11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999 2315 M�te torsdag den 11. mars kl. 10 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 62) 1. Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo� ralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �ko� nomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig (Innst. S. nr. 108 (1998�99), jf. St.prp. nr. 82 (1997� 98)) 2. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen p� veg� ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 43) �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen� tanter lovbestemt rett til innflytelse.� 3. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels� tingets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 43) �Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs� ordning for husleie�kningen til personer som ved lov� endringen bebor boliger omfattet av Husleieregulerings� lovens kapittel II (�den strenge reguleringen�), slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.� 4. Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 42) �For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stortin� get Regjeringa vurdere � opprette et kompetansesenter p� virkningene av tortur, samt for behandling av trau� mer og skader som f�lge av tortur.� 5. Referat Presidenten: Representanten Aud Blattmann, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Fra den norske delegasjon til Den felles parlamentari� kerdelegasjonen til EFTA og E�S' m�te i Keflavik, Is� land, foreligger s�knad, undertegnet av delegasjonens le� der, stortingsrepresentant Haakon Blankenborg. S�kna� den gjelder permisjon i dagene 16. og 17. mars for repre� sentantene Dag Danielsen, Gunn Karin Gjul, Grete Knudsen, Bror Yngve Rahm, Siri Frost Sterri og Haakon Blankenborg. Denne s�knaden foresl�s behandlet straks og innvil� get. -- Det anses vedtatt. F�rste vararepresentant for Telemark fylke, Vivian Knarvik Bugge, er for tiden utenlands og av den grunn forhindret fra � m�te i Stortinget. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Hordaland fylke: Gard Folkvord For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes For Oslo: Sissel Dagslet For Telemark fylke: Jens Arnfinn Br�dsj�moen For S�r�Tr�ndelag fylke: Tore Nordseth og Michael Momyr 2. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han m�ter for representanten Siri Frost Sterri. S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo� ralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �kono� miske likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig (Innst. S. nr. 108 (1998�99), jf. St.prp. nr. 82 (1997�98)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik: 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte tale� tid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. � Dette anses vedtatt. Tor Nymo (Sp) (ordf�rer for saken): Et viktig skritt videre i det norske samfunns forsinkede oppgj�r med be� handlingen av Norges j�der -- de som overlevde det tyske naziregimet holocaust -- i �rene like etter krigen, er i dag til behandling i Stortinget. Proposisjonen omhandler et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den annen verdenskrig. Oppgj�ret gjennomf�res dels som et kollektivt og dels som et individuelt oppgj�r. Ved det kollektive oppgj�ret foresl�s for det f�rste bevilget et bel�p til sikring av j�� disk kultur og fremtid i Norge. Det skal videre gis st�tte utenfor Norges grenser til � minnes og � utvikle den tra� disjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde, og det skal opprettes et kompetansesenter om holocaust og om livssynsminoriteters stilling og historie generelt. Det in� dividuelle oppgj�ret foresl�s gjennomf�rt i form av utbe� taling av en erkjentlighetssum til personer som i Norge ble rammet av antij�diske tiltak under krigen. Et flertall st�tter Regjeringen og mener at det m� tas et historisk og moralsk oppgj�r med den �konomiske likvidasjonen, og at dette oppgj�ret ogs� m� f� et �kono� misk uttrykk. Flertallet st�tter Regjeringen i at det er naturlig med et oppgj�r i form av en bevilgning til fellesj�diske form�l. Samtidig st�ttes de som ble rammet av forf�lgelse under krigen med en individuell erkjentlighetssum. Til det kollektive oppgj�ret foresl�s avsatt 250 mill. kr. Bel�pet fordeles p� tre omr�der: 1. Et bel�p p� 150 mill. kr foresl�s overf�rt til de regis� trerte mosaiske trossamfunn i Norge. 2. Et bel�p p� 60 mill. kr foresl�s benyttet til st�tte uten� for Norges grenser til � minnes og � utvikle den tradi� 11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999 2316 sjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde, og bel�� pet fordeles gjennom et fond. 3. Et bel�p p� 40 mill. kr foresl�s benyttet til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av holo� caust og livssynsminoriteters stilling i Norge. I proposisjonen er det foresl�tt at et bel�p p� anslags� vis 50 mill. kr av de 150 mill. kr forutsettes benyttet til tilbakebetaling av gjeld og investeringer, herunder ny� anskaffelse av gravlund og barnehage og opprettelse av j�disk museum og bibliotek. Flertallet understreker betydningen av den kunnskap og innsikt til forst�else av j�denes historie i det norske samfunn som j�diske kulturtilbud, b�de i og utenfor Oslo, vil formidle. Flertallet forutsetter at