Forhandlinger i Stortinget nr. 78 14. des. -- Valg av settepresidenter S 1998�99 1998 1139 M�te mandag den 14. desember kl. 12 President: K i r s t i K o l l e G r � n d a h l D a g s o r d e n (nr.33): 1. Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeomr�de 15, Sosial� og helsedepartementet, og rammeomr�de 16, Folketrygden (Budsjett�innst. S. nr. 11 (1998�99), jf. St.prp. nr. 1 Til� legg nr. 3 (1998�99)) 2. Innstilling fra sosialkomiteen om erstatning ved str�le� skader etter brystkreftbehandling ved Radiumhospita� let i �rene 1975�86 (Innst. S. nr. 41 (1998�99), jf. St.prp. nr. 3 (1998�99)) 3. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer i bevilg� ninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1998 (Innst. S. nr. 68 (1998�99), jf. St.prp. nr. 16 (1998�99) unntatt kap. 2530, 2540, 2541, 2542 og 2543) 4. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer i statsbud� sjettet for 1998 under enkelte kapitler under Sosial� og helsedepartementet (Innst. S. nr. 71 (1998�99), jf. St.prp. nr. 18 (1998�99)) 5. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 10) �Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med forh�ndsgodkjenning av institusjoner for rusmiddel� misbrukere.� 6. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 10) �Stortinget ber Regjeringen vurdere det samlede beho� vet for behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere, inkludert behovet for et ettervernstilbud.� 7. Innstilling fra justiskomiteen om skriv av 5. august 1998 fra Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige til Stortin� gets presidentskap ang�ende endring av begrepene sivi� le tjenestepliktige/sivil tjenesteplikt til sivile verneplik� tige/sivil verneplikt. Eventuell endring av instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige (Innst. S. nr. 64 (1998�99)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings� representantene �ystein Hedstr�m, J�rn L. Stang, Vi� dar Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til � p�gripe personer uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken bygning de oppholder seg i (Innst. S. nr. 67 (1998�99), jf. Dokument nr. 8:1 (1998� 99)) 9. Innstilling fra valgkomiteen om forlengelse av funk� sjonstiden for de stortingsvalgte medlemmer og vara� medlemmer av Norges kommunalbanks styre og kon� trollkomit� (Innst. S. nr. 69 (1998�99)) 10.Referat Presidenten: Representantene Anita Apelthun S�le og J�rgen Holte, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra representantene Haakon Blankenborg og Erik Sol� heim om permisjon i tiden fra og med 14. desember til og med 18. desember -- begge for � delta i m�ter i regi av Worldview Rights i India og Sri Lanka -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Anneliese D�rum i tiden fra og med mandag 14. desember til og med onsdag 16. desember for � delta i m�ter i regi av Barents Regionr�d i Mur� mansk Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i per� misjonstiden: For Akershus fylke: Rikke Lind For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes For Oslo: Lisbet Rugtvedt 3. Lisbet Rugtvedt innvelges i Lagtinget for den tid hun m�ter for representanten Erik Solheim. Presidenten: Rikke Lind, Kjell Ivar Fossnes og Lisbet Rugtvedt er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Berit Br�rby (A): Jeg foresl�r Oddbj�rg Ausdal Starrfelt og Bjarne H�kon Hanssen. Presidenten: Oddbj�rg Ausdal Starrfelt og Bjarne H� kon Hanssen er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Oddbj�rg Ausdal Starrfelt og Bjarne H�kon Hanssen anses enstemmig valgt som sette� presidenter for dagens m�te. Representanten Steinar Bastesen vil fremsette et pri� vat forslag. Steinar Bastesen (TF): Jeg har den �re � fremsette et forslag om � fjerne oter fra listen over truede arter i Norge. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. F�r sakene tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagens m�te forlenges til kl. 16, og at kveldens m�te settes igjen kl. 17. Ingen innvendinger er fremkommet. -- Det anses vedtatt. Videre vil presidenten foresl� at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenens � 43 f�rste ledd og foretar samlet votering etter at sakene nr. 1�6 p� dagens kart er ferdigbehandlet, og deretter samlet votering over sakene nr. 7�9 ved slutten av dagens m�te. Ingen innven� dinger er fremkommet. -- Det anses vedtatt. 78 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1140 S a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeomr�de 15, Sosial� og helsedepartementet, og rammeomr�de 16, Fol� ketrygden (Budsjett�innst. S. nr. 11 (1998�99), jf. St.prp. nr. 1 Til� legg nr. 3 (1998�99)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 2 timer og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Ar� beiderpartiet 60 minutter, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti 25 minutter hver, H�yre 20 minutter, Senter� partiet og Sosialistisk Venstreparti 10 minutter hver, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): F�rst vil jeg gj�re komiteens medlemmer oppmerksom p� en merknad p� side 35 i innstillingen, annen spalte. Det er en flertallsmerknad som i utgangspunktet var en s�r� merknad fra Fremskrittspartiet, og jeg er noe usikker p� om det flertallet som er innf�rt der, st�r ved dette. Det f�r man da tenke over. La meg innledningsvis f� lov � takke komiteens med� lemmer for en ryddig budsjettbehandling, selv om den ble noe langdryg, noe som m� tilskrives det budsjett� kaoset vi hadde i forkant. Jeg er imponert over hvilke fagkunnskaper de ulike fraksjoner og komitemedlemmer sitter inne med p� dette store og omfattende saksomr�det. Jeg synes det er synd at de nye rutinene for budsjettbehandling i komiteen ikke fullt ut kan nyttiggj�re seg den kunnskapen de enkelte medlemmer sitter inne med. Med dette har jeg sagt det samme som jeg sa i fjor, at jeg finner den n�v�rende m�te � behandle sosial� og trygdebudsjettet p� i komiteen lite inspirerende og ganske frustrerende. Ikke bare fast� setter finansinnstillingen rammene, men i �r som i fjor -- ja kanskje verre i �r -- g�r den vedtatte finansinnstillingen ned b�de p� kapitler og poster, slik at komiteen har sv�rt lite spillerom til � kunne prioritere under sitt budsjett� arbeid. I det jeg vil kalle for det lille budsjettforliket i komite� en mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og H�y� re, har det kun v�rt mulig � omdisponere 15 mill. kr av et totalbudsjett p� rammene 15 og 16 p� ca. 160 milliarder kr. Dette viser etter min mening at budsjettarbeidet i fag� komiteene egentlig er uten betydning, slik situasjonen er. Noe som kan v�re en konsekvens av den nye budsjett� behandlingen, er at den foreliggende innstilling innehol� der sv�rt fyldige merknader og et betydelig antall forslag fra ulike fraksjoner, og innstillingen inneholder ogs� langt flere romertallsforslag enn det en tidligere var vant til. Fremskrittspartiet har funnet det n�dvendig � legge inn i innstillingen hele sitt prinsipale forslag p� rammene 15 og 16 for � synliggj�re den generelle helse� og sosial� politikk som Fremskrittspartiet st�r for. Fremskrittspartiets fraksjon i sosialkomiteen er rime� lig godt forn�yd med det som skjedde i det store forliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og H�yre. I dette forliket fikk Fremskrittspartiet ytterligere gjen� nomslag for sin helse� og omsorgspolitikk. Jeg nevner her bl.a. at den innsatsbaserte finansieringen ved v�re syke� hus ble �kt fra 45 til 50 pst. Videre nevner jeg at vi fikk redusert den formidable �kningen av s�rlig taket for egenandeler i helsevesenet, slik at vi st�r igjen med en �kning p� kun 30 kr, mot forslaget som var p� 260 kr. Videre vil jeg nevne at s�rtillegget for pensjonister, som i innev�rende �r var betydelig redusert og f�rte til skatte� skjerpelse for mange pensjonister, n� er p� plass igjen med 17 640 kr. Endelig vil jeg nevne at gjennomf�ringen av eldreplanen p� fire �r ligger fast, men at det gis mulig� heter for enkelte kommuner som ikke vil v�re i stand til � rekke sin utbygging p� fire �r, � f� investerings� og driftsmidler ytterligere to �r. Eldrepakken er etter min mening ikke utsatt i tid, slik Arbeiderpartiet �nsker � fremstille det. I tillegg til disse konkrete enkeltsakene jeg n� har nevnt, forhindret storforliket regjeringskrise. Fra Frem� skrittspartiets side var et regjeringsskifte ikke �nskelig. Selv om jeg p� flere omr�der er uenig i den helsepolitikk denne regjeringen ogs� f�rer, ville det blitt verre med en ny arbeiderpartiregjering. Arbeiderpartiet har styrt norsk helsepolitikk over sv�rt lang tid og m� ta hovedansvaret for den situasjonen vi i dag har i v�rt helsevesen p� man� ge omr�der, og s�rlig at behandlingskapasiteten ikke �ker vesentlig, men faktisk st�r stille, n�r vi tar i betrakt� ning de betydelige antall reinnleggelser som skjer. Det er bekymringsfullt at den n�v�rende regjering i altfor stor grad synes � ville videref�re den helsepolitikk som tidligere er f�rt, og som brukerne ikke kan si seg forn�yd med. Slik Fremskrittspartiet ser det, er hoved� problemet fortsatt desentralisert sykehusdrift og feil fi� nansieringsform, noe som hindrer en enhetlig og forut� sigbar helsepolitikk. De faglige tilbudene ved norske sykehus ligger i ver� denstoppen, noe vi har grunn til � v�re glad for. Det er den manglende kapasitet og ulikhetene i tilbudene som er det store problemet. Det stadige kravet om st�rre effekti� vitet har hatt sin pris i form av redusert omsorg for det hele mennesket i en behandlingssituasjon. God omsorg krever tid, tid som ikke kan m�les i penger og effektivi� tet, men som er n�dvendig for � gi pasienten et fullver� dig, godt behandlingsresultat. Jeg er glad for at n�v�rende helseminister legger vekt p� � prioritere omsorgen for pasienter i sluttfasen av li� vet, med sterkere satsing p� hospitser og smertebehand� ling. Det kan ikke understrekes sterkt nok at norsk helse� vesen skal gi livshjelp og ikke d�dshjelp. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1141 Sykehusene har over sv�rt mange �r v�rt sultef�ret med ressurser, og ressurstilgangen har v�rt styrt av ram� mefinansieringen, som ikke gir incitamenter for rasjonell produksjon av sykehustjenester. Ogs� offentlige syke� hus, som all annen n�rings� og produksjonsvirksomhet, m� kunne operere med forutsigbare budsjetter, noe som ikke er tilfellet i v�rt helsevesen. En fristilling av syke� husene kombinert med en 80 pst. stykkprisfinansiering ville kunne redusere helsek�ene betydelig p� relativt kort tid. St�rre produksjon og stykkprisfinansiering vil naturlig nok kanalisere st�rre ressurser til sykehusene. Andelen av BNP b�r �kes betydelig i forhold til dagens situasjon. I tillegg til de offentlige sykehus b�r Regjeringen bli langt mer liberal n�r det gjelder � godkjenne private helse� tilbud, ogs� privat sykehusdrift. Vi har n� f�tt en privat helseforsikring p� markedet som synes � f� god og stor tilslutning i befolkningen. Fremskrittspartiet hilser denne private helseforsikrin� gen velkommen, idet vi fullt ut har forst�else for at nor� ske borgere ikke lenger vil finne seg i de lange behand� lingsk�ene, og derfor �nsker � bruke egne penger p� egen helse, noe som politikerne ikke m� stikke kjepper i hjulene for. Fra sosialistisk hold uttales det ofte at man ikke �n� sker et todelt helsevesen, hva n� det m�tte v�re. Hvis dette betyr at man bruker private helsetilbud, sykehus i utlandet, ja, da har vi allerede p� plass et todelt helseve� sen, som igjen skyldes at det offentlige helsevesen s� langt ikke har oppfylt brukernes krav og tilfredsstilt bru� kernes interesser. Fylkeskommunene behandler i disse dager sine bud� sjetter, og i sv�rt mange fylkeskommuner betyr det al� vorlige kutt i ressurstilgangen til sykehusene. Ja, s� al� vorlig er denne situasjonen at den administrative og fag� lige ledelse ved Regionsykehuset i Trondheim nylig gikk ut og annonserte at de ville legge ned sine verv fordi de ikke lenger kunne ta ansvaret med hensyn til pasientenes fremtidige behandling. Dette bekymrer ikke bare meg, men burde ogs� i h�yeste grad bekymre v�r n�v�rende regjering og politiske helseledelse. I denne sammenheng viser jeg til en uttalelse fra overlege Jan Erik Nordrehaug ved Haukeland Sykehus, om at vurderingsgarantien p� 30 dager ved Haukeland Sykehus oversittes med hele tre m�neder for hjerteutredning, og dette har medf�rt, if�lge samme overlege, at fem pasienter s� langt i �r har d�dd under venting p� utredning. Problemene i omsorgssektoren er i �yeblikket ikke stort bedre enn i helsesektoren, idet det stadig kommer rapporter om uverdige forhold i mange norske sykehjem. Forh�pentligvis blir forholdene bedre n�r vi f�r gjennom� f�rt den fire�rige eldrepakken, men det er et stykke fram i tid, og noe ekstra b�r gj�res i mellomtiden. Det er positivt at Regjeringen legger opp til en pr�ve� ordning med eldreomsorgsombud i kommunene. Jeg kan i den forbindelse opplyse at Fremskrittspartiet allerede i 1991 fremmet forslag om et eldreomsorgsombud p� landsplanet, men fikk den gang ikke flertall for det. Fremskrittspartiet er lite forn�yd med og beklager at lovproposisjonen om pasientrettigheter ikke inneholder juridiske rettigheter for finansiering av behandling for den enkelte pasient innen et gitt tidsrom. Vi er ogs� skuf� fet over at pasientombudsfunksjonen som er inntatt i samme lov, ikke omfatter prim�rhelsetjenesten, og jeg forst�r ikke departementets begrunnelse for at s� ikke skjer. I det lille budsjettforliket med regjeringspartiene i ko� miteen lyktes det Fremskrittspartiet � �ke bevilgningen til opptreningsinstitusjonene med en kurpenge�kning p� henholdsvis 9 kr og 7 kr. Det var altfor lite, men det var det man oppn�dde. Selv med denne �kningen vil flere av institusjonene f� alvorlige driftsproblemer i l�pet av 1999, hvis ikke egenandelen �kes formidabelt, noe som ogs� er vanskelig med hensyn til pasienttilgangen. Det lyktes ogs� Fremskrittspartiet � f� 1 mill. kr til Norsk Pasientforening. Norsk Pasientforening er en fritt� st�ende, upolitisk og n�ytral pasientorganisasjon som ivaretar pasientenes interesser i forhold til norsk helseve� sen. Foreningen har godt samarbeid med fylkeskommu� ner og prim�rkommuner, og har en stadig sterkt �kende arbeidsbyrde. Videre har det ogs� lyktes Fremskrittspartiet i denne innstillingen � f� tilslutning til etablering av et kompe� tansesenter for hodepine og migrene ved Regionsykehu� set i Trondheim, samt f� tilslutning til � �ke obduksjons� raten, s�rlig ved v�re regionsykehus. Det er ogs� veldig viktig av hensyn til forskning og undervisning i tiden fremover. I tillegg til dette har Fremskrittspartiet medvirket til � skape flertall for en rekke positive romertallsforslag, ek� sempelvis � be Regjeringen vurdere ekstraordin�re til� skudd til kommuner som har s�rlig pleie� og omsorgs� trengende psykisk utviklingshemmede. Jeg nevner ogs� ryggbehandling ved to av v�re regionsykehus, samt � be Regjeringen sette i gang fors�k med samlokalisering av trygdekontor, sosialkontor og arbeidskontor. Dette har v�rt en sak Fremskrittspartiet har jobbet med over lang tid. Til slutt tar jeg opp forslagene som Fremskrittspartiet og H�yre st�r sammen om, og Fremskrittspartiets egne forslag i innstillingen. O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten Alvheim har teke opp dei forslaga han refererte til. Det vert replikkordskifte. Asmund Kristoffersen (A): Jeg la merke til hva re� presentanten Alvheim sa om det store forliket, og hva han sa om eldreomsorgen. Jeg skal minne representanten Alvheim om hva sosialkomiteen sa i en felles merknad til handlingsplanen for eldreomsorgen for ca. halvannet �r siden, der komiteen viste til at antall eldre over 80 �r vil� le �ke med ca. 40 000 personer fram til �r 2007. Jagland�regjeringen hadde lagt dette til grunn i den planen som ble lagt fram for Stortinget, og tatt hensyn til antall institusjonsplasser som m�tte bygges opp i de n�r� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1142 meste �rene, og som ogs� Stortinget sluttet seg til. Da var Fremskrittspartiet ikke snauere enn at de foreslo � �ke antall sykehjemsplasser med 5 000 utover det niv�et som Regjeringen hadde foresl�tt. Og i debatten om handlings� planen var representanten John Alvheim meget klar. Han sa f�lgende: �Fremskrittspartiet valgte selvf�lgelig � st� utenfor forliket fordi vi mente og mener for det f�rste at det var for d�rlig, og for det andre at Fremskrittspartiet n� ville ha n�dvendig dekning av sykehjemsplasser og likeledes gj�re noe radikalt p� driftssiden.� I et annet forlik, budsjettforliket for 1999, er Frem� skrittspartiet med p� � svekke reformen ved � kutte 153 mill. kr i bevilgningen, og s�ledes bidra til mindre utbygging. Her st�r ord mot handling, og jeg vil sp�rre: Hvordan kan Fremskrittspartiet forklare og forsvare at partiet er med p� � svekke en ordning de i meget klare ordelag sa var for d�rlig? John I. Alvheim (Frp): Det er riktig at vi fant den ordningen for d�rlig, fordi den ikke tok hensyn til de pro� blemene man p� det tidspunkt hadde i v�re sykehjem med hensyn til underbemanning, med et snitt n�r det gjaldt pleiefaktor, som l� p� ca. 0,54. Og n�r klientellet i v�re sykehjem er gjennomsnittlig 83�84 �r, er pleien s� tung at det holder ikke. Dermed ser vi fremdeles at det er problemer i sv�rt mange sykehjem, hvor pasientene ikke f�r den pleie og omsorg de egentlig har krav p�, og som vi alle �nsker at de skal f�. N�r det gjelder p�standen fra representanten Asmund Kristoffersen om at eldresatsingen er svekket i forbindel� se med dette budsjettforliket, er jeg ikke enig i det. Pla� nen g�r som bestemt, men det �pnes muligheter for at de kommuner som av en eller annen grunn -- s�rlig av �ko� nomiske grunner -- ikke er i stand til � f� sine planer p� plass innen fire �r, fortsatt skal f� drifts� og investerings� tilskudd i ytterligere to �r. Det synes jeg er en fornuftig ordning. Det jeg frykter mest med den eldrepakken vi n� er i gang med, er den tendensen vi n� ser ved at kommu� nene stort sett bygger omsorgsboliger og ikke syke� hjem. Da f�r vi et utvidet problem i forbindelse med ut� skriving av pasienter fra v�re sykehus, hvor liggetiden blir kortere og kortere, og hvor kommunene ikke er i stand til � ta vare p� disse pasientene p� en skikkelig m� te, fordi en omsorgsbolig i mange tilfeller ikke er tjenlig. Annelise H�egh (H): Som kjent, og som det ogs� fremg�r av innstillingen, er H�yre og Fremskrittspartiet enige om hovedsatsingsomr�dene og hovedvirkemidle� ne i helsepolitikken. N�r jeg derfor ber om ordet til re� plikk, er det fordi det er litt uklart hva Fremskrittspartiet mener -- iallfall er det uklart for meg -- n�r man leser Fremskrittspartiets s�rmerknader. Det f�rste jeg vil sp�rre om, er: Hva mener Frem� skrittspartiet n�r de sier at en hovedgrunn til manglende behandlingskapasitet og voksende helsek�er er at vi har en �desentralisert sykehusdrift�? Det gjentok ogs� komite� lederen i sitt innlegg. Som jeg har oppfattet Fremskritts� partiet, eller noen andre for den saks skyld, er det vel ikke slik at man �nsker � ha f�rre sykehus mer sentralt lokalisert? Fremskrittspartiet lar jo sjelden noen anled� ning g� fra seg til � forsvare ethvert lokalsykehus, slik det er i dag. S� er det ikke det desentraliserte sykehus� eierskapet Fremskrittspartiet �nsker � endre p�? Det er iallfall det H�yre �nsker, og jeg har trodd at det ogs� gjaldt Fremskrittspartiet. Det var det ene sp�rsm�let. Det andre sp�rsm�let gjelder ventetidsgarantien. Jeg har inntrykk av at Fremskrittspartiet er b�de for og imot den p� samme tid. Men det kan man ikke godt v�re, man kan v�re for � forbedre den. Det trodde jeg H�yre og Fremskrittspartiet var enige om gjennom � gj�re den juridisk bindende. Men n�r Fremskrittspartiet i sine merknader skriver at denne ordningen �har spilt totalt fallitt�, og heller ikke vil v�re med p� noen merknader p� det angjeldende budsjettkapittel som sier noe om vente� tidsgarantien og bare viser til denne uttalelsen i de gene� relle merknadene, m� man bli i tvil. Hva er det egentlig Fremskrittspartiet vil? Vil de gi pasientene en garanti for behandling innen en viss tid, eller vil de ikke? Vil de det, m� de vel ogs� ville en ventetidsgaranti? John I. Alvheim (Frp): Det f�rste sp�rsm�let fra re� presentanten Annelise H�egh var noe finurlig stilt. Det er klart at det som menes fra Fremskrittspartiets side og fra min side, er at det desentraliserte fylkeskommunale ansvaret for sykehusdriften ikke lenger b�r oppretthol� des, fordi fylkeskommunene prioriterer veldig forskjel� lig, og tilbudene til den enkelte pasient blir veldig for� skjellig. N�r det gjelder hjerteproblematikk, er det faktisk slik i dag at en i enkelte fylker har en sjanse til � overleve ved et akutt infarkt, mens en i andre fylker ikke har den mu� ligheten. Det er derfor denne ulikheten i tilbudene som er det viktigste, samtidig som vi mener fylkeskommunen er et un�dvendig forvaltningsorgan. Statens ansvar bur� de v�rt mye st�rre ved en fristilling av sykehusene og en annen finansiering i tillegg. N�r det gjelder ventetidsgarantien, vet b�de represen� tanten Annelise H�egh og jeg hvilke problemer det har v�rt med denne ordningen gjennom hele den tiden den har eksistert. Vi gikk nylig fra seks m�neders til tre m� neders ventetid, og da fikk vi utarbeidet kriterier for opp� tak til denne ordningen som jeg er dypt uenig i, for da m� -- som jeg tror Annelise H�egh tidligere en gang selv har sagt -- pasienten v�re i en slik tilstand at han n�rmest har det ene benet i graven. Vi synes derfor ikke den ordnin� gen har v�rt fornuftig. Det er en kostbar ordning, som ikke gir noen s�rlig effekt. Det st�ttes ogs� i vesentlig grad av fagpersonell i v�re sykehus. Vi m� derfor ha en tidsfaktor for behandling, men jeg tror ikke ventetids� garantiordningen er den rette m�ten � gj�re dette p�. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Gunhild �yangen (A): En fersk rapport fra Ullev�l sykehus viser at senile og eldre mennesker skrives ut av sykehuset til total hjelpel�shet, uten tilgang til syke� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1143 hjemsplass eller annet offentlig helsetilbud som er for� svarlig. Dette vet vi p�g�r over hele landet. Dette visste vi da eldremeldingen ble behandlet i Stortinget. 1999 er FNs eldre�r. I Norge starter eldre�ret med et alvorlig l�ftebrudd overfor de eldre. Et flertall i Stortin� get utsetter i dag eldrereformen med to �r. Flere tusen el� dre m� vente p� en verdig omsorgsplass. De fem partiene har brukt tre argumenter for � utsette reformen: Det f�rste er at kommunene m� f� mer tid. Dette argu� mentet er tatt ned av Kommunaldepartementet selv, som, if�lge bladet Sykepleien nr. 19, sier: �I 1998 har det v�rt en kraftig �kning i aktiviteten, og ved utgangen av 1. halv�r 1998 ser det ut til at hand� lingsplanens m�ltall p� 5.800 boenheter skal bli opp� fylt.� Videre viser en samlet oversikt over de kommunale handlingsplanene at det er vedtatt � bygge 29 500 nye syke� hjemsplasser og omsorgsboliger -- et tall som ligger over de nasjonale m�ltallene for fire�rsperioden. Det andre argumentet er aktiviteten i byggemarkedet. Dette argumentet var muligens riktig for det sentrale �stlandsomr�det tidligere i h�st. H�y byggeaktivitet er definitivt ikke et riktig bilde av situasjonen i Norge som s�dan i dag. Entrepen�rforeningen Bygg og Anlegg de� ler ikke Regjeringens bekymring for press i byggemar� kedet. Foreningen frykter en kraftig nedgang innen bygg og anlegg i den n�rmeste tiden. Arbeidsdirekt�r Ted Hanisch har varslet at ledigheten vil �ke neste �r, spesi� elt i byggebransjen. Dette argumentet holder ikke, og det tror jeg faktisk medlemmene av sosialkomiteen ogs� er klar over. Det tredje argumentet for utsettelsen er innstram� mingshensyn. Det finanspolitiske argumentet om et be� hov for innstramming er riktig. Det har ogs� Arbeider� partiet lagt til grunn i sitt alternative budsjett. Men at alle partier -- unntatt Arbeiderpartiet -- skulle l�pe fra enig� heten om eldrereformen Stortinget enstemmig vedtok � gjennomf�re p� fire �r, hadde jeg �rlig talt ikke trodd. Jeg husker hva eldreh�vdingen Per Hovda sa under forri� ge eldreoppr�r: Tilgi dem ikke, for de vet hva de gj�r. Under debatten om det store eldreforliket gikk jo dis� kusjonen p� om planen var ambisi�s nok. Mange delta� kere i debatten mente det var behov for flere tusen nye sykehjemsplasser i tillegg til det som ble vedtatt. Det forrige eldreoppr�ret med Per Hovda i spissen endte opp i den s�kalte eldremilliarden, som skulle l�fte eldreomsorgen opp p� et mer anstendig niv�. Men hva s� vi? Pengene ble brukt til alle slags kommunale form�l, bl.a. asfaltering og gatelys. Det ble sagt at de eldre ogs� trenger gatelys. Nei, eldre syke og pleietrengende men� nesker trenger ikke gatelys. De trenger pleie, omsorg og trygghet. Gjennom eldreplanen �nsket Jagland�regjerin� gen � tette alle smutthull, slik at �remerkede tilskudd til eldreomsorg skulle g� til nettopp dette form�l. Jeg ble �rlig talt ganske forbl�ffet da jeg ble klar over at Regje� ringen i statsbudsjettet �pnet for at pengene kunne brukes til andre form�l. Jeg g�r ut fra at sosialministeren n� har merket seg at et flertall i Stortinget, alle unntatt regje� ringspartiene, g�r imot at �remerkede midler til eldreom� sorg skal kunne brukes til andre form�l, og at sosialmi� nisteren f�lger opp dette overfor kommunene. Men jeg registrerer at alle andre partier enn Arbeider� partiet vil skyve eldrereformen ut i tid, til tross for et en� stemmig stortingsvedtak. FNs eldre�r gir oss ogs� en mulighet til � fokusere p� kvaliteten i den norske eldreomsorgen. Wenche Malme� dals hovedoppgave i helsefag har vakt oppsikt. � arbeide i sykehjem er utrolig slitsomt og krevende b�de psykisk og fysisk, og vi skal vokte oss vel for � an� klage dem som tar disse jobbene. Men jeg tror vi skal ta alvorlig hvilke utslag vi kan f�, dersom underbemannin� gen blir langvarig. Det er ogs� derfor vi fra Arbeiderpar� tiets side har lagt s� stor vekt p� at rekrutteringsplanen for helse� og omsorgspersonell m� gjennomf�res som planlagt. Velferdsstaten st�r overfor mange utfordringer n�r det gjelder eldreomsorg, helsevesen og folketrygd. La meg stikkordmessig nevne f�lgende: Veksten i eldrebefolk� ningen, ny teknologi som inneb�rer nye behandlingstil� bud, og �kende privat velstand som vil lede til krav om bedre offentlige tilbud. Arbeiderpartiet mener de reformer og handlingsplaner som er vedtatt f.eks. innenfor psykiatri, sykehusutstyr, eldreomsorg og kreftbehandling, er helt n�dvendige for � m�te utfordringene. Men planene vil kreve betydelig inn� sats i �rene som kommer. Den store utfordringen blir da � kunne prioritere -- � bruke pengene bedre. Vi skyver egentlig gigantbel�p foran oss i handlings� planene. Samtidig vet vi at utgiftene i folketrygden �ker for hvert eneste �r. Fra 1998 til 1999 �ker utgiftene til programomr�dene 29 og 30 i folketrygden med 14,5 mil� liarder kr. I en slik situasjon mener alts� et flertall i Stor� tinget at det er n�dvendig � innf�re nye kontantoverf�� ringer i st�rrelsesorden 3 milliarder kr. Befolkningen trenger ikke flere passive overf�ringer etter mitt syn. Vi trenger flere aktive tilbud og tjenester, f.eks. innen eldre� omsorg og psykiatri. Psykiatrien har lenge v�rt norsk helsevesens stebarn. Det skyldes ogs� mye faglig uenighet. Mennesker med psykiske lidelser har p� mange niv�er blitt nedprioritert og fortiet i det offentlige rom, men noe er heldigvis i ferd med � skje. Kjente personer har de siste �rene st�tt fram og snakket om egne eller p�r�rendes lidelser. Denne �penheten har v�rt et viktig bidrag til � alminneliggj�re psykiatrien, men dette m� ikke f� oss til � tro at n� er mye gjort -- for mye er ugjort. Psykiatrisatsingen m� f�l� ges opp i �rene som kommer. Ikke minst vil det her v�re viktig � utdanne og skaffe nok personell. Bondevik�regjeringen skriver selv at statsbudsjettet vil inneb�re en aktivitets�kning ved sykehusene i 1999. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg si: Dette er tvilsomt med det opplegget som ligger i forliket. Regjeringen har selv foresl�tt � �ke sykehussatsingen med 300 mill. kr. 175 mill. kr er imidlertid brukt opp allerede i 1998. I til� legg er det kommune�konomiske opplegget for 1999 s� svakt at mange fylkeskommuner vil ha problemer med � gjennomf�re nevneverdig aktivitets�kning. Vi har f�tt en forsmak p� hva Bondevik�regjeringens kommune�konomi 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1144 vil inneb�re gjennom de siste dagers krise ved Region� sykehuset i Trondheim. Fra fylkespolitikere rundt om i landet meldes det om problemer med � m�te egenandels� kravene for behandling og utstyr ved sykehusene. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes kommunenes og fylkeskommunenes �konomi med om lag 1 milliard kr. I tillegg foresl�r Arbeiderpartiet � ut� jevne 1 milliard kr mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Arbeiderpartiets opplegg ville lagt et bedre grunnlag for tjenestetilbud og aktivitet. Arbeiderpartiet tar til etterretning at flertallet g�r inn for � �ke andelen av innsatsstyrt finansiering av sykehu� sene. Det fremst�r n� som om Bondevik�regjeringen blir presset fra skanse til skanse av H�yre og Fremskrittspar� tiet i denne saken, f�r Stortinget har f�tt evalueringer og helhetlige vurderinger av hele ordningen p� bordet. Dette er uheldig. Fra Arbeiderpartiets side har vi en helt �pen holdning til hva som er en riktig prosentandel av innsatsstyrt fi� nansiering. Kan hende burde andelen endog v�rt st�rre enn det vi vedtar i dag, ut fra en saklig og faglig vurde� ring. Men det er alts� slik at vi fortsatt mangler et fakta� grunnlag og en evaluering som utgangspunkt for vedtak. Finansieringsm�ten for v�re sykehus blir i stedet til som resultat av et hastevedtak fem p� tolv i et budsjettforlik. En samlet komite peker p� at det har v�rt en for d�rlig oppf�lging av regionsykehustilskuddet. Krisen i v�re re� gionsykehus m� tas p� alvor. Regionsykehusene behand� ler en stor andel pasienter med alvorlige tilstander fra hele regionen, og dersom de �remerkede tilskuddene som skal ta h�yde for de ekstrakostnadene dette medf�� rer, ikke blir indeksregulert, blir det til slutt krise, som vi ser ved Regionsykehuset i Trondheim. I det statsbudsjett som vedtas i dag, har vi ogs� en an� nen sak som jeg synes er alvorlig. De fem partier fratar de 200 000 lavest l�nte i Norge retten til sykepenger fra folketrygden. Vedtaket vil kunne sette mange personer i en sv�rt vanskelig situasjon ved langvarig sykdom. Fra land vi helst ikke vil sammenligne oss med n�r det gjel� der velferdsniv�, kjenner vi godt den farlige sammenhen� gen mellom sykdom og fattigdom. Svekkelsen av arbeidstakernes sykel�nnsordning er kanskje det mest usosiale vedtaket som blir gjort i dag. Bortfallet av denne sykepengerettigheten skjer til tross for de forsikringer sosialminister Meltveit Kleppa og Senterpartiet har kommet med tidligere. Forslaget ram� mer fortrinnsvis kvinner som fra f�r ikke st�r s� sterkt. Kanskje det er derfor det er ganske stille rundt dette ved� taket. Et stort flertall av de 200 000 er nemlig deltids� arbeidende kvinner. Og det er nok et forslag som svekker arbeidsmotivasjonen til mennesker som gj�r en viktig innsats i bl.a. helse� og omsorgssektoren. N�r vi vet hvilke personellutfordringer de store helse� og omsorgsreformene stiller oss overfor, er angrep p� faglige rettigheter og innf�ring av kontantst�tte kanskje ikke den beste starten p� dette rekrutteringsarbeidet. Fra Arbeiderpartiets side er vi ogs� bekymret for at fastlegeordningen forsvant i budsjettforliket. Mange mennesker hadde sett fram til � f� en fast lege. Det l�ftet for prim�rhelsetjenesten som fastlegeordningen vil f�re til, blir n� utsatt enda ett �r. Arbeiderpartiet kan skrive under p� alt det Regjeringen skrev om fastlegeordningen i statsbudsjettet, som f.eks: �Form�let med fastlegeordningen er � sikre befolknin� gen en god og tilgjengelig allmennlegetjeneste og bedre utnyttelsen av helseressursene gjennom syste� matisering og kvalitetsutvikling i samarbeidet mellom 1.� og 2. linjetjenesten. Alle landets innbyggere skal f� tilbud om � velge fast lege i l�pet av h�sten 1999. Innbyggerne skal kunne f�le seg trygge p� at de blir behandlet og fulgt opp p� en god og forsvarlig m�te, og at de blir henvist til spesialisthelsetjenesten hvis det er n�dvendig.� Arbeiderpartiet syntes det var kloke ord i oktober, og vi synes det er like kloke ord i desember. Den norske l�geforening har ogs� uttrykt sterk be� kymring for utsettelsen av fastlegereformen, og har bl.a. p�pekt faren for svekkelse av kommunehelsetjenesten i distriktene ved at legerekrutteringen svekkes sterkt. Ar� beiderpartiet har derfor funnet det n�dvendig � foresl� en �kning p� 10 mill. kr til rekrutterings� og stabiliserings� tiltak. De nesten daglige rapportene om legemangel og re� krutteringsvansker i en del kommuner, og da s�rlig i Nord�Norge, gir grunn til bekymring. Etter utsettelsen av fastlegeordningen er det derfor viktigere enn noen gang at Regjeringen starter et konstruktivt arbeid for � sikre legetilbudet i distriktene. Arbeiderpartiet er derimot forn�yd med at noen av Bondevik�regjeringens forslag til egenandels�kninger bortfaller gjennom Stortingets behandling. Bondevik�re� gjeringens forslag om � heve utgiftstaket for egenandeler til 1 550 kr var et d�rlig forslag, som ville rammet svake grupper, som f.eks. kronikere og eldre mennesker. Det er derfor positivt at �kningen i utgiftstaket etter Stortingets behandling n� bare blir marginal. Det er imidlertid skuf� fende at stortingsflertallet ikke vil bevilge 20 mill. kr for � skjerme barn mot egenandels�kninger p� bl.a. medi� siner. Helseministeren fremmer flere forslag til endringer i legemiddelpolitikken. Jeg er glad for at helseministeren f�lger opp forgjengerens uavhengighet av den �kono� misk sterke legemiddelindustrien. Jeg vil likevel for fremtiden se det som �nskelig med en noe fyldigere om� tale av de endringsforslag som fremmes. Vi har en velferdspolitikk p� �blindspor�, skriver Agnar Kaarb� i Aftenposten torsdag 10. desember. Han mener de siste ti�renes l�ftepolitikk fra Stortinget er ho� ved�rsaken til at mange r�dmenn og ordf�rere n� kl�r seg i hodet over budsjetter som ikke g�r i hop. Det er sagt at dette budsjettet er l�ftepolitikkens ende� lige sammenbrudd. Jeg er ikke helt sikker, men det som er sikkert, er at sentrumspartiene har f�tt noen �penbarin� ger innen emnet �konomisk politikk som var helt n�d� vendig for at dette landet skulle bli noenlunde styrbart. Det er skapt store forventninger b�de innenfor eldre� omsorg og helsevesen, og vi har forventninger om trygg� het n�r v�re arbeidsdager er talte. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1145 Jeg mener at befolkningen i et rikt land b�r kunne vente seg mye av trygghet og hjelp under sykdom og al� derdom. Det er s�rlig p� dette omr�det v�r solidaritet og respekt for menneskeverdet kan komme til uttrykk. Til tross for budsjettforlik er det fortsatt slik at Arbei� derpartiet og sentrumspartiene st�r sammen om at helse� og sosialsektoren i hovedsak m� v�re offentlig styrt og regulert. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten �yangen har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. John I. Alvheim (Frp): Tolv �r etter at Fremskritts� partiet framsette forslag om stykkprisfinansiering i helse� vesenet i 1985, gjennomf�rte tidligere statsr�d Gudmund Hernes stykkprisfinansiering i 1997, med 40 pst. -- Det var bra. Det som imidlertid ikke var bra, var at den samme helseminister fremmet forslag -- og fikk det vedtatt -- om at stykkprisandelen skulle utbetales til fylkeskommunene og ikke til det enkelte sykehus. Slik jeg ser det, er forde� len med stykkprisfinansiering at sykehusene f�r disse pengene direkte til seg selv, og de kan da i langt st�rre grad budsjettere og planlegge sin drift p� en mer forut� sigbar m�te ut fra det produksjonsantall man legger opp til. I dag er det slik at fylkeskommunen stort sett kan gj�� re med disse pengene som den �nsker. Det er ogs� fylkes� kommuner som ikke overf�rer disse pengene til de syke� husene som har foretatt behandlingen. Da blir noe av vit� sen med den innsatsbaserte finansieringen borte, hvor prinsippet var at pengene skulle f�lge pasientene til be� handlingsstedet, og det ville gi et positivt incitament til � �ke produksjonen. Mitt sp�rsm�l til representanten Gunhild �yangen er: Kan representanten kort redegj�re for hvorfor Arbeider� partiet fremdeles er imot at den innsatsbaserte finansier� ingen skal overf�res direkte til sykehuset? Gunhild �yangen (A): Representanten Alvheim tok opp dette med den innsatsstyrte finansieringen, som jeg ogs� la betydelig vekt p� i mitt innlegg, der jeg tror det kan v�re hensiktsmessig � bryte ned litt av det ideologis� ke tankegods -- hvis det er noen som har hatt det i denne saken -- og se hva som er den beste formen for finansier� ing for v�re sykehus. Jeg �pnet i mitt innlegg for at vi her m� f� et faktagrunnlag, at Regjeringen og departementet n� foretar en evaluering av ordningen, slik at vi kan ha en realistisk holdning til dette og ikke bare f�re en slags ide� ologisk skyggeboksekamp p� feil grunnlag. S� til hvor disse pengene skal g�. N� er det slik at jeg prater jo b�de med sykehusdirekt�rer og fylkespolitikere om finansieringen av sykehus med jevne mellomrom. Det er ogs� bakgrunnen for det jeg sa i mitt innlegg i dag. Men akkurat det problemet representanten Alvheim tok opp, om at pengene skulle g� direkte til sykehusene, er aldri blitt tatt opp med meg fra lokalt hold. For oss i Ar� beiderpartiet er det viktig at vi har et lokaldemokrati, og at fylkeskommunene gis en viss grad av frihet n�r de skal foreta sine disposisjoner. Men mitt klare inntrykk er at den innsatsstyrte finansieringen g�r til helseform�l, og ikke blir brukt til andre ting. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Trygdeoppgj�� ret i �r var det beste trygdeoppgj�r noensinne, ikke minst fordi minstepensjonistene da fikk en ekstra�kning i sine pensjoner. Enslige minstepensjonister fikk en �kning p� 13 pst. og minstepensjonistektepar en �kning p� 17 pst. Men trygdeoppgj�ret i �r var ogs� godt fordi justeringen av grunnbel�pet for f�rste gang p� mange �r fulgte for� ventet l�nnsvekst i offentlig sektor. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet flere ganger, og senest i en merknad i budsjettet som vi dr�fter i dag, har uttrykt bekymring for at Regjeringen sammen med orga� nisasjonene m� dr�fte prosedyrer for reguleringer av grunnbel�pet i folketrygden. Mitt sp�rsm�l til Arbeiderpartiet m� derfor bli: Hva gjorde Arbeiderpartiet i sin regjeringstid for sammen med organisasjonene � komme fram til prosedyrer som skulle regulere grunnbel�pet? Jeg vil ogs� minne om budsjettforslagene da Arbeider� partiet var i regjeringsposisjon, for verken i 1997 eller i 1998 ble regionsykehustilskuddet prisregulert. Hvorfor er det s� galt n�r regjeringen Bondevik legger seg p� samme linje? Gunhild �yangen (A): Det var jo stor st�hei om� kring minstepensjonistene og det tillegget som Regjerin� gen �nsket � gi dem, og som hadde flere sider ved seg, bl.a. at verdien av tilleggspensjonene ble relativt mindre. Meg bekjent ble det ogs� brudd med organisasjonene for f�rste gang. Vi ser n� at det etter initiativ fra Arbeider� partiet i Stortinget er lagt opp til at en skal ha en dr�fting av etterslepet i Det tekniske beregningsutvalg, og det regner jeg med ogs� blir lagt til grunn. Det som er litt oppsiktsvekkende med det budsjettet som er lagt fram n�, er at Regjeringen i forkant legger inn en innsparing p� 300 mill. kr p� ymseposten n�r det gjelder trygdeoppgj�� ret, og forutsetter faktisk en underregulering p� 0,3 pst. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, og jeg tror ogs� det vil skape ganske store reaksjoner i pensjonist� enes rekker framover. Annelise H�egh (H): Jeg synes det var interessant og l�fterikt at Arbeiderpartiets hovedtaler s� klart gav ut� trykk for at Arbeiderpartiet vil ha en �pen og fordomsfri holdning til virkemidlene i helsepolitikken. Hvis jeg husker riktig, var det spesielt dette med innsatsstyrt fi� nansiering som var utgangspunktet for den bemerknin� gen, og det synes jeg er positivt. Men da synes jeg det er litt merkelig at man er s� opptatt av � f� en evaluering f�r man kan g� videre, fordi alle faglige r�d, all erfaring fra andre land, viser entydig at skal innsatsstyrt finansiering bli vellykket, m� stykkprisen -- hvis jeg kan f� kalle det det -- v�re p� minst 60 pst. At den s� kan variere over 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1146 det, tror nok ogs� jeg, og det antydet vel ogs� represen� tanten �yangen, men at den ikke b�r v�re under 60 pst., er det i hvert fall ganske entydige r�d om. Og det er dessverre slik at ikke alle fylkeskommuner sender den innsatsstyrte finansieringen til sine sykehus. Det er fak� tisk slik, hvis jeg husker min budsjettlesning riktig, at ikke engang alle fylkeskommuner har innf�rt innsatsstyrt finansiering. S� det er god grunn til at vi pusher p� fra Stortinget, dersom vi skal f� en evaluering av et godt sys� tem med innsatsstyrt finansiering. Ellers har jeg merket meg at �yangen syntes det var et l�ftebrudd fra flertallet at man ikke f�lger opp eldresat� singen. I likhet med alle andre representanter for flertal� let avviser jeg det. Men jeg synes det er ganske dristig av Arbeiderpartiet, som ikke for s� veldig lenge siden hadde en sosialminister som het Grete Knudsen, som lovte enerom til alle i l�pet av et par �r. Det ble det ikke noe av. Jeg synes nok man burde g� litt stillere i d�rene n�r det gjelder � mene at noen beg�r l�ftebrudd, n�r man har en slik historie. Arbeiderpartiets landsm�te var spennende. Vil Arbeider� partiet n� st�tte konkurranseutsetting n�r det gjelder el� dreomsorgen, slik jeg forstod at flere p� landsm�tet tok til orde for? Gunhild �yangen (A): Det som er saken i dag, er at Stortinget har vedtatt en rekke reformer b�de n�r det gjelder formen for finansiering av sykehus og fritt syke� husvalg. Jeg tror det er n�dvendig � se de reformene vi har vedtatt, i sammenheng, og det er derfor jeg mener det er s� n�dvendig med en evaluering. Det er to ting jeg s�rlig vil trekke fram: Det er at hensynet til de kronisk syke og de som har psykiske lidelser, blir ivaretatt gjen� nom finansieringsm�ten, og at vi ogs� ivaretar det dis� triktspolitiske hensynet. Det er disse to tingene som er viktig for oss, for vi vil ha et likeverdig tilbud til alle grupper i samfunnet og i alle regioner. N�r det gjelder eldreomsorgen, har det i lang tid v�rt sterk vilje til -- kanskje fra alle partier -- � prioritere den. Men problemet har v�rt at det ikke har v�rt �remerkede tilskudd, slik at pengene har blitt brukt til andre ting. Og det er det vi har erfaring med i Arbeiderpartiet, at kom� munene bruker dem til andre ting. Det er derfor vi �n� sket � lage en plan som ikke hadde noen smutthull, slik at det ble asfalt og gatelys istedenfor pleie og omsorg, slik Stortinget hadde tenkt. Poenget er at vi har tatt innover oss at pengene har v�rt feil brukt. Derfor er det bra at flertallet i Stortinget i dag tar innover seg at disse penge� ne skal g� til eldreomsorg og ingenting annet. N�r det gjelder konkurranseutsetting, tror ikke jeg at helse� og omsorgstjenesten akkurat er det omr�det der det egner seg best. Det er mitt svar p� det. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Are N�ss (KrF): To forhold er overordnet viktig for dagens debatt: Det f�rste er at sentrumsregjeringen har lagt fram og f�tt tverrpolitisk tilslutning til den trolig st�rste satsing p� helse noensinne i norsk politikk i form av opptrappingsplanen for psykisk helse, den nasjonale kreftplanen og planen for fornyelse av utstyr i sykehus. Det andre er at helse og omsorg prioriteres i en stram budsjettsituasjon av alle partier. Som tidligere er det stor grad av enighet n�r det gjel� der de overordnede m�l for v�r helse� og sosialpolitikk. Idealene om n�rhet, likhet og kvalitet st�r fast. N�r det gjelder det budsjett vi i dag behandler, har Kristelig Folke� parti og Senterpartiet i komiteen med utgangspunkt i av� talen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og H�yre om subsidi�r st�tte til regjeringspartienes justerte forslag til statsbudsjett blitt enige med Fremskrittspartiet og H�yre om en felles flertallsinnstilling. Dette samar� beidet i komiteen har v�rt positivt og konstruktivt. Om noen av disse omdisponeringene er det enstemmighet i komiteen, idet ogs� Arbeiderpartiet og SV st�tter disse forslagene. Jeg ser det slik at n�r rammene er fastlagt, er det stor grad av enighet om de disponeringer og priorite� ringer som Regjeringen har gjort. F� omr�der av politikken griper s� sterkt inn i folks liv og hverdag som helse� og sosialpolitikken. Den griper inn i grunnleggende behov for helsemessig og sosial trygghet. Jeg er glad for at minstepensjonistene n� har f�tt et hardt tiltrengt �konomisk l�ft, og for at �rets pensjonist� oppgj�r er betegnet som det beste i folketrygdens histo� rie. Handlingsplanen for eldreomsorg er ogs� et viktig satsingsomr�de. Blant annet for � gi kommunene bedre tid til planlegging og gjennomf�ring av tiltak innenfor handlingsplanen har Regjeringen foresl�tt � utvide plan� perioden med to �r. Det er viktig � presisere at driftsmidlene ikke skal re� duseres. Jeg vil knytte noen korte bemerkninger til de tre satsingsomr�dene: kreftomsorg, psykiske lidelser og sykehusutstyr. En utvidet satsing i kampen mot kreftsykdommene m� inkludere forebygging, bedret diagnostikk og be� handling, ogs� lindrende behandling. Forebygging skal jeg komme tilbake til senere. N�r det gjelder tidlig diag� nostikk, har vi som felles m�l � utvide mammografi� screeningen til et landsdekkende tilbud. En samlet komi� te har �nsket � trappe opp fremdriften i dette, og foresl�r i samr�d med departementet 8 mill. kr ekstra til mammo� grafiscreening, slik at ikke bare to, men fire fylker til kan starte opp med mammografiscreening. N�r det gjelder behandling, er det i �rets budsjett foresl�tt om lag 135 mill. kr i tiltak mot kreft, spesielt for � styrke str�lebe� handlingen. Totalrammen for kreftplanen er 2 milliarder kr over en fem�rsperiode. Det er viktig � huske at det i kreftbehandling ikke bare er maskiner, men ogs� men� nesker. Derfor er dette en opptrappingsplan som krever rekruttering og utdanning, og som derfor ikke kan gjen� nomf�res over natten. Det samme gjelder i enda h�yere grad for psykiske li� delser. Her er de menneskelige ressursene enda mer sen� trale. Derfor er ogs� handlingsplanen for psykisk helse en opptrappingsplan, som over �tte �r inneb�rer en sat� sing i investeringer p� 6,3 milliarder kr og en gradvis �k� ning av driftsutgiftene til 4,6 milliarder kr over niv�et i 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1147 1998. I �rets budsjettforslag er det avsatt 400 mill. kr mer til psykisk helsevern enn vedtatt budsjett for 1998. Perso� nellsituasjonen kan ogs� her bli en kritisk faktor. Derfor krever denne planen en relativt lang tidsramme, som ogs� m� brukes aktivt til � styrke positive holdninger og h�yne statusen for arbeid innenfor denne sektoren av helse� vesenet. Med planen for utstyrsinvesteringer ved norske syke� hus griper Regjeringen fatt i nok en flaskehals, og jeg er glad for at �rets bevilgning er �kt med 130 millioner, til totalt 295 mill. kr. Medisinsk teknologi har en rivende utvikling som den �konomiske utvikling dessverre ikke makter � f�lge. Dette stiller stadig strengere krav til v�r prioritering. Da er det viktig at ikke krav og muligheter innen diagnostikk og behandling f�r oss til � glemme forebyggende arbeid. Dette kan v�re vanskelig � priori� tere fordi resultatene ikke kommer umiddelbart, og fordi man vil f�le et helt forst�elig �nske om � gj�re mest mu� lig hurtigst mulig for de mennesker som i dag er i en ulykkelig sykdomssituasjon. Men vi m� huske at det er bedre � forebygge enn � behandle. Det er bedre for den enkelte og bedre for samfunnet, det er bedre med hensyn til livslengde og livskvalitet, og det er ogs� �konomisk en investering. Jeg er glad for at denne regjering tilkjen� negir en �kt satsing p� � forebygge sykdom. Det er n�d� vendig med opplysning for � oppn� sunnere holdninger og livsstil. Den �kte st�tten til Statens ern�ringsr�d, Tobakkskader�det og rusforebyggende arbeid vil kunne spare oss for mye sykdom og lidelse i fremtiden, og da vil vi ogs� h�ste de �konomiske gevinstene. S� godt som hver time i d�gnet d�r det et menneske av tobakksskader i Norge, og alkoholen er v�r st�rste enkelt�rsak til helse� og sosiale problemer. Her er det mye � vinne p� forebyg� gende arbeid. Hva skal s� bli det neste store satsingsomr�det? Det har v�rt en gledelig stor oppslutning om den prioritering som er foretatt til n�, b�de med handlingsplaner og i for� bindelse med �rets budsjett. I �r ser vi ogs� at den store og sv�rt uensartede gruppen pasienter med rygglidelser har f�tt et l�ft i form av forslaget om et nasjonalt kompe� tansenettverk, der samtlige regionsykehus skal inng�, med tilbud til alle sentralsykehus og mindre sykehus om deltakelse. Her ber komiteen samtidig Regjeringen vur� dere om ett eller to av regionsykehusene skal tillegges et s�rlig ansvar for behandling av de mest kompliserte ryggsykdommene. Jeg ser fram til en reorganisering, en restrukturering, p� dette omr�det som kan gi bedre resul� tat for de mange pasienter dette gjelder. Jeg er glad for at departementet vil vurdere tiltak for � �ke tilgangen p� le� ger i landet. �kt utdannelseskapasitet ved de medisinske fakulteter er vesentlig i denne sammenheng. Det er ogs� en velkjent sammenheng mellom utdannelsessted og hvor man senere sl�r seg ned og ut�ver sitt yrke, en sam� menheng som er kalt �lakseeffekten�. Derfor er det vik� tig at et �kt medisineropptak har en god distriktspolitisk profil. I den forbindelse vil jeg spesielt trekke frem den s�kalte vestlandsmodellen ved Universitetet i Bergen, hvor studentundervisningen ogs� knyttes til sykehus som hittil ikke har hatt universitetsfunksjoner, en modell som for �vrig statsr�d Jon Lilletun fremhevet i debatten om sitt budsjett i forrige uke. Til slutt vil jeg gj�re oppmerksom p� at flertallsmerk� naden under kap. 670 post 72, som ogs� komitelederen viste til i sitt innlegg, for Kristelig Folkepartis vedkom� mende er noe misvisende i forhold til tidligere �rs merk� nader under samme post. Kristelig Folkeparti vil for sin del derfor be departementet se bort fra denne merknaden. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Reidun Gravdahl (A): Bondevik�regjeringa legger opp til at gamle og sjuke skal betale for utdeling av kon� tanter til friske mennesker og for Regjeringas manglende styring i den �konomiske politikken. De dav�rende op� posisjonspartia, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, lovte i valgkampen i 1997 � bygge ut eldreom� sorgen hvis de fikk regjeringsmakt. N� har verdipartia f�tt regjeringsmakta, og n� l�per de fra l�ftene sine til de eldre. Bondevik�regjeringas forslag om � utsette eldre� omsorgsreformen med to �r vil inneb�re at 2 100 eldre m� vente p� en verdig omsorgsplass. Forslaget om � ut� sette eldreomsorgsreformen kommer p� tross av at regje� ringspartia i Voksen�serkl�ringa i klartekst skrev at en sentrumsregjering vil f�lge opp eldreforliket i Stortinget v�ren 1997, som et bredt politisk flertall stod bak. Er det� te l�ftebruddet overfor de eldre en god start p� den brede, verdimessige og samfunnsetiske mobilisering Bondevik� regjeringa varslet i Voksen�serkl�ringa? Are N�ss (KrF): Jeg merker meg at ogs� dette skal de 3 milliardene til kontantst�tten ha skylden for. Det er snart ikke den post p� statsbudsjettet som ikke kunne ha v�rt dekket ved hjelp av akkurat de 3 milliardene. Det er merkelig at det ikke finnes andre utgifter en ogs� regner med i denne sammenheng, men at alt skal skyldes ene og alene kontantst�tten. Vi f�r i denne debatten nok en gang repetisjons�velser p� dette omr�det fra Arbeiderpartiets side, merker jeg. Kontantst�tten koster ca. 3 milliarder kr. Det kan diskuteres om det blir noe dyrere, for en m�tte i alle tilfelle ha betalt tilskudd til barnehage hvis en ikke betalte kontantst�tte. Men i alle fall skal alts� kontant� st�tten f� skylden ogs� for eldrereformutsettelsen. Jeg betrakter det ikke som et l�ftebrudd om en utsetter akkurat investeringen her i to �r. Det har vi f�tt positive tilbakemeldinger p� fra noen, ikke fra alle, men ogs� fra folk innenfor Arbeiderpartiet i distriktene, for mange s� seg tjent med � f� litt lengre tid. Det er ikke noen plikt til � utvide denne perioden med to �r, men det gis en mulig� het til � gj�re det, og det har mange sett positivt p�. Der� for er det som sagt viktig � presisere at det gis en mulig� het til � utvide planperioden med hensyn til investerin� ger, men at driftstilskuddene skal g� som planlagt. B j a r n e H � k o n H a n s s e n hadde her tatt over presidentplassen. Olav Gunnar Ballo (SV): Regjeringspartiene har ar� gumentert godt for fastlegereformen, og det har ogs� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1148 v�rt gjort et utredningsarbeid med tanke p� � f� den igangsatt. S� ser vi n� gjennom budsjettforliket at det blir en utsettelse av fastlegereformen, i f�rste omgang med ett �r. Vi vet at b�de H�yre og Fremskrittspartiet har ar� gumentert mot denne reformen. Arbeiderpartiet og Sosi� alistisk Venstreparti har sammen fremmet et forslag om � drive fors�ksvirksomhet i de kommuner som har forven� tet de vanskeligste problemene med � rekruttere kommune� leger og � rekruttere til fastlegeordningen. Det har nett� opp v�rt en innvending for � innf�re fastlegereformen n� at en del kommuner vil bli hengende etter. Ved � speil� vende det prinsippet, hadde man n� hatt en unik mulighet til � komme ogs� Regjeringen i m�te i forhold til deres behov for � bedre rekrutteringen av leger ut til distrikte� ne, og s� opplever vi at heller ikke regjeringspartiene g�r inn for et slikt forslag. Jeg vil sp�rre Are N�ss helt konkret: Er det slik at re� gjeringspartiene, som tidligere �nsket � v�re p�drivere for innf�ring av fastlegereformen, n� faktisk er blitt imot den? Are N�ss (KrF): Det var vel Kristelig Folkeparti som reddet fastlegereformen i sin tid, og gjennomf�rte forbedringer som gjorde at den kunne aksepteres. Kriste� lig Folkeparti har ikke tenkt � l�pe bort fra dette, men jeg tror de fleste vil se at det er store problemer med fastle� gereformen, slik som ogs� representanten Ballo antydet, og det st�rste problemet er jo nettopp legemangelen og manglende rekruttering til allmennpraksis. Det er et pro� blem, og derfor synes jeg at det er positivt og det er riktige av Regjeringen at den n� g�r inn og bruker 4 mill. kr p� tiltak for � �ke rekrutteringen nettopp i de omr�dene som stiller svakt i denne sammenheng, slik at reformen, n�r den skal gjennomf�res, kan bli satt i verk med leger til befolkningen, for som det het i en avisoverskrift -- ikke bare fast, men lege ogs�. Det m� v�re et poeng. For �vrig merker jeg meg at SV ogs� kritiserer Regje� ringen veldig sterkt for � l�pe fra fastlegereformen med denne utsettelsen. Samtidig benytter SV anledningen i sitt budsjettforslag til � kj�re en innsparing p� 6,5 mill. kr mer enn Regjeringen klarer, nettopp p� det forslaget som de selv kritiserer Regjeringen for � foresl�. Einar Olav Skogholt (A): Representanten N�ss inn� ledet sitt innlegg med � hevde at vi f�r den st�rste satsin� gen p� helsesektoren noensinne. Ja, det er sikkert rett, og det har v�rt en bred enighet om denne satsingen i Stor� tinget. Men finansieringen av denne satsingen er vel noe overraskende for mange. Kan representanten N�ss orientere n�rmere om hvem som betaler denne satsingen? Er det ikke i hovedsak bru� kerne som betaler denne satsingen ved �kte egenandeler og ved innf�ring av egenandeler for unger n�r de skal f� behandling? Er det ikke riktig at hele 70�80 pst. av de �kte bevilgningene i helsesektoren betales av brukerne? Are N�ss (KrF): Det er riktig som representanten Skogholt sier, at det er gledelig bred enighet om satsin� gen p� helsepolitikken og enighet om m�lene for helse� politikken. Finansieringen er det n� ogs� ganske stor enighet om, iallfall avviker jo ikke Arbeiderpartiets bud� sjettforslag her i dag noe vesentlig fra det budsjettforslag som regjeringspartiene sammen med H�yre og Frem� skrittspartiet er kommet frem til. Det er derimot ikke riktig n�r representanten Skogholt hevder at det i hovedsak er brukerne som betaler denne satsingen. N�r en bruker som eksempel egenandeler for barn og pensjonister, er det viktig � huske at for pasienter med kroniske lidelser er det i alt vesentlig egenandels� taket som vil v�re av betydning som en �konomisk ut� gift, fordi de fleste med kroniske sykdommer vil n� opp i dette taket relativt raskt. Og etter min vurdering og etter de tall jeg har til disposisjon, er det slik at av den satsin� gen p� helse som her er gjennomf�rt, er det bare ca. en tredjedel som tas inn fra helsesektoren i form av �kt egenbetaling o.l. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Annelise H�egh (H): Det er sagt at velstand er over� gangsstadiet fra fattigdom til utilfredshet. Det er kanskje tegn som tyder p� at vi i Norge er i ferd med � n� utilfredshetens tidsalder. Men i forhold til selv� tilfredshetens tidsalder er jo dette likevel langt � foretrek� ke. Vi er et lite og rikt land med en ganske homogen be� folkning preget av sm� sosiale skiller. I internasjonal sammenheng f�r derfor det norske helse�, velferds� og pensjonssystemet god karakter. Derfor er det alltid en gjennomgangstone fra partier med regjeringsansvar at vi i hovedsak har et av verdens beste helsevesen og de beste sosial� og trygdeordninger, og at det aldri har v�rt brukt s� store summer p� helse og velferd som akkurat i dag. Det var riktig i Willoch�regjeringens tid, det var riktig under Gro Harlem Brundtlands regjeringer, og det er rik� tig i dag. Problemet er bare at mulighetene ogs� er blitt s� mye st�rre enn de var f�r. Og med mulighetene vok� ser ogs� �nskene, forst�elig nok. Derfor vil vi alltid lig� ge p� etterskudd. For helsevesenets paradoks er jo at jo bedre det blir, jo flere pasienter, funksjonshemmede og eldre blir vi. Behovene er nesten uendelige, mens ressur� sene er begrensede. Derfor vil det alltid v�re en utfor� dring � prioritere og bruke ressursene mest mulig opti� malt. H�yre har lenge ment at helsevesenet v�rt var over� modent for reformer, og heldigvis vinner dette synet st�r� re og st�rre terreng. Men det kunne g�tt raskere. Likevel er vi tilfreds med � ha f�tt viktige gjennomslag i forhand� lingene med regjeringspartiene ogs� n� i h�st. Viktige forebyggende tiltak styrkes bl.a. gjennom �kt satsing p� mammografiscreening i samarbeid med private. Vi f�r et st�rre innslag av innsatsstyrt finansiering, vi f�r utsettel� se av fastlegereformen og st�rre satsing p� stimulerings� tiltak i utkantstr�k for � bedre legedekningen, slik at fast� legereformen i sin tid kan bli mer enn en papirbestem� melse. Ja, det er blitt st�rre enighet om virkemidlene for en mer pasientrettet helsetjeneste de siste �rene. Det er gle� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1149 delig. Det er blitt st�rre forst�else for at fors�mte omr� der innen helsevesenet m� l�ftes frem. Den budsjettmes� sige neglisjeringen av kreftomsorgen og psykiatrien som p�gikk i mange �r, er n� gledeligvis over. Dessverre har ogs� de siste dagene, ukene og m�nedene vist at ikke minst psykiatrien trenger gjenoppbygging av institu� sjonsbehandlingsplasser. Eldreomsorgen skal endelig bringes opp p� et anstendig niv� som gir mulighet for en verdig alderdom selv n�r en blir sterkt hjelpetrengende. Disse krafttakene er det alts� ingen partipolitisk ue� nighet om, iallfall ikke av noen st�rrelse. Jeg tillater meg derfor � nevne at det ikke akkurat er slik, som jeg synes helseministeren kom i skade for � gi inntrykk av p� sine ellers utmerkede intervjuer p� flere TV�kanaler i g�r, at det er han som har tatt initiativ til noe som han har klart � f� Stortinget med p�. Det er faktisk tvert imot; det er for� di Stortinget har sett seg lei p� at skiftende regjeringer ikke har maktet � prioritere disse omr�dene. Av og til er alts� ogs� s�kalt stortingsregjereri n�dvendig for � f� for� pliktende �konomiske opptrappingsplaner. Men hovedproblemet er fortsatt at vi ikke bruker res� sursene -- hverken de �konomiske eller de personellmes� sige -- p� den beste m�ten for pasientene. Vi er p� vei mot et bedre system, men det er enn� langt frem. Vi skynder oss litt for langsomt, og det betyr at mange pasi� enter enn� m� vente altfor lenge for � f� den hjelpen de rettelig har krav p� og trenger. Og for H�yre er det ikke akseptabelt at gamle virkemidler skal beholdes selv om det til overm�l er bevist at de ikke lenger duger, for: -- Sykel�nnsordningen -- verdens beste sykel�nnsord� ning -- st�r i dag i veien for en helt n�dvendig satsing p� � korte ned ventetiden for pasienter som trenger operasjon, enten de har sykel�nnsrettigheter eller de ikke har det. -- Fylkeskommunene st�r i veien for � gj�re Norge til ett helserike -- kanskje kan helseregionene gj�re det lette� re � se landet som en helhet, men de kan ogs� bli et fjerde forvaltningsniv� og derfor gj�re det vanskelige� re. -- Offentlig monopol p� utleie og arbeidsformidling st�r i veien for � skaffe nok helsepersonell, b�de som vika� rer og som fast ansatte. -- Uvilje mot private bidrag st�r ogs� i veien for en bedre utnyttelse av helsekronene. I Balsfjord i Finnmark er de f.eks. n� i ferd med � miste sin kommunelege og eneste spesialist p� �re�nese�hals fordi fylkeskommu� nen ikke vil gi ham avtale som privatpraktiserende. -- Motstand mot konkurranseutsetting av omsorgstjenes� ter st�r i veien for og hindrer eldres mulighet til � velge bedre hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem eller omsorgsbolig fordi det bare er �n leverand�r -- kom� munen. H�yre er overbevist om at mange utkantdistrikter ville hatt en bedre dekning og st�rre stabilitet av leger og an� net helsepersonell dersom de s� praktisk og ikke ideolo� gisk p� sp�rsm�let om privates medvirkning i helsevese� net. S� lenge vi fastholder -- og det gj�r H�yre -- at det of� fentlige skal ha hovedansvaret for � finansiere helsetje� nesten, burde det v�re av underordnet interesse om det er offentlig eller privat ansatte som utf�rer og leverer tje� nesten. Ja, i mange sammenhenger vil det v�re bedre � la privatpraktiserende gi helsetilbudet, fordi de naturlig nok er mer effektive fordi de har en mindre enhet � adminis� trere. De kan planlegge og styre virksomheten lettere enn offentlige institusjoner fordi de er fritatt for �yeblikkelig hjelp, m�ter og byr�krati. Hvis vi skal gj�re alvor av � sette pasienten f�rst, m� vi v�re villige til � se fordomsfritt p� virkemidlene. Der� for vil H�yre ha nasjonalt, statlig ansvar for sykehusene for � unng� ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsniv� ene. Hvem sykehusene eies av, er av mindre interesse, men vi vil gi det enkelte sykehus stor frihet innenfor de vedtatte medisinske og �konomiske rammene. Her er det ikke snakk om noen fullstendig markedsstyring, som Ar� beiderpartiet av og til mener, men � gi sykehusene frihet innenfor de rammer som vi trekker opp her i Stortinget. Derfor vil vi ogs� gi pasientene rett til behandling, fritt sykehusvalg, fritt legevalg, og vi vil at pengene skal f�l� ge pasientene direkte til sykehuset. Den innsatsstyrte fi� nansieringen b�r utvides til 60 pst. for � v�re optimal. Det g�r i riktig retning, men det g�r for sent. Fordi H�yre er et fordomsfritt parti, er det sv�rt gle� delig � kunne konstatere at vi, som eneste parti, st�r bak samtlige flertallsforslag i dagens innstilling. N�r vi f.eks. er med p� at det skal vurderes � innf�re et �vre tak for re� fusjon fra folketrygden til den enkelte privatpraktiseren� de allmennlege, er det fordi vi f�ler oss trygge p� at dette vil v�re en ordning som kunne bli langt bedre enn Riks� trygdeverkets �Aksjon riktig takstbruk� for � avdekke misbruk av takstsystemet. Derfor b�r denne ordningen, dersom man kommer frem til enighet gjennom forhand� linger, komme til erstatning for det man i dag pr�ver seg p� i Rikstrygdeverket, som er b�de omstendelig og tung� rodd. Jeg tillater meg derfor � sp�rre: Hvorfor er ikke Fremskrittspartiet med p� dette forslaget? Og p� den andre siden: Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet, regjerings� partiene og Fremskrittspartiet med p� � stille krav om h�y leveringsdyktighet av legemidler i referanseprissys� temet? Hvorfor er ikke Arbeiderpartiet og SV med p� � �ke den innsatsstyrte finansieringen til 50 pst., n�r det faktisk er godtgjort at systemet f�rer til aktivitetsvekst og er til gode for pasientene? Jeg har for �vrig sett at Arbeider� partiet ikke har noen problemer med � utvide et referan� seprissystem som heller ikke er evaluert, til tross for at det er bevist at dette systemet ikke kommer pasientene til gode. Det f�rer til h�yere egenandeler, som man har sagt man ikke vil ha, og det angripes derfor b�de fra pasient� organisasjonene, fra apotekene og fra legene. H�yre har ogs� f�tt gjennomslag for mange, kanskje de fleste, av v�re mindre initiativ i dette �rets budsjett� innstilling: -- Vi har f�tt hele komiteen med p� et forskningsprosjekt om riktig legemiddelbruk. -- Vi f�r til et fler�rig nasjonalt handlingsprogram mot benskj�rhet. -- Vi f�r flertall for en konsentrasjon av ansvaret for kompliserte ryggsykdommer og ryggpoliklinikker. -- Vi f�r en vurdering av medisinerutdanningen p� SiA. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1150 -- Vi sender en pr�vegruppe med muskelsyke til tre� ningsopphold i Syden for � vurdere effekten av det. -- Vi f�r forh�pentligvis gjenopprettet refusjonsrett for leger over 70 �r dersom de ellers er gode praktikere. -- Vi f�r vurdert et utgiftstak nr. 2 for egenandeler. Dette er vi sv�rt tilfreds med, men de store grepene, det � gj�re helsepolitikken til et nasjonalt ansvar, som er viktigere enn lokaldemokratiet, har vi enn� ikke f�tt fler� tall for. Derfor gjenst�r kanskje noe av det viktigste for � f� et norsk helsevesen til virkelig � v�re p� pasientenes side. Jeg tar opp de forslag som H�yre har i innstillingen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Annelise H�egh har tatt opp de forslage� ne hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Einar Olav Skogholt (A): Vi har i h�st, etter at stats� budsjettforslaget ble lagt fram, registrert at mange syke� hus vil f� meget store �konomiske problemer neste �r. Regionsykehuset i Trondheim har sendt de sterkeste mel� dingene, men situasjonen er meget vanskelig ogs� ved flere andre sykehus. H�yre har i sitt prim�re budsjettforslag redusert de to� tale inntektene p� kommunesektoren med ca. 2,5 milliar� der kr. De frie inntektene til kommunesektoren er redu� sert med ca. 2 milliarder kr. Er ikke representanten H�egh redd for at en slik reduksjon av de frie inntektene ville ha bidratt til at sykehusene kom i en enda vanskeli� gere �konomisk situasjon, selv om refusjonsandelen for innsatsstyrt finansiering vil �ke til 50 pst. fra 1. januar 1999? Jeg er klar over at H�yre vil nedlegge fylkeskommu� nene og la staten overta ansvaret for sykehusdriften. Mange hevder at fylkeskommunene prioriterer andre sektorer framfor helsesektoren. Er ogs� representanten H�egh enig i en slik p�stand, eller er representanten klar over at mange fylkeskommuner som sliter �konomisk, nedprioriterer �vrige sektorer, som kultur� og veibudsjet� tene, for � kunne sl� ring om helse� og undervisningsbud� sjettene rundt omkring i fylkene? Annelise H�egh (H): Ja, jeg skal gi Skogholt rett i at det er mange sykehus som sliter med altfor trange bud� sjetter, men jeg er ikke enig med ham i at H�yres prim� re og alternative statsbudsjett ville gjort denne situasjo� nen verre, snarere tvert imot, for offentlige midler taper ogs� i verdi dersom resultatet er at vi opprettholder et of� fentlig utgiftsniv� som f�rer til �kt prisstigning. Dersom det var blitt flertall for Arbeiderpartiets alternative bud� sjett, ville vi hatt skatte�kninger som hadde v�rt ganske dramatiske, som i sin tur kanskje ville f�rt til �kte l�nns� krav til v�ren, s� her er det mange elementer som er med p� � bestemme det resultatet man sitter igjen med i syke� husene. Vi er overbevist om at det alternativet vi har lagt frem, som i st�rre grad prioriterer helsevesenet enn mange andre alternativer, ville gitt sykehusene bedre anledning til � f�re en politikk som kunne hjulpet flere pasienter raskere enn det vi ellers ser. Og her er selvsagt innsats� styrt finansiering et viktig virkemiddel. Men, i det hele tatt, det � v�re villig til � skj�re i offentlige utgifter og prioritere helse h�yere, er kanskje det aller viktigste av det vi i �r gj�r. N�r vi �nsker � legge ned fylkeskommunene, for � svare p� siste del av sp�rsm�let, er ikke det fordi vi me� ner fylkeskommunene gj�r en d�rlig jobb. Jeg er sikker p� det er riktig, som Skogholt sa, at mange av dem kan� skje skj�rer mer p� kultur og andre ting enn p� helse og utdanning. De gj�r s� godt de kan. Det er bare det at sys� temet ikke lenger er fornuftig. Helsesektoren er blitt for komplisert, et for stort omr�de til � bli styrt og prioritert p� en riktig m�te, dersom vi deler v�rt befolkningsmessig sett lille land, 4 millioner, opp i 19 enheter. Vi �nsker at staten skal overta fordi vi ser at helse b�r ha en nasjonal prioritering for at midlene skal kunne brukes mest mulig fornuftig -- ikke fordi fylkeskommunene innenfor sitt omr�de gj�r en d�rlig jobb. Det tror jeg ikke de gj�r. John I. Alvheim (Frp): H�yre er i innstillingen med p� et flertallsvedtak som jeg finner oppsiktsvekkende, nemlig innf�ring av refusjonstak fra folketrygden for all� mennleger. Begrunnelsen for vedtaket synes � v�re sterkt vikarierende. Dette understrekes s�rlig ved at det antas at dette taket vil gi en innsparing for folketrygden p� hele 200 mill. kr. Jeg finner vedtaket b�de som en mistenkeliggj�ring av legevirksomheten og som praktisk ugjennomf�rbart. Forutsetter man en innsparing p� 200 mill. kr, vil det v�re sv�rt mange allmennleger som oppn�r taket tidlig i drifts�ret. Og hvilken situasjon kommer da pasienten i, s�rlig hvis vi skulle ha en fastlegeordning p� plass? Det forundrer meg virkelig at H�yre st�tter dette forslaget, og jeg tillater meg � sp�rre representanten Annelise H�egh: Hva er grunnen til denne st�tten? Kan det v�re at skulle vi f� en ordning som dette, vil det praktisk talt umulig� gj�re innf�ring av fastlegeordningen, og den vet jeg at H�yre er imot. Hvis det er hensikten, kan jo den hellige middelet. Annelise H�egh (H): Det er rart med replikker som er skrevet p� forh�nd. Hvis lederen hadde lyttet til mitt innlegg, hadde han h�rt min begrunnelse for � v�re med p� dette vedtaket. Hvis lederen ogs� hadde lest innstillin� gen -- og jeg m� jo tro han har gjort det, men da har han ikke lest s� godt -- ville han sett at det er sp�rsm�l om � vurdere et �vre tak. Det st�r ganske klart i innstillingen at det er viktig at taket settes s� h�yt at det ikke rammer dem som �nsker � jobbe ekstra. Og hvis -- jeg er n� kommet til det tredje hvis�punktet -- komitelederen hadde lest innstillingen, og det m� jeg forutsette at han har gjort, ville han ikke sagt til H�yre at vi forutsetter en innsparing p� 200 mill. kr. Det gj�r vi ikke. Det er det SV som gj�r. S� den replikken f�ler jeg kanskje ville hatt mer for seg om den var rettet til SV, og ikke til H�yre. Jeg f�r heller avslutte med � gjenta mitt sp�rsm�l til komitelederen: Er ikke Fremskrittspartiet in� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1151 teressert i at vi skal ha et system som avdekker misbruk, for det er misbruket vi vil til livs ved � f� vurdert dette nye systemet, som, som jeg sa i mitt innlegg, eventuelt b�r komme til avl�sning av det som Rikstrygdeverket n� har drevet med et par �r, �Aksjon riktig takstbruk�, som med rette har v�rt f�lt som en litt for nidkj�r gjennom� gang og en �deleggende ressursbruk av den enkelte lege. Her vil man gjennom forhandlinger kunne komme frem til et system som er mindre byr�kratisk, mer over� siktlig og som er innrettet p� � ta dem som misbruker systemet, og dem finnes det selvf�lgelig noen av innen� for enhver gruppe -- ogs� innenfor legegruppen. Og der� som ikke Fremskrittspartiet er opptatt av � f� en offentlig bruk av trygdemidler som er fornuftig, m� jeg si jeg er meget overrasket. Olav Gunnar Ballo (SV): H�yres nye fordomsfrihet kommer ogs� SV til gode, og vi har hatt et bra samarbeid om en del viktige omr�der. Det gjelder ikke minst medi� kamenter, der jeg mener at H�yre i samarbeid med SV n� er p�drivere for � f� endret hele refusjonsordningen eller betalingsordningen knyttet til medikamenter. Jeg h�per at vi f�r jobbet fram denne saken til vi en dag f�r flertall for den, for det er helt �penbart offentlig sl�sing med midler slik som referanseprissystemet n� fungerer. Jeg vil likevel stille, hvis jeg n�r det, to sp�rsm�l til H�yre. Det ene gjelder driften av sykehusene og den �kte innsatsstyrte finansieringen. Selvsagt kan det ligge et in� citament ved at man f�r godtgj�relse for det som gj�res, og at det er med p� � h�yne aktiviteten. Men samtidig -- og det er baksiden av medaljen -- f�rer dette til reduserte rammevilk�r for selve driften av sykehusene. Det betyr jo at sykehus som i utgangspunktet ikke er oppeg�ende, ikke har fagpersonell og dermed ikke kan opprettholde en h�y drift, rammes og f�r redusert sine inntekter. Ser ikke H�yre det betenkelige i s� raskt � skulle �ke den innsatsstyrte finansieringen n�r man nettopp ikke har en oversikt over den typen ringvirkninger? Det andre sp�rsm�let er ogs� knyttet til refusjoner fra folketrygden. Det er slik at en rekke private inngrep og behandlinger n� gj�res med refusjon fra folketrygden. Jeg har f�tt tall n�r det gjelder hjertekirurger, hvor de alt� s� via refusjon fra folketrygden f�r 8 000 kr for et inn� grep, en s�kalt koronar bypasskirurgi, der kirurgen er inne p� operasjonssalen i 30 minutter. Alt forberedes av andre, brystkassen �pnes av andre. I l�pet av en dag har den kirurgen tjent 24 000 kr p� tre inngrep han har v�rt med p�, som for hans del har tatt til sammen en og en halv time. Ser H�yre at det er et behov for � gjennomg� denne typen refusjonsordning overfor private for � hin� dre at man f�r en bruk av offentlige midler til private foretak som er uhensiktsmessig? Annelise H�egh (H): Jeg synes det er viktig at man pr�ver � v�re fordomsfri. Hvis man, som jeg sa, skal v�re ute etter � finne systemer som fungerer til pasiente� nes beste, m� man ikke ha ideologiske �hang�ups�. Men selv om H�yre og SV kan samarbeide p� mange omr�der, noe jeg synes er sv�rt positivt, s� synes jeg nok allikevel at SV har et lite �hang�up� n�r det gjelder pri� vat helsetjeneste. Vi er alts� med p� � sette s�kelyset p� mulig misbruk av refusjonsmidler hos private. Og selv� sagt burde ikke det v�re spesielt for allmennleger, det kan like gjerne v�re privatpraktiserende spesialister. Men hvorfor egentlig bare begrense dette s�kelyset til privatpraktiserende? Det er i like stor grad grunn til � se p� hvordan midlene brukes av det offentlige i offentlig sammenheng. Det er her jeg synes at SV, og delvis Arbeiderpartiet, for jeg f�ler at de ogs� har v�rt med i likhet med de fles� te av oss kanskje -- hvis jeg n� skal dele ut �nsker om god jul og godt nytt�r -- har kommet hverandre lenger i m�te i denne sosial� og helseinnstillingen enn vi har gjort tidli� gere �r, fordi mange har vist fordomsfrihet i forhold til andres standpunkter. Men det m� ikke f�re til at man unntar offentlig virksomhet fra dette s�kelyset. Dette er hovedgrunnen til at H�yre mener at vi trenger et annet fi� nansieringssystem gjennom innsatsstyrt finansiering, som i andre land viser seg � v�re effektivt, og som her i landet med de meget sparsomme erfaringer vi hittil har, ogs� viser seg � v�re sv�rt vellykket. Leser man bud� sjettproposisjonen fra Regjeringen, viser den at s� langt i alle fall, p� alle punkter, har ingen av de negative ting man fryktet ved innsatsstyrt finansiering, sl�tt til. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Olav Gunnar Ballo (SV): Det er fristende n�r Anne� lise H�egh for s� vidt svarte p� min replikk, � gripe fatt i det hun tok opp. Det er helt �penbart at det er behov for gjennomgang ogs� av bruken av offentlige midler innen� for det offentlige. Personlig er jeg helt overbevist om at de rammene man har n�r det gjelder helse� og sosialsektoren i Norge i dag, hadde v�rt store nok i forhold til de omr�dene man skal satse p�, hvis man hadde brukt pengene riktig. Det gj�res ikke. Det er ikke slik, i den grad man skulle oppleve at SV har et �hang�up� -- var det ordet som var brukt her -- at SV ikke er opptatt av at man skal sette s�kelyset p� gal bruk av offentlige midler innenfor offentlig sektor. Det er betydelig gal bruk av offentlige midler innenfor offentlig sektor. Ikke minst dreier det seg om de reisekostnadene som n� �ker ganske betydelig nettopp fordi man f�r redu� sert det lokale behandlingstilbudet, og s� m� folk reise stadig lenger for � f� behandling. Det kan v�re en konse� kvens ogs� av den innsatsstyrte finansieringen. Vi vet det ikke, man burde ha sett n�rmere p� effekten av det f�r man gikk til en utvidelse av ordningen. Men la det v�re helt klart at den �hang�up�en�, fins ikke hos SV. Ved fjor�rets budsjettbehandling gav SV sin subsidi� �re st�tte til regjeringspartienes budsjettforslag. SV l� da utenfor rammen, det gj�r vi ikke i �r. Vi har akkurat de samme midlene til r�dighet som de �vrige partiene, men vi disponerer dem annerledes. For oss har det v�rt viktig � sikre at egenandelene ikke �ker. H�yre har lyktes i sin strategi med ikke � f� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1152 �kte skatter og avgifter n�r det gjelder selve skattetabel� lene, men man f�r det igjen i form av �kte egenandeler p� en rekke omr�der, og det er klart at det ogs� er skatt. Det er skatt p� helse. SV har i sitt alternative budsjettforslag lagt opp til at det ikke skal v�re �kte egenandeler p� noen omr�der, verken i forhold til egenandelstaket n�r det gjelder � konsultere lege, i forhold til sykepleie� artikler, ortopediske hjelpemidler eller opphold p� kort� tidsinstitusjon. Det har v�rt et viktig omr�de, og vi har satt av mye midler til det og prioritert det fra andre om� r�der. Til sammen vil den totale kostnaden for dette be� l�pe seg til omtrent 800 mill. kr. Men det har ogs� v�rt viktig for SV � ta de omr�dene som et flertall i Stortinget -- ja stort sett et samlet storting -- har sagt at man skulle satse p�, p� alvor, og sikre at man f�r en utvikling i takt med intensjonene. Ikke minst gjelder det psykiatrireformen. Regjeringen har lagt opp til en vekst i satsingen utover i perioden, men det gir ogs� en usikkerhet om den satsingen blir som intensjo� nen var. Derfor har SV prioritert med 200 mill. kr utover Regjeringens forslag til psykiatri, med �kt satsing over� for fylkeskommunene med 75 mill. kr, det samme til kommunene og 50 mill. kr konkret innenfor barne� og ungdomspsykiatrien. Apropos barne� og ungdomspsyki� atrien har jeg h�rt n� at Statens senter for barne� og ung� domspsykiatri, som alts� flertallet i denne salen -- bare med unntak av Fremskrittspartiet og SV -- vedtok skulle overf�res til Oslo kommune, i sitt budsjettforslag legger opp til at man skal begynne � selge plasser ut av Oslo til andre fylker, ikke styrke psykiatrien i Oslo. Det viser hvor gal den beslutningen var. Det er alts� viktig for SV � satse p� psykiatrien, men det er ogs� viktig � satse p� funksjonshemmede, og at vertskommunene som n� sliter med betydelige �kono� miske problemer, f�r midler til � ta h�nd om de tidligere HVPU�klientene som ikke har kunnet bli hjemf�rt til sine hjemkommuner. Vi har derfor satt av 30 mill. kr til det. Vi har ogs� satt av 10 mill. kr til rekruttering av helse� personell. Det opprinnelige forslaget fra Regjeringen, slik som det forel�, hadde en rekke svakheter, det gjaldt utvidel� sen av arbeidsgiverperioden, det gjaldt, som jeg har sagt, i forhold til �kte egenandeler, og det gjaldt p� en del an� dre omr�der. S� f�r man et budsjettforlik, hvor Frem� skrittspartiet kommer i en helt unik situasjon. Partiet kan n� plutselig sitte og forhandle om det som de har sagt skal prioriteres, betingelsene for de syke og de eldre i dette samfunnet. Endelig skal man f� se konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk i praksis ved at de faktisk er kommet helt inn i regjeringslokalene og kan sitte med hendene p� rattet. Og hva skjer? Det blir kutt i Rusmid� deldirektoratet med 435 000 kr, kutt i Statens institutt for alkohol. og narkotikaforskning med 73 000 kr, kutt i Statens klinikk for narkomane med 209 000 kr, kutt i driftsutgifter overfor funksjonshemmede med 151 000 kr, kutt i handlingsplanen overfor funksjons� hemmende med 800 000 kr, kutt i tiltak overfor eldre og funksjonshemmede med 390 000 kr. Det blir kutt i kom� petansesentra overfor funksjonshemmede med 500 000 kr, og Statens helsetilsyn og fylkeslegene f�r et kutt p� 1 800 000 kr. S� styrker man rekrutteringstiltake� ne for helsepersonell med 5 mill. kr, en ren symbolsak, rent skuebr�d, for man har kuttet langt mer p� andre pos� ter. Deretter g�r man inn for et kutt i informasjonstekno� logiske hjelpemidler til skolen p� 55 mill. kr. Komiteens flertall, som n� uttaler seg etter budsjettforliket og gan� ske annerledes enn Regjeringen i utgangspunktet ville ha valgt � gj�re, foresl�r at det innf�res en mer restriktiv praksis for slike hjelpemidler i skolen. Ved inngangen til det nye �rtusen, der nettopp informasjonsteknologien vil v�re det som barn vil v�re avhengige av � l�re seg for � st� sterkt i det nye samfunnet, sier man: �Det foresl�s en mer restriktiv praksis ved tildeling av IT�hjelpemidler til personer med lese� og skrivevan� sker.� Og s� kutter man 55 mill. kr. Fremskrittspartiet har f�tt den ene handa p� rattet, og kuttelinjen fortsetter. I fjor snakket Carl I. Hagen om lottomilliarder. Vi hadde vunnet i Lotto. I �r argumenterer partiet for at en lottomilliard skal satses p� den innsatsstyrte finansierin� gen av sykehusene. Resultatene blir kutt i rammene til hvert eneste sykehus i dette landet. Hvilke sykehus som kommer til � vinne i det lottospillet, er h�yst usikkert, men pasientene blir taperne. Over hele landet meldes det n� om redusert aktivitet ved de ulike sykehusene grunnet for trange rammer. Fremskrittspartiet har sviktet sine velgere p� de omr�dene der velgerne trodde mest p� dem. Man har nevnt omr�der som det her har v�rt kuttet i, og man kunne ha snakket langt mer enn 10 minutter om nye omr�der. Ogs� Rikshospitalet, med de problemene man der st�r overfor, opplever n� � f� 17 mill. kr mindre � rutte med. Dette er etter forliket med Regjeringen. Radiumhospitalet f�r kutt p� 6 mill. kr. Statens senter for epilepsi kuttes med 1 mill. kr. Det blir kutt i st�nad til barnetilsyn for enslige fors�rgere p� 30 mill. kr. Og det kuttes i overgangsst�naden til enslige m�dre med 20 mill. kr. Man gir med den ene handa, og s� tar man tilbake med begge. Det er kanskje noe av det betenkelige n�r man disku� terer helse i Norge i dag, at journalister i s� liten grad er s�kende i forhold til hva som ligger bak tallene til de uli� ke politiske partiene, at de i s� liten grad s�ker sannheten bak retorikken og finner ut av: Hva vil de egentlig? Hva vil de med dette landet? Hva blir konsekvensene av den politikken? Dessverre l�per man i stedet i flokk, og s� blir det de politikerne som klarer � skaffe seg medieopp� slag og dermed h�yner salgstallene, som f�r plassen. Men her har man alts� i praksis sett n�r det gjelder Frem� skrittspartiet, hva politikken deres vil kunne f�re til. De hadde sjansen, men de brukte den ikke. Enten st�r man overfor kanskje de d�rligste forhandlerne vi har sett i det� te �rhundre n�r man skal samarbeide med Regjeringen om � f� til et budsjettforlik, eller s� st�r vi overfor et parti som sier �n ting og mener noe helt annet. N�r det gjelder SV, hadde vi ikke store betenkelighe� ter i fjor med � st�tte Regjeringen i forhold til det bud� sjettforslaget som forel�. Kanskje ville vi f�r budsjett� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1153 forliket ha vurdert det slik i �r ogs�. Etter budsjettforliket er dette blitt et d�rligere budsjett. Det blir et d�rligere budsjett p� de fleste poster. Det er illusorisk � argumen� tere med at egenandelene ikke vil �ke. De vil �ke p� de aller fleste omr�der, selv om egenandelstaket ikke �ker mye, men det er ogs� bare en symbolsak. Fremskritts� partiet har mislyktes i forhandlingene over hele spekte� ret. N�r SVs prim�re budsjettforslag er falt, vil vi i �r ikke ha noen problemer med � g� inn og st�tte Arbeider� partiets forslag, fordi det ligger oss mye n�rmere. H�yre og spesielt Fremskrittspartiet har dradd Regjeringen s� langt til h�yre med budsjettforliket at dette er en uspise� lig helse� og sosialpolitikk for SV, mens Arbeiderpartiets forslag helt �penbart ligger oss mye n�rmere. Presidenten: Det blir replikkordskifte. John I. Alvheim (Frp): Det er r�rende � h�re hvil� ken omsorg representanten Olav Gunnar Ballo har for Fremskrittspartiets velgere. De skulle flykte fra oss n�, if�lge hans utsagn. De siste gallupene viser det stikk motsatte, og vi er ikke bekymret for dette. N�r det gjel� der Fremskrittspartiets helse� og omsorgspolitikk, har vi langt st�rre troverdighet enn hva SV har hatt. Sp�rsm�let mitt g�r p� dette med � sette tak p� all� mennlegenes refusjon fra folketrygden. Jeg er fullt klar over at det var SV som antydet 200 mill. kr i innsparing, og SV skal f� anledning til � svare p� det n�. Represen� tanten Olav Gunnar Ballo er jo kommunelege, og han vet eksakt hvor stort kronebel�p refusjonen for en konsulta� sjon hos allmennlege i snitt utgj�r. Det vet ikke jeg. Men hvis vi regner med en innsparing p� 200 mill. kr, kan jo representanten Olav Gunnar Ballo regne ut hvor mange f�rre konsultasjoner det blir mulig � utf�re for de allmennlegene som har n�dd taket. Olav Gunnar Ballo (SV): Alvheim stiller sp�rsm�l p� vegne av et parti som ble stiftet for reduksjon av of� fentlige skatter og avgifter og som skulle hindre misbruk av trygdemidler. Det SV her �nsker, er nettopp � fokuse� re p� det. Det er helt �penbart at det er misbruk ogs� blant allmennleger. Jeg har selv v�rt allmennlege, og det er noen som tar ut refusjoner fra trygden i en st�rrel� sesorden som man ikke lenger kan forsvare. Det ble skrevet i en artikkel om en lege som hadde 1,5 mill. kr i refusjon fra trygden, i tillegg til egenandeler fra pasiente� ne i omtrent samme st�rrelsesorden og driftstilskudd fra kommunen. Det er en g�te for meg at Fremskrittspartiet vil v�re med p� � forsvare det. Det er ikke s�nn at de fleste allmennleger misbruker dette. De fleste gj�r det slett ikke, men man opplever �r ut og �r inn at noen tar for seg av en pott som skulle komme pasientene til gode, og beriker seg selv p� det. S� skal Fremskrittspartiet av alle partier st� her og forsvare det! Det er en forunderlig logikk hvis man virkelig er opptatt av � gj�re noe med misbruk av offentlige midler. Sonja Irene Sj�li (H): SV er opptatt av � f� mer pen� ger til det meste, men sier lite om hvor de skal ta pengene fra. H�yre mener det er viktig � se p� nye virkemidler for � f� mest mulig ut av pleie� og omsorgstjenestene for eldre og funksjonshemmede. Unders�kelser som er gjort bl.a. fra Kommunenes Sentralforbund, og erfaring fra norske kommuner viser at kommuner ved � konkurranse� utsette kan spare opp til 20�30 pst. av kostnadene. Erfa� ring fra Sverige viser at det har bidratt til en helt annen vektlegging av kvalitet og kvalitetskontroll. De kommu� ner som har �pnet for alternative tjenesteytere, har f�rst og fremst oppn�dd to ting: effektivisering og vilje til for� andring i den offentlige virksomhet, med store kostnads� besparelser som resultat. Det har bidratt til bedre kvali� tet p� tilbudet, st�rre valgfrihet og medbestemmelse for den enkelte. Konkurranseutsetting kombinert med et of� fentlig ansvar gjennom finansiering av valgmuligheter har alts� bidratt til flere og bedre tilbud. En fersk unders�kelse fra Sverige som ble referert i Bergensavisen fredag den 4. desember, viser at de ansat� te trives bedre i privat eldreomsorg. De har h�yere l�nn og bedre mulighet til � p�virke sin egen arbeidssituasjon. Totalt sett har alle det bedre. Jeg vil derfor sp�rre repre� sentanten Ballo om hva som er grunnen til at SV mener at det offentlige skal ha monopol p� alle tjenester i helse� og sosialsektoren, og hvorfor ikke SV er villig til � utpr�� ve nye virkemidler for � f� utnyttet ressursene best mu� lig. Olav Gunnar Ballo (SV): Det er ikke s�nn at SV g�r imot enhver form for privat tjenesteyting. Organiserin� gen av legevakten rundt omkring i hele landet baserer seg jo p� en form for privat praksis for kommuneleger som ellers er ansatt innenfor det offentlige. Men det sen� trale er den offentlige styringen og virkemidler som sik� rer en fordeling av helseressursene, s�nn at man skaper et likeverdig helsetjenestetilbud til hele befolkningen. Det h�res veldig besn�rende ut at man ved � konkur� ranseutsette f.eks. sykehjem skulle skape en bedre tjeneste som ogs� ble rimeligere. Mye av den erfaringen man har, ogs� fra Oslo, viser at s�nn er det ikke. Det er heller ikke s�nn at man kan dra til Gamvik og konkurranseut� sette sykehjemmene der, for man vil ikke f� noen kon� kurranse. Det man vil f�, hvis man legger drifter ut p� anbud, er reduserte tilbud, redusert bemanning, reduserte tjenester, slik man kan se p� mange omr�der. Derfor m� man ha et kritisk s�kelys p� det. Men det er min hellige overbevisning at dersom man kan dokumentere at man innenfor noen omr�der gir folk en bedre omsorg, et bedre tilbud, en bedre fordeling av tjenestene -- at man totalt kommer bedre ut, vil det v�re meningsl�st � g� mot det. Problemet som b�de H�yre og andre som argumenterer for �kt konkurranseutsetting, sliter med, er at man ikke har den typen dokumentasjon. Man kan f� det for enkelte sykehjem. Jeg har sett en liste over sykehjem i Oslo, der man s� at et av de offentlige sykehjemmene var det som ble drevet rimeligst. S� skal man konkurranseutsette det ogs� -- et sykehjem som fungerer godt, og som folk er forn�yd med. Det er et eller annet med at man her har s� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden Trykt 11/1 1999 1998 1154 stor tro p� konkurranseutsetting at det blir et prinsipp i seg selv, i stedet for � sikre helheten i tjenestene og like� verd overfor befolkningen. S� langt �nsker alts� SV ikke � g�. Harald T. Nesvik (Frp): Representanten Ballo slut� ter aldri � forundre meg. N�r det gjelder det siste punktet som representanten Ballo var inne p�, at man i Gamvik ikke kan sette ut p� anbud eller privatisere eller konkur� ranseutsette, er det jo ikke det som er hensikten. Hensik� ten er at dersom man gj�r det, kan man sammenlikne pri� sen med hva kommunen selv betaler pr. i dag. Da kan man se om det blir billigere. Blir det ikke billigere, kan kommunen fortsette som f�r, for her er det snakk om � f� billigst mulig pris. S� vil jeg komme litt inn p� seri�siteten i SVs tallfor� slag, i og med at representanten s� veltalende hev seg over andre partiers budsjett. Hvis vi g�r inn p� bl.a. syke� penger, kan man se hvordan SV har saldert sitt statsbud� sjett. Det vi andre vanligvis gj�r, er � hente inn proveny� er. Det kan SV umulig ha gjort i denne saken -- men det skal representanten Ballo f� svare p� -- for her har man lagt inn en innsparing i sykepenger p� 220 mill. kr. If�l� ge representanten Ballo er det fordi vi vil f� mye h�yere arbeidsledighet neste �r. Men jeg vil gjerne h�re hva slags provenyberegning representanten Ballo har hentet inn. S� kan vi se p� punktet med refusjon for allmennlege� hjelp. Det gjelder det refusjonstaket som representanten Ballo vil innf�re. Problemet er bare at representanten Ballo ikke har fremmet noe forslag om � innf�re et tak p� refusjoner. Han har kommet med et forslag som g�r ut p� at man skal vurdere � innf�re det. Hvordan man da i bud� sjettet kan legge inn en innsparing p� 200 mill. kr, vil jeg gjerne vite. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg hadde et brennende �nske om at sp�rsm�let om sykepenger skulle komme opp, og representanten Nesvik skal ha takk for at det gjorde det. Det er ikke 200 mill. kr vi beregner i innspa� ring -- det er 500 mill. kr. Grunnen til det er at alle prog� noser tilsier at man vil f� en betydelig �kning i arbeidsle� digheten til neste �r. Det er en uhyre tett sammenheng mellom arbeidsledighetstallene og sykepengeutbetaling� ene. Stort sett har det forholdt seg slik fra 1993 og fram til i dag at summen av utbetalte dagpenger og summen av utbetalte sykepenger har ligget p� ca. 23 milliarder kr, med omtrent 11,5 milliarder kr for hver av enhetene i 1993. Det har forskj�vet seg slik at dagpengeutbetaling� ene n� ligger i st�rrelsesorden 5 milliarder kr og folke� trygdens utgifter til sykepenger opp imot 18 milliarder kr. Med den utviklingen man ser, som er ganske annerledes enn det Regjeringen har lagt opp til, og med den �kningen som vil bli i arbeidsledigheten til neste �r, er det absolutt � forvente at det blir en nedgang i sykepengeutbetalingene. Fasiten vil vi ha her i salen om et �r. Men det er klart at man m� ta konsekvensene av de endringene som skjer. Det har SV gjort i sitt forslag, og s� f�r vi se hvordan det g�r. P� samme m�te som SV har beregnet innsparing ut fra tiltak som vi foresl�r, legger andre partier fram sine for� slag. Hvis man virkelig hadde g�tt i detalj om hva Frem� skrittspartiet hadde tenkt seg da de skulle ha 25 milliarder kr i skattelette, kan man sannelig sp�rre seg hva slags samfunn man hadde f�tt. Men det er klart at SV forutsetter i utgangspunktet at v�rt forslag f�r gjennom� slag, og s� ser vi p� konsekvensene av det. Det er det alle partier gj�r i denne salen. Det burde ikke forundre Harald T. Nesvik. Presidenten: Presidenten vil sp�rre om representan� ten Ballo har tenkt � ta opp SVs forslag. Olav Gunnar Ballo (SV): Ja, gjerne det. Takk for p� minnelsen. Presidenten: Da har representanten Ballo tatt opp SVs forslag. Replikkordskiftet er omme. May Britt Vihovde (V): Det samla budsjettet for Helse� og sosialdepartementet er p� 167 milliardar kr, noko som svarar til om lag 14 pst. av forventa brutto na� sjonalprodukt. St�rstedelen av budsjettet -- 85 pst. -- g�r til folktrygdas utgifter. I prosessen fram mot budsjettforliket har marginale delar av pengane vorte flytta p�. Ein m� kunne seia at det er eit samla storting bak dette budsjettet. Det er bra at det er s� stor semje om at me m� styrkja helsevesenet. I helga har det igjen vore fokusert p� tilh�va rundt psykiatrien. Det er viktig at ein kjem i gang med psykia� trireforma. Som kjent er det utbygging av kommune� tenesta som d� st�r f�rst, og vi m� tru vi snart kan sj� resultat av denne satsinga. Satsing p� eldre viser ein auke p� 750 mill. kr i bud� sjettet for 1999.Venstre forst�r at Regjeringa tar omsyn til presset i �konomien og byggjemarknaden n�r det gjeld � utvida planperioden for Handlingsplan for eldre� omsorgen. Men det er viktig at kommunane f�lgjer opp planen, slik at det ikkje drar end� lenger ut i tid. Det har �g vorte sett i fokus at unge uf�re som bur i aldersinstitu� sjonar, skal f� eit anna tilbod. Dette er eit arbeid som m� f�lgjast opp, og eit arbeid som vil frigjera plassar for eldre i institusjonar. I det siste har det igjen vore fokusert p� at pasientar vert skrivne ut fr� sjukehus altfor tidleg og sende heim til ingenting. Dette er ein uverdig situa� sjon, som me stadig m� arbeida for � betra. I budsjettet er det foresl�tt ein auke p� 66 mill. kr til Handlingsplan for funksjonshemma. Pengane skal bl.a. brukast til personlege assistentar, fors�ksprosjekt med omsorgsl�nn, heving av aldersgrensa for pleie� og om� sorgspengar for foreldre til funksjonshemma og alvorleg sjuke barn. Dette er tiltak som vil gjera livet lettare for mange funksjonshemma og deira familiar, noko Venstre vil prioritera h�gt. N�r det gjeld investeringar i sjukehusutstyr, skjer det� te etter fors�mming over lang tid. Auka samarbeid mel� lom sjukehusa og at investeringane skal gjerast etter Forhandlinger i Stortinget nr. 79 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden S 1998�99 1998 1155 (Vihovde) samla utstyrsplanar, vil truleg f�ra til auka kapasitet, slik at ein kan behandla fleire. Auka samarbeid og fritt val av sjukehus vil vonleg redusera ventelistene, utan at ein treng � lovfesta retten til behandling. Venstre er samd med Regjeringa, som i revidert na� sjonalbudsjett for 1998 peika p� at rygglidingar er s� vanlege og behandlinga s� tilfeldig at behandlingstilbo� det her m� styrkjast gjennom auka kompetanse og utbyg� ging av poliklinikkar. Venstre meiner at eit kompetan� senettverk vil fungera betre enn lokalisering av eitt kom� petansesenter p� grunn av det store talet pasientar med rygglidingar. Tverrfagleg behandlingstakst vil vera eit godt verkemiddel for � f� behandling som er i tr�d med moderne prinsipp. Eit kompetansenettverk kunne kan� skje �g vera ein god id� n�r det gjeld hovudpine. Dette er �g ein folkesjukdom der ein truleg treng � auka kunnska� pen i store delar av helsestellet. Det er fleirtal i komiteen for at den innsatsstyrte finan� sieringa skal aukast til 50 pst. Det er viktig � f�lgja opp denne ordninga. Me veit at den aukar aktiviteten i sjuke� husa, men me m� sj� n�rare p� dei enkelte pasientgrup� pene for � sj� om nokon blir nedprioriterte. Ein b�r ikkje auka innsatsstyrt finansiering meir f�r ein har f�tt ei sam� la evaluering. N�r det gjeld trygdeetaten og alle andre statlege eta� tar, er det positivt at ein jobbar med � utvikla tilbod som er brukarorienterte, og at det er sett i gang eit arbeid for � sikra meir samarbeid mellom dei ulike etatane. Her trengst det �g lovreguleringar. Venstre er sv�rt n�gd med at Regjeringa har starta opp dette arbeidet, der ein set kunden i sentrum, og der ein kan f� samlokalisert ein del etatar til servicekontor/brukarkontor. Eg vil �g gi st�tte til at ein evaluerer effekten av vel� ferdsmeldinga, b�de n�r det gjeld oppf�lging og �kono� mi hos einslege fors�rgjarar. Asmund Kristoffersen (A): I en innstrammingssitu� asjon som den vi er i n�, er det grunnleggende viktig ikke � skade de bein som velferdsstaten hviler p�. Jeg vil ikke p�st� at flertallets budsjettinnstilling ikke ivaretar hoved� linjene i velferdsstaten, men det er omprioriteringer som rammer de med svakest �konomi hardest, f.eks. at en m� tjene opp til 56 700 kr for � f� l�nn under sykdom, at en f�r forh�yede egenandeler, at det blir endringer i utdan� ningsst�tten til enslige fors�rgere m.m. Et svakt kommune�konomiopplegg tror jeg vil f� som konsekvens at Regjeringens m�lsetting om vekst i pasi� entbehandlingen ved v�re sykehus ikke vil bli n�dd. In� gen av oss kan ha unng�tt � h�re om til dels betydelige kuttforslag i mange fylkeskommuners budsjetter. Det �konomiske grunnlaget for innsatsstyrt finansiering st�r heller ikke i forhold til m�lene ettersom Regjeringen foresl�r � bruke mesteparten av ekstra midler til planlagt aktivitetsvekst til � dekke forbruket i 1998. Jeg er bekymret for sykehusenes �konomi, og jeg viser til at Arbeiderpartiet og H�yre har bedt Regjeringen kom� me tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett til v�ren med en vurdering av behandlingskapasiteten. Jeg er kritisk til at flertallet h�yner statens sats for inn� satsstyrt finansiering uten � ta seg tid til � vurdere resul� tatene fra den p�g�ende evalueringen. Det hadde v�rt god grunn til � se om ordningen hadde f�tt noen uheldige utslag f�r en utvidet den. Ryggbehandling har f�tt bred omtale i komiteens inn� stilling. Arbeiderpartiet slutter seg i hovedsak til Regje� ringens strategi om en nasjonal nettverksmodell, men jeg vil understreke at en samlet komite n� st�r bak forslaget om � bygge opp mer h�ykompetente utrednings�, diagno� se� og behandlingsmilj� i Norge. Jeg regner med at dette f�r prioritet. Jeg synes det er meget leit at flertallet g�r inn for � ut� sette fastlegeordningen. Jeg er i likhet med bl.a. Den nor� ske l�geforening bekymret for de konsekvenser en slik utsettelse vil ha for rekrutteringen av leger til Distrikts� Norge. De erfaringene vi har, viser at en fastlegeordning ogs� vil gi pasientene en tryggere og bedre helsetjeneste, legene en bedre arbeidssituasjon og bedret kontinuitet i pasient�legeforholdet, som bl.a. kommer kronikere og psykiatriske pasienter til gode. Jeg vil i likhet med det som st�r i budsjettdokumente� ne, f� uttrykke tilfredshet med at s� godt som alle psykia� tere, psykologer, fysioterapeuter med refusjonsberettiget praksis og en rekke leger n� har inng�tt driftsavtale, noe som betyr en betydelig reduksjon i egenbetalingen for de pasienter som benytter seg av privatpraktiserende helse� personell. Jeg vet at det ikke var enkelt � f� tilslutning til denne ordningen i Stortinget, men det var p� h�y tid at privatpraktiserendes bruk av folketrygdmidler ble regu� lert gjennom avtaler med kommuner og fylkeskommu� ner. Over tid m� en kunne forvente at vi f�r en bedre spredning enn hva tilfellet er i dag, spesielt av privat� praktiserende leger, psykiatere og kliniske psykologer. Jeg vil ogs� oppfordre departementet parallelt med Stortingets behandling av den nylig framlagte rehabilite� ringsmeldingen � foreta en grundig analyse av opptre� ningsinstitusjonenes �konomiske driftsgrunnlag. Alar� merende meldinger fra flere institusjoner om sv�rt d�rlig �konomi og til dels sv�rt h�ye egenandeler tilsier at mange institusjoner neppe har �konomisk fundament til � ivareta de oppgavene de har. Dette gjelder i s�rlig grad nye institusjoner med stor gjeldsbyrde, og som faktisk i all hovedsak ligger i omr�der med lavest dekning av be� handlingsplasser. Jeg mener det er grunner som taler for � f�lge n�ye med i �konomien til apotekene. N�r regjeringspartiene og H�yre og Fremskrittspartiet i forliket fant grunnlag for � kutte i apotekavansen, s� forholder Arbeiderpartiet seg til dette. Men jeg tror det er n�dvendig � se p� utjev� ningsordningen for apotekene og apotekavansen, ikke minst i lys av hvilken �konomisk stilling apotek med lav omsetning har. Disse apotekene ligger i all hovedsak i distriktene, og disse kan f� et for d�rlig driftsgrunnlag. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringa vil til v�ren leggja fram ei stortingsmelding om utjamning i levek�r. Som sosialkomiteen har merka seg, vil meldinga m.a. fokusera spesielt p� om det er mogleg gjennom spe� 79 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1156 sielle tiltak � gjera det enklare � kombinera arbeid og trygd, slik at fleire med sosial� og helseproblem kan be� halda ei tilknyting til arbeidslivet. M�l om utjamning av forskjellar og styrking av tenestetilbodet ligg til grunn for Regjeringa sitt arbeid med sosial� og helsepolitikken �g i budsjettet for 1999. Lat meg nemna fylgjande ek� sempel: -- VI vil vidaref�ra hovudtrekka i dagens sjukel�nsord� ning. -- Mange eldre vil oppleva ei betre eldreomsorg fordi eldre� satsinga held fram. -- Alle krigspensjonistar f�r likt pensjonsgrunnlag. -- Fleire funksjonshemma f�r ein lettare kvardag gjen� nom personleg assistent og andre tiltak som fylgje av revidert handlingsplan med tiltak for 66 mill. kr. -- Rusvern og f�rebyggjande tiltak f�r tilf�rt 42 mill. kr i ekstra satsing. Dei siste �ra har vi sett ein stor auke i sjukefr�v�ret og utgiftene til sjukepengar. Mykje av auken har nok samanheng med auken i sysselsetjinga. Vi m� likevel ta utviklinga alvorleg. Det er i dag altfor mange som slit mellom arbeid og sjukdom. Regjeringa vil derfor konti� nuerleg vurdera korleis sjukefr�v�ret kan bli mindre. Vi etablerer no i lag med partane i arbeidslivet ein id�bank for sjukefr�v�rsarbeid, ulike fors�kstiltak i offentleg sektor, styrking av trygdeetaten si oppfylging av sjuk� melde med s�rleg fokus p� ordninga aktiv sjukmelding samt fors�k med brukarkontor, som inneber ei samlokali� sering av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsmark� nadsetat, og som eg �g har merka meg komiteen gjev si fulle tilslutning til. Ein stor del av sjukefr�v�ret er kon� sentrert om relativt f� personar med lange og mange sjuke� fr�v�r. M�lretta arbeid mot dei 5 pst. som st�r for over 80 pst. av langtidsfr�v�ret, er vektlagt i meldinga om re� habilitering som vi la fram sist fredag. Gode levek�r for eldre og verdige forhold i eldreom� sorga v�r er ei prioritering som eit samla storting st�r bak. Gjennomf�ring av handlingsplanen for eldreom� sorga i tr�d med dei vedtaka som Stortinget har gjort og gjer i dag, vil kanskje vera det viktigaste tiltaket i FNs inter� nasjonale eldre�r i 1999. Eg er glad for � kunna seia at s� langt har handlingsplanen for ei betre eldreomsorg vore vellukka. Det er lagt planar i kommunane for styrking av tenestene som lovar godt for framtida. Men vi st�r fram� leis overfor store utfordringar. Det gjeld m.a. � rekruttera og kvalifisera nok personell til dei 13 000 �rsverka som kommunane no planlegg. Handlingsplanen for helse� og sosialpersonell skal hjelpa kommunane til b�de � rekrut� tera nytt og � kvalifisera det personellet dei allereie har. Eg har merka meg dei forslaga og merknadene komi� teen har kome med om bruken av skj�nnstilskotet og unntak fr� aktivitetskrav for 1999. Dette skal departe� mentet fylgja opp, slik at vi f�r best mogleg utnytting av ressursane. For Regjeringa er det sv�rt viktig at eldre som bur i fattige kommunar, �g f�r nyta godt av dei �yre� merkte midlane til eldreomsorga. I eit stramt �konomisk opplegg vil enkelte kommunar ha vanskar med � stilla til disposisjon den eigendelen i frie midlar som trengst for � utl�ysa �yremerkte midlar. Det er bakgrunnen for Regje� ringa sitt ynske om � vurdera aktivitetskrava, slik at vi ikkje sit igjen med ubrukte midlar til eldreomsorga n�r 1999 er over. Det er eit sj�lvsagt krav at dei �yremerkte midlane skal g� til eldreomsorg. N�r Regjeringa har f�resl�tt � utvida planperioden for byggjeprosjekta med to �r, er det fordi ein del kommunar har signalisert at dei treng meir tid til � gjennomf�ra ei god planlegging av nye, st�rre byggjeprosjekt. Eg trur det er lurt at kommunane kan bruka den tida dei treng, for � planleggja gode l�ysingar. Men skulle s�knadsinn� gangen i 1999 overstiga talet p� tilsegnsfullmakter som Husbanken har til disposisjon for 1999, vil Regjeringa koma tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Like viktig som dei kvantitative sidene ved pleie� og omsorgstenestene er innhaldet i tenestene. Det trengst framleis forsking, dokumentasjon og meir kunnskap om eldre og om desse tenestene. Nasjonalt geriatriprogram er eit viktig bidrag til dette. Eg vil gjera mitt framover for ytterlegare � fokusera p� kvaliteten, p� innhaldet i eldre� omsorga. Ei meir verdig eldreomsorg m� vera overskrif� ta. Vi m� syta for personell som har b�de tid til og re� spekt for den enkelte eldre. I Voksen�serkl�ringa varsla regjeringspartia at vi ville auka minstepensjonen med 1 000 kr. Denne auken vart gjennomf�rt fr� 1. mai i �r, og 1999 blir det fyrste �ret med full effekt. Meir enn 300 000 alders� og uf�re� pensjonistar har etter dette f�tt auka pensjonen sin mo� naleg. Sidan framlegga i budsjettet om � inndra ein fridag og utvida arbeidsgjevarperioden i sjukel�nsordninga ikkje har f�tt fleirtal, vil Regjeringa utan � vera bunden av bud� sjettframlegget ogs� koma tilbake til sp�rsm�let om re� gulering av grunnbel�pet i samband med trygdeoppgjeret til v�ren, slik komiteen f�reset. I budsjettet f�reslo Regjeringa � auka krigspensjonen, slik at alle f�r same pensjonsgrunnlag. Det er rimeleg at alle innsats� og overgrepspersonar, same kva rang og stil� ling dei hadde, no blir vurderte likt i h�ve til krigspensjo� nen. Eg er glad for at Stortinget samr�ystes har slutta seg til forslaget, slik at vi no endeleg har f�tt sluttf�rt utjam� ninga av krigspensjonen. Ei interdepartemental arbeidsgruppe vurderer no fi� nansieringssystemet i forhold til kommunar med s�rleg kostnadskrevjande brukarar av kommunale tenester. Ar� beidsgruppa skal sj� n�rmare p� forholdet mellom skj�nnsmidlar og eksisterande �yremerkte skj�nnstil� skot og vurdera eventuelle andre ordningar. Arbeids� gruppa kjem i den samanhengen �g til � sj� p� innsats� midlane til kommunar med ei s�rleg overvekt av ressurs� krevjande psykisk utviklingshemma. Komitefleirtalet sitt forslag vil alts� bli fylgt opp av arbeidsgruppa. Regjeringa vil leggja fram sitt forslag til finansieringsopplegg i kommune�konomiproposisjonen for �r 2000. Det er ikkje det norske velferdssamfunnet verdig at yngre funksjonshemma mot eigen vilje blir varig plas� serte i alders� eller sjukeheimar. Regjeringa fylgjer opp Stortinget sitt krav om at alle funksjonshemma som ynskjer det, skal ha flytta ut f�r �r 2005. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1157 For � sikra ein betre kunnskap om denne gruppa er det no teke kontakt med alle kommunane i landet for � finna ut kvifor mange funksjonshemma framleis bur p� alders� og sjukeheimar. Eg ynskjer � f� greia p� bakgrunnen for at utflytting ikkje har skjedd. Denne unders�kinga vil vera bakgrunn for vidare tiltak. Det viser seg allereie no at det ikkje berre er storleiken p� tilskotet som hindrar kommunane i utflytting. Mang� lande kunnskap om sj�lve utflyttingsprosessen, korleis ein skal leggja til rette tilbodet i eigen bustad, gjer at mange kommunar vel alders� og sjukeheimen som l�y� sing. Den utvidinga av personleg assistent�ordninga som ligg i budsjettet, vil gjera det lettare for fleire � bu for seg sj�lve. I handlingsplanen for funksjonshemma har vi el� les funne plass til m.a. betre tilgjenge p� fleire trygde� kontor, fors�k med omsorgsl�n og eit offentleg utval som skal greia ut rettane til funksjonshemma. Dei frivillige organisasjonane er avgjerande viktige medspelarar p� sosialsektoren. Vi vil stimulera ytterlega� re til det gjennom arrangement i det internasjonale eldre� �ret gjennom midlar til Frisam og til 17 nye frivilligsen� tralar, og gjennom auka st�tte til organisasjonar som driv f�rebygging, rusvern og ettervern. Innanfor handlingsplanen for redusert rusmiddelbruk og metadonsatsing f�r vi gjennomslag i Stortinget for nye 42 mill. kr. Vi fokuserer s�rleg p� f�rebyggjande ar� beid og rusvern. Mange misbrukarar lid under eit for svakt ettervern og nettverk etter behandling. Tilbakefal� let er for stort. Eg ynskjer � styrkja heile behandlingsap� paratet, inkludert metadonsatsing. For � kunna sikra eit godt og forsvarleg tilbod om me� tadonassistert rehabilitering er det naudsynt � ta stega gradvis. Det skal byggjast opp eit forsvarleg tiltaks� og kontrollapparat i kommunane rundt kvar einskild klient. B�de kompetanse og tiltaksapparat m� utviklast i eit for� svarleg tempo, slik at klientane f�r den oppfylginga som er naudsynt for � lukkast. Oslo har f�tt ein stor del av midlane som er �yremerk� te til metadonassistert rehabilitering. Regjeringa fylgjer no n�ye med i utviklinga av dette tilbodet p� landsbasis, og vil �g sj�lvsagt omfordele midlane p� sikt dersom det skulle visa seg � vera fornuftig. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her gjen� inntatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (H): Et flertall i sosialkomiteen har sterkt poengtert at de �remerkede bevilgningene til eldreomsorg ikke skal kunne brukes til andre form�l. Med eldremilliarden i frisk erindring er det grunn til � minne om at pengene bevilget til eldresatsingen skal bru� kes til de eldre. Jeg er glad for statsr�dens presisering av det her i dag. Vil statsr�den skjerpe inn dette kravet over� for kommunene, slik at vi kan v�re sikre p� at disse pen� gene g�r til en reell bedring av de eldres situasjon? Vi har ogs� h�rt her i dag at det fra flertallet er blitt hevdet at utsettelsen av eldresatsingen egentlig ikke er noen utsettelse, men en valgfri ordning for kommunene. Og s� vidt jeg kjenner til, har det ogs� ligget i kortene hele tiden at man skulle f� en slik mulig valgfri ordning. La meg sp�rre p� en annen m�te: �nsker statsr�den at kommunene skal gjennomf�re sine planer p� fire �r, slik som forutsatt, eller er det av budsjettmessige grunner et �nske at kommunene reverserer sine planer og gjennom� f�rer dem over seks �r? Vil alle kommunene som gjen� nomf�rer sine planer i tr�d med det som var skissert tidli� gere, f� sine penger dersom de gj�r dette i 1999? Kan statsr�den garantere det? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Her var det tre sp�rsm�l som gjekk i den same leia. Lat meg ta mine ynske fyrst. Det er heilt uomtvisteleg at eit samla storting st�r bak den satsinga som skal skje innanfor denne sektoren, og aller helst innan fire �r. Det er �g slik at satsinga s� langt i kommunane g�r etter Stortinget sine f�resetnader. Eg ynskjer at kommunane held fram b�de med planlegginga og oppfylginga si s� langt det l�t seg gjera. Og eg vil sj�lvsagt, som Bendiks Arnesen her stilte sp�rsm�l om, fylgja opp stortingsfleirtalet si understreking i denne ko� miteinnstillinga av at eit �yremerkt tilskot skal g� til eldre� satsing. Det har �g vore Regjeringa sin f�resetnad. Eg kan rapportera at s� langt er det s�kt om tilskot til 5 200 einingar i 1998. D� er desember m�nad igjen, og det kan innebera at 5 800 einingar for 1998 vil bli opp� n�dd. Som eg sa i innlegget mitt: Skulle det ikkje her vera samsvar mellom s�knader og tilsegnsfullmakter i 1999, kjem Regjeringa tilbake til Stortinget i revidert budsjett. Harald T. Nesvik (Frp): Denne Regjeringen har vist et �nske om � skyve stadig st�rre byrder over p� bruker� ne av helsevesenet, og da bl.a. i form av �kte egenandels� tak. Regjeringen �nsket i sitt budsjettforslag for 1998 � �ke egenandelstaket fra 1 290 kr til 1 390 kr. Dette ble heldigvis stoppet i forhandlinger mellom Fremskrittspar� tiet, H�yre og regjeringspartiene. I det opprinnelige for� slaget for 1999 var det lagt inn en �kning fra 1 290 kr til 1 550 kr. Dette ble ogs� heldigvis stoppet i det forliket som kom med H�yre, Fremskrittspartiet og regjerings� partiene. Komiteen har ogs� i flere merknader -- fra forskjellige partier og partikonstellasjoner -- henvist til at snart m� nok v�re nok n�r det gjelder egenandeler, fordi byrdene n� blir stadig st�rre for befolkningen. Mitt sp�rsm�l til sosialministeren er: Tar sosialminis� teren disse signalene n�r det gjelder egenandeler p� al� vor, slik at man i hvert fall neste �r kan slippe � f� disse �kningene fra sosialministeren? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: No st�r eg overfor ei vanskeleg avveging, for eg vil n�dig la vera � svara replikanten p� det sp�rsm�let som vart stilt. Eg st�r bak Regjeringa sitt forslag p� dette omr�det. Samtidig er nok den vesentlegaste delen av denne auken p� helsemi� nisteren sitt budsjett, s� eg trur nok han �g vil ynskja � ha 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1158 eit ord med i laget n�r det gjeld forklaringane der. Lat meg berre seia at n�r det gjeld omr�det mitt, er det f�res� l�tt ein auke i eigenbetalinga for korttidsopphald p� sju� keheim. Det er ein sats som har vore i ro sv�rt lenge, og som eg vel heller ikkje har registrert at nokon har motf�� restillingar til. Elles vil det her vera ei avveging mellom det � kunna t�ya tenestene noko lenger ved � auka eigendelane og re� duserte tenester. I det valet har eg oppfatta det slik at brukarane vil velja det fyrste. Neste �rs budsjett skal eg ikkje forskottera, men det eg veit komiteen har gitt si st�tte til, er helseministerens og mine planar om � utgreia eit eigendelstak 2 for storforbrukarar. Det er tatt opp i denne innstillinga fr� sosialkomiteen, og det er noko som vi �g er i gang med dr�ftingar om i mitt eige departe� ment. Sonja Irene Sj�li (H): Det er et sp�rsm�l som sosial� ministeren ikke var inne p� i sitt innlegg, men som jeg synes er viktig, og det gjelder Regjeringens forslag -- som H�yre ogs� har st�ttet -- om at Sosial� og helsedeparte� mentet i samarbeid med Kirke�, utdannings� og forsk� ningsdepartementet utvider ansvarsomr�det til de fire kompetansesentrene for d�vblindf�dte, slik at de sammen med Huseby kompetansesenter for synshem� mede og Eikholt senter for d�vblinde kan utgj�re grunn� strukturen i et felles kompetansesystem for hele d�v� blindgruppen. Et felles nasjonalt kompetansesenter vil kunne utnytte den samlede kompetanse og ressursene i fagmilj�et p� en bedre m�te og gi et helhetlig tilbud til brukerne. Det er viktig at d�vblindsektoren fremst�r som et samordnet og brukerrettet tilbud, med klare faglige og �konomiske sty� ringslinjer. Det er ogs� n�dvendig med avgrensninger i forhold til de kommunale og fylkeskommunale oppga� ver. Totalt sett mener vi -- i likhet med Regjeringen -- at en slik samordning vil gi et bedre tilbud. Fagmilj�ene og brukerne har stilt seg positivt til et felles kompetanse� system for d�vblinde og er selvsagt opptatt av at denne samordningen skal gi et bedre tilbud. Men samtidig er det en viss bekymring for et slikt felles kompetansesys� tem for d�vblindf�dte og d�vblindblitte -- at disse grup� pene skal sammenlignes. Helt konkret har bekymringen g�tt p� to omr�der: for det f�rste faren for at man river ned den kompetansen som finnes for d�vblindblitte, og for det andre at et utvidet ansvarsomr�de ved kompetanse� sentrene for d�vblinde vil g� p� bekostning av de d�v� blindf�dtes tilbud. Kan statsr�den her og n� bekrefte at dette ikke vil skje? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Representan� ten Sj�li peika no p� tiltak overfor grupper som det er heilt n�dvendig � betra b�de kvardagen og oppl�ringstil� bodet for. Eg vil peika p� at dette feltet, som fleirtalet har omtalt, er eit omr�de som gjeld b�de Kyrkje�, utdannings� og forskningsdepartementet og Sosial� og helsedepartemen� tet. Blant anna har Stortinget f�tt til behandling ei stor� tingsmelding om kompetansesenter. Eg ynskjer � fylgja opp denne merknaden i tr�d med det som er sagt fr� sosi� alkomiteen, og treng � dr�fta det som komiteen har peika p�, n�rmare med utdanningsministeren. Men det m� vera ein f�resetnad at ein fleirtalsmerknad blir fylgd opp i tr�d med dei intensjonane som fleirtalet har lagt vekt p�. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg ser at regjeringspartiene i en flertallsmerknad tar til orde for at man m� f� til for� bedringer i st�nadsordningene og en tettere oppf�lging av den enkelte, slik at det kan v�re mulig � kombinere deltakelse i arbeidslivet med omsorgsansvar. Dette er en kommentar som knytter til seg overgangsst�nad, der man alts� etter budsjettforliket har f�tt et kutt p� 20 mill. kr. Hvordan finner statsr�den det forenlig at man skal styrke bevilgningene for en gruppe samtidig som man kutter med 20 mill. kr akkurat i forhold til den gruppen? Og er dette eventuelt en prioritering som statsr�den er enig i? Et sp�rsm�l til n�r det gjelder informasjonsteknolo� giske hjelpemidler i skolen, der jeg ser at Regjeringen p� samme m�te som for overgangsst�nad og utdanningsst�� nad opprinnelig ikke gikk inn for den type reduksjoner, og s� f�r man det etter budsjettforliket. Er statsr�den enig i den begrunnelsen som her gis, nemlig at man b�r ha en mer restriktiv praksis slik at ikke s� mange elever som i dag f�r denne type hjelpemidler dersom de har spesielle l�revansker som kan knyttes opp mot funksjonshemnin� ger eller problemer med utdanning og l�ring? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg trur repre� sentanten Ballo er rimeleg klar over dei vanskelege av� vegingane som har vore gjorde b�de i Regjeringa og seinare her i Stortinget mellom dei ulike partia, for � fin� na fram til l�ysingar som medverkar til innstramming i budsjettet, samtidig som ein ikkje rammar dei vi aller helst vil skal sleppa kutt. For � ta det som gjeld overgangsst�nad og tilknyting til arbeidslivet fyrst: Bakgrunnen for den fyrste reduksjo� nen i overgangsst�naden var � sidestilla personar som har budd i eit langvarig sambuarforhold -- alts� 12 av dei siste 18 m�nadene -- med gifte. N�r ein her er p�lagd yt� terlegare kutt, betyr det at ein m� sj� p� korleis ein kan innretta det kuttet og samtidig ta seg av det fleirtalet har sagt, nemleg � stimulera til ytterlegare arbeidsinnsats. Til det med teknologiske hjelpemiddel: Det er ein post som har hatt ein formidabel auke p� kort tid, og der det er behov for eit regelverk. Det er ei arbeidsgruppe som gjennomg�r b�de regelverk og praksis, og som om kort tid vil leggja fram si innstilling, der ein vil sikra ei meir restriktiv tildeling av datahjelpemiddel. Britt Hildeng (A): I Norge har arbeidstakerne en av verdens beste ordninger for � sikre inntekt ved sykdom. Det synes vi er bra. Arbeiderpartiet mener at sykel�nns� ordningen m� vernes og ikke fjernes. P� 1990�tallet fl�r� tet Senterpartiet med arbeidstakerne og deres organisa� sjoner. Jeg nevner deltakelsen i 1. mai�feiringene, iallfall f�r folkeavstemningen. Gjennom forsikringer i valgpro� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1159 grammet lovet Senterpartiet at de vil opprettholde den n�v�rende sykel�nnsordningen. Sosialminister Kleppa uttalte til VG den 11. januar 1998: �I min statsr�dtid er det helt uaktuelt � svekke syke� l�nnsordningen, ...� Den samme sosialministeren har n� gjennom forslaget til statsbudsjettet g�tt inn for � ta fra ca. 200 000 deltids� arbeidende og funksjonshemmede som kombinerer ar� beid og trygd, retten til sykepenger fra folketrygden. Er Senterpartiets st�tte til sykel�nnsordningen like situasjonsbestemt som partiets deltakelse i 1. mai�togene tidlig p� 1990�tallet? Og er dette angrepet p� sykel�nns� ordningen som kan komme til � ta fra svake grupper vik� tige og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, en for� smak p� den meldingen om levek�r som statsr�den til stadighet henviser til? Hvordan kan sosialministeren for� klare sitt eget og sitt partis l�ftebrudd i denne saken, n�r man har g�tt s� h�yt p� banen i forhold til � verne syke� l�nnsordningen? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er glad for at dagens sjukel�nsordning i hovudtrekk er f�rt vidare, trass i Regjeringa sitt forslag om innstrammingar i bud� sjettet p� til saman 9 milliardar kr. N�r vi fann � kunna fremma dette forslaget om redusert inngangsbillett, var det etter � ha samanlikna dagens sjukel�nsordning med det forslaget til omlegging av dagpengeordninga som i si tid vart fremma av Arbeidarpartiet, der grunngjevinga for omlegginga av ordninga var at det niv�et ikkje kunne seiast � medverka i s�rleg grad til den enkelte personen si sj�lvfors�rging. Det er rett som Britt Hildeng seier, at dette vil ramma personar som arbeider deltid. Statistikken fortel at i 1997 hadde ca. 22 000 personar under den inntekta som utl�y� ser rett til sjukepengar. No vart talet p� arbeidsgivardagar endra i den perioden, s� sannsynlegvis er talet noko l�g� are, og i arbeidsgivarperioden gjeld ikkje minsteinntekt. Det er ei kjend sak at i dag er det kvinner, b�de i om� sorgssektoren og t.d. i hotell� og restaurantn�ringa, som med sine br�kar til tider er salderingspost for � f� ei tur� nus� eller skiftordning til � g� opp. La oss h�pa at denne endringa �g vil innebera at nokre kvinner gjennom dette f�r ein h�gare tilsetjingsbr�k. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Harald T. Nesvik (Frp): S� lenge et parti ikke har flertall for sitt eget budsjett, men er n�dt til � komme frem til en enighet med andre partier, er det selvsagt at det blir et budsjett man ikke kan si seg hundre prosent forn�yd med. Dette er ogs� tilfellet med dette �rs helse� og sosialbudsjett. Fremskrittspartiet m� bare nok en gang si seg lei for at det ikke har v�rt mulig � satse tilstrekke� lig p� de omr�der hvor det etter Fremskrittspartiets me� ning er n�dvendig � sette inn en betydelig st�rre innsats. Det er likevel en del i dette budsjettet som vi er glad for at vi har f�tt gjennomslag for. Fremskrittspartiet fremmet bl.a. et Dokument nr. 8� forslag i v�r om at den laveste satsen for krigspensjon for innsatspersoner skulle avvikles, og en skulle bare st� igjen med den h�yeste. Dette fikk ikke flertall da dette ble behandlet i Stortinget, men det er med stor glede vi konstaterer at dette n� er tatt med i budsjettet slik at disse personene endelig f�r en rettferdig behandling, sett ut fra den innsats de har gjort for � forsvare fedrelandet. Regjeringen hadde i sitt budsjettforslag lagt inn en aldersgradering av etterlattepensjoner. Dette er noe Fremskrittspartiet er sterkt uenig i, da dette er pensjoner som angjeldende personer har basert sin fremtid p�. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiets medlemmer i so� sialkomiteen kom til enighet med H�yre og regjerings� partiene om at dette ikke skulle gjennomf�res for 1999. Det er derimot beklagelig at flertallet i komiteen ikke �n� sket � stoppe dette permanent, men derimot bare �nsket � sende saken tilbake slik at den kan komme ut p� h�ring. Det er bare Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepar� ti som ikke �nsker at en aldersgradering skal vurderes, men den kampen m� vi nok ta senere dersom saken igjen blir fremmet for Stortinget. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har sluttet seg til en merknad og et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om at det skal vurderes innf�rt et refusjons� tak for privatpraktiserende leger n�r det gjelder ytelser fra folketrygden. Dette er noe Fremskrittspartiet sterkt vil frar�de, da dette vil kunne medf�re at egenbetalingen for pasienter vil �ke, samtidig som det nok vil bli mye van� skeligere � f� leger til � ta jobber i distriktene. Og det er jo i distriktene man har lange avstander og d�rlig lege� dekning, noe som skulle tilsi at det er her man virkelig har behov for stimuleringstiltak. Jeg m� f� si at en slik overstyring av privatpraktiserende leger i stor grad vitner om at komiteens flertall har mistillit til at legestanden i Norge utf�rer sine oppgaver p� den m�ten som er �nske� lig. Dette forslaget kan, som tidligere nevnt, komme til � medf�re betydelige merutgifter for pasientene i f.eks. til� feller med legevakter og store avstander. Hvis det er et �nske om at pasientene skal betale mer for legetjenester, er dette den rette m�ten � gj�re det p�, men dette er i hvert fall ikke noe som Fremskrittspartiet �nsker, og jeg h�per at verken Sosialistisk Venstreparti eller H�yre �n� sker dette. Men det kan bli resultatet av � sette tak slik det er snakk om -- selv om man sier at taket skal settes h�yt. Jeg stiller meg som sagt meget undrende til at partiet H�yre er villig til � v�re med p� en slik endring av da� gens praksis. Jeg er redd det vil kunne medf�re at man ikke oppn�r den �nskede legedekning rundt omkring i landet. Noe av det mest positive med dette budsjettet er at det i forhandlingene med Fremskrittspartiet og H�yre er fun� net dekning for at man kan �ke s�rfradraget for alder opp til tidligere niv�. Dette er noe som viser at man fak� tisk tar de eldres situasjon p� alvor. Dette hadde ikke v�rt tilfellet dersom regjeringspartienes opprinnelige opplegg hadde blitt vedtatt. Helt avslutningsvis vil jeg f� si meg glad for at en en� stemmig komite stiller seg bak det samme positive syn p� telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Troms� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1160 som Fremskrittspartiet har. Dette er et prosjekt som spen� ner over en rekke felt, og som vil kunne �pne for uante muligheter i fremtiden. Den tilbakemeldingen som komi� teen n� gir ved � gi sin tilslutning til forslaget fra Frem� skrittspartiet om � utrede muligheten for � gj�re denne avdelingen om til et nasjonalt senter for telemedisin, vi� ser at komiteen tar dette temaet p� alvor, samtidig som man ogs� over �rets budsjett �remerker 1 mill. kr til pro� sjektmidler for denne avdelingen slik at de kan f� satt i gang noen av de meget interessante prosjektene de der styrer med. Britt Hildeng (A): Det er en samlet komite som under� streker den betydningen folketrygden har i v�rt velferds� samfunn. Det er ogs� en samlet komite som fortsatt �n� sker at folketrygden skal v�re hj�rnesteinen i framtidens velferdssystem. Noen forslag og utviklingstrekk i Regje� ringens politikk er imidlertid foruroligende, sett p� bak� grunn av dette felles �nske. Skal folketrygden fortsatt ha den sentrale plassen den har hatt, skal den fortsatt kunne brukes som et velferds� politisk virkemiddel der b�de den �konomiske og sosiale tryggheten sikres samtidig som den er et virkemiddel for utjamning av levek�r, er det n�dvendig at folketrygden opprettholder sin oppslutning i befolkningen. Og den kan bare opprettholdes ved at folk har tillit til folketrygden, tillit til at den vil kunne dekke fremtidige behov, tillit til at den er forutsigbar, og at det den enkelte har forventet og er blitt lovet, blir im�tekommet. P� tvers av alle politiske partier er det en forst�else for at folketrygden skal sikre en �konomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre fremtidige pensjonister en tilvant levestandard. Dette inneb�rer at b�de minstepen� sjonister og tilleggspensjonister m� oppleve at de f�r noe igjen for sin arbeidsinnsats gjennom et langt liv. I fjor ble de eldre lovet et gedigent l�ft. Det var pen� sjonistene, og s�rlig minstepensjonistene, som skulle f� oppleve en levestandards�kning, sa Regjeringen og re� gjeringspartiene. Men det var mange minstepensjonister som opplevde en skuffelse -- ikke bare �konomisk, men ogs� skuffelse over at denne Regjeringen som prokla� merte Verdikommisjonen og verdienes betydning, gjen� nom sin politikk har vist en dobbeltmoral som for mange var uventet. For minstepensjonistens tusenlapp er fort blitt spist opp gjennom det siste �ret. Allerede ved tryg� deoppgj�ret ble tusenlappen avregnet mot resten av opp� gj�ret. Minstepensjonister p� institusjon s� sin tusenlapp forsvinne i st�rre egenbetalinger, og minstepensjonister i eget hjem s� tusenlappen forsvinne i �kte kommunale avgifter bl.a. som f�lge av at kommunene fikk trangere k�r. Men pensjonistene og de eldre fikk ogs� et annet l�fte, et l�fte som var basert p� et forlik -- en avtale, kan man si -- mellom samtlige partier i denne salen. Den avtalen innebar at det i l�pet av fire �r skulle brukes 30 milliarder kr p� � oppruste eldreomsorgen. Avtalen innebar byg� ging av sykehjem, omsorgsboliger, opprusting av hjem� mesykepleien og hjemmehjelpen og flere tusen nye ar� beidstakere i omsorgssektoren. Denne avtalen har regje� ringspartiene -- med det moralske Kristelig Folkeparti -- H�yre og Fremskrittspartiet, de eldres venn, sagt seg vil� lig til � bryte. De er gjennom dette budsjettforliket villig til � utsette eldrereformen, villig til � utvide gjennomf�� ringen av eldreutbyggingen med to �r. Dette er skrem� mende n�r vi vet hvor prek�rt behovet er mange steder. Igjen er det skapt usikkerhet og utrygghet med hensyn til hvorvidt det er tilstrekkelig politisk vilje til � gjennomf�� re eldrereformen. Det er mange minstepensjonister som ville byttet sin oppspiste tusenlapp med forvissningen om at det ville v�re tilstrekkelig med hjelp n�r en fikk behov for pleie og omsorg. I tiden som kommer vil vi ofte komme til � m�tte vel� ge mellom kontantoverf�ringer og �kning i det private forbruk kontra utbygging av helse� og velferdstjenester. Dersom vi fortsatt �nsker et velferdssamfunn der alle skal sikres grunntrygghet og der en har en lik og rettfer� dig fordeling av godene, er det utbygging av tjenestene som m� ha forrang. Kontantst�tte og kontantoverf�ringer kan ofte komme de som trenger det minst, til gode. Hvor grelt det kan bli, kommer til syne n�r Regjeringens talsmenn ikke �nsker � komme med noen f�ringer med hensyn til hvordan kom� munene skal h�ndtere kontantst�tten og sosialhjelpsutbe� talinger. Mye tyder p� at en rekke kommuner vil avregne sosialhjelpen mot kontantst�tten. De som virkelig blir vinnere, er h�ytl�nte som kan bruke kontantst�tten til � betale sin aupairpike. En kan snakke om avtaler, en kan snakke om moral, men Regje� ringens uttalelser om � bedre levek�rene for dem som er d�rligst stilt, blir ikke s�rlig troverdige. Regjeringens sosiale profil f�r heller ingen troverdig� het n�r Senterpartiet og sosialministeren g�r ut og forsik� rer at sykel�nnsordningen ikke skal r�res, for i neste om� gang � ramme de svakeste p� arbeidsmarkedet. Ca. 200 000 deltids� og lavtl�nte, mange kvinner og mange funksjonshemmede, blir gjennom Regjeringens forslag og budsjettkameratenes forlik fratatt retten til sykepenger. Men kanskje det mest alvorlige fra denne regjeringens side, er det angrep som gj�res i forhold til forhandlings� strukturen i folketrygden. Vi har alle understreket betyd� ningen av folketrygden ogs� som framtidens hj�rnestein i velferdssamfunnet, og i den forbindelse er det blitt lagt vekt p� at pensjonsutviklingen skal f�lge den alminneli� ge inntektsutvikling. Ut fra et slikt resonnement har en ogs� sett med bekymring p� at grunnbel�pet gjennom �r er blitt underregulert. Derfor har da ogs� en samlet komite understreket betydningen av at grunnbel�pet fastsettes etter forhandlinger med partene i trygdeoppgj�ret. Flertallet i komiteen -- alle uten regjeringspartiene -- viser til at i forbindelse med trygdeoppgj�ret 1998 ved� tok et samlet storting f�lgende: �Stortinget ber Regjeringen sammen med organisa� sjonene dr�fte prosedyrer for regulering av grunnbel�� pet i folketrygden. Det er s�rlig viktig � f� avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inn� tektsutvikling for yrkesaktive skal forst�s og brukes i arbeidet med � regulere folketrygdens grunnbel�p.� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1161 Dette vedtaket ble alts� gjort av et enstemmig storting. En ting er at det enn� ikke har v�rt avholdt et slikt m�te, men mer betenkelig er det at Regjeringen ikke sy� nes � forst� innholdet i dette vedtaket, n�r de i forbindel� se med dette budsjettet legger inn som en budsjettpre� miss at grunnbel�pet skal underreguleres med 0,3 pst. -- en premiss som legges inn uten noen forh�ndskontakt med partene i trygdeoppgj�ret, en premiss som legges til grunn f�r man har startet forhandlinger. N� var riktignok denne underreguleringen fra Regjeringens side knyttet opp til inndragning av en feriedag, noe et samlet storting har avvist. Grunnlaget for Regjeringens argument er s� ledes borte, men det er skapt s�pass stor usikkerhet om� kring dette at jeg vil be om at sosialministeren f�r vi av� slutter denne debatten kommenterer sp�rsm�let og av� krefter mistanken som er blitt reist i denne forbindelsen, om at denne forutsetningen fortsatt ligger som en pre� miss for budsjettet. Jeg har ogs� lyst til � stille sosialmi� nisteren sp�rsm�l om hvorvidt hun finner det rimelig at en p� forh�nd l�ser s� store deler av forhandlingene med parter som skal g� inn i forhandlinger p� et fritt grunnlag. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Helse�Norge kan se tilbake p� et aktivt �r der viktige byggesteiner for bedre helsetjenester er kommet p� plass. Regjeringen har fremlagt og f�tt bred st�tte til opp� trappingsplan for psykiatrien, nasjonal kreftplan og in� vesteringsplanen i sykehus. Planen for �kt satsing p� helsepersonell er iverksatt. Et omfattende arbeid med ut� vikling av bedre ressursbruk gjennom mer hensiktsmes� sig organisering er iverksatt for sykehusene. Stortinget har gitt tilslutning til et langt mer forpliktende regionalt hel� sesamarbeid. En ny og bedre styring av legefordelingen ser ut til � f� bred tilslutning her i dag. Tidenes st�rste samlede lovreform for helsesektoren er fremlagt og vil bli komplettert med et forslag til ny apoteklov, som leg� ges fram f�r jul. Den f�rste samlede fremstilling av reha� biliteringspolitikken ble lagt fram i form av en stortings� melding sist fredag. Dermed er mange viktige baller tatt ned. Noen er satt i m�l, andre er fortsatt i spill. Fram� over blir arbeidet med forberedelse og gjennomf�ring av fastlegereformen og verdi� og prioriteringssp�rsm�lene i helsevesenet viktige punkter p� den helsepolitiske dags� ordenen, i tillegg til den praktiske gjennomf�ring av de mange planer og reformer som etter hvert vedtas. Samlet skal de bidra til det som er Regjeringens overordnede m�l: Et nasjonalt og solidarisk helsetilbud som er rasjo� nelt drevet, har god kvalitet og st�r i en tjeneste for det enkelte mennesket. Dagens budsjettinnstilling b�rer bud om bred tilslut� ning til hovedprioriteringene, slik jeg her har skissert dem. Jeg benytter anledningen til � takke komiteen for et godt samarbeid om disse prioriteringene. Skal vi n� m� let om et bedre helsevesen, m� vi p� denne m�ten gj�re flere riktige ting samtidig, og vi m� holde fast ved tydeli� ge tiltak over tid. Derfor er bred samling om de viktigste prioriteringer av uvurderlig betydning. Ikke minst er dette viktig innen forebygging, som har s� lett for � bli fortrengt av det kurative. Et godt folke� helsearbeid bidrar til � �ke de helsemessige og sosiale ressurser og minske sykdomsbelastningen i befolknin� gen. Jeg vil i l�pet av v�ren be om � f� gi Stortinget en bred redegj�relse for folkehelseutviklingen i Norge. I oppf�lgingen av kreftplanen er det lagt inn �kte midler til forebygging der tre viktige innsatsomr�der er i fokus: r�yking, kosthold og mosjon. Disse livsstilfakto� rene har n�r sammenheng med helse. Tobakk for�rsa� ker omkring 30 pst. og kostholdsfaktorer mellom 30 og 40 pst. av krefttilfellene. Tobakksbruk, sammensetnin� gen av kostholdet og manglende mosjon er blant de vik� tigste risiko� og �rsaksfaktorene til hjerte� og karsyk� dommer. Det er derfor viktig � prioritere arbeid der man kan kombinere fokuseringen p� disse tre innsats� omr�dene. Ern�ring og fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv er arbeidsomr�der av felles karakter. For � �ke fokuse� ringen p� fysisk aktivitet vil Regjeringen over nytt�r opprette et eget fagr�d for � fremme fysisk aktivitet med bred faglig sammensetning fra offentlig og frivillig sek� tor. Fagr�det vil forankres i administrasjonen til Statens ern�ringsr�d, som fra 1999 omdannes til Statens r�d for ern�ring og fysisk aktivitet. Innstillingen inneb�rer videre at tilbudet om mammo� grafiscreening til kvinner i aldersgruppen 50�69 �r utvi� des til ytterligere fire fylker i 1999, slik at i alt 13 fylker vil ha startet planlegging og/eller drift av mammografi� screening i l�pet av dette �ret. Departementet vil i et eget brev til fylkeskommunene f�r jul oppfordre fylkeskommunene til aktivt � benytte de private r�ntgeninstituttene for � utnytte de samlede res� surser i fylket p� en m�te som sikrer n�dvendig kvalitet. Vi vil be fylkeskommunene om en tilbakemelding om hvordan man legger opp til et slikt samarbeid innenfor en helhetlig offentlig plan. Psykiatri er et viktig satsingsomr�de. Psykiske lidel� ser er en folkesykdom. Cirka hver femte innbygger opp� lever � ha en lettere eller tyngre psykisk lidelse i l�pet av livet. Det dreier seg om store personlige lidelser for mange, f�rst og fremst for dem som er direkte rammet, men ogs� om betydelige belastninger for familie, venner, arbeids� og skolemilj�. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse tas det et n�dvendig l�ft for en pasientgruppe som lenge har hatt et for d�rlig tilbud. 1999 er det f�rste �r i planen, som vil inneb�re investeringer p� 6,3 milliarder kr og �kt drifts� niv� tilsvarende 4,3 milliarder kr. Det er riktig som representanten Annelise H�egh be� merket: �res den som �res b�r. Stortinget har v�rt en ut�lmodig p�driver for � f� denne opptrappingsplanen fremlagt. N�r det er sagt, vil sikkert representanten H�egh gi meg rett i at det var denne regjeringen som la den fram, og at Stortinget gav sin tilslutning til hoved� trekkene i den planen Regjeringen presenterte. Departementet arbeider n� offensivt overfor kommune� sektoren for � f� planen realisert. Det har v�rt arrangert informasjonskonferanser i alle fylker for landets ordf�re� re, r�dmenn og helse� og sosialsjefer, og det er opprettet veilederstillinger hos fylkeslegene. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1162 Den siste tiden har manglene i psykiatrien p� nytt blitt satt i relieff etter flere tragiske voldshandlinger. La meg understreke at drap og alvorlige voldshandlinger som be� r�rer forholdet til helsetjenesten, blir fulgt opp av tilsyns� myndighetene, s� ogs� den sterkt tragiske hendelsen her i byen i siste uke. Denne uken mottar jeg innstillingen fra det utvalget jeg satte ned i v�r, som har gjennomg�tt de siste �rs saker der alvorlig sinnslidende har beg�tt drap eller grove voldshandlinger. Siktem�let med tilsynsmyn� dighetenes arbeid -- og med dette utvalgsarbeidet mer spesielt -- er � avdekke mulige systemfeil som krever oppretting. Jeg vil s�rge for rask behandling av den nevnte utvalgsrapporten. En av de onde sirkler i psykiatrien er mangelen p� samsvar mellom behandlingsapparatet og behov p� for� skjellige niv�er. Utbygging av lavterskeltilbud i fylkene og tilbudet p� kommunalt niv� skal frigj�re kapasitet i de mer spesialiserte tjenestene. Samtidig m� vi bygge ut be� handlingskapasiteten nettopp for disse gruppene. Opptrappingsplanen skal medf�re et bedre tilbud ge� nerelt, men ogs� til gruppen innsatte med psykiske lidel� ser. Den planlagte omstruktureringen skal gi et riktigere tilbud til den enkelte og derved bedre ressursutnyttelse. I henhold til planen skal det bygge ut 160 plasser i psykia� triske sykehus for dem som d�mmes til behandling. Det tas sikte p� at 20 av disse kommer neste �r. La meg mane til en viss edruelighet i den delen av psykiatridebatten som oppst�r etter slike tragiske hendel� ser som vi har sett den siste tiden. Det er en betydelig fare for at man gjennom denne debatten bidrar til � stem� ple alle som har psykiske helseproblemer, som mer eller mindre farlige. Dette er grovt misvisende og i verste fall skadelig for dem det gjelder. Arbeidet for � alminnelig� gj�re psykiske lidelser som noe som kan ramme oss alle, kan f� alvorlige tilbakeslag hvis vi ikke har dette for �ye. Utsettelsen av fastlegeordningen gir h�ringsinstanse� ne bedre tid til � bearbeide det h�ringsutkastet som n� er ute. Det er allikevel viktig � opprettholde fremdriften i planleggingsarbeidet. Regjeringen tar derfor sikte p� � fremme en odelstingsproposisjon for Stortinget som vil gi en samlet fremstilling av prim�rlegetjenesten og hel� heten i forslaget til fastlegeordning. Det er mitt bestemte siktem�l � gi Stortinget et best mulig beslutningsgrunn� lag basert p� h�ringsrunden og den samhandling som er etablert med de ber�rte parter. Utsettelsen skal brukes aktivt til god planlegging og forsterkede tiltak for � bedre legedekningen i distriktene. Nye frister gir b�de den enkelte lege og kommunene bedre tid til � forberede seg, og ikke minst mulighet til � �ke stabiliteten, besette ledige stillinger og �ke antall lege� hjemler i kommunene hvor det er n�dvendig. Det vil skje bl.a. gjennom en stram styring av legemarkedet fra 1. januar 1999, som ser ut til � f� tilslutning her i dag -- �kt rekruttering fra utlandet, �king av antall nyutdannede leger i Norge og m�lbevisst bruk av stimuleringstiltak. Budsjettinnstillingen inneb�rer en reduksjon p� kap. 2751 post 70 p� 15 mill. kr med referanse til en reduk� sjon av apotekenes prosentavanser med 3/4 pst. og en he� ving av kronetillegget med 75 �re pr. solgt pakning. De� partementet har, som bemerket i innstillingen, innledet en dialog med Apotekerforbundet om den n�rmere ut� forming av innsparingen. Dersom de praktiske forhold tilsier det, kan det bli justeringer i de mer konkrete avanse� satser, med bibehold av innsparingseffekten. Departe� mentet vil orientere Stortinget om hvilke avansesatser som velges. Stortingets beslutning om � heve refusjonssatsen fra 45 til 50 pst., som ser ut til � komme i dag, vil gi en ytter� ligere stimulans til �kt aktivitet i sykehusene. Dette vil gi en budsjettmessig usikkerhet for 1999 som departemen� tet vil komme tilbake til med en rapportering om i forbin� delse med revidert nasjonalbudsjett, slik Stortinget ved� tok under behandlingen av finansinnstillingen. Det er riktig at vi allerede i 1998 har et h�yere aktivi� tetsniv� enn planlagt. Det betyr at vi tidligere n�r et �kt aktivitetsniv� i forhold til det som opprinnelig var forut� satt. Det vil gi �kt etterbetaling for 1998, som vil komme til utbetaling i 1999 og dermed redusere rommet for det m�l for ytterligere aktivitetsvekst for sykehusbehandling som er forutsatt i Regjeringens budsjettforslag. Dette vi� ser jo ogs� at de nye finansieringsordningene virker i ret� ning av � gi �kt stimulans til ny aktivitet slik at flere kan bli hjulpet. La meg avslutningsvis si at sykehusene st�r overfor store reformer og endringer i rammebetingelsene som inneb�rer at en n� vil se p� tilknytningsformer for de of� fentlige sykehusene, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i l�pet av v�ren etter at vi har mottatt inn� stillingen fra det utvalg som n� er nedsatt for � utrede alle sider av dette viktige sp�rsm�let. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunhild �yangen (A): Jeg �nsker � stille helsemi� nisteren noen sp�rsm�l om den dramatiske situasjonen ved Regionsykehuset i Trondheim. Sykehusdirekt�ren og en rekke klinikkledere og avdelingsledere ved syke� huset har konstatert at de vil forlate sine stillinger dersom det foresl�tte budsjettet blir vedtatt -- de kan ikke st� opp� reist og g� god for de innsparingene det legges opp til. Jeg er klar over at fylkestinget denne uken skal behandle budsjettet, men s� langt jeg kjenner til, vil det v�re umu� lig for fylkestinget � skaffe fram de 120 mill. kr som mangler for � videref�re �rets aktivitetsniv�. Og helsemi� nisteren har jo lagt til grunn en aktivitets�kning p� 0,75 pst. for neste �r. Hva mener helseministeren er �rsaken til at Regions� sykehuset i Trondheim har kommet i denne situasjonen? Og hva vil helseministeren foreta seg? Vil helseministe� ren f�lge opp flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet og H�yre og vurdere behandlingskapasiteten p� nytt i for� bindelse med revidert nasjonalbudsjett og komme tilbake til Stortinget med forslag om n�dvendige tilleggsbevilg� ninger? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg tror b�de storting og regjering gj�r klokt i � la fylkeskommunene gjennom� f�re sin budsjettbehandling, som ofte kan v�re turbulent 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1163 -- det er ikke bare i Stortinget at budsjettbehandlingen er turbulent -- f�r man presenterer vurderinger av hva som eventuelt kan komme ut av en slik budsjettbehandling. Jeg har bestemt meg for � v�re tilbakeholden med � kommentere enkeltfylkeskommuners budsjettbehand� ling -- ogs� situasjonen ved Regionsykehuset i Trond� heim, som representanten �yangen n� refererer til. Men det er helt klart at alle fylkeskommuner har ansvaret for en forsvarlig sykehusdrift, s� ogs� fylkestinget og fylkes� kommunen i S�r�Tr�ndelag. Og det er tilsynsmyndighe� tenes ansvar � se til at forsvarlighetskravet blir fulgt opp. Det vil man ogs� m�tte gj�re i 1999 i forhold til sykehu� sene. Jeg vil ikke gi meg inn p� noen �rsaksanalyse i for� hold til dette konkrete sykehuset, men jeg bekrefter det som var et resultat av budsjettforliket i forbindelse med finansinnstillingen, og som Stortinget vedtok i den for� bindelse, nemlig at Regjeringen i revidert nasjonalbud� sjett ble bedt om � komme tilbake med en vurdering av aktivitetsutviklingen ved sykehusene i lys av de endrin� ger i rammebetingelser som n� blir vedtatt. Det vil Re� gjeringen gj�re, og det vil gi Stortinget anledning til � gj�re en tilsvarende vurdering. John I. Alvheim (Frp): S� langt i �r har sinnslidende beg�tt elleve drap, og i tillegg har vi sett annen grov vold utf�rt av sinnslidende. Siste drapet i Oslo ble beg�tt av en person som nylig var utskrevet fra en psykiatrisk akutt� avdeling og plassert i et hospits. Et eldre ektepar i Skien ble ranet og skamsl�tt av en psykiatrisk pasient, som da� gen f�r dette skjedde ble fors�kt innlagt ved en psykia� trisk avdeling i Skien, men avvist. Denne utviklingen er skremmende. Jeg foreslo i 1996 i forbindelse med en interpellasjonsdebatt at det skulle nedsettes en unders�kelseskommisjon som rykket ut i et� hvert tilfelle hvor sinnslidende var involvert i voldshand� linger og drap. Det ble dessverre ikke gjort. Min mening med en slik kommisjon var � pr�ve � ansvarliggj�re de fagfolk, b�de p� fylkesniv� og kommuneniv�, som ikke hadde tatt det faglige ansvar for disse pasientene. � plas� sere en utskrevet psykiatrisk pasient i hospits uten opp� f�lging m� v�re ansvarsl�st. Mener ikke helseministeren at ogs� faglige ut�vere, b�de i fylkespsykiatrien og i kommunepsykiatrien, m� kunne stilles til ansvar for sine handlinger og sine avgj�� relser, p� samme m�te som man gj�r det i somatikken? Det er for lettvint fra psykiatriens side bare � skylde p� manglende sengeplasser og manglende ressurser. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det utvalget jeg opp� nevnte i v�res, og som denne uken leverer sin innstilling, vil nettopp sette s�kelyset p� sp�rsm�let om det i de kon� krete draps� og voldssakene som utvalget har gjennom� g�tt, har v�rt systemfeil og beg�tt feil som fagmilj�et og tjenestene kan lastes for. Og har det skjedd, s� skal det f�lges opp. Jeg regner med at jeg i forlengelsen av dette utvalgsarbeidet ogs� f�r anledning til � vurdere sp�rsm� let om vi skal ha en egen unders�kelseskommisjon, eller om det fortsatt skal v�re slik at tilsynsmyndighetene har det prim�re ansvaret ogs� p� dette omr�det n�r det gjel� der oppf�lging av forsvarlighet -- eller om en skal tenke seg en kombinasjon av disse l�sninger. Det som uansett er � si om den konkrete saken, er at jeg straks jeg ble klar over at saken kunne ber�re helsetjenesten, bad Helsetil� synet og fylkeslegen om � unders�ke helsetjenestens be� fatning med saken n�rmere. Jeg er for �vrig enig i at helsepersonell uansett i hvil� ken del av helsevesenet de arbeider, skal forholdes sitt ansvar. Jeg har lagt fram for Stortinget en helsepersonell� lov som er helt generell. Den gjelder alts� alt helseperso� nell, b�de i psykiatrien, i somatikken og i andre deler av tjenesten, og den understreker nettopp disse forhold og har et system for hvordan dette ansvaret skal f�lges opp n�r beklagelige feil skjer. Sonja Irene Sj�li (H): Jeg er enig med helseministe� ren i at det ogs� skjer mye positivt i helsevesenet. At det er mange baller i luften, og at enkelte av dem er satt i m�l, er ikke minst et resultat av et bredt politisk samar� beid her i Stortinget. Men det gjenst�r mye. Lange helse� k�er er en �penbar indikasjon p� kapasitetsproblemer i helsevesenet, og for � redusere k�ene kreves en bedre or� ganisering og �kte ressurser, slik ogs� helseministeren har v�rt inne p�. Men vi m� ogs� bli flinkere til � utnytte de ressursene vi allerede har i helsevesenet, b�de personell og utstyr, p� en bedre m�te. Ved mange sykehus er kostbart syke� husutstyr ikke i bruk utenom normal arbeidstid, og det betyr at utstyr st�r ubrukt 16 timer i d�gnet. Det er stadig oppslag i avisene, senest fra Haukeland sykehus f�r hel� gen, om at personell, spesielt leger, vil jobbe mer, men de f�r ikke lov. Ved � legge forholdene til rette for bedre utnyttelse av sykehusets utstyr og lokaliteter kan flere pasienter f� behandling. Og det er mye � hente ved � ut� nytte b�de utstyr og faglige ressurser p� en bedre m�te. Derfor bad ogs� flertallet i Stortinget under budsjettbe� handlingen i fjor Regjeringen s�rge for en bedre utnyttel� se av sykehusets lokaler og utstyr. Regjeringen ble bedt om � redegj�re for hvordan det kan utarbeides standard� reglement og �avtaler for offentlig ansatt helsepersonell, slik at de kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes lokaler til privat eller offentlig drift. Dette er n�yaktig ett �r siden. Ingenting har skjedd, og helsek�ene �ker. Dette er et nytt virkemiddel i et fors�k p� � utnytte kapasiteten bedre, og jeg vil sp�rre helsemi� nisteren hvor langt departementet har kommet med dette arbeidet, og n�r Stortinget kan forvente en tilbakemel� ding fra helseministeren. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, er det etter min oppfatning sv�rt vik� tig � sette s�kelyset p� en bedre organisering av helsetje� nesten for en bedre ressursutnyttelse. Og det gj�r denne regjeringen gjennom et n�rt samspill med fylkeskommu� nene, knyttet til Forum for organisasjonsutvikling, hvor det er fokusert p� en rekke omr�der der vi mener det er et potensial for en bedre utnyttelse av ressursene. Det har ikke minst med sp�rsm�let om rett bruk av fagpersonell, 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1164 som det er knapphet p�, � gj�re, slik at de ikke brukes i s� stor grad til rent merkantile oppgaver. Her er det en posi� tiv utvikling p� gang. Det gjelder � organisere virksom� heten mer rundt pasientens behov. Jeg er ogs� enig med representanten Sj�li i sp�rsm�let om hvordan utstyret ut� nyttes, i sykehusets egen regi eller i et samspill mellom sykehuset selv og leger som arbeider p� sin fritid, enten i regi av sykehuset eller p� privat basis. Departementet har arbeidet med disse sp�rsm�lene p� basis av de initiativ som representanten Sj�li refererte til, og vi tar sikte p� � revidere det gjeldende rundskriv p� dette omr�det -- som er fra 1989, s� vidt jeg husker -- p� ny�ret, slik at de n�dvendige klargj�ringer av rammebe� tingelser p� dette omr�det kommer sykehusene til kunn� skap. Olav Gunnar Ballo (SV): Statsr�den var i sitt inn� legg inne p� at fastlegereformen utsettes, og at man i den forbindelse har en mulighet til � forberede innf�ringen av reformen bedre. Man ser n� at gjennomsnittsalderen for prim�rleger i kommunene stiger i takt med �rene som g�r. En under� s�kelse fra L�geforeningen viser at allmennlegene i Norge i gjennomsnitt er blitt tre �r eldre i l�pet av de tre siste �rene, s� man har stort sett ikke hatt noen ny� rekruttering til allmennpraksis i det hele tatt. N�r man s� f�r et budsjettforlik der man vedtar at man skal utsette re� formen, ville man jo i utgangspunktet tro, nettopp i tr�d med det som helseministeren her sier, at det var viktig � igangsette tiltak som kunne gj�re noe i forhold til mange� len p� rekruttering til kommunene. Fremstillingen av den manglende rekrutteringen i dag skaper det inntrykk, i hvert fall slik det presenteres av to av partiene i denne sal, at det er fastlegereformen som s�dan som medf�rer problemene. Men den har vi alts� enn� ikke innf�rt. Mitt sp�rsm�l til helseministeren er: Ville det ikke v�re fornuftig � f� i gang fors�ksvirksomhet nettopp i de kom� munene som n� sliter med de st�rste rekrutteringsproble� mene, for om mulig � se hvordan man kan skape virke� midler og effektive tiltak for � forbedre legefordelingen til prim�rkommunene? Jeg vil gjerne h�re om helsemi� nisteren er enig med stortingsflertallet, som g�r imot for� slaget fra SV og Arbeiderpartiet om at slik fors�ksvirk� somhet skal igangsettes, og ogs� h�re helseministerens begrunnelse for det. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: La meg f�rst under� streke at Regjeringen er innstilt p� � gjennomf�re fastle� geordningen slik den er skissert i det omfattende vedtak som Stortinget fattet i fjor om nettopp dette. Den utset� telse som vi n� har f�tt, skal brukes aktivt, for ikke � for� lenge usikkerheten rundt ordningen un�dig. Vi skal hol� de trykk p� avklaringsprosessene rundt rammebetingel� sene, men vi skal bruke mer tid p� � forberede gjennom� f�ringen ute i kommunene og ikke minst sette inn stimuleringstiltak, som man i budsjettforliket, som kjent, har tilf�rt mer penger. Fors�ksvirksomhet omkring selve fastlegeordningen har vi hatt i Norge, det er jo grunnlaget for reformen. Og vi har hatt det i forskjellige typer kommuner. S� jeg ser ikke for min del behov for ytterligere fors�k n�r det gjel� der selve fastlegeordningen, men jeg ser klart behov for fors�k med tiltak som kan stimulere til en bedre legedek� ning -- vaktsamarbeid, som er mindre belastende, tiltak som kan gj�re det mindre krevende � v�re alene lege i enkeltkommuner, f.eks. knyttet til muligheter for etter� og videreutdanning, vikarordninger osv. Dette er eksem� pler fra det knippet av tiltak som det arbeides med i for� bindelse med stimuleringsordninger. Asmund Kristoffersen (A): Jeg gir min tilslutning til helseministerens annonserte satsing p� forebyggende helsearbeid og de virkemidlene som han annonserte. N�r det s� gjelder �ren for myndighetenes sterke in� teresse for psykiatriomr�det, tror jeg at den eventuelt m� deles mellom flere og ikke v�re et forhold mellom helse� ministeren og representanten Annelise H�egh. Jeg vil da minne om at det var regjeringen Jagland som la fram St.meld. nr. 25 for 1996�97 om psykiatrien. Denne mel� dingen ble meget godt mottatt i fagmilj�et og i kommu� nene og fylkeskommunene. Den er ogs� grunnlaget for handlingsplanen som Stortinget senere bad om, og som Stortinget gav sin fulle tilslutning til. Dette har v�rt et noks� stort og felles l�ft. Jeg har lyst til � understreke det. Det som kanskje bekymret meg litt, var at helseminis� terens partifelle, Are N�ss, var inne p� at helsebudsjettet var tidenes beste -- noe i den gate. Jeg er oppriktig be� kymret for at sykehus�konomien ikke er styrket med Re� gjeringens forslag. Jeg viser da til at av Regjeringens for� slag om � �ke bevilgningene til den innsatsstyrte finansi� eringen med 300 mill. kr, er 175 mill. kr allerede p�tenkt brukt opp i 1998. Siden dette er knyttet opp mot det sva� ke kommune�konomiopplegget, frykter jeg for at det blir vanskelig � gjennomf�re den aktivitets�kning som Re� gjeringen har forutsatt. Jeg vil sp�rre helseministeren: Er det slik at en framti� dig satsing p� �kt pasientbehandling, slik som det var lo� vet i Voksen�serkl�ringen, skal finansieres ved ytterlige� re �kning av egenandelene, som er grunnlaget for �rets satsing, eller har helseministeren andre kort i ermet i l�� pet av 1999? G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi� dentplassen. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg har sagt det i an� dre forsamlinger, og jeg kan gjerne gjenta det i denne sal: N�r det gjelder det som har skjedd innenfor psykiatrien, st�r jeg p� skuldrene til flere av mine forgjengere. Forut� setningen for at vi har kommet fram til en enstemmig til� slutning til en s� omfattende reform, er lagt av flere, og ikke minst er det takket v�re en bred tilslutning og et ak� tivt engasjement i denne sal. Men jeg er veldig glad for � v�re en del av den satsingen. S� refererte representanten Kristoffersen til represen� tanten N�ss' utsagn om tidenes st�rste helsesatsing. Re� presentanten N�ss refererte ganske riktig til de omfatten� de handlingsplaner som ble vedtatt i v�r, som er langsik� 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1165 tige, og som krever oppf�lging �r om annet, ikke bare i 1999. Men vi starter i 1999, slik vi har forutsatt. Det er riktig, som jeg ogs� var innom i mitt innlegg, at en del av den aktivitetsveksten som vi i utgangspunk� tet hadde forutsatt skulle komme i 1999 n�r det gjelder sykehusene, kommer allerede i �r. Det betyr at vi g�r inn i 1999 med et h�yere aktivitetsniv� for sykehusene enn det vi hadde tenkt oss i utgangspunktet. Det er jo positivt. Men det betyr alts� at en del av veksten som Regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til i budsjettet, allerede er kommet og dermed m� finansieres av en del av de 300 mill. kr i �kt sykehusfinansiering som l� i statsbudsjettet. Jeg har ingen planer om � �ke egenandelen i 1999 ut� over det som blir vedtatt av Stortinget her i dag, og jeg har merket meg de signaler som ligger i innstillingen, ogs� i forslags form, om en gjennomgang av utviklingen n�r det gjelder egenandelene, og vil selvf�lgelig f�lge opp det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bendiks H. Arnesen (A): St. meld. nr. 50 for 1996� 97 -- den s�kalte eldremeldingen -- ble lagt fram v�ren 1997. P� det tidspunktet var jeg ikke stortingsrepresen� tant, s� jeg fulgte debatten gjennom media. Inntrykket vi fikk av den debatten, vi som satt utenfor Stortinget, var at den dav�rende opposisjon ville �ke den �konomiske innsatsen og gj�re ting raskere enn det den� ne meget grundige stortingsmeldingen la opp til. Etter det jeg forst�r, var det dette som l� til grunn for at vedta� ket i ettertid fikk navnet �eldreforliket�. I lys av det virker det nesten utrolig at de samme parti� er gjennom �rets budsjettforlik vedtar � utsette gjennom� f�ringen av eldresatsingen med to �r. For de mange som fortsatt venter p� sykehjemsplass eller omsorgsbolig, m� det v�re en stor skuffelse. Ogs� for kommunene som har sine planer klare, m� det v�re et tilbakeslag. For Arbei� derpartiet st�r fortsatt gjennomf�ring av denne satsingen for v�re eldre i fremste rekke. Jeg har registrert at Regjeringen og de samarbeidende partier bl.a. begrunner utsettelsen med stor aktivitet i ar� beidsmarkedet. Det synes jeg harmonerer d�rlig med sig� nalene om �kende ledighet og d�rlig ordretilgang i bygg� og anleggssektoren. Det er f� satsinger som er s� godt fordelt utover i landet, og som dermed ogs� virker s� positivt inn p� det lokale n�ringslivs virksomhet p� de forskjellige stedene. Ogs� disse forholdene burde v�re sterke grunner for � gjennomf�re planen, slik et samlet storting vedtok i 1997. Jeg vil ogs� tilf�ye at det m� v�re i alles interesse at de pengene som bevilges til eldresatsingen, blir brukt til en bedring av de eldres situasjon og ikke til noe annet. Ingen er tjent med at vi f�r en gjentakelse av diskusjonen som oppsto i etterkant av den s�kalte eldremilliarden. I arbeidet med �rets budsjettinnstilling har vi f�tt man� ge innspill fra forskjellige organisasjoner og brukergrup� per. De aller fleste har tatt opp sp�rsm�let vedr�rende egenandeler. Benevnelsen �skatt p� sykdom� blir stadig oftere brukt av dem som m� bruke varer og tjenester som er belagt med egenandeler, for � kunne fungere i det dag� lige. Jeg forst�r godt disse argumentene, og jeg ser klart at det er behov for en omfattende gjennomgang av hvor� dan ordningen med egenandeler fungerer. Problemet er at de forskjellige typer egenandeler blir sett isolert. Dette medf�rer at de som m� ha mye medisiner, behandling og hjelp, blir p�f�rt en meget stor egenbetaling, som ofte m� betales av en liten inntekt. Jeg er ikke imot ordningen med egenandeler, men det m� ikke v�re slik at de med de st�rste hjelpebehov og de minste inntektene, skal bi� dra med den st�rste andelen av sin inntekt til fellesska� pet. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er behov for en gjennomgang av hvordan de samlede utgifter til egen� andeler i helse� og omsorgssektoren virker �konomisk for de brukere som trenger varer og tjenester som er be� lagt med egenandeler. Vi mener at en slik gjennomgang er n�dvendig f�r det eventuelt blir foretatt nye �kninger av egenandelene eller ordningen blir utvidet. Vi tror ogs� at det er behov for � innf�re skjermings� regler som tar hensyn til de totale kostnadene vedr�rende egenandeler i forhold til inntekt og i forhold til behov for tjenester. Jeg registrer at Arbeiderpartiets forslag om en slik omfattende gjennomgang av hvordan ordningen med egenandeler fungerer, ikke vil f� flertall i Stortinget. La meg ogs� nevne situasjonen for vertskommunene for de tidligere HVPU�institusjonene som n� ikke ser ut til � f� prisjustert det tilskuddet de f�r fra staten. Disse verts� kommunene har det til felles at et meget stort antall av dem som f�r bodde p� institusjonen, ble boende i verts� kommunen etter at institusjonen ble nedlagt. Dette inne� b�rer at disse kommunene har m�ttet bygge opp et bety� delig st�rre tjenesteapparat enn det innbyggertallet tilsier. Stortinget innf�rte det s�kalte vertskommunetilskud� det fordi disse kommunenes spesielle situasjon ikke blir ivaretatt av det generelle inntektssystemet til kommune� ne. Det var ogs� viktig at disse kommunene fikk en st�rre grad av forutsigbarhet for sin �konomi n�r de skulle p�ta seg denne store og viktige jobben som staten p�la dem. Det sier seg selv at vertskommunene nesten uavkortet m� bruke dette tilskuddet til � bemanne tjenesteapparatet for � ivareta denne store oppgaven. Med �rets l�nnsoppgj�r betyr dette at de 33 kommu� nene det gjelder, m� kutte ca. 40 mill. kr i sine budsjetter dersom tilskuddet ikke blir prisjustert. Dette kommer p� toppen av den innstramming alle kommunene m� igjen� nom som f�lge av budsjettforliket og det vedtatte stats� budsjett. Disse kommunene sier at denne forserte nedtrappin� gen av vertskommunetilskuddet vil m�tte f� konsekven� ser for tjenestetilbudet i kommunene. Med det store an� tall funksjonshemmede som bor i disse kommunene, er de ekstra s�rbare ved slike uforutsette kutt. Jeg m� igjen minne om at vertskommunetilskuddet ble innf�rt for � f� disse kommunene p� niv� med andre kommuner. Derfor blir det feil n�r andre tilskudd som alle kommunene skal ha, f.eks. de �remerkede midlene som er knyttet til kapit� tel 6A i sosialtjenesteloven, blir blandet inn i diskusjonen om prisjustering av vertskommunetilskuddet. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1166 Etter at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og H�yre kom i stand, har vi bl.a. f�tt h�re fra disse partiene at dette er et godt budsjett for kommunene og deres innbyggere. Kommunene p� sin side rapporterer om de st�rste budsjettproblemene p� mange �r. Ja, noen kommuner hevder at de snart m� begynne � kutte i forhold til lovp� lagte oppgaver. Jeg g�r ut fra at regjeringspartiene har f�tt mange slike henvendelser, ikke minst fra �sine� ord� f�rere rundt om i landet. Denne utviklingen harmonerer d�rlig med Voksen�serkl�ringen, hvor det bl.a. heter : �En sentrumsregjering vil rette opp det misforhold det lenge har v�rt mellom de oppgaver kommunene er p�lagt og de �konomiske betingelser om er gitt.� Hva er s� resultatet av den situasjonen som kommune� ne n� st�r oppe i? Jo, kommunene m� �ke avgiftene, de m� �ke barnehagebetalingen, de m� �ke egenbetalingen osv., og det m� de gj�re til det maksimale for � makte oppgavene overfor sine innbyggere. Og da er mitt sp�rs� m�l: Er ikke dette en skatte�kning for innbyggerne? Er det ikke en skatte�kning i dette budsjettet i realiteten? Det er utvilsomt de med de laveste inntektene og med de st�rste hjelpebehovene som rammes hardest i denne situ� asjonen. Sonja Irene Sj�li (H): Trygghet for et godt helsetil� bud n�r vi trenger det, er selve grunnstenen i velferds� samfunnet. Men denne grunnstenen har store sprekker, som flere ogs� har v�rt inne p� i dag. Pr. 1. august stod over 300 000 mennesker i behandlingsk�, n�rmere 35 000 garantipasienter venter p� behandling, antall ga� rantibrudd er 12 500 og 9 650 er brudd p� trem�neders� garantien -- det gjelder med andre ord alvorlige syke mennesker. Dette synliggj�r et helsevesen som ikke gir trygghet for behandling n�r vi trenger det. Situasjonen er prek�r ved mange sykehus. Det er en opplevelse av knapphet p� �konomiske ressurser og per� sonell, og det er synliggjort d�rlig organisering og ledel� se. Men det skjer ogs� sv�rt mye positivt i helsevesenet. Faglig sett er v�rt helsevesen blant de beste. Flere enn noen gang f�r behandling, og helsepersonellet gj�r s� godt de kan innenfor et tungrodd og ineffektivt system. Problemene i helsevesenet kan ikke l�ses med penger alene. Det trengs gjennomgripende reformer p� flere om� r�der. Folk er lei av krangelen om hvem som har ansvar. Folk er lei av ansvarsfraskrivelsen og svarteperspillet mellom forvaltningsniv�ene. Det er misforst�tt lokalde� mokrati n�r ansvarsoppsplitting og ansvarspulverisering i helsevesenet f�rer til kaotiske tilstander og uverdige forhold. Begrensede midler vil alltid v�re en knapphetsfaktor. Vi kan ikke bevilge oss ut av problemene i Helse�Norge, men vi kan organisere helsevesenet slik at vi f�r mer ut av ressursene. H�yre har i �revis v�rt p�drivere i utvik� ling av nye virkemidler, som innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg, ventetidsgarantier og pasientrettighe� ter. I sv�rt mange saker har H�yre klart � trekke Regjerin� gen og Arbeiderpartiet i riktig retning. Men det g�r sakte, jeg skulle �nske at Regjeringen kunne skynde seg litt mindre langsomt. Det er selvsagt ikke lett med Senter� partiet som bremsekloss. For Kristelig Folkeparti stod sammen med H�yre om flere saker f�r de kom i regje� ring, som de n� har g�tt bort fra fordi Senterpartiet er imot. Det er forslag som kunne ha bidratt i positiv ret� ning. En del av de nye virkemidlene som er gjennomf�rt, m� videreutvikles hvis de skal f� full effekt. En naturlig konsekvens av disse forandringene er at sykehusene organiserer seg annerledes enn f�r. Det nes� te naturlige skritt er � �pne helsemarkedet for flere ak� t�rer. N�r de politiske prioriteringer i helsesektoren, funksjonsfordelingen mellom sykehusene, kontroll� systemer for kvaliteten p� tjenestene og den offentlige finansieringen er p� plass, er det mindre viktig hvem som eier og driver sykehusene. Private akt�rer m� f� slippe til n�r det gjelder utbygging og drift av sykehus. Konkurranse om � f� til kostnadseffektive helsetjenes� ter av god kvalitet til det offentlige vil tjene b�de pasi� entene og samfunnet. Sykehusene m� f� st�rre frihet, slik at de kan ledes p� en profesjonell m�te. Vi m� v�re mer opptatt av � fristille de offentlige sykehusene enn � begrense de private. Dersom vi ikke gjennomf�rer systemendringer i helse� vesenet, er jeg redd resultatet blir en todeling av helseve� senet, hvor de som har r�d til � betale for private helsetje� nester, gj�r det, enten i Norge eller i utlandet. Det er fare for det offentlige tilbudet og de overordnede prinsipper i helsepolitikken, fordi det offentlige ikke greier konkur� ransen. For det er ikke lenger et sp�rsm�l om vi �nsker konkurranse og flere private akt�rer i helsevesenet. Kon� kurransen er der. Den systemkonservatisme som enkelte besverger seg til, truer velferden. Konkurranse gir mer velferd, fordi vi f�r utnyttet ressursene p� en bedre m�te. Vi f�r frigjort ressurser til � skape enda mer velferd og gi enda flere behandling. Tiden arbeider for H�yres l�sninger, slik den har gjort n�r det gjelder innsatsbasert finansiering, fritt sykehus� valg, pasientrettigheter og behandlingsgarantier. Akers� hus fylkesting har n� vedtatt, etter initiativ fra H�yre, � unders�ke mulighetene for privat utbygging av nytt Follo� sykehus og utleie til fylkeskommunen. Det vil �ke kapa� siteten og tilbudet til befolkningen i Akershus raskere. H�yre er tilfreds med at det n� skal vurderes reetable� ring av legeutdanning p� Sentralsykehuset i Akershus, og at Regjeringen allerede i forbindelse med budsjettet for �r 2000 skal utrede de budsjettmessige konsekvenser. Behovet for flere leger i denne regionen er �kende p� grunn av stor befolkningstilvekst og en sterk �kning i an� tall eldre. Verdighet, livskvalitet og selvstendighet i alderdom� men og en best mulig kvalitet i eldreomsorgen er et av H�yres fremste m�l. Konkurranseutsetting og privat ut� bygging og drift av pleie� og omsorgstjenester er et vik� tig virkemiddel. Kombinert med offentlig ansvar gjen� nom finansiering og fritt brukervalg vil eldre og funk� sjonshemmede f� en st�rre innflytelse over hvem som skal yte tjenestene, og p� kvaliteten. Det vil bli et mang� fold av tilbud tilpasset den enkeltes behov. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1167 Det viktigste er selvf�lgelig ikke at eldreomsorgen blir utsatt for privat konkurranse, slik representanten Ballo later til � tro, men at eldre f�r et best mulig tilbud n�r de trenger det. Det vil frigj�re midler til bedre og flere tje� nester, som vil ivareta selvstendighet og verdighet og gi st�rre valgfrihet og medbestemmelse. Noen hevder at det er umoralsk med konkurranse i helse� og sosialsektoren. Det er det selvsagt ikke. Men det er umoralsk og uetisk � ikke utnytte samfunnets res� surser p� en best mulig m�te til beste for dem som tren� ger det mest. I den offentlige tannhelsetjenesten, spesielt i distrikte� ne, er det betydelige og alvorlige rekrutterings� og stabi� litetsproblemer. I tillegg til utredningen som er satt i gang om tannlegeutdanning i Troms�, haster det med strakstiltak. Fylkeskommunene m� oppfordres til � ta i bruk flere stillingstyper for tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Vi tror fleksible l�sninger som kan bidra til � �ke rekrutteringen og skape st�rre stabilitet n�r det gjelder tannleger ute i distriktene, m� til. Det er viktig med en god politikk for helsetjenesten, men ikke minst er det viktig med en god politikk for helsen. Det er stor interesse for verdidebatt blant folk flest, og det b�r f� virkninger p� de helsefremmende, forebyggen� de og rehabiliterende perspektivene for hvordan vi skal utvikle samfunnet. Det er et hovedm�l � ha s� f� pasien� ter som mulig. Det inneb�rer � bruke politiske virkemid� ler som styrker det personlige ansvaret, og som styrker de omr�der som fellesskapet skal ha ansvaret for. I 1977 lanserte den amerikanske samfunnsforsker Wildavsky den s�kalte 10�90�regelen, at helsetjenesten bestemmer bare 10 pst. av befolkningens helse, mens resten, alts� 90 pst., bestemmes av forhold utenfor helsetjenesten som samfunnsforhold, levevilk�r og livsstil. Derfor m� vi bruke politiske virkemidler for � utjevne livskvalitet, hel� se, sykdom og tidlig d�d i tillegg til virkemidler som styrker det personlige ansvaret og den enkeltes ansvar. Jeg er derfor glad for og ser frem til helseministerens be� budede redegj�relse om folkehelsen til v�ren. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og den viktigste �rsak til tapte leve�r. 750 kvinner d�r �r� lig av denne kreftformen. Utvidelse av tilbudet om mam� mografiscreening er et viktig forebyggende tiltak for � oppdage kreften tidlig slik at flere kvinner overlever. H�yre er sv�rt tilfreds med � ha oppn�dd flertall for �kte bevilgninger til dette omr�det, slik at det kan utvides til � omfatte ytterligere to fylker. Arbeidet med � forebygge u�nskede svangerskap m� ogs� intensiveres, b�de ved helsestasjonene og i skolene, slik at det n�r ungdommen. H�yre vil n� ha en fortgang i arbeidet med � f� eta� blert et nasjonalt medisinskhistorisk museum i lokalene p� Rikshospitalet. Og dette skal ikke v�re noe d�dt mu� seum med lagring av d�de ting, det skal v�re et levende museum som skal brukes nettopp til folkeopplysning og til � styrke forst�elsen for forebyggende og helsefrem� mende arbeid. En viktig oppgave for det offentlige er � s�rge for et sosialt og �konomisk sikkerhetsnett for dem som av uli� ke grunner faller utenfor og trenger hjelp. Men det m� v�re like viktig for det offentlige � forhindre at folk gj�� res til klienter av velferdssamfunnet. Skatte� og avgifts� politikken spiller i h�yeste grad en rolle i fordelings� og velferdspolitikken. H�yre vil gi flere mulighet til � fors�rge seg selv ved egen inntekt. Form�let med overgangsst�naden for forel� dre som har aleneansvar for sm� barn, er � sikre inntekt og samtidig gi hjelp til selvhjelp slik at de blir i stand til � fors�rge seg selv ved eget arbeid etter en overgangsperi� ode. Det m� legges til rette for at flere enslig fors�rgere tar n�dvendig oppl�ring og inntektsgivende arbeid med selvfors�rgelse som endelig m�l. En tettere oppf�lging av den enkelte vil gi st�rre mulighet for � kombinere del� tagelse i arbeidslivet med omsorgsansvar. Et stort antall sm�barnsforeldre tar i dag utdanning, og de fleste finansierer utdanningen ved l�n i Statens l� nekasse. Det kan derfor synes urettferdig og tilfeldig at sivilstand under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning p� hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale l�n i en lang periode etter endt utdanning. H�yre mener derfor at utdanningsst�naden til enslige b�r avvikles. H�yre er tilfreds med � ha vunnet fram med flere vik� tige helse� og sosialpolitiske saker ved dette budsjettet -- tiltak som vil bidra til flere tilbud til dem som trenger det mest, tiltak som viser at H�yre i prioriteringen setter det viktigste f�rst. Reidun Gravdahl (A): Arbeiderpartiet vil vektleg� ge at alle skal ha et godt og likeverdig tilbud om behand� ling og pleie� og omsorgstjenester, uansett st�rrelsen p� lommeboka eller hvor i landet en bor. Effektivitet og likeverdighet sikres best gjennom et offentlig helsevesen. Det er n�dvendig � utvikle bedre samarbeid og funksjonsfordeling i helseregionene og � f� til bedre organisering av sykehusene. Arbeiderpartiet mener at utsettelsen av eldrereformen er betenkelig. V�ren 1997 ble det etter forslag fra Arbei� derpartiet inng�tt �eldreforlik� med oppslutning fra alle partier. N� l�per Bondevik�regjeringen, sammen med sine st�ttespillere fra H�yre og Fremskrittspartiet, fra l�f� tene og utsetter gjennomf�ringen i to �r. Ogs� andre svake grupper sviktes. De som tjener mindre enn 57 600 kr, vil fra neste �r ikke f� sykepenger fra folketrygden om de blir syke. Har man tenkt gjen� nom hva det betyr for den enkelte? Og dette blir foresl�tt av en sosialminister som har sagt mange, mange ganger at hun s�rlig vil gj�re noe nettopp for de svakeste grup� pene. Etterlattepensjonen har ikke blitt ivaretatt etter inten� sjonene i behandlingen av velferdsmeldingen, der et fler� tall best�ende av Arbeiderpartiet og H�yre sa at etterlatte� pensjonen skulle utformes slik at den skulle motivere til selvfors�rging, men at det burde v�re en form for alders� gradering. Derfor er den foresl�tte lovendringen vedtatt sendt tilbake igjen til Regjeringen. Enslige fors�rgere har st�nadsordninger som skal gj�� re dem i stand til selvfors�rging. Oppf�lgingsordningen 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1168 med en person som selv er enslig fors�rger, som kontakt� person har fungert fra 1. januar i �r. Denne ordningen m� evalueres n�r det gjelder b�de resultatene og de �ko� nomiske sidene ved den. Mange enslige fors�rgere har behov for utdanning for � bli i stand til selvfors�rging. Hvis de blir samboere mens de er i et utdanningsl�p, vil de miste utdannings� st�tten etter de nye reglene. Dette mener vi i Arbeider� partiet er uheldig, og v�rt forslag er at de skal beholde denne st�tten til utdanningsforl�pet er fullf�rt. Stortinget har vedtatt at psykiatrien skal f� et l�ft. Den gang St.meld. nr. 25 for 1996�97, �penhet og helhet -- Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, ble behand� let, var det tverrpolitisk enighet om at det skulle satses mer p� denne fors�mte gruppen, og Stortinget vedtok en �konomisk forpliktende opptrappingsplan i denne be� handlingen. Valgerd Svarstad Haugland var sv�rt kritisk mot Regjeringen i debatten. N� har Kristelig Folkeparti kommet i posisjon og er sv�rt forsiktig med satsingen i budsjettet for neste �r. Det er tydeligvis flere som n� har innsett at mange av de utfordringene vi har innenfor psykia� trien, krever tid til oppbygging og ikke minst mulighet til � skaffe nok personell. Vi ble derfor overrasket da helseministeren p� TV i g�r kveld sa at etter 15 �rs fors�mmelse hadde han n� f�tt Stortinget med p� � bygge opp sterkavdelinger. Da Reit� gjerdet ble nedlagt, ble det vedtatt � bygge opp sterk� avdelinger i hvert fylke, men man kan reise sp�rsm�let om uenighet i fagmilj�ene har f�rt til at det allikevel har blitt opprettet for f� plasser. Jeg vil sp�rre helseministe� ren om det er slik at alle tilgjengelige plasser er utnyttet, og om ferdig behandlede pasienter blir utskrevet. Det krever ogs� ressurser, t�lmodighet og mot til � ta politiske belastninger � utvikle samarbeid mellom be� handlingsniv�ene og de etater som skal bidra til at men� nesker med psykiske lidelser blir fanget opp og f�r tidlig hjelp og god rehabilitering. Budsjettforliket mellom Regjeringen, H�yre og Frem� skrittspartiet medf�rte en reduksjon p� 100 mill. kr for Arbeidsmarkedsetaten. Helseministeren har forsikret oss om at satsingen p� arbeidstilbud til mennesker med psykiske lidelser skal ivaretas. Vi f�r h�pe at det er rik� tig, for disse stiller sv�rt svakt p� arbeidsmarkedet. Ar� beidsmarkedsbedrifter og ASVO kan v�re mulige ar� beidsplasser for noen, men det kreves oppl�ring av st�t� tepersonell og arbeidsledelse. Og vi vet lite om hvordan n�v�rende regelverk fungerer overfor denne gruppen. Presidenten: Den vedtatte tiden for formiddagsm�tet er straks ute, og presidenten foresl�r at m�tet heves n�. -- Det anses vedtatt. Nytt m�te settes kl. 17.00. M�tet hevet kl. 16.00. Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1169 M�te mandag den 14. desember kl. 17 President: G u n n a r B r e i m o D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 33) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeomr�de 15, Sosial� og helsedepartementet, og rammeomr�de 16, Folke� trygden (Budsjett�innst. S. nr. 11 (1998�99), jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1998�99)) Einar Olav Skogholt (A): 1. desember d.�. hadde Stortinget en omfattende debatt om forslaget til hand� lingsplan for redusert bruk av rusmiddel. Jeg er glad for at statsbudsjettet for 1999 inneb�rer en �kt satsing p� forebyggende arbeid, ettervern mv. P� ett omr�de, metadonbehandling, skulle jeg �nske komiteflertallet ville bevilge mer penger. Arbeiderparti� et f�r dessverre ikke flertall for sitt forslag om � �ke be� vilgningen med 10 mill. kr. At vi ikke f�r flertall for det� te forslaget, m� budsjettforliket b�re ansvaret for. Vi vil i innev�rende �r f� flere overdosed�dsfall enn noen gang tidligere, og det haster med � f� etablert et landsomfat� tende tilbud om metadonassistert behandling. I den senere tiden har det v�rt en del innspill om � f� selge �l p� bensinstasjonene. Jeg har registrert at det er forskjellige holdninger til dette sp�rsm�let i Regjeringen. Etter det jeg forst�r, g�r N�ringsdepartementet og Admi� nistrasjonsdepartementet inn for � tillate salg av �l p� bensinstasjonene. Vil statsr�den i Sosialdepartementet slutte seg til en slik konklusjon eller tilsidesette r�dene fra sine regjeringskolleger? Etter at statsbudsjettforslaget ble kjent, har vi kunnet registrere innspill om at en lang rekke sykehus vil f� me� get store �konomiske problemer neste �r. Selv om stor� tingsflertallet i dag vedtar � �ke refusjonsandelen for inn� satsstyrt finansiering i sykehusene til 50 pst. fra 1. januar 1999, vil mange sykehus allikevel ha betydelige �kono� miske problemer. Jeg er klar over at mange hevder at fylkeskommunene prioriterer feil. Men mange fylkeskommuner har i en �r� rekke m�ttet nedprioritere bevilgningene til bl.a. kultur� tiltak og investeringer i fylkesvegnettet, som mange ste� der er i en elendig forfatning, for � kunne gi innbyggerne en best mulig helsetjeneste. Det er beklagelig om vi f�r en situasjon ved v�re sykehus som vil inneb�re lengre ventetid p� behandling og flere brudd p� ventelistegaran� tien. F�r valget i 1997 var alle partier enige om � prioritere eldre og helse. To viktige forutsetninger for � lykkes med denne satsingen er �kte �konomiske ressurser og mange flere helsearbeidere. Vi mangler leger og tannle� ger. I kommunene er det i tillegg stor mangel p� kvalifi� sert helsepersonell, s� som sykepleiere og hjelpepleiere. Norsk Sykepleierforbund har oppgitt at det finnes ca. 10 000 sykepleiere som ikke utf�rer sykepleiertjeneste. B�de arbeids� og l�nnsforhold er en viktig �rsak til at vi har en slik situasjon. Jeg har aldri skj�nt at det skal v�re s� stor forskjell p� avl�nning av personer med h�yere ut� danning. Hvorfor prioriterer vi ikke utdanning og arbeid innen helsesektoren like sterkt som i f.eks. teknisk sek� tor? Det kan da ikke v�re viktigere � bygge broer og veg� er enn � gi syke og gamle best mulig behandling og om� sorg. Ved sykehuset p� Svalbard har jeg registrert at det har v�rt debatt om den kirurgiske beredskapen. Jeg er derfor glad for at en samlet komite ber Regjeringen ved fram� leggelse av statsbudsjettet for �r 2000 � gi tilbakemel� ding til Stortinget om hvordan dagens kirurgiske bered� skap ved Longyearbyen Sykehus fungerer. Jeg beklager at stortingsflertallet verken vil pris� og l�nnsjustere vertskommunetilskuddet ved �rets budsjett� behandling eller slutte seg til en anmodning om at dette blir gjort i revidert nasjonalbudsjett for 1999. Vi har mange kommuner som hadde store PU�institu� sjoner, som n� er nedbygd. Den �konomiske situasjonen i kommunene kan medf�re at vi f�r en reversering av 1991�reformen p� dette omr�det. Stortinget behandlet 2. april i �r innstilling om resulta� ter og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede. I den debatten tok jeg opp forslaget til Norges Handikapforbunds Ungdom om etablering av IT�studier for funksjonshemmede ved H�gskolen i Hed� mark. Denne saken har versert i Sosialdepartementet og Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet i flere �r. Jeg hadde forventet at denne saken var tatt med i budsjettforslaget for 1999. Kan sosialministeren gi sig� naler om n�r denne saken vil bli realitetsbehandlet i Regjeringen? �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Tross enighet om et stramt budsjett har det v�rt mulig � prioritere mid� ler til helse og sosiale tiltak. Komiteen har gitt sin tilslut� ning til Regjeringens satsingsomr�der innen eldreom� sorg, psykiatri og kreftomsorg. Gruppen av eldre over 80 �r vokser raskt, og det has� ter med � etablere gode og fleksible l�sninger tilpasset deres behov. Dersom kommunene av ulike grunner ikke makter � holde tidsplanen for investeringer, mener Kriste� lig Folkeparti det er riktig � gi investeringsst�tte i ytterli� gere to �r. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at skj�nns� midlene til eldreomsorg er �kt vesentlig i neste �rs bud� sjett. Ogs� vi er opptatt av at midlene brukes innen el� dresatsingen. De fleste pensjonister er heldigvis friske og aktive. For disse er det av stor betydning at grunnbel�pet �kte med 5,75 pst. i v�r, og at s�rfradraget n� blir hevet til 17 640 kr. Minstepensjonistene fikk et �konomisk l�ft i v�r. Regjeringen har som m�l � hjelpe dem som har minst, men hvem er den svakeste gruppen? Jeg er glad for at det kommer en stortingsmelding om levek�r til neste �r. Personlig tror jeg at mange unge ikke Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden Trykt 11/1 1999 1998 1170 sk�rer s� h�yt. �kende vold, grov vold, rusproblemer, mange overdosed�dsfall blant unge, det at flere opplever seg som tapere og stadig flere savner voksenkontakt, er signaler vi tar p� alvor. Handlingsplanen for redusert bruk av rusmidler inne� holder mange gode forebyggende tiltak som kan hindre en slik negativ utvikling. Familie og n�rmilj� er avgj�r� ende for en trygg oppvekst. Faller noen utenfor, finnes ulike tiltak. Og disse m� pr�ves f�r en til slutt velger metadonassistert rehabilite� ring. Kristelig Folkeparti er enig i at tilbudet skal bli landsomfattende, da dette ikke lenger er noe hovedstads� problem. Regjeringen viser vilje til � forebygge. Ved � gi 5 mill. kr ekstra til Statens ern�ringsr�d og 3 mill kr til Tobakksskader�det kan en fokusere p� hva kosthold og r�ykfrihet betyr for folkehelsen, spesielt kreft. Jeg er glad for at en samlet komite vil forsere utbyg� ging av mammografiscreeningen med to ekstra fylker. Pr�veprosjektene viser en oppm�teprosent p� nesten 80. Kvinnene venter p� tilbudet. Som saksordf�rer for psykiatrikapitlene viser jeg til stor enighet ogs� her. Rekruttering og videreutdanning av helsepersonell er viktige faktorer for � lykkes. Det skal satses mer p� distriktspsykiatriske sentre og botilbud i hjemkommunen. Bygging av omsorgsboliger skal fi� nansieres etter samme modell som i eldreomsorgen -- 175 000 kr i tilskudd pr. bolig og �rlig refusjon av renter og avdrag. For � forebygge p� dette feltet satses det p� styrking av fritidstilbud, arbeid, st�ttekontakt og helsestasjoner. Spiseforstyrrelser er et voksende problem, som det forskes p� ved Statens senter for barne� og ungdoms� psykiatri, og Modum Bad utvider sitt behandlingstilbud p� dette feltet. Lidelser i ledd og muskler kan kanskje reduseres ved at flere n� f�r mulighet til behandlingsreiser til varmere klima. Ryggplager er ikke lett � forebygge, om en ser p� tall til sykepenger og antall uf�re. N� skal det opprettes et nasjonalt kompetansenettverk for rygglidelser. At dette omr�det ikke har hatt h�y prestisje, vises ved at det ikke finnes �n professor ved noen av v�re medisinske fakulte� ter innen dette omr�det. Etableringen er en god start. En kommentar til at innsatsstyrt finansiering er �kt til 50 pst.: Jeg mener vi m� ile langsomt. Ikke alle sykehus er i stand til � �ke kapasiteten. Sentralsykehuset i mitt eget fylke har arealmangel, andre har mangel p� kvalifi� sert personell. I budsjettet satses det p� rekrutteringstil� tak, spesielt i utkantstr�k. I og med at fastlegereformen utsettes med ett �r, kan tiden brukes til dette. Signe �ye (A): Jeg har med interesse lyttet til debat� ten i dag. Alle b�r v�re enige om at kommunene vil f� en meget stram �konomi til neste �r, og at dette ogs� vil g� ut over de eldre og de syke. Derfor er det forbausende at viljen til � gj�re noe fra regjeringspartiene, H�yre og Fremskrittspartiet, som har flertallsinnstillingen, ikke er til stede. Regjeringspartiene klamrer seg til h�pet om at renten skal g� ned, og at kommunene p� den m�ten skal f� mer penger. Men hittil har det bare v�rt en stigende rente, og lokalpolitikerne blir stadig mer frustrert over sine kutte� tiltak i et valg�r. Eldreplanen utsettes. Pengene blir brukt p� andre omr�der, som prioriteres h�yere enn eldre. Kommunalministeren tr�ster seg med at det er store forskjeller ute i Kommune�Norge, og at noen har bra �konomi. Arbeiderpartiet pr�vde � f� flertall for 1 milli� ard kr mer til kommunene i tillegg til en omfordeling av 1 milliard kr mellom de fattige og de rike kommunene og fylkeskommunene. Dette ville hjulpet noe. Men det fikk vi ikke flertall for. Arbeiderpartiet er glad for at en enstemmig komite har bevilget mer penger til mammografiscreening enn Regjeringen foreslo, og at fire nye fylker kan f� starte opp, slik forutsetningene var da arbeiderpartiregjeringen innf�rte dette i 1994. �stfold fylke har i fylkestinget for� rige uke vedtatt � s�ke om � komme med til neste �r. Det vil gi 11 000 kvinner i �stfold i alderen 50�69 �r mulig� het for f�rstegangsscreening. Blant disse vil ca. 70 nye krefttilfeller oppdages. Jeg h�per for disse kvinnenes skyld at det n� er �stfolds tur til � komme med i prosjek� tet. Sosialministeren var tidligere aktiv med i debatten om �kte forskjeller mellom folk. Det var ikke s� rart. Det som er rart, er at dette sosialbudsjettet, bygd opp fra bun� nen av av den samme ministeren, vil �ke forskjellene yt� terligere. De som har minst, skal f� enda mindre, og de rikeste skal f� mer. Store skattelettelser til de rikeste, mens 200 000 -- for det meste kvinner -- blir fratatt syke� pengene sine, er sm�lig og ganske utrolig fra en sosialmi� nister som tidligere gikk s� h�yt ut p� banen n�r det gjaldt Forskjells�Norge. Ogs� de enslige fors�rgerne, som sosialministeren var s� bekymret for, og som n� er under utdanning eller kvalifisering til arbeid, st�r i fare for � miste sine kvalifiseringstilbud fordi niv�et for ar� beidsmarkedstiltak til neste �r er redusert s� sterkt at det kun vil v�re de som har garanti, som kommer i betrakt� ning. De enslige fors�rgerne har ingen slik garanti. Antallet nye uf�retrygdede �kte betydelig i fjor. Det bekymrer oss i Arbeiderpartiet. Vi mener at vi m� satse sterkere b�de p� ASVO�plasser, arbeidsmarkedsbedrift� ene og l�nnstilskudd for dem som av ulike grunner har problemer p� det vanlige arbeidsmarkedet. Dette gjelder ikke minst for de psykiatriske pasientene. Det vil dem� me opp for at stadig flere havner p� uf�retrygd. Vi vet at ca. 16 000 personer rammes av hjerneslag hvert �r. Det er mange. Jeg er glad for at en enstemmig komite har pekt p� det interessante samarbeidstiltaket mellom �stfold fylke og H�gskolen i �stfold om � starte opp en tverrfaglig videreutdanning for behand� ling av slagpasienter. Jeg h�per at dette kommer i gang i 1999. Til slutt: Bondevik�regjeringen mener at bevilgninge� ne for neste �r vil gi en aktivitets�kning ved sykehusene, og at dette er tidenes beste helsesatsing. Det er ikke rik� tig i alle fylker. For �stfold vil bevilgningene for neste �r gi 4 000 f�rre behandlede pasienter, ikke flere. Det Forhandlinger i Stortinget nr. 80 Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden S 1998�99 1998 1171 (�ye) skjer etter omfattende omorganisering, effektivisering og samling av akuttberedskap, som har gitt st�rre aktivitet de siste �rene. Men til neste �r har fylket ikke de egenan� delene man trenger, og m� tilbake til 1995�niv� igjen. Ventelistene, som n�rmer seg 20 000, vil �ke ytterligere. Et flertall i fylkestinget, med unntak av H�yre, Venstre og Fremskrittspartiet, vil ikke v�re med p� � senke be� handlingskapasiteten for � f� budsjettet i balanse. De 50 mill. kr som mangler, utl�ser ogs� 50 mill. kr fra sta� tens side. Jeg er enig med helseministeren i at det n� er riktig � avvente budsjettbehandlingen i fylkene. Siste ordet i denne saken er neppe sagt, men jeg er enig i at det er n�dvendig � f� synliggjort fylkets d�rlige �konomi. Dag Terje Andersen (A): De to rammeomr�dene som vi diskuterer her i dag, er typiske omr�der der det er lett � drive med svartmaling n�r en beskriver problemer, hvis en vil det. De er fulle av enkeltsaker, enkeltmennes� ker som kanskje ikke f�r den hjelp vi skulle �nske de kunne f�, og det er lett for opposisjonen, hvis en vil, � peke p� statsr�dene og si at her har dere et ansvar. Det kan v�re fristende for opposisjonen � tiln�rme seg den� ne sektoren med svartmaling eller med overbud, og jeg mener det var det den dav�rende opposisjonen, n�v�ren� de posisjon, bedrev tida med i forrige periode. S�nn sett skal jeg pr�ve � bidra til at det i hvert fall kommer noe godt ut av regjeringsskiftet, nemlig at vi f�r en mer an� svarlig opposisjon her i landet. Til tross for manglene, som er lett for oss � peke p�, vil det v�re s�nn ogs� til neste �r at vi har en helsesektor som til tross for de mangler den har, er blant de beste i verden, og som f�rst og fremst er organisert p� en s�nn m�te at alle f�r et godt tilbud og et likeverdig tilbud. P� sosialsektoren vil vi ogs� til neste �r s�rge for en utjam� ningspolitikk som for de aller, aller fleste lands del ligger langt tilbake for det vi kan vise til her i landet. Derfor blir det et felles ansvar og en felles oppgave for opposi� sjonen og posisjonen � f�lge opp de gode planene som er vedtatt, stort sett enstemmig, i Stortinget -- noen etter forslag fra v�r regjering, noen etter forslag fra den sitten� de regjering. Det er alts� et felles ansvar � s�rge for oppf�lging p� de omr�dene, fordi vi skal ta s� store l�ft. Vi skal ta store l�ft i kreftomsorgen. Vi skal ta veldig store l�ft i psykia� trien, der har vi de st�rste �konomiske uttellingene i framtida, og vi skal ta store l�ft n�r det gjelder fastlege� ordningen, og n�r det gjelder eldrereformen. Det er skuf� fende at noen av de reformene blir skj�vet p�, fordi det har v�rt s� bred enighet om dem, og fordi vi burde kunne v�re enige om, for kanskje ogs� i noen grad � �ke re� spekten for det arbeid som gj�res her i huset, at vedtatte reformer og vedtatte programmer skal f�lges opp. Spesi� elt skuffende er selvf�lgelig svikten i eldrereformen, en reform som alle partier kj�rte p� i valgkampen, som vi alle pekte p� var noe av det viktigste vi skulle satse p�, som vi skulle prioritere penger til. N� blir det alts� en re� duksjon med 2 100 plasser. S� pr�ver sosialministeren � gjemme seg i skj�rtene til kommunene og skylde p� kommunene og manglende planlegging. Men det er jo ikke det som er tilfellet. Al� lerede i innstillingen i 1997 stod det klart at hvis noen kommuner ikke rakk � gjennomf�re planen i de fire �ra, skulle det v�re mulig � forlenge perioden noe. Det er ikke det dette g�r ut p�. Det er Regjeringen som foresl�r � bygge 2 100 plasser f�rre enn framdriftsplanen skulle tilsi, og det hadde v�rt �rligere � innr�mme det enn � skylde p� kommunene. S� ser vi at fordelingspolitikken, hvis vi kan kalle det det, n� gj�r at det blir mer skatt p� sykdom gjennom de �kte egenandeler som kommer, for � innfri andre m�l. I den samme retningen g�r sykel�nnen. Statsr�d Kleppa sa den 11. januar i �r at i hennes statsr�dstid var det helt uaktuelt � svekke sykel�nnsordningen. Det var i januar i �r, men det l�ftet var ikke mye verdt. Ogs� der er det de svakeste som skal rammes. De som har inntekt under 57 000 kr, skal alts� ikke f� rett til sykepenger. Det betyr bl.a. et gedigent brudd med den arbeidslinja som det ogs� har v�rt enighet om, at vi skulle pr�ve � legge til rette for at de som har en restarbeidsevne, skal ha mulighet til � delta i arbeidslivet. Men det betyr selvf�lgelig f�rst og fremst at de mange som har en deltidsjobb, og som har sm� inntekter, er de som skal v�re med og betale utgifte� ne til l�fter p� andre sektorer. I tillegg kommer at det er de fattigste, de som har minst i landet, som ogs� blir rammet hardest av den ut� viklingen vi har sett i forbindelse med renten. Det er de som har gjeld og som er i etableringsfasen, som betaler dyrt for den unaturlige renten som vi har her i landet, som skiller seg fra andre land. Derfor er det s�nn at den fordelingspolitikken som disse partiene var opptatt av f�r de kom i regjering, g�r i stikk motsatt retning i dag i for� hold til det de sa f�r de overtok regjeringsmakten. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter. Karin Andersen (SV): F�rst til det punktet at man ikke klarer � gjennomf�re reformer som et enstemmig storting har vedtatt. Dessverre er ikke det noe nytt. Dess� verre har det v�rt slik lenge. Det betyr kanskje at mange partier i Stortinget etter hvert er n�dt til � ta innover seg at en del av reformene man vedtar, og som er bra og rik� tige, koster mer penger enn det man faktisk er villig til � skaffe til veie gjennom fordelingspolitikken og n�r inn� tektene skal skaffes. Bare som et apropos til siste taler. Grunnen til at jeg tok ordet, var at det var noen inn� legg f�r i dag som dreide seg om konkurranseutsetting p� omsorgssektoren. Det ble vist til eksempler fra Sverige. Det er ikke bare Fremskrittspartiets representanter som har v�rt p� studietur til Sverige og Danmark -- det har ogs� jeg v�rt. Erfaringene i Danmark kunne jeg si mye om, men i og med at det var kostnadene i Sverige som spesielt ble trukket fram, har jeg lyst til � si litt om det. I utgangspunktet er kostnadene i den svenske omsorgssek� toren mye h�yere enn i Norge. Der gikk det alts� inn pri� vate firmaer og fikk kostnadene ned, men til et niv� som 80 Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1172 fremdeles ligger langt over det som er vanlig p� norske sjukehjem. Det tror jeg vi m� ha med oss i bildet, slik at vi ikke sammenlikner epler og p�rer. Det er riktig at noen steder har dette blitt bra, men det er ogs� riktig at noen steder har det blitt riktig ille. Det har blitt s� ille at gamle folk har ligget og faktisk verken f�tt mat eller stell, fordi her har hensynet til det � skulle tjene penger p� en slik virksomhet blitt overordnet hen� synet til brukerne. Jeg syns man m� v�re realist n�r man skal begynne � telle kroner, og innse at det norske prisni� v�et p� disse tjenestene faktisk er lavt. Det er ikke bra, for mange steder er det for d�rlig pleiefaktor, og vi steller for d�rlig med mange av v�re gamle p� mange sjuke� hjem. � gj�re det bedre vil koste mer penger. S� til et punkt som har opptatt meg mye de siste dage� ne, og det er den skjeve fordelingen som kommer av det� te budsjettet. Et av de punktene som oppr�rer meg mest, og som rammer de fattigste, er at man ved innf�ringen av kontantst�tte ikke har skjermet sosialhjelpsmottakerne mot at de skal f� avkortet sosialhjelpen n�r de mottar kontantst�tten. Jeg kunne godt tenke meg � sp�rre sosial� ministeren, i og med at hun er her, om hun kan tenke seg � ta ordet og svare p� om dette var med i beregningen fra starten av, og om Regjeringen kan tenke seg � vurdere � forandre p� dette systemet n�r de n� skal legge fram en melding for Forskjells�Norge. For er det noe som kom� mer til virkelig � gj�re en stygg omdreining for For� skjells�Norge, er det det at man utbetaler s�pass mange tusen kroner helt uten behovspr�ving til mennesker, uan� sett hvor mye penger man har, og at de aller fattigste av oss, som m� g� og be om hjelp for � klare seg til livets opphold, ikke skal kunne f� lov til � f� disse kronene uavkortet. Det syns jeg er sm�lig. Synn�ve Konglevoll (A): Det er dramatisk n�r det til tross for at vi har f�tt ca. 1 200 nye legestillinger i Norge de siste tre �rene, likevel har v�rt en reduksjon p� seks leger i den nordnorske landsdelen. Derfor har utdan� ningskomiteen i sin budsjettinnstilling p�pekt at det er n�dvendig � gjennomf�re tiltak for � bedre legesituasjo� nen i Nord�Norge. Vi vet at � utdanne leger i landsdelen er et av de beste tiltakene som vi kan gj�re for � fylle de ledige stillingene. Det er derfor gledelig at Regjeringa fant plass til � starte utbyggingen av Regionsykehuset i Troms� i forbindelse med h�stens budsjett. Men jeg vil samtidig understreke at det ikke er noen grunn, verken for Regjeringa eller Stortinget, til � hvile p� sine laurb�r av den grunn. Uni� versitetet i Troms� satte som forutsetning da de sa ja til �kt opptak i h�st, at f�rst trengte de utbyggingen av Re� gionsykehuset i Troms�, som man n� har f�tt tilsagn til. Men b�de Regionsykehuset i Troms� og medisin� og hel� sefagbygget ved universitetet trenger videre utbygging. Dette blir ogs� understreket av et bredt flertall i undervis� ningskomiteen. Mange rundt i landet har reagert p� planene om lege� utdanning ved Sentralsykehuset i Akershus. Ogs� jeg er bekymret for at dette skal f�re til problemer med � re� kruttere fagpersonell til medisinerutdanningen i andre re� gioner. Planene om legeutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus har likevel f�tt st�tte i Stortinget, og vi har bedt om � f� saken tilbake ved neste statsbudsjett. Samtidig st�r alle partier i utdanningskomiteens innstilling sammen om � forutsette at medisinerutdanningen i Akershus ikke f�r negative konsekvenser for medisiner� utdanningen i andre deler av landet, og det er spesielt pekt p� situasjonen i Nord�Norge. En enstemmig sosial� komite fremmer ogs� forslag om at �kt opptak ved de �v� rige universitetene vurderes samtidig med vurderingen av utdanning ved SiA. N�r det gjelder tannleger, er situasjonen i Nord�Norge om mulig enda mer prek�r enn for leger. Dekningen er liten og gjennomtrekken er stor. Man er bekymret for at mange av de svenske tannlegene skal forsvinne til Sveri� ge n� n�r det legges om der p� finansieringen av tannle� ger. Med dagens utdanningskapasitet i Norge vet vi at det i �r 2015 vil mangle mellom 500 og 600 �rsverk i Norge. Det er alts� uansett behov for � �ke utdanningskapasite� ten for tannleger. Om man velger � utvide der det utdan� nes tannleger i dag, i Oslo eller Bergen, vil det uansett kreve investeringer, som til f.eks. nye bygg. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere det� te. Etter mitt syn b�r det ikke v�re tvil om at �kningen av kapasiteten b�r komme i Troms�. Jeg forventer ikke et klart og tydelig svar fra statsr�d H�ybr�ten, men jeg h�per likevel at du kan si deg enig i at tannlegeutdannin� gen i Troms� iallfall kan v�re et n�dvendig tiltak for � �ke tilgangen p� tannleger i Norge, og at du kommer til� bake til denne saken s� fort arbeidsgruppen som er satt ned, er ferdig. Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten. John I. Alvheim (Frp): La meg bare kort f� kom� mentere -- at det er gledelig � registrere Arbeiderpartiets bekymring for budsjettene ved norske sykehus. Det som er forbausende, er jo at da Arbeiderpartiet selv satt i re� gjering, h�rte vi aldri om slike bekymringer fra denne ta� lerstol. Da var det andre som var bekymret. Arbeiderpar� tiet var det ikke. Vi f�r h�pe at dette fortsetter, slik at vi kan f� st�rre ressurser til v�re sykehus. Det skal i hvert fall Fremskrittspartiet v�re med og medvirke til. Rita Tveiten (A): Psykiatrien er eit fors�mt felt. Det er eit paradoks ettersom nyare rapportar viser at kvar fjerde nordmann har, har hatt eller vil f� psykiske pro� blem. Framleis er det mange mytar knytte til psykiske li� dingar, og ofte heftar det ved eit menneske om ein har hatt bruk for profesjonell hjelp n�r sjukdom av psykisk karakter har meldt seg. Det er p� tide med ein innsats for � f� til ei haldnings� endring overfor omgrepet psykisk liding. Det kan vera Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1173 minst like belastande � verta klassifisert og stigmatisert av s�kalla friske som det er � st� utan eit tilbod som h�� ver til sjukdomen sin karakter. Tiltak nr. 1 m� vera re� spekt for pasienten, og � styrkja og ta i bruk pasientane sine eigne erfaringar. Det er ikkje vanskeleg � forst� pa� sienten si kjensle av maktesl�yse om alle reaksjonar vert m�tte med diagnoserelaterte svar. Psykiatrien treng mo� dernisering med vekt p� rett for den enkelte til � h�yra til i eit lokalsamfunn n�r det gjeld bustad, arbeid og n�d� vendig hjelpeapparat i det daglege. Eg er glad for at det kommunale tilbodet skal styr� kjast. Ordninga med st�ttekontakt treng ei massiv utbyg� ging, s�rleg for � gje st�tte til menneske med psykiske lidingar, slik at dei kan koma ut av isolasjonen. Det er rett � satsa p� det kommunale tilbodet. Men det er grunn til � minna om at dei psykiatriske sjukehusa og polikli� nikkane i dag i mange tilfelle m� skriva ut pasientar f�r dei er ferdig behandla. Det kan ta lang tid � f� plass for behandling dersom det ikkje er tale om akutt hjelp. Det er grunn til � fylgja utviklinga knytt til dei psykia� triske sjukehusa og poliklinikkane n�ye, slik at me ikkje vert st�ande i ein situasjon der tiltakskjeda overfor pasi� entane framleis er svak. Eg finn grunn til � minna om at fleire langtidsavdelingar ved dei psykiatriske sjukehusa har ein standard som kan gjera sj�lv friske og robuste personar deprimerte. Det er uverdig og direkte uansvar� leg overfor medmenneske som for ein kortare eller lengre periode treng behandling og omsut. Det trengst ei satsing no for at ikkje storparten av milli� ardane fyrst kjem brukarane til hjelp sist i planperioden. 400 mill. kr for neste �r av 24 milliardar kr p� �tte �r viser at helseministeren si utsegn i nyheitssendingar i g�r om at han no hadde f�tt Stortinget med p� ei storsatsing, var noko hol. Om han hadde sett meir inn p� det, kunna kan henda den �rlege l�yvinga, og spesielt for neste �r, ha vore vesentleg st�rre. Det hadde kome pasientane til gode. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: La meg p� tampen av denne debatten kommentera eit par utsegner og sp�rsm�l som har kome fr� Arbeidarpartiet. Fyrst til prisjusteringa av vertskommunetilskotet: Det er interessant � registrera at n�r sentrumsregjeringa inna� for eit budsjett med 9 milliardar kr i innstrammingar vel � fylgja nokre av dei tidlegare arbeidarpartiregjeringane sine forslag, er nettopp Arbeidarpartiet ute med sterkast kritikk. Eg er opptatt av vertskommunane sin situasjon. Eg nemnde i mitt innlegg ei arbeidsgruppe som vurderer kostnadene med s�rleg ressurskrevjande klientar. Den legg fram si innstilling for departementet f�r jul, og vil, som eg sa i mitt innlegg, sj� b�de p� innsatsmidlar og andre �konomiske ordningar. S� er eg oppfordra av representanten Britt Hildeng til � svara p� sp�rsm�l som gjeld grunnbel�psreguleringa i folketrygda. Ho peikte p� at Stortinget i samband med trygdeoppgjeret har bedt Regjeringa dr�fta prosedyrane for grunnbel�psreguleringa med partane. Eg kan opplysa at m�te om det skal haldast i slutten av januar. Elles merka eg meg at representanten Britt Hildeng synest � gje denne regjeringa ansvaret for tidlegare tryg� deoppgjer og p�f�lgjande underregulering av grunnbel�� pet. Eg reknar med at ho stiller seg sj�lv sp�rsm�l om kven det er som har hatt ansvaret for tilrettelegginga av trygdeoppgjeret gjennom fleire �r p� 1990�talet. S� har ho ogs� bede meg � avkrefta mistanken om at Regjeringa sitt forslag om underregulering av grunnbel�� pet p� 0,3 st�r fast, og n�r forslag om inndraging av ein fridag og utvida arbeidsgjevarperiode fell bort. La meg der streka under noko som �g har vore nemnt f�r i dag. Regjeringa la i sitt budsjett til grunn ei grunnbel�psregu� lering som skulle vera i samsvar med anna inntektsutvik� ling. N�r forslaget om inndraging av ein fridag og utvida arbeidsgjevarperiode no er avvist, vil Regjeringa utan � vera bunden av sitt tidlegare forslag koma tilbake til det i samband med trygdeoppgjeret i samsvar med dei f�reset� nader som Stortinget har lagt til grunn. Asmund Kristoffersen (A): Representanten John Alvheim avla Arbeiderpartiet en kort visitt. Jeg synes det har oppst�tt et mysterium her i salen i dag -- og kanskje har det v�rt der f�r ogs�. Fremskrittspartiet kuttet stort i overf�ringene til fylkeskommunene, og selv om en del av disse midlene �penbart f�res tilbake gjennom en for� sterket stykkprisfinansiering, er nettogapet og nettotapet for fylkeskommunene p� flere milliarder kroner. Likevel sier alts� Fremskrittspartiet at fylkeskommunene som sykehuseiere vil f� bedrede �konomiske vilk�r. Sykehus� driften skal �penbart profittere p� dette. Nei, dette g�r ikke. Den manglende sammenhengen som ligger i bud� sjettet til Fremskrittspartiet, viser nettopp at det ikke er sammenheng i Fremskrittspartiets politikk, og at dette avdekkes gjennom akkurat dette eksemplet som repre� sentanten John Alvheim har brakt inn i dag. Kuttarbeidet i fylkeskommunene p�g�r n�, og det rammer helsesekto� ren. Det ser vi. Og det vil bli enda mer dramatisk hvis en skulle legge til grunn Fremskrittspartiets budsjett. Jeg tror p� denne bakgrunn at Fremskrittspartiet vil f� et �kende troverdighetsproblem og i alle fall en umulig do� kumentasjonsoppgave for faktisk � rettferdiggj�re at de� res helsepolitikk vil f�re til noe godt for v�re pasienter. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Det har fra flere talere i denne debatten v�rt reist kritikk mot fordelingsprofilen i Regjeringens budsjettopplegg og i det fremlagte forsla� get til forlik. Det har fra enkelte av Arbeiderpartiets tale� re v�rt fremstilt slik at man nesten skulle f� inntrykk av at Arbeiderpartiet selv aldri har foresl�tt innstramninger i velferdsordninger. Det m� v�re tillatt � minne om vel� ferdsmeldingen og Stortingets behandling av den, hvor nettopp det var et av elementene som inngikk. Jeg mener at det � prioritere fors�mte omr�der i helse� vesenet er god fordelingspolitikk. Det � prioritere psykia� trien -- og her registrerer jeg at det er full tilslutning til nye 400 mill. kr som en start p� psykiatrisatsingen -- er det bred tilslutning til i denne salen. Det er god forde� lingspolitikk. Vi starter p� denne m�ten og i dette omfan� get, i tr�d med det som l� i den vedtatte opptrappingspla� Em. 14. des. -- Bev. p� statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 15, Sosial� og helsedep., og rammeomr. 16, Folketrygden 1998 1174 nen, nemlig en forsiktig innfasing i starten, en brattere innfasing etter hvert av hensyn til personellsituasjonen. Det � satse p� det fors�mte omr�det kreftbehandling, er god fordelingspolitikk. N�r det gjelder egenandeler, m� jeg si at det er s�pass klare spor i tidligere budsjettforslag fra tidligere regjerin� ger at enkelte talere burde fare litt stillere i d�rene n�r det gjelder � kritisere denne regjeringens egenandelsforslag. Representanten Konglevoll tar opp veldig viktige sp�rsm�l n�r det gjelder lege� og tannlegedekningen, noe som har stor oppmerksomhet fra v�r side. Jeg vil si meg enig i at det � satse p� legeutdanning i Troms� har v�rt et av de viktigste og mest vellykkede virkemidler for � skaffe �kt legedekning i Nord�Norge. Derfor har det v�rt s� viktig for meg � f� til en opptrapping av kapasiteten p� legeutdanningen nettopp i Troms�. Jeg er glad for at vi har f�tt til en start p� det. Det jeg �nsker meg framover, er at vi ikke i s� stor grad setter de ulike landsdelene opp mot hverandre, for b�de fastlegeordningen og behovene innenfor psykiatri� en og kreftomsorgen vil kreve betydelige �kninger i le� gedekningen framover. I tillegg til �kt utdanningskapasitet kreves det fortsatt rekruttering utenfor landets grenser. Det kreves stimule� ringstiltak for � gj�re det mer attraktivt � arbeide i dis� triktene. Det vil vi forsterke som et resultat av denne budsjettbehandlingen. Det kreves en sterkere statlig sty� ring av legedekningen, og det f�r vi gjennom det lovved� tak som Odelstinget er invitert til � vedta senere i kveld. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg fekk ikkje h�ve innanfor den tida eg hadde, til � svara p� alle sp�rs� m�la. Eitt av dei var fr� representanten Karin Andersen og galdt forholdet mellom kontantst�tte og sosialhjelp. Der kan eg stadfesta at utgangspunktet b�de til barne� og fa� milieministeren og meg var nok i starten, d� vi hadde det fyrste innsynet i dette, at kontantst�tta burde haldast utanom, p� same m�ten som vi �g ynskte det n�r det galdt barnetrygda. Vi f�retok d� visse sonderingar rundt i kommunane n�r det galdt sj�lve niv�et p� sosialhjelpa, og fann ut at i denne omgangen, i dei reviderte retningsli� nene for sosialhjelp, m�tte vi konsentrera oss om � f� til nokre fleire felles kriterium som innebar eit noko meir felles niv� for sosialhjelpa, og s� kan eg stadfesta at vi kjem tilbake til ei vurdering av dette i stortingsmeldinga om utjamning i levek�r. Til slutt vil eg �g gjerne seia at eg merker meg at det her fell sterke ord om ein manglande fordelingsprofil hj� dagens regjering. Eg trur det er behov for � dempa ord� bruken i alle fall litt. Eg deltok i Stortinget under behand� linga av velferdsmeldinga for to og eit halvt �r tilbake. Det er ingen tvil om at det d� blei gjort solide innstram� mingar b�de overfor nokre av dei einslege fors�rgjarane og overfor kvinner, f.eks. n�r det gjeld pensjonar. Der� som eg ikkje minnest heilt feil, karakteriserte LOs Esther Kost�l velferdsmeldinga fr� Arbeidarpartiet som kvinne� fiendtleg. Det var sterke ord. Eg gjentek ikkje dei no, men eg vil oppfordra alle parti som er opptekne av eit meir finmaska tryggingsnett for dei mest vanskelegstilte i v�rt land, om at vi saman finn fram til l�ysingar som gjer kvardagen lettare for fleire, og at vi finn fram til for� slag og l�ysingar som held ei stund. Karin Andersen (SV): Jeg er glad for at statsr�den n� sa at hun vil vurdere kontantst�tten opp mot avkorting av sosialhjelpen n�r man skal komme tilbake med mel� dingen dette �ret. Og det er fordi det er n�dvendig, s�rlig n�r man h�rer at b�de barne� og familieministeren og so� sialministeren i utgangspunktet hadde tenkt annerledes enn slik det ble, og at de forh�pentligvis hadde tenkt at det var viktigst � skjerme de fattigste, de som hadde minst. Og der st�tter SV Regjeringa, hvis den er i stand til � f� til det. Men det er jo i den sammenhengen vi begynner � lure p� hva det er som har skjedd med denne regjeringa. For i utgangspunktet tenkte man bra om fordeling. Man tenkte veldig riktig om mange av disse ordningene. S� har det skjedd noe underveis som har gjort at man har klart � skjerme de rikeste med null kroner i skatte� og avgifts�k� ning. Men man har endt opp med f.eks. � tillate at noen kommuner avkorter sosialhjelpen mot kontantst�tten, man har �kt egenandelene, og s� har man ogs� lagt fram et kommunebudsjett der kommunene sj�l er n�dt til � �ke egenandeler og avgifter osv. for � klare � saldere sine budsjetter. S� n�r SV kritiserer denne regjeringas forde� lingsprofil, gj�r vi det med god samvittighet, for vi har ment det hele tida. Vi mente det da Arbeiderpartiet satt i regjering, vi mener det n�, og vi har tenkt � mene det ogs� til neste �r. Jeg kritiserer denne regjeringa mest fordi jeg savner at den istedenfor � peke p� andre og Arbeiderpartiet og si at de er verre enn oss, g�r inn og erkjenner de fordelingsfor� andringene som er skjedd n�, og at det faktisk har ram� met noen av de aller svakeste. S� f�r man heller si at det ble slik denne gangen, men neste gang skal vi gj�re det bedre, og da skal vi sl�ss for disse. Jeg frykter at vi har en tung jobb, for de har skrevet seg sammen i avtaler som gj�r at det nok ikke er det som st�r �verst p� dagsorde� nen. Men jeg savner det at man erkjenner de faktiske virkninger av de budsjetter man har lagt fram, og ogs� av de regelendringene man har gjort. Statsr�den var inne p� velferdsmeldingen. Det er rik� tig at da den ble behandlet, stod SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen om � kritisere Arbeiderpartiet for de endringene som skjedde, spesielt i forhold til de enslige fors�rgerne. Men n� er problemet at n�r disse regelendringene sl�r inn, er ikke denne regjeringen der med sine statsr�der fra Kristelig Folkeparti og Senterpar� tiet og verger de enslige fors�rgerne og s�rger for at de ordningene som skulle ta over og gi dem andre tilbud enn overgangsst�nadene, er oppe og g�r og gode nok, slik at de enslige fors�rgerne ikke kommer d�rligere ut. Det be� tyr at det var Arbeiderpartiet som fikk gjennom endrin� gene i velferdsmeldingen, som svekket tilbudet, og den� ne regjeringen er med p� � svekke de nye tiltakene som da tross alt ble vedtatt, og som skulle komme til erstat� ning for overgangsst�naden. Em. 14. des. -- Erstatning ved str�leskader etter brystkreftbehandl. ved Radiumhosp. i �rene 1975 -- 86 1998 1175 Gunhild �yangen (A): Jeg savner ogs� -- n�r en skulle g� inn p� sykel�nnsordningen -- en viss erkjennel� se av at en faktisk har valgt seg ut �n gruppe, nemlig de som har de laveste inntektene. Og ingen er vel s�rlig overrasket over at dette i h�y grad ogs� er kvinner, kvin� ner som st�r svakt. Og derfor har det ogs� v�rt relativt lite br�k. Men samtidig har jeg villet tro at sosialminister Kleppa nettopp kanskje har tanker for disse menneskene, ut fra den tidligere profilen som vi har opplevd her i Stor� tinget. S� jeg m� si at jeg er meget skuffet over at det to� get g�r, og at disse kvinnene som fra f�r har liten inntekt og st�r svakt p� arbeidsmarkedet, blir fratatt rettigheter og vil f� det veldig vanskelig ved langvarig sykdom. Hvis en f.eks. f�r kreft, og en da ogs� mister sine inntek� ter, kan en faktisk risikere � m�tte g� fra hus og hjem. Slik er det. S� litt om psykiatrien. N� har heldigvis helseministe� ren dempet sin egen rolle litt i handlingsplanen for psyki� atri. Det ligger et ganske stort arbeid bak der. Vanligvis er det slik at det blir fremmet en stortingsmelding som dr�fter prinsippene. Det ble gjort ogs� denne gangen. Det tror jeg er den mest �rlige stortingsmeldingen jeg noen gang har lest, den blottla alle problemer og la det p� bor� det: Her er vi n�dt til � gj�re noe. S� er det vanlig at en deretter fremmer en handlingsplan. Det har H�ybr�ten gjort, og det skal han da ogs� ha �re for. Men det var faktisk etter p�trykk fra et enstemmig storting. Alle par� tier var enige om at vi n� m�tte ha et l�ft og en opptrap� pingsplan. S� her er vi mange som har st�tt sammen, og da h�per jeg ogs� at det vil v�re mange som f�lger opp. S� til egenandels�kningene: For meg blir logikken litt merkelig n�r en sier at en har hatt egenandels�kninger f�r, og det skal bli s� mye bedre n�r en �ker dem ytterligere. Det er jo en litt spesiell logikk. Det som var litt spesielt i �r, var at det var forslag om en �kning p� 20 pst. p� det s�kalte taket, og det er en formidabel �kning p� ett �r! Men i tillegg har vi problemet som mange har v�rt inne p� i debatten, at med det kommuneopplegget som forelig� ger, er det � frykte at svake grupper, folk med kroniske li� delser, syke og eldre, f�r betydelig �kte egenandeler og �kte avgifter, fordi kommunene er n�dt til � f� inn penger for � f� det hele til � g� i hop. Summen av dette tror jeg derfor gj�r det meget vanskelig. Det blir en skatt p� syk� dom, som hele komiteen for s� vidt er opptatt av. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 (Votering, se side 1178) S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om erstatning ved str�le� skader etter brystkreftbehandling ved Radiumhospitalet i �rene 1975�86 (Innst. S. nr. 41 (1998�99), jf. St.prp. nr. 3 (1998�99)) Harald T. Nesvik (Frp) (ordf�rer for saken): Jeg tar ordet i denne saken fordi jeg bare kort vil presisere hva komiteen mener med merknaden om at �det er viktig at departementet kvalitetssikrer at det ikke blir en forskjellsbehandling opp imot de saker som billighetserstatningsutvalget har eller har hatt til behand� ling�. Det dette gjelder, er den spesielle gruppen som denne saken dreier seg om, alts� de som var med i dette fors�� ket p� Radiumhospitalet, ikke noe annet. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: La meg f�rst uttrykke glede over at denne saken n� endelig f�r sin avklaring. Jeg skal ogs� bare kort kommentere det punktet i inn� stillingen som saksordf�reren n� klargjorde, at det er vik� tig at departementet kvalitetssikrer at det ikke blir en for� skjellsbehandling opp imot de saker som Billighetserstat� ningsutvalget har eller har hatt til behandling. Jeg forst�r innstillingen slik at komiteen er opptatt av � unng� dob� beltbehandling. Det vil bli ivaretatt. For �vrig er det det � si at det er lagt opp til en s�r� ordning i og med sakens spesielle karakter. Den skiller seg p� s� mange punkter fra den ordin�re billighets� erstatningsordningen at det er hensiktsmessig med en selvstendig vurdering ut fra spesielle kriterier. Jeg for� utsetter dessuten at dersom enkelte av kvinnene skulle �nske � f� pr�vd sin sak for Billighetserstatningsutval� get p� et senere tidspunkt, vil den bli avvist, i den grad det dreier seg om det samme forholdet. Det kan ogs� v�re at enkelte vil f� pr�vd saken for retten, og dersom hun vinner frem, vil den erstatningen hun er tilkjent av departementet, kunne komme til fradrag i erstatnings� summen. N�r det gjelder utbetaling av erstatningene, vil en be� gynne med dette umiddelbart etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Erstatningsutvalget har allerede sendt ut forel�pige tilbud til de erstatningsberettigede, hvor det er tatt forbehold b�de om departementets godkjenning og Stortingets bevilgningsvedtak. Jeg vil til slutt fremheve betydningen av � f� ferdigbe� handlet disse sakene raskt. Det har som kjent tatt lang tid fra saken f�rst kom opp, til n�, da vi begynner � n�rme oss tidspunktet for sakens avslutning. Tidsaspektet har utvilsomt v�rt en ekstra belastning for dem det gjelder, og jeg h�per n� � kunne starte erstatningsutbetalingene i samsvar med de forel�pige tilbudene som er gitt, basert p� Stortingets vedtak her i dag. Harald T. Nesvik (Frp): Jeg tror helseministeren og jeg har en felles forst�else n�r det gjelder den gruppen som dette dreier seg om. Jeg er ogs� glad for at helseministeren p�peker at det� te n� vil bli gjort raskt, for vi m� jo erkjenne at dette har tatt s� lang tid at en rekke personer faktisk ogs� har d�dd underveis. Jeg er derfor veldig glad for at helseministe� ren sier at dette n� vil bli gjort opp raskt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1212) Em. 14. des. -- Endr. i statsbudsj. 1998 under enkelte kap. under Sosial� og helsedep. 1998 1176 S a k n r . 3 Innstilling fra sosialkomiteen om endringer i bevilg� ninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1998 (Innst. S. nr. 68 (1998�99), jf. St.prp. nr. 16 (1998�99) unntatt kap. 2530, 2540, 2541, 2542 og 2543) Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1213) S a k n r . 4 Innstilling fra sosialkomiteen om endringer i statsbud� sjettet for 1998 under enkelte kapitler under Sosial� og helsedepartementet (Innst. S. nr. 71 (1998�99), jf. St.prp. nr. 18 (1998�99)) John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): Bare en kort kommentar idet jeg tar opp forslagene fra Frem� skrittspartiet, som er inntatt i innstillingen. Til tross for at samtlige fylkeskommuner tidlig p� ny� �ret hadde ferdige planer for igangsetting av metadonbe� handling, er det sv�rt f� kommuner -- om noen -- som frem til dags dato har startet opp denne behandlingen. I Oslo, hvor det st�rste prosjektet ligger, og som skulle gi behandling til 350 klienter, har man pr. i dag ca. 200 kli� enter under metadonbehandling. S� langt jeg har v�rt i stand til � registrere, er det stort sett mangel p� ressurser som har medf�rt at metadonbe� handling ikke er kommet i gang utover i landet. De me� get h�ye tallene p� overdosed�dsfall vi n� opplever, kan v�re et resultat av dette. Jeg tror mange av rusmiddel� misbrukerne kunne v�rt reddet fra overdosed�den om de hadde f�tt metadonbehandling. Det er etter Fremskritts� partiets mening n� tvingende n�dvendig � bruke de res� surser vi har til r�dighet, til metadonbehandling, for � redde unge menneskers liv -- mennesker som lever p� he� roin og har gjort det i sv�rt mange �r. Fremskrittspartiet foresl�r derfor i den foreliggende innstilling at det p� kap. 614 post 63 tilleggsbevilges 13 mill. kr som gj�res overf�rbare, til metadonbehand� ling. Et slikt bel�p kan komme godt med n�r fylkeskom� munene etter hvert kommer i gang med sin metadonbe� handling, forh�pentligvis i f�rste halv�r 1999. Fremskrittspartiet stiller seg uforst�ende til at Stortin� get i tillegg til � overdra hovedbygningen p� Vensmoen p� hele 6 300 m 2 samt 20 andre bygninger til Saltdal kommune, i tillegg skal gi en bevilgning p� 19 mill. kr for � restaurere den bortgitte bygningsmassen. Jeg m� si at dette virkelig er en storstilt gave -- ja en s� storstilt gave til denne kommunen at Fremskrittspartiet ikke vil v�re med p� den. Jeg finner det ogs� noe merkverdig at departementet mer eller mindre synes � ha gitt lovnad om at denne kom� munen ikke bare skal f� bygningsmassen, men ogs� skal f� et betydelig bel�p til restaurering av den samme byg� ningsmasse. Jeg forst�r mindre argumentasjonen om at det var sv�rt vanskelig � f� avhendet disse bygningene. Jeg vet ikke hva departementet har gjort av fors�k i s� m�te, men det kan jo sosialministeren redegj�re for her og n�. Jeg vil jo tro at hvis disse bygningene hadde v�rt utlagt for vanlig salg til h�ystbydende, ville det v�rt mu� lig � f� noen kroner for bygningsmassen i stedet for � overlate den til kommunen, som attp�til setter som betin� gelse for � overta denne gaven en egen bevilgning p� hele 19 mill. kr for � sette bygningsmassen i stand slik kommunen �nsker. Det er merkelig at et flertall i komite� en har sagt ja til dette. Det er ikke et lite bel�p -- 19 mill. kr er ganske mye penger ogs� i et statsbudsjett. Det er faktisk mer enn hva regjeringspartiene, H�yre og Frem� skrittspartiet greide � omdisponere i �rets budsjett. Jeg vil tro at ordf�reren i Saltdal er en meget lykkelig person n�r han f�r se at dette vedtaket er gjort i Stortin� get. Jeg vet ikke hvilket parti denne ordf�reren tilh�rer, men han har et meget godt poeng n�r han skal ut i valg� kampen til h�sten. Fremskrittspartiet vil naturligvis stem� me imot den foresl�tte bevilgning p� kap. 673 post 61. Fremskrittspartiet stiller seg ogs� noe undrende til den foresl�tte innsparing p� kap. 739 Andre utgifter -- et kapit� tel som har v�rt benyttet til de s�kalte driftsavtaler med spesialister, og at det her skal ha v�rt et underforbruk av midler, n�r vi samtidig vet at et betydelig antall private spesialister ikke har f�tt driftsavtaler med de respektive fylkeskommuner og i dag m� jobbe uten avtaler -- noen som bedriftsleger, andre som allmennleger i privat prak� sis. Det tyder ikke p� at Regjeringen har v�rt s�rlig opp� tatt av � im�tekomme de �nsker om driftsavtaler som vit� terlig har foreligget. Jeg minner ogs� her om den litt for� underlige behandlingen man har gitt spesialister som har fylt 62 �r. Jeg tar da, som sagt, opp forslagene. K i r s t i K o l l e G r � n d a h l hadde her over� tatt presidentplassen. Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp de forsla� gene han refererte til. Olav Gunnar Ballo (SV) (ordf�rer for saken): Det har v�rt sv�rt l�rerikt for meg � f� lov til � v�re saks� ordf�rer for denne saken, ikke fordi jeg er uenig i Regje� ringens innstilling slik den foreligger, men tvert imot for� di jeg n� st�r her som den eneste som er enig i den. Re� gjeringspartiene st�tter alts� ikke sin egen regjering. Jeg er den eneste som kan si her: �Dette medlem er enig i de prioriteringer for omdis� poneringer som Regjeringen har foretatt, og fremmer f�lgende forslag: ...� Den eneste som fremmer dette forslaget fra Regjerin� gen, er alts� jeg p� vegne av SV. Slik er det n�r man har en mindretallsregjering. Man m� s�ke flertall der det er � hente, og det betyr alts� at man m� g� imot den st�tten man f�r fra SV. Det hadde v�rt greit � vite n�r man var saksordf�rer, at det faktisk kom forslag fra helt annet hold, men SV vil likevel ta opp det forslaget som Regje� ringen i utgangspunktet hadde. SV ser at regjeringsparti� ene ikke kommer til � st�tte det og vil selvf�lgelig bekla� ge det, men forslaget er herved fremmet. Em. 14. des. -- Endr. i statsbudsj. 1998 under enkelte kap. under Sosial� og helsedep. 1998 1177 Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det for� slaget han refererte til. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg kunne jo be om ordet for � takka for at det i alle fall er ein som st�r kvar, men det som gjer at eg finn grunn til � seia nokre ord, er innlegget til komiteens leiar. Han peika p� noko sv�rt viktig n�r det gjeld metadonassistert rehabilitering, nemleg: Kvifor g�r ikkje utbygginga og tilrettelegginga av eit landsomfattande tilbod end� raskare? Innafor dette kapitlet er det no l�yvt vel 40 mill. kr. Dei er brukte til etablering og drift av spesialiserte senter b�de i Trondheim, Bergen og Oslo. Det er �g planar i gang for dei tre fylka Buskerud, Vestfold og Telemark, i samr�d med Agder�fylka. S� ved �rsskiftet vil det vera om lag 200 klientar som f�r behandling. Nokre vil fak� tisk seia at i delar av landet har dette g�tt uventa fort. Eg var sj�lv til stades d� Bergen formelt opna sin klinikk i byrjinga av november, og dei var n�gde med den fram� drifta dei har klart � halda, b�de n�r det gjeld � syta for at det blir tilsett kvalifisert personell, og at det blir lagt ein plan rundt den einskilde klienten, samstundes med at sta� dig fleire blir tatt inn. Det er nok tilsvarande for dei andre sentra. For i alle fall � medverka noko til kommunane sine planar for den einskilde -- som alts� er ein heilt avgjeran� de f�resetnad for at den som f�r dette tilbodet, skal ha h�ve til � lukkast -- og for � oppklara noko som kan verka uryddig n�r det gjeld ansvar, dekkjer staten metadonut� giftene fr� 1. september, slik at den einskildes heimkom� mune ikkje blir belasta med det. Eg skj�nar godt at her er utolmod, og eg kjenner det sj�lv. Her er utolmod i Stortinget. Her er naturleg nok utolmod hj� dei tyngste rusmisbrukarane, som dette gjeld, og hj� deira n�raste p�r�rande. Men for � kunna sikra eit tilbod som kan vera til hjelp for den einskilde, har det vore n�dvendig � ta stega gradvis. B�de kompe� tanse og tiltaksapparat m� utviklast i eit tempo som gjer at den einskilde f�r den oppfylginga som er n�dvendig. S� eit par ord om Vensmoen. Eg er glad for st�tta i so� sialkomiteen til den l�ysinga som her er vald. Eg skal gjerne innr�mma at eg gjekk til den saka med det for auge at her ikkje b�de skulle overdragast ein eigedom og sendast med midlar i tillegg. Men eg har stor respekt for det forarbeidet som er gjort over lengre tid i departemen� tet, lenge f�r mi tid, for � pr�va � f� til ei avklaring for denne enorme bygningsmassen. Det er gjort fleire fors�k n�r det gjeld sal av delar av bygningane. Det er gjort greie for at ein del av dette komplekset er verneverdige bygningar, og det er gjort greie for dei kostnadene som det ville innebera � utf�ra vedlikehaldet som etter kvart har blitt tungt p�kravd. S� eg h�par no at vi har funne ei l�ysing som kan vera god b�de for framtidige statlege budsjett og for Saltdal kommune. Harald T. Nesvik (Frp): Til det siste sosialministe� ren var inne p� ang�ende Vensmoen: Det er vel ikke fat� tet vernevedtak for Vensmoen, men det vurderes hvor� vidt man skal g� inn og verne enkelte av husene -- det er i hvert fall ikke besluttet slik det st�r i proposisjonen som vi har til behandling i dag. Jeg har et sp�rsm�l til sosialministeren. Helt i tolvte time skjedde det noe underlig i komiteen. Kap. 614 post 63 var fra Regjeringens side foresl�tt opprettholdt med 6,9 mill. kr. Dette skulle g� til ettervern av rusmiddel� misbrukere, og det ble sagt helt klart og tydelig: Disse pengene kan dere bruke -- her kan dere sette av penger, bruk dem til noe positivt og overf�r dem. S� skjer det un� derlige at n�r vi skal avgi innstilling, overf�rer man 1,5 mill. kr av denne pengesummen til tilskudd til av� holdsorganisasjoner. Jeg vil sp�rre om sosialministeren virkelig mener at dette er en fornuftig bruk av pengene. Kan man plutselig bare overf�re 1,5 mill. kr til avholds� organisasjonene, som det ikke l� noe i proposisjonen om p� forh�nd, men som kom i ettertid, n�r man til og med sa at de midlene som ble satt opp til ettervern, kunne bru� kes og ville bli brukt p� en fornuftig m�te? Er det den m�ten sosialministeren vil drive rusmiddelpolitikk p� i fremtiden? Are N�ss (KrF): Saksordf�reren er i sin fulle rett n�r han p�peker d�rlig kommunikasjon i forbindelse med det endringsforslaget regjeringspartiene, Arbeider� partiet og H�yre st�tter i denne innstillingen, og som har f�rt til at SV st�r alene om det som var Regjerin� gens opprinnelige forslag -- og som saksordf�reren p� en elegant m�te har klart � fremheve fra talerstolen. Saksordf�reren kjenner bakgrunnen, nemlig tidspresset i forbindelse med den samtidige budsjettbehandlingen. Ikke desto mindre burde saksordf�rer v�rt orientert p� et tidligere tidspunkt, og det burde v�rt mitt ansvar, s� det skulle v�rt gjort. N�r det gjelder selve saken, som ogs� representanten Nesvik var inne p� her, er det i grunnen bare et sp�rsm�l om valg mellom to gode form�l: Fordeling av midler til to sider ved samme sak, nemlig forebygging og ettervern av rusmiddelskader. Vi vet jo alle at det trengs innsats p� begge omr�der. Mer dramatikk er det egentlig ikke i inn� holdet i saken. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: Eg fekk eit sp�rsm�l fr� representanten Nesvik. Eg vil for det fyrste stadfesta at Regjeringa la fram eit forslag om � bruka 6,9 mill. kr ekstra for � styrkja ettervernet. Det er eit tema som �g var oppe til debatt her den 1. desember. Det er behov for eit forsterka ettervern for � sikra fleire av dei som kjem ut etter behandling for sitt rusmisbruk, meir oppfylging enn dei f�r i dag. Det vil det heldigvis no etter det budsjettet som blir vedtatt vera auka moglegheiter for ogs� i 1999. Eg rettar meg etter dei omprioriteringar som fleirtalet i sosialkomiteen her har gjort. Som representan� ten Nesvik er kjend med, er eg �g opptatt av � styrkja det f�rebyggjande arbeidet innan dette omr�det. Slik sett vil eg seia at n�r det fyrst skulle omprioriterast midlar, har ikkje eg sterke innvendingar mot at det var avhaldsorga� nisasjonane som denne gongen fekk dei midlane. Men Regjeringa sitt utgangspunkt ligg i proposisjonen. Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1178 Harald T. Nesvik (Frp): Jeg undret meg litt over det svaret som ble gitt n� til slutt. For det sosialministeren her sier, er at det er hipp som happ om det g�r til edru� skapsorganisasjonene eller om det g�r til ettervern, og n�r en omprioritering skjedde, var det bra det gikk dit det gikk. Jeg trodde at n�r sosialministeren legger fram en proposisjon for Stortinget om omrokering av penger, gjelder det innenfor de omr�der som sosialministeren mener det er riktig � gj�re det, og fordi det er et behov. N�r man sier at ettervernet er styrket innenfor 1999� budsjettet, s� er ogs� avholdsorganisasjonene styrket i det samme budsjettet. Saken er at det er en skrikende mangel p� ettervern, og det gjorde sosialministeren noe med og satte av 6,9 mill. kr, men s� blir dette endret til 5,4 mill. kr. Og det var det jeg spurte sosialministeren om: Er det dette man �nsker skal gj�res i fremtiden? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa: La meg gjera det heilt klart at Regjeringa foreslo 6,9 mill. kr til etter� vern. Sosialkomiteen gjorde ei vurdering. Fleirtalet ynsk� te ei anna prioritering. Det rettar eg meg etter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1215) S a k n r . 5 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 10) �Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med forh�ndsgodkjenning av institusjoner for rusmiddelmis� brukere.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1217) S a k n r . 6 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: (Jf. Innst. O. nr. 10) �Stortinget ber Regjeringen vurdere det samlede be� hovet for behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere, inkludert behovet for et ettervernstilbud.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1218) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi starter da voteringen over sakene nr. 1--6. Votering i sak nr. 1 Under debatten er det satt fram i alt 21 forslag. Det er: -- forslagene nr. 1--5 og 17, fra Gunhild �yangen p� veg� ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 6, 7 og 18, fra Gunhild �yangen p� veg� ne av Arbeiderpartiet -- forslagene nr. 8 og 9, fra John I. Alvheim p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 10--13, fra John I. Alvheim p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 14, fra Annelise H�egh p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 15, 16, 20 og 21, fra Olav Gunnar Ballo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 19, fra Annelise H�egh p� vegne av H�yre og Sosialistisk Venstreparti. Presidenten vil f�rst ta opp rammeomr�de 15, og star� ter med mindretallsforslagene utenfor budsjettrammen, s� voteres det over innstillingens forslag til vedtak innen� for budsjettrammen med tilh�rende mindretallsforslag. Deretter voteres det over innstillingens forslag til vedtak utenfor budsjettrammen. Til slutt voteres det over ram� meomr�de 16 med samme fremgangsm�te. -- Ingen innvendinger er kommet mot denne frem� gangsm�ten, og slik vil det bli g�tt fram. Annelise H�egh (H): For en gangs skyld er det behov for en kort stemmeforklaring. Det gjelder Fremskritts� partiets forslag nr. 10, 1l, 12 og 13. H�yre vil st�tte for� slagene med unntak av forslag nr. 11, som g�r p� en stykkprisfinansiering p� 80 pst., idet v�rt forslag nr. 14 er et alternativ til det -- ikke s� veldig annerledes, men litt mer fleksibelt. S� n�r det gjelder forslag nr. 10, stemmer vi for det. � fristille alle offentlige sykehus innen �r 2001 og omgj�re dem til stiftelser eller aksjeselskaper, har i og for seg H�yres fulle st�tte. Men vi venter jo p� den utredning som n� skal komme, og vil gjerne presisere at vi ikke ser p� stiftelser og aksjeselskaper som de eneste mulige sel� skapsformer man kan tenke seg n�r sykehus skal fristil� les. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemme� forklaring, og vi er klare for votering. Vi starter med forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstre� parti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en alternativ ordning til dagens ventelistegarantiordning, der m�lsetningen er � f� bedret behandlingskapasiteten i hver helseregion gjennom en kapasitetsgaranti for hvert av de fagomr�dene som hver av helseregionene skal ivareta.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem� mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fra �r 2001 finansiere sykehusene ved en direkte stykkprisfinansiering for hver enkelt pasient med 80 pst.� Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1179 V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 28 stemmer for og 67 stemmer mot forslaget fra Fremskritts� partiet. (Voteringsutskrift kl. 18.31.35) Annelise H�egh (H) (fra salen): Jeg stemte feil, jeg trodde en begynte med forslag nr. 10. Forslag nr. 11 skul� le vi stemme mot. Presidenten: Forslag nr. 11 skulle H�yre stemme mot. Er det flere som av den grunn har stemt feil? Det ser det ut til � v�re. Da tar vi voteringen en gang til. Det er alts� forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, det voteres over. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.32.05) Presidenten: Forslag nr. 14, fra H�yre, tas opp til vo� tering. Forslaget lyder: �a. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om di� rekte statlig finansiering av de offentlige sykehusene gjennom en egen sykehusbevilgning. b. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til fors�k med privat utbygging og drift av sykehus for det offentli� ges regning etter et anbudsprinsipp. c. Stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen utbetales direkte til det aktuelle sykehus / behand� lingssted, og �kes til minst 60 pst fra �r 2001. Stortin� get ber Regjeringen utrede muligheten for en mer fleksibel stykkprissats p� bakgrunn av variasjoner i forholdet mellom faste og aktivitetsavhengige kost� nader knyttet til ulike behandlingstilbud.� Her antar presidenten at Fremskrittspartiet vil stemme for n� n�r deres forslag er falt. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.32.29) Presidenten: Forslagene nr. 10, 12 og 13, fra Frem� skrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fristille alle offentlige sykehus innen �r 2001 og omgj�re dem til stiftelser el� ler aksjeselskaper.� Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen godkjenne private sykehus og institusjoner p� linje med offentlige.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene blir utbe� talt direkte til sykehuset/behandlingsstedet.� Her har H�yre varslet at de vil stemme for. V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.32.50) Presidenten: Forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskritts� partiet og H�yre, tas opp til votering. Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forhandlinger med Oslo kommune om statlig over� tagelse av Sunnaas Sykehus.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen snarest � vurdere n�d� vendigheten av � tilknytte det nye Rikshospitalet et st�rre tomteareale enn tilfellet er i dag med tanke p� fremtidig utbygging av hospitalet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 69 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.33.10) Presidenten: Forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget viser til Handlingsplan for eldreom� sorgen, jf. St.meld. nr. 50 (1996�97) og Innst. S. nr. 294 (1996� 97) og ber Regjeringen gjennomf�re hand� lingsplanen i tr�d med den tidsplan p� fire �r som ble vedtatt av et enstemmig storting.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 56 mot 39 stem� mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.33.29) Presidenten: Forslagene nr. 1�5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til pris� og l�nnsjustering av tilskuddet til vertskommunene for de tidligere HVPU�institusjonene i Revidert nasjonal� budsjett for 1999, slik at justering kan legges inn p� vanlig m�te.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foresl� endringer i reglene slik at ledsagere til blinde og svaksynte f�r re� duserte billettpriser p� offentlige kommunikasjons� tilbud, uavhengig av om vedkommende er ektefelle.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � vurdere fors�ksvirksomhet med fastlegeordningen i kommu� ner som antas � ha s�rlig store rekrutteringsvansker. Fors�ksvirksomheten skal ha som m�lsetning at det pr�ves ut virkemidler i disse kommunene som antas � virke rekrutterende og stabiliserende for prim�rhelse� tjenesten.� Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1180 Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Amme� hjelpen gis st�tte i 1999 p� samme niv� som i 1998. Midlene fordeles ut fra den sum som st�r til r�dighet i kap. 719.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det gis ens� artet informasjon til aborts�kende kvinner i tr�d med lovens bestemmelser over hele landet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 55 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.33.51) Presidenten: N� tas opp mindretallsforslag innenfor budsjettrammen, og vi starter med forslag nr. 15, fra So� sialistisk Venstreparti, som alts� ligger innenfor ramme� omr�de 15. Forslaget lyder: �I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter ................................................... 149 650 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 5 350 000 604 Etat for r�dssekretariater og enkelte helse� og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) 1 Driftsutgifter .............................................. 25 200 000 70 Tilskudd til frivillighetssentraler................ 51 200 000 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) 1 Driftsutgifter .............................................. 48 300 000 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 33 000 000 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m., kan overf�res ............................................. 56 600 000 612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) 1 Driftsutgifter .............................................. 8 100 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. 21 Spesielle driftsutgifter................................ 35 150 000 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overf�res ............................................. 175 150 000 70 Tilskudd ..................................................... 34 600 000 616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) 1 Driftsutgifter .............................................. 23 250 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, milit�re, overslagsbevilgning.... 290 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ........ 720 000 000 670 Tiltak for eldre 61 Tilskudd til omsorgstjenester ..................... 2 111 200 000 62 Styrking av geriatri, kan overf�res ............ 10 000 000 70 Tilskudd til pensjonistenes organisa sjoner m.m. 5 850 000 72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med s�rskilte behov .......................................... 5 250 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1181 673 Tiltak for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 16 800 000 61 Oppf�lging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming............... 1 127 712 000 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons� hemmede ................................................... 45 000 000 63 Begrenset bruk av tvang ............................ 108 000 000 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overf�res ............................................. 31 000 000 72 Tiltak for d�vblinde ................................... 33 300 000 73 Tilskudd til likemannsarbeid ..................... 12 300 000 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner 84 900 000 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res........ 52 700 000 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede 35 000 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 10 000 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 22 950 000 70 Tilskudd til spesielle form�l ...................... 13 450 000 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 33 050 000 21 Kompetansesystem for autister.................. 10 000 000 70 Kompetansesentra m.m. ............................ 45 050 000 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter .............................................. 204 735 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 465 000 701 Fors�ks� og utviklingsvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 91 200 000 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter .............................................. 5 450 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ..... 5 500 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 01 ............................ 61 100 000 704 Giftinformasjonssentralen 1 Driftsutgifter .............................................. 9 500 000 705 Kursvirksomhet og stipendier 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell ......... 31 000 000 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. ....... 48 400 000 62 Bedriftsintern utdanning m.v. .................... 33 200 000 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m............................. 15 500 000 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter .............................................. 192 850 000 21 Formidlingsvirksomhet ............................. 94 800 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1182 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 4 750 000 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) 1 Driftsutgifter .............................................. 52 900 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 3 860 000 712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 3712) 1 Driftsutgifter .............................................. 40 100 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 1 100 000 713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 3713) 1 Driftsutgifter .............................................. 23 500 000 714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 3714) 1 Driftsutgifter .............................................. 36 420 000 715 Statens str�levern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter .............................................. 43 700 000 716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716) 1 Driftsutgifter .............................................. 26 525 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 425 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter................................ 19 000 000 60 Rehabilitering ............................................ 117 500 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter .............................................. 235 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse� og sosialsektoren, kan overf�res 58 340 000 61 Mammografiscreening ............................... 56 240 000 66 Handlingsplan mot selvmord, kan overf�res 7 700 000 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS�epidemien og smittevern, kan overf�res........................... 25 600 000 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av u�nskede svangerskap m.v......................... 20 000 000 72 Stiftelsen AAN -- Alternativ til abort i Norge 6 100 000 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus .......... 9 289 000 000 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v................................................ 2 720 000 000 62 Tilskudd til regionsykehus ......................... 1 500 800 000 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter ............ 281 000 000 64 Tilskudd til utstyr p� sykehus, kan overf�res 284 000 000 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overf�res ............................................. 12 000 000 67 Andre tilskudd ........................................... 42 500 000 68 Tilskudd til sykehus ................................... 644 446 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1183 731 Rikshospitalet 50 Statstilskudd .............................................. 1 219 000 000 733 Nasjonalt r�d for spesialistutdanning av leger 1 Driftsutgifter .............................................. 4 500 000 734 Det norske Radiumhospital 50 Statstilskudd .............................................. 278 800 000 735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735) 1 Driftsutgifter .............................................. 118 700 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 2 760 000 737 Barnesykehus (jf. kap. 3737) 1 Driftsutgifter .............................................. 43 000 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 400 000 738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 3738) 1 Driftsutgifter .............................................. 11 200 000 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739) 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 ............................ 80 550 000 60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten .............................. 59 000 000 61 Tilskudd til driftsavtaler ............................ 180 000 000 64 Tilskudd til RIT 2000, kan overf�res ........ 67 300 000 65 Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21 123 000 000 70 Behandlingsreiser til utlandet .................... 63 000 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ... 4 280 000 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning 29 450 000 74 Reiseutgifter, turnuskandidater.................. 8 400 000 740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740) 1 Driftsutgifter .............................................. 16 700 000 60 Tilskudd til Oslo kommune ....................... 7 600 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter .............................................. 17 000 000 60 Tilskudd ..................................................... 3 800 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 19 750 000 60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overf�res, kan nyttes under post 70 ............................ 65 700 000 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overf�res ............................................. 15 500 000 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner ............. 639 000 000 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene ....................................................... 577 900 000 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne .................................. 38 000 000 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom ...................................................... 195 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1184 70 Tilskudd til forskning, videre� og etterutdan� ning, kan overf�res, kan nyttes under post 60 85 540 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium 63 070 000 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter .............................................. 63 785 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 1 415 000 751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd til apotek ..................................... 79 640 000 797 Helse� og sosial beredskap 1 Driftsutgifter .............................................. 12 150 000 2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter......................................... �122 090 000 2 Driftsutgifter ........................................... 121 990 000 3 Renter...................................................... 70 000 4 Avskrivninger.......................................... 30 000 0 2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter......................................... �65 749 000 2 Driftsutgifter ........................................... 65 568 000 3 Avskrivninger.......................................... 117 000 4 Renter...................................................... 64 000 0 Totale utgifter............................................. 25 775 393 000 I n n t e k t e r 3600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 600) 2 Salg av publikasjoner m.v. ......................... 4 000 3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 150 000 4 Gebyrinntekter ........................................... 12 300 000 3612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 612) 2 Oppdragsinntekter...................................... 310 000 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings� og serveringssteder (jf. kap. 613) 50 Refusjon fra fondet .................................... 6 000 000 3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616) 2 Salg� og leieinntekter ................................. 1 110 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 15 180 000 3661 Sykepenger 55 Refusjon fra folketrygden .......................... 712 200 000 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700) 70 Refusjon av kontrollutgifter....................... 750 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1185 3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 63 850 000 3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) 3 Diverse l�nnsinntekter............................... 710 000 3712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 712) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 3 270 000 3713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 713) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 62 000 3714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 714) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 41 000 3715 Statens str�levern (jf. kap. 715) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 615 000 3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716) 3 Oppdragsinntekter ..................................... 1 100 000 3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 5 400 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 71 000 000 3737 Barnesykehus (jf. kap. 737) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 270 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 3 500 000 3738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 738) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 350 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler ............................................... 6 000 000 3 Diverse inntekter ....................................... 3 500 000 3740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 300 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 12 000 000 3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter........................................... 150 000 3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751) 3 Tilbakebetaling av l�n ............................... 200 000 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 72 Gebyr p� statlige skjenkebevillinger ......... 500 000 73 Vinmonopolavgiften .................................. 27 200 000 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751) 70 Avgift......................................................... 87 500 000 5578 Avgift p� farmas�ytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) 70 Registreringsavgift .................................... 36 320 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 11/1 1999 1998 1186 II. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan: 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 01 Driftsutgifter. 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 21 Formidlingsvirksomhet. III. Betinget tilsagn om tilskudd Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi betinget tilsagn om tilskudd: 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sj�� menn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemsteds� kommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til 3 pasienter og 1 mill kroner ut over bevilgningen under kap 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester. 2. for utgifter ved Hjemmet for d�ve, Andebu. Tilskud� det er begrenset oppad til 5 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved region� senter for d�vblindf�dte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. IV. Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi nye garantier for l�n til opprettelse av apotek med 50 mill kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill kroner. V. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan overskride bevilgningen under: 1. kap 610 Rusmiddeldirektoratet post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3610, post 03 Oppdragsinntekter. 2. kap 612 Statens institutt for alkohol� og narkotika� forskning post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende mer� inntekt under kap 3612, post 02 Oppdragsinntekter. 3. kap 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3700, postene 02 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kon� trollutgifter. 4. kap 710 Statens institutt for folkehelsa, postene 01 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot til� svarende merinntekt under kap 3710, post 02 Salgs� og leieinntekter. 5. kap 711 Statens rettstoksikologiske institutt, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3711, post 03 Diverse l�nnsinntekter. 6. kap 712 Statens helseunders�kelser, post 01 Drifts� utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3712, post 02 Salgs� og leieinntekter. 7. kap 714 Statens tobakkskader�d, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3714, post 02 Salgs� og leieinntekter. 8. kap 715 Statens str�levern, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3715, postene 02 Salgs� og leieinntekter og 03 Diverse l�nnsinntekter. 9. kap 716 Kreftregisteret, post 01 Driftsutgifter mot til� svarende merinntekt under kap 3716, post 03 Opp� dragsinntekter. 10.kap 735 Statens senter for epilepsi post 01 mot tilsva� rende merinntekt under kap 3735, postene 02 Salgs� og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner. VI. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. kap 731 Rikshospitalet og kap 734 Det norske Radium� hospital gis unntak fra Bevilgningsreglementet � 4 Budsjettets omfang. 2. ubrukte bevilgninger for 1998 under kap 731 Riks� hospitalet og 734 Det norske Radiumhospital, postene 01 Driftsutgifter og 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res i samsvar med vanlige regler til 1999 til henholdsvis kap 731, post 50 Statstil� skudd og 734 post 50 Statstilskudd. 3. det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 1999 skal svares avgift etter disse satser: Av de f�rste kr 15 000 000:ingen avgift Av de neste kr 8 000 000:2,5 pst Av de neste kr 10 000 000:3,5 pst Av resten:4,0 pst Det gis et bunnfradrag p� 6 mill kroner for hvert filial� apotek i avgiftsgrunnlaget. VII. Stortinget ber Regjeringen fordele 15 mill. kroner av kap 718 Rehabilitering post 60 Rehabilitering til prosjekt spesielt knyttet til tverrfaglighet. Den resterende delen av postens bel�p fordeles til fylkeskommunene etter objek� tive kriterier. 71 Kontrollavgift............................................. 25 230 000 Totale inntekter 1 100 072 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 81 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1998�99 1998 1187 (Presidenten) VIII. Stortinget ber Regjeringen s�rge for at organisasjonen Pluss f�r en �kning i sine budsjetter med 1,5 mill. kroner i forhold til 1998, for � kunne bidra til ivaretakelse av en av de to hovedprioriteringer for budsjettets kap. 719 post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS� epidemien og smitte� vern.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem� mer ikke bifalt. Komiteen hadde innstillet: A. Rammeomr�de 15 (Sosial og helse) I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter.............................................. 148 303 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 5 350 000 604 Etat for r�dssekretariater og enkelte helse� og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) 1 Driftsutgifter.............................................. 20 018 000 70 Tilskudd til frivillighetssentraler ............... 51 200 000 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) 1 Driftsutgifter.............................................. 47 865 000 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 33 000 000 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m., kan overf�res ............................................. 56 600 000 612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) 1 Driftsutgifter.............................................. 8 027 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 34 650 000 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltil� tak, kan overf�res ...................................... 115 150 000 70 Tilskudd..................................................... 34 600 000 616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) 1 Driftsutgifter.............................................. 23 041 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, milit�re, overslagsbevilgning ... 290 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ........ 690 000 000 670 Tiltak for eldre 61 Tilskudd til omsorgstjenester .................... 2 111 200 000 62 Styrking av geriatri, kan overf�res ............ 10 000 000 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. ................................. 5 850 000 72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med s�rskilte behov .......................................... 5 250 000 81 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1188 673 Tiltak for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 16 649 000 61 Oppf�lging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ............... 1 097 200 000 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons� hemmede.................................................... 45 000 000 63 Begrenset bruk av tvang............................. 108 000 000 65 Psykisk utviklingshemmede med sikrings� dom, kan overf�res .................................... 31 000 000 72 Tiltak for d�vblinde ................................... 33 300 000 73 Tilskudd til likemannsarbeid ..................... 12 300 000 75 Tilskudd til funksjonshemmedes� organisasjoner ............................................ 79 900 000 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ........ 51 900 000 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede 35 000 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 9 910 000 21 Spesielle driftsutgifter................................ 22 650 000 70 Tilskudd til spesielle form�l ...................... 13 450 000 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 32 753 000 21 Kompetansesystem for autister .................. 9 800 000 70 Kompetansesentra m.m.............................. 45 050 000 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter .............................................. 202 892 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 465 000 701 Fors�ks� og utviklingsvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter................................ 97 700 000 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter .............................................. 5 401 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ..... 5 450 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 01 ............................ 61 100 000 704 Giftinformasjonssentralen 1 Driftsutgifter .............................................. 9 414 000 705 Kursvirksomhet og stipendier 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell ......... 26 000 000 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. ....... 48 400 000 62 Bedriftsintern utdanning m.v. .................... 33 200 000 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. ............................ 15 500 000 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter .............................................. 191 114 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1189 21 Formidlingsvirksomhet ............................. 94 800 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 4 750 000 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) 1 Driftsutgifter.............................................. 52 424 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 3 860 000 712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 3712) 1 Driftsutgifter.............................................. 39 739 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 1 100 000 713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 3713) 1 Driftsutgifter.............................................. 23 288 000 714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 3714) 1 Driftsutgifter.............................................. 34 092 000 715 Statens str�levern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter.............................................. 43 307 000 716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716) 1 Driftsutgifter.............................................. 26 286 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 425 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 18 800 000 60 Rehabilitering ............................................ 117 500 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter.............................................. 233 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse� og sosialsektoren, kan overf�res 57 340 000 61 Mammografiscreening .............................. 56 240 000 66 Handlingsplan mot selvmord, kan overf�res 7 700 000 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS�epidemien og smittevern, kan overf�res .......................... 21 600 000 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av u�nskede svangerskap m.v. ....................... 20 000 000 72 Stiftelsen AAN -- Alternativ til abort i Norge 11 100 000 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus 10 300 000 000 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. .............................................. 2 728 000 000 62 Tilskudd til regionsykehus 1 500 800 000 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter 281 000 000 64 Tilskudd til utstyr p� sykehus, kan overf�res 284 000 000 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overf�res ............................................. 12 000 000 67 Andre tilskudd ........................................... 42 500 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1190 731 Rikshospitalet 50 Statstilskudd............................................... 1 201 900 000 733 Nasjonalt r�d for spesialistutdanning av leger 1 Driftsutgifter .............................................. 4 459 000 734 Det norske Radiumhospital 50 Statstilskudd............................................... 272 800 000 735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735) 1 Driftsutgifter .............................................. 117 632 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 2 760 000 737 Barnesykehus (jf. kap. 3737) 1 Driftsutgifter .............................................. 42 613 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 400 000 738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 3738) 1 Driftsutgifter .............................................. 11 099 000 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739) 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 ............................ 79 550 000 60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten .............................. 59 000 000 61 Tilskudd til driftsavtaler 180 000 000 64 Tilskudd til RIT 2000, kan overf�res 67 300 000 65 Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21 ............................................. 117 000 000 70 Behandlingsreiser til utlandet .................... 63 000 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ... 4 280 000 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. 29 450 000 74 Reiseutgifter, turnuskandidater .................. 8 400 000 740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740) 1 Driftsutgifter .............................................. 16 550 000 60 Tilskudd til Oslo kommune ....................... 7 600 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter .............................................. 16 847 000 60 Tilskudd ..................................................... 3 800 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern 21 Spesielle driftsutgifter................................ 19 450 000 60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overf�res, kan nyttes under post 70 .... 65 700 000 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flykt� ninger, kan overf�res ................................. 15 500 000 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner ............. 564 000 000 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene ....................................................... 502 900 000 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne .................................. 38 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1191 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom..................................................... 145 000 000 70 Tilskudd til forskning, videre� og etterutdan� ning, kan overf�res, kan nyttes under post 60 85 540 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium 63 070 000 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter.............................................. 63 211 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 1 415 000 751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd til apotek..................................... 79 640 000 797 Helse� og sosial beredskap 1 Driftsutgifter.............................................. 12 041 000 2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................ �122 090 000 2 Driftsutgifter........................................... 121 990 000 3 Renter ..................................................... 70 000 4 Avskrivninger ......................................... 30 000 0 2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................ �65 749 000 2 Driftsutgifter........................................... 65 568 000 3 Avskrivninger ......................................... 117 000 4 Renter ..................................................... 64 000 0 Totale utgifter 25 775 393 000 I n n t e k t e r 3600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 600) 2 Salg av publikasjoner m.v. ........................ 4 000 3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 150 000 4 Gebyrinntekter........................................... 12 300 000 3612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 612) 2 Oppdragsinntekter ..................................... 310 000 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings� og serveringssteder (jf. kap. 613) 50 Refusjon fra fondet.................................... 6 000 000 3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616) 2 Salg� og leieinntekter ................................ 1 110 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 15 180 000 3661 Sykepenger 55 Refusjon fra folketrygden.......................... 712 200 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1192 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700) 70 Refusjon av kontrollutgifter....................... 750 000 3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 63 850 000 3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) 3 Diverse l�nnsinntekter ............................... 710 000 3712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 712) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 3 270 000 3713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 713) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 62 000 3714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 714) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 41 000 3715 Statens str�levern (jf. kap. 715) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 615 000 3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716) 3 Oppdragsinntekter ..................................... 1 100 000 3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 5 400 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 71 000 000 3737 Barnesykehus (jf. kap. 737) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 270 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 3 500 000 3738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 738) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 350 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler ............................................... 6 000 000 3 Diverse inntekter........................................ 3 500 000 3740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 300 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 12 000 000 3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ........................................... 150 000 3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751) 3 Tilbakebetaling av l�n................................ 200 000 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 72 Gebyr p� statlige skjenkebevillinger.......... 500 000 73 Vinmonopolavgiften .................................. 27 200 000 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751) 70 Avgift ......................................................... 87 500 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1193 II. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan: 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 01 Driftsutgifter. 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 21 Formidlingsvirksomhet. III. Betinget tilsagn om tilskudd Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi betinget tilsagn om tilskudd: 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sj�� menn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemsteds� kommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til 3 pasienter og 1 mill kroner ut over bevilgningen under kap 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester. 2. for utgifter ved Hjemmet for d�ve, Andebu. Tilskud� det er begrenset oppad til 5 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved region� senter for d�vblindf�dte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. IV. Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi nye garantier for l�n til opprettelse av apotek med 50 mill kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill kroner. V. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan overskride bevilgningen under: 1. kap 610 Rusmiddeldirektoratet post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3610, post 03 Oppdragsinntekter. 2. kap 612 Statens institutt for alkohol� og narkotika� forskning post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende mer� inntekt under kap 3612, post 02 Oppdragsinntekter. 3. kap 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3700, postene 02 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kon� trollutgifter. 4. kap 710 Statens institutt for folkehelsa, postene 01 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot til� svarende merinntekt under kap 3710, post 02 Salgs� og leieinntekter. 5. kap 711 Statens rettstoksikologiske institutt, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3711, post 03 Diverse l�nnsinntekter. 6. kap 712 Statens helseunders�kelser, post 01 Drifts� utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3712, post 02 Salgs� og leieinntekter. 7. kap 714 Statens tobakkskader�d, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3714, post 02 Salgs� og leieinntekter. 8. kap 715 Statens str�levern, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3715, postene 02 Salgs� og leieinntekter og 03 Diverse l�nnsinntekter. 9. kap 716 Kreftregisteret, post 01 Driftsutgifter mot til� svarende merinntekt under kap 3716, post 03 Opp� dragsinntekter. 10.kap 735 Statens senter for epilepsi post 01 mot tilsva� rende merinntekt under kap 3735, postene 02 Salgs� og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner. VI. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. kap 731 Rikshospitalet og kap 734 Det norske Radium� hospital gis unntak fra Bevilgningsreglementet � 4 Budsjettets omfang. 2. ubrukte bevilgninger for 1998 under kap 731 Riks� hospitalet og 734 Det norske Radiumhospital, postene 01 Driftsutgifter og 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res i samsvar med vanlige regler til 1999 til henholdsvis kap 731, post 50 Statstil� skudd og 734 post 50 Statstilskudd. 3. det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 1999 skal svares avgift etter disse satser: Av de f�rste kr 15 000 000: ingen avgift Av de neste kr 8 000 000: 2,5 pst Av de neste kr 10 000 000: 3,5 pst Av resten: 4,0 pst Det gis et bunnfradrag p� 6 mill kroner for hvert filial� apotek i avgiftsgrunnlaget. Presidenten: Her foreligger det et forslag fra Arbeider� partiet, forslag nr. 6, som lyder: 5578 Avgift p� farmas�ytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) 70 Registreringsavgift .................................... 36 320 000 71 Kontrollavgift ............................................ 25 230 000 Totale inntekter 1 100 072 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1194 �I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter .............................................. 148 156 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overf�res.............................................. 5 350 000 604 Etat for r�dssekretariater og enkelte helse� og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604) 1 Driftsutgifter .............................................. 20 018 000 70 Tilskudd til frivillighetssentraler ................ 49 150 000 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610) 1 Driftsutgifter .............................................. 47 865 000 60 Forebyggende og kompetansegivende tiltak 33 000 000 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m., kan overf�res.............................................. 52 600 000 612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 3612) 1 Driftsutgifter .............................................. 7 290 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddel� misbrukere m.v. 21 Spesielle driftsutgifter ................................ 34 650 000 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmid� deltiltak, kan overf�res............................... 125 150 000 70 Tilskudd ..................................................... 34 600 000 616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 3616) 1 Driftsutgifter .............................................. 23 041 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, milit�re, overslagsbevilgning .... 290 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning......... 690 000 000 670 Tiltak for eldre 61 Tilskudd til omsorgstjenester ..................... 2 111 200 000 62 Styrking av geriatri, kan overf�res............. 10 000 000 70 Tilskudd til pensjonistenes organisa� sjoner m.m.................................................. 5 850 000 72 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med s�rskilte behov........................................... 5 250 000 673 Tiltak for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 16 649 000 61 Oppf�lging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ............... 1 115 712 000 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjons� hemmede .................................................... 45 000 000 63 Begrenset bruk av tvang 108 000 000 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overf�res.............................................. 31 000 000 72 Tiltak for d�vblinde ................................... 33 300 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1195 73 Tilskudd til likemannsarbeid 12 300 000 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ............................................ 79 900 000 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res........ 51 900 000 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede 35 000 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 9 910 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 22 650 000 70 Tilskudd til spesielle form�l ...................... 13 450 000 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 1 Driftsutgifter .............................................. 32 753 000 21 Kompetansesystem for autister.................. 9 800 000 70 Kompetansesentra m.m.............................. 45 050 000 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter .............................................. 202 688 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 465 000 701 Fors�ks� og utviklingsvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 91 200 000 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter .............................................. 5 401 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ..... 5 450 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan nyttes under post 01 ............................ 61 100 000 704 Giftinformasjonssentralen 1 Driftsutgifter .............................................. 9 414 000 705 Kursvirksomhet og stipendier 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell ......... 31 000 000 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. ....... 48 400 000 62 Bedriftsintern utdanning m.v. .................... 33 200 000 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. ............................ 15 500 000 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter .............................................. 189 927 000 21 Formidlingsvirksomhet.............................. 94 800 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 4 750 000 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) 1 Driftsutgifter .............................................. 52 424 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 3 860 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1196 712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 3712) 1 Driftsutgifter .............................................. 39 739 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res.............................................. 1 100 000 713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 3713) 1 Driftsutgifter .............................................. 21 788 000 714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 3714) 1 Driftsutgifter .............................................. 33 592 000 715 Statens str�levern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter .............................................. 40 807 000 716 Kreftregisteret (jf. kap. 3716) 1 Driftsutgifter .............................................. 26 286 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res.............................................. 425 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter ................................ 18 800 000 60 Rehabilitering............................................. 113 405 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter .............................................. 233 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse� og sosialsektoren, kan overf�res 57 340 000 61 Mammografiscreening ............................... 56 240 000 66 Handlingsplan mot selvmord, kan overf�res 7 700 000 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS�epidemien og smittevern, kan overf�res ........................... 21 600 000 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av u�nskede svangerskap m.v. ........................ 20 000 000 72 Stiftelsen AAN -- Alternativ til abort i Norge 6 100 000 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus........... 10 300 000 000 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. ............................................... 2 728 000 000 62 Tilskudd til regionsykehus ......................... 1 500 800 000 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter............. 281 000 000 64 Tilskudd til utstyr p� sykehus, kan overf�res 284 000 000 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overf�res 12 000 000 67 Andre tilskudd 42 500 000 731 Rikshospitalet 50 Statstilskudd 1 201 900 000 733 Nasjonalt r�d for spesialistutdanning av leger 1 Driftsutgifter .............................................. 4 459 000 734 Det norske Radiumhospital 50 Statstilskudd ............................................... 272 800 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1197 735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 3735) 1 Driftsutgifter .............................................. 117 632 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 2 760 000 737 Barnesykehus (jf. kap. 3737) 1 Driftsutgifter .............................................. 42 613 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 400 000 738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 3738) 1 Driftsutgifter .............................................. 11 099 000 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739) 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65 ............................ 74 458 000 60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten .............................. 59 000 000 61 Tilskudd til driftsavtaler 180 000 000 64 Tilskudd til RIT 2000, kan overf�res 67 300 000 65 Kreftbehandling m.m., kan nyttes under post 21 ...................................................... 117 000 000 70 Behandlingsreiser til utlandet .................... 63 000 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ... 4 280 000 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. 29 450 000 74 Reiseutgifter, turnuskandidater.................. 8 400 000 740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 3740) 1 Driftsutgifter .............................................. 16 550 000 60 Tilskudd til Oslo kommune ....................... 7 600 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter .............................................. 16 847 000 60 Tilskudd ..................................................... 3 800 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 19 450 000 60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overf�res, kan nyttes under post 70 ........... 65 700 000 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overf�res ............................................. 