Forhandlinger i Stortinget nr. 91
16. des. -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1998 1343
Møte onsdag den 16. desember kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Spørretime (nr. 5)
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime
2. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg foreslår Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt og Asmund Kristoffersen.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Asmund
Kristoffersen er foreslått som settepresidenter. Andre for­
slag foreligger ikke, og Asmund Kristoffersen og Odd­
bjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som
settepresidenter for dagens møte.
Representanten Steinar Bastesen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil gjerne få framsette et
forslag om kartlegging av vannrør av eternitt og eventu­
ell kreftfare ved bruk av slike rør.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime.
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Dagfinn Høybråten
-- statsråd Marit Arnstad
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
En del representanter har meldt seg på forhånd med
ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i til­
legg til disse er interessert i å stille hovedspørsmål, bes
om å reise seg. -- Takk.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Kjell Opseth.
Kjell Opseth (A): Spørsmålet går til statsråd Spon­
heim.
Det har frå fleire, også frå faghald, lenge blitt åtvara
om at vi går mot aukande arbeidsløyse. Regjeringa, med
statsministeren i spissen, har heile tida avvist dette. Ar­
beidsløysa vil gå ned i 1999, har statsministeren slått
fast. I Politisk kvarter i går var statsministeren plutseleg
komen til at arbeidsløysa vil auke. Til vanleg er det re­
gjeringa som først får informasjon om så vesentlege en­
dringar i samfunnsutviklinga, og tek informasjonen på
alvor. Sidan dette ikkje har skjedd -- og når ikkje eingong
næringsministeren har oppfatta signala frå næringslivet --
er det grunn til å spørje: Kva er det som går føre seg i re­
gjeringa Bondevik?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg må først få gå i rette
med forutsetningene for dette spørsmålet, og jeg vil un­
derstreke det statsministeren selv sa i finansdebatten:
«Men det betyr ikke at vi overser advarsler fra mil­
jøer som mener at det kan gå annerledes. Dette vil vi
ha under kontinuerlig overvåking, og tilpasse den øko­
nomiske politikken deretter. Vi får selvsagt mulighet
til å komme tilbake til dette -- om ikke før så i revidert
nasjonalbudsjett -- og kan sette inn nye virkemidler
hvis ledigheten viser en økende tendens.»
Og i en replikk til statsministeren gav representanten
Stoltenberg uttrykk for at «det er det ingen som vet med
sikkerhet», og det er nettopp usikkerheten rundt dette
som understrekes av statsministeren, og også i det nasjo­
nalbudsjettet som er forelagt Stortinget. Det er vel slik at
det eneste vi i dag kan si med sikkerhet, er at det hefter
stor usikkerhet til utviklingen. Det er Regjeringen opp­
merksom på, og har en beredskap for å følge dette nøye.
Kjell Opseth (A): Det var ikkje mykje avklarande i
forhold til det som går føre seg i regjeringa Bondevik
dette, og i forhold til dette med arbeidsløyse og å ha ein
beredskap i forkant, er det merkeleg at vi nettopp har
handsama eit budsjett der Regjeringa kuttar på alle dei
tiltaka som skal møte ei eventuell aukande arbeidsløyse --
og at det blir auka arbeidsløyse, kan det dessverre ikkje
vere nokon tvil om. Difor er det underleg at Regjeringa
på dette punktet er på etterskot og ikkje tar signala på al­
vor, anna enn å seie at dei skal ha ein beredskap, men er­
faring viser at beredskapen alltid kjem for seint. Kva er
det for slags beredskap Regjeringa no har?
Statsråd Lars Sponheim:Regjeringen er ikke på et­
terskudd. Regjeringen har lagt fram og fått flertall for et
budsjett som har hatt som hovedoppgave å gjøre det som
kan gjøres gjennom finanspolitikken for å få ned renteni­
vået. Det er det viktigste en kan gjøre for bedriftene i
denne situasjonen. Så får vi håpe og tro at også ytre for­
hold nå gjør det mulig å få ned rentenivået sakte, men
sikkert utover i et nytt år. Det er det viktigste bidraget for
å styrke bedrifter som i denne situasjonen kanskje ikke er
sterke, og på den måten trygge arbeidsplasser og skape
91

16. des. -- Muntlig spørretime 1998
1344
grunnlag for at bedrifter kan tilsette flere. Det er faktisk
det viktigste bidraget i denne situasjonen.
Hvis det skulle være slik -- som sagt hefter det usik­
kerhet ved det -- at vi får en tiltakende arbeidsledighet, vil
Regjeringen følge det nøye og komme tilbake til Stortin­
get med forslag og nødvendige tiltak. Men det finnes
ikke grunnlag i dag for å si med sikkerhet at det vil være
utviklingen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Odd­
bjørg Ausdal Starrfelt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Sponheim sitt svar
gjev inntrykk av at ein kanskje får auka arbeidsløyse,
men han har ikkje noka ny erkjenning, sånn som statsmi­
nisteren gav inntrykk av. Det er likevel viktig å spørja
om han tykkjer han har beredskap nok med dei tiltaka
som vert sette i verk mot arbeidsløysa. Er det god nok
beredskap å halvera arbeidsmarknadstiltaka? Er det god
nok beredskap å redusera løyvingane til verkemiddelap­
paratet som går både til bedriftsrådgjeving, støtte til mark­
nadsføring, eksport, teknologiutvikling osv.? Er det god
nok beredskap, eller vil Regjeringa koma med ei ny er­
kjenning der også?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har for det første un­
derstreket at Regjeringen ikke er kommet med noen ny
erkjennelse. Jeg har lagt merke til at Arbeiderpartiet prø­
ver å lage en versjon som går på at det skal ha kommet en
ny erkjennelse fra statsministeren i går. Med det sitatet
jeg hadde, understreket jeg klart at dette hefter det en stor
usikkerhet ved -- og det har Regjeringen gitt uttrykk for
både i nasjonalbudsjettet og gjennom hele budsjettbe­
handlingen i høst -- så en versjon basert på at nå skal Re­
gjeringen ha våknet opp i disse spørsmålene, er direkte
feil, og det har jeg tilbakevist.
Så gjelder det tiltak. Det viktigste vi kan gjøre i denne
situasjonen er å styrke bedriftene slik at de kommer gjen­
nom tøffere tider, hvis det er det vi går i møte. Det er
mange signaler som tyder på at for mange bransjer vil det
bli tøffere tider. Der er rentenivået avgjørende, og det er
andre forhold som er avgjørende for at bedriftene skal
komme gjennom vanskeligere tider. Det er vårt viktigste
bidrag. Hvis det bidraget ikke er bra nok, og det vil føre
til at vi får en økende arbeidsledighet, vil Regjeringen
følge denne utviklingen nøye og se om vi har de virke­
midlene som trengs hvis folk må gå ut av bedrifter og inn
i arbeidsledighet. Det har Regjeringen sagt at den vil føl­
ge nøye hele tiden.
Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til -- Øy­
stein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er med stigende forbau­
selse jeg hører på statsråden, som sier at det hefter stor
usikkerhet ved anslagene for arbeidsledighet neste år. De
eneste som nå er usikre på at arbeidsledigheten vil stige,
er den norske regjering. Etter at nasjonalbudsjettet ble
lagt fram den 5. oktober, har så langt Den norske Bank,
Handelsbanken, Kreditkassen, OECD, Statistisk sentral­
byrå, Arbeidsdirektoratet, alle bransjeforeninger innen­
for bygg og anlegg, verftsindustrien m.v. sagt at vi vil få
en stigende arbeidsledighet. Og som om ikke det var nok,
kom i dag inflasjonsrapporten fra Norges Bank, der det
sies på side 27:
«... men vi venter en klar økning av ledigheten gjen­
nom 1999».
Det betyr at nå har alle kvalifiserte miljøer uttalt seg
om at Regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet er feil.
Det kan vi godt forstå, for det ble lagt fram den 5. okto­
ber. Men da er det underlig at Regjeringen fremdeles står
fast på prognoser som alle andre mener er feil. Mitt
spørsmål til statsråden er da følgende: Vil statsråden ta
initiativ til å komme i Stortinget umiddelbart på nyåret
og redegjøre for de nye prognosene og hvordan Regjerin­
gen har tenkt å møte den situasjonen med økt arbeidsle­
dighet allerede første kvartal neste år?
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen vil selvfølge­
lig fortløpende vurdere behovet for å komme til Stortin­
get og varsle om det, hvis man sitter med ny informasjon
eller kunnskaper som det er nødvendig å bringe fram til
Stortinget. Men jeg vil også si at det blir understreket fra
alle som deltar i dette, at det hefter stor usikkerhet ved
denne utviklingen, og det gir også Regjeringen uttrykk
for. Jeg sa i mitt sitat i sted at opposisjonens kanskje
fremste finanspolitiker, selv om han ikke er det aktivt i
dag, Jens Stoltenberg, sier:
«Det andre er om vi vitterlig står overfor ny ledig­
het. Vel, det er det ingen som vet med sikkerhet.»
Så det er nok atskillig flere enn Regjeringen som sy­
nes det er rett i denne situasjonen å understreke at det
hefter usikkerhet ved utviklingen. Men det betyr ikke at
vi ikke tar dette alvorlig og følger det fortløpende.
Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til --
Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): En må vel da konstatere at Re­
gjeringa velger å ta sjansen, til tross for at så å si alle fag­
instanser spår at det vil bli økende ledighet neste år. Vi
har også hørt fra finansministeren i debatten om finans­
innstillinga at ledigheten ikke kom til å øke. Morten
Lund fra Senterpartiet sa at Arbeiderpartiet snakket opp
arbeidsledigheten. Og så til alt overmål halverer Regje­
ringa arbeidsmarkedstiltakene for neste år, i en tid der al­
le, unntatt Regjeringa tydeligvis, ser at det er en overhen­
gende fare for økt ledighet.
Jeg må da spørre om Regjeringa virkelig mener at det
er ungdom, ufaglærte kvinner og fremmedspråklige som
skal være nødt til å betale regninga for at de som er best
stilt her i landet, skal få det bedre, at de ikke får seg et ar­
beid, men i stedet mister jobben. Hvis Regjeringa mente
at det var usikkerhet, hvis det var slik at den tok signale­
ne alvorlig, da hadde den hatt muligheten for en uke si­
den til å ha gjort noe med arbeidsmarkedstiltakene, men
de er altså over halvert.

16. des. -- Muntlig spørretime
1998 1345
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at vi
denne høsten har sett den første måned på 1990­tallet
med en arbeidsledighet under 50 000. Det er bra. Vi har
sett en svak økning i arbeidsledigheten i månedene etter­
på. Som jeg har sagt i tidligere svar: Det hefter stor usik­
kerhet ved utviklingen fremover, men den viktigste job­
ben er å sørge for at folk kan få beholde sine ordinære ar­
beidsplasser. Det har vi redet grunnen for ved et stramt
finanspolitisk opplegg som gjør at renten kan gå ned, og
vi håper og tror at det vil skje utover i 1999. Det er det
viktigste for å hindre at bedrifter går over ende. Hvis det
blir nødvendig med økte tiltak for å møte ledighet hvis
folk må gå ut av bedriftene, har Regjeringen en fortlø­
pende beredskap for det. Men det avgjørende må jo være
-- og det synes jeg Arbeiderpartiet også bør fokusere på --
hvordan vi nå kan sikre at bedriftene kommer gjennom
vanskelige tider, hvis det er det vi står overfor.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går til helse­
ministeren.
Økende behandlingskapasitet, kortere liggetid ved
våre sykehus og et utilstrekkelig pleie­ og omsorgsappa­
rat i kommunene går nå på menneskeverdet løs, særlig i
forhold til eldre pasienter. Den situasjonen fører også til
et økende antall reinnleggelser. En nylig undersøkelse av
såkalt ferdigbehandlede pasienter ved Ullevål sykehus
viste at kun 5 av 55 pasienter kunne sendes hjem. De øv­
rige hadde fortsatt behov for intensiv pleie og omsorg.
Mange ble likevel sendt hjem for å frigjøre sengeplasser.
Hva mener helseministeren vi i fellesskap kan gjøre med
dette alvorlige problemet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det som representan­
ten Alvheim nå tar opp, er en stor utfordring både for
pleie­ og omsorgssektoren og for helsesektoren. Det
økende antall eldre vil i årene som kommer, presse helse­
vesenet ytterligere, utover det det gjør i dag. Nettopp der­
for er det viktig å få gjennomført den satsingen på pleie­
og omsorgssektoren som ligger i Stortingets vedtak om
opptrapping av eldreomsorgen. Det er den viktigste for­
utsetningen for å få gjort noe med dette problemet -- i til­
legg til at behandlingsaktiviteten ved sykehusene stadig
øker, faktisk også utover våre egne prognoser.
Et konkret virkemiddel som vi nå vil ta i bruk for å få
til et bedre samspill mellom kommunene og sykehusene
når det gjelder hjemsendelse av pasienter som trenger en
oppfølging i kommunen, er for det første en forskrift om
et slikt samarbeid, hvor det legges et press på kommune­
ne for å sørge for et skikkelig tilbud -- hvis ikke, vil det få
økonomiske konsekvenser. Det andre er forslaget som er
fremmet i forbindelse med loven om pasientrettigheter,
som ligger i Stortinget til behandling nå, hvor kommune­
ne får en plikt til å lage individuelle planer for pasienter
som har et langvarig og sammensatt behandlingsbehov.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren
for svaret. Det er vel og bra med planer, men dette er en
akutt situasjon som vi nå opplever over hele landet. Di­
rektøren ved Ullevål sykehus har funnet forholdene så al­
vorlige at han går til opprettelse av en egen sykehjemsav­
deling ved sykehuset.
Når det gjelder eldreplaner og eldrepakken, registrerer
vi -- og jeg gjør det med sterk beklagelse -- at de fleste
kommuner prioriterer omsorgsboliger istedenfor syke­
hjemsplasser, slik at man faktisk har fått færre syke­
hjemsplasser, som nettopp skulle ivareta disse pasiente­
nes interesser. Kan det være mulig innenfor nåværende
regler og lover å pålegge kommunene å betale for nød­
vendige sykehjemsplasser som sykehusene finner å opp­
rette for å ivareta pasientene på best mulig måte inntil de
kan mottas i kommunen på en forsvarlig måte, slik Ulle­
vål nå har gjort?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Hovedstrategien i det­
te samspillet mellom kommunene og sykehusene må
være samarbeid. Den forskriften som nå vil bli vedtatt,
med hjemmel i lovendring som Stortinget har vedtatt tid­
ligere i år, vil gi en mulighet for sykehusene og fylkes­
kommunene til å kreve betaling for pasienter som strengt
tatt er ferdigbehandlet i sykehuset, men som kommunene
av ulike grunner ikke ser seg i stand til å ta imot, f.eks.
fordi de ikke har plasser i øyeblikket. Det vil gi et grunn­
lag for den type løsninger som representanten Alvheim
her sikter til.
Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg ønsker å stille et spørs­
mål til statsråd Høybråten.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 for
1996­97, Åpenhet og helhet -- Om psykiske lidelser og
tjenestetilbudene, gikk et flertall i Stortinget bestående
av Høyre og Arbeiderpartiet inn for at Statens senter for
barne­ og ungdomspsykiatri skulle overføres fra staten til
Oslo kommune. Flertallet uttrykte:
«Flertallet er enig i at det nå er riktig at alle statlige
ressurser konsentreres om å bygge ut tjenestene nær
der barn og unge bor.»
Det skulle altså bety at denne overføringen skulle
medføre at man fikk styrket tilbudet innenfor barne­ og
ungdomspsykiatri til barn og unge i Oslo.
Nå meldes det fra institusjonen om at byrådet har inn­
stilt på at en rekke av plassene knyttet til tidligere Statens
senter for barne­ og ungdomspsykiatri skal selges ut av
Oslo kommune til andre fylker. Det betyr at man ikke
nødvendigvis får en styrking i forhold til Oslo kommune,
og at institusjonen brukes som et salgsobjekt overfor an­
dre fylker. Hva er Høybråtens holdning til at man velger
en slik tilnærming? Er Høybråten innforstått med den når
overføringen nå finner sted?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den overføring av
Statens senter for barne­ og ungdomspsykiatri til Oslo
kommune som representanten Ballo viser til, er vedtatt
av Stortinget på en del premisser. En av premissene var
at det i en overgangsperiode skulle sikres tilstrekkelig

16. des. -- Muntlig spørretime 1998
1346
kapasitet for at pasienter fra andre deler av landet fortsatt
kunne få behandling ved Statens senter for barne­ og
ungdomspsykiatri. Og det var, så vidt jeg erindrer, Stor­
tingets hovedbekymring at resten av landet skulle bli
skadelidende ved en slik overføring. Så vidt jeg erindrer
videre, var det forutsatt at minimum seks plasser skulle
reserveres for dette.
Hvis Oslo kommune innenfor rammen av det Stortin­
get har vedtatt, og som er fulgt opp i avtalen mellom sta­
ten og Oslo kommune, ønsker å tilby flere plasser til re­
sten av landet, må det forutsettes å bygge på en vurdering
av Oslos eget behov i øyeblikket. Vi skal selvsagt ha en
dialog med Oslo kommune i den grad de ikke følger opp
avtalen, men så langt har jeg ikke indikasjoner på at det
er det som skjer.
Olav Gunnar Ballo (SV): Ut fra de forlydender som
er kommet, er det snakk om 30 plasser -- kanskje mer --
som skal selges ut. Ser statsråden for seg et tak for antall
plasser, slik at det etter hvert gradvis nedbygges og de
fleste plassene brukes av Oslo kommune? Hvor vil stats­
råden eventuelt sette grensen her?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I den avtalen som er
inngått, er det satt en grense for hvor få plasser Oslo
kommune kan tilby resten av landet, ut fra Stortingets be­
kymring for at en slik overføring til Oslo kommune skul­
le føre til at resten av landet i en overgangsperiode ikke
skulle kunne benytte seg av en nødvendig kapasitet ved
Statens senter for barne­ og ungdomspsykiatri. Det er
ikke, verken fra Stortingets side eller i avtalen, satt noe
øvre tak som gir grunnlag for å følge opp akkurat det
punktet overfor Oslo kommune.
Jeg forutsetter at Oslo kommunes ansvarlige myndig­
heter primært ser på ivaretakelsen av sine innbyggeres
behov, og i den grad de mener at det er grunnlag for å
stille plasser til disposisjon for resten av landet, vil jeg
være tilbakeholden med å gripe inn. Og avtalen gir ikke
noe direkte grunnlag for det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H): Jeg vil vende tilbake til næ­
ringsministeren.
I sitt første svar i dag gav næringsministeren inntrykk
av at han dementerte statsministerens uttalelse om at ar­
beidsledigheten vil øke neste år. Det kan jeg ikke skjønne
at det er grunnlag for, for i Regjeringens egne prognoser
fremgår det meget tydelig at ledigheten vil øke neste år.
Det er så enkelt som å si følgende: Den siste registrerte
AKU­ledigheten i år er 2,8 pst. Regjeringens meget for­
siktige prognose tilsier at gjennomsnittlig ledighet neste
år vil være 3,2 pst. Ledigheten må da nødvendigvis øke
for at gjennomsnittet skal komme så pass høyt opp i løpet
av et år. Så jeg tillater meg å spørre næringsministeren
om hva som er hans faktiske grunnlag i Regjeringens
egne tall for å dementere statsministerens meget forsikti­
ge uttalelse om at ledigheten vil øke noe neste år.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan ikke se at jeg har
dementert statsministerens uttalelse. Jeg refererte stats­
ministerens uttalelse, hvor han i finansdebatten viste til at
det hefter stor usikkerhet ved disse anslagene framover,
og sa at Regjeringen har dette under kontinuerlig oppsikt.
Det var det jeg gav uttrykk for, slik jeg kan se det, og det
er også bakgrunnen for det svaret jeg gav.
Per­Kristian Foss (H): Jeg vil gjøre et nytt forsøk,
ikke på å få forklart hva som skjer i Regjeringen -- det har
jeg forstått er en umulighet når man spør Sponheim --
men hva mener næringsministeren selv om arbeidsledig­
heten neste år? Introduksjonen til statsministerens utta­
lelser i NRK­ nyhetene var nemlig følgende:
«For første gang sier statsminister Kjell Magne
Bondevik at regjeringen nå ser at det er fare for høyere
arbeidsløshet neste år.»
Mener statsråd Sponheim noe annet? I så fall: Hva er
grunnlaget i Regjeringens egne tall for at næringsminis­
teren har en egen oppfatning om dette, som verken stem­
mer med tallene i nasjonalbudsjettet eller med statsmi­
nisterens uttalelser?
Statsråd Lars Sponheim: Næringsministeren har
ikke egne oppfatninger om dette. Næringsministeren har
gitt uttrykk for den usikkerhet som hefter ved situasjo­
nen, og at det ikke finnes grunnlag for å gjøre andre vur­
deringer enn det Regjeringen har gjort i nasjonalbudsjet­
tet. Jeg tror at alle bør ta innover seg at det hefter stor
usikkerhet ved anslagene i denne mulige konjunktur­
brekken vi er inne i -- vi ser bransjer som nå varsler at de
kommer til å ha behov for færre tilsatte framover, men
også bransjer som varsler at de åpenbart har betydelig
stramhet eller vanskelig for å skaffe seg arbeidskraft. Og
i en tid med slik usikkerhet er det rett å gi uttrykk for at
vi vil følge utviklingen nøye.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg skal få lov til å stille
spørsmål til næringsministeren.
Regjeringens prognoser for ledighetstallene for 1999
er utgått på dato, allerede før julen ringes inn -- selv stats­
ministeren har innrømmet det. Nå ser det ut til at også en
annen avgjørende premiss i det nasjonalbudsjettet som er
lagt til grunn for 1999, svikter, nemlig utviklingen av
kronekursen. Regjeringen legger til grunn at kronekursen
skal tilbake til utgangsleiet før årsskiftet. I den infla­
sjonsrapport som er offentliggjort i dag fra Norges Bank,
er anslagene at kronekursen er tilbake til utgangsleiet i
løpet av første halvår neste år. Det innebærer at vi må se
for oss å leve med en høy rente mye lenger inn i 1999
enn forutsatt. Da er mitt spørsmål: Hvilke vurderinger
gjør næringsministeren av denne situasjonen i forhold til
norsk næringsliv? Hvordan bedømmer statsråden denne
situasjonen, og hvordan vil et vedvarende høyt rentenivå
slå ut for våre bedrifter og for norske arbeidsplasser?

16. des. -- Muntlig spørretime
1998 1347
Statsråd Lars Sponheim: For det første vil jeg un­
derstreke at det overhodet ikke er grunnlag for å si dette
som her sies, om at Regjeringens tall for arbeidsledighet
er utgått på dato. Jeg vil igjen understreke at det hefter
usikkerhet ved dette i denne situasjonen, og at det vurde­
res fortløpende.
Så er det spørsmål om kronekurs og renter, som i og
for seg vel ligger under finansministerens ansvarsområ­
de. Det er klart at det avgjørende her er at vi nå har klart
å levere et budsjett, et finanspolitisk opplegg, som på en
måte er det nasjonale bidraget vi kan gi i denne situasjo­
nen for å få ned renten. Vi ser at det er stor turbulens
rundt kronekursen om dagen, men vi har forventninger
om at dette vil kunne roe seg, og at muligheten for å få
renten ned vil være til stede utover nyåret. Men vi er alle
kjent med at her er vi «offer» for ganske sterke ytre kref­
ter, hvor oljeprisen er ganske avgjørende. Det er ingen
tvil om at utlandet ser på Norge gjennom oljebriller --
mye tydeligere enn vi kanskje er klar over, eller vil innse
selv -- og det betyr at det synes å være en veldig nær sam­
menheng mellom oljeprisen og kronekursen og den opp­
fatning utlandet måtte ha av det å investere og satse i
Norge.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg har da heller ikke bedt
næringsministeren om å gjøre rede for kronekursens ni­
vå, men om en vurdering av hvordan en høy rente slår ut
for norsk næringsliv i 1999. I et tidligere svar la nærings­
ministeren stor vekt på hvor viktig det var at norsk næ­
ringsliv kunne komme seg gjennom den vanskelige tiden
vi har foran oss, og i dagens utgave av Dagbladet sier le­
deren av Norsk Bedriftsforbund at han ser for seg drastis­
ke endringer i bedriftenes investeringer og ansettelser.
Hva vil være næringsministerens bidrag for at næ­
ringslivet skal komme best mulig gjennom denne situa­
sjonen?
Statsråd Lars Sponheim: For det første deler jeg be­
kymringen for den virkning et høyt rentenivå vil ha for be­
driftene. Det er klart at et rentenivå som ligger 3­4­5 pst.
høyere enn hos konkurrentene, gir en konkurranseulempe
som vi både tror og håper ikke vil vedvare lenge utover i
1999. Men dette hefter det selvsagt usikkerhet ved.
Det viktigste vi kan gjøre fra politikkens side, er å
føre en finanspolitikk og ha et økonomisk opplegg som
gjør det mulig å få ned rentenivået. I tillegg vil Regjerin­
gen følge også den situasjonen fortløpende, og hvis det
blir nødvendig i løpet av 1999 å komme tilbake med til­
tak som vil virke stimulerende for bedriftene, vil Regje­
ringen vurdere som én del i en situasjon med økende ar­
beidsledighet: Hvordan kan vi sikre at folk ikke blir ar­
beidsledige, men forblir i bedriftene? Det er jo det vi
først og fremst ønsker å få til.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Dette må jeg si er en gan­
ske pinlig seanse. Det er riktig som statsråd Sponheim
sier, at det hersker usikkerhet om anslaget for arbeidsløs­
heten neste år. Men det hersker usikkerhet om hvor mye
den kommer til å øke, det er ikke stor usikkerhet i noen
av de økonomiske miljøene som nå har lagd prognoser
for neste år, om at arbeidsløsheten kommer til å øke.
Da er spørsmålet: Hva slags beredskap fins det i Re­
gjeringen, når arbeidsløsheten kommer til å øke neste år?
Da kan vi ikke ha en regjering som bare lener seg tilbake
og sier at det er usikkerhet, og som langt ut i mai­juni
finner ut at arbeidsløsheten øker, og så har tenkt å sette i
gang tiltak, som kanskje kan begynne å virke uti septem­
ber. Da må Regjeringen allerede nå lage beredskapspla­
ner som er slik at det går an å sette i gang tiltak umiddel­
bart når man ser at arbeidsløsheten øker. Den største slø­
singen vi kan ha, er at bygningsarbeidere nå går ledige
mens vi trenger boligbygging, eller at anleggsarbeidere
går ledige mens vi trenger investeringer i jernbanen. Hva
slags beredskap har Regjeringen?
Presidenten: Taletiden er omme.
Presidenten vil bemerke at hovedspørsmålet gikk på
renteutviklingen og ikke på arbeidsledigheten.
Kristin Halvorsen (SV): Men dette henger nøye
sammen.
Presidenten: Presidenten vet at det henger sammen.
Statsråd Lars Sponheim: Det blir variasjoner rundt
samme tema.
Jeg vil understreke at vi nå har vedtatt et budsjett som
på mange områder har fastsatt poster og tiltaksnivå, og
det står fast helt til Regjeringen måtte invitere Stortinget
til å gjøre et annet vedtak. Men Regjeringen følger situa­
sjonen, og jeg syns at atskillig flere burde gi uttrykk for
usikkerhet om hvor vi er i en konjunkturutvikling. Vi får
de varsler som representanten Halvorsen her gir uttrykk
for, når det gjelder bygg og anlegg. Det gjenstår å se om
det blir utviklingen. Av den grunn valgte Stortinget ikke
å gjennomføre den konjunkturavgiften som var i bered­
skap, f.eks., og dette henger også sammen med renteut­
viklingen. Jeg kan ikke si annet enn at dette vurderer Re­
gjeringen fortløpende, og er det nødvendig å komme til­
bake til Stortinget med forslag, vil det bli gjort.
Presidenten: Jens Stoltenberg -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jens Stoltenberg (A): Næringsministeren sa i sitt
første svar til representanten Solberg at Regjeringens tall
for arbeidsledighet ikke var utgått på dato, da hun spurte
om betydningen av renteøkningen for arbeidsplassene i
Norge. Det som er situasjonen, er at det er veldig uklart
hva slags ledighetstall Regjeringen baserer seg på, for så
sent som i finansdebatten slår finansministeren utvetydig
fast at Regjeringen ikke regner med noen økning i ledig­
heten. Finansministeren sier til og med at «det er ikke
riktig at vi nå har en økende arbeidsledighet foran oss».