eksisterende tilbud p� dette omr�det ivaretas. N�r vi har uttrykt oss s� konkret, er det fordi komiteen er kjent med at det er lagt ned betydelige ressurser i � bygge opp et museum i Trondheim, og vi forutsetter at dette museet f�r sin rett� messige andel av de midlene som skal fordeles. For � sikre intensjonen i proposisjonen forutsetter fler� tallet at midlene brukes p� en slik m�te at ogs� interessene til dem som ikke er medlemmer av de mosaiske trossam� funn, blir ivaretatt. Dette er helt klare signaler om at alle j�der i Norge skal f� sin rettmessige andel av midlene. Avkastningen av de resterende midlene forutsettes be� nyttet til drift og videreutvikling av organisasjoner og in� stitusjoner med det form�l � sikre en j�disk bredde og et j�disk mangfold i Norge. Flertallet forutsetter at Justisdepartementet mottar �r� lig rapport om at midlene er brukt i henhold til Stortin� gets intensjoner, inkludert regnskap revidert av statsauto� risert revisor. Dette er en sterkere formulering enn Regje� ringens forslag. Regjeringen foresl�r at det utbetales en erkjentlighets� sum som et standardisert bel�p p� 200 000 kr til de per� soner i Norge som ble rammet av antij�diske tiltak, f.eks. i form av � ha f�tt sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndigheten under annen verdenskrig. Til slutt: Komiteen har tilstrebet at behandlingen i ko� miteen skulle b�re preg av den samme ryddighet og grundighet som den som preger proposisjonen. Det me� ner jeg som saksordf�rer at vi har klart � f� til. Komiteen -- alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet -- st�r sammen om alt i innstillingen. Dette oppgj�ret er betegnet som et raust oppgj�r. Et �konomisk oppgj�r har alltid sin begrensning, og penger er ikke alt, men dette er et uttrykk for norsk solidaritet med j�der. Jeg tror det er grunnlag for � si at oppgj�ret med for� tiden legger gode f�ringer for fremtiden. Ane Sofie T�mmer�s (A): N�r Stortinget i dag ved� tar dette historisk moralske oppgj�ret i form av et �kono� misk oppgj�r, blir det en god dag. Det blir en god dag for v�r samvittighet, det blir en god dag for v�r moral og for v�r evne til � ville ta ansvar og � ta et oppgj�r. Henrik Wergeland skrev f�lgende om en annen sak som omhandlet j�ders skjebne, som var til behandling i Stortinget for mer enn 150 �r siden: �Resultatet av disse forhandlingene inneholder en angivelse til verden om det kultur� og civilisasjons� punkt det norske folk befinner sig p� idag. Og verden vil legge merke til det.� Den gangen, i 1842, dreide det seg om det grunnlovs� bestemte forbudet mot at jesuittene skulle f� komme inn i riket. Det vant ikke flertall � fjerne forbudet da. Slike ord er selvf�lgelig altfor store om dagens forhandlinger, men det sier noe om j�denes historie og forf�lgelse ogs� her i Norge. Og endelig er denne gode dagen her, 50 �r etter at overgrepene fant sted. N� er det jo slik at intet erstat� ningsoppgj�r kan erstatte slike overgrep, men man fors�� ker gjennom et �konomisk oppgj�r � ta et historisk mo� ralsk oppgj�r. Og da kan man ikke legge til grunn en strengt juridisk, regnskapsmessig betraktning. For det f�rste er det ikke praktisk mulig. Dessuten ville det v�rt et d�rlig svar p� en slik totallikvidasjon som vi stod over� for i krigs�rene, en totallikvidasjon som innebar tap av rettigheter for j�dene, tap av muligheten til � kunne prak� tisere j�dedommen, tap av friheten, tap av kultur og fel� lesskatter, bo som ble plyndret, livsforsikringer som ble innl�st. Etter at det hele var borte, ble ogs� de fysiske liv� ene tatt. Det er denne totallikvidasjonen vi m� ta et opp� gj�r med. J�dene kom ogs� spesielt uheldig ut i det erstatnings� oppgj�ret som fant sted like etter krigen overfor dem som hadde lidd �konomiske tap. Arbeiderpartiet g�r derfor inn for, som saksordf�rer ogs� redegjorde for at vi st�r enstemmig bak, individuell billighetserstatning til dem som har lidd personlig tap, og deres arvinger, dessuten -- og det er like viktig -- det kol� lektive oppgj�ret for � sikre framtidig j�disk mangfold og kultur her i landet. Det kollektive oppgj�ret m� selv� f�lgelig komme alle med j�disk tilknytning til gode. Jeg er ganske glad for og ogs� stolt av at vi her i Nor� ge har et mosaisk trossamfunn som har en unik karakter, i den forstand at trossamfunnet driver aktiviteter og virk� somheter som er inkluderende for alle j�der, uansett tros� retning. Vi forventer selvf�lgelig at det fondsstyret som n� blir oppnevnt, forvalter formuen i fondet med det bre� de perspektiv at det er mangfoldet i j�dedommen som ivaretas, og ikke bare en spesiell organisasjons aktivite� ter. Norge er med dette det f�rste landet som foretar denne typen oppgj�r, og heldigvis er det mye som ligger i mar� ka, som tyder p� at flere land vil f�lge etter. Jan Simonsen (Frp): Representanten T�mmer�s sa at hun f�lte at dette var en god dag for v�r samvittighet. Jeg f�ler det ikke slik. Jeg tror ingen av oss, og slett ikke Norge som nasjon, er i stand til � kj�pe seg god samvit� tighet. Den m�ten norske myndigheter har behandlet j�� dene p� opp gjennom historien, og ikke minst delaktighe� ten i arrestasjonen av norske j�der under siste krig, vil bli st�ende i historien som en skamplett, og vil aldri kunne viskes vekk med penger. Dersom staten stjeler folks eiendommer, er