5. mai -- Muntlig spørretime 1999
3020
Møte onsdag den 5. mai kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 84):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 18)
2. Referat
Presidenten: Fra den innkalte vararepresentanten for
Vestfold fylke, Jan Th. Langaard, foreligger søknad om å
bli fritatt for å møte under representanten Per Ove Widths
permisjon i tiden fra og med 6. mai til og med 12. mai av
velferdsgrunner.
Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Andre vararepresentant, Anders Anundsen, foreslås
innkalt for å møte i permisjonstiden. -- Det anses vedtatt.
Anders Anundsen foreslås innvalgt i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Per Ove Width. -- Det
anses vedtatt.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Ingvald Godal om permisjon i tiden
fra og med 10. mai til og med 12. mai for å delta på et
møte i forsvarskomiteen i Den vesteuropeiske unions
parlamentariske forsamling i Bremen
-- fra representanten May Britt Vihovde om velferdsper­
misjon i tiden fra og med 10. mai til og med 12. mai
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Hordaland fylke Thorbjørn Merkesdal
For Telemark fylke Gunn Marit Helgesen
3. Thorbjørn Merkesdal innvelges i Lagtinget for den tid
han møter for representanten May Britt Vihovde.
Presidenten: Representanten Ursula Evje vil fremset­
te to private forslag.
Ursula Evje (Frp): På vegne av representanten Ulf
Erik Knudsen og meg selv vil jeg fremsette et forslag om
fleksibel lønnspolitikk i skoleverket.
Videre på vegne av oss begge vil jeg fremsette et for­
slag om fastpris på skole­, fag­ og lærebøker -- Bokbran­
sjeavtalen.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Kåre Gjønnes
-- statsråd Jon Lilletun
-- statsråd Guro Fjellanger
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndsanmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Inge Lønning.
Inge Lønning (H): Jeg har et spørsmål til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren.
Jeg har med interesse registrert at statsråden i løpet av
denne våren er blitt mer og mer løssluppen når det gjel­
der å forkynne det budskap at vi trenger større mangfold,
større lokalt selvstyre, større frihet for lærerne i norsk
skole, og samtidig at vi trenger å skjerpe oss når det gjel­
der kvalitetskravene til skolen. Jeg registrerer dette som
en interessant kursendring i forhold til den politikk stats­
råden stod for i forrige stortingsperiode, og noterer med
glede at den kursendringen kan føre til en frigjøring av
menneskelige ressurser som vi trenger i norsk skole.
Det gjenstår imidlertid å finne svar på et spørsmål
som blir viktig i denne sammenheng, nemlig: Hvorledes
vil statsråden sikre at vi fremdeles har et kvalitativt like­
verdig skoletilbud i dette land?
Statsråd Jon Lilletun: Eg var noko uroa innleiingsvis
då representanten Lønning begynte med å omtale meg
som «løssluppen». Men med dei presiseringane han gjor­
de, at det var når det galdt å skape lokal handlefridom for
pedagogisk personale og skulen, kjenner eg meg igjen.
Det som er balansepunktet her, er å la pedagogen vere
pedagog, og at vi nasjonalt seier kva mål vi ynskjer skal
oppnåast, og at det så i større grad vert opp til pedagogen
og den lokale skulen og den enkelte kommunen sjølv å
utvikle metodane og planane for dette.
Samstundes må eg seie at vi sjølvsagt skal ha ei lovgje­
ving. Vi har ei opplæringslov som gjev minstestandardar.
Den ynskjer eg å behalde. Vidare ynskjer eg å ta vare på dei
gode intensjonane som ligg i Reform 97, som heilt tydeleg
skildrar nye arbeidsmåtar. Men samstundes har vi sett i
samband med Reform 97, i og med at det har vorte ei for­
skrift, at det vert oppfatta som så mange «skal» ute i skulen
at ein på ein måte ikkje kjem i gang med prosjektarbeid, te­
maarbeid osv. Derfor har eg sagt at eg ynskjer i samarbeid
med foreldre, lærarorganisasjonar og KS å sjå på om det er
nødvendig å vurdere om heile L97 skal vere ei forskrift.
Eg ynskjer altså å styre med ei opplæringslov, eit lov­
verk og nasjonale mål, men med større lokal fridom for
pedagogen.
Inge Lønning (H): Jeg takker for svaret. Jeg har re­
gistrert at statsråden klart og tydelig har antydet, senest i

5. mai -- Muntlig spørretime
1999 3021
sin utdanningspolitiske redegjørelse i går, at han vil byg­
ge ned den sentrale regel­ og forskriftsstyring i skolen til
fordel for en ny måte å styre på. I den sammenheng er det
med interesse jeg konstaterer at statsråden nå sa at det er
de målene skolen skal oppnå, som skal sikre det likever­
dige nasjonale skoletilbud. Men da er mitt spørsmål:
Hvorledes ønsker statsråden å etablere ordninger som
sikrer at målene blir nådd?
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje berre måla. Eg sa
òg at vi skulle ha eit lovverk som gav minstestandardar.
Det var ei presisering.
Vårt vidare arbeid her er at vi har presentert ei stor­
tingsmelding, «Mot rikare mål», der vi skildrar ein pro­
sess i skulen der vi både skal utvikle i større grad eit eva­
lueringssystem, ei sjølvevaluering, og gjere større bruk
på nokre felt av normerte prøver, som skal gje oss nasjo­
nal kunnskap.
No har eg registrert at representanten Lønning ikkje
synest at vi har gått langt nok på inspeksjonssida. Mi
haldning er at vi treng å få skulen sjølv med på prosessen
før vi får eit stort inspektørkorps utanfrå. Derfor ynskjer
vi i samarbeid med KS, lærarorganisasjonane og foreldra
å utvikle metodar for dette, og det set vi i gang forsøk
med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sigvald
Oppebøen Hansen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg har òg registrert
at statsråden utover våren har gitt uttrykk for at nå skal
me bryte med Arbeidarpartiets utdanningspolitikk, og me
skal legge opp til ein større pedagogisk og organisatorisk
fridom og eit meir desentralisert system. I fjor behandla
Stortinget opplæringslova, og i den samanhengen sa fak­
tisk eit fleirtal her på Stortinget at me ønskjer ei slik drei­
ing av utdanningspolitikken.
Vidare har eg òg registrert det statsråden har gitt ut­
trykk for når det gjeld Reform 97, Reform 94 etc., og eg
kan ikkje registrere at det har blitt noka endring av lov­
verket. Det vil med andre ord seie at me held fram på den
kursen som eit stort fleirtal i dette huset tidlegare har
vedtatt når det gjeld utdanningspolitikken.
Eg vil gjerne at statsråden stadfestar at det som han
har kritisert som Arbeidarpartiets utdanningspolitikk, òg
er Regjeringas politikk.
Statsråd Jon Lilletun: Då må eg nok skuffe repre­
sentanten Oppebøen Hansen: Det kjem eg ikkje til å stad­
feste. Men det eg stadfestar, er at det var eit breitt fleirtal
som stod bak intensjonane i Reform 94. Samstundes har
evalueringa vist oss at vi treng oppmjuking på ei rekkje
felt. Vi treng å skifte kurs på ein del område. Hovudinten­
sjonane ligg fast, men det er heilt opplagt at slik som det­
te vart opplevt i skulen, både farten og ein del av detalj­
styringa, har det ført til ein passivitet ute som det er nød­
vendig å gjere noko med. Det trur eg vi skal klare.
Når det gjeld Reform 97, var denne representanten
heile tida på Stortinget imot at den læreplanen skulle ver­
te ei forskrift. Det eg har sagt vidare, er at innhaldet er
godt i Reform 97, men metodane for å nå måla ynskjer
eg å ha vurdert. Mange lærarar gjev uttrykk for at ein har
fått ein ryggsekk på skuldra med forskrifta som har så
mange «skal». Derfor har eg sagt at eg er villig til å sjå
på ein korreksjon av det. (Presidenten klubber.)
Eg har ikkje gått til noko frontalangrep på tidlegare
skulepolitikk, men eg har sagt at det er nødvendig med
kursjusteringar.
Presidenten: Presidenten må nå gå til frontalangrep
på taletiden.
Statsråd Jon Lilletun: Det har denne representanten
stor forståing for, president. Eg ber om orsaking.
Presidenten: Presidenten går ut fra at statsråden
mente det.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Jeg har stor sans for at stats­
råden slipper seg litt fri og sier det han egentlig mener. Og
jeg syns også det han nå har sagt, er veldig interessant, ikke
minst for mangfoldet i skolen, og at man skal ha større lo­
kal frihet innenfor pedagogikk. Det er veldig interessant.
Men i forlengelsen av det ligger det et par naturlige
spørsmål som jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden
på. Det første er: Betyr det at de som i dag godkjennes
som privatskoler for pedagogisk retning -- vi har to:
Montessori­ og Steiner­pedagogikk -- betraktes som an­
nerledes pedagogiske retninger enn den pedagogikken
som vi har i vår vanlige grunnskole? Betyr det at statsrå­
den innenfor grunnskolens/enhetsskolens rammer vil ak­
septere at den typen pedagogikk også kommer inn som
prøveprosjekt? Og betyr det at vi innenfor enhetsskolen
skal få et større pedagogisk mangfold også når det gjel­
der det som er definert som annerledes retninger i dag i
vårt lovverk? Det er det ene.
Det andre jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på,
er: Vi hadde en gang noe som het Forsøksrådet, som etter
mitt begrep var en veldig fornuftig innretning, der man
drev med pedagogisk nyutvikling og pedagogiske forsøks­
prosjekt for å gjøre læringsprosessen bedre for barna. Vil
statsråden ta initiativ til å gjenopprette Forsøksrådet?
Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld det fyrste spørs­
målet, er det heilt rett at det skal vere høve til forsøk der
også den typen pedagogisk fridom skal få høve til å verte
prøvd ut. D. ersom det er initiert nedanfrå, dvs. at det er
semje på ein skule både blant foreldre, lærarar og kom­
munen om at ein ynskjer å prøve eit slikt alternativt pe­
dagogisk opplegg, synest eg det ville vere spennande. Eg
trur at den feilen ein gjorde sist ein hadde ein diskusjon
både om vurderingsform og det heile, var at det i stor
grad vart påført frå sentralt hald. Det kom ikkje i tilstrek­
keleg grad nedanfrå.
Eg ynskjer at vi skal få utvikla prosjekt lokalt som eg
så vil godkjenne etter den intensjonen som representan­
ten Djupedal gjev uttrykk for.

5. mai -- Muntlig spørretime
Trykt 18/5 1999
1999
3022
Når det gjeld det siste spørsmålet, vil eg ikkje ha eit
nytt statleg forsøksråd. V. i skal ha eit utviklingssekreta­
riat som skal gje faglege råd. Eg ynskjer det òg nedanfrå,
men med rettleiing frå sentralt hald. Eg trur det gamle
forsøksrådet var bra, men at det også var litt for sentralt
initiert.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Presidenten finner at det kan være på tide å minne om
at tilleggsspørsmål i størst mulig grad skal være ankret
opp mot hovedspørsmålet.
Grete Knudsen (A): Jeg har også et spørsmål til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren. Jeg ser han
står klar.
I forhold til den foregående runden er det greit å legge
merke til at statsråd Lilletun og Regjeringen ikke har
fremmet noe forslag om å endre det eksisterende lovver­
ket innenfor skoleområdet. Statsråden har, i spissen for
andre statsråder, også sagt at når det gjelder våre grende­
skoler, de små skolene, skal denne regjeringen ha en helt
annen offensiv enn tidligere regjeringer. De skulle også
gi penger for å sikre at de små og gode skolemiljøene
fremdeles skulle eksistere. Det ble gitt noen penger gjen­
nom skjønnsmidler, men nå får vi melding om at mye av
de pengene har gått til andre formål i kommunene. Hvor­
dan vil en statsråd som snakker om at både det sentrale
og det lokale er viktig, sikre at det han sier her i Stortin­
get holder mål?
Statsråd Jon Lilletun: Det er heilt rett det som repre­
sentanten Knudsen seier, at eg og denne regjeringa er
opptekne av grendeskulane sitt ve og vel. Men vi har al­
dri fremma noko forslag og sagt at vi skal overprøve
kommunane sitt avgjerdsmynde i desse sakene. Samtidig
har vi vore opptekne av at inntektssystemet skal vere slik
at ikkje det i seg sjølv initierer nedleggingar. Vi har også
stilt ein del pengar til disposisjon via ei ekstraløyving,
som nok i stor grad er brukt til skular, men som også er
brukt til ein del andre ting.
I går la vi fram tilstandsrapporten frå alle utdannings­
kontora. Nettonedlegging av grendeskular i 1998 var 13
skular. Det er sikkert ein del for mange, også etter stats­
råden sitt syn, men det er likevel eit resultat som var be­
tre enn svært mange av dei førehandsvurderingane som
var gjevne. Og eg trur jo at dei sentrale tiltaka har hjelpt
til med det.
Det er viktig at vi legg til rette for den fådelte skulen
og framhevar det gode med den og kor godt den passar til
Reform 97. Det er vidare viktig at vi tek den gjennom­
gangen som vi har varsla, og som vi er i gang med på
inntektssystemet. Men samstundes må det vere lokalmil­
jøet som avgjer desse sakene til slutt.
Grete Knudsen (A): Jeg takker for svaret.
Hovedspørsmålet mitt gikk på hvordan statsråden skal
sikre den balansen det er å stå i Stortinget og melde fra
om hvilke viktige områder denne regjeringen vil satse på,
samtidig som en ikke øremerker og har en holdning ved
bevilgningene, slik at intensjonene kan oppfylles. Jeg
kan nevne den saken som statsråden tok opp i går når det
gjelder mobbing. Hvordan skal statsråden makte dette
om han ikke styrer det fra de sentrale miljøene og dit
man ønsker en utvikling?
Statsråd Jon Lilletun: Balansen mellom lokalt sjølv­
styre og sentral lovgjeving og initiativ vil vi alltid stå i.
Eg nemnde nokre av dei tiltaka denne regjeringa hadde
sett i gang i forhold til å forhindre grendeskulenedleggin­
gar. Og eg vil påstå at det er meir aktive tiltak enn kva
som har vore gjort tidlegare. Samstundes står eg fast på
at vi ikkje kjem til å overprøve kommunane så lenge dei
fylgjer lov og retningsliner. Vi har også teke eit initiativ
for å brife utdanningsdirektørane i forhold til det å gje
foreldre som står i desse stridane lokalt, råd og rettleiing,
slik at dei skal vete kva rettar dei har. Men den endelege
avgjerda, så lenge saksbehandling og lover er fylgde, vil
vere forankra lokalt.
Når det gjeld det med mobbing, er det klart at vi skal
ha sentrale initiativ. Men samstundes har vi jo alle sagt at
det skal finnast planar på den enkelte skulen. Då er det
viktig å ha eit samspel mellom sentrale og lokale initia­
tiv, og å framelske det lokale initiativet -- der folk faktisk
lever og bur.
Presidenten: Anneliese Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Anneliese Dørum (A): Det er nok en klar sammen­
heng mellom kommuneøkonomi og nedleggelse av gren­
deskoler. Men det som foregår nå, er bekymringsfullt.
Norsk Lærerlag har ropt varsku og regner med at vi kan
stå foran langt mer omfattende skolenedleggelser i årene
framover enn det har vært til nå. Landslaget for udelte og
fådelte skoler viser til at det årlig har blitt lagt ned mel­
lom 40 og 50 grendeskoler.
Jeg tror nok både statsråden og vi er enige om at gren­
deskoler har sin store verdi, og at vi vil beskytte dem og gå
imot denne massenedleggelsen som vi har vært vitne til,
ikke minst på grunn av elevene. Deres skoledag kan jo i
visse tilfeller forlenges med en reisetid på opptil to timer,
slik det f.eks. skjedde i Berlevåg kommune. Arbeiderparti­
et og SV bad Regjeringen i forbindelse med budsjettet leg­
ge fram en egen sak på bakgrunn av skolenedleggelsene i
kommunene (presidenten klubber) for å se sammenhengen
der. Vil statsråden gjøre det, slik at Stortinget kan få en
skikkelig gjennomgang? (Presidenten klubber)
Presidenten: Presidenten ber representanten Dørum
om nøye å tilpasse seg den reglementsmessige tid.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil i budsjettet i år som i
fjor omtale spørsmålet om grendeskular. For fyrste gong
i historia var det i år eit avsnitt om grendeskulane, verdi­
en av dei, dei pedagogiske nyvinningane med dei i til­
knyting til Reform 97 og tankar framover. Talet på ned­
lagde.

Forhandlinger i Stortinget nr. 202
5. mai -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 3023
(Statsråd Lilletun)
skular i fjor var 13, som eg akkurat sa, og det er viktig å
ha med seg. Prognosane har vore verre enn det som vart
resultatet. Eg er veldig glad for at Lærarlaget sa så klart
ifrå som dei gjorde i år. Eg er også glad for at vi fekk den­
ne løyvinga på 50 mill. kr. Sjølv om den ikkje var øyre­
merkt, medverka den i rett retning. Derfor vil nok ikkje
konsekvensane verte slik som det såg ut den gongen då
Lærarlaget varsla om situasjonen. Eg skal sjølvsagt fylgje
opp det som Stortinget har bedt om, og kome tilbake med
ein grundig omtale. Vi har for fyrste gong drege Lands­
laget for fådelte og udelte skular grundig inn, både i Kom­
munaldepartementet og mitt departement og i forhold til
utdanningsdirektørane. Eg trur vi skal leggje fram noko
som gjev håp.
Presidenten: Vi går videre med neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (Frp): Mitt spørsmål går til stats­
råd Fjellanger.
Stortinget vedtok i 1996 å gi konsesjon for bygging av
to gasskraftverk på Vestlandet. Mye er gjort for å trenere
dette vedtaket, og siste skudd på stammen er at SFT i går
opprettholdt de strenge utslippskravene for bygging da
de behandlet anken fra Naturkraft. Disse kravene er så
strenge at gasskraftverkene ikke lar seg realisere i hen­
hold til konsesjonsbetingelsene, fordi det i dag ikke fin­
nes kommersiell teknologi for fjerning av CO 2 . Synes
statsråden det er riktig å behandle CO 2 ­utslipp etter foru­
rensningsloven, og i tilfelle -- hvilken hjemmel har hun
for å gjøre dette?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å ta
avstand fra utsagnet om at mye er gjort for å trenere Stor­
tingets vedtak. Det var den forrige regjeringen og den da­
værende olje­ og energiminister som bestemte at når man
gav energikonsesjon, måtte man samtidig ha en regule­
ring av klimagassutslippene og CO 2 ­utslippene, og at
man også måtte ha en utslippstillatelse fra SFT.
Det jeg synes er viktig, er at alle typer forurensning og
alle typer utslipp møter en kostnad og en regulering. Hvis
vi pr. i dag ikke behandler klimagassutslipp etter foru­
rensningsloven, har vi ingen andre måter å behandle dem
på. Det var bakgrunnen for at den daværende regjering la
opp til en slik prosedyre som denne regjeringen har fulgt
opp.
Vi er inne i en ganske omfattende diskusjon og utred­
ning om hvordan vi i framtiden skal møte klimagassut­
slipp, enten med kvoter eller avgifter. Som kjent har Re­
gjeringen satt ned et kvoteutvalg som kommer med sin
innstilling ved årsskiftet 1999­2000. Samtidig jobbes det
hardt på internasjonalt nivå for å få på plass det interna­
sjonale regelverket som sikrer at vi får regler for de så­
kalte Kyoto­mekanismene, altså kvotehandel, fleksibel
gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen.
Jeg vil kort oppsummert si at pr. i dag mener jeg det er
viktig at disse utslippene behandles etter forurensnings­
loven. I framtiden mener jeg det er viktig at vi på et eller
annet vis møter den type krav. Vi kan ikke ha en situasjon
der klimagassutslipp står uten noen form for regulering.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Som statsråden var inne på, tar Regjeringen sikte på å
realisere Kyoto­avtalen. Likevel behandles CO 2 ­utslipp
etter forurensningsloven, som statsråden nettopp har be­
kreftet. Først brukes forurensningsloven, og deretter skal
en få kjøpe kvoter. Er ikke det en form for dobbelt bok­
holderi fra Regjeringens side? Hvorfor kan ikke Natur­
kraft få en midlertidig utslippstillatelse inntil et kvotesys­
tem er på plass, slik at vi kan få produsert nok strøm til å
dekke vårt kraftunderskudd og dermed unngå å importe­
re sterkt forurenset dansk kullkraft?
Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen vil selvsagt
forholde seg til Stortingets vedtak om at ingen type utslipp
skal møte dobbelte reguleringer, og det vil heller ikke være
tilfelle i det øyeblikket man har konkludert når det gjelder
både det nasjonale kvotesystemet og det internasjonale.
Jeg synes nok at det for meg er vanskelig å saksbe­
handle den klagen som havnet på mitt bord i dag. Som
kjent har vi en klage fra Naturkrafts eiere som ber oss om
å lette på kravene, både til CO 2 ­utslipp og NO x ­utslipp.
På den andre siden har vi en klage fra miljøbevegelsen
som ber oss skjerpe kravene i forhold til å kunne delta i
det internasjonale systemet. Begge disse to tingene må vi
selvsagt vurdere nøye.
La meg helt til slutt si at jeg har merket meg at Natur­
krafts eiere har lagt gasskraftverkene på is i to år og ikke
oppgir SFTs krav som hovedgrunnen, men derimot de
nordiske elprisene og Kyoto­mekanismene, at de ikke er
klarlagt.
Presidenten: Vi går videre med neste hovedspørsmål.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg har et spørsmål til miljø­
vernminister Guro Fjellanger.
Fylkesmannen i Østfold har utarbeidet en rapport. Un­
der området miljø og friluftsliv uttrykker han sterk be­
kymring for allmennhetens rett til fri ferdsel i strandso­
nen. Han mener det skjer en uthuling av retten til fri ferd­
sel, og at det skjer en snikprivatisering av strandsonen.
Til tross for at vi har hatt et byggeforbud siden 1965
innenfor 100­meterssonen, ser vi at det ikke blir respek­
tert, og at de eksisterende hyttene blir utvidet. I tillegg
har vi tendenser til at folk bygger fra hytta og ned til sjø­
en. Det skjer gjennom bygging av terrasser, arrangerte
gater og store bryggeanlegg. Det resulterer i at folk flest
blir stengt ute fra strandsonen i langt større grad enn tid­
ligere. Mitt spørsmål til statsråden er hva hun vil gjøre
for å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel, både i Østfold
og i kystsonen i Sør­Norge for øvrig.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg begynne med å si
at det er en meget viktig problemstilling som representan­
ten Gunn Karin Gjul her tar opp. Hun har helt rett i at det
har skjedd en utvikling i negativ retning, kanskje spesielt i
202

