11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999 1905
Møte torsdag den 11. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 51):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om avtale mellom Kulturdepartementet og
Oslo kommune vedrørende endringer i de finansielle
og forvaltningsmessige ansvarsforholdene ved Oslo
Nye Teater og Nationaltheatret inklusive Torshov­
teatret
(Innst. S. nr. 79 (1998­99), jf. St.prp. nr. 32 (1998­99))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hodde­
vik om å nedsette et uavhengig utvalg som skal gjen­
nomgå lover, forskrifter, rundskriv og andre regulerin­
ger som a) unødvendig begrenser det kommunale selv­
styret, b) øker kommunalt byråkrati eller c) som
hindrer kommunene i å bruke sine ressurser målrettet
og effektivt for å løse de kommunale oppgavene og be­
dre tjenestetilbudet
(Innst. S. nr. 84 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:9 (1998­
99))
3. Politisk redegjørelse av statsministeren
4. Referat
Presidenten: Representanten May­Helen Molvær
Grimstad, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fyl­
ke, Heidi K. Larsen, har tatt sete.
S t a t s r å d R a g n h i l d Q u e s e t h H a a r ­
s t a d overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Refe­
rat).
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker be­
stemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og
foretar samlet votering etter at sakene nr. 1 og 2 er be­
handlet -- og umiddelbart deretter tas sak nr. 4, Referat,
opp til behandling. -- Det anses vedtatt.
Videre vil presidenten foreslå at Stortingets møte av­
brytes etter at sakene nr. 1, 2 og 4 er ferdigbehandlet og
settes igjen kl. 19.30 for kveldsmøte og behandling av
sak nr. 3. -- Også dette anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om avtale mellom Kulturdepartementet og Oslo
kommune vedrørende endringer i de finansielle og for­
valtningsmessige ansvarsforholdene ved Oslo Nye Teater
og Nationaltheatret inklusive Torshovteatret (Innst. S.
nr. 79 (1998­99), jf. St.prp. nr. 32 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1915)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik
om å nedsette et uavhengig utvalg som skal gjennomgå
lover, forskrifter, rundskriv og andre reguleringer som a)
unødvendig begrenser det kommunale selvstyret, b) øker
kommunalt byråkrati eller c) som hindrer kommunene i å
bruke sine ressurser målrettet og effektivt for å løse de
kommunale oppgavene og bedre tjenestetilbudet (Innst.
S. nr. 84 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:9 (1998­99))
Odd Eriksen (A) (ordfører for saken): Den innstil­
lingen som er til behandling i dag, som har utgangspunkt
i et forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og
Sverre J. Hoddevik, er i merknadsform i stor grad en en­
stemmig innstilling. Likevel er konklusjonen delt. Et
mindretall, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet,
fremmer forslaget til behandling. Jeg antar at represen­
tanter for disse partiene selv vil argumentere for hvorfor
de gjør det. Flertallet, som består av de øvrige partiene,
foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
Når jeg sier at komiteen står samlet om merknadene,
betyr det at komiteen står samlet om at intensjonene med
forslaget er gode, og at det er viktig å følge opp det som
ligger til grunn for forslaget. Vi mener likevel, slik de­
partementet påpeker i det brevet som er vedlagt innstil­
lingen, at vurderingen «av hvilke regler som anses unødi­
ge, er først og fremst et politisk spørsmål.» Det er viktig
å ha det med seg, for uavhengig av hvor mange utvalg
man oppnevner for å se på disse problemstillingene, løser
ikke det de politiske problemstillingene. Man må gjen­
nom politisk behandling komme fram til forenklinger
som ivaretar disse interessene.
La meg også si at når det gjennom forslaget og i inn­
stillingen fokuseres på kommunesektoren, er det vel be­
grenset i hvor stor grad man kan redusere kostnadene og
effektivisere offentlig sektor ved å se på kommunesekto­
ren isolert. Det er helt opplagt at Stortinget gjennom
ulike vedtak detaljstyrer kommunesektoren unødvendig.
Men til sjuende og sist ender vi opp med at det er ressur­
sene og begrensninger i ressursene som avgjør i hvor stor
grad kommunesektoren er i stand til å produsere de tje­
nestene som befolkningen etterspør. Hvis vårt utgangs­
punkt som øverste politiske myndighet er å ivareta be­
folkningens behov for offentlige tjenester på en god må­
te, tror jeg vi må organisere offentlig sektor slik at vi fri­
gjør disse ressursene.
Stortinget har tidligere vedtatt et forslag fra Høyre om
å gå grundig gjennom sektorregelverket. Den jobben må
gjøres, og det vil løse en del problemer knyttet til de pro­
blemstillingene som nå drøftes. Regjeringen har opp­
nevnt Oppgavefordelingsutvalget og fått det i arbeid.
Det løser også en del av de problemstillingene som reises
ikke bare her, men som har vært reist gjentatte ganger i
debatter her i Stortinget.
Så har Stortinget gjennom behandlingen av finansinn­
stillingen i fjor høst vedtatt opprettelsen av en moderni­
seringskomite for offentlig sektor. Da vil man også løse

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999
1906
en del problemer, hvis man er villig til å gå grundig inn i
og gjøre jobben skikkelig. Men da er det ikke nok bare å
se på regelverket og forskriftene som regulerer kommu­
nesektoren, vi må se på offentlig sektor som en helhet.
Ved enhver organisasjonsgjennomgang, enten det er en
organisasjon eller en bedrift som produserer kniver og
gafler, pølser eller tjenester, er det riktig og logisk å star­
te på toppen for å se hvor effektiv man kan være. Det
nytter ikke å starte lengst ute eller nederst i organisasjo­
nen.
Min oppfordring til statsråden er å kommentere i hvor
stor grad man har tatt fatt i det forslaget fra Høyre om å
gjennomgå sektorregelverket som ble vedtatt av Stortin­
get tidligere. Hvor langt har man kommet med den job­
ben? Og er man villig til å ta utgangspunkt i statsforvalt­
ningen og se på mulighetene for kostnadsreduksjoner og
besparelser som frigjør ressurser for tjenesteproduksjon
for å ivareta befolkningens behov? Jeg sier ikke at vi
nødvendigvis skal ta en debatt om fylkeskommunen. Vi
har imidlertid mange direktorater som gjør en fornuftig
og helt sikkert viktig jobb, men en tilsvarende jobb gjø­
res i departementet. I statsforvaltningen som sådan må
man være villig til å gå inn og se på i hvor stor grad man
kan effektivisere offentlig sektor. Det er den jobben som
må gjøres, og den må ikke nødvendigvis gjøres av et eget
utvalg, som forslagsstillerne foreslår. Men flertallet som
står bak innstillingen, sier heller ikke at Regjeringen ikke
får gjøre det. Det er derfor på mange måter opp til Re­
gjeringen hvilke grep man vil foreta for å løse de pro­
blemstillingene som komiteen er enig med forslagsstil­
lerne i er viktige å løse.
Dermed anbefaler jeg innstillingen.
Erna Solberg (H): Det er ingen uenighet om at det er
mange utfordringer og mange måter å gripe an probleme­
ne på, både når det gjelder å skape mer kommunalt selv­
styre, bedre oppgavefordeling og en mer effektiv statlig
og kommunal administrasjon. Det jeg synes jeg opplever
i denne saken, er at flertallet, og nå saksordføreren, vel­
ger å snakke om noe annet enn det som er premissene og
utgangspunktet for dette forslaget.
Utgangspunktet for dette forslaget er at det finnes en
rekke små detaljreguleringer som er gjennomført både
ved lovgivning i Stortinget og gjennom et detaljrikt re­
gelverk, gjennom rundskriv, gjennom alt mulig som
skjer i de forskjellige fagdepartementene for å kontrolle­
re aktiviteten i de enkelte kommunene. Det gjør at mu­
ligheten for å finne egne løsninger begrenses sterkt, noe
som igjen begrenser muligheten for å bruke ressursene
effektivt, fordi man er låst til å forholde seg til f.eks. na­
sjonale normer, som kanskje ikke passer i den enkelte
kommune.
Det kan man ikke angripe gjennom å diskutere oppga­
vefordeling eller en generell modernisering av offentlig
sektor. Det må man gjøre ved å gå gjennom regelverk og
rundskriv og se på hva det er behov for eller ikke. Vi er
ikke uenig i det, og vi har faktisk vært med på både å
nedsette Oppgavefordelingsutvalget og sammen med Ar­
beiderpartiet å foreslå moderniseringskomiteen. Men vi
ser at det er behov for et annet virkemiddel for å gjøre
jobben med å rydde opp lokalt.
Det var også utgangspunktet i forbindelse med debat­
ten om lokaldemokratiredegjørelsen, der Høyre fremmet
et forslag, som saksordføreren nevnte, hvor man bad om
en gjennomgang av sektorregelverket. Men så har jo de­
partementet meldt tilbake når det gjelder dette forslaget,
på en måte som ikke kan tolkes annerledes enn at depar­
tementet på det tidspunktet sa nei til å gjennomføre det.
Departementet melder i forbindelse med kommuneøko­
nomiproposisjonen tilbake følgende:
Det anses ikke hensiktsmessig med en ny generell
gjennomgang av eksisterende regelverk. For tiden er en
rekke viktige lovområder under revisjon og fornyelse.
Dette gjelder bl.a. helse og utdanning. Felles for prosjek­
ter med et slikt siktemål som f.eks. å redusere detaljsty­
ringen i kommunene, er at de ikke vil kunne fange opp
alle de faglige spørsmål som inngår i en generell revisjon
av den enkelte lov. Departementet legger til grunn at sær­
lovgivningens fase I og II, samt Regjeringens nye ret­
ningslinjer, tilfredsstiller Stortingets vedtak om konkret
program for revisjon av sektorregelverket som stiller de­
taljkrav til kommunene.
Vi oppfattet dette som at departementet ikke ville føl­
ge opp det forslaget som flertallet hadde vedtatt. Ut fra
all parlamentarisk praksis er det slik at i og med at fler­
tallet ikke gjentok forslaget, er det heller ikke et parla­
mentarisk stående vedtak.
Derfor fremmet vi dette Dokument nr. 8­forslaget. Vi
følte at det var behov for en annen metodikk, det var be­
hov for å finne en annen måte å få helhetsinteressene og
kommuneinteressene sterkere på banen på enn å la de
samme byråkratene i departementene gjennomgå sitt
eget regelverk. Detaljstyringen målt i nye lover, regler og
forskrifter som kontrollerer kommunene, har ifølge KS
økt med 46 pst. fra 1992. De samme departementene og
de samme byråkratene skulle altså gjennomføre det sam­
me med et annet utgangspunkt.
Når vi får et såpass klart svar fra departementet ved
statsråden om at man mener det ikke er behov for dette --
det påpekes at det har vært to runder tidligere på 1990­
tallet -- tror vi ikke det er riktig å gå via departementet di­
rekte. Vi er ikke uenige om at dette er politiske valg, og
det vil det alltid bli. Hva som til slutt skal endres, vil jo
nødvendigvis bli et politisk spørsmål. Men utgangspunk­
tet vårt er at det beslutningsgrunnlaget som vi skal fatte
de politiske valgene på, også i større grad må være basert
på at kommunenes interesser er belyst, at effektene for
kommuneforvaltningen av disse reglene er belyst, og at
det blir en åpen diskusjon om alle detaljer. Man skal ikke
ha så forferdelig mye kunnskap om profesjonssosiologi
eller kjenne så mye til maktutredningen fra forrige runde
for å vite at det er meget behagelig for dem som har sek­
torinteresser, å forholde seg til en sterk stat og til at det er
departementenes premisser som ligger til grunn. Da blir
det i stor grad sektorinteressene som får gjennomslag.
Den grunnleggende analysen i den tidligere maktutred­
ningen har jo nettopp gått på den styrken som profesjo­
nene, fagforeningene og andre har hatt i forhold til å defi­

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999 1907
nere regelverket på sitt område ut fra faglige spørsmål,
men også ut fra andre interesser. Det gjør at man ofte har
et sterkt ønske om et nasjonalt regelverk, i stedet for å
måtte forholde seg til 435 kommuner som kanskje kan
tenke kreativt.
Når vi ønsket et uavhengig utvalg med basis i en sam­
mensetning der kommunene skulle være sterkt represen­
tert med ekspertise på generelle spørsmål som jus og
økonomi, og som kunne gå gjennom behovet for regler
på de ulike områdene etter modell fra Næringslovutval­
get, var det for å ha en premiss for denne behandlingen
som ikke nødvendigvis var sektorpremissen -- den kom­
mer til å komme i neste prosess uansett. Helsedeparte­
mentet og Utdanningsdepartementet kommer til å ivareta
sine interesser i en prosess uansett. Men man skulle ha
den styrken på utredningsbiten i begynnelsen at man
kanskje stilte de litt mer naive spørsmålene: Hvorfor er
det nødvendig med alle disse reguleringene? Kunne det
ikke være slik at man hadde tiltro til at de enkelte kom­
munene også ivaretok innbyggernes interesser? Man er
tross alt valgt av de samme innbyggere som stort sett vel­
ger dem som sitter på Stortinget.
Flertallets holdning her baserer seg etter mitt syn en­
ten på en naiv forståelse av hvordan beslutningsprosesser
faktisk foregår i det offentlige Norge, eller på at det er
viktig å si at vi er for lokalt selvstyre, vi er for effektiv
bruk, men vi vil egentlig ikke, for vi synes vi styrer best
selv. Av og til har jeg en mistanke om at det siste er rik­
tig.
Vi har en pågående debatt knyttet til kommunenes fri­
het og ønske om å begrense regelverket og sektorstyrin­
gen, men det gir seg ikke så veldig store utslag f.eks. i
Stortingets debatter. De som hørte Arbeiderpartiets
spørsmålsrunde i den muntlige spørretimen i går til helse­
ministeren knyttet til Oslo kommunes ønske om å gjøre
sykehusene om til aksjeselskap, hørte ikke et eneste
knyst om at kommunene kanskje er kompetente til å vel­
ge dette selv. De hørte bare spørsmål som var knyttet til
at helseministeren måtte sørge for at Oslo kommune ikke
foretok et frivillig valg på et område og en sektor som al­
lerede er styrt på finansieringssiden, og som allerede er
styrt på legedekningssiden gjennom Legefordelingsut­
valget. Omtrent den eneste valgfriheten fylkespolitikerne
sitter igjen med, er i spørsmålet om organisering av syke­
hussektoren som sådan. At man ikke skulle ha kommunal
frihet til å gjøre selv det, var i går et hovedtema i den
muntlige spørretimen.
Jeg tror det er et ganske sterkt behov for å sørge for å
snu premissene i beslutningsprosessen i Norge i forhold
til at kommunenes interesser skal komme sterkere inn.
Det betyr ikke at man alltid skal velge det kommunale
selvstyret, eller alltid la være å sikre enkeltindividet ret­
tigheter gjennom lovverket. Vi merker det på mange om­
råder også i Høyre. Det viktige er at beslutningsgrunnla­
get blir åpent, og at kommunesektorens interesser i større
grad belyses. Vi tror at vi da må inn i en prosess med et
uavhengig utvalg som kan foreta disse gjennomgangene.
Nå har jeg registrert at statsråden i forhold til det som
ble sagt i kommuneøkonomiproposisjonen, har snudd når
det gjelder behovet for å foreta en ny gjennomgang. Det
synes jeg er positivt, for da regner jeg med at man får en
ny omdreining på det. Men jeg har dessverre litt liten tro
på, uansett hvor gode intensjoner statsråden har om å set­
te mer søkelys på å få begrenset styringen, at hun vil kla­
re mer av det i forhold til embetsverk, profesjonsinteres­
ser og den beslutningsstrukturen vi har, enn det Lars
Sponheim som næringsminister er i stand til å gjøre når
det gjelder å redusere skjemaveldet. For det er akkurat
det samme det er snakk om. Skjemaveldet, som hvert
eneste parti på et eller annet tidspunkt har hatt forslag om
at vi skal gjøre noe med -- i hvert fall i min periode på
Stortinget tror jeg vi alle har vært medforslagsstillere når
det gjelder dette -- øker likevel hvert eneste år. Hvorfor?
Fordi det er så vanskelig å gripe inn i disse prosessene
med utvikling av regelverk, av skjemaer og alt det andre
innenfor det offentlige hvis vi tror at alt skal styres poli­
tisk, og at vi ikke må lage oss en annen måte å fatte be­
slutninger på.
Det jeg synes er mest synd med det vedtaket som fler­
tallet kommer til å gjøre i dag, er at det betyr at det vil gå
lang tid før vi kan se frem til noen særlig grad av forenk­
ling av dette regelverket, og at kommunene får mindre
styrke i den politiske beslutningen knyttet til det. Jeg hå­
per at statsråden forsøker å finne frem til hensiktsmessi­
ge måter her. Vi hadde tenkt å legge et columbi egg i
denne debatten. Men det å sørge for at en har noen uten­
om den politiske beslutningsprosessen som legger grunn­
laget for hvilke valg en foretar og legger sine egne pre­
misser inn, hadde vært nødvendig hvis vi skulle fått fart
på det som går på forenklinger overfor kommunene. I
bunn og grunn dreier dette seg om å bruke de pengene vi
har i offentlig sektor, best mulig, og samtidig gjøre lokal­
demokratiet en tjeneste ved at ikke så mange mennesker
blir frustrert over å være låst på alle områder, fordi det
finnes en byråkrat hos fylkesmannen, eller en byråkrat i
et departement, som innsnevrer handlingsrommet i kom­
munene sterkt, og som gjør at det ikke er mulig for dem å
få rom for egne løsninger.
Høyre har heldigvis tidligere fått gjennomslag for et
annet forslag, om iallfall å foreta noen prøveprosjekter
rundt omkring i kommunene knyttet til frihet fra sektorre­
gelverket. Jeg har i hvert fall det håp at vi kan få skikkeli­
ge prosjekter med stor grad av frihet, nettopp for at vi kan
se at det kanskje ikke er så farlig om vi overlater til kom­
munepolitikere og fylkespolitikere i dette landet å be­
stemme mer, så lenge vi fortsatt har en fylkeskommune.
Jeg vil ta opp det forslag som er referert i innstillin­
gen.
Presidenten: Erna Solberg har tatt opp det forslag hun
refererte til.
Torbjørn Andersen (Frp): Forslaget om å nedsette
et eget og uavhengig utvalg for å se på mulighetene for å
redusere det høye antall lovbestemmelser og forskrifter
som i dag styrer den kommunale virksomhet, er et godt
og riktig forslag. Fremskrittspartiet støtter derfor dette
forslaget slik det er utformet. For Fremskrittspartiet er

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
Trykt 19/2 1999
1999
1908
det viktig å tilkjennegi at partiet ønsker å styrke det kom­
munale selvstyret, ikke bare i ord, men også i handling.
Når vi i dag vet at hver av landets 435 kommuner har
nærmere 6 000 ulike lovbestemmelser, forskrifter, rund­
skriv og andre reguleringer som alle styrer deres daglige
virksomhet, kan det neppe være for mye forlangt at vi ser
nærmere på dette bl.a. ved hjelp av et eget og uavhengig
utvalg med et slikt mandat.
Det å få til en reduksjon i det enorme antall lover og
forskrifter som i dag styrer kommunene, er viktig både
for effektiviteten i kommunene og for å få til en mer de­
sentralisert maktstruktur innenfor den demokratiske sty­
ringen av landet. Det er derfor på tide å prøve å treffe en­
kelte tiltak som kan bidra til en slik utvikling. I så måte
er det forslaget som foreligger, interessant, og det vil
kunne være et ledd i en strategi for økt kommunal selv­
råderett og selvstyre, samtidig som det vil medvirke til en
avbyråkratisering og en eventuell effektivisering i kom­
munal sektor.
Det er dessverre slik at lokaldemokratiet lenge har
vært og fortsatt befinner seg i en kontinuerlig prosess der
den lokale økonomi er på vikende front for den sterkt
sentrale politiske styringen. Spørsmålet dreier seg heller
ikke bare om å tilbakeføre avgjørelsesmyndighet og
handlefrihet til det kommunale nivå, men også om folks
interesse og motivasjon for aktiv deltakelse i styre og
stell på kommunenivå. For få gidder å delta i et skinnde­
mokrati på lokalplanet når en ser at en er fratatt nesten all
makt og styring på kommunenivå. Kommunene må der­
for bli noe mer enn bare administrative organer for gjen­
nomføring av nasjonale planer. Kommunepolitikerne og
kommunestyrene er faktisk i ferd med å bli overflødig­
gjort når både deres syn, ønsker og forslag ofte er under­
ordnet de mange lover og regler som kommunens byrå­
krater etter hvert forvalter på vegne av sentrale myndig­
heter. Kommunene har over lengre tid vært fanget i en
byråkratiseringsspiral der kommunene i minskende grad
er blitt styrt av de folkevalgte og i økende grad er blitt
styrt av byråkrater gjennom det enorme lov­ og regelver­
ket som byråkratiet selv forvalter.
Byråkratiets makt er i realiteten langt større enn lokal­
politikernes makt, og dette er en meget uheldig utvikling
sett fra et demokratisk ståsted. Det er derfor et stort be­
hov for å gjøre noe med denne utviklingen, da en slik ut­
vikling faktisk stimulerer til kommunal passivitet og
medfører avtakende initiativ og evne til å løse egne pro­
blemer basert på lokale forhold og lokale tilpasninger.
Det å rope på staten i alle sammenhenger er faktisk i ferd
med å bli regelen fremfor unntaket på kommunalt hold,
fordi kommunene i realiteten er fratatt ansvaret for sin
egen situasjon.
Det ville bli langt mer motiverende for politikerne på
lokalnivået dersom ansvar og handlefrihet for egen situa­
sjon ble mer avgjørende både for økonomi, velferdsnivå
og servicenivå for øvrig i kommunen. Noen økte for­
skjeller ville vi selvsagt kunne måtte akseptere, men uan­
sett kunne vi filtre inn en nasjonal standard for å se til at
vi har et likeverdig tjenestenivå og tjenestetilbud ute i
Kommune­Norge. Dersom det er mulig å redusere det
store antall lover og regler som i dag styrer mye av det
som skjer daglig i kommunene, bør en bruke alle tilgjen­
gelige midler for å se om man kan foreta seg noe i den
sammenheng. Jeg tror man kan få en gevinst ved en mer
desentralisert politisk maktstruktur som kunne både revi­
talisere, effektivisere og stimulere det kommunale nivå.
En kunne selvsagt trekke denne debatten veldig langt.
For å komme tilbake til selve forslaget, der det pekes
på at et eget og uavhengig utvalg bør gjennomgå lover,
forskrifter, rundskriv og andre regler som unødvendig
begrenser det kommunale selvstyret, er det selvsagt bygd
på et ønske om og en sterk vilje til å få gjort noe med de
problemene som jeg har tatt opp. Fremskrittspartiet fin­
ner det, bl.a. av de årsaker som jeg har vist til, og de årsa­
ker som forslagsstillerne viser til, riktig å gi sin tilslut­
ning til forslaget slik det er utformet.
Ivar Østberg (KrF): Som en av forslagsstillerne sa
tidligere i debatten, kunne man snevert diskutere om dette
dreier seg om en metodikk for å få en gjennomgang av noe
vi alle synes å være enige om, nemlig behovet for forenk­
linger. I et samfunn som vårt vil det alltid være behov for
en rekke lover, regler og forskrifter. Hva skal fellesskapet
bestemme, og hva skal det enkelte individ bestemme?
Hvilke verdier skal vi bygge på i vår lovgivning? Hvor
sterkt skal solidariteten og nestekjærligheten være frem­
me? Hvem skal styre? Er det fellesskapet ved politikerne?
Er det markedet som skal ha større makt, kapitalen, inter­
nasjonale selskaper, eller er det organisasjoner? Eller skal
det enkelte individ få være sin egen lykkes smed?
Vi har behov for et enklere Norge, først og fremst av
hensyn til demokratiet, av hensyn til lokaldemokratiet.
Det er gledelig at en samlet komite gir uttrykk for dette.
Vi har behov for et enklere Norge av hensyn til den en­
kelte borger, og vi har behov for et enklere Norge av hen­
syn til næringslivet. Det er nødvendig å gi våre lokalpoli­
tikere mer makt enn det de har i dag, og Dokument nr. 8­
forslaget er et uttrykk for et ønske om å tilføre lokalde­
mokratiet og lokalpolitikerne mer makt. Det betyr at vi
som sentrale politikere må være villig til å bruke øremer­
king i mindre grad. Vi må være villig til å redusere antall
lover og regler.
Det er fra Regjeringens side satt i gang forsøk og gitt
uttrykk for at man ønsker å gjøre noe med dette. Regje­
ringen ikke bare ønsker det, men den kommer også med
konkrete tiltak. Det er invitert til forsøk i 20 kommuner,
med rammeoverføringer istedenfor øremerking med den
nitide oppfølging av regler og forskrifter som man da får.
Det er ved innføring av nye lover og regler satt i gang,
som det fremgår av statsrådens brev, en prosedyre slik at
vi skal kunne redusere omfanget av nye regler, og det er
også satt i gang en gjennomgang av gamle lover og
regler. Regjeringen ved statsråden har startet en dialog
med KS i forbindelse med budsjettet. Jeg forutsetter at
kommunalministeren i lag med nettopp kommunene og
Kommunenes Sentralforbund har en hurtig, omfattende
og detaljert gjennomgang av regelverket med den hensikt
å få til en vesentlig sanering -- ja, en halvering burde kun­
ne være en målsetting.

