24. feb. -- Muntlig spørretime
Trykt 5/3 1999
1999
2072
Møte onsdag den 24. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 56)
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 12)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon Hans­
sen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne
Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi­
dent for dagens møte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Peter Angelsen
-- statsråd Odd Einar Dørum
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndsanmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Inge Myrvoll.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til fiskerimi­
nister Angelsen.
Ifølge dokumentasjon fra departementet er det en
driftsstabilitet på fyrstasjoner og elektroniske systemer
på 99,7 pst. I forrige uke var det en del medieoppslag
omkring driftssikkerhet på fyr og lykter osv., hvor det ble
hevdet at man ikke hadde et nivå på 99,7 pst., og at
driftsstans på fyr­ og lyktesystem langs kysten var under­
rapportert. Medfører det riktighet?
Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig som represen­
tanten Myrvoll sier, at det har kommet fram rapporter om
driftsstans ved en del av fyrinstallasjonene på kysten.
Når det gjelder den rapporten som det er vist til, er den
noe tilbake i tid.
Det vil alltid være slik at Kystverket ikke til enhver tid
kan ha full oversikt over de flere tusen fyrinstallasjonene
man har på kysten, uten at det kommer rapport inn fra de
sjøfarende. Det er også slik at mange av fyrinstallasjone­
ne står i farleier som ikke så ofte er i bruk. Det er lagt
opp til fra Kystverkets side at man skal forbedre rappor­
teringsrutinene på alle installasjonene, slik at man på en
hurtigere måte kan få rapport om at enkelte lys kan være
ute av drift. Det er nok riktig som det er fremholdt at det
kanskje ikke har vært en fullgod rapportering på de in­
stallasjoner man har. Men vi har ingen indikasjoner på at
det medfører riktighet at det er forsøkt holdt skjult noen
av de rapportene som er kommet inn.
Inge Myrvoll (SV): Dette er rimelig alvorlig, fordi
man stiller veldig store krav til driftsstabiliteten -- man
har krav om 99,8 pst. på årsbasis. Dette har med sikker­
heten og faren for ulykker å gjøre, det går jo mye trans­
port langs kysten. Og det er ikke bare sikkerhet for dem
som går langs kysten det handler om, men også miljø og
den typen perspektiver.
Hvis det er sånn at man egentlig ikke vet, når man
oppgir et tall på 99,7 pst. -- nesten det som er målsettinga
-- og det så viser seg at man egentlig ikke har kunnskap
om det, er det en ganske alvorlig ting. Det er forunderlig
at etaten da ikke gjør oppmerksom på at de har et lite til­
fredsstillende materiale når de rapporterer om dette, og at
de egentlig ikke har oversikt over om de når den målset­
tinga som er stilt -- ei målsetting som jeg regner med eta­
ten er enig i skal nås.
Jeg håper da at dette meget raskt kommer skikkelig i
system.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan forsikre represen­
tanten Myrvoll om at det i det hele er et sikkert system.
Men jeg går ut fra at det må være forståelse for at det ikke
alltid er så lett å si når et fyrlys slukkes, når det er utenfor
allfarvei. Det er først når det blir oppdaget av noen at det
er slukket, at man kan rapportere om det. Så derfor vil det
alltid være knyttet en viss usikkerhet til når Kystverket
kan gå inn med melding til de sjøfarende om at vedkom­
mende lykt er ute av drift. Vi har hatt et møte med Kyst­
verket, hvor Kystverket har redegjort for at de vil intensi­
vere arbeidet med å få en bedre rapportering. Men det vil
alltid være slik at de sjøfarende har et sjølstendig ansvar
for å ivareta sin sikkerhet. Det vil ikke være noe problem
for en navigatør å oppdage at et fyrlys er slukket, og da er
det vedkommende navigatørs plikt til å foreta de disposi­
sjoner som er nødvendig for fartøyets sikkerhet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Tom Thoresen (A): Av oppslag i VG i går kan man
nærmest få et slags inntrykk av at Regjeringen ønsker en
form for heksejakt i offentlig forvaltning og i offentlige
styrer og råd på mennesker som har en sosialdemokratisk
bakgrunn.

Forhandlinger i Stortinget nr. 139
24. feb. -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 2073
(Thoresen)
Statsråd Sponheim er f.eks. sitert på følgende måte:
«Hvem er de rene partifolkene her, hvem er det som
har fått seg et politisk bein å gnage på?»
Jeg vil spørre statsråd Sponheim om han er klar over
at slike generelle utsagn kaster et mistenkelighetens lys
over en lang gruppe mennesker, uspesifisert -- uten at det
er rettet mot noen bestemt, og uten at det er rettet mot be­
stemte forhold. Er statsråden klar over at han på den måte
kan gjøre mange mennesker med et alvorlig samfunns­
engasjement urett?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil på det sterkeste ta
avstand fra at Regjeringen på noe vis skal drive heksejakt
mot noen som helst av ulik politisk farge. Denne regje­
ringen gjør sine oppnevninger i ulike sammenhenger et­
ter beste skjønn. Dette summeres opp av en avis, og man
mener å kunne lese et mønster ut av det. Det er vel i og
for seg ikke så unaturlig siden vi har en annen regjering
enn Arbeiderpartiets, med et annet kontaktnett, at man
vurderer en del ting annerledes. Men det er lett å se av de
oppnevningene som er gjort av denne regjering, at her er
det atskillige folk også fra sosialdemokratiet som er opp­
nevnt, ganske enkelt fordi de er «dyktige mennesker»,
som jeg også er sitert på i det samme VG­oppslaget. Det
er åpenbart slik at dyktige folk som vi trenger å bruke i
statsapparat, i statsselskaper, styrer, utvalg osv., kommer
fra alle partier, og det vil også komme fram av de opp­
nevnelser som Regjeringen gjør. I den tiden jeg har vært
statsråd, er det av Nærings­ og handelsdepartementet
oppnevnt 60­70 nye mennesker i tillegg til alle de som er
gjenoppnevnt, og en vil finne at her er det oppnevnelser
av mennesker som nok har forankring i de fleste partier.
Tom Thoresen (A): Det er ingen her som har anfek­
tet Regjeringens oppnevningsrett.
Men jeg vil da spørre Sponheim direkte om hans svar
er slik å forstå at han tar avstand fra det inntrykk som er
skapt gjennom gårsdagens VG, at Regjeringen misten­
ker en rekke mennesker i forvaltningen, i offentlige sty­
rer og råd for å løpe partipolitiske ærend og ikke gjøre
den jobb de er oppnevnt for å ivareta, og hvorvidt stats­
råden kan bekrefte at det bak hans generelle utsagn ikke
skjuler seg noen anklager mot spesielle mennesker i for­
valtningen.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke det
som representanten Thoresen nå sier, at Regjeringen har
en rett til å oppnevne. Det gjør vi etter beste skjønn, og vi
er opptatt av å plukke ut de beste menneskene. Og der
hvor det er naturlig å gjøre utskiftninger, enten det er
mennesker som har sittet lenge, og som man ønsker å
skifte ut, eller det av andre grunner er ønske om å sette
sammen et styre eller utvalg annerledes, gjør Regjerin­
gen det, for å få en best mulig sammensetning. Det ligger
ingen systematiske partivurderinger bak det som gjøres.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jørgen
Kosmo.
Jørgen Kosmo (A): Når vi ser den rekke av statsråder
som har uttalt seg i gårsdagens Verdens Gang og også i
dag, må jeg tillate meg å si at jeg har vanskelig for å for­
stå det svaret som statsråd Sponheim gav til representan­
ten Thoresen. Dette er et sammenhengende oppgulp av
mistenksomhet mot folk som har tenkt en sosialdemokra­
tisk tanke og derfor bør sendes ut av all offentlig forvalt­
ning. Er det ikke på tide nå, statsråd Sponheim, isteden­
for å gå ut med dulgte og dårlig skjulte hensikter, å gjøre
et forsøk på å navngi de personene i offentlig forvaltning
som statsråden mener motarbeider hans regjerings poli­
tiske intensjoner?
Statsråd Lars Sponheim: Som jeg sa i mitt svar til
representanten Thoresen, samsvarer det ikke med virke­
ligheten at vi driver med noen som helst slags form for
utskiftning, vi er ute etter å plukke ut de beste folkene. At
det av og til fører til at en med tidligere tilknytning til Ar­
beiderpartiet blir byttet ut med et menneske som kanskje
ikke har noen politisk tilknytning, men bare er meget
dyktig, synes jeg ikke bør oppleves som problematisk,
det ligger ikke noen andre, skjulte hensikter i det.
Jeg tror kanskje også at representanter for Arbeider­
partiet må erkjenne at vi har hatt et regjeringsskifte. Et
regjeringsskifte er også et skifte av mennesker som har
andre kontaktnett og andre vurderinger av ting. Og at det
får en konsekvens i oppnevningen, burde ikke være over­
raskende for noen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Mitt spørsmål går til næ­
ringsministeren.
Konsekvenser av vedvarende lav oljepris opptar man­
ge, ikke minst innenfor offshore­ og oljerelatert næring.
Media har den siste tiden bidratt til å skape et nokså dys­
tert bilde av situasjonen, noe som i og for seg kan bidra
til å forsterke et krisepreget inntrykk av situasjonen for
norsk næringsliv.
Deler næringsministeren en slik negativ beskrivelse
av situasjonen for norsk næringsliv? Hvis ikke, hva vil
næringsministeren gjøre for å gi et mer nyansert bilde av
situasjonen for norsk næringsliv og sette dette inn i næ­
ringspolitiske sammenhenger?
Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg deler den oppfat­
ning at det her er enkelte trekk innenfor bestemte nærin­
ger og bransjer som er bekymringsfulle, og det bekymrer
selvsagt næringsministeren og Regjeringen. Det litt rare
er at samtidig som vi får disse litt urovekkende signalene
fra enkeltbedrifter og bransjer, ser vi at det ikke slår ut på
makrotall --arbeidsledighetstallene har så langt i vinter
hatt en utvikling som er til å leve med, med en ledighet
etter de siste tallene for februar på bare 2,7 -- 2,8 pst.
Men samtidig ser vi sporene av en utvikling innenfor
bestemte bransjer som skremmer oss. Den viser veldig
tydelig at om vi ikke direkte er så oljeavhengig som man­
ge vil tro, er vi indirekte blitt det i kraft av at det gjennom
mange år har vært et ønske fra hele det politiske miljø å
139

24. feb. -- Muntlig spørretime 1999
2074
rette veldig mye av industriens virksomhet mot det mar­
kedet som norsk oljevirksomhet representerer, og det
gjør at sårbarheten blir svært stor. Det er Regjeringen
opptatt av, og det ønsker Regjeringen å ta tak i. På kort
sikt gjorde vi det gjennom det forslaget som ligger til be­
handling i Stortinget, om å øke verftsstøtten for skips­
bygging inntil de lovlige 9 pst. Regjeringen har varslet at
den kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en
gjennomgang av de bransjene som vi nå ser det er bety­
delige problemer med. Hva kan så være aktuelle tiltak?
Blant annet skal representanter for Regjeringen ha et
møte med denne industrien allerede på fredag hvor vi
skal gjennomgå hele situasjonen, og hvor vi kommer til å
diskutere aktuelle tiltak ut fra slik bransjen selv opplever
det.
Hans J. Røsjorde (Frp): Svaret var etter min mening
ikke særlig tilfredsstillende i forhold til spørsmålet. Mitt
tilleggsspørsmål vil da være: Mener statsråden at bildet
er korrekt, eller mener statsråden at bildet bør justeres
mer i samsvar med det riktige forhold? Og et annet til­
leggsspørsmål i den sammenheng kan være: Mener stats­
råden at det informasjonsgrunnlaget som Regjeringen
har arbeidet ut fra, har vært for dårlig til å fange opp den
situasjonen som nå tilsynelatende synes å eksplodere?
Statsråd Lars Sponheim: Ja, «tilsynelatende synes
det å eksplodere», sier representanten Røsjorde -- jeg tror
det er litt av situasjonen. Foreløpig er det slik når det
gjelder tallene for arbeidsledighet og den evnen arbeids­
markedet har til å fange disse tingene opp, at det har fun­
gert på en slik måte at det ikke slår ut på makrotallene.
Samtidig får vi disse illevarslende signalene fra enkelt­
bransjer, spesielt verftsindustrien -- både de som lever av
å være underleverandører til oljevirksomhet, og de som
lever av å bygge ordinære skip. Det tar Regjeringen på
alvor. Det har vi allerede vist med vårt forslag. Men det
er fortsatt ikke grunnlag for å gjøre noe i forhold til ma­
krobildet. Vi vet at her er det en treghet i arbeidsmarke­
det. Det er noen grunnleggende sunnhetstrekk i norsk
økonomi som kanskje ikke var der på 1980­tallet, i kraft
av at økonomien tar opp i seg en del av disse svingninge­
ne på en annen måte, som gjør at det er ikke sikkert at
problemene slår inn over hele landet. For eksempel i
Oslo­området er det kanskje forventet at arbeidsmarke­
det har en betydelig evne til å ta opp i seg disse proble­
mene. Men vi ser betydelige problemer spesielt langs
kysten, og det tar Regjeringen på alvor, som jeg sa i mitt
første svar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til næ­
ringsministeren.
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har påført Regje­
ringen et nederlag når det gjelder å stille krav om lærlin­
ger ved oppdrag til det offentlige. Statsråden har i propo­
sisjonen som vi behandlet for kort tid tilbake, beskrevet
alle de negative virkningene dette ville kunne ha. Til
tross for det har altså regjeringspartiene gått sammen
med Arbeiderpartiet og påført Sponheim det nederlaget
som er omtalt bl.a. i Dagens Næringsliv i dag.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden foreta de endringe­
ne som Regjeringens partier i Stortinget og Arbeiderpar­
tiet påla, eller vil han vurdere saken på nytt i forhold til
de skadevirkningene som det allerede er dokumentert at
dette vil ha for smånæringslivet? Det er jo ikke overvel­
dende det smånæringslivet er blitt tilgodesett med fra
Sponheims side. Nå har han en sjanse etter mitt skjønn.
Statsråd Lars Sponheim: Nå er det slik at lov om of­
fentlige anskaffelser, som dette temaet er knyttet til, ny­
lig har vært til behandling i Odelstinget. På bakgrunn av
dette skal det utarbeides forskrifter, og for disse forskrif­
tene er det lagt noen føringer fra Stortinget som departe­
mentet selvsagt skal følge opp. Det er vanskelig for meg
å gå inn på det arbeidet, annet enn å si at vi legger til
grunn de ønsker som stortingsflertallet har her.
Stortingsflertallet var i spørsmålet om forskrifter også
opptatt av å legge føringer i retning av at det ikke skal
være noen konkurranseulempe for små og store bedrifter
å ha tatt på seg det samfunnsansvaret det er å ha lærlinger
-- det skal heller ikke være til konkurranseulempe når
man slåss om offentlige oppdrag. Samtidig må vi utarbei­
de disse reglene på en slik måte at det er EØS­legalt. Det
bør alt Stortinget gjør, være, og det vil selvsagt Regjerin­
gen følge opp. Men det er vanskelig for meg å gå inn på
dette, for vi er nå i gang med å følge opp Stortingets ved­
tak om å utarbeide de forskrifter som skal gjelde.
Ansgar Gabrielsen (H): Det som er sikkert, er at dis­
se reglene, hvis det skal gjøres som det er sagt fra Arbei­
derpartiet og regjeringspartiene, vil ha det i seg at eksem­
pelvis svenske byggefirma vil ha en fordel framfor nor­
ske byggefirma. Mange i bransjen vil mene at det er
svensker nok til å påta seg disse oppdragene.
I fjellvettreglene er det en passus om at det er ingen
skam å snu. Og jeg vil egentlig i denne saken anbefale
Regjeringen og for så vidt lederen i Venstre og regje­
ringspartiene i sin alminnelighet å gjøre som de gjorde i
IT Fornebu­saken, de snudde fra den behandlingen vi
hadde i fjor, til i år. Jeg tror det vil tjene det norske næ­
ringslivet, det vil tjene det norske smånæringslivet. Det
må da være et problem for Sponheim at han som statsråd
og partileder har et syn i denne saken -- som er innenfor
kjerneområdet, skulle jeg tro -- som står totalt i motset­
ning til hva hans eget parti gjør på Stortinget.
Mitt spørsmål er ... (Presidenten klubber.)
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Lars Sponheim: Ja, her ligger det mange
premisser jeg burde imøtegå. For det første har jeg eller
Regjeringen definitivt ikke snudd i IT Fornebu­saken, for
å få sagt det, men det skal vi ha en bredere debatt om i
morgen, så da skal vi komme tilbake til det.
Ellers vil jeg understreke det jeg også sa i mitt første
svar, at vi i oppfølgingen av dette må finne en måte å

24. feb. -- Muntlig spørretime
1999 2075
innrette disse forskriftene på som ivaretar det åpenbare,
samfunnsmessige og legitime behov vi har for å sikre at
det er interessant for bedriftene å knytte til seg lærlinger,
samtidig som det skal være innenfor et regelverk som
gjør at dette vil være EØS­legalt, slik at det ikke fører til
noen konkurranseforskyvninger mellom bedrifter fra
land innenfor EØS­området. Dette er et arbeid vi skal i
gang med. Jeg tror at når det er på plass, vil noen av de
store ord som brukes rundt dette, kanskje forsvinne. Jeg
tror det skal være mulig å komme fram til regler som ivare­
tar disse hensynene, uten at det fører til noen diskrimi­
nering av småbedriftene. Jeg er ganske sikker på at det
er mulig.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ivar
Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H): Stortingsflertallet har faktisk
utstyrt statsråden med et regelverk som favoriserer uten­
landske tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor.
Vi snakker om et beløp på mer enn 200 milliarder kr pr.
år, og kommunesektoren står for mer enn halvparten av
dette beløpet -- over 100 milliarder kr står altså kommu­
nesektoren for ved sine innkjøp.
Flertallet har også ekskludert kommunesektoren i det­
te lovverket. Spørsmålet til Sponheim er om det, slik
Høyre advarte mot, fremstår som et faktum at lovverket
er i strid med EØS­avtalens forutsetninger. Vil statsrå­
den nå bli nødt til å ta opp til ny vurdering også å søke å
innlemme kommunesektoren i dette lovverket? Jeg sy­
nes kanskje statsråden burde innta en mer offensiv hold­
ning i dette spørsmålet hvis han vil være småbedriftenes
venn også i denne sammenhengen.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vet ikke hvor det er
slått fast at det er et faktum at dette er i strid med EØS­
reglene, i hvert fall synes jeg ikke noen tilfeldige avis­
oppslag er den dokumentasjonen som bør ligge til grunn
for en stortingsbehandling eller diskusjon i Stortinget om
det -- det er det min plikt å sørge for at regelverket ikke
er. Og hvis det på noe vis er slik -- jeg sier det på et helt
generelt grunnlag -- at det her er gjort noe som viser seg
ikke å være EØS­legalt, er det selvsagt mitt ansvar å klar­
gjøre det og komme tilbake til Stortinget. Jeg har ingen
grunn til å ha noen mening om det i dette tilfellet. Vi
skal utarbeide forskriftene, og vil legge vekt på at de for­
skriftene er EØS­legale.
Ellers understreker jeg, som det er sagt, det store om­
fanget det er når det gjelder offentlige innkjøp, og at
kommunesektoren ikke favnes av dette lovverket i første
omgang. Men det ble fra stortingsflertallet side lagt bety­
delig trykk på å be Regjeringen komme tilbake så snart
som mulig med en utvidelse av lovverket til også å fange
opp kommunale anskaffelser under terskelverdiene, som
det heter. Og vi ønsker gjerne å ha med oss kommunene
på dette også -- det er et poeng for denne regjering.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål er fra Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg er glad for at statsråden
nå slår fast at man ønsker å ha en offensiv holdning i for­
hold til å ivareta dette viktige samfunnsansvaret, som er
lagt inn ved behandlingen her i Stortinget. Jeg registrerer
nå et press fra dem som mener at samfunnsansvaret ikke
skal ivaretas, og som ser på det som et problem at utdan­
nelse f.eks. skal ivaretas, eller at man skal legge hindrin­
ger i veien for skatteunndragelser.
Spørsmålet mitt til statsråden blir da: På hvilken måte
vil Regjeringa søke å ivareta disse viktige samfunnsinte­
ressene i utarbeiding av forskriftene, slik at de som nå bare
er interessert i å legge snubletråder her, ikke på en måte får
lov til å føre Norge inn som den flinkeste og mest naive
gutten i EØS­klassen, og gjennom det legger hindringer i
veien for å oppnå viktige politiske målsettinger?
Statsråd Lars Sponheim: Det å få et samlet regel­
verk rundt offentlige innkjøp som sikrer at alle skal ha
anledning til å delta på et likt grunnlag, ha like konkur­
ransevilkår, er ikke bare noe vi gjør fordi vi er tvunget til
det på grunn av EØS­avtalen. Det er faktisk bra for nor­
ske bedrifter, og denne regjeringen ønsker å gi alle en lik
mulighet til å konkurrere om den type oppdrag. Samtidig
har stortingsflertallet vært opptatt av -- det har også Re­
gjeringen vært, selv om vi hadde en annen tilnærming til
hvordan en skulle løse dette spørsmålet -- at det at en be­
drift tar på seg den viktig oppgave det er å knytte til seg
lærlinger, ikke skal være en konkurranseulempe i kam­
pen om å få offentlige oppdrag. Regjeringen gikk ikke
inn for en slik klausul, som nevnt i et tidligere svar. Vi
mente dette kunne løses gjennom tilskuddsordninger og
andre virkemidler vi bruker for å gjøre det attraktivt å ha
lærlinger. Stortinget ønsket at vi skulle få forskrifter som
også ivaretar disse hensynene. Det arbeider vi med nå,
og det vil selvsagt bli kjent hvordan Regjeringen takler
dette spørsmålet.
Ellers vil jeg understreke at det andre viktige hensy­
net, miljøhensynet, allerede er tatt direkte inn i loven.
(Presidenten klubber.)
Presidenten: Taletiden er omme.
Da går vi over til neste hovedspørsmål.
Rita Tveiten (A): Eg har eit spørsmål til fiskerimi­
nisteren.
I havbruksmiljøet den siste tida har det vore drøfta at
fôrkvotane for laksenæringa kjem til å verta reduserte, og
eg har eit par spørsmål i tilknyting til det.
I kor stor grad trur fiskeriministeren at norsk opp­
drettsnæring kan tåla endringar i rammevilkåra, som den­
ne saka ber bod om? Og i kor stor grad meiner fiskerimi­
nisteren at norske lakseoppdrettarar skal ta ansvar for
prisutviklinga for laks på verdsmarknaden? Det er eit
stort problem at det ikkje er nok marknader, og at det
ikkje vert utvikla gode nok marknader for norsk laks.
Kva gjer fiskeriministeren med det?
Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder utvikling
av markeder, er det sjølsagt næringen sjøl som i første rekke

