26. mars -- Forslag frå repr. Leif Lund, Øye og Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyggingssaker mv. 1999 2571 Møte fredag den 26. mars kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 71): 1. Valg av nytt varamedlem til valgkomiteen 2. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Leif Lund, Signe Øye og Sylvia Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyggingssaker med sikte på å få en klarere defini­ sjon som også tar hensyn til lokaldemokrati og dis­ triktsutvikling i tynt befolkede områder (Innst. S. nr. 122 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:121 (1997­98)) 3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om viderefø­ ring av Haldenprosjektet (Innst. S. nr. 126 (1998­99), jf. St.meld. nr. 22 (1998­ 99)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om næringspolitikk inn i det 21. århundret (Innst. S. nr. 128 (1998­99), jf. St.meld. nr. 41 (1997­ 98)) 5. Innstilling frå finanskomiteen om erstatningsutbetalin­ ger under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) særskilte garantiordning for investeringer i og eksport til SUS og Baltikum (SUS/Baltikum­ord­ ningen) (Innst. S. nr. 131 (1998­99), jf. St.prp. nr. 47 (1998­ 99)) 6. Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgning til konsulentbistand for å forberede fusjon mellom Tele­ nor AS og Telia AB (Innst. S. nr. 134 (1998­99), jf. St.prp. nr. 42 (1998­ 99)) 7. Referat Presidenten: Fra den norske gruppe av Den Interpar­ lamentariske Union til Den 101. Interparlamentariske Konferanse i Brussel foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Søknaden gjelder permisjon i tiden fra og med 12. april til og med 15. april for representantene John I. Alvheim, Karin Andersen, Ola D. Gløtvold, Ellen Gjerpe Hansen, Britt Hildeng, Tomas Norvoll, Kari Økland og Oddbjørg Ausdal Starrfelt. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Hedmark fylke: Ida Marie Løvlien og Helge Bjørn­ sen For Nordland fylke: Oddbjørn Hanssen og Bjørnar Olsen For Oslo: Anders Hornslien For Rogaland fylke: Helga Rullestad For Telemark fylke: Thorleif Vikre For Vestfold fylke: Hans­Martin Jørgensen 3. Ida Marie Løvlien innvelges i Lagtinget for den tid hun møter for representanten Ola D. Gløtvold. Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ handling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Valg av nytt varamedlem til valgkomiteen Presidenten: Presidenten ber om forslag på nytt vara­ medlem til valgkomiteen. Unn Aarrestad (Sp): Eg gjer framlegg om Jørgen Holte. Presidenten: Jørgen Holte er foreslått som nytt vara­ medlem av valgkomiteen istedenfor Odd Roger Enoksen, som har trådt inn i Regjeringen. Andre forslag foreligger ikke. Det voteres over for­ slaget fra Unn Aarrestad. V o t e r i n g : Forslaget fra Unn Aarrestad bifaltes enstemmig. S a k n r . 2 Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Leif Lund, Signe Øye og Sylvia Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyg­ gingssaker med sikte på å få en klarere definisjon som også tar hensyn til lokaldemokrati og distriktsutvikling i tynt befolkede områder (Innst. S. nr. 122 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:121 (1997­98)) John Dale (Sp) (ordførar for saka): I ei tid då lokal­ demokratiet slit tungt, bør nasjonale styresmakter passa seg ekstra for å gripa inn mot lokale prioriteringar, tvert om er det no ei viktig oppgåve å stimulera til innsats og å styrkja folks motiv for å engasjera seg politisk. Praktis­ eringa av nasjonale målsetjingar må dessutan ta omsyn til mangfaldet i Kommune­Noreg, og som kjent er pro­ blema og utfordringane ulike landet rundt. Sett på ein slik bakgrunn vekte det reaksjonar då Miljø­ verndepartementet greip inn mot kommunedelplanen for Hereiane pukkverk i Jondal kommune. Og det aktu­ elle Dokument nr. 8­forslaget refererer til denne konkrete saka. Men samtidig gav forslagsstillarane saka ei langt meir generell form, som gjorde det nødvendig å røkja et­ ter om me i dagens Noreg har eit system som unødig op­ nar for nasjonale inngrep i lokale saker. Det vart då reist spørsmål om dagens system er til å leva med, når me 26. mars -- Forslag frå repr. Leif Lund, Øye og Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyggingssaker mv. Trykt 12/4 1999 1999 2572 ynskjer å vektleggja f.eks. lokaldemokrati og lokalt næ­ ringsliv. Som ordførar for saka var eg såleis interessert i å finna ut om det ligg føre argument for å korrigera systemet, el­ ler om Jondal­saka meir representerer unntaket enn rege­ len. Resultatet vart at eg måtte svara nei på det fyrste og ja på det andre. Difor er konklusjonen her i dag at Doku­ ment nr. 8­forslaget bør leggjast ved protokollen. I tråd med vanleg praksis vart forslaget sendt over til departementet for kommentar, og det må seiast at svaret frå departementet var svært opplysande og gledeleg for alle som hyser ekte omsorg for norsk lokaldemokrati. Fakta viser at nasjonale inngrep i lokale planar skjer sjeldnare enn tidlegare. Kommunane godkjenner stort sett sine eigne planar, og talet på saker som vert klaga inn for departementet, har lege på eit stabilt og lågt nivå dei siste åra, upåverka av regjeringsskifte. Men det er òg eit faktum -- og det er det grunn til å merka seg, og det er eit politisk poeng -- at departementet under den noveran­ de leiinga har gjeve kommunane medhald i fleire saker enn det som var situasjonen under tidlegare regime. Der­ for fortener statsråden ei fjør i hatten, for å bruka det ut­ trykket, framfor kritikk. Bodskapen frå fleirtalet er at statsråden har peila ut ein rett kurs, og departementet kan rekna med støtte i sitt strev for ytterlegare å forsterka omsynet til lokaldemokrati og distriktsutvikling. Av innstillinga går det fram at ikkje noko parti tek til orde for å ta frå departementet høvet til å gripa inn mot lokale planer -- sagt positivt, det må finnast ein tryggings­ ventil på det nasjonale planet for å sikra viktige nasjonale interesser. Her er det sjølvsagt snakk om å utøva eit skjønn. Forslagsstillarane reiste i Dokument nr. 8­forslaget spørsmålet om det er råd å etablera klarare retningsli­ ner for praktiseringa av skjønnet, eit forslag som i ko­ miteen er fanga opp av Framstegspartiet og Høgre. Men all dokumentasjonen viser jo at det slett ikkje er behov for å bruka tid og krefter på eit slikt arbeid, for utviklinga går utvetydig -- heldigvis -- i riktig retning, og det me treng, er mindre og ikkje meir av papir­ arbeid og byråkrati. Det er eit argument som burde gjera inntrykk på parti som i mange andre samanheng­ ar nettopp heiser slike faner. Derimot kan Jondal kommune seia seg lei for utfallet av det skjønnet departementet har utøvd. Det er i tilfelle ikkje oppsiktsvekkjande, men må oppfattast som ein høgst forståeleg reaksjon. Olav Akselsen (A): Me har alle eit ansvar for å finna balansen mellom omsynet til naturen rundt oss og omsy­ net til samfunnet rundt oss. Me er vel alle i denne salen einige om at me skal bruka omgrepet berekraftig utvik­ ling som ei rettesnor for arbeidet vårt, og at utviklinga av samfunns­ og næringslivet skal gå hand i hand med om­ synet til miljøet. Dessverre er det ikkje alltid dette går. Av og til kolliderer desse ulike interessene, og då må ein gjera eit val, ein må velja det eine framfor det andre. Resultatet av dette valet kan vera avhengig av kvar ein står og ulik ståstad. Eg trur at desse ulike interessene er noko av bakgrunnen for det regelverket me har på dette området i dag. Rett etter regjeringsskiftet var det eit sterkt fokus på overprøving av lokale vedtak. Dette var grunngjeve i nasjonale interesser. Det blei skapt eit inntrykk av at ein hadde sett i kraft ein ny politikk på dette området. Det var difor rett å be om ein gjennomgang av dette saks­ komplekset med sikte på å finna ut om dette var tilfel­ let. Forslagsstillarane viser særleg til overprøvinga av Jondal kommune sin kommunedelplan for Hereiane. Jon­ dal er ein typisk distriktskommune som slit med å halda oppe folketalet og dermed det kommunale tenestetilbo­ det. Mangel på heilårs arbeidsplassar er noko av proble­ ma dei slit med i Jondal. Utviklinga av det lokale næ­ ringslivet er difor svært viktig for kommunen, og òg vik­ tig for kommunen si framtid. Hereiane er eit snautt fjellparti nord for Jondal sen­ trum. På grunn av den spesielle kvaliteten på fjellet der melde det seg interessentar som ønskte å starta med mas­ seuttak i området. Lokalt såg dei på dette som ein kjær­ komen sjanse til å få i gang lokal næringsutvikling, og det var attpåtil basert på lokale ressursar. For å leggja til rette for ei slik utvikling blei det sett i gang eit planarbeid. I dette arbeidet hadde kommunen nær kontakt med fylkeskommunale og statlege etatar. Då kommunestyret handsama denne planen, låg det ikkje føre motsegner frå nokon instansar med slik rett. Tvert imot var det slik at både fylkesutvalet og fylkesmannen i Hordaland stilte seg positive til desse planane, ikkje minst sett ut frå behovet for næringsutvikling i Jondal. Difor var overraskinga stor då Miljøverndepartementet vedtok å overprøva ein arealplan utarbeidd i tråd med ko­ keboka og med støtte frå regionale og statlege styres­ makter. Med dette vedtaket fråtok ein ein utkant retten til å vurdera ei eventuell næringsetablering på grunnlag av ein lokal ressurs. Lokaldemokratiet blei overkjørt. At lokale og nasjonale interesser i enkelte tilfelle står mot einannan, er me alle klar over. Det er Miljøvern­ departementet sitt ansvar å sjå til at dei nasjonale interes­ sene blir ivaretatt. Men det er òg Miljøverndepartementet og Regjeringa sitt ansvar å ta omsyn til lokal innsikt og lokalt demokrati. Sjølv om Miljøverndepartementet har retten til og hø­ vet til å overprøva vedtak, må denne retten praktiserast med stor varsemd. Særleg må det vera tilfellet der det ikkje har kome nokon lokale motsegner, slik som i tilfel­ let Jondal. Eg hadde tenkt å be miljøvernministeren, men sidan ho ikkje er her, vil eg be næringsministeren om å gjera litt meir greie for kvifor ein i dette tilfellet fann å villa overkjøra lokaldemokratiet. Brevet frå miljøvernministe­ ren viser at det er svært sjeldan at så skjer. Men då kan det vera ein endå større grunn for Stortinget til å få inn­ sikt i kva slags vurderingar ein har gjort seg når så skjer. Og eg vil seia at i Jondal sitt tilfelle er det ei mager trøst at det er svært få andre kommunar som får underkjent sine lokale planar. Eg vil difor be representanten frå Re­ gjeringa seia litt om kva ein la vekt på når ein i dette til­ Forhandlinger i Stortinget nr. 172 26. mars -- Forslag frå repr. Leif Lund, Øye og Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyggingssaker mv. S 1998­99 1999 2573 (Akselsen) fellet fann ut at ein skulle overprøva både lokale, regio­ nale og statlege styresmakter. Me snakkar her om ein distriktskommune som har mykje urørt natur. Det er sjølvsagt eit gode, men det må ikkje bli slik at storsamfunnet ser på urørt natur som eit gode som ikkje skal kunna takast i bruk lokalt. Og det må vera lov å stilla seg spørsmålet: Hadde dette prosjektet blitt stoppa dersom det låg i ein forstad f.eks. til Oslo el­ ler i ein av dei andre store kommunane i landet? Storsamfunnet har fråtatt lokalsamfunnet i Jondal mog­ legheita til å få til lokal næringsutvikling. Då er det etter mitt syn òg storsamfunnets ansvar å vera med og hjelpa fram alternativ. Eg kunne tenkja meg å spørja statsråden om ein vil ta kontakt med Jondal, slik at storsamfunnet òg viser interesse for å hjelpa kommunen framover. Me veit at det i ein del andre tilfelle der ein ikkje har fått lov til å byggja ut lokale ressursar, f.eks. i Stryn, frå storsam­ funnets side er utbetalt erstatningar. No trur ikkje eg at dei som driv kommunepolitikk i Jondal, er interesserte i noka pengeoverføring. Dei er derimot interesserte i ei va­ rig utvikling av næringslivet sitt, og eg har stor tru på at dei ønskjer og treng både kontakt med og støtte frå sen­ trale styresmakter for å få til dette. Når me i Arbeidarpartiet ønskte å få ein gjennomgang av praktiseringa av dagens regelverk, så var det -- som eg sa innleiingsvis -- ikkje minst på bakgrunn av at ein gjen­ nom media kunne få inntrykk av at ein ny praksis var sett i gang. Ein bad om å få denne gjennomgangen, og etter mi meining er det blitt etterkome, i og med at Miljøvern­ departementet i eit svært grundig og fyldig brev til komi­ teen har greidd ut om dagens praksis. I tillegg er det sagt at ein skal setja ned eit planlovutval som vil sjå på dette i ein større samanheng. Sjølv om ein kan setja spørsmåls­ teikn ved og eventuelt vera ueinig i enkelte avgjersler fatta etter skjønn, er ein ikkje nødvendigvis ueinig i sjølve systemet. Etter mitt syn har alle intensjonane i Arbeidarpartiets forslag blitt fanga opp i den behandlinga som Stortinget har føretatt. Eg ser likevel at det er eit mindretal som ønskjer å halda fast ved forslaget, og det stiller eg meg noko undrande til. Eg trur faktisk eg vil nytta høvet til å sitera tidlegare statsminister og Høgre­ leiar Jan P. Syse. Han pla seia noko slikt som at det som er i orden, skal ikkje reparerast. Etter mi meining har gjennomgangen denne komiteen har gjort, vist at sjølve systemet er i orden. Då er det eventuelt berre ønsket om å plaga Regjeringa som gjenstår som grunn for å halda fast ved dette forslaget. Det ønsket er tydelegvis større hjå Regjeringas samarbeids­ og avtalepartnarar enn hjå op­ posisjonspartiet Arbeidarpartiet. Jan Tore Sanner (H): La meg bare først si til det sis­ te at jeg ikke tror dette ville plage Regjeringen akkurat, jeg tror det mer er en plage for Arbeiderpartiet at Høyre tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet ikke er villig til å stå bak. Høyre er av den oppfatning at de tre forslagsstillerne reiser en viktig debatt, en debatt som Høyre har forsøkt å reise ved en rekke anledninger. Vi har vært opptatt av problemstillingen nasjonale interesser veid opp mot lo­ kalt selvstyre og distriktsutvikling, og vi har vært opptatt av problemstillingen nasjonale interesser veid opp mot privat eiendomsrett. Vi har derimot gjennom mange år måttet erkjenne at Arbeiderpartiet har vært mer opptatt av å ivareta de såkalte nasjonale interessene -- hva nå det skulle være -- enn å ivareta hensynet til distriktsutvikling, lokalt selvstyre og hensynet til den private eiendomsrett. I Høyre øynet vi derfor håp da de tre arbeiderpartirepre­ sentantene Leif Lund, Signe Øye og Sylvia Brustad reiste dette forslaget. Men jeg må erkjenne at vi var noe i tvil om hvor dypt den nye erkjennelsen stakk, om dette hadde sitt utspring i en lokal enkeltsak eller i et generelt ønske om en mer prinsipiell debatt hvor man kunne gå inn i nettopp denne avveiningen mellom nasjonale interesser, lokalt selvstyre, distriktsutvikling og privat eiendomsrett. Behandlingen i komiteen har vist at den nye erkjennelsen ikke stakk særlig dypt, i hvert fall ikke i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Vi må konstatere at de tre representante­ ne har lidd et durabelig nederlag i Arbeiderpartiets stor­ tingsgruppe ved at de ikke har klart å få med seg resten av partiet i å reise denne debatten -- med mindre det er riktig at dette mer dreide seg om en enkeltsak enn om et ønske om en generell debatt. Man har funnet et fikenblad i brevet fra statsråden, og det er Planlovutvalget. Fra Høyres side ser vi også frem til resultatene fra Planlovutvalgets innstilling, men jeg tror at alle som har vært borte i den type arbeid før, vet at den type saker som man her er opptatt av å reise, drukner i den store sammenheng. Så hvis man virkelig var inter­ essert i å få en prinsipiell debatt og en ny grensedragning rundt de ulike hensyn, måtte man ha fulgt opp det som ligger i dette forslaget. Jeg er for øvrig enig med John Dale når han sier at vi i og for seg ikke trenger mer papirarbeid og mer byråkrati, men at vi trenger politisk vilje. Og det er vel her det stik­ ker, at sentrumspartiene sitter godt i Regjeringskvartalet og ikke er så villige lenger til å stå opp for de lokale in­ teressene. Vi vet, i likhet med Arbeiderpartiet, at det er det lokale selvstyret som lider, det har vi sett ved flere anledninger. La meg til slutt på vegne av Høyre og Fremskrittspar­ tiet ta opp det forslaget som de tre arbeiderpartirepresen­ tantene har reist, men som de ikke lenger står bak. Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp det forsla­ get han refererte til. Statsråd Lars Sponheim: La meg først få gi uttrykk for det synspunkt at flertallet i dag synes å være enige om at det er vanskelig å balansere nasjonale interesser opp mot lokale interesser og lokale flertallsvedtak. Det er et vanskelig skjønn, som må utøves på en skånsom og for­ siktig måte. Det er da også dokumentert både i innstillin­ gen og i brev fra statsråden at det har vært en veldig for­ siktig inngripen fra sentrale myndigheter når nasjonale interesser brukes i denne avveiningen, og det synes å være konstant mellom skiftende regjeringer når det er 172 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2574 nødvendig å gripe inn for nasjonale myndigheter. Det vil skje svært sjelden, og det synes det å være bred enighet om. Når det gjelder den konkrete saken som representan­ ten Akselsen stilte spørsmål om, som kanskje var beveg­ grunnen for at denne debatten kom opp, og som førte til at den prinsipielle problemstilling ble reist i dette Doku­ ment nr. 8­forslaget, er det sikkert forståelse for at jeg i beskjeden grad har vært involvert i selve saksbehandlin­ gen. Men fordi jeg tilfeldigvis er valgt representant fra akkurat dette området, har jeg i det minste fulgt det fra en slik synsvinkel. Jeg vil understreke at det også i den loka­ le debatten åpenbart har vært delte syn på dette naturinn­ grepet i innseilingen til Hardangerfjorden. Det har vært et betydelig engasjement som trekker i begge retninger, selv om det har vært en klar og tydelig holdning blant og har vært fattet et klart vedtak av de valgte organ i Jondal kommune. Det som her har vært avgjørende for Miljøverndepar­ tementets og miljøvernministerens avveininger og skjønnsutøvelse, har bl.a. vært uttalelser fra Direktoratet for naturforvaltning, som har lagt veldig sterk vekt på hvilken rolle dette fjordlandskapet i Hardangerfjorden har i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv, og at Hardangerfjorden, sammen med et par andre norske fjor­ der, også er utpekt som helt vitale interesser i et interna­ sjonalt perspektiv. Det går også fram av St.meld. nr. 29 for 1996­97, framlagt av den tidligere regjering, at nett­ opp landskapshensyn er svært prioritert i slike sammen­ henger. Det er også blitt lagt avgjørende vekt på at et pukkverk lokalisert i det aktuelle området vil være et be­ tydelig naturinngrep, kombinert med en betydelig usik­ kerhet når det gjelder hvilket bedriftsøkonomisk potensi­ al som ligger i dette, og hvilke arbeidsplasser dette fak­ tisk kunne gi. Det er viktig å få fram at denne type ar­ beidsplasser i en sånn sammenheng vil kunne bli satt opp mot andre og kanskje enda mer ekspansive næringsinter­ esser knyttet til reiseliv i området. Hardangerfjorden er av de utpekte nasjonale satsings­ områder for reiseliv, og det betyr at nasjonale myndig­ heter åpenbart har en oppgave i å prøve å ivareta disse nasjonale hensyn. Og de som er lokalkjent, vet at et bety­ delig naturinngrep i dette området blir veldig tydelig ak­ kurat her ved inngangsporten og innseilingen til Hardanger­ fjorden, hvor bl.a. cruisetrafikken har vist en gledelig utvikling de siste årene. Det er altså disse avveiningene opp mot den situasjonen at en her griper inn i lokale myndigheters beslutning, med den mulighet de har til å kunne bruke egne ressurser til om mulig å skaffe seg egne arbeidsplasser, som har vært foretatt av departe­ mentet, statsråden og Regjeringen, og som har gjort at en har falt ned på den siden -- vi vet hva konklusjonen ble -- som man har gjort. Olav Akselsen (A): Eg skal prøva ikkje å forlengja debatten. Men eg føler at når Jan Tore Sanner greier ut om saka som han gjer, så prøver han å koka suppe på ein spikar. Brevet frå Miljøverndepartementet viser tydeleg at kommunane har ein stor grad av sjølvstyre på dette området, og av den grunn bør ein ikkje setja i gang eit større arbeid for å gå gjennom lov­ og regelverket når ein veit at det fungerer sånn nokolunde etter intensjonen. Men alltid når det skal utøvast skjønn, kan det vera ulike meiningar om skjønnet er rett eller ikkje. I tilfellet Jondal meiner eg at det er grunnlag for å stilla spørsmål om så har skjedd. Eg har sjølvsagt forståing for at næringsministeren ikkje på same måte som miljøvernministeren er i stand til å greia ut for kvifor ein akkurat i tilfellet Jondal skulle overkjøra det lokale sjølvstyret. Det respekterer eg, og eg noterer meg det. Men eg hadde håpt at når næringsminis­ teren, når han var her, kunne svara på det andre spørsmå­ let mitt, om dei næringspolitiske sidene ved dette. Jondal er her fråtatt ei moglegheit til å driva næringsutvikling på eit område dei sjølve meiner har mykje for seg. Eg vil hevda at det ikkje er næringspolitiske grunnar som har gjort at Regjeringa har gått mot dette, men det er omsy­ net til miljøet. Eg stilte spørsmålet om ein frå sentralt og statleg hald no vil ta kontakt med Jondal for å sjå om staten eller det offentlege på annan måte kan medverka til å bøta på det som iallfall i Jondal blir sett på som eit urimeleg inngrep. Det var med håp om å kunna få eit svar på dette at eg bad om ordet ein gong til. Så mitt konkrete spørsmål til næ­ ringsministeren er: Vil ein no ta kontakt med Jondal og prøva å hjelpa dei med næringsutvikling, slik at dei kan få snudd den negative utviklinga i befolkninga i kommu­ nen? Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan forsikre represen­ tanten om at det er betydelig kontakt med regionrådet for Hardanger og Voss og Næringsdepartementet for å se på næringsutvikling og potensial i området. Jeg hadde senest for en uke siden et møte med ordføreren i området for å drøfte aktuelle -- og spesielt ett -- næringspolitiske pro­ sjekt. Det er en betydelig aktivitet, og det arbeides nå på mange områder som vi kan ha grunn til å tro har et større potensial for utvikling enn det å utvinne stein og skipe den ut. Jeg skal av ulike grunner sørge for at kontakten med Hardanger blir ganske god også i tiden framover. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2606) S a k n r . 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om viderefø­ ring av Haldenprosjektet (Innst. S. nr. 126 (1998­99), jf. St.meld. nr. 22 (1998­99)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 mi­ nutter, og at taletiden blir fordelt slik: 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2575 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Formålet med dagens debatt er ikke å vurdere enten stenging eller vide­ re drift av Halden­reaktoren, slik man har kunnet få inn­ trykk av ved å lese forhåndsomtale av saken. Stortinget er invitert til å ta stilling til en videreføring for en ny treårsperiode av det såkalte Haldenprosjektet, som er et internasjonalt forskningsprogram lokalisert til Halden og administrert av Institutt for energiteknikk. Komiteens flertall, alle utenom SV, konkluderer med at Haldenprosjektet bør støttes for en ny treårsperiode fra 1. januar år 2000. Forutsetningen er selvsagt at det gis driftskonsesjon for reaktoren, og at Institutt for energitek­ nikk oppnår samarbeidsavtaler med partene i prosjektet. Konsesjon eller ikke står altså ikke på dagsordenen i dag. Det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet er å opprettholde en nasjonal kompe­ tanse i reaktorteknologi. Prosjektet skal også bidra til atomulykkeberedskapen, overvåkning av reaktoranlegg i nærområdene, styrking av sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst­Europa og sikre innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Prosjektet skal også komme norsk industri til gode, bl.a. gjennom kontrollromsforsk­ ningen. Det er heller ikke uvesentlig å påpeke at prosjektet er Haldens største arbeidsplass. Netto skatter og avgifter som Haldenprosjektet og dets leverandører gav staten i 1993, var ca. 40 mill. kr etter at statens bevilgning på 30 mill. kr var trukket fra. Mulighetene for å bidra til større atomsikkerhet ved atomreaktorer i Øst­Europa har vært et svært viktig mo­ ment i vurderingen av prosjektet. SV har ønsket å gjøre behandlingen av denne meldin­ gen til et spørsmål om konsesjon for videre drift, og kon­ kluderer med å fremme et forslag om at reaktoren sten­ ges. Jeg hadde hatt stor forståelse for denne konklusjonen dersom SVs premissleverandør, Bellona, hadde hatt grunnlag for sine påstander i den motmelding som ble fremmet. Bellonas motmelding inneholdt en lang rekke sterke påstander om såkalte uhell ved reaktoren, kritikk­ verdig lagring av brukt atombrensel, utdatert utstyr og dermed svekket sikkerhet, høyrisikotester og forholdet til Russland og Øst­Europa. Komiteen har hatt en meget grundig behandling av meldingen. Som saksordfører har jeg vært på befaring ved Halden­reaktoren -- for øvrig sammen med represen­ tanten Langeland fra SV. Vi har også gjennomført to hø­ ringer i komiteen med bl.a. Bellona og Institutt for ener­ giteknikk. Ved den siste høringen var begge parter til ste­ de samtidig for å kommentere hverandres påstander, og vi kan ikke se at noen av de spørsmål som har vært reist nå, står ubesvart. Innholdet i Bellonas motmelding er et resultat av at Regjeringen har endret myndighetenes politikk og gått inn for større åpenhet rundt forholdene, noe hele komite­ en nå understreker. I forhold til de seks uregelmessighetene ved reaktoren som Bellona har framstilt som meget alvorlige, kan det etter grundig gjennomgang konstateres at ingen av hen­ delsene var av en slik karakter at de kan karakteriseres som uhell. De var ikke engang rapporteringspliktige til IAEA etter IAEAs Nuclear Event Scale. Alle hendelser er således klassifisert som 0 på skalaen, der kategori 2 er grensen for rapporteringsplikt. Når det gjelder lagring av det brukte atombrenselet, er det i brevet fra departementet påpekt at dette ikke foregår i et «blikkskur», slik Bellona framstiller det, men i en la­ gerbygning med tykke vegger av betong og tak av tre­ og stålkonstruksjon. Jeg tror at Bellona hadde tjent på å hol­ de et litt høyere saklighetsnivå. Alle i komiteen -- unntatt SV, av en eller annen grunn -- forutsetter at påstandene rundt lagringen skal vurderes grundig i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av driften ved Halden­reaktoren. Bellona stiller seg også meget kritisk til tester av så­ kalt MOX­brensel. Ifølge Statens strålevern har denne type brensel vært testet ved Halden­reaktoren i lengre tid, og de kan ikke se at dette er forbundet med større risiko enn testing av andre brenseltyper. Flertallet i komiteen forutsetter likevel at testing av MOX­brensel utelukken­ de foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det innebærer bl.a. at denne type forskning ikke skal bidra til utvikling av ny reaktortekno­ logi basert på MOX­brensel. Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet slutter seg til at det nedsettes et utvalg som skal vurdere å gi anbefalinger knyttet til den framtidige avviklingen av Haldenprosjek­ tet. Dette har vært foreslått en rekke ganger, og jeg ser at det for noen kan være et paradoks at f.eks. de nordiske miljøvernministrene gang på gang protesterer mot ut­ slipp av technetium 99 fra Sellafield i England, samtidig som Norge selv deltar i aktiviteter knyttet til produksjon av kjernekraft. Jeg ser det ikke som en selvfølge at Halden­reaktoren skal bestå i framtiden, og derfor er det også viktig med den prosess og debatt vi har hatt knyttet til meldingen. Men ut fra den rolle Haldenprosjektet spiller, og de be­ tryggende svar vi har fått, er ikke dette tidspunktet for nedlegging av reaktoren. Jeg tror dette er den klokeste beslutningen nå. Bent Hegna (A): Jeg skal ikke holde noe langt inn­ legg, jeg skal bare ha noen korte kommentarer. Det er listet opp en rekke gode grunner i innstillingen for å videreføre Haldenprosjektet, og saksordføreren gikk gjennom dette i innlegget sitt. Bellonas kritikk er kraftig tilbakevist, og det er nå nær sagt full politisk enighet om dette i Norge. Det er ikke noe oppsiktsvekkende eller nytt når sen­ trumspartiene endrer politikk etter å ha kommet i regje­ ring. Det er stort sett det det har dreid seg om fra den kanten siden de kom i regjering. Men jeg har lyst til bare 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2576 å komme med noen sitater og noen politiske standpunk­ ter som det kan være morsomt å minne om. I et brev til Bellona den 6. desember 1993 skrev da­ værende stortingsrepresentant Lars Sponheim: «...vi går inn for å legge ned Halden­reaktoren». Kristelig Folkepartis Hilde Frafjord Johnson, nåvæ­ rende minister, skrev også brev til Bellona i 1993, hvor det står: « Kampen om den videre drift av reaktoren vil først stå når en ny rammeavtale med OECD­landene skal inngås.» Kampen er nå avlyst. Nå er det bare SV av partiene på Stortinget som helt klart sier nei til videre drift. Re­ gjeringen foreslår å videreføre Haldenprosjektet for tre nye år. Nå sier Lars Sponheim til NRK Dagsnytt 18. de­ sember 1998: «Vi kan ikke bare legge ned en atomreaktor uten vi­ dere. Den har tross alt vært i drift i 40 år». Så sent som i februar i år sa parlamentarisk leder i Venstre, Gunnar Kvassheim: «Venstre har enda ikke tatt standpunkt til om Halden­reaktoren skal få leve videre». Forvirring og vingling er ikke noe nytt fra Venstre. Nå er heldigvis all skepsis og tvil forlatt, og Haldenpro­ sjektet får en ny periode for å forske på disse spørsmåle­ ne og bl.a. bidra til å sikre drift av reaktorer i våre østlige naboland. Øystein Hedstrøm (Frp): Som østfolding har jeg selvfølgelig engasjert meg i mange år i Haldenprosjektet, og det har vært ganske irriterende for meg -- for jeg kjen­ ner dette prosjektet nesten som min egen bukselomme -- med alle disse sensasjonspregede påstandene som har vært servert i mediene i det siste om det samme prosjekt. En del av dem er kommet fra SV. Jeg mistenker at det er et nært samarbeid mellom Bellona og SV, og at en del av SVs standpunkter er hentet fra dem. Men disse påstandene, som mediene er så flinke til å viderebringe, bør ikke bli hengende i luften. Det bør være en oppgave for alle oss andre å forsøke å skape en balanse, så jeg skal ta for meg noen av de punktene som har vært oppe i debatten, og som har blitt videreført av representanten Langeland. Han refererer bl.a. til reaktor­ ens alder, og at aldringsprosessen har gjort reaktoren usikker. Til dette er å si at det er et spørsmål som inngår i konsesjonsbehandlingen, og vurderingen skjer på grunnlag av reell belastning og ikke ut fra reaktorens no­ minelle alder. Videre er reaktoranlegget i Halden under­ lagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av Direktoratet for Brann­ og Eksplosjons­ vern og Statens strålevern. Reaktoren blir trykkprøvd hvert tredje år. Det blir også utført prøver og analyser av reaktortankens materialer. Undersøkelsene er dokumen­ tert i rapporter fra Det Norske Veritas, som konkluderer med at det ikke er påvist forhold som med noen sannsyn­ lighet kan true tankens sikkerhet. Representanten Langeland påpeker avklaring med hensyn til lagring av høyaktivt avfall. I en uttalelse fra Statens strålevern blir det anført: «Det vil være store kostnader forbundet med ende­ lig deponering av brukt brensel, det viser all erfaring fra våre naboland. At de skulle stige dramatisk for hvert år som går uten at arbeidet med å finne den ende­ lige deponiløsning igangsettes, stiller vi oss derimot helt uforstående til. Sverige og Finland setter i dag sto­ re ressurser inn i forskning på hvordan et slikt deponi skal konstrueres. Deres resultater gjøres kontinuerlig tilgjengelig også for Norge, hvilket betyr at Norge i meget stor grad kan nyttiggjøre oss den forskning som utføres i Sverige og Finland når Norge skal finne løs­ ninger på deponeringsspørsmålet. Man må også ta med i betraktningen at det norske avfallet ikke utgjør mer enn et par kubikkmeter, mens det i Sverige og Fin­ land er vesentlig større mengder. For tiden er det mer enn tilstrekkelig lagerkapasitet ved lagrene i Halden og på Kjeller til ti års drift.» Kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende. Halden­ prosjektets arbeid styres i økende grad av sikkerhets­ myndighetene i de større kjernekraftland. Disse deltar i prosjektet fordi Halden kan bidra med unik informasjon om brensels­ og materialsikkerhet og kontrollromstekno­ logi. Brensels­ og materialforskning representerer 2/3 av den internasjonale interessen. De deltakende sikkerhets­ myndigheter påpeker stadig hvor viktig resultatene fra Halden er for å forbedre sikkerheten ved kjernekraftverk. Så jeg må spørre: Hvorfor er det så viktig for represen­ tanten Langeland å rive bort grunnlaget for et miljø hvor myndigheter og sikkerhetsansvarlige henter viktige deler av sin kunnskap på sikkerhetsområdet? Jeg bare spør. Halden­reaktoren har hatt en god sikkerhetshistorie alle de år den har vært i drift. De seks hendelsene som er omtalt, er ikke ulykker, men anses å tilhøre klasse 0 på IAEAs Nuclear Event Scale -- dvs. at de er av «No safety significance» og «No safety relevance». De ligger godt under grensen for rapporteringsplikt til IAEA. De rap­ porteres imidlertid internt og til Strålevernet og gir verdi­ full kunnskap og erfaringstilbakeføring. Representanten Langelands argumentasjon om HAM­ MLAB kontra reaktordrift synes urealistisk. Faktum er at reaktoren utgjør det sentrale element i OECDs Halden­ prosjekt. Både i øst og vest er IFEs og Haldenprosjektets troverdighet som internasjonalt sikkerhetssenter vesent­ lig begrunnet i de forsøk som utføres ved Halden­reakto­ ren. Det er selvfølgelig viktig at det potensialet som fin­ nes både i HAMMLAB og andre IT­aktiviteter i Halden, forsterkes mest mulig. I dagens situasjon kan dette po­ tensialet neppe utnyttes fullt uten det unike som Halden­ reaktoren representerer. Halden­reaktoren har gjort det mulig med en betyde­ lig teknologioverføring på viktige områder for norsk næ­ ringsliv. Prosjektet betyr ikke bare mye for næringsliv, forskning og utdannelse, men har skapt utrolig mange hundre arbeidsplasser i denne grensekommunen. John Dale (Sp): Eg tek ordet til ein kort merknad. Bakgrunnen er at Senterpartiet, på same vis som SV, har programfesta ei avvikling av Halden­reaktoren. Men Senterpartiet ser i motsetnad til SV sine interesser fullt ut 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2577 dekte i den fleirtalsmerknaden som ligg føre. Eg viser til at Regjeringa i St.meld. nr. 22 går inn for at det vert sett ned eit utval som skal vurdera og gje råd knytte til den framtidige avviklinga av Haldenprosjektet, samt vurdera dei utfordringane som melder seg i samband med fysisk avstenging/riving av Halden­reaktoren. Utvalet bør koma i gang med arbeidet sitt i treårsperioden 2000­2003. Det­ te standpunktet fylgjer fleirtalet opp, samtidig som det vert understreka at det er viktig å kunna nyttiggjera seg den kompetansen som er bygd opp gjennom fleire tiår. Framgangsmåten som her er vald, og som altså tek sikte på å setja i verk ein av dei programpostane Senterpartiet gjekk til val på, er logisk. Har me ikkje vunne fram før, er me i ferd med å gjera det no. Men bruk av tid er eit viktig poeng, og det har me aldri oversett. I komiteen er det interessant nok representanten Lange­ land som framfor alle andre har lagt størst vekt på at stenging av kjernefysiske reaktorar tek lang tid, og at gjennomføringa krev spesiell ekspertise. Om denne pre­ missen vert lagd til grunn, og det er jo heilt nødvendig, har det lite føre seg å vedta eit forslag her i dag som lako­ nisk slår fast at Halden­reaktoren skal stengjast. Det er jo ein konklusjon som i realiteten alt er trekt, om ikkje anna fordi levetida til reaktoren snart er ute. Heretter må ein stilla i fokus spørsmålet om ei forsvarleg avvikling og eit ynske om å føra vidare ein viktig kompetanse med tanke på framtidig sysselsetjing og næringsliv. Eg viser elles til det saksordføraren sa då han gjorde greie for opplegget frå Regjeringa -- eit standpunkt fleir­ talet i komiteen har slutta seg til. Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først koma med ei vedgåing. SV samarbeider sjølvsagt med Bellona og andre i miljørørsla. Det har me alltid gjort, og det kjem me til å halda fram med. Før i tida hadde me av og til med oss Venstre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti i den kampen, men nå har dei ramla av lasset, for nå er dei komne i posisjon. Sponheim sa ved tiltredinga at dette var den første miljøregjeringa. Dette håpte me ein skulle følgja opp, m.a. i denne saka. Det skjer altså ikkje, og det skal bli spennande å høyra kommentarar til brevet frå Sponheim i 1993 -- der han seier veldig klart at Halden­reaktoren skal leggast ned. Kva er det som nå gjer at han har endra standpunkt? Det er like farleg som før, Sponheim. Dette må du klara opp i. SV går inn for å legga ned Halden­reaktoren. Dette er ikkje noko nytt, det er eit standpunkt me har hatt i mange år. Me har lenge meint at det er heilt uakseptabelt at Noreg, som ikkje vil ha kjernekraft, driv ein atomreaktor som produserer svært mange kilo radioaktivt avfall kvart år. Dette er avfall som me ikkje har noka god løysing på korleis me skal lagra på lang sikt. Det berre hopar seg opp og er nå nesten 10 tonn. Lat meg peika på to konkrete sider som eg meiner har mykje å seia. Det eine dreier seg om tiltru og det andre om openheit. Atomkraftverk eldest til liks med andre industrielle anlegg. Men på grunn av strålinga reaktorkjernen er ut­ sett for, eldest atomreaktorar raskare enn «ikkje­atom»­ anlegg. Det er altså årsaka til at reaktoren i Halden er eldre enn den fysiske alderen skulle tilseia. Og denne eldinga, som kort sagt vil seia at metallet blir sprøtt, inneber at eit atomkraftverks alder heng nøye saman med tryggleiken. Gamle anlegg kan altså vurderast som eit tryggleiksproblem. Difor er det heilt uakseptabelt at Noreg, som eit land som har bestemt seg for ikkje å ha atomkraftverk, likevel har ein av verdas eldste atomreak­ torar. Faktum er at det underminerer den tiltrua me treng, når me peikar på behovet for å stenga gamle atomkraft­ verk i andre land, men samtidig driv på med denne reak­ toren. Så til spørsmålet om openheit. SV har pressa hardt på for å få større openheit omkring drifta ved Halden­reak­ toren. Og her skal me gje Regjeringa honnør. Det er ikkje tvil om at helseministeren, riktignok etter press, har gjort veldig mykje for å auka openheita omkring denne drifta. Det er SV svært glad for. Men me trur det er galt av fleir­ talet i stortingssalen å ta bølgja for denne openheita, for allereie sist onsdag viste Aftenposten at det er fleire skje­ lett i dette skapet. Då dukka det opp noko som fleirtalet her ikkje visste om. Men ein seier seg likevel nøgd med dette, og seier at Bellona sine påstandar er slått tilbake, osv. Det vil koma fleire ting, tydelegvis. Faktum er nok at den tryggleiken internasjonale avta­ lar krev ved reaktordrift, strid mot den openheita me er vane med, og det me ønskjer i Noreg. Ikkje minst har Venstre påstått å vera eit føregangsparti her. Difor er det viktig for meg at Sponheim i dag presiserer kva haldning Regjeringa vil ha til dette vidare framover. SV sluttar seg til det Venstre, Senterpartiet og Kriste­ leg Folkeparti har meint før, og tek opp forslaget om å stenga Halden­reaktoren. Med dette tek eg opp SV sitt forslag. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Presidenten vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at i henhold til § 38 i forretningsordenen skal talen rettes til presidenten. Helene Falch Fladmark (V): Først til de represen­ tantene som forsøker å harselere over Venstres syn i den­ ne saken. Jeg synes det kan være greit om man da for­ holder seg til det som er dagens tema. Konsesjon for drift av reaktoren i Halden er nemlig ikke dagens tema. Den saken skal behandles for seg av Statens strålevern og er selvsagt overordnet spørsmålet om videreføring av forskningsprosjektet. Dette er og må være en uavhengig vurdering. Sikkerheten går selvfølgelig foran alle nytte­ vurderinger av forskningsprosjektet. Det er ingen selvfølge at vi har en kjernereaktor i drift i Norge. Hvis vi i dag skulle tatt stilling til om det skulle bygges slik reaktor i Norge, ville jeg tro at svaret fra de fleste partiene på Stortinget ville vært et klart nei. Det at vi har disse to reaktorene, på Kjeller og i Halden, har sin meget spesielle forhistorie, men det er mange år siden det 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2578 ble slått fast at det er uaktuelt å satse på kjernekraft til energiforsyningen i Norge. Når vi i dag behandler spørsmålet om hvorvidt reak­ torforskningen i Norge skal videreføres, må vi ta ut­ gangspunkt i at reaktorene finnes og fremfor alt at det gjennom flere tiår er bygd opp et meget kompetent og in­ ternasjonalt anerkjent forskningsmiljø i tilknytning til Halden­reaktoren. Forskningen som foregår der, er vik­ tig og nyttig både for det norske samfunnet og internasjo­ nalt. Prosjektet bidrar bl.a. til å opprettholde beredskap mot ulykker og til å overvåke reaktoranlegg i våre nær­ områder. Ikke minst legger Regjeringen opp til at forsk­ ningen i større grad enn tidligere skal rettes inn mot sik­ kerhetsarbeid knyttet til reaktoranlegg i Øst­Europa. For oss som har merket virkningen av Tsjernobyl­ulykken og som lever tett til kjernekraftanleggene i nordområdene, må dette arbeidet sies å være av både internasjonal og na­ sjonal betydning. Men det er et respektabelt synspunkt på prinsipielt grunnlag å mene at det ikke bør eksistere kjernereaktorer i drift i Norge, uansett formål. Men et slikt standpunkt bør ikke føre til en mistenkeliggjøring av alt som skjer i reaktoren i Halden, selv om jeg kan forstå frykten, fordi det tidligere har vært veldig lite kunnskap blant allmenn­ heten om hva som har foregått der. For Venstre har det vært viktig at det man kan kalle et hemmelighetskrem­ meri omkring forskningsprosjektet i Halden, nå opphø­ rer. Regjeringen har lagt fram en omfattende stortings­ melding om saken. Tidligere praksis var å skrive noen linjer i budsjettproposisjonen. Denne nye og mye grun­ digere prosessen enn det som har vært vanlig tidligere, har bidratt til å avmystifisere en del av det som skjer i Halden. Det klareste eksemplet på dette er nærings­ og handelsministerens to svarbrev til Stortinget i forbindelse med saken. Her er de mange alvorlige og dramatiske på­ stander fra Bellona imøtegått og tilbakevist. Det er, som komiteen også er inne på, ikke mye igjen av Bellonas motmelding etter dette. Det er tvert imot den åpenheten Regjeringen har innført, som har gjort at Bel­ lona har kunnet gå gjennom dokumenter knyttet til reak­ toren i Halden. Svært mange dokumenter som tidligere ble hemmeligholdt, er nå tilgjengelige. Jeg merket meg at Halden­reaktorens fremste kritikere, Bellona, Natur og Ungdom og til og med SV, uttaler at det har blitt mer åpenhet i det siste. Institutt for energiteknikk har fått be­ skjed om at Regjeringens åpenhetspolitikk også skal gjelde for reaktorforskning. Fra tidligere regjeringer var beskjeden å unnta alle rapporter fra offentlighet. Nå er det viktig at denne åpenhetspolitikken også får forankring i regelverket, og at tiltakene som foreslås i den sammenheng, blir gjennomført. Regjeringen vil bl.a. sette ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan taushets­ bestemmelsene i atomenergiloven kan endres for å sikre større åpenhet. Venstre har klare forventninger til at re­ sultatet av dette arbeidet blir nye og mer begrensede be­ stemmelser om taushetsplikt. Venstre leser også meldingen slik at Institutt for ener­ giteknikk skal omfattes av offentlighetsloven. Det sier litt om manglende interesse for åpenhetsspørsmål i tidli­ gere regjeringer når offentlighetsloven snart har virket i 30 år uten at dette er blitt klarlagt. Men det er også viktig at instituttet utarbeider en plan om mer åpenhet, slik de nå blir pålagt. Denne nye åpenheten har avdekket en del kritikkver­ dige forhold, senest historien om den nedgravde reaktor­ tanken på Kjeller. Men det er nettopp denne åpenheten som har gjort at man har fått frem disse sidene. Det er viktig at alle forhold rundt dette og eventuelt andre lik­ nende episoder blir kjent. Åpenhet og grundige demo­ kratiske prosesser, også omkring sikkerhetsømfintlige prosesser i området, bør gi grunnlag for at slike arbeids­ former er et avsluttet kapittel. Statsråd Lars Sponheim: Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget støtter Regjeringens forslag om at det internasjonale forskningsprosjektet ved Halden­reakto­ ren videreføres for en ny treårsperiode fra 1. januar 2000. Norge er omgitt av atomkraftverk, og forskningen ved Haldenprosjektet gir viktige bidrag til å opprettholde na­ sjonal kompetanse i reaktorteknologi og tilfredsstillende beredskap mot ulykker. Det er ingen grunn til å tvile på at den forskningen som foregår ved Halden­reaktoren, er nyttig for Norge. Dette er da også det største internasjo­ nale forskningsprosjektet her i landet. Det er viktig å understreke, som komiteen også gjør, at behandlingen i Stortinget dreier seg om forskningen ved Halden­reaktoren, ikke om det skal gis konsesjon for drift i en ny periode. Spørsmålet om konsesjon be­ handles nå i Statens strålevern som egen sak. Ny konse­ sjon til drift forutsetter at alle forhold som berører sik­ kerhet, er tilfredsstillende ivaretatt. Når Stortinget i dag gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om viderefø­ ring av Haldenprosjektet, skjer det med forbehold om at Regjeringen senere vil fornye driftskonsesjonen for re­ aktoren. Regjeringen har i arbeidet med stortingsmeldingen vært spesielt opptatt av at prosjektet skal styrke sin virk­ somhet for å bedre sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst­ Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. Jeg har merket meg at dette også har vært et viktig moment for komiteen. Fra norsk side vil vi legge vekt på at dette blir et enda mer sentralt punkt i den nye treårsperioden. En ofte framsatt innvending mot virksomheten ved Halden­reaktoren er at den med sine 40 år er en av ver­ dens eldste i drift. For å få et riktig bilde av hva dette innebærer, er det viktig å presisere at reaktoren, fordi den bare brukes til forskningsformål, har kortere driftstid pr. år enn en ordinær reaktor. I snitt er den i drift omtrent bare halvparten av tiden. Det er likevel slik at det om en del år ikke lenger vil være hensiktsmessig eller forsvarlig å fortsette driften av Halden­reaktoren. Den dag sikkerhetshensyn tilsier en stengning av reaktoren, blir det neppe aktuelt å bygge en ny reaktortank til erstatning for den gamle. Da må vi vi­ dereføre og videreutvikle vår nasjonale kompetanse innen reaktorteknologi og ulykkesberedskap på andre måter. 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2579 Dette krever et ganske omfattende forarbeid. Jeg er glad for at flertallet i innstillingen aktivt støtter at dette arbeidet settes i gang i løpet av den neste treårsperioden. Det gjelder forslaget om at det settes i gang en ny evalue­ ring av Haldenprosjektet, der et sentralt tema blir å sette videreføring av prosjektet opp mot et annet viktig hen­ syn, nemlig Norges troverdighet som pådriver for ikke å tøye grensene for drift av eldre reaktorer. Jeg har også merket meg at flertallet er enig med Regjeringen i at det bør settes ned et utvalg for å vurdere alle sider ved den framtidige avviklingen av Halden­reaktoren, herunder også spørsmålet om endelig lagring av høyaktivt avfall. Jeg vil gjerne kommentere et konkret punkt i flertalls­ meknaden i innstillingen: «Flertallet forutsetter imidlertid at testing av MOX­ brensel utelukkende foretas med hensikt om å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det inne­ bærer at denne type forskning ikke skal bidra til utvik­ ling av ny reaktorteknologi basert på MOX­brensel». Jeg kan bekrefte at hensikten med testing av MOX­ brensel utelukkende er å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Kunnskap som oppnås ved testing av denne brenseltype så vel som ved de øvrige material­ og brenselprøver ved Haldenprosjektet, er tilgjengelig for alle deltakere. Ingen kan derfor garantere at den kunn­ skapen som oppnås ved eksperimenter i Halden, ikke bi­ drar til utvikling av ny reaktorteknologi. Men hensikten med forskningen i Halden står fast, nemlig å bidra til sik­ ker reaktordrift. Til slutt: Regjeringen har vært og er svært opptatt av at det vises mer åpenhet i atomspørsmål. Det har vært alt­ for mye hemmelighold omkring reaktorene på Kjeller og i Halden. Jeg har med interesse merket meg at miljøorga­ nisasjonene som er kritiske til virksomheten, gir uttrykk for at det allerede har blitt mer åpenhet. Men Regjeringen vil også gå gjennom lover og forskrifter med sikte på mer åpenhet. Det gjelder bl.a. taushetsbestemmelsene i atom­ energiloven og offentlighetslovens gyldighet for Institutt for energiteknikk. Regjeringen er videre svært opptatt av å legge til rette for større grad av offentlig innsyn i pro­ sessen rundt ny konsesjon for Halden­reaktoren. Jeg håper også at det faktum at Regjeringen har lagt fram en egen melding om videreføring av forskningspro­ sjektet, har bidratt til mer åpenhet og til å avmystifisere en del forhold omkring Halden­reaktoren. Jeg merker meg med tilfredshet at en enstemmig ko­ mite slutter seg til forslagene om mer åpenhet. U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bent Hegna (A): Jeg har noen kommentarer til stats­ råden. Dette er et forskningsprosjekt, men det må jo ikke framstilles som at forskningsprogrammet i Halden kan gå videre uten at det er en atomreaktor i drift. Det saken dreier seg om, er at Stortinget i dag sier ja til videre drift av atomreaktoren i Halden. Å framstille det som noe an­ net, er å bortforklare det faktum at Venstre og de andre regjeringspartiene nok en gang har snudd helt rundt i en stor og viktig sak. Det er bra, det er fornuftig å opprett­ holde driften ved atomreaktoren i Halden. Statsråd Lars Sponheim: Ja, det er riktig at Stortin­ get i dag tar stilling til videreføring av det treårige forsk­ ningsprosjektet, men forskningsprosjektet er avhengig av at reaktoren fortsatt er i drift. Spørsmålet om det er forsvarlig å drive reaktoren vi­ dere, må behandles som en selvstendig sak, slik komite­ en også sier. Det er en konsesjonsbehandling på gang. Det kommer en innstilling fra Statens strålevern som vurderer sikkerhetsspørsmål. Regjeringen vil måtte gi konsesjon på bakgrunn av den. Hvis det f.eks. skulle bli slik at Statens strålevern kom med en innstilling som sa at det ikke lenger er sikkert å drive dette videre, vil jeg tro at både Stortingets og Regjeringens konklusjon om­ kring dette må være ganske klar. Det er Regjeringen som gir konsesjonen, men Stortinget vil være enig i at da er ikke sikkerheten lenger ivaretatt. Det vil være innstillin­ gen fra Statens strålevern som vil være avgjørende for Regjeringens stilling til sikkerhetsspørsmålet videre, og her vil også tidsmarginene for hvor lenge det er forsvar­ lig å drive videre før en eventuelt må ha en ny prøving gjennom konsesjon, være det avgjørende. Så til spørsmålet om å snu. Det synes nå å være en bred enighet og forståelse om at denne reaktoren vil bli avviklet om ikke så altfor lang tid, og det har med alde­ ren å gjøre. Det er ingen tvil om det. I mellomtiden kan vi forberede en forsvarlig avvikling for å kunne viderefø­ re kompetansen som er i dette spennende forskningsmil­ jøet, som har gitt så mange ringvirkninger. Det er mor­ somt å kunne registrere at Halden i dag har nærmere 1 000 IT­arbeidsplasser, og det er ikke noen tvil om at dette kompetente miljøet har vært ganske avgjørende som en motor i å utvikle et interessant miljø. I denne fa­ sen har Regjeringen kommet til at det vil være rett å vi­ dereføre forskningsprosjektet og ha aktiviteten, men det er jo ingen i dag som snakker om å bygge en ny reaktor­ tank den dagen den ikke lenger har stempel for å være sikker å drive videre. Sånn sett må alle innrømme at vi er i en siste fase av denne reaktorens liv. Så får vi ta maksi­ malt ut av den og nytte den i perioden og sørge for at vi kan videreføre kompetansen. Det er Regjeringen politikk, i tillegg til den helt nye åpenhetslinjen som Regjeringen har lagt seg på, og som tidligere regjeringer ikke har hatt. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil starta med å si­ tera frå Bergens Tidende i 1995. Næringsministeren utta­ lar følgjande: «Hvis det er noe man bør bruke penger til, er det å avvikle atomkraftverk, og å erstatte atomkraftverk med andre energikilder. Det er forkastelig å bruke pen­ ger på dette.» Dette dreier seg rett nok om atomkraftverk utanlands, men problemstillinga er den same i forhold til drifta i Halden. Her har han altså snudd. Det er eg lei for ut frå 26. mars -- Videreføring av Haldenprosjektet 1999 2580 eit miljøsynspunkt. Sponheim og sentrumsregjeringa sa at dette var ei miljøregjering, og oppgåva til ei miljøre­ gjering er å gjera det som dei sa dei skulle gjera då dei sat i opposisjon, nemleg å medverka til at reaktoren blir ned­ lagd. Eg synest at næringministeren må vera veldig klar når det gjeld kva tid -- dersom denne regjeringa blir sittande -- denne reaktoren blir stengd. Så gjeld det dette som miljøvernministeren held på med i forhold til Sellafield. Det viser seg at avfall frå Halden har blitt frakta til England, 17 transportar, men på grunn av hemmeleghald i England får me ikkje veta kor det er blitt av. I praksis er det svært sannsynleg at Noreg gjennom Halden­reaktoren sjølv medverkar til den for­ ureininga som me har langs kysten, og det plutoniumet som er funne i Nordsjøen. Kva synest næringsministeren om dette? Og kva synest næringsministeren om heller å satsa på å få kompetanse på nedlegging av atomreaktorar, slik at me kan hjelpa Sverige, Tyskland og andre når dei skal legga ned? Statsråd Lars Sponheim: Det nevnte sitatet stod nok i en helt annen sammenheng enn dette, men jeg har lest i avisen i dag at man kan gjøre så mangt med sitater. Det er iallfall ingen tvil om at denne regjeringen er opp­ tatt av å satse på alternative energikilder. Men det er nå en realitet, at noen etter min oppfatning tok en feil beslut­ ning en gang i tiden, da man vedtok å legge en atomreak­ tor til Norge. Det forholder vi oss til. Jeg tror aldri den beslutningen ville blitt tatt i dag; jeg tror ingen i denne sal hadde gått inn for det engang i dag. Men det er en re­ alitet, og vi er sannsynligvis i den siste fase av denne re­ aktorens liv. Og rundt denne reaktoren spinner vi et bety­ delig internasjonalt forskningsprosjekt, hvor vi får en inngangsbillett på knappe 30 mill. kr for betydelig aktivi­ tet i Norge på dette området, og en betydelig kompetan­ seoppbygging som gjennom år har gitt betydelige ring­ virkninger, som vi var innom i forrige prosjekt. Det har Regjeringen et ønske om å kunne ta effekter ut av noen år til. Så til spørsmålet om når reaktoren blir stengt. Ja, den varer jo ikke evig. Det er en gammel reaktor allerede, og det vil være en løpende sikkerhetsvurdering. Hvilken tidsmargin Regjeringen vil legge seg på for når man bør vurdere dette, vil Regjeringen komme tilbake til når kon­ sesjon blir gitt. Men det vil altså være en løpende vurde­ ring av sikkerhet som vil være det helt avgjørende for den videre drift av reaktoren. Vi må nå starte arbeidet for å videreføre kompetanse og forskningsmiljø og alle de interessante ringvirkninger som kommer ut av dette pro­ sjektet. Det blir en hovedoppgave framover. Jeg synes det er viktig å understreke at jeg synes det hadde vært leit om vi i debatten om denne saken i dag ikke hadde hatt SV til å bringe motforestillinger og sine synspunkter inn i debatten. Jeg berømmer SV i aller høyeste grad for det. Det kunne jo under andre omsten­ digheter kanskje vært slik at andre hadde inntatt en slik rolle -- det er et hypotetisk spørsmål. Men det er nettopp det Regjeringen har vært ute etter, å legge fram en egen stortingsmelding, nettopp for å invitere Bellona til å få innsyn til å prøve å lage en motmelding og få debatt. For det er i krysningspunktet i den åpne debatten at man får gode avveininger og de gode løsninger. Og jeg vil minne om -- og det er i og for seg sagt av debattanter før også -- at det har ikke vært tradisjon for tidligere regjeringer å invitere til den type åpenhet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Morten Olsen (A): Haldenprosjektet er unikt. Forsk­ ningen som foregår, er av nasjonal og internasjonal be­ tydning, og den brede tilslutning og oppdrag som pro­ grammet har, viser viktigheten og riktigheten av å vide­ reføre Haldenprosjektet. Nasjonalt er det viktig å opprettholde kompetansen i reaktorteknologi, og dette er altså det eneste større nasjo­ nale miljø som arbeider med praktisk reaktorsikkerhet. Komiteens flertall viser bl.a. til betydningen prosjektet har i forhold til beredskap mot ulykker, norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og kompetan­ seoverføring og samarbeid knyttet til sikkerhetsteknolo­ gi. Det har fra forskjellig hold kommet kritikk vedrøren­ de forhold rundt sikkerheten ved reaktoren i Halden. Denne kritikken er tilbakevist fra eksperthold og erklært grunnløs. For øvrig vil sikkerhetsaspektet bli grundig behandlet i konsesjonsbehandlingen. Jeg vil så sterkt jeg kan få understreke betydningen som «Atomen», som det heter på folkemunne, har for næringslivet og høyskolemiljøet i Østfold og faktisk også for landet for øvrig. En rekke av Haldenprosjektets pro­ dukter og systemer har dannet basis for norsk industri og næringsliv. Her kan nevnes utvikling av programsyste­ mer og de store simulatorsystemene for Oseberg, Gull­ faks og Troll, for å nevne noen. Videre har IFE­Halden samarbeidsavtaler og porteføljeoppdrag for bl.a. Kongs­ berg Offshore, Siemens olje og gass, Norsk Hydro, Saga Petroleum m.fl. Lokalt er prosjektet av uvurderlig verdi. Dette miljøet i Halden har opparbeidet et ry som et av landets fremste innenfor informasjons­ og kommunikasjonsteknologi. Samarbeidet mellom IT­fag på Høgskulen i Østfold og Universitetet i Oslo om å få til hovedfagsstudiet, kan til­ bakeføres til «Atomen»­miljøet. Studentene har prosjekt­ oppgaver som en del av sine studier i tilknytning til «Atomen». I tillegg til dette er det også dannet en rådgi­ verfunksjon for små og mellomstore bedrifter, f.eks. innenfor konstruksjon, finmekanikk, metallurgi, kjemis­ ke analyser, datanett og ­systemer. Som om ikke dette var nok, er det også en betydelig knoppskyting ved virk­ somheten ved «Atomen». Jeg vil spesielt nevne OM Technology Energy Systems, tidligere Hand­El, som ge­ nererer ca. 160 arbeidsplasser, og som eksporterer data­ programmer for energiforsyning til flere av verdens hjør­ ner. Og jeg vil nevne Stiftelsen Østfoldforskning, som har virksomhet og forskning på flere steder i Østfold. 