Forhandlinger i Stortinget nr. 145 2. mars -- Forslag fra repr. Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandl.ansv. for underv.personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen S 1998­99 1999 2167 Møte tysdag den 2. mars kl. 10 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n (nr. 58): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhand­ lingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen (Innst. S. nr. 86 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:105 (1997­98)) 2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 1997. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering (Innst. S. nr. 102 (1998­99), jf. Dokument nr. 1 (1998­ 99)) 3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av an­ tegnelsene til statsregnskapene for 1992­1996 desidert «Til observasjon» (Innst. S. nr. 103 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:1 (1998­99)) 4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departe­ mentets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker, m.v. for 1997 (Innst. S. nr. 104 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:2 (1998­99)) 5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om oppnevning av et utvalg for vurdering av konsekven­ sene som den tiltakende bruk av fullmaktslover har for befolkning og næringsliv (Innst. S. nr. 87 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:15 (1998­99)) 6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Glom­ mens og Laagens Brukseierforening. Ny konsesjon for regulering av Osensjøen (Innst. S. nr. 105 (1998­99), jf. St.prp. nr. 69 (1997­ 98)) 7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om å foreta gentesting av ulv i Norge (Innst. S. nr. 96 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:20 (1998­99)) 8. Referat Presidenten: Representantane Rolf Reikvam, Haakon Blankenborg, Kristin Krohn Devold, Per Sandberg og Morten Lund, som har vore permitterte, har igjen teke se­ te. Følgjande innkalla vararepresentantar har teke sete: For Hordaland fylke: Lars Arne Ryssdal. For Rogaland fylke: Bent Høie og Kjell Netland. For Østfold fylke: Ole Kristian Kjølholdt Det ligg føre fire permisjonssøknader: -- frå representantane Liv Marit Moland og Sverre Myrli om permisjon i tida frå og med 2. mars til og med 4. mars -- begge for å delta i ei delegasjonsreise til Kuwait. -- frå representanten Harald Hove om permisjon frå og med formiddagsmøtets slutt 2. mars til og med 4. mars for å delta i ein internasjonal kongress i Brussel. -- frå Venstres stortingsgruppe om sjukepermisjon for re­ presentanten Terje Johansen frå og med tirsdag 2. mars og inntil vidare. Presidenten foreslår at desse søknadane blir behandla straks og innvilga -- og ser det som vedteke. Frå første vararepresentant for Akershus fylke, Borghild Tenden, ligg det føre søknad om å bli friteken for å møte under representanten Terje Johansens sjukepermisjon frå og med 2. mars og inntil vidare, av velferdsgrunnar. Presidenten foreslår at denne søknaden blir behandla straks og innvilga. Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke: 1. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møte i permisjonstida: For Aust­Agder fylke: May Britt Lunde. ForAkershus fylke: Rikke Lind og Jan M. Vevatne. For Hordaland fylke: Thorbjørn Merkesdal. 2. May Britt Lunde og Jan M. Vevatne blir innvalde i Lagtinget for den tida dei møter for representantane Liv Marit Moland og Terje Johansen. Presidenten: May Britt Lunde, Rikke Lind og Jan M. Vevatne er til stades og vil ta sete. Val av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein settepresident for Stortingets møte i inneverande veke -- og ser det som vedteke. Presidenten ber om framlegg til settepresident. Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Ursula Evje. Presidenten: Det er gjort framlegg om Ursula Evje som settepresident. -- Andre forslag ligg ikkje føre, og Ursula Evje er samrøystes vald som settepresident for møta i inneverande veke. Representanten Ursula Evje vil sette fram eit privat forslag. Ursula Evje (Frp): På vegne av meg selv ønsker jeg å sette fram et forslag om å endre reglene for godkjen­ ning av høyere utdanning fra land utenfor EØS­området. Presidenten: Forslaget vil bli behandla i samsvar med reglementet. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ursula 145 2. mars -- Forslag fra repr. Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandl.ansv. for underv.personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen 1999 2168 Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlings­ ansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkes­ kommunen/kommunen (Innst. S. nr. 86 (1998­99), jf. Do­ kument nr. 8:105 (1997­98)) Jon Olav Alstad (A) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:105 for 1997­98 omhandler et forslag om å oppheve tre kgl. resolusjoner om forhandlingsansvaret for under­ visningspersonalet og å overføre dette ansvaret fra staten til fylkeskommuner og kommuner. Komiteen har sendt forslaget over til Regjeringen, slik at de skulle få lov til å gi en vurdering av det, og admi­ nistrasjonsministeren har varslet at Regjeringen arbeider med saken for å få en gjennomgang av konsekvensene som følge av en slik overføring. På bakgrunn av dette ber statsråden om at det ikke treffes noe vedtak om overfø­ ring før det arbeidet er sluttført. Det er ikke første gangen Stortinget behandler et slikt forslag, og argumentene er vel kjent for de fleste. Det er i utgangspunktet et område som Regjeringen har ansvaret for, og der eventuelle endringer også må gjøres av Regje­ ringen. Men det er selvsagt ingenting i veien for at Re­ gjeringen kan ta Stortinget med på råd i denne saken, ikke minst på bakgrunn av den store interessen som et slikt vedtak vil ha. Det er åpenbart at prinsippet om kommunal selvråde­ rett burde tilsi at kommunene selv hadde hånd om en så­ pass betydelig utgiftspost. På den andre siden er det lett å se at innføring av kommunal fastsettelse av lønninger til undervisningspersonalet raskt kan komme i konflikt med prinsippet om enhetsskolen. Derfor er det i utgangspunk­ tet ingen lett politisk sak vi står overfor, og den fortjener en langt grundigere behandling, som den Regjeringen nå er i gang med. Det er over ett år igjen til neste hovedtariffoppgjør og dermed første muligheten til å gjøre endringer. Derfor har flertallet kommet til den konklusjonen at vi ikke fat­ ter vedtak i saken om overføring av forhandlingsansvaret til kommunene, da det ville ha vært et rent stortingsregje­ reri å gjøre dette nå, men avventer det arbeidet som gjø­ res fra Regjeringens side. Presidenten: Presidenten gløymde det i starten, men vil no etter ønske frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen, foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik at Arbeidarpartiet får 10 mi­ nutt og dei andre gruppene 5 minutt kvar. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det blir sett som vedteke. Per Roar Bredvold (Frp): Dagens forhandlingsord­ ning i skoleverket innebærer at arbeidsgiveransvaret i praksis er delt. Kommuner og fylkeskommuner har ar­ beidsgiveransvaret i forhold til den enkelte arbeidskon­ trakt. Staten er forhandlingspart, har myndighet til å gi instrukser m.v. Denne ansvarsfordelingen medfører en del problemer av både praktisk og prinsipiell karakter. Altså: Lærerne i Norge er trolig den eneste yrkesgruppen i hele Norden hvor arbeidsgiver ikke har forhandlingsrett og vanlig styringsrett over sine arbeidstakere. Så tidlig som i Dokument nr. 8:12 for 1989­90 frem­ met stortingsrepresentantene Lyngholm og Koritzinsky forslag om å be regjeringen legge spørsmålet om hvem som skal ha forhandlingsansvaret for undervisningsper­ sonalet, fram for Stortinget. I regjeringskonferanse den 31. januar 1990 ble det besluttet nedsatt en arbeidsgruppe for gjennomgang av innholdet i og ansvaret for tariffav­ taleområdet for lærerne. Etter regjeringsskiftet høsten 1990 besluttet den nye regjeringen at arbeidsgruppen skulle sluttføre sitt arbeid. Arbeidsgruppen var en inter­ departemental arbeidsgruppe, ledet av departementsråd Knut Grøholt, der innstillingen forelå i april 1991. Det såkalte Grøholt­utvalget kom til bl.a. følgende hoved­ konklusjon: -- Dagens ordning er spesiell sett i forhold til andre sek­ torer ved at forhandlingsansvaret ligger til staten, mens arbeidsgiveransvaret ligger hos kommune og fylkes­ kommune. -- Etter utvalgets vurdering er det nåværende tariffavtale­ system i liten grad egnet som virkemiddel for å søke nasjonal styring i skolesektoren. Lov, forskrifter, bud­ sjettvedtak m.m. bør være tilstrekkelige styringsmidler for skoleverket på samme måte som for andre sektorer, f.eks. helsesektoren. -- Overføring av forhandlingsansvaret vil være i samsvar med det finansielle ansvarsprinsippet. -- En overføring av forhandlingsansvaret til kommuner og fylkeskommuner vil innebære at alle sider av ar­ beidsgiveransvaret samles. Etter tidligere lovgivning ble lærernes lønn fastsatt av den enkelte kommune, likevel slik at Stortinget fastsatte minstelønnene. Dette systemet ble endret ved lønnsregu­ lativet av 1948 og ved lovendring samme år, som be­ stemte at Stortinget skulle fastsette lønningene. Endrin­ gen ble begrunnet i et ønske om at det skulle være ensar­ tede lønnsvilkår over hele landet. Det ble kun opprett­ holdt en sterkt begrenset adgang til å gi kommunale tillegg. Dagens fordeling innebærer at fylkeskommunenes og kommunenes oppgaver omfatter ansvaret i det enkelte arbeidsforhold, bl.a. når det gjelder: -- tilsetting, oppsigelse osv. -- lønnsansvar -- å legge til rette for nødvendig etterutdanning og faglig ajourhold og -- oppfylle arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven, f.eks. sikkerhet Statens oppgaver og ansvar omfatter bl.a.: -- å fastlegge lønns­ og arbeidsvilkår gjennom forhand­ linger -- å fastsette instrukser -- å gi regler om hvilke stillinger som skal være i skolen -- gi bestemmelser om stillingsvern og tilsettingsvilkår i lov og avtale -- medbestemmelse m.v. på sentralt nivå 2. mars -- Forslag fra repr. Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandl.ansv. for underv.personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen 1999 2169 -- ansvar for lederopplæring og spesielle satsingsområ­ der innen etterutdanning Dette kan oppsummeres slik at det er kommunesekto­ ren som har budsjettansvar og ansvar i det enkelte ar­ beidsforhold, mens det er staten som langt på vei gir ram­ mevilkårene. For øvrig er det også en del gråsoner mel­ lom kommunesektorens og statens ansvar. Fremskrittspartiet mener at følgende forhold bør vur­ deres: Allerede ved førstkommende særavtaleforhandlin­ ger bør staten reise krav som kan bidra til en normalise­ ring av avtaleverket for undervisningspersonalet. Staten klargjør at en ønsker det eksisterende lesepliktsystemet erstattet med et system som i større grad gir arbeidsgiver mulighet for å disponere over arbeidstiden. Samtidig bør instruksene for undervisningspersonalet fjernes eller for­ enkles vesentlig. Lesepliktene og rammetimetallsbestemmelsene regu­ lerer langt på vei ressursbruken i skoleverket. Ved over­ gang til et annet system må man vurdere å fastlegge en minimumsnorm for ressursbruk, f.eks. pr. elev, for å si­ kre opprettholdelse av et likeverdig opplæringstilbud. Som et ledd i riktig retning av en større omlegging fore­ slås leseplikten gjort til drøftingsgjenstand i grunnskolen. Fjerning av den binding som administrasjonsressursen representerer, vil gi den enkelte rektor større frihet til å finne hensiktsmessige løsninger, og vil samtidig gi et klart større ansvar. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet bør sørge for at den enkelte skole blir tilfredsstillende admi­ nistrert gjennom regelverket. Det bør være større mulig­ het for å organisere personalet og disponere ressursene ut fra skolens behov. Særavtalene må endres slik at dette blir mulig. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre vil jeg legge fram følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen overføre forhandlings­ ansvaret for undervisningssektoren (grunnskoler og vi­ deregående skoler) til kommuner/fylkeskommuner.» Presidenten: Representanten Bredvold har teke opp det forslaget han refererte. Trond Helleland (H): Høyre er av den oppfatning at forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet i lokal­ forvaltningen bør overføres fra staten til fylkeskommu­ ner og kommuner. Vi er samtidig klar over at dette an­ svaret tilligger Regjeringen, og at det tidligst kan skje fra 1. mai 2000. Vi er også kjent med at Regjeringen nå vur­ derer spørsmålet gjennom nye utredninger. Når vi allike­ vel gir Regjeringen det vennlige råd å overføre forhand­ lingsansvaret til kommunesektoren, er det fordi vi føler at dette spørsmålet er så grundig belyst gjennom tidligere utredninger at tiden nå er inne for handling. Det må være meget spesielle grunner til stede for at den part som har arbeidsgiveransvaret, ikke skal ha forhandlingsrett over­ for de samme arbeidstakerne. Min følelse er også at dette spørsmålet nå vinner større gjenklang i lærerkretser. Høyre vil anbefale Regjeringen å falle ned på samme konklusjon. I en tid da man i mange deler av landet sliter med re­ kruttering av lærere, vil det være positivt dersom lokale myndigheter har forhandlingsansvar. Dette gjør at kom­ munene kan gå offensivt inn i lokale arbeidsmarkeder for å rekruttere lærere. I Sverige ble forhandlingsansvaret for lærerne overført til kommunesektoren i 1991, etter for­ slag fra Göran Persson. Blant de argumentene som ble brukt i Sverige, var: -- Organisatorisk likhet gjennom statlig detaljstyring er ingen betingelse for en likeverdig skole. -- Overgang fra regelstyring til målstyring i skolen betin­ ger et samlet kommunalt driftsansvar for skolen. -- Når driftsansvaret ligger til kommunene, må de også gis ansvar for personalet. Først da blir driftsansvaret tydelig nok som grunnlag for nødvendig ledelse. -- Delt arbeidsgiveransvar mellom stat og kommune har gjort det vanskelig å plassere ansvar. -- Systemet har ført til detaljregulering av personalspørs­ mål, og dermed skapt store vansker for hele skolevirk­ somheten. -- Å dele skolen i et statlig og et kommunalt ansvarsom­ råde gjør rasjonell personalbehandling vanskelig. Mange av disse argumentene fra Sverige har også gyl­ dighet her i landet, og de erfaringene man så langt kan trekke ut fra Sverige, er: -- Kommunene inngår nå avtaler med lærerne som med andre kommunalt ansatte. Kommunesektorens enga­ sjement for kvalitet og innhold i skolen er økende. -- Lærerne opplever at de kan få belønning for ekstra inn­ sats. -- Lærerorganisasjonene er fornøyd med utviklingen og de avtalene de har fått til. Tiden er nå inne for å handle på dette området. Høyre oppfordrer Regjeringen til å overføre forhandlingsansva­ ret for lærerne til kommunesektoren. Rolf Reikvam (SV): Denne debatten er på mange måter en avsporing fra det som er det reelle problem, for problemet er lønnsnivået for lærergruppene. For ganske nøyaktig ett år siden hadde vi en debatt i Stortinget på bakgrunn av en interpellasjon som gikk på lønnsnivået for lærergruppene. SV fremmet den gang et helt konkret forslag om at lærerne burde få et høyere lønnstillegg ved fjorårets tariffoppgjør, nettopp for å sikre rekruttering til læreryrket. Vi vet at det i dag er en stor andel av lærerne som mangler godkjent utdanning. Andelen er økende. Vi vet at det er vanskelig å rekruttere til videregående skole læ­ rere som har en faglig fordypning, altså lærere som har utdanning fra universitetet. Det er dette som er problemet --å rekruttere folk til læreryrket. Høyre har i dag et utspill i mediene om at lærergrup­ pene bør få høyere lønnstillegg ved årets tariffoppgjør enn det som andre grupper får. Dette er vi i SV enig i, og vi tror at det er helt nødvendig dersom vi skal kunne greie å rekruttere lærere i årene framover. Da vi hadde dette forslaget framme i fjor, stemte Høyre imot, de men­ te den gangen at det var å blande seg opp i et tariffopp­ gjør. Jeg er ganske overbevist om at dersom vi skal kun­ 2. mars -- Forslag fra repr. Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandl.ansv. for underv.personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen 1999 2170 ne gjøre noe med lærerrekrutteringen i tiden framover, må vi bruke lønn som et virkemiddel. Stortinget er nødt til å si til forhandlerne på arbeidsgiversiden at lærergrup­ pene skal ha et høyere lønnstillegg enn det andre grupper måtte få, nettopp for å sikre framtidig rekruttering. Det er dette vi egentlig burde diskutere, og det er det vi egentlig burde ha brukt tid på i denne debatten, fram­ for disse formalistiske betraktningene omkring arbeids­ giveransvaret -- hvem som skal forhandle på vegne av ar­ beidsgiversiden, om det skal være staten, eller om det skal være kommunesektoren. Dette er en debatt som har pågått i minst ti år. Den startet på midten av 1980­tallet. Vi vet at lærerorganisasjonene har vært imot å flytte for­ handlingsansvaret fra staten til KS. Jeg tror at dette i stor grad er et symptom på at lønnsnivået er for lavt for lærer­ gruppene. Hadde vi hatt en situasjon der lærerne hadde en lønn som de syntes var rimelig, er jeg ganske overbe­ vist om at problemet med hvem som skal være motparten på arbeidsgiversiden, ville være av underordnet betyd­ ning. Det viktige for oss, som arbeidsgiver i dette tilfel­ let, er å gi et klart og entydig signal om at hvis vi skal klare å rekruttere folk til læreryrket i tiden framover, må lønnsnivået opp for denne gruppen. Vi vet at det er en viss bevegelse innenfor lærerorga­ nisasjonene når det gjelder spørsmålet om forhandlings­ motpart. Jeg føler nok at det har skjedd en bevegelse i retning av at de er mindre bekymret i forhold til å ha KS som en forhandlingsmotpart. Det ville i denne situasjo­ nen være galt av Stortinget å prøve å pålegge Regjerin­ gen å flytte arbeidsgiveransvaret fra staten til KS. Det vil på en måte være at vi her i Stortinget blander oss inn i en prosess som er på gang, og som i løpet av et visst antall år sannsynligvis vil lede fram til at KS -- hvis nå den or­ ganisasjonen utvikler seg på en god måte -- vil overta det­ te arbeidsgiveransvaret. Men det signalet Stortinget bur­ de gi i denne fasen, er å si klart og entydig til våre for­ handlere ved årets tariffoppgjør at hvis vi skal greie å si­ kre rekruttering til læreryrket i tiden framover, må det gjøres noe med lærerlønningene. Det er det svaret Stor­ tinget burde ha gitt nå. Vi i SV er ikke innstilt på å stem­ me for et forslag der vi blander oss inn i en prosess som er på gang, og som bør få utvikle seg fram til at KS sann­ synligvis tar over dette forhandlingsansvaret. Morten Lund (Sp): Senterpartiet hører til det flertal­ let som ikke ønsker å instruere Regjeringen i denne sa­ ken. Det er en prosess på gang. Samtidig synes vi den prosessen har vært i gang såpass lenge at det ville vært positivt om Regjeringen fram til neste år hadde fått til en avklaring. Senterpartiet har ikke drøftet dette i sin grup­ pe, og det jeg vil si, er da for egen regning. Jeg synes det er vanskelig å finne argumenter til for­ svar for dagens ordning. Det er mange og tungtveiende argumenter for å likestille undervisningspersonalet med andre yrkesgrupper i kommunesektoren. Jeg synes det er særlig grunn til å vektlegge at det er et klart brudd på prinsippene for lokalt selvstyre at de lokale arbeidsgiver­ ne er helt koblet ut når lønninger og arbeidsvilkår fastset­ tes for en så stor gruppe. Som kjent er denne lønnsposten meget stor i en kommunes økonomi. De lønninger og vil­ kår som fastsettes for undervisningspersonalet uten kom­ munenes medvirkning, har direkte betydning for andre stillinger i en kommune, særlig i ledersjiktet, viser det seg. Det tør være vel kjent at kommunesektoren er svært lite tilfreds med dagens ordning, og at KS endog har for­ søkt via rettsavgjørelse å få til endringer i ordningen. Det ville være bra for forholdet mellom kommunene og deres ansatte, lærerpersonalet, å få en avklaring snarest mulig, og jeg regner med og håper på at Regjeringen legger stor vekt på kommunesektorens syn når den tiden kommer. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Ursula Evje (Frp): Jeg undrer meg på om lærerløn­ nen virkelig kan komme i konflikt med enhetsskolens prinsipper, som går på å sikre det enkelte barn en likever­ dig grunnskole og videregående skole, uavhengig av geografi og foreldrenes økonomi. I forhold til dette prin­ sippet bør lærerlønnen være rimelig uvesentlig. Men den er helt klart viktig når vi snakker om rekruttering av høyt kvalifiserte lærere rundt omkring i alle bygdene i dette langstrakte landet. Men vi bør samtidig huske på at nor­ malregelen er at opp mot 90 pst. av kommunenes skole­ budsjett faktisk går med til å dekke lønninger slik som det er i dag, og hvis vi skal styre dette ytterligere, ser jeg en umiddelbar fare for at læreboksituasjonen, byggsitua­ sjonen og læremiljøet vil stå i enda større fare enn de gjør i dag. Vi skal heller ikke glemme at vi har klausuler i privat­ skoleloven som sier at de private skolene ikke får lov til å lønne sine lærere høyere enn det det offentlige gjør. Der­ med vil utarmingen av lærerlønninger og vanskeligheter med rekrutteringen ramme disse skolene akkurat like hardt på sikt som det rammer det offentlige. Vi må prøve å se om ikke kommunene, eller sagt på en annen måte, de som eier skolene -- for det er jo mange som eier skoler i dette landet, det er kommuner, fylker, private, stiftelser, det er et utall av eierforhold -- og som ser hvilke proble­ mer de i realiteten har, og hvilke økonomiske muligheter de måtte ha, kanskje er de som best kan rydde opp i dette forholdet. Lærernes status og lønn pr. i dag er et aldeles begrede­ lig kapittel. Men hvordan har det blitt sånn? Det var kan­ skje bra i 1948, men det som var bra i 1948, etter krigen, behøver da vitterlig ikke å være bra i år 2000. Nå må vi begynne å tenke litt i nye baner og foreta en helt nødven­ dig modernisering av dette forholdet. Rune E. Kristiansen (A): Man kan gjerne stå her i en debatt og ha synspunkter og synse litt om både det ene og det andre knyttet til lærerrekruttering eller lønnsspørsmål for lærere, men forslagsstillerne har jo konkret gått inn på flytting av et forhandlingsansvar. Da syns jeg egentlig det Regjeringen har sagt i sitt brev til komiteen, som ikke er blitt berørt av så mange her i dag, er vesentlig: «Saken reiser en omfattende problemstilling og berø­ rer nær 100 000 arbeidstakere.» 