24. mars -- Muntlig spørretime 1999
2474
Møte onsdag den 24. mars kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 69):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 15)
2. Referat
Presidenten: Representanten Ågot Valle, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Nord­Trøndelag
fylke, Astri Wessel, har tatt sete.
Fra representanten Gunnar Skaug foreligger søknad
om permisjon i dagene 25. og 26. mars for å delta i et
møte i regi av Den nordatlantiske forsamling i Dresden i
Tyskland.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Morten Olsen, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem­
sette to private forslag.
Per Sandberg (Frp): På vegne av representantene
Per Roar Bredvold, Siv Jensen, Øystein Hedstrøm og
meg selv vil jeg legge fram forslag om gjennomgang av
bidragsordningen med sikte på å oppnå en rettferdig byr­
defordeling mellom bidragsmottaker og bidragspliktig.
Jeg vil også legge fram forslag fra representantene Per
Roar Bredvold, Siv Jensen og meg selv om nedsettelse
av et offentlig utvalg for å gjennomgå bruken av sakkyn­
dige i barnefordelingssaker.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Lars Sponheim
-- utenriksminister Knut Vollebæk
-- statsråd Gudmund Restad
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra Hill­Mar­
ta Solberg.
Hill­Marta Solberg (A): Mitt spørsmål går til finans­
ministeren.
I dagens utgave av Dagsavisen sier finansministeren
at økt arbeidsledighet kan være et pluss for norsk økono­
mi. En slik politikk vil i så fall innebære at Regjeringen
ønsker å bruke økt ledighet som virkemiddel i økonomi­
en ved at flere ledige vil gjøre det enklere for Regjerin­
gen å stabilisere økonomien. En slik politikk vil jo være
et totalt brudd med den samarbeidslinjen som partene og
myndighetene gjennom solidaritetsalternativet har bygd
på.
Mitt spørsmål til Restad er: Kan han nå avklare over­
for Stortinget om det er slik at Regjeringen ønsker å bru­
ke økt ledighet som virkemiddel i økonomien? Og i så
fall: Hvor mange flere ledige ønsker finansministeren
seg?
Statsråd Gudmund Restad: Med det nevnte oppsla­
get i Dagsavisen i dag var dette ikke et uventet spørsmål,
og jeg er glad for at det nå gis anledning til å utdype det
som faktisk ble sagt på Holmenkollen hotell i går, på
konferansen for NHOs Forum for familiebedrifter.
La det med en gang være sagt at det aldri vil være
denne regjeringens politikk å basere seg på økt ledighet.
Min oppfatning er at enhver ledig person er en ubrukt
ressurs. Derfor må målet være å ha så lav ledighet som
overhodet mulig. Jeg tror nok også at hvis man leste ikke
bare overskriften og ingressen i oppslaget i Dagsavisen,
ville man bli noe mer beroliget, selv om det som står i
overskriften, kan gi et dramatisk inntrykk.
Mine opplysninger i går gikk på at vi nok må regne
med noe økt ledighet, særlig innen oljerelaterte næringer.
Og det i seg selv er kanskje ikke nødvendigvis så nega­
tivt, for det er ingen tvil om at aktiviteten der har vært
betenkelig høy, særlig i fjor. Vi må nok dessverre også
kunne regne med en viss økt ledighet innenfor bygg og
anlegg. Så hvis man ser isolert på de to næringene, kan
man nok i løpet av året oppleve en viss økt ledighet.
Men så står vi i den situasjonen at i andre sektorer, spesi­
elt innenfor helse­ og omsorgssektoren, vet vi det blir et
sterkt økt behov for arbeidskraft, og det regner jeg med
vil oppveie den eventuelt økte ledigheten innenfor de to
områdene som jeg har nevnt.
Foreløpig har vi heldigvis ikke fått registrert den økte
ledigheten som de største pessimistene spådde. Det var
mange som spådde at vi allerede tidlig i år skulle få se
høyere ledighet enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Hittil
-- nå når første kvartal snart er over -- har det ikke slått til.
De siste tallene, som vi fikk 17. mars, viser at vi har en
ledighet på ca. 59 000 personer, og det er knapt 5 000
færre ledige enn vi hadde på tilsvarende tidspunkt for et
år siden.
Hill­Marta Solberg (A): Når en hører at finansminis­
teren konstaterer at en kan regne med økt ledighet, må en
vel si at han er kommet til en slags sannhets erkjennelse,

24. mars -- Muntlig spørretime
1999 2475
for tidligere har det vært vanskelig å få finansministeren
og andre regjeringsmedlemmer til å innrømme at det
budsjettopplegget som er lagt for 1999, der ledigheten
ikke skal øke, ikke helt samsvarer med virkeligheten.
Det er ikke tvil om at finansministeren i går gav signa­
ler som var foranledningen til det oppslaget jeg tok ut­
gangspunkt i i mitt spørsmål. Jeg vil til slutt spørre om
ikke finansministeren ser det uheldige i at slike signaler i
det hele tatt gis i en situasjon der partene sitter i forhand­
linger, og der vi er så avhengig av at nettopp solidaritets­
alternativet fungerer gjennom dette lønnsoppgjøret, som
også innebærer at myndighetene tar sin del av ansvaret.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det er
gitt et signal om at det er ønskelig med økt ledighet.
Tvert imot står det mot slutten av den artikkelen som
Hill­Marta Solberg nå viser til, at det kunne vært ønske­
lig med en lavere ledighet. Jeg hadde gjerne sett at vi
kom tilbake til gamle dagers behagelige tilstand, hvor vi
hadde en ledighet på under 2 pst. Dessverre viser virke­
lighetens verden at når man kommer så lavt i ledighets­
nivå -- vi var jo på i underkant av 3 pst. på slutten av fjor­
året -- oppstår det et lønns­ og kostnadspress. Det blir
ikke forenlig med så lave ledighetstall som vi svært gjer­
ne skulle ha sett.
Så jeg vil avvise at det er gitt noen signaler om ønsket
økt ledighet, men jeg sa at om det skulle bli en noe mind­
re aktivitet i oljesektoren enn det vi hadde i fjor, ser jeg
ikke det isolert sett som noe negativt, fordi vi har behov
for flere hender i arbeid i andre viktige sektorer, f.eks.
innen helse­ og omsorgssektoren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Nå forstår jeg det dit hen at
finansministeren ikke mener det han åpenbart har sagt,
for jeg tror nok finansministeren har ønsket å gi et signal
i den retningen han har sagt, at nå er arbeidsledigheten
for lav. Hvis en tenker på de mange rundene som har gått
her i Stortinget gjennom vinteren, der vi har utfordret Re­
gjeringen nettopp på å ha en beredskap mot høyere ar­
beidsledighet, er dette et veldig spennende og interessant
signal, som er stikk i strid med det både finansministeren
og også statsministeren selv har sagt, nemlig at man hele
tiden skulle være i beredskap. Her går man altså litt vide­
re og sier vel, vel, det er mulig at presset er for stort i en­
kelte bransjer.
Da må en få lov til å spørre: Er det slik at finansminis­
teren tror at man kan omskolere en bygningsarbeider til
helse­ eller omsorgsarbeider fordi man har ulikt press i
arbeidsmarkedet? Det er selvfølgelig helt umulig. Dette
betyr at beredskapsplanene, særlig innenfor bygg og an­
legg, er nødvendige. Og da er mitt spørsmål: Er det slik
at Regjeringen fremdeles har beredskapsplaner hvis ar­
beidsledigheten øker innenfor bygg og anleggssektoren,
og er man da villig til å gå inn med statlige prosjekter for
å holde aktiviteten i byggebransjen i gang?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner at Djupe­
dal heller foretrekker å tro på det som står i avisen, enn
det kilden uttaler. Jeg har nå avvist to ganger at det er gitt
noe signal om at Regjeringen ønsker økt ledighet i Norge.
Så er det slik at foreløpig har vi heldigvis ikke fått den
økte ledigheten heller som store pessimister -- og Djupe­
dal har kanskje vært en av de største-- spådde. De har
ikke fått rett, for etter første kvartal har vi fortsatt betyde­
lig lavere ledighet i år enn i fjor.
Det er også slik at Regjeringen mener at det viktigste
bidraget -- det mener vi fortsatt -- for å sørge for at ledig­
heten ikke øker, er at vi får rentene ned mot europeisk
nivå i løpet av året. Og den økonomiske politikken er
innrettet deretter. Det er mål nr. 1 for Regjeringen.
Så har vi sagt, og det opprettholder vi, at vi vil vurdere
situasjonen og ha en beredskap hvis det også via finans­
politikken skulle bli nødvendig å sette inn ytterligere til­
tak utover den reduserte renten. Vi hadde for tre­fire
ukers tid siden et møte med oljebransjen hvor vi disku­
terte og fikk deres syn på bordet. Vi følger nøye med i
det som skjer der, og vi vil komme med forslag til tiltak i
revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Ranveig Frøiland -- til oppfølgingsspørs­
mål
Ranveig Frøiland (A): Det kunne ha vore greitt, der­
som finansministeren meiner det så klart som han har
sagt, at han hadde begynt setninga i avisa med å seia at
han ikkje ønskjer auka arbeidsløyse. Då hadde vi sloppe
å stilla desse spørsmåla.
Men vi er i alle fall einige om at arbeidsløysa vil auka
i ulike sektorar. Og om det er slik at finansministeren
meiner at det kan vera enkelt å få oljearbeidarar til å bli
hjelpepleiarar og det som vi elles treng, må det iallfall
meir arbeidsmarknadstiltak til. Då er mitt spørsmål til fi­
nansministeren: Når det er sett av så lite pengar som det
er til arbeidsmarknadstiltak i år -- 7 000 færre plassar enn
i fjor -- er det då slik at Regjeringa i revidert nasjonalbud­
sjett kan tenkja seg å vera med på å løyva meir midlar til
arbeidsmarknadstiltak, nettopp for å imøtekoma det som
finansministeren seier, at det er ulikt nivå på arbeidsløysa
i ulike bransjar? Skal ein omskolerast, må ein ha midlar,
og det klarer ein ikkje i dag.
Statsråd Gudmund Restad: Nå er det ikke finansmi­
nisteren som har skrevet verken overskriften eller ingres­
sen i Dagsavisen. Det er journalisten som har skrevet det,
eller desken, kanskje, hvis det gjelder overskriften -- det
vet ikke jeg.
Jeg bare forsøker å gjengi hva som er min oppfatning
og holdning til spørsmålet om arbeidsledighet. Og av de
ting som blir vurdert fram mot revidert nasjonalbudsjett, er
selvsagt tiltaksnivået. Vi er klar over at det er lavt for ti­
den. Det vil være en av de tingene som må vurderes, men
det er for tidlig å konkludere, som jeg har sagt nå ved et
par anledninger. Hittil har vi heldigvis ikke sett den økte
ledigheten som pessimistene har spådd. Fortsatt er det slik
at vi har en høyere sysselsetting og en mindre ledighet nå

24. mars -- Muntlig spørretime
Trykt 12/4 1999
1999
2476
enn for ett år siden. Det eksakte tallet pr. 17. mars i lavere
ledighet nå enn for ett år siden er så vidt jeg husker, 4 600
personer, og det har vært stabilt hittil i år.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Siv Jensen (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til
finansministeren.
Etter at den nye sentralbanksjefen, Svein Gjedrem, til­
trådte, har det skjedd et praktisk skifte i norsk pengepoli­
tikk. Nå benyttes pengepolitikken både til å opprettholde
økonomisk vekst, til å sikre lav pris­ og kostnadsvekst og
til å holde valutakursen stabil. Og siden det politiske fler­
tallet mener at sentralbanken skal være underlagt politisk
styring, så føler jeg behov for en avklaring fra statsrådens
side. Er det slik at pengepolitikken ligger fast i tråd med
den forskriften Stortinget har vedtatt? Og hvis det er slik:
Hva vil statsråden gjøre for at forskriften blir praktisert
som forutsatt? Men hvis det er slik at denne svært vide
tolkningen som vi nå ser fra sentralbanksjefens side, er i
tråd med det Regjeringen mener er riktig, vil Regjeringen
da ta et initiativ til at forskriften blir endret, slik at det
blir samsvar mellom tolkning av forskriften og praktise­
ring av den?
Statsråd Gudmund Restad: Innfallsvinkelen på
spørsmålet er feil. Det er ikke slik at pengepolitikken er
endret, og at den nye sentralbanksjefen fører en annen
pengepolitikk enn det som har vært opplegget tidligere.
Jeg forsøkte, nær sagt i all beskjedenhet, i desember å
peke på den fleksibiliteten som ligger i dagens valutafor­
skrift. Jeg fikk en del påpakning for det, men jeg er glad
for at da den nye sentralbanksjefen i sitt første møte med
media, den 4. januar, sa det samme, men kanskje med litt
andre ord, ble det veldig positivt mottatt! Det er ingen
tvil om at den valutaforskriften vi har i dag, gir mulighet
for den fleksibilitet som nå er anvendt av den nye sentral­
banksjefen, og det er helt i tråd med det Regjeringen me­
ner bør være politikken. Det er derfor ikke noe behov for
å endre valutaforskriften ut fra den praksis som sentral­
banksjefen utøver i dag.
Siv Jensen (Frp): Valutaforskriften sier ganske klart
og tydelig at hovedmålet for praktiseringen av pengepo­
litikken er å innrette den slik at man holder kronekursen
mest mulig stabil. På den tiden den nye sentralbanksjefen
satte ned renten to ganger, var det ingenting, verken i ut­
viklingen i kronekursen eller i oljeprisen, som tilsa at
rentenedsettelse var et riktig virkemiddel i henhold til va­
lutaforskriften. Men hvis det er slik at finansministeren
mener det er riktig å bruke renten til å styre pris­ og kost­
nadsutviklingen, noe som er langt på vei mot et infla­
sjonsmål, er det veldig greit. Men da synes i hvert fall jeg
at den avklaringen bør komme fra Regjeringens side,
slik at usikkerheten som er skapt i forhold til utøvelsen
av norsk pengepolitikk, ikke lenger vil være til stede.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg skjønner godt at Siv
Jensen på vegne av Fremskrittspartiet gjerne vil tolke
praktiseringen av valutaforskriften i retning av et infla­
sjonsmål, som jo er Fremskrittspartiets modell. Men det­
te er ikke et inflasjonsmål. Virkemidlene skal innrettes
mot etter hvert å bringe kronen tilbake til utgangsleiet
når den i perioder må aksepteres å være utenfor, slik som
den har vært det siste halvåret. Og i den sammenheng er
de vurderingene som sentralbanksjefen har gjort, riktige.
Man må også se på andre forhold enn akkurat om kronen
er innenfor eller utenfor leiet, når man skal vurdere hvil­
ket rentenivå som er det riktige. Så jeg gjentar at den
praktiseringen av valutaforskriften som Gjedrem nå har
vist, er helt i tråd med den oppfatning også vi i Finans­
departementet har for hvordan forskriften skal praktiseres.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Det er interessant at finansmi­
nisteren fastholder at det ikke er nødvendig å endre for­
skriften. Jeg har en viss forståelse for det, i og med at
praksis er endret, slik at forskriften i virkeligheten har
null betydning. Situasjonen er vel egentlig at finansmi­
nisteren ikke snakker sant. Vi vet at han ikke snakker
sant, han vet at vi vet at han selv er klar over at han ikke
snakker sant, osv.
Det viktige er selvsagt at pengepolitikken er endret.
Men er ikke finansministeren redd for at respekten for
forskrifter og regler generelt blir svekket når det er åpen­
bart for enhver som har fulgt praktiseringen av pengepo­
litikken, at det har vært en dramatisk endring av denne --
ikke som følge av et endret politisk vedtak og en endret
forskrift, men som følge av en endring av hvilken person
som innehar stillingen som sentralbanksjef? Er det virke­
lig slik at norsk pengepolitikk nå også etter Regjeringens
oppfatning skal avgjøres av hvem som sitter i styret i
Norges Bank, og hvem som er sentralbanksjef?
Statsråd Gudmund Restad: Det kan kanskje bøte på
imagen til denne finansministeren når Hagen nå beskyl­
der meg for løgn, for tidligere har jeg har blitt beskyldt
for å ha vært altfor sannferdig i alt jeg har sagt, og at det
skulle ha vært et problem. Vi vet ikke hva Storvik ville
ha gjort hvis han fortsatt satt i stolen som sentralbanksjef.
Derfor blir det hypotetisk hvorvidt vi ville ha hatt de
samme rentereduksjonene med Storvik på plass som de
vi nå fikk etter at Gjedrem tiltrådte ved årsskiftet. Men
det er -- jeg får gjenta det -- full overensstemmelse mel­
lom det Gjedrem nå utøver, og den valutaforskriften vi
har å forholde oss til, og som er fastsatt av myndighete­
ne. Det er derfor ikke noe behov for å gjøre endringer i
valutaforskriften og det er ikke noe behov for å endre
praksis.
Presidenten: Presidenten vil for sin del bemerke at når
det gjelder ordbruk knyttet til «løgn» og påstander om
usannheter, vil presidenten anmode representantene om å
ordlegge seg noe bedre enn akkurat dette. Det gjelder
også ministre.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Forhandlinger i Stortinget nr. 166
24. mars -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 2477
Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til finansminis­
teren.
I forrige spontanspørretime rettet jeg et spørsmål til
sosialministeren om den såkalte forskjellsmeldingen, for­
di hun hadde vært ute i Dagsavisen og varslet at den
skulle være utgangspunkt for skatteøkninger. Hun gav et
svar som det ikke var mulig å få noe som helst ut av, men
et par dager etter gjenvant hun talens bruk og gav et in­
tervju i Adresseavisen, hvor vi altså fikk det samme skat­
teøkningsbudskapet som hun hadde gitt i Dagsavisen
uken før.
Og da er mitt spørsmål til finansministeren: Hva i alle
dager er det som foregår i Regjeringen? Er det slik at
denne forskjellsmeldingen nå i realiteten skal bli en slags
skatteøkningsmelding som vil være startskuddet for en
omkamp om de tingene Regjeringen tapte under bud­
sjettforliket i fjor høst?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har skjønt at skatte­
spørsmålet var et viktig tema i forrige spontanspørretime,
og at sosialministeren var utsatt for en god del angrep i
den forbindelse. La det derfor være sagt at det er viktig
for Regjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til å
jevne ut inntektsforskjeller i samfunnet. Regjeringen
kommer imidlertid ikke med noen konkrete forslag til
endringer i skattereglene i stortingsmeldingen om utjev­
ning av levekår. Meldingen vil derimot bl.a. inneholde en
analyse og en drøfting av fordelingsvirkningene av skat­
tereglene. Jeg skal bl.a. i lys av analysene i Stølen­utval­
get og i stortingsmeldingen om utjevning av levekår vur­
dere behovet for endringer i skattereglene, men da i stør­
re sammenheng enn utjevningsmeldingen. I den vurde­
ringen vil jeg se nærmere på fordelingsvirkningen av
skattereglene, både i forhold til dem med de laveste og
dem med de høyeste inntektene.
Jeg vil imidlertid også legge betydelig vekt på hensy­
net til å sikre gode vilkår for investeringer i Norge og på
at eventuelle endringer i skattesystemet skal bidra til et
enklere og mer effektivt skattesystem.
Jan Petersen (H): Det var ikke noe angrep på sosial­
ministeren som foregikk i forrige spontanspørretime. Vi
bare forsøkte å finne ut hva hun egentlig mente, og det
viste seg å være en ganske umulig oppgave. Men etter nå
å ha lest de presseintervjuene hun gir utenfor stortingssa­
len, er det åpenbart at Regjeringen er utsatt for det kjente
fenomen at her vet ikke den høyre hånd hva den venstre
gjør. Det er jo helt klart at sosialministeren har vært ute
og luftet ganske konkrete skatteøkninger, f.eks. når det
gjelder kapitalbeskatningen. Da er mitt spørsmål: Vil Re­
gjeringen i denne forskjellsmeldingen også argumentere
for en skattepolitikk som gjør at vi ikke taper arbeids­
plasser til utlandet? Problemet med en økning i bedrifts­
og kapitalbeskatningen er jo at vi i en tid hvor vi ser at
arbeidsplasser flytter ut, ikke får tilstrekkelig nyetabler­
ing i Norge. Vil man derfor understreke hvor viktig det er
for å unngå forskjeller i Norge, at det etableres bedrifter,
og at kapital tilføres Norge?
Statsråd Gudmund Restad: Hva sosialministeren og
Regjeringen mener i forbindelse med utjevningsmeldin­
gen, får Jan Petersen ha tålmodighet nok i noen dager til
å vente på. Det er ikke så lenge før den meldingen skal
legges fram, og da vil man se hva som står der. Men, som
jeg sa, det vil ikke der bli foreslått noen konkrete endrin­
ger. Det vil bli gitt en analyse også av fordelingsvirknin­
gene i forhold til skattesystemet. Så vil det i andre, mer
egnede sammenhenger bli vurdert hva som eventuelt skal
til av endringer, og hvilke endringer som kan være for­
svarlig, bl.a. når Stølen­utvalgets utredning har vært på
høring og skal til behandling i Regjeringen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke akkurat en re­
gjering og en finansminister som nå blåser i basunene og
maner til kamp mot økte forskjeller i Norge, hvis vi skal
høre på det Gudmund Restad sier. For det er jo en nyhet
at Regjeringen ikke kommer til å lufte konkrete forslag i
forhold til økte forskjeller i Norge i forbindelse med mel­
dingen om Forskjells­Norge. På dette området vet vi i
hvert fall én ting: Hvis det store flertallet i Norge har hatt
økt levestandard, er det 10 pst. som har blitt hengende
betydelig etter, og en tiendedel i den andre enden som
har dratt betydelig fra. Vi vet også at det er én grunn til
det, og det er at forskjellen mellom beskatning av lønn og
beskatning av kapital er så stor.
Når kan Regjeringen tenke seg at man kan komme
med konkrete forslag som kan føre til at forskjellene i
Norge blir mindre? Og er det slik at Regjeringen ser for
seg at det er sammen med mine forgjengere på denne ta­
lerstol, Jan Petersen og Carl I. Hagen, nemlig i allianse
med høyresiden, man skal bekjempe økte forskjeller?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil vise til det jeg sa
innledningsvis i mitt forrige svar, at det er viktig for Re­
gjeringen at skattesystemet fortsatt skal bidra til å jevne
ut inntektsforskjeller. Så der har kanskje Kristin Halvor­
sen ikke hørt godt nok etter.
Jeg sa også at det i utjevningsmeldingen ikke vil bli
konkrete forslag til skatteendringer. Det er ikke tid og
sted for konkrete forslag til skatteendringer i en utjev­
ningsmelding. Men effektene av skattesystemet også i
fordelingshensyn vil bli redegjort for i utjevningsmeldin­
gen. Så får vi finne andre mer hensiktsmessige høve til
eventuelt å foreslå endringer. Det vil da etter min oppfat­
ning først og fremst være etter at man har hatt Stølen­ut­
valgets utredning ute på høring og med en oppfølging av
den.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per­Kristian Foss (H): Jeg er tilfreds med at finans­
ministeren fortsatt har rimelig kontroll over skattespørs­
mål og ikke vil overlate det til Sosialdepartementets pro­
posisjoner. Vi håper også at finansministeren medvirker
166

24. mars -- Muntlig spørretime 1999
2478
til å dempe den type analyser som går ut på at forskjelle­
ne slår særlig sterkt ut i år med gode resultater i bedrifte­
ne, altså hvor utbyttene er høye. Det betyr at i år med
dårlige resultater i bedriftene, hvor utbyttene er lave,
synker plutselig forskjellene i Norge. Det er jo ikke slik
folk egentlig opplever det.
Jeg vil gjerne be finansministeren også å kommentere
den avstanden som er mellom hans eget ønske om lavere
skattesatser for å få et flatere system, altså hvor forskjel­
len mellom kapitalbeskatningssatsen og marginalskatte­
satsen for lønnsinntekter er mindre -- finansministeren
har selv tidligere antydet at den kunne ligge midt på 30­
tallet -- og sosialministerens uttalelser om at hun skal løf­
te skattene for «alle de av oss som har mer enn de tren­
ger», og hvordan det lar seg forene.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg finner det ikke nød­
vendig å drive noen polemikk med sosialministeren, sær­
lig så lenge jeg ikke har hørt nøyaktig hva hun sa her i sa­
len. Men skatter og avgifter er fortsatt finansministerens
bord, og det er riktig at jeg har hatt en ambisjon om å få
til et flatere skattesystem. Hvorvidt det lykkes, vil vi se
når høringsrunden er over. Det er nok mulig å få til en
kombinasjon av lavere marginalskattesatser på toppen og
allikevel beskatte kapital noe hardere enn i dag, hvis det
skulle være et ønske, ved å øke tilsvarende i bunnen.
Men det vil jeg ikke konkludere i det hele tatt på nå. Det
får vi komme tilbake til når utvalgsutredningen har vært
på høring, og jeg har sett høringsuttalelsene.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (Frp): Statsråden og jeg var sammen i går
på en NHO­konferanse for familieeide bedrifter. Da kun­
ne man ane av en del av svarene statsråden gav, at han
ønsket å gjøre lettelser i beskatningen på formue og på
bedriftsbeskatning for å gjøre livet litt lettere for mange
av de små bedriftene rundt om i Norge, og for å sikre at
arbeidsplasser ble opprettholdt.
Kan finansministeren bekrefte at Regjeringen har som
intensjon å gjøre lettelser på disse skatteområdene, slik at
vi inn i fremtiden også kan bidra til å sikre høy sysselset­
ting og vekst innenfor det yrende liv av bedrifter vi har i
Norge?
Statsråd Gudmund Restad: Foreløpig har ikke Re­
gjeringen noen holdning til det spørsmålet. Det jeg luftet
i går, var en del egne tanker omkring spørsmålet: Er for­
muesskatten en egnet skatteform? Jeg passet da på å si
klart fra om at det i så fall ikke er min intensjon å gi av­
kall på ca. 6 milliarder kr vi i dag har som inntekt fra for­
muesskatten, men eventuelt å sørge for å skaffe de midle­
ne på annen måte, eksempelvis ved å beskatte avkastnin­
gen av kapitalen eller formuen hardere mot å avstå fra el­
ler redusere beskatningen av selve formuen. Men det er
ikke noe som er ferdigdiskutert i Regjeringen, så det er
foreløpig bare en mulighet som man må holde åpen ved
oppfølgingen av Stølen­utvalgets utredning.
Presidenten: Tore Nordtun -- til oppfølgingsspørsmål.
Tore Nordtun (A): Det er mange lange og vanskelige
tanker som er ute og går i Regjeringen, forstår jeg, og
vanskelige å konkretisere. Men jeg vil spørre statsråden
om han har gjort seg opp noen tanker omkring de mange
titalls milliarder i skatteunndragelse som nå er rapportert
inn, og hvordan vil han møte de utfordringene, da den
samme regjeringen nå har redusert antall ansatte i kon­
trollverket for skatteunndragelser ganske betydelig.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg er litt usikker på om
dette er et nytt hovedspørsmål, eller om det er et oppføl­
gingsspørsmål til det forrige. For meg fortoner det seg i
hvert fall noe tvilsomt om det var samme tema.
Men jeg har sett tallene for hva den svarte økonomien
skal representere. La meg i hvert fall få lov til å si i løpet
av den korte tiden jeg har til rådighet, at de tallene bør vi
ta med de nødvendige klyper salt. Det er bortimot umulig
å ha noen sikker formening om omfanget av den svarte
økonomien. Hvis jeg hadde hatt mer tid, kunne jeg ha ut­
brodert dette nærmere, men det er klart at Regjeringen er
opptatt av det som unndras beskatning. Nå er det nok i de
tallene som er presentert fra Skattedirektoratet, en del ak­
tivitet som under ingen omstendighet ville komme til be­
skatning, f.eks. narkotikasmugling. Det vil vel aldri bli
en skattbar virksomhet under noen omstendighet.
Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til å
minne om at tilleggsspørsmål skal så langt mulig være
knyttet opp til hovedspørsmålets innhold. Dette til etter­
tanke for noen hver.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Det er ikke for å fornærme
verken næringsministeren eller vår utmerkede utenriks­
minister, men mitt spørsmål går også til finansminister
Restad.
Han sa i sitt svar til Siv Jensen i stad at han hadde
gjort seg sine egne tanker på det området som da var te­
ma, og det har finansministeren gjort før. Blant annet har
vi lenge blitt varslet om at det skulle komme en oppføl­
ging av det såkalte Storvik­utvalgets utredning om om­
legginger i momssystemet i Norge. I den forbindelse har
finansministeren gjentatte ganger, bl.a. den 10. oktober i
fjor, vært ute og sagt at han går inn for lavere matmoms.
Det har blitt gjentatt ved flere anledninger, og han har
gjort det på en så dyktig måte at han har fått bøndene til å
tro at de skal tjene på lavere matmoms, samtidig som han
har fått forbrukerne til å tro at de skal tjene på lavere
matmoms. Begge deler kommer i hvert fall ikke til å bli
riktig.
Men så opplever vi altså nå at det kommer en presse­
melding (presidenten klubber) om at denne saken nok en
gang blir utsatt, og spørsmålet er da: Er det sånn at han
bare lurer velgerne til å tro at de skal få lavere matmoms?
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at tids­
rammen er ett minutt, og ber representantene holde seg