5. mai -- Muntlig spørretime 1999
3024
kystsonen langs Oslofjorden. Det er en utvikling som be­
kymrer meg sterkt. Det er også grunnen til at departemen­
tet foreløpig har gjort følgende: Etter at vi fikk en dom i
Høyesterett på et ulovlig oppsatt gjerde i Sandefjord, har
vi sendt ut et rundskriv til fylkesmennene og bedt dem
skjerpe inn den praksisen som er i dag og gjort oppmerk­
som på hvor viktig dommen i Høyesterett er. Vi hadde
faktisk et tilfelle hvor Høyesterett bad om at et ulovlig
oppsatt gjerde ble fjernet, et gjerde som faktisk var bygd
før friluftsloven kom på plass. Det sier litt om hvor sterkt
allemannsretten står etter Høyesteretts mening.
I tillegg ser vi nå, som representanten Gunn Karin
Gjul helt korrekt sier, at det også skjer en utbygging i
hundremeterssonen, som det er viktig å ta fatt i. Reglene
pr. i dag krever to ting. Det ene er at dispensasjon skal
begrunnes i særlige hensyn, og det andre er at regionale
myndigheter skal varsles. Vi har nå bedt om en gjennom­
gang fra fylkesmennene, ikke bare i Østfold, men også i
andre fylker som er sterkt representert på dispensasjons­
siden, og bedt dem kontrollere at disse to kravene er opp­
fylt. Hvis det viser seg at de ikke er det, kommer vi fra
departementets side til å innskjerpe den praksisen. Skulle
det vise seg å ikke være godt nok, vil vi vurdere å endre
og klargjøre lovverket. Jeg vil iallfall understreke veldig
sterkt én ting, og det er at det ikke vil være aktuelt for
denne regjeringen å godta at allemannsretten uthules
også i framtiden.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker stastråden for sva­
ret, og jeg er veldig glad for at hun tar disse problemstil­
lingene såpass på alvor, og at hun også er villig til å se på
lovverket. Det er riktig at vi nå har fått en høyesteretts­
dom som går inn på det som går på fysiske hindre i
strandsonen. Men i dette tilfellet gjelder det ikke bare fy­
siske hindre, men like mye at det bebygges og privatise­
res på en slik måte at folk flest oppfatter det som at dette
er et privat område, som gjør at de ikke kan ferdes på
området, sjøl om man etter loven og retten til allmenn­
heten har lov til å ferdes på dette området.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun akter å se på
muligheten for å stramme inn på lovverket, slik at all­
mennhetens rett til fri ferdsel blir sikret.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg også si at jeg har
registrert at det er en del kommuner som har begynt å ta
denne utviklingen på alvor, og at enkelte kommunestyrer
nå har senket grensen for størrelsen på hytter fra f.eks.
120 til 90 m 2 , noe som også viser at i en del kommuner
tas dette på alvor.
Samtidig er det helt åpenbart et problem at dette ikke
tas nok på alvor i en del andre kommuner. Som jeg sa: I
første omgang ønsker vi å presisere overfor kommunene
gjennom fylkesmannen hva som skal være krav til prak­
tisering av dispensasjon. Hjelper ikke det, kan jeg be­
krefte det jeg sa i mitt første svar, at vi er villig til å se på
lovverket.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV har òg i spørjetimen
tatt opp denne problematikken, og då spesielt knytt til
Vestfold og den dispensasjonspraksis som har vore der.
Eg forstår statsråden slik at ho nå intensiverer arbeidet
med å syta for at ein ikkje får ein slik praksis for dispen­
sasjonar som ein nå har, og eg vil gjerne ha ei stadfesting
av det.
Det andre er at ein del av dei private har tatt seg til ret­
te og sett opp gjerde og slikt utan å ha nokon som helst
rett til det. Mitt spørsmål til statsråden er om ho anbefaler
at andre folk tar seg til rette og fjernar desse gjerda.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få bekrefte --
som jeg også håper at jeg bekreftet i de to første svar -- at
jeg er opptatt av å intensivere arbeidet for at allemanns­
retten sikres. Det synes jeg er viktig, fordi jeg tror at alle­
mannsretten og den norske holdningen til natur -- hvor vi
tar inn naturen, ikke bare gjennom å lese om den, men
ved å gå en tur i fjæra og lukte på den og høre på fuglene
som synger -- er et sunt alternativ til den litt hollywood­
ske varianten med «survival of the cutest». Jeg tror det er
et godt og viktig alternativ vi har i Norge.
Når det gjelder det å fjerne ulovlig oppsatte stengsler,
synes jeg nok den beste løsningen på det er at kommunen
er seg sitt ansvar bevisst og sørger for at disse gjerdene
og stengslene fjernes. Det jeg vil oppfordre folk til å gjø­
re, er å gjøre kommunen oppmerksom på ulovlig oppsat­
te stengsler og ta et initiativ overfor kommunen, slik at
kommunen gjør jobben sin. Det er mitt håp og min tro at
vi kan løse problemet på den måten.
Presidenten: Dag Terje Andersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Jeg er glad for de svarene
miljøvernministeren har gitt på spørsmålene fra Gunn
Karin Gjul, og håper at det engasjementet for allmennhe­
tens rettigheter til fri ferdsel også gjelder i forhold til fri­
luftslivsutøvelse i innland, knyttet til jakt og fiske.
Men mitt oppfølgingsspørsmål gjelder det som allere­
de har vært tema, nemlig kystsonen, og der har Vestfold
vært nevnt. Det stastråden sier, er veldig bra. Men pro­
blemet for oss som bor i Vestfold, er at gjerdet står der.
Da blir mitt spørsmål: Hva har statsråden tenkt å gjøre
for at det i praksis blir fulgt opp av de lokale myndighe­
ter at de gjerdene som blir pålagt revet eller nektet bygd,
faktisk heller ikke fysisk er til stede -- i tillegg til de gode
intensjonene som statsråden nå har gitt uttrykk for?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få bekrefte
at Regjeringens arbeid for allemannsretten ikke bare
gjelder i kystsonen, men også i innlandet, og det er en
problemstilling vi er opptatt av over hele landet.
Når det så gjelder det ulovlig oppsatte gjerdet i Sande­
fjord og dommen i Høyesterett, har jeg registrert at dette
er i ferd med å utvikle seg til en slags såpeopera. Gjerdet
ble først fjernet, for så å bli satt opp igjen, og jeg har nå
hørt rykter om at man er gått til anskaffelse av sau i håp

5. mai -- Muntlig spørretime
1999 3025
om at dette kan legitimere gjerdet. Det har jeg ennå ikke
fått bekreftet.
Men jeg vil sørge for at ulovlig oppsatte stengsler blir
fjernet. I første omgang vil det skje ved at vi samarbeider
med kommunen. Skulle det vise seg ikke å føre fram, vil
vi måtte vurdere andre metoder.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Rolf Reikvam (SV): Mitt spørsmål går til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren.
Tidligere i dag har statsråden brukt begrepet minste­
standarder. Det faktiske forhold er vel at det er veldig få
minstestandarder innenfor skoleverket i dag. Rapporten
fra de statlige utdanningsdirektørene viser til dels store
forskjeller i ressursinnsats kommunene imellom. I stor­
tingsmeldingen om nasjonalt vurderingssystem under­
streker for så vidt også statsråden og departementet det
samme. I redegjørelsen i går var statsråden opptatt av nye
undervisningsmetoder, praktiske arbeidsmåter i grunn­
skolen, og nøkkelordet var mangfold i skolen. Mitt
spørsmål til statsråden blir: Er dette mulig å få til uten å
legge inn minstestandarder når det gjelder ressursinnsats,
og hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sikre even­
tuelle minstestandarder på dette området?
Statsråd Jon Lilletun: Skildringa som representan­
ten Reikvam gjev av både det eg har sagt i dag og i ut­
greiinga, er nokså patent. Den måten som vi tenkjer å
oppnå dette på, er gjennom utviklingsarbeid. For det vi­
ser seg at når det gjeld ressursinnsats, er det heilt rett at
den er ganske forskjellig, og den er urovekkjande ein del
stader. Det er spesielt urovekkjande dersom ressursinn­
satsen er vedvarande lav over ein del år.
Men i den same stortingsmeldinga som representanten
Reikvam viste til, går det heilt klart fram at det ikkje er
automatisk samanheng mellom ressursinnsats og læring­
sutbyte. Det viser seg at organiseringsmåtar og pedago­
giske metodar veldig ofte er viktigare enn berre tilførsel
av ressursar. Då seier eg ikkje at det på ein del stader
ikkje er behov for å få meir ressursar inn i skulane enn i
dag.
Det eg òg har sagt i tilknyting til meldinga, er at det
skal komme ein rapport annakvart år til Stortinget, der
ein ikkje berre tek for seg stoda, altså den skildringa som
Reikvam no viser til, men òg analyserer korfor det har
vorte slik, og kva vi vil gjere vidare. Eg har òg sagt at på
dei stadene der ressursinnsatsen ligg konstant lågt lenge,
må vi vurdere metodar for å gripe inn frå sentralt hald. Så
her treng vi eit arbeid framover.
Men det er jo ikkje heilt rett det representanten Rei­
kvam seier, at det ikkje er minstestandardar. Vi har det i
forhold til klasse og i forhold til avstand, i forhold til
skyss og på ei rekkje andre område. Vi har no òg fått ei
forskrift for helse, miljø og tryggleik som det vert ein
viktig jobb å få gjennomført i skulen.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Statsråden
svarte vel ikke på noe av det som var hovedpoenget mitt,
nemlig om statsråden ser klare behov for at det skal være
økonomiske minstestandarder, eksempelvis at vi går til­
bake til et system vi hadde tidligere, at en for hver klasse
skulle sette et minste timetall. Det var i grunnen det som
var spørsmålet mitt. Jeg følte at statsråden gikk litt rundt
det.
Når det gjelder minstestandarder, er det for så vidt rik­
tig det statsråden sier, at det finnes minstestandarder på
noen områder. Men vi har jo fjernet noen, det var vesent­
lig flere minstestandarder tidligere. Vi har altså gått bort
fra minstestandarder og overlatt en større del til hver en­
kelt kommune.
Men jeg må tilbake til det som egentlig var hoved­
spørsmålet mitt: Vil statsråden komme med forslag om at
vi skal ha et minste timetall til hver klasse som sikrer
gruppedeling, som sikrer mangfold, og som sikrer peda­
gogisk utviklingsarbeid i den enkelte klasse?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur at den sikraste måten
å klare dette på er om vi kan finne organisasjonsmåtar
som tek vare på ressursane på ein god måte. Problemet
med å innføre fleire standardar er at det veldig ofte vert
binding som hindrar lokalt utviklingsarbeid organisato­
risk og pedagogisk. Samstundes skal eg vedgå at det på
ein del område er ein urovekkjande ressurssituasjon, slik
at det kunne ha vore ynskjeleg å gripe til minstestan­
dardar. Men no har vi alle saman proklamert trua på det
lokale sjølvstyret. Då må det òg få lov å verke her. No
må vi prøve å finne metodar som kjem nedanfrå, og ikkje
halde fram med å påføre dei ovanfrå.
Presidenten: Rune E. Kristiansen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg hører at statsråden
ikke bare én gang, men gjentatte ganger, uttrykker så
sterk tro på den lokale forankring. Hva da hvis disse or­
ganisasjonsstrukturene ikke fungerer? Vil ikke statsråden
se nødvendigheten av også å ha sentrale styringsmeka­
nismer ikke minst i forhold til å ha et likeverdig tilbud og
en utvikling og sikring av enhetsskolen? Jeg er bekymret
hvis man prøver å gi uttrykk for at man kan opprettholde
enhetsskolen samtidig som man søker et samarbeid med
høyresiden her i Stortinget om en organisasjonsstruktur
som skal ha så sterk lokal forankring at statsråden på
mange måter i realiteten ikke har mulighet til å gå sen­
tralt inn i hele utviklingen av grunnskolen bl. a.
Statsråd Jon Lilletun: Eg håpar eg kan ta vekk noko
av den uroa. Eg er for å ha ei lovgjeving som gjev klare
nasjonale føringar. Det vi har vurdert det likeverdige
skuletilbodet ut frå når vi har skrive stortingsmeldinga
no, er om ein oppfyller lov og forskrifter. Og så vidt vi
ser, gjer alle kommunar det.
Samstundes veit vi at Skule­Noreg dei siste ti åra har
opplevd at nødvendige reformer i stor grad har vore sen­
tralt styrde, og at det har gått vel fort. Eg har sagt tidleg­
are i dag at det er enormt mange positive element i desse
reformene. Men samstundes, når ein har møtt eit Skule­

5. mai -- Muntlig spørretime 1999
3026
Noreg som roper så etter også sjølve å få vere med på
denne utviklinga, vil eg seie: Lat oss no flytte fokuserin­
ga litt, lat oss flytte fokuseringa lokalt, hauste erfaringar.
Og så er eg samd med representanten Kristiansen i at vi
framleis skal ha sterke nasjonale lovverk som sikrar ein
einskapsskule. Det er òg denne statsråden sitt ynske.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår
ærede landbruksminister.
Den reindriftspolitikken som føres i dag, er et klassisk
eksempel på hvordan planøkonomi fungerer. Først
sprøytes det inn betydelig kapital og reguleringsordnin­
ger i denne næringen, og så får vi et altfor høyt reintall i
forhold til beitegrunnlaget. Det vi opplever på Finn­
marksvidda i dag, kan nærmest betraktes som en økolo­
gisk katastrofe. Og så må delvis de samme politikere bi­
dra med nye tilskudd i form av slaktetilskudd og omstil­
lingsprogrammer i hundremillionersklassen, uten at det
bedrer situasjonen noe særlig. Mange mener vi spiller
russisk rulett med Finnmarksvidda. Hva kan statsråden
bidra med slik at vi ikke opplever et økologisk sammen­
brudd?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg vil gjerne bekrefte at det
er grunn til betydelig uro omkring tilpasningen mellom
reintall og det som er beitegrunnlaget i deler av Finn­
mark.
I dag ligger reindriftsavtalen i Stortinget til behand­
ling. I denne avtalen er det også en protokoll der staten er
blitt enig med organisasjonen innenfor reindrift om tiltak
for å redusere reintallet, og da med ganske rask virkning.
Den som har vært med over en tid og drøftet rein­
driftspolitikken og reindriftsavtalen, vet at dette misfor­
holdet som eksisterer, har vært påpekt gjentatte ganger,
og tiltak har vært forsøkt satt inn. Nå er det enighet om at
det er nødvendig med tiltak. De kan bli ganske følbare
for en del av dem som blir rammet, men er helt nødven­
dige i forhold til den situasjonen vi finner i deler av Finn­
mark.
Øystein Hedstrøm (Frp): Stort sett ingen er fornøyd
med dagens reindriftspolitikk -- unntatt en del politikere,
da. Reindriftssamene har dårlig økonomi, vi opplever et
miljøødeleggende kaos, og skattebetalerne som hele ti­
den betaler regningen for politiske eksperimenter, er
også misfornøyd med politikken.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil han vurdere å re­
dusere og fjerne subsidiene til denne næringen, slik at vi
kan få en mer naturlig tilpasning mellom antallet rein og
beitegrunnlaget?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg tror nok at vi også i
framtiden vil måtte ha en reindriftspolitikk der vi
sammen med næringen bidrar til å finne løsninger som
også tjener enkelteiere. Hvis man skal ha frislipp på det
området, vil det bli de sterkestes mulighet til å overleve
også blant de eierne som får gjennomslagskraft i Finn­
mark. Det er en politikk som vil være uaktuell for Regje­
ringen og for statsråden. Vi vil ha tiltak der vi oppretthol­
der muligheten for deltakelse fra mange, men innenfor
det det er mulighet for i forhold til ressursgrunnlaget, det
er der bekymringen i dag er aller størst. Og vi er nødt til å
finne løsninger som er virkningsfulle.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jan Johnsen (H): Jeg har et spørsmål til miljøvern­
ministeren.
Kommuneplanens arealdel for Stavanger har vært
oppe i Stortinget flere ganger. I forbindelse med en inter­
pellasjon fra Tore Nordtun den 14. januar i år var stor­
tingsflertallets intensjon at arealdelen skulle følges slik
den forelå fra Stavanger kommune. Ved avslutningen av
debatten sa ministeren at hun ville rette seg etter stor­
tingsflertallets ønske. Hvor lang tid trenger statsråden for
å iverksette stortingsflertallets oppfatning?
Statsråd Guro Fjellanger: Etter den runden som var
i Stortinget, konkluderte Stortinget med at det var behov
for, og man bad meg ta, en ny gjennomgang sammen
med Stavanger kommune av faktagrunnlaget, bl. a. vur­
dere konsekvensene. Det førte til at vi 4. mars hadde et
møte med varaordfører, fylkesordfører og fylkesmann --
et konstruktivt møte hvor jeg oppfattet at alle parter var
interessert i å få denne saken ut av verden så raskt som
mulig, men hvor det også var stor vilje fra alle parter til å
finne fram til en løsning. Man ble på dette møtet også
enig om at neste skritt var at man på administrativt nivå
fra både departementet, kommunen og fylkeskommunen
skulle sette seg ned og gå gjennom faktagrunnlaget. Den
jobben er så vidt jeg nå skjønner, på det nærmeste full­
ført, og i det øyeblikket den foreligger, vil saken bli av­
gjort.
Jan Johnsen (H): Jeg går da ut fra at avslutningen får
et slikt resultat som flertallet i Stortinget bad om, nemlig at
arealdelen blir slik som Stavanger kommune har lagt den
fram, og jeg går ut fra at statsråden kan bekrefte det. Det
var nemlig det som var stortingsflertallets klare ønske.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg si det jeg for så
vidt også har sagt fra denne talerstolen tidligere, at jeg
har gjort mitt ytterste både for å prøve å finne ut av og
tolke Stortingets vedtak og å følge det opp. Det er også
min intensjon.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Simon­
sen.
Jan Simonsen (Frp): Stavanger kommunes general­
plan ble vedtatt med en tilslutning fra nærmere 90 pst. av
bystyremedlemmene. Til tross for det ble vedtaket suve­
rent satt til side av miljøvernministeren. Stortinget ved­
tok med mer enn 2/3 flertall å be Miljøverndepartementet
vurdere denne saken på nytt, og i innleggene kom det
veldig klart fram at det som var stortingsflertallets klare

5. mai -- Muntlig spørretime
1999 3027
ønske, var at dette vedtaket skal omgjøres. Vil det ikke
da være temmelig arrogant av departementet dersom
man nå ender opp med det samme vedtaket som tidligere,
og ikke tar hensyn til et veldig klart ønske fra et solid
stortingsflertall, og et veldig klart ønske fra de politiker­
ne som er i den byen som er berørt av vedtaket? Og hvor­
dan vil det samsvare med Venstres syn på lokalt selvsty­
re dersom man ikke omgjør dette vedtaket?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at grun­
nen til at denne saken i det hele tatt havnet på mitt bord,
var at det var en konflikt i forhold til den beste matjorda i
landet, i en av de beste klimasonene.
Stortinget bad gjennom vedtak om at vi tok en ny vur­
dering av saken og bad oss gå gjennom faktagrunnlaget.
Som jeg sa i Stortinget under debatten, ønsker jeg å gjøre
dette i nært samarbeid med kommunen, og det er det vi
nå er i ferd med å sluttføre. På bakgrunn av dette vil vi ta
en endelig avgjørelse. Det er ikke min intensjon å ta en
avgjørelse som er arrogant, snarere tvert imot er det min
intensjon å ta en avgjørelse som er en god løsning også
for Stavanger kommune.
Presidenten: Tore Nordtun. -- Presidenten er noe i tvil
om det kommer noe mer ut av en fortsatt runde. -- Hr.
Nordtun trekker sin anmodning om oppfølgingsspørsmål.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Stortinget har etter forslag fra Regjeringen vedtatt
bortfall av investeringsavgift for landbruket. Bortfallet er
begrunnet med ønske om å lette investeringskostnadene
for norsk landbruk.
En rekke bønder har gått sammen i såkalte maskinrin­
ger, eller maskinlag, for å samarbeide om nødvendige in­
vesteringer. Dette er fornuftig både ut fra et økonomisk,
faglig og sosialt perspektiv, og sånt samarbeid har vært
etterspurt fra det politiske miljø. Jeg har fått opplyst at
sånne maskinlag fortsatt må betale investeringsavgift på
landbruksmaskiner. Dermed oppstår det en situasjon
hvor avgiftssystemet bidrar til å forhindre en positiv ut­
vikling i forhold til samarbeid i landbruket.
Mitt spørsmål er da: Hva er begrunnelsen for at man
fra statens side nå legger opp til et avgiftssystem som fa­
voriserer bønder som ikke har inngått i et maskinsam­
arbeid?
Statsråd Kåre Gjønnes: For det første vil jeg gi ut­
trykk for at nettopp bortfall av investeringsavgiften i
landbruket har bidratt til å senke kostnadsnivået. Det er
beregnet til ca. 400 mill. kr pr. år. For næringen som så­
dan er det et godt vedtak.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet som represen­
tanten Hanssen tar opp, må jeg si at akkurat det forholdet
er ikke jeg kjent med. Skatte­ og avgiftspolitikken styres
gjennom Finansdepartementet med bakgrunn i det regel­
verket som er utformet. Så jeg må be om forståelse for at
jeg må gå nærmere inn i det for å vite begrunnelsen for
og på hvilken måte dette regelverket er utformet. Som re­
presentanten sier, er det viktig å finne ordninger der vi
framelsker samarbeidstiltak som også vil være kostnads­
senkende for landbruket.
Jeg vil undersøke denne saken for å finne ut på hvil­
ken måte dette regelverket er utformet. Lenger kan jeg
dessverre ikke gå i mitt svar.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Det tyder på at Regjeringen har fremmet et forslag som
den ikke helt har hatt oversikt over konsekvensene av.
Jeg er enig med statsråden i at det ville være menings­
løst om man her får et avgiftssystem som ikke stimulerer
til et fornuftig samarbeid, et samarbeid som er viktig
både ut fra økonomiske, faglige og sosiale grunner. Man
kan da få en dobbel effekt, både samarbeid og bortfall av
investeringsavgift. Jeg er glad for at det tyder på at stats­
råden er enig i at intensjonen bør være at det skal fungere
slik.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvis det viser seg at min
situasjonsbeskrivelse er riktig -- og som er bekreftet av
bønder som er medlem av maskinringer -- vil da statsrå­
den ta initiativ til regelendringer som gjør at vi får dette
på plass?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg tror jeg skal være for­
siktig med å begi meg lenger ut når det gjelder å si hva
resultatet av mine sonderinger i forhold til Finansdepar­
tementet vil bli. Det jeg vet, er at det skal utformes ret­
ningslinjer etter at et vedtak er fattet her i Stortinget, og
det er jo gjennom de retningslinjene at vi eventuelt har
fått denne skjevheten som påpekes. En mulighet kan
være at disse maskinringene i enkelte tilfeller driver leie­
kjøring for andre, som gjør at de kommer i et konkurranse­
vridningsforhold til andre som opererer på samme mar­
ked. Men det er bare en antakelse fra min side, som jeg
må få sjekke nærmere.
Jeg er enig i at vi skal forsøke å finne løsninger i land­
bruket som bidrar til samarbeid, og som dermed også vir­
ker kostnadsbesparende. Jeg skal følge opp dette overfor
Finansdepartementet for å finne ut hva som er grunnla­
get.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd
Jon Lilletun. Det relaterer seg til den tilstanden den nor­
ske skole er i, kort beskrevet i Aftenposten Aften i går,
der det på side 10 og 11 er følgende overskrifter:
«Kutter i spesialundervisningen», «Mister åtte timer»,
«Foreldre ønsker mer makt i skolen» -- på tross av at
Oslo er den eneste kommunen i landet som har drifts­
styrer -- ««Stolping» på Bærums­skoler», «Kjent for
både elever og rektorer», «Barna kan bli sterile» -- av
denne mishandlingen -- «Uhørt og skremmende» -- fra
en overlege.
Spørsmålet er: Når foreldrene etter barneloven § 30
har et overordnet ansvar for sine barns fysiske og psykis­
ke helse, og skolen som system er med på å ødelegge