2. mars -- 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for adm. av Svalbard for budsj.terminen 1997. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering 1999 2171 Jeg vil gjerne se det politiske parti som tror det er en sak hvor man bare kan gjøre et vedtak om eller henstille til Regjeringen å flytte arbeidsgiveransvaret og frikoble 100 000 arbeidstakere. Der tror jeg Regjeringen absolutt er på det riktige sporet, når de vil gå fram i samarbeid med partene -- og Regjeringen er da en av partene. Hver eneste gang debatten her i Stortinget har knyttet seg til forhandlingsansvaret, har det nettopp endt med det klokeste, nemlig at det er en sak som partene i arbeidsli­ vet må håndtere. Man får ikke til noe vellykket for ver­ ken den ene eller andre måten å føre forhandlinger på ved å innbille seg at man kan gjøre vedtak om å henstille til Regjeringen å gjøre noe i den ene eller andre retningen knyttet til forhandlingssituasjonen innenfor kommune­ sektoren eller statssektoren, hvis ikke arbeidstakerorga­ nisasjonene er delaktig i et slikt løp. Helt til slutt: Jeg registrerte med interesse det Morten Lund uttrykte -- han uttrykte også klart og tydelig at det var hans eget syn og ikke Senterpartiets han stod for. Det er én ting som har slått meg når jeg har fulgt forhandlin­ gene knyttet til KS. Det er at hver gang det har vært ho­ vedforhandlinger, har KS sagt: Ja, vi har jo ikke annet å gjøre enn stort sett å følge staten. Og det er jo der pro­ blemstillingen ligger. Hva skulle bli så mye bedre for læ­ rerorganisasjonene om man koblet forhandlingene opp til KS i stedet for til staten, når nettopp KS uttrykker at de egentlig bare følger statens løp, selv om det er visse til­ pasninger? Men det er ikke det som er hovedargumentet mitt for å ta ordet her. Det er i første rekke at arbeidsta­ kerorganisasjonene, som en forutsetning for eventuelt å finne andre alternativer, må være delaktige i den proses­ sen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 2180) S a k n r . 2 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for ad­ ministrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 1997 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering (Innst. S. nr. 102 (1998­99), jf. Dokument nr. 1 (1998­ 99)) Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Dokument nr. 1 er etter mitt syn et av de viktigste dokumentene som Riks­ revisjonen legger fram for Stortinget. Ikke bare er det en gjennomgang av tidligere års regnskap og en synliggjøring av den faktiske regnskapsmessige revisjonen, men det er også en beskrivelse av problemer i de ulike statsetater som dokumenterer hvorfor enkelte regnskap ikke automatisk kan godkjennes. Ved siden av dette tar Dokument nr. 1 opp en del prinsipielle saker som går på hvordan Regjerin­ gen følger opp de pålegg og intensjoner som ligger i stor­ tingsmerknader, og de nødvendige tiltak som skal iverk­ settes for å møte framtidig samfunnsutvikling. Enkelte saksordførere vil vel gå inn på ulike punkter i Dokument nr. 1 i den påfølgende debatten. Jeg har bare lyst til innledningsvis å reise to spørsmål av mer generell karakter. Det første er spørsmålet som knytter seg til innføring av et nytt økonomireglement i staten. Jeg synes at det man får dokumentert gjennom Riksrevisjonenes anteg­ nelser, og i og for seg gjennom det som synliggjøres av de svar som Finansdepartementet har gitt i forbindelse med spørsmål rettet til det om enkelte etater underlagt Finansdepartementet, viser at ambisjonsnivået for å få innført nytt økonomireglement i staten synes å være vel høyt, og at man har et vel stort hastverk med å få dette i orden. Slik som jeg kan lese dokumentene, er det åpenbart at det totalt sett i de ulike statsetater ikke finnes kompetan­ se nok til å utvikle de datasystemer som er nødvendige for at man skal få en trygg og god gjennomføring av nytt økonomireglement. Vi ser at ulike etater sliter med å få bygd opp de nye programmene, de nye systemene, og med å få tilført nok kompetanse til dem som skal være regnskapsførere, til at intensjonen i nytt økonomiregle­ ment kan ivaretas på en god nok måte. Derfor er det grunn til for oss alle å stille spørsmålet: Har vi hatt et for stort ambisjonsnivå ved det nye økonomireglementet, og har vi gitt oss selv for korte frister i forbindelse med inn­ føringen av det nye reglementet og avviklingen av det gamle? Dette er ikke først og fremst noen bestemt kritikk rettet mot Finansdepartementet, dette er først og fremst ment som et signal som går på at vi ved framtidig innføring av store, tunge nye systemer må være sikre på at vi har kom­ petanse nok før vi begynner å stille krav til de enkelte eta­ ter. For i siste instans er det altså den enkelte borger i det­ te land som berøres, og som kanskje ikke får den rettferdi­ ge behandling av sine saker som de har krav på. Når etater underlagt Finansdepartementet, som skatte­ fogdkontorene, har problemer i tilknytning til dette, sy­ nes jeg ikke at det er rart at også andre etater sliter med å skaffe seg nødvendig kompetanse. I denne forbindelse kan det synes som at de som kanskje tjener mest på dette, er profesjonelle aktører i markedet som tilbyr konsulent­ tjenester for nye systemer, ved at de ulike statsetatene blir pålagt å kjøpe inn denne kompetansen, som betyr at man i en rekke tilfeller kjøper nye systemer og legger dem inn i sine ulike edb­systemer, og kanskje blir prisgitt de tilbudene som kommer fra de store aktører på det in­ ternasjonale markedet. Med noe lengre og mer suksessiv innføring kunne det kanskje i større grad vært mulig å ut­ nytte egen kompetanse i dette arbeidet. Vi har fra komi­ teens side pekt på at man må ha dette særlig i fokus i framtiden. En annen bekymringsfull faktor er et spørsmål som komiteen også har vært inne på i oppfølging av Riksrevi­ sjonens merknader i tilknytning til år 2000­problematik­ ken, nemlig 1) at det ikke synes å være slik at alle offent­ lige etater tar denne problematikken nok på alvor, 2) at det mangler kompetanse i statsforvaltningen til å kunne håndtere dette. Vi har i oppfølging av Riksrevisjonens Dokument nr. 1 tilskrevet Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og 2. mars -- 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for adm. av Svalbard for budsj.terminen 1997. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering 1999 2172 i og for seg fått bekreftet at arbeidet med å møte år 2000­ problematikken pågår for fullt, men man er ikke i stand til å kunne ha noen sikker forvissning om at man på vita­ le samfunnsområder kan være så mye i forkant at man unngår at det blir problemer. Jeg tror alle skjønner at pro­ blemer vil oppstå i forbindelse med år 2000­problematik­ ken, men det som må være viktig for Stortinget og for Regjeringen, er å sørge for at vi er så godt forberedt at vi­ tale samfunnsinteresser ikke berøres på en slik måte at det påfører samfunnet uopprettelig skade. Derfor er ko­ miteen glad for at arbeids­ og administrasjonsministeren har varslet at man er sterkt konsentrert om dette arbeidet, og at en vil videreføre det utover i dette året. Men det er grunn til å minne om at vi er i 1999, og de som ikke har gjort det forberedende arbeidet til i dag vil få betydelige vanskeligheter utover høsten med å være kvalifisert for å ta jobben i forbindelse med år 2000. Det er snakk om lønnsutbetalinger, pensjoner, trygdesystemer, systemer for beregning av folks skatt, elektrisitet, et helsevesen som skal fungere osv. osv. Det vi fra Stortingets side bør være opptatt av, er å gi et forholdsvis kraftig signal om at man spesielt på de helt vitale områder av samfunnet sørger for å være forberedt og så godt som det er mulig, rustet til å møte denne IT­ utfordringen, og så får vi ta de problemene som oppstår, med størst mulig grad av fleksibilitet. Det var foruroligende å høre i gårsdagens pressekon­ feranse at helseministeren ikke føler seg bekvem med da­ gens situasjon i forhold til i hvilken grad de ulike helse­ institusjoner i dette landet har tatt IT­problemene i for­ bindelse med årtusenskiftet nok på alvor. Vi regner med at det nå blir en betydelig innsats fra Regjeringens side i forhold til de ulike etatene for at man skal være best mu­ lig forberedt. I siste instans er det Regjeringens og Stor­ tingets ansvar at folk får de lønningene de skal ha, at folk får de pensjonene de skal ha, og at vi er i stand til å sikre at vitale samfunnsinteresser blir ivaretatt. Avslutningsvis -- la meg kommentere ett spesielt di­ rektorat. Av Riksrevisjonens rapport framgår det at man stort sett siden 1991 har hatt problemer med å få god­ kjente regnskaper fra Sjøfartsdirektoratet. Komiteen prø­ ver å være forholdsvis rund i måten å videreføre kritik­ ken fra Riksrevisjonen på, men når komiteen forutsetter at dette skal være brakt i orden slik at regnskapene for 1998 lar seg revidere, er det alvorlig ment. Jeg tror det vil være meget ubehagelig å være sjef for Sjøfartsdirektora­ tet hvis vi ser at det til neste år oppstår de samme proble­ mene som har vært år om annet. Det er uakseptabelt når man fra Riksrevisjonens og Stortingets side i forbindelse med én spesiell statsetat snart gjennom et helt tiår konti­ nuerlig har laget anmerkninger, og dette ennå ikke er brakt i orden. Det er bare mangelen på desisjonsformer som gjør at kritikken ikke blir enda sterkere enn den kri­ tikken som er framsatt i det dokumentet vi har til behand­ ling. Komiteen har valgt ut en rekke saksområder i Doku­ ment nr. 1 som man har kommentert. Det betyr ikke at vi ikke synes de områdene som ikke er kommentert, ikke er viktige, men i et så omfattende dokument som Dokument nr. 1 er man nødt til å velge ut spesielle områder som man regner med har en spesiell interesse. For de område­ ne som komiteen ikke har kommentert spesielt, er det selvsagt slik at vi slutter oss til de merknader og de for­ slag til desisjonsvedtak som Riksrevisjonen har. Odd Holten (KrF): Vi har nå til behandling et meget sentralt dokument fra Riksrevisjonen, som lederen nå har gjennomgått på en grundig måte. Jeg kan i hovedsak slut­ te meg til det som han har anført. Som saksordfører for Samferdselsdepartementets sa­ ker ønsker jeg å henvise til den korte merknaden som fin­ nes i innstillingen. Dog vil jeg understreke Riksrevisjon­ ens påpeking, at de bevilgninger som er vedtatt av Stor­ tinget til ulike utbyggingsformål, må benyttes på en best mulig måte. Realistisk sett er det slik at vi til stadighet opplever, beklageligvis, at innenfor denne sektoren er det ikke samsvar mellom de saker som legges fram i Stortin­ get til behandling og de faktiske forhold når det gjelder økonomirammene. Komiteen mener også at dersom det er behov for omdisponeringer, bør det skje på den måten at Stortinget på nytt får sakene til behandling. Det tror jeg er en utbredt oppfatning i