12. mai -- Muntlig spørretime 1999
3226
Møte onsdag den 12. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 89):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 19)
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Stortingets forretningsorden
(Innst. S. nr. 168 (1998­99))
3. Innstilling fra Stortingets presidentskap om kjøp av ei­
endommen Tollbugaten 31
(Innst. S. nr. 169 (1998­99))
4. Referat
Presidenten: Representanten Fridtjof Frank Gunder­
sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
John I. Alvheim (Frp): Jeg foreslår Øyvind Korsberg.
Presidenten: Øyvind Korsberg er forslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind
Korsberg anses enstemmig valgt som settepresident for
dagens møte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Anne Enger Lahnstein
-- utenriksminister Knut Vollebæk
-- statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
-- statsråd Odd Roger Enoksen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Bjørn Tore Godal.
Bjørn Tore Godal (A): Jeg vil gjerne rette et spørs­
mål til utenriksministeren:
NATOs bombing i Serbia og Kosovo har som kjent til
formål å redusere president Milosevics evne til å gjen­
nomføre fortsatte overgrep mot kosovoalbanerne gjen­
nom å ødelegge mest mulig av det serbiske maktappara­
tet. Arbeiderpartiet er enig i denne hovedlinjen.
Like klart er det at det må legges stor vekt på å unngå
sivile mål, og å finne ut av hvem og hva som har ansvaret
for den tragiske bombingen av den kinesiske ambassaden
i Beograd.
Bombingen i seg selv skaper ingen fred, den må fin­
nes ved forhandlingsbordet. Kjernepunktet nå er oppret­
telse av en internasjonal militær styrke med FN­mandat,
som kan gi de fordrevne flyktningene trygghet til å vende
tilbake. Hva er status i arbeidet med en slik styrke? Hvor­
dan vurderer utenriksministeren Russlands rolle i de kon­
takter som nå foregår? Og hva kan virkningene være av
at statsminister Primakov i dag tidlig er avsatt?
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg først tak­
ke både representanten Godal og Stortinget for øvrig for
den brede støtten Regjeringen har fått, når det gjelder
NATOs aksjoner i Kosovo. Jeg tror det er viktig at man
står sammen i denne saken, på samme måten som jo også
ble tydelig under VEUs møte i Bremen i går, hvor 28
land gav støtte til NATOs aksjoner. Samtidig er jeg helt
enig med representanten Godal i at det som er viktig nå,
er også å få til en politisk løsning, og det arbeides det ak­
tivt for. Det arbeides i første omgang med å få en sikker­
hetsrådsresolusjon som kan danne rammen for det totale
opplegget for en fredsløsning, og innenfor denne ram­
men vil det da også inngå en militær styrke. Jeg tror også
Russland i dag er innforstått med at man trenger et mili­
tært nærvær i Kosovo for å kunne gjennomføre en freds­
plan. Man kan ikke forvente at flyktningene vil vende til­
bake hvis det ikke er en slik styrke til stede.
Det man da drøfter videre, og som jeg tror det er noe
for tidlig å si helt hva utfallet blir av, er hvordan denne
styrken skal sammensettes. Man ser nok for seg en
NATO­deltakelse -- i form av en NATO­kjerne, har man
snakket om, en NATO­kommandostruktur, men at dette
da kan pakkes inn i en form for FN­innpakning som gjør
at FN gjennom denne sikkerhetsrådsresolusjonen gis to­
talansvaret for dette. Hvilke land som skal delta, er det
som sagt, tror jeg, noe for tidlig å si, men det er en enig­
het om dette, så vidt jeg kan forstå.
Hvilken betydning statsminister Primakovs avgang
får, er vanskelig å si. Det skjedde jo nå i dag, og vi vil
selvsagt følge dette nøye. Men at Russland fortsatt vil
være aktivt engasjert, tror jeg er helt sikkert.
Bjørn Tore Godal (A): Jeg takker utenriksministeren
for svaret. Et springende punkt i det videre arbeidet er jo
å formidle en løsning når det gjelder den internasjonale
fredsstyrke, til president Milosevic. Det vil etter alt å
dømme være et helt springende punkt. Hvordan vurderer
utenriksministeren de kontakter som foregår med det for
øye, og hvordan ser han på de noe motstridende signaler
fra Beograd når det gjelder ulike former for aksept av en
slik internasjonal styrke?

12. mai -- Muntlig spørretime
1999 3227
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det at vi får ulike
signaler fra Beograd er vel ikke så merkelig. Her er det også
behov for et visst innenrikspolitisk spill fra Milosevic' side,
og det er selvsagt vanskelig for ham å akseptere offentlig en
internasjonal militær styrke i lys av det han har sagt så langt.
De samtalene jeg har hatt med russiske ledere, både
utenriksminister Ivanov og tidligere statsminister Tsjerno­
myrdin, tyder på at russerne nokså klart har formidlet til
Beograd at de må forvente å akseptere et internasjonalt,
militært nærvær, som jeg tidligere sa. Sammensetningen
av dette vil man kunne drøfte, men russerne har nok, så
vidt jeg kan forstå, gjort det helt klart at dette nærværet
skal være militært.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Pe­
tersen.
Jan Petersen (H): Jeg ble litt forbauset over en av
formuleringene til utenriksministeren, nemlig at han sa at
man ser «nok» for seg at det skal bli en NATO­kjerne i
denne fredsstyrken. Det er vel i så fall en meget forsiktig
formulering.
Poenget er at målet på suksess for NATOs aksjon er at
de albanske flyktningene tør vende tilbake til sine hjem.
Forutsetningen for at de skal tørre å vende tilbake til sine
hjem, er at de stoler på den militære styrken som er i Koso­
vo. Er det ikke slik at det betyr at man ikke bare «nok» må
se for seg en NATO­kjerne, men at NATO må ha en meget
betydelig del av den styrken som skal stå i Kosovo, nettopp
for at den skal få nødvendig tillit blant flyktningene?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå er det slik at
jeg ofte gremmes over det jeg har sagt i muntlig spørreti­
me og andre muntlige fremføringer i denne sal, når jeg
får se det skriftlige referat. Vanligvis får jeg det på mitt
kontor til gjennomsyn, og da er det bare jeg selv som
opplever det. Nå blir jeg konfrontert med det, og jeg skal
villig ta tilbake nok­et i denne sammenheng.
Jeg er helt enig med representanten Petersen i at man
må se for seg en NATO­deltagelse i den internasjonale
styrken. Grunnen til at jeg brukte dette nok­et var at det
vel ikke er helt avklart hvilke land som skal delta. Jeg tror
at man fra NATOs side vil insistere på at USA deltar. Det
kom for så vidt også fram på VEU­møtet i går. Men det
vil nok sitte -- igjen «nok» -- noe lenger inne i Beograd.
Det har vært drøftet at man kunne se for seg USA­
styrker i Albania og Makedonia som støttestyrker, mens
noen andre var inne, så jeg vil ikke her binde meg helt
opp til hvem som kommer til å delta i den styrken som
går inn, men det blir et sterkt NATO­nærvær.
Presidenten: Grethe G. Fossum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Grethe G. Fossum (A): Hvis man skulle komme i
den situasjon at bakkestyrkene måtte trå til, er det vel
også slik at man har gått i forhandlinger med partene som
er i situasjonen i Kosovo?
Jeg er opptatt av at man har kontakt med Milosevic
gjennom russerne og forplikter ham på et eller annet vis.
Men hvilken kontakt har man med den andre siden i kon­
flikten, nemlig kosovo­albanerne? I hvilken grad forplik­
ter man dem på en fred som kan komme, og hvordan vil
UCK stille seg til de kravene som er fremmet av det in­
ternasjonale samfunn?
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg først si at
når representanten Fossum snakker om bakkestyrker, går
jeg ut fra at det dreier seg om en situasjon etter at en
fredsavtale er inngått.
Det er god kontakt med UCK, spesielt gjennom dens
eksilregjering som er opprettet i Albania, ledet av stats­
minister Thaci. Dette er en eksilregjering som i utgangs­
punktet er sammensatt av ulike partier, og hvor også
LDK med Rugova skulle ha sittet. Meg bekjent har de
ikke tatt sete. Men det er drøftelser med UCK.
Det vi ser for oss, er en demilitarisering og en avvæp­
ning, også av UCK, for å gjennomføre fredsslutningen.
Det er UCK ikke spesielt begeistret for. Så vi har behov
for fortsatte drøftelser med UCK om deres forståelse av
gjennomføringen av en fredsavtale.
Presidenten: Erik Solheim -- til oppfølgingsspørsmål.
Erik Solheim (SV): Jeg tror mange er enige i at en
av de store feilene som er blitt begått på Balkan de siste
årene, er at man har forsøkt å løse problemene ett for ett
-- som f.eks. at man i Dayton glemte Kosovo for å løse
Bosnia, og så ble hele problemet flyttet dit.
SV hadde i forrige uke en delegasjon i Montenegro.
De kom hjem med den veldig klare melding at alle i
Montenegro frykter at en borgerkrig kan starte der når
som helst. En hvilken som helst gnist kan få den til å bry­
te ut, og de demokratiske kreftene i Montenegro er fryk­
telig redde for å bli glemt av NATO og resten av Europa
i den situasjonen de nå er inne i.
Når man nå tenker og planlegger for en etterkrigssitu­
asjon med en internasjonal styrke i Kosovo, er mitt
spørsmål: Planlegger man også for en tilsvarende innsats
i Montenegro? Hvilke initiativ kan Norge nå ta for å si­
kre at det også i Montenegro kommer inn en fredsbeva­
rende styrke som kan gjøre at ikke Montenegro blir den
neste sjakkbrikken i spillet på Balkan? Hvilke andre ini­
tiativ kan vi ta for å styrke regjeringen i Montenegro?
Kan vi bidra til å sikre at regjeringen i Montenegro blir
en aktiv deltaker i det internasjonale diplomatiet på even­
tuelle konferanser etter en løsning?
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg først si at
jeg er glad for at SV sendte en delegasjon til Montenegro
som kom etter at Utenriksdepartementet hadde hatt en
delegasjon der. Utenriksdepartementet kom med både
politisk og økonomisk støtte til regjeringen i Montene­
gro, og det er ingen tvil om at det ble både godt mottatt
og sterkt verdsatt av myndighetene i Montenegro.
Når det gjelder Montenegros situasjon, er dette noe
som vi følger opp omtrent daglig i NATO­sammenheng,

12. mai -- Muntlig spørretime 1999
3228
for å unngå at målet Montenegro blir bombet. Det tror vi
ville være til skade for utviklingen. Samtidig drøfter vi
også med FN hvordan Montenegro kan inkluderes i en
sikkerhetsrådsresolusjon som skal danne grunnlaget for
en fredsløsning for Kosovo.
Jeg er helt enig med representanten Solheim i at det er
viktig at Montenegro ikke glemmes i denne sammenhen­
gen. I den sammenheng vil jeg tro at det også vil være mu­
lig å få inn en fredsbevarende styrke. I dagens situasjon må
vi ikke glemme at Montenegro er en del av Jugoslavia, og
at det derfor ikke er mulig å få inn en fredsbevarende styrke
der, men som et ledd i forhandlinger tror vi det er mulig.
Presidenten: Vi går da videre med hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille et spørsmål
til sosialministeren.
Etter å ha fulgt med på debatten i Holmgang i går, der
sosialministeren var til stede i panelet, satt jeg med det
inntrykk at sosialministeren unnvek å svare på spørsmål
bl.a. om forholdet mellom kommunenes bygging av sy­
kehjemsplasser og omsorgsboliger nå i forbindelse med
det som har med eldreinvesteringene å gjøre. Jeg sitter
med en følelse av at det bygges mange omsorgsboliger
fordi det er billig, og at sykehjemsplasser bli nedpriori­
tert. Jeg vil derfor be sosialministeren opplyse Stortinget
om hvor mange sykehjemsplasser kontra omsorgsboliger
det nå bygges, og om sosialministeren ser faren for at vi
nå er i ferd med å få en boreform og ikke en reform som
er tilpasset brukernes behov.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det var ikkje
mi meining å la vera å svara på nokon av dei spørsmåla
som vart stilte i går kveld i Holmgang, men det vart stilt
svært mange spørsmål, og det er fint her i dag å få utdju­
pa ytterlegare eit område som eg er særdeles oppteken av
og fylgjer svært nøye.
I handlingsplanen for eldreomsorga som no skal gå
over fire år, er det lagt inn føresetnader i forhold til for­
deling mellom sjukeheimsplassar og omsorgsbustader,
og finansieringsordningane er innretta i forhold til det. Så
er det heilt rett som representanten Nesvik her peiker på:
Så langt -- når vi er inne i det andre året av handlingspla­
nen -- er det ei klar overvekt av omsorgsbustader. Det er
ikkje uventa. Det er enklare å få opp omsorgsbustader,
og det har vore forventa at det vil vera slik særleg det fyr­
ste året og òg det andre året. Vi skal ha ein gjennomgang
når dei to fyrste åra er gått, for å sjå på korleis fordelinga
då er, nettopp med tanke på at det er viktig å sikra både
sjukeheimsplassar og omsorgsbustader.
La meg òg seia at her er det overgangar mellom kom­
munane. Det som er viktig, er ikkje fyrst og fremst ram­
mene, om det er bustad eller om det er sjukeheimsplass,
men korleis dei blir bemanna, om dei blir heildøgnsbe­
manna, slik at dei mest pleietrengande får den pleia og
omsorga som dei har behov for.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren sier at man
skal ha en gjennomgang etter to år, men når kommunene
sender inn sine rapporteringer, har vel departementet til
enhver tid oversikt over hva det søkes om, så det må kun­
ne gå an -- seinere i hvert fall -- å få et svar på hvor mange
sykehjemsplasser kontra omsorgsboliger som bygges.
Spørsmålet mitt, som jeg ikke fikk svar på, er: Ser sosial­
ministeren faren for at vi nå er i ferd med å få en boreform
og ikke en reform som er tilpasset brukerne? Slik jeg ser
det, og ut fra tilbakemeldinger som i hvert fall jeg har fått,
er det nå et skrikende behov for sykehjemsplasser, men
det blir nedprioritert av kommunene fordi omsorgsboliger
er billigere og enklere å få på plass, og dermed er det det
som blir bygd istedenfor sykehjemsplasser.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Til saman skal
det i løpet av denne planperioden byggjast 24 400 plassar
med fordelinga 2/3 på omsorgsbustader og 1/3 på sjuke­
heimsplassar. Vi fylgjer dette, vi fylgjer planane med ei
eiga gruppe frå kvar fylkesmann og fylkeslege. Det er
ikkje alltid det er samanheng mellom dei planane kom­
munane har, og det som til slutt blir ståande, fordi det
skjer endringar undervegs. Derfor synest eg det er mest
føremålstenleg å ha denne gjennomgangen etter to år.
Men eg ser ein openberr fare i forhold til bemanninga,
kva slags personell som her blir involvert for å sikra pleie
og omsorg. For å sikra at sjukeheimane framleis skal ha
ein plass i kvar kommune, har vi ei eiga utgreiing om det.
Sjukeheimane får tilført nye oppgåver, og utgreiinga er
ferdig 1. august.
Presidenten: Bendiks H. Arnesen -- til tilleggsspørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har også lyst til å ta opp
et spørsmål som gjelder rapporten fra Statens helsetilsyn.
Mitt spørsmål er: Har sosialministeren tenkt å iverksette
noen strakstiltak utover den handlingsplanen vi alle er
enige om, for å rette på den dramatiske situasjonen som
egentlig er beskrevet i denne rapporten?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Bendiks Arne­
sen omtaler no ein tilsynsrapport frå Helsetilsynet på grunn­
lag av situasjonen i 61 kommunar i 1998 -- ein nedslåande
rapport som fortel om uakseptable tilstandar i mange kom­
munar, og ikkje det eg forbind med ei verdig eldreomsorg.
Dette er tatt opp i eldreplanen, det fyrste året, og dei
kommunane der det vart påvist avvik, har fått beskjed --
og fristar -- om å retta opp det gale. Det verkar skjerpande
i forhold til dei andre kommunane. Det gjer òg tiltaka el­
les i handlingsplanen.
Det strakstiltaket som eg har sett i verk, er at eg i går
skreiv eit brev til alle ordførarane i landet, der eg bad dei
ta opp fire spørsmål, som m.a. går på respekten i eigen
kommune for den enkelte pleie­ og omsorgstrengande,
om personellet har høve til dialog med dei folkevalde
osv. Eg kan koma tilbake til det.
Presidenten: John I. Alvheim -- til oppfølgingsspørsmål.
John I. Alvheim (Frp): Det har så langt vært helt
umulig å få en klar og entydig definisjon av hva en om­

12. mai -- Muntlig spørretime
1999 3229
sorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg egentlig er.
Henvendelser til meg -- og de er dessverre ganske mange
-- tyder på at omsorgsboligene i større og større grad ut­
over i kommunene faktisk er ubemannede sykehjem.
Jeg har lyst til å spørre sosialministeren om hun -- og
departementet -- har gjort seg opp en mening om, eller
satt et krav til, hvordan bemanningen skal være i en om­
sorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: I dei finan­
sieringsordningane som ligg til grunn, er det for det fyr­
ste midlar som går direkte til bygningane -- altså til det
ytre -- både til sjukeheimsplassar og til omsorgsbustader.
I tillegg blir eit driftstilskot no gjeve til den enkelte kom­
munen etter dei personell­ og driftsplanane som ligg føre.
Føresetnaden for å få del i tilskotet var i 1998, er no i
1999 og vil vera neste år at kvar enkelt kommune kan på­
visa auka drift -- dvs. dei må få fleire tilsette. Det er det
som gjer at det ved fyrste utbetaling var 126 kommunar
som ikkje fekk utbetalt fullt tilskot -- no er talet nede i 79.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Dagsrevyen hadde den 9.
mai i år et oppslag om at 700 personer under 50 år bodde
på norske sykehjem. Regjeringen presenterte et antall på
160 som ønsker å komme ut av norske sykehjem, som
altså er i aldersgruppen under 67 år.
Mitt spørsmål er: Når det gjelder dette tallet, følger
Regjeringen med i forbindelse med utbygging av syke­
hjem og omsorgsboliger? Og kan Regjeringen si noe om
det faktiske tallet på yngre beboere som nå bor ved syke­
hjem, og som helst skulle hatt et annet tilbud?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har ingen
grunn til å tvila på det talet som vart presentert i Dagsrevy­
en. Når vi i revidert budsjett presenterer talet ca. 160, er det
på grunnlag av eit brev eg skreiv før jul til alle ordførarane
i landet, eit brev som fylkesmennene i kvart enkelt fylke
fylgte opp, og så gav beskjed tilbake til departementet.
Spørsmålet i brevet var: Kven er det under 67 år som
no bur på sjukeheim og som ikkje ynskjer å vera der? Eg
ynskte særleg å setja personar under 50 år i fokus. Og et­
ter den oppteljinga er talet på dei som ynskjer å flytta ut,
ca. 160. Det er med bakgrunn i det vi no har sett på kor­
leis vi kan bruka dei midlane vi har på budsjettet, endå
betre og gje kommunane eit større tilskot. Vi aukar
driftstilskotet frå 600 000 kr til 1 mill. kr over tre år.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til olje­ og ener­
giministeren: Det meget betydelige franske gasselskapet
Gaz de France ønsket å overta Sagas andel på Visund­
feltet, men det sa Regjeringen nei til på mandag.
Nå er det jo slik at det både økonomisk og miljømes­
sig er svært viktig at norsk gasskraft vinner frem i Euro­
pa, til fortrengsel for kullkraft. Har ikke Regjeringen nå
spilt fra seg en viktig mulighet til å bygge en allianse til
fordel for norske interesser?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er rett at Re­
gjeringen avslo Gaz de France' forsøk på å overta Sagas
andeler i Visund­feltet. Det er sendt et brev til Gaz de
France om dette. Jeg vil ikke gå nærmere inn på begrun­
nelsen, da jeg i dag har lest i Aftenposten at det antakelig
vil bli en anke, og da går den til Kongen i statsråd.
Når det gjelder muligheten for å skape allianser, er det
klart at vi er opptatt av det. Jeg kan ikke se at den håndte­
ringen som vi har hatt av denne konkrete saken, skulle
forhindre det. Jeg har også bebudet at vi i den nye olje­
og gassmeldingen som kommer etter jul -- altså neste år --
vil gå nærmere inn på internasjonaliseringsspørsmålene
og forholdene omkring alliansebygging.
Jan Petersen (H): Det er synd å si at det er særlig hand­
ling i Regjeringen på dette området. Faktum er at nå libera­
liseres energimarkedene ute i Europa, og at det blir viktigere
og viktigere for oss å være der ute hvor kundene er.
Det virker som om Regjeringen er ganske uforberedt på
denne situasjonen, så mitt spørsmål er: Hvordan akter Re­
gjeringen å møte og gripe de mulighetene som ligger i at
vi nå får et mer og mer liberalisert energimarked i Europa?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er klart at vi
ønsker å være offensive i forhold til internasjonaliserin­
gen av hele olje­ og gassektoren vår. Bakgrunnen for at
vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i den til­
leggsmeldingen som kom til den forrige olje­ og gass­
meldingen, St.meld. 46 for 1997­98, går inn for bl.a. å
styrke INTSOK og PETRAD, er et ønske om å styrke in­
ternasjonaliseringsperspektivene.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgings­
spørsmål.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er ikke helt sikker på om
statsråden i sitt siste svar helt tok poenget i Jan Petersens
spørsmål: Hva er Regjeringens strategi for å møte det li­
beraliserte energimarkedet i Europa? Når kampen om å
levere gass åpenbart bli sterkere og tøffere, mener selska­
pene, deriblant statsoljeselskapet, at det er viktig å kom­
me i inngrep med gassalgsselskaper i Europa for å vinne
denne kampen. Hvorfor hindrer -- i strid med Statoils råd
for øvrig -- Regjeringen norske selskaper å samarbeide på
denne måten på norsk sokkel med partnere som kan være
til nytte for Norge, og for selskapene, i gassalget i Euro­
pa? Det er utfordringen. Det er strategien vi er ute etter,
vi spør ikke om den konkrete saken.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Den konkrete sa­
ken vil jeg altså ikke gå nærmere inn på.
Per­Kristian Foss (H): Det er oppfattet!
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg mener at vi har
en klar strategi når det gjelder å bygge allianser med uli­

