Forhandlinger i Stortinget nr. 178
14. april -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 2659
Møte onsdag den 14. april kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 74):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 16)
2. Referat
Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
foreligger søknad om permisjon for representanten Thor­
bjørn Jagland i tiden fra og med 20. april til og med 26.
april for etter invitasjon å delta i møter i regi av Chinese
People's Institution of Foreign Affairs i Beijing i Kina.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Frank Willy Larsen, innkalles for
å møte i permisjonstiden.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsminister Kjell Magne Bondevik
-- statsråd Odd Einar Dørum
-- statsråd Hilde Frafjord Johnson
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndsan­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland (A): Arbeiderpartiet gir sin fulle
støtte til Regjeringens politikk og håndtering når det gjelder
Kosovo­konflikten. Det er nødvendig å holde fast ved at
flyktningene må få rett til å vende tilbake under internasjo­
nal beskyttelse. Hvis vi tillater at en million mennesker kan
bli omplassert i dette området, vil det sannsynligvis desta­
bilisere flere land og kanskje sette hele Balkan i brann.
Det kan nå tyde på at denne dobbelte strategi med mi­
litært press og diplomatisk arbeid kan gi resultater. Møtet
i Oslo i går var positivt. Jeg vil spørre statsministeren
hvilke tanker han nå gjør seg om hva slags type interna­
sjonal styrke som kan settes inn i tilfelle det skulle være
mulig å få til en våpenstillstand.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utviklingen i
og rundt Kosovo er jo en dyp tragedie. Det som er viktig
å understreke, er at flyktningstrømmen og krigshandlin­
gene oppstod ikke da NATO satte inn sine bombeaksjo­
ner. Allerede før det var det ca. 200 000 flyktninger,
krigshandlinger var i gang og overgrep mot kosovoalba­
nerne var i gang, så den fremstillingen en har sett i en del
medier om at dette startet da NATO startet sine aksjoner,
er det viktig å drive tilbake.
Jeg vil også benytte denne anledningen til å uttrykke
glede over at Regjeringen kjenner solid ryggdekning fra
partiene på Stortinget i denne sak, og jeg setter også pris
på det som opposisjonsleder Thorbjørn Jagland nå sa i
starten, nemlig at han gir Regjeringen full støtte. Det gir
Regjeringen en trygghet i det videre arbeid.
Denne saken kan grovt sett sies å ha tre elementer: det
militære, det politiske og det humanitære. Jeg tror det er
riktig som Jagland sa, at vi nå for det første må jobbe for
å hjelpe flyktningene i en akutt nødsituasjon -- det gjør vi
primært i nærområdene -- og vi har foreslått bevilgninger
til det formålet. Så må vi parallelt med de militære aksjo­
nene også jobbe politisk og diplomatisk. I så måte var
møtet i Oslo i går et positivt steg fremover, selv om en så
langt ikke har funnet en løsning. Og det vanskeligste
punktet er nettopp det Jagland spurte om, nærværet i
Kosovo etter en eventuell våpenstillstand.
Mitt syn, og Regjeringens syn, er at dette må være et
så robust nærvær at det gir beskyttelse til befolkningen i
Kosovo -- da tror vi det bør ha en militær komponent.
Men dette er det foreløpig ikke tilstrekkelig enighet om.
Og en må også ha en løsning som Serbia kan leve med.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er glad for det statsmi­
nisteren sa, og jeg deler helt den analysen han hadde av
årsaken til konflikten og flyktningstrømmen.
Når det gjelder denne internasjonale styrken, vil jeg
bare spørre om Regjeringens vurdering er at det er en
fordel at man nå får brakt inn andre enn NATO­land,
f. eks. Russland -- at man får satt opp en styrke som kan
innebære at Russland også trekkes med i denne interna­
sjonale beskyttelsen som må finne sted hvis flyktningene
skal kunne vende tilbake.
Et annet spørsmål er selvfølgelig når det gjelder FN­
mandat: Ville det ikke nå vært en stor fordel å få etablert
et FN­mandat for det som skal skje i et slikt tilfelle?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
er åpen for å drøfte ulike måter å organisere dette på. Jeg
tror at FN bør komme sterkere inn. I dag møter FNs ge­
neralsekretær EUs regjeringssjefer og utenriksministre,
også for å drøfte dette.
Vi er også åpne for og ser det som en klar fordel om
Russland kunne bli med. Det er positivt at Russland nå er
kommet med i det politiske og diplomatiske arbeidet for
å finne en løsning. Jeg drøftet dette med utenriksminister
Ivanov her i Oslo i går, og han uttrykte at dersom det blir
en internasjonal enighet som også det serbiske regimet
kan leve med, for en internasjonal styrke i Kosovo etter
en fredsslutning, så er Russland positivt til å delta i den.
Jeg for min del ser helt klare fordeler om så kan skje.
178

14. april -- Muntlig spørretime 1999
2660
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Vi er nå inne på kjerne­
punktet i forhold til hva som skal til for å få til en politisk
løsning, og hva som skal til for faktisk å trygge kosovo­
albanerne etter at man har fått til en politisk løsning.
Det er kommet et interessant initiativ fra Tyskland på
dette punktet, som jeg gjerne skulle hatt statsministerens
synspunkter på. Det dreier seg om hvorvidt man kan kla­
re å få inn en styrke med et FN­mandat, for nettopp å få i
gang forhandlingene i det politiske sporet, men også om
den konkrete sikkerheten på bakken etter endt tilbake­
trekking. I tillegg lurer jeg på om Regjeringen har tatt
noe initiativ overfor FN i den situasjonen vi har nå --
både som norsk regjering og ikke minst fordi vi har for­
mannskapet i OSSE kunne Norge bidra spesielt for å få
FN inn i forhold til de framtidige løsningene.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For å ta det
siste først: Ja, Norge har tatt initiativ i forhold til FN, og
vår utenriksminister skal -- blant alle sine andre aktivite­
ter -- i dag ha en telefonkonferanse med FNs general­
sekretær om dette spørsmålet. Og som jeg nevnte i mitt
forrige svar, møter også FNs generalsekretær i dag EUs
stats­ og utenriksministre.
Vi ser en klar fordel om FN kan trekkes inn, og vi har
også registrert det tyske initiativet i så måte. Vi ser helt
klare fordeler hvis også FN som verdensorganisasjon kan
trekkes inn. Men jeg må legge til her at en internasjonal
styrke må være så robust og effektiv at den virkelig kan
beskytte befolkningen i Kosovo, enten det er kosovo­
albanere eller andre. Da tror jeg ikke man kommer uten­
om et militært element, hvor vi vet at NATO er det mest
effektive. At dette kan få en paraply og en organisering
som ivaretar verdenssamfunnets interesser, ser jeg som
en fordel.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også et spørsmål til
statsministeren vedrørende Kosovo­konflikten. Frem­
skrittspartiet deler mange av Regjeringens synspunkter
på denne konflikten, men på ett område skiller vi lag med
Regjeringen, og det er når det gjelder spørsmålet om å ta
flyktninger til Norge. Der er Fremskrittspartiet på linje
med FNs høykommissær for flyktninger og de fleste an­
dre land, som nettopp hevder at man ville bistå Milosevic
ved å flytte flyktningene ut av området, man ville assiste­
re i den etniske rensingen.
Over hele forsiden på Verdens Gang i går -- det har vel
også statsministeren sett -- var det en anmodning til
Norge om å stoppe mottaket av flyktninger. Dersom alle
NATO­land tok like mange flyktninger til sine land som
Regjeringen har varslet, ville det bety omtrent en million
flyktninger -- cirka halvparten av den totale kosovoalban­
ske befolkning.
Er det virkelig Regjeringens mening at det ikke ville
hjelpe Milosevic, dersom NATO­landene tok halvparten
av befolkningen til sine land?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det før­
ste har det aldri vært aktuelt å ta halvparten av Kosovos
befolkning inn i andre land, for det andre har jeg ikke re­
gistrert at FN sier at en bistår Milosevics etniske rensing
ved å ta imot flyktninger i andre land. Jeg synes det er å
snu saken på hodet.
Situasjonen var at den etniske rensingen allerede var
kommet uhyre langt, og det var i ferd med å oppstå en to­
talt uholdbar situasjon, spesielt i Makedonia, som var i
ferd med å bli destabilisert. Makedonia stengte faktisk
sin grense for flyktninger fra Kosovo, og det var i ferd
med å oppstå en helt uholdbar situasjon. I den situasjo­
nen meldte Norge inn at vi kunne ta imot inntil 6 000
flyktninger. Andre land fulgte opp med å melde inn tall,
og dette var faktisk medvirkende til at Makedonia igjen
åpnet sin grense, og at den uholdbare situasjonen ble
bedret.
Jeg står fast ved at det var riktig og klokt av Norge å
gjøre dette. Vi har fått anerkjennelse for det vi gjorde,
også fra FNs høykommissær, som ringte til Norge og
takket for det vi gjorde. Situasjonen har nå utviklet seg
videre. Vi har fått en henvendelse fra FNs høykommis­
sær -- som jeg ikke bare har lest om i VG, men som jeg
faktisk har lest in extenso -- og den vurderer vi nøye. Vi
vurderer om vi skal foreta en midlertidig stans i mottaket,
men vi vil, slik som FNs høykommissær også har anmo­
det om, holde en høy beredskap for ytterligere mottak
hvis situasjonen igjen krever det. Vi vil ta endelig stilling
til den praktiske håndtering av denne saken i løpet av da­
gen. Vi tillegger høykommissærens tilråding betydelig
vekt, men konsulterer også norske frivillige organisasjo­
ner, noe vi allerede har gjort på morgenkvisten i dag. Un­
der alle omstendigheter vil vi ta imot de planlagte trans­
portene av flyktninger nå de aller nærmeste dagene, for
de har forventninger om å komme til Norge. Så vurderer
vi en midlertidig stopp deretter.
Carl I. Hagen (Frp): Det er også hevdet at grunnen
til at Makedonia åpnet grensen igjen, var at det begynte å
komme inn massiv støtte og hjelp i form av mat, medisi­
ner og telt, for å ta imot flyktningene der. Det er altså an­
dre forklaringer enn Regjeringens.
Det er også et faktisk forhold at hvis alle NATO­land
hadde varslet det samme som Norge i forhold til folke­
tall, ville man ha påtatt seg omtrent en million flyktnin­
ger, og det er halvparten av befolkningen. Regjeringen
ønsket jo å få i gang at andre land skulle følge i Norges
fotspor, og da hadde man nettopp assistert Milosevic.
Imidlertid er vel nå det aller viktigste å hjelpe de mest
nødstilte flyktninger -- ikke bruke 600­1 000 mill. kr på å
ta flyktninger til Norge, men heller sette inn midlene for
å bidra til å sørge for forsyninger der nede. Og særlig er
det nå viktig å få organisert forsyninger inn i Kosovo.
Hadde Norge brukt de pengene som man har tenkt å ta
noen få flyktninger til Norge for, til heller å finansiere

14. april -- Muntlig spørretime
1999 2661
helikoptertransport og mattransport under militæreskorte
inn i Kosovo, måtte vel det vært en langt bedre nytte av
disse midler.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ikke så
enkelt at en bare kan bringe forsyninger inn i Kosovo, for
i Kosovo foretar det serbiske regimet en grotesk etnisk
rensing, og derfor flykter de jo ut av Kosovo. Nabolande­
ne Makedonia, Montenegro og Albania har fått en kolos­
sal påkjenning på grunn av dette. Jeg fastholder at Norges
beslutning ble positivt mottatt og var medvirkende til at
en fikk løst opp en akutt og fastlåst situasjon, når
Makedonia stengte sin grense.
Men så er jeg enig med Carl I. Hagen i at hovedtyng­
den av hjelp må -- og kan også mest kostnadseffektivt --
foretas i nærområdene. Det er også Regjeringens oppfat­
ning. Derfor har jeg altså presisert at vi nå tar denne hen­
vendelsen under alvorlig overveielse -- vi vil senere i dag
treffe en beslutning -- der vi vurderer en midlertidig
stopp, men med en beredskap i fall situasjonen igjen måt­
te kreve mottak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (Frp): Mediene kan i dag medde­
le at statsministeren har mottatt både muntlige og skriftli­
ge drapstrusler, som ifølge politiet kommer fra serbiske
miljøer i Norge. I fjor tok Norge imot tusenvis av serbis­
ke kroater. Vi har en stor kontingent av kosovoalbanere i
Norge fra før, og nå planlegger Regjeringen å ta imot
inntil 6 000 flere. Frykter ikke statsministeren at vi kan
få alvorlige kriminelle handlinger i Norge, og også inn­
slag av krigshandlinger, på bakgrunn av disse betydelige
mottakene i landet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg må ta av­
stand fra denne koblingen av min situasjon i forhold til
flyktningmottak. Når det gjelder de spørsmålene som er
omtalt i mediene omkring min egen situasjon, kommer
jeg ikke til å kommentere det. Det henviser jeg til politiet.
Så til kriminelle handlinger. Det foregår en gigantisk
etnisk rensing i Kosovo. Er det noe som er kriminelt, så
er det det kosovoalbanerne utsettes for. Derfor vil Regje­
ringen stille opp for å hjelpe -- først og fremst der nede og
i nærområdene, men jeg fastholder at vi om nødvendig
også må være villige til å ta imot noen i Norge. Og Nor­
ges beslutning om dette var med og løste opp en fastlåst
og prekær situasjon. Men vi er enig i at hovedtyngden av
hjelpen skal foregå der nede, og derfor vurderer vi en
midlertidig stopp i inntaket hit når de transportene har
kommet med dem som har forventninger om å komme til
Norge -- og de familiemedlemmer som bør få følge etter.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Dag
Danielsen.
Dag Danielsen (Frp): Jeg hører statsministeren sier
at det at Norge tok inn 6 000 flyktninger var det som gav
støtet til en løsning på problemene der nede. En like ri­
melig påstand etter min mening er at det at NATO tok
tak i saken og begynte å bygge leirer, og at man gav in­
ternasjonale garantier, var det som løste opp saken.
Hadde det ikke vært rimeligere om man på et tidligere
tidspunkt hadde sagt at vi kunne ta 50 000­100 000 flykt­
ninger der nede og garantere for dem? Da kunne vi ha
løst dette mye raskere og fått en bedre humanitær løs­
ning. I tillegg kunne vi da ha vært med på å opprettholde
presset mot Milosevic for å få en løsning på konflikten
der nede ved at vi hadde leirene i nærområdet, slik at det
ville være et konstant press fra verdenssamfunnet for å få
en permanent politisk løsning på dette problemet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der Norges beslutning, sa jeg vel -- og det er det jeg me­
ner -- at den trolig bidrog til å løse opp en fastlåst situa­
sjon. Det var selvsagt flere faktorer som til sammen vir­
ket inn, men vi har fått nokså klare tegn på at den var
klart medvirkende. Og vi har i tillegg til takk fra FNs
høykommissær bl.a. fått uttrykt en takk fra amerikansk
side, fra USA, for at vi gjorde dette. Og vi er enig i at
flest mulig må hjelpes der nede, men det ene utelukker
ikke det andre. Når en nå vurderer situasjonen slik at vi
kanskje fremover ikke trenger å ta inn flere fortløpende,
så vurderer vi å foreta en midlertidig stopp.
Men en må være klar over Makedonias situasjon. Ma­
kedonia var kommet i en desperat situasjon da de gav
klart uttrykk for at andre land måtte avhjelpe og ta ut
flyktninger fra landet. Det hadde ikke hjulpet om vi had­
de sagt at vi garanterte for x antall tusen i Makedonia, når
Makedonia sa at disse måtte videre, ut av Makedonia.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Vidar
Bjørnstad.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et oppfølgingsspørs­
mål, men jeg må først få lov til å si at jeg tar sterk av­
stand fra den analysen som Fremskrittspartiets represen­
tanter her legger fram i forhold til situasjonen i Kosovo.
Med deres håndtering kunne man ha risikert at ikke alle
flyktninger som i dag er i sikkerhet i nabolandene, hadde
sluppet ut. Sånn sett mener vi det var et riktig signal fra
norske politiske myndigheter å åpne for mottak av ko­
sovoalbanske flyktninger i Norge, ut fra at man i den
akutte situasjonen lettet trykket og fremdeles lot nabo­
landene ha åpne grenser, for å beskytte kosovoalbanske
flyktninger.
Nå registrerer jeg at en skal ha en midlertidig stans i
mottak. Bakgrunnen for signalet om å ta imot kosovoal­
banske flyktninger var ikke bare humanitær, men også
politisk. Har Regjeringen forsikringer om at dette ikke
betyr stans i mottak av kosovoalbanske flyktninger andre
steder, slik at det f.eks. kan resultere i at nabolandene
faktisk også vil si nei til å ta imot Kosovo­flyktninger di­
rekte fra Kosovo?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med representanten Bjørnstad i at dette er et viktig anlig­

14. april -- Muntlig spørretime 1999
2662
gende, og det er av de ting vi nå tar med i vår vurdering
før vi treffer en endelig beslutning. Vi vurderer altså nå
henvendelsen fra FNs høykommissær, og vil komme
fram til en konklusjon på det senere i dag. Men det er
helt klart viktig at en norsk beslutning her ikke forverrer
situasjonen der nede. Det vil vi så langt som mulig skaffe
oss forsikringer om.
Presidenten: Før vi går videre, vil presidenten under­
streke at man ikke skal bruke denne spørretimen til å drive
polemikk mot tidligere spørrere, som ikke har anledning
til å svare på polemikken, men at spørsmål skal rettes til
statsråden.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Også mitt spørsmål går til stats­
ministeren.
Etter mitt skjønn er det helt overordnede nå at vi kon­
sentrerer oss om hvordan vi skal bringe NATOs aksjon til
en vellykket avslutning, og jeg vil derfor slå an den sam­
me tonen som Thorbjørn Jagland gjorde. Jeg tror det er
viktig å understreke at situasjonen kaller på enighet, fast­
het og lederskap. Høyre har derfor stilt seg bak den linjen
som Regjeringen har lagt seg på. Det er imidlertid ikke til
å skjule at dette er en vanskelig operasjon. NATOs vel­
lykkede operasjon i Bosnia kan jo ha fått mange til å tro
at dette ville være over i løpet av ganske kort tid. Nå har
NATO valgt luftstyrker, mens det har kommet opp en de­
batt om NATO også bør følge opp med eventuelle bak­
kestykker. Det er jo lite Norge kan bidra med i denne
sammenheng, men jeg vil gjerne spørre hvordan statsmi­
nisteren ser på det, om de store NATO­land skulle finne
ut at det er nødvendig å gå den veien.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
igjen og også overfor Jan Petersen få uttrykke tilfredshet
med den måte som partiene, også Høyre, har opptrådt på
i denne situasjonen. Regjeringen er innstilt på å ta det an­
svar og det lederskap som påhviler den, men det gir oss
en ekstra trygghet og styrke i dette arbeidet at partiene på
Stortinget stiller så godt bak som tilfellet er i denne situa­
sjonen.
Når det gjelder spørsmålet om bakkestyrker -- da ten­
ker jeg ikke på en eventuell styrke for å gå inn og sikre
en fredsslutning etterpå, men bakkestyrker i en krigs­
situasjon -- har Regjeringen vært skeptisk og tilbakehol­
den til det av flere grunner: Det vil ta tid å sette den opp,
det vil kunne være en eskalering av krigshandlingene
som det er vanskelig i dag å få oversikten over, og det
kan vanskeliggjøre en fredsslutning. Men skulle dette
spørsmålet for alvor melde seg, må Regjeringen håndtere
det og forholde seg til det, og det vil vi i tilfelle gjøre i
nær konsultasjon med partiene på Stortinget. Det som er
linjen nå, er å fortsette de militære bombetokt kombinert
med politisk diplomatisk arbeid, og nå med økende vekt
på politisk dialog for å forsøke så raskt som mulig å finne
fram til en fredelig løsning. For hver dag som går, ut­
vikles denne tragedien, ja, hver eneste dag med krig er i
seg selv en tragedie.
Jan Petersen (H): Jeg er tilfreds med dette svaret.
Jeg tror det er viktig å ha den nødvendige åpenhet på det­
te området. Milosevic er en formidabel motstander, og
det kan jo reises spørsmål om hvor klokt det har vært å
gjøre det klart overfor ham hva man i hvert fall ikke har
tenkt å gjøre. Jeg tror det er svært viktig nettopp av hen­
syn til sivilbefolkningen at NATO gjør det som er nød­
vendig for å nå frem i denne konflikten. Men det er vel
også slik at dette er en konflikt vi må være beredt på
kommer til å ta tid, og det kaller på et lederskap.
Mitt spørsmål er derfor om statsministeren nå er enig
med meg i at dette er en konflikt som vi må påregne kan
komme til å ta en god tid før vi har nådd frem til løsnin­
ger.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, dessverre
har nok Jan Petersen rett i at det kan skje. Men vi setter
alle krefter inn -- også med de bidrag vi fra norsk side kan
gi -- for å prøve å komme fram til en løsning så snart som
mulig, for jeg tror alle selvsagt er enig i at dess før denne
konflikten kan opphøre, dess bedre, av hensyn til befolk­
ningen i regionen og også av hensyn til faren for en de­
stabilisering av sikkerhetssituasjonen. Og det er helt rik­
tig, som Jan Petersen sier, at enhver ansvarlig regjering
må sammen med våre allierte fortløpende vurdere situa­
sjonen og utviklingen i krigshandlingene, og må selvsagt
også derfor være beredt til å vurdere et spørsmål om bak­
kestyrker hvis og når det måtte komme.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg er glad for det svaret stats­
ministeren nå gav. Jeg vil gjerne følge opp med å si at det
vel er viktig at de politiske organer i NATO tar seg av de
politiske spørsmål, mens det rent militære om hvorledes
de politiske målsettinger skal oppnås, i større grad gjen­
nomføres av de fagmilitære, og at politikere lar være å ha
bastante meninger om hvilke typer våpen og styrker som
bør benyttes for å nå en politisk målsetting. Det har kan­
skje vært litt for stor innblanding fra de politiske organer
i hvilken bro som skal bombes, og hvilken som ikke skal
bombes.
Jeg vil spørre statsministeren om han er enig i denne
arbeidsfordelingen, og om Norges regjering vil arbeide
innad i NATOs politiske organer med noe klarere man­
dat og målsetting for militære aksjoner. Er målsettingen å
bringe Milosovic­regimet ned? Er målsettingen å avvæp­
ne Serbia? Er målsettingen å ødelegge slagkraften til den
serbiske hær? Er statsministeren enig i at det kanskje er
behov for noe klarere målsettinger for hvilket oppdrag de
militære styrker har?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med Carl I. Hagen i at det er en arbeidsdeling, og skal
være det, mellom de fagmilitære og de politiske organer i
NATO. Det er klart at spørsmålet om å sette inn en even­
tuell bakkestyrke i en krigssituasjon, er av et så stort for­
mat at det også vil måtte forelegges de politiske organer,

14. april -- Muntlig spørretime
1999 2663
inklusive den norske regjering, som da vil foreta de nød­
vendige konsultasjoner.
Når det gjelder målsettingen for de NATO­aksjonene
som nå pågår, er den å redusere slagkraften i den serbiske
krigsmaskinen, slik at den ikke lenger på samme måten
som nå kan foreta sine overgrep mot den kosovoalbanske
befolkning, og for øvrig true stabiliteten i hele regionen.
Det er målsettingen med aksjonene, og det målet er det
de militære nå forfølger. Det er ulike faser for gjennom­
føringen av de militære aksjonene med dette som mål.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille dette
spørsmålet til statsministeren:
I forbindelse med forslag til løsninger når det gjelder
situasjonen i Kosovo -- på hvilken måte man skal kunne
klare å sikre både at bombingen stopper og at overgrepe­
ne i forhold til kosovoalbanerne stoppes -- er det noen
som har begynt å lufte forslag om en framtidig deling av
Kosovo. Jeg vil gjerne vite om Regjeringen anser at dette
overhodet kunne være noen løsning, og hva slags vurde­
ringer statsministeren gjør i forhold til hvilke signaler et
slikt utfall vil gi både i forhold til regionen og i forhold
til andre etniske konflikter verden over.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Etter mitt syn
vil det være en dårlig løsning, for det vil vel i realiteten
bety en deling langs etniske grenser, og det kan ha uante
negative konsekvenser også i andre land hvor en har kon­
flikter mellom etniske grupper.
Jeg tror ikke at vi i dag verken kan forespeile eller ute­
lukke bestemte løsninger. Nå er det viktig å prøve å få
stans i krigshandlingene og få bygd opp igjen Kosovo og
øvrige deler av Jugoslavia som er herjet av krigen. Der­
for skal vi i dag være forsiktige med å være helt bastante
på hvilken løsning -- men etter mitt skjønn er løsninger
som trekker grenser etter etniske grenser, dårlige løsnin­
ger. Målet bør være et multietnisk Kosovo.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsministeren
for svaret. Jeg er glad for at han er enig i SVs vurderinger
på dette spørsmålet, selv om jeg kanskje ville uttrykt meg
enda sterkere enn det statsministeren gjør.
Jeg tror at hvis man i det hele tatt kunne se for seg at
utgangen av denne krigen skulle være et delt Kosovo
hvor Milosevic belønnes ved å kunne beholde de delene
av Kosovo som er mest attraktive for ham, vil man ikke
bare sende et signal til Balkan, men også et signal til alle
andre -- og det er hundrevis av etniske konflikter rundt
omkring i verden -- i forhold til hvordan man da faktisk
kan klare å sette i gang en helt ny tegning av verdenskar­
tet ut fra etniske grenser, da aner vi ikke hva slags kriger
som faktisk kan settes i gang som et resultat av en sånn
type signal.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med Kristin Halvorsen i det. Derfor mener jeg også at en
slik løsning vil være en dårlig løsning som vi bør unngå,
og at vi av hensyn til befolkningen i både Kosovo og
Jugoslavia, men også av hensyn til signalet til andre land
må satse på et multietnisk Kosovo og et multietnisk
Jugoslavia.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kjell Opseth (A): Spørsmålet mitt går også til stats­
ministeren, men eg går frå krigen i Jugoslavia til noko
som kan bli dramatisk her heime.
Kværner offentleggjorde i går at verksemda tek sikte
på å selje eller avvikle alle sine skipsverft. Mange av des­
se ligg i sårbare miljø langs norskekysten. Det er vanske­
leg no å seie kor dramatisk dette er for det enkelte verft
og for arbeidsplassane, men dramatisk kan det bli. Det er
difor god grunn til at det politiske miljøet med Regjerin­
ga i spissen no tek tak i saka. Arbeidarpartiet har ved flei­
re høve åtvara mot ei alvorleg utvikling innan verfts­ og
offshorenæringa og ikkje minst innan leverandørindus­
trien, og partiet har fremja fleire forslag om tiltak i denne
samanhengen.
Spørsmålet mitt blir: Vil Regjeringa i revidert nasjo­
nalbudsjett fremje tiltak som lettar situasjonen i næringa?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med representanten Opseth i at Kværners beslutning som
ble offentliggjort i går, i og for seg er dramatisk, fordi det
er en så kraftig nedbygging av et stort norsk selskap.
Men hvor dramatisk det blir for arbeidstakerne, er det for
tidlig å si. Det kommer an på om det melder seg interes­
sante kjøpere som er innstilt på å drive skipsverftene vi­
dere, og jeg har registrert at slike allerede er på banen. Så
det er ikke med dette sagt at disse verftene blir nedlagt.
Men det er åpenbart en betydelig omstrukturering på
gang også i norsk verftsindustri, og det henger sammen
med hele den internasjonale situasjonen med sviktende
marked, stor overkapasitet og en økende konkurranse spe­
sielt fra asiatiske verft. Dette tar Regjeringen alvorlig, og
vi har jo allerede som et første virkemiddel økt verftsstøt­
ten fra 7 pst. til 9 pst. Vi kommer til å følge dette videre.
Ansvaret for hvordan aktivitetene organiseres, utvik­
les og drives, må ligge hos bedriftene selv. Når Kværner
fant å ville gå ut av skipsbygging, var det en forretnings­
messig beslutning som bare selskapet selv kunne treffe,
og den kan selvsagt ikke Regjeringen legge seg opp i.
Men vi er klar over situasjonen for verftsindustrien gene­
relt og for oljeindustrien spesielt, og har derfor varslet at
vi vil komme tilbake til en analyse og virkemidler for å
avbøte situasjonen, i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett.
Kjell Opseth (A): Eg takkar statsministeren for sva­
ret. Eg vil minne statsministeren om at Arbeidarpartiet
lenge har sett i kva retning aktiviteten i næringa har gått.
Forslag om å halde oppe verftsstøtta på EU­nivå, forsere
bygging av nye ferjer, nye fiskebåtar og nytt forskings­
skip, er mellom forslaga som er fremja.
Spørsmålet blir: Vil Regjeringa følgje opp nokon av
desse forslaga i revidert nasjonalbudsjett? Men framfor