Stortinget, og vi forventer derfor at det blir bedring i så måte innenfor ulike sam­ ferdselsprosjekter. Det må med andre ord blir en bedre samklang mellom Stortingets vedtak og det som her er tatt opp til behandling i enkelte prosjekter. Videre føler jeg også behov for å berøre regnskapsfor­ holdene knyttet til Sjøfartsdirektoratet, ut fra den alvor­ lighetsgrad dette har. Det er meget alvorlig at Sjøfartsdi­ rektoratet i liten grad har fulgt opp Riksrevisjonens be­ merkninger og anbefalinger helt tilbake fra 1991, og at heller ikke regnskapet for 1997 er revidert. Slike forhold bør ikke fortsette, og jeg forutsetter at statsråden tar de nødvendige skritt for nå å få de forhold i orden som nev­ nes i rapporten, og at dette skjer omgående. Ingen er tjent med en slik praksis som Riksrevisjonen avdekker, og jeg håper derfor, i likhet med komiteens leder, at vi for neste budsjettårs revisjon ikke opplever denne form for util­ fredsstillende behandling fra Sjøfartsdirektoratets side. For øvrig henviser jeg til komiteens innstilling og an­ befaler de forslag som her foreligger. Vidar Kleppe (Frp): I hovedsak slutter også jeg meg til komiteleder Kosmos redegjørelse for Dokument nr. 1 og Innst. S. nr. 102. I likhet med komitelederen må jeg understreke på det sterkeste at det arbeidet som Riksrevi­ sjonen gjør, og de undersøkelsene som de foretar, skal følges opp av samtlige departementer og samtlige som er berørt av den kritikken Riksrevisjonen tar opp, etter at vi har behandlet dette i komiteen og så lagt det fram. Når det gjelder Sjøfartsdirektoratets økonomiforvalt­ ning og regnskap for 1997, som de foregående talerne har vært inne på, ser en, som også komitelederen var inne på, at kritikken fra komiteen er entydig, og den er sterk. Grunnen til at vi ikke kan være sterkere på dette området enn det vi er, er at vi ikke har mer å gå på her. Jeg tror heller ikke Sjøfartsdirektoratet har mer å gå på hvis ikke dette nå blir gitt ikke bare høy prioritet, men den høyeste 2. mars -- 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for adm. av Svalbard for budsj.terminen 1997. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering 1999 2173 prioritet når gjelder å få styr på økonomien og regnska­ pene i denne etaten. Jeg tar det som en selvfølge at begge de statsrådene som er her i salen i dag, vil følge opp og passe på at det som Riksrevisjonen har påpekt allerede i 1991, og som en enstemmig komite har understreket gang på gang, som komitelederen var inne på, nå følges opp. For hvis det ikke blir fulgt opp, er det ikke bare Riksrevisjonen som blir holdt for narr, men hele Stortinget og departe­ mentene -- og det kan vi ikke finne oss i. Ellers må jeg understreke at når det gjelder år 2000 og IT, er også vi i Fremskrittspartiet veldig opptatt av dette. Vi er glad for at Riksrevisjonen har hatt en streng hånd på rattet når det gjelder å styre etatene og komme med innspill overfor de forskjellige departementene. Vi tar det som en selvfølge at statsrådene, som skal ha det over­ ordnede ansvaret i sine departementer, følger opp dette arbeidet så godt som mulig, slik at ikke lyset går og syke­ hus og utstyr ved årsskiftet står stille. Jeg må også få si litt om en sak som jeg hadde ansva­ ret for. Det gjelder Justisdepartementet og beslag i straf­ fesaker. At Justisdepartementet, som er en etat som skal stå for lov og orden i Kongeriket Norge, ikke kan holde seg til gjeldende regelverk når det gjelder beslag -- ifølge omtalen av det som har skjedd når folk er blitt straffet og det skulle tas beslag i ting -- synes jeg, og det synes hele komiteen, er for dårlig. Så vi tar det som en selvfølge når justisministeren er syk for tiden, at den som fungerer, nå tar fatt på dette arbeidet slik at vi ikke kommer opp i den situasjonen at de politidistriktene som har vært med i den undersøkelsen som Riksrevisjonen henviser til, ikke føl­ ger opp og ikke har kontroll med det som blir gjort, og ikke følger rutinene når det gjelder beslag i straffesaker. Ellers vil jeg henvise til de sakene som er omtalt i Do­ kument nr. 1. Jeg er glad for at en enstemmig komite står bak samtlige viktige prioriteringer og henstillingene til de enkelte departementene. Jeg tar det som en selvfølge at dette blir fulgt opp, og at det blir gjort noe med dette. Svein Ludvigsen (H): Jeg viser til komitelederens innlegg, og kan bekrefte at han taler på hele komiteens vegne når han karakteriserer Dokument nr. 1 som et av de mest sentrale instrumentene vi har i forholdet mellom storting og regjering. Riksrevisjonen er altså Stortingets sentrale verktøy i denne sammenheng, og det er et verk­ tøy som alle departementene og forvaltningen må ta på alvor. Jeg sier det sånn fordi jeg også vil understreke det som de tre foregående talere har tatt opp, nemlig forhol­ det til Sjøfartsdirektoratet og Næringsdepartementet. Den holdning som er avdekket her, er ikke akseptabel. Jeg har vært på Stortinget siden 1989, satt første perioden i sjøfarts­ og fiskerikomiteen og var deretter leder i næ­ ringskomiteen. Sjøfartsdirektoratet og regnskapsføringen der har vært kritisert helt siden jeg kom på Stortinget -- uten at det har noen direkte sammenheng. Men nettopp fordi dette er en sak som har ligget der i hele dette tiåret, kan man oppleve et nytt slags år 2000­problem knyttet til dette spesielle direktoratet. Med de klare advarslene som ligger i innstillingen, og som også er gjentatt fra denne talerstolen fra flere av partiene, går jeg ut fra at statsrå­ den og de ansvarlige nede i Sjøfartsdirektoratet nå tar det på alvor og imøtekommer det som står klart i innstillin­ gen, nemlig at disse forhold fra 1991 og utover skal være brakt i orden i løpet av 1999, og at regnskapet for 1999 skal være reviderbart i det kommende år. Jeg skal ikke si noe mer enn det, for det er brukt så sterke ord allerede at jeg går ut fra at det ikke skal herske tvil i Sjøfartsdirektoratet om at nå er det alvor. Jeg går også ut fra som en selvfølge at også Riksrevisjonen nå lytter til det som blir sagt fra Stortingets talerstol, og av det så vel som av innstillingen forstår at de har full bakk­ ing på den jobben som nå må gjøres. Og hvis ikke Sjø­ fartsdirektoratet er i stand til å gjøre den jobben, må noen skiftes ut, slik at man blir i stand til dette. Dette kan ikke fortsette. Dette skal ikke bli et år 2000­problem i denne Regjeringen og denne forvaltningen. Presidenten: Presidenten konstaterer at no begynner det å blåse storm. Det kan det vere vel verdt å merke seg. Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg tar ordet for å forsikre Stortinget om at også Regjeringen er svært opptatt av år 2000­problematikken. Mitt ansvar i Arbeids­ og adminis­ trasjonsdepartementet er koordinering av den jobben som skal gjøres overfor statsforvaltningen. Det gjør vi gjennom forskjellige typer tiltak. Disse er intensivert si­ den Riksrevisjonen omtalte dette, og i det brev som vi har svart komiteen med, henvises det til en ny statusgjen­ nomgang ved utgangen av januar. Den er nå gjennomført og blir en del av den meldingen som Nærings­ og han­ delsdepartementet som det overordnede og koordineren­ de departement for hele år 2000­problematikken skal komme til Stortinget med i mars. Vi har intensivert en hel rekke oppfølgingsoppgaver av felles karakter overfor statssektoren. Vi har også in­ tensivert tiltakene overfor den delen av samfunnet som vi ikke har direkte instruksjonsmyndighet for, nettopp for å prioritere og komme i inngrep med kritiske samfunns­ funksjoner som vann, strøm og den type ting som stats­ administrasjonen ikke direkte har hånd om, men som vi ser er en helt vesentlig forutsetning for at alle funksjoner skal kunne være i virksomhet også etter overgangen til år 2000. I statsadministrasjonen er 2000­problematikken et lin­ jeansvar. Det betyr at det er den enkelte statsråd som har ansvar for sitt departement og de utenforliggende etater. Dette er intensivert gjennom vårt arbeid, men også gjen­ nom en sterkere fokusering på dette problemet i Regje­ ringen. Dette bare som en tilbakemelding til Stortinget om at vi har tatt Riksrevisjonens og også Stortingets merknader alvorlig, og at vi nå har full trykk på dette arbeidet for å forsikre oss om at vi kommer over årtusenskiftet med mist mulig problemer. Det viser seg at de store etatene i staten som kanskje har de mest kritiske funksjoner, som Rikstrygdeverket, Jernbaneverket og Statens Pensjons­ kasse, faktisk har kommet langt i denne type arbeid. Det 2. mars -- 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for adm. av Svalbard for budsj.terminen 1997. 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering 1999 2174 er en del små etater og områder i staten som ikke har kommet fullt så langt, men de vil bli fulgt opp ganske in­ tensivt gjennom resten av dette året. Statsråd Gudmund Restad: Med min bakgrunn som tidligere leder av Stortingets kontrollkomite, som det het den gangen, tar jeg Riksrevisjonens antegnelser absolutt på alvor, og jeg prioriterer høyt i mitt departement at an­ tegnelsene skal bli fulgt opp så raskt som mulig. Departe­ mentet er opptatt av at påpekte problemer fra Riksrevi­ sjonens antegnelser på våre områder løses så raskt som mulig, og at etatene setter av tilstrekkelig ressurser til dette. Vi har derfor etablert en tett og systematisk oppføl­ ging av antegnelsene med jevnlig rapportering. Anteg­ nelsene er i tillegg gjenstand for særskilt omtale i tilde­ lingsbrevene til underliggende etater og er fast tema på årsmøtene og andre kontaktmøter med etatene. Jeg skal bare kort kommentere de temaer som er tatt opp på Finansdepartementets område. Jeg har merket meg at både komitelederen og for så vidt flere av de øvrige fra komiteen som har hatt ordet, har pekt på problemene i forbindelse med det nye økono­ mireglementet. Komitelederen stilte spørsmålet om man har hatt et for høyt ambisjonsnivå, og om det kanskje er blitt noe for stort hastverk i den saken. Men han under­ streket også at dette ikke var ment som noen direkte kri­ tikk av Finansdepartementet, og at det kanskje er et felles ansvar vi må ta. Komitelederen pekte på ett problem, nemlig at man kanskje har en noe manglende kompetan­ se i de etatene som er omfattet av økonomireglementet. Jeg skal derfor kort kommentere det som ble sagt. Jeg viser først til Finansdepartementets seneste rede­ gjørelse om denne saken for Riksrevisjonen, som er gjen­ gitt på side 33 i Dokument nr. 1. Finansdepartementet har til det følgende korte tilleggskommentarer: Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvorvidt skatteeta­ tens økonomitjenesteprosjekt vil bli fullført som planlagt innen utgangen av året, men departementet ser fremdeles ingen grunn til å revidere mål og framdriftsplan for pro­ sjektet. Skattedirektoratet gir dette arbeidet høy prioritet. Departementet vil gi en nærmere orientering om prosjek­ tet i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonal­ budsjett. Problemene knyttet til de negative konsekvenser av prosjektet for skattefogdkontorenes løpende regnskaps­ føring og rapportering synes nå å være færre og mindre enn før. Skatteetaten har iverksatt en