12. mai -- Muntlig spørretime 1999
3230
ke partnere, nettopp med sikte på å ha en offensiv hold­
ning til de internasjonaliseringsspørsmål som nå kommer
opp i tur og orden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Haakon Blankenborg (A): Eg skal få stille eit spørs­
mål til utanriksministeren.
Det er tatt mange initiativ til eit tettare samarbeid når det
gjeld utanriks­ og tryggingspolitikken, og også når det
gjeld forsvarspolitikken i Europa. Utanriksministeren var i
går på eit møte i Vestunionen der dette vart tatt opp. Spørs­
målet mitt til utanriksministeren er om den norske regjerin­
ga støttar dei andre europeiske regjeringane i arbeidet for å
få til eit tettare samarbeid på dette området i Europa.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi har fra norsk
side, både i de møtene som fant sted i går og i forgårs i
Den vesteuropeiske union i Bremen, og på NATOs topp­
møte og tidligere, tatt til orde for at vi skal støtte utviklin­
gen i retning av et forsterket europeisk sikkerhets­ og uten­
rikspolitisk samarbeid. Det ser vi på som viktig. Det er
viktig i den situasjonen vi er i i dag -- Kosovo­konflikten er
et eksempel på det -- at Europa kan ivareta krisehåndte­
ringsoppgaver i større grad enn man har kunnet til nå.
Samtidig har vi også vært opptatt av Norges rolle som
assosiert medlem i VEU. I den situasjonen vi er i i dag,
har vi for alle praktiske formål full deltakelse. Det er si­
tuasjonen for de seks assosierte medlemmene i VEU. I
den prosessen hvor VEU gradvis blir en del av EU -- jeg
tror det vil ta noe tid, i hvert fall vil vi gå inn i det neste
årtusen, dvs. år 2000, kanskje år 2001 -- er det viktig at vi
fra norsk side ivaretar våre interesser når det gjelder del­
takelse i beslutningsprosessene. Dette gav vi uttrykk for
under NATOs toppmøte. Det har også kommet til uttrykk
i erklæringen fra NATOs toppmøte.
Og også i går ble det i flere innlegg i VEU gitt en klar
støtte til de VEU­deltakere og NATO­land som ikke
samtidig er EU­medlemmer. Dette vil vi fra Regjerin­
gens side følge opp videre i bilaterale kontakter i første
omgang. Vi har drøftet det med Tyskland, og vi vil følge
det opp også med Storbritannia og Frankrike, som har
vært noen av pådriverne her etter avtalen i St. Malo.
Haakon Blankenborg (A): Utanriksministeren sei­
er, som sikkert rett er, at den eventuelle overføringa av
Vestunionen til Den europeiske union vil gå føre seg i
det neste årtusen, dvs. at vi kan ikkje vente det før neste
år. Då har vi sannsynlegvis eit år på oss til å syte for at vi
får til ei ordning som tar vare på den innverknaden som
vi har i Vestunionen i dag. Er det også ambisjonen til Re­
gjeringa at vi skal ha den same innverknaden på det
framtidige europeiske samarbeidet som vi har i Vestuni­
onen i dag, dvs. at vi i praksis deltar fullt ut i møta og når
det gjeld avgjerdene?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg kan bekrefte
at det er Regjeringens ambisjonsnivå.
Jeg vil samtidig også her minne om at vi ikke er med­
lemmer av EU. Det skyldes ikke nødvendigvis bare denne
regjeringen, men det skyldes en folkeavstemning. Når
VEU blir en del av EU, kan vi vel ikke i utgangspunktet
kreve at vi skal få delta i en del av de utenrikspolitiske­ og
sikkerhetspolitiske spørsmålene som drøftes i VEU i dag.
Vi må prøve å finne en mekanisme som gjør at vi blir del­
takere i de beslutningsprosesser som angår oss, hvor det er
snakk om å bruke også norske ressurser for krisehåndte­
ring. Det er vårt klare ambisjonsnivå at det skal vi få til.
Men jeg har lyst til å mane til en viss nøkternhet, slik at jeg
ikke senere, også i denne sal, blir konfrontert med mine
løfter, som jeg da eventuelt ikke har greid å holde.
Jeg har lyst til å minne om at dette dreier seg om Pe­
tersberg­prinsippet i krisehåndtering, og ikke det kollek­
tive forsvar. Det ligger fortsatt i NATO.
Presidenten: Bjørn Tore Godal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Bjørn Tore Godal (A): Utenriksministeren har selv­
sagt rett i at Norge som ikke­medlemsland i EU ikke kan
be om alt, peke på alt eller få alt. Men dette er med re­
spekt å melde et tema som er vesentlig annerledes enn alt
annet som knytter seg til EU­samarbeidet. Vi er nemlig
fullverdige medlemmer i NATO, og det er ingen grunn
til å tro at ikke EU­landene har interesse av å sikre Norge
omfattende rettigheter i forhold til det arbeidet som knyt­
ter seg til krisehåndtering i Europa. Det er våre ressurser
og NATOs ressurser man da vil trekke på. Og hvorfor
skulle ikke vi være fullverdige deltakere?
Det som av og til bekymrer oss, er følgende: Det man
ikke konkret ber om, det får man iallfall ikke. Derfor er
det i praksis ikke noe annet enn et assosiert medlemskap
i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid på dette området
som må til for å få til noe som tilsvarer de rettigheter vi
har i dag. Jeg vil gjerne få bekreftet fra utenriksministe­
ren at det er hans ambisjon, og at det legges til grunn i
det videre arbeidet.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det jeg kan be­
krefte, er at min ambisjon er at vi skal ha full deltakelse i
de beslutningsprosesser som angår oss. Meg bekjent har
man foreløpig ikke drøftet akkurat formene for den type
tilknytning. Det eksisterer ikke noen assosieringsordning
for det felles utenriks­ og sikkerhetspolitiske samarbeidet
i EU. Så å binde meg opp til å si at vi skal bli assosierte
medlemmer, og senere kanskje måtte gi beskjed om
hvorfor vi ikke ble det, vil jeg ikke gjøre, president --
med all respekt for representanten Godal.
Men jeg kan bekrefte at vi har et ambisjonsnivå om at
vi skal ha full deltakelse i de beslutningsprosesser som
angår oss, og vi skal gjøre det vi kan for å få en størst
mulig innflytelse.
Jeg har lyst til å minne om at også opposisjonen i den­
ne sal har rost Regjeringen for de ordninger vi har fått til
når det gjelder Schengen­deltakelse. Man sier at det er en
bedre ordning som denne regjeringen har fått, enn den
som var tidligere, og derfor skal vi også ha det ambi­

12. mai -- Muntlig spørretime
1999 3231
sjonsnivået at vi skal ha den best mulige deltakelsespro­
sess, også når det gjelder VEU­spørsmål.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Sandberg (Frp): Jeg har et spørsmål til olje­ og
energiministeren.
De lave oljeprisene de siste årene har medført sterk
svekkelse av norsk sokkels konkurranseposisjon, og også
medført at oljeselskapene og leverandørindustrien har
foretatt omfattende kostnadskutt, først og fremst i form
av nedbemanning. Fremskrittspartiet har også i tidligere
muntlig spørretime utfordret statsråd Arnstad om Regje­
ringen var villig til å gjennomgå rammebetingelsene på
sokkelen, og spesielt da med tanke på CO 2 ­avgiften og
andre avgifter som selskapene må betale, uavhengig av
lønnsomhet. Vi har fått det svar at Regjeringen vil vurde­
re dette og komme tilbake med tiltak i revidert nasjonal­
budsjett. Det samme svar har også oljebransjen fått av
statsråden i forskjellige fora utenfor dette huset.
Stor var skuffelsen i bransjen da revidert nasjonalbud­
sjett ble lagt fram mandag, og det ikke var foreslått noen
endringer i avgiftene. Har Regjeringen ikke forstått alvo­
ret i situasjonen siden lite eller ingenting blir gjort for å
bedre vilkårene for en av våre aller viktigste næringer?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg er ikke enig
med representanten Sandberg i at lite eller ingenting blir
gjort. I den tilleggsmeldingen som kom i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, har vi bl.a. bebudet at vi vil av­
vikle produksjonsavgiften. Vi har kommet med et forslag
om et teknologiutviklingsprogram verdt 100 millioner for
1999, og vi har lagt inn noe ressurser på økt internasjonali­
sering. Vi har i tildelingsrunden for Nordsjøen nå vist at
SDØE­andelen der reduseres og avvikles og ikke tas med
på nye prosjekt som er ressurssvake, eller som har lav
lønnsomhet. Vi har lagt opp til nye prosedyrer når det gjel­
der konsesjonsbehandling osv. Så her er det en rekke tiltak
som går i den retning som oljeselskapene har bedt om.
Vi er selvfølgelig bekymret over muligheten for at vi
skal få arbeidsledighet i verftsindustrien på grunn av det
som nå skjer i oljenæringen, og har derfor satt i verk dis­
se tiltakene for å forhindre et for bratt fall.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften, synes jeg det er naturlig
og rimelig at den vurderes i forbindelse med Kvoteutval­
gets innstilling, som kommer til høsten.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.
Det er mange tiltak som er satt i verk, ifølge revidert
nasjonalbudsjett, men fra bransjens eget hold blir det sagt
at dette ikke er nok. Statsråden og Regjeringen har også
tidligere vist til at oljeprisen de siste månedene har økt,
men det er kanskje lite som tyder på at dette kan vedvare.
Jeg håper selvsagt det er feil.
Men tar virkelig Regjeringen sjansen på at oljeprisen,
sammen med de tiltakene som statsråden refererte til i re­
vidert nasjonalbudsjett, alene vil redde problemene for
oljebransjen og leverandørindustrien? Ser ikke Regjerin­
gen konsekvensene av at en får en oppsplitting av kom­
petansemiljøene som en har bygd opp over lang tid? Og
en annen ting: Nå står flere tusen arbeidsplasser i distrik­
tene i fare, bl.a. ved Aker Verdal i Nord­Trøndelag. Vil
statsråden på et eller annet område iverksette tiltak, pro­
sjekter som kan tas opp fra arkivskuffene, for om mulig å
redde noen av disse arbeidsplassene?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil gjerne ta
utgangspunkt i et konkret element som ble nevnt, dette
med kompetanse. Det er svært viktig at vi i denne situa­
sjonen får på plass dette med statens bidrag til et teknolo­
giutviklingsprogram, som nettopp kan bidra til å ta vare
på kompetansen, og utvikle denne høyt kompetente næ­
ringen nettopp med tanke på at det også kan være pro­
sjekter etter hvert som er i en fase hvor en må ha ny tek­
nologi for at det skal være lønnsomt.
Ellers er det slik at bransjen bad om en pakke på 10
milliarder, og det er klart at ingen regjering kan tilfreds­
stille de kravene som bransjene i tur og orden kommer
med. Vi greide å få til dette med produksjonsavgiften, vi
fikk til teknologiutviklingsprogrammet, en økt innsats
for internasjonalisering og en rekke systemgjennomgan­
ger, som jeg nevnte. Vi greide altså ikke dette med CO 2 ­
avgiften, men vi vil komme tilbake til en vurdering av
det i forbindelse med Kvoteutvalget, som jeg sa. Det sy­
nes jeg er rimelig, og jeg synes det er naturlig at Stortin­
get ser at disse sakene har sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Steinar
Bastesen.
Steinar Bastesen (TF): Vi har nettopp hørt spørsmål
om endring av rammebetingelser.
Statoil søkte om å få ta bort beredskapsfartøyet på
Norne­feltet i fjor. De erstattet det med en lettbåt som
skulle slepe oljelenser, men som sank under uttesting den
3. november 1998. Som svar på et spørsmål sa miljø­
vernministeren at dette skulle rettes opp.
Selvfølgelig gjorde Statoil det for å spare penger, for å
kutte kostnadene. Hvordan er det med beredskapen der
ute på feltet? Har Statoil erstattet denne lettbåten med et
skikkelig fartøy som kan slepe oljelenser, eller holder de
fortsatt på med en båt som ikke er i stand til å være på ha­
vet når det blåser såpass som lett bris, for å spare penger?
Presidenten: Presidenten vil anta at representanten
Bastesen har gått om bord i feil fartøy. Tilleggsspørsmål
skal rettes inn i tråd med hovedspørsmålets innretning, og
presidenten er noe i tvil om dette stemmer.
Steinar Bastesen (TF): Jeg mener at dette også har
med rammebetingelser å gjøre. Kutting av kostnader har
vel med rammebetingelser å gjøre?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg må innrømme
at akkurat denne konkrete saken kjenner jeg ikke godt
nok til til å kunne svare på spørsmålet.
Dessuten er det slik at sikkerheten på sokkelen er et
ansvarsområde som ligger under Oljedirektoratets del,

12. mai -- Muntlig spørretime
Trykt 27/5 1999
1999
3232
som er knyttet til Kommunal­ og regionaldepartementet,
så det er mulig at det er en annen statsråd her som har
dette som sitt ansvarsområde. Jeg kjenner ikke til dette,
men kan gjerne undersøke det, hvis det er ønskelig.
Presidenten: Kjell Opseth -- til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Opseth (A): I nasjonalbudsjettet for inneveran­
de år reknar Regjeringa med nedgang i arbeidsløysa. I re­
vidert nasjonalbudsjett vert det no indikert at vi kan få
30 000 fleire arbeidslause gjennom året, og at 22 000 in­
dustriarbeidsplassar er lagd ned. Så opplever vi også at
offshorenæringa og verftsindustrien har tomme ordrebø­
ker. Vi veit også at det på sokkelen er fleire felt som er
klåre for utbygging, og spørsmålet mitt er: Vil olje­ og
energiministeren gå i forhandlingar med oljeselskapa om
spesifikke løysingar for ulike felt for å få desse felta av
utbyggingane som ligg på vent, i aktiv produksjon?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vet ikke hvilke
konkrete felt Opseth her tenker på. Jeg kan bare si at når
det gjelder den 15. konsesjonsrunden og nordsjøtildelin­
gene, gikk det i orden på mandag, og slik er det presen­
tert for selskapene. Jeg har inntrykk av at det ble godt
mottatt som et bidrag til å komme videre i arbeidet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erik Solheim (SV): Spørsmålet til utenriksministeren
dreier seg i all korthet om hvordan det i all verden er mu­
lig å gjøre en tabbe som den som her er gjort, og som i
virkeligheten har astronomiske dimensjoner. Bortsett fra
den russiske ambassaden i Beograd kan det vel ikke ha
vært et eneste bygg i hele Beograd som det var så opplagt
at man skulle ha tegnet inn på NATOs kart, som den ki­
nesiske. Hva som er mer viktig enn å finne ut hvordan
dette var mulig, er selvfølgelig å finne ut hva man kan
gjøre for å rette opp skaden, og jeg har to spørsmål til
utenriksministeren. Det ene er om Norge nå i NATO helt
utvetydig vil gå inn for at NATO betaler den skade som
Kina ble forvoldt materielt, og selvsagt når det gjelder
tap av menneskeliv, dernest at man går inn for at de som
er ansvarlige for en så gigantisk tabbe, får sparken. Stats­
råder og militære ledere over hele verden går av på
grunnlag av langt mindre fadeser enn dette. Dette er sim­
pelthen ikke akseptabelt, og må få konsekvenser.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er kanskje
ikke bare jeg som bruker unyanserte adjektiver i denne
salen. Når representanten Solheim snakker om «astrono­
miske dimensjoner», må jeg med presidentens tillatelse
si at jeg er uenig med ham. Det som har skjedd, er en tra­
gedie, men selv om jeg selv er karrierediplomat, synes
jeg ikke diplomatiske liv er mer verdt enn andre mennes­
kers liv. Vi har sett at det har gått sivile liv tapt tidligere,
og det er fortsatt en tragedie, og vil være det framover.
Men de politiske konsekvensene av bombingen av
den kinesiske ambassaden er store, og jeg er helt enig
med representanten Solheim i at det er uforståelig at noe
slikt kunne skje. Derfor har Norge også allerede tatt dette
opp et par ganger -- senest i går var det en gjennomgang
med SACEUR av denne saken, og også generelt om mål­
utvelgelse. Og dette møtet fant sted på norsk initiativ.
Dette vil vi videre følge opp i dag.
Jeg har også i denne salen lyst til å si at jeg er svært
lite tilfreds med de meldingene vi har fått i dag om at en
flyktningleir skal være bombet, og det har vi bedt om blir
undersøkt. Det er foreløpig bare en Tanjug­melding som
jeg har sett, men vi må undersøke om dette er riktig. Og
det er viktig. Vi fikk også bekreftelse fra SACEUR i går
om at man vil gå inn og se på rutinene, slik at vi unngår
dette i framtiden. Derfor er det ytterst beklagelig at dette
skjedde på nytt igjen i natt.
Jeg er enig med representanten Solheim i at det er na­
turlig at NATO bør betale for skaden av ambassaden. Jeg
er ikke like enig med ham i at det er Norge som skal be­
stemme hvem som skal få sparken i denne saken. Det
som det er riktig at Norge gjør, og som vi har gjort og
fortsetter å gjøre, er å spørre hva som er årsaken til dette,
og hvordan vi kan unngå dette i framtiden. Men jeg tror
det er andre som må finne ut hvem som står konkret an­
svarlig og eventuelt skal -- for å bruke representanten
Solheims ord -- «få sparken».
Erik Solheim (SV): Jeg er selvsagt enig i at Norge
ikke kan utplukke det. Det jeg ønsker at Norge skal gå til
NATO med -- NATO er oss -- er den veldig klare hold­
ning at tabber av slike proporsjoner også må få konse­
kvenser, slik det får alle andre steder. For hele resten av
verden fortoner krigen i Kosovo seg i all sin brutalitet og
i all sin lidelse likevel som en lokal europeisk krig. For­
holdet mellom USA og Kina setter rammen for alt som
skjer i Asia, og er det viktigste tosidige forholdet overho­
det i verden. Forholdet mellom Vesten i sin alminnelig­
het og Kina er også av kolossal betydning, og det å risi­
kere noe på det området er simpelthen ikke tilgivelig.
Også i forholdet mellom Norge og Kina er det skjedd
en viss nedfrysing etter dette, og jeg vil derfor følge opp
videre med å spørre om hva Norge nå vil gjøre for å tine
opp vårt forhold til Kina, og for å yte et lite bidrag fra
norsk side for at dette ikke får noen langsiktig virkning.
Utenriksminister Knut Vollebæk: For å gjenta meg
selv er jeg helt enig med representanten Solheim i at det
som skjedde, er svært alvorlig, og at forholdet til Kina er
av stor betydning. Men jeg synes i den sammenheng at
det er viktig også å nevne både tidligere statsminister
Tsjernomyrdins besøk til Kina og kansler Schröders be­
søk, og også det faktum at kinesiske media nå gjengir
president Clintons unnskyldning. Jeg tror det også er et
tegn på at man fra kinesisk side ønsker å fortsette den
dialogen vi har, og delta i prosessen.
Fra norsk side tok vi omgående kontakt med den kine­
siske ambassaden i Oslo og fremførte vår uforbeholdne
unnskyldning for det som var skjedd, og jeg er ikke kjent
med at det er noen nedfrysing i forholdet mellom Norge
og Kina. Vi har planer om en rundebordskonferanse
om menneskerettigheter, vi skal ha et forfatterseminar i

Forhandlinger i Stortinget nr. 216
12. mai -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 3233
(Utenriksminister Vollebæk)
Shanghai, og disse prosjektene går -- så vidt jeg forstår --
etter planen.
Presidenten: Vi går videre med nytt hovedspørsmål.
Grete Knudsen (A): Jeg vil også stille utenriksminis­
teren et spørsmål. Jeg vil rette søkelyset mot EØS­avta­
len, som jo er meget viktig for Norge som den viktigste
formelle tilknytning vi har til EU.
Derfor er heller ikke veto noe man truer med eller går
inn for i utrengsmål, uten at vitale norske interesser eller
sikkerhet er truet. Statssekretær Haga har uttalt at barne­
matdirektivet er en slik aktuell kandidat for bruk av veto,
og statsråd Lahnstein har signalisert det samme. Begrun­
nelsen er at EU påtvinger oss spedbarnsmat som vil for­
gifte våre barn.
Nå advarer flere barneleger ved bl.a. Ullevål sykehus
mot et slikt veto eller unntak fordi stadig flere norske
barn lider av en alvorlig mangelsykdom som følge av
mangel på vitamin D. Er det slik at Regjeringen ikke har
foretatt vurderingen ut fra en faglig begrunnelse?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå pleier jeg all­
tid å si at jeg er enig med statssekretær Haga. I dette til­
fellet er det ikke bare statssekretær Haga som har snakket
om veto, men det tror jeg faktisk at jeg selv har sagt, at
det kan være en aktuell opsjon. Nå er det ikke slik at vi
truer med veto i utrengsmål. Denne Regjeringen har blitt
kritisert for at vi ikke har brukt veto, så jeg synes dette er
en mild overdrivelse. Men veto ligger der som en mulig­
het, og da skal vi vel heller ikke frasi oss denne mulighe­
ten. Andre representanter har nettopp understreket betyd­
ningen av at Norge må sørge for at vi ivaretar våre inter­
esser på best mulig måte, og det vil vi selvsagt også gjøre
i denne saken.
Når det gjelder barnematdirektivet, som andre direkti­
ver, er det faglige råd vi baserer oss på. Det er faglige råd
som vi også har drøftet, f.eks. i EØS­utvalget, hvor vi har
møter.
Statens ernæringsråd har utarbeidet en rapport med en
vurdering av barnematdirektivet. Jeg må innrømme at jeg
kjenner ikke disse uttalelsene fra leger ved Ullevål syke­
hus, men dem skal vi selvsagt se på. Selve saken står nå
slik at vi har tatt et initiativ overfor EU for å få EUs vi­
tenskapskomite for næringsmidler til å vurdere barne­
matdirektivet på nytt grunnlag, i lys av den rapporten
som vi har fått fra Statens ernæringsråd. Så det er ikke
noe som Regjeringen som sådan har funnet på, men det
er en rapport fra Statens ernæringsråd. Men hvis det nå
foreligger ytterligere opplysinger fra leger ved Ullevål
sykehus, vil vi selvsagt ta det med i vurderingen.
Grete Knudsen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg tror at det faktisk er nødvendig å utvide den begrun­
nelsen som er kommet fra Statens ernæringsråd.
Etter krigen var det vanlig at det ble tilsatt vitamin D i
margarin, og at man også anbefalte barn å drikke tran.
Men det brukes kanskje mindre margarin i dag, og når
det gjelder tran, er det kanskje de mer bevisste som bru­
ker det. Vi ser nå at det er en økning av denne mangel­
sykdommen hos mange innvandrerbarn, og spesielt i
Oslo­området. Derfor håper jeg at statsråden vil vurdere
dette fra den siden, i og med at det nå lyser en varsellam­
pe fra de barnelegene som har ansvaret for disse barna.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i mitt
første svar, kan jeg bekrefte at vi skal ta det med i vurde­
ringen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
Situasjonen i eldreomsorgen ute i kommunene har vel
rystet oss alle. Lovbrudd, omsorgssvikt, manglende lege­
tilsyn, dårlig hygiene og eldre som får for lite mat, er
noen av forholdene som beskrives i rapporten fra Helse­
tilsynet. Og det er en graverende mangel på rutiner for å
sikre kvaliteten. Både storting og regjering, og ikke
minst kommunene, har et ansvar for disse forholdene.
Den eldresatsingen vi nå har vedtatt for de neste fire åre­
ne, vil klart kunne bedre dette.
Men mange kommuner gjør også en del. Blant annet
har flere kommuner konkurranseutsatt pleie­ og om­
sorgssektoren. Det har gitt en bedre eldreomsorg, en be­
dre kontroll med tjenestene, og det er frigjort penger som
blir brukt til flere og bedre tilbud og til mer pleieperso­
nell. De eldre er fornøyde, og de ansatte har fått bedre ar­
beidsforhold.
Mitt spørsmålet er om sosialministeren vil legge bedre
til rette for at kommunene kan bruke konkurranseutset­
ting for å bedre eldreomsorgen og få en best mulig utnyt­
telse av ressursene.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er glad for
at representanten Sonja Irene Sjøli understreka dei klare
forbetringar som har skjedd på kort tid innan eldreomsor­
ga. Nokon kvar kunne få inntrykk av at det blir stadig
verre, men det er jo ikkje tilfellet.
Eg er samd med representanten i at her trengst det kla­
re tiltak for å sikra ein betre kvalitet, ikkje minst for å
fylgja opp det lovverket og dei forskriftene som i dag er
vedtatt, som dessverre både er for lite kjende og for lite
oppfylte. Representanten reiser spørsmål om tilretteleg­
ging for konkurransutsetjing, og meiner at det ytterlegare
vil forbetra eldreomsorga. Til det vil eg seia at eg arbei­
der no med ei stortingsmelding under overskrifta: Om­
sorg 2000. Den skal særleg setja søkelyset på kvaliteten,
på innhaldet både i pleie­ og omsorgstenestene, og òg i
rusvernet, for her er det eit klart potensial for forbetring.
Eitt av dei punkta som skal drøftast nærare, er konkur­
ranseutsetjing, og, frå min ståstad, særleg alternativt til
privatisering. Det er vellykka eksempel på det i dag, men
det er ikkje tvil om at det òg er eksempel, ikkje minst frå
Sverige, på at konkurranseutsetjing ikkje er vegen å gå.
Eg håpar å kunna spela meir på lag med dei frivillige or­
ganisasjonane, som på dette feltet allereie har lang erfa­
216

