3. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1794
Møte onsdag den 3. februar kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 48):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 9)
2. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for
Akershus fylke, Julie Christiansen, har tatt sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger to søk­
nader om sykepermisjon for henholdsvis representantene
Olav Akselsen og Laila Kaland -- begge fra og med ons­
dag 3. februar og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden: For Hordaland fylke: Gard Folkvord
For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol
3. Ottar Kaldhol innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Laila Kaland.
Presidenten: Gard Folkvord og Ottar Kaldhol er til
stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra statsministerens kontor om at følgende regjeringsmed­
lemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Ragnhild Queseth Haarstad
-- statsråd Odd Einar Dørum
-- statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Takk.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Oddvard Nilsen.
Oddvard Nilsen (H): Jeg har et spørsmål til samferd­
selsministeren.
Under spørretimen i Stortinget den 28. oktober 1998
ble samferdselsministeren spurt om de driftsproblemer
som den gang var på Gardermoen flyplass. Statsråden
svarte den gang bl.a. slik:
«De barnesykdommer og problemer som Oslo Luft­
havn AS slet med i de to første ukene etter oppstart,
har avtatt.»
Barnesykdommer er noe som en forventer skal gå ri­
melig raskt over og derved være av forbigående art. Me­
ner statsråden nå, i februar 1999, at det fortsatt bare er
barnesykdommer ved den nye hovedflyplassen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er helt åpenbart at
hovedflyplassen har utfordringer som ikke er løst. Det er
et godt samarbeid mellom flyselskapene og flyplassen
for å bedre det, slik at regulariteten er bedret. Men jeg
har sett dette som så viktig at jeg hadde et møte med
både flyselskapene og flyplassledelsen før jul, og jeg
kommer til å gjenta det i nær framtid for å oppta status på
alle punkter, enten det gjelder bagasjeforhold, «de­
icing», ventetid og ellers alle sider ved driften av flyplas­
sen, for uansett hvordan dette er og hvordan man håndte­
rer det, må det følges opp. Jeg har også lagt stor vekt på
at det alltid skal gis eksakt informasjon om det som er si­
tuasjonen ved drift av flyplassen.
Oddvard Nilsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg må innrømme at det har forundret mange at nor­
ske værforhold vinterstid skulle skape slike problemer på
en norsk flyplass. Også de utenlandske flyselskapene un­
drer seg over at et land langt nord i Europa, som burde
kjenne vinterproblemene bedre enn noen annen, har fått
slike problemer.
Jeg så også at statsråden i svaret sitt den 28. oktober
ikke hadde noe særlig sans for såkalt «anekdotisk infor­
masjon» som grunnlag for en helhetsbeslutning, så jeg
skal la det være. Men bekymrer det statsråden, som re­
presentant for et parti som delvis, eller iallfall ofte, snak­
ker pent om norsk næringsliv, at kostnadene knyttet til
forsinkelser på flyplassen antar slike dimensjoner? Hva
vil statsråden gjøre utover å beskue situasjonen?
Statsråd Odd Einar Dørum: «Anekdotisk informa­
sjon» ble det ryddet opp i i salen i den forstand at det
gikk på mine og andres opplevelser. De er viktige, de
skal aldri bagatelliseres, men det er den systematiske in­
formasjonen som innhentes, som vi bør legge til grunn.
Det er selvfølgelig alltid uro når noe ikke er så topp
som det skulle være, men det ville bekymret mer dersom
folk ikke på en ordentlig måte jobbet med det, og det fø­
ler jeg at de gjør. Når det gjelder på værforholdene, har
jeg nå gått tilbake i de stortingsdokumenter som forelå da
beslutningen om Gardermoen ble gjort, og så langt jeg
kan se, er det beskrevet at man under normale kategori­1
forhold kan regne med at det er oftere stengt på Garder­
moen enn på Fornebu.
Det som har vært et problem, er den såkalte kategori
2­installasjonen, som er blitt forsinket, men det er kun to
dager siden åpningen at den har vært aktuell. Den siste
dagen hvor den er blitt omtalt som aktuell, nemlig sist
søndag, ville det antakelig heller ikke holdt med kategori
2, men man måtte ha gått til kategori 3, og det ville under
normale prosedyrer heller ikke vært tilgjengelig nå.
Når det er vinter i Norge, vet alle vi som sitter og ven­
ter, enten det er på Gardermoen, på Flesland, i Førde el­
ler i Haugesund, at vi irriterer oss over det, men vi gjør

3. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1795
det vi kan for å håndtere det, både når det gjelder det
praktiske og informasjonen.
Presidenten: Thore Aksel Nistad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Samferdselsministeren
har her redegjort for en del av problemene og hvordan
han vil løse dem. I etterkant vil jeg spørre om det vil
komme på tale med en gransking for eventuelt å gjøre
ansvar gjeldende for dem som muligens har gjort man­
gelfullt arbeid i den skandalen som dette er, for dette har
pågått ganske lenge. Det ble lovet at etter tre måneders
drift skulle alt være oppe og gå, og det skulle være i or­
den på Gardermoen. I tillegg har man hatt en prøvetid for
charterturistene, som også gikk over en del måneder, og
dette begynner nå å dreie seg om temmelig lang tid.
Vil det fra statsrådens side bli tatt noe initiativ til en
skikkelig gransking av alt som har vært gjort, helt fra
spørsmålet ble reist om hvor flyplassen skulle ligge, og
fram til i dag?
Statsråd Odd Einar Dørum: Forholdene på Garder­
moen er åpenbart et spørsmål som opptar Stortinget. Sist
man hadde sjansen til å se på dette, var i fjor vår, og da
ble man enig om å se på alle sider ved spørsmålet, med
unntak av lokaliseringen. Alle de spørsmålene er nå oppe
til behandling i et uavhengig utvalg, og jeg vil i nær
framtid orientere Stortinget på en egnet måte om fram­
driften i det arbeidet.
Når det gjelder forholdet på flyplassen, forventer jeg
at folk gjør det de kan når det er vanskelige værforhold,
med å si fra og rydde opp i problemer, og det er mitt inn­
trykk at man jobber slik. For å forvisse meg om det, vil
jeg, som jeg tidligere har sagt, i nær framtid sette meg
ned sammen med representanter for flyselskapene og
lufthavnen for å gjennomgå alle sider ved den praktiske
drift.
Irritasjon skal vi ta på alvor, men vi skal også ta det på
alvor når folk gjør en skikkelig jobb for å få det til å fun­
gere. Og det kan ikke hevdes, så langt jeg kan se, at man
ikke la værforholdene på bordet da saken ble behandlet i
Stortinget i sin tid.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er for de fleste av oss
som bruker flyplassen, komplett uforståelig hvordan en
helt normal vinter skal kunne føre til så store forsinkelser
som den vanlige forbruker nå opplever.
Nå ser jeg at Forbrukerrådets leder mener at de kost­
nadene som næringslivet og forbrukerne påføres ved de
store forsinkelsene som er på Gardermoen, må overføres
på flyselskapene, for at det skal legges press på flyselska­
pene for å få større grad av punktlighet. At flyselskapene
så i neste runde må gå til flyplassen, det er jo en helt an­
nen sak. Mitt spørsmål til samferdselsministeren er føl­
gende:
Har statsråden sympati for den type tenkning som
Forbrukerrådets leder her går ut med, at man tar forbru­
kerpress i bruk for i større grad å gjøre flyselskapene an­
svarlig for de store forsinkelsene som påfører samfunnet
enorme kostnader, og som påfører forbrukeren ikke bare
kostnader, men også betydelig irritasjon. Vil samferd­
selsministeren følge opp den tanken, og har samferdsels­
ministeren eventuelt sympati for den tanken?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det var mange spørs­
mål i ett. Jeg skal begrense meg til å svare på det som jeg
syns er det viktigste.
Det er at jeg alltid har sympati for at forbrukere, uan­
sett hvem de er, sier fra om hva de opplever, for det er
faktisk utgangspunktet for at andre kan gjøre jobben sin.
Det er også utgangspunktet i et demokrati at folk taler
med sterk og klar røst.
Det jeg først og fremst er opptatt av, er at de ikke skal
oppleve et svarteperspill rundt driften av flyplassen. Det
er mitt inntrykk at det ikke er det. Det er mitt inntrykk at
både flyselskapene og de som driver denne flyplassen, så
vel som Luftfartsverket, ut fra sin yrkesstolthet og sitt
ønske om å gjøre en god jobb er innstilt på å gjennomgå
alle flaskehalsene og fjerne dem så raskt som mulig. Det
har skjedd systematiske forbedringer på en rekke av de
punktene som var kritikkverdige, og den arbeidsformen
har jeg sympati for. Og for å praktisere det som heter
«Leadership by walking around» -- oversatt til trøndersk:
være nærværende og spørre -- har jeg da også tenkt å
være nærværende og spørre i det samarbeidsfellesskapet
som jeg vet eksisterer mellom flyselskapene og lufthav­
nen, rett og slett for å kunne stille påtrengende og gode
spørsmål på vegne av norske forbrukere og norske kun­
der, som jeg forstod var representantens anliggende.
Presidenten: Christopher Stensaker -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Det er sagt at det kan
ta opptil et år før alt er kommet på plass på Gardermoen,
og vi har hørt nå om at forholdene påfører flyselskapene
millioner i ekstrautgifter og forsinkelser -- ikke bare på
Gardermoen, men også på andre flyplasser. Dette har vi i
vårt parti advart om helt siden man la ned Fornebu. Mitt
spørsmål er:
Vil samferdselsministeren bedre forholdene ved alter­
native flyplasser og utarbeide en beredskapsplan for å
kunne avhjelpe slike situasjoner, som man også må kun­
ne forvente i fremtiden, og vil Luftfartsverket yte erstat­
ning for manglende landingsmuligheter?
Statsråd Odd Einar Dørum: Man går fortsatt inn på
spørsmål som knytter seg til finanser og erstatning. Det
har jeg ikke tenkt å gå inn på.
Jeg legger til grunn at folk gjør en normal jobb, at de
har en normal dialog med dem det gjelder, og at det un­
der spesielle værforhold er slik at man sier fra om det.
Erstatningsplassene har vi sett bli tatt i bruk nylig. Vi vet
at fly har landet på Leirin og vi vet at fly har landet på

3. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1796
Torp, så de mulighetene har vi. Vi vet også, som jeg selv
har opplevd det noen ganger, at isteden for å ende på
Gardermoen, endte jeg på Sola lufthavn. Det opplever jo
enhver som er i luftfarten i Norge. Jeg har også overfløy­
et Sogndal lufthavn noen ganger. Det hender at det skjer.
Og når det skjer, så er det viktig å finne ut: står det i men­
neskelig makt å gjøre noe med dette? Er det noe man kan
gjøre for å gi eksakt informasjon? Jeg jobber ut fra at det
skal være slik at dette skal man si fra om. Det er min
grunnholdning, og sånn må jeg gjøre. Når det gjelder
Gardermoen, har jeg sagt at jeg forventer at alle som er
ledere, står fram og tar ansvar enten det gjelder politisk
ledelse eller administrativ ledelse, og det er mitt inntrykk
at folk gjør det. Det skal jo ikke være skrankepersonalet
som tar støyten, men de tar støyten og yter service, og så
får andre også si sitt.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål går til sosial­
ministeren.
Like før jul fikk Bondevik­regjeringen utsatt utbyg­
ging av eldreomsorgen med to år, mot Arbeiderpartiets
stemmer. Jeg får nå stadig henvendelser fra ansatte i el­
dreomsorgen og fra pårørende som sliter tungt på grunn
av altfor lite hjelp til pleie og omsorg for eldre og sterkt
pleietrengende. Ja, ofte er det folk som selv er syke og el­
dre, som må ta de tyngste takene med senile slektninger.
Mener statsråden, som SV, at situasjonen er så tilfreds­
stillende i eldreomsorgen at vi kan utsette eldreplanen yt­
terligere?
Jeg har merket meg at statsråd Meltveit Kleppa har
forståelse for at mange kommuner opplever problemer
med tempoplanen. Har Meltveit Kleppa like stor forståel­
se for at mange eldre og pårørende opplever problemer
ved at de ikke får hjelp?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er et eit
stort behov for å sikra ei meir verdig eldreomsorg enn i
dag. Det ligg òg til grunn for det breie forliket og den
breie semja som har vore i Stortinget om ei satsing på
dette området. I budsjettet for 1999 ligg det langt meir
enn det Gunhild Øyangen her kallar ei utsetjing. Det som
vart foreslått frå Regjeringa, og som fleirtalet gav si støt­
te, var ei forskyving av investeringstakten ut frå budsjett­
situasjonen, men òg ut frå signal frå nokre kommunar
som hadde bruk for betre tid. Lat meg understreka at Re­
gjeringa samtidig fylgjer opp handlingsplanen når det
gjeld omsorgstilskot. Det ligg 800 nye millionar inne og
ei gigantsatsing på meir helsepersonell. Totalt på Sosial­
og helsedepartementet sitt budsjett er det faktisk 324
mill. kr meir i 1999. Det er ein handlingsplan for meir
helsepersonell, som blir fylgt månad for månad for å sik­
ra både kvalifisering av det ufaglærte personellet som er i
sektoren i dag, og for å sikra fleire utdanning innanfor
denne sektoren. Eg har forståing for dei som er urolege
for at dei ikkje får den omsorga dei har rett på. Eg fylgjer
det som no skjer ute i kommunane, veldig nøye, og fyl­
kesmennene vil gje ei oversikt over situasjonen til depar­
tementet innan 1. mars.
Gunhild Øyangen (A): Det som sosialministeren her
kaller en forskyvning, er faktisk en utsettelse -- det er
ikke til å komme bort fra. Dessuten startet regjeringen
Bondevik med å kutte også i handlingsplanen for helse­
personell, hvilket er meget beklagelig fordi behovet er
meget stort.
Hele sosialkomiteen sluttet seg i 1997 til at vi måtte ta
et løft for de eldre, i tråd med arbeiderpartiregjeringens
forslag, både for å sikre kvaliteten i eldreomsorgen og for
å ta høyde for den meget sterke veksten i antallet eldre.
Debatten den gang, for dem som husker den, gikk på at
vi kanskje ikke gikk langt nok i forhold til de store be­
hov. Mener statsråd Meltveit Kleppa at det nå er de eldre
som skal bli salderingsposten og ta støyten når kommu­
neøkonomien blir svekket som følge av Regjeringens
forlik med Høyre og Fremskrittspartiet? I så fall vil jeg
påstå at da vil vi ramme de svakeste av de svake.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er ueinig i
at ei meirsatsing på nær 1,5 milliard kr i 1999 er å saldera
med dei eldre sin situasjon. Det er feil å framstilla sen­
trumsregjeringa si handtering av handlingsplanen for
meir helsepersonell som ein reduksjon. Reduksjonen vart
gjord i Stortinget, men Gunhild Øyangen veit at etter det
er satsinga på personell styrkt år for år. Det som ligg i
budsjettet på investeringssida, er tilskot til 3 700 nye bu­
einingar i 1999 og nye 800 mill. kr til fleire tilsette i den­
ne sektoren.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Det budsjettforliket som er inngått
mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittsparti­
et, innebar en endring i premissene for gjennomføringen
og utsettelsen av eldreomsorgen, nemlig det faktum at
man la til grunn at ingen kommuner som hadde planer,
ikke skulle få midler i det tempoet de hadde forventet å
få det. Utgangspunktet for utsettelsen var altså de kom­
munene som allerede hadde rapportert at de hadde pro­
blemer. Dette ble debattert både i forbindelse med Kom­
munaldepartementets budsjettbehandling og i forbindel­
se med Sosialdepartementets budsjettbehandling her i
Stortinget. Det som er lagt inn som sikkerhetsmekanis­
me, er at man skal komme tilbake i revidert nasjonalbud­
sjett hvis man opplever at det ikke er stor nok bevilgning
til de kommunene som ønsker å få penger, som ønsker å
gjennomføre planene i det tempoet som det først var lagt
opp til. Vet statsråden i dag om bevilgningen er stor nok,
eller om det finnes kommuner som risikerer å få nei
innenfor den gitte bevilgningen? Vil statsråden komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett for å sørge for at tem­
poet i eldreomsorgsreformen holdes oppe?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg un­
derstreka at Regjeringa så vel som eit samla storting er
opptatt av å styrkja eldreomsorga, og at handlingsplanen

3. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1797
skal følgjast så langt det lèt seg gjera. Vi har ei eiga grup­
pe i departementet som følgjer situasjonen i kommunane
og har kontakt med fylkeslegen og fylkesmannen i kvart
fylke. Vi bad om raskt å få ei oversikt nettopp for å få på
det reine det som representanten Solberg no peikar på.
1. februar var vår fyrste frist. Det vart for kort tid for
kommunane, og ny frist er 1. mars. Det vil seia at Regje­
ringa vil ha oversikt over situasjonen i god tid før revi­
dert budsjett, og ha høve til å følgja opp overfor Stortin­
get, slik som føresett.
Presidenten: Sylvia Brustad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sylvia Brustad (A): Jeg må si det er noe merkverdig
å høre på sosialministeren. Det er jo helt klart at det Re­
gjeringa her har foreslått, med støtte fra høyresida, er løf­
tebrudd overfor de eldre -- det er løftebrudd overfor dem
som jobber i denne sektoren, det er løftebrudd overfor
dem som nå må ta en ekstra støyt på hjemmearenaen.
Sannheten er at det er bevilget mindre penger til eldre­
omsorgen, det er bevilget mindre penger til kommune­
økonomien enn det bl.a. Arbeiderpartiet foreslo.
Er ikke den egentlige sannheten i denne saken at over
2 000 eldre nå må bo lenger hjemme -- lenger enn det
som ville ha vært tilfellet med det forslaget som opprin­
nelig var vedtatt av Stortinget, og som Arbeiderpartiet
har lagt inn penger til -- istedenfor å få sin lenge etter­
lengtede omsorgsbolig eller sykehjemsplass, som Regje­
ringa altså ikke var villig til å gi penger til?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det aller vikti­
gaste i dette årets budsjett er at vi tar på alvor den situa­
sjonen som mange eldre hjelptrengande er i i dag. Dei
har behov for ei teneste anten dei bur heime eller på insti­
tusjon, og derfor er omsorgstilskotet auka med
800 mill. kr i forhold til i fjor.
Så er det rett, som representanten Brustad peika på, at
opphavleg låg det i handlingsplanen 5 800 nye bueinin­
gar i 1999, og Regjeringa har lagt inn tilskot til 3 700.
Men det er ei anna side her, som òg må koma inn under
omgrepet «sannhet», nemleg at det er enkelte kommunar
i dette landet som, for å sikra at dei får bygningane slik
dei ynskjer, har bruk for noko meir tid.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille sosi­
alministeren et spørsmål:
Den 19. januar i år ble det avsagt dom i en sak som
bryggeriene Aass og Hansa Borg hadde reist mot Sosial­
departementet for å få klarlagt om de kunne bruke firma­
logo og firmanavn som draktreklame. Sosialdepartemen­
tet tapte ikke bare selve saken, men ble også dømt til å
betale motpartens saksomkostninger på 227 000 kr.
Vil sosialministeren nå endre loven, med forskrifter,
slik at det blir tillatt for alle firmaer å nytte sin firmalogo
i reklame eller sponsorvirksomhet selv om bedriftene har
alkoholholdige produkter i sitt vareassortiment?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den dommen
som fall i Oslo Byrett 19. januar, kom overraskande på
mange. Eg har registrert utsegner frå fleire representantar
i Stortinget som var med på behandlinga av dei siste end­
ringane av alkohollova i 1997, og som har uttalt at der­
som denne dommen blir ståande, er den ikkje i samsvar
med det som var Stortinget sin intensjon. Det som skjed­
de i 1997, var ei presisering i lova i forhold til forbodet
frå 1975 som gjeld alkoholreklame.
Eg går no nøye gjennom både dommen og premissane
for den, for å ta vare på det som Stortinget med breitt
fleirtal vedtok i 1997. Eg har merka meg at Idrettsforbun­
det har gitt råd til sine medlemmer om å vera varsame
med å inngå nye kontraktar som kan innebera same type
reklame som den som Oslo Byrett fann å kunna godta.
Eg har eit godt samarbeid med Idrettsforbundet på dette
området. Dei ynskjer ikkje å fokusera på idrett og alko­
hol saman. Ankefristen er 19. mars. Eg vil ikkje bruka så
lang tid på å sjå på korleis eg skal handtera denne saka
vidare. Sannsynlegvis vil eg fylgja den opp allereie i nes­
te veke.
Harald T. Nesvik (Frp): Det undrer meg at sosialmi­
nisteren ennå ikke har klart å ta et standpunkt i denne sa­
ken -- hvorvidt man ønsker å anke eller vil avfinne seg
med den dommen som er avgitt i Oslo Byrett.
Mitt neste spørsmål til sosialministeren er todelt:
Hvor mye er sosialministeren beredt til å bruke av skatte­
betalernes penger til å kjøre denne saken videre? Det er
det ene. Det andre går på det som det ikke ble svart på i
stad: Dersom man velger ikke å anke dommen, at dom­
men blir stående, vil man da komme med endring i for­
skriftene slik at også andre firmaer får lov til å bruke sin
firmalogo? For det man egentlig gjør, er å innføre et re­
klameforbud for enkelte bedrifter selv om de ikke bare
produserer alkoholholdige drikker. Hoveddelen av vare­
assortimentet til flere av firmaene som det er snakk om,
er nemlig alkoholfrie produkter.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her var det to
spørsmål.
Fyrst til kor mykje pengar eg er villig til å bruka. Lat
meg seia at eg er glad for at eg har fått støtte i Stortinget
for ei styrking på 1999­budsjettet til førebyggjande tiltak
overfor barn og unge, for haldningsskapande arbeid og
òg direkte uttrykt støtte til eit samarbeid mellom departe­
mentet og idretten og til eit internasjonalt engasjement på
det området for å få til meir felles reglar i forhold til
handheving av reklame på denne fronten.
Så til spørsmål nr. 2, om kva ein vil gjera dersom
dommen ikkje blir anka. Det er det naturleg å koma tilba­
ke til om det skulle bli aktuelt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til
kommunal­ og regionalministeren.
Kommunal Rapport har nettopp gjort en undersøkelse
blant 311 kommuner som viser at hele 62 pst. av disse

3. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1798
kommunene må redusere tjenestene sine til innbyggerne
på grunn av elendig økonomi. Det gjelder skole og opp­
vekst. Det er med andre ord barn og unge som blir har­
dest rammet. Mange kommuner er i krise -- de soper alle
fond tomme, de søker om statstilskudd for neste år, og
noen klarer ikke å få budsjettene i balanse. Fylkesmenne­
ne sender i disse dager mange budsjetter i retur uten god­
kjenning. Det skal nye runder til ute i kommunene, og
nye nedskjæringer. Dette er situasjonen etter at Senter­
partiet har styrt Kommunaldepartementet under to bud­
sjettrunder. Det stemmer svært lite med de fagre løftene
sentrumspartiene kom med før de kom i regjering.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Er dette
Senterpartiets nye politikk overfor Kommune­Norge?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er litt
forundret over vinklingen på spørsmålet fra en represen­
tant i kommunalkomiteen. For som representant i kom­
munalkomiteen går jeg ut fra at Signe Øye er oppmerk­
som på at mye av årsaken til de problemene som kom­
munene har nå, er den øremerkingen og den detaljstyrin­
gen som blir drevet overfor kommunesektoren, og ikke
minst fra Stortingets side.
Vi hadde i spørretimen tidligere nå i dag et spørsmål
om oppfølging av eldreomsorgen. Det er nettopp fordi vi
fra regjering og storting detaljstyrer satsingen på enkelt­
områder så mye, at kommunene kommer opp i en situa­
sjon hvor de må kutte noe ut. For å klare å ta ut øremer­
kede midler til eldreomsorg så må de kutte ned på andre
områder. Når så mange budsjetter er sendt tilbake fra fyl­
kesmennene, så kommer det av at kommunene faktisk la
statsbudsjettet til grunn da de lagde sine budsjett. Så kom
sosialkomiteens merknad, som gjorde det umulig å følge
opp det vi hadde forsøkt å åpne litt for av fleksibilitet,
nemlig at vi skulle se på kravet til aktivitetsnivå for å få
ut eldresatsingen. Det er hovedårsaken til at budsjettene
nå sendes tilbake. Vi har bedt om å få en oversikt fra fyl­
kesmennene før 1. mars, for å se hvordan dette slår ut i
de enkelte kommuner. Vi har også sagt at i tilfelle det vi­
ser seg å få utilsiktede, negative virkninger i mange kom­
muner, må vi komme tilbake til det i revidert budsjett.
Signe Øye (A): Dette er ansvarsfraskrivelse. Jeg har
ikke sagt at dette gjelder alle kommunene rundt omkring
i Norge. Men når nesten halvparten av kommunene nå
må gå tilbake og se på sine budsjetter, og mange av disse
har allerede redusert tjenestene sine, da må vi ta det på
alvor. Det synes jeg også kommunalministeren burde
gjøre.
Arbeiderpartiet hadde mer penger til kommunene un­
der budsjettbehandlingen. Men i tillegg -- og det er svært
viktig -- ville vi fordele 1 milliard kr på skattøre, slik at vi
ville ta noe fra de skattesterke kommunene og gi til de
skattesvake. Akkurat det grepet ville ha hjulpet mange av
disse kommunene som nå sliter og som må gå i gang med
nye nedskjæringer. Da synes jeg ikke man skal si at det
er øremerkingen fra Stortinget som har gjort at situasjo­
nen er så alvorlig ute i kommunene som den nå er.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Situasjonen
for kommunene er vanskelig. Det store flertall av kom­
muner sliter tungt økonomisk, og det har jeg aldri lagt
skjul på. Årsaken til at vi måtte legge fram et så stramt
statsbudsjett som vi gjorde, men likevel klarte å skjerme
kommunesektoren, går jeg ut fra er kjent i denne salen.
Så til det som representanten pekte på, at årsaken er
det budsjettkompromisset som ble inngått her i Stortin­
get, og som jeg forsvarte da vi behandlet vårt budsjett. Vi
mener at det er mulig å gi kommunene en større mulighet
til sjøl å prioritere hvis vi fikk mindre øremerking. Det
har jeg tatt opp tidligere.
Jeg må minne om at vi faktisk har styrket kommune­
budsjettene totalt i løpet av de årene som vi har vært i re­
gjering. La meg også minne om en ting til, og det er at
(presidenten klubber) hovedårsaken til de problemene
som kommune har fått, er ifølge kommunene tre ting:
lønnsoppgjøret, rentestigningen og økte pensjonsutbeta­
linger.
Presidenten: Taletiden er for lengst omme.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg bekla­
ger!
Presidenten: Det blir mange oppfølgingsspørsmål, så
det skal nok bli tid til å svare på de fleste spørsmålene.
Øystein Hedstrøm -- til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Mange kommuner i sen­
trale strøk av landet har fått store ekstrautgifter i forbin­
delse med det høye antallet asylantankomster til landet.
Norsk institutt for by­ og regionforskning har regnet ut at
Regjeringens politikk med en spredning av asylantene
over hele landet har vært mislykket.
Sist fredag var statsråden på besøk i mitt eget fylke,
Østfold, i Fredrikstad by, og fikk informasjon om at an­
tall asylantankomster var over 300 pst. høyere enn det
kommunen hadde planlagt -- med alle de ekstrautgifter til
skoler, barnehager, sosialhjelpsutbetalinger, boliger, tol­
ketjeneste og mye, mye mer som kommunen uforutsett
har fått. Vi vet jo at integreringstilskuddet forsvinner et­
ter fem år, og dette er da kommunens økonomiske an­
svar.
Mener statsråden det er riktig og rettferdig at kommu­
nene skal belastes for alle disse meromkostningene?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi har inn­
ført et integreringstilskudd, det ble innført i 1991, som
alle kommuner får de første fem årene for å bosette flykt­
ninger og asylsøkere. Det ble justert opp fra inneværende
år, og det var på høy tid. Det hadde stått stille i fire år.
Vi har hatt en politikk når det gjelder dette, som det
har vært bred enighet om i Stortinget, nemlig at vi bør
prøve å spre bosettingen av flyktninger og asylsøkere til
flest mulig kommuner. Det er den linje denne regjeringen
har fulgt videre. Det som er problemet for en del kommu­
ner her i sentrale strøk, er at flyktninger kommer hit for