24. mars -- Muntlig spørretime
1999 2479
innenfor dette, ellers går det muligens ut over evnen til å
kunne stille spørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Eventuelt muligheten.
Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at Regje­
ringen etter at den tiltrådte har arbeidet med momsrefor­
men, men at vi har måttet konkludere med at den er for
komplisert til å kunne bli framlagt i vår. Vi ser det da
ikke som hensiktsmessig å legge den fram oppi alt bud­
sjettarbeidet til høsten, så derfor vil vi i praksis måtte
vente til begynnelsen av neste vårsesjon før vi får lagt
fram denne saken.
Nå er det ingen nyhet at Regjeringer må bruke tid på
momsreformen. Den har ligget til behandling i diverse
arbeiderpartiregjeringer, hvor også Dag Terje Andersen
har vært medlem, siden begynnelsen av 1990­tallet. Så
det er åpenbart at også andre regjeringer har hatt proble­
mer med å trekke konklusjon i denne vanskelige saken.
Og som sagt: Det er ikke bare denne regjeringen som har
måttet konstatere at denne saken er vanskelig.
Så er det riktig at jeg har sagt at i forbindelse med
denne momsreformen bør man også vurdere å senke mat­
momsen i Norge, på samme måte som man har lavere
moms på mat enn på andre varer i alle andre land, bort­
sett fra Danmark. Jeg har også registrert at Arbeiderparti­
et er sterkt imot det, i hvert fall i utgangspunktet. Hva
som så kommer, får man ha tålmodighet til å vente til
neste vårsesjon med å se. Men intensjonen er at vi kan få
benytte anledningen om et års tid til også i Norge å få en
matmoms på linje med det man har i andre land, bl.a. i
Sverige -- også for å motvirke grensehandelen over Kjø­
len.
Dag Terje Andersen (A): Det ble gjort et nummer av
at denne saken har ligget til behandling under tidligere
arbeiderpartiregjeringer, og det er riktig. Men det er nå
sånn at den tiden som den sittende regjering nå bruker,
bruker den i tillegg til den jobben som er gjort tidligere,
selv om en kan få inntrykk av at Regjeringen har startet
med blanke ark og må bruke like lang tid som allerede
var brukt, til forberedelser.
Men det er litt spesielt at det blir markedsført som om
redusert matmoms skal være en vesentlig del av meldin­
gen når den kommer, samtidig som finansministeren sier
at han ikke kan legge den fram før den er ytterligere et år
forsinket fordi det er vanskelig å finne konklusjoner.
Derfor stiller jeg spørsmålet om det er sånn at tilbudet
som ble gitt om lavere matmoms, er gjort for å markeds­
føre, istedenfor at det er en realitet som kommer til å bli
fulgt opp.
Statsråd Gudmund Restad: Arbeiderpartiregjerin­
ger har altså brukt sju år på ikke å klare å konkludere.
Denne regjeringen har brukt knapt et og et halvt år på å
komme til samme resultat, så jeg tror ikke vi har noe å
skamme oss over her.
Når det gjelder matmomsen, er ikke den en nødvendig
del av momsreformen, for momsreformen består som be­
kjent i å speilvende systemet. I dag er det slik at man har
generell moms på varer, men med visse unntak. Man har
generelt ikke moms på tjenester, men med visse unntak.
Det er sunt, og antakelig nødvendig, å få en likebehand­
ling av varer og tjenester, særlig fordi forbruket jo retter
seg mer og mer mot tjenester og mindre og mindre mot
varer. Hvis man får gjort noe med matmomsen, vil det
fra min innfallsvinkel først og fremst være av hensyn til
forbrukerne. Jeg synes ikke det er rimelig at vi i Norge
skal betale mer skatt på mat enn det de gjør i andre land.
Og særlig siden det er mange som mener at matvarepri­
sene er høye i Norge, burde det ikke være slik at staten
forsyner seg mer enn høyst nødvendig og sørger for at
matvareprisene blir unødig høye.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Erik Solheim (SV): Det er noe nesten uvirkelig over
at vi, når Norge for første gang på 54 år antakelig i dag
eller i morgen er i krig i Europa, skal la være å snakke
om det her. Jeg vil derfor stille spørsmål til utenriksmi­
nisteren.
Det er ingen tvil om at ansvaret for krisen i sin helhet
faller på Slobodan Milosevic. Senest har vi sett det ved
at han midt oppe i forhandlingene har brukt situasjonen
til å sette i gang en ny offensiv i Kosovo og drive titusen­
er av mennesker på flukt. Likevel er det vår plikt å snak­
ke om vanskene med den nødvendige aksjonen som nå
settes i gang, og få på bordet de problemene vi da kan gå
inn i.
Jeg vil særlig spørre utenriksministeren om to ting.
Det ene er: Hvilke planer foreligger for å tvinge Milose­
vic til forhandlingsbordet dersom den første runde med
luftangrep nå skulle slå feil i den betydning at den ikke
tvinger fram noen løsning? Hva gjør man da? Dernest
vil jeg spørre: Hva kan NATO gjøre for nå å beskytte den
kosovoalbanske sivilbefolkningen mot å oppleve nye
Srebrenica­er eller Racak­er eller andre overgrep, nye
Drenica­er, mens bombene faller?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med
representanten Solheim i at det er betimelig å stille den
type spørsmål og drøfte den vanskelige situasjonen som
vi er kommet i, i Stortinget i dag. Men jeg er også enig
med ham i at dette er både vanskelig og uvirkelig, og det
er klart at en del av de spørsmålene som vi nå står over­
for, har vi ikke endelig svar på. Det som har skjedd, er at
man i langt tid har hatt en politisk strategi for å prøve å få
Milosevic til forhandlingsbordet ad politisk vei. Det po­
litiske og diplomatiske arbeidet har gått parallelt med at
man har hatt en militær trussel som man håpet skulle vir­
ke. Det har da ikke virket, og derfor fant man å måtte gå
til beslutningen i går om at militære aksjoner kunne
iverksettes. NATO har en plan for gjennomføringen av
militære aksjoner, og det er et håp om at disse militærak­
sjonene kan være så begrensede som mulig, og at Milo­
sevic vil kunne komme til forhandlingsbordet så raskt
som mulig. Allerede nå har han jo sjansen til det, og det

24. mars -- Muntlig spørretime 1999
2480
er blitt sagt også at eventuelle aksjoner vil skje med in­
tervaller.
Så til det andre spørsmålet, som går på befolkningen i
Kosovo. Det er et stort og alvorlig problem. Man tar vel
sikte på iallfall å prøve å sette mest mulig av de militære
kreftene til Jugoslavia ut av drift så raskt som mulig. Jeg
har senest i dag hatt samtale med assisterende generalse­
kretær i UNHCR om situasjonen, og fra UNHCRs side er
man veldig bekymret for situasjonen i Kosovo. Ord som
Srebrenica brukes, nettopp fordi man ser og har sett at
serbiske myndigheter har gått til tiltak som kan ramme
sivilbefolkningen.
Erik Solheim (SV): Målet har hele tiden vært at ved å
bruke militær makt som en trussel skulle man få Milose­
vic til forhandlingsbordet og til en løsning. Det lyktes et
stykke på vei ved at man i Rambouillet har fått på bordet
en politisk rammeavtale som albanerne har akseptert, og
som det er all rimelig grunn til at Serbia burde kunne ak­
septere. Men man har altså ikke fått en serbisk aksept for
det. Så vil neste skritt være at man iverksetter den trus­
selen som fikk partene til forhandlingsbordet, og eventu­
elt setter i gang bombing i intervaller. Men dersom ikke
noe av dette lykkes, ligger det åpenbart en logikk i denne
situasjonen som alle ser, og det er at man kan ikke sette i
gang krig i et område eller svare med militære midler
mot Serbia uten å ta et ansvar for det endelige resultatet
av det som skjer. Jeg vil gjerne be om utenriksministe­
rens vurdering av hva slags planer som foreligger i
NATO for eventuelt å sette inn bakkestyrker i Kosovo
for å ta et direkte ansvar for å beskytte den kosovoalban­
ske sivilbefolkningen, og for å sikre en varig løsning for
Kosovo.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Situasjonen for
sivilbefolkningen er det grunn til å bekymre seg over, og
vi tar det på alvor. I dagens situasjon ser vi ikke noen
mulighet for å gå inn med bakkestyrker. Jeg forstår det
slik at de militære ekspertene har vurdert behovet for
bakkestyrker til å være bortimot 200 000 mann hvis man
skulle gå inn i Kosovo i dagens situasjon. Det tror jeg
ikke er mulig å få til. Risikoen ville antakeligvis også
være altfor stor til at man kunne våge en slik aksjon.
Derfor må vi fortsatt etter min vurdering bruke de mili­
tære virkemidler som vi nå har vedtatt, men selvsagt også
fortsette med det diplomatiske og politiske arbeidet for
hele tiden å prøve å tvinge president Milosevic til for­
handlingsbordet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): I Kosovo utgjør den albanske
befolkningen betydelig over 90 pst. I lang tid har de vært
forfulgt og trakassert av det serbiske regimet. Det er vel
egentlig slik at det er umulig å tenke seg et harmonisk
«leve ved siden av hverandre» i Kosovo overhodet i
fremtiden etter den nedslakting som er skjedd. Ville det
ikke nå være fornuftig å overveie å anerkjenne Kosovo
som en selvstendig stat, som derved automatisk ville en­
dre hele bildet? Da ville den serbiske hæren være en ok­
kupasjonshær, og man fikk en direkte målsetting om å
kaste ut den serbiske okkupasjonshæren. Dermed ville
man stå i en annen situasjon -- man kan ikke lenger snak­
ke om at det er et indre anliggende i et land, men en kon­
flikt mellom to land. Da ville det være langt lettere for
det internasjonale samfunn å gripe inn og få en klarere
målsetting enn nå og, skal vi si, gjenopprette en fredelig
sameksistens, som nå er umulig.
Utenriksminister Knut Vollebæk: For det første tror
jeg ikke det er mulig å få en bred internasjonal enighet
om en anerkjennelse av Kosovo som en selvstendig stat,
slik at utgangspunktet tror jeg ikke eksisterer. For det
andre er det mitt og Regjeringens syn at til tross for de li­
delser som befolkningen i Kosovo har hatt, er ikke det
grunn god nok. Det kan høres brutalt ut, men prinsipielt
sett er nok ikke det grunn god nok til å si at dette bør bli
en egen stat, både fordi man her står overfor alvorlige
konsekvenser ved å løsrive Kosovo fra Jugoslavia for
hele regionen, og ut fra et prinsipielt menneskerettighets­
syn om minoriteters rettigheter, men også en majoritets
plikt til å ta vare på minoriteter, hvis vi ser dette i en større
sammenheng. I tillegg til det er jeg sterkt i tvil om en
slik fremgangsmåte ville hjelpe sivilbefolkningen, for da
ville jo krigen eskalere enda mer.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg skal ikkje legga
skjul på at eg har vore imot det trugseldiplomatiet som
har vore ført frå NATO si side i denne saka. Men Regje­
ringa har jo hatt god bakking i Stortinget for å vera med
NATO på denne strategien.
Konsekvensane av ein krig veit ingen, verken utan­
riksministeren eller nokon andre. Når ein veit kva styrkar
som Serbia har, og ein òg veit at Russland og Kina er
veldig tydelege på kva dei meiner, kan me begynna å ten­
ka på skotet i Sarajevo igjen.
Mitt spørsmål til utanriksministeren er: Er utanriksmi­
nisteren klar over at Sverige ikkje kjem til å delta i denne
aksjonen? Er han klar over at Hellas heller ikkje kjem til
å delta? Er det i det heile noka moglegheit for Noreg til å
trekka seg ut? Er det i det heile noka moglegheit for re­
trett frå NATO si side?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er en van­
skelig situasjon og en alvorlig situasjon. Det er ingen av
oss som synes at dette er ideelt, men det er vanskelig å
stå og se på en utradering av et helt folk -- en hel folke­
gruppe. De siste dagers meldinger tyder jo på at Milose­
vic overhodet ikke har brukt anledningen til å skape be­
dre forhold for sivilbefolkningen, men snarere utnytter
anledningen til ytterligere trakasseringer. Man er -- som
flere har vært inne på -- bekymret for sivilbefolkningens
situasjon nå som det internasjonale samfunn har trukket
seg ut.

24. mars -- Muntlig spørretime
1999 2481
Det er riktig at Sverige ikke er med i NATO­aksjonen,
men Sverige har sagt at de ønsket å være med i et mili­
tært nærvær i Kosovo for å gjennomføre Rambouillet­av­
talen under NATOs ledelse. Det har også Finland sagt.
Når representanten viser til at Hellas ikke er med, er jeg
ukjent med det. Hele NATO står bak den beslutningen
som NATOs generalsekretær fattet, også Hellas.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dag Danielsen (Frp): Jeg har et spørsmål som er litt i
forlengelsen av det som skjer i Kosovo. Det gjelder for­
holdet mellom menneskerettigheter og folkerett.
Denne regjeringen har hele tiden erklært at den har en
meget høy profil når det gjelder menneskerettigheter.
Ifølge media har imidlertid Vollebæk uttalt at omfattende
drap på sivilbefolkningen ikke gir legitimitet i seg selv
for militær inngripen. Ifølge media har han sagt at hele
regionens sikkerhet nå står på spill.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor: Er ikke
en omfattende og fullstendig krenkelse av menneskeret­
tighetene folkerettslig grunnlag for å gripe inn?
Utenriksminister Knut Vollebæk: En humanitær
katastrofe er alvorlig og noe vi bør gjøre hva vi kan for å
forhindre. Men representanten Danielsen er like kjent
som jeg med de humanitære katastrofer vi har en rekke
steder i verden. Vi har hatt et folkemord i Rwanda som er
enda verre enn det vi ser i Kosovo i dag, og vi har hatt til­
svarende blodsutgytelser andre steder.
Det er viktig, tror jeg, i vår verden i dag at vi prøver å
få internasjonale kjøreregler. I FN­pakten har man stad­
festet, eller gitt et grunnlag for, hvordan det internasjona­
le samfunnet kan gripe inn. I FN­paktens kapittel VII har
man en språkbruk som legitimerer bruk av væpnet makt.
Der vises det til at trussel mot stabiliteten og sikkerheten
i en region kan foreskrive bruk av væpnet makt. Et slikt
vedtak fra FNs sikkerhetsråd har vi ikke i denne situasjo­
nen, men vi har en behandling i Sikkerhetsrådet som vi­
ser til kapittel VII. Derfor har Regjeringen ment at det i
denne situasjonen, ut fra vurderingen av situasjonen i re­
gionen, er legitimt å bruke væpnet makt. Den humanitæ­
re katastrofen kommer i tillegg. Den er ikke uvesentlig,
men den kan ikke være den endelige årsaken til å gå inn
med bruk av væpnet makt.
Dag Danielsen (Frp): Er ikke poenget her at mennes­
kerettighetene jo er hele det moralske fundamentet for
folkeretten -- en helt nødvendig forutsetning for folkeret­
ten? Hvis vi ikke har menneskerettigheter som respekte­
res, har vi ingen folkerett. Signalene vi sender ut, er her
helt avgjørende. Ingen overgriper må i utgangspunktet
kunne føle seg trygg på at dersom han er sterk nok og be­
går overgrep, slipper han unna med det.
Politikere handler som kjent veldig ofte etter loven
om den forventede reaksjon. Utenriksministeren nevnte
Rwanda. Det vi kunne lese i avisene i går, var at FN nå
skal nedsette en granskingskommisjon for å finne ut hva
som har skjedd i Rwanda. Det som har kjennetegnet situ­
asjonen, er jo nettopp at man har gjort altfor lite for sent.
Spørsmålet mitt er om ikke Regjeringen her vil føre
en litt mer offensiv linje og sende ut det signalet til ver­
denssamfunnet at ingen kan føle seg trygg dersom han
begår folkemord.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Ingen skal føle
seg trygg hvis de begår folkemord. Når det gjelder
Rwanda, har FN allerede opprettet en Rwanda­domstol
som arbeider med Rwanda­spørsmålene. Som kjent har
også Norge støttet en internasjonal straffedomstol som
nettopp skal se på den typen forbrytelser. Fra norsk side
har vi altså vært aktive når det gjelder å arbeide for at
mennesker som bryter menneskerettigheter, som begår
folkemord, skal stilles til ansvar for sine handlinger.
Men det er også veldig viktig at vi har internasjonale,
anerkjente kjøreregler. Og jeg er nok redd for, med all re­
spekt for representanten Danielsen, at ikke alle folkeretts­
eksperter ville være enig med representanten Danielsen i
hans utgangspunkt og tolkning av folkeretten. Jeg tror
det er viktig at vi her har et felles grunnlag, ellers kan
dette bli selvtekt mer enn folkerett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Vi er nå midt oppe i noen
av de prinsipielle spørsmålene som den aktuelle situasjo­
nen i Kosovo reiser. Etter min og SVs oppfatning er vi
rett og slett i en situasjon hvor verdenssamfunnet ikke
har fullgode svar på hvor avveiningene mellom nødrett
og folkerett faktisk går, men at det er et spørsmål som
man må jobbe intenst videre med.
Poenget med å vektlegge en bred internasjonal enig­
het om det som foregår av eventuelle internasjonale reak­
sjoner, skal være at man kommer over på et spor som
innebærer at man får en politisk og diplomatisk løsning.
Det er også bakgrunnen for at truslene om bombing var
det man håpet på skulle virke, ikke faktisk bombing i Ko­
sovo. Men nå er vi der hvor det ikke har fungert og alvo­
ret virkelig begynner i forhold til verdenssamfunnets re­
aksjoner. (Presidenten klubber.) Da har jeg lyst til å spør­
re utenriksministeren om i hvilken grad man nå kan klare
å få en dialog og få russerne med på det som nå skjer vi­
dere framover, og hvilken strategi Norge, NATO og
OSSE har lagt i forhold til det.
Presidenten: Presidenten har tidligere gjort represen­
tanten Halvorsen oppmerksom på at tidsfristen skal hol­
des. Det synes ikke å ha virket så langt.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med
representanten Halvorsen i at forholdet til Russland er
svært viktig. Jeg vet at det deles av de øvrige NATO­
land og ikke minst av NATOs generalsekretær, som har
nær kontakt med Russlands NATO­ambassadør. Det vil
selvsagt bli vurdert fortløpende, og jeg vil personlig også
vurdere kontakter med utenriksminister Ivanov i denne

24. mars -- Muntlig spørretime 1999
2482
situasjonen. Jeg har også i dag hatt kontakter i regionen,
og vi har hatt drøftelser om hvordan OSSE kan gjøre sitt
til å få til en løsning i retning av forhandlinger, slik at
ikke destabiliseringen blir større enn det som er høyst
nødvendig. Jeg snakket med den makedonske utenriks­
ministeren om situasjonen for Makedonia i dag, som jo
er svært alvorlig.
Dette er noe vi skal følge opp, men jeg er redd for at
jeg ikke har alle svarene i dag. Men fortsatt, hvis jeg får
legge til det, er trusselen til stede, og det er det aller vik­
tigste. Fortsatt er det ikke bombet. Fortsatt er trusselen
der, og Milosevic kan komme til forhandlingsbordet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kjell Opseth (A): Spørsmålet mitt går til næringsmi­
nisteren.
Store Norske sin aktivitet på Svalbard er viktig for så
vel busetnaden som for evna til å handheve norsk råde­
rett. Selskapet har arbeidd med å kartleggje eit stort, nytt
gruvefelt, Sentralfeltet. Det blir sagt at det ligg til rette
for å utvikle Svea Nord til å bli driftsøkonomisk lønsamt.
Selskapet må ha avklåring våren 1999. Ei utsetjing til
våren år 2000 ville medføre ein meirkostnad på
80 mill. kr. Sidan eg ikkje har merka at statsråd Spon­
heim har gjort noko taktskifte, må eg få lov å spørje om
kva tid Regjeringa har tenkt å leggje saka om Svea Nord
og dermed Store Norske si framtid på Svalbard fram for
Stortinget.
Statsråd Lars Sponheim: Det er riktig som represen­
tanten her gir uttrykk for, at det har vært arbeidet veldig
intensivt i Store Norske spesielt det siste halve året for å
komme fram til en permanent basis for videre kulldrift
som vil være uavhengig av løpende årlige bevilgninger
over statsbudsjettet. Store Norske selv og styret har
kommet fram til et forslag om hvordan dette kan gjøres.
Departementet har dette forslaget til behandling i et kon­
sulentselskap som etterprøver de bedriftsøkonomiske be­
regningene, selvsagt i full forståelse med Store Norske,
for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag når det­
te legges fram for Stortinget.
Det er også riktig å si i denne sammenheng at det er
disse vanskelige spørsmålene om videre kulldrift og å
finne en økonomisk basis for videre kulldrift som kan­
skje er det mest forsinkende elementet i den Svalbard­
meldingen som Regjeringen nå arbeider med, fordi vi av­
venter det arbeidet som selskapet selv skal gjøre, og de
nødvendige undersøkelser. Regjeringen arbeider for fullt
med Svalbard­meldingen for å få dette fram. Jeg kan for­
telle at statsministeren sammen med meg og justisminis­
teren reiser til Svalbard for å se på denne kullforekom­
sten og diskutere disse spørsmålene med Store Norske
etter påske, for at Regjeringen skal ha et bredest mulig
innsyn i disse spørsmålene. Så vil vi komme tilbake til
Stortinget så fort som mulig i egnet form.
La meg også få gi uttrykk for at jeg personlig ser vel­
dig positivt på den mulighet som Store Norske nå ser til å
få en permanent drift uten behov for løpende subsidier,
og Regjeringen vil bidra aktivt til å finne fram til en slik
løsning.
Kjell Opseth (A): Eg registrerer at næringsministeren
ikkje i det heile svarte på det som var det sentrale i mitt
spørsmål. Det var om denne saka blir lagd fram for Stor­
tinget så tidleg i vårsesjonen at ho kan bli handsama i
vårsesjonen. Dersom Regjeringa ikkje maktar det, vil
ein altså få ei ekstrautgift på 80 mill. kr. Det kan då ikkje
vere ei målsetjing for Regjeringa å gjere arbeidet så
grundig at ein får ei slik ekstrautgift, når selskapet sjølv
er kome til at dette kan det vere bedriftsøkonomisk løn­
samt å gjennomføre. Så eg spør igjen: Når vil Regjeringa
leggje fram saka om Svea Nord?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg sa i mitt første svar at
vi vil komme med Svalbard­meldingen, som i bred for­
stand må behandle spørsmålene knyttet til videre kull­
drift, så fort vi klarer det. Her arbeides det på spreng i re­
gjeringsapparatet. Men departementet er selvsagt fullt
klar over de tallstørrelser selskapet opererer med i kost­
nader for å gjennomføre den prøvestollen inn til Sentral­
feltet i Svea som er nødvendig for å kunne ha de nødven­
dige kunnskaper om en varig basis for videre kulldrift
som er bedriftsøkonomisk lønnsom. De analyser som
foreligger så langt, har vi nå til etterprøving i forståelse
med selskapet, som jeg gav uttrykk for. Jeg vil komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med nærmere omtale
av disse spørsmålene hvis vi ikke på det tidspunktet har
kunnet komme fram med Svalbard­meldingen.
Presidenten: Siste hovedspørsmål vil bli stilt av re­
presentanten Per­Kristian Foss.
Per­Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til nærings­
ministeren.
I spørretimen for tre uker siden svarte statsministeren
følgende:
«Det er en krevende oppgave å legge til rette for lo­
kalisering av næringsvirksomhet i Norge i en tid der vi
står overfor økt kapitalmobilitet og økende konkurran­
se mellom land når det gjelder å tiltrekke seg investe­
ringer.»
Så sent som i gårsdagens VG slår eksportrådsdirektø­
ren alarm, det han kaller handelsalarm, og peker på at det
har vært en utvikling over tid der Norges andel av ver­
denshandelen, regnet både med og uten petroleum, har
vært synkende -- entydig synkende. Vi har også fått fer­
skere eksempler på at bedrifter har flyttet ut av Norge,
der valgmulighetene er mellom flere nordiske land, sær­
lig ved fusjoner. Mitt spørsmål til næringsministeren er --
jeg forsøker, på tross av at finansministeren tidligere i
dag har svart at Regjeringen har ingen holdninger -- om
det finnes en samlet regjeringsholdning til hva slags stra­
tegi man velger for å unngå at en slik utvikling fortsetter.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er helt sikker på -- og
jeg satt også her og hørte -- at finansministeren ikke uttal­
te seg slik at vi ikke har en klar holdning. Vi ønsker å ha

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2483
lønnsomme og gode norske bedrifter i framtiden som
også kan erstatte de inntektsfall samfunnet måtte ha på
olje­ og gassektoren framover. Det var bl.a. derfor stats­
ministeren på vegne av Regjeringen var så opptatt av ny­
skapingsperspektivet i den redegjørelse han holdt i Stor­
tinget i starten av februar. Det er rett. Jeg husker godt og
har merket meg det svaret som statsministeren gav til re­
presentanten Per­Kristian Foss i spørretimen nettopp når
det gjelder disse spørsmålene som Regjeringen er opptatt
av. Jeg tror jeg skal tørre å si så mye, selv om finansmi­
nisteren sitter rett ved siden av meg, som at i arbeidet
med statsbudsjettet for år 2000 er Regjeringen opptatt av
bl.a. å se på de nordiske skattereglene som gjør at det her
kan være ulike forhold for norske bedrifter, bl.a. i forhold
til våre naboland -- dette bl.a. på basis av det svaret stats­
ministeren gav til representanten Per­Kristian Foss. Vi
ser her på om det er elementer i de svenske og danske
skattereglene, som vi vet er under debatt om dagen, som
det kan være aktuelt å se på også i forhold til norske be­
drifter, for å gjøre Norge enda mer attraktivt å lokalisere
både hovedkontor og næringsaktivitet i.
Om kort tid vil Regjeringen oppnevne det utvalget
som det bl.a. fra NHO -- de kalte det Lokalisering Norge
-- og delvis også fra fagbevegelsen er tatt initiativ til, for
nettopp å se på dette i et mer langsiktig perspektiv. For
det er jo helt rett det direktøren i Eksportrådet gav ut­
trykk for i gårsdagens VG, og som Regjeringen faktisk
også i ganske klare ordelag gir uttrykk for i den nærings­
melding som ble lagt fram for Stortinget i mai i fjor, at vi
er helt avhengig av å komme inn på en næringsutvikling i
dette landet som ikke er så råvarebasert, og som klarer å
legge vekt på nyskaping og kompetanse i framtidens be­
driftsliv, som nødvendigvis må erstatte veldig mye av
den råvarebaserte industrien og det næringsliv som vi har
i dag.
Per­Kristian Foss (H): Mitt tilleggsspørsmål, innen­
for samme område, vil være rettet til finansministeren,
slik at han skal slippe å sitte og høre på, men få direkte
spørsmål på sitt eget område. Finansministeren svarte i
samme spørretime som næringsministeren nå henviste
til, at Regjeringen er villig til å gjennomgå skatte­ og av­
giftsreglene bl.a. på nordisk nivå for å sikre at det blir
mest mulig attraktivt å lokalisere bedriftene til Norge.
Tatt i betraktning at bedriftene flytter ut, vil finansmi­
nisteren vurdere å gjøre noe før året er omme? Det er
mulig å endre skatte­ og avgiftsreglene også i revidert
nasjonalbudsjett. Finansdepartementet har jo til fulle vist
at det er mulig å endre avgiftsreglene raskt til ugunst for
bedrifter. Da er det også mulig å endre avgiftsreglene
raskt til gunst for bedrifter, bl.a. for å hindre denne utflyt­
ting. Der er jeg åpen for både Regjeringens holdning og
eventuelt egne tanker.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg synes ikke det er
nødvendig å si noe utover det som statsråd Sponheim
nettopp sa. Han gav uttrykk for at de skatteregler vi har i
forhold til omverdenen, vil bli vurdert, for det er selvføl­
gelig et sterkt ønske om at det skal bli attraktivt å etable­
re og drive virksomhet i Norge.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt -- til tilleggs­
spørsmål.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne gå til­
bake til statsminister Sponheim, for når han svarar her,
snakkar han veldig fort, og det høyrest ut som at det er
stor aktivitet og stort trykk. I Arbeidarpartiet er det vår
klare oppfatning at det er ganske passivt frå nærings­
ministeren si side.
Det eine er dette perspektivet som Per­Kristian Foss
tok opp. Me har òg ein situasjon i Noreg no der det vert
sendt ut varsel om permitteringar og oppseiingar. Eg var
m.a. i Haugesund førre fredag, og der vart det gjeve be­
skjed om at 130 -- stort sett ingeniørar -- vert oppsagde
no, og fleire vert det seinare i vår av både ingeniørar og
andre. Så sit næringsministeren og ser på og ventar. Er
det stille før stormen? Kan me verkeleg venta oss ein of­
fensiv frå Regjeringa, med næringsministeren i spissen,
for å motverka arbeidsløyse i landet?
Presidenten: Næringsminister Lars Sponheim.
Statsråd Lars Sponheim: Ambisjonene er faktisk
ikke større enn det, president! La meg først få gi uttrykk
for at det er helt nødvendig å skille mellom de kortsiktige
problemer og de langsiktige spørsmål. Det var vel av de
mellomlange og mer langsiktige spørsmål Per­Kristian
Foss reiste, knyttet til det forhold at vi etter hvert over
mange år har utviklet et næringsliv i Norge som er veldig
råvarebasert. Skulle vi i dag hatt et næringsliv som var
helt annerledes, måtte det arbeidet vært tatt tak i på en
helt annen måte tidlig på 1990­tallet, under andre regje­
ringer enn den som sitter nå.
Så er det også rett det som representanten her gir ut­
trykk for, at vi står overfor en del kortsiktige problemer.
Nå har det riktignok ikke slått ut på arbeidsledighetssta­
tistikken slik bl.a. representanten Ausdal Starrfelt sterkt
hevdet overfor meg i en spontanspørretime i desember
måned. Men mye tyder på at det kommer. Tredje kvartal
synes å kunne bli en kritisk periode. Regjeringen vil
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, hvor alle disse
spørsmålene vil bli drøftet, og vi vil fremme de forslag
som vi mener er nødvendige, og som kan balanseres mot
et fortsatt stramt budsjett for å bidra til en lavere rente,
som er viktig for bedriftene. Regjeringen er også vel
kjent med de forslag som verserer fra næringen, som
også Arbeiderpartiet nylig har fremmet på en pressekon­
feranse.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretime er nå
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål som
skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at han

