11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
1999 2315
M�te torsdag den 11. mars kl. 10
President: H a n s J . R � s j o r d e
D a g s o r d e n (nr. 62)
1. Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo�
ralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �ko�
nomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under
den 2. verdenskrig
(Innst. S. nr. 108 (1998�99), jf. St.prp. nr. 82 (1997�
98))
2. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen p� veg�
ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen�
tanter lovbestemt rett til innflytelse.�
3. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen p�
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels�
tingets m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
�Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs�
ordning for husleie�kningen til personer som ved lov�
endringen bebor boliger omfattet av Husleieregulerings�
lovens kapittel II (�den strenge reguleringen�), slik at
grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt
skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.�
4. Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 42)
�For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stortin�
get Regjeringa vurdere � opprette et kompetansesenter
p� virkningene av tortur, samt for behandling av trau�
mer og skader som f�lge av tortur.�
5. Referat
Presidenten: Representanten Aud Blattmann, som har
v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Fra den norske delegasjon til Den felles parlamentari�
kerdelegasjonen til EFTA og E�S' m�te i Keflavik, Is�
land, foreligger s�knad, undertegnet av delegasjonens le�
der, stortingsrepresentant Haakon Blankenborg. S�kna�
den gjelder permisjon i dagene 16. og 17. mars for repre�
sentantene Dag Danielsen, Gunn Karin Gjul, Grete
Knudsen, Bror Yngve Rahm, Siri Frost Sterri og Haakon
Blankenborg.
Denne s�knaden foresl�s behandlet straks og innvil�
get. -- Det anses vedtatt.
F�rste vararepresentant for Telemark fylke, Vivian
Knarvik Bugge, er for tiden utenlands og av den grunn
forhindret fra � m�te i Stortinget.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per�
misjonstiden:
For Hordaland fylke: Gard Folkvord
For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes
For Oslo: Sissel Dagslet
For Telemark fylke: Jens Arnfinn Br�dsj�moen
For S�r�Tr�ndelag fylke: Tore Nordseth og Michael
Momyr
2. Michael Momyr innvelges i Lagtinget for den tid han
m�ter for representanten Siri Frost Sterri.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og mo�
ralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �kono�
miske likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2.
verdenskrig (Innst. S. nr. 108 (1998�99), jf. St.prp. nr. 82
(1997�98))
Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi�
denten foresl� at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik: 5 minutter til hver gruppe
og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an�
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte tale�
tid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter.
� Dette anses vedtatt.
Tor Nymo (Sp) (ordf�rer for saken): Et viktig skritt
videre i det norske samfunns forsinkede oppgj�r med be�
handlingen av Norges j�der -- de som overlevde det tyske
naziregimet holocaust -- i �rene like etter krigen, er i dag
til behandling i Stortinget. Proposisjonen omhandler et
historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge
av den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet
under den annen verdenskrig.
Oppgj�ret gjennomf�res dels som et kollektivt og dels
som et individuelt oppgj�r. Ved det kollektive oppgj�ret
foresl�s for det f�rste bevilget et bel�p til sikring av j��
disk kultur og fremtid i Norge. Det skal videre gis st�tte
utenfor Norges grenser til � minnes og � utvikle den tra�
disjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde, og det
skal opprettes et kompetansesenter om holocaust og om
livssynsminoriteters stilling og historie generelt. Det in�
dividuelle oppgj�ret foresl�s gjennomf�rt i form av utbe�
taling av en erkjentlighetssum til personer som i Norge
ble rammet av antij�diske tiltak under krigen.
Et flertall st�tter Regjeringen og mener at det m� tas
et historisk og moralsk oppgj�r med den �konomiske
likvidasjonen, og at dette oppgj�ret ogs� m� f� et �kono�
misk uttrykk.
Flertallet st�tter Regjeringen i at det er naturlig med et
oppgj�r i form av en bevilgning til fellesj�diske form�l.
Samtidig st�ttes de som ble rammet av forf�lgelse under
krigen med en individuell erkjentlighetssum.
Til det kollektive oppgj�ret foresl�s avsatt 250 mill.
kr. Bel�pet fordeles p� tre omr�der:
1. Et bel�p p� 150 mill. kr foresl�s overf�rt til de regis�
trerte mosaiske trossamfunn i Norge.
2. Et bel�p p� 60 mill. kr foresl�s benyttet til st�tte uten�
for Norges grenser til � minnes og � utvikle den tradi�

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999
2316
sjon og kultur som nazistene �nsket � utrydde, og bel��
pet fordeles gjennom et fond.
3. Et bel�p p� 40 mill. kr foresl�s benyttet til opprettelse
og drift av et kompetansesenter for studier av holo�
caust og livssynsminoriteters stilling i Norge.
I proposisjonen er det foresl�tt at et bel�p p� anslags�
vis 50 mill. kr av de 150 mill. kr forutsettes benyttet til
tilbakebetaling av gjeld og investeringer, herunder ny�
anskaffelse av gravlund og barnehage og opprettelse av
j�disk museum og bibliotek.
Flertallet understreker betydningen av den kunnskap
og innsikt til forst�else av j�denes historie i det norske
samfunn som j�diske kulturtilbud, b�de i og utenfor
Oslo, vil formidle. Flertallet forutsetter at eksisterende
tilbud p� dette omr�det ivaretas. N�r vi har uttrykt oss s�
konkret, er det fordi komiteen er kjent med at det er lagt
ned betydelige ressurser i � bygge opp et museum i
Trondheim, og vi forutsetter at dette museet f�r sin rett�
messige andel av de midlene som skal fordeles.
For � sikre intensjonen i proposisjonen forutsetter fler�
tallet at midlene brukes p� en slik m�te at ogs� interessene
til dem som ikke er medlemmer av de mosaiske trossam�
funn, blir ivaretatt. Dette er helt klare signaler om at alle
j�der i Norge skal f� sin rettmessige andel av midlene.