3. feb. -- Muntlig spørretime
1999 1799
annengangs bosetting, og med annengangs bosetting føl­
ger det ikke integreringstilskudd. Det gjør selvfølgelig at
en del sentrale strøk får en ekstra belastning. Jeg kan
vanskelig se at vi kan klare å hindre flyktninger og asyl­
søkere i å flytte, for vi lar folk få lov å flytte og bosette
seg hvor de vil i Norge.
Presidenten: Inger Lise Husøy -- til neste tilleggs­
spørsmål.
Inger Lise Husøy (A): Det er litt rart å høre den enor­
me ansvarsfraskrivelsen fra Senterpartiet når de sitter i
regjering, med hånden på rattet. Under EU­kampen var
det veldig mange som ble lurt av at særlig Senterpartiet
sa de skulle styre markedskreftene. Resultatet av den dår­
lige kommuneøkonomien utover i landet nå er bl.a. pri­
vatisering og konkurranseutsetting, og det er ofte kvinne­
arbeid som mobbes og legges ut på anbud.
Mitt spørsmål er om kommunalministeren har en stra­
tegi for å forhindre for mange negative sider ved den
konkurranseutsettingen som foregår.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det før­
ste vil jeg ta avstand fra at jeg står her og fraskriver meg
ansvaret. Tvert imot. Jeg har tatt ansvaret siden jeg over­
tok som statsråd. Det er ingen partier i Stortinget som har
kommet med forslag om å øke rammene til kommune­
sektoren slik at det ville hatt noen betydning for kommu­
nenes økonomi totalt. La det være klart.
Så til det som går på privatisering og anbudsutsettelse.
Det er opp til den enkelte kommune sjøl å avgjøre dette.
Noen kommuner har prøvd det og prøver det. Jeg tror --
for å være ærlig -- at det ikke bare er økonomiske årsaker
til at enkelte velger anbudsutsettelse eller privatisering,
som noen kaller det. Jeg tror også at politiske vurderinger
er årsaken til det, altså hva man ønsker politisk.
Presidenten: Grethe G. Fossum -- til nytt oppfølgings­
spørsmål.
Grethe G. Fossum (A): Jeg synes nok denne spørs­
målsrunden har vist en del oppsiktsvekkende standpunk­
ter.
Statsråden er veldig redd for å detaljstyre kommune­
ne. Men jeg antar at statsråden er like interessert som Ar­
beiderpartiet i at tiltak for barn og unge må videreføres i
kommunene. De tiltakene som er gode for barn, er barne­
hager, øremerket, skolefritidsordninger, øremerket, og de
som er gode for kvinner, er krisesentrene, øremerket.
Dette vil altså kommunalministeren skal forsvinne. Da
må hun også ta på seg ansvaret for at kommunene ikke
prioriterer dette. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Når
Senterpartiets politikk kolliderer så med virkeligheten at
hun vil fjerne de gode tiltakene for barn og kvinner, vil
hun da ta på seg dette ansvaret ved å fjerne øremerking?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi setter nå i
gang en bred gjennomgang i Regjeringen for å se på hva
vi kan redusere av detaljstyring både i form av detalj­
regler overfor kommunesektoren på ulike områder, og når
det gjelder hva vi kan få redusert av øremerkede tilskudd.
Det er nemlig ikke slik som representanten Fossum
framstiller det, at kommunene ikke ønsker å bygge bar­
nehager, men det er kommuner som faktisk ikke klarer å
følge opp med sine egenandeler for å få tatt ut de øremer­
kede midlene. Det gjør at mange kommuner er i en skvis­
situasjon, og det er den skvissituasjonen vi ikke kan sitte
rolig og se på at kommunene fortsetter å være i. Derfor
må vi gå gjennom kommunesektoren, ta den og kommu­
nene på alvor når de sier: La oss slippe så mye detaljsty­
ring. La oss slippe at det er øremerkede tilskudd som gjør
at vi må inn med egenandel for å få dem ut, for det gjør at
vi ikke klarer å prioritere de områdene som vi mener er
viktigst for våre innbyggere.
Presidenten: Karin Andersen -- til neste tilleggsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Først: Det er ikke riktig det
statsråden sier, at ingen partier hadde forslag om en kom­
muneøkonomi som hadde betydd en vesentlig forbe­
dring. SV hadde det, 4,5 milliarder kr, og det er et verdi­
valg. Verdivalget vårt er annerledes enn Regjeringas.
Vårt verdivalg gjør at vi har plass til både de gamle og de
sjuke og til barnevernsbarna f.eks. Men vi var ikke fullt
så rause mot dem med høye inntekter at vi sa det var vik­
tigere å få null skatt for dem enn det var å få penger til
sjukehjemsplasser og barnevernsbarn.
I Nes kommune sitter de nå med kommunebudsjetter
der barnevernet strykes med en halv million kr for å få ut
pengene til eldreomsorgen. Det er riktig at en del av de­
taljstyringen nå har gjort det slik at eldreomsorgen har
gått foran. Men syns virkelig statsråden at det er en riktig
konflikt Regjeringa har stilt opp her, at konflikten skal gå
mellom barnevernsbarna og de sjuke og de gamle? Skul­
le den ikke heller gå mellom dem som har noe å dele
med, og dem som trenger fellesskapets hjelp?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Aller først
vil jeg beklage at jeg sa alle partier i Stortinget. Jeg
glemte SV. SV hadde forslag om mye mer til kommune­
sektoren enn de andre partiene. Rett skal være rett.
Jeg er av dem som beklager mye de problemene som
kommunesektoren har kommet opp i, og som gjør at
kommunene må foreta så tøffe prioriteringer som de nå
gjør. Men jeg tror vi skal være klar over at situasjonen er
veldig forskjellig fra kommune til kommune. Noen kom­
muner har bygd ut sin eldreomsorg bra og har faktisk
ikke behov for å ha aktivitetsøkning. Andre kommuner
trenger å bygge ut f.eks. barnehagetilbudet.
Det vi får av henvendelser fra kommunene, gjelder en
påpeking av at når vi detaljstyrer så mye fra statens side
som vi gjør, fører det til at kommunene sjøl ikke får prio­
ritert det de mener at de trenger å prioritere. Noen kom­
muner trenger å prioritere eldreomsorg og er takknemlig
for det som nå skjer. Andre har allerede prioritert det og
er i en annen situasjon, nemlig at de vil prioritere barne­
hager. Det er disse kommunene som nå får det vanskelig.

3. feb. -- Muntlig spørretime
Trykt 12/2 1999
1999
1800
Presidenten: Dette er et meget omfattende hoved­
spørsmål som går på hele kommunesektoren, og derfor
har presidenten tillatt en rekke oppfølgingsspørsmål, som
antakelig har ført til at en del hovedspørsmål har falt bort.
Vi fortsetter med oppfølgingsspørsmålene -- Gunhild
Øyangen.
Gunhild Øyangen (A): I Arbeiderpartiets alternative
budsjett fikk kommunene om lag 1 milliard kr mer å rutte
med, og det lå også inne en fordeling på 1 milliard kr
mellom rike og fattige kommuner. Jeg merker meg at
statsråden synes at det er bagatellmessig, men jeg tror det
ville ha avhjulpet situasjonen betydelig for mange kom­
muner.
Så tilbake til øremerking til eldreomsorg. Der må jeg
minne statsråden om at det faktisk var et enstemmig stor­
ting som gikk inn for den eldreomsorgsplanen som ble
fremmet av Arbeiderpartiet og som altså fikk enstemmig
tilslutning i Stortinget. Det var med øremerking i veldig
stor grad, full øremerking, og det var alle enige om. Bak­
grunnen for det var at vi har sett hva som har skjedd med
viljen til å gi enerom til alle, som det ikke har blitt noe
av, og med eldremilliarden, som til dels gikk til asfalte­
ring og gatelys, og ikke til eldreomsorg.
Stortinget har et troverdighetsproblem i forhold til el­
dreomsorgen, og det tok alle innover seg. Jeg ønsker at
statsråden nå kommenterer det.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg var i
Stortinget da eldrereformen ble vedtatt, og jeg stemte for
den. Som stortingsrepresentant satt jeg i en fagkomite, og
ble etter hvert også fagpolitiker eller sektorpolitiker.
Som kommunalminister fikk jeg ansvar for hele kom­
munesektoren, og må se sammenhengen i hva vi gjør.
Det har lært meg en lekse, nemlig at jeg tror kommune­
politikere har rett når de sier at vi detaljstyrer for mye
hva kommunepolitikerne skal prioritere. Det sier alle
kommunepolitikere, uansett partifarge. Jeg tror vi skal ta
innover oss at vi må foreta en grensedragning mellom
hva vi overlater til våre partifeller på kommuneplan å ta
avgjørelser om, og hva vi fra storting og regjering skal
detaljbestemme. Det gjelder i alle sektorer, ikke bare på
sosialområdet.
Presidenten: Erna Solberg -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at statsråden sier at
hun som kommunalminister har lært at det er behov for å
ta helhetshensyn. Jeg håper at det ikke bare gjelder øre­
merkede tilskudd, men at det også gjelder lover og regler
og andre saker vi har til behandling.
Jeg synes denne debatten vi har hatt nå, virker noe
forvirrende. Jeg tror at det er viktig for Stortinget å ha et
skikkelig grunnlag å vurdere kommuneøkonomien på.
Statsråden nevnte i sitt svar på hovedspørsmålet at hun
ønsket å komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg å
være problemer med disse tilbakesendelsene fra fylkes­
mennene. Jeg vil be statsråden om at hun kommer tilbake
til Stortinget med en gjennomgang av årsakene til alle
disse tilbakesendelsene, uansett. Jeg har lyst til å under­
streke at det er viktig for å få en edruelig diskusjon. Fak­
tum er at for en ikke lite berømt kommune når det gjelder
kommuneøkonomi, Grue kommune, ville Arbeiderparti­
ets budsjettopplegg bare gitt 315 000 kr i forbedret kom­
muneøkonomi, og da er det viktig for oss å få denne de­
batten ned på det nivået som den fortjener når det gjelder
fakta om kommuneøkonomien.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg skal
selvfølgelig følge den oppfordringen og komme med en
gjennomgang av årsaken til at disse budsjettene ble tilba­
kesendt, slik som Erna Solberg nå ber om. Jeg vil anta at
det mest aktuelle vil være å ta det i forbindelse med
framleggelse av kommuneøkonomiproposisjonen for
neste år, for det vil være et nyttig grunnlag å ha med seg
når Stortinget skal behandle kommuneøkonomiproposi­
sjonen for år 2000.
Ellers er nok utregningen som Erna Solberg har fore­
tatt for å vise hvor mye denne omleggingen som Arbei­
derpartiet foreslo her, ville ha betydd for hver enkelt
kommune, riktig.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren.
Samferdselsministeren har invitert til dugnad for å få
ned ulykkestallene på veiene. Anliggendet er både viktig
og nødvendig. Noen sier vi må sette ned fartsgrensene,
men er det ikke viktigere å sørge for at de fartsgrensene
som er, blir respektert?
Det forebyggende er viktig også når det gjelder trafik­
ken, og det er her mitt spørsmål egentlig kommer inn.
Det er et prøveprosjekt i gang med helikopterovervåking
av trafikken. Jeg kjører ofte på E18 i helgene, men jeg
har til dags dato aldri sett helikopteret. Hvordan fungerer
helikopterovervåkingen? Er det samordning og samband
mellom helikopteret og UP? Prioriteres dette arbeidet i
helgene -- fredagstrafikken ut fra og søndagstrafikken inn
til storbyene?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ingen detalj­
kunnskap om helikopterovervåking. Meg bekjent har po­
litiet ett helikopter i dag -- det er det Oslo politi som har.
Hvordan dette i praksis gjennomføres, kan jeg ikke svare
på nå, men jeg skal selvfølgelig følge det opp. Det gjør
jeg fordi jeg vil se det i sammenheng med det som ellers
skjer på trafikksikkerhetssiden. De viktigste tiltakene for
å holde fartsgrensene er bl.a. å ha hyppigere kontroller
fra politiets side, og jeg har merket meg med stor interes­
se og med stor glede at politiet lokalt nå tar ulykkestalle­
ne på alvor i alle deler av landet.
Presidenten: Finn Kristian Marthinsen -- til tilleggs­
spørsmål.

Forhandlinger i Stortinget nr. 121
3. feb. -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1999 1801
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det betyr kanskje
at denne overvåkingen som foregår, egentlig ikke faller
inn under samferdselsministeren siden han ikke kan si
noe om det. Eller er det slik at det ikke er laget noen
oversikt over resultatet av denne virksomheten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politiets helikopter­
virksomhet hører inn under Justisdepartementet, men vi
må selvfølgelig ha et tett samarbeid. Det foregår et tett
samarbeid, og jeg vil i nær framtid ha et arbeidsmøte
med Utrykningspolitiet, Justisdepartementet, Trygg Tra­
fikk, veimyndighetene og andre for å se på alle sider ved
trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg skal i den sammenheng ta
med meg det spørsmålet som er reist av representanten
Marthinsen, for vi skal ikke ha noe uprøvd som kan føre
til at vi kan få økt innsikt når det gjelder ulykker og det vi
kan gjøre for å forebygge dem.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs­
mål.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til samferd­
selsministeren.
Den 20. januar gikk det ut ei pressemelding fra depar­
tementet i forbindelse med sammenslåinga av Telenor og
Telia. I den heter det at det er enighet om at de to statlige
eierne til sammen skal opprettholde en eierandel på
minst 51 pst. ved ei delprivatisering. I dagens utgave av
Dagens Næringsliv står det at det er åpent for full privati­
sering, og at en av statene kan selge seg ned uten at den
andre eventuelt er enig, og at hvis den ene staten selger
seg ned under 25,5 pst., innebærer det at hele aksjonær­
avtalen er borte.
Det jeg lurer på, er om det medfører riktighet at det er
åpning for at én stat kan selge seg ned slik at hele aksjo­
næravtalen forsvinner. I så fall har departementet gitt litt
mangelfulle opplysninger i pressemeldinga, for da er det
åpent for meget stor delprivatisering, eventuelt total
nedselging, i det fusjonerte selskapet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er inngått en in­
tensjonserklæring mellom den svenske næringsminister
og meg. Den er nå under bearbeidelse, samtidig som en
gjennomgår alle sider ved selskapene. Det kommer helt
klart fram i den erklæringen at hver av statene tar sikte på
å selge seg ned til 33,4 pst., og at man har en mulighet til
å gå til 51 pst. til sammen. Det sies i erklæringen at det er
51 pst. man skal stå på.
Vi vil selvfølgelig i det arbeidet vi gjør, se på alle si­
der ved det spørsmålet, men vi kan jo ikke binde framti­
dige storting, og vi kan heller ikke binde framtidige riks­
dager. Men den sittende regjering og den svenske regje­
ring har en klart uttrykt intensjon om å holde på 66,8 pst.
og, om nødvendig, hvis man skulle gjøre noe, 51 pst.
Den sittende regjering har også en klar politikk, nemlig
at ingen kan pålegge Norge f.eks. å selge seg ned under
33,4 pst. Disse kjensgjerningene ligger der.
Andre spørsmål som angår hvordan aksjonæravtalen
og sammenslåingsavtalen skal uttrykkes slik at dette
kommer klarest mulig fram, er noe vi arbeider med i den
åtteukersperioden som nå vil føre fram til at det blir en
sak som legges fram for henholdsvis Stortinget og den
svenske riksdagen.
Inge Myrvoll (SV): I realiteten har statsråden be­
kreftet at en av statene kan når som helst selge seg helt
ned, med andre ord at intensjonsavtalen fungerer bare så
lenge de to statene er enige om det. Det innebærer bl.a.
at det telenettet vi har i Norge, som på en måte er ei hoved­
åre gjennom landet, kan bli helt privatisert. Man kan
ikke tenke seg at man skal privatisere flyplassene og la
SAS overta dem, man kan ikke tenke seg at private sel­
skap overtar motorvegene i Norge eller jernbanenettet,
men det viktige telenettet, det som er viktig for framtidas
kommunikasjon når det gjelder tele og data, kan ligge
åpent for helprivatisering. Ser ikke statsråden at dette
egentlig er ei utvikling som ikke er ønskelig? Vil statsrå­
den vurdere om vi ikke bør ha et statlig nettselskap, at
man skiller infrastrukturen fra tjenestene, at man ser de
statlige nettene i Statnett, i Telenor og i NSB som en en­
het, hvor staten har kontroll med infrastrukturen? Det vil
bety veldig mye bl.a. for å kunne ha en aktiv og god dis­
triktspolitikk.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ligger fast at de to
regjeringer i denne erklæringen klart har gitt uttrykk for
at det er snakk om en delprivatisering og ikke noe annet.
Men det holdes jo valg, og verken representanten Myr­
voll eller jeg kan hindre at Stortinget på et visst tidspunkt
får en sammensetning som går på tvers av det represen­
tanten Myrvoll og jeg anser som det riktige nå. Men det
den sittende regjering og den svenske regjering står for,
er klinkende klart, og jeg vil sørge for at det også blir lagt
fram for Stortinget på en måte som gjør at Stortinget får
sett på alle sider av saken, for det er Stortinget som har
kontrollen med disse spørsmålene.
Når det så gjelder spørsmålet om å dele opp Telenor i
et nettselskap og et annet selskap for tjenester, som noen
har syslet med tanken på, tror jeg det er en lite tjenlig ut­
vikling. Det var senest oppe i Stortinget i fjor i forbin­
delse med behandlingen av enkelte regulatoriske spørs­
mål, og for å spisse det til: Jeg tror det fort kunne ende
med at staten ble sittende igjen med noe som var gam­
meldags, mens selskapene for øvrig utviklet seg på en
slik måte at dette ikke ble rett verken av hensyn til for­
brukerne eller av hensyn til eierne.
Dette er et punkt hvor representanten Myrvoll og jeg
ikke har samme syn.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Terje Søviknes (Frp): Jeg vil få lov til å stille et
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren.
Ministeren uttalte nylig i et intervju med Kommunal
Rapport at departementet jobbet med særskilte tiltak for
å øke valgdeltakelsen ved høstens kommune­ og fylkes­
tingsvalg. Ifølge intervjuet arbeides det på spreng med
brosjyrer, plakater, valgsider på Internett samt andre in­
121

3. feb. -- Muntlig spørretime 1999
1802
formasjonstiltak, og det er for så vidt vel og bra. Det
som er oppsiktsvekkende med ministerens uttalelse, er at
hun har trukket fram en spesiell velgergruppe som hun
ønsker å målrette tiltakene mot, nemlig innvandrere.
Mener ministeren at det er prinsipielt riktig av departe­
mentet og det offentlige å trekke fram én velgergruppe
og utarbeide kostbare kampanjer for å øke valgdeltakel­
sen i denne velgergruppen?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det departe­
mentet gjør, er det samme som har blitt gjort foran hvert
eneste valg, nemlig å gå ut med konkrete opplysninger
om avviklingen av valget, hvordan folk skal forholde seg
i forbindelse med valget, og ikke minst oppmuntre folk
til å bruke stemmeretten sin, og det gjøres uten at det leg­
ges inn noen spesielle politiske føringer. Dette er ren
opplysning til velgerne.
Så har jeg som kommunal­ og regionalminister, som
også har ansvaret for integrering, oppfordret de politiske
partier til å nominere folk med fremmedkulturell bak­
grunn på sine lister. Jeg har også oppfordret til at de må
sørge for å sikre kvinnerepresentasjon i kommunestyrene
ved neste valg.
Vi går også ut med opplysningsmateriell til innvan­
drere og flyktninger som har fått norsk statsborgerskap,
og som har bodd så lenge i Norge at de har stemmerett
ved kommunevalget.
Terje Søviknes (Frp): Det som nå blir sagt fra mi­
nisteren, står for så vidt i motstrid til det som er gjengitt i
intervjuet i Kommunal Rapport, for der blir det uttalt at
ministeren skal ha sagt at en ønsker spesielt å rette kam­
panjer mot innvandrere for å få økt valgdeltakelsen i den­
ne gruppen av velgere. Det har i hvert fall Fremskritts­
partiet sterke betenkeligheter ved.
En bør ha generelle kampanjer dersom en ønsker å
øke valgdeltakelsen.
De bør for så vidt kunne rettes mot førstegangsvelge­
re, enten de nå er nordmenn eller utlendinger. Vi har en
spesiell situasjon i Norge i forhold til dette, i og med at
det faktisk er en del personer som har stemmerett ved
fylkestings­ og kommunevalg, uten at de har norsk stats­
borgerskap. Ser ministeren ingen betenkeligheter ved at
en nå ønsker å rette kampanjer spesielt mot innvandrer­
gruppene, som tross alt ikke har norsk statsborgerskap?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: De aller fles­
te innvandrere som bor i Norge, har norsk statsborger­
skap. Flyktninger får norsk statsborgerskap, men de må
selvfølgelig bo her noen år. -- Men la nå det ligge.
Jeg mener det er viktig å rette alle opplysningskam­
panjer mot førstegangsvelgere og mot de grupper som
tradisjonelt har vist å ha lav valgdeltakelse. Jeg er opp­
tatt av at vi skal gjøre det vi kan for å få en best mulig in­
tegrering av våre nye landsmenn. Vi arbeider på et bredt
spekter for å få det til. Blant annet tror jeg det er viktig at
de også trekkes med i f.eks. kommunestyrer og kommu­
nale nemnder og råd.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille spørsmål til
samferdselsministeren.
Vi er alle enige om at gode kommunikasjoner er en
forutsetning for at folk skal kunne bo i distriktene. Stats­
råden har selv ved mange anledninger tatt til orde for bed­
rede kollektivtilbud i hele landet. Nå opplever vi imid­
lertid at bussruter over hele landet blir lagt ned, under
henvisning til at kompensasjonen for dieselavgiften for
bussdrift ikke dekker de faktiske utgiftene. Dette er
åpenbart i strid med Stortingets forutsetning og den tidli­
gere innstillingen fra Regjeringen i budsjettet, der det
helt klart gikk fram at bussdrift med ruteløyve skulle
kompenseres fullt ut for de merkostnadene som opphe­
ving av avgiftsfritaket medfører. Nå står busselskapene
med en underdekning i forhold til drivstoffutgifter i stør­
relsesorden 75­80 mill. kr bare i forhold til ordinære
bussruter.
Hva vil statsråden gjøre med dette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil forholde meg til
Stortingets behandling av saken under budsjettet for
1999, hvor det klart kommer fram at man har lagt opp til
en kompensasjonsordning og ikke en refusjonsordning.
Tallene er kjent, premissene er kjent. Det som har vært
en spesiell utfordring, og som jeg følger spesielt nøye, er
situasjonen for ekspressbussene, hvor jeg har bedt om å
få en rask tilbakemelding fra næringen, først og fremst
for å sørge for at de likviditetsmessig kan få et oppgjør.
Jeg vet at det for et par dager siden kom et tilbakespill et­
ter et møte vi hadde den 6. januar.
Jeg har også oppfattet Stortinget dit hen at den kom­
pensasjonsordning man la opp til for rutegående busser,
skulle være tilsvarende for ekspressbusser. Det er en sak
jeg har sagt at jeg vil følge opp.
Når det gjelder rutegående busser for øvrig, henger
nok kompensasjonen også sammen med fylkeskommu­
nal økonomi. Og hvor man her begynner og slutter å
bruke pengene, som statsråd Queseth Haarstad var inne
på tidligere, er et eget tema. Men jeg har sagt at jeg for
min egen del vil ta initiativ til å få evaluert den ordning at
man stadig drar inn øremerkede midler til kollektivtran­
sport i fylkene. Som jeg sa under behandlingen av Sam­
ferdselsdepartementets budsjett for i år, bør vi se på det­
te, og det vil jeg selvfølgelig også ta initiativ til å følge
opp.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at statsråden kom inn på dette med eks­
pressbusser, for Stortinget har faktisk to ganger fattet
vedtak om kompensasjon for drivstoffutgifter, også for
ekspressbusser. Og det har, når sannheten skal fram,
vært litt vegring, både fra departementet og fra Regjerin­
gen. Det er ikke til å komme fra at Samferdselsdeparte­
mentet på en forespørsel fra finanskomiteen beregnet at
behovet for kompensasjon til ekspressbusser var inntil
20 mill. kr, mens behovet faktisk tilsier 75 mill. kr.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1803
Hvordan kunne departementet regne seg fram til et så
galt tall? Det er ett spørsmål.
Stortinget hadde tillit til de tallene som departementet
la fram, men som altså ikke helt stemmer med virkelig­
heten. Hva vil statsråden gjøre for at rutegående busser
og ekspressbusser får den kompensasjonen som de fak­
tisk er lovet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder rutegå­
ende busser, må jeg gjenta på nytt at jeg holder meg til det
Stortinget helt entydig kom fram til, både i forbindelse med
behandlingen av finansinnstillingen og Samferdselsdepar­
tementets budsjett, både med hensyn til tall og premisser.
Men vi har selvfølgelig bedt fylkene rapportere inn.
Når det gjelder ekspressbussene, er det helt klart at re­
presentanten har rett i at Regjeringen ikke la fram forslag
om noe beløp, fordi vi syntes det var administrativt van­
skelig. Så innførte Stortinget et beløp. Da jeg så belø­
pet, og da jeg skjønte reaksjonene fra næringen, fikk næ­
ringen omgående et møte. Det fant sted den 6. januar.
Der bad jeg næringen raskest mulig melde fra til meg om
en oppgjørsform. Jeg sa meg villig til å sette meg ned
sammen med dem for å se på hva som nå faktisk var om­
fanget for ekspressbussnæringen, fordi jeg forstod Stor­
tinget dit hen at kompensasjonsordningen for ekspress­
busser skulle være likeverdig med kompensasjonsord­
ningen for rutegående transport.
Jeg fikk den første tilbakemelding for to dager siden,
og er derfor ikke i stand til å si noe mer. Men jeg har
handlet raskt for at dette skal bringes ut i det praktiske
liv, i samsvar med det som jeg oppfattet var Stortingets
intensjon i forholdet mellom den rutegående transport og
ekspressbussene.
Når det gjelder kollektivtransport i fylkene for øvrig,
får vi komme tilbake til det i budsjettsammenheng. Jeg
har uttrykt min bekymring over dette, men kan ikke si
noe mer nå, for tiden er ute.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
også omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den oversikt som er omdelt på representante­
nes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 2, 3 og 4, fra henholdsvis representantene
Inger Lise Husøy, Ågot Valle og Per Sandberg til barne­
og familieministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Ågot Valle til justis­
ministeren, er trukket tilbake.
Spørsmålene 14­17, fra henholdsvis representantene
Ane Sofie Tømmerås, Øystein Hedstrøm, Per Roar Bred­
vold og Terje Knudsen til justisministeren, vil bli besvart
av kirke­, utdannings­ og forskningsministeren på vegne
av justisministeren, som har sykdomsforfall.
Spørsmål 17, fra representanten Terje Knudsen til jus­
tisministeren, vil bli tatt opp av representanten Jørn L.
Stang.
Spørsmål 20, fra representanten Kenneth Svendsen til
samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Thore Aksel Nistad.
Spørsmål 25, fra representanten Torbjørn Andersen til
sosialministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regio­
nalministeren som rette vedkommende. Etter anmodning
fra kommunal­ og regionalministeren blir dette spørsmål
flyttet og besvart etter spørsmål 12, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 31, fra representanten Jan Johnsen til olje­
og energiministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren
på vegne av olje­ og energiministeren, som er bortreist.
Etter anmodning fra fiskeriministeren blir dette spørsmål
flyttet og besvart etter spørsmål 8, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmålene 32 og 33, fra representanten Bent Hegna
til olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 34, 35 og 36, fra henholdsvis represen­
tantene Laila Kaland, Gunnar Halvorsen og Grethe G.
Fossum til miljøvernministeren, utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 37, fra representanten Gunn Karin Gjul til
miljøvernministeren, vil bli besvart av finansministeren
som rette vedkommende. Etter anmodning fra finansmi­
nisteren blir dette spørsmål flyttet og besvart etter spørs­
mål 10, som skal besvares av samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Svein Ludvigsen (H): «Rikskonsertene har fordelt
festivalstøtten for 1999. I Nord­Norge er det sterk mis­
nøye med at støtten til landsdelen er gått ned. Mens de
fleste festivaler får økt støtte, er festivaler i nord ikke til­
godesett på samme måte. Rikskonsertene påberoper seg
forskriften og tar ikke distriktspolitiske hensyn selv om
kvalitetskravene oppfylles.
Er statsråden enig i at ikke også distriktshensyn skal
tillegges vekt når festivalstøtten fordeles?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Ved fordeling av
festivalstøtten for 1999 har Rikskonsertene lagt til grunn
at tilskuddet skal bidra til å nå hovedmålet for den statli­
ge musikkpolitikken ved å gjøre musikk av høy kvalitet
tilgjengelig for flest mulig og stimulere til kunstnerisk
fornyelse og utvikling. Jeg viser i den sammenheng til
St.prp. nr. 1 for 1997­98, hvor ordningen ble presentert
for Stortinget.
Av 60 søknader om festivalstøtte for 1999 ble 38 inn­
vilget. Av totalt åtte søknader fra de tre nordnorske fyl­
kene og Svalbard er tre avslått. To av de tre avslagene er
gitt på grunnlag av formelle kriterier, og det tredje avsla­
get er gitt etter en skjønnsmessig vurdering, fordi festiva­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1804
len ikke oppfyller retningslinjenes krav til musikkfesti­
valer.
Fem av åtte søknader om festivalstøtte fra Nord­Norge
er dermed innvilget for 1999. Disse festivalene fikk også
støtte i 1998. Fire av disse fem festivalene har fått
opprettholdt eller økt tilskuddet i forhold til 1998. En av
disse festivalene fikk i 1998 avslag på sin søknad. Etter
klage omgjorde Rikskonsertene avslaget til et tilskudd på
300 000 kr på bakgrunn av Budsjett­innst. S. nr. 2 for
1997­98. Der gikk komiteen ut fra at tildelingen for 1998
ikke ville avvike betydelig fra tildeling tidligere år, uten
at de aktuelle festivalene i god tid hadde fått melding om
dette. Etter en samlet formell, musikkfaglig og økono­
misk vurdering er denne festivalen for 1999 blitt tildelt
200 000 kr. Det har medført at støtte til festivaler i Nord­
Norge har gått ned fra 1 875 000 kr til 1 805 000 kr, dvs.
en nedgang på 70 000 kr.
Jeg oppfatter festivalstøtten som et svært viktig virke­
middel for å styrke det lokale musikklivet. Alle musikk­
festivalene er etablert etter lokalt initiativ. De er derfor
spredt ut over hele Norge. I alle landets fylker, bortsett
fra Nord­Trøndelag, er det en eller flere musikkfestivaler
som mottar statlig tilskudd. Derfor er jeg også glad for at
Regjeringen har foreslått og fått styrket musikkfestival­
støtten på årets budsjett. I utkastet til forskrifter som de­
partementet har til behandling nå, er det også lagt til
grunn at tilskuddsordningen skal sikre mangfold og i
størst mulig grad komme hele landet til gode.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen
Svein Ludvigsen (H): Jeg er litt usikker på om stats­
råden egentlig svarte på spørsmålet mitt. Det jeg er opp­
tatt av, er om Rikskonsertene i Kulturdepartementets ut­
arbeidete forskrift har dekning for at det ikke skal tas dis­
triktspolitiske hensyn når man fordeler festivalstøtten.
Det gjelder ikke bare Nord­Norge. Men det er et faktum
at når det er fordelt støtte til 38 festivaler, har 30 fått økt
støtte, mens Nord­Norge totalt sett kommer dårligere ut
enn det vi har gjort tidligere.
Til en stor festival som Nordlysfestivalen -- som nett­
opp er avviklet som en firedagers festival med klassisk
musikk, spunnet rundt Tromsø Symfoniorkester, og med
en flokk frivillige ildsjeler som har holdt på i tolv år -- har
man altså ikke funnet rom for økninger i støtten siden
1992. Dette er ett av mange eksempler. Og det er et ma­
tematisk faktum at landsdelen kommer dårligere ut etter
at Rikskonsertene og departementet har utarbeidet en
forskrift som jeg, ut fra det Rikskonsertene sier, oppfatter
slik at distriktspolitikk ikke er tatt hensyn til.
Er ministeren enig i det?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er vanskelig
for meg å gå inn på begrunnelsen i den konkrete saken
som representanten Ludvigsen her nevner. Det er altså 60
musikkfestivaler som har søkt om støtte, og 38 som har
fått. Det er nå en ny forskrift til vurdering i departemen­
tet. I den er dette med at støtten skal komme hele landet
til gode, klarere understreket enn tidligere, og det er selv­
følgelig i tråd med mitt syn.
For øvrig er det oppslutning i Stortinget om at hoved­
hensikten for den statlige musikkpolitikken er å gjøre
musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig og sti­
mulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.
Det er også slik at de festivalene som får støtte, skal
ha hatt regional støtte i tre år før de får statlig støtte.
Svein Ludvigsen (H): Jeg er overrasket over at kul­
turministeren ikke entydig klarte å si fra at man skal påse
at hele landet skal komme godt ut av fordelingen, og at
ikke ministeren har forståelse for at det koster mer å frak­
te Stavanger Symfoniorkester fra Stavanger til Tromsø
enn fra Sola til Sandnes. Det er en fraktutjevning på kul­
tursiden man egentlig burde bruke støtten til når kvali­
tetskriteriene oppfylles. Det har man gjort ved festivale­
ne i nord, i og med at man har gitt støtte, men man har
ikke vært villig til å prioritere avstand og avstandskost­
nader i de strøkene som ligger lengst unna Rikskonserte­
ne.
Jeg må be statsråden om å se på forskriften og instrue­
re Rikskonsertene om å ta distriktspolitiske hensyn så
lenge kvaliteten oppfylles. Hvis ikke, synes ikke jeg at
Stortingets intensjoner om å bringe kultur ut til flest mu­
lig i landet, blir oppfylt.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg kan ikke forstå
at representanten Ludvigsen skulle være misfornøyd med
det jeg sa i mitt svar. Jeg har til og med pekt på at vi har
en ny forskrift til vurdering i departementet, og der er det
helt klart uttrykt at formålet er å sikre mangfold, og at
ordningen i størst mulig grad kommer hele landet til go­
de. Det vil vi selvfølgelig følge opp. Nå er det slik at
Rikskonsertene har fått delegert myndighet til å forvalte
festivalstøtten, og vi har hatt et faglig utvalg til å forbere­
de dette for Rikskonsertenes styre. Som kanskje repre­
sentanten er kjent med, har de trukket seg, så det er en
del arbeid som står igjen når det gjelder dette.
For 1999 er det altså styret i Rikskonsertene som har
foretatt fordelingen etter gjeldende forskrift. Vi arbeider
imidlertid med ny forskrift, og jeg kan forsikre Ludvig­
sen om at min intensjon er at disse pengene som brukes
til å spre musikk av høy kvalitet og sikre kunstnerisk for­
nyelse, også skal komme hele landet til gode.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Inger Lise Husøy til barne­ og fa­
milieministeren:
«Kriminalstatistikken viser at 29 pst. av den registrer­
te Oslo­volden begås i hjemmene. Mørketallene er store.
Krisesentrene er overfylte. Innvandrerkvinner er særlig
utsatt. Mange barn blir rammet. Rettsapparatet er en be­
lastning for voldsofre. Familie­ og likestillingspolitikken
bør forebygge familievold. Voksenåserklæringen lovet
en forbedret familiepolitikk.
Hva er Regjeringas politikk for å bekjempe og fore­
bygge familievold?»