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2484
med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste ledd
har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett tilleggs­
spørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart. Det anses
nødvendig for at dagens kart kan ferdigbehandles innenfor
den reglementsmessige tid for formiddagens møte.
Videre vil presidenten meddele at det blir en lang rek­
ke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og viser i
den sammenheng til den oversikt som er omdelt på repre­
sentantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Unn Aarrestad til kul­
turministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden
har sykdomsforfall.
Spørsmål 2, fra representanten Ågot Valle til kultur­
ministeren, vil bli besvart av utenriksministeren som ret­
te vedkommende.
Spørsmål 4, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til barne­ og familieministeren, vil bli tatt opp av
representanten Grethe G. Fossum.
Spørsmål 9, fra representanten Steinar Bastesen til fis­
keriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist. Etter an­
modning fra samferdselsministeren blir dette spørsmål
flyttet og besvart etter spørsmål 35, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 12, fra representanten Anneliese Dørum til
finansministeren, vil bli tatt opp av representanten Tore
Nordtun.
Spørsmålene 22 -- 29, fra henholdsvis representantene
Synnøve Konglevoll, Ursula Evje, Rolf Reikvam, Tomas
Norvoll, Sigvald Oppebøen Hansen og Rita Tveiten til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, utsettes til
neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 30, fra representanten Rune E. Kristiansen
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli
besvart av arbeids­ og administrasjonsministeren som
rette vedkommende.
Spørsmålene 31 -- 35, fra henholdsvis representantene
Inger Stolt­Nielsen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Steinar
Bastesen og Inge Myrvoll til samferdselsministeren, blir
etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart etter
spørsmål 46, dvs. til slutt i spørretimen.
Spørsmål 36, fra representanten Einar Olav Skogholt
til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren
som rette vedkommende.
Spørsmål 47, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til kommunal­ og regionalministeren, vil bli be­
svart av barne­ og familieministeren som rette vedkom­
mende. Etter anmodning fra barne­ og familieministeren
blir dette spørsmål flyttet og besvart etter spørsmål 4,
som skal besvares av samme statsråd. Spørsmålet vil bli
tatt opp av representanten Synnøve Konglevoll.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Unn Aarrestad til kulturministeren:
«I Aftenposten 23. februar 1999 står det at idretts­ og
ungdomsleiarar må bruka mykje tid og energi på byrå­
krati i tilknyting til lag og organisasjonar. Mange forel­
dre ynskjer også å engasjera seg, men ikkje med å fylla ut
skjema.
Kva vil statsråden gjera for å redusera skjemaveldet
som frivillige organisasjonar nå opplever?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Spørsmålet, som er stilt til kulturminis­
teren, vil bli besvart av utenriksministeren som rette ved­
kommende.
Ågot Valle (SV): Jeg har da følgende spørsmål til
utenriksministeren:
«Både Berg­utvalgets innstilling og rapporten fra kul­
tursosiolog Per Mangset inneholdt kritikk av organiserin­
ga av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet. Fle­
re kulturaktører har pekt på det uholdbare i at formidling
av norsk kunst blir underlagt utenrikspolitiske strategier.
Våre naboland satser mye mer på kulturutveksling med
utlandet enn det Norge gjør.
Vil statsråden ta initiativet til en ny vurdering av orga­
nisering og omfang av presentasjon av norsk kultur i ut­
landet?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg med en
gang slå fast at kunst og kultur selvsagt har en verdi i seg
selv. Derfor bistår Utenriksdepartementet kulturlivet i
stor grad på kunstnernes egne premisser.
For å sikre kvaliteten på det vi gjør har Utenriksdepar­
tementet siden 1993 støttet seg på rådgivende faggrupper
innenfor sentrale kunstområder som bildende kunst, mu­
sikk, litteratur og dans/teater. Faggruppene deltar i plan­
leggingen av kulturformidling og satsinger i utlandet, og
gir råd i behandlingen av søknader fra kunstnere som øn­
sker å presentere seg ute. Vi har flere slike grupper under
planlegging, og det vil bli lagt ytterligere vekt på infor­
masjon og dialog med fagmiljøene. I tillegg er departe­
mentet i kontinuerlig dialog med Kulturdepartementet
om dette arbeidet på det området som gjelder Kulturde­
partementets ansvar.
Utenriksdepartementets tjenestemenn er ikke fag­
eksperter på kunst og kultur. Vårt bidrag er kompetanse
når det gjelder kontaktformidling, oppsøkende arbeid
overfor utenlandske kulturmyndigheter og nettverksbyg­
ging mellom norske og utenlandske kulturinstitusjoner.
Det at utenriksstasjonene også arbeider med presse­ og
informasjonsarbeid, muliggjør en mer effektiv synlig­
gjøring av norsk kultur og en bedre utnyttelse av faglige
og økonomiske ressurser.
God norsk kunst forteller imidlertid også noe om oss
selv. Den presenterer hva Norge står for, og derfor har
den et budskap som også andre kan dra nytte av. Dette

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2485
betyr at kulturformidlingen også bør settes inn i en ram­
me som gjør at vi når det publikum vi helst vil nå.
Det meste av kulturformidlingen retter seg mot sentra­
le land og regioner i Europa, Nord­Amerika og Japan.
Disse landene betyr svært mye for Norge politisk og øko­
nomisk, og er også av stor interesse for norsk kulturliv
både når det gjelder presentasjon av vår egen kultur og
innhenting av impulser. Men vi ønsker også å bruke
kunst og kultur som del av Norges presentasjon i videre
global sammenheng.
Kultur blir dermed utenrikspolitikkens tredje søyle --
ved siden av det politiske og økonomiske feltet. Som de
fleste land er vi opptatt av koblingen mellom de tre søyle­
ne, noe som reiser viktige spørsmål, slik representanten
Valle påpeker. Vi har imidlertid svært positive erfaringer
med å bruke kulturformidlingen også som et redskap for
norske politiske og økonomiske interesser. Det betyr ikke
at vi ikke skal ha en debatt om dette og vurdere alternative
måter å organisere arbeidet på. Vi har en løpende dialog
med kulturlivet selv og med andre departementer om dette.
Omfanget av kulturarbeidet vårt i utlandet må imidler­
tid -- som på andre områder -- tilpasses de gitte budsjett­
rammene. Ifølge de opplysningene vi sitter inne med, lig­
ger den samlede norske offentlige støtten til kultursatsin­
ger i utlandet i rent økonomiske termer omtrent på nivå
med det finske, og kanskje noe i underkant av det man
har satt av i Sverige og Danmark.
Det er imidlertid viktig at vi i dette regnestykket tar
med hele spektret av ressurser og virkemidler som settes
inn, selv om de ikke er så lette å tallfeste. I Norge repre­
senterer ikke minst utenriksstasjonene -- i vel så stor grad
som for våre naboland -- en viktig personellressurs som
både vi og kulturlivet selv kan spille på.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg skjønte
det slik på svaret at Regjeringa bare tar sikte på noen jus­
teringer. Svaret var for så vidt greit nok, men det viser
også at Utenriksdepartementet tenker veldig instrumen­
telt når det gjelder satsing på kunst og kultur, nemlig at
målet for formidlinga ligger utenfor kunsten og kulturen
sjøl, og ikke blir satt inn i en kulturpolitisk sammenheng,
noe som jeg oppfattet at Stortinget sa noe om den gangen
kulturmeldinga ble presentert.
Det er store frustrasjoner i kunst­ og kulturlivet over
hvordan dette fungerer, nettopp på grunn av at dette skjer
ut fra en instrumentell tankegang. Konsentrasjonen om
enkelte land er også stor, og det er slett ikke sikkert at de
spennende tingene som kan få norske kunstnere og kul­
turarbeidere til å blomstre, skjer i akkurat disse landene.
Det er viktig å understreke (presidenten klubber) at nors­
ke kunstnere og kulturarbeidere må få anledning til å
blomstre i møte med utlandet. Ser ikke utenriksministe­
ren dette poenget, og vurderer ...(Presidenten klubber.)
Presidenten: Presidenten vil påpeke at blomstringsti­
den nå ble vel lang!
Utenriksminister Knut Vollebæk: Utenriksministe­
ren og Utenriksdepartementet har ingenting imot blom­
string verken i kulturlivet eller andre steder, man håper at
blomstene snart kommer!
Men jeg er ikke sikker på om jeg forstår representan­
ten Valle helt når hun sier at vi ikke setter kulturen inn i
en sammenheng. Det var noe av det jeg prøvde å gjøre.
Vi mener at kunst og kultur har en verdi i seg selv, og det
skal vi støtte. Vi bruker faktisk faggrupper. Jeg tror ikke
vi kommer i en situasjon -- med all respekt for det norske
fagmiljøet på kunstområdet -- hvor alle er enige om stra­
tegi. Vi kjenner fra debatten i avisene at det også er stor
uenighet internt i Norge når det gjelder kunst og kultur
og hva vi skal prioritere, så det må også bli en del av
Utenriksdepartementets situasjon. Men vi tar dem med
på råd, vi bruker dem. Og vår forståelse er at frustrasjo­
nen er langt mindre i dag enn den var for noen år siden,
både fordi vi bruker fagmiljøene mer og fordi vi har mer
penger enn det vi hadde for noen år siden -- faktisk over
50 mill. kr på kulturbudsjettet.
S p ø r s m å l 3
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille barne­
og familieministeren følgende spørsmål:
«Det synes som om foreldrebetaling i barnehagene
har økt langt over prisstigningen. I budsjettbehandlingen
ble det understreket at foreldrebetalingen ikke skulle
overskride prisstigningen.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for at foreldrebetalin­
gen i barnehagene ikke skal øke ytterligere?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg delar re­
presentanten Fossum si bekymring for auken i foreldre­
betalinga i barnehagane.
Barnehagane skal vera eit reelt alternativ for alle for­
eldre. Satsane for foreldrebetalinga skal difor ikkje eks­
kludera nokon frå barnehagane. Det må aldri vera slik at
berre dei med høge inntekter er i stand til å bruka barne­
hagane. Regjeringa er opptatt av at foreldrebetalinga
både i dei offentlege og dei private barnehagane skal
vera på eit akseptabelt nivå for alle foreldre. Regjeringa
sitt ynske om at betalingssatsane ikkje skulle auka meir
enn den generelle prisauken, er eit uttrykk for dette.
Samstundes vil eg understreka at det er kommunane og
dei private barnehageeigarane som fastset foreldrebeta­
linga.
Dei siste tala frå Statistisk sentralbyrå tyder på at au­
ken det siste halvåret har vore høgare enn auken i kon­
sumprisindeksen. Dette heng m.a. saman med lønnsopp­
gjeret sist vår. Auka kostnader i barnehagane etter lønns­
oppgjeret har mange stader blitt kompensert ved at ein
tar høgare foreldrebetaling. Eg har også merka meg at
foreldrebetalinga har auka mest i dei private barnehagane
utan kommunal støtte. Kommunane sin medverknad er
ein viktig føresetnad for å halda lik foreldrebetaling i pri­
vate og offentlege barnehagar.
Utviklinga den siste tida har ikkje vore i tråd med Re­
gjeringas ynske og målsetting. For å sikra akseptable
prisar i barnehagane må vi difor vurdera dei verkemiddel
staten har. Og for å seia det slik: I dette budsjettåret har

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2486
vi auka frådraget for dokumenterte utgifter til pass og
stell av born, som også har noko å seia for barnehage­
kostnadene i det heile. Kan hende er tida inne for å regu­
lera nivået eller ordningane for foreldrebetalinga. Det er
fleire måtar å gjera dette på. Desse vil bli drøfta i den
kommande stortingsmeldinga om barnehagar. Eg vil di­
for ikkje konkludera no, men gjennom barnehagemeldin­
ga invitera Stortinget til ein diskusjon om eventuelle til­
tak for å sikra eit akseptabelt nivå på foreldrebetalinga.
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som viser at vi deler denne bekymringen for barneha­
gene og for foreldrebetalingen.
Statistisk sentralbyrå viser at barnehagesatsene faktisk
steg med 4,4 pst. fra høsten 1998 til januar 1999, og i de
private barnehagene steg den med 7 pst. Det er klart at
dette er et alvorlig problem for foreldrene, som skal beta­
le hver eneste måned.
Jeg har et spørsmål til statsråden i forbindelse med det
svaret jeg fikk: Hvilke virkemidler tenker staten seg å
bruke her? Vi savner alle barnehagemeldingen, for hvis
barnehagemeldingen hadde kommet nå, hadde det be­
tydd at det rett og slett kunne fått konsekvenser for bud­
sjettet for 1999. Dessuten ville det betydd mye for de
foreldrene som faktisk hver eneste måned er nødt til å be­
tale et foreldrebidrag til barnehagene som har økt mer
enn den prisutviklingen vi har.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det eg rek­
nar med at SSB ikkje har tatt med i si berekning, er --
som eg nemnde i svaret mitt -- dei auka frådraga for do­
kumenterte utgifter til pass og stell av born, som gjer bi­
letet litt lysare. Men som eg også svarte, kjem vi til å fyl­
gja dette nøye. Når det gjeld dei verkemidla vi kan tenkja
oss å ta i bruk, sa eg jo også i svaret mitt at eg ikkje kan
konkludera i dag, for dei kjem vi tilbake til i barnehage­
meldinga.
Når det gjeld barnehagemeldinga og påverknaden av
budsjettet for år 2000, har kollegaen til representanten
Fossum -- Karita Bekkemellem Orheim -- i ein debatt med
meg her i Stortinget sagt at meldinga ville i alle fall ikkje
ha blitt handsama før over jul neste år, slik at eg trur at om
meldinga kjem no i juni, eller om ho kjem til hausten, vil
ikkje dette ha så mykje å seia for akkurat budsjettet for år
2000. Men det som er klart, og som vi må ta opp i stor­
tingsmeldinga, er at vi må sjå på korleis ein på lengre sikt
kan klara å styrka rettane for foreldra i forhold til dei tota­
le utgiftene dei har til bruk av barnehage.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til barne­ og familieministeren,
vil bli tatt opp av representanten Grethe G. Fossum.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Regjeringens avtale om kontantstøtten omfatter alle
delene av familiepolitikken. Under Private Barnehagers
Landsforbunds landsmøte opplyste en av Regjeringens
avtalepartnere at det ikke er snakk om mer penger til bar­
nehagene, men en omfordeling av de 240 mill. kroner
som brukes til barnehager hvert år.
Er dette et signal om at man ikke lenger skal sikre
både private og offentlige barnehager økonomisk, og at
en videre utbygging er lagt på is?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Represen­
tanten Fossum spør på vegner av representanten Bekke­
mellem Orheim om Regjeringa har gitt signal om at pri­
vate og offentlege barnehagar ikkje lenger skal sikrast
økonomisk, og om den vidare utbygginga er lagd på is.
Det er ca. fire veker sidan eg svarte på ein interpella­
sjon frå Karita Bekkemellem Orheim, kor eg gjorde greie
for dei utfordringane vi har i barnehagesektoren. Eg kan
ikkje sjå at det ligg føre nye opplysningar som endrar dei
vurderingane som eg gav i den debatten, og vil ikkje ta
opp igjen alle argumenta som eg brukte då.
Eg slo den gongen fast at utbygginga ikkje har stoppa
opp, og at Regjeringa vil arbeida for å sikra både private
og offentlege barnehagar økonomisk. Behov for nye
plassar vil føra til auka kostnader for stat og kommune.
Det vil kosta å nå målet om barnehageplass til alle som
ynskjer det. Desse spørsmåla arbeider Regjeringa med
og vil fylgja opp i stortingsmeldinga og i dei årlege bud­
sjetta.
Min konklusjon er difor den same i dag som den var
for ein månad sidan: Den vidare utbygginga er ikkje lagd
på is, og private og offentlege barnehagar skal framleis
sikrast økonomisk.
No er det ikkje representanten Fossum som har stilt
spørsmålet, men Karita Bekkemellem Orheim, men eg
må få lov å legga til at eg undrast litt over spørsmålsstil­
linga, der ein viser til ein av Regjeringas avtalepartnarar.
Det er blitt meg opplyst at den avtalepartnaren som
Bekkemellem Orheim tenkte på, i sitt innlegg viste til
Framstegspartiet sitt framlegg til omfordeling av 240
mill. kr på barnehagesektoren i deira alternative budsjett.
Mens vi sat i opposisjon, gjekk Kristeleg Folkeparti
fleire gonger i budsjettsamarbeid med Arbeidarpartiet,
utan at eg følte at Arbeidarpartiet måtte hefta for heile
vårt alternative budsjett. Eg vonar det ikkje er slik det
skal vera i framtida, og vi veit at Framstegspartiet hadde
eit anna forslag enn Regjeringa hadde, og eg ynskjer å
understreka at Regjeringa ikkje heftar for det totale bud­
sjettframlegget som Framstegspartiet hadde i høve til
vårt budsjett for året 1999.
Grethe G. Fossum (A): Ja, det er vel slik at man ikke
hefter for alt en avtalepartner gjør. Men når man har
inngått en skriftlig avtale med f.eks. Fremskrittspartiet
om at de kommunale og de private barnehagene skal dele
midlene, og denne avtalepartneren på det nåværende
tidspunkt i et offentlig møte sier at det ikke blir en krone

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2487
mer til barnehagene, og at de 240 mill. kronene skal de­
les mellom offentlige og private, da vil vi se et bilde av at
de offentlige barnehagene, som har fått støtte til nå, vil få
mindre. Dermed vil foreldrebetalingen i disse barnehage­
ne øke.
Jeg vet at dette er et problem som ministeren strir
med. Synes hun ikke det er vanskelig, når en av avtale­
partnerne er så negativ til barnehager som Fremskritts­
partiet her er, ved å si at de ikke har en krone mer til bar­
nehager? Er det da lettere å få mer kroner til kontantstøt­
te?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No må eg
seia at representanten Fossum refererte avtalen vi har
med Høgre og Framstegspartiet, på ein litt nonchalant
måte. Det står ikkje noko i den avtalen om at kommu­
nane skal fordela midlane likt ut frå den potten som er i
dag. Representanten Fossum kan gjerne få avtalen, slik at
ho kan få sjå kva som står der. Det som er tilfellet, er at
avtalen seier noko om at dei private og offentlege barne­
hagane må få ei meir lik handsaming når det er like krav
til dei. Pliktene og den økonomiske handsaminga skal
vera meir like enn dei er i dag. Dette vil vi koma attende
til Stortinget med forslag om.
Når det gjeld Framstegspartiet sine forslag i høve til
budsjettet, var jo deira utgangspunkt m.a. at vi skulle ha
25 milliardar kr i skattelette. Det var altså ganske store
gap mellom det som dei la fram som sitt budsjett, og det
som vart det endelege budsjettet. Dei gjekk likevel i dia­
log med oss, og vi fekk vedtatt eit budsjett. Det er eg glad
for. Men eg vil ta avstand frå at Regjeringa skal hefta for
heile det alternative budsjettet som Framstegspartiet la
fram i haust.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 47.
S p ø r s m å l 4 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til kommunal­ og regionalmi­
nisteren, vil bli besvart av barne­ og familieministeren
som rette vedkommende.
Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Synnøve
Konglevoll.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Er det aktuelt for Regjeringen å overføre de øremer­
ka tilskuddene til barnehagene til de generelle ramme­
overføringene til kommunene?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det statlege
tilskotet til drift av barnehagar vert i dag gitt som øyre­
merkte tilskot. Det er ulike satsar for tilskotet, avhengig
av alderen til borna og avtalt opphaldstid i barnehagen.
Heilt sidan det nye inntektssystemet for kommunane
vart innført i 1986, har det vore ei målsetting at barneha­
getilskotet på sikt burde innlemmast i inntektssystemet.
Men både denne og tidlegare regjeringar har meint at eit
øyremerkt tilskot er mest tenleg så lenge barnehagesek­
toren er i ein utbyggingsfase, og så lenge tilbodet er låg­
are enn det som kan reknast som full behovsdekking.
Det er òg eit moment at nivået på utbygginga i dei en­
kelte kommunane lenge har vore veldig ulik. Dermed vil
ei ordning med tilskot tildelt etter objektive faktorar kun­
na slå uheldig ut og i liten grad falla saman med nivået på
kommunane sine faktiske utgifter til barnehageføremål.
Vidare har barnehagesektoren som kjent eit stort inn­
slag av private verksemder. Dette har òg vore eit argu­
ment for å halda oppe ordninga med øyremerkte tilskot.
Spørsmålet om rammeoverføringar i høve til dei private
barnehagene går på om ein er villig til å overlata ansvaret
for å sikra den private delen av marknaden til kommu­
nen. Det er fullt mogleg å finna løysingar for privatdriv­
ne barnehagar innanfor ei ordning der tilskotet vert gitt
gjennom inntektssystemet til kommunane. Private barne­
hagar sin rett til tilskot kan t.d. regulerast gjennom ulike
former for samarbeidsavtalar, slik at kommunane etter
gitte vilkår vert forplikta til òg å støtta private barneha­
gar.
Barne­ og familiedepartementet arbeider som kjent
med ei stortingsmelding om barnehagar. Utgangspunktet
for meldinga er at barnehagesektoren er ved eit vegskilje.
Tidspunktet for full behovsdekking nærmar seg, og der­
med vil utbyggingsfasen vera over. Eit sentralt tema i
meldinga vil difor vera ein diskusjon om utforminga av
dei framtidige rammevilkåra for sektoren. Meldinga vil
drøfta dei framtidige økonomiske og juridiske rammevil­
kåra og spørsmålet om tidspunktet er inne for å innlem­
ma barnehagetilskotet i inntektssystemet til kommunane.
Eg ber om forståing for at eg når det gjeld enkelte si­
der og vurderingar i denne diskusjonen, viser til barneha­
gemeldinga.
Synnøve Konglevoll (A): Barne­ og familieministe­
ren viste til at dette skal drøftes i barnehagemeldinga.
Det er skuffende at den ikke kommer i vår. Men det er et
annet interessant moment i det barne­ og familieministe­
ren svarer, og det er at barnehagesektoren er ved et vei­
skille. Det er riktig. Det er tall som tyder på at for første
gang på veldig mange år går antallet barnehageplasser
tilbake. Rundt omkring i landet går utviklingen i kommu­
nene faktisk motsatt vei i forhold til det som har vært pla­
nene fra Stortinget. Spesielt kontantstøtten gjør situasjo­
nen utsatt i kommuner med få innbyggere. Så min opp­
fordring er at barne­ og familieministeren bruker den ek­
stra tiden som Regjeringen har bevilget seg til å arbeide
med barnehagemeldinga, til å vurdere om man kan snu
denne negative utviklingen. Og i den vurderingen tror
ikke jeg at å legge tilskuddet inn i rammen er riktig vei å
gå.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig
med representanten Konglevoll i at å legga tilskotet inn i
ramma i dag, ikkje er rett veg å gå, fordi vi ikkje har nådd
full behovsdekning enno. Men å trekka den konklusjonen
at vi ikkje skal gjera det i framtida heller, det reknar eg

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2488
med at iallfall ikkje Arbeidarpartiet har gjort, om repre­
sentanten Konglevoll har gjort det. Men eg forstod repre­
sentanten slik at ho tenkte på dagens situasjon.
Når det blir hevda frå Arbeidarpartiet si side, ikkje
berre i dag, men ganske ofte, at utviklinga går tilbake og
vi får færre barnehageplassar, må eg seia at det er berre
framtida som kan fortelja oss om Arbeidarpartiet har rett
i det. Førebels har det ikkje skjedd. Eg er fullt klar over
at i ein del kommunar der dei har bortimot full dekning
no, har dei ikkje behov for så mange plassar når ein får
kontantstøtte. Det er ei utvikling som vi rekna med. I dei
aller fleste kommunane er det framleis bruk for fleire
barnehageplassar, og dermed vil eg tru at når vi reknar
opp dei nye plassane i 1999, får vi ikkje ein tilbakegang,
men ein framgang på fleire plassar. Men den kunnskapen
sit faktisk korkje eg, representanten Konglevoll eller
Arbeidarpartiet med i dag.
S p ø r s m å l 5
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til nærings­ og handelsministeren:
«5. mars 1999 oppnevnte Nærings­ og handelsdepar­
tementet et utvalg som skal foreslå kravspesifikasjoner
for et IT­ og kunnskapssenter på Fornebu.
Hvorfor fant statsråden bare plass til en kvinne i et ut­
valg på sju, og hva vil han gjøre for å rette på dette?»
Statsråd Lars Sponheim: Stortingsflertallet vedtok
den 25. februar at Regjeringen snarest og før 1. juni 1999
utpeker hvilket selskap som skal få i oppdrag å utvikle og
gjennomføre planene om et IT­ og kunnskapssenter på
Fornebu. Dette er en svært kort tidsfrist med hensyn til
de prosesser som det er nødvendig å gjennomføre før
valg av selskap kan finne sted.
Jeg legger til grunn for oppfølgingen av vedtaket at
det skal være rom for en mest mulig åpen og rettferdig
konkurranse mellom ulike interessenter. Før fristen 1.
juni må Regjeringen også ha noe tid til å vurdere de ulike
planer som forventes lagt fram. Interessentene har derfor
fått frist fram til 18. mai for å komme med sine opplegg
for Fornebu.
For at konkurransen skal være reell, må det være helt
klart hvilke krav myndighetene stiller til de planer som
interessentene inviteres til å legge fram. Nærings­ og
handelsdepartementet er i ferd med å utarbeide slike
kravspesifikasjoner innenfor rammen av Stortingets ved­
tak av 25. februar i år.
For å sikre at disse spesifikasjonene er faglig solide,
både når det gjelder utdanningsvirksomhet, nyskaping og
øvrig næringsvirksomhet, ble det kort tid etter Stortingets
vedtak -- nærmere bestemt den 5. mars -- oppnevnt et ut­
valg som skal komme med forslag til slike spesifikasjo­
ner. Utvalget er pålagt å legge fram sin innstilling senest
27. mars, altså førstkommende lørdag. Dette er nødven­
dig for at Regjeringens kravspesifikasjoner skal kunne
offentliggjøres den 7. april. Dette gir da aktuelle interes­
senter tiden fra 7. april til 18. mai for å ferdigstille sine
planer, altså bare seks uker.
Utvalget består av sju framstående medlemmer med
erfaring fra universiteter, forskning og næringsliv. Det
hadde i utgangspunktet vært ønskelig med flere kvinneli­
ge medlemmer, men med den tid som er stilt til rådighet
for denne prosessen, ble det ikke tid til de vanlige sonde­
ringer som erfaringsmessig er nødvendig for å få til den
kjønnsbalanse som slike utvalg normalt bør ha.
Tidsfristene Regjeringen har blitt pålagt i denne saken,
stilte oss overfor et dilemma. Ideelt sett burde man brukt
noen dager ekstra på å finne fram til dyktige kvinner som
kunne sitte i utvalget. Dette ville imidlertid ytterligere
kortet ned på den fra før av meget knappe tiden interes­
senter får til rådighet for å legge fram sine planer for IT­
og kunnskapssenteret. I denne konkrete avveiingen valgte
jeg å prioritere hensynet til raskest mulig framdrift.
Representanten Knutsen spør hva jeg vil gjøre for å
rette på dette. Jeg vil først understreke at jeg normalt leg­
ger stor vekt på å ha en god kjønnsbalanse i de utvalg
som oppnevnes. I og med at dette utvalget straks er fer­
dig med sitt arbeid, er det etter min mening ikke noe som
kan gjøres i dette konkrete tilfellet.
Grete Knudsen (A): De samme holdningene fra de
gamle menn går igjen. Man har ikke tid, og det er for kor­
te frister til å finne dyktige kvinner. Nå ser jeg ned her på
likestillingsministeren, som tydeligvis ikke har hørt svaret
til Sponheim, der det fremgår at han faktisk ikke nå ser
noen grunn til å finne dyktige kvinner. Han hadde for kort
tid, så det var ikke mulig å finne dyktige kvinner til å gå
inn i et slikt utvalg -- som ikke minst likestillingsministe­
ren skulle være koordinator for i Regjeringen. Men jeg
bare gjentar: De gamle holdningene gjentar seg: korte
frister, det er så viktige utvalg at man faktisk ikke kunne
finne nok kvinner. Jeg har ikke noe tilleggsspørsmål.
Statsråd Lars Sponheim: Kritikken er berettiget,
men jeg må si at den svekkes noe når den fremsettes av
representanten Grete Knudsen, som har vært så aktiv
nettopp i forhold til å gi en så umulig tidsfrist for dette
arbeidet -- noe som gjør at det arbeides på spreng. Derfor
ble det nødvendig å gå til en del av de sentrale ledere i de
aktuelle institusjoner og universiteter osv. for å nedsette
dette utvalget, som altså arbeider under helt ekstreme be­
tingelser -- på svært kort tid -- og som var i stand til å fri­
gjøre tid på så kort varsel. Derfor ble resultatet slik. Had­
de Stortingets flertall -- som representanten Knudsen var
en del av, og som regjeringspartiene ikke var en del av --
gitt rom for det som er normal prosess i slike tilfeller, vil­
le selvsagt ikke denne situasjonen ha oppstått.
Vi får være enige om at gamle menns holdninger -- jeg
vet ikke hva aldersgrensen måtte være -- bør vi bekjempe,
og så får vi håpe at de som da blir investorer på Fornebu,
ikke bare forvalter de gamle menns holdninger, til både
dette spørsmålet og andre.
S p ø r s m å l 6
Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2489
«Etter at Ford MC har kjøpt 51 pst. i holdingselskapet
Pivco Industries AS, ser det ut til at produksjon av el­
bilen Think kan komme i gang for fullt innen utgangen
av året.
Hvordan vil statsråden legge forholdene til rette slik at
den norske produksjonen av elbiler også kan fremmes
ved et stort hjemmemarked?»
Statsråd Lars Sponheim: Nærings­ og handelsde­
partementet er opptatt av å legge forholdene til rette for
at Pivco kan bli en internasjonal suksess. Jeg ønsker like­
vel å presisere at de tiltak Regjeringen legger opp til for å
fremme bruken av elbiler, gjelder elbiler generelt. For å
fremme bruken av elbiler er det av avgjørende betydning
å være tidlig ute og skape et testmarked i Norge i en
overgangsperiode. Norge kan bli et foregangsland når det
gjelder bruk av elektriske biler, med utgangspunkt i at
vår elektrisitet er basert på vannkraft.
Det er iverksatt en rekke avgiftspolitiske tiltak som
begunstiger elbilbruk i Norge: fritak av bompenger, gra­
tis offentlig parkering og fritak for engangs­ og årsavgift.
Nærings­ og handelsdepartementet har tatt initiativ til
en uformell interdepartemental arbeidsgruppe som vur­
derer videre tilrettelegging for elbiler i Norge. Kritiske
faktorer er infrastruktur, holdningsendringer og insenti­
ver.
Sammen med representanter fra norsk bildelindustri
var jeg på besøk hos Ford i Tyskland i slutten av februar.
Dette signaliserer at norsk industri er en seriøs og trover­
dig partner som er interessert i å øke samarbeidet med
Ford. Besøket fokuserte også på mulighetene for økt ek­
sport for norsk bildelindustri til tysk bilindustri.
Fords oppkjøp av Pivco gjør at selskapet nå får tilgang
til det norske virkemiddelapparatet. Dette kan være en
viktig faktor for å sikre at framtidig produksjon og utvik­
ling av Think vil foregå i Norge. Norges forskningsråd
skal arrangere en idédugnad om hvorledes forholdene
kan legges til rette for utbredelse av elbiler i Norge, den
30. april i år.
Lars Rise (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er positivt at det allerede er iverksatt en rekke til­
tak som fremmer elbilbruk. Men tiltak for elbilen har
vært drøftet i sju­åtte år nå, og arbeidet har gått nokså
sent. Med tanke på de miljømessige gevinster som er
åpenbare, særlig ved en omfattende bruk av elbilen i de
store byene, kan statsråden forsikre at arbeidet med å
fremme bruk av elbil vil forseres? Og vil statsråden vur­
dere ytterligere tiltak, som å få definert bilen som drifts­
middel -- varebil -- og ikke som nå, som personbil?
Vi vet at i Sverige har staten bevilget 120 mill. kr til å
fremme bruken av elbil, og pengene benyttes til å bygge
infrastruktur -- ladestasjoner, osv. Kan statsråden tenke
seg statlige bevilgninger? I Sverige har også det offentli­
ge gått foran med et godt eksempel og kjøpt inn elbiler.
Kan statsråden tenke seg at stat og kommune i Norge
også går foran med et godt eksempel og satser på elbiler
der dette er tjenlig?
Statsråd Lars Sponheim: Som jeg sa i mitt første
svar, er Regjeringen nå opptatt av nettopp å etablere det
vi kaller et testmarked, eller etablere gode hjemmefor­
hold for produksjon av elbil, særlig fordi vi da vil produ­
sere elbil i Norge.
Det er ikke tvil om at elbilen først og fremst blir en
bybil. Det gjelder å tenke billøsninger i by på en helt an­
nen måte, det er det interessante ved utviklingen av dette.
Og kan vi gjøre Norge til et utstillingsvindu på en del
områder, f.eks. for hvordan man kan finne nye, spennen­
de måter å bruke elbil på, vil det åpenbart være til stor
støtte for den bilproduksjonen som nå vil starte opp i
Norge, og en sikkerhet for at denne produksjonen og ut­
viklingen av dette bilkonseptet kan få bli i Norge. Mange
tror jo at elbilen ikke blir bare en tradisjonell privateid
bil, men at den også kan være en bil som går på leieløs­
ninger, som på ulike måter vil inngå i den løpende kol­
lektivtransport -- annerledes enn det vi tradisjonelt kjen­
ner til i dag med tanke på bilbruk. Man kan bruke bank­
kortet sitt, ta en bil på jernbanestasjonen og sette den fra
seg på et sted som er egnet for det, og på det viset bruke
elbilen i bybildet, noe som vil skape et bedre miljø.
S p ø r s m å l 7
Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til uten­
riksministeren:
«Utenriksministeren er opptatt av at kurderleder Öca­
lan får en rettferdig behandling i forbindelse med rettssa­
ken. Opplysninger gitt i samtaler med Öcalans advokater
gir grunnlag for å tro at rettssaken blir en farse. Det er
viktig for rettssikkerheten til de involverte at det er et
kontinuerlig press utenfra, og at folk fra andre land får
være tilstede under rettssaken.
Vil utenriksministeren ta initiativ for å sikre at det blir
anledning for observatører fra Norge til å være til stede
før og under rettssaken?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Fra norsk side
har vi gjort det klart at vi forventer en åpen og rettferdig
rettergang for Abdullah Öcalan. Siden det ble kjent at
PKK­lederen var fengslet, har vi arbeidet aktivt for å si­
kre internasjonal tilstedeværelse under rettssaken mot
ham.
Vi har sett det som naturlig å kanalisere vårt engasje­
ment gjennom Europarådet, som er det mest hensikts­
messige forum for å drøfte menneskerettighetsspørsmål
og for å legge press på land i menneskerettighetssaker. I
tråd med dette har vi arbeidet for at en bred parlamentari­
kerdelegasjon fra Europarådet kan følge rettssaken. Vi
har godt håp om norsk deltakelse i denne delegasjonen.
Vi har dessuten arbeidet for at Europarådets minister­
komite skal få være til stede under rettssaken. Dette er nå
bekreftet, og ministerkomiteen vil være representert ved
det ungarske formannskapet.
La meg også nevne, som representanten Valle vil
være kjent med, at en delegasjon fra Europarådets anti­
torturkomite møtte Öcalan i fengselet i begynnelsen av