14. april -- Muntlig spørretime 1999
2664
alt: Vil Regjeringa delta aktivt i å skaffe nye eigarar til
dei mange verfta langs norskekysten? Kan statsministe­
ren tenkje seg å nytte SND sin eigenkapitaldivisjon og
Folketrygdfondet i arbeidet med å hindre at Noreg blir
kraftig redusert som skipsbyggingsnasjon?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der de forslag som Arbeiderpartiet har omtalt, vurderer vi
dem nå i forbindelse med arbeidet med revidert nasjonal­
budsjett. Vi er ikke ferdig med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett ennå, så jeg kan derfor ikke konkret si
hva vi går inn for og ikke. Men vi følger denne situasjo­
nen, vi har hatt møte med oljebransjen om situasjonen og
vil ta dette på alvor.
Når det gjelder skipsverft, skal vi selvsagt vurdere de
virkemidlene som representanten Opseth nevnte. Det
beste vil jo etter mitt skjønn være at vi får private interes­
senter som vil overta de skipsverft som Kværner ønsker å
selge, og som vi registrerer i mediene i dag, er det allere­
de interessante interessenter som har meldt seg på banen.
Jeg tror det er en bedre løsning enn at det offentlige skal
begynne å engasjere seg direkte i skipsverft.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til landets nye justisminister.
Jeg vil tilbake til situasjonen i Kosovo. Regjeringen
har nå besluttet å ta imot 6 000 flyktninger. Det vil koste
rundt 1 milliard kr, når man velger å ta flyktninger hit til
landet i stedet for å hjelpe i nærområdene. En konse­
kvens blir å etablere flere flyktningmottak i kommunene,
med utbetaling av integreringsstøtte. Når det gjelder
hvordan man skal dekke ekstrakostnader som flytran­
sport, er det ikke avklart hvem som skal betale.
Så mitt spørsmål blir: Har statsråden og Regjeringen
hatt i tankene å vente med integreringen i Norge inntil
man ser konsekvensene av konflikten på Balkan -- og vil­
le ikke det ha vært mest naturlig?
Statsråd Odd Einar Dørum: Statsministeren har tid­
ligere gjort rede for Regjeringens hovedlinje i saken,
nemlig å hjelpe flest mulig i nærområdene, men også å ta
den delen av ansvaret som ligger utenfor, og som jeg per­
sonlig mottok takk for både fra FNs høykommissær,
Ogata, og USAs representant Julia Taft i Genève sist tirs­
dag.
Når det så gjelder dem som kommer hit, vil alle sider
ved det kostnadsmessig bli framlagt for Stortinget i en
egen sak. Når det gjelder de praktiske forhold, tenker vi
slik om mennesker som kommer til Norge og får beskyt­
telse her, at det er viktig at de ikke blir gjort til klienter.
Klienter blir dårlig i stand til å hjelpe seg selv, enten de
skal være i Norge eller vende tilbake til sitt eget land.
Det er myndighetenes hovedlinje. Det er bra for dem som
kommer, det er bra for dem som bor i Norge, det er til og
med kostnadseffektiv bruk av pengene og rett bruk av
skatteborgernes innsats å sørge for at vi ikke gjør men­
nesker til klienter.
Jørn L. Stang (Frp): Da forstår jeg justisministeren
slik at han ønsker å iverksette integreringsprosessen så
raskt som mulig i kommunene. Vi vet fra tidligere erfa­
ringer at kommunene får en overgangsstønad. Etter noen
år blir stønaden tatt vekk og kommunene må finansiere
dette selv -- det være seg sosiale utgifter til flyktninger el­
ler andre utgifter. Vi vet også at kommunene av og til
kommer i en situasjon hvor de har lite penger, som igjen
fører til at avgiftstrykket i den enkelte kommune blir økt
i takt med utgiftene. Synes statsråden det er moralsk for­
svarlig å pådytte enkelte kommuner og deres innbyggere
ekstra kostander ved å ta imot flest mulig flyktninger til
landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Rent konstitusjonelt
kan jeg nekte å svare, for jeg får nå et spørsmål som ret­
ter seg til kommunal­ og regionalministerens ansvarsom­
råde, men fordi jeg sitter i en regjering som tenker hel­
hetlig, skal jeg svare.
Svaret er som følger: Vi har møtt en enestående hold­
ning i norske kommuner -- en enestående holdning. Se­
nest i dag fikk jeg beskjed om at i Trøndelag kunne de
tatt imot alle 6 000, så åpne er hjertene. Og jeg har møtt
lokalpolitikere og ordførere -- og jeg kjenner dem gjen­
nom et langt politisk liv -- som sier at nå er situasjonen så
spesiell at vi må stille opp og bidra. Jeg kan forsikre re­
presentanten at det har vært en tett dialog med Kommu­
nenes Sentralforbund. Jeg har selv vært nærværende i
denne dialogen så vel som andre, bl.a. med humanitære
organisasjoner, som sier at de vil stille opp for å sørge for
at hjertelaget blir utnyttet på en praktisk, god måte. Jeg
har aldri i mitt voksne politiske liv opplevd en holdning
som likner på dette -- bortsett fra den gangen jeg var 13 år
og så ungarske flyktninger komme til Norge.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (Frp): Uavhengig av hva statsrå­
den svarte Jørn Stang, er det dokumentert at det skapes
store problemer i Kommune­Norge med det høye antallet
asylanter. Norsk institutt for by­ og regionforskning har
sett på dette, og de sier rett ut at Regjeringens politikk
med å spre asylantene utover det ganske land er mislyk­
ket. Relativt kort tid etter at mange kommuner har gått
inn og startet en helhjertet integreringsprosess, flytter
mange av asylantene til sentrale strøk av Norge, som så­
kalte sekundærflyktninger, og skaper store problemer i
de kommunene de flytter til. Samtidig er store deler av
integreringstilskuddet oppbrukt. Hva vil Regjeringen bi­
dra med for at disse kommunene bedre skal lykkes med
sin integreringsprosess, som de må overta?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det gjelder samme
konstitusjonelle betraktning, men det gjelder samme
praktiske konklusjon. Regjeringen taler med én stemme,
og når vi møter her, skal vi også svare.
Situasjonen er den at rundt omkring i Kommune­Nor­
ge stiller folk opp, og de yter en fabelaktig innsats. I inte­

14. april -- Muntlig spørretime
1999 2665
greringspolitikken som representanten berører, er det om
å gjøre å være praktisk, effektiv og nøktern, og det er in­
gen ting som er bedre enn å behandle folk som borgere.
En borger er en borger uansett hudfarge og bakgrunn, og
en kriminell er en kriminell uansett hudfarge og bak­
grunn. Så enkelt er det. Og borgere er mennesker som det
skinner av, og når en borger møter en annen borger, løf­
ter de hverandre i fellesskap. Det er den måten vi skal
tenke på, det er da vi unngår å gjøre noen til klienter. Og
har vi ved feilgrep gjort noen til klienter i vår integre­
ringspolitikk, kan jeg love at Regjeringen vil gå inn i det
og sørge for at vi viser folk respekt som borgere, enten de
kommer fra Kosovo eller de kommer fra Grünerløkka el­
ler fra Toten. Det er den filosofien vi styrer etter.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til justismi­
nisteren, og vil ikke helt forlate Kosovo.
Statsministeren gav tidligere en overordnet vurdering
fra Regjeringen i forhold til bistand overfor flyktninger. I
helhet støtter vi de initiativ som Regjeringen har tatt. Det
var et riktig signal å gi at man skulle motta kosovoalba­
nere også i Norge. Det førte til at andre land mottok ko­
sovoalbanere, og det bidrog også til at nabolandene fort­
satt opprettholdt åpne grenser, slik at kosovoalbanerne
faktisk kunne flykte fra Kosovo.
Men jeg har et spørsmål knyttet til den humanitære bi­
ten. I går kom det fram råd fra FNs høykommissær for
flyktninger om at det ikke var behov for hjelp lenger. I
dag ser vi at hjelpeorganisasjoner relativt sterkt tar av­
stand fra denne vurdering. Kan justisministeren her bidra
til å gi et lite innblikk i -- på bakgrunn av et møte som jeg
fikk forståelsen av ble holdt på morgenkvisten i dag --
hvordan dette faktisk er, med noe som kan synes som to
diametralt motsatte oppfatninger?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vet ikke hvordan
det ser ut utenfra, men det ser sikkert slik ut som repre­
sentanten ser det. Sett innenfra ser det ut som at vi hele
tiden har hatt en meningsfylt og tett dialog med norske
humanitære organisasjoner, på samme måte som det har
vært med partiene på Stortinget når det har vært nødven­
dig, og på samme måte som det har vært med Kommune­
nes Sentralforbund.
Den praktiske situasjonen i området har statsministe­
ren gjort rede for. Han har sagt at vi har en løpende dia­
log med FNs høykommissær. Vi legger vekt på det. Men
vi var også viktige i det samspillet som utløste det som
skjedde i Makedonia. Vi vil selvfølgelig vurdere dette,
og vi vil -- for å gjenta det statsministeren sa -- være sikre
på at vi ved våre handlinger ikke opptrer på en slik måte
at vi forverrer situasjonen i Makedonia. Og om så skulle
skje at vi stopper den direkte flytransporten til Norge
midlertidig, så er det ikke slik at vi stopper å ta imot
flyktninger. Det er slik at folk som har nær familie her,
vil ha rett til å komme hit. De nærmere regler om dette --
som det er praktisk viktig å få avklart, enten du bor i et
utbombet Beograd, eller du er i Kosovo, eller du er andre
steder -- kommer vi til å avklare i løpet av de nærmeste
dagene. Men representantens anliggende kan jeg forsikre
ligger tungt inne i de vurderinger som Regjeringen gjør.
Vår hovedlinje er slik: Vi er tjent med at UNHCR har sin
styrke som institusjon, men i denne konflikten er vi også
tjent med å ta med alle supplerende informasjoner, for
det er når de humanitære drar i lag, slik jeg opplevde det
i Genève -- UNHCR og Røde Kors sammen -- at det blir
humanitær dynamitt, hvis man vil forstå meg rett. Og når
Norge til og med fikk ros fra USA, følte jeg at vi var på
rett vei.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for
svaret. Mitt tilleggsspørsmål blir mer en oppfordring om
at en i vurderingene rundt en midlertidig stans også har
med seg den politiske delen, som var en viktig del knyt­
tet til det opprinnelige forslaget om at vi skulle motta en
del kosovoalbanere også i Norge.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal bare komme
tilbake til det representanten var inne på i sitt forrige
spørsmål, som jeg kanskje i mitt engasjement ikke svarte
godt nok på. Det er helt rett at vi har hatt møte med de
frivillige organisasjonene også i dag. Det har vi har hatt
løpende. De synspunktene som har kommet fram der, vil
vi ta med. Vi har valgt å ha denne dialogen oss imellom.
De har også sin frihet til å ytre seg, slik de f.eks. gjør i
avisene. Så jeg vil bare si at vi har hatt en god dialog, se­
nest før jeg måtte springe for å nå denne spontanspørreti­
men. Og de synspunkter representanten fremmer, kan jeg
bekrefte nok en gang er viktige for oss når vi foretar våre
praktiske vurderinger.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til minis­
teren for utviklingshjelp. Det går på bruk av u­hjelpsmid­
ler og har litt sammenheng med spørsmål nr. 5, som jeg
har senere i dag.
Vi bruker store summer i u­hjelp til såkalte MUL­
land. Kan statsråden fortelle meg om penger som går til
disse MUL­landene, brukes til oppbygging av en storstilt
kjøttindustri i disse landene?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Etter at Stortinget
i 1995 behandlet regelverket for GSP -- preferanseord­
ningen i forbindelse med handelspolitikken, som er en
ordning for å bedre de fattigste utviklingslandenes mu­
lighet til eksport til Norge, der vi gir dem tollfrihet -- bad
også Stortingets flertall om at regjeringen, den daværen­
de arbeiderpartiregjering, skulle arbeide for å etablere
importlinjer for spesielle varer som utviklingslandene
kunne eksportere til Norge, og bruke bistand i så hense­
ende. Det har de to ulike regjeringer etter dette gjort, og
det støtter den nåværende regjering fullt opp om. Det
man bl.a. har bidratt til, er oppbygging av produksjon av
roser, som siden har blitt eksportert, og således importert
til Norge. Det har vært en meget vellykket etablering,
hvor mange arbeidsplasser nå bidrar til at familier kom­

14. april -- Muntlig spørretime 1999
2666
mer ut av fattigdom i flere av de fattige utviklingslande­
ne.
Til dels har vi også bidratt på kjøttområdet, men ikke i
det omfang som har vært tilfellet for roser, også fordi
f.eks. Botswana, som er det landet som eksporterer mest
til Norge, står på egne ben i sin kjøttindustri og har et
meget godt utbygd apparat til både produksjon, videre­
foredling og eksport, hvor man til dels har søkt assistanse
utenfra når det gjelder de hygieniske forhold, og når det
gjelder ivaretakelse av retningslinjer på veterinærområ­
det. Der har vi hatt noe kontakt, men ikke i det omfang
som støtten på roseområdet har vært.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og har for så vidt fått bekreftet at det går u­hjelpsmid­
ler til regjeringene i hvert enkelt land, og at midlene også
brukes til å bygge opp en kjøttindustri med ekspertise fra
Sentral­Europa. Er dette fornuftig bruk av u­hjelpspen­
ger?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Stortingets fler­
tall har presisert veldig tydelig at det beste er å bidra til
inntektsbringende virksomhet i utviklingslandene, slik at
de blir mindre avhengig av utviklingshjelp. Intensjonen
med dette er å la utviklingslandene stå på egne bein. At
man da i en overgangsperiode bruker utviklingshjelp til
dette, er helt klart en god bruk av utviklingsmidlene, for­
di vi senere kan slippe å bruke penger på store overførin­
ger til de samme landene, som da vil kunne stå på egne
bein. Intensjonen med dette er selvfølgelig å gjøre verdi­
skaping til et hovedsatsingsområde for norsk utviklings­
hjelp. Det ligger i intensjonene bak Regjeringens nye
strategi for næringsutvikling.
Men jeg vil igjen presisere at på kjøttområdet er ikke
Norge noen tung aktør. Det er heller ikke mange andre
industriland, fordi Botswana på dette område stort sett
klarer seg godt alene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Simonsen (Frp): Jeg har et spørsmål til justis­
ministeren.
For to dager siden ble en kvinne voldtatt i Slotts­
parken i Oslo midt på dagen. Det ville ikke ha skjedd
dersom det hadde vært tilstrekkelig med politiressurser i
Oslo til å plassere ut politifolk i samtlige av byens par­
ker. Men så mye ressurser har vi ikke i Norge. Norge har
den dårligste politibemanningen i Skandinavia. Ressurs­
utvalget for politiet har konkludert med at det trengs
1 900 nye årsverk for å holde tritt med kriminalitetsut­
viklingen.
I et intervju med Aftenposten i 1995, et par uker før et
valg, uttalte Odd Einar Dørum:
«Hvis Killengreen mener hun trenger 500 stillinger,
lover Venstre å følge opp dette. Hun vet hvor skoen
trykker.»
Mitt naturlige spørsmål blir selvfølgelig da: Når vil
disse stillingene være på plass? Og kan vi i det minste
forvente at pengene er på plass før sommerferien?
Statsråd Odd Einar Dørum: Hva som kunne skjedd
eller ikke skjedd i forhold til den kriminelle handlingen
som ble kommentert, vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg ved
mitt besøk hos Oslo­politiet natt til sist lørdag fikk politi­
mesterens oppfatning: Hun syns hun nå hadde et godt
budsjett å jobbe etter. Jeg fikk se hvordan politiet ved sitt
arbeid i Oslo har fått den åpne vold og antall vinningsfor­
brytelser til å bli redusert. Det innebærer selvfølgelig
ikke at den type overgrep som her finner sted, skal finne
sted. Det er alltid noe man kan lære av slikt, som jeg vet
politiet kontinuerlig jobber med. Jeg har den største tillit
til den måten som både politiet i Oslo og andre nå organi­
serer sin innsats på.
Den andre del av representantens spørsmål berører
Ressursutvalgets innstilling 4, som handler om behovet
for politistillinger fram til 2005, altså seks år fra nå av,
og som er stipulert til 1 900. Det er en innstilling som
selvfølgelig vil bli ordinært behandlet i Justisdeparte­
mentet.
Når det gjelder opposisjonspolitiker Dørums friske ut­
talelser, husker jeg det veldig godt. Men som statsråd har
jeg en enkel filosofi: Jeg deler ikke ut penger før jeg har
dem, og det skjer som kjent i forbindelse med de budsjet­
ter som Stortinget behandler. Da vet man hvilke penger
som er til rådighet, og de ulike partier kan også påvirke
tildelingen.
Noe mer har jeg ikke å si om den saken, bortsett fra ett
forhold. Politiet har med rette fått mange stillinger de se­
nere årene, og politifolk har fått bedre lønn. Det er bra.
Men jeg er glad for at det er mange i politietaten som nå
også stiller spørsmålet som i en årrekke er stilt f.eks. til
helsearbeidere: Hva får du ut av skatteborgernes penger
når du først har fått dem? Mange politifolk -- både på le­
delsesplanet og ellers -- viser nå ved kreativ innsats hvor­
dan de kan få mye ut av dem. Jeg er også opptatt av den
siden ved saken, selv om kampen om kronene er et viktig
spørsmål, som representanten har reist i sitt spørsmål til
meg.
Jan Simonsen (Frp): Jeg har registrert at det ikke er
så veldig vanskelig for Regjeringen å finne midler til ek­
strabevilgninger når det er krise i andre land, eksempel­
vis i Kosovo. Det er for så vidt greit nok. Men da burde
det faktisk også være mulig å finne ekstrabevilgninger
når det er krise i Norge og folk blir voldtatt og ranet fordi
det ikke er tilstrekkelig ressurser i politiet.
Det som har skjedd i det siste, er at det er gitt 75 nye
stillinger til Oslo politikammer, men ingen til andre deler
av landet foreløpig. Derimot har disse andre politidistrik­
tene fått redusert sine driftsbudsjett, og har mindre pen­
ger i år enn de hadde i fjor. Det har bl.a. ført til at politi­
mesteren i Sunnmøre har sendt ut et rundskriv til sine
lensmenn, hvor han bl.a. skriver: Utrykning som vil med­
føre overtidsbruk, skal innskrenkes til liv og helse­tilfel­
ler. Politiet skal altså ikke kunne rykke ut dersom det
skjer innbrudd. Mener justisministeren at dette er en
holdbar situasjon, eller vil han vise litt handlekraft og
gjøre noe for å rette opp denne situasjonen snarest mu­
lig?

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2667
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg starte med å si
at -- hvordan skal jeg si dette? Voldtekt er et overgrep
som ikke kan forsvares. Men jeg blir litt opprørt når det
trekkes linjer til Kosovo, hvor voldtekt faktisk brukes
som et krigsvåpen i betydelig omfang. Jeg skulle ønske
at representanten hadde unnlatt å trekke den sammenlig­
ningen, for saken hans stod sterkt nok uten å bringe det
inn.
Når det så gjelder politiets situasjon, setter jeg meg
nøye inn i den ved å reise landet rundt og se på situasjo­
nen i de forskjellige politidistrikter. Jeg kommer til å
fortsette med den virksomheten. Men det er slik at alle
har plikt til å følge de budsjettrammer som er til rådighet,
og jeg har lært meg fra veisektoren, som jeg tidligere
hadde ansvaret for, å møte frittalende veisjefer. Jeg er
derfor ikke uforberedt på å møte frittalende politimeste­
re. Jeg regner med at de snakker med sann styrke om det
de syns er viktig. Men det er slik at budsjetter er det man
styrer etter -- det er de penger man har. Den vurdering jeg
gjør, vil komme til uttrykk når budsjettene kommer til
behandling her i Stortinget. Det er slik representanten
kan regne med at jeg kommer til å opptre i disse sam­
menhengene.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Dag Danielsen (Frp): Jeg vil gjerne tilbake til Kosovo,
og det er et spørsmål til statsministeren.
Jeg er helt enig i statsministerens beskrivelse av situa­
sjonen i Kosovo, også at det allerede før NATO gikk inn
med bombing, var et begynnende folkemord i gang, og at
det var klare planer for etnisk rensing. Det har vi sett kla­
re eksempler på også i Bosnia, hvor tusener på tusener av
mennesker har måttet bøte med livet på grunn av en bru­
tal diktator ved navn Slobodan Milosevic.
Mitt spørsmål til statsministeren er da om statsminis­
teren og Regjeringen vil arbeide for i internasjonale fora
at Milosevic blir stilt for krigsforbryterdomstolen i Haag,
slik at han behandles som en krigsforbryter, som han et­
ter min mening er.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det jeg kan si
om det spørsmålet, er at det innhentes fortløpende opp­
lysninger og materiale i forbindelse med krigsdomstolen
for Jugoslavia med sikte på at ansvarlige kan bli stilt for
retten når den tid kommer. Jeg vil ikke utover det gå inn
på navngitte personer, men generelt innhentes det nå
opplysninger og informasjon med sikte på slik mulig ret­
tergang overfor dem som personlig er ansvarlig for
ugjerninger som en slik domstol skal behandle.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsministeren for
svaret og er glad for at man tar et initiativ i denne saken,
for det som er noe av det mest tragiske ved en slik situa­
sjon, her hvor Norge er med på en krig mot et brutalt re­
gime, er at det ikke i første rekke er regimet selv som blir
rammet -- det er den uskyldige delen av befolkningen.
Det mange synes er meget urettferdig og et stort para­
doks, er at de som står ansvarlig for ugjerningene, er de
som slipper unna. Så jeg spør om statsministeren er enig
i min vurdering og veldig mange menneskers oppfatning
av denne saken.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Den hoved­
vurderingen er jeg enig i. Det er det som er tragedien
både i dette og i andre tilsvarende tilfeller, at det er
uskyldige, sivile, som i stor grad får lide for andres ugjer­
ninger. Det er bl.a. derfor en har krigsdomstoler, for å
trekke til ansvar de som har begått ugjerninger mot
folkeretten.
Presidenten: Erik Solheim -- til oppfølgingsspørsmål.
Erik Solheim (SV): Jeg vil stille et tilleggsspørsmål
som muligens ligger i ytterkanten av hva spørreren spur­
te om, men som dog har en sammenheng.
Det første store offer for Milosevic­regimets ugjernin­
ger var jo Bosnia. Det neste er Kosovo. Et mulig tredje er
Montenegro, og situasjonen der, slik jeg ser det nå, er
meget alvorlig. Det står en utrolig respekt av Djukano­
vics mot i den situasjonen, trengt som han er, hvor alle
forstår at NATOs bombeaksjoner, som også rammer
Montenegro, åpenbart -- isolert sett i Montenegro -- spil­
les i hendene på de mest hardbarkede serbiske nasjona­
listene. Så mitt spørsmål er om det er noe vi fra norsk si­
de, OSSEs side eller fra NATOs side kan gjøre for å be­
skytte det montenegrinske regime, for å styrke det, for å
støtte det, eller for på en eller annen måte å bidra til å
hindre at Montenegro blir neste brikke i Milosevics spill
på Balkan.
Presidenten: Presidenten er enig med Erik Solheim i
at dette kanskje lå i ytterkant av hovedspørsmålet, men
det er opp til statsministeren å vurdere om han vil svare på
det.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har satt så
stor pris på Erik Solheims klare holdninger og engasje­
ment i denne saken at jeg mer enn gjerne svarer, også
fordi jeg deler hans analyse av situasjonen. Jeg er veldig
nervøs for utviklingen i Montenegro. Regimet står det re­
spekt av, men det er under hardt press, og derfor er Re­
gjeringen opptatt av hva vi kan gjøre for å støtte opp om
det, slik at ikke det blir det neste offer for Milosevics
ugjerninger. Dette vet jeg at vår utenriksminister, som er
formann i OSSE for tiden, arbeider med og er opptatt av,
og vi vil vurdere om det er noe vi derigjennom kan gjøre,
eventuelt også i NATO, for å stabilisere situasjonen i
Montenegro.
Presidenten: Da var det ikke flere hovedspørsmål, og
tiden for den muntlige spørretimen er dessuten omme. Vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2668
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses bifalt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Unn Aarrestad til kul­
turministeren, vil bli tatt opp av representanten Marit
Tingelstad.
Spørsmål 3, fra representanten Grete Knudsen til næ­
rings­ og handelsministeren, må utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 4, fra representanten Signe Øye til nærings­
og handelsministeren, vil bli besvart av justisministeren på
vegne av nærings­ og handelsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 27, fra representanten Jan Johnsen til miljø­
vernministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regio­
nalministeren som rette vedkommende.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Unn Aarrestad til kulturministeren, vil bli tatt opp av re­
presentanten Marit Tingelstad.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«I Aftenposten 23. februar 1999 står det at idretts­ og
ungdomsleiarar må bruka mykje tid og energi på byråkrati
i tilknyting til lag og organisasjonar. Mange foreldre ynskjer
også å engasjera seg, men ikkje med å fylla ut skjema.
Kva vil statsråden gjera for å redusera skjemaveldet
som frivillige organisasjonar nå opplever?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Representanten
Tingelstad retter i sitt spørsmål søkelyset mot frivillig
virksomhet på grasrotnivå. Det er slik at statlige støtte­
ordninger i liten utstrekning er innrettet mot lokalnivået,
og at staten tradisjonelt har forholdt seg til sentrale para­
plyorganisasjoner. Lokale lag og foreninger mottar i før­
ste rekke tilskudd gjennom egne overordnede ledd, kom­
muner og fylkeskommuner.
Representanten Tingelstad viser til en artikkel i Aften­
posten 23. februar 1999. I artikkelen refereres det til en
uttalelse fra en av ildsjelene i Telemark Alpin. I artikke­
len heter det:
«I dag må trenere og ledere omtrent være advokater
for å håndtere papirmøllen. Idretten vil tape hvis ikke
det byråkratiske systemet forenkles. Mange foreldre øn­
sker å engasjere seg, men ikke ved å fylle ut skjemaer.»
Kulturdepartementet stiller ikke spesifikke krav om rap­
portering fra, og kontroll av, lagsnivået i norsk idrett gjen­
nom overføringene av rammetilskudd til Norges Idrettsfor­
bund og Olympiske komite. Departementet forutsetter at
rammetilskuddet blir brukt til å realisere offentlige idretts­
mål og bidra til at «Idrett for alle» blir en realitet.
Den frivillige organiserte idretten fremstår ikke like
enhetlig som tidligere. Det er en kjensgjerning at noen
lag og foreninger driver næringsvirksomhet, og at forret­
ningsbaserte eier­ og driftsformer er etablert innen idret­
ten. Det er heller ikke uvanlig at idrettslag har egne an­
satte og årlig omsetter for store beløp. Når lokale lag og
foreninger velger en slik innretning, vil dette nødvendig­
vis medføre et utvidet og annet ansvar enn tidligere. I sli­
ke tilfeller vil lokale lag og foreninger måtte forholde seg
til de krav som offentlige myndigheter stiller andre ar­
beidsgivere, samt lover og retningslinjer som bl.a. regu­
lerer skatte­ og avgiftsforhold.
Det er innenfor ovennevnte områder vedtatt spesielle
lettelser for frivillige sammenslutninger. Blant annet er
grensen for registreringsplikt satt til 140 000 kr i omset­
ning og uttak, mot 30 000 kr for næringsdrivende. Etter
bestemte regler er det anledning til å splitte opp en orga­
nisasjon i selvstendige undergrupper med virkning for
merverdiavgiften. Det er også gitt spesielle regler for næ­
ringsdrivende som yter tjenester vederlagsfritt til ideelle
organisasjoner. Et annet eksempel er at frivillige sam­
menslutninger ikke skal beregne merverdiavgift av bil­
lettinntekter, vanlige medlems­ og startkontingenter, of­
fentlige tilskudd, lotteriinntekter, bingoinntekter, gaver
osv. Staten har derfor gjort flere grep med sikte på å re­
dusere skjemaveldet for lag og foreninger på lokalt nivå.
Avslutningsvis vil jeg få benytte anledningen til å
peke på at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 44 for
1997­1998 har fremmet forslag for å bedre rammebetin­
gelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte
virke. Det er dette arbeidet som er fundamentet i organi­
sasjonenes lokalforeninger. Regjeringens forslag vil
komme lokale lag og foreninger til gode. Det er i den for­
bindelse gjort til et selvstendig poeng at det ikke bør eta­
bleres kontrollordninger som kan føre til at frivillige or­
ganisasjoner tvinges til å endre sin struktur eller sin
grunnleggende tenkemåte.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det
fyldige svaret, som bl.a. viser til norsk idrettsbevegelses
flerfoldighet -- fra de små klubbene til de store, mer for­
retningsmessig drevne. Det må naturligvis være noe uli­
ke regler for disse, det skjønner jeg. Jeg merker meg at
det er gjort en del viktige endringer, og at departementet
ikke stiller spesifikke krav til rammetilskuddene til ho­
vedorganisasjonene, men forutsetter at midlene blir brukt
til idrett for alle.
Mener statsråden at det omtalte skjemaveldet, som
foreldre og andre frivillige misliker sterkt, i hovedsak
skyldes hovedorganisasjonenes egne rutiner og regel­
verk? Hvis så er tilfellet, vil idrettsministeren ta initiativ
overfor de ansvarlige aktørene med sikte på å minimali­
sere skjemaveldet, slik at det verdifulle arbeidet som de
frivillige aktørene utfører, kan ivaretas?
Som kjent representerer dette egenverdier som går
langt utover aktiviteten i seg selv, som f.eks. evnen til å
skape tilhørighet i lokalsamfunnet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har ikke her og
nå grunnlag for å si at det er hovedorganisasjonene eller pa­
raplyorganisasjonene som medfører dette byråkratiet. Dette
er et tema som vi vil komme tilbake til i forbindelse med at