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1805
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Ågot Valle til barne­ og familiemi­
nisteren:
«En undersøkelse fra forskningsstiftelsen FAFO viser
at innvandrerfamilier gjerne vil ha barnehageplass til
barna sine. Men ofte får de ikke plass, eller plassen er for
dyr. Når vi vet at barnehagen er en viktig arena for inte­
grering i det norske samfunnet, er dette bekymringsfullt.
Hva vil statsråden gjøre for at flere barn med flerkulturell
bakgrunn kan få barnehageplass til en overkommelig pris?»
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Per Sandberg til barne­ og familie­
ministeren:
«Stadig flere norske barn og ungdommer rammes av
alvorlige depresjoner. For mange av disse gir tradisjonel­
le behandlingsmetoder med psykoterapi nesten ingen re­
sultater. Nå vil mange leger øke bruken av de såkalte lykke­
pillene til barn og unge.
Mener statsråden dette kan ha sammenheng med eller
være et resultat av de siste 15 års familiepolitikk?»
Presidenten: Disse spørsmål er utsatt til neste spørre­
time.
Spørsmål 5 er fra representanten Fridtjof Frank Gunder­
sen til utenriksministeren. Fridtjof Frank Gundersen er
ikke til stede i salen, så vi går til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Bestanden av grønlandssel i Østisen er nå på om lag
2,1 millioner individer. Det er også store bestander både
av klappmyss og grønlandssel i Vesterisen. Ifølge for­
skerne spiser selbestanden langt mer enn det norske fisk­
ere greier å fiske i et godt kvoteår. Veksten i bestanden
med dagens beskjedne jakttrykk er svært stor.
Er statsråden enig i at veksten i bestanden av sel og
andre sjøpattedyr har blitt et problem for den totale for­
valtningen i Barentshavet, og vil han foreta seg noe for å
rette på det?»
Statsråd Peter Angelsen: La meg først vise til at
spørsmålet om selfangst i Vesterisen og Østisen de siste
årene har blitt drøftet i en felles arbeidsgruppe, nedsatt
innenfor rammen av Den blandede norsk­russiske fiskeri­
kommisjon. Arbeidsgruppens mandat har omfattet
gjensidig rapportering om fangst og forskning de siste år,
vurdering av selbestanden, utarbeidelse av forslag til
fangstkvoter og andre reguleringer for kommende se­
songs fangst samt gjensidig informasjon og avtale om
forskningssamarbeid for påfølgende år. Når det gjelder
anbefalinger om kvoter, bygger arbeidsgruppen på de råd
som blir gitt av Det internasjonale råd for havforskning.
Etter nye tellinger foretatt med varmesøkende kame­
ra, er bestanden av grønlandssel i Østisen nå estimert opp
til 2 223 000 dyr. Til tross for at det foreligger et økt an­
slag for ungeproduksjon, har forskerne bare anbefalt en
forsiktig økning av uttaket, slik at totalkvoten settes til
31 600 voksne dyr. Etter forhandlinger med Russland er
Norge tildelt en kvote av grønlandssel i Østisen på 5 000
voksne dyr. Resten av kvoten er tildelt Russland, og for
beskatningen av sel i Østisen er det således av stor betyd­
ning at den russiske selfangsten opprettholdes.
Sjøpattedyrene kan ha ulik betydning for fiskeriene. I
et område som Barentshavet, hvor fisket blir begrenset
av kvoter for å beskytte fiskebestandene, vil fiskespisen­
de sjøpattedyr kunne føre til reduserte kvoter og således
virke negativt inn på fisket. Andre eksempler på sjøpatte­
dyrenes betydning kan være spredning av parasitter fra
sjøpattedyr til fisk og skader på fiskeredskaper. På den
annen side kan fiskeriene påvirke sjøpattedyrene, både
negativt og positivt.
Ut fra et ønske om å få bedre kunnskap om sjøpatte­
dyrenes rolle i det marine økosystemet ble det i 1989
iverksatt et omfattende femårig forskningsprogram om
sjøpattedyr. Resultatene fra programmet bekreftet at sjø­
pattedyrene spiller en viktig rolle i det samlede økosys­
tem. Økt kunnskap om sjøpattedyr er svært viktig for en
helhetlig ressursforvaltning.
Fiskerimyndighetene er generelt opptatt av å legge til
rette for en bærekraftig utnyttelse av ulike bestander av
sjøpattedyr. Skal vi kunne skape en selfangstnæring ba­
sert på et høyere uttak enn i dag, må vi skape grunnlag
for lønnsomhet. Jeg ønsker derfor å gi den tradisjonelle
selfangsten så vel som hvalfangsten rammebetingelser
som gjør at fangsten kan opprettholdes også i fremtiden.
I dag er markedet for selskinn og andre selprodukter dår­
lig, slik at det ikke er lønnsomhet i fangsten. En kraftig
umiddelbar økning av fangstkvotene vil det ikke være
markedsmessig grunnlag for å få avsatt. Norske myndig­
heter arbeider derfor sjøl med dette spørsmålet, og vi
støtter informasjonsarbeid med det siktemål å skape
grunnlag for bedre markedsmuligheter for selskinn mv.
Til slutt vil jeg vise til at Fiskeridepartementet i for­
bindelse med fastsettelse av kvoter for jakt på kystsel i
1999, har økt kvotene i forhold til forskernes anbefaling
ut fra en vurdering av samfunnsmessige hensyn. Dette er
bl.a. begrunnet med at sel i enkelte områder skaper pro­
blemer for fiskeri­ og næringsvirksomhet.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker fiskeriministeren for sva­
ret, som var greit nok. Jeg forstår imidlertid fiskeriminis­
teren dit hen at selbestanden i Østisen er så stor at den
bør reduseres på sikt, og at bestanden uansett vil kunne
tåle et langt høyere jaktuttak enn det som nå er tilfellet.
Problemet, slik fiskeriministeren presenterer det, ligger
altså på fangst­ og avsetningssiden -- ikke minst på grunn
av de store, ødeleggende kampanjene som fundamenta­
listiske dyrevernsorganisasjoner, uten forståelse for bære­
kraftig forvaltningspraksis har bedrevet. Vil det ut fra
dette være ventelig at Regjeringen allerede ved fremleg­
gelsen av statsbudsjettet for år 2000 vil bevilge ekstra
midler til opprustning av kompetansen innenfor sel­ og
hvalfangst og til markedsføring og eksport av produkter
av hval og sel?

