1999 1969

17. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1970
Møte onsdag den 17. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 53):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 11)
2. Referat
Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
foreligger det søknad om sykepermisjon for representan­
ten Haakon Blankenborg fra og med torsdag 18. februar
og inntil videre.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Vararepresentanten, Gry Larsen, foreslås innkalt for å
møte i permisjonstiden. -- Det anses vedtatt.
Den vararepresentanten som i dag er inne for Torstein
Rudihagen, blir vararepresentant for Haakon Blanken­
borg, mens Gry Larsen blir vararepresentant for Torstein
Rudihagen. Gry Larsen foreslås innvalgt i Lagtinget for
den tid hun møter for representanten Torstein Rudihagen.
-- Det anses vedtatt.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon
Hanssen og Asmund Kristoffersen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen og Asmund
Kristoffersen er foreslått som settepresidenter. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Bjarne Håkon Hanssen og As­
mund Kristoffersen anses enstemmig valgt som settepre­
sidenter for dagens møte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Gudmund Restad
-- statsråd Dag Jostein Fjærvoll
-- statsråd Marit Arnstad
-- statsråd Hilde Frafjord Johnson
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndsan­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Hill­Marta Solberg.
Hill­Marta Solberg (A): Mitt spørsmål går til finans­
minister Restad.
Statistisk sentralbyrå mener ledigheten vil øke i år,
Norges Bank spår økende ledighet, og Arbeidsdirektora­
tet har lenge sagt det samme. I går la OECD fram sin
landrapport om Norge, og den varslet økende ledighet.
Vi møtes daglig med tall for nedbemanning innen
verftsindustrien og annen oljerelatert virksomhet. Stats­
sekretær Skjørestad holdt i går fast på Regjeringens an­
slag om ingen økning i ledigheten i år.
Mitt spørsmål blir: Holder finansminister Restad og
Regjeringen, som eneste instans, fortsatt fast på at ledig­
heten ikke vil øke i 1999, eller er Regjeringen nå villig til
å endre sine prognoser?
Statsråd Gudmund Restad: For snart fem måneder
siden la Regjeringen i nasjonalbudsjettet fram sine vur­
deringer av utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet
i 1999. Det var på det tidspunktet betydelig usikkerhet
om utviklingen i verdensøkonomien etter stor uro bl. a. i
Asia og i Russland. Oljeprisene var lave -- nær halvert i
løpet av et års tid. I en slik situasjon må nødvendigvis an­
slag og prognoser for bl. a. sysselsetting og ledighet bli
beheftet med betydelig usikkerhet, noe Regjeringen også
klart gav uttrykk for i nasjonalbudsjettet. Med henvis­
ning til den nevnte usikkerheten anslo Regjeringen en
gjennomsnittlig ledighet for 1998 på 3,3 pst. og for 1999
på 3,2 pst. Nå viser det seg at gjennomsnittlig ledighet
kom ned på 3,2 pst. allerede i 1998, fordi vi hadde en be­
tydelig lavere ledighet enn forutsatt mot slutten av året.
Mange har spådd, som Hill­Marta Solberg nå pekte
på, sterkt økende ledighet allerede nå på nyåret, bl.a. har
Arbeidsdirektoratet sagt at man allerede i januar/februar
vil få høyere ledighet enn for ett år siden. Men dette har
ikke slått til. Hittil i år har den registrerte ledigheten lig­
get mellom 7 000 og 8 000 lavere enn på tilsvarende tids­
punkt i 1998. De siste ledighetstallene, som offentliggjø­
res i dag, viser at man har nå 61 900 ledige, 2,7 pst. av
arbeidsstyrken, noe som er 6 900 færre ledige enn for ett
år siden.
Usikkerheten er imidlertid fortsatt stor, og man må
derfor på ingen måte se bort fra at det kan bli en økende
ledighet gjennom året. Særlig er utviklingen innen olje­
relatert næringsliv bekymringsfull, og forklaringen her er
selvfølgelig først og fremst de lave oljeprisene som vi nå
har hatt over lengre tid.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret, men
jeg oppfatter det da slik at finansministeren og Regjerin­
gen ikke er villig i dag til å si at de vil justere sine prog­
noser -- de holder fast på sine prognoser, men understre­
ker usikkerheten.

17. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1971
Arbeiderpartiets bekymring er at Regjeringen overser
den faren som de fleste -- for ikke å si alle -- andre instan­
ser peker på: faren for økende ledighet. Veldig få har an­
tydet økende ledighet i januar/februar, men det statsbud­
sjettet vi har vedtatt, gjelder for hele året, og vår bekym­
ring er jo at Regjeringen kommer bakpå, slik den gjorde
når det gjaldt verftsstøtten, da den kom til Stortinget to
måneder for sent og foreslo en økning i den.
Mitt spørsmål til finansministeren blir: Er ikke finans­
ministeren bekymret for at Regjeringen også i denne sa­
ken kan komme bakpå og kan komme for seint med sine
tiltak for å møte økende ledighet mot slutten av året?
Spesielt gjelder dette innsatsen gjennom arbeidsmar­
kedsetaten.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mitt første
svar, er det fortsatt stor usikkerhet. Men de foreløpige
statistiske opplysningene viser ikke at vi har den ledig­
hetsøkningen som mange har spådd skulle inntreffe alle­
rede nå. Jeg var inne på i mitt forrige svar at vi har usik­
kerhet innen oljerelaterte næringer, stort sett forklart med
de lave oljeprisene. Derfor må man kunne regne med at
det blir en større ledighet der enn vi forutsatte i nasjonal­
budsjettet. Av den grunn har Regjeringen som en forbe­
redelse til eventuelle tiltak nå tatt initiativ til et møte med
bransjen, og et slikt møte vil finne sted ganske omgående
-- hvis mulig vil det skje allerede til neste uke.
Og så minner jeg om det som Hill­Marta Solberg også
nå sa, at vi allerede har truffet tiltak når det gjelder
verftsnæringen -- man økte verftsstøtten fra 7 til 9 pst.
Det viktigste etter min oppfatning for å avverge økt le­
dighet er likevel at man får et særlig moderat lønnsopp­
gjør, helst et nulloppgjør, og at man får renten ned i sam­
svar med forutsetningene i nasjonalbudsjettet -- ned mot
europeisk nivå i løpet av året. Men Regjeringen følger ut­
viklingen nøye.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Børge
Brende.
Børge Brende (H): Oljeprisfallet har nok en gang
synliggjort norsk økonomis sårbarhet og tydeliggjort be­
hovet for fortsatt vekst i konkurranseutsatt sektor for å
hindre økende ledighet. Men hva som er Regjeringens
strategi for å hindre dette, er det store problemer med å få
tak i. Vekstmulighetene fremover i Norge er jo først og
fremst knyttet til verksted­ og teknologiindustrien.
11,4 pst. av vår eksport er knyttet til dette området, mens
vi ser at man i Sverige eksporterer ca. 50 pst. innenfor
teknologi­ og verkstedindustrien.
OECD kom med en rapport i går, hvor man sa at det
skal mye til for å forsvare det høye norske levestandard­
nivået. Man anbefalte at man måtte begynne å kutte i
subsidiene for å sikre arbeidsplasser, og det stod også i
rapporten at det norske velferdssystemet var overmodent
og lite kostnadseffektivt. Hvilken strategi har Regjerin­
gen for å møte dette, utover det å bli sittende?
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg nå sa i mitt
oppfølgingssvar til Hill­Marta Solberg, er Regjeringens
fremste strategi å sørge for at vi får rentene ned mot eu­
ropeisk nivå i løpet av året, slik det er forutsatt i nasjo­
nalbudsjettet. Det vil være det beste bidraget til å avverge
en sterkt økende ledighet. Hvorvidt det lykkes, er jo av­
hengig av flere faktorer, bl.a. oljeprisene, som også Bør­
ge Brende var inne på. De er en hemsko og et problem
når det gjelder å få rentene ned mot europeisk nivå så
raskt som vi håper.
Ellers opplyste jeg jo om det møtet som nå er beram­
met -- dvs. det er ikke berammet, vi har ikke funnet tids­
punktet ennå. Men det vil bli holdt et møte med oljen­
æringen antakelig i kommende uke for å høre deres syns­
punkter og deres problemstillinger, for så å forberede
mulige tiltak. Det vil Regjeringen da, om nødvendig,
komme tilbake til Stortinget med, f.eks. i revidert nasjo­
nalbudsjett.
Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål -- Trond Giske.
Trond Giske (A): Jeg konstaterer at det forliket som
sentrumsregjeringen gjorde med Høyre og Fremskritts­
partiet, ledet til en rekke tiltak og vedtak som kan reduse­
re sysselsettingen. Man foreslo og vedtok en konjunktur­
avgift, man vedtok å kutte i verftsstøtten, man kuttet i
kommuneøkonomien, man kuttet i sykehjemsutbyg­
gingstakten, man kuttet i ledighetstiltakene, og man fjer­
net ungdomsgarantien. Nå har Regjeringen, sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet, snudd i et par av disse
sakene: i konjunkturavgiften og når det gjelder verfts­
støtten.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden nå også
ta initiativ til å snu i de andre sakene som reduserer sys­
selsettingen og kan øke arbeidsledigheten i det forliket
man inngikk med Høyre og Fremskrittspartiet -- det gjel­
der kommuneøkonomien, det gjelder tiltaksnivået, det
gjelder hjelp til dem som trenger det aller mest i ledig­
hetskøen -- og til å bygge ut sykehjemmene i det tempoet
som det var lagt opp til i Stortinget?
Statsråd Gudmund Restad: Det var bred enighet i
Stortinget i fjor høst om at det var behov for et stramt
budsjett, også Arbeiderpartiet var enig i det. Arbeider­
partiet kritiserte sågar Regjeringen og regjeringspartiene,
Høyre og Fremskrittspartiet for at opplegget til slutt ikke
ble så stramt som det burde ha vært. Og hvis man skulle
ha fyrt på mer med utgifter, slik det nå anbefales av spør­
reren, ville jo budsjettet blitt mindre stramt, og mulighe­
tene for å skape tillit til norsk økonomi og få rentene ned
igjen, ville blitt tilsvarende redusert. Så mitt svar er fort­
satt det samme: Det viktigste med budsjettet var å legge
til rette for en reduksjon av rentene ned mot europeisk
nivå i løpet av 1999, og det har vi fortsatt forhåpninger
om skal skje. Det vil være det beste bidraget for å hindre
økt ledighet.
Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.

17. feb. -- Muntlig spørretime
Trykt 26/2 1999
1999
1972
Øystein Djupedal (SV): Dette spørsmålet har vært
tatt opp en rekke ganger med finansministeren, og jeg sy­
nes det er underlig at han fremdeles synes å bagatellisere
spørsmålet om økende arbeidsledighet. Og Skjørestad sa
i går at han ikke tror på de prognosene OECD nå legger
fram, som er tilsvarende prognosene fra alle andre kvali­
fiserte som har uttalt seg om spørsmålet. Han legger altså
skylden på oljeprisen, og maner til et moderat lønnsopp­
gjør. La meg da få lov til å spørre helt konkret om lønns­
oppgjøret. De store arbeidstakerorganisasjonene har jo
sagt at oppgjøret i år skal dreie seg om etter -- og videre­
utdanning. Signalene fra Regjeringen har i så måte vært
veldig uklare. Betyr dette at Restad i Stortingets spørreti­
me er villig til å si at staten er villig til å gå tungt inn for å
få til en etter­ og videreutdanningsreform for å få til et
moderat oppgjør, og på den måten, etter Restads progno­
ser, bidra til at arbeidsledigheten ikke skal stige? Så langt
har altså signalene fra Regjeringen vært meget uklare på
det punktet, og så langt er det altså helt andre enn Regje­
ringen selv som får skylden for den økte ledigheten.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at Regje­
ringen eller undertegnede har bagatellisert muligheten
for en økt ledighet. Tvert imot har jeg ved hver eneste an­
ledning når dette har vært tatt opp -- og det er riktig at det
har vært nokså mange runder på dette siden budsjettet ble
vedtatt -- understreket den usikkerhet som faktisk er til
stede, ikke minst internasjonalt, og det er faktorer som
Regjeringen har liten innflytelse på.
Men det som er avgjørende innenlands, er først og
fremst lønnsoppgjøret, og det må bli moderat. Som jeg sa
i mitt første svar: Det bør bli et tilnærmet nulloppgjør,
for at vi igjen skal komme ned på et kostnadsnivå som
ligger på linje med våre konkurrenter. Det er opplagt det
viktigste for å avverge en økt ledighet.
Når OECD­rapporten er mer pessimistisk enn det Re­
gjeringen har vært, skyldes det at OECD­rapporten byg­
ger på andre lønnsutviklingsforutsetninger. Mens Regje­
ringen har lagt til grunn at man skal få en lønnsvekst på
5 pst. i år, mener OECD at den vil bli på 6,6 pst. De har
altså ikke den tiltro som vi har til partene i arbeidslivet
om at de får til et moderat oppgjør.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgings­
spørsmål.
Per­Kristian Foss (H): Jeg konstaterer at finansmi­
nisteren på spørsmål fra Børge Brende ikke har noe svar
på de langsiktige utfordringene som OECD­rapporten
reiser, utover det å vise til et møte med verftsindustrien
som er berammet neste uke. Men det var ikke den type
utfordringer OECD­rapporten tok opp. Jeg er derimot
enig med finansministeren når han understreker at på
kort sikt er det veldig viktig med et moderat lønnsopp­
gjør.
Men OECD­rapporten understreker like sterkt et an­
net forhold, nemlig behovet for et fortsatt stramt finans­
politisk opplegg. Og mitt spørsmål til finansministeren
vil være: Vil han sørge for at alle de økte utgifter som al­
lerede er varslet for 1999, vil bli dekket inn, slik at vi
også etter revidert budsjett i vår i Stortinget vil kunne stå
igjen med et like stramt budsjett for annet halvår som for
første halvår -- som for øvrig var et budsjett der også
Høyre og Fremskrittspartiet medvirket?
Statsråd Gudmund Restad: Det er helt klart Regje­
ringens intensjon å gjennomføre det budsjettet som ble
vedtatt i høst, med den stramhet som der lå inne. Hvor­
vidt det lykkes, må vi vurdere når vi kommer litt lenger
ut i året. Vi skal ikke legge skjul på at det har kommet en
del ubehagelige opplysninger om økte utgifter, f.eks.
innen folketrygden, som ikke lett lar seg dekke inn
innenfor de reserver man har inne. Men Regjeringens in­
tensjon om å gjennomføre opplegget som forutsatt, er
fortsatt et faktum.
Presidenten: Ranveig Frøiland -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ranveig Frøiland (A): Vi kan konstatera så langt et­
ter svara frå finansministeren at han er samd i at det er
stor uvisse, men det einaste svaret er altså eit møte som
enno ikkje er tillyst, men tenkt halde. Det er for dårleg,
må eg med skam å melda vedgå, når ein ser alle dei som
har uttalt seg om arbeidsløysa og korleis den vil auka i
det halvåret som no kjem, at ein ikkje har funne noko
anna svar enn eit møte med oljeindustrien.
Kva er det som gjer at Regjeringa er så mykje meir
optimistisk enn alle andre -- både Noregs Bank, som spår
auka arbeidsløyse, OECD, som det har vore peika på, og
Arbeidsdirektoratet? Alle desse sier at det blir auka ar­
beidsløyse. Då må ein gå inn med tiltak. Og det er då vi
spør: Er Regjeringa villig til å endra prognosane og koma
inn med tiltak i tide slik at dei kan verka, og ikkje slik
som med verftsstøtta, som kom to månader for seint?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det
eneste svaret vi har, er et møte. Det møtet blir tatt med
sikte på å få førstehånds opplysninger om hvilke utfor­
dringer spesielt oljenæringen står overfor, og så vil vi
som sagt komme tilbake til Stortinget f.eks. i revidert na­
sjonalbudsjett med forslag til tiltak.
Men for å gjenta det for n­te gang, er det fortsatt min
oppfatning at det viktigste bidraget for å avverge økt le­
dighet er at vi får rentene ned. Og hvis man nå skulle be­
gynne å fyre på veldig sterkt med økte offentlige utgifter,
tror jeg ikke at rentene ville gå så raskt ned som de ellers
ville gjøre. Jeg tror ikke det er mulig å få både i pose og
sekk. Man må ha litt is i magen og ikke få panikk fordi
om man ser muligheten og faren for økt ledighet. Frem­
deles er det slik at vi har en betydelig lavere ledighet i
dag enn vi hadde for akkurat ett år siden. Man har ikke
fått oppfylt de dystre spådommer om en klart økt ledig­
het allerede i begynnelsen av 1999.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.

Forhandlinger i Stortinget nr. 132
17. feb. -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 1973
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til forsvarsministeren.
Bevilgningene til Forsvaret har relativt sett gått ned
gjennom de siste årene, og den enighet som var til stede
om at utenlandsoperasjoner skulle finansieres i tillegg til
forsvarsbudsjettet, synes ikke å ha fått flertall i den prak­
tiske gjennomføringen. Det tyder da på at vi kan risikere
en kraftig reduksjon i Forsvarets struktur i årene som
kommer.
Forsvarsministeren har stilt spørsmål ved dimensjone­
ne på dagens ledelsesapparat, og ifølge Dagens Nærings­
liv i går mener stabssjefen at de kuttene som man er blitt
pålagt å ta, og som kan forventes i fremtiden, vil ikke
kunne gjøres. Er statsråden enig med stabssjefen i For­
svarets overkommando?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først si at
forsvarsbudsjettet for fjoråret, for det året vi nettopp har
gjennomlevd, er av en slik størrelsesorden at det er et av
de største i den senere tid.
Når det så gjelder utenlandsoperasjoner, som er nevnt,
forutsetter også Regjeringen at det som var føringen i
langtidsmeldingen, skal gjennomføres fra andre halvår.
Det forliket som er gjort med Høyre og Fremskrittsparti­
et for inneværende budsjettår, vil bli fulgt opp.
Så til hovedspørsmålet: Er statsråden enig i det utspil­
let som stod omtalt i avisen i går? Statsråden er ikke
enig. Statsråden er innstilt på å gå gjennom hele Forsva­
ret, alle de ulike ledd i Forsvaret, fra Forsvarsdeparte­
mentet via Forsvarets overkommando til de ulike for­
svarsgrenene, og dimensjonere dette i forhold til hver­
andre. Det vil ta tid, det vil være utfordringer, men det er
nødvendig.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg er glad for det svaret
statsråden har gitt også når det gjelder den innledende del
av spørsmålet knyttet til budsjettforliket med Høyre og
Fremskrittspartiet. Det som imidlertid er et tankekors, er at
Stortinget har vedtatt et innsparingsmål også for Forsva­
rets øverste ledelse, og det er etter min mening åpenbart et
misforhold mellom ledelsens størrelse og det som etter
hvert skal ledes. Mitt spørsmål blir da: Hvilket initiativ vil
statsråden ta for at Stortingets vedtak settes ut i livet?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Initiativ er allerede
tatt. Vi er fra Forsvarsdepartementets side som det an­
svarlige departement i gang med å gjennomgå Forsvarets
øverste ledelse. Det er naturlig at dette skjer i nært sam­
arbeid med Forsvarets overkommando. Det er også vik­
tig at vi får et riktig forhold mellom dem som leder, og
dem som skal ledes. Det betyr at vi står foran rimelig sto­
re utfordringer i årene fremover. Men det statsråden ikke
kan bekrefte i dag, er at jeg kan lande på en spesiell pro­
sent i reduksjon, eller at spesielle navngitte stillinger vil
bli omorganisert, men vi ser på hele ledelsesapparatet i
sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Grethe
Fossli.
Grethe Fossli (A): Det var flere som sperret øynene
opp da de leste Dagens Næringsliv i går.
Jeg har lyst til å følge opp i forhold til Røsjordes
spørsmål, fordi statsråden sa at gjennomgangen ville skje
i nært samarbeid med Forsvarets overkommando. Mitt
spørsmål er: Hvordan er dialogen med de ansattes orga­
nisasjoner, og hvordan vil samarbeidet der være? Om­
organisering og personellreduksjoner er ingen enkel sak.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er helt riktig.
Dette er en utfordrende sak, og det er en sak som vil ta ri­
melig lang tid. Jeg kan bare nevne at når det gjelder den
omorganiseringen som er foreslått på sjøforsvarssiden,
og som nå ligger i Stortinget, har det tatt ca. tre og et
halvt år å komme fram dit en er i dag. Det betyr med an­
dre ord at utfordringen er enda større på det området vi
nå drøfter. De aktuelle arbeidstakerorganisasjonene vil
bli tatt med i føringene, men til slutt er det nok nødven­
dig å ta en oppsummering og en konklusjon som det til­
ligger den politiske ledelse å gjøre. Men før det gjøres,
vil de som rimeligvis skal høres, bli hørt.
Presidenten: Bjørn Hernæs -- til oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Hernæs (H): Jeg forstod nå at statsråden er in­
formert om de tankene som har vært gjort i Forsvarets
overkommando. Og det er jo bra. Det er bare den hake
ved det at Stortinget har lagt en bemanningsreduksjon til
grunn for sine bevilgninger. Det er vel og bra at statsrå­
den er informert, det er også vel og bra at de ansattes or­
ganisasjoner vil bli informert, men mitt spørsmål blir: På
hvilken måte har statsråden tenkt å trekke Stortinget med
i denne prosessen? Så vidt jeg kan forstå, er mye av det
vi har vedtatt vedrørende rasjonaliseringen i Forsvaret,
nettopp avhengig av den bemanningsreduksjonen som
hittil, i hvert fall ut fra min kjennskap, har vært lagt til
grunn for den planleggingen som skjer.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Stortinget vil selv­
følgelig få seg denne saken forelagt i hele sin bredde når
vi kommer til det punktet da Stortinget skal fatte de nød­
vendige beslutninger. Det jeg imidlertid må erkjenne
og understreke, er at den målsettingen som ble fastlagt
for bemanningsreduksjon i Forsvaret for noen år siden, i
løpet av den siste tiårsperioden ikke har vært mulig å
oppfylle helt ut. Det betyr med andre ord at vi vil se nøye
på sammenhengen mellom de mål vi nå setter oss, og de
mulighetene vi har til å oppfylle målene. I den sammen­
heng erkjenner jeg selvfølgelig at i forhold til det som ble
antydet fra Stortingets side for noen år siden, er vi ikke i
mål ennå. Vi har ikke greid den bemanningsreduksjonen
på driftssiden, og jeg må nok i dag innrømme at den mål­
settingen som da ble fastlagt, var veldig ambisiøs.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Per­Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til finans­
ministeren.
132

17. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1974
Jeg vil gjerne følge opp det temaet som jeg var inne på
i en tidligere spørrerunde. Mitt anliggende er: Hvordan
kan vi føre en økonomisk politikk som gjør at vi kan få
rentenivået ned igjen til der det var før denne regjering
tiltrådte? Finansministeren svarte meget ullent på mitt
spørsmål om Regjeringen makter å holde en stram fi­
nanspolitikk året ut. Det er særlig urovekkende fra en re­
gjering som har tømt nesten hele ymseposten, og som har
understreket at man derfor må være særlig varsom med
tilleggsbevilgninger i inneværende år, altså i 1999. Når
finansministeren nå opplyste at det kommer nye og uven­
tede utgifter innen folketrygden, er det er et meget alvor­
lig varsel om at Regjeringen ikke makter å holde stram­
heten i budsjettet, og derfor heller ikke kan love en rente­
nedgang som tidligere forespeilet.
Statsråd Gudmund Restad: Ja, det får bli Per­Kris­
tian Foss' vurdering at svaret var ullent. Men jeg sa jo
ganske tydelig fra om at Regjeringens klare intensjon er
å gjennomføre det stramme budsjettet som vi fikk vedtatt
i høst. Så pekte jeg på at vi har en del utfordringer som
ikke gjør dette enkelt, men intensjonen er fortsatt til ste­
de. At vi antakelig i løpet av året får en økning på bort
imot en halv milliard kroner i utgifter over folketrygden i
forhold til det som var lagt til grunn i fjor høst, gjør det
ikke enkelt å få gjennomføre budsjettet, og at den inn­
satsstyrte finansieringen av sykehussektoren også viser
seg å være så vellykket at det vil dra av gårde med noen
hundre millioner kroner mer, gjør det ikke enklere med
en nokså tynn ymsepost.
Men som jeg sa: Intensjonen er å gjennomføre bud­
sjettet så stramt som det ble vedtatt, nettopp fordi hoved­
hensikten med budsjettet var å legge til rette for en re­
duksjon av rentene, en gradvis reduksjon ned mot euro­
peisk nivå i løpet av året. Det er, som jeg sa flere ganger i
forrige spørrerunde, det viktigste for denne regjeringen å
oppnå.
Per­Kristian Foss (H): Det holder ikke med en god
intensjon når man skal styre finanspolitikken. Da må
man rett og slett ha vilje og være fast og bestemt på at det
skal gjennomføres. Det er mulig. Norsk økonomi er solid
nok til at man kan holde et stramt finanspolitisk opplegg
iallfall i løpet av ett år.
Det er klart at det gir en meget dårlig signaleffekt at
en regjering allerede starter med første tilleggsbevilgning
-- riktignok ikke foreslått av den selv, men gjennom sine
regjeringspartier -- til Stortinget midt i januar i budsjett­
året. Da gir man signal til andre departementer om at her
er det mulig å prøve seg og også å nå igjennom. Jeg ten­
ker på fraktutjevningsbevilgningen på 47,5 mill. kr --
ikke i seg selv store beløpet, men det har signaleffekt til
mange.
Mitt spørsmål er da: Hvordan tror finansministeren at
det vil påvirke lønnsoppgjøret når han nå står og sier at
han ikke kan garantere stramheten i det finanspolitiske
opplegget for 1999, og dermed har understøttet dem som
er bekymret for at rentenivået ikke vil gå ned? Det er jo
en forutsetning for et moderat lønnsoppgjør at ikke folk
fortsatt skal tape store summer av tillegget fra i fjor og
overhenget i år via økte renteutgifter.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg føler ikke det er
mulig å gi større garantier enn det jeg har gjort om at
man skal gjennomføre et stramt budsjettopplegg. Det er
bl.a. også avhengig av hvor sterkt press det blir her i
Stortinget for å komme med tiltak, som det gjerne heter,
for å motvirke ledighetsøkningen. Det vil i tilfelle gjøre
det enda vanskeligere å gjennomføre et stramt budsjett.
Men jeg håper at partene i arbeidslivet ser skriften på
veggen, at det nær sagt uavhengig av hvordan rentene ut­
vikler seg, er nødvendig at man får et svært moderat
lønnsoppgjør til våren. Og det har jeg for så vidt gode
forhåpninger om. Jeg synes at signalene som er kommet
bl.a. fra LO, varsler at man vil få et moderat oppgjør til
våren. Får man ikke et moderat oppgjør til våren, er det i
hvert fall ganske sikkert at rentene ikke vil gå raskt ned
og vi får antakelig en høyere prisstigning enn vi ellers
ville hatt. Da blir utfordringene når det gjelder sysselset­
ting og ledighetsøkningen, enda større enn med et mode­
rat oppgjør.
Så igjen -- et moderat oppgjør er det under enhver om­
stendighet nødvendig å få til til våren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Hill­
Marta Solberg.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg må si at det er ganske
oppsiktsvekkende det vi hører fra finansministeren i dag.
Det er vel knapt mulig å finne et tilsvarende eksempel --
finansministeren står i Stortinget i midten av februar og
antyder at det økonomiske opplegget for 1999 ikke hol­
der, stramheten i budsjettet vil ikke kunne holdes, og han
mer eller mindre bebuder i dag faktisk en budsjettsprekk.
Jeg synes det er ganske alvorlig, og mitt spørsmål til
finansministeren er: Er det mulig for finansministeren å
se for seg hvordan dette vil påvirke situasjonen framover
når det er slik at man fra Regjeringen i dag bebuder bud­
sjettsprekk på trygdebudsjettet og helsebudsjettet og ikke
har noen anvisninger på hvordan Regjeringen skal hånd­
tere den situasjonen?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg må nok si at jeg sy­
nes viljen til å forstå det som blir sagt, er nokså liten og
viljen til å tolke det på en annen måte enn det som er blitt
sagt, ganske betydelig. Og jeg synes det er litt spesielt
når det kommer fra Arbeiderpartiet, som nettopp i forrige
runde hadde en representant som stod og listet opp en hel
del områder hvor det var behov for ytterligere bevilgnin­
ger. Det vil i så fall ikke gjøre det lettere å gjennomføre
det stramme budsjettopplegget som vi har fått vedtatt.
Men igjen, det er Regjeringens klare intensjon å gjen­
nomføre det stramme budsjettet som er vedtatt for 1999.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Tore Nordtun (A): Jeg har et spørsmål til statsråd
Marit Arnstad.

17. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1975
Situasjonen innen oljeindustrien er alarmerende etter
de opplysningene vi nå får om sterk nedbemanning, re­
duksjoner etc. Framtiden synes ikke så lys.
Nå er jeg klar over at Regjeringen ikke ensidig har an­
svaret for oljeprisene, som er en stor del av årsaken til
dette. Men jeg er klar over Regjeringens holdning til olje­
utbyggingen i Nordsjøen og aktiviteten der, og i særdeles­
het Senterpartiet, som har gått inn for lavere aktivitet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan Regjeringen nå
love at den ikke vil gjenta sine tidligere forslag når det
gjelder rammebetingelser for oljeindustrien, nemlig økte
CO 2 ­avgifter og økt skatt for denne industrien, og en for­
enklet saksbehandling ved utbyggingsprosjekter? Med
andre ord: Kan vi forvente at Regjeringen nå tar initiativ
når det gjelder rammebetingelser for denne industrien,
slik at vi kan ha sysselsetting på et høyere nivå?
Statsråd Marit Arnstad: Jeg er enig med represen­
tanten Nordtun i at vi står overfor en bekymringsfull situa­
sjon når det gjelder oljeindustrien og oljerelatert virk­
somhet, og kanskje særlig verksted -- og leverandørin­
dustrien.
Jeg er også enig med representanten Nordtun i at det
er først og fremst en lav oljepris som med fullt alvor slår
inn over den norske oljevirksomheten. Det viser bl.a.
hvor avhengig vi er av situasjonen på oljemarkedet og si­
tuasjonen i den internasjonale oljeindustrien.
Regjeringen er innstilt på å prøve å redusere ulempene
og de negative virkningene av den vanskelige perioden
vi er midt oppe i. Det finnes ikke noe enkelt svar, tror
jeg, eller noe fasitsvar på hvordan det kan gjøres. Jeg tror
det er nødvendig med fleksibilitet i forhold til enkeltav­
gjørelser. Det har Regjeringen vist bl.a. gjennom den av­
gjørelsen vi tok i går om å nedsette tariffene på Ula­fel­
tet, som vil sikre de 80 arbeidsplassene knyttet til virk­
somheten på Ula.
Det er også nødvendig med en dialog med industrien
omkring hvilke tiltak de ser for seg som nødvendig både
på kortere og lengre sikt. Regjeringen vil komme tilbake
i revidert nasjonalbudsjett og drøfte med Stortinget hvil­
ke videre tiltak som er nødvendige.
Tore Nordtun (A): Jeg takker for svaret. Men mitt
spørsmål gikk konkret ut på hvilke tiltak Regjeringen nå
ser for seg framover. Vi var jo klar over at oljeprisene var
lave og kanskje ville bli enda lavere allerede da statsbud­
sjettet var til behandling i høst. Men Regjeringen stod da
knallhardt både på CO 2 ­avgiftene og konjunkturavgiften
osv., ja, den stilte til og med kabinettspørsmål på dette.
Igjen er spørsmålet til statsråden: Kan man nå forven­
te at man vil gå dypere inn i rammebetingelsene for den­
ne industrien, slik at langsiktigheten og forutsigbarheten
blir større, og at man også kan se for seg at man ønsker
en høy aktivitet på norsk sokkel for å sikre ikke bare inn­
tekter, men også sysselsetting?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at
jeg tror det er et åpent spørsmål om noen i løpet av 1998
egentlig forstod hvor vedvarende den lave oljeprisen
skulle bli. Jeg tenker ikke minst på at vi også i 1998 had­
de debatten omkring muligheten for å bidra til produk­
sjonsregulering, som fikk en svært kjølig mottakelse i
starten nettopp fordi man kanskje ikke så alvoret i situa­
sjonen. Når det er sagt, tror jeg vi har en felles oppgave,
de politiske partiene imellom, i tiden framover i å se på
hvilke tiltak som kan iverksettes for å komme igjennom
den vanskelige perioden norsk oljeindustri nå er inne i.
Jeg tror for min del ikke at det er noe mål å komme
tilbake til det høye og pressede aktivitetsnivået vi hadde i
1998, som på mange måter førte til en oppdrivning av
kostnadene knyttet til virksomheten på sokkelen. Men
jeg tror det er viktig at myndighetene bidrar til å legge til
rette for et fornuftig aktivitetsnivå. I den situasjonen man
nå er i, vil det også bety at man er villig til å iverksette
tiltak for å fremme nye utbygginger. Jeg vil særlig peke
på gassfelt og gassiden som viktig i den sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Hallgeir
H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Kaasen­utvalet la nett­
opp fram si innstilling i Stavanger, og det var overskri­
dingar på ca. 30 milliardar kr. Det svarar til 700 000 kr
pr. time i døgnet i fem år. Dette er enorme pengesummar.
Min påstand er at noko av grunnen til desse overskri­
dingane er skattesystemet vårt. Det er jo ikkje tvil om at
dette er profesjonelle oljeselskap, som dermed bevisst
legg fram investeringsprognosar som er altfor låge, for så
i neste omgang å trekka det av på skatten.
Mitt spørsmål til ministeren er derfor: Har ho tenkt å
sjå på denne problemstillinga i det vidare arbeidet? Og:
Det er jo Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet som
har drive opp tempoet i Nordsjøen. Korleis ser statsråden
for seg at ein kan få betre styring med aktiviteten, som nå
er låg på grunn av marknadssituasjonen?
Statsråd Marit Arnstad: Jeg synes at de resultatene
og den utredning som Kaasen­utvalget har lagt fram, er
interessante, fordi det pekes på en del muligheter for å
kunne oppnå en bedre og mer forutsigbar planlegging når
det gjelder utvikling av de enkelte felt. Forutsigbarhet er
jo noe som de fleste partier er opptatt av når det gjelder
oljevirksomheten.
Kaasen­utvalget peker bl.a. på som én årsak at man
har hatt et oppdrevet aktivitetsnivå. Det er også en av år­
sakene til at jeg sier at det ikke nødvendigvis er noe mål
å komme tilbake til det aktivitetsnivået vi hadde i 1998,
fordi det i seg sjøl var kostnadsdrivende. Men samtidig
må man kunne legge seg på et fornuftig aktivitetsnivå.
Når det gjelder de øvrige forslagene fra Kaasen­utval­
get, vil jeg nok si at det er vanskelig å peke på ett enkelt
tiltak som det tiltaket som ville ha forandret situasjonen.
Det er et sett av forhold som man bør se nærmere på,
enten det gjelder myndighetsbehandling, operatørenes
planlegging i tidligere faser eller skatte­ og avgiftsregi­
met.

17. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1976
Presidenten: Ranveig Frøiland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ranveig Frøiland (A): Eg går tilbake igjen til hovud­
spørsmålet og sysselsetjinga i oljesektoren.
I dag høyrde vi at 400 menneske i Saga må seiast opp.
Det var særs mørke tal for Hydro sin situasjon i går. Og
dei utanlandske oljeselskapa som fusjonerer, kjem nok til
å seia opp mange. Dette forsterkar det som vi diskuterte
tidlegare, at sysselsetjingssituasjonen kan verta svært
vanskeleg utover året.
Då er spørsmålet kva slags rammevilkår denne indus­
trien skal få. Det er ikkje nok med eit møte med oljein­
dustrien, det er iallfall heilt sikkert, det må vera tiltak
som verkar. Og når vi veit at statsministeren stilte kabi­
nettspørsmål på auka CO 2 ­avgift i fjor sommar, då òg ol­
jeprisen var låg, ønskjer ein sjølvsagt ikkje slike tiltak
igjen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Føler ho at ho har
kontroll med situasjonen når det gjeld arbeidsløyse og
dei langsiktige rammevilkåra? Er det tidsnok å venta til
revidert?
Statsråd Marit Arnstad: Først må jeg si at i en situa­
sjon der man ser at råoljelagrene er overfylt, at etterspør­
selssvikten i Asia er meget sterk, og at oljeprisen er på
10 dollar, skulle jeg gjerne ha sett noen som sier at de fø­
ler at de har kontroll over situasjonen. Det tror jeg verken
politiske myndigheter eller industrien sjøl kan si. For det
er klart at vi er avhengig av internasjonale konjunkturer
innenfor oljemarkedet, som påvirker oss i større eller
mindre grad.
Det vi kan prøve å gjøre, er å dempe de negative virk­
ningene knyttet til den vanskelige situasjonen som vi står
overfor. Og som jeg har prøvd å redegjøre for i tidligere
svar, er Regjeringen opptatt av det. Vi er opptatt av å ut­
vise fleksibilitet i forhold til enkeltspørsmål. Jeg nevnte
det som nå har dukket opp i forbindelse med Ula­feltet
og de 80 arbeidsplassene som er knyttet til det.
Jeg tror at en dialog med industrien er ytterst viktig,
og det handler sjølsagt ikke om et enkelt møte. Jeg syns
egentlig det er synd at man prøver å bagatellisere denne
dialogen, for det er klart at det ikke er snakk om bare et
møte. Det er snakk om å prøve å få en dialog med indus­
trien for å få på bordet hvilke tiltak det er de ønsker at vi
skal iverksette for å kunne komme oss gjennom denne
bølgedalen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille statsråd
Restad et spørsmål.
Statsrådene Arnstad og Restad har gjentatte ganger nå
måttet svare for den passivitet som Regjeringen har. I en
situasjon der det meste er utrygt -- og det har man rett i --
må en regjering være offensiv og ikke passiv i forhold til
å møte situasjonen.
Statsbudsjettet ble strammet inn altfor mye -- det sier
Siv Jensen i dagens tabloidaviser. Og når Siv Jensen sier
det, skulle man kanskje også tenke i Finansdepartemen­
tet, for innstrammingen har faktisk bidratt til at en del ak­
tivitet som ellers ville ha vært der, reduseres. Det gjelder
barnehagene, det gjelder bygg­ og anleggsbransjen, det
gjelder i kommunene og ikke minst de store ringvirknin­
gene det får.
Så stilte jeg i stad statsråd Restad spørsmål om lønns­
oppgjøret og hvilken innretning departementet ønsker å
ha på det. Derfor er det viktig å avklare særlig to forhold.
Det ene er Regjeringens forhold til etter­ og videreutdan­
ningsreformen, som Restad ikke svarte på i stad, og det
andre er hvordan statsråden skal sikre at lederlønningene
blir moderate, sånn at man gir et signal til vanlige ar­
beidsfolk om at det skal være et moderat oppgjør.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror ikke at man
skal ha Siv Jensen som sannhetsvitne for om budsjettet
var for stramt eller passe stramt. Det var i hvert fall slik
at også Fremskrittspartiet stilte opp i en avtale med regje­
ringspartiene i høst om et budsjett som ble slik det ble.
Internasjonale observatører og analytikere er ikke
enig i at budsjettet ble for stramt -- tvert imot. Rapporten
som vi nylig har fått fra IMF, og rapporten vi fikk fra
OECD, som ble presentert i går, sier at budsjettet som er
tilpasset den økonomiske situasjonen landet nå befinner
seg i. Jeg vil ikke akseptere at det budsjettet som ble ved­
tatt, var for stramt. Jeg tror tvert imot at det var nødven­
dig for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og legge
forholdene til rette for rentene skulle komme ned mot eu­
ropeisk nivå. Selv om det ikke er den eneste faktoren
som påvirker -- oljeprisen er åpenbart av enda større be­
tydning -- er det ikke tvil om at også et statsbudsjett til­
passet de økonomiske utfordringene er viktig for å skape
tillit og få renten ned.
Lønnsoppgjøret har jeg sagt hva jeg mener om. Det
må bli moderat, og innretningen får jeg overlate til parte­
ne. Men det bør bli et meget moderat oppgjør, helst i
nærheten av et nulloppgjør. I den forbindelse, for å bidra
til et moderat lønnsoppgjør, har Regjeringen for lengst
signalisert at vi vil bidra til å få en etter­ og videreutdan­
ningsreform på skinnene. Det er tema for et utvalg hvor
også partene i arbeidslivet er med, som nå er i arbeid, og
som har frist ut denne måneden til å legge fram sin inn­
stilling overfor Regjeringen. Så vi har en god dialog, bl.a.
i spørsmålet om hvordan man skal få etter­ og videre­
utdanningsreformen på skinnene så snart som mulig.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er tilfreds med at statsrå­
den så klart sier fra om at han ønsker å bidra til en etter­
og videreutdanningsreform, for det vil være kimen til
vekst i neste runde og vil selvfølgelig også kunne bidra
til et moderat oppgjør.
I diskusjonen om budsjettet har vært for stramt eller
ikke vil statsråden og jeg sannsynligvis være uenige. Når
jeg trekker fram representanten Jensen, er det ikke fordi
hun egentlig er et sannhetsvitne, men for å vise at stram­
het i budsjett betyr arbeidsledighet. Det henger nøye
sammen. Og det betyr at når man strammer for mye inn,

17. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1977
får det nødvendigvis konsekvenser for aktiviteten i et
samfunn.
La meg bare få lov til å utfordre statsråden: Hvis stats­
råden fremdeles bagatelliserer at arbeidsledigheten kom­
mer til å stige, men den likevel stiger utover våren og
fram mot lønnsoppgjøret, betyr det at statsråden er villig
til å iverksette nye tiltak, som han nå gjorde med verfts­
støtten? Vil man da komme med nye tiltak innenfor bo­
ligbyggingen, vil man komme med nye tiltak for å sikre
barnehageutbyggingen, vil man komme med nye tiltak
for kommuneøkonomien, som vil få positive ringvirknin­
ger, og -- ikke minst -- vil statsråden også sørge for at det
kommer tiltak som sikrer jevn utbygging i ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Gudmund Restad: Det er ikke mulig å svare
på alle de stilte spørsmålene i løpet av ett minutt.
Jeg vil peke på at de største utfordringene og hvor
man ser for seg en større ledighetsøkning enn vi så for
oss for fire­fem måneder siden da vi la fram nasjonalbud­
sjettet, er -- som jeg nå har vært inne på i flere runder --
innenfor oljerelatert virksomhet. Utsiktene der er ikke
først og fremst forårsaket av statsbudsjettet, men av at vi
har fått en varig meget lav oljepris.
Så har statsministeren og jeg ikke bagatellisert faren
for ledighet gjentatte ganger. Jeg må igjen tilbakevise at
vi har gjort det. Vi har sagt at vi vil vurdere situasjonen
kontinuerlig og komme tilbake til Stortinget med forslag
hvis vi anser det som nødvendig. Men igjen: Det aller
viktigste er å få rentene ned. Jeg håper at også Djupedal
kan være enig i at det er det som bidrar best og mest til at
man kan opprettholde sysselsettingen og hindre en øk­
ning i ledigheten.
Presidenten: Det blir til oppfølgingsspørsmål -- Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Den omtalte rapporten fra
OECD slo ikke bare fast at stramheten i budsjettet var
viktig, men den påstod at en økning i ledigheten ville
være sunt for norsk økonomi. Jeg ønsker finansminister­
ens syn på det, og om det er i tråd med Regjeringas me­
ning at det hadde vært bra.
Det er slik at Regjeringa nå ved flere anledninger har
signalisert at den er rede til å sette i gang en beredskaps­
plan hvis ledigheten øker. Det har SV tatt på alvor. Re­
gjeringa har også signalisert veldig sterkt at den ønsker
en politikk som minsker forskjellene i landet. Et av de
områdene som det jobbes med nå, er boligområdet. Vi
vet det betyr en stor forskjell for folk om man har eller
ikke har bolig. Fra Regjeringa kom det for to dager siden
et brev som viser til at det er behov for opptil 5 000 boli­
ger ekstra pr. år. Ser finansministeren at en økt satsing på
boligbygging er et godt virkemiddel hvis arbeidsledighe­
ten nå skulle øke?
Statsråd Gudmund Restad: For det første er det
ikke Regjeringens politikk å gå for økt ledighet. Der er vi
uenig i de uttalelsene som kom fra OECD. Men OECD
har selv pekt på en del forhold som de vurderer annerle­
des enn oss, og som gjør at man kan få en økt ledighet.
Jeg var inne på i et tidligere svar at de forutsetter at parte­
ne i arbeidslivet ikke makter å få til en avtale om et mode­
rat oppgjør til våren. Det ligger et overheng her på om
lag 3,3 pst., og det gjør at skal man få et moderat opp­
gjør, så er det ikke plass til ytterligere tillegg av betyd­
ning. Men OECD­rapporten legger til grunn at man får
en lønnsøkning på 6,6 pst. i inneværende år -- det vil altså
si en enda større lønnsvekst enn vi hadde som følge av
lønnsoppgjøret i fjor. Jeg håper at det ikke slår til. I så
fall tror jeg man vil opprettholde en høy sysselsetting og
avverge en ledighetsøkning. (Presidenten klubber)
Når det gjelder forskjellene, har jeg ikke tid til å si noe
annet enn at Regjeringen vil legge fram en melding om
det spørsmålet, hvor mange tiltak blir vurdert.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt spørsmål går til olje­ og
energiministeren.
De lave oljeprisene vi har hatt over en tid, har skapt
store problemer for oljeindustrien. Planlagte utbyggings­
prosjekter er blitt ulønnsomme, og vi ser at dette fører til
utbyggings­ og investeringstørke på sokkelen. Vi hører
hver eneste dag gjennom pressen at oljeselskaper og leve­
randørselskaper varsler permitteringer og oppsigelser,
som flere andre har vært inne på her i dag, og de verste
spådommer sier at så mye som 30 000 arbeidsplasser kan
gå tapt. Det er mye som tyder på at vi må leve med lave
oljepriser over en tid, og det gjør ikke fremtiden særlig
lystelig for oljebransjen.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Har Regjerin­
gen nå skjønt alvoret i situasjonen, og hva vil statsråden
konkret gjøre for å endre på rammebetingelsene for olje­
sektoren, slik at bransjen kan overleve denne krisen?
Statsråd Marit Arnstad: Som jeg redegjorde for i et
tidligere svar, er Regjeringen bekymret for situasjonen.
Vi vil følge den løpende, vi vil utvise fleksibilitet i for­
hold til enkeltspørsmål, vi vil nå iverksette en dialog med
industrien for å få på bordet de tiltak som den mener er
nødvendig for å få mer aktivitet og også for å få bedre
vilkår, særlig innen verksted­ og leverandørindustrien.
Så vil vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett og
drøfte mulige tiltak med Stortinget. Det er for tidlig for
meg nå å forskuttere hvilke konkrete tiltak det kan være
snakk om.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg synes var positivt, men lite konkret.
Oljesektoren er kanskje fremfor noen annen sektor av­
hengig av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
Siden Regjeringen tiltrådte, har vi dessverre fått en del
forslag som bryter med dette. Jeg nevner investeringsut­
settelser, produksjonsbegrensning, økning i CO 2 ­avgif­
ten, skatteøkning og reduksjon av rammen for forenklet
behandling av prosjekter. Nå har heldigvis flere av disse

17. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1978
forslagene blitt stoppet i Stortinget. Dette har likevel i til­
legg til de lave oljeprisene svekket norsk sokkels konkur­
ranseposisjon og attraktivitet. Spørsmålet blir derfor:
Kan vi nå stole på at Regjeringen ikke kommer med flere
slike utspill, og vil Regjeringen også vurdere å gjennom­
gå skattereglene på sokkelen i den kritiske situasjonen
for bransjen?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å
gjenta at det er for tidlig å forskuttere konkrete tiltak før
vi har hatt den dialogen vi skal ha med industrien, og før
en legger fram revidert nasjonalbudsjett. Jeg beklager at
representanten synes at svaret var lite konkret, men slik
må det være i forhold til at vi følger det jeg vil kalle en
normal måte å gjøre ting på.
Så peker representanten på enkelte tiltak som ble fore­
slått i 1998, for det første produksjonsreguleringen. Pro­
blemet er jo en lav oljepris. Etter min mening har den
produksjonsreguleringen som også Norge har bidratt til,
vært med på å prøve å stabilisere prisen og hindre at den
iallfall har falt lavere enn det nivået den i dag ligger på.
Jeg tror at det norske bidraget der har vært viktig.
Når det gjelder investeringsutsettelsene, er det min
oppfatning at de faktisk bidrar til at leverandørindustrien
har mer å gjøre i 1999 enn den ellers ville ha hatt. Inves­
teringsutsettelsene har altså hatt en positiv virkning i for­
hold til aktiviteten i 1999, fordi en del av oppdragene og
virksomheten ellers ville ha kommet i 1998, da verkste­
dene hadde fulle oppdragsbøker.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H): Selv om mye kan se mørkt ut
for norsk olje­ og gassindustri, er det også klare lyspunk­
ter. Aftenposten hadde en artikkel på mandag hvor man
bl.a. skrev: «Gassmarkedet eksploderer». Denne viste til
at mellom 30 og 40 pst. av Europas elproduksjon vil
være gass innen år 2015. Her ligger Norges mulighet.
Min bekymring er imidlertid at Regjeringen viser mang­
lende evne til å utnytte den muligheten til å gjøre Norge
til en ledende gassnasjon i europeisk sammenheng. Så
langt har man vært mer opptatt av å konservere eksiste­
rende strukturer -- strukturer som få tror vil overleve i det
lange løp. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken strate­
gi har Regjeringen for å styrke Norges posisjon som en
ledende gassnasjon i Europa?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si
at jeg er enig med representanten Sanner i at sjøl om vi
nå er inne i en vanskelig periode, har Norge på lang sikt
som oljenasjon, og kanskje særlig som gassnasjon, en
god del å bidra med. Vi har muligheter som det vil være
positivt å utnytte både i forhold til verdiskaping og sys­
selsetting. Regjeringen er opptatt av vår framtid som
gassnasjon. Det berører Regjeringens arbeid på en rekke
felter, bl.a. i forhold til det vedtatte gassdirektivet, som
EU nå har til behandling. Det påvirker også vårt forhold
til de land der vi allerede har inngått langsiktige kontrak­
ter om levering av gass til langt ut i neste århundre -- som
vil gi store inntekter til den norske stat og bidra til verdi­
skaping her hjemme -- og det påvirker også våre initiativ
i forhold til muligheten til et utvidet og forsterket samar­
beid med østersjølandene, særlig innenfor gass, men
også elektrisitet.
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål -- Gunnar
Halvorsen.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg tror det er viktig å under­
streke, som statsråden gjør, at mulighetene er store i Nor­
ge når det gjelder olje­ og gassektoren. En så i går at til­
litsmenn for Hydro snakker om å få til et tettere samar­
beid i norske oljeselskaper, og det skjer også i utenland­
ske selskaper over en lav sko. Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan vurderer man det å opprettholde de tre norske
oljemiljøene i Norge?
Statsråd Marit Arnstad: Regjeringens utgangspunkt
er at det er en fordel dersom det er mulig å opprettholde
de tre norske oljemiljøene i Norge, både fordi de repre­
senterer noe verdifullt på hvert sitt sett ved at Statoil er et
heleid statlig selskap, Hydro er delvis statlig eid, mens
Saga representerer det private innslaget av de norske olje­
selskapene. Selskapene har på hver sin måte bidratt posi­
tivt når det gjelder teknologiutvikling og verdiskaping.
Ellers vil jeg si at det vi nå ser av strukturelle endrin­
ger i oljebransjen, er ganske omfattende. Men jeg synes
det er viktig når vi diskuterer tiltak i forhold til oljeindus­
trien, at vi skiller mellom de mer kortsiktige tiltakene for
å bedre konjunktursituasjonen og det mer langsiktige,
hvor vi tar oss bedre tid til en mer grundig drøfting av de
strukturelle spørsmålene som måtte oppstå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utviklings­
ministeren. Hun la på mandag fram en strategi for støtte
til næringsutvikling i sør. La meg først understreke at jeg
synes det er prisverdig at denne planen nå legges fram,
og at det er mye bra i denne planen. Vi har også ventet på
den en stund. Men det er ikke til å legge skjul på at det
har vært uro omkring statsrådens forhold til nærings­
livets deltakelse i norsk bistand til utviklingslandene.
Mens planen går inn for at norske bedrifter kan få støtte
til etablering og rådgivning i u­land, vil statsråden på den
annen side ikke bruke subsidierte bistandsordninger for å
stimulere norsk eksport til u­land -- bare som et eksem­
pel. Hun vil heller legge varebistand ut på internasjonalt
anbud og begrunner det med norske bedrifters overpris­
ing. Mitt spørsmål er: Når har Stortingets flertall gitt
klarsignal til avvikling eller ytterligere nedbygging av
eksisterende næringslivsordninger?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg må korrigere
representanten Marit Nybakk på to punkter. Det ene er at

17. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1979
hun ikke har fått med seg den videre historien i dialogen
med næringslivet, som er at NHO og næringslivets repre­
sentanter nå støtter veldig sterkt opp om den strategien vi
presenterte, og er veldig fornøyd med at de nå kommer i
inngrep med strategien og med landprogrammer og
næringsutviklingsprogrammer som vil være en del av den.
For det andre har det ikke vært signalisert at vi ikke
skal bruke subsidierte ordninger lenger. Det som står i
strategien, er akkurat den samme ordlyd som står i ved­
legg 3 i bistandsbudsjettet, i budsjettet for Utenriksdeparte­
mentets område, hvor det signaliseres en nedtrapping av
blandede kreditter. Og vi viser i næringsutviklingsstrate­
gien til Innst. S. nr. 229 for 1995­1996, der St.meld. nr.
19 for 1995­1996 ble behandlet, hvor Stortinget var vel­
dig klart i sine beskjeder til regjeringen -- som da var fra
Arbeiderpartiet -- både når det gjaldt anbudsordningen,
og når det gjaldt blandede kreditter. Dette flertallet ligger
fortsatt fast, med de nyanseringer som ligger i den siste
budsjettinnstillingen, som vi da også følger opp i næ­
ringsutviklingsstrategien.
Marit Nybakk (A): Det er prisverdig at statsråden nå
har tatt næringslivets organisasjoner med på råd, når hun
har utviklet en næringslivsstrategi. Men jeg må likevel få
lov til å problematisere dette noe, fordi statsrådens stadig
tilbakevendende forslag om å avbinde nærmest for en­
hver pris kan få en del rare utslag. Blant annet betyr det
at konkrete norske bedrifter mister kontrakter i utvik­
lingsland. Kontraktene går da ikke til lokale produsenter,
men til flernasjonale konserner -- f.eks. ABB. I budsjett­
innstillingen og også i debatten om budsjettet for inne­
værende år var vi veldig opptatt av at næringslivsordnin­
gene, som jo ble kuttet av flertallet i Stortinget, måtte
gjenopprettes neste år, minst på det nivået det var året
før. Jeg vil oppfordre så sterkt jeg kan til at denne næ­
ringslivsplanen på en eller annen måte blir lagt fram for
Stortinget, eventuelt i forbindelse med en bebudet bi­
standsredegjørelse.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg kan ikke huske
at representanter fra Arbeiderpartiet sa at bevilgningene
på denne posten skulle gjenopprettes på det nivået de var
før. Tvert imot sa utenrikskomiteens leder, Haakon Blanken­
borg, veldig klart at han støttet Regjeringens opprin­
nelige forslag. Han syntes at man med kutt i nye 20 mill.
kr, som skjedde i forbindelse med budsjettforhandlinge­
ne i Stortinget, gikk noe for langt, men avventet da en
nærmere redegjørelse fra statsrådens side. Det ba han om
skulle skje i en utviklingspolitisk redegjørelse, noe jeg
bekreftet ville skje.
Det som også Arbeiderpartiets representanter bekref­
tet, var at man sto fast ved den innstillingen som ble lagt
fram i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19
for 1995­1996, nemlig Innst. S. nr. 229. Så de prinsipiel­
le holdninger ligger fast. Men vi skal selvfølgelig komme
tilbake med en nærmere redegjørelse for strategien i for­
bindelse med en utviklingspolitisk redegjørelse.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kjell
Engebretsen.
Kjell Engebretsen (A): Statsråden har vært svært
opptatt av avbinding når det gjelder vår bistand. Det er
sikkert bra på svært mange måter, men det kan også ha
en del utslag som bl.a. de representanten Nybakk nettopp
tok opp.
Når varebistand legges ut på anbud, er anbudssyste­
met i seg selv slik at det vil gi de største produsentene på
det internasjonale markedet den fordelen at de vinner
fram. Kan det tenkes at et annet samarbeidsforhold mel­
lom norsk næringsliv og næringslivet i sør også kunne
være en vei å gå? Ser statsråden visse betenkeligheter
med systematisk å legge dette ut på anbud?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg viser igjen til
det Arbeiderpartiets representanter sa i Innst. S nr. 229
for 1995­1996, hvor man var veldig opptatt av at disse
oppdragene skulle ut på anbud, men ønsket at de regio­
nale og lokale leveransene skulle få forrang.
Dette forsøker vi å følge opp så godt vi kan, og det
skjer på to måter. Den ene er at vi sammen med en rekke
land i OECD -- det er kun et fåtall land som nå bremser
utviklingen -- arbeider innefor OECD for full avbinding
av all bistand til MUL­landene, altså de minst utviklede
landene. Der deltar Norge sammen med andre pådriver­
land, og vi vil følge denne utviklingen nøye -- altså følge
opp det vi sier -- sammen med andre pådriverland. For
det andre sier vi også at det vi ønsker i næringsutvik­
lingsstrategien, er joint ventures og partnerskap mellom
norske bedrifter og bedrifter i sør. Det betyr at dersom
det kan bidra til at leveransene kommer bedrifter i sør til
gode, vil det være en veldig klar fordel, og det vil gi ar­
beidsplasser i sør, istedenfor at man f.eks. risikerer en
overprising, noe som ligger i de ordningene som har vært
til nå.
Presidenten: Siri Frost Sterri -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Siri Frost Sterri (H): Jeg er svært tilfreds med at
statsråden nå varsler at hun vil komme med en redegjø­
relse for Stortinget, også når det gjelder den planen hun
har presentert tidligere i denne uken. Det tror også vi fra
Høyres side er svært viktig.
Jeg merker meg at statsråden forsøker å gi inntrykk av
at hun hele tiden handler i samsvar med hva Stortingets
flertall har uttrykt. Jeg finner da grunn til å minne om at
senest ved budsjettbehandlingen for inneværende år under­
streket flertallet, Høyre og Arbeiderpartiet, at ensidige
tiltak fra norsk side når det gjelder omlegging av
næringsstøtten, vil gi uheldige utslag. Jeg finner grunn til
å påpeke det i forhold til det statsråden nå tidligere har
sagt i denne saken. Det er vel og bra at næringslivet sig­
naliserer vilje til å drøfte dette videre, og har mottatt det
positivt, men jeg vil gjerne understreke den advarselen
som er kommet fra flertallet i Stortinget.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1980
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Vi viser da også
nettopp til både Innst. S nr. 229 til St. meld. nr. 19 og
budsjettinnstillingen i næringsutviklingsstrategien. Selv­
sagt vil dette bli fulgt opp. Men måten vi følger det opp
på, og det vi signaliserer, er at vi ikke skal gå alene.
Tvert imot understrekes det i strategien at dette ikke er
noe Norge gjør ensidig, men noe vi gjør sammen med
OECD­landene, ikke minst andre pådriverland i OECD.
Det er slik vi vil gjennomføre dette. Norge er ikke ene­
stående her, tvert imot er vi på et felles lag når det gjelder
det å arbeide for avbinding av norsk bistand.
La meg også nevne at det fins konkrete eksempler på
at dette dreier seg om å bruke utviklingshjelp mest mulig
effektivt og få mest mulig hjelp for hver krone. Det fins
flere eksempler på at varene man har kjøpt gjennom
blandede kreditter, har vært 100 pst. dyrere -- altså dob­
belt så dyre -- som det man kunne fått ved å bruke kon­
kurranse i økt grad.
Det undrer meg kanskje litt at Høyre her ikke er så
opptatt av internasjonal konkurranse, som de ellers anfø­
rer som svært viktig i alle andre sammenhenger, men leg­
ger seg på en noe mer proteksjonistisk linje.
Presidenten: Vi er nå litt på overtid. Det skyldes at
klokkene har vært for sene. Nå er de rettet opp, og presi­
denten registrerer da at vi har brukt litt lengre tid enn vi
burde ha gjort. Men Jan Tore Sanner er annonsert, og han
skal naturligvis få stille sitt spørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Takk, president!
Mitt spørsmål går til statsråd Arnstad.
Et viktig element i debatten om å bringe norsk olje­ og
gasspolitikk over i en ny fase, er spørsmålet om en
delprivatisering av Statoil. Så langt har statsråden avvist
en diskusjon om delprivatisering av Statoils kjernevirk­
somhet. Statsministeren gav imidlertid nye og positive
signaler i Stortinget sist torsdag. Da ble det fra stats­
ministerens side åpnet for et mer omfattende oljepolitisk
kompromiss, som også må omfatte en diskusjon om del­
privatisering av Statoil. Jeg forstod statsministeren dit
hen at det da ikke ble stilt noe ultimativt krav om at kjerne­
virksomheten skal bli holdt utenfor. Mitt spørsmål til
statsråd Arnstad er om hun er enig i at det er behov for et
nytt oljepolitisk kompromiss, hvor man kan diskutere
alle sider ved Statoil, også en delprivatisering av kjerne­
virksomheten.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at det er
Regjeringens holdning at kjerneområdene i Statoils virk­
somhet bør være heleid statlig. Det gjelder først og
fremst produksjon av olje og gass, og transport av det
samme.
Så ser vi at det vokser fram en debatt omkring den
framtidige strukturen i Statoil og Statoils virksomhet. Det
er en debatt som Regjeringen er åpen for å delta i. Vi er
åpne for å drøfte disse problemstillingene med andre par­
tier. Det er en drøfting som er en stor og viktig sak ikke
bare for selskapet Statoil, men for hele den norske petro­
leumsforvaltningen. Det gjør at en i en slik debatt bør ta
seg god tid. Dette bør behandles på en skikkelig og grun­
dig måte. En bør også for ethvert standpunkt som måtte
inntas, søke et bredt politisk forlik om det. Det betyr ikke
at en har forskuttert hvilket innhold et slikt forlik vil ha,
men en konstaterer at ethvert forlik i den type spørsmål
bør basere seg på et bredt politisk grunnlag i Stortinget.
Jan Tore Sanner (H): La meg si at jeg er enig i at
man bør ta seg tid, om enn ikke altfor lang tid, i denne sa­
ken, og at det vil være en styrke om man får til et bredt
politisk kompromiss om oljepolitikken også for fremti­
den. Nå synes jeg kanskje at statsråden gir litt ulike sig­
naler. På den ene siden sies det at kjernevirksomheten
bør være statlig. Samtidig sies det at man er åpen for å
drøfte. Betyr det at man stiller et krav om at kjernevirk­
somheten skal være statlig, eller kan jeg tolke statsråd
Arnstad dit hen at hun nå også åpner for å drøfte hvorvidt
kjernevirksomheten til Statoil bør kunne delprivatiseres?
Statsråd Marit Arnstad: Nå er det slik at enhver
drøfting må ha et utgangspunkt. Man må ha et ståsted når
man drøfter noe. Regjeringens ståsted i dag er at Statoils
kjerneområder bør være heleid statlig. Vi ser at det vok­
ser fram en debatt omkring det. Det kommer sikkert til å
komme argumenter både for og mot en annen type orga­
nisering av Statoil. Det er en debatt Regjeringen er inn­
stilt på å delta i, og vi er innstilt på å være med på å drøf­
te spørsmålet. Jeg tror at det er en del viktige og uavklar­
te sider ved det spørsmålet. Kanskje særlig gjelder det
hvordan man i framtiden kan tenke seg å organisere sta­
tens direkte økonomiske engasjement, SDØE, som jo er
tre ganger så stort som selskapet Statoil. Hvordan staten
skal organisere det i årene framover, er en meget viktig
del av denne saken -- pluss at det selvsagt i realiteten
dreier seg om hele den norske petroleumsforvaltningen.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme.
Vi går videre til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det høye antall spørsmål
som skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at
hun med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste
ledd har bestemt at det kun vil bli gitt anledning til ett til­
leggsspørsmål etter at hovedspørsmålet er besvart. Dette
anses nødvendig for at dagens kart kan bli ferdigbehand­
let innenfor den reglementsmessige tid for formiddagens
møte.
Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmåls­
listen, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikt som er omdelt på representantenes plasser i sa­
len.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 5, fra representanten Ågot Valle til barne­
og familieministeren, vil bli besvart av helseministeren