rekke tiltak for å si­ kre tilfredsstillende kvalitet på dette arbeidet, og Skatte­ direktoratet har en tett oppfølging av skattefogdkontore­ ne på dette området. Litt også om konsernkontoordningen og innbetaling av merverdiavgift og avstemmingen her: Skattedirektoratet har fra og med 18. januar i år tatt i bruk en ny maskinell rutine for behandling av merverdi­ avgiftstransaksjoner. Dette medfører at alle transaksjoner legges inn elektronisk. Skattedirektoratet opplyser at det er foretatt kontroller som viser at alle transaksjoner som er overført elektronisk fra betalingsformidlerne, er lastet inn i systemet, og at summene stemmer. Det gjenstår imidlertid fremdeles noe arbeid i forbindelse med kon­ troll av tidligere innbetalinger. Så skal jeg si noen få ord om skatte­ og avgiftsmessig behandling av bokettersynsrapporter, som er et tredje tema som omhandles i Dokument nr. 1. Finansdepartementet har i tildelingsbrev til skatteeta­ ten for 1999 påpekt viktigheten av at det fortsatt arbeides målrettet for å få ned saksbehandlingstiden for boketter­ synsrapportene. Departementet har forutsatt at Skattedirektoratet føl­ ger særskilt opp ubehandlede rapporter som er eldre enn tre år, jf. vårt brev til Riksrevisjonen av 28. juli 1998. Det er nå opplyst fra Skattedirektoratet at restansene pr. 31. desember 1997 er redusert fra 1 425 080 000 kr til 286 338 000 kr. En stor del av nedgangen skyldes to sa­ ker ved Akershus fylkesskattekontor. Den ene saken, som beløp seg til 409 mill. kr, var til behandling i lag­ mannsretten i mai 1998. Den andre saken, som var en sak av samme art, var stilt i bero i påvente av denne domsav­ gjørelsen. Denne saken utgjorde 450 mill. kr. Her ble fastsettelsen foretatt i november 1998. For øvrig vil Skat­ tedirektoratet følge opp restansesituasjonen løpende gjennom 1999. Som nevnt i brevvekslingen med Riksrevisjonen, er også departementet opptatt av at statistikkgrunnlaget for henleggelser av bokettersynsrapporter og annullering av bokettersynsoppdrag bedres. I påvente av standardiserte, maskinelle løsninger har Skattedirektoratet bedt fylkes­ skattekontorene i sin rapportering for 1998 gjennomgå statistikken og foreta et slikt skille for 1998, dette også for å få en oversikt over om Skattedirektoratets vurdering av forholdet mellom henlagte rapporter og annullerte bokettersynsoppdrag er i tråd med den omtalte stikkprø­ ven som ble foretatt ved et representativt fylkesskatte­ kontor med mange henleggelser. Til nå har Skattedirek­ toratet mottatt slike rapporter fra ni fylker. Disse viser at det er annullert bokettersynsoppdrag i 162 tilfeller og henlagte rapporter i 21 tilfeller. Resultatet av rapporteringen så langt viser, etter Skat­ tedirektoratets vurdering, den samme tendensen som den omtalte stikkprøven. De henlagte rapportene gjelder for øvrig i det vesentlige såkalte nullrapporter, konkurstilfel­ ler og tilfeller hvor det er kommet inn opplysninger som gjør at saken ikke følges videre opp. Komiteen forutsetter at det etableres et system for rap­ portering av rapportrestanser med hensyn til skatteopp­ krevernes arbeidsgiverkontroller. Jeg kan opplyse at Skattedirektoratet har satt i verk et slikt registreringssys­ tem fra 1. januar i år. Det fjerde som er nevnt på Finansdepartementets om­ råde, er produktavgift og arbeidsgiveravgift i fiskerinæ­ ringen. Her er det bare å opplyse at ansvaret for produkt­ avgiften er overført fra Finansdepartementet til Fiskeri­ departementet med virkning fra 1. november 1998. Fi­ nansdepartementet har oversendt kontroll­ og konstitusjonskomiteens merknader til Fiskerideparte­ mentet for oppfølging. Så er det reist sterk kritikk både fra komitelederen og andre når det gjelder et område som riktignok ikke sorte­ 2. mars -- Riksrevisjonens gj. gåelse og vurd. av antegnelsene til statsregnskapene 1992--1996 desidert «Til observasjon» 1999 2175 rer under Finansdepartementet, men som gjelder Sjø­ fartsdirektoratets regnskap, som heller ikke for 1997 lot seg revidere. Jeg har stor forståelse for den skarpe kritik­ ken som er kommet fram i Dokument nr. 1. Og siden næ­ rings­ og handelsministeren på grunn av reise er forhin­ dret fra å være til stede her, skal jeg forsøke å ivareta hans interesser og forsikre at disse antegnelsene tas me­ get alvorlig i Nærings­ og handelsdepartementet. Arbeidet med å styrke økonomiforvaltningen er, iføl­ ge det jeg har fått opplyst fra Nærings­ og handelsdepar­ tementet, et omfattende og ressurskrevende arbeid. Be­ manning og kompetanse er styrket i departementet og i Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet har i samarbeid med departemen­ tet laget en handlingsplan for å rette opp direktoratets økonomiforvaltning og implementere alle kravene i øko­ nomireglementet. I løpet av 1998 er det lagt ned et bety­ delig arbeid i Sjøfartsdirektoratet bl.a. ved utvikling av nye retningslinjer og rutiner på regnskapsområdet, kom­ petanseheving av personalet og omorganisering av øko­ nomifunksjonen for bedre å avklare ansvarsforhold. Som følge av dette er flere av de manglene som Riksrevisjo­ nen tok opp i forbindelse med framleggelsen av direkto­ ratets 1997­regnskap, allerede rettet opp. Regnskapet for 1998 er avlagt og avstemt. Arbeidet med å rette opp øvri­ ge forhold og styrke regnskapsområdet generelt fortsetter i 1999. Blant annet vil kompetanseheving nødvendigvis ta noe tid, da dette først og fremst erverves gjennom det daglige regnskapsarbeidet. Tilsvarende er arbeidet med å rette opp departemen­ tets egen økonomiforvaltning også høyt prioritert internt. Mange av forholdene ble rettet opp etter Riksrevisjonens gjennomgang av 1997­regnskapet, slik at 1998­regnska­ pet kan avlegges uten å være beheftet med slike mangler. Jørgen Kosmo (A): Jeg tror jeg kan forsikre arbeids­ og administrasjonsministeren om at Stortinget ikke har til hensikt å gjøre én enkelt statsråd ansvarlig for alt som skal skje i staten når det gjelder år 2000­problematikken. Vi er utmerket godt klar over at det er et linjeansvar, og at det er mange som må være med på å dele dette ansva­ ret. Men i vår samfunnsordning der vi har ulike forvalt­ ningsnivåer som har ansvaret for ulike ting -- kommune­ ne, fylkene og en rekke statsinstitusjoner -- er det bare Regjeringen som sådan som kan ta et overordnet grep for at vi kan være sikre på at vi kan møte de utfordringene vi står overfor med år 2000­problematikken. Det var egentlig det som var mitt poeng, at disse ut­ fordringene ikke kan møtes av andre enn Regjeringen. Og hvis Regjeringen føler at det ikke er mulig å få andre viktige samfunnsinstitusjoner til å ta dette ansvaret fordi man ikke har instruksjonsmyndighet, har man et lovverk som er laget slik at i kriselignende situasjoner har Regje­ ringen alle fullmakter. Så en må ikke akseptere at lokale e­verk f.eks. ikke tar dette på alvor. I gitte situasjoner har etter min mening Regjeringen i forhold til slike proble­ mer de virkemidler den trenger for å kunne ivareta vitale samfunnsinteresser. Men jeg understreker nok en gang: Arbeids­ og administrasjonsministeren skal være klar over at vi oppfatter det ikke slik at hun sitter med enean­ svaret for dette. Så hører jeg hva finansministeren sier, og jeg er glad for den oppmerksomhet som nå rettes mot de ulike stats­ institusjonene som har problemer i forbindelse med over­ gangen til nytt økonomireglement. Det skal bli spennen­ de å se Riksrevisjonens Dokument nr. 1 for regnskapsår­ et 1998, om det har gått slik vi alle håper, eller om disse problemene bare forflytter seg alt etter hvor vi flytter kompetansen. Det som jeg er mest bekymret for, er at vi i dette lille landet med begrenset tilgang på kompetanse i det offentlige og i det private næringsliv, og med et så høyt ambisjonsnivå som vi har på all verdens områder, kanskje ikke makter å gjennomføre dette på en så god måte som vi innbiller oss. Dette må vi være klar over når vi etablerer krav til oss selv, og kanskje være litt mer et­ tertenksomme når vi fastsetter tidsfrister for når dette skal gjennomføres. Det er egentlig helt åpenbart at når nesten alle etatene skal ha egen regnskapsfører og regn­ skapsføreren ikke har kompetanse, går dette galt. Og hadde det vært private bedrifter hvor man ikke hadde vært i stand til å avlegge godkjente regnskap år et­ ter år, hadde nok skattefogd og andre vært der med gan­ ske hard hånd og sørget for å få satt dem på plass med lo­ ven i hånd. Derfor er det viktig at dette tas på alvor. Sta­ ten skal i sin regnskapsforvaltning være et eksempel for resten av samfunnet, og derfor ser jeg med spenning fram til Dokument nr. 1 for regnskapsåret 1998. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 2181) S a k n r . 3 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av anteg­ nelsene til statsregnskapene for 1992­1996 desidert «Til observasjon» (Innst. S. nr. 103 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:1 (1998­99)) Odd Holten (KrF): Dokument nr. 3:1 omhandler hele 35 saker, hvorav ni saker fortsatt står «Til observa­ sjon». Det er gledelig at det er en liten bedring i forhold til foregående år, men fortsatt er det ikke godt nok. Når det anføres at Tollvesenets regnskap medfører be­ tydelig usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside, er dette et meget dårlig signal å gi utad. Denne usikkerheten har vært i regnskapene for 1991 og 1993, og disse regn­ skapene er ikke godkjent. Dette kan vi ikke være bekjent av, og systemene må bli bedre. Nå må alt settes inn på å bedre systemene, og jeg forventer at dette arbeidet gis høy prioritet i Finansdepartementet og Toll­ og avgifts­ direktoratet. Det er også for meg grunn til å henlede oppmerksom­ heten på forvaltningen av motorkjøretøy i politiet. Det kan da umulig være nødvendig at det går både vinter og vår før ny instruks for motorkjøretøy i politiet blir utdelt og tatt i bruk. Jeg håper at dette vil bli ordnet omgående. 