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1806
Statsråd Peter Angelsen: Den oppskrivning en har
fått av selbestanden i Østisen, er basert på bedre tellesys­
temer ved at en har brukt varmesøkende kamera, og det i
seg sjøl har ikke endret selbestandens størrelse. Vi har
kanskje fått mer nøyaktige tall. Vi må nå avvente for­
skernes vurdering av hva det vil innebære for både behov
for og muligheter for beskatning. Således må vi ta stilling
til det når forskerne har kommet med sine anbefalinger
for år 2000.
Når det gjelder de budsjettmessige tiltak, er støtte til
selfangst et årlig tema i drøftingene med Norges Fiskar­
lag i forbindelse med forhandlingene om fiskeristøtteav­
talen. Det har gjennom de senere år blitt avsatt midler i
støtteavtalen til å subsidiere og påvirke at vi har kunnet
opprettholde en selfangst. Det tar man fortsatt sikte på å
gjøre, men jeg kan selvfølgelig ikke foregripe det bud­
sjettmessige for år 2000.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg beklager ute­
blivelsen, president.
Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørs­
mål:
«Utenriksdepartementet har invitert 10 kubanske jour­
nalister til Norge for å delta i et seminar om blant annet
ytringsfrihet. Omkostningene, 250 000 kroner, betales av
Utenriksdepartementet.
Da det må antas at enhver journalist er kjent med de
vesentlige trekk ved ytringsfriheten, anser statsråden at
dette er vel anvendte skattepenger?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er et stort be­
hov for politiske og økonomiske reformer på Cuba. Re­
gjeringen håper at dialog og kontakt med landet kan
fremme disse reformene. Derfor har Regjeringen inn­
ledet et bredt samarbeid for å støtte utviklingen av demo­
krati i landet. Besøksutveksling på politisk nivå har vært
videreført. Fra norsk side har det også blitt tatt initiativ til
seminarer vedrørende ytringsfrihet og menneskerettighe­
ter.
Under statssekretær Janne Haaland Matlarys besøk på
Cuba i september 1998 ble det således arrangert et semi­
nar om medias rolle i den moderne verden, med deltakel­
se av norske og cubanske journalister. Seminaret gav an­
ledning til en bred drøftelse av problemstillinger knyttet
til medias stilling både i det norske og det cubanske sam­
funnet.
Dette seminaret vil bli fulgt opp av et nytt seminar i
Oslo i inneværende måned. Spørsmål knyttet til ytrings­
frihet og presseetikk vil stå sentralt. I tillegg vil det bli
lagt vekt på tekniske nyvinninger som er tatt i bruk av
norske media, arbeidsmetoder og redaksjonelle forhold i
norsk presse.
Ved å etablere kontakter mellom representanter for
norske og cubanske media ønsker vi å bidra til at cuban­
ske medierepresentanter blir kjent med hvordan pressen
fugerer i et åpent og demokratisk samfunn som det nor­
ske. Dette håper vi vil være et viktig bidrag til å bringe
utviklingen på Cuba i en retning jeg formoder alle mener
er riktig. Jeg mener derfor at investeringene det her er
tale om, er vel anvendte midler, og i tråd med Regjerin­
gens arbeid for å fremme demokrati og menneskerettig­
heter.
Som ledd i dialogen med Cuba vil Utenriksdeparte­
mentet for øvrig gjennomføre et norsk­cubansk seminar
om menneskerettigheter i Havanna i første halvdel av
mars.
En rekke land satser nå på ulike former for demokrati­
fremmende tiltak på Cuba. Regjeringen har med interes­
se merket seg at det også i USA nå er en viss bevegelse i
forholdet til Cuba.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det er jo ikke et
stort beløp det her er snakk om, men ut fra min synsvin­
kel er det et ganske typisk eksempel på unødvendig bruk
av penger, særlig når det gjelder et budsjett hvor det var
veldig vesentlig å begrense statens utgifter. Det var frem­
holdt av finansministeren.
Jeg ser det slik at vanlige journalister, også på Cuba,
er vel kjent med demokrati og pressefrihet. Det er helt
unødvendig å fortelle dem om det. Det er ikke først og
fremst de som har behov for slik opplysning. Jeg synes
egentlig ikke dette var noen god idé.
Jeg vil spørre utenriksministeren, noe han for øvrig al­
lerede har svart på, om ikke dette er unødig slepphendt­
het av spesielt opptatte personer når det gjelder en bitte
liten øy i Det karibiske hav.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Størrelsen på øya
kan vi vel antakeligvis enes om, men det har vist seg at
det ikke nødvendigvis er akkurat den geografiske størrel­
sen som er avgjørende for det politiske potensial og den
politiske sprengkraft. Hvis vi ser litt tilbake i historien,
bar nettopp Cubas forhold til Russland, eller Sovjetunio­
nen som det den gang het, i seg muligheten for en atom­
krig. Det gjør at utviklingen på Cuba ikke har vært helt
uvesentlig i storpolitisk sammenheng. Men i tillegg til
det mener vi det er et poeng at situasjonen bedres på
Cuba.
Det er vel riktig som representanten Gundersen sier,
at her kan man en del om demokrati. Men hvis det skulle
ligge til grunn for alt vi gjør, betød det at vi ikke behøvde
å drive utenrikspolitikk. For de fleste har en viss kunn­
skap om prinsipper og ideer, men det er implementerin­
gen det skorter på, og der tror jeg at vi fra norsk side kan
være nyttige.
Presidenten: Da går vi videre til spørsmål 7.
S p ø r s m å l 7
Lodve Solholm (Frp): Eg vil tillate meg å stille føl­
gjande spørsmål til fiskeriministeren:
«Fiskeridepartementet har fastsatt skjæringsdatoen i
trålfisket etter norsk vårgytende sild til 2. januar 1998.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1807
Fartøyeiere føler seg urettferdig behandlet og mener ved­
taket vil skape ustabile betingelser for trålernæringen.
Mener statsråden det var riktig å fastsette en skjæ­
ringsdato som har tilbakevirkende kraft?»
Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg vise
til at forskrift om regulering av fisket etter norsk vår­
gytende sild fastsettes for ett år av gangen, med virkning
fra 1. januar til 31. desember. Regelverket for det enkelte
reguleringsår er et resultat av en prosess med bl.a. be­
handling i Reguleringsrådet, anbefalinger fra Fiskeri­
direktoratet og politiske beslutninger.
Trålerne var for første gang underlagt en egen konse­
sjonsordning for fiske etter norsk vårgytende sild i 1998.
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med
trål ble for 1998 tildelt maksimalkvoter etter samme
prinsipp som ringnotfartøy, men med bruttotonnasje som
parameter. Av hensyn til størst mulig forutsigbarhet da
faktoren for trålgruppens fiske etter norsk vårgytende
sild skulle fastsettes i 1998, ble det enkelte fartøys basis­
kvote derfor basert på den bruttotonnasje som fartøyets
målebrev viste pr. 2. januar 1998.
I fartøygrupper som er regulert innenfor en gruppe­
kvote, vil økte kvoter til noen fartøy nødvendigvis føre til
lavere kvoter for de øvrige fartøyene. Når Fiskerideparte­
mentet i 1998 fastsatte mer liberale utskiftingsregler for
deler av nordsjøtrålerne, har dette fra næringens side sjøl
vært begrunnet med behovet for større og mer hensikts­
messige fartøy, spesielt i fisket etter tobis og øyepål.
Det er imidlertid ikke slik at adgang til å skifte ut far­
tøyet sitt med et større fartøy skal gi større kvote.
Det vil etter min oppfatning være uheldig at en ved
kvotefastsettelse skal ta hensyn til endringer i fartøyenes
bruttotonnasje i løpet av året. Dette innebærer at kvoten
vil være uendret uavhengig av ommåling, ombygging,
utskifting eller annen endring. Prinsippet gjelder også
ved et eventuelt eierskifte.
Dette gir forutsigbarhet for alle fartøyene i gruppen,
ettersom ens kvote ikke blir påvirket av at andre fartøy
forlenger seg i løpet av året. I tillegg har vi erfart fra an­
dre reguleringsgrupper at å flytte datoen for kvotebereg­
ning skaper en utskiftings­ og forlengelsesmotivasjon
som utelukkende er basert på at det vil gi større kvote.
Hvis alle på denne måten skifter ut til større fartøy, sitter
vi til slutt igjen med en gruppe med større og dyrere far­
tøy enn nødvendig, og alle har samme kvote som da ut­
skiftningene startet.
Fiskerimyndighetene har derfor valgt å fastholde
2. januar 1998 som dato for å beregne kvotene også i re­
guleringene for 1999. Dersom det skulle bli aktuelt å
innføre kvoter i fiskerier som i dag ikke er regulert, vil
det i tråd med praksis være fartøyets størrelse eller kon­
sesjonskapasitet ved innføring av kvoter som vil bli lagt
til grunn.
Flytting av skjæringsdato vil bli vurdert i forbindelse
med de årlige reguleringer.
Lodve Solholm (Frp): Poenget her, som eg har lyst
til å nemne, er at då konsesjonsordninga vart innført
2. januar 1998, vart det ikkje gjeve noko signal frå styres­
maktene om at dette skulle ha ei tilbakeverkande kraft,
slik at eigarane til ein god del båtar som fekk fornyings­
løyve, dermed føler seg litt urettferdig behandla fordi dei
ikkje fekk signal den gongen om at dei, sjølv om dei fekk
fornyingsløyve, ikkje kunne pårekne større kvotar og
heller ikkje kunne pårekne ein annan dato. Statsråden
gav no eit rimeleg positivt svar, der han for så vidt opna
for både å endre datoen og eventuelt innføre kvotar for
ein del andre. Men det med tilbakeverkande kraft er po­
enget, og det synest eg verkar litt for tilfeldig. Derfor har
eg lyst til å spørje statsråden om tilbakeverkande kraft er
noko som vil verte gjennomført seinare.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg er litt uenig i å bruke
betegnelsen tilbakevirkende kraft, for kvoteandelen er
satt i forhold til den størrelsen fartøyet hadde ved innfø­
ring av konsesjonsordningen i 1998, og kvoteandelen for
fartøyet har fulgt fartøyet fra 2. januar 1998, da konse­
sjonsordningen ble innført. Og det er et prinsipp som føl­
ger alle de andre reguleringene, eksempelvis for ringnot
og trål, der endring av fartøyets størrelse ikke får noen
virkning for fartøyets kvote. Det er konsesjonsbestem­
melsene som gjør det.
Men vi arbeider med å fastsette såkalt konsesjons­
volum for denne gruppen. Det arbeidet er ikke sluttført.
Vi vil selvfølgelig komme tilbake til alle de spørsmålene
som fremdeles ikke er avklart, og som er tatt opp av næ­
ringen. Men jeg står fortsatt på det som jeg sa i mitt før­
ste svar, jeg mener det er riktige løsninger for gruppen.
Lodve Solholm (Frp): Statsråden og eg er ikkje eini­
ge om at det var ein riktig dato. Men eg er glad for det
fiskeriministeren opna for, nemleg at ein vil vurdere det­
te, og at det er ei sak på gang.
I sitt første innlegg nemnde han storleik og tryggleik,
og eg er einig med statsråden i at det er viktig når ein for­
nyar båtane, at ein tek omsyn til tryggleik og arbeidsmil­
jø. Men då finn eg det litt unaturleg at eigaren av ein båt
som forliste, ikkje fekk løyve til ny båt som var større og
tryggare enn den gamle båten, med den grunngjevinga at
han då rekna med nye kvotar. Det er også dette med 28­
metringane som no kjem til, som aukar kapasiteten, og
som statsråden også var inne på var litt uheldig. Men eg
forstår det slik at statsråden no er villig til å sjå på skjer­
ingsdatoane, og så får vi følgje saka vidare.
Statsråd Peter Angelsen: Representanten tok opp en
del temaer som ikke lå i spørsmålet. Jeg har ikke gitt ut­
trykk for at jeg synes det er noen uheldig utvikling med
28 meters fartøy -- la nå det være sagt. Det blir et annet
spørsmål.
Som jeg sa i mitt første svar, er skjæringsdatoen tema
når man fastsetter reguleringen for det enkelte år. Vi har
en del erfaring, bl.a. fra torskefiskeriene, hvor skjærings­
datoen har vært flyttet, noe som var en pådriver for å for­
lenge fartøyene for å få større kvoter. Nettopp ut fra slike
erfaringer har vi derfor nå faktisk bestemt ikke å flytte
skjæringsdatoen. Næringen har selvfølgelig sine syns­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1808
punkter på det, men i forbindelse med innføringen av
konsesjonsordninger for den delen av nordsjøtrålerflåten
har krav om kvoteendringer på de regulerte fiskeriene
ikke vært tema.
S p ø r s m å l 8
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Lov om regulering av fisk og fiskevarer opprettet
Eksportutvalget for fisk (EFF). Sjøpattedyr ligger utenfor
denne loven og EFF kan dermed ikke gi støtte til informa­
sjonsarbeid om og markedsføring av sjøpattedyr. Fangst
av sjøpattedyr (sel og kval) er i høyeste grad en del av
fiskerinæringa og burde omfattes av det samme regelver­
ket som fisk og fiskevarer.
Vil statsråden ta initiativ til en endring av regelverket
slik at Eksportutvalget for fisk også kan gi støtte til sel­
og kvalnæringa?»
Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg un­
derstreke at Eksportutvalget for fisk finansierer sin virk­
somhet gjennom en årlig eksportøravgift og trekk av ek­
sportavgift beregnet av verdien av de fiskeproduktene
som omfattes av loven. Det er med andre ord her ikke
tale om en støtte som gis av Eksportutvalget for fisk, og
det er lagt opp til at utgifter og inntekter pr. bransje over
tid skal balansere i rimelig grad. Dersom sel­ og hvalpro­
dukter skulle inngå i loven om regulering av eksporten
av fisk og fiskevarer, ville også disse produktene måtte
betale avgift til Eksportutvalget for fisk.
Sel­ og hvalprodukter har aldri vært omfattet av lo­
ven, heller ikke av den forrige fiskeeksportloven fra et­
terkrigstiden. Som representanten Bastesen er kjent med,
er eksporten av hvalprodukter for tiden regulert i en egen
forskrift med hjemmel i lov om innførsels­ og utførsels­
regulering.
Eksportutvalget for fisk har for øvrig en viktig rolle
når det gjelder felles markedsføring av fisk i Norge. På
innlandet har Eksportutvalget for fisk også gjennomført
kampanjer for hvalkjøtt, finansiert av midler fra nærin­
gen og det offentlige.
Fangst av sjøpattedyr har gjennom flere år vært møtt
med betydelig motstand i enkelte land og organisasjoner.
Salgsproduktene av selfangst er dessuten i første rekke
pelsvarer, som ikke hører naturlig inn under Eksportut­
valget for fisk sitt arbeidsområde.
Det vil kunne reises motforestillinger mot at produk­
ter av sjøpattedyr profileres som en del av «Sjømat fra
Norge», ikke minst i utlandet. Jeg ser derfor ikke at tiden
er moden for nå å ta initiativ til endring av fiskeeksport­
loven i samsvar med representanten Bastesens spørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Eksportutvalget for fisk finansieres med avgifter. Det
er helt klart at hvalfangstnæringen og sjøpattedyrnærin­
gen ikke har noen problemer med å betale avgifter så fort
vi kommer i gang med eksport. Så det er den minste sak
av verden.
Spørsmålet om informasjon om vår fangst av sjøpatte­
dyr har materialisert seg i og med at en søknad fra Høge
Nord Alliansen ble avslått. Gjennom vårt arbeid med å
informere og delta på konferanser om sjøpattedyr har vi
fått innblikk i hva som rører seg i protestindustrien rundt
om i verden, med de angrep som rettes mot øvrige fiske­
rier. Jeg tenker da spesielt på miljømerking og de spørs­
mål som har kommet opp. Det er av stor viktighet at vi
får lov til å fortsette med det arbeidet, og det burde være
en oppgave for Eksportutvalget for fisk. Og ser ikke fiske­
riministeren at dette også er et bidrag til å fastslå at sjø­
pattedyrnæringen også er en viktig del av fiskerinærin­
gen?
Statsråd Peter Angelsen: Selvfølgelig ser fiskerimi­
nisteren at sjøpattedyrene er en viktig del av norsk fiske­
rinæring, og det er en meget viktig og høyt prioritert del
av fiskeripolitikken. Det kan jeg forsikre representanten
Bastesen om.
Når det så gjelder det praktiske spørsmålet, at man
skal endre eksportlovgivningen for at Eksportutvalget for
fisk skal få sjøpattedyr innenfor sitt ansvarsområde, må
jeg fastholde det jeg sa i mitt første svar, at jeg ikke ser at
tiden er moden for det. Om så skulle bli tilfellet, ville
ikke Fiskeridepartementet ha noen instruksjonsmyndig­
het for hvordan Eksportutvalgets organer skal anvende
sine midler.
Jeg kan jo også vise til budsjettet for i år, hvor Fiskeri­
departementet har fått økt rammen for tilskudd til organi­
sasjoner for å drive informasjonsarbeid om sjøpattedyre­
ne, som selvfølgelig også Høge Nord Alliansen vil kunne
dra nytte av. Den økte rammen som vi har fått vedtatt i
budsjettet til det området, viser at vi prioriterer nettopp
det området som Bastesen er ute etter.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret,
men jeg er ikke fornøyd med at man fremdeles ikke fin­
ner tiden moden til å se på et regelverk som det kanskje
kan ta et år eller halvannet for å få forandret. Jeg er over­
bevist om at når den tiden er gått, når regelverket eventu­
elt er på plass, da er tiden moden, for den er allerede
overmoden for å se disse tingene i sammenheng. Det er
en klar sammenheng mellom sjøpattedyr, fangst og fiske­
rier. Vi har i dag klar dokumentasjon på at sjøpattedyrene
spiser opp mye mer enn hva vi fisker på kommersiell
måte i Barentshavet og i våre områder. Da er det på tide å
begynne å se på lovverk og regelverk, slik at man ser det­
te i en helhet, og ikke har ett spesialregelverk for fiskeri
og ett for sjøpattedyr. Man må ta konsekvensene av det
som skjer i næringen totalt.
Statsråd Peter Angelsen: Eksportutvalget for fisk er
et organ som med hjemmel i eksportloven er etablert for
å ivareta næringens felles eksportinteresser. Før jeg ser
det riktig å gå til en endring av den loven, må det også
komme signaler fra næringen om at de ønsker å utvide
sitt arbeidsområde. Som sagt vil det nok sikkert være uli­
ke interesser i næringen knyttet til nettopp det spørsmå­
let.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1809
Det jeg oppfattet lå som en bakgrunn for representan­
ten Bastesens spørsmål, er knyttet til selve den forvalt­
ningsmessige siden ved sjøpattedyrene. Jeg synes ikke at
det akkurat hører naturlig inn under eksportlovgivningen.
Vi forsøker å prioritere og legge opp til et mer intensivt
informasjonsarbeid i året som kommer, fram til neste
CITES­møte spesielt. Så det vil bli prioritert.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 31.
S p ø r s m å l 3 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan
Johnsen til olje­ og energiministeren, vil bli besvart av
fiskeriministeren på vegne av olje­ og energiministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål:
«I forbindelse med Stortingets behandling av meldin­
gen om en bærekraftig utvikling er det lagt inn føringer
som skal øke blant annet industriens muligheter til å ta i
bruk alternativ energi. Det er derfor med forbauselse jeg
leser i innbydelsen til å søke om støtte til varmeanlegg i
1999 at dette er forbeholdt bygg over 1500 kvadratmeter,
med et effektbehov på minst 50 kWh.
Hvorfor er små og mellomstore bedrifter på denne
måten avskåret fra å kunne få støtte?»
Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil på vegne av olje­
og energiministeren gi følgende redegjørelse:
Departementet har lagt opp til mange ulike tiltak for å
fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybare
energikilder. Som ledd i dette har NVE etablert en ord­
ning med investeringsstøtte til prosjekter som resulterer i
varig produksjon av foredlet biobrensel eller varmeutnyt­
telse basert på nye fornybare energikilder og spillvarme.
For sluttbrukere av energi er ordningen særlig rettet mot
større bygninger som yrkesbygg, flerbolighus og indu­
stri.
Det er viktig å legge vekt på at man skal oppnå størst
mulig effekt av de midlene som bevilges over statsbud­
sjettet, noe som betyr at det må stilles krav til egenskape­
ne ved de prosjektene som skal gis støtte. Krav om et
samlet oppvarmet areal på over 1500 m 2 , uavhengig av
antall bygninger, er et eksempel på dette. Et slikt krav
kan stimulere til samarbeid mellom mindre sluttbrukere
og til utvikling av nær­ og fjernvarmenett. Dermed kan
det være mulig å utnytte fordelene ved å bygge felles
varmesentraler for grupper av bygninger hvor hver byg­
ning kan ha et areal som er vesentlig lavere enn 1500 m 2 .
Med andre ord, et slikt krav hindrer ikke nødvendigvis
små og mellomstore bedrifter i å utnytte alternativ ener­
gi, men kan bidra til økt samarbeid og mer effektiv utnyt­
telse av de ressursene som er til rådighet.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg ikke
var fornøyd med.
Jeg er fullstendig klar over at små og mellomstore be­
drifter har anledning til å ta inn alternativ energi. Det
skulle bare mangle at ikke de har de samme mulighetene
som alle andre. Men det jeg er forbauset over, er at denne
regjeringen, som har gått ut og slåss for små og mellom­
store bedrifters hverdag, her i et opplegg når det gjelder
alternativ energi, elegant har utelatt muligheten for disse
bedriftene til å søke ved å sette kriteriene til 1500 m2 og
50 kWh. Det synes jeg er galt i forhold til å initiere nye
energikilder i disse små og mellomstore bedriftene. Ser
ikke ministeren muligheten til å få disse inn på banen og
få dem til å være med på å dra det lasset alle ønsker,
nemlig å få mer alternativ energi inn i bedriftene våre?
Statsråd Peter Angelsen: Jeg regner med at repre­
sentanten Jan Johnsen har forståelse for at fiskeriministe­
ren ikke kan gå nærmere inn i detaljene i drøftelsen av
denne saken. Men jeg skal love at de problemstillingene
han tar opp i sitt tilleggsspørsmål, vil jeg sørge for å få
overbrakt til olje­ og energiministeren, slik at det kom­
mer til vurdering.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, som jeg
nå var veldig positiv til. Jeg synes det var et greit svar
ministeren gav.
Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet i dag og ikke
utsetter det til neste gang, når eventuelt energiministeren
er til stede, er at det er en søknadsfrist for dette som går
ut i mars måned. Hvis man skal få en mulighet til å gi
signaler til små og mellomstore bedrifter, må de gis
raskt. Jeg er derfor fornøyd med at ministeren vil oriente­
re olje­ og energiministeren om denne problemstillingen.
Jeg håper at denne regjeringen, som så høyt har profilert
små og mellomstore bedrifter, sørger for å få dem inn,
slik at de også får anledning til å søke på dette. Det kan
nemlig være viktig at disse bedriftene kommer inn, for
noe av dem kan jo bli store bedrifter i framtiden som da
har startet med alternativ energi på et viktig tidspunkt.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Erik Dalheim (A): Jeg har følgende spørsmål til finans­
ministeren:
«Stortinget har ved flere anledninger bedt om at det
tilrettelegges for at nye biler skal kunne stilles avgiftsfritt
til disposisjon for undervisningsformål i forbindelse med
blant annet opplæring av bilmekanikere. Departementet
har i denne forbindelse satt som vilkår at motorvognen er
skadet og at den ikke anses salgbar. Dette er ikke i tråd
med Stortingets intensjon.
Hva vil statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Gudmund Restad: I St.prp. nr. 1 for 1998­
99, Skatte­, avgifts­ og tollvedtak, la departementet fram
forslag om å innta en uttrykkelig bestemmelse i Stortin­
gets avgiftsvedtak om fritak for engangsavgift for kjøre­
tøy til undervisningsformål. Forslaget var ment å inne­
bære en regelfesting av departementets mangeårige prak­
sis om å frita slike kjøretøy for avgift dersom kjøretøyet
ikke var salgbart. Som det fremgår av proposisjonstek­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1810
sten, var det forutsatt at det foreslåtte fritaket kun skulle
være en kodifisering av den tidligere praksis. Forslaget
fikk tilslutning fra Stortinget.
Jeg anser en eventuell utvidelse av fritaket til også å
omfatte salgbare kjøretøy for å kunne ha uheldige sider.
En slik utvidelse vil kunne motivere til avgiftsspekula­
sjoner og uheldige smittevirkninger. Vilkåret bør derfor
videreføres av kontrollmessige hensyn.
Problemstillingen vil for øvrig kunne opphøre ved en
omlegging av engangsavgiften fra en innførselsavgift til
en registreringsavgift. Toll­ og avgiftsdirektoratet arbei­
der med teknisk tilretteleggelse for en slik omlegging.
Det kreves omfattende utredninger før en omlegging kan
foretas, slik at det er vanskelig å tidfeste når ordningen
vil kunne gjennomføres. Arbeidet er imidlertid priori­
tert.
Erik Dalheim (A): Det er i beste fall unøyaktighet fra
finansministerens side når han refererer til at det i bud­
sjettproposisjonen for 1998­99 var slått fast at man skulle
spesifisere, kodifisere, en tidligere etablert praksis. Det
står det ingenting om i de papirer Stortinget har fått seg
forelagt. Problemet ligger i at den praksis man tidligere
har fulgt, har ført til at en bil som skal brukes til under­
visningsformål, enten må dyppes i saltvann eller slås litt
på med slegge for at den skal stilles til rådighet. Det er
ikke praktisk i den situasjonen vi har i dag, hvor man
hele tiden egentlig har behov for nye biler til undervis­
ningsformål for å kunne sikre den trafikksikkerhet som
en bilpark skal ha, tatt vare på av ungdommer som skal
lære et fag.
Jeg vil gjerne ha et litt mer utfyllende svar på det.
Statsråd Gudmund Restad: Om det er finansminis­
teren eller representanten Dalheim som ikke er helt nøy­
aktig her, tror jeg jeg vil overlate til tilhørerne å vurdere.
Jeg finner det nødvendig å referere det som står i St.prp.
nr. 1 for 1998­99 Skatte­, avgifts­ og tollvedtak, som alt­
så Stortinget enstemmig sluttet seg til ifølge innstillin­
gen:
«Departementet mottar fra tid til annen søknad om fri­
tak for engangsavgift for kjøretøy til undervisnings­
formål. Dersom kjøretøyet har blitt ansett å ikke være
salgbart, har departementet ansett faren for avgiftsspe­
kulasjon eller uheldige smittevirkninger å være liten
og har innvilget dispensasjon fra avgiftsplikten. Departe­
mentet har ikke mottatt opplysninger som tyder på at
ordningen har blitt misbrukt. Det foreslås derfor at
fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig be­
stemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsav­
gift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i
forskrift.»
Dette har finanskomiteen sluttet seg enstemmig til, og
det har blitt vedtatt i Stortinget. Jeg har da oppfattet det
slik at man har sluttet seg til det som står beskrevet i
St.prp. nr. 1.
Erik Dalheim (A): Jeg vil bare understreke at den
tolkning som departementet har lagt seg på, og de for­
skrifter som nå ligger på bordet for dem som skal ha biler
til undervisningsformål, ikke på noen måte er tilfredsstil­
lende. Det utgangspunkt vi har gjennom departementets
tolkning og regelverk, vil ikke gi den åpning Stortinget er
ute etter for å få biler uten avgift til skoler. Det er for
meg vanskelig å forstå at det skal være et problem knyt­
tet til en bil som stilles til disposisjon og ikke er regis­
trert, at det skal være en usikker sak i en avgiftsspekula­
tiv sammenheng.
Vi kan naturligvis ha den situasjon at vi i Stortinget
må komme tilbake med enda mer konkrete forslag, for
det er Stortinget innstilt på å gjøre. Her har vi hatt en­
stemmige merknader og forslag tidligere. Så hvis det er
det som er nødvendig, får vi bare gjøre det, men det er
meget uheldig at det skal være så vanskelig.
Statsråd Gudmund Restad: Det har ikke vært min
mening å være vanskelig i denne saken. Det er tydelig at
det har oppstått en kommunikasjonssvikt her. At repre­
sentanten Dalheim mener at det som nå skjer, ikke er til­
fredsstillende, kan jeg ha forståelse for. Nå kan det for
øvrig hende at dette løser seg av seg selv når man får en
ny måte å ilegge denne engangsavgiften på. Som jeg
nevnte i mitt innlegg, ligger det jo an til det om en tid,
selv om jeg ikke kan si nøyaktig når.
Men jeg må ta på alvor at komiteen ikke har hatt noen
innvendinger til det som står skrevet i St. prp. nr. 1, og
der var det uttrykkelig sagt at det gjaldt ikke­salgbare bi­
ler, og at det man nå var ute etter, rett og slett var å kodi­
fisere en praksis man har hatt i mange år.
Jeg håper at det ikke skal bli noe vondt blod mellom
finanskomiteen og finansministeren av denne grunn. Er
det slik at det er ønskelig å få til en endring allerede før
en eventuell omlegging, skal vi gjerne vurdere det. Det
ble ikke gjort i dette tilfellet fordi det fra Finansdeparte­
mentets side bare gjaldt å få kodifisert en allerede gjel­
dende praksis.
S p ø r s m å l 1 0
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg har følgende spørs­
mål til finansministeren:
«Reisende fra utlandet til Norge med fly som ønsker å
utnytte sin tax­free kvote, er henvist til å handle dette ved
avgang i utlandet og deretter ta dette med seg på flyet til­
bake til Norge.
Ser statsråden store problemer med å la tax­free­han­
delen kunne skje ved ankomst til Norge der det finnes
tax­free­butikker?»
Statsråd Gudmund Restad: Etter gjeldende regel­
verk er toll­ og avgiftsfritt salg av varer på flyplasser kun
tillatt i forbindelse med avreise fra Norge. Varene selges
da for utførsel fra landet, og fritaket for avgiftsplikt er i
overensstemmelse med den ellers gjeldende hovedregel
om at salg for eksport ikke skal pålegges nasjonale avgif­
ter.
Ved et eventuelt toll­ og avgiftsfritt salg ved ankomst
vil denne forutsetningen ikke være til stede. Salget skjer

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1811
da for forbruk i Norge. Ankomstsalg vil derfor bryte med
det alminnelige prinsipp om at varer som kjøpes og for­
brukes her i landet, også skal avgiftsbelegges her. Ved å
åpne opp for lettere adgang til tax­free­varer også ved
ankomst, ville i tillegg tax­free­salget kunne øke på be­
kostning av salget innenlands. Det kan derfor være be­
tenkelig å etablere ordninger som fjerner oss ytterligere
fra et system med regulær, avgiftsbelagt omsetning.
De kontrollmessige sidene ved ankomstsalg er ikke
nærmere utredet. Det må imidlertid antas at det må iverk­
settes ikke ubetydelige endringer på flyplassene når det
gjelder tilgang til ankomstområder, utsalgsstedenes plas­
sering mv. Tollvesenets oppgaver vil måtte utvides til­
svarende. Det må videre kunne påregnes et press for å få
tilsvarende ordninger ved innreise med andre transport­
midler, slik som ferger, tog og privatbiler.
Det er kun et fåtall land som tillater ordninger med an­
komstsalg. Med unntak av Island praktiserer også de øv­
rige nordiske land tax­free­salg kun ved avreise. Jeg vil
også fremheve at avgiftsfritt salg på reiser innenfor EU
vil opphøre fra 1. juli 1999. Jeg kan ikke se at Norge i en
slik situasjon bør gå inn for å utvide ordningen.
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Dette er selvsagt ingen stor sak, men ordningen
med å få med seg sin kjærkomne tax­free­kvote inn i
Norge fungerer i dag på en måte som er blitt meget
upraktisk for de flyreisende.
En kan spørre seg om hvordan det egentlig er med sik­
kerheten når 200 passasjerer kanskje tar med seg 400 li­
ter øl, et par hundre liter vin og 200 liter brannfarlig
væske, som sprit må sies å være, og legger det under seter,
opp i bagasjehyller og fyller opp fra før trange fly. Det er
en betenkelig sikkerhetsrisiko når en tillater å lagre slike
brannfarlige varer -- tilsvarende et fat på 200 liter brann­
farlig væske -- inne i et fly. Det medfører et ikke ubetyde­
lig merforbruk av drivstoff, og det er i tillegg upraktisk.
Det hadde selvsagt vært mulig å få til dette siden det
er mulig å gjøre det på Island. Og jeg er nokså skuffet
over statsrådens svar. Er det virkelig slik at dette ikke lar
seg gjøre? Rent praktisk skulle dette være mulig også i
Norge og ikke bare på Island.
Statsråd Gudmund Restad: Selvfølgelig ville det
være mulig. Hvis det var sterkt ønskelig å få en endring,
ville det selvfølgelig være mulig, selv om jeg pekte på en
del problemer som ville oppstå ved en slik omlegging, å
kunne kjøpe tax­free­varene ved ankomst til landet.
Jeg synes det er litt påfallende at man i Norge i en
situasjon hvor man i EU nå skal avvikle hele tax­free­
ordningen, vurderer å få effektivisert dette tax­free­salget
mest mulig slik at man får en større del av omsetningen
på denne måten i forhold til den ordinære omsetningsmå­
ten via Vinmonopolet. Jeg hadde vel sett det som mer na­
turlig at man i den situasjonen man nå er i, ville vurdere
om det er en bedre tanke at Norge skulle tenke i samme
baner som EU, nemlig å avvikle tax­free­salget og sørge
for at mer kom inn i ordinære omsetningsformer på Vin­
monopolet. Det kunne også gi et merproveny som kunne
brukes til å redusere de aktuelle avgiftene med tanke på
grensehandelsproblematikken.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Og
som jeg sa, er jeg rimelig skuffet over statsrådens mang­
lende vilje til å gjøre noe med denne saken, siden det er
helt klart at det kan gjøres noe med den. Men det var litt
interessant at statsråden la inn et alkoholpolitisk syns­
punkt her, i og med at han nevnte at dette salget kunne
flyttes over på mer ordinære utsalgssteder i Norge, dvs.
stort sett Vinmonopolet. Det har da et avgiftselement i
seg, hvis en ser det ut fra det synspunktet. Nå er det slik
at norske alkoholavgifter er skyhøye sammenliknet med
nivået ellers i Europa. Bør en ikke i tilfelle tax­free­ord­
ningen forsvinner, vurdere å harmonisere det norske
alkoholavgiftsnivået mer med det som finnes i EU­land?
Kunne statsråden si litt om det?
Statsråd Gudmund Restad: Jo, det var nettopp det
som lå i min høyttenkning om hva man eventuelt heller
burde gjøre. Istedenfor å effektivisere og øke omfanget
av tax­free­handelen, burde man heller tenke i de baner
om man ikke heller kunne avvikle hele tax­free­ordnin­
gen. Det ville gi en god del proveny som man, hvis man
ønsket det, kunne benytte til å redusere de generelle alko­
holavgiftene og dermed også begrense grensehandelen.
Så hvis representanten Andersen og jeg er på linje der,
kan vi videreutvikle denne tanken istedenfor å effektivi­
sere tax­free handelen.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 37.
S p ø r s m å l 3 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunn Karin Gjul til miljøvernministeren, vil bli besvart
av finansministeren som rette vedkommende.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til finansministeren:
«Fritaket for elavgift på elkjeler ble opphevet fra 1. ja­
nuar 1999. Et slikt fritak vil gjøre det lønnsommere å
fyre med olje framfor elektrisitet i sentralvarmekjeler.
Basert på tidligere års erfaringer vil rundt 2 TWh gå over
fra elektrisitet til olje. Dette innebærer en økning av
CO 2 ­utslippene med 600 000 tonn, som tilsvarer 1,6 pst.
økning i forhold til 1997­nivå.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at CO 2 ­ utslippe­
ne øker som en følge av denne omleggingen?»
Statsråd Gudmund Restad: Premissene for fritaket
for avgift på elektrisk kraft levert til brukere med elektro­
kjeler har endret seg siden det ble innført i 1971.
Ved at svovelinnholdet i fyringsoljen er kraftig redu­
sert, gir den oljen som brukes i elektrokjeler, ikke lenger
så store svovelutslipp som da fritaket ble innført. Miljø­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1812
messig har fritaket i dag vel så stor interesse i forhold til
det totale energiforbruket, bruk av alternative energi­
kilder og utslippene av CO 2 . Fritaket bidrog til å favori­
sere bruken av elkraft framfor biobrensel i kjelene. En
viktig grunn til å fjerne fritaket var å stimulere til bruk av
alternative energikilder.
I tillegg kan fritaket i seg selv ha ført til økt etterspør­
sel etter elektrisk kraft også i perioden hvor kraftetter­
spørselen for øvrig var høy. Fritaket kan ha bidratt til økt
nettoimport av kraft. Dersom opphevelse av fritaket skul­
le øke CO 2 ­utslippene, bør dette møtes med skjerpende
klimavirkemidler som er mer treffsikre enn et fritak for
elavgift. En annen grunn til å ta bort dette fritaket er at
det var vanskelig å praktisere, og at det virket urimelig
overfor abonnenter som måtte betale full avgift.
Representanten Gjul viser til tidligere års erfaringer
og legger til grunn at rundt 2 TWh av elektrisitetsforbru­
ket vil bli erstattet med olje. Dette anslaget kan synes
høyt, særlig sett i lys av at industrien fortsatt vil være fri­
tatt for elavgift. Industriens fritak betyr at under halvpar­
ten av elektrisitetsforbruket i elektrokjelene nå blir om­
fattet av elavgiften. I perioden 1993­1996 lå forbruket
utenom industrien på vel 3 TWh i gjennomsnitt.
I hvilken grad en går over fra bruk av elektrisitet til
fyringsolje i elektrokjeler avhenger av de tekniske be­
grensningene ved kjelene og prisene på de respektive
produktene. Mange av kjelene, særlig de mindre, kan
bare bruke lett fyringsolje, som er vesentlig dyrere enn
tung olje. De store kjelene brukes hovedsakelig av indus­
trien og har fremdeles avgiftsfritak. Basert på oljesel­
skapenes listepriser kan det se ut til at prisene på fyrings­
olje ikke avviker mye fra prisen på elektrisitet for tiden.
Ved kjøp av små mengder fyringsparafin vil prisen være
noe høyere enn for elektrisitet. Ved kjøp av store kvanta
kan det være motsatt. Dette prisforholdet vil imidlertid
kunne endre seg mye over tid som følge av store sving­
ninger i prisene på uprioritert kraft.
Både prisen på olje og prisen på elektrisitet er i dag
historisk sett lav, og det er usikkert hvordan de vil ut­
vikle seg. Det er derfor ikke opplagt at vi vil få en stor
overgang fra bruk av elektrisitet til olje.
Regjeringen la opp til innføring av en grunnavgift på
fyringsolje i forrige statsbudsjett. Grunnavgiften ble
foreslått innført bl.a. for å motvirke en vesentlig over­
gang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje, men forsla­
get ble ikke vedtatt av Stortinget. Regjeringen vil vurdere
utviklingen av bruken av fyringsolje gjennom 1999 og
vurdere om det er behov for å innføre en grunnavgift på
fyringsolje.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker finansministeren
for svaret. Jeg er enig i hans analyse, at det å fjerne frita­
ket for elavgift på elkjeler nok kan bidra til at vi får ned
elforbruket. Et sånt fritak for elavgift kan i seg sjøl være
positivt hvis det bidrar til at man går over til mer miljø­
vennlige energiformer. Men så lenge dette tiltaket ikke er
satt i sammenheng med overgang til etablering av varme­
pumper og bioenergi, får det sånne virkninger som jeg
har skissert i spørsmålet mitt. Hvor store virkninger det
vil få, er litt usikkert. Men det er ingen tvil om at når
konkurranseforholdet mellom olje og elektrisitet blir til
fordel for olje, får man en økt overgang til olje.
I forbindelse med oppfølgingen av Kyoto­avtalen øn­
sker flertallet å trappe ned oljefyringen samtidig som vi
ønsker at det blir faset inn en overgang til bioenergi og
varmepumper. Vi vet at oljefyringen i dag dekker 10­
15 pst. av det stasjonære energiforbruket (presidenten
klubber). Kan jeg få stille et spørsmål til ministeren?
Presidenten: Nei, presidenten mener at dette skal
man greie innenfor den oppsatte taletiden. Dette til etter­
tanke.
Statsråd Gudmund Restad: Det blir ikke så lett å
gjette hva representanten Gjul hadde tenkt å spørre om.
Presidenten: Hun får en sjanse til.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg setter pris på at
Gunn Karin Gjul har et miljøengasjement. Det har jeg
merket meg i lang tid. Men jeg er ikke så sikker på om en
begrensning av CO 2 ­utslippene, som jo er et hovedpoeng
her, skal skje ved at man stimulerer til mest mulig bruk
av el. Vi vet jo at det i perioder er underskudd på el i
Norge, og at man må importere mye av elkraften, og vi
vet at en del av den produksjonen slett ikke er særlig miljø­
vennlig. Så det spørs hva som er mest miljøvennlig, å
bruke olje eller å bruke importert el.
Jeg mener også at hvis man vil få ned CO 2 ­utslippene
mest mulig -- og det vil man --er det mer hensiktsmessig å
bruke de klimapolitiske virkemidlene, først og fremst
CO 2 ­avgiften, for å oppnå dette, og også, som Gunn
Karin Gjul var inne på, stimulere til utnyttelse av andre
alternative energikilder.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg skal prøve å bruke tida mi
godt, sånn at jeg får stilt et oppfølgingsspørsmål til stats­
råden: Vil statsråden og Regjeringa komme tilbake med
en nedtrappingsplan når det gjelder bruk av oljefyring, i
tråd med Stortingets intensjon, for å bidra til å redusere
utslippene av klimagassen CO 2 ? Og vil man komme til­
bake med det bl.a. i forbindelse med oppfølgingen av
Energilovutvalgets innstilling?
Statsråd Gudmund Restad: For at det ikke skal fes­
te seg en misforståelse om at dette er en kamp mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil jeg minne om
at også Arbeiderpartiet stemte for å fjerne elavgiftsfrita­
ket for elektrokjeler. Så kan man selvfølgelig i ettertid
komme til at det kanskje har større virkninger enn man
tenkte på i farten. Men jeg tror at Arbeiderpartiet og re­
gjeringspartiene har felles interesse av å få redusert kli­
magassutslippene, CO 2 ­utslippene.
Som jeg sa til slutt i mitt innlegg, vil vi følge utviklin­
gen når det gjelder bruken av fyringsolje gjennom 1999
og eventuelt vurdere å komme tilbake med forslag om en
grunnavgift som gjør prisen på olje høyere og forbruket
kanskje mindre. Et slikt forslag ble fremmet av Regjerin­

