18. des. -- Dagsorden 1998 1435 Møte fredag den 18. desember kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 37): 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om Sametingets virksomhet 1997 (Innst. S. nr. 18 (1998­99), jf. St.meld. nr. 52 (1997­ 98)) 2. Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 23) «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tjeneste­ tiden for sivile vernepliktige ikke skal kunne forlenges som følge av en eventuell økning i antallet fritakssøk­ nader.» 3. Forslag fra stortingsrepresentant Tore Nordtun på veg­ ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskil­ te rederiskatteordningen med virkning fra og med inn­ tektsåret 1998.» 4. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desem­ ber 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjon i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år.» 5. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desem­ ber 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 13. fe­ bruar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten et­ ter skatteloven § 44 syttende ledd, slik at rednings­ skøyter tilhørende Norsk Selskab til Skibbrudnes Red­ ning skal anses som skip i fart selv om fartøyet måler under 100 brutto registertonn.» 6. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folke­ valgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød­ vendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes i klasse 1.» 7. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Finansdepartementet fastsette grensen for skattlegging av ansattes opsjoner ved tildeling til 600 000 kroner. Videre ber Stortinget Regjeringen evaluere ordningen med tanke på forenkling.» 8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagfore­ ningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner.» 9. Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 1997 (Innst. S. nr. 66 (1998­99), jf. St.meld. nr. 55 (1997­ 98)) 10.Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån (Innst. S. nr. 65 (1998­99), jf. St.prp. nr. 13 (1998­99)) 11.Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet medrekna folketrygda 1998 (Innst. S. nr. 74 (1998­99), jf. St.prp. nr. 30 (1998­99)) 12.Referat Presidenten: Representanten Fridtjof Frank Gunder­ sen vil fremsette et privat forslag. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen gi andre enn Arcus tillatelse til å tilvirke og omdestillere brenne­ vin. Presidenten: Representanten Ellen Gjerpe Hansen vil fremsette et privat forslag. Ellen Gjerpe Hansen (H): På vegne av Sverre Hod­ devik, Petter Løvik og meg selv vil jeg fremsette forslag om at Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag for konkurranseutsetting av riksveiferjesambandene. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil frem­ sette et privat forslag. Carl I. Hagen (Frp): På vegne av representanten Jan Simonsen og meg selv vil jeg fremme forslag om å om­ gjøre det betingede amnestiet for utlendinger som er be­ rørt av de såkalte Quetta­ og Laos­prosjektene. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Presidenten vil informere Stortinget om at utenriksmi­ nisteren i dag har anmodet om å få gi Stortinget en rede­ gjørelse om Schengen­samarbeidet, forhandlingene med EU og hovedinnholdet i avtaleutkastet. I medhold av for­ retningsordenens § 34 a har Presidentskapet samtykket i at slik redegjørelse gis ved avslutningen av Stortingets møte i dag. Etter redegjørelsen blir det foreslått åpnet for at en representant fra hver partigruppe kan få ordet én gang i inntil 5 minutter. --Det anses vedtatt. Videre vil presidenten, selv om dette kanskje ikke er rette sted, opplyse gruppelederne om at det gruppeleder­ 18. des. -- Sametingets virksomhet 1997 1998 1436 møtet som det er innkalt til, blir utsatt til etter at Stortin­ gets møte er over i dag. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte om nødvendig fortsetter utover reglementsmessig tid, kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt. Presidenten regner ikke med at det er noen fare for at Stortingets møte blir svært langt, så vedtaket om at det kan fortsette utover kl. 15, vil neppe bli effektuert. Tvert imot tror presidenten at Stortingets møte blir forholdsvis kort i dag -- bare til representantenes informasjon. S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om Sametingets virksomhet 1997 (Innst. S. nr. 18 (1998­99), jf. St.meld. nr. 52 (1997­98)) Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Kommunal­ komiteen avgav sin Innst. S. nr. 18 for 1998­99 om Same­ tingets virksomhet i 1997, jf. St.meld. nr. 52 for 1997­98, den 3. november. At vi ikke har innstillingen til debatt før i dag, Stortingets siste arbeidsdag i 1998, skyldes det en­ kle faktum at innstillingen også skal foreligge på samisk. Stortingets presselosje utdelte sin toleransepris tirsdag denne uken. Da juryleder Hilde Harbo begrunnet Presselosjens og juryens argumenter for tildelingen, var hun opptatt av nett­ opp språk. Hun fortalte at årets prisvinner var en mann som måtte flytte hjemmefra syv år gammel for å begynne på skolen. De to første skoleårene forstod han ingenting av undervisningen fordi læreren snakket et fremmedspråk. På internatet der han bodde, forstod ikke personalet hans morsmål. Årets vinner av Presselosjens Toleransepris var professor Ole Henrik Magga, tidligere president i Same­ tinget. I sin begrunnelse sa jurylederen bl.a.: «Med sine diplomatiske evner, sindighet og smidig­ het, men samtidig med fasthet, stolthet og stor autori­ tet, har Magga gjort en uvurderlig nasjonal innsats. Ikke bare for samene, som har fått en tryggere identi­ tet og selvbevissthet. En skamplett på det norske sam­ funnet er samtidig fjernet, selv om vi vet at det fortsatt er uenighet og uløste spørsmål før vi har nådd målet om full anerkjennelse og likestilling mellom de to fol­ kene som denne nasjonen bygger på.» I statuttene for prisen som ble delt ut, og som tidligere stortingspresident Jo Benkow har gitt grunnkapitalen til, heter det at prisen skal tildeles personer som gjennom sitt virke har søkt å bidra til større toleranse og forståelse mellom mennesker og samfunn med ulike meninger, ra­ ser og tro. «Ole Henrik Magga oppfyller disse betingel­ sene fullt ut,» sa juryleder Hilde Harbo. Det er mitt håp at den framtidige debatt om samepoli­ tiske spørsmål kan bli ført i pakt med Toleranseprisens ånd, både fra et nasjonalt, norsk og samisk ståsted. Som Magga sa i sin takketale, er ytringsfrihet en mi­ noritets sterkeste våpen. Denne frihet og dette våpen må vi verne om, samtidig som vi bidrar til respekt for me­ ningsmotstanderes standpunkt og gjennom dette viser evne og vilje til toleranse. Flertallet i komiteen bemerker i forbindelse med be­ handlingen av årsmeldingen for Sametinget 1997 at det ser det som positivt at Sametinget i sin årsmelding ikke bare rapporterer fra året som har gått, men også tar opp fremtidige utfordringer og oppgaver. Flertallet, som be­ står av alle unntatt Fremskrittspartiet, merket seg at Same­ tinget vil hevde retten til selvbestemmelse. Flertallet ut­ trykker enighet med Regjeringen i dens definisjon av at denne retten vil bestå i at samene innenfor de nasjonale rammeverk i størst mulig grad skal kunne styre utviklin­ gen av det samiske samfunn. Spørsmålet om selvbestemmelse over landområder, som er behandlet i Samerettsutvalgets innstilling, vil bli vurdert etter den høring som nå pågår. Flertallet uttrykker at det ser det som viktig at det er et nært samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget. Ko­ miteens flertall viser også til at Regjeringen har opprettet et eget statssekretærutvalg for samiske spørsmål, og har en egen statssekretær for samiske spørsmål for å sam­ ordne samepolitikken innenfor de enkelte departement. Jeg vil også vise til den melding som Kommunal­ og regionaldepartementet sendte ut 16. desember, hvor det meddeles at det opprettes en ny avdeling i Kommunal­ og regionaldepartementet fra 1. januar 1999. Avdelingen får da det overordnede ansvar for å utforme og samordne statens politikk i forhold til den samiske befolkning, i forhold til nasjonale minoriteter og i forhold til flyktnin­ ger og innvandrere. Hovedmålene med å opprette den nye avdelingen er for det første et ønske om å styrke det samepolitiske arbeidet i departementene. Det vil bli gjort ved å tilføre dette arbeidet mer ressurser, bl.a. i form av samiskspråklig kompetanse. For det andre skal den nye avdelingen samordne og utvikle politikk i forhold til na­ sjonale minoriteter, dvs. grupper med lang tilknytning til Norge, som kvener, skogfinner, romanifolket, sigøynere og jøder. Dette er i tråd med at Stortinget nylig gav sitt samtykke til å ratifisere Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. For det tredje er det et ønske om å utnytte de samlede ressurser i samepo­ litisk avdeling og innvandringsavdelingen bedre, ved å samordne overlappende oppgaver i de to avdelingene. Jeg ser dette som en oppfølging av den utfordring Sametinget har gitt sentrale styresmakter, når det gjelder utviklingen av det samepolitiske arbeidet. Flertallet har også merket seg at Regjeringen legger opp til et sterkt samarbeid med Sametinget i budsjettpro­ sessen. Flertallet i komiteen har funnet det riktig å påpe­ ke at i enkelte valgkretser er antall stemmeberettigede så lavt at spørsmålet om legitimitet kan reises, og sier seg enig med Sametinget og Kommunal­ og regionaldeparte­ mentet i at det er grunn til å vurdere valgreglene før neste sametingsvalg. Regjeringen har også i stortingsmeldingen om årsmel­ dingen til Sametinget gitt opplysninger om hvordan sta­ ten vil følge opp konsekvensene av Aursund­dommen, noe flertallet har merket seg. 18. des. -- Forsl. oversendt fra Odelstinget vedr. grense for skattlegging av ansattes opsjoner mv. 1998 1437 Flertallet er også opptatt av kvinners plass innen rein­ driftsnæringen og viser til at den nødvendige likestilling på en del områder ikke er oppnådd. Flertallet ser derfor positivt på at avtalepartnerne innen reindriftsavtalen øn­ sker å synliggjøre kvinnenes verdiskaping ved at det gis et ekstra tilskudd på 22 500 kr til driftsenheter, hvor beg­ ge ektefeller deltar aktivt i reindriften. Fremskrittspartiet, som danner mindretallet i komite­ en, ser på årsmeldingen som et informativt dokument og en informasjonskanal mellom Sametinget og de sentrale myndigheter, men viser for øvrig til sitt prinsipale stand­ punkt om at Sametinget bør nedlegges. Fremskrittspartiets medlemmer tar til etterretning Re­ gjeringens tilbakemelding til Stortinget vedrørende inn­ holdet i Sametingets årsmelding i St.meld. nr. 52 for 1997­98 om Sametingets virksomhet i 1997. Disse med­ lemmer etterlyser en klarere holdning fra Regjeringens side når det gjelder hvordan Regjeringen tolker de samiske krav om selvbestemmelse og krav om retten til land og vann i samiske områder. Som jeg tidligere har gitt ut­ trykk for, sier komiteens flertall at disse spørsmål må en komme tilbake til når høringsrunden om Samerettsutval­ gets innstilling, som nå pågår, er gjennomført. Til slutt: En samlet komite viser til meldingen og rår Stortinget til at St.meld. nr. 52 for 1997­98 om Sametin­ gets virksomhet vedlegges protokollen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1443) S a k n r . 