Forhandlinger i Stortinget nr. 128
11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
S 1998­99
1999 1909
(Østberg)
Samtidig er jeg bekymret for trekk ved bl.a. Riksrevi­
sjonenes gjennomgang av en del ting. Der får man kritikk
fordi man ikke kontrollerer nøye nok, og fordi man ikke
passer nøye på at pengene går dit de skal, til tross for at
de er overført som rammebevilgninger. Hva fører dette
til? Jo, det fører til nye regler og forskrifter og nye belast­
ninger på det kommunale selvstyre, med økende byråkra­
tisering som resultat.
Målet, som vi alle er enige om, er nettopp økt tjeneste­
produksjon og lokalt selvstyre. Av hensyn til borgerne
gir vi alle uttrykk for at vi ønsker en «én dørs politikk».
Det offentlige må, hvis det skal kunne yte service i for­
hold til borgerne, bli mer serviceminded. Det offentlige
er der for å tjene innbyggerne. Det må ikke være slik at
en fortsatt i dette land skal bli sendt fra det ene kommu­
nale kontor til det andre, enten det gjelder sosialkontore­
ne, byggesakskontorene, pleie­, rehabiliterings­ og om­
sorgskontorene. Innbyggerne må kunne få tjenesten på
ett sted. Det samme gjelder staten, som sender sine klien­
ter eller brukere fra arbeidskontor til likningskontor til
trygdekontor. Servicekontorene, som vi er opptatt av, blir
et viktig virkemiddel.
Til slutt: Også vårt næringsliv, som debattanter har
vært inne på, trenger et mindre skjemavelde, og det er
mitt håp at Regjeringens måte å gripe fatt i dette på vil gi
resultater. Men at det er en vanskelig og tung jobb fordi
det er mange motkrefter også blant oss sentrale politike­
re, er det ingen tvil om.
Jeg har ingen tro på at et nytt utvalg skal ta denne job­
ben. Denne jobben må først og fremst Regjeringen gjøre.
Morten Lund (Sp): Det er gledelig at alle partiene i
kommunalkomiteen krever at det skal gjøres noe som
monner for å fjerne unødig detaljstyring av virksomheter
i kommunesektoren. Og det er gledelig at Kommunal­ og
regionaldepartementet så sterkt uttrykker det samme, ut
fra hensynet til effektiv ressursutnytting og hensynet til
det lokale folkestyret. Senterpartiet mener at det haster,
og stoler på at Regjeringen nå setter kraft bak det arbei­
det som statsråden har bebudet.
At det finnes stor motstand i departementene og em­
betsverket for øvrig mot å gi kommunene mer frihet og
ansvar, er en kjent sak. Regjeringen har nå solid rygg­
dekning i Stortinget for å foreta endringer som monner.
Og Senterpartiet mener at det blir best framdrift i det ar­
beidet med den framgangsmåten som departementet har
skissert.
Det er også vel kjent at holdningene i de øvrige fagko­
miteene her på Stortinget er annerledes enn i kommunal­
komiteen. Og det tror jeg gjelder alle partier. Derfor
trengs det en bedre dokumentasjon av ulempene ved å
fortsette som nå. Jeg synes departementet skal be Kom­
munenes Sentralforbund bidra med slik dokumentasjon
både av byråkratiske enkeltordninger og av den samlede
effektiviseringsgevinsten som er mulig.
Jeg synes det bør gjøre inntrykk på forkjemperne for
øremerking i skolesektoren det eksemplet jeg hørte her
om dagen. Det var en kommune som fikk 37 000 kr til et­
terutdanning av lærere, og som for å få pengene, måtte
gjennom et svært skjemaarbeid og diverse intern behand­
ling -- samt at folk i statlige organer lenger oppe ble sit­
tende og kontrollere og kontrollere. Et annet eksempel
gjaldt helsesektoren, hvor også fagpersonalet er forkjem­
pere for mer øremerking. En fylkeskommune fikk et tolv
siders tildelingsbrev for midler til etterutdanning innen­
for helsesektoren. For å få 57 000 kr måtte de utarbeide
sine egne mål, sin strategi, sine planer og sin rapporte­
ring, og dette skulle skje gang etter gang.
I sum er bildet slik når det gjelder øremerking: I 1987
var 5 pst. av kommunesektorens inntekter øremerket. Det
var på det tidspunktet at vi fikk den nye kommuneloven
som skulle gi større frihet til kommunene. I 1993 var det
10 pst., og i 1999 var det 14,4 pst. Det synes jeg er en
dramatisk utvikling. Men enda mer dramatisk er det at vi
kommer til å få en økning i dette tallet som følge av den
fulle innfasingen av eldrereformen og de nye helserefor­
mene som vi nettopp har vedtatt i Stortinget.
Jeg synes Høyres initiativ i denne saken er positivt,
men som jeg har vært inne på, synes jeg at et slikt uav­
hengig utvalg ikke er veien å gå. Det tror jeg vil komme
til å føre til at det tar lengre tid å få gjort denne jobben.
Men jeg er ikke på noe vis enig i de presseoppslagene
som skulle tyde på Høyre var bedre enn andre i denne sa­
ken. Høyre har som andre partier vært positive i kommu­
nalkomiteen, men så har det blitt økninger på en lang
rekke øremerkede tilskudd gjennom arbeid i andre komi­
teer. Det har vært umulig å få støtte fra Høyre til å øke
frie rammeoverføringer, og det er jo det som må skje. Vi
er nødt til å redusere bl.a. øremerkingen og øke de frie
inntektene.
Det er nylig vedtatt et ordføreropprop om lokaldemo­
kratiets framtid, og det spres nå over hele landet som en
budstikke. Den viser at ordførerne, kommunalkomiteen
og Kommunal­ og regionaldepartementet er på linje. Jeg
tror at nå er lokalpolitikernes utålmodighet så stor at nett­
opp det vil sikre et stort tempo i den brede gjennomgan­
gen som nå er i gang.
Karin Andersen (SV): Det er viktige spørsmål for­
slagsstillerne har tatt opp i dokumentforslaget sitt, og jeg
må innrømme at fra SVs side har vi vært i tvil om vi
skulle støtte det eller gå imot. Det er fordi vi ser, slik for­
slagsstillerne har påpekt mange ganger, at det er altfor
mye detaljstyring, at det produseres for mye papir og for
få tjenester på en del områder, og ikke minst at det gis for
lite rom for å kunne finne lokale gode løsninger på tvers.
Skolen er et eksempel på at rapportering og kontroller
tar overhånd og tar mer og mer av den tida som skulle ha
gått til elever -- samvær med elever, veiledning og under­
visning. Fra lærerværelsene meldes det om stor frustra­
sjon over dette. Det som da blir et tankekors for meg er at
de som nå ber om forenklinger, er nettopp de som vil
kontrollere mer på dette området. Slik kan man ta fram
saksområde etter saksområde. Noe vil man kontrollere
fordi man ikke liker tjenesten, andre ganger vil man kon­
trollere fordi man ønsker at det skal bli mer av tjenesten
og at pengene skal gå akkurat dit man ønsker seg. Det er
128

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999
1910
mange dilemmaer her. Personlig har jeg jobbet mye med
spørsmål rundt arbeidsledighet, og ser veldig godt hvor­
dan reglene på disse områdene kan hindre et godt samar­
beid mellom forvaltningsnivåer og etater for å komme
raskt i gang med tiltak som er individuelt rettet, og som
er effektive i den forstand at man får den som er ledig, til
å bli motivert til å ta utdanning, til å skolere seg, til å for­
søke seg i arbeidslivet kombinert med opplæring osv.
Her er det mange tiltak man kan gripe til, og mange gan­
ger blir man stengt av regelverk -- men også av penger
selvfølgelig, det må vi ikke glemme.
Det er vel sånn at løsningen på en del av de områdene
jeg peker på, faktisk krever at det offentlige gjør en stor
innsats. Det dreier seg om regelverk, men det dreier seg
også om å være villig til å bruke penger i dette systemet.
Noen ganger får jeg litt følelsen av at når man ønsker å få
bort noen regler, er det også for å få bort noen forpliktel­
ser, slik at det offentlige gjennom å ha færre forpliktelser
i forhold til samfunnsmedlemmene, ikke bare skal kunne
løse sine pengeproblemer, men også få mindre å gjøre.
Det får de selvfølgelig, men da ender man altså opp med
en annen kommunal sektor enn det SV ønsker seg. Det
er sikkert også lettere å gå veldig dramatisk til verks her
når man har et politisk ønske om at offentlig sektor skal
reduseres, løse færre oppgaver, begrense sin virksomhet
til rein tjenesteyting, på tvers av det SV mener, nemlig at
offentlig sektor og kommunesektoren burde være de vik­
tigste utviklingsarenaene og de som breit driver med
samfunnsbygging. Da kreves det et breit perspektiv, det
kreves ressurser, og det kreves frihet.
Fra forslagsstillerne er det sagt at det er kommunenes
interesser man ønsker å ivareta med dette forslaget. Det
skal jeg ikke mistro. Jeg ser også at det er det, og jeg ser
at det her ligger en stor interesse hos kommunene for å
kunne få lov å ta fatt i sine oppgaver på en mer fri måte.
Min erfaring er også den at man i kommunesektoren har
mist like god ryggrad, moral og interesse av å sikre inn­
byggerne en god skole, en god eldreomsorg, et godt mil­
jø osv. som det man har når man er valgt til Stortinget el­
ler sitter i regjering. Så jeg bekymrer meg egentlig ikke
så sterkt på det området. Det som bekymrer meg mer, er
faktisk at en gjennomgang av dette temaet uten å se på
hva det er offentlig sektor faktisk skal løse, kan ende opp
med at man finner en begrunnelse for at kommunesekto­
ren skal få enda mindre ressurser ut fra det politiske øn­
ske at kommunesektoren skal løse færre oppgaver.
Dessuten er jeg enig med saksordføreren i at et slikt
tema ikke bare kan ses isolert for kommunal sektor. Nett­
opp fordi de ulike sektorene, forvaltningsnivåene og eta­
tene på så veldig mange områder griper inn i hverandre,
mener jeg det er riktigst med den store gjennomgangen
først for å se om det går an å desentralisere -- spesielt når
det gjelder den sektoriserte stat -- mye kraftigere enn det
vi har gjort i dag. Vi kan jo hilse hverandre med at forrige
gang vi mente dette, var ikke dere med, og at alle er enige
om dette, men når vi kommer med forslag, får vi ikke
flertall for dem. Jeg kan bare minne om at SV har frem­
met svært mange forslag siste året om reell desentralise­
ring av makt til både kommune­ og fylkesnivå. Det gjel­
der flytting av ansvar og derigjennom også penger. Gjen­
nom det har man altså mye større mulighet til å samordne
på tvers, og da er det også mye lettere å fjerne regelverk
som kun er egnet til å styre sektorbudsjettene og se til at
sektorbudsjettene går i balanse, for det er jo mye av det
dette går på. Hvis man fikk flyttet ansvaret f.eks. for veg­
kontorer, arbeidsmarkedsetat, landbruksetat, samferdsels­
planlegging -- jeg kan nevne i fleng -- ned i det kommuna­
le systemet, ville det altså være mye enklere å gå løs på
regelverket med det formål å redusere det. Så kunne man
samtidig forsterke de rettighetene som enkeltpersonen har
som medborger i samfunnet, men man ville ikke trenge
alle disse detaljerte styringsmekanismene.
Det er et innsnevret handlingsrom for lokaldemokrati­
et, blir det sagt. Men jeg vil også bemerke at veldig mye
av dette handlingsrommet er innsnevret nettopp fordi det
er et politisk ønske bak om å spare penger. Hvis man
f.eks. går svært detaljert løs på de pengene som kunne
tenkes lagt inn i en pott for å sørge for at folk kommer
inn i et kompetanseløp, et opplæringsløp, og ikke går ar­
beidsledige, er det jo et utstrakt politisk ønske fra flertal­
let i denne salen om at det skal brukes mindre penger på
en del av disse viktige områdene av dem som kunne
spandere penger inn i en sånn pott. Dermed vil man kan­
skje ved å øke ressursbruken i utgangspunktet ende opp
med mindre ressursbruk totalt sett. Man må altså få lov
til å bryte sektorgrensene og se utover noe av det detalj­
regelverket som man har etablert nettopp med den hen­
sikt at her skal det ikke brukes ei krone utover akkurat på
de områdene man har definert. Trygdesystemet er sånn.
Arbeidsmarkedsetaten har et slikt system. Når det gjel­
der sosialhjelpen, ligger det der et visst rom for skjønn.
På utdanningssektoren er det også ganske snevre ram­
mer.
Jeg har under tvil sluttet meg til flertallet i saken. Det
er først og fremst fordi jeg ønsker en totalgjennomgang
av oppgavene først og mener det er det riktige grunnlaget
for å kunne gå løs på detaljregelverket i ettertid, med den
hensikt at man skal kunne forenkle dette vesentlig, men
ikke med det som mål at det offentlige skal redusere sine
forpliktelser og sine tjenester overfor de enkelte borger­
ne, målet må tvert imot være et bedre sikkerhetsnett og et
mye mer effektivt sikkerhetsnett, slik at vi kan tilby be­
dre og flere tjenester enn i dag.
Harald Hove (V): Vi har på mange måter her en de­
batt som foregår litt på to plan. Det ene er en mer inn­
holdsmessig debatt om hvordan forholdet skal være mel­
lom staten og kommunene, og det andre er en metodisk
debatt som går på spørsmålet om hvordan man skal opp­
nå det som tilsynelatende alle er enige om. Jeg tror det
kan være et poeng å antyde at uenigheten om metodikken
kan overskygge at det også er en egentlig og klar uenig­
het på den innholdsmessige siden. Og det er ikke gitt at
skillelinjene her vil gå på samme måten som det som blir
skillelinjene voteringsmessig i et spørsmål som mer er
knyttet til det metodiske.
Regjeringen har satt et enklere Norge på dagsordenen.
Dette har sterk støtte fra Venstre. Og jeg er glad for at re­

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999 1911
presentanten Ivar Østberg brukte en vesentlig del av sitt
innlegg for nettopp å fremheve poenget med et enklere
Norge.
Et enklere Norge har i første rekke en side til borger­
ne. Det skal bli en enklere hverdag for innbyggerne, det
skal bli enklere å forholde seg til den offentlige forvalt­
ning. Men et enklere Norge har også en side til en mer
rasjonell forvaltning, en forvaltning som bedre ivaretar
de oppgavene forvaltningen skal løse i forhold til borger­
ne.
Etter min oppfatning er det svært sentralt innenfor et
arbeid med et enklere Norge å gjøre regelverket enklere i
forholdet mellom stat og kommune. Det vil være en måte
å styrke et lokalt selvstyre på, og det vil være en måte
også å fremme de to andre målsettingene foran: å gi et
enklere liv for den enkelte borger og å gi en mer rasjonell
forvaltning.
Det er også viktig -- kanskje mest av hensyn til det lo­
kale selvstyret, men også ut fra en rasjonell forvaltning
av ressursene -- å gi større mulighet for å la konfliktene
utspilles i den enkelte kommune, i det enkelte kommune­
styre eller i det enkelte fylkesting. Og jeg tror faktisk at å
forenkle regelverket overfor kommunene reelt sett vil
være et betydelig bidrag til å styrke kommunenes økono­
mi, og med samme pengeforbruk gi større rom for kom­
munene til å løse de lovpålagte oppgavene bedre, men
samtidig også gi større rom for å ivareta ikke­lovpålagte
oppgaver.
Skal vi gå inn i dette spørsmålet og virkelig oppnå re­
sultater, tror jeg det er veldig viktig å understreke det
gjennomgående dilemmaet, nemlig kravet om likhet
overalt i Norge. Hvis man ikke er villig til å si at et styr­
ket lokalt selvstyre og færre regler mellom stat og kom­
mune også innebærer at man aksepterer en del ulikheter
kommunene imellom, ja så vil man reelt sett ikke komme
noen vei med dette arbeidet. Vi må i alle fall si klart fra
at likeverdighet er viktigere enn likhet, og jeg tror kan­
skje vi også skal akseptere at man ikke alltid vil kunne
oppnå likverdighet heller. Hvis kommunestyret i én kom­
mune ønsker å styrke ett område i stedet for et annet, og
en annen kommune det motsatte, ja så må vi faktisk være
villig til å akseptere at slik kan det være. Dermed blir det
nok reelt sett en politisk uenighet som på mange måter
går etter andre linjer enn akkurat de skillene vi vil få ved
voteringen her i dag.
Jeg tror også at vi skal være litt åpne for at i disse
spørsmålene er det også ulike krefter som fungerer innad
i Regjeringen og departementene og for den saks skyld
også i denne forsamlingen. Det er vel ganske typisk at
dette er en sak som håndteres av kommunalkomiteen.
Det er i og for seg naturlig nok, det kunne vanskelig vært
noen annen komite som hadde gjort det. Det er en debatt
som stort sett føres blant medlemmene av kommunalko­
miteen, med ett unntak for min egen del -- det skyldes i
første rekke at Venstre ikke er representert i kommunal­
komiteen -- og jeg registrerte at etterfølgeren min i debat­
ten her i dag heller ikke er medlem av komiteen. Jeg sy­
nes man skal være glad for at det også er noen utenfor
kommunalkomiteen som går inn i dette.
Jeg tror nok at ser man på Stortingets arbeid med en
rekke lover, er ikke resultatet opplegg for mindre detalj­
styring i reglene etter at loven har passert Stortinget, i
forhold til det som lå i den proposisjonen som var frem­
met fra Regjeringens side. Det tror jeg faktisk også gjel­
der lover som har vært behandlet det siste året eller i den
tiden dette storting har vært samlet. Jeg tror vi skal være
veldig åpne og ærlige på at en del av problemet ligger i
det forhold at hvis man er opptatt av et bestemt område
av politikken, enten det nå er ut fra interesse eller fordi
man rett og slett plasseres slik at man skal arbeide med
dette, ja, så vil man oppfatte det som å ivareta dette om­
rådet bedre hvis man får klarere lover og regler som sier
noe om at sånn skal det være. Det er også en veldig klar
risiko for -- vi får vel innrømme det -- at slik som en del
pressgrupper fungerer overfor Stortinget, får man ofte en
effekt i retning av økt detaljstyring.
Det er vel også slik at de fleste kommunalministere --
hvis man hadde muligheten til å snakke åpent om sine er­
faringer, og det har man kanskje i større grad etter at man
har gått av enn mens man sitter som kommunalminister --
vil kunne gi mange eksempler på at man fra Kommunal­
og regionaldepartementets side har prøvd å ivareta kom­
munene og det kommunale selvstyret og en og annen
gang har vunnet, men -- bekymringsfullt -- kanskje oftere
tapt i strid med andre statsråder som nettopp har ønsket å
ivareta et godt formål på et konkret område.
Derfor tror jeg at skal man få til noe på dette området,
er det veldig viktig at Kommunal­ og regionaldeparte­
mentets rolle i forhold til kommunene og de oppgavene
kommunene skal ha, blir styrket. Men jeg tror faktisk at
litt av problemet i noen grad også kan knytte seg til kom­
munene selv. Jeg tror ikke vi skal overse helt at det kan­
skje i kommunene nesten er en for stor lojalitet overfor
det som kommer fra statlig hold.
Én ting er lover, dem skal man holde. Det samme gjel­
der for så vidt også forskrifter. Jeg vil i hvert fall ikke stå
på denne talerstolen og oppfordre til at man skal la være
å holde seg orientert om dem. Men det som kan være et
reelt problem, er at man i mange kommuner har fått en
kultur og en holdning som går ut på at det som produse­
res av rundskriv og veiledninger, oppfattes å være på det
samme bindende nivå som lover og forskrifter. Det er
faktisk galt, og det blir veldig uheldig hvis dette er hold­
ningen. En tidligere dansk ombudsmann for forvaltnin­
gen gav et veldig klart eksempel på det fra Danmark,
hvor kommunene hadde klaget over en altfor detaljert
lovgivning innenfor sosialområdet. Så fikk man en lov
som forenklet det betydelig, og da sa kommunene at den
kunne de ikke praktisere før de fikk et rundskriv med
veiledning. Man fikk rundskrivet med veiledning, og så
praktiserte man de veiledende normene som der ble gitt,
atskillig mer lojalt enn man noensinne hadde håndtert
den tidligere loven.
Det dreier seg altså her om å bevisstgjøre den enkelte
kommune med hensyn til det handlingsrom som tross alt
finnes også i dagens regelverk. Vi skal være oppmerk­
som på at man også i kommunene har sektorer, og perso­
ner som er ansatt for å ivareta ett område, enten det er

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999
1912
skole, helse, sosiale tjenester eller hva det måtte være,
vil ofte oppleve at de kan hente ut den støtten de mener å
kunne få ut av det som kommer fra departementet, og
kan bruke det internt i kommunene. Så jeg tror at et vesent­
lig poeng er å utfordre kommunene til i større grad å
benytte det handlingsrom de har i dag, også i forhold til
det å være aktive med å påvise og få fram de uheldige si­
dene ved detaljstyring.
Da har jeg sagt en del om det som på en måte er un­
derliggende problemstillinger i dette.
Når det gjelder selve forslaget, er jeg langt på vei i
samme situasjon som Karin Andersen gav uttrykk for på
vegne av SV, at det kan være grunn til en viss tvil om
hva som ville være det mest fornuftige. Det som gjør
meg litt urolig, er, som det ofte har vist seg, at når man
har gått inn i dette i stor bredde, har man kanskje i starten
fått forslag som har endret en del, men etter hvert som de
blir behandlet, blir endringene redusert. Jeg tror at det
viktigste her er at man griper fatt i dette spørsmålet i det
daglige arbeidet i departementene, og at Kommunal­ og
regionaldepartementet i den sammenhengen prøver å fyl­
le sin funksjon og rolle i dette så godt som mulig. Når alt
kommer til alt, kan det gi større resultater enn hvis man
her prøver å gå motsatt vei. Jeg tror at noe av problemet i
den sammenhengen, hvis man skal gå inn i disse spørs­
målene på en ordentlig og skikkelig måte, er at vi antake­
lig ikke bare ville hatt bruk for ett utvalg, men vi ville
hatt bruk for en rekke utvalg med en felles overordnet
målsetting.
Avslutningsvis vil jeg si at skal vi makte å få gjort noe
her, som alle tilsynelatende er enige om, vil det aller vik­
tigste være at vi selv er villige til å tørre. Vi må være vil­
lige til å tørre og akseptere en del ulikheter og ikke si at
staten må gå inn og løse alle spørsmål hvor man måtte
finne en eller annen urettferdighet, eller et eller annet
problem rundt omkring i kommunene.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det var interes­
sant å høre en erfaren forvaltningsjurist. Han har vært
inne på en del ting som også jeg hadde tenkt å si noe om.
Mange oppfatter et slikt forslag som Karin Andersen
har oppfattet det, at man her vil begrense det offentliges
makt og fordele færre penger til det offentlige. Det er
klart at det er en måte å forenkle forvaltningen på. Når
man får færre oppgaver, blir det færre forskrifter, og det
er for så vidt en grei oppskrift som jeg kan slutte meg til.
Det er et opplagt virkemiddel her, og det er uhyre politisk.
Det er også andre virkemidler. Man har allerede nevnt
dette likhetsprinsippet som rir det norske samfunn, noe
som antagelig skyldes landets struktur, geografiske ut­
strekning og variasjoner i det naturlige næringsgrunnlag.
Men det er klart at hvis man skal gjennomføre likhets­
prinsippet når det gjelder helsetjenester, skoler, barneha­
ger, sosiale tjenester osv., vil det selvfølgelig begrense
den enkelte kommunens frihet til å gjøre som den ønsker,
ut fra sine prioriteringer og forhold. Som representanten
Hove her har påpekt, fører dette likhetsprinsippet som rir
oss, med seg en strøm av forskrifter som skal sørge for at
denne likheten opprettholdes.
Det har også en annen negativ side, og det er at gode
ideer ikke får slå rot i Norge, fordi alle må opptre likt.
Under andre omstendigheter hvor man kunne eksperi­
mentere seg frem og stå friere til å velge løsninger som
var frigjort fra likhetsprinsippet, kunne det kanskje hende
at flere bedre ideer dukket opp i forskjellige kommuner,
og som etter hvert kunne spre seg når andre fikk høre om
dem. Det er det andre problemet.
Det tredje problemet er denne øremerkingen. Det er
øremerket tilskudd til innvandrere, og det er øremerket
tilskudd til barnehager, fordi man altså i Norge betrakter
barnehager som noe av det viktigste i verden. Men etter
hvert som problemet med eldre og syke er blitt mer og
mer påtrengende, har man også forstått at det er veldig
viktig, og så begynner man med øremerkingen der også.
Jeg må si at jeg var imot øremerking da jeg kom inn på
Stortinget, jeg syntes det var noen forferdelige greier.
Men da jeg skjønte at det var mennesker i denne salen
som mente at barnehager var så veldig mye viktigere enn
eldreomsorg, gikk jeg inn for at man måtte fortsette den­
ne øremerkingen. Og det ene trekker da det andre med
seg. Har man først slått inn på øremerking, sier man at
det ene er like viktig som det andre, og henvender seg til
den velgergruppe som dette gjelder, og som man ikke øn­
sker skal bli oversett. Og så får man denne kjedereaksjo­
nen. Hvis man først slår inn på øremerking, skal man
være klar over at for at disse pengene skal utbetales, må
man også gi regler om hvordan de skal anvendes, og så
har man altså denne kjedereaksjonen gående.
Det som blir stående igjen etter disse tre momentene
jeg her har nevnt -- ja, ja, det er da en viss forenkling, det
er stort sett helt upolitisk, og en viss rasjonalisering, men
det er veldig teknisk, og politisk kanskje ganske uinteres­
sant. Så jeg er i grunnen enig med dem som hevder at
dette er et problem som må løses fra toppen. For hvem
skulle ellers egentlig løse det? Det er et stort problem.
Men dette forslaget kan kanskje bringe en del positive
ting innenfor en relativt snever ramme.
Erna Solberg (H): Denne debatten har i og for seg
utviklet seg til en veldig interessant debatt, med mange
forslag med hensyn til prinsipper for hvordan man burde
eller ikke burde organisere offentlig sektor. Jeg har like­
vel til gode å høre noen som overfor statsråden har gitt
uttrykk for hvordan man skal klare å integrere kommune­
nes spesifikke interesser i det ønskede forenklingsarbei­
det. Det er det som er hovedhensikten med selve forsla­
get, det som går på metodikk. Vi er enige om at vi kan
diskutere alle disse store spørsmålene som har vært dis­
kutert, om størrelsen på offentlig sektor og likhet eller
ikke likhet, mens det store spørsmålet nå visstnok dreier
seg om å gå inn og løse de problemene som mange møter
i sin hverdag som kommunepolitiker. Det er faktisk ikke
de helt store linjene, for når det gjelder den detaljoppga­
ven vi skal gjennomføre, fins det så mange regler å for­
holde seg til at man føler at man har sterkt begrenset
handlefrihet. Og jeg tror ikke man nødvendigvis må løse
det mer pragmatiske problemet fra toppen. Det viktigste
når man skal ta beslutninger i vårt samfunn -- og der