det bare rett og riktig, ja en selvf�lgelighet, at staten skal gj�re 11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999 2317 opp for seg og erstatte tyveriet. Alt annet ville v�rt grunnleggende umoralsk. Derfor er det riktig at norske j�der som ble frar�vet eiendommer under siste krig, n� f�r erstatning for disse. Det burde bare ha skjedd for mange, mange �r siden. Det opplegget som stortingsfler� tallet legger opp til, gir imidlertid ikke tiln�rmet full er� statning for de eiendommene som ble frar�vet j�der. En� kelte j�diske familier kan dokumentere tap p� flere milli� oner kroner, og f�r n� tilbake 200 000 kr, alts� bare en mindre del av tyveriet. Samtidig f�r andre j�der, som bare hadde ubetydelig �konomisk tap, den samme sum� men. Det er et utslag av en sosialistisk utjevningspolitikk som m� f�les dypt urettferdig for de j�dene som i dag kan dokumentere milliontap. Fremskrittspartiet �nsker derfor en mer rettferdig fordeling av den �konomiske erkjentlighetserstatningen med et minstebel�p p� 50 000 kr og et �vre bel�p p� 2 mill. kr. Fordi det for mange vil v�re vanskelig � fremskaffe konkrete bevis p� n�tidsverdien av de fraranede eien� dommene, b�r det v�re tilstrekkelig med en sannsynlig� hetsvurdering av tapet. Jeg har h�rt at det har v�rt argu� mentert med at enkelte j�diske familier likevel ikke vil kunne sannsynliggj�re at de har lidd milliontap selv om det skulle v�re tilfellet, og at det ville v�re urimelig n�r disse familiene ikke kan f� erstatning, at andre familier som kan dokumentere tapet, vil f� erstatning. Det er et argument som jeg synes er urimelig. Ingen kan ta skade av at det norske samfunnet gj�r opp for seg i de tilfellene der det er mulig. Fremskrittspartiet er for �vrig enig i at det ogs� b�r gis en kollektiv erstatning for � b�te p� de kollektive ska� dene p� j�disk kultur som et resultat av den etniske rens� ningen og �deleggelsene av synagoger og andre kultur� minner, og foresl�r derfor at det i tillegg til at det settes av 250 mill. kr til erstatning for beslaglagt eiendom, ogs� settes av 50 mill. kr til et kompetansesenter for studier av holocaust. Jeg vil til slutt ta opp Fremskrittspartiets forslag som st�r i innstillingen. N�r det gjelder voteringen, vil det v�re naturlig � sette I i Fremskrittspartiets forslag opp mot I i innstillingen. N�r det gjelder II, vil det v�re na� turlig at Fremskrittspartiet stemmer subsidi�rt for inn� stillingen, og jeg ber om at det blir gjort mulig. Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp det forslag han refererte til, og presidenten har merket seg �nsket n�r det gjelder voteringen. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Vi er mange som betegner det som skjer i Stortinget i dag, som en historisk begivenhet. Det er gledelig at det ogs� er s� bred enighet mellom partiene om et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den annen verdenskrig. Jeg som vokste opp etter krigen, har l�rt mye om det grufulle fors�k p� j�deutryddelse som fant sted. Den �konomiske siden ved saken fikk imidlertid liten opp� merksomhet. For historiens og v�rt folks samvittighets skyld er jeg glad for det vedtak vi i dag skal fatte i lan� dets nasjonalforsamling. For Kristelig Folkeparti handler ikke dette om � kj�pe seg fri fra skyld, aktivt eller passivt p�dratt oss som folk under krigen. For oss dreier det seg heller ikke om � dele ut penger for derigjennom � si til dem som omfattes av oppgj�ret, at �n� f�r dere v�re forn�yde�. Nei, det hand� ler om et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den annen verdenskrig. Selvsagt ligger det i dette b�de et �unnskyld!� og et �forlat oss v�r skyld!� i forhold til holocaust. Men det er prim�rt et oppgj�r med den �konomiske likvidasjonen. Derfor gis det historiske og moralske oppgj�ret uttrykk gjennom �konomisk bevilgning. N�r mennesker likvideres eller utsettes for tortur og systematisk utryddelse, handler det i hvert tilfelle om en� keltmennesker som rammes. Rundt den enkelte befinner det seg familier som lider med og kjenner smerten. For de j�diske familiene skjedde det ofte at en eller ingen overlevde veien til gasskamrene. N�r man under siste verdenskrig inndrog eller konfiskerte eiendeler som til� h�rte enkeltpersonene vi her omtaler, ja, s� er det natur� lig at oppgj�ret vi vedtar i dag, ogs� har en individuell side. N�r flertallet legger seg p� en standardisert utbeta� ling, har det sammenheng med det faktum at bare noen familier ville v�re i stand til � legge fram en korrekt oversikt over tapene man led. Denne verdifastsettelsen kunne man s� f.eks. indeksregulere. Men det ville h�yst sannsynlig b�re galt av sted med mistenkeliggj�ring, urettferdighet og forskjellsbehandling som resultat. Kristelig Folkeparti mener at i en slik sak, med et rela� tivt langt tidsperspektiv og varierende mangel p� bevis, er det mest riktig � se alle likt. Dette gj�r vi ikke for � ba� gatellisere eller tilsl�re at det var forskjell i verdi og om� fang p� de eiendeler og den formue som ble fratatt den enkelte. Men erstatningen uttrykker at dette er et erkjent� lighetsbel�p og ikke et n�yaktig oppgj�r for faktisk do� kumenterte tap. Samtidig var det som skjedde under krigen, tiltak ret� tet mot det j�diske samfunn i Norge som helhet: J�dene skulle utryddes. Heldigvis lyktes man ikke i � oppn� m�l� settingen, selv om mange som ble drept, ikke hadde gjen� levende arvinger. Med bakgrunn i disse fakta er det na� turlig at oppgj�ret ogs� har en kollektiv form. Fordelingen av de 450 mill. kr som legges inn i dette historiske og moralske oppgj�ret, skjer ut fra �konomis� ke beregninger og med �nske om at midlene skal tjene til det beste for j�dene, til � sikre deres kultur og framtid i Norge. Men det ligger ogs� i fordelingen et �nske om � bidra til nasjonal og internasjonal forst�else for betydnin� gen av den tradisjon og kultur som nazistene �nsket � ut� rydde. Dette skal skje p� ulike m�ter og med forskjellige virkemidler. Allerede i dag bes�ker skoleklasser i Trond� heim en begynnende historisk samling og dokumenta� sjon tilknyttet lokalitetene til Det Mosaiske Trossamfund der. Slikt m� utbygges og gj�res tilgjengelig for flest mu� lig, slik at nye generasjoner kan se, reflektere, l�re og forst�. Vi vil en framtid med r�tter i historien, der fedre� 11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. Trykt 19/3 1999 1999 2318 nes synder ikke gjentas av barna. Kristelig Folkeparti �n� sker at dette historiske og moralske oppgj�ret i forhold til den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet un� der annen verdenskrig skal bidra til det. Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling. Erik Solheim (SV): Samtlige talere har understreket at dette er en historisk dag. Da blir det p�fallende at man har satt av fem minutters taletid til hvert parti, og har gjort dette til en minidebatt. Dette er en historisk dag, og det burde v�rt en dag hvor Stortinget hadde g�tt gjen� nom denne saken i sin fulle bredde, sett p� v�rt forhold til j�dene som minoritet i Norge, og ogs� sett p� hva den� ne saken sier om Norges evne til � h�ndtere andre mino� riteter. Dette er ogs� en sak av stor internasjonal interesse. Det er antakelig nesten ingenting Stortinget gj�r i dette �ret, som kommer til � bli lagt s� mye merke til interna� sjonalt, men derimot s� lite i Norge. Med andre ord: Vi burde diskutert dette med den st�rste grundighet. Det er en historisk dag, fordi det er en historisk unn� skyldning Norge n� ber v�r j�diske minoritet om. Selv� sagt var det slik at det var Hitler�Tyskland og nazistene, og til sjuende og sist Hitler personlig, som var drivkraf� ten i j�deutryddelsene. Men vi kan heller ikke se bort fra at n�r sagt samtlige norske j�der ble arrestert av norsk politi. De politifolkene som gjorde det, visste selvsagt ikke i sin fulle bredde hvilken skjebne de personene de arresterte, ville m�te, men de kunne heller ikke v�re i tvil om at noe fryktelig ville skje dem. Det var med andre ord nordmenn som deltok med plikttroskap eller iver i den norske versjonen av j�deutryddelsene, og det fortje� ner v�rt j�diske mindretall � bli bedt om unnskyldning for fra Norge. Og dernest, da krigen var over, og man skulle g� inn i erstatningssp�rsm�lene, gikk vi oss bort i skiftejus, juri� diske betraktninger og revisorbetraktninger. Vi glemte den uhyrlighet som var beg�tt mot j�dene, og fors�kte � sammenligne med det som ogs� var beg�tt av overgrep og grusomheter mot nordmenn. Men bortsett fra i Tela� v�g, var det ikke noe sted i Norge hvor man s� � si for� s�kte � utrydde en hel folkegruppe. Og uhyrlighetene i Telav�g kan heller ikke sammenlignes med det som skjedde med j�dene. Til sjuende og sist -- 50 �r etter -- har vi i alle fall man� net oss opp til � be om en unnskyldning som ogs� f�r �konomiske konsekvenser. Men selv om dette er bra og gledelig, og selv om b�de regjeringen Jagland, regjerin� gen Bondevik og flertallet i justiskomiteen fortjener hon� n�r for det som n� har skjedd, kan vi ikke se bort fra at det holdt p� � g� helt galt. Det holdt p� � g� helt galt da Skarpnes�utvalget kom med sin innstilling. Det var et ut� valg som gikk seg bort i revisorbetraktninger og skiftejus 50 �r etter at krigen var slutt, framfor � se p� det moral� ske, politiske, filosofiske og verdighetsmessige oppgj�r denne saken krevde. Og det holdt ogs� -- riktignok i mye mindre m�lestokk -- p� � g� litt galt i justiskomiteen, der man begynte � inn� kalle tilfeldige enkeltpersoner og relativt perifere inter� nasjonale organisasjoner som h�ringsinstanser p� linje med dem som representerer de j�diske minoritetene selv. Hvis vi overf�rte det som skjedde i justiskomiteen, til v�r kirke i kristelig sammenheng, ville det v�re som om man samtidig som man innhentet synspunkter fra kirkem�te� ne og bispekollegiet, ogs� innhentet noen enkeltpersoner som hevdet seg � representere kristenheten. Og samtidig som man innkalte Kirkenes Verdensr�d, eller ikke inn� kalte dem i det hele tatt, innkalte man en relativt tilfeldig gruppe som representerer s�rstandpunkt innen kristen� dommen. Denne m�ten � h�ndtere et mindretall p�, er al� vorlig, fordi det sier noe om v�r evne som flertallskristne -- protestanter, eller hva man n� velger � kalle oss -- til � h�ndtere mindretall. En annen gang kan det v�re musli� mer, hinduer, buddhister eller andre religi�se mindretall det gjelder. N� g�r man inn i et oppgj�r som jeg st�tter. Jeg st�tter fullt ut flertallsinnstillingen fra komiteen, og det gj�r SV ogs�. Vi st�tter det regjeringen Bondevik har lagt fram, men det m� v�re soleklart at dette oppgj�ret n� m� gjen� nomf�res slik det