4. mars -- Permisjonar 1999 2227 M�te torsdag den 4. mars kl. 10 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n (nr. 60): 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (Innst. S. nr. 100 (1998�99), jf. St.meld. nr. 49 (1997� 98)) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996 -- 97 (Innst. S. nr. 98 (1998�99), jf. St.meld. nr. 14 (1998�99)) 3. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til helseministeren: �Sosial� og helsedepartementet har �pnet opp for at de mest ytterligg�ende antiabortorganisasjonene her i landet f�r statsst�tte til prosjekter. Tall viser at dagens abortlov fungerer etter hensikten, og at det forebyg� gende arbeidet i sammenheng med selvbestemmelse f�rer til at aborttallene g�r nedover. Etter behandlinga av abortmeldinga st�r retten til selvbestemmelse fast, det forebyggende arbeidet ble styrket, og kvinner ble ikke tvunget til obligatorisk r�dgivning. Flertallet i ko� miteen hadde heller ikke �nske om � endre abortloven, verken med hensyn til selvbestemt abort eller ved � stramme inn enkelte paragrafer. Hvordan vil statsr�den sikre at dagens abortlov blir forvaltet etter intensjonen, og at den informasjonen som blir gitt, er objektiv og sannferdig?� 4. Forslag fra stortingsrepresentant Vidar Bj�rnstad p� vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 30) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til � kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.� 5. Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 30) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven rett til � kre� ve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhen� tede opplysninger. Den som er gitt innsyn, der det er innhentet uriktige eller ulovlige opplysninger, kan p� visse vilk�r gi tillatelse til at materiale blir arkivert av historiske �rsaker.� 6. Forslag fra stortingsrepresentant J�rn L. Stang p� veg� ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 36) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i forvaltningslovens regler om avvisning av kla� ge, slik at avvisningsgrunnene presiseres og klargj�res for � unng� at klager avvises p� mangelfullt grunnlag.� 7. Forslag fra stortingsrepresentant Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 38) �Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av � fjerne aktivitetskravet (� 6) i deltagerloven. Stor� tinget ber Regjeringen legge fram en slik konsekvens� vurdering for Stortinget p� en egnet m�te.� 8. Forslag fra stortingsrepresentant Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 38) �Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med sikte p� � avvikle deltakerloven.� 9. Interpellasjon fra representanten Ansgar Gabrielsen til landbruksministeren: �I Aftenposten 11. februar 1999 g�r det frem at Re� gjeringen ikke vil fremme forslag til endringer av kon� sesjonsgrensen, som i dag er 5 dekar. Det kan if�lge oppslaget ta flere �r f�r Regjeringen vil ta konkrete in� itiativ. Regjeringen vil heller ikke endre konsesjonslo� vens bestemmelser om statens rett til � tilsidesette fri� villige private avtaler om kj�p og salg av landbruksei� endommer, og vil dermed beholde statens forkj�psrett. Det har i den senere tid kommet helt konkrete innspill fra partier som utgj�r et flertall i Stortinget som st�tter H�yres forslag om � heve konsesjonsgrensen. Det kan ogs� synes som om det i regjeringspartiene er en endret holdning til statens forkj�psrett for landbrukseiendom� mer. Vil Regjeringen inntil en endring av loven finner sted, praktisere en mer liberal tolking og som er mer i tr�d med hva flertallet n� mener?� 10.Referat Presidenten: Det ligg f�re ei rekkje permisjonss�kna� der: Fr� den oppnemnde stortingsdelegasjonen til Sri Lan� ka ligg det f�re ein s�knad om permisjon, underteikna av delegasjonens leiar, Stortingets president, Kirsti Kolle Gr�ndahl. S�knaden gjeld permisjon i dagane 10. og 11. mars for Stortingets president Kirsti Kolle Gr�ndahl og representantane Olav Gunnar Ballo, Fridtjof Fank Gun� dersen, Synn�ve Konglevoll, Petter L�vik og Elsa Skar� b�vik. Fr� Venstres stortingsgruppe ligg det f�re s�knad om sjukepermisjon for representanten Helene Falch Flad� mark fr� og med torsdag 4. mars og inntil vidare. Fr� representanten Grethe G. Fossum ligg det f�re s�knad om permisjon i dagane 10. og 11. mars for � delta i ein konferanse ved Wilton Park i Steyning i England. Etter forslag fr� presidenten vart samr�ystes vedteke: 1. S�knadene blir handsama straks og innvilga. 2. F�lgjande vararepresentantar blir innkalla for � m�te i permisjonstida: For Akershus fylke: Andr� Kvakkestad. For Buskerud fylke: Frank Willy Larsen. For Finnmark fylke: Kirsti Saxi. For Hedmark fylke: Erling Brandsnes. For M�re og Romsdal fylke: Dagfinn Ripnes. For Oslo: Berit Kv�ven. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2228 For Troms fylke: Arne Bergland. For Vestfold fylke: Harald Solberg. Frank Willy Larsen, Dagfinn Ripnes og Harald Sol� berg blir innvalde i Lagtinget for den tida dei m�ter for representantane Kirsti Kolle Gr�ndahl, Petter L�vik og Elsa Skarb�vik. Presidenten: Berit Kv�ven er til stades og vil ta sete. Val av settepresident Presidenten: Presidenten vil foresl� at det blir valt ein settepresident for m�tet i dag -- og ser det som vedteke. Presidenten ber om framlegg til settepresident. John I. Alvheim (Frp): Jeg foresl�r Per Ove Width. Presidenten: Det er gjort framlegg om Per Ove Width som settepresident. Det ligg ikkje f�re andre forslag, og Per Ove Width er samr�ystes vald som settepresident for dagens m�te. Presidenten: Etter �nske fr� kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at sakene nr. 1 og 2 blir handsama un� der eitt. Det blir sett som vedteke. S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (Innst. S. nr. 100 (1998�99), jf. St.meld. nr. 49 (1997�98)) S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996 -- 97 (Innst. S. nr. 98 (1998�99), jf. St.meld. nr. 14 (1998�99)) Presidenten: Etter �nske fr� kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir avgrensa til 1 time og 35 minutt, og at taletida blir fordelt slik p� gruppene: Arbeidarpartiet 35 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, H�gre 10 minutt, Senter� partiet 10 minutt, Sosialistisk Folkeparti 10 minutt, Ven� stre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil tre replikkar med svar etter inn� legg fr� hovudtalarane for kvar partigruppe og inntil fem replikkar med svar etter innlegg fr� medlemmer av Re� gjeringa. Vidare blir det foresl�tt at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inn� til 3 minutt. -- Det blir sett som vedteke. Aud Gaundal (A) (ordf�rer for sakene): La meg f�rst rette opp to skrivefeil i Innst. S. nr. 100. P� side 6, siste linje i f�rste spalte, vises det til et brev av 12. januar 1995. Det riktige �rstallet skal v�re 1999. P� side 15 i innstillingen f�rste linje i annen spalte skal det st�: Mobi� litet i boligmarkedet. St.meld. nr. 49 for 1997�98, Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, og komiteens innstilling, Innst. S. nr. 100, gir etter min mening et h�p om at det i framti� da skal bli lettere � v�re boligs�ker, selv om en er ung og kanskje blakk, eller en blir definert som vanskeligstilt p� boligmarkedet. Min p�stand er at det er innstillinga som gir grunn til � tro p� en mer positiv utvikling, ikke selve stortingsmel� dinga. Og for de boligs�kendes vedkommende er det bra at Arbeiderpartiet, regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i de fleste tilfeller utgj�r flertallet i innstil� linga. Det er riktig, slik flertallet i komiteen viser til, at stor� tingsmeldinga representerer en dokumentasjon av situa� sjonen for de unge og vanskeligstilte p� boligmarkedet. Men den inneholder ingen konkrete tiltak, med unntak av at meldinga p�peker at kommunene m� ha handlingspla� ner. En enstemmig komite viser til at det er et �kende pris� press i deler av boligmarkedet, og at grupper med d�rlig �konomi f�r til dels alvorlige etableringsproblemer. Det� te gjelder s�rlig enslige fors�rgere, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger, men ogs� rusmisbrukere og personer med psykiske og sosiale problem. Komiteen viser ogs� til at siden Regjeringa la fram sin melding i juni 1998, har det skjedd en fordobling av bo� ligrentene, noe som klart forverrer situasjonen ogs� for denne gruppen. Komiteen viser til at b�de unge og van� skeligstilte har hatt problemer p� boligmarkedet over tid, og at dette bl.a. skyldes at utleiemarkedet er for lite. Det er rett og slett for f� boliger som leies ut. Flertallet i komiteen mener at det er n�dvendig med en konkret opptrapping fra �r 2000, og at boligene b�r v�re fordelt p� utleieboliger, lavinnskuddsboliger, bo� kollektiv, studentboliger og sm�, n�kterne eierleiligheter. Flertallet i komiteen, best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Ven� streparti, mener det m� bygges 1000 flere n�kterne og ri� melige boliger i �r 2000 enn det som bygges i dag. Vi g�r inn for en konkret opptrappingsplan, hvor det skal byg� ges 4 000�5 000 flere boliger pr. �r i de kommende �r. Dette er et sv�rt positivt signal til dem som av ulike �rsa� ker har problemer med � komme seg inn p� boligmarke� det. I meldinga skriver departementet: �Regjeringen �nsker imidlertid ikke spesielt � fremme noen bred utbygging av utleieboliger i egne enheter i offentlig eie. Departementet vil ikke gi noe anslag p� hvor mange utleieboliger det er behov for -- verken nasjonalt, regi� onalt eller lokalt.� Da er det bra at regjeringspartiene her p� Stortinget er mer konkrete og forpliktende. Imidlertid virker det noe underlig at sentrumspartiene samtidig henviser til Bofor� holdsunders�kelsen 1995 fra NBI, og viser til at departe� mentets forel�pige vurdering er at det trengs 2 000 -- 5 000 boliger i �ret i en fem�rsperiode. Dette er mildt 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2229 sagt dobbelt bokholderi og kan umulig tolkes annerledes enn at regjeringspartiene har d�rlig samvittighet for tidli� gere urealistiske lovnader. Arbeiderpartiet mener at det b�r v�re realistisk, b�de �konomisk og praktisk, for Regjeringa � realisere flertal� lets merknad om 1 000 flere boliger neste �r samt en opp� trappingsplan. Her er b�de Husbanken, boligsamvirket, kommunene, lokale og private akt�rer viktige medspille� re. Det er riktig � sikre at de boligene som oppf�res med betydelig statlig tilskudd, blir beholdt som et tilbud til dem som trenger det mest. Klausulering er en m�te � si� kre det p�. I og med at tomtekostnadene er store i pressomr�dene, er det meget skuffende at det kun er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som mener at Regjeringa m� legge fram en oversikt over statens tomtearealer som kan brukes eller omreguleres til boligform�l. Jeg undres over hva sentrumspartiene hadde ment hvis de ikke had� de v�rt i regjering. Hvis Regjeringa mener at kommunene m� lage hand� lingsplaner, hvorfor kan da ikke staten legge fram en oversikt over arealer staten kan avst� til boligform�l? So� sial boligbygging er avhengig av fornuftige tomtepriser, og her kunne staten ha bidratt. For spesielt utsatte grupper viser komiteen til at det fra Byggforsk er fremkommet tall om at det i Norge i dag er over 6 000 bostedsl�se. Det er behov for st�rre kunn� skap om denne gruppen, men det b�r ikke forhindre at tiltak settes i verk. Her ser vi imidlertid at Regjeringa skyver problemene foran seg ved at de viser til at tiltak for � skaffe bolig til denne gruppen skal komme n�r stor� tingsmeldinga om forskjellene i samfunnet legges fram, den s�kalte utjevningsmeldinga. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at Regjeringa leg� ger fram en boligmelding som omhandler vanskeligstilte, uten � komme med tiltak for de bostedsl�se. Noen av disse lever i dag p� gata og trenger ly, ikke bare for natta, men for vinteren. Arbeiderpartiet og SV foresl�r derfor at det bl.a. etableres en straksboordning for bostedsl�se. Vi mener at ett eller flere av tiltakene skal reserveres for kvinner. I Trondheim har de etablert et tiltak for kvinner som mangler et sted � v�re om nettene, og s� langt har vi f�tt opplyst at de 17 plassene er for f�. Det b�r derfor v�re mulig � etablere slike tilbud, da behovet helt sikkert er til stede ogs� i andre store byer. Hvorfor st�tter ikke sentrum en slik straksordning? I denne sammenheng mener en samlet komite det er be� kymringsfullt at hospits brukes i s� stor grad. Det er en dyr og sv�rt d�rlig l�sning, og bruken av hospits m� ned. Komiteen viser ogs� til at det blant de vanskeligstilte er mennesker som har liten boevne. Spesielle tiltak, enten det er bokollektiv med oppf�lging fra sosialetaten eller andre typer lavterskeltilbud, m� utvikles. Her m� vi imid� lertid tr� varsomt. Det er mange som med god grunn er utrygge for naboer som bl.a. har rusproblem. Det m� v�re kommunens ansvar � gi skikkelig oppf�lging, slik at problemene blir mindre og ikke st�rre for naboene. Enkelte kommuner har ogs� utfordringer fordi tilflyt� tinga av flyktninger og asyls�kere er stor, mens andre kommuner har fraflytting av den samme gruppe. Her �n� sker flertallet, best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, H�yre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre� parti, at samarbeidsutvalget mellom staten og Kommune� nes Sentralforbund n�ye g�r gjennom denne problemstil� linga. Det er s�rlig Oslo som har de st�rste utfordringe� ne, og flertallet mener det b�r vurderes om ikke kommu� nen b�r f� �kte ressurser til � takle boligbehovet. Komiteen legger vekt p� at kommunene b�r lage sine sosiale boligprogram og mener dette er et viktig instru� ment, s�rlig for de store kommunene. Det er imidlertid store forskjeller kommunene imellom, og det er klart at de st�rste problemene finnes i de store byene, spesielt i Oslo. Oslo er kommet godt i gang og har bl.a. Sosialt bolig� program 2 ute til h�ring. Det er derfor ingen grunn til � vente med boligbygging i p�vente av planer. Vi m� heller ikke glemme, slik en samlet komite understreker, at man� ge kommuner har boligprogram av ulik type, men at det ofte er mangel p� integrering i forhold til de �vrige tje� nestetilbudene. Husbanken spiller og skal ogs� i framtida ha en viktig rolle. Det er n�dvendig at husbankmidlene kanaliseres til pressomr�dene. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpar� tiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV er enige om � be Regjeringa gjennomg� Husbankens ordninger for � sikre at Husbankens virkemidler kan benyttes effektivt ogs� i pressomr�dene. For mange er etableringsl�net et viktig bidrag for � komme seg inn p� boligmarkedet. Det er derfor uforst�e� lig for meg at det bare er Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som st�tter forslaget om � sikre en mer lik praksis enn tilfellet er i dag. Husbankens representanter har uttalt at mange har det t�ffere p� boligmarkedet enn det som strengt tatt er n�dvendig, fordi kommunene ikke orienterer om muligheten for etableringsl�n. Det burde i seg selv v�re grunn god nok til � se p� muligheten for en mer lik praktisering av ordninga. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa vurdere � yte startkapital til et risikofond for visse typer utleieboliger, og da etter modell av det risikofondet som er bygd opp i regi av boligsamvirket, for borettslagsboliger. Dette fler� tallet mener dette bidrar til en st�rre medvirkning fra ak� t�rer som vi er helt avhengige av for � f� bygd flere ut� leieboliger. Regjeringa bes derfor om � melde tilbake p� en egnet m�te hvordan en slik ordning kan etableres. Komiteen fremmer forslag om en opptrappingsplan for bygging av flere studentboliger, og mener at denne planen bl.a. ogs� b�r v�re en gjennomgang av den of� fentlige tomtepolitikken. Det er imidlertid et flertall her p� Stortinget som me� ner at forvaltninga av tilskuddet til studentboliger fortsatt skal ligge under Kirke�, utdannings� og forskningsdepar� tementet, og ikke slik Regjeringa foresl�r, � legge dette til Kommunal� og regionaldepartementet. Det er ikke slik en f�r inntrykk av ved � lese merknadene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det automatisk blir flere studentboliger ved at Kommunal� og regionaldeparte� mentet tar over forvaltninga. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 Trykt 12/3 1999 1999 2230 En samlet komite g�r imot at det R�dgivende organ for studentboligbygging -- ROS -- nedlegges, og fremmer forslag i tr�d med det. En samlet komite ber ogs� om at Regjeringa nedsetter et offentlig utvalg for � utrede hele bredden i boligpolitikken. Mye har forandret seg siden meldinga Boligpolitikk for 90��ra ble behandlet i 1989. Mandatet for utvalget b�r utarbeides av departemen� tet, men komiteen har satt opp en del problemstillinger som b�r tas med i dette arbeidet. Etter Arbeiderpartiets mening har vi i innstillinga nevnt viktige sider ved utvik� linga p� boligmarkedet som utvalget b�r ta med i sitt ar� beid. Komiteen mener utvalget b�r ha to �r p� seg, og at Regjeringa deretter legger fram en boligmelding for de neste ti �ra. S� over til St.meld. nr. 14, Om verksemda til Den Norske Stats Husbank 1996�97. En samlet komite mener meldinga godt illustrerer bankens funksjon n�r det gjel� der � v�re statens viktigste virkemiddel i boligpolitik� ken. Husbankens rolle i forbindelse med gjennomf�ringa av handlingsplanen for eldreomsorgen har ogs� if�lge meldinga g�tt etter planen. Det er ogs� betryggende at samarbeidet med kommunene er bra, og at framdriften i programperioden er god. Det er derfor ikke noe i denne stortingsmeldinga som tilsier at det var n�dvendig � la eldrereformen g� utover programperioden p� 4 �r, slik et flertall har bestemt her p� Stortinget. Et flertall, best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Fol� keparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den sosiale profilen p� bankens virksomhet kan utvi� kles enda bedre. Det gjelder s�rlig bost�tteordningene og etableringstilskuddet. Komiteen viser til at meldinga gir s�rskilt vurdering av problemene i Oslo, og peker p� at problemene p� bo� ligmarkedet i Oslo m� gis langt st�rre oppmerksomhet i forhold til Husbankens rolle. Komiteen p�peker at det er behov for st�rre ressurser i storbyene for � oppn� samme standard i boligmassen som i andre landsdeler eller kom� muner. Til slutt president: Det er et klart flertall, med Arbei� derpartiet, regjeringspartiene og Sosialistisk Venstrepar� ti, i disse to sakene. Skulle jeg ha et �nske, m�tte det v�re at de samme partiene dannet flertall i boligpolitik� ken n�r budsjettet for �r 2000 behandles til h�sten. Jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i Innst. S. nr. 100. Presidenten: Forslaga vil bli behandla etter reglemen� tet. Det blir replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (Frp): Jeg vil f�rst rose repre� sentanten Gaundal for hennes engasjement i dette viktige tema, og mye av det hun sa, har jeg ingen problemer med � v�re enig i selv om vi p� en del omr�der reserverer oss noe. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet har fremmet forslag om at de vil ha flere allmennyttige utleieboliger, og grunnen til at jeg tok en replikk, var at jeg gjerne vil ha en presisering av hva dette g�r ut p�. Er det slik at Ar� beiderpartiet �nsker en storstilt utbygging av allmenne utleieboliger i offentlig regi for andre enn de grupper vi snakker om, nemlig unge og vanskeligstilte? Hvis jeg kunne f� en avklaring p� dette, ville det v�re greit. Aud Gaundal (A): Som jeg sa i mitt innlegg, er det et allsidig boligmarked med forskjellig typer boliger vi �n� sker oss. Og vi �nsker ogs� forskjellige typer akt�rer inn i arbeidet med disse problemene, det vil si at det ikke skal v�re noe i veien for at b�de kommune, stat, bolig� samvirket eller andre akt�rer skal kunne v�re med og hjelpe oss med denne problemstillingen. Hovedsaken er at vi f�r et resultat som gj�r at det blir lettere for de unge og vanskeligstilte � komme inn p� boligmarkedet, og at de som flytter inn i boligene, kan sikres, slik at det i framtiden ikke vil bli �pne markedspriser p� disse boli� gene. Olaf Gjedrem (Krf): Eg vil fyrst f� seia meg n�gd med at Arbeidarpartiet i mange av dei viktigaste sakene i denne meldinga st�r saman med regjeringspartia. Det ser me veldig positivt p�, og det kan bere bud om ei positiv framtidsutvikling n�r det gjeld dei viktigaste av dei sake� ne vi handsamar i dag. Det er veldig viktig, og det vil eg gjerne gje Arbeidarpartiet �ra for. Eg har eit sp�rsm�l i og med at Regjeringa foreslo eit grep med overf�ring til Husbanken n�r det gjeld planleg� ging av studentbustader. Det var eit grep som eg person� leg hadde mykje sans for, og eg er litt skuffa over at Arbeidarpartiet ikkje kan fylgja det opp. Her gjer ein eit fors�k p� � samordna og nytta Husbanken sin bustad� kompetanse, og ein f�r ei prioritering mellom student� bustader og andre utleigebustader -- for f�r eller seinare m� dei forskjellige bustadtypane inn i ei prioritering og gjennom ein realiseringsfase. Det er jo klart den positive m�ten n�r det gjeld omsorgsbustader, d� desse er lagde til den institusjonen. Og i og med at Kyrkje�, undervis� nings� og forskingsdepartementet �g st�ttar dette, m� jo det �g vera uttrykk for at fagdepartementet ser dette som den mest tenlege m�ten � realisera studentbustadprosjekt p�, som me vel alle er einige om treng ei tilleggssatsing. Derfor vil eg h�yra om Arbeidarpartiet kan tenkja seg � vurdera, evaluera, den ordninga me har, framover, med tanke p� ei slik omorganisering for � f� ein mest mogleg effektiv bustadproduksjon for ei gruppe som treng det. Aud Gaundal (A): N�r det gjelder studentboligene, ser vi b�de bolig og studieplasser som en helhet i forhold til studentenes velferd. Det ligger, som jeg sa i mitt inn� legg, ingen automatikk i at det ved � flytte dette fra Kir� ke�, utdannings� og forskningsdepartementet over til Kommunal� og regionaldepartementet dermed vil bli en �king i utbygginga av studentboliger. Men vi understre� ker ogs� i v�re merknader at det er viktig at bygging av studentboliger blir en del av kommunenes boligpolitikk. Men det betyr ikke at det er noen andre enn Studentsam� skipnaden som st�r for utbyggingen. Og i mange kom� Forhandlinger i Stortinget nr. 149 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 S 1998�99 1999 2231 (Gaundal) muner foreg�r det jo i dag et utstrakt samarbeid med kommunene n�r det gjelder studentboliger, s� vi mener at det heller kan videreutvikles og har ikke umiddelbart noen vurdering om � endre det. Sverre J. Hoddevik (H): Eg registrerer at Arbeidar� partiet uttrykker glede over at sentrumspartia i Stortinget er presise og forpliktande i motsetning til Regjeringa. Slik h�yrdest det ut for meg iallfall. Kanskje er det ogs� slik at det i meldesamanheng er lettare � svinge seg p� ambisjonsniv�, og vanskelegare i budsjettsamanheng og i konkrete forslag � f�lgje det opp. Mitt sp�rsm�l til saksordf�raren her er om Arbeidar� partiet, trass i at dei ber om planar fr� Regjeringa, f�ler at dei har eit tilstrekkeleg verkt�y til � n� det m�let som vi les om i pressa, eit tjue tusentals bustader i dei n�rmaste fire �ra, og om dei har tankar om �konomisk oppf�lging i budsjettsamanheng, d� det her er snakk om store statlege tilskot. Eg har registrert at SV har snakka om eit milliard� bel�p, og at Arbeidarpartiet, i dei signala vi har f�tt hittil, ligg mykje l�gare, s� sp�rsm�let er om vi kan f� det litt meir presist n�r det gjeld tankane om verkt�y og l�y� vingsvilje i n�re budsjettprosessar. Aud Gaundal (A): For � v�re �rlig s� syns jeg for Arbeiderpartiets vedkommende at det � signalisere tusen flere boliger enn det som bygges pr. i dag, i budsjettet for �r 2000, for s� vidt er n�kternt og realistisk. Kostnadene -- vi har jo sett brev fra departementet hvor de signalise� rer at med dagens st�tteordning kan det koste 130 mill. kr, og vi har nok ment at vi kanskje b�r klare � f� til 200 mill. kr neste �r for � snu trenden p� utleiemar� kedet. Jeg er helt enig med representanten Hoddevik i at det at Sosialistisk Venstreparti signaliserer �n milliard ved budsjettrevisjonen, er et overbud, og vi i Arbeider� partiet kan ikke v�re med p� det. Det vil jo si det samme som at markedet skal ta unna �n milliard p� et halvt �r, og det g�r ikke. Derfor mener vi at v�re forslag som vi st�r sammen med mellompartiene og Sosialistisk Ven� streparti om, er et realistisk niv� vi b�r samarbeide om n�r budsjettet skal legges fram og behandles f�r jul. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Torbj�rn Andersen (Frp): Komiteen har egentlig ingen store avvikende syn i denne sammenhengen, selv om Fremskrittspartiet har visse forbehold p� enkelte om� r�der. Jeg viser for �vrig til Fremskrittspartiets merkna� der i innstillingen. Det hersker bred tverrpolitisk enighet om at hoved� m�lsetningen for norsk boligpolitikk skal v�re at alle skal f� mulighet til � disponere en god bolig i et godt bo� milj�. Hovedpilaren i den norske boligpolitikken etter krigen har v�rt � tilrettelegge for at flest mulig skal kun� ne eie sin egen bolig. Denne politikken har v�rt vellyk� ket, og Norge er i dag et av de landene i Europa hvor den st�rste andelen av befolkningen eier sin egen, private bo� lig. Det har i Norge alltid v�rt oppfattet som helt naturlig at det f�rst og fremst er et privat og personlig ansvar � skaffe seg sin egen bolig. Slik vil hovedregelen fortsatt v�re. Men det er samtidig klart at det finnes et visst an� tall mennesker som har s� store problemer av enten sosi� al, helsemessig eller �konomisk art, at de har et klart be� hov for hjelp fra det offentlige for � klare � skaffe seg et h�velig botilbud. Syke, eldre, funksjonshemmede, rusbe� lastede og andre personer er alle eksempler p� mennes� ker som m� defineres som � v�re innenfor begrepet van� skeligstilte p� boligmarkedet, og som m� anses som be� rettiget til hjelp fra det offentlige for � skaffe seg et botil� bud. Retten til � kunne disponere et bosted er da ogs� nedfelt i lovverket, og kommunene har her et betydelig ansvar � ivareta. I et konkurransepreget boligmarked som kjennetegnes av for lav byggeaktivitet og et til dels h�yt rente� og pris� niv�, er det innlysende at ikke alle vil ha de samme mu� ligheter til selv � skaffe seg sin egen bolig, og en del mennesker m�ter n�rmest uoverstigelige problemer med � skaffe seg et botilbud. Og jeg innr�mmer gjerne at dette er en vanskelig sak � finne fullgode l�sninger p�. Det er ingen tvil om at prinsippene for � skaffe boliger nok, ogs� til de vanskeligstilte, b�r baseres p� flere ulike strategier. For det f�rste er jeg skeptisk til at det offentli� ge gjennom stat eller kommune skal sette i gang med en storstilt bygging og oppkj�p av boliger til disse form�l. Det offentlige b�r ikke besitte et stort antall boliger, uan� sett, etter mitt syn. Dette er et syn som ogs� deles av Re� gjeringen, som p�peker at man ikke vil g� inn for � gi omfattende st�tte til storstilt utbygging av allmenne ut� leieboliger i offentlig regi. Her er vi alts� enige med Re� gjeringen. L�sningene m� heller ligge i at det stimuleres til private utleiel�sninger og privat utbygging av bolig� enheter som er tilpasset de grupper det her er snakk om, og at det offentliges ansvar er begrenset til finansiering og �konomisk bistand for � gjennomf�re slike prosjekter. I s� m�te kunne den husleieloven vi skal behandle i Odelstinget senere i dag, hatt en noe bedre innretning p� enkelte omr�der. Hovedutfordringen for boligpolitikken er � tilstrebe en jevnere utvikling i boligbyggetakten fra �r til �r, uten de store svingningene. En jevnere takt i byggeaktivitete� ne, som ikke gir prispress og stigende boligpriser, vil v�re gunstig for at flest mulig skal kunne bli �konomisk i stand til � skaffe seg og eie sin egen bolig. En �kning i takten p� boligbyggingen vil ogs� p�virke hele boligmar� kedet og kunne bidra til � skape en �kt bokapasitet som ville v�re bedre i stand til � absorbere flere av de men� neskene som i dag har problemer. For �kt boligbygging vil i seg selv kunne komme alle grupper i folket til gode, ogs� de som er innenfor begrepet vanskeligstilte. Men selv om vi skulle n� det punkt at det ble bygd nok boliger, ville det fortsatt v�re mennesker som ikke var i stand til � skaffe seg sin egen bolig. Disse m�, som tidligere nevnt, storsamfunnet ta et ansvar for, og flere av de forslagene som er skissert i meldingen, b�r derfor f�l� ges opp som aktuelle virkemidler for � bedre forholdene for dem som har st�rst problemer med � skaffe seg enten egen bolig eller et eget botilbud. 149 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2232 Unge f�rstegangsetablerere og studenter er ogs� to viktige grupper p� boligmarkedet som b�r f� bedre bo� og etableringsvilk�r. I tillegg til � skulle skaffe seg bolig har mange av disse unge ogs� studiel�n, bill�n og en rek� ke andre utgifter som folk flest ellers har. Flere unge som nylig har bygd eller kj�pt seg hus, har som regel en l�ne� gjeld p� rundt 1 mill. kr. For deres del er det h�ye rente� niv�et en tyngende utfordring, som sammen med nedbe� talingen av den betydelige l�negjelden p� boligen kan skape en vanskelig �konomisk situasjon for dem det her er snakk om. Det er derfor en betydelig utfordring � innrette l�nns�, finans� og valutapolitikken p� en m�te som bidrar til at vi snart f�r et lavere og stabilt renteniv�. Dagens renteniv� er og blir en tung utfordring for unge som skal eller som nettopp har etablert seg, og synker ikke renten, nytter det lite med velment snakk om � tilrettelegge for en aktiv og god boligpolitikk for alle i Norge. Renten er og blir en n�kkelfaktor for hele boligpolitikken. De �konomiske betingelsene for f�rstegangsetablerere p� boligmarkedet avgj�res i stor grad av hvordan samfunnet rundt funge� rer. B�de konjunkturer, ledighetsniv�, kronekurs, olje� pris, skatte� og avgiftspolitikk, l�nnspolitikk og renteni� v� har en betydelig innvirkning p� byggeaktivitetene og boligsituasjonen for alle grupper i Norge. Jeg vil videre f� p�peke at det kan virke underlig at det ikke har v�rt bygd flere studentboliger de senere �re� ne. Det b�r n�, slik alle partier synes � v�re enige om, satses p� � �ke antall studentboliger vesentlig, da dette vil v�re en meget gunstig m�te � forbedre forholdene i bolig� og utleiemarkedet p�. Bygger vi flere studentboli� ger, vil det kunne medf�re en betydelig demping av pres� set i bolig� og utleiemarkedet, spesielt i de store byene. Jeg vil derfor understreke at bygging av studentboliger er en meget gunstig boligpolitisk strategi som det b�r satses tyngre p�. Jeg vil ogs� benytte anledningen til � nevne at etter mitt syn er det viktig at ikke boligen blir et skatte� og av� giftsobjekt, noe vi jo har sett tendenser til i den senere tid. Vi vet at p� en ny bolig er det en pris p� ca. 1 mill. kr, og av dette utgj�r de direkte offentlige avgiftene rundt en tredjedel. Det er et tankekors at det offentlige og politi� kerne selv bidrar til � gj�re boligen sv�rt kostbar gjen� nom b�de krav og regler og gjennom til dels h�ye skatter og avgifter som p�legges boligen, b�de n�r den bygges, og gjennom ulike typer boligskatter p� de boligene som st�r der. En boligpolitikk som stimulerer til nybygging, utleie� virksomhet, kj�p og salg av boliger, byfornyelser og re� habilitering, salg av tomtegrunn, en boligpolitikk uten for mange un�dvendige restriksjoner p� arealbruk og med et minimum av tungvinte hindringer i form av et -- skal man si -- ufornuftig plan� og bygningslovverk, er alt sammen avgj�rende for � n� de boligpolitiske hovedm�l� settingene vi er s� enige om i Norge. Og jeg tror selvsagt at alle partiene her p� Stortinget vil gj�re hva de kan for � bidra positivt i denne prosessen. For poenget er at skal vi ta et krafttak for de grupper som er nevnt i St.meld. nr. 49, er hovedutfordringen � f� til et vel fungerende bolig� marked og en god og effektiv boligbyggesektor, og at vi har politikere som bevisst f�lger med i problemene og ut� fordringene som til enhver tid oppst�r i det norske bolig� markedet. Politikerne, som legger rammebetingelsene for bolig� markedet, b�r aktivt tilrettelegge for � l�se de probleme� ne vi ser finnes, og jeg mener at her har vi alle et spesielt ansvar n�r det gjelder de grupper det vises til i St.meld. nr. 49. Jeg vil ogs� f� lov til � si noen ord om St.meld. nr. 14 om virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97. Den fremstiller p� en rimelig oversiktlig og grei m�te Husbankens virksomhet og de ulike l�ne� og tilskudds� ordningene som banken forvalter som en del av en sosial boligpolitikk. Jeg vil videre vise til Fremskrittspartiets egne merkna� der, der det fremg�r at partiets generelle syn er at privati� sering av statsbankene er en sentral m�lsetting, og at det� te vil fremme konkurransen og sikre alle l�ns�kere et likt tilbud og lik behandling. Det er videre med tilfredshet man konstaterer at om� leggingen av Husbankens rentepolitikk i 1996 i retning av en mer markedsstyrt rentepolitikk er foretatt, og det ser ut til � fungere bra. Fremskrittspartiet har i sine merknader p�pekt at det er uheldig at Husbanken har monopol p� formidling av statlig st�tte til boligform�l s� lenge Husbanken b�de forvalter og fordeler etableringsl�n og bost�tte. Fremskrittspartiet mener ordningen med bost�tte har et passe omfang i Norge og konstaterer at Norge er det land i Norden som bruker minst penger p� bost�tteord� ninger, og som minst subsidierer boligbyggingen totalt sett. Dette er gledelig, og det viser at det norske bolig� markedet fungerer godt, kanskje best i hele Norden. Det viser at vi tross alt har forhold p� boligsektoren i Norge som vi skal v�re rimelig godt forn�yd med. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre, som er inntatt p� side 16 i innstillingen. Presidenten: Torbj�rn Andersen har teke opp dei for� slaga han viste til. Det blir replikkordskifte. Signe �ye (A): Fremskrittspartiet har stort sett lett� vinte l�sninger, og det gjelder ogs� i denne saken. Frem� skrittspartiet p�st�r i innstillingen at en mislykket inn� vandringspolitikk har store deler av skylden for et presset boligmarked, spesielt i Oslo. Fremskrittspartiet p�st�r at presset p� boligprisene i Oslo ikke ville ha v�rt av et slikt omfang som vi ser i dag, dersom det hadde v�rt f�rt en langt strengere kontroll med innvandringen til landet de siste 25 �rene. S� Fremskrittspartiets l�sning n�r det gjelder � skaffe nok boliger, er � stenge grensen. Samti� dig leste vi i Dagens N�ringsliv mandag at Norge tren� ger mange flere innvandrere i �rene som kommer, fordi vi trenger innvandrere i de ledige stillingene som vi ikke klarer � fylle med nordmenn. Hvordan vil Fremskrittspartiet l�se problemene med behov for arbeidskraft innenfor helse og omsorg og p� 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2233 andre omr�der dersom vi skal g� inn for Fremskrittsparti� ets l�sning, som g�r ut p� � stenge alle grenser for � l�se problemene p� boligmarkedet? Fremskrittspartiet skriver ogs� i innstillingen at flykt� ninger som er utplassert i kommuner, b�r nektes � flytte til byene s� lenge de ikke er norske statsborgere. Hvor� for skal innvandrere som eneste gruppe nektes, n�r alle andre her i landet kan flytte fritt mellom kommunene? Torbj�rn Andersen (Frp): Til representanten Signe �ye: Det er merkelig, synes jeg, � blande sammen det hun blander sammen her. Det som st�r i de merknadene, er en ren faktabeskrivelse og ingen spesiell meningsyt� ring i noen som helst retning. Det beskriver de faktiske forhold i Oslo, nemlig at en stor del av det problemet som finnes p� boligmarkedet der, skyldes tilstr�mning av et stort antall flyktninger, asyls�kere og innvandrere. En kan da ikke se bort fra dette, det er jo en sannhet. I den merknaden har vi kun vist til de faktiske forhold. � an� gripe det finner jeg merkverdig. N�r det gjelder behovet for arbeidskraft, har jeg ikke noen forst�else for at det skal trekkes inn i denne debat� ten. Jeg trodde vi snakket om behovet for boliger og mangel p� boliger til unge og vanskeligstilte. Her blan� des begrepene p� en m�te som jeg synes er merkelig. N�r det gjelder representanten Signe �ye, har jeg merket meg at hun ivrer veldig n�r det gjelder innvan� dringspolitikk. Jeg hadde faktisk ikke ventet at det skulle bli noe tema her i dag. Men n�r hun f�rst tar det opp, m� det v�re lov � understreke at det som jeg viser til i den sammenhengen, er politikk vi har nedfelt i v�rt politiske program, og som for s� vidt er skrevet p� en m�te som er helt uangripelig. Derfor finner jeg det underlig at jeg skulle f� en replikk p� akkurat den biten. (Presidenten klubbar.) -- Ja, da er tiden ute. Karin Andersen (SV): En viktig del av boligpolitik� ken m� jo nettopp v�re � skaffe bolig til dem som skal besette arbeidsplassene i Norge, s� her er det en klar sammenheng. Men Fremskrittspartiet, som er et parti som tror p� markedet, kan kanskje, n�r de mener at bo� ligproblemene i Oslo kommer av at det er s� mange inn� vandrere her, forklare hvorfor det er st�rst prispress i de bydelene der det ikke bor innvandrere, mens prisene der� imot er langt lavere i de byomr�dene der det bor flest innvandrere, og der det ogs� er de d�rligste boforhold� ene. Det stemmer overhodet ikke med teorien. P� slutten av sitt innlegg sier representanten for Frem� skrittspartiet at man bruker lite penger i forbindelse med boligpolitikk i Norge, og det er de forn�yd med. Ja, men hvordan skal Fremskrittspartiet v�re med p� � bygge fle� re studentboliger hvis de ikke skal bruke flere penger? Er det noen andre p� dette boligmarkedet som skal miste penger? Det m� vi f� et svar p�. Fremskrittspartiet sier ogs� at de �nsker � nedlegge Husbanken, at kundene skal over i det vanlige boligmar� kedet, og s� skal alle l�ns�kere f� et likt tilbud. Vet ikke Fremskrittspartiet at folk med d�rlig r�d aldri har f�tt et l�netilbud i det vanlige markedet hos de vanlige bankene som det er mulig � betjene? Hvis de i det hele tatt f�r l�n, f�r de jo de dyreste l�nene med de d�rligste vilk�rene. Det er det det vanlige bankmarkedet kan tilby folk med d�rlig r�d. Og det m� jo bety at staten m� inn med enda st�rre tilskudd til det markedet for at dette skal fungere. S� til slutt: For � f� billige boliger er tomter et viktig sp�rsm�l -- billige eller gratis tomter. Fremskrittspartiet har nylig v�rt med p� og v�rt villig til � gi bort meget verdifulle tomtearealer til personer som slett ikke trenger det. Kan Fremskrittspartiet tenke seg � bidra til at stat og kommune gir billige tomter til dem som trenger det? Torbj�rn Andersen (Frp): Nok en gang kommer innvandrere og boligsituasjonen i Oslo p� banen. Som jeg sa i mitt forrige svar, har jeg kun vist til den faktiske situasjonen i Oslo. At prisene er lavere �st i Oslo i for� hold til p� vestkanten, har vel en sammenheng med at bo� forholdene der er noe d�rligere, det er mindre attraktivt � bo der. En har f�tt nettopp den gettotilstanden som Frem� skrittspartiet tidligere har advart mot ville oppst�. S� det som har skjedd med lave boligpriser og d�rlige boforhold p� �stkanten, har skjedd til tross for Fremskrittspartiets advarsler om dette. N�r det gjelder subsidiering, boligpolitikk og Husban� ken, har vi ment at Husbanken b�r privatiseres. Bost�tte og etableringsl�n, er ordninger som kan forvaltes gjen� nom det ordin�re banksystemet, s� en kan fortsatt opp� rettholde den biten av den sosiale boligst�ttepolitikken uten at Husbanken n�dvendigvis er en statsbank. P� det siste sp�rsm�let, om tomtearealer, kan jeg fak� tisk svare ja. Forslaget som er fremmet om dette, kan jeg gjerne stemme for. Jeg synes det er et godt forslag at en foretar en gjennomgang og ser p� om det er mulig � bru� ke statens grunn f.eks. til studentboliger eller andre nytti� ge boligform�l. Det er jeg faktisk enig i er et ganske godt forslag. Morten Lund (Sp): Fremskrittspartiet er et parti som tror at markedskreftene skal greie � regulere det meste, og �nsker at det offentlige skal gripe inn i sv�rt liten grad p� de fleste omr�der. Det som skjer p� boligmarkedet i Oslo n�, er et resul� tat av at det bygges for lite. Til tross for at prisene har g�tt opp, virker ikke markedskreftene slik at det blir bygd nok. Det er vel fordi det finnes muligheter til � tjene be� dre p� andre omr�der. Det flytter veldig mye folk til Oslo. Det kunne flyttet mindre folk til Oslo hvis det hadde v�rt satt inn mer of� fentlige midler for � motvirke sentraliseringen. Flyttin� gen til Oslo i dag er s� sterk at det burde v�rt bygd tre� fire ganger mer pr. �r enn det som blir bygd. Det er van� skelig � tro at byggingen kommer til � ta seg opp s� mye, og det kan ogs� se ut som det er vanskelig � bremse sen� traliseringen. Fremskrittspartiets representanter har sagt fra Stortingets talerstol at sentraliseringen bl.a. skal bremses ved at boligprisene skal bli h�ye. Det g�r ut over en del f�rstegangsetablerere -- ungdom -- i Oslo som er n�dt til � betale en pris de ikke har r�d til, og det g�r ut 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2234 over andre som er i en vanskelig situasjon. Fremskritts� partiet har bidratt til � ta bort de mulighetene vi hadde til � regulere bygging av n�ringsbygg i spesielt pressede si� tuasjoner, da det kunne blitt bygd flere boliger i stedet for n�ringsbygg. Akkurat n� er det slik at �kning i bygging av n�ringsbygg gj�r at det g�r ned med boligbyggingen i Oslo. Synes ikke Fremskrittspartiet det kan v�re grunn til � revurdere sin oppfatning n�r det gjelder mulighetene for at markedet skal l�se de problemene vi n� snakker om? Torbj�rn Andersen (Frp): I mitt innlegg var jeg nettopp inne p� at i Norge er boligsektoren lite regulert. Den er i hovedsak styrt av markedskreftene. Det har f�rt til at vi har f�tt et stort antall selveiere i Norge, st�rre enn i andre nordiske land, og vi har en bolig� og boligbygge� sektor som har fungert rimelig godt i alle �r, nettopp p� grunn av at markedskreftene har f�tt r�de. At mange flytter til Oslo, er selvsagt et problem vi m� ta p� alvor. Det finnes egentlig ingen gode l�sninger p� det s� langt jeg kan se, unntatt � bygge flere boliger. Det er arealmangel som kan v�re problemet i Oslo. Representanten Lund ytrer stor bekymring for mar� kedskreftene, selv n�r han vet at den norske boligsekto� ren i veldig liten grad er regulert. Det er en deregulert bo� ligsektor vi snakker om, og tross alt fungerer den. Det blir bygd hus, det finnes et betydelig antall utleieboliger, og boligsituasjonen i Norge er god i forhold til i de fleste andre land. S� kommer representanten Lund og sp�r om vi vil revurdere synet p� markedskreftenes innvirkning p� boligmarkedet. Jeg f�r ikke dette til � rime p� noen som helst m�te. Her har vi en grunnleggende uenighet. Vi har to prin� sipielt vidt forskjellige m�ter � se dette p�. P� den ene si� den er det troen p� at markedskreftene er det mest positi� ve elementet for � l�se problemene, og p� den andre si� den troen p� at offentlige reguleringer og subsidieringer er det beste elementet. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Olaf Gjedrem (KrF): Det overordna m�let for denne debatten m� vera at alle skal kunna disponera ein god bu� stad i eit godt bumilj�. Eg vil fyrst understreka at det er positivt at Regjeringa har fremma denne meldinga, og at dei har sett viktige bu� stadsp�rsm�l p� rett plass p� dagsordenen. B�de meldin� ga og behandlinga i komiteen representerer eit godt grunnlag for ei framtidig bustadpolitisk satsing i Noreg. Komiteen har �g vore p� synfaring i Sverige og Finland og konstatert at den norske bustadmarknaden i hovudsak fungerer godt, men at det er n�dvendig med ein del til� passingar for � n� ein del grupper som elles fell utanfor dette gode butilbodet, som eg trur det er relativt brei sem� je om at landet b�r ha. I Noreg finst det ikkje berre ein bustadmarknad, men mange. For � kunna setja i verk m�lretta tiltak er det der� for viktig med lokale handlingsplanar. Desse lokale handlingsplanane b�r utarbeidast av kommunane i n�rt samarbeid med Husbanken, bustadbyggelag, Student� samskipnaden og kompetente villige og lokale akt�rar. Det er viktig at kommunane tek denne utfordringa. Spesielt i dei kommunane som opplever pressproblem og tilflytting og som manglar butilbod, er det viktig at ein ser alvorleg p� oppg�va med � f� utarbeidd planar som b�de syner behovet for ulike bustader og samstundes har ei oversikt over n�dvendige tomteareal der denne bolig� bygginga kan finna stad utan forseinking n�r midlane kjem. I inneverande �rs statsbudsjett er overf�ringa til Husbanken auka med ein milliard kr. Det skal gjera Hus� banken i stand til i st�rre grad � fylgja opp lokale bustad� behov. Regjeringa har som m�lsetting � fylgja opp dei lo� kale handlingsplanane med etableringsl�n, kj�psl�n, oppf�ringsl�n og bustadtilskot. Det er s�rleg i Oslo og dei andre st�rre byane at pres� set i bustadmarknaden merkast best. Det er s�rleg her det bur mange med permanent l�ge inntekter. Kombinert med eit h�gt prisniv� skapar dette ein vanskeleg situa� sjon som ikkje b�r vara ved over tid. P� denne bakgrun� nen ber Stortinget Regjeringa om � laga ein opptrap� pingsplan for bygging av studentbustader. Inkludert i denne gjennomgangen er kravet til parkeringsareal, noko som ein ber om vert vurdert, og tomtepolitikk i tilknyting til studentbustadene. Omsynet til dei vanskelegstilte p� bustadmarknaden m� ein �g leggja vekt p�, slik at Hus� banken i ein periode vert gitt h�ve til � prioritera Oslo og andre byar sterkare enn i dag. Kommunane b�r leggja vekt p� at utleigebustader for alle grupper kan spreiast i ordin�re bustadomr�de. I denne samanhengen er det rett � syna til at Stortinget nyleg vedtok ein lovfesta adgang til kommunale kj�p av leilegheiter i burettslag, og eg f�� reset at kommunane fylgjer opp sitt ansvar for sine leige� buarar. Det er �g rett i denne samanhengen � visa til utjam� ningsmeldinga, som me reknar med kjem i l�pet av v� ren, der ein vil koma inn p� utsette gruppers boligbehov p� ein meir detaljert m�te. Derfor vil ein f� h�ve til � koma tilbake til desse spesielle problemstillingane sein� are i �r. Kristeleg Folkeparti har i fleire �r, saman med dei an� dre sentrumspartia, hatt ein h�g profil og foresl�tt auka satsing p� bustadbygging, utan � f� fleirtal for det, i gode �r for landet. Ogs� i �r foresl�r Regjeringa, trass i inn� stramming i statsbudsjettet for � f� ned renta, � satsa p� auka bustadbygging. Samstundes som me presenterer eit noko offensivt program i denne meldinga, aksepterer me at desse sp�rsm�la m� finna sine �rlege l�ysingar i bud� sjettprosessane. Denne meldinga utfordrar dei forskjelli� ge partnarane i byggjesektoren til � finna l�ysingar gjen� nom eit aktivt samarbeid. Eg vil avslutta med � ynskja Regjeringa og departe� mentet lukke til med � konkretisera og realisera eit offen� sivt bustadbyggjeprogram. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Representanten fra Kristelig Fol� keparti, Olaf Gjedrem, startet sitt innlegg med � si at alle 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2235 skal ha en bolig i et godt bomilj�. Og det tror jeg vi kan v�re enige om. Men jeg vil gjerne h�re hvorfor Kristelig Folkeparti og de �vrige sentrumspartiene g�r imot forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet og SV, som g�r ut p� at vi �nsker et straksbo�tiltak for de bostedsl�se. Under behandlingen har vi v�rt i Urtegata og f�tt b�de se og h�re hva Frelses� armeen jobber med. De forteller at over 250 personer daglig er innom for � f� det tilbudet Frelsesarmeen gir dem. Hvorfor skyver da Kristelig Folkeparti og sen� trumspartiene dette framfor seg ved � si at vi skal be� handle dette n�r stortingsmeldinga om utjevning av for� skjellene i Norge kommer til v�ren? N�r vi n� behandler de vanskeligstilte, og det er boliger det er snakk om, skj�nner jeg ikke at det er n�dvendig � skyve det framfor seg. Det er mye vi kan ta opp i ei utjevningsmelding som g�r utover det med boliger, men det er n� vi behandler boligsp�rsm�let. Olaf Gjedrem(KrF): Eg tykkjer for s� vidt sp�rsm� let er relevant, eg har forst�ing for det, men me har i ko� mitebehandlinga i sentrumspartia valt � visa til utjam� ningsmeldinga. Me har stor tru p� den, for den represen� terer ein systematisk gjennomgang av desse vanskeleg� stilte sin livssituasjon, �g bustadsituasjonen. Me finn det rettast, i og med at det berre er snakk om ei veke f�r den� ne meldinga blir presentert, � ta stilling til slike konkrete forhold i den samanheng. I og med at dette n� er p� trap� pene, finn me det litt uheldig � ta ut ein bit og pr�va � finna ei l�ysing p� det n�. Me vel heller � satsa p� � finna ein heilskap gjennom denne meldinga, som Regjeringa legg stor vekt p�, og som �g er ein viktig del av Voksen� �serkl�ringa -- at ein skal visa merksemd for desse utset� te gruppene og ha ei planmessig politisk tiln�rming for � heva desse vanskelegstilte sine livsvilk�r og d� �g sj�lv� sagt bustadbehov. Me har tiltru til at Regjeringa og de� partementet vil koma tilbake med ei pakkel�ysing for desse. Det verkar noko halvhjerta og delt � ta ut ein del av denne problemstillinga n�. Me vel heller � ha tiltru til at Regjeringa vil fylgja dette opp, �g med dei signala som har kome under komitehandsaminga, og for s� vidt i debatten i Stortinget i dag. Lars Arne Ryssdal (H): Jeg beklager til en viss grad at regjeringspartienes merknader i denne innstillingen vedr�rende utleieboliger skaper en del forvirring. N�r Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i en merknad kvan� tifiserer et behov for 4 000�5 000 utleieboliger i �rene fremover, er det da ment som et bindende p�legg fra re� gjeringspartiene til sin regjering, eller skal det oppfattes som et fromt �nske? Vil representanten Gjedrem slutte seg til den oppfatning som ble gjengitt i g�rsdagens Af� tenposten Aften, at Stortinget i dag n�rmest vedtar et slikt utbyggingsniv� for �rene fremover? Olaf Gjedrem (KrF): P� initiativ fr� meg sende ko� miteen over eit sp�rsm�l til Kommunal� og regionalde� partementet, der ein bad om � f� oversikt over venta be� hov, spesielt i pressomr�da, for bustadbygging for van� skelegstilte i �ra framover. I svaret til komiteen kom det relativt klart fram at det er eit stort udekt behov p� bustadsatsing for ein del utset� te grupper som elles ville ha problem i �ra som kjem. P� denne bakgrunnen fann Kristeleg Folkeparti � kunna slutta seg til ei formulering i denne innstillinga som g�r p� ei oppfordring til Regjeringa om � leggja til rette for at ei slik bustadbygging som er skissert, og med dei tala som vart nemnde, kan realiserest. I mitt innlegg streka eg likevel under at desse sp�rsm�la m� sj�ast i samanheng med det �rlege budsjettet. Eg f�ydde �g til at Regjeringa har som m�lsetjing � f�ra ein aktiv bustadpolitikk, og trass i innstramminga i �rets statsbudsjett for � f� renta ned, har ein likevel mak� ta � setja av ein auke p� 1 milliard kr til Husbanken. Det er eit uttrykk for ei aktiv, men eg trur �g ei realistisk m�lsetjing om ein politikk som Regjeringa vil fylgja i dei statsbudsjetta som blir fremma for Stortinget fram� over. Karin Andersen (SV): �Aktiv� er ikke akkurat det ordet som rinner meg i hu n�r jeg n� h�rer Kristelig Fol� kepartis innlegg. Det er veldig vanskelig � f� f�lelsen av at de brenner for dette, og det m� jeg si at jeg er skuffet over. For, som Aud Gaundal var oppe og sa her i stad, dreier dette seg om veldig mange som faktisk ikke har tak over hodet. Og det har ikke skjedd i �r. Det skjer hvert �r. Det skjer hvert eneste �r. S� regjeringer som har sittet f�r, har et stort ansvar for dette, men jeg syns fak� tisk at det Kristelig Folkeparti og Regjeringen her gj�r, virker halvhjertet, n�r en ikke fors�ker � foresl� tiltak n� som kunne gjort noe med dette. S� viser man til utjamningsmeldingen. Man kunne si veldig mye om den, men den kommer alts� vel sent, og jeg m� innr�mme at jeg er oppr�rt, jeg er sint, og jeg er fortvilet over at vi ikke klarer � l�se dette p� en annen m�te. Jeg var veldig takknemlig da arbeids� og adminis� trasjonsministeren p� strak arm fors�kte i hvert fall � til� by noe statlig eiendom som kunne l�se noe av dette. Jeg oppfattet det som et signal om at n� var man i gang med � ta tak i dette i forhold til dem som faktisk ikke har tak over hodet. Men signalene n� blir veldig annerledes. Og n�r svaret, som representanten Gjedrem ogs� gir H�yres representant, bare er en oppfordring til � bygge mer, betyr det at regjeringspartiene faktisk ikke har kon� krete planer om � legge inn penger til disse form�lene i statsbudsjettet. Jeg syns folk skal f� beskjed om det n� og at man skal slutte � skrive alle de gode �nskene, for det f�rer folk bak lyset. Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil gjerne berre replisera med at eg har stor tillit til denne Regjeringa og til dei par� tia som st�r bak denne, og at det vil bli ei satsing p� desse omr�da. Det har vore eit s�pass tungt engasjement p� dette omr�det at ein statsr�d leidde arbeidet med den meldinga som det n� blir vist til, som p� ein systematisk m�te kartlegg behovet og skisserer tiltak for desse van� skelegstilte. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2236 Eg set pris p� engasjementet og intensiteten i Karin Andersen sin replikk, men eg har alts� tillit til at me skal klara � realisera dette. Som ei slags styrking av den trua, vil eg gjenta at ein trass i eit stramt budsjett har satsa p� denne sektoren inneverande �r. Regjeringa har �g sagt i sitt grunnlagsdokument at dette er eit viktig omr�de. Det hindrar at Forskjells�No� reg gjev ein slik uakseptabel standard for viktige grup� per. Det m� snarast mogleg bli historie. Eg har stor tillit til at Regjeringa vil fylgja dette opp p� ein planmessig m�te, og at den ikkje er innstilt p� � hoppa p� lettvinte straksl�ysingar som blir skisserte i ein prosess, men at ein vel � ta dette opp p� ein systematisk m�te, slik at re� sultatet kan bli godt og gjennomtenkt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lars Arne Ryssdal (H): De to innstillingene om bo� ligpolitikken som Stortinget i dag behandler, viser en viss grad av tverrpolitisk enighet. Dersom vi ser noen �r tilbake, er det i seg selv bemerkelsesverdig. Boligmarke� det i Norge er i praksis bare dr�yt 15 �r gammelt. Frem til begynnelsen av 1980�tallet var b�de boligmarked og kredittmarked gjennomregulert, slik at prisene p� mange leiligheter var kunstig lave, og eiendomsmarkedet fun� gerte d�rlig. Willoch�regjeringens deregulering var den gang omstridt, og det er derfor verdt � merke seg resulta� tene av denne dereguleringen: Regjeringen sl�r i St.meld. nr. 49 for 1997�98 fast at �boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god�. Men et bredt flertall i ko� miteen st�r sammen om en satsing p� vanskeligstilte i boligmarkedet for � avhjelpe dem som ikke pr. i dag pas� ser inn i denne beskrivelsen. Det gjelder til en viss grad unge og f�rstegangsetablerere, og det gjelder andre grup� per med d�rlige levek�r over en periode p� flere �r. H�yre skiller lag med flertallet i noen valg av virke� midler. H�yre �nsker � forbedre og m�lrette virkemidle� ne, med Husbanken i spissen, mot disse svake gruppene, mens flertallet vegrer seg mot � prioritere og velger Ole Brumms lovprisning av b�de melk og honning, b�de all� mennyttige tiltak og tiltak mot svakerestilte. H�yre har sluttet seg til komiteflertallets p�pekning av at det er behov for en opptrapping av utbygging av boli� ger rettet mot ungdom og f�rstegangsetablerere. Men samtidig er det grunn til � undre seg over at b�de det foreg�ende regjeringsparti, Arbeiderpartiet, og de n�v� rende har dristet seg til � tallfeste et �nske om � igangset� te bygging av 4 000�5 000 flere utleieboliger pr. �r i de kommende �r. Overfor pressen er dette solgt stort inn, slik at Aftenpostens aftenutgave i g�r presenterte det som et vedtaksforslag i Stortinget. H�yre konstaterer at det bare er SV som har lagt frem et konkret vedtaksforslag om en tallfestet satsing, og an� tar at dette fra de andre partiene n�rmest kan betraktes som et valgkamputspill, som jeg h�per blir lagt i skuffen dersom ikke SVs forslag i dag f�r st�tte. H�yre er skeptisk til den uklarheten flertallet skaper ved i merknads form � omtale et nytt nasjonalt program for utleieboliger. Merknadene er uklare. Det er h�yst uklart om disse utleieboligene skal v�re rettet mot spesi� elt vanskeligstilte, eller mot ungdom med lave inntekter generelt. H�yre tror en satsing p� offentlig finansierte allmenn� nyttige boliger er en avsporing av behovet for � f� et be� dre utleiemarked. V�r l�sning er en videre omlegging i retning av at de offentlige midlene og subsidiene skal f�lge person og vurderes ut fra den enkeltes behov, og ikke f�lge boligen. For � f� til m�lrettede boligsubsidier er det viktig � si� kre at midler som brukes til subsidier av boliger, kun bru� kes til sosiale kriterier. Med dette mener H�yre utleiebo� liger som administreres av kommunene innenfor en kom� munal handlingsplan, eller boliger som er knyttet til helt avgrensede livssituasjoner med begrenset inntekt. Det gjelder f.eks. studenter og studentboliger. H�yre foresl�r � kombinere slike m�lrettede boligsub� sidier med bost�tteordninger mot grupper med lav beta� lingsevne og mot toppfinansieringsordninger og spare� ordninger for f�rstegangsetablerere med liten egenkapi� tal. Storstilte, diffuse programmer for bygging av �all� menne� utleieboliger er lite egnet til � oppfylle de beho� vene som finnes i boligmarkedet. Det samme er de gene� relle oppf�ringsl�nene for nye boliger. Regjeringen viser i sitt forsvar for oppf�ringsl�nene i Husbanken i St. meld. nr. 14 til at disse l�nene har effekt i distriktene, i kommuner med lite konsentrert bosetting. Det st�r i et visst relieff til en samlet komites bekymring for at problemene i boligmarkedet er st�rst i de store bye� ne, med det st�rste presset i Oslo. H�yre stiller derfor sp�rsm�let, som vi har gjort noen ganger tidligere: Hvor� for ikke avskaffe ordningen med oppf�ringsl�n gjennom Husbanken og dessuten legge om ordningen med etable� ringsl�n, slik at mottakergruppene kan betjenes av de or� din�re bankene? H�yre og Fremskrittspartiet foresl�r at det b�r utredes hvordan dette kan oppn�s ved at staten gir visse garantier for boligkj�pere med lav egenkapital i forhold til l�nesummen. Det er ogs� et paradoks at Regjeringen i denne mel� dingen hevder at form�let med oppf�ringsl�nene �har ikkje vore � konkurrere med dei private bankane�. Men effekten av �kt konkurranse og ved at flere boligl�n i Distrikts�Norge ble overlatt til private banker, ville v�re et lite bidrag for � hindre nedleggelse av bankfilialer ute. H�yre er glad for at det er et flertall i komiteen som ber om en gjennomgang av effekten av at Husbanken bare finansierer boliger p� mer enn 50 m2. I Oslo har dette kravet f�rt til at ettersp�rselen etter overkommelige ett�roms leiligheter av rimelig standard ikke har blitt dek� ket. F� nye har blitt bygd, samtidig som ombygginger de senere �rene har f�rt til at en rekke slike boliger har for� svunnet. Endelig er det en samlet komite som g�r inn for � byg� ge flere studentboliger. H�yre er en del av det flertall som har avvist Regjeringens forslag om � overf�re stu� dentboligtilskuddet til Husbanken. Studentsamskipnade� ne har selv avvist forslaget og vist til at dagens forvalt� ning av tilskuddet fungerer bra. Etter H�yres syn er det 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2237 regelverket som m� justeres, og jeg viser til de merkna� der flertallet kom med i Budsjett�innst. S. nr. 12 like f�r jul. H�yre er opptatt av at balansen i boligmarkedet m� bedres. En �kning av dekningsgraden for studenthybler i de st�rste byene vil eksempelvis v�re av betydning for andre boligs�kere med lave inntekter, fordi presset vil bli redusert p� det �vrige utleiemarkedet av rimelige, mindre leiligheter. Likeledes er det viktig at utleierne av hybler og leilig� heter gis stabile og rimelige vilk�r. De fleste av disse ut� leierne er �uprofesjonelle� i den betydning at det er bo� ligeiere som leier ut deler av egen bolig. H�yre og Frem� skrittspartiet har i forslag bedt om at Regjeringen ser p� skattereglene for slik utleie med tanke p� klargj�ring, og har et visst h�p om at flertallet kan slutte seg til dette for� slaget. Det er ogs� bra at Odelstinget senere i dag tar et viktig skritt videre i retning av at et �pent leiemarked, ved � oppheve de siste husleiereguleringene i Trondheim og Oslo. Likeledes vil jeg p�peke at en forenkling av plan� og bygningsloven ville hindre b�de fordyring og forsin� kelse av byggeprosjekter, slik vi ser till�p til for tiden. De partiene som utgj�r stortingsflertallet, har v�rt gjennom en sunn modning i boligpolitikken de senere �r, i retning av deregulering av virkemidler og liberalisering av boligmarkedet. Det er derfor viktig � huske at bolig� markedet og problemene for unge og vanskeligstilte p� virkes mer av de �vrige rammebetingelser Stortinget be� slutter, enn av de fagre ord Stortinget m�tte uttale i dag. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Aud Gaundal (A): Det er riktig, slik representanten fra H�yre sier, at p� enkelte omr�der skiller de �vrige partiene lag med H�yre. Det er greit n�r vi er politisk uenige, eksempelvis i forhold til hva slags rolle Husbanken skal ha, og p� hvilket grunnlag Husbanken skal operere i bo� ligmarkedet. Der er vi politisk uenige. Men n�r det gjel� der et punkt p� side 11 i innstillinga, skj�nner jeg ikke hvorfor vi skiller lag. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at Regjeringa m� �gjennomg� ordningen med etableringsl�n for � sikre en mer lik praksis enn tilfellet er i dag�. I merknaden fra H�yre sies det at de �er kritisk til den m�ten etableringsl�neordningene fungerer p�. Varierende inntektsgrense fra kommune til kommune gir ulik behandling�. Hva er da begrunnelsen fra H�yre for � g� imot forsla� get fra Arbeiderpartiet og SV? Lars Arne Ryssdal (H): H�yre har, slik representan� ten Gaundal p�peker, ikke st�ttet det forslaget. P� den siden som g�r p� Husbankens rolle i boligmarkedet over� for disse gruppene, har H�yre sammen med Fremskritts� partiet en helt separat merknad, hvor vi ber om en omleg� ging av Husbankens l�neordning og etableringsl�n til f�rstegangsetablerere etter det prinsippet at l�nene f�rst og fremst skal g� gjennom det ordin�re bankmarkedet. Vi har sagt at vi subsidi�rt st�tter en gjennomgang av Husbankens ordninger i pressomr�dene. Vi har ikke sig� nalisert en tilsvarende subsidi�r st�tte til forslaget om � gjennomg� ordningen med etableringsl�n. Det g�r p� at vi tror ikke problemene der f�rst og fremst ligger i det som Arbeiderpartiet her p�peker, men at ordningen burde v�rt revidert mer fullstendig. Det er imidlertid ikke noen stor sak for oss, men v�rt hovedanliggende er at ordnin� gen b�r reformeres mer grunnleggende enn det Aud Gaundal er ute etter. Det g�r p� at ogs� f�rstegangseta� blerere kan f� l�n i vanlige banker. Det f�rstegangseta� blerere mangler, er sikkerhet for egenkapital utover de 60 pst. eller 80 pst. som bankene tilbyr. Det b�r staten kunne ordne, tilby garantier, p� samme m�te som man gj�r det i dag med hensyn til � skaffe sikkerhet for stu� diefinansieringsl�n. Morten Lund (Sp): Representanten Ryssdal er opp� tatt av uklarhet i andres merknader. Jeg vil pr�ve � f� klarhet i hva H�yre mener n�r det gjelder sp�rsm�l om statlig subsidiering skal knyttes til personer, eller om den skal kunne f�lge prosjekter som letter problemer for per� soner. I innstillingen sier H�yre at �hovedprinsippet for boligpolitikk overfor unge og vanskeligstilte b�r v�re at tiltakene er personrettet�. H�yre sier videre at erfaringene har vist at offentlige reguleringer �har en tendens til � gi et sterkt subsidiert tilbud til noen f�, mens mange i tilsvarende livssituasjon og ofte vanskeligere situasjon blir st�ende uten tilbud�. Det flertallet i komiteen mener, er at hvis en knytter et offentlig tilskudd til prosjekt, vil prosjektet kunne brukes av den ene etter den andre. Subsidieringen kommer da samtlige til gode. Men knytter en det til person, blir det den f�rste personen som f�r hjelpen. Flertallet �nsker alts� en klausulering som gj�r at st�tten f�lger prosjektet. Jeg skal nevne et eksempel fra Trondheim p� hva slags utslag det f�r n�r det ikke skjer. Et frittst�ende borettslag fikk tilskudd til eldreboliger -- 180 000 kr. Etter ett �r d�de den personen som bodde i den ene leiligheten, og salgstaksten gav de p�r�rende en gevinst p� 400 000 kr -- det var en sentral leilighet. Der var det ingen slik klausu� lering, og det var bare den f�rste som fikk hjelpen. De p�r�rende hadde antakelig ikke behov for pengene i sam� me grad som den neste som flyttet inn i leiligheten, ville ha hatt. P� grunn av at man manglet klausulering, kom alts� ikke hjelpen flere til gode. Er det den linjen H�yre synes er mest effektiv n�r det gjelder � bruke offentlige penger for � l�se boligproblemer? Lars Arne Ryssdal (H): Representanten Lund p� pekte at deler av innstillingen er vanskelig tilgjengelig, Jeg m� nok si at n�r jeg ikke har fulgt arbeidet med inn� stillingen -- bare v�rt med p� � lese den n� i tre dager -- er b�de boligpolitikken og en del av det som st�r her, litt vanskelig � trenge inn i. Men det er ingen tvil om at H�yre har et noe mer nyansert syn p� hva som skal v�re personrettede tiltak, enn det du nevnte. Det er et par an� 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2238 dre forhold hvor vi ogs� g�r inn for bl.a. lokale tiltak i kommunene. Men til det eksemplet du nevnte med prosjektrettede tiltak versus personrettede: Erfaringene med prosjektret� tede tiltak er bl.a. en av grunnene til at en n� opphever husleiereguleringen i Oslo. Det er nettopp den type tan� kegang som du viser til, som har f�rt til at en har hatt lave husleier i deler av byen, som dermed har f�rt til lite mobilitet med hensyn til leilighetene, stor grad av frem� leie, og at det ofte er andre personer som bor der, enn de som det er tiltenkt. Det ville vel nettopp v�re effekten for en slik leilighet som du her nevner. I dette tilfellet d�de personen, men i andre tilfeller ville en person latt v�re � flytte ut, og beholdt leiligheten i sitt eie i stedet for at den kom andre til gode. Benytter en bost�tteord� ning, og benytter en andre personrettede tiltak, g�r mid� lene nettopp til vedkommende person. Presidenten: Presidenten vil nemne at talen i salen ikkje skal vere direkte, men g� via presidenten. Karin Andersen (SV): Klausulerte boliger vil jo for� hindre at man kan spekulere med statlige midler, og klau� sulerte boliger vil jo forhindre at man skal kunne fram� leie dem eller la dem g� videre til personer som ikke fyl� ler de samme kriteriene for � f� dem. Det er nettopp po� enget med en slik allmennyttig sektor. H�yre sier at de i hovedsak �nsker � bruke bost�tte som boligpolitisk virkemiddel. Jeg regner med at de me� ner det. I og med at de ser at det er flere som har proble� mer p� boligmarkedet, m� det bety at H�yre ogs� har tenkt � �ke bost�tten i noen grad. Ser ikke H�yre at �kt bruk av bost�tte vil virke prisdrivende p� leiemarkedet, og at man ved ensidig � bruke det ikke f�r bygd opp den sektoren i det norske boligmarkedet, som nesten er fra� v�rende? I Norge har vi 4 pst. sosiale boliger. Gjennomsnittet i EU er 18 pst. I Sverige har de 22 pst. Det betyr alts� at boligmarkedet i Norge er vesentlig annerledes enn i nes� ten alle andre land vi kan sammenligne oss med. Ser ikke H�yre da at en slik ensidig satsing vil bety at man driver prisene p� leiemarkedet opp, og at disse pengene kun g�r til de som eier? S� til slutt: H�yre sier at de vil satse p� studentboliger. Der har de ogs� fremmet forslag f�r. Men hvis en satsing p� studentboliger skal v�re et vesentlig virkemiddel i bo� ligsatsingen framover -- for at det skal kunne bety noe for mengden, og for at prisene skal kunne dempe seg -- s� m� jo det faktisk bety et visst volum. Det nytter ikke med 200�300 eller noe slikt. Begynner vi ikke da � n�rme oss det antallet som H�yre n� kaller valgkampl�fter fra an� dre, og som vi faktisk mener at det er riktig � skaffe mid� ler til? Lars Arne Ryssdal (H): Jeg skal pr�ve � f� presiden� ten til � f�le at jeg snakker til ham. Det skal jeg satse p� i denne svarreplikken. Representanten Andersen forfulgte litt av problemstil� lingen som foreg�ende replikant var inne p�. Det er kort og godt slik at H�yre g�r inn p� flere ordninger for pro� sjektrettede tiltak. Det vi er skeptiske til i denne innstil� lingen, er nye, generelle, allmenne utleieboligprosjekter, som flertallet nevner. Det vi har sagt er positivt, er at det i kommunene settes i gang prosjekter rettet mot grupper som har vanskelig for � komme inn i boligmarkedet, eller som er vanskeligstilte p� andre m�ter. Det gjelder eksem� pelvis ungdom, som f�rst og fremst har det problemet at de har liten egenkapital, at de midlertidig har d�rlig r�d -- noe som gjelder for de fleste. Da m� m�let v�re � s�rge for at det blir flere mindre leiligheter tilgjengelig. M�let m� v�re � s�rge for at n�r det bygges studentboliger, blir flere av de �vrige mindre leilighetene tilgjengelige for andre -- i det hele tatt s�rge for at markedet fungerer be� dre. H�yre har ogs� i de generelle merknader sagt at vi er med p� at det trengs en opptrapping av niv�et p� antall boliger i pressede str�k. Det vi mener er valgkamp, er at en s�rger for store oppslag i avisene om at en �nsker konkret tall p� hvor mange boliger som skal bygges med det form�l i tiden fremover, men ikke t�r � driste seg til � fremme noe s� konkret som et forslag i innstillingen. Det mener vi tyder p� at dette f�rst og fremst er forslag som har angrefrist til etter valget, og som er utl�pt f�r budsjet� tet kommer. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Morten Lund (Sp): Det er en samlet komite som vi� ser til at mange unge og andre �konomisk vanskeligstilte grupper har hatt problemer med boligetablering over lang tid. Allerede i 1996 var det en samlet kommunalko� mite som slo fast at utbyggingen av ulike typer boliger for ungdom og f�rstegangsetablerere m� �kes betydelig. Senterpartiet er glad for at Regjeringen og komiteen er enige om situasjonsbeskrivelsen, og at b�de komiteen og departementet mener at det m� bygges mer for unge og andre vanskeligstilte de n�rmeste �r som ett tiltak. Departementet anf�rer i brev datert den 12. februar 1999, at den forel�pige vurdering tilsier en ekstrasatsing p� 2 000�5 000 boliger for denne gruppen hvert �r de n�r� meste fem �r. Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har tilsvarende ambisjoner if�lge sine merknader. B�de Regjeringen og komiteen mener at det er de mest vanskeligstilte som skal prioriteres, og at Husbanken derfor i en periode m� bidra mer i Oslo og i andre byer. Det er enighet mellom komiteen og Regjeringen om at det er lokale handlingsplaner fra den enkelte kommune som skal gi grunnlag for statlig st�tte til den ekstra sat� singen i boligsektoren som n� trengs. Det er ogs� enighet om at det ikke skal etableres en ny husleieregulering for de ekstra utleieboligene som n� skal etableres. Med s� bred enighet b�de om situasjonsbeskrivelse og behov for tiltak, gis Regjeringen et godt grunnlag for � fortsette den forsterkede og mer m�lrettede satsingen innenfor boligpolitikken som er i gang. La meg minne om at l�nekvoten til Husbanken ble �kt med 1 milliard kr siste h�st, etter en jevn og sterk nedgang siden 1993. Bo� 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2239 ligtilskuddet har blitt �kt etter regjeringsskiftet, etter be� tydelig nedgang de to foreg�ende �r. Bevilgningene til bost�tteordningen har aldri v�rt h�yere enn for innev� rende �r, og har blitt en sv�rt m�lrettet ordning. Det er �penbart at vi har flere med store boligproble� mer i Oslo enn noe annet sted i landet. Den sterke sentra� liseringen som landet har v�rt plaget med i lang tid, er en viktig �rsak. Samtidig har boligbyggingen i Oslo v�rt altfor lav i mange �r. Tall fra analysefirmaet Prognose� senteret AS fra 1998 viser at man da hadde et under� skudd p� 30 000 boliger. Nye prognoser tilsier at folke� tallet i hovedstaden vil �ke med 70 000 personer i de n�rmeste 15 �r. Det vil v�re nok til � fylle 35 000 nye boliger. Samtidig bygges det mindre enn 2 000 boliger i �ret i Oslo. Det er oppsiktsvekkende at prisstigningen som f�lger av boligmangelen, ikke f�rer til �kt bygging. Trolig svikter markedets styringsevne fordi akt�rene i byggebransjen har tjent bedre de siste �r p� bygging av n�ringsbygg, og at myndighetene har gitt fra seg de re� guleringsmulighetene de hadde, bl.a. gjennom etable� ringsloven. Det ser ut som om dette kommer til � fortset� te. Antall p�begynte boliger i januar i �r var 15 pst. lave� re enn i samme m�ned i fjor, mens p�begynte areal i an� dre typer bygg �kte med 9 pst. Det trengs b�de � bremse sentraliseringen og � hjelpe dem som m� betale sentrali� seringens pris i pressomr�dene. Det er et solid flertall som �nsker at boliger som opp� f�res med betydelige statlige tilskudd blir beholdt som et tilbud til dem som trenger det mest, ved at st�tten f�lger boligen og ikke personen. For � oppn� dette trengs en klausulering av boligen og en avtale med ikke�kommer� sielle utbyggere. Senterpartiet mener at H�yres modell med betydelige statlige tilskudd direkte til f.eks. f�rstegangsetablerere vil gi sv�rt lite hjelp for pengene. I lengden vil et slikt system bli meget kostbart for samfunnet. Kommunene har en plikt til � legge til rette for bolig� bygging og til � medvirke til � skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p� boligmarke� det. Det � skaffe midlertidig husv�re til dem som ikke klarer dette selv, og som er i en n�dssituasjon, h�rer s� absolutt til en kommunes prim�roppgaver. N�r en del kommuner ikke synes � takle denne prim�roppgaven godt nok, har det flere �rsaker. En viktig �rsak kan v�re at kommuner som er tidlig ute med � gj�re jobben, jevn� lig blir straffet �konomisk n�r staten gir ekstra tilskudd til de kommunene som henger etter, f.eks. slik som det ble gjort med eneromsreformen. I alle fall de to�tre siste �r har signalene om sterkere statlig st�tte til mange all� mennyttige utleieboliger v�rt s� sterke at det trolig har bidratt til � utsette prosjekter i noen kommuner. Ikke minst av et slikt hensyn er det viktig at Stortinget snarest klarlegger hvor mye staten vil bidra med de n�rmeste �r, og anledningen til � klarlegge det er gjennom budsjettbe� handlingene. Senterpartiet har i utgangspunktet ikke sett behovet for et nytt stort utvalg som skal arbeide i flere �r for � ut� rede behovet p� dette omr�det, men vi �nsker selvf�lge� lig ikke � g� imot at det settes i gang et slikt utvalg. Men det vi har sett for oss, er at de kommunale handlingsplan� ene n� endelig skulle klarlegge behovet for �kt satsing, og s� kunne vi sette i gang fort. Jeg h�per at det at det n� oppnevnes et utvalg, ikke blir en �rsak til at ting blir ut� satt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Eriksen (A): Heller ikke jeg vil legge skjul p� at stortingsmeldingen om ungdom og vanskeligstilte var skuffende lesning. S�rlig at den mest utsatte gruppen av vanskeligstilte, dvs. de bostedsl�se, er utelatt, gir grunn til bekymring. N� unnskylder riktignok regjeringspartie� ne seg med at de bostedsl�ses situasjon p� boligmarkedet vil bli behandlet senere i forbindelse med at Regjeringen legger fram en levek�rsmelding. Men �rlig talt -- sp�rs� m�let blir om representanten Lund kan forklare oss hvor� for de bostedsl�ses situasjon p� boligmarkedet h�rer mer inn under en melding om levek�rsutjevning. Ville det ikke v�rt mer naturlig og dermed mer riktig at denne gruppens boligsituasjon inng�r som en integrert del av en tiltaksplan for boligetablering for vanskeligstilte? S� til et annet sp�rsm�l, som dreier seg om allmennyt� tige utleieboliger. Regjeringspartiene st�r sammen med Arbeiderpartiet og SV om en merknad p� side 6 i innstil� lingen der man tar h�yde for at det m� bygges minst 1 000 flere nye, n�kterne og rimelige utleieboliger i �r 2000, og s� b�r man sannsynligvis opp p� et niv� p� 4 000�5 000 flere pr. �r de kommende �r. Samtidig er de samme partiene med SV om en merknad der man tar h�yde for mellom 2 000 og 5 000 ekstra boliger pr. �r i en kommende fem�rsperiode, men man unnlater � v�re med p� et forslag fra Sosialistisk Venstreparti der man tar h�yde for 3 000 boliger. Da er mitt sp�rsm�l til re� presentanten Lund: Det at man liksom ikke selv vet hva man mener, er det et akutt anfall av god, gammel senter� partiopposisjonspolitikk, eller er det et utslag av at man egentlig ikke vet hva man mener om denne situasjonen? Morten Lund (Sp): Arbeiderpartiet er skuffet over det som Regjeringen kom med i sin melding. Jeg m� si jeg er overrasket over Arbeiderpartiets merknader i inn� stillingen i forhold til de kommentarene som kom da meldingen kom. En skulle tro at Arbeiderpartiet hadde ganske store forslag, tilsvarende det som skjer n�r det legges fram budsjett, og Arbeiderpartiet g�r ut og sier at Arbeiderpartiet skal redde distriktene, Arbeiderpartiet skal redde kommune�konomien. Men n�r det kommer til stykket, blir det ikke noe ut av det. Senterpartiet mener det som Senterpartiet har sagt, og vi er ikke uten ambisjoner. Jeg har nevnt det som har skjedd det siste �ret -- som har v�rt s� pass vanskelig p� grunn av behovet for innstramminger -- �kningen innen� for Husbankens rammer, innenfor botilskuddet, innenfor bost�tteordningene, og vi kommer til � fortsette p� bolig� sektoren. Vi tok initiativet til i opposisjon i 1996 gjen� nom en interpellasjonsdebatt � sette problemene for de unge og de vanskeligstilte p� dagsorden. Vi hadde for� slag til avstemning i salen om � kreve et program for ut� 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2240 bygging av slike boliger. Vi gjorde det om til et oversen� delsesforslag, fordi Arbeiderpartiet og statsr�den sa at dette er vi enige om, og vi �nsker ikke at det skal bli ned� stemt. P� det f�lgende landsm�te i Arbeiderpartiet ble det sl�tt stort opp at n� skulle det satses p� nettopp boliger for unge og vanskeligstilte. Det kom ikke i revidert na� sjonalbudsjett i 1997, f�r valget, og s� ble det regjerings� skifte. Da langtidsplanen fra regjeringen Jagland ble lagt fram, stod det i en overskrift at det er ingen hus i Jag� lands husplan. Det som tidligere var en hoveddel i Ar� beiderpartiets politikk, har blitt til et lite underkapittel. Jeg tror det er det som har skjedd: Ogs� innenfor Arbei� derpartiets politikk har mer og mer blitt overlatt til mar� kedet. Og det er ikke noe som denne regjeringen �nsker � f�lge opp. Karin Andersen (SV): Da Senterpartiet satt i oppo� sisjon, hadde de planene klare. Jeg har Senterpartiets bo� ligpolitiske program, seinest fra august 1997. De frem� met forslag da, og det virker veldig rart n�r de n� sitter i regjering, at de ikke klarer � komme med de forslagene som de sj�l hadde, og at de fortsetter igjen � skylde p� andre for at dette ikke er mulig. Hvorfor skulle det bli en utsettelse p� disse tingene igjen n�, s�nn som Morten Lund antyder? Hvorfor i all verden skulle det det? Det er bare � signalisere at man vil v�re med p� noen av de forslagene som har v�rt fremmet i komiteen, og som kommer til � bli fremmet i dag, s� klarer vi � gi skikkeli� ge signaler om at her kommer noe til � skje. Senterpartiet mener det de har sagt, sier Morten Lund, men mener dere det dere har skrevet i dette boligpolitiske programmet som jeg har her, at Stortinget skal fastsette husbankrenten politisk, at Husbanken skal yte subsidierte l�n, at det skal lages et program for bygging av 5 000 ut� leieboliger pr. �r, og at disse utleieboligene skal v�re all� mennyttige og ikke kommersielle? Vi har hatt en debatt om dette begrepet �allmennyt� tig� i behandlingen av saken som har forundret meg ve� sentlig. Det har vist seg at Senterpartiet har problemer med dette begrepet, uten at jeg har klart � f� tak i hva som er det problematiske med det. For det som dette be� grepet �allmennyttig� betyr, er jo nettopp at vi kan sikre boliger til dem som har d�rlig r�d. Det er vel de som kre� ver st�rst oppmerksomhet. S� jeg har et konkret sp�rsm�l til Morten Lund: Kan Senterpartiet n� ved behandlingen av denne stortings� meldingen i dag komme med et konkret l�fte om at de kan tenke seg � inng� et boligpolitisk forlik med SV og Arbeiderpartiet, slik at vi kan f� de vanskeligstilte og dem med d�rlig r�d ut av den fattigdomsklemma som H�yre og Fremskrittspartiet n� setter dem i? Presidenten: Presidenten har ikkje noko imot engasje� ment, men m� minne representanten Andersen om at di� rekte tale til representantane ikkje er kutyme i denne salen. Morten Lund (Sp): Senterpartiet greier ikke i oppo� sisjon og ikke i posisjon � konkurrere med SV n�r det gjelder � ha penger til alt mulig. Vi har ingen sarepta� krukke, som SV har. Vi har ikke de milliardene som SV tar f.eks. fra forsvarsbudsjettet til � bruke til alle mulige form�l. Vi har ogs� en helt annen ambisjon n�r det gjel� der � skattlegge folk for � f� mulighet til � sette fram sli� ke forslag. Ellers er vi relativt enige. Jeg synes det som n� er lagt fram i innstillingen, er et boligpolitisk forlik i Stortinget. Det vi sier i denne innstillingen, mener vi selvf�lgelig. Det st�r bl.a. i innstillingen en s�rmerknad fra Senterpar� tiet som handler om husbankrenten. Vi mener det var feil � gj�re husbankrenten markedsstyrt. Vi var imot det. Det tror jeg ogs� SV var. Vi sier at hvis vi p� nytt f�r en situ� asjon med h�y rente, m� vi p� nytt vurdere � politisk fastsette renten i Husbanken. Det tror vi er viktig. Om vi f�r lov til det p� grunn av E�S�avtalen, er en annen sak. S� til sp�rsm�let om de allmennyttige utleieboligene. Det er et begrep som vi har brukt. Men n�r det i arbeidet med innstillingen fra SVs side blir gjort til et stort poeng, bl.a. ved sp�rsm�l til departementet, p� hvilken m�te vi skal innf�re husleieregulering for den typen allmennytti� ge utleieboliger, forlater vi det prinsippet, for � unng� � skape forvirring. Vi �nsker ikke en husleieregulering innf�rt p� nytt. Vi �nsker i stedet � klausulere p� en slik m�te at husleien likevel blir regulert, ved � skape sm� bo� ligmarkeder innenfor de store boligmarkedene, ved � be� stemme hvem som kan f� lov til � bo i de boligene som det offentlige er med p� � finansiere. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Karin Andersen (SV): Jeg vil f�rst f� lov � ta opp de forslagene som SV har fremmet i innstillingen. Til det siste som ble sagt her, vil jeg bare bemerke at hvis man ikke har tenkt � gj�re noe ut av alle l�ftene si� ne, og hvis man ikke klarer � skaffe penger til noe av det man lover, synes jeg faktisk man skal la v�re � love. SV mener det vi har sagt. Det betyr at vi m� omfordele noen penger. Det mener vi faktisk er riktig. Dette dreier seg om noe s� grunnleggende som tak over hodet. Bolig er et n�dvendig gode alle m� ha, til en overkommelig pris. Derfor kommer SV til � fremme grunnlovsforslag om retten til bolig. Poenget med det er at bolig er utgangspunktet for alt. Skal man ha jobb, m� man ha en bolig. Skal man g� p� skole, m� man ha en bo� lig. Skal man kunne motta helsetjenester, er man n�dt til � ha en bolig. Det er ingenting i ens liv som fungerer hvis man ikke har en bolig. Vi �nsker at den sosiale boligpolitikken skal gjenrei� ses. Den har blitt meget sterkt kvestet gjennom de siste 10 -- 15 �r ved H�yres liberalistiske gjennomslag. Det var mye i den dereguleringen som kunne v�re bra. Men det som totalt manglet, var � ta ansvar for en sosial bolig� sektor i Norge, som kunne ha hjulpet dem som har d�rlig r�d eller er vanskeligstilt p� andre m�ter. Den meldingen som har blitt lagt fram, er etter SVs syn s� mangelfull at vi mente at den burde sendes tilbake, fordi beskrivelsen av b�de virkeligheten og virkemidlene var sv�rt mangel� fulle. Det gikk ikke. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2241 Boligmarkedet i Norge er ikke spesielt greit hvis man ikke har mye penger. P� boligmarkedet i Norge er det lov � v�re spekulant i andres bolign�d. Markedet er nesten ener�dende. Det skaffer ikke billige boliger til folk med d�rlig r�d. Vi har f�tt markedsstyrt rente b�de i Husban� ken og i L�nekassen, og det sl�r jo dobbelt inn for ny� etablerte folk med husbankl�n og studiel�n. Det kan nes� ten bli en uoverstigelig hindring for dem som enn� ikke har etablert seg. De bostedsl�se er, som det har v�rt nevnt flere gan� ger, ikke engang nevnt i denne boligmeldingen. Situasjo� nen for de bostedsl�se kjenner vi gjennom sv�rt mange �r. Ved bes�k b�de hos Kirkens Bymisjon og hos Frel� sesarmeen er vi blitt fortalt at folk d�r rundt dem. De d�r rundt dem fordi de ikke har tak over hodet. Og s� skal vi fortsatt sitte og lage planer og vente og se f�r vi l�ser det� te! Norge har en ganske god boligpolitikk for dem som har kj�pt boligen sin for en del �r siden, og som har nes� ten nedbetalte l�n. Boligskatten er lav, og verdistignin� gen er stor. For nyetablerte og for dem som ikke har kommet seg inn p� boligmarkedet og f�tt kj�pt en bolig enn�, eller som nettopp har kj�pt en bolig, har vi en sv�rt d�rlig politikk. Det er p� tide � gj�re forandringer p� det� te. Norsk boligpolitikk er hard og hjertel�s mot utsatte grupper. Flere bor, som vi har sagt, p� gata, og veldig mange ungdommer som man ikke vil regne som direkte bostedsl�se, bor hos den ene kameraten den ene natta og hos den andre kameraten den andre natta, har det de eier i en plastpose, og har problemer med � etablere seg. Det er ikke vanskelig � skj�nne at man kan komme i en enda vanskeligere livssituasjon etter hvert, n�r man har et slikt boforhold. Jeg kan beskrive boligmarkedet i Norge slik at p� den ene siden har vi folk som l�per her i Stortinget og syter og klager over at de kanskje m� betale 2 kr i skatt. Men de har s� god r�d at de kan betale 40 mill. kr for ei tomt, slik at de slipper � ha naboer. P� den andre siden har vi mennesker som ikke har tak over hodet. Det er situasjo� nen, satt p� spissen, i Norge. Det er alts� ikke de bo� stedsl�se som flyr og plager oss og flyr ned korridorene her i Stortinget, det er de som har mer enn nok fra f�r. Vi har hatt en boligpolitikk som har dreid seg om og hatt fokusering p� verdistigningen p� boligen og p� bo� ligskatt for dem som har en god og verdifull bolig. Og de har f�tt gjennomslag. Men vi har f�tt nesten ingen gjennomslag -- snarere tvert imot. De boligpolitiske vir� kemidlene overfor studenter og dem som har d�rlig r�d, og dem som ikke engang har et hus, har blitt svekket �r for �r. N� er i hvert fall alle her enige om at vi skal satse p� studentboliger. Jeg er litt spent p� hvor mange det skal bli -- hvis det faktisk skal spille noen rolle. Og jeg h�per n� at det som andre her i dag har kalt valgkampl�f� ter, faktisk blir noe av. For det som jeg oppfatter som valgkampl�fter, er at man st�r her og sier at man skal sat� se. Men n�r vi kommer til budsjettene, er det umulig � klemme fram en eneste krone. Det er valgkampl�fter som ikke er noe verdt. Derfor har SV n� utfordret Arbei� derpartiet og sentrumsregjeringen, fordi vi ser ikke at det er mulig � l�se dette sammen med H�yre og Fremskritts� partiet. De har helt andre tanker rundt dette. Men vi i SV, Arbeiderpartiet og sentrumspartiene burde n� kunne enes om et boligforlik. Og denne milliarden som SV har pekt p�, er alts� ikke ufattelig mye penger. Hvis vi f�r den ut i revidert nasjonalbudsjett, kan vi sette i gang et program som betyr 3 000 boliger p� et �r. Det betyr boli� ger med 50 pst. tilskudd -- de blir ikke fullt s� billige som studentboligene er n�, men de blir billige. Og det vil fak� tisk bety noe. Sj�lsagt vil 1 000 boliger ogs� bety noe. At byggemarkedet ikke kan absorbere dette -- som det er p�st�tt -- er faktisk ikke sant. Vi st�r n� foran et krakk p� boligmarkedet, noe som Arbeiderpartiet tar opp i Stortin� gets muntlige sp�rretime nesten hver eneste uke. Og s� sier de i dag at selv om vi fors�ker � bygge s� mange bo� liger, g�r det ikke an � f� gjort det, fordi byggen�ringen ikke klarer det. Det henger alts� ikke sammen. S� til Husbanken. Vi opplever n� at Bankforeningen har et r�kj�r mot Husbanken i ESA. Den norske Bank� forening har tapt den politiske kampen i Stortinget om � �delegge den norske boligpolitikken og �delegge Hus� banken. N� bruker de ESA for � fors�ke � overkj�re oss med den formalistiske metoden. Jeg har i hvert fall ingen tro p�, og jeg tror heller ikke noen skal innebille seg at det er boligkundenes interesser man fors�ker � ivareta, det er egne snevre og gr�dige hensyn. Jeg ville tro at Bankforeningen hadde noe bedre � ta seg til. De kunne jo f.eks. fors�ke � utvikle l�netilbud som var slik at van� lige folk med d�rlig r�d kunne ha r�d til � betjene l�net. N� er det jo slik at hvis du har god r�d, kan du g� i ban� ken og f� et veldig godt l�n. Du kan f� lave renter ogs�, for du har god sikkerhet. Men hvis du derimot har d�rlig r�d, f�r du de h�yeste rentene og de d�rligste l�nevilk�r� ene. S� de vanlige bankene har aldri vist ansvar for van� lige folk og deres behov p� boligmarkedet. Jeg ser ikke noe behov for at Husbanken skal �deleg� ges p� den m�ten som Bankforeningen n� �nsker. Hus� banken er annerledes, og den skal v�re det fordi det trengs. Den er et redskap som det g�r an � bruke. Det g�r alts� an gjennom den bl.a. � finansiere slik at flest mulig nybygde boliger i Norge f�r en n�ktern standard. Det be� tyr noe vesentlig for et annet omr�de som vi b�r v�re opptatt av, nemlig energipolitikken, fordi vi vet at �knin� gen i energiforbruket til husholdningssektoren stort sett skjer fordi boligene har blitt vesentlig mye st�rre. F�r vi mange av disse inn i Husbanken, sl�r vi to fluer i en smekk. Vi trenger � bygge opp en allmennyttig boligsek� tor som s�rger for et sted � bo til dem som har d�rlig r�d. BYGGFORSK viser nettopp at Husbanken har gitt l�n til mange som vanlige banker ikke har ansett som kreditt� verdige, og likevel har alts� Husbanken hatt sv�rt sm� tap. Dette er derfor en samfunns�konomisk god m�te � ordne det p�, og vi f�r h�pe at Bankforeningen mislykkes i sitt fors�k overfor ESA p� � �delegge denne ordningen. Bevilgningene til boligform�l har jeg v�rt litt inne p� f�r. De har v�rt sterkt redusert. Og det som nesten in� gen har snakket om her, er at Norge faktisk er et annerle� desland p� boligmarkedet, og det er et annerledesland n�r det gjelder de tingene som er d�rlige. I Norge er det 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2242 4 pst. sosiale boliger, i EU er det 18 pst., i Sverige er det 22 pst., og i Danmark er det ogs� 18 pst. I tillegg til det har vi alts� elendig satsing p� studentboliger. Niv�et p� bost�tten er lavere, tilskudd til boliger er lavere, skatte� fradrag for renter er lavere, mens boligskatten ogs� er sv�rt lav. Det betyr at vi har et sv�rt skeivt boligmarked i Norge. SV er enig i at bost�tten ogs� b�r �kes for noen grup� per, men vi mener alts� at de direkte tilskuddene som vil gi oss det elementet i boligsektoren som vi mangler, er det viktigste. P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (Frp): Ja, SV har tro p� de of� fentlige l�sninger, p� subsidier. Representanten Karin Andersen nevnte at hun ville gjenreise den sosiale bolig� politikken. Men det vil jo koste noe. Det er slik at n�r det gjelder � subsidiere, m� en eller annen betale det, det er aldri gratis. Og da er det store sp�rsm�let, siden skat� tebetalerne da m� inn -- jeg g�r ut fra at det er snakk om � subsidiere f�rst og fremst de unge og kanskje andre med spesielle behov n�r det gjelder bolig, og da m�, som nevnt, noen finansiere dette: Er det slik at SV �nsker � fi� nansiere dette gjennom �kt boligbeskatning? Er det den veien partiet vil g�, slik at de som eier boliger i dag, med SVs politikk kan forvente en radikal �kning i de ulike ty� per boligskatt som vi tross alt har? Karin Andersen (SV): Nei. Det kunne nok v�re grunn til � se p� boligbeskatningen slik den er, for den er veldig skeiv. Hvis du har en meget verdifull bolig -- bare den er gammel nok og stor nok -- slipper du mye billigere unna enn hvis du har en alminnelig bolig. S� det er grunn til � se p� det. Men det er ogs� andre skatteobjekter det er grunn til � se p�, bl.a. aksjeutbytte. Hvis du f�r aksjeut� bytte i Norge, f�r du hele utbyttet ditt uten � betale en eneste krone i skatt. Det er skatt i selskapet, men den som tar ut bel�pet, kan ha milliarder i utbytte uten � betale fem flate �re i skatt. Det er en kjempeurettferdighet, n�r en setter det opp mot dem som overhodet ikke har penger. Det kunne v�re fristende � stille et motsp�rsm�l, sj�l om jeg vet at det ikke er mulig � f� svar p� det. Det som Fremskrittspartiet vil gj�re, � minske kapitalbeskatnin� gen og formuesbeskatningen, vil jo v�re � �ke presset p� boligbeskatningen, for det er det eneste faste som st�r igjen. Det vil snart v�re det eneste vi har igjen � beskatte her i landet, hvis man da ikke skal t�rre � g� p� omr�der hvor pengene er -- p� formue, aksjeutbytte og store inn� tekter. Den utfordringen sender jeg direkte tilbake igjen. Hvis Fremskrittspartiet ikke �nsker at boligskatten skal �ke, s� m� de ogs� v�re med p� � t�rre � se p� andre ob� jekter som kan skattlegges. F�r Fremskrittspartiet gjennomslag for sin politikk, kommer boligskattene til � �ke vesentlig. Det g�r nemlig ikke an � flytte med seg et hus, men penger g�r det jo som kjent an � ta med seg over landegrensene, og slippe unna beskatning. Marit Nybakk (A): La meg f�rst f� sl� fast at Arbei� derpartiet og SV st�r sammen om veldig mye i de innstil� lingene som Stortinget behandler i dag, og vel ogs� er enige om at boligpolitikk -- det � sikre alle en anstendig bolig -- er en viktig del av fordelingspolitikken. Men jeg har noen helt konkrete sp�rsm�l til Karin Andersen. Karin Andersen har de siste dagene uttalt seg til Oslo� pressen, f�rst og fremst til Aftenpostens aftennummer, og understreket at det er viktig at Husbanken ogs� skal f� innvirkning p� Oslo, og kan brukes i Oslo. Det er Karin Andersen og jeg helt enige om. Det jeg tviler p�, er om det � gi 1 milliard til Husbanken, �remerket Oslo -- som hun faktisk har sagt til Oslopressen -- har noen hensikt. Er det ikke strukturelle problemer vi st�r overfor? Er det ikke slik at kostnadsniv�et og boligstrukturen i Oslo er helt annerledes enn i de fleste andre deler av landet, og at det dermed er reglene i Husbanken det m� gj�res noe med? Jeg har nok et sp�rsm�l, fordi jeg oppfattet at det var litt andre detaljer og nyanser i det Karin Andersen n� sa. N� var det slik at det skulle brukes 1 milliard kr i revidert nasjonalbudsjett, og det var ikke spesifikt nevnt Oslo, tror jeg. Mener da Karin Andersen at hun skal kunne bygge -- var det 3 000 boligenheter siste halv�r i 1999 -- for 1 milliard? Skal disse pengene g� til Husbanken, skal de �remerkes Oslo, eller hvordan er dette tenkt? Karin Andersen (SV): 1 milliard b�r forvaltes av Husbanken. Men hvis det har st�tt i Oslopressen at jeg har ment at hele denne milliarden skal �remerkes Oslo, er det feil. Det er helt riktig, som representanten Nybakk sier, at det er et stort boligproblem i Oslo, men det er ogs� et strukturelt problem. Arbeiderpartiet og SV er jo enige om at reglene i Husbanken m� ses over. Det er et faktum at slik de er n�, er det ingen mulighet til � bruke Husbankens virkemidler effektivt i Oslo. S� til sp�rsm�let om det faktisk er mulig � bruke den� ne milliarden p� et halv�r. Jeg h�rer at det er noen som mener at det ikke er mulig. Denne milliarden kan man bruke til � bygge allmennyttige boliger, og man kan sette i gang studentboligprosjekter. Jeg tror ikke at det er umu� lig � f� i gang prosjekter av denne st�rrelsesorden i for� bindelse med revidert. Jeg oppfatter at problemet til Ar� beiderpartiet vel heller er at de ikke �nsker � gi l�fter p� dette omr�det som faktisk kan bety noe. Poenget her er at man er n�dt til � f� til et boligforlik som signaliserer en helt annen satsing p� dette omr�det over tid. Da synes jeg det blir veldig defensivt hvis man p� forh�nd skal si at ja kanskje f�r man brukt 920 eller 800 av disse millionene det halv�ret. Jeg tror problemet med eventuelt � f� overf�rt disse pengene til neste �r er det minste problemet vi b�r be� kymre oss over. Vi b�r bekymre oss vesentlig mye mer for dem som ikke har noe sted � bo, for dem som ikke klarer boutgiftene sine, for dem som ikke kommer inn p� boligmarkedet. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2243 Olaf Gjedrem (KrF): F�r eg fyrst sl� fast at eg st�t� tar Regjeringa og departementet sin offensiv som ein for� m�lstenleg m�te � m�ta dei meir marginale problemstil� lingane p� som me har i Noreg n�r det gjeld bustadsekto� ren. Eg st�ttar �g, til liks med representanten Karin An� dersen, Husbanken som ein naudsynt reiskap i framtidas bustadpolitikk i Noreg, og h�par at han kan best� som ei sterk eining, og helst verte styrkt. Eg stussa lite grann d� det i innlegget kom fram ei noko negativ haldning til dei konklusjonane som komiteen sitt fleirtal g�r inn for, det at det er naudsynt � ha planar i bot� nen for ei vidare satsing. Me m� ikkje ta fr� lokalpolitikar� ane deira ansvar for � gje tak over hovudet til dei som treng det, og deira ansvar for � leggja til rette med gjen� nomtenkte tomtetilbod og ved � nytta tomme bygningar. Lokalpolitikarane har alts� eit ansvar. Me skal ikkje vera s� raske med � springa i vegen for dei, me m� heller oppfordra dei til � laga langsiktige, seri�se planar. Eg stussa �g litt d� det n�rmast blei sagt i innlegget at det hos Regjeringa ikkje er noka satsing eller at ein ikkje har vilje til � auka overf�ringane. Ein burde vera meir kor� rekt i sin omtale. Eg stussa �g over det som blei sagt om � grunnlovfesta retten til bustad. Eg er litt redd for at SV her held p� � hamna i ein symbolpolitikk, og eg vil opp� fordra partiet til � stilla seg meir positiv til ein planmes� sig og resultatorientert m�te � m�ta dei vanskelegstilte sin situasjon p� for � l�ysa dette p� ein konstruktiv m�te, og ikkje gjennom symbol. Karin Andersen (SV): Jeg tror at SVs viktigste rolle i denne debatten, som i de fleste andre debatter, faktisk er � utfordre bl.a. Regjeringen til � gj�re noe. Dette er ikke en situasjon som har oppst�tt i �r eller i fjor eller �ret f�r der igjen. Dette har v�rt t�ft lenge. N�r det gjelder de de� reguleringene man har gjort f.eks. med hensyn til studie� l�nsrenta, som n� er markedsstyrt, og l�nerenta i Husban� ken, som n� er markedsstyrt, visste vi hva det ville f�re til. Vi har hele tiden visst at vi ikke har hatt en allmenn� nyttig boligsektor, s� vi kan ikke si at det bare er planer og kunnskap om dette som mangler. Det som f�rst og fremst mangler, er penger. Ordnin� gene som vi trenger, kan vi faktisk sette i verk, for det tar ikke all verdens tid. Det jeg f�rst og fremst savner hos re� gjeringspartiene, og det har jeg sagt i en replikk her f�r i dag, er at de brenner litt for saken. Jeg blir ganske fortvi� let her, for representanter for Kristelig Folkeparti har, s� vidt jeg husker, v�rt med p� de samme befaringene som jeg var med p� hos Frelsesarmeen, jeg har ogs� v�rt hos Kirkens Bymisjon, og jeg lurer p� om de ikke h�rer hva disse organisasjonene sier. I Oslo er det jo til og med s�nn at flertallet i denne byen p� en m�te ikke f�r gjort noen ting for disse folkene. Vi er p� nippet til � �nske at vi kunne bevilge pengene rett til Frelsesarmeen og Kir� kens Bymisjon, slik at noe blir gjort. Det er dramatisk, og jeg savner faktisk litt mer hjerteklapp og litt mer muskler fra de partiene som p�st�r at de skal ta vare p� dem som er svakest blant oss. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Thorbj�rn Merkesdal (V): Unge som i dag etablerer seg for f�rste gang, kommer ofte direkte fra skole. Ofte er det par eller enslige som har lite eller ingen egenkapi� tal. De er ogs� nyansatte og har dermed ikke f�tt opp� arbeidet seg h�y l�nn enn�. Samtidig sliter veldig mange av disse med store gjeldsbyrder fra studiel�n. Dette er mennesker som etablerer seg p� det samme markedet som voksengenerasjonen ofte bruker for � investere sine sparepenger. Det er ikke s� lett � finne et hjem til sin lille familie n�r de andre kj�perne som en konkurrerer med, har stor egenkapital, h�y l�nn og ofte barn som har flyttet ut. Dette er dagens situasjon for veldig mange unge, og for meg selv og min kone i fjor. Det er etter Venstres mening statens plikt � legge til rette for � lette inngangen til boligmarkedet. Innstillin� gen fra komiteen peker p� veldig mange viktige tiltak som vil bedre boligsituasjonen. Jeg vil spesielt legge vekt p� den mulighet ogs� kommunene har for � lage egne planer for boligbygging. Ved en aktiv lokalpolitikk kan mye gj�res for � skaffe nye arealer til boligbygging. Spe� sielt er det viktig at en satser p� fortetting av eksisterende boligomr�der for � slippe � ta i bruk nye arealer. Det er ogs� viktig at det nye arealet brukes til boliger og ikke til n�ringsvirksomhet. Dette er en konflikt som er aktuell i flere omr�der. Samtidig b�r det, som komiteen sier, satses p� byg� ging av studentboliger. Dette m� gj�res p� en slik m�te at det etableres et reelt tilbud av rimelige boliger for stu� dentene. Boligene m� derfor ogs� legges i n�rheten av studiestedene. En slik satsing p� studentboliger vil ogs� lette presset i boligmarkedet og derfor komme andre grupper til gode. For Venstre har det lenge v�rt en prioritert sak � gj�re Husbanken til en f�rstehjemsbank. Unge uten egenkapi� tal har problemer med � finansiere sin f�rste bolig -- spe� sielt om h�ye studiel�n, som sagt, f�rer til at det totale bel�pet for gjeld og avdrag blir for h�yt. Finansiering til unge i etableringsfasen b�r derfor prioriteres foran � gi nye l�n til dem som allerede er inne p� boligmarkedet. Husbanken b�r ogs� kunne gi l�n til f�rstegangsetablere� re som kj�per brukt bolig. Det offentliges oppgave m� v�re � sikre mulighetene p� boligmarkedet for de svakest stilte. Dette gj�res best gjennom det etablerte systemet som Husbanken er. Dette vil ogs� gjenopprette Husbankens sosiale profil. Sylvia Brustad (A) (komiteens leder): Det er p� tide med et boligpolitisk l�ft, slik flere har v�rt inne p�, og det er p� tide � gjenreise den sosiale boligbyggingen. Det er ingen tvil om at utfordringene p� boligmarkedet st�r i k�. P� 1990�tallet har det blitt flere hjeml�se. Vi ser at �kningen er st�rst blant de unge, og det er bekymrings� fullt. Vi ser at det bygges for f� boliger i forhold til etter� sp�rselen. Vi ser at boligprisene har steget formidabelt, spesielt i pressomr�der, og vi ser at mange unge dermed har store problemer med � skaffe seg en bolig, hvis de ikke er s� heldig � ha foreldre med god �konomi eller har arvet noe. Vi vet ogs� at boligrenten har �kt sterkt siden i fjor sommer -- selv om det de par siste dagene har v�rt en 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2244 del positive signaler -- men det er ingen tvil om at situa� sjonen i dag for mange unge og vanskeligstilte er s�rde� les vanskelig. Derfor er det behov for et boligpolitisk l�ft. Derfor er det behov for en nasjonal dugnad, spesielt for � hjelpe dem som har det aller vanskeligst. Vi hadde store forventninger til den meldinga som ble lagt fram av Regjeringa, og derfor ble vi noe skuffet over det som faktisk l� der. Jeg tror at vi p� en del punkter kan v�re enige, i hvert fall om deler av beskrivelsen, men det er ingen tvil om at vi fra Arbeiderpartiets side er sv�rt skuffet over det vi mener er manglende tiltak i forhold til hva som m� gj�res. Det gjelder spesielt gruppen vanske� ligstilte. Jeg er enig med dem som har sagt at v�r st�rste utfordring er det faktum at over 6 000 mennesker i Norge ikke har et sted � bo -- komiteen har pratet med en del av dem. Dette er ikke v�r velferdsstat verdig. I tillegg vet vi at m�rketallene her sannsynligvis er store, fordi de 6 000 vi her prater om, er de som er i kontakt med hjelpeappa� ratet. Men det er flere enn det. Vi hadde forventet at Regjeringa hadde foresl�tt kon� krete tiltak for denne gruppen da de valgte � legge fram ei melding som dreide seg om unge og vanskeligstilte -- ellers burde de ha lagt fram ei melding om de unge. Vi er n�dt til � ta et skikkelig l�ft for denne gruppen. De vanskeligstilte er en sammensatt gruppe. Det er folk med psykososiale problemer, det er ungdommer som er eller har v�rt innunder barnevernet og som, i hvert fall noen steder, f�r noen penger i lomma og senere havner p� hospits, det er folk med rusproblemer, og det kan v�re en del av gruppen flyktninger og innvandrere. Mange av de vanskeligstilte vi her prater om, bor i dag p� hospits og kommer alts� i tillegg til dem som ikke har et sted � bo. Hospits er en d�rlig og dyr l�sning. Vi b�r gj�re det vi kan for � komme vekk fra denne l�sningen og heller finne fram til andre alternativer. Det er det vi i komiteen har fors�kt � komme fram til forslag om. Vi har bes�kt flere bydeler i Oslo, og for � gi et ek� sempel: I en av bydelene vi bes�kte, og som kanskje har de st�rste utfordringene ogs� p� dette omr�det, var det over 600 mennesker som hadde psykiske problemer, men som ikke fikk annen hjelp enn et bes�k p� sosial� kontoret for � hente penger n�r det var n�dvendig. Det er velferdsstaten v�r uverdig. Dette henger selvf�lgelig ogs� sammen med manglende botilbud, med manglende oppf�lging -- og det er vi n�dt til � gj�re noe med. Der� for er vi n�dt til � bygge spesielle boliger. Vi har fore� sl�tt spesielle bokollektiv, med oppf�lging for dem som har behov for det. Det er v�r st�rste og viktigste oppga� ve. I tillegg har Aud Gaundal p� vegne av v�rt parti g�tt gjennom det vi mener m� gj�res for �vrig overfor grup� pen unge, men jeg skulle gjerne ha f�tt en avklaring fra regjeringspartienes side her: Mener de det de har v�rt med p� av merknader i innstillinga n�r de ikke er med p� forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om et nasjonalt pro� gram for allmennyttige utleieboliger? En m� i hvert fall sp�rre seg hva regjeringspartiene egentlig mener, hva de forplikter seg til, og hva de faktisk har tenkt � gj�re n�r vi kommer til budsjettforhandlingene. Jeg vil for Arbeiderpartiets vedkommende si at vi har tenkt � f�lge opp det vi har sagt i innstillinga. Vi bekla� ger at sentrumspartiene ikke ser ut til � ville st�tte forsla� get fra Arbeiderpartiet og SV om et forpliktende program for � f� bygd det som er n�dvendig -- s� mange vi greier -- av nasjonale utleieboliger. Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg har lest kommunalkomiteens innstillinger b�de til St.meld. nr. 49 og St.meld nr. 14 med stor interesse. Regjeringen f�r god st�tte for de analyser og forslag vi har lagt fram i meldin� gene. Det gjelder det boligpolitiske hovedgrepet, med en �bred� husbank som statlig gjennomf�ringsorgan b�de n�r det gjelder l�n, tilskudd og bost�tte, det gjelder for� slaget om at kommunene gjennom lokale handlingspla� ner vil kunne dokumentere behovet for boliger til van� skeligstilte og dermed gi grunnlag for tilskudd til konkre� te prosjekter, og det gjelder viktigheten av � trekke bolig� samvirket med som en helt vesentlig privat akt�r i arbeidet med boligetablering for unge og vanskeligstilte. Det er gledelig at et klart flertall st�tter Regjeringens po� litikk p� dette omr�det. Jeg vil selvsagt legge flertallsmerknadene til grunn for Regjeringens videre boligpolitiske arbeid, herunder �n� sket om en bred offentlig utredning om boligpolitikk med derp� f�lgende boligmelding til Stortinget. Jeg ser det som nyttig med en bred gjennomgang av langsiktige utviklingstrekk, og at disse ses i sammenheng med den eksisterende virkemiddelbruken. Jeg er enig med komite� en i at utvalget b�r f� et par �r p� dette arbeidet, slik at det blir mulig � gjennomf�re n�dvendige utvalgsunder� s�kelser og annet dokumentasjonsarbeid. Jeg vil gi arbei� det med utredningen og den senere boligmeldingen h�y prioritet, og jeg kommer til � f�lge det arbeidet n�ye. Det er -- og har v�rt -- sv�rt viktig for Regjeringen at egen bolig skal v�re oppn�elig for alle, ikke minst for dem som har lave inntekter og utsikter til svak �konomi ogs� p� sikt. Alle som �nsker det, m� kunne f� bo b�de selvstendig og anstendig. Det betyr at boligs�kende som bor d�rlig og som selv ikke makter � gj�re noe med det, b�r kunne f� hjelp av det offentlige til boligetablering. Det betyr ikke at Regjeringen ser p� det � ha selvstendig bolig som en rettighet der samfunnet forpliktes til � ha et tilstrekkelig boligtilbud tilpasset de behov den enkelte til enhver tid m�tte ha. Slike modeller er utpr�vd i andre land, eksempelvis i �st�Europa, uten at erfaringene der� fra kan sies � v�re s�rlig positive. Regjeringen ser det som helt sentralt � ha en bolig� politikk med klare og godt begrunnede prioriteringer: Husholdninger med barn foran husholdninger uten barn, funksjonshemmede foran ikke�funksjonshemmede, de med lave inntekter foran dem med h�yere inntekter, res� surssvake foran ressurssterke, unge arbeidsledige foran unge i arbeid. Dette var Regjeringens og mitt utgangs� punkt for utarbeidelsen av meldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Jeg er derfor glad for at kom� munalkomiteen gir sin tilslutning til at de boligpolitiske virkemidlene m� utformes slik at de boligsosiale virknin� gene blir s� gode som mulig. Samtidig m� vi til enhver 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2245 tid prioritere innenfor realistiske budsjettrammer. For ek� sempel synes ikke jeg at vi b�r prioritere betydelige stat� lige subsidier til bygging av dyre sentrumsbeliggende ut� leieboliger i Oslo for unge aleneboende i fullt arbeid for� an subsidier til unge vanskeligstilte uten arbeid som st�r i kommunal k� for � f� tildelt kommunal utleiebolig. Vi m� ogs� erkjenne at det er kommunene som bedre enn staten kjenner hvilke problemer som gjelder for den enkelte kommunes boligs�kere. I innstillingen understre� ker flertallet betydningen av god kommunal boligplan� legging. S�rlig gjelder dette for boligtiltak overfor van� skeligstilte boligs�kere. Jeg er glad for den enighet som kommer fram i innstillingen n�r det gjelder rollefordelin� gen mellom stat og kommune. Jeg er helt enig med kommunalkomiteen i at samfun� net m� gj�re mer for bostedsl�se og spesielt utsatte grup� per som f.eks. rusmiddelmisbrukere, ikke minst gjennom � etablere flere bokollektiv i stedet for d�rlige l�sninger som hospits. Slike bokollektiv blir i dag finansiert gjen� nom Husbankens ordning med boligtilskudd, enten det gjelder nybygg, kj�p eller utbedring. La meg gj�re det helt klart at slike tiltak for de aller mest vanskeligstilte allerede er h�yt prioritert innenfor boligtilskuddsordnin� gen. S� lenge jeg har v�rt kommunalminister har jeg ikke kjent til at det i noen kommuner har blitt gitt avslag p� s�knad om boligtilskudd til bokollektiv for s�rlig van� skeligstilte. Problemet er ikke selve byggingen, men, som komiteen selv er inne p�, nemlig det n�dvendige so� siale tjenestetilbudet som m� f�lge med boligtilbudet. Tiltak overfor de mest vanskeligstilte p� boligmarkedet m� koordineres med sosialtjenestetiltak. Det er her skoen trykker mest. Jeg samarbeider derfor tett med sosialmi� nisteren om tiltak overfor bostedsl�se i den kommende stortingsmeldingen om levek�rsforskjeller. De fleste kommunene gj�r i dag en god innsats med boligtiltak for unge og vanskeligstilte, UNGBO�tilbudet er et godt eksempel her. Godt dokumenterte handlings� planer vil gi det beste grunnlaget for framtidig budsjett� messig prioritering av boligtilskudd, f.eks. til bygging el� ler kj�p av utleieboliger. N�r det gjelder bost�tte, vil den gjennomgangen av kommunale bost�tteordninger som er presentert i St.meld. nr. 14, og vurderinger av sosialhjelpens rolle i den kommende stortingsmeldingen om levek�rsforskjel� ler, gi et godt utgangspunkt for det offentlige utvalget som skal se p� boligpolitikken, som komiteen ber om. Det kan gi en samlet vurdering og tilr�ding om framtidig statlig bost�tte. Regjeringens m�l er � �ke antall studentboliger, noe et samlet Storting ogs� tidligere har v�rt opptatt av. En samordning av ressursene, b�de den kompetanse som lig� ger i R�dgivende organ for studentboligbygging, ROS, og i Husbanken, ville etter min mening gitt en bedre ut� nyttelse av ressursene og dermed ogs� flere boliger. Med dagens ordning har vi ikke greid det godt nok, men jeg tar til etterretning at flertallet ikke ser behovet for � orga� nisere arbeidet p� en ny m�te for � f� en bedre effekt av dette. Jeg har registrert og merket meg III og IV i innstillin� gen, hvor det bes om at det m� lages en opptrappingsplan for studentboliger, og at ansvaret for studentboliger fort� satt blir liggende under Kirke�, utdannings� og fors� kningsdepartementet. Jeg skal selvf�lgelig gj�re min kol� lega i Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet oppmerksom p� at han m� sette i gang dette arbeidet. Til slutt: Jeg er glad for at komiteen uttrykker tilfreds� het med meldingen om Den Norske Stats Husbank 1996� 97. Komiteen viser til at meldingen beskriver virksomhe� ten p� en god og oversiktlig m�te. Den sier videre: �Meldingen er omfattende, men bygget opp p� en slik m�te at den store boligvirksomhet og aktivitet i Hus� banken for �rene 1996 og 1997 kommer godt frem.� Jeg er enig i den beskrivelsen, og vil benytte anlednin� gen ogs� fra denne talerstolen til � ber�mme Husbanken for et godt og effektivt utf�rt arbeid. Jeg er overbevist om at Husbankens rolle vil v�re avgj�rende ogs� i framtida for � ha en god og bred boligpolitikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Aud Gaundal (A): B�de innstillinga og dagens de� batt viser at sentrumsregjeringa har Arbeiderpartiet med seg i mange av sine �nsker, og vi st�r sammen om mye. En av de tingene som vi sannsynligvis ogs� st�r sammen om, er �nsket om at renta skal g� ned, for for den grup� pen boligs�kere som vi snakker om i dag, er rente�knin� ga som har skjedd -- jeg vil ikke si tragisk, men nesten det. N� viser det seg at den er p� veg ned, s� vi f�r h�pe at det utvikler seg i riktig retning. Som representanten Lund tidligere har v�rt inne p�, er det i innstillingen en litt spesiell merknad fra Senter� partiet. De mener at �det kan v�re n�dvendig og �nskelig, for en periode, � gripe inn i den markedsbaserte renten og fastsette Husbankrenten politisk dersom en slik situasjon inn� treffer�. Vi har forst�tt at husbankrenta �ker fra 1. april. Man� ge av kundene i Husbanken har bundet renta, og de vil jo ikke bli rammet av det. Men for den �vrige gruppen vil en rente�kning bety ganske mye. Jeg har forst�tt det slik at finansminister Restad fra Senterpartiet ikke er av den oppfatning at det er n�dvendig � g� inn og politisk styre rentesatsene, enten det n� er p� det vanlige markedet el� ler i Husbanken. Og da er mitt sp�rsm�l: Er det represen� tanten Morten Lund, eller er det finansminister Restad som er statsr�dens veiviser i sp�rsm�let om renta? Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er enig med representanten Gaundal i at den rente�kningen vi har hatt siden vi la fram meldingen, er noe av det som har v�rt hovedutfordringen. Det var ogs� det som var hoved� �rsaken til at det var n�dvendig for Regjeringen � legge fram et s� stramt statsbudsjett for innev�rende �r som det vi gjorde. Jobb nr. 1 har v�rt � f� ned renten, og det fordi ingenting sl�r s� sosialt galt ut og rammer s� sosialt urettferdig som den rente�kningen vi har sett. N� ser det heldigvis ut til at vi klarer � f� senket renten. Den g�r n� 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 Trykt 12/3 1999 1999 2246 ned i tur og orden, og vi h�per at dette er en utvikling som skal fortsette. Det er riktig at husbankrenten har g�tt opp -- det er blitt p�pekt av flere som har hatt ordet her i dag -- og det er selvf�lgelig ikke noe som er �nskelig. Men det er ogs� slik at da Husbanken kom med tilbudet om fastrente, valgte faktisk veldig mange av Husbankens kunder den ordningen, og de har, som representanten Gaundal pekte p�, kommet noe bedre ut. Vi har ikke fra Regjeringens side planer om � foreta andre endringer i forhold til Husbankens rente enn det vi allerede har gjort, s� p� det direkte sp�rsm�let fra repre� sentanten Gaundal om jeg skulle v�re en slags oppmann mellom finansministeren og Senterpartiets representant i komiteen, kan jeg bare svare at det er ikke min rolle. Torbj�rn Andersen (Frp): Fremskrittspartiet har i sine merknader vist til at Husbanken har monopol p� � forvalte og fordele statlig st�tte i forbindelse med l�ne� opptak til boligform�l. Vi mener at disse st�ttetiltakene ogs� m� kunne formidles via det ordin�re forretnings� og sparebanksystemet. Det er ogs� slik at Bankforenin� gen har en sak g�ende -- de har vel anket en avgj�relse -- som g�r p� dette. Da vil jeg gjerne sp�rre: Ville det ikke v�re en fordel om de statlige st�ttemidler, som er en del av den sosiale boligpolitikken, kunne kanaliseres gjen� nom det ordin�re banksystemet? Jeg vil gjerne at statsr� den sier noen ord om det. Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: Det er min oppriktige mening at den ordningen vi har i Norge i dag, hvor vi kanaliserer den statlige st�tten gjennom en statlig husbank, er den beste og mest treffsikre m�ten vi kan kanali� sere statlig st�tte p�. Med det har jeg vel svart p� sp�rsm�let. Det som skjedde i g�r i forbindelse med denne dom� men, var at saken ble sendt tilbake fordi ESA ikke hadde gjort leksen sin godt nok -- for � si det slik. Denne saken har p�g�tt lenge, og det er blitt brukt mye penger p� � f�re disse prosessene. Mye penger har Bankforeningen brukt, men mye av skattebetalernes penger har vi ogs� m�ttet bruke for � f�re disse sakene -- for � bruke et ut� trykk som Fremskrittspartiet ofte bruker n�r vi bruker statlige midler. Det har forundret meg at Bankforeningen bruker s� mye penger og legger s� mye prestisje i denne saken, n�r de vet at det er bred politisk enighet i Norge om at Husbanken skal ha den rollen og de oppgaver den har i dag. At de velger � kj�re slike saker for ESA n�r de ikke n�r fram i det politiske systemet i Norge, tar jeg til etterretning. Men jeg m� si at jeg er ganske forundret over den oppgaven de har tatt p� seg der. Sverre J. Hoddevik (H): N�r vi held oss til innstillin� ga, verkar det som om l�g alder skal vere eit sj�lvstendig kriterium i forhold til allmennytte og det � vere vanske� leg stilt. Men etter � ha lytta til statsr�den sitt innlegg, sy� nest eg � h�yre ein gledeleg bodskap om at det skal til� leggskriterium til for � nyte godt av offentleg priorite� ring. I tilfelle det er rett, vil eg gjerne ha det stadfesta, for det vil vi sj� p� som sv�rt positivt. S� er det ogs� slik at ikkje uventa vil replikken min ta sikte p� � budsjettanalysere velvillig retorikk knytta til innstillinga og debatten, og vi har lese ein fleirtalsmerk� nad her som signaliserer at bost�tte i framtida skal bli til� f�rt unge einslege. Sp�rsm�l mitt til statsr�den er om dette skaper reflek� sjonar i departementet, og om ein har eit bilete av kva slags �konomisk perspektiv som reiser seg i etterkant av slike signal. Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg pr�vde i mitt innlegg det samme som jeg pr�vde da vi skrev mel� dingen, � f� fram at de aller fleste i Norge har en bra bo� ligsituasjon. Vi har boligmangel i noen f� kommuner i Norge. Det er s�rlig i de fire st�rste byene det er boligmangel. Det er noen som ikke selv klarer � skaffe seg den boligen de trenger, og det er disse det er n�dvendig for samfunnet � prioritere. Jeg mener alts� at jeg pr�vde � gj�re det klart i innlegget mitt at vi m� foreta prioriteringer og vi m� for� holde oss til realistiske budsjetter, uten at jeg skal fore� gripe noen budsjettbehandling n�. Alt m� ses i sammen� heng. Og da vil jeg henvise til den f�rste replikken jeg fikk, nemlig p�pekingen av renteutviklingen. Det viser igjen at vi m� ha en helhetlig politikk for � sikre at vi f�r en utvikling som vi kan forsvare. Da er det riktig at det ikke bare er de direkte statlige bevilgningene og subsidi� ene som teller i dette, men det er ogs� mange andre fak� torer som avgj�r hvem som f�r problemer p� boligmar� kedet, og hvem som ikke f�r det. La meg bare f� lov � minne om at noen av de problemene som de st�rste bye� ne har med mangel p� boliger, er et resultat av at vi har hatt en veldig sterk sentralisering i l�pet av 1990��rene, slik at her er det omkostninger i begge ender av den sen� traliseringsutviklingen vi har hatt de siste �rene. Det gj�r ogs� at Regjeringen har satset aktivt p� en distriktspoli� tikk for � pr�ve � demme opp mot denne sentraliserin� gen. Karin Andersen (SV): F�rst vil jeg si at jeg er veldig enig i de prioriteringene som statsr�den nevnte om hvem som skulle g� foran hvem i k�en. Jeg tror ikke det er noen som har ment at man skal subsidiere dyre boliger i sentrum for ungdom i arbeid, men det er et stort behov for studentboliger. Mange av dem b�r faktisk ligge gan� ske sentrumsn�rt, og der er et sp�rsm�l om kommunal og statlig tomtepolitikk veldig vesentlig, slik at dette n�dvendigvis ikke beh�ver � bli s� dyrt. Noe av det som har forundret oss i denne meldingen, er statsr�dens og Regjeringas beskrivelse av situasjonen p� boligmarkedet, at den p� en m�te skal v�re nesten god. S� sier man at det var litt verre for noen �r siden. Det er faktisk slik at det er svinedyrt, spesielt for dem som skal leie, men ogs� for dem som skal kj�pe. Veldig mange bruker n� vesentlig mye mer av pengene sine p� bolig. Er det faktisk slik at statsr�den syns at dette er en �nsket situasjon? Er det ikke heller slik at vi faktisk har fors�mt oss ganske kraftig i den sosiale boligpolitikken? Det er ogs� en bit av situasjonen. Forhandlinger i Stortinget nr. 150 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 S 1998�99 1999 2247 (Karin Andersen) S� sa statsr�den at hun ville legge flertallsmerknaden til grunn for arbeidet sitt. �n flertallsmerknad sier jo bl.a. at det skal bygges 2 000 -- 5 000 allmennyttige utleieboli� ger pr �r. Betyr det at det er det Regjeringa jobber etter? S� til slutt: Statsr�den viste til at hun skulle samarbei� de med sosialministeren i mange av disse sp�rsm�lene, og det er n�dvendig. Vil det da ogs� v�re aktuelt � se p� en problemstilling som g�r p� at en kommunene n� fak� tisk kan bruke ganske mange tusen kroner i m�neden p� plassering i hospits? Det er en forferdelig dyr og en alde� les elendig og forferdelig m�te � bo p�. Burde man ikke heller se p� regelverket, se hva kommunen faktisk kan st�tte av boutgifter og andre utgifter som enkeltpersoner kan ha, slik at de kan f� lov til fortsatt � bli boende i en alminnelig leilighet eller kunne skaffe seg en alminnelig leilighet? Det blir i mange tilfeller billigere. Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: F�rst til det som representanten Karin Andersen sier, at beskrivelsen i stortingsmeldingen om den boligpolitiske situasjonen ikke er riktig. Det er jeg litt overrasket over, for alt vi har av unders�kelser og forskning rundt dette, viser faktisk at beskrivelsen i meldingen er korrekt. Det at de fleste i Norge har en akseptabel boligstandard, forhindrer jo ikke at vi m� sette inn tiltak overfor de grupper som har det vanskeligst. Det er det som er bakgrunnen for at vi har lagt fram denne meldingen. �rsaken til at vi har kommet i en slik situasjon, er f�rst og fremst at bygging av stu� dentboliger ikke har holdt tritt med opprettelsen av nye studieplasser i l�pet av s�rlig de siste ti �rene. Hadde det v�rt en bedre balanse mellom opprettelse av studieplas� ser og bygging av studentboliger i denne perioden, s� vil� le antakelig mye av det problemet vi har n�, ikke v�rt der. Men vi m� pr�ve � f� gjort noe med den fors�mmel� sen som har v�rt, s� i tillegg til � satse p� studentboliger, er det ogs� andre grupper som trenger v�r oppmerksom� het. Jeg er enig med representanten Karin Andersen i at hospits er en d�rlig og dyr l�sning. Mange kommuner har tydd til den l�sningen, og jeg regner med at n�r kommu� nene -- dette gjelder s�rlig i de store byene, vi f�r kon� sentrere oss om der det faktisk er aktuelt -- n� har f�tt p� plass sosiale boligprogrammer, innser de selv at det er mer fornuftig � bruke midlene p� en bedre m�te. Sylvia Brustad (A): Jeg har lyst til � ta utgangspunkt i en valgkamp som vi hadde for ikke s� lenge siden, der jeg husker at bl.a. Senterpartiet var veldig opptatt av det de kalte Forskjells�Norge, at det var behov for � gj�re mye med det, og at det derfor var viktig � f� Senterpartiet inn i Regjeringa, if�lge dem. N� er Senterpartiet der, og vi har f�tt en melding om boliger for unge og vanskelig� stilte. Jeg gjentar at vi etterlyser og hadde forventet � f� med noe der av konkrete ting i forhold til dem som har det aller d�rligst p� boligmarkedet. Vi er overrasket over at s� ikke skjedde. Vi er enig med statsr�den i at vi m� prioritere de sva� keste, men da blir sp�rsm�let desto mer betimelig � stille: Hvorfor er ikke de aller svakeste med i denne meldinga og i forhold til konkrete forslag? Jeg syns ogs� regjeringspartiene gir litt forskjellige signaler n�r det gjelder utleieboliger. Det st�r bl.a. i St.meld. nr. 49 for 1997�98 p� side 12: �Regjeringen �nsker imidlertid ikke spesielt � fremme noen bred utbygging av utleieboliger i egne enheter i offentlig eie.� I innstillinga er regjeringspartiene sammen med Ar� beiderpartiet og SV med p� en merknad, som er sitert her tidligere, om at en i f�rste omgang skal bygge 1 000 flere n�kterne rimelige utleieboliger i �r 2000, og at en i hvert fall m� opp mot 4 000 -- 5 000 flere boliger. S� har Ar� beiderpartiet og SV et konkret forslag der vi tar til orde for et nasjonalt program for allmennyttige utleieboliger, en dugnad der b�de staten, kommunene og boligsamvir� ket skal delta. Vi har selvf�lgelig til hensikt � f�lge opp dette konkret, og mitt sp�rsm�l til statsr�den blir: Hva mener egentlig Regjeringa, og hva mener egentlig regje� ringspartiene? Hvilke av disse signalene er det vi b�r stole p�, og hvorfor er ikke regjeringspartiene -- og i s�r� deleshet Senterpartiet -- med p� at vi skal ha en nasjonal dugnad for � hjelpe noen av dem som har det vanskeligst p� boligmarkedet? Statsr�d Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg har lyst til innledningsvis � si at jeg er faktisk veldig glad for at Arbeiderpartiet n� engasjerer seg s� mye i disse sp�rsm� lene. Jeg skulle selvf�lgelig ha �nsket at de hadde enga� sjert seg litt ogs� da de selv satt i regjeringskontorene, for hadde de det gjort, ville i alle fall de problemene vi har, v�rt noe mindre, for � si det forsiktig. Men det er fint at Arbeiderpartiet kommer n�. Jeg har lest innstillingen fra komiteen slik at det er et bredt boligpolitisk kompromiss som ligger til grunn, og jeg kommer til � f�lge det opp i tur og orden. N�r det gjelder Forskjells�Norge og de aller svakeste, mente jeg at jeg i innlegget mitt klargjorde at det ikke er bygging av den typen boliger som er problemet. Det er ikke blitt gitt avslag p� noen s�knad om den type l�n eller tilskudd, men det er den oppf�lgingen som er n�dvendig for � f� slike bokollektiv til � fungere, som er flaskehalsen og som er n�dt til � ses i en sammenheng. Og det er det vi arbeider med n� i forbindelse med at vi skal legge fram for� skjellsmeldingen, som vi kaller den, eller meldingen om le� vek�rsforskjeller, for � v�re helt korrekt. Det er en oppf�lging av det vi sa i valgkampen. Det er en oppf�lging av det som ligger i regjeringserkl�rin� gen, at vi vil se p� hva vi kan gj�re for � f� redusert for� skjellene i Norge. Det kommer i den meldingen, men vi m� alts� se ting i sammenheng, og her er det ikke bare snakk om � bygge flere boliger, her er det snakk om hvordan vi kan klare � f�lge opp med det sosiale tjeneste� tilbudet. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Signe �ye (A): St.meld. nr. 49 for 1997�98, Om bo� ligetablering for unge og vanskeligstilte, er ganske tann� 150 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2248 l�s. Den preges av mange ord og fromme �nsker, men inneholder ingen forslag om konkrete tiltak. Det eneste konkrete tiltaket Regjeringen legger opp til, er at kom� munene skal utarbeide lokale handlingsplaner. Regjerin� gen overlater med andre ord hele ansvaret for boligeta� bleringen for unge og vanskeligstilte til kommunene. At kommunene trenger handlingsplaner, er vel ingen uenig i, men n�r �konomien ute i kommunene er s� d�rlig som den er n�, er det liten grunn til � tro at det blir bygd flere boliger for unge og vanskeligstilte dersom det ikke f�lger penger med fra statens side. Svaret fra regjeringspartiene er at det ikke skal f�lge penger med en melding. Men vi har gode eksempler p� at vi har hatt meldinger der det f�lger penger med, bl.a. om eldreplanen, der det ogs� fulgte 30 milliarder kr med, og dette har fungert bra. Arbeiderpartiet har i innstillingen kommet med for� slag om en rekke konkrete tiltak. Noen har vi f�tt flertall for, og det er bra, men for flere av v�re forslag om tiltak har vi ikke oppn�dd flertall, og det er meget beklagelig for de gruppene dette gjelder, spesielt n�r vi vet at bolig og bomilj� har s� avgj�rende betydning for folks levek�r og livskvalitet. Da nytter det ikke � v�re s� passive som Regjeringen er og bare si at alt er i skj�nneste orden, for det er det ikke. Jeg tillater meg � sitere fra meldingen: �... det er gode muligheter for � etablere seg i dag, og mulighetene er tross prisstigning bedre enn for en del �r siden. �rsakene er f�rst og fremst et lavt renteniv� og et godt arbeidsmarked.� Dette stemmer lite med dagens virkelighet for de unge og vanskeligstilte som skal inn p� boligmarkedet. Jeg skal ta ett eksempel fra Oslo, som kanskje har de st�rste problemene p� dette omr�det: Prisen for en hybel p� 11 m 2 er p� nesten 6 000 kr pr. m�ned. I tillegg kreves det 17 500 kr i depositum. Dette eksemplet fikk komiteen under et bes�k hos Frelsesarmeen, og det var det alterna� tivet en bostedsl�s person m�tte akseptere for � f� et krypinn. Det sier noe om behovet i Oslo! Bostedsl�se er en gruppe som Regjeringen nesten ikke har nevnt i meldingen, enda dette er et stort pro� blem, spesielt i Oslo. Det verserer mange tall, men det er vel ikke � ta i for mye om jeg sier at det dreier seg om minst 6 000 personer. Det er grunn til � anta at dette tal� let er st�rre. Da er det ganske utrolig at meldingen ikke levner en s� stor gruppe, med s� mange problemer, en eneste liten setning om hvordan problemet skal angripes og l�ses. Meldingen sier heller ikke ett ord om hvor mange ut� leieboliger som trengs i Norge, eller hva staten vil gj�re for at det skal bygges flere. Arbeiderpartiet mener at vi n� trenger et nasjonalt program for allmennyttige utleieboliger med tilh�rende finansieringsordning. Vi m� �ke satsingen p� n�kterne utleieboliger for unge og familier. En slik satsing kan ogs� frigi mindre og rimeligere boliger for de unge og vanskeligstilte. Et slikt nasjonalt utleieprogram m� v�re en dugnad mellom staten, kommunene og boligsamvir� ket. Det f�r vi ikke flertall for. Enkelte grupper vil uansett ha problemer med � eta� blere seg uten spesielt tilrettelagte st�tteordninger. Dette gjelder s�rlig unge med lav inntekt, arbeidsledige, ensli� ge fors�rgere, uf�re, flyktninger og innvandrere. Til� skuddsordninger, bost�tte og rimelige etableringsl�n er i stor grad rettet inn mot disse gruppene og skal gj�re situa� sjonen lettere for dem som har problemer. Arbeiderpartiet mener det er viktig at boligpolitiske virkemidler blir benyttet aktivt i kommunene for � hjelpe dem som har problemer p� boligmarkedet. � bo p� ga� ten, p� hospits eller � m�tte v�re avhengig av at det er noen som gir en tak over hodet fra dag til dag, er en helt uholdbar situasjon som vi her i landet ikke burde hatt problemer med � l�se. Derfor haster det med � f� til en l�sning. Arbeiderpartiet foresl�r � be Regjeringen eta� blere straksboordninger for bostedsl�se og mennesker med liten boevne, bl.a. ved � etablere offentlige bokol� lektiv med st�ttetiltak. Dette tiltaket f�r vi heller ikke flertall for -- det er nesten flaut -- et tiltak som ville gitt mange av dem som i dag m� ty til hospits, en mye bedre hverdag. Einar Olav Skogholt (A): Det er en viktig melding Regjeringen har framlagt, og jeg er glad for komiteens fokusering p� at hovedm�let m� v�re � prioritere de van� skeligst stilte p� boligmarkedet. Jeg synes komiteen har fremmet en god innstilling. Det er ikke akseptabelt at det i Norge er flere tusen bostedsl�se -- 6 200 i henhold til tall fra Byggforskningsinstituttet. Sosialkomiteen skal i n�r framtid diskutere hva som b�r gj�res for � ta h�nd om f.eks. tunge rusmisbrukere. Ved siden av � vektlegge det forebyggende arbeidet m� vi kunne ta h�nd om de mest vanskeligstilte gruppene. De trenger et helsetilbud, men ogs� et husv�re. Hospits� alternativet er ikke tilfredsstillende. Behovet er s�rlig stort i Oslo og andre st�rre byer. Derfor m� det v�re rik� tig, slik kommunalkomiteen foresl�r, � gi Husbanken an� ledning til i en periode � prioritere Oslo og andre byer sterkere. Det er viktig med varierte botilbud ogs� for denne gruppen. Husbanken har en viktig oppgave med � finansiere ut� leieboliger til bl.a. unge i etableringsfasen. Dette tilbudet er det ogs� behov for i mindre kommuner. Via Husban� ken er det lagt opp til en rekke ordninger som bl.a. skal gi unge i etableringsfasen mulighet til � bygge sin egen bo� lig. For 20�25 �r siden ble ordningen med fullfinansier� ingsl�n innf�rt. Ordningen med etableringsl�n har vel erstattet den tidligere ordningen. Dette er et meget godt tilbud til en meget gunstig rente og nedbetalingsordning. Men mange kommuner er sv�rt forsiktige med � ta opp l�n i Husbanken for s� � videreformidle dem til s�kere som fyller kriteriene for slike l�n. Mange kommuner med knappe �konomiske ressurser er betenkte over at utl�ne� ne kan ende opp som tapsengasjement. Jeg synes dette er beklagelig, da det er viktige og gode ordninger som for mange er helt n�dvendige for � kunne realisere sitt bo� prosjekt. Jeg hadde gjerne sett at man vurderte om ikke en st�rre del av tapene burde belastes staten. 4.mars -- 1) Boligetablering for unge og vanskeligstilte 2) Virksomheten til Den Norske Stats Husbank 1996�97 1999 2249 Husbanken har i sin vel 50��rige historie spilt en helt avgj�rende rolle i boligreisingen i dette landet. For man� ge var Husbankens eksistens helt avgj�rende for at den vanlige mann og kvinne kunne f�re opp sin enkle leilig� het, som de hadde dr�mt om, men ikke helt trodde lot seg realisere. I ettertid kunne boligene utvides og utbedres. Det vil ogs� i fremtiden v�re riktig � sl� ring om Hus� banken. Ved mange andre statlige l�neordninger, f. eks. i tidli� gere Distriktenes Utbyggingsfond, ble de statlige l�nene gitt som 2. prioritets pantel�n. Personlig hadde jeg gjer� ne sett at f.eks. en spare� eller forretningsbank hadde inn� vilget 1. prioritets pantel�n til husbyggeren, og at Hus� banken hadde ytt 2. prioritets pantel�n til de gruppene i v�rt samfunn som var avhengige av en slik finansierings� ordning, og som fylte Husbankens n�v�rende krav for � bli innvilget husbankl�n. Staten kunne gjerne stilt krav om et rentetak p� 1. prioritetsl�nene og selv gitt 2. priori� tetsl�n til en rimelig rente og med en gunstig nedbeta� lingsplan. Marit Nybakk (A): Det har v�rt et politisk hovedm�l i boligpolitikken at alle skal ha mulighet til � disponere en god bolig i et trivelig bomilj�. Dette har f�rt til at Norge trolig har verdens h�yeste boligstandard. Jeg vil da ile til med � legge til at unntaket er dagens Oslo. Uakseptabelt h�ye boligpriser, et dramatisk fall i boligproduksjonen de senere �r og �kt tilflytting skaper stor ubalanse mellom tilbud og ettersp�rsel. S�rlig van� skelig er det � komme seg inn p� boligmarkedet f�rste gang. For en familie i etableringsfasen kan det bety ut� gifter rundt 1 mill. kr for en gjennomsnittlig stor leilig� het i en gammel byg�rd i indre by, med dertil h�ye l�ne� og renteutgifter. Generasjonen rundt 30 �r betaler i dag trolig prisen for at deres foreldre tjente store pengesum� mer p� dereguleringen av boligmarkedet i Oslo 20 �r til� bake. Med boligstrukturen og prisniv�et i Oslo har Husban� ken ikke kunnet v�re til hjelp for unge i etableringsfasen. Husbanken kan ikke brukes ved kj�p av en gammel sam� eieleilighet, prisniv�et p� tomter i Oslo er for h�yt for Husbankens regelverk, og husleieniv�et for husbankfi� nansierte utleieboliger i Oslo ligger for h�yt. Med de enorme behovene for boliger vi i dag har i hovedstaden, er det faktisk h�yst beklagelig at Husbankens finansier� ing av nye boliger i de st�rre byene er blitt mindre de sis� te �ra. If�lge St.meld. nr. 14 for 1998�99 gav Husbanken i 1997 bare tilsagn om 78 boliger i Oslo, fordelt p� mind� re prosjekter. Jeg synes det er positivt at komiteen peker p� at pro� blemene p� boligmarkedet i Oslo m� gis langt st�rre opp� merksomhet i Husbanken, og at det er behov for st�rre ressurser i storbyene for � oppn� en standard som er litt n�rmere andre kommuner. Jeg tror ikke at boligstandar� den i storbyen uansett kan n� opp til boligstandarden der det er vanlig med eneboliger, men at den i hvert fall kan komme et skritt n�rmere. Men jeg tror alts� ikke dette l�ses ved � �remerke penger til Oslo over Husbanken, slik SVs Karin Andersen har antydet i pressen. Husban� ken m� rett og slett ta hensyn til at behovene og kost� nadsniv�et er helt annerledes enn andre steder. Dette er et strukturelt problem som m� l�ses ved regelendringer som bl.a. sikrer finansieringsordninger i Husbanken som tar hensyn til kostnadsniv�et i Oslo, slik ogs� programut� kastet fra Oslo Arbeiderparti uttrykker det, men Oslo kommune kan jo ikke, enten det er det ene eller andre partiet, endre Husbankens regler. Uansett vil mange i etableringsfasen ikke kunne kj�pe sin egen bolig med dagens priser i Oslo, enten fordi de ikke f�r nok l�n eller fordi egenkapitalkravet er for h�yt. For disse er utleieboliger og lavinnskuddsboliger et alter� nativ -- vel � merke hvis det er et alternativ som finnes. Utbygging av utleieboliger blir derfor et sv�rt viktig og n�dvendig boligtiltak i Oslo framover som m� gis h�y prioritet fra b�de statlige og kommunale myndigheter. Jeg synes det er prisverdig at komiteflertallet mener det er n�dvendig � gjennomg� hvilke rammebetingelser som b�r endres for at kommuner, boligbyggelag og andre p� ikke�kommersielt grunnlag skal skape flere utleietilbud med egnet prisniv� og standard. Oslo har ogs� et desperat behov for studentboliger. Oslo har i dag, med Universitetet og de h�yskolene som finnes, offentlige og private, ca. 45 000 studenter. Her er det n�dvendig � se p� samspillet mellom Studentsam� skipnaden og vertskommunen, og s�rge for at dette fun� gerer. Jeg etterlyser i den forbindelse det utredningsar� beidet om samarbeid mellom l�rested og vertskommune som Stortinget bad om i desember 1996. Oslo som storby trekker til seg innbyggere med ulike sosiale problemer. Her kan de gjemme seg bort, p� godt og vondt. Dagens bruk av hospits er en s�rdeles d�rlig l�sning. Egnede botilbud m� kombineres med etterverns� tilbud for folk med rusproblemer, og det er p� tide at det� te n� tas p� alvor. Det m� etableres ulike typer lavterskel� tilbud. Ofte er sm� kollektiv med felles kj�kken og dag� lig ettervernstilsyn gode l�sninger for dem med d�rlig boevne, slik ogs� komiteen har understreket. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Synn�ve Konglevoll (A): Det er et viktig signal n�r en enstemmig komite mener det b�r bygges flere stu� dentboliger og at komiteen st�r samlet om et forslag der man ber Regjeringa lage en opptrappingsplan for byg� ging av flere studentboliger. Det samme bad et flertall i kirke�, utdannings� og forskningskomiteen om i forbin� delse med behandlingen av statsbudsjettet, men da bare som en merknad. N� burde signalet v�re klart nok. P� samme m�te som i dagens innstilling pekte ogs� kirke�, utdannings� og forskningskomiteen og flertallet der p� at en opptrapping ikke bare skal skje ved hjelp av �kte bevilgninger, men at vi ogs� m� se p� andre forhold som begrenser samskipnadenes muligheter til � bygge gode og rimelige studentboliger. Tomte� og garasjeregler er nevnt i dagens innstilling, kirke�, utdannings� og forsk� ningskomiteen har nevnt noen flere i tillegg. 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2250 Som det har v�rt nevnt tidligere i debatten, s� foreslo Regjeringa � overf�re ansvaret for bevilgninger til stu� dentboliger til Kommunal� og regionaldepartementets budsjetter. Etter Arbeiderpartiets syn ville det v�rt uhel� dig, ikke fordi at vi har st�rre tiltro til utdanningsminister Jon Lilletun enn til kommunalministeren p� dette omr� det, men fordi vi ikke p� noen m�te kan se at det vil lette situasjonen for studentsamskipnadene, som st�r for byg� gingen av studentboliger. For oss i Arbeiderpartiet virker det tvert i mot som om ordninga Regjeringa har lagt opp til, ville bli mer byr�kratisk og tungvint. Forslaget om � legge ned R�dgivende organ for studentboligbygging -- ROS -- var en naturlig konsekvens av forslaget om � overf�re ansvaret til Kommunal� og regionaldepartemen� tet. En like naturlig konsekvens ville det v�rt dersom flertallet, som sa nei til overflytting, ogs� ville opprett� holde ROS. Derfor fremst�r det unektelig litt underlig at regjeringspartiene i Stortinget fremdeles st�r p� � overf�� re ansvaret fra Kirke�, utdannings� og forskningsdeparte� mentet til Kommunal� og regionaldepartementet, men vil likevel opprettholde ROS. Det man har g�tt inn for her, er ikke helt logisk. Det er likevel en parentes. Det viktige n� er at det er gitt klare signaler om �kt satsing p� studentboliger, og jeg ser med spenning fram til at Stortinget f�r opptrap� pingsplanen til behandling. Karin Andersen (SV): Grunnen til at jeg tar ordet, er at representanten Marit Nybakk velger � g� opp og gjenta en p�stand som jeg avkreftet i replikkordskiftet i stad, nemlig at SV har foresl�tt � �remerke noen av husbank� midlene spesielt til Oslo. Det jeg har sagt, er at det er sannsynlig at sv�rt mye av �kte husbankmidler vil havne i Oslo. Det er realiteten, det har jeg sagt en gang f�r, og det er tydelig at det m� gjentas flere ganger. En ting som har v�rt lite nevnt i denne saken, men som kommer opp seinere i dag, er at det vi her gj�r, skjer parallelt med en deregulering n�r det gjelder de boligene spesielt i Oslo og Trondheim som n� har regulerte huslei� er, alts� de ganske mange leiligheter -- 12 000 -- som har lav leie. Det er klart at de har en viktig funksjon i bolig� markedet. Og n�r vi deregulerer det markedet, samtidig som vi n� skal se p� byggingen av allmennyttige utleie� boliger, kan det bli ganske mye verre hvis man deregule� rer og ikke klarer � f� satt i gang en skikkelig utbyg� gingsoffensiv p� de andre omr�dene. N�r det gjelder stu� dentboliger, har mange v�rt oppe og snakket om dem, og jeg oppfatter det slik at det m� bli et l�ft p� det omr�det hvis det skal bety noen vesentlig forskjell. Da kan det ikke bli noe pusleri p� hundre eller to hundre boliger i �kning, det m� bli en satsing p� flere tusen. S� til slutt: Jeg spurte statsr�den i en replikk i stad om det var slik at man kunne tenke seg at kommunene skulle f� andre muligheter til � se utgiftene i helhet. Men jeg skj�nte at statsr�den hadde misforst�tt sp�rsm�let mitt litt; hun sa at hun �nsket at kommunene sj�l skulle gj�re dette valget. Sp�rsm�let mitt gikk faktisk p� om det ikke her er behov for noen regelendringer som vil gj�re at kommunene kan ta de valgene, f.eks. velge � dekke noen av de utgifter folk kan ha, over sosialbudsjettet. De utgif� tene kan v�re langt mindre enn de utgiftene kommunen f�r ved hospitsplassering f.eks. Her er det ikke bare snakk om at kommunen skal ivareta dette ansvaret, men det er behov for � se p� et regelverk som er til hinder for at kommunen kan ta fornuftige beslutninger som b�de er til beste for dem som er bostedsl�se eller i en vanskelig situasjon, og som vil spare penger for fellesskapet. S� det er en noe bredere innfallsvinkel til det sp�rsm�let enn det statsr�den s� ut til � ha oppfattet. Rune E. Kristiansen (A): Jeg syns det er gledelig at det er s�pass bred enighet i forhold til den dagsordenen som er til behandling. Med tanke p� hvor raskt ting skjer, og at det kanskje ogs� m� handles raskere fra b�de stor� ting og ikke minst kommunen, vil jeg vise til det Aften� posten skrev i g�r i aftennummeret sitt: �Boligprisene eksploderer i byens fattigste omr�der.� Og videre: �Fordobling av boligprisene p� tre �r. Slik er n� situa� sjonen i Gamle Oslo.� Det er ganske betydelige ting som skjer i bydelen -- 15 pst. av befolkningen over 16 �r lever av sosialhjelp, og arbeidsledigheten er 9 pst. Samtidig ser man at mye av det som har skjedd p� Gr�nerl�kka, er at pengesterke folk presser de fattigste ut. Jeg har registrert at statsr�den sterkt la vekt p� kom� munenes ansvar, kommunenes rolle, i et samarbeid med staten. Og det er jeg helt enig i, det er ikke mulig for ver� ken kommunen eller staten � finne l�sninger hvis man ikke har konstruktive samarbeidsformer. Jeg tillater meg � sp�rre statsr�den om hvordan det politiske samarbeidet er mellom politisk ledelse i Oslo, som har s� store utfor� dringer, og departementet. Jeg har en f�lelse av at den politiske ledelse i Oslo fortsatt st�r ved at det er markedet som skal regulere de problemene byen har. Og jeg har en utfordring i forhold til dette, for jeg har registrert at stats� r�den absolutt har vist vilje til samarbeid. Sp�rsm�let er kort og greit hvordan statsr�den opplever Oslo kommu� nes politiske ledelse nettopp n�r det gjelder de tingene som har v�rt oppe i debatten her i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se side 2266) S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til helseministeren: �Sosial� og helsedepartementet har �pnet opp for at de mest ytterligg�ende antiabortorganisasjonene her i lan� det f�r statsst�tte til prosjekter. Tall viser at dagens abortlov fungerer etter hensikten, og at det forebyggende arbeidet i sammenheng med selvbestemmelse f�rer til at aborttallene g�r nedover. Etter behandlinga av abortmel� dinga st�r retten til selvbestemmelse fast, det forebyggen� de arbeidet ble styrket, og kvinner ble ikke tvunget til obli� 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2251 gatorisk r�dgivning. Flertallet i komiteen hadde heller ikke �nske om � endre abortloven, verken med hensyn til selvbestemt abort eller ved � stramme inn enkelte para� grafer. Hvordan vil statsr�den sikre at dagens abortlov blir forvaltet etter intensjonen, og at den informasjonen som blir gitt, er objektiv og sannferdig?� Karita Bekkemellem Orheim (A): I fjor feiret kvin� ner i Norge at vi har hatt lov om selvbestemt abort i 20 �r -- en lov som har gitt kvinner rett til � bestemme over sin egen kropp og selv ta valget om � f� barn. Den har ikke bare gitt kvinner �selvr�derett�, men ogs� -- minst like viktig -- sikret kvinners helse ved svangerskapsavbrudd. Mens vi feirer loven som en seier for kvinner og kvin� nefrigj�ring, er det et faktum at vi har en regjering som er motstandere av abortloven, og som st�tter ulike organisa� sjoners mer eller mindre vulg�re kamp mot selvbestemt abort. Arbeiderpartiet er ikke villig til � fire p� retten til selvbestemt abort f�r 12. uke. Vi vil ikke v�re med p� � skru tiden tilbake og p�f�re kvinner de lidelsene tidligere tiders ulovlige abortinngrep medf�rte. P� verdensbasis foretas det anslagsvis 15 millioner illegale aborter �rlig. 150 000 kvinner d�r som f�lge av abortkomplikasjoner. Tallenes tale er klar, de sier oss at vi m� kjempe for � be� holde abortloven slik den er i dag. Behovet for abort vil i st�rre eller mindre grad alltid v�re til stede. Da finnes det ingen annen god l�sning enn en abortlov som sikrer kvinners rettigheter og helse. Det betyr imidlertid ikke at vi som er tilhengere av selvbestemt abort, ikke vil verne om det uf�dte liv, og at vi ikke �nsker at aborttallene skal g� ytterligere ned. Men det viktigste m� alltid v�re � verne om det f�dte liv -- vi m� alltid verne om alle de kvinnene som har havnet i den forferdelig vanskelige situasjonen det er � ta valget om abort. De m� fortsatt f� lov til � bestemme selv. Vi m� dessuten verne dem mot ekstremister som B�rre Knud� sen og Ludvig Nessa, mot Pro Vita og andre som med grusomme virkemidler og trusler med p�stand om barne� drap legger ytterligere sten til den allerede tunge byrden som de kvinnene som er blitt u�nsket gravide, har. Vi m� verne dem mot disse som -- jeg beklager � m�tte si det -- Regjeringen ikke er villig til � ta avstand fra, men som de tvert imot inviterer inn i varmen ved � gi �konomisk st�t� te. I USA har vi sett hvor galt det kan g� n�r abortfanati� kere med uakseptable metoder ikke har blitt stoppet i tide av ansvarlige politikere. Som ansvarlig politiker vil jeg ta sterk avstand fra de ekstreme virkemidlene vi ogs� har sett tegn til i v�rt eget land, og jeg m� bare beklage at andre partier legitimerer en slik virksomhet gjennom of� fentlig st�tte. Aborttallene har g�tt ned, og det er sv�rt gledelig. Vi m� styrke innsatsen for � f� tallene enda lavere. Det er vi alle enige om. Det r�der imidlertid stor uenighet om virke� midlene. Vi vet at Kristelig Folkepartis oppskrift er � s�r� ge for at f�rre svangerskap blir avbrutt, bl.a. gjennom � avskaffe abortloven slik den er i dag. V�r oppskrift er at f�rre svangerskap blir p�begynt. Vi er n�dt til � drive svangerskapsforebygging, ikke antiabortkampanjer. Midlet for � oppn� m�let om lavere aborttall m� ikke v�re en frykteliggj�ring av abort. Skremselspropaganda mot abort aksepterer vi ikke! Abort er heller ikke umo� ralsk, det er en helt legal handling i henhold til norsk lov. Sp�rsm�let er om ikke prevensjon er litt for vanskelig tilgjengelig. For � f� p�piller m� en g� til lege og gjen� nomf�re en underlivsunders�kelse. Dette kan for mange unge jenter virke s� skremmende at de lar det v�re. Re� sultatet er at de ikke selv har kontrollen over prevensjo� nen. Vi vet at kondomer vanligvis er guttenes ansvar. Noen har for seg at de ikke vil bruke det, men enda vikti� gere er det at de er dyre. Det eksisterer terskler b�de n�r det gjelder tilgjengelighet og pris, som jeg tror bidrar til at aborttallene blant unge er un�dvendig h�ye. Er det f.eks. n�dvendig at det bare er leger som kan forskrive p� piller? I Trondheim gjennomf�rer en et to�rig prosjekt der jenter mellom 16 og 25 �r uten legeunders�kelse kan f� gratis p�piller p� helsestasjonen av jordmor eller helse� s�ster. Hovedm�let med prosjektet er � f� ned aborttalle� ne. Det deles ut gratis kondomer, og ungdommene f�r veiledning og gratis unders�kelse med henblikk p� even� tuelle kj�nnssykdommer. K�en er lang de ettermiddage� ne helsestasjonen er �pen. Mange av dem som opps�ker helsestasjonen for ungdom, opplever at det gir en st�rre grad av anonymitet, og de forteller at de synes det er van� skelig � g� til sin faste lege, som gjerne er den samme le� gen som foreldrene g�r til. Dette er et sv�rt spennende prosjekt, som jeg h�per at helseministeren ogs� vil f�lge n�ye opp. Er erfaringene fra Trondheim gode, b�r vi vur� dere � gj�re det til en landsomfattende ordning. Det b�r ogs� settes i gang en informasjonskampanje om prevensjon. Mitt inntrykk er at en s� langt har infor� mert om kondom prim�rt som beskyttelse mot hiv og an� dre seksuelt overf�rbare sykdommer. Vel s� viktig er det � fokusere p� at kondombruk kan hindre u�nskede svan� gerskap. En slik kampanje kan bidra til en st�rre bevisst� het rundt dette sp�rsm�let, men m� f�lges opp med at til� gjengeligheten for prevensjon blir bedre. En m� ikke v�re redd for � bruke de n�dvendige virkemidlene. Skal bud� skapet n� fram til ungdom, m� en henvende seg til dem direkte. Og hvis noen er redd for at slike kampanjer bidrar til at ungdom har mer sex, er de i beste fall naive. Det er en kjensgjerning at ungdom har sex, og det beh�ver det ikke � v�re noe galt med, s� lenge de beskytter seg mot u�nsket graviditet og seksuelt overf�rbare sykdommer. �penhet om sex og samliv i dagens samfunn tror jeg har en positiv effekt i forhold til dette med prevensjon. Selv om mange unge jenter synes det er vanskelig � g� til lege for � f� prevensjon, vet de aller fleste i dag en hel del b�de om prevensjon og sex. Men det er ikke alle som setter pris p� �penhet rundt disse sp�rsm�lene, og jeg har mistanke om at f.eks. Kristelig Folkeparti mener at st�rre �penhet f�rer til en lavere seksualmoral blant unge. Det kan virke som om de �nsker � motarbeide informasjon om prevensjon, bl.a. gjennom ikke � godkjenne en opp� lysningsvideo og en CD�ROM som Statens helsetilsyn produserte i h�st. � la ungdom se et samleie p� skjerm ble for sterk kost. 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2252 Det er ogs� et stort paradoks at de politiske milj�ene som er motstandere av selvbestemt abort, ofte ogs� er motstandere av en relevant seksualopplysning og lettere tilgjengelig prevensjon for ungdom. Erfaringer viser at n�r kunnskapsniv�et om preven� sjon og sex �ker, f�r man f�rre u�nskede svangerskap og lavere aborttall. I Stovner bydel i Oslo gjennomf�rte man for noen �r tilbake et prosjekt der m�let var � f� ned de sv�rt h�ye aborttallene man hadde blant bydelens unge jenter. Seksualundervisning ble en integrert del av de fleste fag i ungdomsskolen. Det ble fokusert p� fakta om prevensjon, seksuelt overf�rbare sykdommer osv., men ogs� betydningen av � ta egne valg og � sette egne gren� ser. Resultatet var ikke bare at aborttallene gikk ned, men ogs� at debutalderen for samleie ble h�yere, og at kunn� skap om kj�nnssykdommer og prevensjon �kte betyde� lig. Aborttallene er imidlertid ogs� relativt h�ye blant kvinner over 30 �r. Ikke alle er tilfreds med eksisterende prevensjon n�r de vet at de ikke skal ha flere barn. Kvin� ner tar b�de det meste av belastningen ved bruk av pre� vensjon og den st�rste belastningen ved en abort. Jeg me� ner at menn i langt st�rre grad m� ta ansvar for forebyg� ging av u�nskede svangerskap. I Nederland har man sv�rt lave aborttall sammenlignet med andre land i Euro� pa, noe som bl.a. forklares med at sterilisering av menn er en prioritert oppgave i helsevesenet. I Norge er kun 10 pst. av partnerne til kvinner over 40 �r sterilisert, til tross for at dette hos menn er et sv�rt enkelt inngrep sammen� lignet med sterilisering av kvinner. Jeg er helt klar over at dette tar kapasitet i et allerede presset helsevesen. Men det gj�r ogs� legekonsultasjon i forbindelse med p�pille� og spiralbruk, og ikke minst abortinngrep. P� vegne av Arbeiderpartiet legger jeg i dag fram et forslag der vi ber Regjeringen om � forsere arbeidet med en ny handlingsplan for forebygging av u�nskede svan� gerskap og abort. Utviklingen den senere tid viser n�d� vendigheten av at det er det offentlige som p� abortlov� ens grunn er drivkraft i det forebyggende arbeidet. U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas� sen. Presidenten: Interpellanten har tatt opp det forslag hun refererte til. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg skal konsentrere mitt f�rste innlegg om � svare p� hovedsp�rsm�let i in� terpellasjonen, om forvaltningen av abortloven og hvor� dan en kan sikre objektiv og sannferdig informasjon. St.meld. nr. 16 for 1995�96, Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv, var som kjent en gjennom� gang av erfaringene med abortloven. Statens helsetilsyn og fylkeslegene f�rer tilsyn med lov om svangerskapsavbrudd og at praksis er i samsvar med loven. Etter Stortingets behandling av ovennevnte melding i juni 1996, er det i oppf�lgingen lagt vekt p� � kvalitetssikre og f�re tilsyn med de ulike delene av helse� tjenesten som har kontakt med kvinner som ber om svan� gerskapsavbrudd. I 1996 gjennomf�rte fylkeslegene felles tilsyn med alle sykehus som utf�rer svangerskapsavbrudd. Tilsynet er gjennomf�rt som systemrevisjoner, og fylkeslegene har unders�kt om sykehusene etterlever de kravene i lov og forskrift som ang�r helsepersonellets reservasjonsrett, informasjon og veiledning til kvinner som begj�rer abort, og meldings� og registreringsordninger. I konklu� sjonen fra fylkeslegenes felles tilsyn heter det bl.a.: �Det generelle bildet som fremkommer ved gjennom� gang av alle rapportene tyder p� at innen de reviderte omr�dene arbeider virksomhetene i all hovedsak i tr�d med regelverket�. Som ledd i oppf�lgingen fikk Statens helsetilsyn ogs� i oppdrag � arrangere jevnlige landskonferanser for med� lemmene av abortnemnder og representanter for andre relevante institusjoner der ulike sp�rsm�l knyttet til prak� tisering av lov om svangerskapsavbrudd blir diskutert p� bred basis. Det har v�rt arrangert to nasjonale konferan� ser i perioden 1996 til 1998, og en tredje er under plan� legging i �r. Hovedtemaet for konferansen i 1998 var �Kvalitet og helhetlig praksis�. Hovedtema for �rets konferanse er praksis n�r det gjelder abort sent i svanger� skapet. Det ble i abortmeldingen foresl�tt endringer i melde� og registreringsordningene for alle avsluttede svanger� skap etter utgangen av tolvte uke. For � kunne ivareta sin oppgave med overv�king av medf�dte misdannelser ble det foresl�tt at Medisinsk F�dselsregister skal ha mel� ding om alle avsluttede svangerskap etter tolvte uke. Un� der Stortingets behandling sluttet flertallet seg til dette forslag i meldingen. Departementet har p� denne bakgrunn utarbeidet utkast til forskrift som har v�rt ute p� h�ring. B�de Justisdepar� tementet og Datatilsynet mente at hjemmelsgrunnlaget var tynt. En slik hjemmel er imidlertid foresl�tt i ny lov om helsepersonell, som ligger til behandling her i huset. Vide� re er det foresl�tt inntatt en hjemmel for denne type mel� dinger i utkast til ny helseregisterlov, som er ute p� h�ring. Datatilsynet har imidlertid gitt konsesjon til Medisinsk F�dselsregister til � motta meldinger om alle avsluttede svangerskap etter tolvte uke, under forutsetning av at mel� dingene kun oppbevares en m�ned f�r de slettes. P� bakgrunn av den medisinsk�teknologiske utviklin� gen ble det i abortmeldingen foresl�tt at forskrift og vei� ledning til abortloven skal oppdateres i samsvar med det som framg�r av meldingen. Dette er n� under arbeid i de� partementet. S� noen ord om informasjon og veiledning. Ved be� handlingen av abortmeldingen bad Stortinget Regjerin� gen om � foreta en grundig evaluering av tilbudet om in� formasjon og r�dgivning til kvinner b�de f�r og etter et svangerskapsavbrudd. Dette gjaldt b�de informasjons� og r�dgivningsvirksomhet i regi av offentlig helsevesen og i regi av private organisasjoner. Denne evalueringen er gjennomf�rt av Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, SEFOS, etter oppdrag fra Sosial� og helsedepartementet. 