som
peker seg ut som et meget positivt område.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først si at
det var hyggelig at både representanten Nistad og statsrå­
den hadde samme innfallsvinkel og denne gangen så ut
til å være både på samme linje og trekke samme positive
konklusjoner.
Det kunne vært fristende i dag å framlegge en skryte­
liste som det nå er bedt om, men jeg ber om å få lov til å
gjøre det først når vi kommer til budsjettbehandlingen og
gjennomgangen av teksten der. Det vil tidsmessig også
være det mest naturlige. Jeg har tatt oppfordringen, men
ber om henstand med presentasjonen.
S p ø r s m å l 2 2
Arvid Falch (TF): Jeg vil stille følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
«Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) er vedtatt i
Stortinget, men det er ennå ikke bevilget penger til å fort­
sette arbeidet. Begrunnelsen skal visstnok være at det ar­
beidet som allerede er gjort, ikke kan betraktes som på­
begynt fastlandsforbindelse.
Hva vil statsråden gjøre for å få satt i gang arbeidet
med å følge opp Stortingets vedtak?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I sitt vedtak den
17. desember 1998 bad Stortinget Regjeringen om å leg­
ge nordre trasé, alternativ C, til grunn for den videre
planlegging av Lofotens fastlandsforbindelse.
Med dette valget ble det klart at den allerede bygde
vegstrekningen mellom Fiskebøl og Raftsundet vil inngå
som en del av Lofotens fastlandsforbindelse. Hadde Stor­
tinget valgt tunnel under Hadselfjorden som planløsning,
ville strekningen mellom Fiskebøl og Raftsundet ikke
blitt en del av denne forbindelsen.
I tråd med Stortingets vedtak fattet Miljøverndeparte­
mentet den 11. februar 1999 vedtak angående fylkesdel­
plan for Lofotens fastlandsforbindelse. I godkjennings­
brevet til Nordland fylkeskommune heter det bl.a.:
«Alternativ C vil ligge til grunn for videre planlegging
fram mot reguleringsplannivå. På dette plannivået
skal usikkerheten for kostnadsanslagene være redusert
til +/­ 10 %.»
Nå arbeides det for fullt med reguleringsplaner for
den gjenstående strekningen mellom Raftsundet og
Gullesfjordbotn. Reguleringsplan for den første delstrek­
ningen fra Raftsundet og østover vil tidligst være klar for
godkjenning på slutten av inneværende år.
Når det gjelder tidspunkt for bygging av Lofast, vil
Samferdselsdepartementet komme tilbake til dette i for­
bindelse med Nasjonal transportplan, våren 2000.
Arvid Falch (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Dette er et prosjekt som det har vært mye strid om,
som Stortinget har gjort vedtak om, og som statsråden
kjenner godt til.
På grunn av prosjektets art er det gjort en rekke utred­
ninger, spesielt i forbindelse med tunnelundersøkelser.
Men det har hele tiden vært en forutsetning at dette ikke
skulle forsinke prosjektet. Folk i området forventer fak­
tisk at det snarest bevilges penger. Maskinparken står jo
der, slik at det skulle ligge godt til rette for en rasjonell
framdrift.
Mange er i villrede om veien videre fra departemen­
tets side. Jeg vil til slutt spørre: Hva kan statsråden i så
fall eventuelt bidra med?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Departementet kan
bidra med å sikre at framdriften i prosjektet holder mak­
simal fart.
Det som nå skjer, er det jeg refererte i mitt første svar:
Det arbeides nå for fullt med reguleringsplaner for den
gjenstående strekningen mellom Raftsundet og Gulles­
fjordbotn. Disse reguleringsplanene må vi ha for å være i
stand til å videreføre prosjektet.
Når det gjelder tidsaspektet, vil reguleringsplanen for
den første delstrekningen fra Raftsundet og østover være
klar for godkjenning tidligst på slutten av inneværende
år. Det er de opplysninger statsråden sitter inne med. Det
er maksimal fart på selve utredningsprosessen, og det er
fra statsråden og departementet ikke noe ønske om, eller
på noen måte noe forsøk på, ikke å følge Stortingets ved­
tak og få prosessen gjennomført etter den tidsplan som er
bestemt.
S p ø r s m å l 2 3
Fra representanten Olaf Gjedrem til samferdsels­
ministeren:
«Aqua­klubben på Ogna i Rogaland driv trial­opplæ­
ring for ungdom.
Vil statsråden gi dispensasjon frå medlemskap i
Norges Motorsykkelforbund eller Norges Bilsportfor­
bund slik at dei kan driva denne opplæringa utan slikt
fordyrande mellomledd?»
228

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3416
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 4
Christopher Stensaker (Frp): «Kollektivfelt er i dag
dårlig utnyttet. Det har fra medlemmer av Norges Handi­
kapforbund fremkommet ønske om å benytte kollektivfelt
for sine medlemmer som er avhengig av å benytte egen
bil. Disse har i dag merke på bilruten som gir disse rett til
å benytte merkede parkeringsplasser. En adgang til kol­
lektivfelt for disse vil, i tillegg til å avlaste det ordinære
veinett, også bedre trygghetsfølelsen for disse brukerne.
Vil statsråden treffe tiltak som åpner kollektivfeltene
for handikappede?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hensikten med kol­
lektivfelt er å bedre fremkommeligheten for kollektivtra­
fikken. Derfor er det også mitt utgangspunkt at disse fel­
tene først og fremst må sikres for de kollektive transport­
midlene.
Spørsmålet omkring bruk av kollektivfelt er imidlertid
tatt opp flere ganger, senest av representanten Terje
Johansen i Stortingets spørretime den 6. mai i fjor. Bak­
grunnen for spørsmålet var da fremkommelighetsproble­
mer for kollektivtrafikken i disse feltene og et ønske om
å begrense bruken av kollektivfelt for annen trafikk.
Samferdselsdepartementet har bl.a. på bakgrunn av
initiativ fra Stortinget bedt Vegdirektoratet utrede nær­
mere spørsmålet om bruken av kollektivfelt med sikte på
en avgrensning i bruken av disse feltene. Vegdirektoratet
er nå i oppstarten av et prosjekt kalt «Bruk av kollektiv­
felt og kameratkjøring».