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1813
gen, men fikk ikke flertall i Stortinget. Det er kanskje
større muligheter hvis vi skulle komme tilbake med dette
forslaget senere.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 11.
S p ø r s m å l 1 1
Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne få stille et
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Vestre Toten kommune har blitt kjent med at gren­
setvisten mellom Vestre og Østre Toten kommune skal
avgjøres ved kongelig resolusjon førstkommende eller
neste fredag. Saken gjelder et areal på 12,2 kvadratkilo­
meter, og omfatter om lag 550 innbyggere.
Hvorfor har saken plutselig slikt hastverk at den skal
avgjøres i statsråd uten forutgående lokal informasjon og
prosess?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Formell
saksbehandling etter lov om kommunal inndeling har på­
gått siden november 1995, da en lokal aksjonsgruppe
henvendte seg til fylkesmannen i Oppland med forslag
om at Kolbu overføres fra Vestre Toten kommune til
Østre Toten kommune. Et mindre areal foreslås overført
fra Østre Toten kommune til Vestre Toten kommune.
Grenseforslaget bygger på grensene for den interkommu­
nale barneskolen i området.
Forslaget til grenseendring har vært behandlet i begge
de berørte kommunene. Kommunene er uenige i spørs­
målet om overføring. Kommunestyret i Vestre Toten me­
ner at nåværende grense i hovedsak bør beholdes, mens
Østre Toten kommunestyre har gitt sin prinsipielle til­
slutning til at kommunegrensen endres. Fylkesmannen i
Oppland har sendt saken til departementet til behandling,
og departementet har foretatt befaring i området. Det har
også vært avholdt møte i departementet med de to kom­
munene og aksjonsgruppa.
Saken har således vært undergitt en grundig behand­
ling, men er nå ferdig utredet og klar til avgjørelse. Siden
vi nå er inne i et år med lokalvalg, mener jeg at grense­
reguleringssaker som er ferdig forberedt, bør avgjøres så
vidt raskt at innbyggerne får anledning til å velge og bli
valgt i den kommunen de eventuelt skal tilhøre neste
valgperiode. Ut fra dette -- og av hensyn til nominasjon­
sprosessene -- har departementet orientert de berørte ord­
førere underhånden om sannsynlig avgjørelsesprosess.
Jeg har imidlertid etter nøyere vurdering kommet til at
denne saken bør forelegges Stortinget til behandling.
Jeg antar at det vil bli fremmet en stortingsproposisjon
om saken i løpet av februar­mars.
Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret, og er
glad for at statsråden sier at en vil bruke mer tid, og at sa­
ken vil bli lagt fram for Stortinget.
Jeg er imidlertid ikke enig i at saken er ferdigbehand­
let. I brev fra Fylkesmannen i Oppland datert den 18. no­
vember 1998 påpeker fylkesmannen flere uavklarte sider
som en ikke har hatt kapasitet til å undersøke, så som
kartlegging, økonomiske konsekvenser for kommunene
o.l. Jeg håper at det legges opp til fra departementets
side at slike undersøkelser blir gjort før saken blir lagt
fram for Stortinget.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg kan bare
bekrefte at saken vil bli lagt fram og presentert for Stor­
tinget i tråd med det som har vært vanlig praksis.
Reidun Gravdahl (A): Når en kommune skal gjen­
nomføre kommunale planer, reguleringsendringer o.l., er
kommunen pålagt å ha åpne møter og å legge forslagene
ut til offentlig ettersyn. Hvorfor blir ikke det gjort i slike
saker som denne? Det er et spørsmål som i hvert fall be­
folkningen i det aktuelle området reiser.
Når det gjelder valget, er det folk her som har tenkt å
stille seg til disposisjon for kommunestyret i den kom­
munen de bor i i dag og føler tilhørighet til. De mener
det er helt uaktuelt for dem å stille seg til disposisjon i
den kommunen som de blir overflyttet til ved en grense­
endring slik som det er foreslått fra departementet i dag.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg tror jeg
må minne om at dette er en gammel sak. Den har faktisk
versert i snart 100 år. Men det var først da aksjonsgruppa
fra Kolbu, altså Kolbus egen befolkning, tok kontakt
med departementet i 1995 og bad om at det nå måtte skje
en opprydding av denne grensa, i og med at den gikk i
krok og sving og førte til at folk som bodde i samme
gata, bodde vekselvis i Østre og Vestre Toten, at noe ble
gjort. Jeg har forstått det slik av det materialet vi har hatt
til behandling i departementet, at det er et ønske fra lo­
kalbefolkninga, altså Kolbus befolkning, å få denne opp­
ryddinga, og at det er årsaken til at departementet fra
1995 og fram til i dag har jobbet for å finne en løsning på
dette.
S p ø r s m å l 1 2
Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille kommunal­ og
regionalministeren følgende spørsmål:
«Mange serveringssteder bryr seg ikke om å overhol­
de arbeidsmiljøloven. Av 20 puber og restauranter som
nylig er undersøkt i Oslo, var det bare en som ikke brøt
loven. Ansatte utnyttes grovt. Arbeidstilsynet jobber på
spreng og rekker bare over toppen av isfjellet.
Vil statsråden sørge for at ressursene og kapasiteten
for Arbeidstilsynet økes?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Represen­
tanten Husøy har rett i at Arbeidstilsynet, i likhet med an­
dre tilsynsetater, har stramme budsjettrammer. På bak­
grunn av at etaten har ansvaret for å føre tilsyn med
250 000 virksomheter, må innsatsen prioriteres strengt
og rettes mot de mest utsatte bransjer og virksomheter.
Hotell­ og restaurantbransjen ble viet særlig oppmerk­
somhet gjennom en målrettet kampanje i 1992­93. Kam­
panjen er senere fulgt opp i et særlig samarbeid med
skatteetaten for å avdekke forhold som svart arbeid, skat­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1814
te­ og avgiftsunndragelser og ulike former for kriminali­
tet i denne bransjen.
Arbeiderpartiet hadde ingen merknader til Regjerin­
gas budsjettforslag for Arbeidstilsynet for 1999. Regje­
ringa er nå i gang med å starte forberedelsene til stats­
budsjettet for år 2000. Jeg kan derfor sjølsagt ikke gi
noen signaler eller løfter om økte budsjettrammer for Ar­
beidstilsynet i dag.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret. I det spørsmålet som jeg sendte inn, snakker jeg om
det tilsynet som gjelder restaurantnæringen spesielt, og
ikke hele Arbeidstilsynet, selv om det nok også kunne
tenke seg mer penger.
Det er riktig som statsråden sier, at det har vært en del
kampanjer på gang, og veldig mye bra er gjort. Men pro­
blemet er at det er altfor lite. Her er det hvitvasking av
penger, det er svarte ansettelser, og det er svart omset­
ning.
Det er nødvendig med samarbeid på tvers av etatene.
Det jeg oppfatter som et problem ved et slikt samarbeid,
er taushetsplikten, fordi en ikke får utvekslet nødvendig
informasjon som kunne gjøre det lettere.
Når kapasiteten er liten, begrenser det kontrollen, og
dermed er det også mye lettere å drive kriminelt, og det
legges press på den seriøse delen av næringen. Jeg øn­
sker bare å omdisponere penger -- mer til det tilsynet som
gjelder en utsatt bransje som restaurantnæringen.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Mitt inn­
trykk er at Arbeidstilsynet arbeider godt. Jeg har full til­
lit til de prioriteringer som Arbeidstilsynet sjøl foretar.
Jeg har merket meg det som representanten sa om
nødvendigheten av å samarbeide på tvers av etatsgrenser.
Det tror jeg er riktig, særlig i dette tilfellet. Jeg har ikke
tidligere fått greie på at taushetsplikten er et problem,
men det skal jeg love å sjekke opp.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker for svaret, og jeg er
overbevist om at statsråden vil få bekreftet det jeg sa om
taushetsplikten som et problem. Jeg hørte i Østlandssen­
dingen for ikke så lenge siden at det var kanskje en eller
to stillinger ved Arbeidstilsynet i Oslo til å jobbe med
dette. Bare en eller to stillinger til hadde jo gjort veldig
mye i forhold til å øke den kapasiteten som er i dag, så
det er faktisk ikke store ressurser som trengs, og det er
antakeligvis også muligheter for omdisponeringer.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 25.
S p ø r s m å l 2 5
Presidenten: Dette spørsmålet, som er rettet til sosial­
ministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regional­
ministeren som rette vedkommende.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil tillate meg å stille
følgende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Fra landets asylsøkere er det nylig kommet krav om
å få utbetalt mer penger til personlig forbruk.
Vil statsråden redegjøre for de økonomiske ytelser og
beløp asylsøkere, både enslige og familier, har krav på i
dag, samt redegjøre for andre ytelser som helse­, tannle­
ge­ og andre velferdstjenester asylsøkere har rett til når
de er i Norge?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Asylsøkere
og flyktninger i statlige mottak får økonomiske ytelser i
henhold til et eget reglement, som skal sikre ensartede
økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak som ikke
på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske be­
hov.
Basisbeløpene skal dekke beboernes personlige utgif­
ter. Med personlige utgifter menes alle utgifter til hus­
holdning, forbruksvarer, klær, utgifter til tannlege, lege,
briller, medisiner, andre helseutgifter og utgifter til f.eks.
fritid og utdanning
Basisbeløp for personer i mottak som har selvhushold,
er som følger: En enslig, voksen asylsøker får inntil
2 500 kr pr. måned, mens et ektepar eller samboere får
inntil 4 200 kr i måneden. Barn i familie opp til 18 år får
inntil 1 100 kr pr. måned, enslige forsørgere får et til­
leggsbeløp på inntil 600 kr pr. måned. For personer som
har fri kost i mottaket, er basisbeløpet for en voksen inn­
til 900 kr pr. måned, barn får inntil 600 kr pr. måned, og
enslige forsørgere får et tilleggsbeløp på inntil 300 kr pr.
måned.
Mens asylsøknaden er under behandling, har asyl­
søkeren begrenset medlemskap i folketrygden. Deknin­
gen omfatter bl.a. rett til legehjelp. Yrkesaktive asylsø­
kere har rett til ytelser knyttet til arbeidsdeltaking, ek­
sempelvis sykepenger, dagpenger og ytelser ved yrkes­
skade. Trygdedekningen for asylsøkere omfatter ikke
rett til alderspensjon eller ytelser til uføre, etterlatte og
enslige forsørgere. Det gis heller ikke rett til engangsstø­
nad ved fødsel.
Pengereglementet gir adgang til å utbetale ekstraordi­
nære tilleggsytelser dersom det er nødvendig for en be­
boers liv og helse. I slike tilfeller forutsettes det at tilbud
etter lov om folketrygd og frikortordningen er benyttet
fullt ut. Asylsøkere som er i statlige mottak, har ikke
krav på økonomiske ytelser etter lov om sosiale tjenester.
Ytelsene etter pengereglementet er betydelig lavere
enn gjennomsnittlige sosialhjelpssatser. Eksempelvis ut­
gjør ytelsene til enslige i mottak inntil 2 500 kr pr. må­
ned. Gjennomsnittlig sosialhjelpssats for en enslig per­
son var i 1997 3 806 kr pr. måned.
Torbjørn Andersen (Frp): Grunnen til at jeg tar opp
et spørsmål som for så vidt kunne fått svar andre steder
enn fra Stortingets talerstol, er det kravet som nylig ble
stilt fra asylsøkerne, om det jeg vil kalle mer lommepen­
ger fra norske skattebetalere, som jo er de som skal beta­
le det økte beløpet man ønsker å få. Kommunalministe­
ren redegjorde nå for en god del generøse velferdsord­
ninger som ytes gratis til asylsøkere, og som forteller at
de blir meget humant og generøst behandlet i Norge. De

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1815
har gratis opphold, gratis kost, gratis losji, gratis lege,
gratis klær, for en del gratis utdannelse -- en rekke vel­
ferdsytelser som de kan gjøre krav på aldeles gratis. Da
vil jeg spørre ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Torbjørn Andersen (Frp): Da vil jeg få spørre
statsråden...
Presidenten: Taletiden er omme!
Torbjørn Andersen (Frp): Er det slik at de vil få
imøtekommet det kravet til økning?
Presidenten: Unnskyld, men taletiden er omme!
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg innrøm­
mer at svaret mitt var langt, det var også detaljert. Det er
kanskje litt vanskelig å sette seg inn i med det samme en
hører det, så jeg tror jeg skal la representanten få det
skriftlig. Av det jeg sa i svaret, går det altså fram at asyl­
søkere og flyktninger må sørge for eget opphold i den
forstand at de 2 500 kr de får i måneden, skal dekke mat,
det skal dekke hus, det skal dekke klær, det skal dekke
medisiner. De får altså ikke alt dette gratis. Tvert imot
er det slik at hvis det viser seg at asylsøkere har egne
penger når de kommer til landet, får de ikke utbetalt det­
te. Beløpene er altså til dem som ingenting har. Som jeg
sa: De ytelsene som asylsøkerne får, er langt lavere enn
gjennomsnitts ytelser til sosialhjelp i 1997.
La meg til slutt ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg beklager at jeg brukte
litt for lang tid. Jeg vil gjerne få lov til å avslutte spørs­
målet, som jeg ikke fikk noe klart svar på.
Er det slik at norske myndigheter nå vil imøtekomme
asylsøkernes krav om mer penger til personlig forbruk?
Blir dette vurdert?
Det var det som egentlig var spørsmålet mitt. Kunne
jeg få et svar på det?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er ikke
til personlig forbruk, det er til livsopphold. Og la meg da
få lov til å opplyse om at vi har et eget forskningspro­
sjekt, «Levekår i statlige mottak for asylsøkere og flykt­
ninger», som har vært i gang en stund. Vi regner med at
de vil legge fram sin rapport i april i år. Og på bakgrunn
av resultatene som blir lagt fram i den rapporten, vil vi
vurdere om det er behov for å se nærmere på pengeregle­
mentsytelsene overfor asylsøkere i mottak.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Ågot Valle til justisministeren:
«På en høring i regi av Oslo Bispedømmeråd kom det
fram at serberne i Øst­Slavonia i Kroatia blir utsatt for
omfattende trakassering, og at situasjonen stadig forver­
rer seg. En av de serbiske krigsfangene fra andre verdens­
krig skriver i et brev til statsminister Kjell Magne Bonde­
vik at den fascistiske organisasjonen Ustasja har fått nytt
liv i Kroatia.
Vil statsråden på bakgrunn av disse opplysningene
vurdere å gi de serbiske asylsøkerne fra Øst­Slavonia
opphold på humanitært grunnlag?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmålene 14­17, fra henholdsvis representantene
Ane Sofie Tømmerås, Øystein Hedstrøm, Per Roar Bred­
vold og Terje Knudsen til justisministeren, vil bli besvart
av fungerende justisminister Jon Lilletun.
S p ø r s m å l 1 4
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne stille et
spørsmål til den fungerende justisministeren:
«Halden politidistrikt er fratatt to stillingshjemler for
at de skal overføres til andre politidistrikt. Dette gjøres til
tross for at Halden tydelig har vist at de trenger flere po­
litifolk både til lokale oppgaver og nasjonale oppgaver
politidistriktet har ansvaret for.
Anser statsråden dette å være i tråd med en enstemmig
komites budsjettmerknader for inneværende år?»
Statsråd Jon Lilletun: Justisdepartementet har et
overordnet ansvar for at ressursene i politiet fordeles slik
at alle distrikter i Norge har et tilnærmet likt polititilbud.
Etter en gjennomgang av politibemanningen på lands­
basis, som for øvrig er initiert av Stortinget, fant vi at det
var betydelige ressursmessige skjevheter mellom politi­
distriktene.
Prinsippet er at befolkningsgrunnlaget skal være den
mest tungtveiende faktor for bemanningen, og at «særli­
ge forhold» i politidistriktet skal komme i tillegg. Gren­
sen mot Sverige kan betegnes som slike særlige forhold
for politiet i Halden.
Bemanningsgjennomgangen viste at det på tross av
disse spesielle oppgavene som enkelte politidistrikt har,
er nødvendig å foreta en omfordeling av tjenestemanns­
stillinger på landsbasis for å rette opp de skjevheter som
er påvist. Dette arbeidet er påbegynt i år, hvor 15 tjeneste­
mannsstillinger er omfordelt med det resultat at Halden
politidistrikt blir fratatt to stillingshjemler.
Jeg gjør også oppmerksom på at Halden mottar øre­
merkede midler knyttet til grenseproblematikken.
Ane Sofie Tømmerås (A): Det er godt å høre at stats­
råden har fått med seg hvilke vilkår Stortinget la til grunn
da det initierte at man skulle ha en omfordeling mellom
politidistriktene, nemlig at man skulle ta hensyn til hvil­
ke utfordringer som lå i det enkelte politidistrikt, og hvil­
ke særlige forhold som var der. Men når man har fått det
med seg i teorien, må man jo også gjennomføre det i
praksis. Det mener jeg at departementet ikke har gjort i
forhold til Halden politidistrikt.

3. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 12/2 1999
1999
1816
Jeg vil også sitere det som står i budsjettmerknaden
under kapitlet om politi­ og lensmannsetaten:
«Komiteen vil i denne sammenheng også påpeke at
byer, og bynære områder f.eks. i Oslo­området, i man­
ge tilfeller møter de samme utfordringer i kriminali­
tetsutviklingen.»
Nå er det altså slik at Halden er en by og har vært en
by i mange hundre år. Og Halden er en by som møter de
samme problemene i forhold til kriminalitetsutviklingen
når det gjelder vold og andre ting. Derfor trenger Halden
en styrking av hjemlene og ikke en svekkelse.
Statsråd Jon Lilletun: Halden politidistrikt hadde før
omfordelinga ein dekkingsgrad på 2,03 tenestemenn/ ­
kvinner pr. 1000 innbyggjarar. Det kan nemnast at Kongs­
vinger politidistrikt, som også har stor grensetrafikk til og
frå Sverige, har ein dekkingsgrad på 1,43. Til samanlik­
ning kan eg elles opplyse at politidistrikta Hordaland og
Sunnmøre har ein dekkingsgrad på respektive 0,84 og
0,97. Dei to siste politidistrikta er ved omfordelinga av
tenestemannsstillingar tilført to stillingsheimlar kvar.
Den omfordelinga som no er gjennomførd, er eit ledd
i arbeidet med å få ei betre fordeling av ressursane mel­
lom politidistrikta. Eg er sikker på at Halden på ein god
måte kunne ha nytta desse to heimlane, men ut frå eit
rettferdsprinsipp, slik komiteen ynskte, meiner Regjerin­
ga at det her er gjort ei fordeling i samsvar med komite­
merknaden.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil understreke at det
er ingen uenighet om at det trengs en gjennomgang av
stillingshjemlene og fordelingen av dem, men jeg kan
ikke se at departementet her har fulgt opp de retningslin­
jene som Stortinget har trukket opp. Jeg ser heller ikke
bort fra at også andre politidistrikt trenger en ytterligere
styrking i likhet med Halden. Derfor har jo også Stor­
tinget gitt ekstra bevilgninger for at man skal kunne oppret­
te flere stillingshjemler, og krevd at alle politistudentene
skal få tilbud om jobb i politiet -- fordi vi trenger dem.
Det at det trengs en styrking også i andre politidistrikt,
kan ikke forsvare at man svekker Halden politidistrikt,
som også trenger en styrking. Og det å sammenlikne
Kongsvinger og Halden som grensepolitidistrikt er jo
helt søkt. Halden er hovedinngangsporten til Norge. 80 pst.
av trafikken over grensa går over Halden. Og når vi nå
snart får Schengen­avtalen på plass -- selv om Regjeringa
ikke har vært så entusiastisk i det arbeidet, ser det jo slik
ut -- betyr det nye oppgaver for Halden, og da trenger de
flere hjemler, og ikke færre.
Statsråd Jon Lilletun: Schengen skal statsråden la
liggje i denne samanhengen, men eg skal sitere noko
meir frå den komitemerknaden som det har vore vist til:
«Komiteen har merket seg at det er igangsatt et ar­
beid med gjennomgang av politiets totale ressurser og
oppgaveløsning og ber departementet om å bli orien­
tert på egnet måte. Komiteen er opptatt av at dette ar­
beidet skal bidra til en riktigere fordeling av ressursene
mellom politidistriktene.»
Det er heilt klart at det kan vere behov for auka ressur­
sar svært mange plassar, men her står det altså «riktigere
fordeling» mellom politidistrikta. Når gjennomsnittet er
på vel ein og Halden har vel to, er det som er gjort i den
samanhengen, ikkje urimeleg, sjølv om eg har stor for­
ståing for at Halden er skuffa.
Så ein liten merknad til slutt: Dei 100 mill. kr som
vart løyvde ekstra ved forliket, var vel ikkje Arbeidarpar­
tiet med på, så vidt eg hugsar.
S p ø r s m å l 1 5
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren på vegne
av justisministeren:
«Halden politikammers utlendingsseksjon, som utfø­
rer stikkprøver langs riksgrensen, herunder jernbanen,
har avdekket mange forsøk på illegale innreiser, menneske­
smugling og import av narkotiske stoffer. Grensekrimsa­
kene er ressurskrevende med sine forgreninger til organi­
serte kriminelle miljøer i inn­ og utland.
Hva vil departementet bidra med for å bedre utlen­
dingsseksjonens arbeidsbetingelser i kampen mot grense­
overskridende kriminalitet?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er politimesteren som har
ansvar for hvordan arbeidsoppgavene prioriteres i et po­
litidistrikt. Statsadvokaten har et overordnet faglederan­
svar for de påtalemessige oppgavene.
I september 1997 opprettet Halden politidistrikt en
egen grensekrimgruppe for å styrke innsatsen mot grense­
overskridende kriminalitet. Grensekrimgruppen oppnår
gode resultater.
Et distrikt som Halden må med utgangspunkt i sin be­
liggenhet fokusere på kriminalitet knyttet til grensepro­
blematikken. Det samme gjelder andre distrikter med
spesielle utfordringer.
For å bedre oppdagelsen av grenseoverskridende kri­
minalitet ytterligere er det iverksatt tett samarbeid mel­
lom svensk og norsk politi og tollvesen. Det nære sam­
arbeidet gjør det mulig å målrette innsatsen bedre enn
tidligere. Departementet følger utviklingen nøye, og det
er også i budsjettet for 1999 satt av særlige midler til det­
te arbeidet. Dette er midler som ikke er knyttet til stil­
lingshjemler.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret, men svaret var lite tilfredsstillende når det gjelder
hensynet til grensekontrollen.
De tallene som statsråden nevnte tidligere, hvor han
trakk en sammenlikning mellom Kongsvinger og Halden,
er lite relevante. Som representanten Tømmerås sa, er
dette hovedinnfallsporten -- med E6. Vi har også E18, vi
har jernbanen over Kornsjø, vi har 12 forskjellige passe­
ringssteder mot Sverige. Dette bør ha høyeste prioritet.
Vi vet at under Golf­krisen i 1991, da det ble etablert
ekstrakontroller, beslagla man alt fra avsagde hagler, fin­
landshetter, komplette falskneriutstyr for falske pass osv.
Politidistriktet har tidligere avgitt to stillinger. Nå blir