24. feb. -- Muntlig spørretime 1999
2076
har ansvaret for det. Gjennom lovverket -- eksportlov­
givningen -- er det gitt næringen anledning til å innkreve
en eksportavgift. I forbindelse med den lakseavtalen som
er inngått både mellom næringen og EU og mellom Den
norske regjering og EU, er det faktisk anledning til å inn­
kreve 3 pst. av verdien av eksporten til EU­markedet til
bruk i markedsføringen for å øke markedsandelen på
EU­markedet.
Når det så gjelder fôrkvotene, er dette en del av det re­
guleringsansvaret som Regjeringen har overfor nærin­
gen, for å tilpasse den norske produksjonen til eksporten
til EU­markedet. I 1998 ble fôrkvotene for inneværende
år økt med 10 pst., med bakgrunn i de opplysninger som
kom fra næringen om hvor mye fisk som stod i sjøen,
forventet vekst i 1999, og likedan forventet utvikling i
markedet.
Allerede på det nåværende tidspunkt i 1999 viser det
seg at de rapportene som kom inn i fjor, ikke var helt fyl­
lestgjørende. Vekstpotensialet for den fisken som stod i
sjøen, var langt større, problemene i markedene har også
tårnet seg opp, slik at det var betydelige grupperinger
innenfor oppdrettsnæringen som bad departementet fore­
ta en betydelig reduksjon i de økninger som ble lagt inn i
fôrkvotene. Departementet har med bakgrunn i det og et­
ter en total vurdering av situasjonen redusert veksten i
fôrkvotene fra 1998 til 1999, fra 10 pst. til 4,5­5 pst.
Rita Tveiten (A): Fiskeriministeren peikte på at pro­
blema har tårna seg opp, og det har han jo rett i, ikkje
minst fordi det viser seg at det er vanskeleg for mange
norske lakseeksportørar å få selt laksen til over minste­
pris.
Og mitt spørsmål vert då: Kva kan næringa rekna med
av støtte frå fiskeriministeren i kravet om at den inngåtte
lakseavtalen med EU vert overvaka, slik at alle verkeleg
må halda seg til minsteprisen? Er det slik å forstå at den­
ne viktige næringa for Noreg er så pass lite interessant
for ministeren at han ikkje ynskjer å bistå næringa?
Statsråd Peter Angelsen: Det må være en helt feil
slutning. Fra departementets side er vi i kontinuerlig ar­
beid, gjennom vår delegasjon i Brussel, med å hjelpe næ­
ringen i de problemene enkeltbedrifter møter på grunn av
at de ikke fullt ut greier å holde seg til minsteprisen.
Det er kommet en del påstander om at det foregår et
salg utenfor systemet som er medvirkende til den situa­
sjonen som er oppstått. Og la meg bare si det slik: Vi har
gjennom forskrift innskjerpet reglene og økt muligheten
til å ramme de aktørene som man oppdager foretar un­
dersalg. Men det er også en passus i lakseavtalen som
gjør at eksportører over perioden -- altså kvartalet -- kan
selge med en viss prosent under minsteprisen, men at de
må holde gjennomsnittet på minsteprisen. Det kan ved
utgangen av kvartalet vise seg at enkelte av eksportørene
ikke er i stand til å løfte prisen høyt nok opp, og dermed
kommer de i problemer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Mimmi
Bæivi.
Mimmi Bæivi (A): Jeg har følgende tilleggsspørsmål
til ministeren: I hvilken grad mener ministeren at redu­
serte fôrkvoter, med påfølgende slakting, vil kunne på­
virke markedsprisen på laks? Vil ikke økt slakting føre til
mer fisk i markedet og ha motsatt effekt?
Statsråd Peter Angelsen: Næringen har sjøl et an­
svar for å opprettholde lakseavtalen. Den enkelte ekspor­
tør har inngått private avtaler med EU­kommisjonen når
det gjelder forholdet knyttet til minstepris, så det er ikke
et ansvar for departementet. Departementet har et ansvar
for å regulere næringen totalt sett, slik at den totale pro­
duksjonen er i balanse med det som markedet kan ta.
Når det så gjelder konsekvensene av en nedsatt fôr­
kvote, går det sjølsagt an å fôre fisken mindre, den må
ikke nødvendigvis slaktes. Det er stor nivåforskjell i hvor
mye fôr en fisk trenger i havet. Mindre fôr gir mindre
vekst. Og det blir næringens ansvar å foreta en utslakting
som ikke skaper problemer i markedet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil herved stille
samferdselsminister Odd Einar Dørum følgende spørs­
mål:
Problemene ved Oslo Lufthavn Gardermoen har lenge
vært et tema i pressen. For de av oss som bruker flyplas­
sen hver helg, har problemene ikke minket, snarere tvert
imot. Sist helg var det særdeles ille. Fredag drog jeg fra
Stortinget kl. 13.00 til Gardermoen og satt der til kl.
22.30 før jeg fikk fly til Trondheim. Hva flypassasjerene
sa rundt meg, kan jeg ikke gjenta i denne salen på grunn
av språkbruken. På grunn av svakt snøvær var det proble­
mer med brøytingen, kø for avising og kansellerte fly.
Dette kan delvis forstås dersom det er værproblemer.
Men manglende flymannskap, manglende informasjon
og skiftende «gate»­informasjon burde være problemer
som for lengst var løst på landets hovedflyplass.
Jeg skal ikke nevne Fornebu, men hva vil samferd­
selsministeren gjøre med dette? Og hva med arbeidsmil­
jøet til de ansatte?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Stens­
aker og jeg har hatt en politisk dialog om dette før, og jeg
kan gjerne gjenta, på grunn av de bekymringer han og
andre reiser, at jeg har bedt om en evaluering av drifts­
forholdene ved Gardermoen fra 8. oktober 1998 og fram
til utgangen av februar 1999, slik at dette kan inngå i den
stortingsmelding som jeg har skrevet til Stortinget om,
og som skal komme i mars, hvor vi da ser både på driften
på Gardermoen og på situasjonen knyttet til Romeriks­
porten.
Jeg har én gang vært på flyplassen for å ha fellesmøte
med operatørene, flyselskapene og dem som driver fly­
plassen, for å være sikker på at de samarbeider og for å
være sikker på at lederne stikker hodene fram, som alle
ledere skal gjøre, enten de sitter politisk eller administra­
tivt. Jeg skal ha et nytt slikt møte tidlig i mars for å for­
visse meg om at ting utvikler seg.

24. feb. -- Muntlig spørretime
1999 2077
Når noe er galt, skal man gjøre det bedre, og jeg har
bedt om å få en slik samlet rapport som jeg nå har nevnt i
svaret til representanten Stensaker.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker for svaret,
selv om jeg hadde ventet meg noe mer konkret i forhold
til løsning av et tilsynelatende varig problem.
Jeg har et tilleggsspørsmål. På de fleste flyplasser
skjer avising på betongplasser med oppsamling av av­
isingsvæske. På Gardermoen skjer det på asfalt, med fare
for at den går i oppløsning, og hvor blir det av avisings­
væsken? Hva vil samferdselsministeren gjøre med det?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det foreligger prose­
dyre for hvordan avisingsvæske skal behandles på Gar­
dermoen. Den kom i en godkjennelse fra SFT til flyplas­
sen, jeg tror det var i oktober i fjor. Etter at det ble kjent
for meg den 29. januar i år at det var fare for forurens­
ning av grunnvannet, bad jeg om en umiddelbar rapport
hvis det ble bekreftet. Det ble det dessverre den 4. febru­
ar. Da bad jeg omgående om en gjennomgang av alle
prosedyrer, og da jeg fikk beskjed om at det var mangler
ved dem, bad jeg om at prosedyrene ble gjennomgått
med sikte på at de skulle være skikkelige for både glykol
og acetat. Jeg har også bedt Luftfartsverket engasjere
uavhengig kompetanse for å se på denne bruk av prose­
dyrer ved alle former for avisingsvæske. Jeg vet at det nå
er engasjert slik kompetanse.
Det er slik at ansvaret må utøves på alle ledd. En må
være sikker på at jobbene blir gjort. Jeg har også vært der
og sett på avisingsanlegget og hvordan dette driftes. Det­
te vil være ett av temaene som jeg tar opp på det møtet
jeg har nevnt, på Gardermoen i mars. Det vil også være
et viktig tema i den rapporten jeg har bedt om, og som
Stortinget vil få, også i mars.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ola Røtvei (A): Jeg vil stille statsråd Angelsen føl­
gende spørsmål:
Jeg viser til representanten Myrvolls spørsmål tidlige­
re angående slokte fyr og lykter. I budsjettet for 1999 ut­
trykte departementet i forbindelse med gjennomgangen
av statusen for fyrtjenesten at det dårlige vedlikeholdet
etter hvert kunne true påliteligheten av fyr, lykter og lan­
terner, og tilsvarende at deler av merkesystemet langs
kysten er i sterkt forfall.
I forbindelse med budsjettbehandlingen sa en enstem­
mig samferdselskomite at dette var meget alvorlig. Ko­
miteen bad derfor om at departementet så snart som mu­
lig la til rette for at det ble foretatt en gjennomgang av
kvaliteten av fyrtjenesten, gjerne ved bruk av eksternt
fagmiljø, og at dette ble lagt fram for Stortinget senest i
budsjettet for år 2000. Hva har statsråden gjort i sakens
anledning?
Statsråd Peter Angelsen: Vi har hatt møter med
Kystverket hvor vi har gått gjennom situasjonen og bedt
Kystverket fremme en plan for hvordan man kan få tatt
igjen etterslepet på vedlikehold av fyrinstallasjoner som
har utviklet seg gjennom mange år. Kystverket har fore­
løpig beregnet etterslepet til ca. 60 mill. kr, et betydelig
beløp i forhold til det totalbudsjett man har til drift av
fyrlysene. Vi vil gå gjennom materialet når vi får en full­
stendig rapport og forslag fra Kystverket, og se på hvor­
dan vi kan få det inn i budsjettet for år 2000, og hva slags
plan som bør legges for å ta igjen etterslepet.
Det som foreløpig er kommet fram fra Kystverket, er
at når det gjelder de tekniske sidene ved fyrinstallasjone­
ne, er det selvfølgelig også der et etterslep og et behov
for økt vedlikehold og ikke minst fornying. Men det kan­
skje største etterslepet ligger på det fysiske, det byg­
ningsmessige forhold knyttet til vedlikehold. Så sånn sett
kan ikke den driftsmessige sikkerheten graderes nedover
på samme måte som etterslepet i vedlikeholdet.
Ola Røtvei (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
finner det tilfredsstillende at merknaden fra komiteen blir
fulgt opp, og at han ønsker å ta dette på alvor.
Jeg viser til at Regjeringen har sagt at den vil vise stor
vilje til styrking av drift og vedlikehold på vegsiden, og
forutsetter at statsråden -- som han nå sier --ønsker å følge
opp i forhold til trafikksystemene langs kysten. Vil stats­
råden når man får oversikt over dette, følge det opp i for­
hold til budsjettet for år 2000, og ikke minst i forhold til
Nasjonal transportplan, som Stortinget skal behandle
neste år, med rammer for 2002­2005?
Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder det etter­
slep som er påvist i forhold til vedlikehold, er det en sak
som bør få en hurtig oppfølging, og som ikke nødvendig­
vis må ses i sammenheng med Nasjonal transportplan.
Men vi vil selvfølgelig se på den totale sammenheng, og
jeg ser for meg at man må foreta en prioritering som går
på de tekniske installasjonene for å bedre sikkerheten når
det gjelder fyrbelysningen langs kysten. Så får man ta en
prioritering av det bygningsmessige i en rekkefølge som
man synes er riktig, men slik at man setter vedlikehold
knyttet til sikkerheten på kysten i første rekke.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karl Ei­
rik Schjøtt­Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det har gjennom
artikler i pressen vært reist spørsmål om troverdighet ved
Kystverkets håndtering av disse spørsmålene. Komiteen
har i sin merknad antydet at man gjerne kunne se på mu­
ligheten for å bruke eksterne fagmiljøer til å gå inn og
foreta en gjennomgang av kvaliteten av fyrtjenesten. En
slik bruk av eksterne fagmiljøer vil gi en mulighet for å
få verifisert tilstanden og også være en form for revisjon
i forhold til det arbeidet som foregår internt i etaten. Har
statsråden vurdert denne muligheten for også å gjøre
bruk av eksterne miljøer, f.eks. av typen Veritas?
Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at
de konkrete sakene som har vært oppe i media i det siste,
er av relativt gammel dato. I de gjennomgangene vi har

24. feb. -- Muntlig spørretime 1999
2078
hatt med Kystverket, synes vi at hele problemstillingen
rundt sikkerheten for drift av fyr er på et riktig spor. Vi
har ingen grunn til å tvile på Kystverkets troverdighet el­
ler evne til å gjøre noe med saken. Jeg tror man må knyt­
te de problemene som her har oppstått, til manglende
budsjettmessig oppfølging gjennom tidligere år fra regje­
ring og storting. Det kan vanskelig lastes Kystverket at
det ikke har vært nok penger til å foreta nødvendig vedli­
kehold. Den gjennomgangen vi har hatt så langt, gir in­
gen grunn til å ha mistillit til at Kystverket er i stand til å
løse sine oppgaver når bare midlene er til stede til det.
Jeg vil selvfølgelig også vurdere spørsmålet som Schjøtt­
Pedersen reiser, om å trekke inn Det Norske Veritas.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ellen Gjerpe Hansen (H): Jeg har et spørsmål til
statsråd Dørum.
Næringskomiteen har avgitt sin innstilling i saken om
etterbruk av arealene på Fornebu. Flertallet går inn for en
meget rask utbygging og etablering av et kunnskaps­ og
IT­senter. Vi vet at dette vil kreve store investeringer
også når det gjelder samferdsel.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Er planene for utbyg­
ging og et kunnskaps­ og IT­senter på Fornebu samkjørt
med utbyggingsplanene for vei og bane i dette området?
Statsråd Odd Einar Dørum: I det forslaget Regje­
ringen har lagt fram, er det samkjørt. Det er samkjørt på
den måten at Regjeringen, som kjent, har lagt opp til en
anbudsrunde på tomter som tidsmessig vil komme etter
behandlingen av kommunedelplanen, og som igjen vil
komme etter konsekvensutredningen for banesystemer.
Skulle Stortinget velge en annen tidsplan, må man i hvert
fall være helt sikker på hvilke konsekvenser det har. Den
opplysningen som er gitt av næringsministeren, som jeg
kan bekrefte i dag, er at det nå arbeides for fullt med en
konsekvensutredning for banebetjeningen av Fornebu,
fordi en ikke kan se transportsystemene uavhengig av
arealbruken og intensiteten i bruk av areal. I den konse­
kvensutredningen er det etter krav bl.a. fra Statens veg­
vesen og Oslo kommune tatt med en utredning av jernba­
ne. Disse tiltakene siles, som det heter, for første gang i
disse dager. Så skal man da regne med å få denne på bor­
det i mai/juni -- eller mer presist tidligst mai/juni -- og så
vil dette gå inn i kommunedelplan II for Bærum. Dette er
forhold som Stortinget er kjent med, disse planene er
Stortinget kjent med, og jeg vil vel anta at Stortinget er
interessert i å ha det som kommer ut av disse konse­
kvensutredningene, på bordet.
Det er jo slik at når man bygger ut et stort område, så
henger samferdselsinfrastrukturen sammen med dette.
For å si det kort: Ting henger sammen, selv om en av og
til kanskje skulle ønske at de ikke gjorde det.
Ellen Gjerpe Hansen (H): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg oppfatter at det hefter en del usikkerhet fort­
satt ved investeringsbehovene i forbindelse med Forne­
bu. Spørsmålet blir: Kan statsråden si noe om størrelsen
på samferdselsinvesteringene? Kan statsråden si noe om
en tidshorisont for gjennomføring av infrastrukturutbyg­
gingen? Og er det mulig å si noe om hva dette kan bety
for øvrige samferdselsprosjekter i Oslo­området, for ikke
å si resten av landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten stiller
en rekke spørsmål som det er helt umulig for meg å svare
på nå, for det første fordi en del av størrelsene er knyttet
til planer som er vedtatt, men hvor det ikke er budsjett­
penger. Noe av det ligger i Norsk veg­ og vegtrafikkplan,
hvor den såkalte vestkorridoren er ønsket, men bare lig­
ger inne, så vidt jeg vet, med 600 mill. kr. Den billigste
utgaven av vestkorridoren, altså E18 under lokk fra Frog­
nerstranda til Høvik, koster 3 milliarder kr, tilknyttende
systemer 2­3 milliarder kr, dobbeltsporet Skøyen--Asker,
som Stortinget har bedt om å få en egen forsert behand­
ling av, koster et sted mellom 4 og 8 milliarder kr, avhen­
gig av alternativer. I tillegg til dette har man den selv­
stendige baneutredningen mot Fornebu, som jeg nettopp
har gjort rede for henger sammen med konsekvensutred­
ningen, og som er et arbeid som pågår. Det er min plikt
som samferdselsminister i hvert fall å gjøre det jeg kan
for at Stortinget skal være kjent med størrelsene. Så er
Stortinget selvfølgelig helt suverent til å foreta vurderin­
ger. Men jeg har som oppgave å sørge for at ting kommer
fram, og de beste svarene jeg kan gi på dette, kan jeg
ikke gi før konsekvensutredningen ligger på bordet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan
Johnsen.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
Samferdselsbudsjettet ble veldig barbert ved budsjett­
behandlingen i Stortinget. Dette fikk store deler av landet
lide for. I Oslo­området har man hatt kraftig utbygging
på veisektoren, ikke minst mot Gardermoen, og det vil nå
bli ganske betydelige beløp i forbindelse med Fornebu.
Tror samferdselsministeren at det samferdselsbudsjet­
tet vi går i møte neste gang, er like stramt og gjerne dårli­
gere for Distrikts­Norge enn det vi opplevde nå?
Statsråd Odd Einar Dørum: Statsråder skal ikke
tro, de skal vite, og de skal stå inne for det de vet. Så jeg
akter ikke å tro noe som helst om det budsjettet som ikke
er behandlet. Det jeg kan si, er at vi pr. i dag med det
budsjettet som er behandlet for i år, ligger etter når det
gjelder budsjettpenger i forhold til planpenger. Blant an­
net i Oslo­området på Oslo­pakke I, som er et samarbeid
mellom Oslo kommune og staten, er det nå utelukkende
bompenger inne til å drive fram riksveiprosjektene. Det
betyr at staten puffer sin andel av bompengepakken foran
seg, og den kommer selvfølgelig tilbake som et krav se­
nere i planperioden for at bompengeavtalen skal holdes.
Hva man ellers vil bevilge penger til -- det skjer jo i de
årlige budsjett. Men jeg kan si at pr. i dag ligger bevilg­
ningene pr. budsjett etter, pluss at vi generelt har det slik
at vi av statsfinansielle grunner -- som startet under arbei­

