24. mars -- Muntlig sp�rretime 1999
2474
M�te onsdag den 24. mars kl. 10
President: H a n s J . R � s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 69):
1. Sp�rretime
� muntlig sp�rretime
� ordin�r sp�rretime (nr. 15)
2. Referat
Presidenten: Representanten �got Valle, som har
v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Nord�Tr�ndelag
fylke, Astri Wessel, har tatt sete.
Fra representanten Gunnar Skaug foreligger s�knad
om permisjon i dagene 25. og 26. mars for � delta i et
m�te i regi av Den nordatlantiske forsamling i Dresden i
Tyskland.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. S�knaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Morten Olsen, innkalles for �
m�te i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem�
sette to private forslag.
Per Sandberg (Frp): P� vegne av representantene
Per Roar Bredvold, Siv Jensen, �ystein Hedstr�m og
meg selv vil jeg legge fram forslag om gjennomgang av
bidragsordningen med sikte p� � oppn� en rettferdig byr�
defordeling mellom bidragsmottaker og bidragspliktig.
Jeg vil ogs� legge fram forslag fra representantene Per
Roar Bredvold, Siv Jensen og meg selv om nedsettelse
av et offentlig utvalg for � gjennomg� bruken av sakkyn�
dige i barnefordelingssaker.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Sp�rretime
-- muntlig sp�rretime
-- ordin�r sp�rretime
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings�
medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime:
-- statsr�d Lars Sponheim
-- utenriksminister Knut Volleb�k
-- statsr�d Gudmund Restad
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til � starte den muntlige sp�rretimen.
De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld�
te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes om � reise seg. --
Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra Hill�Mar�
ta Solberg.
Hill�Marta Solberg (A): Mitt sp�rsm�l g�r til finans�
ministeren.
I dagens utgave av Dagsavisen sier finansministeren
at �kt arbeidsledighet kan v�re et pluss for norsk �kono�
mi. En slik politikk vil i s� fall inneb�re at Regjeringen
�nsker � bruke �kt ledighet som virkemiddel i �konomi�
en ved at flere ledige vil gj�re det enklere for Regjerin�
gen � stabilisere �konomien. En slik politikk vil jo v�re
et totalt brudd med den samarbeidslinjen som partene og
myndighetene gjennom solidaritetsalternativet har bygd
p�.
Mitt sp�rsm�l til Restad er: Kan han n� avklare over�
for Stortinget om det er slik at Regjeringen �nsker � bru�
ke �kt ledighet som virkemiddel i �konomien? Og i s�
fall: Hvor mange flere ledige �nsker finansministeren
seg?
Statsr�d Gudmund Restad: Med det nevnte oppsla�
get i Dagsavisen i dag var dette ikke et uventet sp�rsm�l,
og jeg er glad for at det n� gis anledning til � utdype det
som faktisk ble sagt p� Holmenkollen hotell i g�r, p�
konferansen for NHOs Forum for familiebedrifter.
La det med en gang v�re sagt at det aldri vil v�re
denne regjeringens politikk � basere seg p� �kt ledighet.
Min oppfatning er at enhver ledig person er en ubrukt
ressurs. Derfor m� m�let v�re � ha s� lav ledighet som
overhodet mulig. Jeg tror nok ogs� at hvis man leste ikke
bare overskriften og ingressen i oppslaget i Dagsavisen,
ville man bli noe mer beroliget, selv om det som st�r i
overskriften, kan gi et dramatisk inntrykk.
Mine opplysninger i g�r gikk p� at vi nok m� regne
med noe �kt ledighet, s�rlig innen oljerelaterte n�ringer.
Og det i seg selv er kanskje ikke n�dvendigvis s� nega�
tivt, for det er ingen tvil om at aktiviteten der har v�rt
betenkelig h�y, s�rlig i fjor. Vi m� nok dessverre ogs�
kunne regne med en viss �kt ledighet innenfor bygg og
anlegg. S� hvis man ser isolert p� de to n�ringene, kan
man nok i l�pet av �ret oppleve en viss �kt ledighet.
Men s� st�r vi i den situasjonen at i andre sektorer, spesi�
elt innenfor helse� og omsorgssektoren, vet vi det blir et
sterkt �kt behov for arbeidskraft, og det regner jeg med
vil oppveie den eventuelt �kte ledigheten innenfor de to
omr�dene som jeg har nevnt.
Forel�pig har vi heldigvis ikke f�tt registrert den �kte
ledigheten som de st�rste pessimistene sp�dde. Det var
mange som sp�dde at vi allerede tidlig i �r skulle f� se
h�yere ledighet enn p� tilsvarende tidspunkt i fjor. Hittil
-- n� n�r f�rste kvartal snart er over -- har det ikke sl�tt til.
De siste tallene, som vi fikk 17. mars, viser at vi har en
ledighet p� ca. 59 000 personer, og det er knapt 5 000
f�rre ledige enn vi hadde p� tilsvarende tidspunkt for et
�r siden.
Hill�Marta Solberg (A): N�r en h�rer at finansminis�
teren konstaterer at en kan regne med �kt ledighet, m� en
vel si at han er kommet til en slags sannhets erkjennelse,

24. mars -- Muntlig sp�rretime
1999 2475
for tidligere har det v�rt vanskelig � f� finansministeren
og andre regjeringsmedlemmer til � innr�mme at det
budsjettopplegget som er lagt for 1999, der ledigheten
ikke skal �ke, ikke helt samsvarer med virkeligheten.
Det er ikke tvil om at finansministeren i g�r gav signa�
ler som var foranledningen til det oppslaget jeg tok ut�
gangspunkt i i mitt sp�rsm�l. Jeg vil til slutt sp�rre om
ikke finansministeren ser det uheldige i at slike signaler i
det hele tatt gis i en situasjon der partene sitter i forhand�
linger, og der vi er s� avhengig av at nettopp solidaritets�
alternativet fungerer gjennom dette l�nnsoppgj�ret, som
ogs� inneb�rer at myndighetene tar sin del av ansvaret.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det er
gitt et signal om at det er �nskelig med �kt ledighet.
Tvert imot st�r det mot slutten av den artikkelen som
Hill�Marta Solberg n� viser til, at det kunne v�rt �nske�
lig med en lavere ledighet. Jeg hadde gjerne sett at vi
kom tilbake til gamle dagers behagelige tilstand, hvor vi
hadde en ledighet p� under 2 pst. Dessverre viser virke�
lighetens verden at n�r man kommer s� lavt i ledighets�
niv� -- vi var jo p� i underkant av 3 pst. p� slutten av fjor�
�ret -- oppst�r det et l�nns� og kostnadspress. Det blir
ikke forenlig med s� lave ledighetstall som vi sv�rt gjer�
ne skulle ha sett.
S� jeg vil avvise at det er gitt noen signaler om �nsket
�kt ledighet, men jeg sa at om det skulle bli en noe mind�
re aktivitet i oljesektoren enn det vi hadde i fjor, ser jeg
ikke det isolert sett som noe negativt, fordi vi har behov
for flere hender i arbeid i andre viktige sektorer, f.eks.
innen helse� og omsorgssektoren.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �ystein
Djupedal.
�ystein Djupedal (SV): N� forst�r jeg det dit hen at
finansministeren ikke mener det han �penbart har sagt,
for jeg tror nok finansministeren har �nsket � gi et signal
i den retningen han har sagt, at n� er arbeidsledigheten
for lav. Hvis en tenker p� de mange rundene som har g�tt
her i Stortinget gjennom vinteren, der vi har utfordret Re�
gjeringen nettopp p� � ha en beredskap mot h�yere ar�
beidsledighet, er dette et veldig spennende og interessant
signal, som er stikk i strid med det b�de finansministeren
og ogs� statsministeren selv har sagt, nemlig at man hele
tiden skulle v�re i beredskap. Her g�r man alts� litt vide�
re og sier vel, vel, det er mulig at presset er for stort i en�
kelte bransjer.
Da m� en f� lov til � sp�rre: Er det slik at finansminis�
teren tror at man kan omskolere en bygningsarbeider til
helse� eller omsorgsarbeider fordi man har ulikt press i
arbeidsmarkedet? Det er selvf�lgelig helt umulig. Dette
betyr at beredskapsplanene, s�rlig innenfor bygg og an�
legg, er n�dvendige. Og da er mitt sp�rsm�l: Er det slik
at Regjeringen fremdeles har beredskapsplaner hvis ar�
beidsledigheten �ker innenfor bygg og anleggssektoren,
og er man da villig til � g� inn med statlige prosjekter for
� holde aktiviteten i byggebransjen i gang?
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg skj�nner at Djupe�
dal heller foretrekker � tro p� det som st�r i avisen, enn
det kilden uttaler. Jeg har n� avvist to ganger at det er gitt
noe signal om at Regjeringen �nsker �kt ledighet i Norge.
S� er det slik at forel�pig har vi heldigvis ikke f�tt den
�kte ledigheten heller som store pessimister -- og Djupe�
dal har kanskje v�rt en av de st�rste-- sp�dde. De har
ikke f�tt rett, for etter f�rste kvartal har vi fortsatt betyde�
lig lavere ledighet i �r enn i fjor.
Det er ogs� slik at Regjeringen mener at det viktigste
bidraget -- det mener vi fortsatt -- for � s�rge for at ledig�
heten ikke �ker, er at vi f�r rentene ned mot europeisk
niv� i l�pet av �ret. Og den �konomiske politikken er
innrettet deretter. Det er m�l nr. 1 for Regjeringen.
S� har vi sagt, og det opprettholder vi, at vi vil vurdere
situasjonen og ha en beredskap hvis det ogs� via finans�
politikken skulle bli n�dvendig � sette inn ytterligere til�
tak utover den reduserte renten. Vi hadde for tre�fire
ukers tid siden et m�te med oljebransjen hvor vi disku�
terte og fikk deres syn p� bordet. Vi f�lger n�ye med i
det som skjer der, og vi vil komme med forslag til tiltak i
revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Ranveig Fr�iland -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l
Ranveig Fr�iland (A): Det kunne ha vore greitt, der�
som finansministeren meiner det s� klart som han har
sagt, at han hadde begynt setninga i avisa med � seia at
han ikkje �nskjer auka arbeidsl�yse. D� hadde vi sloppe
� stilla desse sp�rsm�la.
Men vi er i alle fall einige om at arbeidsl�ysa vil auka
i ulike sektorar. Og om det er slik at finansministeren
meiner at det kan vera enkelt � f� oljearbeidarar til � bli
hjelpepleiarar og det som vi elles treng, m� det iallfall
meir arbeidsmarknadstiltak til. D� er mitt sp�rsm�l til fi�
nansministeren: N�r det er sett av s� lite pengar som det
er til arbeidsmarknadstiltak i �r -- 7 000 f�rre plassar enn
i fjor -- er det d� slik at Regjeringa i revidert nasjonalbud�
sjett kan tenkja seg � vera med p� � l�yva meir midlar til
arbeidsmarknadstiltak, nettopp for � im�tekoma det som
finansministeren seier, at det er ulikt niv� p� arbeidsl�ysa
i ulike bransjar? Skal ein omskolerast, m� ein ha midlar,
og det klarer ein ikkje i dag.
Statsr�d Gudmund Restad: N� er det ikke finansmi�
nisteren som har skrevet verken overskriften eller ingres�
sen i Dagsavisen. Det er journalisten som har skrevet det,
eller desken, kanskje, hvis det gjelder overskriften -- det
vet ikke jeg.
Jeg bare fors�ker � gjengi hva som er min oppfatning
og holdning til sp�rsm�let om arbeidsledighet. Og av de
ting som blir vurdert fram mot revidert nasjonalbudsjett, er
selvsagt tiltaksniv�et. Vi er klar over at det er lavt for ti�
den. Det vil v�re en av de tingene som m� vurderes, men
det er for tidlig � konkludere, som jeg har sagt n� ved et
par anledninger. Hittil har vi heldigvis ikke sett den �kte
ledigheten som pessimistene har sp�dd. Fortsatt er det slik
at vi har en h�yere sysselsetting og en mindre ledighet n�

24. mars -- Muntlig sp�rretime
Trykt 12/4 1999
1999
2476
enn for ett �r siden. Det eksakte tallet pr. 17. mars i lavere
ledighet n� enn for ett �r siden er s� vidt jeg husker, 4 600
personer, og det har v�rt stabilt hittil i �r.
Presidenten: Vi g�r da videre til neste hovedsp�rsm�l.
Siv Jensen (Frp): Jeg vil gjerne stille et sp�rsm�l til
finansministeren.
Etter at den nye sentralbanksjefen, Svein Gjedrem, til�
tr�dte, har det skjedd et praktisk skifte i norsk pengepoli�
tikk. N� benyttes pengepolitikken b�de til � opprettholde
�konomisk vekst, til � sikre lav pris� og kostnadsvekst og
til � holde valutakursen stabil. Og siden det politiske fler�
tallet mener at sentralbanken skal v�re underlagt politisk
styring, s� f�ler jeg behov for en avklaring fra statsr�dens
side. Er det slik at pengepolitikken ligger fast i tr�d med
den forskriften Stortinget har vedtatt? Og hvis det er slik:
Hva vil statsr�den gj�re for at forskriften blir praktisert
som forutsatt? Men hvis det er slik at denne sv�rt vide
tolkningen som vi n� ser fra sentralbanksjefens side, er i
tr�d med det Regjeringen mener er riktig, vil Regjeringen
da ta et initiativ til at forskriften blir endret, slik at det
blir samsvar mellom tolkning av forskriften og praktise�
ring av den?
Statsr�d Gudmund Restad: Innfallsvinkelen p�
sp�rsm�let er feil. Det er ikke slik at pengepolitikken er
endret, og at den nye sentralbanksjefen f�rer en annen
pengepolitikk enn det som har v�rt opplegget tidligere.
Jeg fors�kte, n�r sagt i all beskjedenhet, i desember �
peke p� den fleksibiliteten som ligger i dagens valutafor�
skrift. Jeg fikk en del p�pakning for det, men jeg er glad
for at da den nye sentralbanksjefen i sitt f�rste m�te med
media, den 4. januar, sa det samme, men kanskje med litt
andre ord, ble det veldig positivt mottatt! Det er ingen
tvil om at den valutaforskriften vi har i dag, gir mulighet
for den fleksibilitet som n� er anvendt av den nye sentral�
banksjefen, og det er helt i tr�d med det Regjeringen me�
ner b�r v�re politikken. Det er derfor ikke noe behov for
� endre valutaforskriften ut fra den praksis som sentral�
banksjefen ut�ver i dag.
Siv Jensen (Frp): Valutaforskriften sier ganske klart
og tydelig at hovedm�let for praktiseringen av pengepo�
litikken er � innrette den slik at man holder kronekursen
mest mulig stabil. P� den tiden den nye sentralbanksjefen
satte ned renten to ganger, var det ingenting, verken i ut�
viklingen i kronekursen eller i oljeprisen, som tilsa at
rentenedsettelse var et riktig virkemiddel i henhold til va�
lutaforskriften. Men hvis det er slik at finansministeren
mener det er riktig � bruke renten til � styre pris� og kost�
nadsutviklingen, noe som er langt p� vei mot et infla�
sjonsm�l, er det veldig greit. Men da synes i hvert fall jeg
at den avklaringen b�r komme fra Regjeringens side,
slik at usikkerheten som er skapt i forhold til ut�velsen
av norsk pengepolitikk, ikke lenger vil v�re til stede.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg skj�nner godt at Siv
Jensen p� vegne av Fremskrittspartiet gjerne vil tolke
praktiseringen av valutaforskriften i retning av et infla�
sjonsm�l, som jo er Fremskrittspartiets modell. Men det�
te er ikke et inflasjonsm�l. Virkemidlene skal innrettes
mot etter hvert � bringe kronen tilbake til utgangsleiet
n�r den i perioder m� aksepteres � v�re utenfor, slik som
den har v�rt det siste halv�ret. Og i den sammenheng er
de vurderingene som sentralbanksjefen har gjort, riktige.
Man m� ogs� se p� andre forhold enn akkurat om kronen
er innenfor eller utenfor leiet, n�r man skal vurdere hvil�
ket renteniv� som er det riktige. S� jeg gjentar at den
praktiseringen av valutaforskriften som Gjedrem n� har
vist, er helt i tr�d med den oppfatning ogs� vi i Finans�
departementet har for hvordan forskriften skal praktiseres.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Det er interessant at finansmi�
nisteren fastholder at det ikke er n�dvendig � endre for�
skriften. Jeg har en viss forst�else for det, i og med at
praksis er endret, slik at forskriften i virkeligheten har
null betydning. Situasjonen er vel egentlig at finansmi�
nisteren ikke snakker sant. Vi vet at han ikke snakker
sant, han vet at vi vet at han selv er klar over at han ikke
snakker sant, osv.
Det viktige er selvsagt at pengepolitikken er endret.
Men er ikke finansministeren redd for at respekten for
forskrifter og regler generelt blir svekket n�r det er �pen�
bart for enhver som har fulgt praktiseringen av pengepo�
litikken, at det har v�rt en dramatisk endring av denne --
ikke som f�lge av et endret politisk vedtak og en endret
forskrift, men som f�lge av en endring av hvilken person
som innehar stillingen som sentralbanksjef? Er det virke�
lig slik at norsk pengepolitikk n� ogs� etter Regjeringens
oppfatning skal avgj�res av hvem som sitter i styret i
Norges Bank, og hvem som er sentralbanksjef?
Statsr�d Gudmund Restad: Det kan kanskje b�te p�
imagen til denne finansministeren n�r Hagen n� beskyl�
der meg for l�gn, for tidligere har jeg har blitt beskyldt
for � ha v�rt altfor sannferdig i alt jeg har sagt, og at det
skulle ha v�rt et problem. Vi vet ikke hva Storvik ville
ha gjort hvis han fortsatt satt i stolen som sentralbanksjef.
Derfor blir det hypotetisk hvorvidt vi ville ha hatt de
samme rentereduksjonene med Storvik p� plass som de
vi n� fikk etter at Gjedrem tiltr�dte ved �rsskiftet. Men
det er -- jeg f�r gjenta det -- full overensstemmelse mel�
lom det Gjedrem n� ut�ver, og den valutaforskriften vi
har � forholde oss til, og som er fastsatt av myndighete�
ne. Det er derfor ikke noe behov for � gj�re endringer i
valutaforskriften og det er ikke noe behov for � endre
praksis.
Presidenten: Presidenten vil for sin del bemerke at n�r
det gjelder ordbruk knyttet til �l�gn� og p�stander om
usannheter, vil presidenten anmode representantene om �
ordlegge seg noe bedre enn akkurat dette. Det gjelder
ogs� ministre.
Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.

Forhandlinger i Stortinget nr. 166
24. mars -- Muntlig sp�rretime
S 1998�99
1999 2477
Jan Petersen (H): Jeg har et sp�rsm�l til finansminis�
teren.
I forrige spontansp�rretime rettet jeg et sp�rsm�l til
sosialministeren om den s�kalte forskjellsmeldingen, for�
di hun hadde v�rt ute i Dagsavisen og varslet at den
skulle v�re utgangspunkt for skatte�kninger. Hun gav et
svar som det ikke var mulig � f� noe som helst ut av, men
et par dager etter gjenvant hun talens bruk og gav et in�
tervju i Adresseavisen, hvor vi alts� fikk det samme skat�
te�kningsbudskapet som hun hadde gitt i Dagsavisen
uken f�r.
Og da er mitt sp�rsm�l til finansministeren: Hva i alle
dager er det som foreg�r i Regjeringen? Er det slik at
denne forskjellsmeldingen n� i realiteten skal bli en slags
skatte�kningsmelding som vil v�re startskuddet for en
omkamp om de tingene Regjeringen tapte under bud�
sjettforliket i fjor h�st?
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg har skj�nt at skatte�
sp�rsm�let var et viktig tema i forrige spontansp�rretime,
og at sosialministeren var utsatt for en god del angrep i
den forbindelse. La det derfor v�re sagt at det er viktig
for Regjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til �
jevne ut inntektsforskjeller i samfunnet. Regjeringen
kommer imidlertid ikke med noen konkrete forslag til
endringer i skattereglene i stortingsmeldingen om utjev�
ning av levek�r. Meldingen vil derimot bl.a. inneholde en
analyse og en dr�fting av fordelingsvirkningene av skat�
tereglene. Jeg skal bl.a. i lys av analysene i St�len�utval�
get og i stortingsmeldingen om utjevning av levek�r vur�
dere behovet for endringer i skattereglene, men da i st�r�
re sammenheng enn utjevningsmeldingen. I den vurde�
ringen vil jeg se n�rmere p� fordelingsvirkningen av
skattereglene, b�de i forhold til dem med de laveste og
dem med de h�yeste inntektene.
Jeg vil imidlertid ogs� legge betydelig vekt p� hensy�
net til � sikre gode vilk�r for investeringer i Norge og p�
at eventuelle endringer i skattesystemet skal bidra til et
enklere og mer effektivt skattesystem.
Jan Petersen (H): Det var ikke noe angrep p� sosial�
ministeren som foregikk i forrige spontansp�rretime. Vi
bare fors�kte � finne ut hva hun egentlig mente, og det
viste seg � v�re en ganske umulig oppgave. Men etter n�
� ha lest de presseintervjuene hun gir utenfor stortingssa�
len, er det �penbart at Regjeringen er utsatt for det kjente
fenomen at her vet ikke den h�yre h�nd hva den venstre
gj�r. Det er jo helt klart at sosialministeren har v�rt ute
og luftet ganske konkrete skatte�kninger, f.eks. n�r det
gjelder kapitalbeskatningen. Da er mitt sp�rsm�l: Vil Re�
gjeringen i denne forskjellsmeldingen ogs� argumentere
for en skattepolitikk som gj�r at vi ikke taper arbeids�
plasser til utlandet? Problemet med en �kning i bedrifts�
og kapitalbeskatningen er jo at vi i en tid hvor vi ser at
arbeidsplasser flytter ut, ikke f�r tilstrekkelig nyetabler�
ing i Norge. Vil man derfor understreke hvor viktig det er
for � unng� forskjeller i Norge, at det etableres bedrifter,
og at kapital tilf�res Norge?
Statsr�d Gudmund Restad: Hva sosialministeren og
Regjeringen mener i forbindelse med utjevningsmeldin�
gen, f�r Jan Petersen ha t�lmodighet nok i noen dager til
� vente p�. Det er ikke s� lenge f�r den meldingen skal
legges fram, og da vil man se hva som st�r der. Men, som
jeg sa, det vil ikke der bli foresl�tt noen konkrete endrin�
ger. Det vil bli gitt en analyse ogs� av fordelingsvirknin�
gene i forhold til skattesystemet. S� vil det i andre, mer
egnede sammenhenger bli vurdert hva som eventuelt skal
til av endringer, og hvilke endringer som kan v�re for�
svarlig, bl.a. n�r St�len�utvalgets utredning har v�rt p�
h�ring og skal til behandling i Regjeringen.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke akkurat en re�
gjering og en finansminister som n� bl�ser i basunene og
maner til kamp mot �kte forskjeller i Norge, hvis vi skal
h�re p� det Gudmund Restad sier. For det er jo en nyhet
at Regjeringen ikke kommer til � lufte konkrete forslag i
forhold til �kte forskjeller i Norge i forbindelse med mel�
dingen om Forskjells�Norge. P� dette omr�det vet vi i
hvert fall �n ting: Hvis det store flertallet i Norge har hatt
�kt levestandard, er det 10 pst. som har blitt hengende
betydelig etter, og en tiendedel i den andre enden som
har dratt betydelig fra. Vi vet ogs� at det er �n grunn til
det, og det er at forskjellen mellom beskatning av l�nn og
beskatning av kapital er s� stor.
N�r kan Regjeringen tenke seg at man kan komme
med konkrete forslag som kan f�re til at forskjellene i
Norge blir mindre? Og er det slik at Regjeringen ser for
seg at det er sammen med mine forgjengere p� denne ta�
lerstol, Jan Petersen og Carl I. Hagen, nemlig i allianse
med h�yresiden, man skal bekjempe �kte forskjeller?
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg vil vise til det jeg sa
innledningsvis i mitt forrige svar, at det er viktig for Re�
gjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til � jevne
ut inntektsforskjeller. S� der har kanskje Kristin Halvor�
sen ikke h�rt godt nok etter.
Jeg sa ogs� at det i utjevningsmeldingen ikke vil bli
konkrete forslag til skatteendringer. Det er ikke tid og
sted for konkrete forslag til skatteendringer i en utjev�
ningsmelding. Men effektene av skattesystemet ogs� i
fordelingshensyn vil bli redegjort for i utjevningsmeldin�
gen. S� f�r vi finne andre mer hensiktsmessige h�ve til
eventuelt � foresl� endringer. Det vil da etter min oppfat�
ning f�rst og fremst v�re etter at man har hatt St�len�ut�
valgets utredning ute p� h�ring og med en oppf�lging av
den.
Presidenten: Per�Kristian Foss -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Per�Kristian Foss (H): Jeg er tilfreds med at finans�
ministeren fortsatt har rimelig kontroll over skattesp�rs�
m�l og ikke vil overlate det til Sosialdepartementets pro�
posisjoner. Vi h�per ogs� at finansministeren medvirker
166

24. mars -- Muntlig sp�rretime 1999
2478
til � dempe den type analyser som g�r ut p� at forskjelle�
ne sl�r s�rlig sterkt ut i �r med gode resultater i bedrifte�
ne, alts� hvor utbyttene er h�ye. Det betyr at i �r med
d�rlige resultater i bedriftene, hvor utbyttene er lave,
synker plutselig forskjellene i Norge. Det er jo ikke slik
folk egentlig opplever det.
Jeg vil gjerne be finansministeren ogs� � kommentere
den avstanden som er mellom hans eget �nske om lavere
skattesatser for � f� et flatere system, alts� hvor forskjel�
len mellom kapitalbeskatningssatsen og marginalskatte�
satsen for l�nnsinntekter er mindre -- finansministeren
har selv tidligere antydet at den kunne ligge midt p� 30�
tallet -- og sosialministerens uttalelser om at hun skal l�f�
te skattene for �alle de av oss som har mer enn de tren�
ger�, og hvordan det lar seg forene.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg finner det ikke n�d�
vendig � drive noen polemikk med sosialministeren, s�r�
lig s� lenge jeg ikke har h�rt n�yaktig hva hun sa her i sa�
len. Men skatter og avgifter er fortsatt finansministerens
bord, og det er riktig at jeg har hatt en ambisjon om � f�
til et flatere skattesystem. Hvorvidt det lykkes, vil vi se
n�r h�ringsrunden er over. Det er nok mulig � f� til en
kombinasjon av lavere marginalskattesatser p� toppen og
allikevel beskatte kapital noe hardere enn i dag, hvis det
skulle v�re et �nske, ved � �ke tilsvarende i bunnen.
Men det vil jeg ikke konkludere i det hele tatt p� n�. Det
f�r vi komme tilbake til n�r utvalgsutredningen har v�rt
p� h�ring, og jeg har sett h�ringsuttalelsene.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Siv Jensen (Frp): Statsr�den og jeg var sammen i g�r
p� en NHO�konferanse for familieeide bedrifter. Da kun�
ne man ane av en del av svarene statsr�den gav, at han
�nsket � gj�re lettelser i beskatningen p� formue og p�
bedriftsbeskatning for � gj�re livet litt lettere for mange
av de sm� bedriftene rundt om i Norge, og for � sikre at
arbeidsplasser ble opprettholdt.
Kan finansministeren bekrefte at Regjeringen har som
intensjon � gj�re lettelser p� disse skatteomr�dene, slik at
vi inn i fremtiden ogs� kan bidra til � sikre h�y sysselset�
ting og vekst innenfor det yrende liv av bedrifter vi har i
Norge?
Statsr�d Gudmund Restad: Forel�pig har ikke Re�
gjeringen noen holdning til det sp�rsm�let. Det jeg luftet
i g�r, var en del egne tanker omkring sp�rsm�let: Er for�
muesskatten en egnet skatteform? Jeg passet da p� � si
klart fra om at det i s� fall ikke er min intensjon � gi av�
kall p� ca. 6 milliarder kr vi i dag har som inntekt fra for�
muesskatten, men eventuelt � s�rge for � skaffe de midle�
ne p� annen m�te, eksempelvis ved � beskatte avkastnin�
gen av kapitalen eller formuen hardere mot � avst� fra el�
ler redusere beskatningen av selve formuen. Men det er
ikke noe som er ferdigdiskutert i Regjeringen, s� det er
forel�pig bare en mulighet som man m� holde �pen ved
oppf�lgingen av St�len�utvalgets utredning.
Presidenten: Tore Nordtun -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Tore Nordtun (A): Det er mange lange og vanskelige
tanker som er ute og g�r i Regjeringen, forst�r jeg, og
vanskelige � konkretisere. Men jeg vil sp�rre statsr�den
om han har gjort seg opp noen tanker omkring de mange
titalls milliarder i skatteunndragelse som n� er rapportert
inn, og hvordan vil han m�te de utfordringene, da den
samme regjeringen n� har redusert antall ansatte i kon�
trollverket for skatteunndragelser ganske betydelig.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg er litt usikker p� om
dette er et nytt hovedsp�rsm�l, eller om det er et oppf�l�
gingssp�rsm�l til det forrige. For meg fortoner det seg i
hvert fall noe tvilsomt om det var samme tema.
Men jeg har sett tallene for hva den svarte �konomien
skal representere. La meg i hvert fall f� lov til � si i l�pet
av den korte tiden jeg har til r�dighet, at de tallene b�r vi
ta med de n�dvendige klyper salt. Det er bortimot umulig
� ha noen sikker formening om omfanget av den svarte
�konomien. Hvis jeg hadde hatt mer tid, kunne jeg ha ut�
brodert dette n�rmere, men det er klart at Regjeringen er
opptatt av det som unndras beskatning. N� er det nok i de
tallene som er presentert fra Skattedirektoratet, en del ak�
tivitet som under ingen omstendighet ville komme til be�
skatning, f.eks. narkotikasmugling. Det vil vel aldri bli
en skattbar virksomhet under noen omstendighet.
Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til �
minne om at tilleggssp�rsm�l skal s� langt mulig v�re
knyttet opp til hovedsp�rsm�lets innhold. Dette til etter�
tanke for noen hver.
Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Dag Terje Andersen (A): Det er ikke for � forn�rme
verken n�ringsministeren eller v�r utmerkede utenriks�
minister, men mitt sp�rsm�l g�r ogs� til finansminister
Restad.
Han sa i sitt svar til Siv Jensen i stad at han hadde
gjort seg sine egne tanker p� det omr�det som da var te�
ma, og det har finansministeren gjort f�r. Blant annet har
vi lenge blitt varslet om at det skulle komme en oppf�l�
ging av det s�kalte Storvik�utvalgets utredning om om�
legginger i momssystemet i Norge. I den forbindelse har
finansministeren gjentatte ganger, bl.a. den 10. oktober i
fjor, v�rt ute og sagt at han g�r inn for lavere matmoms.
Det har blitt gjentatt ved flere anledninger, og han har
gjort det p� en s� dyktig m�te at han har f�tt b�ndene til �
tro at de skal tjene p� lavere matmoms, samtidig som han
har f�tt forbrukerne til � tro at de skal tjene p� lavere
matmoms. Begge deler kommer i hvert fall ikke til � bli
riktig.
Men s� opplever vi alts� n� at det kommer en presse�
melding (presidenten klubber) om at denne saken nok en
gang blir utsatt, og sp�rsm�let er da: Er det s�nn at han
bare lurer velgerne til � tro at de skal f� lavere matmoms?
Presidenten: Presidenten gj�r oppmerksom p� at tids�
rammen er ett minutt, og ber representantene holde seg