Avkastningen av de resterende midlene forutsettes be�
nyttet til drift og videreutvikling av organisasjoner og in�
stitusjoner med det form�l � sikre en j�disk bredde og et
j�disk mangfold i Norge.
Flertallet forutsetter at Justisdepartementet mottar �r�
lig rapport om at midlene er brukt i henhold til Stortin�
gets intensjoner, inkludert regnskap revidert av statsauto�
risert revisor. Dette er en sterkere formulering enn Regje�
ringens forslag.
Regjeringen foresl�r at det utbetales en erkjentlighets�
sum som et standardisert bel�p p� 200 000 kr til de per�
soner i Norge som ble rammet av antij�diske tiltak, f.eks.
i form av � ha f�tt sine eiendeler og sin formue inndratt
av okkupasjonsmyndigheten under annen verdenskrig.
Til slutt: Komiteen har tilstrebet at behandlingen i ko�
miteen skulle b�re preg av den samme ryddighet og
grundighet som den som preger proposisjonen. Det me�
ner jeg som saksordf�rer at vi har klart � f� til. Komiteen
-- alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet -- st�r
sammen om alt i innstillingen.
Dette oppgj�ret er betegnet som et raust oppgj�r. Et
�konomisk oppgj�r har alltid sin begrensning, og penger
er ikke alt, men dette er et uttrykk for norsk solidaritet
med j�der.
Jeg tror det er grunnlag for � si at oppgj�ret med for�
tiden legger gode f�ringer for fremtiden.
Ane Sofie T�mmer�s (A): N�r Stortinget i dag ved�
tar dette historisk moralske oppgj�ret i form av et �kono�
misk oppgj�r, blir det en god dag. Det blir en god dag for
v�r samvittighet, det blir en god dag for v�r moral og for
v�r evne til � ville ta ansvar og � ta et oppgj�r.
Henrik Wergeland skrev f�lgende om en annen sak
som omhandlet j�ders skjebne, som var til behandling i
Stortinget for mer enn 150 �r siden:
�Resultatet av disse forhandlingene inneholder en
angivelse til verden om det kultur� og civilisasjons�
punkt det norske folk befinner sig p� idag. Og verden
vil legge merke til det.�
Den gangen, i 1842, dreide det seg om det grunnlovs�
bestemte forbudet mot at jesuittene skulle f� komme inn i
riket. Det vant ikke flertall � fjerne forbudet da. Slike ord
er selvf�lgelig altfor store om dagens forhandlinger, men
det sier noe om j�denes historie og forf�lgelse ogs� her i
Norge.
Og endelig er denne gode dagen her, 50 �r etter at
overgrepene fant sted. N� er det jo slik at intet erstat�
ningsoppgj�r kan erstatte slike overgrep, men man fors��
ker gjennom et �konomisk oppgj�r � ta et historisk mo�
ralsk oppgj�r. Og da kan man ikke legge til grunn en
strengt juridisk, regnskapsmessig betraktning. For det
f�rste er det ikke praktisk mulig. Dessuten ville det v�rt
et d�rlig svar p� en slik totallikvidasjon som vi stod over�
for i krigs�rene, en totallikvidasjon som innebar tap av
rettigheter for j�dene, tap av muligheten til � kunne prak�
tisere j�dedommen, tap av friheten, tap av kultur og fel�
lesskatter, bo som ble plyndret, livsforsikringer som ble
innl�st. Etter at det hele var borte, ble ogs� de fysiske liv�
ene tatt. Det er denne totallikvidasjonen vi m� ta et opp�
gj�r med.
J�dene kom ogs� spesielt uheldig ut i det erstatnings�
oppgj�ret som fant sted like etter krigen overfor dem
som hadde lidd �konomiske tap.
Arbeiderpartiet g�r derfor inn for, som saksordf�rer
ogs� redegjorde for at vi st�r enstemmig bak, individuell
billighetserstatning til dem som har lidd personlig tap, og
deres arvinger, dessuten -- og det er like viktig -- det kol�
lektive oppgj�ret for � sikre framtidig j�disk mangfold
og kultur her i landet. Det kollektive oppgj�ret m� selv�
f�lgelig komme alle med j�disk tilknytning til gode.
Jeg er ganske glad for og ogs� stolt av at vi her i Nor�
ge har et mosaisk trossamfunn som har en unik karakter,
i den forstand at trossamfunnet driver aktiviteter og virk�
somheter som er inkluderende for alle j�der, uansett tros�
retning. Vi forventer selvf�lgelig at det fondsstyret som
n� blir oppnevnt, forvalter formuen i fondet med det bre�
de perspektiv at det er mangfoldet i j�dedommen som
ivaretas, og ikke bare en spesiell organisasjons aktivite�
ter.
Norge er med dette det f�rste landet som foretar denne
typen oppgj�r, og heldigvis er det mye som ligger i mar�
ka, som tyder p� at flere land vil f�lge etter.
Jan Simonsen (Frp): Representanten T�mmer�s sa
at hun f�lte at dette var en god dag for v�r samvittighet.
Jeg f�ler det ikke slik. Jeg tror ingen av oss, og slett ikke
Norge som nasjon, er i stand til � kj�pe seg god samvit�
tighet. Den m�ten norske myndigheter har behandlet j��
dene p� opp gjennom historien, og ikke minst delaktighe�
ten i arrestasjonen av norske j�der under siste krig, vil bli
st�ende i historien som en skamplett, og vil aldri kunne
viskes vekk med penger.