På bakgrunn av dette finner jeg ikke nå grunnlag for å
ta initiativ til å åpne kollektivfeltene for handikappede.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden
for svaret. Det gleder meg at det er arbeid på gang for å
se på denne problemstillingen.
Det viser seg at det er mange kollektivfelt som i dag
har stor ledig kapasitet. I tillegg ser man faktisk også at
busser og drosjer benytter seg av hovedfeltet, mens kol­
lektivfeltet ligger tomt.
Det er mange som har ønsket å bruke kollektivfeltet til
private minibusser og til biler med flere personer i. Der­
med kunne man utnytte veikapasiteten bedre, både når
det gjelder hovedfeltet og kollektivfeltet.
Jeg er glad for at man nå iallfall ser på om det er mu­
lig å gjøre noe med dette.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg minne om
mitt første svar, der jeg understreket at kollektivfelt pri­
mært er for kollektivtrafikken. Det har stor betydning for
hvem som slipper inn i disse feltene. Jeg henviste også til
de utredninger som er på gang.
La meg også minne om at hastigheten som brukes i de
ulike feltene, kan være avgjørende for fremkommelighe­
ten, ikke minst når det gjelder kollektivfeltet.
Når det gjelder spørsmålet om handikappede skal gis
forrang i forhold til øvrige trafikanter, er egentlig proble­
met for Samferdselsdepartementet å vurdere det motsatte
akkurat i dag: Hvordan kan vi redusere bruken av kollek­
tivfelt fra utenforstående, slik at kollektivtrafikken kan
komme bedre fram? Så dette dilemmaet er stadig noe vi
er nødt til å vurdere.
S p ø r s m å l 2 5
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få stille et spørs­
mål til samferdselsministeren:
«NSB Agenda er de nye togsettene som neste år skal
settes inn på mellomdistansestrekninger på mellom 45
minutter og 3 timer.
Vil dette nye togsettet NSB Agenda bli satt inn på
Gjøvikbanen?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: NSB Agenda er det
nye navnet på produktet for reiser på mellomdistanse­
strekninger der hovedtyngden av kundene reiser mellom
45 minutter og tre timer. Produktet gjelder strekningene
som i dag trafikkeres med intercitytog, dvs. innenfor tri­
anglet Skien, Lillehammer og Halden, og regiontog, dvs.
strekningen Gjøvik­Oslo, samt Rørosbanen, Raumaba­
nen og delstrekninger på Nordlandsbanen.
Det er i inneværende rammeavtale om statlig kjøp av
persontransporttjenester mellom Samferdselsdeparte­
mentet og NSB BA for perioden 1998­2001 ikke tatt
høyde for investeringer i nytt materiell for Gjøvikbanen.
NSB opplyser imidlertid at de i disse dager er i ferd med
å avslutte en utredning om mulighetene for investering i
nytt materiell på Gjøvikbanen som vil bli tatt med i
grunnlaget for utformingen av ny rammeavtale for perio­
den 2002­2005.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, selv om jeg ikke er så udelt fornøyd som jeg var
med svaret på det foregående spørsmålet jeg hadde.
Det er helt klart etter det statsråden sier, at det nye set­
tet ikke er tiltenkt Gjøvikbanen. Men NSB har lovet nytt
materiell, og det er da jeg lurer på: Hva er nytt materiell?
NSB Agenda er det nye materiellet som NSB nå kjøper,
men menes det da nytt materiell sammenlignet med det
som er på banen i dag? Tar man et av de togsettene som
er på en annen strekning, så blir det kanskje litt bedre enn
det det er i dag. Er det innkjøp av nytt materiell statsrå­
den tenker på, eller er det bruk av gammelt, som har gått
et annet sted, men som er litt bedre enn det som er på
Gjøvikbanen i dag?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan godt skjøn­
ne at representanten ikke er like godt fornøyd her. Men vi
skal huske på at NSB BA er et eget selskap, en egen
struktur som i stor grad planlegger og investerer innenfor
de prioriteringer som styret gjør. Det jeg svarte på og for­
holder meg til, er kjøp av transporttjenester mellom Sam­
ferdselsdepartementet og NSB BA, og der understreket
jeg at det ikke er tatt høyde for investeringer i nytt mate­
riell for Gjøvikbanen i tiden 1998­2001. Jeg har varslet
det som NSB har signalisert, at man vil se på mulighete­

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3417
ne for investering i nytt materiell på Gjøvikbanen for pe­
rioden 2002­2005. Det betyr med andre ord at dette som
representanten etterspør, vil bli vurdert i forbindelse med
utformingen av ny rammeavtale.
Når det gjelder hva som er nytt -- helt nytt eller delvis
nytt -- tror jeg vi får komme tilbake til dette direkte med
NSB i en senere runde.
S p ø r s m å l 2 6
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille et spørsmål
til sosialministeren:
«Ifølge alkohollovens § 1­10 har den som har overtatt
en salgs­ eller skjenkebevilling rett til å skjenke videre på
den gamle bevilling i 3 måneder for å ha en kontinuitet i
driften inntil ny søknad er behandlet. Dersom en kommu­
ne ikke har klart å behandle søknaden innen 3 måneder, vil
bevilling falle bort, og arbeidsplasser vil kunne bli nedlagt.
Vil statsråden foreslå å endre § 1­10 slik at driften kan
fortsette inntil en søknad er behandlet i kommunen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Alkohollova
§ 1­10 vart endra ved lov av 16. mai 1997 nr. 28. End­
ringane er iverksette frå 1. januar 1998. Endringane slo
på dette punktet fast den tidlegare rettstilstanden om at
løyve fell bort når verksemda blir overdregen, men at den
nye verksemda kan driva vidare i ein overgangsperiode
på tre månader dersom styresmaktene som gjev løyve, er
underretta om dette. Dåverande regjering foreslo å endra
lova slik at løyvet fall bort utan overgangsperiode. Eit
fleirtal i Stortinget vedtok å halda oppe overgangsperio­
den på tre månader.
Slik eg ser det, er ordninga eit kompromiss mellom
det alkoholpolitiske omsynet og bransjen. Alkoholpoli­
tisk sett ynskjer ein full kontroll med kven som får løyve.
Ein ynskjer såleis òg å hindra taktiske overdragingar, t.d.
av skatteomsyn eller fordi løyvehavar opplever å stå i
fare for å få løyvet inndrege som fylgje av brot på alko­
hollova. Omsynet til bransjen og seriøse drivarar tilseier
likevel at ein kan selja eller skjenkja vidare i ein viss
periode etter overdraginga.