5. mai -- Muntlig spørretime 1999
3028
nettopp denne skjøre balansen som fysisk/psykisk helse
er i et lite barn, hvordan vil statsråden stille seg til en ut­
strakt mulighet for foreldrene til å gripe inn og løse den­
ne gordiske knuten?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg sjølvsagt seie meg
heilt samd med representanten Ursula Evje i at dei oppsla­
ga som ho refererte frå Bærum­skulane, er ganske drama­
tiske. Det som kom veldig klårt fram på ei høyring som
Barneombodet i samarbeid med Kyrkje­, utdannings­ og
forskingsdepartementet hadde for ungdomsskuleelevar,
var at dei i mobbesituasjonar opplevde at ein veldig ofte
trudde det skulle gå over. Det trudde eleven, det trudde læ­
raren, og det trudde òg ofte foreldra. Rådet som vi fekk frå
ungdomane, var at vi skulle gripe raskare inn.
Eg trur vi har fått ein del gode verktøy. Vi har fått
«Steg for steg»­prosjektet i regi av Nasjonalforeningen
for folkehelsen, som no er ved 650 skular. Vi har kon­
fliktråda, og vi har planar ved mange av skulane. Men eg
trur at vi som vaksne må erkjenne at vi på alle nivå må gå
tyngre inn enn vi har vore villige til. Då er foreldra
grunnleggjande viktige.
No er det akkurat slik som representanten Ursula Evje
sjølv sa: Oslo har kanskje meir enn andre prøvt ut drifts­
styre, og dei òg føler seg no hjelpelause. Det viser at vi her
har å gjere med omfattande og samansette spørsmål, som
eg trur det ikkje er eitt svar på. Dersom spørsmålet er slik å
forstå om eg ynskjer at foreldra i større grad skal kunne få
innverknad, ved at vi med det får raskare reaksjonar, er eg
samd med representanten Ursula Evje i det. Men når det
gjeld det pedagogiske ansvaret i klassen og det pedagogis­
ke ansvaret på skulen, må det liggje til lærar og rektor,
men at foreldre har stor mogelegheit å gripe inn.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et tilleggsspørsmål til
statsråden.
Det han sier er vel og bra. Det er helt i tråd med det
som ble sagt under behandlingen av foreldremeldingen.
Man ønsker ikke at foreldrene skal få reell makt til å gri­
pe inn, på tross av at de har det overordnede ansvar. Jeg
kan bare slå det fast.
Jeg vil spørre ham om anken til Høyesterett i Mosvik­sa­
ken ikke bekrefter det syn at foreldrene må bøye seg for
kommunen på tross av barnelovens klare formulering i § 30.
Statsråd Jon Lilletun: No er eg ikkje sikker på om
eg kan gje eit fullgodt svar på eitt minutt, men prinsipielt
vil eg slå fast at denne statsråden og denne regjeringa står
for at det er opplæringsplikt som ligg føre, og ikkje skule­
plikt. Ergo er det slik at foreldre som av prinsipielle eller
praktiske grunnar ynskjer å ha opplæringa sjølve heime,
har høve til det etter lova. Det står vi sjølvsagt bak.
Det har vore ein konflikt i Mosvik i forhold til tilsynsans­
varet. Der har, ikkje kyrkje­, utdannings­ og forskingsminis­
teren, men statsadvokaten ynskt å få prøvd ut vurderinga
som retten har gjort av lova i den konkrete saka, og det må
vi berre ta til etterretning. Men det er opplagt at lova, slik
den er vedteken her i Stortinget når det gjeld opplærings­
plikt og ikkje skuleplikt, står denne statsråden 100 pst. bak.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Tomas Norvoll (A): Mitt spørsmål går også til stats­
råd Lilletun.
Vi ser at private skoler har fått en vekst både økono­
misk og i antall under denne regjeringen. Statsråden ser
ut til å prioritere søknader fra disse skolene, og se det
som en fordel at antallet øker.
I forrige budsjettkompromiss kuttet Regjeringen,
Høyre og Fremskrittspartiet ca. 300 mill. kr i bevilgnin­
gene til den offentlige skolen, mens de private ble priori­
tert. Vi ser stadig merkelige utslag av at skolene lager
sine egne regler og opptrer intolerant. Alle mulige religi­
øse grupper tar nå barna sine ut av nærskolen for å gi
opplæring i det de mener er den rette tro, noe som i man­
ge tilfeller isolerer barn fra resten av nærområdet. Disse
skolene drives nesten utelukkende med offentlig støtte,
likevel ser det ut til at det stilles få krav.
Siste eksempel er Hedmarktoppen Folkehøyskole,
som er drevet av Pinsebevegelsen, som nektet en elev å
være med i elevlaget på grunn av seksuell legning. Vil
statsråden gjøre noe for å sikre at de private skolene ikke
virker segregerende? Og er det slik at disse skolene er
unntatt fra norsk lov og norsk regelverk?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst ei lita opprydding. Fyrst
snakka representanten Norvoll om private skular som i
stor grad er parallelle til offentlege skular, og som, slik
det riktig er sagt, på grunnskulenivå er starta anten på
grunnlag av pedagogiske alternativ eller livssyn. For å
setje den dimensjonen inn i ein samanheng: Totalt her i
landet er det ca. 1,5 pst. av elevane som går på private
skular. Dei har ei tilskotsordning som utgjer 85 pst. av
tilskotet til offentlege skular, og då er husleige ikkje
medrekna. Det vil ikkje seie noka særbehandling, dei har
rett etter lova, og dei skal behandlast skikkeleg. Foreldre
som har ynske om slike skular, skal bli tekne på alvor.
Så har vi òg ei lov om folkehøgskular, og Hedmark­
toppen, som det var referert til her, er ein skule som er
etablert på dei premissane ein etablerer folkehøgskular
på. Når det gjeld den saka som representanten Norvoll
tek opp, har eg fått eit skriftleg spørsmål frå representan­
ten Grete Knudsen om det. Det byggjer på eit VG­opp­
slag, og eg har sendt brev til skulen og bede om ei orien­
tering om den aktuelle situasjonen. Eg vil ikkje her saks­
behandle på grunnlag av eit avisoppslag, men det er to
ting eg vil slå fast: Når det gjeld skulens rett til å drive på
eige ideologisk grunnlag, og når det gjeld tilsetjingar, er
det klart etter lovverket. Men når det gjeld opptak til ein
skule, har ein sjølvsagt ikkje høve til å segregere på
grunnlag av korkje seksuell legning eller anna tilsvaran­
de som står samme stad i lovverket. Derfor har sjølvsagt
alle rett til å søkje, og ein har ikkje rett til å skilje ut no­
kon på grunn av seksuell legning.
Tomas Norvoll (A): For å understreke: Arbeiderparti­
ets syn på skolepolitikken generelt er at den offentlige sko­
len skal være en møteplass for folk med forskjellig bak­
grunn. Den skal fremme toleranse og forståelse. Derfor

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3029
prioriterer vi den offentlige skolen, så får mer private til­
bud som skal tekkes særinteresser, komme i andre rekke.
I sin utdanningspolitiske redegjørelse i går brukte
statsråden mye av sin tid på arbeidet mot mobbing. Er
statsråden enig med meg i at mobbing eller rensing på
bakgrunn av hudfarge eller seksuell legning i prinsippet
er akkurat det samme? Og vil statsråden ta initiativ for å
sørge for at det også innenfor det private skoleverket
ikke lenger skal være anledning til å diskriminere på
noen av disse områdene? Vi ser jo stadig vekk at folk
med annen legning blir utsatt for diskriminering og blir
skjøvet ut av de miljøene.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst til prioritering av det
offentlege skuleverket. Der er eg heilt samd med repre­
sentanten Norvoll. Min hovudprioritet er òg det offentlege
skuleverket -- ein god einskapsskule -- og det er 98,5 pst.
av den norske skulen som er slik.
I motsetnad til Arbeidarpartiet seier eg og denne regje­
ringa at toleranse er òg å gje rett til etablering av skule
både på livssynsgrunnlag og alternativt pedagogisk grunn­
lag. Når det gjeld toleranse og kva eg meiner om mobbing
på grunnlag av seksuell legning, er eg sjølvsagt heilt einig
med representanten Norvoll i at det ikkje skal finnast.
Mobbing skal i det heile ikkje finnast, og der har vi alle eit
ansvar. Eg har ikkje nokon dokumentasjon på at den typen
mobbing er sterkare ved private skular enn ved offentlege
skular. Vi har òg hatt eksempel på at elevar er tekne ut av
offentleg skule og inn i privat på grunn av ein mobbesitua­
sjon. Så det kan nok vere problematisk begge stader. Men,
for å avslutte: Eg tek like sterkt avstand frå mobbing på
seksuelt grunnlag som representanten Norvoll gjer.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Før spørsmålene på dagens kart tas opp til besvarelse,
vil presidenten gi ordet til statsråd Odd Einar Dørum,
som ønsker å gi et tilleggssvar på spørsmål nr. 20 fra re­
presentanten Jørn L. Stang i spørretimen 24. februar.
Oppfølging av spørsmål nr. 20 onsdag 24. februar fra
stortingsrepresentant Jørn L. Stang.
Statsråd Odd Einar Dørum: Tilleggssvaret på et
spørsmål som ble stilt til fungerende justisminister Lille­
tun, er følgende:
Det er besluttet at den bedrede sikkerhetsmessige og
humanitære situasjonen i deler av Somalia, herunder spe­
sielt Nord­Somalia, ikke lenger tilsier at det på generell
basis gis oppholdstillatelse til asylsøkere med tilknytning
til disse områdene ut fra behov for beskyttelse. Den en­
kelte sak vil likevel alltid undergis en konkret vurdering.
Justisdepartementet har i samarbeid med Utenriksde­
partementet startet arbeidet med å avklare den praktiske
gjennomføringen av retur til Somalia. Det er i den anled­
ning nedsatt en uformell arbeidsgruppe med deltakelse fra
alle deler av utlendingsetaten. Spørsmålet drøftes samti­
dig i nordisk sammenheng for å innhente kunnskap og er­
faringer fra det arbeid som er gjort, særlig på dansk side.
Danmark er et av de få land som har lyktes i å gjen­
nomføre retur til Somalia. Norske myndigheter har gitt
dette arbeidet høy prioritet, men det er ikke mulig på det
nåværende tidspunkt å gi mer konkrete opplysninger.
Presidenten: Jørn L. Stang får ordet til en merknad,
begrenset til ett minutt.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var litt usikkerhet i svaret vedrørende tilbakesen­
delse av somaliere, men ettersom jeg forstod på statsråden,
var det et vellykket initiativ som ble tatt i Danmark. Og da
er mitt spørsmål: Vil Regjeringen v/statsråd Dørum sørge
for å ta kontakt med myndighetene i Danmark for å se hva
de har gjort, og hva som er årsaken til at de har returnert
somaliere dit de egentlig kommer fra? Ønsker statsråden å
samarbeide med Danmark i denne sammenhengen?
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi har et løpende og
generelt samarbeid med de andre nordiske land om alle
typer asyl­ og flyktningspørsmål, og dersom det ikke al­
lerede er tatt kontakt om dette temaet i noen utstrekning,
skal jeg selvfølgelig forsikre meg om at det blir gjort, for
det er en logisk del av den måten vi jobber på.
Presidenten: Stortinget har dermed gjort seg ferdig
med behandlingen av tilleggssvaret og tilhørende kom­
mentar, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Elsa Skarbøvik til
utenriksministeren, må utsettes til neste spørretime, da
utenriksministeren er bortreist.
Spørsmål 6, fra representanten Kristin Halvorsen til
forsvarsministeren, vil bli besvart av justisministeren
som rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp av
representanten Heikki Holmås.
Spørsmål 7, fra representanten Kristin Halvorsen til
forsvarsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Heikki Holmås.
Spørsmål 10, fra representanten Ingvald Godal til jus­
tisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som
rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp av repre­
sentanten Trond Helleland.
Spørsmål 16, fra representanten Bjørn Hernæs til sosial­
ministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden
er bortreist.

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3030
Spørsmål 17, fra representanten Aud Gaundal til sosi­
alministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne
av sosialministeren, som er bortreist.
Spørsmål 19, fra representanten Elsa Skarbøvik til ut­
viklings­ og menneskerettighetsministeren, må utsettes
til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Ågot Valle til miljø­
vernministeren, bortfaller, da spørreren har sykdomsfor­
fall.
Spørsmål 24, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til kommunal­ og regionalministeren, vil bli tatt
opp av representanten Sylvia Brustad.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Elsa Skarbøvik til utenriksministe­
ren:
«Den militære konflikten mellom Etiopia og Eritrea
har pågått i lang tid.
Hva gjøres fra norsk side for å bidra til en fredelig løs­
ning?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da utenriksministeren er bortreist.
S p ø r s m å l 2
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Fiskeriforvaltningen og Havforskningsinstituttet sli­
ter med sin troverdighet i bestandsanslagene, spesielt på
torsk og sei. De beregningsmodellene som brukes, inklu­
derer ikke det fiskekonsumet som de store sjøpattedyrene
står for. I tillegg trenger Havforskningsinstituttet data fra
uavhengige observatører som tar prøver på fartøy under
aktivt fiske.
Hva vil statsråden gjøre for å få en bedre forskning og
forvaltning?»
Statsråd Peter Angelsen: I beregningsmodellen som
brukes i Det internasjonale råd for havforskning -- ICES
-- antas det at sjøpattedyr konsumerer en konstant andel
av fiskemengden hvert år: Jo mer fisk det er i bestanden,
jo mer konsumeres av hval og sel. Hittil er dette konsu­
met ikke gjort avhengig av antallet sjøpattedyr. Sjøpatte­
dyrbestandene forandrer seg relativt langsomt sammen­
lignet med fiskebestandene, og deres totalkonsum vil
derfor også forandre seg lite fra et år til neste.
Det hval og sel konsumerer av ett bestemt fiskeslag,
vil imidlertid variere mye mer, avhengig av de innbyrdes
forandringene i fiskebestandene. Med lite lodde og sild i
Barentshavet vil hval og sel spise mer torsk og hyse enn
når det er mye lodde og sild. Havforskningsinstituttet ar­
beider med å legge inn slike forhold i modellen som er
under utvikling ved instituttet.
Inngangsdata til bestandsvurderinger er i hovedsak av
to typer: data fra tokt og data fra kommersielt fiske. Beg­
ge typer data er i større og mindre grad beheftet med
usikkerhet. De viktigste kildene til feil, både systematis­
ke og usystematiske, og hvordan feil påvirker resultatene
av bestandsberegningene, er kjent. Havforskningsinsti­
tuttet har til oppgave å gi fiskeriforvaltningen de best
mulig faglige underbygde råd om utviklingene i fiskebe­
standene. I den grad slike data som representanten Baste­
sen viser til, kan være av betydning for en kvalitativ for­
bedring av bestandsvurderingene, bør Havforsknings­
instituttet søke å finne plass for nødvendig datainnsam­
ling innenfor rammen av sitt budsjett.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg registrerer at Havforskningsinstituttet nå er i ferd
med å beregne data for sjøpattedyrenes konsum. Jeg vil
opplyse statsråden om at modeller allerede ligger ferdig
hos Fiskeriforskning i Tromsø. De har utarbeidet og gjort
ferdig modeller i forbindelse med det store sjøpattedyr­
programmet. Var det ikke en tanke at Havforsknings­
instituttet henvender seg til Tromsø og får de beregnin­
gene, slik at de i det minste kunne spare penger på det ar­
beidet, og kanskje få penger til overs til observatører som
kan gå om bord i fartøy under aktivt fiske? For problemet
Havforskningsinstituttet har, er at de har ikke penger til å
sende ut observatører som kan samle inn data. Det er
grunn til å anta at det er store avvik mellom det som fak­
tisk fiskes, og det som blir registrert som landet. Det ska­
per usikkerhet.
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt første
svar, er konsumet til sjøpattedyrene tatt med i den bereg­
ningsmodellen som Havforskningsinstituttet bruker, bl.a.
for torskebestanden. Det er egentlig ikke noe nytt. Det
har faktisk vært kjent gjennom mange år, og det er gjort
et betydelig arbeid med beregninger av hva sjøpattedyre­
ne konsumerer av ulike fiskearter. Så det er vel kjent
også i Havforskningsinstituttet, og dette brukes i model­
len. Hvorvidt det redskapet kan gjøres bedre, er en annen
sak. Det må i første rekke være opp til forskerne og Hav­
forskningsinstituttet å vurdere hvordan det kan priorite­
res.
Når det så gjelder innsamling av data fra fangstflåten,
er det viktig at dataene er sammenliknbare fra år til år, at
det er en kontinuitet i innsamlingen av dataene, for at de
skal kunne legges inn i modellen. Det er ikke dermed gitt
at innsamling av data fra fangstflåten kan være et godt
nok redskap til å forbedre forvaltningen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden
for svaret. Men jeg er ikke fornøyd, for de opplysningene
jeg har fått, går akkurat på det at Havforskningsinstituttet
ikke har konsumet til sjøpattedyrene i sine modeller. Når
det finnes nøyaktige data hos en fiskeriforsker ved Fiskeri­
forskning i Tromsø, er det underlig for meg å registrere
at Havforskningsinstituttet ikke bruker dem. Det er an­
slagsberegninger som nå legges inn i beregningsmodelle­
ne, og det er noe helt annet enn forskningsresultater som
beviselig finnes i Tromsø.
Den samme forskeren sier til meg at ved å få observa­
tører ut på båtene i aktivt fiske -- det kan dreie seg om tre­

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3031
fire mann som kan ambulere rundt om -- så ville de fått et
mye bedre beregningsgrunnlag. Men de har ikke penger
til det. Ville det ikke ha vært positivt om statsråden had­
de sagt at dette gjør vi?
Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan ikke forholde meg
til påstander fra en representant som kommer med opplys­
ninger fra enkeltpersoner i forskningsmiljøene. Jeg må
forholde meg til de organene som samarbeider med depar­
tementet, og som vi i departementet skal forholde oss til.
Jeg var medlem av sjøfarts­ og fiskerikomiteen på
1980­tallet, og da var akkurat dette spørsmålet et tema.
Det var et helt kjent begrep, hvor spesielt havforskerne i
samarbeidsforum både i Tromsø og Bergen la fram tall
på hva sjøpattedyrene konsumerte. Jeg kan derfor ikke
skjønne at de påstandene som kommer fra representanten
Bastesen, kan være riktige. Men jeg skal selvfølgelig for­
søke å følge opp det som er sagt her i denne runden, og
se på hva som kan gjøres for å få de dataene som måtte
finnes fra forskere, inn i arbeidet med bestandsberegnin­
gene på en skikkelig måte.
La meg også si at slik forskning ikke kan gi eksakte
resultat. Det blir tross alt en beregning som gjøres av det
som skjer.
S p ø r s m å l 3
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et nytt spørsmål til
fiskeriministeren:
«Et nytt Lofotfiske er nå avsluttet med middelmådige
resultater. De målinger som forskerne har foretatt av gyte­
stammen indikerer et voldsomt sprik i forhold til det mo­
dellen viser. Store deler av den gytende skreien gytte på
Moskenesgrunnen i år som tidligere år, i slutten av mars
og begynnelsen av april. Samtidig ble det drevet et in­
tenst bunntrålfiske på den gytende fisken.
Mener statsråden det er fornuftig å bruke trål på gyte­
felt, og burde ikke dette fisket stoppes i gyteperioden?»
Statsråd Peter Angelsen: Alle undersøkelser som er
gjort vinteren 1998­99, tyder på at bestanden av norsk
arktisk torsk er mindre enn det som var ventet ut fra be­
standsvurderingen høsten 1998. Spesielt kan gytebestan­
den i år 2000 og 2001 bli lav, både fordi målingene indi­
kerer at gytebestanden i år er mindre enn forventet og
fordi det er relativt lite fisk i de årsklassene som skal bli
kjønnsmodne de neste årene. Det endelige svaret på for­
skernes beregning av tilstanden til torsken i Barentshavet
vil ikke foreligge før til høsten i forbindelse med den or­
dinære rådgivning for fiske i år 2000.
Norske fiskerimyndigheter har ansvar for å sikre et ri­
melig driftsgrunnlag for alle grupper. Dette gjelder også
for trålflåten. Rent biologisk er det ikke noe som tyder på
at trålfiske er farligere for gytebestanden enn annet fiske.
Ut fra en ren biologisk vurdering foreligger det dermed
ikke grunnlag for å utelukke trålflåten fra dette fisket.
Hvorvidt denne redskapstypen bør utelukkes under gyte­
perioden av andre årsaker, vil være et rent fordelingspoli­
tisk spørsmål. Her vil råd fra fiskernes organisasjoner
måtte veie tungt.
Jeg vil for øvrig vise til at det på Moskenesgrunnen
gjennomføres havdeling mellom trål og faststående red­
skaper, hvilket innebærer at betydelige deler av dette vikti­
ge gyteområdet har forbud mot trålfiske under vinterfisket.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og konstaterer at han ikke ser trål som noen stor fare
på gytefelt.
Når det gjelder akkurat Moskenesgrunnen, fungerer
den sonen slik at når garnbåtene drar opp garnene, er trå­
lerne der og tar feltet med én gang. Det var det som
skjedde i vinter.
Men dersom statsråden mener at trål ikke er skadelig
på gytefelt, da er det vel i orden at man tråler både på
Henningsværstraumen og på Hølla, og for så vidt også på
Nappstraumen og på Breivikfjorden? Det er også gytefelt.
Statsråd Peter Angelsen: Nå er det slik at vi har for­
bud mot trålfiske innenfor 4 nautiske mil, og det står fast.
Det er ut fra mange hensyn vi har et slikt forbud, så jeg
kan vanskelig se at det har sammenheng med det spørs­
målet som er tatt opp.
Når det så gjelder om fisket på gytebestanden på gyte­
felt er skadelig, kan man vel være enig om at det beste
for en vill bestand ville være at den ikke ble beskattet.
Ethvert fiske er et inngrep i bestanden, som vil føre til re­
duksjon av den. Vi har foreløpig ikke forskningspåvis­
ning som kan gi den slutning at fiske med ulike redska­
per har ulik grad av skader på gyteprosessen, men selv­
følgelig kan man ikke utelukke at så kan være tilfellet.
Men la meg bare si at torsken gyter pelagisk. Trålfisket
er et bunnfiske, så slik sett vil ikke trålredskapen i seg
selv være til forstyrrelse for selve gyteprosessen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg deler delvis hans oppfatning.
Når det gjelder forbudet mot tråling innenfor 4 mil, er
det jo nettopp av hensyn til at trål er et meget aktivt red­
skap, og dermed for å beskytte bl.a. gytebestanden. Det
er da litt underlig å registrere at fisk som gyter konsen­
trert i en kort periode -- det dreier seg om ca. tre uker -- er
mindre utsatt for skade av trål utenfor 4­milsgrensen enn
innenfor. Det dreier seg om som jeg sa, et meget aktivt
redskap, og det er iallfall etter fiskernes syn, og sikkert
også etter fiskeriministerens syn hvis han tenker seg om
litt og går i seg selv, opplagt at å fiske på et gytefelt med
trål, skader gytinga langt mer enn om en drar line, garn
eller for så vidt også juksa. Om statsråden ikke tør å si
det i Stortinget, er jeg sikker på at vi blir enige når vi
kommer inn i kafeteriaen.
Statsråd Peter Angelsen: La meg bare først slå fast
at det at vi har forbud mot trål innenfor 4 mil, ikke har
noe med gyteprosessen til torsken å gjøre. Det dreier seg
om helt andre forhold. Det har historisk sammenheng,
hvorledes man har regulert fisket tilbake i tid og spesielt i
forhold til det internasjonale fisket langsmed kysten.

