11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
1999 2315
Møte torsdag den 11. mars kl. 10
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 62)
1. Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo­
ralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den øko­
nomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under
den 2. verdenskrig
(Innst. S. nr. 108 (1998­99), jf. St.prp. nr. 82 (1997­
98))
2. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen på veg­
ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen­
tanter lovbestemt rett til innflytelse.»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
«Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs­
ordning for husleieøkningen til personer som ved lov­
endringen bebor boliger omfattet av Husleieregulerings­
lovens kapittel II («den strenge reguleringen»), slik at
grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt
skal kunne økes med 10 pst. årlig.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 42)
«For å bedre asylsøkeres rettssikkerhet ber Stortin­
get Regjeringa vurdere å opprette et kompetansesenter
på virkningene av tortur, samt for behandling av trau­
mer og skader som følge av tortur.»
5. Referat
Presidenten: Representanten Aud Blattmann, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra den norske delegasjon til Den felles parlamentari­
kerdelegasjonen til EFTA og EØS' møte i Keflavik, Is­
land, foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens le­
der, stortingsrepresentant Haakon Blankenborg. Søkna­
den gjelder permisjon i dagene 16. og 17. mars for repre­
sentantene Dag Danielsen, Gunn Karin Gjul, Grete
Knudsen, Bror Yngve Rahm, Siri Frost Sterri og Haakon
Blankenborg.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Telemark fylke, Vivian
Knarvik Bugge, er for tiden utenlands og av den grunn
forhindret fra å møte i Stortinget.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Hordaland fylke: Gard Folkvord
For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes
For Oslo: Sissel Dagslet
For Telemark fylke: Jens Arnfinn Brødsjømoen
For Sør­Trøndelag fylke: Tore Nordseth og Michael
Momyr
2. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Siri Frost Sterri.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo­
ralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økono­
miske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2.
verdenskrig (Innst. S. nr. 108 (1998­99), jf. St.prp. nr. 82
(1997­98))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik: 5 minutter til hver gruppe
og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte tale­
tid, får en taletid på inntil 3 minutter.
­ Dette anses vedtatt.
Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): Et viktig skritt
videre i det norske samfunns forsinkede oppgjør med be­
handlingen av Norges jøder -- de som overlevde det tyske
naziregimet holocaust -- i årene like etter krigen, er i dag
til behandling i Stortinget. Proposisjonen omhandler et
historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge
av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet
under den annen verdenskrig.
Oppgjøret gjennomføres dels som et kollektivt og dels
som et individuelt oppgjør. Ved det kollektive oppgjøret
foreslås for det første bevilget et beløp til sikring av jø­
disk kultur og fremtid i Norge. Det skal videre gis støtte
utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tra­
disjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, og det
skal opprettes et kompetansesenter om holocaust og om
livssynsminoriteters stilling og historie generelt. Det in­
dividuelle oppgjøret foreslås gjennomført i form av utbe­
taling av en erkjentlighetssum til personer som i Norge
ble rammet av antijødiske tiltak under krigen.
Et flertall støtter Regjeringen og mener at det må tas
et historisk og moralsk oppgjør med den økonomiske
likvidasjonen, og at dette oppgjøret også må få et økono­
misk uttrykk.
Flertallet støtter Regjeringen i at det er naturlig med et
oppgjør i form av en bevilgning til fellesjødiske formål.
Samtidig støttes de som ble rammet av forfølgelse under
krigen med en individuell erkjentlighetssum.
Til det kollektive oppgjøret foreslås avsatt 250 mill.
kr. Beløpet fordeles på tre områder:
1. Et beløp på 150 mill. kr foreslås overført til de regis­
trerte mosaiske trossamfunn i Norge.
2. Et beløp på 60 mill. kr foreslås benyttet til støtte uten­
for Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradi­

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999
2316
sjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, og belø­
pet fordeles gjennom et fond.
3. Et beløp på 40 mill. kr foreslås benyttet til opprettelse
og drift av et kompetansesenter for studier av holo­
caust og livssynsminoriteters stilling i Norge.
I proposisjonen er det foreslått at et beløp på anslags­
vis 50 mill. kr av de 150 mill. kr forutsettes benyttet til
tilbakebetaling av gjeld og investeringer, herunder ny­
anskaffelse av gravlund og barnehage og opprettelse av
jødisk museum og bibliotek.
Flertallet understreker betydningen av den kunnskap
og innsikt til forståelse av jødenes historie i det norske
samfunn som jødiske kulturtilbud, både i og utenfor
Oslo, vil formidle. Flertallet forutsetter at eksisterende
tilbud på dette området ivaretas. Når vi har uttrykt oss så
konkret, er det fordi komiteen er kjent med at det er lagt
ned betydelige ressurser i å bygge opp et museum i
Trondheim, og vi forutsetter at dette museet får sin rett­
messige andel av de midlene som skal fordeles.
For å sikre intensjonen i proposisjonen forutsetter fler­
tallet at midlene brukes på en slik måte at også interessene
til dem som ikke er medlemmer av de mosaiske trossam­
funn, blir ivaretatt. Dette er helt klare signaler om at alle
jøder i Norge skal få sin rettmessige andel av midlene.