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1981
som rette vedkommende. Etter anmodning fra helsemi­
nisteren blir dette spørsmålet flyttet og besvart foran
spørsmål 36, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 8, fra representanten Erik Solheim til uten­
riksministeren, utsettes til neste spørretime, da utenriks­
ministeren er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Leif Lund til kommu­
nal­ og arbeidsministeren, vil bli besvart av fiskeriminis­
teren på vegne av kommunal­ og regionalministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 14, fra representanten Torbjørn Andersen til
kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av
sosialministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 15, fra representanten Ågot Valle til kom­
munal­ og regionalministeren, utsettes til neste spørreti­
me, da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 19 -- 21, fra henholdsvis representantene
Inger Lise Husøy, Bjørn Hernæs og Jan Petter Rasmus­
sen til justisministeren, vil bli besvart av kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren på vegne av justisminis­
teren, som har sykdomsforfall.
Spørsmål 26, fra representanten Grete Knudsen til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart
av fiskeriministeren som rette vedkommende. Etter an­
modning fra fiskeriministeren blir dette spørsmål flyttet
og besvart etter spørsmål 12, som skal besvares av sam­
me statsråd.
Spørsmål 34, fra representanten Marit Tingelstad til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, er trukket
tilbake.
S p ø r s m å l 1
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet
til statsministeren:
«Statsministeren reiser om få dager på besøk til Midt­
østen. Etter undertegnelsen av Oslo­avtalen i 1993 har
Israel annektert stadig større deler av Vestbredden og
Jerusalem gjennom nye bosettinger.
På hvilken måte vil statsministeren under oppholdet i
Israel ta opp de mange israelske bruddene på Oslo­avtalen?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Fredsproses­
sen i Midtøsten er fortsatt inne i en vanskelig fase. Parte­
nes manglende gjennomføring av «The Wye Memoran­
dum», det israelske valget og Kong Husseins bortgang er
alle forhold som spiller inn, og som kompliserer arbeidet
fram mot en varig fred. Den norske regjeringens budskap
de siste månedene har vært at fredsavtalene ligger fast og
må iverksettes.
Som Erik Solheim er kjent med, bygger fredsproses­
sen på Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 av 1967 og 338
av 1973. Fra norsk side anerkjenner man ikke Israels an­
nektering av Øst­Jerusalem, og vi er bekymret over de
pågående israelske bosettingsaktiviteter i de palestinske
områder.
Når det gjelder Jerusalem, skal byens fremtidige sta­
tus avgjøres under sluttstatusforhandlingene mellom
Israel og PLO. I mellomtiden bør partene avstå fra å foreta
handlinger som vil kunne legge føringer på det endelige
forhandlingsresultat.
Regjeringen ser derfor med uro på nye, israelske bo­
settinger i Øst­Jerusalem. Etter vår oppfatning strider bo­
settingsaktiviteten mot intensjonen i Oslo­avtalene.
Norge har ved en rekke anledninger gjort vår holdning
kjent for israelske myndigheter og vil fortsette å ta opp
saken i våre bilaterale kontakter. FNs generalforsamling
har behandlet spørsmålet om Jerusalem ved flere anled­
ninger. Tirsdag den 9. februar i år vedtok FNs spesialse­
sjon om Jerusalem en resolusjon som fordømmer israelsk
bosetting.
Min reise til regionen i neste uke vil være en god an­
ledning for meg til å gjøre det norske synet på enkelte
vanskelige spørsmål klart. Det vil jeg gjøre i møter med
både israelske og palestinske myndigheter.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsministeren
for svaret, som er positivt. Den klare uro som uttrykkes
fra norsk side over den israelske politikken med -- som
det heter på engelsk --«creating facts on the ground», er
bra, og jeg er glad for at statsministeren vil ta opp dette
under sitt besøk i Israel.
Det er også andre sider ved israelsk politikk som det
er all grunn til å være bekymret over. La meg nevne et
par av dem. En ting som burde ligge statsministeren på
hjertet, er kristnes og andre religionsutøveres arbeids­
betingelser i Israel. Som kjent er Israel sammen med
Pakistan de eneste stater i hele verden som er dannet på
basis av en religion, og det er all grunn til bekymring for
andre religioners arbeidsbetingelser i Israel. Jeg vil spør­
re statsministeren om det er et tema han vil ta opp.
Et annet tema er de mange politiske fangene Israel
har, hvorav en del ikke engang får de mest elementære
internasjonale rettigheter, som retten til å møte Røde
Kors, få lov til å gi meldinger til sin familie, møte
Amnesty International e.l. La meg nevne ett eksempel:
Mustapha Dirani, som ble kidnappet i Sør­Libanon for
fire år siden, og som vel ennå ikke har fått lov til å gi et
livstegn fra seg gjennom noen av disse kanalene.
Er dette temaer som vil bli tatt opp under statsministe­
rens besøk?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, når det
gjelder religionsfriheten i Israel, har jeg selv som stats­
minister engasjert meg direkte og sterkt i den saken. Det
har, som sikkert Solheim kjenner til, foreligget forslag i
Knesset til en antievangeliseringslov, som ville innsnev­
re muligheten for fri religionsutøvelse i Israel for andre
religioner enn jødedommen. Dette tok jeg opp muntlig
med statsminister Netanyahu da han var i Oslo. Jeg fulg­
te det opp med -- jeg tror det var -- to brev. Så langt har
denne loven ikke blitt vedtatt, og mulighetene for at den
ikke blir vedtatt, er økende. Etter hva jeg har skjønt, har
den norske statsministers engasjement i så måte faktisk
hatt sin betydning.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1982
Når det gjelder menneskerettigheter for øvrig, vil jeg
ta dette opp både med Israel og med palestinske myndig­
heter. Det er også kritiske punkter å anføre i forhold til
palestinerne når det gjelder menneskerettighetsspørsmål
-- ikke minst forholdene i palestinske fengsler.
S p ø r s m å l 2
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille kultur­
ministeren følgende spørsmål:
«OL­arenaen Vikingskipet på Hamar var en suksess
som innendørs skøytearena under OL i 1994, og senest
under verdensmesterskapet for vel en uke siden viste hal­
len sine utmerkede egenskaper. Usikkerheten omkring
Vikingskipet som aktiv skøytearena og framtidig riksan­
legg «-- ikke riksanlegg, men nasjonalanlegg --» bør det
nå ryddes opp i snarest mulig.
Hvordan vil statsråden bidra til at så skjer?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Vikingskipet på
Hamar eies og drives av Hamar Olympiske Anlegg AS,
HOA. Det er et ordinært aksjeselskap med formål å drive
og utvikle OL­anleggene i Hamar. Selskapet eies
100 pst. av Hamar kommune.
Representanten Gløtvold retter i sitt spørsmål søkely­
set mot den uenighet som eksisterer mellom Hamar kom­
mune og Hamar Olympiske Anlegg AS på den ene siden
og Norges Skøyteforbund på den andre. Uenigheten drei­
er seg om hvor lenge og i hvilke perioder Vikingskipet
skal være tilrettelagt for skøyteaktivitet, og hvordan kost­
nadene for isperiodene skal fordeles.
Saken har vært aktualisert ved flere anledninger helt
siden sommeren 1995, og har sammenheng med de ram­
mebetingelser som er etablert for drift og bruk av
Vikingskipet.
Jeg er enig med representanten Gløtvold i at situasjo­
nen omkring Vikingskipet bør komme til en avklaring.
Kulturdepartementet har siden våren 1998, med bak­
grunn i regelverket for etablering av nasjonalanlegg, ar­
beidet for å avklare Hamar kommunes og Norges Skøyte­
forbunds vilje og evne til å komme fram til en løsning for
Vikingskipet som et framtidig nasjonalanlegg for skøy­
ter. Tildeling av status som nasjonalanlegg betinger at
det inngås et juridisk bindende avtaleverk mellom de
impliserte parter, altså kommunen, særforbundet og sta­
ten. Et slikt avtaleverk vil bl.a. regulere økonomiske for­
hold knyttet til framtidig drift og investeringer samt bruk
av anlegget.
Jeg vil imidlertid få påpeke at departementet verken
kan eller vil tvinge fram en status som nasjonalanlegg for
Vikingskipet dersom det aktuelle særforbund er imot.
Vikingskipet på Hamar er i en særstilling i forhold til
andre aktuelle nasjonalanlegg. Anlegget er fullfinansiert
ved hjelp av statlige midler, og driftsselskapet disponerer
60 mill. kr gjennom det lokale etterbruksfond til drift og
vedlikehold. Hamar kommune har imidlertid pålagt
HOA å drive selskapet i balanse, uten kommunale til­
skudd og uten å bruke fondskapitalen. Sett i forhold til
statens tidligere finansielle medvirkning og signaleffek­
ten overfor andre nasjonalanlegg er det min klare oppfat­
ning at uenigheten mellom Hamar kommune og Norges
Skøyteforbund verken bør eller kan løses gjennom at sta­
ten uten videre gir driftstilskudd til anlegg.
Departementet er innstilt på å fortsette dialogen med
Hamar kommune og Norges Skøyteforbund med sikte på
å etablere Vikingskipet som nasjonalanlegg for skøyter.
Statens forpliktelser vil da være knyttet til framtidige in­
vesteringer, på samme måte som for andre nasjonal­
anlegg.
Parallelt med dette vil Kulturdepartementet samtidig
søke dialog med Kommunal­ og regionaldepartementet
for en nærmere vurdering av driftsregimet i Viking­
skipet, i forhold til de forutsetninger som er lagt til grunn
for fordelingen av det lokale etterbruksfondet.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret,
og er glad for den redegjørelse som ble gitt, og de kon­
struktive signal som her kom fram. Blant annet er jeg
glad for det initiativ som Kulturdepartementet tok våren
1998 når det gjelder å gå gjennom og avklare dette for­
holdet.
Jeg håper at departementet fortsatt er innstilt på en dia­
log med Hamar kommune og Norges Skøyteforbund
med sikte på å få etablert Vikingskipet som nasjonalan­
legg, og at staten fortsatt forplikter seg til å knytte framti­
dige investeringer til dette, som for andre nasjonalan­
legg. Jeg tror at dette unike anlegget på Hamar -- unikt
både som idrettsarena og rent arkitektonisk -- bør utnyttes
slik som tanken opprinnelig var, at idretts­ og arrange­
mentsbyen Hamar nå kjenner sin besøkelsestid, og at
også Skøyteforbundet ser de store fordeler og egenskaper
som ligger i dette anlegget -- som er etablert og slik sett
er gjeldfritt, og som har vist sine gode egenskaper. Jeg
synes også at Idrettsforbundet gjerne må inn på arenaen i
forbindelse med prioritering av nasjonale anlegg, slik at
vi kan få en rask avklaring av dette forholdet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er også mitt
håp at vi kan komme fram til en ordning som gjør at den­
ne konflikten, som nå har vart i flere år, kan bringes til
opphør. Som jeg sa i mitt svar, er det avhengig av at man
kommer fram til en juridisk bindende avtale mellom par­
tene, som er kommunen, Skøyteforbundet og staten.
Jeg er enig i at dette er helt unike anlegg, og jeg min­
ner også om at anlegget er fullfinansiert fra statens side,
og at man etablerte et etterbruksfond i Hamar kommune
på 60 mill. kr. Det er klart at det er forpliktelser også
knyttet til dette. Jeg skal forsøke å bidra til en konstruk­
tiv dialog. Jeg pekte på at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet, som har ansvaret for etterbruken, også bør trek­
kes inn i prosessen, og det vil jeg selvfølgelig sørge for.
For øvrig er det flere som har synspunkter og kanskje
kan bidra. Det får vi se på. Men det viktigste er at man
får til en bindende juridisk avtale mellom de tre partene
jeg nevnte, Hamar kommune, Skøyteforbundet -- i dette
tilfellet -- og staten.

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1983
S p ø r s m å l 3
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kultur­ og idrettsministeren:
«Norges Idrettsforbund (NIF) har søkt Kulturdeparte­
mentet om 15 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner skal gå
til administrasjon. For ikke lenge siden bevilget NIF og
Kulturdepartementet sammen 1,5 mill. kroner til en
sportsdirektørstilling i European Olympic Committee
(EOC).
Hvordan ser statsråden på at NIF prioriterte dette, når
de gjennom sin krisesøknad om mer midler viser at de
ikke har råd til å opprettholde aktiviteten i breddeidret­
ten?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Tildeling av spille­
midler til Norges Idrettsforbund og Olympiske komite,
NIF, for 1999 ble vedtatt i statsråd den 18. desember
1998. NIF ble da tildelt i alt 267,8 mill. kr av forventet
overskudd i Norsk Tipping AS for spilleåret 1998. Dette
tilsvarer en økning på ca. 13 mill. kr i forhold til tildelin­
gen for 1998. I denne økningen ligger bl.a. en økning av
rammetilskuddet med ca. 7,5 mill. kr. Rammetilskuddet
for 1999 utgjør dermed 216,3 mill. kr.
Departementet har gitt overordnede føringer for bru­
ken av rammetilskuddet til NIF. Det forutsettes at midle­
ne benyttes til å realisere sentrale offentlige idrettspoli­
tiske målsettinger. Det presiseres hvilke målgrupper som
er særskilt viktige i den sammenheng, spesielt barn og
unge, og at midlene i større grad bør komme det lokale
forenings­ og klubbnivå til gode. Dette innebærer at de­
partementet på et visst nivå, utover de overordnede førin­
ger og forutsetninger, i stor grad må forholde seg til de
disponeringer og prioriteringer som NIF selv foretar.
Kulturdepartementet legger altså vekt på å balansere
hensynet til statlige føringer og måloppfyllelse mot hen­
synet til idrettens autonomi. Dette er også i tråd med vur­
deringene i Riksrevisjonens rapport om forvaltning av
rammetilskuddet til NIF, Dokument nr. 3:12 for 1997­98.
Departementet har for øvrig klart tilkjennegitt overfor
NIF at det forventes en utvikling i retning av at en større
andel av rammetilskuddsmidlene benyttes til aktivitet, og
at en mindre andel benyttes til administrasjon i NIF­sys­
temet. Dette er også helt på linje med de eksterne vurde­
ringer som ble foretatt på oppdrag fra organisasjonen
sjøl. Departementet arbeider i den forbindelse med å im­
plementere et overføringssystem med ny budsjettstruk­
tur, hvor rammetilskuddene splittes opp i flere mindre
rammetilskudd som i større grad tydeliggjør sentrale of­
fentlige idrettspolitiske målsettinger. Barn, unge og bredde­
idrett vil ha en sentral plass i dette systemet. Dette over­
føringssystemet er planlagt iverksatt fra og med tildelin­
gen av midler til NIF for år 2000.
Den foreliggende søknaden fra NIF om tilleggsmidler
for 1999 er til behandling i departementet. Jeg oppfatter
ikke dette som en krisesøknad fra NIF, ettersom en stor
del av midlene er tiltenkt leiekostnader i forbindelse med
flytting til Ullevaal Stadion og administrasjonskostnader.
Dette er utgiftsposter som det vil være naturlig at organi­
sasjonen må prioritere innenfor det nevnte rammetil­
skudd på 216,3 mill. kr.
Bakgrunnen for departementets beslutning om tilsagn
til eventuelle midler i tilknytning til utviklingsdirektør­
stillingen i European Olympic Committee er det tidligere
redegjort for i spørretimen den 27. januar dette år. Det er
dessuten gitt en skriftlig redegjørelse for dette på spørs­
mål fra representanten Fossum. Det skulle derfor ikke
være grunn til å gjenta departementets vurdering, men
jeg vil understreke at dette er en ekstraordinær sak som
NIF fremmet etter at årlig tildeling var foretatt i statsråd
den 18. desember.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som var en gjennomgang av hvordan tildelingen til
NIF foretas.
Jeg sitter med et tildelingsbrev fra departementet til
Norges Idrettsforbund og søknaden fra NIF om krisemid­
ler. Disse to brevene viser at det fra departementets side
foretas en ganske sterk detaljstyring av en stor frivillig
organisasjon. NIF er ikke spesielt godt fornøyd med det,
men det skal jeg la ligge nå og komme tilbake til ved en
senere anledning.
Men jeg er noe forbauset over at idrettsministeren
kanskje ikke var klar over de store utgiftene som flytting
til Ullevaal Stadion ville gi i økte leieutgifter. Og når hun
da faktisk gikk med på å bruke penger til et nytt adminis­
trativt prosjekt, som utviklingsdirektør i EOC er, er hun
med på å styre idretten i mer administrativ retning. Da er
mitt spørsmål til idrettsministeren: Visste idrettsministe­
ren at det ville komme en ny søknad? Visste hun om at
leieutgiftene på Ullevaal Stadion ville bli mye større?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først si at
jeg i mitt svar nevnte at det var viktig å finne en balanse
mellom statlige føringer for måloppnåelse og idrettens
autonomi. Det mener jeg er ivaretatt ved det tildelings­
brevet som er gitt. Jeg går ut fra at representanten Fossum
er klar over at vi fikk en påtegning fra Riksrevisjonen --
som jeg også nevnte i mitt svar -- som vi selvfølgelig må
ta på alvor, og forsøke å følge bedre opp hvordan Idretts­
forbundet forvalter de pengene man får fra statens side.
Jeg forstår at representanten Fossum er forbauset over
at vi sa ja til en delfinansiering av en eventuell stilling i
EOC, fordi det eventuelt skulle settes opp mot det som er
kommet nå i en ekstraordinær søknad fra NIF. Jeg vil si
at den første saken, som jeg svarte på spørsmål om i
spørretimen 27. januar, oppfatter jeg som en helt spesiell,
ekstraordinær sak som man ikke kunne ha oversikt over i
forbindelse med søknad og tildeling av midler for 1999.
Det som nå foreligger, er jo mer en søknad som i veldig
stor grad går på penger til administrasjon og leieutgifter.
Det forundrer meg hvis representanten Fossum med det
som ble sagt her på talerstolen, formidler at hun ønsker at
vi skal imøtekomme en slik søknad. Jeg har ikke tatt stil­
ling til det. Jeg vil selvfølgelig vurdere det, men jeg har
nok det inntrykk at når det gjelder både administrasjon
og leiekostnader, er det saker som det ikke er riktig å gi

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1984
ekstraordinære tilskudd til etter at søknad er behandlet og
tilsagn er gitt for 1999.
S p ø r s m å l 4
Olaf Gjedrem (KrF): «Vil statsråden endra regelver­
ket slik at fosterforeldre som ynskjer å adoptera eigne
fosterbarn, med ein enkel prosedyre kan få dette til?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Adopsjon
inneber at alle rettslege band mellom barnet og dei biolo­
giske foreldra blir brotne. Ved adopsjon går såleis alle
dei plikter og rettar som biologiske foreldre har, over på
adoptivforeldra. Ein adopsjon er endeleg og kan ikkje
gjerast om. Nettopp fordi ein adopsjon har slike konse­
kvensar, skal regelverket sikra at det ikkje blir gjennom­
ført adopsjonar som ikkje er til barnet sitt beste.
Hovudvilkåret for adopsjon etter adopsjonslova er at
adopsjon må reknast å vera til gagn for barnet. Adop­
sjonsbevilling kan i hovudsak berre gjevast til personar
som har fylt 25 år, og til adopsjonssøkjarar som er gifte
med kvarandre. Dersom dei biologiske foreldra har foreldre­
ansvaret for barnet, er det eit vilkår for adopsjon at forel­
dra samtykker i adopsjonen. Foreldre som ikkje har for­
eldreansvar, har rett til å uttala seg. Det kan ikkje gjevast
gyldig samtykke til adopsjon før to månader etter at bar­
net er født. Barn som har fylt 12 år, kan ikkje adopterast
utan eige samtykke.
Dersom dei biologiske foreldra sjølve har foreldrean­
svaret for barnet og sjølve samtykker i adopsjon, og dei
som ynskjer å adoptera barnet, fyller vilkåra i lova, kan
fylkesmannen gi bevilling dersom han finn at adopsjon
vil vera til gagn for barnet. Fylkesmannen si avgjerd kan
påklagast til Statens Ungdoms­ og Adopsjonskontor.
Dersom dei biologiske foreldra ikkje ynskjer å adoptera
bort barnet sitt, er det ikkje så enkelt, og det skal det etter
mi meining heller ikkje vera.
Men adopsjon kan òg skje utan at dei biologiske forel­
dra samtykker. Etter barnevernslova kan fylkesnemnda
gi samtykke til adopsjon i foreldra sin stad når foreldra er
fråtekne omsorg og foreldreansvar for barnet etter regla­
ne i barnevernslova. Adopsjon mot dei biologiske forel­
dra sin vilje er eit svært alvorleg inngrep og kan derfor
ikkje skje ved ein enkel prosedyre. Hovudregelen etter
barnevernslova er at born og foreldre har rett til samvær
og kontakt med kvarandre også når barnevernstenesta
har omsorg for barnet og barnet bur i fosterheim eller in­
stitusjon. Som nemnt er det fylkesnemnda som kan gi
samtykke til adopsjon i foreldra sin stad. Sakshand­
saminga i fylkesnemnda er grundig og skal sikra at alle
sider ved saka blir opplyste før det blir tatt ei avgjerd. I ei
slik sak er fylkesnemnda sett saman av ein jurist, som er
leiar av nemnda, to sakkunnige og to alminnelege medle­
mer. Det er to alternative hovudvilkår for adopsjon mot
foreldra sin vilje. Det eine er at det må reknast som sann­
synleg at dei biologiske foreldra varig ikkje vil kunne gi
barnet forsvarleg omsorg. Det andre er at barnet har fått
slik tilknyting til menneske og miljø der barnet er, at det
etter ei samla vurdering kan føra til alvorlege problem
for barnet om det blir flytta. Det siste alternativet kan
vera aktuelt der barnet i lengre tid har budd i fosterheim
og knytt seg til fosterforeldra sine.
I tillegg er det eit vilkår for adopsjonssamtykke at
adopsjon vil vera til barnet sitt beste, og at adopsjons­
søkjarane har vore fosterforeldre for barnet og vist seg
skikka til å oppdra barnet som sitt eige.
Eg meiner at vilkåra for adopsjon mot biologiske for­
eldre sin vilje skal vera strenge, og at sakshandsaminga i
slike høve skal vera grundig. Slik er lova i dag. Eg vil
også minna om at Noreg i 1996 vart dømd i Den euro­
peiske menneskerettsdomstolen for brot mot Menneske­
rettskonvensjonens artikkel 8 i ei sak som nettopp galdt
nekting av samvær og fråtaking av foreldreansvar med
sikte på adopsjon mot mora sin vilje.
Eg skal ikkje gå nærare inn på denne saka no, men eg
vil understreka at å endra regelverket slik at adopsjon
kan skje ved ein enkel prosedyre når dei biologiske forel­
dra er usamde, vil vera i strid med m.a. Menneskeretts­
konvensjonen. Eg ser derfor ikkje grunn til å endra regel­
verket på dette området.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg føler at me lever i ei tid då
barnet sitt behov må tilleggjast stor vekt -- barnet sine
forventningar og kravet om stabile og gode oppvekstvil­
kår. Derfor gjorde det eit visst inntrykk då departementet
fekk overlevert ein rapport om kunnskapsstatus for foster­
heimsarbeid no ved årsskiftet. Der er det eit par ting som
blir slått fast som ein hovudkonklusjon. Det største
problemet er at situasjonen er mellombels -- det er eit
problem for barn i fosterheim. Det andre som blir slått
fast, er at adopsjon er det best dokumenterte barneverns­
tiltaket. Eg håpar at departementet kan arbeida vidare
med det, sidan det også er samfunnsøkonomisk lønsamt.
Hvis det er konstatert eit langvarig behov for foster­
heimsplassering, bør det nøye vurderast om foreldreret­
ten må vika, for å gje barn ein betre sjanse til ein mest
mogleg trygg barndom -- for barndomen er så kort.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er samd i
det representanten Gjedrem legg til grunn for sitt spørs­
mål. Eg veit òg om den rapporten som blir trekt fram her,
og er klar over at det er eit problem at barnet ikkje veit at
ein kanskje må venta på ei avgjerd. Samtidig har vi òg
forpliktingar i forhold til Menneskerettskommisjonen her
i Noreg. Vi har fått ein dom mot oss, som eg nemnde i
mitt svar.
Det eg kan fylla ut svaret mitt med, er at vi no har sett
ned eit utval som skal koma med ein NoU som skal ta for
seg barnevernet og fosterheimsproblematikken, og det er
opplagt at noko av den problemstillinga som represen­
tanten reiste i sitt spørsmål til meg, vil bli teke opp der.
Men eg trur òg det er viktig at vi ikkje svekker foreldra si
rolle i forhold til å gi borna ein god oppvekst. Eg veit at
ein del av nabolanda våre, m.a. Danmark, ser til Noreg
fordi vi grip inn med tvang fleire gonger enn dei gjer der.
Vi har moglegheit, som eg sa i svaret mitt, til å gå imot
foreldra sine ynskje -- med to ulike grunngjevingar -- og
den moglegheita blir brukt. Men eg trur at heller ikkje

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1985
borna er tente med at ein skal utvida lova på dette områ­
det.
Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart senere, foran
spørsmål 36.
S p ø r s m å l 6
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla
følgjande spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Norsk Hydro ASA blir igjen kritisert for sitt prosjekt
i delstaten Orissa i India. Nå vil Amnesty International
etterforske selskapet og delstatsmyndighetenes behand­
ling av kritikere av prosjektet, ifølge Dagens Næringsliv
9. februar 1999. Blant annet beskyldes politiet for å ha
tvunget flere til å selge jorda si så prosjektet kunne kom­
me i gang.
Hva vil statsråden som representant for Norsk Hydro
ASAs majoritetseier gjøre med disse alvorlige anklage­
ne?»
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har tidligere gitt ut­
trykk for Regjeringens syn på Hydros prosjekt i Orissa
gjennom svar i spørretimen, i St.meld. nr. 18 -- Bedrifter
hvor staten v/ Nærings­ og handelsdepartementet har
eierinteresser­ og gjennom skriftlig redegjørelse direkte
til representanten Langeland.
Norsk Hydros prosjekt i Orissa er kontroversielt, og
fra Regjeringens side har vi uttrykt uro over flere sider
ved prosjektet. Disse bekymringene har representanter
for Regjeringen gitt uttrykk for i møter med Hydros le­
delse. Norsk Hydro mener på sin side at man har analy­
sert miljøkonsekvensene og gjort mye for å komme lo­
kalbefolkningen i møte. Prosjektet er også godkjent av
sentrale og lokale politiske myndigheter i India.
Representanten Langeland hevder i sitt spørsmål at
Amnesty International nå vil etterforske Norsk Hydros
behandling av kritikere av prosjektet. Jeg vil i den sam­
menhengen tillate meg å påpeke at Amnesty i sin hen­
vendelse til delstatsmyndighetene i Orissa understreker
at de ikke ønsker å ta stilling til aktuelle industriprosjek­
ter i området. Amnestys anliggende synes med andre ord
ikke å være Hydros prosjekt, slik representanten antyder,
men derimot indiske myndigheters tiltak mot frivillige
organisasjoner i området. Amnesty oppfordrer i denne
sammenheng delstatsmyndighetene til å vise respekt for
organisasjons­ og ytringsfriheten. Norsk Hydro har uttalt
at de slutter seg til disse synspunktene, og at de har for­
fektet de samme synspunkter i kontakt med lokale myn­
digheter.
I forvaltningen av statens eierinteresser legger Regje­
ringen vekt på å følge aksjelovens krav om forholdet og
kompetansedelingen mellom aksjonærene, dvs. general­
forsamlingen, styret og bedriftsforsamlingen. Dette inne­
bærer at beslutninger vedrørende Norsk Hydros engasje­
ment i det prosjekt representanten refererer til i delstaten
Orissa i India, ikke er en sak for generalforsamlingen,
men for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling.
Norsk Hydro har opplyst at en investeringsbeslutning i
det aktuelle prosjektet fortsatt ligger noe fram i tid.
Regjeringen legger til grunn at Norsk Hydro veier alle
de etiske aspektene rundt sitt bauxittprosjekt i India, og
at selskapet legger de samme etiske standarder til grunn i
India som hjemme. Regjeringen vil fortsatt følge utvik­
lingen i Utkal­prosjektet, og vi vil som før holde kontakt
med Norsk Hydro om prosjektet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden
for svaret. Som han heilt riktig peikar på, er dette ei sak
som eg har tatt opp før.
Det er urovekkande når halvstatlege selskap opererer i
utlandet på ein måte som eg synest er lite tilfredsstillan­
de, og som ein kan stilla spørsmål ved. Eg hadde forven­
ta at den norske regjeringa ville ha ei meir aktiv haldning
enn berre å høyra på korleis styret i Hydro vurderer situa­
sjonen, og at den faktisk sjølv ville gjera vurderingar,
eventuelt ha ei gransking i forhold til den aktuelle situa­
sjonen.
Eg vil rett og slett spørja statsråden: Er det aktuelt for
Regjeringa sjølv å gå inn i materien i form av å senda re­
presentantar ned eller gjera ei vurdering, utan at Hydro er
engasjert i saka?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke det
som jeg sa i mitt svar, at innenfor de styringssystemer vi
har for et børsnotert aksjeselskap, har Regjeringen en ak­
tiv holdning. Vi er opptatt av dette. Vi ser alle de pro­
blemstillinger som reises, og vi utøver en aktiv holdning
overfor Hydro på den måten det er naturlig å gjøre det,
ikke gjennom å bruke eiermakt i en generalforsamling --
dette er ikke en sak hvor det er mulig å gjøre det -- men
gjennom de møter og den løpende dialog som en så stor
eier som staten er, har med Hydros ledelse.
Jeg vil understreke at Regjeringen har sitt apparat som
følger med på hva som foregår, gjennom vår ordinære
utenrikstjeneste. Den sørger selvsagt for at Regjeringen
hele tiden er oppdatert om forhold rundt dette prosjektet
som rundt all annen aktivitet, ikke minst kontroversiell
aktivitet, som norske personer eller selskaper er involvert
i i utlandet.
Jeg vil få understreke, som jeg også sa i mitt svar, at
Norsk Hydro ennå ikke har tatt en beslutning om de fak­
tisk skal gjennomføre dette prosjektet.
S p ø r s m å l 7
Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til nærings­ og handelsministeren:
«Norge går inn for en utfasing av atomkraft generelt
på lang sikt. Som medlem av Den europeiske utviklings­
bank, EBRD, vil Norge være med på å behandle en søk­
nad om lån til å ferdigstille to sovjetisk konstruerte atom­
kraftverk i Ukraina, K2/R4.
Vil statsråden be Norges representanter i EBRD om å
handle i samsvar med sin offisielle politikk og stemme
mot et slikt lån?»