2 Forslag fra stortingsrepresentant Ågot Valle på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 23) «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tjeneste­ tiden for sivile vernepliktige ikke skal kunne forlenges som følge av en eventuell økning i antallet fritakssøkna­ der.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet (Votering, se side 1443) S a k n r . 3 Forslag fra stortingsrepresentant Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntekts­ året 1998.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1443) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjon i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1444) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 13. fe­ bruar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kret­ sen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten etter skat­ teloven § 44 syttende ledd, slik at redningsskøyter tilhø­ rende Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal anses som skip i fart selv om fartøyet måler under 100 brutto re­ gistertonn.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1444) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folke­ valgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød­ vendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt be­ skatning, slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes i klasse 1.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1444) S a k n r . 7 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Finansdepartementet fastsette grensen for skattlegging av ansattes opsjoner ved tildeling til 600 000 kroner. Videre ber Stortinget Regjeringen evalu­ ere ordningen med tanke på forenkling.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1444) 18. des. -- Kredittmeldinga 1997 Trykt 12/1 1999 1998 1438 S a k n r . 8 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 16) «Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagfore­ ningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer ge­ nerell ordning som også omfatter kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1444) S a k n r . 9 Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 1997 (Innst. S. nr. 66 (1998­99), jf. St.meld. nr. 55 (1997­ 98)) Ranveig Frøiland (A) (ordførar for saka): Ganske kort om den meldinga som er lagd fram. Dette er i stor grad ei melding som tek føre seg det som har skjedd i 1997, og det er det ikkje nokon som har kommentarar til. Vi tek orienteringa til etterretning, og er samde om at dette er ei grei melding. Det som står om strukturen i bank­ og finansnæringa, er faktisk det einaste som komiteen har merknader til. Til det er det berre å seia at det òg er stor semje om strukturen i bank­ og finansnæringa. Vi viser til at den maktkonsentrasjonen som har skjedd over tid, ikkje har vore til hinder for sterkare konkurranse i den norske marknaden. Det som heile tida har lege til grunn for strukturen, er at det skal vera soliditet og konkurranse, og det meiner ein er teke vare på slik situasjonen er no. Fleirtalet i komiteen har òg sagt at det er slik det skal vera vidare. Hovudmålet i strukturpolitikken er å sikra at Noreg har velfungerande og solide finansinstitusjonar, og at det er høg konkurranse mellom institusjonane. Må­ let om at det må vera eit godt tilbod av finansielle tenes­ ter i alle regionar, må sjølvsagt framleis liggja fast. Det har vore ein ørliten diskusjon i forhold til finansiel­ le miljø utanfor Oslo. Alle, unnateke Sosialistisk Venstre­ parti, er samde om at det er viktig å halda ved like ein spreidd aktivitet og kompetanse og slik ta vare på og ut­ vikla gode finansielle miljø òg utanfor Oslo. Det miljøet som finst, må altså få utvikla seg vidare i tråd med det som ligg fast i strukturen -- soliditet og konkurranse. Komiteen sitt fleirtal har ikkje peika på nokon spesiell stad som er viktigare enn andre, for her er det ei næring som skal utvikla seg fritt i forhold til den konkurransen som er i denne marknaden. Og det er like viktig både i Oslo, i Bergen og i Trondheim at desse miljøa får utvikla seg. Per­Kristian Foss (H): Saken omtaler, som saksord­ føreren var inne på, også strukturpolitikken i finansnæ­ ringen. Jeg oppfatter det i tråd med sakens ordfører slik at her bekreftes gjeldende retningslinjer. Nettopp derfor tillater jeg meg å stille et spørsmål på basis av en avismelding i dag om at Finansdepartementet nylig har gitt adgang til konsesjon for et selskap innenfor eksportfinansieringsområdet til å kjøpe et annet selskap som arbeider innenfor finansiering av kredittgiving til kommuner, men på den betingelse at det ikke kan gis dis­ pensasjon fra regelen om maksimum 10 pst.­eierskap. Slik dispensasjon har vært gitt tidligere. Den institusjo­ nen det dreier seg om, har faktisk allerede en dispensa­ sjon, idet f.eks. den statseide banken Den norske Bank eier ca. 30 pst. i selskapet. Jeg kan også nevne eksempler på at det tidligere har vært gitt dispensasjoner, bl.a. gjaldt det sparebankenes kjøp av et forsikringsselskap, som gjorde at de ville dele eierskapet på fire av kystbankene, de som senere gikk inn i SpareBank 1 Gruppen. Det ble gitt dispensasjon også den gang. Mitt spørsmål er om denne avismeldingen er gal. I fall den skulle være gal, tar jeg gjerne imot informasjon om hva som er rett. Hvis den er rett, stiller jeg spørsmålet om dette innebærer noen ny politikk fra Regjeringens side, nemlig at det ikke skal gis dispensasjoner overhodet fra eierskapsbegrensningsregelen på 10 pst. Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at vi i Finansdepartementet i lengre tid har hatt liggende en søknad fra Eksportfinans om å få overta Kommunekre­ ditt. Den saken har for øvrig vært behandlet i Finansdeparte­ mentet tidligere, og ble avgjort av den forrige regjeringen med negativt resultat den gangen. Vi har nå veldig grun­ dig gått gjennom regelverket og mulighetene for å tillate at Eksportfinans overtar Kommunekreditt, og er kommet til at regelverket ikke gir åpning for en dispensasjon fra 10 pst.­regelen. Man har likevel gitt adgang til at Ek­ sportfinans nå får overta Kommunekreditt, men det er lagt inn et par forutsetninger, bl.a. en forutsetning om at de i løpet av en toårsperiode vil tilpasse seg 10 pst.­rege­ len, dvs. at fire av de -- så vidt jeg husker -- tolv som i dag er eiere av Eksportfinans, må selge seg ned til 10 pst. Det er riktig, som Per­Kristian Foss nevner, at den største eieren har en eierandel på opp imot 30 pst., 29 og noe, og det er også tre andre eiere som har eierposisjoner på mel­ lom 20 og 30 pst., og for disse vil det da kreves at de i lø­ pet av en etter vår oppfatning romslig frist må sørge for å selge seg ned til 10 pst. Så er det åtte andre eiere som har relativt små eierandeler, som jeg forutsetter da må kunne bidra med å kjøpe noen av de aksjene som blir til overs hos de fire største eierne. Jeg regner med at dette vil være akseptable vilkår for Eksportfinans slik at dette nå går i orden, og at man får denne nye institusjonen. Så er det selvfølgelig også riktig som Per­Kristian Foss peker på, at Eksportfinans i dag har en dispensa­ sjon, men det er på grunnlag av den virksomheten som Eksportfinans drev den gangen de fikk dispensasjonen og for så vidt fortsatt driver. Jeg skal ikke legge skjul på at Kredittilsynet har tillatt seg å sette spørsmålstegn ved om det fortsatt er slik at Eksportfinans, med den utvidede aktiviteten de har tillagt seg etter at de fikk dispensasjon, fyller vilkåret for dispensasjon. Men det har ikke vært te­ maet denne gangen. Vi legger derfor til grunn at det vil Forhandlinger i Stortinget nr. 97 18. des. -- Kredittmeldinga 1997 S 1998­99 1998 1439 (Statsråd Restad) de gjøre hvis de bare driver med den virksomheten de har før de eventuelt overtar Kommunekreditt, men etter Fi­ nansdepartementets oppfatning er det ganske åpenbart at når Kommunekreditt også nå kommer inn og gir en ny aktivitet innenfor Eksportfinans, er det ikke lenger mulig å dispensere. Men vi har gitt en veldig romslig frist for at de skal kunne tilpasse seg 10 pst.­regelen. Siv Jensen (Frp): Jeg hører hva finansministeren si­ er, men jeg oppfattet ikke i det svaret han nå gav, noen klar og konkret begrunnelse for hvorfor departementet ikke gir en dispensasjon fra 10 pst.­regelen. Det jeg la merke til at han sa, var at man etter en grundig gjennom­ gang ikke hadde funnet grunnlag for en dispensasjon. Men da blir mitt spørsmål til finansministeren: Hvilke forhold helt konkret er det departementet har lagt til grunn som gjør at man her ikke finner rom for en dispen­ sasjon fra 10 pst.­regelen? Jeg vil gjerne ha et ganske klart og tydelig svar på det, for etter Fremskrittspartiets oppfatning er det svært lite som taler mot at en slik dis­ pensasjon blir gitt i denne saken. Per­Kristian Foss (H): Jeg takker finansministeren for svaret. Finansministeren uttalte etter min nedtegning følgende: «Jeg regner med at dette vil være akseptable vilkår.» Det kan finansministeren umulig gjøre, for bare brev­ vekslingen med Eksportfinans tilsier at de ikke kan ak­ septere en slik betingelse. Eierne kan heller ikke det, det har de gitt rimelig klart uttrykk for. Eksportfinans er rett og slett eid av bankene i Norge etter deres størrelse. Med denne regjeringens politikk har det ikke blitt noen flere banker, slik at det er ikke banker nok her i landet til å eie Eksportfinans på betingelse av 10 pst.­regelen. Da vil det kreves for mye av enkelte og for lite av andre. Forholdet er at den største banken eier den største andelen, den nest største eier den nest største andelen og de minste bankene har andeler under 10 pst., altså i forhold til bankenes størrelse, og det synes jeg fak­ tisk har gitt et ganske rimelig utfall. Det som her er interessant, er at Eksportfinans etter denne fusjonen i så fall skulle ha gått inn i markedet for kreditt til kommuner. Hva slags marked er det? Jo, det er et marked der staten selv er den mest dominerende aktør, og det er et marked hvor staten selv er eier og har gitt seg dispensasjon fra 10 pst.