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2669
Stortinget skal diskutere tilleggsmeldingen til frivillighets­
meldingen, og for så vidt også frivillighetsmeldingen, sene­
re i vår, og hvor det har kommet fram at det er noe uenighet
i Stortinget om hvordan tilskuddsordningen til de frivillige
organisasjonenes lokale virke skal praktiseres.
I tillegg kan jeg meddele at vi har satt i gang arbeidet
med en melding om idrett som vil komme til Stortinget i
løpet av høsten. Der vil vi selvfølgelig også gå inn på
hvordan dette skal organiseres, nettopp med tanke på å
styrke det lokale arbeidet blant medlemmene i, i dette til­
fellet, idrettslagene, og slik se til at den verdifulle innsats
som gjøres, gir det resultatet vi ønsker, og at den ikke går
til papirarbeid og den slags.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det­
te svaret også.
Jeg føler at det er en del positive ting som er på gang,
og at det også kan komme andre endringsforslag i for­
hold til den meldingen som nå ble varslet.
Det er utrolig viktig at vi ikke dreper initiativlysten til
den enkelte forelder og andre frivillige som vil gjøre en
innsats for det viktige ungdomsarbeidet rundt om i by og
bygd. Derfor setter jeg pris på statsrådens svar denne
gangen, og håper at dette er et ledd i Regjeringens filoso­
fi om å bidra til et enklere Norge.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil bare si meg
enig med representanten i at vi på dette området selvfølge­
lig ser behovet for forenklinger, og vil prøve å bidra til det.
Ellers skylder jeg kanskje å gjøre oppmerksom på at
en rekke av barne­ og ungdomsorganisasjonene er under­
lagt Barne­ og familiedepartementet og har spesielle reg­
ler, bl.a. som et resultat av den saken vi hadde med til­
skudd til politiske ungdomsorganisasjoner.
S p ø r s m å l 2
Astrid Marie Nistad (A): Eg tillet meg å stille føl­
gjande spørsmål til kulturministeren:
«I bygda Lærdal i Sogn bygde NRK i 1972 eit kabel­
anlegg for at sjåarane som ikkje kunne få inn etersignal,
skulle få ta inn det noverande NRK1. Dette anlegget,
som no vert eigt av Norkring AS, er utslite og kan ikkje
levere gode nok signal til dei lisensbetalande sjåarane.
Vil statsråden syte for at denne kanalen vert skifta ut
vederlagsfritt slik at desse sjåarane også kan ta imot sen­
dingane frå NRK1?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Spørsmålet fra re­
presentanten Nistad er forelagt Norkring, som eier anleg­
get i Lærdal.
Norkring opplyser at kabelen er på ca. 2 100 m, og
skal dekke mottak av NRK1 for tre abonnenter. Det skal
ha vært noe problem med mottak i en periode da en pri­
vat installatør forsøkte å videreformidle flere kanaler på
kabelen. Dette forsøket måtte avsluttes, og kvaliteten på
det mottatte signalet skal nå være i orden. Norkring opp­
lyser videre at det er deres ansvar å sørge for tilfredsstil­
lende kvalitet for mottak av NRK1, men at det for tiden
ikke er meldt om problemer til Norkring.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for
svaret.
Dersom det er slik som statsråden seier, er eg veldig
glad for det. I Sogn Avis, som hadde eit større oppslag
om akkurat dette tilfellet, seier dei at kabelen er utsliten,
og at det ikkje har vore høve til å få lagt inn ny kabel, og
at dei har møtt på problem i Norkring. At Norkring seier
at dei i realiteten ikkje kjenner til at nokon har klaga på
dei, kan eg ikkje forstå, for ved førespurnad til Lærdal i
går, for å kontrollere om spørsmålet hadde sin aktualitet,
fekk eg opplyst at tilhøva var dei same som dei var då
den artikkelen stod i Sogn Avis, og eg stilte spørsmålet.
Kva som er gale, veit eg ikkje, men med bakgrunn i det
vil eg forfølgje saka vidare, og eg håpar at statsråden òg
kontrollerer at det svaret ho gav her, er rett.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg må bare vise
til det svaret jeg gav. Jeg vil også understreke at Nor­
kring i sin melding til meg har opplyst at det er deres an­
svar å sørge for tilfredsstillende kvalitet for mottak av
NRK1, men at det for tiden ikke er meldt om problemer
til Norkring. Hvis det skulle vise seg å være problemer,
vil vi måtte forfølge saken videre, selvfølgelig.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Grete Knudsen til nærings­ og
handelsministeren:
«Det vises til oppslag der det fremgår at det norskkon­
trollerte danske fergerederiet Easy­Line AS starter tra­
fikk mellom Gedser og Rostock. Dette til tross for at sel­
skapet som eier fergen, kontrolleres av Henrik Johansen,
som ble fradømt retten til å drive rederivirksomhet i all
fremtid i forbindelse med Scandinavian Star­ tragedien.
Hva vil statsråden foreta seg?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Signe Øye til nærings­ og handelsministeren, vil bli be­
svart av justisministeren på vegne av nærings­ og han­
delsministeren.
Signe Øye (A): Jeg vil tillate meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Etter at Askim Gummitekniske Industri AS gikk kon­
kurs i mars 1999 har det vært jobbet for å redde gummi­
blanderiet, som har vært en lønnsom del av bedriften. Lo­
kale investorer har bydd 2 mill. kroner for maskinene slik
at gummiblanderiet kan drives videre. SND, som har pant i
maskinene, har ikke villet selge for under 2,5 mill. kroner.

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2670
Vil statsråden foreta seg noe for at gummiblanderiet i
Askim med 12­15 arbeidsplasser kan drives videre?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Som panthaver i et
konkursbo skal SND søke å oppnå best mulige nærings­
og distriktsmessige løsninger, samtidig som de skal sikre
de verdiene som ligger i pantet.
SNDs panterett i Askim Gummitekniske Industris
konkursbo omfatter bl.a. et gummiblanderi. Dette blan­
deriet ble etter verdivurdering av takstmann budt ut for
salg for 3,5 mill. kr. Et Askim­basert selskap, Investor
Finans AS, la inn to bud på blanderiet, hvorav det høyes­
te budet var på 2 mill. kr.
Ut fra et ønske om å få til en løsning med fortsatt drift
av blanderiet i Askim senket SND sitt priskrav til
2,25 mill. kr. Dette tilbudet ble ikke akseptert av Investor
Finans AS. Investor Finans AS trakk deretter begge sine
bud på blanderiet. SND sendte den 26. mars 1999 Inves­
tor Finans AS et nytt bud på blanderiet. Priskravet var nå
2 mill. kr under forutsetning om kontant oppgjør. Heller
ikke dette tilbudet ble akseptert av Investor Finans AS.
SND arbeider for tiden med å finne nye interessenter
til blanderiet. SND ser helst at det skal være mulig å få til
en løsning med en interessent som har planer om videre
drift i Askim.
Når det gjelder næringsministerens rolle i saker av
denne art, har det helt siden opprettelsen av SND vært
lagt til grunn at SND­styrets myndighet ikke skal begren­
ses ved at departementet eller Regjeringen påvirker eller
treffer avgjørelser i enkeltsaker.
Jeg har tillit til at SND i denne saken vil finne en løs­
ning som best mulig ivaretar de ulike interessene.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er gode nyheter at SND fortsatt jobber med å fin­
ne nye interessenter. Da Askim Gummitekniske Industri
gikk konkurs i mars, var det viktig å redde den lønnsom­
me delen, og de har jobbet ganske intenst med dette i ti­
den etter mars, fordi stans i produksjonen medfører tap
av kunder. SNDs representant har uttalt at det som teller
for SND, er å få en høyest mulig pris for maskinene. Der­
med virker det som om det ikke betyr noe om kjøperen
har til hensikt å drive gummiblanderiet videre, eller om
bl.a. maskinene selges til utlandet. Jeg synes at SNDs
rolle i denne saken har vært ganske passiv, for det dreier
seg om små summer for å få til en løsning. Synes justis­
ministeren at SND har levd opp til navnet Statens næ­
rings­ og distriktsutviklingsfond i denne saken?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er ikke næringsmi­
nister, men jeg får bruke mine allmennkunnskaper og si
som følger: Når noe er verdt 3,5 mill. kr, og en mottar et
bud på 2 mill. kr, og en er villig til å komme det budet i
møte mot kontant oppgjør, synes jeg at en både har vært
praktisk og økonomisk ganske fornuftig. Jeg kan ikke
oppfatte det som har vært gjort i denne saken, annerledes
enn at SND, i skjæringspunktet mellom å få mest mulig
igjen for verdiene og samtidig finne en løsning, har
strukket seg langt. Når det da viser seg at det at man tar
folk på ordet på et bud på 2 mill. kr, ikke holder, og en
fortsetter å jobbe, må jeg si at en ikke bare er praktisk.
Da er en også utholdende, og det bekrefter at den tillit
som næringsministeren har til SND, er en tillit som de er
verdig.
Signe Øye (A): Det er klart at det ikke er så enkelt for
justisministeren å være i næringsministerens sted.
Men jeg har et tilleggsspørsmål som gjelder bered­
skapslageret for gummi her i landet. Askim Gummitek­
niske har vært beredskapslager tidligere. Dersom det er
slik at denne bedriften ikke kan fortsette, vil vi ikke ha
noe slikt beredskapslager. Da drister jeg meg likevel til å
spørre: Mener Regjeringen nå at det ikke lenger er nød­
vendig å ha et slikt beredskapslager for gummi her i lan­
det?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg antar at de som har
ansvar for beredskap, alltid vurderer det. Til syvende og
sist ligger også noe av det ansvaret hos meg, men ikke
alt. Jeg skal selvfølgelig ta med meg spørsmålet om be­
redskapslageret, som jeg ikke kan svare på på stående
fot, og jeg skal også sørge for at en oversikt over situa­
sjonen for beredskapslageret blir sendt representanten.
Men jeg må få lov til å gjenta at det framkommer i
mitt svar at det faktisk er gitt et bedre bud fra SND enn
det spørreren har tatt med seg. Det framkommer at når
man gir et bud overfor interessenter som er på linje med
det interessentene tilbyr, er det ikke godt nok. Jeg må si
at da er det bra at SND faktisk ikke gir opp, men fortset­
ter å jobbe for å finne en praktisk løsning.
S p ø r s m å l 5
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
landbruksministeren:
«I MUL­importert kjøtt fra Botswana er det funnet
rester av forbudte vekstfremmende stoffer, antibiotika og
salmonella. Dette billige kjøttet brukes ofte i restauranter
og selges i supermarkeder. Denne importen presser prise­
ne på norskprodusert kjøtt, som så må eksporteres på bil­
ligsalg. Samtidig med kjøttimporten fra MUL­landene
gir Norge store summer i u­hjelp til MUL­landene. Dette
må karakteriseres som tvilsom u­hjelp.
Hva akter statsråden å gjøre med dette dilemmaet?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Vilkårene knyttet til import
av kjøtt fra Botswana omfatter bl.a. krav om at det ikke
skal forekomme restmengder av antibiotika i kjøttet, og
at kjøttet ikke skal stamme fra dyr som har fått vekst­
fremmende stoffer. EU stiller for øvrig samme vilkår.
Ved importkontroll er det ikke påvist verken antibioti­
ka eller vekstfremmende stoffer i kjøtt fra Botswana.
Botswana har i likhet med andre MUL­land som er
godkjent for eksport av kjøtt til EU og Norge, et overvå­
kingsprogram for «reststoffer». Jeg er kjent med at anti­
biotikumet kloramfenikol ble påvist i nyreprøver og hor­
monet clenbuterol i urinprøver fra storfe, som ble under­
søkt i Botswana i 1995. Imidlertid lå analyseverdiene un­

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2671
der maksimalt akseptable konsentrasjoner som gjelder
for slike prøver. Jeg er ikke kjent med tilsvarende funn
etter 1995.
Det er i ferskt storfekjøtt fra Botswana i 1997 påvist
salmonella i tre partier/forsendelser. Samme antall påvis­
ninger er gjort i 1998. Alle disse seks partiene er i hen­
hold til norsk regelverk tilbakevist.
GSP­ordningen bygger på målsettinger og retningslin­
jer som industrilandene og utviklingslandene ble enige
om i UNCTAD i 1970. Hensikten er å stimulere til økt
import fra utviklingslandene, særlig fra de minst utvikle­
de landene, som kan gis særlig gunstige vilkår. Siktemå­
let er å bidra til en bedring av utviklingslandenes mulig­
heter for økonomisk vekst og utvikling via økt markeds­
adgang.
I forbindelse med overgangen til et tollbasert import­
vern for landbruksvarer i 1995 reviderte Stortinget ret­
ningslinjene i GSP­ordningen. I St.prp. nr. 67 for 1997­
98 legger Regjeringen opp til at dagens GSP­ordning
med tollfri import av alle varer med unntak av korn, mel
og fôrstoffer fra de minst utviklede landene skal føres vi­
dere i tråd med Stortingets vedtak.
Ut fra en samlet vurdering, hvor også markedssitua­
sjonen ble vektlagt, foreslo Regjeringen at sikker­
hetsmekanismer skulle utløses dersom importen fra
MUL­land kom opp i 2 700 tonn utbeinet storfekjøtt pr.
år for 1998 og 1999. Dette taket ble ikke nådd i 1998. I
innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret
sluttet flertallet i Stortinget seg til dette. Samtidig bad
næringskomiteen Regjeringen vurdere hvorvidt det kan
innføres et auksjonssystem for den tollfrie importen av
storfekjøtt fra MUL­land.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra uli­
ke departementer har foretatt en vurdering av fordeler og
ulemper med å iverksette et auksjonssystem for import
av storfekjøtt fra MUL­land. Regjeringen vil rapportere
tilbake til Stortinget om denne saken i forbindelse med
proposisjonen om jordbruksoppgjøret eller i budsjettpro­
posisjonen for år 2000.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg har for så vidt fått bekreftet en del av det som står
i mitt spørsmål, både om vekstfremmende stoffer og sal­
monella, selv om det i 1995 ble påvist for små verdier til
at kjøttet ble stoppet.
Nå har vi i den muntlige spørretimen i dag fått bekref­
tet fra u­hjelpsminister Hilde Frafjord Johnson at det bru­
kes store summer i MUL­landene av u­hjelp. Da betrak­
ter jeg det som foregår, som en storstilt subsidiering av
kjøttproduksjonen i MUL­land, samtidig som vi subsidi­
erer kjøttproduksjonen i Norge. Vi må eksportere kjøttet
billig, og bønder blir uthengt for at de dumper kjøtt til ut­
landet. Er vi i ferd med å flytte norsk kjøttproduksjon
over til u­land ved den subsidieringen som foregår?
Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder spørsmålet
om salmonella, er det påvist i tre partier, men disse er alt­
så tilbakevist, slik at de ikke er kommet inn på det norske
markedet. Det viser at den kontrollen vi har i dag, funge­
rer. Vi har -- for å ta det årstallet -- i 1998 importert ca.
139 partier, så det er jo ingen stor del av dette det er blitt
funnet salmonella i.
Når det gjelder dette med at vi er i ferd med å flytte
norsk kjøttproduksjon over til MUL­land, er det nok en
altfor dramatisk situasjon som beskrives. Det er ca. 3 pst.
av det som forbrukes i det norske marked, som kommer
gjennom denne typen import. Dette er altså et valg som
Det norske storting har gjort for bl.a. å bidra til og å gi en
mulighet for eksport fra land som sårt trenger det i for­
hold til sin økonomi, og må ses i en helhetssammenheng
i forhold til også norsk bistandspolitikk.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.
For bøndene som blir rammet av medieoppslag som
sier at de dumper svært mye kjøtt til utlandet på grunn av
overproduksjon i Norge, føles dette veldig sårt, og det fø­
les krenkende når de samtidig opplever at vi subsidierer
kjøttproduksjonen i u­land. Forstår statsråden det?
Statsråd Kåre Gjønnes: Min oppfatning er ikke at vi
subsidierer kjøttproduksjonen i disse landene, men vi gir
en eksportmulighet for den produksjonen som foregår i
disse landene. Når det gjelder den norske produksjonen,
vil det være slik at også norske bønder må forholde seg
til de rammevilkårene Stortinget fastsetter, og det er en
av de forutsetningene som vi må legge inn i landbruks­
politikken som sådan.
Jeg er klar over at vi har en høyere produksjon enn det
som vi har marked for til enhver tid, men næringen har
også et ansvar, kan man si, for å tilpasse seg de ramme­
vilkårene Stortinget fastsetter. Og dette er å forholde seg
til Stortingets vedtak.
S p ø r s m å l 6
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«Mat, ammunisjon og bivuakk har alltid vært viktig
for hærens stridsevne, basert på mest mulig norske leve­
ranser. Forsvaret skal nå produsere sine uniformer i
Østen, sannsynligvis fordi dette er billigere. Forsvaret
har i tillegg til å forsvare landet også et sysselsettings­
ansvar, og produksjon av klær og telt til Forsvaret burde
vært ivaretatt av norske leverandører.
Er statsråden tilfreds med at denne produksjonen skjer
i Østen, på bekostning av norske arbeidsplasser som den­
ne produksjonen kunne ha berget?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: I St.prp. nr. 8 for 1997­
98, omgrupperingsproposisjonen, som ble behandlet i
Stortinget i desember 1997, redegjorde Forsvarsdeparte­
mentet for en ny ordning for Forsvarets anskaffelser av
teko­ og skomateriell. Her fremgår det bl.a. at anskaffel­
ser skjer i henhold til EØS­avtalens regelverk for offent­
lige innkjøp. Dette innebærer at Forsvarsdepartementet
legger opp til at anskaffelsene i størst mulig grad skal
skje i åpen internasjonal konkurranse. For produkter som
er uunnværlige for forsvarsformål i henhold til EØS­av­

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2672
talens artikkel 123, kan det gjøres unntak dersom dette
ikke påvirker markedet for produkter som ikke er direkte
bestemt for militære formål.
Det regelverk Forsvaret forholder seg til, tilsier at det
tilbud som er mest fordelaktig for staten, skal velges.
Dette vil også ved fremtidige anskaffelser til Forsvaret
være hovedregelen. Økende krav til effektiv ressursut­
nyttelse tilsier at Forsvaret velger den eller de leverandø­
rer som til lavest kostnad oppfyller de krav som stilles til
materiellet. Jeg kan derfor ikke iverksette tiltak for å sik­
re at norske bedrifter særskilt tildeles kontrakter utover
det som regelverket åpner for. Imidlertid vil jeg legge
forholdene til rette for at norske leverandører, når de er
konkurransedyktige, skal få levere til Forsvaret. Dette
gjelder også tekoprodukter.
Hva gjelder produksjon i Østen, er det ikke slik at
Forsvaret i dag anskaffer uniformer som er produsert i
dette området, men jeg vil ikke utelukke at dette kan bli
aktuelt dersom pris og kvalitet tilsier at det vil være mest
fordelaktig.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg registrerer jo at nå skal alt ut på anbud, også de
viktigste elementene til Forsvarets og spesielt Hærens
forsvarsevne.
Vi ser i dag en økende konflikt på Balkan. Viktige
elementer som klær, telt, mat og ammunisjon burde ha
vært sikret gjennom selvforsyning, slik at vi ikke i frem­
tiden blir avhengig av en forsyningslinje som ved en
krigssituasjon kan bryte sammen. Jeg mener, som jeg sa i
mitt første spørsmål, at dette er noen av de viktigste ele­
mentene for Hærens forsvarsevne. Jeg syns ikke det som
statsråden har fortalt, er betryggende.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har vanskeligheter
med å forholde meg til et regelverk utenom det som har
blitt vedtatt i Stortinget, uten at det er veldig gode grun­
ner for å gjøre avvik. Og de avvikene som er gjort, og
som det var framlegg om i St.prp. nr. 8 for 1997­98, gjel­
der fem produkter for norsk industri. Det gjelder feltbuk­
se, jakke, støvler, splintbeskyttende vester og stridsves­
ter, også stoffet i stridsvestene. Dette er blitt akseptert
også av andre, men det var en diskusjon om hvorvidt det
i det hele tatt var mulig å unnta noe av tekoindustriens
produkter fra fri utlysning, etter EØS­regelverkets artik­
kel 123.
Så det gjøres unntak i dag, men jeg har ellers til hen­
sikt å forholde meg til regelverket som Stortinget har ved­
tatt. Jeg registrerer at representanten Bastesen ikke syns
det er tilstrekkelig, men det er altså min praksis fremover.
S p ø r s m å l 7
Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«En undersøkelse i Oslo­skolene viser at det er stadig
flere elever som er i besittelse av våpen og annen farlig
redskap i skolehverdagen.
Hva vil statsråden foreta seg i den anledning?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har gitt
kampen mot kriminalitet høy prioritet. Dette gjelder i
særdeleshet kampen mot vold.
Utviklingen innen skolen er bekymringsfull, og vil bli
fulgt med stor oppmerksomhet fra min side. Jeg er også
kjent med den undersøkelsen i Oslo­skolene som ligger
til grunn for representanten Kristiansens spørsmål til
meg. Jeg har på bakgrunn av dette, og også andre for­
hold, tatt initiativ for å avholde et møte med representan­
ter for Oslo kommune, Oslo politidistrikt samt lærernes
organisasjoner. Dette møtet vil finne sted i morgen.
S p ø r s m å l 8
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til justisminister Dørum:
«Gjentatte medieoppslag de senere årene viser at pro­
blemet med misbruk av norske pass er økende. Passmis­
bruket er nesten doblet fra 1997 til 1998. Det hevdes at
96 000 norske pass er på avveier. Ifølge leder av Kripos'
utlendingsavdeling skjer misbruket i forbindelse med
ulovlig innvandring og kriminalitet.
Hva vil Regjeringen foreta seg for å rydde opp i pro­
blemene vedrørende misbruk av norske pass og norske
pass på avveier?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg går ut fra at påstan­
den om at passmisbruket er nesten doblet fra 1997 til
1998, er basert på tall fra Kriminalpolitisentralens års­
melding, der det fremgår at antall registrerte saker med
falske pass eller reisedokumenter er økt fra 49 i 1997 til
81 i 1998. Dette behøver imidlertid ikke å innebære at
det faktiske misbruket har hatt en tilsvarende økning.
Jeg er ellers enig i at forfalskning av norske pass ut­
gjør et problem ved at slike pass benyttes som hjelpemid­
ler til å gjennomføre ulovlige handlinger. Dette er en
kjent problemstilling, og gjelder alle former for identifi­
kasjonsdokumenter, herunder førerkort og bankkort. Jus­
tisdepartementets arbeid for å hindre forfalskninger av
norske pass har i første rekke vært rettet mot utvikling av
en mest mulig sikker passblankett. Dette arbeidet har nå
resultert i at Justisdepartementet i mars 1999 påbegynte
et prøveprosjekt med maskinlesbare pass. Foreløpig er
det bare i Drammen politidistrikt slike pass blir utstedt,
mens tre andre politidistrikter om kort tid vil følge etter.
Justisdepartementet har registrert at dagens passblan­
kett, med en laminert personaliaside på permens innersi­
de, ikke har gitt tilstrekkelig grad av sikkerhet mot for­
falskninger. Av denne grunn har Justisdepartementet i
forbindelse med prøveprosjektet om maskinlesbare pass
tatt i bruk en passblankett som gir en betydelig sikkerhet
mot forfalskning. Ut fra det man kjenner til i dag, skal
det ikke være mulig å forfalske slike pass uten å etterlate
spor som lett vil oppdages ved kontroll.
På bakgrunn av de erfaringer man får fra prøvepro­
sjektet, vil Justisdepartementet ta stilling til hvilken type
passblankett som skal benyttes ved innføring av maskin­
lesbare pass på landsbasis. Det bør ellers understrekes at
utviklingen mot økt bruk av maskinlesbare pass også på