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1986
Statsråd Lars Sponheim: Den europeiske banken
for gjenoppbygging og utvikling, EBRD, har ennå ikke
fremmet forslag om eventuell deltakelse i finansiering av
ferdigstillelse av K2/R4­kraftverkene i Ukraina. Saken
kan komme opp til formell behandling i EBRDs styre i
løpet av våren.
K2/R4­prosjektet er et initiativ fra G­7, EU­kommi­
sjonen og Ukraina for å erstatte kraftbortfallet ved even­
tuell stengning av kjernekraftverket i Tsjernobyl.
Dersom EBRD deltar i K2/R4­prosjektet, vil banken
utgjøre én av mange finansieringskilder. EBRD har brukt
lang tid på å foreta en særdeles grundig utredning av pro­
sjektet, og har fulgt en åpenhetslinje i saken. En rekke
rapporter skrevet av uavhengige konsulentselskaper og
ekspertgrupper på oppdrag fra EBRD er offentlig tilgjen­
gelig. I rapportene analyseres bl.a. K2/R4­prosjektets
sikkerhetsaspekter, miljøkonsekvenser og kostnadene
sammenlignet med alternative løsninger.
Jeg ønsker å avvente framleggelse av et formelt pro­
sjektforslag fra EBRD før saken behandles på norsk side.
Vår representant i styret i EBRD vil deretter bli instruert
i tråd med Norges offisielle holdning i denne saken.
Gunn Karin Gjul (A): Det var et forholdsvis opp­
siktsvekkende svar statsråden nå gav. Vi hadde en tilsva­
rende situasjon i 1995, da det også var aktuelt for EBRD
å støtte et kjernekraftprosjekt i Øst­Europa. Da uttalte
Lars Sponheim følgende til avisen Bergens Tidende, den
18. februar 1995:
«Hvis det er noe man bør bruke penger til, er det å
avvikle atomkraftverk, og å erstatte atomkraft med an­
dre energikilder. Det er forkastelig å bruke penger på
dette. Finansierer EBRD atomkraftverket, må Norge
vurdere hele EBRD­samarbeidet»
Vil ikke statsråd Sponheim bidra til at Norge går
sammen med Nederland og Østerrike og allerede på dette
tidspunktet erklærer at vi går imot dette prosjektet?
Statsråd Lars Sponheim: Svaret mitt var definitivt
ikke oppsiktsvekkende. Det er åpenbart at sånn må det
være, fordi det ennå ikke er fremmet noe forslag om fi­
nansiering fra EBRDs side for ferdigstillelse av disse
kraftverkene. Jeg står fullt og fast på de synspunktene jeg
har gitt uttrykk for. Jeg mener fortsatt det samme. Men
en får ta faktorene i den rekkefølge som de skal tas. Det
må framlegges en innstilling fra EBRD om eventuell
deltakelse i finansieringen. Så vil den norske regjering få
dette på sitt bord. Da vil vi ta stilling til dette, og på det
grunnlaget instruere vårt styremedlem i EBRD.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Erik Solheim til utenriksministe­
ren:
«Utenriksministeren sa i den ordinære spørretimen
10. februar 1999 at Norge ikke lager noen særordning for
Israel når en israelsk ubåt som kan ta atomvåpen, får øve
i norsk farvann.
Hvilke andre land utenfor NATO er i dag gitt tillatelse
til slik øvingsvirksomhet, og mener utenriksministeren
det er sikkerhetspolitisk gunstig å gjøre norskekysten til
et mulig øvelsesområde for ubåter fra land i hele ver­
den?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 9
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Departementet har endret aktivitetskravet i fartøy­
kvoteordningen i torskefisket for gruppe I med tilbake­
virkende kraft. Dette medfører at en rekke båter mister
sine fartøykvoter, da de ikke var klar over de nye kriteri­
ene og må over i gruppe II­ordningen der kvotene er
sterkt begrenset. Fiskerne som er blitt rammet, finner
dette særdeles urettferdig.
Vil statsråden revurdere beslutningen om at det endre­
de aktivitetskravet skal ha tilbakevirkende kraft?»
Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil først vise til at akti­
vitetskravet i torskefisket ble innført på bakgrunn av for­
slag fra næringen. Et viktig element i reguleringen av
kystflåten i torskefisket er inndelingene i gruppe I og II.
Fartøy i gruppe I er de som har hatt torskefisket som et
viktig grunnlag, ved dokumentert fangst. De fartøyene
som har mindre fangstaktivitet å vise til, har adgang til
deltakelse i gruppe II. Formålet med ordningen med et
aktivitetskrav var at fartøy som har liten utnyttelse av
kvoten i gruppe I, bør miste adgangen til å delta i grup­
pen. Fartøy som mister adgangen til å delta i gruppe I på
bakgrunn av manglende aktivitet, vil således fremdeles
kunne fiske i gruppe II.
Videre vil jeg vise til at vilkårene for deltakelse i fis­
ket etter torsk med konvensjonelle redskap fastsettes for
ett år av gangen.
Forskrift om deltakelse i torskefisket fastsettes med
hjemmel i deltakerloven § 6. Juridiske utredninger av
denne bestemmelsen har konkludert med at en ikke kan
basere seg på å videreføre de samme vilkårene år etter år.
Det er derfor en forutsetning at en ikke skal kunne speku­
lere i å beholde deltakeradgangen i gruppe I ved å fiske
marginalt over den 10 pst.­regelen som var gjeldende for
deltakelse i fisket i 1998.
På bakgrunn av nedgangen i bestanden av norsk ark­
tisk torsk ble det ved kgl. resolusjon av 4. desember 1998
bestemt å innskjerpe aktivitetskravet for inneværende år.
Det ble satt krav om at eier må ha levert minst 15 pst. av
sin torskekvote i 1997 eller 1998 for å kunne delta i grup­
pe I. Bestemmelsen ble gitt virkning for 1999, og vil ikke
ha tilbakevirkende kraft.
Næringen har imidlertid anført at kravet om 15 pst.
aktivitet kun burde gjelde for fisket i 1998, og ikke i
1997 -- dette begrunnet ut fra at fiskerne har innrettet seg
etter at regelen om 10 pst. aktivitet for så vidt gjelder
1997, ville bli videreført i 1999.

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1987
I tillegg har det blitt vist til at maksimalkvotene i 1997
var på et rekordhøyt nivå.
Etter en vurdering av det som har kommet fram, har
jeg besluttet å endre kravet til aktivitet for deltakelse i
gruppe I i 1999, ved at eier må ha levert minst 10 pst. av
torskekvoten i 1997 eller 15 pst. av torskekvoten i 1998.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det var jo en positiv nyhet han kunne fortelle Stortin­
get i dag.
Det er klart at sånn som det lå an, ville gruppe II­del­
takelsen øke dramatisk, og det ville forverret muligheten
for dem som har basert seg på å fiske i gruppe II, ved at
det ville bli atskillig større deltakelse i denne gruppen.
Det blir det uten at det blir økte kvoter for gruppe II­bå­
ter, så det er klart at det måtte overføres kvoter, samtidig
som det måtte overføres en rekke båter fra gruppe I til
gruppe II. Her måtte altså statsråden gjøre noe, og det
forstår jeg at han har gjort, i og med at aktivitetskravet er
senket til 10 pst. for 1997 og 15 pst. for 1998. Jeg går ut
fra at det vil gi et utslag, og jeg vil be om at dette blir
fulgt opp, slik at overgangen til gruppe II ikke blir så stor
at ingen i denne gruppen får noe.
Statsråd Peter Angelsen: Maksimalkvotene for far­
tøy i gruppe II vil normalt ligge over den minimumsrege­
len man har for gruppe I, slik at overgangen fra gruppe I
til gruppe II for de fartøyene som har liten aktivitet i
torskefisket, betyr i realiteten ingen nedgang i de fiske­
mulighetene som de historisk har hatt.
Når det så gjelder om det er nok kvoter for gruppe II,
vil det bli løpende vurdert. Selv om det er avsatt en såkalt
basiskvote for gruppe II­båter, vil dette bli sett i sammen­
heng etter som fisket utvikler seg utover året for de far­
tøyene som har sin basiskvote i gruppe I.
S p ø r s m å l 1 0
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til fiskeriministeren:
«Ved kongeleg resolusjon av 5. februar 1954 er det i
medhald i lov av 8. juli 1949 om produksjon, transport
og omsetning av agn gitt monopol for all omsetning av
forskjellige typar agn i dei tre nordlegaste fylka til
S/L Fiskernes Agnforsyning.
Er statsråden samd i at det no bør vurderast om dette
monopolet er eit nødvendig verkemiddel for å oppfylle
intensjonane i lova, «å sikre en rasjonell og forsvarlig
agnforsyning»?»
Statsråd Peter Angelsen: Regelverket om produk­
sjon, transport og omsetning av agn, som representanten
Løvik refererer til, regulerer omsetningen av agn i Nord­
land, Troms og Finnmark. Bakgrunnen for lovregulerin­
gen var de langvarige problemene på 1930­ og 1940­tal­
let med å sikre jevn tilførsel av agn til stabile priser til
Nord­Norge. Siden 1949 har loven stått uforandret, og
det har kun blitt gjort mindre endringer i forskriften. Når
ordningen i det vesentlige har fått stå uforandret i så
mange år, er det mitt inntrykk at dette skyldes at det har
vært oppslutning om ordningen i fiskerinæringen.
I den siste tiden har det imidlertid vært et økende
press mot regelverket. S/L Fiskernes Agnforsyning som
administrerer det regionale monopolet, har i en henven­
delse sist høst bedt departementet om å bruke mer ressur­
ser i arbeidet for å sikre at regelverket om agnforsynin­
gen overholdes. De to hovedalternativene som regelver­
ket i dag gir rom for, er enten å pålegge Fiskeridirektora­
tet å gjennomføre kontroller på dette området eller å gå
til politianmeldelse av påståtte brudd på regelverket.
Bruk av Fiskeridirektoratets ressurser til slike oppgaver
vil i så fall måtte føre til en omprioritering i forhold til
dagens ressursbruk, en omprioritering jeg på dette tids­
punktet finner det vanskelig å gjennomføre, gitt de man­
ge presserende oppgaver som Fiskeridirektoratet allerede
har. Om man velger det andre alternativet, å politianmel­
de lovbrudd, vil det bli opp til politiet og påtalemyndig­
heten å prioritere mellom slike og andre oppgaver.
Før jeg tar standpunkt til de ulike spørsmålene som
denne saken reiser, har jeg funnet det nødvendig å foreta
en grundig gjennomgang av det eksisterende regelverket,
bl.a. for å avklare grensene mellom omsetningen av agn
som er omfattet av monopolet, og den omsetningen av
agn som faller utenfor. Grunnen til dette er de betydelige
strukturendringene som har skjedd i fiskerinæringen si­
den loven ble vedtatt, og som også har betydning for om­
setningen av agn. Dette arbeidet pågår nå i departemen­
tet. Avhengig av konklusjonene her er det aktuelt å vur­
dere nærmere om dagens regelverk er egnet til å ivareta
formålet med loven, eller om det nå er behov for endrin­
ger på dette feltet.
En rasjonell og forsvarlig agnforsyning er like viktig i
dag som det var den gangen da reguleringen ble etablert,
men på grunn av det arbeidet som allerede pågår i depar­
tementet, vil jeg på det nåværende tidspunkt ikke ta stil­
ling til om den eksisterende reguleringsordningen bør re­
videres, eller om dagens reguleringsordning vil bli videre­
ført i fremtiden.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Petter Løvik (H): Eg takkar statsråden for svaret, og
eg er glad for at departementet no vil ta ein grundig gjen­
nomgang av regelverket her.
Vi snakkar om ein marknad på fleire tusen tonn i året.
Som statsråden også var inne på, har det skjedd store
strukturendringar i dei 50 åra som har gått sidan lova
kom. Det eg fryktar, er at det monopolet vi har i dag, vil
kunne vere med og hemme ein effektiv transport og ei ef­
fektiv omsetning og føre til høgare prisar.
Det første spørsmålet eg vil stille som oppfølging, er:
Når reknar statsråden med at arbeidet med gjennomgan­
gen er ferdig?
Det andre går på forholdet til utanlandske fiskarar, for
etter Fiskeridepartementet skal dette monopolet også
omfatta leveransar til utanlandske fiskarar, noko eg sy­

17. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 26/2 1999
1999
1988
nest er spesielt tvilsamt. Eg er ikkje sikker på om dette
blir ramma av EØS­reglane, men både når det gjeld in­
tensjonane med lova og når det gjeld den internasjonale
avtala, så er eg i tvil om det gjeld på dette området. Eg vil
gjerne vite korleis noverande statsråd ser på dette, og om
leveransar til utanlandske fiskarar også er omfatta av det­
te monopolet?
Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder det første
spørsmålet, om når arbeidet med gjennomgangen av mo­
nopolet vil være ferdig i departementet, er det vanskelig
å svare eksakt på det. Vi har faktisk prioritert dette arbei­
det, men før man sluttfører det, kreves det en viss kom­
munikasjon med fiskerinæringen og deres organisasjoner
for å få kartlagt de problemstillinger som reiser seg i for­
bindelse med endringer i regelverket.
Det som det er viktig å ha med i dette bildet, er at spe­
sielt Nord­Norge har veldig mange mindre fiskevær, som
er litt utenfor allfarvei, og det er viktig at den lineflåten
som drifter ved de værene, er sikret agn på en forsvarlig
måte, både når det gjelder pris og kvalitet. Så det må
være en viktig del av vurderingene.
Når det gjelder avgrensningen med hensyn til hva som
faller innenfor og hva som faller utenfor monopolet, er
ikke det helt avklart heller, i og med at EØS­regelverket
er kommet inn i bildet. Men i utgangspunktet var mono­
polet ment å være altomfattende, men det er mulig at in­
ternasjonale regler gjør at man her må se på avgrensnin­
gene.
S p ø r s m å l 1 1
Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til
fiskeriministeren:
«Kontraheringstilskot til fiskebåtar er eit viktig statleg
tiltak for å få til ei fornying i fiskeflåten. Kyst­/havfiske­
flåten treng bygging av nye båtar, og det er naudsynt at
fordelinga av midlar blir likt fordelt mellom ulike båtty­
par og mellom sør og nord i landet. Ved siste tildeling
var det 11 søkjarar frå Møre og Romsdal og sørover, og
eit fartøy fekk tildelt tilskot. Tilskota ser ut til å gå til dei
nordlegaste fylka.
Meiner statsråden at han fordeler midlane til fornying
av fiskeflåten på ein rettvis måte?»
Statsråd Peter Angelsen: Statlig medvirkning til in­
vesteringer med fornying av fiskeflåten har vært en nød­
vendighet for å ha en tilfredsstillende fornyingstakt. Det­
te er ikke noen spesiell situasjon for norsk fiskerinæring.
EU gir betydelig støtte gjennom sine regionale ordnin­
ger. Det skal også innrømmes at de norske ordningene
kanskje burde vært bedre og hatt større fleksibilitet fra år
til år.
Etter at kontraheringsstøtten ble tatt ut av regjeringen
Jagland, fikk den regjeringen som jeg er med i, Stortin­
gets tilslutning til 75 mill. kr for ordningen for 1998. For
inneværende år er det ikke en ordning med kontraherings­
tilskudd.
Ordningen administreres for 1998 av Statens nærings­
og distriktsutviklingsfond. I de siste årene har det vært en
stor økning i etterspørselen etter kontraheringstilskudd. I
1998 mottok SND en søknadsmasse tilsvarende utbeta­
ling av kontraheringstilskudd på over 200 mill. kr. I en
situasjon med begrensede midler er det derfor behov for
stramme politiske prioriteringer i forhold til bruken av
midlene.
Ved tildeling av tilskudd skal SND legge til grunn
Fiskeridepartementets overordnede fiskeripolitiske ret­
ningslinjer for virkemiddelbruken overfor fiskeri­ og
havbruksnæringen. I retningslinjene for 1998 framgår det
at SND skal legge til grunn følgende prioriteringer ved
tildeling av kontraheringstilskudd:
-- kyst­ og banklinefartøy mellom 15 og 34 m
-- reketrålere og kombinerte reke­ og torsketrålere som
kan fiske i isfylte farvann
-- prosjekt som sikrer råstoff til industrien i prioriterte
områder
-- utskiftning av eldre fartøy
-- 50 pst. av tilskuddsrammen skal gå til prosjekter i de
tre nordligste fylkene
I 1998 ble det utbetalt kontraheringstilskudd til fartøy
under 34 m i nord for til sammen 14,5 mill. kr og i sør for
6,5 mill. kr. For fartøy over 34 m i nord ble det utbetalt
kontraheringstilskudd for til sammen 25,4 mill. kr og i
sør for 28,7 mill. kr. Dette gav en prosentvis fordeling på
53 pst. i nord og 47 pst. i sør.
Det er lagt opp til varsomhet i bruken av statlige mid­
ler til fornying innenfor flåtegrupper der økonomien lig­
ger til rette for fornying uten statlig stimulering. Jeg viser
i denne sammenheng til enhetskvoteordningen innenfor
ringnotflåten, som gir insentiver til å fornye denne flåte­
gruppen. Ringnotflåten er imidlertid ikke utelukket fra
ordningen.
På denne bakgrunn mener jeg at prioriteringene som
har vært lagt til grunn ved tildelingen av kontraherings­
tilskudd for 1998, er rettferdige ut fra de rammer som er
satt til disposisjon, og de politiske føringer som er gitt.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret.
For ei konkurranseutsett næring som fiskeria er, er det
klart at dersom vi skal klare utfordringane internasjonalt
med god, solid økonomi, god konkurranseevne og mark­
nadstilpassing, treng vi i Noreg ein moderne hav­ og
kystflåte. Når no dei statlege løyvingane til kontrahe­
ringsstøtte er reduserte til 50 mill. kr for 1999 gjennom
SND, er det viktig at ikkje den eine båttypen blir priori­
tert framfor andre, at t.d. vestlandsflåten blir nedbygd
medan kystflåten held fram med å vekse. Når dei nye for­
skriftene for tildeling av midlar for i år ligg føre, bed eg
fiskeriministeren ta omsyn til ei rettvis fordeling mellom
landsdelane.
Eg er også glad for det som fiskeriministeren sa i sva­
ret sitt, at ringnotflåten ikkje skal utelukkast i tildelinga
frå SND. Eg har eit døme frå Sunnmøre, der ein fiskar
faktisk sidan 1996 fekk avslag fem gonger frå SND før
han fekk tillating til utskifting av ein gammal ringnottrå­
lar. Denne står no og ventar på fornying, og det hastar.

Forhandlinger i Stortinget nr. 133
17. feb. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 1989
Statsråd Peter Angelsen: Som det gikk fram av mitt
første svar, gikk søknadsmassen langt utover de midlene
som var stilt til rådighet. Søknadsmassen innebar et be­
hov for midler på 200 mill. kr, mens bevilgningen var på
75 mill. kr for 1998.
Fiskeridepartementet går ikke inn i enkeltsaker. Det er
lagt til SND å foreta de forretningsmessige vurderingene
i de prosjektene som blir innvilget støtte og lån fra dem.
Det er i tråd med Stortingets pålegg.
Når det gjelder inneværende år, er det bevilget i alt
50 mill. kr direkte over statsbudsjettet og 18 mill. kr over
fiskeriavtalen til tiltak for fornying av fiskeflåten. På
grunn av de små midlene det her dreier seg om, vil de bli
avsatt som tilskudd til kondemnering av fartøy, både som
en ren kondemneringsordning og som en tilskuddsord­
ning for fartøy som tas ut av fisket i forbindelse med
skifte til et annet fartøy.
S p ø r s m å l 1 2
Laila Kaland (A): Eit nytt spørsmål til fiskerministe­
ren:
«Løyvingane til kvinneretta og kompetanseretta tiltak
for 1999 er på 12 mill. kroner. Målet med denne ordnin­
ga er å styrkje kvinna sin situasjon i fiskerinæringa og i
fiskeriavhengige kystsamfunn. Eit riktig mål er også å få
fleire jenter til å velje fiskerifagleg utdanning, også å leg­
gje grunnlag for auka deltaking og medverknad i fiskeri­
næringa.
På kva måte vil statsråden medverke til at dette målet
kan realiserast?»
Statsråd Peter Angelsen: For å fremja måla for dei
kvinneretta tiltaka har Fiskeridepartementet sett ned Fis­
kerinæringas Kvinneutval, som forvaltar løyvingane og
skal følgja opp handlingsplan for likestilling i fiskerinæ­
ringa. Kvinneutvalet samarbeider med fiskerinæringas
felles kompetansestyre for å sikra at kvinneperspektivet
blir tatt vare på i det generelle kompetansehevingsarbei­
det.
Hovudsatsingsområda for dei kvinneretta tiltaka er
kompetansebygging, etablering, informasjon og mobili­
sering i fiskeriavhengige kystdistrikt.
For å få fleire til å velja fiskerifagleg utdanning, arbei­
der utvalet med rekruttering til næringa på alle nivå. Det
er starta eit rekrutteringsprogram med tiltak frå barneha­
ge og opp til vidaregåande skule. Det blir satsa bevisst
for å nå jentene i dette arbeidet.
Lokalsamfunn, skule, forvaltning og næringsliv må
jobba saman i rekrutteringsarbeidet. Fiskeridepartemen­
tet samarbeider også med andre departement for å fremja
entreprenørskap.
For å auka deltakinga og medverknaden i fiskerinæ­
ringa må ein arbeida både for å auka jentene sin kompe­
tanse og få næringa til å nytta seg av den kompetansen
jentene har. For mange jenter er det viktig å kunna ta ut­
danning og kurs utan at dei må flytta vekk for å gå på
skule. Det må lagast tilbod som er lagde spesielt til rette
for jenter.
Fleirtalet av dei som tek høgre utdanning i dag, er jen­
ter. Det er derfor viktig at verksemdene knytter til seg
nyutdanna jenter eller jenter under utdanning. Jentene
treng å sjå at det er mange interessante yrkesmogleghei­
ter i næringa. Kvinnene må synleggjerast, t.d. ved marke­
ringa av Distriktskvinneåret 1999. Det må leggjast til ret­
te for kvinner som vil inn i fiskeriretta verksemder, og
for kvinner som alt er i næringa. Her vil eg visa til Eta­
blererprosjektet for kvinner i fiskerinæringa, som har
som mål å gi fleire kvinner moglegheit til å etablera nye
prosjekt innafor fiskerinæringa og medverka til ein meir
variert arbeidsmarknad i fiskerikommunane innan skjel­
dyrking, når det gjeld eksisterande bedrifter som driv for­
edling av sjømat, og bedrifter som ønskjer å satsa på pro­
duktutvikling. Eg er svært oppteken av at vi styrkjer sam­
arbeidet med SND i slike prosjekt, for å sikra best mog­
leg samordning og utnytting av dei samla verkemidla.
Fiskerinæringa er mannsdominert og prega av tradi­
sjonell arbeidsdeling. Det er ei stor utfordring å få nærin­
ga til å tilsetja jenter og gjera seg nytte av den kompetan­
sen dei har. Organisasjonane i næringa tek del i kvinneut­
valet og kompetansestyret og er på denne måten med og
avgjer kva tiltak som skal prioriterast. Eg trur nettopp
deltaking frå næringa er avgjerande for å få effekt av til­
taka og nå dei måla vi har sett oss.
Laila Kaland (A): Eg synest at fiskeriministeren var
inne på svært mange positive tiltak for å rette opp den si­
tuasjonen vi har i dag når det gjeld kvinner i fiskerinæ­
ringa.
Det som er litt urovekkjande, er at det generelt er liten
søknad frå den vidaregåande skulen til fiskeriutdanninga,
og kvinnene er totalt fråverande. Det er riktig, som fiske­
riministeren seier, at det er betre på det høgre skulenivå­
et. På organisasjonssida er svært få kvinner med. I Nord­
land har vi no fått ei kvinne som regionsjef i fiskerinæ­
ringa. Det synest eg er gledeleg, men det er likevel altfor
få kvinner med.
Løna er også for låg for arbeidstakarane i næringa, ar­
beidstida er ofte vanskeleg, og miljøet er også vanskeleg
ved ein del bedrifter.
Eg er einig i det statsråden sa til slutt, at fiskerinærin­
ga er svært mannsdominert, men den er også veldig kon­
servativ. Når fiskeriministeren held sine foredrag, både i
organisasjonane og på fiskerinæringa sine årsmøte, håpar
eg at han tek opp denne problemstillinga. Det trur eg han
vil skåre stort på.
Statsråd Peter Angelsen: Å rekruttere bedre fra
kvinnesiden i fiskerinæringen har vært et prioritert områ­
de gjennom flere år. Men man kan vel si at man ikke har
lyktes så godt som man hadde ønsket.
Det som ser ut til å være situasjonen for fiskerinærin­
gen generelt, og som representanten Kaland påpekte, er
at søknaden til videregående utdanning også kan være en
fare for den generelle rekrutteringen til næringen. Jeg
kan si det slik: Vi har allerede tatt opp det spørsmålet
med Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet, og
vi samarbeider for å se på hvorledes vi kan tilpasse den
133

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1990
videregående utdannelsen bedre til den handlefrihet som
ungdom må ha i forhold til fiskerinæringen, for å få
prøvd seg der og innrette sin utdanning mot det.
I den stortingsmeldingen som nå ligger til sluttbe­
handling i Stortinget, har vi spesielt tatt opp forskning og
utdanning på høyere nivå, rettet mot fiskerinæringen, og
jeg tror derfor vi vil få veldig mange interessante pro­
sjekt i framtida som kan markedsføres mot ungdom og
rekruttering til næringen. Vi vil selvfølgelig prioritere det
arbeidet når Stortinget har sluttbehandlet meldingen. Jeg
tror derfor både Stortinget, Regjeringen og næringen kan
bidra til at man får en bedre søkning til fiskerirettet ut­
danning på alle plan.
Presidenten: Vi vil så ta opp spørsmål 26.
S p ø r s m å l 2 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Grete Knudsen til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli be­
svart av fiskeriministeren som rette vedkommende.
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille forskningsministe­
ren ved fiskeriministeren følgende spørsmål:
«Havforskningsinstituttet i Bergen er fratatt forsk­
ningsansvar for kystressursene fra Stad og nordover, til
tross for at det foreligger en samarbeidsavtale mellom
Tromsø og Bergen.
Hvorfor skjer denne endringen nå, i forkant av den be­
budede forskningsmeldingen som ville sikre en helhetlig
vurdering?»
Statsråd Peter Angelsen: Saken omhandler arbeids­
deling og samarbeid i forhold til forvaltningsrettede
oppgaver som Havforskningsinstituttet og Fiskeriforsk­
ning får direkte tilskudd til fra Fiskeridepartementet for
å utføre. Spørsmålet har ikke noen direkte tilknytning til
eller relevans for arbeidet som skjer i forbindelse med
forskningsmeldingen, men er en sak for fiskeriministe­
ren som ansvarlig for forvaltning av de marine ressurse­
ne.
Fiskeriforskning er et aksjeselskap som utfører kon­
krete forvaltningsoppgaver for Fiskeridepartementet,
mens Havforskningsinstituttet, som også utfører for­
valtningsoppgaver, er direkte underlagt departementet.
Den gjeldende rammeavtalen for samarbeid mellom
disse institusjonene er inngått i 1991, og det har lenge
vært behov for klarere definering av forvaltningsoppga­
vene og avklaring av rådgivningsansvaret mellom insti­
tusjonene. Fiskeridepartementet har derfor i samråd
med institusjonene vurdert arbeidsdeling og samarbeid
mellom dem.
Konklusjonene bygger i hovedsak på tidligere ar­
beidsdeling og de innspillene institusjonene har kommet
med. Delingen av rådgivingsansvaret for kystressursene
ved Stad har sammenheng bl.a. med at delelinjen mellom
forvaltningsområdene for Barentshavet og Nordsjøen går
ved Stad, eller ved 62º nord. Det er ut fra dette logisk å gi
én forskningsinstitusjon rådgivingsansvaret for hele for­
valtningsområdet nord for Stad når det gjelder lokale be­
stander innenfor torskeartene.
Et annet mål med ansvarsdelingen er å økonomisere
med forskningsressursene og få en rasjonell og logisk ar­
beidsdeling mellom Bergen og Tromsø. Det må under­
strekes at det er en betydelig forskningsaktivitet og kom­
petanse i miljøene i Tromsø, både ved Fiskeriforskning,
Universitetet med Norges fiskerihøgskole og Norsk Po­
larinstitutt. Det er også et mål å opprettholde nødvendig
forskning i Tromsø av hensyn til den høgre fiskeriutdan­
ningen der.
Jeg er svært opptatt av at de samlede forskningsres­
sursene blir utnyttet på best mulig måte. Det er derfor en
klar forutsetning fra min side at Havforskningsinstituttet
og Fiskeriforskning utveksler data og resultater, og at de
har et godt samarbeid seg imellom og med andre forsk­
ningsinstitusjoner. På denne bakgrunn har jeg bedt Hav­
forskningsinstituttet og Fiskeriforskning om å opprette et
felles forum for å videreutvikle samarbeidet innen res­
sursforskning og rådgiving.
Grete Knudsen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Når det gjelder fiskeri og havforskning, og når det
gjelder forvaltningen, har det i alle år vært et nært for­
hold mellom Bergen­ og Tromsø­miljøet, noe som har
hatt stor betydning for oppfatningen av vår felles og sam­
lede fiskeripolitikk. Forholdet nord­sør ligger nemlig all­
tid latent, og det er nettopp det som har gjort at den om­
forente avtalen har vært så viktig.
Mener fiskeriministeren at de endringene han nå har
foretatt, er i tråd med den omforente avtalen som er inn­
gått mellom Bergen og Tromsø?
Statsråd Peter Angelsen: Det samlede ansvaret for
fiskeriforvaltningen og forvaltningen innenfor den forsk­
ningsrettede delen tilligger Fiskeridepartementet. Vi må
påse at de institusjonene som ligger innenfor våre bud­
sjettområder, arbeider på en effektiv måte og samarbei­
der godt, og at man av ressursmessige hensyn får en rik­
tig fordeling av arbeidsoppgavene. Hittil har det vært slik
at Fiskeriforskning i Tromsø har hatt betydelige forsk­
ningsoppdrag med hensyn til nettopp de kystressursene
som de nå har fått ansvar for i det nordlige forvaltnings­
området. De har også utført betydelige forskningsoppga­
ver når det gjelder sjøpattedyrene, noe vi også har trukket
inn og skal trekke opp nye samarbeidsgrenser for. Ved at
Fiskeriforskning i Tromsø har fått et forvaltningsansvar
for kystressursene når det gjelder torskeartene, vil det
fortsatt være nødvendig å ha et nært samarbeid med forsk­
ningsinstituttet i Bergen, man skal delta i arbeidet når det
gjelder de bestandsmessige vurderingene, gjennom det
modellarbeidet de har satt i gang.
Jeg er litt forundret over at denne saken har fått slike
dimensjoner. Begge institusjonene har vært i møte i de­
partementet, og det er enighet om denne fordelingen. I
departementet har vi fått henvendelser fra grupper av an­
satte og fra Bergen kommune. Vi har merket oss det, og
vi skal ta et møte med Bergen kommune om det.