12. mai -- Muntlig spørretime 1999
3234
ring. Eg håpar at dei tilsette i kommunane kan vera med,
slik som dei er det i nokre forsøkskommunar i dag, men
det som må vera eit hovudmål utan omsyn til organise­
ring, er ei meir verdig omsorg.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker for svaret.
Det forundrer meg litt at ikke sosialministeren mer ak­
tivt vil støtte opp om det positive virkemiddelet som kon­
kurranseutsetting er. Det er jo et praktisk redskap. Det
viktigste for befolkningen er at de får den pleie­ og om­
sorgstjeneste som de har krav på, og som har god kvali­
tet, og at det offentlige betaler for tjenesten. Hvem som
utfører tjenesten, om det er det offentlige eller private, er
mindre viktig.
Noen har problemer med at private utførere kan tjene
penger på eldreomsorgen. Men hvis private utfører en
pleie­ og omsorgstjeneste som er bedre, som de eldre er
tjent med og fornøyd med, som gir de ansatte bedre ar­
beidsforhold, som fører til at kommunene sparer penger
som de kan bruke til enda flere og bedre tjenester, og att­
påtil tjener penger på det, er det virkelig grunn til å spør­
re hva som foregår ute i kommunene når det gjelder or­
ganisering og drift. Ser virkelig ikke statsråden at kon­
kurranse også innen pleie­ og omsorgstjenesten kan være
sunt og nødvendig for å bedre forholdene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Kommunane
skal framleis etter mitt syn ha det ansvaret dei i dag har,
for pleie­ og omsorgssektoren. Det inneber at på dette
feltet, som har å gjera med tenester overfor enkeltper­
sonar i ein heilt spesiell situasjon, er det klare grenser for
kor langt konkurranseutsetjinga kan gå. For eksempel
skal det gjerast enkeltvedtak i forhold til kva pleie og
omsorg den enkelte klienten skal ha.
Eg trekkjer ikkje konklusjonar i dag, men eg lovar re­
presentanten Sonja Irene Sjøli og Stortinget ei nøye vur­
dering av alle sider ved dette som ein del av stortings­
meldinga Omsorg 2000, for det er tydeleg òg behov for å
drøfta organiseringa, i tillegg til innhaldet i tenestene.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få rette mitt spørs­
mål til sosialministeren.
Etter budsjettforliket mellom Regjeringen, Høyre og
Fremskrittspartiet vedtok som kjent Stortinget under
budsjettdebatten høsten 1998, mot Arbeiderpartiets og
SVs stemmer, å privatisere Arcus med dets datterselska­
per. Jeg har registrert at representanter fra regjeringspar­
tiene mener dette er en god løsning, da nåværende eiere
driver en aggressiv markedsføring av sine produkter.
Slutter statsråden seg til en slik vurdering?
Jeg har også registrert at Senterpartiets nye leder har
vært opptatt av å slå ring om den norske akevittproduk­
sjonen, med bruk av norske poteter. Hvordan vil Regje­
ringen gjennom sitt salg av Arcus og dets datterselskaper
sikre norske bønders leveranser av ca. 20 000 tonn pote­
ter årlig, som tilsvarer en sjettedel av den totale potetpro­
duksjon?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg visa
til ei utgreiing i revidert nasjonalbudsjett om kor saka no
står når det gjeld Arcus.
Det er isolert sett ikkje nokon alkoholpolitisk grunn
for å behalda Arcus som eit statleg selskap. Men det er
visse spørsmål som må utgreiast, avklarast og takast stil­
ling til, før det kan vera snakk om å selja aksjane i Arcus.
Det er visse monopol som Arcus har i dag, i tillegg til
potetspritavtalen som representanten Skogholt her peika
på. Det er òg meldt tilbake i revidert nasjonalbudsjett kva
for felt Regjeringa no tar sikte på å avklara nærare, før
det blir aktuelt å selja aksjar.
Lat meg for ordens skuld streka under at det er Næ­
rings­ og handelsdepartementet som formelt handterer
denne saka. Men når representanten Skogholt retta spørs­
målet til sosialministeren, går eg ut frå at det fyrst og
fremst har med dei alkoholpolitiske sidene å gjera. Lat
meg få gjera det heilt klart: Eg står bak det forslaget som
Regjeringa fremja i haust, og det vedtaket som vart gjort i
Stortinget, men syter òg for at det som gjeld mitt område i
denne saka, blir utgreidd før aksjane blir lagde ut til sal.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg vil få rette mitt tilleggsspørsmål til statsråden for
Kommunal­ og regionaldepartementet.
Jeg er fortsatt overrasket over at representanter for re­
gjeringspartiene mener at et privateid Arcus­selskap vil
føre en mindre aggressiv markedsføring. Jeg har registrert
statsråd Enoksens utsagn om betydningen av å sikre den
norske akevittproduksjonen. Som kjent er forbruket av
norske poteter av meget stor betydning for bøndene. Jeg
kan ikke av den orientering som er gitt i revidert nasjonal­
budsjett, se at man legger opp til å iverksette spesielle til­
tak for å sikre bruk av norske poteter i spritproduksjonen.
Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre den norske ake­
vittproduksjonen? Vil statsråden f.eks. ta initiativ til å
omstøte tidligere vedtak om privatisering av Arcus?
Sammen med Arbeiderpartiet og SV har Senterpartiet
flertall i Stortinget for en slik løsning.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er fattet en be­
slutning i Stortinget om at Arcus skal privatiseres. Det
har Regjeringen til hensikt å følge opp. Regjeringen har
også til hensikt å følge opp dette slik at man kan ivareta
de norske interesser på en best mulig måte. Det gjelder
hensynet til produksjonen av akevitt, og det gjelder også
hensynet til leveranser av poteter til denne industrien,
som har svært stor betydning for mange bønder som i
dag er leverandører til Arcus. Det vil bli lagt vekt på at
privatiseringen kan gjennomføres på en måte som skal
gjøre det mulig.
Presidenten: Asmund Kristoffersen -- til oppfølgings­
spørsmål, hvis presidenten forstod ham rett.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg har mye å spørre om,
men jeg oppfattet det slik at det ikke blir gitt rom for det.

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3235
Spørsmålet går til sosialministeren -- tror jeg -- og det
går nettopp på dette med produksjon av sprit, som så
langt har vært underlagt statlig kontroll og virksomhet.
Når det statlige monopolet nå er opphevet, gjennom at
Regjeringen sammen med Høyre og Fremskrittspartiet
ønsket å privatisere virksomheten, må en vel forvente at
flere private aktører vil melde seg på banen. Da er mitt
enkle og klare spørsmål: Frykter ikke statsråden, med sin
holdning til spørsmålet, at produksjon i privat regi vil
gjøre det vanskeligere å opprettholde målet om en re­
striktiv alkoholpolitikk i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Fyrst til repre­
sentanten Einar Olav Skogholt, som brukte uttrykket
«aggressiv markedsføring» -- som sosialministeren, ut frå
det ansvaret ho har, sjølvsagt ikkje er spesielt glad for.
Så til representanten Kristoffersen. I mitt svar, og
også i revidert nasjonalbudsjett, er det altså nemnt nokre
område som må avklarast før det kan tilretteleggjast for
eit sal. I dette ligg også at om det skulla dukka opp pro­
blem og spørsmål som det viser seg at ein ikkje kan av­
klara i tråd med det som Regjeringa har lagt til grunn for
å føreslå sal av desse aksjane, kan det vera aktuelt å vur­
dera heile saka på nytt. Eg kan ikkje seia kor langt vi no
er komne i det arbeidet, men vurderingane blir sjølvsagt
gjorde, fordi det enno er uvisse på dei områda.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er de­
finitivt omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i denne sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Jan Johnsen til næ­
rings­ og handelsministeren, vil bli besvart av kommu­
nal­ og regionalministeren på vegne av nærings­ og han­
delsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 3, fra representanten Jørn L. Stang til finans­
ministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regionalmi­
nisteren på vegne av finansministeren, som er bortreist.
Spørsmål 4, fra representanten Per Roar Bredvold til
justisministeren, er overført til finansministeren som ret­
te vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren på vegne av finansmi­
nisteren, som er bortreist.
Spørsmålene 5 og 6, fra representanten Dag Danielsen
til justisministeren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­
og forskningsministeren på vegne av justisministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Bjørn Hernæs til jus­
tisministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Morten Olsen til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli tatt opp
av representanten Ane Sofie Tømmerås.
Spørsmål 20, fra representanten Ågot Valle til miljø­
vernministeren, må utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 21 og 22, fra henholdsvis representantene
Jan Johnsen og Anne Brit Stråtveit til kommunal­ og re­
gionalministeren, foreslås etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 4, som skal besvares av
samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan
Johnsen til nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart
av kommunal­ og regionalministeren på vegne av næ­
rings­ og handelsministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«I Næringslivets Ukeavis kunne vi 30. april 1999 lese at
det i fjor ble etablert 2 300 færre bedrifter enn året før. Det
er en nedgang på ca. 9 pst., og nedgangen gjelder alle fylker.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å få snudd
denne trenden?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten John­
sen viser i sitt spørsmål til tall som er gjengitt i Næringsli­
vets Ukeavis den 30. april i år. Dette er tall basert på ny­
registreringer i Skattedirektoratets database over foretak
som er pliktige til å betale merverdiavgift. En nyregistre­
ring i denne basen blir regnet som en nyetablering. Det
medfører at også foretak som endrer selskapsform, fram­
står som nyetableringer i denne sammenhengen.
Tallene gir altså ikke en helt presis oversikt over be­
driftsetableringer, og vi skal derfor være forsiktige med å
trekke for klare konklusjoner med basis i dem. De gir li­
kevel en indikasjon på utviklingen. Tallene viser at mens
det i 1997 ble registrert drøyt 27 100 nye bedrifter, ble
det i fjor registrert 24 800 bedrifter. Det er imidlertid
også nedgang i antall såkalte deregistreringer, det vil si
foretak som går ut av registeret, og her er endringene
større. 24 400 bedrifter gikk ut av registeret i 1997, men
bare 18 100 virksomheter forsvant i 1998. Samlet sett be­
tyr dette at nettotilveksten var større i 1998 enn året før --
6 700 bedrifter i 1998 mot 2 700 i 1997.
Jeg tror det er flere årsaker til forskjellen mellom
1998 og de foregående år. Når flere bedrifter klarte seg
godt i 1998, betyr det samtidig at færre bedrifter gikk
konkurs og la ned. Dette er svært gledelig, men dermed
kan det også ha vært mindre rom for nye bedrifter innen­
for opparbeidede markeder eller produktområder. Samti­
dig gikk arbeidsledigheten ned, og færre kan derfor ha
hatt ønske om å starte sin egen arbeidsplass. Uroen på
rente­ og valutamarkedene kan også ha spilt en rolle for
utviklingen i fjor.
Når dette er sagt, vil jeg også understreke betydningen
av nyskaping og innovasjon. En stor del av bedriftsmas­

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3236
sen fornyes hvert år. En studie fra ECON har vist at av
omkring 225 000 bedrifter som var aktive i 1984, var
omkring 180 000 nedlagt i 1993. Tilsvarende var nær
160 000 av de bedriftene som var aktive i 1993, ikke
opprettet i 1984. Dette illustrerer klart hvor viktig det er
for den framtidige verdiskaping at det kontinuerlig eta­
bleres ny virksomhet.
En sunn økonomisk politikk er avgjørende for utvik­
lingen av renter, priser og valutakurser, som er noen av
de viktigste rammebetingelsene for næringslivet. Regje­
ringens budsjettopplegg for 1999 var nødvendig for å
sikre tillit til den økonomiske politikken.
Samtidig er det viktig med en aktiv og framtidsrettet
næringspolitikk. Regjeringen la i fjor fram næringsmel­
dingen og handlingsplanen for små og mellomstore be­
drifter. Her presenterte vi hovedtrekkene i vår nærings­
politikk. Stortinget har nylig sluttet seg til disse hoved­
trekkene. Denne næringspolitiske strategien danner også
basis for våre satsinger framover. Det er summen av ram­
mevilkårene som avgjør hvor attraktivt det er å starte ny
virksomhet. Regjeringens målsetting er å sikre gode og
stabile rammevilkår. Dette er avgjørende for å stimulere
til entreprenørskap og nyskaping.
Jeg vil også understreke at en aktiv offentlig innsats er
viktig, men ikke tilstrekkelig til å få til den utviklingen vi
ønsker. Vi må også få til en holdningsendring og legge til
rette for en gründerkultur, slik at flere satser på å skape
egen virksomhet.
Ved å føre en aktiv næringspolitikk og ved å utvikle
positive holdninger til nyskaping og entreprenørskap kan
vi sikre den nødvendige verdiskaping også i årene som
kommer.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden kom med svært mange tall, og det interes­
serer meg for så vidt svært lite. Det som interesserer
meg, er at 2 300 færre bedrifter ble startet i fjor. Jeg går
ut fra at Regjeringen i likhet med mange andre ser på
viktigheten av å så. Det er det vi snakker om her -- vi
snakker om å så, for å høste siden. Det må være ganske
bemerkelsesverdig at en regjering som gikk så offensivt
ut før valget med å være de små og mellomstore bedrif­
ters store hjelper, klarer å få slike tall på bordet etter ett
år i regjering.
Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen sette i verk for
å snu denne trenden?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg tror jeg må få lov
til å gjenta litt av det jeg sa i mitt første svar.
Jeg synes det er svært gledelig at vi har en nettotilvekst
på 6700 bedrifter i 1998 mot 2700 i 1997. Dette er svært
viktig, for det er tross alt nettotilveksten i antall bedrifter
som har størst betydning. Jeg gikk i mitt forrige svar også
igjennom en rekke av de tiltakene som er iverksatt av
denne Regjeringen, og som vi vil komme til å følge opp i
tiden framover. Det er først og fremst å føre en økono­
misk politikk som skal sikre konkurranseevnen i forhold
til de markedene som norske bedrifter opererer i, sikre at
vi får en lav rente og en stabil valutakurs som gjør at vi
beholder konkurranseevnen. Dernest har vi gjennom både
eierskapsmeldingen og næringsmeldingen, i tillegg til
handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter, lagt
fram en rekke konkrete tiltak som i tiden framover vil bli
fulgt opp, for å både skape og holde på en gründerkultur,
som gjør at det blir interesse for å etablere bedrifter. Det
skal legges til rette for, via offentlig innsats i kombinasjon
med privat kapital og privat innsats, å skape de bedriftene
vi skal eksistere av i framtiden.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, som
ikke var noe svar -- det var ingen konkrete tiltak jeg fikk
greie på her. Men jeg kan stille et mer direkte spørsmål til
ministeren. Ett av de poengene som Regjeringen gikk ut
med før valget, var at de skulle minske skjemaveldet for
bl.a. små og mellomstore bedrifter. I den perioden som
denne Regjeringen har sittet, er skjemaveldet økt -- med
45, tror jeg. Hva mener ministeren om dette, og vil minis­
teren sørge for at det raskt blir en minsking av dette skje­
maveldet slik Regjeringen gikk ut og sa at den ville, for at
det skulle bli lettere for små og mellomstore bedrifter?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg kan ikke gå god
for tallet når det gjelder endringen av antall skjemaer
som næringslivet har å forholde seg til. Men jeg kan si at
Regjeringen har satt i verk et prosjekt kalt «Et enklere
Norge», som ledes av statsministeren, hvor samtlige de­
partement er involvert, og hvor Næringsdepartementet
har en svært sentral rolle i forhold til å få redusert antall
skjema som både næringslivet, kommunene og de fleste
av oss har å forholde seg til. Det er et svært viktig arbeid.
Jeg er enig med representanten Johnsen i at dette må pri­
oriteres, og det blir gjort. Det at statsministeren leder det­
te utvalget hvor også mange statsråder deltar, og hvor det
nå jobbes aktivt i alle departementer, tar jeg som et tegn
på at dette arbeidet blir prioritert. Og jeg forventer at det
skal oppnås resultater gjennom dette arbeidet.
S p ø r s m å l 2
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til utenriksministeren:
«Den militære konflikten mellom Etiopia og Eritrea
har pågått i lang tid.
Hva gjøres fra norsk side for å bidra til en fredelig løs­
ning?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er med stor
beklagelse vi må konstatere at det ennå ikke har vært mu­
lig å bringe krigshandlingene mellom Etiopia og Eritrea
til opphør, til tross for omfattende diplomatiske bestre­
belser fra FN og Organisasjonen for afrikansk enhet,
OAU. Også fra norsk side har vi aktivt støttet opp om
dette arbeidet, både gjennom de nevnte organisasjonene
og bilateralt overfor de to partene.
Selv om begge parter nå i prinsippet har akseptert
rammeavtalen for en løsning som OAU har utarbeidet, er
de fortsatt uenige om hvordan denne skal fortolkes, om

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3237
hvilke områder de eritreiske styrkene skal trekke seg til­
bake fra, og på hvilken måte dette i så fall skal skje.
Fra norsk side har vi fra første stund henstilt til parte­
ne -- som begge er prioriterte land for norsk bistandssam­
arbeid -- om snarest å finne en fredelig løsning på denne
konflikten. Vi har også gjentatte ganger tilbudt vår assis­
tanse i denne sammenheng. Vi har gitt tilsagn om både
teknisk bistand og økonomisk støtte på inntil 1 mill. dol­
lar til arbeidet med å foreta en internasjonal demarkering
av grensen mellom de to landene. Dette spørsmålet er et
av de vanskeligste. Vi har allerede utbetalt 500 000 dol­
lar til et eget FN­fond for dette arbeidet.
Norge har på ulike måter forsøkt å bidra til dialog og
direkte kontakter mellom de to landene. Blant annet møt­
tes de religiøse lederne fra begge land i Norge i fjor høst
for å forsøke å komme fram til et grunnlag for en felles
forståelse av den aktuelle konflikten. Møtet er senere blitt
fulgt opp, uten at det foreløpig er blitt noe gjennombrudd.
Vi har også forsøkt å opprettholde en aktiv dialog med
begge parter, så vel som med FN og OAU, for å kunne
gjøre vårt syn kjent og bidra til en løsning. En norsk de­
legasjon ledet av statssekretær Leiv Lunde avla i septem­
ber i fjor besøk både i Etiopia og Eritrea og hadde samta­
ler med de to lands ledere. Dette er senere blitt fulgt opp
med flere besøk fra begge land, og så sent som i går, den
11. mai, hadde vi samtaler i Utenriksdepartementet med
en minister fra Eritrea. I tillegg har også statsministeren
sendt flere personlige brev til de to lands ledere, senest
for et par uker siden.
Arbeidet med å få til en løsning på konflikten har
også jevnlig blitt drøftet både med FN og OAU. Det ble
bl.a. tatt opp under statsministerens møte med FNs ge­
neralsekretær Kofi Annan i New York 22. april, og i
forbindelse med besøket av OAUs nåværende formann,
Burkina Fasos president, Blaise Compaore, i Oslo like
etter påske.
Regjeringen er skuffet over at den militære konflikten
mellom Etiopia og Eritrea fortsatt pågår, til tross for det
arbeidet både vi og mange andre har gjort for å bidra til
en løsning. Dette har vi da også klart gitt til kjenne over­
for de to lands myndigheter. Som en konsekvens av dette
forholdet har vi meddelt begge land at det ikke er aktuelt
å inngå nye bistandsavtaler med noen av landene før det
måtte foreligge en varig og stabil våpenhvileavtale, og
reelle forhandlinger om en fredsavtale er kommet i gang.
Ytterligere norsk innsats i fredsbestemmelsene blir
fortløpende vurdert. I dagens situasjon finner vi det mest
hensiktsmessig først og fremst å støtte opp om FNs
fredsbestrebelser.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker utenriksministeren
for svaret, som jo viser at Norge er aktivt med i fredsar­
beidet. Jeg skjønner at det er mange kanaler i bruk, men
jeg vil likevel spørre om det er noen flere som kan prøves
utenom de diplomatiske spor. Norge har jo et spesielt
forhold til disse landene gjennom misjon og bistandsar­
beid i lang tid og har derfor mange kontakter. For oss vir­
ker det meningsløst at disse landene, som har stått hver­
andre så nær, er i krig.
Vi må ikke glemme resten av verden, selv om det er
Kosovo­krisen som er mest i fokus i dag. Det er viktig at
noen bryr seg om de menneskelige lidelsene også i
Afrika. Og når det gjelder Etiopia/Eritrea­konflikten, fø­
ler jeg at det også er noe mer som ligger bak enn en gren­
sekonflikt. Vi får stadig signaler om brudd på menneske­
rettigheter i regionen, men grensekonflikten overskygger
dette. Det er derfor viktig med tillitsbyggende arbeid, og
jeg vil da spørre om Norge har mulighet til å gå andre
veier enn om OAU­initiativet, som jo ikke har ført fram,
for å komme i dialog omkring kjerneproblemene -- altså
bruke noen bak­kanaler.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med
representanten Skarbøvik i at vi ikke må glemme andre
konflikter, selv om vi nå i stor grad -- og med rette -- er
opptatt av å løse Kosovo­konflikten.
Det er meningsløst det som skjer der nede, og det har
vi da også gitt klart uttrykk for overfor både etiopiske og
eritreiske myndigheter. Og jeg tror det også er riktig, som
representanten Skarbøvik antyder, at det foregår alvorli­
ge brudd på menneskerettighetene, ikke minst i Etiopia,
noe vi også har tatt opp med etiopiske myndigheter ved
flere anledninger.
Vi bruker ulike kanaler. Jeg tror det er viktig at vi skal
støtte opp om OAUs arbeid, jeg tror det er for lettvint å la
noen av partene slippe unna det. Som jeg nevnte, har vi
hatt de religiøse lederne på et møte i Oslo. Vi bruker
også norske forskningsinstitusjoner og vi har brukt nor­
ske misjons­ og kirkegrupperinger. Vi har brukt en rekke
kanaler inn til myndighetene i både Etiopia og Eritrea --
vi skal fortsette å vurdere det, men til nå har det dessver­
re ikke ført fram.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Jørn L. Stang til finansministeren, vil bli besvart av kom­
munal­ og regionalministeren på vegne av finansministe­
ren, som er bortreist.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål:
«En undersøkelse Riksrevisjonen har gjort ved de
fem største ligningskontorene i landet, viser at de ofte
bryter egne regler for saksbehandlingstid. Dette fører til
at skattytere og bedrifter ikke får behandlet sine klager i
tide, noe som kan føre til økonomiske konsekvenser.
Samtidig bruker mange av de ansatte arbeidstiden til an­
net enn å behandle ligninger.
Vil statsråden se på ressursbruken ved ligningskonto­
rene og be skatteetaten skjerpe seg med blant annet be­
handlingstiden?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten Stang
viser til en undersøkelse fra Riksrevisjonen som nylig er
oversendt Stortinget som Dokument nr. 3:8 for 1998­99.
Den aktuelle undersøkelsen, som dreier seg om ressurs­