Avkastningen av de resterende midlene forutsettes be­
nyttet til drift og videreutvikling av organisasjoner og in­
stitusjoner med det formål å sikre en jødisk bredde og et
jødisk mangfold i Norge.
Flertallet forutsetter at Justisdepartementet mottar år­
lig rapport om at midlene er brukt i henhold til Stortin­
gets intensjoner, inkludert regnskap revidert av statsauto­
risert revisor. Dette er en sterkere formulering enn Regje­
ringens forslag.
Regjeringen foreslår at det utbetales en erkjentlighets­
sum som et standardisert beløp på 200 000 kr til de per­
soner i Norge som ble rammet av antijødiske tiltak, f.eks.
i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt
av okkupasjonsmyndigheten under annen verdenskrig.
Til slutt: Komiteen har tilstrebet at behandlingen i ko­
miteen skulle bære preg av den samme ryddighet og
grundighet som den som preger proposisjonen. Det me­
ner jeg som saksordfører at vi har klart å få til. Komiteen
-- alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet -- står
sammen om alt i innstillingen.
Dette oppgjøret er betegnet som et raust oppgjør. Et
økonomisk oppgjør har alltid sin begrensning, og penger
er ikke alt, men dette er et uttrykk for norsk solidaritet
med jøder.
Jeg tror det er grunnlag for å si at oppgjøret med for­
tiden legger gode føringer for fremtiden.
Ane Sofie Tømmerås (A): Når Stortinget i dag ved­
tar dette historisk moralske oppgjøret i form av et økono­
misk oppgjør, blir det en god dag. Det blir en god dag for
vår samvittighet, det blir en god dag for vår moral og for
vår evne til å ville ta ansvar og å ta et oppgjør.
Henrik Wergeland skrev følgende om en annen sak
som omhandlet jøders skjebne, som var til behandling i
Stortinget for mer enn 150 år siden:
«Resultatet av disse forhandlingene inneholder en
angivelse til verden om det kultur­ og civilisasjons­
punkt det norske folk befinner sig på idag. Og verden
vil legge merke til det.»
Den gangen, i 1842, dreide det seg om det grunnlovs­
bestemte forbudet mot at jesuittene skulle få komme inn i
riket. Det vant ikke flertall å fjerne forbudet da. Slike ord
er selvfølgelig altfor store om dagens forhandlinger, men
det sier noe om jødenes historie og forfølgelse også her i
Norge.
Og endelig er denne gode dagen her, 50 år etter at
overgrepene fant sted. Nå er det jo slik at intet erstat­
ningsoppgjør kan erstatte slike overgrep, men man forsø­
ker gjennom et økonomisk oppgjør å ta et historisk mo­
ralsk oppgjør. Og da kan man ikke legge til grunn en
strengt juridisk, regnskapsmessig betraktning. For det
første er det ikke praktisk mulig. Dessuten ville det vært
et dårlig svar på en slik totallikvidasjon som vi stod over­
for i krigsårene, en totallikvidasjon som innebar tap av
rettigheter for jødene, tap av muligheten til å kunne prak­
tisere jødedommen, tap av friheten, tap av kultur og fel­
lesskatter, bo som ble plyndret, livsforsikringer som ble
innløst. Etter at det hele var borte, ble også de fysiske liv­
ene tatt. Det er denne totallikvidasjonen vi må ta et opp­
gjør med.
Jødene kom også spesielt uheldig ut i det erstatnings­
oppgjøret som fant sted like etter krigen overfor dem
som hadde lidd økonomiske tap.
Arbeiderpartiet går derfor inn for, som saksordfører
også redegjorde for at vi står enstemmig bak, individuell
billighetserstatning til dem som har lidd personlig tap, og
deres arvinger, dessuten -- og det er like viktig -- det kol­
lektive oppgjøret for å sikre framtidig jødisk mangfold
og kultur her i landet. Det kollektive oppgjøret må selv­
følgelig komme alle med jødisk tilknytning til gode.
Jeg er ganske glad for og også stolt av at vi her i Nor­
ge har et mosaisk trossamfunn som har en unik karakter,
i den forstand at trossamfunnet driver aktiviteter og virk­
somheter som er inkluderende for alle jøder, uansett tros­
retning. Vi forventer selvfølgelig at det fondsstyret som
nå blir oppnevnt, forvalter formuen i fondet med det bre­
de perspektiv at det er mangfoldet i jødedommen som
ivaretas, og ikke bare en spesiell organisasjons aktivite­
ter.
Norge er med dette det første landet som foretar denne
typen oppgjør, og heldigvis er det mye som ligger i mar­
ka, som tyder på at flere land vil følge etter.
Jan Simonsen (Frp): Representanten Tømmerås sa
at hun følte at dette var en god dag for vår samvittighet.
Jeg føler det ikke slik. Jeg tror ingen av oss, og slett ikke
Norge som nasjon, er i stand til å kjøpe seg god samvit­
tighet. Den måten norske myndigheter har behandlet jø­
dene på opp gjennom historien, og ikke minst delaktighe­
ten i arrestasjonen av norske jøder under siste krig, vil bli
stående i historien som en skamplett, og vil aldri kunne
viskes vekk med penger.