24. feb. -- Muntlig spørretime
1999 2079
derpartiregjeringen, og som min regjering har videreført
-- bremser opp en del prosjekt på en slik måte at de direk­
te er ulønnsomme. Vi puffer for øyeblikket 800 mill. kr
foran oss i ekstrakostnader på veiprosjekt bl.a., fordi vi
ikke har hatt tilstrekkelige budsjettrammer. Dette er de
nakne fakta.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt går til næ­
ringsministeren.
«Varsellampene blinker», er eit uttrykk som òg har
vore brukt ein god del i politisk samanheng. Ikkje minst
var det jamleg brukt av vår tidlegare finansminister i
arbeidarpartiregjeringa for å illustrere behovet for ein
økonomisk stram politikk, utan at det kanskje førte til
noka felles innsikt her i Stortinget.
Vi har nå i lang tid òg brukt uttrykket «varsellampene
blinker» i forhold til dei utfordringane som norsk næ­
ringsliv står framfor når det gjeld dei prognosane for ar­
beidsløyse som etter kvart ligg føre.
Nå ser vi at fleire av landets største selskap og hjørne­
steinsbedrifter, rundt omkring på kysten særleg, har vars­
la nedbemanning og permitteringar. Dagens Næringsliv
på laurdag prata om 40 000 som kunne miste jobben.
Eg er klar over at næringsministeren var innom temaet
i eit svar til representanten Røsjorde tidlegare i dag, men
mitt spørsmål, som eg likevel føler behov for, er: Kva
slags ansvar ser næringsministeren at han har som næ­
ringsminister i denne samanhengen? Og har næringsmi­
nisteren og Regjeringa nå ein offensiv politikk og tiltak
for å møte dette?
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har et ansvar,
og næringsministeren har et ansvar, for å gjøre det som
står i nasjonal politikks makt for å møte en utvikling,
hvis situasjonen skulle bli slik som kanskje varsellampe­
ne tyder på. La meg også understreke innledningsvis til
representanten Rudihagen nødvendigheten av en stram
finanspolitikk i denne situasjonen. Vi har nettopp fått
høre sentralbanksjefens tale, hvor han sier at vi for inne­
værende år -- med det første statsbudsjett som denne re­
gjering står alene ansvarlig for å utarbeide -- har en fi­
nanspolitikk som er vel tilpasset den økonomiske situa­
sjonen. Det var den ikke i de tre forutgående årene, som
også tidligere finansministre fra Arbeiderpartiet ledet an
i. Det synes jeg er viktig å få fram. Men nå har vi en fi­
nanspolitikk som er tilpasset den situasjonen.
Det er, som jeg sa i et tidligere svar, ikke noe i makro­
tallene akkurat nå gjennom denne vinteren som tyder på
at vi har noen økende arbeidsledighet -- tvert imot har tal­
lene holdt seg kanskje overraskende lave. Jeg husker en
spontanspørretime, den siste før jul, hvor dette var et sen­
tralt tema, og jeg måtte svare på mange angrep fra Arbei­
derpartiet som gikk på at det var varslet en veldig rask
økning i disse tallene. Pr. februar har vi ikke sett det --
snarere tvert imot. Men også jeg ser at her lyser det var­
sellamper innenfor bestemte bedrifter og bransjer, dels
fordi vi har fått konsekvensen av oljeprisen så dramatisk,
ikke bare innenfor oljesektoren spesielt, men for den in­
dustrien som lever av oljevirksomhet som marked, som
jeg har sagt tidligere. Dels er vi inne i en situasjon i hele
verdens næringsliv, om jeg skal få bruke et så stort ord,
hvor man åpenbart driver og omgrupperer, tenker anner­
ledes, ruster seg for den globale konkurransen, som nå
skjerpes veldig, hvor bedrifter selger ut deler av sin virk­
somhet for å kunne bli større på smalere områder. Det er
en utvikling som går over hele verden, og som også skjer
i Norge. Vi har i dag omtrent det samme element av
utenlandske investeringer i Norge som andre land har, så
på sett og vis står vi omtrent likt med andre land i å ta del
i denne utviklingen som den økte globale konkurransen
skaper. Men Regjeringen har en politikk for å møte det­
te, og for de mer spesifikke områdene vil vi komme tilba­
ke i revidert nasjonalbudsjett.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, men
eg føler at vi må gjere noko meir enn politimester Basti­
an i Kardemomme by, at ein skulle skrive ned og så ten­
ke vel gjennom det før ein gjorde noko som helst. For
faktum er at allereie i haust låg det føre nokså klare prog­
nosar for auka arbeidsløyse. Arbeidsdirektoratet føre­
spegla 70 000 ledige i tida framover. I finansdebatten sa
likevel finansminister Restad at arbeidsløysa truleg ville
gå ned med 0,1 pst. i løpet av 1999 sett i forhold til året
før. Arbeidsmarknadstiltaka vart halverte. Spørsmålet
mitt til næringsministeren er derfor: Tek Regjeringa det­
te alvorleg? Eg utfordrar næringsministeren på følgjan­
de: Vil næringsministeren vere med og gjenreise solida­
ritetsalternativet, og korleis skal han i tilfelle gjere det?
Faren er at ein nå òg er litt for seint ute, iallfall på kort
sikt, og det neste spørsmålet blir derfor: Vil næringsmi­
nisteren, sjølv om det ikkje er hans departement sitt an­
svar, medverke til å få arbeidsmarknadstiltaka opp på an­
svarleg nivå?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er litt forundret over
dette spørsmålet. Det er rett at vi hadde en debatt om
dette i høst, og det ble varslet, som det ble sagt her, at ar­
beidsledigheten kom til å eksplodere. Nå har det gått
noen måneder, vi har ikke bare kommet oss gjennom
høsten, men inn i nyåret, og arbeidsledighetstallene hol­
der seg fortsatt forbausende lave i forhold til de varsel­
lampene vi ser. Det sier noe om at det er en betydelig
grad av treghet i arbeidsmarkedet, men vi er faktisk så
langt i år langt under de tallene som i nasjonalbudsjettet
ble satt for gjennomsnittlig arbeidsledighet for dette året.
Det betyr ikke at vi ikke tar problemene alvorlig, det be­
tyr ikke at vi ikke følger dette fortløpende, og vi kommer
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med å se nærmere på
aktuelle tiltak. Vi har gjort noe, ved å fremme et forslag,
som ligger til behandling i Rudihagens komite, om å øke
verftsstøtten. Det kan være om ikke så stort materielt
grunnlag, så iallfall et viktig signal til rederne som kjøper
skip.
Solidaritetsalternativet vil bli gjenreist, tror og håper
Regjeringen, knyttet til lønnsoppgjøret i vår, ikke minst

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2080
fordi vi har klart å trekke med oss alle arbeidstakerorga­
nisasjonene og ikke bare én.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har et spørsmål til
samferdselsministeren.
I løpet av den tiden jeg har vært her på Stortinget og i
samferdselskomiteen, har jeg til stadighet fått meldinger
om grove overskridelser på samferdselsprosjekter. Det
dukker ennå opp nye store overskridelser. Det verste er
ifølge Dagens Næringsliv på mandag dobbeltsporet på
Østfoldbanen, der er det en overskridelse på ufattelige
1,2 milliarder kr. Stortinget fikk denne saken i 1986, og
ble da forelagt utbyggingskostnader på 300 mill. kr. Den
har altså en sluttpris på 1,56 milliarder kr. Hvordan skal
vi politikere forholde oss til de tall og beregninger som
kommer fra departementet, når det til stadighet forekom­
mer feilberegninger og overskridelser?
Statsråd Odd Einar Dørum: Man skal gjøre det som
regjeringen Bondevik bl.a. gjorde da man satte ned den
gruppen som har brakt fram disse eksemplene, hvor man
har bedt en rekke departementer komme med de groveste
eksempler de kunne komme på, for å kunne lære av det.
Nå er den saken til behandling. Rapporten foreligger
delvis slik som representanten sier det, og den vil selvføl­
gelig bli gjennomgått. Men noe har jo skjedd. Det ble
vedtatt meget strenge retningslinjer for veiutbygging i
budsjettet for 1998, det er også trukket opp strenge ret­
ningslinjer for jernbaneutbygging, slik at fra nå av er det
stilt strenge krav til hva slags kostnadsavvik det skal væ­
re, og det er stilt strenge krav til planleggingsforutsetnin­
ger før et prosjekt fremmes. Men de kravene forelå ikke
med samme strenghetsgrad i den tidsperioden represen­
tanten tar opp. Når man tar dette fram, er det for aldri å
hvile -- idet man skal stadig lære noe nytt og se om man
kan finne ut av prosjekter som sprekker, enten de sprek­
ker på samferdsel eller statsbygg -- på Rikshospitalet el­
ler hvor det måtte være. Man plikter å forvalte pengene
på en bra måte, og på samferdselssektoren har det skjedd
en vesentlig oppstramming og opprydding. Derfor har
Stortinget fått bl.a. en rekke samferdselsprosjekter om
igjen, bl.a. i statsbudsjettet for i år, og det kjenner jo også
representanten Nistad til. Men ofte er det slik at Stortin­
get på tross av kunnskap om betydelige overskridelser si­
er: Fortsett! Et eksempel på det er Drammenspakka.
Men Stortingets vilje er lov, og da fortsetter det selv om
kostnadene er betydelige.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg
er veldig fornøyd med at det vil bli en oppstramming, og
håper at det vil bli det. Men i hvilken grad rammer de
overskridelsene som er nå, de andre prosjektene som er
planlagt? Blir det tatt penger fra andre prosjekter for å
fullføre disse prosjektene som det nå er overskridelser
på? Hvis det blir gjort på den måten, blir da pengene be­
regnet som et lån og tilbakeført til de andre prosjektene?
Vil de planlagte andre prosjektene bare bli utsatt i tid, el­
ler vil de kanskje overhodet ikke bli fullført eller påbe­
gynt?
Statsråd Odd Einar Dørum: Dette jernbaneprosjek­
tet ligger langt tilbake i tid, og det er gjort opp. De pro­
sjektene vi har nå, holder så vidt jeg husker i farten, stort
sett rammene. Hvis de ikke gjør det, går det ut over andre
prosjekter ved at det forsinker dem. Det får Stortinget be­
skjed om i hver eneste enkeltsak eller i budsjettproposi­
sjonene.
På veisiden er det slik at når kostnadene øker, som
f.eks. når det gjelder Drammenspakka og Trekantsam­
bandet i Hordaland, går det ut over andre prosjekter. Det
sprer seg på den måten at andre prosjekter blir satt senere
i gang. Noe av det jeg ser på nå, er hvordan man f.eks.
ved bompengeavtaler kan gardere seg mot at staten alltid
skal bære kostnadene hvis sprekken er større enn 10 pst.
Trekantsambandet i Sunnhordland er et eksempel på det.
Det har fått meg til å se på om vi kan få til en helt annen
risikofordeling.
Men det er slik på samferdselssektoren, i motsetning
til på mange andre sektorer, at dette sprer seg og rammer
andre tiltak. Av og til skulle jeg -- et lite hjertesukk -- ha
ønsket at man kunne få de ekstrabevilgningene som an­
dre sektorer får, men slik er livet. Det er hardt og ubarm­
hjertig, og du har bare de pengene du har.
Presidenten: Statsråd Dørum har også bedt om å få
ordet til å korrigere en opplysning som han gav i et tidli­
gere svar.
Statsråd Odd Einar Dørum: Freud spilte meg et
puss, for jeg kom til å si at dobbeltsporet ble litt billigere
enn den billigste varianten. Jeg sa at det ville koste mel­
lom 4 og 8 milliarder kr. Det billigste er dessverre bare
på 5,5 milliarder kr. Det var nok min kjærlighet til jern­
banen som fikk meg til å gi en informasjon som var i mil­
deste laget.
Presidenten: Det var på svaret til Gjerpe Hansen.
Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Erik Solheim til uten­
riksministeren, vil bli tatt opp av representanten Hallgeir
H. Langeland.
Spørsmål 6, fra representanten Torbjørn Andersen til
kommunal­ og regionalministeren, utsettes til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2081
Spørsmålene 7 og 8, fra henholdsvis representantene
Torbjørn Andersen og Leif Lund til kommunal­ og regio­
nalministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av kommunal­ og regionalministeren, som er
bortreist.
Spørsmålene 9 og 10, fra henholdsvis representantene
Jon Olav Alstad og Signe Øye til arbeids­ og administra­
sjonsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av arbeids­ og administrasjonsministeren, som
er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Hallgeir H. Lange­
land til arbeids­ og administrasjonsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål 17, fra representanten John I. Alvheim til
helseministeren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­ og
forskningsministeren på vegne av helseministeren, som
er bortreist.
Spørsmålene 18 og 19, fra henholdsvis representante­
ne Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen til helseminis­
teren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bort­
reist.
Spørsmålene 20­24, fra henholdsvis representantene
Jørn L. Stang, Leif Lund, Ågot Valle og Tor Nymo til
justisministeren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­ og
forskningsministeren på vegne av den konstituerte justis­
minister, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kulturministeren:
«Kulturdepartementet har vendt tommelen ned for
støtte til «Gråtassprosjektet». Dette resulterer i blant an­
net færre produserte filmepisoder og reduserte mulighe­
ter for salg til utlandet.
Kan statsråden tenke seg å revurdere sitt avslag slik at
denne populære barne­ og ungdomsserien får bedre øko­
nomiske vilkår, og at man også ser på lovverket, blant
annet med tanke på sponsing, for å få ned kostnadene?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdeparte­
mentet disponerer ikke selv midler til produksjon av
film. Departementet har delegert samtlige støtteordnin­
ger til sine underliggende institusjoner. Dagens støtteord­
ninger på filmområdet er først og fremst rettet mot pro­
duksjoner ment for visning på kino. Det gis ikke støtte til
prosjekter som faller inn under fjernsynsselskapenes or­
dinære virksomhet. Produksjon av fjernsynsserier faller
utenfor de etablerte støtteordningene. Fantasifabrikken
har søkt om støtte til produksjon hos departementets støt­
teforvaltere og fått avslag hos samtlige.
Representanten Bredvold hevder at et avslag fra de­
partementet vil føre til reduserte muligheter for salg til
utlandet. Den vanligste form for finansiering av produk­
sjoner for fjernsyn er enten forhåndssalg av visningsret­
tigheter til programmet til et fjernsynsselskap, eller en
avtale om samproduksjon med et fjernsynsselskap eller
en annen produsent mot samfinansiering av produksjo­
nen. Jeg kan ikke se at manglende statlig støtte til pro­
sjektet skulle gjøre produksjonen mindre attraktiv for
utenlandske fjernsynsselskap.
Når det gjelder spørsmålet om å revurdere lovverket,
særlig når det gjelder reglene for sponsing av barnepro­
grammer, vil jeg vise til det svar jeg gav til representan­
ten Rui i spørretimen i april i fjor om nettopp ordninger
for støtte til barneprogrammer produsert på video og re­
gelverket for sponsing av fjernsynsprogrammer for barn
og ungdom.
Jeg viste her til at forskriftene til kringkastingsloven
fastsetter at barne­ og ungdomsprogrammer ikke kan
sponses av virksomheter som har som formål å drive næ­
ringsvirksomhet. Dette er i samsvar med Regjeringens
politikk. Det hevdes at reglene gjør det vanskeligere å fi­
nansiere produksjon av barne­ og ungdomsprogrammer
for fjernsyn. Jeg vil imidlertid understreke at formålet
med denne begrensningen er å skjerme barn og ungdom
mot kommersiell påvirkning. Regjeringen ser det som
viktig å opprettholde dette prinsippet og finner det ikke
aktuelt å endre dagens regelverk for sponsing av pro­
grammer for barn og ungdom. Jeg viser til at forbudet
ikke er absolutt. Frivillige organisasjoner og andre som
ikke primært driver næringsvirksomhet, vil kunne sponse
programmer for barn og ungdom.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, selv om det var negativt når det gjelder selve inn­
holdet.
Barnefilmen «Gråtass» er en serie som på en meget
god måte ivaretar norske tradisjoner og norsk kultur --
den viser livet på en bondegård, dens virksomhet, gleder
og farer. Serien ivaretar ikke bare barns interesser, men
også hele familiens interesser. Det er utført målinger som
bl.a. viser at i aldersgruppen 14­25 år er «Gråtass» num­
mer fem av de programmene som er mest sett.
Når man tar i betraktning den forholdsvis minimale
støtten dette prosjektet trenger, og samtidig ser på de sto­
re pengeoverføringer enkelte norske filmer får -- og som
kun blir sett av en håndfull mennesker -- kan man lure på
hvilke vurderinger som ligger bak.
Ser ikke statsråden at dette vil være en svært god in­
vestering med hensyn til spesielt barn og unge? I motset­
ning til mye annen produksjon, med helt andre tendenser,
med slåsskjemper og utenomjordiske vesener og skrik og
skrål, vil «Gråtass» bli et alternativ med ro rundt seg.
Man blir dessuten underholdt samtidig som man lærer.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har tidligere
gjennom spørsmål i spørretimen blitt konfrontert med
«Gråtass»­fenomenet og den gamle «Ferguson»­figuren.
Jeg har etter det hatt anledning til å se på programmet og
kan for så vidt være enig i at dette er positivt. Selvfølge­
lig er det fint om den typen produksjoner kan støttes. Nå
er det imidlertid slik at de institusjoner som ligger under
Kulturdepartementet, har avslått søknaden.

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2082
Vi har en søknad liggende, men det er et kjent faktum
at vi fra Kulturdepartementets side ikke har spesielle
midler til å støtte denne typen prosjekter. Vi vil oversen­
de den til et par andre departementer, men slik jeg ser
det, er de støtteordningene som vi har for produksjon av
programmer for barn og unge, ganske omfattende og go­
de. Når man i de institusjonene ikke finner rom for
«Gråtass», må jeg ta det til etterretning.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg kan ellers nevne at
hadde serien blitt innspilt av utenlandske firmaer, ville
ikke de strenge norske sponsorreglene vært en bremse­
kloss.
Ellers er det søkt på fire områder, alle med avslag,
nemlig Norsk Kassettavgiftsfond fire ganger, Norsk
Filminstitutt, AV­fondet hvor det var krav om distribu­
sjon til kino, dvs. film, og Nordisk Film­ og TV­fond --
med avslag der også.
Ellers må jeg bemerke at NRKs takstpris pr. minutts
sendetid er for lav. Kan statsråden tenke seg å øke den­
ne?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er nok riktig
som Bredvold redegjorde for, at støtte til dette prosjektet
er avvist i en rekke institusjoner.
Når det gjelder sponsorreglene, er det slik, som jeg
nevnte i mitt første svar, at vi ikke ønsker at de som er di­
rekte knyttet til næringsvirksomhet, skal sponse denne
type programmer. Det er spesielt for å forhindre at man
får en kommersiell påvirkning. Men dette forbudet er
ikke absolutt, og bl.a. når det gjelder frivillige organisa­
sjoner, kan man se på andre ordninger.
Når det gjelder reglene for takstpris som NRK bruker,
og som Bredvold spurte om avslutningsvis, har jeg ikke
mulighet til å redegjøre for det her, fordi jeg kjenner ikke
detaljene. Men jeg ser det slik at med den AS­modellen
til NRK, er det veldig vanskelig for oss som generalfor­
samling å skulle ta opp et slikt spørsmål. Det må vi over­
late til AS­et og styret for AS­et.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Erik Solheim til utenriksministeren, vil bli tatt opp av re­
presentanten Hallgeir H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla føl­
gjande spørsmål:
«Utenriksministeren sa i den ordinære spørretimen
10. februar 1999 at Norge ikke lager noen særordning for
Israel når en israelsk ubåt som kan ta atomvåpen, får øve
i norsk farvann.
Hvilke andre land utenfor NATO er i dag gitt tillatelse
til slik øvingsvirksomhet, og mener utenriksministeren det
er sikkerhetspolitisk gunstig å gjøre norskekysten til et
mulig øvelsesområde for ubåter fra land i hele verden?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg i besva­
relsen av det spørsmålet som opprinnelig er stilt av repre­
sentanten Solheim som et oppfølgingsspørsmål, i dag
først få vise til mitt svar i spørretimen for to uker siden.
Som jeg sa den gangen, innebærer ikke tillatelsen til å
utprøve en Dolphin undervannsbåt i norsk farvann og til
å anløpe Marvika orlogsstasjon noen særordning for Israel.
Den konkrete anmodningen fra israelsk side ble vurdert i
henhold til gjeldende regelverk, som er godkjent av Stor­
tinget. Behandlingen av søknaden ble gitt en bred vurder­
ing, og det ble konkludert med at det var grunnlag for å
gi tillatelse.
Tilsvarende behandling vil måtte gjøres hvis det skul­
le komme en henvendelse fra et annet land utenfor
NATO. Forskrift om fremmede militære fartøyers og
luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsfor­
hold ble endret i 1997. Den nye forskriften gir adgang til
aktiviteter av den art det her er snakk om, etter tillatelse
fra norske myndigheter.
Etter at den nye forskriften trådte i kraft, er det ikke
kommet søknader om anløp av fartøyer fra andre land
utenfor NATO for tilsvarende øvingsvirksomhet. Det er
derfor ikke mulig for meg nå å ta stilling til eventuelle
andre søknader uten å kjenne nærmere detaljer.
La meg i denne sammenheng også få understreke at
jeg i spørretimen den 10. februar sa at vi legger til grunn
at undervannsbåten er av konvensjonell type.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksmi­
nisteren for svaret.
Eg vil gjerne likevel utfordra han til å vera meir presis
når det gjeld nasjonalitet. I prinsippet kan ein då ikkje
avvisa f.eks. russiske ubåtar dersom dei skulle søkja om
å øva i norsk farvatn. Eg vil gjerne be om at utanriksmi­
nisteren stadfestar det.
Eg vil òg ha ein garanti frå utanriksministeren om at
desse ubåtane ikkje fører atomvåpen. Den risikoen vil
me ikkje ha i norske farvatn. Kan utanriksministeren
stadfesta det?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i mitt
svar, er det ifølge de forskriftene som nå gjelder, og som
Stortinget har godkjent, ikke noen automatikk i å si nei.
Vi har altså en adgang til å si ja. Det betyr selvsagt ikke
at vi ikke kan avvise ubåter fra land som ikke er medlem­
mer av NATO. Men det betyr at vi må gjennomgå dette i
hvert enkelt tilfelle og foreta en vurdering, og det vil vi
selvsagt gjøre.
Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, sa jeg
at vi legger til grunn at dette er ubåter av konvensjonell
type.
Hallgeir H. Langeland (SV): Då tolkar eg utanriks­
ministeren slik at han vurderer dette frå sak til sak. Han
har då funne ut det at Israel er så kjekke og greie at dei
skal få øva her. Men så vil han ha andre prinsipp og gje­
ra andre vurderingar ut frå kva land som søkjer. Dette
må bli rimeleg komplisert. Eg vil berre spørja heilt kon­
kret: Dersom russiske styresmakter skulle søkja, på kva
grunnlag skulle ein kunna avvisa dei?