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2581 STØ har oppdrag innenfor informatikk, offentlig økono­ mi og miljøteknikk. Alt dette springer ut fra Haldenpro­ sjektet. Det Internasjonale Atomenergibyråets kontrollører kontrollerte for øvrig anlegget tidlig i mars, og skulle ikke ha noen merknader til sikkerheten ved anlegget. Det bekrefter også at den høye sikkerheten holdes ved li­ ke. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3 (Votering, se side 2606) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om næringspolitikk inn i det 21. århundret (Innst. S. nr. 128 (1998­99), jf. St.meld. nr. 41 (1997­98)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 20 minut­ ter, Kristelig Folkeparti 20 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­ nutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Anita Apelthun Sæle (KrF) ( ordførar for saka): Den økonomiske situasjonen i landet er igjen på rett veg. Bør­ sen går opp, krona går opp, oljeprisen stig og renta går ned. Rentenedgangen viser aukande tillit til Regjeringa sin økonomiske politikk. Den er grunnlaget for utvikling og stabilitet i næringslivet. Noreg står overfor store utfordringar det neste hundre­ året. Inntekta frå petroleumssektoren er venta å verta låg­ are, samtidig med at dei eldre utgjer ein større del av be­ folkninga. Noreg vil då vera avhengig av eit lønsamt, fastlandsbasert næringsliv for å kunna halda oppe vel­ ferdssamfunnet. Eg ser lyst på framtida for norsk næringsliv når Regje­ ringa si næringsmelding no får brei støtte i Stortinget. Regjeringa har utarbeidd ein firepunktsstrategi for næ­ ringspolitikken: 1. Bedrifter må skapast, dei vert ikkje vedtekne, difor skal det verta enklare å starta og driva bedrift i Noreg. 2. Mennesket er vår viktigaste ressurs, difor skal det satsast på utvikling av kunnskap og kompetanse. 3. Mellom bakkar og berg bur vi, difor skal det leggjast til rette for eit allsidig, miljøvenleg næringsliv. 4. Noreg er eit lite land, difor skal det leggjast til rette for at norsk næringsliv kan utnytta mogelegheitene i ein globalisert økonomi. Eit sentralt element i den framtidige næringspolitik­ ken er nøytralitet, heilskapstenking og samordning. Re­ gjeringa har sett i gang ein handlingsplan for små bedrif­ ter, med tiltak for å gjera tilværet enklare for dei minste bedriftene. Komiteen peikar på at næringslivet skal møta ein of­ fentleg sektor som står til teneste. Næringslivet skal møta eit enklare Noreg ved at skjemaveldet og omfanget av lo­ var og reglar skal reduserast. Det må vera ein ny trend som gjer seg gjeldande når ein samla komite i eit forslag no «ber Regjeringen intensivere arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringslivet må forholde seg til. Stortinget ber Regjeringen spesielt om å vurdere alle økonomiske og administrative kon­ sekvenser for næringslivet før nye lover og forskrifter innføres». Eg registrerer at Regjeringa alt har sett i gang eit slikt arbeid. Denne regjeringa er altså i forkant. Kvifor satsa på små bedrifter? Fyrst og fremst fordi nesten alle bedrifter er små. Næringspolitikken tar no konsekvensane av det faktum at 96 pst. av bedriftene har færre enn 20 tilsette. Dessutan skjer mykje av nyskapin­ ga nettopp i dei små bedriftene. Econ­rapporten fortel at mengder av bedrifter vil forsvinna, og at 85 pst. av dei norske bedriftene i år 2020 ikkje eksisterer i dag. Nyska­ ping er difor eit nøkkelomgrep for ei trygg framtid. Næringsmeldinga fokuserer nettopp på det. Mennesket er vår viktigaste ressurs. Kunnskap og kompetanse vil bli ein stadig viktigare konkurransefak­ tor. I eit kinesisk ordspråk heiter det at vil du hausta ein gong, plant ris, vil du hausta 10 gonger, plant eit epletre, vil du hausta 100 gonger, undervis ungdommen. Noreg har hatt ein utdanningseksplosjon det siste ti­ året. Vi har verdas mest utdanna arbeidsstokk. No må vi satsa på meir IT­kompetanse og samarbeid med nærings­ livet for å få mest mogeleg effektiv opplæring. Det er ei veksande erkjenning at læring kan skje meir effektivt enn tilfellet er i samfunnet i dag. Framtida krev at det vert satsa på nettbasert opplæring. Det er ei fleksibel opplæ­ ringsform, ho gjev auka motivasjon, reduserte kostnader og er oppdatert til kvar tid. Denne teknologien gjer det òg mogeleg å nytta arbeidsstaden som læringsarena, noko som er viktig, spesielt for dei minste bedriftene. Vi er òg opptekne av å fremja entreprenørskap i sku­ len. Sverige har hatt gode resultat, der over 20 pst. av dei unge er vortne gründarar etter slik opplæring, mot gjen­ nomsnittleg 2 pst. Det er viktig å vera merksam på at kvinner vel annleis enn menn. Difor er det ei utfordring at rettleiingstenesta fungerer slik at næringslivet fullt ut får nyttiggjere seg den kompetansen som kvinner faktisk representerer. Korleis får vi eit miljøvenleg næringsliv i heile lan­ det? Det er Regjeringa sin føresetnad at verdiskapinga i det nye hundreåret må skje i pakt med toleevna til natu­ ren. Næringslivet i alle land må leggja til grunn at miljø­ skadeleg aktivitet vil verta dyrare i framtida. Ein må rett og slett produsera meir med mindre ressursinnsats. Det er mykje lovande som skjer. Komiteen var på Møre og såg ei evigheitsmaskin. Med spillvarme frå 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2582 Tjeldbergodden, lys og ei eincella plante sette ein i gang ein fantastisk, uendeleg produksjon av mat. Godt smakte det, og proteinrikt var det. Det er sannsynleg at vi vil oppleva teknologiske sprang, t.d. innanfor bioteknologien, som gjev framvekst av nye produkt og dermed ei ny næringsverksemd. Det er viktig å vurdera nye mogelegheiter òg frå ein etisk syns­ vinkel. Miljøomsyn må vegast mot økonomisk vekst. Ein vekst som ukritisk tappar ikkje­fornybare ressursar eller fører til helseskade eller skadelege klimaendringar, er ikkje akseptabel. Komiteen meiner at miljøkonsekvens­ ane må integrerast i næringspolitikken. Informasjonsteknologien eliminerer i større og større grad avstandar. Næringslivet i framtida vil leggja til rette for heimekontor og fleksibilitet på mange plan som vi no knapt kan tenkja oss. Då vil utkanten verta like attraktiv som sentrum i høve til jobben. Så kan nordmannen igjen bu mellom bakkar og berg. Det er naudsynt for Noreg å vera i front innan IT, ikkje minst for å eliminera den av­ standen som gjer at heile Noreg er ein utkant i verda. Noreg er eit lite land i ei stadig mindre verd. Geogra­ fien gjer at vi ligg i periferien av dei marknadene som er mest aktuelle for oss. Det kan vi lite gjera med. Men det­ te fordrar ein næringspolitikk som fremjar norske bedrif­ ter si mogelegheit til å tilby sine varer og tenester i den internasjonale marknaden. Internasjonalt regelverk og samarbeidsordningar utgjer viktige rammevilkår i denne samanhengen. For Noreg må det vera eit prioritert mål å medverka til føreseielege, opne og ikkje­diskriminerande rammevil­ kår for næringslivet. Omgrepet «lokalisering Noreg» gjev viktige signal om Regjeringa si sterke fokusering på at det må vera attraktivt for bedrifter å etablera seg i Noreg. Dette vert fylgt opp i innstillinga frå nærings­ komiteen. I framtida vil det verta ei av Noreg sine hovud­ utfordringar å hevda seg i konkurransen om lokalisering av bedrifter og kompetanse. Rammevilkår som er naud­ synte for at Noreg skal vera eit attraktivt land å etablera seg i, må på plass. Eg vil òg streka under at energitilgang er ein av Noreg sine konkurranseføremoner, som vi må ta vare på. Noreg har mange gode føresetnader for å lykkast i in­ ternasjonaliseringsprosessen. Nordmenn har levd etter regelen: Kom deg ut og bygg Noreg. Fleirtalet er oppteke av å understreka verdien av den mjuke norske infrastruk­ turen, også representert ved det verdsomspennande nett­ verket som Den Norske Sjømannsmisjonen represente­ rer. Vi ser i dag ein tendens til at bedrifter flytter utan­ lands heilt eller delvis. Vi må unngå at Noreg blir eit filial­ land. Problemet for næringslivsnasjonen Noreg er at industriell kompetanse og utviklingskraft gjerne følgjer med på kjøpet når nøkkelbedrifter, deira hovudkontor el­ ler forskingsavdelingar flytter utanlands. NHO sitt konkurransebarometer fokuserer på elleve konkurranseområde som NHO meiner er viktige når be­ drifter skal ta sine lokaliseringsval. Der kom vi ikkje så heldig ut som vi burde. Vår lønnsvekst var for stor, og vi kom svakt ut med tanke på forsking og utvikling. Infra­ strukturen -- vegar -- er heller ikkje på plass, sjølv om Noreg ligg blant dei fremste i verda innanfor telekommu­ nikasjon. Det er derfor behov for ein «lokalisering No­ reg»­kommisjon for nettopp å kunna sjå på desse forhol­ da. Noreg må ha ein næringspolitisk strategi som inneber samordning og koordinering av alle politikkområde som påverkar bedriftenes lokaliseringsval i ein globalisert økonomi. Der har vi gjort eit godt forarbeid gjennom næ­ ringsmeldinga, som i dag vert vedteken, og som samlar brei støtte i Stortinget. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Den beste måten å førebyggja at ein fell ned som ein skinnfell, er å ikkje hoppa opp som ei løve, sa kollega Rita Tveiten i ein de­ batt i denne sal for litt sidan. Ingen kan lasta næringsmi­ nister Sponheim for ikkje å ha hoppa høgt då han tok over som minister, og tida fram til i dag har vore meir prega av ord enn av handling og meir av passivitet enn aktivitet. No har Sponheim vore i stolen i 1 œ år, og det burde tilseia erfaring og oversikt. Medan han tidlegare mest har understreka mangel på arbeidskraft som eit pro­ blem, kan utsegner m.a. her i spørjetimen onsdag tyda på at han no også ser andre problem både på kort og lang sikt. Eg vil difor utfordra Sponheim til å ta fram dugnads­ ånda, dersom han vil høyra på meg, bretta opp ermane og ta initiativ til eit breitt samarbeid med alle som ynskjer å hjelpa til for å sikra sysselsetjing og velferd framover. Han vil då møta mange gode framlegg -- frå partane i arbeidslivet, frå bransjane, frå utdannings­ og forskings­ hald og frå verkemiddelapparatet, for å nemna nokre. Det er også mange gode tankar og idear i Stortinget si innstilling til næringsmeldinga. Eg vonar Sponheim les innstillinga med interesse, og at han les så vel komite­ og fleirtals­ som mindretalsmerknader. Stoda er såpass al­ vorleg at det må vera viktigare å finna løysingar enn å ha farskapen til dei ulike ordningane. Ei slik haldning har prega næringskomiteen sitt arbeid, sjølv om eg sjølvsagt hadde vona at me hadde kome til semje om endå meir, og eg vil nok seia at semja ikkje er så stor som det saksord­ førar gav inntrykk av. Regjeringspartia står faktisk åleine om ganske mange merknader. Eg vil i det fylgjande gå gjennom dei viktigaste ele­ menta i Arbeidarpartiet sitt framlegg til ei meir offensiv satsing. Det har sin bakgrunn i innspel og idear i ulike samanhengar. Eg har sjølv bl.a. hatt god nytte av ei grup­ pe heime i Rogaland. Etter mi vurdering har LO Industri kome med det mest heilskaplege og omfattande doku­ mentet, der dei syner evne til både å sjå utfordringar og å peika på korleis ein kan møta desse. Eg har det meste av mi erfaring frå sosialsektoren. Eit fellestrekk mellom næringslivet og hjelptrengande klien­ tar er prinsippet om å gje hjelp til sjølvhjelp. Folk med idear og nye etablerarar treng ofte hjelp, både praktisk og økonomisk, for å koma frå idé til lønsam bedrift. Eg er nokså sikker på at nedlegging av bedriftsrådgjevings­ tenesta -- for det er ei nedlegging, ikkje ei flytting som har skjedd -- og ein kraftig reduksjon av arbeidsmark­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2583 nadsmidlane for i år fører til mindre hjelp for dei som treng det mest. Arbeidarpartiet tykkjer at meldinga er god kva gjeld oversikt over utviklinga og verkemiddelapparatet, ufull­ stendig kva gjeld utfordringar, defensiv kva gjeld strate­ gi, at tiltakssida er nær fråverande og at små bedrifter i distrikta si rolle vert overfokusert i meldinga. Arbeidarpartiet ser, som sagt, føre seg store utfordrin­ gar framover. Velferdsoppgåvene vil auka medan syssel­ setjinga og verdiskapinga i den etablerte verksemda vil verta redusert. For å overleva treng dei etablerte bedrifte­ ne tilgang på ny kompetanse og nye bedrifter som meir enn før vil vera avhengige av god og oppdatert kompe­ tanse på alle nivå i bedriftene. Utan ein sterk og målretta innsats vil me møta to «gap» eller «kløfter» framover. Det eine gapet handlar om verdiskaping, at me vil skapa mindre enn me treng, og det andre om kompetanse, at me ikkje vil ha naudsynt kompetanse til å sikra sysselsetjing og velferd. Utfordringa er å førebyggja desse «gapa». Regjeringa sin strategi har fått tilslutnad her i Stortin­ get, som Apelthun Sæle gjorde greie for. Me i Arbeidar­ partiet tek til orde for at strategien må utvidast til å om­ fatta satsing på partnarskap mellom offentlege styres­ makter og privat sektor om eigarskap, kompetansehe­ ving, forskings­ og utviklingsarbeid og miljø, og stimulering til entreprenørskap og nyskaping i skule og arbeidsliv. Før eg gjer greie for korleis me tenkjer å fylgja opp dette, vil eg peika på tre ulike område der me meiner meldinga er ufullstendig. Det fyrste er den einsidige fokuseringa på små bedrif­ ter. Me finn grunn til å understreka at Noreg treng både små, mellomstore og store bedrifter, og at dei ofte er gjensidig avhengige av kvarandre. Me ser det som viktig at det vert tilrettelagt for store, norske konsern, for inter­ nasjonale konsern med hovudkontor i Noreg og for inter­ nasjonale konsern med aktivitet i Noreg. Store bedrifter er ofte motorar i utviklinga og har ei særleg viktig rolle innan forsking og produkt­ og kompetanseutvikling. Store og små bedrifter er ofte gjensidig avhengige av kvarandre. Det andre er knytt til at me må ta heile landet i bruk. Næringsmeldinga kan tyda på at dette for Regjeringa fyrst og fremst handlar om å ta distrikta i bruk. Arbeidar­ partiet vil ta heile landet i bruk, og me finn grunn til å peika på at byar og sentrale strøk også treng gamle og nye verksemder. Det er i einskilde område, ikkje minst der eg kjem frå, eit stort press på areala. Det er grunn til å understreka at det er viktig å sikra areal til næringsverk­ semd òg i slike område. Det tredje er at Regjeringa legg nær all vekt på privat eigarskap i næringslivet. Det er særleg underleg at heller ikkje Senterpartiet i innstillinga nyanserer dette. Arbeidarpartiet har lansert ein ny strategi, nemleg partnarskap. Det er ei oppfylging av Jagland­regjeringa sitt framlegg om eigarskap. Her vart det gjort framlegg om eit investeringsselskap og eit teknologifond. Det mei­ ner me framleis er ein god idé, og det vert iallfall meir næringsutvikling av dette enn å nytta 1,5 milliardar kr av Norsk Varekrigsforsikring sitt fond til å saldera budsjet­ tet, slik det vart gjort før jul. Det har i debatten vore hevda at det er nok kapital, det er ikkje det som manglar. Mon det. Mon det er tilstrekke­ leg med kapital til langsiktige og tolmodige investerin­ gar. Mon det er tilstrekkeleg med investorar som er pro­ fesjonelle. Mon det er særleg mange investorar som tek samfunnsomsyn og ikkje mest omsyn til eiga forteneste. Eg trur ikkje det. Me i Arbeidarpartiet trur ikkje det, og me ynskjer å nytta noko av den økonomiske handlefri­ domen me som land har, til at staten kan ha ei hand på rattet. Me ynskjer eit statleg­privat investeringsselskap. Staten sin eigardel skal ikkje overstiga 49 pst., og private investorar skal ha fleirtal i styret. Målet er å byggja opp eit finansielt instrument, som m.a. kan vera med på å hin­ dra at norsk næringsliv vert kjøpt opp av utanlandsk ka­ pital. Med opp mot 5 milliardar kr kan selskapet gjera of­ fensive investeringar både i Noreg og i utlandet. Dette vil etter vår vurdering kunna vera med på å sikra nasjonal forankring, kompetanse, verdiskaping og sysselsetjing i Noreg. Dette kan vera eit aktivt tiltak for å hindra utflag­ ging, slik Ida Skard frå NHO åtvarar mot i Dagens Næ­ ringsliv i dag. Å nytta statleg kapital i samspel med næ­ ringslivet er ikkje spesielt for Noreg. Snarare er det slik at det snart bare er det norske Høgre som står for ein kon­ sekvent liberalistisk politikk der staten skal halda fingra­ ne frå fatet: ikkje regulera, ikkje eiga og samstundes krevja minst mogleg skatt. I denne tenkinga er det heller ikkje plass for særleg hjelp til sjølvhjelp. Dei uetablerte og nyetablerte har inga nytte av mindre skatt. Den same argumentasjonen som for investeringssel­ skap kan førast i marka for eit teknologifond som skal nyttast til ansvarlege lån til innkjøp av teknologisk utstyr i små og mellomstore bedrifter som ikkje har økonomi til å klara dette sjølve. Og den same argumentasjonen er til dels ført for å etablera såkornfond, miljøfond og forsk­ ingsfond. Det handlar om statleg medeigarskap, statleg medverknad og statleg medstyring. Når dette er sagt, skal eg vera den fyrste til å un­ derstreka at staten framover bør opptre meir profesjo­ nelt som eigar enn det den til tider har gjort. Staten må tenkja langsiktig, gje stabile rammevilkår og ikkje nytta utbyte frå statleg eigarskap til å saldera budsjetta i dette huset. Partnarskap mellom det offentlege og private bør også utviklast og vidareutviklast på andre område, t.d når det gjeld utdanning på alle nivå, og når det gjeld forsking. Det er viktig med eit nært samarbeid mellom skulen og det samfunnet skulen utdannar til. Samarbeidet kan vera å trekkja foreldre eller andre som representerer ar­ beids­ eller samfunnslivet, inn i skulen, og trekkja læra­ rar og elevar ut frå skulen. Dette vil medverka til meir oppdatert utdanning og til at fleire kan prøva seg i ar­ beidslivet medan dei er under utdanning. I den vidaregå­ ande skulen er det etablert kompetansesenter der lærarar gjev tilbod om utdanning til vaksne. Dette skjer i eit tett samspel med næringslivet og arbeidsmarknadsetaten, og det gjev lærarane innspel og erfaring som også kjem dei vanlege elevane til gode. 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2584 Høgare utdanningsstader, og spesielt universiteta, har fram til dei siste åra vore akademiske eliteinstitusjonar med heller lite samfunnskontakt. Det er heldigvis i end­ ring. Ekstern representasjon i styre er eit middel i så må­ te, og i Arbeidarpartiet ynskjer me å utvida denne repre­ sentasjonen. Slik kan me leggja til rette for at m.a. næ­ ringslivskompetanse vert representert i styrande organ, noko som klårt vil gje ringverknader. Utvikling og ny­ skaping skjer ikkje minst i kontakt og samarbeid innan akademisk kunnskap, praktisk kunnskap og erfaring. Det skulle vel ikkje vera noka overrasking at Arbeidarpartiet ser på eit IT­kunnskaps­ og kompetansesenter på Forne­ bu som ein arena der det ligg til rette for dette samspelet. Men det er også andre miljø som ligg, eller kan leggjast, til rette for ei slik kopling mellom næring, forsking og ut­ danning. Nettverksbygging mellom ulike miljø er også eit verkemiddel. Me må gjera alt dette for å motverka kompetansegapet i eit næringsliv der me vert meir og meir avhengige av det me kan. Grunnforsking er viktig, og me ser fram til ein grun­ dig gjennomgang i forskingsmeldinga. I tillegg er næ­ ringsretta forsking viktig, så viktig at ho bør prioriterast endå høgare framover. Me lova ei opptrapping av forsk­ ingsinnsatsen i 1992 -- det vart fylgt opp i 1993. Etterpå har det vore heller skralt, sjølv om næringsretta forsking har fått noko høgare prioritet. Den offentlege innsatsen er ikkje på topp, men ikkje så dårleg som den private. I USA, Sverige, Sveits og Ja­ pan brukar industrien to­tre gongar så mykje pr. innbygg­ jar til FoU­arbeid. At det er mindre slikt arbeid i Noreg, skuldast nok at den industrielle sektoren i Noreg er mind­ re, at me har mest små og mellomstore bedrifter, og at brorparten av verdiskapinga går føre seg i råvarebasert industri. Men det er nettopp råvareklemma me må ut av, og då må me finna andre ordningar enn å satsa på at kvar bedrift skal driva slikt forskings­ og utviklingsarbeid. Di­ for må staten satsa meir på forsking og på å trekkja mind­ re bedrifter med, fagleg og økonomisk. Det vil krevja nye samarbeidsformer og nye finansieringsformer, og er neppe mogleg utan at staten forpliktar seg over år. Me i Arbeidarpartiet ber Regjeringa om å vurdera nærmare korleis dette kan verta organisert. Talet på doktorandar har auka sterkt dei siste åra, men ikkje nok i høve til behovet. Også her er samspelet mel­ lom næringsliv, forsking og utdanning avgjerande. Arbeidarpartiet har også lansert entreprenørskap og nyskaping som ein strategi. Dette er handsama i meldin­ ga og i innstillinga, og er ikkje noko nytt. Det er likevel viktig, meiner me, å lyfta dette opp. Litt forenkla kan ein hevda at me i mange tiår stort sett har utdanna arbeidssø­ kjarar, ikkje arbeidsskaparar. Det kan endrast ved at me alt frå grunnskulen trekkjer inn representantar for næ­ ringslivet, at me utplasserer elevar i næringslivet og eta­ blerer elevbedrifter. I den vidaregåande skulen bør me satsa meir på etablerarkunnskap og kunnskap om å driva for seg sjølv. Det som no er eit valfag, bør ein vurdera å gjera permanent for dei fagområda som utdannar til pri­ vat sektor. Det er heller ikkje gjeve at ein siviløkonom el­ ler ein sivilingeniør har medfødte evner til å etablera og leia bedrifter. Difor bør dette verta sterkare vektlagt i ut­ danninga. I tillegg kan kontrakt med ein framtidig ar­ beidsgjevar, praksis og arbeid med hovudoppgåver vera eigna verkemiddel. Samla meiner me dette vil hjelpa oss til å få fleire til å etablera og driva bedrifter, noko som vil hjelpa oss ut av råvareklemma og gje oss fart inn i kunnskapssamfunnet. Andre frå Arbeidarpartiet vil snakka om etter­ og vi­ dareutdanning. Det er ikkje minst med ein meir aktiv statleg innsats her at me kan tryggja framtida. Til slutt litt om andre område: For det fyrste: Me må samordna og skreddarsy verke­ middelapparatet ute og heime endå meir. Det er positivt å registrera at SND i stor grad gjev kundane ei dør til dette apparatet, no òg til Noregs forskingsråd lokalt. Men det er framleis mange aktørar. I tillegg er einskilde tenester så dyre at me kan risikera at gode idear går tapt fordi dei som har ideane, ikkje har tilstrekkeleg betalingsevne. Arbeidarpartiet ber om at ulike modellar for samarbeid og eventuelt samanslåing vert prøvde ut, der ein opnar for ulik grad av fridom i bruk av pengar og folk. Det er òg å håpa at me klarar å gje verkemiddelapparatet noko meir stabile rammevilkår framover. For det andre: Eit lite land som Noreg kan ikkje hevda seg internasjonalt på alle område og i alle bransjar. Difor tilrår me i Arbeidarpartiet ei klårare satsing på område der me er eller kan verta blant dei beste i verda. For det tredje: Skatte­ og avgiftspolitikken har mykje å seia for norsk næringsliv sitt vera eller ikkje vera, i alle fall i Noreg. Difor er det viktig at me ikkje har eit skatte­ regime som skil seg vesentleg frå land me konkurrerer med. I slike samanlikningar er det viktig å ta omsyn til alle forhold, ikkje berre utgiftssida. For det fjerde: Det er viktig at det offentlege tek sitt ansvar og utnyttar sine moglegheiter til å påverka meir målretta og medvite i sine ulike roller -- som regulatør, som tenesteytar og som innkjøpar. Nær 200 milliardar kr i året er eit stort beløp til innkjøp. Eg ynskjer Sponheim lukke til i arbeidet med forenkling av lover og regelverk. Fleire har prøvd, men det har diverre mest gått den gale vegen. Eg er glad for at me i dag gjer eit samrøystes ved­ tak om å greia ut bedriftene sine kostnader når me vurde­ rer å innføra nye lover og forskrifter. Til slutt vil eg igjen mana til dugnadsånd og felles innsats, og ynskja næringsministeren lukke til med ein kraftig offensiv for å sikra sysselsetjing og velferd langt inn i det 21. århundre. Øystein Hedstrøm (Frp): Det vil være en hovedut­ fordring for landet å hevde seg i konkurransen om lokali­ sering av bedrifter og kompetanse i tiden som kommer. Derfor er det nok noe skuffende for mange av oss at den meldingen vi behandler, ikke fokuserer særlig sterkt på dette temaet og hvilke rammebetingelser som må gis for at det skal bli mer attraktivt å velge Norge som lokalise­ ringsland. Jeg lyttet med interesse til saksordføreren, som kom med honnørord i forhold til dette, men virkemidlene, det som virkelig betyr noe for næringslivet i den internasjo­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2585 nale konkurransen om å tiltrekke seg næringsvirksomhet, uteble. Jeg regner imidlertid med at dette blir en del av debatten, og særlig vil nok opposisjonen gripe fatt i pro­ blemene med utflagging og hvilke løsninger som vil være nødvendig for å hindre at norske selskaper, arbeids­ plasser og skattegrunnlag forsvinner ut. I motsetning til mange konkurrentland har vi hatt en sterk økonomi gjennom det meste av 1990­tallet. Landet har surfet på en velstandsbølge i kraft av våre naturressur­ ser. Petroleumssektoren har gitt og gir Norge store inntek­ ter til fordeling, men gjør også at norsk økonomi fremstår som sterkt avhengig av en uforutsigbar oljepris. Derfor er det viktig at landet får flere ben å stå på, for å sikre en mer robust økonomi inn i neste årtusen. Da må vi komme oss ut av råvareklemma. Da er det nødvendig å lære av de fei­ lene vi har gjort etter at oljerikdommen kom. Den vanskelige situasjonen for mange fastlandsnærin­ ger er bl.a. et resultat av den måten vi har opptrådt på. Oljeverdiene gjorde at vi mistet noe av holdningene til konkurranse og inntektsside. Vi begynte å tro at inntekts­ siden ikke var noe problem, det var mer et spørsmål om hvordan verdiene skulle fordeles. I altfor mange år er oljepengene