Dersom staten stjeler folks eiendommer, er det bare
rett og riktig, ja en selvf�lgelighet, at staten skal gj�re

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
1999 2317
opp for seg og erstatte tyveriet. Alt annet ville v�rt
grunnleggende umoralsk. Derfor er det riktig at norske
j�der som ble frar�vet eiendommer under siste krig, n�
f�r erstatning for disse. Det burde bare ha skjedd for
mange, mange �r siden. Det opplegget som stortingsfler�
tallet legger opp til, gir imidlertid ikke tiln�rmet full er�
statning for de eiendommene som ble frar�vet j�der. En�
kelte j�diske familier kan dokumentere tap p� flere milli�
oner kroner, og f�r n� tilbake 200 000 kr, alts� bare en
mindre del av tyveriet. Samtidig f�r andre j�der, som
bare hadde ubetydelig �konomisk tap, den samme sum�
men. Det er et utslag av en sosialistisk utjevningspolitikk
som m� f�les dypt urettferdig for de j�dene som i dag
kan dokumentere milliontap. Fremskrittspartiet �nsker
derfor en mer rettferdig fordeling av den �konomiske
erkjentlighetserstatningen med et minstebel�p p� 50 000
kr og et �vre bel�p p� 2 mill. kr.
Fordi det for mange vil v�re vanskelig � fremskaffe
konkrete bevis p� n�tidsverdien av de fraranede eien�
dommene, b�r det v�re tilstrekkelig med en sannsynlig�
hetsvurdering av tapet. Jeg har h�rt at det har v�rt argu�
mentert med at enkelte j�diske familier likevel ikke vil
kunne sannsynliggj�re at de har lidd milliontap selv om
det skulle v�re tilfellet, og at det ville v�re urimelig n�r
disse familiene ikke kan f� erstatning, at andre familier
som kan dokumentere tapet, vil f� erstatning. Det er et
argument som jeg synes er urimelig. Ingen kan ta skade
av at det norske samfunnet gj�r opp for seg i de tilfellene
der det er mulig.
Fremskrittspartiet er for �vrig enig i at det ogs� b�r
gis en kollektiv erstatning for � b�te p� de kollektive ska�
dene p� j�disk kultur som et resultat av den etniske rens�
ningen og �deleggelsene av synagoger og andre kultur�
minner, og foresl�r derfor at det i tillegg til at det settes
av 250 mill. kr til erstatning for beslaglagt eiendom, ogs�
settes av 50 mill. kr til et kompetansesenter for studier av
holocaust.
Jeg vil til slutt ta opp Fremskrittspartiets forslag som
st�r i innstillingen. N�r det gjelder voteringen, vil det
v�re naturlig � sette I i Fremskrittspartiets forslag opp
mot I i innstillingen. N�r det gjelder II, vil det v�re na�
turlig at Fremskrittspartiet stemmer subsidi�rt for inn�
stillingen, og jeg ber om at det blir gjort mulig.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp det forslag
han refererte til, og presidenten har merket seg �nsket n�r
det gjelder voteringen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Vi er mange som
betegner det som skjer i Stortinget i dag, som en historisk
begivenhet. Det er gledelig at det ogs� er s� bred enighet
mellom partiene om et historisk og moralsk oppgj�r med
behandlingen i Norge av den �konomiske likvidasjon av
den j�diske minoritet under den annen verdenskrig.
Jeg som vokste opp etter krigen, har l�rt mye om det
grufulle fors�k p� j�deutryddelse som fant sted. Den
�konomiske siden ved saken fikk imidlertid liten opp�
merksomhet. For historiens og v�rt folks samvittighets
skyld er jeg glad for det vedtak vi i dag skal fatte i lan�
dets nasjonalforsamling.
For Kristelig Folkeparti handler ikke dette om � kj�pe
seg fri fra skyld, aktivt eller passivt p�dratt oss som folk
under krigen. For oss dreier det seg heller ikke om � dele
ut penger for derigjennom � si til dem som omfattes av
oppgj�ret, at �n� f�r dere v�re forn�yde�. Nei, det hand�
ler om et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen
i Norge av den �konomiske likvidasjon av den j�diske
minoritet under den annen verdenskrig.
Selvsagt ligger det i dette b�de et �unnskyld!� og et
�forlat oss v�r skyld!� i forhold til holocaust. Men det er
prim�rt et oppgj�r med den �konomiske likvidasjonen.
Derfor gis det historiske og moralske oppgj�ret uttrykk
gjennom �konomisk bevilgning.
N�r mennesker likvideres eller utsettes for tortur og
systematisk utryddelse, handler det i hvert tilfelle om en�
keltmennesker som rammes. Rundt den enkelte befinner
det seg familier som lider med og kjenner smerten. For
de j�diske familiene skjedde det ofte at en eller ingen
overlevde veien til gasskamrene. N�r man under siste
verdenskrig inndrog eller konfiskerte eiendeler som til�
h�rte enkeltpersonene vi her omtaler, ja, s� er det natur�
lig at oppgj�ret vi vedtar i dag, ogs� har en individuell
side. N�r flertallet legger seg p� en standardisert utbeta�
ling, har det sammenheng med det faktum at bare noen
familier ville v�re i stand til � legge fram en korrekt
oversikt over tapene man led. Denne verdifastsettelsen
kunne man s� f.eks. indeksregulere. Men det ville h�yst
sannsynlig b�re galt av sted med mistenkeliggj�ring,
urettferdighet og forskjellsbehandling som resultat.
Kristelig Folkeparti mener at i en slik sak, med et rela�
tivt langt tidsperspektiv og varierende mangel p� bevis,
er det mest riktig � se alle likt. Dette gj�r vi ikke for � ba�
gatellisere eller tilsl�re at det var forskjell i verdi og om�
fang p� de eiendeler og den formue som ble fratatt den
enkelte. Men erstatningen uttrykker at dette er et erkjent�
lighetsbel�p og ikke et n�yaktig oppgj�r for faktisk do�
kumenterte tap.