Etter mi meining vil ulempene med ein overgangs­
periode utan klar tidsavgrensing bli for store.
Allereie i høyringsrunden til lovendringane vart det
frå nokre av høyringsinstansane foreslått at verksemda
skulle få driva vidare på det gamle løyvet inntil søknaden
om nytt løyve er handsama i kommunen. I Ot.prp. nr. 7
for 1996­97 vart det argumentert mot ei slik endring. Det
vart -- ut frå erfaring -- peika på at overgangsperiodar kan
skapa ei forventing om at den nye verksemda skal kunna
halda fram med salet eller skjenkinga. I løpet av over­
gangsperioden har den nye eigaren allereie kome inn i
systemet, og tilstanden har festna seg. Ordninga kan der­
for i realiteten ha den verknaden at kommunen sin fri­
dom når det gjeld spørsmålet om tildeling av løyve, blir
innskrenka.
Eg er derfor nøgd med dagens ordning. Den byggjer
på ei avveging mellom omsynet til bransjen og alkohol­
politiske omsyn.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, men det svaret som ble gitt, er nok ikke helt i tråd
med det jeg spurte om.
Man viser til behandlingen i Odelstinget. Det er én
sak, men sosialministeren, eller Sosialdepartementet, har
også fått et brev fra Oslo kommune, som er tildeler av
bevillinger. Det er jo her det ligger: Det er den enkelte
kommune som tildeler de enkelte skjenkebevillinger,
ikke staten eller Regjeringen.
Så jeg vil spørre statsråden nok en gang om hun på
grunnlag av det brevet der Oslo kommune viser til at re­
visjonen av alkoholloven, bl.a. med innføring av van­
delskrav, har ført til merarbeid for kommunene, flere hø­
ringsinstanser og en betydelig større saksmengde, ser de
problemene som kommunen har med å få tid til å be­
handle søknadene innen den fastsatte tidsfristen. Og er
statsråden enig i at kommunal sommel når det gjelder å
behandle søknader, skal være grunnlag for at en nærings­
virksomhet må legge ned eller midlertidig stanse?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Nesvik viser
til eit brev frå Oslo kommune som eg ikkje har med meg,
og som eg heller ikkje kan hugsa innhaldet i her eg står,
men som eg sjølvsagt skal sjå nærmare på når eg er tilba­
ke i departementet. Men la meg understreka: Føresetna­
den for ein overgangsperiode er at dei styresmaktene
som skal handtera saka, i dette tilfellet Oslo kommune, er
underretta om dette. Det skulle òg bety at vi innanfor den
tidfristen som her er fastsett, skulle ha høve til å hand­
sama ein søknad om bevilling vidare.
Harald T. Nesvik (Frp): Siden statsråden ikke kan
erindre det, vil jeg få lov til kort å sitere følgende fra bre­
vet:
«Kommunens utredningsplikt har ved innføringen av
vandelskravene blitt mer omfattende, antall høringsin­
stanser har økt, og det må foretas flere og til dels mer
kompliserte vurderinger.»
Videre står det følgende:
«Det har i praksis vist seg at det i Oslo i flere tilfeller
kan ta mer enn tre måneder å behandle saker på en til­
fredsstillende og korrekt måte. Dette ofte uten at søker
kan bebreides og kommunen legger vekt på raskest
mulig behandling.»
I brevet er det faktisk også et forslag til endring i lo­
ven, slik at man kan fange opp dette. Så jeg håper statsrå­
den vil sette seg inn i dette brevet fra kommunen og se på
denne saken når hun kommer tilbake til kontoret. Det må
være noe som er galt når selv kommunene påpeker over­
for statsråden at man på grunn av de kriteriene som fore­
ligger fra Stortinget, har problemer med å behandle søk­
nader ferdig innen den fastsatte tid. Når bevillingsgiver
sier helt klart og tydelig at man ønsker en lengre tidsfrist,
må statsråden kunne innrømme dem dette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: No gjekk det
ikkje fram av spørjaren sitt innlegg om Oslo kommune
allereie har fått eit svar frå departementet, men la meg
understreka to ting. For det fyrste: Den stadfestinga av

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3418
gjeldande praksis som Stortinget vedtok, og som vart sett
i verk frå 1. januar 1998, skjedde etter ei grundig vurde­
ring òg av erfaringane med praksisen så langt.
La meg i tillegg seia at eg skal sjølvsagt sjå på innhal­
det i dette brevet, og merka meg den erfaringa som Oslo
kommune skriv om -- det er jo Oslo som har den største
erfaringa med desse sakene. Det kan òg vera at det er den
kommunale sakshandsaminga på dette feltet som må styr­
kjast, men dei avvegingane må ein gjera i eit anna forum.
S p ø r s m å l 2 7
John I. Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede sosialminister:
«Ved Flora aldersheim i Sogn og Fjordane vil de sette
alarmbrikker på senile pasienter for å hindre at de forla­
ter institusjonen slik at det må settes i gang leting. I
NRK­nyhetene opplyses det at det dreier seg om brikker
av samme type som de som brukes i varehandelen for å
unngå tyverier.
Kan statsråden akseptere at demente pasienter be­
handles som varer og underlegges denne formen for
tvang?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg deler langt
på veg representanten Alvheims bekymring når det gjeld
bruk av alarmsystem og annan teknologi i pleie­ og om­
sorgstenestene. La meg likevel ta eit lite atterhald om
måten dette temaet er presentert på i media, og fyrst sva­
ra på spørsmålet meir generelt.
Bruk av teknologi innanfor desse tenestene reiser særs
vanskelege etiske dilemma. Særleg gjeld dette i høve til
personar som på grunn av t.d. aldersdemens ikkje sjølve
er i stand til å velja om teknologi skal brukast eller ikkje.
På den eine sida kan rett bruk av teknologi medverka til å
unngå at personar som ikkje klarer å ta hand om seg
sjølve, kjem til skade. På den andre sida inneber det inn­
grep i privatlivet deira.
Det krevst i dag rettsleg grunnlag for å bruka teknolo­
gi som grip inn i privatlivet til den einskilde, anten regel­
verk eller samtykke, men lovverket er ikkje spesielt til­
passa situasjonen innanfor pleie­ og omsorgstenestene til
aldersdemente.