16. des. -- Muntlig spørretime 1998
1348
Og så kommer statsministeren etterpå og skaper uklarhet
om hva Regjeringen nå faktisk tror.
Problemet er ikke bare hva Regjeringen tror og ikke
tror, problemet er at den innretter den økonomiske poli­
tikken på at ledigheten fortsatt skal gå ned og være lav,
mens stadig flere tror at den kommer til å gå opp. Da
gjør Regjeringen på nytt en alvorlig feilvurdering av den
økonomiske situasjonen. Den tar ikke usikkerheten inno­
ver seg og baserer den økonomiske politikken på fortsatt
lav ledighet og bygger ned den beredskap man bør ha for
å møte økende ledighet.
Det er et godt norsk ordtak ...
Presidenten: Dette spørsmålet dreide seg også, så
langt presidenten kunne forstå, om noe annet enn det som
var hovedinnretningen på hovedspørsmålet.
Statsråd Sponheim: Det er Regjeringens klare opp­
fatning -- og jeg har faktisk oppfattet det slik at det har
det vært bred tilslutning til i Stortinget -- at det viktigste
vi kan gjøre i denne situasjonen, er å levere et stramt
budsjett som fortsatt bidrar til å trekke ned eller holde
igjen den samlede totale etterspørsel i landet, av frykt for
å få en tiltakende prisstigning.
Hvis det skulle vise seg at konjunktursituasjonen er
slik at en burde ha hatt et lavere stramhetsnivå i budsjet­
tet, tror jeg både representanten Stoltenberg og det øvrige
storting vet at det er atskillig lettere å slippe noe opp i
økonomien enn å måtte foreta en innstramning senere i
løpet av året. Og det er en regjerings oppgave å følge
dette fortløpende og komme tilbake til Stortinget når det
er nødvendig å iverksette tiltak, og det vil selvsagt Regje­
ringen fortløpende gjøre.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt spørsmål går til olje­ og
energiministeren.
Regjeringen la i sitt budsjettforslag opp til en økning i
elavgiften på 2,5 øre. Dette kom i tillegg til de varslede
økte overføringskostnader på 40 pst. og ville først og
fremst ha rammet de som har minst, minstepensjonister
og andre som takket være svak økonomi ofte bor i trekk­
fulle hus og leiligheter.
Nå fikk vi heldigvis stoppet elavgiftsøkningen i bud­
sjettkompromisset, men det er likevel grunn til å spørre
om de foreslåtte økninger i strømprisene var ment kun
for å øke de offentlige inntektene for å saldere budsjettet,
eller om dette var en del av Regjeringens strategi for å
begrense strømforbruket ved hjelp av prismekanismen.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at Regjerin­
gen i statsbudsjettet foreslo en balansert økning i både el­
avgiften og avgiften på mineralolje og fyringsolje, som
også kunne påvirke forbruket av elektrisitet.
Jeg tror at elavgift kan ha en energipolitisk begrunnel­
se og kan virke inn på forbruket. Hvor mye den må økes
for faktisk å påvirke forbruket, er usikkert. Det er mulig
at en burde ha diskutert hvordan en skal innrette en øk­
ning for å kunne påvirke forbruket. Da tenker jeg først og
fremst på om en f.eks. bør påvirke maksimalforbruket
mer enn normalforbruket. Det er en tanke som har vært
diskutert i forbindelse med avgiftspolitikken tidligere.
Regjeringen fikk ikke tilslutning til avgiftsforslagene i
Stortinget, og det inngår ikke i budsjettforliket. Regjerin­
gen vil av den grunn fortsatt vurdere ikke nødvendigvis
en ensidig økning av elavgiften, men vurdere den i for­
hold til utredningen fra Energilovutvalget, en utredning
omkring en progressiv avgiftsbruk når det gjelder avgift
på strøm.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg synes var interessant, ikke minst på bak­
grunn av at oljeselskapet Statoil, der statsråden er gene­
ralforsamling, nå også har kastet seg inn i elmarkedet og
nærmest tilbyr strøm til dumpingpriser for å få større
markedsandeler. Synes statsråden det er en fornuftig
bruk av offentlige kroner å subsidiere billig strøm, all
den tid Regjeringens målsetting er å redusere forbruket
og bruke prismekanismen bevisst for å nå dette målet?
Statsråd Marit Arnstad: Når det gjelder Statoils en­
gasjement på energimarkedet og strømsiden, ligger det
innenfor Statoils forretningsmessige engasjement og den
forretningsmessige handlefrihet som Statoil har i forhold
til regjering og storting. Fra et politisk ståsted har jeg
derfor ingen synspunkt på hvordan Statoil utøver sitt for­
retningsmessige engasjement. De må i så måte ha den
samme handlefrihet som enhver annen privat aktør har.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jens Stoltenberg (A): Jeg vil stille spørsmål til næ­
ringsministeren.
Etter min vurdering har det i dag kommet fram at Re­
gjeringen nå endrer sin vurdering av to viktige forutset­
ninger for den økonomiske politikken. Det ene er at Re­
gjeringen ikke lenger tror at kronekursen er tilbake på et
normalt nivå før jul, slik at rentene raskt etter normalise­
rer seg. Det andre er at Regjeringen ikke lenger tror at ar­
beidsledigheten kommer til å gå ned gjennom 1999.
Det er to fundamentale forutsetninger for den økono­
miske politikken som næringsministeren i dag har be­
kreftet at man ikke lenger tror på. Og da sier Regjeringen
at den vil vurdere situasjonen løpende og eventuelt kom­
me tilbake med et justert opplegg i revidert nasjonalbud­
sjett, som kan vedtas i juni, for så å tre i kraft fra somme­
ren/høsten. Spørsmålet er om det er ansvarlig å vente så
lenge med å justere den økonomiske politikken, når to av
de viktigste forutsetningene åpenbart ikke holder, selv
før budsjettet har begynt å virke.
Det er et godt norsk ordtak som sier: Bedre føre vâr
enn etter snar, og spørsmålet er hva Regjeringen velger.
Statsråd Lars Sponheim: Først til de to nyhetene
som har kommet i dag. Vi skriver i dag den 16. desem­
ber, og vi så det ble herjet med kronen i går, da ecu­in­
deksen var på 116, så det burde vel ikke være så vanske­

16. des. -- Muntlig spørretime
1998 1349
lig å spå at den ikke vil være tilbake i et normalleie, mel­
lom 103 og 105, før jul. Jeg tror ikke det er så problema­
tisk å se det, så den nyheten tror jeg kanskje vi skal
avdempe noe. Det er nok en erkjennelse vi må se i øyne­
ne. Vi har likevel grunn til å tro og håpe at utviklingen
vil gå i en bedre retning på nyåret, siden vi nå faktisk har
fått vedtatt et stramt finanspolitisk opplegg for neste år.
Jeg har ikke gitt uttrykk for at jeg tror på økt arbeids­
ledighet til neste år. Det har jeg definitivt ikke sagt. Det
jeg tror jeg har sagt ganske mange ganger nå, er at det
hefter stor usikkerhet ved disse tallene, og at usikkerhe­
ten er så stor at Regjeringen i dag ikke har grunnlag for å
revurdere forholdene som ligger i nasjonalbudsjettet.
Men nettopp fordi det hefter så stor usikkerhet ved talle­
ne og ved akkurat hvor vi står i en sånn konjunkturknekk,
er det helt nødvendig for Regjeringen å ha en fortløpende
beredskap. Jeg vil understreke det jeg sa i slutten på mitt
forrige svar til representanten Stoltenberg, at det i en
sånn situasjon må være rett å vedta et stramt budsjett, for
så fortløpende å vurdere om det er grunnlag i økonomien
for å kunne slippe noe opp. Jeg tror det er atskillig van­
skeligere å gjøre det motsatte.
Jens Stoltenberg (A): Jeg er helt enig med nærings­
ministeren i at det er veldig klokt av Regjeringen å ha
fortløpende beredskap mot økende arbeidsledighet. Pro­
blemet er at den beredskapen er bygd dramatisk ned. Til­
takene er mer enn halvert i forhold til nivået i år, og det
er nettopp da man ikke har den nødvendige beredskapen.
Jeg tror alle skjønner at det er riktig å redusere ar­
beidsmarkedstiltakene i år hvor ledigheten går ned, men
problemet er at ledigheten til neste år kan gå opp. Likevel
har Regjeringen valgt mer enn å halvere beredskapen i
form av reduserte arbeidsmarkedstiltak. Problemstillin­
gen er at når vi står foran et konjunkturskifte, så er det
andre ting enn budsjettbalansen som kanskje er de viktig­
ste styringsredskapene. Det er ikke bare budsjettbalansen
som avgjør om vi greier å føre en god økonomisk poli­
tikk, men det er også innretningene. Da er tiltakene kan­
skje det viktigste treffsikre virkemiddel vi har, og det til­
taket har man dramatisk redusert. Spørsmålet er om det
er ansvarlig, når usikkerheten er så stor som Regjeringen
nå selv understreker.
Statsråd Lars Sponheim: Nå er statsbudsjettet for
1999 vedtatt på det nivået som stortingsflertallet har øn­
sket, og utover det kommer Regjeringen til å ha en fortlø­
pende vurdering, og vil etter avtale gjennom budsjettfor­
liket selvsagt ha nødvendige konferanser med avtalepart­
nerne i den grad det blir aktuelt å endre det økonomiske
opplegget. Det er det Regjeringens plikt og oppgave å
gjøre.
Ellers vil jeg understreke, og jeg tror nok at represen­
tanten Stoltenberg er enig med meg i det, at viktigere enn
å varsle ordninger for mennesker som kanskje må ut av
sine ordinære jobber, er det nå å hindre at folk faktisk må
gå ut av bedriftene og over på ulike tiltaksplasser. Det er
det avgjørende. Vi ser nå at et høyere rentenivå og kan­
skje en utvikling i markedssituasjonen osv. ute gjør at en
del bedrifter kan få problemer. Derfor er det mer avgjø­
rende å sørge for at bedriftene kan komme gjennom van­
skelige tider og hindre arbeidsledighet, enn å sette i gang
tiltak som først er nødvendig når arbeidsledighet måtte
dukke opp. Skulle det skje, vil Regjeringen ha en fortlø­
pende beredskap.
Presidenten: Øystein Djupedal -- oppfølgingsspørs­
mål.
Øystein Djupedal (SV): La meg følge opp Stolten­
bergs spørsmål. Når statsråden sier at det ikke finnes
grunnlag for andre beregninger enn dem som er i nasjo­
nalbudsjettet, er det med respekt å melde det rene tøv.
Alle beregninger som er gjort etter at statsbudsjettet ble
lagt fram, har jo vist andre ting. Ikke minst viser rappor­
ten fra Norges Bank i dag at både renteanslaget, krone­
kursanslaget, oljeprisanslaget, investeringsanslaget og
arbeidsledighetsanslaget i nasjonalbudsjettet er feil. Og
det er naturlig at det er feil, for statsbudsjettet ble lagt
fram den 5. oktober. Nå har vi kommet langt ut i desem­
ber, og de kvalifiserte økonomiske miljøene både i Norge
og i utlandet påpeker at nasjonalbudsjettets forutsetning
er feil. Da er det ubegripelig for meg hvordan en statsråd
kan forsvare et dokument som alle vet er forgangent og
gått ut på dato. Og det spørsmålet mange her har vært
opptatt av, er følgende: Hvis det er riktig som alle kvali­
fiserte miljø sier, at vi får økt arbeidsledighet og større
uro i norsk arbeidsmarked til neste år, hvorfor kan ikke
da Regjeringen allerede i januar/februar komme til Stor­
tinget og si at de har nye prognoser, og at tiltak må settes
i gang for å sørge for at arbeidsledigheten ikke øker? Det
er utfordringen til statsråden.
Presidenten: Ordet «tøv» er ikke ansett som parla­
mentarisk uttrykk.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har etter hvert begynt
å få en bestemt følelse av å ha svart på disse spørsmålene
nå, men det er ulik grad av evne til å ta innover seg sva­
ret, tydeligvis, så jeg vil igjen understreke at i en veldig
vanskelig situasjon, hvor det hefter stor usikkerhet rundt
konjunktursituasjonen, hvor det kommer ulike meldinger
-- og det er ikke slik at det er entydige meldinger med
mange utropstegn, alle understreker at her er det usikker­
het, og vi får også meldinger fra ulike bransjer som for­
teller om veldig ulik utvikling -- er det en regjerings plikt
å ha en høy beredskap rundt dette, og det er selvsagt in­
gen prestisje knyttet til tall. Hvis det er nødvendig og rik­
tig å komme tilbake til Stortinget med andre tall og tiltak,
vil selvsagt Regjeringen gjøre det. Men det er det ikke
grunnlag for, slik situasjonen er pr. i dag.
Presidenten: Jan Johnsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Johnsen (H): Vi har hørt at finansministeren i
sin tale mente at arbeidsledigheten ville gå ned, vi har
hørt at statsministeren har sagt at den ville gå opp, og
næringsministeren sier nå at han har ingen mening om

16. des. -- Muntlig spørretime 1998
1350
denne saken. Derimot mener han at det bør settes inn til­
tak for bedriftene hvis denne ledigheten skulle gå opp.
I forbindelse med at vi kunne få en for løssluppen
økonomi i Norge, gikk Regjeringen ut med konjunktur­
avgiften -- den kunne bedriftene vente seg hvis det ble et
for løssluppent løp. Mitt spørsmål blir da: Hvilke enkelt­
tiltak har Regjeringen på lur som den kan sette i verk
hvis det blir økt arbeidsledighet, som alle forventer ut fra
de signalene som er, og kan vi få greie på det nå?
Statsråd Lars Sponheim: Det Regjeringen har gjort,
er å skaffe seg flertall for et stramt budsjett, som er det
nødvendige finanspolitiske grep for å kunne få ned ren­
ten i 1999. Det er det viktigste bidraget vi kan komme
med i dag, og det er også det viktigste bidrag for å pynte
på sluttresultatet, eller lage mer robuste bedrifter om man
vil, i 1999. Det er det viktigste bidraget for å hindre ar­
beidsledighet. Så vil Regjeringen vurdere fortløpende,
som jeg har sagt noen ganger, nødvendigheten av å kom­
me tilbake til Stortinget med andre grep. Og jeg verken
kan eller ønsker å komme med noen signaler om hva inn­
holdet i det måtte være i dag.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål er fra Dag
Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A): Det er ingen uenighet om
det siste som statsråd Sponheim sa, at det viktigste bidra­
get for å hindre at folk havner i arbeidsledighet, er å få
ned rentenivået. Dette er det referert til i dette hoved­
spørsmålet, og man har tidligere vært inne på det, men
det som er noe uklart, er hva Regjeringen mener og tror
om hvordan den vil utvikle seg?
Nå sa Sponheim at Stortinget vedtok budsjettet med
det innstrammingsnivået som Stortinget mente var riktig.
Det vil da være interessant å høre om Regjeringen mener
at det innstrammingsnivået var riktig, for det var lavere
enn Regjeringen foreslo, men på den annen side var det
jo Regjeringen som foreslo at det skulle bli lavere. Jeg
spør med utgangspunkt i at Sponheim rett etter at stats­
budsjettet ble lagt fram, faktisk sa at hvis Regjeringen får
gjennomslag for dette budsjettet med den stramheten
som nå ligger der, kommer renten til å gå ned, jeg tror det
var 3 pst. som ble sagt, i løpet av våren. Og når statsråd
Sponheim...
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Lars Sponheim: Det er nå engang slik at
stortingsflertallet faktisk har vedtatt et budsjett med en
innstramming på om lag 8 milliarder kr. Regjeringsparti­
ene var en del av det flertallet, og det betyr selvsagt at det
er det nivået som også Regjeringen har vurdert som det
riktige. Selvsagt er det slik.
Det er riktig at jeg i forbindelse med fremleggelsen av
nasjonalbudsjettet refererte til at ifølge prognoser i nasjo­
nalbudsjettet -- og det ble referert i klamme hvordan me­
glere vurderte det -- vil et så stramt budsjett skape grunn­
lag for en rentereduksjon i løpet av 1999 på den størrel­
sesorden som er nevnt. Det er ikke tall som jeg fant på el­
ler lovte, men som faktisk viste til et punkt i
nasjonalbudsjettet hvor markedet allerede syntes å for­
skuttere den type rentenedgang, hvis vi klarte å få til et
stramt nok budsjett. Et stramt nok budsjett har vi nå fått
til, og da er det viktig at vi tror på at dette vil virke utover
i 1999, og jeg tror faktisk det er grunn til å gjøre det.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Annelise Høegh (H): Jeg har et spørsmål til helsemi­
nisteren.
Representanten Alvheim var tidligere i spørretimen
opptatt av at mange eldre blir liggende på sykehus etter
at de er ferdigbehandlet. Jeg er også opptatt av at mange
eldre som har lidelser som er alvorlige, men som er enkle
å gjøre noe med, ikke kommer inn på sykehus i tide. Jeg
tenker spesielt på alle de som lider av grå stær, som jo vil
føre til blindhet dersom den ikke blir behandlet innen ri­
melig tid. Nå viser det seg, til tross for at en operasjon for
grå stær bare tar et kvarters tid, at det i mange fylker er
en ventetid på bortimot halvannet år, og det er over
16 000, og da særlig eldre, som venter på å få utført den
operasjonen.
Det har vært et utvalg i arbeid som har foreslått å opp­
rette egne poliklinikker ved sykehusene, at man burde ut­
nytte sykehusenes lokaler og utstyr på kveldstid og kjøpe
tjenester hos private for å bøte på dette. Er helseministe­
ren enig i at dette er gode tiltak?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, helseministeren er
enig i at det absolutt er behov for at sykehuseierne, fyl­
keskommunene, fokuserer på hvordan de kan få ned de
uakseptabelt lange ventetidene når det gjelder grå stær­
operasjoner. De tiltakene som representanten Høegh re­
fererte til, er det mulig for fylkeskommunene og syke­
huseieren å benytte seg av, hvis de ønsker det. Det er jeg
faktisk enig i.
Annelise Høegh (H): Her er vi ved et annet grunn­
problem i norsk helsevesen, og det er at helseministeren
bare sier ja og sender ballen over til fylkeskommunene.
Nå er ikke dette et nytt problem, og tiltakene er heller
ikke nye og revolusjonerende, men det viser seg altså at
det blir ikke gjort. Da er spørsmålet om ikke helseminis­
teren føler et ansvar for å gjøre noe mer aktivt enn bare å
spille ballen over til fylkeskommunene for å få i gang
dette arbeidet.
Våre sykehus er etter hvert blitt store og kompliserte
enheter. Det er mye øyeblikkelig hjelp, det er møter og
administrasjon som tar bort tiden fra pasientrettet be­
handling. Er helseministeren villig til å vurdere om det
kan være fornuftig å tenke seg en arbeidsdeling mellom
de offentlige sykehusene og offentlige eller private kli­
nikker utenfor sykehusene, som kunne ta unna køene på
slike egentlig enkle områder, men som får alvorlige kon­
sekvenser for dem som venter, f.eks. på grå stær­opera­
sjoner?

16. des. -- Muntlig spørretime
1998 1351
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg aksepterer ikke
kritikken som gikk på at denne helseministeren kun hen­
viser til fylkeskommunene når problemer i helsevesenet
bringes på bane. Regjeringen har et aktivt forhold til de
utfordringer vi står overfor nettopp innenfor det området
som representanten Høegh nå nevner, organiseringen av
tjenestene, arbeidsdelingen mellom de ulike virksomhe­
tene, også arbeidsdelingen i forhold til de private tjenes­
ter som vi har i spesialisthelsetjenesten.
Vi vil aktivt bruke de kanaler vi har for å bringe fram
bedre organisasjonsformer, et klarere skille mellom plan­
lagt virksomhet som dette er, og den akutte virksomhet,
som ofte fortrenger den planlagte virksomheten, og en
bedre arbeidsdeling mellom enhetene. Det blir tatt opp i
bl.a. helseplanene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Aud Blattmann (A): Mitt spørsmål går til olje­ og
energiminister Arnstad.
Tinfos Jernverk A/S Øye Smelteverk har vedtatt å ut­
vide virksomheten og investere ytterligere 390 mill. kr i
en ny smelteovn under forutsetning av tildeling av kraft.
Dessverre har ikke statsråden kunnet gi bedriften noen
positiv tilbakemelding på søknaden om kraft innenfor det
eksisterende industrikraftverkregimet, det såkalte 104.
Dette er en ordning for tildeling av kraft til ny virksom­
het som Stortinget har vedtatt. Nå følger ikke Regjerin­
gen dette opp. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: På
hvilket formelt grunnlag har Regjeringen valgt å avslutte
behandlingen av søknader om krafttildeling innenfor et
regime Stortinget har vedtatt?
Statsråd Marit Arnstad: Spørsmålet kan tyde på at
representanten Blattmann mener at Regjeringen og stats­
råden har avgjort Tinfos­saken i den forstand at vi har
gitt et avslag. Det er ikke riktig.
Søknaden om ny kraft til Tinfos Jernverk A/S Øye
Smelteverk er verken avslått eller innvilget. Det som det
er gitt uttrykk for fra min side, er at det ikke vil være mu­
lig å avgjøre saken før jul, og at det heller ikke vil være
mulig -- det er det ikke er det i noen sak -- å gi noe for­
håndstilsagn om en støtte.
Dessuten har jeg gitt uttrykk for at normal saksbe­
handlingstid for denne typen saker kunne tilsi at denne
enkeltsaken burde ses i sammenheng med framleggelsen
av et nytt forslag til industrikraftregime, og at det ville
være naturlig at man underla denne enkeltsaken behand­
ling parallelt med det nye industrikraftregimet.
Aud Blattmann (A): Vi har i hele formiddag snakket
om behovet for investeringer, og her kunne man altså si­
kre 150 årsverk i anleggsperioden for denne byggingen
og i forbindelse med de nye investeringene og 20 nye ar­
beidsplasser i distriktene. Allikevel velger Regjeringen
ikke å ta standpunkt til tildeling av strøm.
Jeg må igjen understreke at den fullmakten som Re­
gjeringen har fått til å tildele kraft etter 104­regimet, fort­
satt står ved lag. Og jeg stiller spørsmålet igjen: På hvil­
ket formelt grunnlag kan Regjeringen avslutte behandlin­
gen av søknaden om krafttildeling innenfor et regime
som Stortinget har vedtatt?
Statsråd Marit Arnstad: For å vise til mitt første
svar: Vi har ikke avsluttet behandlingen av denne saken.
Jeg har gitt uttrykk for, både overfor representanten
Blattmann og offentlig, at denne saken ikke kan avgjøres
før jul, og at det ikke for min del er mulig å gi noe for­
håndstilsagn om støtte før en har gått grundig inn i saken
på en sjølstendig måte, slik departementet gjør i alle sa­
ker av denne type.
Dette er arbeidskrevende saker, som det viser seg --
hvis en ser på behandlingen fra 1994 og fram til i dag --
har tatt ganske lang tid. Vi vil sjølsagt undergi denne sa­
ken den samme behandling som enhver annen søknad og
etter de retningslinjer som Stortinget har nedfelt i 104­re­
gimet. Men det tilsier også at saksbehandlingstiden kan
komme til å vare fram til et nytt industrikraftregime er
framlagt. Og mitt enkle svar så langt -- for jeg ser sjølsagt
at dette er en sak av stor viktighet -- er at den ikke er av­
slått, men det er heller ikke mulig for meg å gi noe for­
håndstilsagn om støtte i denne saken.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg vil stille et spørsmål til
næringsministeren, og det er fordi det blir mer og mer
klart for meg at når det gjelder arbeidsledighet, har Re­
gjeringa og SV svært forskjellig politikk.
Statsråden har flere ganger i dag sagt at det viktigste å
gjøre nå i norsk økonomisk politikk, er å stramme inn fi­
nanspolitikken og å trekke ned aktiviteten i økonomien.
På norsk betyr dette økt ledighet.
I nasjonalbudsjettet, som statsråden har vist til flere
ganger i dag, står det:
«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien er det ster­
ke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeids­
markedet er en nødvendig forutsetning for at lønns­ og
kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå
som hos våre handelspartnere.»
I mine ører er dette et ønske om økt ledighet. Og jeg
oppfattet også at det var Regjeringas ønske da den la inn­
stramminga så høyt som den gjorde, at ledigheten måtte
øke. Kan statsråden bekrefte at det er en riktig tolkning
av dette sitatet?
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen ønsker defi­
nitivt ingen økt arbeidsledighet, men dette er en av de
vanskelige balansegangene i økonomisk styring, det å
hindre inflasjon og å hindre økt arbeidsledighet, og vi må
kunne si at så langt i denne regjeringens levetid har vi
klart å balansere dette veldig godt. Vi har i løpet av høs­
ten sett de laveste arbeidsledighetstall vi har hatt i Norge
på 1990­tallet, og vi klarer fortsatt å holde en lav infla­
sjon. Det er det viktige.
Hvis inflasjonen skulle ta av, f.eks. ved at vi ikke har
et stramt nok finanspolitisk opplegg, ville også faren for
at arbeidsledigheten tar av, ganske fort være til stede.

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1352
Det er den vanskelige balansegangen, og den balanse­
gangen har Regjeringen fortsatt tenkt å klare. Det er bred
tilslutning i Stortinget nå til et stramt finanspolitisk opp­
legg. Det er vel bare SV som legger seg tungt på utsiden
av dette, som ikke mener det er nødvendig med et stramt
budsjett i denne usikre situasjonen i konjunkturutviklingen.
Karin Andersen (SV): Jeg tror ikke SV er helt alene
om det. Jeg kan bl.a. vise til at da Statistisk sentralbyrå
la fram sine prognoser der de spår en ganske mye høyere
ledighet enn det Regjeringa gjør, sa de at de ikke trodde
at noen burde beklage seg over at Stortinget vannet ut
innstrammingen til Regjeringa, for uten at man hadde
gjort det, hadde prognosene for ledighet blitt høyere.
Jeg må igjen få stille statsråden et elementært sosialø­
konomisk spørsmål: Er det ikke slik at når man stram­
mer inn og demper ned aktiviteten i økonomien, slik Re­
gjeringa sier de vil, kan man ikke være sikker på at ren­
ten kommer til å gå ned, men man er aldeles sikker på at
arbeidsledigheten kommer til å øke?
Statsråd Lars Sponheim: Det avgjørende i en situa­
sjon hvor Stortinget og Regjeringen ønsker et stramt
økonomisk opplegg, er nettopp å dempe den samlede et­
terspørsel, ta aktivitet ut av økonomien for å unngå pris­
stigning. Det som kan føre til et langvarig høyt rentenivå
i Norge, er at vi får en inflasjon, og det er for å unngå en
slik utvikling at det er nødvendig å gå inn i det neste året
med et stramt budsjett.
Hvis det skulle vise seg, og det er også sagt noen gan­
ger før i dag, at konjunkturutviklingen utover i året blir
slik at det vil være rett å slippe opp noe mer, slik som SV
har sagt, ja så vil Regjeringen fortløpende vurdere det.
Men det er atskillig lettere -- og det er det viktig å under­
streke -- å vedta et stramt budsjett og så slippe opp i øko­
nomien hvis det blir nødvendig, enn å gjøre det motsatte.
Det tror jeg alle burde være enige om.
Presidenten: Vi går da til siste hovedspørsmål, fra
Steinar Bastesen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til olje­
og energiministeren.
Oljevernberedskapen har alltid vært til bekymring for
kystbefolkningen. Den 3. november skulle oljevernut­
styret på Norne­skipet testes etter at Statoil hadde søkt
om å få demobilisere fartøyet som skulle foreta sleping
av oljelenser etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn.
Jeg har stilt spørsmål om dette tidligere i den ordinære
spørretimen, men mitt spørsmål nå går på om det er slik
at Statoil, som ministeren har ansvaret for, ikke sørger
for mer beredskap enn det de får pålegg om fra Statens
forurensningstilsyn, inklusive vurdering av slepekraft for
oljelenser.
Statsråd Marit Arnstad: Det generelle spørsmålet
som går på oljevernberedskap og forholdet til Statens
forurensningstilsyn, er et spørsmål som vil bli besvart se­
nere i dag, og som ikke ligger inn under mitt departe­
ment, men under miljøvernministerens departement. Ge­
nerelt er det mulig for meg å si at Statoil, som ethvert an­
net oljeselskap, skal forholde seg lojalt til alle de ret­
ningslinjer og pålegg som blir gitt, enten det er fra
Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn eller andre
myndighetsinstanser. Dessuten har de et ansvar, som en­
hver aktør på norsk sokkel, for å være trygge på at de
oppfører seg på en forsvarlig og fornuftig måte i sin dag­
lige virksomhet.
Steinar Bastesen (TF): Det vitner ikke om mye an­
svar når Statoil søker om å få fjerne slepefartøyet som de
har hatt stasjonert der, og erstatte det med en 22 fot Malo
slepelettbåt. På grunn av at de ikke har fått pålegg om
det fra Statens forurensningstilsyn, vurderer altså statsrå­
den og Statoil det slik at det er tilstrekkelig med en lett­
båt som søkker i godt vær!
Statsråd Marit Arnstad: Det er vanskelig for meg å
gå inn i den konkrete saken, fordi det er en sak som vur­
deres av et helt annet myndighetsorgan enn det Olje­ og
energidepartementet rår over og har ansvaret for. Derfor
er det nesten umulig for meg å vurdere om det er forsvar­
lig å sende søknaden eller ikke, men det vil jo Statens
forurensningstilsyn som myndighetsorgan kunne vurdere
på et forsvarlig vis.
Presidenten: Presidenten har en viss forståelse for at
statsråden ikke har detaljinnsikt i den saken.
Tiden for den muntlige spørretime er omme, og vi går
over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: På grunn av det store antall spørsmål som
skal besvares, finner presidenten å måtte meddele at hun
med hjemmel i forretningsordenens § 53 nr. 3 siste ledd
har bestemt at det kun vil bli anledning til ett tilleggsspørs­
mål etter at hovedspørsmålet er besvart. Dette anses nød­
vendig for at dagens kart skal kunne ferdigbehandles innen
den reglementsmessige tiden for formiddagens møte.
Videre vil presidenten meddele at det blir en rekke
endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og viser i den
sammenheng til den oversikt som er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent . -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 10, fra representanten Karin Andersen til
kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren på vegne av
kommunal­ og regionalministeren, som er bortreist. Et­
ter anmodning fra kirke­, utdannings­ og forskningsmi­
nisteren blir dette spørsmål flyttet og besvart foran spørs­
mål 20, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 21, fra representanten Inger Stolt­Nielsen til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren, vil bli be­
svart av justisministeren som rette vedkommende.