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3238
bruken ved fem store likningskontorer i årene 1996 og
1997, har vært forelagt Finansdepartementet til uttalelse
ved to anledninger. Fordi Dokument nr. 3:8 nå ligger til
behandling i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, finner
jeg det ikke riktig å gå inn i selve undersøkelsen i denne
spørretimen. Jeg kan imidlertid henvise til departemen­
tets merknader til undersøkelsen i brev til Riksrevisjonen
av henholdsvis 23. februar og 26. mars i år, som er inn­
tatt i Dokument nr. 3:8. Det fremgår her at departementet
på flere punkter har en annen fortolkning av datamateria­
let enn det Riksrevisjonen har.
Når det gjelder de konkrete typer av saksbehandling
ved likningskontorene som undersøkelsen tar opp, fore­
ligger det nå enkelte interessante data på landsbasis for
1998. Jeg nevner at Skattedirektoratets krav om at be­
handlingstiden for klager på ordinær likning i minst
95 pst. av sakene skal være mindre enn tre måneder, i all
hovedsak ble oppfylt. For bokettersynsrapporter der både
den avgiftsmessige og den skattemessige behandlingen er
avsluttet, ble 85 pst. av sakene ferdigbehandlet innen 12
måneder. Dette er fem prosentpoeng lavere enn direktora­
tets resultatkrav. Jeg vil fremheve at den gjennomsnittlige
behandlingstiden for disse sakene var 6 œ måned.
Finansdepartementet vurderer disse resultatene som
akseptable. Saksbehandlingstider utgjør ellers sentrale
indikatorer i skatteetatens resultatstyringssystem og i de­
partementets oppfølging av etaten.
Regjeringen har som kjent pålagt alle statlige virksom­
heter å utarbeide serviceerklæringer innen utgangen av år
2000. Finansdepartementet har derfor i tildelingsbrevet til
Skattedirektoratet for 1999 bedt om en spesielt utdypende
resultatrapportering for så vidt gjelder saksbehandlingsti­
der, herunder i forbindelse med klagebehandling.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Skattedirektoratet nett­
opp har oversendt Finansdepartementet en rapport om or­
ganiseringen av likningsforvaltningen, der ressursbruken
ved kontorene vurderes ganske inngående. Departementet
vil gi rapporten en grundig behandling, inklusiv en bred hø­
ring av berørte instanser, før saken forelegges Stortinget.
Det er således etter min mening grunnlag for å hevde
at både departementet og skatteetaten selv legger betyde­
lig vekt på de forhold representanten Stang er opptatt av,
bl.a. med tanke på mulige forbedringer.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg er litt skuffet over statsrå­
dens svar; jeg må imidlertid takke for det.
Man vil se på muligheten til å få forbedringer. Det sy­
nes iallfall jeg er en meget passiv holdning. Jeg ønsker
mer å høre statsrådens private holdning i denne saken,
for dette har jo en god del sider. Når man klager på skat­
ten, er risikoen stor for at klagen blir liggende lenge. En
årsak er at bare seks av ti årsverk ved likningskontorene
går med til vanlig saksbehandling. Samtidig bruker svært
mange av de ansatte ved likningskontorene arbeidstiden
til annet enn å behandle likninger -- nesten 40 pst. av års­
verkene brukes faktisk på ledelse, opplæring og adminis­
trasjon -- og resultatet er bl.a. at likningskontorene ikke
klarer å svare på klagen innen fristen på tre måneder, en
frist som likningskontorene selv har satt.
Jeg vil spørre statsråden: Vil statsråden ta noe initiativ
til å innføre absolutte tidsfrister overfor likningskontore­
ne, slik at kundene kan få en bedre behandling?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg viser for det før­
ste til mitt forrige svar, der jeg henviste til at data for
1998 viser at kravet om at klager på ordinær likning i
minst 95 pst. av sakene skal være behandlet innenfor tre
måneder, i all hovedsak er oppfylt.
Når det gjelder bruk av ressurser i etaten, har Aften­
posten i det oppslaget som representanten Stang sannsyn­
ligvis henviser til, blandet kortene på en del områder. An­
delen av ligningsforvaltningens ressurser som medgår til
administrasjon og ledelse, er etter departementets vurde­
ring på et nøkternt nivå, det er vel 11 pst. ifølge Skattedi­
rektoratets målinger for 1997 og 1998. De totale ressurser
som anvendes til interne funksjoner, ligger rett nok noe
over gjennomsnittsnivået for statlige virksomheter. Men
dette antas først og fremst å skyldes satsingen på og inte­
greringen av EDB i det utadrettede faglige arbeidet, f.eks.
som et sentralt virkemiddel i ligningskontrollen.
De meldingene som er gått fra departementet til etaten
om å utarbeide serviceerklæringer på samme måte som
alle andre statlige etater skal gjøre innen år 2000, og de
forhold som jeg har orientert om her, tilsier at tilstanden i
Skattedirektoratet alt i alt er tilfredsstillende, etter depar­
tementets oppfatning.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg fikk jo i grunnen ikke svar på det jeg spurte om. Jeg
spurte om det er riktig å vurdere om det bør innføres ab­
solutte tidsfrister -- det var det jeg var på jakt etter.
I et av tilfellene der man måtte vente i en klagesak,
var faktisk ventetiden over fem år. En slik uforsvarlig
lang saksbehandlingstid svekker både rettssikkerheten og
tilliten til ligningskontorene. Skattyteren selv har kun en
tre ukers klagefrist, og det virker svært underlig at det
haster så mye med å klage, samtidig som man risikerer å
måtte vente lenge på et svar.
En annen urimelighet er at skatten blir inndrevet sam­
tidig som klagen ligger til behandling, mens renter og
inndrivelseskostnader løper. Dette kan føre til alvorlige
konsekvenser for små næringsdrivende og privatperso­
ner. I verste fall kan kemneren stå på døren og ta pant i
boligen, mens du fortsatt venter på at skatteetaten skal
behandle klagen din. Synes statsråden at dette er rimelig
fremgangsmåte?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er selvsagt viktig
at skatteetaten overholder de frister og de målsettinger
som etaten har for behandling av klagesaker. Jeg er enig
med representanten Stang i at en saksbehandlingstid på
fem år selvsagt ikke høres spesielt akseptabelt ut. Det er
altfor lang saksbehandlingstid. Hvorvidt det har vært
vurdert å innføre absolutte frister, skal jeg innrømme at
jeg ikke er kjent med, men målsettingen er selvsagt at

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3239
man skal klare å behandle sakene innenfor de tidsfristene
man har satt.
Departementet har også -- som jeg sa i mitt første svar,
og også i mitt forrige svar -- bedt samtlige om at det skal
innføres serviceerklæringer hvor brukerne i størst mulig
grad skal stå i fokus. De ulike statlige etatene har frist til
innen utgangen av år 2000 å utarbeide slike serviceer­
klæringer, og Skattedirektoratet er for 1999 bedt om en
spesielt utdypende resultatrapportering for så vidt gjelder
saksbehandlingstid og klagebehandling, og departemen­
tet vil følge dette opp nærmere.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold
til justisministeren, er overført til finansministeren som
rette vedkommende, men vil bli besvart av kommunal­ og
regionalministeren på vegne av finansministeren, som er
bortreist.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg har et spørsmål til
kommunal­ og regionalministeren:
«I den senere tid har det blitt avdekket at forholdsvis
mange katalogselskaper ikke har fulgt verken regnskaps­
loven eller aksjeloven, ligningsloven, folketrygdloven
med flere. I Oslo har kemnerkontoret i løpet av det siste
1 1/2 år kontrollert 38 katalogselskaper hvorav 29 er po­
litianmeldt. Ser statsråden noen mulighet for å få redu­
sert det som kan synes som en noe «useriøs» bransje?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Den kontroll i Oslo
som det henvises til, er utført som et ledd i den kontroll­
virksomhet skatteoppkreverne i kommunene gjennomfø­
rer overfor arbeidsgivere i medhold av skattebetalingslo­
ven. Målet for denne kontrollvirksomheten er i første
rekke å sikre korrekt rapportering og betaling av skatter
og avgifter.
Skatteoppkrevernes kontrollvirksomhet er en del av
en mer omfattende kontrollvirksomhet på skatte­ og av­
giftsområdet, hvor også fylkesskattekontorene, lignings­
kontorene og toll­ og avgiftsetaten har en sentral rolle.
Det finnes også andre organer som utøver kontrollvirk­
somhet, med et noe annet formål, f.eks. Kredittilsynet og
Arbeidstilsynet. Jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her.
En viktig del av planleggingen og strategien ved kon­
trollvirksomheten er å stille kriterier for valg av kontroll­
objekter. Det er en kjent sak at man i enkelte tilfeller vel­
ger ut bransjer som av ulike årsaker peker seg ut. Det kan
vises til den fokusering det i det siste har vært bl.a. på re­
staurantbransjen, drosjenæringen og bygg­ og anleggs­
bransjen.
Det er viktig å fokusere på næringer hvor det avdek­
kes betydelige brudd på bestemmelser knyttet til skatte­
og avgiftslovgivningen og unndragelser av skatter og av­
gifter. Økt oppmerksomhet vil over tid bedre lovligheten
og seriøsiteten i bransjen. Kontrollen avdekker i noen til­
feller, som i denne sak, forhold som er av en slik art at
saken medfører anmeldelse til politiet. Kontrollvirksom­
heten har dermed også en sentral rolle i bekjempelsen av
økonomisk kriminalitet.
Finansdepartementet uttalte ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for inneværende år at en økning av antal­
let kontroller og kvaliteten på denne type kontroller vil
være en prioritert oppgave. Jeg tror at Oslo kemnerkon­
tors innsats kan være et tegn på at denne prioritering vil
gi resultater. Over tid vil dette medføre at selskaper og
personer som ikke driver en lovlig og seriøs virksomhet,
enten må avvikle sin virksomhet eller legge om driften
slik at virksomheten blir i samsvar med regelverket. Det
vil være en fordel for den lovlige del av bransjen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Hvis statsråden intensiverer, dvs. bruker enda flere
midler og krefter på dette området -- dette er ofte utgifter
til inntekts erverv, dvs. at man avdekker mislighold som
kan innbringe inntekter igjen -- rydder man samtidig også
vekk de som er useriøse, slik at de som prøver å følge lo­
ver og regler, får jobbe i et mer ordentlig marked.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er en prioritert
oppgave å bekjempe den type økonomisk kriminalitet
som vi her snakker om. Og som jeg sa i mitt første svar:
Finansdepartementet har allerede ved fremleggelsen av
statsbudsjettet for inneværende år varslet en økning av
antallet kontroller, og at kvaliteten på kontrollene også
vil være en prioritert oppgave. Jeg tror det vi nå ser, er et
resultat av at dette allerede fungerer. Det er prioritert fra
departementets side, og hvorvidt det vil være behov for å
prioritere det ytterligere, er et spørsmål som man får
komme tilbake til.
Vi har, som sagt, prioritert det for inneværende år, og
etter min oppfatning ser vi allerede resultater av det.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for bekreftel­
sen fra statsråden på at dette er noe han vil arbeide videre
med og bruke tid og krefter på.
Nå har vi snakket om det økonomiske i den type fir­
maer, men vi har også de kundene som handler hos disse
katalogfirmaene, og det er en annen side av denne saken.
Ofte skifter disse firmaene adresse, telefonnummeret
stemmer ikke, og det er da vanskelig å få tak i dem ved
eventuelle reklamasjoner og spørsmål. Jeg håper at stats­
råden også ser på dette som en viktig del av det hele.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Vi er for så vidt her
inne på et annet spørsmål, som jeg må innrømme jeg er
usikker på om ligger under finansministerens område.
Men det er helt opplagt at det å føre en nøye kontroll med
bransjer hvor man avdekker useriøse forhold, må være en
prioritert oppgave fra myndighetenes side. Finansdepar­
tementets rolle er først og fremst å utøve kontroll med
den økonomiske virksomheten.
Jeg erkjenner som representanten her gjør oppmerk­
som på, at man innenfor denne bransjen har hatt en del av
den type forhold som blir påpekt. Det er selvfølgelig en
oppgave som rette myndigheter må ta på alvor. Men jeg

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3240
vil påpeke at den enkelte kunde også har et ansvar for å
forholde seg til bedrifter på en slik måte at man ikke gir
seg ut på ting som man i neste omgang kan få problemer
med. Det er et gjensidig ansvar her som alle har.
Presidenten: Vi går så til spørsmålene 21 og 22.
S p ø r s m å l 2 1
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til kom­
munal­ og arbeidsministeren:
«Ved kommune­, fylkestings­ og stortingsvalg er
valgloven i dag slik at personer som blir innlagt på syke­
hus fra fredag ettermiddag til og med valgdagen, ikke har
mulighet til å bruke sin stemmerett. Mange av disse pasi­
entene kunne ha brukt sin stemmerett hvis forholdene var
lagt til rette for det.
Kan statsråden se på dette slik at det i fremtiden blir
mulig for disse å bruke sin stemmerett?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Valglovgivningen bør
etter mitt syn ta utgangspunkt i at alle velgere skal ha an­
ledning til å avgi stemme. Av bl.a. praktiske og økono­
miske årsaker kan det likevel være nødvendig å utforme
regelverket slik at enkelte velgere under visse omsten­
digheter ikke får en slik mulighet til å stemme.
Det følger av valgloven § 31 at forhåndsstemmegiv­
ningen ikke må foregå senere enn siste fredag før valget.
Dette innebærer, som representanten Johnsen påpeker, at
velgere som blir lagt inn på sykehus mellom fredag etter­
middag og valgdagen, ikke får brukt stemmeretten sin.
Valglovutvalget, som vil avgi innstilling i begynnel­
sen av år 2001, skal gjennomgå gjeldende valglovgiv­
ning og komme med forslag til ny valglov. Jeg synes der­
for det er naturlig å overlate til utvalget å vurdere om det
er mulig å forandre valglovgivningen slik at også velgere
som blir innlagt på sykehus mellom fredag ettermiddag
og valgdagen, får anledning til å bruke stemmeretten sin.
Jeg vil ta kontakt med utvalget og henstille til det å se
nærmere på denne problemstillingen. Utvalget bør da
vurdere eventuelle praktiske og økonomiske konsekven­
ser samt sammenhengen i regelverket.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg sy­
nes var meget positivt. Jeg forstår at ministeren og jeg
har samme oppfatning av dette problemet. Det bør vi
selvfølgelig ha, når vi vet at deltakelsen ved valg er syn­
kende.
Jeg hadde jo håpet at vi ved å være kjappe i vendingen
i beste fall skulle kunne klare å få dette til allerede nå til
kommune­ og fylkestingsvalget, men jeg forstår ministe­
ren slik at så kjappe kan vi ikke være. Allikevel tillater
jeg meg å stille spørsmålet om det er en mulighet for å få
til dette allerede til dette valget. Hvis man vil, kan man!
Statsråd Odd Roger Enoksen: Ja, det er ofte slik at
hvis tilstrekkelig mange vil, lar det meste seg gjennomfø­
re. Men jeg viser til at det nettopp er foretatt endring i
valgloven, og av § 31 i valgloven følger det faktisk at
forhåndsstemmegivningen skal være avsluttet senest fre­
dag før valget. Det innebærer at det ikke er mulig å få en­
dret regelverket for inneværende år. Men, som jeg sa, jeg
vil ta et initiativ overfor Valglovutvalget om å se på den­
ne problemstillingen i forbindelse med revideringen av
loven, som nå vil pågå fram til neste valg.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg forstår at toget når det gjelder kommune­ og fyl­
kestingsvalget, er gått, men jeg regner med at vi til neste
stortingsvalg kan ha dette ordnet. Jeg håper ministeren
kan sette to streker under det. Jeg har oppfattet ham slik
at han -- i likhet med meg -- er skikkelig opptatt av dette,
og at vi kan få ordnet dette rent praktisk, slik at alt er i or­
den til neste valg.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Nå er ikke statsråden
i en slik situasjon at han kan sette to streker under svaret.
Men det jeg har sagt, er at jeg skal ta kontakt med Valg­
lovutvalget og henstille til det å se nærmere på problem­
stillingen med sikte på å finne en løsning på det.
Jeg synes også det er viktig at flest mulig får benytte
adgangen sin til å stemme, og vil derfor ta opp dette for­
holdet. Men det er Valglovutvalget som først skal vurde­
re dette, så skal det fremmes en ny valglov som til slutt
skal vedtas av Stortinget. Så her er det både praktiske og
økonomiske konsekvenser som det må tas stilling til.
Men som jeg har sagt, vil jeg ta denne kontakten, med
sikte på å finne en løsning.
S p ø r s m å l 2 2
Anne Brit Stråtveit (KrF): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I vestre del av Agder registreres nå flere endringer
innen ulike servicefunksjoner som Posten Norge BA, Sta­
tens vegvesen/Biltilsynet og ligningskontor. Mindre lokal­
samfunn blir tappet for vitale servicefunksjoner og viktige
rekrutteringsfremmende arbeidsplasser i distriktene.
Hvordan kan statsråden bidra til at staten ser mer på
tvers av sektorene slik at ikke snevre, kortsiktige effekti­
viseringsgevinster blir dominerende kriterier for iverk­
setting av nye organisasjonsstrukturer?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det pågår for tiden
endringsprosesser innenfor flere statlige etater som kan
få betydning for den regionale fordelingen av statlige ar­
beidsplasser samt folks tilgjengelighet til disse statlige
tjenestene.
Vi må offensivt møte utfordringene som følger av økte
effektiviseringskrav og markedstenkning med en ny sty­
ringsvilje -- ikke nødvendigvis for å stoppe fornuftig effek­
tivisering, men for å unngå utilsiktede negative konse­
kvenser for distriktene. Effektiviseringer som reduserer
kostnader, kan være bra for den enkelte sektor, mens kon­
sekvensene for lokalsamfunn kan være tap av arbeidsplas­
ser og, som sagt, dårligere tilgang til offentlige tjenester.
Et av de viktigste distriktspolitiske grepene som den­
ne regjering har tatt, dreier seg nettopp om å få til bedre

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3241
samordning på tvers av sektorgrensene, slik at vi unngår
disse utilsiktede konsekvensene. Dette ble da også under­
streket både i Voksenåserklæringen og i min distriktspo­
litiske redegjørelse i Stortinget den 20. april i år. Av de
konkrete tiltak Regjeringen har iverksatt, skal jeg nevne
følgende:
For det første har fagdepartementene pålegg om at de
distriktspolitiske konsekvensene av politikkendringer
skal være vurdert før endringer besluttes. Dette har blitt
gjort ved flere anledninger, bl.a. innenfor energisektoren
og helsesektoren.
For det andre er Regjeringen i ferd med å utvikle en
samlet lokaliseringspolitikk for statlig virksomhet. Her
vil Regjeringen arbeide langs to hovedlinjer. Den ene er
at statlige oppgaver som dekker et nasjonalt marked, i
økende grad blir lokalisert utenfor Oslo. Den andre ho­
vedlinjen er hvordan Regjeringen skal håndtere både de
pågående og fremtidige omorganiserings­ og effektivise­
ringstiltakene i landsomfattende statlige etater.
Hver for seg kan slike strukturendringer være godt be­
grunnet, men Regjeringen ønsker å se slike omlegginger
i sammenheng for å unngå at de samme lokalsamfunnene
blir rammet når flere statlige etater rasjonaliserer samti­
dig. Særlig er små kommuner i utkantene svært sårbare
for slike endringer, og Regjeringen arbeider derfor med
konkrete tiltak som kan bidra til å dempe de negative
konsekvensene for disse kommunene. Både utlegging av
nye arbeidsoppgaver, felles servicekontor og omstillings­
bistand i form av kompensasjon til kommunene for tapte
arbeidsplasser kan bli aktuelt.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg vet at både statsråden og Regjeringen jobber aktivt
med konkrete tiltak overfor distriktene. Likevel sier stats­
råden i sin redegjørelse der han til slutt snakker om
hovedelementene i vår nye lokaliseringspolitikk, at det er
de enkelte statlige virksomhetene som skal gjøre de tinge­
ne han nevnte nå: sørge for likeverdige tjenestetilbud, leg­
ge nye arbeidsoppgaver til steder som utsettes for ned­
trapping osv. Det er bra. Men: Får departementet melding
etter hvert -- altså før rasjonaliseringsforslagene behandles
-- slik at de kan gripe inn i tide, før viktige servicefunksjo­
ner og kontorer legges ned steg for steg? Altså rent prak­
tisk: Hvilken oversikt har statsråden over det?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Kommunal­ og regio­
naldepartementet har et samordningsansvar i forhold til
endringer bl.a. i statlige virksomheter som kan få distrikts­
politiske konsekvenser, og blir derfor involvert i prosesser
som dette på en slik måte at man skal kunne se helheten i
politikken. Det er også det som ligger til grunn for den be­
slutning som Regjeringen har tatt om å få til en slik samlet
lokaliseringspolitikk, hvor man ser sammenhengen mel­
lom ulike statlige etater som har restrukturering på gang.
Departementet får derfor rapport om slike endringer,
og arbeider for å få en samlet lokaliseringspolitikk, i
samarbeid med øvrige departementer. Vår hensikt med
dette arbeidet er at små lokalsamfunn ikke skal bli berørt
for sterkt. Jeg synes faktisk det er viktig at hver enkelt av
disse statlige etatene blir ansvarliggjort i forhold til sin
egen virksomhet, at de også har et ansvar for å se på om
det er mulig å legge andre arbeidsoppgaver til områder
som blir berørt, og også bidrar med omstillingsbistand
der det ligger til rette for det.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 5.
Spørsmålene 5 og 6, fra representanten Dag Danielsen
til justisministeren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­
og forskningsministeren på vegne av justisministeren.
S p ø r s m å l 5
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til justisministeren:
«Voldssituasjonen i Oslo er alarmerende og uaksep­
tabel. Ekstraordinære tiltak kreves. Tidligere politimester
i Oslo, Willy Haugli, har tatt til orde for å bruke av Oslos
5 000 mann store reservepolitistyrke på lørdager og søn­
dager, for å avhjelpe den akutte situasjonen.
Vil statsråden iverksette et slikt tiltak for å avhjelpe
situasjonen?»
Statsråd Jon Lilletun: Etter lov om tjenesteplikt i
politiet kan menn som i henhold til sivilforsvarslovgiv­
ningen er pliktig til å gjøre tjeneste i sivilforsvaret, i ste­
det pålegges å gjøre tjeneste i politiet, som politireserve.
Dersom Regjeringen beslutter det, kan denne enheten
beordres til tjeneste når militær beredskap eller mobilise­
ring helt eller delvis er satt i verk, eller når det er tale om
å avverge eller begrense naturkatastrofer eller alvorlige
ulykker. Når viktige allmenne hensyn tilsier det, kan det i
statsråd også gis forskrifter om tjenesteplikt for å opp­
rettholde samfunnsordenen.
Jeg er enig i at det er viktig å begrense voldsbruken
både i Oslo og i resten av landet. Jeg vil i den sammen­
heng peke på at det er iverksatt en rekke tiltak for å styr­
ke arbeidet mot volden i Oslo. Dette synes nå å gi resul­
tater. Ressursene til politiet er styrket spesielt.
Regjeringen la i fjor fram en handlingsplan mot vold
på offentlig plass, «Trygghet i sentrum». Denne følges
opp med flere tiltak i samarbeid med Oslo kommune. Ut
fra dette ser jeg det som lite hensiktsmessig å sette politi­
reserven inn i ordinær ordenstjeneste her i byen.
Jeg vil i tillegg peke på at de i dag verken er trent eller
utrustet til å kunne være et supplement til det ordinære
politi i denne sammenheng.
Dag Danielsen (Frp): Jeg må si at jeg er litt skuffet
over statsrådens svar på dette spørsmålet. Jeg synes Re­
gjeringen ikke viser tilstrekkelig handlekraft.
Jeg er fullstendig klar over at disse ikke har den sam­
me utdannelse som vanlige politifolk har, men hvis de
f.eks. patruljerer sammen med andre politifolk, tror jeg
det er en god løsning. Det er veldig viktig at man får mer
politi ute i gatene i Oslo, og særlig på lørdager og sønda­
ger, da det er størst grad av vold. Det at man på en måte