Eg ynskjer ei grundig drøfting av dei etiske dilemma
som reiser seg i høve til bruk av teknologi i pleie­ og om­
sorgstenestene. I stortingsmeldinga Omsorg 2000, som
eg vil leggja fram ved årsskiftet, vil desse spørsmåla bli
gjevne ei brei drøfting og bli sett i samanheng med andre
tiltak som kan gje eit betre tenestetilbod. I samband med
det vil eg òg vurdera om dagens regelverk bør endrast for
å sikra rettstryggleiken for dei aldersdemente.
Eg ser at dette ikkje er eit tilfredsstillande svar for
Flora Aldersheim eller andre institusjonar med personell
og pårørande som er midt oppe i ei drøfting av kva som
er ei trygg omsorg for den einskilde pensjonær. Eg vil di­
for syta for å avklara om bruk av slike innretningar er
lovleg, som grunnlag for eit førebels standpunkt snarast
råd og før stortingsmeldinga Omsorg 2000 blir lagd
fram.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg bare er så passelig fornøyd med. Det var et
typisk politikersvar; på den ene siden og på den andre si­
den. Men fylkesmannen skal jo ha et svar fra departe­
mentet. Det svaret kunne vi gjerne fått her nå.
Omsorg for senildemente er faktisk omsorg for syke
mennesker, og ikke gjeting av dyr. Personlig mener jeg
at elektronisk overvåking av senildemente må avvises,
uansett gode motiver. Jeg kan selvfølgelig ha en viss for­
ståelse for at kommunene i en presset økonomisk situa­
sjon griper til et slikt tiltak, men det kan etter min me­
ning ikke aksepteres. Jeg vil ikke bli særlig overrasket
om det i kjølvannet av denne saken i Flora kommune av­
dekkes forhold der slik elektronisk overvåking allerede
er etablert.
Mitt oppfølgingsspørsmål til sosialministeren blir: Vil
sosialministeren sørge for å skaffe seg oversikt over om
slik elektronisk overvåking av senildemente pasienter
foregår i dag ved offentlige sykehjem og pleieinstitusjo­
ner i andre kommuner?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: På representanten
Alvheims spørsmål er svaret ja. Ei kartlegging er alt sett i
gang frå departementet si side. Eg er som Alvheim opptatt
av ei meir verdig eldreomsorg. Eg er opptatt av å sikra situ­
asjonen for den einskilde aldersdemente betre enn i dag. Eg
er opptatt av å vega omsynet til personvernet og rettstrygg­
leiken som skal ivaretakast, i forhold til det å sikra ei trygg
omsorg.
Brevet til fylkesmannen i Sogn og Fjordane er ikkje
klart, men det vil føreåt for eit slikt svar nødvendigvis
vera viktig å avklara nærare ulike sider.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for
svaret, som var noe mer tilfredsstillende denne gangen.
Jeg forutsetter at når enkelte kommuner forsøker seg
med elektronisk overvåking av senildemente, skyldes
dette utilstrekkelig bemanning i våre pleieinstitusjoner.
Jeg viser her til en interpellasjonsdebatt vi nylig hadde i
Stortinget, hvor jeg nettopp påpekte at pleiefaktoren ved
de aller fleste sykehjem er for lav i forhold til pleietyng­
den. Et forslag fra meg under interpellasjonsdebatten om
å øke pleiefaktoren til 0,90 ble nedstemt av Stortinget.
Til tross for dette tillater jeg meg nå å spørre om sosial­
ministeren er fornøyd med den gjennomsnittlige pleie­
faktor som i dag benyttes ved norske sykehjem, og som
ligger på ca. 0,64.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er svært
godt nøgd med at det var eit einstemmig storting som i
1997 vedtok ein handlingsplan for eldreomsorga, ein
handlingsplan som skal gå over fire år, og som no inne­
ber at den enkelte kommune fokuserer på eiga omsorg,
lagar handlingsplanar, fylgjer dei opp år for år. Eg syter
for at departement, fylkesmann og fylkeslege har den
kontakten som der er nødvendig for få til ei betre omsorg
i den enkelte kommunen.
Eg trur ikkje at det berre er pleiefaktoren som er avgje­
rande for at vi her skal få til ei stadig betre omsorg. Det er

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3419
det totale tenestetilbodet i høve til den enkelte mottakaren
sine behov for personleg hjelp, for tilrettelegging, for
hjelpemiddel og for tryggleik som er avgjerande.
S p ø r s m å l 2 8
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille et spørsmål
til den ærede helseminister:
«Fylkeslegene fører tilsyn med de offentlige og priva­
te sykehjemmene i landet, men som regel skjer slike til­
synsbesøk etter forhåndsmelding. Det er så vidt jeg har
forstått, hjemmel også for å utføre ikke anmeldte tilsyns­
besøk, og mitt spørsmål til statsråden blir:
Hvorfor benytter fylkeslegene seg ikke i større grad
av å foreta uanmeldte tilsynsbesøk i offentlige og private
sykehjem?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I utgangspunktet er
fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for organise­
ring og drift av helsetjenester basert på et tillitsforhold
mellom staten og kommunesektoren. Rammene for virk­
somhetene i helsetjenesten er lov­ og forskriftsverk samt
tilgjengelige økonomiske og personellmessige ressurser.
I tillegg kommer den statlige kontrollen. Denne kontrol­
len er basert på at virksomhetene har etablert et intern­
kontrollsystem, slik tilsynsloven krever.
Tilsyn er å påse at lover og forskrifter overholdes. Til­
syn kan dermed karakteriseres som en kontroll av «lovly­
digheten» til virksomheten. Formålet med tilsynet er å
konstatere at virksomheten foregår lovlydig, slik at sam­
funnets krav og pasient­ eller brukerrettigheter blir ivare­
tatt. Tilsynet skal bidra til kvalitet og sikkerhet i helsetje­
nesten og til at virksomheten drives i samsvar med lover
og forskrifter. Det er således ikke noe mål i seg selv å
«ta» helsetjenesten i å gjøre feil. Det viktigste er at virk­
somhetene benytter fylkeslegenes tilsynsaktivitet til å be­
dre tjenestene overfor sine brukere i samsvar med de
krav som samfunnet har stilt.
