Forhandlinger i Stortinget nr. 162 22. mars -- Forslag fra repr. Hedstr�m og Terje Knudsen om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet mv. S 1998�99 1999 2413 M�te mandag den 22. mars kl. 12 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 67): 1. Innstilling fra familie�, kultur� og administrasjonskomi� teen om forslag fra stortingsrepresentantene �ystein Hedstr�m og Terje Knudsen om et bredt sammensatt re� gjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikje� den i matvaremarkedet for � f� en oversikt over prisfor� holdene og mulighetene for rimeligere matvarer (Innst. S. nr. 97 (1998�99), jf. Dokument nr. 8:11 (1998�99)) 2. Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseministeren: �Legefordelingen i Norge har vist en foruroligende utvikling gjennom hele 90�tallet, og s�rlig opplever n� prim�rhelsetjenesten en stor mangel p� nyrekruttering av leger. Mange distriktskommuner m� basere legetje� nestene p� kostbare vikarordninger, mens en rekke stillingshjemler st�r ubesatte. Blant nyutdannede leger viser det seg ogs� at f� �nsker � arbeide innenfor pri� m�rhelsetjenesten, mens et flertall �nsker � etablere seg i det sentrale �stlandsomr�det. Dermed forsterkes forskjellene i legefordeling, b�de mellom distrikts� kommunene og de st�rste byene samt mellom kommu� nehelsetjenesten og det spesialiserte sykehusvesenet. Konsekvensen blir at mye av den behandlingen som hadde kunnet finne sted n�r befolkningen, i stedet fin� ner sted p� spesialistniv�, med uhensiktsmessig res� sursbruk som konsekvens. Hva vil statsr�den gj�re som ledd i � oppn� en bedret geografisk legefordeling?� 3. Referat Presidenten: Representantene Hill�Marta Solberg og Lars Gunnar Lie, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper� misjon for representanten Anneliese D�rum fra og med mandag 22. mars og inntil videre -- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Fridtjof Frank Gundersen fra og med 22. mars til og med 24. mars for � delta i Den vest� europeiske unions parlamentariske forsamlings m�te i K�benhavn -- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om vel� ferdspermisjon for representanten �got Valle i dagene 22. og 23. mars Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Akershus fylke: Rikke Lind og Andr� Kvakkestad For Hordaland fylke: Eirik Langeland Fjeld Presidenten: Rikke Lind, Andr� Kvakkestad og Eirik Langeland Fjeld er til stede og vil ta sete. S t a t s r � d K � r e G j � n n e s overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra familie�, kultur� og administrasjonsko� miteen om forslag fra stortingsrepresentantene �ystein Hedstr�m og Terje Knudsen om et bredt sammensatt re� gjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet for � f� en oversikt over prisforholde� ne og mulighetene for rimeligere matvarer (Innst. S. nr. 97 (1998�99), jf. Dokument nr. 8:11 (1998�99)) Presidenten: Etter �nske fra familie�, kultur� og ad� ministrasjonskomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de �vrige grupper 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Unn Aarrestad (Sp) (ordf�rar for saka): Det har vore fokusert sterkt p� prisar og prisutvikling den siste tida. Det har �g vore unders�kingar som berre har fokusert p� ein del av verdikjeda. Derfor er det behov for � kartleggja og overvaka matvaremarknaden framover. Det er �g brei semje om behovet for slike unders�kingar som ein i do� kumentforslaget sp�r etter. N�r det gjeld dei landbrukspolitiske sp�rsm�la som er reiste, m.a. i h�ve til marknadsreguleringa, vil det vera rett � venta p� den varsla stortingsmeldinga om land� brukspolitikken. Her vil det verta h�ve til � ta opp b�de m�l og verkemiddel i ein breiare samanheng. Med bakgrunn i dette har landbruksminister K�re Gj�nnes nyleg starta eit forprosjekt med � kartleggja prisniv� og prisdanning for norske matvarer, saman med representantar fr� fleire departement, forbrukarorganisa� sjonar, daglegvarehandel, n�ringsmiddelindustri og pri� m�rn�ringar. Med bakgrunn i dette arbeidet som n� er sett i gang, meiner fleirtalet i komiteen at det p� ein god m�te vil ta i vare forslaget i dokumentet. Det vil derfor ikkje vera rett n� � setja i gang eit arbeid parallelt med dette. Det syner seg at matvarebudsjettet i norske familiar n� utgjer 12�13 pst. av samla forbruksutgifter, mot ca. 40 pst. i 1958. Til samanlikning brukar me over 20 pst. p� reiser og transport. Av dei 16 landa me samanliknar oss med n�r det gjeld matvareprisar, er det berre eitt land med h�gare matmoms enn Noreg, nemleg Danmark. Dei fleste landa har fr� 0 til 12 pst. matvaremoms. Med v�r tidlegare moms p� matvarer inntok me ein sjetteplass og utan moms ein fjerdeplass av desse 16 landa p� lista. Dette er igjen kanskje mykje betre enn dei fleste hadde tenkt seg p� f�rehand. Til n� har me hatt ei oversiktleg omsetning her i lan� det av matvarer. Me er likevel klar over at dette kan en� 162 22. mars -- Forslag fra repr. Hedstr�m og Terje Knudsen om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet mv. 1999 2414 dra seg raskt dersom nokre av dei store matvarekjedene g�r over til � kj�pa ferske matvarer fr� utlandet. Me kan f� ei sterk endring av innkj�psm�nsteret for dei matvare� ne me kj�per i butikk. Liberalisering av regelverket, som veterin�ravtalen og endra tollsatsar, kan gjera at impor� ten raskt vil auka. Det er derfor viktig � leggja til rette for ein politikk som skjermar oss for det smitteniv�et som finst i n�ringskjeda i ulike EU�land. Dette er v�rt ansvar. Forbrukarane i Noreg er nemleg ikkje berre opptekne av � f� kj�pt billeg mat. Dei vil �g ha rein mat, fri for smitte og tilsetjingsstoff av ulike slag. Derfor bryr �g forbrukar� ane seg om kven dei store akt�rane i daglegvaremarkna� den tek varene sine fr�. Det er viktig at den norske forbrukaren f�r kunnskap om kva som verkeleg skjer p� matvareomr�det, og at alle f�lgjer av omleggingane vert synleggjorde. D� tenkjer eg p� alt fr� kva som vert betalt til grossist og produsent, til kor matvarene vert kj�pte. Elles kan det sj� ut som det er dei store matvarekjede� ne som er vinnarane i dagens mediedebatt. I tillegg vil dei som regel ha seg fr�bedt statlege barnejenter. Dei har tru p� valfridom, marknadsmakt og fri konkurranse. Men det er ikkje alltid d�t forbrukarane er best tente med. Daglegvarehandelen i dag vert dominert av fire kje� der. Det aller meste av produkta fr� dei 80 000 b�ndene i landet vert omsett her. 40 000 tilsette i n�ringsmiddelin� dustri og varetransport er �g med i denne verdikjeda, og bortimot 15 000 tilsette i butikkane. Alle nordmenn er kundar hj� desse fire kjedene, og det seier seg sj�lv at dei er ein viktig maktfaktor i samfunnet. I Fafo�rapporten �Kjedemakt mot industrimakt� fr� 1996 vert det sl�tt fast: �Det er liten tvil om at det har skjedd markante end� ringer i maktforholdene til fordel for kjedene. Om for� brukerne har vunnet eller tapt makt, er mer diskuta� belt.� Dette er av dei tinga eg reknar med vert diskuterte i det arbeidet som n� er sett i gang. Dette har �g tidlegare vore etterlyst her i Stortinget -- i 1996. Den gongen vart forslaget nedstemt, d� det vart synt til at Konkurransetil� synet gjer ein god jobb. B�de handelen sine organisasjonar og Bondelaget har lenge etterlyst ei slik prisoppf�lging. Det synest derfor klart at ingen er tilfreds med det som finst av faktagrunnlag om prisutviklinga p� matvarer i heile kjeda fr� jord til bord. N� trengst det eit skikkeleg opplegg av ein breitt samansett instans som ikkje har trekt konklusjonane sine p� f�rehand. Og det ser me fram til. Liv Marit Moland (A): Det er viktig at de utrednin� ger som skal foretas omkring matvarekjedene, i st�rst mulig grad er kvalitetssikret av uavhengige interesser. Det finnes allerede flere utredninger som belyser fastset� ting av priser p� norske matvarer uten at deres uavhen� gighet av produsentleddet er tilstrekkelig belyst. Akt�rer i matvarebransjen er i stor grad b�de bestillere av og pre� missleverand�rer for disse utredningene. Mange stiller sp�rsm�l ved samr�re og en objektiv vurdering av pro� blemet Den nye stortingsmeldingen om landbrukspoli� tikk m� derfor vise stor grad av n�ytralitet n�r det gjelder prispolitikken for landbruksvarer, nettopp for � inngi til� lit overfor forbrukerne i forhold til forbruker� og prispo� litikk og konkurranse. Landbruksministeren har signalisert en stortingsmel� ding om landbrukspolitikken i 1999. Det er derfor lite aktuelt � fremme et forslag om � sette ned et offentlig ut� valg til � utrede priser i matvarebransjen n�. Regjeringen har allerede fokusert p� dette omr�det. Per Roar Bredvold (Frp): Matvareprisene er noe vi alle har interesse av da dette tar en forholdsvis stor del av en persons eller families samlede budsjett. I tillegg er ogs� matvareprisene med p� � forme bosettingen, spesi� elt langs v�r grense. Jeg tenker da spesielt p� den grense� handelen vi f�r p� grunn av h�ye matvarepriser her i Norge sammenlignet med f.eks. i Sverige. I 1998 la nordmenn igjen ca. 7 milliarder kr i Sverige. I tillegg handler vi mye p� v�re turer til Danmark og Finland, til sammen for ca. 1 milliard kr. Dette bidrar til at mange av v�re dagligvarebutikker langs grensen nedlegges p� grunn av sv�rt lav handel, og dette igjen kan f�re til �kt fraflytting da servicetilbudet avtar og, ikke minst, arbeidsplassene blir borte. N�r man vet at 1 mill. kr i matvareomsetning i snitt tilsvarer ca. �n arbeidsplass, er dette sv�rt urovekkende. I tillegg kom� mer andre ringvirkninger. P� grunn av Norges forholdsvis h�ye matvarepriser ser vi ogs� en �kende tendens til matsmugling inn til Norge, da fortjenesten �ker ogs� p� dette omr�det. Dette f�rer ogs� til at det blir mindre behov for norske matva� rer, som igjen f�rer til f�rre landbruksarbeidsplasser, mer fraflytting samt at Norges matvareproduksjon i en krisesituasjon vil v�re nede p� et lavm�l. Dette vil til sammen f�re Norge mange �r tilbake n�r det