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2673
sikt vil gjøre det mulig å oppdage forsøk på bruk av stjål­
ne eller bortkomne pass i passkontrollene. Det er almin­
nelig kjent at misbruk av ekte passdokumenter utgjør et
større problem enn bruk av forfalskninger.
La meg avslutningsvis få nevne at det årlig utstedes
ca. 300 000 pass i Norge. Av de nevnte ca. 96 000 norske
pass på avveier gjelder dette i overveiende grad pass som
over de siste år er meldt tapt av eier, eller der eier ikke
finner igjen sitt pass på bopel.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker justisministeren for
positivt svar.
Pass er som kjent et særdeles viktig dokument som gir
adgang til en rekke grunnleggende rettigheter her i Norge.
Det er også et dokument som sies å ha høy markedsverdi
på forbrytermarkedet. Jeg takker justisministeren for po­
sitiv oppfølging.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil bare bekrefte
overfor representanten Danielsen at det er helt riktig at
norske pass har en slik status. Jeg har senest sist uke ved
et besøk hos Oslo­politiet sett hvordan de praktisk jobber
for å rydde opp i slike spørsmål, og også sett de interna­
sjonale samarbeidsrutinene som er utviklet for å gjen­
nomskue og raskest mulig avsløre både falske pass og
misbruk av ekte pass. Jeg vil på nytt understreke at dette
er en prioritert sak fra min side.
S p ø r s m å l 9
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Er statsråden innforstått med at embetsmenn i depar­
tementet offentlig refser politimestre som informerer om
konsekvensene av det vedtatte budsjett og fordelingen av
driftsmidlene til politiet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Dette spørretimespørs­
målet synes å være foranlediget av at ekspedisjonssjefen
i Politiavdelingen i en leder i Politinytt, som er et internt
blad utgitt av Justisdepartementets politiavdeling, gav ut­
trykk for at politidistriktenes misnøye med årets budsjet­
tildeling ikke er grunnlag for å skape frykt og engstelse
hos publikum for at det ikke kan forventes hjelp i en nød­
situasjon. Han påpekte bl.a. også samme sted den selv­
følgelighet at politidistriktene ikke har adgang til å legge
opp til et høyere aktivitetsnivå enn tildelt budsjett gir
rom for. Enkelte sitater fra lederen i Politinytt er gjengitt
i Aftenposten torsdag 8. april.
Statsråden er både konstitusjonelt og parlamentarisk
ansvarlig for all den myndighet som utøves i hans depar­
tement. Alle avgjørelser tas etter fullmakt fra ham. Stats­
råden har full instruksjonsmyndighet og omgjøringsad­
gang i forhold til alle avgjørelser innen departementet.
I reglementet for departementenes organisasjon og saks­
behandling som er gitt ved kgl. resolusjon 30. november
1984, er det forsøkt å trekke et skille mellom den politiske
ledelse og det faste embetsverk med hensyn til arbeidsfor­
deling. I kommentaren til reglementet er det for øvrig gitt
uttrykk for at det ikke bør være noen skarp grense. Det er
behov for en viss fleksibilitet i arbeidsfordelingen.
Departementet ivaretar det overordnede etatsledelses­
ansvaret for politi­ og lensmannsetaten. Disse oppgavene
er i departementet lagt til Politiavdelingen, som ledes av
en ekspedisjonssjef.
Gjennom kontroll og instruksjon av politi­ og lens­
mannsetaten skal departementet v/Politiavdelingen, og
bak det igjen statsråden, påse at utnyttelsen av politires­
sursene i de enkelte politidistrikter er riktig i forhold til
de målsettinger og prioriteringer som storting og regje­
ring har fastsatt for etaten. Det er videre Politiavdelin­
gens ansvar å påse at politidistriktene forholder seg til til­
delte budsjettrammer.
I det jeg har sagt ovenfor, ligger det at embetsmenn i
departementet er i sin fulle rett når de overfor politimest­
re eller andre ansatte i politi­ og lensmannsetaten peker
på plikten til innenfor gitte budsjettrammer å utføre en
polititjeneste i samsvar med politisk vedtatte prioriterin­
ger. La meg tilføye -- siden det er ytringsfrihet i dette
land og siden jeg også er kjent med fenomenet frittalende
vegsjefer -- at jeg også kjenner fenomenet frittalende po­
litimestre, men frittalende politimestre kan aldri sette til
side det enkle faktum at et budsjett er et budsjett som
man forholder seg til. Og budsjettene behandles jo ved
budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er der rammene
fastsettes, og det er innenfor de rammene man må opptre.
Så når en ekspedisjonssjef sier den selvfølgelige ting at
det er slik rammene skal holdes, gjør han rett og slett job­
ben sin.
Når andre ytrer seg om hvordan de opplever verden,
så befinner de seg innenfor det som ligger i skjærings­
punktet for at de kan ytre seg, som jeg vet at lojale politi­
mestre alltid avbalanserer i forhold til den lojalitetsplik­
ten som de har, og som jeg vet at de følger i forhold til
den ansvarskjede de har sin plass i, og den kommando­
myndighet de har. Jeg har ingen grunn til å betvile noen
av disse forholdene, og jeg har gjennom reisevirksomhet
den korte tiden jeg har vært justisminister, opplevd hvor­
dan politikorpset, med politimestre, kan snakke både
klart og tydelig, og samtidig være i stand til å opptre lo­
jalt og ryddig med de ressursene som er stilt til rådighet.
Det prinsipielle svaret er: Ekspedisjonssjefer taler all­
tid med statsrådens røst, selv som det ikke er statsrådens
røst som fysisk kommer til uttrykk.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret.
I ytringsfrihetens navn er det kanskje tillatt -- også for
en stortingsrepresentant -- å gi uttrykk for at jeg tror det
kunne ha visse fordeler hvis statsrådens mening blir ut­
trykt av statsråden, og ikke av hans departementsfolk,
når det gjelder så vidt ømtålige saker som dette.
I den kampen som har vært om politibudsjettene, har
vi faktisk vært helt avhengig av at politiet har sagt fra om
konsekvensene av de budsjettene som er vedtatt. Det blir
vanskelig, nesten umulig, hvis det skal være slik at en
politimester skal få lov til å gå ut -- som vi hadde et ek­
sempel på i en tidligere spørretime -- og fortelle at bud­
sjettene er slik at han må oppfordre folk til ikke å anmel­

14. april -- Ordinær spørretime
Trykt 23/4 1999
1999
2674
de all kriminalitet. Så opplever man i neste øyeblikk at
det skal være grunnlag for refselse når han forteller om
konsekvensene av de budsjettene som han får tildelt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en selvsagt ting
og helt nødvendig at stortingsrepresentanter er både di­
rektetalende, klarttalende og intenst undersøkende. Hele
demokratiet vårt hviler på det. Men når så er sagt, og
Stortinget har fattet sine budsjettvedtak, da er statsråden
ansvarlig for det. Statsråden legger fram budsjettet, Stor­
tinget behandler det, og han er ansvarlig for det vedtatte
budsjettet. Innenfor det budsjettet ligger det da linjer som
man må forholde seg til. Så kan det være en åpen politisk
vurdering om man skal mene noe om hvordan dette ser ut
i praksis, det er en redelig sak. Min oppfatning av politi­
budsjettene er at de med rette er økt de senere årene, og
at politifolk med rette har fått bedre lønn, men det er
også et saklig krav uavhengig av dette -- og uavhengig av
kampen om kronene -- å stille spørsmålet: Hvordan får
borgerne best mulig valuta for pengene sine?
Jeg opplever i møte med norske politimestre at dette
er en problemstilling de er svært opptatt av, og de leverer
også gode resultater. Jeg har det beste inntrykk av etaten,
og har tenkt å forsterke de inntrykkene ved å intensivere
min reisevirksomhet. Jeg blir rett og slett inspirert av å
reise rundt og treffe spennende politifolk som gjør job­
ben sin på grunnplanet.
Bjørn Hernæs (H): Det er viktig at vi her er både
klarttenkende og klarttalende. Jeg synes det er vanskelig
helt å få tak i hva som ligger i statsrådens svar. Jeg opp­
fatter statsråden dit hen -- jeg ser bort fra den selvfølgeli­
ge ting at han gir uttrykk for anerkjennelse til norsk poli­
tivesen, noe annet skulle også bare mangle, de gjør en al­
deles utmerket jobb -- at han gjentar og forsterker den
kritikken som hans ekspedisjonssjef kom med overfor
politimestrene for at de uttalte seg som de gjorde, slik det
var referert i Aftenposten.
Jeg har lyst til bare å fastslå at det da eksisterer en re­
ell uenighet mellom statsråden og undertegnede. Jeg sy­
nes det er aldeles utmerket at politiet bruker den ytrings­
friheten som statsråden omtalte, til i klartekst å si fra når
konsekvensene blir slik som de i og for seg er nødt til å
bli, med de knappe budsjetter som stortingsflertallet er
villig til å gi politiet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Siden dette skal være
utrolig presist, skal jeg bidra ytterligere til det. Ekspedi­
sjonssjefen er i sin fulle rett når han sier at det er en selv­
sagt ting at man forholder seg til de vedtatte budsjetter.
Det har ekspedisjonssjefen gjort, og i det støtter jeg ham
selvsagt fullt ut.
Så har vi den situasjonen at politimestre av og til fin­
ner grunn til å gi uttrykk for sitt syn. Det har de rett til.
Det er mitt inntrykk at de avbalanserer denne retten i for­
hold til det ansvaret de har for å være lojale overfor ved­
tatte budsjetter. Jeg gjentar: Det er mitt inntrykk at de
gjør det. Og det er også mitt inntrykk at selv om folk kan
være noe forskjellige, har vi et korps som gjør jobben
sin, og så får det være et spenningsforhold i forhold til
hvorvidt det er nok ressurser eller ikke -- det er en redelig
politisk diskusjon. Men uavhengig av den politiske dis­
kusjonen man må forvente at man holder seg til vedtatte
budsjettrammer, og at man gjør sitt ytterste for å få full
valuta for skattepengene. Jeg opplever at det siste også
skjer, med mange spennende eksperimenter rundt om­
kring i Politi­Norge, og jeg oppfatter det slik at Justisde­
partementets politiavdeling har det samme inntrykk, ikke
minst ekspedisjonssjefen som her er utgangspunktet for
diskusjonen. Og selvfølgelig har han min fulle tillit.
S p ø r s m å l 1 0
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få lov til å stille nok et
spørsmål til den ærede justisminister:
«Ifølge et høringsnotat vurderer Justisdepartementet,
med hjemmel i våpenloven, å innføre registrering av luft­
geværer, som blant annet brukes som konkurransevåpen.
I skytterkretser reageres det kraftig på nok et forsøk på å
byråkratisere og mistenkeliggjøre lovlig bruk av våpen
til sports­ eller fritidsbruk, fremfor å fokusere på ulovlig
våpenhold brukt til kriminalitet.
Vil statsråden sørge for å stoppe dette inngrepet mot
en utbredt og lovlig sports­ og konkurranseartikkel?»
Statsråd Odd Einar Dørum: På bakgrunn av at hagler
og sterkere luft­ og fjærvåpen ble benyttet i stadig større
grad ved alvorlige straffbare handlinger foreslo Justisde­
partementet i Ot.prp. nr. 13 for 1989­90 å gi lovhjemmel
for å innføre registreringsplikt på hagler og sterkere luft­
og fjærvåpen. I Innst. O. nr. 19 for 1989­90 sluttet justis­
komiteen seg til departementets forslag til lovendringer.
Registreringsplikt har senere blitt innført på hagler som
er ervervet etter 1. oktober 1990.
På bakgrunn av at utviklingen har vist at en del mo­
derne luft­ og fjærvåpen har blitt så vidt kraftige at de ut­
gjør et stort farepotensial hvis de blir benyttet på en ufor­
svarlig måte, har departementet funnet grunn til å foreslå
at de kraftigste luft­ og fjærvåpen bør underlegges regis­
treringsplikt. Det er i forslaget til endringer i våpenfor­
skriften presisert at tillatelse til å kunne erverve de kraf­
tigste fjær­ og luftvåpen bare kan gis til personer som til­
fredsstiller de alminnelige krav til vandel og personlige
egenskaper. Det er videre presisert at det ikke er nødven­
dig å gi nærmere begrunnelse for behovet for nevnte vå­
pentyper. Departementets forslag innebærer at alle skyt­
tere som tilfredsstiller kravene til vandel, vil kunne er­
verve de luft­ og fjærvåpen de måtte ønske til sine aktivi­
teter. Jeg kan ikke se at forslaget vil medføre andre
inngrep enn at de som ønsker å erverve denne type vå­
pen, må ha en ervervstillatelse fra politiet, hvilket alle
lovlydige skyttere vil få.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke for svaret, et svar
som jeg på ingen måte er tilfreds med, men det er en an­
nen sak.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om han er oppmerk­
som på de meget kraftige reaksjonene i sportsskyttermil­

Forhandlinger i Stortinget nr.179
14. april -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2675
(Hernæs)
jøet som forskriftene til den nye våpenloven blir møtt
med.
I en lederartikkel i et av tidsskriftene til det norske
sportsskyttermiljøet står det i overskriften: «Du står nå til
doms.» Sportsskyttere, jegere og våpensamlere, dvs. de­
finerte lovlydige borgere av kongeriket Norge, skal nå
stå til doms for kriminell aktivitet, der de kriminelle uan­
fektet av våpenlov og forskrifter fortsatt vil få leve sitt
eget uanfektede liv. Slik oppfattes det blant folk som pr.
definisjon er -- jeg slutter meg helt til lederartikkelen --
blant de mest lovlydige i Norge. De oppfatter det slik
selv, og det er vel ikke helt utenkelig i denne sammen­
heng heller at den som har skoen på, kjenner best hvor
den trykker. Vi statsråden gjøre noe for å gjenopprette
tilliten til dette viktige miljøet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg snakker med glede
med representanter for dette miljøet. Jeg ser på dem som
driver med skyting som sport eller som i andre sammen­
henger har våpen her i Norge, som forbilledlige borgere.
Vi har et meget høyt antall våpen i Norge sammenlignet
med f.eks. et så stort land som USA, og vi kan tørt kon­
statere at kulturen er meget forskjellig. Og når kulturen
er meget forskjellig, er det fordi vi har bra folk som dri­
ver med dette. Etter mitt møte med disse miljøene vet jeg
at det er bra folk.
Når myndighetene ber om en enkel registrering, er det
ikke for å stille noen til doms, men for at vi i samfunns­
debatten, ikke minst av representanter fra representanten
Hernæs' parti, blir pålagt å sørge for at vi vet hvor våpne­
ne er, og i de aller fleste tilfeller er det enkel registrering.
I noen ytterliggående tilfeller hvor noen misbruker tillit,
er det bra at vi vet det. Det er jo ikke slik at kriminelle
går fri, mesteparten av den aktivitet vi driver med, har til
hensikt å sørge for at de ikke går fri. Og vi har jo en rek­
ke saker til behandling for å sørge for at de ikke går fri.
Senest i går -- uavhengig av våpen -- vedtok vi harde grep
mot organisert kriminalitet, og det kjenner representan­
ten Hernæs svært godt til, akkurat som jeg.
Bjørn Hernæs (H): Det gleder meg usigelig at stats­
råden hevder at han vil opprettholde et godt forhold til
dette viktige miljøet som skytterbevegelsen utgjør. Når
han hevder at han har et godt forhold, er jeg imidlertid -- i
spørrende form -- opptatt av om han i den korte tid han
har hatt anledning til å virke som justisminister, virkelig
har hatt muligheter til å ha kontakt med disse miljøene.
Det ligger i det jeg nå sier, en antydning om at så ikke er
tilfellet.
Reaksjonene er meget sterke. Jeg tar selvfølgelig
statsrådens uttalelse på fullt alvor og i aller beste mening.
Og jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre ham til å søke
kontakt med disse miljøene. Jeg tror han vil få en tilbake­
melding som er helt klinkende klar: Praktiseringen her
og det forslag til ny våpenlov som er ute på høring, blir
nærmest oppfattet som en krigserklæring i vide kretser i
skytterbevegelsen.
Statsråd Odd Einar Dørum: For ikke å bli misfor­
stått i noen form, skal jeg gjenta det nok en gang: Jeg
mente å gi uttrykk for at jeg har det beste inntrykk av det
norske skyttermiljøet. Jeg mente å gi det en meget sterk
attest basert på tidligere erfaringer. Så sa jeg at jeg som
statsråd selvfølgelig ikke har rukket å kunne bekrefte det
i løpet av den tiden jeg har sittet som justisminister, så
det er fortidige inntrykk, men jeg har ikke opplevd noe i
løpet av den korte tiden jeg har vært statsråd, som har
svekket det inntrykket.
Jeg sa videre i innlegget at jeg med glede møter repre­
sentanter for et miljø som opptrer ansvarlig -- det er mitt
inntrykk -- og så gav jeg kort uttrykk for min begrunnelse
for hvorfor jeg fant den registrering som her er foreslått,
nødvendig, og som jeg mener ikke er noe problem for det
massive og overveldende flertall av lovlydige borgere
som vi har med å gjøre i denne saken.
S p ø r s m å l 1 1
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Ifølge oppslag i Aftenposten Aften 3. mars 1999 vi­
ser brukerundersøkelser i Lånekassen at rundt 80 pst. av
kundene i Lånekassen ikke kjenner sine rettigheter der­
som de for eksempel blir syke, gravide eller uføre.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp dette?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil ikkje på nokon måte
bagatellisere opplysningane som er komne fram i pressa
om kva studentar flest kjenner til om dei reglane som
gjeld når dei vert sjuke, får barn eller vert uføre. Men eg
har fått opplyst frå Lånekassa at spørsmålet i brukar­
undersøkinga var stilt slik at studentane skulle merkje av
på ein skala kor mykje dei visste om ordningane. Det er
altså ikkje slik at det er rundt 80 pst. som ikkje veit at
ordningane finst. Dette er ein viktig nyanseskilnad som
har vorte borte i presentasjonane av saka i media. Eg
meiner det er viktig at dei som har bruk for det, veit at
det finst ei ordning, og at dei kan orientere seg nærmare
når det vert aktuelt. Her gjer Lånekassa ein god jobb. Til
dømes går det fram av avisene at ein norsk student i USA
som vart skadd i ryggen no i januar, søkte orientering i
Lånekassa og fekk beskjed om reglane for omgjering av
lån til stipend ved sjukdom. Og når det gjeld t.d. fødsels­
stipendet, vert det på søknadsblanketten spurt om søkja­
ren ventar barn i undervisningsåret. Gjer ho det, får ho
saman med behandlingsresultatet nødvendig informasjon
om kva ho treng å gjere for å få fødselsstipendet.
Kvart år sender Lånekassa ut brosjyrar til alle læresta­
dene, der m.a. dei særlege ordningane som gjeld ved
sjukdom, fødsel og uførleik, er omtala. I tillegg er det
fastsett rett så romslege fristar for å gjere krav på ytinga­
ne. På skriftleg materiale som vert sendt ut frå Lånekas­
sa, m.a. på søknadsblankettane som alle studentar og
elevar får kvart år, står adressa til Lånekassa sine Inter­
nett­sider, der alle ordningane er omtala, og nummeret til
den automatiske telefontenesta, der brosjyrar og blan­
kettar kan bestillast. Vidare skal kvar lærestad ha per­
179

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2676
sonar som er ansvarlege for at studentar og elevar får re­
levant informasjon. Desse informatørane vert kvar vår
innbedne til eit orienteringsmøte der Lånekassa gjer
greie for regelverket og dei endringane som har funne
stad.
Det vert altså alt i dag gjort eit stort arbeid for å infor­
mere kundane i Lånekassa. Lånekassa opplyser at det er
planlagt ei gradvis utvikling av opplysningssidene på In­
ternett med det målet at dette skal verte den viktigaste in­
formasjonskanalen for elevar og studentar om nokre år.
Vidare har Lånekassa opplyst at brukarundersøkinga no
vert gått gjennom med sikte på eventuelt ytterlegare til­
tak. Eg vil fylgje utviklinga av informasjonsverksemda i
Lånekassa nøye, men eg vil likevel minne om at det er eit
budsjettspørsmål kor mykje Lånekassa skal bruke på in­
formasjonstiltak.
Det har òg vore trekt fram at mangelen på kunnskap
om ordningane kan skyldast at reglane er kompliserte, og
det har eg teke skritt for å gjere noko med. Eg fekk sett
ned eit utval i fjor haust som skal sjå på reglane i Låne­
kassa, og m.a. leggje vekt på forenkling. Utvalet skal leg­
gje fram rapport til 1. november i år. Men vi skal vere
merksame på at store forenklingar kan gå ut over omsy­
net til særlege reglar for svake grupper.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsråden for
svaret -- det var en nyttig presisering statsråden kunne gi.
Det er tydelig at vi er enige om at det er et verdifullt
trekk ved Lånekassen at det finnes sosiale ordninger.
Spesielt i en tid hvor det har vært en del uro omkring ren­
tenivået i Lånekassen har det vært viktig å få frem disse
sosiale ordningene som er med på å gjøre Lånekassen til
det den er: ikke en bank tilfeldigvis eid av staten, men et
utdanningspolitisk virkemiddel.
Dessverre er det likevel et problem at veldig mange
får betalingsproblemer. I 1998 ble over 376 mill. kr inn­
brakt ved hjelp av inkasso, og antall inkassosaker gikk
opp fra 33 000 i 1997 til 38 200 i 1998. Så det det er na­
turlig å spørre om, er om statsråden tror det kan være
noen sammenheng mellom det store antallet kunder med
betalingsproblemer og den informasjonen Lånekassen
gir om rettigheter. Det vil etter mitt syn være nødvendig
å undersøke om det er en sånn sammenheng, for å se om
man da kan redusere behovet for bruk av inkasso gjen­
nom bedre informasjon om muligheter for betalingslet­
telser. Selv om dette er et budsjettspørsmål, kan det jo
være grunn til å spørre seg om det kan lønne seg å bruke
mindre inkasso -- hvis man får bedre informasjon.
Statsråd Jon Lilletun: Eg konstaterer med glede at
representanten Konglevoll og eg er samde om at Låne­
kassa framleis skal vere eit utdanningspolitisk verkemid­
del. Det var viktig då vi tok avgjerd om fastrenteordnin­
ga, at desse særlege ordningane skulle liggje i botnen.
Eg skal ikkje sjå bort frå at representanten Konglevoll
har eit poeng når ho seier at det er ein samanheng mel­
lom informasjon og inkassosaker. Det som likevel er gle­
deleg, er at den siste brukarundersøkinga viser at det er ei
radikal forbetring i synet på Lånekassa frå brukarane si
side i forhold til den førre undersøkinga for nokre år
sidan. Det betyr at informasjonen har vorte mykje betre,
og at ein opplever servicen som betre.
Likevel er det opplagt framleis forbetringspotensial.
Om den problemstillinga som er reist her, er med i bru­
karundersøkinga, skal ikkje eg ha sagt noko om, men eg
tek den med i den jamlege dialogen vi har med Lånekas­
sa i forhold til desse spørsmåla.
S p ø r s m å l 1 2
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I statsbudsjettet 1999 fra Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet står det: «Departementet vil
foreta en gjennomgang av studentenes arbeidsmiljø.»
Hvor langt har departementet kommet i denne gjen­
nomgangen, og hvilke foreløpige konklusjoner har stats­
råden trukket?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg er oppteken av arbeidstil­
høva både for tilsette og studentar ved utdanningsinstitu­
sjonane. Vi har derfor lagt ned arbeid for at forskrift om
helse­, miljø­ og tryggleiksarbeid i verksemder, forkorta
til HMS, skal verte innarbeidd ved alle våre institusjonar.
Vi har teke opp saka i tildelingsbreva, og vi arrangerte i
fjor haust kurs i helse, miljø og tryggleik for dei ansvar­
lege ved institusjonane. Både denne forskrifta og ar­
beidsmiljølova gjeld dei tilsette ved institusjonane, men
forbetringar i deira fysiske arbeidsmiljø vil òg gje indi­
rekte forbetringar i studentane sitt arbeidsmiljø.
I lov om universitet og høgskular står det at institusjo­
nane har det overordna ansvaret for studentane sitt læ­
ringsmiljø. Denne paragrafen set krav til institusjonane
om å sjå til at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet
ikkje er til hinder for eit godt læringsmiljø. Det er òg an­
dre lover som regulerer studentar sitt arbeidsmiljø, m.a.
plan­ og bygningslova og brannvernlova.
Det er likevel ikkje tvil om at studentar har dårlegare
arbeidstilhøve enn dei tilsette ved institusjonane. Av dei
mellombelse resultata frå levekårsgranskinga blant stu­
dentar som Statistisk sentralbyrå -- SSB -- gjennomførte i
1998, går det fram at studentar i liten grad er plaga av
støy, men at det er om lag 40 pst. som er misnøgde med
luftkvaliteten. Vel 25 pst. av studentane er misnøgde
med plasstilhøva. Granskinga viste òg at om lag 60 pst.
av studentane har tilgang på lesesalsplass, men at tala er
noko høgare for profesjonsutdanningar og for studentar
på høgare grad. Desse tala gjev oss ein peikepinn om
korleis tilhøva er, men det vil kome fleire tal og drøftin­
gar i den avsluttande rapporten frå Statistisk sentralbyrå i
mai i år. Det kan vere aktuelt å få tal frå SSB som er
splitta opp på institusjon, då det truleg er forskjellar mel­
lom institusjonane. I tillegg til det materialet institusjona­
ne har som ein del av grunnlaget for sitt kvalitetsut­
viklingsarbeid, vil slik informasjon vere til nytte. Kvali­