­regelen, fordi staten eier 100 pst. Her opplever vi at den samme regjering er ute etter å be­ skytte seg selv og sin virksomhet fordi andre kommer inn og konkurrerer. Det må da være i strid med all konkur­ ransetenkning, også innenfor finansnæringens område. For å være helt presis vil jeg stille spørsmålet slik til finansministeren: Er det virkelig slik at et konsesjonsvil­ kår i denne sammenheng er at den nye banken, fusjonen Eksportfinans -- Kommunekreditt -- hvis den eventuelt had­ de blitt noe av -- ikke får lov til å søke om dispensasjon, slik loven gir adgang til? Jeg må si at jeg synes det er et relativt underlig konsesjonsvilkår å ta inn. Jeg må også si at jeg vanskelig kan se noen god begrunnelse for at man ikke her kan få dispensasjon, bl.a. tatt i betraktning at andre innenfor kommunekredittområdet har dispensasjon fra begrensningsregelen, og at dette åpenbart vil øke kon­ kurransen når det gjelder å gi lån til kommunene. Og det er et område som sannelig trenger mer konkurranse enn det er i dag. Statsråd Gudmund Restad: For å begynne med det Per­Kristian Foss avsluttet med: Jeg er enig i at det ville vært sunt med større konkurranse om å yte lån til kom­ muner. Det ville antakelig medføre at kommuner kan få rimeligere lån, og at pengene strekker lenger. Det er også årsaken til at jeg som finansminister har strukket meg så langt som jeg overhodet synes er mulig ut fra det lovver­ ket vi skal forvalte, når jeg nå har akseptert at Eksportfi­ nans kan få overta Kommunekreditt. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det i dag fire store og åtte små eiere av Eksportfinans -- altså tolv eiere. Selv om man ikke skulle ta inn nye eiere -- jeg sier ikke at det skal være noe forbud mot det -- men holde seg innen de tolv, er det tilstrekkelig til at man kan spre aksjene så mye at ingen overskrider 10 pst.­regelen. Jeg vil ikke blande meg opp i hvordan dette skal gjøres, det får bli opp til de aktuelle partene, men muligheten er altså til stede. Så til Siv Jensens spørsmål om hvorfor man har funnet at man må kreve at man forholder seg til 10 pst.­regelen. Begrunnelsen for det er rett og slett den at vi ikke finner at den aktivitet som den nye institusjonen nå vil bedrive er så spesiell at den gir mulighet for dispensasjon. Virk­ somheten skal bl.a. omfatte kredittgivning til kommuner, noe som Kommunalbanken i dag i stor grad gjør. Det er forøvrig ikke bare Kommunalbanken som yter lån til kommuner, det er det også mange andre banker som gjør, så det er ikke noe spesielt å yte lån til kommuner. Slik virksomhet vil ikke kunne dekkes under de to kravene bl.a. om særlige tilfeller som er nevnt i loven, hvor det er anledning til å dispensere fra 10 pst.­regelen. Det er den enkle begrunnelsen for at man har funnet å måtte kreve at man over tid tilpasser seg gjeldende lovverk. Hvis man her hadde gitt en adgang til å dispensere, med den aktivi­ tet den nye banken skal bedrive, så ville det ha lagt et godt grunnlag med hensyn til å bli utsatt for kritikk her i Stor­ tinget -- i den lovgivende forsamling, som har gitt lover som etter de beste eksperters vurdering i Finansdeparte­ mentet ikke gir adgang til å fravike 10 pst.­regelen. Presidenten: Per­Kristian Foss har hatt ordet to gan­ ger, og får ordet til en kort merknad. Per­Kristian Foss (H): Jeg vil bare si til slutt at jeg vil gi finansministeren det råd å søke Stortingets syns­ punkter på 10 pst­regelen, fordi dette dreier seg om tolk­ ning av en regel som det har vært politisk uenighet om også tidligere, da kanskje i andre retninger. Men det viser altså at loven gir godt rom for tolkning, og den strenge fortolkningen som departementet nå legger til grunn, må jeg si at jeg er uenig i. Det er interessant at Kommunalbanken har dispensa­ sjon, og hvis det ikke er adgang for Eksportfinans og 97 18. des. -- 1) Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån 2) Ny saldering av statsbudsj. medrekna folketrygda 1998 1998 1440 Kommunekreditt til å få dispensasjon, så er den logiske konsekvensen den at Kommunalbanken heller ikke kan få dispensasjon. Jeg regner da med at staten snart vil sel­ ge seg ned i 10 pst. i Kommunalbanken så snart den blir gjort om til et aksjeselskap, og søke å finne private eiere eller andre eiere til de resterende 90 pst. Det er en logisk konsekvens av finansministerens redegjørelse. Det virker kanskje litt pussig, men jeg tror det viser at vurderingene går i gal retning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 1444) Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 10 og 11 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r 1 0 Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån (Innst. S. nr. 65 (1998­99), jf. St.prp. nr. 13 (1998­99)) S a k n r . 1 1 Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet medrekna folketrygda 1998 (Innst. S. nr. 74 (1998­99), jf. St.prp. nr. 30 (1998­99)) Lars Gunnar Lie (KrF) (leiar for komiteen og ord­ førar for sak nr. 11): Eg har nokre få merknader til sak nr. 11. Det er lite å leggja til i høve til denne innstillinga, då det stort sett er ein samla komite som står bak Regjeringa sine framlegg. Når eg likevel ber om ordet, er det for å gjera ei retting i innstillinga. Ved ein inkurie er det gjort framlegg om å endra nokre mindre avgifter i nysalderin­ ga av statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998. Det er ikkje grunnlag for å endra desse avgiftene, og derfor bør følgjande framlegg til vedtak i innstillinga takast ut: kap. 5527 post 73 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5545 post 71 Miljøavgift, plantevernmidler, kap. 5571 post 70 Totalisatoravgift og kap. 5577 post 70 Avgift til staten av apotekenes omsetning. Samla sett medfører dette at inn­ tektene på statsbudsjettet vert reduserte med 24,5 mill. kr. Attendeføring frå Statens petroleumsfond under kap. 5800 må derfor aukast tilsvarande. Nytt framlegg til løy­ vingsvedtak vert då: Med desse endringane vil eg tilrå innstillinga. Presidenten: Presidenten vil ta hensyn til disse kor­ reksjonene under voteringen. Hill­Marta Solberg (A) (ordfører for sak nr. 10): Jeg finner ikke noen grunn til å gi noen spesielle kommenta­ rer til sak nr. 10, den er for så vidt grei slik den forelig­ ger. Det gjelder i hovedsak også sak nr. 11, så den bør heller ikke være grunnlag for noen stor debatt her. Jeg bare viser til at Arbeiderpartiet i sine merknader under sak nr. 11 når det gjelder nysalderingen, peker på beho­ vet for å legge opp til en økonomisk politikk som har et langsiktig perspektiv, og som på den måten også kan ska­ pe stabilitet. Det har vært betydelig uro omkring norsk pengepoli­ tikk den senere tid, en pengepolitikk som faktisk et bredt flertall i Stortinget har stått bak. Flertallet i Stortinget har i løpet av de aller siste dagene også uttrykt sin klare støt­ te til den penge­ og valutapolitikk som føres. Det er da med en viss undring vi har fulgt de siste dagers presse­ diskusjon mellom finansministeren og sentralbanksjefen om hvordan gjeldende valutaforskrift skal forstås. Det er i seg selv en merkverdig situasjon at finansministeren og sentralbanksjefen kommuniserer gjennom media, og det i en tid da det rundt oss er betydelig uro, betydelig usik­ kerhet -- og det i seg selv er et problem for tilliten til norsk økonomi. Nå er det siste dag Stortinget er samlet før jul, og jeg syns det er naturlig å oppfordre finansministeren til over­ for Stortinget i dag å forsøke å bringe klarhet i den uklar­ het som er skapt gjennom de siste dagers mediedebatt mellom finansministeren og sentralbanksjefen. Jeg vil gjerne stille dette spørsmålet til finansministeren: Er det slik, som det er skapt et inntrykk av gjennom de siste da­ gene, at finansministeren i Finansdepartementet og Norges Bank har ulike oppfatninger av vår valutaforskrift? Jeg har ikke noe behov for at finansministeren i Stortinget skal tolke valutaforskriften, men det er viktig for Stortin­ get å vite at de som utøver pengepolitikken, har en lik forståelse av de forskriftene som faktisk ligger til grunn. Det er viktig for Stortinget, syns jeg, å få klarhet i om det er riktig, slik det fremgår av media, at finansminister Restad mener at Norges Bank tolker gjeldende valuta­ forskrift totalt feil, slik det var uttrykt. Til slutt. Syns finansministeren at en slik debatt mel­ lom finansministeren og sentralbanksjefen i media bidrar til å styrke tilliten til norsk pengepolitikk? Per­Kristian Foss (H): Sak nr. 11 dreier seg altså om ny saldering av budsjettet for inneværende år, 1998. 1998 har vært et år preget av ganske betydelig uro, ikke minst i penge­ og valutamarkedet, hvor markedet har vært i utakt med politiske myndigheters oppfatning. Det er sjelden at en finansminister i et land går ut og forteller at markedet tar feil og markedet svarer tilbake med å si at vi bekrefter vår oppfatning. Finansministerens oppfat­ ning av norsk økonomi stemmer ikke med markedets oppfatning. Det er nok til å leve med. Det som er verre, er at tolkningen av den pengepolitikk som det er bred til­ slutning til i Stortinget, vanskeliggjøres av aktørene selv, og da snakker jeg ikke om markedet. Det er slik at hver gang statsministeren eller finansministeren er ute og skal fortelle hva norsk valutapolitikk og norsk pengepolitikk «Kap. 5800 Statenspetroleumsfond (jf. kap. 2800): 50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med 1 201 300 000 fra kr 18 260 300 000 til kr 17 059 000 000» 18. des. -- 1) Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån 2) Ny saldering av statsbudsj. medrekna folketrygda 1998 1998 1441 egentlig er, forstår markedet mindre og mindre. Det kan selvfølgelig skyldes markedet, men i det lange løp tror jeg det er en vanskelig jobb å overtale markedet, særlig når man selv bringer økt uklarhet til torgs. De som sitter mellom markedet og de politiske aktø­ rer, er gjerne pressen, og det kan selvfølgelig også tenkes at en samlet presse tar feil, det skal man heller ikke ute­ lukke. Jeg antar at finansministeren nå vil si at det gjør en samlet norsk presse, for kommentarene om finansmi­ nisterens og statsministerens uttalelser i går og også de som ble gitt dagen før, gir et temmelig entydig inntrykk, nemlig at finansministeren og sentralbanksjefen har ulik tolkning av valutaforskriften. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til, i likhet med foregående taler, å be finansministeren om en klar­ gjøring. Jeg skal stille to konkrete spørsmål. Hvorfor vil ikke statsministeren og finansministeren -- jeg sikter da til uttalelsen som ble gitt i tilknytning til konferansen med arbeidslivets organisasjoner i går -- nå tallfeste ut­ gangsleiet for den norske krone i forhold til ecu­indek­ sen, slik statsministeren gjorde offentlig så sent som i ok­ tober i år? Er dette en ny holdning og en ny politikk fra Regjeringens side? Jeg har også lyst til å sitere følgende fra en aviskom­ mentar i dag, som ender opp som et spørsmål: «Hvordan skal vi forstå det, når sentralbanksjefen kl. 11.00 forteller at utgangsleiet for den norske kronen ligger mellom 103 og 105 målt mot ecu­indeksen, mens Restad noen timer senere hardnakket hevder at utgangsleiet er langt bredere.» «Det er «totalt feil» å forstå retningslinjene for penge­ politikken, slik Norges Bank gjør», er finansministerens uttalelse ifølge avisen. Spørsmålet mitt blir da: Er det mulig fra talerstolen å få bekreftet -- eller avkreftet -- om det er uenighet, og i så fall hva den består i? Jeg må bare legge til en kommentar til slutt: Jeg syns det er uakseptabelt at denne type spørsmål gjøres til gjen­ stand for avispolemikk. Egentlig burde det vært unød­ vendig å ta det opp i Stortinget, men tatt i betraktning den uklarhet som nå er skapt, syns jeg at finansministe­ ren bør benytte denne siste anledning -- formodentlig -- i år til å gjøre det ytterligere klart hva som er den norske regjerings valtuapolitikk på en måte som også kan bli forstått av aktører utenfor denne salen. Statsråd Gudmund Restad: Regjeringens syn på pengepolitikken ble grundig presentert i revidert nasjo­ nalbudsjett. Jeg henviser derfor til det for dem som øn­ sker å lese i detalj om hva som er Regjeringens syn på pengepolitikken. Det er riktig, som påpekt av både Hill­Marta Solberg og Per­Kristian Foss, at det i den senere tid har vært stor medieoppmerksomhet om pengepolitikken, og at det se­ nest i går var et oppslag i Dagens Næringsliv om at det angivelig skulle være uenighet mellom sentralbanksjefen og meg om retningslinjene for pengepolitikken. Det er ingen slik uenighet, og oppslaget får dermed stå for Dagens Næringslivs regning. Og de som har lest Dagens Næringsliv grundig, vil selvfølgelig ha oppdaget at finansministeren aldri har sagt at sentralbanksjefen tar feil. Det er en utlegning fra avisens side. Utover det vil jeg ikke kommentere det som står, verken i Dagens Nærings­ liv eller i andre aviser, for det tjener ikke saken. Jeg er enig med Per­Kristian Foss i at en offentlig debatt om pengepo­ litikken er bare skadelig. Så det vil jeg ikke bidra til. Og for å klargjøre: I valutaforskriften er det ikke fast­ satt noen sentralkurs med svingningsmarginer og med til­ hørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valuta­ markedet, slik vi hadde det under fastkursregimet som gjaldt fram til 10. desember 1992. I forskriften legges det derfor opp til fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken. Men valutaforskriften pålegger Norges Bank å holde kronekursen stabil mot europeiske valutaer. Rentenivået må dessuten tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner. Samtidig er det begrenset hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp og salg av valuta banken kan benytte for å holde krone­ kursen stabil. Det følger av dette at dersom presset på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den ene eller den andre retningen, skal banken la kronekursen endre seg på kort sikt, men innrette bruken av virkemidlene med sikte på at kursen bringes tilbake til utgangsleiet -- etter hvert, som det heter i forskriften. Forskriften tar på denne må­ ten høyde for at valutakursen kan avvike fra utgangsleiet, slik situasjonen bl.a. har vært nå i den senere tid, og slik den også var i begynnelsen av 1997. I forskriften heter det at «Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet si­ den kronen begynte å flyte 10. desember 1992.» Utgangsleiet for kronekursen er således ikke tallfestet i forskriften. Norges Bank utøver pengepolitikken på det­ te grunnlaget. Det tilligger Norges Bank å fastsette sig­ nalrente som ledd i bankens pengepolitiske virkemiddel­ bruk. La meg også si at det er vedtatt i statsbudsjettet, og en pengepolitikk rettet inn mot stabil valutakurs gir et grunnlag for moderate inntektsoppgjør neste år. På den måten legges det også til rette for en normalisering av kronekursen og en lavere rente. Regjeringen legger stor vekt på kontinuitet i pengepolitikken. Det pengepolitiske regimet ligger fast og er en viktig del av grunnlaget for det inntektspolitiske samarbeidet. Det var vel det jeg føler jeg burde si -- jeg tror ikke jeg har hoppet over noen av de spørsmålene som var stilt av de to representantene. Siv Jensen (Frp): Jeg forstår at finansministeren øn­ sker å skape ro og tillit knyttet til norsk pengepolitikk, men det er altså slik at de siste dagers uttalelser på ingen måte har bidratt til det. Det er velkjent at Fremskrittspartiet er uenig i dagens pengepolitikk, men ikke desto mindre er det når finans­ ministeren og i og for seg også sentralbanksjefen uttaler seg om disse spørsmål, av overveldende betydning at de er klare, konsise og i samsvar med hverandre. Det har jeg ikke oppfattet har vært tilfellet i de siste dagene. 18. des. -- 1) Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån 2) Ny saldering av statsbudsj. medrekna folketrygda 1998 1998 1442 Jeg registrerte at finansministeren sa at det ikke her­ sket noen uenighet mellom ham og sentralbanksjefen, og at man, hvis man leste avisen grundig, ville oppfatte at uenigheten ikke var der. Ja, jeg har lest Dagens Nærings­ liv svært grundig -- både i går og i dag -- og har ikke klart å konstatere at det som står der, skulle skape grunnlag for at det er enighet mellom finansministeren og sentral­ banksjefen i dette spørsmålet. Så sier finansministeren at valutaforskriften ikke tall­ fester utgangsleiet for den norske kronen. Nei, det er rett. Men den tidfester i forhold til utgangspunktet for når kronekursen skulle ligge mest mulig stabil i forhold til ecu. Og hvis den tidfester, ja, da vil den antakeligvis også tallfeste utgangsleiet samtidig. Det jeg har behov for å spørre finansministeren om, er: Er det slik at det er Norges Bank som nå utøver prak­ tiseringen av valutaforskriften og norsk pengepolitikk, eller er det Finansdepartementet som gjør det -- eller er det en blanding av Finansdepartementet og Norges Bank, litt avhengig av når departementet finner grunn til å blan­ de seg inn i dette spørsmålet? Statsråden sa at valutaforskriften åpner for at man skal la krona kunne flyte fritt på kort sikt. Det andre spørsmå­ let mitt er da: Hva er kort sikt? Nå har krona såkalt flytt i relativt mange uker, og det eneste resultatet vi har sett av det, er at rentene har forblitt høye, og at kronekursen har svekket seg ytterligere i forhold til det man åpenbart an­ ser som et naturlig leie for den norske kronen i henhold til denne stabiliteten. Så hvis «kort sikt» er begrepet man her benytter, ville det være interessant å få vite hvilken avgrensning man mener at dette aspektet har. Men det viktigste spørsmålet jeg ville ha svar på, var det første, nemlig: Hvem er det som nå utøver norsk pengepolitikk? Og skal Stortinget og markedet lytte til det sentralbank­ sjefen sier, eller til det finansministeren sier om dette spørsmålet? Per­Kristian Foss (H): Finansministeren uttalte at enhver offentlig debatt om penge­ og valutapolitikken er skadelig. Jeg vil nok ikke gå fullt så langt, men jeg er enig i at det kan være skadelig for enkelte typer aktører iallfall å drive en debatt om dette som øker uklarheten. Men jeg må få lov til å minne om at det var altså ikke re­ presentanter i Stortinget som startet med å uttale seg på en måte som gav grunnlag for en betydelig avisdebatt, det var det finansministeren selv som gjorde, gjengitt i Dagens Næringsliv i går. Når først saken er brakt opp, mener jeg det også er vår plikt å bidra til å søke en mulig klarhet. For meg synes det som om det fortsatt er en betydelig uenighet når man leser sentralbanksjefens uttalelser og hører finansminis­ teren. Og det dreier seg om følgende: Finansministeren sier at retningslinjene omtalt i bl.a. revidert nasjonalbud­ sjett ikke definerer et så smalt utgangsleie som 103­105. Samtidig er det klart at det er Norges Banks rettighet å tolke de retningslinjer som foreligger. Norges Bank tol­ ker retningslinjene slik at utgangsleiet er 103­105, og at kronen en eller annen gang skal tilbake dit. Det er to ver­ sjoner. Det er ikke én versjon -- det er to versjoner. Jeg vil ikke blande meg borti en debatt om hva som er rett eller galt -- det synes jeg i og for seg ikke er Stortin­ gets jobb i denne sammenheng -- men jeg konstaterer at vi fortsatt ikke har fått den nødvendige avklaring når det gjelder disse to tolkninger. Det er mulig at jeg er dårlig til å forstå, men jeg konstaterer at samtlige såkalte markeds­ aktører, økonomer, som altså har ulik oppfatning, slik f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet har, om valutapolitik­ ken som sådan, på tross av ulikt ståsted er enige om én ting, nemlig at de ikke skjønner hva finansministeren sier om valutapolitikk. Samtlige av dem som er gjengitt både i Finansavisen, Dagens Næringsliv og i Aftenposten i dag, har denne oppfatning. Og da tror jeg finansministe­ ren har et problem. Det er mulig man kan si at markedet også har det, men det er tross alt markedet som da avgjør. Og hvis man ikke kan klare å fremstille dette så klart at aktørene forstår det -- hvis det fortsatt står igjen et inn­ trykk av at Norges Bank og finansministeren har to ulike versjoner av hva som er utgangsleiet, eller friheten til å definere utgangsleiet -- har Norge også et problem, og jeg hadde håpet at finansministeren benyttet denne anled­ ning til å rydde uklarheten til side. Hill­Marta Solberg (A): Jeg tar til etterretning at Restad i sitt svar her stadfestet at det ikke er noen uenig­ het mellom finansministeren og sentralbanksjefen om hvordan valutapolitikken skal forstås, og hvordan for­ skriftene skal tolkes. Ikke desto mindre er det kommet uttalelser de senere dagene som tyder på det motsatte. Men når finansministeren bruker den anledning han her har -- som han er oppfordret til -- til å bringe klarhet i det­ te, må vi legge til grunn at det som finansministeren understreker i Stortinget, også er det som er gjeldende. Likevel gjenstår det et betydelig problem når uttalelser gitt til pressen og uttalelser