Dersom staten stjeler folks eiendommer, er det bare
rett og riktig, ja en selvfølgelighet, at staten skal gjøre

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
1999 2317
opp for seg og erstatte tyveriet. Alt annet ville vært
grunnleggende umoralsk. Derfor er det riktig at norske
jøder som ble frarøvet eiendommer under siste krig, nå
får erstatning for disse. Det burde bare ha skjedd for
mange, mange år siden. Det opplegget som stortingsfler­
tallet legger opp til, gir imidlertid ikke tilnærmet full er­
statning for de eiendommene som ble frarøvet jøder. En­
kelte jødiske familier kan dokumentere tap på flere milli­
oner kroner, og får nå tilbake 200 000 kr, altså bare en
mindre del av tyveriet. Samtidig får andre jøder, som
bare hadde ubetydelig økonomisk tap, den samme sum­
men. Det er et utslag av en sosialistisk utjevningspolitikk
som må føles dypt urettferdig for de jødene som i dag
kan dokumentere milliontap. Fremskrittspartiet ønsker
derfor en mer rettferdig fordeling av den økonomiske
erkjentlighetserstatningen med et minstebeløp på 50 000
kr og et øvre beløp på 2 mill. kr.
Fordi det for mange vil være vanskelig å fremskaffe
konkrete bevis på nåtidsverdien av de fraranede eien­
dommene, bør det være tilstrekkelig med en sannsynlig­
hetsvurdering av tapet. Jeg har hørt at det har vært argu­
mentert med at enkelte jødiske familier likevel ikke vil
kunne sannsynliggjøre at de har lidd milliontap selv om
det skulle være tilfellet, og at det ville være urimelig når
disse familiene ikke kan få erstatning, at andre familier
som kan dokumentere tapet, vil få erstatning. Det er et
argument som jeg synes er urimelig. Ingen kan ta skade
av at det norske samfunnet gjør opp for seg i de tilfellene
der det er mulig.
Fremskrittspartiet er for øvrig enig i at det også bør
gis en kollektiv erstatning for å bøte på de kollektive ska­
dene på jødisk kultur som et resultat av den etniske rens­
ningen og ødeleggelsene av synagoger og andre kultur­
minner, og foreslår derfor at det i tillegg til at det settes
av 250 mill. kr til erstatning for beslaglagt eiendom, også
settes av 50 mill. kr til et kompetansesenter for studier av
holocaust.
Jeg vil til slutt ta opp Fremskrittspartiets forslag som
står i innstillingen. Når det gjelder voteringen, vil det
være naturlig å sette I i Fremskrittspartiets forslag opp
mot I i innstillingen. Når det gjelder II, vil det være na­
turlig at Fremskrittspartiet stemmer subsidiært for inn­
stillingen, og jeg ber om at det blir gjort mulig.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp det forslag
han refererte til, og presidenten har merket seg ønsket når
det gjelder voteringen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Vi er mange som
betegner det som skjer i Stortinget i dag, som en historisk
begivenhet. Det er gledelig at det også er så bred enighet
mellom partiene om et historisk og moralsk oppgjør med
behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av
den jødiske minoritet under den annen verdenskrig.
Jeg som vokste opp etter krigen, har lært mye om det
grufulle forsøk på jødeutryddelse som fant sted. Den
økonomiske siden ved saken fikk imidlertid liten opp­
merksomhet. For historiens og vårt folks samvittighets
skyld er jeg glad for det vedtak vi i dag skal fatte i lan­
dets nasjonalforsamling.
For Kristelig Folkeparti handler ikke dette om å kjøpe
seg fri fra skyld, aktivt eller passivt pådratt oss som folk
under krigen. For oss dreier det seg heller ikke om å dele
ut penger for derigjennom å si til dem som omfattes av
oppgjøret, at «nå får dere være fornøyde». Nei, det hand­
ler om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen
i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske
minoritet under den annen verdenskrig.
Selvsagt ligger det i dette både et «unnskyld!» og et
«forlat oss vår skyld!» i forhold til holocaust. Men det er
primært et oppgjør med den økonomiske likvidasjonen.
Derfor gis det historiske og moralske oppgjøret uttrykk
gjennom økonomisk bevilgning.
Når mennesker likvideres eller utsettes for tortur og
systematisk utryddelse, handler det i hvert tilfelle om en­
keltmennesker som rammes. Rundt den enkelte befinner
det seg familier som lider med og kjenner smerten. For
de jødiske familiene skjedde det ofte at en eller ingen
overlevde veien til gasskamrene. Når man under siste
verdenskrig inndrog eller konfiskerte eiendeler som til­
hørte enkeltpersonene vi her omtaler, ja, så er det natur­
lig at oppgjøret vi vedtar i dag, også har en individuell
side. Når flertallet legger seg på en standardisert utbeta­
ling, har det sammenheng med det faktum at bare noen
familier ville være i stand til å legge fram en korrekt
oversikt over tapene man led. Denne verdifastsettelsen
kunne man så f.eks. indeksregulere. Men det ville høyst
sannsynlig bære galt av sted med mistenkeliggjøring,
urettferdighet og forskjellsbehandling som resultat.
Kristelig Folkeparti mener at i en slik sak, med et rela­
tivt langt tidsperspektiv og varierende mangel på bevis,
er det mest riktig å se alle likt. Dette gjør vi ikke for å ba­
gatellisere eller tilsløre at det var forskjell i verdi og om­
fang på de eiendeler og den formue som ble fratatt den
enkelte. Men erstatningen uttrykker at dette er et erkjent­
lighetsbeløp og ikke et nøyaktig oppgjør for faktisk do­
kumenterte tap.