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1991
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Leif Lund til kommunal­ og regionalministeren, vil bli
besvart av fiskeriministeren på vegne av kommunal­ og
regionalministeren.
Leif Lund (A):«I den muntlige spørretimen i Stortin­
get 3. februar 1999 sa statsråd Queseth Haarstad at mye
av årsaken til at kommunene sliter med kommuneøkono­
mien er den øremerking og detaljstyring som blir drevet
overfor kommunesektoren.
Hvilke øremerkede tilbud og detaljstyring er det stats­
råden vil forandre på?»
Statsråd Peter Angelsen: Jeg skal på vegne av kom­
munal­ og regionalministeren -- i hennes fravær -- gi føl­
gende svar:
I min redegjørelse om lokaldemokratiet i 1998 tok jeg
opp virkningen for kommunene av øremerkede ordnin­
ger og detaljerte bestemmelser i lover og regler.
Et forslag som ble lansert i redegjørelsen, og som de­
partementet nå er i ferd med å følge opp, er at vi fra år
2000 setter i gang et fireårig forsøk, der 20 kommuner vil
få en ordning der øremerkede tilskudd blir tildelt som
rammetilskudd. Poenget med dette forsøket er å gi oss
kunnskap om forsøkskommunenes prioriteringer i for­
hold til andre kommuner. Vi er også spent på om lokal­
demokratiet vitaliseres som følge av forsøket. Det er ny­
lig sendt ut invitasjon til kommunene om deltakelse i for­
søket. Ytterligere informasjon om forsøksopplegget
kommer jeg tilbake til i kommuneøkonomiproposisjonen
i mai.
I tillegg vil departementet som vanlig gjennomgå de
øremerkede tilskuddene, med sikte på at Regjeringen
fremmer eventuelle forslag om innlemming i inntekts­
systemet. Dette er også en sak for kommuneøkonomipro­
posisjonen for år 2000. For øvrig skal det nå settes i gang
et arbeid med å gjennomgå regelverket som gjelder for
kommuneforvaltningen, med sikte på å redusere statlige
krav som innebærer unødvendige bindinger. Dette arbei­
det inngår i programmet for «Et enklere Norge».
Når det gjelder en helt aktuell problemstilling, som
dreier seg om øremerking, detaljstyring og problemer i
kommuneøkonomien, vil jeg minne representanten Lund
om at Regjeringen i statsbudsjettforslaget ville gi kom­
muner mulighet til å bli tildelt statlige eldremidler sjøl
om de hadde problemer med kommuneøkonomien, og
derfor ville få problemer med å tilfredsstille de forutset­
ningene som var stilt. Regjeringen foreslo at staten
«ut fra hver enkelt kommunes økonomiske situasjon,
unntaksvis kunne vurdere nærmere de aktivitetskrav
som kreves ved tildeling av øremerkede midler».
Denne muligheten til å lette på detaljerte statlige krav
overfor kommunene fikk ikke tilslutning fra Stortinget
ved behandlingen av budsjettet for 1999.
Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det
er klart det er vanskelig for fiskeriministeren å gå inn i en
dialog med en fra kommunefraksjonen i forhold til kom­
muneøkonomien. Det forstår jeg.
Grunnen til mitt spørsmål er at jeg føler at statsråd
Queseth Haarstad forsøker å lage en partipolitisk disku­
sjon om kommuneøkonomien ved å fremstille den anner­
ledes enn den er. Det regjeringspartiene gjorde i budsjett­
forliket med Høyre og Fremskrittspartiet, var at de også
bevilget 50 mill. kr ekstra til grendeskoler, som et dis­
triktstiltak, og det er positivt. Men det var også midler
som liksom ble detaljstyrt inn mot kommuner som hadde
dårlig økonomi -- bare som et eksempel på detaljstyrin­
gen.
Jeg takker statsråden for svaret og vil komme tilbake
til denne saken når kommunalministeren kommer tilbake.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmål, fra Torbjørn Andersen
til kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av
sosialministeren som rette vedkommende.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Det svenske kommuneforbundet foretok i 1998 en
undersøkelse som viste at de ansatte opplever det som
mer positivt å jobbe i privat fremfor kommunal eldreom­
sorg. De som ble spurt, fremhevet at det var langt mer
motiverende å jobbe i et privat firma enn for kommunen.
Årsaken var blant annet at personalpolitikken var betyde­
lig bedre i de private firmaene. De privat ansatte mente
også at pasientene hadde det bedre i et privat omsorgstil­
bud.
Hva mener statsråden om denne undersøkelsen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det svenske
kommuneforbundet gjennomførte i 1998 ei undersøking
blant medlemmene sine for å finna ut kva tilsette i privat
eldreomsorg meinte om tilsetjingsvilkår, arbeidssitua­
sjon, eiga utvikling og kvaliteten i omsorga. Undersøkin­
ga vart finansiert av Svenska Kommunalarbetarförbun­
det og seks private firma som driv pleie -- og omsorgsten­
ester.
Studien er ei samanlikning av kommunal og privat
verksemd og nyttar både kvalitative og kvantitative me­
todar. Det blir stilt spørsmål til tilsette i sju private føre­
tak delt på 14 ulike tenestestader innanfor pleie­ og om­
sorgstenestene. Det blir i rapporten peika på at resultatet
frå undersøkinga bør handterast med varsemd.
Det svenske kommuneforbundet har gjort ei oppsum­
mering av dei resultata som er komne fram. Det viste seg
m.a. at dei tilsette ikkje meinte det var nokon forskjell i
kvaliteten på tilbodet i privat og offentleg verksemd.
I forhold til eigne tilsetjingsvilkår og eigen arbeidssi­
tuasjon kom det fram både positive og negative sider.
Det blir peika på at offentleg regi gir ein sikker og trygg
arbeidsplass, og at ein har klare arbeidsoppgåver. Av ne­
gative sider ved offentleg drift blir det nemnt at det er ge­
nerelt vanskeleg å påverka systemet, og at det kan verka
noko initiativlaust.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1992
Med omsyn til tenester som blir drivne av private,
kom følgjande positive sider fram: ein får meir ansvar,
kan ta initiativ og ser heilskapen, og det er ikkje så man­
ge organisatoriske ledd og sjefar. Av negative sider blir
det peika på at det er auka stress, og at arbeidssituasjonen
er usikker.
I ein kommentar til undersøkinga peikar det svenske
kommuneforbundet på at dei lenge har hevda at den of­
fentlege verksemda må bli betre, og at kvaliteten må au­
kast både for brukarane og dei tilsette. I samband med
dette har dei tatt initiativ til å utvikla ein modell for ei
annleis organisering av offentleg verksemd, som eit al­
ternativ til konkurranseutsetjing. Modellen, som går un­
der namnet «Kom an», tar opp i seg dei viktigaste ele­
menta frå privat verksemd. Særleg held ein fram at der­
som ein vil ha ein effektiv organisasjon, må ein skipa ei
verksemd som menneska trivst i, der ein tar vare på og
utnyttar medarbeidarane sin kompetanse.
Også i pleie­ og omsorgssektoren i Noreg er det man­
ge oppgåver som må løysast før vi kan seia at vi har ei
teneste der både brukarar og tilsette er fullt ut nøgde.
Gjennom m.a. «Handlingsplan for helse­ og sosialperso­
nell 1998­2001. Rett person på rett plass» og «Hand­
lingsplan for eldreomsorgen. Trygghet -- respekt -- kvali­
tet» blir ei rekkje verkemiddel sette inn for å styrkja ten­
estetilbodet.
Få sektorar i samfunnet er så avhengige av personellet
som pleie­ og omsorgstenesta. Det blir no gjort eit mona­
leg lyft for å auka dei tilsette sin kompetanse i denne sek­
toren. Det er ei stor utfordring for kommunane å leggja
til rette eiga verksemd slik at dei tilsette får nytta kompe­
tansen sin, og at dei tilsette blir tatt med i vidareutvikling
av tenestetilbodet. Det ligg såleis nær å oppfordra kom­
munane til å nytta kreftene sine på desse tilhøva framfor
å setja inn store ressursar på å førebu og gjennomføra
konkurranseutsetjing av tenestene.
Undersøkinga frå Sverige kan vera direkte til nytte for
dei kommunane som i desse dagar vurderer å betra eiga
teneste.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.
Det var kanskje litt vanskelig å få greie på hva statsrå­
den mente om dette. Men jeg mener vi snart må få bukt
med den misforståelsen at alt omsorgsarbeid som måtte
bli utført i privat regi i den offentlige sektor, er noe styg­
gedom, mens det nærmest er en velsignelse når de sam­
me oppgavene utføres i regi av et offentlig monopol. Slik
er det jo ikke, og stadig flere skjønner det. Stadig flere
erfaringer viser at konkurranseutsettelse og privatisering
og private innslag har en rekke fortrinn framfor de of­
fentlige monopoler. Vi har jo i samfunnet en konkurran­
selovgivning. Og hvorfor i all verden skulle ikke konkur­
ransepolitikken også komme til anvendelse i offentlig
sektor på de fleste områder? Er det ikke på tide at offent­
lig sektor blir underlagt de samme konkurransebestem­
melser som den private sektor, nettopp for å fremme ef­
fektivitets­ og kvalitetskrav? Potensialet for det i dagens
monopolsituasjon er veldig stort, og det vil komme bru­
kerne og skattebetalerne til gode. Og da spør jeg: Kan det
bli bedre enn det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: La meg ta opp
att det som eg sa i mitt første svar: Mi meining om den
undersøkinga er at den vil vera direkte til nytte for dei
kommunane i Noreg som i dag ser på eiga verksemd,
både med omsyn til korleis dei kan organisera den betre
enn i dag, og korleis dei kan gje betre tenester.
Vi kan nok her ha ulik innfallsvinkel til kva som bør
vera eit offentleg ansvar, og kva som kan overlatast til
privat verksemd. Eg held meg til det lovverket som er i
dag, der kommunane på den eine sida har ein stor grad av
fridom, men der dei ikkje har høve til å konkurranseut­
setja forvaltningsoppgåver og utøving av mynde. Frå
Regjeringa si side vil vi koma nærare inn på spørsmålet
om konkurranseutsetjing av pleie­ og omsorgstenester i
kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000 og i ei eiga
melding som vil koma hausten 1999, Omsorg 2000.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Ågot Valle til kommunal­ og regio­
nalministeren:
«Blant de 8 000 som sitter i asylmottak, er det mange
krigsskadde barn og foreldre med store traumer. Flere av
de enslige asylsøkerne har vært barnesoldater. Uten tidlig
hjelp vil de ha vansker med å takle livet og fungere i
samfunnet. Ifølge flere kilder får ikke barna og foreldre­
ne deres den hjelpa som trengs. Blant annet er det viktig
at barnevernet tar et koordineringsansvar.
Hva mener statsråden må til for at barn og foreldre
skal få nødvendig hjelp slik at de lettere kan inkluderes i
samfunnet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 6
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til vår ærede landbruksminister:
«Landbruksdepartementet motsetter seg bruk av
nesering på frittgående griser med hjemmel i dyrevern­
loven § 2. Griser uten ring graver inne i fødehyttene og
ute i terrenget og dette medfører betydelig smågrisdøde­
lighet. Dyrebeskyttelsen og distriktsveterinæren stiller
seg positive til bruk av nesering fordi frilandsgris har et
friere og bedre liv med mindre sykdom og minimal
medisinbruk.
Vil statsråden endre regelverket slik at driftsformen
kan muliggjøres?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er ikke enkelt å være
gris.
I henhold til dyrevernloven § 13 er det forbudt «å set­
ja ring i trynet på gris eller å nytta andre pinefulle åtgjer­
der for å hindra at han roter i jorda». Vårt prinsipp er at
en ikke skal gjøre inngrep på dyr for at de skal passe til et

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1993
bestemt miljø. Det er derfor også forbudt å kupere halen
på gris for å hindre halebiting og å klippe nebbet på fjør­
fe for å hindre kannibalisme.
Departementet stiller seg positivt til utegående grise­
hold, men mener at det er riktig at en gris som går ute, får
anledning til å rote i jorda i henhold til sine naturlige in­
stinkter. Dette er også i samsvar med § 2 i dyrevernlo­
ven, som sier at en skal ta hensyn til instinkt og naturlig
trang hos dyrene. Det kan også opplyses at Rådet for dy­
reetikk, Norsvin, Helsetjenesten for svin og Dyreombu­
det alle går imot å sette nesering på gris. I Sverige har
man ved hjelp av underlag i hyttene løst problemet med
at griser uten nesering graver groper inne i hyttene.
Av de nevnte grunner ønsker jeg ikke å gi forskrifter
som dispenserer fra forbudet i dyrevernloven § 13.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Svaret innebærer at det er umulig å drive frilandspro­
duksjon hos Trond Refve, som har tatt opp denne saken.
Underlaget i hyttene er ikke noen løsning, det vil gi stør­
re luftfuktighet og feil klima, med derav stor smågrisdø­
delighet. Refve -- som har undersøkt saken nøye, fordi
han er seriøs -- ønsker å stå på egne ben, med egen pro­
duksjon, og han vil selvfølgelig ikke be om ting fra myn­
dighetenes side hvis det ikke er en realitet bak. I store de­
ler av Europa er dette med bruk av lett nesering aksep­
tert. Dyrevernnemnder, distriktsveterinærer, Dyrebeskyt­
telsen osv. ikke bare i Norge, men i hele Europa stiller
seg positiv til dette. Grisenes dyrevelferd ved å ha et fritt
uteliv er større enn den ulempen det er å ha en lett ring i
nesen sett i relasjon til vanlige oppstallingsformer i svi­
neproduksjonen. Det dreier seg altså om sunn fornuft.
Så jeg vil spørre statsråden en gang til: Vil han ikke
vurdere å gi dispensasjon fra dyrevernloven?
Statsråd Kåre Gjønnes: Når landbruksministeren
har tatt det standpunktet han har gjort, har han gjort det
ut fra den lovgivning som Stortinget har fastsatt, og som
jeg også refererte til i mitt første innlegg.
Ellers vil jeg bare føye til at i forhold til dyrevern,
etikk innenfor husdyrhold, er den generelle trenden at en
har en mer restriktiv holdning når det gjelder å foreta
inngrep som gjør at dyrene ikke kan oppføre seg på sin
vanlige måte etter det som er deres natur. Det ligger da
også bak det standpunktet som jeg har tatt, og som jeg
har gitt uttrykk for.
S p ø r s m å l 1 7
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«Det er fra både forskerhold, miljø­ og landbruks­
myndighetene stor enighet om at lakselus produsert i
oppdrettsanleggene representerer en alvorlig trussel for
de ville lakse­ og sjøørretbestandene.
Vil statsråden gripe fatt i situasjonen og få på plass
nasjonale forskrifter som sikrer at fylkesveterinærene
kan pålegge oppdretterne samordnede, regionale felles­
avlusinger i alle anlegg uavhengig av grenseverdier for
lus, og når kan dette eventuelt gjennomføres?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Som representanten Nymo
helt riktig påpeker, er det bred enighet om alvoret rundt
lakselus i oppdrettsnæringen. Det er også bred enighet
mellom veterinær­, fiskeri­ og miljømyndigheter og næ­
ringen om de tiltakene som er iverksatt for å bekjempe
problemene.
Det regelverk representanten Nymo etterlyser, er i
praksis på plass allerede i dag. Arbeidet med nasjonal
handlingsplan mot lakselus startet høsten 1996, og den
første planen ble vedtatt i februar 1997. Som et ledd i
dette arbeidet endret Landbruksdepartementet 30. april
1998 forskriftene, slik at fylkesveterinæren kan gi regio­
nale forskrifter om bekjempelse av lakselus. Utover som­
meren 1998 kom disse regionale forskriftene på plass i
alle oppdrettsfylkene.
Forskriftene pålegger oppdretteren regelmessig å un­
dersøke og registrere forekomst av lus. I tillegg kan opp­
dretteren pålegges å avluse når de grenseverdier som ble
anbefalt av fagmiljøene under høringsrunden, overskri­
des. Fylkesveterinæren kan med hjemmel i forskriftene
pålegge synkroniserte regionale avlusinger av anleggene.
Jeg registrerer at representanten Nymo ønsker at opp­
dretteren skal kunne pålegges avlusing uavhengig av
grenseverdier. Til dette vil jeg anføre at det er faglig
enighet om at forsvarlig bruk av legemidler tilsier at på­
legg om avlusing må relateres til en faktisk forekomst av
lus i anleggene.
Ved overtredelse av forskriftene kan oppdretteren
ilegges dagbøter av en slik størrelse at det blir dyrere for
oppdretteren å unnlate å avluse enn å ta kostnadene med
å gjennomføre en avlusing.
Krav om kontroll med forekomst av lus er også tatt
inn i den nye drifts­ og sykdomsforskriften som nylig er
fastsatt av Fiskeridepartementet og Landbruksdeparte­
mentet i fellesskap.
Inneværende vinter og vår er første sesongen som for­
skriftene er virksomme. Myndighetene må først vinne er­
faringer med det regelverket som er gitt, før endringer
vurderes. En eventuell nasjonal forskrift må kunne gi rom
for vurderinger ut fra regionale forhold, som mengden
oppdrettsfisk og forekomsten av ville bestander. Hensy­
net til ville bestander av laksefisk tilsier at kravene bør
være særlig strenge i områder med mye oppdrettslaks.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Problemet er at handlingsplanen er basert på frivillig­
het fra oppdretternes side. Dagens forskrifter om bekjem­
pelse av lakselus gir dyrehelsemyndighetene hjemmel til
å pålegge oppdretterne avlusing ved altfor høye verdier.
Erfaringer fra Trøndelag viser at man for å lykkes
med en effektiv lusbekjempelse er helt avhengig av at
samtlige oppdrettsanlegg i en region som har lakselus i
sine anlegg, gjennomfører en samordnet avlusing i den
kalde sjøvannsperioden. Dersom enkelte oppdrettsanlegg
med lakselus ikke deltar i en samordnet avlusing, vil den
totale effekten for hele regionen bli redusert.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1994
Man vil ikke klare å nå det langsiktige målet i hand­
lingsplanen innen år 2001 med de nåværende forskrifter
for avlusing. Vi har nå den situasjonen at mens «gresset
gror, dør kua».
Statsråd Kåre Gjønnes: Det siste ville jo være dra­
matisk.
Når det gjelder det Nymo anfører, vil jeg si at land­
bruksministeren tar meget alvorlig det problemet som
her eksisterer. Dette viser at vi til stadighet får nye utfor­
dringer ved at vi får nye næringer, som f.eks. innenfor
havbruk i forhold til villfisken som er i havet fra før. Det­
te krever en tett oppfølging gjennom lov­ og regelverket
og gjennom det arbeidet som veterinærene utfører. Jeg
vil naturligvis følge nøye med på om det vi nå har, er til­
strekkelig, og jeg vil eventuelt komme tilbake hvis det
trengs tettere oppfølging.
S p ø r s m å l 1 8
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille føl­
gende spørsmål til landbruksministeren:
«Landbruksdepartementet har i brev av 2. november
1998 meddelt Knut Gausi fra Åraksbø i Setesdalen at
man ikke vil omgjøre departementets vedtak av 27. juni
1996, hvilket vil innebære at staten nytter sin forkjøpsrett
og setter en frivillig avtale om kjøp av eiendom til side.
Saken står nå for domstolene.
Hva er årsaken til at statsråden ikke vil imøtekomme
ønsket fra Gausi om å gjøre et forsøk på å komme frem til
et forlik for om mulig å unngå en ny runde i rettssalen?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Knut Gausi søkte våren
1995 om konsesjon på erverv av gnr. 26 bnr. 2 i Bygland
kommune. Eiendommen skulle brukes som tilleggsjord.
Kommunen tilrådde bruk av statens forkjøpsrett, og
fylkeslandbruksstyret vedtok å nytte forkjøpsretten. Ved­
taket ble påklaget. Departementet vedtok den 27. juni
1996 ikke å ta klagen til følge.
Vedtaket ble begrunnet med avstanden mellom den
dyrka jorda og konsesjonseiendommen. Drifts­ og ar­
ronderingsmessig vil det kunne oppnås fordeler ved bruk
av forkjøp. Det ble også vist til at Gausis driftsopplegg
vil kreve betydelige investeringer, mens jordsøkerne vil
kunne drive konsesjonseiendommen uten ekstra investe­
ringer.
Gausi gikk deretter til sak for å få opphevet vedtaket.
Gausi tapte saken i byretten. Dommen er av Gausis advo­
kat anket til lagmannsretten, og hovedforhandling vil fin­
ne sted i begynnelsen av mars i år.
Knut Gausi rettet den 25. august 1998 en henvendelse
til meg hvor han ber meg vurdere konsesjonssaken på
nytt og komme ham i møte til et forlik, idet han hevder
det er oppstått betydelige forandringer hva gjelder eien­
doms­ og driftsstrukturen til flere av jordsøkerne. Slik
jeg forstår dette, ønsker Gausi at staten omgjør sitt ved­
tak om å nytte forkjøpsrett til eiendommen.
Departementet har vært i kontakt med jordsøkerne for
å finne ut om de faktiske forhold har endret seg. En kan
ikke se at det er oppstått forandringer vedrørende jord­
søkernes situasjon som tilsier at det er grunn til å omgjø­
re vedtaket. Saken bør nå få sin endelige avgjørelse i
rettsapparatet. Knut Gausi ble orientert om dette ved de­
partementets brev datert den 2. november 1998.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker for svaret fra
statsråden.
Nå er det slik at nesten annenhver arbeidsdag tar sta­
ten i bruk tvangsparagrafen og tilsidesetter private avta­
ler om kjøp og salg av eiendommer. Jeg skal ikke her i
nevneverdig grad komme inn på detaljene i denne saken
som tross alt står for retten. Men prinsipielt og generelt
kan man vel si at det enkelte ganger ikke er av veien å
inngå et forlik for å få en sak ut av verden.
Når det gjelder den aktuelle saken og referansen til at
ting ikke har endret seg, må jeg minne om at det er en
særs gammel sak det er snakk om, og så vidt jeg kan se,
er det en del jordsøkere i dette området som driver på en
helt annen måte i dag.
Nå har jeg også registrert at denne regjeringen har en
litt annen holdning til dette enn arbeiderpartiregjeringen
har hatt, det kan man se på statistikken over antall for­
kjøpssaker som staten har satt i gang.
Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Er han ikke vil­
lig til i et tilfelle som dette -- for å bruke et ordtak -- å la
nåde gå for rett?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er riktig at dette er en
gammel sak, slik det er påpekt, som går helt tilbake til
1996, og da under en annen statsråd og en annen regje­
ring. Allikevel er det slik at i den saksgangen som senere
har vært fulgt, har også min vurdering vært at det vedtaket
som da ble gjort, også var riktig i forhold til denne saken.
Generelt må jeg si at det er opp til forvaltningen å føl­
ge opp det lovverket som Stortinget fastsetter. Det vil
være ytterst vanskelig å praktisere dette lovverket hvis
saksbehandlingen i enkeltsaker eventuelt i stor utstrek­
ning havner i stortingssalen. Da vil det etter min mening
nærmest måtte komme som en mistillit i forhold til de­
partementets og statsrådens praktisering av det lovverket
som ligger på plass. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå
inn i enkeltheter i saken.
Jeg forstår engasjementet fra representanten som stil­
ler spørsmålet, og jeg har også tidligere i forbindelse med
en annen sak sagt at jeg var villig til å se på den. Tolkin­
gen av det i ettertid er jeg blitt litt forundret over.
Presidenten: Spørsmålene 19­21, fra representantene
Inger Lise Husøy, Bjørn Hernæs og Jan Petter Rasmussen
til justisministeren, vil bli besvart av fungerende justismi­
nister, statsråd Jon Lilletun.
S p ø r s m å l 1 9
Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål:
«Mange restaurantarbeidere i Oslo arbeider på slave­
kontrakter. Særlig etniske restauranter har muligheter til