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2490
mars. Den norske visepresidenten i komiteen, Ingrid
Lycke Ellingsen, deltok i disse samtalene.
Jeg vil i tillegg få nevne at Den europeiske menneske­
rettighetsdomstolen har truffet vedtak for å sikre både
Öcalans og forsvarets rettigheter, og for å gi den tiltalte
anledning til å utøve sin klagerett overfor Den europeis­
ke menneskerettighetsdomstolen. Tyrkia holder domsto­
len orientert om tiltak som blir truffet for å innfri Den eu­
ropeiske menneskerettighetskommisjonens krav.
Det sentrale i denne saken er at Öcalan får en rettfer­
dig behandling. I den sammenheng er et internasjonalt
nærvær spesielt viktig. En tilstedeværelse fra Europarå­
det etter de linjene jeg her har skissert, burde gjøre det in­
ternasjonale samfunn i stand til å innhente førstehånds
opplysninger om Öcalans situasjon og rettssaken mot
ham. Vi vil selvsagt følge denne saken nøye i tiden frem­
over.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter
det som at utenriksministeren virkelig er opptatt av at her
skal det gå rett for seg, og at det er viktig at det er inter­
nasjonale observatører til stede. Men det som også er
viktig, er at det ved siden av parlamentarikere er advoka­
ter, som kan være til stede og vurdere rettssaken, og som
også kan se på hva som kan gjøres på forhånd.
Utenriksministeren er kjent med at jeg sammen med
to advokater hadde en ganske lang samtale med Öcalans
advokat Ahmet Zeki Okcuoglu. Og det kom fram rysten­
de detaljer i denne samtalen, som gjør at bildet av Tyrkia
som en rettsstat faller ganske mye sammen. Det er derfor
gode grunner til å tro at denne rettssaken vil bli en farse.
Utenriksministeren kjenner helt sikkert til disse rystende
detaljene fra den samtalen vi hadde.
Jeg forstår det slik at utenriksministeren og Regjerin­
ga har sin strategi med å la det gå gjennom Europarådet.
Det kan være greit nok, men hvis Europarådet sender
sine representanter og andre land sender sine represen­
tanter, kan det være et signal til Tyrkia om at denne retts­
saken virkelig blir tatt på alvor. Kan det i lys av det være
riktig å sende også norske observatører, ved siden av de­
legasjonen fra Europarådet?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg forstår repre­
sentanten Valles spørsmål slik at det her er snakk om to
ting.
Det ene gjelder et utvidet parlamentarisk nærvær. Re­
gjeringen har selvsagt ikke noe imot at det blir et utvidet
parlamentarisk nærvær, men vi tror at det har vært viktig
å arbeide aktivt for at Europarådet skulle bli representert.
Vi er glad for at det har skjedd. Det er det sporet vi vil
prioritere, selv om vi selvsagt også vil ønske velkommen
at andre lands parlamentarikere deltar.
Den andre delen av spørsmålet gjelder så vidt jeg for­
står, støtte til Öcalans advokater. Som representanten
Valle er godt kjent med, og som man også er kjent med
ellers, har Norge og Utenriksdepartementet finansiert en
representant for Den Norske Advokatforenings MR­ut­
valg, som var i Tyrkia. Vi mottok hans rapport i går, og
vi vil selvsagt gå nøye gjennom den rapporten og se på
hvilke forslag man kommer med, og hvordan dette kan
følges opp.
S p ø r s m å l 8
Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille utenriksmi­
nisteren følgende spørsmål:
«Etter at statsministerene i Pakistan og India nylig
møttes har befolkningen i Kashmir fått nytt håp når det
gjelder løsning av den femti år gamle konflikten.
Hva vil Norge bidra med for å skape fred og forsoning
i Kashmir?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: India og Pakistan
har utkjempet tre kriger siden uavhengigheten i 1947. To
av dem har vært om Kashmir. Det er jevnlig skuddveks­
ling på begge sider av kontrollinjen i Jammu/Kashmir.
Siden 1990, da konflikten ble intensivert på nytt, antas
det at mer enn 20 000 mennesker er blitt drept.
India og Pakistan har et særlig ansvar for å samarbei­
de om en politisk løsning som både folkeflertallet i Kash­
mir og regjeringene i India og Pakistan kan leve med.
Simla­avtalen av 1972, som pålegger partene å komme
fram til en politisk løsning gjennom fredelig dialog, ut­
gjør et viktig grunnlag for normalisering av situasjonen i
regionen.
De to landenes statsministre undertegnet, som repre­
sentanten Rise viste til, i februar en felles erklæring om
bl.a. intensivering av forsøkene på å løse utestående
spørsmål, herunder Kashmir­konflikten. Vi håper at par­
tene vil vise reell forhandlingsvilje når erklæringen nå
skal følges opp.
På linje med en rekke land har Norge god kontakt med
begge parter, bl.a. gjennom bilaterale konsultasjoner.
Dersom partene i konflikten skulle mene at Norge kan
yte et positivt bidrag i denne vanskelige prosessen, vil vi
selvsagt vurdere dette.
Lars Rise (KrF): Jeg takker utenriksministeren for
svaret.
Jeg tror en utstrakt hånd fra norsk side vil bli vel mot­
tatt fra begge parter, ut fra den rolle Norge har spilt i an­
dre konflikter, f.eks. i Midtøsten.
Menneskerettssituasjonen i Kashmir er meget bekym­
ringsfull. Etter at opposisjonsgrupper i løpet av de siste
år har intensivert sin kamp, har krenkelse av menneske­
rettigheter tiltatt. Det er svært alvorlig at 20 000 mennes­
ker er drept i trefninger, men siden 1990 har, ifølge Am­
nesty International, mellom 700 og 800 mennesker for­
svunnet etter å ha blitt arrestert av politiet eller militære
styrker. Samtidig vet vi at i den indiskkontrollerte delen
av Kashmir stenges organisasjoner som Røde Kors og
Amnesty International ute. Sivile rettigheter, som rett til
politisk organisering, er også krenket.
Hva kan Norge gjøre for å øve press, slik at humani­
tære organisasjoner og menneskerettsorganisasjoner sik­
res adgang til hele Kashmir, og at sivile rettigheter re­
spekteres? Og vil Norge ta et initiativ overfor partene og
tilby å assistere i en meglerrolle?

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2491
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med
representanten Rise i at enhver utstrakt hånd fra Norge
burde hilses velkommen. Nå er det dessverre ikke alltid
slik. Et av problemene i Kashmir­konflikten er at Paki­
stan gjerne vil internasjonalisere den, mens India ikke
vil. Og India har nok gjennom de senere år, bl.a. gjen­
nom den alliansefrie bevegelse, fått bred støtte for at dette
er en konflikt som skal løses etter den nevnte Simla­avta­
len, som begrenser det internasjonale engasjementet noe.
Fra norsk side har vi i bilaterale kontakter opp gjen­
nom årene stadig nevnt at vi selvsagt er til stede og kan
være behjelpelige. Vi har deltatt i FNs observatørgruppe
i flere år, slik at det er nok ikke noen vansker med at det
er kjent at Norge vil yte et bidrag. Problemet så langt har
vært at India ser på dette som en intern konflikt og derfor
ikke ønsker internasjonal innblanding.
Presidenten: Spørsmål 9 vil bli besvart senere, etter
spørsmål 35.
S p ø r s m å l 1 0
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«Bilmekanikerlinjen ved Lade videregående skole har
ikke råd til å motta en ny bil i gave fra Nardo Bil AS i
Trondheim, fordi gaven utløser engangsavgift på over
100 000 kroner.
Mener statsråden at det gavner læremulighetene ved
skolen at undervisningsmateriell avgiftsbelastes på den­
ne måten, og vil statsråden ta initiativ til å gi en bestem­
melse som fritar undervisningsmateriell for bilavgift?»
Statsråd Gudmund Restad: I forbindelse med be­
handlingen av St.prp. nr. 1 for 1998­99 om skatte­, av­
gifts­ og tollvedtak for 1999 ble det vedtatt et fritak for
engangsavgift for ikke salgbare kjøretøy til undervis­
ningsformål. Fritaket er en kodifisering av departemen­
tets mangeårige praksis med å gi avgiftsfritak for slike
kjøretøy som stilles til disposisjon for undervisningsfor­
mål.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål om samme
tema fra representanten Erik Dalheim, stilt i spørretimen
den 3. februar 1999. Det er i dag ikke regler om fritak for
avgift ved gaver. Et generelt avgiftsfritak for kjøretøy
som gis i gave til undervisningsformål, vil medføre et
press i retning av å innføre fritak også for andre typer av­
gifter og til andre formål enn undervisning. De proveny­
messige konsekvenser av slike fritak vil da kunne bli sto­
re. Avgiftsfritak for gaver, men ikke for kjøp, vil dessu­
ten kunne motivere til avgiftsspekulasjoner. På denne
bakgrunn anser jeg et fritak for gaver å ha uheldige sider.
Problemstillingen vil kunne opphøre ved en omleg­
ging av engangsavgiften fra en innførselsavgift til en re­
gistreringsavgift. Toll­ og avgiftsdirektoratet arbeider
med en teknisk tilretteleggelse for en slik omlegging. Det
kreves omfattende utredninger før en slik omlegging kan
foretas, slik at det er vanskelig å tidfeste når ordningen
vil kunne gjennomføres. Arbeidet er imidlertid prioritert.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det
ser dessverre ut som det kan ta litt tid før en slik ordning
blir gjennomført, ut fra det finansministeren sa.
Den teknologiske utviklingen når det gjelder motor­
teknologi, innføring av databaserte løsninger innen opp­
bygging av moderne biler, er rivende. For å møte denne
utviklingen er det helt nødvendig at undervisningen ved
bilmekanikerlinjen i Trondheim og også i resten av lan­
det er realistisk, og at elevene dermed har anledning til å
praktisere sin lærdom på moderne biler.
Som ministeren sa, er det under utarbeidelse en om­
legging av avgiften. Men dette vil antakelig ta tid, og vi
vil da måtte komme tilbake til saken snarest, i et Doku­
ment nr. 8­forslag.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig i at det er
viktig at undervisningen på det aktuelle området er så re­
alistisk som mulig. Jeg er også enig i at den teknologiske
utviklingen gjør det nødvendig at bilene ikke er altfor
gamle, hvis det skal bli en realistisk undervisning. Jeg
mener nok allikevel at det er for betenkelig å gå inn på
det som ligger i representantens spørsmål, her og nå --
særlig når det kan være forhåpninger om at om ikke alt­
for lang tid løses dette problemet av seg selv, ved at det
blir en registreringsavgift istedenfor som nå en innfør­
selsavgift. Jeg kan, som jeg sa i mitt opprinnelige svar,
ikke tidfeste når det vil komme. Men saken er prioritert,
så det vil ikke brukes lengre tid på dette spørsmålet enn
høyst nødvendig før en eventuell omlegging kan skje.
S p ø r s m å l 1 1
Per Erik Monsen (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«Stortinget har nylig vedtatt en hovedregel om forbud
mot offentliggjøring av navn på mistenkte og siktede.
Økokrim anbefaler nå at Skattedirektoratet anmelder så­
kalte samfunnstopper som ikke overholder selvangivel­
sesfristen, slik at denne brøde blir kjent i mediene.
Hvordan stiller statsråden seg til Økokrims anbefa­
ling?»
Statsråd Gudmund Restad: Ligningsloven § 3­13
nr. 2 bokstav f bestemmer at ligningsmyndighetenes
taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger om
overtredelse av bestemmelser innenfor skatteetatens for­
valtningsområde gis til politiet eller påtalemyndigheten
til bruk i en straffesak. Hvilke forhold som skal anmel­
des, beror på ligningsmyndighetenes skjønn. Skattedi­
rektoratet utarbeider retningslinjer for skjønnsutøvelsen.
Hvorvidt en lovovertredelse skal anmeldes eller ikke,
beror på dens omfang og på ligningsmyndighetenes vur­
dering av hvor klanderverdig den skattepliktige har opp­
trådt. I vurderingen vil en altså legge vekt på vedkom­
mendes subjektive forhold. Her vil f.eks. profesjonalitet
kunne få betydning. Det er imidlertid grunn til å under­
streke at det er personens opptreden i forhold til regelver­
ket på ligningsmyndighetenes forvaltningsområde som
er til vurdering, og ikke personens posisjon i samfunnet

24. mars. -- Ordinær spørretime
Trykt 12/4 1999
1999
2492
for øvrig. I denne sammenheng er det grunn til å under­
streke at hensynet til likebehandling må veie tungt.
Påtalemyndighetens behandling av anmeldelsene og
hvor langt avgjorte saker blir gjort offentlig kjent, kan
jeg ikke gå inn på. Justisministeren har det politiske an­
svaret for påtalemyndigheten, men bare Kongen i stats­
råd kan gi instruks til påtalemyndigheten. Som politikere
bør vi generelt avholde oss fra å gripe inn i påtalemyn­
dighetens arbeid.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Spørsmålet var egentlig stilt ut fra den forutsetning at
man her skulle sikte seg inn på spesielle grupper -- jeg
oppfattet at nestlederen i Økokrim hadde det i tankene,
nettopp til skrekk og advarsel for enkelte. Jeg synes det
er betryggende når statsråden nå sier at det er viktig å
sørge for likhet for loven, slik at ikke enkelte grupper blir
uthengt i forhold til andre. Dessuten er det vel slik at man
har måter å håndtere den type kriminalitet på. Man blir
rutinemessig skjønnslignet, og man kan også få straffe­
skatt hvis man ikke sørger for å ha sine saker i orden. Jeg
vet at enkelte ligningskontor rutinemessig anmelder alle.
Det er etter min oppfatning i hvert fall ryddigere enn å
«ta» folk ut fra deres sosiale status. Likevel må jeg si at
uansett må dette være en gal bruk av politiets ressurser,
når man har andre måter å håndtere det på.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg understreket i
mitt første svar, må det være en førende holdning at man
skal ha likhet for loven -- likebehandling må veie tungt
også i slike spørsmål.
Som jeg ellers sa, bør ikke vi som politikere blande
oss inn i påtalemyndighetens behandling av anmeldelse­
ne. Jeg er enig i at man på det aktuelle området har andre
reaksjonsmidler, som Monsen var inne på i sitt tilleggs­
spørsmål, men jeg føler ikke at det skal utelukke at en­
kelte saker likevel blir vurdert som så alvorlige at de bør
anmeldes og behandles også som ordinære straffesaker.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Anneliese Dørum til finansministeren, vil bli tatt opp av
representanten Tore Nordtun.
Tore Nordtun (A): Jeg har lyst til å stille finansmi­
nisteren følgende spørsmål:
«Det er store forskjeller på ligningsverdien på bolig­
eiendommer i Nannestad, Ullensaker og Gjerdrum. Dette
er et problem også andre steder i landet. Nåværende ord­
ning er basert på historiske verdifastsettelser, som siden
er videreført med kun mindre justeringer. Fylkesskatte­
sjefen i Akershus sier at disse problemene bare kan løses
gjennom nye regler for verdsettelse av boligeiendom.
Hvor langt er departementet kommet med utarbeidel­
sen av nye takseringsregler?»
Statsråd Gudmund Restad: Erfaringene har vist at
det gjeldende takseringssystem ikke ivaretar behovet for
et enhetlig takstgrunnlag. De nåværende ligningstakstene
ivaretar heller ikke hensynet til likhet i beskatningen av
sammenlignbare eiendommer. Grunnlaget for beskatning
har blitt for vilkårlig, og dermed urettferdig. Disse for­
holdene taler for en fullstendig revisjon av takstsystemet.
I juni 1996 fremmet derfor den daværende arbeider­
partiregjeringen en stortingsmelding om boligtaksering
og prinsipper for boligbeskatning, jf. St.meld. nr. 45 for
1995­96. Meldingen ble behandlet av Stortinget i april
1997 på grunnlag av Innst. S. nr. 143 for 1996­97 fra fi­
nanskomiteen.
I Finansdepartementet arbeides det nå med å følge
opp komiteflertallets merknader i denne innstillingen,
bl.a. med hensyn til å vurdere økonomiske, fordelings­
messige og administrative konsekvenser av omleggingen
som er skissert i innstillingen. Det har tidligere ikke
foreligget nødvendig datamateriale til å gjennomføre til­
fredsstillende analyser på disse punktene. I fjor foregikk
det en datainnsamlingsprosess i samarbeid med Statistisk
sentralbyrå. Departementet har nå fått et godt grunnlag
for å foreta de beregningene og analysene som komite­
flertallet bad om i innstillingen. Departementet er i gang
med dette arbeidet, og beregningene og analysene vil bli
forelagt Stortinget sammen med andre vurderinger av
omlegginger i boligbeskatningen. Foreløpig er det ikke
mulig å vise til et konkret tidspunkt for framleggelsen.
Jeg er på ingen måte tilfreds med det varierende nivå­
et innenfor gjeldende takseringssystem. Det har lenge
vært et stort behov for et nytt takseringssystem, og jeg
understreker at arbeidet med oppfølgingen av Innst. S.
nr. 143 for 1996­97 er prioritert.
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for
svaret.
Jeg syns finansministeren her gav en grei redegjørelse
med korte stikkord for hva som er ulempene med dagens
takseringsregler, og for det sterke behovet det er for å få
ensartede regler på plass, slik at vi kan få ligningsverdier
som er riktige, og ikke minst sammenlignbare både
innenfor og over kommunegrensene. Etter hvert som dis­
se urimelighetene mellom kommuner og innenfor kom­
munene kommer mer og mer fram, blir det flere og flere
spørsmål fra publikum om hvor det blir av de nye takse­
ringsreglene. Jeg konstaterer at finansministeren svarte at
departementet er godt i gang med arbeidet, og at de også
tar hensyn til flertallsinnstillingen om nytt boligtakse­
ringssystem som finansministeren viste til var oppe til
behandling i 1997, men jeg vil innstendig be finansmi­
nisteren om at denne saken snart må komme til Stortin­
get, slik at vi kan få orden på det, og ikke minst for at lig­
ningsmyndighetene kan få noe sikkert å rette seg etter.
Statsråd Gudmund Restad: Tore Nordtun, som fram­
førte spørsmålet i dag, og jeg selv satt sammen i finans­
komiteen da Innst. S. nr. 143 ble avgitt fra komiteen, og
jeg tror vi har en felles oppfatning av de urimeligheter
som ligger i dagens system, og behovet for snarlige end­
ringer. Det er ikke noen uenighet i det hele tatt mellom
Nordtun og meg om dette spørsmålet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 167
24. mars. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2493
(Statsråd Restad)
Som jeg sa, har det manglet en god del datagrunnlag
for at en kunne arbeide raskere med saken. Denne data­
innsamlingsprosessen ble gjennomført i løpet av fjoråret
og ble avsluttet ved årsskiftet, så nå er vi i stand til å kun­
ne følge opp saken mer konkret. Saken er prioritert, og
jeg oppfattet Nordtuns anmodning om at en skal påskyn­
de denne saken, som en beskjed fra en av dem som var
med og utgjorde et flertall i finanskomiteen den gangen
vi avgav innstillingen.
S p ø r s m å l 1 3
Ansgar Gabrielsen (H): «Tollvesenet i Kristian­
sand har fra nyttår begynt å ta betaling for vanlige kon­
troller av blant annet skip og fly i Farsund kommune. Det
resulterer i at næringslivet i Vest­Agder utenom Kristian­
sand får en ekstrakostnad som oppfattes som svært uri­
melig.
Er en slik forskjellsbehandling i tråd med denne Re­
gjerings politikk, eller vil statsråden ta et initiativ for å få
endret denne distriktsfiendtlige praksis?»
Statsråd Gudmund Restad: Dette spørsmålet kre­
ver at jeg kort redegjør for regelverket knyttet til gebyr
for tollforretninger.
I henhold til tolloven § 7 kan Tollvesenet tillate at
tollforretninger også kan utføres utenfor åpnings­ og ek­
spedisjonstiden eller utenfor tollstedet. For slike tollfor­
retninger kan det kreves særskilt godtgjørelse til statskas­
sen etter nærmere forskrift fastsatt av Kongen.
Av tollovforskriftens punkt 2.3.1. og 2.4.1. framgår
det at det skal betales et gebyr til statskassen for toll­
ekspedisjoner og klarerings­ og oppsynsforretninger som
utføres utenfor tollsted, eller når tollstedet ikke er be­
tjent. Gebyret skal betales på grunnlag av gjeldende time­
satser og skal ikke overstige kostnader Tollvesenet har til
levering av tjenesteytelsene.
Timesatsene for rekvirert overtid ble fastsatt av Stor­
tinget i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 1 for 1998­99 for Finans­ og tolldepartementet og er
nå 205 kr pr. time for 50 pst. overtid og 275 kr pr. time
for 100 pst. overtid. For timesatser for kost­ og skyss­
godtgjørelse vises til den sentrale særavtalen «Regulativ
for reiser innenlands for statens regning», som ble gjort
gjeldende fra 1. mars 1998.
Kristiansand distriktstollsted opplyser at praksis ved­
rørende ileggelse av gebyrer ble skjerpet høsten 1998.
Endringen innebærer ikke noen forskjellsbehandling, men
medfører tvert imot at distriktstollstedet nå har samme
praksis som andre distriktstollsteder i landet, og at toll­
loven og tollforskriftens intensjoner dermed blir oppfylt.
Ansgar Gabrielsen (H): Det finansministeren nå
opplyste om, er jeg aldeles klar over. Det var for så vidt
ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om en slik forskjellsbe­
handling er i tråd med Regjeringens politikk, eller om
statsråden vil ta et initiativ for å få endret denne distrikts­
fiendtlige praksis.
Jeg snakker ikke om overtid, jeg snakker om at det er
blitt slik i Vest­Agder at når man i ordinær arbeidstid
skal tollklarere et skip i Flekkefjord, Farsund eller Man­
dal, så må det betales for det. Det behøver man ikke hvis
et tilsvarende skip skal klareres på dagtid i Kristiansand,
og det betyr at det nå er et incitament til at man sentrali­
serer tollklareringen til de store havner, med de konse­
kvenser det har for næringslivet rundt om i de andre by­
kommunene i Vest­Agder.
Det har også den konsekvens at det vil kunne bli mer
trafikk på veiene, ved at man nå tar skip inn i Kristian­
sand for å slippe en kostnad som blir regnet opp mot
transportkostnader fra Kristiansand til en av de nevnte
byene. Etter mitt skjønn er det en praksis som jeg ikke
på noen måte kan skjønne er forenlig med denne regje­
ringens politikk, og spørsmålet mitt er om statsråden vil
se på denne, som jeg definitivt vil kalle det, distrikts­
fiendtlige praksis.
Statsråd Gudmund Restad: Det jeg har skjønt ut fra
opplysninger fra Kristiansand distriktstollsted, er at man
nå har skjerpet håndhevelsen av det gjeldende regelverk
noe, slik at i forhold til tidligere praksis er noen av nabo­
kommunene rundt Kristiansand kommet dårligere ut.
Men hvis man ser hele landet under ett, er dette en like­
behandling. Det er ikke bare i Kristiansands­området
man har den ulempen at det vil påløpe gebyrer ved en tje­
nesteytelse hvis man bor i en annen kommune eller noe
ifra distriktstollstedet.
Hvorvidt dette kan oppfattes som urimelig, vil jeg
ikke ta standpunkt til. For meg er det i hvert fall et viktig
poeng at man praktiserer regelverket likt over hele lan­
det.
S p ø r s m å l 1 4
Per Sandberg (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«I dag er det lov å produsere 80 000 kyllinger pr. år
uten konsesjon. Kravet er videre av dyrevernhensyn
maksimum 23 kyllinger pr. kvadratmeter (850 gram kyl­
ling). I Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal tolkes
loven av fylkeslandbruksstyret dithen at dette er både mi­
nimum og maksimum.
Kan statsråden redegjøre for hvorvidt dette er en riktig
tolkning?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Ved lov av 13. juni 1975 nr.
46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold bestemte
Stortinget at ingen uten tillatelse fra departementet kan
etablere eller drive anlegg for ervervsmessig svine­ og
fjørfehold med større besetning enn det som i forskrift er
fastsatt som grense for konsesjonsfri drift, jf. loven § 2. I
forskrift om regulering av ervervsmessig husdyrhold er
det fastsatt grenser for hvilke anlegg med svine­ og fjør­
feproduksjon som kan drives uten departementets tilla­
telse.
Grensen for anlegg med slaktekyllingproduksjon som
kan drives uten departementets tillatelse, er anlegg med
167