blitt brukt til å slippe å ta upopulære avgjø­ relser eller å slippe å ta problemene med omstillinger. Det har vært mest lettvint å la tingene gå som før. Og når det blir en vanlig og akseptert måte å styre et land på, vil resultatene på sikt som en helhet bli negative. Det er den situasjonen fastlandsindustrien er oppe i nå. Verdiskapin­ gen i fastlandsnæringene som møter internasjonal kon­ kurranse, har blitt sterkt redusert de siste 20 årene i for­ hold til andre næringer. Vi har dermed mistet mange virksomheter som kunne bidratt med arbeidsplasser og inntekter til å løse viktige samfunnsoppgaver vi alle me­ ner skal ligge klar, uansett parti. Fremskrittspartiet mener at den næringspolitikken som er ført, på mange måter ikke har vært tilstrekkelig etablerings­ og utviklingsvennlig. For mange i næringsli­ vet som har hatt en valgmulighet, har den vært et signal om at det vil lønne seg å flytte utenlands og legge even­ tuelle investeringsplaner på hylla her hjemme. Internasjonaliseringen og kapitalens vandring uten re­ spekt for landegrenser har skapt en nasjonenes konkur­ ranse om hvem som kan tilby best rammebetingelser, og dermed tiltrekke seg bedrifter, kapital, kompetanse og ar­ beidsplasser. Gamle, lukkede markeder og nasjoner er blitt åpnet, og resultatene ser vi. De senere år har norske kapitaleiere blitt mindre interessert i å investere her hjemme, mens det samtidig satses sterkere utenfor lan­ dets grenser. Norske næringslivsinteresser og organisa­ sjoner frykter i tillegg at også utenlandske interesser vil redusere sine investeringer i Fastlands­Norge. Det er blitt en utbredt oppfatning ute at landet vårt er blitt mindre attraktivt å investere i. Klimaet for knopp­ skyting og muligheten for avkastning er for dårlig. En analyse som omfatter sju land, utført i NHOs regi, viser at bare Sverige oppfattes av mange å ha et dårligere in­ vesteringsklima enn Norge. Fremskrittspartiet konstaterer at norske bedrifter mø­ ter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliserings­ prosessen. Strukturendringer hos våre handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger og som har en bedre økonomisk forståelse og en annen be­ driftskultur, kan medføre at virksomheter nedlegges og produksjonen flyttes ut av landet. Vi hadde en debatt om utenlands eierskap i norske be­ drifter og tilgang på egenkapital i samband med Philip Morris' overtakelse av Freia. Det samme har vi opplevd i forbindelse med Kværners sterkere satsing utenfor Norge. Og etter Aker RGIs beslutning om å selge sine aksjer i norsk­svenske Scancem kan det gamle Norcem havne på utenlandske hender. Braathens vurderer å flagge ut. Vi har fusjonsplanene til Telenor og Storebrand og an­ dre, som kan resultere i det samme. Det vil være negativt, særlig når hovedkontor og forskningsavdelinger til store selskaper forsvinner ut av landet, for da forsvinner mye av kunnskapen og de innoverende kreftene. Det kan selvfølgelig være fornuftige grunner til at be­ drifter velger å etablere seg i andre land. Noen vil bli større på sine kjerneområder og vil gjøre produksjonen mer effektiv. Men når vi får synlige bevis for at det er rammebetingelsene som tvinger bedrifter ut av landet, da må forholdene legges til rette på en annen måte fra myn­ dighetenes side, mener vi i Fremskrittspartiet. Det er far­ lig hvis hovedkontor forsvinner ut i stor skala fordi de økonomiske forhold er bedre ute. Det betyr at landet ta­ per for viktige konkurrenter som har endret sin politikk i næringsvennlig retning, fordi de har sett betydningen og alvoret. Man har forsøkt å hindre at etablerte selskaper, arbeidsplasser og skattegrunnlag forsvinner ut. Blant an­ net er skatte­ og avgiftsregimene endret, for om mulig å friste multinasjonale selskaper og store bedrifter til å eta­ blere seg med sine hovedkontor. Land som Danmark, Finland, Nederland og Irland har for lengst meldt seg på i denne kampen gjennom å fornye næringspolitikken. For at ikke Norge skal komme i bak­ leksa konkurransemessig, må også vi melde oss på i den­ ne kampen om fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping -- ja, det er på tide. I debattheftet «Lokalisering Norge -- norsk verdiska­ ping i grenseløs konkurranse» er søkelyset satt på hvor­ dan vårt land oppfattes internasjonalt. Det at Norge lig­ ger i verdens ytterkant for internasjonalt næringsliv, og at vi har et lite hjemmemarked med bare 4,4 millioner inn­ byggere, reduserer naturligvis attraktiviteten. Det er det lite å gjøre med. Men skal Norge greie å tiltrekke seg norske og utenlandske investorer, er det andre rammebe­ tingelser som må være i verdensklasse. En av de faktorer som har slått negativt ut for oss, og der vi virkelig har mulighet til å gjøre noe, er skatte­ og avgiftssystemet og ­nivået. Det vi politikere må spørre oss om i den forbindelse, mener Fremskrittspartiet, er hva som skal til for at virksomheter skal etablere seg el­ ler utvide, ansette flere folk og forbli i Norge. Vi mener det er viktig bl.a. å redusere eller fjerne for­ muesskatten. Mange av våre konkurrentland har ikke for­ muesskatt, eller den inntrer på et langt høyere formuesni­ vå. Ved behandlingen av eierskapsmeldingen i januar gav alle partier representert i næringskomiteen utenom 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2586 Arbeiderpartiet uttrykk for i innstillingen at de ønsket en utvikling hvor de la til grunn at en «reduksjon i eller fjerning av formuesskatten vil være et vesentlig bidrag for å styrke norsk privat eierskap i næringslivet». For Fremskrittspartiet er det viktig at det her kommer konkrete forslag fra Regjeringens side så snart som over­ hodet mulig. Vi vil også redusere og fjerne arveavgiften, som ram­ mer hardt ved generasjonsskifte i bedriftene. Videre kan kostnadene med arbeidskraften reduseres ved å innføre karensdager i sykelønnsordningen. Det er også et stort behov for å liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstids­ bestemmelser, slik at arbeidskraft som betjener kostbart produksjonsutstyr, kan benyttes mer fleksibelt og rasjo­ nelt. Videre må investeringsavgiften og en del andre avgif­ ter reduseres og fjernes. Fremskrittspartiet har hele tiden tatt til orde for å fjerne investeringsavgiften. Den er kom­ plisert, skaper vridninger mellom ulike typer av investe­ ringer, og den er en særnorsk avgift som kan virke nega­ tivt på bedriftenes valg av Norge som lokaliseringsland. Delingsmodellen i skattereformen er et kapittel for seg, og vi regner med at de ulike skatte­ og avgiftsbelast­ ninger som legges på bedriftene, vurderes i sammenheng med gjennomgåelsen av utredningen om et flatere skatte­ system. Stølen­utvalgets innstilling om flatere skatt med et forslag om en overvelting av skattebyrden fra lønns­ mottakere til næringsliv mener vi er uklok, fordi det vil ramme bedriftenes muligheter til å bygge opp egenkapi­ tal og dermed grunnlaget for å sikre fremtidig verdiska­ ping og sysselsetting. Regjeringen har dessverre ikke kommet med kon­ struktive forslag og signaler som er sterke nok til å snu en negativ trend. Man har i meldingen ikke villet midle­ ne som kunne gjøre det tilstrekkelig attraktivt å oppnå investeringer i større grad her hjemme i Fastlands­Norge. Meldingen mangler en strategi som kan sette Fastlands­ Norge i sentrum og på dagsordenen som investerings­ land. Så nå bør myndighetene ta innover seg at det ikke er selektive støttetilskudd og offentlige veiledningsord­ ninger som er avgjørende. Det kan bidra, men det er ikke det som avgjør hvor bedriftene velger lokalisering. Vi kommer ikke utenom å tilpasse skatte­ og avgifts­ reglene til den nye internasjonale virkelighet. Alle kluter må settes inn på å gjenvinne tillit til langsiktig lønnsom­ het for investeringer. Gründere og industrialister kan ikke akseptere snevre nasjonale hensyn. Det må være klinkende klart: Uten de nødvendige skatte­ og avgifts­ lettelser får vi verken utenlandsk eller norsk kapital til å bygge opp virksomheter i Norge i tilstrekkelig utstrek­ ning. Det er det som vil være hovedutfordringen i årene som kommer. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, referert i innstillingen. Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp det forslag han refererte til. Ansgar Gabrielsen (H): Den meldingen vi har til be­ handling i dag, og for den saks skyld innstillingen, har mange vakre ord og vendinger. Og det er for så vidt bra, det, i den grad dette blir fulgt opp konkret i neste om­ gang. Et lønnsomt næringsliv er selve grunnlaget for at sta­ ten skal kunne ta på seg oppgaver på vegne av fellesska­ pet. Det som skal fordeles, må først skapes. For at vi også i fremtiden skal kunne smykke oss med tittelen «borger av velferdsstaten Norge», må vi etter Høyres syn bestrebe oss på å se til at vi har et næringsliv som har rammevilkår som gjør at det blir i stand til å fremskaffe et overskudd til beskatning og til investeringer. Det må derfor være mest mulig attraktivt å utvikle ideer, investe­ re og drive næringsvirksomhet i Norge. For Høyre er det derfor viktig at det offentlige på alle nivåer bestreber seg på å legge til rette slik at mennesker med pågangsmot, med skaperevne og entreprenørånd oppmuntres til å ta det ansvar det er å skape en virksomhet. Det må ganske enkelt bli slik at det for norske jenter og gutter fremstår som naturlig å ha som ambisjon å starte sin egen virk­ somhet. Regjeringen la fram en handlingsplan for småbedrifter som skulle være med på å bidra til enklere forhold for etablerere. Det er derfor ytterst beklagelig at så få av de beskrevne tiltakene er på sporet i det tempoet som Regje­ ringen selv la opp til. Til nyttår var det så vidt jeg husker, bare ett av ni tiltak som var på sporet. Hvis derimot det som beskrives i handlingsplanen, blir gjennomført, så er det definitivt et skritt i riktig retning. Det er mye som tyder på at vi går inn i en tid der en­ dringstakten i næringslivet vil øke. Nye bedrifter vil eta­ bleres, og gamle vil bli avviklet. Den raske fremveksten av teknologi er med på å drive dette tempoet opp, mer enn vi som enkeltindivider kanskje setter pris på. En av de store utfordringene blir etter mitt skjønn å mestre de store endringene som må antas å komme. Når Forum for økt verdiskaping anslår at 85 pst. av bedriftene som skal være i sving i år 2020, ennå ikke er etablert, er dette i hvert fall en indikasjon på at bedriftsetableringer og be­ driftsnedleggelser blir hverdagslig. Forskning og utdanning blir helt avgjørende for om vi som nasjon skal greie å følge med i den utviklingen som må antas å prege inngangen til det 21. århundre. Skal vi lykkes fullt ut hva gjelder næringsrettet forskning, tror jeg at så vel næringslivet som staten må være seg sitt an­ svar bevisst. Næringsstrukturen i Norge er preget av mange mindre bedrifter, noe som fører til begrensede muligheter for forskningsinnsats. Blant annet av denne grunn har Høyre ment at inntekter ved salg av statlige ak­ sjer kan kanaliseres til et forskningsfond administrert av Norges forskningsråd. Den tidsepoken vi nå går inn i, vil også i stigende grad være preget av at landegrensene betyr mindre og mindre. Det innebærer at skal en lykkes, må en ha rammebetin­ gelser for det private næringsliv som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er derfor med bekymring jeg re­ gistrer at norsk privat eierskap er på retur, bl.a. på Oslo Børs. 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2587 Ved å lese denne innstillingen og innstillingen vedrø­ rende eierskapsmeldingen, ser vi at det i norsk politikk er et hovedskille hva angår synet på eierskap til næringsli­ vet. Dette hovedskillet går mellom Arbeiderpartiet/SV på den ene siden og de øvrige partier på den andre siden. Fra dette hovedskillet er det selvfølgelig periodevise unntak, ikke minst når en snakker om statlig eide bedrifter i sitt eget valgdistrikt, men det endrer ikke hva jeg her vil be­ tegne som et hovedskille i norsk politikk. I europeisk sammenheng må en si at Det norske Arbeiderparti er i ferd med å bli det mest sosialistiske av alle de europeiske sosialdemokratiske partier hva gjelder synet på eierskap i næringslivet. Norge har i motsetning til det øvrige Europa i stadig stigende grad fått et næringsliv som ikke bare er styrt av det offentlige, men som også er eid av det offentlige. Ved å lese de tidligere nevnte innstillingene vil en se at Arbei­ derpartiet på ingen måte er kommet til veis ende hva gjelder appetitten på offentlig eierskap. Nå skal en altså gjennom strategiske oppkjøp etablere offentlig eide virk­ somheter både i inn­ og utland. Det skal etableres fond, nær sagt i hytt og vær, for å øke den politikerstyrte delen av næringslivet. Den gamle sosialistiske drømmen om at staten skal overta produksjonsmidlene og næringslivet, kan etter hvert muligens realiseres, ikke ved den opprin­ nelige sosialistiske ideen, men ved den temporære statli­ ge pengerikdommen som oljen medfører. Denne gamle drømmen, og nå kanskje også muligheten, har en sett på Youngstorget og i Arbeiderpartiet. Dette prosjektet mar­ kedsføres under vignetten «Partnerskap mellom nærings­ liv og det offentlige». Dette begrepet kan vi like godt stålsette oss mot først som sist, for det kommer til å bli en gjennomgangsmelodi i tiden fremover fra Arbeider­ partiet, på samme måte som vi for så vidt opplevde det med begrepet «Det norske hus». Vi hørte det i debatten i går vedrørende stortingsmeldingen om statlig eierskap i industribedrifter, vi ser det i dagens innstilling, og vi hør­ te Arbeiderpartiets representant ta dette opp i debatten, og det står i det omtalte dokumentet fra LO Industri. Når Arbeiderpartiet samtidig med ønsket om økt of­ fentlig oppkjøp av bedrifter sørger for rammebetingelser på skatter, avgifter og forhold for øvrig som er slik at det i stadig flere styrerom diskuteres utflagging, ja, da er det etter mitt skjønn grunn til bekymring. LO Industri pekte i notatet på at det var smått med norsk privat eierskap da den industrielle revolusjon tok av mot slutten av forrige århundre. Etter mitt skjønn legger det samme partiet opp til den tilsvarende taktikken nå: å svekke det privates muligheter til å sitte på eierskapet, for i neste omgang å skulle komme inn som en reddende engel med bruk av oljemilliarder. Jeg er ikke blitt beroliget ved å se at tidligere leder av næringskomiteen, Enoksen, nå synes å bestrebe seg nær­ mest til det ytterste for å komme i halmen med Jagland ved første og beste anledning. Den første anledning er antakelig ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil anta -- for de som husker så langt tilbake som til budsjettbehandlingen for inneværende år og alle de for­ verringene av rammevilkår for norsk næringsliv som da ble foreslått av Bondevik­regjeringen -- at norsk nærings­ liv ikke er særlig begeistret over å se hr. Enoksen i hyg­ gelig passiar med hr. Jagland. Jeg tror faktisk det ble klart for alle hvem som i den budsjettbehandlingen sør­ get for å nulle ut ikke bare skatte­ og avgiftsøkninger, men både det ene og det andre hva gjelder vilkår for næ­ ringslivet. På den annen side binder budsjettavtalen, slik at det forutsettes enighet med Høyre og Fremskrittspartiet for å gjøre endringer i årets budsjett. Hvis Regjeringen skulle ønske endring av rammebetingelser for et presset norsk næringsliv i negativ retning i forbindelse med revidert, gjør en klokt i ikke å kalkulere med Høyres støtte. Jeg forventer imidlertid at Regjeringen i forbindelse med re­ vidert foretar en vurdering av betingelsene knyttet til virksomheten på sokkelen spesielt, for om mulig å gjøre tiltak som kan bidra til å redusere de negative konse­ kvensene som vi ser er i ferd med å skje -- i det minste at vi i den bølgedalen får gjort et eller annet hva gjelder in­ vestering. Jeg skal ikke gå gjennom alle enkelthetene hva gjelder Høyres standpunkter og syn på formuesskatt, investe­ ringsavgift, arveavgift osv., det har vi gått detaljert gjen­ nom i opptil flere debatter denne våren. Jeg vil imidlertid peke på ett punkt som er meget viktig for norsk nærings­ liv og ikke minst for norsk distriktsnæringsliv -- det møter vi overalt hvor vi kommer, enten vi reiser i komitesam­ menheng, eller vi reiser som enkeltrepresentanter. Det er det som har med samferdsel å gjøre. Høyre kommer også i de kommende budsjettbehandlingene til å peke på og ha konkrete forslag nettopp på dette. En av de tingene som det er helt avgjørende å få gjort noe med, er den doku­ menterte avstandsulempen norsk næringsliv, og norsk distriktsnæringsliv i særlig grad, har. At Regjeringen i hvert fall inntil videre har vært tilbakeholden med å prio­ ritere dette, betyr vel ikke at den for all framtid har tenkt å nedprioritere en mer distriktsvennlig samferdselspolitikk. Jeg håper at de allerede i dette året kan komme med ting som kan vekke litt mer åtgaum enn det som tidligere har kommet. I innstillingen har Høyre fremmet fire konkrete for­ slag. Jeg skal kommentere raskt to av dem. I et av for­ slagene, nr. 3, ber vi Regjeringen om å fastsette to årlige offentliggjøringsdatoer for skattemessige forskrifts­ og regelverksendringer. En ting man møter nesten hver gang man er på besøk rundt i næringslivet, er den flom­ men av endringer som kommer. Én ting er summen av det som kommer i løpet av året, men det faktum at man nesten ukentlig får endringer, gjør det hele veldig uover­ siktlig. Jeg vil håpe at flere enn Høyre kan stemme for at vi gjør noe med det. Et annet av forslagene går på at vi ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjett­ ene utarbeide en oversikt over antall skjemaer og for­ skrifter som næringslivet må forholde seg til. Nå er det i denne handlingsplanen et punkt hva angår dette med skjemaveldet, men etter å ha vært ute i norsk næringsliv to dager i denne uka, har jeg lyst til å si: Kan vi ikke be­ gynne på nytt med blanke ark snart? Kan vi ikke se hvilke 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret Trykt 12/4 1999 1999 2588 forskrifter og skjemaer som er helt nødvendige, og så kutte ut resten? Presidenten: Ønsker representanten Gabrielsen å ta opp Høyres forslag? Ansgar Gabrielsen (H): Det gjør jeg. Presidenten: Ansgar Gabrielsen har da på vegne av Høyre tatt opp de forslag som han refererte til. Jon Tørset (Sp): St.meld. nr. 41 for 1997--98, Næ­ ringspolitikk inn i det 21. århundret, gir en brei oversikt over de næringspolitiske utfordringer, sett både i et nært og i et noe fjernere perspektiv. Det er selvfølgelig lettere å framskrive trender for de nærmeste årene enn når per­ spektivet blir flere tiår. Meldingen bygger bl.a. på følgende forutsetninger: Den teknologiske utviklingen vil gå videre. Informa­ sjonsteknologien vil endre både produktspekter, proses­ ser og organisasjonsformer. Naturens tåleevne blir en be­ grensende faktor. Internasjonaliserings­ og globaliserings­ prosessene vil fortsette. Regjeringen har utformet en strategi for den nye næ­ ringspolitikken i fire ledd: -- Det skal bli lettere å starte og å drive bedrifter. -- Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetan­ se. -- Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet. -- Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan ut­ nytte mulighetene i en globalisert økonomi. Jeg registrerer med interesse at komiteen er preget av stor enighet om de store linjer. Det tror jeg er en viktig informasjon både overfor nasjonale og internasjonale ak­ tører. Det pekes i meldingen på at kunnskap og kompetanse vil være viktige forutsetninger for et konkurransedyktig næringsliv. Da er det noe bekymringsfullt at interessen blant elever i videregående skole for å velge naturfag og matematikk etter de mest krevende planer er synkende. I mitt fylke fører dette til for liten søkning til fiskerifag på høgre nivå og for få søkere til ingeniørfag. Rekrutterin­ gen fra vårt fylke til en rekke andre fagområder lider også under denne utviklingen. Jeg er klar over at lærerutdanningen i den senere tid er blitt bedre når det gjelder matematikk og naturfag. Men ut­ viklingen må følges nøye. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall er av samme mening som den jeg har uttrykt nå. Med den betydning fiskerinæringen har for våre kyst­ samfunn, er markedsføring på internasjonale markeder svært viktig. Jeg skulle ønske at det i skoleverket ble lagt mer vekt på latinske språk. På lengre sikt bør det også ar­ beides med å gi muligheter for flere til å lære slaviske språk, kanskje også kinesisk. Her bør det gis muligheter til valgfag allerede på ungdomstrinnet. Norge har en svært åpen økonomi, der konkurranse på internasjonale markeder blir stadig viktigere. Da er det noe forunderlig at utenlandsstudenter har store proble­ mer med å få sine eksamener godkjent ved norske uni­ versiteter og i forhold til norske grader. Kulturforståelse og språkkunnskaper hører nøye sammen. Dette læres best ved å oppholde seg i vedkom­ mende land. Det er vanskelig å se langt inn i framtida. Men la meg stille følgende spørsmål: Hvis folkerike nasjoner i f.eks. Østen og Sør--Amerika nærmer seg velstandsnivået i de industrialiserte land samtidig som folketallet i verden øker til ca. 9 milliarder mennesker i 2050, som vi nettopp så en utredning om, vil vi ikke da komme opp i en situa­ sjon hvor knappheten på mat vil øke vesentlig, og der­ med også etterspørselen? Jeg tror det, og i et slikt per­ spektiv vil faktisk Norge kunne bli stående som en meget stor eksportør av matvarer, i første rekke fisk, men også landbruksvarer. La oss sørge for at disse fordelene ikke blir ødelagt gjennom uklok arealdisponering på land, kortsiktig høsting på havet eller utilstrekkelig miljøpoli­ tikk som forringer produksjonspotensialet vårt. Innledningsvis uttrykte jeg glede over at det synes å være stor enighet om utfordringene i næringspolitikken inn i det neste århundret. Det er viktig med koordinering av planlegging fra na­ sjonalt nivå til fylkes­ og kommunenivået. Jeg er for­ nøyd med at meldingen legger opp til en slik målrettet strategi, en strategi som har de beste forutsetninger for å lykkes. Ved at storting og regjering legger hovedlinjene for mål og strategier blir det lettere å utmeisle fylkespla­ ner, strategiske næringsplaner i tråd med omforente mål. Til slutt vil jeg minne om en selvfølgelighet: Natur­ ressursene er spredt utover hele landet, og folk bor over hele landet. Dette er en kvalitet ved Norge som vi bør verdsette og ta vare på. Imidlertid vil god logistikk og gode samferdselsløsninger bli en avgjørende forutsetning for konkurranseevnen for distriktsnæringene. Det er viktig med frihetsgrader. På samme måte vil fleksible mennesker med basiskunnskap best greie utfor­ dringene inn i det 21. århundret. Rolf Reikvam (SV): Mellom 80 og 85 pst. av de ar­ beidsplassene vi skal ha om 20 år, er ennå ikke etablert. Dette er ingen nyhet. Det er kort og godt anslag basert på erfaringer fra tidligere perioder. I seg selv bør det heller ikke være noen sensasjon. Økonomisk vekst slik vi defi­ nerer den, som økning i nasjonalproduktet og økt pro­ duksjon, er å overføre arbeidskraft fra virksomheter med lavere produktivitet til virksomheter med høyere. Det er likevel grunn til å minne om at nye virksomhe­ ter i stor grad kommer som knoppskyting, der nye pro­ dukter, ny produksjon og nye virksomheter utvikles fra bestående. Gründeren, den geniale oppfinneren, er viktig. Men det er ikke han eller hun som skaper virksomheter med det store antall nye arbeidsplasser. Skal vi sikre og utvikle norsk næringsliv som kan gi grunnlag for syssel­ setting og velferd inn i neste årtusen, er det i stor grad et spørsmål om at vi til enhver tid har bedrifter som er ny­ skapende og utviklende. Vår oppgave blir derfor å legge til rette for at næringslivet, både det offentlige og det pri­ vate, har rammebetingelser som stimulerer til nyskaping. Forhandlinger i Stortinget nr. 173 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret S 1998­99 1999 2589 (Reikvam) I et slikt perspektiv, med en tidshorisont på 10­20 år, er det tre faktorer som er avgjørende: -- at vi har en arbeidskraft med høy kompetanse, både i bredde og som spisskompetanse -- at det finnes risikovillig kapital, både som egenkapital og fremmedkapital, som er i stand til å hjelpe fram gode ideer i en tidlig fase av produktutviklingen, kapi­ tal som har tid til å vente med å høste nedstrøms -- og at det er et sterkt nasjonalt eierskap, som er i stand til å stå imot internasjonale kapitalinteresser som kun har kortsiktige profittinteresser I et slikt perspektiv blir ølavgifter, tobakksavgifter og brennevinsavgifter -- skjemavelde også, for den saks skyld -- forholdsvis marginalt. Vi skal rydde opp i alt dette og få til forenklinger, men det er ikke der utfordringene ligger. Norge er et høykostland, og det skal vi være glad for. Det betyr at vi har produkter basert på avansert kunnskap og høy kompetanse hos de ansatte. Dette betyr spennen­ de arbeidsplasser og større utfordringer for de ansatte. Vi bør derfor slutte å sutre over om vi i perioder har en noe større kostnadsvekst enn andre land. Det som derimot bør bekymre oss, er det faktum at vi ligger dårlig an i forhold til våre konkurrenter når det gjelder satsing på forskning og utviklingstiltak. Beregnet som andel av bruttonasjonalprodukt ligger vi godt under gjennomsnittlig OECD­nivå. Tallene fra 1995 viser at vi brukte 1,7 pst. av BNP til forskning og utvikling. Gjen­ nomsnittlig brukte OECD­landene 2,2 pst. Målt i kroner brukte vi ca. 16 milliarder. Det betyr at hvis vi skulle ha vært på OECD­nivå i 1995, burde vi ha brukt 5 milliarder kr mer enn det vi bruker på forskning og ut­ vikling. Fordeler vi dette fifty­fifty på det statlige og det private, burde staten ha brukt 2,5 milliarder kr mer til forskning og utvikling. Vårt næringsliv har mange små bedrifter, og det gjør at staten sannsynligvis må ta en noe større andel enn i øv­ rige land. Sammenligner vi oss med Sverige, Japan, Fin­ land og USA, ligger vi langt under. Sverige bruker 3,5 pst. -- alle disse landene ligger langt over gjennom­ snittet. Nå kan en hevde at noen må ligge under gjen­ nomsnittet, men det er betenkelig når det er Norge som ligger under, nettopp fordi vi skal konkurrere med lande­ ne som ligger langt over oss. Forskning vil si både grunnforskning og anvendt forsk­ ning. Det er lett å glemme grunnforskningen. Grunn­ forskning er en forskerutdanning, som igjen danner grunnlaget for den anvendte forskningen. Vi har et for­ slag om at vi skal ha som ambisjon å komme opp minst på gjennomsnittlig OECD­nivå i løpet av 2002. Human kapital utgjør to tredjedeler av vår nasjonal­ formue. Det er ikke vi som sier dette. Det var den forrige regjeringen som sa det i langtidsprogrammet. En næ­ ringspolitikk for det 21. århundre må derfor først og fremst være opptatt av å forvalte denne kapitalen. Et godt utdanningssystem, som viser at samfunnet prioriterer ut­ danning, fra grunnskolen til høyere utdanning, er den eneste måten å utvikle den viktigste innfallsfaktoren i den fremtidige produksjonen. En stor utfordring blir å ta i bruk IT i skolen. Vi har et forslag som går ut på at vi skal ha en storstilt satsing på IT. Ideen har vi ikke suget av eget bryst. I Sverige har de utviklet dette. De er i gang med et prosjekt sammen med utdanningssystemet og næringslivet, der de i løpet av en treårsperiode skal bruke 3 milliarder kr. Vi ønsker at vi i Norge skal legge opp til et tilsvarende prosjekt. Det lig­ ger i forslag nr. 8, fra SV. Jeg tar med dette opp våre tre forslag, forslagene nr. 6, 7 og 8. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han selv har referert til. Leif Helge Kongshaug (V): Stortinget behandler i dag en stor og viktig sak. Næringspolitikken inn i det 21. århundre er grunnleggende for det norske velferdssam­ funnets videre utvikling. Vi snakker faktisk om selve fundamentet. Det er derfor positivt at Regjeringen og næ­ ringsministeren får full oppslutning om hovedstrategiene i næringspolitikken, slik de er oppsummert av departe­ mentet i fire punkter. De er vel kjent, og jeg skal ikke gjenta dem her. Denne stortingsmeldingen viser en hel­ hetlig og offensiv næringspolitikk, med forståelse for den omstilling og fornyelse som utviklingen krever av oss. Venstre har i mange programmer gjennom tidene hatt formuleringen «vi er ikke i blinde krefters vold». Vi har alltid hatt troen på enkeltmennesket, basert på gode idea­ ler og sterk vilje til å påvirke egen framtid. Det har vi fortsatt. En åpnere, globalisert økonomi, der vi har forpliktet oss til felles spilleregler med verden omkring oss, stiller oss overfor store utfordringer. Men heller ikke den nye situasjonen kaller på avmakt, den gir oss mange mulighe­ ter. Utviklingen må styres gjennom regelverk som gjør at viktige samfunnshensyn kan ivaretas, men svaret er ikke å gå tilbake til en lukket nasjonal økonomi. Vi må utnytte de mulighetene den frie konkurransen gir oss, basert på det vi har bygd, og de fortrinn vi har og kan skaffe oss. Næringsmeldingen har tatt tak i disse utfordringene. Regjeringen vil ha en politikk basert på nyskaping og kompetanseutvikling. Vi skal bli en vinner i den globali­ serte økonomien ved å bygge på våre naturlige fortrinn, fortsette å bruke av ressurser i hele landet og bedre vilkå­ rene for dem som vil starte og drive nye bedrifter. Næringskomiteens innstilling viser på noen områder en tradisjonell politisk uenighet langs kjente konfliktlin­ jer. Tross enighet om hovedstrategiene er det åpenbart at Arbeiderpartiet fortsatt sitter igjen i tradisjonell sosialde­ mokratisk tankegang, med troen på staten som storaktør på eiersiden og innen finansiering. På den andre siden er­ klærer Fremskrittspartiet seg som det markedsliberalis­ tiske alternativet, der staten ikke skal delta. Høyre går langt i samme retning, og trylleformelen fra disse partie­ ne er skatte­ og avgiftslettelser. Sentrumspartiene er i sentrum -- der befinner Venstre seg vel. Det er foretatt et markert skifte av fokus i forhold til tidligere regjeringer. Nyskaping er hovedstikkordet. Nyskaping forutsetter at samfunnet verdsetter og legger 173 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2590 til rette for å etablere småbedrifter på en helt annen måte enn tidligere. Det er her framtidens sysselsetting vil kom­ me. Også Venstre ønsker lavere avgifter og skatter for næ­ ringslivet. Men vi må ikke bli enøyd i vår opptatthet av det. Vi må ikke undervurdere at også næringslivet har in­ teresse av et velfungerende samfunn, med likeverd, sosi­ al rettferd, høy kvalitet på offentlige ytelser og sist, men ikke minst god infrastruktur gjennom samferdsel. Da kan en ikke ukritisk og ensidig legge vekten på bedriftenes skatteforhold, en må se på helheten i de betingelser næ­ ringslivet opererer under. Fellesskapssektoren er viktig også for bedriftene, ikke minst de små. Venstre vil ha samspill mellom staten og næringslivet, men vi vil ikke ha en ubalanse der staten blir en masto­ dont som på politiske premisser skal dirigere en nærings­ utvikling der det er uklare grenselinjer mellom staten som eier og som aktør, og der samrøre mellom staten og enkelte store aktører i næringslivet kan skape uklarhet og tvil om reell frihet og konkurranse -- et reelt demokrati. Bare fra Nærings­ og handelsdepartementet har det gjennom de siste årene kommet mange viktige saker som bringer strategiene i næringsmeldingen videre i praktisk politikk. Jeg viser bl.a. til handlingsplanen for småbedrif­ ter, eierskapsmeldingen, næringsrettet IT­plan og IT­ kompetanse i regionalt perspektiv. Regjeringens politikk for utdanning og forskning peker i samme retning og vi­ ser en offensiv regjering som ser de behov som samfun­ net har inn i det nye årtusen. Ting tar tid, og de løpende statsbudsjetter setter alltid grenser for hvor mye som kan satses på hvert enkelt om­ råde. Men Regjeringen er meget godt i gang, gitt de øko­ nomiske og parlamentariske betingelsene den opererer under. Mytene som i fjor ble forsøkt skapt om en regje­ ring som ikke fikk til noe, er grundig tilbakevist. Det fin­ nes ikke grunnlag for slike påstander i komiteens innstil­ ling. For så vidt skal opposisjonen ha ros for saklighet. De taktiske behov for å svekke Regjeringen gjennom høystemt retorisk kritikk er dempet. Det er naturlig, slik den politiske situasjonen nå er, og det er godt for det konstruktive arbeid for vårt felles anliggende, å videreut­ vikle landet til innbyggernes beste. Grete Knudsen (A): Mitt utgangspunkt er at i en om­ skiftelig og ustadig verden må vi fra politikersiden ha en trygg, systematisk og langsiktig strategi, men den kan ikke ta sitt utgangspunkt i fortidens løsninger. I løpet av de to siste tiårene har et nytt, globalt økono­ misk system vokst frem. Dette nye systemet har sin bak­ grunn i en teknologisk revolusjon, den såkalte ITK­ revo­ lusjonen. På mange måter er vi nå vitne til et radikalt skifte i det materielle grunnlaget for produksjon, kom­ munikasjon og handel. Parallelt finner det sted en utvik­ ling innen datateknologi, f.eks. innen maskinvare og software, innen telekommunikasjon og innen kringkas­ ting av lyd og bilde. Alt dette har ført oss inn i den digita­ le verden, der et særpreg er den utrolige farten alt skjer i. Den nye økonomien som vokser frem, er kjennetegnet ved at den er teknologisk avansert, men også ved at den er global. Kapital forvaltes 24 timer i døgnet i globalt in­ tegrerte finansmarkeder. Transaksjoner på milliarder av kroner finner sted i løpet av sekunder, og landegrensene er ingen hindring. Investeringsmidler fra banker, forsik­ ring, pensjonsfond, aksjemarked og valutafond er lenket sammen i verdensomspennende nett. Det som gjerne følger i kjølvannet av dette, er deregu­ lering, som en integrert del av globaliseringsprosessen -- det er altså ikke et særnorsk fenomen. Vi ser dereguler­ ing av Televerket, senere vil vi også se det innenfor kringkasting, og vi vil se omorganisering. Og folk har ikke lenger lagervarer i bedriftene sine, men må operere «just in time», som det heter. Det som er altfor lite påaktet i denne nye situasjonen, og som Arbeiderpartiet så langt har vært den eneste som har fremmet forslag om, er statens rolle i denne nye pro­ sessen. Nettopp på grunn av at økonomien er global og åpen, der avhengigheten av hva som skjer i Asia og på vårt eget kontinent slår imot oss, er det et økende behov for statens rolle i samspillet med aktørene i markedet, men på andre måter enn det som det tradisjonelt har vært -- dette fordi samfunnet er det langsiktige, nettopp noe en trenger i alt det foranderlige. Det er et akutt behov for -- slik som sosialdemokratene Tony Blair, Gerhard Schröder og Thorbjørn Jagland har gjort det -- å tenke og handle nytt om statens rolle i den nye virkeligheten, ikke bare med hensyn til vår konkur­ ranseevne, men mest for vår velferds skyld. Vi skal klare å videreutvikle velferdsstaten i en global tidsalder, der grenser ikke betyr noe mer. Dette fordrer nye analyser og nye politiske standpunk­ ter når det gjelder eierskap, nye bestemmelser for part­ nerskap eller samråd mellom stat og kapital. Dette ser vi som den viktigste utfordringen når det gjelder verdi­ skaping og velferd i årene som kommer. Det er fordi den tradisjonelle måte å føre økonomisk politikk og dermed næringspolitikk på, ikke lenger duger -- rente­ og penge­ politikken er avhengig av de globale bevegelsene. Dette betyr også at finansinstitusjonene på en helt annen måte enn til nå må inngå i en næringspolitisk strategi. I den nye globaliserte økonomien vil vi derfor stille nye krav til statens rolle i teknologipolitikk, miljøpoli­ tikk, utdannings­ og forskningspolitikk, og der staten gjennom investeringsselskap inngår som strategisk sam­ arbeidspartner i bedriftenes næringsstrategi. Internasjo­ naliseringsprosesser vil være et nøkkelord, og da tenker vi også på at Norge må befeste sine arbeidsplasser gjen­ nom global tenking og handling, dvs. også på hvorvidt eventuelle oppkjøp av utenlandske bedrifter vil sikre sys­ selsetting og velferd på lang sikt. Ta f.eks. Nycomed, som på grunn av sin begrensede størrelse måtte fusjonere og dermed flytte ut, Telenor det samme. Vi ser altså end­ ringer i våre bedrifters eierstrukturer som befordrer en helt annen politikk fra myndighetene. Politikken må gjel­ de over grensene. Sagt på en annen måte: Norge har to fortrinn: vårt høye utdanningsnivå og vår nasjonale rikdom. I ulike land har vi sett partnerskap utvikle seg. Typisk er Singapore, Israel og Irland, som ikke er så annerledes 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2591 enn Norge i størrelse. De har tatt den nye teknologi, ut­ danning og kapital i bruk. Men vi ser det også mer og mer overnasjonalt. Skal vi mestre å få kjøreregler for våre stadig flere og mektigere statsløse konserner, må politikere bl.a. i de in­ ternasjonale organisasjonene inngå avtaler. I denne sam­ menhengen må vi se det intense arbeidet fra Arbeiderpar­ tiets og Landsorganisasjonens side om arbeidstakerret­ tigheter nedfelt i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Altså: Vi ser samarbeidsmodeller vokse frem, annerledes enn tidligere, og vi i Norge har faktisk en viktig erfaring å ta med oss i dette internasjonale samspillet gjennom vår erfaring med det inntektspolitiske samarbeidet, som gjennom mange år har sikret en stabil politisk og sosial situasjon i landet vårt. I så måte er den neste WTO­run­ den, som skal starte til høsten, meget viktig for Norge næringspolitisk, selvfølgelig ved siden av det etiske as­ pektet som følger i kjølvannet. Og de signaler som er kommet fra Regjeringen så langt, viser at den vil følge opp arbeidet som Arbeiderpartiet gjorde på dette områ­ det. Staten og de internasjonale institusjonenes evne til å håndtere den nye virkelighet og spenningene som følger, og til å integrere muligheter for det enkelte menneske til verdifull innsats vil i stor grad bestemme retningen vi går i. Ut fra dette må vi se etter­ og videreutdanning for alle som en juridisk rett som den enkelte kan velge å ta ut når den enkelte selv finner det riktig. I dette perspektivet må vi se samarbeid gjennom såkalte utviklingskontrakter. Og ut fra dette må vi se en offensiv for forskning og ut­ vikling, som kan hindre at bedriftene flytter ut eller går ut med sine utviklingsavdelinger, for å skaffe seg høyt fag­ lig nivå og forskerutdannet arbeidskraft. Så til partnerskap om nye virksomheter, som vi skal leve av etter oljeperioden. I denne sammenhengen må Fornebu sees, et samarbeid om et kraftsenter der utdan­ ning, stat og kapital fra private spiller sammen, en kapital som ellers mest sannsynlig ville vært utenlands. Alle snakker om at med den nye teknologien kan en drive sin virksomhet fra den minste lille krok. Ingenting kunne være riktigere. Men da må vi heller ikke glemme at til det trengs det kapital, en kapital som er langsiktig og be­ fester bosetting og sysselsetting. Her vil nettopp samspil­ let mellom privat og offentlig kapital vise næringspoli­ tikken inn i den nye tiden. Arbeiderpartiet har foreslått et eget investeringssel­ skap, teknologifond, miljøfond og forskningsfond. Da bruker vi midler som samfunnet vårt har, til å medvirke til en utvikling for både velferd og nyskaping i landet vårt, og setter oss ikke i en situasjon der vi kan bli leilen­ dinger av utenlandske bedrifter alene og oppleve fraflyt­ ting når konsernene, som er statsløse, flytter fra land til land akkurat slik det passer dem. Tidligere har Senterpartiet sett statens rolle som vik­ tig. Nå selger de ut statens eiendeler med kortsiktig ge­ vinst. Høyre har ikke maktet å drøfte statens langsiktige eier­ og næringsstrategi for en ny tid, selv om de i sin tid, da vi arbeidet fram bl.a. Statoil, var med på å se den ver­ dien. Men de har ikke vært med i den nye omstillingen. Heller ikke Kristelig Folkeparti er med og drøfter staten som samarbeidspartner i en global næringspolitikk -- selv som de priser Tony Blairs tredje vei. Men det er partner­ skap mellom offentlig og privat kapital som danner grunnlaget for sosialdemokratenes tredje vei -- eller på norsk: samrådsmodellen. Til slutt, siden næringsministeren er til stede: I en ny tid der kvinner og menn deltar på like fot, er det nødven­ dig at myndighetene i absolutt alt sitt arbeid, også innen­ for næringsområdet, som fortsatt oppleves som meget mannsdominert, legger til grunn at kvinner og menn del­ tar på lik linje når premissene for politikken skal legges. For kvinner og menn har også ulike vurderinger av hva som er viktig, og begge skal derfor være med i planleg­ gingen på alle plan. Terje Knudsen (Frp): Vi er alle avhengig av et vari­ ert og økonomisk godt fundert næringsliv, så vår jobb blir å legge forholdene til rette og gi næringslivet best mulig rammevilkår. Det er vel ingen tvil om at når næ­ ringspolitikken skal legge føringer inn i det 21. århun­ dret, stilles det store forventninger fra næringslivet. Der­ for må det oppleves som temmelig skuffende at meldin­ gen bærer preg av sviktende helhetstenkning og få kon­ krete forslag. Dette kan begrunnes i at det har gått altfor lang tid fra de ulike regjeringsoppnevnte utvalg, som be­ handlet de forskjellige problemstillingene i næringslivet, la fram sitt arbeid til Regjeringen grep fatt i arbeidet og utarbeidet denne meldingen. Og dette har igjen ført til at mange av forutsetningene som Regjeringen la til grunn, er blitt endret. Spesielt hadde Fremskrittspartiet håpet at det hadde blitt sterkere fokusert på det internasjonale perspektivets konsekvenser for norsk næringsliv. Vi konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima som en konsekvens av internasjonaliseringsprosessen. Struk­ turendringer hos våre handelspartnere, konkurranse fra land med lave arbeidslønninger og en annen bedriftskul­ tur kan medføre at virksomheter nedlegges og produk­ sjon flyttes ut av landet. EU har innledet forhandlinger om opptakelse av seks nye medlemsland. I denne forbindelse er det viktig at norske interesser ikke blir skadelidende. Fiskerinæring­ ens manglende markedsadgang til EU reduserer mulig­ hetene for næringsutvikling langs kysten, og det er derfor meget viktig at Regjeringen prioriterer arbeidet med å bedre markedsadgangen for fiskeprodukter. Fremskrittspartiet mener at det er viktig å tilpasse rammevilkårene slik at norsk næringsliv også kan være konkurransedyktig når nye og mer ukjente markeder skal vinnes. Derfor vil Fremskrittspartiet fremheve at skatte­ og avgiftsnivået vil være av stor betydning når det gjel­ der å opprettholde konkurransedyktigheten til våre ek­ sportmarkeder. Og når vi først er inne på skatter og avgifter, så er vi enig med Regjeringen i at de mest sentrale problemstil­ lingene når det gjelder å starte og drive bedrifter, er skat­ te­ og avgiftssystemet. Likeledes er lov­ og regelutfor­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2592 ming og tilgang på risikokapital viktige insentiver. Frem­ skrittspartiet mener tiden er overmoden for en reform­ opprydding innenfor dagens enorme skjemavelde som snarere har økt enn minsket. Når det gjelder kapitalmar­ kedet, er det Fremskrittspartiets prinsipielle syn at kapi­ talmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapita­ len går dit hvor den gjør størst nytte for seg. Private fi­ nansieringsinstitusjoner skal sikre næringslivet og bor­ gerne nødvendig kapital. Videre ønsker Fremskritts­ partiet å privatisere statsbankene for å fremme konkur­ ranse og sikre alle brukere likeverdige tilbud og likever­ dig behandling. Statsråd Lars Sponheim: Innstillingen fra nærings­ komiteen viser at det er bred tilslutning til at hovedmålet med næringspolitikken skal være å bidra til økt verdiskap­ ing for å sikre overordnede mål om velferd og sysselset­ ting. Som komiteen peker på, må næringspolitikken for et nytt århundre ta innover seg noen grunnleggende ut­ fordringer: -- Tidlig i neste århundre vil petroleumsinntektene bli vesentlig mindre. -- I samme periode vil andelen eldre i befolkningen øke. -- Vi vil oppleve en tiltagende knapphet på kompetent ar­ beidskraft. -- Økende kapitalmobilitet og friere verdenshandel gir økt konkurranse mellom land om å tiltrekke seg inves­ teringer. Og sist, men ikke minst: -- Den teknologiske utviklingen, særlig den nye informa­ sjons­ og kommunikasjonsteknologien, vil omforme hele samfunnet på en måte vi i dag bare ser konturene av, trolig også i et høyere tempo enn de fleste av oss kan forestille seg. Jeg tror ikke disse utviklingstrekkene skal fremstilles som et skremmebilde vi bør prøve å unngå. Tvert imot -- framtidsbildet gir helt nye muligheter til et nyskapende norsk næringsliv og til den generasjonen som skal skape verdiene i framtiden. Men det krever en næringspolitikk som er tilpasset disse utfordringene og ikke bare er opp­ hengt i tradisjonell tenkning og tradisjonelle virkemidler. Regjeringen legger vekt på å skape en helhetlig næ­ ringspolitikk. Næringsutvikling og verdiskaping må lig­ ge til grunn for alle politikkområder som påvirker bedrif­ tenes rammebetingelser. Med bakgrunn i dette prinsippet og de utfordringene samfunnet står overfor i det nye år­ hundret, har Regjeringen utformet en fireleddet strategi for den nye næringspolitikken: 1. Det skal bli enklere å starte og drive bedrifter. 2. Det skal satses på utvikling av kunnskap og kompe­ tanse. 3. Det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet. Og sist, men ikke minst: 4. Det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi. Regjeringen har med den nye næringspolitikken lagt fundamentet for en næringsnøytral politikk som ikke fa­ voriserer enkeltnæringer eller ­bedrifter, men som legger grunnlaget for omstilling om innovasjon uavhengig av lokalisering og sektor. Jeg har merket meg at kritiske røster, også i komiteen, hevder at denne meldingen inneholder få konkrete for­ slag. Jeg finner grunn til å understreke at næringsmeldin­ gen hele veien har vært ment som en overordnet strate­ gisk melding for framtidens næringspolitikk. De konkre­ te forslagene som skal sørge for at strategien blir gjen­ nomført, hører hjemme i de mer avgrensede meldingene, i budsjettsammenheng og i Regjeringens daglige arbeid. Denne oppfølgingen er vi på mange områder allerede godt i gang med. For å gjøre det enklere å starte og drive bedrifter har Regjeringen spesielt satt arbeidsvilkårene for nyetablere­ re og små bedrifter i fokus. Jeg har merket meg at denne prioriteringen blir dratt i tvil fra enkelte hold, også i ko­ miteen. For Regjeringen er en slik strategi en nødvendig konsekvens av den omfattende nyskapingen vi må ha i samfunnet vårt de kommende årene. Vi må selvfølgelig ha et mangfold av både store, mellomstore og små be­ drifter i Norge, men ser vi på vekstmulighetene fram­ over, ligger de først og fremst i bransjer med overvekt av små bedrifter -- ja i stor grad til og med ennå ufødte be­ drifter. Dette er kjernen i vår tankegang om et nyskapen­ de Norge, og det er dette som er bakgrunnen for vårt sø­ kelys på nyetablerere og små bedrifter. Som et ledd i denne satsingen la vi fram en handlings­ plan for små bedrifter sammen med statsbudsjettet for 1999. Formålet med planen er å bedre vilkårene for dem som faktisk omsetter egne ideer til lønnsom virksomhet. Dette er en prosess som tar tid, og tiltak må utformes i forhold til de hindringer bedriftene står overfor. Vi har allerede integrert forslag fra handlingsplanen i årets bud­ sjett, men vi ønsker å gå enda lenger, bl.a. når det gjelder vilkårene for familieeide bedrifter. Skjemaveldet legger i dag beslag på unødig store ressur­ ser i næringslivet. Gjennom handlingsplanen har vi begynt arbeidet med å fjerne eller endre unødige detaljregulerin­ ger. Dette er helt i tråd med komiteens henstilling til Regje­ ringen om å redusere omfanget av lover og forskrifter. Som en del av programmet «Et enklere Norge», ledet av statsmi­ nisteren, skal vi videre sørge for at det blir enklere for næ­ ringslivet å ha kontakt med det offentlige, både som tjenes­ teorgan og som myndighetsorgan. Jeg er derfor fornøyd med komiteens tilslutning til at vi må ha en brukerorientert, serviceinnstilt og kompetent offentlig sektor. Jeg er videre fornøyd med komiteens tilslutning til at SND fortsatt skal være den sentrale organisasjon for stat­ lig næringsfinansiering. Vi har lagt stor vekt på at SND skal være et samordnende organ for bedriftenes kontakt med det offentlige apparat, særlig på regionalt og lokalt nivå. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortings­ melding om SND i vårsesjonen 2001. Meldingen vil eva­ luere SNDs måloppnåelse og gi en vurdering av de orga­ nisatoriske forholdene. Som et ledd i arbeidet med mel­ dingen vil jeg sette i gang brede eksterne evalueringer av virksomheten. Næringsmeldingen slår fast at utdanning og kompe­ tanseutvikling vil stå helt sentralt i framtidens nærings­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2593 politikk, og jeg registrerer at dette får bred tilslutning i komiteens innstilling. Det nye næringslivet er basert på kompetanse, forskning og ny teknologi, og er avhengig av høyt kvalifisert arbeidskraft og kontinuerlig satsing på forskning og utvikling. Kompetanse vil i framtiden være bedriftenes viktigste konkurransefaktor. En framtidsret­ tet næringspolitikk vil stå og falle på en god utdannings­ og forskningspolitikk. Jeg er derfor enig med komiteen i at dette området må prioriteres høyere, og at dette må skje i et samspill mellom næringslivet og det offentlige. Jeg vil spesielt trekke fram behovet for å sikre tilgan­ gen på kompetanse innenfor informasjonsteknologi, for­ di det vil bli en kritisk faktor i årene som kommer. Re­ gjeringen la i fjor fram en næringsrettet IT­plan som inneholdt 40 konkrete tiltak. Et av disse var å opprette 500 nye studieplasser innen IT­fag. Dette løftet har vi ikke bare holdt, det har blitt opprettet hele 835 nye slike studieplasser. Vi vil i løpet av våren legge fram en egen stortingsmelding om elektronisk handel og den nye In­ ternettøkonomien for å møte offensivt de utfordringene teknologien gir norsk næringsliv. Jeg vil spesielt trekke fram de mulighetene informasjonsteknologien gir til en desentralisert næringsstruktur som kommer alle deler av landet til gode. I innstillingen pekes det spesielt på viktigheten av å fremme entreprenørskap i skole og utdanningssystemet. Regjeringen er gjennom «Nasjonal satsing på entrepre­ nørskap» i gang med et slikt arbeid. Formålet er at etable­ rerkunnskap og praksis skal integreres i hele utdannings­ systemet. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjo­ ner, lokalsamfunn og næringsliv vil dermed danne grunn­ laget for aktive lokalmiljøer med positive holdninger til det å skape sin egen arbeidsplass. Slike holdninger tror jeg er avgjørende for å kunne få et nyskapende Norge. Det vil aldri bli slik at alle som prøver seg med noe nytt, lykkes. Da er det viktig at vi har en gründerkultur hvor vi støtter opp under dem som prøver seg, og gir dem den re­ spekt de fortjener, enten de nå lykkes eller mislykkes. For å sikre næringslivets behov for arbeidskraft i åre­ ne framover må vi legge til rette for økt fleksibilitet i ar­ beidsmarkedet. Regjeringen vurderer nå Blaalid­utval­ gets forslag om privat arbeidsformidling og oppmyking av regelverket for utleie og innleie av arbeidskraft. Vi tar sikte på å legge fram forslag om endringer i lovverket for arbeidsformidling og for arbeidsleie i mai i år. Økt internasjonal integrasjon og liberalisering av ver­ denshandelen har bidratt til økt kapitalflyt over lande­ grensene. Den kraftige veksten i utenlandske direkte­ investeringer over hele verden siden 1980­tallet er en god indikasjon på dette. Veksten i direkteinvesteringer har imidlertid vært lavere i Norge enn på global basis. Komi­ teen understreker i innstillingen at vi må bestrebe oss på å være i front i den internasjonale konkurransen, og pe­ ker på behovet for en «Lokalisering Norge­kommisjon». Dette er helt i tråd med Regjeringens politikk, og vi jobber løpende for å sikre at Norge framstår som et at­ traktivt land å investere i for så vel norske som utenland­ ske investorer. Vi vil i nær framtid sette ned en kommi­ sjon som skal drøfte langsiktige strategier for sysselset­ ting basert på høy verdiskaping i Norge. Vi har nettopp satt i gang et arbeid med å sammenligne skattereglene i Norden. For å utnytte mulighetene en mer globalisert økonomi gir oss, arbeider vi også for å videreutvikle EØS­avtalen og vårt samarbeid med EU til beste for norsk næringsliv, og vi forbereder oss til en ny forhand­ lingsrunde i WTO. Jeg vil avslutte med å minne om at det overordnede målet med næringspolitikken er å skape verdier som gjør det mulig å ha et velferdssamfunn for hele befolkningen. Alt tyder på at den yrkesaktive del av befolkningen vil gå ned i framtiden, slik at hver enkelt av oss må skape større verdier enn i dag. Og en stadig økende del av de verdiene må komme i bedrifter og i næringer som i dag er små, el­ ler som ennå ikke finnes. Jeg er trygg på at hvis vi følger de hovedlinjer og prin­ sipper som Regjeringen har foreslått, og som komiteen i overveiende grad har gitt sin tilslutning til, vil utgangs­ punktet være det beste for å få et nyskapende Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg merka meg at statsråden viste til komande saker når det gjeld dette med liberalisering av arbeidstidsføresegner og regelverket for utleige og innleige av arbeidskraft. I andre samanhengar har både statsråden og andre frå regjeringspartia støtta desse tankane, og det kunne ha vore interessant å høyra korleis statsråden ser på det. Det som òg har vore teke inn som eit element, er dette med at ein har opna for auka arbeidsinnvandring til Noreg. Og då vil eg spørja: Kva vert svaret til dei 60 000 -- 70 000 som framleis er ar­ beidslause, dei 130, eller 300, som no får permisjon eller vert oppsagde, og dei tusenar som venteleg vil få varsel om det i tida som kjem? Dei hjelper det lite om me får meir liberale arbeidstidsføresegner og andre reglar for ut­ leige. På den sida synest eg at initiativet har vore svært dårleg. Det Regjeringa har gjort, er å redusera arbeids­ marknadstiltaka, og dei har redusert støtta til verkemid­ delapparatet og dermed til bedriftsrådgjevingstenesta, som ofte i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten har gjeve etablerartilbod til folk som treng ekstra hjelp i opp­ startingsfasen, og dei har gjeve mange av desse arbeid. Korleis skal dei no få hjelp? Og så må eg spørja: Ville verkeleg næringsministeren ha skrive denne næringsmeldinga sånn som den er no, dersom han skulle ha skrive den i dag? Det er lenge sidan arbeidet starta, og det undrar meg at det ikkje er noko meir erkjenning av at ting har endra seg på det året som har gått sidan den kom. Og så har eg lyst til å utfordra næringsministeren -- sidan det ikkje er replikkordskifte etter andre enn han -- på forslaget mitt om å tenkja dugnad og invitera alle par­ tar til eit samarbeid i staden for å kritisera kvarandre, for å nå lenger og for å førebyggja at fleire vert arbeidslause. Er det ein god idé? Statsråd Lars Sponheim: Jeg skal prøve å ta dette fortløpende. Først til arbeidstidsbestemmelsene. En opp­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2594 følging av Blaalid­utvalgets forslag om en oppmyking når det gjelder utleie og arbeidsformidling, vil komme fra Regjeringen i løpet av mai måned. Som vi kjenner til, var det et utvalg som kom til ganske brede kompromiss, ikke bare fordi arbeidsgiver er opptatt av å få større flek­ sibilitet i sin arbeidskraft, men ganske enkelt fordi den enkelte opplever et nytt arbeidsmarked og nye personlige og individuelle behov som er annerledes, og som gjør at også arbeidstakere melder et åpenbart behov for større fleksibilitet. Telependling er et godt eksempel på behovet for fornying av dette. Vi går inn i en periode hvor vi kan ha grunn til å fryk­ te at arbeidsledigheten kan øke. Mye kan tyde på at spe­ sielt tredje kvartal kan bli en slik periode. Jeg deler den bekymring representanten Ausdal Starrfelt her gir ut­ trykk for. Vi hørte finansministeren i spontanspørretimen på onsdag si at dagens mars­tall var på 59 000 ledige. Det er fortsatt et lavt nivå, og mye lavere enn det mange advarte oss mot da kjøret omkring dette med at det var mangel på politikk i arbeidsmarkedet, startet her i Stor­ tinget rett før jul, fordi arbeidsmarkedet har vist en bety­ delig grad av fleksibilitet og evne til å ta opp i seg ledig­ het. Men det kan se ut som om ledigheten øker, spesielt innenfor avgrensede sektorer som skipsbygging og bygg og anleggsbransjen. Jeg hadde selv et møte med bygg og anleggsbransjen i går, for øvrig er det et veldig stort næ­ ringsområde i Norge, med en brutto omsetning på 180 milliarder kr, som ser for seg økt arbeidsledighet. De antydet et tall på 7 000­ 9 000 i løpet av dette året, men det er atskillig mindre enn man fryktet for kort tid siden, fordi man ser positive tegn. Meldingen har nå ligget i komiteen siden mai i fjor. Det går så fort på dette området at vi må bare innrømme at det nesten er vanskelig å følge med i svingene når saksbehandlingen tar så lang tid. Og jeg er meget glad for den litt myke før­påskestemningen og invitasjonen til dugnad. Næringsministeren har først og fremst opplevd sterk kritikk, ikke minst fra representanten Ausdal Starr­ felt og Arbeiderpartiet gjennom det siste året. Så er det en ny linje og en invitasjon til faktisk å samarbeide på en masse områder, tar jeg selvsagt imot det. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg registrerer at represen­ tanten Ausdal Starrfelt ikke fikk svar på alle sine spørs­ mål, men det var jo ikke så lett å gjøre det på to minutter. Det gjelder spesielt ett spørsmål, nemlig arbeidsinnvand­ ringen til Norge. Det er et interdepartementalt utvalg som har kommet med en innstilling som anbefaler økt ar­ beidsinnvandring når det gjelder ufaglærte bl.a., og på mer generell basis utenfor Norden og EØS­området -- alt­ så fjernkulturelle invandrere. Jeg registrerer med glede at Arbeiderpartiet i sine merknader i innstillingen har fulgt LOs linje og ønsker å prioritere annerledes enn dette in­ terdepartementale utvalget. Det er altså et flertall i Stor­ tinget for ikke å åpne for mer arbeidsinnvandring og en­ dre reglene for innvandringsstopp. Men mitt spørsmål går på noe annet. Det gjelder den delen av næringsmeldingen som omhandler reiselivsnæ­ ringen, der vi vet at det nå er sterk reduksjon i veksten her i Norge. Vi vet at NORTRA, organet som markeds­ fører norsk reiseliv internasjonalt, ligger nede med bruk­ ket rygg på grunn av lederflukt og påstått inkompetanse, og veldig mange av kundene er misfornøyd med utvik­ lingen. Her er det 130 000 årsverk, og alle vet at Norge trenger flere ben å stå på i fremtiden når det gjelder ver­ diskaping. Stortinget bevilget inneværende år 82 mill. kr til NORTRA, og det er mange i reiselivsnæringen som nå forlanger at statsråden bidrar til å rydde opp i de misfor­ holdene som har oppstått. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hva forbereder de­ partementet for at vi skal få mest mulig ut av disse of­ fentlige midlene som bevilges der det nå er en bekym­ ringsfull utvikling? Statsråd Lars Sponheim: Jeg innrømmer at jeg ikke rakk å svare på spørsmålet om arbeidsinnvandringen til Norge. Men så fikk neste replikant, representanten Hed­ strøm, anledning til å minne meg om det, og det skal jeg gjerne kommentere. Regjeringen hadde i går et interessant møte -- og det har vært mye omtalt -- i Forum for verdiskaping, som ser litt av de næringspolitiske utfordringene i de neste 15­20 årene framover. Selv om vi i dag på kort sikt er opptatt av spørsmålene om konjunkturmessige problemer og mulighetene for økt arbeidsledighet i visse bransjer -- og det må vi takle kortsiktig -- så er de langsiktige utfordrin­ ger som alle næringer er opptatt av, hvordan man skal skaffe seg arbeidskraft og kompetent arbeidskraft fram­ over, i en situasjon hvor det vil bli mangelvare, og det vil bli stor konkurranse. Ordinær framskriving av situasjonen går ut på at i lø­ pet av 15­20 år vil over halvparten av all vår ungdom ta høyere utdanning. De vil kreve et arbeidsmarked som er tilpasset det de har lært seg. Dette kommer til å kreve en stor omstilling, og vil være en nasjonal oppgave i framti­ den. Dette er et taktskifte i vår nasjonaløkonomiske tenk­ ning. Mens vi alltid, særlig i etterkrigstiden, i dette år­ hundret har hatt stor tilgang på arbeidskraft som kan flyt­ tes mellom næringer til mer arbeidsproduktive næringer, vil vi nå komme i en situasjon hvor det blir mangel på ar­ beidskraft. Og det blir en nasjonal oppgave å finne fram til en optimal bruk av den viktigste knapphetsfaktoren, nemlig kompetent arbeidskraft. Det gjør at vi må tenke nytt, ikke bare i næringspolitikken, men også i den sam­ lede nasjonaløkonomiske styring. For det holder ikke i framtiden med bare å ha en høy sysselsetting, vi må ha en høy sysselsetting som er basert på en svært høy verdi­ skaping, som også skal erstatte store, lettvinte oljeinntek­ ter. Det er en kjempeutfordring. Så vil jeg på det sterkeste få avvise at NORTRA lig­ ger med brukket rygg. Det er i en betydelig omstilling. Det er tøffe ledergrep som må tas i en situasjon hvor Stortingets bevilgninger har gjort at NORTRA har mind­ re penger å rutte med. Dette følger Regjeringen tett. Vi har nylig utnevnt en ny styreformann i NORTRA, tidli­ gere finansminister Arne Skauge, som statsråden har en løpende dialog med, og også kommer til å ha framover, 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2595 for å sikre at NORTRA blir det verktøyet som den mang­ foldige reiselivsnæringen trenger. Ansgar Gabrielsen (H): Vi har også i vår og vinter fra bl.a. statsrådene Enger Lahnstein, Svarstad Haugland og nå faktisk også Enoksen hørt platen, som ofte brukes når de skal dobbeltkommunisere på det beste, om hvor skjæringspunktet for fornuften ligger, nemlig mellom sentrum og Arbeiderpartiet. Og da pleier det å gå på dis­ se tre frasene: distriktspolitikk, fordeling og internasjonal solidaritet. Det er liksom der det helt store ligger. Sponheim sa i sitt innlegg at næringsmeldingen er en strategisk melding, med en samlet strategi, og jeg vil gi den honnøren at det er mye fornuftig i den strategien som der er lagt. Som jeg også sa i mitt innlegg: Hvis det bare blir fulgt opp, tror jeg dette er bra. Statsråden antydet hvor dette skulle bli fulgt opp, nemlig hovedsakelig i for­ bindelse med de enkelte årsbudsjett. Nå har vi hørt Arbeiderpartiet her. Det siste de nå har begynt med, er denne partnerskapsaffæren i næringspoli­ tikken. Arbeiderpartiets standpunkt i enkeltsaker er jo godt kjent fra budsjettbehandlingen i fjor, og de stand­ punktene er lite etterspurt i næringslivet. Jeg kunne tenke meg å spørre Sponheim om i hvilket skjæringspunkt han tror det ville være enklest å gjen­ nomføre den strategien som ligger i meldingen, om det er i det samme skjæringspunktet som Enger Lahnstein og Svarstad Haugland henviser til når de snakker om inter­ nasjonal solidaritet og litt andre diffuse affærer. Hvor tror Sponheim det ville være enklest å gjennomføre en næringsvennlig politikk -- i skjæringspunktet mellom Høyre og Fremskrittspartiet, eller med et sosialdemokra­ tisk parti, som har en uendelig appetitt på offentlig eier­ skap, ja de er sågar i europaledelsen her? Derfor var det kanskje litt patetisk når tidligere statsråd Knudsen i et tidligere innlegg nevnte de tre store i Europa, og kom i skade for å ta med Jagland. Jeg vil gjerne ha et svar på hva som er næringsminis­ terens syn når det gjelder skjæringspunkt. Statsråd Lars Sponheim: Det viktigste for en regje­ ring er å få flertall i denne sal og oppnå resultater. Der­ for er det på en måte skjebnens ironi at mens Stortinget nå diskuterer næringspolitikken inn i et nytt århundre, opplever vi også at kronen igjen faller tilbake til sitt ut­ gangsleie, og dermed er forutsetningene lagt for noe som på kort sikt kanskje er noe av det viktigste for bedriftene, nemlig gjennom rentene å få et kostnadsnivå som er til­ passet våre konkurrenter ute. Det har Regjeringen fått til gjennom en finanspolitikk, i en avtale mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Det er ingen tvil om at dette kanskje er det viktigste bidraget i dette halvåret for norsk næ­ ringspolitikk. Jeg tror det må være lov å være så direkte og ærlig å si det når det gjelder disse spørsmålene, spørs­ målene om nødvendig stramhet i budsjettene, edruelig bruk av offentlige penger tilpasset den realitet bedriftene, som skal bære kostnadene, lever i ute. Når det gjelder mange av disse enkelttiltak både i den lille og den store næringspolitikken, vet vi at de gode flertallsløsningene finnes mellom sentrum og Høyre og Fremskrittspartiet. Det har vi visst lenge. Noe jeg kan­ skje synes tidligere statsråd Grete Knudsen, nå stortings­ representant, som var opptatt av å sammenlikne med Ir­ land og Finland osv. når det gjelder rammevilkår, burde huske på, er at det er disse partiene, altså sentrum og Høyre og Fremskrittspartiet, som har beredt grunnen for særskilte norske rammevilkår innenfor de maritime næ­ ringer, som er det mest spissa internasjonale næringsom­ rådet vi har. Det betyr bl.a. at vi i dag har en skipsfarts­ minister som har en god maritim politikk på grunnlag av egen politikk og ikke en påført politikk. At det på andre viktige områder i politikken finnes an­ dre interessante og viktige skjæringspunkter, har også jeg lagt vekt på mange ganger. Innenfor velferdspolitikken og andre viktige områder, distriktspolitikk og fordelings­ politikk, er det også viktige skjæringspunkt mellom sen­ trum og Arbeiderpartiet. Hvis en summerer opp alle disse skjæringspunktene, er skjæringspunktet faktisk ikke mel­ lom sentrum og andre partier, men midt i sentrum. Rolf Reikvam (SV): Dette var mye vakkert om kunn­ skap og kompetanse. Jeg er faktisk enig i alt det statsrå­ den sa om dette området. Men så blir spørsmålet: Hvilke konklusjoner trekker han av de vakre, fine ordene? Der har vi med det forslaget vi har lansert i dag, prøvd å hjel­ pe ham med å trekke en konklusjon. Hvis vi sammenlikner oss med en del andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, vet vi, som jeg sa i mitt innlegg, at Norge har en lav andel når det gjelder forskningsinnsats målt i forhold til bruttonasjonalpro­ duktet. Altså: Sammenliknet med de landene vi skal konkurrere med, de som har det samme kostnadsnivået som oss, og som er våre konkurrenter internasjonalt, har vi en lav forskningsinnsats. Så mitt spørsmål til statsrå­ den er: Hvorledes vil han da følge opp og greie å øke sats­ ingen på forskning? Statsråden er enig i vårt forslag, som går ut på at vi i løpet av de nærmeste årene bør ha som mål å komme opp minst på nivå med gjennomsnittet for OECD­landene. Det er egentlig en ganske beskjeden satsing hvis vi ser på forskningsinnsatsen Sverige og i andre land. Så mitt spørsmål er: Ville det ikke være ønskelig for statsråden å få den drahjelpen som det ville være om et flertall i Stor­ tinget vedtar en plan for at vi i løpet av de nærmeste åre­ ne skal kunne nå dette nivået? Det er spørsmålet mitt til statsråden, altså om han vil ha Stortingets drahjelp til å få en skikkelig satsing på forskning. Statsråd Lars Sponheim: La meg få begynne med å gi uttrykk for den største respekt for representanten Rei­ kvam, for et ærlig og skikkelig arbeid for det som kan­ skje er noe av det viktigste vi kan gjøre innenfor næ­ ringspolitikken, nemlig å satse på og å sette i fokus ut­ danning og forskning. Jeg skal faktisk være så beskjeden å gi uttrykk for at den kanskje viktigste «næringsminis­ ter» i en regjering er forsknings­ og utdanningsministe­ ren, vel så mye som næringsministeren. Det har med den langsiktige næringspolitikken vår å gjøre. 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2596 Og om det hadde vært opp til meg og mitt parti, skulle vi gjerne frigjort oss mye fra de finanspolitiske realiteter og flyttet ganske mye penger over på dette området. Men det er slik at når man kommer i regjering, kan man ikke slippe alt man har i hendene for å ta tak i noe annet. Man må på en måte finansiere overgangen, og derfor er det viktig kortsiktig å ha kostnadsnivået i fokus og ha en stram finanspolitikk, som i dag gjør at vi har kronen der den skal være igjen. Slikt må vi ta hensyn til i en regje­ ring. Det betyr ikke at vi må dreie kursen for etter hvert å klare å få mer penger over på dette området. Derfor kom­ mer Regjeringen om få dager med sin stortingsmelding om forskning. Der kommer akkurat de spørsmål -- og de ambisjonene -- som representanten Reikvam her reiser, opp i Regjeringens politikk. Så å be om en plan for hvor­ dan dette skal gjøres, er ikke nødvendig. Regjeringen har allerede kommet så langt med dette at vi er villige til å presentere det for Stortinget ganske snart. Derfor ser jeg heller ingen grunn til at dette forslaget bør vedtas i dag, for Regjeringen kommer på alle måter inn på dette. Og tallene som er presentert av representanten Rei­ kvam i et tidligere innlegg i dag, hva som må til for å komme opp på OECDs gjennomsnittsnivå, er riktige. 5 milliarder kr i en kvalitets­ eller nivåøkning av vår inn­ sats må vi ha for å komme dit. Og vi tror at dette må skje omtrent slik: i en todeling mellom bedriftene og det of­ fentlige, slik representanten Reikvam gav uttrykk for. Kjell Opseth (A): Det er jo greitt å få avklart kvar Regjeringa likar seg best, nemleg i sentrum. Men i sen­ trum av ein kvervelvind er det aldri særleg bra å vere, der blir ein kasta frå side til side. Og det er vel det som er si­ tuasjonen for Regjeringa stort sett. Statsråden peikte på at det var viktig med eit samar­ beid mellom dei private og det offentlege når det gjeld forsking og utdanning, og det er jo vi skjønt einige i. Så plutseleg når det gjeld spørsmål om risikovillig kapital til både nyetablerarar og andre, er tonen ein heilt annan. Eg er aldeles overtydd om at dersom ikkje staten, saman med private, gjer sitt for å bringe fram nye produkt og nye bedrifter, greier denne Regjeringa aldri å bringe fram den verdiskapinga som skal til i åra som kjem, for å dekkje verdiskapingsgapet som vi alle saman ser. Eg vil igjen utfordre statsråden. Er det verkeleg slik at det er ein ideologisk barriere i Regjeringa mot å bruke staten meir aktivt for å få fram nye produkt og nye be­ drifter? Statsråden var sjølv inne på Forum for verdiska­ ping og den analysen dei har over kva som skal til av nye bedrifter i åra som kjem. Trur verkeleg Regjeringa og statsråden at det innanfor det private næringsliv -- i ein globalisert økonomi der ein kan plassere pengane der dei kastar mest av seg -- vil vere nok kapital til å få på skin­ nene alle dei nye bedriftene vi treng? Statsråd Lars Sponheim: Jeg synes representanten Opseth hadde en god replikk -- jeg var enig i veldig mye av det han sa. Regjeringens politikk går nettopp ut på å finne de gode samarbeidsløsninger mellom staten og de private for å få til nyskaping. Vi er i og for seg ikke interessert i å definere nyska­ ping som det å skape nye ord om gammel politikk, men å få til reelle og nye måter å gjøre dette på, basert på en klar rollefordeling. Det er ikke slik at denne Regjeringen ikke er opptatt av å stille opp og bringe statlig kapital dit hvor det er åpenbar markedssvikt, hvor ingen private gjør jobben, men hvor det er nødvendig for samfunnet at job­ ben blir gjort. Det ser vi spesielt når det gjelder risiko­ kapital. Det var jo faktisk denne regjeringens partier i opposi­ sjon som påførte den regjering som Opseth satt i, det nederlag å måtte opprette såkornkapitalordningen, nett­ opp ut fra den tanke at man skal lage til hva noen vil kal­ le partnerskap, finne en samarbeidsløsning der staten tar på seg jobben hvor det er markedssvikt, der risikoen er for høy til at private vil investere kapital, men hvor sam­ funnet er avhengig av at det blir tatt en nødvendig risiko, særlig innenfor de nye teknologiområdene. Derfor er det nettopp Regjeringens politikk å bruke staten aktivt der hvor det er en åpenbar markedssvikt. Vi har bl.a. i inneværende års budsjett økt de regiona­ le såkornkapitalordningene, basert på en modell med 49 pst. statlig risikoavlastning og 51 pst. privat. Og vi har fått gjennomslag for en nyordning som jeg tror vi må ten­ ke mye mer i retning av: Hvordan skal vi stimulere for­ skere, teknologiutviklere osv. i våre akademiske miljøer til å kommersialisere sine produkter? Det er typen tenk­ ning. Men å tenke i retning av at man skal bruke tung statlig kapital der hvor det ordinære kapitalmarkedet gjør jobben, føler nok ikke jeg og Regjeringen er en moderne tenkning. Den form for tenkning hører nok til noen år til­ bake i tid. Vi trenger å få kapitalen over til risikoområde­ ne, og det gjør Regjeringen. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Kjell Opseth (A): Den breie næringspolitikken som blir ført på kort og lengre sikt, vil vere avgjerande for sysselsetjinga, verdiskapinga og dermed velferden i åra som kjem. Det er synd å seie at den næringsmeldinga vi i dag drøftar, gjev svar på eller syner vegen ut av dei utfor­ dringane vi står overfor. Overgangen frå industrisamfunnet til kunnskapssam­ funnet skjer rasande fort. Det krev handling, ikkje passi­ vitet -- slik vi no ser frå næringsministeren si side -- eller sågar motstand mot visjonar som er framtidsretta. Næ­ ringsmeldinga beskriv utfordringane vi har, på ein rime­ leg måte, men er nesten fri for tankar om på kva måte vi skal løyse utfordringane inn i det neste årtusenet. Det å seie -- som representanten Apelthun Sæle sa -- at Regje­ ringa er i forkant, må vere eit fromt ønske meir enn ein realitet. Alle ser at dei største utfordringane er å dekkje eit auk­ ande verdiskapingsgap samt eit stort kompetansegap. Skal vi makte å utvikle velferdssamfunnet, må verdiskap­ inga frå fastlandsindustrien dekkje det tapet reduserte oljeinntekter vil føre til. Ja, sjølv om oljeinntektene på 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2597 nytt skulle auke på grunn av auke i oljeprisen eller nye større funn på norsk sokkel, bør vi innrette oss slik at vi blir mindre oljeavhengige. Ei slik moblisering kan vi ikkje overlate til næringslivet åleine. Staten må vere med på ei industriell satsing på alle felt. Satsinga må starte alt i skulen. Frå grunnskule til universitetet må det å skape sin eigen arbeidsplass få ein langt større plass. Gjennom heile skuleløpet blir det fokusert på at elevane skal velje yrkje og bli lønsmottakarar. Eg vil også -- så sterkt eg kan -- åtvare mot å nedprioritere dei yrkesfaglege studieret­ ningane. Etter­ og vidareutdanning vil bli mest avgjerande om vi skal makte å fylle kompetansegapet. Staten burde vere ein pådrivar, men er det ikkje. Til alt hell er det private, som IT­Fornebu, som tek utfordringa. Forsking er å investere i framtida. Å stimulere til auka forsking frå staten si side i partnarskap med private er å investere til beste for våre barn, det er ei utgift til «inn­ tekts ervervelse». Finland og Island har sett det, og resul­ tata ser vi. Komande generasjonar vil bli skadelidande om vi no ikkje satsar meir på den næringsretta forskinga. Forskingsrådet vil framleis måtte ha ein sentral plass. Forslaget om eit forskingsfond må ein sjå i eit slikt lys. I mange små og mellomstore bedrifter foregår det òg produktutvikling i stort mon, og denne må stimulerast. Ideane må også hjelpast fram til produkt. Vi må bli langt flinkare til å ta forskingsresultata i bruk. Vi må erkjenne at det er risikofylt og at det tek tid å bringe produktidear frå idé til produkt som folk vil kjøpe. På dette området må staten vere langt meir aktiv enn i dag. Ein kan starte med å målrette dei ordningane vi allereie har, men ein må òg leggje om ordningar som gjer at også staten haustar når resultata kjem. Vi må ha partnarskap mellom private og staten også på dette området. Resultata kjem ikkje utan god marknadsføring både heime og ute. Skal skogen av små og mellomstore verk­ semder få marknadsrom ute i den internasjonale markna­ den for sine produkt eller tenester, må Eksportrådet bli slagkraftig og agressivt som støttespelar i marknads­ føringsarbeidet. Alle andre norske offentlege organisa­ sjonar ute må få målformuleringar som understrekar opp­ gåva, dei må ta del i å hjelpe fram norsk næringsliv. Noreg er eit land som stiller næringslivet overfor sær­ lege utfordringar. Avstandsulempene er det ingen som dreg i tvil. Det er langt meir framtidsretta å investere for å redusere desse ulempene, enn å dempe dei. Ein betre og raskare infrastuktur er meir målretta enn å gjere avdem­ pande tiltak. Vi ser også ei utvikling der Noreg er i ferd med å bli eit filialland. Det er nok fleire grunnar til det, men vi må ta utfordringane på alvor. Rammevilkåra her heime må ikkje i vesentleg grad skilje seg frå dei ein finn i land der norsk industri konkurrerer. Vi skal vere glade for at staten er eigar i strategisk viktige bedrifter. Det sikrer etablering i Noreg. Staten som ein større mindretalseigar i fleire strategisk viktige verksemder så vel heime som ute må ikkje møte ideolo­ giske barrierar. Representanten Gabrielsen og Høgre har tydeleg vist at det er slike barrierar når dei prøver å lat­ terleggjere eit samarbeid mellom staten og private på dette området. Som eigar bør staten vere langsiktig og tolmodig, men også villig til å ta vesentleg risiko, særleg i nystarta bedrifter. Det er først og fremst på det siste området ein må sjå forslaget frå Arbeidarpartiet om eit investeringsfond på 5 milliardar kr i samarbeid med private, der private skal ha eit fleirtal. Det er på dette området ein vil nytte desse res­ sursane. Skal skogen av små og mellomstore bedrifter blom­ stre, må dei private og staten dra i lag for å skaffe nok ri­ sikovillig kapital i dette landet. Eg er glad for at statsråd Sponheim så klart i den replikkvekslinga som vi hadde, gav uttrykk for eit slikt syn. Det ber bud om at vi kan fin­ ne saman på dette viktige området. Det er blitt hevda frå eit regjeringsoppnemnt utval at næringspolitikk og distriktspolitikk ikkje høyrer saman. Kva grunnlag ein har og kva vurderingar ein gjer når ein kjem til ein slik konklusjon, undrar eg meg på. Ein god næringspolitikk er også ein god distriktspolitikk, og om­ vendt. Det er faktisk slik allereie i dag at det er i distrikta det meste av den industrielle verdiskapinga skjer. Det er også i dei mange små og mellomstore bedriftene i dis­ trikta at nyskapinga skjer. Denne må stimulerast. Eg er vidare sikker på at IT­industrien vil setje fart i nyskapinga også i distrikta. Ny teknologi blir teken i bruk like tidleg i distrikta som elles i landet. Det er likevel slik at også på dette området bør staten vere partnar. Det er på grunnlag av dette Arbeidarpartiet vil opprette eit teknologifond. Vil ikkje staten satse, skal ein ikkje vente at private vil stille opp i prosjekt med noko risiko. Eg må vedgå at eg er ottefull for framtida -- ikkje for mangel på initiativ frå bedriftene, men for mangel på for­ ståing og vilje frå Regjeringa si side til å spele på lag med næringslivet. Næringslivet hadde store forventningar til statsråd Sponheim. Til no er det lite å gle seg over. Det går ikkje å prate seg til resultat, det må handling til. Når kjem handlinga? Det lurer eg på. Statsråd Sponheim har i månadene som kjem, eit framifrå høve til å syne handlekraft. Eit nasjonalt IT­sen­ ter på Fornebu av internasjonalt format er å satse på framtida. Det vil kunne bringe produktidear fram til pro­ dukt og auke kompetansen i næringslivet. Faren er at næ­ ringsministeren også i denne saka ser det slik som elles: smått er godt! Eg vonar utvalet som er nedsett, er visjo­ nært nok. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­ plassen. Ivar Kristiansen (H): Jeg er litt overrasket over hvordan både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet mø­ ter utfordringene som vi i dag har i forhold til behandlin­ gen av næringsmeldingen. Regjeringspartiene legger for så vidt ikke andre førin­ ger til grunn i dagens debatt enn relativt uforpliktende og velvillige formuleringer rundt de aller fleste forhold som 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2598 man møter. Dette er litt betenkelig i en situasjon, som flere andre har vært inne på, hvor vi ser at norske ek­ sportandeler av den totale verdenshandelen faller betrak­ telig, hvor oljeavhengigheten i norsk økonomi er enda større i dag enn den har vært noen gang før i norsk mo­ derne historie. Vi er faktisk ennå i den situasjon at vi fremstår som råvareleverandør i altfor stor grad, for vi ser at i mye større grad enn nødvendig er det utlandet som tar en del av grunnrenten, som vi i større grad burde ha tatt hånd om selv. Det ser vi på oljeeksport, på gass­ eksport, på kraft, på fisk, og vi unnlater i denne debatten å gå inn på de sammenhengene som er viktige for å se på hvordan vi i større grad selv kan ha gleden av de norske råvarene i bearbeidingsprosessen. Spørsmål om EU, WTO osv. får ikke noen sentral plass i denne debatten. Det er også betenkelig at vi ikke i større grad ser på de rammevilkår vi har å tilby det skapende arbeidsliv i Nor­ ge, etter at vi har vært gjennom en periode med tredob­ ling av rentekostnader, hvor vi har hatt et historisk lønns­ oppgjør som har brakt mulighetene til vekst og utvikling flere steg tilbake for det skapende arbeidsliv. Det er da vi ser at Arbeiderpartiet i opposisjon velger å gå tilbake til gammelt tankegods. Jeg ser jo sammenhengen i debatten, hvor Arbeiderpartiet sammen med LO nå fremstår i ny drakt. Landsstyret i Arbeiderpartiet la sist mandag fram sin såkalte kystplan, og jeg ser LOs uttalelser i forbindel­ se med næringsmeldingen. Jeg velger å sitere tre uttalel­ ser fra LO, som går på dette med å benytte fond i det ska­ pende arbeidsliv i Norge. Og det er selvfølgelig Folke­ trygdfondet og oljefondet som først skal angripes. Med henvisning til oljefondet sier LO: «Vi vil se det som en fordel om man kan bruke en del penger mer strategisk. De bør kunne benyttes til å styrke norsk næringsliv der dette er dårlig utviklet». Man sier videre: «Dette kan skje ved å bruke fondene til strategiske in­ vesteringer i norsk konkurranseutsatt næringsliv.» Mitt siste sitat går på at LO sier: «Den nye politikken må baseres på et partnerskap mellom privat og statlig sektor slik det skjedde i den tidlige fasen i industrialiseringen av Norge i midten av forrige århundre.» Det er da Grete Knudsen i debatten sier at Høyre ikke er med i den nye tid. Hva i all verdens land er dette for slags form for debatt? Man henviser selv til en situasjon som ligger 200 år tilbake i tiden, og så tillater man seg i næringsdebatten å si at Høyre ikke er med i den nye tid. Og attpåtil viser man med referanse til de tre store fører­ ne i Europa, Schröder, Blair og Jagland, til at det er be­ hov for mer statlig innsats, det er mer behov for å ta i bruk de statlige fondene for å få en større andel statlig satsing og virksomhet i norsk næringsliv. Jeg tror at Arbeiderpartiet, hvis de tar seg bryderiet med å snakke mer med Schröder og med Blair, vil kom­ me til å oppdage at både Schröder og Blair går den stikk motsatte vei av det Arbeiderpartiet gjør i dagens debatt. Det må være et symptom på at noe er galt med nærings­ politikken her i landet når vi ser at vilkårene for det skapende arbeidsliv og vilkårene for privat kapital er blitt så dårlige at altfor mange av dem som er lokomotiv i norsk næringsliv, velger å lokalisere seg utenfor landets grenser. Da er ikke svaret å vise til løsninger som er 200 år gamle. Man burde istedenfor ta fatt på det som skulle legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv og utvikling. Til slutt: Representanten Opseth hadde rett i ett for­ hold, nemlig når han henviser til Forum for verdiskaping, som så til de grader stokker kortene når de sier at det er motsetning mellom næringspolitikk og distriktspolitikk. Det sier man i en situasjon hvor 94 pst. av norsk eksport kommer fra det såkalte Distrikts­Norge. Tomas Norvoll (A): La meg først få replisere til re­ presentanten Ivar Kristiansen at det er åpenbart at han ikke har forstått hva som er framtidens behov i næringsli­ vet. Og jeg må også si at jeg er litt bekymret. Det er litt synd på min gode kollega på nordlandsbenken, for det virker på meg som om han ligger våken om natten og ikke tør å lukke øynene av frykt for at Arbeiderpartiet og LO skal ligge under sengen hans og komme og ta ham hvis han blunder et øyeblikk. Det er leit at en i en slik debatt som dette til en viss grad mer henfaller til polemikk om hvor de enkelte parti­ ene befinner seg i landskapet, enn til virkemidlene og ut­ fordringene framover. Jeg tror vi bør kunne komme fram til en veldig stor grad av fellesgods når det gjelder utfor­ dringene vi ser framover. Det som er et helt klart trekk, er at