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1995
å skaffe seg billig arbeidskraft fra utlandet ved hjelp av
smutthull i utlendingsloven. Ifølge Oslo Hotell­ og Re­
staurantarbeider Forening brukes utlendingsloven til å
skaffe billig arbeidskraft til oppvask, rengjøring og ser­
vering. Både grunnlaget for oppholdet og lønns­ og ar­
beidsvilkår blir brutt.
Hva gjør statsråden for å hindre at dette skjer?»
Statsråd Jon Lilletun: Arbeid i tilknytning til opp­
vask, rengjøring og servering i restauranter er ikke inn­
vandringsgrunnlag til Norge, dvs. man får ikke arbeids­
tillatelse i Norge for å utføre denne type arbeid. For at ar­
beid i restaurantbransjen skal kunne være innvandrings­
grunnlag, må det dreie seg om en kvalifisert type arbeid.
Nasjonalitetskokker kan f.eks. få arbeidstillatelse etter
den såkalte spesialistbestemmelsen i utlendingsforskrif­
ten. Det stilles da bl.a. som krav at lønns­ og arbeidsvil­
kårene skal følge gjeldende tariffavtaler, regulativ e.l.
Dette innebærer at utlendinger må tilsettes på samme vil­
kår som innenlandske arbeidstakere. Jeg oppfatter det
imidlertid ikke slik at representanten Husøys spørsmål
dreier seg om denne type arbeidskraft.
Utlendingsloven krever ellers at utlendinger som skal
ta arbeid i landet, som hovedregel må ha arbeidstillatelse.
Dersom en utlending jobber i Norge uten å ha nødvendig
arbeidstillatelse, er dette ulovlig etter utlendingsloven.
Blir forholdet avdekket, risikerer utlendingen bortvisning
eller utvisning, mens arbeidsgiver risikerer å få bot for
forholdet.
Nordiske borgere er unntatt fra kravet til arbeidstilla­
telse, hvilket innebærer at utlendingsmyndighetene ikke
kan kontrollere de lønns­ og arbeidsvilkår disse får ved
ansettelser i Norge. Utlendinger som er omfattet av EØS­
avtalen, gis tillatelse til et hvilket som helst arbeid i Nor­
ge. Etter EØS­avtalen er det et krav for tillatelsen at de
ved arbeidet er i stand til å forsørge seg selv. Nordiske
borgere og utlendinger som er omfattet av EØS­avtalen,
kan med andre ord komme hit til landet og ta f.eks. ar­
beid knyttet til oppvask, rengjøring og servering. Deres
lønns­ og arbeidsvilkår kan da ikke kontrolleres nærmere
av utlendingsmyndighetene.
Det er også en rekke utlendinger som har såkalt gene­
relle arbeidstillatelser i Norge. De utgjør, sammen med
norske borgere, en del av det såkalt innenlandske ar­
beidskrafttilbudet, og kan ta et hvilket som helst arbeid i
Norge uten at utlendingsmyndighetene kan kontrollere
deres lønns -- og arbeidsvilkår. I likhet med det som gjel­
der for «vanlig norsk» arbeidskraft, vil den enkelte ar­
beidstakers forhold til arbeidsgiveren bli regulert gjen­
nom andre regler enn utlendingslovens regler.
På bakgrunn av det jeg har redegjort for her, kan jeg
ikke se at de eventuelle misligheter som påpekes i spørs­
målet, er en følge av smutthull i utlendingsloven.
Eventuelle brudd på vilkårene i arbeidskontrakten for
utledninger som er ansatt i restaurantbransjen, vil derfor
måtte håndteres på samme måte som for norske borgere.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg skal være enig i at dette ikke bare dreier seg om
smutthull, men om direkte brudd på det regelverket vi
har. Og spørsmålet er jo da hva Regjeringen gjør for å
avdekke brudd. Etter min mening er det kun mer kontroll
som er veien å gå for å avdekke brudd og forhindre slike
tilstander i norsk arbeidsliv.
Den fagforeningen som organiserer folk i denne bran­
sjen, har mellom 500 og 600 hemmelige medlemmer.
Det sier litt om at folk, når de først har kommet til landet,
ikke tør si fra om at lønns­ og avtalevilkår blir brutt, fordi
de er redd for å bli sendt hjem igjen.
Det er også en rekke eksempler på at det ikke er kvali­
fikasjoner, men lønns­ og arbeidsvilkår som er poenget
med å slippe dem inn i landet fra arbeidsgivers side. Det­
te legger også press på den seriøse delen av restaurant­
næringen. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil
han gjøre for å avdekke problemet?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er glad for at representan­
ten Husøy og eg er einige om at truleg gjeld dette brot på
og ikkje eit hol i lovverket, som ein då kunne endra. Så er
det sjølvsagt eit ansvar myndigheitene har, å arbeide for
å hindre at brot skjer, eller å finne brota. Eigentleg ligg
vel dette under eit anna departement, det er Arbeids­ og
administrasjonsdepartementet sitt område, men det er jo
ikkje svar på spørsmålet.
Det er, trur eg, slik at vi generelt har ein jobb å gjere i
høve til lover og retningslinjer i arbeidsavtalar. Å ha ein
sunn arbeidsmarknad er ein verdi for eit samfunn som vi
saman må slåst for skal vare. Eg vil ta opp med Arbeids --
og administrasjonsministeren om det er andre, effektive
tiltak vi kan gjere som ikkje unødig byråkratiserer nærin­
ga, og i den samanhengen er det klart at det òg er nyttig å
samarbeide med fagforeininga.
S p ø r s m å l 2 0
Bjørn Hernæs (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fungerende justisminister:
«Synes statsråden at landets hovedlufthavn er et egnet
sted for ekskursjoner for fanger med alvorlig kriminell
bakgrunn, men som allikevel soner i åpen anstalt, og er
statsråden enig med talsmannen i Justisdepartementet,
som i Dagsrevyen 11. februar 1999 forteller oss at den
rømningen vi nettopp har opplevd i forbindelse med en
slik ekskursjon, er prisen vi må betale for en liberal kri­
minalpolitikk?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er selvsagt beklagelig når
noen rømmer, fordi det er kriminalomsorgens målsetting
å gjennomføre straffen uten svikt. Etaten bruker mye res­
surser og oppmerksomhet på det å unngå rømninger, og
har generelt gode resultater å vise til.
Bruken av åpen soning som virkemiddel under straf­
fegjennomføringen, ble drøftet i kriminalomsorgsmel­
dingen, St. meld. nr. 27 for 1997­98 kap. 4.4.4 fra side
36. Det ble redegjort for dagens ordning, og det ble drøf­
tet behov for eventuelle endringer. Kjernen i departe­
mentets standpunkt kan oppsummeres i følgende sitat:

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1996
«Erfaringene viser at et stort antall straffedømte kan
gjennomføre frihetsberøvelsen uten særskilte sikker­
hetsforanstaltninger. Domfelte som løslates etter full­
byrding uten en målrettet og systematisk utslusing,
må antas å ha dårligere forutsetninger for å klare en
kriminalitetsfri tilværelse enn de som gjennom ulike
fullbyrdingsalternativer og individuelt tilrettelagt opp­
legg har bedret sine sosiale ferdigheter. Åpen soning
er derfor et hensiktsmessig virkemiddel for å forbere­
de overgangen til frihet.»
Justiskomiteens respons på dette fremgår av
Innst. S. nr. 6 for 1998­99 på side 12. Her uttaler flertal­
let, som inkluderer Høyre, at de:
«er enig i at man bør ha som utgangspunkt at alle som
starter soningen i en lukket anstalt, skal kunne kvalifi­
sere seg for å sone i åpen anstalt. Flertallet vil under­
streke at det må foretas individuelle vurderinger i for­
hold til den enkelte straffedømtes motivasjon og eg­
nethet samt hensynet til sikkerhet når åpen soning
vurderes».
Og dette er sakens kjerne. Vi har erfart at åpen soning
er et godt virkemiddel når vi er opptatt av at straffegjen­
nomføringen også skal inneholde rehabiliterende ele­
menter. Vi vet også at sviktnivået er svært lavt, dog uten
absolutte garantier.
I rehabiliteringsarbeidet er det viktig å arbeide syste­
matisk med de innsattes tilnærming til det normale sam­
funn. Da er bl.a. ekskursjoner og systematisk trening i al­
minnelig samfunnsopptreden viktig. Dette er systematis­
ke opplegg hvor tjenestemenn er med, og oppleggene inn­
går i en helhet, der målet er en tilbakeføring til samfunnet.
Men hensyn til hvilke steder ekskursjoner legges til
antar jeg at representanten Hernæs vil være enig i at dette
ansvaret må tilligge den enkelte fengselsdirektør og ikke
detaljstyres fra departementet.
Bjørn Hernæs (H): Takk for svaret.
Når det gjelder sted for ekskursjoner for forbrytere
med alvorlig kriminell bakgrunn, kan jeg ikke tenke meg
noe sted som er mindre egnet enn landets hovedflyplass.
Det er midt i hjertet for å slippe unna til alle kanter av
inn­ og utland. Så uten å detaljstyre, måtte det kanskje
være mulig å hviske noen i øret at stedsvalget i denne
sammenhengen synes usedvanlig lite velvalgt.
Ellers er jeg selvfølgelig klar over og helt enig i det vi
sa i innstillingen til kriminalomsorgsmeldingen når det
gjelder soning. Der sies det også at det må foretas indivi­
duelle vurderinger i forhold til den enkelte straffedømte.
Og da stiller jeg fortsatt spørsmålet: Hva gjør vi med inn­
satte som åpenbart synes det er morsomt å trille ball i hatt
med norske myndigheter og drive ap med norske myn­
digheter gjennom intervjuer mens de er på frifot? Og:
Hvilke reaksjoner vil statsråden anbefale, uten å detalj­
styre, at man skal foreta seg når man forhåpentligvis får
tak i rømlingen? Hvis vi ikke tar vare på denne liberale
fengselspolitikken, står vi i fare for å komme i utakt med
opinionen, og da vil det presse seg frem en politikk som
går motsatt av den retningen som jeg tror både statsråden
og jeg ønsker.
Statsråd Jon Lilletun: Som eg trur representanten
Hernæs forstår, vil eg ikkje diskutere enkeltsaker. Gene­
relt vil eg sjølvsagt seie meg heilt einig med representan­
ten Hernæs i at når det skjer at nokon rømmer, er klart
det må setjast krefter inn på å få dei tilbake til soning, og
det må sjølvsagt få konsekvensar. Det er vi heilt einige
om.
Uttrykket «liberal kriminalpolitikk», som represen­
tanten Hernæs hadde i sitt spørsmål, vart ikkje brukt i
dagsrevyinnslaget. Der var poenget at når open soning
vart nytta som rehabiliteringsføremål, har ein ingen ga­
rantiar for at svikt ikkje skjer. Eg synest det er klokt sagt
det Høgre i ein særmerknad i den nemnde innstillinga har
sagt:
«... har merket seg at innsatte som gjennom utslusing
er overført for å sone slutten av en lengre dom i åpen
anstalt står bare for en liten andel rømninger. Dette ty­
der på at fengselsvesenet foretar gode sikkerhets­ og
egnethetsvurderinger.»
Det meiner eg er den totale attesten, som Høgre på ein
god måte har formulert her. Men representanten Hernæs
og eg er einige om at når det skjer glipp, er det viktig å få
retta dei opp.
S p ø r s m å l 2 1
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til fungerende justisminister:
«Mener statsråden at det er forsvarlig at den høyst på­
krevde renoveringen/ombyggingen av Stavanger krets­
fengsel er planlagt uten at det er prosjektert med toaletter
på cellene?»
Statsråd Jon Lilletun: Det medfører riktighet at man
i prosjekteringen opprinnelig ikke tok med toaletter på de
eksisterende cellene, fordi dette ville medføre høyere
kostnad for prosjektet. Departementet valgte å prioritere
helt nødvendig rehabilitering av de nedslitte tekniske an­
leggene, inklusiv en nødvendig heving av brannsikkerhe­
ten i Stavanger kretsfengsel.
Dernest var det viktig å utvide arealet i fengselet, som
har vært tilnærmet uendret siden det ble tatt i bruk i
1963. Innholdet i soningen har endret seg, og økte krav i
forhold til arbeidsmiljøloven gjør at det er helt nødven­
dig å prioritere denne type utvidelser. Til sist vil jeg også
nevne hensynet til å heve den fengselsmessige sikkerhe­
ten, hvor det i denne typen anstalt stilles strengere krav i
dag.
Det vil alltid være vanskelig å prioritere i byggepro­
sjekter, fordi det nødvendigvis vil være forbundet med
hensynet til kostnadene. Jeg kan imidlertid opplyse at de­
partementet har gjort en henvendelse til Statsbygg med
forespørsel om det innenfor kostnadsrammen lar seg gjø­
re å foreta omprioriteringer til fordel for toaletter på en
del av cellene. Departementet vil følge opp dette etter
hvert som prosjektet går fremover.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret,
selv om det var svært lite tilfredsstillende, for ikke å ta

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1997
for hardt i. Egentlig er jeg bort imot sjokkert over at det
er nødvendig å stille et spørsmål som dette. Vi befinner
oss i 1999, og da tok jeg det som en selvfølge at toaletter
på cellene lå inne i selve prosjektet.
Det er ikke blitt bygd/ombygd fengsler i Norge på
1990­tallet uten at det har vært tilfelle, og vi bygger nå
for det 21. århundret. Vi snakker ikke om luksus, vi snak­
ker om det som går på hygieniske forhold, både i forhold
til enkeltfanger på de cellene det dreier seg om, og til
fanger i sin helhet i fengselet, og ikke minst om arbeids­
forholdene til de ansatte i fengselet.
Jeg er helt enig i de nødvendige prioriteringene som
statsråden nevnte, men når han nå sier at en vurderer toa­
letter i «en del av cellene», er det høyst utilfredsstillende.
Jeg anmoder statsråden sterkt om å gå tilbake til departe­
mentet og sørge for at dette blir omgjort før skandalen er
et faktum.
Hvis det ikke skjer noe med dette, vil jeg gjennom ko­
miteen eller på annen måte ut fra de mulighetene vi har i
Stortinget, vurdere å ta dette opp og følge det videre.
Statsråd Jon Lilletun: Det hadde sjølvsagt vore
ynskjeleg at det frå starten hadde vore prosjektert ei full­
god løysing for alle delar av fengselet. Samstundes vil eg
nok seie at eg meiner representanten her dramatiserer vel
mykje.
Sjølvsagt vil fangane i framtida, som dei har fått hittil,
få god assistanse i forhold til dei hygieniske behova som
dei til kvar tid vil ha. I forhold til diskusjonen vi har hatt
om tryggleik i fengsla, om tilstrekkeleg med plassar for
eit godt ettervern, om det som vi var inne på i eit tidleg­
are spørsmål, open soning osv. og måten å rehabilitere
på, vil eg nok seie at ting skal sjåast i ein samanheng.
Som eg sa, hadde det vore ynskjeleg at alt var med frå
starten, men eg synest nok òg at det er teke vel hardt i
her. Men eg skal ta med representanten si oppfordring til­
bake, så får vi sjå kva som kan gjerast.
S p ø r s m å l 2 2
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren.
«I Tysfjord i Nordland har det spredt seg frykt for at
utbyggingen av Kjøpsvikveien, som stod ferdig i 1992,
kan være årsaken til at grunnen beveger seg under syke­
hjemmet i kommunen. Det er ved flere jord­ og leirras­
ulykker i tilknytning til veier blitt reist spørsmål om veg­
vesenets grunnundersøkelser før utbygging.
Synes statsråden at grunnundersøkelsene ved veiut­
bygging er tilfredsstillende?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I forbindelse med ut­
byggingen av Rv 827 gjennom Kjøpsvik sentrum utførte
Statens vegvesen grunnundersøkelser for alle områder
hvor det kunne forventes å oppstå noen geotekniske pro­
blemer. Særlig gjelder dette områdene ved Kjøpsvikvå­
gen, hvor det både er utført grunnundersøkelser for om­
byggingen og utvidelsen av ferjekaiområdet og en fylling
inn mot tunnelpåhugget på den andre siden av Kjøps­
vikvågen. Statens vegvesen har i alt utgitt tre geotekniske
rapporter som omhandler disse områdene, og har gjen­
nomført anleggsarbeidene etter de forholdsregler som dis­
se beskriver. Tysfjord kommune har ikke tatt kontakt med
Vegvesenet i Nordland angående skader på sykehjemmet
i Kjøpsvik. Jeg er derfor ikke kjent med hva slags skader
det eventuelt dreier seg om, eller omfanget av disse.
Avstanden mellom sykehjemmet og den nye vegen er
ca. 80 meter på det minste. Mellom sykehjemmet og den
mest omfattende fyllingen til ny rundkjøring vil man fin­
ne fjell i dagen. Ut fra dette og ut fra sin samlede geotek­
niske kunnskap om området antar Vegvesenet at det er
svært lite sannsynlig at det skal være noen sammenheng
mellom eventuelle skader på sykehjemmet og veganleg­
get fra 1992. Statens vegvesen Nordland vil for øvrig ta
kontakt med Tysfjord kommune for at de i fellesskap kan
se på forholdene i Kjøpsvik.
Vegdirektoratet er av den oppfatning at de grunnun­
dersøkelser som utføres i regi av Statens vegvesen, er til­
fredsstillende og dekker behovet for å kunne planlegge
og bygge veger med tilfredsstillende sikkerhet. Når det
gjelder større løsmasseskred som er gått i de senere år, er
det ikke påvist entydig sammenheng mellom eventuelle
mangler ved utførte grunnundersøkelser og mulige årsa­
ker til skredene. Jeg har for egen del ikke grunnlag til å
trekke denne vurderingen i tvil.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er fordelaktig at han tar kontakt med Nordland
vegkontor slik at de kan ta kontakt med Tysfjord kom­
mune om spørsmålet. Det er åpenbart noe som er galt når
huset beveger seg og man av og til har problemer med å
få opp og igjen dører, så det er bekymringsfullt. Hvis
problemet kan løses ved at Nordland vegkontor og kom­
munen i fellesskap finner ut av dette, er det bra.
Det har av og til gått veiras. I Finneidfjord har vi hatt
et stort ras, som også har kostet menneskeliv. Det er der­
for viktig at man før veiutbygging blir satt i verk, vet hva
man gjør. Hvis f.eks. naturlige avløpstunneler under jor­
den blir tettet igjen, kan det forårsake slike ting. Jeg føler
ikke at statsråden har gitt et fullgodt svar, men jeg håper
at han følger opp det han har sagt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om Tysfjord kom­
mune ikke har tatt kontakt med Nordland vegkontor, og
selv om vegkontoret for sin del mener at de har gjort et
godt arbeid og ikke kan se noen sammenheng, vil de like­
vel ta kontakt med kommunen for å se på forholdene i
Kjøpsvik, så får man se hva de finner ut av.
Når det gjelder generelle utredninger, er det min opp­
fatning at Vegvesenet tar med seg erfaringer fortløpende
for å se hva de har å lære, og at arbeidene er slik som jeg
gav uttrykk for i mitt første svar, så jeg har ingen grunn
til å trekke Vegvesenets vurdering i tvil.
S p ø r s m å l 2 3
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1998
«Togene på østre linje har i dag endestasjon på Oslo
Sentralstasjon på grunn av arbeidet med Oslotunnelen.
Når vil østre linje begynne å gå gjennom tunnelen
igjen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I forbindelse med de
omfattende sporarbeidene på Skøyen stasjon i 1998 og
innfasing av flytoget mellom Oslo S og Asker ble kjørin­
gen av lokaltogene på Østfoldbanens østre linje og
Gjøvikbanen gjennom Oslotunnelen innstilt fra og med
30. november 1997.
Forutsetningen var at de nevnte lokaltog skulle snu på
Oslo S inntil de nye stasjonene på Nationaltheatret og
Skøyen var ferdig utbygd med fire spor og kapasiteten i
Oslotunnelen kunne økes med ca. 50 pst. I henhold til
planene vil denne kapasitetsøkningen være tilgjengelig
fra og med rutetermin R.00.1, som skal gjelde fra begyn­
nelsen av år 2000. Jernbaneverket vil starte prosessen for
fordeling av ruter til denne ruteterminen i mai 1999.
NSB BA opplyser at det foreløpig ikke er tatt endelig
stilling til om og når gjennomkjøringen av Gjøvikbanens
og østre linjes lokaltog skal gjenopptas. NSB vil imidler­
tid vurdere dette i forbindelse med sitt innspill til plan­
leggingen av rutetermin R.00.1.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg syns det var veldig lite konkret. Vi vet at når togene
tidligere gikk gjennom Oslotunnelen og videre vestover,
betydde det veldig mye for alle som pendler på østre linje
hver dag. Det som skjer nå, er at de får over en halv time
lengre reisetid pr. dag. Mange har da måttet benytte bil
for å komme til jobb i Oslo og videre vestover. Derfor er
dette ganske presserende, og også samferdselsministeren
bør være opptatt av at det med den veien vi har inn til
Oslo på E18, er veldig viktig at østre linje begynner å gå
gjennom tunnelen igjen, slik at flere kan kjøre kollektivt.
Jeg vil oppfordre statsråden til å være litt mer presis med
hensyn til når dette vil skje.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg verken kan eller vil
være mer presis på det nåværende tidspunkt -- av to grun­
ner. For det første må vi fysisk sett vite at alle anleggsar­
beidene kommer i gang, og at de blir ferdige. Nå ser det
ut til at det vil bli oppfylt, men vi skal altså ha alt endelig
på plass på Nationaltheatret stasjon. For det andre knytter
ruteplanleggingen seg selvfølgelig til hvordan NSB ten­
ker seg hele opplegget sitt, og jeg vil derfor ikke gå inn
på enkeltheter nå. Men jeg er kjent med behovet for å se
kollektivtransporten i Oslo­området i en større sammen­
heng, og at den sammenhengen bør ha med seg alle ele­
mentene som representanten tok opp. Så representanten
kan regne med at jeg tar med meg de forhold som hun
har fremmet i sitt spørsmål, i mitt videre arbeid med sa­
ken.
S p ø r s m å l 2 4
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla eit
spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er planer om bybane i flere byer. I Stavanger ble
det 11. februar 1999 lagt fram en ny og konstruktiv rap­
port som virkelig illustrerer det potensialet som finnes
for miljøvennlige banebaserte løsninger på Nord­Jæren.
Hva blir statsrådens bidrag til å sørge for at planene
for bybaner blir realisert? Eventuelt: Vil det bli tatt kon­
takt med de byområdene som har slike planer, for å dis­
kutere konkrete statlige bidrag til en realisering?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I tråd med ansvarsfor­
delingen mellom forvaltningsnivåene har staten det over­
ordnede ansvar for å utvikle og fastsette rammebetingel­
ser for kollektivtransporten. Det er imidlertid fylkeskom­
munene som har ansvaret for prioritering av kollektiv­
transporten i fylkesplanleggingen.
Staten tar ansvar for den lokale kollektivtransporten
på en rekke måter, bl.a. ved overføring av midler til fyl­
keskommunene gjennom det generelle rammetilskuddet,
alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger til inves­
teringer i infrastruktur for kollektivtransporten, og til­
skudd til slik infrastruktur i og rundt de større byene -- de
såkalte storbymidlene.
I St.meld. nr. 37 for 1996­97, Norsk veg­ og vegtra­
fikkplan 1998­2007, foreslo Samferdselsdepartementet
at Statens vegvesen skulle få et økt planansvar også for
kollektivtransporten, særlig i tilknytning til de store by­
områdene. Det ble i stortingsmeldingen også understre­
ket at Samferdselsdepartementet tar sikte på å videreføre
og styrke innsatsen for kollektivtransporten innenfor in­
vesteringsrammen i vegbudsjettet.
Samferdselsdepartementet har i brev som gikk ut til
alle fylkeskommunene og Oslo kommune våren 1998,
oppfordret til at det settes i gang lokalt arbeid med kol­
lektivplanlegging, og at myndighetene i dette arbeidet
kan nyttiggjøre seg plan­ og utredningskompetansen i
Statens vegvesen.
For våre største byområder arbeides det med konkrete
planer for helhetlig utbygging av kollektivtrafikken, der
planer om bybaner inngår i ulik grad. Mest omfattende er
planleggingen for forsert utbygging av kollektivtrafikken
i Oslo og Akershus, den såkalte Oslo­pakke II, som vil
bli lagt fram for Stortinget. Et annet viktig eksempel gjel­
der forslaget om transportplan for Nord­Jæren. Som
kjent er denne saken fremmet for Stortinget. I samsvar
med fylkestingets vedtak inngår en såkalt realiseringsstu­
die for bybane i tiltakene som vurderes.
Jeg vil understreke betydningen av at det foreligger et
godt helhetlig plangrunnlag for aktuelle kollektivtiltak,
herunder bybaner. Staten har flere muligheter til å bidra
til finansieringen. Det er viktig at kollektivtiltak blir prio­
ritert lokalt i samband med de ordinære prosesser for for­
deling av statlige midler, og ikke minst at det samtidig
også vises lokal vilje til å prioritere og finansiere kollek­
tivtiltak innenfor de lokale myndigheters ansvarsområde.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden
for svaret. Eg synest det blei mange ord og lite konkrete
forslag til handling. Det er mi hovudutfordring, for eg
har forstått at statsråden er veldig engasjert når det gjeld

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1999
f.eks. støyproblem og støvproblem knytte til byane, og
klart ser staten sitt ansvar for å medverka der. Ei løysing
er f.eks. at ein satsar meir på kollektivtrafikken, ikkje
minst på bane. Eg hadde forventa frå statsråden for sam­
ferdsel i sentrumsregjeringa, altså miljøregjeringa, at ein
skulle vera litt meir offensiv i forhold til dette. Så eg vil
utfordra statsråden igjen: Vil statsråden ta konkrete initi­
ativ for å medverka til at dei lokale forvaltningsnivåa kan
få realisert sine planar?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når jeg var generell i
det første svaret, var det fordi det var grunn til å minne
om at for å få til løsninger må det faktisk samarbeides på
tvers av forvaltningsnivå. Da kan ikke en statsråd oppfø­
re seg på Stortingets talerstol som om det ikke eksisterer
ulike forvaltningsnivå. Men når det først er slik, får jeg
for det første nok en gang rose kommunene på Nord­Jæ­
ren og Rogaland fylkeskommune for Nord­Jærplanen,
som ligger til behandling i Stortinget, fordi de viser en
slik vilje til både helhetlig planlegging og finansiering.
Dernest vil jeg vise til at jeg før jul tok initiativet til en
utredning om styrking av samarbeidet på tvers av forvalt­
ningsnivå når det gjaldt kollektivtrafikk. Den er sendt på
høring med høringsfrist ved utgangen av januar måned.
Jeg vil i tillegg gjennomføre nok en reiserunde til de fire
største byområdene for å se på hvordan disse prosessene
går, og forvisse meg om at de faktisk skjer i samsvar med
det brevet som gikk ut fra departementet i fjor vår. Så jeg
har en sterk interesse av dette, men for å få til spleis og
dugnad på tvers av forvaltningsnivå må man være sikker
på at det samarbeides. Derfor måtte jeg, når jeg represen­
terer staten og departementet her, også understreke at det
må være en slik vilje til stede lokalt. Er det en slik vilje,
har man noe å snakke om.
S p ø r s m å l 2 5
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Dårlige samferdselsforhold er en stor hemsko for
både næringsliv og private i Aust­Agder. Bare flyreisende
fra Vardø har lengre reisetid til Oslo enn flyreisende fra
Arendal, som må reise via Kristiansand. Som et minimum
bør Gullknapp flyplass like ved Arendal oppgraderes.
Denne flystripa er i dag ikke godkjent for allmenn bruk.
Behovet for å oppgradere denne flyplassen er prekært.
Har statsråden forståelse for fylkets behov for en min­
dre flyplass for å sikre fylket en helt nødvendig infra­
struktur?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Reisende fra Arendal
har i dag et godt kollektivt reisetilbud bl.a. til Oslo med
både ekspressbuss og tog, i tillegg til privatbil. Det er
ikke en målsetting i seg selv at reisende må bruke fly,
men at flytransport benyttes der dette representerer det
mest effektive transportmidlet.
En samlet vurdering av transportstandarden i området
tilsier etter min oppfatning derfor at statlige midler ikke
bør brukes til oppgradering av Gullknapp flyplass.
Jeg vil også peke på at innenfor de relativt stramme
økonomiske rammer som staten avsetter til flyplassin­
vesteringer av ulik karakter, anser jeg heller ikke statlige
investeringer på Gullknapp flyplass som aktuelt, da det
er langt mer presserende oppgaver å løse ved andre luft­
havner.
Jeg vil til slutt henvise til prosesser i forbindelse med
utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan, der lokale vur­
deringer og prioriteringer for neste planperiode skal dan­
ne grunnlag for vurderinger av framtidig fordeling av
samferdselsmidler. I den grad Gullknapp flyplass av lo­
kale krefter i denne prosessen blir framholdt som et prio­
ritert satsingsområde framfor andre samferdselsformål,
vil jeg komme tilbake til problemstillingen ved framleg­
gelsen av Nasjonal Transportplan.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg ble vel ikke noe over­
rasket over det svaret, men jeg ble skuffet, selvfølgelig.
Vi er realistiske på Sørlandet, og når det gjelder fly­
plassen Gullknapp, ser vi for oss en gradvis utbygging,
men en gang i fremtiden bør det være mulig å komme inn
på det norske kortbanenettet. Det finnes 60 000 mennes­
ker 20­30 minutter fra den flyplassen, og den totale sam­
ferdselssituasjonen i fylket vil, dersom den ikke blir be­
dre, være en alvorlig hemsko for næringslivet i fylket i
fremtiden. Det må vi unngå. Fremtidens krav til tilgjen­
gelighet og effektivitet og raske transportmuligheter vil
være avgjørende for viljen til å etablere bedrifter og ar­
beidsplasser i fylket. Dagens svært tidkrevende kommu­
nikasjonssystemer i Aust­Agder innbyr ikke til bedrifts­
etableringer.
Luftfartsverket bevilget 55 mill. kr til opprusting av
småflyplasser, som Kjeller, Notodden, Jarlsberg og Rak­
kestad. Det er slett ikke sikkert at disse små flyplassene
engang vil få bruk for alle de pengene. Vil samferdsels­
ministeren undersøke om Gullknapp eventuelt kan få an­
vende noen av disse midlene hvis det blir noe til overs av
dem? Kan samferdselsministeren si noe om det er mulig
en gang i fremtiden -- om han ser for seg -- at Gullknapp
kan komme inn som en del av det norske kortbanenettet?
Statsråd Odd Einar Dørum: De 55 mill. kr som re­
presentanten snakket om, var det som var forutsatt avsatt
for å dekke behovet for småfly som hadde tilhold på For­
nebu, ved nedleggelsen av Fornebu. De er forutsatt dis­
ponert til det formålet. I den sammenheng var Gullknapp
flyplass ikke vurdert av helt saklige og åpenbare grunner,
for den var ikke vurdert til å tilfredsstille de krav som
forelå i den sammenheng.
Når det gjelder de generelle spørsmålene som repre­
sentanten tar opp, vil fylkeskommunen og senere også
Stortinget få en enestående sjanse til å se samferdselsin­
vesteringer i sammenheng når Nasjonal Transportplan
behandles. Her er det lagt opp til at man skal se sammen­
henger mellom transport på vei, på bane, på sjøen og i
lufta. Aust­Agder fylkeskommune har selvfølgelig den
muligheten, har hatt den nå og vil få den på nytt igjen til
høsten, og representanten vil få den når saken kommer til
Stortinget neste vår.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2000
Jeg ser ikke for meg at Gullknapp flyplass blir en del
av det norske kortbanenettet i den nærmere del av framti­
den som jeg med rimelighet kan ha noen som helst over­
sikt over.
Presidenten: Spørsmål 26 er besvart.
S p ø r s m å l 2 7
Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det er i dag stor mangel på faglært arbeidskraft i
grunnskolen. Samtidig vet vi at det er mange av våre nye
landsmenn som har gode lærerkvalifikasjoner hjemme­
fra, men som ikke får godkjent sine utdannelser.
Hva vil departementet gjøre for at denne verdifulle
kompetansen skal kunne nyttes i skolen?»
Statsråd Jon Lilletun: Spørsmålet som representan­
ten Tingelstad tek opp, rører ved to sentrale problemstil­
lingar: behovet for arbeidskraft i grunnskulen og bruk av
innvandrarars kompetanse.
Forhold som gjeld behov for arbeidskraft i opplæ­
ringssystemet, vil som kjent bli lagde fram for Stortinget
i samband med ein handlingsplan for rekruttering til lær­
aryrket. Når det gjeld godkjenning av utanlandsk lærarut­
danning, er det ulike ordningar og avtalar som gjeld.
Dei nordiske landa og EU/EØS­landa har inngått av­
talar, slik at desse områda fungerer som ein felles ar­
beidsmarknad. For å få godkjenning som lærar i Noreg er
det for statsborgarar av EØS­land som hovudregel til­
strekkeleg å leggje fram dokumentasjon som viser at ein
er kvalifisert for yrket i heimlandet eller i eit anna EØS­
land. Dersom det er vesentlege skilnader i utdanningas
lengd eller innhald, kan det krevjast at søkjaren kompen­
serer for dette i form av yrkeserfaring eller praksisperio­
de.
For godkjenning av lærarutdanning frå land utafor
EØS­området gjeld eigne reglar, med bl.a. krav om til­
leggsprøve.
Utanlandsk lærarutdanning kan godkjennast av Kyr­
kje­, utdannings­ og forskingsdepartementet ved dei stat­
lege utdanningskontora etter råd frå Informasjonssenter
for internasjonal utdanning -- NAIC -- og i einskilde høve
av dei høgre lærestadene. I samsvar med Stortingets yn­
ske er NAIC styrkt med to stillingar, og organet er frå
1. januar 1999 lagt under Noregsnettrådet. Eg trur dette
vil gjere søknadsprosedyren til NAIC enklare og saks­
handsamingstida kortare enn tidlegare, slik at ein sikrar
meir effektiv og heilskapleg vurdering av utanlandsk ut­
danning.
Framandspråklege som ikkje har lærarutdanning frå
heimlandet, men som har høgre utdanning i heimlandets
språk og kultur, kan òg kvalifisere seg til læraryrket i No­
reg ved å ta eittårig, tilrettelagd pedagogisk utdanning.
Eg meiner at vi såleis har lagt til rette for ordningar
som langt på veg er føremålstenlege for godkjenning av
utanlandsk lærarutdanning, og som sikrar dei kvalitets­
krava som er ynskjelege for arbeid i den norske einskaps­
skulen.
Eg ser likevel, slik representanten Tingelstad peikar
på, at det er fleire utfordringar å gripe tak i for betre å
kunne utnytte den kompetansen som mange av våre nye
landsmenn har med seg. Mellom anna må vi verte flink­
are til å gje informasjon om og leggje til rette for ein ut­
danningsveg for dei personane som har behov for å kom­
plettere si utdanning for å få godkjenning som lærar. For
betre å kunne ta omsyn til slike individuelle behov har
Skolenes Landsforbund og Norsk Lærerlag sett i verk eit
prosjekt for å kartleggje behov og vurdere modellar for
kompetansegjevande utdanning for utanlandsk lærarut­
danning. Prosjektet er støtta av Arbeids -- og administra­
sjonsdepartementet og har m.a. lagt vekt på samarbeid
med høgskulane i Oslo, Agder og Sør­Trøndelag. I 1998
vart ca. 60 studentar tekne opp til kompetansegjevande
kompletteringsutdanning ved desse høgskulane. I tillegg
er det andre høgskular som vurderer å etablere eit slikt
tilbod.
Dette er eit prosjekt som eg ser har fleire verdfulle si­
der med tanke på å leggje til rette for individuelt tilpassa
utdanningsopplegg, og eg vil med interesse fylgje det
vidare.
I tillegg til dei ordningar og tiltak som er skisserte
ovanfor, har departementet i noverande lærarutdannings­
lov ein heimel til å dispensere frå dei utdanningskrava
som er nedfelte i forskrift, når særlege omsyn gjer dette
ynskjeleg. Eg vil leggje vekt på at departementet skal
nytte eit slikt høve når det er fagleg og pedagogisk
grunnlag for det.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det
fyldige og positive svaret. Det beviser jo at vi har syste­
mer i dag slik at det kan skje godkjenninger, men praksis
viser at det ikke er så enkelt likevel. Og da tillater jeg
meg å referere fra Aftenposten den 8. februar, der rektor
ved Gran skole, Signe Marie Natvig Andreassen sier:
«Jeg er oppgitt og opprørt over at det er så vanskelig
å få utenlandsk utdannelse godkjent.»
Så sier hun videre:
«Vi har lærere med masse kvalifikasjoner fra sine
hjemland, men vårt skolesystem er ikke villig til å
anerkjenne dem som bra nok. Vi risikerer at godt kva­
lifiserte utenlandske lærere som ikke får godkjent ut­
dannelsen, forlater skolen.»
Hun sier videre i artikkelen at hun synes det er veldig
uheldig, da de har så god innvirkning på læringsmiljøet.
Og da spør jeg statsråden -- når vi nå nettopp har ved­
tatt kompetansereformen: Vil statsråden gripe denne
sjansen og gå inn og se på dette i forhold til den realkom­
petanse som den enkelte besitter?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med repre­
sentanten Tingelstad i at vi får ein del døme, slik som det
som det vart referert til i Aftenposten, og det frå ein sku­
le, nemleg Gran, som har gjort særs mykje for å få dette
til. Det viser seg derfor at det er nødvendig heile tida å
arbeide for å gjere det betre. Då trur eg at noko av nøkke­