Samtidig var det som skjedde under krigen, tiltak ret�
tet mot det j�diske samfunn i Norge som helhet: J�dene
skulle utryddes. Heldigvis lyktes man ikke i � oppn� m�l�
settingen, selv om mange som ble drept, ikke hadde gjen�
levende arvinger. Med bakgrunn i disse fakta er det na�
turlig at oppgj�ret ogs� har en kollektiv form.
Fordelingen av de 450 mill. kr som legges inn i dette
historiske og moralske oppgj�ret, skjer ut fra �konomis�
ke beregninger og med �nske om at midlene skal tjene til
det beste for j�dene, til � sikre deres kultur og framtid i
Norge. Men det ligger ogs� i fordelingen et �nske om �
bidra til nasjonal og internasjonal forst�else for betydnin�
gen av den tradisjon og kultur som nazistene �nsket � ut�
rydde. Dette skal skje p� ulike m�ter og med forskjellige
virkemidler. Allerede i dag bes�ker skoleklasser i Trond�
heim en begynnende historisk samling og dokumenta�
sjon tilknyttet lokalitetene til Det Mosaiske Trossamfund
der. Slikt m� utbygges og gj�res tilgjengelig for flest mu�
lig, slik at nye generasjoner kan se, reflektere, l�re og
forst�. Vi vil en framtid med r�tter i historien, der fedre�

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
Trykt 19/3 1999
1999
2318
nes synder ikke gjentas av barna. Kristelig Folkeparti �n�
sker at dette historiske og moralske oppgj�ret i forhold til
den �konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet un�
der annen verdenskrig skal bidra til det.
Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.
Erik Solheim (SV): Samtlige talere har understreket
at dette er en historisk dag. Da blir det p�fallende at man
har satt av fem minutters taletid til hvert parti, og har
gjort dette til en minidebatt. Dette er en historisk dag, og
det burde v�rt en dag hvor Stortinget hadde g�tt gjen�
nom denne saken i sin fulle bredde, sett p� v�rt forhold
til j�dene som minoritet i Norge, og ogs� sett p� hva den�
ne saken sier om Norges evne til � h�ndtere andre mino�
riteter.
Dette er ogs� en sak av stor internasjonal interesse.
Det er antakelig nesten ingenting Stortinget gj�r i dette
�ret, som kommer til � bli lagt s� mye merke til interna�
sjonalt, men derimot s� lite i Norge. Med andre ord: Vi
burde diskutert dette med den st�rste grundighet.
Det er en historisk dag, fordi det er en historisk unn�
skyldning Norge n� ber v�r j�diske minoritet om. Selv�
sagt var det slik at det var Hitler�Tyskland og nazistene,
og til sjuende og sist Hitler personlig, som var drivkraf�
ten i j�deutryddelsene. Men vi kan heller ikke se bort fra
at n�r sagt samtlige norske j�der ble arrestert av norsk
politi. De politifolkene som gjorde det, visste selvsagt
ikke i sin fulle bredde hvilken skjebne de personene de
arresterte, ville m�te, men de kunne heller ikke v�re i
tvil om at noe fryktelig ville skje dem. Det var med andre
ord nordmenn som deltok med plikttroskap eller iver i
den norske versjonen av j�deutryddelsene, og det fortje�
ner v�rt j�diske mindretall � bli bedt om unnskyldning
for fra Norge.
Og dernest, da krigen var over, og man skulle g� inn i
erstatningssp�rsm�lene, gikk vi oss bort i skiftejus, juri�
diske betraktninger og revisorbetraktninger. Vi glemte
den uhyrlighet som var beg�tt mot j�dene, og fors�kte �
sammenligne med det som ogs� var beg�tt av overgrep
og grusomheter mot nordmenn. Men bortsett fra i Tela�
v�g, var det ikke noe sted i Norge hvor man s� � si for�
s�kte � utrydde en hel folkegruppe. Og uhyrlighetene i
Telav�g kan heller ikke sammenlignes med det som
skjedde med j�dene.
Til sjuende og sist -- 50 �r etter -- har vi i alle fall man�
net oss opp til � be om en unnskyldning som ogs� f�r
�konomiske konsekvenser. Men selv om dette er bra og
gledelig, og selv om b�de regjeringen Jagland, regjerin�
gen Bondevik og flertallet i justiskomiteen fortjener hon�
n�r for det som n� har skjedd, kan vi ikke se bort fra at
det holdt p� � g� helt galt. Det holdt p� � g� helt galt da
Skarpnes�utvalget kom med sin innstilling. Det var et ut�
valg som gikk seg bort i revisorbetraktninger og skiftejus
50 �r etter at krigen var slutt, framfor � se p� det moral�
ske, politiske, filosofiske og verdighetsmessige oppgj�r
denne saken krevde.
Og det holdt ogs� -- riktignok i mye mindre m�lestokk
-- p� � g� litt galt i justiskomiteen, der man begynte � inn�
kalle tilfeldige enkeltpersoner og relativt perifere inter�
nasjonale organisasjoner som h�ringsinstanser p� linje
med dem som representerer de j�diske minoritetene selv.
Hvis vi overf�rte det som skjedde i justiskomiteen, til v�r
kirke i kristelig sammenheng, ville det v�re som om man
samtidig som man innhentet synspunkter fra kirkem�te�
ne og bispekollegiet, ogs� innhentet noen enkeltpersoner
som hevdet seg � representere kristenheten. Og samtidig
som man innkalte Kirkenes Verdensr�d, eller ikke inn�
kalte dem i det hele tatt, innkalte man en relativt tilfeldig
gruppe som representerer s�rstandpunkt innen kristen�
dommen. Denne m�ten � h�ndtere et mindretall p�, er al�
vorlig, fordi det sier noe om v�r evne som flertallskristne
-- protestanter, eller hva man n� velger � kalle oss -- til �
h�ndtere mindretall. En annen gang kan det v�re musli�
mer, hinduer, buddhister eller andre religi�se mindretall
det gjelder.