næringsdebatten har dreid seg bort fra veier, statsstøtte osv., og over til at kompetanse kanskje blir det viktigste elementet i næ­ ringsutviklingen i Norge. Faktisk minner en debatt om næringsmeldingen for en stor del mye om de debattene man fører om utdanningssystemet i Norge. Disse to sfær­ ene i samfunnet veves sammen, og det er bra. For det vi ser, er at kompetanse etterspørres mer og mer på alle ni­ vå. Avansert teknologi blir innført over alt, og det er snart ikke en jobb man kan ha uten å ha relativt høy kom­ petanse og uten å beherske mye av den nye teknologien som er i ferd med å komme. Det betyr at våre utdanningsinstitusjoner står overfor en helt ny virkelighet. Det er ikke lenger slik at man be­ gynner på videregående skole når man er 16 år og går ut når man er 19, for så enten å gå ut i arbeid eller gå videre på høyskole og bli der til man er 22. Man er aldri innom en utdanningsinstitusjon mer. Ting blir mye mer fleksi­ ble, institusjoner må skreddersys og tilpasses behovene til den enkelte mye mer. Arbeiderpartiet har en politikk for å sikre at våre of­ fentlige utdanningsinstitusjoner, særlig høyskolene, skal settes i stand til å møte de nye utfordringene som kom­ mer når det gjelder etter­ og videreutdanning. Da må det foregå en avbyråkratisering både av høyskolenes god­ kjenningssystem og av styringssystem på en slik måte at de ikke blir tungrodde institusjoner som blir forbigått av private når næringsliv og samfunnsliv for øvrig etterspør mer kompetanse. Vi er også nødt til å sikre nærings­ og samfunnsliv mye større innflytelse på politikken som skal føres i høy­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2599 skolene og på universitetene. Derfor ønsker vi en styrket ekstern representasjon i styrene på høyskoler og univer­ siteter, slik at samfunnskontakten blir bedre, og at disse institusjonene ikke blir som selvstendige nasjoner som ligger på en haug og driver på med det de selv syns er viktig, og ikke har kontakt med samfunnet. Det er også uhyre viktig at vi greier å bringe kompe­ tansen ut i distriktene. Desentralisert utdanning må bli et satsingsområde for å sikre at også de som ikke bor i de største sentrene, de som ikke bor i de største byene, får tilgang til den nye kompetansen, som er helt avgjørende for at næringslivet ute skal kunne utvikle seg på en god måte. I den sammenheng har vi også delvis fått vedtatt en et­ ter­ og videreutdanningsreform som er helt avgjørende for næringslivet i Norge. Alle bedrifter vil ha behov for at deres arbeidstakere har høy kompetanse. Alt fra inge­ niører, sivilingeniører og forskere til fagarbeidere må ha god kompetanse om det de driver på med. Hvis ikke vil man tape i den internasjonale konkurransen. For å sikre at en slik reform, et slikt system, kommer opp og står, må alle være med å dra lasset. Både næringslivet, arbeidsta­ kerne og staten må være med -- alle må være med å bidra til at vi får et løft når det gjelder etter­ og videreutdan­ ning, slik at alle får være med på kompetansehevingen i samfunnet. Da er det merkelig for meg å lese i innstillingen at høyrepartiene -- Høyre og Fremskrittspartiet -- er imot at man skal ha en lovfestet permisjonsordning slik at ar­ beidstakerne skal kunne gå ut av arbeidslivet i perioder for å oppdatere seg og få påfyll av kompetanse. Det min­ ner litt om en mistenkeliggjøring av arbeidstakerne at man fortsatt lever i den gamle retorikken: Hvis arbeidsta­ kerne bestemmer selv, så er det på en måte gitarkurs og lefsebaking som vil dominere. Jeg mener at det er en holdning som man snart må kunne legge fra seg. Det er også leit at Regjeringen er noe lunken til denne reformen. Det er ikke noe særlig driv over innsatsen. Det gjenstår å se hva de kommer med av penger, hvordan oppgjøret blir, men jeg er redd for at de ikke har tatt dette sterkt nok innover seg, og hvis ikke Stortinget får refor­ men på plass, kan det bli problemer i framtiden. Einar Steensnæs (KrF): Regjeringens fire søyler un­ der en framtidsrettet og helhetlig næringspolitikk har fått en bred oppslutning i næringskomiteen. Det er positivt og selvfølgelig også en styrke for den videre oppfølging av rammevilkårene. En sunn økonomisk politikk er en forutsetning for en aktiv næringspolitikk. Nivået på ren­ ter, på priser og valutakurser bestemmer langt på vei også omfanget av nyinvesteringer og videreutvikling i bedriftene. Den siste tids utvikling i oljepris og uroen i de internasjonale valuta­ og aksjemarkedene viser med all tydelighet hvordan vår åpne, oljeavhengige økonomi er prisgitt forhold og hendelser i andre deler av verden som vi ikke har kontroll over. Norsk økonomi er sterkt råvarebasert. Vi er gode på petroleum, på fisk, på trelast og metaller. På disse områ­ dene er vi blant de fremste i verden. Men det er produk­ ter som er spesielt utsatt for svingninger i de økonomiske konjunkturene, og det representerer derfor en ekstra ut­ fordring for norsk økonomi. For å gjøre landet mindre avhengig av petroleumssek­ toren må vi legge til rette for et omstillingsdyktig næ­ ringsliv som tåler en internasjonal konkurranseflate. Dette vil nemlig mer og mer bli utfordringen også for de små og mellomstore bedriftene fremover, ikke bare for de store konsernene. De fleste bedriftene i Norge er små. Næringspolitikken må derfor ta utgangspunkt i de små bedrifters situasjon og behov slik at det stimuleres til in­ vesteringer og nyskaping. Norges konkurranseevne er avhengig av generelt gode rammevilkår, men kanskje først og fremst av at vi har kompetent og attraktiv arbeidskraft. NHO har presentert et såkalt konkurransebarometer for 1998, der en for det første forsøker å plassere Norge i forhold til andre land når det gjelder 11 konkurranseområder som er av betyd­ ning når bedrifter skal foreta sine lokaliseringsvalg. Der­ nest måler en hvilken bevegelse det er landene imellom når det gjelder ulike konkurransevilkår. Det er interes­ sant lesning. Her lyser det tre røde lamper: Forutsigbar­ heten i norsk økonomi er redusert, lønnsveksten har vært for stor, og vi kom også dårlig ut med tanke på innova­ sjon, forskning og utvikling. Ansvaret for en slik situa­ sjon må nok deles mellom ulike aktører. Hovedspørsmå­ let er likevel hva vi nå kan gjøre for at konkurransebaro­ meteret for 1999 blir bedre. Et hovedgrep er da satsing på attraktiv arbeidskraft med stor kompetanse som et viktig konkurransefortrinn i fremtiden. Det stiller krav til vårt utdanningssystem, til skolen og til høyere utdanning. Det er gjennomført store reformer i skoleverket, og jeg mener vi har grunnlag for å si at det norske skolesystemet står seg godt sammenlik­ net med de fleste andre land. Likevel sliter vi med dårlig inneklima, mangel på kvalifisert arbeidskraft, mangel på PC­utstyr og ikke minst mangel på lærere med kompe­ tanse til å ta IT i bruk i undervisningen. Her er det altså fremdeles klare utfordringer. Vi må satse på høyere ut­ danning. Innen IT ble det i 1998 opprettet 835 nye stu­ dieplasser, og det økes med ytterligere 515 i 1999. Dette er en viktig og riktig satsing. Samtidig tror jeg vi i større grad må satse på de muligheter som en bedriftsintern opplæring gir oss når det gjelder kompetanseheving. Noen få ord om petroleumssektoren: Avisene tegner nå et bilde av en petroleumssektor i krise. Likevel har disse selskapene i løpet av de siste to årene økt beman­ ningen med mer enn de nedbemanningene som nå er varslet. Men signalene vi nå mottar, er alarmerende, ikke bare for oljeselskapene, men også -- ikke minst -- for le­ verandørindustrien, som må legge kraftig om dersom det ikke kommer inn nye prosjekter innen kort tid. Derfor er det nødvendig å gjennomdrøfte hvordan denne situasjo­ nen kan møtes på en aktiv måte. Jeg vil nevne at utvikling av nye teknologiske løsnin­ ger er en viktig forutsetning for å lykkes. Dette er et an­ svar som næringen selv må ta. Dessuten trengs bedre samarbeids­ og organisasjonsformer, som må gjennom­ arbeides av næringen selv og partene i arbeidslivet. Re­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2600 gjeringen har også varslet at den vil vurdere om ramme­ betingelsene for denne næringen kan gjøres bedre. Vi må se på statens direkte engasjement på sokkelen, dvs. SDØEs andel av feltene og forenklinger i regelverket for utbyggingen av de enkelte felt. Også skatte­ og avgifts­ ordningene vil bli vurdert av Regjeringen i denne sam­ menheng. Torstein Rudihagen (A): Eg merka meg det enorme frieriet frå representanten Gabrielsen overfor statsråd Sponheim i ein replikkrunde her, og korleis statsråden gladeleg tok imot. Men når statsråden gir inntrykk av at det å vere villig til å stramme budsjettet er det som allierer desse partia mot Arbeidarpartiet, må eg iallfall, før pre­ sten velsignar ekteskapet, minne om at Arbeidarpartiet både i posisjon og opposisjon har lagt fram langt stram­ mare budsjett enn det sentrumspartia har stått for, og det var faktisk òg langt mindre avgifter for næringslivet. Men så over til næringsmeldinga, som mange har sagt gir ei brei skildring av utviklingstrekk og problemstillin­ gar. Det synest likevel ikkje heilt som om Regjeringa har teke inn over seg det paradigmeskiftet som vi er inne i, og dei heilt nye utfordringane dette stiller oss overfor. Kapitalen blir meir internasjonal, teknologien endrar pro­ duksjon og kommunikasjon og på mange måtar òg den sosiale organisasjon knytt opp mot teknologien. I røynda er vi frå å vere i industrisamfunnet komne langt inn i kunnskapssamfunnet. Ei melding som skal sjå inn i det neste tusenåret, burde derfor i større grad foreslå løysin­ gar og verkemiddel som kan møte dei heilt nye utfor­ dringane som følgjer av kunnskapssamfunnet. Vi blir stilt overfor nokre politiske val, og det er kanskje her skiljelinene går òg i norsk politikk. Skal vi prøve å styre utviklinga mot nokre politiske, verdibaserte mål, eller er det umogleg? Vil vi dei frie kreftenes spel? Vi må vur­ dere verdinøytralitet opp mot det å velje og prioritere -- sektortenking opp mot heilskapstenking, konkurranse opp mot samarbeid, styresmakter og private i klart skilde roller opp mot partnarskap mellom offentleg og privat kapital. Og til representanten Gabrielsen: Høgre bør merke seg at ein faktisk òg ser ein trend i tradisjonelt kapitalis­ tiske, marknadsliberalistiske land i retning av at ein nå tyr til auka partnarskap. Så kan representanten sette ein strek for kvar gong uttrykket blir brukt, eller flytte på ei kule i kuleramma -- det er kanskje det Høgre er mest for­ truleg med, men eg trur at dette omgrepet må Høgre ven­ ne seg til i tida framover. Eg trur det er riktig og nødven­ dig med eit konstruktivt partnarskap i balanse mellom privat kapital og statleg styring. Målet må vere å skape eit sunt samvirke mellom offentlege styresmakter og næ­ ringsliv. Det er derfor riktig og viktig det som Arbeidar­ partiet har vore innom tidlegare, som går på statlege/pri­ vate investeringsselskap og teknologifond. Noregs utfor­ dring er å frigjere seg frå å vere avhengig av olje, frigjere seg frå råvareklemma. Vi må difor satse sterkt og lang­ siktig på utvikling av ny kunnskapsbasert næringsverk­ semd, som òg kan bygge opp, vidareutvikle og moderni­ sere tradisjonell industri. I LO og NHOs Handlingsplan for kompetanse står det følgande: «Kompetanse er den viktigste enkeltfaktor for den videre utviklingen av nærings­ og arbeidsliv i Norge, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert kompetanse er nødvendig for bedriftenes konkurranseevne, og for at den enkelte skal ha den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør.» Næringspolitikk har blitt kunnskapspolitikk, som så mange her har sagt tidlegare. Når det nå synest å vere så brei forståing for akkurat dette -- frå LO til NHO og frå ulike politiske ståstader -- kvifor då ikkje trø til maksi­ malt i eit samarbeid mellom stat og private for å møte desse utfordringane, for maksimalt å stimulere kunn­ skapsbasert næringsverksemd i regionar og i sentrale område, for å hindre utflagging av kapital og kompetan­ se? Men nei, når moglegheita er der til å skape eit skikke­ leg nasjonalt IT­ og kunnskapssenter som betyr noko in­ ternasjonalt, nettopp gjennom eit samarbeid mellom vil­ lig privat kapital og stat, ja, då gjer Høgre og regjerings­ partia alt dei kan for å redusere dette til noko som ikkje kan konkurrere om internasjonal kompetanse og kapital, og ikkje kan vere stort og sterkt nok til å tilføre utvi­ klingsmiljø i region og i distrikt element som dei treng, nettopp for å vere og utvikle seg der dei er. Det blir utruleg tafatt det som Regjeringa driv med, viss ein verkeleg har som mål å møte behova i kunn­ skapssamfunnet og i den kunnskapsbaserte næringsverk­ semda. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Gunnar Breimo (A): I likhet med mange andre er jeg sterkt opptatt av hva vi kan gjøre for å bremse og aller helst stanse fraflyttingen fra distriktene. Målet om å hin­ dre denne utviklingen må være en viktig premiss når vi utformer den næringspolitikken som skal føres inn i det nye århundret. Næringspolitikken vil nemlig være helt utslagsgivende. Uten stabile arbeidsplasser i et konkur­ ransedyktig næringsliv vil vi ikke ha noen mulighet til å lykkes. Det må også ligge som en forutsetning at de naturres­ sursene som finnes lokalt, skal gi arbeidsplasser lokalt. Det må gjelde enten vi snakker om elektrisk kraft, fiske, jordbruk, bergverk eller olje og gass. Rammebetingelse­ ne og infrastrukturen må innrettes med dette for øye. Utenfor Helgeland er det f.eks. allerede gjort gassfunn, og optimismen med hensyn til drivverdige funn er stor. I så fall må myndighetene både medvirke til og om nød­ vendig styre ilandføring lokalt, både med tanke på ny in­ dustriutvikling og eventuell videreføring østover til mar­ kedet i Sverige og Finland. Også på dette området tren­ ger vi en offensiv statlig holdning og politisk styringsvil­ je. Jeg har merket meg både Regjeringens og komiteens understrekning av infrastrukturens betydning for positiv næringsutvikling, og det er viktig. Skal vi utnytte opti­ malt de mulighetene som finnes f.eks. i havbruksnærin­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2601 gen i Nordland, må vi ha en opptrapping av innsatsen nettopp på samferdselssektoren. Flaskehalser på veien til markedet må fjernes. Jeg har ikke kunnet unngå å merke meg den tilbake­ lente, for ikke å si passive holdningen alle de andre parti­ ene har til at staten skal være offensiv når det gjelder et­ ter­ og videreutdanning. Dette er både oppsiktsvekkende og skremmende. Å overlate initiativene til næringslivet alene, slik Høyre og Fremskrittspartiet ønsker, vil etter mitt syn uten tvil føre til en stagnasjon. Ikke dermed sagt at bedriftene ikke skal ha ansvar, men det offentlige må ikke fraskrive seg sitt. Næringslivet alene ville f.eks. al­ dri initiert de utdanningsreformene vi har fått det siste ti­ året. Regjeringen har nettopp lagt fram en ny stortingsmel­ ding om energipolitikk. Selv om meldingen ikke er kon­ kret nok, inneholder den mange konstruktive tanker om utviklingen på dette området, kanskje særlig i forhold til miljøet. Men i forhold til kraftressursene som grunnlag for næringsutvikling i distriktene, er meldingen spesielt diffus. Det gjelder særlig på lang sikt. Regjeringen har ikke på god nok måte vist hvordan hensynet til den kraft­ intensive industrien skal sikres. Og her snakker vi om de store industribedriftene, som er livsviktige for mange lo­ kalsamfunn, ja for mange regioner. Det er vel og bra at det skal satses på de små enhetene og de små mulighete­ ne, men like lite som velgerne klarer seg med bare små­ partier, kan samfunnet klare seg med bare småbedrifter. Det betyr at vi ikke kan forsømme de større bedriftene. Fortsatt må vi forholde oss slik at billig elektrisk kraft skal gi ringvirkninger der kraften produseres, og gjerne i større bedrifter. For kort tid siden hadde vi en ganske opprivende de­ batt om IT Fornebu. Jeg konstaterer i dag at hele komite­ en viser til mangelen på IT­kompetanse. Jeg skal ikke starte Fornebu­debatten på nytt (presidenten klubber), men må få lov til å understreke betydningen av å sikre høyest mulig kompetanse i Norge. Bare gjennom det er det mulig å sikre den kompetansen vi trenger regionalt og lokalt. (Presidenten klubber.) Den angsten for stat og kapital som kom til uttrykk den gangen, må ikke få lov til å prege næringspolitikken inn i det neste århundret. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har fyrst og fremst bede om ordet for å kommentera forslaga frå SV. Forslag nr. 6 stemmer Arbeidarpartiet imot. Forslag nr. 7 har me veldig stor sans for, men me synest det er noko bombastisk når me no står føre behandlinga av ei for­ skingsmelding. Men som representanten sikkert har mer­ ka seg, har me sagt mykje fint om forsking og auka inn­ sats her i dag, og det meiner me. Når det gjeld forslag nr. 8, vil me visa til at Arbeidar­ partiet for ikkje så lenge sidan fekk behandla eit Doku­ ment nr. 8­forslag som gjaldt IT­satsing. Regjeringa skulle koma tilbake til dette, men det har dei ikkje gjort. Det kan godt vera at dette er eit godt, konkret forslag, men eg vil oppmoda representanten Reikvam om å gjera det om til eit oversendingsforslag. Alternativt vil me stemma imot. Eg kan ikkje dy meg når eg fyrst har ordet og ser at det er eit par minutt igjen, for å gjera ein liten visitt til Høgre, og spesielt representanten Gabrielsen. For der­ som det er noko eg har lært som kvinneleg politikar i ganske mange år, er det at når nokon føler seg truga, bru­ kar dei hersketeknikkar. Og ein veldig kjend hersketek­ nikk er latterleggjering. Det prøver Gabrielsen på overfor partnarskapstanken vår. Det kan godt vera at han føler seg truga av ideen og er redd for at me skal få gjennom­ slag for dette, men mi erfaring seier at det å bruka her­ sketeknikkar er ei ganske usikker øving, og det slår som oftast tilbake på den som utøver den typen teknikkar. Så er det riktig, som statsråden peika på, at i alle fall eg har hatt ei mjukare tilnærming. Eg har kritisert i dag òg, men eg har òg opna for at me må tenkja meir samar­ beid. Eg trur tida krev at me brukar kreftene på det. Men eg vert litt i stuss når eg høyrer kor stor vekt ein legg på den breie tilslutninga, for det er faktisk ein del punkt der regjeringspartia står åleine om sine merknader. Eg vil be statsråden, dersom ein ikkje ynskjer å møta problemet rundt neste sving, å lesa merknaden noko nøyare og sjå nyansane i den tilslutninga ein har fått her i salen. Modulf Aukan (KrF): At verksemder vert lagde ned, er ikkje noko nytt. At verksemder på enkelte område må gje opp, er naturleg, i og med den endringa som heile tida skjer i samfunnet. I ei bygd i mitt fylke, Sykkylven, vart det sagt at for kvar bedrift som vart lagd ned, vart det starta to nye. På den måten auka sysselsetjinga og verdiskapinga. I og med at behova i vårt moderne samfunn endrar seg så raskt, vil det setja store krav til omstilling og fornying. Nye produkt og nye tenester vil krevja folk med vilje og evne til å starta i småskala. Skal dette få større omfang i Noreg, må vi lukkast med å forsterka denne tenkinga i vårt skuleverk. Distriktsaktiv skule er ein innfallsport for denne tenkinga. Meldinga frå Kristeleg Folkeparti i det­ te høvet er klar. Denne utviklinga med å skapa haldnin­ gar som fører til entreprenørskap og ansvar for eigen ar­ beidssituasjon, skal forsterkast. Handlingsplanar for små verksemder viser at Regjeringa tek denne utfordringa på alvor. Offentleg finansiering av næringsverksemd legg representantar frå Arbeidarpartiet stor vekt på, og på en­ kelte område er dette viktig. Men moglegheita for opp­ bygging av eigenkapital i den enkelte bedrift på grunnlag av eiga satsing og eiga drift må vera måten å finansiera bedriftsutvikling og produktutvikling på i tida som kjem. Etter mitt syn ligg nøkkelen til eit meir fleksibelt næ­ ringsliv nettopp på dette området. Inge Lønning (H): Det politiske vokabular gjennom­ går en betydelig fornyelsesprosess for tiden. Det er kan­ skje den mest nyskapende del av det hele. At visjoner er blitt dagligdagse, er i seg selv interessant, men nå svirrer det i luften av paradigmeskifter og partnerskap og jeg vet snart ikke hva, av ny begrepsmagi. Det som er det reelle problem under alle disse ord, er vel, når det kommer til stykket, et gammelt og velkjent politisk grunnproblem, nemlig forholdet mellom makt og 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2602 ansvar. Hvis man ønsker å skille makt og ansvar fra hverandre og pulverisere ansvarsforhold, er dette måten å gjøre det på -- å insistere på at det offentlige og private aktører mest mulig skal gå side om side eller løpe i beina på hverandre. Det er vel grunn til å tro at det også i frem­ tiden vil være slik som det har vært i fortiden, at et poli­ tisk system er sunt når det er klare grenselinjer for an­ svarsforhold, og når det er samsvar mellom makt og an­ svar. Jeg tror dette problem er et grunnproblem som vi kommer til å slite med i fremtiden, og jeg kan ikke skjøn­ ne at Arbeiderpartiet nå er villig til å gi seg inn i en ny omdreining av den form for statlig næringsvirksomhet som de fleste trodde var et tilbakelagt stadium i 1950­ og 1960­årene. Det kan umulig være en fremtidsrettet form for politikk. Jeg har med interesse lyttet til ikke minst representan­ ten Opseths varme argumentasjon for forskning og ut­ danning som nøkkelen til fremtidens næringsvirksomhet. Jeg kan underskrive nær sagt hvert ord av det han sa i sitt innlegg. Det er bare litt synd at erkjennelsen er kommet så sent, for representanten Opseth er en av dem som har lengst regjeringserfaring i denne sal, og som selv har bekledd viktige statsrådsposter. I den periode virket det sant å si som om han var opptatt av andre sektorer i noe høyere grad enn akkurat av sektoren forskning og utdan­ ning. Tross alt, i den lange velstandsperioden vi har hatt fra oljealderen begynte på 1970­tallet, er det Arbeider­ partiet som i den langt største periode har sittet med re­ gjeringsansvaret. Når vi har havnet der vi er, at vi ligger godt under gjennomsnitt for OECD­landene, er det i ve­ sentlig grad Arbeiderpartiets ansvar, fordi man har prio­ ritert på den måten. Det som virkelig er statens ansvar, er å opprettholde et skolesystem som er kvalitativt godt, og et forskningssys­ tem som er kvalitativt godt. Der har vi svære forsømmel­ ser på samvittigheten, og det er der man må sette noe inn dersom staten skal oppfylle sitt ansvar for å skape et fremtidsrettet næringsklima i dette land. Rolf Reikvam (SV): Jeg bad egentlig om ordet for å gjøre en endring i et av mine forslag. Men før jeg gjør det, er jeg, på bakgrunn av det som er sagt, nødt til å min­ ne forsamlingen om at vi i Norge er i den situasjonen at vi har en høy sparerate. Det offentlige står for en stor an­ del av denne sparingen, og slik må det være ut fra den oljeøkonomien som vi har i Norge. Derfor blir det noe puslete når Høyre gjør det til en kampsak å redusere det offentlige engasjement i næringspolitikken. Det vi tren­ ger, er nettopp risikokapital som kan hjelpe fram usikre, men spennende produkter. Den offentlige sparing bør nettopp brukes til å styrke norsk næringsliv både på eier­ siden og som fremmedkapital. Det bør derfor være natur­ lig at fellesskapets sparing brukes til å utvikle norsk næ­ ringsliv, og at fellesskapet også er med på å høste av av­ kastningen når dette næringslivet gir avkastning. På den måten kan vi også sikre langsiktig norsk eierskap, som vil være helt nødvendig for å utvikle norsk næringsliv og sikre en fremtidig produksjon her i landet. Det blir nesten litt patetisk når Inge Lønning svinger seg på den måten som han gjør. Her ligger det et konkret forslag når det gjelder forskning. Vi har lagt fram et helt konkret forslag som går på at vi skal satse mer på fors­ kning, vi skal ha som ambisjon i løpet av rimelig kort tid å nå opp på samme nivå som de andre OECD­landene. Så jeg er veldig spent på, når vi kommer til avstemnin­ gen, å se hvordan Høyre -- som fremstår som forsvarer for utdanning og forskning -- vil stemme i forhold til det­ te ene konkrete forslaget vårt. Jeg skal nå komme til endringsforslaget. Det gjelder forslag nr. 7. Dette gjør vi for å gjøre det lettere for de øvrige partier, som har signalisert at de er enig i intensjo­ nene, men det blir for vanskelig å forplikte seg på en kort treårsperiode. Vi stryker derfor «2002» og skriver «de nærmeste årene», og da blir forslaget som følger: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan slik at Norge i løpet av de nærmeste årene minst er på nivå med gjennomsnitt for OECD­landene når det gjelder FoU­innsats målt i forhold til BNP.» Dette er Høyres mulighet til å vise at satsing på forsk­ ning er prioritert. Presidenten: Rolf Reikvam har omgjort sitt forslag nr. 7, slik han refererte. Ansgar Gabrielsen (H): Debatten går mot en avslut­ ning -- får en tro i hvert fall. Det har dukket opp et nytt begrep, kan en vel si, og et begrep er blitt resirkulert. Jeg skal la dette med paradigmeskifte ligge, i og med at det kom i så nær tilknytning til IT Fornebu. Man kan ha mis­ tanke om at partnerskapsaffæren har samme opphav som paradigmeskiftet, som vi jo alle vet hvor kommer fra. Når Starrfelt beskylder meg for å bruke latterliggjøring av dette begrepet som hersketeknikk, kan jeg ikke se at det har vært nødvendig å bidra til det. Jeg bare antydet innledningsvis at jeg antar at partnerskap blir det helt sto­ re fra Arbeiderpartiets side i dag, og det har også skjedd ved at samtlige har vektlagt det som det helt store. Nå er det jo slik at vi i den øvrige lovgivningen i stor grad etter hvert har tilpasset lovverket slik at partnerskap og ekteskap skal sidestilles. Jeg antar at dette skal videre­ føres i den næringspolitikken som Arbeiderpartiet nå leg­ ger opp til. Og det er nettopp det som er Høyres advarsel ved at vi går inn i slike enkeltprosjekter og sementerer en eierstruktur. For er det én ting jeg er sikker på at det næ­ ringslivet vi skal ha i framtiden, ikke trenger, så er det en dominerende statlig eier. Vi trenger en stat til å tilrette­ legge rammevilkår slik at vi kan få privat, langsiktig ka­ pital. Men hvis man på den ene siden ødelegger for mu­ ligheten til at næringslivet kan bygge opp privat kapital, kommer man selvfølgelig i neste omgang og skal sukre det hele med å ta noen av eiermilliardene. Hvorfor har Norge et ledende miljø i maritim sektor? Selvfølgelig fordi vi har hatt et norskeid maritimt miljø, ved at vi har norske rederier som er eid av nordmenn, drevet fra Norge. Hvorfor har vi -- eksempelvis på Møre -- verdens ledende leverandører av offshorefartøy? Det er ikke bare fordi det er naturgitte forutsetninger som er be­ 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret 1999 2603 dre enn ellers i landet. Man har i stor grad hatt lokalt for­ ankret eierskap. Dette diffuse statlige eierskapet som Ar­ beiderpartiet nå legger opp til, tror jeg kan bli en svøpe for norsk næringsliv, og jeg tror det kan bli mer til ulyk­ ke enn til gavn. Men jeg håper inderlig at vi skal greie å unngå å komme i den situasjon at vi får en utvikling i næ­ ringslivet -- som det står i brevet fra LO Industri --som på slutten av forrige århundre: at den private eierskaps mu­ lighet til å sitte på eierskapet blir mindre og mindre fordi man beskattes i hjel. Vi må ha rammevilkår slik at vi kan bygge opp privat kapital. Statsråd Lars Sponheim: Jeg ber om ordet på tam­ pen av debatten bare for å ta tak i et forhold som ble nevnt i innleggene til representanten Opseth og represen­ tanten Kristiansen, og det gjelder disse avislekkasjene som var rundt rapporten fra Forum for økt verdiskaping, om at det skulle være en konflikt mellom næringspolitikk og distriktspolitikk. Nå ble rapporten offentlig i går, sam­ tidig som den ble lagt fram av forumet. Alle vil kunne lese den og se at dette overhodet ikke har noen rot i den rapporten som foreligger. Jeg synes det er viktig å si det. Det er vanskelig å slå tilbake urimeligheter som kommer i avisene, men det er viktig å få det sagt i denne sal, ikke fordi disse to representantene har noe annet grunnlag enn avisene, men fordi det er realiteten. Det er jo nettopp det­ te denne debatten har vært opptatt av, nemlig at vi tren­ ger