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1353
Spørsmålene 23 og 24, fra henholdsvis representante­
ne Inger Lise Husøy og Kjellaug Nakkim til forsvarsmi­
nisteren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og be­
svart etter spørsmål 5.
Spørsmål 32, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til helseministeren, er trukket tilbake.
Spørsmålene 37 og 38, fra henholdsvis representante­
ne Trond Helleland og Steinar Bastesen til olje­ og ener­
giministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren som
rette vedkommende.
S p ø r s m å l 1
Dag Danielsen (Frp): Jeg vil stille dette spørsmålet
til kulturministeren:
«Ifølge flere medieoppslag synes det som om Stats­
bygg er i ferd med å legge utredningsarbeidet knyttet til
Tullinløkka­prosjektet på is.
Hva vil Regjeringen gjøre for å hindre ytterligere ut­
settelse samt å sikre fortsatt fremdrift for saken?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Til prosjektering
av Tullinløkka er det bevilget 1 mill. kr over Kulturde­
partementets budsjett og samme beløp over Kirke­, ut­
dannings­ og forskningsdepartementets budsjett. Stats­
bygg er på oppdrag fra de to departementene byggherre
for prosjektet. Statsbygg sendte 26. februar d.å. forslag
til konsekvensutredningsprogram til Oslo kommune.
Dette er behandlet av Oslo kommune, som i brev av 7.
desember d.å. bad Statsbygg revidere enkelte punkter i
programmet. Det revidert utredningsprogrammet skal
sendes til Miljøverndepartementet for uttalelse og til
planmyndighetene for godkjenning. Statsbygg vil som
forutsatt revidere programmet slik at framdriften i god­
kjenningsarbeidet sikres. Konsekvensutredningen kan
deretter igangsettes.
En lang rekke kulturinstitusjoner i Oslo og resten av
landet har behov for investeringer til ombygging eller
nybygg. Når resultatet av konsekvensutredningen fore­
ligger, er det derfor nødvendig å vurdere dette byggepro­
sjektet i sammenheng med det samlede behovet for av­
setninger til kulturbygg de nærmeste årene.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for posi­
tivt svar. Jeg forstod statsråden dit hen at hun vil bidra til
å sørge for at de aktuelle departementene pålegger Stats­
bygg å foreta konsekvensutredning i henhold til plan­ og
bygningslovens bestemmelser. Jeg håper at ministeren
kan bekrefte at jeg forstod dette riktig.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Som jeg sa i mitt
svar, er det en prosess på gang hvor Statsbygg er bygg­
herre. Etter de opplysninger jeg har fått, vil det, om pro­
grammet er godkjent, gjennomføres en konsekvensutred­
ning med høringer og offentlig ettersyn, og det vil ta ett
til halvannet år. Så er spørsmålet hva man gjør videre,
om det prosjektet som vant arkitektkonkurransen, er det
aktuelle. Jeg vil også presisere det jeg sa i mitt første
svar til representanten, at vi er nødt til å se på alle de sto­
re byggeprosjektene i Oslo -- i nasjonen for øvrig, men
også spesielt i Oslo -- for å se hvordan vi kan prioritere
dette på en fornuftig måte. Jeg er ikke i tvil om behovet
på Tullinløkka, men jeg må også melde at det er så man­
ge og store byggeprosjekter på gang på dette området her
i byen at vi er nødt til å se på prioriteringene.
S p ø r s m å l 2
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«Ledelsen i NRK vil utsette oppstartingen av egne ny­
hetssendinger i TV fra NRK Østfold for tredje gang.
NRKs ledelse har flere ganger lovet at NRK Østfold skal
skilles ut fra NRK 4 og få egne nyhetssendinger. Lisens­
avgiften blir stadig øket nettopp for å opprette distrikts­
fjernsyn, senest i 1996 og 1997.
Hva vil statsråden foreta seg etter de entydige forut­
setningene som er gitt fra Stortingets side hva gjelder
distriktssendinger generelt, og for Østfold spesielt?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Problemstillingen
som representanten Stang tar opp, er forelagt Norsk riks­
kringkasting i annen sammenheng.
NRK opplyser at det har vært nødvendig å utsette
oppstarten av distriktssendingene med fjernsyn i Østfold,
bl.a. fordi utbyggingen ble forsinket på grunn av funn av
fornminner ved gravearbeidene. Videre opplyser NRK
at selskapet i 1998 har funnet det riktig å prioritere nasjo­
nale tiltak. Endelig opplyser NRK at 77 pst. av seerne vil
kunne ta inn fylkessendingen, mens resten av seerne vil
måtte skaffe seg ny antenne og innstille fjernsynsappara­
tet på nytt. Dette finner NRK lite tilfredsstillende og me­
ner det vil være nødvendig å bruke noe mer tid for om
mulig å finne bedre løsninger. NRK antar at det vil fore­
ligge en avklaring i år 2000.
I budsjettinnstillingen for 1997 uttalte et flertall i ko­
miteen at distriktssendinger på fjernsyn må prioriteres.
Østfold ble spesielt nevnt i komiteinnstillingens omtale
av kringkastingsavgiften for 1997.
På bakgrunn av dette vil jeg ta kontakt med Norsk
rikskringkasting for å undersøke om det er mulig å reali­
sere distriktssendingene med fjernsyn i Østfold raskere
enn NRKs nåværende planer går ut på.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Den siste delen virker meget positiv for NRK Østfold sin
del. Det er nok riktig at man hadde en del oldtidsfunn
rundt området, men selve bygningsmassen og innholdet
er allerede på plass, og Stortingets forutsetninger var at
man skulle starte byggingen og sluttføre arbeidet innen
en viss tid, og sendingene skulle starte innen år 2000.
Jeg vil også henvise til Distriktsprogramrådet, som ber
statsråden om å sørge for at man kan komme i gang med
sendingene innen år 2000, og jeg håper også det er stats­
rådens forutsetning at det virkelig blir tilfellet, spesielt av

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1354
hensyn til de lisensbetalerne som har betalt ekstra lisens­
avgift nettopp for at dette skulle bli en realitet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Som jeg sa i mitt
svar, vil jeg ta opp dette med NRK for om mulig å få til
en raskere løsning enn det nå ligger an til. Jeg vil bare
kommentere et element i det representanten pekte på,
nemlig Stortingets forutsetninger. Det er riktig at det i
forbindelse med økningen av lisensavgiften for 1997 ble
pekt på behov for utbygging av distriktskontorer, og spe­
sielt ble Østfold nevnt, men det er jo ikke slik at en komi­
temerknad kan tolkes som et vedtak i Stortinget. Så dette
er en anmodning som vi selvfølgelig tar alvorlig, og som
jeg etter beste evne skal prøve å følge opp, men samtidig
mener jeg nok også at NRK må sikre den helhet og de
nasjonale tiltakene som de legger opp til. Jeg skal gå til­
bake til NRK med denne saken.
S p ø r s m å l 3
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil tillata meg å
stilla fylgjande spørsmål til kulturministeren:
«Jærradioen har av Kulturdepartementet vorte pålagt å
gje Jæren Misjonsradio sendetid i konsesjonsområde 61 som
går langt utover den sendetida misjonsradioen har hatt før.
Meiner statsråden at denne avgjerda er i tråd med
Stortinget sine føresetnader då dei handsama St.meld. nr.
31 (1994­95)?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Stortinget behand­
let 13. juni 1995 den nevnte meldingen, som gjelder eier­
skap i nærkringkasting. I samme møte behandlet Stortin­
get også en melding om nærkringkasting, en melding om
kringkasting og dagspresse i 1993 og et Dokument nr. 8­
forslag om videreformidling av satellittfjernsyn.
I debatten ble følgende forslag fremsatt:
«Alle nærradioar med konsesjon skal ha høve til å
sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i
område med berre ein frekvens.»
Forslaget ble vedtatt med 58 mot 47 stemmer. Det var
SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Høyre som sik­
ret flertall for dette.
I den konkrete saken, som gjaldt en klage over vedtak i
Statens Medieforvaltning om fordeling av sendetid, ble
Jæren Misjonsradio tildelt sendetid innenfor det tidsrom
Stortinget omtaler i sitt vedtak. Resten av sendetiden dis­
poneres av den kommersielle radioen Radio 1 Jærradioen,
som har langt flere sendetimer enn Jæren Misjonsradio.
Jeg konstaterer derfor at departementets vedtak i kla­
gesaken er i samsvar med Stortingets forutsetninger i
vedtaket av 13. juni 1995. Den tildelte sendetiden til Jæ­
ren Misjonsradio er den samme som de sjøl søkte om,
men noe mer enn de hadde i forrige konsesjonsperiode.
Dette finner jeg ikke problematisk.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsrå­
den for svaret, som eg tykkjer er svært trist.
Eg kjenner til vedtaket som vart gjort, men det vart
gjort i ein samanheng: Stortinget sine føresetnader var at
folk skulle få behalda historiske rettar, altså at dei skulle
få behalda det dei hadde hatt før. Det som er skjedd her,
er at Jæren Misjonsradio har fått ei stor utviding av sen­
detida og på heilt andre tider av dagen enn dei har hatt
før. Eg stiller igjen spørsmålet: Meiner statsråden at det­
te er i tråd med Stortinget sine føresetnader?
Det andre spørsmålet ein kan stilla seg, er om Kultur­
departementet er ankeinstans i slike saker. Etter den in­
formasjonen eg har, har ei liknande sak frå Radio Oslo­
fjord vorte send tilbake til Statens Medieforvaltning til
ny vurdering.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg kjenner ikke
den konkrete saken som går på tilbakesending til Statens
Medieforvaltning. Men det er nå slik at Statens Medie­
forvaltning har disse sakene til avgjørelse, med ankemu­
lighet overfor departementet. Så jeg er ikke i tvil om at
det er vi som tar endelig beslutning i denne saken, slik
systemet nå er.
Når det gjelder utvidelse av Jæren Misjonsradios sen­
detid, er det riktig at det blir noe. Sendetiden blir man­
dag -- søndag kl. 8.30 -- 09.00, mandag og onsdag kl.
17.30 -- 18.00, onsdag kl. 19.30 -- 21.00 og torsdag og
fredag kl. 21.00 -- 21.45.
Som sagt mener jeg det er uproblematisk å ha foretatt
denne beslutningen. Når de to konsesjonærene ikke blir
enige, er man nødt til å foreta en avveining, og jeg mener
dette er godt i tråd med Stortingets vedtak.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til barne­ og familieministeren,
vil bli tatt opp av representanten Grethe G. Fossum.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov til å stille bar­
ne­ og familieministeren følgende spørsmål:
«Voldsproblematikken blant barn og unge er et alvor­
lig og stadig voksende problem. Forskning viser at hvis
forebyggende tiltak skal virke, så må disse settes inn mot
små barn, og spesielt rettet inn mot gutter, siden dette er
et særlig gutteproblem. Barnehagers innflytelse vil være
viktig, her har en utdannet personale som er kvalifisert til
å ivareta denne typen problemer. Kvalitet og tilgjengelig­
het blir viktig.
Hvordan vurderer statsråden muligheten for å styrke
tiltakene mot disse gruppene?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Regjeringa er
bekymra for valdsutviklinga blant born og unge og legg
opp til ein styrkt innsats med omsyn til denne utfordringa,
m.a. gjennom innsats i barnehagar, gjennom programmet
for foreldrerettleiing, gjennom innsats i barnevernet, gjen­
nom tilskot til ungdomstiltak i større bysamfunn og gjen­
nom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet.
Regjeringa vil stimulera til ei brei mobilisering for å skapa
eit betre oppvekstmiljø for born og ungdom -- i samarbeid
med dei unge sjølve, foreldra, frivillige organisasjonar,
skulen, barnehagen og lokale styresmakter.

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1355
Vegen til den asosiale åtferda startar ofte tidleg, gjer­
ne i heimen i 4­9­årsalderen. Hos nokre born er slik åt­
ferd òg synleg tidlegare enn dette. Den førebyggjande
innsatsen har størst effekt når han blir sett inn tidleg. Til­
taka kan dreia seg om å utvikla og styrka det aggressive
barnet sin kompetanse til sjølvkontroll, tilpassing og pro­
blemløysing for å redusera den asosiale måten å vera på.
Utagering og vald er problem som mange familiar slit
med, og som foreldre ofte ber om hjelp til å handtera.
Regjeringa vil satsa vidare på det nasjonale programmet
for foreldrerettleiing, der målet er å støtta foreldra i om­
sorga for og oppdraginga av borna. Programmet legg
vekt på at kompetente fagfolk og foreldra saman skal
kunna medverka til å førebyggja psykososiale vanskar og
fastlåste mønster for samhandling. Derfor vil ein halda
fram med å skapa gode møteplassar som ikkje minst gir
foreldra høve til å utveksla røynsler og drøfta oppdraging
av eigne born og ungdomar. Som eit ledd i dette arbeidet
vil det bli gitt kontinuerleg skolering av fagfolk. Det vil
òg bli utvikla relevant materiell for foreldre og fagfolk.
Det er eit mål at alle foreldre som har born og ungdom
med problemåtferd, skal få eit tilbod om foreldrerettlei­
ing tilpassa den alderen borna har.
Eg er einig med representanten i at barnehagane har ei
viktig rolle når det gjeld å førebygga vald. Som repre­
sentanten er kjend med, er målsettinga at alle foreldre
som ynskjer det, skal få barnehageplass til borna sine i år
2000. I barnehagane kan borna læra å vera saman og
løysa konfliktar utan å nytta vald. Samstundes kan dei få
oppleva korleis ein kan takla sterke kjensler og aggre­
sjon. Rammeplanen for barnehagen legg sterk vekt på at
borna skal utvikla basiskompetanse, som m.a. tyder at
borna skal kunna ta og halda ved lag kontakt med andre,
og kunna ta andres rolle og sjå ei sak frå fleire synsvink­
lar. Ein legg òg sterk vekt på at borna skal få bruka
kroppane sine aktivt. Dette kan òg hjelpa til med å meis­
tra aggresjonen og gi han uttrykk som er aksepterte. Eg
trur òg at fleire menn i barnehagane vil vera gode vaksen­
modellar for gutane. I foreldrerettleiingsprogrammet er
det utarbeidd materiell tilpassa barnehagen. Men det er
òg viktig at dei som ikkje går i barnehage, får denne rett­
leiinga. Her vil helsestasjonane kunna gjera ein innsats.
Eg er kjend med at Forskingsrådet sitt spesialpedago­
giske program har eit prosjekt som gjeld utvikling av so­
sial kompetanse i barnehagen. Gjennom dette program­
met har ein særleg sett lyset på korleis personalet kan
medverka til at borna utviklar positive mønster for sam­
handling. Eg trur resultatet frå dette prosjektet kan vera
til hjelp for barnehagepersonalet.
Eg meiner at vi stadig må følgja med i denne proble­
matikken og sjå om vi kan finna nye tiltak eller endra på
dei vi har. Dette må vi gjera i nært samarbeid med kom­
munane, som skal legga til rette for eit godt oppvekstmil­
jø for born og ungdom.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov til å stille et til­
leggsspørsmål til statsråden. Dette er ikke en ny debatt
om verken kontantstøtte eller barnehage, men gjelder et
alvorlig problem som vold.
Forskerne hevder at skal man få en endret atferd i for­
hold til vold, må man starte tidlig. De hevder til og med
at aggressive toåringer som ikke får hjelp til å regulere
følelsene sine, blir avvist av andre barn. Dermed vil de
søke seg inn i en ond sirkel med andre aggressive og av­
vikende, f.eks. gutter. Da er det ganske viktig at man gri­
per fatt i dem når de er så små som to år. I forbindelse
med kontantstøtten vil foreldrene kanskje ta disse gutte­
ne ut av barnehagene. Har statsråden en strategi utover
det med foreldreveiledning? Det er ganske vanskelig å
få foreldrene i tale når barna er to år og utagerende. De
ser på en måte ikke problemene ennå. Så jeg vil vite om
statsråden har noen strategi for hvordan man skal få disse
foreldrene og barna i tale.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Represen­
tanten sa at dette ikkje var ein debatt om kontantstøtte el­
ler barnehagar, men ein debatt om vald. Det er eg einig i,
men ho klarte likevel å koma inn på det, og det var heller
ikkje uventa.
For det fyrste vil det i alle fall ikkje vera snakk om at
ein skal innføra tvang for alle born til å gå i barnehage.
Dersom ein skal kunna ha alle born under oppsyn, må ein
ha barnehageplikt her i landet, og det ynskjer ikkje denne
Regjeringa å gå inn for.
Det som er viktig, er at vi, både gjennom foreldrerett­
leiingsprogrammet, som eg sa ein del om i svaret, og
ikkje minst på helsestasjonane har eit ope auga på dette i
samtale med foreldra. Som sikkert representanten veit,
er det vedtatt planar om å styrkja helsestasjonane med
ganske mange stillingar i dei neste åra framover. Det er
opplagt at den samtalen som dei som jobbar på helsesta­
sjonane, har med foreldra, vil vera viktig for å avdekka
om det er nokon som treng hjelp. Eg trur at det er eit av
dei gode tiltaka vi har. Ved sida av alle dei som vel å bru­
ka barnehage -- dei får sjølvsagt òg ei oppfylging gjen­
nom barnehagane -- trur eg at foreldra sjølve oppfattar
ting og kan be om hjelp dersom dei treng det.
S p ø r s m å l 5
Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille føl­
gjande spørsmål til næringsminister Lars Sponheim:
«I bladet Firda av 24. oktober 1998 uttaler statssekre­
tær Odd Hellesnes i Nærings­ og handelsdepartementet
at det har vore bra for investeringspresset i Norge at det
statlege industriselskapet Hydro heller enn å investere i
Norge, investerer i utlandet.
Er dette i samsvar med den nasjonale industripolitik­
ken som Regjeringa Bondevik styrer etter?»
Statsråd Lars Sponheim: For å sikre norsk verdi­
skaping og velferd framover er vi avhengige av at Norge
framstår som et attraktivt land for investeringer og næ­
ringsvirksomhet. Dette er avgjørende for utviklingen av
sterke og dynamiske norske næringsmiljøer. Regjerin­
gens næringspolitikk har dette som utgangspunkt.
En sunn økonomisk politikk er en forutsetning for å
lykkes i dette. Nivået på renter, priser og valutakurser er

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1356
blant næringslivets viktigste rammebetingelser og er vik­
tig når investeringsbeslutninger skal tas. Hensyn til næ­
ringsliv og investeringsklima i Norge har stått sentralt i
Regjeringens arbeid med et ansvarlig statsbudsjett i høst.
Regjeringen presenterte tidligere i år en helhetlig stra­
tegi for næringspolitikken. Vi har også lagt fram egen
handlingsplan for små bedrifter. Disse framleggene støt­
ter alle opp om det som er et hovedmål, å bidra til at Nor­
ge blir et attraktivt område for næringsvirksomhet og in­
vesteringer.
Et sentralt element i vår næringspolitiske strategi er å
legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulig­
hetene i en globalisert økonomi. Dette krever bl.a. at den
samlede næringspolitiske innsats legger til rette for norsk
næringslivs internasjonale konkurransedyktighet. Dette
gjelder i forhold til konkurranse både på hjemmemarke­
det og ute. Norske myndigheter støtter også direkte opp
om norske foretaks virksomhet ute, enten det gjelder ek­
sport eller uteetableringer. Jeg ser på ingen måte bort fra
at bedrifter i enkeltsaker vil stå overfor et valg mellom
satsing i Norge eller ute. Det er ikke minst i forhold til
slike valgsituasjoner at vi legger stor vekt på å ha en hel­
hetlig næringspolitikk som bidrar til at bedriftene satser
videre i Norge. Det er imidlertid bred enighet om at den
samlede verdiskaping her i landet er best tjent med en ak­
tiv satsing fra norske foretak også i markeder ute.
Norsk Hydro ASA er et multilateralt selskap og en av
Norges største enkeltaktører i den globale økonomi.
Konsernet har de siste fem år investert over
50 milliarder kr. Av dette var rundt to tredeler i Norge og
på norsk sokkel. Selskapet har 18 000 ansatte i Norge og
19 000 ansatte i utlandet.
Jeg ser det ikke som naturlig å kommentere nærmere
den enkeltsaken som er grunnlag for artikkelen i bladet
Firda 24. oktober i år. Statens opptreden som majoritets­
aksjonær i et stort børsnotert og internasjonalt selskap
som Norsk Hydro innebærer for øvrig at forvaltningen av
selskapet, herunder ledelsen av den forretningsmessige
virksomheten, hører under styret og administrerende di­
rektør. Det er eventuelt bedriftsforsamlingen, ikke gene­
ralforsamlingen, som treffer avgjørelse i saker som gjel­
der betydelige investeringer, eller større endringer ved
rasjonalisering eller omlegging av driften.
Astrid Marie Nistad (A): Eg har heller ikkje gått inn
på den einskilde bedrifta som var grunnlaget for det sva­
ret som vart gitt av statssekretær Hellesnes. Det var bak­
grunnen for svaret som gjorde at eg stilte spørsmål om
den nasjonale industripolitikken. Det fekk eg i grunnen
ikkje noko anna svar på enn at ein har ein politikk for
små og mellomstore bedrifter som eg oppfattar slik at ein
har gått vekk frå dei mellomstore bedriftene og berre går
til dei små, mikrobedriftene. Då spør eg: Korleis trur
statsråd Sponheim at han kan sikre full sysselsetjing når
han sender ut signal til administrerande direktørar, til dei
statlege industriselskapa, om at det passar Noreg no at
ein investerer ute, når ein har sysselsetjingsproblem og
ein har einsidige industriarbeidsplassar som vil bli råka
av slike utsegner?
Statsråd Lars Sponheim: Norsk Hydro er et viktig
selskap i Norge, og jeg tror det er et selskap som vi alle
er stolte av. Det er et selskap som har tillit både ute i
markedene og blant de mindretallsaksjonærer som er i
selskapet, med staten som majoritetseier. Det er helt av­
gjørende at vi tar vare på den tilliten, også i forholdet
mellom staten som majoritetseier, og det betydelige an­
tall mindretallsaksjonærer. Derfor er det veldig viktig å
holde fast ved at investeringsbeslutninger som tas i et
slikt selskap, tas på forretningsmessig grunnlag av styret
og administrerende direktør. Jeg har den største tillit til at
Norsk Hydro som et selskap som er forankret i Norge, tar
de nødvendige nasjonale omsyn. Det har jeg opplevd i alt
det Hydro har gjort, og jeg er sikker på at de kommer til å
gjøre det framover. Det viser også tallene jeg gav i mitt
svar, om at to tredeler av de gigantinvesteringer som Hy­
dro gjør, gjøres i Norge.
Presidenten: Da skal vi gå til spørsmålene 23 og 24.
S p ø r s m å l 2 3
Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til forsvarsministeren:
«Stortinget har vedtatt å lokalisere HV­distrikt 11 til
Setnesmoen ved Åndalsnes. Dette skulle gjennomføres
sist sommer. Stortingsvedtaket er ikke lojalt fulgt opp,
blant annet fordi Forsvarets Overkommando har lagt nye
forutsetninger til grunn som utsetter flyttingen til år
2005.
Hva vil statsråden gjøre for at Stortingets vedtak lojalt
blir fulgt opp?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Gjennom St.prp. nr.
70 for 1994­95 ble det foreslått å samordne Hærens terri­
torielle regimenter og Heimevernets distriktsstaber fra
1. august 1997. Stortinget vedtok en kolokalisering mel­
lom de nevnte enheter der dette var hensiktsmessig. Det­
te innebærer at enhetene plasseres sammen, men forblir
selvstendige avdelinger med hver sin ledelse, stab og la­
gre. Kolokalisering krever derfor større bygningsmasse
enn en samordnet avdeling. Gjennom dette vedtak ble
forutsetningene for organisasjonsendringen med hensyn
til kostnader og tidsplan vesentlig endret. I henhold til
Forsvarets tidsplan skulle ny kolokalisert organisasjon
være på plass innen 1. januar 1999, der forholdene ved­
rørende eiendom, bygg og anlegg lå til rette for dette.
Der ny bygningsmasse måtte ferdigstilles, skulle ny or­
ganisasjon være på plass i løpet av år 2000.
Vurderinger i forbindelse med gjennomføringen av
kolokaliseringen viser at kostnadene ved den valgte løs­
ningen er vesentlig høyere enn ved en samordning. Be­
regninger utført av de lokale brukere resulterte i et totalt
investeringsbehov på 175 -- 200 mill. kr for å kunne full­
føre kolokaliseringen. På Setnesmoen ble kostnadene be­
regnet til 29 mill. kr til nye kontorer og lagre. Forsvaret
gjennomfører nå en kvalitetskontroll av disse behovene.
Det er fram til år 2001 avsatt 40 mill. kr til byggetiltak i
forbindelse med kolokaliseringen. Av dette beløpet har

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1357
Forsvaret funnet å kunne avsette 13 mill. kr til byggetil­
tak på Setnesmoen, og man vil be lokale myndigheter ut­
rede hvilken løsning man kan få til innenfor denne ram­
men.
Kostnadene innebærer at det ikke har vært mulig å
følge den opprinnelige tidsplan for kolokaliseringen.
Forsvarsdepartementet har i forbindelse med oppfølgin­
gen av budsjettet for 1999 pålagt Forsvaret å videreføre
arbeidet med nettopp kolokaliseringen. Den antas nå tid­
ligst å kunne være fullført i sin helhet i 2005.
Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg er fornøyd med at det er bevilget noen penger til å
starte opp. Men faktisk tror jeg og mange andre at en kan
flytte inn i lokalene på Setnesmoen. De har også moder­
ne telekommunikasjon, slik at den forsinkelsen som vil
komme, er unødvendig. Dette påpeker også forsvarsko­
miteen i budsjettinnstillingen som nylig er vedtatt.
Det er viktig å kvalitetssikre beregningene. Jeg har
tidligere fra Stortingets talerstol antydet at jeg synes det
har vært tendensiøse beregninger fra dem som ikke øn­
sker flytting. Derfor vil jeg gjerne be statsråden om å
være veldig nøye med kvalitetssikringen, fordi jeg tror
faktisk det er lagt inn premisser som ikke er nødvendige i
denne prosessen.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Forsvarsministeren
tar representanten Husøys oppfordring til etterretning.
Jeg vil kvalitetssikre, som jeg nevnte i mitt første svar, de
tallene som ligger på bordet, og se om de omfatter mer
enn behovet skulle tilsi. Men det er etter en foreløpig
oversikt ikke grunn til å tro det, iallfall i utgangspunktet.
Nå er det jo slik at det er Stortingets vedtak som teller,
og det er det som lojalt vil bli fulgt opp av Forsvaret. Det
er også slik at det er Stortinget som både fatter beslutnin­
gene på dette området og fatter budsjettvedtakene som
gir de nødvendige bevilgninger. Ut fra tidligere erfarin­
ger og ut fra min tro på Stortinget regner jeg med at Stor­
tinget vil sørge for at det i fremtiden også vil være sam­
svar mellom de vedtak som konkret fattes, og de bevilg­
ninger som gis til oppfølging også på dette området.
S p ø r s m å l 2 4
Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til forsvarsministeren:
«Stasjonssjefen ved Rygge Hovedflystasjon har med­
delt pressen at siste flytur for «Tigeren» finner sted 21.
desember 1998. I forbindelse med behandlingen av for­
svarsbudsjettet er det påpekt at før skvadron 336 blir
nedlagt, skal saken behandles i Stortinget.
Vil statsråden gripe inn slik at Stortingets forutsetnin­
ger blir fulgt opp?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: 336 skvadronen ved
Rygge hovedflystasjon er oppsatt med kampflyet F­5,
som i mer enn 30 år har vært i operativ tjeneste i Forsva­
ret. I St.meld. nr. 22 for 1997­98 redegjorde Regjeringen
for at kampflyvåpenet fram mot 2006 vil bli dimensjo­
nert med sikte på å opprettholde fire operative skvadro­
ner, og at skvadronen som opererer F­5, vil bli lagt ned
tidlig i perioden 1999­2002.
Luftforsvaret sliter med en anstrengt personellsitua­
sjon med mangel på erfarne flygere og kvalifisert teknisk
personell. Det er derfor behov for å konsentrere ressurse­
ne om trening og opplæring på F­16. I forlengelsen av
Stortingets behandling av forsvarsbudsjettet for 1999 vil
virksomheten ved 336 skvadronen likevel bli opprett­
holdt inntil videre, inkludert flyging med F­5. Arbeidet
med å vurdere utfasingen av F­5 fra krigsstrukturen og
nedleggelse av 336 skvadronen fortsetter, slik det er re­
degjort for i Regjeringens budsjettforslag. Dette skjer i
overensstemmelse med hovedretningslinjene i St.meld.
nr. 22 for 1997­98, jf. Innst. S. nr. 245 for 1997­98, og
omleggingen av Luftforsvarets organisering i oppfølging
av Innst. S. nr. 244 for 1997­98, jf. St.prp. nr. 45 for
1997­98. De fagmilitære utredningene skal munne ut i en
anbefaling til Forsvarsdepartementet, som i sin tur vil
fremme eventuelle forslag til endringer for Stortinget på
et tidligst mulig tidspunkt.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Da er det slik å forstå at 336 skvadronen fortsatt skal
være i virksomhet inntil man får disse utredningene på
plass. Vi var selvfølgelig klar over at skvadronen skulle
utfases, og år 2001 har også vært antydet. Nå er det slik
at 336 skvadronen skal ha 50­årsjubileum i 1999.
Nå fikk vi en annen argumentasjon fra forsvarsminis­
teren enn den stasjonssjefen på Rygge Hovedflystasjon
har fått, for den 6. oktober fikk han beskjed om i en sty­
ringsdialog med generalinspektøren at det ikke var pen­
ger til å drive denne skvadronen videre -- ergo skulle
skvadronens siste flytur være den 21. desember. Nå ser
det ut til at Forsvarets kvern maler langsomt, idet de
fremdeles ikke har fått beskjed der ute om at virksomhe­
ten skal fortsette. Heller ikke Luftforsvarets stabssjef
kunne lørdag gi beskjed om at denne virksomheten ville
opprettholdes. Jeg vil bare igjen be om en bekreftelse.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Forsvarsministeren
kan bekrefte at en F­5 ikke bare vil være flygedyktig,
men være i luften også etter nyttår i 1999.
Fra Forsvarsdepartementets side vil det nå bli sendt ut
et styringsdirektiv -- allerede i dag, hvis alt går etter pla­
nen -- som vil gi nødvendige føringer med hensyn til vi­
dereføring i henhold til Stortingets vedtak, ikke bare når
det gjelder skvadronen, som det alltid vil ta sin tid å fore­
ta en vurdering av, men også når det gjelder operativ fly­
ging. Så F­5 vil være å finne i luften også etter 1. januar.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:

16. des. -- Ordinær spørretime
Trykt 12/1 1999
1998
1358
«I årene 1995­98 har uttaket av nøkkelbestandene
torsk, sei og hyse i stor grad fulgt forskernes anbefalin­
ger, og det har vært en forsvarlig beskatning. Så opplever
vi at det for 1999 blir anbefalt en dramatisk reduksjon i
disse kvotene. For torsk er det en reduksjon fra 338 000
tonn i 1995 til 236 000 tonn i 1999. Tilsvarende tall for
sei er fra 160 000 tonn til 87 000 tonn, og for hyse fra
90 000 tonn til 46 000 tonn.
Hva er forvaltningsstrategien, og hva vil statsråden
gjøre for å sikre denne?»
Statsråd Peter Angelsen: De store variasjonene i
størrelsen på våre viktigste fiskebestander har gjennom
alle år vært et problem som fiskerinæringen har måttet
leve med. Mye av dette skyldes nok naturlige svingnin­
ger, men også overfiske har til tider vært en medvirkende
årsak.
Et overordnet mål for ressursforvaltningen er å regu­
lere høstingen slik at en sikrer en bærekraftig og jevnest
mulig utnyttelse av ressursene. Det er av fundamental be­
tydning for kystsamfunnene og av stor betydning for hele
landet at vi kan leve opp til dette målet. Jeg skal ikke her
gå gjennom alle tiltak og virkemidler som forvaltningen
setter inn, men jeg vil trekke fram noen viktige innsats­
områder.
For det første er det utvilsomt behov for å utvikle vår
kunnskap om den naturen vi høster av, og få bedre grep
på de mekanismer som styrer utviklingen i de viktigste
fiskebestandene. Det er av avgjørende betydning for å
kunne tilpasse uttakene av bestandene på en forsvarlig
måte og dermed unngå at det blir satt for høye kvoter en­
kelte år, og dermed et overfiske som gir reduserte kvoter
senere år. Det er en viktig målsetting å legge grunnlaget
for et jevnest mulig kvotenivå for hvert år.
Et viktig tiltak er å utvikle bedre beregningsmodeller
for norsk­arktisk torsk. På kort sikt er det viktig å få på
plass noe som er bedre enn i dag. Men for å oppnå et full­
godt verktøy må metodene videreutvikles, og dette er et
langsiktig arbeid for våre forskere. Utviklingen av bedre
beregningsmodeller krever kombinasjon av ulike data og
økt bruk av miljødata. Økosystemtilnærming er et viktig
begrep i denne sammenheng. Dette krever bedre forståel­
se og oversikt over sammenhengen mellom artene for på
en bedre måte trekke inn data for utviklingen av havkli­
ma og produksjonsforhold i havet.
Et annet viktig satsingsområde er å sikre at uttaket av
bestandene er i samsvar med kvotene som settes, og at
fisket foregår på en måte som ikke har skadelige virknin­
ger for utviklingen av bestandene. Vi setter derfor inn
store ressurser på kontroll, og arbeider stadig for å effek­
tivisere denne. I år 2000 vil det bli satt i gang satellittba­
sert sporing av havgående fiskefartøyer. Dette innebærer
at fiskerimyndighetene mer effektivt kan håndheve regu­
leringsbestemmelsene. Fangstrapporteringsrutinene skal
effektiviseres ved å ta i bruk teknologi som er utviklet de
senere årene, bl.a. gjennom prosjekter som Fiskeridepar­
tementet har stått bak. Det er utviklet et godt samarbeid
med andre nasjoner i kontrollen av fisket, og dette samar­
beidet vil bli videre utbygd.
Jeg vil for øvrig vise til St.meld. nr. 51 for 1997­98,
Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, som ble
lagt fram i sommer.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er interessant å registrere at hovedingrediensene
for å få en stabil, forutsigbar kvoteberegning er overvå­
king, kontroll, satellittsporing og fangstrapportering --
samarbeid og kontroll altså. Statsråden går ut fra at i stor
grad er alle fiskere kjeltringer. Det er med tristhet jeg må
registrere det.
Etter det jeg har fått rede på, er det åtte­ni forskere av
hele forskningsstaben i Bergen som forsker på bunnfisk.
Kan det ikke være en tanke å sette inn mer ressurser og
eventuelt dele ansvaret mellom Bergen og Tromsø? Det
er et godt forskningsmiljø der. Vi står overfor store pro­
blemer internasjonalt med å kunne dokumentere fiskbar­
heten av de bestander vi fisker på. Det går ikke an å leve
med variasjoner på 50 pst. pr. år.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg går ut fra at represen­
tanten Steinar Bastesen ikke mener at det er unødvendig
med kontroll. Det har gjennom alle år vist seg at skal en
få respekt for reguleringer, må alle som deltar i fisket, ha
en sikkerhet for at det er kontroll som gjør at regulerings­
systemene virker helt likt. Det er klart at reguleringer er
et betydelig inngrep i næringsutøvernes frie virksomhet
og økonomi. Derfor må man ha et kontrollsystem som er
tett, slik at det er tillit til det. Og det er klart at det gjen­
nom årene har vært avdekket betydelige forsøk på å unn­
gå disse reguleringene, ikke spesielt fra norske fiskere,
men kanskje særlig fra fiskere fra andre land som har hatt
dårligere utviklet kontrollsystem. Når det gjelder satel­
littsporing, er dette faktisk iverksatt i Canada og i en del
andre land for å få bedre kontroll. EU har for sin del ved­
tatt det som et av de viktigste innsatsområdene når det
gjelder kontrollsystemer, og det ønsker vi å følge opp.
Når det så gjelder forskningen, vil jeg bare si at vi har
et prosjekt i gang for å legge grunnlaget for bedre bereg­
ningsmodeller. Vi regner med at når det er gjennomført,
har vi et bedre verktøy, og vi vil stadig følge utviklingen
for å gjøre dette verktøyet bedre.
S p ø r s m å l 7
Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til fi­
nansministeren:
«Stortinget har fastsatt en vrakpantordning for person­
biler for å stimulere til innlevering av utrangerte kjøretøy.
Vil statsråden vurdere å utvide vrakpantordningen til
også å gjelde større kjøretøy, eksempelvis busser?»
Statsråd Gudmund Restad: Gjeldende oppsam­
lingssystem for bilvrak sikrer forsvarlig innsamling og
gjenvinning av bilvrak. Ordningen ble iverksatt i 1978 og
omfatter i dag person­ og varebiler, kombinertbiler med
totalvekt under 3500 kilo, beltemotorsykler, minibusser
og campingbiler.

Forhandlinger i Stortinget nr. 92
16. des. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1998 1359
(Statsråd Restad)
Vrakpantavgiften for førstegangsregistrerte kjøretøy
er på 900 kr pr. kjøretøy. Ved innlevering av utrangerte
kjøretøy utbetales det vrakpant på 1000 kr pr. kjøretøy.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal være selvfinansi­
erende ved at inntekter og utgifter skal balansere over tid.
Formålet med vrakpantordningen er å motivere eierne av
kjøretøy til å levere utrangerte kjøretøy til godkjent opp­
samlingsplass for miljømessig forsvarlig håndtering.
Med unntak av en midlertidig forhøyet vrakpant i
1996 har vrakpanten for biler vært uendret siden 1986.
Den reduserte realverdien av vrakpanten har svekket den
økonomiske motivasjonen for innlevering av bilvrak. Re­
gjeringen foreslo derfor i statsbudsjettet for 1999 å øke
vrakpanten med 500 kr. For å finansiere økningen i vrak­
panten vil vrakpantavgiften øke med 300 kr til 1200 kr
pr. kjøretøy fra 1. januar 1999.
Dagens ordning med vrakpant fungerer tilfredsstillen­
de. Systemet med vrakpant motiverer eiere av kjøretøy til
å levere inn disse til vraking, slik at miljøvennlig og for­
svarlig håndtering sikres. Det kan derfor være gode argu­
menter for å utvide ordningen til kjøretøy som i dag ikke
omfattes, bl.a. større motorkjøretøy som busser og laste­
biler. For at virkemiddelbruken skal være tilstrekkelig
sterk overfor denne typen større kjøretøy bør vrakpanten
være vesentlig større enn for personbiler. Det synes i ut­
gangspunktet ikke å være store praktiske og administrati­
ve problemer knyttet til en utvidelse av ordningen. Jeg er
derfor positivt innstilt til å utvide ordningen til å omfatte
flere kjøretøy som bl.a. busser og lastebiler. Behovet for
å utvide ordningen må imidlertid vurderes nærmere, og
problemer knyttet til iverksettelse og mulige overgangs­
problemer i startfasen må avklares. Finansdepartementet
vil i samråd med Miljøverndepartementet vurdere en ut­
videlse av vrakpantordningen fram mot neste års stats­
budsjett.
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for
svaret, og jeg takker ham spesielt fordi det var et veldig
positivt svar. Jeg oppfatter det da slik at han nå vil kom­
me til Stortinget med en sak angående denne delen av vår
kjøretøypark, altså de større og tyngre kjøretøyene.
Vi vet at disse kjøretøyene blir brukt som camping­
busser, forretningsbusser o.l., og de representerer en stor
ulykkesrisiko. Mellom 5 og 10 pst. av disse bussene i
Norge blir utrangert, og det dreier seg om mellom 400 og
800 busser. Dette gir et stort potensial til gjenbruk på ulike
områder, også når det gjelder disse bussenes tekniske fa­
siliteter, slik at når vi nå kan legge til rette for en vrak­
pantordning, kan det også være med på å skape arbeids­
plasser.
I det området jeg kommer fra, er det tatt initiativ fra
lokale transportører, og jeg ser fram til at finansministe­
ren kommer til Stortinget med saken og vi kan få satt det­
te arbeidet i gang.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg føler at representan­
ten Nordtun og jeg har felles oppfatning og felles interes­
ser i denne saken, og da ser jeg ganske fortrøstningsfullt
på framtiden. Det er i hvert fall ikke tvil om at jeg går til
jobben med en positiv innstilling til å finne en ordning,
og jeg har så langt ikke sett noen vesentlige problemer
med å få innført en vrakpantordning også for større biler.
Vi vil da etter alt å dømme kunne komme tilbake til en
slik ordning i forbindelse med budsjettet neste år.
S p ø r s m å l 8
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Hundrevis av hedmarkinger som har kjøpt vedmas­
kin og vedsekker, blir registrert hos skatteetaten. Både
kunder og forretninger mener, med rette, at dette minner
om «storebror ser deg»­mentalitet og usmakelig dyneløf­
ting. «Hva blir det neste?» spør Hamar Arbeiderblad.
Kan statsråden bekrefte at det ikke foreligger planer
om at øks og håndsag skal bli det neste skatteobjektet, og
hva vil statsråden ellers gjøre for å stoppe en overivrig
fylkesskatteetat?»
Presidenten: Finansdepartementet har vært i kontakt
med Fylkesskattekontoret i Hedmark. Det opplyses at
bl.a. ut fra erfaringer i andre fylker er det grunn til å anta
at det foregår en del svart omsetning av ved. Det lukter
unektelig litt svidd når skattyteren averterer ved til salgs
etter å ha utgiftsført både vedmaskin og vedemballasje i
større omfang i sitt næringsregnskap, mens det samme
regnskap ikke viser salgsinntekter av ved.
Dette tilhører ikke de største og mest interessante kon­
trollområder for skatteetaten. Men en begrenset kontroll­
innsats vil være aktuelt, bl.a. for å markere at ingen aktører
i svart økonomi skal kunne føle seg trygge mot avsløring.
Ved å bruke opplysninger innhentet ved begrenset
bokettersyn hos leverandører av vedkappere og vedsek­
ker samt merverdimanntallet og andre ligningsopplys­
ninger, innrettes kontroller praktisk uten omfattende bruk
av ressurser.
Når det gjelder den fremgangsmåten som Fylkesskat­
tekontoret i Hedmark har valgt, kan jeg vanskelig se an­
net enn at en har holdt seg innenfor det som må anses ri­
melig i forhold til publikum. Jeg kan heller ikke se annet
enn at fremgangsmåten virker fornuftig i forhold til det
en ønsker å oppnå. Næringsdrivendes salg av ved er
klart skattepliktig og også merverdiavgiftspliktig i de
fleste tilfeller. En begrenset kontrollinnsats også på dette
området kan ikke karakteriseres som overivrighet. Jeg
går ut fra at representanten Hernæs ikke vil forsvare de
skatte­ og avgiftsunndragelser det her kan være tale om,
selv om det finnes atskillig større og verre unndragelser
som fortjener strengere kontroll.
Jeg tror også at representanten Hernæs vil forstå at øks
og håndsag ikke gir slike skatte­ og avgiftspliktige inn­
tektsmuligheter som mer profesjonelt utstyr kan gjøre.
Hans frykt for kontrollinnsats på økse­ og sagfronten er
ubegrunnet, og også dette tror jeg nok Hernæs vil forstå.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
92

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1360
Bjørn Hernæs (H): Jeg er oppriktig skuffet over at
statsråden overhodet ikke går inn på det som var nerven i
mitt spørsmål, nemlig storebror ser deg­mentaliteten og
usmakelig dyneløfting. Vi er en nasjon av hobbysnek­
kere og hobbyhåndverkere. Det finnes omtrent ikke en
hedmarking som ikke har en vedsekk eller en vedmaskin,
som ikke har en slipemaskin, en dreiemaskin, snøryd­
dingsutstyr osv. Det ligger i sakens natur at alt dette kan,
hvis man ønsker det, brukes til skatteunndragelser. Mitt
spørsmål gikk på om dette utstyret skal registreres. Insi­
nuasjonen om at jeg skulle forsvare skatte­ og avgifts­
unndragelser var helt unødvendig.
Da må jeg spørre: Hvilken beløpsgrense er det vi
snakker om? Skal en snøfreser, som det er helt åpenbart
at man kan rydde snø med hos naboen, også registreres?
Er det den gamle problematikken om at man skal regis­
trere omtrent alt, heldigvis unntatt øks og håndsag -- i
hvert fall foreløpig? Hvor går grensen?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg ønsker ikke å ak­
septere et storebror ser deg­samfunn, men mener at det
som har foregått i den aktuelle saken, heller ikke kan ka­
rakteriseres som en storebror ser deg­mentalitet. Jeg for­
står at Hernæs mener det er betenkelig at jeg ikke svarte
på det, og at jeg ikke tok klarere avstand fra en slik tanke
-- det har jeg herved gjort.
For min del synes jeg det er like betenkelig hvis en
stortingsrepresentant mener at en viss skatte­ og avgifts­
unndragelse skal kunne aksepteres uten at man forsøker å
avsløre det. Det er nok, som jeg sa i mitt svar, dessverre
et faktum at det innen bransjen vedomsetning antakelig
foregår en del svart omsetning, og det bør det i tilfelle
være i alles interesse at man får avslørt. Noen beløps­
grense for hvor dyre eller billige disse redskapene skal
være, er det selvfølgelig umulig å fastslå. Men jeg mener
nok at det som er aktuelt når det gjelder anskaffelse av
utstyr som kan brukes i næringsøyemed, som vedomset­
ning vil være, bør man kunne kontrollere.
S p ø r s m å l 9
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til finansministeren:
«I finansdebatten den 30. november 1998 tilbakeviste
finansminister Restad påstander om at det vil bli høyere
arbeidsledighet neste år. Flere faginstanser, blant annet
Arbeidsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Norges Bank
og Den norske Bankforening, sier at ledigheten kan kom­
me til å øke neste år.
Hvilke tall og hvilke faginstanser er det Regjeringen
baserer sine anslag for arbeidsledigheten neste år på?»
Statsråd Gudmund Restad: Prognosene i nasjonal­
budsjettet innebærer at den økonomiske veksten stabili­
serer seg på et lavere nivå enn den har vært de siste åre­
ne, og at presset i økonomien gradvis avtar. Det er bl.a.
lagt til grunn at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft
avtar vesentlig. Det ventes å føre til at den markerte ned­
gangen i arbeidsledigheten vi har sett de siste årene, stop­
per opp.
De siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen tyder
på at sysselsettingen har fortsatt å øke, og at antall ar­
beidssøkere uten arbeidsinntekt har fortsatt å falle.
AKU­ledigheten var 2,8 pst. -- sesongjustert -- i gjennom­
snitt i månedene august­oktober. Samtidig tyder tall fra
Arbeidsdirektoratet på at nedgangen i den registrerte
ledigheten har stoppet opp.
Den økonomiske utviklingen neste år er usikker, og vi
kan ikke utelukke at veksten blir svakere enn antatt, selv
om statistikken for tredje kvartal eller enkeltindikatorer
for oktober og november ikke gir klare tegn på at det har
skjedd noe markert omslag i norsk økonomi. Statistisk
sentralbyrås siste prognose fra begynnelsen av desember
viser en klart svakere utvikling. Byrået venter et betyde­
lig omslag i fastlandsøkonomien neste år, der bl.a. den
gjennomsnittlige ledigheten øker fra 3,2 pst. i år til
4,0 pst. Men også Statistisk sentralbyrå understreker at
utviklingen i arbeidsmarkedet framover er usikker.
Også i nasjonalbudsjettet ble usikkerheten om den
økonomiske utviklingen understreket sterkt. Erfarings­
messig er det særlig vanskelig å gi gode prognoser i en
situasjon med stor internasjonal usikkerhet og etter flere
år med sterk vekst i økonomien.
Prognosene i nasjonalbudsjettet er basert på at lønns­
veksten bringes klart ned i 1999. Det er en krevende for­
utsetning. Det er fortsatt stor etterspørsel etter arbeids­
kraft, og kapasitetsutnyttingen i økonomien er høy. Yrkes­
deltakelsen er nå rekordhøy, og potensialet for videre
oppgang er trolig begrenset.
I nasjonalbudsjettet er det anslått om lag uendret gjen­
nomsnittlig AKU­ledighet fra 1998 til 1999. Jeg synes
fortsatt dette er et realistisk anslag. Men jeg vil samtidig
understreke, slik det også er gjort i nasjonalbudsjettet,
usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen. Ut­
viklingen på arbeidsmarkedet kan bli svakere enn anslått
i nasjonalbudsjettet, særlig dersom lav oljepris og uro i
internasjonale finansmarkeder fører til at renten blir lig­
gende høyt lenge.
Det er lite vi kan gjøre med de dramatiske forholdene
vi har vært vitne til i verdensøkonomien de siste månede­
ne. Derimot har Stortinget, som jeg har understreket vik­
tigheten av mange ganger, tatt sin del av ansvaret ved å
dempe kostnadsveksten og dermed trygge sysselsettin­
gen på lengre sikt. På den måten legges det også til rette
for lavere renter.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg er ikke fornøyd med det. Jeg synes heller ikke
statsråden svarte på det jeg spurte om, men jeg forstår
finansministeren slik at han fortsatt står på det han sa i
finansdebatten om at vi ikke har en økende ledighet
framfor oss. Imens har Regjeringa halvert antall arbeids­
markedstiltak, og da må en konstatere at Regjeringa tar
sjansen, tar ikke dette på alvor og har ingen beredskap i
forhold til økende ledighet. Imens mister mange jobben.
Alle faginstanser jeg kjenner til, sier at ledigheten vil
øke. Arbeidsdirektoratet gav beskjed til Regjeringa alle­

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1361
rede den 15. oktober i år at den kom til å øke fra 50 000
til 70 000 neste år. Da blir mitt spørsmål igjen: Hvilke
faginstanser er det Regjeringa baserer sine anslag på? Jeg
har ikke hørt om dem. Og hvorfor er det slik at Regjerin­
ga ikke stoler på den underliggende etaten som kanskje
er den som har mest greie på utviklinga på arbeidsmarke­
det framover, nemlig Arbeidsdirektoratet? Direktoratet
har gitt Regjeringa klar beskjed om at sannsynligheten
for at ledigheten vil øke neste år, er veldig stor, og at den
kommer til å øke med i hvert fall 20 000 personer.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har for lengst av­
slørt Arbeiderpartiets taktikk, å påstå at Regjeringen hol­
der konsekvent fast på at det nærmest under ingen om­
stendighet vil bli arbeidsledighetsøkning neste år, for så å
håpe at man kanskje kan komme tilbake og si: Hva sa vi!
Det er ingen tvil om at jeg allerede i min finanspolitis­
ke redegjørelse understreket den usikkerheten som fin­
nes, og jeg kunne sitert mye fra det innlegget. Jeg sa
bl.a.:
«Et internasjonalt tilbakeslag vil også ramme norsk
økonomi og føre til redusert lønnsomhet i nærings­
livet, herunder finansnæringen. Dette vil også kunne
få betydning for statens inntekter. Samtidig kan lav ol­
jepris og internasjonal valutauro føre til en fortsatt
svak kronekurs og dermed vedvarende høyt rentenivå.
Høye lønnstillegg i neste års lønnsoppgjør og en mang­
lende innstramming i finanspolitikken kan føre til det­
te.»
Det er usikkerhet, særlig internasjonalt, og om hvor­
dan den bl.a. påvirker rentenivået, for det er jo i våre for­
utsetninger lagt til grunn at renten skal gå ned mot euro­
peisk nivå i løpet av 1999. Og hvis det ikke lykkes, er
selvfølgelig faren til stede for en ledighetsøkning, men
dette har vi full oppmerksomhet på og vil sørge for å jus­
tere kursen hvis man får den ledigheten som en god del
miljøer frykter.
Presidenten: Spørsmål 10 kjem me tilbake til seinare.
S p ø r s m å l 1 1
Gunnar Halvorsen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til landbruksminister Kåre Gjønnes:
«Kan norsk lovverk stoppe innførsel eller avl på ku­
rasen Belgisk blå, og dersom ikke, hvilke tiltak bør
iverksettes?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Norge har gjennom eksiste­
rende EØS­avtale godtatt direktivene om avl på dyr. Dis­
se direktiver omhandler ikke innførsel som sådan. Inn­
førsel av dyr til Norge reguleres gjennom forskrifter om
dyrehelsemessige betingelser for handel med og innfør­
sel av levende dyr. Disse forskrifter bygger på direktiver
som også ligger inne i eksisterende EØS­avtale. Norge
kan med hjemmel i disse forskriftene ikke stoppe innfør­
sel av dyr som oppfyller de helsemessige/smittemessige
krav til handel.
Når det er sagt, vil jeg vise til den norske dyrevernlo­
ven § 5 første, andre og tredje ledd, hvor det sies at det er
forbudt å endre dyrs arveanlegg på en slik måte at dyret
blir uskikket til å utøve normal adferd eller får sine fysio­
logiske funksjoner påvirket i uheldig retning, at dyret blir
påført unødig lidelse, eller at endringen vekker allmenne
etiske reaksjoner. Det er videre forbudt å avle på dyr som
er blitt slik. Forbudet i dyrevernloven er av helt generell
karakter, omfatter alle dyrearter og rammer all avl og alle
avlsprogrammer som kan sies å være i strid med bestem­
melsen. Så langt jeg kjenner rasen Belgisk blå, vil dyr
som har det såkalte hypertrofigenet, rammes av forbudet.
Dyr som innføres, vil derfor ikke kunne brukes i avl, der­
som avlen kommer i strid med forbudet i dyrevernloven.
Med forbehold om Stortingets samtykke, vil dyrevern
fra 1. januar 1999 bli en del av EØS­avtalen gjennom re­
vidert veterinærvedlegg til avtalen. Herunder vil også
EUs nye direktiv 98/58 om beskyttelse av produksjons­
dyr bli tatt inn. I dette direktivet angis bl.a. at det ikke
skal være tillatt å drive med avl eller avlsprogrammer
som vil medføre lidelse for de dyr det gjelder. Etter min
mening kan direktivet tolkes på samme måte som § 5 i
vår dyrevernlov og slik gi Norge grunnlag for å forby avl
på Belgisk blå også i fremtiden. Denne fortolkningen kan
bli reist overfor domstolen, noe vi eventuelt ikke kan for­
hindre.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.
Mitt utgangspunkt for spørsmålet er det dyreetiske.
Vi mennesker driver fram raser som f.eks. Belgisk blå,
som genetisk produserer mye kjøtt, altså det som gir pen­
ger, mens organer som lunger og hjerter blir små og nes­
ten ikke tillater dyret å bevege seg. Når det gjelder fødsel
med keisersnitt, kan en lese i avisene at enkelte bønder ut
fra økonomiske hensyn foretar keisersnitt selv. Det er
bred politisk enighet om at dyrevernloven skal være
streng og til dyrenes beste. Mitt spørsmål blir derfor det
samme som mange stiller seg: Vil en utvidelse av EØS­
avtalen -- den såkalte veterinæravtalen -- forverre norske
myndigheters muligheter til å ivareta en god dyrehelse?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er ikke overrasket over
at spørsmålet stilles, i og med at vi har vært vitne til den
debatten som har pågått i media i den senere tiden. I mitt
svar forsøkte jeg å gi klart uttrykk for at når det gjelder
vår situasjon gjennom den lovgivningen vi har i dag og
den vi skal forholde oss til etter at Stortinget eventuelt
har vedtatt EØS­avtalens nye vedlegg I, veterinæravta­
len, vil vi i hvert fall ikke vil stå dårligere i forhold til å
håndtere dette spørsmålet enn vi gjør i dag.
Det jeg imidlertid fant grunn til å ta med i mitt svar, er
at denne saken naturligvis kan, som ellers innenfor det
EØS­systemet vi har etter avtalen med EU, påklages til
domstolen. Det kan ikke Norge forhindre. Men sett fra
norske myndigheters ståsted mener vi at vi med det lov­
verket vi har i dag gjennom dyrevernloven, og det som
vil ligge til grunn i den nye avtalen, vil stå sterkt når det
gjelder å håndtere den saken ut fra bl.a. etiske synspunk­
ter, som representanten viste til.