N� g�r man inn i et oppgj�r som jeg st�tter. Jeg st�tter
fullt ut flertallsinnstillingen fra komiteen, og det gj�r SV
ogs�. Vi st�tter det regjeringen Bondevik har lagt fram,
men det m� v�re soleklart at dette oppgj�ret n� m� gjen�
nomf�res slik det st�r i innstillingen, i et tett samarbeid
med og under avgj�rende innflytelse av Det Mosaiske
Trossamfund. Det er s� f� j�der i Norge at det er ikke
mulig � drive �n barnehage og �n eldreinstitusjon for
ortodokse, �n for reformerte og �n for konservative
j�der, slik man f.eks. kan gj�re i Israel. I Norge vil det
j�diske samfunn bare kunne overleve hvis det holder
sammen p� tvers av motsetninger, p� tvers av ulike reli�
gi�se tendenser, og det klarer det mosaiske trossamfunn.
Det er ogs� grunnlaget, tror jeg, for deres framtidige ek�
sistens under det trykket som en flertallskultur som den
norske alltid legger p� et mindretall.
Men trass i det n�dvendige selvoppgj�ret som vi ikke
riktig f�r tatt p� grunn av tiden, vil jeg likevel til sjuende
og sist uttrykke at dette er en gledens dag, fordi vi n� en�
delig har f�tt brakt denne saken i havn og har f�tt tatt
f�rst og fremst det moralske, men dernest det �konomiske
oppgj�r med den skjebne norske j�der led.
Leif Helge Kongshaug (V): Stortinget behandler i
dag innstillingen fra justiskomiteen om et historisk og
moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �ko�
nomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under den
annen verdenskrig.
Venstre slutter seg til komiteens vurderinger og vil gi
ros til Regjeringen for � ha lagt mindretallet i J�debo�ut�
valget til grunn for proposisjonen. Venstre er glad for at
det er et bredt flertall bak denne innstillingen.
Venstre mener det er riktig med et historisk og mo�
ralsk oppgj�r, og at oppgj�ret ogs� m� f� et �konomisk
uttrykk. Venstre st�tter Regjeringens og komiteens syn
om at det foretas et oppgj�r i forhold til det j�diske sam�
funn, ut fra at den �konomiske og fysiske likvidasjonen
var rettet mot det j�diske samfunn i Norge som helhet.
I tillegg legger komiteen vekt p� at mange j�der som
ble drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er derfor
naturlig at det ogs� gis et oppgj�r til fellesj�diske form�l,
i tillegg til det individuelle oppgj�ret. Venstre vil slutte
seg til disse vurderingene.

Forhandlinger i Stortinget nr. 155
11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv.
S 1998�99
1999 2319
(Kongshaug)
Det kollektive oppgj�ret p� til sammen 250 mill. kr er
avsatt til tre omr�der:
150 mill. kr skal g� til � sikre j�disk kultur og framtid
i Norge, administrert av de registrerte mosaiske trossam�
funn i Norge. Midlene skal hovedsakelig g� til undervis�
nings�, forsknings� og informasjonsform�l.
Venstre vil understreke at det er sv�rt viktig at disse
midlene kommer alle norske j�der til gode, ogs� j�der
utenfor de registrerte mosaiske trossamfunn. Samtidig
har Venstre full tiltro til at de som skal forvalte midlene,
vil ivareta disse hensyn.
60 mill. kr skal g� til et fond til st�tte utenfor Norges
grenser for � minnes og utvikle den tradisjon og kultur
som nazistene �nsket � utrydde.
40 mill. kr skal benyttes til opprettelse og drift av et
kompetansesenter for studier av holocaust og livssynsmi�
noritetenes stilling i Norge. Senteret skal v�re politisk og
ideologisk n�ytralt.
I det individuelle oppgj�ret skal det utbetales en er�
kjentlighetssum som et standardisert bel�p p� 200 000 kr
til dem som ble rammet av antij�diske tiltak, som inn�
dragning av eiendeler og formue. Ektefelle og livsarvin�
ger kan tre inn i avd�des sted.
Venstre er forn�yd med at oppgj�ret inneholder en in�
dividuell og en kollektiv del, som vil ivareta b�de den en�
kelte og det j�diske samfunn som helhet. Det er ogs� gle�
delig at det gis st�tte til tiltak utenfor Norges grenser.
Komiteens innstilling er i all hovedsak godt mottatt av
det j�diske samfunn i Norge og omtales som et raust
oppgj�r.
Det norske oppgj�ret blir fulgt med stor interesse ogs�
utenfor Norge. Den norske h�ndteringen kan tjene som
eksempel p� hvordan et historisk og moralsk oppgj�r kan
gjennomf�res.
De grufulle overgrepene som ble beg�tt mot j�dene og
andre minoriteter under den annen verdenskrig, kan aldri
gj�res godt igjen. Det moralske og �konomiske oppgj�r
med behandlingen av norske j�der under krigen kan like�
vel v�re et verdig bidrag til en moralsk og �konomisk
oppreisning til det j�diske samfunn i Norge i dag.
Bj�rn Hern�s (H): Justiskomiteen har under be�
handling av denne saken selvsagt ikke innkalt noen til
h�ringer. Vi har hatt ordin�re h�ringer med tre organisa�
sjoner som selv hadde bedt om � f� komme til h�ring.
Utover det er jeg kjent med at enkeltrepresentanter har
hatt samtaler om saken. Men s� vidt jeg kan bed�mme,
har saken p� alle m�ter v�rt behandlet slik den skal i jus�
tiskomiteen.