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2494
maksimal plass til 13 000 slaktekyllinger, begrenset til
en besetning på inntil 80 000 innsatte slaktekyllinger pr.
år.
Størrelsen på anlegg som kan etableres uten tillatelse,
er i utgangspunktet regulert ved normtall fastsatt ut fra
dyrevernhensyn. For slaktekylling er dette kravet maksi­
mum 23 innsatte kyllinger pr. m 2 . Da et konsesjonsfritt
anlegg maksimalt kan ha plass til en besetning på 13 000
slaktekyllinger, er den konsesjonsfrie anleggskapasitet
565 m 2 . Det er ingenting i veien for å ha færre dyr pr. m 2 .
Ønsker man å ha en besetning på inntil 80 000 innsat­
te slaktekyllinger pr. år, samtidig som man ønsker å ha
færre dyr pr. m 2 , kan man søke om konsesjon for utvidel­
se av anlegget utover den konsesjonsfrie grensen på
565 m 2 . Ved avgjørelsen av slike søknader kan det vekt­
legges om utvidelsen fører til en bedring av dyremiljøet.
Dette viser at departementet også i konsesjonssammen­
heng legger vekt på dyrevernhensyn.
Den tolkning som representanten Sandberg gir uttrykk
for, er riktig i den grad at bestemmelsene setter maksi­
malgrenser for antall slaktekyllinger pr. m 2 og produk­
sjon pr. år. Det er imidlertid ikke riktig å tolke dette som
minimumsbestemmelser.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret. Det var i
hvert fall klargjørende på det punktet at det ikke skal for­
skjellsbehandles når det gjelder areal, hvorvidt en be­
finner seg i Trøndelag, på Sørvestlandet eller Østlandet.
Det er akkurat det som har skjedd i landbruksstyrene i
Møre og Romsdal og Nord­Trøndelag.
Noe annet som også er problematisk for de samme
produsentene, er at Prior i 1998 hadde en markedsandel
på 85 pst. Det finnes store produsenter, bl.a. en i Nord­
Trøndelag som heter Trønderkylling, som har et slakteri
som går for 40 pst. drift. Det er klart at dette er ineffek­
tivt og ikke særlig rasjonelt.
Kan landbruksministeren love å se på den monopolsi­
tuasjonen som Prior har, og eventuelt sørge for at de også
understøtter de private produsentene, slik at de får full
drift ved sine produksjonsanlegg?
Statsråd Kåre Gjønnes: For å gjøre det klart: Stats­
råden har ikke gått inn på om det her foregår forskjells­
behandling, for det har statsråden ikke noen grunn til å
påstå eller ta stilling til.
Når det gjelder hvor store markedsandelene måtte
være i forskjellige deler av landet, vil de naturligvis måt­
te variere. Men det er jo fri etablering opp til en bestemt
grense. Det er når man passerer grensen, at man må for­
holde seg til det regelverket som er fastsatt. Noen kan na­
turligvis hevde at dette er ineffektivt, at man må holde
seg innenfor disse grensene, men dette er en del av den
samlede landbrukspolitikken, der man skal ha en spred­
ning av produksjonen for å kunne være med på å styrke
og opprettholde bosettingen.
Her er vi igjen tilbake til den gamle argumentasjonen,
som er like aktuell i dag, at landbrukspolitikken i Norge
skal ivareta flere hensyn: produksjon og effektivitet, men
samtidig være koblet opp mot det som har med bosetting
i distriktene å gjøre.
S p ø r s m å l 1 5
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«Fylkeslandbruksstyret i Østfold ga 15. desember
1998 Nærum AS konsesjon til eiendommen Nærum. Vil­
kårene i vedtaket og aksjonæravtalen ivaretar intensjo­
nen i odels­ og konsesjonsloven. Likevel omgjorde
Landbruksdepartementet vedtaket. Selskapsformen ble
valgt fordi den fremmer et tidlig generasjonsskifte og
gjør det enklere å kombinere landbruk med annen næ­
ringsvirksomhet.
Mener statsråden en kategorisk motstand mot AS­for­
men er et godt bidrag til næringsutvikling knyttet til
landbruket?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er individuelle forskjel­
ler i alle konsesjonssaker, også der det dreier seg om sel­
skapers erverv av landbrukseiendommer. Alle saker må
avgjøres konkret. Jeg vil derfor nødig uttrykke meg kate­
gorisk.
Isolert sett har jeg selvfølgelig ingen problemer med å
forstå at AS­formen kan oppleves som en hensiktsmessig
eierform i forbindelse med næringsutvikling knyttet til
landbruket. Det økonomiske ansvar vil ved AS­formen
kunne begrenses, og videre kan det oppnås skattemessige
fordeler.
Når jeg likevel mener at AS­formen er en uheldig ei­
erform i landbruket, er dette fordi eierformen på sikt kan
innebære at landbrukseiendommen gjennom selskapet
blir eid av noen som ikke har tilknytning til landbruket.
Selskapsformen medfører her at ingen eier vil ha plikt til
å bosette seg på eiendommen. Jeg kan vanskelig se at
landbruksnæringen er tjent med at landbrukseiendommer
blir rene kapitalgjenstander hvor eieren ikke er bosatt, og
brukeren er uten eiertilknytning.
Det har så langt vært bred politisk enighet om at vi
skal ha en langsiktig, forsvarlig ressursutnyttelse av land­
bruksarealene i Norge. Videre har det vært bred enighet
om viktigheten av å opprettholde bosettingen i distrikte­
ne.
Selskapsformen vil ikke ivareta disse målene når re­
sultatet kan bli at eieren f.eks. er bosatt på en annen kant
av landet, og at brukeren bare er ansatt av selskapet. Det­
te er et brudd på det en kanskje noe gammelmodig ut­
trykker som ønsket om at vi i Norge skal ha en selveien­
de bondestand. Jeg mener vi har erfaringsgrunnlag for å
si at slektsbasert eierform gir bedre sikkerhet for en lang­
siktig ressursutnyttelse.
Jeg er ellers uenig med representanten Nakkim i at
den aktuelle konsesjonsmeddelelsen ivaretar intensjone­
ne i odelsloven og konsesjonsloven.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg må si at når man leser avslaget i forbindelse med
denne saken om Nærum AS, er det ikke først og fremst

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2495
brudd på konsesjonsloven eller odelsloven som er hoved­
begrunnelsen. Begrunnelsen er at det kan komme andre
eiere inn som da tilsier at man ikke har plikt til å bosette
seg på eiendommen. Men det er vitterlig slik at myndig­
hetene, gjennom konsesjonsvilkårene, kan sette betingel­
ser, og det kan man bl.a. gjøre ved at ethvert aksjesalg
skal utløse en konsesjonsplikt. Gjennom de forutsetnin­
gene som Fylkeslandbruksstyret i Østfold la til grunn,
mener man at man har oppfylt både odelsloven og konse­
sjonsplikten.
Men det som er det viktige i denne saken, er at man
her kan bidra til en tidligere overdragelse. Og jeg må
spørre statsråden om han ikke er villig til å se på dette og
om vi kan få en ny ordning hvor man kanskje kan gi en
tidsbegrenset konsesjon over en periode, slik at man får
prøvd det ut. Det er vitterlig slik at man både i Sverige,
Finland (presidenten klubber) og Danmark har denne
ordningen som ivaretar de (presidenten klubber) inten­
sjonene vi her har lagt til grunn.
Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til å
minne om taletiden. Det virker som om vi kanskje er i ferd
med å skli noe ut her.
Statsråd Kåre Gjønnes: Aller først: I svarbrevet til
nevnte sak er det pekt på at man kjenner til at det kan
komme et ønske om en tidsbegrenset konsesjon. Det vil
vi naturligvis forholde oss til, og vi vil vurdere en slik
søknad hvis den kommer, uten at jeg kan gi noe svar på
det nå.
Så vises det fra representanten til at dette praktiseres i
andre land, bl.a. i de nordiske land. Danmark er et ek­
sempel. Jeg kan opplyse at Danmark nå går gjennom sin
lovgivning for å se på om det er nødvendig å endre på
noe med hensyn til AS­formen i det regelverket som er
knyttet opp til selve AS­formen i Danmark. I Norge har
vi ikke noe regelverk som er knyttet opp til lovgivningen
på samme måte som i Danmark, og derfor er den enda
vanskeligere å praktisere.
For øvrig vil jeg vise til at ingen av de nevnte landene
har noen odelslov å forholde seg til.
S p ø r s m å l 1 6
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla
følgjande spørsmål til landbruksministeren:
«I ti år har EU nektet å slippe amerikansk kjøtt sprøytet
med veksthormoner inn på sitt marked. Ifølge Stavanger
Aftenblad 16. mars 1999, ser det ut til at EU må gi etter for­
di det ikke er ført klare nok bevis overfor WTO om faren
ved å spise hormonkjøttet. 13. mai 1999 løper fristen ut.
Hvilke konsekvenser vil dette kunne få for norske for­
brukere, eventuelt vil den norske regjering gå til sak om
vi skulle bli påtvunget kjøtt fra storfe sprøytet med vekst­
hormoner?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Norge har et forbud mot im­
port, bearbeiding og frambud av kjøtt fra produksjonsdyr
som er gitt hormoner som vekstfremmere. EU og Norge
har med andre ord sammenfallende interesser i denne sa­
ken.
I panelsaken mellom USA og EU konkluderte WTOs
tvisteløsningspanel med at EUs regelverk ikke var basert
på en tilfredsstillende risikovurdering. Kjennelsen slo
fast at dersom EU skal opprettholde forbudet, må en til­
fredsstillende risikovurdering gjennomføres for å beleg­
ge faren for skade på menneskers liv og helse. EU har
iverksatt en rekke analyser og har frist på seg fram til
13. mai 1999 til å legge fram dokumentasjon på dette.
Hva som vil skje dersom WTO finner at EUs doku­
mentasjon ikke er tilfredsstillende, er det for tidlig å si
noe om. Partene drøfter ulike løsninger. Hvilke tiltak
som eventuelt skal settes i verk når kjennelsen foreligger,
vil være avhengig av kjennelsens konkrete innhold.
Regjeringen vil vurdere hele sakskomplekset når tvis­
ten mellom EU og USA er avklart. Ved fastsettelse av
eventuelle tiltak i Norge vil hensynet til forbrukeren bli
vektlagt.
Uavhengig av denne saken arbeides det med et felles
EØS­regelverk om obligatorisk opprinnelsesmerking av
storfekjøtt, som planlegges gjort obligatorisk med virk­
ning fra 1. januar 2000. Denne merkingen vil gjøre for­
brukeren i stand til å identifisere hvor kjøttet stammer
fra.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Det undrar meg igjen at den norske nei­regjeringa er
så passiv i spørsmål som er så avgjerande for norske for­
brukarar. Ein skal altså berre venta, sjå og håpa at EU
klarer å løysa problema. Ein har ingen offensiv politikk i
forhold til dette sjølv. Når ein òg veit korleis landbruket i
EU blir drive i forhold til det å bruka genmanipulering,
patent på liv og problem knytte til det, bør den norske re­
gjeringa ha eit heilt anna engasjement i denne problema­
tikken. Eg ventar at landbruksministeren har eit klarare
svar enn det han hadde til meg nå om kva politikk den
norske regjeringa har i dette spørsmålet. Det er av veldig
stor verdi for norske forbrukarar at det blir noko meir enn
merking.
Statsråd Kåre Gjønnes: I denne saken finner jeg in­
gen grunn til å ha kritiske merknader til EU og EUs
standpunkt. Det er sammenfallende med den norske
holdningen til den type matprodukter som vi snakker om
i dag. Det er ikke reist sak mot Norge, det er reist sak mot
EU. Norge har i dag et forbud, og det praktiserer vi na­
turligvis inntil det kommer en avgjørelse fra WTO i den­
ne sammenheng, ikke EU, som Norge vil måtte forholde
seg til på det tidspunktet premissene for avslutningen av
denne saken foreligger. Så jeg synes ikke det i denne sa­
ken på noen som helst måte er grunn til å kritisere Regje­
ringens holdning eller handling i denne sammenheng,
men det er gjort på en korrekt måte.
S p ø r s m å l 1 7
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille for­
svarsministeren følgende spørsmål:

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2496
«Opptil flere ganger i året har Forsvaret såkalte auk­
sjoner hvor de blant annet selger mange motoriserte kjøre­
tøy. Nå viser det seg at Forsvaret ønsker å benytte seg
mer av partisalg.
Dette er brudd på gjeldende praksis, og hva vil statsrå­
den gjøre for at flest mulig skal få mulighet til å kjøpe
seg et militært kjøretøy fremfor at de kan bli solgt til ut­
landet som et parti?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Tjenestereglementet for
Forsvaret klasse 7 regulerer hvilke regler som gjelder
ved bl.a. avhending av Forsvarets motoriserte kjøretøyer.
Av tjenestereglementets pkt. 763.07 fremgår det at mate­
riell som ikke regnes for å være av sensitiv art, kan av­
hendes ved salg, og hovedprinsippet skal være at det gir
Forsvaret størst mulig nettoutbytte.
Forsvaret har flere ganger tidligere solgt kjøretøyer
som et parti inkludert logistikk. Som eksempler kan nev­
nes at kjøretøyer av typen Willys Jeep, GMC og ¾ tonn
Dodge har blitt solgt som hele partier, men da som en
større fellesauksjon. Partisalg kan derfor ikke anses å
være brudd på Forsvarets gjeldende praksis. Nå står For­
svaret overfor et forestående salg av kjøretøyer av typen
Landrover. Dette salget er lagt ut som et partisalg i form
av et pakketilbud i inn­ og utland. Forskjellen er altså at
Forsvaret denne gang legger kjøretøyer ut for vanlig salg
istedenfor som del av en auksjon. For øvrig er det sann­
synlig at Forsvaret vil selge Volvo feltkjøretøyer enkelt­
vis og på vanlig auksjon.
Hensikten med å gjennomføre en avhending ved
bruk av formen partisalg er å sikre Forsvaret størst mu­
lig økonomisk nettoutbytte. Ved partisalg er Forsvaret
sikret at alt materiell blir avhendet med en gang. Ved
enkeltsalg kan Forsvaret risikere å bli sittende igjen
med et større antall kjøretøyer. Et partisalg medfører
derfor at Forsvaret sparer kostnader ved å unngå at kjøre­
tøyer med jevne mellomrom må legges ut på ny auk­
sjon. Dette hensynet bør etter mitt syn veie tyngre enn å
forsyne enkeltindivider i Norge med utrangerte militæ­
re kjøretøyer.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Fremskrittspartiet ser det som meget viktig at tidligere
militære kjøretøyer i størst mulig utstrekning blir i lan­
det, da de representerer en stor verdi for totalforsvaret
ved at de i praksis ender opp i distriktene og står til dis­
posisjon for Forsvaret -- enten direkte gjennom HV­
mannskaper som eiere, eller indirekte som aktuelle vog­
ner til rekvirering i en mobiliseringssituasjon. Jeg setter
også spørsmålstegn ved om det er riktig, slik statsråden
sier, at det vil innbringe mer penger å selge dem som et
parti i stedet for enkeltvis. Selv har jeg vært på noen auk­
sjoner, og jeg har sett den store interessen det er for å
kjøpe militære kjøretøyer. Prisene har ofte vært forholds­
vis høye.
Ser heller ikke statsråden faren for at andre land i en
gitt situasjon kan bruke kjøretøyene/utstyret i en situa­
sjon som Norge ikke er tjent med? Og ser ikke statsråden
den interesse det er blant befolkningen, lag og foreninger
for dette?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Tjenestereglementet for
avhending av slikt forsvarsmateriell er ikke til hinder for
at man i fremtiden både kan legge det ut som partisalg og
for vanlig salg til sivile. Dette vil være en praksis som
kan benyttes, og som må avklares i hvert enkelt tilfelle.
Jeg nevnte i mitt svar at Volvo feltkjøretøyer antake­
ligvis vil bli solgt både på vanlig auksjon og enkeltvis,
men jeg synes det er viktig å holde fast ved det hoved­
prinsipp som gjelder for avhending av slike kjøretøyer,
nemlig å sikre Forsvaret størst mulig nettogevinst. Det
vil jeg fortsatt legge til grunn, samtidig som jeg går ut fra
at det materiell som blir tilbudt for salg, er klarert for
denne type salg, slik at vi ikke kommer i en konflikt à la
det representanten Bredvold muligens antydet i sitt
spørsmål.
S p ø r s m å l 1 8
Per Erik Monsen (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«Ifølge lokalpressen har Justisdepartementet pålagt
Sandefjord politidistrikt å utføre passkontroll ved Sande­
fjord Lufthavn, Torp. Dette vil legge beslag på et antall
stillinger ved politidistriktet.
Vil statsråden tilføre politidistriktet de nødvendige
ressurser for å utføre denne tjenesten, slik at ikke andre
viktige politioppgaver må nedprioriteres?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I henhold til utlen­
dingsforskriftens § 87 skal det ved innreise foretas pass­
kontroll av utlendinger på grenseovergangssted ved nor­
disk yttergrense. Sandefjord politidistrikt har siden Sande­
fjord Lufthavn Torp ble åpnet for utenlandstrafikk hatt
denne oppgaven.
Trafikkøkningen over Sandefjord Lufthavn Torp har
medført et økt krav om politinærvær i lufthavnen. Justis­
departementet har i den forbindelse bedt Sandefjord poli­
tidistrikt om å framlegge en plan innen utgangen av mars
for hvordan politidistriktet skal kunne løse sine oppgaver
på lufthavnen.
Justisdepartementet vil deretter, i samarbeid med Sande­
fjord politidistrikt, vurdere behovet for tilførsel av res­
surser.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Sandefjord Lufthavn Torp har i løpet av de siste par
årene utviklet seg til å bli en internasjonal lufthavn.
28. mars åpner en ny rute Torp­Amsterdam, og innen den
tid bør ressursspørsmålet være avklart.
Det som videre vil skje, er at fra og med oktober år
2000 må alle utenlandsreisende fra Torp kontrolleres,
ifølge Schengen­avtalen, og dette vil kreve ytterligere
ressurser. Mangelen på viktige ressurser vil nødvendig­
vis gå ut over den ordinære polititjenesten, ordenstjenes­
ten og beredskapstjenesten for øvrig. Mitt poeng er at det
må være urimelig at Sandefjord politidistrikt ut fra sine

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2497
ressurser skal dekke dette, fordi lufthavnen dekker beho­
vet til en hel region -- Grenland, Vestfold og deler av
Buskerud.
Jeg håper departementet kommer fram til en ordning
hvor Sandefjord politidistrikt får tilført de ressurser som
skal til for å utføre denne viktige tjenesten.
Statsråd Odd Einar Dørum: Etter de opplysninger
jeg har om en Schengen­implementering, så vil mye av
passkontrollen bortfalle under forutsetning av at det fore­
tas flygninger til de samme destinasjoner som i dag.
Det er likevel et poeng at det er behov for en passkon­
troll og derfor ble Sandefjord politidistrikt tilført 200 000 kr
ekstra i 1998, som er videreført i 1999. En forutsetning
for å få disse ekstra midlene var at man skulle ha en 100
pst. passkontroll, slik var det ikke i 1998.
Det er rett som representanten Monsen sier, at det har
vært en formidabel trafikkøkning -- som en tidligere sam­
ferdselsminister gjerne gleder seg over -- men trafikkøk­
ningen har også ført til slik utfordringer for politiet som
er nevnt. Vi har derfor bedt om en plan, og vi vil på bak­
grunn av den foreta en vurdering sammen med politidis­
triktet med hensyn til hvordan jobben kan gjøres, slik
som det er stilt spørsmål om fra representanten Monsen.
Det ligger i sakens natur at politiet ofte har mange ting de
må prioritere, og vi vil drøfte dette sammen med Sande­
fjord politidistrikt.
S p ø r s m å l 1 9
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«Tolldirektoratet vil opprette 6 nye stillinger ved toll­
stasjonene i Østfold for å styrke grensekontrollen. Politi­
et i Halden vil dessverre ikke ha ressurser til å etterforske
flere tollbeslag på grunn av reduserte bevilgninger til
grensekontrollgruppen, samt tap av 2 stillingshjemler i
politidistriktet i 1999.
Hva kan statsråden bidra med slik at et økt antall toll­
beslag kan følges opp med politietterforskning for å på­
gripe bakmennene?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har
ansvaret for å se ressurstildelingen til politidistriktene i
sammenheng, og må derved forsøke å få til en mer lik
polititjeneste for alle innbyggerne her i landet.
Ressurstildelingen til politiet i Halden har vært tema
for flere spørretimespørsmål denne sesjonen, og i mitt
svar må jeg derfor komme inn på forhold som har vært
nevnt ved disse anledningene.
Selv om Halden politidistrikt har mistet to stillings­
hjemler for 1999, har distriktet en bemanning som ligger
godt over gjennomsnittet for norske politidistrikt. Halden
har, etter at disse stillingshjemlene er trukket fra, fremde­
les 2,0 polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere, mens
landsgjennomsnittet er 1,8. Det betyr i praksis at Halden
politidistrikt har ni politistillinger over landsgjennom­
snittet.
I tillegg får politidistriktet på inneværende års budsjett
500 000 kr til sin grensekrimgruppe og 1 450 000 kr fra
Utlendingsdirektoratet i ekstraordinære midler til grense­
kontroll. På denne bakgrunn mener jeg Halden politidis­
trikt er tilfredsstillende utrustet til å etterforske de sakene
som oppstår gjennom grensekontroll, enten kontrollen
foretas av Tollvesenet eller av politiet selv.
Det er meget viktig at politimesteren i Halden har et
løpende internt arbeid for å bedre distriktets ressursutnyt­
telse.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er veldig viktig å se toll­ og polititjenesten angå­
ende grensekontroll i sammenheng. Når nå politidistrik­
ter slås sammen og vi får flere tollere som kan kontrolle­
re de store grenseovergangene, har ikke politiet tilstrek­
kelige ressurser til å etterforske sakene. Avisene har i det
siste vært fulle av skriverier om at det flommer smugler­
varer, sprit, narkotika osv. over grensene. Statsråden var
selv inne på denne grensekrimgruppen. Det de gjør, er å
etterforske disse sakene og ta bakmennene. Det som er
viktig, er jo å få tatt dem, ellers vil jo denne flommen av
smuglervarer fortsette å strømme innover landet.
Mitt spørsmål er derfor: Skal vi ikke satse ressurser på
å ta bakmennene for denne illegale virksomheten? Når
kurerene blir tatt, kan jo bakmennene bare finne fram til
nye kurerer, og det hjelper ikke. Mener ikke statsråden at
vi her må få en større kost­nytteeffekt og rimelig bruk av
ressurser, at man ser dette i sammenheng og tar hensyn
til det ved budsjettbehandlingen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten reiser
en serie viktige spørsmål i sin kommentar. For det første
om det er en viktig oppgave å slå til mot organisert kri­
minalitet, og svaret på det er ja. Vi jobber med å få i gang
metodeinnsats så raskt som mulig. Dernest stiller man
spørsmålet om hvordan man jobber effektivt. Jeg foretar
for tiden reiser til de ulike politidistriktene for å se på
det, og jeg ser mange steder at man er svært dyktig og ef­
fektiv. Situasjonen er at politiet i Halden på mange måter
er svært dyktig, og de ligger også, som jeg sa, beman­
ningsmessig over det som er situasjonen i Østfold for øv­
rig. Dessuten viser det seg, ut fra det jeg nå har sett, at
Halden ligger godt an når det gjelder oppklaringsprosent,
saksbehandlingstid og restanser. Med andre ord: Det er
det all mulig grunn til å rose politidistriktet for.
Den generelle utfordring som representanten tok opp
med organisert kriminalitet, tar jeg med meg, for den er
så alvorlig at den kan aldri bagatelliseres.
S p ø r s m å l 2 0
Dag Danielsen (Frp): «Ifølge opplysninger fra Norsk
Forbund for Voldsofre ble en familie med to mindreårige
barn i Oslo brutalt overfalt i sin egen leilighet. Familien
gikk i dekning som følge av drapstrusler. Familien har
ikke fått oppfølging fra myndighetene i form av psykolo­

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2498
gisk eller annen assistanse. Familien er endog nektet
voldsalarm.
Hva akter statsråden å foreta seg slik at ordningen
med voldsalarmer kan fungere og for å hjelpe mennesker
som utsettes for slike overgrep?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Ordningen med volds­
alarm til personer som blir utsatt for voldsovergrep og
trusler, ble satt i verk fra 1. september 1997 som et prøve­
prosjekt. En tilsvarende ordning var tidligere utprøvd i
Sverige. Målgrupper for tildeling av alarm er først og
fremst kvinner som trues av nåværende eller tidligere ek­
tefeller og samboere, bl.a. når de sistnevnte er anmeldt
for voldsbruk eller trusler, eller når disse har permisjon
fra eller har endt soning i fengsel. I tillegg er eldre perso­
ner som utsettes for vold eller trusler, en viktig målgrup­
pe. Også menn som utsettes for tilsvarende vold og trus­
ler, vil kunne søke om å få tildelt alarm, selv om det an­
tas at dette er relativt få.
Voldsalarmen er en alarmtelefon som er knyttet til
hjemmet. Alarmen utløses ved hjelp av en fjernutløser
som vedkommende bærer på seg, og som aktiviseres ved
trykk. Alle lyder og samtaler i huset eller leiligheten vil
da bli hørt av alarmsentralen, som kan føre en toveissam­
tale, om det er ønskelig. Voldsalarmen er av denne grunn
uhensiktsmessig å bruke andre steder langt fra hjemmet,
fordi man er avhengig av å vite hvor eventuelle trusler og
overgrep finner sted. Politiet vil også ha opplysninger om
hvem det er som anses å stå bak eventuelle trusler eller
voldsbruk.
Det er den lokale politimyndigheten som vurderer om
tildeling skal finne sted innenfor de retningslinjer som er
lagt til grunn for bruk av slik alarm. Politiet skal vurdere
det konkrete tilfellet, og om det er hensiktsmessig med
alarm. Politiet skal alltid rykke ut til alarmstedet ved
alarm.
Ordningen med alarm skal evalueres i løpet av 1999,
som er siste året i prøveperioden. Imidlertid synes forelø­
pige erfaringer å tyde på at ordningen har virket meget
tilfredsstillende. Hittil har 386 klienter fått tildelt volds­
alarm, Det er pr. 22. mars i år i bruk 186 alarmer, hvilket
betyr at en del alarmer er levert tilbake til politiet. Politiet
anbefales å informere den potensielle voldsutøveren om
at den volds­ og trusselutsatte har fått tildelt alarm. Slik
informasjon skal imidlertid alltid godkjennes av og gjø­
res etter samtykke fra den volds­ og trusselutsatte. Men
det antas at slik informasjon i de fleste tilfeller vil ha en
forebyggende effekt. Hittil tyder dessuten mye på at an­
tall trusler går radikalt ned etter at voldsalarm er tildelt.
Etter min oppfatning fungerer ordningen med voldsalarm
meget godt, og jeg ser ingen grunn til å foreta meg noe i
denne forbindelse under prøveperioden.
Voldsalarmen kan ikke brukes overalt av den volds­
og trusselutsatte av tekniske årsaker, men den er etter
min mening til stor hjelp for en del mennesker som har
muligheter til å bruke den. Spørsmålet fra representanten
Danielsen inneholder for få opplysninger til å kunne si
noe konkret om en tildeling i det refererte tilfellet ville
kunne være til beskyttelse. Det framgår ikke av spørsmå­
let om overfallet kom etter vedvarende trusler mot fami­
lien. Det er en forutsetning for tildeling at man vet om
det er slik form for trusler, og hvem som står bak trusle­
ne. Imidlertid er det politiet som tar avgjørelsen om per­
soner skal tildeles voldsalarm. Fra departementets side er
det ikke lagt begrensninger for tildeling utover det som
tekniske forutsetninger medfører, og det som anses for­
målstjenlig.
Dag Danielsen (Frp): Jeg skjønner at den nyutnevnte
justisminister Dørum ikke har anledning til å gå inn i
denne konkrete saken. Men dersom de opplysningene jeg
har, er riktige, er dette heller ikke et enkeltstående tilfelle.
Og dette tillater jeg meg å komme tilbake til senere.
Det som har skjedd i denne saken, er at folk på frifot
har kommet med nye trusler overfor denne familien om å
foreta nye overgrep mot dem. De personene man antar
har gjort dette, er karakterisert som så farlige at familien
gikk i dekning den første uken etter at dette skjedde.
Dersom det jeg sier, er riktig, mener ikke da statsråd
Dørum at det er grunn til å se nærmere på denne ordnin­
gen, og ikke karakterisere den som meget tilfredsstillen­
de? Er det ikke på tide at man nå tar større hensyn til
ofrene enn til de kriminelle? Og det gjelder ikke her bare
voldsalarm, men også dette at de ikke har fått annen
hjelp fra noen form for støtteapparat.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det må være en mis­
forståelse hvis man tror at politiet ikke tar hensyn til
ofrene for kriminalitet. Det gjør jo politiet åpenbart. Det
er deres plikt, og det er mitt inntrykk at det er det de også
gjør.
Når jeg ikke kan kommentere en enkeltsak, er det for­
di at det sjelden skjer fra Stortingets talerstol. Det ville
ikke være prinsipielt riktig. Men jeg skjønner alvoret i
spørsmålet. På generelt grunnlag sa jeg at ordningen er
vellykket. Det er ingen begrensninger fra departementets
side når det gjelder å bruke dette, altså er det til stede en
politioperativ vurdering, og den politioperative vurderin­
gen stoler jeg på at politiet foretar. Og hvis det skulle
vise seg at det ikke skjer, er vi i en annen situasjon. Da er
vi i en mer allmenn situasjon.
Men mitt utgangspunkt er at politiet foretar en slik po­
litioperativ vurdering, og at man da reagerer, dersom
man finner det nødvendig, ved å tildele alarm. Og det er
også slik, som jeg sa, at det da også skal utarbeides en
spesifisert og prioritert varslingsliste over hvem som skal
kontaktes ved en eventuell alarm. Det er svært viktig at
det brukes, og jeg forstår den utrygghetsfølelsen som
mennesker opplever når de blir utsatt for slike begiven­
heter som jeg skjønner var bakgrunnen for at represen­
tanten stilte sitt spørsmål til meg.
S p ø r s m å l 2 1
Dag Danielsen (Frp): «En arbeidsgruppe opprettet
av Justisdepartementet avgav 7. februar 1997 en innstil­
ling om etablering av et voldsofferfond som skal yte støt­
te til voldsofre. Fondet kan brukes til å reparere eller å