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3242
viser flagget ved å ha politi i gatene, vil i seg selv være et
positivt tiltak.
Så da vil jeg spørre: Hvilke andre tiltak, akuttiltak, vil
statsråden og Regjeringen iverksette for å ta fatt i den si­
tuasjonen som er? Eller mener statsråden at situasjonen
er tilfredsstillende slik den er nå?
Statsråd Jon Lilletun: Nei, eg kan bekrefte at eg og
Regjeringa ikkje synest at situasjonen er tilfredsstillande.
Derimot er vi svært glade for at det ser ut til at den nega­
tive trenden har snudd. Kriminalitetsstatistikken i Oslo
viser at det no for fyrste gong på svært lenge er ei forbet­
ring i tala. Framleis er situasjonen absolutt slik at det er
grunn til uro, men likevel er det gledeleg at utviklinga
har snudd.
Den einaste gongen politireserven er nytta, var under
krafttaket under OL på Lillehammer. Slik som eg les
føresetnaden for denne styrken, er det heilt klart at det
skal svært ekstraordinære situasjonar til. Eg vil seie at det
er eit feil signal dersom vi seier vi nesten må ha bered­
skapsmobilisering.
Eg meiner at dei tiltaka som finst i den planen som
Regjeringa har lagt fram, oppfylging av dei og bruken av
politistudentane, som blir sette i verk no i samband med
revidert nasjonalbudsjett, vil vere viktige tiltak.
S p ø r s m å l 6
Dag Danielsen (Frp): Jeg vil først bemerke at i og
med at justisministeren ikke er her i dag, er jeg spesielt
glad for at det er statsråd Lilletun som skal svare på dette
spørsmålet, i og med at det vedrører skolesituasjonen og
dreier seg om hva Regjeringen akter å gjøre.
Mitt spørsmål til ministeren er:
«Det har vært en rekke tilfeller av grov vold blant
ungdommer i skolemiljøet i Oslo i den senere tid. Politi­
avdelingssjef Ola Bakken ved Stovner politistasjon be­
tegner det som tilfeldig at vold i skolemiljøene i Oslo
ikke har kostet liv.
Hvilke tiltak akter Regjeringen, med statsråden i spis­
sen, å iverksette slik at dette kan forhindres, samt at den­
ne volden i størst mulig grad kan unngås?»
Statsråd Jon Lilletun: Jeg deler bekymringen som
representanten Danielsen gir uttrykk for når det gjelder
forekomsten av vold i skolemiljøet. Trygge forhold på
skolen er en vesentlig forutsetning for et godt lærings­
miljø. Derfor er også en rekke tiltak som har bekjempelse
av vold og mobbing som mål, allerede iverksatt. Denne
innsatsen følger Regjeringen opp, ikke minst gjennom
tverretatlige samarbeidstiltak.
Det er særlig viktig at innsatsen mot vold og annen
kriminalitet samordnes både lokalt og sentralt. Dette
gjelder også tiltak mot voldsbruk i skolemiljøene. Alle
elevene går gjennom grunnskolen. Det er derfor en sen­
tral arena for påvirkning og oppdragelse av barn og unge.
Imidlertid er de fleste elevene der under den kriminelle
lavalder. Strafferettslige virkemidler vil i så måte bare ha
begrenset anvendelse.
Vesentlig i vår sammenheng er det omfattende tverr­
etatlige samarbeidet som gjennomføres ved at politiet
sammen med skolemyndighetene og barnevernet følger
opp vanskelige elever gjennom ulike tiltak, som bl.a. ko­
ordinerte ordninger.
Justisdepartementet har i samarbeid med Kirke­, utdan­
nings­ og forskningsdepartementet gjennomført et prøve­
prosjekt med skolemekling. Dette prosjektet har gitt meget
gode resultater, slik at man nå fortsetter med tiltaket.
Høsten 1998 ble en egen prosjektleder engasjert for å
bistå grunnskolene med å innføre skolemekling. Man er
nå i full gang med opplæringen av nøkkelpersonell i fyl­
kene. I skolemeklingen møtes skolene og konfliktrådene
i et utviklende samarbeid. Meklingen gir elevene ferdig­
heter i kommunikasjon, konfliktløsing og konflikthånd­
tering på et tidlig stadium, og er således et godt virke­
middel for gjennom forebygging å bekjempe utviklingen
av voldelige konflikter og voldshandlinger.
Oslo politidistrikt gjennomfører også en ordning med
at politifolk besøker skolene for å informere om lov og
rett. Mange skoler har sin faste polititjenestemann som
kan kontaktes når det oppstår konflikter og vold som læ­
rerne ikke kan håndtere selv. Ved en videregående skole
der det tidligere var mange voldsepisoder, er det oppret­
tet en fast politipost. Det har allerede gitt positive resulta­
ter. Behovet for å opprettholde ordningen vurderes fort­
løpende. Politimesteren i Oslo legger vekt på at i alt poli­
tiarbeid skal man i første rekke tenke forebyggende, dvs.
på hvordan man kan hindre at kriminelle handlinger
skjer, og hvilke situasjoner som man må unngå for å mi­
nimalisere sjansen for lovbrudd. En slik tenkemåte har et
helhetsperspektiv og virker grensesettende, bl.a. gjen­
nom holdningsskapende arbeid. Det er ikke noe unntak
for skolene i denne sammenheng. Sentralt i dette arbeidet
står bekymringssamtalene med barn som har forøvet lov­
brudd, som bl.a. trusler, vold og mobbing i skolene.
Også i lovgivningssammenheng arbeides det med for­
bedringer. Straffeloven § 352 a hjemler forbud mot å bære
kniv eller liknende skarp gjenstand på offentlig sted. Jeg
mener at det er grunn til å anta at et slikt forbud vil virke
forebyggende og hemmende på tilbøyeligheten til å ta med
seg kniv, også til skolen. Politiloven § 7 gir politiet hjem­
mel for å ta farlige gjenstander i forvaring for å avverge el­
ler stanse lovbrudd, og etter § 10 i samme lov kan politiet
visitere person som fjernes, anholdes eller innbringes, for
å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander.
Jeg vil i denne forbindelsen peke på at departementet
nå arbeider med en odelstingsproposisjon, der det foreslås
en ny § 10 a i politiloven. Lovforslaget går ut på at politi­
et på offentlig sted, i situasjoner eller på steder, hvor vold
erfaringsmessig lett utøves, kan visitere en person, når det
er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av vå­
pen. Etter min oppfatning vil forslaget kunne virke fore­
byggende når det gjelder bæring av kniv generelt.
Avslutningsvis vil jeg fremheve betydningen av at vi
må ha en samordnet innsats for å forebygge og bekjempe
volden, også på skolen. Et bredt engasjement fra offentli­
ge etater og frivillige lag og foreninger er en forutsetning
for å nå målene.

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3243
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg skal understreke at det gjøres mye positivt. En
del av de tingene Lilletun nevnte, ser jeg meget positivt
på. Likevel finner jeg det nødvendig å understreke alvo­
ret i den advarselen som kommer fra politiavdelingssjef
Ola Bakken. Vi har hatt en rekke meget alvorlige episo­
der i Oslo­skolene på dette punktet.
Siden statsråden berørte dette med at politiet kan ran­
sake ved mistanke om at man har kniv osv., blir mine
spørsmål: Vil statsråden gå inn for at også lærerne skal
ha adgang til dette, dersom de i en gitt situasjon finner at
de ønsker å gjøre det? Vil statsråden også f.eks. vurdere
tiltak, slik at man skal kunne utvise elever fra skolen
osv.? Hva vil man gjøre på holdningssiden for å innskjer­
pe holdningene hos elevene til dette?
Statsråd Jon Lilletun: Eg kan utan vidare gje tilslut­
nad til det representanten Danielsen sa om at det er grunn
til å understreke alvoret. Eg skal òg erkjenne at somme
gonger når ein svarar, ser ein for seg alle som jobbar og
alt arbeidet som vert gjort, og så ser ein at det likevel
ikkje er nok, og så ser ein at dette er vanskeleg.
I forhold til dette med at lærarane skal kunne ransake,
er eg sterkt tvilande, ut frå at lærarane då vil føle at dei
kjem i ein dobbeltsituasjon -- ein slags kombinasjon av
pedagog og politi. Derimot trur eg at det vi no gjer for å
styrkje lovgjevinga elles for å gje politiet større mogleg­
heiter og det samarbeidet som skjer med politiet, likevel
vil kunne føre til ein betre situasjon på skulane.
Det vi så gjer vidare, er å setje inn mange haldnings­
skapande tiltak. Blant anna er den frivillige organisasjo­
nen Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt opplegg
«Steg for steg», som eigentleg er folkeskikk sett i sys­
tem, no teke i bruk i 600 skular. Det er noko vi sterkt
støttar -- òg oppbygginga oppover i klassane. Hittil har
det berre vore i bruk opp til fjerde klasse.
Dag Danielsen (Frp): Det gjelder dette med lærernes
adgang til å ransake etter kniv. Jeg skjønner at mange læ­
rere der vil føle at de kan komme i en dobbeltsituasjon.
Men poenget er at det er mange lærere som ønsker å gå
inn og ransake i en slik situasjon. Det jeg hadde håpet at
statsråden ville bidra til, var at det åpnes for en slik ad­
gang. Så får den enkelte lærer vurdere der og da om man
finner det formålstjenlig, eller om man vil gå til det skritt
å innkalle politi osv. Jeg tror isolert sett at det er et meget
viktig tiltak, som vil kunne bøte på en del av det proble­
met man står overfor her.
Statsråd Jon Lilletun: Isolert sett har eg tenkt ein del
tankar som går i same retninga, at rett til ransaking kunne
vere nyttig. Samstundes er det ein del prinsipielle grense­
steinar som er viktige å behalde. Derfor må eg seie at ut frå
den kontakten vi har hatt med både skular og pedagogiske
miljø, er det mitt inntrykk at det totalt sett er ei stor uro
med omsyn til å skulle gå inn i denne dobbeltfunksjonen.
I høve til situasjonen no etter tragedien i Sogndal og
ein del andre ting, bl.a. visse episodar i Oslo, har vi sagt
at det i forhold til den handlingsplanen som vi ynskjer
skal liggje føre i alle skular og alle kommunar, enno er
mange manglar. Når vi skal gå inn i dette, vil mitt depar­
tement og det departementet eg svarer på vegner av, òg
sjå på om det er andre ting vi må revurdere ein gong til.
Derfor set eg ikkje ned ein endeleg grensestein i forhold
til dette. Men slik eg ser det i dag, er eg ikkje open for det
tiltaket, men mange andre tiltak.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Bjørn Hernæs til justisministeren:
«I et brev av 23. oktober 1998 fra Justisdepartementet
heter det at «departementet antar at personer som ikke er
villige til å etterleve våpenlovens sentrale kontrollbe­
stemmelser etter omstendighetene vil kunne anses å være
uskikket til å inneha skytevåpen.»
Betyr dette at enkeltpersoner som ville etterprøve lov­
ligheten i norsk rett, for eksempel i forhold til Grunnloven
§ 102, vil kunne anses uskikket til å inneha skytevåpen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 8
Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet har
gitt forhåndstilsagn om statlig støtte til et prosjekt med
sikte på etablering av et nasjonalt kompetanse­ og vel­
ferdssenter ved NTNU. Planene om et slikt senter er først
blitt kjent etter at forhåndstilsagn om støtte ble gitt fra
departementet, slik at berørte parter ikke har fått uttale
seg om saken.
Har statsråden tatt med i betraktning at det finnes stor
kompetanse på dette området, og har han utredet behovet
for et slikt nasjonalt kompetansesenter?»
Statsråd Jon Lilletun: Regjeringa la i fjor haust fram
St. meld. nr. 8 for 1998­99, Om handlingsplan for funk­
sjonshemma 1998­2001. Eit av dei prioriterte måla i
handlingsplanen er å betre situasjonen for funksjonshem­
ma studentar under utdanning i universitet og høgskule.
Av dei konkrete tiltaka i planen nemner eg m.a.:
-- Institusjonane vert pålagde å utarbeide handlingspla­
nar for funksjonshemma studentar i løpet av 1999.
-- Institusjonane skal utarbeide informasjons­ og rådgje­
vingsteneste og peike ut ein kontaktperson for funk­
sjonshemma studentar.
NTNU søkte hausten 1998 om midlar til eit eittårig
prosjekt som vart kalla «Nasjonalt kompetanse­ og vel­
ferdssenter -- tilknytt NTNU». Prosjektet vart presentert
for både Sosial­ og helsedepartementet og Kyrkje­, utdan­
nings­ og forskingsdepartementet i møte og i brev. Etter
nærare dialog med NTNU gav Kyrkje­, utdannings­ og
forskingsdepartementet i brev av 23. februar 1999 føre­
handstilsegn om å støtte prosjektet med 750 000 kr. Sosi­

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3244
al­ og helsedepartementet gav eit tilskott på 250 000 kr. I
tillegg brukar universitetet eigne ressursar til prosjektet.
Departementet har i brevet til NTNU konkretisert ein
del premissar for tilskottet og er framleis i dialog med pro­
sjektleiinga om dette. Prosjektet skal medverke med kunn­
skap om tilrettelegging av studiesituasjonen ved universi­
tet og høgskular og gjennom det støtte opp om arbeidet
med å utvikle lokale handlingsplanar innanfor sektoren.
Det skal hentast inn røynsler frå andre universitet og høg­
skular på området, både nasjonalt og internasjonalt. Pro­
sjektet skal systematisere informasjonen og skissere mog­
lege løysingar på problem som møter funksjonshemma
studentar i ulike fasar av studiet, som t.d. ved søking, opp­
tak, studiegang og eksamen. Dette vil vere til hjelp ved ut­
vikling av rådgjevingstenesta ved lærestadene.
Eg har sett prosjektsøknaden frå NTNU som interes­
sant og relevant i lys av handlingsplanen for funksjons­
hemma. For å oppnå resultat som har stor overførings­
verdi til andre universitet og høgskular, og for å dra inn
kompetanse og røynsle andre lærestader sit inne med,
må det leggjast opp til kontakt og samarbeid med resten
av sektoren. Etter det eg forstår, har prosjektleiinga pla­
nar om å invitere til eit kontakt­ og drøftingsseminar før
sommarferien. Departementet har ved gjennomgang av
søknaden frå NTNU vurdert korleis prosjektplanane
kan tilpassast informasjon, røynsle og kunnskap som
finst på feltet i dag. Eg kjenner m.a. til at Universitetet i
Oslo i over 20 år har hatt ei eiga teneste for funksjons­
hemma studentar og gjennom det har utvikla god kom­
petanse på feltet. Vi treng no på skikkeleg brei front å
auke kompetansen når det gjeld å planleggje og tilrette­
leggje studiesituasjonen for funksjonshemma studentar
ved alle høgare institusjonar. Skal vi lukkast med det,
treng vi å dra nytte av all tilgjengeleg kompetanse i
sektoren.
Representanten Anneliese Dørum spør om eg har vur­
dert behovet for eit nasjonalt kompetansesenter på dette
området. Spørsmålet viser at det gir feil assosiasjonar når
prosjektet, som eg ovanfor har kommentert, er omtala
som nasjonalt kompetanse­ og velferdssenter. Departe­
mentet burde nok ha sett dette og teke det opp med søkja­
ren frå starten av. Det vi her snakkar om, er nemleg øko­
nomisk støtte til eit tidsavgrensa utviklingsprosjekt for
universitets­ og høgskulesektoren, forankra ved NTNU.
Utover dei premissane som er lagde til grunn for tilskot­
tet, er det ikkje gjort konkrete vurderingar i retning av å
gje universitetet nasjonale kompetansesenteroppgåver på
permanent basis. Fyrst når prosjektet er fullført, vil det
verte teke nærare stilling til korleis resultata og røynslene
skal utnyttast og vidareførast.
Anneliese Dørum (A): Jeg skjønner nok at forhånds­
tilsagnet er godt ment fra departementets side, men jeg
tror at prosjektet er svært lite vurdert og gjennomgått. Jeg
kan fortelle statsråden at de funksjonshemmede studente­
nes organisasjoner går sterkt imot dette prosjektet. De
mener at prosjektskissen er rotete og lite informativ, og
slik de leser prosjektet, ser det ut som om det planlegges
en egen omsorgsgetto for studenter med funksjonshem­
ming, f.eks. tilrettelagte hybler som skal samles i egne
boligdeler med egne fellesarealer osv. De viser til at pro­
sjektskissen kaster fram stikkord for arbeidsoppgaver
som overhodet ikke kommer inn under ansvarsområdet
til et slikt eventuelt kompetansesenter.
Hvorfor har statsråden gått inn for å legge et slikt
forskningsprosjekt til NTNU, med så lite erfaring som de
har på området?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst ein kommentar til det
fyrste. Det er rett at ein del organisasjonar i etterkant har
ytra seg skeptisk, men det er på langt nær eintydig. Her
er det mange forskjellige vurderingar, og fyrst når pro­
sjektet er gjennomført, vil ein kunne få ei vurdering av
innhaldet, og om det har kome fram noko som det er
spennande å føre vidare eller ikkje. Derfor trur eg vi skal
sjå nyansert på det.
Når det gjeld kvifor denne tilsegna er gjeven til
NTNU, er svaret i og for seg enkelt: Vi vil gjere meir på
denne sektoren. Vi drøfta dette i heile går, og var samde
om at vi skulle vere opne for forsøks­ og utviklingsarbeid
i dei enkelte institusjonane. Når ein då skal setje i gang
eit forsøks­ og utviklingsarbeid, kan ein ikkje ha totale
høyringsrundar på det i alle andre institusjonar samtidig.
Men den dagen det skal etablerast noko nasjonalt, då må
ein sjølvsagt ha det.
Anneliese Dørum (A): Vi er jo i ferd med å bygge
ned de nasjonale kompetansesentrene, slik at det å bygge
opp et nytt, ville egentlig være i strid med den politikken
vi ellers fører.
Vi vet at lærestedene i dag ikke fungerer tilfredsstil­
lende for disse studentene, men det skyldes ikke mangel
på kompetanse med hensyn til hvilke tilretteleggingsbe­
hov som finnes. Tvert imot skyldes mangelen på tilrette­
legging at de identifiserte behovene på langt nær er dek­
ket gjennom statlige tilskudd og gjennom de rammer
som lærestedene har i dag. Det er bl.a. mangel på studie­
litteratur på lyd, tolketilgang for døve, fysisk tilgjenge­
lighet for bevegelseshemmede, tilrettelagte leseplasser
mv. Man trenger ikke noe forskning for å definere beho­
vene, man trenger midler.
Statsråd Jon Lilletun: Det er heilt sikkert rett det re­
presentanten Dørum seier, at ein treng meir midlar. At
ein treng ein gjennomgang med omsyn til korleis ein skal
unngå å lage gettoar, men få til ei god tilpassing ved alle
institusjonar, finne fram til metodikk og system for det,
trur eg er heilt nødvendig. Derfor kan det ikkje vere slik
at kvart enkelt forskingsprosjekt av denne dimensjonen
skal gjennom ei nasjonal høyring for å få tilsegn der før
vi kan prøve det ut. Men den dagen vi skal etablere om
ikkje eit nasjonalt kompetansesenter, men eit nasjonalt
nettverk, treng vi slike høyringar.
Når det gjeld nedbygging, er det eit stykke på veg rett
det representanten Dørum seier, men vi beheld mange
kompetansefunksjonar og nettverksfunksjonar. Det er på
ein måte den gamle skuledrifta som vert bygd ned.

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3245
S p ø r s m å l 9
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til kirke­,
utdannings­ og forskningsministeren:
«Et utvalg foreslår en total omlegging av de tekniske
fagskolene i Nordland. I stedet for undervisning i klasse­
rom forslår utvalget en kombinasjon av fjernundervis­
ning, fellessamlinger og veiledning. Blant annet rammes
skipperutdanningen ved Nordland Fiskerifagskole av
denne omleggingen. Høringsfristen er satt til en uke, og
Sjøfartsdirektoratet, som utsteder sertifikater til skippere,
er ikke høringsinstans.
Synes statsråden denne omleggingen vil gi en forsvar­
lig skipperutdanning i Nordland?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg kjenner ikkje detaljane i
det forslaget som no er på høyring i Nordland fylkes­
kommune. Dette er eit utvalsarbeid fylkeskommunen
sjølv har initiert og har ansvar for. Eg kan derfor ikkje ut­
tale meg om denne utvalsinnstillinga spesielt, men eg
kan gje nokre generelle kommentarar.
At fylkeskommunen søkjer utradisjonelle løysingar på
organiseringa av undervisninga, er i tråd med den utvik­
linga eg ynskjer når det gjeld å tenkje nytt om tilretteleg­
ginga av opplæringa. At ein fylkeskommune nemner opp
utval eller komitear for å greie ut korleis opplæringa kan
tilretteleggjast og organiserast for å få eit best mogleg
læringsresultat, er etter mitt syn positivt. Bruk av m.a.
fjernundervisning og IKT gjer at vi i mange høve kan nå
elevar utan at dei treng å reise til sentraliserte lærestader.
Opplæringa må sjølvsagt leggjast til rette slik at organi­
seringa og undervisninga er i samsvar med dei krava som
er fastsette i læreplanar, lov­ og regelverk, internasjonale
konvensjonar og anna som gjeld for utdanninga.
Når det gjeld høyringsfristen, synest den noko kort, og
det kunne vere naturleg å la Sjøfartsdirektoratet få uttale
seg. Utover det tek eg det som sjølvsagt at Nordland fyl­
keskommune vil sjå til at både nasjonale og internasjona­
le krav vert fylgde ved ei eventuell omorganisering av
dei tekniske fagskulane i Nordland.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Jeg
skjønner at ministeren er positiv til nye metoder og til det
som foregår når det gjelder utvikling.
Norskekysten er en vanskelig og krevende kyst, med
trange farvann, der det kreves både snarrådighet og sjø­
mannsskap. Statsråden forsvarer læreplanen. Etter lære­
planen ved den forannevnte fiskerifagskole går bl.a. en
stor del av tiden med til å lære å deklamere dikt. Synes
statsråden at diktlesing er et egnet virkemiddel i en krise­
situasjon på norskekysten?
Statsråd Jon Lilletun: Nei, i ein krisesituasjon vil eg
nok seie at eg ser tiltak som ville vere betre eigna enn
diktlesing. Eg trur vel at ein i slike situasjonar brukar or­
det på eit vis, kanskje inne i seg og til ei høgare makt.
Men det aleine er ikkje nok. Ein må sjølvsagt ha kompe­
tanse. Og som eg sa i mitt svar, føreset eg sjølvsagt at ein
tek på alvor at ein òg skal lære det praktiske. Det skal
skje ved samlingar. Men eg trur at beste måten innafor
alle utdanningsvegar er å få folk frå lokalmiljøa til å ta
utdanning. Det er desentralisert utdanning. At ein derfor
har eit desentralisert opplegg med nye metodar der ein
har IKT og samlingar, trur eg Distrikts­Noreg og Kyst­
Noreg kjem til å tene på på sikt.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden
for svaret, og konstaterer at han er enig med meg i at det
er andre virkemidler som må tas i bruk enn diktlesing når
det står på i trange farvann. Ja, det er vel enkelte som på­
kaller ikke bare de høyere makter, men også underjordis­
ke makter -- om vi skal nevne det.
Men det er urovekkende det som foregår med de lære­
planene som man har fått seg forelagt, og som blir foran­
dret gang etter gang uten evaluering. Det skal eksperi­
menteres, og en skal finne opp hjulet på nytt igjen, for å
si det på en teknisk måte.
Vil statsråden ta et initiativ sammen med næringen for
å evaluere skipperutdanningssystemet ved fiskerifagsko­
lene for å få en best mulig utdanning av fiskeskippere,
for det er det som er viktig for fiskeflåten iallfall?
Statsråd Jon Lilletun: Når ei sak er på høyring, har
dei som får saka til høyring, høve til å uttale seg og gje
kloke innspel, der ein tek omsyn til dei faglege tinga som
representanten Bastesen no påpeiker, som sjølvsagt er
viktig å ta vare på, slik at utdanninga vert best mogleg.
Det å endre veldig ofte treng ikkje vere det klokaste
ein gjer. Men samtidig trur eg at representanten Bastesen
og eg er samde om at når teknologien går framover, gjeld
det òg kva ein kystskipperkandidat må lære. Det nyttar
ikkje å bruke metodar frå 10­20­30 år tilbake aleine.
Når det gjeld spørsmålet om å ta eit initiativ, er eg sjølv­
sagt villig til å ta møte med næringa dersom næringa meiner
at det her ligg store problem. Eg er villig til å ta møte med
kvar næring som meiner at det er viktige ting på kompetan­
sesida dei vil snakke om. Så det er eg open for, dersom det
kjem eit initiativ frå næringa om ting som må gjerast.
Elles vonar eg, som ein konklusjon når det gjeld dikt,
at representanten Bastesen og eg er samde om at ikkje i
krisesituasjonar, men elles er diktet ein viktig del av livet.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Mor­
ten Olsen til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren,
vil bli tatt opp av representanten Ane Sofie Tømmerås.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne få stille føl­
gende spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsmi­
nisteren:
«En spørreundersøkelse blant lærere og tillitsvalgte i
Østfold viser at 64 pst. ikke har vært på etterutdannings­
kurs i kristendomskunnskap med religions­ og livssyns­
orientering (KRL­faget ) i det hele tatt, og hele 76 pst.