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999 1913
skuffer Venstre meg litt -- er at man må skape en opinion
i forhold til f.eks. kommunesektoren og det kommunale
selvstyret. Det viktigste med vårt forslag har vært å skape
en opinion, det kommer ikke til uttrykk i den vanlige re­
gelverksproduksjonen, for det skaper åpenhet og etable­
rer en sivil samfunnsdebatt knyttet til hvorfor vi får for
mye styring i de enkelte sektorene. Jeg syns det er litt rart
at man i denne debatten ikke har større perspektiver med
hensyn til hvordan beslutninger tas i vårt samfunn, at
man ikke ser at kommunesektoren med sine 435 kommu­
ner hele tiden blir en salderingspost i forhold til helhets­
interessene, fordi de ikke er premissgiverne. Vi burde i
denne debatten være med på å gjøre kommunesektoren
og kommunesektorens interesser i større grad til premiss­
givere. Jeg har bare lyst til å si det, for det skaper mange
interessante problemstillinger. Vi kommer aldri i vårt
samfunn til å kunne løse det problemet som går på likhet
kontra kommunalt selvstyre, rett og slett fordi kommune­
ne er blitt de største velferdsprodusentene vi har. Og der
kommer det alltid til å være et spenningsfelt.
Men spørsmålet er: Hvordan gjøre balansen bedre?
Jeg håper at statsråden, siden hun nå har bestemt seg for
å foreta en gjennomgang av dette, kan si litt om hvordan
man har tenkt å organisere dette, slik at man får en mot­
vekt til sektorinteressene i det arbeidet som pågår.
Næringsminister Sponheim har gjentatte ganger for­
søkt å legge opp til at det skal bli færre spørreskjemaer.
Den siste statistikken viste imidlertid en økning siste året
også, så selv den viktigste flaggsaken som han gikk inn i
departementet med, klarer han ikke å få til, fordi det her
åpenbart er store motkrefter eller for dårlig oppfølging av
de interne instruksene, for også på det området eksisterer
det en helt klar instruks om hva man skal sjekke og kon­
trollere før man etablerer et nytt spørreskjema.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Aller først
vil jeg si at det gleder meg at en samlet komite nå står
bak ønsket om å gjennomgå det detaljerte statlige regel­
verket, som fører til at knappe kommunale ressurser bin­
des til å utføre oppgaver på måter som er lite hensikts­
messig for kommunene. Hvis disse reglene heller ikke er
nødvendige av hensyn til ønsket om nasjonal styring, er
det ingen grunn til å opprettholde disse i den form de har
nå.
Jeg har registrert at en samlet kommunalkomite mener
at tiden er inne for en ny gjennomgang av statlige bindin­
ger overfor kommunalsektoren, men det er uenighet om,
og det har kommet fram i debatten, hvordan dette mest
hensiktsmessig kan gjøres.
Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker
at et slikt arbeid skal skje i regi av et offentlig utvalg. De
andre partiene som er representert i komiteen, støtter at et
slikt arbeid skal gjøres, men anbefaler at det ikke opp­
nevnes et nytt utredningsutvalg for å gjøre det.
Jeg har vurdert veldig nøye hvordan dette arbeidet
mest hensiktsmessig bør legges opp. Etter å ha jobbet en
del år her i Stortinget, og før det i kommuner og fylkes­
ting, samt nå også å ha fått erfaring fra arbeidet i regje­
ring -- jeg tror at jeg begynner å kjenne departementene
ganske godt etter hvert -- så har jeg nok ingen naiv forstå­
else av hvordan systemene fungerer. Jeg vil gjerne kvit­
tere ut det. Det ble antydet i sted at de som ikke ønsket et
offentlig utvalg, var litt naive. For å være ærlig: Jeg vil
kanskje heller snu på det; vi trenger ikke flere utrednin­
ger. Vi vet faktisk ganske nøyaktig og ganske mye om
hvor det butter. Vi har hatt flere utredninger som kan do­
kumentere det. Det butter i viljen til å foreta politiske
valg som fører til forenklinger. Jeg sier ikke at det er
noen lett prosess. Men jeg sier at skal vi få noe ut av det­
te, iallfall uten å bruke altfor lang tid og altfor mye pen­
ger på et offentlig utvalg, må vi begynne å ta noen poli­
tiske beslutninger. Derfor har jeg kommet til, og jeg er
glad for at Regjeringen nå også har bestemt, at vi skal
sette i gang den jobben. Regjeringen har i disse dager be­
sluttet -- vi har faktisk allerede begynt å få det på plass --
å sette i gang prosjekter på tvers av alle berørte departe­
menter. Vi foretar en kritisk gjennomgang av statlige
bindinger overfor kommuner og fylkeskommuner. Ar­
beidet skal styres og koordineres av et særskilt statsse­
kretærutvalg, som skal ledes av Kommunal­ og regional­
departementet. De nærmere rammene for det prosjektet
skal jeg komme tilbake til i forbindelse med kommune­
økonomiproposisjonen til våren, og jeg regner med at vi
våren 2000 skal kunne legge fram en samlet rapport til
Stortinget om resultatet av dette arbeidet. Så er det selv­
følgelig Stortinget som må foreta valget og fatte vedtake­
ne. De enkelte departementene har fått ansvar for å frem­
me aktuelle forslag til lovendringer, og ellers også stå an­
svarlig for å treffe nødvendige vedtak om endringer i for­
skrifter m.v.
Man har etterlyst hvordan kommunesektoren skal
kunne trekkes inn i arbeidet, og jeg kan forsikre om at
det vil bli en viktig jobb å gjøre. Vi kommer til å trekke
kommunesektoren, altså KS, inn i dette arbeidet under­
veis, og jeg syns vi allerede har klart å etablere både et
godt og åpent samarbeid med KS. Det kommer til å fort­
sette, og jeg regner med å kunne trekke store veksler på
de synspunkter og erfaringer som KS har.
La meg også understreke at i dette arbeidet er opp­
merksomheten ikke bare rettet mot formelt regelverk
nedfelt i lover og forskrifter. Statlige pålegg overfor
kommunene i form av f.eks. vilkår for utbetaling av til­
skudd, krav om særskilte planer, resultatkrav eller egne
rapporteringsordninger skal også gjennomgås med det
samme siktemål, nemlig å fjerne eller endre ordninger
som legger unødvendige bindinger på kommunal res­
sursbruk, og som gir lite lokalt handlingsrom.
Etter Regjeringens oppfatning er det, som sagt, altså
politiske beslutninger som må foretas for at vi skal klare
den regelforenklingen som vi nå setter i gang.
Når det gjelder øremerkede midler, vil vi selvfølgelig
også foreta en gjennomgang av dem. Integreringstilskud­
det som kommunene får når de skal bosette flyktninger
og asylsøkere, er ikke øremerket -- dette bare til opplys­
ning, slik at det ikke henger igjen at det er et øremerket
tilskudd.
La meg også minne om at Regjeringen allerede i mars
i fjor vedtok regler for hvordan fagdepartementene skulle

11. feb. -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Hoddevik om gj.gang av lover etc.
som hindrer målrettet bruk av komm. ressurser
1999
1914
jobbe for å forenkle forskriftene. Når det gjelder rund­
skriv og veiledninger som går ut fra fagdepartementene,
er det også slik at de ikke kommer til Kommunaldeparte­
mentet til høring. Men det er også slik, at det ikke er noe
som forplikter kommunene. Jeg tror det er riktig, som det
har blitt påpekt i debatten, at det nok er mange kommu­
ner som også tror at de er forpliktet til å følge disse. Det
ble jo avdekket ganske tydelig da frikommuneforsøket
var i gang, og kommunene faktisk oppdaget at de hadde
større frihet enn de i utgangspunktet trodde de hadde. Så
det er en jobb å gjøre på mange nivåer her.
Så avventer vi selvfølgelig Oppgavefordelingsutval­
gets innstilling. Jeg er selv spent på den. Det er også
noen som har etterlyst moderninseringskomiteens og
statsforvaltningens gjennomgang. Jeg kan forsikre at ar­
beidet er i full gang, noe Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet har ansvaret for.
Så er det slik at jeg etter bare få uker i det departemen­
tet jeg har ansvaret for, har vært opptatt av hvordan vi
kan forenkle. Det var også bakgrunnen for at jeg bad om
å få holde redegjørelsen om lokaldemokrati i fjor, og jeg
har jobbet systematisk for å få gjennomslag for det. Nå er
jeg veldig glad for at kommunalkomiteen så entydig stil­
ler seg bak dette. Jeg har med glede også registrert at det
ikke bare er kommunalkomiteens medlemmer som er til
stede i salen i dag. Jeg skulle gjerne sett at noen fra sosi­
alkomiteen og kirkekomiteen også hadde deltatt i denne
debatten. Men jeg håper at den tverrpolitiske støtten vi nå
har fått, også vil vise seg å være der når vi i tur og orden
kommer tilbake med forenklingsforslag. Da er det viktig
at kommunalkomiteen tar en prat med sine kollegaer i
fagkomiteene i Stortinget.
Karin Andersen (SV): Det statsråden pekte på i inn­
legget hun holdt nå, bl.a. den viktige samordningsjobben
som ligger i departementene, er utrolig viktig, og det vil
bli spennende å se hvordan det går. SV var veldig posi­
tiv til det grepet som Regjeringen gjorde med hensyn til å
legge vekt på dette, men har med litt bekymring registrert
at det fremdeles nok ligger mer samordningsmakt og po­
litisk makt i Finansdepartementet enn andre steder, og at
det er langt igjen før man klarer å bryte disse etatsgrense­
ne, se på resultatet og se til at de som skal utføre oppga­
ven i praksis, har egnede redskaper til å hjelpe seg med
når de skal nå politiske mål.
Det har vært mange debatter, men to av debattene er
veldig forskjellige. Den ene er om det er finjussens makt
over politikken vi er i ferd med å se. En del av det går på
at man etter hvert har fått et velutviklet rettighetssystem
-- som kan være vel og bra i seg sjøl, men som kan være
problematisk fordi det er detaljert -- og vi har etter hvert
også fått en svært oppegående, velutdannet og krevende
befolkning som vet å etterprøve sine rettigheter -- og det
er bra. Men noen ganger kan finjussen ta aldeles over­
hånd.
Den andre debatten dreier seg om spørsmålet om
rettssikkerhet, altså likhet for loven, noe jeg oppfatter er
noe helt annet enn et likeverdig tilbud. Det politiske er
det likeverdige tilbudet, som man kan definere på ulike
måter, der målet er viktigere, mens rettssikkerheten er en
mye mer detaljert sak som går på hvordan man skal be­
handles, at det ikke skal være vilkårlighet i behandlin­
gen, og at det ikke skal være forskjell mellom innbygger­
ne i den måten de blir behandlet på i systemet eller med
hensyn til direkte tjenester eller ytelser som de har krav
på. Da blir det en vanskelig balansegang, men jeg tror at
det som gjelder likeverdighet på de ulike områdene, og
det som gjelder rettssikkerheten og ikke vilkårlig be­
handling, er to forskjellige debatter.
Erna Solberg har to litt forskjellige innfallsvinkler til
forslaget sitt. På den ene siden sier hun at det er litt min­
dre spørsmål dette forslaget dreier seg om, altså regel­
verk og skjemavelde på lokalt nivå som kanskje ikke går
så veldig mye på viktige politiske områder osv., og at
dette skulle være en del av den store oppgaven som skul­
le kunne løses uavhengig av at man tar en totalgjennom­
gang. Men samtidig presiserer Solberg at det er kommu­
nene som skal være premissgivere i dette, fordi det er en
viktig politisk debatt om hvordan vi skal løse oppgaver i
samfunnet. Da blir det to forskjellige ting. Jeg ser at
man kan gjøre begge deler, men jeg kunne godt tenke
meg at Erna Solberg sa litt om dette dreier seg om det
første eller om det siste. Hvis det er det første, er det en
svært begrenset oppgave, som jeg har fått forståelsen av
at departementet driver med til daglig. Men hvis det er
snakk om det andre -- og jeg er enig med Solberg i at det
er viktig og riktig at kommunene skal være mye sterkere
premissgivere for de viktige politiske debattene -- må vi
ha den totale gjennomgangen. Da syns jeg også at f.eks.
mange partier her burde være langt mer lydhøre overfor
hva kommunene sier enn det de er i dag, for det er nett­
opp det de ikke er. Om kommunene får lov til å være
premissleverandører for de viktige politiske debattene,
blir det jo ikke mindre helse, det blir ikke færre barneha­
ger, det blir ikke en dårligere skole og mindre rettigheter.
Det blir altså mer, fordi kommunene, slik jeg opplever
dem, er entydige talerør for at befolkningen ønsker og vil
ha flere og bedre tjenester og ikke færre og dårligere. Da
blir det en helt annen debatt enn det Høyre i andre sam­
menhenger tar til orde for.
Harald Hove (V): Jeg ble av Erna Solberg utfordret
litt i forhold til, jeg holdt på å si, den metodiske siden i
dette. Jeg er enig med Erna Solberg i at det er viktig å
være opptatt av hvordan man går fram i dette arbeidet, og
at det er viktig også å få en offentlig debatt omkring
spørsmålene og etablere en opinion til støtte for dette.
Spørsmålet blir likevel: Vil det å oppnevne et slikt ut­
valg som en her går inn for i forslaget, nødvendigvis
være den beste måten å få det til på? Det trenger det ikke
nødvendigvis å være. Men jeg skal være helt ærlig og si
at det er ikke vanskelig å se argumenter for det forslaget
som ligger her. Spørsmålet er bare om de bærer helt til
mål i forhold til alternative innfallsvinkler og metodik­
ker. Jeg må i den sammenheng få lov til å si at jeg ble
veldig beroliget av statsrådens innlegg i den forstand at
den metodikk som hun der gav uttrykk for, gir meg klar
tro på at det skal kunne være vel så gode muligheter for å

11. feb. -- Voteringer
1999 1915
nå fram i dette arbeidet ved å gripe det an på en noe an­
nen måte. Da får jeg også oppfordre statsråden til å ha i
bakhodet at skulle det underveis vise seg at det kunne
være nyttig med et slikt utvalg, er det jo ingen grunn til å
la være eventuelt å ta det opp på et senere tidspunkt.
Men det som i grunnen var et hovedpoeng i mitt inn­
legg, og som jeg synes at statsråden også gav veldig klart
uttrykk for, var at noe av det viktige i dette allikevel er
den politiske viljen og slik sett å etablere også en opinion
som vil noe når det gjelder dette, fordi man faktisk skal
nedkjempe en del motkrefter -- det tror jeg vi bare kan
være ærlige med hensyn til. Hvis jeg ikke husker feil, sa
tidligere statsråd Berge for ikke så lenge siden -- ca. et år
etter at han gikk av som kommunalminister -- noe i ret­
ning av at han ikke skjønte at kommunene fant seg i alt
det som staten påla dem, og alle detaljreglene man kom
med. Jeg tror at den politiske viljen er noe av det viktig­
ste i dette, og da kan vi eventuelt ha litt ulike oppfatnin­
ger om hvordan den kan etableres. Men det er, tror jeg,
også veldig viktig å trekke kommunene med -- at man
går inn i dette arbeidet på enkeltområder og i forhold til
det også trekker kommunene med i arbeidet.
Odd Eriksen (A): Som flere talere har vært inne på,
har dette vært en debatt om flere saker. Den har klargjort
at det er stor enighet om behovet for den gjennomgangen
som forslagsstillerne etterspør, men den har også avklart
at det er uenighet om hvilke verktøy vi skal bruke for å få
til denne gjennomgangen.
Det som er interessant, og som vi bør få med oss, er at
når forslagsstillerne viser til at antall lovparagrafer har
økt med ca. 2 000 fra 1992 til 1998, ja, så er jo hver en­
kelt lovparagraf vedtatt i denne sal. Det er vi som har
vært med på å vedta hver enkelt lovparagraf, som har bi­
dratt til denne økningen. I tillegg har vi kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen, som ofte behandler den typen spørs­
mål som går på detaljreguleringer, på kontroll osv. Vi har
da ved hver behandling anledning til å gi uttrykk for den
politiske viljen til å foreta de forenklingene og bidra til
den noe mindre detaljstyringen som vi etterspør i dag.
Det skal bli interessant å se om vi følger det opp i prak­
sis.
Da tror jeg vi er inne på den beskrivelsen som repre­
sentanten Gundersen gav, og som jeg synes er veldig pre­
sis -- at vi må vise politisk vilje til å foreta de endringene
som er nødvendige. Det er vi som må foreta dem, det er
det vi i neste omgang må konsentrere oss om. -- Jeg føler
kanskje at vi da er ved veis ende.
Erna Solberg (H): Siden Karin Andersen ønsket en
oppklaring, skal jeg forsøke å gi den. Når jeg snakker om
den store gjennomgangen og de store spørsmålene, er det
også som en henvisning til Moderniseringsutvalget og
Oppgavefordelingsutvalget. Vi mener ikke at disse utval­
gene skulle ta for seg de store spørsmålene, men at de
skulle gjennomgå sektorregelverket for å finne de faktis­
ke lovpålegg, forskrifter og rundskriv og alt det andre
som i detalj regulerer hverdagen rundt omkring i kom­
munene. Det vil likevel alltid være ting som vil krysse
hverandre for noen av områdene. -- Dette bare som en
oppklaring av spørsmålet fra Karin Andersen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1916)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare for votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
U t g i f t e r :
I n n t e k t e r :
Kap. Post Formål Kroner
320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)
78 Ymse faste tiltak, n e d s e t t e s med 2 645 000
fra kr 36 645 000 til kr 34 000 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
70 Nasjonale institusjoner, ø k e s med 8 485 000
fra kr 423 802 000 til kr 432 287 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner, n e d s e t t e s med 38 910 000
fra kr 195 060 000 til kr 156 150 000
(Ny) 90 Kjøp av aksjer i Nationaltheatret, b e v i l g e s med 65 000
571 Rammetilskudd til kommuner
65 Hovedstadstilskudd, ø k e s med 33 025 000
fra kr 159 000 000 til kr 192 025 000
Kap. Post Formål Kroner
3324
(Ny) 90 Salg av aksjer i Oslo Nye Teater, b e v i l g e s med 20 000

11. feb -- Referat 1999
1916
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Erna Solberg satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som
skal gjennomgå lover, forskrifter, rundskriv og andre
reguleringer som unødvendig begrenser det kommu­
nale selvstyret, øker kommunalt byråkrati eller som
hindrer kommunene i å bruke sine ressurser målrettet
og effektivt for å løse de kommunale oppgavene og be­
dre tjenestetilbudet. Utvalget forutsettes å arbeide etter
den modell som Næringslovutvalget arbeider etter.»
Det voteres først over forslaget og deretter over inn­
stillingen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 65
mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.41.21)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument 8:9 (1998­99) -- forslag fra stortingsrepre­
sentantene Erna Solberg og Sverre J. Hoddevik om å
nedsette et uavhengig utvalg som skal gjennomgå lover,
forskrifter, rundskriv og andre reguleringer som a) unød­
vendig begrenser det kommunale selvstyret, b) øker
kommunalt byråkrati eller c) som hindrer kommunene i å
bruke sine ressurser målrettet og effektivt for å løse de
kommunale oppgavene og bedre tjenestetilbudet -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
1. (122) Omdisponering av forsvarsbudsjettet for finan­
siering av norsk deltaking i internasjonale fredsopera­
sjoner andre kvartal 1999 (St.prp. nr. 34 (1998­99))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
2. (123) Støtta til skipsbyggingsindustrien (St.prp. nr.
35 (1998­99))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Presidenten: Da tar Stortinget pause, og nytt møte set­
tes kl. 19.30.
Møtet hevet kl. 11.45.

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1917
Møte torsdag den 11. februar kl. 19.30
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n : Den gjenstående sak på dagens
kart (nr. 51)
S a k n r . 3
Politisk redegjørelse av statsministeren
Presidenten: Før vi går i går i gang med møtet, vil
presidenten kort skissere opplegget for det:
Debatten vil ha en begrensning i deltakelse. Det er
bare statsministeren og de parlamentariske lederne som
kan delta. Det gjelder også replikkene.
Statsministerens redegjørelse kan vare inntil 25 mi­
nutter, mens debattinnleggene fra de parlamentariske le­
derne er avgrenset til 5 minutter. Statsministeren får i til­
legg inntil 5 minutter til en avsluttende kommentar.
Redegjørelsen, debattinnlegg og svar på replikker hol­
des fra den ordinære talerstolen. Replikker tas fra den ta­
lerstolen som er plassert nede i salen.
Deltakerne utenom statsministeren har i utgangspunk­
tet fått tildelt et visst antall replikker som de selv bestem­
mer bruken av. De kan likevel ikke bruke mer enn halv­
parten av disse på samme taler. Tidsbegrensningen for
replikker og svar er inntil 1 minutt.
Det blir ikke anledning til å fremme forslag under
denne debatten.
Siden det skisserte opplegget ikke er dekket av debatt­
reglene i Stortingets forretningsorden, vil presidenten be
om Stortingets tilslutning til dette opplegget. -- Det anses
vedtatt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
takke Stortinget for denne anledning til å ta opp noen av
de langsiktige utfordringer vi står overfor. I vår medie­
styrte virkelighet blir vi ofte for opptatt av å kommentere
de dagsaktuelle enkelthendelser. Det er viktig at Stortin­
get kan diskutere de større linjer i samfunnsutviklingen.
Vi lever i en verden preget av stadig raskere forand­
ringer. Ny teknologi endrer samfunnet, jobben og vårt
privatliv. Globaliseringen sprenger gamle grenser og gir
både nye muligheter og ny usikkerhet.
Vår oppgave er å møte disse utfordringene slik at vi
sikrer de grunnleggende verdier vi vil skal prege fram­
tidssamfunnet:
-- frihetsverdiene -- som kan svekkes om staten blir for
enerådende
-- likhetsverdiene -- som kan svekkes om markedet får
for stor makt
-- respekten for menneskeverdet -- som kan bli svekket
både om staten blir for allmektig og om markedet blir
for enerådende
Norge må velge en tredje vei, med desentralisering av
makt og en sterkere rolle for det sivile samfunn, frivillig
engasjement og personlig ansvar -- bygd på grunnleggen­
de verdier.
I denne redegjørelsen vil jeg løfte fram tre kvalitets­
krav til framtidssamfunnet:
Det må være et nyskapende Norge, det må være et so­
lidarisk Norge, og det må være et tryggere Norge!
Morgendagens samfunn må bestå denne kvalitetstes­
ten! Veien til et slikt samfunn går via et samspill mellom
stat, kommuner, næringsliv, frivillig sektor, familien og
individet. Enkeltmennesket skal ha klare rettigheter, men
også klare plikter. Det er med en slik innstilling våre for­
fedre bygde opp det velferdssamfunnet vi i dag nyter
godt av. Det samme krav må vi sette til oss selv.
La meg starte med visjonen om et nyskapende Norge.
Skal alle ha arbeid også i framtida, trenger vi et nyska­
pende Norge. Veien dit går gjennom utdanning som gir
kompetanse, og gjennom forskning som gir ny teknologi
og nye produkter. Og den går gjennom forenkling av of­
fentlig regelverk, som kan utløse økt handlefrihet og mer
effektiv ressursforvaltning -- kort sagt: et enklere samfunn.
Året 1998 ble en illustrasjon av globaliseringens kon­
sekvenser. Finanskrisen i Asia og sammenbruddet i rus­
sisk økonomi fikk følger for land i andre verdensdeler --
også Norge. De land som fikk et særlig sterkt press mot
sin valuta, var nettopp de som ble mest berørt av det pris­
fall på olje og andre råvarer som Asia­krisen bidrog til.
Fjorårets renteøkning hang sammen med flere for­
hold. Oljeprisene ble på kort tid halvert! Norsk økonomi
var gjennom flere år blitt overopphetet, og partene i ar­
beidslivet hadde nettopp forhandlet fram et kostbart
lønnsoppgjør.
Et stramt statsbudsjett og høy rente har bidratt til ned­
kjøling av økonomien. Vi har nå sett de første tegn til la­
vere rente. Regjeringen følger situasjonen nøye for å til­
passe virkemidlene slik at vi kan bevare høy sysselset­
ting og lav ledighet. For eksempel: Verftsstøtten blir nå
økt. Oljeprisutviklingen gjør at Regjeringen vil vurdere
rammevilkårene for virksomheten på sokkelen. Situasjo­
nen og eventuelle nye tiltak vil bli vurdert i revidert na­
sjonalbudsjett.
Problemer til tross, generelt er landets økonomiske si­
tuasjon meget solid:
-- Mens mange andre land sliter med budsjettunder­
skudd, har Norge store overskudd på statsbudsjettet.
Det var tilfellet også i fjor, selv med lave oljepriser.
-- Mens mange andre land i Europa og verden for øvrig
sliter med stor statsgjeld, har den norske stat bygd opp
en betydelig netto finansformue.
-- Mange land i Europa strever med høy arbeidsledighet.
Gjennomsnittet i EU­landene er fortsatt ca. 10 pst.,
mens Norge siden folkeavstemningen i 1994 har brakt
ledigheten ned fra om lag 5,5 pst. til ca. 3 pst.
For Regjeringen er full sysselsetting et viktig mål.
Men det gir seg ikke selv. Selv om vi fortsatt har en mo­
derat prisstigning, er den markert høyere enn hos våre
handelspartnere. Og lønnsveksten i fjor var dobbelt så
høy som hos våre handelspartnere. Fortsetter dette, vil vi
fort prise oss ut av de internasjonale markedene. Da vet
vi fra tidligere at ledigheten øker.
Konklusjonen er derfor klar: Skal vi beholde full sys­
selsetting i årene framover, må vi holde kostnadsveksten

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1918
nede. Myndighetene kan ikke klare dette alene. Partene i
arbeidslivet har også et ansvar for at vi igjen får en kost­
nadsutvikling på linje med de land vi konkurrerer med.
Derfor er et inntektspolitisk samarbeid så viktig. Regje­
ringen inviterte til en inntektspolitisk konferanse før jul,
og vi følger opp ved å sette i gang to prosesser:
-- Regjeringen har allerede nedsatt et utvalg som skal gi
et grunnlag for vårens inntektsoppgjør. Innfasing av
en kompetansereform som bidrar til økt verdiskaping
-- og ikke svekker den -- blir viktig.
-- Regjeringen vil oppnevne en kommisjon med en bred
sammensetning og et langsiktig mål; den skal bidra til
full sysselsetting basert på høy verdiskaping, vekst i
konkurranseutsatt sektor, en effektiv offentlig sektor
og rettferdig fordeling.
Slik skal vi fornye det inntektspolitiske samarbeidet --
og fornye solidaritetsalternativet.
Vilkårene for eierskap i næringslivet er viktig. Vi
trenger private investorer som tenker langsiktig. I virk­
somhet som forvalter store naturressurser, er offentlig ei­
erskap og styring viktig. Det har blitt debatt om eventuell
delprivatisering av Statoil. I disse spørsmål må vi tenke
langsiktig, og vi trenger bred, politisk enighet om even­
tuelle endringer. Debatten vil også berøre forvaltningen
av Statens direkte økonomiske engasjement. Regjeringen
vil invitere partiene til drøftinger om disse spørsmål når
tiden er inne.
Samtidig med at oljeinntektene vil gå ned i framtida,
vil andelen av eldre i befolkningen øke. For å oppretthol­
de og videreutvikle velferdsstaten er Norge derfor avhen­
gig av økt verdiskaping i konkurranseutsatt næringsliv.
Forvaltningen av Norges naturressurser -- fiskeri, land­
bruk, olje, vannkraft -- vil også i framtida bidra til et livs­
kraftig næringsliv og spredt bosetting. Vi vil fortsatt ta
hele Norge i bruk. Jordbruksoppgjøret i fjor gav grunn til
ny optimisme i landbruksnæringen. Fiskerinæringens po­
tensial for å befeste levende kystsamfunn er stort. En for­
bedring av markedsadgangen er viktig, noe Regjeringen
vil arbeide for både i Verdens Handelsorganisasjon og i
forholdet til EU.
En vesentlig del av den nødvendige veksten i norsk
landbasert næringsliv må likevel komme innenfor nye
teknologi­ og produktområder og i bedrifter som i dag er
små eller ennå ikke etablert.
Konklusjonen er klar: Det må satses på et nyskapende
Norge.
Hvordan får vi så det til?
For det første: Vi må stimulere til vekst i små og mel­
lomstore bedrifter. Regjeringen har lagt fram en hand­
lingsplan for det. Det er et første skritt, som også er tatt
for å forbedre familiebedriftenes vilkår. Gründerkultur,
vilje til å ta risiko, egeninnsats, tilgang på kapital og
kompetanse, gode rammevilkår -- dette må fremmes slik
at langt flere finner det attraktivt å starte og drive egen
virksomhet.
For det andre: Vi må satse offensivt på utvikling og
bruk av informasjons­ og kommunikasjonsteknologi. Ny
kunnskap og nye teknologier hører til de viktigste driv­
kreftene for nyskaping og omstilling i økonomien. I tiden
framover vil bioteknologien stå sentralt. Innenfor begge
disse områder presenterte Regjeringen i fjor nye næ­
ringsrettede strategier. Som en del av Regjeringens dis­
triktspolitiske snuoperasjon vil vi aktivt ta i bruk infor­
masjonsteknologien, som kan oppheve en del geografis­
ke barrierer og dermed gi distriktene en ny sjanse.
For det tredje: Forskning og utvikling er en nøkkel til
framtida. Den vil åpne døren til nye teknologi­ og pro­
duktområder som vi om noen tiår skal leve av, men som i
dag er ukjent. Nyskaping krever kunnskap, ja spisskom­
petanse. Konsulent Hartvig Nissen skrev i et rundskriv i
det daværende utdanningsdepartementet i 1852: «Tiden
fordrer altsaa med Nødvendighet, at der vides Meget, og
Skolen maa altsaa ogsaa lære sine Elever Meget». Det
samme gjelder i dag -- bare enda mer!
Vi må satse på forskning. Gjennom statsbudsjettet for
i år maktet vi for første gang på noen år å snu negative
tall til positive. Regjeringen har også besluttet at Norge
skal delta i EUs 5. rammeprogram for forskning. Og i
vårsesjonen vil Regjeringen legge fram en egen stor­
tingsmelding om forskningens situasjon og vilkår fram­
over. Mjøs­utvalget skal legge grunnlaget for en gjen­
nomgang av utfordringene innenfor høyere utdanning.
Vi må tenke langsiktig. Vi må være villig til å sette i
gang dynamiske endringsprosesser, reformer for å beva­
re. Vi trenger et nyskapende Norge!
Skal vi utløse den evne til nyskaping som trengs, må
vi også fjerne noen hindringer. Vi må rett og slett se med
nye øyne på hvordan de offentlige myndigheter selv fun­
gerer. Regjeringen har derfor lansert prosjektet «Et en­
klere Norge».
Prosjektet har tre mål:
-- For det første skal det bli enklere for innbyggerne å ta
kontakt med det offentlige. Forvaltningen skal moder­
niseres. Regjeringen vil bl.a. videreutvikle tiltak som
offentlige servicekontorer og innføring av service­
erklæringer for den enkelte offentlige etat.
-- For det andre vil Regjeringen sette i verk en oppryd­
ding og forenkling i regel­ og forskriftsverk, særlig
overfor næringslivet.
-- For det tredje skal kommunene få økt frihet, slik at de
i større grad kan bruke sine ressurser på tjenesteyting
framfor uhensiktsmessig byråkrati og kontroll.
Jeg vil selv som statsminister lede et utvalg av regje­
ringsmedlemmer som skal koordinere disse tre prosesse­
ne for «et enklere Norge».
Så noen ord om et solidarisk Norge.
Skal vi unngå at den rivende teknologiutviklingen og
globaliseringen skaper nye klasseskiller, trenger vi et so­
lidarisk Norge. Det gjelder innad i Norge, det gjelder
over landegrensene, det gjelder de kommende generasjo­
ner og miljøproblemer.
I et internasjonalt perspektiv har Norge vært kjenneteg­
net av like vilkår og små forskjeller. Vi kan se tegn til at
dette endres, men vi ønsker ikke et Norge med økende le­
vekårsforskjeller. Derfor vil Regjeringen senere i år legge
fram en egen stortingsmelding om utjamning av levekår.
Mange av dem som kommer dårligst ut, er mennesker
med løs eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, med