2. mars -- Forsl. fra repr. Bastesen om oppnevning av utvalg for vurd. av konsekvensene av tiltakende bruk av fullmaktslover mv. 1999 2176 Statsråd Gudmund Restad: Jeg skal være meget kort. Holten tok opp antegnelsen til Toll­ og avgiftsdirekto­ ratets regnskap. Jeg har ikke noe annet å si til det enn at det gamle systemet for håndtering av motorvognavgiften, det såkalte MASYS, er hovedårsaken til det som er på­ pekt av problemer. Dette systemet bruker man ikke len­ ger til annet enn spørrefunksjoner. Årsavgiften for 1999 ble utskrevet på et nytt system i begynnelsen av februar i år. Innbetalingen forfaller 15. mars og vil bli behandlet av det nye systemet. Dermed håper jeg at de problemene man har sett fram til nå, er et tilbakelagt stadium. Vidar Kleppe (Frp): Jeg vil si litt generelt om disse sakene som vi behandler i denne innstillingen. Det går på det samme igjen. Jeg vil si fra Fremskritts­ partiets side at det er noe rart som brer seg i departemen­ tene og de enkelte etatene -- de som er så flinke til over­ for andre å komme med pålegg og retningslinjer som skal følges til punkt og prikke. Her har vi en kultur -- ja, jeg vil si en ukultur -- som går på at en ikke har orden og system i sitt eget bo. Det er veldig bra at Riksrevisjonen gjør en slik god jobb som de gjør, og stadig følger opp de enkelte etatene og departementene. Gang på gang får vi på Stortinget forsikringer om at forholdene skal bli rettet opp, og at feilene og manglene skal bli rettet opp. Så får vi stadig tilbakemeldinger og unnskyldninger som går på at kompetansen ikke er god nok når det gjelder økonomi­ forvaltningen og regnskapsoppfølgingen. Og når depar­ tementene og de enkelte etatene innenfor offentlig og statlig sektor, som skal gå foran med et godt eksempel, ikke har den kompetansen som er nødvendig, vil jeg si det så sterkt som at da er det på tide at Regjeringen fore­ tar seg noe drastisk. For en kan ikke alltid overfor Stor­ tinget komme med den unnskyldningen at en mangler kompetanse, at en mangler det verktøyet en skal ha for å følge opp det som Stortinget har sagt, og det som Riksre­ visjonen har påpekt. Her må vi få en bedring på alle områder. Hvis vi had­ de sett dette i sammenheng, og sakene hadde kommet ut til offentligheten, tror jeg at både pressen og andre kunne boltre seg i det ene -- som de ville ha betegnet det --skan­ daleprosjektet etter det andre. Jeg synes det er uverdig at statlige etater ikke følger bedre opp enn de gjør, og at de hele tiden finner vikarierende argumenter ved å skylde på andre. Systemene som de har framlagt for oss, er så bra når det gjelder både økonomistyring og annet, og bare de får de og de bevilgningene, så skal dette rette på seg! Og så ser en at dette ikke skjer. Det er kanskje lite grann på kanten av de enkeltsakene vi behandler -- men allikevel er det ikke det. For hvis en gjennomgår og ser på alle disse sakene, er det en rød tråd som går igjen her: mangel på styring, mangel på oppføl­ ging og mangel på kompetanse i forhold til det regelver­ ket som alle andre i denne nasjonen må forholde seg til. Presidenten: Fleire har ikkje bede omordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 2181) S a k n r . 4 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departemen­ tets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker, m.v. for 1997 (Innst. S. nr. 104 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:2 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bede om ordet. (Votering, sjå side 2181) S a k n r . 5 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om oppnevning av et utvalg for vurdering av konsekvensene som den tiltakende bruk av fullmaktslover har for befolk­ ning og næringsliv (Innst. S. nr. 87 (1998­99), jf. Doku­ ment nr. 8:15 (1998­99)) Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg kan i og for seg gjøre dette forholdsvis enkelt. Stortinget har full kontroll med dette. Det er Stortin­ get som vedtar lover, ingen andre. Det er Stortinget som gjennom sin lovgivning bestemmer om det skal være an­ ledning for Kongen eller for de ulike departementene til å utarbeide forskrifter og retningslinjer. Det er gjennom lovens forarbeid og gjennom lovens behandling her i Stortinget at retningslinjene for det materielle innhold i disse forskriftene fastlegges. I utgangspunktet vil jeg si at når en stortingsrepresentant -- en stortingsrepresentant som ikke representerer noe politisk parti -- søker å velte ansvaret for at det er blitt for mange forskrifter, over på de ulike statsinstitusjoner utenfor Stortinget, så er jo det helt feil. Det er Stortinget selv som bestemmer dette, og det er Stortinget som må ta ansvaret hvis de føler at det er behov for å rydde opp, ved å stramme inn det som man kaller fullmaktslovgivning. På den annen side viser det seg gang på gang at Stor­ tingets lovgivning ikke kan være uttømmende. Det må være anledning for forvaltningen til å gi forskrifter og særskilte bestemmelser på bestemte områder, for det er umulig gjennom lovens forarbeid og stortingsbehandlin­ gene å greie å fange opp alle ulike deler. Så kan man jo i ulike politiske partier her i Stortinget ha den oppfatning at Stortinget går for langt i å detalj­ regulere folks hverdag. Det er et politisk spørsmål. Det er ikke spørsmål om hvordan lovene utformes. Den politis­ ke kampen får man ta her i Stortinget når man behandler de lovene, f.eks., som Høyre her har påpekt, lotteriloven, tvistemålsloven, våpenloven og regnskapsloven. Det er ikke lovene i seg selv som er av en slik karakter at de pla­ ger folk unødig i hverdagen. Det er det som Stortinget selv har bestemt og lagt vekt på gjennom utformingen av lovverket, som gir Regjeringen og andre statlige institu­ sjoner mulighet til å lage forskrifter og utfyllende regler. Derfor har en samlet komite sagt at dette forslaget bør avvises. Det har vi da gjort, slik det framgår av innstillin­ gen, med ulik begrunnelse. 2. mars -- Forsl. fra repr. Bastesen om oppnevning av utvalg for vurd. av konsekvensene av tiltakende bruk av fullmaktslover mv. 1999 2177 Svein Ludvigsen (H): Det er en enstemmig komite som mener at det ikke er behov for å oppnevne et spesielt utvalg for å vurdere konsekvensene av den tiltakende bruken av fullmaktslover. Vi i Høyre erkjenner, i likhet med komitelederen, at fullmaktslovene nok har økt i om­ fang, men det er Stortinget selv som er lovgiveren, og dermed er det også Stortinget som til enhver tid tar stil­ ling til utformingen av loven og har kontroll med hvor omfattende fullmakter vi skal tildele forvaltningen. I denne forbindelse er det relevant å vise til at kontroll­ og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 296 for 1995­96 hadde en særskilt og grundig gjennomgang av forskrifter fastsatt i statsråd for siste halvår i 1995. Det er et eksem­ pel på at Stortinget som lovgiver også har kontrollansvar med hensyn til forskriftene som utformes i lovens etter­ kant. Stortingets hensikt med å opprette kontroll­ og kon­ stitusjonskomiteen var nettopp å styrke Stortingets kon­ troll med Regjeringens myndighetsutøvelse, og statsrå­ ders protokoller, herunder forskriftene, er et hovedele­ ment i Stortingets kontrollutøvelse. Når en samlet kontroll­ og konstitusjonskomite avvi­ ser forslaget om å oppnevne et særskilt utvalg for å vur­ dere konsekvensene av de vedtakene som Stortinget selv gjør, og som Regjeringen utfyller med forskrifter, må det ikke tolkes dit hen at Høyre undervurderer problemene som tas opp i forslaget. Høyre har for sin del vært opptatt av dette lenge og har tatt konsekvensen av det ved å foreslå begrensninger i bruken av fullmaktslover. I innstillingen viser vi til for­ slag som vi har kommet med i flere tiår, som en doku­ mentasjon på at vi er oppmerksom på problemene. Men Høyre er på en måte enig med forslagsstilleren i at dette er et problem som krever stadig aktpågivenhet fra Stor­ tingets side, og at vi må begrense fullmaktslovgivningen fordi den klart kan komme i konflikt med rettssikkerhe­ ten. Konklusjonen blir at i våre bestrebelser på å begrense fullmaktslovgivningen og sikre borgernes rettssikkerhet, er det Stortinget selv som må være vokter. Vi kan ikke delegere det til et utvalg. Høyre er oppmerksom på fare­ ne og bidrar derfor gjennom utformingen av lovene di­ rekte til en begrensning i bruken av fullmaktslover og dermed hindre eventuelle uheldige konsekvenser. Men vi ser ikke at et utvalg skulle være et egnet verktøy i denne sammenheng. La meg også vise til, selv om det ikke er helt sammen­ liknbart, at representantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik fra Høyre i Dokument nr. 8:9 for 1998­99 fremmet forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som skal gjennomgå lover, forskrifter, rundskriv og andre re­ guleringer knyttet til det kommunale selvstyret, til kom­ munalt byråkrati og til kommunal ressursbruk. Det gir en helt annen innfallsvinkel til disse problemstillingene. For eksempel ser vi at det er behov for en gjennomgang av den statlige styringen av kommunalsektoren, men det kan ikke overføres til det som forslagsstilleren tar opp når det gjelder å begrense fullmaktslovgivningen gene­ relt. Derfor står Høyre sammen med en samlet komite om at et utvalg i denne sammenhengen ikke er et egnet virkemiddel. Det er Stortinget som skal utøve denne kon­ trollen, det er Stortinget som utformer lovene, og dermed er det også Stortingets ansvar å begrense fullmaktslov­ givningen og de uheldige virkningene av den. Steinar Bastesen (TF): Det var interessant å høre både saksordførerens og representanten Ludvigsens framstilling av at de er enig med meg. De kan ikke være enig med meg likevel! Det var jo litt artig. Det er nettopp slike saker som det er viktig for Stortinget å diskutere. Det er vel derfor vi er i denne salen. Når jeg har fremmet forslag om å nedsette et utvalg, er det for å se på bruken av fullmaktslovene, og at Stor­ tinget tiltakende og stadig vekk har gitt fra seg makt og kontrollmyndighet, i og med at man gir skiftende regje­ ringer fullmakt til å utferdige kgl. resolusjoner og overla­ ter til embetsverket å utferdige forskrifter. Jeg skal ta et spesielt eksempel. I fiskerinæringen be­ trakter vi oss som totalt rettsløse -- rettsløse, president. Jeg skal forklare hvordan det fungerer. Vi har saltvanns­ fiskeloven som regulerer fiskeriene. Forskriftene i kgl. resolusjoner er utformet veldig generelt, og det blir opp til kontrollørene og embetsverket som er ute i felten, å tolke, etter forvaltningens frie skjønn, hvordan regelver­ ket skal brukes. En fisker kan prøve dette så mye han vil for retten, men domstolene tar ikke stilling til, eller er av­ skåret fra, å gripe inn overfor forvaltningens frie skjønn. Forstår presidenten det? Det er det som er problemet. Det gjelder ikke bare i fiskerinæringen, det gjelder også i en rekke andre næringer som har akkurat det samme proble­ met. Det er Stortinget som har gitt fullmakt til at det skal være slik. Selvfølgelig går det ut over rettssikkerheten. Det går absolutt ut over rettssikkerheten, og Stortinget har ikke mulighet til å kontrollere. Vi har allerede gitt fra oss fullmakter. Vi kan ta en annen sak som vi diskuterte i fjor, Kyst­ verneplan Nordland, som var klar til å klubbes i Regje­ ringen, før Stortinget grep inn. Da hadde Stortinget gitt fra seg fullmakten i forbindelse med revidert landsplan for naturparker. Departementet hadde fullmakt til å iverksette planen uten videre diskusjon og uten at hø­ ringsinstansene fikk reell innflytelse. De har ikke reell innflytelse, for departementet har allerede fått fullmak­ ter. Jeg må spørre: Er det ikke slike ting som Stortinget skal gripe fatt i? Er det for mye forlangt å nedsette et ut­ valg for å se på disse problemene, et utvalg som kunne legge fram en innstilling for Stortinget som man kunne diskutere? Er det for mye forlangt? Jeg tror ærlig talt at komiteen ikke har forstått forsla­ get mitt, så jeg ser ikke bort fra at jeg kommer tilbake med det i en annen form. -- Takk. Vidar Kleppe (Frp): Vi i Fremskrittspartiet har skjønt hva Bastesen er ute etter, og derfor har vi også sagt i våre merknader i innstillingen at vi synes det er viktig å begrense fullmaktslovgivningen til et minimum. Som Bastesen var inne på, er tolkningen av regelver­ ket et problem, spesielt i enkelte departement. Særlig når 2. mars -- Forsl. fra repr. Bastesen om oppnevning av