som, slik jeg forstår, ikke er trukket tilbake, tyder på noe annet. Til slutt vil jeg understreke at jeg helt og fullt deler den oppfatningen som både finansministeren og flere her har gitt uttrykk for, at det i det hele tatt er lite tjenlig for vår situasjon med en løpende debatt om vår valutapoli­ tikk. Arbeiderpartiet har også forsøkt å etterleve det og har ikke vært en aktør i den diskusjonen som har pågått, verken de senere dagene eller tidligere. Men jeg benytter også gjerne den anledningen jeg har akkurat her og nå til på vegne av Arbeiderpartiet å slå fast og konstatere at vi mener det er riktig å stå på den politikk som føres. Vi mener det er riktig ikke minst i urolige og turbulente ti­ der å ha ro og ha is i magen, som det heter, for å stå gjen­ nom vindkastene. Det tror vi tjener norsk økonomi, og det uttrykker vi gjerne vår fulle støtte til. Lars Gunnar Lie (KrF): Eg meiner statsråden med det innlegget han hadde, har klargjort at det ikkje er noka usemje mellom sentralbanksjefen og finansministeren i forståinga av valutaforskrifta som Noregs Bank skal sty­ ra etter. For å vera på den sikre sida har eg lyst til å sitera kor­ leis den lyder: 18. des. -- Voteringer 1998 1443 «Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet et­ ter at kronen begynte å flyte 10. desember 1992.» Med andre ord: Penge­ og valutapolitikken ligg fast og skal styrast av Noregs Bank etter dei retningslinene som er gjevne, og som eg her har sitert, dvs. valutafor­ skrifta frå 1994. Det er eit breitt fleirtal i Stortinget -- Arbeidarpartiet, Høgre og sentrumspartia -- som har gje­ ve uttrykk for støtte til dette gjennom finansinnstilling­ ane, både i revidert i fjor, i revidert i vår og no seinast i den siste finansinnstillinga. Det er også viktig for oss som stortingsrepresentantar å medverka til å skapa den roa omkring valutapolitikken som er naudsynt av omsyn til landet. Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror jeg vil kom­ mentere innleggene i motsatt rekkefølge av det de ble holdt. Jeg skal ikke gi for mye ros til komiteens leder, for han skal selvfølgelig stille opp, og det gjør han alltid, så det er dermed sagt. Det skulle nå bare mangle, for vi er fullstendig enige om den pengepolitikken som skal føres. La meg også si at jeg verdsetter Hill­Marta Solbergs innlegg. Det er et godt bidrag til å skape den ro som jeg går ut fra at de fleste av oss ønsker omkring pengepoli­ tikken. Nå er det ikke så mye presse til stede her, men den er så vidt representert, så derfor må jeg regne med at også det som sies av oss alle her og nå, kan bli omtalt i mediene. Man vet jo hvor lite som skal til før man får i gang en offentlig debatt. Jeg viser bare til at Per­Kristian Foss for ikke mange dager siden kom til å uttale seg på en måte som gjorde at han deretter måtte ut i Dagens Næringsliv for å presisere hva han egentlig hadde ment. Det er ikke lett å bli forstått på den måten man ønsker. Jeg har vel ikke så mye mer å si enn det jeg sa i mitt forrige innlegg, som for øvrig var mer eller mindre ord for ord nøyaktig det samme som jeg sa til et stort presse­ korps på Thorbjørnrud i går, men som allikevel tydelig­ vis ikke er blitt forstått, ut fra oppslagene i mediene i dag. Da får man vurdere om det jeg har sagt her, som alt­ så er det samme som ble sagt på Thorbjørnrud i går, er av en slik art at det gir grunnlag for stor misforståelse. Jeg viser igjen til at valutaforskriften ikke inneholder noen tallfesting av utgangsleie. Jeg siterte, og komiteens leder siterte enda mer grundig, valutaforskriften på det aktuelle området. Det er den forskrift som sentralbanken forvalter pengepolitikken med utgangspunkt i. Det er selvsagt riktig at det er sentralbanken som må definere hvordan denne forskriften er å forstå, og utøve penge­ politikken ut fra det. Så var det vel et par spørsmål som Siv Jensen stilte, som jeg ikke har besvart, bl.a.: Hvor lenge skal man ak­ septere at kronen er utenfor utgangsleiet? Det er det hel­ ler ikke noe definert svar på. Nå har den vært ca. fire må­ neder utenfor leiet. I 1997 var den vel omtrent dobbelt så lenge utenfor leiet, men den kom tilbake igjen. Utover det vil jeg ikke definere hva som er en akseptabel perio­ de, hvor lenge kronen kan få lov til å svinge seg utenfor utgangsleiet før den må tilbake igjen. Så er det riktig som Siv Jensen innledet med, at fi­ nansministeren ønsker å skape ro om pengepolitikken. Det synes jeg også andre politikere burde ønske, å bidra til at det skapes ro om pengepolitikken, uavhengig av hva man måtte mene om den. Det vil vi alle sammen, ikke minst landet, tjene på. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11. (Votering, se side 1444) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klar for votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 52 (1997­98) ­ Om Sametingets virksom­ het 1997 ­ vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Ågot Valle på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tje­ nestetiden for sivile vernepliktige ikke skal kunne for­ lenges som følge av en eventuell økning i antallet fri­ takssøknader.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­ mer ikke bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen fremme en proposi­ sjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1998.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 58 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.14.17) 18. des. -- Voteringer 1998 1444 Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjon i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpoli­ tisk Folkevalgte ble med 69 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.14.48) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen, på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 13. februar 1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn som skal ha fradrag i inntekten et­ ter skatteloven § 44 syttende ledd, slik at rednings­ skøyter tilhørende Norsk Selskab til Skibbrudnes Red­ ning skal anses som skip i fart selv om fartøyet måler under 100 brutto registertonn.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpoli­ tisk Folkevalgte ble med 70 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.15.35) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskritts­ partiet og Tverrpolitisk Folkevalgte oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelle­ delt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes i klasse 1.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Fol­ kevalgte ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.16.10) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Finansdepartementet fastsette gren­ sen for skattlegging av ansattes opsjoner ved tildeling til 600 000 kroner. Videre ber Stortinget Regjeringen evaluere ordningen med tanke på forenkling.» Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vars­ let at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes med 56 mot 43 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.16.45) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 1998: «Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortin­ get et forslag til hvordan fradragsordningen for fag­ foreningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/bi­ drag til andre frivillige organisasjoner.» Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vars­ let at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes med 59 mot 43 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.17.29) Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 55 (1997­98) Kredittmeldinga 1997 ­ vert å leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstillet: I. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye, langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 50 000 mill. kroner i 1999. II. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 150 000 mill. kroner. III. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande andre kortsiktige lån blir halden uendra på 90 000 mill. kroner. IV. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lån i utlandet i 1999 til eit beløp motsvarande 10 000 mill. 18. des. -- Voteringer 1998 1445 kroner utrekna på grunnlag av valutakursane pr. 30. september 1998. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det vil først bli votert over I ­ med unn­ tak av kap. 1618 -- II, III, IV, og V. Komiteen hadde innstillet: v e d t a k : På statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1998 gjøres følgende endringer: I. Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med fra kr 66 650 000 til kr 69 001 000 kr 2 351 000 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner: 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, n e d s e t t e s med fra kr 197 824 000 til kr 171 824 000 kr 26 000 000 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner, f o r h ø y e s med fra kr 528 094 000 til kr 548 094 000 kr 20 000 000 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157): 74 Tilskudd til parallellfinansiering, kan overføres, n e d s e t t e s med fra kr 257 000 000 til kr 237 000 000 kr 20 000 000 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA): 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med fra kr 230 200 000 til kr 250 200 000 kr 20 000 000 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med fra kr 80 450 000 til kr 82 350 000 kr 1 900 000 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620): 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med fra kr 63 200 000 til kr 80 200 000 kr 17 000 000 22 Folke­ og boligtelling i år 2000, n e d s e t t e s med fra kr 9 800 000 til kr 8 800 000 kr 1 000 000 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606): 89 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med fra kr 15 571 000 000 til kr 16 307 000 000 kr 736 000 000 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag: 90 Avdrag, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med fra kr 3 251 000 000 til kr 23 234 000 000 kr 19 983 000 000 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner, avdrag og innløsning (jf. kap. 1650 post 89, kap. 5331 og kap. 5606): 90 Avdrag og innløsning, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med fra kr 100 000 000 til kr 90 000 000 kr 10 000 000 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.: 88 Renter, provisjon m.m., overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med fra kr 1 406 000 000 til kr 1 396 000 000 kr 10 000 000 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag: 92 Avdrag, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med fra kr 16 206 000 000 til kr 15 430 000 000 kr 776 000 000 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med fra kr 6 541 731 000 til kr 49 658 000 kr 6 492 073 000 Kap. 2315 Lønnsreguleringer for offentlige tjenestemenn: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med fra kr 138 514 000 til kr 0 kr 138 514 000 18. des. -- Voteringer 1998 1446 Kap. 