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2677
tetstuvikling og studentvelferd er òg tema i dei etatssty­
ringsmøta departementet skal ha med alle institusjonane
før sommaren.
Departementet har såleis starta arbeidet med å sjå på
arbeidsmiljøet for studentar, men det er førebels for tid­
leg å trekkje endelege konklusjonar. Så snart den avslut­
tande rapporten frå Statistisk sentralbyrå ligg føre, vil de­
partementet vurdere om det er behov for å innhente ytter­
legare informasjon, og korleis denne informasjonen skal
fylgjast vidare opp av departementet.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke for svaret.
Jeg hadde vel ikke egentlig forventet noen konklusjo­
ner ennå. Men når jeg spør om dette, er det fordi det er
interessant å få rede på om dette er en gjennomgang for
gjennomgangens skyld, eller om statsråden har noen til­
tak i bakhodet.
Det går fram av svaret at dersom det viser seg at ar­
beidsmiljøet er dårlig, har man her tenkt å følge dette opp
og undersøke det ytterligere. Statsråden sa også i svaret
at man allerede har kjennskap til at studenter har dårlige­
re arbeidsmiljø enn ansatte. Det er derfor naturlig å for­
vente at en slik gjennomgang vil avsløre at det er en jobb
å gjøre på området. Vi har f.eks. nylig sett at Universite­
tet i Oslo ikke har fulgt opp brannforskriftene.
Jeg vil spørre én gang til om statsråden har tenkt å føl­
ge opp utvalget med tiltak dersom det viser seg at ar­
beidsmiljøet ikke er tilfredsstillende.
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje slik som eg opp­
fatta at representanten Konglevoll konkluderte med, at
dette er ein gjennomgang for gjennomgangens skyld, for
den har allereie ført til endringar i styringssamtaler og i
andre kommunikasjonar vi har med institusjonane. Vi
treng den endelege rapporten før eg kan seie kva vi skal
gjere vidare. Men at det er nødvendig med tiltak, er det
ikkje tvil om. Det er for tidleg å seie om utgangen vil
vere eit framlegg til ei eiga lov, eller om ein vil prioritere
andre tiltak.
Eg er samd med representanten Konglevoll i at det
opplagt vil vere behov for tiltak, men vi må prioritere
innanfor dei rammene vi kan klare å finne til viktige til­
tak innanfor høgare utdanning.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke for svaret.
Jeg hadde tenkt å spørre om dette med å følge opp
med en lov, så det er positivt at statsråden åpner for å
vurdere det. Verken elever eller studenter har noen lov­
beskyttet rett til et godt arbeidsmiljø. Riktignok er stu­
denter som f.eks. har laboratorieundervisning, beskyttet
gjennom den ordinære arbeidsmiljøloven, men de har li­
kevel ingen rett til å klage til f.eks. en tilsynsinstans. En
arbeidsmiljølov for studenter, f.eks. en studentmiljølov,
vil kunne bedre studentenes rettsvern.
Jeg har ikke noe spørsmål, men jeg ser fram til å få
statsrådens vurdering av dette.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er overtydd om at med det
engasjementet som representanten Konglevoll har når
det gjeld desse spørsmåla, vil nok statsråden måtte klar­
gjere kva han tenkjer å gjere vidare. Det er bra at dette
vert fylgt opp frå Stortinget si side.
Noko av det fyrste eg fekk gjort, var å setje i gang
denne undersøkinga, og det synest eg er bra. Ein del av
det som òg er forbetra i styringsdialogen, er viktig. Men
så skal vi gå vidare, og der kjem dei største utfordringa­
ne. Dei får vi høve til å kome tilbake til.
S p ø r s m å l 1 3
Ursula Evje (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsminister
Jon Lilletun:
«Rundskriv F 96­98 har medført at blant annet Sveio
kommune i Hordaland har kommet i skade for å legge
opplæringsloven til grunn ved behandlingen av nedleg­
gelse av grendeskoler -- dette selv om opplæringsloven
ikke kan anses å ha trådt i kraft for dette forhold, noe
også fylkesmannen bekrefter etter lovlighetskontroll.
Vil statsråden ta initiativ til å klargjøre nærmere hvil­
ke deler av opplæringsloven som har trådt i kraft?»
Statsråd Jon Lilletun: Ved kgl. resolusjon av 27. no­
vember 1998 vart det bestemt at opplæringslova trer i
kraft 1. august 1999, med m.a. eitt viktig unntak: Lova
vart sett i kraft straks for enkeltvedtak og forskrifter som
fastset rettar og plikter for elevane frå og med skuleåret
1999­2000.
Fylkeskommunane og kommunane vart informerte
om avgjerda i eige rundskriv datert 30. november 1998.
Rundskrivet gjev etter mi meining klar informasjon om
korleis kommunane skal gå fram når dei tek stilling til
elevane sine rettar og plikter. I tillegg informerer depar­
tementet kommunane gjennom Statens Utdanningskon­
tor.
Vedtak om skulenedlegging i Sveio kommune 7. de­
sember 1998 har vore til lovlegkontroll ved Statens Ut­
danningskontor i Hordaland. Utdanningskontoret fann at
vedtaket var lovleg. At det hadde vore uklart kva reglar
som skulle gjelde for saksbehandlinga i kommunen, had­
de etter utdanningskontoret si vurdering ikkje noko å seie
for utfallet av saka.
Det kan skje enkelte formelle feil i ein overgangsperi­
ode mellom ny og gammal lov. Spørsmåla som oppstår i
ei overgangstid mellom dei to lovverka, er mangearta, og
kan vanskeleg løysast gjennom fleire skriv frå departe­
mentet. Eg vil leggje vekt på og medverke til rettleiing til
kommunane om lova i tida som kjem. Eg har i denne
samanhengen meir tru på konkret rettleiing frå utdan­
ningskontora til dei kommunane som har spørsmål om
overgangsordningane. Dette er eit arbeid som vil gå for
fullt fram til sommaren.
Ursula Evje (Frp): Jeg vil takke statsråden for et
grundig svar.
I tillegg vil jeg stille spørsmål om dette som gjelder
«bærende prinsipp». Det er et bærende prinsipp at saker
skal vedtas når de er tilstrekkelig belyst. Prinsippet som

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2678
sådan kan ikke være mindre viktig ved nedleggelse av
skoler i distriktene. Vil statsråden ta initiativ for om mu­
lig å klargjøre dette viktige prinsipp også i saker som
vedrører skolen?
En god start ville etter min mening være at det, når det
gjelder noe så alvorlig for barn som skolenedleggelse, ut­
arbeides en konsekvensutredning som tar utgangspunkt i
både økonomi, tilhørighet til nærmiljøet, kunnskapsfor­
midling og bevaring av levedyktige tettsteder på kort og
lang sikt.
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur at den nye opplæ­
ringslova i større grad enn den førre sikrar at foreldra får
høve til å uttale seg. No er det ført inn i lova som eit på­
legg, det var det ikkje tidlegare.
Det er ikkje tvil om at mange foreldre i slike saker har
følt at dei har hatt problem med å vite kva dei kan få
hjelp til, kva saksbehandling dei kan krevje, og kva inn­
verknad dei kan ha.
Eg har saman med kommunalministeren hatt eit møte
med Landslaget for udelte og fådelte skular. Etter møtet
inviterte eg leiaren og andre frå dette landslaget til å
kome på eit møte med utdanningsdirektørane, der utdan­
ningsdirektørane vart gjorde merksame på korleis mange
foreldre følte dette. Det var for å prøve å gje ein større
grad av forståing for service til foreldre i slike saker frå
utdanningskontora si side. Derfor meiner eg vi har sett i
verk ein del tiltak som skal styrkje foreldra sin situasjon i
samband med slik saksbehandling.
Ursula Evje (Frp): Jeg er glad for at statsråden har
tatt skritt for å sikre foreldremedvirkning. Men det var
faktisk ikke det dette spørsmålet gjaldt. Det gjaldt kom­
munens plikt til å foreta konsekvensutredninger i en
saksbehandlingsperiode. Og statsråden er vel ikke av den
oppfatning at arealsaker trenger konsekvensutredninger,
mens barns trygghet og oppvekst er mindre viktig.
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal i og for seg gje repre­
sentanten Evje rett i at svaret var litt på sida av det ho
spurde om, men eg trur det er viktig informasjon i for­
hold til intensjonen og det som representanten Evje er
oppteken av, nemleg retten til foreldra i denne saman­
hengen.
Det er ut frå kommunelova tvilsamt om ein kan seie at
kommunane skal drive med den typen konsekvensutgrei­
ing som representanten Evje no etterlyser. Likevel vil eg
ikkje på ståande fot seie verken ja eller nei. Det eg vil
seie, er at eg skal ta med meg problemstillinga tilbake. Så
vil eg gje representanten Evje eit skriftleg svar ut frå den
problemstillinga ho tok opp, då eg ikkje over bordet er
trygg nok når det gjeld den lova.
S p ø r s m å l 1 4
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I Oslo fordeler de elevene på de ulike videregående
skoler (alle studieretninger) på grunnlag av karakterene
fra grunnskolen. I skolekatalogen er skolene oppført med
nedre grense for poeng. Det er store variasjoner når det
gjelder nedre grense. Dette vil føre til at de mest skole­
motiverte og teoriflinke samles ved bestemte skoler. Det
vil skape et dårlig læringsmiljø i skoler med de minst
skolemotiverte.
Er statsråden enig i at dette kan undergrave retten til et
likeverdig skoletilbud?»
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Reikvam stil­
ler eit spørsmål som peikar på ei rekkje interessante pro­
blemstillingar. Ordninga som Oslo praktiserer, har gjeve
opphav til ein god del debattar om skule­ og læringsmil­
jø. Det er ulike oppfatningar om korleis inntak til den
einskilde skule, der det er praktisk mogleg å velje mel­
lom fleire skular, skal praktiserast. Så lenge Oslo forde­
ler elevane innanfor dei rammer som lover og forskrifter
set, ser eg ingen grunn til å leggje meg opp i fylkeskom­
munen si styring.
Representanten Reikvam spør om eg er samd i at dette
kan undergrave retten til eit likeverdig skuletilbod. Til
det vil eg svare eit både -- og. Dersom den ordninga som
vert praktisert i Oslo, fører til at dei skulane som tek imot
dei sterkaste elevane, eksempelvis òg får dei beste læra­
rane, vil det kunne hevdast at kvaliteten på tilbodet vert
systematisk skeiv. Vi veit også frå internasjonal forsking
at heterogene grupper, dvs. grupper der både sterke og
svake elevar er saman, der samarbeidslæring er ein viktig
metode, har eit større utviklingspotensial enn homogene
grupper. Sagt på ein annan måte vil sterke og svake elev­
ar dra nytte av kvarandre når dei samarbeider i opplærin­
ga, slik at begge lærer meir enn om dei var kvar for seg.
På den andre sida oppfyller også Oslo dei rettane som
er fastsette for å gje rettselevar den opplæringa dei for­
melt sett har krav på. Eg reknar dessutan med at Oslo --
med det inntakssystemet dei har bestemt -- gjer alt det
som er mogleg for at dei skulane som får dei svakaste
elevane, vert gjevne så optimale læringsforhold som mo­
gleg for å kompensere det elevane eventuelt måtte tape
ved den inntaksordninga som er innført.
Då ordninga som Oslo praktiserer, er annleis enn i re­
sten av landet, vil eg leggje vekt på å fylgje med på kva
erfaringar dei gjer med ei slik ordning. Slik informasjon
vil eg òg m.a. kunne få gjennom den gode og konstrukti­
ve dialogen som eg føler at eg har med Oslo kommune.
Rolf Reikvam (SV): Jeg må vel for skams skyld tak­
ke for svaret.
Jeg hadde kanskje ventet noen flere refleksjoner rundt
det systemet som de har i Oslo. Også jeg kjenner lovver­
ket og vet at statsråden har begrensede muligheter til å
pålegge dem et annet inntakssystem. Det har jeg rimelig
god kunnskap om. Men noen refleksjoner rundt konse­
kvensen av dette inntakssystemet som de bruker, hadde
jeg faktisk håpet at statsråden hadde brukt litt mer tid på.
Han sa at det var både -- og når det gjelder ulemper eller
om dette kunne undergrave retten til et likeverdig skole­
tilbud. I og med at det, slik som statsråden sa, er en mu­
lighet for at dette kan være med og undergrave -- jeg opp­

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2679
fattet det tross alt slik -- så burde han ha reflektert ganske
grundig over dette.
I en forskningsrapport fra NOVA, Rapport 20/98, sies
det bl.a. at inntaksordningen i Oslo virker slik at nasjona­
le mål om likeverdig skoletilbud umulig kan nås. Da blir
mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Ut fra det som
statsråden sa og ut fra det som NOVA her sier, ser stats­
råden det slik at vi bør vurdere å endre loven for å forhin­
dre denne utviklingen?
Statsråd Jon Lilletun: Som den høflege mannen re­
presentanten Reikvam er, takka han for svaret sjølv om
han var i tvil.
Når det gjeld substansen i kommentarane, er det vel
slik at verken Reikvam eller statsråden meiner at depar­
tementet skal overstyre fylkeskommunane når dei held
seg innanfor lover og forskrifter. Derimot sa eg i mitt
svar ein del om kva som gav dei beste læringsresultata,
og av svaret gjekk det òg fram at eg i og for seg var uro­
leg for denne måten å gjere det på. Men eg sa samstundes
at eg ville ha ein dialog med Oslo om det, for når Oslo
har gjennomført eit system, synest eg det er rimeleg at vi
evaluerer korleis det fungerer, før vi eventuelt ser om
lova skal strammast til. Eg synest at det at ein er uroleg
for noko, ikkje gjev grunnlag for ei lovendring. Det må
vere fakta som gjev det grunnlaget.
Rolf Reikvam (SV): Nå synes jeg det begynner å bli
litt interessant.
Det er fakta som skal avgjøre hva en eventuelt skal
gjøre! Det er jeg enig med statsråden i. Men det finnes
faktisk en del fakta om det, og jeg viste til én rapport. Jeg
er litt opptatt av hvordan statsråden tenker seg å forfølge
denne saken. Vil han sette i gang noen ulike prosjekter,
eller er det bare en enkel dialog han skal ha med Oslo
kommune? Jeg er litt opptatt av å få vite litt mer om
hvorledes han vil følge dette opp i forhold til Oslo kom­
mune.
Prinsipielt er jeg faktisk også enig med statsråden i at
det er betenkelig med et lovverk der vi overstyrer fylkes­
kommunene i den typen spørsmål. Men hvis den kunn­
skap vi nå samler inn og den kunnskap vi allerede har,
viser at dette systemet kan undergrave det likeverdige
skoletilbudet, er vi nødt til å gjøre noe. Vi får håpe på
god vilje først, men vi er iallfall nødt til å sette i verk til­
tak hvis det viser seg at dette undergraver retten.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er fornøgd med at repre­
sentanten Reikvam no meinte det begynte å verte interes­
sant. Det var jo eit framsteg.
Eg vil ikkje meine at vi har den kunnskapen som skal
til for å gripe inn pr. dato. Det er ei vurdering av korleis
eit slikt system vil fungere, som eg oppfatta at NOVA
har gjeve. Vi treng jo å vite korleis resultatet vert. Oslo
har òg prosjekt for å måle det. Så eg vil i min kontakt
med Oslo fylgje opp ein dialog om korleis ein tenkjer å
gjere desse vurderingane, og eg vil òg la mi uro kome
fram. Ut frå andre debattar vi har for tida, skal vi ha eit
lokalt sjølvstyre, og då er det viktig at vi finn balansen
mellom det lokale sjølvstyret og trygging av likeverdet.
S p ø r s m å l 1 5
Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren.
«Stortinget har vedtatt at det foretas en grundig gjen­
nomgang av situasjonen på IT­området for å tilpasse ut­
danningskapasiteten til fremtidige behov. Hva har stats­
råden gjort for å følge dette opp?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er ei stor utfordring å
møte behova for IT­kompetanse i samfunns­ og arbeids­
liv og ha ein kapasitet innanfor utdanning som er tilpassa
framtidige behov. IT og annan teknologisk kompetanse
er ein avgjerande faktor for nyskaping og økonomisk
vekst. Satsing på IT i utdanninga må gjelde alle nivå og
fagområde.
Innanfor vidaregåande opplæring er det vedteke å eta­
blere eit nytt lærefag, IKT­driftsfag, som etter planen
skal setjast i gang frå og med august 1999. På oppdrag
frå Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet har
Statistisk sentralbyrå gjennomført undersøkingar om IT i
grunn­ og vidaregåande opplæring i 1997, og IT i lærar­
utdanninga i 1998.
Når det gjeld høgre utdanning, ligg det føre ulike do­
kument og uttgreiingar med vurderingar av behov for ut­
danningskapasitet innanfor IT. Slike vurderingar er m.a.
gjort av Arbeidsdirektoratet, Det norske universitetsråd,
Norsk institutt for studiar av forsking og utdanning --
NIFU -- og i ei rekkje dokument frå Nærings­ og handels­
departementet. Kartleggingar av utdanningsbehov i desse
dokumenta har vore del av grunnlaget for IT­satsinga
innanfor høgre utdanning. Utdanningskapasitet innanfor
IT vert òg vurdert i stortingsmeldinga om prinsipp for di­
mensjoneringa av høgre utdanning som skal leggjast
fram i vår.
Det har dei seinaste åra vorte tildelt nye studieplassar
til IT­studium. Den største satsinga var i 1998 då det vart
fordelt 835 studieplassar. Ved fordeling av dei nye stu­
dieplassane vart det teke omsyn til ei best mogleg regio­
nal fordeling. Det auka opptaket er ført vidare i 1999.
Dette skal skje ved omdisponering ved institusjonane og
ved tildeling av 515 nye studieplassar. I tillegg til denne
satsinga har òg ein del høgskular omdisponert kapasitet
til ulike IT­studium frå studium der det har vore ledige
studieplassar. Den Polytekniske Høgskulen har også hatt
ein kraftig vekst innanfor IT­utdanning, og har såleis
medverka til å møte behova.
Jenter har i langt mindre grad enn gutar søkt seg til dei
lange IT­studia. Ved NTNU vart det derfor i 1997, på
linje for datateknikk, oppretta ein eigen kvote for jenter,
og 36 jenter vart tekne opp på denne. Prosjektet er vida­
reført i 1998 og 1999. Departementet har òg gjennom dei
siste fire åra løyvd 1 mill. kr årleg til ulike jente­ og IT­
prosjekt innanfor forsking og utvikling, m.a. for å stimu­
lere til auka rekruttering.

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2680
Etterspurnaden etter IT­kompetanse har vore svingan­
de, avhengig av konjunkturane. For ikkje så mange år
sidan var etterspurnaden relativt svak, mens behovet dei
siste åra har vore større enn tilgangen på kvalifisert ar­
beidskraft. Nye signal frå arbeidslivet og studiar om den
økonomiske utviklinga viser at det er usikkert korleis et­
terspurnaden vil verte framover.
Det tek fleire år før opptrappinga innanfor høgre IT­
utdanning gjev seg utslag i tilsvarande auke i tal på kan­
didatar. Det ligg altså no til rette for at det om få år vil
verte utdanna langt fleire personar med høgre IT­utdan­
ning enn i dag.
Det har i seinare tid vore mykje fokusering på utdan­
ning av IT­spesialistar. Det er òg behov for auka aktivitet
innanfor eit breiare felt og mot ei større målgruppe. Det
er mogleg å integrere IT i ei rekkje fag og utdanningar.
Vidare utviklar stadig fleire institusjonar sjølvstendige
IT­studium for ulike målgrupper, som økonomar, lærarar
og personell i helse­ og sosialsektoren. Det ligg til rette
for ei vidare styrking på dette feltet.
Utviklinga på IT­området må fylgjast særskilt, m.a.
ved å fange opp signal frå -- og gjennom samarbeid med
-- arbeids­ og næringsliv og andre. Målet er sjølvsagt at vi
på ein best mogleg måte kan gjere utdanningsinstitusjo­
nane i stand til å møte behov for IT­kompetanse gjennom
eit breitt og variert tilbod.
Tomas Norvoll (A): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret, som var en ganske grei gjennomgang av hva som har
skjedd de siste par årene for å styrke IT­utdanningen. Det
er noe som alle partier har stått mer eller mindre samlet
om her i salen, og det er veldig bra at det ikke har vært en
voldsom politisk polemikk rundt dette.
Men jeg savner litt tanker og visjoner framover. Kan
man tolke statsråden dit at det er i kombinasjonsutdan­
ningen han ser for seg at veksten skal komme? Det var
vel omtrent det eneste jeg greide å snappe opp av nye
ting man så framover. Når vil den grundige gjennomgan­
gen som Stortinget har bedt om, bli foretatt, og når vil det
komme noe konkret ut av det? Vil Stortinget få dette til
behandling, eller vil det være noe man gjør i en hand­
lingsplan eller noe slikt i departementet? Jeg savner noe
som er litt mer framtidsrettet: Hva skal skje framover, og
på hvilken måte skal vi sikre at vi får en utdanningskapa­
sitet som står i stil med den etterspørselen som er ute i
samfunnet?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur det er heilt riktig som
representanten Norvoll sa, at det har vore stor tverrpoli­
tisk semje om den satsinga som har skjedd dei siste par
åra.
Det som skal skje vidare, vil ikkje minst kome i di­
mensjoneringsmeldinga, som Stortinget får til behand­
ling i løpet av våren. Vidare vil det òg verte satsa på ei
fornying av handlingsplanen for IT i grunnskulen. Den
vil det verte orientert om i forhold til statsbudsjettet. I dei
dokumenta som kjem i tida framover, vil ein derfor få ein
ganske god gjennomgang. Eg meiner faktisk at ein i den­
ne saka har handla kontinuerleg ut frå dei behova som
ligg føre, samtidig som ein har drive analysar og langsik­
tig planlegging. Her har ein klart å finne balansen. Eg hå­
per dei dokumenta som kjem, vil stadfeste det.
Tomas Norvoll (A): Satsingen på IT har en dobbel
funksjon. Det ene er at en får utdannet personer med den
kompetansen, men IT er også et verktøy som kan bringe
en annen type utdanning til folk ute i distriktene, til folk
som ellers ikke kan flytte inn til byene for å gå på skole.
Derfor er det viktig at vi blir enige om at det skal være en
sterk satsing på dette området, og her føler jeg at vi er
langt på vei .
Men det er én ting jeg ønsker å spørre statsråden om
nå på tampen. I evalueringsmeldingen for Reform 94 blir
det antydet at det nye grunnkurset som Stortinget har
vedtatt, som nettopp er et svar på de kravene som sam­
funnet har for å få utdannet flere folk innenfor denne sek­
toren, kanskje ikke kan være oppe og stå før høsten 2001.
Jeg synes nok det er noe i seneste laget. Nå skal jo den
saken behandles i Stortinget, så vi vil komme tilbake til
det da, men jeg vil likevel gjerne ha statsrådens kommen­
tar til det.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg minne om den
satsinga som kjem allereie frå hausten av, slik eg orien­
terte om i mitt fyrste svar, og som er kjent i Stortinget frå
tidlegare.
Når det gjeld dei to nye grunnkursa, er grunnen til det
framlegget som ligg her, at ein har teke omsyn til ein
annan del av det som er Reform 94­evalueringa. Anten
ein er positiv eller negativ til reforma -- og for det meste
er det jo mykje positivt -- er det ein ting som ein er nokså
samstemt om, og det er at tempoet var for høgt. Derfor
vil vi denne gongen vere sikre på når det gjeld arbeidet
med desse grunnkursa, at alle som bør trekkjast inn, vert
trekte inn, slik at vi ikkje ein gong til får den same kritik­
ken, at hadde ein brukt nok høyringar, hadde ein brukt
nok dialog, hadde ein fått tenkt tilstrekkeleg igjennom,
då ville ein del av dei problema ein fekk, vore unngått.
S p ø r s m å l 1 6
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg skal tillate meg å
stille følgjande spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forsk­
ingsministeren:
«Ifylgje Aftenposten Aften 12. mars 1999 vurderer
Ullern videregående skole i Oslo å utestenge dei dårle­
gaste elevane frå allmennfagleg studieretning. Bakgrun­
nen er påstand om at det er nokre elevar som ikkje har
kunnskap nok til å ta imot undervisning.
Er dette eit tiltak som statsråden stør?»
Statsråd Jon Lilletun: Ein av hovudintensjonane med
Reform 94 var å gje lovfesta rett til eit vidaregåande
opplæringstilbod til alle som har gjennomgått grunnsku­
len. Det vil seie at det ikkje kan stillast krav om at eleven
har tileigna seg ein viss kunnskap eller dugleik, eller at
opplæringa eleven har fått i grunnskulen, har lege på eit
visst nivå. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2681
å gje dokumentert delkompetanse til dei elevane som
ikkje har føresetnader for å nå yrkes­ eller studiekompe­
tanse.
Inntaksforskrifta har derfor ikkje reglar som gjev høve
til å utestengje dei karaktersvake elevane eller dei som
ikkje har vurdering med karakterar frå grunnskulen, frå
inntak til studieretning for allmenne, økonomiske og ad­
ministrative studieretningar. Forskrifta har derimot reglar
om inntaksvilkår og om inntaksrekkjefylgja når det til eit
kurs som fylkeskommunen tilbyr, er fleire søkjarar enn
talet på elevplassar.
Utfordringa for fylkeskommunane ligg i å kunne gje
alle eit kurstilbod som passar den enkelte, og som i størst
mogleg grad kan gje kompetanse til yrkesutøving. Eg vil
her få understreke fylkeskommunen sitt ansvar for at ele­
vane får nødvendig rådgjeving om utdannings­ og yrkes­
val, slik at dei kan velje det kurstilbodet som høver best
ut frå deira evner og føresetnader.
Formålsregelen i opplæringslova slår òg fast at opplæ­
ringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til den en­
kelte eleven og lærlingen. På dette punktet vil eg få vise
til evalueringa av Reform 94. Den syner at ei av dei stør­
ste utfordringane for den vidaregåande opplæringa nett­
opp ligg i å differensiere og leggje til rette opplæringa i
dei ordinære klassane på ein slik måte at ho femner flest
mogleg av elevane. Evalueringa syner også at dei aller
fleste elevane med behov for særskild tilrettelagd opplæ­
ring går i dei yrkesfaglege studieretningane. Men av dei
elevane som Fafo har fylgt i forskingsprosjektet sitt, og
som hadde særskild tilrettelagd opplæring i studieretning
for allmenne, økonomiske og administrative fag, opp­
nådde 51 pst. studiekompetanse og 35 pst. delkompetan­
se etter fire år. Dette er svært positive tal, som syner at
det nyttar å leggje til rette opplæringa også i denne stu­
dieretninga for elevar som ein i utgangspunktet kanskje
ikkje trudde ville kunne oppnå studiekompetanse. Dess­
utan syner det at det er rett å gje eit tilbod til alle, same
kva grunnlag dei har å byggje vidare på.
Dersom eg skulle gje eit råd til skulane og fylkeskom­
munane ut frå denne evalueringa, må det verte ei oppmo­
ding om å ta fatt i den utfordringa det er å differensiere
og leggje til rette opplæringa også for allmenne, økono­
miske og administrative fag.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret. Eg er veldig glad for at statsråden nå presise­
rer og konkretiserer at han til liks med meg vil slå ring
om einskapsskulen og intensjonen i Reform 94.
Når det er fleire søkjarar til eit tilbod, er det å rangere
etter reglar om karakterpoeng ein akseptert måte å gjere
det på, men det er noko heilt anna å sette ei nedre sperre­
grense.
Eg har i forkant av dette spørsmålet motteke ein faks
frå rektoren på Ullern, der det blir hevda at dei aldri har
uttrykt eller meint det som er intensjonen i spørsmålet
mitt. Han seier likevel at det kunne vere klokt å sette ei
nedre sperregrense for opptak til allmennfagleg studie­
retning, og det tolkar eg faktisk ikkje på annan måte enn
at det er snakk om å utestenge dei som er under den ne­
dre sperregrensa. Spørsmålet mitt til statsråden er om han
tolkar det på same måten.
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal vere forsiktig med å
kommentere eit brev eg ikkje har sett, men eg vil uttryk­
kje meg generelt -- og då vil eg uttrykkje meg likt med re­
presentanten Oppebøen Hansen.
Når det gjeld vidaregåande opplæring, er opplærings­
lova slik at alle har rett til plass, og då er det ikkje mog­
leg å setje ei nedre grense for å kome inn. Korleis ein fyl­
keskommune skal organisere på kva skule ein skal få
denne retten, er ikkje noko eg som statsråd kan leggje
meg opp i. Men det er heilt opplagt at det ikkje er høve
for ein fylkeskommune til å seie nei til retten til vidare­
gåande opplæring i allmennfag ut frå karakterar.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det var ikkje mi
meining å ansvarleggjere statsråden i forhold til eit brev
som var sendt til meg, med ein kopi til departementet, så
det vil vel snart ligge på statsråden sitt bord.
Men eg har eit lite tilleggsspørsmål: Kan eg tolke
statsråden slik at ein eventuell søknad frå Oslo om dis­
pensasjon frå inntaksforskrifta ikkje vil verte imøteko­
men av denne statsråden?
Statsråd Jon Lilletun: Om søknaden skulle gå ut på
at ein skulle kunne utestengje nokre elevar ut frå svake
karakterar, så vil ikkje denne statsråden gje ein slik dis­
pensasjon.
S p ø r s m å l 1 7
Tomas Norvoll (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Sameskolen for Midt­Norge er den eneste statlige
skolen på fastlandet. De har ikke utnevnt nytt styre for
skolen i Hattfjelldal. Isteden administreres skolen fra ut­
danningsdirektøren i Nordland.
Når vil statsråden få et nytt styre på plass?»
Statsråd Jon Lilletun: Det noverande styret for Sa­
meskolen for Midt­Norge i Hattfjelldal har vorte prolon­
gert i påvente av at ein skulle sluttføre arbeidet med den
framtidige organiseringa av det sørsamiske undervis­
ningstilbodet. Dette arbeidet har teke lengre tid enn det
som opphavleg var planen.
I samband med innføringa av nytt økonomireglement
for statlege institusjonar frå januar 1997 har det vore
nødvendig å vurdere ulike sider ved styringsordninga for
sameskulen i Hattfjelldal. Også av denne grunnen meinte
vi det var tenleg å la styret for sameskulen halde fram ut­
over den ordinære styreperioden.
Nytt økonomireglement for staten er no teke i bruk
ved sameskulen i Hattfjelldal. Dette inneber m.a. at sa­
meskulen i Hattfjelldal -- som er ein etter måten liten sku­
le, med berre 10­15 elevar -- administrativt vert knytt til
Statens Utdanningskontor i Nordland. Skulen vil frå 1.
august i år inngå som ei driftseining under verksemda til