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3032
Når det så gjelder gyteprosessen på Moskenesgrunnen,
vil jeg bare få slå fast at Moskenesgrunnen er en meget li­
ten del av det området som torsken gyter i langs kysten.
Det fokuseres veldig på Moskenesgrunnen på grunn av at
det er et godt fiskeområde, der man ønsker å delta med
alle redskapstyper. Den havdelingen som har vært gjen­
nomført, vil jeg påstå har vært til fordel for de faststående
redskapene, i og med at selve Moskenesgrunnen har vært
belagt med faststående redskap. Det er riktig at grensene
er blitt flyttet etter som redskapsmengden har utviklet seg.
Jeg kan ikke ha noen formening om grenseflyttingen er
riktig og rettferdig. Den har som sagt skjedd, men jeg vil
avvise påstanden om at trålfisket på Moskenesgrunnen er
avgjørende for gyteprosessen til torsken.
S p ø r s m å l 4
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende
spørsmål til finansministeren:
«I henhold til et oppslag i avisen Harstad Tidende fre­
dag 23. april 1999 har en yngre kvinne i fraflyttingstrue­
de Bjarkøy kommune tre ganger blitt avvist av kommu­
nens folkeregister når hun har meldt flytting til farsgår­
den på Flatøya der det i dag kun er to fastboende. Folke­
registeret har en rekke innvendinger mot kvinnens ønske
om å bli bostedsregistrert på Flatøya.
Vil statsråden ta de nødvendige initiativ for at kvinnen
kan få anledning til å bli folkeregistrert på farsgården på
Flatøya slik hun ønsker?»
Statsråd Gudmund Restad: Hvor personer skal folke­
registreres som bosatt, må avgjøres i forhold til det regel­
verk som foreligger, og ikke i forhold til hvor den enkelte
ønsker å være bostedsregistrert. Det er selvsagt ikke tale
om tvangsflytting eller umyndiggjøring, men om prakti­
sering av gjeldende regelverk.
Den aktuelle saken gjelder uenighet om faktum etter
at kvinnen flyttet fra farsgården på øya Flatøy i Bjarkøy
kommune. Hun har lærerjobb i Harstad, og er enslig. Folke­
registeret har lagt til grunn at hun på grunn av arbeidet
også har selvstendig bolig i Harstad, og at hun må antas å
ha flere overnattinger i denne boligen enn på farsgården.
Etter den såkalte døgnhvileregelen som gjelder for ensli­
ge, skal et slikt faktisk forhold lede til bostedsregistrering
i Harstad.
Kvinnen hevder at hun ikke har egen bolig i Harstad,
og at hun stort sett dagpendler mellom farsgården og
Harstad for å skjøtte lærerjobben sin. Legges dette fak­
tum til grunn, blir døgnhvileresultatet motsatt, og hun
skal være bostedsregistrert på farsgården.
Jeg kan naturligvis ikke gå inn i en slik uenighet om
faktum. Folkeregisteret må bygge sin bevisvurdering på
det mest sannsynlige faktiske forhold etter at alle rele­
vante opplysninger er tatt i betraktning. Er kvinnen mis­
fornøyd med denne bevisvurderingen, kan hun be om at
saken forelegges Folkeregisterets overordnede i skatte­
etaten. Hun kan naturligvis også vurdere om hun kan
fremskaffe bedre dokumentasjon på at hun faktisk dag­
pendler og ikke ukependler.
Når det gjelder regelverket, minner jeg om at Finans­
departementet har til vurdering om kriteriene for bo­
stedsregistrering av enslige ukependlere bør mykes opp,
slik at bolig i hjemkommunen lettere slår igjennom over­
for bolig i arbeidskommunen. Jeg vil komme tilbake til
Stortinget med dette regelverkstemaet til høsten.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er enig i at hvor personer skal folkeregistreres som
bosatt, må avgjøres i forhold til det regelverket som fore­
ligger. Jeg konstaterer òg at Folkeregisteret ikke har hjem­
mel eller mulighet for tvangsflytting eller umyndiggjøring.
Jeg er glad for den siste delen av besvarelsen fra stats­
råden, der han antydet at han vil vurdere om kriteriene
for bostedsregistrering av enslige ukependlere bør mykes
opp, slik at bolig i hjemkommunen lettere slår igjennom
overfor bolig i arbeidskommunen, og at han vil komme
tilbake til Stortinget med regelverkstemaet til høsten.
Mitt spørsmål er om statsråden allerede nå kunne an­
tyde hva han tenker seg i den forbindelse.
Statsråd Gudmund Restad: Det temaet som vi nå
har til vurdering i Finansdepartementet, om hva som skal
anses som bopel, er såpass komplisert at det er vanskelig
for meg allerede nå å antyde noe sikkert om hva resulta­
tet vil bli. Men min vurdering er at det har vært urimelig
at man kanskje har en veldig bra bolig i hjemkommunen,
f.eks. arvet fra foreldrene, hvor man bor så sant og så ofte
det er mulighet for det, og så arbeider i en annen kommu­
ne og har der en -- skal jeg kalle det -- noe «mindrever­
dig» bolig, men hvor det bl.a. er kokemuligheter, som er
ett av de kriteriene som legges til grunn i dag for om man
skal anse boligen i arbeidskommunen som ens egentlige
bopel, og derfor må anses bosatt der.
Det er dette vi nå må forsøke å finne noe mer ut av.
Problemet er at man kan risikere å gå fra den ene grøfta,
som jeg nok må si at vi i dag føler at vi er i, og rett over i
den andre grøfta, hvor det vil slå igjennom at det er boli­
gen i hjemkommunen som mer eller mindre alltid vil
være den boligen man skal anses å bo i, selv om det --
nær sagt -- kun er en feriebolig.
S p ø r s m å l 5
Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«De totale kostnadene for Regionfelt Østlandet skal
bli forelagt Stortinget i en av de faste budsjett­ og inves­
teringsproposisjonene, står det i St.meld. nr. 11 (1998­
99). Oppstart av tiltaket er altså avhengig av eksplisitte
budsjettvedtak i Stortinget.
Kan statsråden bekrefte at dette medfører riktighet, og
at oppstart av tiltaket ikke vil skje før budsjettvedtak er
gjort?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Ved behandling av For­
svarets investeringsprosjekter forholder Forsvarsdeparte­
mentet seg til Stortingets bevilgningsreglement og de

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3033
fullmakter som gis i de årlige budsjett­ og investerings­
proposisjoner.
I henhold til fullmakt i St.prp. nr. 1 for 1998­99 ved­
tak V tredje ledd forutsettes det at alle nasjonale bygge­
prosjekter på over 25 mill. kr forelegges Stortinget. De
utbyggingskostnader for regionfeltprosjektet som tidlige­
re er offentliggjort, ligger betydelig over denne grense og
tilsier at prosjektet vil bli forelagt Stortinget før det star­
tes opp.
For å få utarbeidet et prosjekt som er tilstrekkelig godt
fundamentert til å presenteres for Stortinget, gis For­
svarsdepartementet i samme romertallsvedtaks fjerde
ledd adgang til å starte opp prosjektering av byggepro­
sjekter med en samlet utgift tilsvarende inntil 5 pst. av
den totale bevilgning på de respektive poster. For å følge
opp Stortingets vedtak fra 23. mars i år har departementet
gitt Forsvarets overkommando i oppdrag å utarbeide et
forprosjekt, slik at dette kan forelegges for Stortinget i
løpet av neste vinter eller våren år 2000. For 1999 utgjør
bevilgede midler på kap. 1760 post 47 ca. 925 mill. kr,
slik at de 20 mill. kr som er planlagt benyttet til planar­
beidet for regionfeltet i 1999, er beregnet til å ligge vel
innenfor totalrammen for prosjektplanleggingen.
Jeg kan således bekrefte at det ikke vil bli iverksatt
noen utbygging av Regionfelt Østlandet uten at prosjek­
tet og kostnadsrammen er godkjent av Stortinget. Dette
prosjektet vil med andre ord følge de samme prosedyrer
som Forsvarets øvrige byggeprosjekter med kostnads­
ramme over 25 mill. kr.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og for
bekreftelsen på at det ikke vil bli iverksatt utbygging før
det foreligger spesifikke budsjettvedtak i Stortinget.
Én av grunnene til at dette spørsmålet ble stilt, er at
det er i gang planleggingsarbeid, og at det i forbindelse
med det planleggingsarbeidet foreligger et igangsettings­
direktiv som Forsvaret forholder seg til under utarbeidel­
sen av disse planene. Dette dokumentet er unntatt fra of­
fentlighet, og det skaper sjølsagt stor undring og stor uro
i lokalbefolkningen der dette tiltaket skal komme. Det er
ingen hemmelighet at det er stor lokal motstand mot det­
te tiltaket, og man frykter at det her skjer ting som gjør at
bordet fanger, og at man er i gang før Stortinget har gjort
sine vedtak.
Vil statsråden ta initiativ til at dette dokumentet blir
åpent for allmennheten, slik at vi kan unngå misforståel­
ser rundt hva dette planarbeidet dreier seg om?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Når det gjelder selve pro­
sjektet, har jeg gitt et klart svar på at det ikke blir igang­
satt. Hvilket dokument representanten viser til, er jeg noe
usikker på, men det kan gjelde iverksetting av dette for­
prosjektet. Hvis det er av en karakter som tilsier at det
kan åpnes, skal jeg selvfølgelig se om det er mulig, for
det ville jo være en oppfølging av den linjen jeg har. Men
jeg kan ikke her og nå si det på annen måte enn at jeg vil
undersøke hva dette dokumentet gjelder, og så foreta en
vurdering av det.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
og for at statsråden er villig til å se på hva dette igangset­
tingsdirektivet inneholder, om det er mulig å få det som et
offentlig dokument. Det tror jeg ville være svært fornuftig.
Det som er den reelle situasjonen, er at den totale øko­
nomiske situasjonen i Forsvaret òg er slik at de fleste
prosjekter er usikre, og at deler av Forsvaret -- i hvert fall
i media -- har erklært seg sjøl teknisk konkurs. Det betyr
at prosjekter som er vedtatt av Stortinget innenfor de uli­
ke grener, ikke nødvendigvis får en finansiering som er
slik at de blir igangsatt etter planene. Det vil vi få en sak
om som vi skal behandle i morgen.
Jeg bare ønsker at statsråden bekrefter at den faktiske
oppstarten av tiltaket som sådant ikke vil skje før Stortin­
get har bevilget penger til dette konkrete prosjektet.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil ikke gå god for
alle opplysninger som er kommet fram i disse Brenn­
punkt­programmene. Dem får vi ta en mer grundig debatt
om en annen gang.
Når det gjelder skytefeltsaken, er også representanten
kjent med hvilke vedtak Regjeringen la opp til der, men
vi er selvfølgelig forpliktet til å gjennomføre det flertalls­
vedtaket som er gjort i denne salen. Vi følger -- som jeg
sa i mitt første svar -- de prosedyrer for gjennomføring av
slike investeringsprosjekter som jeg refererte til, noe som
betyr at vi vil komme tilbake til Stortinget med et endelig
prosjekt når forprosjektet gir oss bedre grunnlag for å
legge det fram for Stortinget.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kristin Halvorsen til forsvarsministeren, vil bli besvart av
justisministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil
bli tatt opp av representanten Heikki Holmås.
Heikki Holmås (SV): Jeg har et spørsmål til justismi­
nisteren:
«Nynazistiske grupperinger gjennomfører bombe­
sprengninger rettet mot innvandrere i Storbritannia. I
Norge ser det ut for at vi har fått historiens første rasis­
tisk motiverte drap. Høyreekstremister og nynazister or­
ganiserer seg også i Norge og har utøvet vold mot poli­
tisk aktive.
Hva vil Regjeringen gjøre for å slå ned på de nynazis­
tiske miljøene i Norge?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Voldelig høyreekstrem
virksomhet er en prioritert arbeidsoppgave for politiet.
Politiets overvåkingstjeneste har i henhold til sin instruks
som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske poli­
tisk motivert vold. Det arbeides aktivt med å innhente in­
formasjon om organisasjonene og gruppene i dette miljø­
et i Norge. Dette skjer i nært samarbeid med det øvrige
politiet og samarbeidende utenlandske tjenester. I tillegg
er forebyggende virksomhet i miljøene høyt prioritert.
Dette arbeidet utføres i nært samarbeid med andre etater.

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3034
Jeg vil ikke kommentere de saker som representanten
har tatt opp, men vil vise til at de fortsatt er under etter­
forskning. Det er jo slik at personer tilknyttet høyreek­
streme miljøer har utført voldshandlinger hvor innvan­
drere og politiske motstandere har vært involvert. Disse
sakene blir etterforsket av politiet på ordinært vis.
Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret. Vi har
vært vant til påstanden om at nynazister og høyreekstre­
mister først og fremst truer mennesker som har det man­
ge kaller en venstreekstrem oppfatning. Det er de påstan­
der som ofte framstilles på TV 2, i Brennpunkt og den
type programmer. Men vi har også eksempler på at men­
nesker fra ministerens parti er blitt truet. Et eksempel er
Rita Sletner, som er leder i Norges Venstrekvinnelag,
som gikk ut og advarte mot nynazister. Hun ble hengt ut
på hjemmesiden til en av disse nynazistiske grupperinge­
ne i Norge, der det stod:
«Dette er en kamp der livet kan bli den endelige inn­
satsen. Vi lar oss ikke herse med, Rita Sletner».
Jeg har også selv blitt utsatt for et overfall for to uker tilba­
ke, der jeg ble slått ned. Jeg vil bare gjenta spørsmålet: Klarer
justisministeren å gjøre noe for å vise at dette er noe som an­
går et bredt lag av det norske folk, og ikke bare noen få?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder enkelt­
saker, forutsetter jeg alltid at de anmeldes, og anmeldes
de, blir de etterforsket. Da gjelder det jeg sa, at innsats mot
høyreekstrem politisk motivert vold er en prioritert oppga­
ve hos alle politiets tjenester. Jeg kan som eksempel på
innsatsen nevne områder hvor politiet har samarbeidet
med andre organer og etater for å bekjempe nynazistiske
miljøer, bl.a. i Haugesund og i Nordstrand­området i Oslo,
som så langt jeg kan skjønne, har gitt resultater. Slik at
dette er et prioritert område, og jeg tror ikke jeg kan si det
sterkere som statsråd, når jeg sier det på den måten.
Heikki Holmås (SV): Et av problemene i forhold til
slike saker som oppblomstring av nynazistiske miljøer, er
nettopp av det ofte fungerer slik at enkeltetater går inn
hver for seg. Min klare oppfatning er at det er flere ting
som er nødt til å skje samtidig fra forskjellige etater. Man
må være hard mot nynazistene, hindre at de får rekruttere
ungdom på konserter -- på den måten har de stoppet fram­
veksten i Sverige -- hindre dem i å spre rasistisk propagan­
da, gå inn og bryte opp miljøene, nettopp slik som de har
gjort på Nordstrand, ved å jobbe sammen med politi og
foreldre og sosialt med en gang det blomstrer opp miljøer,
gi folk et skikkelig ungdomstilbud og jobb, og gjøre noe
med den offentlige skolen som er i forfall, som er med på å
utstøte ungdommer. Spørsmålet er om justisministeren vil
ta et initiativ nettopp for at man skal kunne klare å jobbe
tverrfaglig og på tvers av etater i den sammenheng. Deler
han mitt syn på at det er dette som må gjøres?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke nødvendig
for meg å ta et initiativ for noe som allerede foregår.
Det ligger til grunn at man i et slikt arbeid som dette,
som er en del av politiets såkalte forebyggende arbeid,
samarbeider på den måten jeg skisserte i mitt svar. Det
gjelder for øvrig ikke bare i forhold til disse miljøene.
Jeg nevnte med vilje to eksempler fra Haugesund og
Nordstrand, der man jobber på den måten. Men generelt
kan representanten regne med at jeg vil holde alle former
for politisk motivert vold under oppsikt.
Det er også vel kjent at det er begått politiske drap fra
den ekstreme høyresiden i Norge. Vi har hatt saker på
det. Derfor er jeg særdeles oppmerksom på fenomenet.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kristin Halvorsen til forsvarsministeren, vil bli tatt opp av
representanten Heikki Holmås.
Heikki Holmås (SV): Jeg har et spørsmål til forsvars­
ministeren:
«Tillitsmannsordningen i Forsvaret ble revidert sist
gang i Stortinget for 25 år siden. Samfunnets krav til del­
takelse og brukermedvirkning har endret seg. Ordningen
har ikke fulgt med i utviklingen og ikke gitt soldatene
god nok mulighet for innflytelse over soldattilværelsen.
Det er en grunn til at soldaters krav sjelden kommer i of­
fentlighetens søkelys.
Vil Regjeringen gjennomgå tillitsmannsordningen i
Forsvaret med sikte på å gi soldater i tjeneste bedre mu­
lighet for å bli hørt og få gjennomslag for sine krav?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg må innrømme at det
kommer som en stor overraskelse på meg at tillitsmanns­
ordningen ikke skal ha fulgt med i utviklingen og ikke
gir soldatene gode nok muligheter for innflytelse over
soldattilværelsen.
For ca. to år siden la et regjeringsgodkjent utvalg fram
en innstilling som inneholdt en rekke forslag av vital betyd­
ning for de vernepliktige i deres hverdag. Landsutvalget for
tillitsvalgte i Forsvaret uttalte etter en grundig behandling i
tillitsmannsordningen bl.a. dette om innstillingen:
«Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret registrerer
med glede at Haaker­utvalget har avgitt en innstilling
som på en grundig og helhetlig måte foreslår en rekke
tiltak for å bedre de vernepliktiges status.
Innstillingen gir et godt grunnlag for å gi arbeidet
for statushevingen av verneplikten et historisk løft.
Landsutvalget konstaterer at utvalgets anbefalinger er
blitt godt mottatt i det politiske miljø.
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret gir sin til­
slutning til hovedlinjene i utvalgets anbefalinger, og
forutsetter at utvalgets kort­ og langsiktige tiltak blir
fulgt opp.»
Første etappe i oppfølgingen ble behandlet i Stortinget
i fjor vår og innebar bl.a. at tjenestetillegget ble økt fra
kr 72,50 til kr 90,40 pr. dag. Samtidig ble en ekstra gratis
permisjonsreise innført.
Jeg har latt meg fortelle at Landskonferansen for til­
litsvalgte i fjor mottok Regjeringens oppfølging med
langvarig stående applaus.

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3035
Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det bildet represen­
tanten tegner når jeg leser Forsvarssjefens årsrapport for
1998 og Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberet­
ning til Stortinget for samme år. Den omtale som begge
disse dokumentene gir om tillitsmannsordningen, gir
overhodet intet belegg for den generelle karakteristikk
representanten gir uttrykk for.
Regjeringen vil om kort tid legge fram for Stortinget en
proposisjon som bl.a. inneholder etappe 2 i oppfølgingen av
den før omtalte utvalgsinnstilling, og forslag til regulering
av de vernepliktiges primærgodtgjøringer. Jeg regner med
at representanten ved behandlingen av proposisjonen i Stor­
tinget vil benytte anledningen til å tilkjennegi de svakheter
som han mener eksisterer med hensyn til å gi soldater i tje­
neste bedre mulighet for å få gjennomslag for sine krav.
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplassen.
Heikki Holmås (SV): Det er vel det nærmeste det går
an å komme et slakt av et spørsmål fra denne talerstol.
Jeg takker for svaret. Det var fint. Jeg tenkte jeg skulle
si at det var et godt poeng å gripe fatt i nettopp de saker
der tillitsmannsordningen har fått lov til å delta i de of­
fentlige utvalg, der også politikere har vært med. Det har
fungert veldig positivt, og det har kommet mye godt ut
av det arbeidet som ble gjort.
Men jeg ser også at det i Forsvarets virksomhetsplan,
under punkt 26 om tiltak, foreslås at man skal vurdere
den lokale delen av tillitsmannsordningen i Forsvaret.
Det er vel og bra, men det står ingenting om hvordan
man skal vurdere. Det står ingenting om hvem som skal
vurdere, og det står ingenting om hvorfor det kun er den
lokale delen av tillitsmannsordningen som skal vurderes.
Jeg vil gjerne be om svar på de spørsmålene og vil ut­
dype selv hva jeg mener. Sist gang dette ble gjennomgått
i stort monn, var i St. meld. nr. 73 for 1973­74. Det er
mye som taler for at det burde gjennomføres den type
evalueringsarbeid i en stortingsmelding også i år.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Den tillitsmannsordningen
som det henvises til i spørsmålet, sies å være 25 år. Det
er riktig i utgangspunktet, men den er tross alt revidert
mange ganger i løpet av de siste årene, siste gang i 1994,
og det foreligger en oppdatert og utviklet ordning.
Når det gjelder spørsmålet om en helhetlig ny gjen­
nomgang, ble det spørsmålet reist på Landskonferansen i
fjor. Det ble samtidig påpekt at det som var det mest påk­
revende, og som gav den største ubalansen, var avde­
lingsstrukturen i det lokale ledd. Departementet har der­
for vurdert det slik at de allerede i tiltaksplanen for 1999
vil gå gjennom det lokale ledd og den ubalansen det har,
for senere å kunne ta en helhetlig gjennomgang. Men
dette er ressurskrevende, og man har altså ikke sett det
mulig å gjøre det i 1999. Men man tar fatt på den delen
av tillitsmannsordningen som i utgangspunktet ble be­
skrevet å være det største problemet.
Ellers har jeg den oppfatning at tillitsmennene selvfølge­
lig skal høres. Hvis det er forsømt på noe punkt, skal det
selvfølgelig presiseres og innskjerpes.
Heikki Holmås (SV): Statsråden refererer til Lands­
konferansen i fjor.
Det er riktig at der ble det bedt om at det skulle nedset­
tes et utvalg som skulle vurdere hvordan tillitsmannsord­
ningen i sin helhet fungerer. Jeg vil be om at forsvarsminis­
teren er så generøs at de tillitsvalgtes ønske etterkommes.
Jeg vil også minne om at det nå en gang er slik at denne
landskonferansen består av representanter både fra Forsva­
ret, fra soldatene og fra befalet. Og det er merkelig hvordan
et punkt i virksomhetsplanen, som startet så åpent og klart,
er blitt barbert ned til et punkt om at det bare er den lokale
delen av tillitsmannsordningen som skal gjennomgås.
Oppbyggingen av tillitsmannsordningen er helt spesi­
ell på sentralt nivå. Det er en organisering der de fremste
talspersoner for soldatene de facto er underlagt departe­
mentet. I hvert fall fungerer det slik at departementets re­
presentant, som vil være autoriteten i tillitsmannsordnin­
gen, både vil være sjef for ordningen med mulighet for å
overprøve de tillitsvalgte og den personen som de tillits­
valgte jobber opp mot. Dette er en helt enestående dob­
beltrolle som det burde gjøres noe med etter 25 år.
Presidenten: Presidenten vil be representanten være
vennlig og huske på at han har taletid.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Når det gjelder det gjen­
tatte kravet om å gå gjennom ordningen i sin helhet, refe­
rerte jeg til at det var hindret av ressursmessige grunner.
Det er et stort arbeid å gjøre det i sin helhet. Jeg har ikke
sagt at vi ikke skal gjøre det, men vi valgte altså å ta fatt
på det som var det mest presserende i ubalansen i dag.
Når det gjelder de tillitsvalgtes muligheter til å kom­
me fram med sine synspunkter overfor myndighetene,
mener jeg det er gode muligheter for det gjennom den
ordningen vi har nå. Men det betyr selvfølgelig ikke at
man har fått et ja til å få gjennomført alle sine krav.
Når det gjelder Landskonferansen som arrangeres i
Horten i år, skal jeg ha et møte med de vernepliktige i
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet i
forkant av dette møtet, og da vil jeg sikkert også få pre­
sentert kravene direkte overfor meg og dermed få en mer
direkte personlig kontakt med dem.
S p ø r s m å l 8
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til justisminister Dørum:
«Bigami er straffbart i Norge. Likevel klarer muslim­
ske menn og andre å importere flere kvinner til landet
som man er gift med, eller blir gift med under oppholdet i
landet. Jungeltelegrafen går i særdeleshet i innvandrer­
miljøene om de aktuelle metodene for å omgå lovene.
Statsråden vil etter sigende kartlegge problemets omfang.
Hva vil statsråden gjøre utenom kartleggingen, slik at
norsk lov om forbud mot bigami kan forsterkes og så et­
terleves?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det følger av ekteskaps­
loven § 4 at det er et absolutt forbud mot å inngå nytt ekte­