st�r i innstillingen, i et tett samarbeid med og under avgj�rende innflytelse av Det Mosaiske Trossamfund. Det er s� f� j�der i Norge at det er ikke mulig � drive �n barnehage og �n eldreinstitusjon for ortodokse, �n for reformerte og �n for konservative j�der, slik man f.eks. kan gj�re i Israel. I Norge vil det j�diske samfunn bare kunne overleve hvis det holder sammen p� tvers av motsetninger, p� tvers av ulike reli� gi�se tendenser, og det klarer det mosaiske trossamfunn. Det er ogs� grunnlaget, tror jeg, for deres framtidige ek� sistens under det trykket som en flertallskultur som den norske alltid legger p� et mindretall. Men trass i det n�dvendige selvoppgj�ret som vi ikke riktig f�r tatt p� grunn av tiden, vil jeg likevel til sjuende og sist uttrykke at dette er en gledens dag, fordi vi n� en� delig har f�tt brakt denne saken i havn og har f�tt tatt f�rst og fremst det moralske, men dernest det �konomiske oppgj�r med den skjebne norske j�der led. Leif Helge Kongshaug (V): Stortinget behandler i dag innstillingen fra justiskomiteen om et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �ko� nomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den annen verdenskrig. Venstre slutter seg til komiteens vurderinger og vil gi ros til Regjeringen for � ha lagt mindretallet i J�debo�ut� valget til grunn for proposisjonen. Venstre er glad for at det er et bredt flertall bak denne innstillingen. Venstre mener det er riktig med et historisk og mo� ralsk oppgj�r, og at oppgj�ret ogs� m� f� et �konomisk uttrykk. Venstre st�tter Regjeringens og komiteens syn om at det foretas et oppgj�r i forhold til det j�diske sam� funn, ut fra at den �konomiske og fysiske likvidasjonen var rettet mot det j�diske samfunn i Norge som helhet. I tillegg legger komiteen vekt p� at mange j�der som ble drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er derfor naturlig at det ogs� gis et oppgj�r til fellesj�diske form�l, i tillegg til det individuelle oppgj�ret. Venstre vil slutte seg til disse vurderingene. Forhandlinger i Stortinget nr. 155 11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. S 1998�99 1999 2319 (Kongshaug) Det kollektive oppgj�ret p� til sammen 250 mill. kr er avsatt til tre omr�der: 150 mill. kr skal g� til � sikre j�disk kultur og framtid i Norge, administrert av de registrerte mosaiske trossam� funn i Norge. Midlene skal hovedsakelig g� til undervis� nings�, forsknings� og informasjonsform�l. Venstre vil understreke at det er sv�rt viktig at disse midlene kommer alle norske j�der til gode, ogs� j�der utenfor de registrerte mosaiske trossamfunn. Samtidig har Venstre full tiltro til at de som skal forvalte midlene, vil ivareta disse hensyn. 60 mill. kr skal g� til et fond til st�tte utenfor Norges grenser for � minnes og utvikle den tradisjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde. 40 mill. kr skal benyttes til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av holocaust og livssynsmi� noritetenes stilling i Norge. Senteret skal v�re politisk og ideologisk n�ytralt. I det individuelle oppgj�ret skal det utbetales en er� kjentlighetssum som et standardisert bel�p p� 200 000 kr til dem som ble rammet av antij�diske tiltak, som inn� dragning av eiendeler og formue. Ektefelle og livsarvin� ger kan tre inn i avd�des sted. Venstre er forn�yd med at oppgj�ret inneholder en in� dividuell og en kollektiv del, som vil ivareta b�de den en� kelte og det j�diske samfunn som helhet. Det er ogs� gle� delig at det gis st�tte til tiltak utenfor Norges grenser. Komiteens innstilling er i all hovedsak godt mottatt av det j�diske samfunn i Norge og omtales som et raust oppgj�r. Det norske oppgj�ret blir fulgt med stor interesse ogs� utenfor Norge. Den norske h�ndteringen kan tjene som eksempel p� hvordan et historisk og moralsk oppgj�r kan gjennomf�res. De grufulle overgrepene som ble beg�tt mot j�dene og andre minoriteter under den annen verdenskrig, kan aldri gj�res godt igjen. Det moralske og �konomiske oppgj�r med behandlingen av norske j�der under krigen kan like� vel v�re et verdig bidrag til en moralsk og �konomisk oppreisning til det j�diske samfunn i Norge i dag. Bj�rn Hern�s (H): Justiskomiteen har under be� handling av denne saken selvsagt ikke innkalt noen til h�ringer. Vi har hatt ordin�re h�ringer med tre organisa� sjoner som selv hadde bedt om � f� komme til h�ring. Utover det er jeg kjent med at enkeltrepresentanter har hatt samtaler om saken. Men s� vidt jeg kan bed�mme, har saken p� alle m�ter v�rt behandlet slik den skal i jus� tiskomiteen. Fra justiskomiteens side har det ligget som et under� liggende premiss, slik jeg har oppfattet det under hele de� batten, at vi m� behandle denne saken med den verdighet som saken ikke bare fortjener, men som den rett og slett krever. Derfor er jeg grunnleggende uenig i det Erik Sol� heim sa, at denne saken ville tjent p� en bred, lang debatt i Stortinget. Jeg kan ikke med min beste vilje skj�nne at et ordgyteri over en hel dag, som meget lett kunne blitt en ansamling med svulstige ord, kunne bidratt til en ver� dig avslutning av denne saken. Her synes jeg sakens ka� rakter, sakens alvor, det som har skjedd, er mer enn nok i seg selv, uten at vi skal fors�ke � sette mer eller mindre vellykkede formuleringer p� det. Vi tar et oppgj�r s� godt vi