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2682
utdanningskontoret, men skulen vil framleis ha eige styre
med same representasjonen som i dag.
Nytt styre for sameskulen i Hattfjelldal vil vere på
plass frå 1. august i år.
Tomas Norvoll (A): Jeg må få takke statsråden for et
positivt svar, og jeg er glad for at dette nå går såpass
raskt. Denne skolen er en viktig del i å fremme sørsamisk
kultur, språk og også næringsvirksomhet oppe i det sørsa­
miske området. Jeg føler -- og jeg vet at de på skolen og
senteret også føler -- at de har hengt i et slags vakuum i
flere år og nærmest har hatt en slags midlertidig status, en
midlertidig godkjenning og en midlertidig finansiering.
Jeg tror at vi på et eller annet tidspunkt ganske snart er
nødt til å manne oss opp og avgjøre hva vi vil med organi­
seringen av det sørsamiske utdanningstilbudet. Ved at
man nå får et styre og får bortimot en permanent struktur,
vil jeg tro at statsråden er enig med meg i at det er et sig­
nal om at man kan se for seg en permanent drift, og at
man slipper å leve i usikkerhet om hvordan framtiden skal
bli for dem som har sitt virke ved senteret i Hattfjelldal.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Statsråd Jon Lilletun: Eg deler vurderinga av at den­
ne skulen saman med skulen i Snåsa er svært viktig for
det sørsamiske miljøet. Vidare er denne skulen veldig
strategisk plassert, i nær tilknyting til det sørsamiske kul­
tursenteret som ligg i Hattfjelldal. Etter mi meining er det
nødvendig å sjå desse to einingane litt i hop, og det at eg
no oppnemner styret, er frå mi side eit uttrykk for at eg
ynskjer ei god framtidig utvikling, slik at denne uvissa
kan verte fjerna. Men det er enno ein del å gjere før vi
har funne den rette forma og den rette strukturen for kor­
leis vi best kan bruke dei totale ressursane som ligg i det­
te området med kultursenteret og skulen.
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Rita Tveiten til kirke­, utdannings­
og forskningsministeren:
«Ei gransking som vart presentert i Skolefokus nr. 4
1999, syner at haldningane til nynorsk mellom elevane
heng saman med kvaliteten på opplæringa. Elevar frå
fleire kantar av landet har kravd betring av norskopplæ­
ringa utan at det førebels har gjeve resultat. Det vert også
peika på at forskingsinnsatsen på dette feltet er svært låg.
Har statsråden tenkt å gjera noko som helst for å styr­
kja nynorsken i skulen?»
Presidenten: Rita Tveiten er ikke til stede i salen. Da
går vi videre til neste spørsmål.
S p ø r s m å l 1 9
Laila Kaland (A): Eg har følgjande spørsmål til sam­
ferdsleministeren:
«I Noreg skjer det kvart år 13 000 trafikkulykker med
personskade, men berre 900 av desse vert fylgde opp
med blodprøve. Trafikken på vegane aukar og trafikkbi­
letet vert meir komplisert, og dette set større krav til sjå­
førane på skjerpa sansar og auka merksemd. Dei siste åra
har pille­ og narkotikabruk i samband med bilkøyring
vorte eit aukande problem.
På kva måte vil statsråden ta tak i dette problemet slik
at vi unngår lovlause tilstandar på vegane våre?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Kjøring under på­
virkning av andre rusmidler enn alkohol, alene eller i
kombinasjon med alkohol, synes å være et økende pro­
blem. Det er derfor et alvorlig trafikksikkerhetsspørsmål
representanten Laila Kaland tar opp. Det foreligger ikke
nøyaktige tall for omfanget av kjøring i påvirket tilstand i
Norge, men vi vet at i 1998 ble vel 9 300 sjåfører an­
meldt av politiet for kjøring i påvirket tilstand. Dette tal­
let omfatter både alkohol­ og annen ruspåvirkning.
Vegtrafikkloven forbyr kjøring i påvirket tilstand,
uavhengig av om påvirkningen skyldes alkohol eller an­
dre rusmidler. Reaksjonene, i form av straff og førerkort­
inndragning, er de samme, uansett om påvirkningen spo­
res tilbake til alkohol eller til andre berusende midler.
Forskjellen er at loven for alkohol har faste grenser for
når en sjåfør skal regnes som påvirket, mens man for an­
dre rusmidler foretar en konkret vurdering av om perso­
nen er påvirket. Ved denne vurderingen legger domstole­
ne vekt på blodprøver, legeundersøkelser og sakkyndige
uttalelser, som gir et godt grunnlag for å kunne vurdere
om sjåføren var påvirket.
Som omtalt i statsbudsjettet for 1999, har Samferd­
selsdepartementet i samarbeid med Statens rettstoksiko­
logiske institutt vurdert om det ville være hensiktsmessig
å lovfeste faste grenser for enkelte narkotiske stoffer i
vegtrafikkloven. Departementets foreløpige konklusjon
er at dagens vegtrafikklov fungerer tilfredsstillende.
Etter min vurdering er derfor ikke problemet at vi
mangler lovgivning på dette området, men derimot at de
lovreglene vi har, ikke etterleves i praksis. For å sikre økt
respekt for forbudet mot kjøring i påvirket tilstand ser
Samferdselsdepartementet det som viktig å satse på økt
kontrollhyppighet. Jo større risikoen er for å bli tatt, jo
færre vil sannsynligvis ta sjansen på å kjøre i påvirket til­
stand. Dessuten er forebyggende og holdningsskapende
arbeid knyttet til rusmiddelbruk i trafikken, viktig. Det
vil derfor bli gjennomført kampanjer rettet mot rus og al­
kohol hos motorvognførere.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret,
og eg er klar over at dette ikkje er noko enkelt område.
Men vi ser no at trafikken på vegane aukar sterkt, og vi
ser mykje villmannskøyring, ikkje minst i helgane.
Vi veit også at ca. 75 pst. av bilførarane som er innblan­
da i personskadar, har eit eller fleire rusmiddel i blodet. I
denne situasjonen, når statsråden snakkar om kontroll og
førebygging, veit vi at det er politiet og lensmennene som i
stor grad driv dette arbeidet. Det signalet vi har fått frå vårt
eige fylke, er at dei rett og slett ikkje har driftsbudsjett til å

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2683
drive dette viktige arbeidet. Mine spørsmål til statsråden er
vidare: Kva for strakstiltak vil statsråden setje i gang for å
hindre promillekøyring, narkotikamisbruk og annan krimi­
nalitet i trafikken? Og vil statsråden medverke til at politi­
og lensmannsetaten kanskje kan få styrkt sine driftsbud­
sjett allereie no i vårsesjonen?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Til siste del av
spørsmålet var det veldig fristende å svare ja eller nei, men
det ville være uriktig av en statsråd å gjøre det kort tid før
bl.a. revidert nasjonalbudsjett legges fram. Når det gjelder
budsjettallene, får vi komme tilbake til dem senere, når re­
vidert nasjonalbudsjett er overlevert til Stortinget.
La meg understreke det som spørreren selv sa, nemlig
at det ikke er noe lett spørsmål som er satt på dagsorde­
nen. Men det er aller, aller viktigst at noen setter det på
dagsordenen. Det er viktig at oppmerksomheten er rettet
mot denne problematikken. Holdninger skapes gjennom
debatt og gjennom at noen er opptatt at denne problema­
tikken. La meg understreke at det er et nært samarbeid
mellom Justisdepartementet og Samferdselsdepartemen­
tet i disse spørsmålene, og vi arbeider nært sammen for å
finne felles løsninger på de utfordringene Laila Kaland
har reist i sitt spørsmål.
Laila Kaland (A): Eg er klår over at dette med auka
ramme ikkje er enkelt å ta her og no.
Statsråden seier at ved vurderinga legg domstolane
vekt på blodprøve, legeundersøkingar og sakkunnige ut­
segner, og at det gir eit godt grunnlag for å vurdere om
sjåføren var påverka. Kunne statsråden ut frå dette, som
han seier seg heilt einig i, vurdere å innføre at det blir teke
blodprøve ved alle trafikkulykker med personskadar, og
at vi på ein eller annan måte får det inn allereie i skulen at
trafikken må vere rusfri, både når det gjeld alkohol og
narkotika, og at blandinga av desse to preparata er ei fryk­
teleg blanding når ein skal ut og køyre på vegane?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig i at skole­
opplæring er vesentlig i denne sammenheng, og opplær­
ing i disse spørsmålene går inn i de fleste skolesammen­
henger med tyngde og som en vesentlig del, varierende
litt fra skole til skole ut fra hvilket materiell man har å
forholde seg til, og engasjementet hos dem som er lære­
re, riktignok. Men her har vi voksne en stor utfordring.
Eksemplets makt og ikke minst den måten vi bringer
fram budskapet på, vil i holdningsskapende sammenheng
ha den aller største betydning.
Det spørsmålet stortingsrepresentanten Kaland reiser
om å vurdere blodprøver ved alle trafikkulykker med
personskader, tar jeg med meg tilbake for å få det nær­
mere vurdert. Jeg kan ikke konkludere her og nå i dag om
det er tjenlig, om det er mulig og om det er riktig, men
jeg tar det med tilbake for å få det vurdert.
S p ø r s m å l 2 0
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følg­
jande spørsmål til samferdselsministeren:
«Rett før påske skjedde det nok en alvorlig ulykke i en
tunnel. Mange omkom i Mont Blanc­tunnelen, ikke bare
i selve ulykka, men fordi brannen som startet samtidig
gjorde det umulig for hjelpemannskaper å komme inn for
å berge ut folk. I Norge har vi mange og lange tunneler,
og gjennom avisoppslag har jeg sett at oppfinner Andor
Tømmervik har presentert løsninger for fjernstyrte slok­
kinger av branner inne i tunneler.
Hvordan er sikkerheten ved brann i tunneler, og hva
blir gjort for å bedre denne ?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er generelt me­
get opptatt av økt sikkerhet i trafikken. Dette er viktig
også for trafikk i tunneler.
Det er meget sjelden at det oppstår brann i et kjøretøy
i en vegtunnel. I Norge har Statens vegvesen registrert
noe over 40 bilbranner i vegtunneler de siste sju årene
uten at mennesker er omkommet på grunn av brannen.
Retningslinjene for sikring av vegtunneler setter
strenge krav til brannsikring i nye tunneler. For eldre tun­
neler investeres det i inneværende fireårsperiode for
Norsk veg­ og vegtrafikkplan årlig 40 mill. kr for å brin­
ge brannsikringen opp på et akseptabelt nivå. Dette drei­
er seg om installasjon av nødtelefoner, brannsloknings­
apparater og trafikksignalanlegg på utsiden av tunnelen.
Statens vegvesen har i samarbeid med flere eksterne
parter startet et større utviklingsprosjekt rundt tunnel­
spørsmålet, der sikkerhet har en sentral plass. Det utredes
også forskjellige slokkemetoder.
Jeg kan i tillegg opplyse at Kommunal­ og regionalde­
partementet og Samferdselsdepartementet samarbeider
om retningslinjer for brannsikring i nye og eksisterende
vegtunneler.
På jernbanesiden er det Statens Jernbanetilsyn som
godkjenner kjøreveg og rullende materiell. Det er to for­
hold som vektlegges før nye jernbanetunneler kan tas i
bruk:
-- at de sikkerhetstekniske krav som gjelder for tunnelen
og det rullende materiell, ivaretar hensynet til brann­
sikring
-- at beredskapsanalyser er gjennomført, samt at det fin­
nes beredskapsplaner i tilfelle ulykker skulle inntreffe
Samlet betyr dette at det arbeides kontinuerlig for å
øke sikkerheten i tunnelene.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Eg synest det er positivt at samferdselsministeren tyde­
legvis har gripe fatt i spørsmålet, og at det faktisk føregår
utgreiingar. Det første oppfølgingsspørsmålet mitt blir:
Når kjem eventuelt desse utgreiingane fram til oss andre
-- kva tid får me innblikk i desse?
Det andre går på noko eg ikkje er heilt nøgd med i sva­
ret. I mitt eige fylke, Rogaland, har ein Rennfast og større
tunnelar som er veldig bratte både på den eine og andre
sida. Dersom det skjer ulykker nede i desse, vil dei bli
nærmast som steikjeomnar, sånn som ein kunne seie at
det vart i Mont Blanc­tunnelen. Blir det spesielle tiltak?
Og ser statsråden for seg f.eks. det som denne oppfinna­
ren hadde sett på: fjernstyring av ei eventuell slokking?

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2684
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Når det gjelder tids­
punktet for utredningenes avslutning, er mitt inntrykk at
det vil være best om man får delutredninger underveis,
altså at man ikke trenger å vente til alt er ferdig utredet
før man gjør tiltak. Det vil være min holdning. Derfor
kan jeg ikke i dag tidfeste endelig når det vil være riktig å
sette en sluttstrek.
Til spørrerens henvisning til oppfinner Andor Tøm­
mervik om fjernstyrt slokking av branner i tunneler må
jeg dessverre som statsråd meddele at dette er ukjent for
Samferdselsdepartementet og vegmyndighetene, slik at
vi ikke har det tilstrekkelige grunnlag og kjennskap til
prosjektet til å vurdere dette seriøst. Signalene som er gitt
fra spørrerens side, vil bli tatt med videre.
La meg bare minne om at når det gjelder brannen i
Mont Blanc­tunnelen, ønsker vi snarest mulig å få til­
gang til etterforskningsrapporten i forbindelse med den.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest statsråden
gjev inntrykk av at dette blir tatt alvorleg, og at han gjen­
nom delrapportar vil koma tilbake til både Stortinget og
andre med forslag til løysingar og eventuelt korleis ein
skal avsetta midlar. Eg er opptatt av at ein set seg inn i
dei løysingar som finst, og vel dei beste, for alle som t.d.
køyrer i desse undersjøiske tunnelane, ser kva problem
det kan føra til dersom det startar brannar der.
Eg ventar nå berre at statsråden følgjer dette opp vidare,
før ein får ei ulykke liknande den i Mont Blanc­tunnelen.
S p ø r s m å l 2 1
Signe Øye (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Hjelpemiddelsentralen i Sarpsborg har fått beskjed
fra departementet om at staten skal spare 55 mill. kroner i
1999 som en følge av budsjettforliket mellom sen­
trumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Dyslektike­
re må heretter ta en IQ­test før de kan få tilgang til data­
utstyr. Dette gjelder en gruppe med skrive­ og lesevan­
sker som har meget god nytte av slikt teknisk hjelpemid­
del. Mener virkelig statsråden at denne gruppen skal
utsettes for nye omfattende tester og nye nederlag?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ved budsjett­
behandlinga i haust vedtok stortingsfleirtalet, inklusiv Ar­
beidarparitet, innsparingar på 55 mill. kr til støtte til IT­
hjelpemiddel frå folketrygda. Innsparinga skal gjennom­
førast ved at ein dreg klårare grenser mellom kva for eit
ansvar folketrygda og skuleverket har for elevar/lærlingar
med lese­ og skrivevanskar. Reglane er no skjerpa. Folke­
trygda har ansvaret for å finansiera IT­hjelpemiddel til
elevar med spesifikke lese­ og skrivevanskar/dysleksi,
medan skulen har ansvaret for å leggja til rette undervis­
ninga for elevar med mindre lese­ og skrivevanskar.
Representanten Olav Gunnar Ballo tok opp eit tilsva­
rande spørsmål frå representanten Karin Andersen i Stor­
tingets spørjetime den 17. mars d.å. Eg viser til mitt svar
då, men vil tilføya: Dei fleste elevar/lærlingar som bru­
kar IT­hjelpemiddel i skulen, treng spesialundervisning.
Etter opplæringslova skal det for den einskilde vera utar­
beidd ein individuell opplæringsplan. Den skal innehalda
mål for faget og vidare omtala læremiddel, hjelpemiddel,
arbeidsmetodar og organisering av opplæringa. I dei til­
felle ein søkjer folketrygda om IT­hjelpemiddel, skal den
individuelle opplæringsplanen liggja ved søknaden.
Samstundes skal behovet for IT­hjelpemiddel stadfestast
i form av ei fagleg utsegn frå PP­tenesta.
Det er skulen/PP­tenesta som har ansvaret for å ut­
greia eleven/lærlingen med tanke på omfanget av lese­
og skrivevanskar. Utgreiinga krev omfattande kartleg­
ging, der ein ser på læringssituasjonen og føresetnadene
reint generelt. Som hjelpemiddel i utgreiingsarbeidet i
PP­tenesta vert det ofte nytta standardiserte testar, bl.a.
utvikla ved Senter for leseforsking. Det er misvisande å
kalla dei testane som PP­tenesta nyttar, for IQ­testar. Dei
skal ikkje nyttast til å fastsetja eleven sin IQ. Testane er
eit hjelpemiddel for dei som utgreier, og for eleven/lær­
lingen med tanke på kva tiltak som bør setjast inn. Utseg­
na om at elevar/lærlingar med spesifikke lese­ og skrive­
vanskar skal gå gjennom ein intelligenstest for å få til­
gang til datautstyr i skulen, er såleis ikkje rett. Hjelpe­
middelsentralen gjer vedtak og set i verk tiltak i saka på
bakgrunn av opplysningar som kjem fram i søknaden,
m.a. ei sakkunnig utsegn frå PP­tenesta. Ordninga skal
evaluerast etter ei tid -- det vil eg syta for.
Det å kartleggja læringssituasjonen og føresetnadene til
elevar/lærlingar er særs viktig når ein skal leggja til rette
opplæringa. Eg vil i denne samanhengen visa til oppslaget
i Aftenposten laurdag den 10. april, der det framgår at ein
no skal setja i gang ei landsomfattande kartlegging av alle
elevar i 2. og 7. klasse med tanke på lese­ og skrivevans­
kar. Føremålet er tiltak så tidleg som mogleg.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg er ikke særlig fornøyd med det, det er ikke veldig
mye annerledes enn det svaret som ble gitt til Ballo da
han hadde dette spørsmålet før påske.
I de senere årene har dysleksi blitt mer akseptert, og
flere har tort å stå fram med problemet sitt. Det er fordi
vi har fått så gode hjelpemidler for dette handikappet.
Det er også det at folk tør å begynne å bruke dem som
gjør at budsjettene øker, og det er klart at de har økt dras­
tisk. Men det er noe vi også kjenner fra andre områder på
budsjettet, at når det kommer ny teknologi eller ny fors­
kning, øker budsjettene. Det burde egentlig statsråden
være glad for, for nå kan vi virkelig hjelpe mange flere.
Da må jeg spørre: Mener ikke statsråden at vi må ta oss
råd til å bevilge penger til disse som virkelig kan få
hjelp?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er glad for
at det blir fokusert på ny teknologi og det eminente hjel­
pemiddel som det kan vera. Samtidig er det ei viktig opp­
gåve å syta for eit regelverk som gjer at ansvarsforholdet
blir avklart, og at ansvaret blir rett plassert. I denne
samanhengen var det i 1997 avsett 35 mill. kr på budsjet­
tet til IT­hjelpemiddel, og det blei brukt mellom 75 og 80
mill. kr. I 1998 gjekk det ca. 180 mill. kr til skulehjelpe­

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2685
middel ifrå folketrygda, og av dei gjekk om lag 165 mill.
kr til elevar med lese­ og skrivevanskar. Eg synest det er
avgjerande viktig at så mange som mogleg får rett hjelp,
men det er òg viktig å avklara ansvaret for utgiftene.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg vil igjen komme tilbake til at vi her har et hjelpe­
middel som får folk til å fungere normalt, ikke bare i hver­
dagslivet, men også i en arbeidssituasjon. Det kan være
med på å minske et annet budsjett som statsråden er veldig
opptatt av, og det er budsjettet for de uføretrygdede, som
stadig øker. Vi vet at det i Norge er ca. 10 pst. av befolk­
ningen som har lese­ og skrivevansker, mens det bare er i
underkant av 3 pst. som egentlig har diagnosen dysleksi.
Og da må jeg spørre statsråden: Er ikke dette egentlig
det samme problemet? Skal det være sånn at det bare er
gruppa på 3 pst. som skal ha adgang til folketrygden, og at
gruppa på 10 pst. må lite på at kommunene griper inn? Jeg
har også fått høre at det er kø på PPT­kontorene i kommu­
nene nå, og at noen kommuner har opptil 2 års ventetid.
Da er det ikke mye håp for dem som trenger hjelp.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Dette spørs­
målet tenderer over i utdanningsministerens ansvarsområ­
de. Det er viktig at vi begge to syter for avklaring på våre
område, men òg at vi i fellesskap syter for at IT­hjelpe­
middel kjem flest mogleg til gode. Eg synest spørjaren på
ein god måte understreka verdien av IT­hjelpemiddel.
Det som er eit dilemma, er forståinga av reglane for
folketrygda og det ansvaret som kommunane her har. Ei
arbeidsgruppe har her føreteke ein gjennomgang og av­
klart ansvarsforholdet, slik at flest mogleg skal ha høve
til å prøve dette hjelpemidlet betre ut. Eg har sytt for
oppfylging av denne gruppas arbeid, og meiner ansvaret i
dag er greitt plassert.
S p ø r s m å l 2 2
Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«En døv virksomhetsleder med ansvar for ca. 200 an­
satte ved Conrad Svendsen Senter i Oslo har fått avslag
på sin søknad om 80 timers tolking pr. måned. Ved siden
av å inneha en krevende stilling er han en viktig rollemo­
dell for de døve ved den institusjon han leder. Vil stats­
råden vurdere dispensasjon fra folketrygdloven § 10­7 f)
og forskriftens § 1 b) om arbeidstolking ut fra de spesiel­
le behov i stillinger som denne?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lov om folke­
trygd gjev heimel for hørselshemmas rett til stønad til
tolkehjelp. For at hørselshemma skal kunna fungera i ar­
beid, kan dei få dekt utgifter til tolkehjelp med opptil 30
timar pr. månad.
Eg er kjend med at 30 timar pr. månad er tilstrekkeleg
for somme, mens det for andre er for lite. Dei individuel­
le behova for tolkehjelp har nær samanheng med oppgå­
ver og ansvar som fylgjer av arbeidet, noko denne saka er
eit godt døme på. Slik regelverket i dag er utforma, er det
ikkje mogleg å dispensera frå taket på 30 timar tolkehjelp
pr. månad.
Nokre arbeidsplassar har mange døve tilsette, slik
også tilfellet er ved Conrad Svendsen Senter. Departe­
mentet har nyleg starta eit arbeid der vi ynskjer å setja i
gang ei forsøksordning med omsyn til bruk av tolk ved
ein eller fleire slike arbeidsplassar. Forsøket vil innebera
at arbeidsplassen får høve til å tilsetja tolk i fast stilling
innanfor det timetalet dei døve tilsette totalt har rettar til.
Dette vil innebera at ein i forsøket «kollektiviserer» den
individuelle retten. Forsøket vil såleis opna for at somme
vil ta ut for meir enn 30 timar pr. månad, medan andre vil
ta ut mindre. Arbeidstakarane vil på den måten kunna
nytta tolk i høve til behov. Med ei slik ordning vil ar­
beidstakarane ikkje ha høve til òg å bestilla tolkeoppdrag
frå hjelpemiddelsentralen. Departementet vil setja ned ei
arbeidsgruppe som skal førebu og leggja rammene for ei
slik forsøksordning.
Eg har ikkje høve til å dispensera frå regelverket, slik
at den døve leiaren for Conrad Svendsen Senter kan få
innvilga sin søknad om 80 timars tolking pr. månad. Men
med det omtalte forsøket ynskjer eg å gje større fleksibi­
litet i bruk av tolk på arbeidsplassar med mange døve til­
sette, og eg håpar dei slik vil kunna få løyst sine arbeids­
oppgåver på ein betre måte.
Eg reknar med at det er forståing for at eg ikkje på
dette tidspunkt kan namngje kva bedrifter ein har tenkt å
gje høve til å delta i dette forsøket. Eg kjenner til at det er
om lag 10 bedrifter som har mange døve tilsette, mellom
dei er Conrad Svendsen Senter.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for
svaret, og det høres jo ut som det kan åpne seg en mulig­
het.
Når jeg har reist spørsmålet om utvidet tolking, spesi­
elt med tanke på lederen ved Conrad Svendsen Senter
her i Oslo, er det fordi jeg tror det er av stor betydning at
vi tar vare på muligheten for å være døv og samtidig
inneha en posisjon som toppleder for en stor virksomhet.
Siden vi snakker om en institusjon for døve, er lede­
ren en viktig rollemodell for beboerne. Han viser med sitt
eksempel at det nytter også for en som er rammet av døv­
het, å mestre fullt ut en krevende lederstilling med det
øverste ansvar for 200 ansatte. Det at det offentlige gis
anledning til å gi utvidet tolketjeneste, har derfor en
funksjon langt utover det å hjelpe en enkelt døv arbeids­
taker. Det dreier seg om å gi håp og optimisme til de
døve i Norge. Det er et spørsmål om tilgjengelighet i
samfunnet, noe Regjeringen har satt som mål i sin hand­
lingsplan for funksjonshemmede.
Kan statsråden ut fra dette tenke seg å la Conrad
Svendsen Senter bli omfattet av en slik forsøksordning
som hun nevnte i sitt svar? Jeg har forståelse for at hun
ikke kan bekrefte dette helt sikkert, men dersom hun kan
tenke seg det, hva vil i så fall tidsperspektivet være?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er fullt ut
samd i den utgreiinga som representanten Rise her gjev
av verdien av at døve har leiarstillingar i bedrifter der