Samtidig var det som skjedde under krigen, tiltak ret­
tet mot det jødiske samfunn i Norge som helhet: Jødene
skulle utryddes. Heldigvis lyktes man ikke i å oppnå mål­
settingen, selv om mange som ble drept, ikke hadde gjen­
levende arvinger. Med bakgrunn i disse fakta er det na­
turlig at oppgjøret også har en kollektiv form.
Fordelingen av de 450 mill. kr som legges inn i dette
historiske og moralske oppgjøret, skjer ut fra økonomis­
ke beregninger og med ønske om at midlene skal tjene til
det beste for jødene, til å sikre deres kultur og framtid i
Norge. Men det ligger også i fordelingen et ønske om å
bidra til nasjonal og internasjonal forståelse for betydnin­
gen av den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å ut­
rydde. Dette skal skje på ulike måter og med forskjellige
virkemidler. Allerede i dag besøker skoleklasser i Trond­
heim en begynnende historisk samling og dokumenta­
sjon tilknyttet lokalitetene til Det Mosaiske Trossamfund
der. Slikt må utbygges og gjøres tilgjengelig for flest mu­
lig, slik at nye generasjoner kan se, reflektere, lære og
forstå. Vi vil en framtid med røtter i historien, der fedre­

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
Trykt 19/3 1999
1999
2318
nes synder ikke gjentas av barna. Kristelig Folkeparti øn­
sker at dette historiske og moralske oppgjøret i forhold til
den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet un­
der annen verdenskrig skal bidra til det.
Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.
Erik Solheim (SV): Samtlige talere har understreket
at dette er en historisk dag. Da blir det påfallende at man
har satt av fem minutters taletid til hvert parti, og har
gjort dette til en minidebatt. Dette er en historisk dag, og
det burde vært en dag hvor Stortinget hadde gått gjen­
nom denne saken i sin fulle bredde, sett på vårt forhold
til jødene som minoritet i Norge, og også sett på hva den­
ne saken sier om Norges evne til å håndtere andre mino­
riteter.
Dette er også en sak av stor internasjonal interesse.
Det er antakelig nesten ingenting Stortinget gjør i dette
året, som kommer til å bli lagt så mye merke til interna­
sjonalt, men derimot så lite i Norge. Med andre ord: Vi
burde diskutert dette med den største grundighet.
Det er en historisk dag, fordi det er en historisk unn­
skyldning Norge nå ber vår jødiske minoritet om. Selv­
sagt var det slik at det var Hitler­Tyskland og nazistene,
og til sjuende og sist Hitler personlig, som var drivkraf­
ten i jødeutryddelsene. Men vi kan heller ikke se bort fra
at nær sagt samtlige norske jøder ble arrestert av norsk
politi. De politifolkene som gjorde det, visste selvsagt
ikke i sin fulle bredde hvilken skjebne de personene de
arresterte, ville møte, men de kunne heller ikke være i
tvil om at noe fryktelig ville skje dem. Det var med andre
ord nordmenn som deltok med plikttroskap eller iver i
den norske versjonen av jødeutryddelsene, og det fortje­
ner vårt jødiske mindretall å bli bedt om unnskyldning
for fra Norge.
Og dernest, da krigen var over, og man skulle gå inn i
erstatningsspørsmålene, gikk vi oss bort i skiftejus, juri­
diske betraktninger og revisorbetraktninger. Vi glemte
den uhyrlighet som var begått mot jødene, og forsøkte å
sammenligne med det som også var begått av overgrep
og grusomheter mot nordmenn. Men bortsett fra i Tela­
våg, var det ikke noe sted i Norge hvor man så å si for­
søkte å utrydde en hel folkegruppe. Og uhyrlighetene i
Telavåg kan heller ikke sammenlignes med det som
skjedde med jødene.
Til sjuende og sist -- 50 år etter -- har vi i alle fall man­
net oss opp til å be om en unnskyldning som også får
økonomiske konsekvenser. Men selv om dette er bra og
gledelig, og selv om både regjeringen Jagland, regjerin­
gen Bondevik og flertallet i justiskomiteen fortjener hon­
nør for det som nå har skjedd, kan vi ikke se bort fra at
det holdt på å gå helt galt. Det holdt på å gå helt galt da
Skarpnes­utvalget kom med sin innstilling. Det var et ut­
valg som gikk seg bort i revisorbetraktninger og skiftejus
50 år etter at krigen var slutt, framfor å se på det moral­
ske, politiske, filosofiske og verdighetsmessige oppgjør
denne saken krevde.
Og det holdt også -- riktignok i mye mindre målestokk
-- på å gå litt galt i justiskomiteen, der man begynte å inn­
kalle tilfeldige enkeltpersoner og relativt perifere inter­
nasjonale organisasjoner som høringsinstanser på linje
med dem som representerer de jødiske minoritetene selv.