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2083
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå er det vel ikke
så uvanlig at man må foreta en vurdering fra sak til sak,
og det vil vi også gjøre her.
I mitt første svar sa jeg:
«Tilsvarende behandling vil måtte gjøres hvis det
skulle komme en henvendelse fra et annet land utenfor
NATO. Forskrift om fremmede militære fartøyers og
luftfartøyers adgang til norsk territorium under freds­
forhold ble endret i 1997. Den nye forskriften gir ad­
gang til aktiviteter av den art det her er snakk om, etter
tillatelse fra norske myndigheter.»
For å gjenta det jeg sa, vil norske myndigheter i hvert
enkelt tilfelle vurdere om man ønsker å gi adgang til den
type aktiviteter.
S p ø r s m å l 3
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla
utanriksministeren følgjande spørsmål:
«EUs direktiv om «Patentbeskyttelse av bioteknolo­
giske oppfinnelser» (patentdirektivet) er omstridt, ikke
bare i Norge, men også i EU. Regjeringen i Nederland og
Italia klaget direktivet inn for EU­domstolen fordi man
mener det strider mot konvensjonen om biologisk mang­
fold. I likhet med EU­land har Norge gjennom EØS­av­
talen anledning til å støtte klagen innen 3 måneder etter
offentliggjøring. Fristen løper ut 5. mars 1999.
Akter Regjeringen å benytte seg av denne anlednin­
gen?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg håper og tror
at representanten Langeland vil bli noe mer fornøyd med
svaret mitt på dette spørsmålet enn med det han fikk på
det spørsmålet han stilte på vegne av representanten Sol­
heim.
Det er riktig, som representanten Langeland opplyser,
at Nederland 19. oktober i fjor klaget direktivet om be­
skyttelse av bioteknologiske oppfinnelser -- det såkalte
patentdirektivet -- inn for EF­domstolen. Nederland me­
ner at direktivet strider mot EU­retten og har også truk­
ket fram forholdet til internasjonale avtaler på området,
bl.a. konvensjonen om biologisk mangfold.
Vi er også kjent med at Italia forbereder et innlegg til
støtte for Nederlands syn.
Gjennom EØS­avtalen har Norge adgang til å levere
et skriftlig innlegg i saken. Siste frist for Norge til å leve­
re et slikt innlegg for EF­domstolen er 19. mars.
Som jeg sa i mitt svar på representanten John Dales
interpellasjon i Stortinget 15. mai i fjor, er direktivet, slik
det nå foreligger, i strid med Regjeringens syn. En even­
tuell gjennomføring av direktivet i norsk rett vil etter alt
å dømme også være i strid med Stortingets syn på saken.
På dette grunnlaget har Regjeringen derfor besluttet å le­
vere et skriftlig innlegg i saken til støtte for Nederland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Utanriksministeren har
heilt rett i at representanten Langeland er nøgd med dette
svaret.
Det er jo dette SV saknar frå Regjeringa -- ei offensiv
haldning i forhold til EU­spørsmål. Veldig ofte ser ein ei
regjering som høyrer på kva Arbeidarpartiet og Høgre
seier, og så gjer dei akkurat det. I denne saka vel ein altså
ei litt meir offensiv linje. Det er dette me ønskjer av
Regjeringa i EU­sakene, nemleg at ein grip fatt i dei
tinga som er viktige, ikkje minst på miljøsida.
Utfordringa til Regjeringa er då: Vil ein følgja ei litt
meir offensiv linje i EU­spørsmål framover ved aktivt å
gå inn og prøva å påverka systemet i den retninga som
SV og Regjeringa meiner er korrekt?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Om SV alltid vil
bli fornøyd med meg eller Regjeringen, kan jeg ikke lo­
ve. Men jeg vil jo mene at Regjeringen følger en offensiv
politikk når det gjelder EU­spørsmål. Det betyr selvsagt
ikke at man i utgangspunktet skal nedlegge veto i alle sa­
ker, men det betyr at man tar for seg de sakene man me­
ner er vanskelige og prøver å få til en løsning som både
er akseptabel for Norge, og som også kan påvirke proses­
sen i EU. Det er derfor Norge vil støtte Nederland i den­
ne klagen, fordi vi mener at det også kan påvirke proses­
sen i EU i positiv retning.
Hallgeir H. Langeland (SV): Er det noko SV har
lært seg, er det at ein ikkje nødvendigvis skal lita på kva
folk seier i regjeringserklæringar og sånt. Det har me er­
fart.
Me ønskjer å utfordra Regjeringa, og det er det me
gjer i dag, og det kjem me til å gjera framover når det
gjeld å setja miljøomsyn framfor f.eks. profittomsyn.
Føre var­prinsippet bør gjelda i alle saker. Det står det i
regjeringserklæringa, og det er SV samd i. Me har altså
dette patent på liv­direktivet, og det er kome eit barne­
matdirektiv, og det kjem andre direktiv. Vår utfordring
til utanriksministeren og Regjeringa er nettopp å vera of­
fensiv, slik som ein viser tendensar til i denne saka.
Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg bare få
gjenta hva jeg sa til representanten Dale i interpellasjo­
nen i mai i fjor:
«Slik direktivet nå foreligger, er det i strid med Re­
gjeringens syn. Jeg legger også til grunn at en eventu­
ell gjennomføring av direktivet i norsk rett etter alt å
dømme vil være i strid med Stortingets syn på dette
spørsmålet ...
Regjeringen legger til grunn at det ikke er aktuelt med
en liberalisering av patenteringsadgangen i strid med
Stortingets syn, og er innstilt på å stå fast på denne
holdningen når patentdirektivet kommer opp til be­
handling i EØS­komiteen.»
S p ø r s m å l 4
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til uten­
riksministeren:
«I forbindelse med kidnappingen av Abdullah Öcalan
har statsministerens uttalelser om at Tyrkia er en retts­
stat, vakt bestyrtelser blant kurderne og andre som har

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2084
vært opptatt av Tyrkias stadige brudd på menneskerettig­
heter.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å presse Tyrkia til
å sikre kurderlederen en rettferdig rettssak, og hvilke ini­
tiativ vil utenriksministeren ta for at kurderproblemet
kan få en politisk løsning?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Pågripelsen av
kurderlederen Abdullah Öcalan har skapt stor oppmerk­
somhet internasjonalt, og i likhet med en rekke andre
land har Norge krevd at Öcalans rettssak må tilfredsstille
de forpliktelsene Tyrkia har påtatt seg, bl.a. i henhold til
Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Dette har
også statsministeren bekreftet.
Vi har gjort det klart at vi forventer en rettferdig og
åpen rettergang, at saken blir ført for en uavhengig dom­
stol som tilfredsstiller kravene til Europarådets mennes­
kerettighetskonvensjon, og at Öcalan får adgang til advo­
katbistand etter eget ønske og rettslig bistand for øvrig.
Vi har også gjentatt Norges prinsipielle holdning til bru­
ken av dødsstraff. Disse synspunktene har blitt tatt opp
gjennom kontakter på politisk nivå og på embetsmannsnivå.
Jeg vurderer også mulighetene for at Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, kan bidra
positivt i oppfølgingen av Öcalan­saken. Som OSSE­
formann har jeg drøftet spørsmålet med ulike parter.
Samtidig vil jeg understreke at Norge fordømmer alle
former for terrorisme. På samme måte som tiltak mot
terrorisme må iverksettes under hensyn til internasjonale
rettsstatsprinsipper og demokratiske normer, må politis­
ke krav fremmes gjennom politiske kanaler, ikke ved
bruk av vold. Den eneste veien til en fredelig løsning på
konflikten mellom tyrkere og kurdere er gjennom dialog.
En bedring av de sosiale og økonomiske forholdene vil
stå sentralt i denne sammenheng, og Norge vil sammen
med andre land fortsatt oppfordre til en slik dialog.
Statsministeren har i en tidligere samtale med Tyrkias
nåværende statsminister Bülent Ecevit tatt opp mennes­
kerettighetssituasjonen i landet og fremhevet betydnin­
gen av at Tyrkia etterlever sine internasjonale forpliktel­
ser på dette området, spesielt når det gjelder forholdet til
den kurdiske minoritetsbefolkningen.
Norge har gjentatte ganger tatt opp kurdernes situa­
sjon med tyrkiske myndigheter. Vi har krevd respekt for
kurdernes kulturelle rettigheter og identitet, i tråd med de
forpliktelsene landet har på menneskerettighetsområdet.
Kurdernes rettigheter som minoritet var et hovedtema
under menneskerettighetsminister Hilde Frafjord John­
sons besøk i Tyrkia i fjor høst. Dette er også et spørsmål
som drøftes i Europarådet.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Det er grunn til å uttrykke dyp bekymring både over
kidnappingen av kurderlederen Öcalan og den videre be­
handlingen av han. Dypest sett handler ikke dette om
Öcalan, men det handler om skjebnen til det kurdiske fol­
ket. Derfor er det nå så viktig at Vestens unnfallenhet og
svik mot det kurdiske folket ikke får fortsette. Det var et
svik, mener jeg, da ingen vestlige land ville ta imot
Öcalan eller vurdere den fredsplanen han la fram, og
heller ikke ville diskutere den med han.
Men så til rettssaken mot Öcalan: Verdenssamfunnet
vet at Öcalan ikke får en rettferdig rettergang, og det som
har hendt til nå, bekrefter jo akkurat det. Det er likevel
viktig at presset mot Tyrkia fortsetter, i tråd med det
utenriksministeren gjorde rede for, men at man også går
enda lenger. Og da har jeg et spørsmål: Vil utenriksmi­
nisteren ta initiativ til å få Tyrkia til å gå med på at Öca­
lan blir framstilt for en internasjonal domstol?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi er opptatt av
at Öcalan skal få en rettferdig behandling i forbindelse
med rettergangen i Tyrkia, og jeg kan bekrefte at vi har
kontakter, bl.a. gjennom vår ambassade, hvor vi også
drøfter dette med tyrkiske advokater. Og det er min for­
ståelse, ifølge en innrapportering fra vår ambassade, at
han vil kunne velge de advokater han selv ønsker. Uten­
landske advokater kan ikke føre saker, men de kan inngå
i et forsvarsteam, og det vil ikke bli lagt noen begrens­
ning på antallet advokater som inngår i forsvaret. I en
sak som pågår for Ankaras sikkerhetsdomstol mot en
kvinnelig advokat, får hun bistand fra 40 kolleger.
Jeg kan bekrefte at Norge vil følge opp denne saken
og sørge for at vi fokuserer på den også i den videre fort­
settelse, men vi ser ikke for oss at den skal tas opp for en
internasjonal domstol.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg kan opplyse om at det også er norske advokater
som har god kjennskap til både Tyrkia og til kurderne,
som er villige til å reise nedover. Jeg håper at de da kan
få hjelp av den norske stat til å gjøre det.
Anledningen er også nå inne til å ta opp kurderspørs­
målet på bred basis for å sikre kurderne elementære ret­
tigheter som folk. Hvis ikke det gjøres nå, er mange vel­
dig redd for at volden og terroren får lov til å fortsette.
Og som jeg sa tidligere: Vestens unnfallenhet må i hvert
fall ikke få fortsette. Derfor er det viktig å få satt dette
spørsmålet på den internasjonale dagsordenen og ikke
bare å ta det opp med Tyrkia.
Jeg vil derfor gjerne utfordre utenriksministeren på
om han kan ta et initiativ til å få i gang en internasjonal
uavhengig granskingskommisjon for å etterforske men­
neskerettighetskrenkelsene, og om han også vil ta initia­
tiv til å få i gang en fredskonferanse. Det er jo helt i tråd
med det utenriksministeren sa, at veien til en fredelig løs­
ning er gjennom dialog.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med
representanten Valle i at kurderspørsmålet er alvorlig.
Som jeg også viste til i mitt første svar, har vi fra norsk
side tatt dette opp gjentatte ganger, noe representanten
Valle er kjent med. Samtidig er jeg også enig i at dette er
et mye større problem enn det vi ser i dag, og jeg vil i den
forbindelse bl.a. vise til en artikkel i International Herald
Tribune nylig som er meget interessant, og som peker på
både omfanget av problemet og alvoret i det.

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2085
Hvordan vi skal gripe det an, vet jeg ikke om jeg er
beredt til å stå og si i dag, men det jeg kan forsikre både
representanten Valle og Stortinget for øvrig om, er at vi
allerede har tatt initiativ for å se på dette i en bredere
sammenheng. Og jeg vil da eventuelt kunne komme til­
bake til Stortinget, hvis det skulle være ønskelig, og for­
telle litt om hvordan vi vil vurdere dette. Men vi ønsker
nå å se på dette i en bredere sammenheng, og da er det
ulike innfallsvinkler og ulike kanaler som vi vil kunne
bruke for å drøfte kurderspørsmålet i en større sammen­
heng.
S p ø r s m å l 5
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utenriks­
ministeren -- som jeg for øvrig synes fortjener ros for å
stille opp her mellom slagene i Kosovo.
«I spontanspørretimen 18. februar 1998 sa utenriks­
ministeren seg enig med Arbeiderpartiet i at en fra norsk
side på prinsipielt grunnlag skal ta opp dødsstraff med de
land som praktiserer det.
Hva er grunnen til at Regjeringen nå har valgt å ta opp
skyldspørsmål i enkeltsaker?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg antar at bak­
grunnen for representanten Nybakks spørsmål er at
Regjeringen nylig sluttet seg til en EU­erklæring etter
henrettelsen av Sean Sellers i Oklahoma.
Saken som foranlediget erklæringen, har viktige prin­
sipielle sider. Sean Sellers var 16 år da forbrytelsen fant
sted. Bruk av dødsstraff for handlinger begått av perso­
ner under 18 år, eller gravide kvinner, er forbudt i hen­
hold til artikkel 6 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og
politiske rettigheter.
Norge var blant de landene som i sin tid protesterte
mot det amerikanske forbeholdet om fortsatt bruk av
dødsstraff i slike tilfeller, og det var derfor av prinsipielle
grunner naturlig for Norge å slutte seg til en EU­erklæ­
ring, selv om den omhandlet en konkret sak.
Den norske tilslutningen representerer derfor ingen
endring av Regjeringens holdning til hvordan vi bør for­
holde oss til land som benytter dødsstraff. Vi vil videre­
føre den praksis som har vært fulgt til nå, dvs. å ta spørs­
målet opp på prinsipielt grunnlag.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret.
Jeg vil understreke at fra Arbeiderpartiets side har vi
ingen innvendinger mot at Norge sluttet seg til denne
EU­erklæringen. Det er snarere enkeltstatsråders under­
tegning av opprop som er knyttet til skyldspørsmål, som
er utgangspunktet for dette spørretimespørsmålet.
Det er viktig at Norge ikke bare protesterer i enkeltsa­
ker, men at man tar opp dødsstraff på prinsipielt grunn­
lag, slik utenriksministeren også understreker. Jeg vil
legge til -- og understreke så sterkt jeg kan -- at dødsstraff
er en uverdig krenkelse av menneskeverdet. Dødsstraff --
eller «capital punishment», som i og for seg er et veldig
godt begrep -- er etter min oppfatning helt uakseptabelt,
uansett i hvilket land det praktiseres og under hvilket re­
gime, det være seg USA, Iran, eller for den saks skyld
Tyrkia, om det er et demokrati eller et diktatur. Vi må se
på dette helt uavhengig av både rettssystem og skyld­
spørsmål, og vi må gjøre det enten det dreier seg om
svarte menn fra slummen, ungdom som sitter og venter
på dødsstraff, eller unge, kristne jenter som det var spørs­
mål om i fjor.
Jeg vil gjerne at utenriksministeren bekrefter det.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er en av de
lettere oppgaver jeg har hatt i Stortinget, nemlig å bekref­
te det representanten Nybakk nå sier. Det er ingen tvil
om at jeg personlig, som utenriksminister, men også Re­
gjeringen står bak dette, er enig i dette synet.
Jeg vil vise til at vi fortsatt ønsker å ta dette opp på
prinsipielt grunnlag, bilateralt og ikke minst multilate­
ralt, for å få en så bred støtte som mulig til de konvensjo­
nene som finnes: FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter og Europarådets menneskerettighetskonven­
sjon. Dette vil vi fortsette med.
Marit Nybakk (A): Jeg er spesielt glad for det siste
som utenriksministeren sa.
Vi har allierte som Tyrkia og USA, og i tillegg Tyrkia
som medlem av Europarådet. Det er viktig at vi tar opp
dødsstraff på rent prinsipielt grunnlag også overfor alli­
erte som Tyrkia og USA -- ikke minst i disse dager.
På bakgrunn av de klare svarene fra utenriksministe­
ren vil jeg stille ham følgende spørsmål: Er det, på bak­
grunn av det han sier, riktig av enkeltstatsråder å under­
tegne opprop som i tillegg til dødstraff dreier seg om
skyldspørsmål og rettssystem?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg ble selv kon­
frontert med Amnestys aksjon utenfor Stortinget for et
par uker siden, der det gjaldt en enkeltsak, med oppfor­
dring til å undertegne et opprop. Selv om jeg kunne ha
hatt et ønske om å undertegne på personlig grunnlag, sa
jeg til dem som stod der, at jeg følte at jeg som utenriks­
minister hadde andre måter å gjøre det på enn å underteg­
ne dette oppropet. Jeg viste til hva vi hadde gjort på prin­
sipielt grunnlag, og hva jeg selv hadde gjort i samtaler
med USAs utenriksminister Madeleine Albright.
Som utenriksminister har jeg andre kanaler -- og bør
bruke andre kanaler -- samtidig som jeg har full forståelse
for at også statsråder ønsker å kunne gi uttrykk for per­
sonlige meninger når de føler sterkt for en sak.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Torbjørn Andersen til kommunal­
og regionalministeren:
«Telenor AS søker for tiden 300 lærlinger over helsi­
des annonser i dagspressen. «Vi oppfordrer spesielt jen­
ter og ungdom med flerkulturell bakgrunn å søke», lyder
teksten. § 55 A i arbeidsmiljøloven inneholder bestem­
melser om at det ved utlysning og overfor søkere i ar­
beidslivet ikke skal forskjellsbehandles ut fra rase, hud­
farge, nasjonal eller etnisk opprinnelse.

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2086
Betyr nevnte annonsekampanje at flerkulturell ung­
dom kan bli foretrukket foran annen ungdom ved opptak
av lærlinger i Telenor AS?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmålene 7 og 8, fra henholdsvis representantene
Torbjørn Andersen og Leif Lund til kommunal­ og regio­
nalministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av kommunal­ og regionalministeren, som er
bortreist.
S p ø r s m å l 7
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren, som skal svare på
vegne av kommunal­ og regionalministeren:
«Flere kommuner som har søkt om husbanklån til sy­
kehjemsplasser, har fått beskjed om at lånerammene i
Husbanken allerede er oppbrukt for i år til disse formål.
Husbanken sier at disse kommunene må låne i andre ban­
ker. Disse kommunene har ingen garanti for å få de sam­
me gunstige rentevilkårene som i Husbanken når de nå
må låne i andre banker.
Kan statsråden si om staten vil dekke kommunenes lå­
neutgifter uansett rentevilkår på lån til sykehjemsplasser,
eller vil man bare dekke tilsvarende husbankrenten?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Alle sykehjems­ og
omsorgsboligprosjekter blir behandlet av Husbanken i
forbindelse med at det gis tilskudd. Selv om Husbankens
utlånsramme er økt med 1 milliard kr til i alt 9 milliarder
kr i forhold til i fjor, ville det innebære at årets utlåns­
midler ville bli oppbrukt relativt tidlig dersom Husban­
ken skulle lånefinansiere alle prosjekter som det søkes
om tilskudd for. Dette ville ramme lånsøkere som har be­
tydelig større problemer enn kommunene med å oppnå
lån med gunstige betingelser i andre låneinstitusjoner,
bl.a. privatpersoner som ønsker å bygge egen bolig og ut­
byggere som vil bygge utleieboliger for ungdom og van­
skeligstilte. Det er for øvrig fastsatt en låneramme som
gjelder for alle Husbankens utlån. Det er derfor ikke rik­
tig at Husbankens låneramme allerede er oppbrukt.
Husbanken har på denne bakgrunn oppfordret kom­
munene om å søke lånefinansiering til sykehjem og om­
sorgsboliger i Kommunalbanken, eventuelt andre finans­
institusjoner. Både Husbanken og Kommunalbanken til­
byr ulike rentevilkår avhengig av bindingsperiode. I peri­
oder kan det oppstå visse forskjeller i rentetilbudene
mellom de to bankene. Sett over tid er det imidlertid ikke
grunn til å tro at Kommunalbankens utlånsrente vil ligge
over Husbankens rente for noenlunde sammenlignbare
tilbud. I perioden da markedsrentene lå forholdsvis sta­
bilt før renteoppgangen i fjor sommer, kunne Kommu­
nalbanken og private kredittinstitusjoner tilby kommune­
ne lån til lavere rente enn Husbanken. Svært mange kom­
muner valgte derfor å lånefinansiere sine sykehjemspro­
sjekter utenfor Husbanken. Et stort antall kommuner
valgte også i denne perioden å innfri sine gamle lån i
Husbanken.
Beregningen av det statlige kompensasjonstilskuddet
til dekning av renter og avdrag på lån tar utgangspunkt i
et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen av­
dragsfri periode og Husbankens til enhver tid flytende
rente. Dette gjelder uansett om kommunen faktisk har
valgt andre av Husbankens rente­ og avdragsalternativer
eller om lånet er tatt opp hos en annen långiver. Som al­
lerede nevnt, er det ikke grunn til å tro at lån opptatt i
Kommunalbanken over tid vil være vesentlig dyrere enn
husbanklån.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg vil understreke at poenget mitt ikke er at kommu­
nene først og fremst skal få lån i Husbanken, men at de
skal ha garanti for at staten vil oppføre seg i tråd med de
gitte løftene om at staten skal dekke 100 pst. av finansier­
ingen av denne reformen. Mange kommuner har nå pla­
nene klare for å igangsette bygging av både omsorgsboli­
ger og sykehjemsplasser, inklusiv ombygging av fler­
sengsrom til enerom på de kommunale sykehjemmene.
Jeg synes det er litt uheldig at statlige myndigheter ikke
tidligere har avklart overfor kommunene at Husbankens
rammer for 1999 når det gjelder finansiering av det vi her
snakker om, ikke har vært tilstrekkelige i forhold til å
kunne følge opp reformen, slik Stortinget har vedtatt.
Mange kommuner synes det er underlig at de nå får til
svar at de lånerammene som gjelder, og som er øremer­
ket dette formålet, allerede er brukt opp for første halvår
1999, selv om de søkte helt i begynnelsen av januar. Er
det ikke grunn til å si at dette er litt dårlig planlagt fra Re­
gjeringens side?
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har for­
holdt seg til det faktum at kommunene også tidligere har
sett seg tjent med å låne andre steder enn i Husbanken,
og da er kjernespørsmålet: Har en kontroll over rammene
i Husbanken? Det har jeg gjort rede for gjennom det sva­
ret jeg har avgitt på vegne av kommunal­ og regionalmi­
nisteren.
Det andre spørsmålet er: Kjenner man vilkårene, en­
ten man låner det ene eller det andre sted? Det har jeg
også gjort rede for, idet jeg sa -- og jeg gjentar det gjerne
-- at beregningen av tilskuddet til dekning av både renter
og avdrag på lån tar utgangspunkt i et serielån i Husbank­
en med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og Hus­
bankens til enhver tid flytende rente. Dette er vilkår som
en kan ta med seg og vurdere, enten mot en privat finan­
sieringsinstitusjon eller mot Kommunalbanken.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.
For så vidt er kanskje noe av dette avklart, men jeg
fikk ikke et helt konkret svar på om det blir slik at der­
som kommunene får dårligere rentevilkår i en annen
bank enn Husbanken, vil staten gå inn og dekke 100 pst.
av den eventuelle merkostnaden det måtte bety for den
enkelte kommune. Kan statsråden gi et helt klart svar på
det?