Fra justiskomiteens side har det ligget som et under�
liggende premiss, slik jeg har oppfattet det under hele de�
batten, at vi m� behandle denne saken med den verdighet
som saken ikke bare fortjener, men som den rett og slett
krever. Derfor er jeg grunnleggende uenig i det Erik Sol�
heim sa, at denne saken ville tjent p� en bred, lang debatt
i Stortinget. Jeg kan ikke med min beste vilje skj�nne at
et ordgyteri over en hel dag, som meget lett kunne blitt
en ansamling med svulstige ord, kunne bidratt til en ver�
dig avslutning av denne saken. Her synes jeg sakens ka�
rakter, sakens alvor, det som har skjedd, er mer enn nok i
seg selv, uten at vi skal fors�ke � sette mer eller mindre
vellykkede formuleringer p� det. Vi tar et oppgj�r s�
godt vi kan, b�de moralsk og �konomisk, med en hendel�
se som selvsagt, uansett hva vi m�tte si, aldri kan gj�res
god igjen.
Jeg tror derfor at vi kan v�re forn�yd med det som har
skjedd. Jeg tror ikke en debatt, noe i retning av en pole�
mikk om at det holdt p� � g� galt i det utvalget som be�
handlet saken, og en p�stand om at det holdt p� � g� galt
i justiskomiteen, kunne ha fjernet det inntrykket noen
har. Men fra min side har jeg lyst til � fastsl� at det gikk
ikke galt. Vi tok utgangspunkt i det som vi syntes var
fornuftig fra det utvalget som hadde behandlet saken, og
vi behandlet -- som jeg sa i stad -- saken i justiskomiteen
og kom frem til en praktisk talt enstemmig innstilling p�
alle vesentlige punkter.
Det jeg kanskje allikevel burde si -- og som jeg faktisk
er helt enig med Erik Solheim i -- er at det fra justiskomi�
teens side er gitt uttrykk for tillit til Det Mosaiske Tros�
samfund. Jeg slutter meg ogs� til de resonnementene som
jeg f�lte at Erik Solheim kom med, nemlig at det er van�
skelig � tenke seg noen organisasjon som representerer
en gruppe p� en bredere og mer samlende basis enn det
de to mosaiske trossamfunnene gj�r. Det er bakgrunnen
for at vi har gitt de mosaiske trossamfunn myndighet til �
forvalte denne relativt store pengesummen, og vi f�ler
oss overbevist om at de kommer til � gj�re det p� en m�te
som er i tr�d med Stortingets intensjoner.
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det er et viktig histo�
risk vedtak Stortinget i dag inviteres til � gj�re ved � gi
sin tilslutning til St.prp. nr. 82 for 1997�98. Regjeringen
legger stor vekt p� � f� gjennomf�rt dette historiske og
moralske oppgj�ret med behandlingen i Norge av den
�konomiske likvidasjon av den j�diske minoritet under
den annen verdenskrig. Regjeringen �nsker med dette �
sette et verdig punktum for oppgj�ret. Jeg er derfor sv�rt
glad for den brede tilslutningen proposisjonen har f�tt
under komitebehandlingen her i Stortinget. Oppgj�ret
skal f�rst og fremst baseres p� en bred moralsk tiln�r�
ming, som gis en form og et innhold som tar hensyn til
sakens spesielle karakter. Etter Regjeringens oppfatning
kan et slikt oppgj�r ikke begrenses til �konomiske be�
traktninger.
Det kan ikke herske tvil om at folkemordaspektet set�
ter j�dene i en s�rstilling blant den tyske okkupasjons�
maktens mange ofre under annen verdenskrig.
Den �konomiske likvidasjon av den j�diske gruppen
som helhet var unik, og den organiserte arrestasjonen,
deportasjonen og fysiske tilintetgj�relsen var et folke�
mord. Da hensikten med j�deforf�lgelsen var at den j��
diske gruppen i Norge skulle tilintetgj�res totalt, m� den
�konomiske og fysiske likvidasjon ses p� som to sider av
samme sak. Uretten mot det j�diske folk under krigen
kan aldri gj�res god igjen, men Regjeringen mener det
m� tas et historisk og moralsk oppgj�r med den �kono�
155

11. mars -- Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrig mv. 1999
2320
miske likvidasjonen, og at dette oppgj�ret ogs� m� f� et
�konomisk uttrykk. Dette gjennomf�res ved b�de et kol�
lektivt og et individuelt oppgj�r.
Det kollektive oppgj�ret skal understreke at man n�
foretar et oppgj�r i forhold til det j�diske samfunn i Nor�
ge i sin helhet, s�rlig fordi den �konomiske og den fysis�
ke likvidasjonen var tiltak rettet mot j�dene i Norge som
gruppe. I tillegg til at privat j�disk eiendom ble inndratt,
ble de j�diske institusjoner og religi�se sentra i Norge
�konomisk likvidert.
Dertil kommer det faktum at mange j�der som ble
drept, ikke hadde gjenlevende arvinger. Det er p� denne
bakgrunn naturlig med et �konomisk oppgj�r i form av
en bevilgning til fellesj�diske form�l, b�de nasjonalt og
internasjonalt. Ved vurdering og fastsettelse av totalbel��
pet til kollektive oppgj�r har Regjeringen bl.a. tatt hen�
syn til at j�diske familier i sin helhet ble utslettet og f�l�
gelig ikke f�r noe individuelt oppgj�r. Til det kollektive
oppgj�ret foresl�s avsatt 250 mill. kr, fordelt p� tre omr�
der.
Det overf�res 150 mill. kr til de mosaiske trossam�
funn i Norge. Bel�pet skal benyttes til � sikre j�disk kul�
tur og fremtid i Norge.