De fleste tilsyn med sykehus, legesentre, sykehjem
osv. foregår etter en metodikk som benyttes av flere stat­
lige tilsynsmyndigheter innen ulike samfunnssektorer.
Metoden kalles systemrevisjon og bygger på internasjo­
nalt anerkjente standarder for revisjonsvirksomhet. Den
innebærer forhåndsvarsling, gjennomgang av dokumen­
ter og intervju med ansatte på ulike nivåer. I tillegg fore­
tas stikkprøver for å sjekke om forholdene er slik de blir
beskrevet gjennom dokumenter og intervjuer. Til slutt
skriver fylkeslegen en rapport. Det er et viktig poeng at
fylkeslegen og den som har vært gjenstand for tilsynet, er
enige om de faktiske forhold som er avdekket under til­
synet. En grundig planlegging, forutsigbarhet og god dia­
log mellom partene gir etter departementets og tilsyns­
myndighetenes oppfatning et godt utgangspunkt for kva­
litetsforbedring i helsetjenesten.
Bestemmelsene om tilsyn med helsetjenesten gir også
fylkeslegene hjemmel til å komme uanmeldt. Slike til­
synsbesøk er særlig aktuelle der formålet ellers ikke kan
oppnås gjennom andre metoder. Det gjelder f.eks. situa­
sjoner der fylkeslegen blir kjent med forhold der det av
hensyn til pasientenes sikkerhet må handles raskt. I slike
situasjoner vil det bli varslet bare timer i forveien. I andre
sammenhenger vil fylkeslegen kunne komme uanmeldt.
Fylkeslegene har en viktig rådgiverrolle overfor kom­
munene og sykehjemmene og bidrar i tillegg til gjen­
nomføringen av en rekke opptrappings­ og handlings­
planer. Det er derfor viktig at fylkeslegene har et tillits­
forhold til kommunene og til virksomhetene, slik som
sykehjemmene. En profesjonell tilsynsutøvelse er res­
surskrevende og stiller store krav til legitimitet hos fyl­
keslegene. Forhåndsvarslede systemrevisjoner er en vik­
tig, men ikke den eneste metode som benyttes ved fyl­
keslegenes tilsynsvirksomhet. Fylkeslegene og Statens
helsetilsyn driver en kontinuerlig utvikling av sine ar­
beidsmetoder både når det gjelder tilsyn og rådgivning.
Jeg vil absolutt se det som aktuelt at tilsynsmyndighe­
tene også vurderer å utvikle gode metoder for uanmeldte
tilsynsbesøk. Dette vil jeg ta opp med Statens helsetilsyn
i forbindelse med oppfølgingen av tilsynsrapporten angå­
ende sykehjem og under planleggingen av tilsynsaktivi­
tetene for år 2000.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret. Jeg er svært godt fornøyd med siste delen av
svaret, der helseministeren sier at saken nå vil bli tatt opp
med de respektive myndigheter.
Det synes åpenbart for meg at uanmeldte besøk ved
våre offentlige sykehjem vil ha større effekt når det gjel­
der å avdekke uverdige og ulovlige forhold i pleie­ og
omsorgssektoren. Et planlagt besøk med tre ukers forvar­
sel vil etter mitt syn ikke gi den samme effekt som uan­
meldte besøk. Med de forhold som er avdekket i flere
rapporter nylig, er det viktig at Helsetilsynet intensiverer
sitt tilsyn med offentlige pleieinstitusjoner, og i større
grad benytter seg av muligheten til å foreta disse besøke­
ne uanmeldt.
Mitt oppfølgingsspørsmål har kanskje helseministeren
allerede svart på, men jeg tar det likevel: Kan og vil hel­
seministeren gi pålegg til Statens helsetilsyn om å foreta
hyppigere kontroller ved norske sykehjem, inklusiv uan­
meldte kontrollbesøk av et visst omfang?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det felles tilsyn som
fylkeslegene nettopp har avrapportert for sykehjemmene
mv., er nettopp et uttrykk for en intensivering av tilsynet
med denne viktige del av tjenesten og et resultat av beslut­
ninger om prioritering av nettopp dette i tilsynsarbeidet.
Jeg er enig i at også uanmeldte tilsynsbesøk bør være
en del av metodikken som tilsynsmyndighetene bruker,
og vil, som jeg sa i mitt første svar, ta det opp med Helse­
tilsynet i oppfølgingen av den rapporten som nå er berørt.
La meg likevel si at jeg tror nok uanmeldte besøk først
og fremst er aktuelle der systemrevisjon vil være me­
ningsløst fordi det intet system er. Og det viser vel denne
rapporten at det kan være grunnlag for å benytte i noe
større utstrekning.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseminis­
teren for svaret. Jeg kan understreke det han sa på slut­

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3420
ten, nemlig at det synes å være slik at det mange steder
ikke finnes system i det hele tatt -- det er det som er noe
av problemet.
Fremskrittspartiet vil i forbindelse med lov om pasi­
entrettigheter foreslå at pasientombudene også skal ha
ansvar for primærhelsetjenesten, inklusiv eldreomsor­
gen. Dette er ikke foreslått fra Regjeringens side, og mitt
siste oppfølgingsspørsmål er: Hva er grunnen til at helse­
ministeren i forbindelse med lov om pasientrettigheter
ikke har fremmet forslag om at pasientombudene også
skal ha tilsynsansvar i forhold til primærhelsetjenesten
og eldreomsorgen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med ar­
beidet med lov om pasientrettigheter ble det gjort en vur­
dering av dette spørsmålet, og det mener jeg at vi har re­
degjort nærmere for i den proposisjonen som Stortinget
har til behandling. Det har fra min side vært vurdert slik
at det mest naturlige er at pasientrettighetsordningen er
fokusert på spesialisthelsetjenesten og ikke også inklude­
rer pleie­ og omsorgstjenesten, men om Stortinget skulle
komme til en annen vurdering, er jeg åpen for en dialog
om det. Det spørsmålet er nå til behandling her i huset,
og jeg finner ikke grunnlag for å gå nærmere inn på det i
denne sammenheng.
S p ø r s m å l 2 9
Signe Øye (A): Jeg skal få lov til å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Produsenten av den såkalte angrepillen Tetragynon,
legemiddelfirmaet Schering­Plough, nekter å selge ta­
blettene reseptfritt, slik norske helsemyndigheter ønsker.