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2087
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan gjerne gjenta
det jeg tidligere har sagt, at kompensasjon som gis til
dekning av renter og avdrag, er knyttet til renter og av­
drag på lån som tar utgangspunkt i et serielån i Husban­
ken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og Hus­
bankens til enhver tid flytende rente. Det er de vilkårene
som gjelder, og det er de vilkårene som er kjent for kom­
munene når de skal løse disse oppgavene.
S p ø r s m å l 8
Leif Lund (A): Jeg vil stille et spørsmål til ministe­
ren:
«Kommunal­ og regionaldepartementet skriver i en
pressemelding av 15. februar 1999 at departementet nå
har fordelt 50 mill. kroner til grendeskoler gjennom et
ekstra skjønnstilskudd til noen kommuner.
Hvilke kriterier har departementet brukt ved fordelingen
av disse pengene, og har departementet noen garanti for at
pengene vil bli brukt til opprettholdelse av grendeskoler?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I årets statsbudsjett ble
det satt av 50 mill. kr. i ekstra skjønnsmidler til kommu­
ner som har ekstra stramme rammer og sliter med å opp­
rettholde tjenestetilbudet. Med disse midlene ønsker jeg
å bidra til at kommuner med svak økonomi får en mulig­
het til å opprettholde nedleggingstruede grendeskoler. I
mange lokalsamfunn er grendeskolen kanskje det viktig­
ste ankerfestet for å opprettholde bosettingen.
Vi har nå fordelt de ekstra midlene til kommunene i
samråd med fylkesmannen og utdanningsdirektøren i det
enkelte fylke. Utgangspunktet for om en kommune har
fått midler er om den har et bosettingsmønster som tilsier
et desentralisert skoletilbud. Vi har lagt stor vekt på kon­
sekvensene for elevene som ville ha blitt rammet av en
skolenedleggelse. I utkantstrøk kan nedleggelse av en
skole fort gi elevene en urimelig lang skolevei. Vi har
også sett på økonomien til kommunen og om den taper
mye på bortfallet av selskapsskatten.
De ekstra midlene ble gitt som en økning i ramme­
overføringene til kommunene. Midlene er gitt for å styr­
ke skolesektoren i kommuner som har et desentralisert
skoletilbud. Det er derfor en klar forventning fra min side
at de ekstra midlene faktisk blir brukt til dette. Jeg har til­
lit til at de kommunene som nå får ekstra midler, bruker
disse på en god måte.
Leif Lund (A): Svaret er faktisk i tråd med det jeg
stiller spørsmål om -- for vi i Arbeiderpartiet er jo blitt
kritisert for at vi bruker for mange øremerkede midler, og
spørsmålet mitt gikk på om vi treffer godt nok overfor
grendeskoler med denne bevilgningen. Svaret tilsier at vi
ikke gjør det. Dette legges rett inn i rammene, og det bru­
kes som argument at det er kommuner som har tapt i for­
hold til selskapsskatten -- det er Stortinget som har gjort
vedtak om at selskapsskatten skulle kompenseres gjen­
nom skattøren. Jeg er derfor skuffet over at disse penge­
ne ikke treffer grendeskolene på en riktigere måte, og
dermed begrenser nedleggingen av dem.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg gjentar gjerne på
vegne av kommunalministeren at midlene er fordelt med
bakgrunn i den kunnskap fylkesmannen og utdanningsdi­
rektøren i de enkelte fylkene har. Det er hovedkriteriet.
Så har jeg videre sagt at jeg har tillit til at kommunene
bruker pengene, for vi er jo inne i et kommunevalgår
hvor det er ganske mange som mener at kommunene er
så bundet opp på alle måter og blir møtt med så mye de­
taljstyring, at mange kvier seg for å søke kommunale
verv. Jeg tenker som statsråd på denne talerstol på vegne
av kommunalministeren, som henne, at når man tar ut­
gangspunkt i en konkret utfordring, nemlig grendeskole­
ne, må vi også ha som utgangspunkt at vi viser tillit. Vi
kan ikke starte med å vise mistillit ved å si at vi egentlig
skulle ha detaljstyrt dette. Pr. i dag vil veldig mange si at
det er for mye detaljstyring. Derfor har Regjeringen gjen­
nom kommunalministeren også tatt initiativ til å gjen­
nomgå regler for å forenkle dem, og til å se på hvordan
man kan endre situasjonen med for mange øremerkinger.
Så det kommunalministeren har lagt opp til, er på linje
med den politikk Regjeringen står for.
Leif Lund (A): Med svaret her nå slapp man vel kat­
ten ut av sekken: Det er valgkamp det dreier seg om.
Jeg håper da at vi i hvert fall kan omtale erfaringene
med fordelingen av disse 50 mill. kr til grendeskoler i
budsjettet til høsten -- for jeg mener faktisk at dette er en
del av denne regjeringens valgkamp, og den skal vi ta til
høsten.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil jo aldri benekte
det når jeg skal drive valgkamp, men dette handler om
mer enn valgkamp -- det handler om demokratiet, og det
handler om en har tillit til at lokale folkevalgte møter til­
lit med tillit. Og når man vet at det har vært en landsom­
fattende debatt om grendeskoler og det er tildelt midler
til grendeskoler med bakgrunn i det som utdannings­
direktøren og fylkesmennene sier, til kommuner som med
det som utgangspunkt trenger det, må vi også regne med
at disse kommunene vil kunne forholde seg til det, og at
de lokale folkevalgte også vil kunne gjøre det. Det er min
erfaring, på grunnlag av de steder i landet jeg kjenner til,
at de lokale folkevalgte er fullt ut voksne nok til å vise
seg en slik tillit verdig og bruke pengene fornuftig.
Presidenten: Spørsmålene 9 og 10, fra henholdsvis
Jon Olav Alstad og Signe Øye til arbeids­ og administra­
sjonsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av arbeids­ og administrasjonsministeren.
S p ø r s m å l 9
Jon Olav Alstad (A): Jeg vil få lov til å stille følgen­
de spørsmål:
«Bokbransjeavtalen er et viktig virkemiddel for å opp­
rettholde distriktsbokhandlere og dermed et viktig virke­
middel for å stimulere direkte kulturtilbudet i distriktene.
Vil statsråden bidra til at dette kan videreføres også et­
ter at de konkurransepolitiske argumentene er vurdert?»

24. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 5/3 1999
1999
2088
Statsråd Odd Einar Dørum: Bransjeavtalen for
bokomsetning er en avtale mellom Den norske Forleg­
gerforening og Den norske Bokhandlerforening. Avtalen
inneholder konkurransereguleringer, f.eks. bestemmelser
om fastpris på salg av bøker fra detaljist, som må ha dis­
pensasjon fra konkurranselovens forbudsbestemmelser.
Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen har
søkt Konkurransetilsynet om slik dispensasjon i brev av
10. juli 1998. Konkurransetilsynet har fattet vedtak i sa­
ken som innebærer at bransjeavtalen gis dispensasjon på
visse vilkår. Det sentrale i Konkurransetilsynets vedtak
er at en mener at avtalens regulering av skolebokomset­
ningen må tas ut av avtalen, særlig gjelder dette reglene
om fastpris ved salg av skolebøker.
Partene har klaget Konkurransetilsynets vedtak inn
for Arbeids­ og administrasjonsdepartementet, som nå
har saken til behandling som klagesak.
I departementets saksbehandling vil både de konkur­
ransepolitiske, de distriktspolitiske og de kulturpolitiske
sidene ved saken vurderes. Bransjeavtalen som et virke­
middel for å opprettholde distriktsbokhandlere og kultur­
tilbudet i distriktene er hensyn som vil bli vurdert.
Departementet tar sikte på å ferdigbehandle klagesa­
ken innen 1. april i år.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for en grundig inn­
føring i bokbransjeavtalen og prosessen rundt den, som
jeg for øvrig kjenner godt fra før. Det er jo ikke første
gang de siste årene vi har hatt en diskusjon om bokbran­
sjeavtalen -- og man har hatt den til ankebehandling for å
få unntak fra konkurranselovverket. Så, for å være litt
mer presis i spørsmålsstillingen min, kan jeg jo spørre
rett ut om Regjeringen akter å følge opp det som står i
Voksenåserklæringen, nemlig:
«For å sikre like bokpriser og tilgjengelighet av bøker
i hele landet, ønsker en sentrumsregjering å bidra til at
bransjeavtalen for bokomsetning opprettholdes.»
Vil det bli fulgt opp denne gangen, eller er det nok et
punkt i det politiske grunnlaget for en sentrumsregjering
som Regjeringen vil forsøke å fossro seg bort fra?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten vil
selvfølgelig være kjent med at når en sak er til klagebe­
handling, fullfører man klagebehandlingen før man
kunngjør resultatet. Og slik har denne statsråden tenkt å
opptre på vegne av den statsråden jeg svarer for.
Jeg er selvfølgelig, som den statsråden jeg svarer for,
kjent med alle sider og alle linjer som står i Voksenås­
erklæringen. Derfor skal jeg med glede gjenta det som
jeg sa på slutten av svaret mitt: I departementets saks­
behandling vil både de konkurransepolitiske, de distrikts­
politiske og de kulturpolitiske sidene ved saken vurderes.
Bransjeavtalen som et virkemiddel for å opprettholde
distriktsbokhandlere og kulturtilbudet i distriktene er
hensyn som vil bli vurdert.
Jon Olav Alstad (A): Jeg skjønner at jeg ikke får noe
klarere svar enn det jeg alt har fått. Sånn vil vel verden
være inntil 1. april.
Men la meg forsikre samferdselsministeren og de øv­
rige medlemmene av Regjeringen om at dersom man
også denne gangen, på linje med de to siste behandlinge­
ne som ble gjort da Arbeiderpartiet hadde regjeringen,
velger å legge størst vekt på de kulturpolitiske og dis­
triktspolitiske målsettingene, kommer denne regjeringen
til å få full støtte til det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal bringe de opp­
muntrende tilropene videre til arbeids­ og administra­
sjonsministeren.
S p ø r s m å l 1 0
Signe Øye (A): Jeg må få lov til å stille følgende
spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren, som
vil bli besvart av samferdselsministeren:
«Stortingets kutt i arbeidsmarkedstiltakene gjør det
umulig å skaffe nok arbeidskraft til sykehjem, skoler og
skolefritidsordninger i Oslo, mener både fylkesarbeids­
sjefen og byråden for eldre og bydelene. Samtidig har
Oslo en betydelig uutnyttet arbeidskraftressurs blant
langtidsledige innvandrere. Disse trenger språkkurs og
noe opplæring for å kunne fylle de ledige stillingene.
Hva vil statsråden gjøre med dette problemet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Innenfor tildelte ram­
mer prioriterer arbeidsmarkedsetaten i Oslo og Akershus
tiltaksmidler til AMO­kurs rettet mot delarbeidsmarke­
der hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft og
mange ledige stillinger. Dette innebærer bl.a. at kurs
innen pleie og omsorg og pleieassistentkurs gjennomfø­
res denne våren for å kunne fylle ledige stillinger i bydel­
ene i Oslo.
Fylkesarbeidskontoret for Oslo og Akershus og Oslo
kommune har inngått samarbeidsavtaler om rekruttering
av vikarer til eldreomsorgen og Oslo­skolene. Fra ar­
beidsmarkedsetatens side legges det vekt på at rekrutte­
ringsavtalene vil gjøre det mulig å få formidlet utsatte ar­
beidssøkergrupper til ledige stillinger i bydelene.
Arbeidsmarkedsetaten bistår Oslo kommune i rekrut­
teringen av utenlandske sykepleiere. For 1999 tar etaten
sikte på å rekruttere 400­500 finske sykepleiere. Denne
rekrutteringen skjer i samarbeid med den finske arbeids­
markedsetaten.
Når det gjelder Oslo kommunes behov for hjelpeplei­
ere og pleieassistenter, søker arbeidsmarkedsetaten å bi­
dra til å dekke dette gjennom ordinær rekrutteringsbi­
stand. Dette kommer i tillegg til satsingen på vikarfor­
midlinger overfor bydelenes eldreomsorg, både hjemme­
basert omsorg og institusjonsomsorg.
For å dekke bydelenes behov for arbeidskraft på en
god måte har etaten i Oslo og Akershus opprettet et eget
team for å betjene vikarbehovene. Fra 1. januar 1999 har
dette teamet formidlet 404 vikarer til bydelene. Av disse
vikarene er det 246 fremmedspråklige arbeidssøkere. Et­
ter etatens vurdering er vikariater en god inngangsport til
arbeidslivet for arbeidssøkere som har problemer med å
skaffe seg arbeid.

Forhandlinger i Stortinget nr. 140
24. feb. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2089
(Statsråd Dørum)
Før etaten formidler de fremmedspråklige arbeidssø­
kerne til bydelene, blir det gjennomført avklaring og
språktesting. Det blir også gjennomført opplæringsvirk­
somhet i form av AMO­kurs for å kvalifisere innvandre­
re for ledige jobber i Oslo.
Ved utgangen av januar 1999 var det om lag 7 800
helt ledige i Oslo, herav om lag 2 500 fremmedspråklige.
Blant de helt ledige fremmedspråklige var 730 langtids­
ledige. Videre var det om lag 1 150 deltakere på ordinæ­
re arbeidsmarkedstiltak i Oslo ved utgangen av januar
1999. Av disse var om lag 650 fremmedspråklige. Dette
innebærer at mer enn 50 pst. av ressursene til ordinære
arbeidsmarkedstiltak i Oslo går til fremmedspråklige ar­
beidssøkere.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var en grei oppramsing av det som skjer i Oslo.
Det skulle bare mangle at det ikke skjer noe, men det som
skjer, er altfor lite. Det er problemet. Når det er så mange
langtidsledige i Oslo, og så mange av disse er innvandre­
re, burde Regjeringen ha et helt annet perspektiv og helt
andre tall å vise til enn det som statsråden nå kom med.
Vi vet at det er veldig lite som skal til for at de inn­
vandrerne som nå er langtidsledige, kan komme inn i de
ledige jobbene her i Oslo. Jeg kan ikke forstå at det ikke
er vilje i Regjeringen til å gi et lite løft slik at de kommer
inn i disse ledige stillingene.
Jeg vil spørre statsråden: Mener statsråden at dette er
Regjeringens ansvar, eller er det Oslo kommunes ansvar?
Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidsmarkedsetaten
er Regjeringens ansvar. Men det å få til gode løsninger
når det gjelder kommunale jobber, skjer i et samarbeid
mellom statlig og kommunal virksomhet. Slik må det
være. Det redegjorde jeg for i mitt svar. Jeg gjorde det
bl.a. klart at av 404 vikarer er 246 fremmedspråklige, og
av 1 150 deltakere på arbeidsmarkedstiltak er 650 frem­
medspråklige. Det betyr at oppmerksomheten rettes mot
denne gruppen.
Så vil jeg gjerne tilføye at jeg har jobbet med frem­
medspråklige noen år før jeg ble statsråd. Jeg skulle øn­
ske at det alltid var så lett å få noe på plass. Men dessver­
re har vi i Norge eksempler på godt kvalifiserte arbeids­
søkere med en litt annen hudfarge enn min og et annet
navn enn mitt som ikke får jobb selv om de er meget
kompetente. Der er derfor Regjeringen har fulgt opp et
stortingsvedtak om å få opprettet et senter som skal be­
kjempe diskriminering, slik at vi kan være sikre på at
folk med kompetanse i hvert fall får en jobb. Noe av det
mest uverdige ved det norske samfunnet i dag er at meget
kompetente innvandrere ikke får jobb fordi de har galt
navn og gal hudfarge.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsrådens fortid er ikke ukjent for meg, at han har vært
leder for Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske
myndigheter. Derfor hadde jeg kanskje forventet at selv om
det ikke var den riktige statsråden jeg stilte spørsmålet til,
ville statsråden hatt et større engasjement og kanskje noe
mer positivt å komme med enn det svaret han nå gav.
Vi vet jo at det ikke er gratis å ha langtidsledige. Vi
må bruke penger på arbeidsledighetstrygd, og kommu­
nen må bruke penger på sosialhjelp, så pengene renner ut
uansett. Derfor blir det et paradoks at man ikke kan gi litt
mer når det gjelder arbeidsmarkedstiltak eller andre til­
tak, slik at de kvalifiseres til de ledige jobbene. Vi vet
også at dersom man går ledig over lang tid -- det gjelder
innvandrere som nordmenn -- vil man havne på uføre­
trygd. Da har staten et varig problem i mange tiår fram­
over. Er det det som er målet for Regjeringen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det engasjementet jeg
bærer fram, er selvfølgelig det samme som administra­
sjonsministerens. Jeg er selvfølgelig klar over ledigheten
blant mange fremmedspråklige og vet også at vi mangler
arbeidskraft i Norge. Derfor har jo også administrasjons­
ministeren fremmet den politikken som jeg beskrev i
sted. Regjeringen ønsker selvfølgelig å ha alle ledige
hender i bruk, for å bruke et slagord som gjerne hører et
annet parti til enn det jeg gjør, men som jeg like fullt sy­
nes er godt, og det er helt klart at vi ønsker å gjøre det vi
kan med dette. Av og til går ting sent. Det betyr ikke at vi
ikke har engasjementet. Og når jeg markerte så sterkt
som jeg gjorde at det ofte var slik at folk ikke fikk jobb
når de var kompetente, var det nettopp for å understreke
det.
Administrasjonsministeren har også fremmet initiativ
på dette området og har fått kritikk for det, så jeg tror
ikke noen kan si at det er noe i veien med hennes enga­
sjement eller Regjeringens vilje til å gjøre noe. Jeg skal
likevel ta initiativ til at de synspunktene som er tatt opp,
blir tatt med, slik at man får sett på tiltakene, spesielt i
forhold til denne gruppen.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Hallgeir H. Langeland til arbeids­
og administrasjonsministeren:
«Sjølv om målet er å auke andelen menn i kvinnedo­
minerte yrke, skjer det motsette. I Stavanger auka kvin­
neandelen i grunnskulen frå 72,3 pst. i skuleåret 1996­97
til 74,1 pst. i inneverande skuleår. Me veit alle at det
meste av forklaringa er dei urimelege skilnadene i lønn
mellom manns­ og kvinnedominerte yrkesgrupper.
Vil statsråden sørgje for at det blir avsett ein likelønns­
pott ved lønnsoppgjeret, eventuelt kva blir gjort for å
sikre likelønn og fleire menn i kvinnedominerte yrker?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 2
Bent Hegna (A): Jeg skal stille følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
140

