11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1089 Møte fredag den 11. desember 1998 kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 32): 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Utenriksdepar­ tementet (Budsjett­innst. S. nr. 3 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1998­99)) 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbardbudsjettet 1999 (Budsjett­innst. S. nr. 14 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 (1998­99)) 3. Innstilling frå utanrikskomiteen om endringar på stats­ budsjettet for 1998 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet (Innst. S. nr. 54 (1998­99), jf. St.prp. nr. 25 (1998­99)) 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifi­ kasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter (Innst. S. nr. 55 (1998­99), jf. St.prp. nr. 80 (1997­98)) 5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 5. kapitaløkning i Den afrikanske utviklingsbank (Innst. S. nr. 70 (1998­99), jf. St.prp. nr. 29 (1998­99)) 6. Referat Presidenten: Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­ slå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Utenriksdeparte­ mentet (Budsjett­innst. S. nr. 3 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (1998­99)) S a k n r . 2 Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbardbudsjettet 1999 (Budsjett­innst. S. nr. 14 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 (1998­99)) Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at lengste taletid for hovedtalerne for hver partigruppe, samt medlemmer av Regjeringen, settes til 10 minutter og for øvrige talere til 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikk­ ordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. -- Det anses vedtatt. Haakon Blankenborg (A) (leiar for komiteen): Fram­ legget til statsbudsjett frå Regjeringa, slik det vart lagt fram i St.prp. nr. 1, kunne fått rimeleg brei støtte i Stor­ tinget. Faktisk var vel dette budsjettet minst like vanske­ leg for Regjeringa som det var for Stortinget og opposi­ sjonen. For det er knapt noko område der det er så stor avstand mellom det som regjeringspartia sa då dei var i opposisjon, og det dei seier no. Mange meiner det er sterk konkurranse om tetplassen akkurat der. Vi frå Arbeidarpartiets side har streka under, bl.a. då vi hadde stortingsmeldinga om nord­sør­samarbeidet til behandling, at det er brei semje om dei store trekka både i utanrikspolitikken og i bistandspolitikken. Når Regje­ ringa no omsider finn ut kva den faktisk meiner, trur eg denne semja blir endå tydelegare. Arbeidarpartiets fremste innvending mot framlegget slik det var i St.prp. nr. 1, var at Regjeringa ikkje hadde tatt omsyn til den vanskelege situasjonen i Russland. Re­ gjeringa gjorde framlegg om ein reduksjon av den vanle­ ge løyvinga til samarbeid med nærområda ned til 95 mill. kr frå 271 mill. kr i år. Rett nok ligg det også ei tilsegnsfullmakt i botnen for denne løyvinga som gjer at ein kunne få gjort ganske mykje innafor det programmet som er på plass, også med omsyn til prosjekt som vil kunne kome i åra framover. Arbeidarpartiet gjorde i finansinnstillinga framlegg om å løyve 32 mill. kr ekstra til samarbeidet med Russ­ land, og då øyremerkt til Russland. Det skulle leggjast særleg vekt på den vanskelege sosiale og økonomiske si­ tuasjonen i landet, slik at dette skulle kome på toppen av dei 95 millionane som Regjeringa gjorde framlegg om. Som vi veit, fekk budsjettet for Utanriksdepartementet ein hard medfart i forliket mellom mellompartia på den eine sida og Høgre og Framstegspartiet på den andre. Verst gjekk dette etter vårt syn ut over nærområda. Dette er overraskande fordi vi trudde at dette var eit av dei vik­ tigaste tiltaka for alle parti. Som eg nemnde: Det er ein nedgang, sjølv med Regjeringas forslag, frå 271 til 95 mill. kr. Men etter forliket er løyvinga på 55 mill. kr for 1999, og det er ein dramatisk nedgang frå dei 271 milli­ onane som vi har i år, sjølv om ein tek omsyn til tilsagns­ fullmakta. For ei tilsagnsfullmakt kan ikkje erstatte ei løyving, og dermed står det fast at det blir ei innstram­ ming. Dette oppfattar vi også er stadfesta av utanriksmi­ nisteren i det brevet som vi har fått til komiteen. Med den katastrofalt låge løyvinga er det nødvendig å drøfte prio­ riteringane innafor ramma på nytt, og vi ser gjerne at utanriksministeren gjev synspunkt på kva ein ønskjer å prioritere innafor den reduserte ramma til Aust­Europa, slik at ein kan få mest mogleg ut av denne løyvinga på 55 mill. kr. Vi trur at demokratimidlar er noko av det vikti­ gaste ein kan prioritere innafor denne ramma, men vi vil gjerne også høyre kvalifiserte vurderingar frå Regjeringa med omsyn til kva ein skal gjere når ein no er komen opp i denne situasjonen. Generelt er det eit stramt budsjett for Utanriksdeparte­ mentet med tanke på at ein har OSSE­formannskapen, og at det er aukande oppgåver også innafor EU­området. Det­ te vil koste ressursar i form av både pengar og personar. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1090 Utviklingsbudsjettet har fått ei forbløffande utvikling etter regjeringsskiftet i fjor. Den varsla veksten forsvann saman med den varsla opptrappingsplanen. Og ikkje ber­ re forsvann veksten, vi har også fått ein reduksjon i utvi­ klingsbudsjettet. Den opptrappingsplanen som var vars­ la, er òg utsett på grunn av dei økonomiske vanskane. Eg trudde vel at dersom ein skulle ha ein opptrappingsplan, var det viktig å setje i verk denne når tidene var vanske­ lege. Dersom pengane sit laust, er det kanskje ikkje så nødvendig med ein opptrappingsplan Men dette er ei vurdering frå Regjeringa. Eg går ut frå at statsministeren også priser seg lykke­ leg over at ein slik opptrappingsplan ikkje vart vedtatt då vi hadde debatten om nord­sør­samarbeidet i juni 1996, der noverande statsminister, Kjell Magne Bondevik, sa: «Kristelig Folkeparti hadde derfor håpet at det var mulig for stortingsflertallet også i denne innstillingen å forplikte seg til at nivået på norsk bistand skal ligge på minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt» og følgjer så opp i forhold til denne opptrappingsplanen. No er opptrappingsplanen utsett, men målet står na­ turlegvis fast for alle. Men opptrappingsplanen er altså borte, og vi har fått eit redusert budsjett -- vi har fått ein ny realisme inn i debatten. For å halde oppe nivået målt i BNI har ein i forliket mellom dei partia som utgjer fleirtalet her i Stortinget, skote inn tiltak i utviklingsbudsjettet som ein før meinte ikkje skulle vere utviklingstiltak. Tydelegast kjem dette fram ved at utgiftene til tiltak for flyktningar i Norge er auka opp til 100 pst., dvs. at ein tek ut det som det er mog­ leg å ta ut, og talet er dramatisk auka. Storleiken på løyv­ ingane til dekning av flyktningutgifter i Norge er drama­ tisk auka i forhold til det vi hadde i fjor, og det vi har hatt tidlegare år. Dette er naturlegvis først og fremst også eit problem for regjeringspartia, som tidlegare har sagt at dette ikkje skal skje. Men når vi har nådd opp i slike nivå som vi har no, er det også eit problem for alle, for det var aldri meininga at ein skulle dekkje alle utgiftene, dvs. ta ut maksimalt over bistandsbudsjettet når det gjeld flykt­ ningutgiftene. Dessutan har ein i forliket mellom dei fem partia redu­ sert næringslivsordningane, dvs. særleg sannsynlegvis blanda kredittar og parallellfinansiering. For eit par år sia, då vi behandla innstillinga og meldinga om nord­sør­ samarbeid, var det brei semje om at ein eventuelt skulle trappe ned desse ordningane i samsvar med det som skjer i andre land. Men det er ikkje noka nedtrapping i andre land. Derfor meiner vi at det forslaget som Regjeringa hadde i sitt opphavlege budsjett, kunne vere eit rimeleg nivå på løyvinga på dette området no. Men ytterlegare 20 mill. kr ned, slik som fleirtalet har foreslått, meiner vi er eit dramatisk inngrep i norske bedrifters moglegheiter til å vere med og investere i utviklingsland. Derfor meiner vi at det ikkje er forsvarleg å gå så langt ned. Men vi konstaterer at det er eit fleirtal for dette forslaget, og vi reknar med at ein vil kome opp på eit meir balansert nivå neste år, når ein får gått gjennom denne strategien for næringslivssamarbeid med landa i sør, som Regjeringa har varsla. Fleirtalet har også valt å redusere tilskot til FN­orga­ nisasjonar for å kunne finansiere andre tiltak i statsbud­ sjettet. For å halde oppe nivået i forhold til BNI har Re­ gjeringa ført inn -- som eg sa -- auka utgifter til flyktnin­ gar i Norge, slik at ein får ein prosent av BNI som ligg på 0,88 -- tilsynelatende same nivået på utviklingsbudsjettet i år som i fjor. Men om ein ser bak tala, ligg ein eit par hundre tusen kroner over 0,88, og det meiner vi er ein måte å budsjettere på som korkje tener utviklingsbudsjet­ tet eller debatten om nord­sør­samarbeid i det heile -- der ein legg inn tiltak som ein eigentleg er imot, i utviklings­ budsjettet berre for å halde ein prosentdel av BNI. Det er viktig å halde oppe BNI­delen, men då bør det vere ein BNI­del som er reelt fylt med utviklingstiltak. Det er ei side av forliket som eg gjerne vil nemne heilt til slutt her. Det gjeld eit par område der Regjeringa fann fram til heilt på tampen, etter at finansinnstillinga var av­ gitt, at grunnlaget for løyvinga har forsvunne. Det gjeld m.a. tilskot til rentestøtte for lån som er gitt til Polen. Her har Regjeringa funne ut at grunnlaget er borte, og dermed at ein i forliket kunne fjerne 110 mill. kr frå budsjettet. Dette går eg ut frå at Regjeringa var i ferd med å skrive eit brev til Stortinget om då forliket kom i stand, slik at også Stortinget ville ha vore orientert om at grunnlaget for budsjettet er endra, slik at ein ikkje i løpet av neste år kunne omdisponert desse pengane, men eigentleg hadde ein visst det alt i år. Det er også eit par mindre beløp av samme typen her. Det gjeld tilskot til verdsbankgruppa bl.a., der også grunnlaget er endra. Dette er ein måte å budsjettere på der ein ikkje informerer Stortinget om grunnlaget for budsjettet. Derfor ønskjer eg å få stadfesta frå statsråden i dag at Regjeringa var klar til å orientere Stortinget om at vesentlege postar i budsjettet var det endra grunnlag for -- at Stortinget dermed også ville fått ei moglegheit til å gjere den omdisponeringa i budsjettet som regjeringspar­ tia sjølve gjennomførte i samband med det store forliket her i Stortinget. Om det ikkje var tilfellet at Stortinget skulle orienterast, er det langt på veg å halde informasjon tilbake i forhold til Stortinget. Dersom det er andre grun­ nar, politiske grunnar, til at ein var i stand til å omdispo­ nere, er det greitt, men då bør ein også få den informasjo­ nen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dag Danielsen (Frp): Jeg har aldri vært i tvil om at representanten Blankenborg alltid har vært og fremdeles er en velviljens mann. Men jeg vil allikevel få lov til å stille ham det åpenbare spørsmålet når det gjelder dette med å sende mer penger til Russland: Er ikke represen­ tanten Blankenborg redd for at det er å kaste gode penger etter dårlige? Det jeg også lurer på, er i hvilken grad han kan forsikre oss om at pengene virkelig kommer dit de skal, og kommer til nytte på den måten de er tenkt. Haakon Blankenborg (A): Også utanriksministeren har i mange samanhenger streka under at det må vere ein nøye kontroll med på kva måte pengar blir investerte og 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1091 formidla til Russland og andre land. Eg har ingen grunn til å tru at det er noko slepphendt ved handteringa av des­ se pengane, og eg har ingen grunn til å tru at om ein had­ de sett av pengar til auka hjelp på det humanitære områ­ det, ville dei blitt sløste bort. Regjeringa har streka under at ein openbert har apparat til å handtere dette. Regjerin­ ga seier òg i brev til komiteen at med den løyvinga ein har på dei ordinære midlane i år, vil det kunne bli anten fleire avslag eller reduserte tilskot til dei som søkjer. Med andre ord: Det er ikkje problem med kontrollen. Problemet no er at det er lite pengar. Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg det som re­ presentanten Blankenborg sa når det gjelder næringsut­ vikling i sør og den økonomiske utviklingen i den sam­ menheng. Jeg tror det er riktig som Blankenborg sa, at det er stor tverrpolitisk enighet om hvordan denne strate­ gien skal være. Jeg ser også at det i de merknader komi­ teen har til dette, er et stort sammenfall faktisk også ord for ord med hensyn til hvordan dette er å forstå. Målset­ tingen er selvfølgelig at hjelpen skal nå fram til disse lan­ dene, og at den skal bli brukt på den mest effektive må­ ten. Da kan avbinding være en viktig del av denne strate­ gien, og større grad av avbinding har også vist seg å slå gjennom internasjonalt. Jeg tror at hvis Norge skal føre en troverdig politikk på dette området, må Norge også føre en troverdig poli­ tikk på hjemmebane -- hvis dette skal kunne signalisere en slags holdning som kan slå gjennom internasjonalt. Jeg tror også en slik troverdig politikk med større grad av avbinding vil komme norsk næringsliv til gode, for i dag er det i altfor sterk grad en binding på midlene fra store giverland. Nå er det i disse merknadene pussig nok to ord som skiller. Der sentrumspartiene bruker ordet «fleksibilitet», bruker Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre ordet «varsomhet». Jeg har lyst til å spørre representanten Blankenborg, i tråd med det han selv sa om den store tverrpolitiske enigheten, om han er enig i den merknaden vi har lagt inn, nemlig at denne forståelsen må bygge på enigheten som var i Innst. S. nr. 229 for 1995­96 da bi­ standsmeldingen ble behandlet. Haakon Blankenborg (A): Eg trur heller ikkje at det er stor usemje på dette punktet. Men som vi òg seier i innstillinga, er det viktig at det er måloppnåinga som må stå i fokus, slik at avbinding i seg sjølv ikkje er eit mål, men eit middel. Grunnen til at eg strekar ytterlegare under dette punk­ tet no, er at det kom eit ganske dramatisk kutt i løyvinga til næringslivsordningar. Arbeidarpartiet meinte i og for seg at Regjeringa hadde kome opp med eit ganske godt forslag, men det meinte ikkje Kristeleg Folkeparti og dei andre partia. Dermed reduserte dei ganske kraftig akku­ rat på dette punktet. Og det får ein til i alle fall å ha ein mistanke om at kanskje er det slik at ein ønskjer ei rask­ are nedtrapping av desse ordningane enn det som vi opp­ fatta låg i forliket, og dessutan at dette skjer før ein har hatt ein diskusjon om denne strategien for næringslivs­ samarbeid med landa i sør. Som sagt: Eg trur ikkje at usemja er så stor, men det harde kuttet som fleirtalet her går inn for, får ein til å stusse over kva som eigentleg ligg bak målsetjingane frå regjeringspartia på dette punktet. Det var noko større tru­ verde i forslaget frå Regjeringa enn i forslaget frå Kriste­ leg Folkeparti. Ingvald Godal (H): Det har i media i den seinare tida kome meldingar om alvorleg korrupsjon i leiande krinsar i PLO. No er det slik at alle regime må ha noko å syne til folket. Dersom dei må greie seg med eigne midlar, legg det sterke avgrensingar på høvet til å misbruke desse på korrupt vis. Dersom dei derimot får hjelp, vil hjelpa gje­ va dei det dei treng for å syne til folket kor godt dei sty­ rer, og så kan dei misbruke eigne midlar i ganske stor grad. Me har stor erfaring for og mange eksempel på slikt frå Afrika. Hjelp i slike samanhengar medverkar til at sjølve fundamentet for ei sunn utvikling i staten rotnar. Det er ikkje noko som er så ille som korrupsjon når det gjeld å stimulere vanstyre. Då hjelper det ikkje at hjelpa i seg sjølv ikkje blir misbruka. Revisoraktivitet i den samanhengen spelar inga rolle, så lenge sjølve funda­ mentet blir korrumpert av korrupsjon. Eg har lagt merke til at mange av dei andre partia i innstillinga er opptekne av denne problemstillinga. Eg kan ikkje sjå at Arbeidarpartiet har sagt noko om det, og eg kunne ha lyst til å høyre kva som er Arbeidarpartiet si haldning til dette problemet. Haakon Blankenborg (A): Frå Arbeidarpartiet si side har ein fleire gonger peikt på dei rapportane som har kome fram, både om påstandar om korrupsjon og andre former for uheldig styre, m.a. i dei palestinske sjølvstyre­ områda. Det har regjeringar av vekslande farge så langt som mogleg gjort sitt for å rette opp. Vi trur ikkje at det å stoppe overføringane til dei palestinske sjølvstyreområ­ da vil medverke til å betre styreforma i seg sjølv. Her er det berre eit systematisk og vedvarande press og samar­ beid som vil verke. Det er også såpass sterke krefter inna­ for dei same områda som er opptekne av akkurat det same problemet, at det er god grunn til å halde fram med samarbeidet, nettopp for å styrkje dei kreftene som arbei­ der for eit betre styre, og for å få vekk desse utvekstane. Det er gjennom eit samarbeid med desse kreftene at ein kan få eit fullt ut demokratisk styresett i desse områda. Vi kjem ingen veg med berre å kutte ut dei økonomiske tilskota til området. Det vil gjere vondt verre. Det er eit samarbeid med dei demokratiske kreftene og oppbyg­ ging av dei demokratiske institusjonane som vil føre framover, og vi har ingen grunn til å tru at det ikkje ver­ kar. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Som kjent har Fremskrittspartiet sitt primære budsjettforslag, men har inngått et budsjettforlik med regjeringspartiene og vil 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1092 følgelig støtte det omforente budsjettforslag ved voterin­ gen. Jeg skal imidlertid i dette innlegget konsentrere meg om å begrunne Fremskrittspartiets primære forslag, som ligger svært langt fra det forslag vi vil stemme for subsidiært. Det som hele tiden har adskilt Fremskrittspartiet fra de andre partiene, er at vi har villet redusere bevilgninge­ ne til u­hjelpen meget sterkt, dvs. med 7­8 milliarder kr. Vi har likevel ikke foreslått nedskjæringer når det gjelder humanitær hjelp og katastrofehjelp, selv om vi er klar over at også slik hjelp ofte havner i de gale lommer. Når det gjelder flyktninger, er vi innstilt på å betale andre land i nærområdet for at de skal kunne ta seg av flyktnin­ ger. På den måten kan man for en langt billigere penge skaffe opphold for flere flyktninger enn ved å bringe dem til Norge. I den senere tid har det hendt mange ting som trekker i retning av at Fremskrittspartiets linje hadde vært den mest realistiske. Vi har stadig innvendt at u­hjelpsmidle­ ne i stor utstrekning har havnet i andre lommer enn tilsik­ tet, at pengene er blitt investert i prosjekter som ikke har vært tilpasset u­landenes egne behov, og at de har mulig­ gjort finansieringen av store politistyrker og militærmakt for å holde befolkningen nede samt store innkjøp av vå­ pen og luksusartikler. Vi har stadig fått rapporter som nettopp viser at vår u­hjelp i mange land ikke har svart til forventningene. Vi har stadig fått rapporter som viser at de grupper som sitter med makten, utnytter den til å beri­ ke seg selv og sine familier, f.eks. ved innskudd i euro­ peiske banker. Vi har selvsagt ikke hørt at det gjelder alle ledere, men vi har mottatt så mange meldinger om slike transaksjoner at vi kan gå ut fra at det er hovedrege­ len. Vi er kjent med den totalt mislykkede, gammelsosia­ listiske politikk i Tanzania, en politikk som bare har vært mulig med bistand av norske midler. Et annet bistands­ land, Kenya, har fått lignende problemer, og Zimbabwe er på randen av økonomisk ruin, samtidig som landet fø­ rer krig i Kongo og gjennomfører en jordreform som med stor sikkerhet vil undergrave landets økonomi. De palestinske myndigheter preges av økonomisk vanstyre og misbruk av offentlige midler, som generøst er stilt til disposisjon av bl.a. godtroende norske myndigheter. I Afrika har det i lengre tid foregått en kapprustning mellom statsledere og generaler, som i virkeligheten først og fremst er søkkrike forretningsmenn som nå har gått til krig mot hverandre på kryss og tvers av lande­ grensene, for å forsvare eller utvide sine økonomiske pri­ vilegier i beste imperialistiske stil. Krigene i dagens Af­ rika er først og fremst krig om penger. Under den kalde krigen markerte de afrikanske ledere seg som marxister eller liberale for å tilfredsstille sponsorene, enten de var sovjetiske, kinesiske eller amerikanske. Samtidig har de så lenge vi kan huske, anklaget Vesten for imperialisme, utbytting og kolonialisme, på samme tid som de systema­ tisk har utbyttet sine egne kvinner. Jeg skal ikke fortsette beskrivelsen av bortkastet utvik­ lingshjelp. Uansett hvor bortkastet u­hjelpsmidlene måt­ te være, er det nemlig et flertall i denne sal som mener det er en moralsk plikt å yde u­hjelp uansett, ut fra den enkle moralske forestilling at de som er rike, må gi til de fattige. Hvis representanten Jan Petersen hadde vært til stede, hadde han vel i år som i fjor sagt at Fremskrittspar­ tiet gjentar den samme beskrivelsen av norsk u­hjelp hvert år. Med en viss stolthet konstaterer jeg at beskri­ velsen blir riktigere for hvert år, og at man også i Høyre er blitt noe mer tilbakeholden når det gjelder u­hjelpsbe­ vilgninger. De største lidelser i verden i dag skyldes borgerkriger og etniske konflikter. Jeg viser til f.eks. Bosnia, Kosovo, Rwanda, Eritrea og Kongo. På denne bakgrunn bør vi spørre oss selv om det ikke ville være en bedre form for u­hjelp å bidra til å forhindre slike konflikter før de utvi­ kler seg til menneskelige katastrofer. Det viser seg nem­ lig at den type kriger det her dreier seg om, i stor grad er krig mot sivilbefolkningen, som man enten vil drepe eller fordrive. Det kan vi best forhindre ved at vi bidrar til in­ ternasjonale fredsbevarende og krigsforebyggende aksjo­ ner, enten disse er i regi av FN, NATO eller EU. Det for­ utsetter at vi overfører midler fra u­hjelpsbudsjettet til forsvarsbudsjettet med sikte på å skaffe oss transport­ midler, logistikk og militærutstyr som er egnet til raske intervensjoner som kan stanse konflikter i tide. Selvsagt vil vi også måtte være villig til å stille personell til dispo­ sisjon, fortrinnsvis på frivillig basis. Europas forsvar i dag er for ensidig bygd ut med sikte på å kunne møte et angrep fra øst, og det er mindre egnet til å foreta aksjoner med sikte på å stanse mindre aggres­ sorer utenfor NATOs eget område. Den britiske forsvars­ minister uttalte i et foredrag for VEUs parlamentariske forsamling for en ukes tid siden at de europeiske NATO­ land ikke har den nødvendige militære kapasitet til å gri­ pe inn uten hjelp fra USA, hverken i Bosnia eller i Koso­ vo. Meget tyder på at slike aksjoner vil bli mer og mer påkrevet i årene som kommer, dersom vi vil skåne sivil­ befolkningen for store lidelser. Slike aksjoner vil bli sta­ dig mer nødvendig, både av hensyn til menneskerettighe­ tene og vår egen sikkerhet på lengre sikt. En slik utvidel­ se av vårt forsvar vil også føre til større engasjement til fordel for et sterkt forsvar, fordi det har en umiddelbar moralsk appell i folkeopinionen. Når viljen til å støtte Forsvaret i dag synes mindre, skyldes dette nettopp at mange synes at hensikten med forsvarsutgiftene er blitt uklar etter at vår store nabo i øst ikke lenger er en umiddelbar trussel. Vi skal heller ikke se bort fra at et Norge som utmerker seg ved deltakelse i slike fredsbevarende aksjoner, vil kunne sikre seg en be­ tydelig internasjonal aktelse og innflytelse. Jeg mener derfor at Norge for fremtiden bør satse mer på å bidra til fred og stabilitet i verden enn på å betale regninger etter at krigshandlingene har jevnet store områder med jorden. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kjell Engebretsen (A): Fremskrittspartiets holdning til bistand er jo kjent, og er vedvarende. Fremskrittsparti­ et vil naturligvis bistå med hjelp til land hvor det er sult og frost -- man vil sørge for at folk ikke sulter i hjel og 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1093 heller ikke fryser i hjel -- men partiet vil ikke være med på å gi penger til at et land skal kunne utvikle seg til å stå på egne ben. Det er en holdning som er vanskelig å for­ stå, vanskelig å følge. Jeg forstår at Fremskrittspartiets hovedargument for denne holdningen er at måten bistan­ den blir gitt på, ikke er effektiv. Den gir ikke de resulta­ ter man skulle ønske. Mitt spørsmål til representanten Gundersen blir -- og svaret kan ikke være at man da stopper å hjelpe og stop­ per å bistå land i utdanning, i helsestell, i institusjonsbyg­ ging, i demokratiutvikling osv: Har Fremskrittspartiet nedlagt et betydelig arbeid, og kommer de til å presentere dette arbeidet, når det gjelder en annen måte å bistå på i utvikling av disse samfunnene? Eller er deres holdning at de får være der de er, det får være som det er, og hvis det blir for ille, skal vi sende noen penger? Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Selvsagt også når det gjelder Fremskrittspartiet, er det et spørsmål om mo­ ralsk engasjement. Det er selvsagt mye vanskeligere å se at folk rett og slett lider og dør av sult enn å satse på en utvikling i disse landene som på et senere tidspunkt skal kunne forhindre at slikt skjer. Det er klart at den moral­ ske utfordring er mer presserende i den første situasjo­ nen. Når Fremskrittspartiet reagerer annerledes når det gjelder dette forebyggende arbeidet, er det, som spørre­ ren antydet, fordi vi har veldig liten tro på at det lykkes. Vi tror faktisk at det har en del negative sider i og med at pengene misbrukes, og at det bidrar til at de som styrer landet, kan opprettholde sin makt og sitt vanstyre. Og til det egentlige spørsmålet, hvorvidt Fremskritts­ partiet har utviklet et eget program for u­hjelp som kan virke bedre enn det de andre partiene har lagt frem, må jeg dessverre bare si nei. Inge Lønning (H): Jeg lyttet med interesse til repre­ sentanten Fridtjof Frank Gundersens budskap. I sin es­ sens gikk det ut på, så vidt jeg oppfattet, at Fremskritts­ partiet mener det samme hvert år, men får mer og mer rett for hvert år som går. Det er et budskap som gir grunn til bekymring, både på vegne av Fremskrittspartiet og på vegne av verden. Det minner faretruende om en karakte­ ristikk Georg Brandes i sin tid brukte om Bjørnstjerne Bjørnson, da han sa at forskjellen mellom Vårherre og Bjørnstjerne Bjørnson er at Vårherre vet alt, men Bjørnstjerne Bjørnson vet alt bedre. Jeg la merke til at representanten Gundersen brukte uttrykket «godtroende norske myndigheter». Det er mu­ lig at det et stykke på vei er en riktig karakteristikk, men jeg ville gjerne spørre representanten Gundersen om godtroende er det verste man kan være i denne verden. Det finnes kanskje andre former for tro som er enda et hakk verre enn det å tro godt om folk. Vi har jo i dag da­ gen etter 50­årsmarkeringen av FNs universelle menneske­ rettighetserklæring. Denne menneskerettighetserklæring bygger på en helt grunnleggende tanke om alle mennes­ kers likeverd, slik den f.eks. er nedfelt i den nordameri­ kanske uavhengighetserklæring av 1776, hvor det som grunnlag for tanken om uavhendelige rettigheter som gjelder alle mennesker, uavhengig av rase og alle andre forskjeller, sies: Vi holder det for selvinnlysende at alle mennesker er skapt like. Er det en tanke som etter Frem­ skrittspartiets mening er godtroende, eller er det en tanke som simpelthen er riktig? Og hvis den er riktig: Hvilke praktiske politiske konsekvenser følger av tanken? Fridtjof Frank Gundersen (Frp): For å ta det siste først, at alle mennesker er skapt like, er det et spørsmål om hva man mener med «like». Det er klart at alle men­ nesker er ikke like. De er høyst forskjellige og har høyst forskjellige forutsetninger. Jeg synes egentlig det er en ganske tom frase, en typisk frase som alle kan være enige om å sette inn i en eller annen erklæring, og som egner seg til å bli sitert ved passe mellomrom. Om godtroenhet er det verste som er? Nei, det er det selvfølgelig ikke, men det kan være ganske alvorlig. Chamberlain var godtroende overfor Hitler. Og en rekke vestlige intellektuelle var utrolig godtroende når det gjaldt Stalin og sovjetstyret. Så godtroenhet kan være meget farlig. Det er mulig det finnes verre ting, det skal jeg ikke uttale meg om. Det at Fremskrittspartiet på dette området kan rose seg over å ha sett klarere, synes ærlig talt jeg de store kri­ gene i Afrika vitner om. Og jeg synes det er merkelig at ingen hittil har tatt opp dette og vurdert hvilken innflytel­ se den slags observasjoner og erfaringer må ha på vår ut­ viklingshjelp. Man lukker fullstendig øynene; det er an­ takelig fordi det viser seg at Fremskrittspartiet får rett. Harald Hove (V): Det kan i og for seg virke som om representanten Gundersen i prinsippet har respekt for det synspunkt at man som en rik nasjon skal gi midler til fat­ tigere nasjoner, men at han allikevel mener at slik norsk utviklingsbistand ytes, blir resultatet, etter det jeg forstår, slik at det blir verre med de midlene som ytes, enn hvis landene hadde vært uten. Det er nok en måte å betrakte norsk utviklingshjelp på som er lite riktig etter min opp­ fatning. Det virker som om Fremskrittspartiet mener det ideelle hadde vært at de som var mottakere av bistand, alltid opptrådte ideelt før man eventuelt gav bistand, med det siktemål og i betydelig grad også med det resultat at man i alle fall var med på å endre noe på tingenes til­ stand. Selv om ikke alle bistandsprosjekter er like vellyk­ kede, burde det vel være et vesentlig poeng å gå inn i spørsmålet om på hvilken måte man i så fall kan gjøre bi­ standen mer vellykket. Bare for ordens skyld: Jeg er selv­ følgelig ikke enig i den beskrivelsen av bistand som re­ presentanten Gundersen har gitt uttrykk for, så langt der­ ifra. Det som allikevel blir det avgjørende spørsmål -- i for­ lengelsen av det representanten Engebretsen tok opp -- er: Hvilken strategi har Fremskrittspartiet for å endre verden og for å være med på å gjøre den til en bedre ver­ den? Selv om Fremskrittspartiet ikke har laget noe full­ stendig program for dette, kunne det være interessant å utfordre representanten Gundersen på hvilke refleksjoner han gjør seg når det i hvert fall gjelder elementer som burde være med i en slik alternativ strategi. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1094 Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det må jo være innlysende for enhver at disse enormt kostbare krigene som nå føres i Afrika, ikke hadde vært mulig uten inn­ blanding utenfra -- delvis ved våpen, delvis ved penger. Det er jo klart at en masse av de pengene som er stilt til disse afrikanske landenes disposisjon, nå går med til å føre kostbare kriger. Det må da være et problem? Så til spørsmålet. Nei, vi har ikke noe fullstendig opp­ legg for en utviklingshjelp som virkelig skal føre til en utvikling mer i retning av den vi har selv. Men vi har iall­ fall hele tiden fremholdt at frihandel, bl.a. når det gjelder disse landenes landbruksvarer, ville vært et vesentlig bi­ drag til en naturlig økonomisk vekst i disse landene. Men der har ikke minst regjeringspartiene vært svært negati­ ve, av hensyn, sier de, til norsk landbruk og distriktspoli­ tikk. Fremskrittspartiet har jo stilt en rekke spørsmål i denne forbindelse, om alt fra avskårne blomster til biff fra Botswana, osv. Det er helt klart at vi slik kunne bi­ dratt på en naturlig måte, og det gjelder ikke bare Norge, men en rekke andre land, hvis vi hadde fulgt oppskriften frihandel istedenfor proteksjonisme. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Einar Steensnæs (KrF): Norge er et lite land i ver­ den, er en sindig kommentar som er tillagt daværende statsminister Lars Korvald. Det kan nok sikkert være klokt å ha en slik erkjennelse som en nøktern bakgrunn for hva en håper å oppnå på ulike områder innen det utenrikspolitiske feltet. Men utgangspunktet som et lite land har likevel ikke vært til hinder for at Norge gjennom de senere årene har spilt og stadig spiller en viktig rolle på den internasjonale arena, som i betydning langt over­ går det man kunne forvente i forhold til landets størrelse. 1999 synes nå bare å bekrefte at dette vil følge norsk utenrikspolitikk også inn i det nye året. Regjeringen Bondevik fører her videre og fordyper det internasjonale engasjementet for fredsskaping, men­ neskerettigheter og utvikling som har preget vår uten­ rikspolitikk i særlig grad på 1980­ og 1990­tallet. Som et av verdens mest velstående land har vi også en klar for­ pliktelse til å gå i bresjen for en bærekraftig utvikling og solidaritet med de fattigste landene, slik Regjeringen ut­ trykker i sin målsetting i budsjettproposisjonen. Norges utenrikspolitikk er solid tuftet på et internasjo­ nalt samarbeid, og som et lite land i verden er det selv­ sagt også i vår interesse at det kan lykkes å etablere ster­ ke og effektive internasjonale organisasjoner som vi kan samarbeide med, og samarbeide gjennom. Regjeringen understreker viktigheten av at Norges rolle i det internasjonale samarbeidet og de forpliktelser vi påtar oss i den sammenheng også blir en del av et bredt, folkelig engasjement gjennom større åpenhet og bedre informasjon om ulike spørsmål. Dette er et viktig anliggende som jeg håper vil bli fulgt opp både i forhold til den løpende politiske debatten og mer langsiktig i for­ hold til at internasjonal solidaritet, bærekraftig utvikling og miljø, fredsskaping og nedrustning kan komme bedre fram i den alminnelige samfunnsdebatten. 1999 vil kanskje i særlig grad preges av Norges vikti­ ge rolle i OSSE, der vi overtar formannskapet fra nyttår av. Stortinget har for kort tid siden drøftet ulike spørsmål knyttet til det ansvar, men også de muligheter som åpner seg i en slik sammenheng. Det er neppe særlig tvil om at OSSE vil utløse interessante muligheter i en internasjo­ nal sammenheng til å kunne utvikle og forsterke Norges rolle som brobygger og fredsskaper. Særlig gjelder dette i forhold til ulike områder på Balkan, i Baltikum i og land i Sentral­Asia og Kaukasus. Formannskapet inne­ bærer ikke bare politiske utfordringer, men stiller også store krav til organiseringen av utenrikstjenesten. Noe vet en selvfølgelig om hva som venter av utfordringer i en slik sammenheng, men jeg antar at utenriksministeren også er forberedt på overraskelser og det uforutsigbare ut fra de erfaringer en har gjort i forutgående formannskap. I slike situasjoner kan det utløses et behov for økte res­ surser, og komiteen har i en tidligere sak om dette forut­ satt at Regjeringen i så fall tar initiativet til at den norske andelen av OSSE­tiltakene sikres nødvendig finansier­ ing. På samme måte som OSSE spiller Europarådet en vik­ tig alleuropeisk rolle som er med på å bygge ned kunsti­ ge skillelinjer i form av politiske og kulturelle barrierer i Europa. I forhold til Russland, de baltiske landene og de østeuropeiske land for øvrig ønsker sentrumspartiene å bidra til at disse landene i sterkere grad integreres i ulike europeiske samarbeidsstrukturer. Her vil også NATO, PfP, VEU, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Arktissamarbeidet bli brukt aktivt for det samme formå­ let. På det økonomiske området er det selvfølgelig EØS­ avtalen som først og fremst ivaretar våre viktigste inter­ esser i forhold til de vesteuropeiske landene. Regjeringen ønsker å styrke kontaktene med EU i Brussel og med de enkelte hovedsteder, og har som målsetting å intensivere informasjonsarbeidet om EØS både inne og ute. Regje­ ringen fører med andre ord i sum en meget aktiv europa­ politikk. Den omfatter både alleuropeiske organisasjo­ ner, økonomiske interessefellesskap, forsvarssamarbeid, kultursamarbeid og fredsskapende tiltak av ulik karakter. Etter min mening er derfor kritikken som fra tid til annen fremsettes mot Regjeringen når det gjelder mangel på in­ itiativ eller «trykk», som det gjerne heter, i europapoli­ tikken, både meningsløs og uberettiget. Tvert imot viser dette budsjettforslaget at Regjeringen har til hensikt å føre en aktiv europapolitikk med betydelige initiativ på en rekke områder. Dette gjelder selvfølgelig også vårt forhold til EU, slik det nå er fastlagt gjennom EØS­avta­ len og innenfor rammen av det som ble resultatet av fol­ keavstemningen i 1994. Bistanden til Sentral­ og Øst­Europa har blitt for­ holdsvis kraftig kuttet i det endelige budsjettopplegget. Det vil likevel være mulig å følge opp viktige tiltak både når det gjelder demokratiutvikling, miljø og atomsikker­ het i denne regionen, innenfor budsjettrammene. Jeg vi­ ser også til den foreslåtte tilsagnsfullmakten på 200 mill. kr som vil kunne bidra til nødvendig fleksibilitet i for­ hold til de aktuelle behovene som måtte melde seg i løpet 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1095 av året. Også næringslivstiltak gjennom kompetansebyg­ ging, teknologioverføringer og etablering av industri­ virksomheter vil kunne følges opp. La meg i denne sam­ menheng spesielt nevne tilretteleggingen for norsk delta­ kelse i det polske Eco­fond. Dette miljøfondet har sin opprinnelse i Polens gjeldsavtaler med Norge. Fondet ar­ beider med ulike miljøprosjekter i Øst­Europa og gir norsk næringsliv muligheter for å bidra med å introduse­ re moderne miljøteknologi i Polen. Dette er et meget in­ teressant prosjekt av minst to grunner. For det første er Polen i en rask økonomisk vekst som gir norsk nærings­ liv interessante muligheter for innpass. Samtidig er store deler av polsk tungindustri basert på gammel teknologi med betydelig forurensning som ville kunne gi omfatten­ de negative miljøpåvirkninger over større områder. Gjen­ nom det polske Eco­fond kan altså store, positive miljø­ gevinster kombineres med gunstige markedsmuligheter for norsk næringsliv. Jeg håper derfor at Regjeringen kan finne mulighet for en slik deltakelse fra norsk side i det polske Eco­fond. Når det gjelder programområde 3, utviklingshjelpen, vil min kollega Elsa Skarbøvik komme mer detaljert inn på dette i sitt innlegg. La meg bare nevne at når det gjel­ der nivået for utviklingshjelpen i 1999, vil den fortsatt ut­ gjøre 0,88 pst. av BNI, dvs. det samme som for innevæ­ rende år. Dette innebærer riktignok et hvileskjær -- får en si -- i forhold til den opptrappingsplan mot 1 pst. av BNI som Regjeringen har varslet. Når da Arbeiderpartiet bruker såpass mye plass i sine merknader til å forklare at de plassert utenfor budsjettfor­ liket har mer å avsette til dette viktige formålet, har jeg for min del helst lyst til å se positivt på dette, selv om jeg ikke tror det egentlig var hensikten med merknaden -- snarere tvert imot kanskje. Det ville jo være bra om det for en gangs skyld kunne bli en slags vennskapelig kon­ kurranse, kappestrid, om å bevilge mest til slike formål. Nå må det vel tilføyes at de 32 mill. kr mer til Utenriks­ departementet/departementet for utviklingshjelp i for­ hold til de 12 milliarder kr som gjelder for hele ramme­ område 4, ikke er all verden -- faktisk bare 2­3 promille, men likevel --. Heldigvis har bistandsbudsjettet stått seg særdeles godt gjennom de til dels kraftige innstramningene som Regjeringen fant nødvendig å gjennomføre på de aller fleste rammeområdene for å bidra til at økonomien skulle stabiliseres og renten bli redusert. I tillegg er det selvføl­ gelig viktig også ta i betraktning den gjeldsletteplanen som Regjeringen har lagt fram. Den vil kunne frigjøre midler i bistandslandene som i dag er bundet til gjelds­ nedbetaling, til viktige utviklingsformål som kan genere­ re egne inntekter i landet. Dette vil nok ha en langt større betydning for de fattige landenes utviklingsmuligheter enn de forholdsvis marginale forskjeller i bistandsnivå som er blitt så sterkt fokusert i denne innstillingen. Jeg vil likevel gjerne understreke viktigheten av at Regjeringen fastholder sin målsetting om en opptrapping til 1 pst. av BNI til utviklingsformål, og ser fram til at ut­ viklingsministeren vil føre Regjeringen videre mot dette målet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Marit Nybakk (A): På bakgrunn av alle de store ord som har blitt sagt fra denne talerstolen de siste årene fra bl.a. Kristelig Folkeparti og andre partier som er medlem av den nåværende regjeringen, er det nesten oppsiktsvek­ kende at Kristelig Folkepartis hovedtalsperson og parla­ mentariske leder -- vel også hovedtalsperson for regje­ ringspartiene -- nevner ODA­godkjent bistand bare i en bisetning og henviser til senere talere, oppsiktsvekkende fordi dette har vært blant Kristelig Folkepartis hovedpri­ oriterte områder. Jeg vil sitere fra et par av de utsagnene som kom fra denne talerstolen i samme debatten for to år siden, den 6. november 1996, og det var fra henholdsvis Marit Arnstad fra Senterpartiet og Hilde Frafjord John­ son fra Kristelig Folkeparti, nåværende utviklingsminis­ ter. Marit Arnstad sa bl.a.: «De partiene i Stortinget som er opptatt av å holde bistanden på et høyt nivå, må imidlertid være villig til nå å forplikte seg til å gå inn på en opptrapping av bistanden over noen få år.» Og hun konkluderte med at man måtte få en opptrap­ pingsplan til 1 pst. i løpet av tre år. Det skulle tilsi 1 pst. i 1999. I samme debatten sa Frafjord Johnson følgende: «Men vi er etter hvert blitt vant til at det ofte kan være langt fra prinsipper til praksis i Arbeiderpartiet.» Er det denne virkeligheten som nå innhenter Kristelig Folkeparti og medspillerne i Regjeringen, at praksis ikke alltid er like enkel som prinsippene? Og er det slik når Einar Steensnæs sier at man har tatt seg et hvileskjær i denne opptrappingsplanen, at man skal ha hvileskjær fle­ re år framover? Eller er det slik at man holder fast på denne opptrappingsplanen til 1 pst.? Einar Steensnæs (KrF): Først til denne bisetnin­ gen: Jeg er selvfølgelig klar over det ikke skal tas bok­ stavelig, for her var det mange hovedsetninger, og det er selvfølgelig Marit Nybakk med sin bakgrunn klar over. Jeg vil faktisk påstå at jeg brukte siste delen av mitt inn­ legg til å ta opp viktige hovedspørsmål innenfor bistand og det som har skjedd i budsjettet. Men i Kristelig Fol­ keparti har vi valgt å gi dette såpass stor oppmerksomhet at hele innlegget til min kollega Elsa Skarbøvik vil bli viet akkurat dette viktige spørsmål. Det er selvfølgelig veldig enkelt å gå tilbake i gamle sitater og finne formuleringer som kan være interessante å bruke i en debatt i 1999. Jeg vil bare ganske enkelt få slå fast at Regjeringen holder fast på sin målsetting om at ODA­godkjent bistand skal trappes opp til 1 pst. av BNI. Dette vil bli fulgt opp. Dette vil det bli redegjort for i neste års statsbudsjett. Og Voksenåserklæringen inne­ bærer som kjent en målsetting som omfatter alle de fire årene som utgjør denne stortingsperioden. Så sier Marit Nybakk at virkeligheten har innhentet Regjeringen. Ja, hun har for så vidt rett i at den økono­ miske situasjonen Norge er oppe i, har gjort det nødven­ dig å gå inn på ganske kraftige kutt, som har rammet de fleste områdene på ulike innsatsområder som Regjerin­ 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 Trykt 4/1 1999 1998 1096 gen isolert sett gjerne vil prioritere. Det som er helt klart profilert i dette budsjettet, er at bistandsbudsjettet har blitt skjermet gjennom denne prosessen, slik at det frem­ deles ligger på 0,88 pst. av BNI. Og så glemmer Marit Nybakk en meget viktig ting, nemlig den gjeldslettepla­ nen som Regjeringen nå har lagt fram, og som vil bli fulgt opp, og som kanskje betyr mer enn mange av de kronene vi bevilger over budsjettet, i retning av å frigjøre viktige midler i utviklingslandene til utviklingsformål. Siri Frost Sterri (H): Jeg merket meg i Steensnæs' innlegg det varme forsvaret for det dramatiske kuttet som er foretatt i midler til våre nærområder. Ja, han snakket bent fram så varmt at jeg fikk inntrykk av at innsatsen vil bli trappet opp til tross for at kuttet er på nærmere 200 mill. kr, og som Høyre har måttet akseptere som en konsekvens av budsjettforliket. Regjeringens forslag var ille, men sentrums reviderte forslag i finansinnstillingen når det gjelder denne innsat­ sen, gikk fra vondt til verre. Nå vil jeg ta opp konsekven­ sene av dette nærmere med utenriksministeren senere i debatten. Men én side ved denne saken -- og den er kan­ skje ikke minst viktig -- synes jeg også Steensnæs bør ta innover seg, og det er hvilken signaleffekt vi nå sender til andre land og andre organisasjoner som er involvert i innsats både i Russland og i de tidligere østeuropeiske statene som nå driver aktive forhandlinger med EU om opptak. Har Steensnæs tatt innover seg at vi sender en beskjed til EU i forhold til det initiativ som kom fra Fin­ land om en nordlig dimensjon i EU, og hvor den viktig­ ste oppgaven vil være å samordne EUs innsats overfor Russland? Og i forhold til både EU og USA som er in­ volvert i atomsikkerhetsprosjekter på Kola, har Kristelig Folkeparti tatt innover seg hvilken beskjed vi nå sender til dem fra Norge når vi nå så tydelig trapper ned når det gjelder midler til disse områdene? Einar Steensnæs (KrF): Hvis representanten Siri Frost Sterri skulle ha oppfattet meg slik at jeg nærmest med begeistring skulle ha forsvart det som er kuttet inn på budsjettet, har jeg muligens overspilt min rolle som parlamentarisk leder, for den består som kjent i å forsva­ re og forklare det som Regjeringen har gått inn for. I dette tilfellet vil jeg bare vise til at komiteen selv har bedt om å få en forklaring på dette forholdet, og at uten­ riksministeren har gitt et utførlig svar på hvordan det for­ holder seg, nemlig at for en rekke av de prosjekter i Sen­ tral­ og Øst­Europa som er viktige i våre nærområder -- det gjelder demokratiutvikling, det gjelder atomsikkerhet og miljø -- er ikke bevilgningen blitt brukt i samme grad som den har blitt avsatt på budsjettet. Derfor vil det også fra i år til neste år bli overført ganske store midler rett og slett fordi prosjektene ikke har blitt fulgt opp i tilstrekke­ lig grad. Regjeringen har derfor funnet det fornuftig, isteden­ for å sette av midler i sterkere grad, å gå over på tilsagns­ fullmakter. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har Regjering­ en foreslått 200 mill. kr i slike tilsagnsfullmakter. Jeg tror erfaringene med dette da vil si noe om fleksibiliteten i systemet og hensiktsmessigheten i dette. Det er klart at en slik tilsagnsfullmakt vil møte også Regjeringen og Stortinget senere, for i samme grad som tilsagnsfullmak­ tene vil bli brukt, vil de utløse bevilgningsbehov på sene­ re års budsjetter. Dette er selvsagt sentrumspartiene inn­ stilt på å imøtekomme. Og så er jeg selvfølgelig helt enig i det som represen­ tanten Siri Frost Sterri sier, at vår innsats og vårt engasje­ ment i nærområdene er meget viktig, også som signal­ effekt overfor andre land som bidrar på samme måte. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­ dentplassen Erik Solheim (SV): Regjeringens opplegg når det gjelder bistand, er så flaut at jeg mister nesten munn og mæle når det gjelder hvordan man skal karakterisere det, iallfall er det få uttrykk innenfor den parlamentariske språkbruk som er dekkende. Jeg har elskverdigst av noen sekretærer fått utdelt en tykk bunke med sitater av hva Bondevik, Marit Arnstad, Hilde Frafjord Johnson osv. i en årrekke har sagt om Arbeiderpartiets svik, manglende omtanke for den tredje verden etc. Bondevik var intervjuet i VG i sommer, hvor han ber folk slutte å syte, folk skal tenke på Kosovo og Sudan. Når klagesangene kommer over at de rike må betale noen hundrelapper ekstra i skatt, så blir det hele håpløst, sier Bondevik. Jeg vil ikke moralisere over folk, men når vi ser bildene fra Sudan og Kosovo, blir jeg oppgitt over den norske skattedebatten, sier Bondevik videre. Og så er det aller første man gjør når man har en historisk sjanse til å øke bistanden, å sørge for at den ikke øker. Og så får vi høre her i debatten: Den langsiktige målsettingen står selvfølgelig helt fast, den er akkurat like urokkelig som før, vi gjorde det bare ikke da vi hadde sjansen. Det er realiteten i dette. Dette var en historisk sjanse. Hvis sentrumsregjeringen hadde foreslått mer til bistand, had­ de Arbeiderpartiet aldri kommet til å gå mot det. Hver eneste krone hadde blitt vedtatt, og så ville man altså vært i gang med opptrappingsplanen. Og argumentet med hensyn til norsk økonomi faller på enhver urimelig­ het, for det er mulig å gi hver eneste krone i økt bistand på en slik måte at intet har ringvirkninger i norsk økono­ mi. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det ønskelige, men det er fullt mulig å gi alt til FN­systemet eller til afrikanske land i bilateral bistand, eller på en eller annen annen måte. Hvis det er målet, er det mulig å finne måter å gjøre dette på slik at ikke 50 cent kommer tilbake i form av press på rentenivået her i landet. Så det hele fal­ ler på sin urimelighet, og når sentrumspartiene ikke en­ gang vil være med på et forslag hvor man ber Regjerin­ gen utrede hvordan man skal få til denne opptrappingen framover, er det ikke veldig lett å ta dette seriøst. Jeg vil be om at man nå vurderer hva dette vil bety for omdøm­ met av norsk politikk når man opptrer slik. Einar Steensnæs (KrF): Jeg har lyst til å begynne med det positive, og det er SVs heftige, får jeg kalle det, engasjement for norsk bistand. Dette har SV og sentrums­ Forhandlinger i Stortinget nr. 75 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 S 1998­99 1998 1097 (Steensnæs) partiene kunnet stå sammen om i mange år. Og jeg ak­ septerer fullt ut Erik Solheims skuffelse over at en har måttet ta dette hvileskjæret dette året. Jeg tar det som et uttrykk for at SV står fast på sine egne målsettinger. Også jeg hadde håpet at en kunne gå videre med den opptrappingsplanen som Regjeringen har varslet. Men når SVs utenrikspolitiske talsmann har vanskeligheter med å finne parlamentariske uttrykk som er dekkende for sin frustrasjon, kan jeg ikke lenger følge ham. Da glem­ mer han at dette må ses på bakgrunn av hva Regjeringen har funnet det nødvendig å kutte ned på for å få stabili­ sert økonomien. Han glemmer at det som er kuttet ned på bistand, og det som gjennom omdisponering på budsjet­ tet har betydd at direkte bistand er blitt noe redusert, er innenfor en meget marginal ramme i forhold til de bety­ delige kutt som andre viktige innsatsområder har måttet tåle. Og han glemmer at Regjeringen har lagt fram en gjeldsletteplan som i omfang vil bety at viktige midler frigjøres for utviklingsformål i utviklingslandene. Alt dette til sammen gjør at jeg stusser over den harde ord­ bruk og den unyanserte kritikken som SV her fremfører. Jeg minner også om Voksenåserklæringens formule­ ringer om at dette omfatter hele perioden, og at Regjerin­ gen og utviklingsministeren har gitt uttrykk for at Regje­ ringens målsetting om en opptrapping mot 1 pst. av BNI står fast. Da får vi håpe at vi vil kunne se at denne planen i neste års statsbudsjett vil gi seg et slikt uttrykk. (Presi­ denten klubber.) Er taletiden omme? -- Jeg får tegne meg til et tremi­ nuttersinnlegg senere. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Siri Frost Sterri (H): 1999 blir et svært viktig år for norsk utenrikstjeneste hvor vårt formannskap i Organisa­ sjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa vil stå i fo­ kus. Norge får en sentral rolle på den europeiske arena og skal bidra til å sikre en foreløpig svært skjør fred i Euro­ pas mest krigsherjede område. Oppgaven krever mennes­ kelige og økonomiske ressurser, noe Stortinget bidrar med i dag. Konflikten i Kosovo og måten konflikten nå blir for­ søkt løst på, viser at dagens utenriks­ og sikkerhetspoli­ tiske utfordringer i Europa er vel så kompliserte, ressurs­ krevende og vanskelige som dem vi stod overfor under den kalde krigen. Den viser også med all mulig tydelig­ het hvor sammenvevd Norges behov og Norges sikkerhet er med resten av Europas. Norge er i likhet med de andre europeiske landene avhengig av at vi på Balkan unngår nye kriger og menneskerettighetsbrudd, at vi unngår spredning av konflikten til andre deler av regionen, og at vi greier å legge grunnlaget for en fredelig og demokra­ tisk utvikling i regionen. Kosovo­konflikten illustrerer at Norge har en rolle å spille i denne prosessen. De redskapene og virkemidlene vi har til rådighet i situasjoner hvor freden blir truet, er mangeartede, og de må utvikles videre. Det skjer nå innenfor NATO, OSSE, i VEU og i EU. Dette er en pro­ sess Norge må bidra til. Det helt grunnleggende er sam­ arbeid mellom land, men også mellom ulike typer orga­ nisasjoner, for å utvikle felles holdninger og iverksette felles handling fra det internasjonale samfunns side. Samarbeid er svaret på akutte krisesituasjoner, men også på det langsiktige arbeidet med å sikre demokrati og vel­ ferd i det nye Europa. Det er dette bakteppet som gjør at det er skuffende for Høyre å måtte konstatere at vi står bak et budsjettforlik som drastisk reduserer bevilgningene til Sentral­ og Øst­ Europa. Kapitlet til samarbeidsprogrammet for Sentral­ og Øst­Europa og til atomsikkerhetstiltak blir nå redusert med nesten 200 mill kr. i forhold til i fjor. Høyre fikk seg forelagt disse forslagene til kutt i aller siste runde av budsjettforhandlingene. Vi fikk fra Regje­ ringen forsikringer om at tilsagnsrammen på 200 mill. kr, som gir departementet mulighet til å forplikte seg til å bevilge midler, vil være tilstrekkelig for å videreføre ar­ beidet med atomsikkerhetstiltak på Kola. Vi ble også for­ sikret om at midler som ikke ble brukt i fjor, blir videre­ ført, og at disse skal brukes for å redusere skadevirknin­ gene av kuttene. Det er likevel ingen tvil om at dette kut­ tet var noe av det som smertet aller mest for Høyre i budsjettforhandlingene. Vi vil derfor be utenriksministe­ ren følge nøye med for å sikre tilstrekkelige bevilgninger til innsats i våre nærområder. Høyre frykter også for hvordan reduksjonene, og ikke minst signaleffekten, vil bli møtt av andre land som bi­ drar med økonomiske ressurser i våre nærområder. Det vil bli lagt merke til at Norge av alle finner grunn til å re­ dusere sin innsats i nærområdene. Regjeringen må derfor sørge for at det ikke skapes et inntrykk av at Norge nå nedprioriterer miljøinnsatsen overfor Russland. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilg­ ningene nettopp til Sentral­ og Øst­Europa, til atomsik­ kerhetstiltak og til en humanitær storsatsing i Nordvest­ Russland. I Murmansk lever om lag 30 pst. av en befolk­ ning på 500 000 under fattigdomsgrensen. At store deler av befolkningen lever og vokser opp under så vanskelige kår, kan innebære en trussel mot stabiliteten i Nordvest­ Russland. Høyre foreslo i år, som i fjor, å prioritere humanitær hjelp og demokratitiltak i Murmansk gjennom en øremer­ ket bevilgning på 80 mill. kr. Vi ønsket at bistandspakken til Murmansk skulle inneholde humanitær hjelp rettet mot bl.a. sykehus, herunder overføring av medisiner og medi­ sinsk utstyr, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitu­ sjonene, og overfor psykisk utviklingshemmede. Vi la også vekt på behovet for oppbygging av frivillige organi­ sasjoner i Murmansk og Nordvest­Russland for øvrig. Beklageligvis har dette fått lite gehør hos de andre partiene. I fjor var det ingen ved siden av Høyre og SV som så behovet for en slik humanitær satsing. I år har Regjeringen bevilget 10 mill. kr til formålet. Det er posi­ tivt, men vi vil fortsette å jobbe for å øke denne innsatsen betraktelig. De humanitære behovene vil ikke bli redu­ sert med det første. I tillegg vil det å støtte opp om sivile, frivillige organisasjoner i Russland være et viktig demo­ kratibyggingsprosjekt. 75 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1098 Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 120 mill. kr til prosjekter i Sentral­ og Øst­Europa, og til utvi­ delsesprosessen i EU. Utvidelsen av EU vil også bety en utvidelse av EØS. Norge vil få tilgang til et enda større indre marked. For Høyre er det viktig at Norge bistår de aktuelle søkerlandene i deres reformprosesser for å til­ passe seg det indre markeds krav og standarder. Det er like viktig for oss som for EU at utvidelsesprosessen blir vellykket, og at de nye medlemslandene holder fast på sin kurs mot en åpen markedsøkonomi, demokrati og samarbeid. Derfor har det også vært interessant å se at nettopp dette kan komme til å bli en del av en ny avtale med EU, på bakgrunn av forhandlinger om en ny tilskuddsordning gjennom EØS­avtalen. Jeg går ut fra at utenriksministe­ ren vil komme tilbake til Stortinget når det forhåpentlig­ vis er oppnådd enighet med EU om hvorvidt og hvordan EFTA skal yte økonomiske bidrag til utjevning i EU­om­ rådet. Høyre finner det forunderlig at Regjeringen i budsjet­ tet foreslo å legge ned Europaprogrammet. Nettopp i en tid hvor EU er i en rivende utvikling, hvor vi ser viktige politiske skifter i EUs medlemsland og hvor EU går inn i sin historiske utvidelsesprosess, er det viktig å opprett­ holde miljøer som har kompetanse på EU og Europa­ spørsmål. Vi er derfor svært tilfreds med at en enstem­ mig komite nå har rettet opp dette. Vi finner allikevel grunn til å be Regjeringen skape ro og sørge for viderefø­ ring av dette kompetansemiljøet. Det er uholdbart i leng­ den å la miljøet leve i årlig usikkerhet på Stortingets nå­ de. Høyre er også opptatt av å styrke mulighetene til å ivareta norske interesser i EU. Vi ser at EØS­avtalen må pleies, og at det kreves hardt arbeid fra alle Regjeringens medlemmer for å sørge for at norske synspunkter blir hørt før EU fatter sine beslutninger. EØS­avtalen har den store svakhet at vi har liten innflytelse på beslutningspro­ sessen som leder frem til vedtak også vi implementerer i norsk lov. Vi trenger å styrke norske myndigheters mu­ lighet til å påvirke de ulike EU­organene. Vi trenger også å styrke de frivillige organisasjonenes og de norske parti­ enes mulighet til å komme med inngrep i beslutningspro­ sessene i EU. Høyre mener vi bør satse sterkere på kon­ takt med EU­systemet, rett og slett bruke mer ressurser på lobbying i EU. Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse snarere enn størrelse på bevilgningene. Videre mener vi at muligheten til å følge opp og kontrollere bruken av bi­ standsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Verdensbanken presenterte i høst en rapport, «Assess­ ing Aid», hvor institusjonen foretar en grundig analyse av betingelser for effektiv bistand. Verdensbankens rap­ port er oppløftende, fordi den klart slår fast at bistand nytter og kan være svært effektiv når visse betingelser er oppfylt. Den bekrefter imidlertid resultatene fra bistands­ meldingen om at deler av norsk bistand er lite effektiv og gir liten utviklingseffekt. Verdensbankens rapport påpe­ ker at en riktigere og mer effektiv bruk av bistandsmidle­ ne ville løfte langt flere mennesker ut av fattigdommen enn dagens bistand gjør. Ut fra grundige undersøkelser av de erfaringer som er vunnet når det gjelder bistand over de siste tiårene, konkluderer rapporten med at krav til sunt økonomisk og politisk styresett er helt avgjørende for hvorvidt bistanden har effekt. Høyre mener Verdensbankens rapport vil være et nyt­ tig utgangspunkt for arbeidet med å effektivisere og kva­ litetssikre bistanden. Vi fremmer i dag forslag hvor vi ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for kontrollen med de norske bistandsmidlene bevilget til de palestinske områdene og eventuelle tiltak Regjeringen vil sette i verk for å sikre at midlene forvaltes på en for­ svarlig måte og i henhold til forutsetningene. Det er blitt sådd tvil om midlene som gis de palestinske selvstyre­ myndigheter, forvaltes på en riktig måte. Vi vet at midler fra andre land ikke er brukt etter forutsetningene, jf. EUs rapport. Jeg skulle også ha sagt en god del om bevilgningene til næringsutvikling og økonomisk utvikling, som er blitt kraftig redusert i neste års budsjett. Vi vet at årsaken er at Regjeringen ønsker å legge om næringspolitikken i for­ hold til utviklingshjelpen ved, kort sagt, å redusere sti­ mulansen norsk næringsliv har fått gjennom blandede kreditter og parallellfinansiering. Men jeg håper vi får komme tilbake til det ved en senere anledning. Jeg tar opp Høyres forslag i innstillingen. Presidenten: Siri Frost Sterri har tatt opp det forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Kjell Engebretsen (A): Vi er kjent med innstram­ mingene i årets budsjett, som ble verre enn hva som kan­ skje hadde vært nødvendig hvis man ikke samtidig hadde lagt inn nye, kostbare reformer og slike ting. Vi er også kjent med at et forlik er å ta og gi. Men på visse områder vil det normalt være viktige -- nærmest overordnet vikti­ ge -- saker som enkelte partier vil ha igjennom under en forhandling. Representanten Frost Sterri har i dag brukt lang tid på å snakke om Øst­Europa og fremstiller faktisk Høyre som en slags svak og tapende part i disse forhandlingene. Høyre var ingen svak part i disse forhandlingene. Høyre har vært et solid ankerfeste når det gjelder vårt engasje­ ment og vår deltagelse østover, og da særlig i forhold til Russland. Øst­Europa­midlene er nå nærmest rasert, og det kan ikke Høyre fri seg fra ansvar for. Dette er en del av den avtalen som Høyre gikk inn i, og denne saken hadde Høyre hatt mulighet til å gjøre noe med hvis de hadde ønsket det. De har lagt andre kostbare reformer i Norge i fatet her, og gitt seg når det gjelder denne type innsats som er så viktig for hele Europa og for Norden. Jeg må spørre representanten Frost Sterri om det er slik at disse midlene til Øst­Europa, som nå er kommet ned i 55 mill. kr, er basert på en faktisk vurdering av be­ 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1099 hovet i 1999. Jeg har problemer med å tro at Høyre i den­ ne saken har vært med på en lek som heter tenk på et tall. Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for den attesten som her ble utstedt fra Arbeiderpartiets side når det gjelder Høyres rolle i budsjettforhandlingene. At vi på ingen måte var noen svak part, er jeg enig i, når vi ser resultate­ ne. Jeg er også glad for den attesten vi fikk på at vi har vært et ankerfeste når det gjelder å stå fast på en priorite­ ring av våre nærområder. I så måte har vi ved tidligere budsjettforhandlinger her i Stortinget uttrykt skuffelse over Arbeiderpartiets manglende engasjement i forhold til dette viktige området. Men vi kan jo i hvert fall i år, når nå resultatet ble som det ble -- og jeg har allerede ka­ rakterisert det som ille, dvs. verre enn ille når det gjelder innsatsen overfor våre nærområder -- glede oss over at det har ført til at Arbeiderpartiet har kommet sterkere på banen og føler at kuttene er i sterkeste laget. Hvis imid­ lertid representanten Engebretsen hadde tatt seg bryet med å lytte til hva jeg faktisk la hovedvekt på i mitt inn­ legg, ville det gått fram at vi har stilt oss bak budsjettfor­ liket -- derom hersker det ingen tvil -- men vi har samtidig fått klare forsikringer om at dette ikke skal føre til ned­ trapping av innsatsen på disse viktige og for Høyre svært høyt prioriterte områdene. Jeg vil benytte anledningen under debatten senere i dag til å få en bekreftelse fra utenriksministeren på at det han tidligere har forsikret, fortsatt står ved lag. Hvis ikke -- hvis konsekvensene ikke blir slik vi er blitt forespeilet -- får vi i løpet av året kom­ me tilbake til hvordan vi skal innrette oss. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg har i noen år nå hørt om denne voldsomme prioriteringen som Høyre har når det gjelder å hjelpe Øst­ og Sentral­Europa og Russland. Men de fleste av disse landene i Øst­ og Sen­ tral­Europa har jo en utmerket og naturlig økonomisk vekst, det er vel omtrent ingen land i verden som har en jevnere og bedre økonomisk vekst enn f.eks. Polen. Det finnes også flere andre tilfeller hvor dette går greit og na­ turlig, og det skyldes jo at de får orden på sin lovgivning og sine naturlige markeder. Det er ikke nødvendig å sti­ mulere dette så voldsomt. De har det vel bedre enn i hvert fall jeg hadde det i min barndom, det er jeg helt overbevist om! Og hvorfor skal de ikke bruke en viss tid til å komme opp på vårt nivå? Hvorfor dette forferdelige hastverket med å hjelpe og utjevne hele tiden? Det er vel­ dig vanskelig for meg å forstå dette engasjementet. Humanitær hjelp til Russland -- ja, i den utstrekning det nå virkelig er nødvendig. Jeg tror behovet for det er betydelig overdrevet. Så snakker man om demokratiut­ vikling. Det er jo klart at disse menneskene vet hva de­ mokrati er! Vi behøver ikke lære dem det, de er jo ikke analfabeter. Det som særpreger menneskene i disse lan­ dene, er at de er svært opplyste og velutdannede. Lande­ ne har stort sett store naturressurser, og alt ligger vel til rette for vekst. Så hvorfor man absolutt har plukket ut dette området til å være det store for norsk utviklings­ hjelp, er for meg rett og slett ubegripelig. Siri Frost Sterri (H): Jeg slutter aldri å forundre meg over Fremskrittspartiets enøyde holdning i utenrikspoli­ tikken, noe som til fulle ble bekreftet av det innlegget Fridtjof Frank Gundersen nå holdt. Han tillot seg å si at våre nærområder -- vi kan da trekke frem f.eks. Russland -- har en utmerket økonomisk vekst, ja i hvert fall bedre enn i hans barndom, sa hr. Gundersen, som om det var noe mål på hvordan verden skal gå fremover! Jeg går ut fra at også hr. Gundersen er klar over de regimeskifter som har skjedd i våre nærområder. Om ikke annet burde også Fremskrittspartiet være opptatt av å sikre vårt eget land, for det er altså et faktum at å bidra til atomsikker­ hetstiltak og trygge en sosial og økonomisk utvikling i nabolandet vårt, i Nordvest­Russland, vil også bidra til økt trygghet for oss her i Norge. Jeg må jo si at Fridtjof Frank Gundersen må ha fulgt veldig dårlig med når han da hevder at utviklingen nå er så positiv, for det beklagelige er at i hvert fall i Nordvest­ Russland har på mange måter utviklingen i løpet av 1990­tallet gått i gal retning. Den økonomiske fremgan­ gen og omstillingen har uteblitt, miljøproblemene er enorme, den sosiale nøden er stor, og de har ikke noe ap­ parat i sitt eget land i form av den tredje sektor til å bistå når det gjelder disse enorme utfordringene. Så om ikke annet enn av hensyn til oss selv, burde vi satse sterkere i dette området. Fridtjof Frank Gundersen (Frp) (fra salen): Presi­ dent! Jeg ber om å få rette en åpenbar misforståelse. Presidenten: Fridtjof Frank Gundersen -- til en åpen­ bar misforståelse. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Da jeg snakket om «utmerket økonomisk vekst», nevnte jeg ikke Russ­ land, som det her ensidig ble lagt vekt på. Presidenten: Ønsker Siri Frost Sterri å svare? -- Vær så god. Siri Frost Sterri (H): Jeg konstaterer da bare at mis­ forståelsen har oppstått hos hr. Fridtjof Frank Gundersen selv, av den måten han ordla seg på i sin replikk. Elsa Skarbøvik (KrF): Høyre er opptatt av Norges interesser i Europa, noe som også representanten Siri Frost Sterri var inne på. Og som det også står i merkna­ den på side 14 i innstillingen: Det er vanskelig å sette Norges interesser på dagsordenen, bl.a. som energipro­ duserende land, i den situasjonen vi er i nå. Da komiteen nå var i Tyskland, fikk vi opplyst at Nor­ ge nettopp står i en særstilling som en av de to viktige energileverandørene til Tyskland. Norge var nest største råoljeleverandør til Tyskland i 1997, markedsandelen var 22 pst. Videre var Norge den tredje største gassleveran­ døren og hadde en markedsandel på 21 pst. Og progno­ ser tilsier at de norske gassleveransene til Tyskland vil øke kraftig i årene framover, ja, Tyskland er for tiden mottaker av drøyt 40 pst. av samlet norsk gasseksport. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1100 Skulle ikke dette vise at Norge når fram? Kanskje er det andre kanaler som også virker uten EU­medlemskap. For Kristelig Folkeparti er det nå viktig å støtte arbeid som går videre utover disse land, bl.a. gjennom OSSE, hvor alle europeiske land er med. Vi hørte i komiteen se­ nest i går fra MR­aktivister fra Bosnia at det settes store forhåpninger til Norges formannskap her, og noe av det viktigste arbeidet som kan gjøres i verden i dag, er nett­ opp demokratibygging og menneskerettighetsarbeid og å fortsette fattigdomsbekjempelsen. Ellers blir konsekven­ sene ganske dramatiske. Jorda henger jo sammen, og derfor syns jeg det er snevert, når Høyre stadig står fast i Norges forhold til EU. Jeg vil spørre representanten Sterri om den kommen­ taren som kom fra fremskrittspartihold tidligere i debat­ ten i dag, medfører riktighet, at Høyre er blitt mer tilba­ keholden i sin holdning til bistand som skulle komme de fattigste land til gode? Siri Frost Sterri (H): Jeg ble litt forvirret av den sammensetning av elementer som ligger til grunn for det spørsmålet som Elsa Skarbøvik endte opp med. Hun startet med å påpeke hvor viktig EU­markedet er for Norge når det gjelder eksport av norske varer, og hun trakk spesielt frem Tyskland her. Og med den utvidelses­ prosessen som nå er i gang, vil det nye, fremtidige EU­ markedet bli enda viktigere. Derfor må det være et tan­ kekors at vi, i hvert fall så langt, har satt oss i en situasjon som gjør at vi er helt avhengig av de prosesser som skjer innenfor EU. Vi tar også i omfattende grad vedtak inn i det norske lovverk, men vi er altså uten politisk innflytel­ se. Nettopp vår posisjon som energileverandør burde un­ derstreke hvor viktig det er for Norge å komme inn og delta i det politiske samarbeidet og i de politiske beslut­ ningsprosessene, for å sikre norske interesser i et integ­ rert og samarbeidende Europa. Da å trekke inn OSSE i den sammenheng for å under­ streke andre kanaler, ble for meg veldig forvirrende. Vi er jo helt enige her til lands om engasjementet fra norsk side i OSSE. De legger altså vekt på helt andre ting, og det stiller Norge overfor store utfordringer spesielt i det året som kommer. Men det er det bred enighet i Stortin­ get om, og det er noe vi er opptatt av alle sammen. I hvilken grad det så skulle henspille på noen endring av vår bistandspolitikk, skjønner jeg ikke, og jeg vil nødig anbefale representanten Skarbøvik å bruke Fremskritts­ partiet og deres utsagn om Høyre som sannhetsvitne i så måte. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Johan J. Jakobsen (Sp): Et bredt flertall i Stortinget har lagt til grunn at det økonomiske opplegget for 1999 må strammes inn i forhold til inneværende års budsjett. Landets økonomiske situasjon fordrer innstramninger som også inkluderer betydelige utgiftskutt. Med en total­ ramme på ca. 12 milliarder kr måtte en forvente at også Utenriksdepartementets budsjett måtte ta sin del av den nødvendige innstramningen. Dette bærer innstillingen og for så vidt også debatten preg av. Sett i forhold til utenriksbudsjettets størrelse er imidlertid innstramninge­ ne på dette budsjettet meget moderate. Sentrumsregjeringen har som mål å bringe bistanden opp på et nivå som tilsvarer 1 pst. av bruttonasjonalinn­ tekten. Den økonomiske situasjonen gjør selvsagt også denne målsetting mer krevende enn tidligere antatt. For året 1999 vil bistanden utgjøre 0,88 pst. av BNI, det sam­ me som for inneværende år. Selv om dette inkluderer ut­ gifter til flyktninger i Norge, er det imponerende at en i en tøff innstramningsperiode opprettholder utviklings­ hjelpen på et internasjonalt sett meget høyt nivå og i ho­ vedsak makter å opprettholde det høge bistandsnivået i forhold til bruttonasjonalinntekten. Bistandsbudsjettet må også ses i sammenheng med den gjeldsplan som ble introdusert i den utviklingspoli­ tiske redegjørelsen i mai, og som konkret foreslås i bud­ sjettproposisjonen. Denne gjeldsplanen -- som har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet -- vil være et vik­ tig instrument for å bedre gjeldssituasjonen for de fattig­ ste og mest gjeldstyngede utviklingslandene. Ettergivel­ se av gjeld vil gjøre det mulig for disse landene å frigjøre ressurser til utviklingsfremmende tiltak i det enkelte ut­ viklingsland. Sentrumsregjeringens totale innsats over­ for de fattige landene må derfor også vurderes i lys av gjeldsplanen, som er innarbeidet som en del av budsjett­ proposisjonen. Fra ulike utgangspunkt reises det innvendinger mot bistandsbudsjettet både fra Arbeiderpartiet, Fremskritts­ partiet og Høyre -- delvis i finansinnstillingen, hvor Ar­ beiderpartiet foreslår økt ramme, mens de to høyrepartie­ ne foreslår kutt, og delvis i den foreliggende innstilling. Det avgjørende er likevel at alle disse tre partiene ved voteringen senere i dag bidrar til at sentrumspartienes justerte forslag til rammeområde 4 vil få et klart flertall. Sentrumsregjeringen har varslet at den vil satse på økt fattigdomsorientering av den norske bistanden. Både gjennom prioriteringer av samarbeidsland og valg av sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden følger sen­ trumspartiene opp denne linjen. En konsekvens av dette er bl.a. at bistanden til Afrika trappes opp. Som varslet i fjorårets budsjettbehandling, har Regje­ ringen nå foretatt en gjennomgang av ulike sider ved norsk støtte til næringslivsutvikling i utviklingsland og bruken av de såkalte næringslivsordningene. Det må selvsagt aksepteres at næringslivsordningene vurderes og justeres i forhold til deres bidrag til de ved­ tatte målsettinger for norsk bistandspolitikk. Dette inne­ bærer bl.a. redusert vekt på bundne ordninger, slik som blandede kreditter, og en sterkere forankring av bistan­ den til mottakerlandenes egne planer og prioriteringer. I OECD er det en økende aksept for at binding av bistand er mindre kostnadseffektivt og kan virke negativt inn på mottakerlandenes eierskap til prosjektene, og reduserer mulighetene for internasjonal koordinering. Jeg forutset­ ter at den strategi som ble trukket opp i Innst. S. nr. 229 for 1995­96 hva angår næringslivordningene og den bre­ de enigheten som ble dokumentert der, også skal videre­ føres. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1101 Gjennom internasjonale organisasjoner som WTO, UNCTAD og International Trade Centre -- ITC -- fastset­ tes regelverket for internasjonal handel. Disse rammevil­ kårene vil være helt avgjørende for utviklingslandenes muligheter for å komme ut av den økonomiske hengemyr mange av landene befinner seg i i dag. For Norge må det være en sentral oppgave å være pådriver også når det gjelder å endre det internasjonale regelverket for handel til fordel for utviklingslandene. Regjeringen har tatt initiativ til at det neste år holdes en internasjonal konferanse om globaliseringen på høgt politisk nivå. Dette vil være en anledning for Norge til å sette søkelyset på globaliseringens negative sider, særlig hva angår fordeling og miljø. For selv om globaliserin­ gen bidrar til å fremme økonomisk utvikling, har den også sin pris: 100 utviklingsland som har omstilt seg til markedsøkonomi, er i dag fattigere enn de var tidligere. Temaet for UNCTADs niende konferanse i Sør­Afri­ ka var følgende: «De ekskluderte to milliarder»! Land og grupper av land faller med andre ord utenfor utviklingen. Globale utfordringer krever globale løsninger. Et for­ pliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse de internasjonale utfordringene på terskelen til et nytt årtusen, bl.a. dette: -- Vi må bidra til å skape et multilateralt handelsregime som bedre ivaretar de fattigste landenes behov for be­ skyttelse. -- Handelsregimet må utvikles slik at det tar hensyn til kvalitative aspekter som miljø, sosiale standarder og forbrukerhensyn. -- Vi må styrke de globale organisasjonene -- særlig FN -- for å sikre at globale kjøreregler på områder som miljø, sosial utvikling og menneskerettigheter blir etterlevd. -- Vi må bidra til at utviklingslandene kan bygge opp na­ sjonale administrasjoner som evner politikkutforming på områder som fordeling, miljø, kvinners rolle og so­ sial og økonomisk utvikling. -- Og fordi privat sektor vil spille en viktig rolle også på dette området, trenger vi en debatt om bedriftenes so­ siale ansvar knyttet til bl.a. menneskerettigheter og miljø. Ressursoverføring fra de rike til de fattige land er selvsagt viktig dersom vi skal skape forutsetninger for en global utjevning. Men like viktig -- ja, trolig viktigere -- er det at rammevilkårene legges bedre til rette for økono­ misk utvikling i de fattigste landene. Norge har hatt en høg profil når det gjelder bistand til utviklingslandene. Norge bør også ta mål av seg til å være en pådriver i ar­ beidet for å forbedre de økonomiske rammevilkårene for de land som har blitt hengende etter i utviklingen. Budsjettrammen for rammeområdet som angår uten­ rikstjenesten og bistand, vil bli marginalt endret i forhold til opprinnelige budsjett. Gjennom omfordeling har ko­ miteen foreslått en bevilgning på 5 mill. kr til Europapro­ grammet. Det er positivt. For denne institusjonen er det imidlertid neppe særlig bekvemt at det knyttes så stor usikkerhet til Europaprogrammets framtid. I neste års budsjettframlegg bør en derfor ta sikte på å avklare Europa­ programmets framtid, slik at det kan være mulig å legge noe mer langsiktige planer for dette kompetansesenterets arbeid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kjell Engebretsen (A): Jeg forstår at det er slik at re­ gjeringspartiene ikke synes det er så koselig med alle si­ tatene fra hva man tidligere har ment om bistandspolitik­ ken. Jeg forstår det. Men på den annen side må man også forstå at maken til saltomortale i norsk politikk som den vi ser her nå, er det ikke ofte man opplever. Man lander egentlig ikke på beina engang. Det som er lagt fram nå når det gjelder bistand, er så taktisk betinget for å opprettholde 0,88 pst. av BNI at man egentlig blir litt oppgitt. Det er faktisk så taktisk at det er forhøyningsregelen som gjør at man når 0,88 pst. Det er så taktisk og bevisst for å holde denne prosenten at jeg syns det er litt merkelig. Mitt spørsmål til representanten Jakobsen er: Hva er beveggrunnene til at man nå går opp til 100 pst. når det gjelder ODA­godkjente midler til flyktninger i Norge? Er det også en del av taktikken for å opprettholde denne prosenten? Grunnen til at jeg spør, og da særlig Senter­ partiet, er at Senterpartiet var meget skeptiske til -- mot­ standere av -- å bruke ODA­godkjente midler til flyktnin­ ger i Norge. Og da er spørsmålet: Hvorfor utvider man denne ordningen nå? Johan J. Jakobsen (Sp): Nå varslet egentlig repre­ sentanten Kjell Engebretsen sitater fra tidligere. Noe slikt sitat kom ikke, men jeg skjønner at det er tidligere utta­ lelser fra bl.a. Senterpartiet som ligger til grunn for den replikken som ble reist. Jeg mener at jeg brukte en del av mitt innlegg på å forklare hvorfor situasjonen i dag fak­ tisk er annerledes, og jeg brukte også en del tid på å un­ derstreke at sett i forhold til at vi befinner oss i en tøff innstramningstid, er det egentlig ganske imponerende at en på et så viktig område som bistand tross alt makter å opprettholde internasjonalt sett et meget høgt nivå, og at en også når det gjelder andel av bruttonasjonalinntekten fortsatt kan operere på et meget høgt nivå. I mitt innlegg la jeg overhodet ikke skjul på at når en kan operere med samme prosentsats -- 0,88 pst. -- som i fjor når det gjelder bistandens andel av BNI, var det også fordi det inkluderte mer av flyktningutgiftene i Norge enn tidligere. Å antyde at det at en har lagt inn mer av disse utgiftene i inneværende års budsjett, har sammen­ heng med at en ønsker å nå akkurat denne prosentsatsen på 0,88, er vel egentlig en overdrivelse. Det som må være viktigere, også sett fra Kjell Engebretsens side, er at dette tross alt er utgifter som er ODA­godkjent og derfor med en viss rett kan inkluderes på den måten som Regjerin­ gen faktisk nå har gjort. Ingvald Godal (H): Då landa i Afrika fekk fridomen tilbake på 1960­talet, vart det halde ein stor kyrkjekonfe­ ranse i Uppsala om Afrika. Og der bad dei afrikanske leiarane som var til stades, nærast på sine kne om å få 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1102 sleppe å hamne på ei internasjonal fattigkasse. Dei køyr­ de fram slagordet «Trade not aid». Eg la med stor interesse merke til tonen i representan­ ten Jakobsen sitt innlegg, der han la stor vekt på ramme­ vilkår, og at me måtte fokusere meir på rammevilkåra i framtida. Det er eg aldeles einig i. Eg trur det er ein heilt korrekt veg å gå. Denne debatten har likevel i ganske stor grad vorte ein prosentdebatt -- med omsyn til desse 0,88 pst. osv. -- og det er totalt uinteressant. Denne prosenten er fullstendig uinteressant. Det einaste som er interes­ sant, er resultatet av det me gjer der ute, og derfor må me no få debatten bort frå denne prosenten, som er eit skal­ keskjul for alt det uheldige som skjer i kjølvatnet av det me driv med. Eg vil spørja Jakobsen på bakgrunn av det han sa om rammevilkår osv., om han no kan medverke til å få bort denne inkjeseiande prosentdebatten og i staden få debat­ ten over på resultata av det me driv med der nede? Johan J. Jakobsen (Sp): En måtte forstå represen­ tanten Ingvald Godal dit hen at han forsvarer de kutt som Høyre foreslo i sitt opprinnelige budsjett når det gjelder den direkte økonomiske støtte til bl.a. land i Afrika. Men jeg går ut fra at Godal, på samme måte som de andre re­ presentantene fra Høyre, ved den avsluttende votering tross alt vil stemme for et forslag som også på en del an­ dre områder har vært utsatt for en ganske sterk kritikk fra Høyres side. Så spør Godal om vi kan gi et bidrag til å føre debat­ ten over fra spørsmålet om prosenter og til rammebetin­ gelser. Jeg la i mitt innlegg vekt på at Norge historisk sett har vært en pådriver og ligger helt på topp i verdenssam­ menheng når det gjelder økonomiske overføringer til de fattigste landene. Men jeg sa at det ikke er nok. Det er bra at Norge har vært en pådriver der, men i forbindelse med at Norge skal arrangere en stor globaliseringskonfe­ ranse til sommeren, understreket jeg at Norge bør ta mål av seg til også å være pådriver her. Som jeg sa i mitt inn­ legg, er økonomiske ressursoverføringer nødvendig, men enda viktigere er det, som også Godal understreker sterkt, at det skapes slike rammebetingelser for utvi­ klingslandene at de kan være med og kan bringes ut av den økonomiske hengemyra mange av dem er i. I den forbindelse tillater jeg meg å peke på en del svakheter ved den globaliseringen som har funnet sted, og som har gjort at en rekke utviklingsland er kommet dårligere ut enn de var før de gikk over til et markedsøkonomisk sys­ tem. Det er dette vi i fellesskap bør søke å gjøre noe med i de forestående internasjonale konferanser som skal be­ handle nettopp disse spørsmålene. Erik Solheim (SV): Johan J. Jakobsen oser av dårlig samvittighet når han er på talerstolen. Livet er altfor kort til nå å sette i gang med å sitere opp og ned hva f.eks. Ma­ rit Arnstad har sagt her i Stortinget. Jeg kunne stå her i hele dag og bare gjengi hennes ord. Det var Senterpartiet som brukte de sterkeste uttrykkene om Arbeiderpartiets svik i bistandspolitikken -- ikke Kristelig Folkeparti og ikke SV, men rett og slett Senterpartiet. La nå det ligge. La meg heller utfordre Johan J. Jakobsen på det som faktisk er begrunnelsen for at man har snudd helt opp ned på det man stod for, nemlig at av hensyn til presset i norsk økonomi er det nødvendig også å kutte i bistanden. Det er jo fundamentalt ulogisk. Når det gjelder presset i norsk økonomi, har alle partier på Stortinget akseptert at det var nødvendig med visse innstramminger på stats­ budsjettet av den grunn. Alle aksepterte at det var viktig for å få ned renten. Men det finnes jo en rekke måter å gi hjelp til andre land på som ikke bidrar det minste til press i norsk økonomi. Hvis det var slik at man ønsket å opp­ rettholde bistanden, men også var opptatt av å bekjempe presset i norsk økonomi, kunne man gjøre begge deler samtidig. Hvis man gir 100 mill. kr til Røde Kors for å dele ut mat i Sudan, er ikke det noe som kommer tilbake i form av press i norsk økonomi, hvis man da ikke insisterer på at de skal kjøpe mat i Norge. Hvis man valgte å gi 1 milliard kr i et billig lån til Thailand for å hjelpe fattige Thailand ut av den utrolig vanskelige situasjonen de nå er kommet i på grunn av Asia­krisen, ville ingen ting komme tilbake i form av press i norsk økonomi. Hvis man valgte å gi 50 mill. kr til Rwanda -- et land som er i den ytterste fattigdom, og som har vært gjennom det ver­ ste folkemord i moderne tid --ville heller ingen ting behø­ ve å komme tilbake til Norge. Spørsmålet blir da i all enkelhet: Hvorfor i all verden har man ikke økt bistanden nå som man hadde denne his­ toriske sjansen, men på en måte som gjorde at det ikke ble noe press i norsk økonomi? Johan J. Jakobsen (Sp): Erik Solheim tar feil når han nærmest gir uttrykk for at ikke vi kan stå rakrygget og forsvare det budsjettet som i dag blir vedtatt. Jeg har også lyst til å si at dette budsjettet, som så mange talere, utenom sentrumspartiene, har kritisert ganske sterkt i dag, faktisk blir vedtatt ved avslutningen av denne debat­ ten med et nesten oppsiktsvekkende stort flertall bak seg. Det er også en politisk realitet som Solheim må ta med i betraktningen. Nei, vi oser ikke av dårlig samvittighet! Tvert imot, jeg la vekt på at det nærmest var imponerende at det i en tøff innstramningstid har vært mulig å opprettholde bi­ standen på et så anstendig og høgt internasjonalt nivå som det som faktisk er realiteten. Noe av bakgrunnen for at bistandsbudsjettet langt på vei er skjermet mot innstramning, er nettopp det Erik Solheim var inne på, nemlig at en her ikke kan forvente den samme effekten på norsk økonomi som utgifter som mer er relatert til Fastlands­Norge og til nasjonale oppga­ ver i Norge. Det er jo det som er bakgrunnen for at en har kunnet servere og presentere et bistandsbudsjett som, tross en vanskelig økonomisk situasjon, blir opprettholdt på et internasjonalt toppnivå, og som også målt i forhold til bruttonasjonalinntekten fortsatt ligger på et internasjo­ nalt toppnivå. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1103 Erik Solheim (SV): Jeg merket meg at Johan J. Jakob­ sen nå bruker nærmest ordrett de samme argumentene som Senterpartiet frådende anklaget Arbeiderpartiet for å bruke så sent som for ett år siden. Jeg er lei for dette, for nå had­ de man faktisk en historisk sjanse. Partier som til sammen har mer enn 2/3 flertall i dette storting, har programfestet å øke bistanden til 1 pst. av BNI. Det gjelder alle sentrums­ partiene, det gjelder Arbeiderpartiet og SV. Hvis denne regjering hadde foreslått å begynne denne opptrappingen, hadde det blitt vedtatt av dette storting. Jeg har gang på gang blitt spurt av bistandsorganisasjon­ ene om hva jeg trodde -- om sentrumspartiene ville gjen­ nomføre det de har lovet og vi nå ville få en opptrapping. Da har jeg stort sett det siste året svart: Både ja og nei, jeg tviler på at opptrappingen kommer til å bli så stor som det var lovet, jeg er ikke sikker på at vi får en fjerde­ del av økningen til 1 pst. i år, men jeg er ganske sikker på at sentrumspartiene kommer til gradvis å trappe opp bi­ standen og få flertall for det. Så er det altså det stikk mot­ satte vi ser -- en nedtrapping av bistanden. For det er jo det som skjer når man nå har tatt inn mer flyktninghjelp på en så finurlig måte at man klarer å opprettholde pro­ sentsatsen. Men la nå dette ligge, jeg konstaterer bare at verken Steensnæs eller Johan J. Jakobsen overhodet er i stand til å besvare hvorfor det var nødvendig av hensyn til norsk økonomi å kutte ned på bistanden. Og hvis ikke det sva­ ret kommer senere i debatten, får vi bare la det ligge. Det var et spørsmål som ikke lot seg besvare. Nå er det ikke min mening at bistand er det aller vik­ tigste i verden. Det er ingen tvil om at for fattige land i den tredje verden er politikk det viktigste. Dernest kom­ mer handel og alminnelig økonomisk virksomhet, og så kommer bistand bare som det tredje. Bistand kan bare være et supplement som hjelper ut av nødssituasjoner. Det kan stimulere alminnelig økonomisk framgang, det kan bidra til at man får et utdanningsnivå som gjør det lettere å komme i gang, og bistand kan bidra til å hindre krig og konflikt. Men bistanden er underordnet politik­ ken, og den er også underordet handel og alminnelig økonomisk virksomhet. Da kommer vi til et kjernepunkt som for meg er like viktig som å trappe opp bistanden, og det er at den bør politiseres -- legges om i mer politisk retning. Med det mener jeg at vi ikke må bli så fikserte på Afrika og på hvilken måte disse tingene skal rapporteres på til det in­ ternasjonale samfunnet, at det blir selve hovedsaken. Ho­ vedsaken er å bruke de norske bistandsmidlene slik at de i større grad hindrer krig og konflikt og bidrar til økono­ misk utvikling for fattige land. Den farligste og viktigste krigsform på 1990­tallet er krig mot sivilbefolkning. i nesten alle konfliktsituasjoner vi ser, er sivilbefolkningen selve målet. Det er ikke en krig mellom hærer i normal forstand, nesten aldri en krig mellom stater, men det er en krig hvor det gjelder å dre­ pe, voldta og trakassere sivilbefolkningen, slik at man får tatt deres område. Og det betyr at norsk bistand bør leg­ ges om slik at en større del av midlene brukes til å hindre krig og konflikt. Det gjelder slike innlysende ting som at hvis ikke bor­ gerkrigen i Sudan blir stanset, kommer det til å bli produ­ sert ny hungersnød i Sudan annet hvert år så lenge denne forsamlingen lever. Det er politikk som er årsaken til at Sudan ikke kan fø sin befolkning. Det er potensielt et av de rikeste landene i Afrika. Det er også politikk -- ikke i form av direkte krig, men i form av en sivil krig -- som gjør at Zambia ikke kommer ut av sin krise. Så lenge landets to fremste ledere, Shim­ ba og Kaunda, bruker all sin tid, skaperkraft, fantasi og interesse på å bekjempe hverandre framfor i fellesskap å finne måter å løse landets problemer på, kommer Zambia heller aldri til å komme seg ut av sin krise. Slik kan man fortsette fra land til land. Jo mer vi kan bruke våre bistandsmidler på å hindre at krig og konflikter oppstår, på forebygging, på megling og på å løse konflikter, jo bedre er det. Derfor anbefaler jeg en politisering av bistanden, at mer brukes på freds­ prosesser, og at mer også brukes på å støtte opposisjons­ bevegelser og opposisjonspartier i land hvor det er nød­ vendig. Det hjelper ikke om man bygger all verdens vei­ er, skoler, jernbaner eller sykehus hvis de gale politiker­ ne får styre et land. For eksempel på Balkan er det helt avgjørende at politikere som ønsker fred og forsoning, vinner valgene. I Burma vil aldri krisen i landet bli løst før man enten får en forsoning mellom Aung San Suu Kyi og regimet, eller opposisjonen vinner et valg eller klarer å overta makten gjennom en revolusjon eller an­ nen form for maktovertakelse. Det er en norsk oppgave å støtte opposisjonen i Burma, slik at de kan bli i stand til en gang å styre det landet. Jeg mener at vi i Norge har råd til å trappe opp bistan­ den til 1 pst. Det er helt ulogisk at det ikke kan gjøres, selv om landets økonomi ikke er så god som for et år si­ den. Men samtidig skal vi legge om bistanden i mer poli­ tisk retning. En konflikt som er særlig aktuell, og som mange syns jeg maser unødig med, men det er fordi jeg mener den har altoverskyggende konsekvenser for hele Afrika, er konflikten i Kongo. Den er ikke som mange andre kon­ flikter en konflikt som er ille nok, men avgrenset til ett land. Det er en konflikt som er som den første verdens­ krig for Afrika, den har potensial til å lamme hele konti­ nentet. Den trekker inn i seg minst 10 land, og mange av dem er blant Norges viktigste mottakere av bistand. Med andre ord: Hvis man ikke klarer å løse konflikten i Kon­ go, kan svært mye av de bistandsmidlene Norge bruker, være helt bortkastet. Og selvsagt mye verre: Det kan bli en humanitær katastrofe som drar inn det ene landet etter det andre. Da er jeg glad for, for så vidt, at flertallet i denne innstillingen nå sier at Norge har lagt og skal legge mer vekt på Zimbabwe. Zimbabwe er nøkkellandet i den konflikten. Zimbabwe ligger langt fra Kongo og har in­ gen legitime sikkerhetsinteresser i landet. Det har ingen opprørsbevegelse, slik både Angola, Uganda og Rwanda i hver sin forstand har, som har tatt tilflukt i Kongo. De har simpelthen ingenting der å gjøre. De er der på grunn av sin statsleder Mugabes personlige ambisjoner, muli­ gens, om å være en sentral leder i Sør­Afrika, og sann­ 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1104 synligvis på grunn av direkte økonomiske interesser i klassisk imperialistisk forstand. Er det noen det ligner på, er det kong Leopold av Belgia og hans administrasjon av landet. Flertallet argumenterer i sin innstilling for at det er for tidlig å ta endelig stilling til norsk bistand til Zimbabwe. Det er ikke det jeg ber om. Det jeg ber om, er at vi nå umiddelbart skal si til Zimbabwe at vi starter ingen nye stat til stat­prosjekter overfor Zimbabwe før Zimbabwe er ute av Kongo. Om man ikke velger akku­ rat denne formen, er det i alle fall bra hvis utenriksminis­ teren kan bekrefte at vi vil fortsette å trappe opp presset på Zimbabwe og forsøke å få flere land med oss. La meg nevne et annet tema som er helt på siden av dette, men som jeg er opptatt av, og det er selve adminis­ trasjonen av Utenriksdepartementet. Selv om ikke fler­ tallet har støttet mine bidrag til innstillingen der, tror jeg det er betydelig sympati for dem i denne salen. Både Bjørn Tore Godal og utenriksminister Vollebæk har tidli­ gere sagt at de vil styrke språkopplæringen i Utenriksde­ partementet. Jeg håper at det nå blir gjort noe med det. Men mer viktig er det at Utenriksdepartementet befinner seg reelt sett i steinalderen når det gjelder informasjons­ teknologi, og det til tross for at Utenriksdepartementet vel må være den institusjonen i hele det norske samfun­ net som har mest bruk for informasjonsteknologi, og hvor det er lettest å se alle fordelene med det. For en in­ stitusjon som opererer i alle tidssoner burde det være selvfølgelig at ambassadene var koplet opp over Internett og e­post. I realiteten ligger Utenriksdepartementet mi­ lelangt etter alle vesentlige norske private bedrifter, etter alle frivillige organisasjoner som man selv støtter med økonomiske midler, og sannsynligvis etter nesten alle an­ dre deler av statsetaten på dette området. Årsaken er ren og skjær konservatisme i systemet, og det må politisk drive til for å komme ut av dette, slik jeg ser det, og jeg håper at den kan komme fra utenriksministeren. Til slutt en liten bemerkning til Johan J. Jakobsen, som var inne på globalisering. Det han sier, er galt. Det er ikke slik at 100 utviklingsland er fattigere enn tidlige­ re. Det som er riktig, er at forskjellene i verden er større enn før, men de aller fleste menneskene på denne kloden er mye rikere enn før, også i den tredje verdens land. Og i den grad globaliseringen har ført til noe, er det først og fremst en betydelig velstandsvekst for svært mange men­ nesker, men ikke på en slik måte at ikke mange er blitt hengende etter, ikke på en rettferdig måte. Den har også skjedd på en måte som har store miljøkonsekvenser. Jeg kan bare nevne at de tingene han selv trekker fram, er områder hvor Regjeringen burde kunne ta initiativ. Når det gjelder internasjonalt miljø og dets kopling til handel, er det ikke FN som er det viktigste, men Verdens Han­ delsorganisasjon. Hva gjør Norge for å presse på for en grønn runde der? Han nevner behovet for et skatteregi­ me og nasjonal administrasjon i utviklingsland, ja det er det en naturlig oppgave for norsk bistand å bidra til, og det er en av grunnene til at vi burde få bruke mer på bi­ stand. Han nevner etiske retningslinjer for næringslivet, som også er et spørsmål som Regjeringen kunne arbeide mer med og ikke bare overlate til næringslivet selv. Til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 5 som er innlevert her, som burde vært med i innstillingen, men som på grunn av en feil ikke kom med der. Presidenten: Erik Solheim har tatt opp det forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Dag Danielsen (Frp): Erik Solheim sa at bistanden bør politiseres, og det spørsmålet jeg da vil stille Erik Solheim, er hva slags politikkbegrep han opererer med, om han kan klargjøre det litt nærmere. Politikk kan være fordeling av ressurser på det offentliges hender f.eks. Min mening er at all form for bistand er en form for poli­ tikk. Også det å skape et marked er en form for politikk, mens derimot den spontane prosessen som foregår blant aktørene på et marked, ikke er politikk etter min mening. Jeg er enig i Erik Solheims synspunkt når han sier at man i større grad bør gripe inn for å hindre konflikter ved preventive tiltak, som også representanten Gundersen var inne på i sitt innlegg. Men mitt neste spørsmål til Erik Solheim blir da, når han sier at bistanden bør politiseres: Kan han komme litt nærmere inn på hvor langt han me­ ner at vi skal gå? Mener han f.eks. at Norge skal være en form for verdenspoliti? Erik Solheim (SV): Enigheten med Fremskrittsparti­ et på dette punkt er nok dessverre bare tilsynelatende, for så vidt jeg har kunnet registrere, har Fremskrittsparti­ et vært mot Norges faktiske deltakelse i alle reelt eksiste­ rende fredsprosesser. Man er altså for det i prinsippet, men mot det i Midtøsten, mot det i Guatemala, skeptisk i Colombia -- alle de stedene hvor Norge spiller en rolle, er det mitt inntrykk at Fremskrittspartiet mener det skal be­ vilges mindre penger til dette, og at pengene skal gå til mer -- la meg si -- rene økonomiske norske interesser innen utenrikstjenesten. Men skulle jeg ta feil på dette punkt, og det faktisk er slik at Fremskrittspartiet mener Norge skal gjøre mer i fredsprosessen i Midtøsten eller Guatemala eller Sri Lanka eller alle steder som kunne vært nevnt, er ingenting mer gledelig enn det. Da har det iallfall kommet noe ut av denne debatten. Det er én form for politisering -- mer satsing på Norge som fredsdiplomati. Det vil være mange mislykte pro­ sjekter på det området for hvert sted vi klarer å bidra til noe konstruktivt, og vi må være beredt til å betale den prisen hvis vi skal få til noe. En annen form er mer støtte til opposisjonspartier i land hvor Norge vanskelig kan tenkes å spille noen rolle som dialogpartner. Burma er et innlysende eksempel på det. Gjennom Bondeviks høyprofilering av Burma har Norge fått en sentral rolle som det land som kritiserer det burmesiske regimet mest. Da er det utenkelig at vi kan spille noen rolle for en dialog der, men vi kan spille en rolle som et land som gir en reell støtte til opposisjonen, slik at den kan bli en maktfaktor utover Aung San Suu Kyis navn og popularitet. Det tredje element av politisering er at all erfaring det siste tiåret er at en sterk stat er nødvendig for at et land 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1105 skal komme seg ut av fattigdom. Åpen økonomi i kom­ binasjon med sterk stat er resepten som har gitt best virk­ ning. Sør­Korea og Ghana var like fattige for 30 år siden -- i dag er Sør­Korea 12 ganger så rikt som Ghana pr. inn­ bygger. Tilsvarende sammenligning kan gjøres mellom f.eks. Kina og andre land i Afrika. Det finnes ikke noen enkel årsak til at det har blitt slik. Det er mange historis­ ke forklaringer, men en av dem er en sterk stat i en åpen økonomi, og en sterk stat kan Norge bidra til gjennom bi­ stand. Einar Steensnæs (KrF): Under kap. 