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1919
vanskelige boforhold, med sosialhjelp som eneste inntekt
og mennesker med psykiske problemer eller rusproble­
mer. Regjeringen ønsker tiltak for å bedre levekårene for
dem som har kommet dårligst ut.
Folketrygden er en bærebjelke i det norske velferds­
samfunnet, den gir trygghet ved uførhet og alderdom. Fra
1. mai i fjor ble minstepensjonen hevet med 1 000 kr pr.
måned -- 12 000 kr på årsbasis. Det representerte histori­
ens største enkeltøkning av minstepensjonen, et løft i
pakt med Regjeringens ønske om utjamning av levekår.
Det er en stor utfordring å sikre folketrygdens framtid.
Finansieringen av folketrygden og framtidas velferdsord­
ninger må trygges for kommende generasjoner. Dette er
så viktige spørsmål at Regjeringen etter hvert vil invitere
alle partiene på Stortinget til drøftinger. Vi må søke løs­
ninger som kan bestå selv med skiftende stortingsflertall
og regjeringer.
Vi ønsker et samfunn i solidaritet med de svaktstilte --
et medmenneskelig Norge.
Vi har også et solidaritetsansvar for kommende gene­
rasjoner. Klodens befolkning nærmer seg seks milliarder,
og vil antakelig passere ti milliarder mot midten av kom­
mende århundre. For de aller fleste ligger det materielle
forbruket på et nivå som er langt under vårt, og allerede
nå ser vi klare tegn på at summen av menneskelig virk­
somhet fører til at naturens tålegrenser blir brutt. Spesielt
er klimasituasjonen kritisk.
Som en av de første i verden la Regjeringen fram en
stortingsmelding om hvordan vi skal oppfylle forpliktel­
sene i Kyotoprotokollen. Vi har også satt ned et utvalg
som skal utrede hvordan vi kan få på plass et nasjonalt
kvotesystem for klimagassene. Det er viktig at norsk næ­
ringsliv tar i bruk framtidsrettet og miljøvennlig teknolo­
gi. Det gir ikke bare miljøgevinster, det kan også gi kon­
kurransefortrinn.
Regjeringen vil også legge fram en melding om ho­
vedlinjene i energipolitikken. Det vil bli satset på å utvi­
kle fornybar energi og å begrense energiforbruket.
Vi står også overfor lokale miljøutfordringer. Luftfor­
urensning og støy truer folks helse i mange norske byer
og tettsteder. Regjeringen har vedtatt nye og strengere re­
sultatmål for lokal luftkvalitet. I løpet av året tar Regje­
ringen også sikte på å utarbeide nasjonale resultatmål for
støy. Miljøkravene må skjerpes! Vi ønsker et bærekraftig
Norge som tar globalt ansvar.
Norge har sin plass i Europa. Retningslinjene for en
aktiv Europa­politikk ble nylig drøftet her i Stortinget.
Det var bred enighet om veien videre.
I snart 50 år har Norge gjennom aktiv deltakelse i
NATO vært med på å sikre fred og stabilitet i vår del av
verden. Også når det gjelder NATO og sikkerhetspolitik­
ken, er det bred enighet i Stortinget.
Norsk utenrikspolitikk skal ivareta nasjonale interes­
ser. Men vi vil mer enn det. Uten vilje til internasjonal
solidaritet blir nasjonal stolthet lett usunn sjåvinisme og
nasjonalegoisme. Arbeid for menneskerettighetene står
sentralt i norsk utenrikspolitikk. I løpet av våren vil Re­
gjeringen legge fram en handlingsplan for vår satsing på
menneskerettigheter hjemme og ute. Når det gjelder in­
ternasjonal bistand, ligger Norge blant de fremste. Kan­
skje var dette noe av bakgrunnen for at FNs generalse­
kretær i et møte jeg hadde med ham i Davos nylig, be­
skrev Norge som det ideelle medlem av FN.
Norge deltar også som megler i ulike konflikter.
Fredsprosessene i Midtøsten og i Guatemala er vel kjent.
Norges utviklingsminister er nå aktivt engasjert i fredsar­
beid i Sudan, og vår utenriksminister har siden nyttår
brukt en stor del av sin tid på hektisk fredsdiplomati på
Balkan.
Også i framtida må Norge ha internasjonal rettferdig­
het, freds­ og forsoningsarbeid som et varemerke -- et so­
lidarisk Norge.
Til slutt og ikke minst må vi ha et tryggere Norge.
Stilt overfor raske samfunnsendringer som kan føre til
økt rotløshet, ensomhet og frykt, må vi bygge et tryggere
Norge. Da må syke og gamle være trygge på at de får
helsetjenester og omsorg når de trenger det. I kampen
mot volden må vi gå til problemets røtter. Vi må kunne
stole på hverandre, fordi vi er en del av et verdifellesskap
som forplikter. Vi trenger forebyggende arbeid for å ska­
pe positive miljøer for barn og unge. Vi trenger mer poli­
ti for effektivt å stanse lovbrytere. Vi trenger et verdibe­
visst og lovlydig samfunn.
En av de store utfordringene i årene som ligger foran
oss, er omsorgen for syke og gamle. Er en syk, skal en få
nødvendige helsetjenester. Er en gammel, skal en få om­
sorg og pleie hvis en trenger det.
I Norge er helsetilbudet bygd opp som et allment sam­
funnsgode. Ingen skal måtte stå med lua i handa og be
om hjelp eller oppleve at størrelsen på pengepungen av­
gjør om en får plass på et offentlig sykehus. Respekten
for enkeltmennesket i alle livsfaser og lik rett til nødven­
dige helsetjenester for hele befolkningen er sentrale mål
for Regjeringens helsepolitikk.
Regjeringen har i løpet av det første året tatt tak i for­
sømte områder i helsetjenesten -- tilbud til mennesker
med psykiske lidelser, utstyrssituasjonen i sykehus og
kreftomsorgen. Handlingsplaner er vedtatt på alle disse
områdene, og det skal satses milliardbeløp i årene som
kommer.
Regjeringen har også foretatt en omfattende gjennom­
gang av lovverket for helsesektoren og fremmet fem nye
lover. Vi har også grepet fatt i helsevesenets organisato­
riske problemer, forsterket den innsatsstyrte finansierin­
gen og lagt fram forslag om rett til fritt sykehusvalg. Det­
te er tiltak som vil være med på å gi pasientene et bedre
helsevesen.
Arbeidet for å effektivisere helsevesenet og korte ven­
telistene begynner å gi resultater. Sykehusene behandler
stadig flere pasienter. Foreløpige tall for tredje tertial
1998 viser en gledelig nedgang i antall garantibrudd, og
det kan ligge an til det laveste antall brudd på tremåneders­
garantien som hittil er registrert.
Også i omsorgen for våre gamle, og særlig de pleie­
trengende, er det en positiv trend. Handlingsplanen som
Stortinget har vedtatt, innebærer store investeringer i åre­
ne som kommer. Utgangspunktet er en verdig alderdom.
Det fortjener de eldre.

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1920
Målet om enerom på sykehjem til alle som trenger det
og ønsker det, ligger fast. Foreløpige tall for 1998 og
kommunenes utbyggingsplaner fram til år 2002 tyder på
at vi stort sett er i rute. En del kommuner sliter likevel
med å gjennomføre satsingen på fire år. Regjeringen har
derfor lagt til rette for at kommuner som ikke klarer ut­
byggingen i løpet av disse årene, kan få investeringsstøtte
i ytterligere to år. Det gir kommunene større fleksibilitet.
Investeringene i eldreomsorg og helsevesen blir et
kjempeløft. Men det skal vi solidarisk bære for å skape
økt trygghet for syke og gamle.
Enkeltmennesket må også kjenne trygghet for liv og
eiendom. Det er en grunnleggende oppgave for myndig­
hetene i en rettsstat å sikre innbyggerne «personlig sik­
kerhet». Det er vondt å leve i frykt for å bli utsatt for vold
-- hjemme, på jobb, eller når man ferdes ute på gata og i
trafikken. Det vil, når det gjelder det siste, bli laget en
egen nasjonal handlingsplan for økt trafikksikkerhet.
Trygghet er en viktig verdi. Det er tryggere å bo i
Norge enn i de fleste andre land. Statistikken viser også
at antall anmeldelser av vold har ligget på om lag samme
nivå gjennom hele 1990­årene. Selv om medieoppslag
kan gi inntrykk av den rene voldseksplosjon, viser de
faktiske tall at f.eks. antall drap i Norge har ligget stabilt
rundt 40 årlig det siste tiåret. Det er selvsagt 40 for man­
ge. De endringene som bekymrer, er særlig økningen av
grovere vold, ran og utpressing. Det er tegn på et hardere
klima -- med mer våpen i omløp -- spesielt i enkelte ung­
domsmiljøer. Situasjonen krever derfor handling. Målet
står fast: Vold kan ikke aksepteres. Volden skal reduse­
res! Derfor la Regjeringen allerede i september i fjor
fram en handlingsplan for trygghet i sentrum. Oslos poli­
timester har kalt den et godt arbeidsinstrument. Derfor er
også antall stillinger i politiet de siste ti årene om lag for­
doblet. I årets budsjett tilføres 100 nye stillinger. I revi­
dert nasjonalbudsjett vil vi ytterligere styrke politibud­
sjettet, slik at nyutdannede studenter kan tilbys jobb i po­
liti­ og lensmannsetaten. Justisdepartementet samarbei­
der med politimyndighetene for å få mer synlig politi ut i
gatene. Oslo­politiets tiltaksplan er et uttrykk for det. La
meg bare nevne noen hovedpunkter:
-- mer politi ut i gatene
-- nulltoleranse i offensivt ordenspoliti
-- forsterket tiltak mot gjengkriminalitet
-- økt offensiv mot kniver og skytevåpen
-- økt kontrollvirksomhet på og ved utesteder
-- forsterket innsats mot hjemmevold
-- raskere etterforskning, tiltale, dom og soning av straff
-- økt bruk av varetekt, særlig overfor gjengangere
La meg spesielt nevne hjemmevolden. Den blir ofte
glemt, selv om rundt 30 pst. av voldsanmeldelsene i Oslo
tilhører denne gruppen. Her er det sikkert også mange
overgrep som aldri blir anmeldt. 90 pst. av ofrene er
kvinner. I et mer langsiktig perspektiv er tiltak mot hjem­
mevolden svært viktig. Når berusede og voldsomme
menn utøver vold mot kvinner og barn, legges også ki­
men til voldsatferd hos de unge.
Det forebyggende arbeid er viktig. Jeg fikk selv sist
tirsdag se noe av det positive ungdomsarbeidet som dri­
ves i Oslo øst, i et flerkulturelt miljø. Jeg drøftet også in­
tegreringsspørsmål med innvandrerungdom. Senere vil
jeg ha møter med innvandrerforeldre.
Skal vi lykkes i å slå volden tilbake, må vi jobbe hel­
hetlig og langsiktig. Vi må også i teori og praksis formid­
le det verdifundamentet som samfunnet vårt bygger på.
Skal vi stå oppreist i kampen mot volden, må vi ha en
moralsk ryggrad. Det må være en ryggmargsrefleks at vi
tar ansvar for hverandre, og ikke krenker andre. Da må
barna utvikle evnen til empati -- innlevelse i andres situa­
sjon, ja medmenneskelighet. Jeg er overbevist om at et
mer verdibevisst samfunn også vil bety et mer lovlydig
samfunn. Slik får vi et tryggere Norge.
Jeg har i denne redegjørelsen særlig pekt på hva vi
kan gjøre fra offentlige myndigheters side for å skape et
bedre samfunn.
Men staten kan og skal ikke gjøre alt. Vi er avhengig
av et samspill med de mennesker som sammen former
familier, skoler, bedrifter, frivillige organisasjoner og an­
dre miljøer vi ferdes i.
I denne sammenhengen ser jeg også opprettelsen av
Verdikommisjonen. Den har nettopp til oppgave å stimu­
lere til etisk bevisstgjøring og ansvarsmobilisering.
Vi er opptatt av at mennesket har rettigheter, men det
har også plikter. Begge deler trengs om morgendagens
samfunn skal bestå kvalitetstesten og fortjene betegnel­
sen et nyskapende Norge, et solidarisk Norge og et tryg­
gere Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er uten videre enig i at
ordene «nyskapende», «tryggere» og «solidarisk» må
være målene for samfunnsutviklingen. Men statsministe­
ren redegjorde ikke for at den koalisjonen Regjeringen
har inngått med Høyre og Fremskrittspartiet, driver sam­
funnsutviklingen i stikk motsatt retning. Barnehageut­
byggingen har stoppet opp. Mange barn tas ut av skole­
fritidsordningen fordi egenbetalingene øker. Den offent­
lige skolen får mindre penger, mens de private skolene
får mer. Eldreomsorgen ble rett og slett ofret ved at man
skjøv på den planen vi var enige om, med to år. Og del­
tidsarbeidende, lavtlønte kvinner får rett og slett ikke len­
ger sykelønn. Dette er ikke solidarisk, ikke trygt, og det
er vel heller ikke særlig nyskapende.
Jeg vil be statsministeren om å kommentere det fak­
tum at han ikke berørte denne utviklingen, som mange nå
føler ute i landet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er jo in­
gen koalisjon som eksisterer, det er en mindretallsregje­
ring. Vi har vitterlig i det snart halvannet år vi har styrt,
hatt vekslende støtte fra partier i Stortinget og i en del
fordelingspolitiske spørsmål samarbeid med Arbeider­
partiet, som sentrum tradisjonelt i slike spørsmål ligger
nær.
Ellers synes jeg dette var en litt underlig svartmaling
av dagens samfunn.

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1921
Når det gjelder barnehager, har vi innført en kontant­
støttereform som gir større valgfrihet, og når folk får
større valgfrihet, er det mulig at behovet for barnehager
ikke blir fullt så stort som det ville vært uten. Men Arbei­
derpartiet er jo imot denne valgfriheten.
Når det gjelder skolefritidsordningen, tror jeg en skal
vente litt før en konkluderer med søkningen dit, fordi det
hvert år har vært en nedgang fra høstsemesteret til vår­
semesteret, og ut fra tallene ser det så langt ikke ut til at det
trenger å bli noen særlig sterkere nedgang enn tidligere år.
Eldreplanen, som jeg redegjorde for i mitt innlegg,
følger vi, men vi vil gi kommuner som trenger det, ytter­
ligere to år til å få investeringsstøtte. Det gir dem bedre
mulighet for planlegging og fleksibilitet.
Thorbjørn Jagland (A): Når det gjelder barnehage­
ne, er det et faktum at 20 pst. av kommunene nå vil få
færre barnehageplasser, og i resten av kommunene stop­
per utbyggingen praktisk talt opp. Det er historisk nytt.
1 200 barn er blitt tatt ut av skolefritidsordningen i Oslo.
Dette dreier seg om de fellesskapsordningene som skaper
oppdragelse, som setter grenser, og som også er formen­
de for barn og ungdom og tryggheten i vårt samfunn.
Odd Roger Enoksen, den ventede nye leder i Senter­
partiet, tok i går til orde for at Regjeringen bør legge po­
litikken sin over i Arbeiderpartiets retning. Det må tyde
på at man ikke er helt fornøyd med den utviklingen man
har hatt i det flertall som Regjeringen til nå har støttet seg
på med Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil spørre om
ikke statsministeren også har kommet på den tanken.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Odd Roger
Enoksen har ikke sagt at Regjeringen skal legge politik­
ken over i arbeiderpartiretning. Han har tvert imot sagt at
han synes sentrumsregjeringen fører en god politikk, og
har konstatert det faktum som jeg også selv nevnte i min
forrige svarreplikk, nemlig at i fordelingspolitiske spørs­
mål har sentrum og Arbeiderpartiet ofte stått sammen.
Vi skulle ønske at Arbeiderpartiet var litt mer kon­
struktiv i opposisjon. Men Jagland har jo vært en fore­
gangsmann for ikke å ha innflytelse på budsjettet fordi
han er så uenig i én reform, kontantstøtten. Så setter han
seg utenfor, stikk i strid med hva vi andre gjorde da vi
var i opposisjon og var uenige i en reform. Så dette er
selvvalgt fra Arbeiderpartiets side. Men i en del andre
fordelingspolitiske spørsmål har vi samarbeid.
Når det gjelder barnehager og barneomsorg, er det
mulig at det går et visst ideologisk skille mellom dem
som vil ha mest mulig av det bare i institusjon, og oss
som også tror at familien og nærmiljøet kan og bør gjøre
mer. Vi vil gi valgfrihet. Valgfrihet tilsier også full bar­
nehagedekning, og det vil vi ha, som tidligere forutsatt
av Stortinget. Det kommer det om kort tid en barnehage­
melding om.
Thorbjørn Jagland (A): Det var jo denne ene refor­
men som førte til at man nettopp måtte skjære ned på de
fellesskapsordningene som vi så sårt trenger, særlig for
barn og ungdom.
Jeg har også lyst til å ta opp arbeidsledigheten, for jeg
er redd for at Regjeringen gjør den samme feilen i år som
man gjorde med renten i fjor: sitter og venter og ser. Man
grep ikke inn tidsnok, dermed fikk vi en unødvendig ren­
teøkning. Nå sitter Regjeringen og venter og ser hva som
vil skje med arbeidsledigheten. Tre uavhengige institu­
sjoner sier at den vil øke, Regjeringen sa i sitt statsbud­
sjett at den ville gå ned. Regjeringen foretar seg ikke noe.
Jeg må spørre om dette er ansvarlig politikk.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det siste er
positivt feil. Regjeringen foretar seg noe.
For det første er det det å si til dem som hadde de aller
mest pessimistiske ledighetsprognoser før jul, at ledighe­
ten nå i januar og februar 1999 ligger 7 000­8 000 under
ledigheten på tilsvarende tidspunkt i fjor. De siste ukene
og månedene har ledigheten holdt seg omtrent stabil, og
den er altså svært lav. Vi har full sysselsetting, vi har fak­
tisk en høyere sysselsetting enn det solidaritetsalternati­
vet som Sysselsettingskommisjonen la opp til. Vi ønsker
å holde ledigheten der nede, og når vi ser tegn til urovek­
kende utvikling i noen bransjer, griper vi inn. Derfor har
vi allerede foreslått en økning av verftsstøtten. Vi sa at
når det gjelder den oljerelaterte industrien, er det også fa­
resignaler ute og går, og jeg varslet at vi kommer tilbake
til det. Så det er jo helt feil at vi ikke gjør noe med ledig­
heten og tegnene til at den kan komme til å øke.
Så må jeg si at jeg er stadig overrasket over at Jagland
gir kontantstøtten skylden for alt som han måtte være
uenig i i dette samfunnet. Slik er det selvsagt ikke.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg synes det er bemerkel­
sesverdig at statsministeren nå framhever januar og fe­
bruar. Det er ingen som har sagt at ledigheten vil øke nå,
men derimot har tre uavhengige institusjoner -- Norges
Bank, Statistisk sentralbyrå og Arbeidsdirektoratet --
kommet til den samme konklusjon, at ledigheten vil øke
utover året. Så trøster statsministeren seg med noen uke­
tall nå. Men man er for sent ute allerede. For ett år siden
tok jeg opp spørsmålet om man ikke burde øke verfts­
støtten. Da burde man ha gjort det, da kunne mange verft
ha sikret seg kontrakter. Nå kan det være for sent.
Jeg er redd for at historien gjentar seg, at Regjeringen
planlegger for det beste og får det verste ut av det. Det
skjedde i fjor, man fikk hele renteraset over seg. Nå sitter
man og venter til arbeidsledigheten øker -- vi får håpe at
den ikke gjør det -- men det er en sjanse å ta å planlegge
for det beste også dette året.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
planlegger ikke for det beste. Vi følger utviklingen nøye,
vi har beredskapsplaner -- det har jeg redegjort for før --
og vi har også allerede kommet med tiltak innenfor en
bransje som kan bli rammet etter hvert. Nå tror jeg en
skal være klar over at det er langt større strukturproble­
mer ute og går i verftsindustrien enn en forskjell på 2 pst.
i verftsstøtten vil kunne bøte på. I Korea bygger de vel nå
skip til omtrent bare hva prisen for stålet er, og det er det

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1922
ikke så lett å konkurrere med. Men vi skal i hvert fall ha
like konkurransevilkår.
Det var de i debatten før jul som spådde at ledigheten
kunne begynne å stige allerede på nyåret. Vi trøster oss
ikke med de siste uketall, vi følger utviklingen jevnt, og
vi kommer tilbake -- om ikke før, så i revidert nasjonal­
budsjett, men om nødvendig før.
Jeg tror vi må holde fast ved at det viktigste vi nå kan
gjøre for å stimulere veksten i økonomien og hindre en
økende ledighet, er å få renten ned. Nå ser vi en viss ten­
dens til det, og kan vi nå holde fast på en stram finanspo­
litikk og få et inntektsoppgjør til våren som er moderat,
kan vi legge grunnlag for ytterligere rentenedgang. Det
er det viktigste i kampen mot ledigheten.
Presidenten: Neste replikant er Carl I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): La meg først få lov til å gi en
kompliment til statsministeren for en meget god redegjø­
relse som inneholdt mange målsettinger som jeg er over­
bevist om at samtlige her i Stortinget er fullt ut enige i.
Det er således godt at man på veldig mange viktige om­
råder kan stå sammen.
Jeg er også glad for at statsministeren nå omsider be­
gynner å ta utviklingen når det gjelder vold og kriminali­
tet, alvorlig. Jeg er veldig glad for at en del av de ting vi i
Fremskrittspartiet har sagt gjennom 15­20 år nå blir gjen­
tatt av statsministeren, som målsettinger også for hans re­
gjering.
Imidlertid er vi litt skeptiske til handlekraften, og det
er et spørsmål jeg vil stille: Er statsministeren enig i at
det er nødvendig med langt lengre fengselsstraffer for
gjengangere som begår mye kriminalitet, 15 -- 20 inn­
brudd, slik at de hindres fra kriminalitet fordi de ganske
enkelt sitter inne og soner?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, den så­
kalte kvantumsrabatten for gjengangerforbrytere er jeg
enig i at det er grunn til å se på. Nå er det i ethvert retts­
samfunn slik at for dem som virkelig er gjengangerfor­
brytere, og som får straffer som til sammen kanskje til ti­
der overstiger det et menneske normalt lever, så har man
visse avkortinger, men jeg er enig i at det kan være grunn
til å se på dette spørsmålet.
Jeg syns det er en nokså karikert framstilling når Ha­
gen sier at Regjeringen «omsider» har begynt å ta volds­
problemet på alvor. Som jeg redegjorde for, la vi for ca.
et halvt år siden fram en handlingsplan for kampen mot
voldskriminaliteten. Den har av Oslos politimester, som
kanskje har de største problemene å baske med her, blitt
karakterisert som et meget godt arbeidsinstrument, og nå
følger vi opp med nye tiltak.
Jeg håper at også Fremskrittspartiet vil bli litt mer
opptatt av det forebyggende og ikke bare av politiets inn­
sats.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg gav kompliment til statsmi­
nister Bondevik for at han nå begynte å ta dette alvorlig,
for mange av de forslagene han ramset opp, har han
stemt ned gjennom de siste 15 år når Fremskrittspartiet
har fremmet dem. Det er det som er det gledelige.
Så sa statsministeren at man skal se på denne paragra­
fen om kvantumsrabatt. Det ligger allerede forslag fra
Fremskrittspartiet om dette i justiskomiteen. Jeg håper
statsministeren hvisker noen ord i øret til sine partifeller,
slik at de kan støtte vårt forslag om dette.
Statsministeren snakket også om menneskets plikter
og personlige ansvar. Vil statsministeren følge dette opp
i integreringspolitikken, med eventuelt en lovendring
som utvider foreldreansvaret for alle norske statsborgere
og alle som har permanent opphold i Norge, slik at det
blir et foreldreansvar å sørge for at barna kan norsk når
de fremstilles for å begynne på skolen, og slik at det i
foreldre­ og barnelovgivningen må anses som omsorgs­
svikt dersom ikke foreldre sørger for at barna kan norsk
når de begynner på skolen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror at
f.eks. å lovfeste en slik god målsetting som at barna bør
beherske norsk når de begynner på skolen, vil føre galt
av gårde, og særlig om det skal pålegges foreldre, for vi
vet at blant både norske barn og innvandrerbarn er fami­
liesituasjonen ofte slik at de ikke lever sammen med for­
eldrene, i hvert fall ikke med begge. Noen kan ha pro­
blematisk bakgrunn i så måte, selv om faktisk familie­
institusjonen ofte står sterkere i mange innvandrermiljø
enn den gjør i det tradisjonelt norske, noe som er et inter­
essant fenomen.
Når det gjelder norskopplæringen i det hele tatt, er nå
tiltak for forsterket norskopplæring blant innvandrere i
Norge innført ut fra et såkalt nivåbasert prinsipp. Dette
tror vi kommer til å gi resultat både blant innvandrerbarn
og blant de innvandrervoksne som ikke tilstrekkelig be­
hersker norsk.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg forstår at når det gjelder
det statsministeren snakket om når det gjelder plikter,
skal man ikke gjennomføre noen konkrete tiltak som kan
medføre en endret praksis. Det er jo mennesker som har
bodd i dette land i flere tiår, og som ikke har sørget for å
lære barna norsk og heller ikke har gjort det selv, og her
er det nødvendig med tiltak. Jeg må minne om at Barne­
vernet er ganske sterkt overfor vanlige norske familier og
er raskt til å si at det er omsorgssvikt på områder av langt
mindre betydning enn ikke å lære barna språket.
Så har statsministeren nå tydeligvis oppfattet at det er
problemer i kjølvannet av den snillistiske innvandrings­
politikk han har stått for i Stortinget i alle de 20 årene som
vi har bak oss. Nå begynner han å skjønne at det er pro­
blemer. Er da statsministeren enig i at et av de beste fore­
byggende midler i hvert fall må være å søke å begrense
den voldsomme økningen i asylsøkerinnvandringen som
nå skjer, og vil statsministeren varsle innstramninger, slik
at vi ikke får ytterligere problemer i de neste 20, 30, 40 år
av den karakter som han nå har innrømmet at vi har?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det før­
ste er jeg dypt uenig i at vi har ført en snillistisk innvan­