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2499
forebygge skader etter kriminalitet, samt til forskning og
utvikling av tiltak (for eksempel mottak for voldsofre,
kompetanseheving av helsepersonell). Kampen mot vold
hevdes å være et prioritert område, og behovet for et slikt
fond er omfattende.
Hva skjer med saken, og når vil den foreligge til poli­
tisk behandling?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet opp­
rettet 30. mai 1996 en arbeidsgruppe som skulle utrede
etableringen av et voldsofferfond som kan yte direkte
eller indirekte støtte til voldsofre. Arbeidsgruppen skulle
også utrede ulike modeller for organisering av tiltaket.
Bakgrunnen var et Dokument nr. 8­forslag av 5. okto­
ber 1995 fra representanten Jan Simonsen om å be Re­
gjeringen etablere et slikt fond. Etter forslaget skulle alle
personer som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre
fengselsstraff, pålegges en engangsavgift. Justiskomiteen
uttalte i Innst. S. nr. 96 for 1995­96 at innføring av et
voldsofferfond kan være et virkemiddel for å bedre
voldsofrenes stilling. Stortinget vedtok 14. desember
1995 å be Regjeringen utrede etablering og finansiering
av et slikt voldsofferfond.
Det fremgår av arbeidsgruppens innstilling side 33 at
man fortolket mandatet slik at det forutsatte at et eventu­
elt voldsofferfond skulle finansieres ved hjelp av en av­
gift som skulle pålegges personer som blir ilagt en straf­
ferettslig reaksjon.
Arbeidsgruppen avgav 7. februar 1997 sin innstilling
til Justisdepartementet, utgitt som NOU 1997: 11. I inn­
stillingen foreslås opprettet et kriminalitetsofferfond som
bl.a. skal finansiere dagens statlige voldsoffererstat­
ningsordning og andre tiltak for å reparere skader etter
kriminalitet, samt forskning rundt kriminalitet, ofre og
skadevirkninger. Fondet foreslås finansiert ved at alle
som blir ilagt en straffereaksjon -- med unntak av påtale­
unnlatelse etter straffeloven § 69 -- skal betale en avgift
tilsvarende ett rettsgebyr, pr. 1. januar 1999 på 530 kr.
Avgiften skal ikke følge antall lovovertredelser, men an­
tall strafferettslige reaksjoner. Videre legges det opp til at
avgiften til fondet ikke er å anse som straff. Forslaget
innebærer at fondet anslagsvis vil få tilført midler på ca.
100 mill. kr pr. år.
Forslaget ble sendt på høring ved brev 10. juni
1997, med svarfrist til 10. september 1997. En hoved­
innvending fra høringsinstansene er at avgiftsplikten ut
fra rettferdsbetraktninger ikke bør ramme alle typer
lovovertredelser likt. Det er ikke riktig å pålegge dem
som blir ilagt forenklet forelegg for mindre forseelser,
en avgift til et kriminalitetsfond. Videre er forholdet til
Grunnlovens § 96 av noen ansett problematisk, idet en
avgift som foreslått i utredningen vil ligge tett opp til
en strafferettslig reaksjon, ettersom det dreier seg om
en avgift utløst av en straffbar handling. Det er vist til
at en eventuell ileggelse av avgiften derfor må skje ved
dom.
Jeg beklager at behandlingen av saken har trukket ut i
tid. Saken har imidlertid reist flere vanskelige og prinsi­
pielle spørsmål, som nevnt ovenfor. Jeg vil imidlertid på
grunn av sakens bakgrunn og alvor komme tilbake til sa­
ken overfor Stortinget i løpet av kort tid.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for et po­
sitivt svar.
Jeg synes det er veldig hyggelig at han etter å ha vært
så kort tid i sin nyutnevnte stilling tar denne saken på al­
vor, og at han lover at han skal komme raskt tilbake til
den. Det er nemlig helt avgjørende at de som blir utsatt
for noe av det mest urettferdige man kan bli utsatt for,
vold og veldig ofte blind vold, blir tatt på alvor, og at
samfunnet viser det ved at vedtakene og de fine ordene
som er kommet i sakens anledning, blir fulgt opp. Så jeg
takker for et positivt svar.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg
deler faktisk forundringen over at mange mennesker som
har vært utsatt for kriminelle overgrep, ofte står i den si­
tuasjon at de blir etterlatt. De opplever det ofte som om --
og stiller spørsmål om -- det egentlig var deres skyld.
Det er en total uvirkelig situasjon, og jeg går ut fra at det
også var bakgrunnen for at Stortinget i sin tid drøftet det.
Jeg har et engasjement rundt dette. Jeg har truffet
mennesker som har vært i den livssituasjonen som repre­
sentanten reiser spørsmål om. Derfor har jeg også valgt å
svare som jeg gjorde, at jeg vil gjøre det jeg kan for å
komme tilbake med saken så fort som mulig.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Synnøve Konglevoll til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren:
«Ifølge oppslag i Aftenposten Aften 3. mars 1999 vi­
ser brukerundersøkelser i Lånekassen at rundt 80 pst. av
kundene i Lånekassen ikke kjenner sine rettigheter der­
som de for eksempel blir syke, gravide eller uføre.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp dette?»
S p ø r s m å l 2 3
Fra representanten Synnøve Konglevoll til kirke­, ut­
dannings­ og forskningsministeren:
«I statsbudsjettet 1999 fra Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet står det: «Departementet vil
foreta en gjennomgang av studentenes arbeidsmiljø.»
Hvor langt har departementet kommet i denne gjen­
nomgangen, og hvilke foreløpige konklusjoner har stats­
råden trukket?»
S p ø r s m å l 2 4
Fra Ursula Evje til kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren:
«Rundskriv F 96­98 har medført at blant annet Sveio
kommune i Hordaland har kommet i skade for å legge
opplæringsloven til grunn ved behandlingen av nedleg­
gelse av grendeskoler -- dette selv om opplæringsloven
ikke kan anses å ha trådt i kraft for dette forhold, noe
også fylkesmannen bekrefter etter lovlighetskontroll.

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2500
Vil statsråden ta initiativ til å klargjøre nærmere hvil­
ke deler av opplæringsloven som har trådt i kraft?»
S p ø r s m å l 2 5
Fra Rolf Reikvam til kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsministeren:
«I Oslo fordeler de elevene på de ulike videregående
skoler (alle studieretninger) på grunnlag av karakterene
fra grunnskolen. I skolekatalogen er skolene oppført med
nedre grense for poeng. Det er store variasjoner når det
gjelder nedre grense. Dette vil føre til at de mest skole­
motiverte og teoriflinke samles ved bestemte skoler. Det
vil skape et dårlig læringsmiljø i skoler med de minst
skolemotiverte.
Er statsråden enig i at dette kan undergrave retten til et
likeverdig skoletilbud?»
S p ø r s m å l 2 6
Fra Tomas Norvoll til kirke,­ utdannings­ og forsk­
ningsministeren:
«Stortinget har vedtatt at det foretas en grundig gjen­
nomgang av situasjonen på IT­området for å tilpasse ut­
danningskapasiteten til fremtidige behov.
Hva har statsråden gjort for å følge dette opp?»
S p ø r s m å l 2 7
Fra Sigvald Oppebøen Hansen til kirke­, utdannings­
og forskningsministeren:
«Ifylgje Aftenposten Aften 12. mars 1999 vurderer
Ullern vidaregåande skule i Oslo å utestenge dei dårle­
gaste elevane frå allmennfagleg studieretning. Bakgrun­
nen er påstand om at det er nokre elevar som ikkje har
kunnskap nok til å ta imot undervisning.
Er dette eit tiltak som statsråden stør?»
S p ø r s m å l 2 8
Fra Tomas Norvoll til kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsministeren:
«Sameskolen for Midt­Norge er den eneste statlige
skolen på fastlandet. De har ikke utnevnt nytt styre for
skolen i Hattfjelldal. Isteden administreres skolen fra ut­
danningsdirektøren i Nordland.
Når vil statsråden få et nytt styre på plass?»
S p ø r s m å l 2 9
Fra Rita Tveiten til kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren:
«Ei gransking som vart presentert i Skolefokus nr. 4
1999 syner at haldningane til nynorsk mellom elevane
heng saman med kvaliteten på opplæringa. Elevar frå
fleire kantar av landet har kravd betring av norskopplæ­
ringa utan at det førebels har gjeve resultat. Det vert også
peika på at forskingsinnsatsen på dette feltet er svært låg.
Har statsråden tenkt å gjera noko som helst for å styr­
kja nynorsken i skulen?»
Presidenten: Disse spørsmålene er besluttet utsatt.
S p ø r s m å l 3 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rune E. Kristiansen til kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren, vil bli besvart av arbeids­ og administrasjons­
ministeren som rette vedkommende.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministe­
ren:
«Venstre, som en del av Regjeringen, går i forkant av
lønnsoppgjør inn for å gi mest lønn til de dyktigste lærer­
ne, at kriterier for individuell lønnsfastsettelse må bli
tema i lønnsforhandlingene, samt at det må være større
rom for lokale forskjeller.
Er dette Regjeringens politikk?»
Statsråd Laila Dåvøy: I forbindelse med tariffopp­
gjørene er det bl.a. Regjeringens ansvar å legge grunnla­
get for en forsvarlig inntektspolitikk. Regjeringen er inn­
stilt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet
mellom staten og partene i arbeidslivet, slik det fremgår
av Arntsen­utvalgets innstilling.
Det nåværende lønns­ og forhandlingssystemet i sta­
ten bygger på Statens lønnskomite av 1988, slik det
fremkommer i NOU 1990:32. Intensjonene bak det nå­
værende lønns­ og forhandlingssystemet er bl.a. å gjøre
lønnssystemet mer fleksibelt med hensyn til lokale til­
pasninger og bedre muligheten for å rekruttere og behol­
de kvalifisert arbeidskraft. Systemet er i seg selv fleksi­
belt. Men det er ofte prioriteringene fra partene som er
avgjørende for hvordan systemet blir brukt.
Siden vi nå står like foran lønnsoppgjøret, vil Regje­
ringen på forhånd ikke gå ut med hvilke fullmakter, inn­
retning og profil man vil legge til grunn ved årets opp­
gjør. Det er de sentrale avtaleparter ved Arbeids­ og ad­
ministrasjonsdepartementet og hovedsammenslutninge­
ne/Norsk Lærerlag som har ansvaret for å komme fram
til helhetlige og balanserte løsninger ved tariffoppgjøre­
ne.
For øvrig kan jeg opplyse at kirke,­ utdannings­ og
forskningsdepartementet nå arbeider med en stortings­
melding om rekruttering av lærere, herunder om arbeids­
vilkår.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg hadde i grunnen ventet et svar som i realiteten
ikke ville gi svar på det jeg tok opp i mitt spørsmål, ikke
minst fordi det er rett foran og i pågående lønnsforhand­
linger. Men det var Venstre som parti som reiste spørs­
målet og problemstillingene i forkant av lønnsoppgjø­

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2501
ret. Men jeg oppfatter det slik at statsråden svarer at det
sentrale oppgjøret må holdes innenfor de rammene som
vil bli lagt, og det har jeg forståelse for. Det jeg derimot
synes det er nødvendig å få et svar på, er om Regjeringen
står fast på modellen som er trukket opp i tidligere avta­
ler. Dette er jo et mellomoppgjør, så det kan neppe være
aktuelt for Regjeringen å gå inn med vesentlige, prinsipi­
elle endringer i lønnssystemet for lærere i dette oppgjøret
i 1999.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er vanskelig å svare på
spørsmål som gjelder hvor langt man skal gå også i dette
mellomoppgjøret. Jeg kan dessverre ikke gi noe annet
svar enn det jeg gav innledningsvis. Jeg vil peke på at
det systemet vi har, er fleksibelt. Måten det brukes på, er
avgjørende for hvordan resultatet blir. Det finnes mulig­
heter i dag.
Det er lønnsoppgjøret som vil vise hvor langt man vil
komme til å gå -- jeg kan ikke gi annet svar på represen­
tantens spørsmål pr. i dag. Og nettopp fordi vi står foran
inngangen til lønnsoppgjøret, håper jeg det er forståelse
for at jeg ikke kan gå inn på noen deler av det som vil
komme til å bli berørt der.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 36.
S p ø r s m å l 3 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Einar Olav Skogholt til sosialministeren, blir besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Når vil funksjonshemmede som ikke benytter seg av
hjemmesykepleie, men blir stelt av nær familie, få gratis
tannpleie?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeskommunene
har ansvaret for å gi et gratis og oppsøkende tilbud til
grupper av eldre, langtidssyke og uføre etter lov om tann­
helsetjenesten av 3. juni 1983 nr. 54 § 1­3 punkt c. Etter
dagens ordning har funksjonshemmede som får regel­
messig sykepleie hjemme, dvs. minimum en gang pr.
uke, rett til et gratis og oppsøkende tannhelsetilbud. Den
nærmere avgrensningen av denne ordningen følger av
forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offent­
lige tannhelsetjenesten av 24. mai 1984 nr. 1268.
Etter at loven og forskriften trådte i kraft i 1984, har
utviklingen innen pleie­ og omsorgssektoren gått i ret­
ning av et mer desentralisert tilbud. De hjemmebaserte
tjenestene har fått en mer fremtredende plass enn tidlige­
re. Regelverket for fylkeskommunalt finansiert tannbe­
handling har imidlertid ikke vært endret etter 1984. Dette
har i noen tilfeller ført til at avgrensningen av de grupper
som har rett til gratis tannhelsebehandling etter loven,
ikke fremstår som hensiktsmessig. På den annen side er
loven bygd opp på en måte som gjør den relativt fleksi­
bel. Fylkeskommunene kan etter § 1­3 punkt e selv vedta
at andre grupper i befolkningen enn de som er prioritert
direkte i loven, skal motta et gratis tilbud. Pr. i dag er det
imidlertid ingen fylkeskommuner som har fattet vedtak
om at funksjonshemmede som blir stelt av nær familie,
skal ha rett til et gratis tilbud.
Under en interpellasjonsdebatt her i salen den 7. mai
1998 ble tannhelsetilbudet til grupper av eldre, langtids­
syke og uføre diskutert. I mitt innlegg redegjorde jeg for
mine planer om en revisjon av tannhelsetjenesteloven og
forskriftsverket. Jeg har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag
å gjennomgå forskriften i forhold til den fylkeskommu­
nalt finansierte ordningen. Utredningen skal være ferdig i
løpet av april i år. Utredningen forventes å drøfte både
grensen mellom hjemmesykepleie og hjemmebaserte tje­
nester for øvrig, og grensen mellom klienter som mottar
et kommunalt tilbud, og pleietrengende som blir ivaretatt
på annen måte. På bakgrunn av Helsetilsynets utredning
vil jeg vurdere behovet for eventuelle endringer av regel­
verket, herunder den fremtidige avgrensningen av det
fylkeskommunale tannhelsetilbudet.
Ved siden av tilbudet etter lov om tannhelsetjenester
dekker det offentlige i flere tilfeller utgifter til tannbe­
handling for den voksne delen av befolkningen gjennom
folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser til dekning
av utgifter til tannbehandling er nylig blitt styrket for en­
kelte pasienter med funksjonshemming. Fra 1. oktober
1998 ble refusjonsordningen etter folketrygdloven § 5­6
utvidet til også å gjelde pasienter som lider av sjeldne
medisinske tilstander og som har et særlig behov for
tannlegehjelp. Pasienter som faller inn under ordningen,
får sine utgifter dekket fullt ut. Rikstrygdeverket har ut­
arbeidet nærmere retningslinjer for ordningen.
Aktuelle forslag til endringer både i lov om tannhelse­
tjenesten og i trygdereglene vil bli sendt på høring inne­
værende år. Jeg vil komme tilbake til eventuelle forslag
til endringer av det offentlig finansierte tannhelsetilbudet
i forbindelse med de årlige budsjetter.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden
for svaret.
Jeg velger å tolke statsrådens svar positivt. Og jeg sy­
nes jo det er bra at vi har et bredt spekter i pleie­ og om­
sorgssektoren, så ikke alle som har behov for hjelp, må
bli innlagt på institusjon. Slik sett har vi hatt en revolu­
sjonerende utvikling i pleie­ og omsorgstjenesten i de 20­
30 siste årene. Og jeg må berømme alle dem som tar
hånd om og steller syke, funksjonshemmede osv. i hei­
men -- ofte uten å få noen godtgjøring i det hele tatt, om­
sorgslønn e.l. Slik sett synes jeg også det er urimelig at
denne gruppen heller ikke skal kunne få gratis tannbe­
handling, slik man får om man har hjemmesykepleie.
Kan statsråden bekrefte at han synes denne ordningen
fungerer urimelig, og kan han bekrefte at han vil stille
seg positiv til en slik endring av loven når den kommer
til behandling?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Skog­
holt gjorde vel i å tolke meg positivt, for det var slik det
var ment.

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2502
Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at jeg har
iverksatt en omfattende gjennomgang av forskriftsverket
og lovverket på dette punktet. Virkeligheten har foran­
dret seg, lovverket har i stor grad forblitt det samme. Her
er det behov for tilpasninger. Samtidig ber jeg om re­
spekt for at prosessen må få gå sin gang før jeg kan an­
nonsere hvilke konkrete endringer det vil være aktuelt å
foreta. Men jeg regner med at det blir denne statsråden
som legger fram forslaget, og jeg kan i så måte garantere
representanten Skogholt at statsråden vil stille seg bak de
forslag som blir fremmet!
S p ø r s m å l 3 7
Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Gravferdsstønaden har fra 1982 vært uendret på
4 000 kroner, men fra 1. september 1997 kan det gis et
behovsprøvd tillegg på inntil 8 000 kroner. De etterlatte
må i alle fall i noen kommuner selv fremme krav om
både de 4 000 kronene og et eventuelt tilleggsbeløp.
Mener statsråden at gravferdsstønaden er godt nok
kjent, og synes statsråden det er rett at de etterlatte selv
må ta initiativ for å få utbetalt et beløp de har krav på?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Gravferdsstø­
naden er ein eingongsstønad som blir gitt når ein medlem
i folketrygda døyr, for å dekkja ein del av utgiftene til
gravferda. Storleiken på stønaden blir fastsett av Stortin­
get i samband med budsjettbehandlinga. Den rettsfesta
grunnsatsen til alle er no 4 000 kr, og som representanten
Are Næss viser til, har han vore det sidan 1982. Frå
1. september 1997 kan det gjevast eit behovsprøvd til­
legg på inntil 8 000 kr for å sikra ei verdig gravferd for
dei som ikkje sjølve kan betala for gravferda. Tillegget
kan òg gjevast til dødfødde born.
Som på andre rettsområde har den einskilde i hovud­
sak sjølv ansvaret for å ta vare på sine interesser i folke­
trygda gjennom å orientera seg om kva rettar ein kan ha,
og for å setja fram krav. Dette forholdet trur eg ikkje vil
vera aktuelt å endra på. Men når det er sagt, vil eg un­
derstreka at eg ser det som ei viktig oppgåve for departe­
mentet og for trygdeetaten å syta for at den einskilde får
best mogleg hjelp til dette.
Ved kvart årsskifte blir det informert i riksannonsar
om regelendringar og endringar i satsar osb. i folketryg­
da. Elles kan ein på trygdekontoret få brosjyrar om dei
ulike stønadsordningane. Eg vil òg nemna at dei tilsette
på trygdekontora gjer eit viktig informasjonsarbeid i di­
rekte kontakt med medlemmane. Dei skal òg informera
om ytingar det ikkje er spurt om, når dei ser at det kan
vera aktuelt. På trygdekontoret får ein òg hjelp til å setja
fram krav om ytingar frå folketrygda.
I samband med dødsfall og gravferd er det ei rekkje
lovar, reglar og ordningar som kan vera aktuelle. Dei
færraste bryr seg naturleg nok om å ha oversikt over det­
te i det daglege. Målet må vera at folk får informasjon
når dei har behov for det.
For å møta behovet for informasjon i samband med
dødsfall og gravferd finst det fleire brosjyrar. På trygde­
kontoret kan ein få trygdeetatens brosjyre om gravferds­
stønaden. Sosial­ og helsedepartementet har ein eigen
brosjyre, «Når en av våre nærmeste dør». Den blir send
ut til dei som ber om det, i hovudsak sjukehus, sjukehei­
mar mv., gravferdsbyrå og einskildpersonar. Rikstrygde­
verket og departementets brosjyrar er no under revisjon.
Begravelsesbyråenes Forening har laga ein eigen brosjy­
re, «Når du mister en som står deg nær», som blir distri­
buert gjennom medlemsbyråa.
Ved dei fleste dødsfalla tek eit gravferdsbyrå hand om
ein større eller mindre del av oppgåvene i samband med
gravferda. Gravferdsbyråa fyller òg ei viktig informa­
sjonsoppgåve overfor dei etterlatne. Dei informerer bl.a.
om rettar og plikter overfor offentlege instansar.
Ordninga med behovsprøvd tillegg blir no evaluert av
Rikstrygdeverket. Skulle det visa seg å vera informa­
sjonsmangel om denne ordninga, vil det bli sett i verk til­
tak for å bøta på det.
La meg òg til slutt tilføya at Rikstrygdeverket no ar­
beider med ein eigen informasjons­ og kommunikasjons­
strategi. Problemstillinga er korleis trygdeetaten kan bli
betre enn i dag. Eit høyringsnotat vil bli sendt ut bl.a. til
brukarorganisasjonar, ytre etat og fylkeskommunane. På
bakgrunn av dei tilbakemeldingane Rikstrygdeverket får,
vil det bli utarbeidd eit eige styringsdokument for infor­
masjon og kommunikasjon.
Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
er glad for at både ordningen med behovsprøvd tillegg og
informasjon bl.a. om dette blir evaluert, og ser fram til
resultatet av evalueringen.
Når det imidlertid gjelder den rettighetsfestede grav­
ferdsstønad, ser jeg det som egentlig unødvendig og ikke
ønskelig at de etterlatte aktivt må fremme krav om noe
de faktisk har rett på. De etterlatte er i en spesiell situa­
sjon, og mitt spørsmål er om statsråden vil vurdere å ut­
rede en form for forenkling, slik at denne stønaden even­
tuelt kan utbetales til nærmeste pårørende uten at ved­
kommende selv må ta et initiativ overfor trygdekontoret.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er einig i
det som representanten Are Næss her peika på, at etter­
latne er i ein spesiell situasjon. Det er mykje både kjensle­
merkt og praktisk som skal handterast.
No har eg i dag orientert om korleis regelverket er pr.
dato, og om korleis informasjonen går føre seg. Men eg
har òg understreka at her skjer eit analysearbeid med sikte
på forbetringer. I den samanhengen synest eg at det kan
vera aktuelt å vurdera det som Are Næss her peika på.
La meg til slutt berre opplysa at det er eit underfor­
bruk på gravferdshjelpa i forhold til årlege budsjett. Det
kan bety at folk ikkje nyttar seg av ordninga, men det kan
òg bety at dei ikkje veit kva ordningar som finst.
S p ø r s m å l 3 8
Reidun Gravdahl (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2503
«Oppland Arbeiderblad skrev 27. februar 1999 om en
bosnisk tannlege bosatt på Dokka med utdanning og flere
års erfaring som ikke får praktisere fordi han mangler et
spesielt norsk autorisasjonskurs. Han har ventet på å
komme inn på kurset i fem år på grunn av for dårlig ka­
pasitet. Landsbygdene kan snart stå uten en eneste tann­
lege, og han er ivrig etter å få praktisere yrket sitt.
Når kan et slikt kurs komme i gang slik at han kan bli
godkjent og komme i arbeid i et yrke det er behov for
fagfolk i?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Bosniske tannleger
har i flere år kunnet få midlertidig begrenset lisens som
tannlege. For å kunne få en slik lisens må de arbeide un­
der en autorisert tannleges ansvar og på et begrenset fag­
lig område. I flere fylker er det bosniske tannleger som
har hatt slik lisens. Tannleger fra land utenfor EØS må ha
tilleggsutdanning for at deres utdanning skal kunne anses
som faglig jevngod med norsk utdanning. Hittil har til­
leggsutdanningen tatt 2½­3½ år, og det har vært begren­
set plass for nye kandidater. I Handlingsplan for helse­
og omsorgspersonell 1998­2001 er ett av tiltakene å leg­
ge til rette for at innvandrere og flyktninger med utdan­
ning fra land utenfor EØS­området kan arbeide i Norge
innenfor sitt fagområde. I lys av situasjonen på tannlege­
markedet har Sosial­ og helsedepartementet avsatt
0,8 mill. kr på statsbudsjettet for 1999 til tilleggskurs for
tannleger fra land utenfor EØS­området. Dette kurset blir
ettårig og er skreddersydd for disse tannlegene.
De odontologiske fakultetene i Bergen og Oslo samar­
beider nå om et undervisningsopplegg. Tilskuddet i 1999
skal dekke kostnader i forbindelse med planleggingsfa­
sen samt kurskostnader for minimum åtte utenlandske
tannleger som starter på kurs i august 1999.
Det er pr. i dag ca. 30 tannleger fra land utenfor EØS­
området som er registrert med gyldig dokumentasjon hos
Fylkeslegen i Oslo. For opptak til tilleggskurset må aktu­
elle søkere ha avlagt en teoretisk test og en klinisk opp­
taksprøve. Utvelgelsen foregår på bakgrunn av doku­
mentasjon og resultat av testene og prøvene. Utvelgelsen
gjennomføres i fellesskap av Odontologisk fakultet ved
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og Fylkes­
legen i Oslo.
Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er redd for at det med begrenset lisens til bosniere
ikke løser problemet, men at det å få til utdanning er det
eneste som løser dette på sikt. Ute på bygda er det ofte
ikke flere enn den ene tannlegen i de offentlige tannhelse­
klinikkene, så det vil neppe være slik at en kan jobbe
sammen med en annen med utdanning godkjent i Norge.
Det er ulike instanser inne i bildet når utlendinger
kommer hit. Det jeg lurer på, er: Hvor er samarbeidet
mellom etatene i forhold til kartlegging av kompetanse
og prioriteringer slik at flest mulig med godkjent utdan­
ning der de kommer fra, kan få den godkjent også her?
Vi har jo behov for en del helsepersonell. Det ville være
ønskelig å få dette kartlagt og kunne prioritere ut fra den
kompetansen som ligger der.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til de bosniske
tannlegene. Jeg er enig med representanten Gravdahl i at
midlertidig begrenset lisens ikke er noen løsning der det
ikke er noen annen tannlege å arbeide sammen med. Der
vil det være nødvendig å ta den påkrevde tilleggsutdan­
ningen og få en utdanning som er jevngod med den nors­
ke. Nettopp dette problemet har vi nå laget en løsning på,
som innebærer at man slipper å gå inn i det eksisterende
tannlegestudiet og være der fra to og et halvt til tre og et
halvt år, slik som ordningen har vært til nå, og som har
vært en veldig begrenset ordning fordi det har vært så få
som har sluppet inn. Nå får vi dette skreddersydde og
mer komprimerte opplegget. Jeg tror det vil løse det pro­
blemet som representanten Gravdahl har pekt på.
Så til det generelle spørsmålet som reises nå til slutt.
Det er et prioritert område i handlingsplanen for helse­
personell å legge til rette for innvandrere og flyktninger
med utdanning, slik at denne kan bli gjeldende i Norge.
Det vil vi følge opp.
S p ø r s m å l 3 9
Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Tilsynsrapporter fra fylkeslegene i en rekke fylker
viser at flere sykehus bryter ventetidsgarantien. Pasienter
med garanti får ikke tilbud om behandling andre steder
dersom de har ventet mer enn tre måneder. Det er også
avdekket at pasienter som kommer inn under ventetids­
garantien, ikke får informasjon om at de har rett til be­
handling innen tre måneder.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at sykehusene føl­
ger opp ventetidsgarantien overfor pasientene?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeslegene gjen­
nomførte i 1998 et samlet tilsyn med fylkeskommunenes
og sykehusenes rutiner for etterlevelse av Forskrift om
ventetidsgaranti. Tilsynet dreide seg altså ikke om fyl­
keskommunen rent faktisk var i stand til å overholde de
pålegg som gis i forskriften, men hvilke rutiner som er
etablert for å overholde forskriftens bestemmelser.
Det er tre hovedproblemstillinger ved tilsynet -- for
det første hvordan pasienter i fylket prioriteres, for det
andre hvordan pasienter og henvisende lege informeres
om utfallet av vurderingen om hvilken behandling som
planlegges, og for det tredje hvordan garantibruddene
håndteres.
Rapportene er nå sendt fra fylkeslegene til Statens
helsetilsyn. Helsetilsynet vil også gjøre en skriftlig opp­
summering av rapportene, og oppsummeringen vil bli
oversendt Sosial­ og helsedepartementet om kort tid.
Rapportene fra fylkeslegene viser at ikke alle deler av
ventetidsforskriften blir fulgt opp etter forutsetningene.
Dette gjelder særlig den datamessige håndteringen av
ventelistene, men det er også påvist mangler i den infor­
masjon som gis til pasientene og de henvisende legene.
Rapportene viser også store forskjeller mellom fylkene i
garantitildeling, og dette indikerer at kriteriene for tilde­
ling tolkes ulikt mellom fylkeskommunene.