gjelder selvforsyningsgraden. Andre ringvirkninger av nordmenns matvarehandel i utlandet er selvf�lgelig at man ogs� handler andre varer og tjenester n�r man likevel er der. Dette vil p� sikt kun� ne redusere det totale servicetilbudet Norge kan tilby sine innbyggere. Ellers m� man f� lov � se det tragikomiske i at nord� menn reiser til f.eks. Danmark og Sverige og kj�per bil� lig ribbe, for kr 19,90 pr. kg mot ca. dobbel pris i Norge, n�r vi vet at over 6 000 tonn norsk svinekj�tt ble dumpet til utlandet for ca. 10 kr pr. kg for � opprettholde en h�y pris i Norge. Dette blir ekstra ille n�r vi finner produktbe� skrivelse og produksjonssted for varene skrevet p� norsk. Intensjonen i dette Dokument nr. 8�forslaget fra Fremskrittspartiets representanter �ystein Hedstr�m og Terje Knudsen er � f� utredet hele verdikjeden i matvare� markedet for � f� en oversikt over prisforholdene og mu� ligheter for rimeligere matvarer. Dette m� v�re noe vi alle kan v�re enige i, og hele komiteen ser ogs� behovet for en slik type unders�king som forslaget g�r ut p�. Fremskrittspartiet registrerer at landbruksministeren n� har satt i gang et forprosjekt for � kartlegge prisniv�et og prisdannelsen for norske matvarer. Dette er positivt, 22. mars -- Forslag fra repr. Hedstr�m og Terje Knudsen om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet mv. 1999 2415 og la oss h�pe at det f�r frem alle sider av saken. Det har ogs� f�r v�rt enkelte slike unders�kelser, men etter Fremskrittspartiets syn har disse ikke tatt for seg hele verdikjeden i matvaremarkedet. Utredningen m� komme frem til bl.a. hvorfor norske landbruksvarer stort sett er dyrere i Norge enn f. eks. i Sverige, hvilke deler av verdikjeden som eventuelt er mer kostbar hos oss enn i andre land, hvor konkurranse� dyktige de ulike produkter er, etc. Fremskrittspartiet ser med stor interesse og spenning frem til hva som vil komme ut av disse nye unders�kel� sene. Vi b�r ikke overlate til Rimi alene � gj�re Norge billigere. Til det er saken for viktig. Inger Stolt�Nielsen (H): Det relativt h�ye prisniv�et p� norske matvarer er et problem b�de for handelsn�rin� gen i grenseomr�dene og for norske husholdninger. For de fleste er det vanskelig � forst� at matproduksjonen i Norge skal v�re s� meget dyrere enn tilsvarende produk� sjon i f.eks. Sverige. Konkurranseregulerende prisp�slag p� importerte landbruksvarer er ikke bare et irritasjonsmoment for norske forbrukere -- det er medvirkende til at norske fa� milier bruker for lite frukt og gr�nt i den daglige hus� holdningen, med de uheldige konsekvenser dette har for folkehelsen. Det er prisverdig at det n� er tatt et initiativ fra depar� tementet for � utrede prisdannelsen i matvarekjeden. Og det er bra at en ogs� legger opp til � f� et sammenlig� ningsgrunnlag fra andre land. H�yre forutsetter at denne sammenligningen med andre land er tilstrekkelig grundig til at det klart kommer frem i hvilke ledd fra jord til bord konkurransen svikter eller muligens mangler i Norge sammenlignet med andre land. Dette er vesentlig for at vi skal f� et fullstendig bilde av hvordan prisniv�et her i Norge blir s� h�yt. H�yre er imidlertid noe skeptisk til at det er Land� bruksdepartementet som st�r for denne utredningen. Det er noe med bondens hest og bondens havre som tilsier at en mer n�ytral instans burde st�tt som ansvarlig for ut� redningens sluttprodukt. H�yre mener derfor at ansvaret for prosjektet burde overf�res fra Landbruksdepartemen� tet til Konkurransetilsynet. Det ville gitt utredningspro� sjektet st�rre troverdighet. For �vrig ser vi frem til den varslede landbruksmel� dingen fra Regjeringen, og forutsetter at resultatet av den p�g�ende utredningen er innbakt i landbruksmeldingen. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er nok b�nder i by� en, var eit av slagorda i EU�kampen i 1994. Sidan d� har talet p� b�nder i byen auka, matprodusentane blitt f�rre og f�rre og nedlagde bruk fleire og fleire. Slik eg forst�r forslagsstillarane, er denne utviklinga positiv, fordi den gjev forbrukaren billigare varer. Er l�gare prisar det eina� ste m�let for politikken p� dette omr�det, er eg redd for at produksjonen av mat kan bli liten i dette landet -- og d� vil talet p� b�nder i byen auka dramatisk. Det ville vore ei overdriving � legga skylda p� denne utviklinga p� Hedstr�m og hans parti �leine. Det er sj�lv� sagt eit ansvar fleirtalet her m� bera -- ikkje minst dei som st�r for ein EU�tilpassingspolitikk og som vil at pen� gemakta skal ha st�rre innverknad enn folkemakta. I samband med dette er banankrigen mellom EU og WTO interessant og kl�rgjerande for dei som meiner at det ber� re er Adam Smith si usynlege hand som skal r�da grun� nen. N� skal alts� EU og etter kvart sikkert ogs� Noreg f� skikkeleg billig og industriprodusert kj�t fr� onkel Sam. Problemet er at for at det skal bli verkeleg billig, er det blitt spr�yta med hormon, slik at det kan veksa fortare og kosta mindre � produsera. Dette eksempelet illustrerer i kva retning me g�r om l�g pris er den einaste verdinor� men for dei politiske m�la me har. Det er matprodusenten, alts� bonden, som ser ut til � vera hovudproblemet for forslagsstillarane, sj�lv om dei i tillegg reiser nokre viktige problemstillingar. Det er eit stort problem for mange i heile landet -- ikkje berre p� grensa -- at krava til l�nsemd til fire einer�dande kjeder har fjerna n�rbutikken. Men er det berre krav til l�n� semd? N�r Dagbladet sist fredag kunne fortella at ein kjedeeigar tente 20 405 kr i timen kvar einaste dag i 1998 p� matvaresal, snakkar me vel heller om eit gr�digheits� problem. Og her har forslagsstillarane eit problem. Det er nemleg heilt uaktuelt for dei � st�tta SV i � f� eit skatte� system som kan f�ra meir tilbake til fellesskapet, pengar som fellesskapet kunne bruka til f.eks. � redusera mat� momsen og derved f� ned prisen. Men for Framstegspar� tiet er rikfolk heilage. Forslagsstillarane �nskte i utgangspunktet � bruka no� kre millionar p� � utreda noko som er utreda f�r, og som landbruksministeren har starta eit arbeid med. Forslaget er derfor heilt overfl�dig om det ikkje hadde vore andre motiv som var drivkrafta. SV er derfor n�gd med konklusjonen fr� fleirtalet i komiteen, og ser fram til ei stortingsmelding som har visjonar om ein landbrukspolitikk som har fleire m�l enn l�g pris. Du kan som kjent kjenna prisen p� alt, men ikkje verdien p� noko. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg er glad for at et flertall i den behandlende komite ser viktigheten av � f� gransket alle ledd i matvarekjeden for om mulig � f� rimeligere matvarer. Men Langeland trekker sammenligninger som er langt utenfor det som er fornuftig. Det er klart at man m� sammenligne med matvarer i andre land, basert p� samme kvalitet og samme renhet. Det er der sammenlig� ningen m� g�, man m� ikke trekke inn ekstreme og outrerte forhold. Fremskrittspartiet registrerer at norske matvarer er for dyre og risikerer � bli utkonkurrert. Derfor mener vi at det er helt n�dvendig med �priskuttisme� gjennom � gj�� re produksjonen mer rasjonell og effektiv. Dokumentfor� slaget vi behandler, er ment som et ledd i et helt n�dven� dig arbeid for � gi forst�else og kunnskap om prisdannel� sen for landbruksvarer, utviklingen fra jord til bord, og 22. mars -- Forslag fra repr. Hedstr�m og Terje Knudsen om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet mv. 1999 2416 hvilke ledd og omstendigheter som gj�r at vi skiller oss ut fra andre land. N�r Landbruksministeren har startet et prosjekt som g�r i den samme gate som Fremskrittspartiets forslag, s� er det vel og bra. Men det er p� sin plass � understreke at det aller viktigste ikke m� utelukkes, nemlig at arbeidet blir bredt nok anlagt, og at resultatet man kommer fram til, har stor troverdighet. Da kan det fungere som grunn� lag for opinionsdanning og beslutninger i denne sal. Mange er bekymret fordi norsk landbruks konkurran� seevne er i ferd med � svekkes. I den forbindelse vil jeg minne om at EU i disse dager f�r p� plass sin landbruks� reform. Det betyr at prisene p� kj�tt, sm�r, ost og andre landbruksvarer vil reduseres, f.eks. i Sverige, med 10�15 pst. de n�rmeste �r. Og mange norske forbrukere protes� terer alt i dag mot den norske h�yprispolitikken ved � valfarte til Sverige, hvor de handler svinebillig. I fjor opplevde vi et nytt topp�r for grensehandelslekkasjen til Sverige med n�rmere 7 milliarder kr, hvorav 40 pst. gjaldt matvarer. N� vil matvare� og polpriser bli ytterli� gere redusert hos �s�ta bror�. Vi vil ganske sikkert opp� leve en akselererende grensehandelslekkasje med tilsva� rende tap av arbeidsplasser og inntekter p� norsk side, med nye problemer for b�ndene ved � m�tte kvitte seg med norsk overproduksjon. I den forest�ende WTO�runden vil Norge bli m�tt med sterke krav om lavere toll p� landbruksprodukter, og i de mest ekstreme tilfeller kan tollsatsene bli halvert. Rimi�Hagen & co. vil ikke unnlate � ta inn de matvarer utenfra som er billigere, og i denne situasjonen vil land� bruket helt klart ha behov for omstilling. Derfor h�per jeg den utredningen Regjeringen har iverksatt, vil gi den n�dvendige oversikt over prisutviklingen for matvarer og muligheten for lavere priser. Stortinget m� ha det n�d� vendige beslutningsgrunnlag for � kunne gi de riktige rammebetingelsene til landbruket, slik at n�ringen kan rasjonalisere, effektivisere og senke prisene for � kunne overleve lenger framover. Presidenten: Presidenten er noe i tvil, men forst�r det dithen at det kanskje ville v�re mer hensiktsmessig � bru� ke ordene �Sverige� og �svenske borgere� istedenfor det begrepet som representanten nettopp brukte. Terje Knudsen (Frp): Bakgrunnen for dette Doku� ment 8�forslaget er � f� fram og f� satt lys p� alle p�stan� dene som har v�rt fremsatt fra media i lang tid, om at det er noen i verdikjeden for mat som tar seg for godt betalt. Til tross for dette foreligger det