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1923
dringspolitikk. Vi har faktisk i prinsippet innvandrings­
stopp i Norge.
De fleste innvandrere får vi fra vestlige land. Når det
gjelder innvandrere med en annen hudfarge, kulturell og
etnisk bakgrunn, har vi en relativt stram lovgivning sam­
menlignet med andre land for å få opphold enten ved asyl
eller som flyktning. Vi står for en annen politikk enn
Fremskrittspartiet her. Det vedstår vi oss åpent, og jeg
tror at en del av Fremskrittspartiets agitasjon, jf. også den
debatten som noen i Oslo Fremskrittsparti har utløst nå i
den senere tid, hvor en ofte karakteriserer innvandrere
generelt på en etter mitt syn uheldig måte, i seg selv er et
problem. Jeg var og snakket med innvandrerungdom i
Oslo om dette for et par dager siden, og noe av det de sa,
var at det som ofte skapte gjengmentaliteten og utstøt­
ningsmekanismen, var en generell karakteristikk av inn­
vandrerne. De fleste av dem er lovlydige. De kan tilføre
samfunnet noe positivt, og så må vi forbedre integrerin­
gen slik at det gjelder alle.
Så jeg lover ingen innstramming av flyktning­ og
asylpolitikken. Vi har tvert imot oppmyket den.
Presidenten: Neste replikant er Jan Petersen.
Jan Petersen (H): På Høyres siste landsmøte presen­
terte vi en politikk for å gjøre Norge robust til å møte en
verden i rask forandring, ja ikke bare møte den, men også
gripe de mulighetene som foreligger. Den politikken
kalte vi «et skapende Norge». Nå har statsministeren
presentert en avbleket, avmattet og bekymret utgave som
han har kalt «et nyskapende Norge».
Det var mange målsettinger, mange utredninger, man­
ge kommisjoner, mange utvalg -- jeg tror jeg talte i hvert
fall 12 av slaget i redegjørelsen til statsministeren -- men
det var svært lite handling. Ett av de områder som nå
kaller på handling, er energiområdet, hvor det er store
forandringer i Europa, og hvor vi nå virkelig har mulig­
heten for å bli Europas generator og utnytte de store mu­
lighetene vi har som energinasjon. I så måte er det mer
enn forbausende at statsministeren ikke har greid å ta
stilling til spørsmålet om delprivatisering av Statoil, og
spørsmålet er: Når er tiden inne for å ta det standpunk­
tet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skjønte at
det begynte med et veldig visjonært program fra Høyre
om et skapende Norge -- og så endte det opp med delpri­
vatisering av Statoil.
Det at jeg skulle ha fremstilt en bekymret, bleket utga­
ve av dette, skjønner jeg ikke. Jeg er faktisk ganske opti­
mistisk med tanke på framtida. Jeg synes Jan Petersen
heller skulle glede seg over at vi brukte et begrep som
lignet på det han brukte i sine brosjyrer, for vi har ikke
noe imot å fange opp ideer fra andre -- når de er gode.
Og det at vi skulle være så veldig lite konkrete på disse
områdene, har jeg heller ikke skjønt noe av, for jeg synes
faktisk jeg gikk inn på ganske konkrete områder, også
når det gjaldt energipolitikken. Jeg synes ikke det Høyre
har levert, har vært noe særlig mer konkret.
Når det gjelder Statoil, rører det ved så viktige deler
av forvaltningen av de norske petroleumsressursene at
det tar vi ikke og avgjør i løpet av noen uker, selv om
Høyre plutselig nå har reist en debatt om det. Det skal vi
behandle på en skikkelig måte, og det vil jeg ha et bredt
forlik om i Stortinget, om mulig, for dette bør ikke skifte
med skiftende regjeringer.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål var faktisk: Når er
tiden inne, slik det står i redegjørelsen? Det var ikke
statsministeren i stand til å si noe om.
Jeg må også si at dette er utslag av en viktig problem­
stilling som statsministeren nå går helt utenom, nemlig
de store forandringene vi ser på energimarkedet i Europa,
og det er slående at Regjeringen ikke har levert noen po­
litikk for å håndtere disse spørsmålene.
Men så til mitt neste spørsmål, som kanskje viser for­
skjellen i innfallsvinkler når det gjelder det skapende
Norge. Kjernen i Høyres program er en skikkelig satsing
på utdannelse. Det elementet er av en eller annen grunn
praktisk talt borte i statsministerens visjon. Ja, han har
faktisk ikke mer enn et sitat fra 1852 å vise til! Mitt
spørsmål er: Er statsministeren nå fornøyd med situasjo­
nen i den norske skolen? Og hvis ikke: Hva vil han i så
fall gjøre med det?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan godt
skjønne at Jan Petersen -- som konservativ -- merket seg
et vel hundre år gammelt sitat som det eneste han påstår
jeg hadde om utdanning i mitt innlegg. Men det er jo
komplett feil! Det var faktisk ganske mye i mitt innlegg
om utdanning og forskning som en viktig forutsetning
for et nyskapende Norge, så jeg tror at jeg i all vennlighet
må be Petersen lese redegjørelsen en gang til. Han fikk
den jo en times tid på forhånd, så han burde hatt anled­
ning til det.
Så når det gjelder energipolitikken og Europa: Der er
faktisk Norge aktiv. Jeg var selv i Brussel og Bonn, og
man ønsket der Norge inn i et aktivt energipolitisk sam­
arbeid med EU. Det legger vi opp til. Men svaret på det
er jo ikke en delprivatisering av Statoil, der Petersen en­
der opp. Svaret på det er å gå inn i et samarbeid i Øster­
sjøregionen om kanskje å utvikle et energinettverk der,
hvor både norsk og russisk gass kan spille inn. Svaret er
å komme inn i et tettere samarbeid med Tyskland, som
har behov for å få bort en del av de reduksjonene deres
energiproduksjon skaper, og som vil bort fra kjernekraf­
ten. Dette er vi faktisk i ferd med.
Jan Petersen (H): Jeg vil minne om at vi nå ser en li­
beralisering både av gassmarkedet og av kraftmarkedet i
Vest­Europa. Det er en utfordring som Regjeringen ikke
har forholdt seg til -- heller ikke i dette. Og jeg synes
ikke at den bagatelliseringen av Statoil­problemstillingen
som statsministeren prøver seg på, er på høyden med den
utfordringen man her står overfor.
Statsministeren gikk også meget lett over spørsmålet
om utdannelse, for det står faktisk ikke mye om utdan­
nelse. Jeg vil gjenta mitt spørsmål: Er statsministeren

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
Trykt 19/2 1999
1999
1924
fornøyd med den norske skole? Og hvis han ikke er det,
hva har han i så fall tenkt å gjøre? Det er mye ord i den­
ne redegjørelsen, men det er ikke mange konkrete forslag
til endringer av norsk politikk. Nå må statsministeren
besvare spørsmålet!
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er ikke
fornøyd med alt i norsk skole. Da kunne vi på en måte
ha lagt skolepolitikken mer eller mindre død. Den driver
vi for å forbedre norsk skole.
Jeg ønsker f.eks. et skoleverk som står i et tettere sam­
virke med det lokale næringsliv, å utvikle det vi kan kalle
«entreprenørånden», helt ned i grunnskolealder. Jeg øn­
sker klare kvalitetskrav til skolen. Jeg ønsker en høyere
utdanning, hvor vi nå gjennomgår de erfaringene vi har
fått ved nettverksmodellen. Skolen er god, men den kan
bli bedre.
Så når det gjelder energipolitikken i Europa: Det er
riktig at det skjer en liberalisering. Vi har også tatt kon­
sekvensen av det i Norge. Vi har nå fri kraftutveksling i
Norden. Vi er nødt til å se med nye øyne på en del av vår
energipolitikk på grunn av dette, og det vil vi trekke opp
linjene for i den energimelding som jeg varslet i redegjø­
relsen. Statoil bagatelliserer jeg ikke, tvert imot. Det er
så viktig og alvorlig at det trenger vi skikkelig tid på å gå
igjennom og helst få et bredt politisk flertall bak det vi
gjør. Det er ikke å bagatellisere, det er å ta på alvor.
Presidenten: Neste replikant er Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til å spørre
statsministeren hvordan det er mulig å holde en tale om
de langsiktige utfordringene for Norge og vie så liten
plass til barn og ungdom. Jan Petersen har jo et meget
viktig poeng: ett sitat fra Hartvig Nissen -- en viktig
mann i historieboka -- men han døde altså for 125 år si­
den! Det er det Bondevik konsentrerer seg om. Alt an­
net når det gjelder barn og ungdom, hopper han elegant
over. Noe av det som vil bli historien om regjeringen
Bondevik, vil antakelig være at det var en periode der det
gikk tilbake på veldig mange områder som er viktige for
barn og unge.
Nå kommer rapportene rundt omkring fra Kommune­
Norge. Hvem er det som betaler den største prisen? Det
er barn og unge. Skolen henger etter!
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er med
respekt å melde en grovt misvisende framstilling av min
redegjørelse når man påstår at jeg vier barn og unge bare
et vel hundre år gammelt sitat. Det er rett og slett ikke
riktig!
Jeg var inne på barn og unge i flere sammenhenger -- i
forbindelse med familiens betydning, i forbindelse med
frivillige organisasjoner og det sivile samfunn. Vi kan jo
ikke isolere barn og unge bare til det som skjer i skolen.
Jeg er for øvrig glad for at det ikke bare er Kristin
Halvorsen som skal skrive historien om regjeringen Bon­
devik. Jeg tror den på dette området vil bli noe mer ob­
jektiv enn det den ærede representant har gitt uttrykk for
både i dag og ellers. Jeg er sterkt opptatt av barn og un­
ge. Jeg er opptatt av at de skal få skikkelige oppvekstvil­
kår. Jeg er opptatt av at vi skal klare å formidle ikke bare
kunnskap, men også verdier som gjør at de vil klare seg i
et stadig tøffere samfunn. Jeg er opptatt av at vi også må
sette noen krav til barn og unge. Og jeg har selv gått inn
i en aktiv dialog også med innvandrerungdom her i Oslo.
Jeg refererte faktisk også til det.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg synes det er oppsikts­
vekkende at ikke statsministeren er mer opptatt av de
rapportene som nå kommer om hva som er situasjonen
for barn og unge rundt i det ganske land.
Jeg så administrasjonssjefen i bydel Gamle Oslo på
Dagsrevyen i dag med forventninger om hva statsminis­
teren kommer til. Han, og veldig mange andre, må være
svært skuffet nå, fordi det som skjer rundt omkring i
Kommune­Norge, er jo kutt i skolesektoren, og det er dy­
rere skolefritidsordning fordi man har inngått forlik med
Fremskrittspartiet og Høyre. Det er også mindre penger
til Barnevernet, og det er mindre penger til mange fore­
byggende tiltak for barn og ungdom. På dette området får
vi jo ikke løfter om noen beredskapsplan, på dette områ­
det er det som om barn og unge ikke blir hørt. Vil det
være slik at Regjeringen kommer tilbake med en plan for
hvordan situasjonen for barn og unge i Norge kan styr­
kes, i revidert nasjonalbudsjett, på samme måte som
Bondevik har lovet på så veldig mange andre områder?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er klart at
tiltak for barn og unge har med penger å gjøre, men det
har ikke bare med penger å gjøre. Der er jeg redd SVs
politikk, for den ender ofte opp i en pengekarusell, og
politikken overfor ulike grupper -- som i dette tilfellet
barn og unge -- måles ensidig i retning av det.
Bildet er ikke så helsvart som Kristin Halvorsen gir
inntrykk av. Hun er ikke den eneste som reiser rundt i
Kommune­Norge, selv om det av og til høres slik ut. Bil­
det er ganske nyansert. Noen kommuner sliter og har det
vanskelig. Det er vi fullstendig klar over. Andre kommu­
ner har det bedre. Noe av problemet med de systemene vi
har når det gjelder kommuneøkonomien, er at vi ennå
ikke har greid å treffe på en slik måte at det blir mer jev­
ne vilkår. Det jobber vi med, og det skal vi komme tilba­
ke til.
Jeg tror heller ikke en skal måle vår opptatthet av barn
og unges situasjon i hvor mange linjer vi brukte på det
spørsmålet i en redegjørelse. Jeg kan forsikre at dette er
en sentral sak for denne regjeringen.
Presidenten: Da går vi tilbake til talerlisten.
Thorbjørn Jagland (A): I den globale økonomien vi
lever i, er det viktigere enn noen gang
-- at Regjeringen sikrer stabilitet og langsiktighet i øko­
nomien
-- at de nasjonale fellesskapene er sterke, spesielt for
barn og unge

Forhandlinger i Stortinget nr. 129
Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
S 1998­99
1999 1925
(Jagland)
-- at vårt ståsted er Europa -- det er her vår forankring må
være i en turbulent verden
Det er derfor beklagelig at velferdssamfunnet vil ta et
skritt tilbake i det året vi nå er inne i.
-- Stortingsflertallet ofret eldreomsorgen, som det var
enighet om å satse på. 2 100 eldre får ikke den plass de
ble lovet.
-- Barnehageutbyggingen har praktisk talt stoppet opp.
20 pst. av kommunene vil få nedgang i antall barneha­
geplasser.
-- Skolefritidsordningen har fått et stort kutt, og foreldre­
betalingen øker, og selvfølgelig blir barna til de dår­
ligst stilte først tatt ut.
-- Den offentlige skolen får dårligere råd, og de private
får mer penger.
-- Egenandelene økes betydelig i helsevesenet.
-- Lavtlønte og deltidsarbeidende blir rett og slett fratatt
retten til sykelønn. Det er de som ofte gjør de tunge
jobbene på sykehjemmene og sykehusene.
Retningen er nå feil. Vi må bygge opp de nasjonale
fellesskapene i en tid med så store forandringer rundt oss.
Barnehager, skoler, skolefritidsordning, fritidsklubber og
de frivillige organisasjonene er sammen med familiene
fundamentet for oppdragelse, grensesetting og nestekjær­
lighet. Det er også her alle kan få del i kunnskapen, som
blir viktigere og viktigere som drivkraft i samfunnsutvik­
lingen.
Dårligere offentlige skoler vil skape økende forskjel­
ler. Vi har bak oss ti års satsing på utdanning. Vi bør ha ti
år til med satsing på utdanning. Nå må vi øke kvaliteten i
alle deler av skoleverket. Arbeiderpartiet krever derfor at
Regjeringen legger fram en plan som sikrer en kvalitets­
heving hvert eneste år i ti år framover med hensyn til
-- skolebøker
-- etterutdanning av lærere
-- datamaskiner i skolen
-- inneklima
-- skolebygninger
Regjeringen må også legge fram en tilstandsrapport
hvert år, slik at man kan måle resultatene av den innsat­
sen som settes inn. Denne økte innsats for skole og ut­
danning bør skje ved at man omplasserer midler fra kon­
tantoverføringer til private og over til utdanningssekto­
ren.
Dette dreier seg om kjernen i velferdssamfunnet vårt.
For hvis den offentlige enhetsskolen ikke er god nok, får
de svakeste først lide, og så vil folk med penger lage sine
egne tilbud. Det er maktpåliggende å beholde en skole
der vi alle er sammen.
Jeg er redd for at Regjeringen gjør den samme feil
med arbeidsledigheten som den gjorde med renten. Helt
fram til august 1998 nektet Regjeringen å innse virkelig­
heten. Den store renteøkningen hadde rett og slett vært
unødvendig hvis Regjeringen hadde reagert tidligere og
ikke tatt sjansen på at oljeprisen skulle holde seg høy.
Regjeringen har den samme passive holdningen til ar­
beidsløsheten nå. De tre uavhengige institusjonene vi har
som lager prognoser for arbeidsledigheten, sier at den vil
gå opp utover året. Men Regjeringen har jo i årets stats­
budsjett lagt opp til at den skal gå ned, både med hensyn
til bevilgninger til arbeidsledighetstrygd og til arbeids­
markedstiltak. Nå klamrer man seg til uketall for syssel­
settingen -- akkurat nå! Men det er ingen som har sagt at
ledigheten vil gå ned i januar/februar, det er utover året
den vil komme. Vi må kreve en annen og mer aktiv hold­
ning.
Dette århundre har hatt to viktige utviklingslinjer.
Den ene er at stadig nye grupper har fått sin frihet -- ar­
beiderne og kvinnene. Nå får nye grupper -- homofile og
andre -- sine rettigheter. Fellesskapsordningene er blitt
styrket. Denne lange linje føler jeg nå brytes i et samar­
beid mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskritts­
partiet. Det er det vi ser konkret nå. Skrittene er ikke
kjempestore, men de er der, og de går i gal retning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg hadde ventet at Arbeider­
partiets leder kanskje ville ha presentert lite grann av Ar­
beiderpartiets politikk, av Arbeiderpartiets svar på de ut­
fordringer Norge står overfor. I stedet får vi en ny svart­
maling, en ny nedrakking. Hvis det skulle være så ille
som Thorbjørn Jagland nå sier, er jo det en anklage mot
de tidligere arbeiderpartiregjeringer, inkludert den siste,
som han selv ledet, for mange av de problemene han tok
opp, har jo vært der i veldig mange år -- som inneklimaet
i skolen. Så jeg blir nødt til å utfordre Thorbjørn Jagland:
Er det slik at han nå bygger hele Arbeiderpartiets politikk
på en ensidig svartmaling av situasjonen i Norge, skylder
på alle andre og har sluttet å komme med konkrete løs­
ninger på de problemene han selv skisserer?
Thorbjørn Jagland (A): For et år siden advarte jeg
mot at renten kunne øke. Da sa Carl I. Hagen her i stor­
tingssalen at man ikke skal bekymre seg for noe som kan
skje om 15 år -- det gikk altså fem måneder før det skjed­
de.
Jeg svartmaler ikke, men jeg peker på utfordringer og
hva vi bør gjøre bl.a. når det gjelder skolen. Det er pro­
blemer med inneklima, for få datamaskiner og lærere
som trenger videreutdanning. Hele kvaliteten i skolen
bør økes. Men vi har bygd ut plassene over en tiårsperio­
de -- skolestart for 6­åringer, ti års løp, tre års videregåen­
de løp etter det og nesten 60 000 flere studieplasser på
universiteter og høyskoler. Denne formidable satsingen
må nå følges opp med en kvalitetsheving i hele skolever­
ket. Vi har ikke kunnet klare å gjøre begge deler samti­
dig, bl.a. fordi vi brukte skolen til å bekjempe arbeidsle­
digheten ved å få flere plasser. Så nå må vi ta nye skritt
med nye ti år for satsing i skolen.
Carl I. Hagen (Frp): La meg først si at Thorbjørn
Jagland er ikke noe særlig korrekt når det gjelder å sitere
det som tidligere skulle vært sagt her. Jeg avviser på det
bestemte den påstand han kom med.
Jeg vil gjerne minne Thorbjørn Jagland om at høsten
1997 stemte Arbeiderpartiet imot en betydelig satsing fra
129

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1926
vår side, en ekstrabevilgning av uventede ekstramidler
som landet hadde da. Vi foreslo 500 mill. kr til kjøp av
datamaskiner i norske skoler. Jagland gikk inn for at man
heller kjøpte aksjer i Chase Manhattan Bank og andre
steder. Skal man satse på skolen, må man gjøre det!
Jeg har lyst å spørre Jagland, for det virker som han
gjerne vil overta: Er det nå slik at Arbeiderpartiet aksep­
terer at kontantstøtten er her for å bli, og at den ikke er
noen hindring for Arbeiderpartiets interesse for å ta imot
en utstrakt hånd fra den kommende lederen i Senterpar­
tiet? Den ordningen som hittil har vært hindringen, er
den ingen hindring nå? Vil Arbeiderpartiet igjen komme
på den politiske banen, etter at Thorbjørn Jagland effek­
tivt har satt Arbeiderpartiet utenfor enhver innflytelse når
det gjelder budsjettpolitikken?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er klar over at Carl I.
Hagen våren 1997 og i valgkampen opererte med «uven­
tede ekstramidler» som følge av at oljeprisene var høye.
Men det var det man ikke skulle ha gjort. Man skulle
ikke ha basert seg på så høye oljepriser -- for faktisk fulgte
stortingsflertallet i stor grad opp Carl I. Hagens filosofi.
Når det gjelder kontantstøtten, konstaterer jeg at den
skal såkalt evalueres. Det har regjeringspartiene blitt eni­
ge om. Så får vi se hva det fører til, både med hensyn til
hvilken virkning denne kontantstøtten har hatt på familie­
politikken, og hvilken virkning den har hatt på barneha­
ger, skolefritidsordninger osv. Så får vi se hva vi gjør vi­
dere.
Carl I. Hagen (Frp): La meg etterlyse ett konkret
synspunkt fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder,
nemlig på et LO­forslag om at folketrygden etter hvert
bør få et folketrygdfond som er knyttet til folketrygdens
fremtidige utbetalinger, som en sikkerhet. Det ligger for­
slag fra Fremskrittspartiet om å innføre dette gjennom en
grunnlovsendring i Stortinget nå, som en oppfølging av
det LO har sagt, for å være sikker på at det er et fond hvis
avkastning skal gå til å dekke fremtidige forpliktelser.
Det er en meget god tanke Landsorganisasjonen her har
kommet med. Vil Arbeiderpartiets stortingsgruppe også
følge opp dette, slik at det som nå heter oljefondet, blir
øremerket til folketrygdens fremtidige utbetalinger og vi
får den sikkerhet som LO her etterlyser for den langsikti­
ge fremtidige forpliktelse overfor landets befolkning? Er
Arbeiderpartiets leder her på linje med LO og Frem­
skrittspartiet, eller fortsetter han som tidligere og vil ikke
ha et slikt øremerket trygghetsfond?
Thorbjørn Jagland (A): Nå har det blitt lagt fram en
bred utredning om dette fra Moland­utvalget, og da får vi
alle mulighet til å ta stilling til det. Men jeg vil si at den
tanken ikke uten videre kan avvises, spesielt med tanke
på at da får i hvert fall ikke Carl I. Hagen mulighet til å ta
av oljefondet til alle mulige andre ting hele tiden, slik
som han har gjort i mange år nå.
Presidenten: Neste replikant er Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er enig i den kritikken
som representanten Carl I. Hagen gav uttrykk for når det
gjelder svartmalingen av situasjonen i norsk økonomi.
Den 15. januar kom Det internasjonale pengefondet med
en rapport som står i sterk kontrast til den beskrivelse
som representanten Jagland nå nettopp gav av Regjerin­
gens økonomiske politikk. Tvert imot får Regjeringen
der anerkjennelse både for de nødvendige innstrammin­
gene i statsbudsjettet for 1999 og for den sterke økono­
mien som Norge generelt sett har. Derimot kritiseres
stramheten i statsbudsjettet for 1997, som Jagland som
statsminister var ansvarlig for, og det samme gjelder
budsjettet for 1998, som regjeringen Bondevik var an­
svarlig for. I tillegg har Arbeidsdirektoratet, som også
statsministeren sa, måttet regulere og justere sine prog­
noser og fremskrivelser av arbeidsledighet. Det betyr at
det går noe bedre for sysselsettingen enn det en kunne
frykte. Jeg vil gjerne spørre om Jagland nå er villig til å
justere sin svartmaling av den norske økonomien, tatt i
betraktning Det internasjonale pengefondets beskrivel­
se og at det tross alt går bedre med norsk økonomi og
sysselsetting enn det i hvert fall han gav uttrykk for i
fjor.
Thorbjørn Jagland (A): Når det gjelder statsbudsjet­
tet for 1997, hadde Arbeiderpartiet sin store hyre med å
holde igjen i forhold til stortingsflertallet. Steensnæs
kjenner godt til hvilke krav Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og andre stilte med hensyn til utgiftsøkning. Vi
ble ledd av da vi sa at varsellampene lyste. Jeg har en hel
bunke her med sitater fra mange som sa at de ikke trodde
på oss. Man burde ha trodd på oss.
Når det gjelder Det internasjonale pengefondets rap­
port, sier den helt klart at det var ikke oljeprisene alene
som førte til renteøkningen. Innstramningene i statens
økonomi bidro jo til at man fikk større stabilitet -- slik at
det som vi krevde, nemlig en innstramning i økonomien,
det kom, men det kom altfor sent. Regjeringen burde
ikke ha lagt opp statsbudsjettet for 1998 slik den gjorde,
ved å la det sprekke med 5 milliarder kr. Og når man så
at det var galt, burde man reagert tidligere. Det er det
som står i Det internasjonale pengefondets rapport.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg går ut fra at Jagland
som statsminister nå ikke fraskriver seg det hele og fulle
ansvar for det budsjettet hans regjering la fram, og for­
handlet fram her i Stortinget, for 1997.
Jeg vil gjerne komme tilbake til Jaglands gjentatte
krav om at sentrumspartiene skal velge side. I Norsk
samfunnsvitenskapelige datatjeneste er det faktisk slått
fast at sentrumspartiene nå samarbeider mer med Arbei­
derpartiet enn med Høyre og Fremskrittspartiet -- det er
nå den saken. I Dagsavisen i dag uttaler Jagland seg på
en måte som tyder på at han er veldig positiv til et samar­
beid med sentrumspartiene. Til Arbeiderpartiets lands­
møte sa han at Høyre og Arbeiderpartiet ser utfordringen
på samme måte, og at de kan danne flertall for viktige sa­
ker i Stortinget.