Hvis vi overførte det som skjedde i justiskomiteen, til vår
kirke i kristelig sammenheng, ville det være som om man
samtidig som man innhentet synspunkter fra kirkemøte­
ne og bispekollegiet, også innhentet noen enkeltpersoner
som hevdet seg å representere kristenheten. Og samtidig
som man innkalte Kirkenes Verdensråd, eller ikke inn­
kalte dem i det hele tatt, innkalte man en relativt tilfeldig
gruppe som representerer særstandpunkt innen kristen­
dommen. Denne måten å håndtere et mindretall på, er al­
vorlig, fordi det sier noe om vår evne som flertallskristne
-- protestanter, eller hva man nå velger å kalle oss -- til å
håndtere mindretall. En annen gang kan det være musli­
mer, hinduer, buddhister eller andre religiøse mindretall
det gjelder.
Nå går man inn i et oppgjør som jeg støtter. Jeg støtter
fullt ut flertallsinnstillingen fra komiteen, og det gjør SV
også. Vi støtter det regjeringen Bondevik har lagt fram,
men det må være soleklart at dette oppgjøret nå må gjen­
nomføres slik det står i innstillingen, i et tett samarbeid
med og under avgjørende innflytelse av Det Mosaiske
Trossamfund. Det er så få jøder i Norge at det er ikke
mulig å drive én barnehage og én eldreinstitusjon for
ortodokse, én for reformerte og én for konservative
jøder, slik man f.eks. kan gjøre i Israel. I Norge vil det
jødiske samfunn bare kunne overleve hvis det holder
sammen på tvers av motsetninger, på tvers av ulike reli­
giøse tendenser, og det klarer det mosaiske trossamfunn.
Det er også grunnlaget, tror jeg, for deres framtidige ek­
sistens under det trykket som en flertallskultur som den
norske alltid legger på et mindretall.
Men trass i det nødvendige selvoppgjøret som vi ikke
riktig får tatt på grunn av tiden, vil jeg likevel til sjuende
og sist uttrykke at dette er en gledens dag, fordi vi nå en­
delig har fått brakt denne saken i havn og har fått tatt
først og fremst det moralske, men dernest det økonomiske
oppgjør med den skjebne norske jøder led.
Leif Helge Kongshaug (V): Stortinget behandler i
dag innstillingen fra justiskomiteen om et historisk og
moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den øko­
nomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den
annen verdenskrig.
Venstre slutter seg til komiteens vurderinger og vil gi
ros til Regjeringen for å ha lagt mindretallet i Jødebo­ut­
valget til grunn for proposisjonen. Venstre er glad for at
det er et bredt flertall bak denne innstillingen.
Venstre mener det er riktig med et historisk og mo­
ralsk oppgjør, og at oppgjøret også må få et økonomisk
uttrykk. Venstre støtter Regjeringens og komiteens syn
om at det foretas et oppgjør i forhold til det jødiske sam­
funn, ut fra at den økonomiske og fysiske likvidasjonen
var rettet mot det jødiske samfunn i Norge som helhet.
I tillegg legger komiteen vekt på at mange jøder som
ble drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er derfor
naturlig at det også gis et oppgjør til fellesjødiske formål,
i tillegg til det individuelle oppgjøret. Venstre vil slutte
seg til disse vurderingene.

Forhandlinger i Stortinget nr. 155
11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
S 1998­99
1999 2319
(Kongshaug)
Det kollektive oppgjøret på til sammen 250 mill. kr er
avsatt til tre områder:
150 mill. kr skal gå til å sikre jødisk kultur og framtid
i Norge, administrert av de registrerte mosaiske trossam­
funn i Norge. Midlene skal hovedsakelig gå til undervis­
nings­, forsknings­ og informasjonsformål.
Venstre vil understreke at det er svært viktig at disse
midlene kommer alle norske jøder til gode, også jøder
utenfor de registrerte mosaiske trossamfunn. Samtidig
har Venstre full tiltro til at de som skal forvalte midlene,
vil ivareta disse hensyn.
60 mill. kr skal gå til et fond til støtte utenfor Norges
grenser for å minnes og utvikle den tradisjon og kultur
som nazistene ønsket å utrydde.
40 mill. kr skal benyttes til opprettelse og drift av et
kompetansesenter for studier av holocaust og livssynsmi­
noritetenes stilling i Norge. Senteret skal være politisk og
ideologisk nøytralt.
I det individuelle oppgjøret skal det utbetales en er­
kjentlighetssum som et standardisert beløp på 200 000 kr
til dem som ble rammet av antijødiske tiltak, som inn­
dragning av eiendeler og formue. Ektefelle og livsarvin­
ger kan tre inn i avdødes sted.
Venstre er fornøyd med at oppgjøret inneholder en in­
dividuell og en kollektiv del, som vil ivareta både den en­
kelte og det jødiske samfunn som helhet. Det er også gle­
delig at det gis støtte til tiltak utenfor Norges grenser.
Komiteens innstilling er i all hovedsak godt mottatt av
det jødiske samfunn i Norge og omtales som et raust
oppgjør.
Det norske oppgjøret blir fulgt med stor interesse også
utenfor Norge. Den norske håndteringen kan tjene som
eksempel på hvordan et historisk og moralsk oppgjør kan
gjennomføres.
De grufulle overgrepene som ble begått mot jødene og
andre minoriteter under den annen verdenskrig, kan aldri
gjøres godt igjen. Det moralske og økonomiske oppgjør
med behandlingen av norske jøder under krigen kan like­
vel være et verdig bidrag til en moralsk og økonomisk
oppreisning til det jødiske samfunn i Norge i dag.