et par rapporter fra ECON og Fafo som viser at dagligvarebransjen har v�rt igjennom en rasjonaliserings� og omstillingsprosess som har v�rt positiv for forbrukerne, fordi det har v�rt en ut� vikling med sterk konkurranse mellom akt�rene i daglig� varehandelen. Imidlertid er det verdt � merke seg at beg� ge rapportene p�peker at denne konkurransen ikke har v�rt til stede i den landbruksbaserte produksjonen og p� leverand�rsiden. De unders�kelsene som har v�rt hittil, har bare fokusert p� en del av verdikjeden, p� oppdrag fra enkelte deler av bransjen. Dette synes forslagsstiller� ne har bidratt til en uryddig debatt om norske matvarepri� ser. Derfor vil et bredt sammensatt, regjeringsoppnevnt utvalg som grundig unders�ker hele verdikjeden, ha be� tydelig troverdighet. De sp�rsm�l som er sentrale i denne sammenheng, er: Hvorfor er norske landbruksvarer s� dyre? Og: Hvordan fordeler prisen seg i de ulike deler av verdikjeden? Det er heller ikke uinteressant hvor konkurransedyktige de for� skjellige produkter er sammenlignet med f.eks. i andre europeiske land. Et opplegg som tar sikte p� � f�lge et st�rre antall norskproduserte varer fra bonde til forbru� ker, vil gi en del udiskuterbare fakta. Forslagsstillerne vil ikke legge skjul p� at �nsket om � f� belyst nevnte forhold skj�t fart da det ble kjent, som representanten Bredvold var inne p�, at 6000 tonn svine� kj�tt ble dumpet i utlandet for 10 kr pr. kilo i fjor for � opprettholde nettopp en h�y pris i Norge. Vi mener at denne typen overskuddseksport av norske r�varer til dumpingpriser ikke er egnet til � gi den norske land� bruksindustrien tillit i markedet. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet er klar over at landbruksminister Gj�nnes nylig har startet et forprosjekt med � kartlegge prisniv� og prisdanning sammen med forbrukerorganisasjoner, dagligvarehandel, n�ringsmid� delindustri, prim�rn�ringer og flere departement. Dette er greit nok, selv om forslagsstillerne if�lge sitt Doku� ment nr. 8�forslag helst hadde �nsket et bredt regjerings� oppnevnt utvalg. Statsr�d K�re Gj�nnes: Bare noen korte kommenta� rer fra min side. Det er brukt uttrykk som dyre matvarer og billige matvarer. Det er kanskje riktig her � p�peke at det vi er ute etter, er riktig pris ut fra de forutsetningene som er lagt til grunn. Det er p�pekt at det er viktig at det er en tillit til den jobben som gj�res av dem som n� er i gang med � utf�re dette arbeidet. Det er Norsk institutt for landbruks�konomisk forskning, Statistisk sentralby� r� og ECON som utf�rer prosjektet, og med en referan� segruppe fra dem som er aktuelle fra jord til bord�kje� den. Ut fra dette har jeg den tiltro til det arbeidet som n� gj�res, at det skal skape den tilliten som Stortinget etter� sp�r. Det vil ogs� i prosjektet bli foretatt en datainnsamling blant butikker i Sverige og i grensestr�kene til Danmark og Norge -- det er vel typiske grensesteder -- bl.a. for � se om grensehandelen er et marked for dumpingvarer eller at prisene er differensierte. Det er jo kjent at ogs� i disse grensestr�kene, den handelen som foreg�r der, kan det v�re den typen dumping som det snakkes om, og v�re et attraktivt marked. N�r det gjelder sp�rsm�let om dumping av norsk pro� duksjon til et marked utenfor landets grenser, s� er ikke det noe som er s�rnorsk. Dette foreg�r i alle land hvor det er overskuddsproduksjon, som da tilpasses verdens� markedets priser. Det er alts� uriktig � skape et bilde av at dette er s�rnorsk. Dette er noe som skjer fra alle land. Jeg h�per at det arbeidet som er satt i gang og som jeg har til hensikt � komme tilbake til resultatet av i forbin� delse med proposisjonen om jordbruksoppgj�ret, skal 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2417 v�re med og gi nyttige opplysninger i forhold til de sp�rsm�lene som er tatt opp i Dokument nr. 8�forslaget. �ystein Hedstr�m (Frp): Det politiske flertall i den� ne sal har gitt uttrykk for at de �nsker en mer rasjonell og effektiv norsk landbruksproduksjon, og jeg antar, i hvert fall er det meningen fra Fremskrittspartiets side, at det skjer ting internasjonalt: EU holder p� � f� p� plass sin landbruksreform, vi f�r lavere tollsatser etter hvert -- en� ten vi liker det eller ikke -- i forhold til WTO, noe som gj�r at vi f�r en progressivitet mot st�rre konkurranseek� sponering internt i Norge, og det vil styrke b�ndenes si� tuasjon, slik at overgangen ikke blir altfor stor n�r man eksponeres for internasjonal konkurranse p� sikt. I forbindelse med Gunhild �yangens St.prp. nr. 8 for 1992�93, Landbruk i utvikling, var det et flertall som �n� sket en utvikling mot en mer effektiv og rasjonell land� bruksproduksjon med f�rre reguleringer, og sterkere bruk av markedssignaler skulle tillegges vekt. Stortinget har ogs� behandlet Ot.prp. nr. 5 for 1996� 97 om en ny markedsordning for melk, hvor det politiske flertall �pnet for like konkurransevilk�r i meierisektoren. Ett element i dette er jo nettopp � f� rimeligere matvare� priser. Prisene i melkesektoren har ogs� g�tt nedover et� ter at vi fikk noen grad av konkurranse. Om dette er det statsr�den kaller for �riktig pris�, vites ikke, men for meg er det i hvert fall en positiv utvikling. Men ikke alt g�r i riktig retning slik stortingsflertallet �nsker. Vi fikk et vedtak i Omsetningsr�det p� fredag som jeg vil kalle for direkte urovekkende og forbrukerfi� endtlig. Et forslag fra Bondelagets leder Kirsten Indgjerd V�rdal, som ble st�ttet opp av samvirkerepresentanten i Omsetningsr�det, vil begrense Tines leveringsplikt til pri� vate meierier. Dette begrenser sterkt konkurransen p� for� edlingsleddet i meierisektoren, og det betyr kroken p� d�� ren for nye meierier av noen st�rrelse utenfor Meierisam� virket. Omsetningsr�dets vedtak medf�rer sterke konkur� ransebegrensninger og vil v�re enest�ende i Europa. Det som n� skjer, er at man gj�r melkeb�ndene en bj�rnetje� neste, fordi b�ndene vil tjene p� �kt intern konkurranse for � kunne overleve lenger framover, som jeg har sagt. Jeg har et sp�rsm�l til statsr�den: Synn�ve Finden har n� bestemt seg for � anke vedtaket i Omsetningsr�det til departementet. Hvis et flertall i denne sal gir signaler om at de �nsker � videref�re markedsordningen for melk med det systemet at Tine har leveringsplikt, slik som i dag, vil da dette synspunktet bli respektert av departementet? Statsr�d K�re Gj�nnes: Jeg var litt i tvil om jeg skulle svare, men jeg regner med at sp�rsm�let ble stilt til landbruksministeren. Jeg vil bare kort si at statsr�den na� turligvis ikke her kan g� inn p� behandlingen av det ved� taket som er fattet av Omsetningsr�det, hvis det skulle bli en ankesak som havner i departementet. Vi vil forholde oss til det sp�rsm�let n�r en slik anke eventuelt forelig� ger i departementet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering se side 2425) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseministeren: �Legefordelingen i Norge har vist en foruroligende ut� vikling gjennom hele 90�tallet, og s�rlig opplever n� pri� m�rhelsetjenesten en stor mangel p� nyrekruttering av leger. Mange distriktskommuner m� basere legetjeneste� ne p� kostbare vikarordninger, mens en rekke stillings� hjemler st�r ubesatte. Blant nyutdannede leger viser det seg ogs� at f� �nsker � arbeide innenfor prim�rhelsetje� nesten, mens et flertall �nsker � etablere seg i det sentrale �stlandsomr�det. Dermed forsterkes forskjellene i lege� fordeling, b�de mellom distriktskommunene og de st�rste byene samt mellom kommunehelsetjenesten og det spesi� aliserte sykehusvesenet. Konsekvensen blir at mye av den behandlingen som hadde kunnet finne sted n�r befolknin� gen, i stedet finner sted p� spesialistniv�, med uhensikts� messig ressursbruk som konsekvens. Hva vil statsr�den gj�re som ledd i � oppn� en bedret geografisk legefordeling?� Olav Gunnar Ballo (SV): Denne interpellasjonen ber�rer legefordelingen i Norge og utviklingstrekk knyt� tet til den gjennom 1990�tallet. Jeg vil legge s�rlig vekt p� de rekrutteringsvanskene man n� ser innenfor prim�r� helsetjenesten, men i noen grad vil ogs� forskjellene i re� kruttering p� spesialistniv� bli ber�rt. N�r det gjelder strukturen p� det norske helsevesenet, er det p� mange felter grunn til � trekke fram kvalitetene. Fra lov om kommunehelsetjenesten kom i 1984 og fram� over mot 1990 var det god rekruttering til legestillinger innenfor prim�rhelsetjenesten. Ogs� mange sm� kom� muner opplevde da en stabil legedekning, med god re� kruttering til ledige stillinger. Selv om det bildet er blitt til dels dramatisk endret gjennom 1990�tallet, er det etter mitt syn viktig � se kva� litetene i den strukturen som ble skapt gjennom lov om kommunehelsetjenesten. Det er ogs� viktig � understreke at man gjennom ulike unders�kelser har kunnet p�vise at lokalsykehusene har en betydelig avlastningsfunksjon for de st�rre sykehusenhetene, og i mange tilfeller er ef� fektiviteten ved sm�sykehusene vel s� h�y som ved de store sykehusenhetene. Det vil v�re s� vel en urealistisk som uhensiktsmessig m�lsetting � s�ke � endre helsevesenet tilbake til en tidli� gere struktur. Likevel m� m�lsettingen om � ivareta pri� m�rhelsetjenesten som basis for helsevesenet ivaretas og videref�res. I forlengelsen av det vil det ogs� v�re viktig � ivareta og videreutvikle en spesialiststruktur som ikke blir stadig mer sentralisert, men der man fortsatt lykkes i � spre spesialistene til de ulike helseregionene og fylkene ut fra de behov for spesialisttjenester som er i befolknin� gen. Jeg har i det f�lgende lyst til � peke p� en del utvik� lingstrekk gjennom det siste ti�ret. Fra 1995 til 1998 tilkom det, ut fra tall fra Universite� tet i Troms�, 720 nye leger i Norge. I samme periode ble det 30 f�rre leger i Nord�Norge. I Finnmark hadde bare 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2418 11 av 19 kommuner fast tilsatte kommuneleger siste halv�r i 1997, og 38 pst. av stillingene