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1927
Mitt spørsmål til Jagland er: Hva vil Arbeiderpartiet
med sine samarbeidssignaler, og hvilken side velger Ar­
beiderpartiet?
Thorbjørn Jagland (A): Akkurat i den situasjonen
var det faktisk slik at man ikke kunne få noe flertall for
noe som helst, slik Regjeringen hadde stilt seg. Da måtte
noen forsøke å danne et flertall. Det var vi rede til. Vi har
jo hele tiden håpet på at Regjeringen ville legge sin kurs
over mot Arbeiderpartiet. Og det er jo det Odd Roger
Enoksen sier i Dagsavisen: «Tolk gjerne dette som en ut­
strakt hånd til Arbeiderpartiet.» Han snakker om å legge
om politikken over mot Arbeiderpartiet, mens Regjerin­
gen til nå har trodd at Arbeiderpartiet skulle støtte den
politikken vi hele tiden gikk imot. Hvis man kan få en
endring på det, vil det være svært positivt for det politis­
ke landskapet, og også for Norge, for da får man vridd
det i motsatt retning av det som nå er tilfellet, særlig
innenfor velferdspolitikken.
Einar Steensnæs (KrF): Som kjent var det kontant­
støtten som faktisk var det avgjørende hinder for at sen­
trumspartiene kunne komme til enighet med Arbeider­
partiet om et budsjettopplegg. Nå er kontantstøtten på
plass, og jeg vil gjerne følge opp det spørsmålet som Carl
I. Hagen stilte til representanten Jagland: Betyr disse po­
sitive signalene at det i hvert fall ikke lenger er det sam­
me avgjørende hinder, og at Arbeiderpartiet kan tenke
seg et fremtidig budsjettsamarbeid med sentrumspartiene
basert på at kontantstøtten ligger der som en klar forut­
setning?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg tror regjeringspartiene
gjør klokt i å se på at det er det som kontantstøtten for­
trenger, som er problemet. Problemet er at barnehageut­
byggingen stopper opp, det er at barn må tas ut av skole­
fritidsordningen fordi man må skjære ned for å få plass
til denne kontantstøtten, det er at skolen svekkes, det er
at fellesskapsordningene våre svekkes. Hvis man kunne
ha gjort begge deler, hadde nok situasjonen vært noe an­
nerledes. Det var jo det behandlingen av årets statsbud­
sjett viste at man ikke kunne gjøre! Jeg tror vi raskt kom­
mer opp i de samme prioriteringsproblemene. Men nå får
vi se på den evalueringen som regjeringspartiene har sagt
skal komme. Så får vi se på virkningene av kontantstøt­
ten, også de økonomiske sidene av den.
Presidenten: Neste replikant er Jan Petersen.
Jan Petersen (H): I sin landsmøtetale trakk Thorbjørn
Jagland opp veldig mange interessante perspektiver når
det gjaldt det moderne Norge. Men om man kikker på
den politiske praksis fra Arbeiderpartiets side, er det ikke
fullt så imponerende. Hvis man ser på hvordan de forhol­
der seg til f.eks. den rigide arbeidsmiljøloven og over­
tidsbestemmelsene, privat arbeidsformidling, Brustad­
bua, Småbåtregisteret, arbeidsmiljøloven i forhold til
hjemmekontor, kontantstøtte, konkuranseutsetting av of­
fentlige tjenester, private sykehus og spørsmål angående
Statoil og Telenor, er spørsmålet i hvilken grad Arbeider­
partiet nå forholder seg til det moderne samfunn. Hvorfor
ønsker ikke Arbeiderpartiet på disse områdene å slippe
opp og gi et ...
Unnskyld, president! Kan jeg få lov å tre til side et lite
øyeblikk?
Presidenten: Ja.
Jan Petersen (H): Takk -- bare fortsett, så skal jeg
komme tilbake.
Representanten Jan Petersen forlot deretter talersto­
len.
Presidenten: Presidenten tror vi bør ta en ny replikant
i mellomtiden -- Johan J. Jakobsen.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jagland omtalte norsk øko­
nomi -- med det han selv kalte å peke på utfordringer, det
var aldeles ingen svartmaling. Jeg lurer da på hvordan
det lyder når Thorbjørn Jagland driver svartmaling, hvis
dette faktisk bare var en påpeking av utfordringene.
Denne debatten bør primært være en debatt som går
på hvordan vi skal forme de lange linjer i norsk politikk.
Det hørte vi veldig lite av i Jaglands innlegg. Men på ett
område var han rimelig konkret, nemlig når det gjaldt
krav til skolen og til skoleverket. Han forlangte en til­
standsrapport, som enkelte andre har omtalt som å slå inn
åpne dører. Han sa at dette skulle finansieres ved å redu­
sere kontantoverføringer. Nå har vi fått et inntrykk av at
det ikke er så sikkert at Arbeiderpartiet vil angripe kon­
tantstøtten, og da må det være andre deler av kontant­
overføringene Thorbjørn Jagland tenker på. Kan han gi et
svar på det?
Thorbjørn Jagland (A): De lange linjer formes jo
gjerne gjennom de konkrete vedtakene også -- man kan
ikke ha en lang linje og så gjøre det stikk motsatte i de
konkrete vedtakene. Det er det jeg synes Regjeringen nå
gjør. Det henger ikke på greip, for å bruke et ord som
Jakobsen burde kjenne til.
Når det gjelder skolen, er det riktig at vi vil ha ti år
med ny satsing i skoleverket. Det kan vi gjøre på den
samme måten som vi fikk til etter Sysselsettingsutvalgets
innstilling i 1992. Da var vi enige om å få ned overførin­
gene med 5 milliarder kr og plassere det over i tjenester
og utdanning i den offentlige sektor. Det fikk vi til. Der­
for fikk vi den formidable økningen av utdanningstilbud­
ene og av tjenestetilbudene ute i kommunene. Jeg synes
vi bør ha som et felles mål å prøve det én gang til, og det
tror jeg også skal være mulig.
Johan J. Jakobsen (Sp): Det jeg spurte om, var fak­
tisk knyttet til hvilke overføringer, og det fikk jeg ikke
svar på. Men la oss skifte tema.
Jagland sa at norsk politikk måtte forankres i Europa.
Det vet vi jo at han svært gjerne ønsker, ja så sterkt at
noe av det første Jagland sa etter EU­avstemningen, var

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1928
at nå blir det viktigere enn noensinne å følge Maastricht­
prinsippene.
Vi hadde i fjor høst en interessant debatt om tilknyt­
ting av den norske krone til euro. Det var da ganske høy
temperatur og sterke ord, forslag i Stortinget, vedtak i
Stortinget. Men etter at statsministeren og finansministe­
ren har vært i Brussel og Bonn, har vi hørt veldig lite om
dette eurokravet. Betyr det at Thorbjørn Jagland nå er
fornøyd med at statsministeren og finansministeren har
avklart at modellene for tilknytting av den norske kronen
til euroen innebærer at vi må bryte med den norske penge­
politikken? Er det det Thorbjørn Jagland omsider har er­
kjent?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er iallfall fornøyd med
at Regjeringen nå ser ut til å tale med Arbeiderpartiets
stemme i Europa­politikken, det kom jo fram av uten­
riksministerens redegjørelse. Vi er fornøyd med at man
har satt i gang en dialog når det gjelder pengepolitikken.
Så får vi se hva den kan føre til. Vi ønsker ikke å lage
unødvendige konflikter rundt dette på det nåværende
tidspunkt. Det beste ville være om vi kunne drive denne
saken slik at flest mulig partier i denne salen er enige om
den, at vi også kunne få med oss Senterpartiet. Det ville
være veldig hyggelig.
Presidenten: Neste replikant -- Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg lurer på om jeg hører
riktig, eller om jeg hører feil, for det høres ut på Arbei­
derpartiets leder, Thorbjørn Jagland, som om man -- i
hvert fall inntil videre -- er villig til å se bort fra kontant­
støtten fordi den skal evalueres, og vi vet alle at vi ikke
får den evalueringen innen neste års budsjett. I SV er vi
dundrende mot denne kontantstøtten. Men vi tror det er
riktig at den ikke skal hindre en fornuftig koalisjon mel­
lom sentrum og Arbeiderpartiet/SV, som kan hindre at
Høyre og Fremskrittspartiet får så stor innflytelse på po­
litikken. Det blir en av de store utfordringene framover.
Jeg tror vi trenger en evaluering av kontantstøtterefor­
men for å få endret bl.a. Senterpartiets holdning til noe
de i utgangspunktet var imot. En evaluering kommer til å
vise at vi bruker 2,3 milliarder kr pr. år i Norge på å sub­
sidiere dagmammaer eller å belønne dem som velger
dagmamma istedenfor barnehage, og på å gjøre det van­
skeligere for de barna som har det aller vanskeligst, nem­
lig de som ikke har det noe særlig godt hjemme. Har jeg
hørt riktig?
Thorbjørn Jagland (A): Har jeg hørt riktig?
Kontantstøtten skal jo evalueres. Jeg går ut fra at det
starter man med med en gang, og at vi kan få se noen re­
sultater av det allerede dette året. Det vil sikkert komme
diverse forskningsrapporter og undersøkelser om den,
det vil komme rapporter fra kommunene, og så får vi se
hva det fører til. Jeg tror det er litt viktig nå å prøve å ha
en politisk debatt som ikke bare dreier seg om kontant­
støtten, men å gjøre som Kristin Halvorsen gjorde, å
peke på at den har fortrengt veldig mye viktig for barn og
ungdom. Så får vi se hva som blir resultatet når vi får
evalueringen på bordet.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg tror jeg må bruke min
siste replikk på dette.
Vi kan jo ikke regne med å få en full evaluering av
kontantstøtten innen høsten. Vi kan ikke regne med at
folk flest ser hva disse pengene egentlig går til. Vi kan
ikke regne med å få en opinion som er enig med oss i at
barnevernet, skolen -- alle disse andre tingene -- trenger
pengene mer. Kan vi da i mellomtiden prøve å utfordre
sentrum på noe av det som er viktigst -- som jeg er veldig
glad for at Jagland tok opp i dag -- f.eks. skolen? Vi øn­
sker hjertelig velkommen etter, for vi har slåss for dette
uten at Arbeiderpartiet har vært noe særlig villig til å bru­
ke noen kroner på det. Dette er jo de virkelig store utfor­
dringene for framtiden. Skal vi begynne i høst, eller skal
vi vente til år 2001?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg tror vel at opinionen er
enig med oss allerede i at denne pengebruken har vært
feil, det viser jo mange undersøkelser. Jeg tror det er mu­
lig å få fram evalueringsresultatet ganske fort, og jeg tror
ikke det er riktig i denne debatten å forespeile noe resul­
tat av verken det ene eller det andre. Det beste ville være
om man kunne få til resultater, og at Regjeringen gjør det
Odd Roger Enoksen signaliserte: beveger politikken over
mot Arbeiderpartiet og SV. Og jeg forstår det slik at vi
har mye av de samme prioriteringene, slik at den siden er
iallfall ganske klar, hva som trengs i det norske samfunn
nå.
Presidenten: Neste replikant -- Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Arbeiderpartileder Thor­
bjørn Jagland vil gjerne framstå som en visjonær politi­
ker som kan bringe landet videre. Og da må jeg få spørre:
Hvor blir det av det framtidsglade, de spennende visjone­
ne som Jagland burde kommet med istedenfor å legge
opp til en omkamp om budsjettet, slik han gjorde i dag?
Det siste året har dommedagsprofetiene dominert. Og
la meg raskt oppsummere noen av Jaglands klarsyn. Hus
og hjem blir truet, det ligger udetonerte bomber under
velferdsstaten, statsministeren luller seg inn i sin egen
verden, Norge er i drift, Regjeringen kjører Norge i grøf­
ten -- alt ifølge Thorbjørn Jagland. Det minner meg om
når vi spilte Monopol og trakk det kortet der det står: De­
res hus og hoteller brenner, flytt tilbake til start. Men vi
skal ikke tilbake til start, vi skal videre framover. Kan vi
vente at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt? Eller er
det gjentatte dommedagsprofetier som er partiets bidrag
ved inngangen til et nytt århundre?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er litt overrasket over at
Venstres parlamentariske leder nå tar lett på at folk har
skyhøye renter. Det er faktisk mange mennesker i vårt
land som har problemer. Det er faktisk mange som fryk­
ter at jobben kan bli truet, og mange føler at den allerede
er truet. Jeg er litt overrasket over at Kvassheim sier det­

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1929
te, han som kommer fra det distriktet han gjør. Det må
være lov å peke på de farene vi også ser når det gjelder
trygghet for arbeidsplassene. Folks hus og hjem er tross
alt det viktigste i et samfunn.
Jeg vil bare ikke at Regjeringen skal gjøre den samme
bommerten om igjen som den gjorde i fjor. Jeg tør spør­
re, når man harselerer slik: Hvorfor fant Regjeringen det
plutselig nødvendig å stramme inn med 9 milliarder kr,
som den benektet at man burde gjøre før renteraset var
over oss?
Gunnar Kvassheim (V): Jeg forstår det er mitt privi­
legium å stille spørsmål fra denne plass.
Dagens Næringsliv har vært opptatt av det samme
som Jagland -- renteutviklingen. Og de sier at det er mu­
lig at Jagland har hatt en del av æren for at renten nå har
gått ned, fordi det i noen uker har vært fravær av den
svartmalingen som i lange perioder i fjor var så domine­
rende at det skapte dype depresjoner hos folk som trodde
på det de hørte.
Kan vi vente at Jagland nå vil bidra til mer realisme i
den økonomiske debatten og med mer vilje til samarbeid
med Regjeringen for å få løsninger som kan bringe ned
rentenivået? Og er det ikke slik at en av de gruppene som
nå stilles i utsikt betydelig høyere rente, studentene, får
det som et resultat av et vedtak Arbeiderpartiet har vært
med på, og som sier nei til at politikerne skal styre rente­
nivået, det skal være flytende?
Thorbjørn Jagland (A): Jeg synes Kvassheim har en
form som jeg ikke vet om jeg skal følge opp. Jeg tror
ikke det har noen hensikt. Jeg synes det er relativt useri­
øst.
Faktum er at Regjeringen tok feil i den økonomiske
politikken på en grundig og uansvarlig måte. Arbeider­
partiet måtte slå i bordet, det ble endringer etter hvert,
men de kom for sent. Vi har en rente nå som ligger
4,5 pst. over den europeiske. Vi får håpe den går ned. Jeg
tror den gjør det, bl.a. som en følge av at vi fikk et annet
statsbudsjett enn det man så ut til å legge opp til. Så jeg
tror ikke det er grunnlag for å stå her og harselere slik
som Kvassheim gjør -- jeg må si det, president.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tror det i mange sånne de­
batter er enkelte som reagerer på at vi stortingsrepresen­
tanter kanskje bare krangler og rakker ned på hverandre,
så jeg vil gjenta min kompliment til statsministeren for
en god tale og si at mange av visjonene, målsettingene og
synspunktene der samler Stortinget. Det er altså mer som
samler enn som skiller.
Jeg er glad for at han snakker om et nyskapende
Norge. Det er helt klart at en av våre utfordringer, som vi
må ta alvorlig, er at det kan være en varig lav oljepris. Vi
har god økonomi i staten i mange år likevel, og kan ha
den nødvendige tid til tilpasning. Men utfordringen og
hvilke virkninger dette vil ha, er det viktig for denne nær­
ingen og virksomheten at vi møter.
Et nyskapende Norge må bety at vi ikke slakter norsk
næringsliv, gründere og bedrifter, med for høye skatter
og avgifter. Det er fortsatt en tendens hos mange til bare
å velte utgifter ved den altfor tungrodde, store og irrasjo­
nelle offentlige sektor over på det skapende næringsliv.
Vi vil derfor fortsatt arbeide for å begrense skatter og av­
gifter, og vi i Fremskrittspartiet tror fortsatt at folk flest
er flinkere til å styre sine penger enn det politikere og by­
råkrater er.
Vi vil selvsagt fortsette å prøve å gjøre det statsminis­
teren snakket om, nemlig å forenkle Norge. Det betyr
mindre byråkrati, det betyr at vi må foreta endringer i
plan­ og bygningsloven, som er blitt helt håpløs. En lang
rekke lover må man gjøre noe med, ikke bare snakke om
det.
Nyskaping er fint. Derfor er det så skuffende at Regje­
ringen motarbeider så veldig aktivt de planene som fore­
ligger for et IKT­senter på Fornebu, med et samspill mel­
lom det offentlige og det private, hvor man nettopp kan
få fordelene av dette.
Et solidarisk Norge -- jeg synes statsministeren og Re­
gjeringen er for opptatt av at man i Norge skal ha ansvar
over landegrensene i stedet for å konsentrere seg om å
ivareta interessene til den norske befolkning. Jeg er glad
for at statsministeren nå varsler langt strengere integre­
ringspolitikk når det gjelder innvandrerne, men jeg vil
fremdeles hevde at den beste forebygging er nå å foreta
en radikal innstramming av asylinnvandringen, slik at vi
kan unngå det som er problemer i mange av de landene
statsministeren er opptatt av å hjelpe, nemlig konflikter
som følge av forskjeller, forskjellige etniske grupperin­
ger og språkgrupperinger. Vi må unngå at vi får slike
problemer i fremtiden i Norge.
Et tryggere Norge -- ja, derfor er det vi i Fremskritts­
partiet ønsker å få juridisk rett til nødvendige helsetje­
nester, og ikke bare ord med et innhold som man ikke
kan gå til domstolene for å få håndhevet. Vi vil fortsatt
arbeide for at man skal ha de samme rettigheter til syke­
husbehandling over hele landet -- ikke som i dag, da man
er avhengig av bosted fordi ansvaret for sykehusene er i
fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør avvikles, og
Helse­Norge bør samles til ett rike, slik at alle sykehus fi­
nansieres hovedsakelig gjennom innsatsbasert finansier­
ing -- det er Arbeiderpartiets uttrykk for stykkprisbeta­
ling. Det bør være folketrygden som sikrer helsetjeneste­
ne over hele landet, ikke det enkelte fylkets økonomi.
Dette kan vi finansiere med øremerkede avgifter fra ar­
beidsgiver og arbeidstaker til folketrygden, slik at man
ikke kan bruke helsevesenet og eldreomsorgen som be­
grunnelse for generell økning av skatter og avgifter.
Et tryggere Norge -- ja, det betyr at vi må ta kriminali­
tetsutviklingen på alvor. Vi er også i Fremskrittspartiet
blitt mer optimister nå. Etter at selv Kristin Halvorsen,
leder i SV, plutselig holder foredrag med det samme inn­
holdet som jeg har hatt gjennom 20 år, er det håp om at
kanskje man nå etter hvert kan komme i gang med å gjø­
re noe -- fatte de endrede lovbestemmelser som er nød­
vendig, og bygge ut kampen mot kriminalitet. Forebyg­
ging er viktig for å hindre at de som er fem, seks, sju, åtte

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1930
og ti år i dag, ikke blir kriminelle, men de hardkokte kri­
minelle må vi gjøre noe med nå. Jeg etterlyser en plan for
hvor stort vårt politikorps bør være i år 2005, slik at vi
kan få en metodisk utbygging av hele domstolsapparatet.
Vi står overfor utfordringer, og særlig må vi gå gjen­
nom offentlig sektor, som er håpløst irrasjonell. Vi vil
arbeide for dette gjennom en forandring, fornyelse og
modernisering av offentlig forvaltning også basert på
innføring av konkurranse som en effektivitetsmotor på
de områder av den offentlige sektor hvor det er mulig.
Presidenten: Før vi går videre vil presidenten opplyse
at Per­Kristian Foss overtar Jan Petersens plass i debatten
etter ønske fra Jan Petersen.
Første replikant er Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg konstaterer at når vi på
venstresiden snakker om at det er for dårlig barnehagetil­
bud, at det skjæres ned på skolefritidsordningen, og at
skolene svekkes, er det pessimisme og svartmaling. Når
Fremskrittspartiet snakker om altfor høye skatter, altfor
mange reguleringer, er det optimistiske toner og ikke
svartmaling. Her går for så vidt mange av skillelinjene i
norsk politikk.
Jeg konstaterer nå at Hagen snakker som en mann
med makt. Han har jo også fått det av den sittende regje­
ring. Men hva har han brukt denne makten til? Jo, til å
ofre eldreomsorgen, som han ville ha mer penger til, men
det første han gjør når han får makt, er å skyve på eldre­
investeringene, å være med på store økninger i egenbeta­
lingene når det gjelder sykehustjenester, og å ta vekk syke­
lønnsordningen for de aller dårligst betalte deltidsarbeid­
ende og lavtlønte. Jeg må spørre Carl I. Hagen om hvor­
for han har brukt denne nye makt som han har fått, til
nettopp å gjøre disse tingene og ikke til å snakke for de
svakeste.
Carl I. Hagen (Frp): Det virker nå som om skolefri­
tidsordningen er det viktigste for Arbeiderpartiet, altså at
noen skal passe barna mens de har fri fra skolen. Jeg lu­
rer på hvordan den eldre del av befolkningen, som aldri
har vært i nærheten av disse goder, føler det når dette nå
er det viktigste for Arbeiderpartiet. Det er helt fantastisk.
Så spør Thorbjørn Jagland om hvordan vi har brukt
makten. Vi har brukt den posisjonen vi har, til å delta i
forhandlinger om statsbudsjettet. Vi har fått økt særfra­
draget for eldre igjen, som Jagland var den første til å
foreslå å ta bort. Vi har fått styrket en del av kampen
mot kriminaliteten. Men det er flere ting vi ikke er for­
nøyd med i budsjettet, og derfor er det ikke et felles bud­
sjett vi har fremlagt sammen med Regjeringen. Vi har
subsidiært gitt vår tilslutning til et endret opplegg fra Re­
gjeringen som hindret en skatte­ og avgiftsøkning. Når
vi er opptatt av å hindre skatte­ og avgiftsøkninger, er det
fordi vi ikke vil ta knekken på arbeidsplassene med tyn­
gende skatter og avgifter, for vi vil ikke ha en økning i
arbeidsledigheten, som kan bli resultatet hvis man kveler
nyskaping og bedriftene.
Thorbjørn Jagland (A): Det siste burde ikke Frem­
skrittspartiet bruke sin makt til, for det hadde de flertall
for sammen med Arbeiderpartiet. Men man brukte sin
forhandlingsposisjon til nettopp å forhandle bort det som
Fremskrittspartiet har snakket om i år etter år, nemlig in­
vesteringer i eldreomsorgen, som jo Alvheim har karak­
terisert som helt umoralsk. Man tok vekk sykelønnsord­
ningen for de dårligst betalte og deltidsarbeidende kvin­
ner, som ofte jobber i sykehjemmene og i sykehusene,
som også John Alvheim har karakterisert som usosialt og
umoralsk. Jeg er klar over at man drev og forhandlet,
men man forhandlet jo om de gale tingene ut fra hva
Fremskrittspartiet har snakket om i svært mange år. Skole­
fritidsordningen har jo kommet fordi vi har et helt annet
familiemønster enn før, der mor og far arbeider ute, og vi
har fått skolestart for seksåringer. Det er nødvendig at
barna har trygge rammer for sin hverdag. Jeg er klar
over at her er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet uenig,
men det er det som er vår begrunnelse.
Carl I. Hagen (Frp): Thorbjørn Jagland sier nå at vi
kunne ha samarbeidet med Arbeiderpartiet om lavere
skatter og avgifter. Jeg har aldri fått noen slik invitasjon
til å drøfte dette med Thorbjørn Jagland. Tvert om er det
nettopp økning av skatter og avgifter som kjennetegner
Arbeiderpartiets politikk, så dette er nye toner. Men det
er jo interessant da at bare noen dager etter at Thorbjørn
Jagland i Dagsavisen skjeller ut regjeringspartiene bare
for å ha våget å snakke med Carl I. Hagen og Frem­
skrittspartiet, og sier at vi er noen primitive ... -- jeg skal
ikke bruke alle de andre uttrykkene, for de egner seg ikke
for gjengivelse når det gjelder karakteristikken av oss --
inviterer han oss nå til samarbeid om lavere skatter og
avgifter. Og det skal vi med glede ta opp til høsten når vi
får en sjanse til det, og det gjelder også eldreomsorgen.
Det er bare Thorbjørn Jagland som ikke har oppfattet
at det som har skjedd, er at de kommuner som ikke mak­
ter å skaffe tomter og egenandeler til å bygge ut eldreom­
sorgen, ber om å få en del av denne satsingen som skulle
skje over fire år, og vil gjerne ha den i år 2005 eller 2006,
hvis de ikke rekker det. Det har stortingsflertallet sagt ja
til for å imøtekomme kommunenes ønske, og selv Kristin
Halvorsen har oppfattet det, og er fullt ut enig. Det er
altså bare Jagland som fremstiller det på denne feilaktige
måte.
Thorbjørn Jagland (A): Når Carl I. Hagen skal for­
klare dette om eldreomsorgen, virker han plutselig som
en byråkrat, da er det så mange bortforklaringer og diffu­
se framstillinger. Fremskrittspartiets sosiale samvittighet
har John Alvheim forklart på en helt annen måte, og han
har sagt det er umoralsk. Og det er det, fordi Frem­
skrittspartiet ville ha mer inn i eldrereformen enn det
som faktisk ble vedtatt, men det første man gjør når man
får en maktposisjon, er å forhandle vekk mye av det og
svekke hele reformen.
Om skolefritidsordningen, skolene og barnehagene vil
jeg si: En svensk forsker har sagt at 70 pst. av ungdom
som begår voldshandlinger, kan plukkes ut allerede i