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3036
skap så lenge det tidligere ekteskapet består. Bigami er
straffbart etter straffeloven § 220 og kan straffes med feng­
sel i inntil fire år, eller inntil seks år dersom den andre ekte­
fellen var uvitende om at ekteskapet var i strid med bigami­
forbudet. Medvirkning er også straffbart. Bestemmelsen får
også anvendelse når personer bosatt i Norge unndrar seg de
norske vilkår ved å inngå ekteskap i utlandet. Det er offent­
lig påtale i slike saker. Falsk forklaring og bruk av falske
eller forfalskede dokumenter -- eller medvirkning til det --
vil dessuten kunne rammes av straffeloven §§ 166 og 182,
som har strafferammer på henholdsvis to og fire år. Også
her er påtalen ubetinget offentlig.
De offisielle tallene over bigamisaker er lave. I perio­
den 1990­1999 har Barne­ og familiedepartementet hatt
14 mulige bigamisaker til behandling, hvorav 8 ble over­
sendt fylkesmannen for videre behandling. Siste gang var
i 1996. Presseoppslagene i det siste tyder imidlertid på
store mørketall. Det er derfor et behov for å få kartlagt
omfanget av bigami, i den grad det er mulig. Justisdepar­
tementet vil samarbeide med andre departementer og
nødvendige instanser for å forsøke å få dette til.
Presseoppslagene om bigami omhandler også situa­
sjoner som ikke er i strid med norsk ekteskapslovgiv­
ning. Dette er de tilfeller hvor en person er lovlig skilt et­
ter norsk rett, men ikke etter muslimsk rett, og som så
gifter seg på nytt i Norge. I henhold til norske regler er
dette ikke bigami.
Når det gjelder forstandere som har foretatt vigsler i
strid med norsk regelverk, har Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe med
representanter fra Barne­ og familiedepartementet, Kom­
munal­ og regionaldepartementet og Fylkesmannen i
Oslo og Akershus. Gruppen skal vurdere hva som kan
gjøres for å forsterke myndighetenes oppfølging ved god­
kjenning av forstandere og sanksjoner ved mislighold av
offentlig myndighetsutøvelse, herunder ekteskapssaker.
Jeg vil understreke at etter mitt inntrykk handler dette
om et mindretall av tilfeller blant innvandrere. Jeg tror de
aller fleste, et overveldende flertall, vil være innstilt på å
bekjempe dette ondet, og jeg vil derfor be norske imamer
ta et ansvar for å rydde opp i problemene med bigami.
Jeg har selvfølgelig også med stor glede registrert de
sterke reaksjonene som i det siste er kommet fra viktige
talspersoner i innvandrermiljøet i denne sammenhengen.
Jeg vil understreke at det er viktig at imamene sammen
med norske myndigheter tar fatt i problemene. Jeg vil
også se nærmere på hvordan fylkesmannen og utlendings­
myndighetene bør følge opp bigamisaker med anmeldel­
se. Etter min oppfatning er først og fremst oppfølging og
sanksjoner etter det regelverket vi allerede har, og infor­
masjon om dette, veien å gå for å få løst problemet.
Enkelte tiltak i handlingsplanen mot tvangsekteskap
kan utvides til også å omfatte bigamiproblematikken.
Dette vil kunne gjelde tiltak innen informasjon, dialog og
samhandling, hjelpetiltak, opplæring, utenriksstasjoners
rolle, forskning og dokumentasjon.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Hvis ikke utlendinger som kommer til landet, følger
norsk lov, og at eksempelvis imamer, som også statsrå­
den var inne på, ikke rydder opp i problemene med fler­
koneri, bør vel norske myndigheter se på moskeenes vig­
selsrett. Det er vel egentlig den farbare vei å gå for å hin­
dre flerkoneri i et sivilisert samfunn.
På et lukket møte om flerkoneri i Oslo er det blitt sagt
av en politisjef at det er hevet over enhver tvil at bigami og
polygami blir praktisert i stor skala over hele landet. Dette
skyldes familielovene som innvandrere bringer med seg til
landet, og som de praktiserer når det gjelder flerkoneri.
Vil statsråden vurdere å utvise ikke­norske statsborge­
re til sitt opprinnelsesland hvis man ønsker å praktisere
flerkoneri i fremtiden?
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg på grunn av
spørsmålets karakter si følgende: En borger er en borger
uansett hudfarge og bakgrunn, og en kriminell er en kri­
minell uansett hudfarge og bakgrunn. Jeg går ikke inn på
generaliseringer i forhold til lovbrudd.
Jeg har som utgangspunkt at de fleste borgere er lov­
lydige -- også innvandrere. Jeg har som utgangspunkt at
et overveldende flertall imamer vil være med på å rydde
opp i dette, som ikke har dekning i forhold til norsk lov,
men heller ikke i forhold til muslimsk forståelse av mus­
limsk lov, hvor det klart fremgår at man skal rette seg et­
ter lovene i det landet man er i. Jeg går ut fra at det er et
stort antall mennesker som vil stille opp sammen med
meg for å rydde opp i dette. Det er mitt utgangspunkt.
Bryter man norsk lov må man ta følgene i henhold til den
lovgivning vi har på alle konkrete punkter. Det er slik jeg
tenker. Og jeg forutsetter selvfølgelig at alle mennesker
som har sterk moral og god vilje, stiller opp for å rydde
opp i noe som må være en provokasjon.
Jeg vil også tilføye at det er viktig at vi i konkrete til­
feller går fram på en slik måte at ikke bigamisten sitter
igjen med alle rettighetene, mens f.eks. kvinner til slutt
sitter igjen med alle problemene. Jeg er mot enhver form
for kvinneundertrykkelse, også i de sammenhenger som
her er trukket fram, enten den er direkte eller indirekte.
Og man kan stole på at jeg kommer til å forfølge dette
med betydelig engasjement og intensitet.
Jørn L. Stang (Frp): Det er godt at statsråden og jeg
har samme kvinnesyn på dette området, det lover godt.
Omfanget av bigami som følger en del fjernkulturelle
gir grunn til de betraktningene som også statsråden var
inne på. Først og fremst utgjør bigami et klart lovbrudd i
seg selv, og det blir ikke mer moralsk hvis flergifte utnyt­
tes til ytterligere omgåelse av lovene. Det som er et etisk
problem, er effekten av bigami. De som begår lovbruddet
har de beste utsikter til å profittere på det. Uansett religi­
on eller livssyn bør en ha en absolutt plikt til å melde fra
til norske myndigheter om inngått ektepakt. Jeg regner
med at statsråden ikke synes det er urimelig eller diskri­
minerende å forlange at norsk lov følges på alle punkter,
også når det gjelder bigami.
Statsråd Odd Einar Dørum: I Norge gjelder en en­
kel spilleregel: Bor du her, så må du rette deg etter norsk

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3037
lov, uansett hvem du er og hvilken bakgrunn du har. Det
er veldig enkelt, og slik det må være.
Det som kan være spesielt utfordrende og krenkende i
forbindelse med bigamisaker, er at det kan se ut som bi­
gamisten sitter med alle rettighetene, mens den som er
blitt misbrukt, sitter med alle pliktene i forskjellige sam­
menhenger. Det er helt selvsagt at vi ikke kan leve med
at regler omgås eller misbrukes, uansett hvilken sam­
menheng det skjer i. Så enkelt, tydelig og klart må det
være.
Mitt utgangspunkt er at alle mennesker som er gode
borgere vil stille opp sammen med meg for å rydde opp i
dette. Og det er det helt nødvendig å gjøre. Det var selv­
følgelig derfor jeg engasjerte meg i saken, ut fra min ge­
nerelle grunnholdning at vi ikke kan akseptere den kren­
kelsen av kvinner som dette handler om. Og jeg må gjen­
ta at det spiller ingen rolle hvor den kommer fra, kvinne­
undertrykkelse vil jeg bekjempe enten den har en direkte
eller indirekte form. Det er like uspiselig uansett.
S p ø r s m å l 9
Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Regjeringen har forpliktet seg til å sikre jobb til
samtlige studenter som fullfører sin utdanning ved Politi­
høgskolen dette semesteret.Hvor langt er Justisdeparte­
mentet kommet med forberedelsene til å følge opp denne
forpliktelsen, og når regner statsråden med at de studen­
tene som ønsker det, kan være i fast arbeid ved landets
politikammer og lensmannskontorer?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Stortinget har bedt Re­
gjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å
legge fram forslag som gjør det mulig at ferdig utdanne­
de politihøgskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i
arbeidet med å redusere kriminaliteten. Dette er en sak
som vil bli behandlet i revidert nasjonalbudsjett, som
kommer på mandag, og derfor kan jeg ikke nå gå inn på
ulike sider av det spørsmålet som er reist, annet enn å si
at det vil finne sin meget omfattende behandling der.
Jan Simonsen (Frp): Det var et høyst utilfredsstillen­
de svar.
Jeg er selvfølgelig oppmerksom på at pengebevilgnin­
gen må komme i det reviderte nasjonalbudsjettet som
legges frem om kort tid, men mitt spørsmål gikk på hvor
langt man hadde kommet med forberedelsene. For det
går jo an å foreta noen forberedelser.
I dagens Aftenposten kommer det fram via lederen for
Politiets Fellesforbund at det finnes 150­200 ledige stil­
linger som ennå ikke er utlyst. Disse stillingene har vært
ledige i lang tid, og spørsmålet mitt er: Hvorfor er ikke
disse stillingene utlyst ennå?
En liten ting til: Det har vist seg tidligere at midler til
ledige stillinger har vært benyttet til å dekke variable ut­
gifter ved enkelte politikamre. Når man så besetter disse
stillingene, som jeg antar kommer til å bli gjort, vil man
ofte komme i en situasjon hvor man mangler driftsmid­
ler. Jeg vil be statsråden være oppmerksom på denne pro­
blemstillingen, og jeg håper at han vil foreta seg noe i
form av en økning av driftsmidlene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det må vel oppfattes
som tilfredsstillende at en sak legges fram i revidert na­
sjonalbudsjett, der den behandles på en skikkelig måte.
Det sier seg selv at man alltid har en løpende forvalt­
ning av de midler man har. Men midler eksisterer jo ikke
før de er behandlet i Stortinget og bevilget av Stortinget.
Generelt må vi si om alle som skal ha stilling i Politi­
et, at de må ha faste og ordnede forhold rundt dette, så
også folk som blir utdannet ved Politihøgskolen. Vi har
ingen generell interesse av at de skal komme i midlertidi­
ge situasjoner, vi har interesse av at de skal komme inn i
faste og ordnede situasjoner. Jeg jobber selvfølgelig med
disse spørsmålene generelt, og med dette som bakgrunn.
Representanten Simonsen vet at revidert nasjonalbudsjett
kommer mandag den 10. mai, altså om fem dager, og jeg
vil gjenta det jeg sa: Saken vil få sin behørige og omfat­
tende behandling der.
Jan Simonsen (Frp): Stortinget har allerede vedtatt
at samtlige av studentene skal sikres jobb. Og da burde
det ikke vært noe i veien for at de allerede ledige stillin­
gene var blitt utlyst, slik at studentene raskere kan kom­
me i arbeid når de er ferdige med sine eksamener. Mitt
tilleggsspørsmål går på de stillingene som det allerede er
bevilget penger til, eksempelvis ved Oslo politikammer.
Hvorfor er de ennå ikke utlyst?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politiet styrer etter de
generelle budsjettvilkår de har, og budsjettet er jo kjent
ved Stortingets budsjettbehandling. Ytterligere behand­
ling av budsjettet skjer ved revidert nasjonalbudsjett. Det
er styringsinstruksen til politiet, og det er jo generelt i det
at stillinger skal besettes. Om det da midlertidig foretas
disposisjoner, går jeg ut fra at det finnes lokale grunner
til dette, men det generelle er selvfølgelig at det Stortin­
get har sagt, skal følges opp -- slik er jo reglene. Men det
helt spesielle knyttet til politihøgskolestudentene -- for å
gå tilbake til tidligere -- er at Stortinget her faktisk går inn
på tvers av den generelle målstyring i systemet og altså
vil instruere at dette blir gjort. Da må jeg være helt sikker
på at det er det som blir situasjonen, hvordan det skal be­
handles og hvordan det skal dekkes inn, og, som jeg sier,
det er et tema som vil bli omfattende og greit behandlet
når vi legger fram revidert nasjonalbudsjett.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ingvald Godal til justisministeren, vil bli besvart av for­
svarsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Trond
Helleland.
Trond Helleland (H): Jeg ber om å få stille forsvars­
ministeren følgende spørsmål:

5. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 18/5 1999
1999
3038
«Fredag 9. april 1999 refererte Dagsavisen at lag­
mannsretten har fritatt ein 2l­årig gut frå militærteneste
på bakgrunn av ein søknad der han gjer det klart at han
ikkje er pasifist, men at han ikkje har lyst til å gjennom­
føre fyrstegongstenesta.
Meiner statsråden at denne rettsavgjersla gjev grunn
til å vurdera endringar i gjeldande regelverk?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Det aktuelle spørsmål sy­
nes å referere seg til en sak avgjort av Gulating lag­
mannsrett ved dom av 24. mars 1999. Saken gjaldt en
anke i en straffesak, hvor en vernepliktig ble frifunnet et­
ter tiltale for overtredelse av den militære straffelov § 35.
Den vernepliktige hadde unnlatt å møte etter innkalling
til førstegangstjeneste, og han var funnet skyldig i forhol­
det da saken i første instans ble behandlet av Voss her­
redsrett.
Jeg vil ikke kommentere denne domsavsigelsen, men
jeg har merket meg at krigsadvokaten ikke har funnet til­
strekkelig grunn til å anbefale noen anke for etterprøvel­
se av lovforståelsen til lagmannsrettens flertall når det
gjelder innholdet i militærnekterloven § 3.
En avklaring av det aktuelle rettsspørsmål antas å ha
mindre prinsipiell betydning for fremtiden. Dette har
sammenheng med at det etter en revisjon av militærnek­
terloven nå legges opp til en annen ordning for avgjørel­
se av søknader om fritak for militærtjeneste av overbe­
visningsgrunner. Når den nye ordningen trer i kraft, vil
det ikke lenger være slik at fremmøteplikten automatisk
blir suspendert ved fremsetting av søknad om fritak for
militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Jeg understreker at det i denne saken ikke er tatt noen
avgjørelse om den vernepliktige i dette tilfellet har en
overbevisning som kan frita ham for militærtjeneste av
overbevisningsgrunner. Det er et spørsmål som hører
hjemme i en annen sammenheng, og som vil måtte av­
gjøres etter bestemmelsen i militærnekterloven § 1 og i
forhold til praksis knyttet til denne.
Det er således en feil fremstilling av denne saken når
den omtales som en ... Jeg beklager, jeg tror jeg må ha
byttet om min rekkefølge på ark.
Jeg vil altså ikke kommentere saken, men jeg regner
med at den ikke vil ha en prinsipiell betydning, da dette
vil bli forandret ved revisjon av militærnekterloven, som
nå er ute til høring.
Jeg beklager det rotet.
Trond Helleland (H): Det er ikke så greit når det er
en annen spørsmålsstiller og en annen svarer enn det
egentlig skulle ha vært.
Jeg takker i alle fall for svaret, og aksepterer at det er
militærnekterloven § 3 -- og ikke § 1 -- som ligger til
grunn for den dommen som det er referert til.
Men spørsmålet blir da holdningen ute blant folk til
verneplikt. Den er viktig, og denne type oppslag styrker
ikke akkurat troen på verneplikten og vernepliktens stil­
ling. Jeg ber derfor om en presisering fra forsvarsminis­
teren; det kan være nødvendig med en presisering når det
gjelder hvilke fritaksgrunner som gir grunnlag for å slip­
pe unna militærtjeneste. Regjeringen har jo skapt det inn­
trykk at verneplikt ikke er en plikt, men en valgmulighet
mellom siviltjeneste og verneplikt. Begrepet «sivil ver­
neplikt» er et eksempel på dette.
Dagsavisens oppslag den 9. april er en NTB­melding,
spredd til alle landets aviser. Føler ikke forsvarsministe­
ren et behov for å korrigere dette oppslag som sprer inn­
trykk av at formuleringer som «eg har ikkje lyst» er nok
til å få fritak fra militærtjeneste?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har også sett den
NTB­meldingen. Jeg har ikke lyst til å gå inn på en
domsavsigelse på dette nivå. Jeg har bare registrert at
krigsadvokaten så langt har valgt ikke å anke, og har ikke
lyst til å kommentere det videre.
Det jeg har lyst til å kommentere, er at etter militær­
nekterloven, som nå er til revisjon, skal man faktisk gjen­
nom en helt annen prosedyre når det gjelder hvordan
man skal forholde seg hvis man ønsker fritak, man skal
ikke være fritatt ved bare ikke å møte opp. Dette er nå til
høring, og hvis høringsuttalelsene blir tatt til følge, vil
man altså på en helt annen måte aktivt gå inn, og kreve
underskrift på en erklæring fra dem som ber seg fritatt.
Men jeg ber om å få forståelse for at jeg først kan rede­
gjøre for hva dette eksakt vil kunne bli etter at høringen
er avsluttet.
Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for det sig­
nalet som ble gitt om at frammøteplikten ikke automatisk
blir suspendert ved framsetting av søknad om fritak.
Statsråden sa at hun ikke kunne si mer om denne ordnin­
gen nå, men at den er til høring. Jeg håper at det også vil
innebære at vi unngår den type saker som her er referert.
Jeg synes likevel det kan være grunn til å etterlyse den
mer prinsipielle holdningen fra forsvarsministeren når
det gjelder dette med grunner for fritak. På generell basis
kunne det av og til være greit for forsvarsministeren og
Forsvaret å kunne rykke ut og faktisk gjøre oppmerksom
på hvilke grunner for fritak som er gyldige, når en får den
type oppslag i avisene. For når en får oppslag av typen
Artig­Per slapp militæret fordi han ikke hadde lyst, han
ville ikke tilbringe et år i Sør­Varanger fordi det var så
langt unna, osv., får man den holdning ute blant folk at
nå er militærtjeneste omtrent en valgfri øvelse som en
kan velge å ta, eller ikke å ta. Og det bør man unngå.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Det er klart at hvis vi
skulle springe etter alle artige oppslag som kommer i
pressen, fikk vi det enda travlere som statsråder. Men jeg
skjønner godt hva som er det grunnleggende i spørsmålet
fra representanten. I denne saken er det ikke slik at det er
kriteriene for fritak som er for liberale. Min kollega i Justis­
departementet og jeg har slått oss til ro med at nye regler
er under utarbeidelse. Men hvis det i en gitt anledning er
behov for å presisere vår holdning til fritak og til verne­
plikten, skal jeg sørge for at det blir gjort, men da på et
riktigere grunnlag enn det som ligger i denne meldingen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 203
5. mai -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 3039
S p ø r s m å l 1 1
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Dersom forlag begynner å produsere billige eller
gratis skolebøker gjennom bruk av reklame i skolebøke­
ne, vil dette med stor sannsynlighet føre til at de som vel­
ger fag med mange elever, får en større utgiftsreduksjon
enn de som velger utradisjonelt. Det beste virkemiddelet
for å motvirke at slike forskjeller utvikles i skolen, er å
innføre en ordning med gratis skolebokutlån.
Vil Regjeringen vurdere en ordning med gratis skole­
bøker på nytt i lys av debatten om reklame i skolebøker?»
Statsråd Jon Lilletun: Debatten om reklame i lære­
bøker reiser mange prinsipielle spørsmål. Eitt av desse er
det som representanten Konglevoll viser til, nemleg at re­
klamefinansiering av lærebøker kan få uheldige konse­
kvensar for enkelte elevgrupper.
I § 9­4 i opplæringslova heiter det at lærebøker som blir
brukte i skulen, skal vere godkjende av departementet. Ingen
kan i dag rekne med å få lærebøker med reklame godkjende.
Eg veit at det likevel finst ein del støttelitteratur med re­
klame. Slikt materiell fell utanfor godkjenningsordninga.
I pressa vert det vist til at Sverige har reklamefinansi­
erte lærebøker. Etter det Utbildningsdepartementet i Sve­
rige seier, finst det ikkje ei ordinær ordning med rekla­
mefinansierte lærebøker. Det finst ein del temabøker som
er reklamefinansierte, og som vert delte ut gratis til sku­
lane. Denne typen bøker konkurrerer ikkje med dei ordi­
nære lærebøkene, men vert nytta som støttelitteratur. Ut­
bildningsdepartementet ser imidlertid ikkje vekk frå at
det finst tilfelle der firma har gjeve lærebøker til lokale
skular. I slike tilfelle vert dei ordinære lærebøkene kjøpte
av firma, som limer reklame framme eller bak i bøkene
og deretter gjev dei til skulane.
Tilhøva i landet vårt skil seg frå Sverige på ein del felt,
slik at ordningar ikkje utan vidare kan vurderast på lik lin­
je. Vi har m.a. fleire målformer å ta omsyn til. Tilbods­
strukturar i vidaregåande opplæring er i tillegg slik at vi
treng bøker med svært små opplag, og det kan då verte eit
spørsmål om ei eventuell reklamefinansiering vil verke
rettferdig, slik som òg spørjaren var inne på. I grunnsku­
len har eg dessutan prinsipielle innvendingar mot ei slik
ordning, og vil gå konsekvent imot reklamefinansierte læ­
rebøker der. Då utgiftene til lærebøker er høge for elevar
og foreldre i den vidaregåande skulen, vil eg likevel vur­
dere dette nærare før eg avviser alle former for reklamefi­
nansiering der, sjølv om eg i utgangspunktet der òg er
sterkt skeptisk, ut frå dei forholda eg tidlegare har nemnt.
Som representanten Konglevoll er kjend med, vart
saka om utlån av lærebøker behandla av Stortinget i de­
sember 1997, og avvist. Eg kan ikkje sjå at mediedebat­
ten om reklamefinansiering av lærebøker har bringa fram
nye moment som skulle tilseie at ordninga med elevbe­
talte lærebøker vert vurdert på nytt.
Synnøve Konglevoll (A): Nå ble jeg litt usikker på
hva statsråden mente. Først sa han at departementet kom
til å sørge for at bøker med reklame i ikke kom til å bli
godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter, mens han på
slutten av innlegget sa at man kanskje skal åpne for re­
klame i skolebøkene likevel.
Jeg vil gjerne be statsråden presisere på en klar og ty­
delig måte om han er for reklamefinansierte skolebøker,
eller om han er imot det.
Statsråd Jon Lilletun: Det eg gjorde fyrst, var å klar­
gjere kva lova seier. Departementet har ikkje høve til å
godkjenne lærebøker med reklame pr. dato, og derfor vil
det sjølvsagt heller ikkje verte gjort. Eg vil heller ikkje
kunne tenkje meg å fremje noko forslag om at det skal
vere høve til noko slikt i framtida når det gjeld grunnsku­
len. Det er ein obligatorisk skule, og eg synest òg at re­
klamepresset er stort nok.
Når det gjeld den vidaregåande skulen, er det heilt
klårt at det er ganske kostbart for både elevar og foreldre,
og sjølv om eg der er uhyre skeptisk, har eg sagt at eg vil
foreta ei grundigare vurdering før eg heilt avlyser mo­
glegheita for å ta opp eit slikt framlegg til diskusjon. Det
er lite sannsynleg at det kjem til å skje, men eg vil ikkje
heilt late att den døra.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg registrerer at statsråden
i forkant av vurderinga er skeptisk. Det skulle for så vidt
bare mangle at en statsråd i en regjering som er opptatt
av de immaterielle verdiene, ikke skulle være skeptisk til
at Coca­Cola og Libresse skal betale for skolebøker gjen­
nom livsstilsreklame. Arbeiderpartiet er -- ilikhet med
statsråden -- skeptisk til at dette kan bli utviklinga. For­
skjellen er at vi har et alternativ, nemlig å innføre en ord­
ning med gratis utlån av skolebøker, som vi foreslo 50
mill. kr. til.
Jeg bare fastslår at statsråden kan komme til å åpne
for reklame, og at han overhodet ikke har noe alternativ å
møte denne utfordringa med.
Statsråd Jon Lilletun: Så vidt eg hugsar frå den de­
batten som representanten Konglevoll viste til, var det frå
departementet si side klargjort ein del forhold rundt ei
eventuell utlånsordning, som ville ha monalege kostnader
langt utover den summen representanten Konglevoll no
viste til. Eit alternativ til dette er skulebokstipend i vidare­
gåande skule. Det som er felles for begge desse forslaga,
er at dei krev monalege økonomiske utteljingar. Eg ser
ikkje at det er dette som må prioriterast fyrst, i den grad vi
har ekstra ressursar å setje inn i vidaregåande skule.
Eg har derfor alternativ i forhold til kva som kunne
brukast, men eg har sagt at det ikkje er det som har topp­
prioritet no. Så får vi sjå kva vi kan finne i åra frametter.
S p ø r s m å l 1 2
Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til
kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren:
«På landsplan er det i dag problem med rekruttering av
lærarar både i grunnskulen og den vidaregåande skulen.
203