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2001
len er, som representanten Tingelstad seier, kompetan­
sereforma.
Eg har sjølv for ikkje så lenge sidan hatt eit møte med
Skolenes Landsforbund, som er oppteke av det spørsmå­
let, og Høgskolen i Oslo, som er ein av dei store på dette
området, kor eg sa at så langt vi innafor lovverket kan gje
dispensasjonar i forhold til både studiekompetansedelen
og anna, er vi innstilte på å prøve å få det til. Det vil heilt
opplagt, etter innstillinga som Stortinget har i høve til
kompetansereforma, verte endå betre. Når vi får laga lov­
verk i tilknyting til reforma, vil vi ha endå betre mogleg­
heiter. Det er heilt rett at vi har altfor mange slike eksem­
pel som det representanten Tingelstad viste til. Målet må
vere å få dei eksempla vekk.
S p ø r s m å l 2 8
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille
kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren følgjande
spørsmål:
«Regjeringa Jagland foreslo i St.prp. nr. 1 (1997­98)
for Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet å
opprette ei arbeidsgruppe for IT og andre sektorover­
gripande spørsmål på mellom anna bibliotekområdet
(jf. kap. 0280). Regjeringa Bondevik eller Stortinget gjor­
de ingen endringar på regjeringa Jagland sitt framlegg.
Når vil statsråden sørgje for at arbeidsgruppa blir opp­
nemnd?»
Statsråd Jon Lilletun: Dette er ei viktig sak. Dei
endringane som IT­utviklinga fører med seg, har følgjer
ikkje berre for det indre liv i bibliotekinstitusjonane, men
også for funksjonsmåte og samspel i utdannings­, fors­
kings­ og kulturinstitusjonane.
Dessverre har denne saka teke noko meir tid enn ven­
ta.
Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet er
saman med Kulturdepartementet no godt i gang med
oppnemningsprosessen. Arbeidsgruppa vil bli oppnemnd
i næraste framtid.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret, og eg er glad for statsråden si utsegn om at
dette er ei viktig sak. Nå er det berre det at denne saka
faktisk har tatt over eit år. Statsråden seier nå at arbeids­
gruppa vil bli oppnemnd i næraste framtid, og sidan alt er
relativt -- sjølvsagt -- blir spørsmålet mitt kva som ligg i
omgrepet «næraste framtid». Vil det seie neste månad, i
løpet av våren eller i løpet av året?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg gje representanten
Oppebøen Hansen heilt rett i at det har teke over eit år --
og det er bortimot eit år for lenge. Det er spesielle årsaker
som ligg til grunn for det, men det endrar ikkje den reali­
teten at det burde ha vore gjort noko før. Dermed vil eg
då berre seie, som sant er, at ved ein inkurie har ikkje det
vorte gjort som burde ha vorte gjort. Men det vil no verte
gjort, og eg kan då stadfeste det meir presist for represen­
tanten Oppebøen Hansen: Det vil verte gjort før påske.
S p ø r s m å l n r . 2 9
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskings­
ministeren:
«Departementet har i rundskriv F­06­99 lagt opp til at
prøveavgifta for § 20­kandidatar skal endrast i tråd med
budsjettvedtak i Stortinget. Etter dette har Stortinget
handsama St.meld. nr. 42 (1997­98) Kompetanserefor­
men. Der meiner eit stort fleirtal at prøveavgifta for § 20­
kandidatar skal fjernast.
Vil statsråden ta omsyn til dette i samband med revi­
dert nasjonalbudsjett til våren?»
Statsråd Jon Lilletun: § 20­kandidatar går opp til
fag­/sveineprøve etter lov om fagopplæring i arbeidsli­
vet. Dette er ei dokumentasjonsordning.
Fag/sveineprøvene inneheld ein teoretisk og ein prak­
tisk del. I ein del tilhøve vert den teoretiske delen rekna
avlagd gjennom tidlegare avlagd eksamen i skule, i andre
tilhøve må teorikunnskapen visast ved prøve. Både den
teoretiske og den praktiske delen av fag­/sveineprøvene
inneber kostnader for fylkeskommunane.
Prøveavgift for kandidatar som melder seg til fag­/
sveineprøver etter lov om fagopplæring i arbeidslivet
§ 20, vart innført i 1997. Motivasjonen for dette var om­
synet til prinsippet om lik handsaming av § 20­kandida­
tar og privatistar etter lov om vidaregåande opplæring.
Avgifta skal dekkje noko av fylkeskommunane sine ut­
gifter i samband med prøvene.
Slik avgiftene er no, etter siste budsjettvedtak, kostar
det den einskilde § 20­kandidat 500 kr å gå opp til prak­
tisk fag­/sveineprøve fyrste gong. Dette gjev kandidaten
fag­/sveinebrev og dokumentert fagkompetanse. Ein pri­
vatist må etter lov om vidaregåande opplæring betale 250
kr pr. eksamen fyrste gong. Om privatisten skal ta alle
fag som må til for å nå studiekompetanse, må han/ho ut
med monaleg større summar enn § 20­kandidaten.
Eg har notert meg merknadene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti i
kyrkje­, utdannings­ og forskingskomiteen i samband
med handsaminga av stortingsmeldinga om kompetan­
sereforma. Eg vil framheve at prøveavgifta for § 20­kan­
didatane må sjåast i samband med prøveavgifta for priva­
tistar ut frå eit likehandsamingsperspektiv. Å fjerne prø­
veavgifta for § 20­kandidatane vil føre til at avgifta for
privatistar etter lov om vidaregåande opplæring også må
vurderast. Prøveavgifta for § 20­kandidatane må òg sjå­
ast i samband med fylkeskommunane sine utgifter til vi­
daregåande opplæring. Ei fjerning av denne avgifta vil
påverke fylkeskommunane sin økonomi. Det vil innebere
ei omfordeling av utgifter frå brukarane av ordninga til
fylkeskommunane sine budsjett. Fylkeskommunane ville
måtte kompenserast for utgiftsauken.
Som nemnt har eg merka meg synspunkta og tek dei
med i utarbeidinga av statsbudsjettet for år 2000.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret.

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2002
Det er rett at Stortinget i samband med behandlinga av
budsjettet for 1999 slutta seg til prinsippet om lik be­
handling av § 20­kandidatar og privatistar, at ein skulle
sjå det i samanheng. Da komiteen og Stortinget behandla
kompetansereforma, blei dette vurdert også i den saman­
hengen. Det blei da ikkje noko fleirtal for å fjerne avgifta
for privatistar, men derimot ligg det føre ein ganske solid
fleirtalsmerknad om å fjerne avgifta for § 20­kandidatar.
Når det gjeld kostnadene og mangel på inntekt for fyl­
keskommunane, er det klart at det er ei sak som må vur­
derast, og også ei sak som ein måtte vurdera før 1997.
Mitt spørsmål til statsråden blir : Ville det likevel ikkje
vere fornuftig å vurdere desse spørsmåla i samband med
revidert budsjett nå til våren?
Statsråd Jon Lilletun: Sjølvsagt skal det som Stor­
tingets fleirtal seier, vurderast, og det på ein skikkeleg
måte. Men no er det slik at det her ligg føre to typar saker
som er behandla i Stortinget. Den eine er eit budsjett som
er vedteke, med økonomiske føresetnader, og då snakkar
vi om vedtak. Etter det har Stortinget behandla kompe­
tansemeldinga, kor ein har ytra seg i merknads form, som
sjølvsagt òg skal takast omsyn til, men som likevel i vekt
vil telje på ein annan måte enn eit vedtak. Derfor er det
mi klare oppfatning at det i inneverande år er rett å styre
ut frå det som er Stortingets vedtak, men når ein førebur
neste år, bør ein grundig vurdere både det Stortinget har
sagt om § 20­ordningane og prinsippet om likebehand­
ling og kome med framlegg til konklusjonar i budsjett­
proposisjonen for neste år.
S p ø r s m å l 3 0
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministe­
ren:
«NRK Radio kan melde at mange foreldre nå tar barn
ut av skolefritidsordninger etter kraftige prishopp i man­
ge kommuner. Økte priser skyldes delvis redusert stats­
tilskudd og delvis en anstrengt kommuneøkonomi.
Var dette en forventet utvikling som følge av redusert
statstilskudd, eller vil statsråden ta initiativ til tiltak for å
sikre at flere barn kan nyttiggjøre seg tilbudet om skole­
fritidsordning?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil fyrst gjere merksam på
at det berre er stikkprøver NRK Radio har teke. Skulesje­
fens kontor i Oslo har dessutan opplyst til departementet
at reduksjonen i skulefritidsordninga i Oslo er på 605
plassar, og ikkje 1 300 plassar, som NRK kunne melde --
altså langt under halvparten. Rapportar frå kommunane
med tal på barn i skulefritidsordninga pr. 1. mars 1999
vert sende utdanningskontora innan 31. mars i år. Desse
rapportane vil gje informasjon om talet på plassar i sku­
lefritidsordninga våren 1999, og om reduksjonen er stør­
re enn vanleg.
Kvart år sidan hausten 1995 har det vore nedgang i
barnetalet i skulefritidsordninga frå haust til vår. På
landsbasis har denne årlege nedgangen vore om lag
4 pst., men dette talet varierer frå år til år og mellom fyl­
ka. Det er med andre ord vanleg at det er ein viss reduk­
sjon i talet på plassar i skulefritidsordninga frå haust­
rapporteringa til vårrapporteringa.
Under føresetnad av at kommunane sitt totale kost­
nadsnivå, og deira del av kostnadene, ikkje vert endra, vil
reduksjonen i dei statlege satsane medføre ein auke i for­
eldrebetalinga på om lag 92 kr pr. månad for opphaldstid
på 6 -- 14 timar pr. veke, og om lag 131 kr pr. månad for
opphaldstid på 15 timar eller meir pr. veke. Kommunane
står elles fritt til å finansiere skulefritidsordninga utover
det dei er pålagde gjennom forskrifta.
Ny § 42 i grunnskulelova om skulefritidsordninga
med forskrifter vart sett i kraft 1. januar 1999. Denne er
meint å medverke til å gje skulefritidstilbodet trygg for­
ankring i kommunane og sikre kvaliteten på tilbodet. Eg
understrekar òg at departementet vil fylgje situasjonen i
skulefritidsordninga nøye i tida som kjem, men gjer
merksam på at alle budsjett er handsama og gjeld eitt år
om gongen.
Rolf Reikvam (SV): En oppsummering av dette sva­
ret er at statsråden vil følge utviklingen nøye -- det var på
mange måter konklusjonen.
Jeg syns nok at situasjonen er mer dramatisk enn som
så. Det faktiske forhold er jo at regjeringspartiene
sammen med Høyre og Fremskrittspartiet kuttet ca.
130 mill. kr på skolefritidsordningen fra 1998 til 1999.
Vi antydet allerede den gangen at dette ville føre til en
dramatisk prisøkning. Det prøvde Regjeringen, iallfall en
del av Regjeringen, å bagatellisere, og jeg føler at statsrå­
den gjør noe av det samme nå, ved å si at prisøkningen
vil være på 92 kr/131 kr, avhengig av at det bare er stats­
tilskuddet som blir borte.
Situasjonen er -- helt åpenbart, selv om vi mangler en
fullstendig statistikk -- at det har vært en dramatisk pris­
økning. Flertallet i Stortinget gav i det øyeblikket de kut­
tet 30 pst. på de øremerkede tilskudd et signal til kom­
munene om at de også måtte kutte -- det er ikke så rart om
de tok signalet på den måten. Så mitt tilleggsspørsmål er:
Vil statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
vurdere den situasjonen som er oppstått og eventuelt
komme tilbake med forslag til tilleggsbevilgninger?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur eg vil prøve å supplere
den forståinga representanten Reikvam hadde av mitt
svar: Det er heilt rett at eg vil fylgje situasjonen. Det an­
dre eg vil seie, er at tala, som er stikkprøver, viser seg å
vere ganske dårleg kvalitetssikra -- eg nemnde Oslo som
det eine eksemplet.
Reikvam prøvde å seie at statsråden ikkje har teke
med heile biletet når det gjeld prisauken. Til det vil eg
svare: Det som kjem av 130 mill. kr, er dei tala eg nemn­
de. Men eg erkjenner, som representanten Reikvam, at
fylka og kommunane har ein tøff økonomi, og det kan òg
gje ein del andre utslag.
Som eg sa: Budsjettet er vedteke for det året vi er inne
i. Samstundes har vi spesielt bede om å få tal som viser
utviklinga, tal som vi vil ha på vårt bord 31. mars. Det er

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2003
klart at alle rapportar vil måtte vurderast ut frå om det er
behov i forhold til revidert nasjonalbudsjett, men i ut­
gangspunktet er det ikkje grunnlag for tilleggsløyvingar.
S p ø r s m å l 3 1
Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Etter at departementet har godkjent Guds Menighets
søknad om støtte til privatskole på Ørsnes i Vågan, har
Barneombudet uttalt seg skeptisk til skolen. FNs barne­
konvensjon slår fast at barn har rett til å søke, motta og
utbre informasjon og ideer av ethvert slag. Dette vil bli
hindret når barna ikke får kontakt med det øvrige miljøet.
Hvordan vil statsråden sikre barnas rettigheter og sør­
ge for at det blir ført kontroll med virksomheten til me­
nigheten?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg registrerer at representan­
ten Norvoll har vist stor kreativitet i å finne nye innfalls­
vinklar til måtar å stille spørsmål om denne saka på, og
sjølvsagt skal han få svar:
Det er rett at FNs barnekonvensjon sikrar barn rett til
å motta idear og informasjon. Det er derfor også rett at
det er viktig for barna å ha kontakt med sitt eige lokal­
miljø.
Desse rettane tek eg på alvor, og det er derfor vi i god­
kjenninga av Guds Menighets Grunnskole har stilt ein
del krav. Mellom anna er det understreka at skulen skal
hente impulsar og stimulans frå lokalsamfunnet, medver­
ke til at elevane kan delta i eige lokalmiljø og stimulere
til samarbeid og dialog med eit mangfald at lokale in­
stansar og organisasjonar som arbeider med tiltak for
barn og unge i kommunen.
For å sikre at desse krava vert oppfylte, skal Statens
Utdanningskontor i Nordland føre tilsyn med skulen. Det
står klart i privatskulelova, og vi har gjenteke det i god­
kjenningsbrevet: Dersom krava ikkje vert oppfylte, kan
godkjenninga trekkjast tilbake.
Som representanten Norvoll veit, er klagen frå Vågan
kommune no til behandling i departementet, og eg kan
love grundig vurdering.
Tomas Norvoll (A): Det er mulig at jeg er kreativ når
det gjelder å finne nye måter å stille spørsmål på. Men
poenget er at det skjer veldig mye i denne saken, det har
vært et veldig stort lokalt engasjement, og det nye er altså
at Barneombudet har uttalt seg skeptisk til dette.
Det er for så vidt greit at man skriver at skolen skal
hente impulser og stimulans fra det øvrige miljøet og fra
samarbeidet med organisasjoner og institusjoner. Proble­
met er at det ikke skjer, fordi de barna vi snakker om her,
ikke får lov til å være med i organisasjoner og institusjo­
ner utenfor menigheten. Jeg er glad for at statsråden vil
trekke godkjenningen tilbake hvis det viser seg at dette
ikke skjer.
Jeg vil få lov til å understreke at selv om man er vel­
dig for foreldreretten og synes at den er hellig, som stats­
sekretæren sa i en avis i Nordland tidligere, så er det lov
til å ta andre hensyn. Privatskoleloven åpner for at man
kan ta andre overordnede hensyn. Hvis statsråden mener
at totaltilbudet blir utilfredsstillende, så har han myndig­
het og makt til å si nei. Jeg vil oppfordre ham til å se på
denne saken en gang til.
Statsråd Jon Lilletun: Ettersom saka er til klagebe­
handling, vil eg ikkje gå detaljert inn i den, men berre re­
plisere at i samband med det tilsynsbesøket vi har hatt i
den skulen som dette trussamfunnet driv, har det ikkje
vore noko å utsetje på måten skulen har vorte driven på.
Når det gjeld anken frå Vågan kommune, kan eg opp­
lyse at eg har ein avtale om eit møte med ordføraren i
Vågan kommune. Eg kan derfor stadfeste det som repre­
sentanten no ber om, at saka skal vurderast grundig ein
gong til.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 3 2
Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Det er stor mangel på sjukepleiere. Bare i Oslo var
1 019 stillinger ubesatt sist uke. Sykehus tilbyr 40 000 kr
i «kontantstøtte» for å rekruttere og beholde sjukepleiere.
Høgskolen i Oslo sier de kan utdanne 40 -- 80 flere pr. år.
De store reformene for eldre og sjuke krever flere tusen
nye fagfolk.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at all kapasitet
i utdanningssystemet blir utnyttet?»
Statsråd Jon Lilletun: Opptakskapasiteten til grunn­
utdanning i sjukepleie har auka med heile 59 pst. sidan
1990, frå ca. 2 500 til no godt og vel 4 000 studentar år­
leg. Berre det siste året var det ein auke i opptaket på om
lag 400 ved at høgskulane fekk tildelt nye studieplassar.
Av dei nye plassane gjekk 80 til sjukepleiarutdanning i
Oslo.
Departementet legg til grunn at veksten i etterspurna­
den etter sjukepleiarar som følgje av dei mange reforme­
ne i helsetenesta langt på veg kan dekkjast ved betre til­
gang på sjukepleiarar etter kvart som dei store student­
kulla vert uteksaminerte. Likevel les vi at det no er man­
ge ledige stillingar for sjukepleiarar i Oslo. Det er derfor
nødvendig å følgje utviklinga nøye, og departementet må
leggje til rette for å kunne auke opptaket ytterlegare.
Lærar­ og helsefagutdanningane er prioriterte grunn­
utdanningar. Sjølv om søkningen til sjukepleiarutdannin­
ga gjekk ned i 1998, er det framleis nok søkjarar til å fyl­
le studieplassane. Departementet legg til grunn at høg­
skular med for dårleg søkning til visse utdanningar om­
disponerer til utdanningar det er stort behov for. For
sjukepleiarutdanninga hadde vi i 1998 eit eksempel på
dette ved at Høgskulen i Akershus omdisponerte til
saman 80 nye studieplassar i sjukepleiar­ og vernepleiar­
utdanninga.

17. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 26/2 1999
1999
2004
Departementet er vidare orientert om at Høgskulen i
Oslo har planar om å ta opp ein klasse med sjukepleiar­
studentar organisert som oppdragsundervisning med fi­
nansiering frå m.a. Oslo kommune. Grunnutdanning i
sjukepleie organisert som oppdrag reiser fleire prinsipiel­
le spørsmål. Det må t.d. vere ein føresetnad at praksistil­
bodet til dei ordinære studentane ikkje vert skadelidande.
Eg vil likevel signalisere at eg i utgangspunktet er positiv
til i avgrensa omfang å prøve ut ei ordning med opp­
dragsbasert sjukepleiarutdanning. Denne vil i stor grad
vere målretta ved at innsatsen vert retta mot institusjonar/
kommunar med stor mangel på sjukepleiarar.
Departementet har også gode røynsler med desentrali­
sert sjukepleiarutdanning. Flesteparten av dei 400 nye
studieplassane som vart oppretta i 1998, var desentrali­
serte. Desse studieplassane er dyrare enn ordinær grunn­
utdanning. For å dekkje meirutgiftene har både helse­ og
utdanningsstyresmaktene gått inn med særskilde tilskot.
Også kommunar med stor mangel på sjukepleiarar har
medverka med finansiering.
Desentraliserte opplegg går i regelen på deltid, idet
ein legg til grunn at studentane kan arbeide ved sida av.
Opplegga vert på den måten eit tilbod for mange som el­
les ikkje kunne ta høgre utdanning, og vil slik vere ein
fornuftig bruk av kapasiteten i utdanningssystemet.
Eg nemner òg at spørsmålet om kapasitet i sjukepleiar­
utdanninga vil verte teke opp og vurdert i den dimensjo­
neringsmeldinga som Regjeringa vil leggje fram seinare i
vår.
Gode praksisplassar er ein flaskehals i sjukepleiarut­
danninga. Det er også fokusert på kvaliteten på utdannin­
ga. Det er stilt spørsmål ved funksjonsdugleiken til dei
nyutdanna. Møtet med kvardagen kan vere frustrerande
for mange av dei nyutdanna, og konsekvensen kan vere
at dei flyktar frå yrket. Det er nærliggjande å spørje om
vi kan gjere noko for at nyutdanna kan kjenne seg trygg­
are og betre i stand til å takle dei stadig meir komplekse
situasjonane sjukepleiarane står overfor. Det er sett ned
eit utval som har sett på ulike tiltak for å styrkje praksis­
undervisninga i sjukepleiarutdanninga. Rapporten vil lig­
gje føre om kort tid. På grunnlag av rapporten vil vi vur­
dere kva vi kan gjere for at utdanninga skal bli betre.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for et
grundig svar.
Når det er rom for oppdragsbasert utdanning, må det
vel også være rom for å øke den offentlige utdanningska­
pasiteten, som etter SVs syn ville være en bedre løsning.
Men kommunene trenger sjukepleiere, og derfor vil de
sikkert ønske seg en mulighet til en slik løsning. En an­
nen mulighet ville være om man gjennom budsjettene
var i stand til å gi kommunene slike rammer at de kunne
drive en skikkelig lønns­ og arbeidsgiverpolitikk og på
den måten rekruttere sjukepleiere og beholde de utdanne­
de sjukepleierne som de nå har fått.
Jeg er glad for at statsråden er positiv til å finne muli­
ge måter å øke utdanninga på, men jeg kunne tenke meg
å følge opp og stille statsråden et tilleggsspørsmål. I og
med at dette med å rekruttere og beholde fagfolk er et
sammensatt tema som har mange sider, er det også nær­
liggende å tenke på etterutdanningsreformen. Kunne
statsråden tenke seg å se på etterutdanningsreformen og
bruke den aktivt i arbeidet for å rekruttere og beholde
sjukepleiere og lærere?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur ikkje representanten
Andersen og eg er ueinige om at kommunane har ganske
tøff økonomi, og at det ville ha vore enklare om dei had­
de betre økonomi, men dei må prioritere ut frå den øko­
nomien dei har. Når dei likevel finn å kunne setje i gang
ein del tiltak, som eg har nemnt, seier det noko om at dei
satsar på å dekkje det behovet som er der.
Eg sa at Regjeringa hadde auka talet på studentar gan­
ske dramatisk i fjor. Vi skal leggje fram ei ny melding i
vår. Kva vi klarer da, må vi sjå på, og vi må sjå det i for­
hold til den kapasiteten som finst. Det er eg innstilt på.
Til slutt vil eg stadfeste at det sjølvsagt er vesentleg at
folk vert verande i yrket, og det er heilt naturleg å sjå på
om det å stimulere til ei spennande utfordring og til for­
nying, kan få fleire til å verte verande i yrket. Derfor vil
kompetansereforma verte viktig. (Presidenten klubber.)
Men vi treng ei stund før vi har funne måtane og metoda­
ne (presidenten klubber) til å få det til å verke.
Orsak, president!
S p ø r s m å l 3 3
Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«Norge trenger flere lærere med utenlandsk bakgrunn.
Lærerhøgskolene fikk fra i fjor mulighet til å frita stu­
denter med norsk som andrespråk fra sidemål. Studenter
som startet sin utdanning før dette tidspunkt, er ikke fri­
tatt. Eksempler viser at dette fører til at studenter ikke får
godkjent sin utdanning.
Vil statsråden endre reglene slik at også studenter som
begynte tidligere, får godkjenning etter samme prinsipp?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg er einig med representan­
ten Karin Andersen i at vi treng fleire lærarar med fram­
andspråkleg bakgrunn. Dette er òg ei medverkande årsak
til at det er innført ei ordning med fritak for norsk side­
mål i allmennlærarutdanninga for framandspråklege stu­
dentar som har vitnemål frå vidaregåande opplæring utan
sidemål. Desse studentane må sjølvsagt følgje all under­
visning i norsk, men dei kan velje å svare på ei målform
ved begge dei skriftlege prøvene i faget. Denne ordninga
er gjord gjeldande med den nye rammeplanen som er sett
i verk frå hausten 1998.
Eg vil leggje til rette for at tilsvarande prinsipp skal
gjelde for dei studentane som er inne i eit utdanningsløp,
og som dermed fylgjer den gamle rammeplanen. Dei som
tidlegare har avslutta allmennlærarutdanning utan å ha
bestått eksamen i norsk på begge målformer, må vende
seg til departementet for å få vurdert ein eventuell dis­
pensasjon frå kravet etter gammal ordning. Eg er innstilt
på at departementet kan vurdere å lempe på eksamens­
kravet i norsk for denne gruppa.