Vil statsråden ta initiativ til at staten selv importerer
og selger angrepillen uten resept?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Her i landet er Tetra­
gynon det eneste midlet i engangspakning som er godkjent
med indikasjonen postkoital antikonsepsjon, altså såkalt
angrepille. Preparatet ble godkjent i Norge den 19. desem­
ber 1994 og er markedsført siden 1. november 1995.
Tetragynon ble underlagt reseptplikt da det ble god­
kjent. Senere revurderte imidlertid Statens legemiddel­
kontroll dette spørsmålet, og kom til at preparatet uten
stor risiko kunne selges reseptfritt. I tråd med denne vur­
deringen, som hadde fått bred støtte i de medisinskfagli­
ge miljøene, bestemte Statens legemiddelkontroll den
24. januar 1996 at Tetragynon skulle selges reseptfritt fra
1. januar 1997.
Produsenten av preparatet, Schering­Plough, var uenig
i dette vedtaket, og varslet at selskapet ville trekke Tetra­
gynon fra det norske markedet hvis det ble gjort resept­
fritt. Myndighetene kan ikke pålegge en produsent å hol­
de et legemiddel på markedet. I 1996 var det kontakt
mellom den tyske produsenten og norske legemiddel­
myndigheter om saken, men selskapet endret ikke stand­
punkt. I denne situasjonen valgte Statens legemiddelkon­
troll å utsette ikrafttredelsen av vedtaket om å gjøre
Tetragynon­tabletter reseptfrie.
I mars 1996 henvendte Klinikk for seksuell opplys­
ning seg til Sosial­ og helsedepartementet. Klinikken fant
det uheldig at legemiddelprodusenten hindret gjennom­
føringen av vedtaket om reseptfrihet. Klinikken foreslo
at staten burde omgå produsentens negative holdning til
reseptfrihet ved selv å importere og markedsføre prepa­
ratet. Sosial­ og helsedepartementet vurderte dette som
lite realistisk. I departementets svarbrev av 16. april 1996
til Klinikk for seksuell opplysning heter det:
«De oppgaver som skisseres i forslaget ligger normalt
utenfor norske legemiddelmyndigheters ansvars­ og
kompetanseområde, og departementet finner det der­
for ikke mulig å gå videre med forslaget.»
Jeg finner heller ikke grunn til å endre det standpunkt
departementet tok under den forrige helseminister, og
finner således ikke grunnlag for å ta initiativ til at staten
selv skal importere og selge den såkalte angrepillen. Im­
port og markedsføring av legemidler er en høyspesiali­
sert og kommersiell oppgave som det offentlige verken
har erfaring med eller kompetanse til å drive med.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det
er helt klart at her har ikke statsråden tenkt å foreta seg
noe, dvs. at vi ikke får denne angrepillen på markedet,
slik som mange mener er riktig.
Jeg må si at det er nødvendig med tiltak utover de tilta­
kene vi allerede har satt i gang, og vi ser at selv med de
mange tiltak som vi har i dag, klarer vi ikke å få aborttal­
lene ned. Arbeiderpartiet tror at dersom angrepillen kunne
selges reseptfritt, ville det være med på å senke aborttalle­
ne vesentlig. Hvis det er slik som det er i dag, at man først
må oppsøke lege og få legetime for å få denne pillen, er
det klart at det er veldig mange som ikke rekker det
innenfor den tidsfristen som gjelder for å ta disse pillene.
Jeg vil igjen spørre helseministeren: Mener helsemi­
nisteren at det ikke er mulig for ham å ta et initiativ, slik
at vi kan importere dette selv?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med repre­
sentanten Øye i at utviklingen i antall aborter er slik at
det er nødvendig med tiltak utover dem vi har satt i verk
til nå. Nettopp derfor har Regjeringen foreslått og fått
vedtatt økte bevilgninger til abort­ og svangerskapsfore­
byggende tiltak -- den største bevilgningen noen gang --
på årets budsjett. Og vi har nylig fremlagt en handlings­
plan for svangerskaps­ og abortforebygging med en rek­
ke nye tiltak som bl.a. prioriterer prevensjon meget høyt.
Når det gjelder spørsmålet om staten som sådan skal
engasjere seg direkte i import og omsetning av et bestemt
legemiddel, slik som dette forslaget går ut på, må jeg si at
jeg er hjertens enig i den vurderingen som etter utredning
bl.a. i Legemiddelkontrollen ble gjort under daværende
statsråd Hernes i 1996, og jeg finner ikke at det har kom­
met fram noen nye opplysinger som skulle tilsi at vi skul­
le endre det standpunktet.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Nå er det jo slik at det er ganske nøyaktig tre år siden
vi behandlet meldingen om erfaringer med lov om svan­

26. mai -- Ordinær spørretime
1999 3421
gerskapsavbrudd her i Stortinget, og da var angrepillen et
av de punktene som vi hadde med under behandlingen.
Men den gang visste man kanskje litt mindre om angre­
pillen enn man gjør i dag. Derfor synes jeg at det kanskje
ikke blir helt riktig bare å henvise til en tidligere statsråd
og si at man mente det og det, og at det ikke har endret
seg når det gjelder angrepillen.
Det var også sånn at det i Stortinget var et flertall for
at vi skulle ta i bruk angrepillen reseptfritt. Det er helt
klart at det er andre måter å få gjennomført dette på enn å
be statsråden om det. Jeg vil igjen gi statsråden en sjanse,
ellers får vi ta opp denne saken på andre måter.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig, som re­
presentanten Øye gir uttrykk for, at det i forbindelse med
behandlingen i Stortinget for tre år siden ble avklart at
det politiske flertallet ønsket at angrepillen skulle selges
reseptfritt i Norge. Det har forvaltningen forholdt seg til.
Det er fattet vedtak om det, men vedtaket er utsatt når det
gjelder iverksettelse, fordi en iverksettelse ville føre til at
produktet i det hele tatt ikke ville finnes på det norske
markedet, og det ville være enda mer i strid med stor­
tingsflertallets ønske.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt staten skal en­
gasjere seg direkte i import og omsetning av et bestemt
legemiddel, kan jeg ikke se at det har kommet fram noen
ny kunnskap, verken fra dem som har engasjert seg i det­
te spørsmålet, eller fra representanten Øye nå, som skulle
tilsi at jeg skulle innta et annet standpunkt til dette enn
det min forgjenger hadde. Det er min oppriktige vurde­
ring av spørsmålet.