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1362
S p ø r s m å l 1 2
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til justisministeren:
«Lotteriloven av 1995 medførte en kraftig inn­
skjerpelse av kravene til avholdelse av lotterier, selve
grunnstenen i ideelle organisasjoners arbeid. Det kreves i
dag normalt polititillatelse for eksempelvis å legge ut en
loddbok i den lokale landhandel. Det er som hovedregel
forbudt for barn under 15 år å selge lodd. I tillegg gjelder
en rekke strenge regler. Norske Kvinners Sanitetsfore­
ning opplyser at loven truer virksomheten i mange lokal­
foreninger.
Hva vil statsråden gjøre for å rette på forholdene?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Lotteriloven åpner for at
humanitær eller samfunnsnyttig virksomhet gis adgang
til lotterimarkedet. Justisdepartementet har derfor ført en
liberal praksis i tråd med Stortingets intensjoner når det
gjelder deltakelse i dette markedet. Ved avgjørelse av om
tillatelse skal gis, kan politiet ta hensyn til en samfunns­
messig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra
lotterivirksomheten. Videre er det et mål å sikre at mid­
lene til de frivillige organisasjoner og foreninger skal øke.
For å oppnå disse målene er det nødvendig å ha et
regelverk og en offentlig styring som sikrer at inntekten
kommer formålet til gode. Her spiller politiet en viktig
rolle som tillatelsesmyndighet og kontrollinstans.
Lotteriloven gir samfunnsnyttige eller humanitære or­
ganisasjoner og foreninger en rekke muligheter til å av­
holde lotterier gjennom bl.a. landslotterier, smålotterier,
oppstilling av automater, bingo mv. Som hovedregel
kreves det forutgående tillatelse fra politiet.
Vanlig basarvirksomhet krever imidlertid ikke til­
latelse.
I NOU 1997:14 foreslås det opprettet et lotteritilsyn
med tilsyns­ og kontrollansvar for all spill­ og lotterivirk­
somhet i Norge. Som en oppfølging av arbeidsgruppens
tilråding arbeider Justisdepartementet nå med en odels­
tingsproposisjon. Blant annet som en følge av dette vil
någjeldende forskrifter bli revidert. I den forbindelse vil
det bli vurdert nærmere regler for gjennomføring av lo­
kale smålotterier. Her er ett av målene å klargjøre nær­
mere behovet for kontroll med lotteriinntektene mot hen­
synet til å sikre gode rammevilkår for organisasjonene
ved gjennomføring av lokale smålotterier. I det arbeidet
som nå pågår, er mitt utgangspunkt å utforme et regel­
verk som er mer smidig når det gjelder mindre lotterier.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er bra at de gjeldende forskrifter nå blir revidert,
og at statsråden har i tankene å sikre gode rammevilkår
for organisasjonene. Men er statsråden i disse juletider
klar over at loven bl.a. forutsetter at dersom man vil lodde
ut en halv gris og ikke kan sende inn selve grisen på søk­
nadstidspunktet, må det stilles særskilt bankgaranti for
grisens verdi? Man vet ikke om man skal le eller gråte.
Loven er en trussel mot ideelt arbeid i sin alminnelig­
het. Justisdepartementet har hatt meget lang tid på seg til
å lage forskrifter som kunne ha begrenset lovens rekke­
vidde på en fornuftig måte. Vil statsråden sørge for å få
fortgang i dette arbeidet? Det er uholdbart slik regelver­
ket nå fungerer. Det er, som jeg sa, en trussel mot det ar­
beidet som foregår i de frivillige organisasjonene.
Statsråd Aud­Inger Aure: Justisdepartementet er i
gang med dette arbeidet. Og når jeg forsikrer om at min
intensjon med denne gjennomgangen nettopp er å sikre
lokale lag og organisasjoner gode rammevilkår for å dri­
ve sin virksomhet innenfor lovens ramme, må jeg igjen
henvise til at det er loven av 1995 som danner rammene
for hva Justisdepartementet kan gjøre. Justisdepartemen­
tet har til enhver tid et ønske om å levere produktene så
raskt som mulig, men der har vi også rammebegrensinger
innad, og de er jeg nok -- jeg kan i enkelte tilfeller si
dessverre -- nødt til å ta hensyn til. Men dette kommer så
fort som vi har mulighet til å få lagt det fram fra vår side.
S p ø r s m å l 1 3
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«I den søte juletid stjeler folk som ravner i butikkene.
Meldinger om naskerier kommer fra hele landet og ska­
per problemer for varehandelen. I Fredrikstad har antallet
butikktyverier økt med 60 pst. siste året. Det er svært
store forskjeller mellom politidistriktene på hvordan det
reageres på butikktyverier.
Vil statsråden gå inn for å innføre en minstestraff eller
et gebyr for denne typen kriminell handling?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Justisdepartementet er
kjent med problemet bl.a. gjennom en henvendelse fra
kjedens sikkerhetsutvalg, og jeg deler handelsstandens
bekymring for utviklingen.
Jeg ønsker å understreke at Regjeringen er opptatt av
kriminalitetsbekjempelse, og redusert kriminalitet er et
av Regjeringens hovedinnsatsområder i 1999. I tillegg til
den grovere kriminaliteten er det også viktig å bekjempe
den såkalte hverdagskriminaliteten, der vinningsforbry­
telser utgjør hovedtyngden av lovbruddene.
Jeg anser det viktig å følge opp de mindre alvorlige
sakene, fordi disse ofte vil være innfallsporten til alvorli­
gere kriminalitet. Jeg vet at jeg også har Riksadvokaten
med meg i dette. Riksadvokaten har tidligere i år inn­
skjerpet at mindre forbrytelser med kjent gjerningsmann
ikke skal henlegges.
Når det gjelder påstanden om forskjeller mellom politi­
distriktene vedrørende hvordan det reageres på butikkty­
verier, er dette et forhold som i første rekke må ivaretas
gjennom påtalemyndighetens instruksjonsmyndighet. I
henvendelsen fra kjedens sikkerhetsutvalg til departe­
mentet, der påstanden om ulik praktisering fremsettes,
fremgår det at brevet også er sendt til Riksadvokaten.
På bakgrunn av spørsmålet til spørretimen har jeg
vært i kontakt med Riksadvokatembetet. Riksadvokaten
har ingen innvendinger mot at politidistriktene opererer
med standardsatser for botens størrelse, men presiserer at

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1363
det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak.
Det er fastslått i straffeloven at botens størrelse skal av­
passes etter overtrederens økonomi. Riksadvokaten opp­
lyser videre at naskerisaker bør kunne løses ved konflikt­
råd, noe han anbefalte overfor statsadvokatene i 1996.
For unge lovovertredere vil en slik måte å gjøre opp for
seg på ofte være mer følbar enn en bot.
I utgangspunktet skulle dagens lovgivning være til­
strekkelig til at de som anmeldes for naskeri, følges opp
og straffes dersom de finnes skyldige. Jeg vil følge den
videre utvikling, og dersom de tiltakene som settes i verk
i henhold til dagens lovgivning, ikke gir resultater, vil jeg
selvfølgelig være åpen for å vurdere om en lovendring
kan være en løsning.
Hvorvidt det i denne sammenheng skal foreslås fast­
settelse av minstestraff, må være gjenstand for en grun­
dig vurdering. Som nevnt skal botens størrelse avpasses
etter overtreders økonomi, og ettersom denne kan være
svært varierende, vil det være vanskelig å finne et hen­
siktsmessig nivå for en minstestraff.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg forstår at det arbeides med disse sakene, og at
man er opptatt av det i departementet.
Det er noe fortvilet når mange butikkeiere og ansatte i
butikkene reagerer på at det stadig er påtaleunnlatelse på
påtaleunnlatelse, og at man føler at myndighetene ikke
gjør nok for å bidra til å forebygge denne type kriminali­
tet. Enkelte butikkeiere frykter faktisk for levebrødet sitt,
fordi problemene er blitt for store. Derfor er nettopp dette
med et gebyr eller en minstestraff i disse sakene veldig
viktig, så man i hvert fall får en reaksjon. Mener ikke
statsråden at det i alle saker bør foreligge en eller annen
form for reaksjon fra myndighetenes side?
Statsråd Aud­Inger Aure: Til spørsmålet om jeg
mener det bør komme en eller annen reaksjon fra myn­
dighetenes side: Det er jo det som er grunnlaget for det vi
har av strafferett og straffeprosess her i landet. Men like
fullt har vi denne tredelingen som jeg vet representanten
Hedstrøm kjenner veldig godt, der Justisdepartementet
har sin del av oppgaven og Riksadvokaten en annen.
Som jeg redegjorde for i mitt første svar, er det her
svært tett kontakt mellom Justisdepartementet og Riks­
advokatembetet. Vi konstaterer at vi ser likt på disse
spørsmålene. Som skissert gjennom det svaret jeg har
gitt, er dette med botens størrelse og avpassing etter øko­
nomi noe som er fastlagt i straffeloven. Det må vi da ha
en lovendring av, hvis representanten ønsker å endre det.
Men vi mener det er tilstrekkelig rom for å foreta disse
vurderingene innenfor dagens system.
S p ø r s m å l 1 4
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Ransbølgen i Oslo kjenner tilsynelatende ingen gren­
ser. Høyre har foreslått et program i 17 punkter mot kri­
minalitet, men selv om forslagene blir vedtatt, vil de
selvsagt først virke på litt sikt.
Hva vil statsråden gjøre av øyeblikkelig tiltak for å
stoppe volden nå, og i jule­ og nyttårshelgen?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg deler den bekymring
som representanten Hernæs gir uttrykk for i sitt spørsmål
når det gjelder økningen i antall ran, spesielt i våre stør­
ste byer.
Det er to forhold som bekymrer særskilt, nemlig at
ransanslagene i større grad nå enn tidligere rammer unge
ofre, enten på gaten eller på jobb i butikk, i kiosk eller
lignende, og at ranerne selv i større grad er under myn­
dighetsalder, ja endog under kriminell lavalder. Politiet
gir også uttrykk for at man her til dels står overfor en ny
utvikling.
Derfor er jeg opptatt av å sette inn strakstiltak mot
denne bekymringsfulle utviklingen. Men som represen­
tanten Hernæs også påpeker, vil de fleste tiltakene vi kan
sette i verk innenfor et demokratisk styre, først gi resulta­
ter på lengre sikt. Det viktigste er hele tiden å arbeide for
å finne gode forebyggende tiltak mot kriminalitet, også
mot ranskriminalitet. For å forebygge og bekjempe vold
på offentlig sted la Regjeringen fram tiltaksplanen
«Trygghet i sentrum» i september. Denne planen retter
tiltakene i stor grad mot den volden som forekommer på
offentlig sted, og også ran.
Men vi må også, slik vi opplever situasjonen i dag,
finne tiltak som kan gi resultater på kort sikt. Etter at
banker og postkontorer lenge var mål for ranere, ble det
satt ned et særskilt utvalg, Ransutvalget, til å utarbeide
tiltak mot ran spesielt mot denne type objekter. Postkon­
tor og banker iverksatte en rekke tiltak. Resultatet av
dette arbeidet har vært at ran mot slike objekter har gått
ned. Imidlertid har ran av kiosker, bensinstasjoner og
lignende økt.
Ut fra denne situasjonen er det nødvendig å videreut­
vikle og forsterke samarbeidet med de berørte instansene
for å finne mest mulig enhetlige og effektive tiltak mot
rans­ og voldsforbrytelser mot kiosker og butikker. Det
er allerede iverksatt en prøveordning i Oslo som følges
opp med konkrete tiltak i samarbeid med Handels­ og
Servicenæringens Hovedorganisasjon. Hittil er det for få
butikker som har gjort tiltak som kvalifiserer for å
merkes «Sikret mot ran», men utviklingen går i riktig ret­
ning. Departementet vil opprette en ny ressursgruppe for
forebygging av ran i vid forstand. Gruppa skal gjennom
tett tverrsektorialt samarbeid der politiet, påtalemyndig­
heten, handelsnæringen, vaktselskaper m.fl. deltar, ha
rådgivning og idéskaping som oppgaver, med sikte på å
få antall ran ned.
Oslo politidistrikt har i den senere tid spesielt prioritet
innsats mot voldskriminalitet på offentlig sted i Oslo sen­
trum, særskilt med overtidsinnsats i helgene, med svært
godt resultat. Dette vil bli fulgt opp med høy prioritet
både i jule­ og nyttårshelgen.
Politiet legger også opp til forsterket innsats mot både
barneranene og ranene mot butikker, kiosker og lignende
Vi vil sette inn alle tilgjengelige midler for å få stanset

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1364
denne nye utviklingen innen ranskriminaliteten. For å
styrke helgetjenesten vil vi i samarbeid med politimeste­
ren i Oslo tilby studentene i tredje klasse på Politihøg­
skolen slik tjeneste bl.a. i jule­ og nyttårshelgen i Oslo. I
et møte med departementets politiske ledelse på mandag
ble dette drøftet med Oslos politimester. Jeg ser også at
Politiets Fellesforbund trekker fram dette tiltaket som et
hensiktsmessig virkemiddel. Jeg vil også understreke at
svært mange av de grove ranene er eller er i ferd med å
bli oppklart. Oslo politidistrikt har også ranspatruljer
som jevnlig kontrollerer kiosker og lignende om kvelden,
for å kunne forebygge ransforsøk.
Politiet har en stor oppgave, og det er viktig at de lyk­
kes med sin innsats mot denne type kriminalitet. Et best
mulig resultat er imidlertid også avhengig av at handels­
næringen intensiverer arbeidet med å iverksette sikrings­
tiltak på ransutsatte steder.
Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for svaret, og vil
understreke at justisministeren påtar seg et meget stort
ansvar når hun gir uttrykk for at politiet har prioritert den
grove volden i Oslo; til tross for det har den altså tatt av
på en slik måte som vi nå har fått føle det.
Så har jeg lyst til å understreke én ting: Den følte vol­
den er like reell og like alvorlig for den som opplever
den, som det selve volden er. Det er bra det vi nå hører,
at man skal sette inn politihøyskolestudenter, for på kort
sikt er vi overbevist om at det ikke er noe annet som kan
stoppe voldsbølgen enn synlig politi.
Jeg har lyst til å følge opp det med politihøyskolestu­
dentene, som jeg er fornøyd med: Hva har justisministe­
ren tenkt seg i forhold til politireserven? Jeg har tidligere
hatt et spørsmål i spørretimen om politireserven, og det
er blitt lovet å komme tilbake til den saken. Det må jo
være et utmerket tiltak, vi så hvor effektive de var under
OL på Lillehammer.
Statsråd Aud­Inger Aure: Det som her hevdes, at
trass i de tiltak som er kommet fra politiet og Justisdepar­
tementet, har vi fortsatt en bølge av grov vold, ser vi jo.
Samtidig er det da også riktig å si at når det gjelder den
handlingsplanen som ble lagt fram i september, må man
akseptere at det vil ta litt tid før vi har fått det ønskede ni­
vået på de tiltakene vi foreslår.
At opplevd vold er like reell som den reelle volden,
forstår vi, og med de tiltakene vi foreslår, ønsker vi nett­
opp å bidra til at angst og frykt skal kunne dempes. Syn­
lig politi er en meget viktig sak, og vi mener jo at det å få
tredjeklassestudentene fra Politihøgskolen inn i dette ar­
beidet vil føre oss svært langt. Men det er klart at vi av­
viser heller ingen andre tiltak til oppfølging, nettopp for å
oppnå det som jeg opplever er spørsmålsstillerens og
mine felles mål.
S p ø r s m å l 1 5
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Arbeidsplassene til 17 psykisk utviklingshemmede i
Meldal kommune kan bli lagt ned over nyttår på grunn
av at kommunen må spare penger, og rådmannen har
foreslått å legge ned ASVO­bedriften, fordi dette ikke er
en lovpålagt oppgave, skriver Adresseavisen 19. novem­
ber 1998.
Vil statsråden foreta seg noe for at innsparingene i
Meldal kommune ikke skal ramme de aller svakeste i
kommunen?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Som spørreren sikkert er
kjent med, gir arbeidsmarkedsmyndighetene støtte til
etablering og drift av såkalte arbeidssamvirketiltak,
ASVO­tiltak.
ASVO­tiltak har som formål å skape varige arbeids­
plasser. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og ut­
vikle ressurser hos personer med omfattende yrkeshem­
minger.
Det er Arbeidsdirektoratet som etter fylkesarbeids­
kontorenes anbefalinger fatter beslutningen om hvor de
nye ASVO­plassene skal etableres.
Jeg har fått opplyst fra Arbeidsdirektoratet at søkna­
den fra Meldal kommune om ASVO­plasser ligger an til
å bli innvilget. Antallet plasser må imidlertid vurderes i
sammenheng med andre søknader innenfor den budsjett­
ramme som er fastsatt.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
synes det var meget hyggelig, for jeg tror at hvis Meldal
kommune i hvert fall får noen plasser, vil de klare å kun­
ne drive den bedriften videre. Så det synes jeg var veldig
bra.
Men jeg har lyst til å dra dette litt lenger. Jeg mener
det er svært alvorlig dersom dårlig kommuneøkonomi --
ikke bare i Meldal, men også andre steder -- gjør at yrkes­
valghemmede som har vært i jobb i mange år, kan bli
sendt hjem til passivitet. Jeg har besøkt veldig mange be­
drifter for yrkesvalghemmede og sett hvilken glede og
livskvalitet arbeidet gir disse. Her snakker vi om de aller
svakeste i samfunnet, og det er disse som står i fare for å
bli rammet. Vi står overfor en stor satsing innenfor psy­
kiatrien som også vil bety at vi trenger mange flere ar­
beidsplasser for yrkesvalghemmede. Og jeg har lyst til å
spørre statsråden: Kan vi forvente at Regjeringen kom­
mer til Stortinget med en opptrappingsplan for å sikre
flere yrkesvalghemmede arbeid?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg deler representanten
Øyes erfaring med ASVO­bedrifter som utmerkede til­
tak.
Det finnes både kommunalt igangsatte ASVO­bedrif­
ter og ASVO­bedrifter som allerede er i drift med statlige
tilskudd. Ved budsjettbehandlingen i dette hus er bevilg­
ningen økt med 10. mill. kr. Det vil gi både økte satser
pr. plass for dem som allerede er i drift eller kommer til å
bli i drift, og det kommer til å øke antall plasser. Dette er
arbeidsplasser for yrkesvalghemmede som er varig ver­
net. Jeg tror det i tillegg er svært viktig å peke på tiltaks­
plasser for yrkesvalghemmede som også har en annen

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1365
karakter, der man har større mulighet for fleksibilitet
mellom de forskjellige tiltak. Og det er en linje som Re­
gjeringens politikk vil føre videre gjennom de tildelings­
brev som Arbeidsmarkedsetaten får fra oss.
S p ø r s m å l 1 6
Karin Andersen (SV): «Mange enslige forsørgere
trenger utdanningstilbud tilpasset livssituasjonen for å
komme i jobb. Arbeidsmarkedsetaten har ansvar for å gi
et tilbud og mange steder er tilbud etablert.
Mener statsråden at det er nødvendig å ta spesielle
hensyn til denne gruppen, både når det gjelder lengde og
omfang på tiltak, og kan statsråden love tiltak og kvalifi­
sering til enslige forsørgere som går ut av perioden med
overgangsstønad?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Endringene i reglene for
overgangsstønad i folketrygden fra 1. januar 1998 inne­
bærer økt satsing på utdanning for å kvalifisere enslige
forsørgere for arbeid og selvforsørging. Økt overgangs­
stønad og stønad til barnetilsyn vil kunne bedre økono­
mien under utdanning.
Enslige forsørgere er en sammensatt gruppe. Mange
er i arbeid eller i utdanning. Noen mottar overgangsstø­
nad i en kort periode, mens andre mottar overgangsstø­
nad over lengre tid.
Det er en stor utfordring å kvalifisere enslige forsørgere
og øke tilknytningen til arbeidslivet. Tilknytning til arbeids­
livet vil øke enslige forsørgeres muligheter for sosial kon­
takt og deltakelse i samfunnslivet, gi mindre avhengighet av
offentlige stønadsordninger samt øke deres selvstendighet.
Arbeidsledige enslige forsørgere kan benytte seg av
arbeidsmarkedsetatens ulike tjenester på lik linje med
alle andre arbeidsledige. Blant annet kan de få tilbud om
arbeid som lar seg kombinere med barneomsorg. I tillegg
kan de delta på arbeidsmarkedstiltak. I mange fylker er
det dessuten opprettet et formalisert samarbeid mellom
arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og fylkesmannen for
å lette situasjonen for enslige forsørgere.
Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene rettet mot den­
ne gruppen må imidlertid ses i lys av utviklingen på ar­
beidsmarkedet og det samlede tiltaksnivået.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for redegjørelsen,
men det var egentlig ikke noe svar på det jeg spurte om.
Men jeg skal ta fatt i det statsråden sier, at endringene
i folketrygden innebærer økt satsing på utdanning for å
kvalifisere enslige forsørgere for arbeid. Og det er jo
riktig, for ved behandlingen av velferdsmeldingen sa en
nettopp at det skulle være oppfølgingstiltak for enslige
forsørgere, og flertallet mente også at hver enkelt skulle
følges opp med konkrete planer. Jeg vil spørre statsrå­
den om det er tilfellet at dette faktisk skjer, for det vi ser
nå, er jo at tiltakene reduseres. Når statsråden sier at ar­
beidsledige enslige forsørgere kan benytte seg av ar­
beidsmarkedsetatens ulike tjenester på lik linje med
andre, må det bety at det konkrete oppfølgingsansvaret
som Stortinget forutsatte da man behandlet velferdsmel­
dingen, ikke kan oppfylles med de rammer arbeidsmar­
kedsetaten nå har.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg mente at jeg gjennom
mitt svar hadde svart på spørsmålet, for spørsmålet var jo
om det skulle tas spesielle hensyn til enslige forsørgere.
Jeg svarte at de ville bli vurdert på lik linje med andre ar­
beidssøkere eller arbeidsledige. Dette er fornuftig, ut fra
den smidighet som bør ligge i tiltaksnivået for å kunne
oppfylle de ønsker vi har for flere utsatte grupper. Dess
mer vi binder dette til en utsatt gruppe, dess vanskeligere
er det å gi tilbud også til andre.
Når det gjelder enslige forsørgere, er det helt klart at
det skal foregå et samarbeid mellom etatene for trygd,
skole og arbeid for å finne de riktige tiltak for hver enkelt
forsørger. Det er ikke gitt noen andre retningslinjer fra
Arbeidsdirektoratet nå enn for tidligere faser.
S p ø r s m å l 1 7
Signe Øye (A): Må jeg få lov til å stille et nytt spørs­
mål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Vi har 50 000 arbeidsledige her i landet, og ledig­
heten ser ut til å kunne øke. Det var samtidig ved utgangen
av november 1998 16 000 ledige stillinger. Det er spesi­
elt helsesektoren som har problemer med å skaffe fagut­
dannet arbeidskraft, men det er ledige stillinger også i in­
dustrien, undervisningssektoren og handels­ og service­
næringen.
Hva akter statsråden å gjøre for å gi de arbeidsledige
kvalifikasjoner slik at de blir kvalifisert til de ledige stil­
lingene?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg er enig med represen­
tanten Øye i at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Samti­
dig er langtidsledigheten redusert, og mange av de ledige
kommer raskt i arbeid.
I tråd med regjeringens politikk, som Stortinget ikke
har hatt merknader til, skal arbeidsmarkedstiltakene i
første rekke bidra til at arbeidssøkere kommer raskt i arbeid.
Arbeidsmarkedskursene er av de mest aktuelle arbeids­
markedstiltakene. Disse skal være korte og yrkesrettede.
Innenfor de rammer som arbeidsmarkedsetaten har, tar
etaten derfor sikte på å gi modulstrukturerte kurs rettet
inn mot ledige jobber. Der hvor det er hensiktsmessig, vil
kursene også kunne bidra til å bygge opp delkompetanse.
Det er dels mangel på samsvar mellom kvalifikasjoner
som kreves i ledige stillinger, og kvalifikasjoner blant ar­
beidsledige. En del som ikke har fullført fagopplæring,
kan trenge mer omfattende bistand enn det som tilbys
innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Dette må søkes
innenfor det ordinære utdanningssystemet. Den nye
kompetansereformen tar sikte på å gi voksne lettere ad­
gang til opplæring på videregående nivå.
Med dagens stramme arbeidsmarked er det også vik­
tig at arbeidsgiverne vurderer nøye om kravene til for­
mell kompetanse til de ulike ledige stillingene er nødven­
dige. I mange tilfeller vil lang erfaring kunne veie opp
for mangel på formell fagopplæring.

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1366
En del av de ledige jobbene krever lang utdanning på
høyere nivå, som ikke kan tilbys innenfor arbeidsmar­
kedspolitikken. For å motvirke flaskehalser innenfor
enkelte særlig viktige områder driver arbeidsmarkedseta­
ten derfor også aktiv rekruttering fra utlandet.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg synes det framkom lite nytt i det svaret som ble gitt.
Det sies at de ledige trenger mye kompetanse. Da må
jeg spørre: Hvorfor ble vikarordningen avskaffet, som
var akkurat en målrettet ordning, som gjorde at ufaglærte
i kommunene bl.a. kunne få sykepleierutdanning?
Tidligere i dag har vi spurt statsråd Sponheim om Re­
gjeringen har en plan for hvordan de skal takle en even­
tuell økt ledighet neste år. Når vi vet at vi har vedtatt et
statsbudsjett med veldig lave bevilgninger til arbeids­
markedstiltak, må det være grunn til å spørre statsråden:
Dersom det viser seg at det er behov -- og det mener jeg
det er allerede -- for å øke tiltakene allerede raskt over
nyttår, vil da Regjeringen komme tilbake med en bered­
skapsplan, lenge før revidert nasjonalbudsjett?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg opplevde at stortings­
representant Øye nå på en måte forandret spørsmålet. Jeg
var faktisk glad for å få et spørsmål som gikk på det som
er den største utfordring, slik jeg ser det -- ikke svingnin­
ger i tiltaksnivået eller arbeidsledighet gjennom seson­
ger, men hva vi faktisk gjør med gapet mellom den kom­
petanse som de ledige har, og den kompetanse som ar­
beidsmarkedet etterspør. Det synes jeg er en så viktig
problemstilling at jeg tillater meg å dvele litt ved den.
For under disse svingningene i sesongmessige variasjo­
ner i ledigheten ligger det et underdekket behov for ar­
beidskraft i dette landet. Hvis vi ikke klarer å komme
fram til en kompetanseforflytting og en kompetanse­
heving av de menneskene som er i ledighet, i tillegg til at vi
må mobilisere mer arbeidskraft, har vi faktisk et ganske
stort problem. Derfor tillot jeg meg å svare mer på det
spørsmålet enn på oppfølgingsspørsmålet, for det føler
jeg er besvart ganske mange ganger i denne salen i dag.
Presidenten: Presidenten har forståelse for det.
S p ø r s m å l 1 8
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«Transportdemonstrator­prosjektet var et forsknings­
prosjekt satt i gang for å effektivisere transportbransjens
behov i Norge. Nødetatens muligheter og behov ble utvik­
let underveis. Det er nå laget vektorbaserte digitale kart
som vil være et viktig hjelpemiddel for nødetaten.
Kan statsråden se på muligheten av at nødetaten i
Norge, brann, helse og politi, i fremtiden får en kostnads­
fri oppdatert tilgang på disse kartene?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Transportdemonstra­
tor er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Mobil, Veg­
direktoratet og Statens kartverk med deltakelse fra brukere
og systemleverandører. Prosjektet ble etablert i
1995 og avsluttet ved utgangen av 1997, og inngikk i
Norges forskningsråds satsing på Nasjonale Informa­
sjonsnettverk. Formålet med prosjektet var å etablere en
elektronisk veginformasjonsdatabase til nytte for bl.a.
godstransport, kollektiv transport, transporter innenfor
helsetjenesten, utrykningskjøretøyer, service og salg.
Prosjektet bestod av to deler; etablering av infrastruktur
for kvalitetssikrede vegdata og forsøk med bruk av disse
dataene hos 15 ulike brukere, bl.a. Tollpost­Globe, Oslo
politi, Oslo Sporveier, Ullevål sykehus osv. Der gikk
elektroniske data inn på en slik måte at de ble utnyttet i
ulike kombinasjoner med adresser og kart samt satellitt­
basert posisjonering og mobil kommunikasjon. Evalue­
ringen av erfaringene til brukerene viser at de fleste alle­
rede har eller forventer å realisere betydelige gevinster i
systemløsninger for IT i planlegging og styring av sine
transporter.
Det er etablert et selskap, TransportTelematikk AS,
som eies av Telenor Mobil, og som driver forretnings­
messig drift av den elektroniske veginfrastrukturen -- en
infrastruktur for elektroniske vegdata med tilhørende
adresser er etablert for hele østlandsområdet. Kart over
hele Sør­Norge vil være ferdig innen dette året, mens
kart for resten av Norge er planlagt ferdig innen første
halvdel av 1999. Digitale kart og elektronisk veginfor­
masjon for mobile kommunikasjonsløsninger er allerede
solgt og i bruk hos en rekke ulike brukere, herunder nød­
etater.
TransportTelematikk AS har planer om å tilby tjenes­
ter basert på den etablerte datainfrastrukturen også for
bruk i andre deler av transportmarkedet samt i personbil­
markedet. Det foreligger også planer om å utvide veg­
datainfrastrukturen i løpet av de nærmeste årene med lø­
pende data om f.eks. trafikkstrømmer, ulykkeshendelser
og andre veg­ og føremeldinger.
Jeg ser det som klart viktig at både nødetatene og
transportsektoren generelt utnytter de betydelige effekti­
viseringsgevinstene som kan oppnås gjennom økt bruk
av informasjons­ og teleteknologi. Digitale kart og de
nødvendige systemløsninger det er behov for, tilbys til
kommersielle vilkår i markedet. Når det gjelder finansi­
ering av kostnadene til slike investeringer for nødetaten,
er det min mening at dette på vanlig måte må synliggjø­
res over den enkelte etats budsjett og prioriteres mot in­
vesteringer til andre formål og oppgaver. Jeg mener
imidlertid det kan være grunnlag for å se nærmere på
mulighetene for samarbeid innen og på tvers av etatene
når det gjelder anskaffelse og drift i forbindelse med sli­
ke løsninger, med grunnlag i behovet for lavest mulig
kostnader.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg faktisk syns var positivt. Jeg oppfattet avslutnin­
gen slik at nødetaten kan forvente at det kan bli en effek­
tivisering på kostnadssiden som gjør det mulig for nød­
etaten å ta i bruk dette systemet. Det som er problemet i
dag, er at det er veldig dyrt å komme inn på dette syste­
met, men når vi vet hvilke muligheter dette åpner for når

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1367
det gjelder å berge liv og hindre katastrofer, syns iallfall
jeg at det er meget viktig at dette blir tilgjengelig så raskt
som mulig, spesielt for nødetaten. Jeg forstår ministeren
slik at han er innstilt på å være med og se på dette, slik at
vi får en effektivisering også av nødetaten gjennom dette
hjelpemiddelet. Jeg går ut fra at ministeren kan svare po­
sitivt på det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Ja, det kan jeg, for jeg
har sagt at med den kunnskapen en har om slike digitale
verktøy, er det nødvendig å se på hvordan man kan sørge
for å få ned kostnadene når det gjelder anskaffelse og
bruk, slik at man -- for å forholde meg til noe som jeg an­
tar ligger i representantens spørsmål -- ikke opplever at
systemer sperrer for slik fornuftig tenkning. Jeg opplever
at representanten nettopp ønsker å heie på, initiere og sti­
mulere slike initiativ, og det kan jeg bekrefte at jeg vil
følge opp.
S p ø r s m å l 1 9
Rita Tveiten (A): «Statsråden er kjend med vegstan­
darden på Osterøy. Det er tvingande nødvendig å få fer­
digstilt Hannisdalslinja snarast. Eit samla kommunestyre
har no vedteke å finansiera utbygginga 100 pst. med
bompengar. Osterøy har 7000 innbyggjarar og ca. 330
bedrifter som er avhengig av eit tenleg vegnett, med god
trafikksikring.
Kva medverknad bør staten ha overfor lokalsamfunn
som gjennom dugnad tek på seg store lyft på sam­
ferdselssektoren, men framleis har mange uløyste sam­
ferdsleoppgåver att?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Høsten 1989 ble
St.prp. nr. 5 for 1989­90 Om Kvisti bru med veg Herland
-- Veset -- Hauge, lagt fram. Her ble det foreslått å bygge
1) Kvisti bru -- som senere er døpt om til Osterøybrua, 2)
Tiråstunnelen og 3) den såkalte Hannisdalslinjen.
I St.prp. nr. 37 for 1992­93, Om Kvisti bru, ble dette
gjort om, og det ble vedtatt en trinnvis utbygging. I første
omgang ble det vedtatt kun å bygge Osterøybrua. Samti­
dig ble det likevel pekt på at utbygging av Tiråstunnelen
og Hannisdalslinjen kunne bedre økonomien i prosjektet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble det
vedtatt å utvide prosjektet til også å omfatte Tiråstunne­
len.
Når det gjelder den tredje delen av dette prosjektet --
Hannisdalslinjen -- er det interessant at kommunen øn­
sker å finansiere denne vegen fullt ut med bompenger.
Jeg vil derfor i utgangspunktet stille meg positiv til en
eventuell søknad om en slik utvidelse.
Jeg vil likevel ta et viktig forbehold. Et slikt prosjekt
må på vanlig måte gjennomgåes nøye og godkjennes av
de lokale myndigheter før det eventuelt kan fremmes for
Stortinget. Jeg har fått opplyst at en søknad fra Osterøy
Bruselskap AS nå vurderes på vegkontoret i Hordaland.
Videre er det planlagt behandling i Hordaland fylkes­
kommune våren 1999. En eventuell søknad vil deretter
bli oversendt til sentral behandling. Dersom det blir be­
sluttet å fremme saken for Stortinget, kan dette tidligst
skje høsten 1999.
Rita Tveiten (A): Eg er glad for at samferdselsminis­
teren er positiv til søknaden om at Osterøy skal få finan­
siera Hannisdalslinja 100 pst. med bompengebetaling --
eg heldt på å seia, det skulle berre mangla.
Likevel synest eg ikkje at han svarte heilt på spørsmå­
let mitt. Samferdselsministeren var på Osterøy i samband
med opninga av Tirsåstunellen. Det var Osterøy industri­
lag som tok han med på ein runde på Osterøy­vegane --
eg går ut frå at det var ei oppleving som han hugsar fram­
leis.
Dei lokale lyfta for næringslivet på Osterøy er tunge
når det gjeld samferdselsutgifter -- sånn som det er i dag,
har me allereie eit konkurransehinder. Det som er det
viktige spørsmålet for meg, er kva slags konkret julehel­
sing samferdselsministeren kan senda både til Osterøy­
industrien og til Osterøy kommune når det gjeld å få
løyst oppgåver som t.d. nødvendige vegprosjekt, som
Hauge -- Lonevåg, som han nok hugsar -- samt utbetring
av riksvegen mellom Lonevåg og Tysse. Alle desse pro­
sjekta inneber vedlikehald, utbygging og trafikksikring
av eksisterande vegar.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg svarte så vennlig
som overhodet mulig på spørsmålet, når alle vet at det
ikke fins andre penger til samferdselssektoren enn det
som ligger i Bondevik­regjeringens budsjett -- det kon­
staterer vi etter behandlingen av budsjettet i samferdsels­
komiteen for en tid tilbake. Jeg syns det er glimrende at
noen vil betale 100 pst. -- men en god saksbehandling av
hensyn til dem som skal betale, tilsier jo at de vet hva
100 pst. betyr. Og det betyr at man må få en kostnads­
klargjøring, slik at folk vet hva beløpet er, for vi husker,
bl.a. i forbindelse med debatten om Nordhordlandsbrua,
at vi fikk noen overraskelser etterpå. Så jeg sier: Klargjør
saken, behandle den lokalt -- og så fremmer vi den vide­
re. Stort mer vennlig kan ikke en statsråd svare på et ini­
tiativ som kommer lokalt fra.
Det er også slik at jeg er meget vel kjent med hvordan
forholdene er på Osterøy, og det at man vil ta et initiativ i
kommunen når det gjelder veger som har gammel vest­
landsstandard, bortsett fra at de er asfaltert, syns jeg er
imponerende. Men som sagt, det ville være en dårlig jule­
hilsen å komme med et prosjekt uten samtidig å stille krav
til kostnadssikring. For Stortinget har, med rette, vært så
tøffe i kravene om kostnadssikring at det må vi forvente.
Ellers er jeg meget interessert, og jeg lytter med stor iver
til det som kommer fra Osterøy, for der skjer det meget.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 10.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Karin Andersen til kommunal­ og regionalministeren, vil
verta svara på av kyrkje­, utdannings­ og forskingsminis­
teren på vegner av kommunal­ og regionalministeren.