Bjørn Hernæs (H): Justiskomiteen har under be­
handling av denne saken selvsagt ikke innkalt noen til
høringer. Vi har hatt ordinære høringer med tre organisa­
sjoner som selv hadde bedt om å få komme til høring.
Utover det er jeg kjent med at enkeltrepresentanter har
hatt samtaler om saken. Men så vidt jeg kan bedømme,
har saken på alle måter vært behandlet slik den skal i jus­
tiskomiteen.
Fra justiskomiteens side har det ligget som et under­
liggende premiss, slik jeg har oppfattet det under hele de­
batten, at vi må behandle denne saken med den verdighet
som saken ikke bare fortjener, men som den rett og slett
krever. Derfor er jeg grunnleggende uenig i det Erik Sol­
heim sa, at denne saken ville tjent på en bred, lang debatt
i Stortinget. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at
et ordgyteri over en hel dag, som meget lett kunne blitt
en ansamling med svulstige ord, kunne bidratt til en ver­
dig avslutning av denne saken. Her synes jeg sakens ka­
rakter, sakens alvor, det som har skjedd, er mer enn nok i
seg selv, uten at vi skal forsøke å sette mer eller mindre
vellykkede formuleringer på det. Vi tar et oppgjør så
godt vi kan, både moralsk og økonomisk, med en hendel­
se som selvsagt, uansett hva vi måtte si, aldri kan gjøres
god igjen.
Jeg tror derfor at vi kan være fornøyd med det som har
skjedd. Jeg tror ikke en debatt, noe i retning av en pole­
mikk om at det holdt på å gå galt i det utvalget som be­
handlet saken, og en påstand om at det holdt på å gå galt
i justiskomiteen, kunne ha fjernet det inntrykket noen
har. Men fra min side har jeg lyst til å fastslå at det gikk
ikke galt. Vi tok utgangspunkt i det som vi syntes var
fornuftig fra det utvalget som hadde behandlet saken, og
vi behandlet -- som jeg sa i stad -- saken i justiskomiteen
og kom frem til en praktisk talt enstemmig innstilling på
alle vesentlige punkter.
Det jeg kanskje allikevel burde si -- og som jeg faktisk
er helt enig med Erik Solheim i -- er at det fra justiskomi­
teens side er gitt uttrykk for tillit til Det Mosaiske Tros­
samfund. Jeg slutter meg også til de resonnementene som
jeg følte at Erik Solheim kom med, nemlig at det er van­
skelig å tenke seg noen organisasjon som representerer
en gruppe på en bredere og mer samlende basis enn det
de to mosaiske trossamfunnene gjør. Det er bakgrunnen
for at vi har gitt de mosaiske trossamfunn myndighet til å
forvalte denne relativt store pengesummen, og vi føler
oss overbevist om at de kommer til å gjøre det på en måte
som er i tråd med Stortingets intensjoner.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er et viktig histo­
risk vedtak Stortinget i dag inviteres til å gjøre ved å gi
sin tilslutning til St.prp. nr. 82 for 1997­98. Regjeringen
legger stor vekt på å få gjennomført dette historiske og
moralske oppgjøret med behandlingen i Norge av den
økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under
den annen verdenskrig. Regjeringen ønsker med dette å
sette et verdig punktum for oppgjøret. Jeg er derfor svært
glad for den brede tilslutningen proposisjonen har fått
under komitebehandlingen her i Stortinget. Oppgjøret
skal først og fremst baseres på en bred moralsk tilnær­
ming, som gis en form og et innhold som tar hensyn til
sakens spesielle karakter. Etter Regjeringens oppfatning
kan et slikt oppgjør ikke begrenses til økonomiske be­
traktninger.
Det kan ikke herske tvil om at folkemordaspektet set­
ter jødene i en særstilling blant den tyske okkupasjons­
maktens mange ofre under annen verdenskrig.
Den økonomiske likvidasjon av den jødiske gruppen
som helhet var unik, og den organiserte arrestasjonen,
deportasjonen og fysiske tilintetgjørelsen var et folke­
mord. Da hensikten med jødeforfølgelsen var at den jø­
diske gruppen i Norge skulle tilintetgjøres totalt, må den
økonomiske og fysiske likvidasjon ses på som to sider av
samme sak. Uretten mot det jødiske folk under krigen
kan aldri gjøres god igjen, men Regjeringen mener det
må tas et historisk og moralsk oppgjør med den økono­
155

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999
2320
miske likvidasjonen, og at dette oppgjøret også må få et
økonomisk uttrykk. Dette gjennomføres ved både et kol­
lektivt og et individuelt oppgjør.
Det kollektive oppgjøret skal understreke at man nå
foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn i Nor­
ge i sin helhet, særlig fordi den økonomiske og den fysis­
ke likvidasjonen var tiltak rettet mot jødene i Norge som
gruppe. I tillegg til at privat jødisk eiendom ble inndratt,
ble de jødiske institusjoner og religiøse sentra i Norge
økonomisk likvidert.