15 500 000 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner ............. 564 000 000 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene ....................................................... 502 900 000 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne .................................. 38 000 000 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom ...................................................... 145 000 000 70 Tilskudd til forskning, videre� og etterutdan� ning, kan overf�res, kan nyttes under post 60 85 540 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium 63 070 000 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter .............................................. 63 211 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1198 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overf�res.............................................. 1 415 000 751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd til apotek ..................................... 79 640 000 797 Helse� og sosial beredskap 1 Driftsutgifter .............................................. 12 041 000 2480 Rikshospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ......................................... �122 090 000 2 Driftsutgifter ........................................... 121 990 000 3 Renter ...................................................... 70 000 4 Avskrivninger .......................................... 30 000 0 2481 Radiumhospitalets apotek (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ......................................... �65 749 000 2 Driftsutgifter ........................................... 65 568 000 3 Avskrivninger .......................................... 117 000 4 Renter ...................................................... 64 000 0 Totale utgifter 25 775 393 000 Inntekter 3600 Sosial� og helsedepartementet (jf. kap. 600) 2 Salg av publikasjoner m.v. ......................... 4 000 3610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 610) 2 Salgs� og leieinntekter................................ 1 150 000 4 Gebyrinntekter ........................................... 12 300 000 3612 Statens institutt for alkohol� og narkotikaforskning (jf. kap. 612) 2 Oppdragsinntekter...................................... 310 000 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings� og serveringssteder (jf. kap. 613) 50 Refusjon fra fondet .................................... 6 000 000 3616 Statens klinikk for narkomane (jf. kap. 616) 2 Salg� og leieinntekter ................................. 1 110 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner.................... 15 180 000 3661 Sykepenger 55 Refusjon fra folketrygden .......................... 712 200 000 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 700) 70 Refusjon av kontrollutgifter ....................... 750 000 3710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 710) 2 Salgs� og leieinntekter................................ 63 850 000 3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) 3 Diverse l�nnsinntekter ............................... 710 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1199 II. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan: 1. foreta bestillinger for inntil 4 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 01 Driftsutgifter. 3712 Statens helseunders�kelser (jf. kap. 712) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 3 270 000 3713 Statens ern�ringsr�d (jf. kap. 713) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 62 000 3714 Statens tobakkskader�d (jf. kap. 714) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 41 000 3715 Statens str�levern (jf. kap. 715) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 615 000 3716 Kreftregisteret (jf. kap. 716) 3 Oppdragsinntekter ..................................... 1 100 000 3735 Statens senter for epilepsi (jf. kap. 735) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 5 400 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 71 000 000 3737 Barnesykehus (jf. kap. 737) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 270 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 3 500 000 3738 Helsetjenesten p� Svalbard (jf. kap. 738) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 1 350 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler ............................................... 6 000 000 3 Diverse inntekter........................................ 3 500 000 3740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri (jf. kap. 740) 2 Salgs� og leieinntekter ............................... 300 000 60 Refusjon fra fylkeskommuner ................... 12 000 000 3750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ........................................... 150 000 3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751) 3 Tilbakebetaling av l�n................................ 200 000 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 72 Gebyr p� statlige skjenkebevillinger ......... 500 000 73 Vinmonopolavgiften .................................. 27 200 000 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 1507 og 751) 70 Avgift ......................................................... 87 500 000 5578 Avgift p� farmas�ytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) 70 Registreringsavgift..................................... 36 320 000 71 Kontrollavgift ............................................ 25 230 000 Totale inntekter 1 100 072 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1200 2. foreta bestillinger for inntil 45 mill kroner utover gitt bevilgning under kap 710 Statens institutt for folke� helse, post 21 Formidlingsvirksomhet. III. Betinget tilsagn om tilskudd Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi betinget tilsagn om tilskudd: 1. for utgiftene ved Det nasjonale aldershjem for sj�� menn i Stavern, for pasienter som ikke har hjemsteds� kommune i Norge. Tilskuddet er begrenset oppad til 3 pasienter og 1 mill kroner ut over bevilgningen under kap 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester. 2. for utgifter ved Hjemmet for d�ve, Andebu. Tilskud� det er begrenset oppad til 5 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. 3. overfor Troms fylkeskommune for utgifter ved region� senter for d�vblindf�dte. Tilskuddet er begrenset oppad til 2 mill kroner under kap 673, post 72 Tiltak for d�vblinde. IV. Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan gi nye garantier for l�n til opprettelse av apotek med 50 mill kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill kroner. V. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan overskride bevilgningen under: 1. kap 610 Rusmiddeldirektoratet post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3610, post 03 Oppdragsinntekter. 2. kap 612 Statens institutt for alkohol� og narkotika� forskning post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende mer� inntekt under kap 3612, post 02 Oppdragsinntekter. 3. kap 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3700, postene 02 Oppdragsinntekter, 03 Refusjon fra NORAD, 04 Diverse inntekter og 70 Refusjon av kon� trollutgifter. 4. kap 710 Statens institutt for folkehelsa, postene 01 Driftsutgifter og 21 Formidlingsvirksomhet mot til� svarende merinntekt under kap 3710, post 02 Salgs� og leieinntekter. 5. kap 711 Statens rettstoksikologiske institutt, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3711, post 03 Diverse l�nnsinntekter. 6. kap 712 Statens helseunders�kelser, post 01 Drifts� utgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3712, post 02 Salgs� og leieinntekter. 7. kap 714 Statens tobakkskader�d, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3714, post 02 Salgs� og leieinntekter. 8. kap 715 Statens str�levern, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 3715, postene 02 Salgs� og leieinntekter og 03 Diverse l�nnsinntekter. 9. kap 716 Kreftregisteret, post 01 Driftsutgifter mot til� svarende merinntekt under kap 3716, post 03 Opp� dragsinntekter. 10.kap 735 Statens senter for epilepsi post 01 mot tilsva� rende merinntekt under kap 3735, postene 02 Salgs� og leieinntekter og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner. VI. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. kap 731 Rikshospitalet og kap 734 Det norske Radium� hospital gis unntak fra Bevilgningsreglementet � 4 Budsjettets omfang. 2. ubrukte bevilgninger for 1998 under kap 731 Riks� hospitalet og 734 Det norske Radiumhospital, postene 01 Driftsutgifter og 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res i samsvar med vanlige regler til 1999 til henholdsvis kap 731, post 50 Statstil� skudd og 734 post 50 Statstilskudd. 3. det av avgiftspliktig omsetning ved apotekene i 1999 skal svares avgift etter disse satser: Av de f�rste kr 15 000 000: ingen avgift Av de neste kr 8 000 000: 2,5 pst Av de neste kr 10 000 000: 3,5 pst Av resten: 4,0 pst Det gis et bunnfradrag p� 6 mill kroner for hvert filial� apotek i avgiftsgrunnlaget. VII. Stortinget ber Regjeringen fordele 15 mill. kroner av kap 718 Rehabilitering post 60 Rehabilitering til prosjekt spesielt knyttet til tverrfaglighet. Den resterende delen av postens bel�p fordeles til fylkeskommunene etter objek� tive kriterier. VIII. Stortinget ber Regjeringen s�rge for at organisasjonen Pluss f�r en �kning i sine budsjetter med 1,5 mill. kroner i forhold til 1998, for � kunne bidra til ivaretakelse av en av de to hovedprioriteringer for budsjettets kap. 719 post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS� epidemien og smitte� vern.� Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla� get fra Arbeiderpartiet. Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti n� vil st�tte forslaget fra Arbeiderpartiet, og det blir bekreftet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.34.56) Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1201 Presidenten: Det voteres s� over innstillingens forslag til vedtak utenfor rammen til budsjettet. Komiteen hadde innstillet: VII. Stortinget ber Regjeringen sette refusjonsandelen for innsatsstyrt finansiering i sykehusene til 50 pst fra 1. januar 1999. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer. Videre var innstillet: VIII. Stortinget ber Regjeringen innskjerpe overfor kom� munene at de �remerkede bevilgninger til eldresatsinga blir brukt til �kt innsats for de eldre og ikke til andre kommunale form�l. IX. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ord� ninger som sikrer at funksjonshemmede med store hjel� pebehov f�r de samme tilbud uavhengig av hvilken kom� mune de er bosatt i. Det b�r vurderes � innf�re en ord� ning med ekstraordin�re tilskudd til de kommuner som har ansvaret for brukere med et dokumentert stort hjelpe� behov n�r dette for enkeltbrukere overstiger et bestemt niv�. Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senter� partiet og Venstre varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 28 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 18.35.37) Videre var innstillet: X. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1999 vurdere endringer i reglene slik at ledsagere til funksjonshemmede med spesielle be� hov, spesielt blinde og svaksynte, f�r reduserte billettpri� ser p� offentlige kommunikasjonstilbud, uavhengig av om vedkommende er ektefelle. XI. Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelse av stats� budsjettet for �r 2000 � gi tilbakemelding til Stortinget om hvordan dagens kirurgiske beredskap ved Longyear� byen sykehus fungerer. XII. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et forsk� ningsprosjekt om riktig legemiddelbruk. Form�let er � klargj�re omfanget av feil legemiddelbruk i Norge og konsekvenser av dette knyttet til behandling av pasienter og kostnader for helsevesenet. Det b�r legges frem en plan over tiltak som kan redusere omfanget av feil legemiddelbruk. XIII. Stortinget ber Regjeringen vurdere igangsetting av et fler�rig nasjonalt handlingsprogram for � kartlegge �r� sakene til og foresl� tiltak mot den h�ye forekomsten av benskj�rhet i Norge. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIV. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem� leggelse av statsbudsjettet for �r 2000 � fremme konkrete forslag om hvordan en skal �ke obduksjonsraten generelt ved norske sykehus og spesielt ved regionsykehusene slik at en kommer opp i en faglig forsvarlig obduksjons� frekvens. XV. Stortinget ber Regjeringen etablere et kompetanse� senter for hodepine ved Regionsykehuset i Trondheim. N�dvendig bevilgning til etablering og drift tas med i statsbudsjettet for �r 2000. XVI. Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av et na� sjonalt telemedisinsk senter ved Regionsykehuset i Troms�, finansiert med statlige midler. Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senter� partiet og Venstre varslet at de vil stemme mot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 28 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 18.36.08) Videre var innstillet: XVII. Stortinget ber Regjeringen vurdere om ett eller to av landets regionsykehus skal tillegges et s�rlig ansvar for behandling av de mest kompliserte ryggsykdommer, og fremme forslag om ryggpoliklinikker i statsbudsjettet for 2000. Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 11/1 1999 1998 1202 XVIII. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med vurder� ing av en klinisk utdanning av medisinstudenter ved Sentral� sykehuset i Akershus, ogs� � vurdere �kt opptak av me� disinstudenter ved de �vrige universitetene i Bergen, Trondheim og Troms�. XIX. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 redegj�re for planer og frem� drift for � etablere et nasjonalt medisinsk�historisk museum i lokaler i Rikshospitalets bygninger. XX. Stortinget ber Regjeringen i 1999 sende en pr�ve� gruppe med muskelsyke til opptreningsopphold i syden for � evaluere kort� og langtidseffekten av behandlings� reiser til utlandet. Gruppen m� f�lges f�r, under og etter rehabiliteringsoppholdet i syden og sammenlignes med en tilsvarende gruppe som utelukkende gis slikt tilbud i Norge. XXI. Stortinget ber Regjeringen utarbeide modeller for hvordan en kan f� til et tettere samarbeid og samloka� lisering av trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor, og ber Regjeringen legge fram en sak om dette i forbin� delse med statsbudsjettet for �r 2000. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Da skal vi g� videre til rammeomr�de 16, og vi starter ogs� her med mindretallsforslag utenfor rammen til budsjettet. Forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen unnlate � utvide refe� ranseprisordningen for medisiner p� bl� resept til � omfatte nye medisiner f�r n�v�rende praksis er evalu� ert.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem� mer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 19, fra H�yre og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en endring av dagens referanseprissystem, der det stilles krav om en leveringsdyktighet p� 95 pst. for at en leverand�r av lege� midler skal kunne inkluderes i referanseprislisten for det aktuelle legemiddelet.� V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.36.53) Presidenten: Forslag nr. 17, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen igangsette en gjennom� gang av hvordan de samlede utgifter til egenandeler i helse� og omsorgssektoren virker �konomisk for de brukere som p.g.a. sin helsesituasjon har stort behov for medisiner, varer og tjenester som er belagt med egenandeler. Stortinget ber ogs� Regjeringen om � ut� arbeide forslag til skjermingsregler som tar hensyn til de totale kostnader vedr�rende egenandeler i forhold til inntekt og i forhold til behov for tjenester m.v. Stor� tinget ber om at dette foreligger f�r det evt. blir frem� met forslag om nye �kninger/utvidelser av ordningen med egenandeler.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 55 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.37.14) Presidenten: N� tas opp mindretallsforslag innenfor budsjettrammen. Forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti, til ram� meomr�de 16 tas opp til votering. Forslaget lyder: �I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter .............................................. 3 392 650 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................... 57 600 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ............................................. 41 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 82 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1998�99 1998 1203 70 Tilskudd til nasjonalhjelpens kurator� virksomhet m.v.......................................... 8 150 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter .............................................. 35 300 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling ....... 1 700 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ................................... 15 393 400 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ................................... 1 290 000 000 72 Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning ................................... 675 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ................................... 910 000 000 2660 Uf�rhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning........... 11 200 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........ 15 470 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................. 1 225 000 000 74 Grunnst�nad, overslagsbevilgning............. 1 147 000 000 75 Hjelpest�nad, overslagsbevilgning ............ 1 316 000 000 76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ................................... 95 000 000 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 70 Pensjoner, overslagsbevilgning .................. 90 000 000 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning 3 160 000 000 71 Rehabiliteringspenger i p�vente av attf�ring, overslagsbevilgning .................................. 3 000 000 72 Forel�pig uf�rest�nad, overslagsbevilgning 487 000 000 73 Attf�ringshjelp ........................................... 37 000 000 74 Tilskudd til biler......................................... 615 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler ............................................... 2 289 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre form�l . 33 000 000 79 H�reapparater............................................. 252 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning........... 25 300 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........ 29 900 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning .............. 230 000 000 73 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................. 5 550 000 000 2680 Etterlattepensjonister 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning........... 1 140 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........ 962 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................. 82 000 000 74 Utdanningsst�nad....................................... 1 700 000 75 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 13 500 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner 82 (Presidenten) Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1204 2683 St�nad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsst�nad, overslagsbevilgning ..... 2 880 000 000 72 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 731 000 000 73 Utdanningsst�nad ...................................... 130 000 000 75 St�nad til flytting for � komme i arbeid .... 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag............ 1 540 000 000 2686 Gravferdsst�nad 70 Gravferdsst�nad, overslagsbevilgning ...... 220 000 000 2691 Diverse overf�ringer m.v. 72 Andre utgifter ............................................ 41 000 000 73 Refundert avgift m.v. ................................. 4 000 000 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 70 Refusjon spesialisthjelp ............................. 580 000 000 71 Refusjon psykologhjelp ............................. 120 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp .............................. 235 000 000 73 Sykest�nadsutgifter i utlandet ................... 72 000 000 74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl. ............. 118 100 000 75 Opptreningsinstitusjoner ........................... 403 600 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt...... 325 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. .......... 27 000 000 78 Tilskudd til Beitost�len, m.fl..................... 100 600 000 2750 Syketransport m.v. 71 Skyssvederlag for leger m.v. ..................... 321 000 000 72 Luftambulansetransport............................. 223 000 000 73 Kiropraktorbehandling .............................. 9 000 000 75 Logopedisk behandling ............................. 16 000 000 77 Syketransport............................................. 1 180 000 000 78 Oppholdsutgifter........................................ 127 000 000 2751 Medisiner m.v. 70 Legemidler................................................. 5 170 000 000 72 Sykepleieartikler........................................ 833 000 000 73 Ortopediske hjelpemidler m.v. .................. 394 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling .......................... 1 095 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 61 Tilskudd til fastl�nnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 ............................ 200 000 000 62 Tilskudd til fastl�nnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 ............................ 140 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 ............................ 1 250 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ............................ 665 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt ............................................. 378 000 000 Totale utgifter 141 931 800 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1205 II. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet i 1999 kan overskride bevilgningen under kap 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende mer� inntekt under kap 5701 Diverse inntekter post 04 Tolke� tjeneste og post 05 Oppdragsinntekter. III. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet med bakgrunn i �kningen av egenandelene for lege� hjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefu� sjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsva� rende med virkning fra 15. januar 1999. IV. Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 1999 skal f�lgende ytelser etter folketrygdloven utgj�re 1) 1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er �rsbel�p for ytelsene. 2) St�nad til hjelp i huset gjelder tilfeller f�r 1. januar 1992. 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom st�nad til hjelp i huset og st�nad til s�rskilt tilsyn og pleie. 4) Gjelder ogs� ved uf�rhet som skyldes yrkesskade, jf lovens � 12�18. 5) Gjelder fra 1. september 1997. 6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Bel�pene i tabellen er maksimale refusjonssatser. St�naden er inntektspr�vet.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt. I n n t e k t e r 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag............................ 5 000 000 2 Diverse inntekter ........................................ 180 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m........................ 15 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade.......................... 455 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade............................ 445 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige....................... 1 030 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling ................. 2 000 000 75 Refusjon overskytende bidrag.................... 216 000 000 80 Renter ......................................................... 45 000 000 Totale inntekter 2 393 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Kroner 1a. Grunnst�nad for ekstrautgifter ved uf�rhet etter lovens � 6�3 (laveste sats) ................................. 6 036 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnst�naden forh�yes til ........................................ 9 204 1c. eller til ........................................................................................................................................... 12 096 1d. eller til ........................................................................................................................................... 17 808 1e. eller til ............................................................................................................................................ 24 144 1f. eller til (ny sats) ............................................................................................................................ 30 180 2a�1. Hjelpest�nad til uf�re som m� ha hjelp i huset 2) 3) ...................................................................... 10 044 2a�2. Hjelpest�nad etter lovens � 6�4 til uf�re under 18 �r som m� ha tilsyn og pleie 3) ....................... 10 800 2b. Forh�yet hjelpest�nad etter lovens � 6�5 til uf�re som under 18 �r m� ha s�rskilt tilsyn og pleie 4) 21 600 2c. eller til ........................................................................................................................................... 43 200 2d. eller til ........................................................................................................................................... 64 800 3a. Gravferdsst�nad etter lovens � 7�2 (ordin�r sats) ........................................................................ 4 000 3b. Behovspr�vet gravferdstillegg (utover ordin�r sats) inntil 5) ...................................................... 8 000 4. St�nad til barnetilsyn etter lovens �� 15�11 og 17�9 (ordin�re satser) for f�rste barn ................................................................................................................................. 28 284 for hvert av de �vrige barn 6) ......................................................................................................... � for to barn ..................................................................................................................................... 36 900 for tre og flere barn ....................................................................................................................... 41 820 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1206 Komiteen hadde innstillet: B. Rammeomr�de 16 (Folketrygden, sosial og helse) I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter ................................................................................ 3 357 050 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................. 56 800 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overf�res ........... 41 000 000 70 Tilskudd til nasjonalhjelpens kurator virksomhet m.v. ................ 8 150 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter ................................................................................ 35 100 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling ......................................... 1 700 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning............. 15 565 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ...................... 1 290 000 000 72 Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning........................ 675 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ........................ 910 000 000 2660 Uf�rhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning............................................. 11 200 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning .......................................... 15 470 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................................................... 1 225 000 000 74 Grunnst�nad, overslagsbevilgning............................................... 1 147 000 000 75 Hjelpest�nad, overslagsbevilgning .............................................. 1 316 000 000 76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning................... 95 000 000 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 70 Pensjoner, overslagsbevilgning.................................................... 90 000 000 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................................ 3 350 000 000 71 Rehabiliteringspenger i p�vente av att f�ring, overslagsbevilgning ..................................................................... 3 000 000 72 Forel�pig uf�rest�nad, overslagsbevilgning ................................ 397 000 000 73 Attf�ringshjelp ............................................................................. 37 000 000 74 Tilskudd til biler........................................................................... 615 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler ..................... 2 234 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre form�l ................................... 33 000 000 79 H�reapparater............................................................................... 252 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning............................................. 25 300 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning .......................................... 29 900 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................................ 230 000 000 73 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................................................... 5 550 000 000 2680 Etterlattepensjonister 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning............................................. 1 140 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning .......................................... 962 000 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1207 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning .................................................. 82 000 000 74 Utdanningsst�nad ........................................................................ 1 700 000 75 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning................................. 13 500 000 2683 St�nad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsst�nad, overslagsbevilgning ....................................... 2 860 000 000 72 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning................................. 701 000 000 73 Utdanningsst�nad ........................................................................ 130 000 000 75 St�nad til flytting for � komme i arbeid ...................................... 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag .............................................. 1 540 000 000 2686 Gravferdsst�nad 70 Gravferdsst�nad, overslagsbevilgning......................................... 220 000 000 2691 Diverse overf�ringer m.v. 72 Andre utgifter .............................................................................. 41 000 000 73 Refundert avgift m.v. ................................................................... 4 000 000 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 70 Refusjon spesialisthjelp ............................................................... 580 000 000 71 Refusjon psykologhjelp ............................................................... 120 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp ................................................................ 235 000 000 73 Sykest�nadsutgifter i utlandet ..................................................... 72 000 000 74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl................................................. 118 100 000 75 Opptreningsinstitusjoner.............................................................. 403 600 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt ........................................ 325 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. ............................................ 27 000 000 78 Tilskudd til Beitost�len, m.fl. ...................................................... 100 600 000 2750 Syketransport m.v. 71 Skyssvederlag for leger m.v......................................................... 321 000 000 72 Luftambulansetransport ............................................................... 223 000 000 73 Kiropraktorbehandling ................................................................ 9 000 000 75 Logopedisk behandling ............................................................... 16 000 000 77 Syketransport ............................................................................... 1 180 000 000 78 Oppholdsutgifter.......................................................................... 37 000 000 2751 Medisiner m.v. 70 Legemidler................................................................................... 5 025 000 000 72 Sykepleieartiklerv ........................................................................ 758 000 000 73 Ortopediske hjelpemidler m.v...................................................... 394 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling............................................................. 1 095 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 61 Tilskudd til fastl�nnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 .............................................................. 200 000 000 62 Tilskudd til fastl�nnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .............................................................. 140 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 ................. 1 450 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ........................... 665 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt ............................................................................... 358 000 000 Totale utgifter 141 931 800 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1208 II. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartementet i 1999 kan overskride bevilgningen under kap 2600 Tryg� deetaten, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 5701 Diverse inntekter post 04 Tolketjeneste og post 05 Oppdragsinntekter. III. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartementet med bakgrunn i �kningen av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virk� ning fra 15. januar 1999. IV. Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 1999 skal f�lgende ytelser etter folketrygdloven utgj�re 1) : 1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er �rsbel�p for ytelsene. 2) St�nad til hjelp i huset gjelder tilfeller f�r 1. januar 1992. 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom st�nad til hjelp i huset og st�nad til s�rskilt tilsyn og pleie. 4) Gjelder ogs� ved uf�rhet som skyldes yrkesskade, jf lovens � 12�18. 5) Gjelder fra 1. september 1997. 6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Bel�pene i tabellen er maksimale� refusjonssatser. St�naden er inntektspr�vet. I n n t e k t e r 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag.............................................................. 5 000 000 2 Diverse inntekter .......................................................................... 180 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m.......................................................... 15 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade............................................................ 455 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade.............................................................. 445 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige......................................................... 1 030 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling ................................................... 2 000 000 75 Refusjon overskytende bidrag...................................................... 216 000 000 80 Renter ........................................................................................... 45 000 000 Totale inntekter 2 393 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Kroner 1a. Grunnst�nad for ekstrautgifter ved uf�rhet etter lovens � 6�3 (laveste sats) ................................. 6 036 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnst�naden forh�yes til ........................................ 9 204 1c. eller til ................................................................................................................. .......................... 12 096 1d. eller til ................................................................................................................. .......................... 17 808 1e. eller til ................................................................................................................. .......................... 24 144 1f. eller til (ny sats) ....................................................................................................... ..................... 30 180 2a�1. Hjelpest�nad til uf�re som m� ha hjelp i huset 2) 3) ....................................................................... 10 044 2a�2. Hjelpest�nad etter lovens � 6�4 til uf�re under 18 �r som m� ha tilsyn og pleie 3) ....................... 10 800 2b. Forh�yet hjelpest�nad etter lovens � 6�5 til uf�re som under 18 �r m� ha s�rskilt tilsyn og pleie 4) 21 600 2c. eller til ........................................................................................................................................... 43 200 2d. eller til ........................................................................................................................................... 64 800 3a. Gravferdsst�nad etter lovens � 7�2 (ordin�r sats) ........................................................................ 4 000 3b. Behovspr�vet gravferdstillegg (utover ordin�r sats) inntil 5) ....................................................... 8 000 4. St�nad til barnetilsyn etter lovens �� 15�11 og 17�9 (ordin�re satser) for f�rste barn for hvert av de �vrige barn 6) ......................................................................................................... 28 284 for to barn ...................................................................................................................................... 36 900 for tre og flere barn ....................................................................................................................... 41 820 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1209 V. Stortinget ber Regjeringen fastsette egenandelstaket for utgifter til legehjelp, psykologhjelp, viktigere lege� midler og reiser som folketrygden betaler for, til kr 1 320. Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet, forslag nr. 18, som lyder: �I. P� statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 3 307 203 000 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 56 800 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res 41 000 000 70 Tilskudd til nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet m.v. ...................... 8 150 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 34 947 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling............................................... 1 700 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning 15 605 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning 1 290 000 000 72 Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning 675 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning 910 000 000 2660 Uf�rhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......... 11 200 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ....... 15 470 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................ 1 225 000 000 74 Grunnst�nad, overslagsbevilgning ............ 1 147 000 000 75 Hjelpest�nad, overslagsbevilgning............ 1 316 000 000 76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning 95 000 000 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 70 Pensjoner, overslagsbevilgning ................. 90 000 000 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning 3 350 000 000 71 Rehabiliteringspenger i p�vente av attf�ring, overslagsbevilgning................................... 3 000 000 72 Forel�pig uf�rest�nad, overslagsbevilgning 397 000 000 73 Attf�ringshjelp................................................................................... 37 000 000 74 Tilskudd til biler ................................................................................ 615 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler ........................... 2 234 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre form�l ......................................... 33 000 000 79 H�reapparater .................................................................................... 252 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......... 25 300 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ....... 29 900 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ............. 230 000 000 73 S�rtillegg, overslagsbevilgning ................ 5 550 000 000 2680 Etterlattepensjonister 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......... 1 140 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ....... 962 000 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1210 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning................. 82 000 000 74 Utdanningsst�nad ............................................................................. 1 700 000 75 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 13 500 000 2683 St�nad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsst�nad, overslagsbevilgning...... 2 860 000 000 72 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning 701 000 000 73 Utdanningsst�nad ............................................................................. 135 000 000 75 St�nad til flytting for � komme i arbeid............................................ 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag ................................................... 1 540 000 000 2686 Gravferdsst�nad 70 Gravferdsst�nad, overslagsbevilgning ....... 220 000 000 2691 Diverse overf�ringer m.v. 72 Andre utgifter.................................................................................... 41 000 000 73 Refundert avgift m.v. ........................................................................ 4 000 000 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 70 Refusjon spesialisthjelp .................................................................... 580 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .................................................................... 120 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp ..................................................................... 235 000 000 73 Sykest�nadsutgifter i utlandet........................................................... 72 000 000 74 Tilskudd til Glittreklinikken m.fl. ..................................................... 118 100 000 75 Opptreningsinstitusjoner ................................................................... 403 600 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt ............................................. 310 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v. ................................................. 27 000 000 78 Tilskudd til Beitost�len, m.fl. ........................................................... 100 600 000 2750 Syketransport m.v. 71 Skyssvederlag for leger m.v. ............................................................. 321 000 000 72 Luftambulansetransport .................................................................... 223 000 000 73 Kiropraktorbehandling...................................................................... 9 000 000 75 Logopedisk behandling..................................................................... 16 000 000 77 Syketransport .................................................................................... 1 180 000 000 78 Oppholdsutgifter ............................................................................... 37 000 000 2751 Medisiner m.v. 70 Legemidler ........................................................................................ 5 045 000 000 72 Sykepleieartikler ............................................................................... 758 000 000 73 Ortopediske hjelpemidler m.v........................................................... 394 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling .................................................................. 1 095 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 61 Tilskudd til fastl�nnsordning allmennleger, kan nyttes under post 70 ............................ 200 000 000 62 Tilskudd til fastl�nnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 ............................ 140 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61 1 450 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 665 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt .................................................................................... 358 000 000 Totale utgifter 141 931 800 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1211 II. Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartementet i 1999 kan overskride bevilgningen under kap 2600 Tryg� deetaten, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap 5701 Diverse inntekter post 04 Tolketjeneste og post 05 Oppdragsinntekter. III. Andre fullmakter Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartementet med bakgrunn i �kningen av egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi reduserer trygderefusjonene for leger, psykologer og fysioterapeuter tilsvarende med virk� ning fra 15. januar 1999. IV. Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 1999 skal f�lgende ytelser etter folketrygdloven utgj�re 1) : 1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er �rsbel�p for ytelsene. 2) St�nad til hjelp i huset gjelder tilfeller f�r 1. januar 1992. 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom st�nad til hjelp i huset og st�nad til s�rskilt tilsyn og pleie. 4) Gjelder ogs� ved uf�rhet som skyldes yrkesskade, jf lovens � 12�18. 5) Gjelder fra 1. september 1997. 6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Bel�pene i tabellen er maksimale refusjonssatser. St�naden er inntektspr�vet.� I n n t e k t e r 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag ................................................................... 5 000 000 2 Diverse inntekter ............................................................................... 180 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m. .............................................................. 15 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade ................................................................. 455 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade ................................................................... 445 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige .............................................................. 1 030 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling......................................................... 2 000 000 75 Refusjon overskytende bidrag ........................................................... 216 000 000 80 Renter ................................................................................................ 45 000 000 Totale inntekter 2 393 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Kroner 1a. Grunnst�nad for ekstrautgifter ved uf�rhet etter lovens � 6�3 (laveste sats) ................................. 6 036 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnst�naden forh�yes til ........................................ 9 204 1c. eller til ........................................................................................................................................... 12 096 1d. eller til ........................................................................................................................................... 17 808 1e. eller til ........................................................................................................................................... 24 144 1f. eller til (ny sats) ............................................................................................................................ 30 180 2a�1. Hjelpest�nad til uf�re som m� ha hjelp i huset 2) 3) ...................................................................... 10 044 2a�2. Hjelpest�nad etter lovens � 6�4 til uf�re under 18 �r som m� ha tilsyn og pleie 3) ....................... 10 800 2b. Forh�yet hjelpest�nad etter lovens � 6�5 til uf�re som under 18 �r m� ha s�rskilt tilsyn og pleie 4) ............................................................................................................................................ 21 600 2c. eller til ........................................................................................................................................... 43 200 2d. eller til ........................................................................................................................................... 64 800 3a. Gravferdsst�nad etter lovens � 7�2 (ordin�r sats) ........................................................................ 4 000 3b. Behovspr�vet gravferdstillegg (utover ordin�r sats) inntil 5) ...................................................... 8 000 4. St�nad til barnetilsyn etter lovens �� 15�11 og 17�9 (ordin�re satser) for f�rste barn ................................................................................................................................. 28 284 for hvert av de �vrige barn 6) ......................................................................................................... � for to barn ..................................................................................................................................... 36 900 for tre og flere barn ....................................................................................................................... 41 820 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 2 1998 1212 Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti n� vil st�tte forslaget fra Arbeiderpartiet, og det blir bekreftet. Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla� get fra Arbeiderpartiet. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 55 stemmer for innstillingen og 39 stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet. (Voteringsutskrift kl. 18.38.12) Asmund Kristoffersen (A) (fra salen): Jeg stemte feil! Presidenten: Da er innstillingen bifalt med 54 mot 40 stemmer, som ble avgitt for forslaget fra Arbeiderpartiet. Det voteres s� over innstillingens forslag til vedtak utenfor rammen til budsjett. Komiteen hadde innstillet: VI. Stortinget ber Regjeringen senest ved framleggelsen av statsbudsjettet for �r 2000, foreta en evaluering av oppf�lgingsordningen for enslige fors�rgere, slik at b�de resultater og de �konomiske sidene kan vurderes. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 18.38.47) Videre var innstillet: VII. Stortinget ber Regjeringen vurdere � la leger over 70 �r med god helse f� drive legepraksis med refusjon fra folketrygden. Stortinget ber Regjeringen s�rge for � f� en oversikt over leger som n�rmer seg eller har oppn�dd pensjons� alderen. Form�let er � kartlegge hvilken ressurs disse re� presenterer for helsevesenet. VIII. Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring av fol� ketrygdloven slik at fylkeskommuner kan gi fysio� terapeuter fylkeskommunalt driftstilskudd og Riks� trygdeverket rett til � utbetale trygderefusjon n�r fysio� terapeut arbeider i et tverrfaglig og helhetlig fysikalsk medisinsk annenlinje rehabiliteringsinstitutt. IX. Stortinget ber Regjeringen p� egnet m�te s�rge for at instituttet Fysikalsk Medisin 3T as f�r statlig st�tte til virksomheten inntil eventuell endring av folketrygdloven er vedtatt. X. Stortinget ber Regjeringen vurdere om det ikke er ri� melig med en viss tiln�rming i det offentliges tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder og tilsvarende of� fentlige tiltak. XI. Stortinget ber Regjeringen h�yne kurprisen for opp� treningsinstitusjonene med 9 kroner for gruppe I og 7 kroner for gruppe II. XII. Stortinget ber Regjeringen igangsette en gjennom� gang av bruken av egenbetaling for � finne frem til ordninger som bedre skjermer kronikerne. I denne forbindelse skal det vurderes et utgiftstak 2 for utgifter funksjonshemmede og kronisk syke har utover det som dekkes av frikortordningen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIII. Stortinget ber Regjeringen vurdere innf�ring av et �vre tak for refusjon fra folketrygden til den enkelte pri� vatpraktiserende allmennlege. Stortinget forutsetter at st�rrelsen p� taket bestemmes av partene gjennom for� handlinger. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 15 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 18.39.25) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 1998 gj�res f�lgende endring: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Kap. 739 Andre utgifter 73 (ny) Erstatning for str�le� skader, kan overf�res, b e v i l g e s med kr 85 000 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 3 1998 1213 Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: P� statsbudsjettet for 1998 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner Kap. 2600 Trygdeetaten: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... fra kr 2 815 100 000 til kr 2 813 100 000 2 000 000 Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med .......................................................................... fra kr 376 750 000 til kr 378 750 000 2 000 000 Kap. 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...... fra kr 13 925 000 000 til kr 14 070 000 000 145 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............. fra kr 1 185 000 000 til kr 1 150 000 000 35 000 000 72 Sykepenger for statsansatte, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ................. fra kr 612 000 000 til kr 643 000 000 31 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ fra kr 800 000 000 til kr 773 000 000 27 000 000 Kap. 2660 Uf�rhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................... fra kr 10 316 000 000 til kr 10 380 000 000 64 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ................................... fra kr 14 118 000 000 til kr 14 180 000 000 62 000 000 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......................................... fra kr 1 074 000 000 til kr 1 012 000 000 62 000 000 74 Grunnst�nad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...................................... fra kr 1 156 000 000 til kr 1 135 000 000 21 000 000 76 Engangsst�nad, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................................... fra kr 86 000 000 til kr 92 000 000 6 000 000 Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................ fra kr 3 100 000 000 til kr 3 000 000 000 100 000 000 72 Forel�pig uf�rest�nad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................... fra kr 479 000 000 til kr 380 000 000 99 000 000 73 Attf�ringshjelp, f o r h � y e s med ...................................................................... fra kr 52 000 000 til kr 60 000 000 8 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler, f o r h � y e s med ............... fra kr 1 902 000 000 til kr 2 010 000 000 108 000 000 77 Attf�ringshjelp, l�n til bil, bilutstyr m.v., n e d s e t t e s med ............................. fra kr 128 000 000 til kr 95 000 000 33 000 000 78 Bil m.m. til bedring av funksjonsevnen, f o r h � y e s med ................................ fra kr 437 000 000 til kr 475 000 000 38 000 000 Kap. 2670 Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................... fra kr 24 780 000 000 til kr 24 910 000 000 130 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ................................... fra kr 28 270 000 000 til kr 28 390 000 000 120 000 000 73 S�rtillegg, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......................................... fra kr 5 345 000 000 til kr 5 005 000 000 340 000 000 Kap. 2680 Ytelser til gjenlevende ektefelle: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... fra kr 881 000 000 til kr 873 000 000 8 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. fra kr 960 000 000 til kr 956 000 000 4 000 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 3 1998 1214 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................................... fra kr 58 500 000 til kr 50 000 000 8 500 000 75 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ........................... fra kr 10 000 000 til kr 13 000 000 3 000 000 Kap. 2683 St�nad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsst�nad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................ fra kr 2 971 000 000 til kr 2 951 000 000 20 000 000 72 St�nad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................... fra kr 677 000 000 til kr 657 000 000 20 000 000 73 Utdanningsst�nad, f o r h � y e s med .................................................................. fra kr 82 000 000 til kr 120 000 000 38 000 000 Kap. 2685 Forskuttering av underholdsbidrag: 70 Forskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................ fra kr 1 515 000 000 til kr 1 485 000 000 30 000 000 Kap. 2686 Gravferdsst�nad: 70 Gravferdsst�nad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. fra kr 247 000 000 til kr 220 000 000 27 000 000 Kap. 2691 Diverse overf�ringer m.v.: 72 Andre utgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... fra kr 46 000 000 til kr 35 000 000 11 000 000 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.: 70 Refusjon spesialisthjelp, f o r h � y e s med ......................................................... fra kr 637 000 000 til kr 680 000 000 43 000 000 71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ....................................................... fra kr 126 000 000 til kr 110 000 000 16 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp, n e d s e t t e s med ........................................................ fra kr 250 000 000 til kr 230 000 000 20 000 000 73 Sykest�nadsutgifter i utlandet, f o r h � y e s med ............................................... fra kr 46 000 000 til kr 55 000 000 9 000 000 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner, f o r h � y e s med ................................. fra kr 273 000 000 til kr 280 000 000 7 000 000 75 Opptreningsinstitusjoner, f o r h � y e s med ........................................................ fra kr 416 000 000 til kr 421 000 000 5 000 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt, n e d s e t t e s med ................................ fra kr 330 000 000 til kr 310 000 000 20 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v., n e d s e t t e s med .................................... fra kr 30 000 000 til kr 25 000 000 5 000 000 Kap. 2750 Syketransport m.v.: 71 Skyssvederlag for leger m.v., n e d s e t t e s med ................................................ fra kr 331 000 000 til kr 310 000 000 21 000 000 73 Kiropraktorbehandling, n e d s e t t e s med ......................................................... fra kr 12 700 000 til kr 8 600 000 4 100 000 77 Syketransport, f o r h � y e s med ......................................................................... fra kr 983 000 000 til kr 1 080 000 000 97 000 000 Kap. 2751 Medisiner m.v.: 70 Legemidler, f o r h � y e s med ............................................................................. fra kr 4 905 000 000 til kr 4 980 000 000 75 000 000 71 H�reapparater, n e d s e t t e s med ....................................................................... fra kr 238 900 000 til kr 215 000 000 23 900 000 72 Sykepleieartikler, n e d s e t t e s med .................................................................. fra kr 794 400 000 til kr 767 000 000 27 400 000 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Refusjon av egenbetaling, f o r h � y e s med ....................................................... fra kr 655 000 000 til kr 750 000 000 95 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 4 1998 1215 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Olav Gunnar Ballo p� vegne av Sosi� alistisk Venstreparti. Komiteen hadde innstillet: V e d t a k I. P� statsbudsjettet for 1998 gj�res f�lgende endringer: a. Under kap. 610 Rusmiddeldirektoratet post 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner m.m. tilf�yes stikkordet kan overf�res. b. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under kap. 614: Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene: 70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttes under post 61, f o r h � y e s med............ fra kr 1 436 000 000 til kr 1 480 000 000 44 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, f o r h � y e s med ..................... fra kr 598 000 000 til kr 630 000 000 32 000 000 Kap. 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag, lokalt, f o r h � y e s med ......................................................................... fra kr 260 100 000 til kr 280 000 000 19 900 000 71 Bidrag til tannbehandling m.v., n e d s e t t e s med ............................................ fra kr 33 000 000 til kr 31 000 000 2 000 000 Kap. 5701 Diverse inntekter: 2 Diverse inntekter, n e d s e t t e s med .................................................................. fra kr 245 000 000 til kr 220 000 000 25 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m., f o r h � y e s med .................................................. fra kr 8 000 000 til kr 25 000 000 17 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade, n e d s e t t e s med ..................................................... fra kr 397 000 000 til kr 394 000 000 3 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige, n e d s e t t e s med ................................................ fra kr 1 015 000 000 til kr 990 000 000 25 000 000 75 Refusjon overskytende bidrag, f o r h � y e s med ............................................... fra kr 202 000 000 til kr 210 000 000 8 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet: 70 Tilskudd til avholdsorganisasjoner, kan overf�res, f o r h � y e s med .......... fra kr 44 940 000 til kr 46 440 000 kr 1 500 000 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere: 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med....................................................... fra kr 20 750 000 til kr 20 850 000 kr 100 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overf�res, forh�yes med ............................... fra kr 88 480 000 til kr 93 880 000 kr 5 400 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 4 1998 1216 Presidenten: Her foreligger det to forslag, ett fra Fremskrittspartiet og ett fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: �P� statsbudsjettet for 1998 gj�res f�lgende endring: Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: �P� statsbudsjettet for 1998 gj�res f�lgende endring: Det voteres f�rst over forslaget fra Sosialistisk Ven� streparti og s� alternativt mellom innstillingen og forsla� get fra Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem� mer ikke bifalt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 81 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.41.46) Videre var innstillet: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot denne bevilgning. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 15 stemmer (Voteringsutskrift kl. 18.42.15) Videre var innstillet: Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere 63 Tilskudd til rusmiddel� tiltak, kan overf�res, � k e s med .............. kr 13 000 000 fra kr 88 480 000 til kr 101 480 000� Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere 21 Spesielle driftsutgifter, � k e s med .............. kr 100 000 fra kr 20 750 000 til kr 20 850 000 63 Tilskudd til rusmiddel� tiltak, kan overf�res, � k e s med ............. kr 6 900 000 fra kr 88 480 000 til kr 95 380 000� Kap. 651 Fors�ksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. i sosialsektoren: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .............................................................. fra kr 15 850 000 til kr 14 950 000 kr 900 000 Kap. 660 Krigspensjon: 70 Tilskudd, milit�re, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................... fra kr 301 000 000 til kr 295 000 000 kr 6 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................ fra kr 729 000 000 til kr 715 000 000 kr 14 000 000 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede: 61 Oppf�lging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming, f o r h � y e s med ........................................................................................... fra kr 1 120 250 000 til kr 1 139 250 000 kr 19 000 000 Kap. 701 Fors�ks� og utviklingsvirksomhet: 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................... fra kr 73 950 000 til kr 69 450 000 kr 4 500 000 Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier: 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., n e d s e t t e s med............................. fra kr 73 600 000 til kr 66 200 000 kr 7 400 000 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 5 1998 1217 II. Stortinget samtykker i at eiendommen Vensmoen overdras vederlagsfritt fra staten v/Sosial� og helsede� partementet til Saltdal kommune i samsvar med vedlagte avtale i St.prp. nr. 18 (1998�99). III. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Sosial� og helsedepartemen� tet kan foreta bestilling for inntil 6 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 712 Statens helseunders�kel� ser post 45 St�rre nyanskaffelser og vedlikehold. IV. Stortinget samtykker i at bevilgningene under kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 62 Tilskudd til ut� skriving av unge funksjonshemmede og under kap. 739 Andre utgifter post 65 Kreftbehandling tilf�yes stikk� ordet kan overf�res for budsjetterminen 1998. V. Stortinget samtykker i at kr 1 800 000 av overf�rt be� l�p fra 1997 til 1998 under kap. 739 Andre utgifter post 76 Pasientbro inndras i 1998. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: �Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med forh�ndsgodkjenning av institusjoner for rusmid� delmisbrukere.� Hele komiteen st�r bak forslaget. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. Kap. 719 Andre forebyggende tiltak: 61 Mammografiscreening, f o r h � y e s med...................................................... fra kr 42 240 000 til kr 43 740 000 kr 1 500 000 Kap. 720 Rehabilitering: 62 Rehabilitering, n e d s e t t e s med ................................................................. fra kr 119 800 000 til kr 115 800 000 kr 4 000 000 Kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste: 62 Tilskudd til regionsykehus, n e d s e t t e s med .............................................. fra kr 1 403 700 000 til kr 1 402 500 000 kr 1 200 000 67 Andre tilskudd, f o r h � y e s med ................................................................. fra kr 16 500 000 til kr 19 000 000 kr 2 500 000 Kap. 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739): 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65, n e d s e t t e s med .......................................................................................... fra kr 80 100 000 til kr 75 900 000 kr 4 200 000 61 Tilskudd til driftsavtaler, f o r h � y e s med.................................................... fra kr 85 000 000 til kr 89 000 000 kr 4 000 000 74 Reiseutgifter, turnuskandidater, n e d s e t t e s med ....................................... fra kr 8 200 000 til kr 6 800 000 kr 1 400 000 Kap. 740 Statens senter for barne� og ungdomspsykiatri 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ..................................................................... fra kr 91 950 000 til kr 92 950 000 kr 1 000 000 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern: 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med..................................................... fra kr 19 300 000 til kr 18 300 000 kr 1 000 000 60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overf�res, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ......................................................................................... fra kr 52 600 000 til kr 40 800 000 kr 11 800 000 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, n e d s e t t e s med .... fra kr 120 000 000 til kr 119 000 000 kr 1 000 000 90 (Ny) Tilskudd til grunnkapital til opprettelse av stiftelse, b e v i l g e s med.. kr 1 000 000 Kap. 751 Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577): 70 Tilskudd til apotek, f o r h � y e s med ............................................................ fra kr 3 050 000 til kr 11 550 000 kr 8 500 000 72 Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, n e d s e t t e s med.......................... fra kr 48 000 000 til kr 44 500 000 kr 3 500 000 Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. Trykt 11/1 1999 1998 1218 Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 1. desember 1998: �Stortinget ber Regjeringen vurdere det samlede behovet for behandlingsplasser for rusmiddelmisbru� kere, inkludert behovet for ettervernstilbud.� Hele komiteen st�r bak forslaget. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 Innstilling fra justiskomiteen om skriv av 5. august 1998 fra Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige til Stortingets presidentskap ang�ende endring av begrepe� ne sivile tjenestepliktige/sivil tjenesteplikt til sivile verne� pliktige/sivil verneplikt. Eventuell endring av instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige (Innst. S. nr. 64 (1998�99)) Ane Sofie T�mmer�s (A) (ordf�rer for saken): Dette dreier seg alts� om et brev fra Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige til Stortingets presidentskap. Ombuds� mannen viser i dette brevet til at Justisdepartementet i sommer har endret begrepet sivil tjenesteplikt til sivil verneplikt. Derfor foresl�r Ombudsmannen at det samme blir gjort i Stortingets instruks for v�r Ombudsmann for sivile tjenestepliktige og ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige, slik at vi dermed f�r en lik praksis i be� grepsbruken. Flertallet i justiskomiteen mener at dette er helt upro� blematisk og en oppf�lging av Innst. S. nr. 177 for 1995� 96, som var innstillingen til meldingen om sivil tjeneste� plikt. Men mindretallet er ikke enig i det synet, de mener at dette er et mer prinsipielt sp�rsm�l og g�r derfor imot disse endringene i instruksen. Da dette kan bli en lang debatt, og det samme temaet, den samme problemstillingen, kommer opp seinere i kveld i Odelstinget n�r vi skal behandle Innst. O. nr. 23 for 1998�99, h�per jeg som saksordf�rer at vi kan ta den fulle og hele debatten der, for da f�r vi debatten satt inn i en st�rre sammenheng, hvor vi ogs� ser p� flere sider ved sivil tjenesteplikt. J�rn L. Stang (Frp): Det brevet som det refereres til b�de fra presidentens og saksordf�rerens side, faller ikke i god jord hos Fremskrittspartiet, fordi vi vektlegger at det er betydelig forskjell p� � avtjene milit�r verneplikt og sivil tjenesteplikt. Milit�rnekting og pasifisme b�r fortsatt v�re mindre velansett i Norge, og begrepene b�r v�re mer nyansert enn hva departementet og flertallet i justiskomiteen legger opp til. Derfor mener vi at det er h�yst p�krevd at begrepene milit�r verneplikt og sivil tjenesteplikt ogs� skal brukes i fremtiden. I likhet med H�yre og Senterpartiet, som utgj�r min� dretallet, g�r vi mot omleggingen av begrepsbruken fra �tjenestepliktig� til �vernepliktig� og stemmer derfor mot forslaget til endringer i instruksens � 1, � 2 andre punktum og �� 4�6, samt instruksens overskrift, som er myntet p� begrepet verneplikt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1234) S a k n r . 8 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings� representantene �ystein Hedstr�m, J�rn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til � p�gripe personer uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken bygning de oppholder seg i (Innst. S. nr. 67 (1998�99), jf. Dokument nr. 8:1 (1998�99)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden fordeles slik p� gruppene: Arbei� derpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol� keparti og H�yre 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folke� valgte 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Bj�rn Hern�s (H) (ordf�rer for saken): N�r det gjel� der forslaget om � avvikle kirkeasyl, vil jeg henvise til at det er en ordning som er meget gammel, men den hadde ikke noen praktisk anvendelse i Norge p� flere hundre �r, f�r den igjen dukket opp for noen �r siden i forbindelse med asyls�knader. I den seneste tid er det ogs� oppst�tt situasjoner hvor nordmenn har s�kt om beskyttelse i kir� ker. Dette har utvilsomt f�rt til spenninger, ikke bare i forhold til lov og orden, men ogs� f.eks. n�r det gjelder virkningen p� barns fysiske og psykiske helse. Kirkeasyl er en ordning hvor det naturlig nok blir vanskelig, for ikke � si umulig, � ivareta barns grunnleggende rettighe� ter. Kirkeasyl har ogs� skapt vanskelige avgrensinger og tvil om hvor grensene g�r for hva som regnes for guds� hus, det hellige rom og verdslige bygninger i Kirkens eie og i tilknytning til kirkebygningen. Det er viktig � understreke at ordningen med kirkeasyl ikke har noen rettslig plass i et moderne, demokratisk samfunn. Ordningen er av politiske myndigheter aldri akseptert som en legal ordning. I brev av 17. november 1998 fra justisministeren, kfr. vedlegg nr. 1 til denne innstillingen, heter det: Forhandlinger i Stortinget nr. 83 Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. S 1998�99 1998 1219 (Hern�s) �Kirkeasyl er et begrep som er innf�rt og definert av kirken. Kirkeasylet er ikke et juridisk begrep. Norsk lov gjelder innenfor kirkens bygninger, kirkens byg� ninger er derfor ikke et �rettstomt rom�.� Dette synet deles av komiteen. En annen sak er det at politiet, av respekt for kirkefre� den, ikke har g�tt inn og med makt hentet ut asyls�kere. Retningslinjene for dette ble sendt fra Justisdepartemen� tet til politimestrene den 5. juli 1993. Vi vil understreke at dette ikke inneb�rer noen politisk eller juridisk aksept for ordningen med kirkeasyl, men kun at man som ho� vedregel ikke g�r inn i kirken med fysisk makt mot Kir� kens egen vilje. Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, p�peker at situasjonen er en annen dersom Kirken selv anmoder politiet om hjelp til � hente ut u�nskede kirkea� sylanter. Dersom det foreligger en anmeldelse, har Jus� tisdepartementet selvsagt ingen anledning til � instruere politiet i den saken, i s� fall ligger det innenfor Riksadvo� katens kompetanseomr�de. Dersom det ikke foreligger en anmeldelse, men kun en anmodning fra Kirken, kan situasjonen oppfattes som et ordin�rt ordensproblem. I s� fall har Justisdeparte� mentet selvsagt rett til � instruere politiet. Det at Kirken ber om bistand, viser med tydelighet at Kirken selv ikke anser at kirkefreden blir krenket, og det er da ingen grunn til at myndighetene ikke skal respektere dette, p� samme m�te som man respekterer det motsatte. Jeg forutsetter selvsagt at anmodningen kommer fra kompetent kirkelig myndighet -- og det �pner for et be� hov for at departementet klargj�r hva som er kompetent myndighet for ulike gudshus som kan v�re aktuelle som tilholdssted ved kirkeasyl. Justisministeren har presisert at �kirkens rom� f.eks. ikke gjelder for leiligheter og ak� tivitetsrom i tilknytning til kirken. Det er viktig � merke seg justisministerens klargj�ring av at kirkeasyl ikke gir noen rett til amnesti og ikke inne� b�rer noen aksept for at man kan fors�ke � unndra seg rettsstatens avgj�relser. Dagens praksis reiser flere uavklarte avgrensnings� sp�rsm�l for n�r politiet skal eller kan gripe inn. Denne uavklarte situasjonen er sv�rt uheldig og gir �pning for misforst�elser med betydelige konsekvenser b�de for en� keltmennesker og menigheten. Vi m� fastsl� at Kirken, ved biskopene, ikke har klart � skape en tilfredsstillende avklaring rundt institusjonen kirkeasyl. Det er derfor et klart behov for at Kirken selv avklarer sitt standpunkt, slik at man unng�r at de problemer og uklarheter som r� der, blir av varig karakter. Som justisministeren selv skriver i sitt brev av 17. november 1998, er det ingen tvil om at kirkeasyl er en sv�rt uheldig ordning, som ogs� fungerer tilfeldig og urettferdig. P� denne bakgrunn er det flertallets sterke oppfordring til Kirkens ansvarlige organer om � rydde opp i den uheldige praksisen som kirkeasyl representerer. Selv om politiet som en regel ikke m� g� inn i kirkene, kan det tenkes situasjoner som er s� alvorlige at hensynet til kirkefreden m� vike -- s�r� lig situasjoner hvor barn er med i bildet. Flertallet i komiteen vil ikke �avvikle� en ordning som aldri er innf�rt av myndighetene. Jeg vil gjenta at det ikke er med bakgrunn i et etablert system, men med bakgrunn i respekt for kirkefreden at politiet i regelen ikke b�r g� inn uoppfordret. Det finnes ingen formelle regler eller noe eta� blert system som hindrer politiet i � g� inn i kirker. Jeg er ogs� glad for at justisministeren gjennom sine brev og sin h�ring med komiteen p� en konstruktiv m�te har v�rt med p� � rydde opp, s� langt det er mulig for po� litiske myndigheter � rydde opp. At justisministeren selv i betydelig grad var med p� � skape mye av den uklarhe� ten som n� er ryddet av veien, er i denne sammenheng av mindre betydning etter at vi p� komiteens initiativ er kommet frem til denne brede enighet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): H�yre liker � fremstille seg som et lov og orden�parti, og har dette med � fore� bygge kriminalitet som en fanesak. Derfor er det mange av oss i Fremskrittspartiet -- og ogs� utenfor Fremskritts� partiets rekker -- som har reagert p� at H�yre aksepterer selvtekt. Og selv om saksordf�reren sa mange fine ord om rettsstaten, legger han seg jo p� det motsatte prinsipp ved � akseptere levninger fra middelalderen, da enevel� det r�dde og det kanskje kunne v�re noe fornuft i dette med kirkeasyl, som da ogs� var kortvarig. Mange autoriteter er ogs� enig med Fremskrittsparti� et. Jeg skal sitere hva politimesteren i Bergen, Rolf B. Wegner, mener om denne saken: �Sett fra den demokratiske rettsstats synsvinkel er det neppe noe behov for en ordning med kirkeasyl. Retts� sikkerheten for den person som har f�tt et utvisnings� vedtak, en straffedom eller et annet forvaltningsvedtak imot seg, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom rettsstatens mange rettssikkerhetsgarantier. Det er intet behov for � bruke Kirken som en ekstra ankeinstans.� S� vil jeg ogs� sitere fra H�yres program, der det bl.a. st�r at H�yre prioriterer � gj�re f�lgende: �Eskortere mennesker som ulovlig oppholder seg i Norge ut av landet, og styrke politiets evne til � reagere i slike sp�rsm�l.� Hvorfor lytter ikke H�yre til autoritetene i denne sa� ken? Hvorfor f�lger de ikke opp sitt eget program? Hvil� ke signaler er dette til befolkningen og til H�yres poten� sielle velgere? Bj�rn Hern�s (H): Jeg tror representanten Hedstr�m f�r avfinne seg med at H�yre oppfatter verken ham eller Fremskrittspartiet generelt som de st�rste autoriteter, i hvert fall ikke p� dette omr�det. Hva de er p� andre om� r�der, kan vi ta en annen gang. Det at han hevder at vi aksepterer levninger fra mid� delalderen, kan jeg ikke oppfatte p� noen annen m�te enn at han ikke har h�rt p� innlegget mitt. Jeg slutter meg jo helt til det politimester Wegner sa, og jeg m� f� lov til � sitere en liten bit av mitt hovedinnlegg, hvor jeg sa: �Det er viktig � understreke at ordningen med kirke� asyl ikke har noen rettslig plass i et moderne, demo� 83 Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1220 kratisk samfunn. Ordningen er fra politiske myndig� heter aldri akseptert som en legal ordning.� Og jeg henviste til brevet fra justisministeren, hvor dette kom klart og tydelig frem. Det er alts� ikke med bakgrunn i noen praksis eller ordning vi finner � ville overlate til Kirken selv � rydde opp i problemet rundt kirkeasyl, det er rett og slett i re� spekt for at vi har en uavhengig kirke. Jeg kan ogs� godt f�ye til at det er Kirken som har rotet det til, hvis jeg skal bruke et litt u�rb�dig uttrykk, i denne saken. Jeg syns ikke det er noen grunn til at verdslige myndigheter skal g� inn og rydde opp i en situasjon som er skapt av Kirken selv, og ingen andre. Derfor har en tiln�rmet samlet ko� mite, bortsett fra dem som oppfatter seg som spesielt kompetente, inntatt den holdning at dette overlater vi til Kirken, og vi avventer at Kirken selv kommer med en l�sning p� dette problemet. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg registrerer hva saks� ordf�reren har sagt. Han �nsker � skyve ansvaret over p� Kirken. Det betyr at vi f�r en ny ankeinstans i det norske samfunn; det blir den policy som f�res i hver enkelt kir� ke, den definisjon som gis av �kirkefreden� i hver enkelt kirke, som vil v�re avgj�rende. Jeg registrerer alts� at H�yre g�r inn for at man skal ha forskjellig �lovgivning� fra kirke til kirke, fra Nordkapp til Lindesnes, i v�rt land. Og til dem som har fulgt med p� hvordan Kirken har rea� gert og sett p� det ansvaret den skal ha i disse sakene: La oss g� tilbake til kirkeamnestiet og se hva som skjedde da. Jo, Kirkens folk sa helt klart og tydelig at de regnet med at dette med kirkeasyl ville v�re pass�. Hva skjedde p� Bispem�tet i h�st? Kirken hadde ingen konstruktive forslag til l�sninger, ikke i det hele tatt. Man ville ikke begrense tiden for kirkeasyl. Man skulle snakke med kir� keasylantene, ble det sagt, og man aksepterte ikke at po� litiet grep inn. S� vi er alts� ikke kommet �n millimeter lenger. Men jeg har registrert i H�yres merknader i inn� stillingen at man hadde �nsket � f� en slags kirkehisto� risk vurdering, en faglig vurdering. Ville det ha kunnet endre H�yres standpunkt i denne saken? Bj�rn Hern�s (H): Til det siste f�rst: Selvsagt ville det ha kunnet det, hvis en slik utredning hadde hatt et innhold som hadde gitt grunnlag for en slik endring, men jeg m� da bare ta til etterretning at dette blir et s�rdeles hypotetisk sp�rsm�l, i og med at et samlet storting bort� sett fra H�yre, men inklusive Fremskrittspartiet har mot� satt seg � f� en slik gjennomgang. N�r det gjelder de andre sp�rsm�lene, sier represen� tanten Hedstr�m at H�yre vil �skyve ansvaret over p� Kirken�. Det er jo en meningsl�s betegnelse, etter min oppfatning. Det er jo Kirkens ansvar. Og hvis jeg skal fortsette i den tonen, m� jeg registrere at Fremskrittspar� tiet ikke vil respektere Kirkens selvr�derett. Det vil ogs� sikkert mange merke seg. N�r det gjelder p�standen om at det n� skal bli for� skjell fra kirke til kirke, fra Nordkapp til Lindesnes, er det en ordning som har v�rt uheldig. Jeg kan ikke skj�n� ne med hvilke �yne man leser innstillingen fra flertallet hvis man ikke konstaterer at komiteen uttrykker med me� get sterke ord at dette er en ordning som vi ikke vil leve med. Men s� er det da den forskjellen at vi andre har til� lit til at n�r Kirkens organer f�r denne sterke oppfordrin� gen fra en n�r samlet justiskomite, vil Kirken ta denne saken i sine egne hender og virkelig finne en l�sning. Det er biskopene f�rst og fremst, Kirken selv representert ved biskopene, som har skapt denne situasjonen. Det er, i respekt for kirkefreden og for Kirkens selvr�derett, bi� skopene og Kirken selv som b�r rydde opp i den. Og der har noen av oss �penbart mer tillit til Kirken enn andre. Det tror jeg og det tror �penbart et flertall i komiteen at Kirken vil klare. G u n n a r B r e i m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Vidar Kleppe (Frp): Jeg m� si jeg er forundret over at et parti som H�yre, som sier at lov og rett er viktig b�de for justisministeren og for folket i landet, n�r det kommer til asyls�kere og folk som oppholder seg i kirke� ne p� ulovlig grunnlag, sier at det er biskopene som skal ha den avgj�rende myndigheten, i henhold til saksordf�� rer Bj�rn Hern�s. Men n�r det gjelder menighetene selv, som har kommet i situasjoner som ikke er levelige for dem, der asyls�kere har okkupert kirker mot menighet� enes eget r�d og �nske, hva vil H�yre konkret gj�re i det sp�rsm�let? Vil de ikke h�re p� menighetene, som vil fylle opp Guds hus med folk som er interessert i � h�re budskapet som en f�r i kirken, ikke p� folk som har g�tt gjennom rettsinstanser og f�tt avslag p� sin s�knad om opphold i Kongeriket Norge? Vi ser at i Holmen kirke i Oslo �nsket man at politiet skulle gripe inn. H�yre kon� staterer n� at det skal de ikke gj�re, enda menigheten ber om det. Jeg syns det er en skam at vi har et parti som H�yre, som ikke er interessert i � h�re hva menigheten og de som bruker kirken, er interessert i i s� henseende. Bj�rn Hern�s (H): At Fremskrittspartiet �nsker � gj�re denne debatten om kirkeasyl til en alminnelig inn� vandringsdebatt, f�r jeg bare ta til etterretning. Det er jo ikke det det dreier seg om. Her dreier det seg om en �penbart forskjellig tolkning av hva som er, og hva som b�r v�re, lov og rett. Menigheten selv skal selvf�lgelig ha styring p� dette. Der har vi sagt i innstillingen -- for den som tar seg bryet med � lese den -- at hvis det forelig� ger en anmeldelse, er det en sak som p�talemyndighetene m� ta seg av. Hvis det ikke er annet enn en oppfordring fra menigheten, har justisministeren anledning til � in� struere politiet, og b�r gj�re det hvis hun mener at saken har en slik karakter at hun vil g� utover de rammene som vi som en alminnelig regel vil anbefale i en slik situa� sjon. At Vidar Kleppe syns at det er en skam med et parti som H�yre, det har vi h�rt noen ganger. Hver gang vi diskuterer justissaker, er jo argumentene til Fremskritts� partiet s� svake at de m� bruke b�de den ene og den an� dre til � fortelle at H�yre er forbryternes parti og forbry� ternes beste venner. Det er klart at n�r man har s� liten Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1221 evne til � argumentere med innhold, er det ikke noe rart at det blir forskjell p� oppfatningene. Men jeg har lyst til � fastsl� at i denne saken som i andre saker er det selv� sagt overhodet ikke noe grunnlag for en slik p�stand. Jeg skj�nner Fremskrittspartiets skuffelse over at deres for� slag lider en forholdsvis ublid skjebne, men det kan ikke v�re noen grunn til � komme helt p� avveier p� grunn av det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ane Sofie T�mmer�s (A): Kirkeasyl er en ordning som ikke h�rer hjemme i en moderne, sivilisert rettsstat. I dagens Norge skal det p� ingen m�te v�re noe behov for en slik ordning. Det er en ordning som jeg ser at det kan v�re et behov for � ut�ve n�r vi snakker om samfunn hvor det er diktatur som r�r, n�r vi snakker om samfunn hvor rettssystemet er totalt sviktende, n�r vi snakker om samfunn hvor rettssikkerheten for den enkelte er frav� rende. Selvf�lgelig fins det mangler ved v�rt samfunn i dag, men de er overhodet ikke av en slik kategori at det kan forsvare bruk av kirkeasyl. Kirkeasyl, s�rlig langvarig opphold i kirkeasyl, har mange uheldige og tragiske konsekvenser, i tillegg til det faktum at det selvf�lgelig er uheldig for et samfunn at noen pr�ver � unndra seg lovlig fattede vedtak ved � g� i kirkeasyl. De som sitter i kirkeasyl, opplever det som � g� frivillig i fengsel. Man p�drar seg frivillig en mangel p� bevegelsesfrihet som best kan sammenlignes med et fengselsopphold. De som sitter der, opplever en forferde� lig uviss situasjon, en uvisshet om hva framtiden egentlig vil bringe. De blir selvf�lgelig p�f�rt en passivitet 24 ti� mer i d�gnet uten � ha noe fornuftig, noe ordentlig � ta seg til og fylle livet med. Men ikke minst har det uheldi� ge konsekvenser for barna som sitter i kirkeasyl. Det dreier seg om barn som ikke har noe selvstendig valg, som ikke selv kan bestemme hvor de �nsker � v�re, og hva de �nsker � gj�re, og som skvises ganske s� hjelpe� l�st i voksenverdenen. Selv om barn i kirkeasyl hele tiden har f�tt lov til � be� vege seg fritt utenfor kirken, og har f�tt lov til � g� p� skole og i barnehage og benytte de tilbud som m�tte v� re, er det klart at selve situasjonen er en stor belastning for unger. Jeg har selv sett det n�r jeg har v�rt i kontakt med folk som sitter i kirkeasyl. Derfor er det ogs� uaktu� elt for Arbeiderpartiet � akseptere kirkeasyl som en lov� lig ordning. Vi har til og med opplevd gjennom tidene at det har sittet folk helt un�dvendig i kirkeasyl, fordi de p� grunn av uttalelser -- kanskje ogs� propaganda i en opp� hisset situasjon -- har misforst�tt hvilke muligheter de har hatt, og har g�tt i kirkeasyl selv om det p� ingen m�te har v�rt n�dvendig. Vi er alle enige om at det i et sivilisert, demokratisk samfunn ikke er plass for kirkeasyl. Men flertallet mener at det likevel m� v�re plass for respekt for kirkefreden. Ogs� ikke�kristne eller ikke spesielt religi�se kjenner den spesielle roen og freden som hersker i et kirkerom. Det er det grunn til � s�rge for � ivareta. Det er ikke uten grunn at forgangen i kirkene fra gam� melt av heter v�penhus. Man skulle ikke bare legge fra seg v�pnene sine der -- ogs� det symbolske i handlingen, at man skulle legge fra seg maktbruken, ufreden og konflik� ten, er det verdt � ivareta. Men denne freden skal ikke ivare� tas for enhver pris. Det dreier seg ikke lenger om noen fred � ivareta dersom det er s�nn at Kirkens egne folk ber om hjelp til � f� noen ut av kirken. N�r de som skal forvalte denne freden, selv sier at med kirkeasylanter i kirkehuset har vi ingen kirkefred lenger, s� er det selvf�lgelig ingen� ting i veien for at myndighetene bruker makt for � f� dem ut, etter at alle fredelige metoder f�rst er pr�vd. Det samme gjelder barn. Det norske barnevernet har selvf�lgelig det samme ansvaret for ungene som sitter i kirkeasyl og deres ve og vel, som det har for ungene som er norske statsborgere eller fins andre steder i det norske samfunnet. Det kan ogs� v�re andre spesielle situasjoner hvor det kan v�re p�krevd � g� inn i kirkene, og hvor myndighetene bruker makt for � ta noen ut. Men hver si� tuasjon m� vurderes for seg, og vi m� veie maktbruken opp mot det � verne om kirkefreden. N� er det selvf�lgelig s�nn at alle m� f�lge norsk lov, og det er selvf�lgelig s�nn at norsk lov og vedtak med hjemmel i norsk lov ogs� m� ut�ves og f�lges opp av Kirken og i kirkens rom. Det er det full enighet om. Men sp�rsm�let er om norsk lov og lovlig fattede vedtak til enhver tid og uansett situasjon skal f�lges opp og effek� tueres med makt i fredelige religi�se rom. Det er det Fremskrittspartiet ber om i dette forslaget. Og det er her flertallet har et mer nyansert syn. Vi mener at respekten for den vare, fredelige stemningen er verdt � hegne om, og at det er grunn til � tr� varsomt i slike rom. I forslaget brukes uttrykket �avvikle systemet med kirkeasyl�. Men det blir jo helt galt. Politikere og norske myndigheter kan ikke avvikle noe man faktisk aldri har innf�rt. I forslaget st�r det videre at kirkeasyl skal avvi� kles �slik at politiet gis adgang til � p�gripe personer�. Den adgangen er jo der! Vi trenger ingen avvikling for � ha den adgangen. Den ligger der i dag. Men selv om ad� gangen ligger der, beh�ver ikke det bety at det alltid er riktig � bruke den adgangen. Myndigheters maktbruk m� ikke ut�ves i st�rre utstrekning enn hva det faktisk er be� hov for. Det gjelder selvf�lgelig i kirkeasylsaker som i alle andre situasjoner i samfunnet. Jeg er glad for brevet av 17. november 1998 som jus� tisministeren sendte til justiskomiteen. Her beskrives nemlig en oppfatning av ordningen med kirkeasyl som er helt i tr�d med Arbeiderpartiets syn, og som er helt i tr�d med den praktiseringen Arbeiderpartiet hadde av denne ordningen da vi satt i regjering. Enda mer befriende var faktisk h�ringen som komiteen hadde med justisministe� ren, hvor innholdet i brevet ble bekreftet og utdypet. Vi fikk bekreftet at dette dreide seg om regjeringen Bonde� viks syn p� og holdning til kirkeasyl. Det var jammen en betimelig oppklaring av Regjeringens holdning til ord� ningen med kirkeasyl. Vi har alts� en regjering hvor b�de statsministeren og visestatsministeren tidligere da de var i opposisjon, kom med krav om l�sninger p� kirkeasylproblematikken som Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1222 var helt uholdbare, og som ville ha gitt fatale f�lger b�de for enkeltmennesker og rettstilstanden i samfunnet v�rt. Jeg er derfor sv�rt lettet over at regjeringspartienes inn� treden i regjeringskontorene har bidratt til at b�de de og ledende enkeltskikkelser n� har f�tt en annen holdning til kirkeasyl, som er helt p� linje med Arbeiderpartiets syn. Men Kirken m� ogs� ta et ansvar og gi et godt svar n�r det gjelder den respekten for kirkefreden som et flertall �nsker � vise. Og Kirken m� gi et mye bedre svar enn da� gens svar. Kirken m� spille en mer konstruktiv rolle. Jeg syns at Kirkens folk m� gj�re en sterkere innsats i forhold til omfanget av kirkeasyl. Man m� bli mer aktiv for � stanse ordningen. Kirken m� rett og slett komme dit at deres syn faller mer i tr�d med myndighetenes syn. Kirken har et ansvar for � gi riktig og god informasjon til folk dersom de huses. Barmhjertighet skal jo v�re et av Kirkens kjennetegn, men det ligger jammen ikke mye barmhjertighet i � la folk �delegge seg selv, og la folk bruke destruktive metoder i h�p om � oppn� noe bedre. Det er ikke barmhjertig � la folk leve i en h�pl�shet og en uvisshet eller � la dem leve p� falske forh�pninger, og det er ikke mye barmhjertighet i � bidra til at mennesker ska� der sine egne barn. Barmhjertighet m� jo v�re � hjelpe dem fram i en vanskelig situasjon, og ikke � befeste og forverre en vanskelig situasjon. Med denne innstillingen som vi behandler n�, burde enhver uklarhet som m�tte ha v�rt der om Stortingets og myndighetenes syn p� kirkeasyl, v�re ryddet av veien, og n� m� ogs� Kirken vise at de tar v�r respekt for kirke� freden til reell etterretning, og at de l�fter det ansvaret som f�lger med det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg registrerer at represen� tanten T�mmer�s ikke aksepterer ordningen med kirke� asyl -- at den ikke er innf�rt, sier hun. Men hele hennes innlegg gjennomsyres av at dette er en tilstand som vi har der, som er konkret, og som man m� forholde seg til. Og da syns jeg det er oppsiktsvekkende n�r hun sier at politi� et i enkelte tilfeller har adgang til � gripe inn, s� det er liksom ikke noe problem. Men jeg syns det er noe merke� lig at et medlem av justiskomiteen sier dette, for de f�rste til � forfekte likhet for loven burde vel v�re justiskomite� ens medlemmer -- og justisministeren. Ellers syntes jeg det var mye fornuftig i T�mmer�s' inn� legg. Det var preget av humanitet og menneskeverd og hvordan menneskene kunne skade seg selv ved langvarige opphold i kirkeasyl. Vi har rapporter fra psykiatere som vi� ser at s�rlig barn etter langvarig opphold i kirkene f�r b�de reversible og irreversible skader. Og da forst�r jeg ikke re� presentanten T�mmer�s' standpunkt, for vi kan da ikke for� lange at Kirkens representanter skal kunne stille diagnose, skal kunne behandle, skal kunne tolke om barn holder p� � utvikle psykiske skader osv.? S� vil ikke Arbeiderpartiets standpunkt her i praksis bety at man ikke finner de rette l�s� ninger for de barna og de svake som sitter i kirkeasyl, som skulle ha beh�vd hjelp p� en annen m�te, og som de kanskje lettere ville ha f�tt med Fremskrittspartiets standpunkt? Ane Sofie T�mmer�s (A): Jeg sa ikke at ordningen ikke er der, men jeg sa at myndighetene og politikerne ikke har innf�rt ordningen med kirkeasyl, fordi vi aldri har akseptert den og aldri har sett p� den som en legal ordning. N�r det gjelder likhet for loven, er det nettopp det vi vil pr�ve � f� til, og en av grunnene til at vi ikke aksepte� rer ordningen med kirkeasyl, er at vi skal ha likhet for lo� ven, at alle skal f�lge norsk lov og innrette seg deretter. Men s� ser flertallet noe som Fremskrittspartiet tyde� ligvis ikke ser, nemlig at myndighetene ikke b�r ut�ve makt i st�rre grad enn det det er absolutt behov for. For noen av oss -- heldigvis de fleste -- representerer kirkene en atmosf�re, en ro og en stemning som har v�rt der s� lenge religi�siteten har eksistert, og som det er verdt � hegne om, hvor det er verdt � tr� forsiktig, og hvor det kan l�nne seg at vi ikke tramper fram mer enn hva det strengt tatt er behov for. Det skuffer meg at Fremskritts� partiet ikke ser det, det skuffer meg at den type verdier ikke har noe gjennomslag i det partiet, selv om det kan� skje ikke forundrer meg. N�r det gjelder barna, understreket jeg nettopp barne� vernets ansvar for de barna som sitter i kirkeasyl, p� sam� me m�te som for alle andre barn. Og n�r det gjelder Kir� kens ansvar, skal selvf�lgelig ikke Kirken opptre som analytiker og psykolog, og skal vurdere hvem som b�r f� sitte i kirkeasyl og hvem som ikke skal f� sitte i kirke� asyl. Det ansvaret som p�ligger Kirken, er fra f�rste dag � pr�ve � f� samtlige kirkeasylanter ut av kirkerommet, helst f�r de i det hele tatt trer inn, gjennom riktig og god informasjon og p�virkning. J�rn L. Stang (Frp): Etter � ha h�rt hovedinnlegget til representanten T�mmer�s synes jeg det inneholdt en del selvmotsigelser, og grunnen til det var kanskje at man skulle forklare sin humanitet overfor asyls�kere. Det er viktig � merke seg at en samlet komite under� streker at ordningen med kirkeasyl ikke har noen rettslig plass i et moderne, demokratisk rettssamfunn. Det sa ogs� representanten T�mmer�s i sin innledning. Ordningen er fra politiske myndigheters side ikke ak� septert eller godkjent som en legal ordning. Justiskomite� en viser til brevet fra justisministeren av 17. november dette �r, hvor det st�r: �Kirkeasyl er et begrep som er innf�rt og definert av kirken. Kirkeasylet er ikke et juridisk begrep. Norsk lov gjelder innenfor kirkens bygninger, kirkens byg� ninger er derfor ikke et �rettstomt rom�.� N�r man drar inn kirkefreden og at den skal veie tyn� gre enn norsk lov, stiller jeg visse sp�rsm�l. Flertallet, med representanten Ane Sofie T�mmer�s i front, avviser Fremskrittspartiets forslag om � avvikle systemet med kirkeasyl som praktiseres, slik at politiet gis adgang til � p�gripe personer uavhengig av bakgrunn, uavhengig av lovbrudd og uavhengig av hvilken bygning de oppholder seg i. Man kan merke seg at Arbeiderpartiet her har en dob� beltmoral, de f�rer en politikk som gir oppmuntring til kirkeasylanter til � fortsette � bryte norsk lov, og som be� Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1223 l�nning f�r man opphold p� humanit�rt grunnlag i lan� det. Det er p� denne m�ten Arbeiderpartiet mener at en human asylpolitikk i realiteten skal praktiseres. Ane Sofie T�mmer�s (A): Hvis det er s� at represen� tanten Stang finner selvmotsigelser i mitt innlegg, tror jeg det m� skyldes hans egne skylapper. Jeg har ikke sagt at kirkefreden skal veie tyngre enn norsk lov, slik representanten Stang p�stod. Tvert imot understreket vi gjentatte ganger, slik det ogs� st�r i inn� stillingen, at norsk lov selvf�lgelig skal gjelde ogs� i Kir� ken, at alle m� innrette seg etter norsk lov, og at man ogs� i en del tilfeller m� bruke makt for � f� effektuert vedtak som er gjort med hjemmel i norsk lov. Men s� er det alts� slik, for � gjenta det, at flertallet her i salen heldigvis mener at man fra myndighetenes side ikke m� bruke makt i st�rre utstrekning enn hva det er absolutt behov for. Derfor sier vi: Det er full adgang til � g� inn i norske kirker og hente ut kirkeasylanter, men det er ikke alltid det er p�krevd. Og da m� man veie den selvf�lgelige adgangen opp mot � verne om en kirkefred. Dette dreier seg ikke om dobbeltmoral, som represen� tanten Stang p�stod. Dette dreier seg faktisk om � kunne ha to tanker i hodet p� �n gang, og pr�ve � ta av seg sky� lappene som har satt seg fast hos noen. �ystein Hedstr�m (Frp): Representanten T�mme� r�s' standpunkt er at kirkefreden skal respekteres, men at det ved noen anledninger skal v�re mulig for politiet � gripe inn. Hun p�beroper seg roen i v�re kirker, og at Kirkens folk kan avgj�re i disse tilfellene. Da blir mitt sp�rsm�l: Hva s� med ikke�kristne guds� hus, skal det gis samme rettigheter til dem som bestyrer moskeer, synagoger og buddhistiske templer, som til dem som bestyrer kirkene? Her er det forskjellige menin� ger blant fagfolk. I flere norske byer finnes det nemlig b�de moskeer, synagoger og buddhisttempler. �n me� ning er at man i et samfunn med full religionsfrihet som det norske ikke skal gi privilegier til �n religion framfor andre religioner. Skal man respektere en kirkefred, m� man ogs� tilsvarende respektere en mosk�fred, en syna� gogefred og en tempelfred. Derfor kunne det v�re greit � f� vite hvordan dette skal praktiseres ut fra representan� ten T�mmer�s' standpunkt. Skal kirkefred og likebe� handling gjelde ogs� i templer, synagoger og moskeer? Ane Sofie T�mmer�s (A): Svaret er selvf�lgelig ja. Jeg pr�vde i mitt innlegg � bruke n�ytrale begreper, men jeg var kanskje ikke nitid nok. Men det er klart at n�r vi snakker om en religi�s fred og ro som fins i religi� �se bygninger, dreier det seg ikke bare om bygninger innenfor Den norske kirke, men ogs� om andre bygnin� ger hvor det ut�ves religi�se handlinger, og hvor man finner denne freden. Men jeg m� ta avstand fra, som man sp�r om, at de skal gis de samme rettigheter, for det dreier seg ikke her om � gi noen rettighet til kirken. Tvert imot s� dreier det seg om � legge et ansvar p� Kirken og andre religi�se samfunn som m�tte huse kirkeasylanter. Det dreier seg om � gi dem et ansvar for � s�rge for at disse kommer ut, og at de f�lger norsk lov og lovlig fattede vedtak med hjemmel i norsk lov. Det dreier seg om � gi dem et an� svar for � s�rge for � gi asylantene informasjon som er riktig og relevant i situasjonen, og s�rge for � p�virke dem til � forst� at det � sitte innelukket p� den m�ten ikke er noen l�sning p� en vanskelig situasjon. Det kommer fram i innstillingen, som jeg nevnte i stad, at vi g�r inn for maktbruk til tross for respekt for en religi�s kirkefred n�r de som skal forvalte freden, har bedt om det, n�r det er barn inne i bildet som trenger hjelp, og mer generelt ogs� i andre situasjoner hvor det viser seg p�krevd. Og hvis det da oppst�r situasjoner, som repre� sentanten Hedstr�m viste til, med andre religi�se samfunn som har andre oppfatninger av ting enn det som det gis ut� trykk for i norsk lov, ja, s� kan det selvf�lgelig tenkes at terskelen for � g� inn ogs� vil bli lavere. Her er det en vurdering i den enkelte situasjon som gjelder. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Vidar Kleppe (Frp): Det blir sagt fra flertallet i den� ne salen at kirkeasyl ikke er innf�rt i Norge, men at kir� keasylet er en praksis. Ja, kirkeasylet er en praksis som vi har i norske menigheter og kirker i dag, som er blitt et problem for de menighetene som er opptatt av � gj�re det de skal gj�re i kirken, nemlig � forkynne Guds ord, og da er det p�fallende � se at en med Kristelig Folkeparti i spissen -- og justisministeren derifra -- ikke vil ta et an� svar i denne saken, selv om hun i brev til justiskomiteen den 17. november i �r sier: �For ordens skyld understrekes det at det ikke er aktu� elt � gi kirkeasylanter noen s�rordninger.� Justisministerens opptreden her begrunner i hvert fall ikke at hun b�r sitte lenge med det synet hun har her, for det som justisministeren sier i denne sak, er tvert imot det at justisministeren ikke vil ha s�rordninger for den gruppen som hun legger opp til s�rordninger for, i og med at hun ikke vil lytte til menighetene og g� inn og fjerne personer som er i kirkeasyl i dag, og som har be� g�tt kriminelle handlinger som er straffbare i henhold til norsk lov. Vi vet ogs� at menigheter har bedt om � f� bistand fra justisministeren, fra politiet, til � hente ut disse persone� ne. Men ingen ting gj�res fra norske myndigheters side p� dette omr�det her. Derfor kan ikke Norge lenger kalle seg en rettsstat n�r det politiske flertallet aksepterer at asyls�kere som har f�tt avslag p� sine s�knader om opp� hold, kan sette seg utover loven ved � g� i kirkeasyl uten at politiet griper inn. Vi har faktisk n� f�tt en presisering av hvordan stortingsflertallet og Regjeringen ser p� dette omr�det, at det er lovl�se tilstander, og at den enkelte menighet kan overpr�ve domstolene ved at det n� blir opp til menighetene og biskopene hvem som skal f� opp� hold i Kongeriket Norge. Vi har sett at andre land ogs� har hatt slike probleme� ne, og at etter hvert som problemene er blitt st�rre, har de m�ttet sette i verk en rekke tiltak for � begrense omfanget av kirkeasyl. Men hva skjer i Norge? Ingenting skjer i Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1224 Norge p� dette omr�det. Og n�r folk blir premiert med � f� opphold p� humanit�rt grunnlag p� toppen av det he� le, m� jeg si at da er ansvarsfraskrivelsen fra stortings� flertallets side hinsides all fornuft og en rettsstat uverdig. H�yre snakker om barnas rettigheter i denne saken, som representanten Hern�s var inne p�. Men hva med lidelsene for de mange barna som sitter i kirkeasyl i dag med sine foreldre? Vi ser at det er en forskjellsbehand� ling. Vi hadde en norsk statsborger, en unge p� �tte �r, som gikk i kirkeasyl fordi han var forfulgt av barneverns� myndighetene. Der kunne politiet g� inn og hente ham, s� jeg m� stille sp�rsm�let: Har vi som er norske stats� borgere, i det hele tatt noe igjen med hensyn til rettssik� kerheten i Norge p� dette omr�det? Her er en systema� tisk forskjellsbehandling som vi i Fremskrittspartiet overhodet ikke kan godta. Stortingsflertallet toer sine hender i dag i denne saken, og det �pner ogs� opp for at vi f�r uante konsekvenser som f�lge av at muslimske menigheter n� kan ta folk inn som er kommet til landet, og som har beg�tt kriminelle handlinger, og ha dem i sin forvaring. Her �pner en opp for en praksis som en ikke kjenner konsekvensene av. Og med den innvandringspolitikken -- den feilsl�tte s� danne -- som vi har i Norge i dag, med alle de illegale innvandrerne som er her, vil de ved � henvise til innstil� lingen og den debatt vi har hatt i Stortinget omkring den� ne saken i dag, kunne drive utpressing av norske myndig� heter, presse seg til � f� opphold i Norge p� humanit�rt grunnlag. Og dette er H�yre med p�, dette er Arbeider� partiet med p�, dette er Kristelig Folkeparti med p�, dette er Senterpartiet med p�, og dette er Venstre med p�. Alt� s�: Alt dette er ikke en rettsstat verdig. Og det er det vi i Fremskrittspartiet vil bekjempe. Vi mener ogs� at n�r det stadig kommer folk ogs� fra �st�Europa til Norge og g�r i kirkeasyl, folk som har beg�tt kriminelle handlin� ger, og de f�r opphold her ved � presse seg fram, s� er dette en feilsl�tt politikk. Den er heller ikke i tr�d med den rettspraksisen som mange l�rde p� omr�det mener er den rette. Helt til slutt ser jeg det i hvert fall som helt n�dvendig at vi tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen i dag, nemlig: �Stortinget ber Regjeringen avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til � p�gripe perso� ner uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken byg� ning de oppholder seg i.� For det kan ikke bli slik til slutt at de sl�r opp telt til og med ute p� kirkeg�rden, og at ingen vil gripe inn. (Presidenten klubber). Presidenten: Taletiden er ute. Vidar Kleppe har tatt opp det forslag han selv refererte. Det blir replikkordskifte. Bj�rn Hern�s (H): Jeg merket meg at i den lange oppramsingen av alle de partiene som st�tter flertallet i denne saken, glemte representanten Kleppe � ta med re� presentanten Bastesen. Jeg g�r ut fra at han ogs� st�tter flertallet i denne saken. Ellers har jeg lyst til � gripe fatt i et par sm�ting, for det ser ikke ut til at Fremskrittspartiets representanter er villig til hverken � lese eller fors�ke � tilegne seg det som st�r i innstillingen. Det er kanskje symptomatisk at det tidligere ble henvist til Holmen kirke i Oslo -- det er vel uttrykk for den alminnelige mangel p� kunnskapstileg� nelse b�de i stort og sm�tt. Men det st�r faktisk i en merknad fra komiteen: �Komiteen har ogs� merket seg justisministerens sterke klargj�ring av at det � benytte kirkeasyl ikke m� gi rett til amnesti.� S� den virkeligheten som Vidar Kleppe fors�ker � be� skrive, er ikke i overensstemmelse med det som st�r i innstillingen. Jeg kan f� inntrykk av at Kleppe n� underst�tter det som tidligere ble sagt i forhold til andre religioners guds� hus. Det jeg f�rst og fremst �nsker med denne replikken, er � sp�rre helt konkret: Mener virkelig representanten Vidar Kleppe at synagogen ikke skal ha samme status som en norsk kirke? Med den vekt han legger p� riktig� nok sin spesielle fremstilling av kristendommen, kjenner han vel litt til kristendommens r�tter og vet kanskje hvil� ket rom synagogen har i denne sammenheng. S� jeg gjentar sp�rsm�let: Er det virkelig slik at han mener at den skal ha en lavere status enn andre gudshus i de sp�rs� m�lene vi n� diskuterer? Vidar Kleppe (Frp): Jeg vet ikke hvem som har f�tt med seg hva her. S� vidt jeg vet, sitter representanten som hadde replikk p� meg n�, hr. Hern�s, i justiskomiteen og har behandlet denne viktige saken, og hvis han ikke har f�tt med seg at forslaget v�rt g�r p� at vi vil avvikle hele kirkeasylordningen, m� jeg si til representanten at han har fulgt d�rlig med i timen. Ergo: Det siste sp�rsm�let som representanten Hern�s kom med n�r det gjaldt synagoge� ne, er helt uvesentlig for oss i Fremskrittspartiet, for vi vil avvikle hele denne uverdige ordningen. S� er det sp�rsm�let om rett til amnesti. Praksis er at de som g�r i kirkeasyl, som er utholdende, som ikke gir seg, f�r opphold p� humanit�rt grunnlag i Norge. Og praksis viser at fra 1993 har over 90 pst. av dem som ikke har holdt seg til norsk lov og rett, som har v�rt gjen� nom den vanlige behandlingstiden, men som har g�tt i kirkene ogs� mot menighetens eget �nske, blitt kronet med den gevinsten det er -- og det er st�rre enn � vinne i Lotto -- � f� innvilget opphold p� humanit�rt grunnlag og norsk statsborgerskap p� sikt. Inge L�nning (H): Representanten Kleppe fikk det til � h�res ut som om det Dokument nr. 8�forslaget som ligger til behandling, er et resultat av utallige henvendel� ser fra menigheter i dette landet. Jeg skulle sv�rt gjerne like � vite hvor mange de henvendelsene er som ligger bak dette forslag. Jeg har en bestemt f�lelse av at dette forslag har Fremskrittspartiet laget p� egen maskin, og med et ganske bestemt form�l, nemlig et propagandafelt� tog som egentlig dreier seg om norsk innvandringspoli� tikk, og ikke om kirkeasyl. Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1225 N� ble det i replikkordskiftet etter saksordf�rers inn� legg fra representanten Hedstr�m ironisert over at H�yre hadde �nsket seg en historisk utredning av bakgrunnen for kirkeasylet. N�r jeg lytter til Fremskrittspartiets tale� re i denne sak, m� jeg si at det sl�r meg at det kunne sik� kert mange ha hatt god nytte av. Jeg skal ikke g� langt tilbake i tid, men det er faktisk en periode i dette �rhun� dres norske historie hvor politiet har invadert kirkehuse� ne. Det var i �rene 1940�45. Da befant Statspolitiet seg rett som det var i kirkehusene, fordi det dav�rende regi� met hadde sv�rt liten sans for kulturverdier i sin almin� nelighet og for kirkehuset i s�rdeleshet. Det er vel un�d� vendig ogs� � minne om at synagogene i den samme pe� riode var gjenstand ikke bare for bes�k av politiet, men for atskillig mer drastiske virkemidler enn som s�. Men det er �penbart at glemselen i dag er kommet ganske langt n�r det er mulig � fremf�re et propagandafelttog som det Fremskrittspartiet gj�r i denne sal i dag. Vidar Kleppe (Frp): Det er et ordtak som heter: P� seg selv kjenner en andre. N�r jeg h�rer p� representan� ten L�nning, nestlederen i H�yre, m� jeg si at det g�r kaldt nedover ryggen p� meg. Det norske demokratiet kan da ikke sammenlignes med det som skjedde under okkupasjonen, da Nazi�Tyskland tok over i Norge, s� den sammenligningen som representanten L�nning gj�r her, er helt irrelevant. Representanten Inge L�nning vil ikke g� inn i det sa� ken gjelder, nemlig at H�yre er med p� et forslag som gir utvidede rettigheter til en gruppe som presser seg fram, som ikke f�lger norsk lov, men som s�ker til norske kir� ker, til norske gudshus, og flesteparten av dem, vil jeg v�ge � p�st�, er heller ikke kristne. Hvis man i tillegg skal �pne opp for at ogs� andre -- muslimske grupperin� ger, som dessverre har f�tt fotfeste i Kongeriket Norge -- skal f� mulighet, slik det er blitt bekreftet n� fra represen� tanter b�de fra H�yre og fra Arbeiderpartiet, ja, da g�r det ille i tiden framover her i landet. Det vil jeg v�re imot og bekjempe p� demokratisk vis, uten sammenlig� ning med det som skjedde i 1940��rene, da vi ble inva� dert av fremmede makter. Vi st�r for lov og rett, og vi bekrefter ogs� med det forslaget vi fremmer i dag, at v�rt forslag inneb�rer likebehandling, og at vi skal f�lge norsk lov. Jeg m� si at jeg er stolt av � tilh�re et parti som i nasjonalforsamlingen kan gj�re og foresl� det sam� me som vi sier til velgerne. Ane Sofie T�mmer�s (A): Etter � ha h�rt represen� tanten Kleppes oppkjaste innlegg, sitter jeg igjen med et p�trengende sp�rsm�l, nemlig om representanten virke� lig noen gang kan ha tr�dt inn i en kirke, om han kan ha tr�dt inn i en kirke og f�lt den atmosf�ren som er i et kir� kerom, om han noen gang har satt seg ned p� en kirke� benk og f�lt den roen som da kan spre seg fra h�rroten og ut i fingertuppene, om han noen gang har v�rt i en ka� tolsk kirke og opplevd � se slitne kvinner komme inn med forpinte uttrykk i fjeset, knele ned ved Jomfru Maria og forlate stedet noen minutter etterp� salige i fjeset og med nytt energip�fyll. Jeg stiller meg sp�rsm�let om re� presentanten noen gang har opplevd freden som faktisk fins i Guds hus. Og da er selvf�lgelig det neste sp�rsm�let: Hvis han noen gang har v�rt i n�rheten av � oppleve dette, ser han ikke da noe behov for � vise varsomhet i forhold til � �delegge denne freden? Er det virkelig ingen sak som er for liten for Kleppe og Fremskrittspartiet til at man skal g� hen og bryte denne freden? N� er det alts� slik at flertallet sl�r fast at det er full adgang for politiet til � g� inn i kirken og ut�ve makt for � f� lovlig fattede vedtak effektuert. Det er det full ad� gang til, men adgangen skal brukes med varsomhet av re� spekt for freden. Ser ikke representanten noen grunn til � utvise slik varsomhet i noen saker? Vidar Kleppe (Frp): Jeg har v�rt i kirken. Og jeg har snakket med mange som g�r i kirken, som er opptatt av de viktige sp�rsm�lene som vi diskuterer i dag. Kirkefreden -- det er jo den jeg vil verne om. Det er vi i Fremskrittspartiet som er de fremste talsmenn og �kvin� ner for at vi skal ha en levende og god Kirke i kongeriket Norge, en Kirke som m� f� lov � utvikle seg, og som m� f� lov � forkynne det glade og gode budskap. Det er menigheter som henvender seg til oss -- og det er en del henvendelser til folk i Fremskrittspartiets stor� tingsgruppe ogs� fra partivenner av representanten T�m� mer�s og representanten L�nning som er opptatt av disse sp�rsm�lene. For som det er p�pekt gang p� gang, blir dette et dilemma for de menighetene som mot sin vilje har f�tt inn kirkeasylanter. Det tar vi p� alvor, og vi pr�� ver � finne en l�sning p� det. Det er derfor vi tar opp det forslaget som foreligger i dag. Vi skal verne om Kirken. Men vi kan ikke la Kirken bli p�virket av det som skjer utenfor, p� en m�te som gj�r at det man skal drive med der, blir �delagt. Det har v�rt hovedgrunnen til at vi st�r for det vi st�r for. Jeg mener faktisk at kirken skal fylles opp med kirkegjenge� re og ikke med kirkeasylanter. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg registrerer med glede alle de gode ordene som sies om b�de evangeliet og Kirkens betydning i v�rt folk, og regner med at det ogs� har konsekvenser i andre sammenhenger og i andre debatter i dette huset. Jeg setter um�telig pris p� de gode ordene som er sagt, og vil b�re dem med meg med glede. Jeg vil ogs�, ettersom Kristelig Folkeparti er med i den store flertallskonstellasjonen, gi uttrykk for at det som har v�rt sagt b�de fra H�yres og fra Arbeiderparti� ets side, er ting som vi kan underskrive p� -- det aller, al� ler meste. Det eneste som jeg nok ikke vil v�re med p�, er den noe sarkastiske tonen som Ane Sofie T�mmer�s la an i forhold til Regjeringens representanter, som eventu� elt skulle ha endret noen synspunkter. Men jeg syns det er viktig � f� fram det som har v�rt understreket i de uli� ke innleggene, bortsett fra korstoget til Fremskrittspartiet i denne debatten. Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1226 Kirkeasyl er en utfordring for nestekj�rligheten og rettferdighetsf�lelsen hos menighetens folk. N�r det kommer mennesker og banker p� kirkens d�r, er det klart at det er vanskelig for mennesker som bryr seg om andre, � si at nei, du f�r ikke komme inn. Jeg har stor forst�else for at man da �pner d�ren og sier at ja, kom inn, s� skal du f� husrom, og du skal f� mat og drikke. Men Kirken har ogs� et problem n�r dette skjer, fordi Kirken og Kirkens folk jo selvf�lgelig vet at her er det mennesker som i sin fortvilelse fors�ker � unng� � m�tte ta konsekvensen av de vedtak som lovlige myndigheter har fattet. Her blir det en f�lelsesmessig kontrast for de menneskene som st�r midt oppe i det. Da er det nok ikke s� enkelt � snakke med s� store bokstaver om forholdet til andre mennesker som det har v�rt gjort fra enkelte re� presentanter i denne debatten i kveld. Kirkeasylet er en utfordring for Kirken, spesielt n�r det drar ut i tid og menneskene blir v�rende der i uker og m�neder. Det er viktig at Kirken selv tar opp dette og gj�r noe med det. En kommunikasjon med disse men� neskene som er i kirken, er viktig. Det er viktig at Kir� ken selv kommer med innspill til konstruktiv l�sning av kirkeasylet, for det er et problem, ogs� for barna som er i isolasjon, det har andre sagt noe om, jeg beh�ver ikke gjenta det. Det er et problem for de voksne, som er for� tvilte, og det er et problem for myndighetene som skal ef� fektuere lovlig fattede vedtak. For det er et poeng selv� f�lgelig i noe av det som Fremskrittspartiet sier, at noen fors�ker � unng� at det vedtaket som er gjort, skal bli ef� fektuert, mens andre f�lger vedtaket og lar seg uttran� sportere. Her er det viktig at Kirken selv gj�r noe med det. Her er det viktig at myndighetene forholder seg til det p� en slik m�te at det ikke oppleves som overtramp, men som assistanse og hjelp. Kirkeasylet er en utfordring, ikke minst for Frem� skrittspartiet, som ikke �nsker respekt for det hellige rom. Det synes jeg er noe av det mest dramatiske av det som har v�rt sagt i denne debatten i kveld. Det er nett� opp det som flertallet avviser, mangelen p� respekt for det hellige rom. At ikke et kirkerom, et vigslet rom, en� ten det tilh�rer den ene eller den andre menighet, skal ha krav p� respekt, synes jeg er en uverdig holdning fra Fremskrittspartiets side. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Kleppe (Frp): Jeg vet ikke hvor representan� ten fikk det fra at det var enkelte som ikke hadde respekt for det vigslede rom. Vi i Fremskrittspartiet har respekt for det vigslede rom, s� det m� v�re de andre i denne sa� len som har tatt det standpunktet de har gjort i dag, som ikke har respekt for det vigslede rom ved at vanlig lov og rett skal gjelde ogs� innenfor kirken. Vi er opptatt av � lytte til og h�re p� menighetene, som vi har sagt f�r. Vi er opptatt av at norsk lov skal gjelde. Vi er ogs� opptatt av at folk som kommer til Nor� ge i dag, som f�r den beste mottakelsen, som f�r pr�vd sine saker, som f�r fri rettshjelp, fritt rettsr�d, som har muligheter til � anke sakene med en advokatstand som st�r parat og klar, og som n�r de har f�tt pr�vd sine saker og f�tt avslag, n�r de har f�tt muligheten til � anke, og n�r de da i mellomtiden til og med har beg�tt kriminelle handlinger, s�ker tilflukt i en norsk kirke, i en norsk me� nighet, en menighet som tar dem p� alvor, som tar imot dem med utstrakte hender og hjelper dem fram. N�r de da sier til dem at vi klarer ikke � holde dere lenger her, for den forbrytelsen dere har gjort, er for stor til at vi kan ta det ansvaret, og n�r menighetene da ber politiet om � f� hjelp, har vi fram til n� sett at de har f�tt avslag p� det. Mener representanten Marthinsen at det er korrekt, og at det er respekt for det hellige rom, menighetene og kir� ken? Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg trodde repre� sentanten Kleppe visste hva det stod i overskriften til hans eget Dokument nr. 8�forslag. Der heter det nemlig: �...uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken byg� ning de oppholder seg i.� Det hellige rom befinner seg i den bygning som heter kirke, som heter synagoge, som heter mosk� -- som heter hva som helst, og det skulle da vel ikke v�re s� vanskelig � forst�. � fors�ke � tale seg bort fra det faktum, er ikke noe annet enn � rope for gal� leriet. Det som for �vrig er � legge til, utover det som jeg al� lerede har sagt, er at selvf�lgelig er det ingen, heller ikke de som huser kirkeasylanter, som g�r inn for at mennes� ker som har beg�tt forbrytelser, skal f� beskyttelse slik at de ikke skal kunne ta straffen for sin forbrytelse. Det er da ingen som har sagt det. Hvor representanten Kleppe kan ha de informasjonene fra, skal ikke jeg fors�ke � g� etter i s�mmene, men det har ikke v�rt p�trengende opp� lysninger i mediene. Ane Sofie T�mmer�s (A): Alle i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, er n� heldigvis enige om hvordan man skal forholde seg til ordningen med kirkeasyl. Det trengs, for det er bra med entydige signaler i en slik situ� asjon. En uryddighet i holdningene nettopp fra partier som n� har regjering, tjener ikke akkurat saken. Uklarhet i forhold til hvordan politiske myndigheter og politiske partier stiller seg til kirkeasyl, bidrar ikke akkurat til l�s� ninger. I sitt innlegg kalte representanten Marthinsen min henvisning til de tidligere holdningene til statsministeren og visestatsministeren for sarkastisk. Det var absolutt ikke slik ment. Tvert imot var det ment som faktiske opplysninger. Jeg kan jo vise til hva Kjell Magne Bon� devik sa i Dagbladet i juni 1996, ett av flere steder: �For barnas skyld m� vi finne en l�sning -- og det m� skje fort.� �Det ville v�re voksent gjort av justisministeren � fri� gj�re barna og deres familier�. Videre stod det: �B�de Bondevik ... bruker sterke ord n�r de skal beskrive regjeringens politikk overfor asylbarna. Mer og mer umenneskelig, sier Bondevik.� Slik karakteriserte alts� Bondevik sommeren 1996 den politikken hans egen regjering n� praktiserer, og som Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1227 Kristelig Folkeparti n� i innstillingen heldigvis g�r inn for � f�re. Men slike uttalelser gir falske forh�pninger til dem som i en desperat situasjon s�ker kirkeasyl, og slike uttalelser forvirrer om den faktiske rettstilstanden. Jeg g�r ut fra at representanten Marthinsen som tals� person for Kristelig Folkeparti i denne saken kan bekref� te at den linjen som Bondevik her gjorde seg til talsmann for, og som han ogs� gjorde i flere sammenhenger, n� en� delig er forlatt, og at den ogs� vil v�re forlatt n�r Kriste� lig Folkeparti en dag igjen er ute av regjeringskontorene. O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Finn Kristian Marthinsen (KrF): N� b�de h�per jeg og regner med at det blir lang tid til det siste skulle bli virkelighet. Men jeg vil gjerne gi representanten T�mmer� �s rett i at det er viktig med bred enighet om viktige sp�rsm�l. Det er heller ikke galt om mennesker snur i sin holdning til ting som man har v�rt imot. Jeg kan ikke kontrollere sannhetsgehalten i Dagbladets skriverier. Normalt bruker jeg aldri Dagbladet som noe sannhetsvit� ne, men det kan jo tenkes at det her sies ting som tolkes. Men det kan ogs� tenkes -- og det vil jeg ikke holde for usannsynlig -- at hovedpoenget i dette er riktig. Jeg vil gjerne understreke det. Det g�r ogs� an � l�re av ting. Jeg uttaler meg ikke p� vegne av statsministeren. Han m� f� lov til � svare for sine egne holdninger og hva han selv har sagt. Men jeg m� ta det generelle i det, ettersom jeg som nevnt ikke kan kontrollere sannhetsgehalten i det. Men det at vi n� har funnet fram til en s� bred enighet omkring den retning som kirkeasylet b�r komme inn i, alts� den holdning vi skal ha til dette, og m�ten vi skal l�se problemene p� som er knyttet til det, er jeg enig i er viktig at vi beholder, slik at vi kan gj�re dette til beste for de menneskene som f�ler dette p� kroppen. Da tenker jeg b�de p� Kirkens folk -- n�r jeg sier Kirken, tenker jeg ikke bare p� Den norske kirke -- og p� disse menneskene som s�ker asylet. Bj�rn Hern�s (H): Flere har sagt at det er sv�rt gle� delig med den brede enigheten som er i denne saken. Jeg har lyst til � minne om et par ting som st�r i innstillingen, og som vi har snakket om f�r -- bl.a. at den uheldige praksis som vi har sett siden 1993, i sin helhet er Kirkens ansvar, og at komiteflertallet kommer med meget sterke oppfordringer til Kirken om � rydde opp i en praksis som Kirken selv -- som jeg sa -- alene har ansvaret for. N�r vi igjen de facto f�r etablert en ordning, en praksis, som vi har hatt i Norge i hundrevis av �r med noen f� unntak, er det viktig at vi er sikre p� at vi er enige om det vi n� skri� ver oss inn om. Representanten Marthinsen snakker om de sjelekvaler som m�ter Kirken n�r det kommer men� nesker i n�d og banker p� kirkens d�r, og det er nettopp det som er problemet -- den m�ten menigheten/Kirken skal tolke og forholde seg til situasjonen p�. Hvis det ikke kan gj�res i Norge innenfor den norske rettsstatens prinsipper, men at Kirken skal bli -- enten man liker � bruke ordet eller ikke -- en slags ankemulighet til rettssta� ten, er vi nettopp i den situasjonen som er �rsaken til at vi overhodet m� diskutere denne saken, og som gj�r at vi m� oppleve s� vidt uverdige forhold i v�r nasjonalfor� samling, i og med de innleggene vi har h�rt fra enkelte av representantene. N� p�ligger det oss som st�r bak det� te flertallet, et stort ansvar for at vi virkelig g�r inn og agerer p� en slik m�te at Kirken forst�r hva det er justis� komiteens klare flertall har sagt i denne saken. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg er helt enig med representanten Hern�s. Det er viktig at det som vi n� har sagt i denne debatten, ogs� tilflyter Kirken. Jeg tenker i f�rste rekke p� Den norske kirke, men ogs� de andre. Vi ber jo ogs� i innstillingen om at statsr�den tar et initiativ for � finne fram til hva som er �kompetent kir� kelig myndighet�, for da handler det ikke bare om Den norske kirke, men ogs� om andre sammenhenger der mennesker s�ker kirkeasyl. Jeg tror det er av stor betydning at vi har s� bred enig� het som det dette arbeidet n� har samlet her i Stortinget, og jeg tror at det vil v�re til gagn for den framtidige situ� asjon. Jeg tror ikke at alle problemer l�ses med det vi si� er, men det vil v�re et meget viktig bidrag i riktig ret� ning, slik at vi kanskje i framtiden kan oppleve andre for� hold som er til gagn b�de for Kirken og for mennesker som er fortvilt i sin situasjon fordi de f�ler at de ikke har blitt h�rt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Harald Hove (V): Siden Venstre ikke er representert i justiskomiteen, tar jeg ordet for � gi uttrykk for at vi sy� nes det er en god og balansert innstilling komiteens fler� tall har kommet med, og at vi gir v�r tilslutning til komite� innstillingens flertallsmerknader, som igjen i realiteten i det vesentlige bygger p� brev fra Justisdepartementet av 17. november 1998. Det som p� mange m�ter blir det sentrale i brevet som departementet har sendt, og som det ogs� er i komiteflertallets merknader, er i realiteten at det er Kirken ved dens kompetente organer som definerer kirkefreden. Jeg merket meg at representanten Vidar Kleppe ikke gav representanten Inge L�nning noe svar p� hans sp�rs� m�l om hvor mange menigheter som hadde henvendt seg til Fremskrittspartiet med �nske om at denne saken skul� le tas opp. Det er viktig her � presisere at med menighe� ter, s� mener man kompetente organ p� vegne av en me� nighet, og ikke et og annet menighetsmedlem i den en� kelte menighet. Det er klart at systemet, ordningen eller praksisen -- hva man n� skal kalle det -- med kirkeasyl har sine klare problemer, og at det er klare tankekors. Jeg synes p� mange m�ter at representanten Ane Sofie T�mmer�s be� skrev dem p� en ganske god m�te i sitt innlegg, der hun bl.a. gav uttrykk for at de som gikk i kirkeasyl, i realite� ten p�drog seg et frivillig fengselsopphold, og et feng� selsopphold med en uklar lengde. P� bakgrunn av den debatten som har v�rt her i dag, har jeg litt lyst til � kom� me med noe som for meg st�r som tross alt et lite tanke� Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1228 kors, nemlig det spesielt representanten Ane Sofie T�m� mer�s har framhevet, at i et demokratisk, sivilisert retts� samfunn skulle ordningen i hvert fall ikke dekke noe behov. Og da har jeg lyst til � stille f�lgende problemstil� ling: Kan virkelig ikke ogs� et demokratisk, sivilisert rettssamfunn en og annen gang treffe klart uriktige ved� tak? Kan det ikke tenkes at ogs� et slikt samfunn faktisk kan treffe vedtak som blir inhumane og som blir s� klart urimelige at det i og for seg har v�rt berettiget for i hvert fall en del av dem som har s�kt kirkeasyl, faktisk � gj�re det? Jeg tror at maktfullkommenhet alltid er en fare, ogs� n�r det blir gitt uttrykk for den p� vegne av et demokra� tisk rettssamfunn. Vi skal v�re forsiktige med den typen maktfullkommenhet. Jeg f�r av en eller annen grunn alltid en litt underlig f�lelse i meg n�r man snakker om lovlig fattede vedtak. I det �yeblikket man ikke kan n�ye seg med � snakke om fattede vedtak, men ogs� m� ha med ordet �lovlig�, f�r jeg alltid en fornemmelse av at kanskje er ikke dette ved� taket s� trygt og godt som det man egentlig skulle �nske. Jeg tror vi skal si at den norske stat i en del sammen� henger p� en ganske riktig m�te har vist humanitet i for� hold til en del av dem som har s�kt kirkeasyl, for det kan nok en og annen gang ha hatt sin gode grunner, og bedre grunner enn det vi uten videre har villet erkjenne. Derfor blir ikke representanten L�nnings henvisning til n�r poli� tiet har brutt kirkefreden i v�rt �rhundre, s� urimelig som kanskje noen skulle f�le. Helt avslutningsvis vil jeg -- og det kan jeg gj�re rela� tivt risikofritt -- gi uttrykk for sympati for det �nsket som H�yre har formulert i komiteinnstillingen, men latt v�re � fremme som forslag, nemlig � skulle f� en utredning av kirkeasylets historiske og juridiske grunnlag. Det kunne faktisk ha v�rt en god id�. Og n�r ikke Stortinget kom� mer til � treffe vedtak om det, kunne jo gjerne Justisde� partementet eller Kirkedepartementet tenkes � vurdere det, eventuelt Kirkem�tet. Utredningen burde vel bli om� trent den samme uansett hvem som er oppdragsgiver. J�rn L. Stang (Frp): Jeg har iallfall oppfattet �n ting i denne debatten, at de fleste partier har sagt at de er eni� ge, og jeg stiller sp�rsm�l om hva de er enig i. Det jeg er kommet fram til, er at de er enige om at det hellige rom er det vigslede rom, og om menigheten strekker seg ut� over det, aner ikke jeg. Det har iallfall ikke jeg oppfattet. Men det er iallfall �n ting som er helt sikkert, at n� er plutselig flertallet i justiskomiteen uenig i det som st�r i brevet av 17. november fra justisministeren, som nettopp sl�r fast at norsk lov gjelder innenfor Kirkens bygninger, og Kirkens bygninger m� da ogs� v�re det vigslede rom, etter hva jeg kan forst�. Videre sier hun: �Kirkens byg� ninger er derfor ikke et �rettstomt rom��. Regjeringens liberalisering av asyl� og flyktningpoli� tikken kan bidra til en ny b�lge av kirkeasylanter. F�rste halv�r 1998 har et stort antall asyls�kere ankommet, med serbiske kroater fra �st�Slavonia som den st�rste grup� pen. Dagens praktisering av kirkeasyl hindrer politiets iverksettelse av bl.a. � hente asylanter som ikke fyller vilk�rene for opphold i landet, ut av kirkene. Landets lo� ver og rettssystem settes til side, noe som er sv�rt provo� serende for mange landsmenn fordi det strider mot deres rettsoppfatning. Fremskrittspartiet vil minne om at norsk lov gjelder ogs� inne i kirkebygningene og innenfor begrepet �kir� kens rom�, s� vi er p� linje med justisministeren i denne sammenheng. Grunnen til at Kirken kan praktisere kirkeasyl, er myndighetenes unnvikende holdning til � gripe inn i kir� kerommet. Instruksen fra Justisdepartementet er etter v�r oppfatning ikke i tr�d med lovgivningen, men vi vil gjer� ne sl� fast at norske myndigheter skal h�ndheve norsk ut� lendingslov i kirkebygninger hvis man �nsker � ha til� strekkelig rettslig troverdighet. I oktober uttalte justisministeren at hun frykter konse� kvensene av en stadig mer etablert kirkeasylordning, men likevel vil hun ikke gripe inn. Det virker som lan� dets justisminister ikke har tilstrekkelig handlekraft eller mot. Kirkeasyl er if�lge Regjeringen Kirkens eget pro� blem, og det er f�lgelig opp til Kirken � finne l�sninger p� problemene. Justisministerens partikollega Einar Holstad mener imidlertid i forbindelse med disse uttalelsene at kirkeasyl ogs� er en politisk situasjon som politikerne b�r gj�re noe med. Men det er jo nettopp Fremskrittspartiet som gj�r noe med det. Andre gj�r sv�rt lite i den sammen� heng. Den samme Holstad mener at det blir for enkelt � henvise til kirkefreden n�r man ser at mennesker tar ska� de av denne ordningen. Det virker som det er et stort di� lemma for statsr�d Aure at ordningen med kirkeasyl kan bli avskaffet. Under en episode ved Holmen menighet i sommer bad politiet om � f� hente ut asylanter. Men politiet ble frar� det � bryte kirkefreden til tross for menighetsr�dets b�nn om at politiet m�tte fjerne asylantene. Selv om flere me� nighetsr�d har gjort prinsipielle vedtak om at de ikke �n� sker � ta imot asylanter og medf�lgende forpliktelser, og i klare ordelag samtidig sier at de vil bli kvitt u�nskede gjester -- det enkelte menighetsr�d kaller kirkeokkupan� ter -- fraskriver landets ut�vende myndigheter seg n�r� mest ethvert ansvar for asylanter i kirker og menigheter. Flertallet i komiteen legger seg p� den samme handlings� lammede linjen ved � fastsl� at det er opp til Kirken og menighetene � anmelde forholdene f�r noe kan skje fra myndighetenes side. Kristelig Folkepartis representant Einar Holstad sl�r derimot i oktober fast at man ikke kan fraskrive seg ansvaret for personer, selv om de s�ker til� flukt i kirken. Jeg anser dette som en antydning til sprikende staur. Kirkeasylanter som bryter norsk lov, bel�nnes i de fleste tilfeller med opphold. Fremskrittspartiet vil hevde at n�r utlendinger ser at det aksepteres fra myndighetene at de som asylanter kan tiltvinge seg opphold i Norge uten re� aksjoner fra myndighetenes side, vil det med stor sann� synlighet f�re til at flere vil fors�ke seg med den samme fremgangsm�ten. Derfor er Fremskrittspartiets viktigste oppgave p� dette omr�det � s�rge for at norsk lov blir fulgt i denne sammenheng, og ogs� p� andre omr�der. Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1229 Statsr�d Aud�Inger Aure: Jeg vil understreke at verken Regjeringen eller jeg anerkjenner kirkeasyl som en rettslig institusjon. Kirkeasyl er heller ikke en ordning jeg kan gi min st�tte til eller p� noen m�te �nsker � opp� muntre til. I likhet med tidligere regjeringer kan jeg p� tross av de mange uheldige sider ved kireasylet likevel ikke se at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn som tilsier at kirkeasyl b�r avvikles gjennom at politiet bes om � hente ut alle kirkeasylanter. Samtidig er det helt klart at det ikke er aktuelt � gi kirkeasylanter noen s�r� ordninger. Jeg mener ogs� at deler av begrunnelsen for kirkeasyl er falt bort, idet Regjeringen p� flere omr�der har gjennomf�rt den lovede oppmykningen av politikken p� feltet. Bakgrunnen for at det som hovedregel ikke har v�rt aktuelt � hente ut kirkeasylanter av kirkene, har v�rt �n� sket om � verne kirkefreden. Men i den senere tid har menigheter uttrykt �nske om bistand fra politiet til � hen� te ut kirkeasylanter som ikke var �nsket i kirken. Her me� ner alts� Kirken selv at uthenting ikke ville forstyrre, men verne kirkefreden. Dette er nytt og har f�rt til at vi har m�ttet foreta enkelte avklaringer. Dersom Kirken an� melder forholdet, er man innenfor Riksadvokatens an� svarsomr�de, dvs. at her instruerer ikke Justisdeparte� mentet politiet. Foreligger det bare en anmodning om bi� stand, er dette en ordenssak. Her kan Justisdepartementet instruere politiet, men gj�r det normalt ikke. Jeg kan ikke se at det er grunn til � fravike normalen. Det betyr at po� litiet selv m� avgj�re om de vil f�lge opp en anmodning. Jeg har merket meg at komiteens flertall gir sin tilslut� ning til dette synspunktet. Forutsetningen for at politiet skal kunne gripe inn, er ellers at anmeldelsen eller anmodningen kommer fra kompetent kirkelig myndighet. Sp�rsm�let om hvem det� te er, er avklart i samarbeid med Kirke�, utdannings� og forskningsdepartementet. Er kirkeasylantene i selve kir� kerommet, er det stedlige kirkelige fellesr�d rette myn� dighet, mens menighetsr�det er det hvis kirkeasylanten oppholder seg i andre rom i kirken eller tilliggende loka� liteter. I fremtiden vil Justisdepartementet forholde seg til disse avklaringene n�r det gjelder sp�rsm�let om uthen� ting av kirkeasylanter. Jeg understreker for ordens skyld at dette gjelder uavhengig av om kirkeasylantene er nordmenn eller utlendinger. Jeg vil avslutningsvis presisere at selv om det fortsatt vil v�re en hovedregel at politiet ikke skal hente ut kir� keasylanter med makt der Kirken selv mener det vil krenke kirkefreden, kan det tenkes situasjoner der det i et konkret tilfelle foreligger s� tungtveiende forhold at dis� se tilsier at vedkommende kirkeasylant likevel vil bli hentet ut av kirken mot Kirkens eget �nske. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Jan Petter Rasmussen (A): Justisministeren har ved flere anledninger, senest n� i sitt innlegg, gitt uttrykk for at hun ikke �nsker kirkeasyl som en ordning. Det har hun tidligere gitt uttrykk for ogs� i sp�rretimen og ikke minst i Dagbladet den 14. desember 1997, der dette kom klart til uttrykk. Der frar�der hun norske menigheter � ta imot kirkeasylanter, og der uttaler hun ogs� at tidligere fors�k med amnesti ikke har f�rt til annet enn at nye per� soner har g�tt i kirkeasyl. I brevet til justiskomiteen av 17. november n� i h�st, som det flere ganger i dag er blitt henvist til, er det ikke minst viktig � legge merke til at hun ogs� sier at �kirkeasyl er en sv�rt uheldig ordning som fungerer urettferdig�. Med dette som utgangspunkt kan jeg konstatere at Re� gjeringen og Kristelig Folkeparti n� f�rer en annen poli� tikk enn det dav�rende stortingsrepresentant Bondevik og partileder Valgerd Svarstad Haugland gav uttrykk for sommeren og h�sten 1996, da de mente at alle kirkeasy� lanter burde f� opphold i landet. Kan justisministeren bekrefte at det n� f�res en ny og annerledes politikk? Justisministeren har selv tidligere gitt uttrykk for at mange asylsaker ikke var s� enkle � ta stilling til som hun hadde trodd f�r hun ble statsr�d, og at hun n� har langt st�rre tillit til forvaltningens h�ndtering av slike saker enn hun hadde f�r hun tiltr�dte. Gjelder dette synet ogs� for kirkeasylsakene? Statsr�d Aud�Inger Aure: Kirkeasyl er en urettfer� dig ordning. Det holder jeg fast ved, for hvis man greier � presse seg til noe og bruker en slags tredje eller fjerde ankemulighet, gir det rettigheter som folk som forholder seg til regelverket, ikke har. Derfor har det heller ikke v�rt gitt noe amnesti fra min side. Regjeringens politikk st�r jeg for. Der mener jeg at jeg har foretatt de oppmykninger som denne regjeringen har lovet. Men jeg har hele tiden sagt at det vi skal ha, er en oppmykning og ingen revolusjon p� dette omr�det. Denne regjeringens politikk er den politikk jeg p� vegne av Regjeringen har f�tt sette ut i livet i disse sammenhen� gene. At dette er en ny og annerledes politikk enn hva man hadde i en opposisjonsperiode, er det mulig repli� kanten har rett i. Jeg har nok litt for begrensede kunnska� per til � kunne bekrefte eller avkrefte det, for jeg var ikke i Stortinget p� den tiden. Jeg kan i hvert fall bekrefte at dette ikke er enkle sa� ker. De er sv�rt kompliserte, og det vi bare m� sl� fast, som er min erfaring, og som ogs� sikkert tidligere justis� ministre har erfart, er at den fremstillingen som blir den ytre og offisielle, ikke er riktig i alle tilfeller. Det m� vi som har adgang til disse dokumentene og kjenner sann� heten fullt ut, forholde oss til. Det som er praktiseringen og politikken i dag, er det som n� g�r fram av dokumen� tene og de innlegg som er holdt i Stortinget fra min side. Vidar Kleppe (Frp): Ja, det er mye en m� forholde seg til. Vi m� alts� forholde oss til en justisminister som ikke �nsker kirkeasyl, som synes det er en uheldig ord� ning vi har f�tt p� dette omr�det, men som ikke vil gj�re noe som helst for � endre det som hun selv synes er nega� tivt. Og det sier sitt! Men jeg har et konkret sp�rsm�l til justisministeren som jeg gjerne vil ha svar p�. Spesielt etter de hovedinn� leggene som har v�rt holdt fra Arbeiderpartiet og H�yre, Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1230 er det viktig � h�re justisministerens syn p� f�lgende: Vil justisministeren �pne opp for at muslimske trossam� funn og andre trossamfunn som er lovlig registrert i Nor� ge i dag, kan gi et nytt asyl, alts� et mosk�asyl? Det som er blitt sagt fra H�yre, og det som er blitt sagt fra Arbeiderpartiet i debatten n�r det gjelder disse sp�rs� m�lene, nemlig at alle godkjente trossamfunn i Norge skal bli behandlet likt, gj�r at det er viktig � f� justismi� nisterens avklaring p� dette, for hvis justisministeren ogs� er enig i det som er blitt hevdet i denne debatten, kan vi f� en ny �vekstn�ring�, nemlig at folk som er i landet, og folk som vil komme til landet, n� kan g� i mosk� asyl i Oslo og i landet for �vrig, der det er moskeer. Vil justisministeren passe p� at s� ikke skjer? Og vil hun ha en behandling p� dette omr�det som er i tr�d med det som er Fremskrittspartiets forslag i dag, nemlig at hele ordningen m� avvikles? Statsr�d Aud�Inger Aure: Jeg kan forsikre replikan� ten om at like lite som jeg har �pnet opp for kirkeasyl og gitt det noe slags godkjenningsstempel, vil jeg gj�re det i forhold til andre religioners gudshus. Men det jeg kan be� krefte, er at religionsfriheten i dette land tilsier at hvis det skulle skje at vi fikk en slik situasjon som den representan� ten Kleppe skisserer, vil vi selvf�lgelig m�tte respektere den samme freden for de andre religioners gudshus som den vi har for Den norske kirke. Her er det derfor bare �n ting � si, og det er at igjen skiller representanten Kleppes synspunkter seg fra mine i denne type saker. �ystein Hedstr�m (Frp): Statsr�den har hele tiden holdt en h�y profil i denne saken i mediene og bidratt til en �pen debatt. Det synes jeg er positivt, og det skal hun ha honn�r for. Men det gikk et st�kk gjennom meg og mange andre mennesker da vi h�rte om Knut�saken fra Hordvik Bede� hus, da en norsk gutt ble hentet ut av politiet, mens vi vet at asyls�kerbarn med psykiske problemer som har sittet i kirkeasyl, ikke har blitt hentet ut. Men n� forst�r jeg at det skal v�re en annen praksis som skal gjelde fra depar� tementets side, og det blir spennende � se hvordan denne praksisen vil utvikle seg. Jeg mener personlig at Regjeringen og det politiske flertallet har viklet seg inn i en situasjon som det blir vanskelig � komme seg ut av. S� vidt jeg vet, er norsk politimyndighet bare begrenset i forhold til v�rt eget kongehus og utenlandske ambassader. Skal den i tillegg ogs� begrenses for alle religi�se bygninger i dette landet, kan det skape sv�rt uryddige tilstander. Men vi skal selv� f�lgelig ha likebehandling. Fremskrittspartiet �nsker li� kebehandling ved ikke � akseptere tilstanden med kirke� asyl i det hele tatt, mens de andre partiene p� bakgrunn av andre standpunkter �nsker at vi skal ha en synagoge� fred, en mosk�fred og en tempelfred i Norge. Her kan det bli store implikasjoner ettersom tiden skrider frem. Vi vet ogs� at vi sannsynligvis st�r foran en ny kirkeasylb�l� ge i Norge, og vi f�r f�lge dette med argus�yne og se hvordan det vil utvikle seg. Pr. i dag er det 79 personer i kirkeasyl, og 24 av dem er barn. Statsr�den sa at hun ikke �nsket � gi kirkeasylanter noen s�rordning n�r det gjaldt � f� opphold p� humani� t�rt grunnlag. (Presidenten klubber.) De anker oppover i systemet. Hvis de da f�r avslag i siste instans, vet vi like� vel (presidenten klubber) at over 90 pst. av dem som har g�tt i kirkeasyl, i etterkant har f�tt opphold p� humani� t�rt grunnlag. (Presidenten klubber.) �nsker statsr�den da � endre denne praksisen? Presidenten: Presidenten vil minna om tida for ein re� plikk. Den er to minutt. Statsr�d Aud�Inger Aure: Replikanten nevnte Knut� saken som et eksempel p� en sak der politiet gikk inn. Det var en barnevernssak. Den var overhodet ikke fore� lagt Justisdepartementet. Her var det hensynet til barnet som var utslagsgivende for at barnevernet valgte denne l�sningen. S� ble det trukket fram at asyls�kerbarn som sitter i kirkeasyl, ogs� kan ta skade, men der f�r ikke politiet hente dem. Igjen blir det sp�rsm�l om en vurdering fra barnevernets side om det er situasjoner som kan f�re til at asyls�kerbarna tar skade. Da �nsker jeg ogs� � gj�re oppmerksom p� at barn av asyls�kere som f�lger med i kirkeasyl, har mulighet til � g� i barnehage, til � g� p� skole og til � v�re med p� fritidsaktiviteter. Dette gj�r at det vil v�re en annen situasjon for barna enn for de voks� ne. Men fortsatt holder jeg fast ved at det i alle fall er en uheldig situasjon. Det er helt klart at dette ikke er aksepterte tilstander Vi �nsker det ikke, men vi respekterer kirkefreden n�r det framst�r som brudd p� kirkefreden � gripe inn. Jeg st�r fast ved at det ikke skal v�re s�rordninger. Det tallet p� 90 pst. som er kommet fram i en unders�� kelse, skriver seg fra en tid som er betydelig lenger tilba� ke enn den tiden jeg har bestyrt Justisdepartementet. Jeg har gitt uttrykk for at s�rordninger og generelt amnesti for kirkeasylanter ikke er aktuelt for meg � sette i verk. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inge L�nning (H): Det mest velvillige man kan si om det Dokument nr. 8�forslaget som er fremsatt av fire stor� tingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, er at det er et overfl�dig forslag. Det finnes ikke noe system med kirkeasyl. Det finnes heller ikke noen ordning med kirkeasyl, og i parentes be� merket var vel justisministeren litt uheldig n�r hun ka� rakteriserte �ordningen med kirkeasyl� som en urettfer� dig ordning. Det er ikke en ordning, og hvis det er et ele� ment av urettferdighet, ligger det i tilfelle i justismyndig� hetenes h�ndtering av slike saker. Jeg er enig i at det ville v�re beklagelig dersom justismyndighetene gav folk for� deler fordi de oppholder seg i kirkeasyl, sammenliknet med den behandling de ville ha f�tt hvis de ikke hadde gjort dette. Men da ligger urettferdigheten i justismyn� dighetenes h�ndtering og ikke i noe annet. N�r man lytter til denne debatten, skulle man nesten tro at det � oppholde seg i norske kirker var et av de h�y� Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1231 este privilegier man kunne oppn� i denne verden. Reali� teten er jo at det er en form for frivillig fengsel, men uten de fleste av de bekvemmeligheter som finnes i norske fengsler. Det er ikke grunn til � tro at s�rlig mange men� nesker opplever det som attraktivt � oppholde seg i frivil� lig fangenskap under s� vanskelige forhold som det i praksis dreier seg om i de aller fleste kirkehus i dette land. Det gj�r ikke mennesker uten at de f�ler seg i en ekstrem n�dssituasjon. Selvf�lgelig er det inkonsekvent at politiet ikke mar� sjerer inn i kirkehus, n�r de marsjerer inn i alle andre hus i dette land. Men det er en form for inkonsekvens som jeg m� si jeg setter meget stor pris p�, fordi det viser at Norge fremdeles er en kulturnasjon. Og egentlig er det kulturpolitikk vi diskuterer i denne sak, og ikke justispo� litikk og kriminalpolitikk. Det er faktisk en m�lestokk p� kulturniv�et i en nasjon om det fremdeles er et v�kent in� stinkt hos flertallet av mennesker, som f�r dem til � rea� gere hvis uniformert politi bruker fysisk makt inne i kir� kehus, i synagoger eller i moskeer. Det strider for det f�r� ste mot de fleste menneskers estetiske sans, men jeg vil anta at det ogs� strider mot en ryggmargsrefleks som har noe med det forhold � gj�re som ogs� forslagsstillerne viser til i komiteinnstillingen n�r de sier: �Disse medlemmer mener bestemt at betegnelsen �hellig rom� er knyttet til religionens mystiske inn� hold, ...�. Ja, det er nettopp det det dreier seg om, og hvorvidt man i det hele tatt har noen respekt for nettopp religio� nens mystiske innhold. Er det virkelig slik at det forhold at det sitter et visst antall mennesker i frivillig fangenskap i norske kirker, er en trussel mot lov og rett i dette landet, eller at det er en trussel mot et sivilisert demokratisk samfunns rettssys� tem? Jeg kan ikke med min beste vilje skj�nne hvilken fantasi som skal til for at man skal f� seg til � mene noe slikt. Personlig ville jeg nok mene at det ville v�rt en langt st�rre trussel b�de mot sivilisasjonen og demokrati� et dersom det hadde v�rt et flertall i dette land som for ramme alvor hadde den oppfatning Fremskrittspartiets talsmenn har i denne sal, at det er en n�rliggende oppga� ve for norsk politi � ferdes i kirkerommet p� n�yaktig samme m�te som man ferdes i alle andre rom. Jeg nevnte i et tidligere replikkordskifte i denne debatt at det finnes ett eneste tidsrom i moderne tid hvor norsk politi, til og med uniformert politi, har opptr�dt p� den m�ten. Det var i �rene 1940�45, under en norsk regjering. Jeg tror ikke det er s�rlig mange i dagens Norge som vil� le betrakte det som et kulturfremskritt dersom vi igjen skulle innf�re en slik praksis. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, f�r ei taletid avgrensa til 3 minutt. �ystein Hedstr�m (Frp): I januar i �r sendte Regje� ringen ut nye retningslinjer for asylkriterier, alts� en libe� ralisering ved � justere den nedre grensen for � f� asyl. Man jobber ogs� med � gj�re det lettere � f� opphold p� humanit�rt grunnlag. Norge har n� tydelig manifestert seg som kjerringa mot str�mmen og annerledeslandet i Europa n�r det gjelder asylpolitikken, og resultatene ser vi. Vi har den st�rste tilstr�mmingen til Norge siden 1993, og vi har langt den st�rste prosentuelle �kningen av asylanter i hele Vest�Europa, for i �r er det en �kning p� over 300 pst. V�re naboland ligger p� sm� br�kdeler av dette. Asyls�kere av serbisk opprinnelse fra Kroatia er fort� satt den st�rste gruppen, men antallet asyls�kere er sterkt redusert etter at visumplikten ble innf�rt den 12. juni. Mange av dem vurderer n� � g� i kirkeasyl. Undertegne� de fremmet p� vegne av Fremskrittspartiet alt i februar et forslag om visumplikt for personer fra Kroatia. Hadde vi innf�rt Fremskrittspartiets visumplikt i februar istedenfor i juni, kunne myndighetene i langt st�rre grad konsentrert seg om � behandle s�knader fra personer med et reelt be� skyttelsesbehov. N� er det andre asylantgrupper som do� minerer. I h�st har det kommet store kontingenter fra det tidligere Jugoslavia, fra Irak og Somalia. Hva er det som skjer n�r en asyls�ker kommer til Nor� ge? Han har krav p� gratis tolk og hjelp til advokat� bistand. Hvis Utlendingsdirektoratet etter omfattende un� ders�kelser i asyls�kerens hjemland avsl�r s�knaden, kan asyls�keren be direktoratet omgj�re avslaget. G�r ikke dette, kan han klage til Justisdepartementet. Opp� rettholdes avslaget, kan han be Justisdepartementet om� gj�re avslaget. G�r ikke dette, kan han g� til norsk dom� stol og p�st� at avslaget er ugyldig. G�r ikke dette, kan han p�anke saken helt til H�yesterett -- og saken kan rulle i lang tid mens skattebetalerne p�f�res betydelige om� kostninger. I mellomtiden har han kanskje f�tt i stand et skj�rt ekteskap med en norsk kvinne, eller f�tt barn med henne, slik at han f�r opphold p� dette grunnlag. Skulle ikke dette lykkes, er siste �ankeinstans� kirkeasylet, men da gjelder det � velge en kirke som praktiserer liberale regler for dette, slik stortingsflertallet gir muligheten for. Men da er vedkommende en lovbryter. Hvis man har f�tt avslag i �verste instans og ikke reiser ut av landet -- den vanlige tiden er fjorten dager -- s� bryter man norsk lov, og det aksepteres av menighetene. Vi beklager at det er et flertall i denne sal som ikke �nsker en annen ordning enn det de st�r for, men vi vet at flertallet blant det norske folk er med Fremskrittspartiet -- og det er det viktigste for oss. Torbj�rn Andersen (Frp): Det finnes langt flere gode argumenter for � avvikle kirkeasylordningen enn det finnes gode argumenter for � beholde denne forelde� de og problematiserende ordningen. Men bare Frem� skrittspartiet innser merkelig nok dette faktum. Selve ordningen med kirkeasyl, med en kirkelig frihet til � forhindre statens h�ndhevelse av rettskraftige doms� vedtak, skaper i seg selv en stat i staten�problematikk, der det juridiske grunnprinsippet om likhet for loven er� stattes av en urettferdig forskjellsbehandling asyls�kere imellom. For all erfaring viser at personer som g�r inn i et kirkeasylforhold, �ker sine muligheter betraktelig for � f� omgjort sine avslag. Ingen asyls�ker burde v�re for� beholdt muligheten til � f� revurdert sin s�knad om opp� Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1232 hold i Norge av den grunn at man ut fra en status som kirkeasylant unng�r b�de p�gripelse og utsending. Selve ordningen med kirkeasyl er � anse som en ufor� st�elig aksept av grov ulydighet mot norsk rettsavgj�rel� se, som utrolig nok er godkjent med vitende og vilje av norske rettsmyndigheter -- kirkeasyl som en ordning der landets egne justismyndigheter har tildelt utenlandske statsborgere en mulighet til � omg� norske rettsavgj�rel� ser p� norsk jord. Det er jo helt ubegripelig. I et slikt per� spektiv er ordningen i seg selv s� fornuftsstridig at dette alene burde tale for � avskaffe hele systemet med kirke� asyl og erstatte det med klare retningslinjer i asylproses� sens siste fase, slik at utsendelse av asyls�kere kan bli raskt og effektivt h�ndhevet av politiet, enten asyls�ke� ren befinner seg inne i eller utenfor en kirkebygning. Et flertall av det norske folk har stor respekt for kirken og forst�else for den flere hundre �r gamle kirkelige tra� disjon at bruk av makt ikke skal forekomme i kirkens rom. Men Kirken har ingen juridisk fagkompetanse som kan legitimere at Kirkens fortolkning av domspremisse� ne i en asylsak p� noen m�te kan betraktes som mer kor� rekte eller mer rettferdige enn domstolens egne avgj�rel� ser. Kirken kan i dagens rettsstatssamfunn slett ikke vur� dere asylantenes behov for beskyttelse bedre enn fagin� stansene og domstolene kan -- snarere tvert imot. Det er derfor lite �nskelig at denne ordningen i det hele tatt ek� sisterer med Kirkens medvirkning. Konklusjonen blir at dagens system med kirkeasyl har s�pass mange h�yst betenkelige sider ved seg, s� vel for� holdet mellom stat og kirke som juridiske, praktiske, inn� vandringspolitiske og menneskelige sider, at hele syste� met med kirkeasyl n� burde avskaffes en gang for alle, og for all fremtid. Terje Knudsen (Frp): Tradisjonen med kirkeasyl ble gjenopptatt i stort tempo i 1993. Dette �ret satt mange hundre mennesker i kirkeasyl og fikk deretter oppholds� tillatelse. Det kan ikke herske tvil om at kirkeasyl er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fat� tede vedtak. Grunnlaget for at Kirken likevel praktiserer kirkeasyl, finner man i Justisdepartementets brev til landets politi� mestre av juli 1993, hvor disse blir p�lagt � ikke hente asylanter ut av kirkene. Med dette som bakgrunn har Kirken lagt seg p� den linje at den fraskriver seg ethvert ansvar, samtidig som Kirken etablerer s�kalt hellige rom. Fremskrittspartiet advarer mot Regjeringens liberali� sering av asyl� og flyktningpolitikken som vil bli utnyttet og derfor kan f�re til en ny b�lge av kirkeasylanter. Mye tyder p� at det � g� i kirkeasyl har gitt gode resultater for de fleste asylantene, i og med at ca. 90 pst. av de som har g�tt i kirkeasyl siden 1993, har f�tt oppholdstillatelse. Fremskrittspartiet mener Justisdepartementets praksis inneb�rer en uakseptabel forskjellsbehandling fra statens side. Personer som respekterer norsk lov, forlater landet etter avslag p� s�knad om oppholdstillatelse, mens kirke� asylantene, som bryter norsk lov, stort sett bel�nnes med oppholdstillatelse p� et senere tidspunkt. Ingen m� v�re i tvil om at dette strider mot rettsopp� fatningen til mange mennesker i dette landet. Flertallet i komiteen -- alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet -- som ikke �nsker � avvikle systemet med kirkeasyl, mener �at kirkeasyl er en sv�rt uheldig ordning som funge� rer urettferdig... Flertallet vil derfor sterkt oppfordre de ansvarlige organer i kirken til � rydde opp i den uheldige praksisen som kirkeasyl inneb�rer�. I stedet for � f� et lovvedtak som tar konsekvensen av hva de mener, overlater flertallet til Kirken � kjempe vi� dere med disse problemene. Carl I. Hagen (Frp): Justisminister Aure var veldig p�passelig med � distingvere mellom politiets rolle, en� ten det var Riksadvokaten eller Justisdepartementet som var �verste organ. Hun sa ogs� at under visse spesielle omstendigheter kunne det v�re n�dvendig og et behov for at politiet skulle g� inn i en kirke for � hente ut en kirkeasylant, selv mot menighetens eller et annet kirke� organs eget �nske -- det kunne v�re helt spesielle situa� sjoner. Mitt sp�rsm�l til justisministeren er: Hvilken in� stans eller hvilken embetsperson er det som skal avgj�re n�r denne spesielle situasjonen hun snakket om i sitt inn� legg, er inntruffet? Er det den lokale politimester som skal kunne vurdere dette, eller skal politimesteren fore� sp�rre Justisdepartementet? Er det en lokal politibetjent? Er det den lokale statsadvokat? Hvilken instans er det som skal foreta den vurderingen justisministeren gav ut� trykk for kunne eksistere, hvor man alts� p� tross av synspunktene til Kirken likevel skulle kunne g� inn i kir� ken? Hvilken instans treffer en slik avgj�relse? S� er det mulig jeg misforstod H�yres nestleder, Inge L�nning, men jeg oppfattet ham faktisk dit hen at hans syn -- og da g�r jeg ut fra ogs� H�yres syn -- var at han -- og alts� H�yre -- ikke under noen omstendighet ville ak� septere noen situasjon hvor politiet skulle g� inn i en kir� ke og hente ut en kirkeasylant mot menighetens vilje. Hvis jeg har misforst�tt dette, ville jeg sette pris p� � f� det oppklart fra representanten Inge L�nning. For hvis jeg har oppfattet det riktig, er alts� H�yre mer liberale overfor kirkeasylanter enn selv justisminister Aure, fordi hun -- som jeg har nevnt -- aksepterer at det kan v�re vis� se situasjoner hvor man skal sende inn politiet for � hente ut kirkeasylanter mot menighetens vilje, mens Inge L�n� ning, slik jeg forstod ham, ikke under noen omstendighet vil akseptere en slik inngripen fra politiets side i kirken eller kirkerommet. For �vrig synes jeg sammenligningen mellom en de� mokratisk basert regjering, som vi har hatt i dette landet etter 1945, med en regjering som p� en m�te var innsatt og beskyttet av en okkupasjonsmakt i 1940�1945, er me� get s�kt. Jeg g�r ut fra at ogs� representanten Inge L�n� ning ser forskjell p� en regjering som har demokratisk basis gjennom et parlamentarisk styringssystem, og en som er innsatt og holdt i live av en okkupasjonsmakt. Statsr�d Aud�Inger Aure: Jeg vil gjerne presisere det som var mitt anliggende: Det kan tenkes situasjoner Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, Stang, Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl mv. 1998 1233 og konkrete tilfeller der det er s� tungtveiende forhold at vedkommende kirkeasylant vil bli hentet ut mot Kirkens eget �nske. Da m� vi ta i betraktning hva vi har definert som ansvarlig kirkelig myndighet i disse sammenhen� gene, og det er enten Kirkelig Fellesr�d eller menighets� r�det. Det kan tenkes situasjoner, der disse organer ikke har rukket � behandle en henvendelse som vi kan f� melding om, og da er vi over i n�dssituasjoner. Det kan v�re fare for �deleggelse p� verdifull eiendom i kirken, og det kan rett og slett v�re at asylanten utgj�r en fare for seg selv eller andre. Jeg ser ikke andre situasjoner rent umiddelbart. Inge L�nning (H): Jeg kan uten videre slutte meg til det svar justisministeren n� gav. Naturligvis finnes det en st�ende n�drett hvis det er fare for liv og helse, som vil inneb�re at det i gitte situasjoner kan tenkes at det er n�dvendig � bryte kirkefreden. Derimot kan jeg ikke forestille meg noen situasjon hvor det vil v�re riktig av norske myndigheter � sende politiet inn for � hente ut folk med makt, dersom de kompetente kirkelige organer har vurdert saken og uttrykkelig fraber seg dette. Jeg kan ikke forestille meg noen slik situasjon. Det kan godt tenkes at H�yre har et mer liberalt syn p� dette enn justisministeren -- det er jeg ikke helt sikker p�. Men til informasjon for representanten Hagen har jeg al� dri oppfattet ordet liberal som et nedsettende ord, s�rlig ikke i sammenhenger som dette. Til den s�kalte sammenligning mellom forholdene un� der okkupasjonen og forholdene i dag er det bare � si at jeg ikke har trukket noen slik sammenligning. Jeg har bare gjort oppmerksom p� et historisk faktum, nemlig at �rene 1940�45 er den eneste periode i moderne historie i Norge hvor den ordning Fremskrittspartiet �nsker seg, nemlig at politiet ikke skal gj�re forskjell p� kirkehuset og andre hus i dette land, har v�rt praktisert. Det er et historisk faktum. Om begrunnelsen for dette er forskjel� lig, er naturligvis et helt annet sp�rsm�l. Carl I. Hagen (Frp): Jeg m� innr�mme at jeg vel har mangelfulle kunnskaper n�r det gjelder om det i tidligere tider i dette �rhundre har v�rt mange kirkeasylsaker av noen som helst sammenlignbar art med dem vi n� har sett i de senere �r, hvor alts� folk som har v�rt igjennom et stort justisapparat og kanskje domstolsapparat, tar tilhold i kirken, og hvor man st�r passiv og ikke gj�r noe. Det er mulig Inge L�nning kan finne tilsvarende eksempler fra tidligere, men jeg kan ikke det. Jeg tror ikke det er s�rlig mange, i hvert fall ikke av det omfang vi har hatt de se� nere �rene. S� ogs� den sammenlikningen synes jeg er relativt svak. For �vrig kan ikke jeg erindre at jeg har sagt noe som helst om at ordet liberal er nedsettende. Jeg brukte ordet liberal i den betydning at man er mer vennligsinnet over� for en gruppe. Jeg sa ikke noe om at det var nedsettende. S� her er det Inge L�nning som bruker sin vanlige evne til � misforst� det vi i Fremskrittspartiet sier, for s� � pr�� ve � bruke det mot oss. Det er en evne han har utviklet i meget betydelig grad, og en evne som han har maktet � gj�re stor bruk av i sin hittil kortvarige politiske karriere. S� til justisministeren. Hun besvarte ikke mitt sp�rs� m�l! Mitt sp�rsm�l var: Hvem er det som skal foreta den konkrete avgj�relse om at n� er disse spesielle omsten� dighetene til stede for at politiet skal gripe inn -- alts� hvilken instans? Er det en lokal politibetjent som kan si at han mener det n� er fare for liv og helse s� n� rykker han inn, eller skal han m�tte g� til sin politimester for � sp�rre? Skal politimesteren g� til justisministeren eller riksadvokatembetet for � sp�rre? Hvilken instans er det som skal fatte den konkrete avgj�relsen om at de spesiel� le kriteriene og omstendighetene foreligger? Der var alt� s� justisministeren utglidende og hadde meget vage for� muleringer, mens Inge L�nning var meget presis, idet han sa at det kun var ved fare for liv og helse og intet an� net. Mitt sp�rsm�l er -- og det er det mye av denne debat� ten har dreid seg om: Hvem er det som har avgj�relses� myndigheten? N�r det gjaldt Holmen kirke, henvendte politiet seg til Justisdepartementet og spurte: Skal vi rykke inn, eller skal vi ikke? Da var det Justisdepartementet. Mitt sp�rs� m�l burde v�re enkelt � svare p�, for dette m� Justisde� partementet, som er s� opptatt av hvem som har ansvaret for hva, ha v�rt igjennom -- n�r det gjelder det vigslede rom, er det alts� Kirkelig Fellesr�d som har ansvaret, men hvis det gjelder naborommet, er det menighetsr�det. S� sp�rsm�let er: Hvilken embetsinstans er det som skal avgj�re om kriteriene er til stede for at politiet skal g� inn i en kirke p� tross av motstand fra de kirkelige myndig� heter mot � gj�re det? Harald Hove (V): Representanten Hagen stiller et meget presist sp�rsm�l, som er av en slik art at dersom man gir et presist svar, kan man umulig gi et riktig svar. To ting: For det f�rste avsluttet representanten Hagen med et sp�rsm�l knyttet til: Hva hvis kirkelige myndig� heter har motsatt seg dette? N� vet jeg ikke hva justismi� nisteren vil gi uttrykk for der. Men det som representan� ten L�nning gav uttrykk for, var vel at han i alle fall ikke kunne tenke seg at politiet ville g� inn dersom kompetent kirkelig myndighet hadde motsatt seg det, ut fra kjenn� skap til den situasjonen som var grunnlaget for at man skulle g� inn. Og hvis jeg ikke har misforst�tt for mye, er vel de situasjoner hvor man tenker seg at det kan v�re aktuelt for politiet � g� inn uten at det foreligger en kon� kret anmodning fra kompetent kirkelig myndighet, situa� sjoner som har tiln�rmet n�drettskarakter av en eller an� nen art -- enten fare for liv eller helse, fare for �deleggel� se av betydelige verdier i kirkebygget eller lignende. Og da vil man vel v�re i den situasjonen at den som har kompetanse til � vurdere om politiet skal g� inn, vil m�t� te v�re den som der og da vil st� i en posisjon som gj�r at man kan rekke � foreta en vurdering. Det vil p� en m�te inneb�re at det i visse situasjoner er en polititjenes� temann som er til stede. I andre situasjoner vil det v�re naturlig � innhente politimesterens vurdering av dette, og i atter andre situasjoner kan det v�re naturlig � g� h�yere i systemet. Men det vil i hvert fall etter mitt skj�nn m�tte bli et galt svar hvis man gav det svaret at det var �n be� stemt posisjon i systemet som ville ha kompetanse i for� Em.14. des. -- Votering i sak nr. 7 og 8 Trykt 11/1 1999 1998 1234 hold til situasjoner som nettopp vil ha karakter av en eller annen grad av n�drett. Statsr�d Aud�Inger Aure: Jeg beklager hvis jeg ble oppfattet som for upresis i mitt svar. Men n�r jeg sier at det er n�drettssituasjoner vi har med � gj�re, burde det ogs� v�re klart at da er man i den situasjon at man m� til enhver tid finne den ansvarlige, som skal ta denne be� stemmelsen. Jeg kan godt si at hvis vi betrakter det som er i ferd med � skje, som et ordenssp�rsm�l, er det selv� f�lgelig politiet som er ordensmakt, men ellers m� vi ha den tillit til de ansvarlige p� vakt i den enkelte situasjon at man bare betrakter dette som den n�dssituasjon det er, og stoler p� ansvarshavende til enhver tid. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se neste spalte) S a k n r . 9 Innstilling fra valgkomiteen om forlengelse av funk� sjonstiden for de stortingsvalgte medlemmer og varamed� lemmer av Norges kommunalbanks styre og kontroll� komit� (Innst. S. nr. 69 (1998�99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1235) K i r s t i K o l l e G r � n d a h l gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget er klar for votering. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: �Instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile tjenes� tepliktige� fastsatt ved Stortingets vedtak av 20. februar 1957 med senere endringer av 18. juni 1992 og 19. mai 1994 endres til �Instruks for Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige� og skal lyde: Instruks for ombudsmannsnemnda for sivile ver� nepliktige � 1 Ombudsmannsnemnda skal bidra til � sikre de almen� menneskelige rettigheter for de sivile vernepliktige. � 2 Ombudsmannsnemnda best�r av 7 medlemmer som velges av Stortinget for 4 �r om gangen. Et av med� lemmene velges som formann og benevnes Ombuds� mannen for sivile vernepliktige. Han forest�r den daglige virksomheten. Ombudsmannen er �rsl�nnet. De �vrige medlemmer tilkommer godtgj�relse etter utvalgsregu� lativet. � 3 Nemndas oppgave er � behandle sp�rsm�l som ang�r: a) husrom, bekledning og redskaper, b) maten, dens tillagning, porsjonenes st�rrelse etc., c) alminnelig undervisnings� og velferdsarbeid, d) mannskapenes �konomiske og sosiale rettigheter, e) den daglige tjenesten og forhold for �vrig som ang�r mannskapene. � 4 Saker av generell og prinsipiell art skal forelegges nemnda. I slike saker b�r nemnda innkalle en represen� tant for de sivile vernepliktige. Denne representant skal velges av og blant de sivile vernepliktige etter regler som fastsettes av nemnda i samr�d med Justis� og politidepar� tementet. Andre saker som blir tatt opp behandles av Ombudsmannen. Ombudsmannen kan henvende seg til de myndigheter han finner det naturlig � ta saken opp med. Han kan forlange alle opplysninger og har rett til � f� utl�nt de dokumenter som m�tte foreligge. � 5 Rett til � ta opp saker med Ombudsmannen og Om� budsmannsnemnda har den enkelte sivile vernepliktige og tillitsmannsutvalgene. � 6 Stortinget og Justis� og politidepartementet kan fore� legge for nemnda til uttalelse saker av betydning for de vernepliktige. � 7 Nemnda sender hvert fjerde �r beretning om sin virk� somhet til Stortinget, gjenpart av beretningen sendes Jus� tis� og politidepartementet. For �vrig kan nemnda om den finner det n�dvendig sende innberetning til Stortin� get om enkelte saker. � 8 Nemnda holder sine m�ter s� ofte den finner det n�d� vendig. Presidenten: Fremskrittspartiet, H�yre og Senterparti� et vil stemme imot disse paragrafene. Er det noen som �n� sker oppsplitting av paragrafene? -- Det ser det ikke ut til � v�re. Da tar vi overskriften og paragrafene 1 -- 8 under ett. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 36 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 21.11.40) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten om sak nr. 8 har Vidar Kleppe fremsatt et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: Forhandlinger i Stortinget nr. 84 Em. 14. des. -- Votering i sak nr. 9 -- Referat S 1998�99 1998 1235 (Presidenten) �Stortinget ber Regjeringen avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til � p�gripe per� soner uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken bygning de oppholder seg i.� Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:1 (1998�99) -- forslag fra stortings� representantene �ystein Hedstr�m, J�rn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knudsen om � avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til � p�gripe personer uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken bygning de oppholder seg i -- avvises. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil� lingen og forslaget fra Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom innstillingen og for� slaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 81 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.12.35) Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstillet: Funksjonstiden for de stortingsvalgte medlemmer og varamedlemmer av Norges kommunalbanks styre og kontrollkomit� forlenges inntil bankens framtidige orga� nisasjonsform er avgjort, dog ikke ut over 31. desember 1999. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 1 0 Referat 1. (90) Videref�ring av Haldenprosjektet (St.meld. nr. 22 (1998�99)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (91) Forsvarets investeringsprofil (St.meld. nr. 23 (1998�99)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 3. (92) S�rskild melding fr� Sivilombodsmannen (Stor� tingets ombodsmann for forvaltninga) (nedlegging av skular) (Dokument nr. 4:2 (1998�99)) Enst.: Sendes kontroll� og konstitusjonskomiteen. 4. (93) Verdiskaping og milj� -- muligheter i skogsekto� ren (Skogmeldingen) (St.meld. nr. 17 (1998�99)) Enst.: Sendes n�ringskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for energi� og milj�komiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 5. (94) Ansvar og meistring -- Mot ein heilskapleg reha� biliteringpolitikk (St.meld. nr. 21 (1998�99)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 6. (95) M�re og Romsdal fylkeskommune sender skriv datert 2. desember 1998 med uttalelse fra fylkesutval� get om konsesjonskraftprisen 1999 Enst.: Vedlegges protokollen. M�tet hevet kl. 21.15. 84