S p ø r s m å l 3 0
Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Med ca. 600 ubesatte legespesialiststillinger, de fles­
te ved distriktssykehusene, kreves det en rekke tiltak,
blant annet rekruttering fra utlandet. Et eksempel hentet
fra Odda sykehus viser store problemer med å få god­
kjent en velkvalifisert spesialist med deler av sin utdan­
ning tatt utenfor EØS­området.
hvilken grad vurderes det å lette godkjenningsreglene
for leger som er utdannet ved institusjoner utenfor EØS­
området?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: For å kunne virke som
lege i Norge kreves autorisasjon eller lisens. I henhold til
EØS­avtalen har lege som er statsborger og har utdan­
ning fra og godkjenning i et EØS­land, rett til autorisa­
sjon som lege i Norge. Vi har en nordisk samarbeidsavta­
le som forenkler godkjenning av leger som ikke dekkes
av EØS­avtalen. Den tredje gruppen er andre leger med
utdanning og/eller godkjenning fra land utenfor EØS­
området.
Allerede i 1997 ble enkelte av godkjenningsreglene en­
dret. Adgangen til å gi lisens for utenlandske spesialister
innen spesialitet som er anerkjent i Norge, ble utvidet fra
1 ½ år til 3 år. Det ble videre åpnet for å innvilge tidsube­
grenset lisens til spesialister innen fagområder der rekrut­
teringssituasjonen i Norge er vanskelig over tid. I tillegg
ble reglene for å gi dispensasjon fra kravene om turnustje­
neste på sykehus og i kommunehelsetjenesten utvidet.
I den omtalte saken fra Odda faller ikke legen innen­
for EØS­avtalens regler fordi hans utdanning er tatt uten­
for EØS­området.
Departementet er kjent med problemstillingene knyt­
tet til godkjenning av leger fra EØS­området og med ut­
danning fra tredjeland. Jeg er enig i at dagens godkjen­
ningsordninger kan få uheldige konsekvenser for enkelte
av søkerne. Etter departementets vurdering bør slike god­
kjenningsordninger i utgangspunktet forankres i interna­
sjonale avtaler. Norge kan likevel på eget initiativ fast­
sette regler som gjør det enklere for leger som ikke faller
inn under EØS­avtalen.
Departementet har derfor startet et arbeid med å vur­
dere eventuelle ensidige forenklinger. I samarbeid med
medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo vurderes even­
tuell forhåndsgodkjenning av enkelte medisinutdannin­
ger i henholdsvis Ungarn og Polen. Vi vil etter somme­
ren ta stilling til hvorvidt flere utdanningssteder skal vur­
deres. I tillegg samarbeider departementet med Universi­
tetet for å få til en forenkling gjennom en utvidet
fagprøve som også skal avholdes hyppigere. Dette vil re­
dusere behovet for forpraksis. Det vil i tillegg være aktu­
elt å vurdere om ordningen med tidsubegrenset lisens for
spesialister kan utvides. Vi har også til vurdering forenk­
linger i godkjenning av leger med utdanning og/eller
statsborgerskap fra land utenfor EØS­området, men med
godkjenning i EØS­land.
Jeg er vel kjent med sykehusenes problemer med å få
besatt spesialiststillinger. Avslutningsvis vil jeg derfor
presisere at den største innsatsen når det gjelder tilgang
på leger, vil vi få gjennom økt utdanningskapasitet i Nor­
ge og rekruttering av leger fra EØS­land, som automatisk
vil få norsk autorisasjon -- dette i kombinasjon med en
stram regulering av legemarkedet som er innført fra
1. januar 1999. Stortinget er godt kjent med disse tiltake­
ne gjennom mitt svar på en interpellasjon her i salen den
22. mars i år.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministe­
ren for et veldig ryddig og konstruktivt svar.
Jeg deler de vurderingene som ministeren nå gjorde
av situasjonen. Jeg tror kanskje at dette spørsmålet nå
kan ligge en stund. Men la meg likevel si det slik at når
jeg valgte å ta opp dette spørsmålet i dag, var det på
grunn av den situasjonen vi nå ser ved en rekke distrikts­
sykehus, med fortsatt stor mangel på spesialister -- den er
faktisk økende. Da fortoner det seg for meg og andre som
et paradoks at vi kanskje har for tungvinte godkjennings­
ordninger for leger som er velkvalifiserte faglig sett og
også har de norskkunnskapene som er nødvendig for å
kunne praktisere i Norge. Jeg vil med bakgrunn i statsrå­
dens svar håpe at en nå, hvis regelverket på tross av de

26. mai -- Ordinær spørretime 1999
3422
lempninger som skjedde i 1997, ennå ikke er hensikts­
messig for våre formål, vurderer de endringer som må til.
Jeg har et enkelt spørsmål til slutt, som knytter seg til
turnustjeneste: Kan det i den vurderingen som skal gjø­
res, også være aktuelt å vurdere en kortere turnustjeneste
enn det legene nå har, ett og et halvt år?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det jeg sa
i mitt første svar, at vi er innstilt på forenklinger utover
dem som ble gjennomført i 1997. Ikke minst har jeg for­
ventninger til den løsningen som går på å forhåndsgod­
kjenne enkelte læresteder utenfor EØS­området.
Vi ser også på forenkling i forhold til dette med prak­
sis, som representanten Kristoffersen var inne på, i dia­
log med Universitetet, hvor en ser på en omlegging av
den prøven som er aktuell i den sammenheng, og en ned­
korting eller eventuelt et bortfall av forpraksis i den for­
bindelse.
S p ø r s m å l 3 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til miljøvernministeren, vil bli besvart av hel­
seministeren på vegne av miljøvernministeren.
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmål til miljøvern­
ministeren, som jeg er glad for at helseministeren vil be­
svare:
«Kulturminnet Bryggen i Bergen, som siden 1993 har
stått på UNESCOs verdensarvliste, forfaller.