innen kommune� helsetjenesten var uten fast stillingsinnehaver. Nord�Norges andel av legene var i 1981 10,3 pst., og tallet steg til 11,3 pst. i 1995. Siden har andelen g�tt drama� tisk ned p� kort tid, slik at den i 1998 var p� bare 9,7 pst. Fra 1995 til 1998 �kte antall yrkesaktive leger i helse� regionene 1 og 2 med 12,4 pst. �kningen i helseregione� ne 3 og 4 var hver p� ca. 9 pst., mens den i helseregion 5 i samme tidsrom gikk tilbake med 0,4 pst. Men det feno� menet som her beskrives, er ikke noe rent Nord�Norge� fenomen. Ved ett av sykehusene i Sogn og Fjordane var seks av 21 stillinger ubesatt i oktober 1998. I en av kom� munene i samme fylke var alle de fem kommunelegestil� lingene besatt av utenlandske korttidsvikarer, etter at man noen �r f�r hadde hatt en stabil tilsetting i alle stil� lingene. Ved sosialkomiteens bes�k i de ulike fylkene h�rte vi om rekrutteringsvansker ogs� til fylker som Hedmark og Oppland, og til og med ved Sentralsykehuset i Akershus ble det uttrykt at det kan v�re vanskelig � klare � trekke spesialistene til seg fra Oslo�sykehusene eller fra private spesialistlegesentre. N�r det gjelder prim�rhelsetjenesten, ser man ogs� store vansker med � f� til en hensiktsmessig og koordi� nert organisering i det sentrale �stlandsomr�det, ikke minst betinget av skapte forventninger i befolkningen til at diagnostikk og behandling b�r skje p� et mer spesiali� sert niv� enn hos allmennpraktiker. Et fenomen som har gjort seg sterkt gjeldende de siste �rene, er at andelen utenlandske leger har v�rt �kende. Av totalt 14 394 leger i Norge pr. 1. september 1998 had� de 1 538, eller 10,7 pst., utenlandsk statsborgerskap. An� delen i 1990 ansl�s ut fra tall fra Den norske l�gefore� ning til 2 pst., og i 1993 til 3 pst. Med bakgrunn i det som har v�rt oppfattet som en le� gemangel, kan det umiddelbart synes positivt at man har klart � rekruttere utenlandske leger. Den st�rste andelen er fra nordiske land, med 59 pst., mens Tyskland er re� presentert med ca. 14 pst. av de utenlandske legene. Spr�kproblemer og forskjellig kultur� og utdannelses� bakgrunn kan imidlertid gj�re at der andelen av uten� landske leger -- spesielt fra land utenom Norden -- blir sv�rt h�y, endres ogs� det medisinske tilbudet til befolk� ningen fordi legen ikke har r�tter eller relasjoner knyttet til den befolkningen som skal betjenes. Legen kan ogs� mangle basiskunnskaper om norske rettsforhold innen sentrale omr�der som trygdemedisin og sosialmedisin, og pasienter kan ha vansker med � bli forst�tt, eller � for� st� legen, dersom legen mangler de n�dvendige spr�k� kunnskaper. Det er derfor av interesse � se p� hvilken geografisk fordeling det har v�rt av de utenlandske legene som har kommet til Norge. Den laveste relative andelen finner vi i Aust�Agder og Vest�Agder, Vestfold, Oslo og Akers� hus med ca. 7 pst. Til sammenligning er n� andelen av utenlandske leger i Finnmark 25 pst., i Sogn og Fjordane 24 pst., mens den i Nord�Tr�ndelag, Hedmark og Nord� land ligger mellom 16 og 17 pst. Det kan synes som om andelen av utenlandske leger er en mark�r for problemene med rekruttering av leger, med h�yest andel av utenlandske leger der rekrutterings� vanskene er st�rst. Den innsatsen disse legene gj�r, skal man vite � verdsette, men n�r enkelte kommuner ikke lenger greier � rekruttere leger med norsk bakgrunn, er det samtidig et kraftig alarmsignal knyttet til strukturen p� helsetjenestetilbudet, siden noe av stabiliteten og kon� tinuiteten innenfor prim�rhelsetjenesten dermed forsvin� ner. Det er grunn til � p�peke s�rlig to fenomener som gj�r seg gjeldende knyttet til legefordelingen. Det ene er at det har funnet sted en generelt bedret rekruttering til sykehusene p� bekostning av prim�rhelsetjenesten etter at det for noen �r siden ble bedrede l�nnsvilk�r for syke� huslegene. Den manglende rekrutteringen til prim�rhel� setjenesten synes � ha virket selvforsterkende ved at presset p� de gjenv�rende legene har �kt. En del av dem har til dels valgt � g� inn i sykehussektoren i stedet, mens noen bevisst har s�kt seg til st�rre, sentrale steder med en stabil prim�rhelsetjeneste, der arbeidsforholdene har v�rt mer velordnet. I tillegg kommer at den geografiske fordelingen av le� gene viser en stadig st�rre grad av sentralisering, bort fra typiske distriktskommuner og inn mot st�rre befolk� ningssentre, og da s�rlig i det sentrale �stlandsomr�det. Konsekvensen av manglene som oppst�r innenfor pri� m�rhelsetjenesten, kan v�re at en stadig st�rre andel av den medisinske diagnostikken og behandlingen skjer p� et un�dvendig h�yt behandlingsniv�, lenger borte fra brukernes hjemsted og med �kt ressursbruk som konse� kvens. Et eksempel p� dette kan v�re andelen �yeblikkelig hjelp�innleggelser ved de ulike sykehusavdelingene. Ut fra en rapport til Sosial� og helsedepartementet skrevet av Eva Holmsen i 1996, utgjorde andelen �yeblikkelig hjelp�innleggelser ved norske sykehus 48 pst. i 1988, mens tilsvarende andel i 1995 var 62 pst. Ved indreme� disinske avdelinger er n� denne andelen mellom 70 og 90 pst. av alle innleggelser. �kningen i antall innleggel� ser ved sykehusene fra 1991 til 1996 var p� 8 pst., men siden �yeblikkelig hjelp�andelen �kte med 16 pst. i sam� me tidsrom, var det i realiteten en nedgang i planlagte innleggelser fra 1991 til 1996. Det er grunn til � anta at en velfungerende prim�rhel� setjeneste vil virke avlastende for antall �yeblikkelig hjelp�innleggelser ved at en st�rre andel av behandlingen da skjer i hjemkommunene. Det er dermed ikke noe motsetningsforhold mellom tiltak som vil virke rekrutter� ende og stabiliserende for prim�rhelsetjenesten, og en bedret og mer effektiv ressursbruk ved sykehusene. Det er tvert imot grunn til � tro at sykehusene vil kunne ut� nytte sin virksomhet langt bedre dersom man sikrer sta� bile forhold innenfor prim�rhelsetjenesten. � p�peke virkemidler som p� kort sikt vil medf�re en bedret legefordeling, og da s�rlig med bedret rekrutte� ring til prim�rhelsetjenesten, er ikke lett. Det synes vik� tig � kartlegge �rsakene til den etter hvert skjeve forde� lingen, slik at tiltak som kan igangsettes, er m�lrettede. 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2419 SV vil derfor tro at det vil v�re i alle parters interesse dersom Regjeringen igangsetter en slik kartlegging, som ogs� inkluderer en vurdering av virkemidler for en bedret legefordeling. Et virkemiddel som p� kort sikt vil kunne tenkes � be� dre legerekrutteringen, er en utvidelse av turnustjenesten for leger i distriktene fra et halvt til ett �r. Dersom man mener at prim�rhelsetjenesten skal danne basis for lege� tjenestene, er det et �penbart misforhold mellom det hele �ret som turnuslegene er p� sykehus, og det halve �ret som de er i distrikt. S� vel selve legestudiet, som i all ho� vedsak er sykehustilknyttet, som plikttjenesten etter endt studium bidrar til � vektlegge den spesialiserte sykehus� medisinen p� bekostning av basisfaget allmennmedisin. Det forslaget som fremmes her i dag, s�ker � bidra til � kompensere for denne forskjellen. Ved � vektlegge distriktspsykiatrien spesielt som en andel av den utvide� de distriktsturnustjenesten kommer man ogs� opptrap� pingsplanen for psykiatri i m�te, der jo distriktspsykiatri� en vektlegges s�rskilt. Med bakgrunn i det som her er sagt, vil jeg hermed ta opp de to forslagene som SV har fremmet i forbindelse med interpellasjonen i dag. Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp de for� slagene han refererte til. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Norge er blant de fem land i verden som har h�yest legetetthet i forhold til be� folkningen. Til tross for �kt tilgang p� leger de siste �re� ne har vi et h�yt antall ledige legestillinger b�de i pri� m�rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som inter� pellanten var inne p�. Pr. 31. desember 1998 var det ca. 900 ledige legestillinger, fordelt p� 200 i kommunehel� setjenesten og 700 i spesialisthelsetjenesten. Problemet i kommunehelsetjenesten er spesielt merkbart i distrikts� kommunene. En unders�kelse viser at kommuner i Nordland med under 4 000 innbyggere hadde over 1/3 av de faste legestillingene ubesatt. Bruk av 10�20 korttids� vikarer i l�pet av �ret er ikke uvanlig. I de sm� kommu� nene var under halvparten av legene norske. �rsakene til mangelsituasjonen er sammensatte. Jeg synes for �vrig interpellanten hadde en god analyse i sitt innlegg. En av �rsakene er at vi i en 10�12��rsperiode fra 1981 reduserte antall studieplasser i medisin i Norge. Hvis ikke dette hadde blitt gjort, ville vi i dag hatt tilgang p� ca. 1 000 flere norske leger p� markedet. En annen �rsak er den store veksten i legestillinger i sykehussektoren de siste fem �rene. I perioden 1994 til 1998 godkjente det partssammensatte Utvalg for legestil� linger og stillingsstruktur ca. 1 250 nye legestillinger i sykehus. Men i samme periode opprettet sykehusene ca. 1 030 stillinger uten godkjenning. Til kommunehelsetje� nesten ble det i denne perioden tildelt 163 hjemler. S� godt som samtlige s�knader fra kommunene ble innvil� get. Ny avtalepolitikk fra 1. juli 1998 innebar ogs� at 375 nye avtalehjemler ble inng�tt mellom fylkeskommu� ner og legespesialister. Vi har med andre ord hatt en meget stor vekst i antall legestillinger og avtalehjemler i spesialisthelsetjenesten. I kombinasjon med endringer i l�nns� og arbeidsvilk�r for sykehusleger har dette bidratt til at distriktene har f�tt store problemer med � rekruttere leger til allmennlegetje� nesten og til samfunnsmedisinsk arbeid. Mangel p� leger og stor ustabilitet f�rer ogs� til at mange av de legene som har jobbet lenge i kommunehelsetjenesten, vurderer � slutte fordi belastningen blir for stor. Dette har ogs� sl�tt spesielt uheldig ut geografisk. I perioden 1995�98 var andelen ledige legestillinger 4,3 ganger h�yere i helseregion 5 enn i helseregion 1 og 2. I forbindelse med innf�ringen av fastlegeordningen har Sosial� og helsedepartementet foretatt en kartlegging av legebehovet i kommunene. Departementet vil ansl� at det er behov for ca. 400 nye legestillinger/hjemler i for� bindelse med innf�ringen av reformen. Dette kommer i tillegg til de 200 ledige legestillingene i kommunene. Vi st�r med andre ord overfor en stor utfordring, som krever felles innsats fra b�de staten og arbeidsgiversiden i kommunesektoren. For � takle denne utfordringen og for � oppn� en be� dret geografisk legefordeling er det tre viktige grep som er sentrale, og som m� ses i sammenheng. Det f�rste grepet er � �ke tilgangen p� leger generelt. Det m� f�l� ges opp ved grep nr. 2: en stram nasjonal regulering og fordeling av legestillinger og �hjemler. Det tredje grepet er iverksetting av stimuleringstiltak rettet mot prim�r� legetjenesten. Jeg vil n� utdype disse tre elementene. N�r det gjelder tilgangen av leger generelt, kan jeg opplyse at det i l�pet av de ti siste �rene har v�rt en jevn �kning av medisinerstudenter. I perioden fra 1990 til 1998 har antall utdanningsplasser for legestudiet �kt fra 310 til 590. I de siste �rene har flere nordmenn valgt � studere i utlandet. Tall fra Statens l�nekasse viser at det i 1994�95 var 579 nordmenn som studerte i utlandet, mens tallet i 1998�99 hadde �kt til 1 398. Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet og Sosial� og helsedeparte� mentet er bl.a. enige om � �ke kapasiteten ved Universi� tetet i Troms� med 30 plasser. Samtidig er det aktuelt at Sentralsykehuset i Akershus igjen starter studentunder� visning. Dette vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet for 2000. Helsemyndighetene har ogs� i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene igangsatt et legerekrutte� ringsprosjekt i regi av Arbeidsdirektoratet. I 1998 ble ca. 100 leger fra Tyskland, �sterrike og Frankrike rekruttert gjennom prosjektet. M�let i 1999 er 200 leger. I tillegg ble 63 leger fra land utenfor E�S autorisert i Norge i 1998. Samlet sett vil dette bidra til at den �rlige tilgangen p� leger vil v�re mer enn fordoblet i l�pet av en ti�rspe� riode. Samtidig med en �kt tilgang av leger er det n�dvendig med en stram nasjonal regulering og fordeling av lege� stillinger og �hjemler. Dette f�rer meg over til grep nr. 2, som er innf�ringen av en ny nasjonal legefordeling fra 1. januar i �r. Den nye ordningen, som ble vedtatt av Stor� tinget i desember i fjor, er hjemlet i kommunehelsetje� nesteloven og i sykehusloven. Den avl�ser det tidligere avtalebaserte fors�ket p� regulering; de s�kalte ULS� 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2420 avtalene mellom staten, KS, Oslo kommune og Den norske l�geforening. Ordningen inneb�rer at departementet skal fastsette �rlige rammer for hvor mange nye legestillinger og �hjemler som kan opprettes innen henholdsvis kommune� helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, inklusiv sta� tens egne sykehus. Det regjeringsoppnevnte Nasjonalt r�d for spesialistutdanning av leger skal gi departementet r�d om denne fordelingsrammen. Den detaljorienterte behandlingen av enkeltstillinger bortfaller. N�r det gjelder fordelingsrammen til henholdsvis spe� sialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, har jeg ved flere anledninger presisert at prioriterte satsingsom� r�der skal v�re kreft, psykiatri og prim�rhelsetjenesten. Prioritering av prim�rhelsetjenesten er s�rlig viktig av hensyn til innf�ringen av fastlegeordningen fra 1. januar 2001. For � oppn� denne prioriteringen og for � redusere omfanget av ledige stillinger vil utfordringen bli � opp� rette f�rre stillinger enn nettotilgangen p� leger. P� den m�ten vil flere leger kunne s�ke til prim�rhelsetjenesten. Dette har ogs� Nasjonalt r�d fulgt opp ved � anbefale de� partementet � ikke godkjenne mer enn h�yst 80 nye stil� linger i spesialisthelsetjenesten for 1999. Den totale for� delingsrammen vil bli avklart i april�mai i �r. F�r denne fordelingsrammen er fastsatt, er det ikke adgang til � opprette nye stillinger. Det er imidlertid viktig at lege� regulering ikke skal hindre legerekruttering. Som jeg rede� gjorde for i sp�rretimen den 17. februar, har jeg for pri� m�rhelsetjenesten derfor sett det som helt n�dvendig � etablere en overgangsordning inntil endelig fordelings� ramme foreligger. Det inneb�rer at Nasjonalt r�d har f�tt delegert myndighet fra departementet til � fordele inntil 24 hjemler til prim�rhelsetjenesten fram til 1. mai 1999. Det tredje grepet som m� gj�res for � oppn� en bedre geografisk fordeling av lege�rsverk, er � iverksette tiltak for � bedre rekrutteringen og stabiliteten i allmennlege� tjenesten fram til etter innf�ringen av fastlegeordningen. I 1999 er det avsatt 20 mill. kr til stimuleringstiltak for � bedre rekrutteringen til og stabiliteten i prim�rlegestil� lingene. En veiledningsordning for turnusleger og nyansatte leger er allerede i gang i de fire nordligste fylkene. M�let er � ta vare p� turnuslegene og de nyansatte som en res� surs for videre rekruttering til allmennlegetjenesten. Eva� lueringen s� langt tyder p� at dette er et meget bra tiltak. Leger i de samme fylkene, med unntak av Troms� kom� mune, vil ogs� f� bedre vilk�r gjennom en foresl�tt ord� ning med tilskudd til etter� og videreutdanning i allmenn� og samfunnsmedisin. Videre kan mye tyde p� at h�y vaktbelastning er en viktig �rsak til at b�de nyutdannede og mer erfarne leger ikke s�ker seg til kommunehelsetjenesten. Derfor er jeg opptatt av � stimulere kommunene til � utvikle alternati� ve modeller for legevaktsamarbeid. Kommuner som har ideer om legevaktsamarbeid, kan innen 1. mai i �r s�ke om midler til utredning og oppstart av interkommunalt legevaktsamarbeid. Departementet annonserer denne muligheten i disse dager. Videre arbeides det med utfor� ming av retningslinjer for en statlig organisert vikarord� ning for spesielt utsatte kommuner. Det er aktuelt at Ar� beidsdirektoratet er sekretariat for, i f�rste omgang, en pr�veordning med vikarformidling til kommuner med spesielle problemer. Mangel p� faglig nettverk og mang� lende muligheter for fagutvikling er ogs� trukket fram som et problem i utkantkommuner. Derfor arbeider de� partementet med tiltak som kan styrke prim�rhelsetje� nesten i utvalgte ressurskommuner. Samarbeid med uni� versitetsmilj�ene n�r det gjelder forskning og oppl� ringsvirksomhet, er her aktuelle tiltak. Departementet har ogs� igangsatt kurs i s�kalte nasjonale fag for leger fra E�S�omr�det i alle landets helseregioner. P� sikt forventer jeg at �kt tilgang p� leger i kombina� sjon med en stram statlig styring og fordeling av legestil� linger og de nevnte stimuleringstiltak, vil gi bedre stabili� tet i legestillingene i de deler av landet som i dag opple� ver legemangelen sterkest. Men det forutsetter ogs� loja� litet til den nye legefordelingsordningen og en aktiv innsats fra arbeidsgiverne. Jeg har etablert et samarbeid med Kommunal� og regionaldepartementet for � bist� ut� kantkommunene med hjelp til � l�se legesituasjonen. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil takke statsr�den for svaret. Jeg klarer ikke � se at det er noen motsetning mellom de betraktningene jeg har, og de som statsr�den her til� kjennegav. Jeg synes at mange av de grepene som skisse� res og de tankene som statsr�den presenterer, er ting som p� en konstruktiv m�te kan bidra til � gj�re noe med pro� blemet. Det er likevel en del ting jeg kunne tenke meg � p�pe� ke n�r det gjelder legefordeling. SV har v�rt veldig opp� tatt av at man skal f� realisert fastlegereformen. N�r den n� er utsatt, h�per vi at tiden med utsettelsen p� en kon� struktiv m�te kan brukes til � gj�re noe, s�rlig i de kom� munene der rekrutteringsvanskene har v�rt s�rlig store. Det jeg registrerer n�r man snakker b�de med kom� muneleger og med befolkningen rundt omkring i landet, og s�rlig der hvor man har legemangel, er frykten for at fastlegereformen skal virke enda mer sentraliserende, og at man n� har leger som posisjonerer seg med tanke p� innf�ringen. Det hadde derfor v�rt besn�rende, eller man kan i alle fall tenke seg det som et virkemiddel, at kommuner med s�rlig store rekrutteringsvansker hadde kommet i forkant og ikke i etterkant av de kommunene som da lett vil kunne rekruttere leger. SV har foresl�tt det f�r, men ikke f�tt gjennomslag for det. Jeg hadde �nsket statsr�dens syn p� det og noen betraktninger omkring fastlegereformen og p� hvilken m�te man kan sikre s�r� lig de vanskeligst stilte kommunene. En ting til som jeg kunne �nske statsr�dens betrakt� ning omkring, er turnusordningen i distrikt. Det er etter mitt syn et ganske �penbart misforhold n�r tiden p� syke� hus blir lang -- den blir kortere i distrikt -- og en s� stor del av studiene uansett vektlegger sykehusmedisin. De utviklingstrekkene vi ser innenfor medisinen, g�r ogs� veldig sterkt i retning av �kt spesialisering, samtidig som vi etter mitt syn har hatt en veldig heldig struktur i Norge ved at allmennlegetjenesten har v�rt vektlagt s� sterkt. 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2421 Det er derfor viktig � finne grep som kan motvirke utsla� gene som medf�rer flukten fra prim�rhelsetjenesten. I tillegg ser vi at tilbudet av spesialisttjenester er vel� dig ulikt i de ulike helseregionene. Det m�tte ha v�rt �n� skelig � f� til en form for kartlegging i de ulike helseregi� onene av det faktiske spesialistbehovet og den dekningen man skulle hatt av spesialister, slik at man m�lrettet kun� ne sette inn virkemidler for � stimulere spesialister til � komme ut i de regionene der man mangler spesialister, og at man reduserte antall spesialisthjemler og tilskuddet til dem der man har en type overetablering. I tillegg er det vel slik at en del av de tiltakene som er iverksatt, bl.a. det frie sykehusvalget, i sin konsekvens kan tenkes � vir� ke sentraliserende, fordi man mangler midler ved de mindre sykehusene til � ha en drift som sikrer inntekten til sykehuset. Jeg kunne for s� vidt tenke meg � f� h�re statsr�dens betraktninger omkring det. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg er enig med repre� sentanten Ballo i at den tiden som man har vunnet i for� hold til forberedelse av fastlegereformen, b�r brukes kon� struktivt. Jeg kan forsikre representanten om at det gj�r vi. Det at b�de enkeltkommuner, statlige myndigheter og �v� rige parter f�r bedre tid p� � forberede gjennomf�ringen av reformen, er i seg selv positivt. Det er en stor reform som ber�rer alle landets innbyggere. Nettopp p� denne bak� grunn foreslo de samme partier som foreslo utsettelse av reformen, ogs� � styrke bevilgningene til stimuleringstil� tak for prim�rlegetjenesten. Det betyr at i denne utset� tingsperioden blir disse tiltakene forsterket. Det er i ho� vedsak den type tiltak jeg redegjorde for i mitt f�rste svar. N�r det gjelder faren for posisjonering fra legenes si� de, har departementet hele tiden v�rt opptatt av det. Derfor overv�kes dette markedet meget n�ye. Jeg har gitt beskjed om at det skal v�re meget lav terskel for � si fra og eventuelt vurdere � gripe inn dersom vi ser at det skjer en posisjonering som kan bidra til � svekke forut� setningene for � gjennomf�re reformen. Partiell innf�ring av reformen i enkeltkommuner har v�rt diskutert. Mitt syn p� det er at dette er en s� omfat� tende og gjennomgripende reform, som ber�rer s� mange deler av helsetjenesten, og som ber�rer alle innbyggere, at det organisatorisk og ikke minst kommunikasjonsmes� sig er vanskelig � gjennomf�re den gradvis. Derfor har vi for v�r del kommet til at alle praktiske hensyn tilsier at den gjennomf�res samtidig over hele landet, men at for� utsetningene for at det kan skje, m� styrkes. Jeg er enig med representanten Ballo i at turnusord� ningen er en veldig viktig del av dette bildet. Derfor er et av tiltakene jeg redegjorde for, nettopp � underst�tte tur� nusordningen og turnustiden gjennom veiledning, som vi har gode erfaringer med fra de nordnorske fylkene. De forslag som representanten Ballo har lagt fram i den for� bindelse, synes jeg det er grunn til � vurdere n�rmere. � styrke psykiatrien som en del av turnustjenesten er vi al� lerede i gang med � utrede. Asmund Kristoffersen (A): Mange omr�der i Norge har i dag mangel p� leger. Det gjelder b�de i prim�rhelse� tjenesten og i sykehus. Interpellasjonen er derfor viktig, og Arbeiderpartiet st�tter intensjonen i forslagene. Kan� skje kunne de tjene p� � bli oversendt til Regjeringen etter det som statsr�den her sa. Det system vi har hatt med styrt fordeling av leger, har v�rt undergravd ved at mange sykehus, spesielt i sentrale str�k, ulovlig har opprettet stillinger og trukket til seg leger p� bekostning av mange distrikt. Krevende vaktbelastning i prim�rhelsetjenesten og andre forhold har ogs� f�rt til at mange leger har trukket mot sykehus� tjeneste. For noks� n�yaktig to �r siden la regjeringen Jagland fram forslag om en fastlegeordning som ogs� stortings� flertallet sluttet seg til. Dette var et grunnleggende grep for � sikre befolkningen et mer stabilt legetilbud og lege� ne oversiktlige og forutsigbare arbeids� og l�nnsfor� hold. I forbindelse med behandlingen fikk Arbeiderpar� tiet vedtatt to forslag med f�lgende ordlyd: �I. Stortinget ber Regjeringen ha spesiell oppmerk� somhet omkring kommuner med ustabil legedekning og komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan bed� re en slik situasjon. II. Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for hvil� ke kommuner som skal kunne motta spesielle stimule� ringsordninger med sikte p� bedre og mer stabil lege� dekning.� Jeg regner med at Regjeringen i sitt arbeid f�lger opp disse vedtakene. Utsettingen av fastlegereformen var et� ter min mening et d�rlig svar p� utfordringene vi dr�fter i dag. Jeg vil ogs� vise til at Arbeiderpartiet under �rets bud� sjettbehandling fremmet forlag om 10 mill. kr ekstra til rekrutteringstiltak. Arbeiderpartiet har ogs� tatt til orde for og st�ttet ord� ningen, som statsr�den redegjorde for, med fordeling av legestillinger til regionene med tanke p� � f� til en mer rettferdig legedekning i hele Norge. Vi vil trolig ogs� i lang tid v�re avhengig av � knytte til oss utenlandske leger, spesielt til distriktskommuner og en rekke sykehus. Selv om vi gjennom lisens� og au� torisasjonsordningen skal sikre oss at utenlandske leger holder de n�dvendige faglige krav, synes det som om unntaksreglene av og til kan bli h�ndhevet for strengt. Dette kan f�re til at velkvalifiserte leger av rent formelle grunner ikke f�r praktisere i Norge. Jeg vil be helsemi� nisteren vurdere dette. Som et eksempel kan jeg nevne Odda sykehus, hvor en lege har spesialistutdanning i ortopedi fra sitt hjem� land Tyskland og grunnutdanning fra Ungarn. Det at le� gen har grunnutdanning fra Ungarn, ser ut til � diskvalifi� sere legen fra fast arbeid i Norge. Dette kan ikke v�re riktig. John I. Alvheim (Frp): Tidvis mangel p� sykehus� leger og allmennleger i ulike landsdeler og distrikter er ikke noe nytt fenomen. Med ca. 15 000 leger totalt i lan� det burde det egentlig ikke v�re mangel p� verken syke� 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2422 husleger eller allmennleger, og det er det vel egentlig heller ikke. Opp gjennom tidene har det fra myndighetenes side v�rt gjort flere ulike fors�k p� � dirigere legene dit man �nsket, med lite hell. Ogs� legeyrket er et fritt yrke, og beordringstanken er heldigvis forlatt i de fleste politiske milj�er. Ser vi p� situasjonen i dag n�r det gjelder innbyggere pr. yrkesaktiv lege under 70 �r, er fordelingen slik: i helse� region 1og 2: 303 innbyggere, i helseregion 3: 360, i helseregion 4: 353 og i helseregion 5: 318. Det er alts� f�rrest innbyggere pr. lege i helseregion 1 og 2 og i helse� region 5. Antall utf�rte lege�rsverk i kommunehelsetjenesten, alts� allmennlegetjenesten, i 1997 viser f�lgende tall: for Vestfold fylke 1 381 personer pr. lege, for Finnmark 883 personer pr. lege. De nevnte to tall viser at allmennlege� dekningen i 1997 faktisk var langt bedre i Finnmark enn i Vestfold fylke. Situasjonen i dag er tiln�rmelsesvis lik. Det er riktig som interpellanten p�peker, at rekrutte� ringen til allmennlegetjenesten de siste �rene har v�rt langt lavere enn tidligere. Noe av forklaringen p� dette kan v�re planene om � innf�re en fastlegeordning i lan� det, noe sv�rt mange allmennleger egentlig frykter med tanke p� det ansvar og de plikter de p�legges som fast� leger. Min p�stand i s� m�te er at fastlegeordningen er en medvirkende �rsak til lav rekruttering til allmennlegetje� nesten. Frem til innev�rende �r var det et legefordelingsut� valg, det s�kalte ULS, som skulle regulere tilgangen p� spesialister til fylkeskommuner og regioner. Ordningen virket ikke etter hensikten. Fra 1999 er legefordelings� funksjonen overtatt av departementet, som n� skal forde� le spesialister til regionene. Jeg har personlig ingen tro p� at dette vil l�se problemene, og jeg er motstander av en� hver form for regulering og dirigering av leger. Fylkeskommunene og prim�rkommunene m� g� inn i den eksisterende konkurranse om legestillingene som er i markedet. Ved � tilrettelegge gode l�nnsforhold, gode arbeidsforhold og god infrastruktur vil en kunne rekruttere leger p� en bedre m�te enn ved offentlig regu� lering. Jeg tror ogs� det har stor betydning, selv n�r det gjel� der spesialistdekningen, at man n� f�r ro rundt sykehus� strukturen, og at spesialistlegestillingene blir forutsigba� re over lengre tid. N�r det gjelder forslagene, vil jeg henstille til interpel� lanten � oversende disse. Are N�ss (KrF): Til tross for det �kende antall leger i Norge har vi et uforholdsmessig h�yt antall ledige lege� stillinger. Det gjelder ikke bare enkelte grupper eller en� kelte deler av landet, men det er rett som interpellanten p�peker, at det foreligger en klar geografisk skjev forde� ling. If�lge WHOs statistikk har Norge 3,17 leger pr. tusen innbyggere. Bare Spania og Belgia har flere. Vi m� der� for stille sp�rsm�let om de legene vi har, er hensiktsmes� sig plassert i forhold til behov og arbeidsoppgaver. I de n�rmeste �r vil vi merke virkningen av �kt opp� tak til medisinerstudiet i Norge, fra 345 i 1992 til 415 i 1993 og 490 i 1996. I 1998 �kte opptaket i Troms� fra 70 til 76, og det er besluttet videre �kning til 100 n�r lokali� tetene tillater det. P� samme m�te er det planlagt �kning fra 90 til 120 studenter i Trondheim. Samtidig er antall norske medisinstudenter i utlandet mer enn doblet fra un� der 600 i 1994 til n�rmere 1300 i 1998. Som statsr�den har p�pekt, vil dette f�re til en betydelig �kning i antall ferdige leger i l�pet av noen f� �r. Det er mange �rsaker til at Norge b�r ha en forholds� vis h�y legedekning. Store geografiske avstander med til dels vanskelige kommunikasjonsforhold er ett moment. Det �kte antall ferdige leger representerer heller ikke en helt tilsvarende �kning i antall lege�rsverk, bl.a. fordi en st�rre del av de nye legene er kvinner, som i st�rre grad enn menn tar hensyn til at de har en familie, bl.a. ved � ta ut permisjoner samt gj�re mer bruk av deltidsstilling. Men det er et problem n�r en unders�kelse viser at un� derordnede leger p� sykehus bruker 20 pst. av sin ar� beidstid p� annet enn legevirksomhet. Jeg er glad for at helseministeren her har signalisert flere kontorstillinger. Mange �rs erfaring har l�rt meg at kontorpersonalet er dyktigere til � utf�re kontorarbeid enn leger. Og det er uakseptabelt n�r vi kan lese at leger ved Ullev�l sykehus m� avvise pasientarbeid for � skrive journaler for h�nd. Uansett er legene i samme situasjon som de fleste av oss: Vi drukner i papirarbeid. Jeg er glad for at departementet har satt i gang et arbeid for � redusere skjemaveldet, slik at legene skal f� frigjort mer tid for pasientene. N�r det gjelder den geografiske fordelingen, er det viktig som