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3040
Den vidaregåande skulen i Møre og Romsdal er verst ram­
ma når det gjeld rekruttering av lærarar. Spesielt er det van­
skar med å få lærare i yrkesfaga. Dette er ei farleg utvikling.
På kva måte vil statsråden medverke til at læraryrket
kan bli meir attraktivt?»
Statsråd Jon Lilletun: Den 12. mars 1998 fatta Stor­
tinget fylgjande vedtak:
«Stortinget ber Regjeringa om å legge fram ein ei­
gen handlingsplan for rekruttering til læraryrket.
Handlingsplanen må innehalde vurderingar av alle si­
der ved lærarens arbeidsforhold og tiltak for å sikre
både ny rekruttering og stabilitet i læraryrket.»
Ved fleire høve har eg munnleg sagt i Stortinget at eg
vil leggje fram ein slik plan i ei eiga melding til Stortin­
get. Skriftleg har eg varsla om at meldinga er planlagd
lagt fram i vår. I departementet legg vi i desse dagar siste
hand på utkastet til meldinga. Eg tek sikte på at ho kan
leggjast fram av Regjeringa før sommarferien.
I meldinga vil eg
-- vise korleis lærardekninga er i dag
-- vise utviklingsframskrivingar
-- analysere og gje mine vurderingar av lærarsituasjonen
-- leggje fram ein handlingsplan for å sikre framtidig
lærardekning
Eg finn det ikkje rett i dag å gå nærmare inn på kva
for tiltak vi vil leggje fram. Det eg kan seie, er at meldin­
ga vil innehalde fleire tiltak både for å sikre tilgangen til
læraryrket og for å påverke fleksibiliteten og arbeidsfor­
holda i skulen på ein positiv måte.
Eg håper representanten Kaland er nøgd med dette til
så lenge, og så kan vi kome attende til diskusjonen når
meldinga vert framlagd.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret,
og eg skal love å lese rekrutteringsmeldinga hans nøye.
Eg følte at det var ein liten lærar som kom fram i det sva­
ret som eg fekk, men det tek eg til etterretning -- eg har
ikkje følgt godt nok med i timen.
Men eg har fått ein del problemstillingar frå eige fylke
som går på at Møre og Romsdal har ein del problem med
rekrutteringa av lærarar, og spesielt går det på lærarar
med realfag på ungdomsskuletrinnet. Dei ser også at talet
på søkjarar t.d. ved Volda Lærarhøgskule har gått ned
med ca. 50 pst. dei to siste åra. Det går også på at ca. 40
pst. av lærarane er over 50 år, så no slit dei litt med lang­
tidssjukemeldingar, og enkelte blir også uføretrygda.
Dette er ei alvorleg problemstilling. Derfor meiner eg
at eit betre arbeidsmiljø for både lærarar og elevar i skulen,
eit betre utdanningstilbod og kanskje også ei letting av ar­
beidsbyrdene for lærarar som har kome over 50 år, er noko
ein må ta med seg. Dei tiltaka skal eg med glede vere med
og diskutere når rekrutteringsmeldinga ligg føre.
Statsråd Jon Lilletun: I den grad representanten
Kaland opplevde at skulemeisteren sa at ho ikkje hadde
fylgt med i timen, var det ikkje det som var meininga
med svaret mitt -- det var å gje opplysningar. Eg synest
det er prisverdig at ein representant frå eit distrikt tek opp
dei problema som trykkjer på i distriktet.
Når det gjeld yrkesfaglærarar, er det heilt rett det som
representanten Kaland seier. Ein ting vi håper skal av­
hjelpe det, er at vi no, som eitt tiltak, har kome i gang
med ei ny faglærarutdanning. Så dei forholda og tilhøva
som representanten Kaland no peikte på, er heilt klart re­
levante for situasjonen og vil verte omhandla i meldinga.
Eg meiner at kvar ting som fører til merksemd om det
som det trengst å gjerast noko med, er ein god ting.
S p ø r s m å l 1 3
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille kirke­, utdannings­
og forskningsministeren følgende spørsmål:
«Rammeplanene for sykepleierutdanningen holdes
fortsatt tilbake.
Hva er statsrådens begrunnelse for dette?»
Statsråd Jon Lilletun: Kyrkje­, utdannings­ og forsk­
ingsdepartementet tok sikte på å fastsetje ny rammeplan
for grunnutdanning i sjukepleie no i vår, med sikte på
iverksetjing frå hausten av. Det er rett at den endelege
godkjenninga er halden tilbake, slik at ny rammeplan
tidlegast vil kunne setjast i kraft frå hausten år 2000.
Framlegget til rammeplan inneheld element som etter
departementet si vurdering vil innebere betydelege auka
kostnader for høgskulane. Det gjeld tiltak som departe­
mentet meiner er viktige for å styrkje praksisundervis­
ninga og slik bøte på påstått manglande funksjonsdugleik
og praktiske ferdigheiter hjå dei nyutdanna. Departemen­
tet vil arbeide vidare med å avklare dei økonomiske kon­
sekvensane, og å finne dekning for desse innanfor dei
budsjettmessige rammene.
Det er i fyrste rekkje dette som er bakgrunnen for ut­
setjinga, og ikkje at departementet vil gjere store endrin­
gar i innhaldet i høvet til det føreliggjande framlegget,
som har vore til høyring hjå institusjonane. For helsefag­
utdanningane gjeld at dei skal gje grunnlag for helsesty­
resmaktene sin autorisasjon av helsepersonell. Dette er
eit moment som talar for at ein i desse rammeplanane bør
ha retningslinjer som medverkar til å sikre at dei uteksa­
minerte kandidatane held ein viss minstestandard. Fram­
legget til rammeplan har elles òg vore på høyring hjå hel­
sestyresmaktene, som slutta seg til hovudtrekka i planen.
Eg vil også vise til at vi no har til høyring ein rapport
om tiltak for å styrkje praksisundervisninga i sjukepleia­
rutdanninga. Ein fordel med å utsetje rammeplanen er at
denne kan sjåast i samanheng med desse tiltaka. Ramme­
planframlegget inneber t.d. auka praksiskrav. Dette aktu­
aliserer spørsmålet knytt til tilgangen av praksisplassar.
Eit av framlegga i den nemnde rapporten frå Mekki­utva­
let gjeld etablering av ein instans som skal koordinere ar­
beidet med å skaffe praksisplassar for helse­ og sosialar­
beidarutdanning både i vidaregåande skule og i høgare
utdanning. Departementet har i brevet til høyrings­
instansane uttalt at vi er særleg interesserte i kommenta­
rar til dette, og til korleis ein slik instans kan fungere.

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3041
Om tilbakemeldingane i høyringa er positive, er dette
noko av det eg vil sjå nærmare på og kan tenkje meg å
gjennomføre.
Departementet er kjent med at mange høgskular har
kome langt i arbeidet med fagplanane utarbeidde på
grunnlag av framlegget til rammeplan som vart sendt til
høyring. Om det er høgskular som sterkt ynskjer å setje i
gang frå hausten av, og som ser seg i stand til det innan­
for eksisterande budsjettrammer, vil departementet etter
søknad vurdere dette.
Grete Knudsen (A): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret. Jeg synes det var positivt at han ikke laget noen
krumspring, men sa helt konkret at det er den økonomis­
ke situasjonen og det at det vil koste penger, som gjør at
sykepleierutdanningen som vel den eneste profesjonsut­
danningen nå ikke har en fornyet rammeplan. Det må vi
ta innover oss, for rammeplan må de få. Jeg regner da
med at det i statsbudsjettet må finnes ordninger slik at
man kan komme i gang til neste høst med den nye ram­
meplanen.
Det statsråden nevnte når det gjaldt et praksisutvalg i
hvert fylke, synes jeg er meget positivt. Jeg vil også be
om statsrådens vurdering av dette når man nå driver inn­
satsstyrt finansiering ved skolene, om han da ikke ser at
veiledning av studenter nå veldig lett kan komme i en
skvis, fordi det ikke er betalt. Hva vil utdanningsministe­
ren kunne gjøre med det?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur representanten Grete
Knudsen har rett i at ein veldig fort kjem i ein skvis. Eg
håper at ei betre organisering ved eventuelle praksissen­
ter kan vere eitt verkemiddel. Vidare er det klart at det
hadde vore ynskjeleg om ein òg innanfor sjukepleiarut­
danninga kunne ha ordningar som var tilsvarande dei ein
del andre profesjonsutdanningar har når det gjeld rett­
leiarane. Det vil igjen vere eit økonomisk spørsmål, så eg
vil ikkje gå lenger i svaret i dag enn eg no har gjort. Men
at det er eit forhold som må takast med i totalvurderinga,
er eg einig med representanten Knudsen i.
Grete Knudsen (A): Jeg er fornøyd med det svaret
statsråden gir når det gjelder praksisutvalg. Kanskje kan
man allerede nå klare å få noen av dem til -- så snart som
råd er -- hvis det er et ønske fra fylkene. Da får man jo
den erfaringen, og det koster ikke de store pengene.
Jeg håper også at vi kommer tilbake til praksisplasse­
ne, også når det gjelder kompensasjon, slik at man sikrer
veiledning ved sykehusene, og slik at det ikke blir alle
andre profesjoner -- enten det er hjelpepleiere, verneplei­
ere eller andre -- som får praksis og får kompensert for
dette, men ikke sykepleierne. Det er en urettferdighet
som vi må være villig til å rette opp.
Statsråd Jon Lilletun: Til det siste representanten
Grete Knudsen sa, viser eg til det eg sa i mitt fyrste svar
-- det vil det då bli høve til å kome attende til.
Når det gjeld spørsmålet om nokon av desse praksis­
rettleiingskontora kan kome i gang allereie no, er eg open
for det. Dersom det kjem søknader om å få sett i verk
rammeplanen -- dersom dei også søkjer om det, eller ber­
re om det -- er eg innstilt på at vi kan setje i gang forsøk
med det, mens vi arbeider vidare med å få det som ei na­
sjonal ordning. I den grad det er fylke som ynskjer å
fremje slik søknad, vil eg sjå positivt på det.
S p ø r s m å l 1 4
Tomas Norvoll (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det framgår av en undersøkelse ved NTNU at norske
jenter bruker PC og Internett minst av alle jenter i Nor­
den.
Vil statsråden foreta seg noe i sakens anledning for å
hindre at norske jenter blir hengende etter?»
Statsråd Jon Lilletun: På oppdrag frå IBM utførte
Norsk Gallup Institutt AS i januar 1999 ei undersøking
av IKT­bruken blant unge i aldersgruppa 16­24 år i dei
nordiske landa. Undersøkinga viser m.a. at norsk ung­
dom totalt sett faktisk har noko mindre tilgang til PC
enn ungdom i Finland, Danmark og Sverige. I Finland
har 93 pst. av ungdommen tilgang til PC, mens det er
88 pst. i Noreg. Skilnadene er der, men dei er små. Un­
dersøkinga viser òg at i Finland og Danmark har fleire
av dei unge tilgang til PC på skulen enn kva tilfellet er i
Noreg, og at norsk ungdom generelt nyttar IKT noko
mindre enn ungdom i Finland, Sverige og Danmark.
Ettersom norsk ungdom totalt sett ser ut til å bruke
IKT noko mindre enn ungdommen i dei andre nordiske
landa, er det ikkje uventa at norske jenter bruker IKT
mindre enn jentene i dei andre landa. Etter dei samanstil­
lingane som er viste i pressa, kan det sjå ut til at norske
jenter nyttar utstyret i mindre grad enn til dømes finske
jenter. Dette kan også henge saman med at bruken av
IKT er meir integrert i skulen i Finland enn i Noreg. Vi
har ikkje hatt tilgang til data som viser detaljar i IKT­
bruken til jenter i dei andre nordiske landa.
Den tilgangen jenter har til og den bruken dei gjer av
IKT, er sentrale element i arbeidet med IKT i norsk ut­
danning. Dei nordiske skilnadene som vi ser, vil bli stu­
derte nærmare.
At jenter bruker IKT mindre og har mindre interesse
for IKT enn gutar, har vi lenge vore klare over, og vi har
òg gjort noko med det. Som ledd i handlingsplanen for
IKT i utdanninga har det dei siste åra vore sett i gang ei
rad tiltak for å stimulere jenter til å interessere seg for og
til å bruke PC og Internett. Det er sett i gang FoU­arbeid
i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Det er eta­
blert eigne etter­ og vidareutdanningstilbod for kvinnele­
ge lærarar. For å få fleire kvinner til å velje IT­utdannin­
gar på høgre nivå er det sett i verk spesielle rekruttering­
stiltak ved universiteta.
Etter kvart har vi fått kunnskapar om korleis IKT kan
takast i bruk på ein måte som stettar behova både til jenter
og gutar. Departementet er no i ferd med å lage ein bro­

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3042
sjyre der røynsler frå prosjektarbeid vil bli samla, og der
lærarar vil få råd og tips om korleis IKT kan integrerast i
undervisninga slik at jenter også får interesse for bruken.
Departementet vil i haust arrangere den tredje konfe­
ransen i rekkja som rettar seg mot kvinnelege lærarar.
Konferansen Damer og Data set søkjelys på kvinnelege
lærarar sine erfaringar med bruk av IKT i skolen. Målet
for konferansen er også å spreie gode jenteretta tiltak, slik
at erfaringane kan komme fleire elevar og lærarar til gode.
Departementet vil i det vidare arbeidet på IKT­områ­
det fylgje opp og prøve å jamne ut dei skilnadene mellom
jenter og gutar som IBM­rapporten ser ut til å vise.
Tomas Norvoll (A): La meg få takke statsråden for et
fyldig svar.
Det er klart at hvis gapet mellom gutter og jenter i bruk
av og i kunnskap om ny teknologi blir stort, er det et alvor­
lig problem. Det er også et problem for oss hvis norsk ung­
dom bruker og kan mindre om ny teknologi enn ungdom i
de landene som ligger rundt oss. Uten at vi skal hausse det
opp til en nasjonal katastrofe på kort sikt, er det viktig at vi
stiller den problemstillingen i et visst fokus.
Stortinget har bedt om en gjennomgang av nivået på
IT­utdanningen på alle nivåer i skoleverket. Jeg kan godt
tenke meg å spørre om hvordan statsråden har tenkt å
komme tilbake til Stortinget med dette, og om Stortinget
vil bli invitert til å delta og få informasjon om de proses­
sene som departementet driver for å få særlig jenter i
Norge mer opptatt av bruk av IKT.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg takke represen­
tanten Norvoll for nyanseringa av problemstillinga. For
det er ikkje noko dramatikk i dette i dag. Men det at vi
heng litt etter dei andre nordiske landa, går det ikkje an å
avfinne seg med. Så eg er heilt einig med han i at det bør
skjerpe både statsråden, Regjeringa, oss som nasjon og
Stortinget.
Det er heilt rett at Stortinget har vore oppteke av pro­
blemstillinga, og eg har sagt at vi vil kome tilbake i løpet
av året med ei fornying av handlingsplanen. Eg har enno
ikkje bestemt på kva måte eg vil informere Stortinget.
Det kan bli i statsbudsjettet, i eit eige dokument eller
saman med noko anna av det Stortinget har bestilt. Det
som er heilt klart, er at eg kjem til å invitere Stortinget
med på vidareutviklinga.
S p ø r s m å l 1 5
Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«For å likebehandle norske og utenlandske aktører på
postordremarkedet og sikre norske arbeidsplasser ble det
fra 1. mars 1999 innført merverdiavgift også for post­
ordresendinger til Norge av lav verdi. Dessverre har dette
gitt utilsiktede virkninger med økt byråkrati og kostnader
blant annet fordi Posten Norge BA ilegger disse sendin­
gene et gebyr på 80 kroner.
Kan statsråden forklare med hvilken hjemmel Posten
Norge BA kan ta gebyr for innkreving av merverdiav­
gift?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I henhold til postfor­
skriften av 1. juli 1997 skal Samferdselsdepartementet
kun godkjenne portotakster for prioriterte brev innen­
lands. Dette innebærer at styret for Posten som et ledd i
sin ordinære forretningsvirksomhet kan fastsette alle an­
dre porto­ og gebyrsatser. Dette gjelder også gebyret for
tollbehandling av varer fra utlandet. Det følger av dette at
hjemmelen for innkreving ligger i styrets beslutnings­
myndighet i den ordinære forretningsvirksomheten.
Som en service for privatpersoner sørger Posten auto­
matisk for å få fortollet sendinger fra utlandet. Fra 1.
mars 1999 ble dette arbeidet, som en konsekvens av end­
ringer i merverdiavgiftsreglene for postordresendinger,
utvidet til også å gjelde sendinger med verdi under 200
kr. For dette arbeidet kreves et gebyr på 80 kr pr. sending
uavhengig av varens verdi. Jeg har ikke problemer med å
skjønne at dette kan føles urimelig dersom varens verdi
er lav, men de faktiske kostnader for Posten ved fortol­
lingsarbeidet er uavhengig av varens verdi. Ifølge Posten
er gebyret på 80 kr knapt nok til å dekke kostnadene ved
arbeidet, men Posten anser dette som en viktig service
for kundene.
Det er også viktig å understreke at personer som sy­
nes gebyret er for høyt, kan gi beskjed til sitt lokale toll­
kontor om at man ønsker å gjøre arbeidet selv. Kundene
må da selv reise til nærmeste tollsted og sørge for for­
tolling.
Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret, men jeg
tør minne statsråden om at spørsmålet mitt gjaldt med
hvilken hjemmel Posten Norge BA kan ta gebyr for inn­
kreving av merverdiavgift. Statsråden svarer at gebyret
gjelder for tollbehandling, og han sier at dette er en ser­
vice for å få fortollet sendinger fra utlandet, og at de fak­
tiske kostnader for Posten ved fortollingsarbeider osv. er
uavhengig av varens verdi.
Men det jeg stiller spørsmål om, det er med hvilken
hjemmel kan man ilegge gebyr for innkreving av merver­
diavgift. Og det er noe ganske annet.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig som re­
presentanten Terje Johansen understreker, at her er det to
ulike vinklinger ute og går. Men Posten opptrer her etter
mitt syn som speditør, slik at man forholder seg til de van­
lige speditørvirksomhetene og ­vilkårene, som bl.a. in­
kluderer gebyrer for håndtering av sendinger fra utlandet.
Jeg har fått opplyst, sist på morgenen i dag, at dette
gebyret før ble satt til 80 kr for tjenester over 200 kr et­
tersom håndteringen også medførte mer arbeid. Ved en
reell fortolling for varer under 200 kr, innførte man til­
svarende gebyr for hele prosessen, i og med, som jeg sa i
mitt første svar, at arbeidsomfanget i denne sammenheng
er det samme. Dette må altså ses langt utover en ren mer­
verdihåndtering.