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3246
mener at de ikke har fått en etterutdanning som gjør dem
kompetente til å undervise i det nye kristendomsfaget et­
ter planer og målsettinger gitt i L97.
Hvilke virkemiddel vil statsråden iverksette for å bed­
re etterutdanningen?»
Statsråd Jon Lilletun: Lærarar har ein type arbeid
der jamleg oppdatering, både fagleg og pedagogisk, er
naturleg og nødvendig. Kristendomskunnskap med reli­
gions­ og livssynsorientering er eit nytt fag i grunnsku­
len, og det er eit stort behov for kompetanseutvikling for
lærarar som underviser i faget. Dette stiller oss overfor
nye utfordringar med tanke på kvalitet, struktur og ar­
beidsformer i etter­ og vidareutdanninga.
Kommunen er hovudansvarleg for etterutdanning av
personalet i grunnskulen.
Det er statens ansvar å gje klart til kjenne overfor
kommunane kva etterutdanningsoppgåver som er viktige
med tanke på dei nasjonale utdanningsmåla. Det er også
statens ansvar å evaluere i kva grad kommunane utfører
oppgåvene. Ved større nasjonale utdanningspolitiske re­
former, der det ikkje kan ventast at kommunane skal
dekkje heile behovet for etterutdanning, tek staten del i
finansieringa i reformperioden.
I den planen departementet har når det gjeld kompe­
tanseutvikling knytt til innføringa av læreplanverka for
den tiårige grunnskulen i perioden 1996­2000, er kristen­
domskunnskap med religions­ og livssynsorientering eitt
av dei fem faga som er prioriterte i heile perioden.
I samsvar med stortingsvedtak om statsbudsjetta har
kommunane kvart år fått øyremerkte midlar til kompe­
tanseutvikling. Tildelinga går til delvis dekning av dei ut­
giftene dei enkelte kommunane har til kompetanseutvik­
ling, i samsvar med kommunal plan godkjend av statens
utdanningskontor.
Det er utarbeidd ei rettleiing til læreplanen for faget,
som er distribuert til alle skulane. Rettleiinga skal støtte
opp under og styrkje bruken og gjennomføringa av lære­
planverka ved å peike på moglege tilnærmingsmåtar og
gje idear og eksempel. Ho skal medverke til at lærarane og
skuleleiarane får eit godt grunnlag for arbeidet med kris­
tendomskunnskap med religions­ og livssynsorientering.
Departementet har utarbeidd planar for etterutdanning
for prioriterte område og for faga. Planen for etterutdan­
ning i kristendomskunnskap med religions­ og livssynsori­
entering vart send universitet, høgskular, statens utdan­
ningskontor og kommunane ved årsskiftet 1996­97. For å
medverke til at etterutdanningstilboda får så god kvalitet
som råd er, og er relevante for kommunane, tok departe­
mentet hausten 1997 initiativet til å etablere nettverk av
universitet og høgskular for etterutdanning i prioriterte fag.
Statens utdanningskontor rapporterer det arbeidet
kommunane utfører på dette området, i dei årlege til­
standsrapportane, og kompetanseutviklinga knytt til inn­
føringa av læreplanverka er eitt av temaa i den forskings­
baserte evalueringa av Reform 97.
Statens utdanningskontor i Østfold har rapportert om
etterutdanninga i kristendomskunnskap med religions­
og livssynsorientering at i 1996 gav fire av kommunane
i fylket tilbod med assistanse frå universitet eller høg­
skule, mens fem kommunar gav tilbod utan slik med­
verknad. I 1997 gav 16 kommunar tilbod med assistan­
se frå universitet eller høgskule og ein kommune utan,
og i 1998 planla elleve kommunar tilbod med assistan­
se, ein kommune utan. Det har såleis vore gjeve mini­
mum 38 kurstilbod i 18 kommunar. Dette inneber at
alle har gjeve tilbod i kristendomskunnskap med religi­
ons­ og livssynsorientering, mange av dei to og enkelte
tre eller fleire gonger i løpet av dei tre åra verksemda
har vore i gang.
Departementet kjenner ikkje til den undersøkinga re­
presentanten Morten Olsen refererer til, men eg vil vise
til at ikkje alle lærarar i grunnskulen underviser i
kristendomskunnskap med religions­ og livssynsorien­
tering. Planperioden for kompetanseutvikling knytt til
innføringa av læreplanverka går ut i juni år 2000, og
ikkje alle lærarar vil ha vore på etterutdanningskurs i
alle fag dei underviser i, då undersøkinga vart gjennom­
ført.
Den fyrste innføringa i faga i dei nye læreplanverka er
i avslutningsfasen, og det er viktig å vidareutvikle meir
brukartilpassa og fleksible tilbod om etterutdanning og
rettleiing i grunnskulen. Informasjons­ og kommunika­
sjonsteknologien og samarbeid om forsøks­ og utvik­
lingsarbeid vil vere sentrale verkemiddel.
Fagleg oppdatering med vekt på organisering av inn­
hald, arbeidsmåtar og vurdering vil vere eit prioritert om­
råde for etter­ og vidareutdanning i grunnskulen år 2000,
og departementet tek sikte på å føre nettverka for etterut­
danning vidare.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er glad for at han så sterkt understreker statens an­
svar og dermed sitt eget ansvar for at vi skal ha kompe­
tente lærere. «Rettleiinga» han så sterkt viste til, kan jeg
ikke på noen måte se er nok. Departementet selv har an­
befalt modulbaserte planer på 21 timer, og det denne un­
dersøkelsen viste, er at det hittil er under 10 pst. som har
fått slik etterutdanning, og også at det kommende år er en
forsvinnende liten prosent som regner med at de kommer
til å delta i slik etterutdanning. Denne undersøkelsen ble
gjort av Lærerforbundet i Østfold og blant de lærerne
som faktisk underviser i det nye kristendomsfaget med
livssynsorientering, så det dreier seg om folk som til dag­
lig underviser i dette faget. Det at det finnes tilbud nå i
alle Østfold­kommunene, er for så vidt greit, men jeg vil
gjerne vite hvordan man sikrer at lærerne benytter seg av
tilbudet, slik at vi får dem kompetente. (Presidenten
klubbar.) Jeg er sikker på at statsråden og jeg kan være
enige om at mye av misnøyen rundt dette faget skyldes at
lærerne ikke er kompetente nok.
Presidenten: Presidenten er også sikker på at ein skal
halde seg innafor taletida -- og den er 1 minutt.

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3247
Statsråd Jon Lilletun: Det siste er sjølvsagt heilt
rett, at representanten Tømmerås og eg er fullstendig
samde om at her er det viktig med kompetanse. Det er
ein spesielt utfordrande situasjon lærarane er i i dette fa­
get. Det er òg heilt sikkert at ein del av problema vi har
hatt, har å gjere med at det vart kort tid til å oppdatere
seg kompetansemessig. No er undersøkinga gjord på eit
tidspunkt då ca. halvparten av programmet var gjennom­
ført, og ein hadde ein halvpart igjen. Det staten har an­
svaret for ved nasjonale reformer, er å overføre midlar og
lage planar. Det er gjort. Så har vi eit tilsynsansvar i et­
tertid, å sjå til at det vert fylgt opp, og det eg kan love re­
presentanten Tømmerås, er at vi skal ta det tilsynsansva­
ret -- på ein svært forsvarleg måte -- på dei områda som
har vore prioriterte.
S p ø r s m å l 1 1
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskings­
ministeren:
«Eg viser til Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepar­
tementet sine forskrifter til § 1­1 i opplæringslova som er
ute på høyring. Der står det: «Den prosentdelen av tida
som skal nyttast til temaorganisert opplæring og pro­
sjektarbeid, gjeld for dei enkelte hovudtrinna samla sett.»
Medfører dette at prosjektarbeid og temaorganisert
opplæring blir redusert?»
Statsråd Jon Lilletun: Svaret på spørsmålet er nei.
Forslaget til forskrifter til opplæringslova om dette
spørsmålet fylgjer opp Stortinget sitt lovvedtak om bin­
ding av fagstoff, arbeidsmåtar og fag­ og timefordeling
på hovudtrinn og ikkje på årstrinn.
Samla sett vil såleis prosjekt og temaorganisert opp­
læring ikkje utgjere ein mindre del, men kommunane,
skulane og den enkelte lærar får større fridom til å orga­
nisere opplæringa og velje arbeidsmåtar innanfor dei en­
kelte hovudtrinna. Slik sett skulle dette på ein god måte
fylgje opp det vi var samde om i stor grad i debatten i
går, at det var nødvendig å finne fleksible ordningar for å
gjennomføre måla i læreplanen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret.
I læreplanen for grunnskulen, Reform 97, står det at
innafor småskuletrinnet, dvs. 1. -- 4. klasse, skal minst
60 pst. av den samla tida vere temaorganisert opplæring
eller prosjekt, med særleg vekt på dei to første åra. Når
det gjeld mellomsteget, skal minst 30 pst. av tida nyttast
til dette kvart år, og når det gjeld ungdomstrinnet, minst
20 pst. Læreplanen er forskrift og etter mi meining bin­
dande. Så kjem forskrifta til opplæringslova, der det blir
lagt opp til at læreplanens krav om prosjektarbeid skal
settast ut av drift. Det statsråden seier, er altså at prosent­
delen ikkje skal gjelde kvart år, men samla for trinnet.
Det vil etter mi meining seie ein reduksjon. Er det slik at
statsråden nå med si forskrift vil oppheve det som er be­
stemt i læreplanen?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er ikkje samd med repre­
sentanten Oppebøen Hansen i at dette er ein reduksjon.
Det er ein fridom til å ta meir prosjektarbeid/ temaarbeid
eitt år og noko mindre neste år, men i sum på steget skal
det verte likt. Så dette er godt i samsvar med det eg opp­
fatta det var stor semje om, at ein skulle ha tillit til at den
enkelte lærar faktisk var i stand til å nå desse måla.
Når det gjeld dette med læreplanen og forskrift, slik
den førre regjeringa vedtok at det skulle vere, har veldig
mange lærarar følt det som vanskeleg. Det er svært my­
kje å gå igjennom, og då klarer ein ikkje å fylgje opp det
med tema­ og prosjektarbeid. Det eg har sagt, er at eg vil
ha ein prosess i lag med lærarorganisasjonar, foreldre og
elevar, for eventuelt å løyse opp dette som bindande for­
skrift. Det kjem eg tilbake til.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Nå er det slik at det
i Aftenposten for nokre dagar sidan kom fram at det er eit
problem at det er for lite prosjektarbeid i skulen, særleg
da på ungdomssteget. Eg har registrert at statsråden er
samd i det.
Når statsråden nå seier at lærarane oppfattar det som
var intensjonen i læreplanen for grunnskulen, Reform 97,
som vanskeleg, trur eg det skaper forvirring. Eg held
meg til den vedtekne læreplanen for den tiårige grunn­
skulen, og det står òg innleiingsvis i departementets ut­
kast til forskrift at dei held seg til den læreplanen. Da sy­
nest eg det som nå ligg i forskriftsutkastet, bryt med den
intensjonen som er trekt opp i læreplanen.
Eg vil spørje statsråden om han vil gå tilbake på dette,
slik at temaorganisering og prosjektarbeid blir i tråd med
læreplanen for grunnskulen, som er vedteken av Stortinget.
Statsråd Jon Lilletun: Denne forskrifta er ei oppfyl­
ging av den oppmjukinga som Stortinget gjorde i sam­
band med behandlinga av opplæringslova. Ein skulle
kunne sjå på tvers av årstrinnet, altså sjå på dette samla
sett over nokre år. Det er det vi fylgjer opp her, og det vil
eg sjølvsagt ikkje gå tilbake på.
Når det gjeld dette med at det er for lite prosjekt­ og
temaundervisning, er vi samde om det. Men i omtrent all
kommunikasjon med Skule­Noreg om kvifor det er slik,
er eit av dei vesentlege svara ein får at stoffmengda i læ­
replanen, som samtidig er forskrift, er så stor at ein ikkje
rekk gjennom alt. Då synest eg det er grunn til å gå inn
og sjå på om det er det som har gjort at vi ikkje har greid
å fylgje opp innhaldsreforma i Reform 97 i tilstrekkeleg
grad-- spesielt på ungdomsskulesteget. Det arbeidet kjem
eg til å føre vidare.
S p ø r s m å l 1 2
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille sam­
ferdselsministeren følgende spørsmål:
«Ifølge en undersøkelse utført av SINTEF er det
svært mange bilulykker hvor personbiler har kommet
over i motgående kjørefelt, hvor bilen er ført av bilister
som prøver å ta sitt eget liv. Dette er jo ulykker som ram­
mer uskyldige og som regel lastebilsjåfører.

12. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 27/5 1999
1999
3248
Hvordan ser statsråden på dette, og ser han mulige til­
tak som kan redusere antallet slike ulykker?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Alle ulykker med al­
vorlig skade eller dødsfall er en tragedie for dem som ram­
mes, enten det er de forulykkede eller deres nærmeste.
For å bedre kunnskapsgrunnlaget som gjør oss i stand
til å utforme effektive trafikksikkerhetstiltak, får Statens
vegvesen og Samferdselsdepartementet utført en rekke
undersøkelser knyttet til trafikksikkerhet. Undersøkelsen
ved SINTEF, som representanten Bredvold henviser til --
Dybdeanalyse av møte­ og utforkjøringsulykker på rette
strekninger i 80­ og 90­soner med død eller alvorlig ska­
de -- er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom
Vegdirektoratet, en rekke lokale veikontorer og Norges
Lastebileier­Forbund.
Hendelsesforløpet for den typen ulykker som er ana­
lysert i undersøkelsen, er ofte meget uklart. I dybdeun­
dersøkelsen tas det utgangspunkt i et lite antall ulykker
som studeres meget grundig, gjennom intervju av førere
eller andre berørte og politiets saksdokumenter.
Undersøkelsen har avdekket en rekke forhold som
Statens vegvesen i samarbeid med andre trafikksikker­
hetsaktører vil se nærmere på. Statens vegvesen vil nå
innkalle de impliserte veikontorene og Norges Lastebil­
eier­Forbund til et møte for å diskutere tiltak for å redu­
sere slike alvorlige ulykker. På dette møtet vil også
helsemyndighetene, som er sentrale spesielt med hensyn
til selvmord som ulykkesårsak, inviteres til å delta.
Jeg ønsker derfor ikke nå å peke på de konkrete tiltak
som er aktuelle i den forbindelse, men deler representan­
ten Bredvolds bekymring for denne typen ulykker og vil
påse at rapporten blir fulgt opp.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som egentlig ikke var noe svar på mitt spørsmål.
Jeg takker samtidig statsråden for at han vil påse at rap­
porten blir fulgt opp.
Temaet som spørsmålet tar opp, er og har vært et stort
problem i mange år for dem som driver i transportbran­
sjen, ved at de påfører skader som de er uforskyldt i. Det­
te har også en psykologisk effekt som kan bli et stort pro­
blem, samt at det påfører bransjen et ry som den ikke for­
tjener. Derfor er undertegnede glad for at undersøkelsen
ved SINTEF bekrefter noe mange har ment, men ikke har
kunnet bevise. Dette er noe statsråden bør og må ta alvor­
lig. Man må prøve å iverksette tiltak som kan redusere
antall ulykker. Derfor er det viktig at tiltak blir iverksatt
snarest.
Vil statsråden bekrefte at dette vil få en høy prioritet,
eller vil det bare være en sak blant mange andre?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden kunne
selvfølgelig ha gått inn på detaljer i rapporten. Han kun­
ne ha listet opp en rekke tiltak som kan være aktuelle,
men det ville være galt tidspunkt å gjøre det på, siden det
skal finne sted et møte med helsemyndighetene og berør­
te parter, som referert til tidligere. Som et resultat av det
møtet er det naturlig å gå videre.
Statsråden kan bekrefte at han tar dette meget alvor­
lig, og at det er høyt prioritert så vel i Statens vegvesen
som i Samferdselsdepartementet.
Per Roar Bredvold (Frp): I sitt første svar sa sam­
ferdselsministeren at det var et lite antall ulykker. I rap­
porten er det nevnt 26 ulykker, og i 11 er det bevist at det
var selvmordskandidater, altså nesten 50 pst. Da er vel
antallet forholdsvis stort, når en samtidig vet at rapporten
omfatter kun sju vegkontorer.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Begrepet «lite» er
relativt. Det som var viktig for meg å understreke, var at
det er et begrenset antall ulykker som er gjennomgått så i
detalj som rapporten har omtalt, og vi har derfor behov
for å se dette i en bredere og større sammenheng. Jeg
prøver ikke på noen måte å bortforklare eller bagatellise­
re alvoret i rapporten.
S p ø r s m å l 1 3
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Som svar på skriftleg spørsmål nr. 265 (1998­99)
seier samferdselsministeren: «Det vil ikke bli foreslått
en utbygging av Eiksundsambandet for Stortinget før re­
sultatet av fylkets prioriteringer er avklart.» Fylkestinget
i Møre og Romsdal har diskutert og prioritert Eiksund­
sambandet fleire gonger, seinast i april 1999.
Kva slags nye prioriteringar ventar statsråden på?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Som påpekt i skrift­
lig svar av 5. mai 1999 til representanten Petter Løvik,
vil det ikke bli foreslått en utbygging av Eiksundsamban­
det for Stortinget før fylkeskommunen har tatt endelig
stilling til hvilke prosjekter som skal prioriteres i trans­
portplanen for 2002­2011.
Eiksundsambandet er kostnadsberegnet til
730 mill. kr, hvorav 600 mill. kr skal finansieres med
statlige midler. En utbygging av sambandet i neste plan­
periode vil ta en stor del av riksvegmidlene i fylket og
dermed medføre at andre riksvegprosjekter som også er
prioritert av fylkeskommunen, må utsettes.
I sin behandling av Utfordringsdokumentet for Nasjo­
nal transportplan den 1. mars i år understreket fylkesut­
valget behovet for en raskest mulig oppstart av Eiksund­
sambandet etter år 2000. Fylkesutvalget understreket
samtidig at planleggingsrammen til riksveginvesteringer
er for lav og krevde at rammen må økes betydelig.
Departementet vil ta opp med Møre og Romsdal fyl­
keskommune på en dertil egnet måte nødvendige avkla­
ringer på fylkeskommunale prioriteringer og vurdering
av de vedtak som er gjort.
Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret.
Eiksundsambandet er ei svært viktig sak for å skape
ein allsidig arbeidsmarknad på Søre Sunnmøre. Svaret eg
fekk på skriftleg spørsmål i førre veke, at statsråden ven­
ta på fylket sine prioriteringar, har, som ein kunne vente,

Forhandlinger i Stortinget nr. 217
12. mai -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 3249
(Løvik)
skapt svært stor forundring i Møre og Romsdal, for å seie
det mildt. Stortinget har godkjent førehandsinnkrevjing
av bompengar for dette prosjektet, og prosjektet er priori­
tert på topp av nye prosjekt i Møre og Romsdal gong etter
gong. Då er det grunn til å spørje statsråden: Har ikkje
statsråden pr. i dag nok grunnlag til å gi eit råd, eit ja eller
eit nei, til dette prosjektet, slik at ein veit kva ein har å hal­
de seg til? Så kan ein få dette inn etter kvart som vi even­
tuelt får større rammer i åra framover.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter tolv år på Stor­
tinget og fire år i kontroll­ og konstitusjonskomiteen på
Stortinget er jeg opptatt av at de tall som presenteres for
denne forsamling, både er troverdige, er korrekte og kan
følges opp. Det vil også være min linje i arbeidet fram­
over med Nasjonal transportplan.
Jeg er helt enig i viktigheten av Eiksundsambandet.
Saken Eiksundsambandet ligger i dag i Vegdirektoratet
og vil selvfølgelig med tiden også komme til departe­
mentet. Dette som jeg nå har redegjort for, både i skrift­
lig svar og i muntlig svar i dag, er ikke noe spesielt eller
eget for Møre og Romsdal og Eiksundsambandet, men
vil gjelde flere fylker og uklarheter med hensyn til priori­
teringer av enkeltområder innenfor planrammen. Depar­
tementet og jeg har forståelse for de vanskelige priorite­
ringer som fylkeskommunen må gjennom. Sentralt står
vi overfor store oppgaver og stramme rammer. Det er
derfor vi må ha prioritering på alle nivå.
Petter Løvik (H): Det ligg føre ein hovudplan. Det
ligg føre reguleringsplanar. Det ligg føre prioriteringar,
lokalt og regionalt. Trur ikkje statsråden at innbyggara­
ne, næringsliv og politiske styresmakter i Møre og
Romsdal meiner alvor med desse prioriteringane? Er det
slik, som statsråden seier, at dei tala som er framlagde for
Eiksundsambandet, ikkje er truverdige? Skal formalpro­
sedyre utsette dette viktige prosjektet, eit ja eller nei til
det, i eit år til, eller er det slik at statsråden i grunnen
ikkje ønskjer at dette sambandet skal realiserast?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden ønsker at
sambandet skal realiseres. Statsråden tror at Møre og
Romsdal mener alvor. Møre og Romsdal fylkeskommu­
ne er troverdig. Men alle saker har et visst løp de skal
igjennom, og jeg prøvde i hele går kveld å forklare for
dem som var til stede og fulgte debatten, at nå holder
jeg på å pakke opp flere av disse pakkene som er under­
veis til departementet, for å se hvilke bindinger de inne­
holder. Når Eiksundsambandet naturlig kommer fra
Vegdirektoratet til departementet, vil det bli undergitt
behandling på ordinær måte. Ingenting vil bli forsinket,
men jeg vil at de tall jeg legger fram for Stortinget, og
de presentasjoner vi gjør av prosjekter i framtida, skal
ha stor troverdighet. Det er mitt utgangspunkt, og det
gjør at jeg har behov for å gå inn og se konkret på en del
prosjekters innhold. Men igjen: Jeg er positiv til Eik­
sundsambandet.
S p ø r s m å l 1 4
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«Mobiltelefonoperatørene selger mobiltelefoner med
såkalte kontantkort. Ett av selskapene selger telefoner
uten at de blir registrert på noen juridisk person. Telefo­
nene selges til «hvem som helst».
Er dette betryggende ut fra personvern og samfunns­
interesser?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Salg av kontantkort
uten registrering reiser en rekke spørsmål i forhold til
personvern og andre samfunnsinteresser. Hvordan et
slikt salg stiller seg i forhold til gjeldende telekommuni­
kasjonsregelverk, er for tiden til vurdering i Post­ og tele­
tilsynet. Tilsynets oppfatning forventes oversendt Sam­
ferdselsdepartementet i løpet av kort tid.
Samferdselsdepartementet vil på dette grunnlag vur­
dere saken. Hensynet til personvern og andre samfunns­
interesser ved salg av kontantkort vil da bli nøye vurdert.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg tror man først kan slå fast at kontantkort i grunnen
er en grei ordning, for man får liksom styring over økono­
mien, man vet hvor mye penger man har på kortet. Så det
er ikke det systemet jeg vil til livs, men dette at man snart
kan gå inn i en hvilken som helst butikk og kjøpe en tele­
fon uten at man behøver å registrere seg som en juridisk
person. Da brukes denne telefonen faktisk til å terrorisere
enkeltmennesker. Man kan spore opp hvem som har ringt,
man kan få tak i nummeret, man kan få en nummerviser
eller hva man vil, på telefonen, men man greier altså ikke
å få tak i hvem som er personen bak slike handlinger, og
politiet mister svært mye av de elektroniske sporene som i
dag er blitt viktige for politiet for å spore opp de tungt kri­
minelle. Dette kan ikke være en riktig utvikling. Jeg vil
derfor spørre samferdselsministeren om han er enig i at vi
må få en nøye gjennomgang av dette.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: De punktene som re­
presentanten Halvorsen nå gjennomgikk, er de viktige og
essensielle punktene i den vurderingen som nå gjøres. Post­
og teletilsynet har som oppgave å gjennomgå regelverket og
gi tilråding til Samferdselsdepartementet i neste omgang.
Jeg vil, som jeg sa i mitt første svar, følge dette opp,
og saken vil bli nøye vurdert når innspillet fra Post­ og
teletilsynet er kommet til departementet. Og la meg føye
til for egen regning: Jeg ser helt klart de problemstillin­
ger som Halvorsen har reist, og er opptatt av at vi kan
finne en løsning som tjener samfunnet, og som tjener en­
keltpersoner.
S p ø r s m å l 1 5
Terje Knudsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til samferdselsministeren:
«Om ett år skal Stortinget vedta Nasjonal transport­
plan og legge rammene for transport 12 år frem i tid. Bla­
217