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800): 50 Overføring til fondet, n e d s e t t e s med fra kr 87 151 000 000 til kr 45 731 016 000 kr 41 419 984 000 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620): 2 Spesialoppdrag, f o r h ø y e s med fra kr 63 200 000 til kr 80 200 000 kr 17 000 000 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, f o r h ø y e s med fra kr 49 774 000 til kr 100 254 000 kr 50 480 000 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån (jf. kap. 1650 post 89, kap. 1652 og kap. 5606): 90 Avdrag fra Norges Kommunalbank, n e d s e t t e s med fra kr 20 000 000 til kr 5 000 000 kr 15 000 000 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer: 91 Alminnelige fordringer, f o r h ø y e s med fra kr 30 280 000 til kr 30 529 000 kr 249 000 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond: 50 Overføring, n e d s e t t e s med fra kr 3 366 972 000 til kr 0 kr 3 366 972 000 51 (NY) Overført utbytte og renter m.v., bevilges med kr 382 000 000 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank: 70 Overføring, n e d s e t t e s med fra kr 3 811 000 000 til kr 3 810 984 000 kr 16 000 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt m.v., f o r h ø y e s med fra kr 2 352 000 000 til kr 13 500 000 000 kr 11 148 000 000 71 Toppskatt, n e d s e t t e s med fra kr 10 995 000 000 til kr 0 kr 10 995 000 000 72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med fra kr 62 263 000 000 til kr 66 000 000 000 kr 3 737 000 000 Kap. 5506 Avgift av arv og gaver: 70 Avgift, n e d s e t t e s med fra kr 1 300 000 000 til kr 1 100 000 000 kr 200 000 000 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum: 71 Ordinær skatt på formue og inntekt, n e d s e t t e s med fra kr 14 500 000 000 til kr 9 100 000 000 kr 5 400 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter, n e d s e t t e s med fra kr 19 500 000 000 til kr 11 000 000 000 kr 8 500 000 000 73 Produksjonsavgift, n e d s e t t e s med fra kr 5 300 000 000 til kr 4 000 000 000 kr 1 300 000 000 74 Arealavgift m.v., n e d s e t t e s med fra kr 500 000 000 til kr 350 000 000 kr 150 000 000 Kap. 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinental­ sokkelen: 70 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 3 100 000 000 til kr 3 200 000 000 kr 100 000 000 Kap. 5511 Tollinntekter: 70 Toll, n e d s e t t e s med fra kr 2 615 000 000 til kr 2 442 000 000 kr 173 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h ø y e s med fra kr 2 600 000 til kr 5 000 000 kr 2 400 000 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.: 70 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 106 100 000 000 til kr 110 000 000 000 kr 3 900 000 000 Kap. 5526 Avgift på alkohol: 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., n e d s e t t e s med fra kr 4 650 000 000 til kr 4 475 000 000 kr 175 000 000 18. des. -- Voteringer 1998 1447 72 Produktavgift på øl, n e d s e t t e s med fra kr 3 550 000 000 til kr 3 440 000 000 kr 110 000 000 73 Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m., f o r h ø y e s med fra kr 64 000 000 til kr 71 000 000 kr 7 000 000 74 Emballasjeavgift på øl, n e d s e t t e s med fra kr 16 000 000 til kr 15 000 000 kr 1 000 000 75 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer, f o r h ø y e s med fra kr 175 000 000 til kr 185 000 000 kr 10 000 000 Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.: 72 Avgift på salgs­ og skjenkerettigheter, f o r h ø y e s med fra kr 300 000 til kr 500 000 kr 200 000 73 Vinmonopolavgiften, f o r h ø y e s med fra kr 21 700 000 til kr 27 200 000 kr 5 500 000 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer: 70 Avgift, n e d s e t t e s med fra kr 6 927 000 000 til kr 6 750 000 000 kr 177 000 000 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.: 71 Engangsavgift på motorvogner m.m., f o r h ø y e s med fra kr 9 650 000 000 til kr 10 100 000 000 kr 450 000 000 72 Årsavgift, f o r h ø y e s med fra kr 4 130 000 000 til kr 4 260 000 000 kr 130 000 000 73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med fra kr 215 000 000 til kr 214 000 000 kr 1 000 000 75 Omregistreringsavgift, f o r h ø y e s med fra kr 1 395 000 000 til kr 1 400 000 000 kr 5 000 000 76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med fra kr 11 650 000 000 til kr 11 300 000 000 kr 350 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), f o r h ø y e s med fra kr 3 642 000 000 til kr 3 830 000 000 kr 188 000 000 Kap. 5537 Avgifter på båter m.v.: 71 Avgift på båtmotorer, f o r h ø y e s med fra kr 90 000 000 til kr 110 000 000 kr 20 000 000 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft: 70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med fra kr 3 515 000 000 til kr 3 300 000 000 kr 215 000 000 Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v.: 70 Avgift på mineralolje, n e d s e t t e s med fra kr 1 895 000 000 til kr 1 665 000 000 kr 230 000 000 71 Avgift på smøreolje, n e d s e t t e s med fra kr 72 000 000 til kr 68 000 000 kr 4 000 000 Kap. 5544 Avgift på kull og koks: 70 Avgift, n e d s e t t e s med fra kr 13 000 000 til kr 8 000 000 kr 5 000 000 Kap. 5545 Miljøavgifter i landbruket: 71 Miljøavgift, plantevernmidler, f o r h ø y e s med fra kr 26 000 000 til kr 45 000 000 kr 19 000 000 Kap. 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift: 70 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 797 000 000 til kr 808 000 000 kr 11 000 000 Kap. 5556 Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.: 70 Produktavgift, f o r h ø y e s med fra kr 850 000 000 til kr 875 000 000 kr 25 000 000 71 Emballasjeavgift, n e d s e t t e s med fra kr 13 000 000 til kr 11 000 000 kr 2 000 000 18. des. -- Voteringer 1998 1448 Kap. 5557 Avgift på sukker: 70 Avgift, n e d s e t t e s med fra kr 245 000 000 til kr 200 000 000 kr 45 000 000 Kap. 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.: 70 Produktavgift, n e d s e t t e s med fra kr 34 000 000 til kr 30 000 000 kr 4 000 000 71 Emballasjeavgift, f o r h ø y e s med fra kr 36 000 000 til kr 39 000 000 kr 3 000 000 Kap. 5565 Dokumentavgift: 70 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 2 110 000 000 til kr 2 500 000 000 kr 390 000 000 Kap. 5571 Totalisatoravgift: 70 Avgift, n e d s e t t e s med fra kr 67 000 000 til kr 62 000 000 kr 5 000 000 Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751): 70 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 82 500 000 til kr 87 500 000 kr 5 000 000 Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750): 71 Kontrollavgift, f o r h ø y e s med fra kr 22 330 000 til kr 25 230 000 kr 2 900 000 Kap. 5580 Avgift på flyging av passasjerer: 72 Avgift, f o r h ø y e s med fra kr 909 500 000 til kr 931 500 000 kr 22 000 000 Kap. 5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.: 70 Avgift på kassetter, f o r h ø y e s med fra kr 38 000 000 til kr 42 000 000 kr 4 000 000 72 Avgift på radio­ og fjernsynsmateriell m.v., n e d s e t t e s med fra kr 330 000 000 til kr 290 000 000 kr 40 000 000 Kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren: 70 Inntekter fra frekvenser, f o r h ø y e s med fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000 kr 10 000 000 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, f o r h ø y e s med fra kr 2 000 000 til kr 5 000 000 kr 3 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer, f o r h ø y e s med fra kr 100 000 til kr 127 000 kr 27 000 83 Av alminnelige fordringer, n e d s e t t e s med fra kr 350 000 000 til kr 200 000 000 kr 150 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter, n e d s e t t e s med fra kr 600 000 til kr 0 kr 600 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, n e d s e t t e s med fra kr 4 085 589 000 til kr 3 650 000 000 kr 435 589 000 Kap. 5606 Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån (jf. kap. 1650 post 89, kap. 1652 og kap. 5331): 80 Renter, n e d s e t t e s med fra kr 4 000 000 til kr 1 000 000 kr 3 000 000 Kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet: 90 Statkorn Holding A/S, n e d s e t t e s med fra kr 200 000 000 til kr 0 kr 200 000 000 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, f o r h ø y e s med fra kr 43 745 000 000 til kr 45 300 000 000 kr 1 555 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, f o r h ø y e s med fra kr 59 275 000 000 til kr 61 000 000 000 kr 1 725 000 000 Kap. 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800): 50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med fra kr 18 260 300 000 til kr 17 034 500 000 kr 1 225 800 000 18. des. -- Referat -- Ad forhandl. med EU om Schengen­samarb. -- hovedinnh. i avtaleutkastet 1998 1449 II. Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­ behov for 1998 dekkes ved statstilskudd. III. Stortinget samtykket i at en uoppklart differanse i tid­ ligere års statsregnskap på kr 28 287 635,57 mellom fak­ tisk innbetalt avgift og det som er registrert som inntekt under kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. rettes i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for for­ skyvinger i balansen i statsregnskapet for 1998. IV. Stortinget samtykker i at Sosial­ og helsedeparte­ mentet får fullmakt til å avskrive og ettergi fordringer til bl.a. fylkeskommuner, selvbetalende pasienter og trygde­ kontorer på til sammen inntil 5,275 mill. kroner på Riks­ hospitalet. V. Stortinget samtykker i at bevilgningen på statsbud­ sjettet for 1998 under kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, gjøres overførbar med tilføyelse av stikkordet «kan overføres». Presidenten: Til innstillingens forslag til vedtak fore­ ligger det her noen korreksjoner som komiteens leder har redegjort for. Følgende endringer skal gjøres: Post 73 under kap. 5527 skal utgå. Det skal også kapitlene 5545, 5571 og 5577. Disse endringer medfører følgende korreksjon i kap. 5800 Statens petroleumsfond: Post 50 Overføring fra fondet, nedsettes med 1 201 300 000 kr, fra 18 260 300 000 kr til 17 059 000 000 kr. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med de nevnte korreksjoner -- bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over kap. 1618: Komiteen hadde innstillet: Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.19.30) S a k n r . 