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1368
Karin Andersen (SV): «Regjeringen varsler nå at de
vil bruke 50 mill. kroner av skjønnspotten til å unngå
skolenedleggelser i kommuner som legger ned skoler for
å ha penger til egenandelene i eldrereformen.
Har Regjeringen nå skaffet seg en oversikt over hvor
store nedskjæringene blir, hvor mange skolenedleggelser
som følger av budsjettet, og kan statsråden si om beløpe­
ne som er disponible til dette formålet, er tilstrekkelige?»
Statsråd Jon Lilletun: Dei økonomiske rammene for
kommunane er særs stramme i 1999. Samtidig er det
knytt krav til at aktivitetsnivået i pleie­ og omsorgssekto­
ren i kommunane minst skal vere på same nivå som i inne­
verande år for at øyremerkte tilskott skal verte utløyste.
I ein situasjon der kommunane sine kostnader er høgare
enn inntektene, vil dette seie at dei andre utgiftsområda i
kommunane må ta nedskjeringane. Ein konsekvens av
dette kan derfor verte at ein del kommunar ser seg nøyd­
de til å redusere utgiftene i grunnskulen.
Avgjerder om å leggje ned og opprette skular er kom­
munane sitt ansvar. Som regel er desse avgjerdene ei fyl­
gje av den langsiktige planlegginga i kommunane. Med
bakgrunn i den generelle økonomiske situasjonen veit eg
likevel at somme kommunar vurderer å leggje ned skular
av reint økonomiske årsaker. Dette kan slå uheldig ut. Eg
har ikkje oversikt over dei nedskjeringane på grunnskule­
området som no vert vurderte i kommunane. Dette er ein
del av dei lokale budsjettprosessane, som enno ikkje er
avslutta. Det har vore framlegg om relativt mange nedleg­
gingar i budsjettførebuingane, men erfaringane viser at
det heldigvis berre er ein del av desse som fører til poli­
tiske vedtak om nedlegging. Dette kom nyleg fram i ein ar­
tikkel i Nationen, som hadde etterprøvd rådmannsforsla­
get, korleis det hadde enda i kommunestyrebehandlinga.
I samband med behandlinga av budsjettet for 1999 er
det derfor sett av 50 mill. kr i skjønnsmidlar til små sku­
lar. Desse midlane er ikkje eit generelt tilskott til små
skular, men skal verte nytta i særlege tilfelle til einskilde
kommunar som er i ein særs vanskeleg økonomisk situa­
sjon. Midlane skal medverke til å styrkje skulesektoren i
kommunar som har små skular som fylgje av eit desen­
tralisert busetjingsmønster.
Det er fylkesmannen, i samråd med utdanningsdirektø­
ren, som skal vurdere dei einskilde kommunane med sikte
på eventuelt å nytte skjønnsmidlar til å halde oppe små
skular. Fylkesmannen vil vurdere kommunane sin økono­
miske situasjon og foreslå skjønnsmidlar til einskilde
kommunar som har særlege økonomiske vanskar, som
kan få store konsekvensar for skulen. I denne samanhen­
gen skal fylkesmannen ta omsyn til kommunar som tapar
mykje på at selskapsskatten fell bort som kommunal inn­
tekt, og som ikkje har fått kompensasjon for dette.
Eg meiner 50 mill. kr i skjønnstilskottet vil vere eit
godt bidrag for å hjelpe på situasjonen i dei kommunane
der dei små skulane er truga på grunn av akutte økono­
miske vanskar.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret, og spe­
sielt for at statsråden erkjenner at i veldig mange kom­
muner er kostnadene nå høyere enn inntektene, og at det
betyr at de må foreta nedskjæringer.
Jeg er også glad for at statsråden sier at midlene skal
medvirke til å styrke skolesektoren i kommuner som har
små skoler -- jeg oppfatter det statsråden sier, slik at man
ikke nødvendigvis bare tenker på nedlegginger, men at
man også ser på de andre viktige områdene. Det vi vet, er
at det nå skjæres når det gjelder vikarordninger, etterut­
danning for lærere, bevilgninger til lærebøker, læremid­
ler, inventar, utstyr -- alt kuttes. Er det riktig oppfattet av
meg når jeg tolker statsrådens svar slik at det er skolesek­
toren generelt som nå skal vurderes i fylkesmennenes og
departementets gjennomgang, og ikke bare situasjonen i
de kommunene der det er enkelte skoler som skal legges
ned?
Statsråd Jon Lilletun: Her er det, som det òg gjekk
fram av mitt svar, eit skjønn som skal utøvast, og ein vil
då måtte gå noko vidare enn berre å vurdere spørsmålet
om talet på skular og skulenedlegging. Det er ikkje mo­
gleg, ut frå at vi har kommunalt sjølvstyre å leggje eit
millimetermål for korleis dette skjønnet skal utøvast, og
eg kan difor stadfeste at ein skal sjå meir heilskapleg på
det, utan dermed å seie at ein vil få ei summering når det
gjeld dei forholda som representanten Andersen tok opp i
sin kommentar, men eg stadfestar at det implisitt ligg
innbakt i det skjønnet.
Presidenten: Då går me vidare til spørsmål 20.
S p ø r s m å l 2 0
Petter Løvik (H): Eg tillet meg å stille følgjande
spørsmål til kyrkje­, utdannings­ og forskingsministeren:
«Etter råd frå ein kommunal institusjon (PP­tenesta)
fekk ein elev utsett skulestart. 12 år seinare vart same
elev straffa for dette av ein statleg institusjon (Lånekas­
sa) med redusert stipend då han tok til på folkehøgskule.
Vil statsråden ta skritt for å hindre at Lånekassa sine
stivbeinte reglar for stipend til folkehøgskuleelevar slår
negativt ut overfor ein elev som, etter tilråding frå sak­
kunnige, fekk utsett skulestart og difor har eit anna
fødselsår enn medelevane?»
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg presisere at det er
Stortinget som har fatta vedtak om aldersgrensene i ut­
danningsfinansieringsordninga, og dette er fylgt opp i
forskriftene for Lånekassa som er gjevne av departemen­
tet. Lånekassa har altså handla korrekt etter dei føreset­
nadene som ligg i regelverket i dag.
Det finst i dag reglar som trygger full støtte for dei
som har utsett skulestart eller har teke eitt år om i grunn­
skulen etter sakkunnig vurdering når det gjeld stønad for
VK II. I budsjettet for 1999 er det også vedteke å auke
aldersskiljet for dei som på grunn av sin helsetilstand
treng fire år i vidaregåande opplæring. Då Stortinget i ja­
nuar 1997 vedtok stønadsreglane for 19­åringar som tek
folkehøgskule som fjerde år, er det grunn til å tru at ein i
vurderingane av dette ikkje hadde med dei folkehøgskule­

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1369
elevane som ville vere i sitt fjerde år etter at dei hadde
utsett skulestart eller har teke eit år om i grunnskulen et­
ter sakkunnig vurdering. Eg kan sjå at det kan verke urime­
leg at desse ikkje kjem inn under unntaksregelen i folke­
høgskulen, og eg stiller meg positiv til å finne ei løysing
fordi det er naturleg med ei endring som får desse unn­
taksreglane til å henge i hop. Eg vil gjere merksam på at
dette berre vil gjelde dei som har utsett skulestart eller
har gått om eitt år i grunnskulen etter sakkunnig vurde­
ring. Desse vil eg finne rom for innanfor dagens ramme
og iverksetje dette som ei endring i forskriftene for inn­
everande skuleår, dvs. 1998­99. Det vil også vere natur­
leg at det same vert gjort gjeldande for dei elevane som
på grunn av sin helsetilstand må bruke eitt ekstra år i vi­
daregåande opplæring, når dette vert gjeldande frå 1999­
2000.
Med alle unntaka vert regelverket for utdannings­
finansieringa etter kvart uoversiktleg, og eg vil i denne
samanhengen vise til det utvalet som departementet har
sett ned no i haust til å gå gjennom ordninga. Utvalet
skal leggje vekt på behovet for forenklingar, og har i
mandatet også fått i oppdrag å vurdere bruken av alders­
skiljereglane i utdanningsfinansieringa.
Men som konklusjon: Det er heilt klart at denne ung­
domen og dei som er i tilsvarande situasjon, heilt klart vil
oppleve det som urettferdig, at dei etter å ha fylgt eit råd
frå ein offentleg instans vert straffa av ein annan offent­
leg instans. Eg vil altså allereie i dette skuleåret imøte­
kome det som spørjaren her har teke opp.
Petter Løvik (H): Statsråd Lilletun er ein velviljens
og til tider jordnær person, og eg vil takke for eit svært
positivt svar på dette spørsmålet.
Det verkar heilt urimeleg at ein elev som har gått 12
samanhengande år på skule i lag med 1979­kullet, skal
tape mange tusen kroner på grunn av eit stivbeint regel­
verk. Det er korrekt som statsråden seier, at her er det
ikkje Lånekassa, men forskriftene frå departementet som
har vore til hinder for ei positiv løysing. Og eg trur aldri
det har vore Stortinget sin intensjon at ei tolking av dette
vedtaket skal vere så firkanta.
Statsråden sitt svar er ein siger for fornufta og ei god
julegåve til dei dette gjeld. Igjen -- tusen takk!
S p ø r s m å l 2 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Inger Stolt­Nielsen til kyrkje­, utdannings­ og forsking­
sministeren, vert svara på av justisministeren som rette
vedkomande.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg har følgende spørsmål:
«Fra Universitetet i Bergen (UiB) er det kommet skar­
pe reaksjoner på at utenlandske forskere og doktorgrads­
stipendiater ikke innvilges utvidet oppholdstid i Norge for
å fullføre det arbeid de holder på med. Ifølge rektor Bernt
fører dette til at norske universiteter og høyskoler hindres
i å bygge opp faglig kompetanse. Dette er forhold som på
sikt forringer kvaliteten ved høyere utdannelse.
Er Norge etter statsrådens mening tjent med at Utlen­
dingsdirektoratet hindrer nødvendig kompetanseoppbyg­
ging ved våre læresteder?»
Statsråd Aud­Inger Aure: I henhold til utlendings­
loven tilligger det utlendingsmyndighetene, herunder
Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet, å vurdere
om studenter og forskere oppfyller vilkårene for å få
oppholdstillatelse i Norge.
Det er egne bestemmelser i utlendingsforskriften som
gjelder oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse for utlen­
dinger som er forskere før de kommer til Norge.
Utenlandske studenter kan ta en utdanning i Norge,
fortrinnsvis på høyskole­ og universitetsnivå. Søkeren
må ha opptak ved godkjent utdanningsinstitusjon. Det er
Utlendingsdirektoratet i samråd med Kirke­, utdannings­
og forskningsdepartementet som gir retningslinjer om
hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjen­
nes. Sammen med søknaden fremlegger studenten sin
studieplan. Studieplanen gir oversikt over hvilke fag eller
linjer studenten planlegger å ta, og gjenspeiler således
det som anses som normert studietid ut fra en utdan­
ningsfaglig vurdering.
For å få fornyet studieoppholdstillatelse er det et vilkår
at studenten har hatt tilfredsstillende progresjon i utdan­
ningen. Det innhentes en uttalelse om dette fra lærestedet
som sammenholdes med den tidligere fremlagte studie­
planen. For studenter som ikke har fremlagt studieplan,
har man lagt søkerens opplysninger om fremtidige studie­
planer, eventuelt supplert med uttalelse fra lærestedet, til
grunn. Det er imidlertid fast praksis at man godtar ett års
forsinkelse i utdanningen. Går studenten utover tillatt for­
sinkelse, blir en konkret vurdering av grunnene til dette
avgjørende for om studenten likevel får fortsette studiene.
Dette er særlig aktuelt når studiene går mot slutten.
Doktorgradsstudenter omfattes av reglene som gjelder
for studenter generelt. Slike studier har som hovedregel
en varighet på tre år. I praksis har vi imidlertid sett at
noen studenter involveres i nye prosjekter eller utrednin­
ger, slik at doktorgradsstudiet trekker ut i tid. På denne
bakgrunn synes det viktig at både studenter og læresteder
kjenner til regelverket, slik at studieopplegget ikke går
utover studieplanen.
Når studenten har fullført studiene i henhold til studie­
planen, anses utdanningen avsluttet, og studenten skal re­
turnere til hjemlandet. Som hovedregel vil vedkommen­
de ikke få arbeidstillatelse i Norge før etter fem års opp­
hold utenfor riket. Utlending som har fullført høyere ut­
danning i Norge, kan imidlertid i henhold til praksis få
førstegangs arbeidstillatelse uten opphold utenfor landet,
forutsatt at han eller hun kom til Norge som student før
1994 og fyller vilkårene for å få arbeidstillatelse som
spesialist. For å få slik tillatelse er det bl.a. vilkår om at
det foreligger et konkret arbeidstilbud, at søkeren har en
kompetanse som er absolutt nødvendig for virksomheten,
og at stillingen ikke kan besettes med innenlandsk ar­
beidskraft.
Utlendingsmyndighetene har en løpende vurdering av
om de innvandringsregulerende vilkårene i utlendings­

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1370
forskriften er hensiktsmessige. Vi ser at det er viktig for
universitetene og høyskolene å bygge opp sin faglige
kompetanse, men understreker at lærestedene må sette
seg inn i det regelverket som gir rammer for studentenes
opphold, slik at påbegynte opplegg kan avsluttes i hen­
hold til den opprinnelige studieplanen.
Inger Stolt­Nielsen (H): Jeg registrerer at jeg har fått
et langt svar, men jeg har ikke fått svar på det jeg spurte
om. Det jeg spurte om, var ikke hvordan regelverket er,
hvilke regler som gjelder. Det jeg spurte om, var om det
etter statsrådens mening er tjenlig at kompetanseoppbyg­
ging ved norske universiteter og høyskoler hindres av
Utlendingsdirektoratet. Jeg er klar over at Utlendings­
direktoratet følger retningslinjer, men retningslinjer går
det an å endre.
Mitt spørsmål var: Tjener det norske universiteter og
høyskoler at et regelverk kjøres så stivbent at rektor ved
et universitet sier at dette er et kompetansetap for Norge?
Når forskere som kommer til Norge, føler seg mistenke­
liggjort og såret, hvilken virkning vil det ha når Norge
skal gå inn i et internasjonalt forskningssamarbeid? Jeg
spør igjen: Er norske universiteter og høyskoler tjent
med denne praksis?
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg må understreke at de
forskrifter og retningslinjer som er utarbeidet, er utarbei­
det på bakgrunn av de rammer som loven trekker opp. Vi
opplever på veldig mange felt at det finnes grupper som
stadig vekk peker på at det kan være ting som kanskje
virker uforståelig. Da har jeg bare lyst til å vise til at vi i
en god del sammenhenger også må forvente at man for­
holder seg til den loven og det forskriftsverket som fore­
ligger, når man planlegger hvordan man skal bruke uten­
landske forskere.
For øvrig vil jeg gjerne be om at de som opplever slike
urimeligheter, kommer med en konkret henvendelse til
kirke­, utdannings­ og forskningsministeren eller til meg,
så skal vi prøve å ta opp dette i det samarbeidet som vi
naturlig nok har på dette området.
S p ø r s m å l 2 2
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til kirke­, utdannings­ og forskningsministeren:
«I rundskriv F­51/98 foretar departementet en presise­
ring av tidligere rundskriv om dokumentasjon om prak­
siskrav ved oppmelding til teoretisk del av fagprøven.
For yrkessjåfører, tunge kjøretøy, er det krav om praksis
både fra buss og tungt kjøretøy. Fagopplæringsnemndene
praktiserer regelverket ulikt på grunn av noe uklare sig­
naler fra departementet.
Vil statsråden i samsvar med Opplæringsrådets vedtak
presisere overfor nemndene at det ikke skal stilles krav
om en prosentvis fordeling av ulik type praksis?»
Statsråd Jon Lilletun: Ja, det vil eg gjere.
Presidenten: Rolf Reikvam til tilleggsspørsmål. --
Dette var eit relativt utvitydig svar etter presidentens vur­
dering.
Rolf Reikvam (SV): Ja, takk -- det var et klart svar.
Det er ikke alltid man får så klare svar, så jeg vil bare si
takk for det klare og utvetydige svaret.
Neste runde blir da at departementet følger dette opp
med et rundskriv til nemndene, slik at man unngår at
mange får problemer med å ta fagprøve bl.a. fordi de
ikke har praksis både fra buss og tungt kjøretøy. Så nok
en gang, takk til statsråden, og jeg regner med at dette
skjer kjapt. Takk!
Presidenten: Det vert sagt mange gonger takk til stats­
råd Lilletun i dag.
Spørsmåla 23 og 24 er allereie svara på.
S p ø r s m å l 2 5
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til sosialministeren:
«Folketrygdlovens § 15­5 inneholder bestemmelser
om tildeling av stønad til dekning av ortopediske hjelpe­
midler. For å presisere lov og forskrift har Rikstrygde­
verket utarbeidet retningslinjer for tildeling av slik stø­
nad. Frem til mai 1997 ble vurderingen om å gi stønad
basert på hensynet til den trygdedes funksjonalitet. Ret­
ningslinjene ble da endret. Nå tildeles stønad bare til
trygdede med spesifikke diagnoser.
Hvilke vurderinger lå til grunn da Rikstrygdeverket
endret retningslinjene?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Ved varige og
vesentlege funksjonsforstyrringar i støtte­ og rørsle­
organa kan det ytast stønad frå folketrygda til naudsynte
og føremålstenlege ortopediske hjelpemiddel, som blir
rekvirerte av lege.
Forskrift om stønad til ortopediske hjelpemiddel er
gitt av Sosial­ og helsedepartementet. Forskrifta krev
ikkje at brukaren skal ha ein spesiell diagnose.
Rikstrygdeverket har i rundskriv til trygdekontora gitt
nærare retningslinjer om praktisering av regelverket. I
rundskrivet er det nemnt einskilde tilstandar som ikkje
kan sjåast på som vesentlege funksjonsforstyrringar.
Dette er gjort både i det siste og i tidlegare rundskriv, så
dette er ikkje noko nytt frå 1997.
På grunn av ulik praksis ved trygdekontora gjorde
Rikstrygdeverket ein del presiseringar i rundskrivet i
samband med innføring av ny folketrygdlov frå 1. mai
1997. Det vart lagt større vekt på at legen må ha ei god
grunngjeving for at det er eit behov for det ortopediske
hjelpemiddelet. På einskilde område fann Rikstrygde­
verket det òg føremålstenleg å gje eksempel på kva diag­
nosar som vanlegvis fører med seg vesentlege funksjons­
forstyrringar, og andre diagnosar som vanlegvis ikkje fø­
rer med seg slike funksjonsforstyrringar.
Rikstrygdeverket sitt rundskriv stiller ikkje krav om
visse diagnosar. Rundskrivet stengjer heller ikkje ute pa­

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1371
sientgrupper frå stønad til ortopediske hjelpemiddel om
dei har ein spesiell diagnose. Det er såleis framleis funk­
sjonsnedsetjinga som er avgjerande for om vilkåra for
stønad er oppfylte. Ein diagnose kan aldri vere meir enn
ein indikasjon.
For å sikra at brukarane får dei hjelpemidla dei har be­
hov for etter gjeldande regelverk, vil eg ta initiativ til at
dette kjem klart fram i Rikstrygdeverket sine retnings­
linjer.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Høyre tok opp denne saken fordi Rikstrygdeverkets
praktisering av retningslinjene for tildeling av stønad til
ortopediske hjelpemidler innebar at en rekke pasienter
som før har fått stønad til slike hjelpemidler, ikke lenger
får det. Mange av disse pasientene må leve med plagene
og får en betydelig redusert livskvalitet fordi de ikke har
råd til å betale det selv. Dette har vi fått inn flere eksemp­
ler på. Jeg er derfor glad og tilfreds med at statsråden nå
vil gå inn og se på praksis og retningslinjene og presisere
at det er pasientens funksjonalitet og ikke diagnose som
skal være avgjørende for tildeling av støtte.
Jeg har tillit til at sosialministeren, siden hun er enig i
at det kan være avdekket en uheldig praksis her, umid­
delbart vil sørge for at dette kommer til opphør, slik at de
pasienter dette gjelder, kan få den hjelp som de har krav
på etter loven.
Så igjen, takk til statsråden for et positivt svar.
S p ø r s m å l 2 6
Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til
sosialministeren:
«I den senere tid er det kommet frem at antall bosteds­
løse i Oslo har økt i løpet av det siste året. Dessverre vi­
ser det seg at det er svært unge mennesker som represen­
terer den største økningen. Problemene er sammensatte,
fordi disse menneskene som oftest både har rusproble­
mer, mangler arbeid og sist, men ikke minst mangler en
plass å bo.
Hvilke helhetlige tiltak kan Regjeringen tenke seg å
sette i verk, eventuelt i samarbeid med Oslo kommune,
for å gjøre noe med denne utviklingen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Som represen­
tanten Gaundal seier, er det samansette grunnar til at folk
blir bustadlause. Dette gjer at det krevst både ulike hjelpe­
tiltak og ei heilskapleg tilnærming til problema.
Etter at eg hadde invitert byråd Erling Lae i Oslo
kommune, hadde vi i går møte om fleire emne, m.a. situ­
asjonen for bustadlause i hovudstaden. Han orienterte då
om dei planane kommunen har for å møta problema for
dei bustadlause. Mellom anna vil byrådet i Oslo fremja
«sosialt boligprogram» for bystyret i nær framtid.
Eg vil understreka at Regjeringa sin politikk rettar
søkjelyset like sterkt mot bustadlause i alle kommunar.
Ein bustadpolitikk der bustadpolitiske verkemiddel
blir sette i samanheng med sosialpolitiske verkemiddel,
er generelt sett viktig om levekåra for dei svakaste i sam­
funnet skal kunne betrast. Eg minner om at Regjeringa
våren 1998 la fram ei stortingsmelding om bustadetable­
ring for unge og vanskelegstilte, St. meld. nr. 49 for
1997­98. Her er det peikt på at kommunane må laga lo­
kale handlingsplanar som grunnlag for ein heilskapleg
politikk for dei som har problem på bustadmarknaden,
ikkje minst dei bustadlause. I meldinga blir det òg varsla
at kommunane må nytta Husbanken sin kunnskap og sti­
muleringstilskot når det gjeld å utvikla desse planane.
Husbanken kan på grunnlag av desse planane meir effek­
tivt gje tilskot og rimelege lån slik at ein kan få fleire bu­
tilbod for vanskelegstilte. Stortingsmeldinga blir hand­
sama av Stortinget i februar 1999.
Kommunal­ og regionaldepartementet har i tillegg
gått gjennom situasjonen for vanskelegstilte på bustad­
marknaden i Oslo med kommunen for å kartleggja pro­
blema.
Det synest framleis å vera behov for å styrkja hjelpe­
apparatet i ein del kommunar, slik at dei kan handtera
problemet med bustadlause på ein god måte generelt og i
høve til den einskilde. Vi har dette året sett i verk ein
handlingsplan for sosialtenesta si 1.­lineteneste, der eit
hovudmål er å heva kvaliteten og kompetansen i sosial­
tenesta sitt arbeid med klientar med samansette behov.
Dette gjeld ikkje minst personar som misbrukar rusmid­
del og har psykiske lidingar.
Eg vil òg visa til at vi nyleg har lagt fram ei stortings­
melding om rehabilitering, som har fått overskrifta «An­
svar og meistring Mot ein heilskapleg rehabiliteringspo­
litikk», St. meld. nr. 21 for 1998­99. Her legg Regjeringa
m.a. stor vekt på at det skal lagast heilskaplege individu­
elle planar for personar som treng det. Utarbeiding av
slike individuelle planar vil generelt sett òg kunna vera
eit viktig tiltak for å førebyggja at den einskilde blir bu­
stadlaus.
Personar utan bustad vil ofte vera blant dei aller dårle­
gast stilte i Noreg. Det er difor særleg viktig å setja sø­
kjelyset på situasjonen deira. Regjeringa vil ta opp nett­
opp levekåra for dei bustadlause i meldinga om utjam­
ning i levekår som etter planen skal leggjast fram for
Stortinget i vårsesjonen. Vi tar der sikte på ein brei gjen­
nomgang av aktuelle tiltak som kan medverka til å føre­
byggja og minska bustadløyseproblemet. Vi vil m.a. sjå
på tiltak som kan betra buevna.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Fra Frelsesarmeen påpekes det at det har etablert seg
mer eller mindre en fast gruppe sirkulasjonsbrukere på
ca. 100 personer som går inn og ut av botilbud og be­
handlingsapparatet. Et spørsmål er derfor om det er mu­
lig å etablere mer smidige behandlingsordninger, særlig
for de gamle rusmisbrukerne, slik at en i større grad kan
konsentrere arbeidet om de unge.
Det er også behov for lavterskeltilbud med bakgrunn i
at en del har gjort det umulig for seg å få botilbud over