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3250
det Samferdsel nr. 3 1999 har en artikkel som beskriver
jernbaneprosjekt som vil gi reisetid mellom Østlandet og
Vestlandet som er kortere enn via fly fra bysentrum til
bysentrum.
Vil statsråden ta initiativ til at tallmaterialet blir gjen­
nomgått for prosjektet høyhastighetstog over Haukeli, slik
at Stortinget kan se om dette kan være aktuelt å satse på?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vil innlednings­
vis vise til tidligere samferdselsminister Dørums skriftli­
ge svar av 16. februar 1998 på spørsmål nr. 74/1998 fra
representanten Hallgeir H. Langeland.
Av dette svaret framgår at prosjektet Haukelidbanen
verken er prioritert i Norsk jernbaneplan 1998­2007 eller
er innpasset i de kriteriene som jernbaneplanen bygger
på om hvor det først og fremst skal satses på jernbane i
årene framover.
Den overordnede strategien som er lagt for den videre
utviklingen av jernbane i Norge gjennom Norsk jernba­
neplan 1998­2007, vil kreve betydelige statlige bevilg­
ninger, også utover den tiårsperioden som gjeldende plan
omhandler. Som også de tidligere samferdselsministrene
Opseth og Dørum har uttalt, er det derfor uaktuell poli­
tikk for staten nå å engasjere seg i omfattende utred­
ningsarbeid og planlegging av helt nye banestrekninger.
Prosjektet Haukelidbanen vil eksempelvis være et be­
tydelig større økonomisk løft enn den nye hovedflyplas­
sen på Gardermoen, inklusiv Gardermobanen, eller om
lag fem ganger så stort som det planlagte nye dobbelt­
sporet Skøyen­Asker, og ville, dersom det skulle finansi­
eres over statsbudsjettet, binde opp alle midler til jernba­
neinvesteringer over en 20­25 årsperiode dersom en leg­
ger dagens statlige investeringsrammer til grunn.
Dersom det skulle fremkomme vesentlig nye momen­
ter i denne saken utover det som tidligere er mottatt i de­
partementet, vil jeg imidlertid ikke motsette meg at
spørsmålet om å utrede Haukelidbanen nærmere, vurde­
res på nytt. Jeg er imidlertid ikke kjent med at det fore­
ligger slike nye opplysninger nå.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Men statsråden viser til eksisterende politikk -- Norsk
jernbaneplan, som ble vedtatt i juni 1997, og skal være i
politikken fram til og med 2007. Nasjonal transportplan
ser enda lenger fram, til 2012.
NSB sier at togene skal bli best på mellomdistansene,
Oslo­Voss, Oslo­Dombås, Oslo­Sira. Haukelidbanen vil
bli best mellom byene Bergen­Oslo og Haugesund­Oslo.
Mellom de tre store vestlandsbyene og hovedstaden
reiste det i fjor 2,6 millioner flypassasjerer; togene frak­
tet bare en tjuedel.
Høyhastighetsbanen over Haukeli vil gi fremtidsret­
tet, miljøvennlig transport, som også kan ha regionalpoli­
tisk gevinst. Reisetiden Odda­Bergen vil f.eks. bare bli
halvtimen. I dag tar denne reisen over tre timer.
Folk bosatt i det ensidige industrisamfunnet Odda vil
med høyhastighetstog kunne dagpendle til jobb i Bergen.
Reiseveien fra Kongsberg til Flesland vil bli raskere enn
Kongsberg­Gardermoen i dag.
På bakgrunn av dette må det være grunn til å få tall­
materialet analysert godt nok. Skal ikke norsk transport
gjøre fremskritt?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, i høyeste grad
skal norsk transport gjøre fremskritt. Og la meg, for ikke
å bli misforstått, si om innslaget som gikk i gårsdagens
dagsrevy -- som jeg ikke fikk sett fordi jeg var her i Stor­
tinget, og som sannsynligvis er et redigert klipp fra et
større intervju som ble gitt til Brennpunkt­redaksjonen
rundt påsketider om jernbanetransport i Norden og Euro­
pa -- at i dette er det en bred innfallsvinkel til en rekke
felt som jernbanepolitikken i Norge berører.
Denne statsråd synes det er positivt at noen finner ut
at privat planlegging skal gjøres. Det er ikke forbudt med
privat planlegging i dette land. Kanskje jeg også kan til­
late meg å spørre: Dette prosjektet -- kanskje det kunne
være det første privatfinansierte og kommersielle jernba­
neprosjekt i Norge? Det er med andre ord ikke slik at alt
som skal skje i transportsammenheng i fremtiden, trenger
å gå over offentlige budsjetter. Det er å tenke nytt.
Jeg vil kvittere ut denne saken i Nasjonal transport­
plan neste år.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for dette
svaret også. Det var jo hyggelige toner det at man kan
tenke seg en privat finansiering, for jeg tror faktisk at in­
vestorene står i kø nede på kontinentet. Både tyske og
franske interesser skal visst være i siget -- om de får lov.
Jeg tillater meg å være litt uhøytidelig og si at norsk
jernbaneadministrasjon ikke har sett hvor fremskrittet
går. Om Stortinget hadde fulgt den jernbanefaglige inn­
stillingen i forrige hundreår, ville ikke Bergensbanen
blitt en realitet. Og den gangen fremskrittsvennlige ber­
gensere ville legge om til elektrisk drift, gikk NSB­ledel­
sen imot slike «luftslott», som de kalte det. NSB sa det
var kull og olje som hadde fremtiden for seg.
Det er Stortinget som skal legge premissene for frem­
tidens transport. Jeg er sikker på at statsråden mener at vi
ikke skal være sandpåstrøere for etatenes byråkratiske
tanker om hva som er fremtidsrettet politikk. Og så håper
vi på at det er mulig å slippe til private i neste omgang.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden og Regje­
ringen er opptatt av å se norsk samferdselspolitikk i en
helhet. Det har Stortinget bedt oss om, og det har Stortin­
get tidligere forutsatt. Vi vil fremlegge en helhetlig plan i
begynnelsen av år 2000, Nasjonal transportplan, der flere
av de prosjektene vi var inne på, både i går og i dag, vil
være omtalt.
Denne statsråd har ingen problemer med å se at på en­
kelte områder kan det være behov for privat planlegging og
privat gjennomføring. Men det skal i siste omgang også
være med i et helhetlig syn på planlegging av transportopp­
legg i Norge, så jeg forutsetter at det er behov og bruk for
både privat aktivitet, privat initiativ og offentlig initiativ.

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3251
S p ø r s m å l 1 6
Anne Brit Stråtveit (KrF): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Statens vegvesen skal rasjonalisere. Produksjonsste­
der i distriktene foreslås nedlagt, og anlegg i byene styr­
kes. Viktige servicefunksjoner som biltilsyn/trafikkavde­
ling, med utsteding av førerkort, registrering av biler og
motorsykler, forsvinner. Dette vil påføre bil­ og motor­
sykkelforhandlere i distriktene klare ulemper, som igjen
virker negativt på mindre lokalsamfunn.
Hva kan statsråden gjøre for at slike funksjoner får bli
i for eksempel Lyngdalsregionen, der bil­/motorsykkel­
bransjen er svært viktig?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Vegvesenet ble om­
organisert i 1995 med utgangspunkt i Stortingets behand­
ling av St.meld nr. 41 for 1993­94, Nytt overordnet sty­
ringssystem for Statens vegvesen. Biltilsynsstasjonene
ble da omgjort til trafikkstasjoner, som medførte at også
drift og vedlikehold av vegene ble lagt til disse stasjone­
ne. Det finnes i dag om lag hundre trafikkstasjoner og ek­
spedisjonssteder.
Statens vegvesen er opptatt av til enhver tid å utføre
sine tjenester på en mest mulig kostnadseffektiv måte,
samtidig som det legges vekt på god service og tilgjenge­
lighet for kundene. Etatens effektiviseringsarbeid skal
være kontinuerlig, og omorganiseringen videreføres sær­
lig innenfor produksjonsvirksomheten.
Statens vegvesen utreder for tiden hvordan de publi­
kumsrettede tjenestene på trafikant­ og kjøretøyområdet
best kan tilbys i fremtiden. Som et ledd i arbeidet med ef­
fektivisering av etatens virksomhet vil det bli utarbeidet
standardkrav på utnyttelse av trafikkstasjonsbygg samt
minimumskrav til publikums tilgjengelighet til de tjenes­
ter som utføres på trafikkstasjonene.
Det vil bli vurdert om flere tjenester kan utføres via
telefon eller datanett, slik at publikum i mindre grad vil
ha behov for å møte på trafikkstasjonene for å få utført
sine tjenester. På denne måten vil tilgjengeligheten til tje­
nestene forbedres i forhold til dagens situasjon. For tje­
nester som f.eks. førerprøver og kjøretøykontroll, som
fordrer fremmøte, vil det bli lagt vekt på nærhet til kun­
dene. Ved fremtidig vurdering av lokalisering av trafikk­
stasjoner vil det også bli lagt vekt på god utnyttelse av
trafikkstasjonenes lokaler, utstyr og bemanning.
Utredningen vil foreligge i løpet av høsten. Det legges
opp til å trekke opp politikken for den videre effektivise­
ring av Statens vegvesen i Nasjonal transportplan, som
legges fram våren 2000.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Jeg takker for svaret.
Ja, her vil det bli snakk om nedskjæringer for å spare
inn. Dette er ikke snakk om bare tap av et kontor og en
funksjon. Det er like mye de ringvirkningene det får for
andre næringer. Slik er små kommuner mye mer utsatt
enn større steder.
Kan statsråden legge sterkere føringer overfor Statens
vegvesen i et fylke om at innsparing og nedlegging av
produksjonssteder ikke er det samme som nedlegging i
distriktene og styrking av anlegg i byene, men at det kan
være omvendt tenkning?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Stortinget kan legge
sterkere føringer, både gjennom de budsjettrammer man
vedtar, og de prioriteringer som gjøres.
Det er ikke til å legge skjul på at med de tilstramminger
som har vært de senere år, og med de reduserte rammer
som har vært til rådighet, har effektiviseringskravet økt
kraftig. Da kan vi ikke, når det gjennomføres, legge skyl­
den på de deler som blir pålagt å skaffe effektivisering.
Derimot kan vi, både fra denne salen og fra departementets
side, legge noen føringer i forhold til styrking av anlegg i
distriktene kontra byene. Det er ikke slik at alle løsninger
finnes i byene og ingen løsninger finnes i distriktene.
Dette vil det være naturlig for Stortinget å drøfte i for­
bindelse med Nasjonal transportplan, der politikken vil
bli trukket opp, når den fremlegges våren 2000.
S p ø r s m å l 1 7
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til sosialministeren:
«I lokalene til Løiten Brænderi er det, ved hjelp av ar­
beidslyst, kreativitet og formsans, etablert en bedrift med
25 arbeidsplasser som produserer håndlagede lys i en
fantastisk variasjon av form og farver. Produksjon og
salg, basert på tusenvis av besøkende fra inn­ og utland,
holder til i tradisjonsrike lokaler. En spesialpakket origi­
nal Løiten aquavit ville passe som hånd i hanske i et utvi­
det sortiment.
Kan statsråden se for seg en «Aquavit­shop» i disse
omgivelsene?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Svaret er ja.
Med representanten Bjørn Hernæs si levande skildring
ser eg ein «Aquavit­shop» i slike omgjevnader heilt klart
for mitt indre auga. Men la meg leggja til:
Framlegget frå representanten Hernæs om å gje lov til
ein «Aquavit­shop» i lokala til Løiten Brænderi, ville
krevja ei endring av vedtektene i alkohollova om at Vin­
monopolet A/S har einerett til detaljsal av sterkøl, vin og
brennevin.
Ei endring på dette punktet vil etter mi meining gjera
sitt til å undergrava den viktige funksjonen detaljmono­
polet har i norsk alkoholpolitikk. Ei slik endring ville òg
kunna verka diskriminerande på importerte produkt, og
dermed vera med og undergrava dei einerettane Vin­
monopolet har i høve til EØS­avtalen.
Det er grunn til å peika på at Stortinget har handsama
fleire saker om Vinmonopolet A/S sine einerettar dei sis­
te åra. I desse sakene har den særlege funksjonen til Vin­
monopolet blitt understreka, og det har fleirtalet i Stortin­
get slutta seg til. Då delinga av Vinmonopolet vart hand­
sama i 1995, og endringane i alkohollova i 1997, vart det
framheva som ein føresetnad frå Stortinget si side at Re­
gjeringa skal arbeida aktivt og målretta for at monopolet
kan haldast oppe.

12. mai -- Ordinær spørretime 1999
3252
Så seint som 2. april 1998, då Dokument nr. 8:55 for
1997­98 vart handsama, og då det var forslag om å endra
alkohollova slik at det skulle bli råd å gje løyve til detalj­
sal av vin til Bio Nordkapp, avslo Stortinget å endra alko­
hollova ved å visa til den særlege rolla Vinmonopolet har.
Den nemnde saka galdt høve for Bio Nordkapp til å
selja eigenprodusert vin direkte til forbrukarane. Eg kan i
endå mindre grad sjå for meg at alkohollova skulle en­
drast slik at det vart opna for sal av brennevin saman med
handlaga lys.
Det er elles gledeleg å høyra om eit initiativ som har
gjeve 25 arbeidsplassar -- og tusenvis av gjester.
Bjørn Hernæs (H): Dette var et usedvanlig oppløf­
tende svar. Innledningen var selvfølgelig bedre enn av­
slutningen, men også der finner jeg mye godt, for hvis
jeg forstår statsråden rett, er det hensynet til detaljmono­
polet som gjør at hun ikke kan følge sitt indre øye. Der­
med har vi åpnet for den glimrende muligheten at Vin­
monopolet kan åpne et utsalg i de samme lokalene. Hvis
det ikke skulle være tilfellet, må vi i hvert fall få en an­
nen begrunnelse for det, enn den som er gitt i svaret, og
det går jeg ut fra at vi ikke får.
Jeg har bare lyst til å anskueliggjøre litt hva vi snakker
om her. Her har vi en liten gavepakning (representanten
viste fram gavepakningen) med dette utmerkede produk­
tet, laget sammen med en lokal håndverker som lager tra­
disjonsrike drikkebegre i tinn. Andre tenkbare løsninger
er glass lagd av tre. En tredje variant er lokale glassverk,
og glassblåsere som kan delta i den samme prosessen.
Dette åpner for store muligheter, og jeg gleder meg til å
høre statsrådens bekreftende svar på at hvis Vinmonopo­
let tar seg av salget, kan dette la seg gjøre.
Presidenten: Presidenten set pris på kreativitet, men
er noko i tvil om reklame for eit visst produkt er tillate frå
Stortingets talarstol.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har svart ut
frå det spørsmålet som vart stilt. Eg medgir gjerne at det
er atskilleg kreativitet over det ganske land som kunne
føra til ytterlegare søknader i forhold til dette spørsmålet
som Bjørn Hernæs tek opp. Eg trur det er grunn for å seia
at eitt unntak frå det statlege monopolet er alt ESA ville
trenga i forhold til den likebehandling som der blir kravd.
Når det gjeld spørsmålet om omsetning gjennom Vin­
monopolet, har Vinmonopolet sitt styre, som handterer
dei oppgåvene Vinmonopolet skal ha innanfor dei ram­
mene som storting og regjering set, ein plan for dei kom­
ande åra, som dei held seg til.
Bjørn Hernæs (H): Dette blir bare mer og mer opp­
muntrende og oppløftende. Jeg mener jo nå meget be­
stemt å høre statsråden si at det fra departementets side
ikke er noen innvendinger hvis styret i Vinmonopolet
finner at de vil bruke sin rett og anledning til å åpne en
«Aquavit­shop» i Løiten Brænderis lokaler på Løten. Jeg
føler meg rimelig overbevist om at eierne meget sterkt
vil vurdere å sende en slik søknad. Jeg vil bare for ordens
skyld få bekreftet nok en gang fra statsråden at departe­
mentet ikke vil ha noen innvendinger mot at Vinmono­
polets styre behandler den saken uten noen form for inn­
blanding eller påvirkning fra departementets side.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Vinmonopo­
let har, som eg sa i mitt førre svar, rammene for si verk­
semd opptrekt frå storting og regjering. Det betyr at for
den femårsperioden som ein no er inne i, er det gitt høve
for ei opning av inntil 50 nye vinmonopol; det har vore
snakk om eit gjennomsnitt på 10 pr. år. Om dei så langt
har behandla søknader som dette, kjenner eg ikkje til.
Det seier seg sjølv at det er eit spørsmål som frå departe­
mentet si side så langt er behandla med avslag, òg når
forslaget har kome frå Stortinget. Det betyr at om ein slik
søknad skulle koma, vil departementet gi sitt svar då, og
ikkje no. Og eg held meg til dei ordningane som er i dag,
i høve Vinmonopolet og utsalsvarer.
S p ø r s m å l 1 8
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
statsråd Høybråten:
«I den ordinære spørretimen 5. mai 1999 hadde un­
dertegnede et spørsmål til helseministeren om sykehus­
situasjonen i seks fylker. Dagen etter kunne man lese i
Sarpsborg Arbeiderblad, Moss Dagblad og Demokra­
ten: «Statsråden var klar, men Stang dukket ikke opp.»
Videre kan man lese at opplysningene ble gitt av en råd­
giver for statsråden som hevdet at undertegnede var borte
og spørsmålet utsatt.
Kan statsråden forklare hvordan slike feilaktige uttalel­
ser kan bli gitt fra en rådgiver ved statsrådens forværelse?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først presisere
at den uttalelsen representanten Stang siterer i sitt spørs­
mål, ikke stammer fra departementet. Denne overskriften
må stå for avisens egen regning. Det som ble sagt da ved­
kommende journalist henvendte seg til departementet i
forkant av siste spørretime, var at spørsmålet var utsatt
fordi representanten var bortreist. Dette viste seg i ettertid
å være feil, og spørsmålet ble besvart på ordinær måte.
Som det vil være kjent, hender det at spørsmål i spør­
retimen blir utsatt, enten fordi statsråden må være fravæ­
rende eller, noen ganger, fordi representanten er det. Når
det i det foreliggende tilfelle ble gitt den feilaktige opp­
lysning at spørsmålet var utsatt, skyldtes det at represen­
tanten Stangs spørsmål ble forvekslet med et annet. Det
var en lapsus fra departementets side som jeg er lei for.
Jeg har derfor sendt en beriktigelse til de aktuelle aviser
med beskjed om at feilen er departementets og ikke må
lastes representanten Stang.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg må si med en gang at jeg
var ikke særlig lysten på å lufte denne saken i Stortinget.
Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte ta opp et slikt spørsmål
i stortingssalen, et spørsmål som faktisk beror på misfor­
ståelser og manglende rutiner. Jeg hadde trodd at statsrå­
den og undertegnede var ferdige med påstandene om at

12. mai -- Ordinær spørretime
1999 3253
undertegnede var bortreist forrige spørretime, og at dette
ble avklart forrige uke oss imellom.
Så enkelt ble det tydeligvis ikke. Som kjent blir én
fjær fort til fem høns, og en av avisene i arbeiderpressen i
Østfold, Sarpsborg Arbeiderblad, brakte påstanden til
sine lesere om at undertegnede «møtte ikke til timen».
Det stod å lese på avisens første side torsdag i forrige
uke. Artikkelen, eller skal man si sensasjonsnyheten,
hadde sitt utspring i en uttalelse fra en ansatt ved statsrå­
dens forværelse.
Det er å håpe at statsrådens kontor ved henvendelser fra
media eller andre vil opplyse at slike spørsmål hører til
Stortingets administrasjon eller partigrupperingene, som
bør ha oversikt over hvor representantene befinner seg.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre repre­
sentanten Stang om at den feil som her ble begått, som helt
og fullt er departementets feil, har ført til en gjennomgang
av rutinene, slik at dette ikke skal gjenta seg.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret. Jeg vil også takke statsråden for at han har tatt initia­
tiv til å få rettet på forholdene. Det samme gjelder brevet
som er sendt Sarpsborg Arbeiderblad, Demokraten og
Moss Dagblad, hvor statsråden beklager misforståelsen
og sier at det beror på en beklagelig forveksling fra stats­
rådens kontor, og at det ikke må lastes representanten
Stang.
Men Sarpsborg Arbeiderblads journalist, som er ho­
vedarktitekten bak hele oppslaget, har ikke sjekket de
faktiske forhold, om undertegnede var til stede eller ikke,
men bare basert seg på opplysninger fra statsrådens for­
værelse. Det ble ikke sjekket, verken med Stortinget eller
undertegnede -- som den løgnaktige artikkelen handler
om -- og det må vel sies å være et brudd på etiske ret­
ningslinjer som gjelder for pressen.
Mitt hovedbudskap er at det bør være en viss rettssik­
kerhet også for stortingsrepresentanter med hensyn til å
få et slikt negativt stempel -- som har sitt utspring i
usannheter.
S p ø r s m å l 1 9
Anders Anundsen (Frp): Ved en inkurie er det sne­
ket seg inn en liten feil i mitt spørsmål. Departementet
har gjort oppmerksom på det via Stortingets kontor, og
jeg leser derfor spørsmålet slik det skal være:
«Sosial­ og helsedepartementet gav 9. juli 1998 en
anbefaling til blant annet Vestfold fylkeskommune om
beregningsmetode i forhold til ISF. Vestfold fylkeskom­
mune har fulgt anbefalingene som er kommet fra depar­
tementet. Fylkeskommunen har ikke gjort beregningsfeil
i forhold til anbefalingene, og det er ikke gitt melding fra
departementet om forestående endringer av beregnings­
grunnlaget.
Hvilken hjemmel har departementet for den nye prak­
sis med å trekke dagopphold ut av beregningen for DRG­
indeks 1998?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Hovedmålsettingen
med innsatsstyrt finansiering -- ISF -- er å øke aktivite­
ten i sykehusene, for derigjennom å redusere ventetiden
for behandling. I 1998 var målsettingen å øke aktivite­
ten med 6,5 pst. fra 1995 til 1998. Planer fra fylkes­
kommunene viste en samlet planlagt vekst i denne peri­
oden på 5,2 pst. Aktiviteten i sykehusene viser nå en
vekst på 8,3 pst. i 1998, sammenlignet med 1995. Dette
er en tilsiktet vekst, og det ser ut til at den nye finan­
sieringsordningen har virket etter intensjonene. Fylkes­
kommunene får etterbetalt for meraktivitet i 1998 i for­
hold til plantall.
Både før og etter innføringen av ISF er det lagt stor
vekt på å gi bred informasjon om gjeldende retningslin­
jer for koding, refusjoner og forhold som vil kunne bli
håndtert særskilt i utbetalingsgrunnlaget. Aktivitetstal­
lene som sykehusene avleverer, er utbetalingsgrunnlag i
finansieringsordningen. Ved en gjennomgang av aktivi­
tetstallene er det lagt vekt på at utbetalingene skal bli
mest mulig korrekt etter gjeldende retningslinjer og et­
ter intensjonene med ordningen. Etter denne gjennom­
gangen har Sosial­ og helsedepartementet funnet å måt­
te redusere refusjonsgrunnlaget for enkelte fylkeskom­
muner. Det presiseres at fylkeskommunene får utbetalt
for all registrert aktivitet som faller inn under finan­
sieringsordningen, men ikke nødvendigvis for endret
registreringspraksis.
ISF er delvis finansiert ved trekk i rammetilskuddet
til fylkeskommunene. Grunnlaget for trekket er basert
på registrert aktivitet i 1995. Ved innføring av ISF var
det en betydelig underregistrering av hva sykehusene
faktisk utførte av pasientbehandling. Underregistrerin­
gen innebærer at fylkenes rammetilskudd ble tilsvaren­
de mindre redusert. Etter at ISF ble innført, er kvalite­
ten på registreringen blitt bedre og mer i samsvar med
retningslinjene. I 1998 tilsvarte refusjonssatsen 45 pst.
av den gjennomsnittlige behandlingskostnad. Endret re­
gistrering vil kunne innvirke på utbetalingsgrunnlaget
og kan gi en økonomisk uttelling som er mange ganger
høyere enn faktiske kostnader ved pasientbehandlingen.
Dette gjelder særlig registrering av dagpasienter og ob­
servasjonspasienter.
Fylkeskommunene er orientert i informasjonsskriv i
januar 1998 i vedlagte «Prisliste DRG 1998 med kode­
veiledning» om at bl.a. registrering av dagpasienter vil
kunne bli håndtert særskilt i beregning av DRG­indeks
og derved ved fastsettelse av utbetalingsgrunnlaget. Det
er videre uttalt i eget brev i mars 1998 at intensjonen
med ISF er å behandle flere pasienter, og det skal gis
utbetaling for det. Det skal ikke utbetales kun for kode­
endringer.
Etterbetalingen for 1998 er for enkelte fylkeskommu­
ner blitt mindre enn de hadde regnet med. Departementet
har dialog med de aktuelle fylkeskommunene om gjen­
nomføringen av den justerte avregningen for 1998. Det
ble avholdt et felles møte med de berørte fylkeskommu­
nene 7. mai. Det vil nå bli en gjennomgang med den en­
kelte fylkeskommune, deriblant Vestfold fylkeskommu­
ne, som det er avtalt et møte med 1. juni.