Dertil kommer det faktum at mange jøder som ble
drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er på denne
bakgrunn naturlig med et økonomisk oppgjør i form av
en bevilgning til fellesjødiske formål, både nasjonalt og
internasjonalt. Ved vurdering og fastsettelse av totalbelø­
pet til kollektive oppgjør har Regjeringen bl.a. tatt hen­
syn til at jødiske familier i sin helhet ble utslettet og føl­
gelig ikke får noe individuelt oppgjør. Til det kollektive
oppgjøret foreslås avsatt 250 mill. kr, fordelt på tre områ­
der.
Det overføres 150 mill. kr til de mosaiske trossam­
funn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kul­
tur og fremtid i Norge.
Det avsettes videre 60 mill. kr som skal anvendes til å
støtte jødiske institusjoner eller prosjekter utenfor Nor­
ges grenser.
En av de viktigste lærdommer fra annen verdenskrig
og holocaust er hvor utsatt minoriteter er for fordommer,
hat og forfølgelse, som i ytterste konsekvens ledet til his­
toriens grusomt gjennomførte og mest systematiske fol­
kemord. Det beste middel til bekjempelse av fordommer
er saklig informasjon, som forutsetter bred kunnskap om
minoritetene i vårt samfunn. Et beløp på 40 mill. kr fore­
slås derfor benyttet til etablering og drift av et dokumen­
tasjons­ og kompetansesenter for å skape kompetanse i
Norge om holocaust generelt, og spesifikt om det norske
kapittel i historien om holocaust.
Regjeringen ønsker gjennom tilbud om en erkjentlig­
hetssum å støtte de enkeltpersoner som ble rammet av
forfølgelsen i Norge under annen verdenskrig. Derfor er
det foreslått utbetalt en erkjentlighetssum som et standar­
disert beløp på 200 000 kr til de personer som i Norge
ble rammet av antijødiske tiltak. Mange av dem som fikk
sine eiendeler og virksomheter beslaglagt, er nå døde.
Ektefeller og livsarvinger forutsettes derfor å kunne tre
inn i de avdødes sted, og beløpet fordeles blant disse etter
fordelingsreglene i arveloven.
Det kan med rette hevdes at dette oppgjøret kommer
for sent. Over 50 år etter krigens slutt er det nesten bare
etterkommerne etter de jødene som ble direkte rammet,
som er igjen. Men det er likevel viktig at det endelig blir
tatt et oppgjør med måten jødene i Norge ble behandlet
på. Vi må innse at jødenes spesielle situasjon etter krigen
ikke ble tatt hensyn til slik det burde vært gjort. Dette an­
svar påhviler oss som nasjon, og Stortingets vedtak i dag
er derfor av den aller største betydning.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ane Sofie Tømmerås (A): For ordens skyld: I denne
debatten har jeg behov for å imøtegå Simonsens påstand
om at det ut fra mitt innlegg kunne tolkes som om noen
her mente at det dreide seg om å «kjøpe seg god samvit­
tighet». Det er i beste fall en misforståelse fra Simonsens
side. Min henvisning til samvittighet går selvfølgelig på
norske myndigheters vilje til innrømmelse, vilje til be­
klagelse og vilje til å ta ansvar og yte en erstatning. Be­
handling av jødene gjennom Norges historie, og spesielt
under siste verdenskrig, vil alltid være et svært mørkt ka­
pittel i vår historie, uansett hva vi måtte gjøre og si i et­
tertid. Og det oppgjøret som vi tar her i dag, er jo nettopp
en innrømmelse av akkurat det.
For øvrig vil jeg rette opp en ren forsnakkelse under det
forrige innlegget mitt, hvor jeg under henvisningen til
Wergeland og hans omtale av behandlingen av jødesaken i
Stortinget i 1842 brukte ordet «jesuittene» i stedet for
«jødene». Jesuittene var riktignok også utestengt fra landet
i en periode, men det var selvfølgelig jødene jeg mente.
Ola T. Lånke (KrF): Det er understreket at det er en
historisk merkedag når Stortinget i dag vedtar å gjen­
nomføre et oppgjør med den økonomiske likvidasjonen
av den jødiske befolkningsgruppen i Norge under den
annen verdenskrig. At oppgjøret gis et økonomisk ut­
trykk, understreker i seg selv at det ikke er ment å være
fyllestgjørende for den totale skade som ble forvoldt mot
den jødiske minoritet. Det ville heller ikke på noen måte
være mulig. Ikke desto mindre er det gledelig at det er
tverrpolitisk enighet om å gjennomføre et slikt oppgjør,
og at det er et bredt flertall bak den form oppgjøret er
foreslått gitt, at det både skal dreie seg om et individuelt
og et kollektivt oppgjør.
Det er likevel ett punkt i innstillingen jeg vil kommen­
tere litt nærmere. Det gjelder bevilgningen på 40 mill. kr
til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier
av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Av
proposisjonen kan det se ut som om dette er tenkt an­
vendt ett sted, nemlig i Oslo. Jeg er derfor glad for at ko­
miteens flertall så vidt sterkt har understreket betydnin­
gen av å bringe videre kunnskapen om jødenes historie i
Norge som kulturtilbud både i og utenfor Oslo, og at ek­
sisterende tilbud på dette området skal bevares. Jeg viser
i denne sammenheng til at det allerede er etablert et of­
fentlig godkjent museum i Trondheim i samarbeid mel­
lom den jødiske synagogen og NTNU. Selv om senteret
foreløpig er lite, har det allerede vært godt besøkt, ikke
minst av skoleelever og studenter, og det representerer
således et viktig bidrag til å oppfylle formålet med denne
delen av oppgjøret.