utvalg for vurd. av konsekvensene av tiltakende bruk av fullmaktslover mv. 1999 2178 det gjelder fiskerisektoren, vil jeg våge den påstanden at har man gode kontakter i departementet, så er det det mest utrolige man kan få til på grunn av at vi har et regel­ verk, en fullmaktslovgivning, som gir makt og myndig­ het til dem som behandler disse sakene. Derfor har vi fra Fremskrittspartiets side understreket at vi synes det er viktig at vi får et bredt sammensatt utvalg for å vurdere konsekvensene av den tiltakende bruken av fullmaktslo­ ver. Og det vil vi sette inn i et historisk perspektiv, for det er klart at på dette området har vi gitt fra oss mye makt når det gjelder tolkning av regelverket. Så vi støtter initiativet. Som hr. Ludvigsen var inne på, hadde Høyre et for­ slag med litt andre tanker, men som samtidig gikk på det samme, men det gjaldt offentlig sektor. Men hovedprin­ sippene går igjen på det samme. Flertallet sa der nei til at vi skulle få en gjennomgang av det regelverket som kom­ munene på sin side er utsatt for når det gjelder statlige myndigheter -- forskrifter, lovgivning, makt og myndig­ het. I denne innstillingen var flertallets begrunnelse for det at dette først og fremst var et politisk spørsmål. Ja, det er et politisk spørsmål, og det er derfor representan­ ten Bastesen har tatt det opp, slik at vi skal få en gjen­ nomgang av dette. Men fra Fremskrittspartiets side vil vi også utvide forslaget, slik at vi kan se dette i en litt større sammenheng enn det som ligger i Bastesens forslag. Men fra Fremskrittspartiets side er vi fullt beredt til å støtte initiativet fra representanten Bastesen. Og som jeg også nevnte i stad: Det står i våre merknader at vi er redd for den tiltakende bruken som vi ser på dette området. Det må også være et poeng at vi får en gjennomgang som er med på å vitalisere både Kommune­Norge og det politis­ ke systemet. Men flertallet vil altså ikke det, fordi det hele tiden -- og der kjenner vi i Fremskrittspartiet oss igjen -- kan virke slik at dersom det kommer et godt poli­ tisk initiativ fra andre enn dem som stort sett har hatt makten oppigjennom i denne salen, skal det stemmes ned. Vi støtter forslaget, og vi synes det er bra, men vi vil utvide det. Harald Hove (V): På mange måter er det et gammelt spørsmål som representanten Bastesen her reiser, gjen­ nom forslaget om en komite til å se gjennom Stortingets fullmaktslovgivning. Det har vært en gjenganger iallfall de siste 30­40 år å stille spørsmål om tiltakende full­ maktslovgivning og å gi uttrykk for skepsis og betenke­ ligheter ved det. Jeg tror at skal man gå inn i disse spørsmålene, er man i hvert fall nødt til å erkjenne behovet for at Stortinget delegerer lovgivningsmyndighet til regjering, til kommu­ ner og fylkeskommuner. En innfallsvinkel til dette spørs­ målet som går ut på at dette nærmest ikke skulle være øn­ skelig, eller at det skulle være unødvendig, er ikke særlig konstruktiv eller formålstjenlig hvis man ønsker å få gjort noe med at en del fullmakter nok tidvis kan bli for omfattende. Jeg tror at hvis man skal gå inn på dette spørsmålet og ha en viss mulighet for å kunne få til noe, må man skille mellom to problemstillinger. Det ene er antall regler med delegasjon, og det andre er hvordan man utformer dele­ gasjonsreglene. Man kan kanskje ofte oppnå mer på det siste området enn det første. Det betyr at Stortinget må være opptatt av at man, når man delegerer myndighet til Regjeringen, også sier noe om hvordan denne myndighet skal kunne utøves. Spørsmål som Stortinget kanskje da bør være opptatt av, er f.eks.: Er det meningen å skulle kunne gi presiseringer til loven? Er det meningen at man skal kunne utvide loven i én retning, men ikke i en annen retning? På mange måter er det spørsmålet som representanten Bastesen tar opp, et spørsmål om kvaliteten på lovgivnin­ gen. Jeg tror at vi som lovgivende forsamling skal er­ kjenne at det er et kontinuerlig arbeid å sikre at kvaliteten på det lovgivningsarbeidet vi utfører, er så god som mu­ lig. Det er et spørsmål som det er all grunn til å understreke at både Regjeringen, som tross alt oftest er forslagsstiller når det gjelder lovforslag, Stortinget og de enkelte stor­ tingskomiteene bør være seg kontinuerlig bevisst. Hvis vi skulle stille oss et spørsmål om hva Stortinget eventu­ elt kunne gjøre i denne sammenheng, kunne det kanskje være: Skulle vi kreve en skikkeligere begrunnelse fra Re­ gjeringens side når den kommer med forslag om å bli de­ legert lovgivningsmyndighet, altså stille krav om at dette er noe som skal begrunnes særskilt, og kanskje på en grundigere måte enn det som er situasjonen i dag? Jeg tror også det er all grunn til å understreke at de enkelte stortingskomiteene, som her behandler lovforslagene, har et ansvar i tilknytning til dette arbeidet. Regjeringen har sagt at det er et viktig mål å skape et enklere Norge, og i tilknytning til arbeidet med et enklere Norge er det å se på bruken av delegert lovgivningsmyn­ dighet, se på det store antallet med forskrifter og enkelt­ regler man får, et viktig poeng. Det fremgår av det jeg har sagt, at det er grunn til å understreke viktigheten av det spørsmålet som represen­ tanten Bastesen reiser. Men å skulle gå inn i dette proble­ met gjennom å oppnevne et utvalg og tro at man på den måten skulle ha mulighet til å få en gjennomgang av det­ te, mener jeg er helt urealistisk. Som det har vært påpekt tidligere fra andre, er nok situasjonen den at den eneste måten å håndtere dette på er gjennom årvåkenhet i det kontinuerlige lovgivningsarbeidet -- ved at man skjerper Regjeringen som forslagsstiller, ved at de enkelte stor­ tingskomiteene er opptatt av dette når man behandler lovforslaget, og ved at kontroll­ og konstitusjonskomite­ en er opptatt av å gjøre den jobben kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen skal i forhold til statsrådsprotokollene og kontrollen med Regjeringen og forvaltningen. Representanten Ludvigsen hadde et problem, nemlig at han på et vis så at det forslaget Høyre hadde fremmet vedrørende kommunesektoren og en gjennomgang der, hadde en viss parallell til dette. Jeg vil nok hevde at paral­ lellen var atskillig større enn den Ludvigsen i sin nær­ mere begrunnelse ville innrømme. Jeg tror at statlig sty­ ring av kommunesektoren og bruk av fullmaktslovgiv­ ning har det til felles at politisk vilje til å gjøre noe med det og å være våken når det gjelder disse spørsmålene i 2. mars -- Glommens og Laagens Brukseierforening. Ny konsesjon for regulering av Osensjøen 1999 2179 de enkelte konkrete sammenhenger, er, når det kommer til stykket, den eneste måten en kan få gjort noe med det­ te på. U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas­ sen. Svein Ludvigsen (H): Representanten Bastesen sa i sitt innlegg at han var litt forundret over at Høyre var enig i hans forslag, men samtidig sa at vi var uenig. Her tror jeg det er viktig for Bastesen både å høre hva vi sier, og å lese Høyres merknad i innstillingen. For vi er enig i beskrivelsen -- det er helt riktig som representanten tar opp, at dette er et tiltakende problem. Men det er virke­ midlet vi er uenig i. For oss handler det om at Stortinget, som også Bastesen sa, skal ta igjen makten, men da kan man ikke sende saken til et utvalg for å utrede dette. Å skille mellom lov og forskrift og å gi fullmakter til for­ valtningen må foregå i komiteene, det må foregå i odels­ ting og i lagting -- i Stortinget. Beskrivelsen er vi altså enig i, men resepten er feil -- derfor kan vi ikke gå inn i det. Vi ønsker å ta kampen om makten, som Bastesen sa, for hver enkelt sak i Stortinget. Det er der vi må gjøre det, for det er Stortinget som er lovgiver, og det er også vi som skal foreta den kontrollen. Steinar Bastesen (TF): Jeg vil bare benytte anlednin­ gen til å gjøre det helt klart at jeg er fullstendig klar over at Regjeringen må ha fullmakt til å utøve sin gjerning, og at den selvfølgelig må ha anledning til å gjøre det etter beste skjønn. Men det er viktig at de forskriftene som blir laget, ikke er for generelle. Det er det Stortinget må passe på -- at det ikke blir utferdiget generelle forskrifter, hvor man overlater til embetsverkets frie vurdering hva som er rett og galt. For det er jo i strid med rettsoppfatningen til vanlige folk når de rett og slett blir mishandlet etter tryne­ faktoren i enkelte tilfeller. Så galt kan det i realiteten være. Hvis en kontrollør utøver myndighet ut fra sin egen vurdering, i og med at han har fullmakt fra departementet og Stortinget med hjemmel i en generell forskrift, er ikke det rettsstaten Norge verdig. Dette er vi nødt til å begynne å se på. Og vi har en masse tilfeller som vi kan vise til. Den debatten er vi nødt til å ta. Om dere ikke vil ta den i dette tilfellet, så er vi nødt til å ta den debatten. Derfor sa jeg i stad at vi ikke er ferdige med dette spørsmålet. Det kommer vi til å komme tilbake til, gjerne i en annen form. Men det er ikke sikkert at det da er representanten Bastesen som fremmer forslaget. Da er det vel en annen som har opp­ daget hvilken god politisk sak dette i realiteten er. Presidenten: Neste inntegnede taler er Jørgen Kosmo. Representanten Kosmo har ordet for annen gang og har en taletid på inntil ti minutter. Jørgen Kosmo (A): Det holder med ti minutter! Representanten Bastesen er opptatt av at man ikke skal ha folk som flyr rundt her i landet og passer på og liksom arbeider etter eget hode. Det høres ut som om «han derre staten» stort sett bare er opptatt med å drive trollskap overfor folk. Det er jo ikke slik det er. Det lages et regelverk i tilknytning til de ulike lovene for at man skal ha likebehandling og et visst minimum av krav til rettssikkerhet i dette land. Så kan det være at den hjemmelen som blir gitt av Stortinget, enkelte ganger blir tøyd litt langt. Da har vi jo Riksrevisjonen og kontroll­ og konstitusjonskomiteen i Stortinget som har plikt til å forsøke å taue dette inn og invitere Stortinget til å rett­ lede forvaltningen. Det har vi full mulighet til. Jeg sitter ikke med det samme inntrykket som repre­ sentanten Bastesen gjør, at embetsfolk i Norge stort sett er ute etter å plage folk. Det er jo ikke slik. Representan­ ten Bastesen tilhører en næring -- han har i alle fall gjort det før han ble stortingsrepresentant -- som er helt avhen­ gig av at man har et ekstremt rigid regelverk rundt sin virksomhet, ellers blir jo havet tomt. Det kan hende at det er de konfliktene som representanten Bastesen fra tid til annen er oppe i som utøvende i yrket sitt og som stor­ tingsrepresentant, som gjør at han føler den situasjonen han er kommet opp i, beklemmende. Vi hadde en sak i Dokument nr. 1 i dag som omhand­ let ordningen med produktavgift for førstehåndsomset­ ning i fiskerinæringen, der kontroll­ og konstitusjonsko­ miteen hadde en anmerkning i forhold til utviklingen av forskriften og den hjemmelen man hadde gitt. Det var ikke så veldig mange representanter fra de ulike partiene som ikke tilhørte kontroll­ og konstitusjonskomiteen, som brydde seg om det spørsmålet da vi hadde det til be­ handling. Det skulle de ha gjort, for det er et spørsmål hvor man går ganske langt utover det som jeg oppfatter var Stortingets intensjon med loven. Men her er vi i Stor­ tinget i en eksklusiv situasjon, hvor vi har anledning til å behandle disse spørsmålene når vi måtte ønske, og fak­ tisk ikke er avhengige av noe utvalg. Jeg kan forsikre re­ presentanten Bastesen om at vi i komiteen utmerket godt har forstått hva han mente, men vi syntes liksom ikke at det var noe særlig godt forslag. Derfor har vi avvist det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 2182) S a k n r . 