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2253 Evalueringen viser at b�de offentlige og private insti� tusjoner legger vekt p� objektivitet i sitt r�dgivnings� og informasjonsarbeid. Videre viser evalueringen av syke� husenes informasjonsvirksomhet og tilbud om veiled� ning ved abortinngrep at det gis informasjon ved alle sykehus, men at det er store forskjeller mellom sykehuse� ne n�r det gjelder rutiner for og organisering av informa� sjonsvirksomheten. Det blir framhevet at sykehusene som institusjoner og personellet der er lojale overfor lo� vens forutsetninger og intensjoner om at det ikke skal stilles sp�rsm�l ved kvinnens valg. Samtidig blir det pekt p� at det er mangelfulle rutiner ved sykehusene med hen� syn til � gi et tilbud om veiledning til de kvinnene som �nsker r�d for � kunne treffe det endelige valget. Et fel� lestrekk ved virksomheten i sykehusene er videre at det mangler kollektiv faglig oppmerksomhet rundt abortpro� blematikken. Stortinget vedtok ogs� at Regjeringen skulle iverkset� te en ordning der alle aborts�kende kvinner f�r et stan� dardisert informasjonsskriv som omhandler den bistand samfunnet kan gi kvinnen, og informasjon om hvor hun kan f� ytterligere informasjon om etiske aspekter ved svangerskapsavbrudd. Sosial� og helsedepartementet har i denne sammenheng utarbeidet tre informasjonsskriv i samarbeid med Statens helsetilsyn: en brosjyre med in� formasjon om hvor kvinnen kan henvende seg for � f� opplysninger, veiledning og r�dgivning, en brosjyre som inneholder informasjon om abortloven, og en brosjyre som omhandler rutinene ved svangerskapsavbrudd. Dis� se standardiserte skrivene er distribuert til alle landets sykehus, helsestasjoner og leger. Departementet vil arbeide videre med denne type standardiserte informasjonsskriv for � f�lge opp SEFOS' evaluering. Det vil i denne sammenheng s�rlig bli lagt vekt � utarbeide informasjon til gravide om ulike typer fosterdiagnostikk. N�r det gjelder prim�rlegenes virk� somhet, har Statens helsetilsyn i samarbeid med Den norske l�geforening publisert en h�ndbok i prevensjon� sveiledning og abortr�dgivning for allmennleger. Boka inneholder bl.a. generelle retningslinjer for r�dgivning til aborts�kende og en oversikt over st�tteordninger i sam� menheng med svangerskap, f�dsel og sm�barn. Hensik� ten med boka er � sikre at kvinner f�r god r�dgivning n�r de opps�ker lege for � begj�re abort. H�ndboka er dis� tribuert til prim�rleger i hele landet. SEFOS�evalueringen omfatter ogs� stiftelsen Alterna� tiv til abort i Norge -- AAN. AAN driver en utstrakt r�d� givningsvirksomhet til gravide og andre gjennom 19 r�d� givningskontor over hele landet. Det konkluderes med at organisasjonen fremst�r modernisert og reflektert i sin virksomhet. Samtidig blir det i rapporten pekt p� den spenningen som ligger i organisasjonens todelte m�l: AAN har et overordnet m�l om � verne om det uf�dte liv og redusere antall aborter, samtidig som m�let for den enkelte r�dgivningssamtale er � gi et bredest mulig be� slutningsgrunnlag for det valget som kvinnen eller paret m� ta. Styrking av informasjons� og veiledningstiltakene i sammenheng med graviditet, prevensjon og svanger� skapsavbrudd vil ogs� bli fulgt opp i den nye handlings� planen som avl�ser handlingsplanen for forebygging av u�nskede svangerskap og abort for 1995�98, som inter� pellanten fremmet et forslag om forsering av. Jeg kan opplyse at den nye handlingsplanen vil foreligge om kort tid, og at det forslaget som ble fremmet, i s� m�te vil v�re � sprenge �pne d�rer. M�l og innsatsomr�der for den nye handlingsplanen bygger p� informasjon om utviklingen i aborttallene, er� faringer fra det forebyggende arbeidet p� 1990�tallet og resultater fra nyere forskning. Hovedinnsatsen er rettet mot � forebygge u�nskede svangerskap, fordi det er her potensialet for forebygging er st�rst, men det blir ogs� lagt vekt p� � forebygge abort gjennom � sikre gode ruti� ner for informasjon, og ved � sikre at det finnes et godt tilbud om veiledning til dem som �nsker det. Ungdom og unge voksne og grupper med s�rlig risiko for u�nskede svangerskap og abort er hovedm�lgruppene for arbeidet med � forebygge u�nskede svangerskap. Det styrende prinsippet skal v�re at m�lgruppene skal ha best mulig utgangspunkt for � velge �nskede svanger� skap. N�r det gjelder forebygging av abort, er m�lgrup� pen alle gravide, s�rlig kvinner og par som vurderer abort. Bakgrunnen for � velge ungdom og unge voksne som hovedm�lgrupper henger bl.a. sammen med at det er blant ten�ringer -- 15�19 �r -- og i aldersgruppene 20�24 �r og 25�29 �r at abortraten er h�yest og potensialet for forebygging dermed st�rst. Aldersgruppen 20�24 �r har hatt den h�yeste forekomsten av abort i alle �r etter at re� gistreringene startet i 1979. Mens ten�ringer hadde h�y� ere forekomster av abort enn kvinner i aldersgruppen 25� 29 �r p� begynnelsen av 1980�tallet, er forholdet om� vendt p� 1990�tallet. Forebygging av u�nskede svangerskap og abort er en integrert del av arbeidet i kommunehelsetjenesten, og oppl�ring om samliv og seksualitet er en obligatorisk del av undervisningen i skolen etter det nye l�replanverket fra 1997. Tiltakene i handlingsplanen vil derfor bare ut� gj�re en liten del av den totale innsatsen for � forebygge u�nskede svangerskap og abort, men de skal v�re med p� � stimulere til �kt aktivitet bl.a. innenfor de ordin�re tjenestene. Det er viktig at skole� og helsesektoren sam� arbeider b�de lokalt og sentralt p� dette omr�det. Jeg er av den oppfatning at dagens lov om svanger� skapsavbrudd blir forvaltet etter intensjonen. Med bak� grunn i SEFOS�unders�kelsen er det imidlertid grunn til � tro at sykehusene har et forbedringspotensial n�r det gjelder rutiner for � gi et tilbud om veiledning til kvinner som �nsker dette. Kvinnens og parets behov for infor� masjon og veiledning i sammenheng med abort m� vekt� legges av helsetjenesten. Det er en selvf�lge at informa� sjonen er objektiv og sannferdig. Interpellanten og jeg er uenige om mange sider ved selve abortloven, men vi er enige om at den informasjon som gis, m� v�re objektiv og sannferdig. Jeg g�r ut fra at vi ogs� er enige om at kvinner som vurderer abort, skal f� informasjon om mulighet for r�d og veiledning. Vide� re g�r jeg ut fra at vi er enige om at det er en m�lsetting � 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2254 forebygge flest mulig u�nskede svangerskap og aborter. Begge disse forholdene har v�rt vektlagt av regjering og storting siden abortloven ble vedtatt i 1978. Jeg tror det er viktig at en tar utgangspunkt i de sp�rs� m�lene hvor det faktisk er enighet. Jeg er derfor lei meg for at interpellanten i s� stor grad brukte sitt innlegg til � sette ekstremiststempel p� dem som har en annen oppfat� ning om selve loven, til � s� mistanke om at Kristelig Folkeparti ikke er for �penhet om seksualitet og samliv, en mistanke som er helt ubegrunnet, og til � invitere til en ny runde om tilskudd til frivillige organisasjoner, som jeg tror jeg svarte p� i tolv runder i sp�rretimen for en m�ned siden, og som jeg h�pet vi n� var ferdig med, slik at denne debatten kunne bli en konstruktiv debatt om hvordan en kan forebygge b�de svangerskap og abort, som dette storting har v�rt enig om til n�. Karita Bekkemellem Orheim (A): F�rst vil jeg tak� ke statsr�den for hans grundige svar. Som statsr�den ogs� sier, er vi enige om sentrale deler av dagens abort� lov. Men jeg syns ogs� det er viktig at informasjonen som gis om dette f�lsomme temaet, er objektiv og sann� ferdig, og da kunne jeg ikke dy meg for � komme inn p� den runden vi hadde her for noen f� uker siden nettopp om st�tten til organisasjonen Pro Vita, for det er en kjensgjerning at statsr�den selv grep inn og gav st�tte til en organisasjon som blant de fleste politiske partier blir oppfattet som ekstrem. Det er ikke tvil om at denne orga� nisasjonen benyttet seg av virkemidler som representerer klare overgrep mot norske kvinner. Propagandafilmen -- jeg vil kalle den det -- �Eclipse of Reason� er et eksem� pel p� et slikt overtramp. Da TV2 avsl�rte hva slags ek� streme metoder som benyttes av antiabortorganisasjoner i v�rt eget land, svarte de med � anke TV2 inn for Pres� sens Faglige Utvalg. Jeg syns det er viktig som politiker � sl� ned p� den form for informasjon som disse organisasjonene st�r for. Derfor syns jeg ogs� det er riktig i en debatt om dagens abortlov � fokusere p� disse problemstillingene. S� m� vi kunne t�le at vi er politisk uenige om hvorvidt det skal gis en s�nn st�tte eller ikke. Vi vet at p� verdensbasis gjennomf�res det 100�120 millioner illegale aborter �rlig, hvorav av 150 000 har d�delig utgang. Til tross for dette dramatiske helsepro� blemet var det slik at den nevnte organisasjonen i januar 1998 skrev et brev til hovedstyret i WHO og advarte mot � velge nettopp aborttilhengeren Gro Harlem Brundtland som leder av Verdens Helseorganisasjon. Til Aftenposten den 23. august 1998 uttalte helsemi� nisteren: �� tilby ungdommer gratis prevensjon er et av virke� midlene vi m� bruke for � f� bukt med de altfor h�ye aborttallene blant unge mennesker. I denne saken er faktisk de helsemessige hensyn viktigere enn de mo� ralske.� Jeg slutter meg helt og holdent til helseministerens vurdering. Men jeg tillater meg � sp�rre om hvordan helse� ministeren har fulgt opp uttalelsene fra august 1998 i praksis. Jeg vil avslutningsvis minne om hva forsker Finn Egil Skjeldestad ved SINTEF i Trondheim har sagt om utvik� lingen av antall aborter i Norge. Aborttallene har fra 1979 og fram til i dag ligget stabilt p� mellom 14 000 og 15 000 �rlig. Skjeldestad har p�pekt at nedgangen likevel er dramatisk n�r vi tar hensyn til at antall kvinner i frukt� bar alder i samme periode har �kt med rundt 100 000. Og fordi det er 20 pst. flere ugifte kvinner i dag enn for 20 �r siden, mener Skjeldestad at den reelle nedgangen i abort� tallene er p� hele 33 pst. Jeg tror dette er et perspektiv som er viktig � ha med seg i debatten. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg konstaterer at Bekkemellem Orheim finner det form�lstjenlig � gjenta beskyldninger som jeg i Stortingets sp�rretime i begyn� nelsen av forrige m�ned avviste veldig konkret og direk� te. Det er ikke gitt noe organisasjonsst�tte til Pro Vita, det er heller ikke slik at den filmen som interpellanten viste til, har f�tt min st�tte. Vi er enige om at den er et overtramp, og jeg trodde det var un�dvendig � si det for 13. eller 14. gang fra denne talerstol. La meg s� kommentere de sp�rsm�l som interpellan� ten reiste mer konkret. Jeg st�r ved at det � �ke tilgjenge� ligheten av prevensjon er en viktig del av det svanger� skapsforebyggende arbeid. Jeg er av den oppfatning at � verne om liv og hindre en �kning i antall aborter faktisk er viktigere enn den skepsis som m�tte finnes mot � tilby gratis prevensjon. Jeg synes derfor det er helt i tr�d med dette n�r jeg faktisk har fulgt opp med � sette i gang et fors�k i Trondheim kommune med utdeling av gratis prevensjon til ungdom. S� svaret p� sp�rsm�let om hvor� dan dette er fulgt opp, er: Det er fulgt opp gjennom det fors�ket som Stortinget bad om at man skulle gj�re, og jeg avventer med interesse evalueringen og resultatene fra dette Trondheimsfors�ket. La meg avslutningsvis si at jeg ser p� disse sp�rsm�le� ne som viktige etiske sp�rsm�l. Det er ikke slik at sp�rs� m�let om seksualitet og samliv kan reduseres til rent tek� niske sp�rsm�l om tilgjengelighet av tekniske preven� sjonsmidler av ulik karakter. Derfor legger jeg ogs� stor vekt p� at den veiledning og den undervisning som b�r ledsage informasjon og hjelp til ungdom i denne viktige alderen, er informasjon som ogs� kan settes inn i en etisk referanseramme. Det b�r vi ogs� kunne v�re enige om. Marit Nybakk (A): Jeg har lyttet med interesse til in� terpellanten og statsr�den, og vil f�rst understreke at jeg synes det er aller viktigst � forebygge u�nskede svanger� skap og sikre at vi har informasjon b�de i skoleverket og i helsevesenet som er objektiv og riktig, eller �sannfer� dig�, som jeg tror representanten Karita Bekkemellem Orheim har sagt i sin interpellasjon. Siden denne filmen ble nevnt, vil jeg gjerne fortelle om noe som skjedde for ti �r siden. Da ble jeg sendt fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe for � representere parti� et i en paneldebatt etter visningen av en amerikansk anti� abortfilm i Misjonsaulaen i Oslo. Det var en tidligere le� der av en privat, kommersiell abortklinikk i USA som n� var blitt abortmotstander, som presenterte filmen. 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2255 Filmen pretenderte � vise abort av et 19 uker gammelt foster. Vi fikk se b�de redskapene som ble brukt, tegnin� ger av hvordan dette skulle foreg�, og de blodige restene p� bordet etterp�. Vi fikk et intervju med to jenter som hadde f�tt henholdsvis psykiske og fysiske skader etter abort, og vi fikk innimellom disse scenene se bilder fra Holocaust, sultkatastrofer, Vietnamkrigen osv. Ti �r se� nere vises n�yaktig de samme scenene i en film som Pro Vita n� reiser rundt i dette landet med. Jeg nevner dette fordi det er alts� scener som er gam� le. N� skal visstnok fosteret v�re 23 uker gammelt. Den� ne filmen brukes som propaganda mot v�r abortlov, som er en lov om selvbestemt abort innenfor en ramme p� tolv uker, og som er en viktig del av v�rt helselovverk og v�rt helsevesen og har sikret kvinners rett til � bestemme over egen kropp og sikret oss at barn er �nsket, bl.a. If�l� ge helsepersonell er ogs� denne filmen faglig ukorrekt. Jeg nevner dette fordi vi skal vite hva det er skoleung� dom blir utsatt for. Jeg har ogs� f�tt brosjyremateriell opp igjennom �rene fra skoleelever som har mottatt materiell i ulike sammen� henger, ogs� i den norske skolen, fra antiabortorganisa� sjoner. Og i en brosjyre som jeg har foran meg st�r det bl.a.: �Har du tatt abort, skal du vite at det er tilgivelse for deg. Det er galt � ta abort. Du skal ikke sl� i hjel ... Det hjelper ikke � fortrenge eller glemme.� Jeg mistror ikke statsr�den p� noen som helst slags m�te i det statsr�den sier, men jeg vil gjerne at det skal v�re et felles ansvar, b�de for oss som er her, og for den ut�vende del av v�re myndigheter, � sikre at det materia� let som finnes, b�de er sannferdig og korrekt. John I. Alvheim (Frp): Jeg beklager at jeg ikke har kunnet f�lge debatten av ulike �rsaker, men jeg har f�tt anledning til � lese statsr�dens svar. Min f�rste reaksjon er sp�rsm�let om hvorfor man f�rer denne debatten i Stortinget i dag. Jeg har oppfattet det slik at den f�res p� bakgrunn av et ganske sterkt hardkj�r mot helseministeren i en tidligere sp�rretime, som igjen hadde bakgrunn i Pro Vitas s�kalte abortfilm, som vi alle har tatt avstand fra, inklusive helseministe� ren, det vet vi. Jeg har det skriftlig fra helseministeren, og det har vel de andre partiene ogs�. Hvorfor man da skal forf�lge denne debatten, m� jeg si at jeg ikke riktig forst�r. G�r vi inn p� noe av det siste som helseministeren her har foredratt fra talerstolen, sier han bl.a. f�lgende: �Jeg er av den oppfatning at dagens lov om svan� gerskapsavbrudd blir forvaltet etter intensjonen.� Det tror jeg p�. Det finnes ikke noe holdepunkt noe sted i noen dokumenter eller i noen uttalelser som skulle tilsi at helseministeren og Regjeringen ikke gj�r det. Det er framlagt to forslag, og tre minutter g�r fort. Jeg vil da bare redegj�re for disse forslagene og hvordan vi stiller oss til dem. Det f�rste jeg vil si, er at jeg henstiller til Arbeiderpar� tiet � omgj�re disse forslagene til oversendelsesforslag. Det er den rette m�ten � gj�re det p�, etter at vi n� har h�rt helseministerens innlegg. Hvis ikke det blir gjort, vil jeg anbefale min gruppe � stemme mot begge forslagene. Jeg vil gi en kort sluttbemerkning til forslag nr. 2: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det gis ensar� tet informasjon...� Skulle det ha st�tt �ensrettet�? Er det det som er me� ningen? Vi har her en beskrivelse fra en offentlig evaluering av AAN�kontorenes virksomhet som er meget positiv. Der er det heller ikke noe angrepspunkt fra den andre siden i denne debatten. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF): N�r jeg h�rer Arbeiderpartiets innlegg her -- jeg beklager � m�tte si det --minner det om barn i trassalderen. Og barn i trassalde� ren stiller samme sp�rsm�l gjentatte ganger. De f�r svar, men sp�rsm�lene kommer igjen og igjen. Og det virker som at det ikke har noen hensikt � gi dem svar p� taler� stolen, for de h�rer ikke etter. De kommer med samme sp�rsm�l og samme p�stand igjen og igjen. I en runde i sp�rretimen for ca. 3 uker siden gav helseministeren et grundig svar p� dette med Pro Vita og ekstremister. Han har gjort det her i dag, men allikevel velger de � bruke store deler av sitt innlegg p� akkurat det. Jeg kunne ha re� petert svarene, at det ikke er noen overpr�ving i Helsetil� synet, at det var mer midler igjen osv., men det har ikke noen hensikt � gjenta svaret, for de h�rer ikke etter. RadiOrakel har ogs� f�tt st�tte fra departementet. Er det ekstremister den andre veien kanskje? Det er det in� gen som har stilt sp�rsm�lstegn ved. Det er mange som f�r st�tte til abortforebyggende tiltak. Og jeg tror at hvis vi i enda sterkere grad hadde satset p� informasjon og r�dgivning -- ikke av ekstremister, det har vi alle tatt av� stand ifra -- ville aborttallene v�rt langt lavere. Derfor synes vi i Kristelig Folkeparti at det er underlig � regis� trere Arbeiderpartiets kamp i budsjettbehandlingene for � redusere st�tten til f.eks. AAN�kontorene, Alternativ til Abort i Norge. AAN uttaler seg ikke for eller imot abort� loven, men oppfyller dens intensjon om � gi de kvinnene som trenger det, et tilbud om informasjon og r�dgivning. Organisasjonen er religi�st og politisk uavhengig. En evaluering av AAN viser at 90 pst. av brukerne mener at AAN er et meget bra tilbud som m� beholdes i tillegg til det offentlige. Men Arbeiderpartiet har gjentatte ganger foresl�tt � redusere bevilgningene til disse, istedenfor -- hvis de virkelig vil f� ned aborttallene -- � se p� mangfol� det, hvem som gj�r noe ogs� av de private, og virkelig gj�r noe positivt. Det hadde v�rt gledelig om vi kunne st� sammen i kampen om det. N�r det gjelder seksualopplysning, �nsker selvf�lge� lig Kristelig Folkeparti at den skal v�re god. Filmen som Statens helsetilsyn har laget, er veldig bra, men det man� gler en del ting. Og vi har sagt at det b�r komme noe i til� legg. Selvf�lgelig er det viktig med informasjon, det er vi sv�rt opptatt av. Hvis vi skal sikre at dagens abortlov blir forvaltet etter intensjonen, er det viktig at m�lsetting� ene blir n�dd ved r�dgivning. B�de aborts�kende kvinner og helsepersonell har v�rt opptatt av at denne delen av loven har blitt fulgt for d�rlig opp. Jeg viser til �Evalue� 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2256 ring av r�dgivningsvirksomhet i forbindelse med svan� gerskapsavbrudd� i SEFOS' rapport fra 1998. Fordi kvinnen er i en vanskelig situasjon, �nsker Kristelig Folke� parti ogs� obligatorisk r�dgivning. Mange viser seg � ta� kle situasjonen de er oppe i, bedre, uansett hvilket valg de har tatt, hvis de har f�tt r�dgivning. -- Tiden min er ute, s� jeg rekker dessverre ikke mer. Annelise H�egh (H): Lov om selvbestemt abort st�r sterkt i dagens Norge. Erfaringene med loven er gode. Antallet aborter har ikke �kt vesentlig, de har av og til g�tt ned, etter at loven ble vedtatt, til tross for at motstan� derne av loven den gangen jo fryktet og kanskje ogs� skremte med at tilstandene ville bli uholdbare dersom vi fikk en lov om selvbestemt abort f�r 12. svangerskaps� uke. Men flertallet av norske kvinner, unge som gamle, bruker ikke abort som prevensjonsmiddel, og det store flertallet tar heller ikke lett p� sp�rsm�let om senaborter. Mot denne bakgrunn er jeg, i likhet med de to foreg�ende talere, litt overrasket over den interpellasjonen vi har f�tt i dag. Jeg er i grunnen enig med helseministeren, som f�lte at dette var �� sprenge �pne d�rer�. Interpellanten �pnet med � si at �Arbeiderpartiet ikke er villig til � fire p� retten til selvbestemt abort f�r 12. uke�. Nei, selvsagt ikke. Noe annet ville v�rt overras� kende b�de fra Arbeiderpartiet, fra H�yre og fra mange andre partier, tror jeg. S� hva er det man er redd for? Jeg har inntrykk av, som jeg sa, at abortloven st�r sterkt, og det er ingen sterke krefter, hverken i de politiske partier her i salen eller utenfor eller hos grupper av personer som ikke er politisk engasjerte, for � endre loven. Selv� f�lgelig har vi fremdeles motstandere b�de i og utenfor dette hus. Ja, det fins kanskje dessverre ogs� noen med ekstreme holdninger, noen ekstremister, og kanskje noen av dem stemmer Kristelig Folkeparti for alt jeg vet, men jeg f�ler ikke at slike krefter er representert her i huset, hverken blant representantene eller blant Regjeringens medlemmer. Vi skal v�re glad for at disse kreftene har marginal tilslutning og at de virkemidlene de benytter seg av, m�� tes med allmenn avstandtaken. Derfor synes jeg det er uheldig at Arbeiderpartiet -- slik virker det p� meg -- pr�� ver � oppkonstruere en stor usikkerhet om abortsituasjo� nen. Det er det ikke grunn til, og jeg h�per, i likhet med flere andre, at interpellanten vil gj�re om sitt eneste for� slag til et oversendelsesforslag, fordi jeg synes helsemi� nisteren har svart p� en utmerket m�te at den handlings� planen som er etterlyst, er i god gjenge og forh�pentlig� vis vil komme om meget kort tid. Ola D. Gl�tvold (Sp): Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 16 for 1995�96 Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv ble det lagt stor vekt p� � kvali� tetssikre og f�re tilsyn med de ulike delene av helsetje� nesten som er relevante i forhold til begj�ring om svan� gerskapsavbrudd og eventuell utf�ring av abort. Det er Statens helsetilsyn og fylkeslegene som har og skal f�re dette tilsynet. Som helseministeren her har be� kreftet, gjennomf�rte man en slik tilsynsordning i 1996 ved alle sykehus som utf�rer svangerskapsavbrudd. Blant annet ble det unders�kt om disse institusjonene fulgte opp og praktiserte kravene i forhold til informa� sjon og veiledning til kvinner som begj�rer abort, og ogs� om meldings� og registreringsordningene blir prak� tisert p� en riktig m�te. Konklusjonen fra fylkeslegenes kontroll og tilsyn er noe generell slik den er referert her, men sier at i all hovedsak er arbeidet i tr�d med regelver� ket. Dette gj�r at man nok m� arbeide videre med kvali� tetssikring og utvikling av faglig dyktighet og likeprakti� sering innenfor helsevesenet. Jeg synes helseministeren her i dag p� en klar m�te har bekreftet at det skal skje, og at det skjer, og at det blir fulgt opp i den nye handlingsplanen som skal avl�se n� v�rende handlingsplan for forebygging av u�nskede svangerskap og abort. N�r det gjelder Stortingets �nske om � foreta en grun� dig evaluering av informasjons� og r�dgivningsvirksom� heten overfor kvinner f�r og etter svangerskapsavbrudd, b�de i regi av offentlig helsevesen og fra private organi� sasjoner, er en slik evaluering foretatt p� oppdrag fra So� sial� og helsedepartementet av Senter for samfunnsforsk� ning ved Universitet i Bergen. Denne unders�kelsen vi� ser at praktisering og rutiner er for ulike ved v�re syke� hus, og dette har ogs� departementet tatt tak i ved � �ke den faglige dyktigheten innen helsesektoren og gj�re praktiseringen mer lik og � kvalitetssikre gjennom ster� kere standardisering. Dette burde alle v�re forn�yd med, ogs� Arbeiderpar� tiet. Jeg skal ikke si mer om disse oppspillene som er kommet her, men jeg synes vi f�r holde oss til sak og fakta. Tiden tillater ikke at jeg g�r inn p� flere sider ved da� gens praktisering, men i politisk sammenheng m� det v�re grunn til � oppsummere og understreke at det tross alt er stor enighet. Da burde man ogs� praktisere objektiv og sannferdig informasjon og r�dgivning. Hovedm�let for oss alle m� v�re � drive forebygging, slik at man f�r f�rrest mulig svangerskapsavbrudd. Olav Gunnar Ballo (SV): Det man kan sl� fast som et absolutt, er at lov om selvbestemt abort ligger fast. Det er ingen som har fremmet noe forslag om at den skal end� res, og jeg er helt enig i vurderingen til Annelise H�egh om at det heller ikke er noen signaler ute i samfunnet om at det er sterke krefter i sving for � f� lov om selvbestemt abort endret. Samtidig ser man i ulike partier at man tar til orde for virkemidler for � redusere antall aborter. Det syns jeg er viktig, og det er et perspektiv som er viktig � ha med seg. Det er gledelig at Arbeiderpartiet gjennom denne inter� pellasjonen understreker det, og det er naturligvis heller ingen grunn til � betvile at man i Kristelig Folkeparti skulle v�re opptatt av � finne virkemidler for � redusere antall aborter. Det har v�rt nevnt her Pro Vita og den filmen. I et samfunn der ulike akt�rer vil kunne gi uttrykk for ulike syn, vil man ogs� f� overslag. Det vil ikke v�re til � unn� g� s� lenge man har ytringsfrihet, s� lenge man har et de� 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2257 mokrati. S� kan man si -- det er vel alle her enige om -- at den typen overslag er sterkt beklagelig. Men jeg tror at jo mer oppmerksomhet man retter mot en s�nn organisa� sjon, jo mer oppn�r den med det. P� mange m�ter kan man si at hensikten med den typen innslag nettopp er � fokusere p� organisasjonen og p� det en s�nn film viser. Kanskje hadde det beste v�rt � tie det i hjel. Jeg syns i hvert fall det blir helt meningsl�st her, n�r statsr�den s� klart har gitt uttrykk for at han tar avstand fra den typen �informasjonsmateriell�, � skulle pr�ve � lage en kobling mellom statsr�den og Pro Vita, selv om man i andre sam� menhenger skulle kunne ha gitt midler til ulike organisa� sjoner. Ogs� Sosialistisk Venstreparti har tidligere, n�r det gjelder abortsp�rsm�let, ta opp bruk av abortpillen som ledd i medisinsk abort. Etter mitt syn fikk man da et til� fredsstillende svar fra statsr�den, summen av de inntrykk man f�r av Regjeringen, er at den er lojal i forhold til et flertall i Stortinget knyttet til abortloven. Men det man aldri kan ta fra noen, er at man, nettopp fordi det her er sp�rsm�l om etikk, kan ha andre syn p� det sp�rsm�let. Vi m� ikke komme i en s�nn situasjon i Stortinget at vi s�ker � ydmyke andre fordi man har et engasjement, et syn, som g�r i en annen retning enn det man har selv, s� lenge man er lojal i forhold til det fler� tallet i Stortinget har bestemt. At den lojaliteten skulle mangle her fra Regjeringens side, kan alts� jeg personlig ikke med min beste vilje se. Hadde den gjort det, hadde man f�tt signaler fra Regjeringen om at man �nsket en endring av abortloven, ville naturligvis SV, som Arbei� derpartiet og andre partier som har v�rt sterkt for abort� loven, sl�tt ned p� det og argumentert sterkt imot. Men det finner vi ikke grunnlag for � gj�re n�, siden vi ikke ser den typen signaler. Berit Kv�ven (V): Helseministeren sier i sitt innlegg at han og interpellanten har ulikt syn p� sentrale deler av abortloven. Det samme gjelder ogs� helseministeren og Venstre. Vi har likevel full tiltro til at han ser til at n�v� rende lovgivning blir gjennomf�rt p� best mulig m�te. Dette st�r fast i Voksen�sdokumentet. Dagens interpellasjon b�rer preg av suppekoking p� en liten, gammel spiker. Den innleder med en setning som s� blir hengende i luften. Man kan lese at helsemi� nisteren skal svare p� om abortloven blir forvaltet etter intensjonene, fordi en ytterligg�ende antiabortorganisa� sjon har f�tt st�tte �til prosjekter� -- i flertall. Helseminis� teren svarte p� representanten Brustads sp�rretimesp�rs� m�l om dette den 3. februar, der det ble sagt at ett -- ikke noe flertall, men ett -- av Pro Vitas prosjekt hadde f�tt st�tte, p� linje med flere andre ytterligg�ende organisa� sjoner. Han understreket at det er enkeltprosjekter som er st�ttet, ikke organisasjonenes drift. Vi er overbevist om at helseministeren gjorde dette uten at han -- og her siterer jeg representanten Brustad -- �lar sin egen moralistiske og religi�se overbevisning sty� re mer enn hensynet til de jentene vi her prater om�. Det m� v�re lov � ha forskjellig abortsyn, like fullt som det er lov � ha ulikt syn p� det meste. Like klart m� det v�re at det er loven som gjelder. Slik sett burde vi v�re flinkere til � unders�ke oftere om lovene fungerer etter hensikten. I Venstre mener vi at dagens abortlovgivning er noen� lunde fornuftig. Men den teknologiske utviklingen i medi� sinen g�r fort. Aborter som kommer sent i svangerskapet, er f.eks problematiske. Vi er derfor sv�rt tilfreds med at Helsetilsynets konferanse i �r skal sette s�kelyset p� det� te temaet. Synn�ve Konglevoll (A): Det er et viktig tema inter� pellanten tar opp i dag. Statsr�den svarte bl.a. med � peke p� betydninga av samarbeidet mellom skole og helseve� sen. I den sammenheng er det faktisk et poeng � peke p� det urimelige i at Regjeringa f�rst stoppa og deretter inn� f�rte en aldersgrense p� 16 �r p� en informasjonsfilm om samliv og seksualitet og en CD�rom som hadde som m�l� setting � gi �kt kunnskap om samliv og seksualitet for ungdom. Dette var informasjonsmateriell utarbeidet med tanke p� ungdom i 12�13�14��rsalderen, og s� setter man alts� en 16��rs aldersgrense. Som alle her sikkert er godt kjent med, s� viser forskinga at informasjon m� gis p� et tidlig tidspunkt, og n�r en gj�r det, virker det forebyg� gende. Mange debuterer f�r de er 16 �r. Det kan ikke noen politikere forhindre, enten vi vil det eller ikke. Da er det alts� for seint � gi informasjon til 16��ringer. S� snakker en om skolens betydning og betydninga av forebygging. Det er vel og bra. Men man m� i tillegg til det faktisk erkjenne hvordan det er der ute, utenfor veg� gene til b�de Helsedepartementet og Stortinget. Flere har i debatten i dag satt sp�rsm�lstegn ved at in� terpellanten har tatt seg den store frihet � fremme denne interpellasjonen. For enkelte kan det kanskje v�re ube� hagelig � st� for sine meninger, men for Arbeiderpartiet er det ikke det. Med ei regjering der det st�rste partiet er motstander av dagens abortlov, m� det v�re lov for det st�rste opposisjonspartiet � �ve et visst forsiktig press. Det hjelper jo ogs� -- n� som statsr�den faktisk har satt i gang et prosjekt med gratis prevensjon i Trondheim. N� jobber Helsedepartementet med en ny handlings� plan mot u�nskede svangerskap og abort. I den sammen� heng vil jeg utfordre statsr�den p� ett omr�de: I dag kan man f� kj�pt den s�kalte angrepillen dersom man frykter for at man har blitt u�nsket gravid. Angrepillen m� imid� lertid tas innen det har g�tt 48 timer etter samleie, og i dag m� man til lege for � f� pillen. Det er ikke alltid s� enkelt � f� gjort. Jeg mener at det burde v�rt lettere � f� tilgang til denne angrepillen, og lurer p� om statsr�den vil ta initiativ til � utvikle fors�ksordninger slik at man skal kunne f� ta i bruk angrepillen uten n�dvendigvis � g� til lege innen det er g�tt 48 timer. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Debatten i dag viser at dagens abortlov har bred st�tte i Stortinget. Kriste� lig Folkeparti er det eneste partiet som er motstander av prinsippene om selvbestemmelsesrett i dagens lov. P� dette punktet er jeg alts� grunnleggende uenig med re� presentanten Bekkemellem Orheim. 4. mars -- Interp. fra repr. Bekkemellem Orheim om forvaltningen av dagens abortlov 1999 2258 Selvbestemmelsesretten skal vi ikke diskutere i dag. Jeg vil ha fokusert p� det vi er enige om: Vi m�, for � si� tere fra loven: �s�rge for at alle f�r etisk veiledning, seksualopplys� ning, kunnskaper om samlivssp�rsm�l og tilbud om familieplanlegging, for derved � skape en ansvarsbe� visst holdning til disse sp�rsm�l slik at antallet svan� gerskapsavbrudd blir lavest mulig.� Vi vet at kvinner som vurderer abort, er i en sv�rt vanskelig og s�rbar situasjon. Kristelig Folkeparti er for obligatorisk r�dgivning for kvinner som er i denne van� skelige situasjonen. Etter hvert vet vi ogs� noe mer om etterreaksjoner etter abortinngrep. Forel�pig er det forsket lite p� dette omr�det i Norge. Aker sykehus gjennomf�r� te imidlertid en unders�kelse i 1996 som het �Sosiale og emosjonelle faktorer hos kvinner som �nsker svanger� skapsavbrudd. Reaksjoner f�r og etter inngrepet.� Rap� porten viser til at flere studier fremhever den betydning et st�ttende nettverk har for � redusere konflikter i avgj�� relsesprosessen og negative reaksjoner etter abortinngre� pet. En vel gjennomarbeidet abortbeslutning der alle f�� lelser har f�tt komme til uttrykk, minsker risikoen for psykiske senf�lger. Mange instanser kan bidra p� dette omr�det. AAN er et viktig tilbud som er nevnt. �rsrapporten fra AAN i Agder�fylkene viser at konsultasjonene har �kt med 25 pst. siste �r. Den vesentligste �rsaken er etterabortsam� taler. Helsestasjoner for ungdom er et annet viktig tilbud i arbeidet for � forebygge abort. De tre informasjonsskrivene fra departementet synes jeg er bra. De bidrar til lik og standardisert informasjon over hele landet. Dagens abortlov skisserer r�dgivning som et viktig virkemiddel for � f� ned aborttallene. �rsaken til at man� ge vegrer seg mot r�dgivning, tror jeg er at det lyttes ofte for lite og argumenteres desto mer. Intensjonen m� v�re dialog og refleksjon som gir rom for ettertanke. Ut fra SEFOs unders�kelser ser jeg at fag� milj�ene har en del � strekke seg etter for � n� en slik verdibevisst abortr�dgivning. Reidun Gravdahl (A): Erfaringer med lov om svan� gerskapsavbrudd ble behandlet i Stortinget den 12. juni 1996. Den behandlingen viste at etter nesten 20 �r stod prinsippene i loven fast, med graderingen og sj�lbestem� melsesprinsippet til og med tolvte uke. Vi er glad for at vi har en slik lov, som gj�r at det ikke er fare for liv og helse hos kvinnene ved at det utf�res illegale aborter. Ved behandlingen av budsjettet for 1999 i desember i fjor la Regjeringen fram en resultatrapport for foreg�en� de �r. Denne viste at antallet svangerskapsavbrudd had� de g�tt ned med 300 fra 1996 til 1997. Man fikk da det nestlaveste tallet siden 1983 -- totalt snaue 14 000. For � oppn� m�lsettingen om f�rre u�nskede svanger� skap og aborter er det viktig � jobbe for god informasjon om samliv, seksualliv og prevensjon. God informasjon p� ungdommens premisser i ungdomsskolen er viktig. Unders�kelser viser at de sikreste prevensjonsmidlene ikke er tilstrekkelig kjent blant ungdom. Dessuten synes ungdom at prevensjon er dyrt. Alle ting kan gj�res bed� re. Informasjonen for ungdom b�r stadig utvikles, v�re tilpasset den tid vi lever i, og v�re p� ungdommens pre� misser. Informasjonsfilmene og CD�ROM�spillet Helse� tilsynet utarbeidet i fjor h�st, synes � v�re noe som kan fenge blant ungdommen. Forebyggende arbeid er vik� tigst. Det b�r st� f�rst p� dagsordenen, ikke senaborter og p�tvungen informasjon for den aborts�kende kvinnen. Den informasjonen som gis til aborts�kende kvinner, b�r v�re ensartet og i tr�d med lovens bestemmelser over hele landet. Jeg kan ikke skj�nne at Arbeiderpartiet og SV ble alene om det forslaget i budsjettbehandlingen f�r jul, mens komiteen var samlet om det samme i en merknad. Unders�kelser viser at det gis informasjon ved alle sykehus, men at det er store forskjeller n�r det gjel� der rutiner og organisering av informasjonsvirksomhe� ten. Handlingsplan for forebygging av u�nskede svanger� skap og abort er omtalt i St.prp. nr. 1 for 1998�99, side 174. M�let er � senke antallet u�nskede svangerskap -- midlet er god nok informasjon til � forhindre u�nskede svangerskap. Pr�veprosjekt med informasjon og utdeling av gratis prevensjon og utskriving av p�piller er igangsatt i utvalg� te bydeler i Trondheim, noe som er en oppf�lging av budsjettmerknadene fra forrige �r. Jeg har lest �rsrapporten fra helsestasjonen for ung� dom i Trondheim. Den vektlegger i sitt grunnsyn for� domsfrihet og livssynsn�ytralitet i sin informasjon, og ingen tema er tabubelagt. Det viser seg at ogs� nabo� kommunen har unge som bes�ker denne helsestasjonen, som har f�tt spesiell konsesjon p� � dele ut gratis p�piller til jenter mellom 16 og 25 �r. Disse f�lges opp med tre og seks m�neders intervaller. Jeg tror dette er et veldig bra tiltak, og at tilsvarende b�r komme flere steder. Jeg h�per at slike gode tiltak kommer i den nye handlingspla� nen. Karita Bekkemellem Orheim (A): Abort er fortsatt et f�lsomt tema i v�rt samfunn. At det er politisk uenig� het i denne saken, er det vel heller ingen tvil om. Kriste� lig Folkeparti og Fremskrittspartiet liker ikke at man f�r en diskusjon som g�r p� noe langt mer enn en abortfilm. Jeg m� si til representanten Alvheim at hadde han h�rt skikkelig etter da jeg holdt mitt innlegg, ville han h�rt at jeg vektla sterkt nettopp det forebyggende og de gode til� takene rettet inn mot ungdommen. Det � f� en slik debatt ogs� i denne salen burde det ikke v�re noen frykt for. �� sprenge �pne d�rer,� sier representanten H�egh. Kjens� gjerningen er jo at aborttallene i dag er h�ye -- altfor h�ye. Det � f� en debatt i stortingssalen om konkrete til� tak, og det at vi f�r fokusert p� en bred handlingsplan mot abort, ja det trodde jeg �rlig talt at ogs� H�yre kun� ne st�tte opp om p� en konstruktiv m�te. Det var ingenting i mitt innlegg som tydet p� at jeg mener at det n� er en veldig stor og ny politisk uenighet om abortloven i Norge. Men det er en kjensgjerning og et faktum at det jobbes inn mot skolen og ungdomsmilj�e� ne, mot abortloven. Jeg har sett en del av det informa� 4. mars -- Forslag fra repr. Stang, oversendt fra Odelstinget, vedr. forvaltn.lovens regler om avvisning av klage mv. 1999 2259 sjonsmateriellet som blir presentert, og det tar jeg sterk avstand fra. Jeg hadde h�pet at samtlige partier her i hu� set kunne v�ge � ta en debatt om konkrete tiltak rettet mot ungdomsgrupper. Jeg kan ikke dy meg for � si til re� presentanten Ballo at det var ingenting i mitt innlegg som sa at jeg mistenkeliggjorde eller anklaget helseministeren for � ikke gj�re jobben sin ved at loven om svanger� skapsavbrudd ikke ble forvaltet etter intensjonen. Et viktig anliggende for meg har v�rt hvordan skole� og helsesektoren samarbeider i disse viktige sp�rsm�le� ne. Jeg m� si at jeg er veldig overrasket over tonen i en� kelte av de innleggene vi har h�rt her i dag. Dette initiati� vet fra Arbeiderpartiets side var noe langt mer enn om en er for eller imot dagens abortlov, eller om en ekstrem abortfilm. Men det kan jo mange ganger kanskje v�re det mest behagelige � la v�re � ta en del debatter som er f�lsomme og vanskelige, og heller mistenkeliggj�re de motiver som ligger til grunn. N�r det gjelder forslaget mitt, har jeg h�rt p� det helse� ministeren har sagt i sitt innlegg. Jeg f�ler at det er godt nok at dette forslaget sendes over til Regjeringen. Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har der� med gjort sitt forslag om til et oversendelsesforslag. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg har lyttet til debat� ten og til interpellantens innlegg, n� sist ogs�, og velger � ta interpellanten p� ordet n�r hun sier at utgangspunktet her er at aborttallene er altfor h�ye. Det er jeg helt enig i. Andre talere har gjort rede for Kristelig Folkepartis pro� gram n�r det gjelder abortloven. Dette utgangspunktet gir meg en sterk forpliktelse til � arbeide for svangerskapsforebyggende og abortforebyg� gende tiltak. Nettopp derfor har vi satt inn st�tet n�r det gjelder � utarbeide en ny handlingsplan for svanger� skapsforebygging og abortforebygging. Den er rundt hj�rnet. Derfor har vi ogs� satt inn st�rre ressurser p� abortforebygging. Det har faktisk ikke v�rt st�rre ressur� ser satt inn p� dette feltet i tidligere budsjetter enn det som er tilfellet for 1999. Jeg er ogs� enig med interpellanten i at vi m� t�le den objektive og sanne fremstilling rundt disse sp�rsm�lene, og at vi m� tilstrebe det i den informasjonen som skal gis. Derfor vil jeg ogs� si at vi m� t�le en demokratisk debatt om disse sp�rsm�lene, men det p�hviler alle et an� svar som deltar i denne debatten, � bruke slike virkemid� ler og uttrykk at de ikke tr�kker p� andre mennesker. Det er gjort grundige evalueringer av hva slags infor� masjon og veiledning som gis til kvinner som s�ker abort. Den forskningsmessige evalueringen viser at AAN, det private tilbudet, faktisk f�r veldig god karak� ter. Det synes jeg er verdt � merke seg. Kritikken er ster� kest mot de offentlige sykehusene. Det er et ansvar som jeg p�tar meg � gj�re noe med i det arbeidet som vi n� setter i gang. La meg avslutningsvis si at det er ingen som har stop� pet Helsetilsynets informasjonsmateriell. Det ble over� sendt til utdanningsmyndighetene. De gjorde en faglig� pedagogisk vurdering, og den vurderingen gikk p� egnet� het og behov for veiledningsmateriell pedagogisk sett i skolen. Det arbeider helsemyndighetene og utdannings� myndighetene n� med. Jeg tror at den teknologiske utviklingen vil gj�re at vi fortsatt m� f�re denne typen debatter, at vi m� fokusere p� informasjon, b�de om hjelpetiltak og om seksualitet og samliv i tiden framover. Jeg vil gj�re mitt til at det skal v�re en debatt som bygger p� et sannferdig grunn� lag, slik som intensjonen har v�rt med utspillet her i dag. Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigdebattert. (Votering, se side 2268) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant Vidar Bj�rnstad p� vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 30) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til � kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhen� tede opplysninger.� �got Valle (SV): Jeg vil bare uttrykke et �nske om at vi n�r vi kommer til votering, f�r lov til � stemme p� v�rt forslag f�rst, som er sak nr. 5, og deretter subsidi�rt p� Arbeiderpartiets forslag, sak nr. 4. Presidenten: Det er i orden. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 2268) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 30) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven rett til � kreve maku� lering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplys� ninger. Den som er gitt innsyn, der det er innhentet uriktige eller ulovlige opplysninger, kan p� visse vilk�r gi tillatelse til at materiale blir arkivert av historiske �rsaker.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2268) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant J�rn L. Stang p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 36) �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endrin� ger i forvaltningslovens regler om avvisning av klage, slik at avvisningsgrunnene presiseres og klargj�res for � unn� g� at klager avvises p� mangelfullt grunnlag.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2268) 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. 1999 2260 S a k n r . 7 Forslag fra stortingsrepresentant Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 38) �Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av � fjerne aktivitetskravet (� 6) i deltagerloven. Stortinget ber Regjeringen legge fram en slik konsekvensvurdering for Stortinget p� en egnet m�te.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2269) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: (Jf. Innst. O. nr. 38) �Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med sikte p� � avvikle deltakerloven.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2269) S a k n r . 9 Interpellasjon fra representanten Ansgar Gabrielsen til landbruksministeren: �I Aftenposten 11. februar 1999 g�r det frem at Regje� ringen ikke vil fremme forslag til endringer av konse� sjonsgrensen som i dag er 5 dekar. Det kan if�lge oppsla� get ta flere �r f�r Regjeringen vil ta konkrete initiativ. Re� gjeringen vil heller ikke endre konsesjonslovens bestem� melser om statens rett til � tilsidesette frivillige private avtaler om kj�p og salg av landbrukseiendommer, og vil dermed beholde statens forkj�psrett. Det har i den senere tid kommet helt konkrete innspill fra partier som utgj�r et flertall i Stortinget som st�tter H�yres forslag om � heve konsesjonsgrensen. Det kan ogs� synes som om det i re� gjeringspartiene er en endret holdning til statens for� kj�psrett for landbrukseiendommer. Vil Regjeringen inntil en endring av loven finner sted, praktisere en mer liberal tolking og som er mer i tr�d med hva flertallet n� mener?� Ansgar Gabrielsen (H): Stortinget vedtok v�ren 1974 en ny lov om konsesjon og om forkj�psrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom. Loven regulerer og kontrollerer omsetning av all fast eiendom og er vel det sterkeste inngrep i privat eiendoms� og r�derett som staten noensinne har iverksatt. Jeg vil kalle det hele for en anelse stalinistisk. Ved behandling av konsesjonss�knaden kan myndig� hetene fatte vedtak om bruk av statlig forkj�psrett. Det betyr at privat inng�tte avtaler om kj�p av en eiendom suverent kan tilsidesettes av et offentlig organ. Selvf�l� gelig er det store protester mot denne statlige inngripen rundt om p� norske bygder. Jeg f�ler at disse protestene er i ferd med � n� fram. Det er faktisk slik at 40 pst. av de inng�tte avtalene om kj�p og salg blir omgjort av de involverte, fordi det offentlige blander seg inn i saken med dette forkj�pssp�kelset. Tidligere var det faktisk ikke en gang slik at man kunne trekke tilbake et salg hvis man angret, og man m�tte ofte sitte og se p� at ens egen eiendom ble partert opp av det offentlige og delt ut til na� boer som tilleggsjord. Avskaffelsen av den s�kalte bor� det fanger�paragrafen innebar at et av de mest ekstreme utslag av konsesjonsloven ble fjernet. H�yre har ved flere anledninger foresl�tt endringer av forskjellige bestemmelser i konsesjonsloven, senest i Do� kument nr. 8:113 for 1997�98, som ble fremmet i juni 1998. Dette forslaget gikk i korthet ut p� at man �nsket � presisere og utvide form�lsparagrafen, man �nsket � av� skaffe statens forkj�psrett, man ville avskaffe statens rett til � fastsette pris, og man ville heve konsesjonsgrensen til 50 daa. Da saken ble behandlet her i Stortinget, fikk den en behandling som ikke er helt uvanlig n�r en regjering har varslet en melding p� saksomr�det, den ble oversendt re� gjeringen for � skulle ses i en st�rre sammenheng. Jeg vil inderlig h�pe at den bebudede landbruksmeldingen kom� mer etter den planen som statsr�d og regjering har anty� det. Det som er min begrunnelse for � ta opp denne inter� pellasjonen, er ikke det forhold at saksomr�det vil bli ut� redet i forbindelse med landbruksmeldingen. �rsaken til denne interpellasjonen er det faktum at det vil ta vinter og v�r f�r det vil kunne bli noen lovendringer. Det s�rger dessverre stortingsflertallet for. Jeg har imidlertid regis� trert at det er bevegelse i standpunktene i flere partier p� dette saksomr�det, og det lover godt. N� har s� vidt jeg vet faktisk Senterpartiets landbruks� politiske utvalg konkludert med at statens forkj�psrett skal avskaffes. Det har s�gar blitt hevdet at Senterpartiets p�troppende leder skal v�re en del av dette flertallet. Det gir jo interessante perspektiver. Det kan iallfall bety at det etter hvert blir regjeringsmedlemmer som deler H�yres syn p� dette. En m� i det minste kunne kalle dette nye signaler fra den kanten. I Arbeiderpartiet har det, s� langt jeg har kunnet regis� trere, v�rt en betydelig utvikling i holdningen til disse sakene. Jeg har merket meg at det til og med har v�rt en sak p� Arbeiderpartiets landsm�te. Fra Arbeiderpartiets landsstyre ble det sagt at man burde mangedoble konse� sjonsgrensene, og ogs� landsm�tet sluttet opp om ideen om � heve denne grensen, som i dag alts� er 5 daa. Jeg har ogs� merket meg at representanter i mer fri dressur har g�tt enda lenger. Dette lover bra for et saksomr�de hvor det offentlige bruker altfor mye ressurser, og hvor det gj�res helt un�dvendige inngrep i den private eien� domsrett. N�r det er slik at stadig flere begynner � dele H�yres skepsis til konsesjonsbestemmelser og offentlig dirige� ringspolitikk -- ikke bare blant folk p� bygdene, men ogs� blant politikerne, skulle man tro at ting ville kunne be� gynne � skje -- og det kanskje litt raskere. Det er dessver� re ikke tilfellet. Tvert imot har bl.a. statsr�den signalisert at dette vil ta tid, ja sv�rt lang tid. Jeg hadde �nsket at 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. 1999 2261 statsr�den hadde gjort endringene litt raskere, men jeg ser at det ikke g�r. Det er begrunnelsen for denne inter� pellasjonen. Det beste hadde alts� v�rt en lovendring. N�r det ikke g�r, �nsker jeg det nest beste, nemlig en langt mer liberal praktisering av de lovbestemmelsene vi har. Konsesjonslovgivningen kan sammenliknes med en strikk -- man kan strekke den i alle retninger og allikevel hevde at det skj�nn man har ut�vd, er innenfor loven. Vi ser i sak etter sak at landbruksadministrasjon og politiske myndigheter lokalt, p� fylkesplan og sentralt er innbyr� des uenige om b�de konsesjon og statlig forkj�psrett. For de ulike standpunktene pleier man � ha samme hjemmel, men forskjellige konklusjoner. Vi vet alle at det er f� politikkomr�der som er mer ut� satt for p�virkning av beslutningstakerne enn nettopp dette saksomr�det. Etter 15 �r i lokalforvaltningen vet jeg det meste om det. �rsaken til dette er selvf�lgelig den store grad av skj�nn man kan og skal bruke. Jeg har sagt det f�r, og jeg gjentar det gjerne: Rettssikkerheten til den enkelte kj�per og selger kommer ofte helt i bakgrunnen i denne type saker. Det er hevet over tvil at Regjeringen har et stort sling� ringsmonn i denne type saker, hvis viljen er til stede. Det som er sp�rsm�let i dag, er om Regjeringen er villig til � ta signalene i tiden om en mer liberal holdning, til i st�rre grad � innvilge konsesjonss�knader og unng� statlig for� kj�pssaker mot partenes vilje. Det er ikke et sp�rsm�l om lovens bokstav -- den kjenner vi -- men om statsr�den vil gi signaler om endret praktisering. Jeg vil minne om at regjeringen Willoch da den over� tok, ikke bare endret praksis, den gjorde s�gar om vedtak som allerede var iverksatt om statlig forkj�p, med det re� sultat at det m�tte betales erstatning. S� vidt jeg har skj�nt, var det verdt prisen. Statistikk fra den tiden tror jeg kan v�re en pekepinn p� at det er holdningen til saks� omr�det som er viktig, ikke hva som er lovens bokstav. Jeg h�per statsr�den i denne interpellasjonsdebatten i dag kan gi en kommentar som g�r i retning av at man er villig til � se p� dette. Dermed har statsr�den en ypperlig anledning til � redusere den misstemningen som ofte oppst�r p� bygdene n�r disse sakene er til behandling. Vi har sett mange enkeltsaker. Vi har ogs� sett enkelt� saker som har endt opp i denne salen. Derfor er mitt enkle sp�rsm�l til statsr�den i dag: Vil Regjeringen inntil en endring av loven finner sted, praktisere en mer liberal tolking, mer i tr�d med hva et flertall n� faktisk kan sy� nes � mene? Det er ikke bare det at folks oppfatning av hva som er rett og galt i disse sakene, har endret seg, for det er helt �penbart, men jeg har som sagt registrert at flere partier -- s�gar regjeringspartier -- er i ferd med � innta en endret holdning. Da synes jeg det ville v�re rart om vi skulle fortsette med praksis som om det ikke hadde skjedd noen som helst endringer i holdningen til denne typen saker. Statsr�d K�re Gj�nnes: N�ringskomiteens flertall har ved Innst. S. nr. 24 for 1998�99 bedt om at konse� sjonsloven og andre ber�rte lover vurderes av Regjerin� gen i forbindelse med landbruksmeldingen. For erverv av landbrukseiendom vil det v�re naturlig � ta sp�rsm�l om arealgrensen i konsesjonsloven og dr�fting av bruk av statens forkj�psrett opp i forbindelse med denne meldin� gen. Jeg har tidligere, bl.a. den 22. april 1998, i svar p� interpellasjon fremmet av Ansgar Gabrielsen, lagt til grunn at forkj�psrettsinstituttet vil bli vurdert n�rmere i landbruksmeldingen. Sp�rsm�l om � heve arealgrensene og sp�rsm�let om en �nsker � beholde statens forkj�ps� rett vil Regjeringen derfor komme tilbake til, men da i en helhetlig og bredere sammenheng. Et av de forholdene en vil se n�rmere p�, er forkj�psrettsinstituttets betyd� ning n�r det gjelder � p�virke eiendomsstrukturen. Jeg for min del er �pen for � vurdere endringer i jord� og konsesjonslovgivningen. Det er imidlertid etter min vurdering ikke forsvarlig � foreta en isolert vurdering verken av konsesjonsgrenser eller av bruk av forkj�ps� rettsinstituttet. Utfordringen er � vurdere endring i en helhetlig sammenheng for � bidra til en tjenlig utvikling av arealbruk og eiendomsforhold. Det er her viktig � vurdere jordleiesp�rsm�lene og eventuell regulering av disse som en del av helheten. Videre b�r vi vurdere sam� ordning med bestemmelsene for utbetaling av produk� sjonstillegg. Muligheten ligger i � se p� en samlet pakke av virkemidler p� en ny m�te. Det er en krevende gjen� nomgang som jeg tar sikte p� � komme tilbake til i for� bindelse med meldingen. Jeg vil likevel knytte noen ord til sp�rsm�let om he� ving av arealgrensene for konsesjonsplikten og sp�rsm� let om bruk av statens forkj�psrett. Etter det jeg forst�r, er det ogs� den praksis landbruksmyndighetene vil f�re fram til landbruksmeldingen fremlegges, som interpel� lanten mener det er grunn til � ha innvendinger mot. Det er lagt til grunn i konsesjonsloven at erverv av all fast eiendom utl�ser konsesjonsplikt. Gjeldende lov inneholder imidlertid regler om unntak fra plikten. Disse reglene medf�rer at langt de f�rreste eiendomsoverdra� gelser utl�ser konsesjonsplikt. Det omsettes i overkant av 130 000 faste eiendommer �rlig. Statistikk fra de se� nere �rene viser at ca. 3,5 pst. av disse overdragelsene konsesjonsbehandles. I grove trekk utl�ses konsesjons� plikten i dag for landbrukseiendom, for st�rre bebygde eiendommer for �vrig, for uregulerte tomter og tomteare� aler til bolig�, n�rings� eller fritidsform�l og for andre ubebygde arealer. Hvor erververen er i n�r slekt med selger, utl�ses ikke konsesjonsplikten. Behovet for � styre arealbruk eller eierforhold stiller seg ulikt alt etter hvilke areal ervervet gjelder. N�rings� lovutvalget foreslo i 1995 bl.a. at arealgrensen burde �kes for erverv av n�rings� og boligeiendom hvor arealet var regulert til slikt form�l i plan etter plan� og bygnings� loven, og hvor erverver skulle bruke arealet i samsvar med reguleringsform�let. Utvalget foreslo imidlertid in� gen endring av arealgrensen for landbrukseiendom. �r� saken var at en gjennom konsesjonsbehandlingen kunne hindre at arealer erverves av personer som ikke skal bru� ke arealene til landbruksproduksjon. Det vistes videre til at konsesjonslovens regler for landbrukseiendom for �v� rig m� ses i sammenheng med de �vrige deler av regel� 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. Trykt 12/3 1999 1999 2262 verket som regulerer bruken av arealer. Dette gjaldt s�r� lig sammenhengen med reglene i jordloven. Jeg er enig med utvalget i at en �kning av arealgren� sen for jordbruksareal vil kunne f� betydning for jordver� net. Betydningen vil v�re st�rst i tettstedsn�re omr�der hvor det kan v�re store interessekonflikter knyttet til are� albruken. Hvilke andre f�lger en slik endring kan f� -- en� ten f�lgene er positive eller negative -- kommer jeg, som Stortinget har forutsatt, tilbake til i landbruksmeldin� gen. Jeg mener det er lite �nskelig � foregripe disse hel� hetlige vurderingene ved � innf�re midlertidige endrin� ger n�r det gjelder konsesjonspliktens omfang. Regler av midlertidig karakter p� dette omr�det vil b�de kunne svekke jordvernet og forutberegneligheten for dem som omsetter landbrukseiendom, samtidig som de ville f�re med seg betydelige omstillingskostnader. Rammene for bruk av statens forkj�psrett ved omset� ning av landbrukseiendom er i f�rste rekke gitt gjennom de jordpolitiske m�l nedfelt i jordlovens form�l. Gjel� dende jordlov ble vedtatt i Stortinget senest i 1995, og bygger bl.a. p� de landbrukspolitiske m�l som Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 8 for 1992�93, Landbruk i utvikling. Det skal etter gjeldende lov fattes avgj�relser der en, basert p� et langsiktig perspektiv, leg� ger hovedvekt p� bosetting, sysselsetting og driftsmessig gode l�sninger. Landbruksdepartementets siste stortingsmelding om praktiseringen av jord� og konsesjonslovgivningen ble fremmet v�ren 1996. I kap. IV i meldingen gjorde en kort rede for viktige hensyn og prioriteringer som for� valtningen ville st� overfor i sine skj�nnsmessige avvei� ninger. Som uttrykt vedlegg til denne meldingen fulgte ogs� et rundskriv om jordlovens form�l, der det bl.a. ble redegjort for disse sentrale vurderingsmomentene. Ved behandlingen i Stortinget kom det ikke fram kritiske merknader til det som ble sagt i kap. IV, eller det som ble omtalt i vedlegget. Det foreligger forel�pig ikke statistikk for �ret 1998 som viser bruken av statens forkj�psrett til rasjonalise� ringsform�l. Det foreligger derfor ikke noen tall for praksis i min tid som statsr�d. Etter mitt syn byr avgj�relse av sp�rsm�l om bruk av statens forkj�psrett p� vanskelige avveininger. Mange av sakene byr ogs� p� atskillig tvil. Jeg har imidlertid, som tidligere statsr�der, lagt til grunn et skj�nn basert p� at forkj�p bare kan nyttes dersom det ikke er tvil om det� te blir en bedre l�sning ut fra jordlovens og konsesjons� lovens regler. I Ot.prp. nr. 23 for 1998�99, som vil bli behandlet av Odelstinget senere i dag, har jeg for �vrig fremmet for� slag til endringer i konsesjonsloven, slik at kommunen som et pr�veprosjekt gis myndighet til � ta avgj�relse i saker som gjelder bruk av statens forkj�psrett, med unn� tak av forkj�p for � tilgodese allmenne naturvern� og fri� luftsinteresser. Ordningen er i f�rste omgang planlagt iverksatt som et pr�veprosjekt i tre fylker -- Nordland, Sogn og Fjordane og Oppland -- for � h�ste erfaring med slik delegasjon. I disse sakene vil fylkeslandbruksstyre� ne fungere som klageinstans. Etter min vurdering er delegasjon av avgj�relsene i seg selv ingen garanti for bedre og sikrere beslutninger. Den vil imidlertid kunne f�re til en ansvarliggj�ring av kommunene, noe som igjen kan f�re til at lokale myndig� heters vurdering av hva som vil gi best l�sning ut fra jordlovens og konsesjonslovens form�l, f�r st�rre betyd� ning enn gjennom gjeldende oppgavefordeling. En slik delegasjon vil ogs� f�re til en raskere saksgang. Jeg finner det ikke riktig � praktisere en mer liberal tolkning av lovverket p� bakgrunn av uttalelser som m�t� te v�re kommet fra enkeltpersoner fra forskjellige partier p� Stortinget. Den typen endringer m� skje ut fra be� handling og vedtak i Stortinget. For meg som statsr�d vil det m�tte v�re utgangspunktet for den behandling og forvaltning jeg skal ut�ve som statsr�d. Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker statsr�den for til� svaret. Det gir i hvert fall ikke de helt store perspektivene med hensyn til en radikal endring, men Gj�nnes er heller ingen radikal mann. Jeg hadde i hvert fall trodd at utsagn fra regjeringspartiene og medlemmer av partiene som ut� gj�r et flertall, kunne ha p�virket holdningen til statsr� den, for jeg kan ikke fri meg for at jeg synes at statsr�den skyver Stortinget litt foran seg n�r han sier at han bare vil foreta endringer ut fra det Stortinget m�tte vedta. Det er helt �penbart at holdningen til statsr�den vil v�re helt av� gj�rende for statistikken for 1998, som han sa enn� ikke foreligger. Det er klart at statsr�dens holdning her er helt avgj�� rende for hva som skjer, ikke bare for departementet. Hvis departementet hadde signalisert noe ut til fylkene og kommunene, kunne dette f�tt gjennomslag, og det kunne ha �pnet for en endring av praktiseringen inntil vi eventuelt fikk en endring av konsesjonsloven, som jeg forventer at vi f�r p� bakgrunn av de signalene som andre har gitt. Det er vanskelig � si at konsesjonsloven totalt sett har v�rt en ubetinget suksess. Og n�r det gjelder dette med prisregulering, ser vi at det i enkelte fylker er opptil 15 -- 20 pst. av all jord som n� eies av d�dsbo. Dette er et sig� nal om at man ikke �nsker � foreta disse avhendelsene, fordi prisen er altfor lav. Jeg kunne tenke meg � sp�rre statsr�den om i hvilken grad han synes denne konsesjonsloven har v�rt fortreffe� lig, og hva som eventuelt har v�rt s� vellykket med den, og om ikke en endret holdning her kanskje kunne vitali� sere bygdene i st�rre grad enn det som synes � v�re til� fellet n�, med disse forkj�pssakene. Han nevnte dette pr�veprosjektet. Det tror jeg kan v�re en fornuftig vei � g�, og det er det nok ogs� allmenn oppslutning om her i Stortinget. Men det er viktig i et slikt pr�veprosjekt � f�lge med p� hvilken utvikling vi f�r n�r det gjelder dette med statens forkj�psrett. For det er ikke n�dvendigvis alltid slik at n�r kjennskap og venn� skap er st�rst, s� f�r vi de mest objektive avgj�relsene. Jeg kunne tenke meg � sp�rre statsr�den om hans ge� nerelle syn med hensyn til hvordan denne konsesjonslo� ven har v�rt et positivt element for utviklingen i bygdene. Forhandlinger i Stortinget nr. 151 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. S 1998�99 1999 2263 Statsr�d K�re Gj�nnes: Representanten Gabrielsen og statsr�den har sannsynligvis hatt to forskjellige ut� gangspunkt for debatten, i og med at H�yre alltid har v�rt imot denne loven og mener at loven i dag er en til� n�rmet �stalinistisk� lov. Fra statsr�dens synspunkt har nettopp konsesjons� loven, slik som jeg oppfatter det og ser det, bidratt til at det fremdeles er et eierforhold i forhold til drift og eier som jeg �nsker at vi skal opprettholde. Samtidig har vi sett en utvikling der mange av dem som eier, ikke driver. En kan lure p� hva dette vil f�re til til slutt, n�r det gjel� der p� hvilken m�te vi skal rekruttere til Bygde�Norge. Hvis vi ser for oss at vi skal fjerne konsesjonsloven -- noe som statsr�den ikke ser for seg, det kan jeg godt gi uttrykk for her og n� -- b�r det eventuelt v�re regulerin� ger helt i bunnen, uten at jeg ser for meg de helt drama� tiske tall der heller. Dette vil jeg vurdere. Hvis vi skal slippe dette fritt, uten prisregulering, vil jeg, i hvert fall i utgangspunktet, gj�re meg noen refleksjoner om hvilken rekruttering vi da vil ha til Bygde�Norge, og s� ut fra den generelle landbrukspolitikken som et flertall i Stortinget har fastsatt, om hvordan inntjeningsevnen i n�ringen skal v�re, og om hva prisen i markedet skal v�re for de eiendommene som skal v�re grunnlaget for � drive land� bruk. Det m� v�re riktig, slik som jeg har fors�kt � gi ut� trykk for i mitt innlegg, � se dette i sammenheng og ikke plukke ut bitvis. Det tror jeg ville v�re s�rdeles uheldig. Det at mange i dag har eiendomsrett gjennom d�dsbo, er uheldig. Det er ogs� noe en m� se p�; p� hvilken m�te vi gjennom lovregulering kan hindre at en f�r den type ut� vikling. Det kan ogs� styres, hvis vi �nsker det, i framti� den. S� til dette om at statsr�den ikke er p�virkelig n�r det gjelder synspunkt som kommer fra Stortinget. Jo, statsr� den lytter til det som kommer fra Stortinget. Men jeg tror at hvis Stortinget oppdager at en statsr�d har en forvalt� ning som beveger seg bort fra det som er intensjonen med den lovgivning som er nedfelt gjennom vedtak i Stortinget, vil han ligge s�rdeles tynt an. Er det noe jeg har erfart, er det nettopp det at det er den type forvalt� ning, ogs� ut�vd av en statsr�d, Stortinget er s�rdeles p� vakt mot. H a n s J . R � s j o r d e hadde her overtatt presi� dentplassen. Bjarne H�kon Hanssen (A): Jeg kan i og for seg be� krefte, ut fra det som er utgangspunktet for interpellasjo� nen fra representanten Gabrielsen, at ogs� Arbeiderparti� et vurderer konsesjonsgrensen, og Arbeiderpartiets landsm�te har vedtatt at konsesjonsgrensen b�r heves. Men det er en debatt i partiet om hvor den nye grensen skal g�, og jeg tror det er viktig � understreke at den de� batten m� handle om noe mer enn bare � tenke p� et tall. Det er viktig � sette den debatten inn i en sammenheng, for n�r det gjelder konsesjonsgrensen, m� man foreta en vurdering, der man p� en m�te tar stilling til hvor stor en eiendom skal v�re for � kunne gi n�ringsinntekt av be� tydning. Og det igjen vil v�re avhengig av mange vur� deringer, f.eks. hvilken type produksjon man skal drive p� eiendommen. Det m� her ogs� foretas mange vurde� ringer knyttet til geografi. Sp�rsm�let som interpellanten tar opp, er et sp�rsm�l som s� absolutt krever en bred vurdering, der det er man� ge forhold som m� ses i sammenheng. Derfor er Arbei� derpartiet enig i at det er riktig � konkludere i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspo� litikken som Regjeringen har sagt at den skal komme med. Men det er ogs� veldig viktig at den kommer s� snart som mulig, og jeg h�per at den kommer til h�sten. Hva som blir Arbeiderpartiets konklusjon, skal ikke jeg g� inn p�, men det er klart at grensen vil bli h�yere enn fem m�l, som er grensen i dag. Men jeg tror ganske sik� kert at grensen vil bli betydelig lavere enn 50 m�l, som H�yre og Fremskrittspartiet har g�tt inn for. Uansett vil vi f� en ny grense, det tror jeg interpellanten har rett i, men vi vil fortsatt ha eiendommer over denne grensen der man skal ha konsesjonsbehandling, der man skal ha markedsregulering, og der man skal kunne bruke f.eks. produksjonsst�tte. N�r det gjelder disse eiendommene, er jeg ganske sikker p� at Arbeiderpartiet vil g� inn for at man fortsatt skal ha en ordning med forkj�psrett. Men her vil konklusjonene komme om en tid. Derfor tror jeg det er helt rett � fastsl� at inntil det skjer, m� vi forholde oss til dagens lov og dagens praksis, og fra min side fin� ner jeg ingen grunn til � gj�re noe annet enn � gi statsr� den full st�tte i den konklusjonen han har trukket i dag. �ystein Hedstr�m (Frp): Det politiske flertall i Nor� ge har et uttrykt �nske om � h�yne grensen for konse� sjonsplikt ved omsetning av g�rdsbruk. Det kom senest til uttrykk i foreg�ende innlegg, da Arbeiderpartiets land� brukspolitiske talsmann nevnte dette. Men Regjeringen har hele tiden v�rt en bremsekloss, det m� vi kunne kon� statere, og den bruker, slik jeg ser det, samme taktikk i sp�rsm�let om � heve konsesjonsgrensene som i mange andre landbrukspolitiske sp�rsm�l, nemlig � vise til at det arbeides med stortingsmeldingen om landbrukspoli� tikken, som varsles sent p� h�sten. Det betyr i realiteten at det kanskje tar to�tre �r � f� fram en odelstingsproposi� sjon om konsesjonsgrenser. Fremskrittspartiet er veldig ut�lmodig i denne saken, og det er mange med oss som �nsker � starte en liberali� seringsprosess tidligere. Men det er det alts� ikke et poli� tisk flertall for, fordi Arbeiderpartiet ikke �nsker � forse� re dette. De sier tydelig n� at fremleggelsen av land� bruksmeldingen er et egnet tidspunkt til � debattere og diskutere og legge f�ringer framover, men Fremskritts� partiet kommer til � jobbe aktivt for en forsering, fordi vi ikke �nsker rolig � se p� at hundrevis av sm�bruk om� kring i landet skal st� tomme og r�tne p� rot p� grunn av alle ufornuftige reguleringer. Fremskrittspartiet har kontinuerlig og gjennom mange �r fremmet forslag om � fjerne de fleste restriksjoner lagt p� omsetning av jord� og skogbrukseiendommer, inklu� dert n�v�rende bestemmelser vedr�rende bo� og drive� plikt. Den 25 �r gamle konsesjonsloven m� oppheves, 151 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. 1999 2264 slik at lav pris og forgubbing i eierskapet kan avl�ses av h�yere priser, mer effektiv ressursbruk og flere bosatte p� landet, mener vi. Det burde faktisk v�re en selvf�lge at kj�per og selger selv m� f� bestemme prisen ved om� setning av landbrukseiendommer, til det trengs intet pris� forstanderskap som omst�ter individets frie valg. En slik trellbinding av selvstendige enkeltmennesker er ikke bare moralsk forkastelig, men ogs� et brudd med de man� ge intensjoner et moderne demokrati er tuftet p�. Frem� skrittspartiet finner ingen fornuft i � videref�re lov om konsesjon og om forkj�psrett for det offentlige ved er� verv av fast eiendom. Over hele landet fins i dag gjen� nomarbeidede reguleringsplaner som gir samfunnet til� n�rmet full kontroll med disponeringen av grunnareal� ene. Det offentlige har gjennom annet lovverk hjemmel til � gripe inn n�r sterke samfunnsmessige hensyn tilsier det. Min taletid er ute, og jeg tar da opp Fremskrittsparti� ets forslag, som er omdelt p� representantenes plasser. Presidenten: �ystein Hedstr�m har tatt opp det for� slaget han refererte til. Modulf Aukan (KrF): Det er med ei viss undring eg registrerer denne interpellasjonen, for Stortinget har klart sagt at konsesjonsloven skal vurderast i den meldinga som no er under arbeid. Det arbeidet er godt i gang. I sli� ke lovsaker m� det vel vera trygt � vita at ein g�r grundig til verks. I avisa Nationen den 15. februar hadde representanten Gabrielsen ein kronikk der han syner eit sterkt engasje� ment i forhold til konsesjonsloven, forkj�psretten og det byr�kratiet som handhevar dette lovverket. I denne artik� kelen seier Gabrielsen seg lei for at byr�kratiet f�lgjer lo� ven i slike saker. Han seier m.a. at �nidkj�rheten overfor lovens bokstav� er for stor. Etter mitt syn vil ei slik hald� ning f�ra gale av stad. Det vi kan vera einige om, er at saker som gjeld land� brukseigedom, er f�lsame og utl�yser eit sterkt engasje� ment hos dei det gjeld. Dette er naturleg, og dei fleste som er oppe i ein slik situasjon, vil vera sterkt kjens� lemessig involverte. N�r det konkret gjeld 5�dekarregelen, vert det rikeleg h�ve til � koma tilbake den n�r landsbruksmeldinga skal handsamast. Eit forhold eg har merka meg, er at n�r framst�ande norske politikarar, gjerne tidlegare statsmi� nistrar, vert spurde om kva som er viktig i politikken i framtida, er svaret ofte dette: � taka vare p� den dyrka jorda. Jordvernet er eit sv�rt viktig tema. Eg er einig i dette. Dersom det � utvida konsesjonsgrensa utover 5 de� kar vil f�ra til eit svekt jordvern, er eg for min del skep� tisk. Eg ser ein del praktiske fordelar ved � utvida grensa, men iallfall ikkje til 50 dekar, slik det ligg f�re forslag om her i dag. Alt dette f�r vi h�ve til � dr�fta i si fulle breidd n�r landbruksmeldinga kjem til handsaming. Ivar Kristiansen (H): Det er et viktig tema som tas opp i dagens interpellasjon, og jeg synes �rlig talt at statsr�den har en sv�rt passiv tiln�rming til det som er hele problematikken i saken. Samtidig m� jeg f� lov til � gi uttrykk for en viss tilfredshet med at arbeiderpartitoget denne gang er i positiv bevegelse -- og det er bare � h�pe at man etter hvert g�r inn for landing i en konklusjon. Sv�rt mange -- ikke minst folk p� landsbygda, men ogs� folk i byene som har et blikk ut mot landsbygda -- vil v�re interessert i � se hvor Arbeiderpartiet vil lande. Jeg registrerer at statsr�den ikke bruker et eneste land� brukspolitisk argument, ikke et eneste produksjonspoli� tisk argument og heller ikke et eneste distriktspolitisk ar� gument. Vi snakker om en n�ring som, n�r vi snakker om produksjonsverdi, faktisk ikke utgj�r mer enn ca. 25 pst. av de totale kostnader, en n�ring som har direkte og indirekte statlig st�tte i form av overf�ringer p� rundt 20 milliarder kr. Det man bidrar til, er faktisk � hindre en reell prisfast� setting. Man bidrar til � hindre en positiv tilstr�mming av kapital som kunne ha kommet inn i n�ringen, og man bi� drar med �pne �yne til � svekke rekrutteringen til land� bruksn�ringen. H�yres tiln�rming her er at det er sunt og positivt at flest mulig gis anledning til � eie fast eiendom. Vi har tro p� at dette er bedre ressursutnytting, og faktisk ogs� bedre �konomi. Og det er ikke slik som enkelte pr�ver � si, med brodd mot H�yre, at dette handler mer om jordvern, for der er vi minst like gode som alle andre partier i denne sal. Jeg tror det er viktig at Regjeringen n� m� se at det blir f�rre og f�rre folk i Distrikts�Norge, bl.a. p� grunn av det landbrukspolitiske regelverk, hvor man velger � g� sakte. Det blir f�rre � selge melk og br�d til, og vi ser ogs� at det blir f�rre som fyller opp klasserommene rundt omkring. H�yres bidrag i dette sp�rsm�let, som interpellanten har v�rt inne p�, er bl.a. � heve konsesjonsgrensene, og s� kan man etterp� se p� hvor man skal sette taket -- det ville faktisk bidra til at n�rmest titusener kunne flytte fra byene til landsbygda. Det er det som ville v�re det posi� tive bidrag -- men man beh�ver dessverre ikke ettersp�r� re mer dokumentasjon for � se at kurvene g�r den stikk motsatte vei. Med en �pen og konstruktiv holdning i dis� se sp�rsm�lene -- en holdning som ikke er anti�land� brukspolitisk -- kan man gj�re et distriktspolitisk l�ft, som H�yre n� virkelig �nsker � sl� et slag for. Jan M. Vevatne (V): Interpellanten fokuserer p� konsesjonsgrensene og vil heve dem. Grensene er ikke, og b�r heller ikke v�re, hovedsaken i denne debatten. Hovedpoenget er konsesjonsloven og eventuelle endrin� ger av den. Jord er ikke noe en eier, men forvalter -- ikke bare i re� spekt for tidligere generasjoners arbeid og kamp for f�da, men ogs� i respekt for kommende generasjoner. Ansva� ret for � forvalte jord er et viktig element i v�rt felles m�l om en b�rekraftig utvikling. Det er av overordnet betyd� ning at jorda -- bruket -- skal drives og holdes i hevd. Derfor m� ikke kj�p og salg av landbrukseiendommer bli som enhver annen handel. Man betaler ikke for � eie, men for � forvalte. 4. mars -- Interp. fra repr. Gabrielsen om � praktisere en mer liberal tolkn. av konsesjonsloven mv. 1999 2265 Det Venstre og jeg er mer opptatt av, er statens for� kj�psrett, som i for mange tilfeller hindrer gjerne unge mennesker i � f� kj�pe et sm�bruk som de �nsker � bo p� og drive ved siden av annet arbeid. Forkj�psretten kan li� kevel v�re n�dvendig enkelte ganger, f.eks. n�r naturlig arrondering b�r skje bl.a. for � gj�re nabobruk drivverdi� ge. Med de endringer vi har hatt i landbruket de senere �r, er avfolking, nedleggelse av skoler og andre serviceinsti� tusjoner en trussel mot landbruksn�ringen og bosettings� m�nsteret v�rt. Derfor b�r en forvalte statens forkj�psrett langt mer liberalt enn i dag, slik at flere kan f� etablere seg med familie p� sm�bruk som de vil drive. Det er vik� tig for landbruket p� sikt og for bosettingen i distriktene at en ser mer p� hvordan forvaltningen av de konsesjons� pliktige brukene skjer, enn p� konsesjonsgrensene, som interpellanten er opptatt av. Jordvernet og driveplikten er det viktige, ikke arealst�rrelse og pris. Venstre ser fram til behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen som kanskje kommer allerede til h�sten. Karin Andersen (SV): I utgangspunktet er jeg enig med Venstres taler i at det � eie og forvalte jord faktisk er noe annet enn � eie en annen form for eiendom. Det m� v�re utgangspunktet. Spesielt hvis en vil endre reglene, m� en ha klart for seg hvilken begrunnelse man har for � ville endre dem -- og jeg antar at H�yre har en noe annen begrunnelse og litt andre m�l enn det SV har. Hvis h�yere priser og flere fritidseiendommer er den m�ten man �nsker � skaffe kapital inn i landbruket p�, er ikke SV enig i at det b�r v�re hovedm�lsettingen for endring av reglene. Men det er viktig � se p� reglene, slik at en ikke hindrer bosetting. Det finnes faktisk en viss bosettingslyst blant en del ungdom som n� kan bli hin� dret av bl.a. odelslovens, kanskje mer enn av konsesjons� lovens, bestemmelser. Det er et vanskelig tema, fordi odelsloven bl.a. inneholder bestemmelser som g�r p� at ogs� jenter har odelsrett. Og det er de som frykter at hvis man gj�r noe med dette, s� kan man rokke ved den. Det er jo et viktig hensyn � ta. N�r det gjelder statens forkj�psrett, mener jeg at hvis noen vil kj�pe, bosette seg og drive, syns jeg staten skal holde fingrene av fatet. Men m�lsettingen m� alts� v�re � beholde sj�lstendige enheter, og at man faktisk skal bo og drive. Hvis man har en konsesjonsgrense ved f.eks. 5 de� kar, s� vil det bli liggende brakk sv�rt mye matjord som gjennom andre bestemmelser kunne v�rt forpaktet bort eller brukt som tilleggsjord hos andre brukere som trenger det, s� det er en sv�rt d�rlig l�sning. Det er ogs� viktig at det er rom for lokalt skj�nn n�r det gjel� der disse sp�rsm�lene, men det er viktig at man knytter boplikt til det godet det er � eie eller � kj�pe en land� brukseiendom. Kommunal forkj�psrett eller i hvert fall en mulighet for kommunene til � bruke forkj�psretten, som skal dis� kuteres seinere i dag, er vi veldig positive til. Vi �nsker imidlertid at ogs� en slik forkj�psrett m� ha som hoved� m�l at man sikrer sj�lstendige enheter. Vi vil i likhet med de andre partiene komme tilbake til dette n�r stortingsmeldingen skal behandles. Jeg ser at det er noen som er ut�lmodige i forhold til dette, men vi mener at dette sp�rsm�let er altfor omfattende til at man med et enkelt forslag i en interpellasjonsdebatt kan gj�re en dramatisk endring. Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for� middagens m�te er omme. Presidenten vil foresl� at for� middagens m�te forlenges inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses bifalt. Bj�rn Hern�s (H): Det var de to siste innleggene som gjorde at jeg fikk lyst til � gi et par kommentarer. N�r Venstres representant og SVs representant i fel� lesskap sier at jord ikke er noe en eier, men noe en for� valter, er det noks� oppsiktsvekkende. Hvilke tanker og definisjoner man legger i det � forvalte hvis man ikke ser at det er helt ul�selig knyttet til den private eiendomsrett, er nesten umulig for meg � forst�. All erfaring viser jo at forvaltning uten at det er knyttet til eiendomsretten, er en d�rlig forvaltning. Det er en forvaltning som f�rer til u�nskede resultater. Det er en forvaltning som man har pr�vd i b�de stor og liten m�lestokk rundt om i verden. Privat eiendomsrett og forvaltning er ul�selig knyttet sammen, og det m� ikke fors�kes fremstilt p� noen annen m�te. Staten b�r holde fingrene av fatet hvis folk vil bosette seg og drive, sa Karin Andersen fra SV, og mante frem sp�kelset om brakklagt jord. Brakklegging av jord, alts� det � ikke holde jorden i hevd, er et forhold som er regu� lert av jordloven, og har ingen ting med denne saken � gj�re. Hvis det er noen som lar jorda ligge brakk, s� er det etter min oppfatning helt uh�rt. Jord som er i hevd, skal brukes, men ikke n�dvendigvis gjennom tvang fra andre. Jeg har ved denne anledning lyst til � minne om det syn som H�yre har n�r det gjelder jord. Det er uttrykt al� ler best av H�yres tidligere leder, som sa at dyrket jord er hellig jord. S� stor vekt legger vi i H�yre p� � holde jord� vernet i hevd. Det er vi n�dt til � ta vare p�. Men det som er viktigere, slik vi ser det, er at hvis vi bruker �ynene ute p� landsbygda i dag, ser vi at det er mange eiendommer hvor bygningsmassen ikke holdes ved like, s�rlig p� sm� bruk og s�rlig i utmark. S� hvis man kunne f� folk som er villige til � bosette seg p� tidli� gere bruk -- som n� er blitt s� sm� at de ikke lenger er drivverdige -- til � bruke dem som bolig, folk som er vil� lige til � holde bygningsmassen ved like og ta vare p� kulturlandskapet gjennom pleie b�de av bygningsmasse og av jord, da er vi kommet et langt stykke p� vei. Jeg h�per dette blir tatt opp i den nye meldingen som statsr�den har meldt, og som vi f�r ganske snart. Da vil vi f� noen perspektiver p� dette, ikke bare hindringer og re� striksjoner for enkeltmennesker. Ansgar Gabrielsen (H): En liten avslutningsmerk� nad: Det som var sp�rsm�let mitt, var alts� om Regjerin� gen inntil en eventuell lovendring kommer, vil praktisere 4. mars -- Voteringer 1999 2266 loven p� en mer liberal m�te og mer i tr�d med det som et flertall faktisk kan synes � mene. Det har vi f�tt svar p�. Regjeringen �nsker ikke � foreta noen endringer i prakti� seringen av statens forkj�psrett og det som har med hele dette sakskomplekset � gj�re, f�r man har g�tt igjennom dette p� en s�kalt grundig m�te i en landbruksmelding som jeg h�per kommer til h�sten, og som jeg h�per statsr�den kan bekrefte at ikke blir utsatt. Jeg m� virkelig si at jeg har liten tro p� denne �med tvang skal bygda befolkes��holdningen. Hvis det er noe vi ikke trenger p� bygdene, er det etter mitt skj�nn nett� opp dette. N�r det gjelder konsesjonslovene og alt i den forbin� delse, er det en annen side ved dette som kanskje har v�rt lite ber�rt, men som jeg h�per blir utredet i denne landbruksmeldingen, for det svirrer mange tall i luften om hva dette koster samfunnet lokalt i alle landets kom� muner, hva det koster regionalt i alle fylkesmannsembe� tene, og hva det koster sentralt � ha dette byr�kratiet rundt det som har med konsesjonslovene � gj�re. Representanten Aukan henviste til en kronikk jeg had� de i en avis der jeg p�pekte byr�kratiets nidkj�rhet for lovens bokstav. Han tok ikke med resten av setningen, men der stod det at jeg skulle �nske at byr�krater gene� relt hadde et tilsvarende engasjement til fordel for bor� gerne. For her er det virkelig mye sand i maskineriet i forhold til frivillige avtaler. Og som jeg sa i innlegget mitt: I 40 pst. av de inng�tte avtalene om kj�p og salg hvor det blir snakk om offentlig forkj�p, blir faktisk par� tene enige om � sette en strek over det hele. Men jeg re� gistrerer alts� at statsr�den ikke er villig til � gj�re end� ringer. Det skyldes at han ikke er interessert i en annen politikk p� dette omr�det -- det m� jo leses slik -- og at han vil bruke det som er lovens ramme p� dette omr�det. Jeg hadde virkelig h�pet at vi i hvert fall skulle f�tt en pe� kepinn om at det var lys i tunnelen for bygdene hva gjel� der en st�rre grad av frivillig kj�p og salg av private ei� endommer. Men kanskje statsr�den i sin avslutningsrun� de kunne bekrefte eller avkrefte om landbruksmeldingen virkelig kommer til h�sten. Statsr�d K�re Gj�nnes: Jeg registrerer at enkelte re� presentanter i dag har sagt at en ikke b�r vente p� Stor� tingets behandling. For meg er det naturlig � kunne h�nd� tere dette p� den m�ten som jeg har gitt uttrykk for i mitt f�rste innlegg. Jeg m� ogs� nesten si at det uttrykket som represen� tanten Hern�s brukte her i dag, er oppsiktsvekkende -- at H�yres syn er at �dyrket jord er hellig jord�. Jeg har bare lyst til � minne om at da b�r praksisen bli deretter i rela� sjon til et Dokument nr. 8�forslag om bruk av 650 dekar dyrket mark i Stavanger�omr�det til annet form�l. Det er litt viktig at en lar prinsippene av og til bli tydelige gjen� nom de vedtakene som en ogs� gjemmer p� i forhold til Stortinget. S� m� jeg f� gi uttrykk for at jeg ikke har sagt at jeg ikke vil endre, men jeg har sagt at jeg vil se dette i sam� menheng. Og hvis noen tror at f.eks. forkj�psrettsinstitut� tet er det som har avfolket bygdene, er det helt feil. Det var 83 saker i 1997. Av dem var det halvparten som -- kan en si -- angret seg, s� det ble da igjen ca. halvparten av 83. Hvis en tror at det er det som har s�rget for avfol� king av Bygde�Norge, s� er det feil. Men det som jeg vil sp�rre om, er om dette er viktig for � oppn� andre biter av det som er landbrukspolitiske m�l, bl.a. at en skal ha driftsenheter som gir avkastning, som gir fortjeneste, som jeg ogs� har hatt inntrykk av har v�rt en del av stor� tingsflertallets m�lsetting i landbrukspolitikken, og vur� dere de endringer som kommer opp, mot de andre m�l som ogs� Stortinget har satt, om dette n� g�r sammen. S� vil jeg bare avslutte med � si at jeg har den politis� ke holdning at det � eie forplikter. Hvis en g�r til Aust� Agder fylke, som er noks� n�r stedet der interpellanten kommer fra, er det klart at det er et problem at det faktisk er slik at omkring halvparten av jorda i dag drives av an� dre enn dem som eier den. Og hvis en synes at det er det� te eierm�nsteret som er det fordelaktige ogs� i framtiden, er jeg ikke sikker p� at forvaltningslysten er stor i forhold til dem som ogs� har ansvaret ved � eie. Omkring disse momenter vil jeg ogs� komme til � foreta avveininger n�r jeg skal fremme denne meldingen i relasjon til -- kan jeg si -- landbrukspolitiske virkemidler og hva en har mulighet for � f� gjennomslag for her i Stortinget ogs� n�r det gjelder � la landbruket v�re en le� vedyktig n�ring i framtiden. Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten om� me. (Votering, se side 2269) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare for votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten om sak nr. 1 er det satt fram i alt elleve forslag. Det er: -- forslagene nr. 1�4, fra Aud Gaundal p� vegne av Arbei� derpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 5 og 6, fra Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 7�11, fra Karin Andersen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti Det voteres f�rst over forslagene fra Sosialistisk Ven� streparti, s� over forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre, deretter over forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og til sist over innstillingen. Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til vo� tering. Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en ordning med lavinnskuddsboliger.� Forslag nr. 8 lyder: �Laveste tilskuddssats i Husbankens tilskuddsord� ning �kes fra 30 pst. til 40 pst.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en statlig medgarantiordning for etableringsl�n.� 4. mars -- Voteringer 1999 2267 Forslag nr. 10 lyder: �Posten for l�n og tilskudd i statsbudsjettet kap. 581 post 75 deles slik at det framkommer hvor store bel�p som bevilges til l�n og hvor mye som skal brukes til til� skudd.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at det m� bygges minst 3 000 flere allmennyttige utleieboli� ger pr. �r enn det som bygges i dag. Tilskuddssatsen for ordningen settes til maksimalt 60 pst.� V o t e r i n g Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Forslagene nr. 5 og 6, fra Fremskritts� partiet og H�yre tas opp til votering. Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde� ring av en forenkling av skatteregler for utleie av del av egen bolig, slik at inntil 50 pst. av arealet kan leies ut skattefritt.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging av Husbankens l�neordning og etableringsl�n til f�rste� gangsetablerere etter f�lgende prinsipp. L�n b�de til f�r� steprioritet og etablering gis via det ordin�re bankvesen gjennom kontrakter om risiko� og kostnadsfordeling.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 69 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.20.43) Presidenten: Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosia� listisk Venstreparti tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en oversikt over statens tomtearealer som kan brukes til eller om� reguleres til boligform�l og legge fram forslag om bruk av statens grunn til studentboliger og allmennyt� tige utleieboliger.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere en �straksbo� ordning� for bostedsl�se og mennesker med liten bo� evne, bl.a. ved etablering av offentlig st�ttede bokol� lektiv. Ett eller flere skal reserveres kvinner. Hovedansvaret b�r ligge i kommunene, og staten skal bidra med bl.a.: -- boligpolitiske virkemidler, -- eksisterende statlig bygningsmasse og -- statlig tomtegrunn.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomg� ordningen med etableringsl�n for � sikre en mer lik praksis enn tilfellet er i dag.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide et nasjonalt program for allmennnyttige utleieboliger med en til� h�rende finansieringsordning. Ordningen skal baseres p� et tett samarbeid mellom staten, kommunene og bo� ligsamvirket.� V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti, ble med 58 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.21.10) Komiteen hadde innstillet: I. St.meld. nr. 49 (1998�99) om boligetablering for unge og vanskeligstilte -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II. Stortinget ber Regjeringen gjennomg� Husbankens ordninger for � sikre at Husbankens virkemidler kan be� nyttes effektivt ogs� i pressomr�dene. III. Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan for bygging av flere studentboliger. Inkludert i denne planen b�r det v�re en gjennomgang av den offentlige tomtepolitikken og kravene til parkeringsarealer i til� knytning til studentboligene. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IV. Stortinget ber Regjeringen s�rge for at ansvaret for forvaltningen av tilskuddet til studentboliger fortsatt blir liggende under Kirke�, utdannings� og forsknings� departementet. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre her vil stemme imot. -- Det synes � v�re enighet om det. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 43 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.22.11) 4. mars -- Voteringer 1999 2268 Videre var innstillet: V. Stortinget ber Regjeringen om � opprettholde R�dgi� vende organ for studentbygging (ROS). VI. Stortinget ber Regjeringen om � nedsette et utvalg som skal se p� hele boligpolitikken. Utvalget b�r v�re ferdig med sitt arbeid senest i l�pet av to �r, og Regjer� ingen m� deretter legge fram en boligmelding for de nes� te ti �r. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 14 (1998�99) -- Om verksemda til Den Norske Stats Husbank i 1996 og 1997 -- vedlegges pro� tokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har interpellanten, Kari� ta Bekkemellem Orheim, satt fram et forslag p� vegne av Arbeiderpartiet. Interpellanten har under debatten gjort forslaget om til oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � forsere arbeidet med � utarbeide en ny handlingsplan for forebygging av u�nskede svangerskap og abort, og i den forbindel� se legge vekt p� saklig og n�ytral informasjon i tr�d med lovens intensjoner.� Presidenten foresl�r at forslaget oversendes Regjerin� gen uten realitetsvotering. -- Det anses bifalt. Etter henstilling fra Sosialistisk Venstreparti vil presi� denten foresl� at det voteres over sak nr. 5 f�r sak nr. 4. Begrunnelsen ligger, slik presidenten oppfatter det, i et �nske om subsidi�r votering fra SVs side. -- Det anses bifalt. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslaget fra represen� tanten �got Valle p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven rett til � kre� ve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhen� tede opplysninger. Den som er gitt innsyn, der det er innhentet uriktige eller ulovlig innhentede opplysnin� ger, kan p� visse vilk�r gi tillatelse til at materiale blir arkivert av historiske �rsaker.� Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stem� mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det blir s� votert over forslaget fra re� presentanten Vidar Bj�rnstad p� vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til � kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.� Jan Simonsen -- til stemmeforklaring. Jan Simonsen (Frp): Fremskrittspartiet stemte, sam� men med H�yre, mot den nye loven om innsyn i overv� kingspolitiets arkiver, men n� er denne loven vedtatt, og da er det naturlig � ta stilling til det foreliggende forsla� get. Fremskrittspartiet mener at det av personvernmessi� ge grunner vil v�re riktig � kunne kreve makulering av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger, spesielt siden dette er opplysninger overv�kingspolitiet ikke lenger har behov for. Alternativet er � sende disse opp� lysningene over til Riksarkivet. Jeg vil derfor anbefale Fremskrittspartiets medlemmer � stemme for dette for� slaget, og jeg antar at det samme vil gjelde for H�yres medlemmer. Presidenten: Det nikkes fra representanten Hern�s -- og det betyr vel at han ikke trenger � gi noen ytterligere forklaring enn den hr. Simonsen har gitt. Hr. Marthinsen -- til stemmeforklaring. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Av hensyn til historien og historieskrivningen i fremtiden �nsket vi at det skulle nedtegnes p� dokumentet at innholdet i det var uriktig. N�r vi ikke f�r dette til slik som det er foresl�tt, vil jeg likevel anmode sentrumspartienes representanter om � stemme mot forslaget. Presidenten: Dermed skulle behovet for stemmefor� klaringer v�re tilfredsstilt, og vi kan da g� til votering. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes med 75 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.27.33) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det blir votert over forslaget fra repre� sentanten J�rn L. Stang p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. februar 1999: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i forvaltningslovens regler om avvisning av kla� 4. mars -- Referat 1999 2269 ge, slik at avvisningsgrunnene presiseres og klargj�res for � unng� at klager avvises p� mangelfullt grunnlag.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.28.07 Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det blir votert over forslaget fra repre� sentanten Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: �Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av � fjerne aktivitetskravet (� 6) i deltagerloven. Stor� tinget ber Regjeringen legge fram en slik konsekvens� vurdering for Stortinget p� en egnet m�te.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 73 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.28.34) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det blir votert over forslaget fra repre� sentanten Terje Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 23. februar 1999: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget med sikte p� � avvikle deltakerloven.� V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 77 stemmer mot og 25 stemmer for Fremskrittspartiets for� slag. (Voteringsutskrift kl. 15.29.01) Oddbj�rg Ausdal Starrfelt (A) (fra salen): Eg stem� te feil. Presidenten: Da ble forslaget med 78 mot 24 stem� mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten har �ystein Hedstr�m satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forsla� get er omdelt i salen, og lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i konsesjonsloven slik at nedre konsesjonsgren� se heves til 50 dekar.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.29.56) S a k n r . 1 0 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Presidenten vil gj�re oppmerksom p� at Odelstingets m�te vil bli satt kl. 18.00. Lagtingets m�te vil bli satt n�. M�tet hevet kl. 15.30. Trykt 12/3 1999