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2090
«I Grenland bor det ca. 100 000 mennesker. Dette
burde være et godt passasjergrunnlag for NSB. Fra års­
skiftet har ca. annenhver avgang med NSB fra Skien og
Porsgrunn gått med buss til Sandefjord. Flere ganger har
bussen ikke rukket å nå Sandefjord før toget har forlatt
stasjonen. Passasjerene har da blitt henvist til å vente en
time på neste tog fra Sandefjord. Dette fører til at færre
tar toget.
Hva mener statsråden om NSBs måte å behandle pas­
sasjerer på i slike tilfeller?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I utgangspunktet er tra­
fikken på Vestfoldbanen en del av avtalen mellom staten
og NSB om kjøp av persontransporttjenester. Denne av­
talen omfatter daglig 13 togavganger mellom Skien og
Oslo og 21 togavganger mellom Sandefjord og Oslo,
dvs. i gjennomsnitt avganger annenhver time fra Skien
og hver time fra Sandefjord.
Fra 10. januar 1999 er det annenhver time satt opp
buss mellom Skien og Sandefjord. Dette er et tilbud NSB
har opprettet på eget initiativ og er i realiteten en økning
av kollektivtilbudet i Vestfold. Ideen bak det såkalte
TogBuss­tilbudet er at matingen med buss skal føre til at
flere tar toget.
Jeg er opptatt av at kunden kommer i fokus også i
jernbanevirksomhet, og at de produkter som tilbys, skal
holde det som loves. Det vil være i NSBs interesse at
kundene er fornøyd med tilbudet. Jeg regner derfor med
at NSB lytter til kundenes eventuelle kritikk, og at denne
tas på alvor, slik at det kan utvikles et produkt som er til
det beste både for de reisende og NSB.
Jeg vil dessuten nevne at problemet er videreformidlet
til NSB.
Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden for det jeg
oppfatter som et positivt svar.
Jeg har reist med tog på Vestfoldbanen flere ganger i
uken de siste seks årene og har stort sett bare positive
signaler å gi om det. Det er alltid i rute, for å si det sånn.
Men det er veldig rart at det ikke er korrespondanse mel­
lom bussen og toget. Nå er det slik at folk blir forbannet
når de må stå på jernbanestasjonen i Sandefjord og vente.
Det er synd, for NSB taper kunder. Dette bør absolutt
statsråden reagere på ganske raskt, slik at NSB sørger for
å legge forholdene skikkelig til rette.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan bekrefte at
NSB mener at punktligheten i togavgangene skal priori­
teres, slik at det kan ha forekommet at kunder med buss
har kommet for sent til toget i Sandefjord. NSB selv me­
ner at denne typen forsinkelser i busstrafikken i tilfelle
har forekommet innenfor rushtiden, dvs. mellom kl.
05.00 og 09.00. I dette tidsrommet er det imidlertid tre
togavganger i timen fra Sandefjord og dermed maksimalt
20 minutters venting på neste tog.
For å kunne oppnå økt lønnsomhet i togdriften har
imidlertid NSB -- som jeg har sagt -- fokusert på kunde­
orientering. Selskapet gjennomfører derfor nå ulike un­
dersøkelser om kundenes tilfredshet med de produktene
selskapet tilbyr, og har som mål å utvikle disse mot kun­
denes krav. Resultatet av denne typen undersøkelser med
mål for forbedringer ble første gang presentert som et
kunderegnskap som tillegg til NSBs årsrapport for 1997.
Jeg føler meg derfor trygg på at NSB vil ta på alvor den
kritikken som nå er framkommet om TogBuss­tilbudet
på Vestfoldbanen, og utvikle dette til beste for kunden.
S p ø r s m å l 1 3
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«De fleste bedrifter av noen størrelse har en franke­
ringsmaskin. Det hender også at det blir frankert feil.
Men for å få refundert denne feilfrankeringen må beløpet
være på minst 110 kroner. Det er ikke mulig å samle opp
flere feilfrankeringer for å komme over dette beløpet.
Den ordningen som Posten Norge BA her har laget for
sitt eget monopolsystem, tar altså tusenvis av kroner
urettmessig fra bedriftene.
Kan statsråden se på dette, slik at ordningen blir mer
bedriftsvennlig?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Bruk av frankerings­
maskin er en kredittordning Posten tilbyr sine kunder for
at det skal være enklere å frankere store mengder post. I
forbindelse med inngåelse av avtale får brukeren utlevert
et hefte med Postens retningslinjer for bruk av franke­
ringsmaskin. Under punktet om generelle bestemmelser
står det følgende:
«Det er viktig at de som bruker frankeringsmaskinen
har fått god opplæring i å betjene den, og at de kjenner
Postens forskrifter. Feilbetjening kan føre til unødige
utgifter til reparasjoner, overfrankering o.l.»
I samme hefte er det også et eget punkt som omhand­
ler reglene i forbindelse med refusjon av feilfrankerte
sendinger.
Ordningen med refusjon av feilfrankering er ifølge
Posten svært tidkrevende for selskapet, og til tider har det
vært svært mye av dette. For å få redusert antall feil­
frankeringer ble det i 1987 innført en avgift. Avgiften er i
1999 satt til 110 kr, og beløpet dekker kun deler av de
administrasjonskostnadene Posten har i forbindelse med
refusjon av feilfrankerte sendinger. Det kan samles opp
flere frankeringstrykk, men ikke over mer enn tre dager.
Hensikten med tidsbegrensningen er å unngå mulig svin­
del. Denne regelen har ikke vært endret siden ordningen
ble tatt i bruk.
Jeg har ingen merknader til Postens praksis på dette
området.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret. Jeg var selv­
følgelig ikke fornøyd med det, men jeg kan prøve meg
igjen.
Jeg vil foreslå for samferdselsministeren å se på mu­
ligheten av å kunne samle opp disse feilfrankeringene og
eventuelt levere dem inn hvert kvartal eller hvert halvår.
Dermed vil administrasjonstiden for å takle disse problem­
ene gå ned, og bedriftene ville få refundert det som de

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2091
rettmessig har krav på. Jeg ser på dette nesten som en
konfiskering av penger, som bedriften ikke har sjanse til
å komme unna, og det er ganske pussig at det er en
monopolbedrift som praktiserer en slik ordning. Hadde
det vært muligheter for å ha private her, hadde denne
ordningen vært helt annerledes, og vært sett på som
bedriftsvennlig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ikke forestille
meg at private som hadde gitt en kredittordning, ville ha
gjort det gratis. Det tror jeg ikke går. Da måtte vi stått
overfor ikke­profittbaserte stiftelser uten overskudd som
siktemål. Men når man først har en kredittordning, er det
selvfølgelig et spørsmål hvordan den skal fungere best
mulig. Jeg har gjort rede for hvordan Posten tenker om
det. De synspunkter representanten har tatt opp, skal jeg
likevel ta med meg, for det er alltid grunn til kritisk å
spørre om en ordning. Selv om jeg med den kunnskap jeg
har i dag, ikke har noen foranledning til å foreslå ordnin­
gen endret, lagrer jeg alltid slike spørsmål, for det kan jo
tenkes at det kommer en dag da jeg føler at det er nyttig å
stille dem videre.
Jan Johnsen (H): Jeg oppfatter dette svaret som posi­
tivt, og takker selvfølgelig for det.
Grunnen til at jeg stresser dette litt, er bl.a. at det par­
tiet som samferdselsministeren kommer fra, har gått vel­
dig høyt ut når det gjelder små og mellomstore bedrifter.
Mye av det som angår små og mellomstore bedrifter,
gjelder lønnsomheten, om en skal ha det i fortsettelsen.
Byråkratiske ordninger var også en del av de tingene som
ikke minst Venstre var høyt på banen med. Jeg går derfor
ut fra at samferdselsministeren virkelig går inn og ser på
dette, for det er et irritasjonsmoment for både små og sto­
re bedrifter i dette landet. Hvis ministeren kunne love
meg å gå inn og ikke bare vente til han får følelsen for
det, ville det vært veldig positivt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har selvfølgelig
dyp respekt og forståelse for små og mellomstore bedrif­
ter. Jeg har selv i en tidligere del av mitt liv jobbet i en li­
ten, frivillig organisasjon, hvor jeg feilfrankerte. Det
måtte jeg betale for. Jeg kan vedgå at det hadde en at­
ferdsterapeutisk virkning på meg: Jeg gjentok det ikke,
jeg ble svært nøyaktig.
Jeg tror at det å være nøyaktig i småting også er vik­
tig, men jeg forstår at det ikke er det representanten an­
fekter. Representanten anfekter at man på tross av en slik
nøyaktighet kanskje kunne komme til å feile. Da sier jeg
at med den kunnskap jeg har pr. i dag, har jeg ingen for­
anledning til å endre praksis. Men jeg har registrert
spørsmålet, og -- som jeg sa i mitt forrige svar -- jeg tar
det med meg videre.
S p ø r s m å l 1 4
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Forskrift om obligatorisk opplæring i glattkjøring for
førere av tunge kjøretøy § 1 gjelder for personer som skal
erverve førerkort for første gang i klassene C, CE, D eller
DE. Denne forskriften gjelder bare for personer som er
bosatt i 13 av landets fylker, mens de øvrige fylker er fri­
tatt for obligatorisk opplæring i glattkjøring. Til tross for
manglende opplæring i glattkjøring har disse ubegrenset
adgang til å kjøre i alle landets fylker.
Hva vil statsråden gjøre med dette misforholdet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er i utgangspunktet
enig med representanten Arnesen i at det på landsbasis
foreligger et misforhold i kravet til glattkjøringsopplæ­
ring for kandidater til førerkort i tungbilklassene. Jeg har
forståelse for at det kan oppfattes som urettferdig at noen
deler av landet ikke er omfattet av denne ordningen med
obligatorisk opplæring, mens kandidater andre steder i
landet er pålagt kurs selv om reisevegen til banen er lang.
Jeg vil imidlertid presisere at det ikke er noe som tilsier
at de kandidater som ikke har glattkjøringskurs, medfører
noen økt risiko i forbindelse med ulykker på vegnettet.
Jeg ser det som nødvendig å gi en kort redegjørelse
for bakgrunnen for den geografiske avgrensning som er
gjeldende for dette opplæringskravet i dag.
I 1993 ble obligatorisk opplæring på glatt føre for fø­
rere av tungbil innført som en prøveordning i elleve fyl­
ker i de sørlige deler av landet. For å vurdere ordningen
er det gjennomført evalueringsstudier, herunder i forhold
til om kurset har ulykkesreduserende effekt. Resultatene
med hensyn til sistnevnte foreligger i TØI rapport 334/
1996. Tendensen i resultatene fra denne undersøkelsen
var at glattkjøringskurset gir en ugunstig effekt med hen­
syn til ulykkesrisiko, og at kurset ikke reduserer risikoen
på glatt føre.
Disse resultatene ble framhevet overfor Stortinget i
tilknytning til spørsmålet om tilskudd til bygging av yt­
terligere en glattkjøringsbane for tungbil, Nord­Norsk
Trafikksenter AS i Lenvik i Troms, jf. St.prp. nr. 1 Til­
legg nr. 7 for 1996­97.
Samferdselsdepartementets tilråding var den gang at
det ble foretatt en kritisk gjennomgang av kursets inn­
hold og framtid før det eventuelt ble bygd et nytt anlegg i
Lenvik og glattkjøringsopplæringen gjort obligatorisk.
Komiteens flertall bad imidlertid i Budsjett­Innst. S.
nr. 14 for 1996­97 departementet komme tilbake med
forslag til nødvendig bevilgning for bygging av banen i
Lenvik. Komiteen bad videre departementet vurdere
kursopplegget som benyttes i forbindelse med glattkjø­
ringsopplæring på tyngre kjøretøyer.
På denne bakgrunn foreslo departementet i St. prp. nr.
1 Tillegg nr. 7 for 1996­97 bevilget 18 mill. kr til byg­
ging av banen i Lenvik. Det ble lagt til grunn at virke­
området for opplæringen skulle utvides til også å omfatte
Nordland nord for Saltfjellet, Troms og Finnmark, men
at det deretter ikke skulle foretas ytterligere utvidelse av
virkeområdet for krav om slik opplæring før det var fore­
tatt en ytterligere vurdering av kursopplegget.
Vegdirektoratet har etter dette i et samarbeid med
glattkjøringsbanene i Sør­Norge arbeidet med en juste­

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2092
ring av kursene, og det legges vekt på at opplæringen må
følges opp og vurderes kontinuerlig.
Vegdirektoratet har utarbeidet en rapport om samlet
vurdering av føreropplæringen, hvor også glattkjørings­
opplæring for tunge kjøretøy er omtalt. Rapporten er nå
til vurdering i Samferdselsdepartementet. Jeg vil komme
tilbake til spørsmålet om hvorvidt obligatorisk glattkjø­
ringsopplæring skal innføres for hele landet, etter at de­
partementets vurdering av rapporten er ferdig.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker for svaret.
Slik jeg har oppfattet denne saken, er det slik at perso­
ner som er bosatt i Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn
og Fjordane, Sør­Trøndelag, Nord­Trøndelag og deler av
Nordland, er fritatt for kravet om glattkjøringskurs for å
kunne få førerkort for tyngre kjøretøy. Likevel kan disse
sjåførene kjøre uten noen begrensning i hele landet hele
året. Er personen bosatt i et av de andre fylkene, vil ved­
kommende ikke få sitt førerkort uten et slikt glattkjø­
ringskurs, selv om kjøreopplæringen foregår i de fylkene
som er fritatt for kravet om glattkjøringskurs. Jeg syns at
dette virker litt rart. Og jeg har et konkret eksempel på at
folk som har gått kurset i Trøndelag, men er bosatt i
Nord­Norge, ikke får utstedt sertififkat. Hva kan man
gjøre for å få dette mest mulig rettferdig?
Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg gjorde rede
for i mitt svar, har saken en noe kronglete forhistorie.
Det er ingen tvil om at det er rett som representanten sier,
at det eksisterer et slikt misforhold, men forhistorien har
vist at en teorirapport ikke dokumenterte at glattkjørings­
kurs nødvendigvis var positivt for å unngå ulykker.
Da tidligere regjering la fram dette, vedtok Stortinget
at man skulle gå videre med et senter i nord. Det gjorde
man, men så sa man også at man skulle gå gjennom hele
opplegget, og det er faktisk det som skjer. Vi gjennomgår
nå opplegget fordi vi har fått en tilbakemelding fra veg­
myndighetene om føreropplæring generelt, og jeg sier på
nytt at vi i den sammenhengen også vil se på glattkjø­
ringskravet, slik som det nå praktiseres. Det er en del av
dette opplegget. Men jeg vil ikke uttale meg nærmere om
det før vi i departementet er ferdig med arbeidet med den
rapporten som nå foreligger fra Vegdirektoratet om fø­
reropplæring generelt og som en del av dette, også om
glattkjøringsopplæring for førere av tunge kjøretøyer.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg syns at det er et såpass
stort misforhold her at vi må få en snarlig ordning på det­
te. Hva ser statsråden som tidsramme for det arbeidet
som nå foregår i departementet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ikke nå eksakt
angi tidsrammen, bortsett fra å si at vi skal gjøre det så
raskt som det er mulig ut fra faglig forsvarlige hensyn.
Vi har en rekke trafikksikkerhetsspørsmål på bordet i de­
partementet. Føreropplæringen er en del av dem. Vi
skal få dem fram for Stortinget i tur og orden.
Jeg har merket meg synspunktene som er framført,
men jeg kan ikke i dag si noe nærmere om tidsrammen.
Føreropplæringen er imidlertid viktig, og vi skal gjøre
det så raskt som vi kan.
S p ø r s m å l 1 5
Jon Olav Alstad (A): Jeg skal få lov til å stille føl­
gende spørsmål:
«Den nye bokbransjeavtalen som er inngått, og som
ligger til behandling i Regjeringen for å få unntak fra
konkurranselovgivningen, medfører at skolebøker totalt
sett blir dyrere enn en rent markedsstyrt ordning ville
medført.
Vil statsråden sørge for at det innføres ordninger, som
for eksempel gratis skolebokutlån, for å unngå at regnin­
gen for en fornuftig distrikts­ og kulturpolitikk blir sendt
videre til elever i den videregående skolen?»
Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld bokbransjeav­
talen, syner eg til svaret statsråd Dørum gav på vegner av
statsråd Løwer tidlegare i dag på spørsmål frå represen­
tanten Alstad. Her vil eg kort vise til fylgjande faktum:
Etter gjeldande bokbransjeavtale mellom Den norske
Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening er
det faste prisar på lærebøkene. Dei to foreiningane
ynskjer at det framleis skal vere faste prisar på lærebø­
ker. På dette punktet er det såleis ikkje noko nytt i for­
slaget frå Den norske Forleggerforening og Den norske
Bokhandlerforening.
Representanten Alstad seier at bokbransjeavtalen fø­
rer til at lærebøker totalt sett vert dyrare enn ei reint
marknadsstyrt ordning ville ha ført til. Eg vil ikkje for­
skottere vurderingar og konklusjonar om dette her, men
berre vise til at saka er til handsaming i Arbeids­ og
administrasjonsdepartementet.
Representanten Alstad spør om eg vil syte for at det
vert innført ordningar, som t.d. gratis utlån av lærebøker,
for elevar i den vidaregåande skulen. Eg vil då vise til eit
forslag om utlån av lærebøker som vart fremja i Doku­
ment nr. 8:4 for 1997­98. I Innst. S. nr. 68 for 1997­98
vart det m.a. vist til at ei utlånsordning ville føre med seg
lang brukstid for bøkene, mogleg auke i bokprisane og
auke i offentlege utgifter på fleire hundre millionar kro­
ner, vanskar med nyutvikling og ei svekking av lærebok­
marknaden og med det læreboksituasjonen for elevane
totalt sett.
I innlegget mitt ved handsaminga av forslaget i Stor­
tinget for vel eit år sidan, 20. januar 1998, sa eg meg godt
nøgd med innstillinga, og eg står framleis fast på dette
standpunktet. Stortinget avviste forslaget om utlån av
lærebøker.
Vidare vil eg vise til at sjølve opplæringa i vidaregå­
ande skule er gratis, men lærebøker og anna undervis­
ningsmateriell må elevane skaffe seg sjølve. Det er for­
skriftsfesta, og det er vidareført i den nye opplæringslova
som Stortinget handsama for vel eit halvt år sidan.
Utgifter til lærebøker vert reduserte ved ein bruktbok­
marknad som fungerer, og departementet har freista å
leggje grunnlag for ein betre bruktbokmarknad. I rund­
skriv F­73­98 til fylkeskommunane, Kommunenes Sen­

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2093
tralforbund og alle vidaregåande skular har departemen­
tet presisert at skulane må unngå å skifte ut lærebøker når
det ikkje er naudsynt. Det er også vist til at lærebøkene er
godkjende så lenge læreplanen er gyldig, sjølv om ei ny
utgåve skulle liggje føre.
Departementet er i dialog med Den norske Forlegger­
forening for å påverke at forlaga ikkje gjev ut nye utgå­
ver av lærebøker før det er heilt naudsynt.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret.
Hvis jeg skjønte statsråden rett, kunne han i grunnen
gjort svaret litt kortere -- rett og slett svart nei på mitt
spørsmål. Han viste til at utgiftene ville blitt redusert ved
et bruktbokmarked som fungerte bedre, men det tar ikke
bort det som er problemstillingen i mitt spørsmål. Som
statsråden helt riktig pekte på, vil det ikke bli noen end­
ringer for skolebøker i den nye bokbransjeavtalen. Der­
med vil regningen for en fornuftig distrikts­ og kulturpo­
litikk bli overlatt til elever i den videregående skolen,
uansett om vi har et bruktbokmarked som vil fungere bed­
re eller ikke. Den eneste måten å unngå det på, og sam­
tidig unngå både foreldete bøker og misbruk av bøker, er
at vi får en god skolebokutlånsordning -- en ordning som
for øvrig var omhandlet i budsjettet før jul, der Arbeider­
partiet hadde et forslag om oppstart av en slik ordning.
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje dokumentert at
bokbransjeavtalen totalt sett fører til at skulebøkene vert
dyrare. Den svenske erfaringa tyder ikkje på det, og der­
for er det ein påstand som ikkje kan dokumenterast.
Når det gjeld bruktbokmarknaden, har det vore teke ei
rekkje initiativ for å betre situasjonen. Når det gjeld ut­
lån, var det altså behandla av Stortinget i samband med
eit Dokument nr. 8­forslag, slik eg viste til, og då vart
ulempene sett på som større enn fordelane. No minnest
ikkje eg heilt, men eg trur det var oppstarten til ei stip­
endordning Arbeidarpartiet hadde framme i budsjettet
før jul. Men eg tek det atterhaldet at eg må slå opp før eg
kan seie det heilt sikkert.
Jon Olav Alstad (A): Statsråden gjør det til et poeng
at det ikke er dokumentert at det blir dyrere skolebøker.
Nei, men Konkurransetilsynets begrunnelse for å avslå
søknad om dispensasjon fra konkurranseloven er jo at de
mener det blir dyrere. Hvis det i så fall ikke er dokumen­
tert, regner jeg med at det er grunn til å glede seg til Re­
gjeringens avgjørelse når det gjelder unntak fra konkur­
ranseloven for bokbransjeavtalen.
S p ø r s m å l 1 6
Dag Danielsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Ifølge medieoppslag er 118 barn tatt ulovlig ut av oslo­
skolen i protest mot det nye kristendomsfaget med reli­
gions­ og livssynsorientering. Barna som tas ut, er barn
av humanetikere eller foreldre fra andre religioner. Den
nåværende situasjon er uholdbar i det lange løp, blant an­
net fordi det setter spørsmålstegn ved fagets eksistens.
Hva akter statsråden å foreta seg i sakens anledning?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil innleiingsvis minne om
at eitt av måla med faget kristendomskunnskap med reli­
gions­ og livssynsorientering -- KRL­faget -- har vore å
samle elevar med ulik trus­ og livssynsbakgrunn til felles
undervisning når det skal arbeidast med religiøse og etis­
ke emne. Eg er derfor sjølvsagt svært lite glad for at elev­
ar vert haldne borte frå undervisninga i faget.
Tilbakemeldingane så langt viser at innføringa av
KRL­faget jamt over har gått greitt i dei fleste kommu­
nane. Enkelte stader har det likevel spissa seg litt til.
Ikkje minst gjeld dette i Oslo, der dei fleirkulturelle ut­
fordringane er særleg store. Derfor vart det også teke ini­
tiativ frå mi side til eit møte med byråd Grete Horntvedt i
november 1997. Eitt av resultata var semje om relativt
stort lokalt handlingsrom for differensiering, m.a. gjen­
nom å opne for gruppedeling i delar av faget som forel­
dra opplever som problematiske ut frå eiga trus­ og livs­
synsforankring, og når det gjeld prioritering av emne,
oppgåver, tempo og arbeidsmåtar. Oslo kommune fann
dette tilfredsstillande.
Departementet har vidare medverka aktivt til å sikre at
opplæringa i faget skjer i samsvar med lov, læreplan og
Stortinget sine intensjonar. Eg viser til at det m.a. er utar­
beidd ei metodisk rettleiing i faget, laga rundskriv om
praktisering av differensiert undervisning og avgrensa
fritak, sett i verk planar for etter­ og vidareutdanning av
lærarar i faget og gitt opplæring av saksbehandlarar ved
Statens Utdanningskontor.
Det er kommunen som er ansvarleg for å gjennomføre
grunnskuleopplæringa innafor ramma av det regelverket
staten fastset. Det er ingen tvil om at det er lovstridig å
halde elevar borte frå eit fag, slik tilfellet her er. Det kan
m.a. bety at skulen ikkje kan gje elevane vurdering i fa­
get. Formelt sett er det lovheimel for å bøteleggje forel­
dre som held barna borte frå pliktig undervisning. Eg vil
likevel ikkje rå kommunane til å velje ei slik hard linje,
men i staden i det lengste prøve å halde oppe ein kon­
struktiv dialog med foreldra.
Røynslene så langt viser etter mitt syn at ein har luk­
kast godt med ein vanskeleg balansegang mellom omsy­
net til lovlege, politiske vedtak om å innføre eit fag som i
utgangspunktet bør kunne samle elevar frå alle heimar,
og omsynet til foreldre sin rett til å velje oppseding for
barna sine. Samstundes viser situasjonen i Oslo at vi
framleis har utfordringar. Eg viser her til Stortingets in­
tensjonar om ei evaluering av røynslene med faget, in­
klusiv praktisering av fritaksretten, i løpet av ein treårs­
periode. Ut frå det vil eg avvente den evalueringa før ein
gjer ytterlegare endringar frå departementet si side.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker ministeren for sva­
ret, men jeg har et tilleggsspørsmål.
Ifølge mediene er det pr. i dag 118 elever som holdes
borte fra skolen. Det som fort kan skje dersom en ikke får
en avklaring på denne situasjonen, er at dette antallet
raskt kan øke. Etter mitt syn har dette faget, som er et
kompromiss som tar sikte på at alle barn som går i norske