6 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Glommens og Laagens Brukseierforening. Ny konsesjon for regule­ ring av Osensjøen (Innst. S. nr. 105 (1998­99), jf. St.prp. nr. 69 (1997­98)) Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Denne sa­ ken er en meget gammel hjemfallssak. Glommens og La­ agens Brukseierforening fikk den 5. juli 1928, på vegne av Borregaard og Hafslund, konsesjon på regulering av Osensjøen i 50 år. Det betyr at hjemfallsoppgjøret skulle ha skjedd i juli 1978. Allerede i 1975 søkte Glommens og Laagens Bruks­ eierforening på vegne av Borregaard og Hafslund om for­ nyet konsesjon for sine andeler i Osensjøen. I 1977 tok 2. mars -- Voteringer 1999 2180 kommunene Trysil og Åmot opp saken om hjemsfalls­ oppgjøret. Det skjedde ingenting da, og siden har kom­ munene gjentatte ganger hatt saken på dagsordenen. Det måtte altså gå nesten 21 år før saken kom til Stortinget. Komiteen vil presisere at så lang behandlingstid på hjem­ fallssaker må unngås i framtiden. Det som er noe utrolig, er at det går an å drive et kraft­ anlegg i over 20 år uten en formell konsesjon. Men som sagt, nå er altså saken her. Da Glommens og Laagens Brukseierforening fikk konsesjon i 1928, ble det ikke stilt krav om næringsfond. Osen­reguleringen gir en ikke uvesentlig kraftøkning som er stilt til disposisjon for kraftproduksjon. Denne re­ guleringen har i løpet av 70 år ført til skader og ulemper på både natur og delvis eiendom, som igjen har ført til re­ dusert næringsvirksomhet og tap av inntekter. At saken har tatt så lang tid, bør også vektlegges med hensyn til tap av inntekter for kommunene. I denne saken ble konsesjon gitt på ubegrenset tid for alle deltakerne i Osen­reguleringen, og staten vil således ikke benytte seg av hjemfallsretten. Grunnen til det er de endringene i vassdragsreguleringsloven som ble vedtatt ved lov 11. juni 1993, der det heter at uten eierskap til vannfall eller kraftverk i vassdraget har staten ingen øko­ nomisk fordel av å iverksette hjemfall. Trysil og Åmot kommuner kan da ikke tildeles hjemfallsandeler av regu­ leringen, da det ikke foreligger noe hjemfall, og det vil heller ikke forekomme noe framtidig oppgjør i forbindel­ se med Osensjøen. Det er av stor betydning for kommunene Trysil og Åmot at man under denne behandlingen av fornyet kon­ sesjon, som da er endelig, vurderer kravet om nærings­ fond som også skal være en kompensasjon for naturinn­ grep og næringstap i forbindelse med kraftutbyggingen og reguleringen. Men selv med disse argumentene og kriteriene er det ingen automatikk i at kommunene har krav på nærings­ fond, selv om hjemfall ikke gjøres gjeldende. Dette er et­ ter vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 en vurdering av om det foreligger særlige forhold som tilsier pålegg om næringsfond. I denne saken mener komiteen det er riktig at vurderingen tilsier næringsfond. Jeg er sikker på at Trysil og Åmot kommuner vil for­ valte dette næringfondet etter forskriftene, og jeg er me­ get glad for at hele komiteen var enig om å forhøye belø­ pet til næringsfondet i forhold til den framlagte proposi­ sjonen, selv om vi fikk et flertall og et mindretall angåen­ de beløpets størrelse. Flertallet i komiteen mener å ha imøtekommet kom­ munene på en god måte. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg representerer det mindretalet som saksordføraren viste til, og ønskjer at Stortinget i sterkare grad skal koma Trysil og Åmot kom­ munar i møte. Bakgrunnen for dette er spesielt to ting. Det eine er, som kommunane peikar på, at dette området er veldig næringssvakt og dermed treng å utvikla næ­ ringslivet. Det andre er det som Trysil og Åmot peikar på, nemleg at ei regulering forringar naturen og dei res­ sursane som er knytte til dette. Dette trur eg me i komite­ en er einige om, og det gjev grunnlag for, etter mi mei­ ning, å auka kompensasjonen for dei kommunane. SV føreslo 10 mill. kr og vil skryta av resten av komi­ teen når dei nå har kome oss i møte og føreslår 8 mill. kr. Det er bra, men SV tar likevel opp forslag om 10 mill. kr., men vil subsidiært støtta innstillinga. Presidenten: Representanten Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 2182) S a k n r . 7 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om å foreta gen­ testing av ulv i Norge (Innst. S. nr. 96 (1998­99), jf. Do­ kument nr. 8:20 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 2182) L o d v e S o l h o l m tok her over presidentplas­ sen att. Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa presidenten: Vi går då til votering over sakene på da­ gens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Per Roar Bredvold sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen overføre forhandlings­ ansvaret for undervisningssektoren (grunnskoler og videregående skoler) til kommuner/fylkeskommu­ ner.» Det blir først votert over forslaget og deretter over innstillinga. V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 69 mot 27 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 11.58.05) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:105 (1997­98) -- forslag fra stortings­ representantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisnings­ personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. 2. mars -- Voteringer 1999 2181 Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde tilrådd: I. Utdrag fra statsregnskapet for 1997 vedlegges proto­ kollen. II. Antegnelsene til statsregnskapet for 1997 vedkom­ mende Arbeids­ og administrasjonsdepartementet Barne­ og familiedepartementet Finans­ og tolldepartementet Fiskeridepartementet Forsvarsdepartementet Justisdepartementet Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet Kommunal­ og regionaldepartementet Kulturdepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Nærings­ og handelsdepartementet Olje­ og energidepartementet Samferdselsdepartementet Sosial­ og helsedepartementet Utenriksdepartementet blir desidert i samsvar med innstillingen fra Riks­ revisjonen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 3:1 (1998­99) -- Riksrevisjonens gjen­ nomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregn­ skapene for 1992­1996 desidert «Til observasjon» -- ved­ legges protokollen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 3:2 (1998­99) -- Riksrevisjonens kon­ troll med statsrådens (departementets) forvaltning av sta­ tens interesser i selskaper, banker, m.v. for 1997 med AS Rehabil Statsbygg Invest AS Norges Bank Den Norske Bank ASA Christiania Bank og Kreditkasse ASA Statens Kantiner SF Norsk Eiendomsinformasjon AS Industritjeneste AS Norsk Synkrotronforskning AS Sem Gjestegård AS UNINETT AS Statens lånekasse for utdanning Studentsamskipnadene Akvaforsk AS Christian Michelsen Research AS Forskningsparken AS Forskningsparken i Ås AS Instrumenttjenesten AS NORUT ­GRUPPEN AS SIVA -- Selskapet for industrivekst SF Den Norske Stats Husbank Norges Kommunalbank Norsk riksringkasting AS Den Nationale Scene AS Den Norske Opera AS Nationaltheatret AS Norsk Film AS Rogaland Teater AS Trøndelag Teater AS Nye Carte Blanche Danseteater AS Drevsjø Trelast AS Statens Skogplanteskoler AS Statkorn Holding AS Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO) Statskog SF Statens Landbruksbank Norsas AS, Norsk Kompetansesenter for avfall og gjenvinning Norsk Avfallshandtering AS (NOAH) Polarmiljøsenteret AS Arcus AS Bjørnøen AS Kings Bay Kull Compani AS AS Kongsberg Våpenfabrikk AS Olivin Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Sulitjelma Bergverk AS Svalbard Samfunnsdrift AS Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) Kongsberg Gruppen ASA Norsk Hydro ASA Norsk Jetmotor ASA Norsk Vekst ASA Raufoss ASA Sydvaranger ASA Den Norske Stats Oljeselskap AS (Statoil) Statkraft SF Statnett SF Telenor AS NSB BA Postbanken BA Posten Norge BA SAS Norge ASA 2. mars -- Referat Trykt 12/3 1999 1999 2182 Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS Nordic Avation Resources AS Oslo Lufthavn AS Norsk Medisinaldepot AS Medinnova SF A/S Vinmonopolet NORDFUND ­ vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:15 (1998­99) -- forslag fra stortings­ representant Steinar Bastesen om oppnevning av et ut­ valg for vurdering av konsekvensene som den tiltakende bruk av fullmaktslover har for befolkning og næringsliv -- avvises. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 1 røyst. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­ land sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstre­ partiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber konsesjonæren om å innbetale til næringsfond i Trysil og Åmot kommuner til sammen 10 mill. kroner i tillegg til konsesjonsavgiftene.» Det blir først votert over forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillinga. V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 6 røyster ikkje vedteke. Komiteen hadde tilrådd: 1. Stortinget samtykker i at staten ikke skal benytte hjem­ fallsretten for 19,48 pst. av reguleringen av Osensjøen. 2. Stortinget samtykker i at Glommens og Laagens Brukseierforening gis tillatelse til fortsatt regulering av Osensjøen i samsvar med forslag i St.prp. nr. 69 (1997­98). 3. Stortinget samtykker i at det som vilkår for kons­ esjonen fastsettes at konsesjonæren skal innbetale 8 mill. kroner til et næringsfond for Trysil og Åmot kommuner. Næringsfondet faller til betaling når konsesjon er gitt. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:20 (1998­99) -- forslag fra stortings­ representant Steinar Bastesen om å foreta gentesting av ulv i Norge -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. S a k n r . 8 Referat 1. (131) Forslag fra stortingsrepresentant Karin Ander­ sen om rett til dekning av nødvendige utgifter til hjelpe­ midler, skolemateriell og utgifter knyttet direkte til godkjent attføringsopplegg (Dokument nr. 8:33 (1998­99)) Samr.: Blir sendt kommunalkomiteen. 2. (132) Forslag fra stortingsrepresentantene Steinar Bastesen, Kenneth Svendsen og Vidar Kleppe om at båteiere/fiskere og fangstfolk som er innvalgt på Stor­ tinget eller sitter i regjering, skal beholde alle sine fiske­ rettigheter den tid de utfører sine verv (Dokument nr. 8:31 (1998­99)) Samr.: Blir sendt næringskomiteen. 3. (133) Forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om justering av normal­ tariffen som vil gjøre det mulig for praktiserende av­ talespesialister å utføre dagkirurgiske inngrep innen­ for avtaleverket og dermed redusere/fjerne venteliste­ ne (Dokument nr. 8:32 (1998­99)) Samr.: Blir sendt sosialkomiteen. Møtet slutt kl. 12.05.