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3043
Terje Johansen (V): Det som altså står igjen, er at
Posten beregner seg et gebyr for å innkreve merverdiav­
gift. Jeg må si at jeg stiller et stort spørsmålstegn ved
hjemmelen for det. For hvis dette skulle være likt for alle
forretningsdrivende, slik at man skulle kunne påstå --
hvilket man helt sikkert kan -- at det koster penger å inn­
kreve merverdiavgift, ville vi jo få ganske rare tilstander
i dette landet. I tillegg har jeg fått opplyst gjennom utalli­
ge brev, e­mail og avisinnlegg, at dette nå også omfatter
småpakker og gaver fra utlandet med verdi lavere enn
200 kr, som overhodet ikke skulle verken merverdiav­
giftsbelastes eller tollbehandles. Så jeg tror samferdsels­
ministeren bør ta kontakt med Finansdepartementet for å
få klarere linjer på dette området.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden har selv­
følgelig ikke noe imot å ta kontakt med Finansdeparte­
mentet, og det vil da også bli gjort. Det som igjen er
viktig å understreke, er at dette gebyret er fastsatt av
Postens styre, som har nødvendige fullmakter til å fast­
sette takster og gebyrer utover enhetsportoen, eller det
som Samferdselsdepartementet etter Stortingets pålegg
skal bestemme.
Jeg skjønner godt reaksjonen når en pakke har veldig
liten verdi i forhold til gebyrets størrelse. Men jeg har
vanskelig for å se at Samferdselsdepartementet eller
Stortinget, etter at Postens styre har fått de nødvendige
fullmakter, kan overprøve gebyrstørrelsen. Derimot, hvis
det er misforståelser knyttet til gavespørsmålet, størrel­
sen på gaven etc., er det helt naturlig at Finansdeparte­
mentet lager en avklaring på akkurat dette.
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Bjørn Hernæs til sosialministeren:
«I lokalene til Løiten Brænderi er det, ved hjelp av ar­
beidslyst, kreativitet og formsans, etablert en bedrift med
25 arbeidsplasser som produserer håndlagede lys i en
fantastisk variasjon av form og farver. Produksjon og
salg, basert på tusenvis av besøkende fra inn­ og utland,
holder til i tradisjonsrike lokaler. En spesialpakket origi­
nal Løiten aquavit ville passe som hånd i hanske i et utvi­
det sortiment.
Kan statsråden se for seg en «Aquavit­shop» i disse
omgivelsene?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Aud Gaundal til sosialministeren, vil bli besvart av helse­
ministeren på vegne av sosialministeren.
Aud Gaundal (A): Jeg vil først gjøre oppmerksom på
at det er falt ut et «eller» i siste setning i det innleverte
spørsmålet, og jeg håper at det ikke gir seg utslag i at
statsråden svarer annerledes enn det jeg håper han gjør.
Jeg stiller da følgende spørsmål til sosialministeren:
«Folketrygdlovens § 8­4 lyder: «Arbeidsuførhet som
skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende
gir ikke rett til sykepenger.» En kvinnelig lastebilsjåfør
mener at hun urettmessig er nektet sykepenger med bak­
grunn i denne paragrafen. Samtidig ser vi til stadighet at
konflikter som blir offentliggjort, resulterer i at ressurs­
personer blir sykmeldt. Ser statsråden noen trend der det
er forskjellsbehandling når det gjelder yrkesmessig bak­
grunn eller mellom kvinner og menn?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det sentrale vilkåret
for rett til sykepenger er arbeidsuførhet grunnet sykdom.
Ifølge folketrygdloven § 8­4 er det ikke tilstrekkelig at
man er arbeidsufør, arbeidsuførheten må klart skyldes
sykdom eller skade. De medisinske vilkårene for rett til
sykepenger ble innskjerpet i 1993. Jeg viser her til Ot.prp.
nr. 39 for 1992­93. Det ble da presisert at arbeidsuførhet
klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyl­
des sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke
gir rett til sykepenger. Bakgrunnen for endringen var at
det hadde skjedd en gradvis liberalisering av sykdomsbe­
grepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanske­
lige livssituasjoner ble sidestilt med sykdom.
En vanskelig livssituasjon, f.eks. en konflikt på ar­
beidsplassen, gir ikke i seg selv rett til sykepenger. I en­
kelte tilfeller kan en slik konflikt føre til så store psykis­
ke problemer at plagene kan utvikle seg til sykdom. Det
må likevel være klart at problemer som ikke er blitt til
sykdom, ikke gir rett til sykemelding. Det er her behand­
lende lege må bruke sitt medisinske skjønn og sin klok­
skap, etter beste evne. I tilfeller der det fremkommer
opplysninger som fører til tvil om en sykemelding er be­
rettiget, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiver­
perioden lagt en streng bevisvurdering til grunn. Hvor­
vidt vilkårene for sykepenger er oppfylt, må vurderes
konkret i hvert enkelt tilfelle.
Reglene i folketrygdloven om vilkår for sykepenger
skiller ikke mellom kvinner og menn. Den konkrete
vurderingen av om arbeidstakeren er arbeidsufør på
grunn av sykdom skal skje uavhengig av kjønn. Jeg har
ikke sett noen trend hvor det er forskjellsbehandling på
grunn av yrkesmessig bakgrunn, eller mellom menn og
kvinner.
Jeg er klar over at det kan være uklare grenser mel­
lom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander men­
nesker kan befinne seg i på grunn av vanskelige livssi­
tuasjoner av ulik art. Likevel er det visse tilstander som
klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep. Ved å
sykdomsforklare slike situasjoner vil de reelle pro­
blemer som ligger bak, kunne bli tilslørt, og vil da hel­
ler ikke bli løst.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Når jeg har tatt opp spørsmålet, er det med bakgrunn i
at vi må være oppmerksom på utviklinga. I en tid da vi ser

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3044
at sykepengeutbetalinga øker, og vi ønsker en utvikling
som går motsatt vei, er det viktig at vi ikke får en urettfer­
dig praktisering, for det må ikke bli slik at lavstatusyrkene
-- og dermed også lavtlønnsyrkene -- lettere blir vurdert et­
ter § 8­4 enn f.eks. folk med høy utdanning og høystatus­
yrker. Likeså er det viktig at det ikke blir noen kjønns­
messig forskjell, og i så måte er jeg glad for statsrådens
svar om at vi ikke ser noen trend i den retningen hittil.
Men oppfølgingsspørsmålet mitt blir: Mener statsrå­
den at vi har god nok rapportering, slik at vi, hvis vi ser
en utvikling som går i den retningen vi ikke ønsker, klart
vil fange opp det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er trygdekonto­
rets ansvar å godkjenne sykemeldinger og i den forbin­
delse etterprøve at vilkårene for sykemelding foreligger.
Det gjelder også oppfølgingen av de innskjerpede medi­
sinske vilkår som jeg refererte til i mitt hovedsvar.
Jeg har tillit til at trygdekontorene og trygdeetaten
både i sin kontroll av den enkelte sykemelding og i sitt
oppfølgingsarbeid av sykemeldte er seg bevisst den pro­
blemstilling som representanten Gaundal her har tatt opp,
og som jeg er helt enig i det er viktig å være på vakt over­
for, slik at en unngår forskjellsbehandling.
S p ø r s m å l 1 8
Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
statsråd Høybråten:
«Ifølge Sosial­ og helsedepartementet får seks fylkes­
kommuner, Østfold, Vest­Agder, Vestfold, Oslo, Nordland
og Troms, ikke de inntekter man har kalkulert med, fordi
staten mener at deler av den økte pasientbehandlingen ved
sykehusene ikke er reell. Resultatet blir flere titalls millio­
ner kroner i inntektstap. Dermed blir det røde tall i syke­
husregnskapene og uante konsekvenser for pasientene.
Mener statsråden det er riktig å straffe de sykehusene
som er blitt effektive, og som baserer sin drift på «inn­
satsstyrt finansiering»?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Hensikten med inn­
satsstyrt finansiering -- ISF -- er å øke aktiviteten i sykehus­
ene, for derigjennom å redusere ventetiden for behandling.
I 1998 tilsvarte refusjonssatsen 45 pst. av den gjen­
nomsnittlige behandlingskostnad. Utover statlige til­
skudd til styrking av sektoren ble bevilgningen finansiert
ved trekk i rammetilskuddene. Uttrekket ble gjort slik at
fylkeskommunene ville motta det samme i statlige over­
føringer med samme aktivitet som i basisåret. Dette ut­
trekket ble gjort på grunnlag av registreringspraksis i
1995.
Samlet sett får fylkeskommunene etterbetalt midler
for meraktivitet i 1998 i forhold til plantall. Dette beløpet
er imidlertid mindre enn det enkelte av fylkeskommune­
ne har regnet med. Innsatsstyrt finansiering er en betyde­
lig helsepolitisk reform, hvor 1998 var det første hele
året ordningen var i drift. Usikkerhet som knytter seg til
implementeringen av en slik stor reform, burde tilsi en
viss forsiktighet i den fylkeskommunale budsjettering.
Fylkeskommunene får likevel full økonomisk uttelling
for økt aktivitet, men ikke nødvendigvis for endret regis­
treringspraksis.
Når Sosial­ og helsedepartementet har funnet å måtte
redusere refusjonsgrunnlaget for enkelte fylkeskommu­
ner, skyldes det i hovedsak to forhold.
For det første: Ved innføring av ISF var det en betyde­
lig underregistrering av hva sykehusene faktisk utførte
av pasientbehandling. Underregistreringen innebar at fyl­
kenes rammetilskudd ble tilsvarende mindre redusert.
Fylkeskommunene har derfor fått betalt for all pasientbe­
handling.
Etter at ISF ble innført, er kvaliteten på registrerin­
gen blitt bedre og mer i samsvar med retningslinjene.
Endret registrering vil kunne gi urimelig høy økono­
misk uttelling i forhold til faktiske kostnader. Dette
gjelder særlig registrering av dagpasienter og observa­
sjonspasienter. Fylkeskommunene er orientert i infor­
masjonsskriv i januar 1998 om at bl.a. registrering av
dagpasienter vil kunne bli håndtert særskilt ved fastset­
telse av utbetalingsgrunnlaget.
Sosial­ og helsedepartementet har derfor funnet å måt­
te redusere utbetalingene der disse klart overstiger faktis­
ke kostnader. I noen tilfeller ville fylkeskommunene el­
lers fått en kostnadsdekning på mellom 200 og 400 pst.,
mot 45 pst. som har ligget til grunn for ordningen i 1998.
For det andre: Registreringspraksis som ikke er i tråd
med gjeldende regler. Et eksempel her er pasientbehand­
ling som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt fi­
nansiering, f.eks. legevakt og poliklinikk.
Det dreier seg ikke om å «straffe» effektive fylkes­
kommuner, men å sørge for at intensjonene i innsatsstyrt
finansiering blir fulgt opp.
La meg avslutningsvis opplyse at departementet vil ha
en dialog med de aktuelle fylkeskommunene om gjen­
nomføringen av den justerte avregningen for 1998. Det
vil bli redegjort for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg tror bare ikke at en dialog fører til de resultatene
fylkeskommunene er ute etter. Hvis retningslinjene har
vært såpass dårlige fra de ansvarliges side og ikke alt er
tatt med, burde man sørget for at alt var tatt med, og ikke
straffet fylkeskommunene i ettertid.
Jeg skjønner ikke at statsråden ikke forstår at systemet
med ISF må være forutsigbart, slik at resultatene av økt
antall behandlede pasienter kan realiseres. Det må være
det grunnleggende. Uforutsigbare nedskjæringer på bak­
grunn av endringer i utbetalingene til fylkeskommunene
vil faktisk rive bort grunnlaget for ISF­systemet. Jeg får
håpe at det ikke er det som er målsettingen. Det vil være
svært uheldig. Man kan rette opp dette uten å legge den
skylden på fylkeskommunene at man har beregnet feil.
Jeg vil spørre statsråden: I forbindelse med behandlin­
gen av revidert nasjonalbudsjett, som han selv var inne
på, hva har statsråden til hensikt å gjøre? Ønsker han å få
overført de midlene som han allerede har signalisert å
trekke tilbake for 1998?

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3045
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er helt enig med
representanten Stang i at sykehusfinansieringen må være
mest mulig forutsigbar. Det tilsier at departementet har
en samvittighetsfull oppfølging av de retningslinjer som
er gitt, og de intensjoner som er fastsatt for ordningen, i
forhold til alle fylkeskommuner. I den grad noen fylkes­
kommuner -- og i dette tilfelle er det et fåtall av dem -- har
dratt systemet lenger enn det er grunnlag for, ville det
være en klar svikt fra departementets side om ikke dette
ble fulgt opp. Det har også med troverdigheten til inn­
satsstyrt finansiering å gjøre, som jeg tror representanten
Stang og jeg er enige om at er et system som vi skal ha,
og som vi skal bygge videre på.
Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, kan jeg på det­
te tidspunkt bare avgrense meg til å si at vi vil komme med
et samlet fremlegg av utviklingen for innsatsstyrt finansier­
ing, inklusiv dette spørsmålet, i det dokumentet som Regje­
ringen presenterer for Stortinget i den forbindelse.
Jørn L. Stang (Frp): Det haster for fylkeskommune­
ne med å få klargjort hva departementet egentlig mener
med sine beregninger. At seks fylkeskommuner har truk­
ket dette for langt, skal ikke jeg gå inn i noen diskusjon
om. Det jeg er ute etter, er at man i begynnelsen av denne
fasen ikke straffer de fylkeskommunene som eventuelt
har gjort noen feil i sakens anledning.
Det jeg gjerne vil stille spørsmål til statsråden om, er:
Ser ikke statsråden hvilke konsekvenser det vil få med re­
duksjon i antall pasientbehandlinger, og kanskje med men­
neskelige lidelser, hvis ikke fylkeskommunene totalt sett
får de 100 mill. kr som det er signalisert at man vil trekke
tilbake? Det har store konsekvenser, spesielt for pasienter
som trenger en operasjon straks ved et av våre sykehus.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først bemerke
at pasienter som trenger behandling straks ved norske sy­
kehus, får behandling straks.
La meg så si at dette ikke er noen straffeekspedisjon
overfor enkelte fylkeskommuner. Dette er departemen­
tets arbeid med å følge opp et system og et regelverk og
intensjonene i et system slik at det virker etter hensikten.
Det ansvaret må departementet ha, selv om det er ubeha­
gelig, og selv om det fører til at noen ikke får de pengene
de hadde regnet med å få. For det kan ikke være rimelig
at man skal få oppgjør for en type pasientbehandling som
ikke inkluderes i systemet, eller at man skal få oppgjør
som mange ganger overstiger det de faktiske kostnader
ved denne behandlingen representerer. Det tror jeg virke­
lig ville bidratt til å rive ned legitimiteten og respekten
for dette systemet.
Det jeg kan love, er at vi skal ha en dialog med de an­
gjeldende fylkeskommuner. Det vil være et møte med
fylkeskommunene på fredag, og vi vil ha en dialog om
gjennomføringen av denne justerte avregningen.
S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Elsa Skarbøvik til utviklings­ og
menneskerettighetsministeren:
«I løpet av 100 dager i 1994 ble nesten 1 mill. men­
nesker drept i Rwanda. En FN­domstol er etablert i
Arusha i Tanzania for å stille dem som er mistenkt for
deltakelse i folkemordet, for retten.
Hva er gjort fra norsk side for å støtte denne domsto­
len og arbeidet for menneskerettighetene og forsoning i
Rwanda?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 0
Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«I disse dager foregår det i Direktoratet for naturfor­
valtning en godkjenning av de kommuner som har sagt
seg villig til å overta forvaltningsansvar for verneområ­
der. I tillegg har for eksempel Lierne kommune sagt seg
villig til å delta i en prøveordning med delegering av
midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Begge
disse problemstillingene blir nye oppgaver for kommu­
nene.
Hvordan mener statsråden disse merutgiftene skal
kompenseres?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er opptatt av at kom­
munenes rolle i naturforvaltningen skal styrkes. Jeg øn­
sker derfor å delegere forvaltningen av verneområdene
til kommunene der forholdene ligger til rette for det.
Når det gjelder dekning av kommunenes ekstraut­
gifter, vil jeg vise til reformen «Miljøvern i kommune­
ne», som ble behandlet i St.meld. nr 34 for 1990­1991.
Reformen førte bl.a. til at alle landets kommuner får
årlige tilskudd for å styrke det kommunale miljøvern­
arbeidet. Fra og med 1997 er tilskuddet innlemmet i
rammeoverføringene fra staten. Tilskuddet gir kommu­
nene mulighet til å skaffe seg miljøvernfaglig kompe­
tanse som bl.a. kan brukes til å løse administrative
oppgaver ved forvaltning av verneområder. I tillegg
kan kommunene søke om midler til å løse konkrete
oppgaver som oppsyn og skjøtsel. Dette er midler som
bevilges over departementets budsjett, og som i dag
fordeles til fylkesmennene. Jeg legger til grunn at kom­
munene som overtar forvaltningsansvaret for verneom­
råder, skal få tilnærmet de samme økonomiske rammer
til konkrete tiltak som fylkesmennene ellers ville fått.
Når det gjelder rovviltforvaltning, ble det i 1998
iverksatt et forsøk i Lierne der kommunalt nivå er dele­
gert myndighet til å disponere rammebevilgninger til
forebyggende tiltak, samt myndighet til å effektuere be­
tinget fellingstillatelse på bjørn. Jeg er godt fornøyd med
kommunens gjennomføring i 1998, og det er aktuelt å vi­
dereføre forsøket i år. En rimelig andel av kommunens
merutgifter til administrasjon i forbindelse med viderefø­
ringen av forsøket forutsettes dekket innenfor bevilgnin­
gen til rovviltforvaltning.

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3046
Aud Gaundal (A): I et brev til kommunene fra Di­
rektoratet for naturforvaltning fra 1998 heter det:
«Det er for oss en prioritert oppgave å finne løsnin­
ger som kan skape engasjement og lokal forståelse for
vern ... Kommuner som ønsker et forvaltningsansvar
for verneområder må naturligvis ha tilgjengelig natur­
faglig kompetanse og kapasitet til å arbeide med denne
type saker.»
Videre heter det:
«Med utgangspunkt i det tradisjonelle budsjettnivå
for forvaltning av verneområder, vil direktoratet un­
derstreke at kommunene ikke kan påregne store penge­
overføringer som følge av en myndighetsoverføring.
En vesentlig del av kostnadene ved forvaltning må der­
for bæres av den enkelte kommune ... Den fremtidige
budsjettsituasjonen vil være avgjørende for omfanget
av statlige midler til dette formålet.»
Det er sitat fra brevet. I en tid hvor kommunene har en
økonomi som er den desidert svakeste de har hatt i 1990­
årene, vil det være nødvendig med pengeoverføringer.
Med tilstrekkelige økonomiske midler får vi en god for­
valtning. Mitt spørsmål blir: Mener statsråden at det vil
være riktig ut fra det hun selv sa?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at de
verneområdene som nå er lagt ut til kommunene, hvor de
blir tilbudt å ha en lokalforvaltning, er såkalte små og til
dels noen mellomstore områder. Vi har tilbudt kommu­
nene 1 500 områder, og foreløpig ser responsen ut til å
være god.
Det er korrekt at det ikke vil være snakk om store
overføringer til kommunene, men som jeg sa i mitt før­
ste svar, vil kommunene bli tilbudt samme sum som det
fylkesmennene ellers ville brukt på å forvalte området
hvis de fremdeles skulle gjøre det selv. Det er også slik
at man fra 1997 valgte å legge de tidligere øremerkede
midlene på miljøsektoren inn i rammetilskuddet. Det
betyr ikke at kommunene ikke lenger får penger til å
drive med miljøvern, men at disse midlene har gått inn i
rammetilskuddet. Grunnen til dette er at vi mener at det
er viktig, og vi tror også at man lokalt ønsker å priorite­
re miljøvern.
Aud Gaundal (A): Det er riktig, slik miljøvernminis­
teren understreker, at de fleste kommunene har stilt seg
positive til å ta over en del av forvaltningsområdet. Like­
vel har de fleste, eksempelvis Lierne, sagt at de synes at
bevilgningene til forebyggende tiltak er for små, og de
stiller også spørsmål ved kompensasjon i forhold til ad­
ministrasjon av forvaltninga av områdene.
Det har også sammenheng med det jeg mener er vik­
tig, nemlig at når man tar oppgaver fra en del av den of­
fentlige forvaltningen og fører dem over til en annen del,
da må det være fleksibilitet i systemet, slik at vi kan ha
tiltro til at kommunene får ressurser til å gjøre en god
jobb. For er det noe vi er opptatt av i forhold til disse om­
rådene, er det at de miljømessig skal bli godt ivaretatt
også når kommunene tar på seg den oppgaven.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at når
Regjeringen har gått til det skritt både å tilby lokal for­
valtning av en del mindre verneområder og i tillegg i
større grad å desentralisere deler av rovviltforvaltningen,
ikke minst på den forebyggende siden, er det fordi vi er
overbevist om at vi trenger den kunnskapen som finnes i
lokalsamfunnene, for å få best mulig løsning, og fordi vi
tror at lokalsamfunnene gjennom slike ordninger får et
større medeierskap, også til miljøvernet i kommunene.
Det er helt sikkert grunn til å si at bevilgningen til
forebyggende tiltak kunne ha vært større, men da har
jeg lyst til å understreke at denne regjeringen har stått
for en betydelig økning av posten forebyggende tiltak
og også bestandsregistrering. Jeg er enig i prinsippet
om at hvis man flytter en oppgave fra et nivå til et an­
net, skal det følge penger med, og det vil også være slik
at de kommunene som tar forvaltning av et område, vil
få tilført samme sum som det fylkesmannen ellers ville
brukt. Men vi finner grunn til å understreke at dette
ikke er store summer, slik at kommunene ikke skal føle
seg lurt.
S p ø r s m å l 2 1
Anneliese Dørum (A):Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til miljøvernministeren:
«I kommunene Aurskog Høland og Nes i Akershus er
det uro over den sterkt voksende ulvestammen. Også i
grensekommuner i Hedmark og Østfold er det bekym­
ring over utviklingen. Det skaper usikkerhet og utrygghet
hos lokalbefolkningen at forvaltningen av ulvestammen
er uavklart. Det oppfattes slik at Direktoratet for natur­
forvaltning vil foreslå kjerneområdet lagt hit.
Akter statsråden å foreslå at det etableres kjerneområ­
de for ulv i disse områdene?»
Statsråd Guro Fjellanger: Stortinget foretok i 1997
en full gjennomgang av rovviltforvaltningen ved behand­
lingen av St.meld. nr. 35 for 1996­97. Stortinget sluttet
seg da til en målsetting om å sikre levedyktige bestander
av alle de fire store rovviltartene i Norge. Samtidig skal
det sikres et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte
beiteressursene i utmark til sau og rein.
Stortingets behandling av rovviltmeldingen er nå un­
der oppfølging på en rekke områder. Regjeringen vurde­
rer løpende hvilke tiltak og virkemidler som kan være
tjenlige for å nå de vedtatte målsettingene. I denne sam­
menhengen er det viktig for Regjeringen å ivareta de for­
pliktelsene vi har gjennom internasjonale avtaler, som
Konvensjonen om biologisk mangfold og Bern­konven­
sjonen. Regjeringen forsøker også i størst mulig grad å
forene hensynene til fauna, lokalbefolkning og primær­
næringer i distriktene. I dette oppfølgingsarbeidet legger
jeg stor vekt på nær kontakt med både kommuner og an­
dre berørte parter lokalt.
Bestandsregistreringer tyder på at det var seks familie­
grupper av ulv i Sør­Skandinavia sist vinter. En av disse
ulvegruppene holdt til i grenseområdet mellom Hedmark,