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2094
skoler, skal få en felles verdiramme, bl.a. en viktig inte­
greringsmessig betydning. Det er også viktig av hensyn
til barna, tror jeg, at de føler seg som en del av et klasse­
fellesskap. Mener ikke ministeren at det er uakseptabelt
hvis denne situasjonen fortsetter?
Selv om jeg har stor sympati for svaret, savnet jeg litt
handlekraft i svaret fra statsråd Lilletun.
Statsråd Jon Lilletun: Eg deler representanten Daniel­
sens syn på fagets intensjon og viktige rolle. Nokre
gonger er det viktig med handlekraft, nokre gonger er det
viktig å få ei løysing som går i rett retning og ikkje set
konfliktar på spissen slik at dei aukar. Dersom ein ser på
fjoråret kontra året i år, er det eit klart mindre tal i år som
er vekke frå undervisninga, enn det var i førre skuleår.
Det får meg til å tru at den linja som vi har valt i desse tre
forsøksåra, med eit lokalt handlingsrom, oppgradering av
kompetanse og dialog, likevel er den beste linja.
Så får eg prøve å imøtekome representanten Daniel­
sens behov for handlekraft i saker der det trengst meir
handfaste grep.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker igjen statsråden for
velvillig svar, men jeg vil allikevel prøve å få ham til å
være litt mer konkret. Hvor lenge ser statsråden for seg at
man skal akseptere at loven brytes? Hvor lang tid er det
her snakk om? Min vurdering er at dersom dette pågår
over lengre tid, vil selve grunnlaget for faget i den nå­
værende form rives bort.
Statsråd Jon Lilletun: Perioden fram til evaluering
er altså på tre år. Vi er no inne i det andre skuleåret etter
at faget vart innført. Etter at dei opplysningane som re­
presentanten Danielsen viser til, kom fram i media, har vi
via utdanningsdirektøren hatt ny kontakt med Oslo kom­
mune. Politisk leiing vil òg ha kontakt med politisk lei­
ing i Oslo for å sjå om det er tiltak som kan setjast inn for
å finne ei løysing for dei elevane som no er vekke. Vi
vert ikkje verande passive, men kva slags verkemiddel vi
skal nytte, vil vi vurdere i samarbeid med dei som har an­
svar for grunnskuleopplæringa.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Spørsmålet, som er stilt til helseministe­
ren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­ og forsknings­
ministeren på vegne av helseministeren, som er bortreist.
John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål til helseminis­
teren ber jeg nå den ærede kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsministeren å besvare:
«Er det så langt tatt noe standpunkt til den videre drift
av Hjertesenteret, som i dag er i lokalet ved det gamle
Rikshospitalet, etter at Rikshospitalet flytter til Gaustad?»
Statsråd Jon Lilletun: Hjertesenteret er en viktig del
av helsetilbudet til hjertepasienter i Norge. Det opereres
om lag 700 pasienter i året. På landsbasis blir det foretatt
nær 4 000 hjerteoperasjoner pr. år. Senteret er organisert
som en stiftelse på grunnlag av en avtale mellom Akers­
hus fylkeskommune og staten. Det inngår ikke i noe fyl­
kes helseplaner.
I løpet av de siste 10­15 år har vi kunnet konstatere
den gledelige utviklingen at hyppigheten av alvorlige
hjerte­/karsykdommer har avtatt. Det betyr også at beho­
vet for kirurgiske inngrep på hjerte eller kransarterier
ikke har økt til tross for utvidede indikasjoner ved å ope­
rere eldre pasienter eller foreta nye inngrep på tidligere
opererte. Det forventes heller ingen ny økning av hjerte­
kirurgi i tiden fremover. Hjertekirurgi i Norge er forutsatt
å være en oppgave for regionsykehusene. Alle regionsy­
kehus har derfor bygd opp hjertekirurgiske seksjoner
som ivaretar planlagte og akutte operasjoner samt utdan­
ningsoppgaver og forskning. I forbindelse med at en på
1970­ og 1980­tallet fikk et økt behov for hjertekirurgi,
klarte ikke regionsykehusene å dekke hele behovet. Det
ble derfor etablert to frittstående hjertekirurgiske senter,
Feiringklinikken og Hjertesenteret.
På anmodning fra Sosial­ og helsedepartementet har
Statens helsetilsyn innhentet uttalelser fra landets region­
sykehus om behov for hjertekirurgisk virksomhet av den
type som Hjertesenteret utfører. Denne vurderingen er
foreløpig ikke avsluttet. Behovsanalysen vil være en vik­
tig premiss for den videre utvikling av behandlingskapa­
siteten på området.
Når det gjelder Hjertesenterets framtid, har det i ut­
gangspunktet vært forutsatt at all virksomhet skal flytte
ut fra det nåværende rikshospitalområdet primo septem­
ber i år. Det er praktisk mulig at Hjertesenteret i noen
tid kan fortsette å være der det er i dag, også utover det­
te tidspunkt, men fra 1. februar 2000 er det planlagt
startet opp byggearbeider i stor målestokk i det nåvæ­
rende rikshospitalområdet. Etter dette tidspunkt vil det
være stor ulempe knyttet til en eventuell fortsatt virk­
somhet i de nåværende lokalene. Flere alternative plas­
seringer er diskutert, bl.a. en plassering på det nåværen­
de Revmatismesykehuset. En fremtidig løsning vil også
avhenge av den behovsvurdering Helsetilsynet nå arbei­
der med.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Opplysningen i svaret om at det skulle være et min­
dre og fallende behov for åpne hjerteoperasjoner i fremti­
den, er oppsiktsvekkende, og det stemmer ikke med utta­
lelser fra den fagekspertise jeg har kontaktet i denne
sammenheng. Dette er en sak som jeg i aller høyeste grad
er nødt til å komme tilbake til.
Når det gjelder den videre drift av Hjertesenteret på
Rikshospitalet, er jeg helt enig med statsråden i at det
ikke er mulig å drive behandling av denne type pasienter
etter at byggearbeidene med renoveringen av det gamle
Rikshospitalet har startet. Revmatismesykehuset kan
selvfølgelig være et alternativ. Det som er problemet, er
at det der vil få en relativt stor fysisk avstand fra Riks­
hospitalets hjertekirurgiske spesialiteter. Nærhet til disse
har vært en fordel og faktisk en forutsetning for den vel­
lykkede behandlingskapasitet man har pr. dags dato. Er

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2095
det ikke mulig å vurdere å flytte også Hjertesenteret til
Gaustad?
Statsråd Jon Lilletun: Eg deler representanten Alv­
heims syn på at det har vore svært vellukka det senteret
som det her vert referert til. Når det gjeld dei ulike vurde­
ringane av behova, var det ei førebels vurdering som eg
òg gav uttrykk for på vegner av helseministeren, på
grunn av at ein hentar inn vurderingar frå alle region­
sjukehusa ut frå både ein behovsanalyse og ein kapasi­
tetsanalyse. Samstundes har ein heile tida òg sett på kor­
leis ein kan løyse situasjonen for Hjertesenteret.
Når det gjeld om det kan vere kapasitet på Gaustad til
å flytte Hjertesenteret dit, ber eg representanten Alvheim
om respekt for at det må eg bringe vidare til helseminis­
teren. Det spørsmålet tør eg ikkje ha noka meining om.
Reint generelt vil eg seie at vi har vel erfaring med at ein
med alle dei tilleggsoppgåvene som ein etter kvart har
lagt til Rikshospitalet, har fått ein del dramatiske konse­
kvensar. Men eg skal på vegner av Regjeringa love at
oppmodinga skal takast med og takast på alvor.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Jeg tar avstand fra at det skulle ha vært tillagt Rikshos­
pitalet en rekke ukjente oppgaver som har fått dramatiske
følger -- man tenker kanskje på overskridelsene, forsinkel­
sene og det hele. Alle disse oppgavene var kjent fra star­
ten av, det er bare Stortinget som ikke har fulgt opp.
Antall hjerteoperasjoner pr. 100 000 innbyggere har
økt fra år til år, og det øker fortsatt. Vi har den situasjo­
nen at det i dag opereres med åpen hjertekirurgi også på
pasienter helt opp til 90 år. Vi får en betydelig økning i
antall eldre frem mot år 2007 -- 2010, slik at til den tid er
behov for en økt kapasitet innen hjertekirurgi i forhold til
dagens situasjon. Det kan derfor ikke være mulig å redu­
sere dette behandlingstilbudet, slik man kunne få inn­
trykk av i statsrådens svar til meg.
Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld endringane i be­
hov, viser eg til det eg sa i svaret, at trass i at ein hadde
utvida indikasjonar ved at eldre menneske no fekk høve
til operasjon, var det gledeleg at det var ein nedgang i til­
fella i befolkninga generelt. Samstundes er det klart at
her har Helsedepartementet allereie sett i verk ein grun­
dig prosess, som skal ta ansvar for at dei som treng denne
behandlinga, får denne behandlinga.
Når det gjeld Rikshospitalet, trur eg ikkje at eg skal
føre vidare i eit kort innlegg kva som er grunnen til desse
endringane, som har fått slike konsekvensar. Det får nok
Stortinget høve til å kome attende til.
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Britt Hildeng til helseministeren:
«Et flertall i Oslo bystyre bestående av Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti fattet 17. februar
1999 et prinsippvedtak om stiftelse av Ullevål sykehus
og Aker sykehus som aksjeselskap fra 1. januar 2000.
Hvilke konsekvenser mener statsråden en eventuell
overgang til AS ved to av landets største sykehus vil ha
for samarbeidet i den aktuelle helseregionen og oppfyl­
lelsen av de nasjonale mål i helsepolitikken?»
S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Asmund Kristoffersen til helse­
ministeren:
«Ifølge NTB 18. februar 1999 har mer enn 1 000 norske
bedrifter gjennom helseforsikring sikret seg garantert
behandling for sine ansatte. En av bedriftene er Norsk
Hydro ASA, som har kjøpt privat helseforsikring for sine
20 000 ansatte i Norge.
Hva mener statsråden om at et offentlig kontrollert
selskap forsikrer sine ansatte i det private marked i kon­
kurranse med det offentlige helsevesen?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
Spørsmålene 20 -- 24, fra henholdsvis representante­
ne Jørn L. Stang, Leif Lund, Ågot Valle og Tor Nymo til
justisministeren, vil bli besvart av kirke­, utdannings­ og
forskningsministeren på vegne av den konstituerte justis­
minister, som er bortreist.
S p ø r s m å l 2 0
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til statsråd Lilletun:
«Hundrevis av asylsøkere har de siste ukene skapt
kaos utenfor den norske ambassaden i Addis Abeba i
Etiopia. Det går rykter om en dramatisk endring av norsk
flyktningpolitikk. Nye forsyninger av søknadsblanketter
om visum er sendt med ekspressbud fra Norge, fordi
blant annet mange somaliere som har midlertidig opp­
hold i Etiopia, vil til Norge.
Bortsett fra å sende nye søknadsblanketter til ambas­
saden, hvilke tiltak er gjort fra Justisdepartementets side
for å avhjelpe den norske ambassaden i Addis Abeba?»
Statsråd Jon Lilletun: Det har i noen uker versert
rykter i det somaliske miljøet i Etiopia om at enkelte am­
bassader, herunder den britiske og den norske, har
«green card lottery», dvs. at de lodder ut visa. Dette førte
til at mellom 300 og 400 somaliere daglig henvendte seg
til visaekspedisjonen i månedsskiftet januar--februar.
Ambassaden har utarbeidet skriftlig informasjon både på
somalisk og engelsk om at ryktene er falske, og at det
ikke er noen endring i norsk immigrasjonspolitikk. Det er
ikke mulig å si hvor ryktene kommer fra. Ambassaden
har styrket bemanningen ved visumseksjonen. Dette vil
vedvare så lenge det er behov for det. Tilstrømmingen av
søkere var noe avtagende i forrige uke.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret. Det var
meget kort, og kanskje ikke så innholdsrikt. Som statsrå­
den sa, er det slik at flere hundre somaliere har stått i kø
utenfor Norges ambassade i håp om å få asyl. For å stop­
pe ryktene har ambassaden vært nødt til å spre plakater

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2096
og flygeblader som avviser at det har blitt lettere for ut­
lendinger å komme til Norge, som også statsråden var
inne på. Men det er gjengs oppfatning blant somaliere at
det arrangeres et såkalt «green card lottery» som vil gi
«vinnerne» arbeids­ og oppholdstillatelse og eventuelt
senere norsk statsborgerskap.
Mitt spørsmål blir: Er det slik å oppfatte at Regjerin­
gens asylpolitikk er så uklar at det er selve årsaken til at
slike rykter oppstår?
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Statsråd Jon Lilletun: I så fall måtte det same gjelde
den engelske ambassaden og den engelske regjeringa og
ein del andre regjeringar kor det same ryktet har oppstått.
Først og fremst gjeld det altså den engelske og den nor­
ske, men òg nokre andre har hatt noko av det. Derfor trur
eg ikkje det er snakk om at det er ein uklar asylpolitikk
som er årsaka, og eg kan i alle fall forsikre representan­
ten Stang om at det aldri har vore snakk frå denne Regje­
ringa si side om noko «green card lottery». Det skriv seg
vel frå at ein eller annan har gjort ein gimmick eller skapt
seg ein business av ulykkelege menneske sin situasjon.
Og det at straumen no dabbar av, roar i grunnen Regje­
ringa. Eg trur at det i løpet av ganske kort tid vil vere til­
bake i normalt leie, og at bekymringa skulle vere utan
grunn.
Jørn L. Stang (Frp): Det sies fra norske myndighe­
ter i sakens anledning at det nå er annonsert at de vil be­
gynne å returnere asylsøkere til Nord­Somalia. Muligens
gjør myndighetene dette for å gi signaler om at det slett
ikke er enkelt for somaliere å få opphold her i landet.
Mitt spørsmål blir: Hvor langt har de norske myndig­
heter kommet i dette arbeidet, som det er referert til i en
artikkel i Aftenposten i forrige uke?
Statsråd Jon Lilletun: Alle asylsøkjarar har rett til
individuell behandling -- om dei kjem frå Somalia eller
frå andre land. Eg kjenner ikkje detaljane i det siste
spørsmålet som representanten reiste her, så det må eg be
om å få lov til å kome tilbake til. Men som sagt: Ut­
gangspunktet er at alle asylsøkjarar skal ha ei individuell
og skikkeleg behandling.
S p ø r s m å l 2 1
Leif Lund (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til
ministeren:
«Det er gått over to år siden Samerettsutvalget leverte
sin innstilling «Naturgrunnlaget for samisk kultur»
(NOU 1997:4).
Hva har statsråden gjort for å få videreført Sameretts­
utvalgets arbeid i området sør for Finnmark?»
Statsråd Jon Lilletun: Etter at Samerettsutvalget av­
gav sin utredning i januar 1997, har lederen og en rekke
av medlemmene etter anmodning blitt fritatt for sine
verv. Sekretærene har gått over i nye stillinger.
Samerettsutvalget skal nå ta fatt på en utredning om
nye geografiske områder, der det til dels er andre krys­
sende interesser enn i Finnmark. Dette tilsier endringer i
sammensetningen, både når det gjelder lokal representa­
sjon og andre interesser. Det vil derfor være naturlig å
oppnevne hele utvalget på nytt og foreta justeringer i
mandatet med sikte på utvalgets fortsatte oppdrag.
For å forberede nyoppnevningen har det vært kontakt
mellom Justisdepartementet og Sametinget. Det er særlig
viktig å finne fram til en egnet leder av utvalget. Dette
vervet stiller store krav til den personen som skal inneha
det. Det er viktig at lederen nyter tillit både i det samiske
og det ikke­samiske miljø, i tillegg til at hun eller han må
ha kjennskap til de rettsspørsmål som utredningsarbeidet
vil reise. Justisdepartementet arbeider med saken, og jeg
håper at utvalget kan være nedsatt på nytt før sommeren.
Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
håper -- og det er særlig viktig -- at dette utvalget blir ned­
satt på nytt før sommeren. Ellers er jeg enig med statsrå­
den i hans svar til meg i dag. Jeg er veldig glad for dette,
og håper at vi får det i orden før sommeren.
S p ø r s m å l 2 2
Ågot Valle (SV): Jeg har stilt dette spørsmålet til jus­
tisministeren:
«En asylsøkende familie fra Afrika ble nylig transpor­
tert ut fra Norge. Ett av familiemedlemmene hadde, etter
flere sakkyndiges utsagn, vært utsatt for tortur og hadde
klare posttraumatiske skader. Dette er ett av flere tilfeller
der asylsøker har vært torturert, men tilsynelatende ikke
blir trodd.
Mener statsråden at Norge har god nok kompetanse på
virkningene av tortur, og er det klare rutiner på å trekke
inn kompetanse på dette området ved avhør av asylsøker
og videre behandling av søknaden?»
Statsråd Jon Lilletun: Jeg mener Norge har tilstrek­
kelig medisinsk kompetanse på virkningene av tortur til å
behandle søknader om asyl på en forsvarlig måte. Ved
ankomst til Norge gjennomgår en asylsøker helsekon­
troll. I sitt asylintervju blir asylsøkeren alltid bedt om å
gi opplysninger om sin helsesituasjon. Han/hun blir også
spurt om overgrep de har vært utsatt for. Dersom det
fremkommer at asylsøkeren har alvorlige torturskader,
legger jeg til grunn at helsepersonale følger opp dersom
det er grunnlag for dette.
Myndighetene mottar et stort antall legeerklæringer
under behandlingen av asylsøknader. Det viser at de som
har behov for det, blir tatt hånd om av helsevesenet. Lege­
erklæringene blir oftest oversendt myndighetene av asyl­
søkerens advokat, som bistår ham/henne under sakens
gang.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret, men hadde
ønsket at det var bedre. Jeg ble ganske opprørt over dette

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2097
svaret. For meg viser det at det heller ikke i departemen­
tet er god nok kompetanse på tortur. Det opprører meg,
for sentrumsregjeringa gikk kraftig ut på banen og bebu­
det en mer human asylpolitikk enn det arbeiderpartire­
gjeringa hadde ført til da. Det hilste vi i SV velkommen.
Men dette harmonerer ikke med bildet av en human asyl­
politikk. Mitt spørsmål dreide seg om rettssikkerheten
for asylsøkere. Sakkyndige mener at det er klare indika­
sjoner på tortur, slik som i dette enkelttilfellet, men sak­
kyndige blir gang på gang overhørt eller ikke hørt på. I
dette tilfellet førte det til at familien ble uttransportert --
kanskje til ny tortur. Det dreide seg her om å være med­
lem av noe som heter Det Muslimske Brorskap, som
Amnesty nå kan rapportere at man har begynt å forfølge
på nytt.
Viser ikke dette at det ikke er god nok kompetanse på
tortur, og at den kompetansen vi har, ikke blir brukt godt
nok?
Statsråd Jon Lilletun: Påpeikinga som representan­
ten Valle gjorde, gjekk på ei enkeltsak. Det kunne i og
for seg vere interessant å utveksle erfaringar rundt vurde­
ringa av ei enkeltsak ut frå dei opplysningane ein har,
men prinsipielt vil ikkje eg behandle enkeltsaker i ein
spørjetime.
Ved ein større gjennomgang viser det seg at når det er
behov for hjelp til torturoffer, så får dei hjelp. Det er
ikkje slik at det at nokon har vore utsett for tortur, auto­
matisk skal føre til opphaldsløyve, men samstundes er
det klart at det skal vere eitt av dei viktige momenta som
er med i den totale vurderinga, så ting kan alltid gjerast
betre. Vi har etter beste evne gått igjennom alle desse si­
dene, og vi meiner altså at det er kompetanse i Noreg på
dette området.
Ågot Valle (SV): Jeg hadde ikke ventet at statsråden
skulle kommentere en enkeltsak, men dette var én av fle­
re enkeltsaker som jeg personlig har vært borte i, der det
har vært klare indikasjoner på til dels grov tortur, av sek­
suell art, av fysisk art eller av psykisk art, og hvor man
ikke har blitt hørt.
Når statsråden refererer til avhør og at man har kom­
petanse på tortur også når man avhører asylsøkere, så til­
later jeg meg å betvile dette, for mange asylsøkere rap­
porterer om at møtet med det norske samfunnet vekker til
live gamle torturopplevelser -- eller de undertrykker dem,
og så kommer de opp senere ved traumer.
Jeg mener på den bakgrunn, og SV mener, at vi bør
bruke den kompetansen vi har, bedre, og også skaffe oss
bedre kompetanse, som f.eks. i Danmark, der de har et
kompetansesenter for tortur. Jeg vil oppfordre Regjerin­
ga til å vurdere om ikke vi skulle få til det samme.
Statsråd Jon Lilletun: Eg må ha uttrykt meg uklart,
dersom eg skulle ha sagt at kompetansen var til stades
ved avhøyret. Eg sa at ein ved avhøyret kartla mange si­
der, og når det kom fram ei tydeleg konstatering av at her
hadde det vore tortur inne i biletet, var det naturleg å
trekkje inn denne kompetansen.
Eg skal ta med meg tilbake rådet frå representanten
Valle om eit kompetansesenter spesielt for dette. For det
er klart det er rett det representanten Valle seier, at spesi­
elle traume kan kome opp igjen i samband med kontakt
med myndigheitspersonar, politi osv., i denne fasen. Det
er òg grunnen til at vi no endrar avhøyrssystemet, frå po­
litiet til andre representantar i UDI.
Eg er einig med representanten Valle i at dette er saman­
sett og vanskeleg. Men når det gjeld desse sakene, har
erfaringa vist meg at dei alltid har to sider, og så må ein
finne den beste samla løysinga.
S p ø r s m å l 2 3
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål:
«I henhold til uttalelser fra politiinspektør Terje Sjø­
voll ved Kriminalpolitisentralen fungerer ikke politiets
DNA­register, som ble etablert for et år siden. Registeret
skal kunne brukes til å oppklare alvorlige forbrytelser,
men i dag er det kun to personer som er registrert, og re­
gisteret fungerer således ikke etter hensikten. Dette er i
strid med det Stortinget bestemte i 1995.
Hva kan statsråden gjøre for å få DNA­registeret til å
fungere etter hensikten?»
Statsråd Jon Lilletun: Etter at de nødvendige end­
ringer i påtaleinstruksen for opprettelse av et sentralt
DNA­register var på plass i september 1997, sendte Jus­
tisdepartementet i desember 1997 ut et rundskriv til bl.a.
politimestrene og påtalemyndigheten der de nye reglene
ble beskrevet. Det ble samtidig opplyst at registrering i
DNA­registeret ville kunne igangsettes fra 1. januar
1998. Riksadvokaten har i sitt rundskriv nr. 2/1998 ut­
arbeidet ytterligere retningslinjer. Avgjørelse om regist­
rering tas av påtalemyndigheten i henhold til de forelig­
gende regler, og på bakgrunn av dette iverksetter politiet
tiltak for å innhente og sende nødvendige blodprøver til
analysering.
Det er et stort og komplisert arbeid som for tiden på­
går i politiet for å klargjøre informasjon for registrering,
og det må påregnes å ta noe tid før man vil kunne få ef­
fekt av et slikt register. Det er imidlertid forventet flere
registreringer med det første. Siden det er gått vel ett år
siden registeret ble etablert, vil jeg imidlertid allerede nå
rette en henvendelse til politiet og påtalemyndigheten
med forespørsel om hvilke erfaringer man så langt har
gjort seg med hensyn til DNA­registeret. En slik evalue­
ring vil avklare om det er mangler eller svakheter ved
regelverket eller ved etablerte rutiner. Jeg har imidlertid
stor tro på at DNA­registeret vil være et velegnet redskap
i kampen mot alvorlig kriminalitet.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for et positivt
svar. Men jeg er også kjent med at for å gi Justisdeparte­
mentet innsyn i den aktuelle problemstillingen, har man
sendt brev der det er redegjort for problemstillingen
rundt DNA­registeret, og der det faktisk er bedt om at det
blir stilt midler til disposisjon.