12. mai -- Endr. i Stortingets forretningsorden 1999
3254
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Anders Anundsen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Som statsråden sikkert er klar over, gjelder dette først
og fremst Kysthospitalet i Vestfold. Og det angjeldende
sykehus har hatt veldig nær kontakt med departementet
gjennom hele 1998 for at de skal ha riktig koding. Det
har vært skrevet en rekke brev, og det har vært telefon­
kontakt mellom sykehuset og departementet.
Er det etter statsrådens mening rimelig at sykehus som
har fulgt opp retningslinjene, i tillegg til å ha hatt omfat­
tende kontakt med departementet og lagt departements
egne kodifiseringsretningslinjer til grunn, likevel skal
fratas midler som departementet tidligere har hevdet at
sykehuset har krav på?
Statsråd Dagfinn Høybråten: All den tid det fortsatt
er en dialog mellom departementet og de fylkeskommu­
nene det gjelder, bl.a. Vestfold fylkeskommune, synes
jeg ikke det er riktig av meg her og nå å prosedere dette
spørsmålet knyttet til enkeltsykehus. Det jeg vil si, er at
det er en dialog, en diskusjon, mellom fylkeskommunene
generelt og departementet om den problemstillingen som
også gjelder Vestfold og Kysthospitalet, spørsmålet om
endringer i registreringspraksis i forhold til reell aktivi­
tetsøkning.
Det som er departementets utgangspunkt, er at reell
aktivitetsøkning skal honoreres gjennom ISF, men ikke
nødvendigvis en ren registreringsomlegging. Så får vi ta
den diskusjonen i tur og orden med fylkeskommunene.
Og fylkeskommunene får anledning til å legge fram all
den dokumentasjonen de har for at noe som er lagt fram
fra departementets side, eventuelt skulle være feil.
Anders Anundsen (Frp): Jeg takker statsråden for et
godt svar.
Jeg tolker statsråden dit hen at han nå går bort fra det
han sa i forrige spørretime om at årsaken til misforholdet
først og fremst var at fylkeskommunene rapporterte feil.
Jeg oppfatter statsråden slik nå at det er mulig at de opp­
lysningene departementet selv har, er uriktige, og at dia­
logen kan føre til at sykehusene får beholde det hele eller
deler av disse midlene som departementet så langt har
ønsket å frata dem. Det ser jeg positivt på.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg for ordens
skyld presisere at det er fullt samsvar mellom det jeg
svarte nå, og det jeg sa i forrige spørretime, nemlig at fyl­
keskommunene skal få oppgjør for reell aktivitetsøkning,
men ikke nødvendigvis for endringer og omlegging i re­
gistreringspraksis. De skal ikke få oppgjør for aktivitet
som ikke ligger innenfor innsatsstyrt finansiering, som
enkelte fylkeskommuner har inkludert. Jeg sier ikke nå at
det gjelder Vestfold, men det gjelder en del andre fylkes­
kommuner.
Så er det slik at når man har en dialog og inviterer til å
legge dokumentasjon på bordet, betyr jo det at man har
tenkt å ta den dokumentasjonen innover seg, studere den
og finne ut om det står noe der som man ikke visste fra før.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Ågot Valle til miljøvernministe­
ren:
«Kulturminnet Bryggen i Bergen, som siden 1993 har
stått på UNESCOs verdensarvliste, forfaller.
Er statsråden enig i at det er en nasjonal oppgave å se
til at dette viktige kulturminne fremstår i en tilstand som
er landet verdig?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmålene 21 og 22 er besvart tidligere.
Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer
i Stortingets forretningsorden (Innst. S. nr. 168 (1998­
99))
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Jeg vil i
dette innlegget gjøre kort rede for de foreslåtte endringe­
ne i Stortingets forretningsorden. Forslagene til endrin­
gene har vært til høring i gruppene og drøftet i flere mø­
ter med gruppelederne. Innstillingen fra Presidentskapet
er enstemmig.
Under innstillingens A, arbeidsfordelingen mellom
komiteene, foreslår Presidentskapet å formalisere følge­
ne av at saksfordelingen mellom departementene er en­
dret. Dette er en oppfølging av beslutninger som Stortin­
get de siste par årene har gjort i forbindelse med behand­
lingen av innstillingen fra arbeidsordningskomiteen.
Videre foretar vi i avsnitt B en klargjøring av de be­
stemmelser i § 33 som handler om kongelige proposisjo­
ner og meldinger som ikke blir ferdigbehandlet av Stor­
tinget i den valgperiode der de blir satt fram. Reglene
foreslås presisert slik at lovproposisjoner som ikke er fer­
digbehandlet i den valgperiode der de ble overbrakt i
odelstingsmøte, bortfaller. I tilfelle regjeringen ønsker å
opprettholde en slik lovproposisjon, må regjeringen sette
den fram på nytt i den nye valgperioden.
Stortingsproposisjoner som ikke er blitt ferdigbehand­
let av Stortinget i den valgperioden der de ble overbrakt i
stortingsmøte, kan av Presidentskapet foreslås tatt under
behandling i den nye valgperioden. Tilsvarende gjelder
stortingsmeldinger som ikke er blitt ferdigbehandlet av
Stortinget i den valgperiode der de ble referert i stor­
tingsmøte.
Av dette følger at proposisjoner som er fremmet i
statsråd, men ikke overbrakt i Stortinget eller Odelstinget
i løpet av samme valgperiode, kan overbringes i neste
valgperiode uten begrensninger.
Avsnitt C, representantenes taushetsplikt: Etter § 60 i
forretningsordenen har stortingsrepresentantene i dag
taushetsplikt for saker som behandles for lukkede dører i

12. mai -- Endr. i Stortingets forretningsorden
1999 3255
Stortinget eller avdelingene. Representantene har også
taushetsplikt i forhold til de hemmelige forhandlingene i
den utvidede utenrikskomite og EØS­utvalget. Brudd på
taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121 og
ansvarlighetsloven.
Inntil 1977 rammet straffeloven § 121 bl.a. det å røpe
opplysninger som var «betrodd» vedkommende. Det er
nærliggende å anta at også stortingsrepresentanter som
ble «betrodd» opplysninger av privat karakter under ut­
øvelsen av stortingsvervet, kunne rammes av denne be­
stemmelsen.
I 1977 ble imidlertid § 121 endret, og etter lovendrin­
gen viser paragrafen bare til taushetsplikt som følger av
lov eller instruks. Bestemmelsene som samtidig ble tatt
inn i forvaltningsloven, om taushetsplikt til vern om pri­
vate interesser, gjelder ikke for Stortinget. Dermed opp­
stod det et «hull» i reglene, ved at det nå verken fins lov
eller instruks, bortsett fra § 60 i forretningsordenen, som
pålegger representantene taushetsplikt av hensyn til pri­
vate interesser. Etter Presidentskapets oppfatning er det
behov for å fastslå, i skrevne regler, at representantene
har taushetsplikt også på området for personopplysninger
og næringsopplysninger tilsvarende reglene i forvalt­
ningsloven. Derfor foreslår vi en tilføyelse om dette i for­
retningsordenen § 60 annet ledd nr. 2
Når det gjelder taushetsplikt som har til formål å ver­
ne om offentlige interesser, har den vanlige oppfatningen
vært at når stortingsrepresentanter får befatning med do­
kumenter som er gradert etter Sikkerhetsinstruksen eller
Beskyttelsesinstruksen, får de -- i likhet med andre som i
arbeid eller tjeneste for det offentlige får befatning med
graderte dokumenter -- taushetsplikt om innholdet i do­
kumentene. Den rettslige situasjon på dette området vil
bli annerledes når lov av 20. mars 1998, om forebyggen­
de sikkerhetstjeneste, trer i kraft. Ved denne loven, som
ikke gjelder for Stortinget, vil lovregler om sikkerhets­
gradering erstatte en del av reglene i Sikkerhetsinstruk­
sen. Dermed er det etter Presidentskapets oppfatning be­
hov for å fastslå i forretningsordenen at representantene
har taushetsplikt også for sikkerhetsgradert og beskyttel­
sesgradert informasjon. Regler om dette er foreslått inn­
tatt i § 60 annet ledd nr. 1.
De nye reglene om taushetsplikt gjelder opplysinger
som representantene får kjennskap til under utøvelse av
stortingsvervet, og omfatter både skriftlig og muntlig in­
formasjon.
I dag fører Stortinget ingen systematisk kontroll med
regjeringens oppfølging av stortingsvedtak, jf. avsnitt D,
bortsett fra forslag som er oversendt regjeringen uten re­
alitetsvotering og private forslag som er vedtatt over­
sendt regjeringen til utredning og uttalelse.
Presidentskapet har funnet at viktigere enn dette er det
å kontrollere regjeringens oppfølging av realitetsvedtak
som Stortinget har gjort. Dette gjelder spesielt vedtak
som inneholder en anmodning til regjeringen, ofte uttrykt
ved at «Stortinget ber Regjeringen om osv.», fordi slike
vedtak nesten aldri er initiert av regjeringen selv. De siste
årene har Stortinget vedtatt et stort antall slike anmod­
ninger.
Presidentskapet foreslår at det blir tatt inn en bestem­
melse i forretningsordenen som innebærer at regjeringen
én gang i året fremmer en stortingsmelding om oppføl­
gingen av slike vedtak, og at kontroll­ og konstitusjons­
komiteen behandler denne meldingen.
Bestemmelsen i nåværende § 12, pkt. 8 bokstav e,
som omhandler regjeringens brev til Stortinget med utta­
lelser om forslag oversendt uten realitetsvotering, fore­
slås opphevet. I stedet foreslår vi at den enkelte stortings­
representant selv kan innhente slike uttalelser fra depar­
tementene. For øvrig er det Presidentskapets oppfatning
at det på et senere tidspunkt bør overveies om det er
grunn til å opprettholde ordningen med oversendelse av
forslag uten realitetsvotering.
Under avsnitt E foreslår vi en ny bestemmelse i forret­
ningsordenen om at komiteene først kan avgi innstilling
om en del av en sak, og senere avgi innstilling om resten
av saken. Vilkårene for en slik oppdeling er at spesielle
grunner tilsier det, og at Presidentskapet samtykker i det.
Når det gjelder forslag som fremsettes i forbindelse
med behandlingen av komiteinnstillinger, jf. avsnitt F, føl­
ger det av forretningsordenens § 30 at forslag som blir for­
håndsvarslet ved innlevering senest kl. 09.00 den dagen
saken skal behandles i Stortinget eller Odelstinget, skal
settes under votering i møtet dersom forslagsstilleren kre­
ver det. Når det gjelder forslag som fremsettes i forbindel­
se med andre saker -- som interpellasjoner og redegjørelser
-- har man i praksis fulgt de samme bestemmelsene, selv
om dette gjøres på et til dels noe usikkert formelt grunn­
lag. Ikke sjelden har det kommet til uttrykk misnøye med
den praksis som har vært fulgt. Spesielt har det vært hev­
det at andre partier enn forslagsstillerens ikke får tilstrek­
kelig tid til å gjennomtenke og behandle forslagene.
Som følge av dette foreslår Presidentskapet at det ikke
lenger skal være adgang til å fremsette forslag i tilknyt­
ning til behandlingen av interpellasjoner. Vi viser til at
det ofte er vanskelig for representantene å ta stilling til
slike forslag i løpet av den korte tiden som er til disposi­
sjon -- fra forslaget blir omdelt og til votering skjer. Det
begrensede antall talere som kan delta i en interpella­
sjonsdebatt, og den korte taletiden, gjør det også vanske­
lig å kommentere og utdype forslagene under debatten.
Når det gjelder redegjørelsesdebatter, som foregår i et
senere møte enn redegjørelsen, mener Presidentskapet at
adgangen til å fremsette forslag bør opprettholdes, men
foreslår at slike forslag skal behandles på samme måte
som «nye saker» etter forretningsordenens § 28 tredje
ledd. Dette vil bl.a. si at et forslag ikke kan tas opp til av­
gjørelse straks hvis presidenten eller minst en femdel av
de tilstedeværende motsetter seg det.
Presidentskapet foreslår videre at det fortsatt skal
være slik at det ikke kan fremsettes forslag under en re­
degjørelsesdebatt som holdes umiddelbart etter en rede­
gjørelse. Dette tas inn i § 34 a. Det samme gjelder når
Stortinget behandler et anmodningsforslag som er over­
sendt fra Odelstinget. Bestemmelsen om dette tas inn i
§ 30 tredje ledd.
Den vedtatte prøveordningen med åpne komitehørin­
ger, jf. avsnitt G, utløper 30. september i år. President­

12. mai -- Voteringer 1999
3256
skapet foreslår at prøveordningen blir forlenget til 30.
september 2001. Ordningen vil bli evaluert før utløpet av
denne valgperioden.
Dette var en kort gjennomgang av innholdet i de fore­
slåtte endringene i forretningsordenen. I tillegg foreslås
det å rette opp ordlyden i enkelte bestemmelser. Jeg tror
ikke det er nødvendig å gå nærmere inn på de forslagene.
Presidentskapet foreslår at endringene skal tre i kraft
1. oktober i år, og det vil finnes et nytrykk av forretnings­
ordenen fra den datoen.
Med dette anbefaler jeg Presidentskapets enstemmige
innstilling.
Kristin Halvorsen (SV): I SVs gruppe har det vært
diskusjon og litt uenighet om det forslaget som dreier seg
om at det ikke lenger skal være mulig å fremsette forslag i
forbindelse med interpellasjonsdebatter. Vi ser at det kan
være et problem når noen i forbindelse med en interpella­
sjonsdebatt kan fremme både 10 og 15 og kanskje også 20
forslag av til dels prinsipiell karakter, og ingen andre stor­
tingsgrupper ser hva som kommer som forslag i salen, før
etter kl. 09.00 samme dag. Det betyr en helt annen mulig­
het enn den betryggende behandling i de enkelte stortings­
gruppene, som vi stort sett har av alle andre saker.
Samtidig synes jeg det er et problem at man innskren­
ker den muligheten Stortinget har til å fremme saker og
forslag på kort varsel. Vi har ved mange korsveier jobbet
for at Stortinget skulle kunne være -- hva skal jeg si -- mer
oppdatert, bl.a. ble det innført en spontanspørretime, som
skulle gjøre at man drog de aktuelle politiske sakene mer
direkte inn i Stortingets behandling. Vi tror også at en
slik type innskrenking i forbindelse med behandling av
interpellasjoner kan ha den ulempen at vi, når vi ønsker å
fokusere en sak, isteden må legge inn private forslag, så­
kalte Dokument nr. 8­forslag, og at det kan føre til en
uhensiktsmessig økning av den type forslag.
Vi er imidlertid innstilt på å støtte Presidentskapets
enstemmige innstilling, men gjør oppmerksom på at SVs
stortingsgruppe anser dette som en prøveordning, og at vi
vil følge med på hva som kommer til å skje når det gjel­
der på hvilke andre måter forslag fremmes. Vi forbehol­
der oss retten til å komme tilbake med et eventuelt for­
slag om endring av forretningsordenens § 51 hvis dette
får den virkning at Stortinget blir mer handlingslammet i
forhold til å kunne fremme konkrete forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se neste spalte )
S a k n r . 3
Innstilling fra Stortingets presidentskap om kjøp av ei­
endommen Tollbugaten 31 (Innst. S. nr. 169 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3257)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 2
Kristin Halvorsen (SV) (fra salen): President, kan
jeg få gi en kort stemmeforklaring?
Presidenten: Det kan etterkommes.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg viser bare til det innleg­
get jeg holdt, hvor jeg uttrykte betydelig skepsis til å en­
dre § 50 i forretningsordenen, om forslag i tilknytning til
interpellasjoner. Men jeg anbefaler SVs gruppe å stemme
for forslagene til endringer i forretningsordenen, samti­
dig som vi gir beskjed om at vi anser det som en prøve­
ordning og ikke utelukker at vi kan komme tilbake med
forslag om å endre den.
Presidentskapet hadde innstillet:
I.
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende end­
ringer:
I § 12 annet ledd gjøres følgende endringer:
Under nr. 2. Familie­, kultur og administrasjonsko­
miteen skal «finansadministrasjon» strykes. «Pristilsyn,
pris­ og konkurranselovgivning» skal endres til «konkur­
ranse­ og prispolitikk».
Under nr. 3. Finanskomiteen skal etter «kredittvesen»
tilføyes «finansadministrasjon, rammetilskudd til kom­
muner og fylkeskommuner». «Pris­ og inntektspolitikk»
skal endres til «inntektspolitikk».
Under nr. 5. Justiskomiteen skal «sivile tjenesteplik­
tige» endres til «sivile vernepliktige».
Under nr. 8. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen skal
første ledd bokstav d lyde:
d. Riksrevisjonens beretninger om kontroll med for­
valtningen av statens interesser i statsbedrifter m.v. og
andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,
Bokstav e skal lyde:
e. regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stor­
tingsvedtak som inneholder en anmodning til regjerin­
gen, og om behandlingen av private forslag som er
vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalel­
se,
Bokstav g skal lyde:
g. meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvalt­
ningen og andre saker om ombudsmannens virksom­
het,
Ny bokstav h skal lyde:
h. meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etterret­
nings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste og andre
saker om utvalgets virksomhet.
Tredje ledd oppheves. Fjerde ledd blir nytt tredje ledd og
skal lyde:
Videre behandler komiteen grunnlovssaker, bevilg­
ninger til Stortinget og valglovgivning.
Femte ledd blir nytt fjerde ledd.
Under nr. 9. Næringskomiteen skal «næringsvirk­
somhet» endres til «nærings­ og handelsvirksomhet».

12. mai -- Referat
1999 3257
Under nr. 12. Utenrikskomiteen skal «utenrikshandel»
strykes i første ledd, og annet ledd oppheves. Nåværende
tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 18 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når spesielle grunner tilsier det, og Presidentskapet
samtykker, kan en komité først avgi innstilling om en del
av en sak, og senere avgi innstilling om resten av saken.
§ 18 nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og
sjette ledd.
§ 19 femte ledd annet punktum skal lyde:
Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i en slik inn­
stilling eller framsettes ved behandlingen av den, skal om­
fatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte rammeom­
råde, og kan ikke fravike de rammer Stortinget har vedtatt.
§ 21a første ledd første punktum skal lyde:
Som en prøveordning inntil 30. september 2001 kan
komiteen beslutte at høringer som avholdes i henhold til
§ 21 tredje ledd, helt eller delvis holdes for åpne dører.
I § 28 tredje ledd skal bokstav a lyde:
Bokstav a sendes til regjeringen uten realitetsvote­
ring.
§ 28 nytt sjette ledd skal lyde:
En stortingsrepresentant kan innhente uttalelse fra
vedkommende departement om et forslag, en søknad el­
ler en henstilling som er vedtatt oversendt til regjeringen
uten realitetsvotering.
§ 30 første ledd oppheves. § 30 nåværende annet og tredje
ledd blir nye første og annet ledd.
§ 30 nytt tredje ledd skal lyde:
Forslag som fremsettes i tilknytning til en debatt om en
redegjørelse etter § 34 a, når debatten holdes i et senere
møte, behandles i samsvar med reglene i § 28 tredje ledd.
§ 30 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det kan ikke fremsettes forslag under behandlingen
av en slik sak.
§ 33 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kongelige proposisjoner til lover som ikke er blitt fer­
dig behandlet av Odelsting og Lagting i den valgperiode
der de ble overbrakt i odelstingsmøte, må av regjeringen
i tilfelle settes fram på ny i den nye valgperiode.
Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er
blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperiode der
de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av Presidentskapet
foreslås tatt under behandling i en ny valgperiode, selv
om proposisjonen ikke er satt fram av regjeringen på ny.
Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget
som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den
valgperiode der de ble referert i stortingsmøte.
§ 34 a annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.
§ 34 a annet ledd nåværende annet punktum blir nytt tred­
je punktum.
§ 50 siste ledd skal lyde:
Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning til be­
handlingen av en interpellasjon.
§ 60 annet ledd skal lyde:
Representantene har videre taushetsplikt om det som
de under utøvelsen av stortingsvervet får kjennskap til
om:
1. informasjon som er gradert i henhold til Sikker­
hetsinstruksen/lov om forebyggende sikkerhetstje­
neste eller Beskyttelsesinstruksen,
2. forhold av den art som er omhandlet i forvaltnings­
loven § 13 (noens personlige forhold, eller tekniske
innretninger og fremgangsmåter samt drifts­ eller for­
retningsforhold som det vil være av kon­
kurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn
til den som opplysningen angår). Reglene i forvalt­
ningsloven §§ 13 -- 13 e gjelder tilsvarende så langt de
passer.
§ 60 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II.
Endringene under I trer i kraft 1. oktober 1999.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidentskapet hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endring:.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger et referat som ikke er om­
delt i salen. Presidenten vil om dette si følgende: Uten­
rikskomiteen har i en henvendelse i dag til
Presidentskapet anmodet om at utviklings­ og menneske­
Kap. 41 Stortinget
49 (ny) Overtagelse av
Tollbugaten 31
bevilges med .................... kr 52 100 000

12. mai -- Referat 1999
3258
rettighetsministerens redegjørelse om utviklingspolitikk i
Stortingets møte 6. mai, og som der ble besluttet utlagt for
behandling i et senere møte, i stedet oversendes til uten­
rikskomiteen for behandling. Presidentskapet er innstilt
på å imøtekomme denne anmodningen, og presidenten vil
derfor, i henhold til forretningsordenens § 34 a første ledd
punkt c, foreslå følgende:
(211) Utviklings­ og menneskerettighetsministerens
redegjørelse om utviklingspolitikk, i Stortingets møte
6. mai 1999 -- vedtatt lagt ut til behandling i et senere
møte -- sendes utenrikskomiteen.
-- Det anses vedtatt.
Samtidig anses vedtaket i Stortingets møte 6. mai om
at saken legges ut for behandling i et senere møte, for
bortfalt.
Som representantene vil forstå, medfører dette at be­
handlingen av nevnte redegjørelse torsdag 20. mai, som
har vært annonsert i langtidsprogrammet, nå bortfaller.
Møtet hevet kl. 14.