Jeg konstaterer med tilfredshet, etter kontakt med
medlemmer av komiteen, at selv om Trondheim ikke eks­
plisitt er nevnt i innstillingen, vil de som skal fordele
midlene videre, kunne sørge for at også Trondheims­
senteret blir omfattet av dem. Det må tas i betraktning at
om lag ¼ av de jøder som ble deportert fra Norge under
krigen, kom nettopp fra Trondheims­området.
Så står vi sammen i ønsket om at oppgjøret må få be­
tydning også for forståelsen av den historiske udåd som

11. mars -- Voteringer
1999 2321
rammet det jødiske folk, ikke bare her i Norge, men over
hele verden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debat­
ten i sak nr. 1 er avsluttet.
(Votering, se neste spalte)
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen på veg­
ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for­
slag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresentanter
lovbestemt rett til innflytelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
«Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs­
ordning for husleieøkningen til personer som ved lovend­
ringen bebor boliger omfattet av Husleiereguleringslo­
vens kapittel II («den strenge reguleringen»), slik at
grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt
skal kunne økes med 10 pst. årlig.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 42)
«For å bedre asylsøkeres rettssikkerhet ber Stortinget
Regjeringa vurdere å opprette et kompetansesenter på
virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og
skader som følge av tortur.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I.
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
II.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn i 1999
om utbetaling i år 2000 av individuelle erkjentlighets­
beløp til personer som i Norge ble rammet av antijø­
diske tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en be­
løpsramme på 250. mill. kroner inklusiv bevilgningen
for 1999.»
Det voteres først alternativt mellom innstillingens ro­
mertall I og romertall I i forslaget fra Fremskrittspartiet,
deretter over romertall II i forslaget fra Fremskrittspartiet
og til sist over innstillingens romertall II.
Komiteen hadde innstillet:
I.
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
Kap. 260 Universiteter i Oslo
70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i
Norge, forhøyes med.......................................................................................... kr 10 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 50 000 000
Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandling i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen:
1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ....................................................... kr 3 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................. kr 10 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000
Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen:
1 Driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med.............................................. kr 3 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000

11. mars -- Voteringer 1999
2322
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til I og forslaget fra Fremskrittspartiet til I bifaltes innstil­
lingen med 90 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.58.44)
Presidenten: Det voteres over romertall II i forslaget
fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.59.08)
Videre var innstillet:
II.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at det i samsvar med retnings­
linjene i St. prp. nr. 82 (1997­98) kan gis tilsagn i 1999
om utbetaling i år 2000 av individuelle erkjentlighetsbe­
løp til personer som i Norge ble rammet av antijødiske
tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en beløpsramme
på 200 mill. kroner inklusiv bevilgningen for 1999
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslaget fra represen­
tanten Odd Eriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte
4. mars 1999:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen­
tanter lovbestemt rett til innflytelse.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste 54 stemmer avgitt
for forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti og 52 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 10.59.51)
Modulf Aukan (KrF) (fra salen):President! Eg stem­
de feil. Eg skulle ha stemt mot, men eg stemde for.
Helene Falch Fladmark (V): (fra salen): Jeg stemte
også feil.
Presidenten: Presidenten antar at det da må bety at
forslaget med 54 mot 52 stemmer er ikke bifalt.
Hvis det er knapp margin, vil presidenten, dersom
noen anmoder om det, la voteringen gå om igjen. Det
nikkes iallfall fra hr. Nymo, og da har presidenten gode
grunner til å anta at vi bør ta voteringen om igjen!
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.00.50)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 4. mars 1999:
«Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs­
ordning for husleieøkningen til personer som ved lov­
endringen bebor boliger omfattet av Husleieregule­
ringslovens kapittel II («den strenge reguleringen»),
slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen
maksimalt skal kunne økes med 10 pst. årlig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem­
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan­
ten Ågot Valle på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 4. mars 1999:
«For å bedre asylsøkeres rettssikkerhet ber Stor­
tinget Regjeringa vurdere å opprette et kompetanse­
senter på virkningene av tortur, samt for behandling
av traumer og skader som følge av tortur.»
Presidenten: Erik Solheim -- til stemmeforklaring.
Erik Solheim (SV): På bakgrunn av de mange positi­
ve reaksjoner som er kommet på intensjonen i forslaget,
vil vi be om at forslaget blir omgjort til et oversendelses­
forslag.
Presidenten: Det betyr at forslaget reformuleres og
gjøres om til et oversendelsesforslag.
Forslaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa for å bedre asylsøke­
res rettssikkerhet å vurdere å opprette et kompetanse­
70 (Ny) Sikring av jødisk kultur og framtid i Norge, b e v i l g e s med ............. kr 150 000 000
71 (Ny) Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og
kultur som nazistene ønsket å utrydde, b e v i l g e s med .............................. kr 60 000 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................ kr 10 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000

11. mars -- Referat
1999 2323
senter på virkningene av tortur, samt for behandling
av traumer og skader som følge av tortur.»
Forslaget foreslås da oversendt Regjeringen uten reali­
tetsvotering. -- Det anses bifalt.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.05.
Trykt 19/3 1999