en næringspolitikk som legger grunnlaget både for høy sysselsetting og høy verdiskaping. At framtidens sysselsetting må komme i bedrifter som er lønnsomme for landet, og at distriktene får sin rimelige andel av disse bedriftene, er hele poenget i denne rapporten. Jeg synes det er viktig å si det, for å yte rettferdighet overfor dem som har gjort et godt arbeid med å lage dette diskusjons­ underlaget. Jeg skal med glede oversende Stortinget og næringskomiteen denne rapporten. Kjell Opseth (A): Det var representanten Lønning som fekk meg til å be om ordet ein gong til. Det er greitt nok å harselere med ord og uttrykk, men dersom repre­ sentanten Lønning -- og for så vidt representanten Gabri­ elsen -- føler seg meir tilfreds med at vi kallar det samar­ beid, så gjerne for meg. Det er ikkje namnet på tanken og ideen som er avgjerande, men resultatet. Der er vi heilt tydeleg ueinige. Det er nokon som trur at vi framleis, i ein globalisert økonomi, der store delar av den kapitalen vi har i dette landet, vil bli plassert i utlandet fordi den vil kaste meir av seg, vil få eit underskot på kapital i forhold til å løfte fram nye verksemder, og det er eg glad for at statsråd Sponheim har gjeve si tilslutning til. Så får vi leve med at Høgre framleis meiner at det private løyser alt best. Det er ikkje noko nytt; det har dei meint i all tid. Og dei har alltid harselert med det som skjedde på 1950­ og 1960­talet i norsk industri. Eg skulle gjerne ha sett det dersom ikkje staten hadde gått inn og bygd ferdig ÅSV etter krigen og gått inn for å etablere industri i Mo i Ra­ na. Men ein omstilte i tide, slik at det er ei moderne verksemd i dag. Så når ein seier at det som skjedde i 1950­ og 1960­åra var mislukka, må ein tenkje på kva som hadde vore alternativet. Det er å finne ein politikk som er tilpassa kvar epoke ein er inne i, som er avgjeran­ de. Og der er Høgre fråverande. Dei skal løyse det mes­ te i privat regi -- punktum. Det er eingong slik at vi er opptekne av å ha industri og næringsliv i alle delar av dette landet. Då er vi iallfall nøydde til også å ha ein statleg strategi på dette området. Difor er eg glad for at statsråd Sponheim no avkrefta at rapporten frå Forum for verdiskaping skil mellom næ­ ringspolitikk og distriktspolitikk. Det er, som det er sagt, ei sak av same karakter: Næringspolitikk er god distrikts­ politikk, og god distriktspolitikk er god næringspolitikk. Inge Lønning (H): Det er et klassisk sitat som sier at det dunkelt sagte er det dunkelt tenkte. Og det jeg er in­ teressert i, er selvfølgelig ikke terminologi. Jeg er inter­ essert i den grunnleggende uklarhet som skaper ny og forvirrende terminologi. Denne uklarheten ble ganske klart bekreftet av repre­ sentanten Opseth. Det dreier seg om en fundamental uklarhet når det gjelder å tenke forholdet mellom makt og ansvar, og når det gjelder å tenke hva som er statens rolle, og hva som er private aktørers rolle. Det er sim­ pelthen misvisende når representanten Opseth påstår at Høyre aldri har ønsket en sterk stat, og bare har vært opp­ tatt av det private. Det er en elementær historieforfalsk­ ning. Høyre har alltid vært opptatt av en sterk stat, men vi har vært opptatt av at staten skal kjenne sine begrens­ ninger, og at den skal løse sine primære oppgaver på en skikkelig måte, før den eventuelt begynner å utvide sitt ansvarsområde. Grunnen til at vi er der vi er, og at Norge står overfor så store utfordringer som vi gjør, er nettopp at staten har misligholdt sine primære oppgaver. Når vi har et skole­ system som på områder som er sentrale for næringsutvik­ ling, er under middels nivå i OECD­landene, er det nett­ opp et uttrykk for at staten ikke minst under Arbeiderpar­ tiets regjeringsperioder har misligholdt sin primæroppga­ ve fordi den har vært så opptatt av å løse alle andre oppgaver. Når vi har et forskningssystem og forsknings­ investeringer i Norge som ligger milevis bak f.eks. vårt naboland Finland -- til tross for at de har hatt økonomisk krise nå i mange, mange år -- er jo det uttrykk for en prio­ ritering, og det er uttrykk for en prioritering som etter mitt ringe skjønn både prinsipielt og når det gjelder den praktiske politikk, er gal. Den er basert på et optisk be­ drag, nemlig at vi klarer å løse problemene dersom staten sprer sin aktivitet på flest mulige områder og forsøker å overta flest mulig roller som best kan spilles av andre. Det som er den virkelig store utfordring etter at mange talere i denne debatt har snakket varmt om utdanningens og forskningens betydning for næringsutvikling, er at vi i resten av denne sesjonen er i stand til å holde i hop alle de store sakene som Regjeringen skal legge frem: nasjo­ nalt evalueringssystem, Reform 94 og evalueringen av den, rekruttering til læreryrket og ikke minst forsknings­ meldingen. Det er i alle disse dokumentene til sammen at staten skal definere sitt ansvar, ikke legge sitt ansvar 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret Trykt 12/4 1999 1999 2604 inn der hvor private aktører med fordel kan løse oppga­ vene, og som regel løse dem vesentlig bedre. Til sist bare en ørliten kommentar til forslag nr. 7, fra representanten Reikvam. Under alle normale forhold vil­ le det være et oversendelsesforslag, for Regjeringen har i Voksenåserklæringen faktisk forpliktet seg til å gjen­ nomføre dette i inneværende stortingsperiode. Det er slik sett allerede besvart fra Regjeringens side. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil ikke påstå at dette har vært noen spesielt spenstig debatt. Nesten samtlige synspunkter som er kommet fram i debatten, har vært kjent på forhånd, og det er for så vidt ingen nyheter som er brakt i marken gjennom disse timene vi har debattert næringsmeldingen. Vi har venstresiden og Arbeiderpartiet, som i et visst samarbeid med LO har presentert sine fondsløsninger, bl.a. i form av et teknologifond, og er vel en del av utvik­ lingen i et samfunn. For når jeg ser på den næringspoli­ tikken som føres av Regjeringen i dag, som partiene har vært opptatt av det siste tiåret, har vi ikke kommet fram til særlig mange nye løsninger. Hvis vi ser på de land i Vest­Europa som nå står for industriell utvikling, som attraherer internasjonale kon­ serner og nyskaping, innovasjon osv. -- bl.a. Irland -- har de en ny tenkning, de har nye visjoner osv. Jeg syns vi bør lære litt av dem, og at norske politikere og Regjerin­ gen bør se hva som er løsningsmodellen i en del andre land, for å få dette til. Sentrums løsninger har ligget klart i meldingen, som vi fikk for lang tid tilbake, og de har jo også sittet i posi­ sjon ganske lenge. Så har man høyresiden med sine tradi­ sjonelle løsninger. Fremskrittspartiet ønsker bl.a. -- og har fremmet forslag om -- å overføre midlene som ligger i oljefondet, og som vil komme dit, til Folketrygdfondet. Vi ønsker også i en viss utstrekning at man skal fungere som en passiv investor, ved å dele opp Folketrygdfondet i underliggende og uavhengige fond. Den eneste nyheten i samband med denne debatten som jeg tror ikke er kjent utenfor dette hus, er at det er politisk flertall for ikke å åpne for arbeidsinnvandring til Norge. Det vil være et signal til departementet og til det interdepartementale utvalget som nå har lagt fram sine forslag, som, hvis Regjeringen velger å gå videre med dette, vil vite at det ikke er noe flertall i Stortinget for å åpne for økt arbeidsinnvandring ved å gjøre noe med re­ glene for innvandringsstoppen. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet sier dette så klart i sine merknader, at de har lyttet til LO, og vi må gå fram med varsomhet. Vi har hatt et felles arbeidsmarked i Norden siden 1954, og fra 1. januar 1994 tiltrådte vi EØS. Jeg vil minne om at det er 15­20 mill. arbeidsledige innenfor EØS­området, som nå snart antakeligvis vil utvides videre. Vi har nok av kompetanse å ta av, og det finnes unntak i lovverket i dag hvis vi trenger oljeingeniører eller IT­ingeniører. Presidenten: Rolf Reikvam får ordet til en kort merk­ nad, begrenset til ett minutt. Rolf Reikvam (SV): Det er jo opp til enhver å gi ut­ trykk for den forvirring som rår i hodet på en, og jeg følte nok at Lønnings siste innlegg var en slik situasjon. Under alle normale omstendigheter er dette et over­ sendelsesforslag, sa representanten Lønning, og viste til Voksenåserklæringen. Den faktiske situasjon -- jeg går ut fra at Lønning har lest innstillingen -- er følgende: Det er tre­ fire satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er kompetanse og utdanning. Man trekker ingen konklu­ sjoner av dette, men man understreker at dette skal være et satsingsområde. Vi prøver å hjelpe Regjeringen -- og vi prøver å hjelpe Stortinget -- til å trekke den konklusjonen som er den mest nærliggende. Og den mest nærliggende konklusjon som er å trekke, er at vi bør ha som ambisjon å nå et gjennomsnitts OECD­nivå i løpet av rimelig kort tid. Det er det normale, og det er det vi innbyr Stortinget til å fatte et vedtak om, og med det gi statsråd Sponheim den drahjelpen Stortinget kan gi i denne saken. Per­Kristian Foss (H): Drahjelp kan komme fra de mest overraskende steder. Det er klart at det som mest skiller Norge i forskningsnivå fra andre land, er ikke først og fremst den offentlige innsatsen, men den private innsatsen, altså i næringslivet. Det har sammenheng med vår næringsstruktur, og det har sammenheng med at Nor­ ge har ekstremt dårlige ordninger for bedrifter som vil satse på forskning og utdanning. Høyre har ved en rekke anledninger sammen med Fremskrittspartiet og av og til et og annet parti til fremmet forslag om en overpris­ avskrivningsordning, som stimulerer bedrifter til å satse på FoU. Hvis dette nå innvarsler også SVs støtte til det, vil det være et gledelig fremskritt. Jeg blir nesten rørt -- etter debatten også i går, med nyfrelste NATO­tilhenge­ re. Vi får bare innkassere støtten og notere at det kanskje kan bli et flertall av dette til slutt. Mitt egentlige anliggende var å replisere litt til den voldsomme iver som representanten Opseth har etter å fortelle oss hva en globalisert økonomi har å lære av er­ faringene fra 1950­tallet. Jeg er ikke sikker på om jeg helt ser sammenhengen. Men i flere innlegg har repre­ sentanten Opseth sagt at i en ny, globalisert økonomi må vi finne oss i at kapitalen flytter ut av landet, fordi, som han sier, der vil en tjene mer penger. Og da må staten in­ vestere i Norge. Da legger jeg til at i det ligger jo den for­ utsetning at skattepenger skal brukes til å investere i det som ikke andre vil investere i. Det er en bruk av skatte­ penger jeg synes er prinsipielt helt ny som en argumenta­ sjon fra sosialdemokratiets side. At en kan ha en viss in­ spirasjon fra 1950­tallet, det erkjenner jeg, det er brukt opp milliarder av skattepenger på den måten. Men at det skulle være en spesiell utfordring for staten i en globalis­ ert økonomi å gå inn i tapsbringende prosjekter der ingen andre vil gjøre noe, det kan jeg vanskelig forstå. Jeg kan også vanskelig forstå at det i en globalisert økonomi skulle være slik at staten plutselig har fått en déja­vu­opplevelse, altså av noe de aldri har sett før, nemlig sin evne til å finne gode, lønnsomme prosjekter som ingen andre har sett, og at det skulle være den mo­ derne stats fremste oppgave. Erfaringer på dette området Forhandlinger i Stortinget nr. 174 26. mars -- Næringspolitikk inn i det 21. århundret S 1998­99 1999 2605 (Foss) viser jo det motsatte. Det er en rekke land som har prøvd seg på å gå foran og la staten se det andre ikke ser, la sta­ ten ligge i forkant ved næringssatsing. Det har gått jevnt dårlig i alle land som har prøvd det. Sosialdemokratiske regjeringer og andre regjeringer har prøvd seg på det, og det har gått like dårlig hver gang. Nei, vårt syn er faktisk at staten skal gjøre mer av det den er ganske god til, å satse på offentlig sektor, bl.a. på bedre utdannelse i et kunnskapsteknologisk samfunn, og hvor også industrien må satse stadig mer på dette. Da kreves det både dette og en sterkere satsing på forskning, gjennom skattestimulanser og gjennom de offentlige forskningsinstitusjoner, universiteter og andre som har sakket akterut. Presidenten: Kjell Opseth får ordet til en kort merk­ nad, begrenset til ett minutt. Kjell Opseth (A): Eg vil gjerne få lov å syne til alle dei bedrifter som allereie er oppe og går fordi staten har vore med og hjelpt. Eg er heilt sikker på at òg i framtida vil det vere slik at mange bedrifter ikkje vil sjå dagens lys utan at staten hjelper dei fram. Eg registrerer at Høgre vil at all nyskapinga i små og mellomstore bedrifter rundt om i landet skal skje ved hjelp av berre privat kapital. Det er nesten så det er nytt. Dei har gått langt i den retninga før, men no går dei altså endå lenger. No skal ikkje staten vere med i det heile, og det gjer at vi kan rekne med at Høgre foreslår å avvikle SND ved neste korsveg. Det er ikkje noko anna vi hevdar i dag enn vi har hev­ da tidlegare, at staten må vere med og hjelpe fram små og mellomstore bedrifter. Så kan gjerne Høgre halde fram med å harselere over det som skjedde på 1950­ og 1960­ talet. Eg spør igjen: Kva hadde vore alternativet til å byg­ gje opp att norsk industri om ikkje staten òg då hadde vore aktivt med? Inge Lønning (H): Jeg føler behov for en liten opp­ klarende bemerkning til representanten Reikvams omtale av forslag nr. 7. Det jeg tillot meg å peke på, er at dette forslaget, særlig etter at ordlyden er forandret, egentlig ligger på et lavere ambisjonsnivå enn det regjeringser­ klæringen gjør, og at det derfor under normale omsten­ digheter ikke ville være naturlig å insistere på en vote­ ring over å pålegge Regjeringen en plikt som er mindre ambisjonsrik enn den Regjeringen allerede har flagget at den akter å ta på seg. Men hvis Reikvam insisterer på å opprettholde forslaget, og at det skal stemmes over det skulle det bare mangle -- hadde jeg nær sagt -- at noen skulle stemme mot det. Per­Kristian Foss (H): Jeg vil bare først si at jeg er enig i den påpekning som representanten Opseth indirek­ te har gitt, nemlig at det er mindre lønnsomt å investere i Norge enn i de fleste andre land. Det er han selv en ve­ sentlig bidragsyter til. Han er selv en aktiv forkjemper for å opprettholde særnorske skatter og avgifter, som utenlandsk kapital ikke møter i Norge, ei heller i sitt hjemland -- formuesskatt, investeringsavgift, på enkelte områder også arveavgift, siden han særlig er bekymret for små og mellomstore bedrifter. Men dette er noe det går an å gjøre noe med. Hvorfor ikke benytte den rikelig­ het vi har i dette land i forhold til andre økonomier, til faktisk å skaffe oss like gode etableringsbetingelser for bedrifter som i våre konkurrentland? Der ser jeg faktisk mer håp hos statsministeren, som iallfall erkjente i et spørretimesvar til meg nylig, for et par uker siden, at det er grunn til å se på det som nå skjer i Danmark, hvor man bl.a. etablerer skattebetingelser, og som tiltrekker seg utenlandske etableringer, til dels på bekostning av Nor­ ge. Det synes jeg iallfall er en erkjennelse av problemet, og så får vi se om det også fører til handling -- ikke utred­ ning, men handling. Representanten Opseth hører det han ofte er vant til å tro han hører, når han sier at Høyre sier at staten ikke skal være med. Jo, staten skal være med og legge grunn­ lag for nyskaping. Staten skal være aktiv i å bygge opp gode forskningsinstitusjoner, gode utdannelsesinstitusjo­ ner, gode støtteordninger, også for forskning og utvik­ ling, og gode skattebetingelser eller etableringsbetingel­ ser også for tilsvarende. Så staten skal være aktivt med. Men det staten ikke er egnet til, er å ligge i forkant og være den som plukker vinnerne, som vet hvor det skal satses, og som tar sjanser. Det er ikke statens fremste oppgave. Det har aldri vært det, og det er ingen gode er­ faringer fra noe land på dette området. Jeg har registrert at Arbeiderpartiet nå mener noe annet enn de mente da de etablerte petroleumsfondet. De taler bl.a. om at deler av petroleumsfondet skal brukes til -- ikke å hjelpe småbedrifter, som det her er sagt, men å hjelpe store bedrifter som trenger markedsadgang ute. Eksempel­ vis har det vært snakk om å kjøpe opp detaljistkjeder for å skaffe adgang for norske fiskeprodukter på tyske marke­ der. Dette er jo eksempler på virkelig risikofylt virksom­ het. Hvis man vil gå inn og drive Rimi/Rema­oppkjøp på det tyske marked, som vel har formidable størrelser i for­ hold til vårt eget, er man inne i risikobutikk som bokstave­ lig talt virkelig kan komme til å svi. Men jeg registrerer at denne type tankegang foreløpig ikke har nådd Arbeider­ partiet gjennom vedtak, for det strider jo mot de vedtak Arbeiderpartiet selv har vært med på både ved etablerin­ gen av petroleumsfondet og tidligere også om Folketrygd­ fondets adgang til å investere i aksjer. Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det er vanskeleg å ikkje la seg tirra når Per­Kristian Foss svingar seg på tampen av debattar, slik som i dag, utan å ha delteke noko særleg før. Bare to korte merknader: NHO sitt konkurransebarometer viser ei forverring i konkurransesituasjonen for Noreg frå 1997 til 1998. Det er regjeringspartia med støtte frå Høgre og Framstegs­ partiet som har stått for fleirtalet i vesentlege saker. 174 26. mars -- Votering i sakene nr. 2­6 1999 2606 Og det andre er at det faktisk er slik at vårt framlegg til budsjett gav mykje mindre skatte­ og avgiftsendringar. At Regjeringa i neste omgang samarbeidde med Høgre, er ei anna sak, men Arbeidarpartiet var faktisk ganske oppteken av desse tinga knytte til statsbudsjettet. Me må også sjå litt på korleis forholda er i andre land. Det er jo ikkje slik at ein bare kan sjå på denne sida, det skal gå i hop med utgiftene. Me må også når me samanliknar, sjå på den sida. Me har sagt i innstillinga at når me saman­ liknar mellom land, har me lett for å sjå bare på utgiftene, men i Noreg har ein nokre moglegheiter og rettar ein ikkje utan vidare har i andre land. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 2607) S a k n r . 5 Innstilling frå finanskomiteen om erstatningsutbetalin­ ger under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) særskilte garantiordning for investeringer i og eksport til SUS og Baltikum (SUS/Baltikum­ordningen) (Innst. S. nr. 131 (1998­99), jf. St.prp. nr. 47 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2608) S a k n r . 6 Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgning til konsulentbistand for å forberede fusjon mellom Telenor AS og Telia AB (Innst. S. nr. 134 (1998­99), jf. St.prp. nr. 42 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2608) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Sak nr. 1 er allerede ferdigbehandlet, og Stortinget går til votering i sakene 2 -- 6. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, og deretter over innstillingen. Forslaget lyder: «Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjennomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyg­ gingssaker med sikte på å få en klarere definisjon som også tar hensyn til lokaldemokrati og distriktsutvikling i tynt befolkede områder.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.31.07) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:121 (1998­99) -- forslag frå stortings­ representantane Leif Lund, Signe Øye og Sylvia Brustad om at Regjeringen bes komme til Stortinget med en gjen­ nomgang av begrepet nasjonale interesser i utbyggings­ saker med sikte på å få en klarere definisjon som også tar hensyn til lokaldemokrati og distriktsutvikling i tynt be­ folkede områder -- vert å leggja ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­ land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti. Hr. Reikvam -- til stemmeforklaring. Rolf Reikvam (SV): Forslaget består av tre deler. Vi ønsker at punkt 2 og punkt 3 skal gjøres om til oversen­ delsesforslag, og at det blir votert over punkt 1. Presidenten: Presidenten forstår det da slik at punkt 2 og punkt 3 i forslaget gjøres om til oversendelsesforslag. Ordlyden i innledningen endres i samsvar med dette. Forslagets punkt 2 lyder da i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å utvikle et prosjekt som har til hensikt å nyttiggjøre seg eksisterende per­ sonell og, gjennom prosessen ved nedstengning av Haldenreaktoren, utvikle ekspertise på nedstengning av kjernereaktorer.» Forslagets punkt 3 lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen at HAMMLAB­pro­ sjektet fortsetter og utvikles videre for å lære opp pri­ mært russisk personell i å takle nødsituasjoner som kan oppstå i et kjernekraftverk.» Presidenten foreslår at de to refererte punkter i forsla­ get oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres da over forslagets punkt 1, som lyder: «Haldenreaktoren stenges.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 3 stem­ mer ikke bifalt. Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 22 (1998­99) -- om videreføring av Hal­ denprosjektet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 26. mars -- Votering i sakene nr. 2­6 1999 2607 Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 8 forslag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­ skrittspartiet og Høyre -- forslagene nr. 2­5, fra Ansgar Gabrielsen på vegne av Høyre -- forslagene nr. 6­8, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosi­ alistisk Venstreparti Forslagene nr. 1 -- 5 er inntatt i innstillingen, mens forslagene nr. 6 -- 8 er omdelt på representantenes plasser i salen. Under debatten er forslag nr. 7 endret slik at «2000» er erstattet med «de nærmeste åra». Det åpnes for stemmeforklaring. Rolf Reikvam (SV): Jeg ønsker å gjøre forslagene nr. 6 og 8 om til oversendelsesforslag og at det voteres over forslag nr. 7 Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg høyrer no at SV foreslår å oversenda forslaga nr. 6 og 8. Det synest eg er riktig. No vil kyrkje­, undervisnings og forskingsminister Jon Lilletun leggja fram ei forskingsmelding allereie i mai, og der vert naturlegvis vår FoU­innsats behandla ...(Presidenten klubber.) Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at stemmeforklaring ikke skal være et lengre innlegg. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det skal det heller ikkje verta. Det hadde vore normalt å oversende også forslag nr. 7, med ei slik grunngjeving. Når det ikkje vert gjort, og eg går ut frå at det er fleirtal for dette forslaget, er det na­ turlegvis heilt uproblematisk også for sentrum å røysta for dette forslaget, nr. 7. Og det vil verta gjort. Elles rår eg sentrum til å røysta mot mindretalsforsla­ get frå Høgre og Framstegspartiet, og for innstillinga. Presidenten: Det voteres da først over forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, så over forslagene fra Høyre, deretter over forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, og til slutt over innstillingen. Forslagene nr. 6 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti er gjort om til oversendelsesforslag, og omformuleres i inn­ ledningen i henhold til det. Forslag nr. 6 lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å vurdere å bruke in­ vesteringsavgiften som et konjunkturpolitisk virke­ middel i forhold til ulike bransjer.» Forslag nr. 8 lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å utarbeide et opp­ legg for kompetanseheving innenfor IT i skolen. Opp­ legget må omfatte både lærere og elever og bør prøves ut som et pilotprosjekt i en del kommuner og skoler. Det bør opprettes et eget fond som øremerkes prosjek­ tet. Fondet bygges opp med midler fra salg av statlige aksjer.» Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosia­ listisk Venstreparti. Forslaget lyder med endret tekst: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan slik at Norge i løpet av de nærmeste åra er minst på nivå med gjennomsnitt for OECD­landene når det gjelder FoU­innsats målt i forhold til BNP.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 -- 5, fra Høyre. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen avvikle SNDs risikolåneordning, lavrisikolåneordning og SND In­ vest AS.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fastsette to årlige offent­ liggjøringsdatoer for skattemessige forskrifts­ og regel­ verksendringer med iverksettelse to måneder senere.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensa­ sjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at tjenester kan konkur­ ranseutsettes.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene utarbeide en oversikt over antall skjemaer og forskrifter næringslivet må forholde seg til. Oversikten bør inne­ holde en sammenligning med tilsvarende tall fra fore­ gående år.» V o t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.37.58) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­ skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nedtrap­ pingsplan for investeringsavgiften med sikte på avvik­ ling senest i 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.38.22) 26. mars -- Referat 1999 2608 Komiteen hadde innstillet: I. St.meld. nr. 41 (1997­98) -- om næringspolitikk inn i det 21. århundret -- vedlegges protokollen. II. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringsli­ vet må forholde seg til. Stortinget ber Regjeringen spesi­ elt om å vurdere alle økonomiske og administrative kon­ sekvenser for næringslivet før nye lover og forskrifter innføres. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1999 vert det gjort følgjande endringar: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 Referat 1. (154) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­ berg, Per Roar Bredvold og Siv Jensen om nedsettelse av et offentlig utvalg for å gjennomgå bruken av sak­ kyndige i barnefordelingssaker (Dokument nr. 8:45 (1998­99)) 2. (155) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, Per Roar Bredvold og Siv Jensen om gjennomgangen av barnebidragsordningen med sikte på å oppnå en rettferdig byrdefordeling mel­ lom bidragsmottaker og bidragspliktig (Dokument nr. 8:46 (1998­99)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes familie­, kultur­ og adminis­ trasjonskomiteen. 3. (156) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om at det ved etablering av asylmottak skal være en politisk behandling i det enkelte kommunestyre før etableringen skjer (Dokument nr. 8:40 (1998­99)) 4. (157) Forslag fra stortingsrepresentantene Lodve Sol­ holm, Torbjørn Andersen og Vidar Kleppe om å avvi­ kle fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsni­ vå (Dokument nr. 8:43 (1998­99)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kommunalkomiteen. 5. (158) Forslag fra stortingsrepresentant Inge Myrvoll om utskilling av Telenors nett, og om etablering av et selskap for forvaltning av statlige telenett. (Dokument nr. 8:42 (1998­99)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 6. (159) Innberetning fra valgkomiteen om endringer i de faste komiteers sammensetning 7. (160) Karlsøy kommune sender skriv datert 3. mars 1999 med uttalelse fra kommunestyret vedrørende innføring av merverdiavgift på varer og tjenester Kap. Post Formål Kroner Utgifter: 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 71 (ny) Tilskudd til dekning av erstatningsutbetalinger under SUS/Baltikum­ ordningen, b e v i l g e s med .................................................................................... 80 000 000 Inntekter: 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen, ø k e s med ................................................................................................................ 80 000 000 fra kr 5 000 000 til kr 85 000 000 Kap. Post Formål Kroner 1300 01 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) Driftsutgifter ø k e s med ............................................................................................. 18 000 000 fra kr 84 700 000 til kr 102 700 000 26. mars -- Referat 1999 2609 8. (161) Karlsøy kommune sender skriv datert 11. mars 1999 med uttalelse fra kommunestyret vedrørende yn­ geldrap og rovfiske i Barentshavet Enst.: Nr. 6­8 vedlegges protokollen. Presidenten: Presidenten vil benytte denne anlednin­ gen til å ønske representantene en god påske! Møtet hevet kl. 14.40. Trykt 12/4 1999