Forhandlinger i Stortinget nr. 122
3. feb. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1999 1817
(Hedstrøm)
det to til, og da er det én igjen av de fem som ble tilgode­
sett utlendingsseksjonen i Halden. Mener statsråden det­
te vil være tilstrekkelig til å ha en god avskrekkingseffekt
og virke mot grenseoverskridende kriminalitet og illegal
innvandring til Norge i dette distriktet?
Statsråd Jon Lilletun: Dei tala som representanten
Hedstrøm viste til, og som eg hadde referert, var tal knyt­
te til den generelle bemanningsnorma. Så sa eg at det er
sett av ekstra midlar spesielt til dei utfordringane som
ligg her. I budsjettramma for 1999 er det sett av
500 000 kr til politidistriktet si grensekrimgruppe, og i
tillegg er Halden politidistrikt tildelt 1 450 000 kr frå Ut­
lendingsdirektoratet i ekstraordinære midlar til grense­
kontroll. Dette er til saman ei monaleg styrking av bud­
sjettet for distriktet, og gjennom vidareutvikling av gren­
sesamarbeidet og målretta innsats ser vi det som heilt
klart at denne tenesta er styrkt.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
Når det gjelder de forhold statsråden her trekker opp,
er det ganske riktig at det er nye ressurser, men det er for
å møte nye utfordringer i Europa og det samarbeid Norge
skal ha med andre europeiske land innen justissektoren.
Jeg vil komme litt inn på budsjettforliket. Nå sier po­
litiets organisasjoner at man må redusere driftsbudsjett­
ene rundt omkring. Jeg vil i den forbindelse spørre stats­
råden -- og da kommer jeg inn på disse 100 mill. kr i bud­
sjettforliket -- om han mener at denne reduksjonen i
driftsmidlene som vi nå opplever, er i tråd med budsjett­
forliket.
Statsråd Jon Lilletun: Regjeringa legg vekt på å
opptre ryddig i forhold til eit forlik. Vi meiner vi på ein
grundig måte skal kunne dokumentere at vi har halde oss
til budsjettforliket. Det vil ikkje på dei 30 sekunda som
no er igjen, vere tid til å gå inn på det, men seinare vil det
vere høve til å gå gjennom dei premissane som låg til
grunn for forliket, og Regjeringa si handtering av det.
Det er heilt klart at dei 100 mill. kr har hjelpt godt i heile
landet, men det er framleis behov for meir dei fleste
plassane. Det forstår også Regjeringa at det er, men vi
må halde oss til det Stortinget har sagt, at ein òg skal for­
dele mellom dei enkelte distrikta på ein mest mogleg an­
svarleg måte. Det har vi prøvd å gjere.
S p ø r s m å l 1 6
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til fungerende justisminister:
«I Alvdal kommune har en gutt på 6 år vunnet en ny
bil. Gleden i familien var veldig stor helt til overformyn­
deriet grep inn i henhold til vergemålsloven. Familien
ønsker å bruke gevinsten til hele familiens beste, mens
overformynderiet har «tatt» bilen.
Hva vil statsråden gjøre for at denne og tilsvarende sa­
ker kan løses innenfor familiens egne rekker?»
Statsråd Jon Lilletun: Jeg er kun kjent med den ak­
tuelle saken gjennom presse og media, og det ser ut som
om overformynderiet i Alvdal har handlet i tråd med ver­
gemålslovens regler, som først og fremst ivaretar den
umyndiges interesser.
Ifølge vergemålsloven § 63, jf. Justisdepartementets
forskrift 11. november 1988 nr. 930, plikter overformyn­
deriet å overta forvaltningen av umyndiges midler der­
som beløpet er på 30 000 kr eller mer.
Departementet har nå foreslått å endre ovennevnte
forskrift og bl.a. høyne dette grensebeløpet. Hvor høyt
dette grensebeløpet bør settes, har vi ikke tatt endelig
stilling til ennå. Vi vil i løpet av kort tid sende saken ut
på høring og avventer reaksjonene fra høringsinstansene
vedrørende dette spørsmålet.
Departementet har også planer om å foreta en full re­
visjon av selve vergemålsloven, som både er gammel­
dags og vanskelig tilgjengelig. Vi vil i den forbindelse
også måtte vurdere den problemstilling som er reist av
representanten Per Roar Bredvold.
Jeg kan for øvrig nevne bestemmelsen i vergemålslo­
ven § 89 første ledd, som gir en arvelater eller giver rett
til selv å bestemme hvordan gaven/arven skal forvaltes.
Dette betyr at overformynderiets rett/plikt til å overta
forvaltningen av den umyndiges midler kan settes til side
av arvelater/giver i medhold av denne bestemmelse.
Per Roar Bredvold (Frp): At denne loven er gam­
mel, er riktig. Den er nemlig fra 1927. Den sier at midler
til jenter og gutter under 18 år, uansett hvordan de har
framkommet, skal meldes til overformynderiet når verdi­
en er over 30 000 kr.
Det at overformynderiet i Alvdal har gjort sin jobb, er
riktig, men det er kanskje på tide at vi ser på den loven,
og statsråden lovet jo at det skal gjøres. For eksempel er
det veldig påkrevd å heve grensen fra 30 000 kr, da dette
beløpet sist ble justert 11. november 1988.
Hva som er familiens beste, kan selvfølgelig diskute­
res, men man skulle tro at de aller fleste foreldre vet hva
som er best for det enkelte familiemedlem og familien i
sin helhet. Og hvem er det nå som tør å kjøpe lodd i sine
barns navn?
Det er jo også forholdsvis vanlig at foreldre setter bar­
netrygden inn på en konto, slik at barnet kan bruke den
senere, til f.eks. utdannelse, førerkort, til moped, traktor
og sånne ting, turer, idrettsutstyr etc. Man kan jo spørre
om hva som er barnets beste når barnet må være 18 år før
det får bestemme over disse midlene.
Rettslig sett kan det også diskuteres hvem en gevinst
skal tilfalle, om det er den som kjøper loddet, eller den
som får loddet.
Statsråd Jon Lilletun: Eg kan dele mange av dei
vurderingane som representanten Bredvold her gjev ut­
trykk for, og eg er òg glad for at han er nøgd med at vi
har i gang eit arbeid der ein skal gjennomgå dette på nytt.
Det var berre ein ting eg hadde behov for å presisere i
forhold til spørsmålet til representanten Bredvold, og det
er at overformynderiet forvaltar jo denne gevinsten for
122

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1818
guten. Det er ikkje slik at han beslaglegg dei og overtek
han. Det kunne i og for seg høyrast slik ut på spørsmålet.
Eg trur ikkje at representanten meinte det, men eg hadde
behov for å presisere akkurat det.
Elles vil vi møte dette prinsippet igjen etter at vi har
gjennomgått lova og hatt den ute på høyring.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet vil bli tatt opp av re­
presentanten Jørn L. Stang.
Jørn L. Stang (Frp): På vegne av min kollega Terje
Knudsen vil jeg få stille følgende spørsmål til fungerende
justisminister Lilletun:
«Narkotikaforbrytelsene i Bergen har økt med ca. 40
pst. i 1998. Bergen politikammer har derfor vært nødt til
å videreføre bare ett av de to forsøksprosjektene med lo­
kalområdepoliti for å finne midler til narkotikabekjem­
pelsen.
Vil statsråden sørge for nok midler til Bergen politi­
kammer slik at begge forsøksprosjektene kan videreføres
uten at det går utover bekjempelsen av narkotika og
voldsutøvelse?»
Statsråd Jon Lilletun: Justisdepartementet etablerte
i 1994 prosjektet Lokalområdepolitiordningen som et
prøveprosjekt for å utvikle en form for nærpoliti. Ordnin­
gen ble også utprøvd i Oslo, Kristiansand, Stavanger,
Bergen og Trondheim. Prosjektet kom i gang med lokale
delprosjekter de fleste steder i 1995. For at prosjektet
kunne komme i gang ble politidistriktene tildelt nye stil­
linger til det. I starten ble det avsatt øremerkede ressur­
ser. I Bergen kom prosjektet med to områder først i gang
i 1996 av ulike grunner. Midler til prosjektet ble lagt inn
i budsjettrammene. I 1997 var det ingen øremerkede
midler til prosjektet. Som prosjekt skulle det for alle po­
litidistriktene etter forutsetningene avsluttes ved utgan­
gen av 1997.
Målet med prosjektet var å utvikle politiets arbeids­
metoder for å kunne øke tryggheten hos folk i det aktuel­
le området, bedre servicen overfor befolkningen og redu­
sere kriminaliteten der.
Prosjektet skulle basere seg på å øke politiets synlige
nærvær ved uniformert, oppsøkende tjeneste i området,
slik at en kunne utnytte lokal kunnskap for å bedre politi­
tjenesten, gi støtte ved etterforskning av lovbrudd og
forebygge kriminalitet. I hvert område fikk en polititje­
nestemann ansvaret for polititjenesten der og skulle over­
våke området.
Jeg vil imidlertid understreke at det er politimesterens
ansvar å organisere politiet på beste måte etter de ret­
ningslinjer som trekkes opp, for å kunne bekjempe krimi­
naliteten og skape trygghet for publikum. Det er imidler­
tid ingenting i veien for at politidistriktet selv kan fortset­
te med ordningen med lokalområdepoliti eller andre for­
mer for nærpoliti. Dette er da også meddelt
politidistriktet i den såkalte styringsdialogen.
Hvilke ressurser politidistriktet har behov for og hva
som kan tildeles, tas opp i styringsdialogmøtet som gjen­
nomføres mellom politidistriktet og departementet. Her
fremkommer også hvilke oppgaver som skal prioriteres.
Bergen politidistrikt er tildelt 219 mill. kr i 1999. Heri er
også inkludert øremerkede midler, med 3,8 mill. kr til
ekstra innsats mot vold i Bergen sentrum i tillegg til den
ordinære kriminalitetsbekjempelse gjennom bl.a. ordens­
tjenesten.
Når representanten Terje Knudsen viser til at narkoti­
kaforbrytelsene i Bergen har økt med 40 pst. i 1998, er
det det å si at narkotikaforbrytelser er en av de typene
forbrytelser der antall saker blir påvirket sterkt av politi­
ets innsats, og ikke er så avhengig av publikums anmel­
delser som det er ved de fleste andre forbrytelser. En øk­
ning på 40 pst. viser derfor at politiet i Bergen har hatt en
god innsats i 1998 når det gjelder bekjempelse av narko­
tikaforbrytelser.
Dersom politimesteren i Bergen finner erfaringene
med nærpoliti hittil gode, er det etter min oppfatning ikke
noe i vegen for at ordningen opprettholdes -- om ønskelig
også utvides til flere områder innen de tildelte midlene.
Dette kan også politimesteren finne støtte for i St.prp. nr.
1 for 1998­99, side 9, der utvikling av et synlig og til­
gjengelig politi med god kjennskap til lokale forhold er
særskilt fremhevet. Det vil imidlertid ikke bli tilført yt­
terligere midler til Bergen politidistrikt nå.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg syns den siste setningen var meget skuffende, for
der ble det slått kategorisk fast at Bergen politikammer
ikke får noe mer midler. Det syns jeg er veldig beklage­
lig, når Bergen og andre store byer har en økning i narko­
tikakriminaliteten.
Jeg vil bare gjøre statsråden oppmerksom på at det jo
er inngått et forlik mellom Fremskrittspartiet, Høyre og
regjeringspartiene, og det er iallfall en utvetydig hold­
ning hos medlemmene av disse partiene som jeg refererte
til, som vektlegger at man påpekte problemene for byene
og ville prioritere den situasjonen som der har oppstått.
Og da er mitt spørsmål til statsråden, i og med at han selv
var inne på dette med at man har trukket fra de øremerke­
de midler, at de ikke eksisterer mer: Er situasjonen så­
pass prekær i byene nå at statsråden vil revurdere sitt syn
og gi de nødvendige midler som skal til for å styrke nær­
områdepolitiet?
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil fyrst presisere igjen at
dei midlane som vart gjevne til prosjektet, er lagde inn i
rammene og eksisterer i rammene. Det er ikkje slik at
dei er trekte ut av budsjettet i år, men dei er no inne i
rammene.
Så refererer representanten til forliket som er gjort.
Og det er heilt klart at det er gledeleg med den styrkinga
nasjonalt som politiet har fått med dei 100 millionane ek­
stra. Det er også heilt opplagt at det er dei tyngste byane
som har fått den største betringa. Alle kunne heilt sikkert
ha brukt meir -- det kunne heilt sikkert Bergen òg ha gjort
-- men ut frå dei midlane som er løyvde gjennom stats­

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1819
budsjettet, er fordelinga gjord. Og det er ut frå det eg
måtte vere såpass kontant i den siste setninga mi som eg
var, og seie at det no ikkje vil bli tilført ekstra midlar.
S p ø r s m å l 1 8
Signe Øye (A): Jeg vil få lov å stille følgende spørs­
mål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«En evaluering foretatt av Arbeidsforskningsinstitut­
tet av prosjektet «Arbeid med bistand» viser at omkring
halvparten av de som er inne på tiltakene, kommer over i
fast arbeid, noen i full jobb og noen i kombinasjon arbeid
og trygd. Arbeidsgiverne er positive til ordningen. Alter­
nativene til disse er uføretrygd, en vernet arbeidsplass el­
ler en institusjonsplass. Alle alternativene er dyrere enn
«Arbeid med bistand».
Har statsråden noen opptrappingsplan utover den be­
skjedne økningen som nå er vedtatt?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Arbeidsmarkedstiltaket
Arbeid med bistand startet som et forsøksprosjekt i perio­
den 1992­95, og Arbeidsforskningsinstituttet ble enga­
sjert til å evaluere dette prosjektet. På bakgrunn av de
gode erfaringene som forsøket gav, ble Arbeid med bi­
stand innført i 1996 som et ordinært arbeidsmarkedstiltak.
Arbeid med bistand retter seg mot personer med så
omfattende yrkeshemninger at de har behov for særlig
oppfølging og bistand.
Tiltaksplassene i Arbeid med bistand er integrert i det
ordinære arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal kunne
beholde arbeidet også etter at tiltaksperioden på inntil tre
år er avsluttet.
Mange av deltakerne har uføretrygd når de kommer
inn på tiltaket. Målet er imidlertid at deltakelse i tiltaket
over tid skal kunne bidra til å redusere trygdeytelsene,
ved at den enkelte etter hvert får lønn fra arbeidsgiver el­
ler en kombinasjon av lønn og trygd.
Som spørreren sikkert er kjent med, er det til enhver
tid vel 50 000 registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere i
arbeidsmarkedsetaten. Disse har ulike problemer og ulik
fungeringsevne. Vi trenger derfor et bredt spekter av til­
tak, og Arbeid med bistand er et av flere tilbud til de sva­
kest fungerende yrkeshemmede. Andre tilbud til denne
gruppen kan være Arbeidsforberedende trening eller til­
bud om ASVO­plass.
Jeg deler helt og fullt spørrerens oppfatning av Arbeid
med bistand som et tjenlig tilbud til de svakest fungeren­
de yrkeshemmede. Jeg har derfor fortsatt å bygge ut ka­
pasiteten i tiltaket.
I 1997 var det om lag 850 tiltaksplasser i gjennomsnitt
i dette tiltaket. Budsjettet for 1998 gav rom for vel 900
plasser, mens det i gjennomføringen faktisk ble om lag
1045 tiltaksplasser. Antallet tiltaksplasser kan ligge noe
høyere enn budsjettert fordi Arbeidsdirektoratet har ad­
gang til en viss omdisponering mellom tiltakene.
I Regjeringens budsjettframlegg for 1999 foreslo vi en
ytterligere utbygging av tiltaket Arbeid med bistand til
om lag 1 300 plasser i gjennomsnitt i året. Også i 1999
kan endelig antall plasser bli noe høyere enn budsjettert.
Beslutninger om videre utbygging av Arbeid med bi­
stand vil bli tatt i tilknytning til de årlige budsjettene.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er selvsagt positivt at antall personer på tiltaket
Arbeid med bistand øker, men det monner så lite. Når vi
vet at behovet for slike tiltaksplasser er så enormt stort,
blir det veldig puslete fra statsrådens side når man ender
opp med en økning på et par hundre plasser på landsba­
sis. Det tror jeg bare er å erte opp folk og skape forvent­
ninger om aktivitet, som igjen gjør at de blir skuffet når
de ikke får komme med på disse tiltakene. Jeg hadde i
hvert fall forventet at statsråden hadde en skikkelig for­
mening om dette tiltaket og en opptrappingsplan som
viste at det her var et tiltak som vi vet fungerer, og som
det er verdt å satse på. Da vil jeg spørre: Er det fordi vi
har så få tiltaksplasser i 1999 at statsråden ikke har noen
større planer?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Når det gjelder området
tiltak for yrkeshemmede, er det faktisk det samme antall
og det samme nivå som i fjor. For den gruppen som tar i
bruk Arbeid med bistand, er det viktig å finne ut om det
kanskje også er andre tiltak som arbeidsmarkedsetaten
har tilgjengelig, som kan være like egnet -- eller i hvert
fall i en avklaringsperiode være med på å vise hvilken ar­
beidsevne vedkommende har.
Jeg merket meg at da Stortinget behandlet budsjettet
for 1999, bad det departementet om nettopp å se på for­
holdet mellom de forskjellige tiltakene for yrkeshemme­
de, om vi kan ha større fleksibilitet mellom tiltakene for
at disse personene skal ha en sjanse til å komme ut i ar­
beid og vise hvilken arbeidsevne de har. Det er mulig at
det kan finnes løsninger innenfor den totale tiltakspakke,
og at vi ikke bare fokuserer på dette ene tiltaket.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Mitt poeng er ikke de 55 000 som kommer inn under
tiltak for yrkeshemmede. Men dette tiltaket, Arbeid med
bistand, går av den potten som berører vanlige arbeids­
markedstiltak.
Arbeid med bistand kan f.eks. gis til grupper som psy­
kisk utviklingshemmede, lettere psykisk utviklingshem­
mede, psykiatriske pasienter, tunge rusmisbrukere, eller
det kan være flyktninger som har liten skolegang eller
kan dårlig norsk. Det er utrolig store grupper som kan
komme inn under denne ordningen, og som etter de tre
årene kan komme over i fast arbeid, noe som igjen vil
lette presset når det gjelder at nye grupper går over på
uføretrygd. Da må jeg spørre statsråden: Er statsråden
enig i at dersom vi ikke får gitt disse gruppene et tilbud
raskt, vil vi fortsatt ha en sterk økning i antallet uføre­
trygdede?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er enig i at tiltaket Ar­
beid med bistand er et godt tiltak, det sa jeg også i mitt
første svar. For denne gruppe personer som vi her snak­
ker om, kan det også være viktig å se dette og andre tiltak
i en sammenheng, nettopp for å unngå det som represen­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1820
tanten peker på, nemlig flere på uføretrygd -- i hvert fall
er det viktig å skape fleksibilitet mellom å kunne yte ar­
beid og å få trygd.
Når det gjelder opptrappingsplanen, som representan­
ten hadde en karakteristikk av her, må det være forståelse
for at jeg ikke nå kan si hva jeg ønsker å gjøre i neste
budsjettår -- annet enn å be representanten legge merke til
at jeg sier at Arbeid med bistand er et godt tiltak.
S p ø r s m å l 1 9
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministe­
ren:
«Konkurransetilsynet har i samarbeid med Nord Pool
ASA, den nordiske elbørsen, hatt opplysninger om
strømpriser til forbruker på NRK Tekst­TV. Dette tilbu­
det opphørte ved årsskiftet, og mange som har benyttet
dette tilbudet, reagerer svært negativt på at det opphørte.
Vil statsråden ta initiativ til å få dette populære tilbu­
det tilbake, slik at forbrukerne kan orientere seg om pris­
nivået mellom de forskjellige aktører i markedet?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Som representanten
Vaksdal påpeker, har de beste tilbudene fra Konkurranse­
tilsynets prisundersøkelser på strøm blitt publisert på
NRKs Tekst­TV­sider. Nå er det imidlertid ikke riktig å
si at dette er basert på et samarbeid mellom Konkurranse­
tilsynet og Nord Pool, siden det er Nord Pool som på
eget initiativ har lagt ut denne informasjonen på Tekst­
TV. Det er således Nord Pool som nå har valgt ikke å vi­
dereføre opplysningstjenesten på NRKs Tekst­TV.
Dette berører imidlertid ikke Konkurransetilsynets
prisundersøkelser på strøm, som videreføres som tidlige­
re. Tilsynet har over noen år utarbeidet en prisrangering
over tilbudene fra landets strømleverandører. Bakgrun­
nen for etableringen av denne ordningen var at man i for­
bindelse med dereguleringen av kraftomsetningen ønsket
å skape prisbevisste og aktive forbrukere. Som de fleste
nå vet, er det i dag mulig å skifte strømleverandør på
ukentlig basis uten kostnader.
For å kunne sikre virksom konkurranse mellom e­ver­
kene også ved leveranser til mindre sluttbrukere, som
f.eks. husholdningskunder, er det en forutsetning at det
foreligger tilstrekkelig og sammenlignbar prisinforma­
sjon, slik at forbrukerne kan foreta aktive valg med hen­
syn til leverandør av elektrisitet. Det er i denne sammen­
heng gledelig å observere at det er stadig flere som fak­
tisk benytter seg av muligheten til å bytte leverandør.
Ved utgangen av oktober 1998 hadde så mange som
140 000 strømkunder byttet leverandør. Dette indikerer
at konkurransen om leveranser til husholdningene er
økende.
I tilknytning til innføring av en meldepliktsordning
for kraftpriser fra januar 1998 videreutviklet Konkurran­
setilsynet sine prisundersøkelser ytterligere, slik at tilsy­
nets rangering av strømleverandører nå oppdateres på
ukentlig basis. Denne informasjonen publiseres på tilsy­
nets egne internettsider, gjennom jevnlige pressemeldin­
ger samt via e­post og ordinær post til interesserte. Re­
sultatene fra tilsynets prisundersøkelser refereres og om­
tales i tillegg hyppig både i landets aviser og i TV. Kon­
kurransetilsynet har gode erfaringer med dagens
formidlingsformer. Etter min oppfatning er således tilsy­
nets prisrangering lett tilgjengelig for folk flest. Det er jo
naturligvis også et mål at flest mulig skal få ta del i den
informasjonen som tilsynets prisundersøkelser frembrin­
ger. I den forbindelse kan det for øvrig nevnes at Kon­
kurransetilsynet nettopp har gitt ut en informasjonsbro­
sjyre som beskriver hvordan husholdningsmarkedet fun­
gerer, og hvordan man kan bytte leverandør.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere med å si at Kon­
kurransetilsynets prisundersøkelser er et godt hjelpemid­
del til å holde seg orientert om prisutviklingen i kraft­
markedet. Det er videre min oppfatning at dagens publi­
sering via Internett, i kombinasjon med den brede omtale
tilsynets prisundersøkelser generelt får i media, i tilstrek­
kelig grad ivaretar behovet for informasjon til forbruker­
ne. Dette reflekteres også i den gledelige utviklingen i
kraftmarkedet, der et økende antall forbrukere bytter
strømleverandør samtidig som konkurransen strømleve­
randørene imellom synes å øke betraktelig.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg syns var noe skuffende.
Konkurransetilsynet har opplyst meg på telefonen at
de har gått vekk fra dette prosjektet på grunn av at det
kostet 60 000 kr året -- det er forsvinnende lite penger.
Jeg har også fått med meg at dette tilbudet er lagt ut
på Internett. Problemet er at ikke alle mennesker i dette
land har tilgang til Internett. Jeg vil derfor stille statsrå­
den følgende tilleggsspørsmål: Ser hun ikke at det tilbu­
det som nå er fjernet fra NRKs Tekst­TV, ikke kan er­
stattes av Internett, da dette ikke er et tilbud for alle?
Spesielt eldre faller utenfor, da de ikke har den nødvendi­
ge tilgang til det som flere og flere får tilgang til i infor­
masjonssamfunnet.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Også for Konkurransetil­
synet er omfanget av publisering et spørsmål om anven­
delse av ressurser. Publisering via egne hjemmesider på
Internett er en kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte å
informere om prisundersøkelsene på. Ytterligere publise­
ringer gjennom NRKs Tekst­TV­sider, og eventuelt også
andre TV­kanalers Tekst­TV­sider, vil binde ressurser
som tilsynet da kunne brukt til f.eks. prisundersøkelser
og prisinformasjon på andre områder. Jeg har derfor til­
tro til at Konkurransetilsynet vurderer dette løpende -- og
nå vurderer de det altså slik at det ikke skal brukes pen­
ger på Tekst­TV. Internett er jo ellers en tjeneste som
øker i omfang i et veldig raskt tempo.
S p ø r s m å l 2 0
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Ken­
neth Svendsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp
av representanten Thore Aksel Nistad.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1821
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil på vegne av repre­
sentanten Kenneth Svendsen få stille følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Etter 14 år med bompengestasjon på E6 ved Kobbelv
i Sørfold kommune er nå veien snart nedbetalt. Sørfold­
veg A/S har nå foreslått for veikontoret i Nordland at
innkrevingen av bompengeavgift skal videreføres. Bak­
grunnen for dette er at de ønsker at det skal monteres
brannvern og sikkerhetsutstyr i alle tunneler i Sørfold
kommune, også for tunnelene som ikke opprinnelig var
omfattet av tidligere innkreving av bompenger.
Mener statsråden at det er riktig at lokalbefolkningen
også skal bære kostnadene for dette?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Samferdselsdeparte­
mentet er kjent med at Statens vegvesen har fått en hen­
vendelse fra Sørfoldveg A/S om saken. Saken er til be­
handling i de berørte kommuner og i Nordland fylkes­
kommune.
Montering av brannverns­ og sikkerhetsutstyr i tunne­
lene i Sørfold kommune ligger ikke innenfor forutsetnin­
gene for delvis bompengefinansiering av E6 rundt Leir­
fjorden i Nordland, jf. St.prp. nr. 66 for 1981­82 og Innst.
S. nr. 168 for 1981­82. Hel eller delvis finansiering av
brannverns­ og sikkerhetsutstyr i disse tunnelene med
bompenger er derfor en utvidelse av eksisterende bom­
pengeordning. En ny eventuell bompengesøknad må
godkjennes av Stortinget etter en forutgående lokal pro­
sess i berørte kommuner og i fylkeskommunen.
Jeg kan ikke i utgangspunktet se at det prinsipielt er
noe i veien for at bompenger brukes til oppgradering av
tunneler dersom det lokalt er støtte for det, og prosjektet
ellers er faglig forsvarlig. Prosjektet må i alle tilfelle vur­
deres i forhold til gjeldende retningslinjer for bompenge­
finansiering.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken
etter at den er behandlet lokalt.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg er for så vidt ganske tilfreds med at saken skal be­
handles. Denne saken dreier seg faktisk om at det skal
monteres brannverns­ og sikkerhetsutstyr i 17 tunneler,
og det dreier seg også om et mobiltelefonnett, som skal
finansieres ved bompenger. Det er en farlig tendens at bi­
listene først skal være med og betale avgifter, så skal de
betale bompenger -- med de bompengene skal de snart
finansiere alt som er.
Er det riktig at de som betaler bompenger, skal være
med og finansiere alt mulig annet som ikke har noe å gjø­
re med akkurat den biten som gjelder bompengefinansi­
eringsordningen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mye man prinsi­
pielt kunne ønske seg når det gjelder samferdsel, men til
syvende og sist er man avhengig av de pengene som er til
rådighet.
Her er saken den at dersom en lokalt føler at de spørs­
målene som er tatt opp, nemlig å sikre tunnelene på en
bedre måte, er et tema de er opptatt av, har de grunnlag
for å fremme saken. Det er også slik at departementet er
helt avhengig av denne lokale behandlingen for å kunne
ha en sak å håndtere. Men som en praktisk mann som er
opptatt av at folk skal bidra når de ønsker det, kan jeg
ikke se noe prinsipielt i vegen for det, dersom det er fag­
lig forsvarlig, og dersom det lokalt er et ønske om å satse
på den måten som det som ligger i spørsmålet.
S p ø r s m å l 2 1
Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren:
«Læreboka «Samfunnskunnskap 9» gir eit svært nega­
tivt inntrykk av fiskerinæringa og har også fleire direkte
feil. Så lenge vi har ei offentleg godkjenningsordning vert
innhaldet ståande som offentleg godkjende fakta.
Kva vil statsråden gjere i denne konkrete saka og ge­
nerelt for å sikre at bøker der innhaldet er stempla som
offentleg godkjent, held faglege mål?»
Statsråd Jon Lilletun: Fiskerinæringa er vår nest
største eksportnæring og ei næring med gode framtidsut­
sikter. Eg må berre seie meg lei for at dette viktige per­
spektivet ikkje kjem fram i ei lærebok i samfunnsfag.
Arbeidet med gransking og godkjenning av lærebøker
i grunnskulen og i vidaregåande opplæring skjer i sam­
svar med forskrift av 13. januar 1984. Det er Nasjonalt
læremiddelsenter som forvaltar forskrifta. Alle manu­
skript til lærebøker det vert søkt godkjenning for, gjen­
nomgår fagdidaktisk gransking, ei gransking som gjeld
likestilling mellom kjønna, og språkleg gransking. Den
språklege granskinga vert utført av Norsk språkråd.
Når det gjeld å sikre at innhaldet i lærebøkene held
fagleg nivå, dvs. er fagleg korrekt, ligg hovudansvaret
hos forfattaren og forlaget.
Den fagdidaktiske granskinga skal vurdere læreboka i
forhold til
-- måla og hovudmomenta i læreplanen for faget
-- den didaktiske heilskapen som den generelle delen,
prinsippa og retningslinene og læreplanen for faget
inngår i
Som ledd i denne granskinga skal det såleis vurderast
om stoffutvalet og framstillingsforma verkar til å realise­
re intensjonane i L­97. I denne samanhengen vil det også
i den fagdidaktiske granskinga verte vurdert om lærestof­
fet og framstillinga held faglege mål. Forlaga og Nasjo­
nalt læremiddelsenter samarbeider når det gjeld å sikre at
det faglege innhaldet er korrekt. I samfunnsfag, der den­
ne boka vert brukt, endrar forholda seg på mange område
svært raskt, og det er viktig at lærebøkene er fagleg opp­
daterte.
Det er sjølvsagt svært uheldig at fiskerinæringa har
fått ei omtale som ikkje er korrekt, i ei godkjend og ut­
gjeven lærebok. Eg vil likevel nemne at volumet av lære­
bokmanuskript som skal granskast, har vore svært stort i
samband med grunnskulereforma, og at arbeidet delvis
har vore gjort under tidspress.
Nasjonalt læremiddelsenter vil be forlaget rette opp
det som ikkje er korrekt i den neste utgåva av læreboka,