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2504
De enkelte fylkeslegene følger også opp de påviste
bruddene i de respektive fylkeskommuner. Der det er på­
vist brudd på forskriften, vil fylkeslegene be om en plan
for hvordan forholdene skal rettes opp. Det gis en tids­
frist for når en slik plan skal være mottatt. Denne fristen
settes ulikt i de ulike fylker, avhengig av lokale forhold
og hvilke brudd det dreier seg om. Dersom dette ikke føl­
ges opp, vil fylkeslegen vanligvis gjøre en ny henvendel­
se til fylkeskommunen. Hvis fylkeslegen etter en konkret
vurdering av situasjonen finner at de nødvendige forbed­
ringer ikke gjennomføres, kan saken oversendes Helsetil­
synet. Helsetilsynet vil så vurdere om forholdene tilsier
at det skal gis varsel om pålegg.
I tillegg til at Helsetilsynet og departementet vil arbei­
de videre med det konkrete tilsynet, følger Sosial­ og helse­
departementet opp overholdelsen av ventetidsgarantien
på flere måter. Departementet har tidligere merket seg de
til dels store variasjoner mellom fylkene i garantitildelin­
gen.
For å sikre en bedre harmonisering i bruk av garanti­
kriteriene har Statens helsetilsyn invitert de aktuelle spe­
sialforeningene i Den norske lægeforening til å utarbeide
fagspesifikke fortolkninger av ventetidsforskriftens kri­
terier for behandlingsgaranti. Helsetilsynet forventer at
fagmiljøene gir tilbakemelding om status for dette arbei­
det i løpet av inneværende halvår.
Departementet følger nøye med i den generelle utvik­
ling for ventelistepasientene, og det arbeides kontinuerlig
for å forbedre datagrunnlaget og rapporteringen av vente­
listesituasjonen på nasjonalt, regionalt og fylkeskommu­
nalt nivå. Gjennom generelle og spesielle tilskudd bidrar
også statlige myndigheter til kapasitetsvekst i sykehus­
sektoren.
La meg til slutt nevne at departementet vil se nærmere
på rutiner for samhandling og informasjonsutveksling
mellom pasienter, allmennleger og sykehus i forbindelse
med innføringen av fritt sykehusvalg. I dette arbeidet vil
det også være sentralt å etablere rutiner som sikrer pasi­
enter og allmennleger informasjon om pasientenes status
i forhold til ventetidsforskriften.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Apropos fritt sykehusvalg: Ingen sa eg kunne velja
sjukehus, sa en pasient -- én av mange. Dette var i Roga­
land. Jeg tror det må bli en plikt for det behandlende
sykehus, det som får henvisningen, å informere om at
man har rett til å velge sykehus annetsteds, når vi nå skal
innføre dette. Vi trenger åpenbart en holdningsendring i
sykehusene til at pasientene har rettigheter som skal re­
spekteres.
Har helseministeren vurdert om de store forskjellene i
praktiseringen av ventetidsforskriften faktisk kan skyldes
at garantien ikke tas på alvor fordi brudd på den ikke får
noen konsekvenser for sykehusene? Helseministeren har
sikkert, som jeg, merket seg at ikke bare pasientorganisa­
sjoner, men også profesjonsforeningene nå i stadig sti­
gende grad foreslår lovfestet rett til behandling. Dersom
en slik lovfestet rett kunne gjøres individuell, basert på
medisinsk skjønn i det enkelte tilfellet, kunne den kom­
me til erstatning for en eventuell juridisk bindende vente­
tidsgaranti, som jeg ser -- og vet -- statsråden har kritiske
merknader til. Vil statsråden vurdere en slik annerledes
behandlingsrett?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til det represen­
tanten Høegh og jeg er hjertens enige om, nemlig at fritt
sykehusvalg forutsetter både en holdningsendring og
krav til informasjon, og det forutsetter tilgjengelig infor­
masjon på tvers av sykehusene, i motsetning til den in­
formasjonsstrøm som i stor grad går opp og ned i syste­
met i dag. Det er en helt avgjørende forutsetning for det
forslaget om fritt sykehusvalg som Regjeringen har lagt
fram.
Så til det vi antakelig er litt mer uenige om. Når det
gjelder garantitildeling, tror jeg ikke vi er uenige om at
forskjellene mellom fylkene er et problem som må tas al­
vorlig, og brudd på forskriftene skal ha konsekvenser.
Jeg har redegjort for hvordan fylkeslegene vil følge opp
det. Vi ser nå på dataene fra Pasientregisteret at det er
mindre forskjeller mellom fylkene og sykehusene enn
det var tidligere. Det tyder på at dette nå tas på alvor i
større grad.
Mitt syn på de spørsmålene representanten Høegh stil­
ler til slutt, om garantitildeling og rett til pasientbehand­
ling, ligger i proposisjonen om lov om pasientrettigheter,
som jeg har lagt fram for Stortinget. Det ville være opp­
siktsvekkende om jeg hadde andre oppfatninger enn det
jeg har gjort rede for i proposisjonen.
S p ø r s m å l 4 0
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til helse­
ministeren:
«Jeg viser til Innst. S. nr. 29 (1995­96) fra sosialkomi­
teen. Ved behandlingen av innstillingen vedtok Stortin­
get at Regjeringen skulle medvirke til at Haugesund
Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli kompe­
tansesenter for etterbehandling for spesialisert rehabilite­
ring av revmatikere slik Rogaland fylkesting har vedtatt
å søke om.
Hva vil statsråden gjøre for å iverksette dette vedta­
ket?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Departementet bad i
september 1994 fylkeskommunene i Helseregion vest
om at revmatikeromsorgen ble tatt opp i det regionale
planleggingsarbeidet for å utvikle en hensiktsmessig tje­
neste for revmatikere i regionen. En pekte bl.a. på at det
måtte vurderes hvordan en i regionen kunne utnytte det
samlede tjenestetilbudet til denne pasientgruppen på en
best mulig måte.
Rogaland fylkesting fattet den 10. oktober 1995 ved­
tak om at Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesy­
kehus skulle være Rogalands eneste senter for revmato­
logi og revmakirurgi, og å søke departementet om å få
opprettet et regionalt kompetansesenter. Det var i bud­
sjettet for 1996 satt av særskilte midler til tiltak innen re­
habilitering og styrking av tilbudet til revmatikere. Søk­

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2505
nad om midler til dette tiltaket ble fremmet av fylkes­
kommunen og prioritert som nr. 5, dvs. det siste av de
omsøkte tiltak. Det ble videre vist til at gjennom regional
planlegging ville en ta sikte på å avklare målgruppe og
behov for tjenester samt behov for personell og senger.
Departementet fant rom for å gi tilskudd til tre av tiltake­
ne som det ble søkt om, de som fylkeskommunen hadde
prioritert høyest. Videre bad departementet om at det ble
klargjort hvilke oppgaver som var planlagt ivaretatt ved
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og
departementet anførte at det ikke var klarlagt gjennom
det regionale helseplanarbeidet at sykehuset skulle dekke
oppgaver for hele helseregionen.
Forslaget om et regionalt kompetansesenter for spesi­
alisert rehabilitering ved Haugesund Sanitetsforenings
Revmatismesykehus ble reist i Det regionale helseutval­
get og har vært utredet av en regional faggruppe, som har
lagt fram en innstilling. Det regionale helseutvalget for
Helseregion vest behandlet innstillingen den 13. februar
1998 og vedtok å opprette et kompetansesenter for spesi­
alisert rehabilitering av revmatikere på grunnlag av inn­
stillingen fra faggruppen. Rogaland fylkeskommune be­
handlet innstillingen i fylkestinget 2. -- 3. juni 1998 og
sluttet seg til vedtaket som var gjort i Det regionale helse­
utvalget. Rogaland fylkeskommune søkte i 1998 om
midler fra kap 720, post 62 -- tilskudd til styrking av den
fylkeskommunale rehabiliteringsvirksomhet og tilbudet
til revmatikere. Disse midlene ble fordelt til fylkeskom­
munene etter søknad. Rogaland fylkeskommune ønsket
ikke at dette senteret skulle være en del av det fylkes­
kommunale tilbudet, og søknaden skulle derfor ikke reg­
nes som en del av den fylkeskommunale søknaden. Søk­
naden ble følgelig ikke prioritert i fylkeskommunens an­
modning om midler. Det ble derfor ikke bevilget midler
til dette senteret for 1998. For 1999 er øremerkede midler
til rehabilitering og tiltak for revmatikere fordelt til fyl­
keskommunene etter objektive kriterier. Rogaland fyl­
keskommune er tildelt vel 8,7 mill. kr av denne bevilg­
ningen, som fylkeskommunen fritt kan prioritere til ulike
rehabiliteringstilbud.
Gjennom midler til regionale samarbeidstiltak er det
lagt til rette for at tiltak som prioriteres i regionen, kan
etableres. Midler til regionale samarbeidstiltak er fra
1999 lagt inn i rammene til fylkeskommunene. Dette
senteret må derfor finansieres som øvrige samarbeidstil­
tak i den regionale helseplanen. Det er ikke satt av sær­
skilte midler til regionale kompetansesentre for noen fag­
områder. Det vil derfor være opp til fylkeskommunene i
regionen å iverksette dette tiltaket.
Jeg mener på denne bakgrunn å ha vist hvordan staten
har medvirket til at kompetansesenteret kan realiseres.
Det vil være opp til fylkeskommunen å vurdere om en nå
vil prioritere dette tiltaket innenfor de midler staten har
stilt til disposisjon.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selv­
følgelig ikke er fornøyd med. Jeg refererer det vedtaket
som ble gjort i Stortinget, som jeg nevnte i spørsmålet.
Der står det:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at Hauge­
sund Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli
kompetansesenter for etterbehandling for spesialisert
rehabilitering for revmatikere slik Rogaland fylkesting
har vedtatt å søke om.»
Stortinget har altså bedt Regjeringen om å gjøre denne
jobben. Det går ikke på de vanlige fordelingsmidlene,
slik Rogaland fylkeskommune og jeg forstår dette, så her
føler vi at Regjeringen har et ansvar. Departementet har
sendt et brev til Rogaland fylkeskommune, som er datert
25. februar 1999. Det avsluttes med:
«Det er ikke satt av særskilte midler til regionale
kompetansesentra innenfor noen fagområder.»
Det er også, skulle jeg tro, stikk i strid med det vedta­
ket som Stortinget gjorde i 1996. Kan ministeren bekref­
te at det vedtaket som ble gjort i 1996, ikke går på de
vanlige midlene som blir tilført fylkeskommunen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Vedtaket som Stortin­
get gjorde, var å be Regjeringen medvirke til at Hauge­
sund Sanitetsforenings Revmatismesykehus kan bli kom­
petansesenter osv. Jeg har nå redegjort for hvordan den­
ne medvirkningen har skjedd, gjennom krav til faglig ut­
redning, forankring i det regionale helseutvalget og
tildeling av midler langs to kanaler, dels til regionale
samarbeidstiltak, som fra 1999 ligger i fylkeskommune­
nes rammer, og dels gjennom øremerkede midler som
går til den enkelte fylkeskommune til ulike rehabilite­
ringstilbud. Rogaland fylkeskommune har fått en klar
økning fra 1998 til 1999 når det gjelder disse midlene, og
jeg mener på denne bakgrunn at departementet har med­
virket til at intensjonen i dette vedtaket kan realiseres.
Det er nå opp til fylkeskommunen i samarbeid med de
øvrige fylkeskommuner i regionen hvordan de konkret
vil realisere det.
S p ø r s m å l 4 1
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til miljøvernministeren:
«Behandlingen av konsesjonen til Fløyrli kraftverk i
Rogaland har tatt svært lang tid. Olje­ og energideparte­
mentet lovet i juni 1998 at den skulle sluttbehandles høs­
ten 1998. Dette har ikke skjedd, og nå har også Miljø­
verndepartementet krevd at Fløyrlivatnet tømmes til det
nivå det hadde for 81 år siden, for å foreta arkeologiske
undersøkelser. Dette forsinker prosessen og vil medføre
store kostnadsøkninger.
Vil statsråden sørge for at dette optimale vannkraft­
prosjektet ikke blir ytterligere forsinket?»
Statsråd Guro Fjellanger: Den saken representanten
Vaksdal refererer til, gjelder konsesjonsbehandling ved­
rørende opprusting og tilleggsregulering av Fløyrli kraft­
verk i Rogaland. I den forbindelse har Miljøverndeparte­
mentet bedt Olje­ og energidepartementet ta inn vilkår i
konsesjonen om arkeologiske utgravninger i magasinom­
rådet. Bakgrunnen for dette er at det her er påvist stein­
alderboplasser som er de eneste som til nå er kjent i fjell­

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2506
områdene sør for Lysefjorden. Disse boplassene har der­
for stor kulturhistorisk og vitenskapelig verdi.
Jeg kan ikke se at Miljøverndepartements anbefaling
behøver å forsinke prosjektet ytterligere. Departementet
har tvert imot lagt vekt på at fremdriften i utbyggingen
ikke skal påvirkes av utgravningene. Vi har derfor forut­
satt at utgravningene skal foretas i sommer, når magasi­
net likevel er nedtappet til det nivået det hadde for 81 år
siden. Ettersom jeg forstår, har det også vært vanlig å
tappe vannet 19 meter under dette nivået i alle de årene
som reguleringen har pågått.
De nærmere detaljene i utgravningsprogrammet er
fastsatt av Arkeologisk museum i Stavanger. Program­
met innebærer utgravninger over en seksukersperiode til
en kostnad på ca. 1,3 mill. kr. Kostnadene skal på vanlig
måte dekkes av utbygger. Museets vedtak er stadfestet
av Riksantikvaren.
Regjeringen vil trolig behandle konsesjonssaken før
påske og vil i den forbindelse naturligvis sørge for at
vedtakene etter kulturminneloven og vassdragsregule­
ringsloven blir samordnet.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er helt klart at dette allerede har medført store ut­
settelser, og det vil det fortsatt gjøre. Jeg synes det er
noe merkelig av en regjering som sier at den vil satse på
ren og fornybar energi, stadig å stikke nye kjepper i hju­
lene for dette gode vannkraftprosjektet. Ytterligere ut­
settelse av denne kraftutbyggingen vil jo medføre at man
må importere enda mer forurensende kullkraft fra
Danmark. Er ikke statsråden bekymret for dette, og kan
statsråden garantere at dette ikke vil stoppe opp på nytt
dersom arkeologene skulle finne noe av interesse?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at vi
altså er i den situasjon at dette magasinet normalt er ned­
tappet til det nivået det hadde for 81 år siden om somme­
ren, når utgravingen skal foretas. Slik sett kan jeg ikke
se at det er grunnlag for å hevde at dette pålegget vil for­
sinke prosessen ytterligere. Jeg er enig i at det er viktig å
ha rene, gode og fornybare alternativer til både import av
kullkraft og bygging av gammeldagse gasskraftverk i
Norge, men det må ikke gå på bekostning av å ta hensyn
til andre viktige miljøverdier. Her snakker vi om påviste
steinalderboplasser, som er de eneste som til nå er kjent i
fjellområdene sør for Lysefjorden, altså et svært viktig
kulturminne. Men la meg igjen understreke: Vi mener at
siden magasinet i utgangspunktet normalt blir tappet ned
til det nivået det hadde for 81 år siden om sommeren, vil
ikke dette forsinke prosessen.
S p ø r s m å l 4 2
Bent Hegna (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«1. april 1998 tok jeg opp spørsmålet om forurensing i
Frierfjorden og fikk følgende svar av statsråd Fjellanger:
«SFT vil nå i samarbeid med Miljøstatusutvalget for
nedre Grenland vurdere nærmere hvorfor dioksinnivåene
fortsatt er så høye. Når vi får bedre kunnskap om kildene
vil jeg legge vekt på å få gjennomført tiltak.»
Hva har statsråden gjort i det året som har gått, for å få
satt i sving tiltak mot denne forurensningen?»
Statsråd Guro Fjellanger: For å løse de problemene
som dioksiner og andre helse­ og miljøfarlige kjemikali­
er generelt forårsaker, har jeg sørget for å opprioritere ar­
beidet både for å redusere nye utslipp og for å rydde opp
i grunn og sedimenter som er forurenset av tidligere ti­
ders utslipp -- de såkalte gamle syndene. Områdene er
gitt økt prioritet både i departementet og i Statens foru­
rensningstilsyn. I dette års statsbudsjett er det gitt økte
bevilgninger både til undersøkelser av og oppryddingstil­
tak for «gamle synder», og til bemanning i SFT på kje­
mikalieområdet generelt.
I Frierfjorden er forurensningssituasjonen generelt
sett betydelig forbedret de siste ti årene som følge av de
omfattende tiltakene både industri og kommuner har
gjennomført for å redusere tilførsler av forurensning.
Men det er tidligere sluppet ut store mengder dioksiner i
Frierfjorden, og så sent som i 1989 var utslippet av diok­
siner til vann fra Hydro Porsgrunn på ca. 500 gram pr. år.
Selv om utslippene nå er redusert til 1 gram pr. år, vil det
ta lang tid før forurensningsnivået er på et akseptabelt ni­
vå. Hydro Porsgrunn er pålagt innen 31. desember 1999
å utrede mulighetene for å redusere utslippene av dioksi­
ner ytterligere.
Analyser av bunnsedimenter fra 1997 viser at konsen­
trasjonen av dioksiner er redusert til under det halve av
konsentrasjonen i 1989. Selv om sedimentene likevel er å
klassifisere som markert til meget sterkt forurenset av di­
oksiner, ser vi altså store og stadige forbedringer. Det var
dermed uventet at nivået av miljøgifter i fisk og krabbe
ikke har vist en større nedgang.
SFT har derfor på nytt gjennomgått all foreliggende
dokumentasjon om grunnforurensningssituasjonen på
Herøya for å finne svar. Én konklusjon er at dioksinlek­
kasjer fra land ikke kan utelukkes, og dette må gjennom­
gås på nytt. SFT vurderer nå om Hydro skal pålegges å
foreta supplerende undersøkelser av grunnforurensning
fra sitt gamle deponi på land. En annen konklusjon er at
vi vet for lite om hvordan dioksin omsettes i fjordsyste­
met og dermed påvirker fisk og skalldyr. SFT arbeider
sammen med forskningsmiljøene og industrien for å ut­
vikle et offensivt program for å få bedre kunnskap. Sam­
tidig arbeides det også med ytterligere å forbedre over­
våkningsprogrammet for Grenland for å få en enda bedre
oversikt over dioksintilførselen til området.
Opprydding i marine sedimenter er alltid svært kost­
bart. For eksempel vil oppryddingen av PCB­forurensede
marine sedimenter i et begrenset område utenfor Haakons­
vern komme på om lag 80 mill. kr. Spesielt kostbart og
teknisk komplisert er det, som her, når hele fjordområdet
er forurenset. Det er også lite nyttig å gjennomføre tiltak
før en har stanset alle tilførsler fra land til det aktuelle
området.
Jeg er fortsatt bekymret over at Frierfjorden er så for­
urenset, og legger -- som jeg sa i mitt svar i fjor -- stor

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2507
vekt på at vi skal komme videre i arbeidet med å redusere
nivået av dioksiner og andre miljøgifter i fjorden så snart
vi har tilstrekkelig kunnskap om kildene. Selv om det i
løpet av året som er gått, er nedlagt et betydelig arbeid
for å komme videre, mangler vi fortsatt tilstrekkelig
kunnskap. Det gjelder mulige tilførsler fra landbaserte
kilder og hvordan dioksiner omsettes i fjordsystemet og
dermed påvirker dioksinnivået i fisk og skalldyr. Det er
derfor nødvendig å foreta ytterligere utredninger av disse
kompliserte spørsmålene før vi kan vurdere konkrete til­
tak.
Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden for svaret.
Det var et veldig generelt svar. Jeg synes det virker
som om statsråden og myndighetene ikke har gjort så
veldig mye konkret for å bedre situasjonen i løpet av det
året som har gått. Med jevne mellomrom kommer inter­
essen omkring dette spørsmålet opp gjennom media, og
det er litt beklagelig at det har vært såpass liten aktivitet
fra statsrådens side i den tiden som har gått.
Jeg kan nevne at Telemark fylkeskommune har fått le­
delsen av et såkalt INTERREG IIc­prosjekt i Nordsjøen
omkring forurensning i havner og fra skip, hvor det er
deltakere fra flere land rundt Nordsjøen -- et såkalt Green
Port North Sea­prosjekt. Dette arbeidet synes jeg også
bør være av interesse for statsråden, og jeg vil spørre om
hun har tenkt å engasjere seg i dette prosjektet.
Til slutt har jeg lyst til å si at en miljøvernminister i en
regjering som kaller seg miljøvennlig, bør vise større
evne til handling og komme med noen konkrete prosjek­
ter for å komme videre og få gjort noe med forurens­
ningssituasjonen i Frierfjorden.
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg stiller meg en smule
overrasket til at representanten Hegna valgte å karakteri­
sere mitt første svar som generelt, tatt i betraktning at jeg
gjennomgikk en rekke av de konkrete tiltakene vi har satt
i verk. Jeg er helt enig i at det er viktig med handling,
men jeg synes det er like viktig å understreke at handlin­
gen gir best resultater når den er basert på fakta og kunn­
skap.
Det er slik at vi fremdeles mangler kunnskap om Frier­
fjorden. Blant annet mangler vi kunnskap om hvorvidt
det fremdeles kan være tilsig fra landbaserte deponier
som gjør at konsentrasjonen av dioksin ikke går fortere
ned enn den gjør. Vi mangler også kunnskap om det
f.eks. er Hydros gamle deponi som forårsaker dette. Der­
for har vi sammen med SFT satt i gang en rekke grundige
undersøkelser for å finne svar på disse spørsmålene.
Først når vi har disse svarene, vil vi vite hvem som er
forurenseren, kunne følge opp prinsippet om at foruren­
ser skal betale, og sette i verk de tiltakene som vil være
mest fornuftige i den situasjonen vi har.
S p ø r s m å l 4 3
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljø­
vernministeren følgende spørsmål:
«Lov av 10. juni 1977 nr. 82, lov om motorferdsel i
utmark og vassdrag, bestemmer at kommuner ikke kan gi
generell tillatelse til bruk av båtmotorer på sjøer som er
mindre enn to kvadratkilometer. Alle typer båtmotorer,
også støysvake og minimalt forurensende elektriske mo­
torer, blir behandlet likt.
Synes statsråden dette er riktig sett i forhold til bruk
av elektriske båtmotorer?»
Statsråd Guro Fjellanger: Motorferdselsloven om­
fatter alle typer motordrevne framkomstmidler uavhen­
gig av hva slags energi motoren drives med. Ikke bare
forbrenningsmotorer og elektriske motorer, men også an­
dre typer motorer som måtte bli aktuelle framover, går
inn under lovens virkeområde. Lovens formål er å verne
om naturmiljøet og fremme trivselen. Begrepet «natur­
miljøet» omfatter både marka, plante­ og dyrelivet og an­
dre miljøverdier, som ren luft, rent vann, landskapsverdi­
er, stillhet og ro. Begrepet «fremme trivselen» innebærer
at loven skal tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og
naturopplevelser. Et motorfartøy vil ha omtrent samme
brukspotensial enten det drives av en forbrenningsmotor
eller en elektrisk. Selv om elektriske båtmotorer har miljø­
fortrinn når det gjelder forurensende utslipp og støy,
kan bruk av fartøy med slik motor allikevel komme i
konflikt med hensynet til naturopplevelse og naturverdi­
er, f.eks. ved å forstyrre fuglelivet. Etter Miljøvernde­
partementets vurdering er det derfor ikke grunnlag for å
unnta elektriske motorer fra motorferdselslovens bestem­
melser.
Motorferdselsloven § 4 tredje ledd inneholder en ge­
nerell bestemmelse om at ferdsel med motorfartøy på
innsjøer mindre enn to kvadratkilometer i utgangspunk­
tet ikke er tillatt. Dersom det foreligger særlige grunner,
kan kommunen likevel gi tillatelse til ferdsel med motor­
fartøy på slike innsjøer, enten generelt gjennom en for­
skrift i medhold av loven § 5 b eller gjennom en enkelt­
tillatelse i medhold av loven § 6. Særlige grunner kan
f.eks. være behov for transport til hoteller, turiststasjoner
eller hytter som ligger slik til at man er avhengig av båt.
Kommunen kan gi tillatelse på vilkår om f.eks. hastig­
hetsbegrensninger og begrensninger i motorens størrelse
eller om støy­ og utslippsnivå. Slik kan kommunen legge
til rette for bruk av elektrisk drevne fartøy til å dekke det
særlige transportbehovet som begrunner ferdselstillatel­
sen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, som dessverre ikke var særlig positivt for mitt
spørsmål.
Ser ikke statsråden at en elektrisk båtmotor som ikke
støyer, som ikke forurenser og som har en maksimal has­
tighet noe hurtigere enn rotempo, muliggjør at alle grup­
per mennesker som av en eller annen årsak ikke har mu­
lighet til manuell framdrift av en båt, kan få denne mulig­
heten til å oppleve naturen og båtlivets gleder?
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første
svar, mener jeg at selv om elektriske båtmotorer verken

24. mars. -- Ordinær spørretime
Trykt 12/4 1999
1999
2508
bråker eller slipper ut avgasser, vil de ha konsekvenser
for miljøet, f.eks. i forhold til fuglelivet.
Jeg er likevel enig i at det er viktig å ha unntak fra en
generell regel, selv om jeg ikke mener at det er naturlig å
ha elektriske båtmotorer som et generelt unntak. Men
hvis det likevel er slik at enkelte har problemer og ikke
har mulighet til å ta seg fram manuelt, har kommunene
mulighet til å gjøre unntak etter de paragrafene i loven
som jeg nevnte i sted.
S p ø r s m å l 4 4
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til miljø­
vernministeren:
«Stortinget gav våren 1996 sin prinsipielle tilslutning
til bygging av to gasskraftverk. Konsesjon ble gitt til Na­
turkraft AS. SFT er satt til å behandle utslippstillatelsen.
I sin søknad om utslippstillatelse har SFT satt kravene så
høyt at de i realiteten undergraver Stortingets vedtak.
Synes statsråden det er innenfor vårt parlamentariske
system at vedtak fattet av Stortinget i realiteten blir stop­
pet av SFT?»
Statsråd Guro Fjellanger: Statens forurensningstil­
syn -- SFT -- gav den 21. januar 1999 Naturkraft utslipps­
tillatelser etter forurensningsloven for de planlagte gass­
kraftverkene på Kollsnes og Kårstø. SFTs vedtak er på­
klaget av Naturkraft og flere miljøvernorganisasjoner.
Klagene er for tiden til behandling i SFT. Dersom SFT
ikke finner grunn til å endre vedtakene, vil saken bli til­
rettelagt og oversendt Miljøverndepartementet for klage­
behandling og endelig avgjørelse. På denne bakgrunn
finner jeg det ikke riktig å gå inn på realitetene i SFTs
vedtak.
Jeg vil imidlertid kommentere SFTs rolle i denne sa­
ken: 5. juni 1997 gav Olje­ og energidepartementet Na­
turkraft konsesjon for bygging og drift av gasskraftverk­
ene etter energiloven. I vedtaket ble det presisert at kon­
sesjon etter energiloven ikke er noen utslippstillatelse,
heller ikke for CO 2 . Det ble vist til at spørsmålet om ut­
slippstillatelse avgjøres av forurensningsmyndighetene
etter forurensningsloven. Etter loven har SFT som foru­
rensningsmyndighet plikt til å foreta en grundig vurde­
ring av dette spørsmålet.
Stortinget har behandlet gasskraftsaken ved flere an­
ledninger. Når det gjelder behandlingen våren 1996, som
representanten Johnsen referer til, vil jeg her kort vise til
innstillingen til St.meld nr. 38 for 1995­96, Om gass­
kraftverk i Norge, hvor det bl.a. heter:
«Fleirtalet rår til at det vert bygd gasskraftverk på
Kollsnes og Kårstø dersom handsaminga av konsesjo­
nen viser at vilkåra for konsesjon er oppfylt, og kan
inngå i ein heilskapeleg miljø­ og energipolitikk.»
Den gjennomførte konsesjonsbehandlingen etter energi­
loven og den pågående konsesjonsbehandlingen etter
forurensningsloven skal sikre en grundig behandling,
som Stortinget har bedt om i gasskraftsaken.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.
Det som er hovedproblemet bak mitt spørsmål, er føl­
gende: Stortinget har gjort et vedtak om å bygge to gass­
kraftverk. Forutsetningen for disse vedtakene var bl.a. at
gasskraftverkene skulle være klare når Åsgard var klart i
år 2000. Dette er det ikke mulig å få til. Så har altså SFT
fått rollen med å gi utslippstillatelse, og kravene er satt så
høyt at det ikke er mulig for disse som ønsker å bygge
kraftverkene, å få dette aktualisert innenfor den teknologi
og de kostnader som vi i dag kjenner.
Spørsmålet mitt går igjen til ministeren: Mener minis­
teren at et vedtak gjort i dette storting elegant kan «om­
gjøres i SFT», for det er det som i grunnen gjøres, i og
med at kravene settes så høyt at det verken er regnings­
svarende eller ennå mulig rent teknisk å gjennomføre
dette, i og med at de ikke vet i hvilke felt de skal plassere
gassen. Mener ministeren fortsatt at det er slik vedtak
gjort i Stortinget skal håndteres?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg minne om at når
flertallet på Stortinget tilrådde at det skulle bygges gass­
kraftverk på Kollsnes og Kårstø, satte de en del forutset­
ninger, bl.a. at det kunne inngå i en helhetlig energi­ og
miljøpolitikk. Det var altså Olje­ og energidepartementet
under den forrige regjeringens regime som bestemte at
det i tillegg til konsesjon etter energiloven også måtte
innhentes tillatelse fra SFT etter forurensningsloven for
at det kunne slippes ut klimagasser. Det er Stortingets
vedtak og konsesjonsbestemmelser gitt av Olje­ og ener­
gidepartementet under det forrige regimet som nå blir
fulgt opp av denne regjeringen.
Jeg har også lyst til igjen å minne om at vi har en klage­
sak til behandling, som havner på mitt bord om ikke alt­
for lenge, og at jeg derfor ikke vil gå inn i en konkret
vurdering av de vilkårene SFT har satt.
S p ø r s m å l 4 5
Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgen­
de spørsmål til statsråd Odd Roger Enoksen:
««Ingenting ville gledet oss mer enn at barnefamiliene
flyttet fra Groruddalen. De kan gjerne bosette seg i Finn­
mark eller andre områder ute i distriktene», uttaler under­
direktør Kåre Movold til Aftenposten Aften 17. mars
1999, som løsning på mangler i Oslo­skolene.
Er Movolds uttalelser representative for Kommunal­
og regionaldepartementets politiske ledelse?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg kan forsikre om
at ingen i Kommunal­ og regionaldepartementet -- verken
i administrasjonen eller i den politiske ledelsen -- mener
at man kan løse akutte mangler i Oslo­skolene ved å opp­
fordre barnefamilier til å flytte fra Groruddalen.
Jeg kan opplyse om at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet har et godt samarbeid med Oslo kommune for å
bidra til gode levekår og boforhold for barnefamilier i
Oslo. Likevel kan jeg ikke unnlate å peke på at noen av
de problemer som er oppstått, har preg av å være typiske
pressproblemer som følge av stor tilflytting til Oslo­om­
rådet over lang tid.