Det avsettes videre 60 mill. kr som skal anvendes til �
st�tte j�diske institusjoner eller prosjekter utenfor Nor�
ges grenser.
En av de viktigste l�rdommer fra annen verdenskrig
og holocaust er hvor utsatt minoriteter er for fordommer,
hat og forf�lgelse, som i ytterste konsekvens ledet til his�
toriens grusomt gjennomf�rte og mest systematiske fol�
kemord. Det beste middel til bekjempelse av fordommer
er saklig informasjon, som forutsetter bred kunnskap om
minoritetene i v�rt samfunn. Et bel�p p� 40 mill. kr fore�
sl�s derfor benyttet til etablering og drift av et dokumen�
tasjons� og kompetansesenter for � skape kompetanse i
Norge om holocaust generelt, og spesifikt om det norske
kapittel i historien om holocaust.
Regjeringen �nsker gjennom tilbud om en erkjentlig�
hetssum � st�tte de enkeltpersoner som ble rammet av
forf�lgelsen i Norge under annen verdenskrig. Derfor er
det foresl�tt utbetalt en erkjentlighetssum som et standar�
disert bel�p p� 200 000 kr til de personer som i Norge
ble rammet av antij�diske tiltak. Mange av dem som fikk
sine eiendeler og virksomheter beslaglagt, er n� d�de.
Ektefeller og livsarvinger forutsettes derfor � kunne tre
inn i de avd�des sted, og bel�pet fordeles blant disse etter
fordelingsreglene i arveloven.
Det kan med rette hevdes at dette oppgj�ret kommer
for sent. Over 50 �r etter krigens slutt er det nesten bare
etterkommerne etter de j�dene som ble direkte rammet,
som er igjen. Men det er likevel viktig at det endelig blir
tatt et oppgj�r med m�ten j�dene i Norge ble behandlet
p�. Vi m� innse at j�denes spesielle situasjon etter krigen
ikke ble tatt hensyn til slik det burde v�rt gjort. Dette an�
svar p�hviler oss som nasjon, og Stortingets vedtak i dag
er derfor av den aller st�rste betydning.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
Ane Sofie T�mmer�s (A): For ordens skyld: I denne
debatten har jeg behov for � im�teg� Simonsens p�stand
om at det ut fra mitt innlegg kunne tolkes som om noen
her mente at det dreide seg om � �kj�pe seg god samvit�
tighet�. Det er i beste fall en misforst�else fra Simonsens
side. Min henvisning til samvittighet g�r selvf�lgelig p�
norske myndigheters vilje til innr�mmelse, vilje til be�
klagelse og vilje til � ta ansvar og yte en erstatning. Be�
handling av j�dene gjennom Norges historie, og spesielt
under siste verdenskrig, vil alltid v�re et sv�rt m�rkt ka�
pittel i v�r historie, uansett hva vi m�tte gj�re og si i et�
tertid. Og det oppgj�ret som vi tar her i dag, er jo nettopp
en innr�mmelse av akkurat det.
For �vrig vil jeg rette opp en ren forsnakkelse under det
forrige innlegget mitt, hvor jeg under henvisningen til
Wergeland og hans omtale av behandlingen av j�desaken i
Stortinget i 1842 brukte ordet �jesuittene� i stedet for
�j�dene�. Jesuittene var riktignok ogs� utestengt fra landet
i en periode, men det var selvf�lgelig j�dene jeg mente.
Ola T. L�nke (KrF): Det er understreket at det er en
historisk merkedag n�r Stortinget i dag vedtar � gjen�
nomf�re et oppgj�r med den �konomiske likvidasjonen
av den j�diske befolkningsgruppen i Norge under den
annen verdenskrig. At oppgj�ret gis et �konomisk ut�
trykk, understreker i seg selv at det ikke er ment � v�re
fyllestgj�rende for den totale skade som ble forvoldt mot
den j�diske minoritet. Det ville heller ikke p� noen m�te
v�re mulig. Ikke desto mindre er det gledelig at det er
tverrpolitisk enighet om � gjennomf�re et slikt oppgj�r,
og at det er et bredt flertall bak den form oppgj�ret er
foresl�tt gitt, at det b�de skal dreie seg om et individuelt
og et kollektivt oppgj�r.
Det er likevel ett punkt i innstillingen jeg vil kommen�
tere litt n�rmere. Det gjelder bevilgningen p� 40 mill. kr
til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier
av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Av
proposisjonen kan det se ut som om dette er tenkt an�
vendt ett sted, nemlig i Oslo. Jeg er derfor glad for at ko�
miteens flertall s� vidt sterkt har understreket betydnin�
gen av � bringe videre kunnskapen om j�denes historie i
Norge som kulturtilbud b�de i og utenfor Oslo, og at ek�
sisterende tilbud p� dette omr�det skal bevares. Jeg viser
i denne sammenheng til at det allerede er etablert et of�
fentlig godkjent museum i Trondheim i samarbeid mel�
lom den j�diske synagogen og NTNU. Selv om senteret
forel�pig er lite, har det allerede v�rt godt bes�kt, ikke
minst av skoleelever og studenter, og det representerer
s�ledes et viktig bidrag til � oppfylle form�let med denne
delen av oppgj�ret.
Jeg konstaterer med tilfredshet, etter kontakt med
medlemmer av komiteen, at selv om Trondheim ikke eks�
plisitt er nevnt i innstillingen, vil de som skal fordele
midlene videre, kunne s�rge for at ogs� Trondheims�
senteret blir omfattet av dem. Det m� tas i betraktning at
om lag � av de j�der som ble deportert fra Norge under
krigen, kom nettopp fra Trondheims�omr�det.