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2686
døve er tilsette, og kan vise at dei fungerer. Eg er òg
samd i at det er ei viktig oppgåve for det offentlege å
medverke til at arbeidstilhøva blir så gode som mogleg.
Eg har alt sagt at Conrad Svendsen Senter kan vera ein
aktuell kandidat blant ti andre. Arbeidsgruppa sitt arbeid
bør gå fort. Eg ser føre meg at eit forsøk kan setjast i
gang, forhåpentlegvis allereie frå hausten av.
Lars Rise (KrF): Da vil jeg igjen takke statsråden for
svaret. Det er jo fint at det går an å legge opp til en tids­
plan som gjør at man kan komme raskt i gang med en
slik forsøksordning.
Når vi først er inne på dette med tolking, vil jeg gjerne
også rette søkelyset mot behovet for tolking med motsatt
fortegn, dvs. stemmetolk fra døv til hørende. Det finnes i
dag ikke klare regler for hvordan det offentlige kan dek­
ke slik tolking. Og spørsmålet er: Kan statsråden gjøre
noe for å skape klarhet på dette området?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dette nok var
et annet spørsmål enn det som var utgangspunktet for
spørsmålet, så hun har full forståelse hvis statsråd Melt­
veit Kleppa ikke kan gi noe fyllestgjørende svar på dette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg takkar for
den forståinga. Den er nødvendig og god for meg i denne
samanhengen. Mitt svar vil vera at eg har merka meg det
som representanten Lars Rise her reiser som ei problem­
stilling. Eg er kjend med at det er eit ynske òg om eit ryd­
digare regelverk på dette feltet. Eg skal ta hans ynske
med meg tilbake til departementet, eventuelt koma tilba­
ke med eit meir konkret svar i den samanhengen.
Lat meg til slutt berre understreka i forhold til det
opprinnelege spørsmålet at arbeidsgrupper i departemen­
tet kan ta lang og kort tid. Haldningar ute i dei bedriftene
som dette gjeld, vil òg vera avgjerande for kor fort dette
forsøket kan setjast i gang.
S p ø r s m å l 2 3
Aud Blattmann (A): Jeg tillater meg å stille helsemi­
nisteren følgende spørsmål:
«I Norge nektes 60­åringer utredning for mulig hjerte­
transplantasjon. Bruk av alder som eneste kriterium for å
nekte utredning oppfattes som urettferdig og diskrimine­
rende.
Vil statsråden endre nåværende praksis og legge til
rette for individuell medisinsk vurdering av den enkelte,
uavhengig av alder?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: For pasienter med
hjertelidelser, som for pasienter med andre lidelser, er
det pasientens lege, eller den aktuelle sykehusavdeling,
som etter en medisinsk faglig vurdering tar stilling til
hvilket tilbud den enkelte pasient skal gis. Når det gjelder
hjertepasienter ved Rikshospitalet, er en stor del av pasi­
entene både ved hjertemedisinsk og thoraxkirurgisk av­
deling over 60 år. Pasientene blir behandlet etter de ret­
ningslinjer som deres tilstand krever, inkludert avansert
hjertekirurgi.
Ved utredning for transplantasjon vurderes medisin­
ske forhold ved pasienten, og om det er forhold som gjør
transplantasjon umulig eller meget risikabelt. Øvre og
nedre aldersgrense for hjertetransplantasjon er blitt utvi­
det i takt med økt medisinsk kompetanse og i samsvar
med utviklingen i internasjonal transplantasjonskirurgi.
Ved Rikshospitalet bedømmes hver pasient etter en total
vurdering, hvor alder, pasientens medisinske behov, mu­
ligheter for rehabilitering og tilstedeværelse av kompli­
serende sykdommer danner hovedgrunnlaget. Ved Riks­
hospitalet var pr. november 1998 20 av 315 hjertetrans­
plantasjoner faktisk utført på pasienter over 60 år.
Resultater fra det internasjonale register for hjerte­ og
lungetransplantasjon viser at alder over 45 år og særlig
over 65 år, gir dårligere overlevelse enn transplantasjo­
ner i yngre aldersgrupper. Årsaken er dels parallelle me­
disinske problemer og dels konsekvensene av behandling
som er nødvendig for å hindre avstøtning av det nye or­
ganet. Denne behandlingen har sidevirkninger, flere jo
høyere alderen er.
Rikshospitalet har pekt på at det er betydelig knapphet
på organer, og mener derfor at en opphevelse av alders­
grense som kriterium for hjertetransplantasjon ikke kan
tilrås.
En kommer ikke utenom at det må tas hensyn til at det
er knapphet på organer, og at det er behov for prioritering
av pasientene ut fra dette forholdet. Dette reiser vanskeli­
ge etiske spørsmål. Sosial­ og helsedepartementet vil
forelegge dette spørsmålet for Statens sykehusråd, som i
sitt mandat har til oppgave å uttale seg nettopp om slike
prioriteringsspørsmål.
Aud Blattmann (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har vanskelig for å skjønne at hver pasient bedømmes
etter en totalvurdering hvor alder, pasientens medisinske
behov, muligheter for rehabilitering og tilstedeværelse av
kompliserende sykdommer kan danne noe hovedgrunnlag
når man, dersom man er over 60 år, faktisk blir nektet en
individuell medisinsk utredning. Det er vel flere som har
følt at dersom man er over 60 år, så har man gått ut på da­
to. Jeg mener dette er umoralsk, og at det nærmest er å
felle en dødsdom over en person bare fordi vedkommen­
de er 60 år. Det synes jeg er vårt helsevesen lite verdig.
Derfor vil jeg spørre statsråden: Vil han bidra til endring
av det regelverket som praktiseres i dag, og gi pasienter
rett til en individuell medisinsk utredning?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet har to si­
der. Først til hva som er dagens praksis: Det er en alders­
grense på 60 år, men det gjøres unntak fra den ut fra en
individuell medisinsk vurdering. Jeg understreker at det
skal foretas en individuell medisinsk vurdering. De talle­
ne jeg viste til, bevitner nettopp at det også foretas hjerte­
transplantasjoner ved Rikshospitalet på personer som er
over 60 år, og det er et uttrykk for at denne aldersgrensen
ikke praktiseres absolutt, men at det gjøres en slik indivi­
duell vurdering.

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2687
Jeg er likevel enig med representanten Blattmann i at
dette vanskelige prioriteringsspørsmålet, som bl.a. skyl­
des knapphet på tilgjengelige organer, reiser svært van­
skelige etiske spørsmål. Det er grunnen til at vi har tatt et
initiativ til en vurdering av disse reglene ved at Statens
sykehusråd vil få i oppdrag å se på det.
Aud Blattmann (A): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg oppfatter som mer positivt enn det som jeg kan­
skje registrerte at lederen for Rådet for legeetikk uttalte i
VG den 8. april, nemlig at man av «økonomiske, praktis­
ke og medisinsk­etiske grunner bør opprettholde 60­års­
grensen for hjertetransplantasjon».
Jeg er glad for at jeg fikk dette svaret, for da vil vi
kunne ligge mer på linje med de skandinaviske landene,
nemlig at godene skal fordeles etter behov, samt at dette
utøves med respekt for likeverdet og det enkelte mennes­
kes verdighet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er fortsatt enig i at
vi skal ha en praksis som tar utgangspunkt i respekten for
det enkelte mennesket og gi den enkelte en individuell
behandling, samtidig som vi må ha visse kjøreregler for å
foreta de vanskelige avveiningene som man ikke kom­
mer utenom når en må prioritere. Hva som blir konklu­
sjonen på den vurderingen som vi nå setter i gang, vil jeg
for min del avstå fra å forskuttere, men, som sagt, den vil
bli foretatt.
S p ø r s m å l 2 4
Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«Mange sykmeldte, ikke minst de med ryggplager,
opplever at de må stå i kø i lang tid før spesialistundersø­
kelse og behandling. I tillegg til den enkeltes egne plager
med redusert helse, kan hende med varige lidelser og ar­
beidsuførhet som sluttresultat, får samfunnet betydelige
kostnader til sykepenger på grunn av venting på behand­
ling.
Hva kan statsråden gjøre for å bedre denne situasjo­
nen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at
det er en stor belastning å være sykemeldt mens man
venter på behandling. I tillegg til redusert helse og kost­
nader for den enkelte påføres både arbeidsgiver og felles­
skapet store utgifter hvert år i form at utgifter til sykefra­
vær. Det er derfor iverksatt flere tiltak for å bedre både
kompetanse og kapasitet i behandlingstilbudet, slik at
flere får hjelp raskere.
Trygdeetaten har siden 1997 fått midler til å kjøpe ut­
redning og behandling av sykemeldte som har lidelser
som kan behandles poliklinisk, dvs. fortrinnsvis ved dag­
kirurgi. Denne ordningen er nå permanent og er i ferd
med å bli etablert i alle landets fylker som en del av tryg­
deetatens oppfølging av sykemeldte. I 1999 er det satt av
i alt 30 mill. kr til kjøp av behandling til sykemeldte samt
styrking av etaten for å håndtere disse oppgavene.
Rygglidelser står for rundt 15 pst. av utgiftene til sy­
kepenger. De fleste pasienter med ryggplager blir bra av
seg selv, og det er relativt få som trenger operative inn­
grep. Det er en stor utfordring for helsevesenet å gi et
hensiktsmessig behandlingstilbud til en stor og sammen­
satt pasientgruppe som denne. Dessverre har dette tilbu­
det vært altfor dårlig flere steder i landet. Nyere forsk­
ning tyder på at tidlig utredning og behandling basert på
tverrfaglighet reduserer antallet langtidssykemeldte.
Rask undersøkelse og behandling innebærer med andre
ord et betydelig innsparingspotensial for sykepenger og
andre trygdeytelser. Dette søker vi nå å gjøre noe med.
En tverrfaglig utredningstakst ved de offentlige poli­
klinikkene ble innført i 1997 og er godt mottatt i fagmil­
jøene. Fra 1999 er det også innført en egen tverrfaglig
behandlingstakst for ryggpasienter. For å gjøre det ekstra
attraktivt å opprette et poliklinisk behandlingstilbud til
ryggpasienter utløses fra 1. januar i år dobbelt refusjon
hvis pasienten er sykemeldt eller mottar andre trygde­
ytelser på grunn av sine ryggplager. Det gjelder rehabili­
teringspenger, uførepensjon eller attføringspenger. Det
er lagt inn 14 mill. kr til nye takster i 1999.
I tillegg er det viktig at den generelle kompetansen på
rygglidelser heves. Sosial­ og helsedepartementet er i
ferd med å etablere et «Nasjonalt ryggnettverk». Nettver­
ket skal drive med forskning, kompetanseutvikling og er­
faringsformidling innen området rygg og ryggsykdom­
mer etter en desentralisert nettverksmodell. Det er inn­
gått avtale med Oslo kommune om etablering av et se­
kretariat for dette nettverket på Ullevål sykehus.
Tilsvarende inngås det kontrakt med Universitetet i Ber­
gen om en forskningsenhet for klinisk kontrollerte forsøk
innenfor nettverket. I tilknytning til dette nettverket vil
departementet også opprette et råd med representanter
både fra fagmiljøer, ulike forvaltningsnivå og pasient­
organisasjonene. Det er mitt håp at disse tiltakene, som
går på kapasitet og på å heve kompetansen på dette feltet,
samlet sett vil gi et bedre tilbud til pasienter med rygg­
lidelser i Norge.
Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret, og jeg kan
for så vidt bekrefte at det er en bedring på gang på dette
området. Etter at jeg begynte å interessere meg for rygg --
holdt jeg på å si -- ut fra enkelte tilfeller i mitt eget lokal­
miljø, har jeg vært nødt til å grave meg ned i saken. Det
jeg framfor alt har forstått, er at rygg er vanskelig. Men
jeg har også forstått at dette er et nasjonalt problem, og
jeg kan oppliste talløse eksempler etter hvert.
Men i tillegg til at statsråden nå peker på at han har
innført tverrfaglighet, som jeg tror er et stort fremskritt,
og at han har bevilget en del penger, er jeg opptatt av den
lille kvinne og manns møte med det store systemet. Jeg
vet om flere tilfeller av folk som har blitt operert uten­
lands, som stiller seg totalt uforstående til at de ikke kan
få refundert sine penger. Jeg klarer ikke på denne korte
tiden å forklare hvorfor det er blitt slik. Men jeg vil be
statsråden svare på om det ikke er mulig å innføre et
slags amnesti, eventuelt en unntakstilstand, til man har
bygd opp en kapasitet som er forsvarlig.

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2688
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Terje
Johansen reiser nå spørsmål om utenlandsbehandling,
som Stortinget diskuterte i fjor i tilknytning til innføring
av en klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.
Det er fastsatt forskrifter til folketrygdloven om kriterier
for bidrag til behandling i utlandet. Kriteriene går i ho­
vedtrekk på at det er et vilkår for slikt bidrag at behand­
ling ikke kan gis i Norge på grunn av manglende medi­
sinsk kompetanse. Det er altså ikke manglende kapasitet
ved sykehus som gir grunnlag for bidrag. Det er også slik
at man må søke i forkant, og ikke slik at man kan komme
i etterkant og presentere en regning, for så å få den refun­
dert, uten at man har gått igjennom den prosedyren som
forskriften beskriver.
Jeg kan derfor ikke love noe generelt amnesti, men jeg
ser behov for å informere bedre om de regler som gjelder.
Terje Johansen (V): Jeg er kjent med kravet for støt­
te til behandling i utlandet. Det er at det skal foreligge
henvisning fra spesialavdeling ved regionsykehus eller
sykehus med landsfunksjon på angjeldende medisinske
fagområde. Men det betyr altså i praksis at det er de sam­
me legene som allerede har undersøkt pasienten og av­
slått å hjelpe, som må henvise pasienten til utlandet. Det
har skapt en del situasjoner som jeg mener er ganske
urettferdige. De ressurssterke tar da dypt i egen lomme
og reiser utenlands. Det er greit nok at de da overtrer et
regelverk som gjør at de ikke får refusjon. Det har jeg en
viss forståelse for. Men det er altså en urettferdighet i
dette, for det første, og dessuten stiller jeg meg spørsmå­
let: Dette koster det norske samfunn anslagsvis et sted
mellom 2 og 3 milliarder kr i året. Når vi har pengene, og
vi faktisk kan spare penger på å sende folk utenlands,
syns jeg at praksis er for restriktiv.
A u d B l a t t m a n n hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp for å få
en uavhengig behandling av disse sakene at Stortinget be­
sluttet å opprette en frittstående klagenemnd, slik at av­
gjørelser i disse spørsmålene i siste omgang skal tas av en
slik instans. Jeg har forventning om at det skal bidra til en
bedre saksbehandling på dette området enn tidligere.
For øvrig kan jeg opplyse at departementet har iverk­
satt en evaluering av ryggoperasjoner som er foretatt i
Sverige i de siste årene, 1993­97, som er utført av Senter
for helseadministrasjon. Vi regner med å få en rapport fra
denne evalueringen i løpet av denne måneden. Jeg ser
fram til at rapporten kan gi grunnlag for å vurdere ytterli­
gere forbedringer på dette feltet.
S p ø r s m å l 2 5
Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Helsepersonell er en knapphetsfaktor i norsk helse­
vesen, noe som også gjelder apotekbransjen med mangel
på farmasøyter. Mesna apotek på Lillehammer ønsker å
gjennomføre ei forsøksordning der farmasøytene fortsatt
som nå skal kontrollere resepten fra legen, men der re­
sten av ekspedisjonen kan foretas av apotekteknikerne.
Vil statsråden medvirke til at det kan igangsettes slike
forsøksordninger, og når vil ovennevnte apotek få svar
på sin søknad?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig at farma­
søyter er en knapphetsfaktor i apotekvesenet. Regjerin­
gens fremste tiltak for å bøte på farmasøytmangelen har
vært en kraftig økning av opptakskapasiteten til de far­
masøytiske lærestedene. I 1998 ble kapasiteten økt med
15, fra 75 til 90, for universitetsutdannede farmasøyter
og med 28, fra 32 til 60, for høyskoleutdannede farma­
søyter. Denne betydelig økte kapasiteten på henholdsvis
20 pst. og nærmere 90 pst. er opprettholdt i 1999.
Jeg har imidlertid også vært oppmerksom på det for­
hold som representanten Kristoffersen tar opp, nemlig de
mulighetene som ligger i en bedre utnyttelse av den far­
masøytiske kompetansen vi faktisk har i det enkelte apo­
tek. Hvilke oppgaver kun farmasøyter kan utføre i forbin­
delse med ekspedering av reseptbelagte legemidler, er
med hjemmel i apotekloven § 20 bestemt i forskrift. Den
27. april 1998 fastsatte jeg en ny forskrift om rekvirering
og utlevering av legemidler fra apotek. Denne forskriften
regulerer bl.a. arbeidsdelingen mellom den farmasøytiske
og ikke­farmasøytiske arbeidskraften i apotek ved ekspe­
dering av reseptmedisin. Den nye forskriften legger bedre
til rette for mer rasjonelle rutiner i apotek. Som tidligere
skal enhver resept og rekvisisjon vurderes og godkjennes
av farmasøyt, og i forlengelsen av dette påføres farmasøy­
tens egenhendige kvittering. Når det gjelder utlevering av
legemidler på resept, innebar den nye forskriften en re­
form, fordi farmasøytens kvittering på hver pakning nå
kan sløyfes hvis hensynet til sikker ekspedisjon kan doku­
menteres ivaretatt på annen måte. I så fall vil det være en
apotektekniker som kvitterer ved utleveringen. I apotek
som går over til denne rutinen, vil dette innebære en
merkbar lettelse i farmasøytenes arbeidsbyrde.
Når det gjelder det konkrete prosjektet ved Mesna
apotek, hører det med til fremstillingen at det er Farmasi­
forbundet -- altså apotekteknikernes fagforening -- som
har initiert prosjektet sammen med De Facto -- Kunn­
skapssenter for fagorganiserte. Prosjektet til Farmasifor­
bundet og Mesna apotek tar sikte på å overføre flere ar­
beidsoppgaver fra farmasøyt til apotektekniker. Det apo­
teket ønsker i den forbindelse, er dispensasjon fra kravet
om at farmasøyt skal vurdere resepten hver gang den ek­
spederes. Spørsmålet oppstår altså ved ekspedisjon av
flergangsresepter. Prosjektet tar sikte på at farmasøyten
bare skal vurdere resepten første gang den ekspederes,
slik at det ved senere ekspederinger holder at en apotek­
tekniker vurderer den.
En slik overføring av arbeidsoppgaver fra farmasøyt
til tekniker går lenger enn det gjeldende forskrift om re­
kvirering og utlevering av legemidler tillater. Denne for­
skriften har heller ingen hjemmel til å dispensere fra for­
skriftens krav. Slik sett søker Mesna apotek om en dis­
pensasjon som det ikke er rettslig adgang til å gi.

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2689
Både Norges Farmaceutiske Forening og Norges
Apotekerforening går mot prosjektet. Ifølge disse organi­
sasjonene er det behov for å vurdere resepten hver gang
den ekspederes, med henblikk på historikk, samtidig for­
skrivning, informasjon om mulige bivirkninger og even­
tuelt uheldige legemiddelkombinasjoner. Slik vurdering
forutsetter farmasøytisk kompetanse, og departementet
er etter å ha konsultert Statens helsetilsyn enig i dette.
Prosjektet ved Mesna apotek må på denne bakgrunn
holde seg innenfor de rammer som følger av den gjelden­
de forskriften om rekvirering og utlevering av legemidler
fra apotek.
Asmund Kristoffersen (A): Stadig økende oppgaver
i helsevesenet gjør at jeg mener at vi kontinuerlig må ha
søkelyset rettet mot om vi utnytter vårt helsepersonell
mest mulig fornuftig både i forhold til kunnskaper og
ressursbruk i virksomhetene. Det gjelder også personell i
apotekene. I dag er iallfall farmasøytene en knapphets­
faktor, og disse utfører i dag arbeid som kunne ha vært
gjort av andre, med annen kompetanse. Jeg mener at vi,
som i Danmark, burde kunne ha gitt apotekteknikerne
muligheten til å foreta den tekniske kontroll/ekspedisjon,
mens farmasøytene da kunne vie seg til faglig tyngre
oppgaver. Forskrifter er jo menneskeskapt, og vil det
ikke være klokt allikevel å se på forskriftene og sette i
gang en forsøksordning, slik jeg indikerer i det spørsmå­
let jeg har reist til helseministeren?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jo, forskrifter er men­
neskeskapt, og de er ikke noe mål i seg selv. Nå er det
slik at Stortinget har til behandling Ot.prp. nr. 29 om ny
apoteklov, og i forlengelsen av den stortingsbehandlin­
gen må vi gjennomgå alle forskriftene til apotekloven på
nytt. Det vil da være nødvendig å sette i gang en gjen­
nomgripende revisjon av forskriftsverket til loven. I den­
ne prosessen vil det være helt naturlig at også forskrifte­
ne om utleverings­ og reseptrutiner i apotek gjennomgås.
Men inntil det er gjort, vil jeg se det som hensiktsmessig
at prosjektet ved Mesna apotek holder seg innenfor gjel­
dende regler, også fordi jeg har fått veldig klare faglige
råd i den retning. Jeg vil imidlertid nevne at det foregår
en rekke andre tiltak for å stimulere til en bedre og mer
rasjonell utnyttelse av apotekpersonalet innenfor de krav
som må stilles til kvalitet og sikkerhet.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg er skuffet over at vi
ikke kan komme videre på dette spørsmålet. Kvaliteten
på apotektjenestene kan vi ikke rokke ved. Å gi apotek­
teknikerne større ansvar har jo ikke, ut fra det som har
vist seg i Danmark, ført til flere feil i ekspederingen, så
vidt jeg er kjent med ut fra det materialet jeg har sett.
Dette skulle tyde på at vi ikke ville være på noen tvilsom
faglig vei om en utvidet grunnlaget. Jeg har lyst til å be
helseministeren vurdere følgende: I legemiddelpolitik­
ken, som vi stort sett er enige om, har en lagt økende vekt
på bl.a. bruken av parallellimporterte preparater, og en
skulle tro at det stiller større krav til farmasøytisk kunn­
skap. Dermed blir indirekte spørsmålet: Er det ikke slik
at frigjøring av farmasøyter vil være gunstig for å kunne
støtte opp under den politikken som vi faktisk er noen­
lunde enige om?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre re­
presentanten Kristoffersen om at jeg er på kontinuerlig
jakt etter tiltak som innenfor forsvarlige og sikre rammer
kan bidra til en mer optimal arbeidsdeling mellom ulike
grupper helsepersonell. Det skal jeg gjerne også vurdere
på dette området. Jeg har allerede fastsatt en forskrift
som i noen grad åpner for at apotekteknikere kan gjøre
større deler av farmasøytenes oppgaver, men jeg synes,
også av respekt for behandlingen av en helt ny apoteklov
i Stortinget, at det ville være riktig å avvente den lovbe­
handlingen før jeg gjør ytterligere endringer i forskrifts­
verket. Forsøket ved Mesna apotek kan sikkert finne sin
form innenfor dagens regelverk.
I tillegg til det opplyser Norges Apotekerforening at
det er flere apotek som er i gang med å planlegge og
gjennomføre forsøk med nye, forbedrede reseptrutiner
med akkurat det samme siktemål, så jeg tror vi er enige i
sak.
S p ø r s m å l 2 6
Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Stortinget har bevilget 3 mill. kroner til å sende en
prøvegruppe muskelsyke til opptreningsopphold i Syden
for å evaluere kort­ og langtidseffekten av slik behand­
ling. Ledende krefter ved Sunnaas, Ullevål og Beitostø­
len har tilbudt seg å gjennomføre evalueringsprosjektet
ved Beitostølen og Casas Heddy på Lanzarote.
Syns statsråden det er ansvarlig bruk av begrensede
midler å begynne med å la en gruppe byråkrater og andre
dra på rundreise til Kanariøyene for å bestemme steds­
valg for prøvegruppen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: For å iverksette Stor­
tingets vedtak innkalte departementet Sekretariatet for
behandlingsreiser ved Rikshospitalet til et møte 15. janu­
ar i år, der en bad om at sekretariatet laget et opplegg for
en prøvegruppe. Da pasienter med amyotrofisk lateral
sklerose -- ALS­pasienter -- og poliorammede var spesielt
nevnt av komiteen, fant en det riktig å starte med disse to
gruppene. Det ble vist til forutsetningen om evaluering
av korttids­ og langtidseffekten. Det ble pekt på viktighe­
ten av å sammenligne med et relevant behandlingstilbud
for aktuelle grupper i Norge.
Sosial­ og helsedepartementet mottok så 22. januar
dette år brev fra tre leger som viste til at en var i gang med
å planlegge en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge
effekten av behandlingsreiser til utlandet. De anførte at de
tok sikte på å evaluere en pasientgruppe før og etter opp­
treningsopphold i Syden og sammenligne dem med for­
skjellige parametre med tilsvarende opphold ved en norsk
rehabiliteringsinstitusjon. En foreslår et forsøk utført ved
behandlingsinstitusjonen Casas Heddy på Lanzarote og
Beitostølen Helsesportsenter. Legene bad om et møte

14. april -- Ordinær spørretime
Trykt 23/4 1999
1999
2690
med departementet for å drøfte eventuell støtte til pro­
sjektet. Departementet har hatt et slikt møte med legene.
De ønsker å utføre et frittstående vitenskapelig prosjekt.
Departementet gav uttrykk for at det kan være aktuelt å
sende andre grupper muskelsyke i 2000 enn de to som en
har valgt å starte med. For å starte forberedelsene bad vi
disse legene om forslag til hvilken gruppe eller hvilke
grupper under kategorien muskelsykdommer som det kan
synes hensiktsmessig å lage et prøveopplegg for. Videre
gav departementet uttrykk for at evaluering bør planleg­
ges samtidig, og bad derfor om et opplegg for evalue­
ringsprosjekt for den eller de grupper som foreslås.
Når det gjelder arbeidet med å tilrettelegge for prøve­
grupper, planlegger Sekretariatet for behandlingsreiser en
«søktur» til to aktuelle steder, Casas Heddy, Lanzarote og
Vintersol, Tenerife i tiden 16.­20. april dette år. Vintersol
er bygd og spesielt innrettet med tanke på pasienter med
nevromuskulære lidelser. Hensikten med besøket er å
kartlegge om lokaliteten er egnet for de pasientgrupper
som prøveprosjektet skal omfatte. Videre vil en drøfte
med behandlingsstedenes ledelse hvilke faglige og andre
tilbud som finnes, og samtidig vurdere om sykehustilbu­
det i området kan ivareta ALS­ og poliorammedes mulige
behov. En vil få grunnlag for å sammenligne kvalitet og
pris på de to stedene ut fra behovene i prosjektet.
Prøveprosjektet er forutsatt å være en medisinsk fag­
lig virksomhet i norsk regi. Det faglige ansvaret ligger i
Norge. Tilbudet som disse gruppene skal sendes til, må
være egnet for disse pasientene. Det er derfor nødvendig
at det gjøres en vurdering på stedet, før pasienter sendes
for behandlingstilbud. Jeg finner det for min del rimelig
at Sekretariatet for behandlingsreiser i planleggingen av
prosjektet gjør de undersøkelser som er nødvendig for å
vurdere tilbudet med hensyn til egnethet for pasientgrup­
pene, kvalitet og pris.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var et tilforlatelig svar som imidlertid skjuler at
det gikk hele to måneder fra brevet fra ekspertene på Bei­
tostølen, Sunnaas og Ullevål ble mottatt, og til de fikk
møte departementet. Da var allerede mye fastlagt, uten at
man hadde kunnet benytte seg av dette eksperttilbudet.
Hadde departementet reagert raskere på den positive
henvendelsen fra legene, kunne vi kommet mye lenger i
år. Vi kunne ha begynt den vitenskapelige vurderingen,
ikke bare for polio­ og ALS­pasienter, som er viktig nok,
men også for mange av de andre gruppene muskelsyke.
Jeg finner det i motsetning til statsråden ikke rimelig
at Sekretariatet for behandlingsreiser bruker av knappe
midler til å reise rundt på Kanariøyene med rutefly. Det
er dyrt og det er unødvendig.
Vil statsråden stoppe denne unødvendige reisen og
pengesløsingen og takke ja til tilbudet fra Beitostølen og
Casas Heddy?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det fremgår av det
svaret jeg gav, at oppdraget allerede var gitt til Sekretari­
atet for behandlingsreiser, som har slike oppgaver, før
departementet fikk henvendelsen fra de nevnte tre leger.
Jeg kan være enig med representanten Høegh i at det
hadde vært hensiktsmessig om det møtet som her er om­
talt, hadde vært holdt tidligere enn det faktisk ble. Men
jeg er ikke enig i at vi her står overfor et tilfelle av pen­
gesløsing. Det er etter min oppfatning viktig at dette or­
ganet, når de har fått et slikt oppdrag, gjør de undersøkel­
ser, vurderinger og utredninger som de finner nødvendig
for å få lagt fram en skikkelig faglig vurdering for depar­
tementet. I den faglige vurderingen bør de også holde
kontakt med de fagmiljøene som representanten Høegh
har vist til.
Annelise Høegh (H): Jeg er litt forbauset over at
statsråden bare avfeier dette med å si at oppdraget var
gitt, og at ingen ting kunne gjøres annerledes etter at det
var gitt, når man vitterlig fikk et tilbud, et godt eksperttil­
bud, noen få dager etterpå. Det er beklagelig at departe­
mentets avdeling ikke har klart å omgruppere seg og an­
dre, for det er helt åpenbart at den reisen de nå foretar, er
unødvendig fordi andre har vurdert dette før.
Dette er ikke en endelig fastlegging av hvor et slikt til­
bud skal gis. Det er klart at man må komme tilbake til det
dersom man finner at det er grunn til å gjøre opptrenings­
opphold i Syden for muskelsyke til en permanent ord­
ning. Men at man nå lar dette gå videre og bruker av
knappe ressurser på en rundreise på Kanariøyene når
man har fått et tilbud fra et utmerket sted som både fag­
ekspertisen og pasientene har god erfaring med, det sy­
nes jeg er beklagelig.
Jeg håper statsråden kan bekrefte at han vil la dette
prøveprosjektet utvides til neste år, slik at man kan kom­
me over i et bedre og mer vitenskapelig spor.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil avvise at vi her
står overfor en vurdering og en utredningsprosess som
ikke holder faglige mål. Det er min klare forventning at
Sekretariatet for behandlingsreiser, som er satt til å gjøre
slike oppgaver, sørger for at de har både grundige og
skikkelige faglige vurderinger i bunnen for sin tilråding,
at de foretar nødvendige undersøkelser, og at de forhol­
der seg til de fagmiljøer i Norge som er relevante i for­
hold til denne gruppen pasienter.
Så får vi bare konstatere at representanten Høegh og
jeg er noe uenige om i hvilken grad man fra politisk hold
bør styre de enkelte virkemidler i utredningsarbeidet, i
dette tilfellet spørsmålet om sekretariatet skal foreta en
reise eller ikke.
S p ø r s m å l 2 7
Presidenten: Dette spørsmålet er stilt til miljøvernmi­
nisteren, men vil bli besvart av kommunal­ og regional­
ministeren som rette vedkommende.
Jan Johnsen (H): Jeg har da følgende spørsmål til
kommunal­ og regionalministeren:
«Overvåkningsmyndighetene i EFTA, ESA i Brussel,
sier at Norge ikke har rett til å nekte en bedrift i Stavanger