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1822
slik at alle opplysningar om fiskerinæringa vert korrekte.
Nasjonalt læremiddelsenter vil også be forlaget vurdere
tiltak med tanke på dei skulane som allereie har kjøpt læ­
reboka, f.eks. ved at forlaget sender ut korrigerte sider
som kan leggjast inn.
Elles kan det opplysast at godkjenningsordninga vil
verte vidareført i forskrifta til den nye opplæringslova,
som trer i kraft 1. august 1999. Departementet og Nasjo­
nalt læremiddelsenter er opptekne av å sikre kvaliteten på
lærebøkene. I den samanhengen vert det no sett i gang eit
forsøksprosjekt i eit samarbeid mellom Den norske For­
leggerforening, Norsk faglitterær forfatter­ og oversetter­
forening, Høgskulen i Vestfold og Nasjonalt læremiddels­
enter om vurdering og val av lærebøker og andre lære­
middel. Dette er eit prosjekt som tek sikte på å auke kunn­
skapen om læremiddelkvalitet. Samtidig vert det mogleg
å prøve ut andre modellar for godkjenning, der ein òg ser
nærare på ansvarsdelinga når det gjeld innhaldet.
I denne samanhengen viser eg til budsjettvedtaket for
Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdepartementet under
stortingsbehandlinga av Budsjett­innst. S. nr. 12 for
1998­99, der eit av vedtaka lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere kvalitetssik­
ring av norsk lærebokproduksjon med sikte på en ve­
sentlig forenkling, eventuelt avvikling av dagens god­
kjenningsordning for lærebøker.»
Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret, som eg synest
til ein viss grad var imøtekomande.
Det er ille med direkte feil, men det alvorlegaste her
er kanskje den totale framstillinga av næringa, under ka­
pitlet «Arbeidslivet -- muligheter og utfordringer». Det er
rett nok eit bilete frå fiskerinæringa i dette kapitlet -- eit
bilete med teksten «Nedlagt og fraflyttet fiskevær». På
same sida står teksten:
«Kvar er hammaren Edvard, du treng han vel no
når døra skal spikrast igjen?»
Det er den kveldsroa som liksom ser ut til å ha senka
seg over fiskerinæringa i denne læreboka, som gjer meg
mest uroleg. Eg synest det er ille at Gyldendal ikkje gjer
ein god nok jobb, men eg håpar statsråden er einig med
meg når eg seier at det er endå verre å ha ei godkjen­
ningsordning som ikkje klarer å fange opp slike ting.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med repre­
sentanten Løvik i at det verste er den totale framstillinga
av næringa som ei næring under nedbygging, under pes­
simisme. Det gjev oss nok ei utfordring på mange fleire
felt enn det som gjeld lærebøker, for det er eit eller anna
bilete som har festa seg hjå svært mange, og det slår òg
ut i rekrutteringa til f.eks. fiskerifaga. Her har vi ein fel­
les jobb å gjere. Så her deler eg representanten Løviks
uro og syn. Eg er òg einig i at det er leit når ein har ei
godkjenningsordning som ikkje har fanga opp dette.
Eg er òg glad for at representanten Løvik oppfatta at
her er vi i gang med eit ganske stort arbeid, og at vi er
veldig opptekne av at dette skal verte betre. Eg meiner
framleis at det arbeidspresset som har vore i samband
med gjennomføringa av reformene, er medverkande.
Petter Løvik (H): Rett nok skal det føyast til at det
same forlaget i andre verk har omtalt delar av næringa.
Ein går bl.a. inn på at det er ei moderne næring og seier:
«Moderne fiskebåter er fulle av elektroniske hjelpe­
midler som gjør det enkelt å finne fiskestimene.»
Og så kjem det eg vil ta fatt i:
«Det er ikke lenger greit å være fisk, om det var det
før.»
Det må vi vel kunne slutte oss til. Men det er heller
ikkje greitt for oss som prøver å vere med og rekruttere
folk til ei næring som vi langs kysten sjølve oppfattar
som ei framtidsnæring. Som statsråden korrekt sa, er det
den nest største eksportnæringa, ei næring som har
enormt vekstpotensial i kraft av at ho leverer mykje og
rein mat, og næringa har store utviklingsmoglegheiter.
Det er bakgrunnen for den store diskusjonen som det no
er blitt i fiskerikrinsar om denne læreboka.
Eg synest statsråden sitt svar var rimeleg positivt, og
håper at han vil følgje opp dette også på generell basis.
S p ø r s m å l 2 2
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stil­
le følgjande spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskings­
ministeren:
«Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) i
Trondheim har i sin evalueringsrapport peika på at vak­
sne elevar i den vidaregåande skulen blir taparar i Re­
form 94.
Kva vil statsråden gjere for å bøte på dette?»
Statsråd Jon Lilletun: I samband med St.meld. nr.
42 for 1997­98 om kompetansereforma og Innst. S. nr.
78 for 1998­99 drøfta Stortinget nyleg m.a. situasjonen
til dei vaksne i den fylkeskommunale vidaregåande opp­
læringa. Det kom då klart fram behov for tiltak som kan
styrkje dei utsiktene vaksne har til vidaregåande opplæ­
ring, m.a. ved å etablere eit system som gjev vaksne rett
til å dokumentere realkompetansen sin, utan å måtte gå
vegen om tradisjonelle prøveordningar.
Det er ikkje heilt dekkjande det som representanten
Sigvald Oppebøen Hansen seier om situasjonen til dei
vaksne i Reform 94. Sluttrapporten frå Norsk voksenpe­
dagogisk forskningsinstitutt, som vart presentert på eit
presseseminar i førre veke saman med dei andre sluttrap­
portane frå evalueringa, har fått tittelen «På rett vei, uten
rett». Tittelen indikerer, som forskarane sjølv skriv, at
«situasjonen for voksne har bedret seg siden innføringen
av reformen». Det er med andre ord eit meir nyansert bil­
ete som kjem fram i dag når det gjeld konsekvensane av
Reform 94 for dei vaksne i den fylkeskommunale vidare­
gåande opplæringa, enn ved oppstarten av reforma.
Situasjonen til dei vaksne i den fylkeskommunale vi­
daregåande opplæringa krev ein samla og grundig analy­
se, der fleire ulike forhold må vurderast i eit heilskapleg
perspektiv. Dette vil verte gjort i meldinga om vidaregå­
ande opplæring som vil verte lagd fram for Stortinget i
vår. Det vert òg arbeidd vidare med dette i oppfylginga
av kompetansereforma.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1823
Eg finn det difor ikkje rett på noverande tidspunkt
konkret å gå inn på det arbeidet som no går føre seg i de­
partementet, og som vil verte lagt fram i den ovannemn­
de meldinga. Men eg kan forsikre representanten Oppe­
bøen Hansen om at det er eit erklært mål for Regjeringa å
leggje tilhøva til rette slik at alle vaksne kan få ei best
mogleg tilpassa vidaregåande opplæring. Vi ser i evalue­
ringa av Reform 94 at det her ligg ei stor utfordring for
oss og for fylkeskommunane.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret.
Ingen vil bli meir glad enn eg om det er slik statsråden
nå fortel, at rapporten viser at dei vaksne eigentleg ikkje
har kome så dårleg ut som artikkelen i Dagsavisen kan­
skje viser.
Situasjonen før Reform 94 var slik at inntaksforskrif­
tene til vidaregåande opplæring gav eldre søkjarar til­
leggspoeng, det vil med andre ord seie at eldre søkjarar
konkurrerte ut dei unge. Sånn sett var reforma på sin
plass. Så fekk me altså Reform 94, med ei omfangsfor­
skrift om 375 pst., der ein del av dei prosentane skulle gå
til vaksne søkjarar.
Nå hadde me ein stor debatt i samband med kompe­
tansereforma om dei vaksnes plass i den vidaregåande
opplæringa, og eg har sjølvsagt respekt for at statsråden
vil avvente situasjonen ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Jon Lilletun: Her skal ein prøve å vere ny­
ansert og balansert, for det er rett som eg sa, at ein ikkje
har kome så dårleg ut som den artikkelen kunne tyde på,
og at det er blitt ei forbetring, totalt sett. For 16­19­åring­
ane er det blitt ei stor forbetring, så det er heilt opplagt at
svært mange ikkje er komne godt nok ut. Derfor er det
heilt klårt ein skikkeleg jobb å gjere her -- det gjeld både
det at ein treng ei anna tilrettelegging for vaksne, ein
treng meir fleksibilitet for vaksne, og ein treng fleire til­
bod til vaksne. Og eg er ikkje nøgd med måten som svært
mange fylkeskommunar har fylgt opp omfangsforskrifta
på. Ut frå den debatten vi hadde, der det låg fleire forslag
på bordet, men der det ikkje var heilt klårt kva modell ein
skulle velje, er eg innstilt på å ta vare på intensjonen til
Stortinget: at flest mogleg vaksne får eit reelt tilbod, eit
tilbod som er tilpassa dei.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret, og er glad for å høyre korleis han nå tolkar det
som for så vidt ikkje var noko fleirtalsvedtak i samband
med kompetansereforma -- der var det lagt fram ein del
forslag som ikkje fekk fleirtal. Arbeidarpartiet foreslo å
gi ein lovmessig rett til vidaregåande opplæring òg for
vaksne som ikkje hadde vidaregåande opplæring frå før.
Dersom eg tolkar statsråden veldig velvillig nå, kan det
tyde på at statsråden er i retning av det forslaget som
Arbeidarpartiet fremma i samband med behandlinga av
kompetansereforma.
Sjølv om eg seier at eg har respekt for at statsråden vil
vente med å signalisere om han vil gå inn for dette til han
kjem med evalueringa av Reform 94, vil eg likevel spørje
om mi tolking av statsråden er i rett spor.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er takksam for at repre­
sentanten Oppebøen Hansen tek alt i beste meining, men
vil nok då vise til kva eg reelt sa. Det var at eg vil kome
tilbake til Stortinget, som ein del av evalueringa av Re­
form 94, med eit forslag som skal gje flest mogleg gode
moglegheiter for å få vidaregåande opplæring. Vi er midt
i arbeidsprosessen no, og eg har varsla at i løpet av mars
skal den stortingsmeldinga liggje føre. Då vil vi få svara.
Så står det att å sjå om representanten Oppebøen Hansen
vil verte fornøgd. Eg håpar i alle fall at flest mogleg av
dei som treng denne opplæringa, skal verte fornøgde.
S p ø r s m å l 2 3
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til kirke­, utdannings­ og forsking­
sministeren:
«Stortinget sitt politiske mål er at elevar i grunnskulen
skal ha høve til å reise på leirskule minst ein gong i løpet
av grunnskuletida.
Korleis vil statsråden sikre at dette skjer slik Stortin­
get har føresett?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg har det same ynsket som
representanten Oppebøen Hansen. Det er ynskjeleg at
alle elevar i grunnskulen tek del i leirskuleopplæring i lø­
pet av skuletida, eller at elevane på annan måte får røyn­
sle med å vere ute i naturen.
Læreplanverka for den 10­årige grunnskulen legg opp
til ei rekkje aktivitetar som kan leggjast til leirskuleopp­
hald. På mellomtrinnet er leirskule nemnt som eit tiltak
med sikte på å gje elevane røynsle med opphald i natu­
ren. Formuleringa i L­97 er ikkje til hinder for å leggje
leirskuleopphald til ungdomstrinnet.
Spørsmålet om foreldrebetaling ved leirskuleopphald
vart behandla av Stortinget i samband med den nye opp­
læringslova. Eg viser til Ot.prp. nr. 46 for 1997­98 og
Innst. O. nr. 70 for 1997­98. I innstillinga heiter det frå
fleirtalet i komiteen:
«Flertallet legger vekt på at elevene ikke skal betale
for ekskursjoner eller undervisning ved leirskoleopp­
hold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre
reelt frivillige tilbud. Flertallet vil i denne sammen­
heng understreke betydningen av at elever og elevenes
foreldre ikke blir utsatt for et økonomisk press, og at
skolene tar hensyn til dette i undervisningsopplegget.»
Eg har såleis lagt til grunn at skulane kan ta betaling
for reise, kost og losji knytt til eit reelt frivillig leirskule­
tilbod.
Det vert også gjeve tilskot for å medverke til at opplæ­
ring på leirskule er gratis. Tilskotet vert gjeve pr. klasse
for opphald på inntil ei veke i løpet av grunnskuletida, og
dekkjer løn til lærar ved leirskule.

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1824
Opplæringslova inneheld heimel til å gje forskrift om
kompetansen til dei som underviser ved leirskular, og
lov, læreplanverk og tilskotsordning skulle samla sett
leggje godt til rette for at elevane skal kunne få eit slikt
tilbod.
Forskrifta til opplæringslova er no ute på høyring, og
eg vil oppfordre til å nytte høvet til å uttale seg dersom
ein har synspunkt på korleis føresetnadene frå Stortinget
eventuelt kan takast betre vare på enn ved det som ligg i
framlegget til forskrift.
G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden
for svaret.
I mange år sleit leirskuleverksemda med mangelfulle
retningslinjer, heilt til Stortinget bad departementet om å
lage ei forskrift som skulle regulere leirskuleverksemda.
Da fekk me ei forskrift for det, i 1993. Den tredde da i
kraft, og etter det eg forstår, har det fungert nokolunde
tilfredsstillande.
Nå er eg gjord kjent med at Norsk Leirskoleforening i
eit møte med embetsverket i departementet for ganske få
dagar sidan blei informert om at forskriftene som regule­
rer leirskuleordninga, nå skulle fjernast. Mitt spørsmål til
statsråden er om det er riktig, og om det er slik at ei even­
tuell regulering i lovs form gjennom opplæringslova vil
kunne ta vare på det som forskrifta i dag tek vare på.
Statsråd Jon Lilletun: Som eg sa, er nye forskrifter
no ute på høyring, og der er dei forskriftene som repre­
sentanten Oppebøen Hansen nemnde, frå 1993, ikkje
med på same måten som dei då var.
Det som eg sa i mitt fyrste innlegg, var at i den grad
ein er usamd i dei nye føresegnene, har dei som vil vere
interesserte i det, sjølvsagt fullt høve til å fremje syns­
punkta sine før endeleg vedtak vert fatta.
Det ein har grunn til å ta omsyn til, er eit lokalt ynske
om å få organisere leirskuleverksemda på ein måte som
ikkje er i samsvar med den klassiske leirskuleundervis­
ninga. I det spenningsfeltet står ein, og ein har prøvd å
gje ei rimeleg sikring til leirskulane via tilskot til lærar­
løn, men samstundes hatt ei opning for at kommunane
sjølve kan finne den beste måten å organisere det på.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsrå­
den for svaret, som for så vidt ikkje gjekk konkret inn på
mitt spørsmål, slik eg oppfatta han. Mitt spørsmål er om
ein gjennom opplæringslova vil sikre leirskulane på
same måten som ein gjer det med dagens forskrifter.
No er det òg slik at statstilskotet til leirskuleopplæring
ikkje dekkjer dei faktiske utgiftene, for det har ikkje vore
regulert dei siste åra. Og det betyr at det blir problem i
forhold til vertskommunane, som ikkje lenger vil subsi­
diere, kan ein seie, leirskuleopplæring for andre kommu­
nars barn -- det har eg ei viss forståing for. Er det slik at
med den endringa som nå skjer innanfor leirskuleopplæ­
ringa, skal vertskommunane òg få sleppe å ha arbeidsgje­
varansvaret i framtida?
Statsråd Jon Lilletun: Etter departementets syn og
òg etter Stortingets handsaming føresåg ein at den nye
lova skulle sikre leirskulane og den verksemda som dei
driv, men samtidig gje ein fleksibilitet for dei enkelte
kommunane. Det er ikkje lagt opp til å endre forholdet
når det gjeld arbeidsgjevaransvaret, som vi har oppfatta
at Leirskuleforeininga var svært oppteken av at ein ikkje
skulle endre.
Det at tilskotsordninga ikkje kvart år vert prisregulert,
er nok rett, slik som representanten Oppebøen Hansen
seier. På enkelte område forbetra denne regjeringa prak­
sisen frå tidlegare regjeringar når det gjeld slike tilskot,
m.a. til fengselsundervisninga. I dette høvet førte vi
Arbeidarpartiets tradisjon vidare.
S p ø r s m å l 2 4
Rita Tveiten (A): Eg vil gjerne stilla følgjande
spørsmål til kyrkje­ utdannings­ og forskingsministeren:
«Høgskulen i Narvik gjev utdanningstilbod til russis­
ke studentar. Dei har kapasitet til å ta imot 120 utan­
landsstudentar, men «får berre» 90, dette trass i at Sta­
tens lånekasse for utdanning har midlar att til formålet.
Korleis kan dette ha seg, og kva kan gjerast for at
Høgskulen i Narvik får høve til å ta imot ytterlegare 30
studentar til hausten?»
Statsråd Jon Lilletun: Kyrkje­, utdannings­ og for­
skingsdepartementet fordeler kvart år plassar i den såkal­
la kvoteordninga for studentar frå utviklingsland og
Aust­Europa etter søknader frå alle universiteta og høgs­
kulane i Noreg. Studentane får støtte frå Statens lånekas­
se for utdanning på line med norske studentar. Når stu­
dentane vender attende til heimlandet etter avslutta ut­
danning, vert lånet gjort om til stipend.
Kor mange plassar departementet har til fordeling,
vert fastsett i statsbudsjettet for kvart år. Studieåret
1998­99 var det i alt 900 studentar som fekk plass. 300
av plassane gjekk til studentar frå Aust­Europa.
I statsbudsjettet for 1999 har Stortinget løyvt pengar
til ytterlegare 100 plassar til studentar frå Aust­Europa
og 100 plassar til studentar frå utviklingsland. Institu­
sjonane har frist til 15. februar for å søkje om plassar, og
departementet har som målsetjing å handsame søknadene
før påske.
Det er om lag 40 høgre utdanningsinstitusjonar som
kan søkje om kvoteplassar. Talet på søknader har dei siste
par åra vore ein god del større enn talet på plassar som står
til rådvelde. Dette gjeld i særleg grad plassar for studentar
frå Aust­Europa. Departementet har derfor vore nøydd til
å redusere talet på plassar for dei fleste institusjonane.
Mange av dei institusjonane som i dag berre har nokre
få plassar, ynskjer å ta opp fleire studentar frå Aust­Euro­
pa. Ikkje minst gjeld dette Universitetet i Tromsø og dei
andre høgskulane i Nord­Noreg, m.a. som ein del av
samarbeidet i Barentsregionen.

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1825
Etter mi meining er det viktig at flest mogleg av insti­
tusjonane kan ha utanlandske studentar for å fremje in­
ternasjonaliseringa av universitet og høgskular. Til skil­
nad frå norske studentar, som kan ta med seg støtta si til
utlandet, er studentar frå utviklingsland og Aust­Europa
ofte avhengige av å få støtte frå Noreg til livsopphald.
Kvoteordninga er derfor til vanleg den einaste opninga
institusjonane har for å ta opp studentar frå desse delane
av verda.
I studieåret 1998­99 fekk Høgskulen i Narvik 90 plas­
sar, dvs. nær ein tredel av dei disponible plassane for stu­
dentar frå Aust­Europa. Departementet meiner at det
ikkje er rettferdig overfor dei andre universiteta og høgs­
kulane å tildele Høgskulen i Narvik endå fleire plassar.
Departementet har tvert om varsla Høgskulen i Narvik
om at dei ikkje kan rekne med å behalde så mange plas­
sar i framtida.
I spørsmålet sitt nemner representanten Tveiten at det
står att pengar på Lånekassa sitt budsjett til kvoteordnin­
ga. Dette er ikkje rett. Alle dei 900 plassane vart fordel­
te mellom universiteta og høgskulane våren 1998. For
studieåret 1999--2000 er det ei ny løyving over statsbud­
sjettet for inneverande år. Dei 1100 plassane som denne
løyvinga finansierer, vil som nemnt verte fordelte før
påske.
Rita Tveiten (A): Eg vil fyrst få takka statsråden for
eit klargjerande svar.
Eg er glad for at alle dei 900 studieplassane er i bruk.
Dei russiske ingeniørstudentane som dette dreier seg
om, er ein viktig del av studiemiljøet ved Høgskulen i
Narvik. Det som gjer at dei kjem litt ille ut på Høgsku­
len, er at skulen tilbyr eit eittårig forkurs der studentane
får høve til å læra seg norsk og få kunnskap om norsk
samfunnsliv. Og når skulen har 90 studieplassar, fører
det til at det etter tre år vert eit hol i tilbodet, noko som
gjer at skulen står i fare for å mista dei lærarkreftene som
er nytta i dette tilbodet.
Det er òg viktig å sjå på Aust­Europa som ein svært in­
teressant marknad for ulike næringsgreiner i Noreg, og at
desse studentane på eit seinare tidspunkt kan verta uvur­
derlege kontaktar for det same næringslivet. Mitt spørs­
mål vert difor: Kva kan statsråden gjera for å sikra konti­
nuiteten i eit slikt tilbod som òg inneheld eit forkurs?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er takksam for at represen­
tanten Tveiten ser samanhengen i måten ein her tildeler
på, ut frå dei 400 plassane ein har til disposisjon.
Eg har òg lyst til å gje uttrykk for at Høgskulen i Nar­
vik er ein av dei institusjonane som har organisert dette
best, med veldig gode opplegg som desse studentane frå
aust heilt opplagt har hatt stor nytte av.
At ein får eit problem med dette mellomåret, ser eg.
Eg er innstilt på å vere fleksibel når det gjeld organise­
ring. Dersom vi kan finne ein måte, er eg innstilt på at vi
kan ta ei drøfting med Høgskulen i Narvik om dette. Å
love fleire plassar ville vere urett i forhold til alle dei an­
dre institusjonane. Men å få ein fleksibilitet i måten å or­
ganisere det på er eg open for å diskutere.
Rita Tveiten (A): Eg er spesielt fornøgd med svaret
som statsråden kom med no, for det som er viktig, er å
koma fram til ordningar som gjer at ein kan ha kontinui­
tet i eit slikt tilbod. Det er òg av stor verdi for Høgskulen
i Narvik.
Eg synest det er viktig ved tildelinga av desse plass­
ane å sjå på om det er skular som er så sårbare at dei i
større grad enn andre er avhengige av å kunna gje eit
slikt studietilbod. Det er nyttig for tilbodet til dei norske
studentane, og det er nyttig for tilbodet til dei utanland­
ske studentane. Eg føler meg difor trygg på at saka er i
dei beste hender.
Presidenten: Spørsmål 25 er allerede behandlet.
S p ø r s m å l 2 6
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til helseministeren:
«Hvorfor har Sosial­ og helsedepartementet over­
prøvd Statens helsetilsyn og gitt statsstøtte til ytterliggå­
ende organisasjoner som Norsk Pro Vita, For Livsrett og
Menneskeverd, og også til Norges Kristelige Student­ og
Skoleungdomslag som Helsetilsynet mener bygger på
metoder som er «direkte uegnet til å bevisstgjøre ung­
dom på egne handlingsvalg»?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Forebygging av uøn­
skede svangerskap og abort har vært et prioritert område
for alle regjeringer på 1990­tallet. Vi har hatt to hand­
lingsplaner på området, den tredje er nå under utarbeidel­
se. Målsettingene i planene er klare: Forekomsten av
uønskede svangerskap og abort skal reduseres, spesielt i
de yngste aldersgruppene.
Spørsmålet det her dreier seg om, er en tilskuddsord­
ning til abortforebyggende tiltak, der avgjørelsesmyndig­
heten ligger i Sosial­ og helsedepartementet. I tråd med
utlysningen av midlene er det Helsetilsynet som avgir
innstilling, og Sosial­ og helsedepartementet som avgjør
søknadene. Det ligger i dette at departementet må gjøre
en selvstendig og helhetlig vurdering av søknadene, ba­
sert på innstillingen. Avvik fra en innstilling medfører
ingen overprøving. Tilskuddsordningen kommer i til­
legg til tiltakene i regi av Handlingsplan for forebygging
av uønskede svangerskap og abort 1995­98, som følges
opp av Helsetilsynet. Ordningen ble opprettet i 1998 ved
at bevilgningen på kap. 717 post 70 ble utvidet med
2 mill. kr. Midlene skal gå til organisasjoner og andre
som setter i gang og gjennomfører ulike typer abortfore­
byggende tiltak.
Departementets tildeling for 1998 avviker fra Helse­
tilsynets innstilling på enkelte punkter: Departementet
valgte å avslå en av de søknadene som Helsetilsynet an­
befalte å gi tilskudd. Dette gjaldt en kvalitativ undersø­
kelse, som etter departementets vurdering falt utenfor
formålet med tilskuddsordningen. Med utgangspunkt i
Helsetilsynets innstilling ville deler av midlene stått ube­
nyttet. Departementet valgte derfor å tildele midler til yt­
terligere tre prosjekter:

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1826
-- et undervisningsopplegg i regi av Norges Kristelige
Student­ og Skoleungdomslag
-- en ressursperm til undervisning i regi av For Livsrett
og Menneskeverd
-- en TV­dokumentar om uønsket graviditet i regi av
Nordisk Film & TV AS
Etter klage ble det også tildelt et mindre beløp til en
lokal programserie i Radio Pro Vita Sandefjord.
Dette er prosjekter som tilfredsstiller kravene til pro­
sjekter som kan få tilskudd fra ordningen. Det er viktig å
understreke at tilskuddet går til enkeltprosjekter og ikke
til drift av organisasjoner.
Departementet har lagt vekt på at prosjektene som får
midler fra tilskuddsordningen, skal nå så mange som mu­
lig i målgruppen ungdom og unge voksne. Dette er en
stor og langt fra homogen gruppe. Det er derfor nødven­
dig å ta i bruk ulike strategier og virkemidler for å nå ut
til hele bredden av ungdom og unge voksne. I tillegg til
ovennevnte organisasjoner gikk midlene bl.a. til prosjek­
ter i regi av kommuner, Medisinernes seksualopplysning,
Kvinnefronten og RadiOrakel.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg syns ikke det var noe svar på det jeg spurte om.
Jeg er selvfølgelig klar over at statsråden er i sin fulle rett
til å overprøve Helsetilsynet, men spørsmålet er om det
er klokt. Spørsmålet er om det er klokt å gi støtte til pro­
sjekter under de nevnte organisasjoner som vi vet hvor
står i abortkampen, som vi vet er imot abort, som er ek­
streme, og som er ytterliggående. En av dem, Pro Vita,
har til og med Børre Knudsen som æresmedlem. Ludvig
Nessa er også medlem.
Dette er meget følsomme ting, og dette er også meget
ekstreme organisasjoner i en meget vanskelig abort­
debatt. Dette er organisasjoner som er uenig i den abort­
loven vi har i dag. Og jeg er fristet til å spørre statsråden
om det å gi støtte til denne type prosjekter under disse or­
ganisasjonene er å prøve å ta omkamp på den abortloven
som det er et bredt flertall bak i dette stortinget, og om
ikke statsråden på denne måten også er med på å legge
mer stein til byrden for de jentene som fra før har det me­
get vanskelig.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder spørs­
målet om overprøving av Helsetilsynet, finner jeg grunn
til å minne om at det faktisk ikke er lenge siden represen­
tanten Brustad og hennes parti fremmet et Dokument nr.
8­forslag som krevde at Stortinget fikk anledning til å
overprøve vurderinger gjort av en arbeidsgruppe under
Helsetilsynet. Saken gjaldt retningslinjer for aborterte
fostre, så det med overprøving av Helsetilsynet er vel
også representanten Brustad rede til når det passer.
Så til tilleggsspørsmålet: Er det klokt? Ja, jeg vil stille
spørsmålet tilbake: Er det klokt å utelukke grupperinger
og organisasjoner -- som har et annet syn på dagens
abortlov enn flertallet i denne sal -- fra å være med på å
forebygge aborter hvis de har gode prosjekter? Hvorfor
skal deres holdning til abortloven innebære at de skal av­
skjæres fra å gjøre en innsats når det gjelder forebyggen­
de arbeid? Det synes ikke jeg er klok politikk, og derfor
forholder jeg meg til de konkrete prosjekter de søker om,
selv om jeg på mange punkter vil være uenig med orga­
nisasjonene og uenig i andre tiltak de måtte fremme.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil gjerne gjenta det jeg sa i
stad, at statsråden selvfølgelig er i sin fulle rett til å over­
prøve og ta beslutningen i forhold til den type saker, men
jeg setter fortsatt spørsmålstegn ved om det er klokt. Jeg
mener det er uklokt å gi støtte til den type prosjekter og
til den type organisasjoner, særlig når Helsetilsynet, som
er den faglige myndigheten på dette området, så klart sier
at flere av disse prosjektene er direkte uegnet til å be­
visstgjøre ungdom i forhold til det spørsmålet vi her pra­
ter om. De sier bl.a. om det prosjektet Livsrett og Men­
neskeverd søkte om:
«Helsetilsynet tar imidlertid skarp avstand fra den
sammenheng forebygging av uønskede svangerskap
og abort presenteres i.»
Jeg mener at det selvfølgelig er lov til å gi støtte til de
prosjektene en måtte ønske. Jeg mener det er galt, og jeg
er sterkt uenig i, at en gir støtte til den type organisasjo­
ner. Jeg mener at det er oppsiktsvekkende at det gjøres på
denne måten. Jeg føler vel også -- og må få lov til å si det
-- at Kristelig Folkeparti i denne saken lar sin egen mora­
listiske og religiøse overbevisning styre mer enn hensy­
net til de jentene vi her prater om.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil klart tilbakevi­
se påstander om at det ikke ligger et ekte engasjement
for å forebygge uønskede svangerskap og abort bak
Kristelig Folkepartis arbeid og bak mitt arbeid på dette
området.
Spørsmålet bygger på den urimelige forutsetning at
staten ved å gi tilskudd til et tiltak som en organisasjon
søker støtte til, blir medansvarlig for alt det andre denne
organisasjonen samtidig driver med. Det skulle altså
innebære at jeg ved å gi støtte til Kvinnefrontens og Ra­
diOrakels arbeid med abortforebygging skulle måtte for­
holde meg til og gå god for alt det andre Kvinnefronten
og RadiOrakel driver med. Spørsmålet synes jeg faller på
sin egen urimelighet. Det er snakk om en vurdering av
enkeltprosjekter, og det må vi i saklighetens navn kunne
gjøre, uansett hvor de kommer fra, uten å bli trukket til
ansvar for hva de organisasjonene som mottar tilskudd,
for øvrig driver med.
S p ø r s m å l 2 7
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg tillater meg å stille helse­
ministeren følgende spørsmål:
«Til tross for at seksuell omgang med barn under 16
år er straffbart, ble det i 1997 foretatt abortinngrep på
173 barn. De organisasjoner som statsråden mot fagin­
stansers råd har innvilget statsstøtte, likestiller abort med
barnedrap.
Hvilke konsekvenser mener statsråden det kan få at
barn som bærer den psykiske belastning et abortinngrep
medfører, i tillegg anklages for barnedrap, og hvordan

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1827
tror statsråden at filmen «Eclipse of Reason» vil virke på
et barn som selv har gjennomgått et abortinngrep?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norsk Pro Vita har
ikke fått statsstøtte til å gjennomføre en antiabortkam­
panje med filmen «Eclipse of Reason». Organisasjonen
har heller ikke søkt om midler til noen slik kampanje.
Pro Vita har imidlertid i 1998 fått et tilskudd på
27 000 kr til et lokalt prosjekt i regi av Radio Pro Vita i
Sandefjord. Tilskuddet er bevilget fra tilskuddsordningen
til abortforebyggende tiltak som ble opprettet i 1998.
Selv om Sosial­ og helsedepartementet har gitt til­
skudd til et enkeltprosjekt i regi av Norsk Pro Vita, betyr
det selvsagt ikke at en dermed går god for denne organi­
sasjonen eller hele dens virksomhet. Jeg kjenner kun fil­
men «Eclipse of Reason» fra TV2s nyhetssending 26. ja­
nuar. Jeg har på bakgrunn av den kjennskap jeg har til fil­
men, tatt klar avstand fra den typen virkemidler som er
benyttet, og mener det ikke er egnet til å forebygge abort.
Det er klart at det er en belastning for barn under 16 år
å gjennomgå et abortinngrep, og det er ingen grunn til å
legge flere byrder på disse barna. Det er svært viktig å
forebygge svangerskap blant de yngste tenåringene. Ten­
åringsgruppen som helhet er en viktig målgruppe for å
forebygge uønskede svangerskap fordi en svært stor del
av tenåringsgraviditetene ender i abort. Det har skjedd
store endringer både med hensyn til svangerskap og
abort blant tenåringer. Statistikken viser at fødsler blant
tenåringer i alderen 15 til 19 år er redusert med to tredje­
deler fra tidlig på 1970­tallet. Når det gjelder aborttalle­
ne, er forekomsten av abort blant tenåringer gått ned med
over 20 pst. fra treårsperioden 1979­81 til treårsperioden
1991­93, men etter den tid har forekomsten vært relativt
stabil på ca. 16 aborter pr. 1 000 jenter i nevnte alders­
gruppe. Tenåringsgruppen er derfor fortsatt en viktig
målgruppe i arbeidet for å forebygge uønskede svanger­
skap og aborter.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg takker helseministeren
for svaret. Jeg syns det gav et veldig godt bilde av at den
ansvarliggjøringen som finner sted ved lov om selvbe­
stemt abort, har ført til at ungdom i langt større grad tar
ansvar for sin handling. Jeg merket meg også at helsemi­
nisteren ikke svarte på mitt spørsmål om hvilken innvirk­
ning ulike antiabortforkjemperes metoder har på unge
mennesker. Børre Knudsen, som er æresmedlem i Pro
Vita, er bevegelsens mest profilerte person. Som abort­
motstander opptrer han helst i prestekjole, med kors i den
ene hånden og en blodig fosterdukke i den andre. Unge
mennesker som kommer i en abortsituasjon, kommer
gjerne i sjelenød. Veldig mange vender seg til Gud, prø­
ver det, og finner veien sperret av Børre Knudsen.
Hvilken holdning har helseministeren til at Herrens
vilje og andre herrers vilje blandes sammen på den måten
som bevegelsen Pro Vita gjør? Jeg gjentar hovedspørs­
målet mitt: Hvilken psykisk virkning mener helseminis­
teren disse metodene har på barn som får foretatt abort­
inngrep?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er min klare opp­
fatning -- det håper jeg nå en gang for alle kan komme
klart fram til alle som er interessert i min holdning i disse
spørsmål -- at jeg ikke tror på den type virkemidler som
den omtalte filmen representerer. Jeg tror tvert imot at
det verken tjener den saken som Norsk Pro Vita er opp­
tatt av å fremme, eller på noen fornuftig måte kan bidra
til å forebygge aborter.
I tillegg til det vil jeg si at jeg tror bruk av den type
virkemidler kan være en ytterligere belastning for men­
nesker som på en eller annen måte er berørt av dette al­
vorlige spørsmålet. Derfor har jeg tatt klar avstand fra
det.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg takker for helseminister­
ens svar på mitt spørsmål. Jeg syns det var godt å høre at
helseministeren tar avstand fra dette. Jeg syns også det
var avklarende å høre en Kristelig Folkeparti­statsråd be­
krefte at virkemidlene som tas i bruk i abortkampen, er
med på å øke byrdene for unge mennesker som selv er
berørt av situasjonen, og som utsettes for dette.
Siden helseministeren nå tar avstand fra filmen
«Eclipse of Reason», vil han da ta initiativ til at denne
filmen forbys vist i landets skoler? Når den vises i sko­
lesammenheng, er sannsynligheten veldig stor for at den
treffer enkelte ungdommer som føler denne filmen som
en direkte anklage mot seg selv. Vil helseministeren ta
det initiativet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i det svaret
jeg har gitt, at jeg ikke syns denne filmen er egnet for
visning verken i skoleverket eller andre steder, men jeg
representerer ikke norsk filmsensur. Jeg vet heller ikke
om den på noen måte kan rammes av norsk lovgivning.
Det er ikke mitt bord å vurdere det. Men min anbefaling
er klar: Dette er ikke et egnet virkemiddel i undervisnin­
gen i disse følsomme spørsmål i norsk skole. Det tror jeg
også jeg har utdanningsministerens fulle støtte i.
S p ø r s m å l 2 8
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Norsk Pro Vita har fått statsstøtte til å gjennomføre
en antiabortkampanje med et innhold som er mer egnet
til å skremme/skade unge jenter enn til å gi dem kon­
struktiv informasjon om abort. En del av kampanjens
innhold er filmen «Eclipse of Reason», «an award win­
ning documentary about women and life & death in the
womb».
Kan statsråden forsvare å gi statsstøtte til denne type
kampanjer, og mener han at denne kampanjen «er en god
anledning til å sette god Kristelig Folkeparti­politikk ut i
livet»?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norsk Pro Vita har
altså ikke fått statsstøtte til å gjennomføre en antiabort­
kampanje med filmen «Eclipse of Reason». Organisasjo­
nen har heller ikke søkt om midler til en slik kampanje

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1828
eller til visningen av en slik film. Pro Vita har imidlertid
i 1998 fått et tilskudd på 27 000 kr til et lokalt prosjekt i
regi av Radio Pro Vita i Sandefjord. Tilskuddet er bevil­
get fra tilskuddsordningen til abortforebyggende tiltak,
og jeg viser til hvilke behov det er for å møte målgruppen
i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og
aborter med ulike strategier og virkemidler for å nå ut
med faktisk informasjon til hele bredden av målgruppen
unge voksne og ungdom.
Når Sosial­ og helsedepartementet har gitt støtte til et
enkeltprosjekt i regi av Norsk Pro Vita, betyr det altså
ikke at en går god for denne organisasjonen eller hele
dens virksomhet. Ut fra mitt kjennskap til filmen, som
jeg kjenner fra media, har jeg, som kjent, tatt klar avstand
fra den typen virkemidler som blir benyttet, og jeg mener
den er uegnet for formålet. Når det gjelder representan­
tens to spørsmål, er svaret på begge spørsmålene -- nei.
Jeg er også skeptisk generelt til kampanjer med nega­
tive budskap. Erfaringer fra annet forebyggende arbeid
viser at slike virkemidler sjelden er de mest effektive for
å nå fram til de grupper man vil møte.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Jeg synes statsrådens svar er litt motstridende. Vi ser i
dag at antiabortorganisasjonen Pro Vita ønsker å kjøre en
offensiv skremselspropagandakampanje rettet mot norsk
ungdom mer for å skremme og skape dårlig samvittighet
enn for å komme med konstruktiv informasjon og fore­
bygge uønskede svangerskap.
Bør ikke statsråden føle et klart ansvar for å stoppe
kampanjen? Jeg kan ikke forstå at helseministeren kan
sitte stille og se på at en slik form for snikmoralisering
skjer fra ytterliggående, reaksjonære krefter som vil ta
alle virkemidler i bruk for å fremme sitt abortsyn. Og jeg
vil gjenta spørsmålet fra representanten Stolt­Nielsen:
Vil statsråden nekte at denne filmen skal vises i den vide­
regående skolen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg går ikke av veien
for en debatt om hva som er gode svangerskapsforebyg­
gende og abortforebyggende tiltak. Det har Stortinget
hatt debatter om, og det kommer vi sikkert til å ha også i
fremtiden. Jeg vil gjerne delta i en dialog med alle i den­
ne sal som er opptatt av å begrense antall uønskede svan­
gerskap og aborter. Her kan vi stå sammen om veldig
mye, uavhengig av syn på abortspørsmålet. Men jeg har
en klar forventning om at en slik debatt baserer seg på
fakta. Og jeg reagerer på forsøk, som jeg har sett, på å
gjøre helseministeren ansvarlig for en kampanje han al­
dri har støttet, ikke er blitt bedt om å støtte og tvert imot
har tatt klar avstand fra. Jeg reagerer også på forsøket i
debatten på å trekke motivene for mitt engasjement i
abortforebyggende og svangerskapsforebyggende tiltak i
tvil. Det tjener ikke en sak som det burde være mulig å
ha en relativt bred samling omkring.
Jeg er ikke utdanningsminister, men jeg har gitt et
klart råd når det gjelder bruken av den konkrete filmen i
forhold til offentlige fremvisninger i det hele tatt, og ung­
dom og skoleungdom spesielt.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg takker stats­
råden for svaret.
På nyhetene i dag ble vi gjort kjent med en dom fra USA
der ekstreme antiabortorganisasjoner måtte fjerne sitt blodi­
ge og ekstreme materiell fra Internett. Og jeg må spørre
statsråden om hvordan han kan forsvare å gi noen som helst
støtte til Pro Vita. Om det er kun 27 000 kr til nærradiosta­
sjon, gir det et signal fra departementets side som jeg mener
er uheldig, for det betyr at Pro Vita får formidlet sitt bud­
skap rundt om til landets ungdom. Derfor mener jeg at stats­
råden, hvis han tar avstand fra denne kampanjen og fra Pro
Vita som organisasjon, også burde ta klar avstand fra å gi
dem økonomisk støtte, uansett hvor lite beløpet var.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg synes det bør
være visse grenser for hva en norsk helseminister skal
måtte stå til ansvar for, og det innslaget som jeg hørte re­
ferert fra i dag tidlig, som gjelder antiabortaktivister i
USA, vil jeg ikke måtte stå her og svare for. Jeg tror det
bør være klart gjennom det jeg har sagt i mine svar til nå,
at jeg ikke er tilhenger av den type virkemidler, og at jeg
tar avstand fra dem.
Så til spørsmålet om det er galt signal. Når det kom­
mer en søknad, må den vurderes i forhold til de retnings­
linjer som gjelder, og om de oppfylles. Jeg kan ikke sam­
tidig bli avkrevd å vurdere alle denne organisasjonens
aktiviteter og virksomhet totalt. Det skulle ta seg ut om
man f.eks. når man delte ut støtte til barne­ og ungdoms­
organisasjonene, samtidig skulle stå ansvarlig for alt det
barne­ og ungdomsorganisasjonene gjorde.
S p ø r s m å l 2 9
Gunhild Øyangen (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til helseministeren:
«Fremtredende autoriteter i det kristelige miljø mener
homofili kan helbredes.
Mener statsråden at homofili kan helbredes, og i så
fall hvilke metoder anser statsråden som aktuelle?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet om hel­
bredelse og behandlingsmetoder for homofili forutsetter
at homofili betraktes som en sykdom. Homofili ble fjer­
net som medisinsk diagnose allerede i 1972. Homofili er
derfor ikke en sykdom som det er aktuelt for helsevese­
net å helbrede.
I det nye diagnostiske systemet, ICD­10, som ble inn­
ført 1. januar 1997, finnes kategorien «psykisk og at­
ferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvik­
ling og legning». Seksuell legning er ikke i seg selv et
sykdomstegn, og det skal bare angis dersom seksuell ut­
vikling og legning er problematisk for det enkelte indi­
vid. Dette forholder jeg meg til som helseminister.
Gunhild Øyangen (A): Tilbud om helbredelse av ho­
mofili og debatten der fremtredende kristelige represen­

3. feb. -- Ordinær spørretime
1999 1829
tanter tar til orde for dette, oppleves som dypt krenkende.
Er helseministeren enig i at det å ikke akseptere homofili
i seg selv kan føre til helseskade?
Det er riktig som helseministeren her gjorde klart, at
det er flere tiår siden homofili ble avskaffet som diagno­
se. Vi har forbud mot diskriminering av homofile og les­
biske, og Stortinget har legalisert homofile parforhold på
linje med gifte. Hva vil helseministeren gjøre for å få
fram disse fakta, slik at vi kan få slutt på denne krenken­
de virksomheten vi har sett eksempler på?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått et prinsi­
pielt spørsmål fra representanten Øyangen, og jeg har gitt
et prinsipielt svar på hvordan jeg forholder meg til dette
som helseminister. Det er det jeg anser for å være det re­
levante helsepolitiske spørsmål. Utover dette har ikke jeg
for min del behov for å karakterisere andres syn eller an­
dres uttalelser. Jeg tar ansvar for min politikk og mine ut­
talelser. Andre får ta ansvar for sine.
Generelt vil jeg likevel si at jeg er enig med represen­
tanten Øyangen i hennes anliggende når det gjelder be­
hovet for at alle som deltar i den offentlige debatt rundt
disse viktige, men følsomme, spørsmål, gjør det ut fra en
grunnleggende respekt for de mennesker som på ulike
måter er berørt. Derfor bør alle som deltar i den offentli­
ge debatt, tenke på hvordan ordbruk og presentasjonsfor­
mer virker på enkeltmennesker som er berørt på en eller
annen måte. Det gjelder her som på andre områder i den
offentlige debatten.
Gunhild Øyangen (A): Etter mitt syn er det et tanke­
kors og nærmest absurd at vi plager mennesker som kun
ønsker å leve ut sin kjærlighet uten å skade andre, mens
vi i altfor liten grad fokuserer på overgrep mot barn og
kvinner som vi har sett foregår i mange miljøer, også i de
såkalte kristelige miljøer, som bl.a. ble vist i programmet
«Brennpunkt» i går.
Jeg skulle ønske at helseministeren ville rydde opp,
og sammen med sin regjering sette en stopper for den
psykiske mobbingen av homofile som visse predikanter
bedriver ved sin såkalte helbredelse. Jeg hadde ønsket at
helseministeren noe klarere hadde tatt avstand fra uttalel­
ser fra bl.a. Jan­Aage Torp og Per Lønning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tar til etterretning
at representanten Øyangen ønsker at jeg skal opptre med
pekefingre i forhold til den offentlige og kirkelige debat­
ten. Jeg ser det altså mest tjenlig for det anliggende jeg
var inne på -- som jeg tror representanten Øyangen og jeg
har felles -- at jeg svarer klart og tydelig på hva jeg for­
holder meg til som helseminister, at jeg bidrar til saklig
og skikkelig faktainformasjon på helsevesenets ansvars­
område i denne sammenheng, og at jeg for øvrig oppfor­
drer til å omtale og presentere standpunkter og vurderin­
ger på denne måten ut fra en respekt for de mennesker
som på en eller annen måte er berørt. Det synes jeg er et
viktig bidrag til en saklig, faktaorientert debatt, og utover
det kan jeg ikke se at jeg som helseminister har noe an­
svar.
S p ø r s m å l 3 0
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«I filmen «Eclipse of Reason» som Norsk Pro Vita
bruker i sin informasjonskampanje, ser vi hvordan abor­
terte fostre blir behandlet av helsepersonell i USA. I bro­
sjyremateriell som Norsk Pro Vita står bak, fremsettes
blant annet påstander om at hvert tredje aborterte foster
allikevel blir født levende, at moren kan være vitne til
fostrets dødskamp, og at fostrets skrik vil kunne bli hørt.
Hvordan behandles aborterte fostre ved norske syke­
hus?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Dersom svanger­
skapsavbrudd skal utføres, er det viktig både for kvinnen
og fostret at dette gjøres på en betryggende og skånsom
måte. I St.meld. nr. 16 for 1995­96, Om erfaringer med
svangerskapsavbrudd mv, ble ulike metoder for svanger­
skapsavbrudd omfattende beskrevet.
Det fremgår av meldingen at den vanligste metoden
inntil utgangen av 12. svangerskapsuke er at abortinngre­
pet utføres som et kirurgisk inngrep. Fostret dør under
inngrepet. Ved svangerskapsavbrudd etter 12. uke bru­
kes stimulering med medikamenter som fremkaller rie­
aktivitet i livmoren. Foster og morkake utstøtes av riene.
Også ved denne metoden dør fostret under inngrepet.
Gynekologer ved norske sykehus bekrefter at dette frem­
deles er norsk praksis.
Lov om svangerskapsavbrudd inneholder i § 2 siste
ledd bestemmelse om at et svangerskap ikke kan avbry­
tes etter 18. svangerskapsuke med mindre særlig tungt­
veiende grunner taler for det. Er det grunn til å anta at
fostret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsav­
brudd etter § 2 siste ledd ikke gis.
Den type metode for svangerskapsavbrudd som omta­
les i Norsk Pro Vitas film, benyttes ikke ved norske syke­
hus etter 12. uke. Som jeg tidligere har meddelt i svar på
spørsmål 27 i dagens spørretime, tar jeg avstand fra den
type bruk av bilder i en offentlig kampanje.
Når det gjelder håndtering av aborterte fostre etter
svangerskapsavbrudd, vil jeg på bakgrunn av Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 33 for 1998­99 komme tilbake
til Stortinget med forslag til det politiske grunnlaget for
slike retningslinjer.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Først en kom­
mentar til statsrådens siste svar til meg i stad. Jeg mener
ikke at statsråden kan forsvare dommen fra USA, men
mitt poeng med å vise til den var nettopp at Pro Vitas
film, som jeg har sett, er en svært blodig fremstilling som
aldri burde blitt vist. Og hvis helseministeren hadde sett
filmen selv, hadde han skjønt mitt poeng, for dette er en
meget, meget blodig fremstilling av hva en abort er. I
Pro Vitas film blir fosteret regelrett lemlestet, og vi ser
en abort av et foster som er 24 uker.
Jeg har enda et spørsmål til statsråden. Når vi i dag
har hørt at statsråden tar avstand fra Pro Vita som organi­
sasjon, vil jeg spørre om det medfører riktighet at depar­

3. feb. -- Ordinær spørretime 1999
1830
tementet ønsker Pro Vita som høringsinstans for et abort­
register om senaborter. Medfører dette riktighet? Og hva
slags status og faglig tyngde har Pro Vita med hensyn til
å være en seriøs høringsinstans for et slikt register?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er glad for denne
avklaringen, som innebærer at vi holder oss til norske
forhold. Jeg er også glad for at det nå en gang for alle er
slått fast at når det gjelder vurderingen av om denne fil­
men er egnet for offentlig fremvisning, og i det hele tatt i
en abortkampanje, er representanten Bekkemellem Or­
heim og jeg enige om at det er den ikke. Og da regner
jeg med at vi er ferdig med det.
Så har jeg tatt avstand fra denne filmen og da også fra
kampanjen. Jeg har ikke tatt avstand fra Norsk Pro Vita
som organisasjon generelt. Jeg akter å forholde meg til
det de kommer med. Det kan faktisk hende at de av og
til har noe å bidra med, og i dette tilfellet med det lokale
prosjektet i Sandefjord syns jeg altså det.
Når det gjelder spørsmålet om de skal være høringsin­
stans, kan det godt tenkes at det er saker hvor det kan
være berettiget. Jeg er i grunnen for lange og gode lister
over høringsinstanser, og ser ikke noe behov for i et de­
mokrati å forsøke å avskjære noen som vil gi uttrykk for
sin mening. Det konkrete spørsmålet må jeg få lov å
komme tilbake til, for det kan jeg ikke svare på her og nå.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil til slutt si
at helseministeren har et politisk ansvar for det som skjer
på dette feltet, og det er følsomt for de fleste. Jeg mener
statsråden bør ta på alvor -- spesielt i disse verdikommi­
sjonstider -- at det her er en viss form for -- det kan jeg
ikke dy meg for å si -- snikmoralisering og en forferdelig­
gjørelse av abort som gjør belastningen for de jentene
som av ulike årsaker velger å ta abort, langt større.
Helt til slutt vil jeg be statsråden svare på noe jeg had­
de med i mitt hovedspørsmål, men som han unngikk å
svare på: Er det en medisinsk riktig framstilling at hvert
tredje foster blir født levende, altså at fostret er levende
etter et abortinngrep, og at moren kan høre barnet skrike?
Medfører dette riktighet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg
håper at vi etter dette kan føre debatten på grunnlag av de
faktiske forhold, og at man ikke forsøker å tillegge meg
eller andre ansvaret for noe som en faktisk ikke har for­
holdt seg til før en er blitt konfrontert med det i offentlig­
het, og da tatt klar avstand fra det. Jeg mener at det er en
ansvarlig holdning jeg dermed har inntatt.
Til det konkrete spørsmålet: jeg mener at jeg svarte
nokså klart på det i mitt hovedsvar, nemlig at den praksis
vi har ved norske sykehus innebærer et fostret, både før
og etter 12. uke, dør under inngrepet. Jeg har fått bekref­
tet av gynekologer ved norske sykehus at det fortsatt er
praksis, slik det ble beskrevet i abortmeldingen.
Presidenten: Spørsmål 31 er besvart tidligere, etter
spørsmål 8.
S p ø r s m å l 3 2
Fra representanten Bent Hegna til olje­ og energimi­
nisteren:
«De siste årene har vi i Norge vært avhengig av kraft­
import fra utlandet. Det er vedtatt å legge 3 nye kabler til
kontinentet som skal komme i drift fra år 2001 og år
2004. På grunn av EUs eldirektiv er det fra flere hold ut­
trykt tvil om hvorvidt disse kabelforbindelsene blir reali­
sert.
Hva er statsrådens vurdering av dette, og hva gjøres
for å sikre at vi i framtiden ikke får problemer med elfor­
syningen ved ekstreme værforhold med sterk kulde og
lite nedbør?»
S p ø r s m å l 3 3
Fra representanten Bent Hegna til olje­ og energimi­
nisteren:
«Norge har som målsetting å være selvforsynt med
elektrisk kraft. De tre siste årene har vi vært avhengig av
import. I fjor importerte vi så mye som 3,6 TWh strøm
fra kontinentet. Forbruket vokser år for år mens produk­
sjonen av elkraft ikke økes tilsvarende.
Hva gjør Regjeringen for at vi skal oppnå målsettin­
gen om selvforsyning?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 3 4
Fra representanten Laila Kaland til miljøvernministe­
ren:
«Frå fleire hald blir det hevda at oppdrettsanlegg som
ligg nær elvar, kan vere ei av årsakene til at villaksstam­
mane har blitt dramatisk reduserte og delvis står i fare for
å bli utrydda.
Har Miljøverndepartementet i samarbeid med Fiskeri­
departementet og Landbruksdepartementet vurdert denne
problemstillinga, og kva konkrete tiltak vil i så fall stats­
råden gjere for å redde villaksen?»
S p ø r s m å l 3 5
Fra representanten Gunnar Halvorsen til miljøvernmi­
nisteren:
«Lov om motorisert ferdsel i utmark har i § 5 forbud
mot rekreasjonsløyper med unntak av Finnmark og Nord­
Troms. Antall snøscootere øker dramatisk, og fra et mil­
jøsynspunkt er en nå kommet til et punkt der alle ville tje­
ne på å fjerne et slikt forbud mot rekreasjonsløyper.
Er statsråden villig til å vurdere og åpne for rekreasjon­
sløyper under streng kontroll av Miljødepartementet?»
S p ø r s m å l 3 6
Fra representanten Grethe G. Fossum til miljøvernmi­
nisteren:

3. feb. -- Referat
1999 1831
«Direktoratet for naturforvaltning har gitt Stor­Elvdal
kommune fellingstillatelse på 2 ulver. Som vanlig når det
gjelder felling av rovvilt er det så mange restriksjoner
både når det gjelder tidspunkt, geografisk område og
økonomi at det skal mye til for å felle ulvene.
Hva vil statsråden gjøre for at fellingstillatelsen blir
reell, og at fellingstillatelsen ikke blir en snikinnføring av
kjerneområde for ulv i østre Hedmark?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 37 er allerede besvart.
Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.40.