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1372
tid og derfor ikke har adgang til aktuelle botilbud i Oslo,
og at de etter hvert har etablert seg på svartelister.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette en gruppe som
Oslo kommune anser seg ferdig med? Bør det ikke være
muligheter for å få et annet tilbud? Det kan ikke være
slik at svartelisting skal gjelde for all framtid for disse
menneskene. Hvilke lavterskeltilbud mener statsråden
det er mulig å lage, vinteren kan bli kald og lang for en
del av de bostedsløse.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Representan­
ten Gaundal tar opp eit viktig, men òg vanskeleg spørs­
mål. Her finst ikkje enkle løysingar, men det er svært
viktig å drøfta ulike tiltak.
Eg er glad for at situasjonen for dei bustadlause er på
dagsordenen i mange kommunar, òg i Oslo kommune.
Byråd Erling Lae opplyste til meg i går at dei har eit tett
samarbeid med Frelsesarmeen. Og det er all grunn til å
rosa det engasjementet som Frelsesarmeen har på dette
området og òg den avlastinga og det verdifulle supple­
mentet som dei er til det det offentlege kan tilby.
Oslo kommune må kanskje svara for seg sjølv, men så
langt eg kjenner til, så ser dei seg ikkje ferdige med
spørsmålet. Dei har ein akuttberedskap, og dei har ledige
rom pr. dato. Og eg kjem til å fylgja dette nøye framover.
S p ø r s m å l 2 7
Annelise Høegh (H): «Stortinget har bedt om at A/S
Vinmonopolet revurderer sin planlagte avanseomlegging
fra 1. januar 1999, slik at særlig de billigste vinene ikke
blir dyrere. Hvis ikke oppheves effekten av vedtaket om
lavere alkoholavgifter for å redusere grensehandelen.
Statsråden har akseptert A/S Vinmonopolets styrevedtak
om først å vurdere eventuelle endringer 1. mai 1999.
Hvorfor har ikke statsråden etterkommet Stortingets
klare intensjon om ikke å gjennomføre avanseomleggin­
gen fra 1. januar 1999?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eit fleirtal i
Stortinget ber i ein merknad i Innst. S nr. 40 for 1998­99
om at den planlagde avanseomlegginga hjå A/S Vinmo­
nopolet blir revurdert.
I mitt brev til Stortinget av 8. desember har eg gjort
greie for mi sakshandsaming så langt. Styret i A/S Vinmo­
nopolet har i sitt vedtak av 3. desember 1998 i realiteten
peikt på at ei omlegging ikkje er mogleg å gjennomføra al­
lereie frå 1. januar. Styret vil derimot vurdera kalkylemo­
dellen med sikte på moglege endringar frå 1. mai 1999.
Etter mi meining inneber vedtaket ei rimeleg tidsram­
me. Eg har forståing for styret si handsaming av denne
saka. Eg vil nytta høvet til å minna om at styret i
A/S Vinmonopolet, som i andre selskap eigde av staten,
har eit sjølvstendig ansvar for alle handelsavgjerder. Et­
ter alkohollova skal A/S Vinmonopolet si innkjøpsverk­
semd -- innanfor alkoholpolitiske rammevilkår -- skje på
vanlege handelsvilkår. Den skal tilpassast etterspurnad
og sikra likehandsaming. Dette gjeld òg fastlegging av
ein avansemodell. Det er òg gitt føresegner som skal sikra
innsyn i A/S Vinmonopolet si prisfastsetting, og særleg
likehandsaming av produkt og leverandørar. Styret kan
såleis ikkje utan vidare laga ein kalkylemodell som inne­
ber at særleg dei billigaste vinane ikkje blir dyrare.
Effekten av vedtaket om lågare alkoholavgifter er elles
avhengig av fleire faktorar, m.a. prisane frå grossistane
og valutakursendringar.
Eg legg til grunn at Stortinget vil ha forståing for at
styret i A/S Vinmonopolet i denne saka har eit sjølvsten­
dig ansvar og må få høve til å føreta ei ny sakshandsa­
ming innanfor ein framdriftsplan som det sjølv finn for­
svarleg, og eg vil koma tilbake til Stortinget med ei ori­
entering når eit nytt styrevedtak ligg føre.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret, men jeg må si at jeg er ganske overrasket over at
statsråden setter seg så velbehagelig til rette og aksepte­
rer styrets håndtering her.
Det er ikke en evaluering eller en vurdering stortings­
flertallet har bedt om, det er en revurdering, og i parla­
mentarisk ordbruk tror jeg det er relativt enkelt å forstå at
det betyr at stortingsflertallet ønsker at denne avanseom­
leggingen ikke blir gjennomført. Og det er, så vidt jeg
vet, ikke riktig å si at Vinmonopolet ikke har anledning
til å gjøre om dette vedtaket med virkning fra 1. januar. I
1996, da vi hadde det gamle salderingssystemet, fikk de
avgiftsvedtak omtrent på denne tiden, så å si at de ikke
har tid, er å bortforklare. Det er trenering, og jeg syns
det er meget alvorlig dersom statsråden setter seg til rette
og ser på og aksepterer at Vinmonopolet bevisst trenerer
et uttrykt ønske fra Stortinget, et ønske som er uttrykt
både gjennom Stortingets nye avgiftsvedtak og gjennom
den flertallsmerknaden som statsråden selv viste til. Jeg
vil derfor be henne på nytt om å revurdere dette, altså å
få Vinmonopolet til å skjønne at vil de overleve, bør de
opptre på en annen måte.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Etter mitt syn
handlar dette spørsmålet om kva vilkår Vinmonopolets
styre har for sitt arbeid, og det er gitt klare retningsliner
for kva styret på eiga hand kan føreta av vurderingar.
Avgiftene og endringar i dei er noko dei må forhalda seg
til kvart år. Dei skal òg sjølve byggja opp eit forhold til
sine grossistar, sine leverandørar, og det var det som
skapte problema innanfor den tida som dei no hadde til
disposisjon.
Elles gir stortingsfleirtalet vekslande meldingar om i
kor stor grad det er ynskjeleg å gripa inn i styret si han­
delsverksemd. Eg viser til merkanden om vareutvalet, der
Regjeringa fekk beskjed om ikkje å gripa inn, og likeins til
merknaden om sjølvbetente pol, der Vinmonopolet sine
eigne vurderingar skulle tilleggjast avgjerande vekt.
S p ø r s m å l 2 8
Annelise Høegh (H): Jeg stiller neste spørsmål også
til sosialministeren:
«En eldre kvinne har pleiet sin gamle mor i 5 ½ år og
fått godskrevet pensjonspoeng. Da moren døde like før

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1373
sommeren, fikk hun i tillegg den triste beskjed om at hun
ikke fikk godskrevet omsorgspoeng for 1998. Det er et
absolutt krav at omsorgsarbeidet har pågått i til sammen
minst 6 måneder i kalenderåret.
Vil statsråden ta initiativ til å endre loven slik at lang­
varig omsorgsarbeid blir godskrevet selv om det opphø­
rer før 6 måneder av et kalenderår?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her skal re­
presentanten Høegh få eit meir imøtekomande svar.
Folketrygdlova § 3­16 krev som kjent at omsorgsytar­
en har utført omsorgsarbeid minst halve året for at det
skal bli gitt poeng for omsorgsarbeid. Poenga vil då sva­
ra til ei arbeidsinntekt på vel 180 000 kr i det same året.
Formålet med ordninga med poeng for omsorgsarbeid
er fyrst og fremst at personar som tar på seg omsorgsar­
beid i staden for inntektsgivande arbeid, ikkje av den
grunn skal tapa pensjonsopptening.
Når omsorgsarbeidet varer mindre enn eit halvt år, er
det vanlegvis mogleg å tena opp poeng ved inntekts­
givande arbeid i dei andre månadene i året. Såleis skulle
ordninga vera rimeleg nok.
Det kan vera tvilsamt om eit einskilt år med poeng for
omsorgsarbeid kan få særleg verknad for pensjonen. Eg
rår til at kvinna representanten viser til, får trygdekonto­
ret til å rekna ut dette.
Sjølv om eg tykkjer at eit halvt år med omsorgsarbeid
er eit rimeleg krav for poeng av denne storleiken, er eg
samd i at dette er ein spesiell situasjon for personen i den
aktuelle saka. Frå mi side kan det sjå ut som om det er
behov for eit unntak når eit langvarig omsorgsarbeid tar
slutt på grunn av dødsfall. Eg vil føreta ei nærare vurde­
ring av ei mogleg lovendring i tråd med dette.
Annelise Høegh (H): Ja, nå kan jeg si også med følel­
se at jeg takker statsråden for svaret.
Det var hyggelig at hun med utgangspunkt i dette vil
se på om det ikke i loven bør være anledning til unntak i
slike situasjoner. Jeg er enig i at det i utgangspunktet er
rimelig at et omsorgsforhold skal ha vart i et års tid for å
få pensjonspoeng, men når det altså har vært et pågående
omsorgsarbeid gjennom flere år, som i dette tilfellet over
fem år, og den omsorgstrengende dør omtrent midt i et
år, virker det svært urimelig ikke også å godskrive det ar­
beidet som er gjort. Den aktuelle kvinnen, som for øvrig
bor i Trondheim, er selv snart pensjonist -- det er jo ofte
slik at det er eldre kvinner som pleier sine enda eldre for­
eldre -- slik at det vil ikke være noe alternativ for henne å
prøve å få seg jobb det året eller halvåret som er igjen av
hennes yrkesaktive liv. Derfor håper jeg at statsråden
ikke behøver altfor lang tid for å komme tilbake og even­
tuelt ta kontakt med trygdekontoret der oppe, slik at den
aktuelle kvinnen også kan bli hjulpet.
S p ø r s m å l 2 9
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede
helseminister følgende spørsmål:
«Det har den seneste tid vært flere alvorlige kompli­
kasjoner også med dødelig utfall ved bruk av skopkirurgi
ved flere sykehus.
Hva har statsråden gjort for bedre å kvalitetssikre den­
ne operasjonsteknikken?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i helsevesenet
lovfestede meldeordninger ved uhell, komplikasjoner og
uventede hendelser: melding til politiet om unaturlig
dødsfall etter legeloven § 41 og melding til fylkeslegen
om betydelig skade på pasient etter sykehusloven § 18 a.
På grunn av økt oppmerksomhet omkring uhell og
komplikasjoner og spørsmål om hvilken rolle medisinsk
utstyr spiller i dette, ble diverse meldeordninger fra 1993
samlet i en nasjonal meldesentral, lokalisert til Statens
helsetilsyn. Den samler inn data fra alle sykehus og fore­
tar registrering og kategorisering i samråd med sykehus­
enes kvalitetsutvalg. Samlerapporter gir helsetjenesten
en mulighet til å få tilbakemelding om komplikasjonsfare
forbundet med ulike medisinske prosedyrer.
I årsrapporten fra Meldesentralen for 1997 er flere
tekniske prosedyrer samlet i en felles gruppe. Denne
omfatter bruk av ulike kateter i hjerte og blodårer, inn­
vendige undersøkelser med fleksible «kikkerter», prøve­
taking eller behandling med instrumentering under gjen­
nomlysning, samt operasjoner gjennom stive rør -- såkalt
kikkhullskirurgi. I rapporten er det summert alvorlige
komplikasjoner og dødsfall knyttet til slike prosedyrer.
Ingen av dødsfallene i 1997 var knyttet til kikkhullskirur­
gi, men Statens helsetilsyn har rapporter om alvorlige
komplikasjoner også knyttet til denne teknikken.
Det er viktig å understreke at all kirurgi og alle teknis­
ke prosedyrer kan være forbundet med komplikasjoner.
Alt i alt har f.eks. gallekirurgi gjennom kikkerter ikke
medført flere komplikasjoner enn tradisjonell åpen kirur­
gi. Det er også viktig at det ved innføring av nye meto­
der blir gjort sammenligninger med etablerte teknikker.
Et ledd i dette kan være oppretting av nasjonale kvalitets­
registre der sykehusene rapporterer sine resultater og kan
sammenligne seg med andre miljøer. Slike registre har
vist seg nyttige og har bl.a. for kikkhullskirurgi avslørt at
det er større fare for komplikasjoner der operatøren eller
sykehuset behandler et lite antall pasienter. Jeg vil ta ini­
tiativ til at departementet stimulerer fagmiljøene til å
opprette og drive flere slike registre.
Ved innføring av ny teknologi er det viktig at det skjer
en gradvis kompetansespredning knyttet til disse meto­
dene. Gjennom sykehusloven § 9 a har staten mulighet
for å regulere utbredelsen av særlig kostbare og kompli­
serte behandlingsformer. Denne muligheten har gjen­
nom 1990­tallet bidratt til å skape slagkraftige kompe­
tansemiljøer innen ulike fagmiljøer. Regionsykehuset i
Trondheim er tillagt en nasjonal oppgave nettopp for me­
todeutvikling og kompetansespredning gjennom oppret­
ting av et laparoskopisk kompetansesenter. Dette er et
viktig element i kvalitetssikringen på dette området.
I arbeidet med regionale helseplaner vil det bli lagt fø­
ringer på at man innad i hver helseregion må beskrive
hvilke faglige krav som skal ligge til grunn for organise­

16. des. -- Ordinær spørretime
Trykt 12/1 1999
1998
1374
ringen av de ulike tjenester. Her vil spørsmålene om sik­
ring av rett kompetanse, tilstrekkelig behandlingsvolum
og nødvendige utdanningsoppgaver bli behandlet for
hver region, noe jeg også mener vil bidra til økt kvalitets­
sikring.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg finner betryggende.
Ifølge de samme oppgavene fra Statens helsetilsyn
som statsråden viste til, døde 28 pasienter ved norske syke­
hus i 1997 i forbindelse med behandling med moderne fi­
beroptisk utstyr. Hele 118 pasienter ble alvorlig skadet i
samme forbindelse. Dette synes jeg personlig er skrem­
mende tall, fordi fiberoptisk utstyr har vært brukt i landet
over flere år. Skopkirurgien er imidlertid kommet for å
bli. Det er en svært god teknikk, som er skånsom for pa­
sientene, men i ukyndige hender kan denne teknikken
være direkte livsfarlig.
Mitt spørsmål til statsråden er: Bør det i tillegg til
kompetansesenteret ved Regionsykehuset i Trondheim
opprettes flere nasjonale steder for opplæring i nettopp
skopkirurgi?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser det som en
helt sentral oppgave nettopp for det nasjonale kompetan­
sesenteret i Trondheim å medvirke både til utvikling av
selve metoden og til spredning av kunnskap og kompe­
tanse i hele sykehusvesenet. Hvorvidt man trenger flere
slike kompetansesentre som kunnskapen spres ut fra, og
hvor kvalitetssikringen kan ivaretas på den måten, vil jeg
ikke ta stilling til her og nå, men det er et spørsmål jeg vil
ta med meg i det videre arbeid. Uansett vil jeg også leg­
ge vekt på det jeg sa i mitt første svar, at man i helseplan­
leggingen vil ha en mulighet til å definere slike oppgaver
mer presist i forhold til de enkelte regioner.
S p ø r s m å l 3 0
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille ytterligere et
spørsmål til den ærede helseminister:
«En familie som mistet sin forsørger ved en feilbe­
handling ved et større sykehus i Østlandsområdet, fikk
nylig tilbud om en skandaløs erstatning på 153 000 kro­
ner fra Norsk Pasientskadeerstatning.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket for
Norsk Pasientskadeerstatning slik at erstatningsbeløpene
kommer på linje med andre forsikringsordninger ved tap
av forsørger?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den ærede represen­
tant reiser kritikk mot erstatningsutmåling foretatt av
Norsk Pasientskadeerstatning med utgangspunkt i et
konkret forhold med tap av forsørger. Uten å kunne ta
stilling til den konkrete saken vil jeg gi en mer generell
redegjørelse vedrørende erstatningsutmålingen i denne
ordningen.
Den midlertidige pasientskadeserstatningsordningen
Norsk Pasientskadeerstatning, forkortet NPE, trådte i
kraft 1. januar 1998. Ordningen omfatter i hovedsak den
offentlige helsetjenesten i Norge.
NPE er en ordning som har til hensikt å styrke pasient­
enes erstatningsrettslige vern, og skal således bidra til å
løse erstatningssaker smidigere og raskere enn domstole­
ne. Reglene for ordningen med henblikk på det erstat­
ningsrettslige ansvarsgrunnlag er objektivisert, slik at det
etter denne ordningen ikke kreves forsett eller uaktsom­
het hos skadevolderen. Det er således tilstrekkelig at den
skadelidte påviser årsakssammenheng mellom skaden og
den aktuelle behandling.
Når det gjelder utmåling av erstatningsbeløpet, anven­
der NPE alminnelige erstatningsregler, jf. skadeserstat­
ningsloven kapittel 3. Ved tap av forsørger kommer lo­
vens § 3­4 til anvendelse. Erstatning for tap av forsørger
fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den
etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging.
Dersom forsørgerens død for den etterlatte utløser krav
på andre ytelser, som bl.a. fra folketrygden, vil disse som
hovedregel gå til fradrag i det erstatningsberettigede
tapet.
Erfaringen har vist at behovet for styrking av det er­
statningsrettslige vern ved pasientskader har ligget tyngst
på lempeligere regler om ansvarsgrunnlag for erstatning.
NPE har i stor grad imøtekommet dette behovet ved den
nevnte objektivisering av ansvarsreglene.
Regjeringen vil om kort tid fremme en ny lov om pa­
sientskadeserstatning på bakgrunn av utredningen og de
fremsatte forslag i NOU 1992:6, som bl.a. gjennomgår
reglene om utmåling av erstatning ved pasientskader.
Det vil gi Stortinget anledning til en bred gjennomgang
av lovverket på dette feltet.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og ser fram til Stortingets behandling av nye regler.
Jeg får veldig ofte henvendelser fra pasienter som har
vært utsatt for uhell ved somatiske sykehus, som påstår at
skadeserstatningen er mer symbolsk enn reell. Det hev­
des også at det tar urimelig lang tid å få avgjort et erstat­
ningsspørsmål ved Norsk Pasientskadeerstatning. Meget
sjelden oppnår pasientene å få økonomisk oppreisning,
selv om det er påvist grov uaktsomhet fra sykehus eller
lege.
Har helseministeren inntrykk av at Norsk Pasientskade­
erstatning er for restriktiv når det gjelder å utbetale ska­
deserstatning, og er det en beløpsgrense for slik erstat­
ning som er fastlagt i utgangspunktet, også når det gjel­
der tap av forsørger? For 153 000 kr til en enke etter en
forsørger er, som jeg sier, skandaløst lite.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kjenner ikke til
hvilke forhold som ligger bak den utmåling som repre­
sentanten Alvheim har vist til i sitt spørsmål. Men det
som ligger i erstatningsreglene, er at utmålingen av er­
statningsbeløpet skal være basert på de alminnelige er­
statningsregler i skadeserstatningsloven kapittel 3.
Når det gjelder spørsmålet om erfaringene med Norsk
Pasientskadeerstatning, er det mitt generelle inntrykk at
Norsk Pasientskadeerstatning er blitt tatt vel imot, og at

Forhandlinger i Stortinget nr. 93
16. des. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1998 1375
(Statsråd Høybråten)
det fungerer godt, tatt i betraktning hva som ville vært al­
ternativet til en slik offentlig ordning. Men jeg ser fram
til at vi får en bred gjennomgang av erfaringene med den
foreløpige pasientskadeerstatningsordningen, og at vi nå
får lovfestet dette på permanent basis i og med det forsla­
get som Regjeringen vil legge fram.
S p ø r s m å l 3 1
Astrid Marie Nistad (H): Eg tillet meg å stille føl­
gjande spørsmål til helseministeren:
«I Hyllestad kommune får dei ikkje søkjarar til jord­
mor­ eller til fast distriktslækjarstilling. Med bakgrunn i
dette søkte to gravide kvinner kvalifisert svangerskaps­
hjelp i nabokommunen, men får ikkje refundert reiseut­
giftene med bakgrunn i reglar i folketrygdlova. Folke­
trygdlova refunderer til næraste lækjar, som i dette tilfel­
le er vikarlækjarar.
Vil statsråden vurdere å få endra folketrygdlova på
dette punkt med bakgrunn i forslaget om fast lækjar og
fritt sjukehusval?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Folketrygden gir stø­
nad til dekning av reiseutgifter. Til grunn for beregnin­
gen av stønaden legges taksten for billigste reisemåte med
rutegående transportmiddel til nærmeste sted der den
nødvendige undersøkelse eller behandling kan foretas.
Folketrygden dekker likevel reiseutgiftene fra pasien­
tens bosted til nærmeste lege som deltar i den organiserte
helsetjeneste i samme kommune, selv om lege i annen
kommune er nærmere.
Etter det opplyste har trygdekontoret behandlet saken
i samsvar med gjeldende regelverk.
Stortinget har imidlertid nå en odelstingsproposisjon om
lov om pasientrettigheter til behandling. Når det gjelder
rett til valg av sykehus, har Regjeringen i proposisjonen
foreslått at reiseutgiftene skal deles mellom pasienten og
folketrygden. Departementet vil komme tilbake til hvordan
delingen av utgiftene mellom trygden og pasienten skal
gjennomføres, i forbindelse med budsjettet for år 2000.
I høringsnotatet til fastlegeordningen er det foreslått at
reglene om dekning av reiseutgifter i det vesentlige skal
videreføres, slik at man får dekket utgifter til reise til
nærmeste lege i kommunen eller nærmeste avtalelege i
nabokommunen som kommunen samarbeider med.
Fastlegeordningen skal etter forutsetningene iverkset­
tes fra 1. januar 2001. Departementet tar sikte på å legge
fram en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av
vårsesjonen 1999. Forholdet til dekning av reiseutgifte­
ne vil i den forbindelse bli vurdert nærmere.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret.
Eg merka meg at ein har oversendt refusjonsordninga
til Stortinget for at den skal verte behandla vidare. Ord­
ninga går på at pasienten og styresmaktene skal betale
kvar sin halvpart.
Eg vil gjerne peike på at vi ber om at jenter buset seg i
Utkant­Noreg. Vi lagar òg mange prosjekt for at dei skal
busette seg i Utkant­Noreg. Dersom vi ikkje legg forhol­
da til rette, slik at dei kan bu der på like vilkår med andre
i sentrale strok, og ikkje må ta ekstra kostnader til dek­
king av sentrale ting som svangerskapshjelp, trur eg at vi
får ein feilslått distriktspolitikk. Eg håpar verkeleg at
statsråden og Regjeringa tenker seg om på akkurat dette
punktet, for dette er distriktspolitikk i aller høgste grad.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først minne
om at nåværende folketrygdlov, som denne saken er be­
handlet etter, ble fremlagt av daværende arbeiderparti­
regjering og behandlet av Stortinget så sent som i februar
1997.
Ikke desto mindre vil Regjeringen foreslå visse juste­
ringer, og da særlig knyttet til fritt sykehusvalg. Regje­
ringens forslag er ikke, slik som representanten Nistad
kanskje oppfattet, at folketrygden og pasientene skal dele
utgiftene på midten. Det skal være en utgiftsdeling, og
hvor den delingen skal gå, vil vi komme tilbake til i bud­
sjettsammenheng når pasientrettighetsloven er vedtatt og
skal tre i kraft.
For øvrig vil Stortinget få anledning til å vurdere dette
i forbindelse med primærhelsetjenesten, gjennom be­
handlingen av lovgivningen om fastlegeordningen, som
kommer i løpet av neste år.
S p ø r s m å l 3 2
Fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til
helseministeren:
«Rådet for psykisk helse med flere har fått avslag på
søknad om midler til en forebyggingskampanje om ver­
dier og idealdyrking, herunder et skoleprosjekt om spise­
forstyrrelser. Målgruppene vil være ungdom i alderen
12­15 år, samt «påvirkermiljøene» som trend­ og mote­
magasiner, modellbyråer og reklamebransjen.
Mener ikke statsråden at en slik kampanje vil ha en
viktig forebyggende verdi for barn og unge som står i
fare for å utvikle en spiseforstyrrelse, og kan være med
på at flere unge kan søke hjelp?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.
S p ø r s m å l 3 3
Øyvind Korsberg (Frp): «Troms og Finnmark er
plukket ut som prøvefylker vedrørende mammografi­
screening. Forutsetningen for denne kreftundersøkelsen
av alle kvinner mellom 50 og 69 år skulle være at den ble
fullfinansiert av staten. På grunn av plassproblemer har
Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) et behov for nybygg til
ca. 24 mill. kroner, men har fått bevilget 5,1 mill. kroner.
Hva vil statsråden gjøre for å fullfinansiere denne tje­
nesten slik at også RiTø blir inkludert?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Midler som bevilges
til mammografiscreeningsprosjektene, er forutsatt å skul­
le gå til investeringer og lønnsmidler, og ikke til bygg. I
et brev fra Regionsykehuset i Tromsø til prosjektledelsen
93

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1376
for mammografiprosjektet i september i år ble det frem­
lagt en plan for realisering av en screeningsenhet ved
Regionsykehuset i Tromsø med en beregnet byggekost­
nad på 7,2 mill. kr. Planen går ut på å oppføre et nybygg
på taket av garasjen i C­fløyen ved sykehuset. Videre be­
sluttet styret for sykehuset 16. november 1998 å anbefale
overfor Troms fylkeskommune at byggingen av screenings­
enheten finansieres gjennom opptak av lån, under forut­
setning av at staten dekker de reelle utgiftene til utstyr og
drift.
I departementets brev til Troms fylkeskommune
9. desember 1998 informeres fylkeskommunen om at be­
vilgningen på 5,1 mill. kr ikke kan omdisponeres til bygg.
Departementet går i stedet inn for at byggingen av en
screeningsenhet, kostnadsberegnet til 7,2 mill. kr, må ses
i sammenheng med øvrig utbygging ved regionsykehuset.
Når det gjelder behovet for utstyr til mammografiscree­
ning, tar departementet sikte på å fullfinansiere dette.
Vi befinner oss nå i en overgangsfase, fra å være et
prosjekt i noen få fylker til å bli en fullt utbygd landsom­
fattende screening. Departementet arbeider nå med alter­
native modeller for hvordan mammografiscreening bør
organiseres og finansieres, både i en overgangsfase/opp­
byggingsfase og på sikt, når mammografiscreening er
etablert i samtlige fylker, og vil komme tilbake til Stor­
tinget i budsjettsammenheng. Departementet tar sikte på
å informere fylkeskommunene i et eget skriv i begynnel­
sen av januar 1999.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. I denne saken har det jo skjedd en hel del siden
spørsmålet ble levert inn, og det meste som har skjedd i
denne saken, er heldigvis av positiv karakter.
Når det gjelder fullfinansiering, har Haukeland og
Oslo fått fullfinansiert sine tjenester. Haukeland fikk
midler til ombygging og Oslo fikk midler til leie.
Videre gjorde Troms fylkeskommune et vedtak om å
låne 7,5 mill. kr til nybygg, og det synes jeg er positivt.
Når det gjelder Troms og Finnmark, må man ta hen­
syn til de store geografiske avstandene og den spredte
bosettingen som er i disse områdene. Vil statsråden, når
han kommer tilbake til denne saken, ta hensyn til dette
med organisering og finansiering på bakgrunn av boset­
tingsmønsteret i de to nordligste fylkene?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder til­
skuddet til mammografiscreeningen, er det gitt i og med
det tilsagn som Troms fylkeskommune har fått.
Når det gjelder spørsmålet om bygging, er det jo slik
at vi har en kapitalrefusjonsordning, hvor staten gir refu­
sjon av kapitalutgifter i prinsippet over byggets levetid.
Dette tilskuddet vil selvfølgelig også være aktuelt ved en
utbygging av sykehuset i Tromsø, som bl.a. omfatter
mammografiscreeningsenheten.
S p ø r s m å l 3 4
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«Fra Stortingets side har det ved flere anledninger
vært fremhevet at øre­nese­hals er et prioritert satsings­
område. Videre er det klart at desentralisert spesialist­
helsetjeneste i distriktskommunene er fordelaktig både for
pasientene og samfunnet. I Balsfjord kommune mister
imidlertid befolkningen nå sin øre­nese­hals­spesialist til
tross for at denne gjerne vil fortsette sin praksis her.
Hva mener statsråden kan gjøres for å sikre at Bals­
fjord får beholde denne spesialisten?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ifølge opplysninger
jeg har innhentet, gjelder spørsmålet en lege som har fast
stilling som kommunelege i Balsfjord kommune. Legen
er spesialist i øre­nese­halssykdommer, og vil gjerne
drive privat spesialistpraksis en dag i uken. Uten fylkes­
kommunal driftsavtale får han imidlertid verken driftstil­
skudd eller trygderefusjon til en slik praksis. Dette er en
følge av den lovendringen som Stortinget vedtok i 1992,
som setter som vilkår for trygderefusjon at yrkesutøveren
har driftsavtale.
Etter sykehusloven har fylkeskommunene ansvaret
for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester. Beho­
vene kan dekkes gjennom sykehustjenester eller gjen­
nom driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister.
Jeg verken kan eller vil legge meg opp i den enkelte fylkes­
kommunes prioriteringer når det gjelder omfang og
geografisk plassering av spesialistavtaler. Jeg har imid­
lertid fått opplyst at saken kommer opp i helse­ og sosial­
utvalget i Troms i februar.
For øvrig kan jeg opplyse at driftsavtaleomfanget i
Troms er blitt tredoblet gjennom reformen som ble gjen­
nomført pr. 1 juli i år under betegnelsen «ny avtalepoli­
tikk for privatpraktiserende helsepersonell». Ifølge Sta­
tistisk sentralbyrå hadde fylket i alt 6,4 driftsavtaleårs­
verk for legespesialister og psykologer ved utgangen av
1997. Ingen av disse var spesialist i øre­nese­halssyk­
dommer. Fra 1. juli 1998 er det inngått nye driftsavtaler
tilsvarende 12,8 årsverk, herav én full driftsavtale med
øre­nese­halsspesialist.
Jeg har ikke problemer med å se det fornuftige i å ha
en øre­nese­halspraksis i Balsfjord kommune. Jeg må
imidlertid understreke at det er fylkeskommunens ansvar
å vurdere behovet for spesialisttjenester og dimensjonere
tjenestene etter dette, herunder gjennom inngåelse av
nødvendige antall driftsavtaler. I denne sammenheng er
det ikke noe i veien for at en lege kombinerer stillingen
som kommunelege med avtalepraksis som spesialist.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg er opptatt av at det skal legges best mulig til
rette for at vi skal makte å holde på spesialister som vil
drive virksomhet ute i distriktene. For distriktene er disse
personene gull verd. Jeg er overbevist om at denne spesi­
alisten i Balsfjord sparer mange pasienter for store plager
på grunn av betydelig redusert reiseavstand. I tillegg spa­
res samfunnet for store reisekostnader. Derfor er dette
spørsmålet viktig rent prinsipielt sett.
Jeg har notert meg svaret. Det håper jeg at også Troms
fylkeskommune har gjort, og jeg håper at denne spesia­