helseministeren har p�pekt, � gjennomf�re en stram nasjonal regulering og fordeling av stillinger og hjemler. Positive virkemidler er her bedre enn tvang. Ett viktig virkemiddel har v�rt fordelingen av studieplasser, idet det er en klar sammenheng mellom studiested og se� nere valg av arbeidssted. Det er derfor viktig at utdannin� gen har en distriktsprofil, og det er riktig at �kningen i studieplasser fortsatt skal komme utenfor Oslo�gryten. Men legefordelingen er ujevn ogs� innen regionene. Ogs� derfor er det et godt tiltak � inkludere andre syke� hus enn universitetssykehusene i legeutdannelsen, slik det n� gj�res f.eks. p� Vestlandet. P� den m�ten kan det v�re sv�rt positivt � inkludere f.eks. Sentralsykehuset i Akershus som utdanningssted for noen av studentene ved Oslo�fakultetet. N�r det gjelder interpellantens forslag, vil jeg vise til det som statsr�den har redegjort for om arbeidet som er i gang, og anmode interpellanten om � omgj�re forslagene til oversendelsesforslag. Sonja Irene Sj�li (H): Legefordelingen i Norge er et stadig tilbakevendende problem. I budsjettforliket f�r jul bidrog H�yre til flere tiltak for � avhjelpe legemangelen i distriktene. Vi bidrog til ytterligere 5 mill. kr til stimu� leringstiltak for � bedre legedekningen i utkantstr�k, for �kt satsing p� utdanning, med �kt opptak av medisiner� studenter i Bergen, Trondheim og Troms�, og for � se p� mulighetene for reetablering av medisinerutdanning ved 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2423 Sentralsykehuset i Akershus. Dette er viktige tiltak, for� di erfaringene viser, slik flere har v�rt inne p� her, at flertallet av helsepersonell utdannet n�r hjemstedet ogs� bosetter seg der. I tillegg fikk H�yre gjennomslag for � oppheve forbu� det mot trygderefusjon til leger over 70 �r. I en situasjon med stor legemangel var dette et meningsl�st forbud. Det er ogs� grunn til � tro at fastlegeordningen er med� virkende �rsak til legemangelen. Ser vi p� statistikken over utf�rte lege�rsverk i kom� munehelsetjenesten for 1997, viser denne at det pr. lege� �rsverk var 883 innbyggere i Finnmark, 1 110 i Troms og 1 068 i Nordland. I Oslo var det 1 322 innbyggere pr. lege� �rsverk og i Akershus 1 439. Akershus var for �vrig det fylket som hadde h�yest antall innbyggere pr. utf�rt lege� �rsverk i kommunehelsetjenesten i 1997, alts� hadde den d�rligste prim�rlegedekningen. Distrikter som sliter med legemangel, kan ogs� gj�re mye selv. H�yre har pekt p� at fylkeskommunene kan styrke rekrutteringen og beholde flere leger gjennom fleksible arbeidsordninger som gir legene muligheter til � kombinere privat og offentlig ansettelse. N�r det gjelder sykehusene, er det viktig at de organi� seres slik at mest mulig av legenes arbeidstid blir brukt p� pasientbehandling og mindre p� administrasjon. I til� legg m� en v�re opptatt av � gj�re stillingene faglig at� traktive. Jeg har merket meg hva helse� og sosialsjef Bj�rn Atle Hansen i Nordkapp kommune har sagt: Her er legemangel et fremmedord. De har v�rt opptatt av � skape en god sirkel og gj�re det attraktivt � jobbe i kom� munen. Det handler om mye mer enn l�nn. De er offen� sive p� faglig utvikling, oppdatering og videreutdanning -- og de lykkes. Svartmaling og elendighetsbeskrivelse frister ingen. H�yre h�per at et nytt legefordelings� system i tillegg til, som helseministeren var inne p�, �kt tilgang p� leger og stimuleringstiltak rettet mot prim�r� helsetjenesten kan bidra til en bedring av forholdene. Jeg vil, i likhet med flere andre, be representanten Ballo gj�re forslagene fra Sosialistisk Venstreparti om til oversendelsesforslag, ut fra den redegj�relsen som helse� ministeren har hatt her i dag. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg synes det er bra at det� te sp�rsm�let igjen blir tatt opp, men temaet har v�rt de� battert mange ganger f�r, uten at situasjonen er blitt ve� sentlig bedre. Som tidligere ordf�rer i en liten nordnorsk kommune har jeg god kunnskap om hva legemangelen betyr i Dis� trikts�Norge. Jeg synes det ser ut som representantene Alvheim og Sj�li ser helt bort fra avstandsproblematik� ken n�r de lister opp statistikken over legetetthet. I om� r�der med store avstander er det ikke s� enkelt at en bare kan p�kalle hjelp fra en annen kommune som i �yeblik� ket har en bra legedekning. I en slik situasjon tvinges kommunene til � drive en slags overbudspolitikk for � gj�re seg mest mulig attraktive for mulige s�kere til de ledige legestillingene. I min tid som ordf�rer m�tte vi ty til slike rekrutte� ringstiltak. Dette kunne gi resultater for �n kommune, men det ble jo ikke flere leger av den grunn. Resultatet blir jo bare at problemet blir flyttet over fra �n kommune til en annen. Legesituasjonen har for store deler av Distrikts�Norge lenge v�rt helt uholdbar, og slik tror jeg det vil bli til ut� danningskapasiteten for leger blir betydelig �kt og spesi� elle virkemidler blir satt inn for rekruttering i kommune� helsetjenesten. For den nordlige landsdel vil det v�re avgj�rende at det kan uteksamineres flere leger �rlig ved Universitetet i Troms�. Vi vet av erfaring at et stort an� tall av de legene som tar sin utdanning i Troms�, velger � bli i landsdelen. Jeg har registrert at det finnes mye godt kvalifisert helsepersonell blant v�re nye landsmenn og �kvinner, herunder ogs� leger. Jeg har m�tt flyktninger med spesia� listkompetanse, men som har g�tt uvirksomme i �revis p� grunn av tregheten i systemet. I en situasjon med stor legemangel og mangel p� �vrig helsepersonell m� det v�re galt at godt kvalifisert personell skal m�tte kjempe for � f� formalitetene i orden, slik at de kan g� inn i en jobb i helsevesenet. Vi har ikke r�d til � miste slike res� surspersoner, og vi har heller ikke r�d til � la dem g� uvirksomme mot sin vilje. Etter mitt syn m� regelverket gjennomg�s p� dette omr�det. Britt Hildeng (A): Verbalt er vi alle enige om at alle skal sikres en tilfredsstillende helsetjeneste, uavhengig av hvor i landet en bor. Men den verbale enighet er tyde� ligvis ikke tilstrekkelig. Legedekningen i Norge er skjev. Ved utgangen av 1997 var det over 190 ubesatte stillinger og avtalehjemler i den kommunale legetjenes� ten, og i sykehussektoren var det 650 ubesatte stillinger. H�yest var ledigheten i Nord�Tr�ndelag, de nordnorske fylkeskommunene samt Sogn og Fjordane. Gjennomf�ringen av fastlegeordningen vil v�re et ve� sentlig bidrag til � sikre befolkningen et likeverdig tilbud av helsetjenester. En fastlegeordning inneb�rer at en� hver innbygger vil f� tilbud om � bli tilknyttet en all� mennlege med offentlig avtale. Ut fra dagens legedek� ningssituasjon kan en beklage at et flertall i Stortinget har valgt � utsette gjennomf�ringen av reformen, men p� den annen side er jeg glad for at det er bred enighet om prinsippene og innholdet i reformen, og om at reformen skal gjennomf�res. Et fritt legemarked vil mest sannsynlig forsterke den skjevhet som er i dag. Jeg synes det er grunn til � peke p� at ogs� Oslo kommune -- ut fra et solidaritets� og rettfer� dighetssyn -- understreker n�dvendigheten av regulering og en nasjonal fordeling av leger. Jeg har ogs� lyst til � peke p� det fenomen at mange privatpraktiserende etablerer seg i Oslo�omr�det uten av� tale med kommune eller fylke. Dette forholdet kan bidra til utviklingen av et todelt helsetilbud i Oslo�regionen, der den kj�pesterke f�r helt andre muligheter enn den kj�pesvake. Flere private helseklinikker og privatprakti� serende spesialister tilbyr i dag tjenester basert p� egen� andeler som kan v�re opp til tre ganger s� h�ye som det de avtalebaserte legene tar. S�ledes vil b�de pasientens 22. mars -- Interp. fra repr. Ballo om legefordelingen i Norge 1999 2424 egenbetaling og helsepersonellets avl�nning kunne v�re vesentlig forskjellig i de to helsesystemene. Disse forhol� dene kan ogs� v�re elementer som gj�r det vanskeligere � f� til en rettferdig helsetjeneste og en mer rettferdig legedekning, som vi alle �nsker. Jeg vil oppfordre helseministeren til � se n�rmere p� disse forholdene, og om de kan f� konsekvenser for den legerekrutteringen som vi er avhengig av � f� til, b�de ut� over landet og til den offentlige helsetjenesten generelt. Ola D. Gl�tvold (Sp): Selv om Norge har noe av den h�yeste legetettheten i verden, har vi en legemangel som gj�r at mange stillingshjemler st�r uten bemanning, b�de i prim�rhelsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten. Ved �rsskiftet var det ca. 900 ledige legestillinger, og dette er sv�rt bekymringsfullt. Det er grunn til � sl� fast at man var lite forutseende da man f�rst p� 1980�tallet reduserte antall medisinske studieplasser i Norge. Dette varte i en dr�y ti��rsperiode. Selv om utdanningen innen medisin igjen er �kt i l�pet av 1990��rene, er behovet for og veksten i legestillinger �kt sterkt i de siste �r, bl.a. gjelder dette spesielt i syke� hussektoren. Det er grunn til � p�peke at selv om sykehu� sene i perioden 1994�98 fikk tildelt ca. 1 250 nye lege� stillinger, ble det ogs� opprettet over 1 000 legestillinger uten godkjenning innen sykehussektoren. Det er derfor sv�rt viktig og gledelig at helseministeren n� -- og ogs� i februar i �r i svar til meg i sp�rretimen vedr�rende mitt sp�rsm�l om samme saksomr�de -- klart sl�r fast at lege� fordelingen m� styres og reguleres bedre. Det er viktig at prim�rhelsetjenesten n� bevisst blir prioritert sammen med omr�der som kreft og psykiatri. Den geografiske fordelingen m� vektlegges bevisst n�r det gjelder prim�rhelsetjenesten og ogs� i forhold til de mindre sykehusene n�r det gjelder spesialisthelsetje� nesten/2.�linjetjenesten. Da er det ikke nok bare � legge antall pasienter pr. lege til grunn. Ogs� geografiske for� hold, som avstander innen kommunehelsetjenesten og avstander til 2.