Forhandlinger i Stortinget nr. 134
17. feb. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 2005
Karin Andersen (SV): Jeg takker for et svar som jeg
oppfatter som svært positivt, og som en bekreftelse på at
statsråden ønsker å gjøre det han kan for at de personene
det gjelder, skal få godkjent sin utdanning.
Hvis vi skal lykkes med det flerkulturelle prosjektet
som framtida vår vil være, er skolen den viktigste arenaen.
Da trengs all mulig flerkulturell kompetanse, og da må vi
rydde bort alle stopperne i systemet som hindrer oss i å få
rekruttert den nødvendige kompetansen. Og regelverket,
som i utgangspunktet skulle sikre kvalitet i lærerutdannin­
ga, kan jo bidra til at vi ikke klarer å rekruttere dem vi
trenger. Så mitt spørsmål er: Er det slik å forstå at også de
som startet før lærerutdanninga ble forlenget til fire år,
gjennom en opptaksprøve e.l. nå skal kunne få fullført en
utdanning uten at kravet til nynorsk blir satt fram?
Statsråd Jon Lilletun: Med atterhald om at minnet
strekk til her, gjeld det nok ikkje automatisk for dei som
begynte før lærarutdanninga vart fire år, for det har den
vore nokre år. Det kom ny rammeplan frå 1998, men det
var fire år òg i den gamle rammeplanen då vi endra den
med ny reform.
Derimot er eg innstilt på at dei som har teke treårig
lærarutdanning, og som kjem i den situasjonen, skal kun­
ne søkje departementet, og vi skal finne løysingar. Det
som her er problemet og utfordringa heile tida, er at det
av og til vil vere vanskeleg å få ut informasjon. Vi må
klare å gjere kjent at vi er innstilte på å finne løysingar.
På sikt må vi òg passe på at vi ikkje svekkjer kvalitets­
kravet generelt. Men det er heilt klart at for desse gruppe­
ne vil det å skulle lære to norske språk vere eit hinder.
S p ø r s m å l 3 4
Fra representanten Marit Tingelstad til kirke­, utdan­
nings­ og forskningsministeren:
«Høgskolen i Oslo og kommunen har gått sammen
om å ansette egne praksislektorer for sykepleierutdannel­
sen. Dette skyldes at det fra flere hold har vært reist kri­
tikk mot for lite og dårlig praksisundervisning ved syke­
pleierutdannelsen her i landet.
Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan prak­
sisdelen i sykepleierutdannelsen kan styrkes?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 3 5
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Forsvaret ønsker å disponere Nils Stenbro, Årnes,
sin private Chevrolet Suburban ved beredskap eller når
mobilisering er iverksatt. Dette er selvfølgelig greit fra
eiers side, men Forsvaret krever også at bilen skal leveres
med piggdekk, noe Stenbro verken har eller ønsker å kjø­
pe, da han ikke har dette behovet selv.
Synes statsråden det er riktig av Forsvaret å kreve
denne investeringen av privatpersoner som må låne ut sin
bil gratis?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: I medhold av lov om
militære rekvisisjoner av 29. juni 1951 § 5 varsles eiere
av kjøretøyer som er forberedt rekvirert av Forsvaret ved
beredskap eller mobilisering. På rekvisisjonsblanketten
Forsvaret sender ut, står det at kjøretøyet skal leveres
med piggdekk/kjettinger. Blanketten som i dag benyttes,
ble utarbeidet i 1986, da det var vanlig med vinterdekk
med pigger. Forsvaret har nå gått ut med melding om at
denne teksten endres til at kjøretøyene skal leveres med
vinterdekk med kjettinger. Forsvaret har ikke krevd at
privatpersoner må gå til investering av nye piggdekk der­
som eieren ikke har hatt dette fra før. Derimot krever
Forsvaret at rekvisisjonsblankettens vedlagte svarslipp
returneres til Forsvaret innen svarfristen. På svarslippen
er det en rubrikk som gjør det mulig for eieren av kjøre­
tøyet å påføre merknader, f.eks. at det ikke er piggdekk
til kjøretøyet. Rekvisisjonsblanketten er nå under revi­
sjon, og omtalen av dette punktet i blanketten vil bli for­
mulert noe annerledes.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker forsvarsminis­
teren for svaret.
Jeg er glad for at Forsvaret nå vil jobbe med å fornye
rekvisisjonsblanketten, slik at den blir mer tidsmessig.
Når det gjelder meldingen som forsvarsministeren viser
til, sier han at teksten endres til at kjøretøy skal leveres
med vinterdekk med kjettinger. Men dette gjør ikke situa­
sjonen noe særlig bedre for en del av dem som har denne
typen kjøretøy. De fleste kjører på helårsdekk, eventuelt
bare med gode sommerdekk, da de har firehjulstrekk.
Hvem skal da betale for fire felger med vinterdekk samt
kjettinger? Bare originale felger til omtalte biltype koster
nye 7 000 kr pr. stk., pluss vinterdekk, pluss kjettinger.
Vi sitter da fortsatt igjen med et økonomisk spørsmål,
som også er et prinsippspørsmål.
Hva vil statsråden gjøre med dette?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det som er hovedsa­
ken i dette spørsmålet, er at rekvisisjonsblanketten som
er mottatt, returneres, og at svarslippen fylles ut. Skulle
det derfor være slik at det ikke er rimelig og heller ikke
nødvendig å utstyre bilen med kjettinger eller piggdekk,
er det anledning til å markere dette i svarrubrikken, og på
den måten gjøre Forsvaret oppmerksom på at rekvisisjo­
nen ikke fullt ut er oppfylt, eller oppfylt på en annen må­
te. Men retur av svarslippen er det vesentlige.
Når det gjelder den navngitte person som spørreren
har med i spørsmålet, har jeg fått opplyst at svaret for
1999 er sendt inn, men problemene knytter seg til tidlige­
re år, hvor svarslippen ikke er sendt inn.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til barne­ og familieministeren, blir besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
134

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2006
Ågot Valle (SV): Dette spørsmålet er da til helse­
ministeren:
«I Aftenposten 11. februar 1999 beskrives situasjonen
for barn med atferdsproblemer. Det er lange køer både i
PP­tjenesten og innen barne­ og ungdomspsykiatrien for
barn og unge som trenger hjelp. Situasjonen er slik man­
ge steder i landet, og det er behov for raske og gode tiltak
som kan bedre situasjonen for alle disse barna og ung­
dommene det her gjelder.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at disse får den
hjelpen de har krav på?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Atferdsforstyrrelser
representerer den vanligste psykiske forstyrrelse hos
barn og unge i Norge i dag. Anslagsvis har 5 pst. av bar­
ne­ og ungdomsbefolkningen denne forstyrrelsen, og at­
ferdsforstyrrelser forekommer hyppigere i byene enn på
landsbygda.
I Sosial­ og helsedepartementets «Opptrappingsplan
for psykisk helse 1999­2006» er det lagt opp til en kraftig
styrking av tiltak for barn og unge med psykiske lidelser,
både i form av kommunale tiltak og ved utbygging av de
barne­ og ungdomspsykiatriske tjenestene i fylkeskom­
munene. Alle kommunene skal i sine psykiatriplaner in­
kludere en styrking av psykososiale tjenester, støttekon­
takter og kultur­ og fritidstiltak og utbygging av helsesta­
sjoner og skolehelsetjeneste. Det generelle tilbudet til
barn og ungdom når det gjelder rådgivende og forebyg­
gende arbeid, skal styrkes ved å opprette stillinger for
psykologer og andre relevante faggrupper ved kommu­
nale helse­ og sosialsentre, helsestasjoner, barnevernet
og oppsøkende virksomhet. Den fylkeskommunale bar­
ne­ og ungdomspsykiatrien skal bygge ut sitt tilbud fra å
gi et tilbud til 2 pst. av barne­ og ungdomsbefolkningen,
til 5 pst. Opptrappingsplanen ble som kjent vedtatt av
Stortinget i juni 1998, og blir fulgt opp i budsjettsam­
menheng.
Det er nå gjort registreringer om ventetid i PP­tjenes­
ten i enkelte kommuner, bl.a. i Oslo. Fra Oslo er det gitt
tilbakemelding om til dels lang ventetid, inntil halvannet
år for enkelte grupper. Men ventetiden er vesentlig lavere
de fleste andre steder i landet. For å få en oversikt over
faktisk ventetid i PP­tjenesten har Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet nylig gitt Faglig enhet for PP­
tjenesten i oppdrag å gjøre en tilsvarende undersøkelse
ved samtlige PP­kontor. Denne undersøkelsen pågår nå,
og resultatet vil foreligge om relativt kort tid. Ellers kan
jeg informere om at PP­tjenesten i kommuner og fylkes­
kommuner -- som følge av Stortingets behandling av
St.meld. nr. 23 for 1997­98 om opplæring for barn, unge
og voksne med spesielle behov -- skal styrkes med midler
tilsvarende anslagsvis 250 årsverk. Selv om denne øknin­
gen er finansiert ved en nedbygging av statlige, spesial­
pedagogiske kompetansesentra, forventes det at omleg­
gingen vil føre til en bedre utnyttelse av det spesialpeda­
gogiske hjelpeapparatet totalt sett, til beste for brukerne.
På en ekspertkonferanse om barn og unge med alvor­
lige atferdsvansker høsten 1997 ble det bekreftet at all er­
faring tilsier at for å lykkes med de tiltakene som settes
inn, er det nødvendig å nå ut til barna så tidlig som mu­
lig. Barne­ og familiedepartementet vil på bakgrunn av
dette fremdeles støtte utvikling av tiltak som kan hjelpe
foreldre i utvikling av foreldrerollen. Herunder kan jeg
nevne foreldreveiledningsprogrammet som pågår i kom­
munene, og ulike samlivsopplegg for par i etableringsfa­
sen eller for par som ønsker å få nye perspektiv på fami­
lie og samliv.
Jeg håper med dette å ha vist at det er igangsatt en rek­
ke ulike tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med
atferdsvansker, både på statlig, fylkeskommunalt og
kommunalt nivå, og jeg for min del vil gjøre mitt for at
tiltakene blir fulgt opp.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for at det foreligger en mengde planer for å
gi disse ungene, disse ungdommene og familiene deres
hjelp, men jeg er ganske sikker på at også helseministe­
ren er klar over at den dårlige kommuneøkonomien vil
gjøre dette i hvert fall tyngre å få til.
Det er et samfunnsproblem, og det er et individuelt
problem når unger står i kø for å få hjelp. Det er et kjempe­
problem når unger med lærevansker eller konsentra­
sjonsvansker, eller unger som er hyperaktive, ikke får
hjelp i tide. Hver dag som går uten at de får hjelp og de
blir nødt til å stå i kø, er en dag for mye, fordi tapsopple­
velsene nesten daglig for disse ungene fører til dårlig
sjøltillit, utrygghet og psykiske påleiringer. Derfor er jeg
enig i at disse må få hjelp tidligst mulig.
Men da kommer jeg inn på barne­ og ungdomspsykia­
trien, for det er slik -- det har jeg faktisk opplevd -- at bar­
ne­ og ungdomspsykiatrien blir veldig eksklusiv i for­
hold til hvem vi vil gi hjelp. (Presidenten klubber.) Og da
blir det altså 1.­linjen som må ta seg av det.
Presidenten: Tiden er omme.
Ågot Valle (SV): Ja, har helseministeren noen kom­
mentarer til det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med repre­
sentanten Ågot Valle i at det er både et samfunnsproblem
og et individuelt problem vi står overfor, og at for dem
det gjelder, er hver dag man ikke får hjelp, en dag for
mye.
Når det gjelder barne­ og ungdomspsykiatrien og
psykiatrien generelt, står vi overfor opprettelse av mange
års forsømmelser. Jeg vil ikke og har heller ikke prøvd å
gi inntrykk av at de planer vi har vedtatt, og den forplik­
tende opptrapping som skal komme, vil endre dette over
natten. Ting vil ta tid. Men vi setter inn tiltak for å øke
kapasiteten både i 2.­linjetjenesten og i 1.­linjetjenesten,
slik at vi får en bedre balanse mellom både det primær­
forebyggende og 1.­linjetjenesten og det spesialiserte til­
bud i barne­ og ungdomspsykiatrien i fylkeskommunene.
Jeg tror at denne bedrede balanse vil endre bildet av at
barne­ og ungdomspsykiatri av kapasitetsgrunner frem­
står mer eksklusivt enn det den bør.

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2007
S p ø r s m å l 3 6
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren
følgende spørsmål:
«Legemangelen i Norge skaper store problemer ikke
minst for primærhelsetjenesten i Distrikts­Norge. Blant
annet er det nå kommet forslag om å sette stopp for opp­
rettelse av nye legestillinger inntil dekningen av ubesatte
stillinger er bedret.
Vil statsråden bidra til en slik løsning?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er en meget viktig
problemstilling representanten Gløtvold tar opp i sitt
spørsmål. Problemet innen primærlegetjenesten er sam­
mensatt og krever derfor bruk av ulike virkemidler. Jeg
vil forsikre om at helsemyndighetene prioriterer dette
feltet høyt. I tillegg til iverksettelse av ulike stimulerings­
tiltak legges det opp til en økning i utdanningskapasite­
ten i medisin, rekruttering av leger fra EØS­området og
forenkling av godkjenningsordninger for utenlandske le­
ger utenfor EØS­området.
Et annet sentralt virkemiddel er lovregulering av ny
nasjonal legefordeling som trådte i kraft 1. januar i år.
Lovreguleringen erstatter den tidligere avtalebaserte ord­
ningen mellom partene -- de såkalte ULS­avtalene. Den
nye ordningen innebærer at departementet skal fastsette
årlige rammer for hvor mange nye legestillinger som kan
opprettes i kommunehelsetjenesten og innen spesialist­
helsetjenesten, inklusive statens egne sykehus. Det ny­
opprettede Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger
og legefordeling skal gi departementet råd om denne for­
delingsrammen. Det er lagt opp til at fordelingen vil skje
i april/mai.
Før denne fordelingsrammen er fastsatt, er det ikke
adgang til å opprette nye stillinger. For primærlegetje­
nesten har jeg imidlertid sett det som helt nødvendig å
etablere en overgangsordning fram til 1. mai 1999. Ord­
ningen innebærer at sekretariatet for Nasjonalt råd har
fått delegert myndighet fra departementet til fortløpende
å behandle kurante søknader og fordele inntil 24 stillin­
ger og avtalehjemler til primærlegetjenesten. Jeg håper
med dette at igangsatte rekrutteringstiltak, bl.a. fra kom­
munene, derfor kan fortsette.
I den mangelsituasjon vi nå opplever på legemarke­
det, er det klart at markedskreftene ikke kan få fritt spil­
lerom. For å belyse konsekvensene av dette kan jeg opp­
lyse at det i 1998 ble fordelt 33 hjemler til kommunehelse­
tjenesten og 310 hjemler til spesialisthelsetjenesten. I til­
legg har det innen spesialisthelsetjenesten og uten
godkjenning fra det tidligere ULS­sekretariatet blitt opp­
rettet til sammen 1 030 legeårsverk i løpet av de siste 2 --
4 årene. Jeg vil legge vekt på dette når departementet
skal fastsette rammen for fordeling til primærlegetjenes­
ten og spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det er behov
for at staten går inn og styrer legefordelingen strammere
i tiden fremover. Prioriterte satsingsområder skal være
kreft, psykiatri og primærlegetjenesten. Prioritering av
primærlegetjenesten er spesielt viktig av hensyn til inn­
føringen av fastlegeordningen fra 1. januar 2001.
Sykehusene vil derfor måtte vise moderasjon i sine
krav.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg syns var konstruktivt og bar bud om at det
blir en bedre styring på dette.
Jeg er glad for at statsråden sier at staten må klarere
inn og styre dette, bl.a. i forhold til de markedskrefter
som også rår her. Det er ganske forskrekkelig å høre at
1 030 legeårsverk er fordelt uten noen som helst slags
styring i løpet av de siste 2 -- 4 årene. Når det er snakk
om 1 030 legeårsverk, dreier det seg om et atskillig større
antall leger, vil jeg tro.
Jeg er glad for at vi har fått en ny ordning ved den lov­
regulering av ny nasjonal legefordeling som har skjedd,
og at det nyopprettede nasjonale rådet for spesialistut­
danning i samspill med departementet kan få til noe her.
Jeg er litt bekymret for spesielt de små kommunene. Det
viser seg at 5 pst. av legestillingene i kommunehelsetje­
nesten stod ubesatt i 1996. Nesten 20 pst. var ubesatt i
små kommuner. Dette gjør at jeg er redd for rekrutterings­
tiltakene, som betyr at de fattige kommunene må betale
enda mer.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er grunn til be­
kymring for utviklingen når det gjelder legedekning i de
mindre kommunene i distriktene. Derfor har Regjerin­
gen, med støtte fra flertallet her i denne sal, forsterket de
nasjonale stimuleringstiltakene i forhold til legedekning i
distriktene.
20 mill. kr er bevilget for 1999, og pengene vil bl.a.
gå til tiltak som har med veiledning av turnuskandidater
å gjøre, slik at disse ikke må veilede seg selv i sin turnus­
tjeneste, tilskudd til videre­ og etterutdanning av leger
som er i tjeneste i distriktene, forsøk med nye modeller
for legevaktsamarbeid og vikarordninger, støtte til kurs i
nasjonale fag for leger som er rekruttert i EØS­området, i
og for seg også utenfor EØS­området, for å nevne noen
av de tiltak som skal møte nettopp det problemet repre­
sentanten Ola D. Gløtvold nå påpekte.
S p ø r s m å l 3 7
Børge Brende (H): «Det statlige pålegget om byg­
ging av et kjemisk renseanlegg på Høvringen i Trond­
heim fremstår mer og mer som unødvendig. OCEANOR
-- Oceanographic Company of Norway ASA -- dokumen­
terer i en rapport at en kjemisk rensing til 400 mill. kro­
ner «ikke løser eller påvirker de miljøforholdene som en
i dag er enige om bør ha fokus. Disse pengene ville vært
langt bedre anvendt i arbeidet med å «sanere utslipp i
nærområdene» og «til rensekrav knyttet til de kilder som
forurenser kloakken»».
Vil statsråden igjen se på saken?»
Statsråd Guro Fjellanger: Trondheim kommune
fikk allerede i 1989 pålegg fra fylkesmannen i Sør­Trønde­
lag om å redusere partikulært materiale med 85 pst. ved
Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. Dette kravet

17. feb. -- Ordinær spørretime 1999
2008
var begrunnet ut fra forholdene i vannmassene. Høvrin­
gen renseanlegg har i dag kun mekanisk rensing i form
av et silanlegg. Dette innebærer at kloakken går tilnær­
met urenset ut i Trondheimsfjorden, da det kun er de
største partiklene som blir fjernet.
Pålegget fra fylkesmannen er basert på en undersøkel­
se utført av OCEANOR i 1987­1988. Denne slo fast at
det i lange perioder var dårlig hygienisk vannkvalitet på
strekningen fra Høvringen til grensen mot Malvik kom­
mune, at utslippene av kloakk førte til lokale overgjøds­
lingseffekter på flere strekninger langs strandsonen, og at
det var en viss påvirkning av bløtbunnsfaunaen. Sterkest
påvirkning var det like utenfor utslippet ved Høvringen.
Rensekravet fra fylkesmannen går i første rekke ut på
å redusere utslippet av partikler, da det viktigste hensynet
er å begrense nedslamming av bunnområdene. Ved inn­
føring av bredspektret rensing vil også utslippene av bak­
terier, virus, miljøgifter og tungmetaller bli vesentlig re­
dusert, noe som bl.a. vil føre til redusert smitterisiko ved
nærliggende badestrender. Tiltaket vil dermed føre til lo­
kale vannforbedringer, noe som vil kunne komme inn­
byggerne i kommunen til gode.
Kravet er også i tråd med EUs avløpsdirektiv, som
Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS­avtalen.
Det er gjort mye på avløpssektoren de siste årene, noe
som har ført til at vi nå nærmer oss det nasjonale målet
om at det skal være ryddet opp på avløpssektoren innen
2000. Høvringen renseanlegg er dermed ett av få anlegg
som gjenstår å bygge for å nå dette målet.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Brende i at det
er viktig å ta forurensningen ved kilden, og det er derfor
viktig at Trondheim kommune fortsetter dette arbeidet
som kommunen allerede har kommet langt med. Det
samme gjelder arbeidet som pågår vedrørende sanering
av utslipp i nærområdet. Jeg mener likevel ikke at disse
pågående arbeidene er noe argument for å utsette oppgra­
deringen av Høvringen renseanlegg. Både sanering av ut­
slipp i nærområdet og bygging av renseanlegg er viktig
for å få best mulig effekt ved rensingen. Jeg anbefaler
derfor Trondheim kommune å starte arbeidet med å opp­
gradere Høvringen renseanlegg, slik at det blir ferdigstilt
innen tidsfristen, som nylig er utsatt av fylkesmannen til
utgangen av 2002.
Børge Brende (H): Svaret fra miljøvernministeren
overrasker meg, fordi hun ikke endrer på noe av det hun
har sagt tidligere, selv om den rapporten som hun sier
hun baserer sine standpunkter på, er tatt til inntekt for et
syn som den ikke står bak.
OCEANOR fastslår nå -- også i Adresseavisen og i
samtaler med Trondheim kommune -- at investeringen på
Høvringen ikke påvirker de miljøforholdene som man i
dag er enige om bør være i fokus, og at disse pengene
kunne ha vært brukt på en langt bedre måte.
Det er også fastslått at Trondheimsfjorden er i en an­
nen situasjon enn hva Oslofjorden er. Den tømmes bl.a.
tolv ganger i løpet av et år. Til tider kan det faktisk være
mangel på næringssalter. Det er også slik at hvis man
tømmer dette ut på dypt vann, vil det ikke ha noen som
helst miljøgevinst. Mitt spørsmål til miljøvernministeren
blir derfor: Kan man ikke nå legge politisk og faglig pre­
stisje til side og iallfall være villig til å gå igjennom rap­
porten fra OCEANOR én gang til?
Statsråd Guro Fjellanger: I den grad det skulle fin­
nes politisk prestisje på den ene eller andre siden i denne
diskusjonen, tror jeg det ville være lurt at man la den til
side. Hvis det gjelder faglig prestisje, synes jeg nok det
er viktig å holde fast på den, så lenge den faglige presti­
sjen er basert på kunnskap -- noe den er i denne saken.
Det er dessverre slik at ingen kan dokumentere at
vannkvaliteten i Trondheimsfjorden er blitt noe bedre si­
den pålegget kom i 1989. Det er også grunnen til at vi
står fast ved vårt vedtak. Det som skjer i dag, er at dette
blir samlet opp. At man ikke skal rense det, når det å ren­
se det utgjør en mindre del av kostnadene enn det å samle
det, tror jeg ikke er noen god løsning. Vi snakker altså
her i tillegg til slam­ og bunnforholdene også om en kje­
misk rensing der man får gjort noe både med bakterier,
virus og tungmetaller.
S p ø r s m å l 3 8
Jan Tore Sanner (H): «Ved behandlingen av St.prp.
nr. 1 (1998­99) fra Miljøverndepartementet gikk stor­
tingsflertallet imot en videre oppbygging av regionale
Lokal Agenda 21 (LA21) knutepunkter, finansiert med
statlige midler, dette for å sikre at de økte bevilgningene
til LA21 gikk til lokalt arbeid i frivillige organisasjoner.
Departementet har siden nyttår likevel opprettet seks nye
knutepunktstillinger.
Kan statsråden forklare hvorfor dette har skjedd?»
Statsråd Guro Fjellanger: Satsingen på regionale
knutepunkter er basert på en samarbeidsavtale mellom
Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralfor­
bund. Denne avtalen er forankret i St.meld. nr. 58 for
1996­97, Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.
Som kjent uttalte komiteflertallet ved behandlingen av
denne i Innst. S. nr. 150 for 1997­98 at
«... Kommunenes Sentralforbund vil være sentral i
Lokal Agenda­21 arbeidet, og kunne bidra til at det
blir stor aktivitet i kommunene.»
La meg understreke at det er KS som står for ansettel­
se og har arbeidsgiveransvaret for knutepunktpersonene.
Jeg har redegjort for samarbeidet med KS og kommune­
sektoren for Stortinget i brev av 30. november 1998, i
mitt innlegg i budsjettdebatten den 7. desember 1998 og i
brev til representanten Gunn Karin Gjul den 15. februar
1999.
Pr. 7. desember 1998 var det knutepunktprosesser i
gang i alle landets fylker og i Oslo. I sju fylker var LA 21­
medarbeidere i funksjon, og i ytterligere fem var det inn­
gått skriftlig avtale om tilsetting. I et sjette fylke, Troms,
var det på dette tidspunkt inngått muntlig avtale. Denne
avtalen ble formalisert skriftlig den 22. desember 1998. I
de siste fem fylkene og i Oslo var det også langtkomme­
de ansettelsesprosesser i gang. KS stoppet disse proses­

17. feb. -- Ordinær spørretime
1999 2009
sene umiddelbart etter at Stortingets vedtak var kjent. Et­
ter oppslaget i Aftenposten den 10. februar 1999 har KS i
brev av 12. februar 1999 til Miljøverndepartementet på
ny bekreftet disse opplysningene.
I mitt videre arbeid i 1999 legger jeg til grunn at det er
inngått bindende avtaler om knutepunkt i 13 fylker, og
7,6 mill. kr er avsatt til dette. 8,4 mill. kr vil gå til organi­
sasjonenes arbeid. Dette utgjør i tråd med Stortingets
vedtak hele økningen på kap. 1463 post 74 i 1999. Mid­
lene blir kanalisert på ulike måter i tråd med intensjonene
i Lokal Agenda 21. Jeg har også funnet rom for å opprett­
holde støtten til Stiftelsen Idébanken, som komiteens
medlemmer fra Høyre uttalte seg anerkjennende om, jf.
Innst. S. nr. 150 for 1997­98.
Jeg vil avslutningsvis minne representanten Sanner
om at Lokal Agenda 21 er et krevende og langsiktig end­
ringsarbeid som organisasjonene alene ikke kan ta ansvar
for. Essensen og selve drivkraften i utfordringen fra Rio
er nettopp partnerskap mellom likeverdige parter, der
både lokale myndigheter, organisasjoner og næringsliv
deltar. Strategien med de regionale knutepunktene må
ses i et slikt lys. Bred evaluering av LA 21­arbeidet i fle­
re europeiske land viser også at varige resultater lokalt er
helt avhengig av et forpliktende samspill mellom næ­
ringslivet, frivillige organisasjoner og den ordinære kom­
munale forvaltningen.
Jan Tore Sanner (H): Stortingsflertallet har tidlige­
re gjort det klart at man ikke ville akseptere at det ble
opprettet flere stillinger i KS' regi for å organisere
LA 21­arbeidet. Man ønsket som kjent at pengene skulle
gå til arbeidet i de frivillige organisasjonene.
Statsråden viser til en samarbeidsavtale mellom KS
og departementet. Jeg forutsetter at det i den samarbeids­
avtalen er lagt til grunn at det ikke kan ansettes mennes­
ker før pengene er bevilget. Jeg forstår statsråden dit hen
at hun bekrefter at det er foretatt formelle ansettelser et­
ter at Stortinget gjorde det klart at man ikke ville aksep­
tere at det ble opprettet flere stillinger. Det fremkommer
også i oppslag i Aftenposten onsdag 10. februar at det ble
foretatt formelle ansettelser etter Stortingets vedtak. Det­
te har også stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, reagert meget kraftig på.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har statsråden
handlet i strid med Stortingets vedtak?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at
journalisten i Aftenposten den 10. februar 1999 overfor
KS har gjort det klart at oppslaget berodde på en feil når
det gjaldt ansettelsen i Hordaland, og at avtalen altså var
inngått før Stortingets vedtak fant sted.
La meg også få lov å si at jeg ikke kan se at det som er
skjedd, er i strid med Stortingets vedtak. Jeg klargjorde i
debatten om budsjettet den 7. desember i fjor hvordan
jeg ville følge opp dette, uten at det ble protestert på det.
Der sa jeg følgende:
«For å følge opp flertallet vil jeg beholde de knute­
punktene der det foreligger avtale, men ikke bygge
dette videre ut. Jeg gjør oppmerksom på at avtalen
med knutepunktene er tidsbegrenset og selvsagt vil bli
evaluert og at Stortinget vil få kunnskap om denne
evalueringen.»
I debatten gjorde jeg det altså helt klart at jeg anså at
Stortingets vedtak omfattet de stedene hvor det ikke var
ansatt folk, og det har jeg også fulgt opp.
S p ø r s m å l 3 9
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til miljø­
vernministeren:
«Det er ca. fem uker siden arealplanen for Stavanger
var oppe som interpellasjon i Stortinget.
På hvilket tidspunkt kan Stortinget forvente en avgjø­
relse i saken?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har med bakgrunn i
Stortingets vedtak tatt initiativ til en vurdering av hvilken
virkning Stavanger kommunes arealplan, med utgangs­
punkt i en helhetlig vurdering av konsekvensene som er
gjort av Miljøverndepartementet, vil få for Stavanger­
regionen.
For å belyse dette spørsmålet vil det bli utarbeidet en
oversikt over Stavanger kommunes behov for utbyg­
gingsarealer basert på realistiske vurderinger av boliget­
terspørsel, boligsammensetning, utnyttingsgrad og fram­
tidig næringsutvikling. Tilsvarende er det behov for en
oversikt over tilgangen på arealer til utbyggingsformål i
Stavanger og Stavanger­regionen. En sammenstilling av
dette materialet vil vise hvordan utviklingsbehovet kan
og bør dekkes.
Utarbeidelsen av materialet vil foregå i et nært sam­
arbeid med Stavanger kommune, Rogaland fylkeskom­
mune og fylkesmannen i Rogaland. For å avklare nærme­
re opplegg og framdrift for arbeidet har jeg avtalt et møte
med ordføreren, fylkesordføreren og fylkesmannen den
4. mars i år. Først etter at dette møtet er avholdt, vil det
være mulig å si noe mer konkret om når den avsluttende
vurderingen kan gjøres.
Jan Johnsen (H): Stortinget har behandlet denne sa­
ken, og ved avslutningen av den behandlingen sa minis­
teren at hun ville følge og rette seg etter stortingsflertal­
lets ønske. Det jeg nå fikk greie på, var at ministeren leg­
ger opp til at det skal utarbeides en ny plan. Det stor­
tingsflertallet gikk inn for, var at den planen som allerede
er laget for dette området, altså arealplanen for Stavan­
ger, skulle gjennomføres. Det var Stortingets intensjon
da denne saken var oppe. Jeg syns det er greit at det av­
holdes et møte med fylkesmannen, fylkesordføreren og
ordføreren i Stavanger, men forutsetningen må være at vi
holder oss til det vedtaket som Stortinget har gjort. Jeg
forventer derfor at ministeren så snart som mulig kom­
mer tilbake til Stortinget med et svar i saken. Mitt spørs­
mål blir til slutt: Kan vi i denne saken forvente et svar
veldig raskt, eller skal det ta både vinter og vår?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har gjort mitt ytterste
for å følge opp intensjonene i Stortingets vedtak, et ved­

17. feb. -- Referat 1999
2010
tak som altså gikk ut på at jeg skulle ta initiativ til en vur­
dering av hvilken virkning Stavanger kommunes areal­
plan, med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av kon­
sekvensene som er gjort av Miljøverndepartementet, vil
få for Stavanger­regionen. Det er på bakgrunn av det
vedtaket og oppfølgingen av det vi nå har tatt initiativ til
et møte med Stavanger kommune, Rogaland fylkeskom­
mune og fylkesmannen i Rogaland.
Som jeg sa i mitt første svar, er det ikke mulig for meg
i dag å si når denne vurderingen vil være avsluttet, men
min intensjon er at det skal skje så raskt som mulig.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.50.