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2098
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg er kjent med
at Kripos på langt nær har ligget på latsiden i den vente­
perioden de nå har bak seg, og meg bekjent har de, ved
siden av å være forberedt på å registrere manuelt, bl.a.
jobbet med rutiner opp mot rettsmedisin, utviklet prøve­
utstyr og også planlagt en informasjonskampanje overfor
politidistriktene for å gjøre mulighetene rundt DNA­re­
gisteret allment kjent. Jeg mener det er viktig nå når Kri­
pos er så godt forberedt, at man får stilt de nødvendige
midler til disposisjon, slik at DNA­registeret kan fungere
etter det som har vært Stortingets intensjon.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er sjølvsagt samd med re­
presentanten Nymo i at eit register på to personar neppe
kan seiast å vere eit fyllestgjerande og omfattande regis­
ter. Det ligg i sakas natur. Men samstundes er det slik,
som representanten sa, at det er gjort eit stort førebuings­
arbeid, slik at ein no ventar at fleire registreringar skal
kome inn.
Dersom det er midlar som er hovudproblemet, må det
sjølvsagt vurderast innanfor dei rammene budsjettet stil­
ler til disposisjon, i forhold til alle dei nødvendige oppgå­
vene som ligg innanfor justissektoren. Den runden som
vi no skal ha med dei det gjeld, vil avklare om det er det
som skal til for at ein kan kome vidare.
S p ø r s m å l 2 4
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål:
«I henhold til et oppslag i Dagsavisen torsdag 11. fe­
bruar 1999 har det blitt reist mortifikasjonssak mot en
kvinne fra den personen hun anmeldte for voldtekt, før
voldtektssaken ble henlagt. En slik praksis kan svekke
kvinnenes stilling som offer i en voldtektssak.
Vil statsråden ta initiativ til å endre loven på dette
punkt for eksempel gjennom å gi straffesaker forrang?»
Statsråd Jon Lilletun: Jeg antar at dette spørsmålet
er foranlediget av en kjennelse avsagt av Høyesteretts
kjæremålsutvalg i mars i fjor. Retten kom her til at det
ikke var hjemmel for å avvise en ærekrenkelsessak an­
lagt av den påståtte voldtektsmannen mot fornærmede.
Kjæremålsutvalget antydet likevel at saken kunne utset­
tes i medhold av straffeprosessloven § 17 til straffesaken
var endelig avgjort.
Etter mitt syn illustrerer denne saken den interesse­
konflikt som kan oppstå mellom gjerningspersonen og
fornærmede i en voldtektssak. Det er viktig at rettsorde­
nen sikrer ofre for seksuelle overgrep effektiv beskyttel­
se. Men også den påståtte gjerningspersonen kan ha be­
hov for å renvaske seg for beskyldninger om voldtekt.
Dette viser at det er behov for å se nærmere på
hvordan voldtektsofferet og gjerningspersonens be­
hov for beskyttelse kan avveies mot hverandre. Seksual­
lovbruddutvalgets utredning blir for tiden behandlet i
Justisdepartementet, og jeg er innstilt på å ta opp for­
holdet mellom ærekrenkelsessaker og voldtektssaker i
forbindelse med dette arbeidet, som vi håper skal
kunne presenteres for Stortinget i løpet av inneværen­
de år.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
En annen dimensjon i dette er at denne kvinnens situa­
sjon ikke kvalifiserer til offentlig oppnevnt forsvarer.
Straffeprosesslovens bestemmelse sier at forsvarer er
unødvendig i ærekrenkelsessaker i motsetning til i ordi­
nære straffesaker. For den vanlige mann og kvinne er det
nok svært vanskelig å forstå -- for ikke å si akseptere -- at
denne kvinnen, som ifølge Dagsavisen av forskjellige
grunner ikke er i stand til å ivareta sine interesser, som er
sjuk og har svært dårlig økonomi, ikke skal ha rett til å få
oppnevnt advokat til å forsvare seg.
Jeg skal ikke be om noe konkret svar fra alltid velvilli­
ge statsråd Lilletun, men bare be ham ta med seg pro­
blemstillingen om hvorvidt denne saken utgjør et sær­
skilt tilfelle, og om den burde kvalifisere til fri rettshjelp.
Statsråd Jon Lilletun: Som hovudregel verkar det
naturleg, i høve til hovudspørsmålet til representanten
Nymo, at ei strafferettssak har forrang. Men dette punk­
tet skal vi gå grundig gjennom i samband med gjennom­
gangen av utgreiinga frå Seksuallovbruddutvalet, og det­
te vil verte presentert for Stortinget.
Når det gjeld det siste spørsmålet som vert teke opp,
er det slik det er skissert her, svært mykje som talar for at
det kan vere grunn til å setje vedkomande i ein slik situa­
sjon at vedkomande kan klare seg i rettssak nr. 2.
Eg er glad for at representanten Nymo forstår at han
som svarar på vegner av justisministeren, ikkje kan gje
noko fyllestgjerande svar, men eg lover sjølvsagt repre­
sentanten Nymo at eg skal ta det med til justisministeren
og be om at det vert vurdert i samanheng med den saka
som skal leggjast fram for Stortinget.
S p ø r s m å l 2 5
Bent Hegna (A): Jeg har følgende spørsmål til olje­
og energiministeren:
«Det har i vinter vært perioder da det norske elektrisi­
tetsnettet har vært belastet til bristepunktet. Stadig sti­
gende forbruk gjør dette til et svakt ledd i norsk kraft­
forsyning.
Hva gjør Regjeringen for å sikre at vi i perioder med
sterk kulde og høyt forbruk ikke skal få problemer med
elforsyningen på grunn av mangel på kapasitet i nettet?»
Statsråd Marit Arnstad: Forbruket av strøm har økt
jevnt de siste årene. Samtidig har et markedsbasert kraft­
system ført til færre investeringer og også økt balanse
mellom forbruk og produksjon. Vi har med andre ord fått
en strammere kraftbalanse. På effektsiden har utviklin­
gen vært tilsvarende. En slik situasjon innebærer at vi må
vektlegge forsyningssikkerheten i kraftsystemet vårt mer
i årene framover enn det vi har gjort tidligere.
Et godt dimensjonert overføringsnett og et velfunge­
rende kraftmarked er en forutsetning for å mestre sikker­
heten i elforsyningen. Generelt mener jeg at kraftprisene

24. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2099
har en funksjon når det gjelder å sikre at det til enhver tid
er balanse mellom produksjon og forbruk av strøm. Et
eksempel som er relevant i den sammenheng, er at det
kan oppstå prisforskjeller mellom dag og natt når effekt­
kapasiteten er begrenset, noe som kan stimulere produ­
senter og forbrukere til å endre sin atferd. Også uten­
landshandel med kraft kan bidra til å sikre effekt når pris­
forholdene tilsier det.
Statnett SF har ansvaret for å vurdere og sette i verk
de tiltak som anses nødvendig for å utøve systemansva­
ret. Statnett SF vurderer nå i samarbeid med NVE for­
hold knyttet til effektbalansen, og de har også drøftet sli­
ke spørsmål med Svenska Kraftnät, som har tilsvarende
ansvarsområde i det svenske kraftnettet.
Jeg er opptatt av å opprettholde leveringssikkerheten
både på kort og lang sikt, og departementet vil følge opp
arbeidet med effektbalansen framover. Problemstillin­
gen må også ses i lys av den generelle energipolitikken.
I den sammenheng vil jeg vise til at departementet nå
forbereder en energimelding som skal legges fram for
Stortinget om kort tid, hvor også forholdet til effektba­
lansen og forsyningssikkerheten i sin alminnelighet vil
bli berørt.
Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden for svaret.
Det har hittil i vinter vært sju tilfeller, så vidt jeg
vet, hvor kraftverkene har blitt anmodet om å bytte fra
el til olje der det er mulig. Vi har kanskje vært relativt
heldige så langt i vinter, i og med at det ikke har vært
lange kuldeperioder, men vi vet jo ikke hvor lenge det
varer.
Nå hører jeg statsråden sier at «kraftprisene har en
funksjon». Det er jo slik at kraftprisen fastsettes i marke­
det. Det må da bety at statsråden nå åpner for muligheten
til å innføre avgifter for å få redusert kraftforbruket.
Et annet spørsmål er om det blir tatt noe initiativ f.eks.
i forhold til industrien, hvor det fins muligheter for å re­
dusere forbruket i korte perioder for å avlaste situasjonen
når forbruket er på det absolutt høyeste.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at produsenter
som har hatt elektrokjeler i drift, ved flere anledninger i
vinter har fått beskjed om å være i beredskap for å skifte
over til olje. Det er et av de tiltak som Statnett har ansva­
ret for når det gjelder å sikre kapasiteten i markedet. Det
betyr at Statnett følger opp sitt systemansvar på dette
området. Det syns jeg er viktig.
Det er riktig at kraftprisen fastsettes gjennom et nor­
disk marked, men i tilfeller der det er overføringsnettet
som begrenser kapasiteten, vil kraftprisen i større grad
bli bestemt innenlands. Det betyr at kraftprisen i et slikt
tilfelle vil kunne være annerledes i Norge enn i land om­
kring oss.
Jeg tror flere tiltak må til dersom man skal sikre forsy­
ningssikkerhet. Det å påvirke forbruket er én viktig del,
det å ha muligheten til å kople ut kapasitet er en annen.
Det kan også være andre tiltak som vil bli vurdert fra de­
partementets side, men det vil vi komme tilbake til i for­
bindelse med energimeldingen.
Bent Hegna (A): Det svaret statsråden nå gav, betyr
jo at statsråden åpner for å øke kraftprisene kraftig for å
få forbruket ned.
Jeg hadde også et annet spørsmål i mitt forrige inn­
legg, og det var om det er vurdert muligheter for å få in­
dustrien til å redusere forbruket i korte perioder. En rek­
ke smelteverk som bruker veldig mye strøm i korte peri­
oder, kan slå ut kapasiteten uten at det får konsekvenser
for produksjonen, men det kan ha ganske stor betydning
for uttaket i nettet. Spørsmålet mitt til statsråden blir da
igjen om disse mulighetene er vurdert.
Statsråd Marit Arnstad: Jeg åpner ikke for noen
ting. Jeg bare slår fast at i et tilfelle der det er nettet og
overføringskapasiteten som begrenser, skjer prisdannel­
sen på en slik måte at kraftprisen bestemmes innenlands
mer enn i et nordisk marked. Da kan kraftprisen i Norge
komme til å bli høyere enn i land omkring oss. Jeg bare
slår fast det som et faktum, rett og slett som en konse­
kvens av måten prisdannelsen da vil foregå på.
Når det gjelder ulike tiltak, er det for tidlig for meg å
komme inn på hvilke som kan være aktuelle, men depar­
tementet har under vurdering flere mulige tiltak som kan
bidra til å sikre forsyningssikkerheten. Det er tiltak som
berører industrien, men også andre områder av samfun­
net. Det som er viktig for Regjeringen, er at vi ikke må
dimensjonere vår produksjon etter de få vinterdagene vi
har et veldig høyt forbruk. Da vil vi få et overdimensjo­
nert system som neppe heller vil være miljøvennlig ut fra
de målene vi har satt oss.
S p ø r s m å l 2 6
Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille et
spørsmål til statsråd Frafjord Johnson:
«I spontanspørretimen 17. februar 1999 la statsråden
vekt på at det var enighet mellom Regjeringen og Arbeider­
partiet om næringslivsordningene.
Betyr dette at statsråden nå vil følge stortingsflertal­
lets merknad i Budsjett­innst. S. nr. 3 (1998­99) om at
avbinding ikke i seg selv er en målsetting, og at mottaker­
landenes ønsker må bli respektert ved anbud?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: For den første de­
len av spørsmålet vil jeg vise til at Regjeringen nylig lan­
serte sin Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. På
side 10 i strategien sies det:
«Avbinding er ikke et mål i seg selv og vil bli vurdert i
forhold til den totale måloppnåelse.»
Dersom representanten Nybakk skulle være i tvil, kan
jeg derfor bekrefte at jeg slutter meg til stortingsflertal­
lets merknad på dette punktet i Budsjett­innst. S. nr. 3 for
1998­99, som for øvrig også her samsvarer med sen­
trumspartienes egen.
Strategien for næringsutvikling bygger nettopp på
flertallets merknader i Innst. S. nr. 229 for 1995­96 og
rommer etter min vurdering de nyanser som fremgår av
den siste budsjettinnstillingens omtale av dette spørsmå­
let. Dette gjelder både norsk næringslivs langsiktige sam­

24. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2100
arbeid med utviklingslandene og disse landenes mulighe­
ter til å konkurrere om bistandskontrakter. I denne sam­
menheng anbefaler strategien at en trekker på norsk næ­
ringslivs kompetanse, der dette svarer på uttrykte behov i
Sør. Det legges derfor bl.a. opp til kontaktfora som skal
legge forholdene til rette for at dette kan skje innenfor
rammen av langsiktighet og forutsigbarhet. I den pilot­
fasen som allerede er under planlegging, vil man allerede
prøve ut mulige samarbeidsmodeller mellom norsk næ­
ringsliv og mottakerlandene.
Når det gjelder spørsmålets referanse til «at mottaker­
landenes ønsker må bli respektert ved anbud», er det
nettopp dette som er strategiens hovedinnretning: ut­
gangspunktet for utforming av norsk støtte skal være be­
hovene og ønskene i Sør. Her legger derfor strategien
opp til en mer helhetlig tilnærming som bl.a. sikter mot å
gjøre det lettere for utviklingslandenes egne regjeringer å
føre én god næringspolitikk framfor nærmest å tvinges til
å føre 43 forskjellige.
Som jeg nevnte i spontanspørretimen for en uke siden,
framhevet både Innst. S. nr. 229 fra 1995­96 og Budsjett­
innst. S. nr. 3 for 1998­99 betydningen av økte lokale og
regionale innkjøp for å fremme næringsutvikling i utvik­
lingslandene. Dette følger strategien opp på to måter. For
det første vil økt vekt på næringsutvikling og forhold
som skaper økonomisk virksomhet i utviklingslandene,
sette dem bedre i stand til å levere produkter av relevans
for bistandskontrakter. For det andre ønsker vi å redusere
den inntil nylig omfattende bruk av bundne ordninger,
slik at vi øker utviklingslandenes muligheter til å konkur­
rere på like vilkår. Dette skjer parallelt med det arbeid
som pågår i OECD/DAC for full avbinding av all bistand
til MUL­landene. Regjeringen vil legge opp til en praksis
som samsvarer med den vi finner i andre pådriverland.
Marit Nybakk (A): Jeg takker statsråden for svaret og
vil gjerne innledningsvis understreke at Regjeringen har
Arbeiderpartiets fulle støtte når det gjelder å trekke norsk
næringsliv inn i et samarbeid om investeringer i u­land, og
at også størsteparten av det som ligger i den framlagte næ­
ringsstrategiplanen, er noe vi kan slutte oss til.
Men både i statsrådens foredrag i Eksportrådet, da
denne planen ble lagt fram, og i selve planen, understre­
ker statsråden at hun vil sette alle innkjøp ut på inter­
nasjonalt anbud, uten hensyntagen til norsk industri eller
mottakerlandets ønsker, og dette begrunnes med priser.
Hun sier at det å bruke norsk industri, betyr en overpris­
ing. Der er nok statsråden i utakt med stortingsflertallet.
Det var en nyanseforskjell i de to merknadene i budsjett­
innstillingen i høst, og stortingsflertallet understreket
veldig sterkt at avbinding er noe vi støtter, men ikke for
enhver pris, at mottakerlandets ønsker må bli respektert
ved anbud, og ikke minst at man ikke må sette noe ut på
anbud midt i et prosjektprogram når det er en norsk be­
drift som er involvert.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil gjerne få
sitere fra Innst. S. nr. 229. Komiteens flertall, alle unntatt
Fremskrittspartiet, sa der:
«I bistandssamarbeidet» ... « settes det som en forut­
setning for norsk finansiering at tildeling av kontrak­
ter til bedrifter skjer etter en reell anbudskonkurran­
se.»
Det er hovedlinjen som skal ligge til grunn.
Så kan det være viktig å ta høyde for særlige forhold i
enkelte tilfeller. Det har vi åpnet for i den strategien vi
har lagt fram. Da vil jeg understreke at det ikke er slik at
leveranser fra norsk industri innebærer overprising. Det
har jeg aldri sagt. Man må skille mellom anbud og bin­
ding. Det å binde varer og tjenester til leveranser fra
mange industriland innebærer i mange tilfeller en over­
prising på mellom 20 pst. og 30 pst. Der har jeg bl.a. vist
til Verdensbankens analyser og andre analyser som har
vært gjort av internasjonale aktører. I mitt foredrag bruk­
te jeg et svensk eksempel, ikke et norsk, men det er altså
knyttet til binding og ikke til anbud, som er to forskjelli­
ge ting.
Marit Nybakk (A): Når det gjelder Innst. S. nr. 229
fra juni 1996, var det også slik at flertallet der understre­
ket at næringslivsordningene må utformes slik at norsk
næringsliv får samme betingelser som konkurrenter i an­
dre land. Og når jeg snakker om andre land, mener jeg
ikke næringslivet i utviklingsland, men en del av de fler­
nasjonale konsernene, som nå stikker av med en god del
av disse kontraktene.
Jeg kan også, bare for å understreke, siden statsråden i
spontanspørretimen forrige onsdag refererte til represen­
tanten Blankenborg, få lov til å sitere hva Blankenborg
bl.a. sa i budsjettdebatten, nemlig at «vi reknar med at
ein vil kome opp på eit meir balansert nivå neste år».
Det dreide seg altså om blandede kreditter og parallellfi­
nansiering. Og han fortsatte med at «når ein får gått gjen­
nom denne strategien for næringslivssamarbeid med lan­
da i sør, som Regjeringa har varsla», kan vi drøfte den
nærmere og se på hvilke ordninger vi skal ha.
Det bringer meg over på neste spørsmål, som jeg opp­
fattet som litt uklart i spontanspørretimen for en uke si­
den. Det var forutsatt fra Arbeiderpartiets side at næ­
ringslivsstrategien vil bli drøftet når vi får neste bistands­
redegjørelse i Stortinget. Jeg vil gjerne høre om statsrå­
den kan bekrefte det.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Til det siste:
Selvfølgelig vil strategien bli presentert i utviklingspoli­
tisk redegjørelse. Det sier seg selv at dersom vi skulle
presentere hele strategien, måtte vi bruke hele redegjørel­
sen på det. Det kan jeg ikke love representanten Nybakk.
Nå har representantene også fått strategien i sine hyller,
og det burde være tatt hånd om.
Til spørsmålet om hva man forventer for neste år: Det
ligger både i det jeg har sagt i foredrag og også i selve
strategien, at parallellfinansieringsordingen skal ligge på
om lag 200 mill. kr i årene fremover. Sammenlignet med
det som har vært tilfellet på 1990­tallet, ligger den altså
på et vesentlig høyere nivå enn det den har gjort tidligere
år, med unntak av 1998, slik at vi signaliserer et høyt ni­
vå. Slik jeg har tolket representanten Blankenborg, betyr

24. feb. -- Referat
1999 2101
det at de samlede næringslivsordningene bør være på et
nivå som er om lag slik det var i det budsjettforslaget
som Regjeringen opprinnelig la fram. Samlet sett, med
parallellfinansiering og blandede kreditter, vil jeg anta --
uten at jeg skal forskuttere budsjettet for år 2000 -- at det
ikke ligger noen ny dramatikk her.
Presidenten: Det foreligger ikke flere spørsmål, og
sak nr. 1 er dermed avsluttet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.30.