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1377
listen fortsatt skal få kunne drive sin virksomhet i Bals­
fjord kommune.
S p ø r s m å l 3 5
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til hel­
seministeren:
«Det er rekrutteringskrise i den offentlige tannhelse­
tjenesten, som har hele 90 ledige stillinger ubesatt på
landsbasis. Med den store tannlegemangelen vil det være
umulig å opprettholde det tilbudet som barn, ungdom og
andre grupper av befolkningen har krav på ifølge lov om
tannhelsetjensten.
Hvilke strakstiltak vil statsråden foreslå?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Statistikk fra og med
1992 viser en årlig ledighet i tannlegestillinger på 7 pst. i
den offentlige tannhelsetjenesten på landsbasis. I 1997
var tallet nede på 5 pst., men situasjonen har forverret
seg i 1998 og gir grunn til bekymring. Årsaken til en for­
verret bemanningssituasjon, spesielt i Nord­Norge, er at
tilgangen på nordiske tannleger har vært minimal. Sam­
tidig har det vært en vekst i privat sektor. Situasjonen
fremover vil ikke bli bedre hva angår søkere fra Norden.
Vi vil samtidig oppleve at det pensjoneres flere tannleger
enn det blir utdannet.
De nordnorske fylkene har iverksatt ulike virkemid­
ler, som f.eks. fleksible avlønningssystemer, ekstra ferie­
ordning, finansiering av faglige kurs, stipendordninger
mv., og i andre fylker er det foreslått tiltak av økonomisk
karakter. Lønns­ og arbeidsvilkår er en forhandlingssak
mellom Tannlegeforeningen og Kommunenes Sentral­
forbund, og partene har vært i kontakt med hverandre for
å diskutere dette spørsmålet.
I statsbudsjettet for 1999 er det bevilget midler til bl.a.
personellrettede tiltak, stimuleringstiltak og utrednings­
arbeid. Departementet følger utviklingen nøye, og skal
særlig bidra med å øke tilgangen på tannleger fra EØS­
området. I den sammenheng vil det være hensiktsmessig
å utvide samarbeidet med Legerekrutteringsprosjektet,
særlig når det gjelder tilbudet om norsk språkkurs til
også å gjelde for EØS­tannleger. Arbeidsdirektoratet har
vært i kontakt med arbeidsmarkedsetaten i Tyskland og
fått positiv tilbakemelding.
Departementet vil også følge opp prosjektet «Tann­
legestabilitet og kvalitet i nordnorsk tannhelsetjeneste».
På bakgrunn av en evalueringsrapport har vi bedt Statens
helsetilsyn om å komme med forslag til aktuelle stimule­
ringstiltak for denne landsdelen spesielt. Departementet
har videre bedt Universitetet i Tromsø om å få en delrap­
port fra utredningsarbeidet om tannlegeutdanning i
Tromsø. Rapporten skal beskrive det norske tannlege­
markedet i fortid og nåtid og i fremtidsperspektiv, geo­
grafisk dimensjonering og fordeling offentlig/privat virk­
somhet. På bakgrunn av rapporten vil departementet ta
stilling til tiltak, bl.a. om det er aktuelt å foreslå statlig
regulering av tannlegemarkedet.
Tannlegemarkedet og virkninger av ulike tiltak er et
felt som departementet vil følge nøye i tiden fremover.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er helt riktig at tilgangen på nordiske tannleger i
Norge har blitt mindre. Det ser ut som om det er verre å
rekruttere tannleger i det hele tatt -- at den fine naturen vi
har, og andre ting som er attraktivt i den nordlige lands­
delen, ikke er tilstrekkelig lenger. Vi vet også at det skjer
en forgubbing i tannhelsesektoren, bl.a. i Nord­Norge.
Gjennomsnittsalderen ligger et sted mellom 50 og 60 år.
Statsråden nevnte en del stimuleringstiltak. Så vidt jeg
vet, er det blandede erfaringer med dem. Det er én ord­
ning som fungerer, forstår jeg, og det er provisjonsord­
ningen som ble innført på 1970­tallet. Ellers er det veldig
blandede erfaringer. Lønns­ og arbeidsforhold er veldig
viktig, som partene forhandler seg fram til, men her tror
jeg det er ting som kan gjøres.
Det vil ta lang tid før vi eventuelt kan få nye studie­
plasser i Nord­Norge. Vil statsråden vurdere kjøp av studie­
plasser f.eks. i nabolandene -- Umeå kan være aktuelt --
eller andre tiltak for å sikre flere norske tannleger?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har konsentrert
mitt svar om de mer kortsiktige tiltakene, for jeg forstod
det slik at spørsmålet særlig rettet seg inn mot det. Men
jeg er uten videre enig med representanten Hedstrøm i at
det å utvide utdanningskapasiteten er et viktig virkemid­
del.
Vi vet at utvidelse av utdanningskapasiteten i Norge,
og kanskje særlig i de distrikter hvor mangelen er størst,
er av de mer effektive virkemidler vi kan bruke. Den er­
faring har vi fra legeutdanningen. Det er erfaringer vi har
med oss når vi vurderer spørsmålet om hvor og på hvil­
ken måte utdanningskapasiteten bør økes. Det gjør vi i
nært samarbeid med Kirke­, utdannings­ og forsknings­
departementet, som naturlig nok har hovedansvaret her.
Jeg tar med meg de signaler som representanten Hed­
strøm har gitt i den sammenheng.
S p ø r s m å l 3 6
Rita Tveiten (A): «Mange slit med samsynsproblem.
Grunna fagleg usemje mellom enkelte legar og optikarar
får ikkje pasientane tilgang på aktuelle behandlings­
former som er anerkjende i utlandet. Optometrist Alf
Opheim på Voss har i mange år gitt hjelp til fortvila pasi­
entar, med svært gode resultat på dette området. Han har
no fått advarsel frå Helsetilsynet, som meiner Opheim
sitt behandlingstilbod ikkje er i samsvar med optikarfor­
skrifta § 9.
Kva kan gjerast for å sikra pasientane sin rett til ei be­
handling som har synt seg å verka?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Statens helsetilsyn er
tillagt ansvar for tilsyn med helsepersonell. Advarsel
med hjemmel i helsepersonelloven for brudd på bestem­
melsene i optikerforskriften er et forhold mellom den det
gjelder, og Statens helsetilsyn. Jeg vil ikke kommentere
den reaksjon som Statens helsetilsyn har funnet å måtte
ilegge den nevnte optiker. Saken går tilbake til 1992 og

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1378
har etter dette vært gjenopptatt flere ganger uten at Helse­
tilsynet har funnet grunnlag for å endre sitt standpunkt.
Sivilombudsmannen har imidlertid i desember 1998 bedt
departementet vurdere på nytt om det har vært grunnlag
for å gi Opheim advarsel. Dette vil bli gjort.
Spørsmålet om samsynsproblemer, eller såkalt latent
skjeling, har opptatt fagmiljøer blant øyeleger, optikere
og pedagoger i Norge på hele 1990­tallet. Sosial­ og helse­
departementet, Kirke­, utdannings­ og forskningsde­
partementet og Statens helsetilsyn har vært involvert i
diskusjonen.
Jeg er kjent med at det foreligger faglig uenighet når
det gjelder behandling av samsynsforstyrrelser, spesielt
bruk av prismebriller, ved åpenbar eller latent skjeling.
En gruppe øyeleger og optikere har stor tro på behand­
ling av samsynsproblemer med prismebriller og mener at
dette er for lite brukt. Statens helsetilsyn har opplyst at
dette har støtte i enkelte optikermiljøer i utlandet. Helse­
tilsynet har ikke opplysninger om at dette er alminnelig
anerkjent eller utbredt i utlandet generelt. Ifølge Helsetil­
synet mener flertallet i det norske fagmiljøet at små bryt­
ningsfeil og latent skjeling ikke skal behandles med bril­
ler. Forbehandling med prismebriller kan imidlertid være
aktuelt hos enkelte pasienter før operasjon.
Blant annet på bakgrunn av den uenighet som har vært
i fagmiljøene om behandling av samsynsforstyrrelser,
nedsatte Statens helsetilsyn i 1995 en arbeidsgruppe for å
gjennomgå spørsmål omkring samsynsproblemer, bruk
av prismebriller og hvilken betydning samsynsproblemer
har for lese­ og skrivevansker. Det fremkom av denne
gjennomgangen at det ikke er foretatt noen større epide­
miologiske undersøkelser som kan gi grunnlag for å kon­
kludere når det gjelder behandling.
Etter dette har Sosial­ og helsedepartementet og Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementet i samarbeid
satt i gang et arbeid med et kartleggingsprosjekt. Det er
utarbeidet en forprosjektrapport som har vært til høring.
SINTEF har fått i oppdrag å gjennomføre hovedprosjek­
tet «syn og lesing hos 6. klassinger». Prosjektet skal an­
slå omfang og alvorlighetsgrad av leserelaterte synspro­
blemer og evaluere utvalgte tiltak mot leserelaterte syns­
plager, herunder fullkorreksjon med prismer. Det for­
ventes at en på grunnlag av dette prosjektet vil kunne si
noe mer om hvilke tiltak som er best egnet. Prosjektet
startet i år og forventes avsluttet i år 2000.
Rita Tveiten (A): Eg er glad for at helseministeren
vil fylgja opp Sivilombodsmannen si oppmoding om å
sjå på saka på nytt, og eg håpar han då vil sjå på saka i
lys av det nye slagordet, som er «pasienten i sentrum».
Det er på høg tid at pasienten får rett til å få informasjon
om eigen sjukdom og ulike behandlingsval som kan vera
aktuelle. Det er nett dette Opheim har praktisert i alle år,
og som har provosert enkelte legar -- dei har oppfatta han
som brysam og provoserande.
Fleire av dei pasientane som kjem til Opheim, har
mange operasjonar bak seg i helsevesenet, med mislukka
resultat, og når dei har kome til Opheim, har veldig man­
ge av dei faktisk fått hjelp.
Denne saka går langt tilbake. Alt i 1984 låg det føre
eit brev frå noverande statsminister om saka. Eg vil stilla
følgjande spørsmål: Vil helseministeren stilla seg på
pasientane si side og gripa fatt i og skjere gjennom denne
profesjonsstriden? Vil helseministeren vurdera nærmare
å gje strabismeoptometrien ein spesiell status, og vil han
gå laus på optikarforskrifta § 9d, slik at den ikkje vert
brukt til å få tolka ei rein profesjonsinteresse, slik at pasi­
entane vert hindra i å få eit tilbod som har synt seg å
verka?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, helseministeren vil
stille seg på pasientenes side, og det er noe av bakgrun­
nen for at man faktisk har igangsatt et kartleggingspro­
sjekt som skal forsøke å skjære igjennom det jeg ikke vil
kalle profesjonsstrid, men faglig uenighet. Det er avgjø­
rende -- tror jeg -- at man søker å skape en størst mulig
grad av faglig konsensus om hva som er god og riktig be­
handling av pasientene. Det er også å ivareta pasientenes
interesser. Så jeg håper at det forskningsrelaterte arbeid
som nå settes i gang, nettopp skal gi et slikt grunnlag og
dermed være en sikrere plattform for å avgjøre hva som
er en god og riktig behandling for disse plagene.
S p ø r s m å l 3 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Trond Helleland til olje­ og energiministeren, vil bli be­
svart av miljøvernministeren som rette vedkommende.
Trond Helleland (H): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til miljøvernministeren:
«Heinseter turisthytte på Hardangervidda har søkt om
tillatelse til å bygge et vindkraftverk for å erstatte bruken
av fossilt brensel ved elproduksjon med aggregat. Lokale
myndigheter har tilrådd dette, mens det statlige organet
som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken, har
avslått bygging av vindkraftverk.
Vil statsråden sørge for at det blir gitt tillatelse til byg­
ging av miljøvennlig vindkraftverk ved Heinseter turist­
hytte?»
Statsråd Guro Fjellanger: Det er riktig at eieren av
Heinseter turisthytte, som ligger innenfor Hardangervidda
nasjonalpark, for en tid tilbake søkte om å få sette opp et
vindkraftverk til elproduksjon til erstatning for et diesel­
aggregat. Søknaden gjaldt også oppføring av sikrings­
hytte og tilbygg for gasslager, da eieren også søkte om å
installere et gassdrevet aggregat til strømproduksjon. Sa­
ken ble etter vernebestemmelsene for nasjonalparken be­
handlet av Statskog, som bl.a. gjennomførte en befaring i
området i september 1997. Eieren fikk ved brev av 31.
desember 1997 tillatelse til oppføring av sikringshytte,
etablering av gasslager ved hovedhytta og gasslager/
aggregathus/batteribankrom ved uthuset, men fikk avslag
for vindkraftprosjektet. Begrunnelsen for avslaget var
forvaltningens skepsis til å introdusere et vindkraftverk
som et fremmedelement i nasjonalparken og at man ikke
visste nok om hvordan et slikt tiltak ville påvirke vill­

16. des. -- Ordinær spørretime
1998 1379
reinen. Det ble i avslaget også sagt at man burde redusere
strømforbruket til et minimum, og at man ved bruk av
gass som energikilde ville oppnå en miljøgevinst i for­
hold til bruk av diesel «uten at det vil innebære sjenanse
for vilt eller folk». Jeg viser til at Villreinnemnda for
Hardangervidda frarådde at det ble gitt tillatelse til vind­
kraftprosjektet.
Vedtaket om avslag på søknaden om vindkraftverk
ble påklaget, men er nylig avslått av Direktoratet for
naturforvaltning. Avslaget på klagen begrunnes med at
tiltaket vil føre til landskapsmessige ulemper og at erfa­
ringene med slike vindkraftverk er begrensede, bl.a. med
hensyn til driftssikkerhet under ekstreme værforhold,
som ising osv. Direktoratet mener at det ikke vil være
riktig å teste ut mulige skadevirkninger av slike vindmøl­
ler innenfor en nasjonalpark, bl.a. i forhold til villreinen.
Direktoratet viser til at andre energiformer bør velges, og
viser her bl.a. til solceller i kombinasjon med gassaggre­
gat.
Departementet har siste uke mottatt brev fra klageren
med klage på saksbehandlingen. Vi vil behandle henven­
delsen på vanlig måte, og jeg finner det derfor ikke riktig
nå å komme med ytterligere kommentarer til denne kon­
krete saken.
Trond Helleland (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg har forståelse for at hun ikke kan gi noe endelig
svar så lenge saken er under behandling. Jeg har lyst til å
peke på noen momenter som jeg håper statsråden vil leg­
ge vekt på i den videre saksbehandling.
Det er jo en klar politisk målsetting i større grad å sat­
se på fornybare ressurser. Det er riktig at Heinseter ligger
langt inne på Hardangervidda, og at turisthytta i dag får
sin hovedforsyning av energi fra gassaggregat. Dette
innebærer transport av gassbeholdere i et svært sårbart
landskap. Direktoratet for naturforvaltning, som nå etter
ti måneders behandlingstid endelig svarte på søknaden
etter at dette spørsmålet var levert inn, anbefalte bl.a. at
det brukes solceller. Det ville, hvis en skulle dekke opp
det kraftbehovet som er der, innebære 125 solcellepanel,
størrelse 1 x 0.5 m, ikke akkurat realistisk eller særlig es­
tetisk.
Dessuten er det en bru ved Heinseter, som rager 10 m
over bakken, og vindmølla er tenkt plassert i tilknytning
til brua.
Jeg håper miljøvernministeren vil se positivt på søk­
naden fra Heinseter, og at en kan se på dette som et prøve­
prosjekt for å høste erfaringer med vindmølle i dette
landskap og i denne sammenheng.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at
Direktoratet for naturforvaltning ikke foreslår at man
skal basere seg bare på solceller, men i kombinasjon med
gassaggregat, og da blir nok omfanget av solcellepanel­
ene noe mindre. Jeg er også glad for at representanten
Helleland har forståelse for at jeg ikke kan gå mer kon­
kret inn i saken så lenge jeg har en klage til behandling.
Jeg er enig i at de problemstillingene han trekker opp,
er viktige å legge vekt på når vi skal vurdere klagen. Det
er en klar ambisjon fra Regjeringens side å få opp bruken
av fornybare energikilder. Jeg har også lyst til å si at det
for tiden er under utarbeidelse en forvaltningsplan for
verneområdene på Hardangervidda, og jeg synes det ville
være naturlig og fornuftig å ha en gjennomgang av hva
slags type energikilder som vil være de mest miljøvenn­
lige alternativene samlet sett for den typen virksomhet
som det her er siktet til.
S p ø r s m å l 3 8
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til
miljøvernministeren:
«Statoil opererer Norneskipet og søkte tidlig i høst
Statens forurensningstilsyn (SFT) om å demobilisere det
ekstra slepefartøyet for oljelenser som er stasjonert på
feltet. De ville bruke sitt eget fartøy, som er en 22 fots
Malo slepelettbåt. Da utstyret ble testet 3. november
1998, etter pålegg fra SFT, sank slepelettbåten under ar­
beid i godt vær.
Med bakgrunn i dette, synes statsråden at oljevern­
beredskapen er tilfredsstillende?»
Statsråd Guro Fjellanger: Øvelsen som det refere­
res til i spørsmålet, ble avholdt den 3. november med en
observatør fra Statens forurensningstilsyn til stede. Un­
der øvelsen fungerte utstyret etter planen, men i forbin­
delse med at lensen skulle tas opp, ble arbeidsbåten fylt
med vann av en brottsjø, og kantret. Mannskapet ble
umiddelbart tatt opp av sjøen, og båten ble også berget.
Statoil avgav rapport om øvelsen den 18. november i år.
Rederiet har nå bestilt en ny båt, og SFT har mottatt
spesifikasjoner på denne. SFT har gitt Statoil pålegg om
å beholde en ekstra slepebåt på feltet inntil det er gjen­
nomført en tilfredsstillende verifikasjon av den nye ar­
beidsbåten. Dette er foreløpig ikke gjennomført på grunn
av dårlig vær. SFT vil ta stilling til rapporten når den
foreligger.
Statoil har også bygd en oljeopptaker som er tilpasset
Norne­oljens spesielle egenskaper. Opptakskapasiteten
er dermed god. Slepekapasiteten for lenser er også god
nok, fordi det siden 1996 har vært stasjonert et ekstra slepe­
fartøy på Norne.
Dersom det blir gjennomført en tilfredsstillende veri­
fikasjon av den nye arbeidsbåtens kapasitet som slepefar­
tøy, vil det ikke bli stilt ytterligere krav til Statoils feltbe­
redskap i denne fasen. På bakgrunn av hendelsen på Norne
vil jeg ta initiativ til et arbeid med typegodkjenning av
slepefartøy for beredskap mot akutt oljeforurensning.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret, et svar som jeg kan si meg tilfreds med, spesielt den
siste delen, at det nå skal lages retningslinjer for hva
slags slepebåter som skal brukes. Det er helt utrolig at
man ikke har hatt slike retningslinjer tidligere.
Når det sies i rapporten fra SFT at det var en brottsjø
som fylte båten, er det mildest talt en meget sterk over­
drivelse! Bildet av båten på feltet den aktuelle dagen vi­
ser at det var godt vær. Det var antakelig ikke mer enn

16. des. -- Ordinær spørretime 1998
1380
lett bris. Og når man da skal operere med oljevernutstyr
kanskje i liten til stiv kuling, synes jeg -- ut fra et mari­
timt synspunkt -- det er latterlig at Statoil i det hele tatt
tillates å operere med en så dårlig kapasitet. Og det er
utrolig at Statens forurensningstilsyn ikke har tatt dette
alvorlig tidligere.
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første
svar, er Statoil pålagt å ha en ekstra slepebåt på feltet inn­
til det er godtgjort at den nye slepebåten er tilfredsstillen­
de. Hvis testene viser at den nye båten vil fungere etter
forutsetningene, vil det ikke bli stilt ytterligere krav til
Statoils feltberedskap i denne fasen. I dette ligger det at
myndighetene har stilt de krav man mener er nødvendig
for å ivareta de spesielle forholdene på Norne. Men all
erfaring viser at man ikke kan gi garantier for at det ikke
kan skje uhell også i fremtiden i et så værutsatt område.
SFT har i denne saken fulgt utviklingen av oljevernbe­
redskapen på Norne meget nøye og stilt spesifikke krav
for å fange opp de spesielle forholdene på feltet. Som
kjent ble også produksjonen på feltet stanset tidligere i år
i påvente av bedre opptaksutstyr. SFT vil også i fortset­
telsen følge opp beredskapsutviklingen på Norne­feltet.
S p ø r s m å l 3 9
Torny Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til miljøvernministeren:
«I Norge gjøres det en god del for å bekjempe for­
urensning på land. Vi vet at i sjøen utenfor norskekysten
ligger det mange forurensningskilder. Ifølge Alcatel STK
ASA finnes det blant annet mellom 600 og 800 kraftka­
bler som er modne for opptak. Omgivelsene tærer grad­
vis på kablene, og vi får miljøfarlige utslipp.
Ser statsråden på dette som et problem, og hva vil
statsråden gjøre for at kondemnerte sjøkabler blir tatt
hånd om på en forsvarlig måte?»
Statsråd Guro Fjellanger: Strømførende under­
vannskabler brukes i elektrisitetsfremføring både til fast­
landet og offshore. De fleste er relativt tynne. Kablene
inneholder kobber og bly og er omgitt av en oljeholdig
hylse. Statnett opplyser at det ikke er brukt farlige miljø­
gifter i oljen. Kobber, bly og olje spres i liten grad fra
kabelen. Noe tyntflytende olje kan lekke ut fra kabelen,
men denne brytes raskt ned i sjøvann. Etter SFTs vurde­
ring representerer derfor ikke kablene noe nevneverdig
miljøproblem i dag, men det er behov for å få vurdert de
langsiktige miljøkonsekvensene av at kabler eventuelt
blir liggende på havbunnen.
Det er Norges vassdrags­ og energidirektorat som for­
valter regelverket knyttet til elektriske sjøkabler. Etter
forskrift til energiloven stilles det krav til opprydning når
større elektriske anlegg -- som sjøkabler -- tas ut av bruk.
Olje­ og energidepartementet har satt i gang et treårig
utredningsprogram som skal belyse konsekvensene av
ulike disponeringsløsninger for rørledninger og kabler
brukt i offshorevirksomheten. Dette arbeidet skal være
ferdig innen utgangen av 1999. Utredningsprogrammet
består av en rekke delprosjekter som belyser ulike aspek­
ter ved problemstillingen. Kabler vil bli berørt i et del­
prosjekt med tittelen «Konsekvenser for habitater ved
ulike disponeringsalternativer for rørledninger og
kabler». Hensikten med utredningsprogrammet er å ska­
pe grunnlag for å utforme en politikk angående dispone­
ring av rørledninger og kabler knyttet til norsk olje­ og
gassvirksomhet. Når utredningen foreligger, vil det være
naturlig å vurdere politikken også for kabler som ikke
har vært tilknyttet offshoreindustrien.
For å oppsummere: Utrangerte sjøkabler utgjør ikke
noe nevneverdig forurensningsproblem i dag. Vi er i
ferd med å vurdere om kablene utgjør et mulig fremtidig
miljøproblem, og om det er behov for en strengere regu­
lering.
Torny Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er jo litt betryggende at det nå er et utredningspro­
gram på gang for å se på disse problemene. Men jeg sy­
nes det høres litt betenkelig ut når man vet at disse kable­
ne ligger der i 40­50 år, og man vet at de inneholder
10 kg bly pr. m. Det er ganske forstemmende, når man
vet at det ikke er lov å bruke blyhagl på jakt på grunn av
miljøforurensningen.
Jeg håper derfor at statsråden kan være med på å få ut­
arbeidet en forskrift som presiserer ansvaret, og som på­
legger opptak av kondemnerte sjøkabler. Jeg mener at
disse kablene av ressurshensyn og forurensningshensyn
bør opp og gjenvinnes. Oljen vil selvfølgelig sive ut
over lang tid, og at det er miljøskadelig, kan vi i alle fall
være enige om.
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første
svar, er det slik allerede i dag at etter forskrifter til energi­
loven stilles det krav til opprydding når større elektriske
anlegg, som sjøkabler, tas ut av bruk. En av de tingene
som må vurderes i det arbeidet som nå er startet, er om
regelverket er tilstrekkelig strengt til å sikre det.
Men jeg har litt lyst til å nevne at dette er en av flere
store utfordringer vi står overfor når det gjelder forurens­
ning langs kysten vår. Det er også derfor Regjeringen har
valgt å prioritere tre ting spesielt: Det er opprydding i
forurenset marine sedimenter i fjordområdene, vi har en­
delig fått i gang undersøkelser av de seks mest risikable
vrakene våre med tanke på å få fjernet forurensnings­
faren fra dem, og vi har også satt i gang kartlegging av
og prioritering av tiltak ved skipsverft, fordi vi ser at dis­
se utgjør en stor fare for forurensning, spesielt fra miljø­
gifter. Det er i første rekke dette vi nå gjør, samtidig som
vi også utreder om sjøkablene vil utgjøre et miljøpro­
blem i fremtiden.
S p ø r s m å l 4 0
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til miljø­
vernministeren:
«I Time kommune har fornminnemyndighetene krevd
15 mill. kroner av utbygger for å frigi et for lengst ferdig­

16. des. -- Referat
1998 1381
regulert boligområde. Området vil etter dette være van­
skelig å få utbygd, grunnet høye tomtekostnader. Dagens
praksis for slike inngrep bidrar generelt til å svekke retts­
bevisstheten på dette viktige verneområdet.
Vil statsråden sørge for at det etableres saksbehand­
lingsprosedyrer som kan forebygge private­ og sam­
funnsøkonomiske tap som følge av at fornminneinngrep
skjer «vilkårlig»?»
Statsråd Guro Fjellanger: Den saken som represen­
tanten Johnsen refererer til, er i disse dager til sluttbe­
handling som klagesak hos Riksantikvaren. Jeg finner
det derfor ikke riktig å kommentere de konkrete pro­
blemstillinger som er knyttet til denne spesielle saken.
Departementet mottar en del henvendelser om forhol­
det mellom plan­ og bygningslovens planbestemmelser
og kulturminnelovens bestemmelser om arkeologiske ut­
gravinger.
Etter mitt syn gir det et galt bilde av situasjonen å hev­
de at oppfyllelse av kulturminnelovens krav i dag skjer
vilkårlig, og at dette generelt bidrar til å svekke rettsbe­
visstheten på dette feltet. Min erfaring er at spørsmål om
frigiving av automatisk fredete kulturminner, vilkår om
arkeologiske utgravinger og tiltakshavers dekningsplikt
gjennomføres i samsvar med saksbehandlingsreglene i
kulturminneloven og forvaltningsloven. Jeg kan forstå at
kulturminnelovens krav om utgravinger kan oppleves
som konfliktfylt i forhold til ønsket om en smidig og
kostnadseffektiv gjennomføring av tiltak.
Gjennomføring av utbyggingstiltak krever som regel
koordinering med og tillatelser etter ulike lovverk. For
tiltakshaver vil det ofte påløpe kostnader knyttet til be­
handling av søknader og vilkår knyttet til eventuelle tilla­
telser, herunder også etter kulturminneloven. Utgifter
knyttet til oppfyllelse av kulturminnelovens krav, er der­
for i utgangspunktet utgifter på lik linje med andre utgif­
ter som påløper utbyggingsprosjekter, og som man må
innkalkulere i de totale prosjektkostnadene. Praksis viser
at kostnader knyttet til arkeologiske utgravinger sjelden
utgjør en vesentlig del av prosjektets totalkostnader. I de
tilfeller det er mange automatisk fredete kulturminner i
byggegrunnen, kan kostnadene bli av en slik størrelses­
orden at det kan være aktuelt å gi statlige bidrag.
På denne bakgrunn mener jeg det ikke er grunnlag for
å endre hovedprinsippene i dagens regelverk.
Jan Johnsen (H): Jeg bad ikke om at denne saken
skulle ligge til grunn for svaret -- jeg bare refererte til slik
tilstanden er. Men det sier seg selv at en arealdisponering
etter en stadfestet kommuneplan blir illusorisk dersom en
fagmyndighet gis muligheter til etter eget skjønn å endre
arealutnyttelsen i sluttfasen av prosessen.
Det er også en stor svakhet når det er slik at det er den
samme instans som bestemmer hva som skal gjøres. Ek­
sempelvis er det de samme mennesker som bestemmer
hva som skal undersøkes, og hvor mye dette skal koste.
De står selv som utførende for utgravingene, og bestem­
mer selv når disse skal utføres. I realiteten snakker vi her
om at dette er en beskatningsrett som er gitt til de arkeo­
logiske institusjonene. Synes ministeren at dette er en til­
fredsstillende ordning i dagens samfunn?
Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt forrige
svar, mener jeg at kulturminnepolitikken i hovedsak fun­
gerer bra, og ser ingen grunn til å endre hovedlinjene i
den politikken vi har i dag.
Når det gjelder den situasjonen at et statlig organ, som
f.eks. Riksantikvaren, har mulighet til å gripe inn etter at
kommunen har laget en plan, må dette også ses i sam­
menheng med kommunens plikt til å ta hensyn til nasjo­
nale retningslinjer i kulturminnepolitikken. Da er auto­
matisk vernete kulturminner, og ikke minst arkeologisk
interessante funn, viktige å ta vare på, både av hensyn til
vår felles kulturarv og til vår felles identitetsfølelse. Jeg
tror ikke man skal undervurdere viktigheten av at man
også i lokalsamfunnene kan finne tilbake til sine røtter
gjennom disse minnene. Samtidig er det selvsagt viktig å
ha en smidig og fornuftig håndtering av de sakene som
oppstår. Derfor har altså staten mulighet til å gå inn med
midler der det er veldig mange automatisk fredete min­
ner i grunnen.
Presidenten: Spørretimen er dermed over.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.55.