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1931
tolvårsalderen. Det er jo oppveksten som er det viktige,
og man kan faktisk plukke dem ut hvis man har et offent­
lig apparat til å gjøre det, og man kan gjøre noe med det,
slik at de ikke begår voldelige handlinger. Det er alle
disse tingene Fremskrittspartiet vil svekke gjennom sin
politikk.
Carl I. Hagen (Frp): John Alvheim sa noe om bud­
sjettet slik det var i åpningsfasen. Etter hvert som vi for­
handlet og fikk til forpliktende merknader om at kommu­
nene skulle gis anledning til en utvidelse hvis de selv øn­
sket det, har han selvsagt også endret oppfatning. Og på
replikk fra Thorbjørn Jagland i et ordskifte har John Alv­
heim svart på det. Jagland kunne altså ha hørt etter da
han svarte, det siste svaret på dette området fra John Alv­
heim, og ikke igjen komme med feilaktige påstander. Og
hvis han snakker med sine egne arbeiderpartipolitikere i
Kommune­Norge, Kommunenes Sentralforbund, får han
til svar at så lenge disse milliardene er der, er det fint om
kommunene kan få delta i den investeringen, selv om de
ikke rekker å få en avklaring med hensyn til tomteområ­
der og planer for kommunenes egen aktivitet.
Så til det at man kan plukke ut mulige fremtidige
voldskriminelle i tolvårsalderen. Det tror jeg ingenting
på. Det er så mange forskere og psykologer på dette om­
rådet som innbiller folk det ene og det andre -- ikke tale
om at det kan gjøres. I alle tilfeller har vi ikke skåret ned
på den type aktiviteter i det hele tatt.
Presidenten: Neste replikant er Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Fremskrittspartiet skiller
seg ut blant partiene her på Stortinget, kanskje med unn­
tak av SV, idet de mener at vi kan bruke mye mer av olje­
pengene uten at det vil svekke norsk økonomi. Og derfor
kan Fremskrittspartiet tilby sine velgere mye mer av
skattelette, mye mer til politi, mye mer til helse osv. Men
alle de som rådgir norsk økonomi, både de her i landet,
forskjellige institusjoner og nå IMF, Det internasjonale
pengefondet, advarer sterkt. Dette vil føre til økt infla­
sjon og økt rente. Og det er til skade særlig for dem som
har høye lån og lave inntekter.
Jeg vil spørre representanten Hagen: Hva er årsaken
til at Fremskrittspartiet kan overse så klare fagøkonomis­
ke råd når det gjelder norsk økonomi, og dermed føre en
politikk som mange vil karakterisere som uansvarlig?
Carl I. Hagen (Frp): Representanten Einar Steens­
næs gir her et feilaktig bilde av Fremskrittspartiets poli­
tikk. Når han sier at vi vil bruke mye mer, så er ikke det
riktig. Men hvis han undersøker litt hos en del økonomer,
er det ikke slik at det er 1 eller 2 milliarder kr på stats­
budsjettbalansen som er avgjørende for renten. Det er
først og fremst utviklingen i oljeprisen. Og mange av
fagøkonomene sier at man overvurderer dette med fin­
justeringer på statsbudsjettet.
Renten er et resultat av pengepolitikken. Og vi har gått
inn for en annen pengepolitikk som er mer i tråd med den
fagfolkene, bl.a. Hermod Skånland går inn for, og mer i
tråd med den internasjonale pengepolitikken. Renten ville
gått ned for lenge siden og ville vært langt lavere i dag hvis
man ikke slet for å få valutakursen tilbake til utgangsleiet.
Og så kommer det jo an på hvorledes man bruker mid­
lene. Hvis man bruker f.eks. noen midler til å redusere
avgiftene, vil inflasjonen gå ned. Det er det vi har gjort!
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne spørre repre­
sentanten Carl I. Hagen om hva han mener er en ubetyde­
lig økning i bruk av oljepenger, om han mener at
20 milliarder kr f.eks. i bruk av oljepenger er uten betyd­
ning for hvordan den norske økonomien utvikler seg med
hensyn til rentenivå og i forhold til inflasjon.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har ingen problemer med å
si at 20 milliarder kr er et beløp som ville få betydning.
Derfor har aldri Fremskrittspartiet vært i nærheten av å
foreslå det. Vi har fremmet forslag om noen og tyve mil­
liarder kr i skatte­ og avgiftslettelser, men vi har også
foreslått tilsvarende reduksjoner på utgiftssiden, slik at
forskjellen har vært på noen få milliarder kr. Så vi har ba­
lansert på begge sider av budsjettet.
Jeg vil gjerne understreke at hvis man ønsker en lav
inflasjon og mener at det er et problem, må det beste virke­
midlet være å la være å øke avgiftene. Derfor var vi glad
for at vi fikk begrenset avgiftsøkningen som Regjeringen
hadde foreslått, gjennom kompromisset som Høyre og vi
inngikk med den, og prisstigningen gikk ned med ½ pst.
som en følge av at vi ikke økte avgiftene. Og når stats­
økonomien er god, har vi sagt at dersom vi får en infla­
sjon som er faretruende, kan den gode statsøkonomien
benyttes til å redusere avgiftene i Norge, og dermed har
vi muligheten til å få ned inflasjonen i dette landet.
Per­Kristian Foss (H): Fremskrittspartiet og Høyre
har i den nåværende parlamentariske situasjon samarbei­
det på en del områder. Det har gitt oss innflytelse og mu­
lighet til å forandre Regjeringens politikk på for oss beg­
ge viktige områder som å spare folk for tunge skatte­ og
avgiftsbyrder, legge om helsepolitikken i en bedre ret­
ning og styrke trygghetspolitikken innenfor kriminalitet
og voldsbekjempelse.
Det er andre områder som skiller oss. Der har vi ikke
de samme muligheter til å samarbeide. Men i helsepoli­
tikken har vi hatt mye felles, derfor er jeg litt overrasket
over det jeg leser i avisen. Representanten Hagen sier
ofte at vi siterer ham galt, og derfor vil jeg sitere ham rik­
tig og håpe han er galt sitert, for dette kan ikke stemme.
Han sier i Stavanger Aftenblad:
«Lidelser vi påfører oss selv gjennom livsstilen bør
føre til at våre rettigheter i helsevesenet svekkes.»
Artikkelen bærer den megetsigende tittelen: «Samme
rettigheter for de syndige og de dydige». Jeg håper ikke
det er helsevesenets jobb i ettertid å skille oss ut etter sli­
ke kriterier. Og jeg håper representanten Hagen er enig
med representanten Alvheim og ikke med seg selv.
Carl I. Hagen (Frp): Det er helt riktig at Høyre og
Fremskrittspartiet etter hvert er blitt enige om en del helse­

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1932
politiske spørsmål. Det er vi veldig glad for, for tidligere
stod vi helt alene om disse forslagene og synspunktene.
Da jeg reiste forslag om stykkprisfinansiering og slikt
overfor Willoch­regjeringen mange ganger, ble det lat­
terliggjort av Høyre. Og da vi snakket om at man skulle
ha den samme retten til folketrygdrefusjon enten det
gjaldt et privat eller offentlig eid sykehus, ble det latter­
liggjort og bekjempet. Så jeg er enig med Per­Kristian
Foss i at her har Høyre kommet langt bedre med de sene­
re årene, og det er jeg glad for.
Det sitatet har jeg aldri sett. Men jeg kan bekrefte at
jeg har sagt at avgiftene på alkohol og tobakk bør øre­
merkes til helsevesenet og inngå i folketrygden. Det er
når det gjelder dem som har en livsstil som i en viss grad
-- men ikke så overdrevet som statsministeren ofte sier --
fører til utgifter for helsevesenet, jeg har snakket om an­
svar. Jeg kan berolige representanten Foss med at det si­
tatet selvsagt ikke er riktig. Er man syk og trenger en
operasjon, skal man få det uansett årsaken til det.
Gunnar Kvassheim (V): Norge har blitt et flerkultu­
relt samfunn og mer fargerikt fellesskap i løpet av de sis­
te årene. Fremskrittspartiet framstiller ensidig dette som
et problem, og som en trussel. Venstre overser ikke at det
her er utfordringer som vi må møte i fellesskap. Men vi
mener at disse menneskene har gitt Norge en ny dimen­
sjon som vi ville vært fattigere uten.
Det er et faktum at uten våre nye landsmenn ville vi i
Norge hatt store problemer med å få besatt stillinger som
er av avgjørende betydning for mange bedrifter, og som
har stor betydning i den offentlige sektoren, noe som
ikke minst er åpenbart i Oslo, men også i andre byer og i
distriktene. Er Hagen enig i at våre nye landsmenn har
tilført oss en viktig ressurs, som har vært av stor betyd­
ning, og som vi kan få enda mer glede av i årene som
kommer?
Carl I. Hagen (Frp): Jeg kan bekrefte det som
Venstres parlamentariske leder sier, at her er det stor for­
skjell mellom Venstre og Fremskrittspartiet. Han sier at
Venstre aksepterer at vi står overfor utfordringer som følge
av at vi har fått et flerkulturelt samfunn. Statsministeren
har også gått langt når han snakker om vanskeligheter.
Dette advarte vi mot på 1980­tallet, og sa at det ville
medføre problemområder og utfordringer for det norske
samfunn. Da ble vi ledd av, latterliggjort og kalt med
stygge navn, for det var ingen problemer, sa de partiene
som stod for den snillistiske innvandringspolitikken.
Det er helt klart at det er forskjell når det gjelder ar­
beidsplasser i et land med 8 millioner mennesker og et
land med 4 millioner mennesker, det følger av befolknin­
gen. Og det er helt klart at mange av disse arbeidstakerne
-- det er mange innvandrere som gjør en god jobb, som
står på og sliter, særlig de som kom først og ikke fikk noe
hjelp, som måtte greie seg selv, stod på og tilpasset seg --
også utfører viktige oppgaver som alle andre arbeidsta­
kere. Det er ikke noen forskjell på mennesker som yter
en innsats i arbeidslivet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Einar Steensnæs (KrF): Hvem kan styre Norge? For
oss som vokste opp med Einar Gerhardsen som selve
landsfaderen, ble det etter hvert vanskelig å forestille seg
at andre skulle eller kunne lede dette landet. Og da Gro
etter hvert ble etablert som landsmoderen, ble hun spurt
av sitt barnebarn: Bestemor, er det mulig for en mann å
være statsminister?
Det er åpenbart at Arbeiderpartiet lenge har hatt en
betydelig egeninteresse av å nøre opp under forestillin­
gen om at det bare er Arbeiderpartiet som evner å styre
dette landet. En sjenerende tendens, særlig sist høst, til
unødvendig svartmaling av tilstanden i den norske øko­
nomien, som også bidrog til å vanskeliggjøre arbeidet
med å få kontroll og stabilitet, viser at Arbeiderpartiet
har hatt problemer med å tilpasse seg rollen i opposisjon.
Arbeiderpartiet har hatt -- til tross for alle dystre spådom­
mer -- en sentrumsregjering å forholde seg til som på to
viktige områder har vist evne til å styre.
For det første: Den har maktet å sette en ny politisk
dagsorden. Regjeringen Bondevik styrer, og den styrer
godt. På viktige samfunnsområder er det gjennomført be­
tydningsfulle tiltak og reformer i ulike sektorer i langt
sterkere grad enn det store deler av norsk presse og oppo­
sisjonspartiene her på Stortinget hadde trodd var mulig,
og også et stykke lenger enn det mange av oss hadde vå­
get å håpe på.
For det andre: Det har vært sunt og godt for demokra­
tiet med et maktskifte. I den grad Arbeiderpartiet mener
sentrumspartiene har vært gjennom en nyttig voksenopp­
læring i forhold til det å ta regjeringsansvar, mener jeg
dette også har vært en nyttig og, jeg vil si, nødvendig er­
faring for Arbeiderpartiet i opposisjon. Og jeg tror det er
riktig å si at erfaringene er blitt så gode at vi gjerne kan
være enige om at dette bør fortsette ennå en god stund.
Men nå er utfordringene rettet framover. Hvordan kan
vi klare å takle en verden i rask endring når det gjelder
teknologiske så vel som sosiale, økonomiske og politiske
forhold? Vi ønsker oss en større trygghet for levevilkår
og oppvekstvilkår, for helse og omsorg, for liv og eien­
dom. Vi må erkjenne at det er store huller i den velferds­
modellen som er utviklet i etterkrigstiden. Til tross for
materiell rikdom, ser vi økende kriminalitet og volds­
handlinger, barn og ungdom som sklir ut i alkohol­ og
narkotikamisbruk, brutte ekteskap og samboerforhold
som ofte setter barna i en vanskelig klemme, og en sterk
økning i psykiske lidelser, som noen eksempler. Det fin­
nes ingen enkel oppskrift som fører oss fram til målet om
et tryggere og bedre samfunn. Vi trenger derfor et variert
sett av virkemidler og ressurser. Samtidig tror jeg det er
på sin plass å erkjenne at de politiske virkemidlene også
har sin begrensning, og at det finnes viktige fellesskaps­
verdier som ikke kan få gjennomslag i samfunnet ved
vedtak i Stortinget eller i et kommunestyre, fordi disse
verdiene skapes mellom mennesker som gir noe av seg
selv i fellesskapet: varme, nærhet, trygghet og kjærlighet.
Vår oppgave som politikere må være å skape vilkår for at
slike viktige fellesskapsverdier kan få et større rom og

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1933
økt oppmerksomhet, og der også det personlige ansvaret
blir understreket sammen med de forpliktelser og oppga­
ver som det offentlige skal ivareta.
Når Kristelig Folkeparti og sentrumsregjeringen leg­
ger så stor vekt på å fornye og forsterke familiepolitik­
ken, er det nettopp fordi vi mener at familiene kanskje er
den viktigste allierte vi har, i et samarbeid med skole,
idrett, kirker og ulike organisasjoner og lag, for å skape
et bedre samfunn og et godt, trygt oppvekstmiljø for bar­
na. I den sammenhengen må også kontantstøtten ses som
et tilbud til de foreldrene som i en bestemt omsorgssitua­
sjon foretrekker å løse sitt omsorgsbehov for barna på en
annen måte enn gjennom en offentlig støttet barnehage­
plass. Kontantstøtten er mottatt med glede og takknem­
lighet av mange barnefamilier. Kontantstøtten er derfor
kommet for å bli. Og det er vi stolte over, fordi det også
representerer et nødvendig brudd med en langvarig ens­
retting i familiepolitikken.
Vi ønsker oss et tryggere, mer solidarisk Norge, ikke
et Norge med økende levekårsforskjeller, sa statsministe­
ren. Og spørsmålet er: Hvem vil inngå i den brede allian­
sen i Stortinget som statsministeren inviterte til, for å få
dette til? Spørsmålet blir hvordan vi ønsker å husholdere
med de betydelige ressurser vi har for å virkeliggjøre vi­
sjonen om et nyskapende, solidarisk og tryggere Norge.
Vi er åpne for å samhandle med alle partier i Stortinget
som deler disse visjonene og målsettingene.
Presidenten: Ingen har meldt seg til replikk.
Per­Kristian Foss (H): Statsministerens redegjørel­
se hadde tre interessante stikkord: et nyskapende Norge,
et solidarisk Norge og et tryggere Norge. Dette oppsum­
merer egentlig norsk politikk på en så bred basis at knapt
noen kan være enig i denne beskrivelse.
Presidenten: Uenig!
Per­Kristian Foss (H): -- Knapt noen kan være uenig
i denne beskrivelse. Takk, president.
Problemet er konkretiseringen, problemet er mangel
på oppfølging og problemet er mangel på konkrete tiltak.
La meg ta det nyskapende Norge først. Det harmonerer
lite å lansere slike slagord når man samtidig øker byrde­
ne for små og mellomstore bedrifter. Det er faktisk en
konsekvens av denne regjeringens politikk. Økte utgifter
i sykelønnsordningen er et resultat av denne regjeringens
politikk. Det var riktignok verre forslag fra Arbeiderpar­
tiet, men det er jo liten trøst for dem som lever i virkelig­
hetens Norge og ikke i den politiske andedam.
Det er noe smålåtent også over satsingen på FoU, alt­
så forskning og utvikling, fra Regjeringen. At man sier
man har stanset en nedgang i bevilgninger, er jo lite å slå
seg på brystet for når Norge trenger noe mer djervt enn
dette. Jeg har også lyst til å utfordre regjeringspartiene på
et forslag som de faktisk er pålagt å utrede og legge frem
for Stortinget, et forslag fremmet av Høyre og Arbeider­
partiet i fellesskap, som går ut på både å stimulere de of­
fentlige forskningsinstitusjonene gjennom fondsdannel­
ser og å stimulere den private forskning. Hva mener jeg
med privat forskning? Jo, det er forskning og utvikling i
bedriftenes egen regi. Her ligger Norge blant de laveste i
Europa. Vi ser på skatteordninger, avgiftslettelser o.l.
som bevisst gires inn på forskning og utvikling. Her må
Norge løftes høyere, og her må Regjeringen være kon­
kret. Pålegget ligger der fra et stortingsflertall.
Hvis Regjeringen virkelig vil satse på utdanning, har
den Høyres støtte også i Stortinget, men da må debatten
ledes bort fra det sidespor som det er å snakke om fritids­
problemer. Skolens problemer ligger ikke i fritiden. Sko­
lens problemer ligger på formiddagen, i mangel på etter­
utdanningsmuligheter, særlig for lærere, i mangel på
kvalitet og at vi på noen områder sakker akterut i forhold
til andre land. Her har også Regjeringen mulighet for å
søke støtte i Stortinget hvis den ønsker det.
Det som jeg kanskje reagerer sterkest på i Regjerin­
gens samlede presentasjon, er en slags beskrivelse av
Norge uten å anvise veivalg. Når vi hører en slik beskriv­
else som ble gitt av statsministeren, sitter man igjen med
spørsmålet om dette er en beskrivelse av den åpne, libe­
rale stat, bygd på konservative tradisjoner. Det var et lite
glimt av det, idet jeg hørte statsministeren bruke uttrykk
som «respekten for enkeltmennesket» ved et par anled­
ninger og «reformer for å bevare». Det er gode, konser­
vative slagord med en viss historisk klang, men det må
konkretiseres.
Fortsatt er det for mye i Regjeringens politikk av tro
på den sosialdemokratiske styringsstat. Statsministeren
sa tidlig i sin presentasjon av Regjeringen i fjor at han
hadde mer og mer tro på holdninger og holdningsdannel­
se fremfor å styre gjennom reguleringer, detaljregulerin­
ger, og detaljforordninger. Det synes jeg vi har sett for
lite av fra Regjeringens side. Den har jo fremmet stort
sett alt som har ligget der fra foregående regjering, altså
den sosialdemokratiske, av detaljreguleringsforslag. Vi
har fått unødvendige ordninger som Brustad­buer og
småbåtregister, vi har fortsatt en rigid arbeidsmiljølov,
og det er fortsatt liten vilje til å myke opp når det gjelder
muligheter for samarbeid mellom det private og det of­
fentlige. Kommunene er fortsatt like bundet som før når
det gjelder ikke å kunne velge private løsninger der disse
er best og billigst. Jeg savner altså en konkretisering av
denne villighet til å deregulere, denne villighet til å se an­
nerledes på den tradisjonelle sosialdemokratiske sty­
ringsfilosofi. Jeg savner en konkretisering av en politikk
for verdiskaping, som ble introdusert av særlig ett av re­
gjeringspartiene, der småbedriftene i særlig grad sitter
skuffet og ser på de manglende resultater, ikke minst i
forhold til regjeringspartiet Venstres mange løfter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Per­Kristian Foss kom nå
med en uttalelse som jeg ble veldig forbløffet over. Det
kan være fordi han måtte steppe inn på kort varsel, men
hvis det ikke er grunnen, må jeg si jeg lurer på hva han
mener. Han sa at skolens problemer «ligger ikke i friti­
den», skolens problemer ligger «på formiddagen». Det

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1934
bryter jo i virkeligheten med hele den tenkningen som vi
har lagt til grunn for norsk skole og pedagogikk, nemlig
at læring må skje i trygghet. Utrygge elever klarer ikke å
lære. Hvis man sitter på skolen og ikke vet hva man skal
gjøre når man kommer hjem, kanskje til et utrygt nærmil­
jø, klarer man heller ikke å lære.
Da vi fikk skolestart fra seks år, så vi nødvendigheten
av å bygge ut skolefritidsordningen. Vi så det også som
nødvendig å bygge ut skolefritidsordningen for de to et­
terfølgende årsklassene, fordi det måtte være samsvar
mellom foreldrenes og barnas situasjon. Jeg må få be om
en oppklaring av hva Høyre egentlig står for når det gjel­
der skolefritidsordningen og sammenhengen med skolen.
Per­Kristian Foss (H): Jo, jeg mener alt som er sagt.
Skolens utfordringer i dag ligger i skolens innhold. Sko­
lens utfordringer ligger på enkelte viktige områder i dens
manglende evne til å følge med faglig. Mange lærere fø­
ler det sånn. Mange lærere føler seg avmektige i forhold
til elever som har enorm lærelyst, når deres muligheter til
å yte noe er begrenset som følge av skolens regler. Det er
i skolens innhold disse problemene ligger. Trygge elever
er elever som også føler at skolen gir dem noe. Det of­
fentlige har ansvar i forhold til skoleverket. Fritiden er i
hovedsak foreldrenes ansvar. Skolen bør konsentrere seg
om skolens innhold.
Johan J. Jakobsen (Sp): I et replikkordskifte tidlige­
re i kveld var Høyre opptatt av Regjeringens holdning til
det såkalt liberaliserte gassmarked i EU. Dette har Høyre
også tatt opp i mange andre sammenhenger. De har utvist
en påfallende utålmodighet når det gjelder den dialog
som Norge har med EU for å sikre store norske verdier
og sikre norske energiinteresser. Det er ingen grunn til å
legge skjul på at det er en interessekonflikt mellom Norge
og EU, f.eks. når det gjelder bruk av gassrørsystem som
Norge betrakter som en del av det totale produksjons­
system.
Mitt spørsmål er: Hvorfor er Høyre så utålmodig og så
kritisk til at den norske regjering i denne situasjonen fak­
tisk konkret prøver å oppnå bedre resultater, bedre tolk­
ninger av gassdirektivet enn det som ligger i kortene i
dag?
Per­Kristian Foss (H): Årsaken ligger rett og slett i
det som også Statoil åpent har begrunnet: Vi har ikke
lenger venner når det gjelder å forandre gassdirektivet, i
EU. Da må vi gripe initiativet og selv være førende i de­
finisjoner og i arbeid innad i EU. Norge har, som den
største gasseksportør til EU, betydelige interesser av at
norske selskaper, deriblant Statoil, får økonomisk og for­
retningsmessig frihet til å gå inn og investere også i gass­
markedet for å sikre seg hele kjeden, fra gassen kommer
opp på norsk sokkel, til den selges til forbrukere i EU.
Her ligger mange av våre konkurrenter foran oss. Jeg
legger vekt på det som Statoil­direktør Harald Norvik
nettopp har sagt: Jeg trenger større handlefrihet for å
kunne følge med i markedet. Vi har begynt å bli hengen­
de etter.
Jeg synes kanskje at også Senterpartiet her burde lytte
litt til det som er Statoil­direktørens erfaringer etter 12
års lederskap i selskapet.
Gunnar Kvassheim (V): Det er påfallende at Høyre
er så lite opptatt av miljøspørsmål. Mange store utfor­
dringer som venter på oss, ble ikke kommentert i Foss'
innlegg, men han brukte mye tid på å sette fram dårlig
begrunnede påstander om Regjeringens politikk.
Nå foreligger det planer om en storstilt utbygging av
Øvre Otta. Det synes som om Høyre er fascinert både av
de planene og av planene om å bygge forurensende gass­
kraftverk, til tross for at det finnes mer framtidsrettede
alternativer. Stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner og
Børge Brende fra Høyre har gitt uttrykk for at de ønsker
å verne Øvre Otta. Det gir grunnlag for et visst håp. Men
vi vet ikke om Sanner og Brende er enslige miljøsvaler i
Høyres gruppe.
Kan Per­Kristian Foss berolige alle dem som nå lurer
på om det verdikonservative Høyre skal bidra til at Øvre
Otta blir bygd ut, og at miljøinteressene dermed taper
også det siste vannkraftslaget i Norge?
Per­Kristian Foss (H): Jeg kan bare understreke at
det er en rekke spørsmål Høyre er opptatt av som jeg
ikke fikk anledning til å berøre i et 5­minutters innlegg --
hvis det er en viss forståelse for det. Vi har en bredde av
temaer.
Samlet til gasskraftverk og Øvre Otta: Det er temaer
som vi ikke har konkludert på ennå. Men jeg vil legge
vekt på to vesentlige forhold. Det ene er at Øvre Otta står
i den samlede plan Stortinget har behandlet og vedtatt, i
kategori III, der det er mulig å bygge ut. Med andre ord
sier jeg at det er mulig å bygge ut.
Det andre er at Stortinget nå i fem år har hatt en beslut­
ningspause. Den beslutningspausen har når det gjelder ut­
bygging av ny energi, ført til den -- jeg får nesten bruke
det uttrykket, president -- amoralske situasjon at vi i dag
forsynes av meget forurensende danske kullkraftverk. Det
er iallfall dårlig miljøpolitikk. Vi må være mer selvfor­
synte. På sikt skal vi bli eksportør av ren og fin energi.
Så må jeg si at jeg også er opptatt av at en rekke av de
gasskraftprosjekt som er lagt frem, blir mer enn luftslott,
at de med andre ord lar seg realisere, at noen stiller seg
bak dem og vil realisere dem. Jeg synes den nye gass­
kraftteknologien ser meget spennende ut. Det er nettopp
visjonene i ny teknologi som gjør det mulig å bygge et
gasskraftverk, produsere el gjennom gasskraftverk uten
CO 2 ­utslipp, som kanskje kan gjøre det mulig for Norge
også å bli en energileverandør av rang til Europa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Johan J. Jakobsen (Sp): Statsministerens redegjørel­
se viser at Regjeringen er inne i en aktiv arbeidsperiode
preget av sterk politisk vilje til å følge opp de mål og ret­
ningslinjer som ligger i Voksenåserklæringen.
Sommeren 1998 slo problemene i internasjonal øko­
nomi for alvor inn i norsk økonomi, samtidig som olje­

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1935
prisene falt dramatisk. Vi fikk demonstrert globalisering­
ens konsekvenser for folks hverdag. Den sterke renteøk­
ningen som fulgte, og de økonomiske innstramningene
som den nye situasjonen krevde, har selvsagt for en tid
begrenset Regjeringens politiske og økonomiske hand­
lingsrom. Men den tøffe medisinen ser ut til å virke. Det
internasjonale pengefondet har gitt anerkjennelse til Re­
gjeringens økonomiske linje, rentene er på vei ned, og
økonomene spår ytterligere rentefall før sommeren. Sta­
biliseringen av økonomien gjør at sentrumsregjeringen
nå kan fokusere sterkere på de lange linjene i samfunns­
utviklingen.
Stortinget har nylig hatt en bred debatt om Norges for­
hold til EU på bakgrunn av en egen redegjørelse. Denne
redegjørelsen er en viktig basis for sentrumsregjeringens
mer langsiktige planer for utviklingen av det norske sam­
funn, fordi den legger til grunn at folkeavstemningen i
1994 forplikter og skal respekteres, at folkets nei ikke har
ført Norge inn i internasjonal isolasjon, og at Regjerin­
gen i utviklingen av vårt samfunn legger stor vekt på å
utnytte vår politiske og økonomiske handlefrihet.
Denne handlefriheten ble aktualisert i forbindelse med
debatten om den norske kronens forhold til euroen. Det
vil ikke være i Norges interesse å inngå avtaler med EU
som svekker vår handlefrihet på områder som er viktig
for bl.a. velferd, sysselsetting og ressursforvaltning. Det
er grunn til å gi ros til Regjeringens håndtering av euro­
saken, som klargjorde at en tett tilknytning av kronen til
euroen er uforenlig med den omforente, norske pengepo­
litikken. Mange av de målsettinger og de kvalitetskrav
statsministeren trakk opp i sin redegjørelse, forutsetter en
fleksibel pengepolitikk som nettopp kan ta vare på den
ønskede politiske og økonomiske handlefriheten.
Den teknologiske utviklingen og globaliseringen bi­
drar til sentralisering og nye klasseskiller. I tråd med
Voksenåserklæringen trakk statsministeren opp «et soli­
darisk Norge» som en viktig politisk ledetråd. Dette er
den kanskje største utfordringen på terskelen til tusenårs­
skiftet.
Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om
utjamning av levekår. Når Regjeringen omtaler denne
meldingen som en «utjamningsmelding» i stedet for en
beskrivende «forskjellsmelding», tar jeg det som uttrykk
for at dette skal være en operativ melding som griper fatt
i Forskjells­Norges problemer og utfordringer, og som
anviser konkrete politiske tiltak mot økte forskjeller i
vårt samfunn.
Distriktspolitikk handler også om solidaritet og utjam­
ning av levekår. Å utfordre sentraliseringskreftene er en
krevende oppgave. Men vi plikter å møte også denne ut­
fordringen på en offensiv måte. Det er imponerende at
Regjeringen i et innstramningsbudsjett kan foreslå en øk­
ning av de direkte distriktspolitiske tiltak over statsbud­
sjettet med over 25 pst. Men å endre flyttemønsteret ford­
rer tiltak over et bredt spekter. Kommunal­ og regional­
departementet er derfor gitt i oppdrag å samordne fagde­
partementenes samlede distriktspolitikk. Det er i denne
«store distriktspolitikken» mulighetene for å utfordre
sentraliseringskreftene først og fremst ligger. Mot denne
bakgrunn er det noe forstemmende å oppleve at Arbei­
derpartiet i næringskomiteen har satt bom for et viktig
initiativ til å flytte ut en del statlige arbeidsplasser.
La meg avslutningsvis si noen ord om kulturen som et
satsingsområde i et nytt årtusen. Vi trenger en aktiv kul­
turpolitikk som en motvekt mot globaliseringen og de
materielle og kommersielle verdiene som preger sam­
funnsutviklingen. Kultur bidrar til bedre livskvalitet og
trivsel. Kultur gir rotfeste og styrker identitet og sam­
hold i samfunnet og utløser kreativitet og lokal dugnads­
ånd. Kulturen vil i framtiden være en viktig dimensjon i
vår tilværelse, en dimensjon vi plikter å ta vare på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Kristian Foss (H): Senterpartiets parlamentaris­
ke leder brukte sitt innlegg til å lukke den dør som stats­
ministeren har holdt åpen. Jakobsen uttalte at det var
ikke noen sjanse for å oppnå noe pengepolitisk samar­
beid med EU, mens statsministeren har uttalt at man skal
videreføre en dialog om dette. Jeg velger å holde meg til
statsministeren.
Jakobsen var også inne på andre sider av forholdet til
Europa. Mitt spørsmål nå går egentlig på noe av det an­
dre som opposisjonen har vært opptatt av, nemlig Euro­
pol, som er et politisamarbeid mellom EU­landene, åpent
også for ikke­medlemmer -- meget effektivt og avgjøren­
de i bekjempelse av grenseoverskridende, profesjonell
kriminalitet, som Norge dessverre merker mer og mer.
Hva er Senterpartiets begrunnelse for å hevde at Norge
ikke bør knytte seg til Europol?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg tror ikke statsministeren
og jeg har noen ulik oppfatning av det spørsmål som Per­
Kristian Foss reiste innledningsvis. Det som skjedde i
forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, var at
Høyre og Arbeiderpartiet i fellesskap fremmet et forslag
som innebar en anmodning om å finne en nærmere til­
knytning av den norske krona til euro. Alle forsøk på å
få konkretisert hva dette innebar, endte opp i en null­situa­
sjon, bortsett fra at det var spørsmål om å få til former for
kjøpsstøtteavtaler -- eller det som også omtales som låne­
ordninger. Det var det som kom ut av dette konkrete kjø­
ret vi hadde i forbindelse med budsjettet. Det som skjed­
de videre, var at det etter at statsministeren og finansmi­
nisteren hadde vært i Brussel og fått en klarlegging, viste
seg at disse modellene, som var de eneste modellene som
Høyre hadde lansert, var uforenlige med norsk pengepo­
litikk. Dermed har vi også fått denne saken ned på det
nivå der den hører hjemme -- ned på jorda.
Per­Kristian Foss (H): Jeg vil sterkt bestride at det er
uforenlig å føre en fastkurspolitikk og samtidig ha et
samarbeid med EU på det pengepolitiske området. Men
her vil Regjeringen rett og slett ikke -- dvs. jeg får korri­
gere meg selv og si: Her vil åpenbart Senterpartiet ikke.
Jeg håper Regjeringen vil.
Jeg vil vende tilbake til spørsmålet om politisamar­
beid. Det er i denne sammenheng faktisk vel så viktig.