24. mars -- Muntlig sp�rretime
1999 2479
innenfor dette, ellers g�r det muligens ut over evnen til �
kunne stille sp�rsm�l.
Dag Terje Andersen (A): Eventuelt muligheten.
Statsr�d Gudmund Restad: Det er riktig at Regje�
ringen etter at den tiltr�dte har arbeidet med momsrefor�
men, men at vi har m�ttet konkludere med at den er for
komplisert til � kunne bli framlagt i v�r. Vi ser det da
ikke som hensiktsmessig � legge den fram oppi alt bud�
sjettarbeidet til h�sten, s� derfor vil vi i praksis m�tte
vente til begynnelsen av neste v�rsesjon f�r vi f�r lagt
fram denne saken.
N� er det ingen nyhet at Regjeringer m� bruke tid p�
momsreformen. Den har ligget til behandling i diverse
arbeiderpartiregjeringer, hvor ogs� Dag Terje Andersen
har v�rt medlem, siden begynnelsen av 1990�tallet. S�
det er �penbart at ogs� andre regjeringer har hatt proble�
mer med � trekke konklusjon i denne vanskelige saken.
Og som sagt: Det er ikke bare denne regjeringen som har
m�ttet konstatere at denne saken er vanskelig.
S� er det riktig at jeg har sagt at i forbindelse med
denne momsreformen b�r man ogs� vurdere � senke mat�
momsen i Norge, p� samme m�te som man har lavere
moms p� mat enn p� andre varer i alle andre land, bort�
sett fra Danmark. Jeg har ogs� registrert at Arbeiderparti�
et er sterkt imot det, i hvert fall i utgangspunktet. Hva
som s� kommer, f�r man ha t�lmodighet til � vente til
neste v�rsesjon med � se. Men intensjonen er at vi kan f�
benytte anledningen om et �rs tid til ogs� i Norge � f� en
matmoms p� linje med det man har i andre land, bl.a. i
Sverige -- ogs� for � motvirke grensehandelen over Kj��
len.
Dag Terje Andersen (A): Det ble gjort et nummer av
at denne saken har ligget til behandling under tidligere
arbeiderpartiregjeringer, og det er riktig. Men det er n�
s�nn at den tiden som den sittende regjering n� bruker,
bruker den i tillegg til den jobben som er gjort tidligere,
selv om en kan f� inntrykk av at Regjeringen har startet
med blanke ark og m� bruke like lang tid som allerede
var brukt, til forberedelser.
Men det er litt spesielt at det blir markedsf�rt som om
redusert matmoms skal v�re en vesentlig del av meldin�
gen n�r den kommer, samtidig som finansministeren sier
at han ikke kan legge den fram f�r den er ytterligere et �r
forsinket fordi det er vanskelig � finne konklusjoner.
Derfor stiller jeg sp�rsm�let om det er s�nn at tilbudet
som ble gitt om lavere matmoms, er gjort for � markeds�
f�re, istedenfor at det er en realitet som kommer til � bli
fulgt opp.
Statsr�d Gudmund Restad: Arbeiderpartiregjerin�
ger har alts� brukt sju �r p� ikke � klare � konkludere.
Denne regjeringen har brukt knapt et og et halvt �r p� �
komme til samme resultat, s� jeg tror ikke vi har noe �
skamme oss over her.
N�r det gjelder matmomsen, er ikke den en n�dvendig
del av momsreformen, for momsreformen best�r som be�
kjent i � speilvende systemet. I dag er det slik at man har
generell moms p� varer, men med visse unntak. Man har
generelt ikke moms p� tjenester, men med visse unntak.
Det er sunt, og antakelig n�dvendig, � f� en likebehand�
ling av varer og tjenester, s�rlig fordi forbruket jo retter
seg mer og mer mot tjenester og mindre og mindre mot
varer. Hvis man f�r gjort noe med matmomsen, vil det
fra min innfallsvinkel f�rst og fremst v�re av hensyn til
forbrukerne. Jeg synes ikke det er rimelig at vi i Norge
skal betale mer skatt p� mat enn det de gj�r i andre land.
Og s�rlig siden det er mange som mener at matvarepri�
sene er h�ye i Norge, burde det ikke v�re slik at staten
forsyner seg mer enn h�yst n�dvendig og s�rger for at
matvareprisene blir un�dig h�ye.
Presidenten: Da g�r vi til neste hovedsp�rsm�l.
Erik Solheim (SV): Det er noe nesten uvirkelig over
at vi, n�r Norge for f�rste gang p� 54 �r antakelig i dag
eller i morgen er i krig i Europa, skal la v�re � snakke
om det her. Jeg vil derfor stille sp�rsm�l til utenriksmi�
nisteren.
Det er ingen tvil om at ansvaret for krisen i sin helhet
faller p� Slobodan Milosevic. Senest har vi sett det ved
at han midt oppe i forhandlingene har brukt situasjonen
til � sette i gang en ny offensiv i Kosovo og drive titusen�
er av mennesker p� flukt. Likevel er det v�r plikt � snak�
ke om vanskene med den n�dvendige aksjonen som n�
settes i gang, og f� p� bordet de problemene vi da kan g�
inn i.
Jeg vil s�rlig sp�rre utenriksministeren om to ting.
Det ene er: Hvilke planer foreligger for � tvinge Milose�
vic til forhandlingsbordet dersom den f�rste runde med
luftangrep n� skulle sl� feil i den betydning at den ikke
tvinger fram noen l�sning? Hva gj�r man da? Dernest
vil jeg sp�rre: Hva kan NATO gj�re for n� � beskytte den
kosovoalbanske sivilbefolkningen mot � oppleve nye
Srebrenica�er eller Racak�er eller andre overgrep, nye
Drenica�er, mens bombene faller?
Utenriksminister Knut Volleb�k: Jeg er enig med
representanten Solheim i at det er betimelig � stille den
type sp�rsm�l og dr�fte den vanskelige situasjonen som
vi er kommet i, i Stortinget i dag. Men jeg er ogs� enig
med ham i at dette er b�de vanskelig og uvirkelig, og det
er klart at en del av de sp�rsm�lene som vi n� st�r over�
for, har vi ikke endelig svar p�. Det som har skjedd, er at
man i langt tid har hatt en politisk strategi for � pr�ve � f�
Milosevic til forhandlingsbordet ad politisk vei. Det po�
litiske og diplomatiske arbeidet har g�tt parallelt med at
man har hatt en milit�r trussel som man h�pet skulle vir�
ke. Det har da ikke virket, og derfor fant man � m�tte g�
til beslutningen i g�r om at milit�re aksjoner kunne
iverksettes. NATO har en plan for gjennomf�ringen av
milit�re aksjoner, og det er et h�p om at disse milit�rak�
sjonene kan v�re s� begrensede som mulig, og at Milo�
sevic vil kunne komme til forhandlingsbordet s� raskt
som mulig. Allerede n� har han jo sjansen til det, og det

24. mars -- Muntlig sp�rretime 1999
2480
er blitt sagt ogs� at eventuelle aksjoner vil skje med in�
tervaller.
S� til det andre sp�rsm�let, som g�r p� befolkningen i
Kosovo. Det er et stort og alvorlig problem. Man tar vel
sikte p� iallfall � pr�ve � sette mest mulig av de milit�re
kreftene til Jugoslavia ut av drift s� raskt som mulig. Jeg
har senest i dag hatt samtale med assisterende generalse�
kret�r i UNHCR om situasjonen, og fra UNHCRs side er
man veldig bekymret for situasjonen i Kosovo. Ord som
Srebrenica brukes, nettopp fordi man ser og har sett at
serbiske myndigheter har g�tt til tiltak som kan ramme
sivilbefolkningen.
Erik Solheim (SV): M�let har hele tiden v�rt at ved �
bruke milit�r makt som en trussel skulle man f� Milose�
vic til forhandlingsbordet og til en l�sning. Det lyktes et
stykke p� vei ved at man i Rambouillet har f�tt p� bordet
en politisk rammeavtale som albanerne har akseptert, og
som det er all rimelig grunn til at Serbia burde kunne ak�
septere. Men man har alts� ikke f�tt en serbisk aksept for
det. S� vil neste skritt v�re at man iverksetter den trus�
selen som fikk partene til forhandlingsbordet, og eventu�
elt setter i gang bombing i intervaller. Men dersom ikke
noe av dette lykkes, ligger det �penbart en logikk i denne
situasjonen som alle ser, og det er at man kan ikke sette i
gang krig i et omr�de eller svare med milit�re midler
mot Serbia uten � ta et ansvar for det endelige resultatet
av det som skjer. Jeg vil gjerne be om utenriksministe�
rens vurdering av hva slags planer som foreligger i
NATO for eventuelt � sette inn bakkestyrker i Kosovo
for � ta et direkte ansvar for � beskytte den kosovoalban�
ske sivilbefolkningen, og for � sikre en varig l�sning for
Kosovo.
Utenriksminister Knut Volleb�k: Situasjonen for
sivilbefolkningen er det grunn til � bekymre seg over, og
vi tar det p� alvor. I dagens situasjon ser vi ikke noen
mulighet for � g� inn med bakkestyrker. Jeg forst�r det
slik at de milit�re ekspertene har vurdert behovet for
bakkestyrker til � v�re bortimot 200 000 mann hvis man
skulle g� inn i Kosovo i dagens situasjon. Det tror jeg
ikke er mulig � f� til. Risikoen ville antakeligvis ogs�
v�re altfor stor til at man kunne v�ge en slik aksjon.
Derfor m� vi fortsatt etter min vurdering bruke de mili�
t�re virkemidler som vi n� har vedtatt, men selvsagt ogs�
fortsette med det diplomatiske og politiske arbeidet for
hele tiden � pr�ve � tvinge president Milosevic til for�
handlingsbordet.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): I Kosovo utgj�r den albanske
befolkningen betydelig over 90 pst. I lang tid har de v�rt
forfulgt og trakassert av det serbiske regimet. Det er vel
egentlig slik at det er umulig � tenke seg et harmonisk
�leve ved siden av hverandre� i Kosovo overhodet i
fremtiden etter den nedslakting som er skjedd. Ville det
ikke n� v�re fornuftig � overveie � anerkjenne Kosovo
som en selvstendig stat, som derved automatisk ville en�
dre hele bildet? Da ville den serbiske h�ren v�re en ok�
kupasjonsh�r, og man fikk en direkte m�lsetting om �
kaste ut den serbiske okkupasjonsh�ren. Dermed ville
man st� i en annen situasjon -- man kan ikke lenger snak�
ke om at det er et indre anliggende i et land, men en kon�
flikt mellom to land. Da ville det v�re langt lettere for
det internasjonale samfunn � gripe inn og f� en klarere
m�lsetting enn n� og, skal vi si, gjenopprette en fredelig
sameksistens, som n� er umulig.
Utenriksminister Knut Volleb�k: For det f�rste tror
jeg ikke det er mulig � f� en bred internasjonal enighet
om en anerkjennelse av Kosovo som en selvstendig stat,
slik at utgangspunktet tror jeg ikke eksisterer. For det
andre er det mitt og Regjeringens syn at til tross for de li�
delser som befolkningen i Kosovo har hatt, er ikke det
grunn god nok. Det kan h�res brutalt ut, men prinsipielt
sett er nok ikke det grunn god nok til � si at dette b�r bli
en egen stat, b�de fordi man her st�r overfor alvorlige
konsekvenser ved � l�srive Kosovo fra Jugoslavia for
hele regionen, og ut fra et prinsipielt menneskerettighets�
syn om minoriteters rettigheter, men ogs� en majoritets
plikt til � ta vare p� minoriteter, hvis vi ser dette i en st�rre
sammenheng. I tillegg til det er jeg sterkt i tvil om en
slik fremgangsm�te ville hjelpe sivilbefolkningen, for da
ville jo krigen eskalere enda mer.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje legga
skjul p� at eg har vore imot det trugseldiplomatiet som
har vore f�rt fr� NATO si side i denne saka. Men Regje�
ringa har jo hatt god bakking i Stortinget for � vera med
NATO p� denne strategien.
Konsekvensane av ein krig veit ingen, verken utan�
riksministeren eller nokon andre. N�r ein veit kva styrkar
som Serbia har, og ein �g veit at Russland og Kina er
veldig tydelege p� kva dei meiner, kan me begynna � ten�
ka p� skotet i Sarajevo igjen.
Mitt sp�rsm�l til utanriksministeren er: Er utanriksmi�
nisteren klar over at Sverige ikkje kjem til � delta i denne
aksjonen? Er han klar over at Hellas heller ikkje kjem til
� delta? Er det i det heile noka moglegheit for Noreg til �
trekka seg ut? Er det i det heile noka moglegheit for re�
trett fr� NATO si side?
Utenriksminister Knut Volleb�k: Dette er en van�
skelig situasjon og en alvorlig situasjon. Det er ingen av
oss som synes at dette er ideelt, men det er vanskelig �
st� og se p� en utradering av et helt folk -- en hel folke�
gruppe. De siste dagers meldinger tyder jo p� at Milose�
vic overhodet ikke har brukt anledningen til � skape be�
dre forhold for sivilbefolkningen, men snarere utnytter
anledningen til ytterligere trakasseringer. Man er -- som
flere har v�rt inne p� -- bekymret for sivilbefolkningens
situasjon n� som det internasjonale samfunn har trukket
seg ut.

24. mars -- Muntlig sp�rretime
1999 2481
Det er riktig at Sverige ikke er med i NATO�aksjonen,
men Sverige har sagt at de �nsket � v�re med i et mili�
t�rt n�rv�r i Kosovo for � gjennomf�re Rambouillet�av�
talen under NATOs ledelse. Det har ogs� Finland sagt.
N�r representanten viser til at Hellas ikke er med, er jeg
ukjent med det. Hele NATO st�r bak den beslutningen
som NATOs generalsekret�r fattet, ogs� Hellas.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Dag Danielsen (Frp): Jeg har et sp�rsm�l som er litt i
forlengelsen av det som skjer i Kosovo. Det gjelder for�
holdet mellom menneskerettigheter og folkerett.
Denne regjeringen har hele tiden erkl�rt at den har en
meget h�y profil n�r det gjelder menneskerettigheter.
If�lge media har imidlertid Volleb�k uttalt at omfattende
drap p� sivilbefolkningen ikke gir legitimitet i seg selv
for milit�r inngripen. If�lge media har han sagt at hele
regionens sikkerhet n� st�r p� spill.
Mitt sp�rsm�l til utenriksministeren er derfor: Er ikke
en omfattende og fullstendig krenkelse av menneskeret�
tighetene folkerettslig grunnlag for � gripe inn?
Utenriksminister Knut Volleb�k: En humanit�r
katastrofe er alvorlig og noe vi b�r gj�re hva vi kan for �
forhindre. Men representanten Danielsen er like kjent
som jeg med de humanit�re katastrofer vi har en rekke
steder i verden. Vi har hatt et folkemord i Rwanda som er
enda verre enn det vi ser i Kosovo i dag, og vi har hatt til�
svarende blodsutgytelser andre steder.
Det er viktig, tror jeg, i v�r verden i dag at vi pr�ver �
f� internasjonale kj�reregler. I FN�pakten har man stad�
festet, eller gitt et grunnlag for, hvordan det internasjona�
le samfunnet kan gripe inn. I FN�paktens kapittel VII har
man en spr�kbruk som legitimerer bruk av v�pnet makt.
Der vises det til at trussel mot stabiliteten og sikkerheten
i en region kan foreskrive bruk av v�pnet makt. Et slikt
vedtak fra FNs sikkerhetsr�d har vi ikke i denne situasjo�
nen, men vi har en behandling i Sikkerhetsr�det som vi�
ser til kapittel VII. Derfor har Regjeringen ment at det i
denne situasjonen, ut fra vurderingen av situasjonen i re�
gionen, er legitimt � bruke v�pnet makt. Den humanit�
re katastrofen kommer i tillegg. Den er ikke uvesentlig,
men den kan ikke v�re den endelige �rsaken til � g� inn
med bruk av v�pnet makt.
Dag Danielsen (Frp): Er ikke poenget her at mennes�
kerettighetene jo er hele det moralske fundamentet for
folkeretten -- en helt n�dvendig forutsetning for folkeret�
ten? Hvis vi ikke har menneskerettigheter som respekte�
res, har vi ingen folkerett. Signalene vi sender ut, er her
helt avgj�rende. Ingen overgriper m� i utgangspunktet
kunne f�le seg trygg p� at dersom han er sterk nok og be�
g�r overgrep, slipper han unna med det.
Politikere handler som kjent veldig ofte etter loven
om den forventede reaksjon. Utenriksministeren nevnte
Rwanda. Det vi kunne lese i avisene i g�r, var at FN n�
skal nedsette en granskingskommisjon for � finne ut hva
som har skjedd i Rwanda. Det som har kjennetegnet situ�
asjonen, er jo nettopp at man har gjort altfor lite for sent.
Sp�rsm�let mitt er om ikke Regjeringen her vil f�re
en litt mer offensiv linje og sende ut det signalet til ver�
denssamfunnet at ingen kan f�le seg trygg dersom han
beg�r folkemord.
Utenriksminister Knut Volleb�k: Ingen skal f�le
seg trygg hvis de beg�r folkemord. N�r det gjelder
Rwanda, har FN allerede opprettet en Rwanda�domstol
som arbeider med Rwanda�sp�rsm�lene. Som kjent har
ogs� Norge st�ttet en internasjonal straffedomstol som
nettopp skal se p� den typen forbrytelser. Fra norsk side
har vi alts� v�rt aktive n�r det gjelder � arbeide for at
mennesker som bryter menneskerettigheter, som beg�r
folkemord, skal stilles til ansvar for sine handlinger.
Men det er ogs� veldig viktig at vi har internasjonale,
anerkjente kj�reregler. Og jeg er nok redd for, med all re�
spekt for representanten Danielsen, at ikke alle folkeretts�
eksperter ville v�re enig med representanten Danielsen i
hans utgangspunkt og tolkning av folkeretten. Jeg tror
det er viktig at vi her har et felles grunnlag, ellers kan
dette bli selvtekt mer enn folkerett.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Vi er n� midt oppe i noen
av de prinsipielle sp�rsm�lene som den aktuelle situasjo�
nen i Kosovo reiser. Etter min og SVs oppfatning er vi
rett og slett i en situasjon hvor verdenssamfunnet ikke
har fullgode svar p� hvor avveiningene mellom n�drett
og folkerett faktisk g�r, men at det er et sp�rsm�l som
man m� jobbe intenst videre med.
Poenget med � vektlegge en bred internasjonal enig�
het om det som foreg�r av eventuelle internasjonale reak�
sjoner, skal v�re at man kommer over p� et spor som
inneb�rer at man f�r en politisk og diplomatisk l�sning.
Det er ogs� bakgrunnen for at truslene om bombing var
det man h�pet p� skulle virke, ikke faktisk bombing i Ko�
sovo. Men n� er vi der hvor det ikke har fungert og alvo�
ret virkelig begynner i forhold til verdenssamfunnets re�
aksjoner. (Presidenten klubber.) Da har jeg lyst til � sp�r�
re utenriksministeren om i hvilken grad man n� kan klare
� f� en dialog og f� russerne med p� det som n� skjer vi�
dere framover, og hvilken strategi Norge, NATO og
OSSE har lagt i forhold til det.
Presidenten: Presidenten har tidligere gjort represen�
tanten Halvorsen oppmerksom p� at tidsfristen skal hol�
des. Det synes ikke � ha virket s� langt.
Utenriksminister Knut Volleb�k: Jeg er enig med
representanten Halvorsen i at forholdet til Russland er
sv�rt viktig. Jeg vet at det deles av de �vrige NATO�
land og ikke minst av NATOs generalsekret�r, som har
n�r kontakt med Russlands NATO�ambassad�r. Det vil
selvsagt bli vurdert fortl�pende, og jeg vil personlig ogs�
vurdere kontakter med utenriksminister Ivanov i denne

24. mars -- Muntlig sp�rretime 1999
2482
situasjonen. Jeg har ogs� i dag hatt kontakter i regionen,
og vi har hatt dr�ftelser om hvordan OSSE kan gj�re sitt
til � f� til en l�sning i retning av forhandlinger, slik at
ikke destabiliseringen blir st�rre enn det som er h�yst
n�dvendig. Jeg snakket med den makedonske utenriks�
ministeren om situasjonen for Makedonia i dag, som jo
er sv�rt alvorlig.
Dette er noe vi skal f�lge opp, men jeg er redd for at
jeg ikke har alle svarene i dag. Men fortsatt, hvis jeg f�r
legge til det, er trusselen til stede, og det er det aller vik�
tigste. Fortsatt er det ikke bombet. Fortsatt er trusselen
der, og Milosevic kan komme til forhandlingsbordet.
Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l.
Kjell Opseth (A): Sp�rsm�let mitt g�r til n�ringsmi�
nisteren.
Store Norske sin aktivitet p� Svalbard er viktig for s�
vel busetnaden som for evna til � handheve norsk r�de�
rett. Selskapet har arbeidd med � kartleggje eit stort, nytt
gruvefelt, Sentralfeltet. Det blir sagt at det ligg til rette
for � utvikle Svea Nord til � bli drifts�konomisk l�nsamt.
Selskapet m� ha avkl�ring v�ren 1999. Ei utsetjing til
v�ren �r 2000 ville medf�re ein meirkostnad p�
80 mill. kr. Sidan eg ikkje har merka at statsr�d Spon�
heim har gjort noko taktskifte, m� eg f� lov � sp�rje om
kva tid Regjeringa har tenkt � leggje saka om Svea Nord
og dermed Store Norske si framtid p� Svalbard fram for
Stortinget.
Statsr�d Lars Sponheim: Det er riktig som represen�
tanten her gir uttrykk for, at det har v�rt arbeidet veldig
intensivt i Store Norske spesielt det siste halve �ret for �
komme fram til en permanent basis for videre kulldrift
som vil v�re uavhengig av l�pende �rlige bevilgninger
over statsbudsjettet. Store Norske selv og styret har
kommet fram til et forslag om hvordan dette kan gj�res.
Departementet har dette forslaget til behandling i et kon�
sulentselskap som etterpr�ver de bedrifts�konomiske be�
regningene, selvsagt i full forst�else med Store Norske,
for � kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag n�r det�
te legges fram for Stortinget.
Det er ogs� riktig � si i denne sammenheng at det er
disse vanskelige sp�rsm�lene om videre kulldrift og �
finne en �konomisk basis for videre kulldrift som kan�
skje er det mest forsinkende elementet i den Svalbard�
meldingen som Regjeringen n� arbeider med, fordi vi av�
venter det arbeidet som selskapet selv skal gj�re, og de
n�dvendige unders�kelser. Regjeringen arbeider for fullt
med Svalbard�meldingen for � f� dette fram. Jeg kan for�
telle at statsministeren sammen med meg og justisminis�
teren reiser til Svalbard for � se p� denne kullforekom�
sten og diskutere disse sp�rsm�lene med Store Norske
etter p�ske, for at Regjeringen skal ha et bredest mulig
innsyn i disse sp�rsm�lene. S� vil vi komme tilbake til
Stortinget s� fort som mulig i egnet form.
La meg ogs� f� gi uttrykk for at jeg personlig ser vel�
dig positivt p� den mulighet som Store Norske n� ser til �
f� en permanent drift uten behov for l�pende subsidier,
og Regjeringen vil bidra aktivt til � finne fram til en slik
l�sning.
Kjell Opseth (A): Eg registrerer at n�ringsministeren
ikkje i det heile svarte p� det som var det sentrale i mitt
sp�rsm�l. Det var om denne saka blir lagd fram for Stor�
tinget s� tidleg i v�rsesjonen at ho kan bli handsama i
v�rsesjonen. Dersom Regjeringa ikkje maktar det, vil
ein alts� f� ei ekstrautgift p� 80 mill. kr. Det kan d� ikkje
vere ei m�lsetjing for Regjeringa � gjere arbeidet s�
grundig at ein f�r ei slik ekstrautgift, n�r selskapet sj�lv
er kome til at dette kan det vere bedrifts�konomisk l�n�
samt � gjennomf�re. S� eg sp�r igjen: N�r vil Regjeringa
leggje fram saka om Svea Nord?
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg sa i mitt f�rste svar at
vi vil komme med Svalbard�meldingen, som i bred for�
stand m� behandle sp�rsm�lene knyttet til videre kull�
drift, s� fort vi klarer det. Her arbeides det p� spreng i re�
gjeringsapparatet. Men departementet er selvsagt fullt
klar over de tallst�rrelser selskapet opererer med i kost�
nader for � gjennomf�re den pr�vestollen inn til Sentral�
feltet i Svea som er n�dvendig for � kunne ha de n�dven�
dige kunnskaper om en varig basis for videre kulldrift
som er bedrifts�konomisk l�nnsom. De analyser som
foreligger s� langt, har vi n� til etterpr�ving i forst�else
med selskapet, som jeg gav uttrykk for. Jeg vil komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med n�rmere omtale
av disse sp�rsm�lene hvis vi ikke p� det tidspunktet har
kunnet komme fram med Svalbard�meldingen.
Presidenten: Siste hovedsp�rsm�l vil bli stilt av re�
presentanten Per�Kristian Foss.
Per�Kristian Foss (H): Mitt sp�rsm�l g�r til n�rings�
ministeren.
I sp�rretimen for tre uker siden svarte statsministeren
f�lgende:
�Det er en krevende oppgave � legge til rette for lo�
kalisering av n�ringsvirksomhet i Norge i en tid der vi
st�r overfor �kt kapitalmobilitet og �kende konkurran�
se mellom land n�r det gjelder � tiltrekke seg investe�
ringer.�
S� sent som i g�rsdagens VG sl�r eksportr�dsdirekt��
ren alarm, det han kaller handelsalarm, og peker p� at det
har v�rt en utvikling over tid der Norges andel av ver�
denshandelen, regnet b�de med og uten petroleum, har
v�rt synkende -- entydig synkende. Vi har ogs� f�tt fer�
skere eksempler p� at bedrifter har flyttet ut av Norge,
der valgmulighetene er mellom flere nordiske land, s�r�
lig ved fusjoner. Mitt sp�rsm�l til n�ringsministeren er --
jeg fors�ker, p� tross av at finansministeren tidligere i
dag har svart at Regjeringen har ingen holdninger -- om
det finnes en samlet regjeringsholdning til hva slags stra�
tegi man velger for � unng� at en slik utvikling fortsetter.
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg er helt sikker p� -- og
jeg satt ogs� her og h�rte -- at finansministeren ikke uttal�
te seg slik at vi ikke har en klar holdning. Vi �nsker � ha

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2483
l�nnsomme og gode norske bedrifter i framtiden som
ogs� kan erstatte de inntektsfall samfunnet m�tte ha p�
olje� og gassektoren framover. Det var bl.a. derfor stats�
ministeren p� vegne av Regjeringen var s� opptatt av ny�
skapingsperspektivet i den redegj�relse han holdt i Stor�
tinget i starten av februar. Det er rett. Jeg husker godt og
har merket meg det svaret som statsministeren gav til re�
presentanten Per�Kristian Foss i sp�rretimen nettopp n�r
det gjelder disse sp�rsm�lene som Regjeringen er opptatt
av. Jeg tror jeg skal t�rre � si s� mye, selv om finansmi�
nisteren sitter rett ved siden av meg, som at i arbeidet
med statsbudsjettet for �r 2000 er Regjeringen opptatt av
bl.a. � se p� de nordiske skattereglene som gj�r at det her
kan v�re ulike forhold for norske bedrifter, bl.a. i forhold
til v�re naboland -- dette bl.a. p� basis av det svaret stats�
ministeren gav til representanten Per�Kristian Foss. Vi
ser her p� om det er elementer i de svenske og danske
skattereglene, som vi vet er under debatt om dagen, som
det kan v�re aktuelt � se p� ogs� i forhold til norske be�
drifter, for � gj�re Norge enda mer attraktivt � lokalisere
b�de hovedkontor og n�ringsaktivitet i.
Om kort tid vil Regjeringen oppnevne det utvalget
som det bl.a. fra NHO -- de kalte det Lokalisering Norge
-- og delvis ogs� fra fagbevegelsen er tatt initiativ til, for
nettopp � se p� dette i et mer langsiktig perspektiv. For
det er jo helt rett det direkt�ren i Eksportr�det gav ut�
trykk for i g�rsdagens VG, og som Regjeringen faktisk
ogs� i ganske klare ordelag gir uttrykk for i den n�rings�
melding som ble lagt fram for Stortinget i mai i fjor, at vi
er helt avhengig av � komme inn p� en n�ringsutvikling i
dette landet som ikke er s� r�varebasert, og som klarer �
legge vekt p� nyskaping og kompetanse i framtidens be�
driftsliv, som n�dvendigvis m� erstatte veldig mye av
den r�varebaserte industrien og det n�ringsliv som vi har
i dag.
Per�Kristian Foss (H): Mitt tilleggssp�rsm�l, innen�
for samme omr�de, vil v�re rettet til finansministeren,
slik at han skal slippe � sitte og h�re p�, men f� direkte
sp�rsm�l p� sitt eget omr�de. Finansministeren svarte i
samme sp�rretime som n�ringsministeren n� henviste
til, at Regjeringen er villig til � gjennomg� skatte� og av�
giftsreglene bl.a. p� nordisk niv� for � sikre at det blir
mest mulig attraktivt � lokalisere bedriftene til Norge.
Tatt i betraktning at bedriftene flytter ut, vil finansmi�
nisteren vurdere � gj�re noe f�r �ret er omme? Det er
mulig � endre skatte� og avgiftsreglene ogs� i revidert
nasjonalbudsjett. Finansdepartementet har jo til fulle vist
at det er mulig � endre avgiftsreglene raskt til ugunst for
bedrifter. Da er det ogs� mulig � endre avgiftsreglene
raskt til gunst for bedrifter, bl.a. for � hindre denne utflyt�
ting. Der er jeg �pen for b�de Regjeringens holdning og
eventuelt egne tanker.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg synes ikke det er
n�dvendig � si noe utover det som statsr�d Sponheim
nettopp sa. Han gav uttrykk for at de skatteregler vi har i
forhold til omverdenen, vil bli vurdert, for det er selvf�l�
gelig et sterkt �nske om at det skal bli attraktivt � etable�
re og drive virksomhet i Norge.
Presidenten: Oddbj�rg Ausdal Starrfelt -- til tilleggs�
sp�rsm�l.
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne g� til�
bake til statsminister Sponheim, for n�r han svarar her,
snakkar han veldig fort, og det h�yrest ut som at det er
stor aktivitet og stort trykk. I Arbeidarpartiet er det v�r
klare oppfatning at det er ganske passivt fr� n�rings�
ministeren si side.
Det eine er dette perspektivet som Per�Kristian Foss
tok opp. Me har �g ein situasjon i Noreg no der det vert
sendt ut varsel om permitteringar og oppseiingar. Eg var
m.a. i Haugesund f�rre fredag, og der vart det gjeve be�
skjed om at 130 -- stort sett ingeni�rar -- vert oppsagde
no, og fleire vert det seinare i v�r av b�de ingeni�rar og
andre. S� sit n�ringsministeren og ser p� og ventar. Er
det stille f�r stormen? Kan me verkeleg venta oss ein of�
fensiv fr� Regjeringa, med n�ringsministeren i spissen,
for � motverka arbeidsl�yse i landet?
Presidenten: N�ringsminister Lars Sponheim.
Statsr�d Lars Sponheim: Ambisjonene er faktisk
ikke st�rre enn det, president! La meg f�rst f� gi uttrykk
for at det er helt n�dvendig � skille mellom de kortsiktige
problemer og de langsiktige sp�rsm�l. Det var vel av de
mellomlange og mer langsiktige sp�rsm�l Per�Kristian
Foss reiste, knyttet til det forhold at vi etter hvert over
mange �r har utviklet et n�ringsliv i Norge som er veldig
r�varebasert. Skulle vi i dag hatt et n�ringsliv som var
helt annerledes, m�tte det arbeidet v�rt tatt tak i p� en
helt annen m�te tidlig p� 1990�tallet, under andre regje�
ringer enn den som sitter n�.
S� er det ogs� rett det som representanten her gir ut�
trykk for, at vi st�r overfor en del kortsiktige problemer.
N� har det riktignok ikke sl�tt ut p� arbeidsledighetssta�
tistikken slik bl.a. representanten Ausdal Starrfelt sterkt
hevdet overfor meg i en spontansp�rretime i desember
m�ned. Men mye tyder p� at det kommer. Tredje kvartal
synes � kunne bli en kritisk periode. Regjeringen vil
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, hvor alle disse
sp�rsm�lene vil bli dr�ftet, og vi vil fremme de forslag
som vi mener er n�dvendige, og som kan balanseres mot
et fortsatt stramt budsjett for � bidra til en lavere rente,
som er viktig for bedriftene. Regjeringen er ogs� vel
kjent med de forslag som verserer fra n�ringen, som
ogs� Arbeiderpartiet nylig har fremmet p� en pressekon�
feranse.
Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretime er n�
omme, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen.
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: P� grunn av det h�ye antall sp�rsm�l som
skal besvares, finner presidenten � m�tte meddele at han