Forhandlinger i Stortinget nr. 180
14. april -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2691
(Johnsen)
å importere og selge franske vedovner uten at de er testet
etter norske forskrifter. Hver test koster ca. 80 000 kroner.
ESA mener Norge driver konkurransevridning i denne sa­
ken.
Vil statsråden sørge for at ESA sin beslutning nå blir
etterfulgt?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: I åpningsbrev fra
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om klagesak som gjel­
der norske krav til vedovner, ber ESA om ytterligere
opplysninger knyttet til de norske kravene med hensyn til
beskyttelse av helse og miljø. Bakgrunnen er en klage fra
en fransk ovnsprodusent på de norske kravene til partik­
kelutslipp fra og testing av vedovner.
De norske kravene som regulerer utslipp fra ved­
ovner, er fastsatt ut fra hensynet til helse og miljø basert
på en faglig vurdering gjort av miljøvernmyndighetene.
Flere tidligere undersøkelser viser at utslipp fra ved­
ovner utgjør 30 -- 60 pst. av det totale utslippet til luft i
Norge. Beregninger fra Oslo i 1995 viste at utslipp fra
vedovner utgjorde 66 pst. av det totale partikkelutslippet.
En undersøkelse fra Oslo i 1999 viser at vedfyring utgjør
80 -- 90 pst. av det totale utslippet av partikler.
Utslipp av fyringspartikler utgjør en betydelig helse­
fare. Beregninger viser at en utskiftning av gamle ved­
ovner på 40 pst. vil kunne redusere dødeligheten med 25
liv årlig i Oslo. Tilsvarende reduksjon i dødelighet kan
påregnes for resten av landet. Utslippene medfører også
økt sykelighet.
På denne bakgrunn har Norge innført krav til testing
når det gjelder partikkelutslipp. De franske ovnene er
ikke testet for partikkelutslipp, og produsenten har klaget
over de ekstra kostnadene testingen medfører. Flere an­
dre land i Europa har imidlertid særskilte nasjonale krav
til vedovner som medfører særskilt testing.
I EU er det lagt fram forslag til et nytt direktiv med
strenge grenser for partikkelinnhold, som skal oppnås
innen år 2005. Fra EU og EFTAs side er det gitt mandat
til et europeisk standardiseringsarbeid for å harmonisere
kravene til bl.a. vedovner. Norge vil delta aktivt i dette
arbeidet med sikte på at partikkelutslipp blir tatt med i
standarden.
Norske myndigheter har sendt den utdypende faglige
begrunnelsen for kravene til ESA. Kravene om begrens­
ning av partikkelutslipp er fastholdt ut fra hensynet til
helse og miljø.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selv­
følgelig ikke er helt fornøyd med.
Denne saken ble slått opp i Stavanger Aftenblad den
27. februar 1999. Der står det:
«Den lille mann vant i Brussel»...«En liten importør i
Stavanger har angrepet diskriminerende tiltak fra nor­
ske myndigheter» ... «For norske importører er dette
en ny «Bosman­dom», og den kan få vidtrekkende
følger.»
ESA sier klart fra om at det drives konkurransevrid­
ning. Overvåkingsmyndighetene i EFTA, ESA i Brussel,
sier nemlig at Norge ikke har rett til å nekte importøren å
selge de franske vedovnene, og at Norge driver konkur­
ransevridning. ESA «krever at Utenriksdepartementet le­
verer vitenskapelig bevis for at det er nødvendig å legge
restriksjoner på import av utenlandske peiser.»
Mener kommunalministeren at disse konkurransevri­
dende kravene skal fastholdes uten at det blir levert til­
strekkelig «vitenskapelig bevis», som det er bedt om?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg henviser til mitt
første svar, hvor jeg sa at ESA har bedt om ytterligere
opplysninger knyttet til de norske kravene. Man har altså
ikke fattet noen beslutning, men bedt om ytterligere opp­
lysninger.
Jeg viser også til det som jeg videre sa i mitt svar, at
de norske bestemmelsene er knyttet til krav om hensyn
til helse og miljø. Disse kravene skal vi ta på alvor. En
stor andel av partikkelutslippene er, som jeg sa i mitt før­
ste svar, knyttet til utslipp fra nettopp vedovner, og det å
ha strenge krav på dette området gjør at man i den grad
det er mulig, kan unngå dødelighet og sykelighet som
følge av denne typen utslipp. Det burde være i alles inter­
esse at vi har strenge krav på dette området.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Men
ville det ikke vært riktig av Norge å vente med denne
standardiseringen som er nevnt i brevet, til 2005?
Ministeren sa rett nok i sitt første innlegg at de har
sendt en redegjørelse. Det ESA har bedt om, er en viten­
skapelig begrunnelse for hvorfor dette er gjort. Jeg ser in­
gen grunn til at Norge skal sette foten ned i forhold til en
klar bestemmelse i de internasjonale handelsoppleggene
som vi har med europeiske land.
Jeg bare nevner igjen at i den foreliggende saken sy­
nes grunnprinsippet å være at et produkt som er lovlig
produsert og markedsført i ett EØS­land, må kunne sel­
ges i et annet EØS­land, selv om det ikke kan garanteres
at produktet bokstavelig talt vil oppfylle de tekniske
standardene og spesifikasjonene man har i det landet det
selges i.
Jeg vil be kommunalministeren om å se på saken på
nytt og la denne enkeltimportøren få anledning til å fort­
sette å selge franske vedovner.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er faktisk slik at
det er ingen selvfølge at produkter som framstilles, skal
kunne omsettes i et marked uten at det stilles krav til kva­
litetsgodkjenning og til standarder som skal følges. På
dette området synes jeg det er viktig at man har et føre
var­prinsipp, og at norske myndigheter stiller krav nett­
opp knyttet til hensynet til helse og miljø, på samme
måte som en rekke andre europeiske land har gjort.
Dersom ingen går foran og setter strenge krav som fø­
rer til miljøforbedringer, viser erfaringene at da blir det
heller ingen forbedringer. Så jeg tror at det løp som
Norge har lagt -- å stille krav til testing, og å stille krav til
standarder, for så å følge opp for å få dette inn i EUs for­
skrifter -- er et riktig løp.
180

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2692
S p ø r s m å l 2 8
Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Arbeidet med å realisere planene om samlokalisering
av Norges musikkhøgskole og Østlandets musikkonser­
vatorium i det nåværende Menighetsfakultetet i Oslo har
stanset opp, blant annet fordi Statsbygg har stanset NRKs
salg av en tomt tiltenkt Menighetsfakultetets nybygg.
Hva kan statsråden gjøre for å få fortgang i en sak det
har vært arbeidet med kontinuerlig siden 1994?»
Statsråd Laila Dåvøy: Menighetsfakultetet er en stif­
telse som selv eier sine lokaler, og staten kan ikke gi på­
legg om disponering av deres lokaler. Menighetsfakulte­
tet har imidlertid sagt seg villig til å flytte dersom over­
ordnede utdanningsbehov krever det. Menighetsfakulte­
tet har ønsket at deres lokaler skal ligge innen rimelig
avstand fra universitetsområdet på Blindern. Av hensyn
til Musikkhøgskolens og Musikkonservatoriets behov for
større lokaler har Statsbygg sagt seg villig til å forsøke å
skaffe Menighetsfakultetet tomt for nybygg.
I det aktuelle området, i umiddelbar nærhet til Blin­
dern, er tomtereservene knappe. Inntil NRKs lokaler på
Marienlyst eier NRK et område som i dag er regulert til
offentlig virksomhet. NRK har imidlertid inngått avtale
med private entreprenører om salg av dette området til
bruk for boligbygging. Av denne grunn har NRK fore­
slått at området reguleres til boligformål. Statsbygg har
motsatt seg dette og ønsker at dagens regulering opprett­
holdes.
På grunn av områdets beliggenhet i den såkalte Blin­
dern­aksen, har Statsbygg vurdert området samlet sett
som svært viktig for fremtidig offentlig virksomhet. Are­
alreservene i området er så knappe at det etter Statsbyggs
vurdering er meget viktig at de eiendommer som allerede
er regulert til offentlige formål, i et langsiktig perspektiv
fortsatt bør reserveres til offentlig bruk. En naturlig ut­
vikling av området og Blindern­aksen tilsier at området
bør være regulert til offentlige formål. I denne forbindel­
se har Statsbygg varslet at de vil bruke virkemidlet statlig
innsigelse dersom området omreguleres til boligformål
av Oslo kommune. Bruken av statlig innsigelse er god­
kjent av Arbeids­ og administrasjonsdepartementet.
Statsbyggs engasjement i saken er først og fremst
knyttet til det fremtidige samlede offentlige behov, men
deres engasjement omfatter naturligvis også en interesse
i å løse Musikkhøgskolen og Musikkonservatoriets akut­
te behov for lokaler.
Statsbygg ble forelagt forslag til minnelig løsning i sa­
ken. Forslaget ble fremlagt av de private interessenter
som NRK har inngått salgsavtale med. I dette løsnings­
forslaget ble det foreslått at NRK skulle avstå tomt til
Menighetsfakultetet på betingelse av at Statsbygg trekker
den varslede statlige innsigelse. Forslaget ble imidlertid
ikke realitetsdrøftet med NRK, da Statsbygg ikke fant å
kunne akseptere omregulering for noen del av området. I
forslaget til minnelig løsning ivaretas ikke muligheten
for utvidelse av offentlig virksomhet i området, selv om
det vil gi en rask løsning for Musikkhøgskolen og Mu­
sikkonservatoriet.
Jeg er i hovedsak enig i Statsbyggs konklusjoner og
fremgangsmåte. Når det gjelder den videre fremdrift, kan
jeg opplyse at Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
i samråd med Statsbygg arbeider for å finne en løsning
på tvisten mellom NRK og Statsbygg. Denne løsningen
må være akseptabel for alle berørte parter og bidra til en
rask og endelig avklaring av spørsmålet.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for
svaret. Dette høres litt komplisert ut, men jeg setter sær­
lig pris på den siste setningen i svaret, hvor det understre­
kes at alle berørte parter må finne en eventuell løsning
mellom NRK og Statsbygg akseptabel, og dessuten at av­
klaring må skje raskt.
Situasjonen på Norges musikkhøgskole er prekær når
det gjelder lokaliteter, og skolen er som kjent allerede fu­
sjonert med Østlandets Musikkonservatorium.
Men man får ikke høstet noen gevinst av denne fusjo­
nen fordi en del av skolen befinner seg oppe på Carl
Berners plass, mens en annen del befinner seg nede på
Majorstuen. Dette medfører at studenter og lærere nær
sagt ustanselig befinner seg på vei til og fra de to lokale­
ne.
Bibliotekhøgskolens tidligere lokaler er svært lite til­
fredsstillende både når det gjelder ventilasjon og lyd­
isolasjon. Når det nå etter hvert blir varmere i været, må
vinduene åpnes. De fleste av naboene er sikkert musikk­
elskere, men det er nok grenser for hva de kan klare av ti­
melange øvelser på arier og melismer med høyt volum,
blandet med lyden av øvelser fra alle de andre øvelses­
rommene samtidig.
Hva vil statsråden gjøre for at det skal skje fortgang i
dette?
Statsråd Laila Dåvøy: Som representanten Rise si­
er, er dette en komplisert sak, og den har tatt tid. Vi ar­
beider nå aktivt med å finne en helhetlig løsning for det
samlede området, Suhms gate 24 og Gydas vei 6, og det
er viktig å presisere at det må bli en løsning som alle kan
være tjent med.
I lys av det resultatet som jeg håper kommer innen ri­
melig tid, vil jeg vurdere ulike handlingsalternativer. I så
måte kan jeg ikke si annet når det gjelder spørsmålet, enn
at det i disse dager også jobbes aktivt, og at jeg vil kom­
me tilbake til løsnings­ og handlingsalternativer så snart
jeg kan. Jeg kan ikke love noen eksakt dato.
Lars Rise (KrF): Vi er altså nå i en situasjon hvor ge­
vinsten etter fusjonen ikke kan realiseres, og situasjonen
er meget beklagelig for musikkutdannelsens høyborg, det
aller høyeste nivået på musikkutdannelse i Norge. Situa­
sjonen er også meget vanskelig for Menighetsfakultetet,
som har arbeidet med saken helt siden spørsmålet kom
opp i 1994. Dersom saken trekker ytterligere ut i flere år,
kan det medføre at MF vil være nødt til å sette i gang re­
habilitering av nåværende lokaliteter, og hele prosjektet

14. april -- Ordinær spørretime
1999 2693
for både musikkskolen og MF kan dermed rakne. Dette
er meget beklagelig.
Statsråden var inne på spørsmålet om regulering, og
jeg kunne tenke meg å spørre: Hva vil statsråden gjøre
dersom Oslo kommune velger å regulere tomten til boli­
ger? Vil staten da, som tidligere annonsert, gå til statlig
regulering av tomten? Og hvordan vil statsråden sikre at
fremdriften er meget rask i denne saken?
Statsråd Laila Dåvøy: Når de ulike handlingsalter­
nativene foreligger, vil jeg, som jeg sa, ta initiativ til vi­
dere fremdrift i saken. Jeg ønsker ikke å svare på hva jeg
kommer til å gjøre gitt at Oslo kommune gjør slik eller
slik, på dette tidspunktet. Resultatet av saken vil være av
stor betydning både for Menighetsfakultetet og Musikk­
høgskolen, men jeg vil igjen presisere at jeg er nødt til å
finne løsninger som ivaretar også andre interesser.
Jeg vet at saken har tatt lang tid. Imidlertid arbeides
det nå konstruktivt, og alle involverte parter, inkludert
Administrasjonsdepartementet, er tjent med -- og ønsker
-- å finne en rask løsning.
S p ø r s m å l 2 9
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til kommunal­ og regionalministeren:
«I februar 1999 hadde statssekretær Per N. Hagen et
utspill om å legge omstilling i statlige etater på is. Kom­
munal­ og regionalministeren fortalte i «politisk kvarter»
19. mars 1999 at Regjeringen nå følger opp statssekretæ­
rens utspill, og at de nå «har fått med seg de andre depar­
tementene» på å legge omorganiseringene på is.
Hvilke omstillinger i hvilke statlige etater er det Re­
gjeringen nå legger på is, og hvordan samsvarer dette
med Stortingets tidligere behandling av de samme sake­
ne?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det pågår for tiden
endringsprosesser innenfor skatteetaten, trygdeetaten,
politietaten og domstolsapparatet som kan få betydning
for den regionale fordelingen av statlige arbeidsplasser
samt folks tilgjengelighet til disse statlige tjenestene.
Som min forgjenger Ragnhild Queseth Haarstad sa i
Stortingets spørretime den 3. mars i år, vil det innenfor
alle disse områdene bli lagt fram endringsforslag fra de
respektive fagdepartementer i løpet av våren 1999.
Regjeringen har ikke besluttet å legge disse prosesse­
ne på is i den forstand at de skal stoppes. Regjeringen har
imidlertid besluttet at det ikke skal fattes politiske beslut­
ninger som kan ha konsekvenser for lokaliseringen av ar­
beidsplasser og tjenester, før de distriktspolitiske konse­
kvensene er utredet og avklart. Hver for seg kan eventu­
elle strukturendringer innenfor disse etatene være godt
begrunnet, men Regjeringen ønsker, så langt det er mu­
lig, å unngå at det er de samme lokalsamfunn som blir
rammet når flere statlige etater rasjonaliserer samtidig.
Når det gjelder de sakene der Stortinget allerede har
gjort vedtak om strukturendringer, f.eks. omorganiserin­
gen av de landbrukspolitiske virkemidlene, er disse ikke
omfattet av Regjeringens vedtak.
I min distriktspolitiske redegjørelse 20. april vil jeg
komme nærmere tilbake til disse spørsmålene. Jeg vil da
bl.a. drøfte hva Regjeringen vil gjøre med hensyn til mu­
lige utflyttinger av statlige oppgaver og effektiviseringe­
ne i de landsomfattende statlige virksomheter som jeg
har omtalt ovenfor. Stortinget vil deretter få anledning til
å drøfte disse spørsmålene i full bredde.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret,
og er glad for at han slår fast at de vedtak Stortinget har
fattet, selvfølgelig skal følges opp og ikke legges på is,
slik en kunne få inntrykk av underveis i den politiske de­
batten.
Statsråden viste her til noen områder hvor det skal
legges fram forslag fra de ulike departementer i vår. La
meg bare spørre om ett område, og det er det som dreier
seg om skatteetaten. Våren 1997 behandlet Stortinget en
innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen, hvor
en gikk gjennom det som dreide seg om skatteetaten --
ligningskontorer, folkeregister osv. -- og hvor det i hvert
fall var noen signaler om at det der var behov for å sam­
ordne noe mer. Er det én av de tingene som Regjeringen
akter å komme tilbake til Stortinget med i vår, i samsvar
med at Stortinget her ønsket endringer, og at det skulle
skje ganske fort?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt før­
ste svar: Også skatteetaten er omfattet av de områder
hvor de enkelte departementer vil komme til å legge fram
forslag i løpet av våren, selvfølgelig også i forhold til en
oppfølging av de vedtak som Stortinget har gjort. Hvor­
dan de forslagene vil se ut, er det selvfølgelig for tidlig å
si noe om, men departementene tar altså sikte på å legge
dette fram i løpet av våren.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden igjen for
svaret.
Jeg er glad for at det blir lagt fram forslag i vår, og at
det gis klare signaler fra Regjeringens side om at det her
ikke er snakk om at omorganiseringer som Stortinget har
sagt klart fra om, og i hvilken retning de skal gå, blir lagt
på is. Det er viktig at slike signaler også gis til de berørte
fagetater.
La meg følge opp med noen andre områder som statsrå­
den ikke nevnte, f.eks. det som nå skjer innenfor Posten,
hvor Bondevik­regjeringen faktisk har lagt ned over 400
postkontor i 1998. Når det gjelder omorganiseringen
innenfor Telenor, som en følge av en fusjon med Telia, er
det noe som vil stoppe opp, eller går det sin gang? Og når
det f.eks. gjelder de endringer som nå har skjedd innenfor
arbeidskontorene, hvor Regjeringen faktisk både har lagt
ned og slått sammen, er det noe som vil bli reversert, eller
er dette også en prosess som går sin gang?
Statsråd Odd Roger Enoksen: På de områder der
Stortinget har fattet vedtak om at det skal skje endringer,
skjer det selvfølgelig endringer.

14. april -- Ordinær spørretime 1999
2694
Som jeg sa i mitt første svar, har Regjeringen besluttet
at man ikke ønsker å ta politiske beslutninger i Regjerin­
gen før man har utredet hvilke konsekvenser disse kan ha
for arbeidsplasser og tjenester. Jeg tror oppriktig talt at
alle er tjent med at man nå prøver å se summen av effek­
tene av de tiltak som blir vedtatt i Stortinget, ser det i en
sammenheng, og ser på hvordan man kan sørge for at de
enkelte lokalsamfunn får opprettholdt et best mulig tje­
nestetilbud. Det er Regjeringens hensikt med den måten
vi nå prøver å gjennomføre dette arbeidet på, og det tror
jeg også må være Stortingets hensikt.
De vedtak som Stortinget har fattet, blir selvfølgelig
fulgt opp.
S p ø r s m å l 3 0
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgen­
de spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Enkelte uførepensjonister opplever at de mister ret­
ten til bostøtte den dagen husbanklånet er innfridd for
den boligen de leier i. For barnefamilier er boligavgrens­
ningen for utleieboliger vedrørende finansieringskilden
endret slik at bostøtte også kan gis til barnefamilier som
bor i utleieboliger som er privatfinansierte.
Vil Regjeringen vurdere en økt harmonisering av
regelverket vedrørende boligavgrensningen for de ulike
grupper som omfattes av bostøtteordningen?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Bostøtte har tradisjo­
nelt vært knyttet opp mot husbankfinansierte boliger. På
1990­tallet har kravet til finansieringskilde gradvis blitt
myket opp. I tråd med Voksenåserklæringen forslo Re­
gjeringen i statsbudsjettet for 1999 ytterligere forbedrin­
ger i bostøtten med tanke på å gjøre regelverkene for
målgruppene mer enhetlige. I tillegg så vi nødvendighe­
ten av å forbedre bostøtten for barnefamilier. Boutgifts­
taket økte derfor for denne gruppen opp til nivået for al­
ders­, etterlatte­ og uførepensjonister. Det ble også fore­
slått å oppheve boligavgrensningen for barnefamilier.
Dette har Stortinget gitt sin tilslutning til.
I bostøtteregelverket for alders­ og uførepensjonister
er det husstandens samlede inntekt som avgjør om det
stilles krav til boligen og finansieringsformen. I hoved­
sak stilles det ikke krav overfor uførepensjonister til fi­
nansieringskilden for deres boliger. I dag stilles det heller
ikke krav til finansieringskilde overfor alders­ og uføre­
pensjonister med inntekt under 130 pst. av minstepen­
sjon, mens de med inntekter mellom denne grensen og
den formelle inntektsgrensen omfattes av kravet til finan­
sieringsmåten for bolig. Regjeringen vil arbeide for å
gjøre bostøtten enda mer målrettet, og for å harmonisere
regelverkene for barnefamilier og pensjonistgruppene yt­
terligere.
Når det gjelder det forholdet representanten Torbjørn
Andersen viser til, at en mindre gruppe uførepensjonister
mister retten til bostøtte fordi husbanklånet i boligen de
er leietakere i, blir nedbetalt, vil jeg vise til at Regjerin­
gen arbeider videre med å gjøre bostøtten uavhengig av
finansieringsform, samtidig som det holdes fast ved at
det er gode og nøkterne boliger som skal omfattes av bo­
støtten.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg
synes det var rimelig positivt, og jeg mener at jeg kan
være fornøyd med det svaret.
Det er jo slik at det finnes et eget regelverk for bostøt­
te til barnefamilier, og et regelverk for bostøtte til alders,
uføre­ og etterlattepensjonister, og det er riktig at for al­
ders­ ,uføre­ og etterlattepensjonister med inntekter un­
der eller lik minstepensjon pluss 30 pst. -- det blir ca.
88 816 kr -- gjelder det ingen krav til boligavgrensning.
Men for andre enslige eldre og uføre som har inntekter
over disse grensene og inntil 136 000 kr, kommer kravet
om boligavgrensning inn i bildet for fullt. Og en ufør
som har inntekt innenfor disse beløpene, kan innfri krite­
riene til bostøtte ut fra et behovsprøvet forhold mellom
inntekt og boutgifter, men opplever så at han ikke kan få
bostøtte fordi huset han bor i ikke er finansiert i Hus­
banken. Det er helt urimelig, og her bør det komme
endringer.
Hvis jeg tolker statsråden riktig, vil han se på dette.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er en korrekt be­
skrivelse av dagens situasjon som representanten Tor­
bjørn Andersen nå gir.
Som jeg sa i mitt svar, arbeider Regjeringen fortsatt
med å gjøre bostøtten mer målrettet og å harmonisere re­
gelverkene for barnefamilier og pensjonistgrupper. Vi ar­
beider også videre med å gjøre bostøtten uavhengig av fi­
nansieringsform, og bør på den måten kunne imøtekom­
me de behov som representanten Torbjørn Andersen her
stiller spørsmål om.
Torbjørn Andersen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg vil bare si at bakgrunnen for mitt spørsmål til
statsråden nettopp er at jeg har fått konkrete henvendel­
ser fra fortvilte minstepensjonister -- nei, pensjonister --
som opplever at de mister retten til, eller ikke har rett til
bostøtte bare fordi boligen de bor i, ikke lenger er, eller
aldri har vært, finansiert i Husbanken.
En uførepensjonist som f.eks. leier en bolig i et hus­
bankfinansiert hus, kan altså oppleve at den dagen bolig­
eieren har innfridd sitt husbanklån, kan vedkommende
miste retten til bostøtte. Men huset er fortsatt et husbank­
hus, og boutgiftene er fortsatt de samme for denne pen­
sjonisten. Og at leietakeren skal få svi økonomisk for
denne -- skal vi si -- finansieringstekniske endringen til
huseieren, virker helt meningsløst. Jeg er derfor svært
glad for de signaler statsråden kom med om at han vil
gjøre noe med dette meget urettferdige systemet som jeg
her påpeker, og at han vil ta initiativ til at reglene blir
endret. Det er jeg svært glad for.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg antar at det var
en forsnakkelse, men jeg vil likevel presisere at denne
begrensningen ikke gjelder minstepensjonister, men pen­
sjonister som har en pensjon på over 130 pst. av minste­
pensjon. Jeg er enig med representanten Andersen i at

14. april -- Referat
1999 2695
dette kan gi urimelige utslag, og det er også en av grun­
nene til at Regjeringen arbeider videre med dette spørs­
målet.
Presidenten: : Sak nr. 1, spørretimen, er dermed over.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.35.