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3047
Akershus, Østfold og Värmland i Sverige. Dette området
framstår derfor som et viktig leveområde for ulv i Norge.
I rovviltforvaltningen beskriver begrepet «kjerneom­
råde» en geografisk enhet som kan omfatte hele eller de­
ler av en bestands utbredelsesområde, og som er avgren­
set av en administrativt fastsatt grense. Hensikten med
kjerneområder er å sikre de store rovdyrene muligheter
for reproduksjon og overlevelse og gjennom dette legge
forholdene til rette for levedyktige bestander, og samti­
dig å unngå for store skader på bufe og tamrein.
Spørsmålet om et kjerneområde for ulv ble omtalt i
rovviltmeldingen. På grunn av den svake bestandssitua­
sjonen fant en ikke grunnlag for å fastsette kjerneområ­
de for ulv da rovviltmeldingen ble behandlet i Stortin­
get. I rovviltmeldingen ble det imidlertid understreket
at det på sikt kan være aktuelt å opprette ett eller flere
kjerneområder også for ulv for å kunne differensiere
bruken av virkemidler med hensyn til felling og bruk av
skadeforebyggende tiltak. Det ble pekt på at lokaliserin­
gen av slike kjerneområder først kan vurderes når en
har fått etablert reproduserende familiegrupper på norsk
side av grensen.
Direktoratet for naturforvaltning har i brev til departe­
mentet i januar i år gjort nærmere vurderinger omkring
forvaltningen av ulv i 1999. Direktoratet har bl.a. tilrådd
geografisk sonering av virkemiddelbruken i forvaltnin­
gen. Det foreligger ikke noe konkret forslag fra direkto­
ratet om å fastsette administrative grenser for et kjerne­
område. Hos fylkesmennene i Hedmark, Akershus og
Østfold pågår det nå et arbeid med å kartlegge og vurdere
konflikter og forvaltningstiltak regionalt, som utgangs­
punkt for en framtidig forvaltningsplan for ulv.
Forvaltning av ulv må skje gjennom en geografisk dif­
ferensiering av virkemiddelbruken, og det er ikke ønske­
lig med etablering av ulv i samiske tamreinområder eller
i sauetette områder vest for Glomma. Jeg vil nå avvente
fylkesmennenes kartleggingsarbeid før det tas endelig
stilling til om en differensiert forvaltning av ulv skal skje
gjennom etablering av eget kjerneområde.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, selv om det ikke var egnet til å berolige befolkningen
i dette området, fordi det ennå er uklart når det blir kjer­
neområde, og, hvis det overhodet blir kjerneområde for
ulv, hvor det eventuelt skal ligge. Blant annet har repre­
sentanter for kommunene Halden, Aremark, Marker,
Rømskog, Eidskog, Kongsvinger, Nord­Odal, Sør­Odal,
Nes og Aurskog­Høland nær kontakt og møter fordi be­
kymringen er stor.
Nå sa statsråden at hun i oppfølgingsarbeidet vil legge
stor vekt på nær kontakt med både kommuner og andre be­
rørte parter lokalt, og det er positivt og meget viktig. Men
når ventes det at fylkesmennenes kartleggingsarbeid vil
være ferdig, og vil Stortinget få saken til behandling når
statsråden har tatt endelig stilling til disse spørsmålene?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har vært opptatt av
gjennom rovviltforvaltningen å dempe konflikten mellom
de ulike interessene og bl.a. lagt stor vekt på å ha nær og
god kontakt både med næringer og lokalsamfunn som er be­
rørt. Det er det viktig for meg å fortsette med. Det er også
grunnen til at jeg legger så pass sterk vekt på at både berørte
parter, kommunene og ikke minst fylkesmennene i de områ­
dene det kan dreie seg om, er trukket tungt inn i arbeidet.
Når det er vanskelig å gi veldig klare svar akkurat nå, er
det fordi vi er i en mellomposisjon når det gjelder forvalt­
ning av ulv. Vi har ikke helt nådd bestandsmålet ennå, sam­
tidig som vi ser at stammen er i kraftig vekst. Derfor har vi
også valgt å sette i gang dette arbeidet før målet er nådd,
slik at vi så tidlig som mulig skal kunne gi en avklaring.
Jeg vil synes at det er naturlig at vi kommer tilbake til
Stortinget i egnet form med et eventuelt konkret forslag om
et kjerneområde, hvis det skulle bli Regjeringens forslag.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og jeg er glad for at hun vil komme tilbake til Stortin­
get med saken.
Det er tydelig at det er usikkerhet omkring tilveksten i
ulvestammen. Men at den er i kraftig vekst, har også
statsråden bekreftet her. Det skaper usikkerhet og utrygg­
het hos befolkningen. Og frykten er reell i disse område­
ne. Familier har et annet forhold til skog og utmark enn
de har hatt før. Enkelte velger å kjøre sine barn til skolen
og til fritidstiltak og sørger for ettersyn ved uteaktivite­
ter. Det er også en alminnelig oppfatning at dagens ulve­
stamme synes å savne den naturlige skyhet overfor men­
nesker og menneskenære områder, som er en forutset­
ning for sameksistens mellom ulv og mennesker.
Siden det råder uklarhet omkring hvor mye ulv det er,
vil jeg spørre om statsråden vil ta initiativ til at det blir
lagt opp til en nøyaktig bestandsregistrering, slik at det
kan bli en reell registrering av hvor mye ulv som finnes.
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har forståelse for at
en ulvestamme i vekst skaper usikkerhet i befolkningen --
spesielt fordi vi har opplevd, og i framtiden vil oppleve i
stadig større grad, at det oppstår møter eller kontakt mel­
lom mennesker og ulv. Det vil være uunngåelig i en situ­
asjon hvor vi også skal ha levedyktige bestander av de
fire store rovdyrartene. Da tror jeg det er viktig at vi leg­
ger stor vekt på sikker kunnskap, både sikker kunnskap
til befolkningen om hvordan de skal opptre i en slik situ­
asjon, og sikker kunnskap om hvordan man skal unngå at
det at mennesker og ulv kommer i kontakt med hveran­
dre, blir en farlig situasjon. I de aller fleste tilfellene er
det ingen grunn til å tro at det vil bli farlig.
Samtidig er jeg enig i at sikker kunnskap om bestanden
er viktig. Derfor foretok Regjeringen en klar økning i be­
vilgningen til bestandsregistreringen av ulv sist vinter for å
ha sporing på snø, og vi er også innstilt på å fortsette dette
til neste vinter, hvis det skulle vise seg å være nødvendig.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Ågot Valle til miljøvernministeren:
«Kulturminnet Bryggen i Bergen, som siden 1993 har
stått på UNESCOs verdensarvliste, forfaller.

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3048
Er statsråden enig i at det er en nasjonal oppgave å se
til at dette viktige kulturminne fremstår i en tilstand som
er landet verdig?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 3
Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Flyktning­ og asylmottak i Norge blir i altfor stor
grad opprettet ad hoc når flyktningstrømmen øker. Dette
er uholdbart både for flyktningene og myndighetene.
Nye driftsoperatører har liten kompetanse, og kommune­
ne har ikke beredskap for å takle behovet for fagkompe­
tanse og tilrettelegging.
Vil statsråden ta initiativ til å opprette en form for be­
redskapskommuner som kan være parat til å etablere
mottak på kort varsel?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Antall asylsøkere og
flyktninger som kommer til landet, varierer fra måned til
måned og fra år til år. Det innebærer at behovet for plas­
ser i de statlige mottakene varierer. Da flyktningene fra
Bosnia kom til Norge i 1993 og 1994, hadde vi i april
1994 147 mottak på det meste. Lavere ankomsttall redu­
serte imidlertid behovet til 19 mottak i desember 1997.
Økte ankomsttall generelt og beslutningen om å motta
inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo har medført ny opp­
bygging av mottak, slik at vi i dag har 102 mottak over
hele landet.
I dagens mottaksapparat er det bygd inn en viss fleksi­
bilitet, med sikte på både å bevare fagkompetanse og si­
kre en nødvendig beredskap for større ankomster. Utlen­
dingsdirektoratet har ansvaret for å etablere og inngå av­
taler om drift av statlige mottak for asylsøkere og flykt­
ninger. For å redusere sårbarheten ved svingninger i
ankomsttallet har Utlendingsdirektoratet mulighet til å
inngå avtaler om betalte beredskapsplasser som kan tas i
bruk på kort varsel. I tillegg omfatter de fleste drifts­ og
leieavtalene et visst antall stykkprisplasser. Dette er mot­
taksplasser som betales etter hvert som de tas i bruk. Av
de ca. 12 500 mottaksplassene vi har pr. 26 april 1999, er
ca. 2 600 stykkprisplasser. Dette gir en viss fleksibilitet i
mottakssystemet. I tillegg er det normalt en viss overka­
pasitet i transittmottakene for å kunne ta høyde for økte
ankomster.
Målet for mottaksapparatet er både å gi et nøkternt, og
et forsvarlig tilbud til den enkelte asylsøker og flyktning.
Enhver form for beredskaps­ og overkapasitet har en
pris, og vil bidra til at de samlede utgiftene til mottaksap­
paratet øker. I dag er målet at kapasitetsutnyttelsen
innenfor mottaksapparatet til enhver tid skal være på
90 pst. Store svingninger i ankomsttallene innebærer at
eventuelle beredskapskommuner må være villige til å
binde opp ressurser til både personale og boligmasse på
ubestemt tid. Hvordan dette eventuelt skal organiseres i
praksis, er jeg usikker på, særlig sett i lys av at relativt få
kommuner har ønsket å være driftsoperatør. Men jeg kan
forsikre representanten Andersen om at Utlendingsdirek­
toratet gjør sitt ytterste for å sikre både kapasitet og kom­
petanse i mottaksapparatet. I denne forbindelse har de en
løpende kontakt både med aktuelle kommuner og private
og frivillige organisasjoner, som Norsk Folkehjelp og
Norges Røde Kors, som har lang erfaring på dette områ­
det. Dette er ressurser som i tillegg til opplæring og opp­
følging fra Utlendingsdirektoratet blir benyttet ved eta­
blering av nye mottak.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men er litt usikker på hva statsråden egentlig sa -- om
det var aktuelt å se på et bedre beredskapssystem enn det
vi har i dag, eller om det ikke er aktuelt å gjøre det. Jeg
regner med at statsråden er kjent med at det ligger til be­
handling i Stortinget saker som går på nettopp disse te­
maene, at det oppstår både kompetansemangel, som gjør
at flyktningene ikke får et godt mottak, og konflikter
rundt etablering, som vi helst ville unngå.
I tillegg til det vet vi at det er en del kommuner som
faktisk har ønsket å ha en viss beredskap for dette. Hvor­
dan dette skal gjøres i praksis, er statsråden usikker på,
sier han. Det er også spørsmålsstilleren. Det er jo nettopp
derfor spørsmålet blir stilt, om det ikke nå med de erfa­
ringene vi nylig har høstet, er på tide å se på dette bered­
skapssystemet på nytt, slik at vi er bedre budd på en situ­
asjon der det kommer et økt antall flyktninger. Slik som
verden ser ut, ser det ut til at vi vil oppleve det også i
framtida.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg viser til mitt før­
ste svar, hvor jeg sa at vi i 1993 og 1994 på det meste
hadde 147 mottak, og at vi på det laveste, i desember
1997, hadde 19 mottak. Det vil altså over tid være bety­
delige variasjoner i behovet for mottak. I det systemet vi
har, er det innebygd en viss beredskap som fra departe­
mentets side anses å være dekkende for ordinære behov.
Det er klart at det kan oppstå situasjoner hvor dette ikke
er tilstrekkelig. Derfor har man også, som jeg sa, i tillegg
en viss overkapasitet i transittmottak for å møte slike
akutte situasjoner.
Det er opplagt at det både er et økonomisk og et orga­
nisatorisk spørsmål hvor langt man skal gå med hensyn
til å ha beredskap og overkapasitet på mottak, men etter
departementets vurdering er dette i en ordinær situasjon
ivaretatt gjennom de ordningene som vi i dag har.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg konstaterer at statsråden og jeg er uenige i om vi
har den beredskapen som må til for at dette skal fungere
bedre enn det gjør i dag. Beredskap har sin pris, men
mangel på beredskap kan også ha en pris, og jeg tror at
den prisen kan bli høy både for den enkelte flyktning,
som i en svært vanskelig situasjon møter en annen van­

5. mai -- Ordinær spørretime
1999 3049
skelig situasjon, og for de kommunene som skal stå for
mye av den faglige oppfølgingen som flyktningene tren­
ger.
Jeg er lei meg for at statsråden ikke er villig til å se på
om vi kan finne fram til andre systemer for å øke bered­
skapen. Det er i utgangspunktet ikke ment slik at dette
skal øke overkapasiteten i stor grad, men det kan tenkes
at det finnes systemer for beredskap på disse områdene
som innebærer samarbeid om fagkompetanse, f.eks. mel­
lom kommuner, som gjør at man vet hvem man skal hen­
vende seg til når en situasjon oppstår.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Nå ble jeg nok muli­
gens oppfattet å være vel bastant hvis det jeg sa, oppfat­
tes slik at jeg avviser ethvert forsøk på å få til samar­
beidsordninger som bl.a. skal ivareta kompetanse. Jeg er
enig med representanten Andersen i at det er viktig å iva­
reta kompetanse i kommunene i forhold til opplæring, i
forhold til integrering, i forhold til helse, i forhold til alle
de problemer som vi vet er knyttet til spesielle situasjo­
ner som flyktninger ofte er utsatt for. Der kan det nok sø­
kes bedre ordninger.
Det jeg redegjorde for i mitt svar, var beredskapen i
forhold til antall plasser som skal stå disponible til en­
hver tid. Det syns jeg er et helt annet spørsmål. Det at vi
har klart å takle den situasjonen som vi har vært gjennom
den siste måneden, med mottak av et betydelig antall
flyktninger fra Kosovo, samtidig som vi for tida også har
en ganske stor tilstrømning av flyktninger fra andre land,
på en tilfredsstillende måte, viser at det apparatet man
har, er i stand til å ivareta den nødvendige fleksibilitet.
Men i forhold til spørsmålet om kompetanse og det øvri­
ge som går på samarbeid mellom kommuner, syns jeg det
er et spor som bør følges.
S p ø r s m å l 2 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til kommunal­ og regionalmi­
nisteren, vil bli tatt opp av representanten Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til kommunal­ og regionalministeren:
«Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for de to første
månedene i 1999 viser at barn som søker asyl i Norge
uten følge av foreldre, kan risikere å vente i over ett år
før de får et permanent sted å bo -- dette på tross av UDIs
målsetting om plassering innen seks måneder.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at målsettingen om
bosetting innen seks måneder overholdes?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Først vil jeg få presi­
sere at målsettingen er at enslige mindreårige skal være
bosatt i en kommune innen tre måneder etter at de even­
tuelt har fått innvilget oppholdstillatelse. Det er altså ikke
fra ankomst til Norge, men fra det eventuelt foreligger et
vedtak om oppholdstillatelse.
Når det er sagt, vil jeg si at rask bosetting i en kommu­
ne utvilsomt er en bedre løsning for disse barna enn et
lengre opphold i mottak. Av den grunn kan de, etter en in­
dividuell vurdering, bosettes i en kommune før de eventu­
elt har fått innvilget oppholdstillatelse. Et flertall av de
enslige mindreårige asylsøkerne omfattes av denne ord­
ningen, og flere kommuner har etter hvert gjort avtaler
om å ta imot enslige mindreårige. Dessverre har det vært
vanskelig å få nok plasser i kommunene. Samtidig er an­
tallet enslige mindreårige som kommer til Norge, nær for­
doblet det siste året. Mange enslige mindreårige har der­
for fått et lengre opphold i mottak enn det som er ønske­
lig.
Utlendingsdirektoratet prioriterer enslige mindreårige
høyt, og har en løpende dialog med kommunene om be­
hovet for bosetting av enslige mindreårige. Den situasjo­
nen som har oppstått, har også gjort det nødvendig å
foreta en vurdering av tilbudet for enslige mindreårige
asylsøkere i mottak. Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet arbeider derfor med dette i samarbeid med øvrige de­
partementer og Utlendingsdirektoratet.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg registrerer at statsråden viser vilje til å se på dette.
Det er jo et faktum at det er liten eller ingen bedring å
spore i forhold til i fjor når det gjelder denne problema­
tikken, selv om det er gjort flere forsøk på å få til boset­
tingen raskere. Det er også bra at det er enighet om at
asylsøkerbarna bør ha et kortest mulig opphold i mottak,
og at de bør flytte dit de kan ha en tilnærmet normal livs­
situasjon så fort som mulig.
Jeg vil også si at det å ta hånd om enslige mindreårige
asylsøkere ofte krever en mye mer omfattende og langsik­
tig planlegging enn det å ta imot hele familier. Det gjelder
både i forhold til oppfølging og kanskje ikke minst i for­
hold til nettverk. Vi vet at mange av disse barna har en
tung bagasje med seg fra hjemlandet, og det kolliderer
ofte med den voksenverdenen de må forholde seg til her.
Så mitt spørsmål blir egentlig: Hva har statsråden kon­
kret tenkt å gjøre for at bosettingen kan skje raskere og
for å sikre at vi har en tettere oppfølging av disse barna?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Av de tiltak som er
iverksatt, kan det bl.a. nevnes at Utlendingsdirektoratet
prioriterer arbeidet med å få etablert såkalte basiskom­
muner for bosetting av enslige mindreårige. Det er inn­
gått avtale med 20 kommuner.
Det særskilte tilskuddet til kommuner som gis ved bo­
setting av enslige mindreårige, er økt til 90 000 kr med
virkning fra 1. januar 1999 for å medvirke til at man skal
få til økt bosetting. Dette er altså et tilskudd som kom­
munene får i tillegg til integreringstilskuddet.
Videre har Utlendingsdirektoratet i samarbeid med
Barne­ og familiedepartementet satt i gang et prosjekt
for utvikling av gode modeller for kommunalt arbeid
med enslige mindreårige. Jeg er enig med representan­
ten Brustad i at vi står overfor spesielle utfordringer på
dette området som krever et aktivt engasjement, og man

5. mai -- Ordinær spørretime 1999
3050
har også gjennom det prosjektet prøvd å ta tak i disse
problemstillingene. Dette prosjektet skal gjennomføres
i seks kommuner og skal avsluttes høsten 2001. Hensik­
ten med det er å prøve ut forskjellige modeller som sik­
rer gode bo­ og omsorgsløsninger for enslige mindre­
årige.
S p ø r s m å l 2 5
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille kommunal­ og
regionalministeren følgende spørsmål:
«50 mill. kroner ble avsatt for å hindre at mange små
skoler skulle bli lagt ned. Oppslag viser at en betydelig
del av midlene er gått til andre formål.
Hvordan kvalitetssikrer Kommunal­ og regionalde­
partementet at midlene går til det formålet Stortinget ble
opplyst om?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: I statsbudsjettet for
1999 vedtok Stortinget å sette av 50 mill. kr i ekstra
skjønnsmidler til kommuner som har ekstra stramme
rammer og sliter med å opprettholde tjenestetilbudet. De­
partementet har fordelt disse midlene til kommuner med
svak økonomi og små skoler som følge av spredt boset­
ting. Vi ønsker med dette å bidra til at kommuner med
stramme kommunebudsjett får en mulighet til å opprett­
holde nedleggingstruede grendeskoler.
De ekstra midlene er frie midler for kommunene i og
med at de er gitt som ekstra skjønnstilskudd, dvs. at
midlene ikke er øremerket. Kommunene har heller ikke
søkt om midler. Departementet har fordelt midlene til
kommunene i samråd med fylkesmannen og utdan­
ningsdirektøren i det enkelte fylke. Departementet har
derfor formelt sett ikke grunnlag for å gripe inn dersom
en kommune velger å bruke de ekstra midlene til noe
som den ser på som viktigere enn å opprettholde en
grenseskole. Det er derfor heller ikke lagt opp til sær­
skilt kontroll av kommunenes bruk av midlene, utover
den ordinære resultat­ og regnskapsrapporteringen fra
kommunene.
Jeg har en grunnleggende tillit til at lokale folkevalgte
kan foreta fornuftige prioriteringer, og at de kommunene
som nå har fått ekstra midler, bruker disse på en god må­
te. Jeg ser det slik at det er de lokale folkevalgte som her
må stå til ansvar overfor lokalbefolkningen for de valg de
har gjort.
Grete Knudsen (A): Nå vet vi jo at det har vært stats­
rådsskifte i Kommunal­ og regionaldepartementet. Jeg er
meget overrasket over at statsråden ikke er blitt orientert
om forhistorien, nemlig Lærerlagets undersøkelse om
skolenedleggelser og det som forrige statsråd, sammen
med statsråden for undervisningssaker, påpekte her i
Stortinget.
Det gikk ut en pressemelding 15. januar fra kommu­
nal­ og regionalministeren som proklamerte 50 mill. kr
til grendeskoler. I neste omgang sier altså statsråden her
nå at kommunene stort sett kan gjøre som de vil.
Mitt spørsmål i forhold til det som ble opplyst i Stor­
tinget, er: Vil de kommunene som har fått penger, faktisk
på urettvis måte i forhold til det Stortinget er blitt infor­
mert om, også måtte betale disse pengene tilbake?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg viser på nytt til
mitt første svar. Det var Stortinget som i budsjettet for
1999 vedtok å sette av 50 mill. kr i ekstra skjønnsmidler
til kommuner som har ekstra stramme rammer og sliter
med å opprettholde tjenestetilbudet. Det er disse ekstra
skjønnsmidlene departementet i samråd med fylkesman­
nen og utdanningsdirektøren i de enkelte fylker har for­
delt til de kommuner som har spredt bosetting, og som
har små skoler, for å sikre at man gjennom dette skal bi­
dra til å opprettholde flest mulig av grendeskolene. Det
er et av kriteriene som er lagt til grunn, og som også for­
delingen er foretatt i henhold til. Departementet har in­
gen mulighet til å inndra skjønnsmidler som inngår i
rammer som ikke er øremerket, som jeg også sa i mitt
første svar, og har heller ingen særskilte kontrollordnin­
ger i forhold til dette.
Grete Knudsen (A): Realitetene er at det i Stortinget
ble opplyst at 50 mill. kr skulle gå til grendeskoler. Det
var hele bakgrunnen for at man støttet dette initiativet.
Nå sier statsråden at her kan den enkelte kommune gjøre
som den vil, det får ingen konsekvenser. Da har statsrå­
den et problem overfor Stortinget, og også når det gjelder
hva de ulike partiene her ønsker seg, som faktisk ikke
kan bli oppfylt når den enkelte kommune kan gjøre akku­
rat som den vil.
Spørsmålet til statsråden blir da: Ser man ikke dette i
forhold til et likeverdig tilbud? Og hva da med en øre­
merking i fortsettelsen?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg minner om at et
av kriteriene for å få ekstra skjønnstilskudd, slik departe­
mentet har lagt til grunn, er at man har valgt å beholde
grendeskolene, beholde en desentralisert skolestruktur.
De kommunene som har klart det -- og som da har fått ek­
stra skjønnstilskudd -- har gjennom sine budsjett nødven­
digvis måttet finansiere den ekstra kostnaden det er å iva­
reta grendeskoler, som i mange kommuner er nedleg­
gingstruet. Det at man har fått ekstra skjønnsmidler,
innebærer at det blir lettere å opprettholde disse grende­
skolene. I så måte har skjønnsmidlene selvfølgelig bi­
dratt til det som var departementets formål, selv om man
kan gå inn på de enkelte bevilgninger og si at de kanskje
er brukt til andre ting.
Jeg har tillit til at midlene blir brukt til å opprettholde
grendeskolene, slik som forutsetningen har vært. Depar­
tementet har ikke hatt noen annen mulighet enn å tildele
skjønnsmidler etter de kriterier som departementet har
lagt til grunn.

5. mai -- Referat
1999 3051
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart fer­
dighandsama.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 13.50.