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2484
med hjemmel i forretningsordenens � 53 nr. 3 siste ledd
har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett tilleggs�
sp�rsm�l etter at hovedsp�rsm�let er besvart. Det anses
n�dvendig for at dagens kart kan ferdigbehandles innenfor
den reglementsmessige tid for formiddagens m�te.
Videre vil presidenten meddele at det blir en lang rek�
ke endringer i den oppsatte sp�rsm�lslisten, og viser i
den sammenheng til den oversikt som er omdelt p� repre�
sentantenes plasser i salen.
De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som f�lger:
Sp�rsm�l 1, fra representanten Unn Aarrestad til kul�
turministeren, utsettes til neste sp�rretime, da statsr�den
har sykdomsforfall.
Sp�rsm�l 2, fra representanten �got Valle til kultur�
ministeren, vil bli besvart av utenriksministeren som ret�
te vedkommende.
Sp�rsm�l 4, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til barne� og familieministeren, vil bli tatt opp av
representanten Grethe G. Fossum.
Sp�rsm�l 9, fra representanten Steinar Bastesen til fis�
keriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
p� vegne av fiskeriministeren, som er bortreist. Etter an�
modning fra samferdselsministeren blir dette sp�rsm�l
flyttet og besvart etter sp�rsm�l 35, som skal besvares av
samme statsr�d.
Sp�rsm�l 12, fra representanten Anneliese D�rum til
finansministeren, vil bli tatt opp av representanten Tore
Nordtun.
Sp�rsm�lene 22 -- 29, fra henholdsvis representantene
Synn�ve Konglevoll, Ursula Evje, Rolf Reikvam, Tomas
Norvoll, Sigvald Oppeb�en Hansen og Rita Tveiten til
kirke�, utdannings� og forskningsministeren, utsettes til
neste sp�rretime, da statsr�den er bortreist.
Sp�rsm�l 30, fra representanten Rune E. Kristiansen
til kirke�, utdannings� og forskningsministeren, vil bli
besvart av arbeids� og administrasjonsministeren som
rette vedkommende.
Sp�rsm�lene 31 -- 35, fra henholdsvis representantene
Inger Stolt�Nielsen, Oddbj�rg Ausdal Starrfelt, Steinar
Bastesen og Inge Myrvoll til samferdselsministeren, blir
etter anmodning fra statsr�den flyttet og besvart etter
sp�rsm�l 46, dvs. til slutt i sp�rretimen.
Sp�rsm�l 36, fra representanten Einar Olav Skogholt
til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren
som rette vedkommende.
Sp�rsm�l 47, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til kommunal� og regionalministeren, vil bli be�
svart av barne� og familieministeren som rette vedkom�
mende. Etter anmodning fra barne� og familieministeren
blir dette sp�rsm�l flyttet og besvart etter sp�rsm�l 4,
som skal besvares av samme statsr�d. Sp�rsm�let vil bli
tatt opp av representanten Synn�ve Konglevoll.
S p � r s m � l 1
Fra representanten Unn Aarrestad til kulturministeren:
�I Aftenposten 23. februar 1999 st�r det at idretts� og
ungdomsleiarar m� bruka mykje tid og energi p� byr�
krati i tilknyting til lag og organisasjonar. Mange forel�
dre ynskjer ogs� � engasjera seg, men ikkje med � fylla ut
skjema.
Kva vil statsr�den gjera for � redusera skjemaveldet
som frivillige organisasjonar n� opplever?�
Presidenten: Dette sp�rsm�let er utsatt til neste sp�r�
retime.
S p � r s m � l 2
Presidenten: Sp�rsm�let, som er stilt til kulturminis�
teren, vil bli besvart av utenriksministeren som rette ved�
kommende.
�got Valle (SV): Jeg har da f�lgende sp�rsm�l til
utenriksministeren:
�B�de Berg�utvalgets innstilling og rapporten fra kul�
tursosiolog Per Mangset inneholdt kritikk av organiserin�
ga av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet. Fle�
re kulturakt�rer har pekt p� det uholdbare i at formidling
av norsk kunst blir underlagt utenrikspolitiske strategier.
V�re naboland satser mye mer p� kulturutveksling med
utlandet enn det Norge gj�r.
Vil statsr�den ta initiativet til en ny vurdering av orga�
nisering og omfang av presentasjon av norsk kultur i ut�
landet?�
Utenriksminister Knut Volleb�k: La meg med en
gang sl� fast at kunst og kultur selvsagt har en verdi i seg
selv. Derfor bist�r Utenriksdepartementet kulturlivet i
stor grad p� kunstnernes egne premisser.
For � sikre kvaliteten p� det vi gj�r har Utenriksdepar�
tementet siden 1993 st�ttet seg p� r�dgivende faggrupper
innenfor sentrale kunstomr�der som bildende kunst, mu�
sikk, litteratur og dans/teater. Faggruppene deltar i plan�
leggingen av kulturformidling og satsinger i utlandet, og
gir r�d i behandlingen av s�knader fra kunstnere som �n�
sker � presentere seg ute. Vi har flere slike grupper under
planlegging, og det vil bli lagt ytterligere vekt p� infor�
masjon og dialog med fagmilj�ene. I tillegg er departe�
mentet i kontinuerlig dialog med Kulturdepartementet
om dette arbeidet p� det omr�det som gjelder Kulturde�
partementets ansvar.
Utenriksdepartementets tjenestemenn er ikke fag�
eksperter p� kunst og kultur. V�rt bidrag er kompetanse
n�r det gjelder kontaktformidling, opps�kende arbeid
overfor utenlandske kulturmyndigheter og nettverksbyg�
ging mellom norske og utenlandske kulturinstitusjoner.
Det at utenriksstasjonene ogs� arbeider med presse� og
informasjonsarbeid, muliggj�r en mer effektiv synlig�
gj�ring av norsk kultur og en bedre utnyttelse av faglige
og �konomiske ressurser.
God norsk kunst forteller imidlertid ogs� noe om oss
selv. Den presenterer hva Norge st�r for, og derfor har
den et budskap som ogs� andre kan dra nytte av. Dette

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2485
betyr at kulturformidlingen ogs� b�r settes inn i en ram�
me som gj�r at vi n�r det publikum vi helst vil n�.
Det meste av kulturformidlingen retter seg mot sentra�
le land og regioner i Europa, Nord�Amerika og Japan.
Disse landene betyr sv�rt mye for Norge politisk og �ko�
nomisk, og er ogs� av stor interesse for norsk kulturliv
b�de n�r det gjelder presentasjon av v�r egen kultur og
innhenting av impulser. Men vi �nsker ogs� � bruke
kunst og kultur som del av Norges presentasjon i videre
global sammenheng.
Kultur blir dermed utenrikspolitikkens tredje s�yle --
ved siden av det politiske og �konomiske feltet. Som de
fleste land er vi opptatt av koblingen mellom de tre s�yle�
ne, noe som reiser viktige sp�rsm�l, slik representanten
Valle p�peker. Vi har imidlertid sv�rt positive erfaringer
med � bruke kulturformidlingen ogs� som et redskap for
norske politiske og �konomiske interesser. Det betyr ikke
at vi ikke skal ha en debatt om dette og vurdere alternative
m�ter � organisere arbeidet p�. Vi har en l�pende dialog
med kulturlivet selv og med andre departementer om dette.
Omfanget av kulturarbeidet v�rt i utlandet m� imidler�
tid -- som p� andre omr�der -- tilpasses de gitte budsjett�
rammene. If�lge de opplysningene vi sitter inne med, lig�
ger den samlede norske offentlige st�tten til kultursatsin�
ger i utlandet i rent �konomiske termer omtrent p� niv�
med det finske, og kanskje noe i underkant av det man
har satt av i Sverige og Danmark.
Det er imidlertid viktig at vi i dette regnestykket tar
med hele spektret av ressurser og virkemidler som settes
inn, selv om de ikke er s� lette � tallfeste. I Norge repre�
senterer ikke minst utenriksstasjonene -- i vel s� stor grad
som for v�re naboland -- en viktig personellressurs som
b�de vi og kulturlivet selv kan spille p�.
�got Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg skj�nte
det slik p� svaret at Regjeringa bare tar sikte p� noen jus�
teringer. Svaret var for s� vidt greit nok, men det viser
ogs� at Utenriksdepartementet tenker veldig instrumen�
telt n�r det gjelder satsing p� kunst og kultur, nemlig at
m�let for formidlinga ligger utenfor kunsten og kulturen
sj�l, og ikke blir satt inn i en kulturpolitisk sammenheng,
noe som jeg oppfattet at Stortinget sa noe om den gangen
kulturmeldinga ble presentert.
Det er store frustrasjoner i kunst� og kulturlivet over
hvordan dette fungerer, nettopp p� grunn av at dette skjer
ut fra en instrumentell tankegang. Konsentrasjonen om
enkelte land er ogs� stor, og det er slett ikke sikkert at de
spennende tingene som kan f� norske kunstnere og kul�
turarbeidere til � blomstre, skjer i akkurat disse landene.
Det er viktig � understreke (presidenten klubber) at nors�
ke kunstnere og kulturarbeidere m� f� anledning til �
blomstre i m�te med utlandet. Ser ikke utenriksministe�
ren dette poenget, og vurderer ...(Presidenten klubber.)
Presidenten: Presidenten vil p�peke at blomstringsti�
den n� ble vel lang!
Utenriksminister Knut Volleb�k: Utenriksministe�
ren og Utenriksdepartementet har ingenting imot blom�
string verken i kulturlivet eller andre steder, man h�per at
blomstene snart kommer!
Men jeg er ikke sikker p� om jeg forst�r representan�
ten Valle helt n�r hun sier at vi ikke setter kulturen inn i
en sammenheng. Det var noe av det jeg pr�vde � gj�re.
Vi mener at kunst og kultur har en verdi i seg selv, og det
skal vi st�tte. Vi bruker faktisk faggrupper. Jeg tror ikke
vi kommer i en situasjon -- med all respekt for det norske
fagmilj�et p� kunstomr�det -- hvor alle er enige om stra�
tegi. Vi kjenner fra debatten i avisene at det ogs� er stor
uenighet internt i Norge n�r det gjelder kunst og kultur
og hva vi skal prioritere, s� det m� ogs� bli en del av
Utenriksdepartementets situasjon. Men vi tar dem med
p� r�d, vi bruker dem. Og v�r forst�else er at frustrasjo�
nen er langt mindre i dag enn den var for noen �r siden,
b�de fordi vi bruker fagmilj�ene mer og fordi vi har mer
penger enn det vi hadde for noen �r siden -- faktisk over
50 mill. kr p� kulturbudsjettet.
S p � r s m � l 3
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil f� lov � stille barne�
og familieministeren f�lgende sp�rsm�l:
�Det synes som om foreldrebetaling i barnehagene
har �kt langt over prisstigningen. I budsjettbehandlingen
ble det understreket at foreldrebetalingen ikke skulle
overskride prisstigningen.
Hva har statsr�den tenkt � gj�re for at foreldrebetalin�
gen i barnehagene ikke skal �ke ytterligere?�
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: Eg delar re�
presentanten Fossum si bekymring for auken i foreldre�
betalinga i barnehagane.
Barnehagane skal vera eit reelt alternativ for alle for�
eldre. Satsane for foreldrebetalinga skal difor ikkje eks�
kludera nokon fr� barnehagane. Det m� aldri vera slik at
berre dei med h�ge inntekter er i stand til � bruka barne�
hagane. Regjeringa er opptatt av at foreldrebetalinga
b�de i dei offentlege og dei private barnehagane skal
vera p� eit akseptabelt niv� for alle foreldre. Regjeringa
sitt ynske om at betalingssatsane ikkje skulle auka meir
enn den generelle prisauken, er eit uttrykk for dette.
Samstundes vil eg understreka at det er kommunane og
dei private barnehageeigarane som fastset foreldrebeta�
linga.
Dei siste tala fr� Statistisk sentralbyr� tyder p� at au�
ken det siste halv�ret har vore h�gare enn auken i kon�
sumprisindeksen. Dette heng m.a. saman med l�nnsopp�
gjeret sist v�r. Auka kostnader i barnehagane etter l�nns�
oppgjeret har mange stader blitt kompensert ved at ein
tar h�gare foreldrebetaling. Eg har ogs� merka meg at
foreldrebetalinga har auka mest i dei private barnehagane
utan kommunal st�tte. Kommunane sin medverknad er
ein viktig f�resetnad for � halda lik foreldrebetaling i pri�
vate og offentlege barnehagar.
Utviklinga den siste tida har ikkje vore i tr�d med Re�
gjeringas ynske og m�lsetting. For � sikra akseptable
prisar i barnehagane m� vi difor vurdera dei verkemiddel
staten har. Og for � seia det slik: I dette budsjett�ret har

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2486
vi auka fr�draget for dokumenterte utgifter til pass og
stell av born, som ogs� har noko � seia for barnehage�
kostnadene i det heile. Kan hende er tida inne for � regu�
lera niv�et eller ordningane for foreldrebetalinga. Det er
fleire m�tar � gjera dette p�. Desse vil bli dr�fta i den
kommande stortingsmeldinga om barnehagar. Eg vil di�
for ikkje konkludera no, men gjennom barnehagemeldin�
ga invitera Stortinget til ein diskusjon om eventuelle til�
tak for � sikra eit akseptabelt niv� p� foreldrebetalinga.
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas�
sen.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsr�den for sva�
ret, som viser at vi deler denne bekymringen for barneha�
gene og for foreldrebetalingen.
Statistisk sentralbyr� viser at barnehagesatsene faktisk
steg med 4,4 pst. fra h�sten 1998 til januar 1999, og i de
private barnehagene steg den med 7 pst. Det er klart at
dette er et alvorlig problem for foreldrene, som skal beta�
le hver eneste m�ned.
Jeg har et sp�rsm�l til statsr�den i forbindelse med det
svaret jeg fikk: Hvilke virkemidler tenker staten seg �
bruke her? Vi savner alle barnehagemeldingen, for hvis
barnehagemeldingen hadde kommet n�, hadde det be�
tydd at det rett og slett kunne f�tt konsekvenser for bud�
sjettet for 1999. Dessuten ville det betydd mye for de
foreldrene som faktisk hver eneste m�ned er n�dt til � be�
tale et foreldrebidrag til barnehagene som har �kt mer
enn den prisutviklingen vi har.
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: Det eg rek�
nar med at SSB ikkje har tatt med i si berekning, er --
som eg nemnde i svaret mitt -- dei auka fr�draga for do�
kumenterte utgifter til pass og stell av born, som gjer bi�
letet litt lysare. Men som eg ogs� svarte, kjem vi til � fyl�
gja dette n�ye. N�r det gjeld dei verkemidla vi kan tenkja
oss � ta i bruk, sa eg jo ogs� i svaret mitt at eg ikkje kan
konkludera i dag, for dei kjem vi tilbake til i barnehage�
meldinga.
N�r det gjeld barnehagemeldinga og p�verknaden av
budsjettet for �r 2000, har kollegaen til representanten
Fossum -- Karita Bekkemellem Orheim -- i ein debatt med
meg her i Stortinget sagt at meldinga ville i alle fall ikkje
ha blitt handsama f�r over jul neste �r, slik at eg trur at om
meldinga kjem no i juni, eller om ho kjem til hausten, vil
ikkje dette ha s� mykje � seia for akkurat budsjettet for �r
2000. Men det som er klart, og som vi m� ta opp i stor�
tingsmeldinga, er at vi m� sj� p� korleis ein p� lengre sikt
kan klara � styrka rettane for foreldra i forhold til dei tota�
le utgiftene dei har til bruk av barnehage.
S p � r s m � l 4
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Ka�
rita Bekkemellem Orheim til barne� og familieministeren,
vil bli tatt opp av representanten Grethe G. Fossum.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil f� lov � stille f�lgen�
de sp�rsm�l til barne� og familieministeren:
�Regjeringens avtale om kontantst�tten omfatter alle
delene av familiepolitikken. Under Private Barnehagers
Landsforbunds landsm�te opplyste en av Regjeringens
avtalepartnere at det ikke er snakk om mer penger til bar�
nehagene, men en omfordeling av de 240 mill. kroner
som brukes til barnehager hvert �r.
Er dette et signal om at man ikke lenger skal sikre
b�de private og offentlige barnehager �konomisk, og at
en videre utbygging er lagt p� is?�
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: Represen�
tanten Fossum sp�r p� vegner av representanten Bekke�
mellem Orheim om Regjeringa har gitt signal om at pri�
vate og offentlege barnehagar ikkje lenger skal sikrast
�konomisk, og om den vidare utbygginga er lagd p� is.
Det er ca. fire veker sidan eg svarte p� ein interpella�
sjon fr� Karita Bekkemellem Orheim, kor eg gjorde greie
for dei utfordringane vi har i barnehagesektoren. Eg kan
ikkje sj� at det ligg f�re nye opplysningar som endrar dei
vurderingane som eg gav i den debatten, og vil ikkje ta
opp igjen alle argumenta som eg brukte d�.
Eg slo den gongen fast at utbygginga ikkje har stoppa
opp, og at Regjeringa vil arbeida for � sikra b�de private
og offentlege barnehagar �konomisk. Behov for nye
plassar vil f�ra til auka kostnader for stat og kommune.
Det vil kosta � n� m�let om barnehageplass til alle som
ynskjer det. Desse sp�rsm�la arbeider Regjeringa med
og vil fylgja opp i stortingsmeldinga og i dei �rlege bud�
sjetta.
Min konklusjon er difor den same i dag som den var
for ein m�nad sidan: Den vidare utbygginga er ikkje lagd
p� is, og private og offentlege barnehagar skal framleis
sikrast �konomisk.
No er det ikkje representanten Fossum som har stilt
sp�rsm�let, men Karita Bekkemellem Orheim, men eg
m� f� lov � legga til at eg undrast litt over sp�rsm�lsstil�
linga, der ein viser til ein av Regjeringas avtalepartnarar.
Det er blitt meg opplyst at den avtalepartnaren som
Bekkemellem Orheim tenkte p�, i sitt innlegg viste til
Framstegspartiet sitt framlegg til omfordeling av 240
mill. kr p� barnehagesektoren i deira alternative budsjett.
Mens vi sat i opposisjon, gjekk Kristeleg Folkeparti
fleire gonger i budsjettsamarbeid med Arbeidarpartiet,
utan at eg f�lte at Arbeidarpartiet m�tte hefta for heile
v�rt alternative budsjett. Eg vonar det ikkje er slik det
skal vera i framtida, og vi veit at Framstegspartiet hadde
eit anna forslag enn Regjeringa hadde, og eg ynskjer �
understreka at Regjeringa ikkje heftar for det totale bud�
sjettframlegget som Framstegspartiet hadde i h�ve til
v�rt budsjett for �ret 1999.
Grethe G. Fossum (A): Ja, det er vel slik at man ikke
hefter for alt en avtalepartner gj�r. Men n�r man har
inng�tt en skriftlig avtale med f.eks. Fremskrittspartiet
om at de kommunale og de private barnehagene skal dele
midlene, og denne avtalepartneren p� det n�v�rende
tidspunkt i et offentlig m�te sier at det ikke blir en krone

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2487
mer til barnehagene, og at de 240 mill. kronene skal de�
les mellom offentlige og private, da vil vi se et bilde av at
de offentlige barnehagene, som har f�tt st�tte til n�, vil f�
mindre. Dermed vil foreldrebetalingen i disse barnehage�
ne �ke.
Jeg vet at dette er et problem som ministeren strir
med. Synes hun ikke det er vanskelig, n�r en av avtale�
partnerne er s� negativ til barnehager som Fremskritts�
partiet her er, ved � si at de ikke har en krone mer til bar�
nehager? Er det da lettere � f� mer kroner til kontantst�t�
te?
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: No m� eg
seia at representanten Fossum refererte avtalen vi har
med H�gre og Framstegspartiet, p� ein litt nonchalant
m�te. Det st�r ikkje noko i den avtalen om at kommu�
nane skal fordela midlane likt ut fr� den potten som er i
dag. Representanten Fossum kan gjerne f� avtalen, slik at
ho kan f� sj� kva som st�r der. Det som er tilfellet, er at
avtalen seier noko om at dei private og offentlege barne�
hagane m� f� ei meir lik handsaming n�r det er like krav
til dei. Pliktene og den �konomiske handsaminga skal
vera meir like enn dei er i dag. Dette vil vi koma attende
til Stortinget med forslag om.
N�r det gjeld Framstegspartiet sine forslag i h�ve til
budsjettet, var jo deira utgangspunkt m.a. at vi skulle ha
25 milliardar kr i skattelette. Det var alts� ganske store
gap mellom det som dei la fram som sitt budsjett, og det
som vart det endelege budsjettet. Dei gjekk likevel i dia�
log med oss, og vi fekk vedtatt eit budsjett. Det er eg glad
for. Men eg vil ta avstand fr� at Regjeringa skal hefta for
heile det alternative budsjettet som Framstegspartiet la
fram i haust.
Presidenten: Vi g�r da til sp�rsm�l 47.
S p � r s m � l 4 7
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Ka�
rita Bekkemellem Orheim til kommunal� og regionalmi�
nisteren, vil bli besvart av barne� og familieministeren
som rette vedkommende.
Sp�rsm�let vil bli tatt opp av representanten Synn�ve
Konglevoll.
Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vil stille f�lgende
sp�rsm�l til barne� og familieministeren:
�Er det aktuelt for Regjeringen � overf�re de �remer�
ka tilskuddene til barnehagene til de generelle ramme�
overf�ringene til kommunene?�
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: Det statlege
tilskotet til drift av barnehagar vert i dag gitt som �yre�
merkte tilskot. Det er ulike satsar for tilskotet, avhengig
av alderen til borna og avtalt opphaldstid i barnehagen.
Heilt sidan det nye inntektssystemet for kommunane
vart innf�rt i 1986, har det vore ei m�lsetting at barneha�
getilskotet p� sikt burde innlemmast i inntektssystemet.
Men b�de denne og tidlegare regjeringar har meint at eit
�yremerkt tilskot er mest tenleg s� lenge barnehagesek�
toren er i ein utbyggingsfase, og s� lenge tilbodet er l�g�
are enn det som kan reknast som full behovsdekking.
Det er �g eit moment at niv�et p� utbygginga i dei en�
kelte kommunane lenge har vore veldig ulik. Dermed vil
ei ordning med tilskot tildelt etter objektive faktorar kun�
na sl� uheldig ut og i liten grad falla saman med niv�et p�
kommunane sine faktiske utgifter til barnehagef�rem�l.
Vidare har barnehagesektoren som kjent eit stort inn�
slag av private verksemder. Dette har �g vore eit argu�
ment for � halda oppe ordninga med �yremerkte tilskot.
Sp�rsm�let om rammeoverf�ringar i h�ve til dei private
barnehagene g�r p� om ein er villig til � overlata ansvaret
for � sikra den private delen av marknaden til kommu�
nen. Det er fullt mogleg � finna l�ysingar for privatdriv�
ne barnehagar innanfor ei ordning der tilskotet vert gitt
gjennom inntektssystemet til kommunane. Private barne�
hagar sin rett til tilskot kan t.d. regulerast gjennom ulike
former for samarbeidsavtalar, slik at kommunane etter
gitte vilk�r vert forplikta til �g � st�tta private barneha�
gar.
Barne� og familiedepartementet arbeider som kjent
med ei stortingsmelding om barnehagar. Utgangspunktet
for meldinga er at barnehagesektoren er ved eit vegskilje.
Tidspunktet for full behovsdekking n�rmar seg, og der�
med vil utbyggingsfasen vera over. Eit sentralt tema i
meldinga vil difor vera ein diskusjon om utforminga av
dei framtidige rammevilk�ra for sektoren. Meldinga vil
dr�fta dei framtidige �konomiske og juridiske rammevil�
k�ra og sp�rsm�let om tidspunktet er inne for � innlem�
ma barnehagetilskotet i inntektssystemet til kommunane.
Eg ber om forst�ing for at eg n�r det gjeld enkelte si�
der og vurderingar i denne diskusjonen, viser til barneha�
gemeldinga.
Synn�ve Konglevoll (A): Barne� og familieministe�
ren viste til at dette skal dr�ftes i barnehagemeldinga.
Det er skuffende at den ikke kommer i v�r. Men det er et
annet interessant moment i det barne� og familieministe�
ren svarer, og det er at barnehagesektoren er ved et vei�
skille. Det er riktig. Det er tall som tyder p� at for f�rste
gang p� veldig mange �r g�r antallet barnehageplasser
tilbake. Rundt omkring i landet g�r utviklingen i kommu�
nene faktisk motsatt vei i forhold til det som har v�rt pla�
nene fra Stortinget. Spesielt kontantst�tten gj�r situasjo�
nen utsatt i kommuner med f� innbyggere. S� min opp�
fordring er at barne� og familieministeren bruker den ek�
stra tiden som Regjeringen har bevilget seg til � arbeide
med barnehagemeldinga, til � vurdere om man kan snu
denne negative utviklingen. Og i den vurderingen tror
ikke jeg at � legge tilskuddet inn i rammen er riktig vei �
g�.
Statsr�d Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig
med representanten Konglevoll i at � legga tilskotet inn i
ramma i dag, ikkje er rett veg � g�, fordi vi ikkje har n�dd
full behovsdekning enno. Men � trekka den konklusjonen
at vi ikkje skal gjera det i framtida heller, det reknar eg

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2488
med at iallfall ikkje Arbeidarpartiet har gjort, om repre�
sentanten Konglevoll har gjort det. Men eg forstod repre�
sentanten slik at ho tenkte p� dagens situasjon.
N�r det blir hevda fr� Arbeidarpartiet si side, ikkje
berre i dag, men ganske ofte, at utviklinga g�r tilbake og
vi f�r f�rre barnehageplassar, m� eg seia at det er berre
framtida som kan fortelja oss om Arbeidarpartiet har rett
i det. F�rebels har det ikkje skjedd. Eg er fullt klar over
at i ein del kommunar der dei har bortimot full dekning
no, har dei ikkje behov for s� mange plassar n�r ein f�r
kontantst�tte. Det er ei utvikling som vi rekna med. I dei
aller fleste kommunane er det framleis bruk for fleire
barnehageplassar, og dermed vil eg tru at n�r vi reknar
opp dei nye plassane i 1999, f�r vi ikkje ein tilbakegang,
men ein framgang p� fleire plassar. Men den kunnskapen
sit faktisk korkje eg, representanten Konglevoll eller
Arbeidarpartiet med i dag.
S p � r s m � l 5
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l
til n�rings� og handelsministeren:
�5. mars 1999 oppnevnte N�rings� og handelsdepar�
tementet et utvalg som skal foresl� kravspesifikasjoner
for et IT� og kunnskapssenter p� Fornebu.
Hvorfor fant statsr�den bare plass til en kvinne i et ut�
valg p� sju, og hva vil han gj�re for � rette p� dette?�
Statsr�d Lars Sponheim: Stortingsflertallet vedtok
den 25. februar at Regjeringen snarest og f�r 1. juni 1999
utpeker hvilket selskap som skal f� i oppdrag � utvikle og
gjennomf�re planene om et IT� og kunnskapssenter p�
Fornebu. Dette er en sv�rt kort tidsfrist med hensyn til
de prosesser som det er n�dvendig � gjennomf�re f�r
valg av selskap kan finne sted.
Jeg legger til grunn for oppf�lgingen av vedtaket at
det skal v�re rom for en mest mulig �pen og rettferdig
konkurranse mellom ulike interessenter. F�r fristen 1.
juni m� Regjeringen ogs� ha noe tid til � vurdere de ulike
planer som forventes lagt fram. Interessentene har derfor
f�tt frist fram til 18. mai for � komme med sine opplegg
for Fornebu.
For at konkurransen skal v�re reell, m� det v�re helt
klart hvilke krav myndighetene stiller til de planer som
interessentene inviteres til � legge fram. N�rings� og
handelsdepartementet er i ferd med � utarbeide slike
kravspesifikasjoner innenfor rammen av Stortingets ved�
tak av 25. februar i �r.
For � sikre at disse spesifikasjonene er faglig solide,
b�de n�r det gjelder utdanningsvirksomhet, nyskaping og
�vrig n�ringsvirksomhet, ble det kort tid etter Stortingets
vedtak -- n�rmere bestemt den 5. mars -- oppnevnt et ut�
valg som skal komme med forslag til slike spesifikasjo�
ner. Utvalget er p�lagt � legge fram sin innstilling senest
27. mars, alts� f�rstkommende l�rdag. Dette er n�dven�
dig for at Regjeringens kravspesifikasjoner skal kunne
offentliggj�res den 7. april. Dette gir da aktuelle interes�
senter tiden fra 7. april til 18. mai for � ferdigstille sine
planer, alts� bare seks uker.
Utvalget best�r av sju framst�ende medlemmer med
erfaring fra universiteter, forskning og n�ringsliv. Det
hadde i utgangspunktet v�rt �nskelig med flere kvinneli�
ge medlemmer, men med den tid som er stilt til r�dighet
for denne prosessen, ble det ikke tid til de vanlige sonde�
ringer som erfaringsmessig er n�dvendig for � f� til den
kj�nnsbalanse som slike utvalg normalt b�r ha.
Tidsfristene Regjeringen har blitt p�lagt i denne saken,
stilte oss overfor et dilemma. Ideelt sett burde man brukt
noen dager ekstra p� � finne fram til dyktige kvinner som
kunne sitte i utvalget. Dette ville imidlertid ytterligere
kortet ned p� den fra f�r av meget knappe tiden interes�
senter f�r til r�dighet for � legge fram sine planer for IT�
og kunnskapssenteret. I denne konkrete avveiingen valgte
jeg � prioritere hensynet til raskest mulig framdrift.
Representanten Knutsen sp�r hva jeg vil gj�re for �
rette p� dette. Jeg vil f�rst understreke at jeg normalt leg�
ger stor vekt p� � ha en god kj�nnsbalanse i de utvalg
som oppnevnes. I og med at dette utvalget straks er fer�
dig med sitt arbeid, er det etter min mening ikke noe som
kan gj�res i dette konkrete tilfellet.
Grete Knudsen (A): De samme holdningene fra de
gamle menn g�r igjen. Man har ikke tid, og det er for kor�
te frister til � finne dyktige kvinner. N� ser jeg ned her p�
likestillingsministeren, som tydeligvis ikke har h�rt svaret
til Sponheim, der det fremg�r at han faktisk ikke n� ser
noen grunn til � finne dyktige kvinner. Han hadde for kort
tid, s� det var ikke mulig � finne dyktige kvinner til � g�
inn i et slikt utvalg -- som ikke minst likestillingsministe�
ren skulle v�re koordinator for i Regjeringen. Men jeg
bare gjentar: De gamle holdningene gjentar seg: korte
frister, det er s� viktige utvalg at man faktisk ikke kunne
finne nok kvinner. Jeg har ikke noe tilleggssp�rsm�l.
Statsr�d Lars Sponheim: Kritikken er berettiget,
men jeg m� si at den svekkes noe n�r den fremsettes av
representanten Grete Knudsen, som har v�rt s� aktiv
nettopp i forhold til � gi en s� umulig tidsfrist for dette
arbeidet -- noe som gj�r at det arbeides p� spreng. Derfor
ble det n�dvendig � g� til en del av de sentrale ledere i de
aktuelle institusjoner og universiteter osv. for � nedsette
dette utvalget, som alts� arbeider under helt ekstreme be�
tingelser -- p� sv�rt kort tid -- og som var i stand til � fri�
gj�re tid p� s� kort varsel. Derfor ble resultatet slik. Had�
de Stortingets flertall -- som representanten Knudsen var
en del av, og som regjeringspartiene ikke var en del av --
gitt rom for det som er normal prosess i slike tilfeller, vil�
le selvsagt ikke denne situasjonen ha oppst�tt.
Vi f�r v�re enige om at gamle menns holdninger -- jeg
vet ikke hva aldersgrensen m�tte v�re -- b�r vi bekjempe,
og s� f�r vi h�pe at de som da blir investorer p� Fornebu,
ikke bare forvalter de gamle menns holdninger, til b�de
dette sp�rsm�let og andre.
S p � r s m � l 6
Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l til n�rings� og handelsministeren:

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2489
�Etter at Ford MC har kj�pt 51 pst. i holdingselskapet
Pivco Industries AS, ser det ut til at produksjon av el�
bilen Think kan komme i gang for fullt innen utgangen
av �ret.
Hvordan vil statsr�den legge forholdene til rette slik at
den norske produksjonen av elbiler ogs� kan fremmes
ved et stort hjemmemarked?�
Statsr�d Lars Sponheim: N�rings� og handelsde�
partementet er opptatt av � legge forholdene til rette for
at Pivco kan bli en internasjonal suksess. Jeg �nsker like�
vel � presisere at de tiltak Regjeringen legger opp til for �
fremme bruken av elbiler, gjelder elbiler generelt. For �
fremme bruken av elbiler er det av avgj�rende betydning
� v�re tidlig ute og skape et testmarked i Norge i en
overgangsperiode. Norge kan bli et foregangsland n�r det
gjelder bruk av elektriske biler, med utgangspunkt i at
v�r elektrisitet er basert p� vannkraft.
Det er iverksatt en rekke avgiftspolitiske tiltak som
begunstiger elbilbruk i Norge: fritak av bompenger, gra�
tis offentlig parkering og fritak for engangs� og �rsavgift.
N�rings� og handelsdepartementet har tatt initiativ til
en uformell interdepartemental arbeidsgruppe som vur�
derer videre tilrettelegging for elbiler i Norge. Kritiske
faktorer er infrastruktur, holdningsendringer og insenti�
ver.
Sammen med representanter fra norsk bildelindustri
var jeg p� bes�k hos Ford i Tyskland i slutten av februar.
Dette signaliserer at norsk industri er en seri�s og trover�
dig partner som er interessert i � �ke samarbeidet med
Ford. Bes�ket fokuserte ogs� p� mulighetene for �kt ek�
sport for norsk bildelindustri til tysk bilindustri.
Fords oppkj�p av Pivco gj�r at selskapet n� f�r tilgang
til det norske virkemiddelapparatet. Dette kan v�re en
viktig faktor for � sikre at framtidig produksjon og utvik�
ling av Think vil foreg� i Norge. Norges forskningsr�d
skal arrangere en id�dugnad om hvorledes forholdene
kan legges til rette for utbredelse av elbiler i Norge, den
30. april i �r.
Lars Rise (KrF): Jeg takker statsr�den for svaret.
Det er positivt at det allerede er iverksatt en rekke til�
tak som fremmer elbilbruk. Men tiltak for elbilen har
v�rt dr�ftet i sju��tte �r n�, og arbeidet har g�tt noks�
sent. Med tanke p� de milj�messige gevinster som er
�penbare, s�rlig ved en omfattende bruk av elbilen i de
store byene, kan statsr�den forsikre at arbeidet med �
fremme bruk av elbil vil forseres? Og vil statsr�den vur�
dere ytterligere tiltak, som � f� definert bilen som drifts�
middel -- varebil -- og ikke som n�, som personbil?
Vi vet at i Sverige har staten bevilget 120 mill. kr til �
fremme bruken av elbil, og pengene benyttes til � bygge
infrastruktur -- ladestasjoner, osv. Kan statsr�den tenke
seg statlige bevilgninger? I Sverige har ogs� det offentli�
ge g�tt foran med et godt eksempel og kj�pt inn elbiler.
Kan statsr�den tenke seg at stat og kommune i Norge
ogs� g�r foran med et godt eksempel og satser p� elbiler
der dette er tjenlig?
Statsr�d Lars Sponheim: Som jeg sa i mitt f�rste
svar, er Regjeringen n� opptatt av nettopp � etablere det
vi kaller et testmarked, eller etablere gode hjemmefor�
hold for produksjon av elbil, s�rlig fordi vi da vil produ�
sere elbil i Norge.
Det er ikke tvil om at elbilen f�rst og fremst blir en
bybil. Det gjelder � tenke bill�sninger i by p� en helt an�
nen m�te, det er det interessante ved utviklingen av dette.
Og kan vi gj�re Norge til et utstillingsvindu p� en del
omr�der, f.eks. for hvordan man kan finne nye, spennen�
de m�ter � bruke elbil p�, vil det �penbart v�re til stor
st�tte for den bilproduksjonen som n� vil starte opp i
Norge, og en sikkerhet for at denne produksjonen og ut�
viklingen av dette bilkonseptet kan f� bli i Norge. Mange
tror jo at elbilen ikke blir bare en tradisjonell privateid
bil, men at den ogs� kan v�re en bil som g�r p� leiel�s�
ninger, som p� ulike m�ter vil inng� i den l�pende kol�
lektivtransport -- annerledes enn det vi tradisjonelt kjen�
ner til i dag med tanke p� bilbruk. Man kan bruke bank�
kortet sitt, ta en bil p� jernbanestasjonen og sette den fra
seg p� et sted som er egnet for det, og p� det viset bruke
elbilen i bybildet, noe som vil skape et bedre milj�.
S p � r s m � l 7
�got Valle (SV): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til uten�
riksministeren:
�Utenriksministeren er opptatt av at kurderleder �ca�
lan f�r en rettferdig behandling i forbindelse med rettssa�
ken. Opplysninger gitt i samtaler med �calans advokater
gir grunnlag for � tro at rettssaken blir en farse. Det er
viktig for rettssikkerheten til de involverte at det er et
kontinuerlig press utenfra, og at folk fra andre land f�r
v�re tilstede under rettssaken.
Vil utenriksministeren ta initiativ for � sikre at det blir
anledning for observat�rer fra Norge til � v�re til stede
f�r og under rettssaken?�
Utenriksminister Knut Volleb�k: Fra norsk side
har vi gjort det klart at vi forventer en �pen og rettferdig
rettergang for Abdullah �calan. Siden det ble kjent at
PKK�lederen var fengslet, har vi arbeidet aktivt for � si�
kre internasjonal tilstedev�relse under rettssaken mot
ham.
Vi har sett det som naturlig � kanalisere v�rt engasje�
ment gjennom Europar�det, som er det mest hensikts�
messige forum for � dr�fte menneskerettighetssp�rsm�l
og for � legge press p� land i menneskerettighetssaker. I
tr�d med dette har vi arbeidet for at en bred parlamentari�
kerdelegasjon fra Europar�det kan f�lge rettssaken. Vi
har godt h�p om norsk deltakelse i denne delegasjonen.
Vi har dessuten arbeidet for at Europar�dets minister�
komite skal f� v�re til stede under rettssaken. Dette er n�
bekreftet, og ministerkomiteen vil v�re representert ved
det ungarske formannskapet.
La meg ogs� nevne, som representanten Valle vil
v�re kjent med, at en delegasjon fra Europar�dets anti�
torturkomite m�tte �calan i fengselet i begynnelsen av

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2490
mars. Den norske visepresidenten i komiteen, Ingrid
Lycke Ellingsen, deltok i disse samtalene.
Jeg vil i tillegg f� nevne at Den europeiske menneske�
rettighetsdomstolen har truffet vedtak for � sikre b�de
�calans og forsvarets rettigheter, og for � gi den tiltalte
anledning til � ut�ve sin klagerett overfor Den europeis�
ke menneskerettighetsdomstolen. Tyrkia holder domsto�
len orientert om tiltak som blir truffet for � innfri Den eu�
ropeiske menneskerettighetskommisjonens krav.
Det sentrale i denne saken er at �calan f�r en rettfer�
dig behandling. I den sammenheng er et internasjonalt
n�rv�r spesielt viktig. En tilstedev�relse fra Europar�
det etter de linjene jeg her har skissert, burde gj�re det in�
ternasjonale samfunn i stand til � innhente f�rsteh�nds
opplysninger om �calans situasjon og rettssaken mot
ham. Vi vil selvsagt f�lge denne saken n�ye i tiden frem�
over.
�got Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter
det som at utenriksministeren virkelig er opptatt av at her
skal det g� rett for seg, og at det er viktig at det er inter�
nasjonale observat�rer til stede. Men det som ogs� er
viktig, er at det ved siden av parlamentarikere er advoka�
ter, som kan v�re til stede og vurdere rettssaken, og som
ogs� kan se p� hva som kan gj�res p� forh�nd.
Utenriksministeren er kjent med at jeg sammen med
to advokater hadde en ganske lang samtale med �calans
advokat Ahmet Zeki Okcuoglu. Og det kom fram rysten�
de detaljer i denne samtalen, som gj�r at bildet av Tyrkia
som en rettsstat faller ganske mye sammen. Det er derfor
gode grunner til � tro at denne rettssaken vil bli en farse.
Utenriksministeren kjenner helt sikkert til disse rystende
detaljene fra den samtalen vi hadde.
Jeg forst�r det slik at utenriksministeren og Regjerin�
ga har sin strategi med � la det g� gjennom Europar�det.
Det kan v�re greit nok, men hvis Europar�det sender
sine representanter og andre land sender sine represen�
tanter, kan det v�re et signal til Tyrkia om at denne retts�
saken virkelig blir tatt p� alvor. Kan det i lys av det v�re
riktig � sende ogs� norske observat�rer, ved siden av de�
legasjonen fra Europar�det?
Utenriksminister Knut Volleb�k: Jeg forst�r repre�
sentanten Valles sp�rsm�l slik at det her er snakk om to
ting.
Det ene gjelder et utvidet parlamentarisk n�rv�r. Re�
gjeringen har selvsagt ikke noe imot at det blir et utvidet
parlamentarisk n�rv�r, men vi tror at det har v�rt viktig
� arbeide aktivt for at Europar�det skulle bli representert.
Vi er glad for at det har skjedd. Det er det sporet vi vil
prioritere, selv om vi selvsagt ogs� vil �nske velkommen
at andre lands parlamentarikere deltar.
Den andre delen av sp�rsm�let gjelder s� vidt jeg for�
st�r, st�tte til �calans advokater. Som representanten
Valle er godt kjent med, og som man ogs� er kjent med
ellers, har Norge og Utenriksdepartementet finansiert en
representant for Den Norske Advokatforenings MR�ut�
valg, som var i Tyrkia. Vi mottok hans rapport i g�r, og
vi vil selvsagt g� n�ye gjennom den rapporten og se p�
hvilke forslag man kommer med, og hvordan dette kan
f�lges opp.
S p � r s m � l 8
Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne f� stille utenriksmi�
nisteren f�lgende sp�rsm�l:
�Etter at statsministerene i Pakistan og India nylig
m�ttes har befolkningen i Kashmir f�tt nytt h�p n�r det
gjelder l�sning av den femti �r gamle konflikten.
Hva vil Norge bidra med for � skape fred og forsoning
i Kashmir?�
Utenriksminister Knut Volleb�k: India og Pakistan
har utkjempet tre kriger siden uavhengigheten i 1947. To
av dem har v�rt om Kashmir. Det er jevnlig skuddveks�
ling p� begge sider av kontrollinjen i Jammu/Kashmir.
Siden 1990, da konflikten ble intensivert p� nytt, antas
det at mer enn 20 000 mennesker er blitt drept.
India og Pakistan har et s�rlig ansvar for � samarbei�
de om en politisk l�sning som b�de folkeflertallet i Kash�
mir og regjeringene i India og Pakistan kan leve med.
Simla�avtalen av 1972, som p�legger partene � komme
fram til en politisk l�sning gjennom fredelig dialog, ut�
gj�r et viktig grunnlag for normalisering av situasjonen i
regionen.
De to landenes statsministre undertegnet, som repre�
sentanten Rise viste til, i februar en felles erkl�ring om
bl.a. intensivering av fors�kene p� � l�se utest�ende
sp�rsm�l, herunder Kashmir�konflikten. Vi h�per at par�
tene vil vise reell forhandlingsvilje n�r erkl�ringen n�
skal f�lges opp.
P� linje med en rekke land har Norge god kontakt med
begge parter, bl.a. gjennom bilaterale konsultasjoner.
Dersom partene i konflikten skulle mene at Norge kan
yte et positivt bidrag i denne vanskelige prosessen, vil vi
selvsagt vurdere dette.
Lars Rise (KrF): Jeg takker utenriksministeren for
svaret.
Jeg tror en utstrakt h�nd fra norsk side vil bli vel mot�
tatt fra begge parter, ut fra den rolle Norge har spilt i an�
dre konflikter, f.eks. i Midt�sten.
Menneskerettssituasjonen i Kashmir er meget bekym�
ringsfull. Etter at opposisjonsgrupper i l�pet av de siste
�r har intensivert sin kamp, har krenkelse av menneske�
rettigheter tiltatt. Det er sv�rt alvorlig at 20 000 mennes�
ker er drept i trefninger, men siden 1990 har, if�lge Am�
nesty International, mellom 700 og 800 mennesker for�
svunnet etter � ha blitt arrestert av politiet eller milit�re
styrker. Samtidig vet vi at i den indiskkontrollerte delen
av Kashmir stenges organisasjoner som R�de Kors og
Amnesty International ute. Sivile rettigheter, som rett til
politisk organisering, er ogs� krenket.
Hva kan Norge gj�re for � �ve press, slik at humani�
t�re organisasjoner og menneskerettsorganisasjoner sik�
res adgang til hele Kashmir, og at sivile rettigheter re�
spekteres? Og vil Norge ta et initiativ overfor partene og
tilby � assistere i en meglerrolle?

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2491
Utenriksminister Knut Volleb�k: Jeg er enig med
representanten Rise i at enhver utstrakt h�nd fra Norge
burde hilses velkommen. N� er det dessverre ikke alltid
slik. Et av problemene i Kashmir�konflikten er at Paki�
stan gjerne vil internasjonalisere den, mens India ikke
vil. Og India har nok gjennom de senere �r, bl.a. gjen�
nom den alliansefrie bevegelse, f�tt bred st�tte for at dette
er en konflikt som skal l�ses etter den nevnte Simla�avta�
len, som begrenser det internasjonale engasjementet noe.
Fra norsk side har vi i bilaterale kontakter opp gjen�
nom �rene stadig nevnt at vi selvsagt er til stede og kan
v�re behjelpelige. Vi har deltatt i FNs observat�rgruppe
i flere �r, slik at det er nok ikke noen vansker med at det
er kjent at Norge vil yte et bidrag. Problemet s� langt har
v�rt at India ser p� dette som en intern konflikt og derfor
ikke �nsker internasjonal innblanding.
Presidenten: Sp�rsm�l 9 vil bli besvart senere, etter
sp�rsm�l 35.
S p � r s m � l 1 0
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til finansministeren:
�Bilmekanikerlinjen ved Lade videreg�ende skole har
ikke r�d til � motta en ny bil i gave fra Nardo Bil AS i
Trondheim, fordi gaven utl�ser engangsavgift p� over
100 000 kroner.
Mener statsr�den at det gavner l�remulighetene ved
skolen at undervisningsmateriell avgiftsbelastes p� den�
ne m�ten, og vil statsr�den ta initiativ til � gi en bestem�
melse som fritar undervisningsmateriell for bilavgift?�
Statsr�d Gudmund Restad: I forbindelse med be�
handlingen av St.prp. nr. 1 for 1998�99 om skatte�, av�
gifts� og tollvedtak for 1999 ble det vedtatt et fritak for
engangsavgift for ikke salgbare kj�ret�y til undervis�
ningsform�l. Fritaket er en kodifisering av departemen�
tets mange�rige praksis med � gi avgiftsfritak for slike
kj�ret�y som stilles til disposisjon for undervisningsfor�
m�l.
Jeg viser for �vrig til svar p� sp�rsm�l om samme
tema fra representanten Erik Dalheim, stilt i sp�rretimen
den 3. februar 1999. Det er i dag ikke regler om fritak for
avgift ved gaver. Et generelt avgiftsfritak for kj�ret�y
som gis i gave til undervisningsform�l, vil medf�re et
press i retning av � innf�re fritak ogs� for andre typer av�
gifter og til andre form�l enn undervisning. De proveny�
messige konsekvenser av slike fritak vil da kunne bli sto�
re. Avgiftsfritak for gaver, men ikke for kj�p, vil dessu�
ten kunne motivere til avgiftsspekulasjoner. P� denne
bakgrunn anser jeg et fritak for gaver � ha uheldige sider.
Problemstillingen vil kunne opph�re ved en omleg�
ging av engangsavgiften fra en innf�rselsavgift til en re�
gistreringsavgift. Toll� og avgiftsdirektoratet arbeider
med en teknisk tilretteleggelse for en slik omlegging. Det
kreves omfattende utredninger f�r en slik omlegging kan
foretas, slik at det er vanskelig � tidfeste n�r ordningen
vil kunne gjennomf�res. Arbeidet er imidlertid prioritert.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det
ser dessverre ut som det kan ta litt tid f�r en slik ordning
blir gjennomf�rt, ut fra det finansministeren sa.
Den teknologiske utviklingen n�r det gjelder motor�
teknologi, innf�ring av databaserte l�sninger innen opp�
bygging av moderne biler, er rivende. For � m�te denne
utviklingen er det helt n�dvendig at undervisningen ved
bilmekanikerlinjen i Trondheim og ogs� i resten av lan�
det er realistisk, og at elevene dermed har anledning til �
praktisere sin l�rdom p� moderne biler.
Som ministeren sa, er det under utarbeidelse en om�
legging av avgiften. Men dette vil antakelig ta tid, og vi
vil da m�tte komme tilbake til saken snarest, i et Doku�
ment nr. 8�forslag.
Statsr�d Gudmund Restad: Jeg er enig i at det er
viktig at undervisningen p� det aktuelle omr�det er s� re�
alistisk som mulig. Jeg er ogs� enig i at den teknologiske
utviklingen gj�r det n�dvendig at bilene ikke er altfor
gamle, hvis det skal bli en realistisk undervisning. Jeg
mener nok allikevel at det er for betenkelig � g� inn p�
det som ligger i representantens sp�rsm�l, her og n� --
s�rlig n�r det kan v�re forh�pninger om at om ikke alt�
for lang tid l�ses dette problemet av seg selv, ved at det
blir en registreringsavgift istedenfor som n� en innf�r�
selsavgift. Jeg kan, som jeg sa i mitt opprinnelige svar,
ikke tidfeste n�r det vil komme. Men saken er prioritert,
s� det vil ikke brukes lengre tid p� dette sp�rsm�let enn
h�yst n�dvendig f�r en eventuell omlegging kan skje.
S p � r s m � l 1 1
Per Erik Monsen (Frp): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til finansministeren:
�Stortinget har nylig vedtatt en hovedregel om forbud
mot offentliggj�ring av navn p� mistenkte og siktede.
�kokrim anbefaler n� at Skattedirektoratet anmelder s�
kalte samfunnstopper som ikke overholder selvangivel�
sesfristen, slik at denne br�de blir kjent i mediene.
Hvordan stiller statsr�den seg til �kokrims anbefa�
ling?�
Statsr�d Gudmund Restad: Ligningsloven � 3�13
nr. 2 bokstav f bestemmer at ligningsmyndighetenes
taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger om
overtredelse av bestemmelser innenfor skatteetatens for�
valtningsomr�de gis til politiet eller p�talemyndigheten
til bruk i en straffesak. Hvilke forhold som skal anmel�
des, beror p� ligningsmyndighetenes skj�nn. Skattedi�
rektoratet utarbeider retningslinjer for skj�nnsut�velsen.
Hvorvidt en lovovertredelse skal anmeldes eller ikke,
beror p� dens omfang og p� ligningsmyndighetenes vur�
dering av hvor klanderverdig den skattepliktige har opp�
tr�dt. I vurderingen vil en alts� legge vekt p� vedkom�
mendes subjektive forhold. Her vil f.eks. profesjonalitet
kunne f� betydning. Det er imidlertid grunn til � under�
streke at det er personens opptreden i forhold til regelver�
ket p� ligningsmyndighetenes forvaltningsomr�de som
er til vurdering, og ikke personens posisjon i samfunnet

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 12/4 1999
1999
2492
for �vrig. I denne sammenheng er det grunn til � under�
streke at hensynet til likebehandling m� veie tungt.
P�talemyndighetens behandling av anmeldelsene og
hvor langt avgjorte saker blir gjort offentlig kjent, kan
jeg ikke g� inn p�. Justisministeren har det politiske an�
svaret for p�talemyndigheten, men bare Kongen i stats�
r�d kan gi instruks til p�talemyndigheten. Som politikere
b�r vi generelt avholde oss fra � gripe inn i p�talemyn�
dighetens arbeid.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Sp�rsm�let var egentlig stilt ut fra den forutsetning at
man her skulle sikte seg inn p� spesielle grupper -- jeg
oppfattet at nestlederen i �kokrim hadde det i tankene,
nettopp til skrekk og advarsel for enkelte. Jeg synes det
er betryggende n�r statsr�den n� sier at det er viktig �
s�rge for likhet for loven, slik at ikke enkelte grupper blir
uthengt i forhold til andre. Dessuten er det vel slik at man
har m�ter � h�ndtere den type kriminalitet p�. Man blir
rutinemessig skj�nnslignet, og man kan ogs� f� straffe�
skatt hvis man ikke s�rger for � ha sine saker i orden. Jeg
vet at enkelte ligningskontor rutinemessig anmelder alle.
Det er etter min oppfatning i hvert fall ryddigere enn �
�ta� folk ut fra deres sosiale status. Likevel m� jeg si at
uansett m� dette v�re en gal bruk av politiets ressurser,
n�r man har andre m�ter � h�ndtere det p�.
Statsr�d Gudmund Restad: Som jeg understreket i
mitt f�rste svar, m� det v�re en f�rende holdning at man
skal ha likhet for loven -- likebehandling m� veie tungt
ogs� i slike sp�rsm�l.
Som jeg ellers sa, b�r ikke vi som politikere blande
oss inn i p�talemyndighetens behandling av anmeldelse�
ne. Jeg er enig i at man p� det aktuelle omr�det har andre
reaksjonsmidler, som Monsen var inne p� i sitt tilleggs�
sp�rsm�l, men jeg f�ler ikke at det skal utelukke at en�
kelte saker likevel blir vurdert som s� alvorlige at de b�r
anmeldes og behandles ogs� som ordin�re straffesaker.
S p � r s m � l 1 2
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Anneliese D�rum til finansministeren, vil bli tatt opp av
representanten Tore Nordtun.
Tore Nordtun (A): Jeg har lyst til � stille finansmi�
nisteren f�lgende sp�rsm�l:
�Det er store forskjeller p� ligningsverdien p� bolig�
eiendommer i Nannestad, Ullensaker og Gjerdrum. Dette
er et problem ogs� andre steder i landet. N�v�rende ord�
ning er basert p� historiske verdifastsettelser, som siden
er videref�rt med kun mindre justeringer. Fylkesskatte�
sjefen i Akershus sier at disse problemene bare kan l�ses
gjennom nye regler for verdsettelse av boligeiendom.
Hvor langt er departementet kommet med utarbeidel�
sen av nye takseringsregler?�
Statsr�d Gudmund Restad: Erfaringene har vist at
det gjeldende takseringssystem ikke ivaretar behovet for
et enhetlig takstgrunnlag. De n�v�rende ligningstakstene
ivaretar heller ikke hensynet til likhet i beskatningen av
sammenlignbare eiendommer. Grunnlaget for beskatning
har blitt for vilk�rlig, og dermed urettferdig. Disse for�
holdene taler for en fullstendig revisjon av takstsystemet.
I juni 1996 fremmet derfor den dav�rende arbeider�
partiregjeringen en stortingsmelding om boligtaksering
og prinsipper for boligbeskatning, jf. St.meld. nr. 45 for
1995�96. Meldingen ble behandlet av Stortinget i april
1997 p� grunnlag av Innst. S. nr. 143 for 1996�97 fra fi�
nanskomiteen.
I Finansdepartementet arbeides det n� med � f�lge
opp komiteflertallets merknader i denne innstillingen,
bl.a. med hensyn til � vurdere �konomiske, fordelings�
messige og administrative konsekvenser av omleggingen
som er skissert i innstillingen. Det har tidligere ikke
foreligget n�dvendig datamateriale til � gjennomf�re til�
fredsstillende analyser p� disse punktene. I fjor foregikk
det en datainnsamlingsprosess i samarbeid med Statistisk
sentralbyr�. Departementet har n� f�tt et godt grunnlag
for � foreta de beregningene og analysene som komite�
flertallet bad om i innstillingen. Departementet er i gang
med dette arbeidet, og beregningene og analysene vil bli
forelagt Stortinget sammen med andre vurderinger av
omlegginger i boligbeskatningen. Forel�pig er det ikke
mulig � vise til et konkret tidspunkt for framleggelsen.
Jeg er p� ingen m�te tilfreds med det varierende niv�
et innenfor gjeldende takseringssystem. Det har lenge
v�rt et stort behov for et nytt takseringssystem, og jeg
understreker at arbeidet med oppf�lgingen av Innst. S.
nr. 143 for 1996�97 er prioritert.
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for
svaret.
Jeg syns finansministeren her gav en grei redegj�relse
med korte stikkord for hva som er ulempene med dagens
takseringsregler, og for det sterke behovet det er for � f�
ensartede regler p� plass, slik at vi kan f� ligningsverdier
som er riktige, og ikke minst sammenlignbare b�de
innenfor og over kommunegrensene. Etter hvert som dis�
se urimelighetene mellom kommuner og innenfor kom�
munene kommer mer og mer fram, blir det flere og flere
sp�rsm�l fra publikum om hvor det blir av de nye takse�
ringsreglene. Jeg konstaterer at finansministeren svarte at
departementet er godt i gang med arbeidet, og at de ogs�
tar hensyn til flertallsinnstillingen om nytt boligtakse�
ringssystem som finansministeren viste til var oppe til
behandling i 1997, men jeg vil innstendig be finansmi�
nisteren om at denne saken snart m� komme til Stortin�
get, slik at vi kan f� orden p� det, og ikke minst for at lig�
ningsmyndighetene kan f� noe sikkert � rette seg etter.
Statsr�d Gudmund Restad: Tore Nordtun, som fram�
f�rte sp�rsm�let i dag, og jeg selv satt sammen i finans�
komiteen da Innst. S. nr. 143 ble avgitt fra komiteen, og
jeg tror vi har en felles oppfatning av de urimeligheter
som ligger i dagens system, og behovet for snarlige end�
ringer. Det er ikke noen uenighet i det hele tatt mellom
Nordtun og meg om dette sp�rsm�let.

Forhandlinger i Stortinget nr. 167
24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
S 1998�99
1999 2493
(Statsr�d Restad)
Som jeg sa, har det manglet en god del datagrunnlag
for at en kunne arbeide raskere med saken. Denne data�
innsamlingsprosessen ble gjennomf�rt i l�pet av fjor�ret
og ble avsluttet ved �rsskiftet, s� n� er vi i stand til � kun�
ne f�lge opp saken mer konkret. Saken er prioritert, og
jeg oppfattet Nordtuns anmodning om at en skal p�skyn�
de denne saken, som en beskjed fra en av dem som var
med og utgjorde et flertall i finanskomiteen den gangen
vi avgav innstillingen.
S p � r s m � l 1 3
Ansgar Gabrielsen (H): �Tollvesenet i Kristian�
sand har fra nytt�r begynt � ta betaling for vanlige kon�
troller av blant annet skip og fly i Farsund kommune. Det
resulterer i at n�ringslivet i Vest�Agder utenom Kristian�
sand f�r en ekstrakostnad som oppfattes som sv�rt uri�
melig.
Er en slik forskjellsbehandling i tr�d med denne Re�
gjerings politikk, eller vil statsr�den ta et initiativ for � f�
endret denne distriktsfiendtlige praksis?�
Statsr�d Gudmund Restad: Dette sp�rsm�let kre�
ver at jeg kort redegj�r for regelverket knyttet til gebyr
for tollforretninger.
I henhold til tolloven � 7 kan Tollvesenet tillate at
tollforretninger ogs� kan utf�res utenfor �pnings� og ek�
spedisjonstiden eller utenfor tollstedet. For slike tollfor�
retninger kan det kreves s�rskilt godtgj�relse til statskas�
sen etter n�rmere forskrift fastsatt av Kongen.
Av tollovforskriftens punkt 2.3.1. og 2.4.1. framg�r
det at det skal betales et gebyr til statskassen for toll�
ekspedisjoner og klarerings� og oppsynsforretninger som
utf�res utenfor tollsted, eller n�r tollstedet ikke er be�
tjent. Gebyret skal betales p� grunnlag av gjeldende time�
satser og skal ikke overstige kostnader Tollvesenet har til
levering av tjenesteytelsene.
Timesatsene for rekvirert overtid ble fastsatt av Stor�
tinget i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 1 for 1998�99 for Finans� og tolldepartementet og er
n� 205 kr pr. time for 50 pst. overtid og 275 kr pr. time
for 100 pst. overtid. For timesatser for kost� og skyss�
godtgj�relse vises til den sentrale s�ravtalen �Regulativ
for reiser innenlands for statens regning�, som ble gjort
gjeldende fra 1. mars 1998.
Kristiansand distriktstollsted opplyser at praksis ved�
r�rende ileggelse av gebyrer ble skjerpet h�sten 1998.
Endringen inneb�rer ikke noen forskjellsbehandling, men
medf�rer tvert imot at distriktstollstedet n� har samme
praksis som andre distriktstollsteder i landet, og at toll�
loven og tollforskriftens intensjoner dermed blir oppfylt.
Ansgar Gabrielsen (H): Det finansministeren n�
opplyste om, er jeg aldeles klar over. Det var for s� vidt
ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om en slik forskjellsbe�
handling er i tr�d med Regjeringens politikk, eller om
statsr�den vil ta et initiativ for � f� endret denne distrikts�
fiendtlige praksis.
Jeg snakker ikke om overtid, jeg snakker om at det er
blitt slik i Vest�Agder at n�r man i ordin�r arbeidstid
skal tollklarere et skip i Flekkefjord, Farsund eller Man�
dal, s� m� det betales for det. Det beh�ver man ikke hvis
et tilsvarende skip skal klareres p� dagtid i Kristiansand,
og det betyr at det n� er et incitament til at man sentrali�
serer tollklareringen til de store havner, med de konse�
kvenser det har for n�ringslivet rundt om i de andre by�
kommunene i Vest�Agder.
Det har ogs� den konsekvens at det vil kunne bli mer
trafikk p� veiene, ved at man n� tar skip inn i Kristian�
sand for � slippe en kostnad som blir regnet opp mot
transportkostnader fra Kristiansand til en av de nevnte
byene. Etter mitt skj�nn er det en praksis som jeg ikke
p� noen m�te kan skj�nne er forenlig med denne regje�
ringens politikk, og sp�rsm�let mitt er om statsr�den vil
se p� denne, som jeg definitivt vil kalle det, distrikts�
fiendtlige praksis.
Statsr�d Gudmund Restad: Det jeg har skj�nt ut fra
opplysninger fra Kristiansand distriktstollsted, er at man
n� har skjerpet h�ndhevelsen av det gjeldende regelverk
noe, slik at i forhold til tidligere praksis er noen av nabo�
kommunene rundt Kristiansand kommet d�rligere ut.
Men hvis man ser hele landet under ett, er dette en like�
behandling. Det er ikke bare i Kristiansands�omr�det
man har den ulempen at det vil p�l�pe gebyrer ved en tje�
nesteytelse hvis man bor i en annen kommune eller noe
ifra distriktstollstedet.
Hvorvidt dette kan oppfattes som urimelig, vil jeg
ikke ta standpunkt til. For meg er det i hvert fall et viktig
poeng at man praktiserer regelverket likt over hele lan�
det.
S p � r s m � l 1 4
Per Sandberg (Frp): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l til landbruksministeren:
�I dag er det lov � produsere 80 000 kyllinger pr. �r
uten konsesjon. Kravet er videre av dyrevernhensyn
maksimum 23 kyllinger pr. kvadratmeter (850 gram kyl�
ling). I Tr�ndelagsfylkene og M�re og Romsdal tolkes
loven av fylkeslandbruksstyret dithen at dette er b�de mi�
nimum og maksimum.
Kan statsr�den redegj�re for hvorvidt dette er en riktig
tolkning?�
Statsr�d K�re Gj�nnes: Ved lov av 13. juni 1975 nr.
46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold bestemte
Stortinget at ingen uten tillatelse fra departementet kan
etablere eller drive anlegg for ervervsmessig svine� og
fj�rfehold med st�rre besetning enn det som i forskrift er
fastsatt som grense for konsesjonsfri drift, jf. loven � 2. I
forskrift om regulering av ervervsmessig husdyrhold er
det fastsatt grenser for hvilke anlegg med svine� og fj�r�
feproduksjon som kan drives uten departementets tilla�
telse.
Grensen for anlegg med slaktekyllingproduksjon som
kan drives uten departementets tillatelse, er anlegg med
167