1 2 Referat 1. (96) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om å foreta gentesting av ulv i Norge (Dokument nr. 8:20 (1998­99)) 2. (97) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om fjerning av oter fra listen over truede arter i Norge (Dokument nr. 8:21 (1998­99)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen. 3. (98) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­ sen om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann og farledsbevis (Dokument nr. 8:19 (1998­99)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 4. (99) Forelegg for Stortinget av overenskomster inn­ gått med fremmede makter i 1996 Enst.: Sendes utenrikskomiteen. 5. (100) Sørreisa kommune sender skriv datert 9. desem­ ber 1998 med uttalelse fra kommunestyret om statlige overføringer til kommunene Enst.: Vedlegges protokollen. Ad forhandlingene med EU om Schengen­samarbeidet -- hovedinnholdet i avtaleutkastet. Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg har bedt om å få lov til å gi en redegjørelse om resultatet av de institu­ sjonelle forhandlingene med EU om Schengen­avtalen, og vil gjerne takke for at jeg har fått anledning til det. Stortingets flertall besluttet 9. juni 1997 å gi samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen mellom Norge, Is­ land og Schengen­landene. De tre regjeringspartiene samt SV og RV stemte imot. Vår begrunnelse for å stem­ me imot Schengen­avtalen var bl.a. personvernhensyn, flyktning­ og asylpolitikken, behovet for grensekontroll og Schengen­avtalens integrering i EU. Kap. 5999 Statslånemidler: 90 Lån, f o r h ø y e s med fra kr 26 098 000 000 til kr 46 758 000 000 kr 20 660 000 000 Kap. 1618 Skattedirektoratet ­ skatteetaten (jf. kap. 4618): 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................ kr15000000 fra kr 2 601 400 000 til kr 2 616 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................................................... kr15000000 fra kr 116 100 000 til kr 101 100 000 18. des. -- Referat -- Ad forhandl. med EU om Schengen­samarb. -- hovedinnh. i avtaleutkastet 1998 1450 Jeg vil understreke at Regjeringens prinsipielle syn på Schengen, slik det er uttrykt i Voksenåserklæringen, står fast. Regjeringen la i Voksenåserklæringen til grunn at stortingsflertallet ønsket at det skulle føres forhandlinger med EU om å videreføre norsk tilknytning til Schengen­ samarbeidet også etter at det integreres i EU. Regjerin­ gen uttalte i tilknytning til dette at den under forhandlin­ gene ville arbeide for å ivareta norske interesser på best mulig måte, bl.a. for å sikre opprettholdelse av den nor­ diske passunionen. Dette har Regjeringen gjort. Både forberedelsene til forhandlingene og gjennomføringen av dem har krevd betydelig innsats fra norsk side. Forhandlingene har vært blant de prioriterte oppgaver både i Utenriksdepartemen­ tet og Justisdepartementet, og har krevd betydelige res­ surser. Regjeringen har også trukket inn uavhengig juridisk ekspertise for å sikre en grundig vurdering av de konsti­ tusjonelle spørsmålene som kom opp i tilknytning til en ny Schengen­avtale. En slik grundig vurdering varslet Regjeringen i Voksenåserklæringen at den ville foreta. Regjeringen oppnevnte i mai i år en referansegruppe av fem juridiske eksperter som skulle gi råd til forhand­ lingsdelegasjonen i dens løpende vurdering av de konsti­ tusjonelle spørsmålene som forhandlingene reiste. Det er avholdt i alt 13 møter mellom referansegruppen og for­ handlingsdelegasjonen forut for og under forhand­ lingene. Referansegruppens medlemmer gav viktige innspill som fikk konkrete utslag i de norske posisjonene under forhandlingene. Flere av innspillene bidrog til forbedrin­ ger i avtaleteksten sett fra norsk side. Regjeringen mener at den institusjonelle avtalen som er fremforhandlet, er en tilfredsstillende avtale ut fra de forutsetninger den hadde for forhandlingene. La meg for ordens skyld understreke at forhandlingene har dreiet seg om de institusjonelle løsningene for at Norge og Island skal kunne delta i Schengen­samarbeidet når dette inte­ greres i EU. Det har altså ikke vært forhandlet om det materielle innholdet i Schengen­samarbeidsavtalen. Det materielle innholdet tok Stortinget stilling til i juni 1997, da samarbeidsavtalen ble behandlet. Regjeringen har fremforhandlet den institusjonelle av­ talen med EU på folkerettslig grunnlag. Vi skal altså ikke delta i Schengen­samarbeidet på overnasjonalt grunnlag. Det ville ha vært i strid med folkets nei i folkeavstemnin­ gen om EU­medlemskap. EU på sin side har hatt EUs traktatgrunnlag som ut­ gangspunkt for forhandlingene. For EU dreier det seg om en avtale som skal inngå som en del av EUs rettslige grunnlag. Partenes utgangspunkt i forhandlingene har så­ ledes vært ulike, og dette har medført begrensninger på alle sider når det gjelder de resultater vi er kommet fram til. Det ble tidlig i forhandlingene klart at det måtte søkes en løsning spesielt for den konkrete situasjonen -- en så­ kalt «sui generis»­løsning. Det viste seg bare i begrenset utstrekning mulig å søke inspirasjon i løsninger som er lagt til grunn i andre avtaler. Tidvis i forhandlingene var det derfor vanskelig å finne fram til et balansepunkt som alle parter kunne akseptere. Gitt partenes ulike forutset­ ninger og Regjeringens utgangspunkt for forhandlingene har resultatet alt i alt blitt en avtale som er så god for Norge som det er mulig å få til innenfor rammene for for­ handlingene. Blant de forhold som etter mitt syn gjør dette til en til­ fredsstillende avtale for Norge, vil jeg først trekke fram at avtalen ikke gir EF­domstolen myndighet i Norge. Den gir heller ikke EU­kommisjonen eller andre EU­or­ ganer noen overvåkingsrolle. Jeg ser det også som en fordel at samarbeidet mellom Norge, Island og EU skal foregå i en felleskomite som et­ ter avtalen opprettes utenfor EUs institusjonelle rammer. Alle spørsmål innenfor avtalens virkeområde skal drøftes i felleskomiteen. Avtalens virkeområde samsvarer i all hovedsak med virkeområdet for Schengen­samarbeids­ avtalen. Selv om avtalen har en særskilt bestemmelse om felleskomiteens drøftelser på ministernivå, vil vi i praksis kunne få drøftet ethvert spørsmål vi ønsker, også på mi­ nisternivå. Et annet positivt trekk ved avtalen er at når det skal gjøres bruk av eksperter ved utarbeidelse av forslag til nye regler, skal kommisjonen ifølge avtalen innhente råd fra norske og islandske eksperter på samme måte som fra EU­landenes eksperter. Det er videre positivt at det erkjennes i avtalen at der­ som EU­kommisjonen skulle få delegert myndighet av EUs råd til å utarbeide regelverk på et avgrenset område, skal det forhandles fram en ordning om en tilknytning til slik regelutvikling også for Norge og Island. Jeg vil også nevne at uavhengig av at det formelle vedtaket om nye regler skal treffes i EUs råd for EU­si­ den, skal Norge og Island på selvstendig grunnlag ta stil­ ling til om de godtar vedtaket. Norge og Island vil ikke måtte ta stilling til vedtak som ikke har vært drøftet med oss i fellesorganet. Det er også en klar forbedring fra reglene i samar­ beidsavtalen når det gjelder situasjonen dersom Norge eller Island ikke finner å kunne akseptere et vedtak fattet av EUs råd. Samarbeidsavtalen inneholder ingen bestem­ melser om rett til å få drøftet spørsmålet om å videreføre avtalen i en slik situasjon. Det vil da bli automatisk opp­ hør. Den nye avtalen gir fellesorganet kompetanse til innen 90 dager å treffe vedtak om at avtalen skal videre­ føres dersom det finnes en løsning som gjør dette mulig. I dette ligger bl.a. en mulighet for at partene kan bli enige om å videreføre avtalen også om det skulle bli ulik regel­ utvikling. Først dersom fellesorganet ikke enes om en løsning, vil avtalen opphøre. Videre er oppsigelsesadgangen etter avtalen nå ube­ tinget, i motsetning til i samarbeidsavtalen, hvor det må foreligge alvorlig uenighet for at en part skal kunne si opp avtalen. Jeg ser det videre som positivt at det i en felleserklæ­ ring til avtalen også forutsettes drøftelser mellom parla­ mentarikere fra Norge, Island og Europa­parlamentet i Schengen­saker. Dette forutsettes å skje gjennom det ek­ sisterende parlamentarikersamarbeidet mellom hen­ 18. des. -- Referat -- Ad forhandl. med EU om Schengen­samarb. -- hovedinnh. i avtaleutkastet 1998 1451 holdsvis Norge og Europaparlamentet og Island og Europa­ parlamentet. Det har ikke ligget i mandatet til referansegruppen av uavhengige juridiske eksperter å utarbeide en felles vur­ dering av de konstitusjonelle spørsmål avtalen reiser. Imidlertid står gruppens medlemmer selvsagt fritt til å ut­ tale seg -- samlet eller hver for seg -- om de konstitusjo­ nelle spørsmål avtalen reiser. Samtlige medlemmer av referansegruppen er kommet til den hovedkonklusjon at det er konstitusjonelt holdbart for et alminnelig flertall på Stortinget å godkjenne utkas­ tet til avtale med EU etter Grunnloven § 26 annet ledd. Gruppens medlemmer er derimot uenige i synet på hvor nær avtalen ligger Grunnlovens grenser. Gruppens med­ lemmer baserer seg på ulike premisser som de vektlegger forskjellig. Enkelte har konkrete forutsetninger som grunnlag for sin hovedkonklusjon. Regjeringen anser -- ut fra de utgangspunkt som jeg omtalte innledningsvis -- at den institusjonelle avtale som er fremforhandlet med EU, er så god for Norge som det er mulig å få til innenfor rammene for forhandlingene og partenes ulike utgangspunkt. Regjeringen anser på denne bakgrunn resultatet av forhandlingene som tilfredsstil­ lende. Regjeringen vil derfor anbefale at avtalen om de institusjonelle løsningene blir undertegnet. De konstitusjonelle vurderinger som har vært foretatt, og som jeg nettopp har vært inne på, har vært viktige for Regjeringens videre arbeid med disse spørsmål. Regje­ ringen finner etter en foreløpig vurdering at det kan anses å ligge innenfor Stortingets handlingsrom å behandle spørsmålet om å gi samtykke til ratifikasjon av avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd. Regjeringen legger i denne sammenheng også vekt på det forhold at samar­ beidsavtalen i samsvar med stortingsflertallets syn ble behandlet etter Grunnloven § 26 annet ledd. Regjeringen tar sikte på at Stortinget får seg forelagt det avtaleutkastet om institusjonelle løsninger som er fremforhandlet med EU, i en proposisjon som kan be­ handles i løpet av vårsesjonen 1999. Denne vil inneholde en grundig konstitusjonell vurdering. Presidenten: Presidenten vil nå åpne for at en repre­ sentant fra hver partigruppe får ordet én gang i inntil fem minutter. Thorbjørn Jagland (A): Jeg takker for redegjørel­ sen. Det er svært positivt at det nå foreligger en avtale som er undertegnet, og som sikrer innholdet i den opprin­ nelige Schengen­samarbeidsavtalen og dermed også den nordiske passfriheten. Det er også positivt at Regjeringen er i stand til å anbefale avtalen. Nå må Stortinget bare vente på proposisjonen, slik at behandlingen av den kan komme i gang. Jan Petersen (H): Jeg vil også gjerne takke for rede­ gjørelsen. Det var nyttig å få denne informasjonen. På bakgrunn av den kan man bare konstatere at saken er klar til å sendes Stortinget, slik at Stortinget kan behandle den på det grunnlaget Regjeringen fremlegger for oss. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det er ikke lagt opp til noen bred debatt om denne avtalen. Det materielle innhold har vi jo allerede vedtatt, så det er bare et spørs­ mål om de institusjonelle endringer, som var nødvendige fordi avtalekomplekset skulle inn i EU og deres institu­ sjoner. Jeg vil bare si at det danner seg nå et mønster når det gjelder Norges forhold. Vi har først EØS­avtalen, hvor vi reelt sett egentlig bare har å tilpasse oss vedtak som blir truffet i organer hvor vi ikke er til stede. Vi har en utvidelse når det gjelder veterinæravtalen. Det samme gjelder i grunnen våre økonomiske, ganske vesentlige bi­ drag til forskningsprogrammene, hvor vi har liten innfly­ telse med hensyn til hva det egentlig skal forskes på. Den samme situasjonen er vi faktisk også i når det gjelder VEU, hvor vi har stemmerett i forskjellige komiteer, men vi har ikke stemmerett i forsamlingen. Nå er det snakk om at også VEU skal trekkes inn i EU­systemet, og da vil vår innflytelse der bli tilsvarende redusert, for når vi ikke er medlemmer, kan vi ikke være med i disse institu­ sjonene. Jeg hadde bare lyst til å minne om at dette etter hvert begynner å bli et litt problematisk mønster. For øv­ rig bekymrer ikke denne avtalen meg særlig, for jeg har vanskelig for å forestille meg at det med hjemmel i denne avtalen kan treffes vedtak som er spesielt ubehagelige for Norge. Einar Steensnæs (KrF): Det synes som om Regje­ ringen har gjort en meget god jobb, i tråd med det som utenriksministeren orienterte om, og de reaksjoner som er kommet fra de ulike partiene så langt når det gjelder den redegjørelse som utenriksministeren nylig har gitt. Jeg legger vekt på det som utenriksministeren sa om at en del av de løsninger som er funnet, er en klar for­ bedring i forhold til samarbeidsavtalen. Jeg legger også vekt på at parlamentarikerne blir trukket inn i dette. Med de erfaringer vi har fra EØS­samarbeidet og EFTA­sam­ arbeidet, tror jeg det kan være en ubetinget fordel. Jeg vil endelig legge vekt på at også Regjeringens eget ekspert­ panel bekrefter at de løsninger som er funnet, ligger klart innenfor Grunnlovens bestemmelser, slik at det nå synes som om det ligger an til en god og ryddig behandling av denne saken når den varslede proposisjonen blir fremmet for Stortinget til våren. Johan J. Jakobsen (Sp): Senterpartiet tar til etter­ retning at Regjeringen har utført sitt oppdrag om å fram­ forhandle den institusjonelle avtalen som Schengen­sam­ arbeidets integrering i EU nødvendiggjør. Jeg registrerer også med tilfredshet at dette fortsatt skjer på et folke­ rettslig grunnlag, og at EU­domstolen, etter det som er opplyst, ikke vil kunne få myndighet på norsk terri­ torium. Jeg viser til at sentrumspartiene i Voksenåsdokumen­ tet forpliktet seg til å arbeide for å ivareta norske interes­ ser, bl.a. den nordiske passunionen, i disse forhandlingene med EU. I Voksenåsdokumentet varslet sentrumspar­ tiene også at det skulle gjennomføres en vurdering av de konstitusjonelle spørsmål knyttet til Schengen, og dette oppdraget er også gjennomført og i tråd med forutsetnin­ 18. des. -- Referat -- Ad forhandl. med EU om Schengen­samarb. -- hovedinnh. i avtaleutkastet 1998 1452 gene. Den konstitusjonelle gruppen har bistått de norske forhandlerne under prosessen og har også foretatt en to­ talvurdering av den institusjonelle avtalen, og gruppens konklusjon er, som det ble opplyst av utenriksministeren, at dette er det som benevnes som «konstitusjonelt hold­ bart». Den institusjonelle rammen for den avtale som ble vedtatt i Stortinget i juni 1997, synes å være forbedret på en del punkter, bl.a. når det gjelder oppsigelsesadgangen. Uten at jeg har hatt tilgang til den endelige tekst, synes det som om forhandlerne åpenbart har gjort en god jobb, vel å merke i forhold til de rammer som Stortinget har gitt for denne prosessen. Jeg merker meg at det er nett­ opp i forhold til de gitte rammer og forutsetninger at Re­ gjeringen mener at den institusjonelle avtalen er tilfreds­ stillende. Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministe­ ren for redegjørelsen, som etter SVs syn klargjør følgen­ de: Regjeringen kommer til å anbefale Stortinget å un­ dertegne avtalen. Det er heller ikke varslet noen dissen­ ser i Regjeringen på dette. Og Regjeringen vil anbefale Stortinget å godkjenne avtalen med alminnelig flertall. Fra SVs side har vi et par kommentarer. Den ene drei­ er seg om framgangsmåten. Utenriksministeren var vel­ dig påpasselig med å henvise til den juridiske ekspertisen og det utvalget som Regjeringen har konsultert under­ veis, og understreker at det er holdt 13 møter, og at dette utvalget av jurister har hatt betydelig innvirkning på re­ sultatet. Dette utvalget har ikke fått i oppdrag å framlegge noe skriftlig. For representanter som ikke sitter i regjering, er det derfor ikke mulig å gå inn i diskusjonen og de vurde­ ringene som disse juristene faktisk har gjort. Det SV øn­ sker seg, er at de ulike avveiningene og vektleggingene som her er gjort, blir lagt fram i proposisjonen åpent og greit. Vi vet at konklusjonen er ens blant juristene, men at det er litt forskjellig i hvilken grad man har vært i tvil om det er innenfor Grunnlovens rammer. Men utenriks­ ministeren sier jo også at man kommer til å legge grun­ dig vekt på de konstitusjonelle forholdene i det som leg­ ges fram i proposisjonen. Vi regner med at man viser kort i den sammenheng. Etter SVs oppfatning er det to ting som nå er annerle­ des. Den ene er den konstitusjonelle biten som er fram­ provosert av at Schengen blir en del av EU­systemet, som også kan medføre nye gråsoner i forholdet mellom Norges regelverk og EUs. Den andre er at siden Norge tilsluttet seg Schengen, er det mange nye vedtak som er lagt inn i Schengen, f.eks. Europol og Eurodac. Det betyr også at avtalens innholdsmessige karakter kan være for­ andret, og at vi må se nærmere på om det er slik at avta­ len er mer omfattende enn da Schengen var til behand­ ling sist, og om det materielle innholdet faktisk også er noe annerledes. Som kjent for Stortinget gikk SV imot at Norge skulle undertegne Schengen­avtalen ved forrige stortingsbe­ handling, og det er det som kommer til å ligge til grunn for vårt videre arbeid med denne avtalen også. Vi kom­ mer selvsagt til å legge vekt på de konstitusjonelle for­ hold i den videre behandling, men også på hvilke førin­ ger dette dreier seg om i forhold til den flyktning­ og asylpolitikken Norge kan føre, og de personvernspørsmål som det måtte reise i forholdet mellom ønsket om per­ sonvern og ønsket om et effektivt politisamarbeid for å bekjempe kriminalitet på den andre siden. Gunnar Kvassheim (V): Som det framgikk av uten­ riksministerens redegjørelse, stemte Venstre i 1997 mot Schengen­avtalen. Vi vektla personvernhensyn, asyl­ og flyktningpolitikken og behovet for effektiv grensekon­ troll. I forbindelse med Voksenåserklæringen ble det av­ klart at Regjeringen ville legge til grunn flertallets ønske, som åpnet for at en skulle forhandle om en løsning av de institusjonelle spørsmål for å kunne videreføre Schen­ gen­samarbeidet etter at det integreres i EU. Regjeringen har under forhandlingene ivaretatt Norges interesser på beste måte. Jeg vil understreke at det bare er forhandlet om de institusjonelle spørsmål, ikke om avtalens realite­ ter, som ble avklart under Stortingets behandling i 1997. Det er et godt resultat som foreligger. Det er avklart at avtalen ikke gir EF­domstolen myndighet i Norge, og samarbeidet skal foregå i en felleskomite som etter avta­ len opprettes utenfor EUs institusjonelle rammer. Det framkommer klar forbedring på viktige punkter, slik utenriksministeren har redegjort for. Den referansegruppen som er oppnevnt av uavhengi­ ge juridiske eksperter, har vurdert konstitusjonelle spørs­ mål som avtalen reiser, og en konkluderer med at det er konstitusjonelt holdbart at et alminnelig flertall på Stor­ tinget godkjenner avtalen etter Grunnlovens § 26. Denne gruppen tror jeg har hatt stor betydning, både fordi den har kunnet gi viktige innspill til forhandlerne, og fordi den på en skikkelig og uavhengig måte har vurdert helt avgjørende spørsmål når det gjelder denne avtalen og Grunnloven. Denne gruppen ble opprettet fordi det i Voksenås­ erklæringen ble uttrykt som en målsetting å få en debatt og avklaring rundt disse spørsmålene. Her ser vi ett eksem­ pel på at det ikke er uten betydning hvilken regjering som håndterer slike spørsmål. Den sunne skepsis kan være et mye bedre utgangspunkt enn den uforbeholdne begeistring. Jeg tror at det for den videre debatten vil ha stor be­ tydning å få disse juridiske vurderingene med, slik at en har avklart at det ikke her er konstitusjonelle problemstil­ linger som er uavklart i forhold til avtalen. Venstre er enig i Regjeringens konklusjon, at resulta­ tet av forhandlingene er tilfredsstillende, og vi legger til grunn Regjeringens anbefaling og vil følge den. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debat­ ten om redegjørelsen er avsluttet. Da dette er det siste stortingsmøte i 1998, vil presi­ denten før møtet heves, benytte anledningen til å takke alle for den innsats som er gjort denne høsten og dette året, og ønske alle representanter, Regjeringens medlem­ mer, Stortingets ansatte, presselosjen og alle andre som 18. des. -- Referat -- Ad forhandl. med EU om Schengen­samarb. -- hovedinnh. i avtaleutkastet 1998 1453 har sitt arbeid knyttet til Stortingets virksomhet, en riktig god julehelg og et fredfullt og godt nytt år! Første møte i Stortinget i 1999 er som kjent 12. janu­ ar. Presidenten håper at representantene da vil møte gla­ de, opplagte og med nye krefter, klare for nytt samarbeid og ny dyst. Møtet hevet kl. 11.45. Trykt 12/1 1999