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1936
Det er under oppbygging, og jeg viser til at på et møte
nylig i Nordisk Råds regi uttalte både representanter for
den svenske regjering og for danske politimyndigheter at
Europol overhodet ikke har overnasjonale elementer,
stikk i strid med det Senterpartiets leder, Anne Enger
Lahnstein, uttalte da hun gav uttrykk for sin skepsis til å
gå inn i Europol eller søke en tilknytningsform. Dette er
alvorlig, for dette hindrer faktisk en effektiv bekjempelse
av grenseoverskridende kriminalitet, som alle land i
Europa har lagt vesentlig vekt på, også land utenfor EU.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg er usikker på om det er
en forsnakkelse når Per­Kristian Foss sier at det ikke er
noe motstridende forhold mellom en fastkurspolitikk og
å knytte krona til euroen. Det er jo akkurat det som er
poenget, at en tilknytning av den norske krona til euro
forutsetter at vi går tilbake til en fastkurspolitikk som vi
har forlatt, som vi forlot i 1992. Men det er mulig at det­
te var en forsnakkelse. Jeg står imidlertid fast ved det
som ble sagt i mitt første svar, at den linjen -- den støtte­
kjøpsavtalen -- som var Høyres modell, etter min, Senter­
partiets og Regjeringens oppfatning er uforenlig med
norsk pengepolitikk.
Når det så gjelder Europol, har verken Regjeringen el­
ler Senterpartiet tatt endelig standpunkt til det spørsmå­
let. Alt tyder på at vi ikke har noen grunn til å forhaste
oss. (Presidenten klubber.) EU har selv ...
Presidenten: Taletiden er omme!
Johan J. Jakobsen (Sp): ... ikke klarlagt hva som
skal være innholdet i Europol, og det skal, så vidt jeg
skjønner, være et toppmøte i Tammerfors senere i år hvor
dette skal klarlegges.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg er ikke helt sikker på
hvor vellykket jeg syns denne seansen har vært. Jeg lurer
på om jeg skal foreslå at presidenten i neste debatt må
være Anne Grosvold, slik at utfordringene kommer litt
tettere.
Jeg syns også at det som var opptakten til debatten,
nemlig statsministerens tale, ikke var en spesielt visjonær
tale. Jeg syns den var preget av en Regjering som ikke
absolutt vil noe, men som først og fremst vil sitte. Det er
også noe av det som er problemet i norsk politikk, slik
jeg ser det.
Det fins en flertallskonstellasjon som har mulighet til
å ta noen av de viktigste utfordringene for fremtiden på
alvor. Det er ikke den konstellasjonen som Høyre og
Fremskrittspartiet tilhører. Vi får mer høyrepolitikk fordi
sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og SV ikke klarer å
finne hverandre i den politiske debatten.
Det fører til to ting: Dels fører det direkte til mer høyre­
politikk i forbindelse med de statsbudsjettene som ved­
tas, og det har nå vært vedtatt budsjettforlik mellom sen­
trumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet tre ganger.
Det er det som gjør at mange unge nå slutter i skolefri­
tidsordningen, at prisen går opp, og at mange av dem
som absolutt burde ha vært der, ikke har råd lenger. Det
er det som gjør at ikke noen, uansett hvor rike de er, skal
bidra med en eneste krone mer i statskassen, selv om fel­
lesarenaene for unger roper etter penger, f.eks. til skolen.
Men det gjør også en annen viktig ting med den poli­
tiske debatten. Det er at det først og fremst er på Høyres
og Fremskrittspartiets -- kanskje særlig Fremskrittsparti­
ets -- banehalvdel debatten foregår. Det betyr at Carl I.
Hagen bare trenger å kremte litt, så må alle diskutere det
han er mest opptatt av. Men jeg må rope og skrike, og
likevel når jeg sjelden fram. Det betyr rett og slett at Carl
I. Hagen aldri trenger å svare på hvorfor han represente­
rer det mest barnefiendtlige, ungdomsfiendtlige og frem­
tidsfiendtlige partiet på hele Stortinget. Han slipper unna
uten å måtte svare på et eneste spørsmål om hvorfor han
vil kutte så mye på skolen, og om hvorfor han skal kutte
så mye på barnehagene og skolefritidsordningen. Og så
kommer han her og sier at han har hatt rett i 15 år i volds­
og kriminalitetsdebatten. Det er helt feil. Fremskrittspar­
tiet har tatt feil når det gjelder barn og ungdom i 20 år, ja
i hele sin eksistens. Og dette trenger ikke en SV­er å si til
ham. Kanskje han skulle ta seg en tur til politiet og snak­
ke litt med dem. Jeg har vært mye rundt hos politiet og
snakket med dem, jeg, og de sier: Den delen av det
volds­ og kriminalitetsforebyggende arbeidet som dreier
seg om å styrke politiet, er jo bare en liten bit av det. Det
er alt det forebyggende arbeidet, alt det som skjer i sko­
len, alt det som skjer på fritiden, alt det som skjer i barne­
hagene -- det er det som er viktig for å hindre økt krimi­
nalitet. Og der har ikke Fremskrittspartiet noe å stille opp
med. Det er en viktig grunn til at de bør stilles utenfor
påvirkning på de statsbudsjettene som skal vedtas fram­
over.
De utfordringene som SV mener er de viktigste, er for
det første: Sett hensynet til framtida, barn og unge først i
den politiske debatten. Nå kutter kommunene rundt om­
kring på alle mulige tiltak for barn og unge. Og det dreier
seg ikke om enkeltkommuner, statsminister, det gjelder
svært mange kommuner. Slik bygger man ikke fremtiden.
Det andre er at vi trenger en verdidebatt. Vi trenger et
inkluderende samfunn. Svært mange innvandrerungdom­
mer, som i snitt er mer lovlydige enn norsk ungdom, fø­
ler at de blir skult på, slik situasjonen er nå. De føler at
folk rundt dem tror de egentlig er kriminelle. Vi må lære
oss å bli fargeblinde i dette samfunnet. Vi må lære oss å
behandle folk som enkeltindivider. Vi må lære oss at alle
skal ha samme sjanse til å få prøvd seg uansett, og at in­
gen skal møtes med fordommer.
Det tredje er miljøkampen. Det er en fremtidskamp.
Hvis vi ikke legger om miljøpolitikken dramatisk i en
helt annen retning, overlater vi oppvasken til ungene vå­
re. Så er det de som må ta jobben og de tøffe prioriterin­
gene framover. Nå er luftsituasjonen i mange byer slik at
barnehager må holde ungene inne hele dagen, fordi det
snør for lite slik at støvet ikke bindes og legger seg på
bakken.
Det er dette som er fremtidens utfordringer. De kan
ikke løses gjennom et fortsatt samarbeid mellom sen­

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1937
trumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet. De kan bare
løses hvis det flertallet som egentlig fins på Stortinget,
gamle venner i sentrum, utløses, og man legger om kursen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Debatten har vist at SV og
Arbeiderpartiet står sammen om en hovedlinje, nemlig
nødvendigheten av å styrke fellesskapsordningene i tiden
framover. Nå har jo sentrumspartiene gått gjennom en
betydelig forandringsprosess som følge av at de kom
med i regjering, både med hensyn til økonomisk politikk
og ikke minst i forhold til europapolitikken.
SV har sagt at partiet er villig til å være med i en
eventuell flertallsregjering i framtiden. Jeg vil spørre om
SV også er beredt til å gjennomgå nødvendige forandrin­
ger for å kunne ta på seg ansvar, slik som har skjedd med
de andre partiene. Er man villig til å se nøyere gjennom
sin økonomiske politikk? Er man villig til å se gjennom
sin europapolitikk og bli mer realitetsorientert, slik at
man kommer nærmere ikke minst de venstresosialistiske
partiene i Europa ellers, noe som er nødvendig for at man
skal kunne bære fram en utenrikspolitikk også?
Kristin Halvorsen (SV): Ja, jeg tror faktisk det er en
stor utfordring for oss alle hvis vi skal klare å skape et
flertall av partier på Stortinget som kan legge om kursen
på en fremtidsrettet måte. Jeg tror det inkluderer Arbei­
derpartiet og SV. Hvis vi skal klare det i denne perioden,
må det jo minst ett sentrumsparti til. Jeg tror det krever at
Arbeiderpartiet har en litt annen holdning til andre parti­
er enn det jeg har merket mange ganger, nemlig det ut­
gangspunktet at andre partier ikke er støttepartier for Ar­
beiderpartiet, men har sin egen politiske plattform. Det
har SV vedtatt. Vi har en politisk plattform, men vi øn­
sker et høyere ambisjonsnivå for egen politikk. Vi ønsker
å få gjennomført mer av den, og da har ikke vi tenkt å
gjøre slik som flere av sentrumspartiene har gjort, lagt
seg langflate og svekket sin profil. Vi er interessert i å
forhandle for å få gjennom mest mulig av det vi kan bi­
dra med til et mer solidarisk samfunn.
Einar Steensnæs (KrF): Sett barn og ungdom først,
sa representanten Halvorsen. Hun hadde et ekte og heftig
engasjement på dette området. Det er jeg glad for. Det er
i tråd med de prioriteringer Regjeringen ønsker å foreta,
nemlig å sette barn og ungdom i fokus. Lat ikke da som
at regjeringspartiene har lagt seg flate for Fremskrittspar­
tiet og Høyre, slik som representanten Halvorsen nå for­
søker å skape inntrykk av. Vi har en betydelig økning når
det gjelder barnehageplasser. Vi har styrket tiltak for
barn og ungdom. Det ligger en frivillighetsmelding til
behandling i Stortinget, som viser at Regjeringen har
langsiktige målsettinger nettopp med tanke på å styrke
situasjonen for barn og ungdom. Jeg vil heller oppfordre
Kristin Halvorsen til sammen med sentrumspartiene --
sentrumsvennene, som hun kalte det -- å bidra konstruk­
tivt til å styrke de allianser i Stortinget som virkelig setter
barn og ungdom i fokus.
Kristin Halvorsen (SV): Det er ikke meg og SV det­
te står på. Jeg er på barrikadene for disse barna og ung­
dommene som trenger det mest, som trenger mye mer
politisk oppmerksomhet fra det som er flertallet på Stor­
tinget. Men jeg har altså lite å stille opp med på SVs veg­
ne når dere går i kompaniskap med Carl I. Hagen og sen­
der regningen videre til småunger.
Det er riktig at Regjeringen har gjort en prioritering av
barn og unge, men det er jo først og fremst ved kontant­
støtten. Nå ser vi at rundt omkring på mange skoler er det
de litt større barna som egentlig betaler den kontantstøt­
ten. Det er ikke riktig at denne regjeringen prioriterer
barn og unges fellesskap. Tvert imot tror jeg at kontant­
støtten er en høy pris å betale for en del av de ungene
som absolutt burde hatt flere voksne rundt seg. Vi vet
alle sammen at noen unger mishandles hjemme. (Presi­
denten klubber.) De burde hatt flere voksne som så hva
de opplevde.
Presidenten: Da var taletiden ute.
Kristin Halvorsen (SV): De har ikke fått drahjelp av
denne regjeringen.
Johan J. Jakobsen (Sp): Det var en interessant me­
ningsutveksling mellom Thorbjørn Jagland og Kristin
Halvorsen. Etter min oppfatning var konklusjonen på
denne meningsutvekslingen at Arbeiderpartiets leder
egentlig stengte døren for SVs regjeringsambisjoner.
På SVs landsstyremøte nylig kom Kristin Halvorsen
med et ganske interessant utspill. Hun krevde av seg selv
og av SV større tydelighet -- et ambisiøst mål. Nå har vi
hørt Kristin Halvorsen i denne debatten, og jeg registrer­
te at hun faktisk brukte mesteparten av tiden til å kritisere
nær sagt alle partiene i Stortinget, ikke bare sentrumspar­
tiene, men også Fremskrittspartiet. Det kan jo ha sam­
menheng med at det ble for lite tid. I dette øyeblikk er jeg
i det generøse hjørnet, så jeg har tenkt å gi Kristin Halvor­
sen ett minutt ekstra taletid for å fortelle Stortinget det vi
ikke fikk høre i innlegget (presidenten klubber) -- hva
dette kravet om større tydelighet skal komme til å inne­
bære i konkret politisk handling.
Presidenten: OmKristin Halvorsen skal få ett minutts
taletid ekstra, er avhengig av at Johan J. Jakobsen slutter
å snakke.
Kristin Halvorsen (SV): Da vil jeg gjerne komme
med noen tydelige lokketoner til Senterpartiet, for det er
jo Senterpartiets holdning og Senterpartiets rolle i norsk
politikk som avgjør at Høyre og Fremskrittspartiet har så
stor innflytelse. Når det gjelder veldig mange av de tin­
gene som Senterpartiet og SV har vært enige om, er det
faktisk sånn at Johan J. Jakobsen, jeg og flere andre som
jeg kan se rundt her, hadde hatt mulighet til å forhandle
fram noe helt annet enn å la Carl I. Hagen ha vetoretten.
Det dreier seg om fellesgodene. Hvorfor står det så dårlig
til rundt omkring på mange skoler? Det er fordi det ikke
prioriteres skikkelig, verken når det gjelder innhold eller

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt 1999
1938
ressurser. Hvorfor er det sånn at unger i faresonen i Oslo
må vente et år på å få hjelp? Det er fordi de ikke priorite­
res skikkelig. Alt dette, kjære Jakobsen, er jeg når som
helst beredt til å samarbeide med Senterpartiet om.
Presidenten: Da håper presidenten at hun ikke skuf­
fer Kristin Halvorsen altfor mye når hun sier at hun ikke
har til hensikt å invitere programledere til å lede Stortin­
gets forhandlinger. (Munterhet i salen)
Da går vi videre på talerlisten.
Gunnar Kvassheim (V): Venstres ambisjon er å for­
nye norsk politikk på viktige områder. Det er derfor til­
fredsstillende etter halvannet års regjeringsdeltakelse å
slå fast at vi har vært med på å nyorientere politikken på
alle de områdene vi prioriterte før valget. Vi har fått en
mer offensiv miljøpolitikk. Regjeringen har latt miljøet
gå foran, både når det gjelder Øvre Otta og saken om
skytefelt på Østlandet. Det har vært satset mer på jernba­
nen, det er satt inn en offensiv for å få bedre luftkvalitet i
byene. Kort sagt: Regjeringsskiftet har gitt et bedre klima
for god miljøpolitikk. Det må være et tankekors for SV,
som ønsker tilbake en arbeiderpartiregjering, å registrere
alle de forbedringene som skjer innenfor miljøpolitikken
til tross for at vi i enkelte sammenhenger samarbeider
med Fremskrittspartiet og Høyre.
Venstre arbeider for en framtidsrettet næringspolitikk.
Derfor har vi fått en offensiv IT­politikk i Norge. Forsk­
ning og utdanning styrkes. Det arbeides målbevisst for å
redusere skjemaveldet, som er et stort problem, ikke
minst for de minste bedriftene. Det er allerede gjort ved­
tak som gjør at det vil bli billigere å gjennomføre et
generasjonsskifte i de familieeide bedriftene. Kort sagt:
Den offensiven vi lovte for småbedriftene, er vi i full
gang med. Da er vi altså i den situasjonen at mens Per­
Kristian Foss og Høyre henviser til gode formål i sitt pro­
gram, er vi med på å endre politikken i praksis på dette
området. Det siste er definitivt småbedriftene mest tjent
med.
Folkestyre og åpenhet er viktige Venstre­ærend. Det
har blitt større åpenhet i praksis etter at det kom nye fing­
re inn i departementsskuffene. Det er klart at den tilslut­
ningen Regjeringen fikk til offentlighetsmeldingen, vil gi
større åpenhet på viktige områder. Det er gjort vedtak fra
Regjeringens side om serviceerklæringer for statlige eta­
ter. Det er ett av mange eksempler på at nå settes bruker­
ne i sentrum på en annen måte enn før. Det er kort sagt
blitt et klimaskifte, med større åpenhet og større respekt
for borgeren i hans møte med offentlig forvaltning.
Venstre er opptatt av å ta et krafttak for grupper som
ikke har hatt sterke nok talsmenn til at de har nådd opp i
kampen om ressursene. Derfor er storsatsingen på psyki­
atri velkommen. Den kom godt, men altfor sent. Jeg tror
ikke det på noen andre områder ville vært mulig å ha så
store forsømmelser så lenge uten at sterke organisasjoner
hadde sørget for at det var generalstreik hver eneste gang
det ble lagt fram et budsjett.
Regjeringen har lagt fram en handlingsplan for funk­
sjonshemmede som bl.a. fører til at det blir en utvidelse
av ordningen med personlige assistenter. Det er kort sagt
viktige grupper, og viktige tak er tatt på områder som har
vært forsømt i lang tid.
Venstre og de andre regjeringspartiene kan på en rek­
ke områder vise til solide resultater. Denne regjeringen
styrer ikke på andres premisser og ut fra filosofien om at
det å styre har en egenverdi. Den vil prege samfunnsut­
viklingen, og den gjør det.
For Venstre er det meget tilfredsstillende at vi er med
og får gjennomslag for våre saker. Nå vil vi ha flere re­
sultater. Venstre vil ha et enklere Norge. Det betyr økt
kommunal handlefrihet, og det betyr mindre byråkrati for
næringslivet. Vi ønsker at brukeren skal få et enklere
møte med det offentlige. Vi ønsker mindre byråkrati på
områder hvor vi i dag ser at ressurser sløses bort. Det
skjer når læreren blir byråkrat, det skjer når kirurgen bru­
ker mer tid på papir enn på pasientene, og det skjer når
politiet blir værende på sine kontorer.
Venstre vil et nyskapende Norge. Mange av de ar­
beidsplassene vi skal leve av, er ennå ikke skapt. Vi
trenger storstilt satsing på forskning og utdanning fordi
kunnskap gir nøkkelen om vi skal lykkes med det nyska­
pende Norge.
Venstre vil et bærekraftig Norge. Vi må prioritere
miljøet og tenke langsiktig. La oss ta Øvre Otta. En ut­
bygging av Øvre Otta vil bare demme opp for veksten i
energiforbruket i Norge i tre eller fire måneder. Det er
ikke svaret på de utfordringene vi står overfor. Det er en
omlegging som går på forbruksveksten, som er svaret.
Norge har muligheter de fleste andre land bare drøm­
mer om. Det er mulighetene og problemene som skal
være i fokus. Og for at vi skal lykkes, trenger vi samar­
beid og et bedre samarbeidsklima. Det er kommet noen
positive toner i dagens debatt. De har ikke kommet fra
det største opposisjonspartiet. La oss håpe at det er forbi­
gående.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden er omme.
Presidenten foreslår at dette møte fortsetter inntil dagens
kart er ferdigbehandlet -- og anser det som vedtatt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Barn og unge
har hos noen stått sentralt i denne debatten, og det syns
jeg er bra, men jeg husker jo at Arbeiderpartiet foran
denne valgperioden sa: eldre og helse først. En kan, slik
en nå hører debatten, nesten lure på om det er forlatt. I
alle fall må debatten om barn og unges situasjon føres på
et realistisk grunnlag. Når Thorbjørn Jagland sier at bar­
nehageutbyggingen har stoppet opp, er det ikke riktig.
De tall vi foreløpig sitter med, tyder på at det i hvert fall
blir 5 000 nye plasser i 1998. Det skulle gjerne ha vært
mer, men en kan ikke si at 5 000 plasser er «stopp».
Når det gjelder skolefritidsordningen, skal en være
oppmerksom på at fra 1995 har det hvert år vært en ned­
gang fra høstsemesteret til vårsemesteret i tallet på dem
som benytter seg av dette på ca. 4 pst. på landsplan, noe
varierende fra kommune til kommune. Utdannings­
departementet har ikke så langt tall som tyder på at årets
tall vil avvike klart fra de foregående. Det vil vi først

Em. 11. feb, -- Politisk redegjørelse av statsministeren med etterfølgende debatt
1999 1939
kunne vite mer om i april, fordi rapportene skal være
inne innen 31. mars.
Til Foss, som hevdet at Regjeringen ikke har noen po­
litikk som virker gunstig for små og mellomstore bedrif­
ter, må jeg bare kort opplyse at vi allerede har lettet byr­
den ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, som
faktisk utgjør hovedtyngden eller en svært stor del av
norske bedrifter. Vi har gjort det lettere for små kunn­
skapsbedrifter, bl.a. ved å innføre opsjonsordninger. Vi
har bedret tilgangen på IT­kompetanse og overinnfridd
det vi lovte om 500 nye IT­studieplasser. Det har blitt
835. Vi har satset 200 mill. kr til fire regionale såkorn­
fond som et viktig instrument for nyskaping. Enkelte i
IT­bransjen har faktisk gitt uttrykk for at inneværende
års statsbudsjett er det beste IT­budsjettet på veldig lang
tid. Jeg tror de faktaene taler for seg.
Og når vi først er inne på IT, sa Carl I. Hagen at Re­
gjeringen motarbeider et IT­senter på Fornebu. Nei, i det
vi har lagt fram for Stortinget, har vi gjort det klart at vi
legger til rette for et slikt senter i samarbeid mellom of­
fentlige og private. Men vi ønsker en reell konkurranse
om attraktive tomter og bygningsmasse -- og det trodde
jeg ærlig talt var i Fremskrittspartiets ånd, konkurranse­
partiet fremfor noen -- ikke skreddersy det for en ressurs­
sterk gruppe, slik Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
kan slå inn på, hvis ryktene taler sant.
Jagland spådde økende arbeidsledighet utover i 1999.
Ja, arbeidsledigheten går ofte noe opp og noe ned, så han
kan fort få rett i det at den kan gå noe opp fra det gledelig
svært lave nivået vi har nå. Men det er det ikke bare Jag­
land som har sett. Selv sa jeg i et replikkordskifte til Jag­
land i finansdebatten i fjor høst at vi tar slike advarsler
fra ulike miljøer på alvor. Nå har vi lav ledighet, ja, vi
har til dels mangel på arbeidskraft i en del bransjer. Det
Arbeiderpartiet og andre kan være trygg på, er at Regje­
ringen fortsatt vil prioritere full sysselsetting, lav ledig­
het og legge opp politikken deretter. Og kanskje er det
viktigste å få renta ned i den sammenheng. Forrige gang
vi hadde høy rente, under Arbeiderpartiets styre i 1992­
1993 -- da var den faktisk oppe i 17­18 pst. på det verste,
omtrent det dobbelte av det vi har nå -- hadde vi i tillegg
en høy ledighet. Nå har vi heldigvis lav ledighet. Den
skal vi fortsatt satse på å holde lav, selv om vi kan få
noen svingninger opp og ned. Det er også avhengig av et
moderat inntektsoppgjør.
Så til slutt om samarbeidet mellom partiene. Jagland
har flere ganger hevdet at Odd Roger Enoksen i et inter­
vju har sagt at sentrum skal legge om sin politikk i ret­
ning av Arbeiderpartiet. Det har han faktisk ikke sagt;
jeg har lest det intervjuet flere ganger. Men han har sagt
at med den politikk sentrum tradisjonelt står for, ligger
Arbeiderpartiet nær oss i en del fordelingspolitiske
spørsmål. Det er også min oppfatning. Så vi trenger
ikke å legge om, men vi fører vår politikk for at det skal
skje. Arbeiderpartiet har derfor også samarbeidet med
Regjeringen i en del slike spørsmål i det snart halvannet
året vi har styrt, men de har selv valgt å sette seg utenfor
budsjettsamarbeidet på grunn av én bestemt sak. Og der
vil jeg gi honnør til Fremskrittspartiet og Høyre, som har
vært villig til å finne løsninger ved subsidiær stemmegiv­
ning, til dels langt borte fra det de primært ville.
Carl. I. Hagen sa at redegjørelsen på mange punkt vil­
le samle. Det er jeg glad for. Dette er en regjering -- og
jeg skal være en statsminister -- for hele folket, ikke bare
for noen partier. De utfordringene vi står overfor, og situa­
sjonen med en mindretallsregjering, krever samarbeid på
tvers av partigrensene.
Kristin Halvorsen sa at dette er en regjering som ikke
vil noe, den vil bare sitte. Nei, denne regjeringen vil sitte
fordi vi vil noe, og vi vil mer enn det vi har rukket så
langt.
Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet.
Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse
vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt.
Møtet hevet kl. 22.10.
Trykt 19/2 1999