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2494
maksimal plass til 13 000 slaktekyllinger, begrenset til
en besetning p� inntil 80 000 innsatte slaktekyllinger pr.
�r.
St�rrelsen p� anlegg som kan etableres uten tillatelse,
er i utgangspunktet regulert ved normtall fastsatt ut fra
dyrevernhensyn. For slaktekylling er dette kravet maksi�
mum 23 innsatte kyllinger pr. m 2 . Da et konsesjonsfritt
anlegg maksimalt kan ha plass til en besetning p� 13 000
slaktekyllinger, er den konsesjonsfrie anleggskapasitet
565 m 2 . Det er ingenting i veien for � ha f�rre dyr pr. m 2 .
�nsker man � ha en besetning p� inntil 80 000 innsat�
te slaktekyllinger pr. �r, samtidig som man �nsker � ha
f�rre dyr pr. m 2 , kan man s�ke om konsesjon for utvidel�
se av anlegget utover den konsesjonsfrie grensen p�
565 m 2 . Ved avgj�relsen av slike s�knader kan det vekt�
legges om utvidelsen f�rer til en bedring av dyremilj�et.
Dette viser at departementet ogs� i konsesjonssammen�
heng legger vekt p� dyrevernhensyn.
Den tolkning som representanten Sandberg gir uttrykk
for, er riktig i den grad at bestemmelsene setter maksi�
malgrenser for antall slaktekyllinger pr. m 2 og produk�
sjon pr. �r. Det er imidlertid ikke riktig � tolke dette som
minimumsbestemmelser.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret. Det var i
hvert fall klargj�rende p� det punktet at det ikke skal for�
skjellsbehandles n�r det gjelder areal, hvorvidt en be�
finner seg i Tr�ndelag, p� S�rvestlandet eller �stlandet.
Det er akkurat det som har skjedd i landbruksstyrene i
M�re og Romsdal og Nord�Tr�ndelag.
Noe annet som ogs� er problematisk for de samme
produsentene, er at Prior i 1998 hadde en markedsandel
p� 85 pst. Det finnes store produsenter, bl.a. en i Nord�
Tr�ndelag som heter Tr�nderkylling, som har et slakteri
som g�r for 40 pst. drift. Det er klart at dette er ineffek�
tivt og ikke s�rlig rasjonelt.
Kan landbruksministeren love � se p� den monopolsi�
tuasjonen som Prior har, og eventuelt s�rge for at de ogs�
underst�tter de private produsentene, slik at de f�r full
drift ved sine produksjonsanlegg?
Statsr�d K�re Gj�nnes: For � gj�re det klart: Stats�
r�den har ikke g�tt inn p� om det her foreg�r forskjells�
behandling, for det har statsr�den ikke noen grunn til �
p�st� eller ta stilling til.
N�r det gjelder hvor store markedsandelene m�tte
v�re i forskjellige deler av landet, vil de naturligvis m�t�
te variere. Men det er jo fri etablering opp til en bestemt
grense. Det er n�r man passerer grensen, at man m� for�
holde seg til det regelverket som er fastsatt. Noen kan na�
turligvis hevde at dette er ineffektivt, at man m� holde
seg innenfor disse grensene, men dette er en del av den
samlede landbrukspolitikken, der man skal ha en spred�
ning av produksjonen for � kunne v�re med p� � styrke
og opprettholde bosettingen.
Her er vi igjen tilbake til den gamle argumentasjonen,
som er like aktuell i dag, at landbrukspolitikken i Norge
skal ivareta flere hensyn: produksjon og effektivitet, men
samtidig v�re koblet opp mot det som har med bosetting
i distriktene � gj�re.
S p � r s m � l 1 5
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil f� stille f�lgende
sp�rsm�l til landbruksministeren:
�Fylkeslandbruksstyret i �stfold ga 15. desember
1998 N�rum AS konsesjon til eiendommen N�rum. Vil�
k�rene i vedtaket og aksjon�ravtalen ivaretar intensjo�
nen i odels� og konsesjonsloven. Likevel omgjorde
Landbruksdepartementet vedtaket. Selskapsformen ble
valgt fordi den fremmer et tidlig generasjonsskifte og
gj�r det enklere � kombinere landbruk med annen n�
ringsvirksomhet.
Mener statsr�den en kategorisk motstand mot AS�for�
men er et godt bidrag til n�ringsutvikling knyttet til
landbruket?�
Statsr�d K�re Gj�nnes: Det er individuelle forskjel�
ler i alle konsesjonssaker, ogs� der det dreier seg om sel�
skapers erverv av landbrukseiendommer. Alle saker m�
avgj�res konkret. Jeg vil derfor n�dig uttrykke meg kate�
gorisk.
Isolert sett har jeg selvf�lgelig ingen problemer med �
forst� at AS�formen kan oppleves som en hensiktsmessig
eierform i forbindelse med n�ringsutvikling knyttet til
landbruket. Det �konomiske ansvar vil ved AS�formen
kunne begrenses, og videre kan det oppn�s skattemessige
fordeler.
N�r jeg likevel mener at AS�formen er en uheldig ei�
erform i landbruket, er dette fordi eierformen p� sikt kan
inneb�re at landbrukseiendommen gjennom selskapet
blir eid av noen som ikke har tilknytning til landbruket.
Selskapsformen medf�rer her at ingen eier vil ha plikt til
� bosette seg p� eiendommen. Jeg kan vanskelig se at
landbruksn�ringen er tjent med at landbrukseiendommer
blir rene kapitalgjenstander hvor eieren ikke er bosatt, og
brukeren er uten eiertilknytning.
Det har s� langt v�rt bred politisk enighet om at vi
skal ha en langsiktig, forsvarlig ressursutnyttelse av land�
bruksarealene i Norge. Videre har det v�rt bred enighet
om viktigheten av � opprettholde bosettingen i distrikte�
ne.
Selskapsformen vil ikke ivareta disse m�lene n�r re�
sultatet kan bli at eieren f.eks. er bosatt p� en annen kant
av landet, og at brukeren bare er ansatt av selskapet. Det�
te er et brudd p� det en kanskje noe gammelmodig ut�
trykker som �nsket om at vi i Norge skal ha en selveien�
de bondestand. Jeg mener vi har erfaringsgrunnlag for �
si at slektsbasert eierform gir bedre sikkerhet for en lang�
siktig ressursutnyttelse.
Jeg er ellers uenig med representanten Nakkim i at
den aktuelle konsesjonsmeddelelsen ivaretar intensjone�
ne i odelsloven og konsesjonsloven.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsr�den for sva�
ret. Jeg m� si at n�r man leser avslaget i forbindelse med
denne saken om N�rum AS, er det ikke f�rst og fremst

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2495
brudd p� konsesjonsloven eller odelsloven som er hoved�
begrunnelsen. Begrunnelsen er at det kan komme andre
eiere inn som da tilsier at man ikke har plikt til � bosette
seg p� eiendommen. Men det er vitterlig slik at myndig�
hetene, gjennom konsesjonsvilk�rene, kan sette betingel�
ser, og det kan man bl.a. gj�re ved at ethvert aksjesalg
skal utl�se en konsesjonsplikt. Gjennom de forutsetnin�
gene som Fylkeslandbruksstyret i �stfold la til grunn,
mener man at man har oppfylt b�de odelsloven og konse�
sjonsplikten.
Men det som er det viktige i denne saken, er at man
her kan bidra til en tidligere overdragelse. Og jeg m�
sp�rre statsr�den om han ikke er villig til � se p� dette og
om vi kan f� en ny ordning hvor man kanskje kan gi en
tidsbegrenset konsesjon over en periode, slik at man f�r
pr�vd det ut. Det er vitterlig slik at man b�de i Sverige,
Finland (presidenten klubber) og Danmark har denne
ordningen som ivaretar de (presidenten klubber) inten�
sjonene vi her har lagt til grunn.
Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til �
minne om taletiden. Det virker som om vi kanskje er i ferd
med � skli noe ut her.
Statsr�d K�re Gj�nnes: Aller f�rst: I svarbrevet til
nevnte sak er det pekt p� at man kjenner til at det kan
komme et �nske om en tidsbegrenset konsesjon. Det vil
vi naturligvis forholde oss til, og vi vil vurdere en slik
s�knad hvis den kommer, uten at jeg kan gi noe svar p�
det n�.
S� vises det fra representanten til at dette praktiseres i
andre land, bl.a. i de nordiske land. Danmark er et ek�
sempel. Jeg kan opplyse at Danmark n� g�r gjennom sin
lovgivning for � se p� om det er n�dvendig � endre p�
noe med hensyn til AS�formen i det regelverket som er
knyttet opp til selve AS�formen i Danmark. I Norge har
vi ikke noe regelverk som er knyttet opp til lovgivningen
p� samme m�te som i Danmark, og derfor er den enda
vanskeligere � praktisere.
For �vrig vil jeg vise til at ingen av de nevnte landene
har noen odelslov � forholde seg til.
S p � r s m � l 1 6
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne f� stilla
f�lgjande sp�rsm�l til landbruksministeren:
�I ti �r har EU nektet � slippe amerikansk kj�tt spr�ytet
med veksthormoner inn p� sitt marked. If�lge Stavanger
Aftenblad 16. mars 1999, ser det ut til at EU m� gi etter for�
di det ikke er f�rt klare nok bevis overfor WTO om faren
ved � spise hormonkj�ttet. 13. mai 1999 l�per fristen ut.
Hvilke konsekvenser vil dette kunne f� for norske for�
brukere, eventuelt vil den norske regjering g� til sak om
vi skulle bli p�tvunget kj�tt fra storfe spr�ytet med vekst�
hormoner?�
Statsr�d K�re Gj�nnes: Norge har et forbud mot im�
port, bearbeiding og frambud av kj�tt fra produksjonsdyr
som er gitt hormoner som vekstfremmere. EU og Norge
har med andre ord sammenfallende interesser i denne sa�
ken.
I panelsaken mellom USA og EU konkluderte WTOs
tvistel�sningspanel med at EUs regelverk ikke var basert
p� en tilfredsstillende risikovurdering. Kjennelsen slo
fast at dersom EU skal opprettholde forbudet, m� en til�
fredsstillende risikovurdering gjennomf�res for � beleg�
ge faren for skade p� menneskers liv og helse. EU har
iverksatt en rekke analyser og har frist p� seg fram til
13. mai 1999 til � legge fram dokumentasjon p� dette.
Hva som vil skje dersom WTO finner at EUs doku�
mentasjon ikke er tilfredsstillende, er det for tidlig � si
noe om. Partene dr�fter ulike l�sninger. Hvilke tiltak
som eventuelt skal settes i verk n�r kjennelsen foreligger,
vil v�re avhengig av kjennelsens konkrete innhold.
Regjeringen vil vurdere hele sakskomplekset n�r tvis�
ten mellom EU og USA er avklart. Ved fastsettelse av
eventuelle tiltak i Norge vil hensynet til forbrukeren bli
vektlagt.
Uavhengig av denne saken arbeides det med et felles
E�S�regelverk om obligatorisk opprinnelsesmerking av
storfekj�tt, som planlegges gjort obligatorisk med virk�
ning fra 1. januar 2000. Denne merkingen vil gj�re for�
brukeren i stand til � identifisere hvor kj�ttet stammer
fra.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Det undrar meg igjen at den norske nei�regjeringa er
s� passiv i sp�rsm�l som er s� avgjerande for norske for�
brukarar. Ein skal alts� berre venta, sj� og h�pa at EU
klarer � l�ysa problema. Ein har ingen offensiv politikk i
forhold til dette sj�lv. N�r ein �g veit korleis landbruket i
EU blir drive i forhold til det � bruka genmanipulering,
patent p� liv og problem knytte til det, b�r den norske re�
gjeringa ha eit heilt anna engasjement i denne problema�
tikken. Eg ventar at landbruksministeren har eit klarare
svar enn det han hadde til meg n� om kva politikk den
norske regjeringa har i dette sp�rsm�let. Det er av veldig
stor verdi for norske forbrukarar at det blir noko meir enn
merking.
Statsr�d K�re Gj�nnes: I denne saken finner jeg in�
gen grunn til � ha kritiske merknader til EU og EUs
standpunkt. Det er sammenfallende med den norske
holdningen til den type matprodukter som vi snakker om
i dag. Det er ikke reist sak mot Norge, det er reist sak mot
EU. Norge har i dag et forbud, og det praktiserer vi na�
turligvis inntil det kommer en avgj�relse fra WTO i den�
ne sammenheng, ikke EU, som Norge vil m�tte forholde
seg til p� det tidspunktet premissene for avslutningen av
denne saken foreligger. S� jeg synes ikke det i denne sa�
ken p� noen som helst m�te er grunn til � kritisere Regje�
ringens holdning eller handling i denne sammenheng,
men det er gjort p� en korrekt m�te.
S p � r s m � l 1 7
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg �nsker � stille for�
svarsministeren f�lgende sp�rsm�l:

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2496
�Opptil flere ganger i �ret har Forsvaret s�kalte auk�
sjoner hvor de blant annet selger mange motoriserte kj�re�
t�y. N� viser det seg at Forsvaret �nsker � benytte seg
mer av partisalg.
Dette er brudd p� gjeldende praksis, og hva vil statsr�
den gj�re for at flest mulig skal f� mulighet til � kj�pe
seg et milit�rt kj�ret�y fremfor at de kan bli solgt til ut�
landet som et parti?�
Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Tjenestereglementet for
Forsvaret klasse 7 regulerer hvilke regler som gjelder
ved bl.a. avhending av Forsvarets motoriserte kj�ret�yer.
Av tjenestereglementets pkt. 763.07 fremg�r det at mate�
riell som ikke regnes for � v�re av sensitiv art, kan av�
hendes ved salg, og hovedprinsippet skal v�re at det gir
Forsvaret st�rst mulig nettoutbytte.
Forsvaret har flere ganger tidligere solgt kj�ret�yer
som et parti inkludert logistikk. Som eksempler kan nev�
nes at kj�ret�yer av typen Willys Jeep, GMC og � tonn
Dodge har blitt solgt som hele partier, men da som en
st�rre fellesauksjon. Partisalg kan derfor ikke anses �
v�re brudd p� Forsvarets gjeldende praksis. N� st�r For�
svaret overfor et forest�ende salg av kj�ret�yer av typen
Landrover. Dette salget er lagt ut som et partisalg i form
av et pakketilbud i inn� og utland. Forskjellen er alts� at
Forsvaret denne gang legger kj�ret�yer ut for vanlig salg
istedenfor som del av en auksjon. For �vrig er det sann�
synlig at Forsvaret vil selge Volvo feltkj�ret�yer enkelt�
vis og p� vanlig auksjon.
Hensikten med � gjennomf�re en avhending ved
bruk av formen partisalg er � sikre Forsvaret st�rst mu�
lig �konomisk nettoutbytte. Ved partisalg er Forsvaret
sikret at alt materiell blir avhendet med en gang. Ved
enkeltsalg kan Forsvaret risikere � bli sittende igjen
med et st�rre antall kj�ret�yer. Et partisalg medf�rer
derfor at Forsvaret sparer kostnader ved � unng� at kj�re�
t�yer med jevne mellomrom m� legges ut p� ny auk�
sjon. Dette hensynet b�r etter mitt syn veie tyngre enn �
forsyne enkeltindivider i Norge med utrangerte milit�
re kj�ret�yer.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Fremskrittspartiet ser det som meget viktig at tidligere
milit�re kj�ret�yer i st�rst mulig utstrekning blir i lan�
det, da de representerer en stor verdi for totalforsvaret
ved at de i praksis ender opp i distriktene og st�r til dis�
posisjon for Forsvaret -- enten direkte gjennom HV�
mannskaper som eiere, eller indirekte som aktuelle vog�
ner til rekvirering i en mobiliseringssituasjon. Jeg setter
ogs� sp�rsm�lstegn ved om det er riktig, slik statsr�den
sier, at det vil innbringe mer penger � selge dem som et
parti i stedet for enkeltvis. Selv har jeg v�rt p� noen auk�
sjoner, og jeg har sett den store interessen det er for �
kj�pe milit�re kj�ret�yer. Prisene har ofte v�rt forholds�
vis h�ye.
Ser heller ikke statsr�den faren for at andre land i en
gitt situasjon kan bruke kj�ret�yene/utstyret i en situa�
sjon som Norge ikke er tjent med? Og ser ikke statsr�den
den interesse det er blant befolkningen, lag og foreninger
for dette?
Statsr�d Eldbj�rg L�wer: Tjenestereglementet for
avhending av slikt forsvarsmateriell er ikke til hinder for
at man i fremtiden b�de kan legge det ut som partisalg og
for vanlig salg til sivile. Dette vil v�re en praksis som
kan benyttes, og som m� avklares i hvert enkelt tilfelle.
Jeg nevnte i mitt svar at Volvo feltkj�ret�yer antake�
ligvis vil bli solgt b�de p� vanlig auksjon og enkeltvis,
men jeg synes det er viktig � holde fast ved det hoved�
prinsipp som gjelder for avhending av slike kj�ret�yer,
nemlig � sikre Forsvaret st�rst mulig nettogevinst. Det
vil jeg fortsatt legge til grunn, samtidig som jeg g�r ut fra
at det materiell som blir tilbudt for salg, er klarert for
denne type salg, slik at vi ikke kommer i en konflikt � la
det representanten Bredvold muligens antydet i sitt
sp�rsm�l.
S p � r s m � l 1 8
Per Erik Monsen (Frp): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til justisministeren:
�If�lge lokalpressen har Justisdepartementet p�lagt
Sandefjord politidistrikt � utf�re passkontroll ved Sande�
fjord Lufthavn, Torp. Dette vil legge beslag p� et antall
stillinger ved politidistriktet.
Vil statsr�den tilf�re politidistriktet de n�dvendige
ressurser for � utf�re denne tjenesten, slik at ikke andre
viktige politioppgaver m� nedprioriteres?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: I henhold til utlen�
dingsforskriftens � 87 skal det ved innreise foretas pass�
kontroll av utlendinger p� grenseovergangssted ved nor�
disk yttergrense. Sandefjord politidistrikt har siden Sande�
fjord Lufthavn Torp ble �pnet for utenlandstrafikk hatt
denne oppgaven.
Trafikk�kningen over Sandefjord Lufthavn Torp har
medf�rt et �kt krav om politin�rv�r i lufthavnen. Justis�
departementet har i den forbindelse bedt Sandefjord poli�
tidistrikt om � framlegge en plan innen utgangen av mars
for hvordan politidistriktet skal kunne l�se sine oppgaver
p� lufthavnen.
Justisdepartementet vil deretter, i samarbeid med Sande�
fjord politidistrikt, vurdere behovet for tilf�rsel av res�
surser.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Sandefjord Lufthavn Torp har i l�pet av de siste par
�rene utviklet seg til � bli en internasjonal lufthavn.
28. mars �pner en ny rute Torp�Amsterdam, og innen den
tid b�r ressurssp�rsm�let v�re avklart.
Det som videre vil skje, er at fra og med oktober �r
2000 m� alle utenlandsreisende fra Torp kontrolleres,
if�lge Schengen�avtalen, og dette vil kreve ytterligere
ressurser. Mangelen p� viktige ressurser vil n�dvendig�
vis g� ut over den ordin�re polititjenesten, ordenstjenes�
ten og beredskapstjenesten for �vrig. Mitt poeng er at det
m� v�re urimelig at Sandefjord politidistrikt ut fra sine

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2497
ressurser skal dekke dette, fordi lufthavnen dekker beho�
vet til en hel region -- Grenland, Vestfold og deler av
Buskerud.
Jeg h�per departementet kommer fram til en ordning
hvor Sandefjord politidistrikt f�r tilf�rt de ressurser som
skal til for � utf�re denne viktige tjenesten.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Etter de opplysninger
jeg har om en Schengen�implementering, s� vil mye av
passkontrollen bortfalle under forutsetning av at det fore�
tas flygninger til de samme destinasjoner som i dag.
Det er likevel et poeng at det er behov for en passkon�
troll og derfor ble Sandefjord politidistrikt tilf�rt 200 000 kr
ekstra i 1998, som er videref�rt i 1999. En forutsetning
for � f� disse ekstra midlene var at man skulle ha en 100
pst. passkontroll, slik var det ikke i 1998.
Det er rett som representanten Monsen sier, at det har
v�rt en formidabel trafikk�kning -- som en tidligere sam�
ferdselsminister gjerne gleder seg over -- men trafikk�k�
ningen har ogs� f�rt til slik utfordringer for politiet som
er nevnt. Vi har derfor bedt om en plan, og vi vil p� bak�
grunn av den foreta en vurdering sammen med politidis�
triktet med hensyn til hvordan jobben kan gj�res, slik
som det er stilt sp�rsm�l om fra representanten Monsen.
Det ligger i sakens natur at politiet ofte har mange ting de
m� prioritere, og vi vil dr�fte dette sammen med Sande�
fjord politidistrikt.
S p � r s m � l 1 9
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l
til justisministeren:
�Tolldirektoratet vil opprette 6 nye stillinger ved toll�
stasjonene i �stfold for � styrke grensekontrollen. Politi�
et i Halden vil dessverre ikke ha ressurser til � etterforske
flere tollbeslag p� grunn av reduserte bevilgninger til
grensekontrollgruppen, samt tap av 2 stillingshjemler i
politidistriktet i 1999.
Hva kan statsr�den bidra med slik at et �kt antall toll�
beslag kan f�lges opp med politietterforskning for � p�
gripe bakmennene?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: Justisdepartementet har
ansvaret for � se ressurstildelingen til politidistriktene i
sammenheng, og m� derved fors�ke � f� til en mer lik
polititjeneste for alle innbyggerne her i landet.
Ressurstildelingen til politiet i Halden har v�rt tema
for flere sp�rretimesp�rsm�l denne sesjonen, og i mitt
svar m� jeg derfor komme inn p� forhold som har v�rt
nevnt ved disse anledningene.
Selv om Halden politidistrikt har mistet to stillings�
hjemler for 1999, har distriktet en bemanning som ligger
godt over gjennomsnittet for norske politidistrikt. Halden
har, etter at disse stillingshjemlene er trukket fra, fremde�
les 2,0 polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere, mens
landsgjennomsnittet er 1,8. Det betyr i praksis at Halden
politidistrikt har ni politistillinger over landsgjennom�
snittet.
I tillegg f�r politidistriktet p� innev�rende �rs budsjett
500 000 kr til sin grensekrimgruppe og 1 450 000 kr fra
Utlendingsdirektoratet i ekstraordin�re midler til grense�
kontroll. P� denne bakgrunn mener jeg Halden politidis�
trikt er tilfredsstillende utrustet til � etterforske de sakene
som oppst�r gjennom grensekontroll, enten kontrollen
foretas av Tollvesenet eller av politiet selv.
Det er meget viktig at politimesteren i Halden har et
l�pende internt arbeid for � bedre distriktets ressursutnyt�
telse.
�ystein Hedstr�m (Frp): Jeg takker statsr�den for
svaret.
Det er veldig viktig � se toll� og polititjenesten ang�
ende grensekontroll i sammenheng. N�r n� politidistrik�
ter sl�s sammen og vi f�r flere tollere som kan kontrolle�
re de store grenseovergangene, har ikke politiet tilstrek�
kelige ressurser til � etterforske sakene. Avisene har i det
siste v�rt fulle av skriverier om at det flommer smugler�
varer, sprit, narkotika osv. over grensene. Statsr�den var
selv inne p� denne grensekrimgruppen. Det de gj�r, er �
etterforske disse sakene og ta bakmennene. Det som er
viktig, er jo � f� tatt dem, ellers vil jo denne flommen av
smuglervarer fortsette � str�mme innover landet.
Mitt sp�rsm�l er derfor: Skal vi ikke satse ressurser p�
� ta bakmennene for denne illegale virksomheten? N�r
kurerene blir tatt, kan jo bakmennene bare finne fram til
nye kurerer, og det hjelper ikke. Mener ikke statsr�den at
vi her m� f� en st�rre kost�nytteeffekt og rimelig bruk av
ressurser, at man ser dette i sammenheng og tar hensyn
til det ved budsjettbehandlingen?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Representanten reiser
en serie viktige sp�rsm�l i sin kommentar. For det f�rste
om det er en viktig oppgave � sl� til mot organisert kri�
minalitet, og svaret p� det er ja. Vi jobber med � f� i gang
metodeinnsats s� raskt som mulig. Dernest stiller man
sp�rsm�let om hvordan man jobber effektivt. Jeg foretar
for tiden reiser til de ulike politidistriktene for � se p�
det, og jeg ser mange steder at man er sv�rt dyktig og ef�
fektiv. Situasjonen er at politiet i Halden p� mange m�ter
er sv�rt dyktig, og de ligger ogs�, som jeg sa, beman�
ningsmessig over det som er situasjonen i �stfold for �v�
rig. Dessuten viser det seg, ut fra det jeg n� har sett, at
Halden ligger godt an n�r det gjelder oppklaringsprosent,
saksbehandlingstid og restanser. Med andre ord: Det er
det all mulig grunn til � rose politidistriktet for.
Den generelle utfordring som representanten tok opp
med organisert kriminalitet, tar jeg med meg, for den er
s� alvorlig at den kan aldri bagatelliseres.
S p � r s m � l 2 0
Dag Danielsen (Frp): �If�lge opplysninger fra Norsk
Forbund for Voldsofre ble en familie med to mindre�rige
barn i Oslo brutalt overfalt i sin egen leilighet. Familien
gikk i dekning som f�lge av drapstrusler. Familien har
ikke f�tt oppf�lging fra myndighetene i form av psykolo�

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2498
gisk eller annen assistanse. Familien er endog nektet
voldsalarm.
Hva akter statsr�den � foreta seg slik at ordningen
med voldsalarmer kan fungere og for � hjelpe mennesker
som utsettes for slike overgrep?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: Ordningen med volds�
alarm til personer som blir utsatt for voldsovergrep og
trusler, ble satt i verk fra 1. september 1997 som et pr�ve�
prosjekt. En tilsvarende ordning var tidligere utpr�vd i
Sverige. M�lgrupper for tildeling av alarm er f�rst og
fremst kvinner som trues av n�v�rende eller tidligere ek�
tefeller og samboere, bl.a. n�r de sistnevnte er anmeldt
for voldsbruk eller trusler, eller n�r disse har permisjon
fra eller har endt soning i fengsel. I tillegg er eldre perso�
ner som utsettes for vold eller trusler, en viktig m�lgrup�
pe. Ogs� menn som utsettes for tilsvarende vold og trus�
ler, vil kunne s�ke om � f� tildelt alarm, selv om det an�
tas at dette er relativt f�.
Voldsalarmen er en alarmtelefon som er knyttet til
hjemmet. Alarmen utl�ses ved hjelp av en fjernutl�ser
som vedkommende b�rer p� seg, og som aktiviseres ved
trykk. Alle lyder og samtaler i huset eller leiligheten vil
da bli h�rt av alarmsentralen, som kan f�re en toveissam�
tale, om det er �nskelig. Voldsalarmen er av denne grunn
uhensiktsmessig � bruke andre steder langt fra hjemmet,
fordi man er avhengig av � vite hvor eventuelle trusler og
overgrep finner sted. Politiet vil ogs� ha opplysninger om
hvem det er som anses � st� bak eventuelle trusler eller
voldsbruk.
Det er den lokale politimyndigheten som vurderer om
tildeling skal finne sted innenfor de retningslinjer som er
lagt til grunn for bruk av slik alarm. Politiet skal vurdere
det konkrete tilfellet, og om det er hensiktsmessig med
alarm. Politiet skal alltid rykke ut til alarmstedet ved
alarm.
Ordningen med alarm skal evalueres i l�pet av 1999,
som er siste �ret i pr�veperioden. Imidlertid synes forel��
pige erfaringer � tyde p� at ordningen har virket meget
tilfredsstillende. Hittil har 386 klienter f�tt tildelt volds�
alarm, Det er pr. 22. mars i �r i bruk 186 alarmer, hvilket
betyr at en del alarmer er levert tilbake til politiet. Politiet
anbefales � informere den potensielle voldsut�veren om
at den volds� og trusselutsatte har f�tt tildelt alarm. Slik
informasjon skal imidlertid alltid godkjennes av og gj��
res etter samtykke fra den volds� og trusselutsatte. Men
det antas at slik informasjon i de fleste tilfeller vil ha en
forebyggende effekt. Hittil tyder dessuten mye p� at an�
tall trusler g�r radikalt ned etter at voldsalarm er tildelt.
Etter min oppfatning fungerer ordningen med voldsalarm
meget godt, og jeg ser ingen grunn til � foreta meg noe i
denne forbindelse under pr�veperioden.
Voldsalarmen kan ikke brukes overalt av den volds�
og trusselutsatte av tekniske �rsaker, men den er etter
min mening til stor hjelp for en del mennesker som har
muligheter til � bruke den. Sp�rsm�let fra representanten
Danielsen inneholder for f� opplysninger til � kunne si
noe konkret om en tildeling i det refererte tilfellet ville
kunne v�re til beskyttelse. Det framg�r ikke av sp�rsm�
let om overfallet kom etter vedvarende trusler mot fami�
lien. Det er en forutsetning for tildeling at man vet om
det er slik form for trusler, og hvem som st�r bak trusle�
ne. Imidlertid er det politiet som tar avgj�relsen om per�
soner skal tildeles voldsalarm. Fra departementets side er
det ikke lagt begrensninger for tildeling utover det som
tekniske forutsetninger medf�rer, og det som anses for�
m�lstjenlig.
Dag Danielsen (Frp): Jeg skj�nner at den nyutnevnte
justisminister D�rum ikke har anledning til � g� inn i
denne konkrete saken. Men dersom de opplysningene jeg
har, er riktige, er dette heller ikke et enkeltst�ende tilfelle.
Og dette tillater jeg meg � komme tilbake til senere.
Det som har skjedd i denne saken, er at folk p� frifot
har kommet med nye trusler overfor denne familien om �
foreta nye overgrep mot dem. De personene man antar
har gjort dette, er karakterisert som s� farlige at familien
gikk i dekning den f�rste uken etter at dette skjedde.
Dersom det jeg sier, er riktig, mener ikke da statsr�d
D�rum at det er grunn til � se n�rmere p� denne ordnin�
gen, og ikke karakterisere den som meget tilfredsstillen�
de? Er det ikke p� tide at man n� tar st�rre hensyn til
ofrene enn til de kriminelle? Og det gjelder ikke her bare
voldsalarm, men ogs� dette at de ikke har f�tt annen
hjelp fra noen form for st�tteapparat.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Det m� v�re en mis�
forst�else hvis man tror at politiet ikke tar hensyn til
ofrene for kriminalitet. Det gj�r jo politiet �penbart. Det
er deres plikt, og det er mitt inntrykk at det er det de ogs�
gj�r.
N�r jeg ikke kan kommentere en enkeltsak, er det for�
di at det sjelden skjer fra Stortingets talerstol. Det ville
ikke v�re prinsipielt riktig. Men jeg skj�nner alvoret i
sp�rsm�let. P� generelt grunnlag sa jeg at ordningen er
vellykket. Det er ingen begrensninger fra departementets
side n�r det gjelder � bruke dette, alts� er det til stede en
politioperativ vurdering, og den politioperative vurderin�
gen stoler jeg p� at politiet foretar. Og hvis det skulle
vise seg at det ikke skjer, er vi i en annen situasjon. Da er
vi i en mer allmenn situasjon.
Men mitt utgangspunkt er at politiet foretar en slik po�
litioperativ vurdering, og at man da reagerer, dersom
man finner det n�dvendig, ved � tildele alarm. Og det er
ogs� slik, som jeg sa, at det da ogs� skal utarbeides en
spesifisert og prioritert varslingsliste over hvem som skal
kontaktes ved en eventuell alarm. Det er sv�rt viktig at
det brukes, og jeg forst�r den utrygghetsf�lelsen som
mennesker opplever n�r de blir utsatt for slike begiven�
heter som jeg skj�nner var bakgrunnen for at represen�
tanten stilte sitt sp�rsm�l til meg.
S p � r s m � l 2 1
Dag Danielsen (Frp): �En arbeidsgruppe opprettet
av Justisdepartementet avgav 7. februar 1997 en innstil�
ling om etablering av et voldsofferfond som skal yte st�t�
te til voldsofre. Fondet kan brukes til � reparere eller �

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2499
forebygge skader etter kriminalitet, samt til forskning og
utvikling av tiltak (for eksempel mottak for voldsofre,
kompetanseheving av helsepersonell). Kampen mot vold
hevdes � v�re et prioritert omr�de, og behovet for et slikt
fond er omfattende.
Hva skjer med saken, og n�r vil den foreligge til poli�
tisk behandling?�
Statsr�d Odd Einar D�rum: Justisdepartementet opp�
rettet 30. mai 1996 en arbeidsgruppe som skulle utrede
etableringen av et voldsofferfond som kan yte direkte
eller indirekte st�tte til voldsofre. Arbeidsgruppen skulle
ogs� utrede ulike modeller for organisering av tiltaket.
Bakgrunnen var et Dokument nr. 8�forslag av 5. okto�
ber 1995 fra representanten Jan Simonsen om � be Re�
gjeringen etablere et slikt fond. Etter forslaget skulle alle
personer som blir d�mt for et lovbrudd som kan medf�re
fengselsstraff, p�legges en engangsavgift. Justiskomiteen
uttalte i Innst. S. nr. 96 for 1995�96 at innf�ring av et
voldsofferfond kan v�re et virkemiddel for � bedre
voldsofrenes stilling. Stortinget vedtok 14. desember
1995 � be Regjeringen utrede etablering og finansiering
av et slikt voldsofferfond.
Det fremg�r av arbeidsgruppens innstilling side 33 at
man fortolket mandatet slik at det forutsatte at et eventu�
elt voldsofferfond skulle finansieres ved hjelp av en av�
gift som skulle p�legges personer som blir ilagt en straf�
ferettslig reaksjon.
Arbeidsgruppen avgav 7. februar 1997 sin innstilling
til Justisdepartementet, utgitt som NOU 1997: 11. I inn�
stillingen foresl�s opprettet et kriminalitetsofferfond som
bl.a. skal finansiere dagens statlige voldsoffererstat�
ningsordning og andre tiltak for � reparere skader etter
kriminalitet, samt forskning rundt kriminalitet, ofre og
skadevirkninger. Fondet foresl�s finansiert ved at alle
som blir ilagt en straffereaksjon -- med unntak av p�tale�
unnlatelse etter straffeloven � 69 -- skal betale en avgift
tilsvarende ett rettsgebyr, pr. 1. januar 1999 p� 530 kr.
Avgiften skal ikke f�lge antall lovovertredelser, men an�
tall strafferettslige reaksjoner. Videre legges det opp til at
avgiften til fondet ikke er � anse som straff. Forslaget
inneb�rer at fondet anslagsvis vil f� tilf�rt midler p� ca.
100 mill. kr pr. �r.
Forslaget ble sendt p� h�ring ved brev 10. juni
1997, med svarfrist til 10. september 1997. En hoved�
innvending fra h�ringsinstansene er at avgiftsplikten ut
fra rettferdsbetraktninger ikke b�r ramme alle typer
lovovertredelser likt. Det er ikke riktig � p�legge dem
som blir ilagt forenklet forelegg for mindre forseelser,
en avgift til et kriminalitetsfond. Videre er forholdet til
Grunnlovens � 96 av noen ansett problematisk, idet en
avgift som foresl�tt i utredningen vil ligge tett opp til
en strafferettslig reaksjon, ettersom det dreier seg om
en avgift utl�st av en straffbar handling. Det er vist til
at en eventuell ileggelse av avgiften derfor m� skje ved
dom.
Jeg beklager at behandlingen av saken har trukket ut i
tid. Saken har imidlertid reist flere vanskelige og prinsi�
pielle sp�rsm�l, som nevnt ovenfor. Jeg vil imidlertid p�
grunn av sakens bakgrunn og alvor komme tilbake til sa�
ken overfor Stortinget i l�pet av kort tid.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsr�den for et po�
sitivt svar.
Jeg synes det er veldig hyggelig at han etter � ha v�rt
s� kort tid i sin nyutnevnte stilling tar denne saken p� al�
vor, og at han lover at han skal komme raskt tilbake til
den. Det er nemlig helt avgj�rende at de som blir utsatt
for noe av det mest urettferdige man kan bli utsatt for,
vold og veldig ofte blind vold, blir tatt p� alvor, og at
samfunnet viser det ved at vedtakene og de fine ordene
som er kommet i sakens anledning, blir fulgt opp. S� jeg
takker for et positivt svar.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Representanten og jeg
deler faktisk forundringen over at mange mennesker som
har v�rt utsatt for kriminelle overgrep, ofte st�r i den si�
tuasjon at de blir etterlatt. De opplever det ofte som om --
og stiller sp�rsm�l om -- det egentlig var deres skyld.
Det er en total uvirkelig situasjon, og jeg g�r ut fra at det
ogs� var bakgrunnen for at Stortinget i sin tid dr�ftet det.
Jeg har et engasjement rundt dette. Jeg har truffet
mennesker som har v�rt i den livssituasjonen som repre�
sentanten reiser sp�rsm�l om. Derfor har jeg ogs� valgt �
svare som jeg gjorde, at jeg vil gj�re det jeg kan for �
komme tilbake med saken s� fort som mulig.
S p � r s m � l 2 2
Fra representanten Synn�ve Konglevoll til kirke�, ut�
dannings� og forskningsministeren:
�If�lge oppslag i Aftenposten Aften 3. mars 1999 vi�
ser brukerunders�kelser i L�nekassen at rundt 80 pst. av
kundene i L�nekassen ikke kjenner sine rettigheter der�
som de for eksempel blir syke, gravide eller uf�re.
Hva vil statsr�den gj�re for � rette opp dette?�
S p � r s m � l 2 3
Fra representanten Synn�ve Konglevoll til kirke�, ut�
dannings� og forskningsministeren:
�I statsbudsjettet 1999 fra Kirke�, utdannings� og
forskningsdepartementet st�r det: �Departementet vil
foreta en gjennomgang av studentenes arbeidsmilj�.�
Hvor langt har departementet kommet i denne gjen�
nomgangen, og hvilke forel�pige konklusjoner har stats�
r�den trukket?�
S p � r s m � l 2 4
Fra Ursula Evje til kirke�, utdannings� og forsknings�
ministeren:
�Rundskriv F 96�98 har medf�rt at blant annet Sveio
kommune i Hordaland har kommet i skade for � legge
oppl�ringsloven til grunn ved behandlingen av nedleg�
gelse av grendeskoler -- dette selv om oppl�ringsloven
ikke kan anses � ha tr�dt i kraft for dette forhold, noe
ogs� fylkesmannen bekrefter etter lovlighetskontroll.

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2500
Vil statsr�den ta initiativ til � klargj�re n�rmere hvil�
ke deler av oppl�ringsloven som har tr�dt i kraft?�
S p � r s m � l 2 5
Fra Rolf Reikvam til kirke�, utdannings� og forsk�
ningsministeren:
�I Oslo fordeler de elevene p� de ulike videreg�ende
skoler (alle studieretninger) p� grunnlag av karakterene
fra grunnskolen. I skolekatalogen er skolene oppf�rt med
nedre grense for poeng. Det er store variasjoner n�r det
gjelder nedre grense. Dette vil f�re til at de mest skole�
motiverte og teoriflinke samles ved bestemte skoler. Det
vil skape et d�rlig l�ringsmilj� i skoler med de minst
skolemotiverte.
Er statsr�den enig i at dette kan undergrave retten til et
likeverdig skoletilbud?�
S p � r s m � l 2 6
Fra Tomas Norvoll til kirke,� utdannings� og forsk�
ningsministeren:
�Stortinget har vedtatt at det foretas en grundig gjen�
nomgang av situasjonen p� IT�omr�det for � tilpasse ut�
danningskapasiteten til fremtidige behov.
Hva har statsr�den gjort for � f�lge dette opp?�
S p � r s m � l 2 7
Fra Sigvald Oppeb�en Hansen til kirke�, utdannings�
og forskningsministeren:
�Ifylgje Aftenposten Aften 12. mars 1999 vurderer
Ullern vidareg�ande skule i Oslo � utestenge dei d�rle�
gaste elevane fr� allmennfagleg studieretning. Bakgrun�
nen er p�stand om at det er nokre elevar som ikkje har
kunnskap nok til � ta imot undervisning.
Er dette eit tiltak som statsr�den st�r?�
S p � r s m � l 2 8
Fra Tomas Norvoll til kirke�, utdannings� og forsk�
ningsministeren:
�Sameskolen for Midt�Norge er den eneste statlige
skolen p� fastlandet. De har ikke utnevnt nytt styre for
skolen i Hattfjelldal. Isteden administreres skolen fra ut�
danningsdirekt�ren i Nordland.
N�r vil statsr�den f� et nytt styre p� plass?�
S p � r s m � l 2 9
Fra Rita Tveiten til kirke�, utdannings� og forsknings�
ministeren:
�Ei gransking som vart presentert i Skolefokus nr. 4
1999 syner at haldningane til nynorsk mellom elevane
heng saman med kvaliteten p� oppl�ringa. Elevar fr�
fleire kantar av landet har kravd betring av norskoppl�
ringa utan at det f�rebels har gjeve resultat. Det vert ogs�
peika p� at forskingsinnsatsen p� dette feltet er sv�rt l�g.
Har statsr�den tenkt � gjera noko som helst for � styr�
kja nynorsken i skulen?�
Presidenten: Disse sp�rsm�lene er besluttet utsatt.
S p � r s m � l 3 0
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Rune E. Kristiansen til kirke�, utdannings� og forsknings�
ministeren, vil bli besvart av arbeids� og administrasjons�
ministeren som rette vedkommende.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til arbeids� og administrasjonsministe�
ren:
�Venstre, som en del av Regjeringen, g�r i forkant av
l�nnsoppgj�r inn for � gi mest l�nn til de dyktigste l�rer�
ne, at kriterier for individuell l�nnsfastsettelse m� bli
tema i l�nnsforhandlingene, samt at det m� v�re st�rre
rom for lokale forskjeller.
Er dette Regjeringens politikk?�
Statsr�d Laila D�v�y: I forbindelse med tariffopp�
gj�rene er det bl.a. Regjeringens ansvar � legge grunnla�
get for en forsvarlig inntektspolitikk. Regjeringen er inn�
stilt p� � videref�re det inntektspolitiske samarbeidet
mellom staten og partene i arbeidslivet, slik det fremg�r
av Arntsen�utvalgets innstilling.
Det n�v�rende l�nns� og forhandlingssystemet i sta�
ten bygger p� Statens l�nnskomite av 1988, slik det
fremkommer i NOU 1990:32. Intensjonene bak det n�
v�rende l�nns� og forhandlingssystemet er bl.a. � gj�re
l�nnssystemet mer fleksibelt med hensyn til lokale til�
pasninger og bedre muligheten for � rekruttere og behol�
de kvalifisert arbeidskraft. Systemet er i seg selv fleksi�
belt. Men det er ofte prioriteringene fra partene som er
avgj�rende for hvordan systemet blir brukt.
Siden vi n� st�r like foran l�nnsoppgj�ret, vil Regje�
ringen p� forh�nd ikke g� ut med hvilke fullmakter, inn�
retning og profil man vil legge til grunn ved �rets opp�
gj�r. Det er de sentrale avtaleparter ved Arbeids� og ad�
ministrasjonsdepartementet og hovedsammenslutninge�
ne/Norsk L�rerlag som har ansvaret for � komme fram
til helhetlige og balanserte l�sninger ved tariffoppgj�re�
ne.
For �vrig kan jeg opplyse at kirke,� utdannings� og
forskningsdepartementet n� arbeider med en stortings�
melding om rekruttering av l�rere, herunder om arbeids�
vilk�r.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre�
sidentplassen.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg hadde i grunnen ventet et svar som i realiteten
ikke ville gi svar p� det jeg tok opp i mitt sp�rsm�l, ikke
minst fordi det er rett foran og i p�g�ende l�nnsforhand�
linger. Men det var Venstre som parti som reiste sp�rs�
m�let og problemstillingene i forkant av l�nnsoppgj��

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2501
ret. Men jeg oppfatter det slik at statsr�den svarer at det
sentrale oppgj�ret m� holdes innenfor de rammene som
vil bli lagt, og det har jeg forst�else for. Det jeg derimot
synes det er n�dvendig � f� et svar p�, er om Regjeringen
st�r fast p� modellen som er trukket opp i tidligere avta�
ler. Dette er jo et mellomoppgj�r, s� det kan neppe v�re
aktuelt for Regjeringen � g� inn med vesentlige, prinsipi�
elle endringer i l�nnssystemet for l�rere i dette oppgj�ret
i 1999.
Statsr�d Laila D�v�y: Det er vanskelig � svare p�
sp�rsm�l som gjelder hvor langt man skal g� ogs� i dette
mellomoppgj�ret. Jeg kan dessverre ikke gi noe annet
svar enn det jeg gav innledningsvis. Jeg vil peke p� at
det systemet vi har, er fleksibelt. M�ten det brukes p�, er
avgj�rende for hvordan resultatet blir. Det finnes mulig�
heter i dag.
Det er l�nnsoppgj�ret som vil vise hvor langt man vil
komme til � g� -- jeg kan ikke gi annet svar p� represen�
tantens sp�rsm�l pr. i dag. Og nettopp fordi vi st�r foran
inngangen til l�nnsoppgj�ret, h�per jeg det er forst�else
for at jeg ikke kan g� inn p� noen deler av det som vil
komme til � bli ber�rt der.
Presidenten: Vi g�r da til sp�rsm�l 36.
S p � r s m � l 3 6
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Einar Olav Skogholt til sosialministeren, blir besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil f� stille f�lgende
sp�rsm�l til helseministeren:
�N�r vil funksjonshemmede som ikke benytter seg av
hjemmesykepleie, men blir stelt av n�r familie, f� gratis
tannpleie?�
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Fylkeskommunene
har ansvaret for � gi et gratis og opps�kende tilbud til
grupper av eldre, langtidssyke og uf�re etter lov om tann�
helsetjenesten av 3. juni 1983 nr. 54 � 1�3 punkt c. Etter
dagens ordning har funksjonshemmede som f�r regel�
messig sykepleie hjemme, dvs. minimum en gang pr.
uke, rett til et gratis og opps�kende tannhelsetilbud. Den
n�rmere avgrensningen av denne ordningen f�lger av
forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offent�
lige tannhelsetjenesten av 24. mai 1984 nr. 1268.
Etter at loven og forskriften tr�dte i kraft i 1984, har
utviklingen innen pleie� og omsorgssektoren g�tt i ret�
ning av et mer desentralisert tilbud. De hjemmebaserte
tjenestene har f�tt en mer fremtredende plass enn tidlige�
re. Regelverket for fylkeskommunalt finansiert tannbe�
handling har imidlertid ikke v�rt endret etter 1984. Dette
har i noen tilfeller f�rt til at avgrensningen av de grupper
som har rett til gratis tannhelsebehandling etter loven,
ikke fremst�r som hensiktsmessig. P� den annen side er
loven bygd opp p� en m�te som gj�r den relativt fleksi�
bel. Fylkeskommunene kan etter � 1�3 punkt e selv vedta
at andre grupper i befolkningen enn de som er prioritert
direkte i loven, skal motta et gratis tilbud. Pr. i dag er det
imidlertid ingen fylkeskommuner som har fattet vedtak
om at funksjonshemmede som blir stelt av n�r familie,
skal ha rett til et gratis tilbud.
Under en interpellasjonsdebatt her i salen den 7. mai
1998 ble tannhelsetilbudet til grupper av eldre, langtids�
syke og uf�re diskutert. I mitt innlegg redegjorde jeg for
mine planer om en revisjon av tannhelsetjenesteloven og
forskriftsverket. Jeg har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag
� gjennomg� forskriften i forhold til den fylkeskommu�
nalt finansierte ordningen. Utredningen skal v�re ferdig i
l�pet av april i �r. Utredningen forventes � dr�fte b�de
grensen mellom hjemmesykepleie og hjemmebaserte tje�
nester for �vrig, og grensen mellom klienter som mottar
et kommunalt tilbud, og pleietrengende som blir ivaretatt
p� annen m�te. P� bakgrunn av Helsetilsynets utredning
vil jeg vurdere behovet for eventuelle endringer av regel�
verket, herunder den fremtidige avgrensningen av det
fylkeskommunale tannhelsetilbudet.
Ved siden av tilbudet etter lov om tannhelsetjenester
dekker det offentlige i flere tilfeller utgifter til tannbe�
handling for den voksne delen av befolkningen gjennom
folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser til dekning
av utgifter til tannbehandling er nylig blitt styrket for en�
kelte pasienter med funksjonshemming. Fra 1. oktober
1998 ble refusjonsordningen etter folketrygdloven � 5�6
utvidet til ogs� � gjelde pasienter som lider av sjeldne
medisinske tilstander og som har et s�rlig behov for
tannlegehjelp. Pasienter som faller inn under ordningen,
f�r sine utgifter dekket fullt ut. Rikstrygdeverket har ut�
arbeidet n�rmere retningslinjer for ordningen.
Aktuelle forslag til endringer b�de i lov om tannhelse�
tjenesten og i trygdereglene vil bli sendt p� h�ring inne�
v�rende �r. Jeg vil komme tilbake til eventuelle forslag
til endringer av det offentlig finansierte tannhelsetilbudet
i forbindelse med de �rlige budsjetter.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil f� takke statsr�den
for svaret.
Jeg velger � tolke statsr�dens svar positivt. Og jeg sy�
nes jo det er bra at vi har et bredt spekter i pleie� og om�
sorgssektoren, s� ikke alle som har behov for hjelp, m�
bli innlagt p� institusjon. Slik sett har vi hatt en revolu�
sjonerende utvikling i pleie� og omsorgstjenesten i de 20�
30 siste �rene. Og jeg m� ber�mme alle dem som tar
h�nd om og steller syke, funksjonshemmede osv. i hei�
men -- ofte uten � f� noen godtgj�ring i det hele tatt, om�
sorgsl�nn e.l. Slik sett synes jeg ogs� det er urimelig at
denne gruppen heller ikke skal kunne f� gratis tannbe�
handling, slik man f�r om man har hjemmesykepleie.
Kan statsr�den bekrefte at han synes denne ordningen
fungerer urimelig, og kan han bekrefte at han vil stille
seg positiv til en slik endring av loven n�r den kommer
til behandling?
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Representanten Skog�
holt gjorde vel i � tolke meg positivt, for det var slik det
var ment.

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2502
Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at jeg har
iverksatt en omfattende gjennomgang av forskriftsverket
og lovverket p� dette punktet. Virkeligheten har foran�
dret seg, lovverket har i stor grad forblitt det samme. Her
er det behov for tilpasninger. Samtidig ber jeg om re�
spekt for at prosessen m� f� g� sin gang f�r jeg kan an�
nonsere hvilke konkrete endringer det vil v�re aktuelt �
foreta. Men jeg regner med at det blir denne statsr�den
som legger fram forslaget, og jeg kan i s� m�te garantere
representanten Skogholt at statsr�den vil stille seg bak de
forslag som blir fremmet!
S p � r s m � l 3 7
Are N�ss (KrF): Jeg tillater meg � stille f�lgende
sp�rsm�l til sosialministeren:
�Gravferdsst�naden har fra 1982 v�rt uendret p�
4 000 kroner, men fra 1. september 1997 kan det gis et
behovspr�vd tillegg p� inntil 8 000 kroner. De etterlatte
m� i alle fall i noen kommuner selv fremme krav om
b�de de 4 000 kronene og et eventuelt tilleggsbel�p.
Mener statsr�den at gravferdsst�naden er godt nok
kjent, og synes statsr�den det er rett at de etterlatte selv
m� ta initiativ for � f� utbetalt et bel�p de har krav p�?�
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Gravferdsst��
naden er ein eingongsst�nad som blir gitt n�r ein medlem
i folketrygda d�yr, for � dekkja ein del av utgiftene til
gravferda. Storleiken p� st�naden blir fastsett av Stortin�
get i samband med budsjettbehandlinga. Den rettsfesta
grunnsatsen til alle er no 4 000 kr, og som representanten
Are N�ss viser til, har han vore det sidan 1982. Fr�
1. september 1997 kan det gjevast eit behovspr�vd til�
legg p� inntil 8 000 kr for � sikra ei verdig gravferd for
dei som ikkje sj�lve kan betala for gravferda. Tillegget
kan �g gjevast til d�df�dde born.
Som p� andre rettsomr�de har den einskilde i hovud�
sak sj�lv ansvaret for � ta vare p� sine interesser i folke�
trygda gjennom � orientera seg om kva rettar ein kan ha,
og for � setja fram krav. Dette forholdet trur eg ikkje vil
vera aktuelt � endra p�. Men n�r det er sagt, vil eg un�
derstreka at eg ser det som ei viktig oppg�ve for departe�
mentet og for trygdeetaten � syta for at den einskilde f�r
best mogleg hjelp til dette.
Ved kvart �rsskifte blir det informert i riksannonsar
om regelendringar og endringar i satsar osb. i folketryg�
da. Elles kan ein p� trygdekontoret f� brosjyrar om dei
ulike st�nadsordningane. Eg vil �g nemna at dei tilsette
p� trygdekontora gjer eit viktig informasjonsarbeid i di�
rekte kontakt med medlemmane. Dei skal �g informera
om ytingar det ikkje er spurt om, n�r dei ser at det kan
vera aktuelt. P� trygdekontoret f�r ein �g hjelp til � setja
fram krav om ytingar fr� folketrygda.
I samband med d�dsfall og gravferd er det ei rekkje
lovar, reglar og ordningar som kan vera aktuelle. Dei
f�rraste bryr seg naturleg nok om � ha oversikt over det�
te i det daglege. M�let m� vera at folk f�r informasjon
n�r dei har behov for det.
For � m�ta behovet for informasjon i samband med
d�dsfall og gravferd finst det fleire brosjyrar. P� trygde�
kontoret kan ein f� trygdeetatens brosjyre om gravferds�
st�naden. Sosial� og helsedepartementet har ein eigen
brosjyre, �N�r en av v�re n�rmeste d�r�. Den blir send
ut til dei som ber om det, i hovudsak sjukehus, sjukehei�
mar mv., gravferdsbyr� og einskildpersonar. Rikstrygde�
verket og departementets brosjyrar er no under revisjon.
Begravelsesbyr�enes Forening har laga ein eigen brosjy�
re, �N�r du mister en som st�r deg n�r�, som blir distri�
buert gjennom medlemsbyr�a.
Ved dei fleste d�dsfalla tek eit gravferdsbyr� hand om
ein st�rre eller mindre del av oppg�vene i samband med
gravferda. Gravferdsbyr�a fyller �g ei viktig informa�
sjonsoppg�ve overfor dei etterlatne. Dei informerer bl.a.
om rettar og plikter overfor offentlege instansar.
Ordninga med behovspr�vd tillegg blir no evaluert av
Rikstrygdeverket. Skulle det visa seg � vera informa�
sjonsmangel om denne ordninga, vil det bli sett i verk til�
tak for � b�ta p� det.
La meg �g til slutt tilf�ya at Rikstrygdeverket no ar�
beider med ein eigen informasjons� og kommunikasjons�
strategi. Problemstillinga er korleis trygdeetaten kan bli
betre enn i dag. Eit h�yringsnotat vil bli sendt ut bl.a. til
brukarorganisasjonar, ytre etat og fylkeskommunane. P�
bakgrunn av dei tilbakemeldingane Rikstrygdeverket f�r,
vil det bli utarbeidd eit eige styringsdokument for infor�
masjon og kommunikasjon.
Are N�ss (KrF): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg
er glad for at b�de ordningen med behovspr�vd tillegg og
informasjon bl.a. om dette blir evaluert, og ser fram til
resultatet av evalueringen.
N�r det imidlertid gjelder den rettighetsfestede grav�
ferdsst�nad, ser jeg det som egentlig un�dvendig og ikke
�nskelig at de etterlatte aktivt m� fremme krav om noe
de faktisk har rett p�. De etterlatte er i en spesiell situa�
sjon, og mitt sp�rsm�l er om statsr�den vil vurdere � ut�
rede en form for forenkling, slik at denne st�naden even�
tuelt kan utbetales til n�rmeste p�r�rende uten at ved�
kommende selv m� ta et initiativ overfor trygdekontoret.
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er einig i
det som representanten Are N�ss her peika p�, at etter�
latne er i ein spesiell situasjon. Det er mykje b�de kjensle�
merkt og praktisk som skal handterast.
No har eg i dag orientert om korleis regelverket er pr.
dato, og om korleis informasjonen g�r f�re seg. Men eg
har �g understreka at her skjer eit analysearbeid med sikte
p� forbetringer. I den samanhengen synest eg at det kan
vera aktuelt � vurdera det som Are N�ss her peika p�.
La meg til slutt berre opplysa at det er eit underfor�
bruk p� gravferdshjelpa i forhold til �rlege budsjett. Det
kan bety at folk ikkje nyttar seg av ordninga, men det kan
�g bety at dei ikkje veit kva ordningar som finst.
S p � r s m � l 3 8
Reidun Gravdahl (A): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til helseministeren:

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2503
�Oppland Arbeiderblad skrev 27. februar 1999 om en
bosnisk tannlege bosatt p� Dokka med utdanning og flere
�rs erfaring som ikke f�r praktisere fordi han mangler et
spesielt norsk autorisasjonskurs. Han har ventet p� �
komme inn p� kurset i fem �r p� grunn av for d�rlig ka�
pasitet. Landsbygdene kan snart st� uten en eneste tann�
lege, og han er ivrig etter � f� praktisere yrket sitt.
N�r kan et slikt kurs komme i gang slik at han kan bli
godkjent og komme i arbeid i et yrke det er behov for
fagfolk i?�
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Bosniske tannleger
har i flere �r kunnet f� midlertidig begrenset lisens som
tannlege. For � kunne f� en slik lisens m� de arbeide un�
der en autorisert tannleges ansvar og p� et begrenset fag�
lig omr�de. I flere fylker er det bosniske tannleger som
har hatt slik lisens. Tannleger fra land utenfor E�S m� ha
tilleggsutdanning for at deres utdanning skal kunne anses
som faglig jevngod med norsk utdanning. Hittil har til�
leggsutdanningen tatt 2��3� �r, og det har v�rt begren�
set plass for nye kandidater. I Handlingsplan for helse�
og omsorgspersonell 1998�2001 er ett av tiltakene � leg�
ge til rette for at innvandrere og flyktninger med utdan�
ning fra land utenfor E�S�omr�det kan arbeide i Norge
innenfor sitt fagomr�de. I lys av situasjonen p� tannlege�
markedet har Sosial� og helsedepartementet avsatt
0,8 mill. kr p� statsbudsjettet for 1999 til tilleggskurs for
tannleger fra land utenfor E�S�omr�det. Dette kurset blir
ett�rig og er skreddersydd for disse tannlegene.
De odontologiske fakultetene i Bergen og Oslo samar�
beider n� om et undervisningsopplegg. Tilskuddet i 1999
skal dekke kostnader i forbindelse med planleggingsfa�
sen samt kurskostnader for minimum �tte utenlandske
tannleger som starter p� kurs i august 1999.
Det er pr. i dag ca. 30 tannleger fra land utenfor E�S�
omr�det som er registrert med gyldig dokumentasjon hos
Fylkeslegen i Oslo. For opptak til tilleggskurset m� aktu�
elle s�kere ha avlagt en teoretisk test og en klinisk opp�
takspr�ve. Utvelgelsen foreg�r p� bakgrunn av doku�
mentasjon og resultat av testene og pr�vene. Utvelgelsen
gjennomf�res i fellesskap av Odontologisk fakultet ved
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og Fylkes�
legen i Oslo.
Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er redd for at det med begrenset lisens til bosniere
ikke l�ser problemet, men at det � f� til utdanning er det
eneste som l�ser dette p� sikt. Ute p� bygda er det ofte
ikke flere enn den ene tannlegen i de offentlige tannhelse�
klinikkene, s� det vil neppe v�re slik at en kan jobbe
sammen med en annen med utdanning godkjent i Norge.
Det er ulike instanser inne i bildet n�r utlendinger
kommer hit. Det jeg lurer p�, er: Hvor er samarbeidet
mellom etatene i forhold til kartlegging av kompetanse
og prioriteringer slik at flest mulig med godkjent utdan�
ning der de kommer fra, kan f� den godkjent ogs� her?
Vi har jo behov for en del helsepersonell. Det ville v�re
�nskelig � f� dette kartlagt og kunne prioritere ut fra den
kompetansen som ligger der.
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: F�rst til de bosniske
tannlegene. Jeg er enig med representanten Gravdahl i at
midlertidig begrenset lisens ikke er noen l�sning der det
ikke er noen annen tannlege � arbeide sammen med. Der
vil det v�re n�dvendig � ta den p�krevde tilleggsutdan�
ningen og f� en utdanning som er jevngod med den nors�
ke. Nettopp dette problemet har vi n� laget en l�sning p�,
som inneb�rer at man slipper � g� inn i det eksisterende
tannlegestudiet og v�re der fra to og et halvt til tre og et
halvt �r, slik som ordningen har v�rt til n�, og som har
v�rt en veldig begrenset ordning fordi det har v�rt s� f�
som har sluppet inn. N� f�r vi dette skreddersydde og
mer komprimerte opplegget. Jeg tror det vil l�se det pro�
blemet som representanten Gravdahl har pekt p�.
S� til det generelle sp�rsm�let som reises n� til slutt.
Det er et prioritert omr�de i handlingsplanen for helse�
personell � legge til rette for innvandrere og flyktninger
med utdanning, slik at denne kan bli gjeldende i Norge.
Det vil vi f�lge opp.
S p � r s m � l 3 9
Annelise H�egh (H): Jeg skal f� stille f�lgende
sp�rsm�l til helseministeren:
�Tilsynsrapporter fra fylkeslegene i en rekke fylker
viser at flere sykehus bryter ventetidsgarantien. Pasienter
med garanti f�r ikke tilbud om behandling andre steder
dersom de har ventet mer enn tre m�neder. Det er ogs�
avdekket at pasienter som kommer inn under ventetids�
garantien, ikke f�r informasjon om at de har rett til be�
handling innen tre m�neder.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre at sykehusene f�l�
ger opp ventetidsgarantien overfor pasientene?�
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Fylkeslegene gjen�
nomf�rte i 1998 et samlet tilsyn med fylkeskommunenes
og sykehusenes rutiner for etterlevelse av Forskrift om
ventetidsgaranti. Tilsynet dreide seg alts� ikke om fyl�
keskommunen rent faktisk var i stand til � overholde de
p�legg som gis i forskriften, men hvilke rutiner som er
etablert for � overholde forskriftens bestemmelser.
Det er tre hovedproblemstillinger ved tilsynet -- for
det f�rste hvordan pasienter i fylket prioriteres, for det
andre hvordan pasienter og henvisende lege informeres
om utfallet av vurderingen om hvilken behandling som
planlegges, og for det tredje hvordan garantibruddene
h�ndteres.
Rapportene er n� sendt fra fylkeslegene til Statens
helsetilsyn. Helsetilsynet vil ogs� gj�re en skriftlig opp�
summering av rapportene, og oppsummeringen vil bli
oversendt Sosial� og helsedepartementet om kort tid.
Rapportene fra fylkeslegene viser at ikke alle deler av
ventetidsforskriften blir fulgt opp etter forutsetningene.
Dette gjelder s�rlig den datamessige h�ndteringen av
ventelistene, men det er ogs� p�vist mangler i den infor�
masjon som gis til pasientene og de henvisende legene.
Rapportene viser ogs� store forskjeller mellom fylkene i
garantitildeling, og dette indikerer at kriteriene for tilde�
ling tolkes ulikt mellom fylkeskommunene.