�linjetjenestens spesialisttilbud, m� vekt� legges. Det er gledelig at vi n� har f�tt til en skikkelig �kning av medisinutdanningen i Norge, bl.a. med et utdannings� tilbud ogs� i Nord�Norge, ved Universitetet i Troms�, og at dette tilbudet �kes allerede til neste �r. Viktig er det ogs� at allmennlegeutdannelsen kan styr� kes og tilrettelegges slik at allmennmedisin kan f� h�ynet sin status, og at det gis st�rre rom for forskning og videre� utdanning innenfor dette feltet. Sterkere samarbeid mellom prim�rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan gi st�rre fleksibilitet, flere utfordringer faglig sett og bedre ressursutnyttelse. En styrking av prim�rhelsetjenesten, med bedre b�de kvalitativ og kvantitativ legedekning, vil v�re den mest effektive legeutnyttelsen vi kan ha, og vil tjene b�de pasientene og de offentlige budsjetter og tjeneste� tilbud. Jeg er ogs� glad for at Regjeringen i budsjettet i �r sig� naliserte at den vil pr�ve � se p� prim�rlegenes situasjon, bl.a. i forhold til det byr�krati og de saker som opptar de� res tid mer enn selve pasientbehandlingen. Olav Gunnar Ballo (SV): En interpellasjon i seg selv vil naturligvis ikke kunne l�se disse problemene. Jeg er likevel glad for de signalene som er kommet fra stort sett alle partiene i denne salen. Jeg synes at tiln�rmingen b�de fra statsr�den og fra mange av de andre som har hatt ordet, er konstruktiv. Jeg merket meg ogs� Britt Hildengs beskrivelse i for� hold til Oslo. Jeg tror det vil v�re altfor enkelt � snakke om at det er en krise i distriktene, og at man dermed i sin helhet skal m�tte ofre noen helsetjenestetilbud i Oslo. Men jeg er enig med Hildeng i -- i betraktning av at man p� en del omr�der har s�pass betydelig med ressurser, ikke minst innenfor spesialisthelsetjenesten i Oslo -- at man er n�dt til � se p� fordelingsmekanismer for � skape et bedre helsetjenestetilbud ute i helseregionene. Parallelt med dette har f.eks. ogs� Oslo sine proble� mer � slite med innenfor prim�rhelsetjenesten. Det hand� ler derfor om en bedre organisering, en bedre fordeling og en vilje til � skape tilbud til befolkningen som har et solidaritetsperspektiv i seg, og hvor man ikke skuler til hverandre og mistenkeliggj�r motivene. Jeg synes det g�r en klar skillelinje i denne salen, ikke mellom de sosialistiske og de borgerlige partiene, men mellom alle partiene og Fremskrittspartiet. Jeg slutter ikke � forundre meg over lederen i sosialkomiteen n�r hans svar p� de utfordringene vi her st�r overfor, er � snakke om og se p� enhver form for fordeling og regule� ring av legene som en uting. Jeg har meget god kontakt med leger rundt omkring i landet, ikke minst fra Allmennpraktiserende legers foren� ing, og ogs� med spesialister. Det er f� leger her i landet som har en s� unyansert betraktning knyttet til hvordan vi kan skape et bedre helsevesen. De fleste er faktisk opptatt av at politikerne har et ansvar for � gj�re noe med dette. Det Fremskrittspartiet her gj�r, er � melde seg to� talt ut av debatten, i tillegg til � ha en vilje til � bruke res� surser uten � styre ressursene. Det betyr at vi vil f� et langt dyrere og et langt d�rligere helsevesen. Jeg h�per, n�r man etter hvert skal diskutere disse sp�rsm�lene p� nytt, at Fremskrittspartiet p� en langt mer konstruktiv m�te kan v�re en bidragsyter til � finne l�sninger. Jeg re� gistrerer gang p� gang at H�yre er det, selv om tiln�r� mingen kan v�re annerledes enn det SV kunne tenke seg. Ideologiske skillelinjer m� man akseptere. Men � melde seg ut av den debatten ved � si at ingenting skal man v�re med p� � styre, ingenting skal man v�re med p� � fordele, og legene er en fri yrkesgruppe, er det samme som � si at man ikke har en helsepolitikk. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det har v�rt en inter� essant debatt om viljen til � styre, men ogs� om hvilke virkemidler som er tilstrekkelige og gode n�r det gjelder � styre. Jeg er, som representanten Alvheim, motstander av dirigering av leger til bestemte stillinger, men jeg er ikke motstander av styring av fordelingen av nye legeres� surser, for all erfaring hittil viser at hvis vi ikke styrer, 22. mars -- Referat 1999 2425 blir det en skjev fordeling av kaka. De resultater vi st�r overfor i dag, er etter mitt syn heller et utslag av mangel p� styring og mangelfulle styringsmekanismer enn et ut� slag av feilaktig styring. Derfor mener jeg at vi fortsatt trenger en ryddig fordeling av tilveksten av nye legeres� surser gjennom stillingsrammene. Jeg tror ogs� det er viktig ut fra det hensyn som repre� sentanten Hildeng var inne p�. Jeg h�rer til dem som ikke �nsker en utvikling i retning av et mer todelt helsevesen, og jeg tror et fritt marked uvegerlig ville f�re til det. Der� for trenger vi ogs� en stram styring med godkjenning av nye sykehus. Hvis ikke, vil denne sentraliseringtenden� sen kunne fortsette. Jeg vil advare mot en oppsplitting av tariffomr�der, som ogs� kan bidra til noe av det samme. Det kommer etter mitt syn til � bli et viktig punkt i den helsepolitiske debatten i tiden framover. La meg s� komme inn p� et omr�de som representan� ten Kristoffersen tok opp, nemlig godkjenning av leger utenfor E�S�omr�det. Jeg har tidligere gitt uttrykk for i en spontansp�rretime -- det er mulig det var som svar p� sp�rsm�l fra representanten Kristoffersen -- at vi vil se p� hvordan vi kan forenkle prosedyrene og bidra til en enk� lere godkjenning av leger som er utdannet ved enkelte utdanningsinstitusjoner utenfor E�S�omr�det. Det er vi n� i gang med, bl.a. gjelder det utdanningsinstitusjoner i Polen og Ungarn. Det er satt av 1 mill. kr til et utred� ningsarbeid i 1999, og det arbeidet forventer jeg skal set� te fortgang i godkjenningen. La meg til slutt si med representanten Sj�li: Det er ikke bare viktig hvordan vi fordeler ressursene, men ogs� hvordan ressursene brukes, hvordan arbeidskraften til le� gene blir brukt i helsevesenet. Vi m� kontinuerlig ha i fo� kus at leger blir brukt til det leger er utdannet for, og ikke til en masse andre oppgaver som andre kunne gjort like godt eller bedre. Det har vi ikke r�d til i Norge. Presidenten: Hr. Ballo har bedt om ordet til stemme� forklaring, g�r jeg ut fra, eller svar p� diverse oppmodin� ger. Olav Gunnar Ballo (SV): Det har vel ikke v�rt s� mange oppmodinger, men det var en ren forglemmelse fra min side. Jeg vil bare si at n�r det gjelder de to forsla� gene som SV her har fremmet, er det s� stor st�tte til in� tensjonen i begge forslagene fra s� mange partier i denne salen at jeg finner det helt rimelig at begge forslagene omgj�res til oversendelsesforslag. Presidenten: Det ante ogs� presidenten. Debatten under sak nr. 2 er dermed avsluttet. (Votering over forslag, se neste spalte) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r da til votering over sakene nr. 1 og 2 p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:11 (1998�99) -- forslag fra stortings� representantene �ystein Hedstr�m og Terje Knudsen om � oppnevne et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt ut� valg som skal utrede hele verdikjeden i matvaremarkedet for � f� en oversikt over prisforholdene og mulighetene for rimeligere matvarer -- vert lagt ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Under interpellasjonsdebatten har Olav Gunnar Ballo satt fram to forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslagene er av forslagsstilleren omgjort til oversen� delsesforslag. Forslag nr. 1 lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � utrede �rsaksfor� hold til ulikheter s� vel geografisk som mellom fag� niv�ene knyttet til legerekrutteringen, og vurdere stat� lige virkemiddeltiltak som ledd i � oppn� en bedret legefordeling.� Forslag nr. 2 lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � utrede en utvidelse av distriktsturnustjeneste til ett �r, med spesiell vekt p� distriktspsykiatri, som en del av innholdet i den utvide� de tjenesten.� Presidenten foresl�r at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 3 Referat 1. (143) Energipolitikken (St.meld. nr. 29 (1998�99)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (144) Erstatningsutbetalinger under Garanti�Institut� tet for Eksportkreditts (GIEKs) s�rskilte garantiord� ning for investeringer i og eksport til SUS og Balti� kum (SUS/Baltikumordningen) (St.prp. nr. 47 (1998� 99)) 3. (145) Forslag fra stortingsrepresentanene Per�Kristian Foss og B�rge Brende om innf�ring av bindende for� h�ndstilsagn i skattesaker (Dokument nr. 8:39 (1998� 99)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen. 4. (146) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberet� ning om virksomheten i tiden 1. januar�31. desember 1998 (Dokument nr. 5 (1998�99)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 5. (147) Forslag fra stortingsrepresentanene Jan Simon� sen og Kristin Krohn Devold om tilleggsbevilgning til politibudsjettet for 1999 for � opprettholde uendret driftsbudsjett i politidistriktene (Dokument nr. 8:38 (1998�99)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 6. (148) Mot rikare m�l. Om einskapsskolen, det like� verdige oppl�ringstilbodet og ein nasjonal strategi for 22. mars -- Referat 1999 2426 vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidareg�ande oppl�ringa (St.meld. nr. 28 (1998�99)) Enst.: Sendes kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen. 7. (149) Regulering av grensen mellom �stre Toten og Vestre Toten kommuner i Oppland fylke (St.prp. nr. 43 (1998�99)) 8. (150) Regulering av grensa mellom Sande og Vanyl� ven kommunar i M�re og Romsdal fylke (St.prp. nr. 44 (1998�99)) Enst.: Nr. 7 og 8 sendes kommunalkomiteen. 9. (151) Endring av l�yvingar m.v. for 1999 p� Samferd� selsdepartementets omr�de (St.prp. nr. 45 (1998�99)) 10. (152) Ferdigstillelse av Romeriksporten og driftsfor� holdene p� Gardermoen (St.meld. nr. 31 (1998�99)) Enst.: Nr. 9 og 10 sendes samferdselskomiteen. 11. (153) Salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS (St.prp. nr. 46 (1998�99)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. M�tet hevet kl. 13.45.