Forhandlinger i Stortinget nr. 168
24. mars. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2509
(Statsråd Enoksen)
Som regionalminister er jeg også sterkt opptatt av å
påvirke styrken i disse flyttestrømmene, og om mulig
også snu dem. Samtidig vil dette være viktige bidrag for
å lette presset i Oslo.
Jeg ser derfor fram til et godt samarbeid med repre­
sentanten Nybakk og alle andre som er opptatt av disse
pressproblemene, om tiltakene som blir fremmet i dis­
triktspolitikken.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for sva­
ret, som jeg tolker dit hen at det som denne underdirektø­
ren har sagt til Aftenpostens aftennummer, ikke er repre­
sentativt for verken den politiske ledelsen eller Kommu­
naldepartementet som sådant. Jeg må si at når det settes
søkelys på lærermangel i Groruddalen og etterslep på in­
vesteringene i Oslo­skolen, er det ikke bare flåsete å ut­
trykke seg slik som denne underdirektøren har gjort, det
er direkte forakt for alle de mennesker som faktisk har
valgt å bo i storbyen, og som synes det er positivt å bo i
et bysamfunn, at det å bo i et bysamfunn er en livsform
som gir et vell av muligheter og variasjoner. Men dette er
mennesker som også synes at vi som bor her, har krav på
den samme offentlige servicen som de som bor andre ste­
der i landet. Jeg vil be statsråden bekrefte at det også er
hans oppfatning.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt før­
ste svar: Ingen i Kommunal­ og regionaldepartementet
mener at man kan løse problemene i Oslo­området på
den måten som her er skissert. Jeg slutter meg til det re­
presentanten Nybakk sier om at de som bor i Oslo, de
som velger å bo i by, selvfølgelig skal ha krav på de sam­
me offentlige tjenester som de som bor andre steder i lan­
det. Derfor er Kommunal­ og regionaldepartementet
opptatt av å ha et nært og godt samarbeid med Oslo for å
legge til rette for best mulig oppvekstvilkår. Jeg slutter
meg til det representanten Nybakk sier om kvaliteten ved
å bo i by og at mange ønsker å ha dette som sin boform,
og det skal ivaretas fra departementets side.
Men jeg vil også gjenta at en del av de problemene vi
ser, selvsagt skyldes at man over tid har hatt et kraftig
press. Man har hatt en kraftig tilflytting og et presspro­
blem som har tiltatt i styrke, og som det også er viktig å
bidra til å motvirke. Jeg ser fram til, som jeg sa i mitt før­
ste svar, et konstruktivt og nært samarbeid også på det
området.
S p ø r s m å l 4 6
Terje Knudsen (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgen­
de spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Boliger i småhus samt i boligblokker inntil to etasjer
skal ha skorstein som gir mulighet for installasjon av ildsted
til bruk ved bortfall av hovedenergileveranse, med mindre
bygningen er oppvarmet ved to tilstrekkelige og uavhengige
energikilder eller er tilknyttet fjernvarmeanlegg.
Hva slags beredskapshensyn er laget for de mennes­
ker som bor i hus med flere enn to etasjer?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Større bolighus vil
normalt ligge i tettbygd strøk eller byer. Der må man
kunne forutsette at forholdene ligger bedre til rette for å
finne alternative løsninger ved bortfall av hovedenergile­
veransen. Større bolighus har dessuten oftere vannbåren
varme, med kjeler som i mange tilfeller kan fyres med
både elektrisitet og olje/fast brensel, eventuelt fjernvar­
me, og som lett kan tilrettelegges for å ivareta en bered­
skapssituasjon.
Jeg kan også nevne at det har vist seg at det er proble­
mer med å få tilstrekkelig trekk i forbindelse med vedfy­
ring i boligblokker. Dette er også blitt forsterket etter
hvert som mekanisk avtrekk er blitt vanlig. Derfor er
ikke krav om skorstein i fleretasjes boliger videreført.
Erfaringene tilsier at dagens regelverk gir tilfredsstil­
lende beredskap for de mennesker som bor i hus med fle­
re enn to etasjer. Etter hvert som det finnes muligheter
for nye former for energibruk, kan det imidlertid være
aktuelt å se på alternative løsninger også i forhold til be­
redskapshensyn.
Terje Knudsen (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, selv om det egentlig bare pekes på muligheter som
ikke er forpliktende så langt.
Hittil har praksisen vært at hus i spredtbygd strøk skal
ha en ekstra sikker måte å få varme på i tillegg til strøm­
leveransen. Derfor er kravet om skorstein bare rettet mot
boliger i småhus og boligblokker inntil to etasjer.
Denne spørsmålsstillingen er flere ganger tidligere tatt
opp med departementet av bransjens folk. Men departe­
mentet har konkludert med, bl.a. i et brev til firmaet
Schädler av 2. oktober 1998, at det ikke er så prekært
med denne type pålegg for større hus, som normalt ligger
i tettbygd strøk, for der kan man, som departementet sier,
i tilfelle energisvikt søke ly hos andre. Det sies videre at
ved en mer omfattende svikt i energileveransene kommer
de mer generelle beredskapsmessige opplegg til anven­
delse.
Synes statsråden at dette er et patent system, og hva
mener departementet er et mer generelt beredskapsmes­
sig opplegg?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Departementet leg­
ger vekt på at de erfaringer man har gjort med dagens re­
gelverk, har vist seg å være tilfredsstillende også for dem
som bor i boliger med flere enn to etasjer. Det er en av
grunnene til at man har valgt ikke å videreføre kravet om
skorstein i bygninger med flere enn to etasjer.
Jeg vil også peke på at det har vist seg å være proble­
mer, som jeg også sa i mitt svar, med å få dette teknisk til
å fungere i boligblokker, altså problemer med å få til­
strekkelig trekk i skorstein i boligblokker. Det er et reelt
problem som også har medvirket til at departementet har
gjort den vurdering som man har landet på. Inntil det
foreligger andre og nye former for energibruk og det kan
iverksettes andre tiltak, ser ikke departementet behov for
å endre det regelverket man har på dette området.
Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmålene 31­35.
168

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2510
S p ø r s m å l 3 1
Inger Stolt­Nielsen (H): «Stortinget har ved flere an­
ledninger vedtatt å satse på bruk av naturgass i samferd­
selssektoren, og betydningen av statlig bidrag og enga­
sjement ved bygging av infrastruktur for å realisere «Na­
turgassveien» og tilrettelegging for gassdrevne ferjer er
akseptert av Stortinget. I Samferdselsdepartementets
budsjett 1999 ble det avsatt 40,4 mill. kroner til «Til­
skudd til rasjonell og miljøvennlig transport».
Hvor langt er man kommet med å realisere Stortingets
vedtak om bruk av gass i samferdselssektoren?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Myndighetenes pri­
mære rolle i sammenheng med bruk av naturgass i
samferdselssektoren er å sørge for tilfredsstillende
rammevilkår. Dette gjelder spesielt gjennom utformin­
gen av avgiftssystemet, slik at bl.a. miljøegenskapene
til de respektive drivstoffene blir tatt hensyn til. Siden
bruk av naturgass er avgiftsfri, mens bruk av konven­
sjonelle drivstoff innebærer høye avgifter, legges det
gjennom avgiftssystemet til rette for bruk av naturgass
i Norge. Samferdselsdepartementet er imidlertid også
involvert i enkeltprosjekter som angår bruk av natur­
gass i samferdselssektoren. Prosjektene er hovedsake­
lig knyttet til områder som er naturlig ut fra miljømes­
sige og økonomiske hensyn -- gassbusser i de store by­
ene og gassferjer i nærheten av ilandføringsstedene.
Alle prosjektene har geografisk tilknytning til «Natur­
gassveien».
Av midlene på kapittel 1301 post 70 i Samferdselsde­
partementets budsjett, Tilskudd til rasjonell og miljø­
vennlig transport, går i størrelsesorden 10 mill. kr til for­
søksordningen for alternative drivstoff mv. Samferdsels­
departementet har gjennom flere år bl.a. fullfinansiert na­
turgassbussprosjektene i Trondheim og Haugesund over
forsøksordningen for alternative drivstoff mv. I den for­
bindelse har det bl.a. blitt bygd fyllestasjoner for natur­
gass i Trondheim og Haugesund. I Trondheim brukes
anlegget av 4 busser, mens det er dimensjonert for 40.
Fyllestasjonen i forbindelse med gassbussprosjektet i
Haugesund brukes av 8 busser, 6 drosjer og 54 andre kjø­
retøy. Over forsøksordningen har også andre prosjekt
som involverer bruk av naturgass, vært finansiert, som
f.eks. et prosjekt angående gassdrift av lokomotiv. Vide­
re har det blitt bevilget 10,5 mill. kr til gassbussprosjek­
tet i Bergen over storbymidlene for 1997.
Arbeidet med å utvikle gassdrevne ferjer har avklart at
bare LNG er egnet som lagringsform for gass i ferjer.
Den første gassdrevne ferjen er nå under bygging og skal
settes i drift over Moldefjorden i sambandet Sølsnes­
Åfarnes. Ferjen vil bli forsynt med gass fra Tjeldberg­
odden. Som det ble redegjort for i statsbudsjettet for
1999, betinger en gjennomføring av forsøk med gassdrift
i Boknafjordsambandet investering i anlegg for omgjør­
ing av naturgass fra komprimert form, CNG, til flytende
form, LNG. Både økonomiske og markedsmessige for­
hold må avklares. Departementet tar sikte på å gi Stor­
tinget en nærmere orientering i løpet av våren.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg takker statsråden for
svaret.
De to ferjene som er vedtatt satt inn i Boknafjordsam­
bandet, har nå vært etterlyst av Stortinget, senest i årets
budsjettinnstilling. Og det er gjort helt klart at disse to
fergene må ha landbaserte investeringer i omgjøring av
naturgass, slik at gassen kan brukes i ferjesambandet.
Det skulle være klart at en ønsker disse ferjene -- det
er vedtatt her, det er vedtatt i fylkestinget -- men så går
veisjefen i Rogaland ut i avisen den 11. mars i år og sier
at de ikke vil ha gassdrevne ferjer i Boknafjordsamban­
det på grunn av de høye kostnadene ved landbasert infra­
struktur.
Nå har privat næringsliv og lokale myndigheter gått
inn for å bidra med å få på plass denne landbaserte infra­
strukturen. En visste jo i forkant, da en vedtok at en skul­
le ha LNG­ferjer i Boknafjordsambandet, at landbasert
infrastruktur ville medføre kostnader, så mitt spørsmål til
ministeren blir: Står Regjeringen bak veisjefens avvis­
ning av gassdrevne ferjer i Boknafjordsambandet, eller
kan vi vente utspill fra Regjeringen som gjør det mulig å
realisere disse ferjeprosjektene i løpet av relativt kort tid?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Som representanten
Inger Stolt­Nielsen godt kjenner til, har disse sakene vært
omfattet med stor interesse og stort engasjement de sei­
nere år. Det er ingenting som tilsier at Regjeringen har
en annen holdning i dag til disse prosjektene, verken på
ferjesiden eller bussiden, enn den har hatt tidligere. Vi
vil, som jeg nevnte i mitt første svar, gi Stortinget en
nærmere orientering i løpet av våren. Og i et slikt svar
fra statsrådens side ligger det at han ikke går inn på den
uttalelsen som er gjort fra veisjefens side i denne om­
gang, men er nødt til å komme tilbake til det i den orien­
teringen som gis Stortinget.
S p ø r s m å l 3 2
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stil­
la eit spørsmål til den nye samferdselsministeren:
«Ferja som vert nytta i Skudenes­sambandet, som er
eit riksvegsamband, har ved fleire høve den siste tida
vorte teken ut og erstatta med dårlegare utstyr, sjeldnare
avgangar og/eller hurtigbåt som alternativ. Dette har sto­
re konsekvensar for passasjerar og næringsliv.
Ser statsråden dette som foreinleg med vedtak og ret­
ningsliner, og kva initiativ vil han eventuelt ta for å retta
opp dette?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: På grunn av perio­
disk vedlikehald på ei av dei to ferjene i stamvegsamban­
det Mortavika­Arsvågen og maskinskade på supplerings­
ferja er det akkurat no for få riksvegferjer i Rogaland.
Vegsjefen har omdisponert Skudenes­ferja til stam­
vegsambandet inntil ei av dei nemnde ferjene er i drift
att, venteleg denne veka. Som ei førebels løysing fem
månader i år vil MF «Tau» då bli omdisponert til dette
sambandet. Stamvegsambandet er kortare enn samban­

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2511
det til Skudeneshavn, og trafikantane som skal over Bokna­
fjorden, vil ha størst nytte av ferja i dette sambandet.
Rogaland Trafikkselskap AS får levert tre nye ferjer i
år. Med desse ferjene vil fylket få eit betre tilbod i ferje­
drifta.
Ferjene i sambanda til Kvitsøy og Skudeneshavn er
gamle og modne for utskifting. Som opplyst av statsråd
Dørum i spørjetimen 27. januar, er det aktuelt å gjere om
riksvegferjesambanda til Kvitsøy og Skudeneshavn til eit
trekantsamband. Det vil då vere aktuelt å trafikkere sam­
bandet med ei nybygd ferje med inntil 67 bilplassar. De­
partementet har seinare fått fylkeskommunen sitt vedtak,
som legg stor vekt på at noverande tilbod i Skudenes­
sambandet vert vidareført. Løyvingane til vegvesenet set
rammer for kor godt denne oppgåva kan løysast. Eg vo­
nar difor at representanten Starrfelt har forståing for at
heller ikkje eg som statsråd kan påleggja vegvesenet
oppgåver utan påvising av kostnadsdekning.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsrå­
den for svaret, som var mykje fakta om korleis det har
vore. Det var lite vurdering, og det var ingen lovnad om
noko initiativ. Slik sett tykkjer eg ikkje statsråden har
svara på spørsmålet mitt. Meiner han at dette er i samsvar
med vedtaka og dei retningslinene som gjeld? Kva for
initiativ vil han ta? Eg vil gje han ein sjanse til.
Fyrst vil eg påstå at det har vore meir enn eitt unntak.
Det har vore ganske mange gonger denne ferja har vore
ute av drift. Dels møter ein bare eit skilt om at ho er
stengd, dels viser ein til ein hurtigbåt. Ein kan jo spørja
seg kvifor Skudenes­sambandet vart salderingsposten,
om det er slik statsråden seier, at fylkeskommunen legg
stor vekt på vidareføring.
Vegdirektoratet kan omdisponera ferjer på tvers av
fylkesgrensene. Har statsråden vurdert det? Kva vil han
møta karmøybuarane med, som no ganske hyppig har
møtt ein fjord utan ferje, med ei anvising om å køyra ni
mil ekstra?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: For en som har vært
avhengig av ferjer mesteparten av sitt liv, er det lett å for­
stå hva spørsmålet gjelder, og hva man sikter til.
Det jeg kan love her og nå, er at jeg vil gå spesielt gjen­
nom ferjesituasjonen i Rogaland. Jeg vil da kunne svare
mer utfyllende på de ulike spørsmålene som har vært reist
i forrige spørretime, i denne spørretime -- og som jeg reg­
ner med vil komme i en senere spørretime. Jeg vil se disse
prosjektene i sammenheng og i forhold til de nye ferjene
som blir levert. Jeg vil dermed avvente de innspill jeg får
fra vegsjefen og fra Vegdirektoratet når det gjelder dispo­
nering av ferjene, og vil se dette i sammenheng med det
materiell som er tilgjengelig, ikke bare på fylkesbasis, som
det er spurt om nå. Jeg vil også stille en del spørsmål om
hvordan disponeringen skjer utover i fylket.
S p ø r s m å l 3 3
Steinar Bastesen (TF): Først må jeg si at jeg bekla­
ger at jeg glemte å ta på meg jakke da jeg gikk på taler­
stolen. Jeg får håpe at man bærer over med meg. Det er
jo regel at man skal bruke jakke på talerstolen. Jeg glem­
te det i farten.
Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Hurtigruta har siden etableringen blitt betraktet som
Rv 1 og det viktigste transportmiddel på kysten for folk
og gods. Hurtigruteselskapene har mottatt store statlige
overføringer for at denne kommunikasjonen skal være
åpen. Transport av fisk har vært et av hovedelementene,
men de nye hurtigrutene er innrettet slik at de ikke tar
fersk fisk på nordtur. Dette skaper store problemer for
enkelte fiskeprodusenter.
Hva kan statsråden gjøre for å bedre dette forholdet?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hurtigruteselskape­
ne opplyser at godskapasiteten på hurtigruten i dag er
leid ut til Nor­Cargo AS, som også er ansvarlig for mar­
kedsføring og salg. Gods som transporteres med hurtig­
ruteskipene, er meget assortert, og kan til tider være van­
skelig å kombinere på grunn av ulike krav til fremfø­
ringstemperatur for matvareprodukter. Det har derfor
oppstått problemer med å kombinere isete fiskeprodukter
i åpne kasser med ulike matvareprodukter. Dette er spesi­
elt aktuelt på nordgående seilinger, ettersom godskapasi­
teten der i stor grad er benyttet til matvareprodukter til
grossister og butikkjeder.
For å ivareta transportbehovet for de relativt små
mengder ferske isete fiskeprodukter som sendes på nord­
gående seilinger med hurtigruteskipene, vil selskapene
anbefale at transportørene endrer emballasjen tilsvarende
den som benyttes ved flysendinger av ferske isete pro­
dukter, og i tillegg at pallene overtrekkes med plasthette.
Hurtigruteselskapene opplyser at med en slik lukking av
emballasjen unngår man avrenning, og luktplagen mini­
maliseres. Dersom disse kravene til emballering blir opp­
fylt, bør problemene med fremføring av ferske fiskepro­
dukter på nordgående seilinger være løst. Hurtigrutesel­
skapene opplyser at de gjennom Nor­Cargo AS vil sørge
for at informasjon tilsvarende den som er redegjort for
ovenfor, kommer fram til agenter i de enkelte havner og
til brukerne.
Generelt vil jeg minne om at den innenlandske gods­
transporten gjennom mange år har vært basert på konkur­
ranse mellom ulike aktører på land og sjø. Dette gjelder
også godstransport med hurtigruten.
Den inngåtte avtalen mellom staten og hurtigrutesel­
skapene med faste statlige overføringer til og med 2001,
har foruten å sikre daglige helårlige seilinger Bergen­
Kirkenes i avtaleperioden, først og fremst hatt som mål at
selskapene gjennom omstilling skal kunne drive hurtig­
ruten uten tilskudd etter 2001.
Omstillingen i seg selv er selskapenes eget ansvar.
Det er vanskelig å se at avtalen gir grunnlag for å gripe
inn overfor håndteringen av den aktuelle fisketranspor­
ten. Jeg har likevel merket meg at selskapene mener pro­
blemet kan løses ved bedre emballering, og at selskapene
vil informere agenter i de enkelte havner og brukere om
akkurat dette.

24. mars. -- Ordinær spørretime 1999
2512
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men jeg er ikke fornøyd med det.
Det er rart at en samferdselsminister ikke kan gripe inn
og pålegge selskapene å forandre rutiner ved transport av
disse varene -- det er varer med marginale fortjenestemu­
ligheter. Det gjelder spesielt lever og rogn som skal frak­
tes nordover for videre produksjon, men det kan også
gjelde fersk laks, laksefileter og andre fiskeprodukter.
Å gå over til flyemballasje på hurtigruta vil for kyst­
befolkningen og fiskeprodusentene være en uvirkelig si­
tuasjon. Det måtte gå an å henstille til hurtigruteselskape­
ne i det minste å sette inn en container på dekket som de
kan plassere disse ferskvarene i. Det er et stort økono­
misk problem for dem det gjelder.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er helt enig med
representanten Bastesen i at dette er et problem for dem
det gjelder, men det er også en utfordring for hurtigrute­
selskapene. Utfordringen går akkurat på dette med sam­
bruk av kjølerom, av arealer der lukt og avrenning i peri­
oder har vært et problem, også fordi man over tid ikke
har hatt faste forsendinger som man kan ta forbehold om
og håndtere som fast gods.
Det med container, som er foreslått, kan være noe av
løsningen på dette problemet. Jeg tror som samferdsels­
minister at løsningen ligger på emballasjesiden, den lig­
ger både på jamn transport fra hurtigruteselskapenes side
og på varsling om forsendelse fra godsekspeditørene.
Mulighetene til å pålegge selskapene noe uten å betale
for det, er begrensede. Det er det jeg som minister har
prøvd å understreke.
S p ø r s m å l 3 4
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
«I Innst. S. nr. 128 (1994­95) om statens engasjement
i regional luftfart går flertallet i samferdselskomiteen inn
for at det regionale rutenettet underlegges forpliktelse til
offentlig tjenesteyting for å sikre brukere og næringsliv
et tilbud om rimelige priser. I vår vil det regionale rute­
nettet legges ut på nytt anbud.
Hvordan vil statsråden sikre at resultatet av anbudet
fører til at brukere og næringsliv får rimelige priser?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det vil også for peri­
oden fra og med 1. april 2000 bli kunngjort forpliktelser
til offentlig tjenesteytelse og anbud for regionale flyruter
der staten anser det nødvendig for å sikre et tilfredsstil­
lende flytilbud. Forpliktelsene skal sikre et tilfredsstillen­
de nivå på bl.a. setekapasitet, antall avganger og takster,
og anbud gjennomføres der ingen flyselskaper påtar seg
å imøtekomme kravene på forretningsmessig grunnlag.
For kortbanenettet samlet innebærer statstilskuddet til
anbudsordningen at takstene kan holdes rundt 25 pst. la­
vere enn hva som ellers ville være mulig, basert på da­
gens anbudskontrakter og rutenett.
Takstnivå og ­system på anbudsrutene kommer til ut­
trykk i form av krav til maksimaltakster og rabattsyste­
mer for alle strekningene underlagt forpliktelse til offent­
lig tjenesteytelse. Selskapene kan fritt tilpasse takstene
under maksimalnivået. Det vil også bli satt krav om del­
takelse i de til enhver tid gjeldende ordninger med gjen­
nomgangspriser. Ordningene gir en rabatt ved omstig­
ning til andre flyruter.
Foruten takstnivået vil også setekapasiteten være vik­
tig for tilgangen til rabatterte seter og dermed for det
gjennomsnittlige takstnivået publikum vil oppleve. I den
kommende anbudsinvitasjonen for regionale flyruter vil
det i tillegg til generelt høye krav til setekapasitet også
settes krav til justering av setekapasiteten underveis i an­
budsperioden hvis kapasitetsutnyttelsen blir høy. Dette
vil bidra til at setetilbudet vil bli bedre tilpasset svingnin­
ger i trafikkvolumet og lette tilgangen til seter i tråd med
publikums faktiske etterspørsel etter ulike billettyper.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Inge Myrvoll (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden er, i tillegg til å være samferdselsminister,
en storbruker av det regionale rutenettet. Han kjenner det
godt, både når det gjelder kapasitet og pris. Han er vel
også kjent med at brukere som må kombinere kortbane­
nett og stamrutenett, har de høgste transportkostnadene
her i landet. I tillegg er det i den landsdelen vi kommer
fra, nødvendig å bruke fly internt i fylkene. En tur­retur­
pris Vardø­Oslo koster 5 840 kr -- full pris -- og fra stats­
rådens hjemsted, Stokmarknes, koster det 5 070 kr.
Syns statsråden det er rimelige priser? Vil han, hvis
han ikke syns det, gå inn for at prisene reduseres i anbu­
det, sånn at man eventuelt får et høyere offentlig kjøp
ved at man oppnår det som kan betraktes som «rimelige»
priser, og at det er det vår oppgave å betale?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er ikke i stand til
å vurdere hva som er det riktige prisnivået i billettsam­
menheng, verken her i dag eller i den nærmeste fremtid.
Det ville i tillegg være uriktig i forhold til den anbuds­
runden vi skal igjennom.
Det jeg har prøvd å understreke, er at det i forbindelse
med de anbudsrundene som vi nå skal gå, er viktig å få --
og det vil bli et krav -- rabatt ved omstigning til andre fly­
ruter. Det vil også være viktig å se på setekapasitet i til­
legg til takstnivået for å se om tilgangen på rabatterte bil­
letter kan øke både kapasiteten og muligheten til å reise
rimelig. Det betyr med andre ord at sammensetningen av
flykapasiteten og prisnivået på flysetene ikke bare må
vurderes i forhold til høyeste forretningsklasse, men det
må også vurderes i forhold til det rabattnivå man kan
oppnå gjennom tilstrekkelig setekapasitet for rabatterte
billetter.
S p ø r s m å l 3 5
Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til
samferdselsministeren:

24. mars. -- Ordinær spørretime
1999 2513
«I St.meld. nr. 15 (1994­95), Statens engasjement i re­
gional luftfart, foreslo departementet ut fra tilråding fra
Luftfartsverket forlengelse av rullebanene til 1000 meter
for 12 av kortbaneflyplassene.
Hvordan følges denne målsetting opp?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Svaret ser ut til å
kunne bli rimelig kort i denne omgang fra statsrådens si­
de.
De endelige prioriteringene med hensyn til teknisk/
operativ oppgradering, herunder spørsmålet om rullebane­
lengder for de enkelte lufthavnene, baseres i tråd med
Norsk luftfartsplan 1998­2007 på grundige flyoperative
analyser i regi av Luftfartsverket. Disse analysene vil
inngå som grunnlag for de forenklede lufthavnplaner
som Luftfartsverket utarbeider for de regionale lufthav­
nene som skal ha rullebaneforlengelse.
For lufthavnene i Brønnøysund og Florø ble det i
1998 besluttet å forlenge rullebanen til 1 200 meter.
For de øvrige lufthavnene vil Luftfartsverket i de nær­
meste månedene fullføre sine endelige anbefalinger og
prioriteringer basert på analysearbeidene. Jeg legger opp
til å orientere Stortinget om dette i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for år 2000.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har bare lyst til å komme
med et godt råd til samferdselsministeren.
Ut fra min lange erfaring som samferdselspolitiker har
jeg oppsummert at Luftfartsverket har en tendens til å
jobbe mye på egen hånd og finne sine egne løsninger,
som kanskje ikke akkurat er de som Stortinget har lagt
som premiss. Når det gjelder den tekniske/operative stan­
dard, som Stortinget har behandlet, er det veldig viktig at
det er vi som gjør de endringene som skal til, og ikke
Luftfartsverket, for det ryktes meget sterkt at Luftfarts­
verket allerede har bestemt og tenkt seg en annen løsning
for en teknisk/operativ standard enn det regjering og
storting la til grunn da vi behandlet meldingen. Jeg håper
de ikke er kommet så langt i sine prosesser at det er for
sent for oss å kunne ha et kritisk forhold til de planend­
ringene som visstnok ligger i Luftfartsverket, og som de
ikke har orientert om, men som er begynt å bli kjent land
og strand rundt før det har kommet til oss.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg kort si at
gode råd tas imot med takk. De vil bli fulgt videre opp.
De tingene som representanten Myrvoll har nevnt, vil bli
nærmere undersøkt. Og her, som ellers, er det Stortinget
som til slutt bestemmer hvor skapet skal stå -- for å si det
på den måten.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg registrerte at det var pre­
sidentskifte. Da fant jeg ut at det var best å skifte jakke
også.
Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren, som
besvares av samferdselsministeren:
«Vi er gjennom en rekke avisoppslag blitt kjent med
at det har foregått et storstilt fiske av små torsk i Barents­
havet og ved norskekysten i det siste, både av norske og
utenlandske fartøy. Størrelsesmålinger som Kystvakta
foretar, stemmer dårlig med landingsstatistikken, noe
som indikerer storstilt dumping av småfisk. Dette er
ulovlig og samtidig gir det forskerne dårlig grunnlag for
å estimere naturlig dødelighet og beregne torskebestan­
den.
Hva vil statsråden gjøre for å få situasjonen under
kontroll?»
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at repre­
sentantens innledende bemerkning nok var klok, også i
gjerning.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Representanten Bas­
tesen har stilt et meget sentralt spørsmål. Både Fiskeride­
partementet og tilliggende etater er engasjert i å få vur­
dert situasjonen og få iverksatt nødvendige tiltak.
Bestanden av norsk­arktisk torsk er de senere år redu­
sert, og totalkvoten er redusert fra 850 000 tonn i 1997 til
480 000 tonn i 1999, eksklusiv kysttorsk. I de siste årene
har sammensetningen i bestanden endret seg. Det har
vært en spesielt sterk reduksjon i antallet av eldre fisk, og
innslaget av ungfisk er dermed større. Som en konse­
kvens av dette domineres fangstene av mye småfisk.
Kystvakten er bedt om å intensivere kontrollen av
størrelsessammensetningen i fangstene. Kystvakten er
også bedt om å utvide inspeksjonene i tid på hvert fartøy,
for på den måten å få oversikt over flere hal i samme in­
speksjon. Fiskeridirektoratet, fiskesalgslagene og Hav­
forskningsinstituttet skal samarbeide for å bringe på det
rene om det er samsvar mellom det som fiskes, og den
fangsten som landes.
Fiskeridirektoratet vil også videreføre samarbeidet
med Russland om åpning og stenging av felt og utveks­
ling av inspektører. Fiskeridirektoratet har iverksatt en
ordning med inspektører om bord i fiskefartøy, og denne
ordningen vil bli utvidet etter hvert.
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vil ut­
arbeide rapporter om
-- Havforskningsinstituttets vintertokt i Barentshavet
-- størrelsessammensetningen i fangstene
Når nevnte rapporter foreligger, vil en vurdere nær­
mere hvilke ytterligere tiltak som eventuelt skal iverkset­
tes.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Det er en veldig bekymringsfull situasjon, og blant
kystbefolkningen, spesielt kystflåten, er det stor bekym­
ring for at de kan komme til å oppleve et nytt 1989, med
kollaps og med folk som blir nødt til å ligge på land, de

24.mars -- Referat 1999
2514
får ikke dra på havet, med konkurser, opprevne familier
og alt det som dette medfører. Vi vet at det har vært stort
overfiske og ukontrollert fiske i Smutthullet, der bl.a. Is­
land har vært en pådriver -- og en rekke andre nasjoner.
Det er klart at regningen for dette overfisket må ikke til­
falle kystfiskerne, som driver på en økologisk meget for­
svarlig måte, så det forutsetter jeg at departementet tar til
etterretning. Regningen må plasseres der den hører hjem­
me.
Noe annet som fiskeridirektøren tok opp, var at kol­
lapsen i torskebestanden også skyldes stopp i selfang­
sten, som Greenpeace har skylden for. Deler statsråden
synet til fiskeridirektøren?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Siden det bare er
presidenten som kan kommentere dette med jakkene,
også selskinnsjakkene, skal jeg la være å gjøre det.
Jeg har fra min fortid i sjøfarts­ og fiskerikomiteen et
klart syn både på overfisking og dette med hvem regnin­
gen sendes til når overfiske har skjedd. Vi må ikke -- der
er jeg enig med representanten Bastesen -- oppleve et
1989 på nytt, og de årene som kom etterpå. Det vil derfor
bli fulgt nøye med i utviklingen videre fra departemen­
tets side, fra direktoratets side, slik det ble beskrevet i det
omfattende svaret jeg gav for et øyeblikk siden. Jeg vil ta
med tilbake til Fiskeridepartementet de anmodningene
representanten Bastesen kom med.
Så tror jeg for min del at jeg i dag skal avstå fra å gå
inn i en debatt om sel­ og fiskeuttak, men komme tilbake
til det i en senere naturlig sammenheng.
Presidenten: Dermed er den ordinære spørretimen av­
viklet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.50.