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2504
De enkelte fylkeslegene f�lger ogs� opp de p�viste
bruddene i de respektive fylkeskommuner. Der det er p�
vist brudd p� forskriften, vil fylkeslegene be om en plan
for hvordan forholdene skal rettes opp. Det gis en tids�
frist for n�r en slik plan skal v�re mottatt. Denne fristen
settes ulikt i de ulike fylker, avhengig av lokale forhold
og hvilke brudd det dreier seg om. Dersom dette ikke f�l�
ges opp, vil fylkeslegen vanligvis gj�re en ny henvendel�
se til fylkeskommunen. Hvis fylkeslegen etter en konkret
vurdering av situasjonen finner at de n�dvendige forbed�
ringer ikke gjennomf�res, kan saken oversendes Helsetil�
synet. Helsetilsynet vil s� vurdere om forholdene tilsier
at det skal gis varsel om p�legg.
I tillegg til at Helsetilsynet og departementet vil arbei�
de videre med det konkrete tilsynet, f�lger Sosial� og helse�
departementet opp overholdelsen av ventetidsgarantien
p� flere m�ter. Departementet har tidligere merket seg de
til dels store variasjoner mellom fylkene i garantitildelin�
gen.
For � sikre en bedre harmonisering i bruk av garanti�
kriteriene har Statens helsetilsyn invitert de aktuelle spe�
sialforeningene i Den norske l�geforening til � utarbeide
fagspesifikke fortolkninger av ventetidsforskriftens kri�
terier for behandlingsgaranti. Helsetilsynet forventer at
fagmilj�ene gir tilbakemelding om status for dette arbei�
det i l�pet av innev�rende halv�r.
Departementet f�lger n�ye med i den generelle utvik�
ling for ventelistepasientene, og det arbeides kontinuerlig
for � forbedre datagrunnlaget og rapporteringen av vente�
listesituasjonen p� nasjonalt, regionalt og fylkeskommu�
nalt niv�. Gjennom generelle og spesielle tilskudd bidrar
ogs� statlige myndigheter til kapasitetsvekst i sykehus�
sektoren.
La meg til slutt nevne at departementet vil se n�rmere
p� rutiner for samhandling og informasjonsutveksling
mellom pasienter, allmennleger og sykehus i forbindelse
med innf�ringen av fritt sykehusvalg. I dette arbeidet vil
det ogs� v�re sentralt � etablere rutiner som sikrer pasi�
enter og allmennleger informasjon om pasientenes status
i forhold til ventetidsforskriften.
Annelise H�egh (H): Jeg takker statsr�den for svaret.
Apropos fritt sykehusvalg: Ingen sa eg kunne velja
sjukehus, sa en pasient -- �n av mange. Dette var i Roga�
land. Jeg tror det m� bli en plikt for det behandlende
sykehus, det som f�r henvisningen, � informere om at
man har rett til � velge sykehus annetsteds, n�r vi n� skal
innf�re dette. Vi trenger �penbart en holdningsendring i
sykehusene til at pasientene har rettigheter som skal re�
spekteres.
Har helseministeren vurdert om de store forskjellene i
praktiseringen av ventetidsforskriften faktisk kan skyldes
at garantien ikke tas p� alvor fordi brudd p� den ikke f�r
noen konsekvenser for sykehusene? Helseministeren har
sikkert, som jeg, merket seg at ikke bare pasientorganisa�
sjoner, men ogs� profesjonsforeningene n� i stadig sti�
gende grad foresl�r lovfestet rett til behandling. Dersom
en slik lovfestet rett kunne gj�res individuell, basert p�
medisinsk skj�nn i det enkelte tilfellet, kunne den kom�
me til erstatning for en eventuell juridisk bindende vente�
tidsgaranti, som jeg ser -- og vet -- statsr�den har kritiske
merknader til. Vil statsr�den vurdere en slik annerledes
behandlingsrett?
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: F�rst til det represen�
tanten H�egh og jeg er hjertens enige om, nemlig at fritt
sykehusvalg forutsetter b�de en holdningsendring og
krav til informasjon, og det forutsetter tilgjengelig infor�
masjon p� tvers av sykehusene, i motsetning til den in�
formasjonsstr�m som i stor grad g�r opp og ned i syste�
met i dag. Det er en helt avgj�rende forutsetning for det
forslaget om fritt sykehusvalg som Regjeringen har lagt
fram.
S� til det vi antakelig er litt mer uenige om. N�r det
gjelder garantitildeling, tror jeg ikke vi er uenige om at
forskjellene mellom fylkene er et problem som m� tas al�
vorlig, og brudd p� forskriftene skal ha konsekvenser.
Jeg har redegjort for hvordan fylkeslegene vil f�lge opp
det. Vi ser n� p� dataene fra Pasientregisteret at det er
mindre forskjeller mellom fylkene og sykehusene enn
det var tidligere. Det tyder p� at dette n� tas p� alvor i
st�rre grad.
Mitt syn p� de sp�rsm�lene representanten H�egh stil�
ler til slutt, om garantitildeling og rett til pasientbehand�
ling, ligger i proposisjonen om lov om pasientrettigheter,
som jeg har lagt fram for Stortinget. Det ville v�re opp�
siktsvekkende om jeg hadde andre oppfatninger enn det
jeg har gjort rede for i proposisjonen.
S p � r s m � l 4 0
Jan Johnsen (H): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til helse�
ministeren:
�Jeg viser til Innst. S. nr. 29 (1995�96) fra sosialkomi�
teen. Ved behandlingen av innstillingen vedtok Stortin�
get at Regjeringen skulle medvirke til at Haugesund
Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli kompe�
tansesenter for etterbehandling for spesialisert rehabilite�
ring av revmatikere slik Rogaland fylkesting har vedtatt
� s�ke om.
Hva vil statsr�den gj�re for � iverksette dette vedta�
ket?�
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Departementet bad i
september 1994 fylkeskommunene i Helseregion vest
om at revmatikeromsorgen ble tatt opp i det regionale
planleggingsarbeidet for � utvikle en hensiktsmessig tje�
neste for revmatikere i regionen. En pekte bl.a. p� at det
m�tte vurderes hvordan en i regionen kunne utnytte det
samlede tjenestetilbudet til denne pasientgruppen p� en
best mulig m�te.
Rogaland fylkesting fattet den 10. oktober 1995 ved�
tak om at Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesy�
kehus skulle v�re Rogalands eneste senter for revmato�
logi og revmakirurgi, og � s�ke departementet om � f�
opprettet et regionalt kompetansesenter. Det var i bud�
sjettet for 1996 satt av s�rskilte midler til tiltak innen re�
habilitering og styrking av tilbudet til revmatikere. S�k�

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2505
nad om midler til dette tiltaket ble fremmet av fylkes�
kommunen og prioritert som nr. 5, dvs. det siste av de
oms�kte tiltak. Det ble videre vist til at gjennom regional
planlegging ville en ta sikte p� � avklare m�lgruppe og
behov for tjenester samt behov for personell og senger.
Departementet fant rom for � gi tilskudd til tre av tiltake�
ne som det ble s�kt om, de som fylkeskommunen hadde
prioritert h�yest. Videre bad departementet om at det ble
klargjort hvilke oppgaver som var planlagt ivaretatt ved
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og
departementet anf�rte at det ikke var klarlagt gjennom
det regionale helseplanarbeidet at sykehuset skulle dekke
oppgaver for hele helseregionen.
Forslaget om et regionalt kompetansesenter for spesi�
alisert rehabilitering ved Haugesund Sanitetsforenings
Revmatismesykehus ble reist i Det regionale helseutval�
get og har v�rt utredet av en regional faggruppe, som har
lagt fram en innstilling. Det regionale helseutvalget for
Helseregion vest behandlet innstillingen den 13. februar
1998 og vedtok � opprette et kompetansesenter for spesi�
alisert rehabilitering av revmatikere p� grunnlag av inn�
stillingen fra faggruppen. Rogaland fylkeskommune be�
handlet innstillingen i fylkestinget 2. -- 3. juni 1998 og
sluttet seg til vedtaket som var gjort i Det regionale helse�
utvalget. Rogaland fylkeskommune s�kte i 1998 om
midler fra kap 720, post 62 -- tilskudd til styrking av den
fylkeskommunale rehabiliteringsvirksomhet og tilbudet
til revmatikere. Disse midlene ble fordelt til fylkeskom�
munene etter s�knad. Rogaland fylkeskommune �nsket
ikke at dette senteret skulle v�re en del av det fylkes�
kommunale tilbudet, og s�knaden skulle derfor ikke reg�
nes som en del av den fylkeskommunale s�knaden. S�k�
naden ble f�lgelig ikke prioritert i fylkeskommunens an�
modning om midler. Det ble derfor ikke bevilget midler
til dette senteret for 1998. For 1999 er �remerkede midler
til rehabilitering og tiltak for revmatikere fordelt til fyl�
keskommunene etter objektive kriterier. Rogaland fyl�
keskommune er tildelt vel 8,7 mill. kr av denne bevilg�
ningen, som fylkeskommunen fritt kan prioritere til ulike
rehabiliteringstilbud.
Gjennom midler til regionale samarbeidstiltak er det
lagt til rette for at tiltak som prioriteres i regionen, kan
etableres. Midler til regionale samarbeidstiltak er fra
1999 lagt inn i rammene til fylkeskommunene. Dette
senteret m� derfor finansieres som �vrige samarbeidstil�
tak i den regionale helseplanen. Det er ikke satt av s�r�
skilte midler til regionale kompetansesentre for noen fag�
omr�der. Det vil derfor v�re opp til fylkeskommunene i
regionen � iverksette dette tiltaket.
Jeg mener p� denne bakgrunn � ha vist hvordan staten
har medvirket til at kompetansesenteret kan realiseres.
Det vil v�re opp til fylkeskommunen � vurdere om en n�
vil prioritere dette tiltaket innenfor de midler staten har
stilt til disposisjon.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selv�
f�lgelig ikke er forn�yd med. Jeg refererer det vedtaket
som ble gjort i Stortinget, som jeg nevnte i sp�rsm�let.
Der st�r det:
�Stortinget ber Regjeringen medvirke til at Hauge�
sund Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli
kompetansesenter for etterbehandling for spesialisert
rehabilitering for revmatikere slik Rogaland fylkesting
har vedtatt � s�ke om.�
Stortinget har alts� bedt Regjeringen om � gj�re denne
jobben. Det g�r ikke p� de vanlige fordelingsmidlene,
slik Rogaland fylkeskommune og jeg forst�r dette, s� her
f�ler vi at Regjeringen har et ansvar. Departementet har
sendt et brev til Rogaland fylkeskommune, som er datert
25. februar 1999. Det avsluttes med:
�Det er ikke satt av s�rskilte midler til regionale
kompetansesentra innenfor noen fagomr�der.�
Det er ogs�, skulle jeg tro, stikk i strid med det vedta�
ket som Stortinget gjorde i 1996. Kan ministeren bekref�
te at det vedtaket som ble gjort i 1996, ikke g�r p� de
vanlige midlene som blir tilf�rt fylkeskommunen?
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Vedtaket som Stortin�
get gjorde, var � be Regjeringen medvirke til at Hauge�
sund Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli kom�
petansesenter osv. Jeg har n� redegjort for hvordan den�
ne medvirkningen har skjedd, gjennom krav til faglig ut�
redning, forankring i det regionale helseutvalget og
tildeling av midler langs to kanaler, dels til regionale
samarbeidstiltak, som fra 1999 ligger i fylkeskommune�
nes rammer, og dels gjennom �remerkede midler som
g�r til den enkelte fylkeskommune til ulike rehabilite�
ringstilbud. Rogaland fylkeskommune har f�tt en klar
�kning fra 1998 til 1999 n�r det gjelder disse midlene, og
jeg mener p� denne bakgrunn at departementet har med�
virket til at intensjonen i dette vedtaket kan realiseres.
Det er n� opp til fylkeskommunen i samarbeid med de
�vrige fylkeskommuner i regionen hvordan de konkret
vil realisere det.
S p � r s m � l 4 1
�yvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg � stille f�l�
gende sp�rsm�l til milj�vernministeren:
�Behandlingen av konsesjonen til Fl�yrli kraftverk i
Rogaland har tatt sv�rt lang tid. Olje� og energideparte�
mentet lovet i juni 1998 at den skulle sluttbehandles h�s�
ten 1998. Dette har ikke skjedd, og n� har ogs� Milj��
verndepartementet krevd at Fl�yrlivatnet t�mmes til det
niv� det hadde for 81 �r siden, for � foreta arkeologiske
unders�kelser. Dette forsinker prosessen og vil medf�re
store kostnads�kninger.
Vil statsr�den s�rge for at dette optimale vannkraft�
prosjektet ikke blir ytterligere forsinket?�
Statsr�d Guro Fjellanger: Den saken representanten
Vaksdal refererer til, gjelder konsesjonsbehandling ved�
r�rende opprusting og tilleggsregulering av Fl�yrli kraft�
verk i Rogaland. I den forbindelse har Milj�verndeparte�
mentet bedt Olje� og energidepartementet ta inn vilk�r i
konsesjonen om arkeologiske utgravninger i magasinom�
r�det. Bakgrunnen for dette er at det her er p�vist stein�
alderboplasser som er de eneste som til n� er kjent i fjell�

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2506
omr�dene s�r for Lysefjorden. Disse boplassene har der�
for stor kulturhistorisk og vitenskapelig verdi.
Jeg kan ikke se at Milj�verndepartements anbefaling
beh�ver � forsinke prosjektet ytterligere. Departementet
har tvert imot lagt vekt p� at fremdriften i utbyggingen
ikke skal p�virkes av utgravningene. Vi har derfor forut�
satt at utgravningene skal foretas i sommer, n�r magasi�
net likevel er nedtappet til det niv�et det hadde for 81 �r
siden. Ettersom jeg forst�r, har det ogs� v�rt vanlig �
tappe vannet 19 meter under dette niv�et i alle de �rene
som reguleringen har p�g�tt.
De n�rmere detaljene i utgravningsprogrammet er
fastsatt av Arkeologisk museum i Stavanger. Program�
met inneb�rer utgravninger over en seksukersperiode til
en kostnad p� ca. 1,3 mill. kr. Kostnadene skal p� vanlig
m�te dekkes av utbygger. Museets vedtak er stadfestet
av Riksantikvaren.
Regjeringen vil trolig behandle konsesjonssaken f�r
p�ske og vil i den forbindelse naturligvis s�rge for at
vedtakene etter kulturminneloven og vassdragsregule�
ringsloven blir samordnet.
�yvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsr�den for sva�
ret. Det er helt klart at dette allerede har medf�rt store ut�
settelser, og det vil det fortsatt gj�re. Jeg synes det er
noe merkelig av en regjering som sier at den vil satse p�
ren og fornybar energi, stadig � stikke nye kjepper i hju�
lene for dette gode vannkraftprosjektet. Ytterligere ut�
settelse av denne kraftutbyggingen vil jo medf�re at man
m� importere enda mer forurensende kullkraft fra
Danmark. Er ikke statsr�den bekymret for dette, og kan
statsr�den garantere at dette ikke vil stoppe opp p� nytt
dersom arkeologene skulle finne noe av interesse?
Statsr�d Guro Fjellanger: La meg f�rst f� si at vi
alts� er i den situasjon at dette magasinet normalt er ned�
tappet til det niv�et det hadde for 81 �r siden om somme�
ren, n�r utgravingen skal foretas. Slik sett kan jeg ikke
se at det er grunnlag for � hevde at dette p�legget vil for�
sinke prosessen ytterligere. Jeg er enig i at det er viktig �
ha rene, gode og fornybare alternativer til b�de import av
kullkraft og bygging av gammeldagse gasskraftverk i
Norge, men det m� ikke g� p� bekostning av � ta hensyn
til andre viktige milj�verdier. Her snakker vi om p�viste
steinalderboplasser, som er de eneste som til n� er kjent i
fjellomr�dene s�r for Lysefjorden, alts� et sv�rt viktig
kulturminne. Men la meg igjen understreke: Vi mener at
siden magasinet i utgangspunktet normalt blir tappet ned
til det niv�et det hadde for 81 �r siden om sommeren, vil
ikke dette forsinke prosessen.
S p � r s m � l 4 2
Bent Hegna (A): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til
milj�vernministeren:
�1. april 1998 tok jeg opp sp�rsm�let om forurensing i
Frierfjorden og fikk f�lgende svar av statsr�d Fjellanger:
�SFT vil n� i samarbeid med Milj�statusutvalget for
nedre Grenland vurdere n�rmere hvorfor dioksinniv�ene
fortsatt er s� h�ye. N�r vi f�r bedre kunnskap om kildene
vil jeg legge vekt p� � f� gjennomf�rt tiltak.�
Hva har statsr�den gjort i det �ret som har g�tt, for � f�
satt i sving tiltak mot denne forurensningen?�
Statsr�d Guro Fjellanger: For � l�se de problemene
som dioksiner og andre helse� og milj�farlige kjemikali�
er generelt for�rsaker, har jeg s�rget for � opprioritere ar�
beidet b�de for � redusere nye utslipp og for � rydde opp
i grunn og sedimenter som er forurenset av tidligere ti�
ders utslipp -- de s�kalte gamle syndene. Omr�dene er
gitt �kt prioritet b�de i departementet og i Statens foru�
rensningstilsyn. I dette �rs statsbudsjett er det gitt �kte
bevilgninger b�de til unders�kelser av og oppryddingstil�
tak for �gamle synder�, og til bemanning i SFT p� kje�
mikalieomr�det generelt.
I Frierfjorden er forurensningssituasjonen generelt
sett betydelig forbedret de siste ti �rene som f�lge av de
omfattende tiltakene b�de industri og kommuner har
gjennomf�rt for � redusere tilf�rsler av forurensning.
Men det er tidligere sluppet ut store mengder dioksiner i
Frierfjorden, og s� sent som i 1989 var utslippet av diok�
siner til vann fra Hydro Porsgrunn p� ca. 500 gram pr. �r.
Selv om utslippene n� er redusert til 1 gram pr. �r, vil det
ta lang tid f�r forurensningsniv�et er p� et akseptabelt ni�
v�. Hydro Porsgrunn er p�lagt innen 31. desember 1999
� utrede mulighetene for � redusere utslippene av dioksi�
ner ytterligere.
Analyser av bunnsedimenter fra 1997 viser at konsen�
trasjonen av dioksiner er redusert til under det halve av
konsentrasjonen i 1989. Selv om sedimentene likevel er �
klassifisere som markert til meget sterkt forurenset av di�
oksiner, ser vi alts� store og stadige forbedringer. Det var
dermed uventet at niv�et av milj�gifter i fisk og krabbe
ikke har vist en st�rre nedgang.
SFT har derfor p� nytt gjennomg�tt all foreliggende
dokumentasjon om grunnforurensningssituasjonen p�
Her�ya for � finne svar. �n konklusjon er at dioksinlek�
kasjer fra land ikke kan utelukkes, og dette m� gjennom�
g�s p� nytt. SFT vurderer n� om Hydro skal p�legges �
foreta supplerende unders�kelser av grunnforurensning
fra sitt gamle deponi p� land. En annen konklusjon er at
vi vet for lite om hvordan dioksin omsettes i fjordsyste�
met og dermed p�virker fisk og skalldyr. SFT arbeider
sammen med forskningsmilj�ene og industrien for � ut�
vikle et offensivt program for � f� bedre kunnskap. Sam�
tidig arbeides det ogs� med ytterligere � forbedre over�
v�kningsprogrammet for Grenland for � f� en enda bedre
oversikt over dioksintilf�rselen til omr�det.
Opprydding i marine sedimenter er alltid sv�rt kost�
bart. For eksempel vil oppryddingen av PCB�forurensede
marine sedimenter i et begrenset omr�de utenfor Haakons�
vern komme p� om lag 80 mill. kr. Spesielt kostbart og
teknisk komplisert er det, som her, n�r hele fjordomr�det
er forurenset. Det er ogs� lite nyttig � gjennomf�re tiltak
f�r en har stanset alle tilf�rsler fra land til det aktuelle
omr�det.
Jeg er fortsatt bekymret over at Frierfjorden er s� for�
urenset, og legger -- som jeg sa i mitt svar i fjor -- stor

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2507
vekt p� at vi skal komme videre i arbeidet med � redusere
niv�et av dioksiner og andre milj�gifter i fjorden s� snart
vi har tilstrekkelig kunnskap om kildene. Selv om det i
l�pet av �ret som er g�tt, er nedlagt et betydelig arbeid
for � komme videre, mangler vi fortsatt tilstrekkelig
kunnskap. Det gjelder mulige tilf�rsler fra landbaserte
kilder og hvordan dioksiner omsettes i fjordsystemet og
dermed p�virker dioksinniv�et i fisk og skalldyr. Det er
derfor n�dvendig � foreta ytterligere utredninger av disse
kompliserte sp�rsm�lene f�r vi kan vurdere konkrete til�
tak.
Bent Hegna (A): Jeg f�r takke statsr�den for svaret.
Det var et veldig generelt svar. Jeg synes det virker
som om statsr�den og myndighetene ikke har gjort s�
veldig mye konkret for � bedre situasjonen i l�pet av det
�ret som har g�tt. Med jevne mellomrom kommer inter�
essen omkring dette sp�rsm�let opp gjennom media, og
det er litt beklagelig at det har v�rt s�pass liten aktivitet
fra statsr�dens side i den tiden som har g�tt.
Jeg kan nevne at Telemark fylkeskommune har f�tt le�
delsen av et s�kalt INTERREG IIc�prosjekt i Nordsj�en
omkring forurensning i havner og fra skip, hvor det er
deltakere fra flere land rundt Nordsj�en -- et s�kalt Green
Port North Sea�prosjekt. Dette arbeidet synes jeg ogs�
b�r v�re av interesse for statsr�den, og jeg vil sp�rre om
hun har tenkt � engasjere seg i dette prosjektet.
Til slutt har jeg lyst til � si at en milj�vernminister i en
regjering som kaller seg milj�vennlig, b�r vise st�rre
evne til handling og komme med noen konkrete prosjek�
ter for � komme videre og f� gjort noe med forurens�
ningssituasjonen i Frierfjorden.
Statsr�d Guro Fjellanger: Jeg stiller meg en smule
overrasket til at representanten Hegna valgte � karakteri�
sere mitt f�rste svar som generelt, tatt i betraktning at jeg
gjennomgikk en rekke av de konkrete tiltakene vi har satt
i verk. Jeg er helt enig i at det er viktig med handling,
men jeg synes det er like viktig � understreke at handlin�
gen gir best resultater n�r den er basert p� fakta og kunn�
skap.
Det er slik at vi fremdeles mangler kunnskap om Frier�
fjorden. Blant annet mangler vi kunnskap om hvorvidt
det fremdeles kan v�re tilsig fra landbaserte deponier
som gj�r at konsentrasjonen av dioksin ikke g�r fortere
ned enn den gj�r. Vi mangler ogs� kunnskap om det
f.eks. er Hydros gamle deponi som for�rsaker dette. Der�
for har vi sammen med SFT satt i gang en rekke grundige
unders�kelser for � finne svar p� disse sp�rsm�lene.
F�rst n�r vi har disse svarene, vil vi vite hvem som er
forurenseren, kunne f�lge opp prinsippet om at foruren�
ser skal betale, og sette i verk de tiltakene som vil v�re
mest fornuftige i den situasjonen vi har.
S p � r s m � l 4 3
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg �nsker � stille milj��
vernministeren f�lgende sp�rsm�l:
�Lov av 10. juni 1977 nr. 82, lov om motorferdsel i
utmark og vassdrag, bestemmer at kommuner ikke kan gi
generell tillatelse til bruk av b�tmotorer p� sj�er som er
mindre enn to kvadratkilometer. Alle typer b�tmotorer,
ogs� st�ysvake og minimalt forurensende elektriske mo�
torer, blir behandlet likt.
Synes statsr�den dette er riktig sett i forhold til bruk
av elektriske b�tmotorer?�
Statsr�d Guro Fjellanger: Motorferdselsloven om�
fatter alle typer motordrevne framkomstmidler uavhen�
gig av hva slags energi motoren drives med. Ikke bare
forbrenningsmotorer og elektriske motorer, men ogs� an�
dre typer motorer som m�tte bli aktuelle framover, g�r
inn under lovens virkeomr�de. Lovens form�l er � verne
om naturmilj�et og fremme trivselen. Begrepet �natur�
milj�et� omfatter b�de marka, plante� og dyrelivet og an�
dre milj�verdier, som ren luft, rent vann, landskapsverdi�
er, stillhet og ro. Begrepet �fremme trivselen� inneb�rer
at loven skal tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og
naturopplevelser. Et motorfart�y vil ha omtrent samme
brukspotensial enten det drives av en forbrenningsmotor
eller en elektrisk. Selv om elektriske b�tmotorer har milj��
fortrinn n�r det gjelder forurensende utslipp og st�y,
kan bruk av fart�y med slik motor allikevel komme i
konflikt med hensynet til naturopplevelse og naturverdi�
er, f.eks. ved � forstyrre fuglelivet. Etter Milj�vernde�
partementets vurdering er det derfor ikke grunnlag for �
unnta elektriske motorer fra motorferdselslovens bestem�
melser.
Motorferdselsloven � 4 tredje ledd inneholder en ge�
nerell bestemmelse om at ferdsel med motorfart�y p�
innsj�er mindre enn to kvadratkilometer i utgangspunk�
tet ikke er tillatt. Dersom det foreligger s�rlige grunner,
kan kommunen likevel gi tillatelse til ferdsel med motor�
fart�y p� slike innsj�er, enten generelt gjennom en for�
skrift i medhold av loven � 5 b eller gjennom en enkelt�
tillatelse i medhold av loven � 6. S�rlige grunner kan
f.eks. v�re behov for transport til hoteller, turiststasjoner
eller hytter som ligger slik til at man er avhengig av b�t.
Kommunen kan gi tillatelse p� vilk�r om f.eks. hastig�
hetsbegrensninger og begrensninger i motorens st�rrelse
eller om st�y� og utslippsniv�. Slik kan kommunen legge
til rette for bruk av elektrisk drevne fart�y til � dekke det
s�rlige transportbehovet som begrunner ferdselstillatel�
sen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsr�den for
svaret, som dessverre ikke var s�rlig positivt for mitt
sp�rsm�l.
Ser ikke statsr�den at en elektrisk b�tmotor som ikke
st�yer, som ikke forurenser og som har en maksimal has�
tighet noe hurtigere enn rotempo, muliggj�r at alle grup�
per mennesker som av en eller annen �rsak ikke har mu�
lighet til manuell framdrift av en b�t, kan f� denne mulig�
heten til � oppleve naturen og b�tlivets gleder?
Statsr�d Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt f�rste
svar, mener jeg at selv om elektriske b�tmotorer verken

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
Trykt 12/4 1999
1999
2508
br�ker eller slipper ut avgasser, vil de ha konsekvenser
for milj�et, f.eks. i forhold til fuglelivet.
Jeg er likevel enig i at det er viktig � ha unntak fra en
generell regel, selv om jeg ikke mener at det er naturlig �
ha elektriske b�tmotorer som et generelt unntak. Men
hvis det likevel er slik at enkelte har problemer og ikke
har mulighet til � ta seg fram manuelt, har kommunene
mulighet til � gj�re unntak etter de paragrafene i loven
som jeg nevnte i sted.
S p � r s m � l 4 4
Jan Johnsen (H): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til milj��
vernministeren:
�Stortinget gav v�ren 1996 sin prinsipielle tilslutning
til bygging av to gasskraftverk. Konsesjon ble gitt til Na�
turkraft AS. SFT er satt til � behandle utslippstillatelsen.
I sin s�knad om utslippstillatelse har SFT satt kravene s�
h�yt at de i realiteten undergraver Stortingets vedtak.
Synes statsr�den det er innenfor v�rt parlamentariske
system at vedtak fattet av Stortinget i realiteten blir stop�
pet av SFT?�
Statsr�d Guro Fjellanger: Statens forurensningstil�
syn -- SFT -- gav den 21. januar 1999 Naturkraft utslipps�
tillatelser etter forurensningsloven for de planlagte gass�
kraftverkene p� Kollsnes og K�rst�. SFTs vedtak er p�
klaget av Naturkraft og flere milj�vernorganisasjoner.
Klagene er for tiden til behandling i SFT. Dersom SFT
ikke finner grunn til � endre vedtakene, vil saken bli til�
rettelagt og oversendt Milj�verndepartementet for klage�
behandling og endelig avgj�relse. P� denne bakgrunn
finner jeg det ikke riktig � g� inn p� realitetene i SFTs
vedtak.
Jeg vil imidlertid kommentere SFTs rolle i denne sa�
ken: 5. juni 1997 gav Olje� og energidepartementet Na�
turkraft konsesjon for bygging og drift av gasskraftverk�
ene etter energiloven. I vedtaket ble det presisert at kon�
sesjon etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse,
heller ikke for CO 2 . Det ble vist til at sp�rsm�let om ut�
slippstillatelse avgj�res av forurensningsmyndighetene
etter forurensningsloven. Etter loven har SFT som foru�
rensningsmyndighet plikt til � foreta en grundig vurde�
ring av dette sp�rsm�let.
Stortinget har behandlet gasskraftsaken ved flere an�
ledninger. N�r det gjelder behandlingen v�ren 1996, som
representanten Johnsen referer til, vil jeg her kort vise til
innstillingen til St.meld nr. 38 for 1995�96, Om gass�
kraftverk i Norge, hvor det bl.a. heter:
�Fleirtalet r�r til at det vert bygd gasskraftverk p�
Kollsnes og K�rst� dersom handsaminga av konsesjo�
nen viser at vilk�ra for konsesjon er oppfylt, og kan
inng� i ein heilskapeleg milj�� og energipolitikk.�
Den gjennomf�rte konsesjonsbehandlingen etter energi�
loven og den p�g�ende konsesjonsbehandlingen etter
forurensningsloven skal sikre en grundig behandling,
som Stortinget har bedt om i gasskraftsaken.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.
Det som er hovedproblemet bak mitt sp�rsm�l, er f�l�
gende: Stortinget har gjort et vedtak om � bygge to gass�
kraftverk. Forutsetningen for disse vedtakene var bl.a. at
gasskraftverkene skulle v�re klare n�r �sgard var klart i
�r 2000. Dette er det ikke mulig � f� til. S� har alts� SFT
f�tt rollen med � gi utslippstillatelse, og kravene er satt s�
h�yt at det ikke er mulig for disse som �nsker � bygge
kraftverkene, � f� dette aktualisert innenfor den teknologi
og de kostnader som vi i dag kjenner.
Sp�rsm�let mitt g�r igjen til ministeren: Mener minis�
teren at et vedtak gjort i dette storting elegant kan �om�
gj�res i SFT�, for det er det som i grunnen gj�res, i og
med at kravene settes s� h�yt at det verken er regnings�
svarende eller enn� mulig rent teknisk � gjennomf�re
dette, i og med at de ikke vet i hvilke felt de skal plassere
gassen. Mener ministeren fortsatt at det er slik vedtak
gjort i Stortinget skal h�ndteres?
Statsr�d Guro Fjellanger: La meg minne om at n�r
flertallet p� Stortinget tilr�dde at det skulle bygges gass�
kraftverk p� Kollsnes og K�rst�, satte de en del forutset�
ninger, bl.a. at det kunne inng� i en helhetlig energi� og
milj�politikk. Det var alts� Olje� og energidepartementet
under den forrige regjeringens regime som bestemte at
det i tillegg til konsesjon etter energiloven ogs� m�tte
innhentes tillatelse fra SFT etter forurensningsloven for
at det kunne slippes ut klimagasser. Det er Stortingets
vedtak og konsesjonsbestemmelser gitt av Olje� og ener�
gidepartementet under det forrige regimet som n� blir
fulgt opp av denne regjeringen.
Jeg har ogs� lyst til igjen � minne om at vi har en klage�
sak til behandling, som havner p� mitt bord om ikke alt�
for lenge, og at jeg derfor ikke vil g� inn i en konkret
vurdering av de vilk�rene SFT har satt.
S p � r s m � l 4 5
Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg � stille f�lgen�
de sp�rsm�l til statsr�d Odd Roger Enoksen:
��Ingenting ville gledet oss mer enn at barnefamiliene
flyttet fra Groruddalen. De kan gjerne bosette seg i Finn�
mark eller andre omr�der ute i distriktene�, uttaler under�
direkt�r K�re Movold til Aftenposten Aften 17. mars
1999, som l�sning p� mangler i Oslo�skolene.
Er Movolds uttalelser representative for Kommunal�
og regionaldepartementets politiske ledelse?�
Statsr�d Odd Roger Enoksen: Jeg kan forsikre om
at ingen i Kommunal� og regionaldepartementet -- verken
i administrasjonen eller i den politiske ledelsen -- mener
at man kan l�se akutte mangler i Oslo�skolene ved � opp�
fordre barnefamilier til � flytte fra Groruddalen.
Jeg kan opplyse om at Kommunal� og regionaldepar�
tementet har et godt samarbeid med Oslo kommune for �
bidra til gode levek�r og boforhold for barnefamilier i
Oslo. Likevel kan jeg ikke unnlate � peke p� at noen av
de problemer som er oppst�tt, har preg av � v�re typiske
pressproblemer som f�lge av stor tilflytting til Oslo�om�
r�det over lang tid.