Er statsråden enig i at det er en nasjonal oppgave å se
til at dette viktige kulturminne fremstår i en tilstand som
er landet verdig?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gå rett på sak:
Vernemyndighetene har tatt et aktivt ansvar for Bryggen
og for de tre øvrige norske verdensarvstedene. Dette vil
vi fortsette med.
Ved ratifisering av konvensjonen for vern av verdens
natur­ og kulturarv i 1977 har Norge påtatt seg forpliktel­
ser i henhold til konvensjonens formål og innhold. Som
statspart står Norge ansvarlig overfor UNESCO for at de
verdier som ligger til grunn for nominasjonen som ver­
densarv, ikke går tapt. Dette forplikter Norge som nasjon
på flere måter, både i forhold til å sikre Bryggen et til­
strekkelig formelt vern og for å legge til rette for en for­
valtning som kan sikre Bryggens fysiske tilstand. Svaret
på spørsmålet fra representanten Valle er derfor ja. Det er
en nasjonal oppgave å sikre verdenskulturminnet Bryg­
gen, men det er ikke en oppgave for Miljøverndeparte­
mentet eller staten alene. Like viktig er det at andre aktø­
rer, som kommune, eiere og næringsliv, erkjenner sitt an­
svar for verdenskulturminnet Bryggen.
UNESCO har utarbeidet retningslinjer for forvaltnin­
gen av verdenskulturminnene. Ifølge retningslinjene er det
bl.a. krav om at det skal foretas en oppfølgende rapporte­
ring om objektets tilstand og utvikling hvert femte år.
I 1994 ble det gjennomført en evaluering av Bryggen
som verdenskulturminne, og en ny evaluering vil bli
gjennomført i inneværende år. Som en følge av evalue­
ringen i 1994 er det bl.a. satt i gang arbeid med sikring av
arkiv­ og dokumentasjonsmateriale, brannsikring og
overvåking av fysisk tilstand. Når det gjelder formell sik­
ring av Bryggen, er de fleste bygningene fredet, og Ber­
gen kommune har varslet oppstart av reguleringsplan
med sikte på regulering av området til spesialområde be­
varing etter plan­ og bygningsloven.
Forvaltningen har i økende grad rettet oppmerksom­
heten mot tilstanden til den urestaurerte delen av byg­
ningsmassen og fundamentene. For å få en oversikt over
tilstanden på Bryggen har derfor Stiftelsen Bryggen på
oppdrag fra Riksantikvaren startet et arbeid med registre­
ring av bygningsteknisk tilstand. Siktemålet er å få et
godt grunnlag for å prioritere nødvendige tiltak for å
planlegge fremtidig opprusting og vedlikehold av ver­
denskulturminnet, bl.a. med tanke på å sikre best mulig
vedlikehold og restaurering etter høye krav til håndverk
og arkitektoniske løsninger. Det er etablert et godt sam­
arbeid mellom statlige vernemyndigheter, kommune og
eiere omkring forvaltningen av Bryggen. Miljøvern­
departementet vil bygge videre på det samarbeidet som
er etablert, for å finne løsninger som sikrer Bryggen for
fremtidige generasjoner.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Det var en
god beskrivelse både av situasjonen og av arbeidet. Jeg
er glad for at statsråden erkjenner at det er et nasjonalt
ansvar å bevare Bryggen, som er et av våre mest betyde­
lige kulturminner.
Statsråden refererte til det arbeidet som er initiert av
Riksantikvaren. På bakgrunn av det har Stiftelsen Bryg­
gen utarbeidet et «Prosjekt Bryggen», som det heter, som
er et istandsettingsprogram for den urestaurerte delen av
Bryggen. Dette er et arbeid som bare kan realiseres ved
planlagt, langsiktig satsing. Foreløpige kalkyler viser at
arbeidet vil koste 260 mill. kr og ta 30 år. Dette arbeidet
lar seg bare gjøre dersom staten tar et betydelig ansvar.
Det er helt riktig at andre også har tatt sin del av ansva­
ret, og skal ta sin del av ansvaret, men jeg vil anmode
statsråden om å se på en fordeling mellom stat, kommune
og eier som den som ble praktisert ved restaureringen av
bebyggelsen på Røros -- og vil gjerne ha en kommentar
til det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen har mer­
ket seg at det trengs særlig oppmerksomhet omkring de
fire norske verdenskulturminnene. Det er en egen post på
statsbudsjettet for Røros, Bryggen, Urnes stavkirke og hel­
leristningene i Alta, og det er bevilgninger herfra som er
benyttet til utarbeidelse av tilstandsregistrering av bygnin­
gene på Bryggen. Den dekker også midlertidig en ekstra
stilling i Hordaland fylkeskommune for å ta seg av oppga­
ver knyttet til forvaltningen av verdenskulturminnet.
For Bryggen, som for annen fredet og verneverdig be­
byggelse, gjelder ellers prinsippet om at det er eier som har
ansvaret for å holde eiendommen ved like. Bergen kommu­
ne bidrar også med midler til bebyggelsen på Bryggen. Det
kostnadsoverslag og den plan som representanten viser til,

26. mai -- Referat
1999 3423
vil bli vurdert på vanlig måte. Det er et svært langsiktig ar­
beid det her er tale om, og innenfor rammen av de retnings­
linjer som gjelder for verdenskulturminner, vil departemen­
tet ta med seg dette innspillet i det videre arbeidet og vurde­
re de spørsmål som representanten reiste.
Ågot Valle (SV): Jeg takker også for det svaret.
Jeg vil presisere at både kommunen og eierne har tatt
et betydelig ansvar til nå. Kommunen er vel den som har
bevilget mest penger til bevaring og restaurering av
Bryggen, og alle leieinntekter som eierne har fått, har
gått til restaureringen.
Jeg er glad for at de signalene jeg har gitt her, vil bli
tatt med videre, og vil presisere at det er utrolig viktig for
dette langsiktige arbeidet at det blir en forutsigbarhet, at
det blir øremerkede midler til Bryggen, og at staten tar på
seg en stor del av ansvaret. Det er begrenset både hva ei­
ere kan gjøre, sjøl om de tar ansvar, og hva kommunen
kan gjøre, med mindre Regjeringen går inn for en bety­
delig styrking av kommuneøkonomien -- det må jo være
en forutsetning for at kommunen skal ta en større del av
ansvaret.
Presidenten: Dermed er spørretimen over.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger intet referat.
Møtet hevet kl. 14.35.