kan, b�de moralsk og �konomisk, med en hendel� se som selvsagt, uansett hva vi m�tte si, aldri kan gj�res god igjen. Jeg tror derfor at vi kan v�re forn�yd med det som har skjedd. Jeg tror ikke en debatt, noe i retning av en pole� mikk om at det holdt p� � g� galt i det utvalget som be� handlet saken, og en p�stand om at det holdt p� � g� galt i justiskomiteen, kunne ha fjernet det inntrykket noen har. Men fra min side har jeg lyst til � fastsl� at det gikk ikke galt. Vi tok utgangspunkt i det som vi syntes var fornuftig fra det utvalget som hadde behandlet saken, og vi behandlet -- som jeg sa i stad -- saken i justiskomiteen og kom frem til en praktisk talt enstemmig innstilling p� alle vesentlige punkter. Det jeg kanskje allikevel burde si -- og som jeg faktisk er helt enig med Erik Solheim i -- er at det fra justiskomi� teens side er gitt uttrykk for tillit til Det Mosaiske Tros� samfund. Jeg slutter meg ogs� til de resonnementene som jeg f�lte at Erik Solheim kom med, nemlig at det er van� skelig � tenke seg noen organisasjon som representerer en gruppe p� en bredere og mer samlende basis enn det de to mosaiske trossamfunnene gj�r. Det er bakgrunnen for at vi har gitt de mosaiske trossamfunn myndighet til � forvalte denne relativt store pengesummen, og vi f�ler oss overbevist om at de kommer til � gj�re det p� en m�te som er i tr�d med Stortingets intensjoner. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det er et viktig histo� risk vedtak Stortinget i dag inviteres til � gj�re ved � gi sin tilslutning til St.prp. nr. 82 for 1997�98. Regjeringen legger stor vekt p� � f� gjennomf�rt dette historiske og moralske oppgj�ret med behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den annen verdenskrig. Regjeringen �nsker med dette � sette et verdig punktum for oppgj�ret. Jeg er derfor sv�rt glad for den brede tilslutningen proposisjonen har f�tt under komitebehandlingen her i Stortinget. Oppgj�ret skal f�rst og fremst baseres p� en bred moralsk tiln�r� ming, som gis en form og et innhold som tar hensyn til sakens spesielle karakter. Etter Regjeringens oppfatning kan et slikt oppgj�r ikke begrenses til �konomiske be� traktninger. Det kan ikke herske tvil om at folkemordaspektet set� ter j�dene i en s�rstilling blant den tyske okkupasjons� maktens mange ofre under annen verdenskrig. Den �konomiske likvidasjon av den j�diske gruppen som helhet var unik, og den organiserte arrestasjonen, deportasjonen og fysiske tilintetgj�relsen var et folke� mord. Da hensikten med j�deforf�lgelsen var at den j�� diske gruppen i Norge skulle tilintetgj�res totalt, m� den �konomiske og fysiske likvidasjon ses p� som to sider av samme sak. Uretten mot det j�diske folk under krigen kan aldri gj�res god igjen, men Regjeringen mener det m� tas et historisk og moralsk oppgj�r med den �kono� 155 11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999 2320 miske likvidasjonen, og at dette oppgj�ret ogs� m� f� et �konomisk uttrykk. Dette gjennomf�res ved b�de et kol� lektivt og et individuelt oppgj�r. Det kollektive oppgj�ret skal understreke at man n� foretar et oppgj�r i forhold til det j�diske samfunn i Nor� ge i sin helhet, s�rlig fordi den �konomiske og den fysis� ke likvidasjonen var tiltak rettet mot j�dene i Norge som gruppe. I tillegg til at privat j�disk eiendom ble inndratt, ble de j�diske institusjoner og religi�se sentra i Norge �konomisk likvidert. Dertil kommer det faktum at mange j�der som ble drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er p� denne bakgrunn naturlig med et �konomisk oppgj�r i form av en bevilgning til fellesj�diske form�l, b�de nasjonalt og internasjonalt. Ved vurdering og fastsettelse av totalbel�� pet til kollektive oppgj�r har Regjeringen bl.a. tatt hen� syn til at j�diske familier i sin helhet ble utslettet og f�l� gelig ikke f�r noe individuelt oppgj�r. Til det kollektive oppgj�ret foresl�s avsatt 250 mill. kr, fordelt p� tre omr� der. Det overf�res 150 mill. kr til de mosaiske trossam� funn i Norge. Bel�pet skal benyttes til � sikre j�disk kul� tur og fremtid i Norge. Det avsettes videre 60 mill. kr som skal anvendes til � st�tte j�diske institusjoner eller prosjekter utenfor Nor� ges grenser. En av de viktigste l�rdommer fra annen verdenskrig og holocaust er hvor utsatt minoriteter er for fordommer, hat og forf�lgelse, som i ytterste konsekvens ledet til his� toriens grusomt gjennomf�rte og mest systematiske fol� kemord. Det beste middel til bekjempelse av fordommer er saklig informasjon, som forutsetter bred kunnskap om minoritetene i v�rt samfunn. Et bel�p p� 40 mill. kr fore� sl�s derfor benyttet til etablering og drift av et dokumen� tasjons� og kompetansesenter for � skape kompetanse i Norge om holocaust generelt, og spesifikt om det norske kapittel i historien om holocaust. Regjeringen �nsker gjennom tilbud om en erkjentlig� hetssum � st�tte de enkeltpersoner som ble rammet av forf�lgelsen i Norge under annen verdenskrig. Derfor er det foresl�tt utbetalt en erkjentlighetssum som et standar� disert bel�p p� 200 000 kr til de personer som i Norge ble rammet av antij�diske tiltak. Mange av dem som fikk sine eiendeler og virksomheter beslaglagt, er n� d�de. Ektefeller og livsarvinger forutsettes derfor � kunne tre inn i de avd�des sted, og bel�pet fordeles blant disse etter fordelingsreglene i arveloven. Det kan med rette hevdes at dette oppgj�ret kommer for sent. Over 50 �r etter krigens slutt er det nesten bare etterkommerne etter de j�dene som ble direkte rammet, som er igjen. Men det er likevel viktig at det endelig blir tatt et oppgj�r med m�ten j�dene i Norge ble behandlet p�. Vi m� innse at j�denes spesielle situasjon etter krigen ikke ble tatt hensyn til slik det burde v�rt gjort. Dette an� svar p�hviler oss som nasjon, og Stortingets vedtak i dag er derfor av den aller st�rste betydning. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Ane Sofie T�mmer�s (A): For ordens skyld: I denne debatten har jeg behov for � im�teg� Simonsens p�stand om at det ut fra mitt innlegg kunne tolkes som om noen her mente at det dreide seg om � �kj�pe seg god samvit� tighet�. Det er i beste fall en misforst�else fra Simonsens side. Min henvisning til samvittighet g�r selvf�lgelig p� norske myndigheters vilje til innr�mmelse, vilje til be� klagelse og vilje til � ta ansvar og yte en erstatning. Be� handling av j�dene gjennom Norges historie, og spesielt under siste verdenskrig, vil alltid v�re et sv�rt m�rkt ka� pittel i v�r historie, uansett hva vi m�tte gj�re og si i et� tertid. Og det oppgj�ret som vi tar her i dag, er jo nettopp en innr�mmelse av akkurat det. For �vrig vil jeg rette opp en ren forsnakkelse under det forrige innlegget mitt, hvor jeg under henvisningen til Wergeland og hans omtale av behandlingen av j�desaken i Stortinget i 1842 brukte ordet �jesuittene� i stedet for �j�dene�. Jesuittene var riktignok ogs� utestengt fra landet i en periode, men det var selvf�lgelig j�dene jeg mente. Ola T. L�nke (KrF): Det er understreket at det er en historisk merkedag n�r Stortinget i dag vedtar � gjen� nomf�re et oppgj�r med den �konomiske likvidasjonen av den j�diske befolkningsgruppen i Norge under den annen verdenskrig. At oppgj�ret gis et �konomisk ut� trykk, understreker i seg selv at det ikke er ment � v�re fyllestgj�rende for den totale skade som ble forvoldt mot den j�diske minoritet. Det ville heller ikke p� noen m�te v�re mulig. Ikke desto mindre er det gledelig at det er tverrpolitisk enighet om � gjennomf�re et slikt oppgj�r, og at det er et bredt flertall bak den form oppgj�ret er foresl�tt gitt, at det b�de skal dreie seg om et individuelt og et kollektivt oppgj�r. Det er likevel ett punkt i innstillingen jeg vil kommen� tere litt n�rmere. Det gjelder bevilgningen p� 40 mill. kr til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Av proposisjonen kan det se ut som om dette er tenkt an� vendt ett sted, nemlig i Oslo. Jeg er derfor glad for at ko� miteens flertall s� vidt sterkt har understreket betydnin� gen av � bringe videre kunnskapen om j�denes historie i Norge som kulturtilbud b�de i og utenfor Oslo, og at ek� sisterende tilbud p� dette omr�det skal bevares. Jeg viser i denne sammenheng til at det allerede er etablert et of� fentlig godkjent museum i Trondheim i samarbeid mel� lom den j�diske synagogen og NTNU. Selv om senteret forel�pig er lite, har det allerede v�rt godt bes�kt, ikke minst av skoleelever og studenter, og det representerer s�ledes et viktig bidrag til � oppfylle form�let med denne delen av oppgj�ret. Jeg konstaterer med tilfredshet, etter kontakt med medlemmer av komiteen, at selv om Trondheim ikke eks� plisitt er nevnt i innstillingen, vil de som skal fordele midlene videre, kunne s�rge for at ogs� Trondheims� senteret blir omfattet av dem. Det m� tas i betraktning at om lag � av de j�der som ble deportert fra Norge under krigen, kom nettopp fra Trondheims�omr�det. S� st�r vi sammen i �nsket om at oppgj�ret m� f� be� tydning ogs� for forst�elsen av den historiske ud�d som 11. mars -- Voteringer 1999 2321 rammet det j�diske folk, ikke bare her i Norge, men over hele verden. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debat� ten i sak nr. 1 er avsluttet. (Votering, se neste spalte) S a k n r . 2 Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen p� veg� ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti over� sendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 43) �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for� slag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresentanter lovbestemt rett til innflytelse.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2322) S a k n r . 3 Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin� gets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 43) �Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs� ordning for husleie�kningen til personer som ved lovend� ringen bebor boliger omfattet av Husleiereguleringslo� vens kapittel II (�den strenge reguleringen�), slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2322) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: (Jf. Innst. O. nr. 42) �For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stortinget Regjeringa vurdere � opprette et kompetansesenter p� virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og skader som f�lge av tortur.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2322) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget g�r da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I. P� statsbudsjettet for 1999 gj�res f�lgende endringer: II. Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn i 1999 om utbetaling i �r 2000 av individuelle erkjentlighets� bel�p til personer som i Norge ble rammet av antij�� diske tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en be� l�psramme p� 250. mill. kroner inklusiv bevilgningen for 1999.� Det voteres f�rst alternativt mellom innstillingens ro� mertall I og romertall I i forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over romertall II i forslaget fra Fremskrittspartiet og til sist over innstillingens romertall II. Komiteen hadde innstillet: I. P� statsbudsjettet for 1999 gj�res f�lgende endringer: Kap. 260 Universiteter i Oslo 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, forh�yes med.......................................................................................... kr 10 000 000 fra kr 40 000 000 til kr 50 000 000 Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgj�r med behandling i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrigen: 1 Driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med ....................................................... kr 3 000 000 fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000 72 Erkjentlighetsbel�p, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................. kr 10 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000 Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrigen: 1 Driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med.............................................. kr 3 000 000 fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000 11. mars -- Voteringer 1999 2322 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I og forslaget fra Fremskrittspartiet til I bifaltes innstil� lingen med 90 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.58.44) Presidenten: Det voteres over romertall II i forslaget fra Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.59.08) Videre var innstillet: II. Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at det i samsvar med retnings� linjene i St. prp. nr. 82 (1997�98) kan gis tilsagn i 1999 om utbetaling i �r 2000 av individuelle erkjentlighetsbe� l�p til personer som i Norge ble rammet av antij�diske tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en bel�psramme p� 200 mill. kroner inklusiv bevilgningen for 1999 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det voteres over forslaget fra represen� tanten Odd Eriksen p� vegne av Arbeiderpartiet og Sosia� listisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen� tanter lovbestemt rett til innflytelse.� V o t e r i n g s t a v l e n e viste 54 stemmer avgitt for forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti og 52 stemmer mot. (Voteringsutskrift kl. 10.59.51) Modulf Aukan (KrF) (fra salen):President! Eg stem� de feil. Eg skulle ha stemt mot, men eg stemde for. Helene Falch Fladmark (V): (fra salen): Jeg stemte ogs� feil. Presidenten: Presidenten antar at det da m� bety at forslaget med 54 mot 52 stemmer er ikke bifalt. Hvis det er knapp margin, vil presidenten, dersom noen anmoder om det, la voteringen g� om igjen. Det nikkes iallfall fra hr. Nymo, og da har presidenten gode grunner til � anta at vi b�r ta voteringen om igjen! V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 60 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.00.50) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra representan� ten Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: �Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs� ordning for husleie�kningen til personer som ved lov� endringen bebor boliger omfattet av Husleieregule� ringslovens kapittel II (�den strenge reguleringen�), slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra representan� ten �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti over� sendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999: �For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stor� tinget Regjeringa vurdere � opprette et kompetanse� senter p� virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og skader som f�lge av tortur.� Presidenten: Erik Solheim -- til stemmeforklaring. Erik Solheim (SV): P� bakgrunn av de mange positi� ve reaksjoner som er kommet p� intensjonen i forslaget, vil vi be om at forslaget blir omgjort til et oversendelses� forslag. Presidenten: Det betyr at forslaget reformuleres og gj�res om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form: �Det henstilles til Regjeringa for � bedre asyls�ke� res rettssikkerhet � vurdere � opprette et kompetanse� 70 (Ny) Sikring av j�disk kultur og framtid i Norge, b e v i l g e s med ............. kr 150 000 000 71 (Ny) St�tte utenfor Norges grenser til � minnes og � utvikle den tradisjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde, b e v i l g e s med .............................. kr 60 000 000 72 Erkjentlighetsbel�p, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ........................ kr 10 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000 11. mars -- Referat 1999 2323 senter p� virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og skader som f�lge av tortur.� Forslaget foresl�s da oversendt Regjeringen uten reali� tetsvotering. -- Det anses bifalt. S a k n r . 5 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 11.05. Trykt 19/3 1999