Forhandlinger i Stortinget nr. 168
24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
S 1998�99
1999 2509
(Statsr�d Enoksen)
Som regionalminister er jeg ogs� sterkt opptatt av �
p�virke styrken i disse flyttestr�mmene, og om mulig
ogs� snu dem. Samtidig vil dette v�re viktige bidrag for
� lette presset i Oslo.
Jeg ser derfor fram til et godt samarbeid med repre�
sentanten Nybakk og alle andre som er opptatt av disse
pressproblemene, om tiltakene som blir fremmet i dis�
triktspolitikken.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsr�den for sva�
ret, som jeg tolker dit hen at det som denne underdirekt��
ren har sagt til Aftenpostens aftennummer, ikke er repre�
sentativt for verken den politiske ledelsen eller Kommu�
naldepartementet som s�dant. Jeg m� si at n�r det settes
s�kelys p� l�rermangel i Groruddalen og etterslep p� in�
vesteringene i Oslo�skolen, er det ikke bare fl�sete � ut�
trykke seg slik som denne underdirekt�ren har gjort, det
er direkte forakt for alle de mennesker som faktisk har
valgt � bo i storbyen, og som synes det er positivt � bo i
et bysamfunn, at det � bo i et bysamfunn er en livsform
som gir et vell av muligheter og variasjoner. Men dette er
mennesker som ogs� synes at vi som bor her, har krav p�
den samme offentlige servicen som de som bor andre ste�
der i landet. Jeg vil be statsr�den bekrefte at det ogs� er
hans oppfatning.
Statsr�d Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt f�r�
ste svar: Ingen i Kommunal� og regionaldepartementet
mener at man kan l�se problemene i Oslo�omr�det p�
den m�ten som her er skissert. Jeg slutter meg til det re�
presentanten Nybakk sier om at de som bor i Oslo, de
som velger � bo i by, selvf�lgelig skal ha krav p� de sam�
me offentlige tjenester som de som bor andre steder i lan�
det. Derfor er Kommunal� og regionaldepartementet
opptatt av � ha et n�rt og godt samarbeid med Oslo for �
legge til rette for best mulig oppvekstvilk�r. Jeg slutter
meg til det representanten Nybakk sier om kvaliteten ved
� bo i by og at mange �nsker � ha dette som sin boform,
og det skal ivaretas fra departementets side.
Men jeg vil ogs� gjenta at en del av de problemene vi
ser, selvsagt skyldes at man over tid har hatt et kraftig
press. Man har hatt en kraftig tilflytting og et presspro�
blem som har tiltatt i styrke, og som det ogs� er viktig �
bidra til � motvirke. Jeg ser fram til, som jeg sa i mitt f�r�
ste svar, et konstruktivt og n�rt samarbeid ogs� p� det
omr�det.
S p � r s m � l 4 6
Terje Knudsen (Frp): Jeg vil f� lov til � stille f�lgen�
de sp�rsm�l til kommunal� og regionalministeren:
�Boliger i sm�hus samt i boligblokker inntil to etasjer
skal ha skorstein som gir mulighet for installasjon av ildsted
til bruk ved bortfall av hovedenergileveranse, med mindre
bygningen er oppvarmet ved to tilstrekkelige og uavhengige
energikilder eller er tilknyttet fjernvarmeanlegg.
Hva slags beredskapshensyn er laget for de mennes�
ker som bor i hus med flere enn to etasjer?�
Statsr�d Odd Roger Enoksen: St�rre bolighus vil
normalt ligge i tettbygd str�k eller byer. Der m� man
kunne forutsette at forholdene ligger bedre til rette for �
finne alternative l�sninger ved bortfall av hovedenergile�
veransen. St�rre bolighus har dessuten oftere vannb�ren
varme, med kjeler som i mange tilfeller kan fyres med
b�de elektrisitet og olje/fast brensel, eventuelt fjernvar�
me, og som lett kan tilrettelegges for � ivareta en bered�
skapssituasjon.
Jeg kan ogs� nevne at det har vist seg at det er proble�
mer med � f� tilstrekkelig trekk i forbindelse med vedfy�
ring i boligblokker. Dette er ogs� blitt forsterket etter
hvert som mekanisk avtrekk er blitt vanlig. Derfor er
ikke krav om skorstein i fleretasjes boliger videref�rt.
Erfaringene tilsier at dagens regelverk gir tilfredsstil�
lende beredskap for de mennesker som bor i hus med fle�
re enn to etasjer. Etter hvert som det finnes muligheter
for nye former for energibruk, kan det imidlertid v�re
aktuelt � se p� alternative l�sninger ogs� i forhold til be�
redskapshensyn.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsr�den for sva�
ret, selv om det egentlig bare pekes p� muligheter som
ikke er forpliktende s� langt.
Hittil har praksisen v�rt at hus i spredtbygd str�k skal
ha en ekstra sikker m�te � f� varme p� i tillegg til str�m�
leveransen. Derfor er kravet om skorstein bare rettet mot
boliger i sm�hus og boligblokker inntil to etasjer.
Denne sp�rsm�lsstillingen er flere ganger tidligere tatt
opp med departementet av bransjens folk. Men departe�
mentet har konkludert med, bl.a. i et brev til firmaet
Sch�dler av 2. oktober 1998, at det ikke er s� prek�rt
med denne type p�legg for st�rre hus, som normalt ligger
i tettbygd str�k, for der kan man, som departementet sier,
i tilfelle energisvikt s�ke ly hos andre. Det sies videre at
ved en mer omfattende svikt i energileveransene kommer
de mer generelle beredskapsmessige opplegg til anven�
delse.
Synes statsr�den at dette er et patent system, og hva
mener departementet er et mer generelt beredskapsmes�
sig opplegg?
Statsr�d Odd Roger Enoksen: Departementet leg�
ger vekt p� at de erfaringer man har gjort med dagens re�
gelverk, har vist seg � v�re tilfredsstillende ogs� for dem
som bor i boliger med flere enn to etasjer. Det er en av
grunnene til at man har valgt ikke � videref�re kravet om
skorstein i bygninger med flere enn to etasjer.
Jeg vil ogs� peke p� at det har vist seg � v�re proble�
mer, som jeg ogs� sa i mitt svar, med � f� dette teknisk til
� fungere i boligblokker, alts� problemer med � f� til�
strekkelig trekk i skorstein i boligblokker. Det er et reelt
problem som ogs� har medvirket til at departementet har
gjort den vurdering som man har landet p�. Inntil det
foreligger andre og nye former for energibruk og det kan
iverksettes andre tiltak, ser ikke departementet behov for
� endre det regelverket man har p� dette omr�det.
Presidenten: Vi g�r n� tilbake til sp�rsm�lene 31�35.
168

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2510
S p � r s m � l 3 1
Inger Stolt�Nielsen (H): �Stortinget har ved flere an�
ledninger vedtatt � satse p� bruk av naturgass i samferd�
selssektoren, og betydningen av statlig bidrag og enga�
sjement ved bygging av infrastruktur for � realisere �Na�
turgassveien� og tilrettelegging for gassdrevne ferjer er
akseptert av Stortinget. I Samferdselsdepartementets
budsjett 1999 ble det avsatt 40,4 mill. kroner til �Til�
skudd til rasjonell og milj�vennlig transport�.
Hvor langt er man kommet med � realisere Stortingets
vedtak om bruk av gass i samferdselssektoren?�
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Myndighetenes pri�
m�re rolle i sammenheng med bruk av naturgass i
samferdselssektoren er � s�rge for tilfredsstillende
rammevilk�r. Dette gjelder spesielt gjennom utformin�
gen av avgiftssystemet, slik at bl.a. milj�egenskapene
til de respektive drivstoffene blir tatt hensyn til. Siden
bruk av naturgass er avgiftsfri, mens bruk av konven�
sjonelle drivstoff inneb�rer h�ye avgifter, legges det
gjennom avgiftssystemet til rette for bruk av naturgass
i Norge. Samferdselsdepartementet er imidlertid ogs�
involvert i enkeltprosjekter som ang�r bruk av natur�
gass i samferdselssektoren. Prosjektene er hovedsake�
lig knyttet til omr�der som er naturlig ut fra milj�mes�
sige og �konomiske hensyn -- gassbusser i de store by�
ene og gassferjer i n�rheten av ilandf�ringsstedene.
Alle prosjektene har geografisk tilknytning til �Natur�
gassveien�.
Av midlene p� kapittel 1301 post 70 i Samferdselsde�
partementets budsjett, Tilskudd til rasjonell og milj��
vennlig transport, g�r i st�rrelsesorden 10 mill. kr til for�
s�ksordningen for alternative drivstoff mv. Samferdsels�
departementet har gjennom flere �r bl.a. fullfinansiert na�
turgassbussprosjektene i Trondheim og Haugesund over
fors�ksordningen for alternative drivstoff mv. I den for�
bindelse har det bl.a. blitt bygd fyllestasjoner for natur�
gass i Trondheim og Haugesund. I Trondheim brukes
anlegget av 4 busser, mens det er dimensjonert for 40.
Fyllestasjonen i forbindelse med gassbussprosjektet i
Haugesund brukes av 8 busser, 6 drosjer og 54 andre kj��
ret�y. Over fors�ksordningen har ogs� andre prosjekt
som involverer bruk av naturgass, v�rt finansiert, som
f.eks. et prosjekt ang�ende gassdrift av lokomotiv. Vide�
re har det blitt bevilget 10,5 mill. kr til gassbussprosjek�
tet i Bergen over storbymidlene for 1997.
Arbeidet med � utvikle gassdrevne ferjer har avklart at
bare LNG er egnet som lagringsform for gass i ferjer.
Den f�rste gassdrevne ferjen er n� under bygging og skal
settes i drift over Moldefjorden i sambandet S�lsnes�
�farnes. Ferjen vil bli forsynt med gass fra Tjeldberg�
odden. Som det ble redegjort for i statsbudsjettet for
1999, betinger en gjennomf�ring av fors�k med gassdrift
i Boknafjordsambandet investering i anlegg for omgj�r�
ing av naturgass fra komprimert form, CNG, til flytende
form, LNG. B�de �konomiske og markedsmessige for�
hold m� avklares. Departementet tar sikte p� � gi Stor�
tinget en n�rmere orientering i l�pet av v�ren.
Inger Stolt�Nielsen (H): Jeg takker statsr�den for
svaret.
De to ferjene som er vedtatt satt inn i Boknafjordsam�
bandet, har n� v�rt etterlyst av Stortinget, senest i �rets
budsjettinnstilling. Og det er gjort helt klart at disse to
fergene m� ha landbaserte investeringer i omgj�ring av
naturgass, slik at gassen kan brukes i ferjesambandet.
Det skulle v�re klart at en �nsker disse ferjene -- det
er vedtatt her, det er vedtatt i fylkestinget -- men s� g�r
veisjefen i Rogaland ut i avisen den 11. mars i �r og sier
at de ikke vil ha gassdrevne ferjer i Boknafjordsamban�
det p� grunn av de h�ye kostnadene ved landbasert infra�
struktur.
N� har privat n�ringsliv og lokale myndigheter g�tt
inn for � bidra med � f� p� plass denne landbaserte infra�
strukturen. En visste jo i forkant, da en vedtok at en skul�
le ha LNG�ferjer i Boknafjordsambandet, at landbasert
infrastruktur ville medf�re kostnader, s� mitt sp�rsm�l til
ministeren blir: St�r Regjeringen bak veisjefens avvis�
ning av gassdrevne ferjer i Boknafjordsambandet, eller
kan vi vente utspill fra Regjeringen som gj�r det mulig �
realisere disse ferjeprosjektene i l�pet av relativt kort tid?
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Som representanten
Inger Stolt�Nielsen godt kjenner til, har disse sakene v�rt
omfattet med stor interesse og stort engasjement de sei�
nere �r. Det er ingenting som tilsier at Regjeringen har
en annen holdning i dag til disse prosjektene, verken p�
ferjesiden eller bussiden, enn den har hatt tidligere. Vi
vil, som jeg nevnte i mitt f�rste svar, gi Stortinget en
n�rmere orientering i l�pet av v�ren. Og i et slikt svar
fra statsr�dens side ligger det at han ikke g�r inn p� den
uttalelsen som er gjort fra veisjefens side i denne om�
gang, men er n�dt til � komme tilbake til det i den orien�
teringen som gis Stortinget.
S p � r s m � l 3 2
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Eg till�t meg � stil�
la eit sp�rsm�l til den nye samferdselsministeren:
�Ferja som vert nytta i Skudenes�sambandet, som er
eit riksvegsamband, har ved fleire h�ve den siste tida
vorte teken ut og erstatta med d�rlegare utstyr, sjeldnare
avgangar og/eller hurtigb�t som alternativ. Dette har sto�
re konsekvensar for passasjerar og n�ringsliv.
Ser statsr�den dette som foreinleg med vedtak og ret�
ningsliner, og kva initiativ vil han eventuelt ta for � retta
opp dette?�
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: P� grunn av perio�
disk vedlikehald p� ei av dei to ferjene i stamvegsamban�
det Mortavika�Arsv�gen og maskinskade p� supplerings�
ferja er det akkurat no for f� riksvegferjer i Rogaland.
Vegsjefen har omdisponert Skudenes�ferja til stam�
vegsambandet inntil ei av dei nemnde ferjene er i drift
att, venteleg denne veka. Som ei f�rebels l�ysing fem
m�nader i �r vil MF �Tau� d� bli omdisponert til dette
sambandet. Stamvegsambandet er kortare enn samban�

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2511
det til Skudeneshavn, og trafikantane som skal over Bokna�
fjorden, vil ha st�rst nytte av ferja i dette sambandet.
Rogaland Trafikkselskap AS f�r levert tre nye ferjer i
�r. Med desse ferjene vil fylket f� eit betre tilbod i ferje�
drifta.
Ferjene i sambanda til Kvits�y og Skudeneshavn er
gamle og modne for utskifting. Som opplyst av statsr�d
D�rum i sp�rjetimen 27. januar, er det aktuelt � gjere om
riksvegferjesambanda til Kvits�y og Skudeneshavn til eit
trekantsamband. Det vil d� vere aktuelt � trafikkere sam�
bandet med ei nybygd ferje med inntil 67 bilplassar. De�
partementet har seinare f�tt fylkeskommunen sitt vedtak,
som legg stor vekt p� at noverande tilbod i Skudenes�
sambandet vert vidaref�rt. L�yvingane til vegvesenet set
rammer for kor godt denne oppg�va kan l�ysast. Eg vo�
nar difor at representanten Starrfelt har forst�ing for at
heller ikkje eg som statsr�d kan p�leggja vegvesenet
oppg�ver utan p�vising av kostnadsdekning.
Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsr�
den for svaret, som var mykje fakta om korleis det har
vore. Det var lite vurdering, og det var ingen lovnad om
noko initiativ. Slik sett tykkjer eg ikkje statsr�den har
svara p� sp�rsm�let mitt. Meiner han at dette er i samsvar
med vedtaka og dei retningslinene som gjeld? Kva for
initiativ vil han ta? Eg vil gje han ein sjanse til.
Fyrst vil eg p�st� at det har vore meir enn eitt unntak.
Det har vore ganske mange gonger denne ferja har vore
ute av drift. Dels m�ter ein bare eit skilt om at ho er
stengd, dels viser ein til ein hurtigb�t. Ein kan jo sp�rja
seg kvifor Skudenes�sambandet vart salderingsposten,
om det er slik statsr�den seier, at fylkeskommunen legg
stor vekt p� vidaref�ring.
Vegdirektoratet kan omdisponera ferjer p� tvers av
fylkesgrensene. Har statsr�den vurdert det? Kva vil han
m�ta karm�ybuarane med, som no ganske hyppig har
m�tt ein fjord utan ferje, med ei anvising om � k�yra ni
mil ekstra?
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: For en som har v�rt
avhengig av ferjer mesteparten av sitt liv, er det lett � for�
st� hva sp�rsm�let gjelder, og hva man sikter til.
Det jeg kan love her og n�, er at jeg vil g� spesielt gjen�
nom ferjesituasjonen i Rogaland. Jeg vil da kunne svare
mer utfyllende p� de ulike sp�rsm�lene som har v�rt reist
i forrige sp�rretime, i denne sp�rretime -- og som jeg reg�
ner med vil komme i en senere sp�rretime. Jeg vil se disse
prosjektene i sammenheng og i forhold til de nye ferjene
som blir levert. Jeg vil dermed avvente de innspill jeg f�r
fra vegsjefen og fra Vegdirektoratet n�r det gjelder dispo�
nering av ferjene, og vil se dette i sammenheng med det
materiell som er tilgjengelig, ikke bare p� fylkesbasis, som
det er spurt om n�. Jeg vil ogs� stille en del sp�rsm�l om
hvordan disponeringen skjer utover i fylket.
S p � r s m � l 3 3
Steinar Bastesen (TF): F�rst m� jeg si at jeg bekla�
ger at jeg glemte � ta p� meg jakke da jeg gikk p� taler�
stolen. Jeg f�r h�pe at man b�rer over med meg. Det er
jo regel at man skal bruke jakke p� talerstolen. Jeg glem�
te det i farten.
Jeg har f�lgende sp�rsm�l til samferdselsministeren:
�Hurtigruta har siden etableringen blitt betraktet som
Rv 1 og det viktigste transportmiddel p� kysten for folk
og gods. Hurtigruteselskapene har mottatt store statlige
overf�ringer for at denne kommunikasjonen skal v�re
�pen. Transport av fisk har v�rt et av hovedelementene,
men de nye hurtigrutene er innrettet slik at de ikke tar
fersk fisk p� nordtur. Dette skaper store problemer for
enkelte fiskeprodusenter.
Hva kan statsr�den gj�re for � bedre dette forholdet?�
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Hurtigruteselskape�
ne opplyser at godskapasiteten p� hurtigruten i dag er
leid ut til Nor�Cargo AS, som ogs� er ansvarlig for mar�
kedsf�ring og salg. Gods som transporteres med hurtig�
ruteskipene, er meget assortert, og kan til tider v�re van�
skelig � kombinere p� grunn av ulike krav til fremf��
ringstemperatur for matvareprodukter. Det har derfor
oppst�tt problemer med � kombinere isete fiskeprodukter
i �pne kasser med ulike matvareprodukter. Dette er spesi�
elt aktuelt p� nordg�ende seilinger, ettersom godskapasi�
teten der i stor grad er benyttet til matvareprodukter til
grossister og butikkjeder.
For � ivareta transportbehovet for de relativt sm�
mengder ferske isete fiskeprodukter som sendes p� nord�
g�ende seilinger med hurtigruteskipene, vil selskapene
anbefale at transport�rene endrer emballasjen tilsvarende
den som benyttes ved flysendinger av ferske isete pro�
dukter, og i tillegg at pallene overtrekkes med plasthette.
Hurtigruteselskapene opplyser at med en slik lukking av
emballasjen unng�r man avrenning, og luktplagen mini�
maliseres. Dersom disse kravene til emballering blir opp�
fylt, b�r problemene med fremf�ring av ferske fiskepro�
dukter p� nordg�ende seilinger v�re l�st. Hurtigrutesel�
skapene opplyser at de gjennom Nor�Cargo AS vil s�rge
for at informasjon tilsvarende den som er redegjort for
ovenfor, kommer fram til agenter i de enkelte havner og
til brukerne.
Generelt vil jeg minne om at den innenlandske gods�
transporten gjennom mange �r har v�rt basert p� konkur�
ranse mellom ulike akt�rer p� land og sj�. Dette gjelder
ogs� godstransport med hurtigruten.
Den inng�tte avtalen mellom staten og hurtigrutesel�
skapene med faste statlige overf�ringer til og med 2001,
har foruten � sikre daglige hel�rlige seilinger Bergen�
Kirkenes i avtaleperioden, f�rst og fremst hatt som m�l at
selskapene gjennom omstilling skal kunne drive hurtig�
ruten uten tilskudd etter 2001.
Omstillingen i seg selv er selskapenes eget ansvar.
Det er vanskelig � se at avtalen gir grunnlag for � gripe
inn overfor h�ndteringen av den aktuelle fisketranspor�
ten. Jeg har likevel merket meg at selskapene mener pro�
blemet kan l�ses ved bedre emballering, og at selskapene
vil informere agenter i de enkelte havner og brukere om
akkurat dette.

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime 1999
2512
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsr�den for sva�
ret, men jeg er ikke forn�yd med det.
Det er rart at en samferdselsminister ikke kan gripe inn
og p�legge selskapene � forandre rutiner ved transport av
disse varene -- det er varer med marginale fortjenestemu�
ligheter. Det gjelder spesielt lever og rogn som skal frak�
tes nordover for videre produksjon, men det kan ogs�
gjelde fersk laks, laksefileter og andre fiskeprodukter.
� g� over til flyemballasje p� hurtigruta vil for kyst�
befolkningen og fiskeprodusentene v�re en uvirkelig si�
tuasjon. Det m�tte g� an � henstille til hurtigruteselskape�
ne i det minste � sette inn en container p� dekket som de
kan plassere disse ferskvarene i. Det er et stort �kono�
misk problem for dem det gjelder.
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Jeg er helt enig med
representanten Bastesen i at dette er et problem for dem
det gjelder, men det er ogs� en utfordring for hurtigrute�
selskapene. Utfordringen g�r akkurat p� dette med sam�
bruk av kj�lerom, av arealer der lukt og avrenning i peri�
oder har v�rt et problem, ogs� fordi man over tid ikke
har hatt faste forsendinger som man kan ta forbehold om
og h�ndtere som fast gods.
Det med container, som er foresl�tt, kan v�re noe av
l�sningen p� dette problemet. Jeg tror som samferdsels�
minister at l�sningen ligger p� emballasjesiden, den lig�
ger b�de p� jamn transport fra hurtigruteselskapenes side
og p� varsling om forsendelse fra godsekspedit�rene.
Mulighetene til � p�legge selskapene noe uten � betale
for det, er begrensede. Det er det jeg som minister har
pr�vd � understreke.
S p � r s m � l 3 4
Inge Myrvoll (SV): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til
samferdselsministeren:
�I Innst. S. nr. 128 (1994�95) om statens engasjement
i regional luftfart g�r flertallet i samferdselskomiteen inn
for at det regionale rutenettet underlegges forpliktelse til
offentlig tjenesteyting for � sikre brukere og n�ringsliv
et tilbud om rimelige priser. I v�r vil det regionale rute�
nettet legges ut p� nytt anbud.
Hvordan vil statsr�den sikre at resultatet av anbudet
f�rer til at brukere og n�ringsliv f�r rimelige priser?�
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Det vil ogs� for peri�
oden fra og med 1. april 2000 bli kunngjort forpliktelser
til offentlig tjenesteytelse og anbud for regionale flyruter
der staten anser det n�dvendig for � sikre et tilfredsstil�
lende flytilbud. Forpliktelsene skal sikre et tilfredsstillen�
de niv� p� bl.a. setekapasitet, antall avganger og takster,
og anbud gjennomf�res der ingen flyselskaper p�tar seg
� im�tekomme kravene p� forretningsmessig grunnlag.
For kortbanenettet samlet inneb�rer statstilskuddet til
anbudsordningen at takstene kan holdes rundt 25 pst. la�
vere enn hva som ellers ville v�re mulig, basert p� da�
gens anbudskontrakter og rutenett.
Takstniv� og �system p� anbudsrutene kommer til ut�
trykk i form av krav til maksimaltakster og rabattsyste�
mer for alle strekningene underlagt forpliktelse til offent�
lig tjenesteytelse. Selskapene kan fritt tilpasse takstene
under maksimalniv�et. Det vil ogs� bli satt krav om del�
takelse i de til enhver tid gjeldende ordninger med gjen�
nomgangspriser. Ordningene gir en rabatt ved omstig�
ning til andre flyruter.
Foruten takstniv�et vil ogs� setekapasiteten v�re vik�
tig for tilgangen til rabatterte seter og dermed for det
gjennomsnittlige takstniv�et publikum vil oppleve. I den
kommende anbudsinvitasjonen for regionale flyruter vil
det i tillegg til generelt h�ye krav til setekapasitet ogs�
settes krav til justering av setekapasiteten underveis i an�
budsperioden hvis kapasitetsutnyttelsen blir h�y. Dette
vil bidra til at setetilbudet vil bli bedre tilpasset svingnin�
ger i trafikkvolumet og lette tilgangen til seter i tr�d med
publikums faktiske ettersp�rsel etter ulike billettyper.
H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Inge Myrvoll (SV): Jeg takker statsr�den for svaret.
Statsr�den er, i tillegg til � v�re samferdselsminister,
en storbruker av det regionale rutenettet. Han kjenner det
godt, b�de n�r det gjelder kapasitet og pris. Han er vel
ogs� kjent med at brukere som m� kombinere kortbane�
nett og stamrutenett, har de h�gste transportkostnadene
her i landet. I tillegg er det i den landsdelen vi kommer
fra, n�dvendig � bruke fly internt i fylkene. En tur�retur�
pris Vard��Oslo koster 5 840 kr -- full pris -- og fra stats�
r�dens hjemsted, Stokmarknes, koster det 5 070 kr.
Syns statsr�den det er rimelige priser? Vil han, hvis
han ikke syns det, g� inn for at prisene reduseres i anbu�
det, s�nn at man eventuelt f�r et h�yere offentlig kj�p
ved at man oppn�r det som kan betraktes som �rimelige�
priser, og at det er det v�r oppgave � betale?
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Jeg er ikke i stand til
� vurdere hva som er det riktige prisniv�et i billettsam�
menheng, verken her i dag eller i den n�rmeste fremtid.
Det ville i tillegg v�re uriktig i forhold til den anbuds�
runden vi skal igjennom.
Det jeg har pr�vd � understreke, er at det i forbindelse
med de anbudsrundene som vi n� skal g�, er viktig � f� --
og det vil bli et krav -- rabatt ved omstigning til andre fly�
ruter. Det vil ogs� v�re viktig � se p� setekapasitet i til�
legg til takstniv�et for � se om tilgangen p� rabatterte bil�
letter kan �ke b�de kapasiteten og muligheten til � reise
rimelig. Det betyr med andre ord at sammensetningen av
flykapasiteten og prisniv�et p� flysetene ikke bare m�
vurderes i forhold til h�yeste forretningsklasse, men det
m� ogs� vurderes i forhold til det rabattniv� man kan
oppn� gjennom tilstrekkelig setekapasitet for rabatterte
billetter.
S p � r s m � l 3 5
Inge Myrvoll (SV): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til
samferdselsministeren:

24. mars. -- Ordin�r sp�rretime
1999 2513
�I St.meld. nr. 15 (1994�95), Statens engasjement i re�
gional luftfart, foreslo departementet ut fra tilr�ding fra
Luftfartsverket forlengelse av rullebanene til 1000 meter
for 12 av kortbaneflyplassene.
Hvordan f�lges denne m�lsetting opp?�
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Svaret ser ut til �
kunne bli rimelig kort i denne omgang fra statsr�dens si�
de.
De endelige prioriteringene med hensyn til teknisk/
operativ oppgradering, herunder sp�rsm�let om rullebane�
lengder for de enkelte lufthavnene, baseres i tr�d med
Norsk luftfartsplan 1998�2007 p� grundige flyoperative
analyser i regi av Luftfartsverket. Disse analysene vil
inng� som grunnlag for de forenklede lufthavnplaner
som Luftfartsverket utarbeider for de regionale lufthav�
nene som skal ha rullebaneforlengelse.
For lufthavnene i Br�nn�ysund og Flor� ble det i
1998 besluttet � forlenge rullebanen til 1 200 meter.
For de �vrige lufthavnene vil Luftfartsverket i de n�r�
meste m�nedene fullf�re sine endelige anbefalinger og
prioriteringer basert p� analysearbeidene. Jeg legger opp
til � orientere Stortinget om dette i forbindelse med frem�
leggelsen av statsbudsjettet for �r 2000.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har bare lyst til � komme
med et godt r�d til samferdselsministeren.
Ut fra min lange erfaring som samferdselspolitiker har
jeg oppsummert at Luftfartsverket har en tendens til �
jobbe mye p� egen h�nd og finne sine egne l�sninger,
som kanskje ikke akkurat er de som Stortinget har lagt
som premiss. N�r det gjelder den tekniske/operative stan�
dard, som Stortinget har behandlet, er det veldig viktig at
det er vi som gj�r de endringene som skal til, og ikke
Luftfartsverket, for det ryktes meget sterkt at Luftfarts�
verket allerede har bestemt og tenkt seg en annen l�sning
for en teknisk/operativ standard enn det regjering og
storting la til grunn da vi behandlet meldingen. Jeg h�per
de ikke er kommet s� langt i sine prosesser at det er for
sent for oss � kunne ha et kritisk forhold til de planend�
ringene som visstnok ligger i Luftfartsverket, og som de
ikke har orientert om, men som er begynt � bli kjent land
og strand rundt f�r det har kommet til oss.
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: La meg kort si at
gode r�d tas imot med takk. De vil bli fulgt videre opp.
De tingene som representanten Myrvoll har nevnt, vil bli
n�rmere unders�kt. Og her, som ellers, er det Stortinget
som til slutt bestemmer hvor skapet skal st� -- for � si det
p� den m�ten.
Presidenten: Vi g�r da til sp�rsm�l 9.
S p � r s m � l 9
Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten
Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren p� vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg registrerte at det var pre�
sidentskifte. Da fant jeg ut at det var best � skifte jakke
ogs�.
Jeg har f�lgende sp�rsm�l til fiskeriministeren, som
besvares av samferdselsministeren:
�Vi er gjennom en rekke avisoppslag blitt kjent med
at det har foreg�tt et storstilt fiske av sm� torsk i Barents�
havet og ved norskekysten i det siste, b�de av norske og
utenlandske fart�y. St�rrelsesm�linger som Kystvakta
foretar, stemmer d�rlig med landingsstatistikken, noe
som indikerer storstilt dumping av sm�fisk. Dette er
ulovlig og samtidig gir det forskerne d�rlig grunnlag for
� estimere naturlig d�delighet og beregne torskebestan�
den.
Hva vil statsr�den gj�re for � f� situasjonen under
kontroll?�
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at repre�
sentantens innledende bemerkning nok var klok, ogs� i
gjerning.
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Representanten Bas�
tesen har stilt et meget sentralt sp�rsm�l. B�de Fiskeride�
partementet og tilliggende etater er engasjert i � f� vur�
dert situasjonen og f� iverksatt n�dvendige tiltak.
Bestanden av norsk�arktisk torsk er de senere �r redu�
sert, og totalkvoten er redusert fra 850 000 tonn i 1997 til
480 000 tonn i 1999, eksklusiv kysttorsk. I de siste �rene
har sammensetningen i bestanden endret seg. Det har
v�rt en spesielt sterk reduksjon i antallet av eldre fisk, og
innslaget av ungfisk er dermed st�rre. Som en konse�
kvens av dette domineres fangstene av mye sm�fisk.
Kystvakten er bedt om � intensivere kontrollen av
st�rrelsessammensetningen i fangstene. Kystvakten er
ogs� bedt om � utvide inspeksjonene i tid p� hvert fart�y,
for p� den m�ten � f� oversikt over flere hal i samme in�
speksjon. Fiskeridirektoratet, fiskesalgslagene og Hav�
forskningsinstituttet skal samarbeide for � bringe p� det
rene om det er samsvar mellom det som fiskes, og den
fangsten som landes.
Fiskeridirektoratet vil ogs� videref�re samarbeidet
med Russland om �pning og stenging av felt og utveks�
ling av inspekt�rer. Fiskeridirektoratet har iverksatt en
ordning med inspekt�rer om bord i fiskefart�y, og denne
ordningen vil bli utvidet etter hvert.
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vil ut�
arbeide rapporter om
-- Havforskningsinstituttets vintertokt i Barentshavet
-- st�rrelsessammensetningen i fangstene
N�r nevnte rapporter foreligger, vil en vurdere n�r�
mere hvilke ytterligere tiltak som eventuelt skal iverkset�
tes.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsr�den for sva�
ret.
Det er en veldig bekymringsfull situasjon, og blant
kystbefolkningen, spesielt kystfl�ten, er det stor bekym�
ring for at de kan komme til � oppleve et nytt 1989, med
kollaps og med folk som blir n�dt til � ligge p� land, de

24.mars -- Referat 1999
2514
f�r ikke dra p� havet, med konkurser, opprevne familier
og alt det som dette medf�rer. Vi vet at det har v�rt stort
overfiske og ukontrollert fiske i Smutthullet, der bl.a. Is�
land har v�rt en p�driver -- og en rekke andre nasjoner.
Det er klart at regningen for dette overfisket m� ikke til�
falle kystfiskerne, som driver p� en �kologisk meget for�
svarlig m�te, s� det forutsetter jeg at departementet tar til
etterretning. Regningen m� plasseres der den h�rer hjem�
me.
Noe annet som fiskeridirekt�ren tok opp, var at kol�
lapsen i torskebestanden ogs� skyldes stopp i selfang�
sten, som Greenpeace har skylden for. Deler statsr�den
synet til fiskeridirekt�ren?
Statsr�d Dag Jostein Fj�rvoll: Siden det bare er
presidenten som kan kommentere dette med jakkene,
ogs� selskinnsjakkene, skal jeg la v�re � gj�re det.
Jeg har fra min fortid i sj�farts� og fiskerikomiteen et
klart syn b�de p� overfisking og dette med hvem regnin�
gen sendes til n�r overfiske har skjedd. Vi m� ikke -- der
er jeg enig med representanten Bastesen -- oppleve et
1989 p� nytt, og de �rene som kom etterp�. Det vil derfor
bli fulgt n�ye med i utviklingen videre fra departemen�
tets side, fra direktoratets side, slik det ble beskrevet i det
omfattende svaret jeg gav for et �yeblikk siden. Jeg vil ta
med tilbake til Fiskeridepartementet de anmodningene
representanten Bastesen kom med.
S� tror jeg for min del at jeg i dag skal avst� fra � g�
inn i en debatt om sel� og fiskeuttak, men komme tilbake
til det i en senere naturlig sammenheng.
Presidenten: Dermed er den ordin�re sp�rretimen av�
viklet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 14.50.