S� st�r vi sammen i �nsket om at oppgj�ret m� f� be�
tydning ogs� for forst�elsen av den historiske ud�d som

11. mars -- Voteringer
1999 2321
rammet det j�diske folk, ikke bare her i Norge, men over
hele verden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debat�
ten i sak nr. 1 er avsluttet.
(Votering, se neste spalte)
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Odd Eriksen p� veg�
ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti over�
sendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for�
slag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresentanter
lovbestemt rett til innflytelse.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen p�
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin�
gets m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 43)
�Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs�
ordning for husleie�kningen til personer som ved lovend�
ringen bebor boliger omfattet av Husleiereguleringslo�
vens kapittel II (�den strenge reguleringen�), slik at
grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen maksimalt
skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne
av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
m�te 4. mars 1999:
(Jf. Innst. O. nr. 42)
�For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stortinget
Regjeringa vurdere � opprette et kompetansesenter p�
virkningene av tortur, samt for behandling av traumer og
skader som f�lge av tortur.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2322)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget g�r da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen satt
fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
�I.
P� statsbudsjettet for 1999 gj�res f�lgende endringer:
II.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn i 1999
om utbetaling i �r 2000 av individuelle erkjentlighets�
bel�p til personer som i Norge ble rammet av antij��
diske tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en be�
l�psramme p� 250. mill. kroner inklusiv bevilgningen
for 1999.�
Det voteres f�rst alternativt mellom innstillingens ro�
mertall I og romertall I i forslaget fra Fremskrittspartiet,
deretter over romertall II i forslaget fra Fremskrittspartiet
og til sist over innstillingens romertall II.
Komiteen hadde innstillet:
I.
P� statsbudsjettet for 1999 gj�res f�lgende endringer:
Kap. 260 Universiteter i Oslo
70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i
Norge, forh�yes med.......................................................................................... kr 10 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 50 000 000
Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgj�r med behandling i Norge av den �konomiske
likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrigen:
1 Driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med ....................................................... kr 3 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000
72 Erkjentlighetsbel�p, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................. kr 10 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000
Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgj�r med behandlingen i Norge av den �konomiske
likvidasjon av den j�diske minoritet under den 2. verdenskrigen:
1 Driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med.............................................. kr 3 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000

11. mars -- Voteringer 1999
2322
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til I og forslaget fra Fremskrittspartiet til I bifaltes innstil�
lingen med 90 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.58.44)
Presidenten: Det voteres over romertall II i forslaget
fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.59.08)
Videre var innstillet:
II.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at det i samsvar med retnings�
linjene i St. prp. nr. 82 (1997�98) kan gis tilsagn i 1999
om utbetaling i �r 2000 av individuelle erkjentlighetsbe�
l�p til personer som i Norge ble rammet av antij�diske
tiltak under den 2. verdenskrig, innenfor en bel�psramme
p� 200 mill. kroner inklusiv bevilgningen for 1999
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslaget fra represen�
tanten Odd Eriksen p� vegne av Arbeiderpartiet og Sosia�
listisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te
4. mars 1999:
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag som kan sikre de tillitsvalgte beboerrepresen�
tanter lovbestemt rett til innflytelse.�
V o t e r i n g s t a v l e n e viste 54 stemmer avgitt
for forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre�
parti og 52 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 10.59.51)
Modulf Aukan (KrF) (fra salen):President! Eg stem�
de feil. Eg skulle ha stemt mot, men eg stemde for.
Helene Falch Fladmark (V): (fra salen): Jeg stemte
ogs� feil.
Presidenten: Presidenten antar at det da m� bety at
forslaget med 54 mot 52 stemmer er ikke bifalt.
Hvis det er knapp margin, vil presidenten, dersom
noen anmoder om det, la voteringen g� om igjen. Det
nikkes iallfall fra hr. Nymo, og da har presidenten gode
grunner til � anta at vi b�r ta voteringen om igjen!
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre�
parti ble med 60 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.00.50)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan�
ten Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999:
�Stortinget ber Regjeringen utforme en overgangs�
ordning for husleie�kningen til personer som ved lov�
endringen bebor boliger omfattet av Husleieregule�
ringslovens kapittel II (�den strenge reguleringen�),
slik at grunnleien i tillegg til konsumprisindeksen
maksimalt skal kunne �kes med 10 pst. �rlig.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem�
mer ikke bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra representan�
ten �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti over�
sendt fra Odelstingets m�te 4. mars 1999:
�For � bedre asyls�keres rettssikkerhet ber Stor�
tinget Regjeringa vurdere � opprette et kompetanse�
senter p� virkningene av tortur, samt for behandling
av traumer og skader som f�lge av tortur.�
Presidenten: Erik Solheim -- til stemmeforklaring.
Erik Solheim (SV): P� bakgrunn av de mange positi�
ve reaksjoner som er kommet p� intensjonen i forslaget,
vil vi be om at forslaget blir omgjort til et oversendelses�
forslag.
Presidenten: Det betyr at forslaget reformuleres og
gj�res om til et oversendelsesforslag.
Forslaget lyder da i endret form:
�Det henstilles til Regjeringa for � bedre asyls�ke�
res rettssikkerhet � vurdere � opprette et kompetanse�
70 (Ny) Sikring av j�disk kultur og framtid i Norge, b e v i l g e s med ............. kr 150 000 000
71 (Ny) St�tte utenfor Norges grenser til � minnes og � utvikle den tradisjon og
kultur som nazistene �nsket � utrydde, b e v i l g e s med .............................. kr 60 000 000
72 Erkjentlighetsbel�p, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ........................ kr 10 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000

11. mars -- Referat
1999 2323
senter p� virkningene av tortur, samt for behandling
av traumer og skader som f�lge av tortur.�
Forslaget foresl�s da oversendt Regjeringen uten reali�
tetsvotering. -- Det anses bifalt.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 11.05.
Trykt 19/3 1999