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak har komiteflertallet, bortsett fra Fremskrittspartiet, en viktig merknad, og SV spilte en viktig arkitektrolle under utformingen av merknaden. Det gjelder sikkerheten i Eu­ ropa, som avhenger, som det står, «av et godt samarbeid mellom gamle fiender». I merknaden understrekes sær­ lig betydningen av den særavtale som er inngått mellom NATO og Russland. Det kan virke forholdsvis selvføl­ gelig, men det er en viktig erkjennelse. Det mest interes­ sante er likevel at dette settes så klart i forbindelse med NATOs fremtidige rolle. NATOs rolle og betydning har skiftet betydelig karakter i takt med endringen i det sik­ kerhetspolitiske bildet. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland vil følgelig utgjøre en ny viktig di­ mensjon til NATOs fremtidige oppgaver. At NATO på denne bakgrunn vil kunne utvikle seg til å bli «et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid», slik det står i merknaden, er vel ingen ny, overraskende erkjen­ nelse fra partier som mener at NATO har spilt en slik rol­ le, og fremdeles vil kunne spille en slik viktig rolle i den euroatlantiske sikkerhetsarkitekturen. Men jeg vil gjerne spørre representanten Solheim: I hvilken grad er dette en ny og kanskje overraskende erkjennelse fra SV? Erik Solheim (SV): Først vil jeg bare konstatere at Einar Steensnæs ikke brukte sin replikk til å oppklare hvorfor det å gi bistand skulle øke presset i norsk økono­ mi. Men jeg lar det henge -- jeg er ikke sikker på om vi kommer til å få noen forklaring på det akkurat i dag. Det var en stor glede at flertallet i komiteen sluttet seg til en merknad som vi hadde skrevet om NATO og for­ holdet til Russland -- absolutt. Men for å være helt ærlig ville jeg heller hatt tilslutning til 10 mill. kr i faktiske penger til Kola enn til akkurat denne merknaden, for jeg er mer opptatt av å forandre virkeligheten. Da er penge­ ne til sjuende og sist antakelig viktigere enn akkurat hva vi skriver i slike merknader. Når det så gjelder NATO, har jeg i all beskjedenhet brukt mange sider på det i en bok jeg har skrevet. Jeg tror det er veldig få i denne forsamling, med unntak av dem som har vært utenriksministre, som har holdt flere foredrag om NATO de siste årene, og jeg har aldri noen­ sinne lagt skjul på at jeg mener NATO spiller en helt an­ nen rolle i dag enn NATO gjorde under den kalde krigen. Under den kalde krigen var NATO en forsvarsorganisa­ sjon eller eventuelt en aggressiv organisasjon -- litt etter­ som man ser det, begge elementer var der -- i et delt Eu­ ropa. I dag er NATO det eneste tenkelige instrumentet for militær sikkerhet i Europa. Det eneste alternativet til NATO når det gjelder militær inngripen i konflikter på vårt kontinent, er USA alene eller en koalisjon USA måt­ te bygge opp for den enkelte begivenhet. NATO er langt å foretrekke, og de vesentlige debattene vi nå kommer til å få foran NATO­toppmøtet i Washington, går etter mitt syn på tre forhold: Det er: Hva skal være NATOs virke­ område? Jeg mener at NATO skal være en regional or­ ganisasjon, ikke global. Dernest er det debatten om på hvilken måte NATO skal kunne gripe inn i en konflikt. Jeg mener at det avgjørende må være at det skjer på basis av FNs sikkerhetsråd. Det tredje elementet har jeg glemt i farten, men jeg kommer vel på det til neste gang jeg skal opp her. Dag Danielsen (Frp): Jeg regner med at representan­ ten Solheim har rett i at den tilsynelatende enigheten mellom Fremskrittspartiet og SV er en skinnenighet. Men allikevel vil jeg understreke at når vi ved en rekke anledninger har vært skeptiske til å bruke midler til fredsbevarende operasjoner, er det på grunn av den man­ glende økonomiske inndekningen. I Fremskrittspartiet har vi bestandig lagt stor vekt på å ha økonomisk dek­ ning for det vi gjør. Vi har aldri hatt tro på at man bare kan trykke pengesedler og finansiere det på den måten. Så poenget her, som representanten Gundersen under­ streket, var at man burde se på muligheten av å bruke midler fra bistandsbudsjettet til den type operasjoner som det her har vært snakk om. Men representanten Solheim svarte for øvrig ikke på mitt spørsmål. Jeg spurte: Hvor langt er han villig til å gå i en slik retning? Erik Solheim (SV): Først -- når det gjelder NATO, kan jeg opplyse at jeg har skrevet en artikkel som kom­ mer i Dagsavisen i morgen, om det nye NATO. Der kan alle disse tre elementene som jeg hadde i tankene, finnes. Så til Dag Danielsen. Slik jeg oppfatter det når Frem­ skrittspartiet snakker om konfliktløsning, tenker man nesten utelukkende på den militære komponenten. Man er villig til å sende militære styrker, og slik jeg oppfattet Fridtjof Frank Gundersen, ønsket han å omprioritere fra bistandsbudsjettet til norske utrykningsstyrker som skal kunne bidra militært i en konflikt. La oss da huske det altoverskyggende, at det å hindre konflikten er det avgjø­ rende. Vi vet nå hvordan beslutningen om den russiske invasjonen i Afghanistan ble tatt. Fire mennesker var inne i den beslutningen. To var så senile da de tok den, at de ikke ante hva de gjorde, og de to som tok beslutnin­ gen, hvorav den viktigste var Andropov, trodde at når de sendte russiske styrker inn ved juletider, skulle de være ute til sommeren. I dag pågår konflikten, 18 år etterpå. Den sivile delen, diplomati, økonomisk assistanse, alt det sosiale som kan hindre konflikt, er det viktigste. Para­ dokset er at f.eks. i Bosnia brukte Norge for et par år si­ den -- jeg har ikke sett på tallene for i år -- ca. 1 milliarder kr på SFOR/IFOR­styrken, ca. 400 mill. kr på sosiale og humanitære tiltak og 30­40 mill. kr på det som var direkte rettet mot politikk og menneskerettighe­ 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1106 ter, altså det som var konfliktens absolutte kjerne. Dette er vårt felles ansvar, ikke Fremskrittspartiets. Norge var vel det landet hvor det var lagt mest vekt på det sosiale og humanitære og minst på det militære. Det viser bare hvor mye lettere det er å få penger til det militære enn til de andre komponentene. Det er det siste som er og blir det viktigste, men vi trenger også en militær mulighet. Når det gjelder hvor grensene går for dette i verden, går det ikke an å fastsette det på noen måte på forhånd. Når 800 000 mennesker blir myrdet i Rwanda, et land nesten ingen i Norge har hørt om, er det vår plikt å forsøke å stoppe det, selv om det ikke har noe direkte med Norge å gjøre. Presidenten: Presidenten vil spørre om ikke represen­ tanten også skal ta opp forslag nr. 4, som står i innstillin­ gen. Erik Solheim (SV): Takk for påminnelsen. Det gjør jeg herved. Presidenten: Da har Erik Solheim også tatt opp for­ slag nr. 4. Replikkordskiftet er omme. Harald Hove (V): Det budsjettet som vi i dag har til behandling, sammen med de debatter vi har hatt om uten­ rikspolitikk i Stortinget det siste året, viser at Regjerin­ gen fører en aktiv utenrikspolitikk. Det er ikke tvil om at Norge neste år står overfor en av de største utenrikspoli­ tiske utfordringer landet noensinne har stått overfor, ved å skulle inneha formannskapet i OSSE. Som komiteens leder Haakon Blankenborg påpekte, er vi også i den situasjonen at når det gjelder utenrikspo­ litikk, er det stor grad av enighet i Stortinget om denne. Det virker som om de som er minst enige, er Fremskritts­ partiet. Med det utgangspunkt at det er stor enighet om uten­ rikspolitikken og det forhold at Regjeringen fører en ak­ tiv utenrikspolitikk, kan det av og til være litt merkelig å oppleve, i utsagn og debatter utenfor Stortinget, hvilket inntrykk man har av den utenrikspolitikk som føres. For eksempel sa presidenten i NHO, Onarheim, nylig: «...Regjeringen som gjerne «avviser at Norge er en del av verden.» Det at en så vidt fremtredende person i norsk sam­ funnsdebatt kan komme med et slikt utsagn -- når man ser den i forhold til både det budsjett som foreligger, og den aktive politikk som Regjeringen fører -- kan gjøre en litt fortvilet med hensyn til hvor lite utenrikspolitikk blir en del av den offentlige debatt, den man ser i aviser osv., med mindre situasjonen skulle være den -- og det er det vanskelig å spørre NHOs president om her -- at NHOs president gjør den feilslutningen, som man av og til opp­ lever i debatter, at man setter likhetstegn mellom verden og EU. Det er en klar misforståelse. For det første er verden større enn Europa og Europa større enn de lande­ ne som er medlem av EU, og dessuten går det faktisk an å føre en ganske aktiv politikk også overfor de land som er medlem av EU, uten at man dermed selv har medlem­ skap. Så vil jeg gå over til å si litt om et av de spørsmålene som har vært hovedtema i debatten, nemlig bistand. Først litt om volumet på bistanden målt i forhold til brut­ tonasjonalprodukt, altså de 0,88 pst. Vi kan sikkert slåss i det uendelige fra denne talerstol om hvorvidt det å opp­ rettholde nivået på norsk bistand i prosent av brutto­ nasjonalprodukt i en innstrammingssituasjon er en sterk prestasjon av Regjeringen eller ikke. Det vil være min påstand at det faktisk er en sterk prestasjon av Regjerin­ gen og regjeringspartiene, både i selve budsjettforslaget og gjennom de forliksforhandlinger som har vært ført et­ ter budsjettforslaget, å ha klart å opprettholde nivået på bistanden. Jeg har merket meg at Erik Solheim på mange måter har fremstått som den sterkeste forsvareren av Arbeider­ partiets bistandspolitikk i denne debatten. Iallfall har han gitt klare løfter på vegne av Arbeiderpartiet: Dersom Re­ gjeringen hadde fremmet forslag om større bistand, ville det helt sikkert fått tilslutning derfra. Det er godt mulig at Erik Solheim har rett i det. Det som er det mest interessante med de utsagn som Erik Solheim har kommet med, er det poenget at han iall­ fall erkjenner at det er regjeringspartiene som sammen med SV utgjør pådriverne i forhold til å skulle få opp ni­ vået på norsk utviklingshjelp. Så er vi altså i den situa­ sjonen at i den grad man i kraft av denne pådriverrollen får økt størrelse på midlene, vil man være rimelig trygg på at også Arbeiderpartiet vil følge etter. Det er nå så -- det ligger iallfall en viktig erkjennelse i det. Når det gjelder spørsmålet om virkningen på norsk økonomi av å øke utviklingshjelpen, tror ikke jeg jeg er den rette til å gi representanten Solheim den oppklaring som han har etterlyst. Men det er vel slik at også norsk bistand har en viss effekt i norsk innenriksøkonomi. Man kan sikkert finne områder hvor man kunne ytt midler uten at det hadde hatt denne effekten, men da er vi tilba­ ke til spørsmålet om i hvilken grad det å sette inn midler i en lite planlagt sammenheng egentlig er den mest effek­ tive måten å drive bistand på. Det er ikke gitt at det å øke bevilgningene på et bestemt område for å unngå effekter i norsk økonomi, ville være den mest effektive og beste måten å drive bistand på. Når vi diskuterer prosentsats og bistand, er det på ett punkt jeg synes at opposisjonspartiene -- Arbeiderpartiet og SV -- er i grenseområdet til å være litt lite redelig, nemlig når man helt lar være å nevne den gjeldsletteplan som Regjeringen har fått gjennomslag for, og som også har fått tilslutning her i Stortinget, og den effekt den har i forhold til den reelle nytten av bistandsmidler til ut­ viklingsarbeid. Nå skal ikke jeg angi akkurat i hvilken størrelsesorden dette er, men så vidt jeg har forstått, er det iallfall snakk om flere hundre millioner og vesentlig over beløpet for flyktningutgifter, som man alltids kan diskutere om det er riktig å ha med innenfor bistandsmid­ lene eller ikke. Med andre ord: De beløp som reelt går med til bistand og utviklingsfremmende tiltak neste år, vil bli betydelig større enn i år på grunn av effekten av 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1107 gjeldsletteplanen. Det burde faktisk vært mulig for oppo­ sisjonspartiene å gi honnør til Regjeringen for gjeldslet­ teplanen i den debatten vi i dag har. Når det gjelder innholdet av bistanden, er det viktig å fremheve og gi tilslutning til det som Regjeringen er opptatt av, problemstillinger knyttet til menneskerettig­ heter, demokratibygging, helse, sosiale spørsmål og ut­ danning og at bistand skal ha en fattigdomsorientering. Oppi dette er det også viktig å fremheve betydningen av å medvirke til å utvikle et næringsliv også i de fattigste landene. Så vil man kunne få en diskusjon om bistand har den utviklingseffekt som er tilsiktet. Man har i den sammen­ heng også trukket fram rapporten fra Verdensbanken. Det er da viktig å fremheve at i den samme evalueringen fra Verdensbanken sies det en del om at norsk bistand er av de bedre i verdenssammenheng. Dernest kommer den samme rapporten med et veldig klart varsku mot å redu­ sere bistanden fra den rike del av verden. Det er vel det som stort sett er situasjonen i andre land, at man reduse­ rer bistanden, mens man i Norge iallfall forsvarer nivået på bistanden. Debatten om kvaliteten på bistanden viser at det er viktig med en evaluering og en kritisk gjennomgang av denne. Siden jeg har saksordføreransvar for to kapitler, hvorav kapittel 158 om bl.a. evaluering og forskning er det ene, vil jeg gjerne fremheve komitemerknaden om at man må legge vekt på å styrke en kritisk og uavhengig evaluering av norsk bistand. Det betyr også at man må si­ kre en kritisk forskning. Når det gjelder det andre kapitlet -- kapittel 156 om kvinnerettede tiltak -- er man i den situasjonen at bevilg­ ningen har blitt klart redusert de siste år. Det er viktig å peke på at bakgrunnen for det er at kvinneperspektiv og likestillingsperspektiv skal være en del av all norsk bi­ stand, og merknaden i innstillingen går ut på å fremheve det forhold. Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for at norsk utenrikspo­ litikk står overfor mange utfordringer på mange områder. Menneskerettigheter er viktig. Det er grunn til å være glad for at Pinochet nå trolig vil kunne bli tiltalt for sine grove brudd på menneskerettighetene. Jeg vil også frem­ heve at demokratibygging er viktig. Helt til slutt vil jeg gjerne gi uttrykk for at det er vik­ tig at man i forhold til Øst­Europa klarer å yte midler til de frivillige ungdomsorganisasjonenes demokratibyg­ gingstiltak. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kjell Engebretsen (A): Man kan sikkert diskutere Arbeiderpartiets rolle i Norges bistandsarbeid overfor den fattige del av verden, men jeg tror nok at man der helt åpenbart vil måtte havne på den konklusjon at er det noen som har vært drivkraft i dette arbeidet i vår nære historie, så er det nettopp Arbeiderpartiet. Og om vi sam­ menlikner oss med Venstre, tror jeg at forskjellen blir meget synbar. Det som er situasjonen, er at i denne perio­ den viste Venstre og andre partier som nå sitter i Regje­ ringen, et voldsomt engasjement i forhold til denne pro­ sentsatsen, og så viser det seg nå at dette ikke var alvor­ lig ment -- dette var skuespill, dette var en del av den po­ litiske retorikken. Og det er klart at da må man tåle å høre at nå når man har muligheten til å gjøre noe, gjøre det man sa, så bruker man ikke denne muligheten. Så bruker man da argumentasjonen om at man må stramme inn, og det gjør at man iallfall ikke kan fortsette en opp­ trapping av dette arbeidet. Det er jo fordi man i denne pe­ rioden, hvor behovet for innstramming er åpenbart -- og vi er enige om det -- legger inn kostbare reformer i Norge som gjør at man mister muligheten til bl.a. å videreutvi­ kle bistanden på den måten som ikke minst representan­ ten Hoves parti har ment man skulle gjøre. Da må jeg få lov til å spørre: Mener Hove at dette er en riktig prioritering i den økonomiske situasjonen vi har i dag, eller burde man ha ventet litt med en del kostbare ting innenlands og fortsatt det arbeidet man tidligere så sterkt prioriterte? Harald Hove (V): Jeg må få lov å si innledningsvis at jeg beklager litt at ikke representanten Engebretsen i re­ plikken etter mitt innlegg gav en viss honnør til Regjerin­ gens gjeldsletteplan og den effekt den har for det reelle nivået på den bistanden man kan drive. Jeg ser det ikke som noe vesentlig poeng å drive en polemikk med Arbeiderpartiet om Arbeiderpartiets rolle i forhold til bistandsarbeidet. Det er klart at Arbeiderpar­ tiet i denne sammenheng har hatt en viktig rolle, og det er helt klart at Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets hold­ ning til disse spørsmål har vært med på å sørge for at norsk bistand har ligget på et høyt nivå i internasjonal sammenheng. Det synes jeg det er riktig å gi honnør for. Samtidig er det heller ikke tvil om at kanskje ikke minst de tre partiene som i dag utgjør Regjeringen, sammen med SV, har vært en ytterligere pådriver i for­ hold til å få opp nivået på norsk bistand, og slik sett har utgjort en kritisk opposisjon i forhold til Arbeiderpartiet og således også vært med på å sørge for at det samlede nivået på bistanden er blitt høyere. Det er blitt sagt at Regjeringen i år hadde en historisk sjanse til å få opp nivået på norsk bistand. Nå får vi vel si at den historiske sjansen i betydelig grad også ble ødelagt av det forholdet at vi var nødt til å gå til betydelige inn­ stramninger i budsjettet, større enn dem man hadde ven­ tet på forhånd. Videre vil den historiske sjansen gjenta seg om et år, og da er det i hvert fall mitt håp at man kommer nærmere. Når det gjelder å prioritere mellom tiltak innenlands og utviklingshjelp, er det et stort spørsmål, og jeg er ikke villig til å foreta en slik direkte prioritering som Kjell En­ gebretsen utfordret til. Kirsti Kolle Grøndahl (A): Gitt at det er slik at det for regjeringspartiene virkelig er blitt en så stor endring i den økonomiske situasjonen i løpet av året -- at det altså har skjedd noe veldig dramatisk fra de overtok makten i fjor og til i år, og at man har erkjent at den økonomiske 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1108 situasjonen er blitt veldig mye verre enn det man var klar over da man overtok regjeringsmakten -- vil jeg likevel minne om det regjeringspartiene i fjor sa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 om å bruke bistandsbudsjettet til tiltak for flyktninger det første året i Norge. Da sa man at man var prinsipielt imot å bruke bistandsmidler til å dekke disse utgiftene. Hadde det ikke da vært greiere og kanskje til og med mer etisk konsistent, å ærlig innrømme at fordi den øko­ nomiske situasjonen er slik den er, så må det gå ut over bistanden -- at man opererte ryddigere i forhold til sine egne prinsipper, nemlig å ta flyktningutgiftene der man prinsipielt mener at de hører hjemme, og så la bistands­ budsjettet bli redusert med de pengene som man da men­ te det var nødvendig å redusere bistandsbudsjettet med? Det hadde ført til at bistandsprosenten hadde kommet ned i 0,85 eller 0,86 eller noe sånt. Mener ikke represen­ tanten Hove at det faktisk hadde vært mer ryddig i for­ hold til egne prinsipper, istedenfor å forsøke å skjule vir­ keligheten, nemlig at man reduserer bistanden ganske voldsomt, å opprettholde bistandsprosenten ved å føye til 433 mill. kr på bistandsbudsjettet for å bruke til tiltak for flyktninger det første året i Norge? Harald Hove (V): Nå må jeg innledningsvis innrøm­ me at jeg ikke i farten er i stand til å ta alle disse tallstør­ relsene i tilknytning til bistandsbudsjettet, og for så vidt heller ikke hvilken prosentsats i forhold til bistandsbud­ sjettet det ville ha medført om man hadde gjort den dis­ posisjonen som det her ble gitt uttrykk for. La meg igjen -- kanskje til det kjedsommelige --gi ut­ trykk for skuffelse over at jeg på nytt fikk en replikk fra en representant fra Arbeiderpartiet uten at det ble gitt honnør til Regjeringens arbeide med en gjeldsletteplan. Så vidt jeg husker og har forstått, er det et arbeid som ble gjort i flere år også i Arbeiderpartiets regjeringstid, uten at man der lyktes å nå fram. Og hvis vi på den ene siden ser på effekten av gjeldsletteplanen og hva den innebærer av økte midler til utviklingsarbeid reelt sett, og på den annen side ser på flyktningmidlene, er det neppe tvil om at totalresultatet kommer ut i favør av økte midler til bi­ stand. Sagt på en litt annen måte: Hadde man vært ek­ stremt redelig på det ene punktet, hadde man blitt ytterli­ gere fanget av at dette ikke samtidig kommer inn i regne­ stykket. Når det gjelder de mer tekniske sidene av dette, tilla­ ter jeg meg å overlate til bistandsministeren å gi svar på det. Men hvis jeg nå husker rett -- den reservasjonen tar jeg -- så var prosentandelen av flyktningutgiftene knyttet opp til disse 0,88 pst. den samme som i fjor, selv om be­ løpene var betydelig større. A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Erik Solheim (SV): Siden Regjeringen og Harald Hove åpenbart har sterkt behov for ros og honnør på en ellers mørk dag, skal jeg ikke nøle med å gi honnør til Regjeringens gjeldsplan. Jeg sier det fleipete nå, men det er oppriktig ment. Jeg mente den gang vi hadde den til debatt her, og mener fortsatt at det var et bra og godt ini­ tiativ, og ønsker lykke til videre med å få andre land med på å få satt den ut i livet. Jeg har lyst til å knytte en bemerkning til noe annet. Harald Hove var inne på arrestasjonen av Pinochet. Jeg deler gleden over den, og det at han søker tilflukt i en an­ nen del av verden hvor de regler som en i Chile er blitt enig om, umulig kan gjelde, er hans eget ansvar. Men jeg advarer mot den lettvinthet i omtalen av det å stille tidli­ gere diktatorer til ansvar for sine forbrytelser, som er i ferd med å spre seg. Det viktigste er jo å få stoppet dikta­ tur, og det å få stilt diktatorer til ansvar, må være under­ ordnet dette. Hvis man tar en mann som Milosevic, vil det være en aldeles rimelig betraktning fra hans side at den dagen det blir innført demokrati i Serbia og han gir opp sin makt, havner han i Haag. Hvorfor i alle dager skulle Mladic og Karadzic være der, og ikke selveste storsjefen, Milosevic? Med andre ord: Han har veldig mye å frykte når det gjelder å gå inn på en gradvis demo­ kratisering av det serbiske samfunnet. Aung San Suu Kyi ble bedt om å skrive under på et opprop for en internasjonal domstol på dette området, og hun valgte å ikke gjøre det, av den innlysende årsak at de burmesiske generalene selvfølgelig ser på hva som skjedde f.eks. i Sør­Korea. Der ble Chun Doo Hwan og Roh Tae Woo stilt for retten. De ble dømt til livsvarig fengsel. Befolkningen krevde dødsstraff. Det var åpen­ bart at det overveldende flertall av koreanerne ville se dem drept. De er nå riktignok benådet, men det er klart at for burmesiske generaler gir det et signal om at de har alt å tape, personlig ære og prestisje, utdanning for sine barn, de risikerer fengselsstraff, i verste fall dødsstraff, hvis de begynner å gi opp sin makt. Og det å løse dette dilemmaet mellom å finne en fornuftig måte hvor dikta­ torer kan være villige til å avvikle sin makt og å få til et internasjonalt rettssamfunn, er en veldig vanskelig avvei­ ning. Harald Hove (V): Etter flere forsøk lyktes det meg til slutt å få anerkjennelse fra i hvert fall ett av opposisjons­ partiene i forhold til det arbeidet Regjeringen har gjort med en gjeldsletteplan. Jeg tillater meg å takke for den anerkjennelsen. Til bemerkningen om at dette er en mørk dag, må jeg faktisk si at jeg ikke oppfatter det slik. Jeg opplever det slik at en del av den kritikken som kommer mot Regje­ ringen knyttet til størrelsen på bistandsmidlene, faktisk ikke er berettiget i forhold til den virkelighetssituasjon som man har stått overfor i budsjettsammenheng. Kan­ skje hadde det faktisk vært like god grunn til å understre­ ke, som det har vært gjort fra oss som representerer re­ gjeringspartiene, at det faktisk innebærer en sterk priori­ tering av bistand når det ikke har vært kuttet i disse mid­ lene på årets budsjett. Så til det andre temaet som representanten Solheim var inne på: forholdet til arrestasjonen av Pinochet og dette med å stille tidligere diktatorer til ansvar. Jeg må først få lov til å gi den honnør til Erik Solheim at det all­ 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1109 tid er en glede å høre på ham, nettopp fordi det kommer inn nyanser og klare og viktige motforestillinger i for­ hold til det som av og til kan bli en litt populær holdning til mange spørsmål. Og det er klart at det ligger et dilem­ ma i det som Erik Solheim her var inne på, som man skal ta innover seg og ta alvorlig, og som bl.a. gjør at det ikke bare er positive sider ved dette. Samtidig er det også vik­ tig med en internasjonal rettsorden som sier noe om at har man gjort grove overgrep, skal man heller ikke uten videre kunne ha noe fristed. Og det er en annen viktig side av samme sak. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Marit Nybakk (A): Uansett hvor mye representante­ ne Hove, Jakobsen og Steensnæs forsøker å bortforklare faktiske forhold, er det en kjensgjerning at bistandspro­ senten holdes kunstig oppe i forhold til i fjor, ved at man tar 100 pst. av de ODA­godkjente flyktningutgiftene i Norge over bistandsbudsjettet. Det er også et faktum at man i forliket har kuttet bevilgninger til FN­systemet og til humanitært arbeid i Øst­Europa. Jeg synes det blir ganske søkt når representanten Hove -- sikkert velment nok -- forsøker å krydre dette noe ved å henvise til gjelds­ letteplanen, som vi alle sammen synes er flott, og som også er en videreføring av det som lå i behandlingen av bistandsmeldingen i juni 1996. Men det er et faktum når det gjelder akkurat den planen, at man foreslår å bruke norsk gjeldslette på en strategisk måte, som man sier. Det vil si at ettergivelse av fordringer som springer ut av eksportkreditter på inntil 1,4 milliarder kr på enkeltland de neste fire­fem år, skal finansiere denne planen. Det skal altså ikke gå på det vanlige bistandsbudsjettet. La meg ellers i dette innlegget bare ta opp noen få si­ der ved bistandsbudsjettet som det er verdt å dvele ved, også i forhold til forliket. Det er veldig overraskende at forlikspartnerne har valgt å barbere bistand gjennom FN­ organisasjonene med 20 mill. kr i forhold til Regjerin­ gens framlegg. Jeg tror det er riktig å si at den bistanden som kanali­ seres gjennom de multilaterale organisasjonene, kanskje er den hjelpen som har størst langsiktig effekt. Hvis vi ser på FNs utviklingsprogram, UNDP, betyr kombinasjo­ nen av demokratibygging, utvikling av det sivile sam­ funn og fattigdomsorientert utviklingshjelp at det arbei­ det som denne verdensorganisasjonen driver, reelt sett er utviklingsfremmende. Hvis vi skal sikre at bistanden vår er fattigdomsorientert, skal vi sette inn en større innsats her. Jeg besøkte tidligere i høst Tanzania, og jeg synes det er frustrerende, jeg innrømmer gjerne det, å se at fattig­ domsproblemene tilsynelatende bare øker på landsbygda -- og det i det land som kanskje har fått mest bistand fra Norge gjennom en 30­årsperiode. Men vi får ikke effekt av bistanden uten en fungerende lokalforvaltning og fun­ gerende organisasjoner i næringsliv og det sivile liv. Ryddig økonomistyring, gode planleggings­ og kontroll­ regimer og en god makroøkonomi som fungerer, er ve­ sentlig for en permanent eliminering av fattigdom. Bygging av demokratiske institusjoner, fremme av menneskerettigheter og nettverk for kvinner er også til­ tak som egner seg godt for såkalt multi­bi­bistand, dvs. bistand der vi legger føringene og FN­systemet eller ver­ densbankgruppen gjennomfører prosjektene. Dette er også på mange måter en begrunnelse for å styrke bevilg­ ningene til FN­systemet. I tillegg til våre tradisjonelle samarbeidsland er dette en bistandsordning som egner seg veldig godt for ODA­godkjent bistand i Kaukasus og Sentral­Asia. Forlikspartnerne har også valgt å kutte på næringslivs­ ordningene. Jeg vil i den forbindelse vise til det som ko­ miteens leder sa tidligere her i dag. Jeg tror det er viktig at vi erkjenner -- i lys av det som har skjedd i mange land i sør de siste tiårene -- at den private sektor må være en motor i utviklingen. For å sikre midler til å bygge opp effektive velferdsstater, helse og utdanning og gjøre lan­ dene mindre bistandsavhengige må næringslivet i sør ut­ vikles. Når det gjelder den debatten som vi nå har om avbin­ ding av investeringer og leveranser i bistandsprosjektene, vil jeg si at vi må ikke ha avbinding for enhver pris. Når en norsk bedrift har levert varer i mange år til Malawi og blir erstattet av et flernasjonalt konsern fordi utviklings­ ministeren legger bestillingen ut på anbud, er vi på ville veier. Når mottakerlandene har stilt krav for å tilfreds­ stille særegne behov, behøver vi ikke ha anbudskonkur­ ranser når det i realiteten bare finnes én leverandør som mottakerlandet vil ha. Og mottakerlandets ønsker i den­ ne sammenheng er viktig. Alt dette kommer vi tilbake til når vi skal behandle bistand ut på våren. La meg helt til slutt få lov til å understreke at når det gjelder den kvinnerettede bistanden, tar vi til etterretning og støtter at man nå inkluderer og integrerer kvinnerettet bistand i den ordinære bistanden, forutsatt at de spesifik­ ke kvinnerettede tiltakene er sikret fortsatt støtte, og at vi får skikkelige styrings­ og rapporteringssystemer. Dag Danielsen (Frp): Jeg vil begynne med å vise til våre forslag i innstillingen og tar herved opp disse. Jeg vil også opplyse at vi subsidiært vil stemme for Høyres forslag nr. 3. Det har vært en viss debatt her i dag om dreining av bistanden i retning av å hindre konflikter, at man skal være føre var og dreie bistanden i retning av militært og aktivt internasjonalt engasjement for å hindre slike kon­ flikter, slik at man ikke bare må rydde opp i de katastro­ fene som kommer som et resultat av den politikken som føres i dag. Fremskrittspartiet har hele tiden vært tilhen­ ger av at man i internasjonale fora skal bidra aktivt til en slik politikk. Norge må sammen med andre, sine allierte i NATO, FN, OSSE osv., bidra på dette området. Men det betinger at man har den militære komponenten med i en slik politikk. Saddam Hussein og Milosevic skjønte ikke alvoret før den militære trusselen kom inn i bildet. Man må ha en kombinasjon av pisk og gulrot, ellers blir det etter Frem­ skrittspartiets mening ren ønsketenkning. Dersom man ser tilbake på SVs politikk, ser på hva de historisk har 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1110 gått inn for når det gjelder NATO­motstand, kritikk av USAs engasjement en rekke steder i verden -- også i den gode saks tjeneste -- reduksjon av bevilgninger til For­ svaret osv., er dette etter Fremskrittspartiets mening ren ønsketenkning. Videre: Når det gjelder Fremskrittspartiets holdning til bistand -- vi er det partiet i denne sal som er mest kri­ tisk i så måte -- er denne tosidig. For det første mener vi at det er en rekke grunnleggende behov i det norske sam­ funn som i dag ikke ivaretas med den politikk som føres. Norge opplever i dag en økning i alvorlig kriminalitet fordi vi ikke gir nok ressurser til politi og rettsvesen. Li­ keledes er det grunnleggende eldrebehov og helserettig­ heter som ikke oppfylles. Det er åpenbare behov innen skolevesenet som ikke løses. Sentrale veiprosjekter av sentral miljømessig betydning, med høy kost­nytte­verdi, står i dag uten finansiering, og vi har et forsvar som er preget av alvorlige mangler. De ressursene vi bruker i dag på disse områdene, er utilstrekkelige, og Fremskritts­ partiet mener at mer ressurser burde vært satt inn her, og at en god del av disse bør tas av de midlene Norge i dag gir som bistand. Videre er vi motstandere av bistand utover nødvendig humanitær hjelp i form av nødhjelp og hjelp til flyktnin­ ger, fordi vi betviler de resultatene man oppnår med den­ ne politikken i forhold til de mål man setter seg. I bud­ sjettdebatten i fjor etterlyste jeg en dokumentasjon på at man har oppnådd de resultatene man ønsker. Jeg kan ikke se at man i løpet av det året som er gått, eller i denne debatten, har fått noen bedre dokumentasjon enn den man har hatt tidligere. Tvert imot har man sett en rekke rapporter som tyder på at det kan settes store spørsmåls­ tegn ved resultatene av den bistanden som gis, og ved den bistandspolitikken som føres. Et ytterligere tanke­ kors for de norske u­hjelpstilhengerne, og i særlig grad for de norske skattebetalerne, bør det være at en del av den bistanden som gis i verden i dag, direkte misbrukes. Jeg tenker da f.eks. på det som er blitt opplyst når det gjelder Palestina. Jeg kan videre referere til opplysninger som tyder på at i Afrika er bistandsmidler blitt brukt di­ rekte til kjøp av våpen. Derfor er min konklusjon at det er åpenbart at dagens stortingsflertall ikke bare unnlater å føre en politikk som er til beste for deres egne velgere, men det bør også settes store spørsmålstegn ved om våre omfattende u­hjelpsbe­ vilgninger -- utover humanitær hjelp av karakteren nød­ og katastrofehjelp -- i sum er til beste for dem de er ment å hjelpe. Dersom flertallet ønsker troverdighet og økt oppslutning om sin bistandspolitikk, kreves det etter min mening en helt annen dokumentasjon enn den som er fremlagt så langt. Presidenten: Representanten Danielsen har tatt opp de forslagene han refererte til. Utenriksminister Knut Vollebæk: I 1999 vil arbei­ det i Utenriksdepartementet i vesentlig grad være preget av at Norge innehar formannskapet i OSSE. Dette er en oppgave som vil kreve særlig innsats fra departementet, både med hensyn til faglig dyktighet og budsjettmessige prioriteringer. OSSE er en liten organisasjon som er av­ hengig av medlemslandenes fortløpende samarbeidsvilje, ikke minst ved at landene bidrar med sekondert perso­ nell. Som OSSE­formann neste år vil det være viktig å innta en aktiv holdning i vanskelige politiske situasjoner, og det vil ikke minst være viktig å kunne stole på at dyk­ tig personell deltar i arbeidet. Vi legger vekt på å rekrut­ tere nordmenn til å ivareta et bredt spekter av oppgaver, og vi ønsker å styrke opplæringsmuligheten i OSSE for å utvikle organisasjonens profesjonalitet generelt. Kravene til OSSEs engasjement i konfliktfylte områ­ der øker stadig. Det er naturlig først å trekke frem situa­ sjonen i Kosovo og opprettelsen av KVM -- Kosovo Ve­ rification Mission. Her har Norge påtatt seg en sentral, men krevende oppgave som hovedansvarlig for etable­ ring og drift av hovedkvarteret. Jeg er særlig opptatt av sikkerheten for personellet. Etableringsfasen er godt i gang, arbeidsforholdene tatt i betraktning. Stortinget har bevilget egne midler til dekning av vårt KVM­engasje­ ment for 1998, og jeg er tilfreds med at komiteen også har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag til bevilg­ ning til dette formålet i 1999. Et ansvarsområde som vil bli møtt med særlig opp­ merksomhet i den perioden Norge innehar OSSE­for­ mannskapet, er organisasjonens engasjement i Sentral­ Asia. Her er det fem tidligere sovjetrepublikker som er medlemmer av OSSE: Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisi­ stan, Tadsjikistan og Turkmenistan. Fra norsk side har vi tatt initiativet til en bred gjennomgåelse av målsettinger og virkemidler for OSSEs engasjement i Sentral­Asia. I egenskap av OSSE­formann vil Norge få ansvaret for å utarbeide en rapport om dette. Rapporten skal foreligge innen utløpet av første halvår 1999. Problemene er enor­ me, og de har ikke tidligere kommet klart nok frem på den internasjonale dagsordenen. At disse landene blir støttet i en demokratiseringsprosess har avgjørende be­ tydning for sikkerheten, ikke bare i landene selv, men også i naboområdene, og etter hvert også i Europa. Mil­ jøproblemene har en karakter som etter hvert også truer både sikkerhet og miljøbalansen på flere kontinenter. Norge bør som OSSE­formann gå i bresjen og vise at man har forståelse for problemenes omfang, hvilket betyr at også Norge bør yte økonomisk støtte til miljøtiltak. Jeg er glad for at utenrikskomiteen omtalte denne problem­ stillingen i sin innstilling til stortingsmeldingen om sam­ arbeidet i OSSE i 1997 -- St.meld. nr. 9 for 1998­99 -- som nylig ble behandlet. Utenriksdepartementet vil følge opp Stortingets oppfordring og sette i gang en prosess for å kunne engasjere seg sterkere i samarbeidet med de sen­ tralasiatiske OSSE­medlemslandene. Jeg er også glad for den brede oppslutningen i uten­ rikskomiteen om det prosjektorienterte arbeidet for å støtte opp om politiske og økonomiske reformer i Sen­ tral­ og Øst­Europa, og hvor hovedvekten fra norsk side legges på Nordvest­Russland og Baltikum. Et stort antall norske fagmiljøer er aktive i dette området og gjør et me­ get verdifullt arbeid. I en situasjon hvor leveforholdene i bl.a. Nordvest­Russland er sterkt forverret, er det spesielt 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1111 oppmuntrende at en rekke norske frivillige organisasjo­ ner legger ned stor egeninnsats for å bistå dem som er hardest rammet av den finansielle krisen i vårt naboland i øst. Som Stortinget tidligere er blitt orientert om, har den lange gjennomføringstiden for prosjekter i Russland og enkelte andre østeuropeiske land bidratt til at relativt sto­ re beløp er blitt overført til det påfølgende budsjettår. Særlig gjelder dette for prosjekter under Handlingsplan for atomsaker. Således var mindreforbruket i 1996 på hele 43,8 pst. og i 1997 på 35,2 pst. Utenriksdepartemen­ tet har i 1998 lagt stor vekt på å oppnå en vesentlig re­ duksjon i disse overføringene. Vi har langt på vei lykkes i dette når det gjelder Samarbeidsprogrammet med Sen­ tral­ og Øst­Europa, mens det fortsatt vil være nødvendig å overføre relativt store beløp under atomhandlingspla­ nen. Disse midlene er imidlertid bundet opp gjennom til­ sagn til konkrete prosjekter. På denne bakgrunn vurderer jeg den foreslåtte til­ sagnsfullmakten på 200 mill. kr som et hensiktsmessig virkemiddel. Den vil tillate en mer stabil og langsiktig planlegging av prosjektvirksomheten, og vi må følgelig regne med at det faktiske bevilgningsnivået fra og med år 2000 vil øke vesentlig i forhold til 1999. Ettersom be­ vilgningsforslaget for 1999 er redusert, vil det imidlertid være nødvendig å foreta reduksjoner i prosjektvirksom­ heten på en rekke områder neste år. Vi vil imidlertid søke å videreføre satsingsområdene for de baltiske land i tråd med de politiske signaler som er gitt fra norsk side. Jeg er enig med representanten Blankenborg i at de­ mokratiseringstiltak bør prioriteres, men atomsikkerhet, miljøvern og infrastrukturutvikling vil også være viktige områder. Hvor mye penger vi har til rådighet er vi ikke sikre på, men jeg vil komme tilbake til dette spørsmålet når vi ser hvor store overføringene er fra 1998 til 1999. Jeg vil også vise til at vi vil kunne ta i bruk tilsagnsfull­ maktene slik at det som blir overført fra 1998 til 1999, og som ikke kommer til utbetaling i 1999, kan frigjøres og komme til utbetaling i 1999 og dermed bedre budsjett­ situasjonen noe. Jeg kan forsikre representanten Frost Sterri om at Regjeringen vil vurdere situasjonen fortlø­ pende med hensyn til utbetalingstakten for prosjektene, og vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med nød­ vendig bevilgningsforslag dersom utbetalingene skulle skyte fart. Når det gjelder representanten Blankenborgs spørsmål om gjeldslette til Polen, vil jeg vise til at Utenriksdepar­ tementet i brev av 1. desember til Stortingets utenriksko­ mite har forklart bakgrunnen for budsjettendringen. Re­ gjeringen var selvsagt innstilt på å informere Stortinget. At dette ikke skjedde før Stortinget spurte, kan jeg bare beklage. Når det ellers gjelder spørsmålet om norsk medlem­ skap i det polske Eco­fond, har jeg merket meg represen­ tanten Steensnæs' henvisning til denne saken. Norge gav i 1997 tilsagn om å støtte Eco­fond med 3 mill. kr for ut­ betaling i 1998 over Klimafondet. Regjeringen vurderer nå muligheten for å delta i Eco­fond gjennom et «gjeld for miljø»­bytte med opptil 10 pst. av Norges fordringer på Polen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken med sikte på norsk deltakelse. Jeg har for øvrig merket meg at et flertall på Stortinget går inn for å støtte Europaprogrammet med 5 mill. kr over UDs driftsbudsjett, noe jeg selvsagt tar til etterret­ ning. Jeg har ellers også merket meg representanten Frost Sterris og representanten Jakobsens innlegg, hvor det ble bedt om at Europaprogrammet måtte sikres en plass på statsbudsjettet fremover. Regjeringen vil vurdere hvor­ dan støtten kan følges opp. Representanten Solheim var bl.a. inne på konflikten i Kongo. Når det gjelder forholdet mellom Kongo­konflik­ ten og bistand, går jeg ut fra at utviklingsministeren vil ta seg av den saken. Jeg er helt enig med representanten Solheim i hans vurdering av alvoret i situasjonen i og rundt Kongo. Fra Utenriksdepartementets side har vi der­ for satt i gang et større arbeid med kontakt med landene i området for å foreta en vurdering av hva vi eventuelt kan gjøre for å forhindre at konflikten øker mer enn den til nå har gjort. Jeg kan for øvrig også vise til -- som jeg tidlige­ re har informert Stortinget om, så vidt jeg husker -- at vi har vært i kontakt både med FNs generalsekretær og OAUs generalsekretær for å få disse organisasjonene en­ gasjert i dette arbeidet. Når det gjelder representanten Solheims interesse og engasjement i UDs administrasjon, er jeg for så vidt takknemlig for den. Jeg er ikke like takknemlig for at han sier at vi befinner oss på steinalderstadiet, for det tror jeg er en mild overdrivelse -- jeg håper i hvert fall det. Jeg kjenner meg ikke helt igjen. Når det gjelder språkopplæring, har jeg tidligere nevnt at dette er noe vi legger vekt på. Vi har nå engasjert en ekstern konsulent som i disse dager kartlegger hvorvidt dagens ressurser, både finansielle og personellmessige, utnyttes optimalt for å dekke tjenestens behov. Arbeidet finansieres i første kvartal 1999 og vil være et bidrag til den fremtidige planleggingen av språkopplæringen. Når det gjelder informasjonsteknologisatsingen, har vi faktisk prøvd å engasjere oss politisk. I forbindelse med et møte for ikke så veldig lenge siden ble UDs poli­ tiske ledelse takket av fagforeningene for at det for første gang hadde vært et politisk engasjement for å få til noe på det området. Vi skal følge opp dette slik at vi også får gjort det som måtte være nødvendig i spørsmålet om in­ formasjonsteknologi. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Marit Nybakk (A): Jeg lyttet grundig til utenriksmi­ nisterens redegjørelse om tiltakene for Sentral­ og Øst­ Europa. Det er et ubestridelig faktum, uansett hva som sies her, at man først fra Regjeringens side og deretter gjennom budsjettforliket mellom de borgerlige partiene har redusert bevilgningen til Sentral­ og Øst­Europa til 55 mill. kr pluss en tilsagnsfullmakt. Og det er en ganske dramatisk reduksjon, for i 1998 ble det bevilget 271 mill. kr og i 1997 428 mill. kr. Gjennom de siste årene har Norge, både gjennom det offisielle Norge og i regi av et utall av organisasjoner, 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 Trykt 4/1 1999 1998 1112 drevet et aktivt demokratiarbeid i Øst­Europa. Det har ikke minst vært det vi kanskje kan kalle et fra folk til folk­samarbeid, for å styrke det sivile samfunn. Her har bl.a. ungdomsorganisasjonene satt i gang alt fra speider­ virksomhet til naturvernorganisasjoner. Politiske partier har forsøkt å gå inn og danne grunnlaget for fungerende politiske partier i disse landene, slik at man også kan vite hvordan man jobber i et flerpartisystem. Selv om uten­ riksministeren nå understreker at han eventuelt vil kom­ me tilbake til denne saken med en ny bevilgning -- det er for øvrig også på mange måter en rar måte å bokføre ting på -- vil jeg spørre: Siden dette nødvendigvis må bety en ganske dramatisk nedgang i aktiviteten, hva vil det gå på bekostning av? Vil det være det omfattende demokratise­ ringsarbeidet og bygging av institusjoner, vil det være ungdomsorganisasjonene, eller vil det være miljøtiltak? Jeg vil også minne om den enstemmige komitemerkna­ den som SV opprinnelig tok initiativ til, som legger gan­ ske stor vekt på bygging av demokrati og miljø i Øst­Eu­ ropa. Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er et ubestri­ delig faktum at det er en reduksjon i budsjettet, og det er ikke noe som jeg er spesielt stolt over. Som andre har vært inne på her, er dette en del av de budsjettkuttene Re­ gjeringen måtte foreta, og som også berørte Utenriksde­ partementet. Men jeg kan forsikre representanten Ny­ bakk om at vi skal gjøre hva vi kan for at det ikke skal få disse dramatiske konsekvensene som hun påpeker. Jeg må vel ha uttrykt meg lite grann klønete i mitt inn­ legg, siden jeg ikke har fått fram budskapet. Jeg arvet store ubrukte overføringer, som har vært et problem som jeg vet at Stortinget tidligere har påpekt. Dette har vi måttet forholde oss til, men vi har satt i verk tiltak for å få dette redusert slik at vi også kan synliggjøre overfor Stortinget at vi bruker midlene mer fortløpende enn det som har vært gjort tidligere. Tilsagnsfullmaktene kan vi i utgangspunktet ikke ta i bruk i 1999. Men tilsagn som er gitt i medhold av bevilg­ ningene i 1998, og som overføres fra 1998 til 1999, og som på tross av dette ikke kommer til utbetaling i 1999, kan overføres til tilsagnsfullmakter på 200 mill. kr og dermed frigjøres og omdisponeres til tiltak som faktisk kan komme til utbetaling i 1999. Vi skal gjøre hva vi kan for å få frigjort så store midler også i 1999 at viktige og prioriterte områder ikke blir skadelidende. Men det er litt for tidlig for meg å konkretisere hvor mye som blir brukt på hvert område, fordi vi ikke vet hvor store beløp vi kan få frigjort. Dag Danielsen (Frp): Fremskrittspartiet har vært det mest restriktive partiet på Stortinget når det gjelder inn­ vandrings­ og flyktningpolitikk. Vi har hele tiden ment at hjelp til flyktninger i nærområdene er den beste politik­ ken, bl.a. fordi vi på den måten kan hjelpe mange flere enn om vi fører en liberal politikk og tar mange flyktnin­ ger og innvandrere til Norge. Dette er ikke minst med bakgrunn i ønsket om å få best mulig resultater. Mitt spørsmål til utenriksminister Vollebæk er derfor om det ikke er et tankekors for Regjeringen at en konse­ kvens av den liberale praksisen Regjeringen fører bl.a. vedrørende opphold på humanitært grunnlag, er -- sett med Regjeringens øyne -- at det blir en reduksjon i bi­ standsbudsjettet, og at man således kan hjelpe færre enn man ellers kunne gjøre ved en mer restriktiv politikk på dette området. Blant annet har det ført til at man har økt utgiftene fra i overkant av 100 mill. kr til over 350 mill. kr på dette området. Så mitt spørsmål til utenriksministe­ ren er videre hva Regjeringen akter å gjøre med dette -- eller om Regjeringen bare akter å akseptere at det er slik. Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vet ikke om det var synet av justisministeren, som nå kom inn i denne salen, og av utviklingsministeren, som sitter her allerede, som inspirerte representanten Danielsen til hans spørs­ mål. For det er disse to herværende ministre som er an­ svarlige for henholdsvis norsk innvandringspolitikk og norsk utviklingspolitikk, det er ikke jeg. Men hvis jeg skal svare generelt på Regjeringens vegne: Jeg synes ikke det er noe som helst slags problem at vi må ta imot flykt­ ninger i Norge i den målestokken det dreier seg om i dag. Vi har en forpliktelse til å hjelpe mennesker som er på flukt. Det behøver ikke være noen motsetning mellom det å ta imot folk og yte dem støtte i Norge, og det å yte støtte der hvor de oppholder seg, eller i nærområdene av der hvor de flykter fra. Regjeringen vil legge vekt på begge deler. Vi kan ikke alltid velge hva som er riktigst og best. Flere av representantene i salen i dag har vært inne på viktigheten av det preventive utenrikspolitiske arbeidet. Ikke minst er dét noe vi kan gjøre i OSSE­sammenheng -- og det er viktig. Jeg er enig med representanten Daniel­ sen hvis han mener at vi bør ha en økt satsing for å for­ hindre at konflikter oppstår, og derved forhindre at flykt­ ningstrømmer oppstår. Jeg vil støtte ham på det, og vi vil gjøre hva vi kan for å øke den innsatsen. Erik Solheim (SV): Nå hadde verken utenriksminis­ teren eller jeg gleden av å leve i steinalderen, så jeg vet ikke akkurat nøyaktig hvordan det var da. Men det som definitivt er et faktum, er at utenrikstjenesten ligger mile­ langt etter alle sammenlignbare institusjoner i Norge når det gjelder ting som nå er så helt banale for store deler av resten av Norge som Internett og e­post, trass i at det er veldig vanskelig å tenke seg noen institusjon som kunne ha så god bruk for det som nettopp utenrikstjenesten. Det gjelder sammenlignet med privat næringsliv, med frivil­ lige organisasjoner og med resten av statsetatene. Dette bør ikke fortsette, det er jeg sikker på at utenriksministe­ ren er enig i. Men jeg tror noe av det henger sammen med at det her er et system hvor unge folk kommer lang­ sommere opp i systemet enn i nesten alle andre institu­ sjoner i Norge, og dette er et generasjonsspørsmål. Jeg kan nevne i forbifarten at da jeg var på aspirantkurset og holdt foredrag om Rwanda for ikke lenge siden, ble mine bemerkninger om databruken i UD lest opp, og det var svært tydelig at folk akkurat på det nivået i huset syntes at det var et utmerket initiativ. La nå dette ligge. Forhandlinger i Stortinget nr. 76 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 S 1998­99 1998 1113 (Solheim) Utenriksministeren nevnte noe som jeg anså for vel­ dig positivt. Han vektla Sentral­Asia -- og jeg er sikker på også Kaukasus -- i innledningen. Der vil jeg trekke fram et vesentlig moment, og det er at arbeidet for menneske­ rettigheter i den del av verden må være en form for kom­ promiss, eller en kombinasjon av forståelse av behovet for stabilitet og behovet for utvikling av menneskerettig­ heter. En del av dem som smykker seg med menneske­ rettighetsfanen, er i virkeligheten politiske ekstremister av svært farlig slag: etniske fanatikere, folk som gjør hva de kan for å skape konflikter i sitt eget land og med nabo­ statene -- samtidig som det også er uomtvistelig riktig at mange av regjeringene har klart autoritære trekk. Så det å finne en strategi som kan veve disse landene inn i det internasjonale samfunn, hvor man kan få en gradvis om­ stilling til frie valg, alminnelig demokrati, ytringsfrihet osv., men hvor man hele tiden også ivaretar behovet for stabilitet, er avgjørende, for det er ingenting som under­ graver menneskerettigheter mer enn borgerkriger. Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er glad for at representanten Solheim trekker tilbake beskyldningen om at UD befinner seg på steinalderstadiet. Men jeg er enig med ham i at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å videreutvikle vår datateknologi på ulike måter. I tillegg til det jeg sa i mitt innlegg, at vi holder på med dette og prøver å få en fortgang i det, har jeg lyst til å legge til at vi har et sikkerhetsbehov å ivareta som er noe annerledes enn det det private næringsliv og frivilli­ ge organisasjoner har, og som gjør at dette tar noe lengre tid. Vi har også hensynet til offentlighetsloven, journali­ seringer og slike ting å ivareta, som Regjeringen som en helhet må forholde seg til, og som ikke minst Stortinget har vært opptatt av. Dette tar derfor noe tid. Bare for å nevne to eksempler: Vi har noe som hetter KRUTT, som er et nytt krypto­ system for utenrikstjenesten, et samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace AS og det svenske og det norske utenriksdepartementet. Prosjektet ble startet i 1995, og løsningen forventes implementert i løpet av år 2000. Så det er ikke så veldig lenge til. Så har vi et OSSE­nett, som vi nå har etablert i forbin­ delse med vårt formannskap, hvor vi har en gradert data­ kommunikasjon mellom departementet og de fagstasjo­ nene som er mest berørt når Norge nå overtar formann­ skapet. Det startet vi oppbyggingen av i 1997, og det er i drift nå. Det er en del ting som skjer, men vi skal følge opp dette. Når det gjelder arbeidet med demokrati og menneske­ rettigheter, vil det bli høyt prioritert av oss i OSSE­sam­ menheng, og jeg er enig i de vurderinger og de problem­ stillinger som representanten Solheim fremholder i den sammenheng. Siri Frost Sterri (H): Jeg lyttet også meget nøye til utenriksministeren da han redegjorde for konsekvensene av de dramatiske kuttene i bevilgninger til Sentral­ og Øst­Europa. Og la meg bare understreke at det var på bakgrunn av forsikringer fra Regjeringen på tre punkter at vi fant å kunne akseptere dette kuttet, nemlig: -- at det ville være vanskelig for ikke å si umulig å utnytte en høyere bevilgning i 1998 -- at tilsagnsrammen på 200 mill. kr som gir departemen­ tet mulighet til å forplikte seg til å bevilge midler, vil være tilstrekkelig til å videreføre arbeidet med atom­ sikkerhetstiltak på Kola -- at bevilgninger og tilsagnsramme til sammen skal gi grunnlag for å holde uendret aktivitetsnivå i 1999 Jeg forstår -- eller tolker -- i hvert fall utenriksministe­ rens ord i innlegget hans slik at han forbereder Stortinget på at det kan bli aktuelt med tilleggsbevilgninger. I så måte er jeg i hvert fall tilfreds med det som et signal i forhold til på en måte å innestå for at vi ikke skal få noen dramatiske konsekvenser av dette. Og ikke minst med henvisning til de frivillige organisasjonene og ungdoms­ organisasjonene i så måte, som også Marit Nybakk trakk frem, vil jeg understreke det, når det gjelder aktivitets­ nivået. Men så tilbake til hvilket inntrykk vi utover dette gir utad også i forhold til andre land, USA, EU­land og EU som sådan, som også deltar aktivt atomoppryddingstiltak i nord. Hvordan vil dette oppfattes som signal overfor disse landene? Med andre ord: Hvordan vil Regjeringen sørge for at det ikke skapes inntrykk av at Norge nå ned­ prioriterer miljøinnsatsen overfor Russland? Utenriksminister Knut Vollebæk: Representanten Frost Sterri og jeg er i likhet med flere andre i denne sa­ len enige om at vårt bistandsprogram for Sentral­ og Øst­ Europa er svært viktig. Det er noe vi vil prioritere frem­ over, og jeg har prøvd å redegjøre for hvordan vi også skal gjøre det neste år. Vi vil, som jeg sa, vurdere even­ tuelt å komme tilbake til Stortinget hvis overføringene blir annerledes fra 1998 til 1999 enn det de har vært tidli­ gere. Som kjent har de store overføringene vært et pro­ blem. Vi har ikke full oversikt over det ennå, og derfor er det vanskelig for oss å si hva som blir direkte konse­ kvenser. Men jeg tror at med tilsagnsrammen skal vi kunne fortsette på det aktivitetsnivået vi har hatt til nå. Jeg er ikke så veldig bekymret for inntrykket utad når det gjelder vår budsjettering og budsjettbehandling, jeg tror inntrykket utad vil avhenge av hva vi gjør, og hva vi får til. Det blir mitt og Regjeringens ansvar å sørge for at vi følger opp de forpliktelser vi har, og at vi også tar de nødvendige initiativ for å få gjennomslag f.eks. overfor russiske myndigheter når det gjelder en del av de initiati­ vene vi har tatt. For det er nok noe av det vi også prøves mot, i hvilken grad vi greier å -- øve press er kanskje ikke det riktige ordet -- få russerne til å samarbeide på en del områder som har vist seg vanskelige. Det vil vi også følge opp nøye på politisk nivå, slik at helhetsinntrykket av det norske engasjement og for så vidt faktisk leder­ skap når det gjelder innsats i Nordvest­Russland, skal kunne opprettholdes. Marit Nybakk (A): Det har vært interessant å lytte til de replikkvekslingene som har pågått gjennom store de­ 76 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1114 ler av dagen mellom Høyre og representanter for regje­ ringspartiene, først og fremst når det gjelder bevilgnin­ gen til Sentral og Øst­Europa. Jeg har inntrykk av at re­ presentanten Siri Frost Sterri har løpt opp og ned fra ta­ lerstolen for å understreke at egentlig ønsker Høyre en betydelig større bevilgning til Øst­Europa, men fordi de har gått inn i dette forliket, har de nå likevel vært nødt til å skjære ned til 55 mill. kr. Nå fikk vi forklaringen i den siste replikken fra Frost Sterri, nemlig at Høyre er blitt lovet uendret aktivitetsnivå til tross for nedskjæringen når det gjelder demokratiprosjekter og miljøtiltak til Sen­ tral­ og Øst­Europa. Det er i og for seg betryggende. Men man skal vel være litt forsiktig med å stå på denne taler­ stolen og love et uendret aktivitetsnivå med denne typen nedskjæringer. Det vil vel være å kaste blår i øynene på folk, ikke minst de organisasjonene som driver et veldig aktivt folk til folk­samarbeid på Øst­Europa til oppbyg­ ging av det sivile samfunn, til demokratibygging. Nå snakkes det om bruk av tilsagnsfullmakter. Jeg må inn­ rømme at jeg falt litt av da jeg forsøkte å høre på forkla­ ringen til utenriksministeren, og det er vel også strengt tatt en tvilsom øvelse som drives her fra utenriksministe­ rens side når han redegjør for denne bruken. Men er det slik at vi i 1999 kan forvente et uendret aktivitetsnivå på tiltakene knyttet til Øst­Europa og Sentral­Europa? Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder bruk av tilsagnsfullmakter, tror jeg ikke det er en så vel­ dig merkelig eksersis jeg foretar der, annet enn at jeg for­ klarer hvordan vi kan tenke oss å omdisponere disse slik at de faktisk kan komme til utbetaling i 1999. Det har jeg fått opplyst er helt i sin orden. Når det gjelder opprettholdelsen av aktivitetsnivået, er det ikke bare representanten Frost Sterri som har fått et svar fra oss, det har for så vidt hele Stortingets utenriks­ komite fått. Det er undertegnet av utviklingsministeren i mitt fravær, og der sies det til slutt: «Når det gjelder 1999 isolert sett er det imidlertid klart prosjektaktiviteten vil bli påvirket negativt av at bevilgningen reduseres til et såpass lavt nivå som nå foreslås. I tillegg til at en rekke prosjektsøknader vil måtte avslås, vil andre prosjekt få redusert sin støtte, alternativt at større deler av støtten først utbetales i år 2000.» Det jeg står og lover, er at vi gjennom tilsagnsfull­ makter skal se på hvordan vi kan få frigjort midler som gjør at vi kan opprettholde det nivået som vi har i 1998. Og det er vel i grunnen ikke så merkelig at Regjeringen har foreslått tilsagnsfullmakter, i lys av den usikkerheten som har vært knyttet til en rekke av disse prosjektene som da ikke har kommet til utbetaling i flere år. Hvis det mot formodning skulle vise seg at vi har greid å få i gang flere prosjekter eller få utbetalingstakten dramatisk økt i forhold til tidligere år, har jeg i et tidligere innlegg sagt at Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget, fordi det da er en ny situasjon som vi trenger å snakke med Stortinget om for å få opprettholdt nivået. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Kirsti Kolle Grøndahl (A): La meg starte med rosen, nemlig for gjeldsplanen og gjeldslettetiltakene, som jeg håper Regjeringen klarer å få med seg andre og mange nok med på slik at dette blir en realitet, og slik at det får en effekt for de fattige landene. Videre vil jeg også gratu­ lere bistandsministeren med det innlegget hun holdt i FN i går om menneskerettigheter og for den rapporten hun har utarbeidet om de spørsmålene. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er bred enighet om bistandspolitikken. Ingenting av det vi disku­ terer i dag, tar i grunnen bort det hovedbudskapet at det ikke er noen store og dyptgående uenigheter om norsk bistandspolitikk. Likevel vil jeg kanskje nettopp derfor advare bistandsministeren litt når det gjelder noe av hen­ nes profilering på bistandspolitikken. I en artikkel i «Bistandsaktuelt» nr. 1 står det: «Vi har dreid kursen. Bistandsbudsjett med tydelig sentrumsprofil, mener Frafjord Johnson.» Og videre: «Dette er et bistandsbudsjett preget av sentrumpartie­ nes prioriteringer i bistandspolitikken. Særlig er det en markant vridning av budsjettet i retning av en fattigdoms­ orientering. Jeg er nokså sikker på at dette budsjettet ikke kunne vært fremlagt av en Ap­regjering, sier hun.» Hvis man går inn i dette budsjettet, hva er det som ikke kunne vært lagt fram av en arbeiderpartiregjering? Jo, det mest markerte og største avvik fra et bistandsbud­ sjett fra Arbeiderpartiet er trolig at man føyer inn 375 mill. kr til opphold for flyktninger i Norge og senere gjennom et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet utvi­ der det til 433 mill., og at bistandsbudsjettet skal dekke 100 pst. av flyktningenes opphold første år i Norge. Dessuten -- hvis man ser bort fra bistandsbudsjettet -- re­ gistrerer vi den dramatiske reduksjonen av Øst­Europa­ bevilgningen. Så jeg tror ikke at man skal snakke så fryk­ telig mye om denne sentrumsprofilen. Statsråden må ikke tro at det går an å drive en spesiell sentrumsbistandspolitikk, for også hun er nødt til å følge det som er Stortingets flertalls bistandspolitikk, og den er sist nedfelt i innstillingen til den meldingen som vi drøf­ tet våren 1996 her i huset, og dessuten i reaksjoner på den siste bistandsredegjørelsen hun gav her i Stortinget. Og den politikken legger vekt på helse og utdanning, den legger vekt på at vi skal bistå utviklingslandene med et nærings­ og arbeidsplassgrunnlag, den legger vekt på kvinner og miljø. Dette er det bred enighet om i Stortin­ get, og jeg tror at bistandsministeren kanskje skulle be­ gynne å snakke om det istedenfor å markere dette som en spesiell sentrumsprofil. Til tross for denne brede enigheten må jeg allikevel innrømme at årets bistandsbudsjett har gjort meg indig­ nert, ikke indignert når det gjelder de store trekkene i og for seg, men indignert fordi årets budsjett i hvert fall på et par punkter står i så sterk kontrast til det regjeringspar­ tiene tidligere har sagt. Senest i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 1997­98 sa man at man var prinsipielt imot at flykt­ ningopphold i Norge skal finansieres av norsk utvik­ lingshjelp, og man varslet at videre utfasing ville skje i senere budsjett. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1115 Og hva skjedde så i år? Det skjedde en påplussing på denne posten på 150 pst. for å gi inntrykk av at man fort­ satt opprettholdt et bistandsnivå på 0,88 pst. Grunnen til at jeg blir ytterligere indignert er at denne regjeringen har presentert en liberal flyktningpolitikk. Man ønsker å motta flere flyktninger i Norge og være mer liberal enn den forrige på det området. Og hvordan betaler man den liberaliteten? Jo, med midler fra bistandsbudsjettet. Der har man tatt 150 pst. mer i forhold til fjorårets budsjett for å dekke oppholdet i Norge for disse flyktningene. Jeg innrømmer gjerne at jeg blir indignert. Jeg synes dette nærmer seg -- hvis man kan si det -- etisk inkonsistens, og det synes jeg ikke er Regjeringen verdig. Hvis man skulle lære noe av den debatten vi har hatt i dag, ville det være to ting, nemlig at vi heretter fjerner oss fra symbolpolitikken, og at vi heller snakket om rea­ liteter når det gjelder bistand, realitetene i forhold til hvilke områder som har behov for midler, og hvilke som ikke har behov for midler. Da tenker jeg på dette med et bistandsnivå på 0,88 pst., som altså ikke skal være illu­ sjon men en realitet. Jeg tenkte også på vektleggingen av Afrika, hvor man kanskje ikke klarer å bruke midlene. I inneværende års budsjett har man jo redusert bevilgnin­ gene med 135 mill. kr. Allikevel er man veldig opptatt av å holde den Afrika­profilen, mens man reduserer bevilg­ ningene til FN, hvor man vitterlig kunne ha brukt de midlene som er budsjettert, og attpåtil ganske mye mer. Ingvald Godal (H): Regjeringas budsjettforslag for Utanriksdepartementet stadfestar inntrykket av Noreg som eit land som yndar å ause ut store summar i fjerne strok, samstundes som ein yter minimalt i eigne nærom­ råde -- dette i ei lagnadstid for desse nærområda, der mog­ legheitenes vindauge står ope, uvisst for kor lenge. Dette inntrykket vart diverre forsterka gjennom budsjettforli­ ket. Høgre hadde ein heilt annan profil i sitt primære opplegg, og me vil fylgje godt med på dette området i tida som kjem, for å rette opp dette. Når dette no ein gong er som det er, er det svært viktig at me gjer vårt beste på andre måtar for å stabilisere for­ holda i våre nærområde. Nord­Europa har eit stort poten­ sial for stabilitet, men det krev at me kvittar oss med alt som smakar av interessesfærar, bufferstatar og grå soner. Det kan skje ved at ein ikkje berre held døra open til EU og NATO, men ved at dei som så ynskjer det, også får gå gjennom denne døra. Noreg bør bli ein pådrivarnasjon og hjelpar i denne samanhengen. Presidenten i Den nordatlantiske forsamling, senator William V. Roth, har nyleg lagt fram ein rapport om NATO i det 21. århundre, som fekk brei tilslutning i for­ samlinga. Her blir det slått til lyd for «Framdrift ikkje pause i utvidingsprosessen», «Pace don't pause the enlarge­ ment process», og konkret gjort framlegg om at Slovenia bør inviterast til forhandlingar alt på toppmøtet i Wash­ ington i april. På Østersjø­konferansen i Stockholm nyleg foreslo senator Gordon Smith og den tidlegare tryggleikspolitis­ ke rådgjevaren til president Carter, herr Brzezinski, at eit land i sør og eit i nord, Slovenia og Litauen, snart burde inviterast. Det må no vera eit minimumskrav til norsk innsats for våre nærområde at me blir ein aktiv medspe­ lar til desse amerikanske initiativa, gjerne saman med Danmark. I månadsskiftet november­desember kunne det norske folk på nytt lesa i avisene om korrupte PLO­leiarar. Den­ ne gongen galdt det svindel med store beløp mottatt som støtte frå EU. Dagen etter kunne ein lesa om ein utanriks­ minister som såre fornøgd fortalde at Noreg fekk behalde sin posisjon som leiar i gjevarlandsgruppa, og at Noreg hadde forplikta seg til å yte nye 1,3 milliardar kr i bistand til palestinarane. Dette går ikkje. For det fyrste må me no få stadfesta at norske midlar ikkje blir misbrukte, slik Høg­ re gjer framlegg om i innstillinga. Men det er ikkje nok. Alle regime må ha noko å syne fram eller -- kanskje rettare -- noko å gjeva folket. Utan hjelp er det då nød­ vendig med eit visst ansvar i forvaltinga av eigne midlar. Med hjelp kan det mykje lettare svindlast med eigne res­ sursar, med hjelpa kan dei få tak i det dei må ha for å tek­ kast folket. I Afrika har me sett mange eksempel på at hemnings­ laus korrupsjon og vanstyre fylgjer i kjølvatnet til inter­ nasjonal hjelp. Hjelp er i slike tilfelle ei gigantisk bjørne­ teneste, ja som å presse narkotika på frisk ungdom. Der­ som ikkje PLO omgåande tek eit ærleg oppgjer med og utraderer alt som smakar av korrupsjon i eigne rekkjer, vil det vera heilt uansvarleg å halde fram med å gjeva dei milde gåver, dette sjølv om dei norske gåvene i seg sjølve ikkje blir misbrukte. I dagens debatt har det vore ein del snakk om prosent og kor stor prosenten skal vera, kven som går inn for den høgste prosenten osv. Me har vore inne på det før, men på tampen av debatten må eg seia at eg synest det er vel­ dig rart at denne debatten om bistandsmidlane, med no­ kre få unntak, avgrensar seg til denne prosenten. I Ver­ densbanken diskuterer dei kvaliteten på det me gjer og resultatet av vår innsats, her gjer me det ikkje. Eg synest det er overflatisk, og det er uansvarleg overfor skattebe­ talarane som stiller så store midlar til disposisjon. Eg sy­ nest òg det er uansvarleg overfor mottakarane at me er så lite interesserte i resultatet av det me driv med. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er resultate­ ne som teller, har flere sagt i debatten i dag, og det er jeg helt enig i. Utviklingshjelp nytter nemlig. Dette er det sentrale budskapet i Verdensbankens rapport «Assessing Aid», som ble publisert i forrige måned. Hvert år bidrar den internasjonale utviklingshjelpen til å løfte 30 millio­ ner mennesker ut av fattigdom, forteller rapporten -- enkeltmennesker som får mulighet til rent vann, utdan­ ning, bedre helsevesen og et lengre, sikrere og rikere liv. Dette er gode nyheter, men mange flere kunne nås ved bedre internasjonal samordning og arbeidsdeling. Regje­ ringen intensiverer derfor sitt arbeid for at giverlandene og internasjonale organisasjoner koordinerer bistanden bedre, i nært samarbeid med mottakerlandene. Hva er så skussmålet Verdensbanken gir norsk utvik­ lingshjelp? Med utgangspunkt i analysen i rapporten har vi bedt Verdensbanken vurdere effekten av den norske 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1116 bilaterale bistanden. Vi har nettopp fått resultatet, og skussmålet er meget godt. Norsk utviklingshjelp er inn­ rettet slik at den yter vesentlig bidrag til å redusere fattig­ dommen i våre viktigste samarbeidsland. Bistanden gis stort sett til land som arbeider for å bedre sitt styresett, noe Verdensbanken ser på som en viktig forutsetning for å møte fattigdomsproblemene. Landfordelingen av den norske bistanden ligger nær opp til det som ville være den ideelle globale fordeling for å redusere fattigdom­ men i verden på den mest effektive måten, sier Verdens­ banken. Stikk i strid med hva man kunne få inntrykk av i enkelte medier, sier Verdensbanken at Norge allerede implementerer den strategi en anbefaler andre giverland. Det er likevel ingen grunn til å hvile på sine laurbær. Utfordringene står i kø. Mye kan gjøres bedre. I de av våre samarbeidsland hvor resultatene ikke har stått i for­ hold til forventningene, justeres innsatsen. Men å kutte i bistanden vil være en kortslutning. Det sier også Verdens­ banken eksplisitt. Løsningen ligger ofte i en annen inn­ retning på bistanden til landene. Innsatsen må rettes mot institusjonsutvikling, ansvarlig forvaltning, mindre kor­ rupsjon og tiltak som bidrar til demokratisk utvikling og større respekt for menneskerettighetene. Dette gjennom­ fører vi. Det er nettopp i land som vektlegger godt styre­ sett og en god utviklingsrettet politikk, at bistanden har størst effekt. Fattigdomsbekjempelse står i sentrum for Regjerin­ gens utviklingspolitikk. Det fungerer også konfliktfore­ byggende, slik representanten Solheim har fokusert på i sitt innlegg. Dette gjenspeiler seg i profilen på bistands­ budsjettet for 1999. Fattigdomsrettingen og profilen for­ sterkes, selv om rammene for bistanden ikke økes. Kra­ vet om at bistanden skal bidra til å redusere fattigdom legges til grunn for valg av samarbeidsland, sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden. Utviklingshjelpen til de minst utviklede landene økes. I tråd med Stortin­ gets ønske trappes overføringene til Afrika opp. Regje­ ringen legger opp til at minst 50 pst. av den bilaterale bi­ standen skal gå til landene sør for Sahara. Så satser vi tungt på utdanning og helse, slik Stortin­ get også har bedt om. Dette er fattigdomsrettet bistand på sitt aller beste. Målet om 10 pst. til utdanning og bistand innen år 2000 kan vi være i ferd med å nå allerede i år. I 1999 trapper vi videre opp mot et mål om 15 pst. Stortin­ gets mål om at helse må utgjøre 10 pst. av bistanden innen år 2000 følges også opp i dette budsjettet. De frivillige organisasjonene retter størstedelen av sin innsats nettopp mot slike sektorer. Organisasjonene er sentrale partnere i kampen mot fattigdom. Jeg er derfor glad for tilslutningen til økt bevilgning til de frivillige or­ ganisasjonene i denne innstillingen. Regjeringens arbeid med utarbeidelsen av en strategi for støtte til næringsutvikling i sør har vakt oppmerksom­ het. Flere internasjonale organisasjoner har uttrykt aner­ kjennelse for arbeidet. Også andre giverland har vist po­ sitiv interesse. I Norge har det imidlertid vært reist kri­ tikk fra enkelte hold i næringslivet om at vi ikke har hatt en bred nok dialog. La meg derfor understreke at vi har hatt meget omfattende drøftinger i løpet av det snaue året arbeidet har pågått, særlig med næringslivet og dets orga­ nisasjoner, men også med fagbevegelsen og de frivillige organisasjonene. Det vil vi fortsette med fram mot fer­ digstillelsen av strategien. Norsk næringsliv har hatt og vil fortsatt ha en viktig rolle i utviklingssamarbeidet både som partner og som fagressurs. Dette må imidlertid skje på utviklingsland­ enes premisser. Bare slik kan vi sikre måloppnåelse -- el­ ler utviklingseffekt, som komiteflertallet peker på -- og jeg vil tilføye langsiktig bærekraft. I komiteens innstil­ ling synes det derfor ikke å være uenighet på dette punkt. Strategien skal sikre at næringslivssatsingen er en del av utviklingslandenes egne planer. Strategien vil derfor legge opp til en redusert bruk av bundne ordninger. Sam­ tidig skal det satses mer på investeringer for å skape virk­ somhet og arbeidsplasser i utviklingslandene. Dette har Stortinget drøftet ved flere anledninger, og det har vært bred tilslutning til en slik omlegging. Reduksjon vil skje i tråd med internasjonale avtaler. I OECD har arbeidet for en avbinding av all bistand til de minst utviklede landene kommet langt, og arbeidet fortsetter. Resultatet vil etter alt å dømme være at en stør­ re del av OECD­landenes bistand legges ut på anbud in­ ternasjonalt. Dette innebærer også en mulighet for norsk næringsliv som de kan dra nytte av, ved å vinne kontrak­ ter gjennom internasjonale anbudskonkurranser. Samtidig vil behovet for å vise fleksibilitet i enkelte tilfeller i Norge bli ivaretatt. Ser en på merknadene fra komiteens flertall og sentrumspartiene, ser det også ut til at en stort sett er enig i substans. Dette bekreftet også representanten Blanken­ borg i en replikk tidligere i dag. I det videre arbeidet med strategien for næringsutvikling og vårt engasjement for avbinding av bistand i OECD vil Regjeringen dessuten selvsagt bygge videre på Stortingets innstilling i forbin­ delse med behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1995­96, noe jeg forutsetter at alle partier er enige om. At 30 millioner mennesker løftes ut av fattigdom hvert år, er bra. Men dersom de rike landene la økt vekt på fattigdomsbekjempelse, bedre koordinering og samti­ dig økte bistanden, kunne mye bedre resultater oppnås. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være en ledende kraft for en slagkraftig og helhetlig utviklingspolitikk. Internasjonale tilbakemeldinger og gjeldsplanen viser at vi er på rett vei. Uten en opptrapping av bistanden kan vi imidlertid ikke virkeliggjøre denne ambisjonen fullt ut. Derfor var det ikke med lett hjerte Regjeringen fant å måtte utsette den varslede opptrappingsplanen for utvik­ lingshjelpen og redusere ambisjonsnivået i forhold til disponeringen av flyktningutgiftene. Men la det være sagt: 1 prosent­målet står fast. Vi har varslet i proposisjo­ nen at vi neste år vil komme tilbake til Stortinget med et opplegg for hvordan dette kan nås. Det er også bakgrun­ nen for at det ikke er tilslutning til Erik Solheim og SVs forslag i innstillingen. Vi har sagt at vi kommer med et opplegg, og det har vi tenkt å gjøre. I en så tøff innstrammingsprosess som vi nå har vært igjennom, er jeg imidlertid tilfreds med at vi i statsbud­ sjettet for neste år har opprettholdt bistandens andel av BNI på 0,88 pst. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1117 Det viktigste og mest omfattende tiltaket for utvik­ lingslandene i dette budsjettet er imidlertid gjeldsplanen. Jeg er glad for at det nå ser ut til at Regjeringen får Stor­ tingets tilslutning til hele gjeldsplanen. Med gjeldsplanen har Regjeringen innført et nytt prinsipp: Norsk gjeldslet­ te belaster ikke lenger bistandsbudsjettet. Dette frigjør betydelige midler til direkte utviklingsrettede tiltak. Gjeldsplanen plasserer oss i førersetet internasjonalt på dette området, og jeg kan også melde fra møter jeg har hatt med Verdensbanken og IMF i Washington for to da­ ger siden, og med andre giverland tidligere, at det er be­ vegelse, det skjer mye på gjeldsområdet. Med planen iverksatt kan vi være viktige pådrivere for at de fattigste landene får nettopp en ny start ved årtusenskiftet. Ser man gjeldsplanen i sammenheng med hele budsjettet, fø­ ler jeg at vi har lagt fram et opplegg som vi kan være til­ freds med. I en tid hvor naturkatastrofer rammer hardt, hvor grunnleggende menneskerettigheter brytes, og hvor store folkegrupper utsettes for umenneskelige prøvelser i krig og konflikter, er det vår plikt som medmennesker å gjøre hva vi kan for å hjelpe -- og her vil jeg skyte inn noen ord om Kongo, som det ble spurt om: Det viktigste er å få til fred i regionen. Norge bør sammen med andre land søke å bidra til en fredsprosess som gir resultater, og vi har også forsøkt -- i kontakt med en rekke land å bidra til det -- noe utenriksministeren var inne på. I den grad tiltak på bistandssiden kan bidra positivt i en slik prosess til å be­ vege land til fred, vurderer vi det, og det ser vi også på nå, sammen med andre giverland. Jeg vil her vise til CG­ møtet i Kampala -- giverlandsmøtet -- der Norge gav ut­ trykk for klar og sterk bekymring, og der også EU uttalte at en fant det stadig mer vanskelig å opprettholde bistan­ den til land som er involvert i en militær konflikt. Her er det altså en tett kontakt med andre giverland, men vi er nødt til å velge virkemidler som bidrar til fred, ikke vir­ kemidler som ikke virker konstruktivt. Det er den proses­ sen vi er inne i. Regjeringen vil forsterke innsatsen for menneskeret­ tighetene, demokratibygging, fred og forsoning -- og det er verdt å understreke dagen etter 50­årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring. Regjeringen vil foreta nye grep for å bedre effekten av den samlede innsatsen på disse områdene. I en egen humanitær redegjørelse for Stortinget på nyåret vil jeg presentere nærmere strategier og tiltak for den norske humanitære bistanden -- her vil også den politiske dimensjonen få vekt, som har vært et­ terlyst tidligere i dag. En handlingsplan for menneskeret­ tigheter vil bli lagt fram senere på året. Det dreier seg om enkeltmennesker og deres valgmuligheter, det dreier seg om deres menneskeverd. Dette er den røde tråden i tilta­ kene i dette budsjettet -- og i hele vår utviklings­ og men­ neskerettighetspolitikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kirsti Kolle Grøndahl (A): Også statsråden viste til den tøffe innstrammingsprosessen man har vært inne i, som begrunnelsen for at man ikke kunne trappe opp bi­ standsbudsjettene. La oss si at det aksepterer vi, det er greit. Men da er spørsmålet: Kunne ikke Regjeringen al­ likevel fulgt opp det prinsippet som er nedfelt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 i fjor, nemlig at flyktningers opphold i Norge ikke skal dekkes over bistandsbudsjettet, og vars­ let at dette ville bli faset ut i senere budsjetter? Kunne man ikke fulgt opp det? Hvorfor i all verden har man i stedet føyd til nesten 150 pst. mer til dekning av slike flyktningutgifter i Norge? Mitt neste spørsmål er i hoved­ sak: Kunne man ikke heller ærlig innrømme at innstram­ mingsprosessen har ført til at man ikke kunne oppretthol­ de bistanden til folk i den tredje verden? Eller er det slik at man er kommet til en annen mening nå, at det at man har en mer liberal flyktningpolitikk i Norge, er like god bistand som noe annet, og at det heretter er slik at jo flere flyktninger man tar inn i Norge, jo mer kan man ta av bistandsbudsjettet for å dekke utgiftene? Jeg syns at det Regjeringen nå gjør, er etisk inkonsi­ stent. Jeg hadde langt foretrukket at man hadde innrøm­ met at innstrammingen har ført til at bistandsnivået måtte reduseres til 0,88 pst. av BNI. Da kunne man holdt på de prinsipper som man tidligere har hevet så høyt , at flykt­ ningpolitikken er noe annet enn bistandspolitikken. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er interes­ sant å høre i denne debatten at representanter for Arbei­ derpartiet er de som er sterkest i ordbruken når det gjel­ der prinsippet om ikke å finansiere flyktningers oppholds­ utgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Det er interes­ sant fordi det nettopp var representanter for dette partiet som forsvarte dette varmest i forrige stortingsperiode, og sa at all bistand som er godkjent i OECD/DAC, er bi­ stand som vi kan godkjenne i Norge. En var ikke opptatt av prinsippet i det hele tatt. Men nettopp fordi vi, fra sen­ trumspartienes side, har vært det, sa jeg i mitt innlegg at dette ikke er noe vi har gjort med lett hjerte. Derfor vil jeg også si at når vi skal følge opp prinsippet -- det har vi presisert også i budsjettproposisjonen -- og prinsippet om å fase ut utgifter til flyktningers opphold i Norge, står fast, innebærer det faktisk at vi skal utfase over tid. Det betyr at vi, da vi la fram proposisjonen forrige gang, la opp til at vi over tid skulle fase ut, og så fylle opp det re­ sterende «rom» med bistand. Skulle man foretatt en rask operasjon, slik Kolle Grøndahl ville foretrekke, og kuttet bistanden fra det ni­ vået den er på -- for å være ærlig, burde vi faktisk også ha regnet inn det gjeldsplanen innebærer, fordi gjeldslette også er ODA­godkjent bistand etter OECDs kriterier. Da ville en fått et riktig bilde av den totale norske ODA­god­ kjente innsatsen. Vi har valgt ikke å gjøre det, også i lys av andre debatter vi har hatt på dette området tidligere i Stortinget. Vi mener altså at hvis en skal gi et riktig og sant bilde av norsk bistand, måtte en også ha regnet inn det gjeldsletten innebærer. Når vi ikke har gjort det, ville det gi et galt bilde dersom man kun skulle kutte bistan­ den i forhold til prinsippet om ODA­godkjenning for flyktninger. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1118 Siri Frost Sterri (H): Som jeg har gitt uttrykk for i debatten, er Høyre bekymret for hva konsekvensen av reduksjonen i næringslivsordningene blir. Vi er ikke nødvendigvis uenige i retningen, men vi er uenige i tem­ poet. Vi mener at effekten av en avbinding av bistands­ midler kunne vært bedre utredet. Jeg vil stille statsråden to spørsmål. Mener hun det er en sammenheng mellom næringslivets erfaring fra mar­ keder i sør og deres vilje til å investere i sør? Og: Vil hun vurdere å bruke midler fra landprogrammene i en samlet næringslivsstrategi? Jeg har lyst til å gi statsråden et godt råd med på vei­ en. Det er ingen tvil om at den private sektor -- slik også Marit Nybakk understreket i et innlegg tidligere i dag -- er grunnleggende for å sikre velferd og vekst i u­landene. Jeg vil derfor anbefale Regjeringen å bruke den kompe­ tansen som over år er bygd opp i norsk næringsliv, til ut­ viklingslandenes beste. Det er klokt, etter Høyres syn, å spille på lag med næringslivet, som på mange måter be­ sitter mye kunnskap og kompetanse om betingelser for utvikling. Jeg imøteser statsrådens svar. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er glad for at representanten Siri Frost Sterri understreker at de er eni­ ge i retningen i det vi ønsker å få til på næringslivssiden, og at uenigheten begrenser seg til tempoet. Og det kan man selvfølgelig alltid diskutere. Det som jeg vil svare på de to spørsmålene som ble stilt av representanten Frost Sterri om erfaringer fra mar­ keder i sør og om det medfører vilje til investeringer, er: Det er klart at det i mange tilfeller er en sammenheng. Det som vi har sett, og som er hovedårsaken til at vi ar­ beider med denne strategien, er at man i altfor liten grad har fått som resultat arbeidsplasser, virksomhet og verdi­ skaping av blandede kreditter og eksportstøtteordninger fra norsk side. Det man har sett, er at man har fått varer og leveranser til land i sør -- veldig ofte ikke til de fattige landene heller -- men man har i veldig liten grad sett eta­ bleringer som resultat av det. Det har vært et dilemma, og det var også bakgrunnen for at et nesten samlet stor­ ting var opptatt av å se på hvordan vi kan styrke investe­ ringene og bidra til langsiktige investeringer og arbeids­ plasser i sør. Det er hensikten med og bakgrunnen for strategien. Det ligger ganske mange incentiver i det opp­ legget vi nå skisserer, og som vi skal ferdigstille litt sene­ re, og det ligger der en god del incentiver i forhold til norske bedrifter, norsk næringsliv, i den sammenhengen. Det ligger allerede inne i budsjettproposisjonen fra Regjeringen at landprogrammidler skal brukes i nærings­ utviklingsstrategien. Det har vi sagt eksplisitt. Vi har også sagt at 20 millioner skal brukes til et pilotopplegg i tre land i Afrika. Det er faktisk en del av opplegget, og når man ser på næringslivssatsingen samlet, skal man ikke bare se på budsjettmidlene under dette kapitlet, men også se på det vi ønsker å gjøre gjennom landprogram­ mene. Næringslivet skal definitivt være en partner. Vi har sagt det ekplisitt, jeg understreker det gjerne igjen, men det skal altså skje på utviklingslandenes premisser. Slik skal vi samarbeide, og jeg tror dette kommer til å bli en bra strategi når den fremlegges på nyåret. Kirsti Kolle Grøndahl (A): Jeg tror statsrådens svar på min forrige replikk nettopp burde være det svaret som åpner for at vi heretter dropper denne symbolpolitikken, symboler som vi hever høyt over alt annet og gjør til noe hellig. Det er helt riktig som Frafjord Johnson sier: Ar­ beiderpartiet har aldri sett på dette som noe prinsipp. Men regjeringspartiene har hatt som prinsipp at dekning av flyktninger i Norge , nedbetaling av visse typer gjeld og en rekke andre ting som skulle regnes som bistand. Og dette har blitt en slags kamp mot vindmøllene, isteden for en diskusjon av realitetene når det gjelder den bistanden man gir. Så kanskje vi etter denne øvelsen og etter at denne re­ gjeringens levetid er over, kunne slippe disse håpløse prinsipp­ og symboldebattene og isteden komme til reali­ tetene. Det som kanskje var spesielt avslørende denne høsten, var at da regjeringspartiene inngikk et forlik, re­ duserte de bistandsbudsjettet til den tredje verden -- den delen som virkelig går til den tredje verden -- med 75 mill. kr. Men for at det ikke skulle synes på bistands­ nivået, måtte de altså legge inn ytterligere 58 mill. kr til dekning av flyktningers opphold i Norge for å opprett­ holde nivået på 0,88 pst. Hele denne øvelsen er så gjen­ nomsiktig, så avslørende og så lite konsistent at jeg syns at man burde ha spart både seg selv og oss for den. Jeg håper, som sagt, at man ved senere budsjetter -- uansett hvem som sitter i ledelsen i departementet -- skal kunne snakke om realitetene i bistandspolitikken og ikke om alle disse symbolene. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Hvis det kun er symboler man har diskutert i dag, må jeg jo sette spørs­ målstegn ved den diskusjonen som har foregått gjennom en rekke innlegg og replikker, hvor det har vært et bety­ delig engasjement. Og hvis man da ikke oppfatter at det har vært realiteter man har diskutert, kan man sette spørs­ målstegn ved hele den debatten som har foregått i dag, hvor flyktningposteringen har vært en sentral del. Bakgrunnen for at vi har ment at utgiftene burde fases ut, har etter vår mening ikke vært et rent prinsipprytteri. Det har ikke vært noe ønske om å plage verken regjerin­ ger eller andre. Men det er en realitet at brukes det midler til mottak for flyktninger i Norge, har det en effekt i for­ hold til midler som man alternativt kunne brukt andre steder. Det har vært bakgrunnen for det synet sentrums­ partiene har hatt tidligere. Som jeg har sagt, har ikke vi fra Regjeringens side noe ønske om heretter å postere 100 pst. på bistandsbudsjettet, dersom det var noe slikt som lå i representanten Kolle Grøndahls replikk. Så vil jeg understreke at det ikke er 75 mill. kr som i siste omgang måtte «tas» fra bistandsbudsjettet. Det var et samlet UD­kutt, hvorav 53 mill. kr, hvis jeg ikke hus­ ker helt feil, var den andel som ble finansiert fra den de­ len av budsjettet som jeg har ansvaret for. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1119 Erik Solheim (SV): En av mine venner gjør noe som jeg vet er galt. Jeg kritiserer ham. Neste år gjør jeg akku­ rat det samme selv, dvs. jeg gjør dobbelt så mye av det samme, men jeg legger til: Jeg gjør det ikke med lett hjerte. Fullt så enkelt er det altså ikke. Det er ikke bare å gjøre det man før kritiserte, og så legge til at man ikke gjør det med lett hjerte, og så er liksom problemene borte! Vi føres inn i så mange unødige og merkelige debat­ ter. Så får vi høre at 1 pst.­målet står fast -- ja vel. Steensnæs sa tidligere at det var et mål for fireårsperio­ den. Man unnlot da å ta første skritt det første året. Men det må bety at man skal ta 1/3 av skrittet hvert av de tre resterende år, går jeg ut fra, siden målet fortsatt står fast. Jeg kan da sikkert få en bekreftelse fra bistandsministe­ ren på at Regjeringen neste gang vil legge opp til å ta 1/3 av skrittet mot 1 pst. i det årets budsjett. Jeg er enig med Kirsti Kolle Grøndahl på et vesentlig punkt. Det er klart at flyktninghjelp i Norge ikke har noe på bistandsbudsjettet å gjøre. Det bør holdes utenom. Men vi kan ikke la oss styre av alle disse symbolene, la oss styre av prinsipper som at 50 pst. skal gå til Afrika sør for Sahara. Det er viktig og bra med mer til Afrika, men skal det være et styrende prinsipp? 10 -- 15 pst. til utdanning, 10 pst. til helse -- alt dette er aldeles utmerket, men det kan ikke være styrende prinsipper, heller ikke at 1 pst. skal gå til ODA­godkjent utviklingshjelp. Heller ikke det kan være noe styrende prinsipp. Det jeg kritiserer, er at vi skjærer ned på den samlede norske internasjonale innsatsen. Det er det som ikke er akseptabelt. Om en del mer av den gikk til Russland og Øst­Europa framfor til Afrika, ville ikke SV kritisere det. Jeg kan love her og nå -- i og med at SV nå er det eneste reelle opposisjonspartiet i det som har med bistand å gjø­ re -- at vi aldri skal sette inn støtet når det gjelder kritikk av alle disse symbolene, dersom det blir en reell opptrap­ ping av Norges internasjonale hjelp med særlig vekt på konfliktløsning og krisesituasjoner. Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Vi lar oss ikke re­ gjere av styrende prinsipper, som bare krongler det hele til. Målsettinger som vi har satt, som for øvrig Stortinget selv satte under behandlingen av St. meld. nr. 19 for 1995­96 -- det er ikke Regjeringens påfunn -- er virke­ midler for å øke den fattigdomsorienterte innsatsen. Det har vist seg gjennom ganske lang tid at det har vært van­ skelig å få til en sterkere satsing på utdanning, helse, osv. uten at man har satt noen stabbesteiner som man skal nå. Så det er virkemidler og ikke egne mål, selvfølgelig. Det styres altså ikke mer enn at vi mener at det er viktig å nå dem. Og så har vi selvfølgelig en overordnet målsetting om en forsterket fattigdomsorientert innsats. Når det gjelder den diskusjonen som representanten Solheim trekker opp om en politisering av bistanden og konfliktforebygging og fredsarbeid, skal man huske at fattigdomsorientert utviklingsarbeid er noe av det mest konfliktforebyggende som finnes. Selvfølgelig skal vi være aktive i forhold til politiske konflikter, men man skal heller ikke der la seg fullstendig styre, for da kan bi­ standen spres og fragmenteres og havne i alle retninger uten at man vet om den faktisk har en effekt i forhold til de konflikter man ønsker å gjøre noe med. Når det gjelder 1 pst.­målet, har vi sagt i proposisjo­ nen at vi kommer tilbake til opptrappingsplanen og hvor­ dan den skal gjennomføres, i statsbudsjettet for år 2000, altså neste års statsbudsjett. Mer enn det sier jeg selvsagt ikke her i dag. Representanten Solheim vet veldig godt at det gjør man ikke. Jeg mener at vi ikke har hatt en svær symboldebatt bare innen norsk bistand. Man kan sikkert anklage noen av de diskusjonene vi har hatt for å være det, men det er ingen tvil om at dette i flere tilfeller dreier seg om realiteter, og det erkjente også representanten Sol­ heim på ett viktig punkt. Så jeg vil forsvare også den debatten vi har hatt tidligere i denne sal, og den vi kommer til å ha. G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­ dentplassen. Marit Nybakk (A): Det kan virkelig diskuteres om det er realiteter eller symboler når man i et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet skjærer bort 75 mill. kr -- vi har nettopp sjekket tallene -- fra ODA­godkjent bistand, og for å hindre at bistandsprosenten går ned, legger på 58 mill. kr til såkalt ODA­godkjent støtte til flyktninger i Norge, som da overføres fra Kommunaldepartementet. Jeg må si meg enig med Kirsti Kolle Grøndahl i at det hadde vært bedre å si det som det var, at vi må kutte 75 mill. kr, og så får vi komme tilbake til det ved neste korsvei. En helt annen sak er at jeg har reagert ganske sterkt på innretningen på kuttene. Hvis man først skulle kutte i bi­ standen, ville ikke jeg ha kuttet 20 mill. kr til FN­organisa­ sjonene -- bare for å ta det som eksempel. Jeg vil sitere noe som utviklingsministeren sa for to år siden i budsjettdebatten: «Men vi er etter hvert blitt vant til at det ofte kan være langt fra prinsipper til praksis i Arbeiderpartiet.» Det er denne type utsagn jeg syns vi bør få slutt på. Jeg syns prosessen i høst har vist med all mulig tydelig­ het at man skal være litt forsiktig med å gå så bastant ut. Og så til slutt: Representanten Kolle Grøndahl fikk ikke svar på sitt spørsmål om intervjuet med Frafjord Johnson i «Bistandsaktuelt», der hun sier: «Jeg er nokså sikker på at dette budsjettet ikke kun­ ne vært fremlagt av en Ap­regjering». Hva er det både i bistandsbudsjettet som Regjeringen la fram i høst -- først og fremst det -- og i forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som ikke kunne vært lagt fram av en arbeiderpartiregjering? I det forliket som foreligger, går man opp til 100 pst. på ODA­ godkjent bistand til flyktninger i Norge. Jeg vet ikke hva stortingsrepresentant Frafjord Johnson hadde sagt hvis Arbeiderpartiet hadde gjort det. 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1120 Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å fortsette en talldiskusjon. Jeg er nok­ så sikker på at det jeg nevnte, var korrekt, men det tar vi ikke her og nå. Så til spørsmålet fra representanten Nybakk i forhold til Kirsti Kolle Grøndahl, som for øvrig ikke kom med noe spørsmål til meg. Det var i sitt hovedinnlegg hun re­ fererte til «Bistandsaktuelt». Etter min vurdering er den viktigste forskjellen gjeldsplanen -- definitivt -- og det er i første rekke den jeg sikter til. Det er noe vi har etterlyst i ganske lang tid, og hvor det skjedde en forverring under den foregående regjering, bl.a. når det gjaldt bokføring av Paris­klubb­gjeld. All gjeld, også den NORAD­god­ kjente f.eks. i 1996, ble i stortingsproposisjonen fra den foregående regjering tilrådd tatt fra bistandsbudsjettet krone for krone. På det området er det altså ingen tvil om at det har skjedd en betydelig endring. Jeg er også glad for den anerkjennelse jeg har fått nettopp fra Arbeider­ partiets representanter i denne sal i akkurat dette spørs­ målet. Det er i første rekke dette jeg tenker på. Jeg vil nok også anta at noe av økningen på frivillige organisasjoner og kanskje noe av fattigdomsprofilen kunne ha vært an­ nerledes, men i første rekke er det altså gjeldsplanen jeg sikter til. Ellers kunne vi sikkert fortsette i det vide og det brede når det gjelder de spørsmål som Nybakk reiste, men det var det samme som Kirsti Kolle Grøndahl spurte om, og jeg føler i grunnen at jeg har svart også på det spørsmå­ let. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Ludvigsen (H): For Høyre er det en ledetråd at utfordringene som strekker seg over landegrensene, og dem blir det stadig flere av, krever et aktivt og forplikten­ de samarbeid med andre land. Derfor er vi lite glad for den heller passive og til dels EU­fiendtlige holdningen som iallfall deler av Regjeringen legger for dagen. I dag forteller Aftenposten at det er et flertall i Norge som ønsker EU­medlemskap, og det er nok et utslag av en erkjennelse av at vi nå kjenner prisen for utenfor­ skapet på pengepungen. Fagbevegelsen er opptatt av at når elleve EU­land innfører den økonomiske og monetæ­ re union og felles valuta fra nyttår, vil det være en ytterli­ gere utfordring for å sikre lønns­ og arbeidsvilkår som konkurransefaktor på det internasjonale markedet. Man­ gelen på avklaring for kronen og euroen bidrar til en ren­ teutvikling i Norge som er en trussel mot familieøkono­ mien og norske arbeidsplasser. Vi merker på stadig flere områder at Norge står utenfor de mest sentrale beslut­ ningsfora i Europa, og det gjør det vanskeligere å sette norske interesser på dagsordenen. Høyre anbefaler derfor en mer aktiv virksomhet overfor EU og EU­organer. Det var interessant at fredsprisvinneren John Hume i går i sitt Nobelforedrag i Rådhuset trakk fram EU som det viktigste fredsredskapet i etterkrigstidens Europa. Da blir det litt smått at enkelte hjemlige politikere gjør sal­ monella og veterinæravtale til et hovedspørsmål i EU­de­ batten, om enn det er viktig nok, men dog nærmest en pa­ rentes i internasjonalt samkvem. I Høyre er vi av den mening at Regjeringen kunne fo­ kusert mer og hatt klarere prioriteringer i EU­politikken. Det samme kan man hevde om Regjeringens Øst­Euro­ pa­politikk. Høyre har hvert eneste år siden Syse­regjeringen tatt til orde for et sterkere norsk engasjement i arbeidet med å bistå de tidligere kommuniststatene i Europa på veien mot demokrati og markedsøkonomi og å integrere dem i vestlige sikkerhets­ og samarbeidsstrukturer. En svært viktig del av dette arbeidet har vært miljøopprydding i statsstyrt industri og støtte til atomsikkerhetstiltak. Miljøproblemene er enorme, men den sosiale nøden er forferdelig noen kilometer fra norskegrensen. Høyre fremmet i fjor, og vi gjentar det i år, om enn fåfengt, et forslag på 80 mill. kr i en bistandspakke til Murmansk. Den skulle brukes til sykehus, sykehusutstyr, barneinsti­ tusjoner og funksjonshemmede. Pengene skulle etter vårt forslag formidles via frivillige organisasjoner, som hittil har gjort en fantastisk jobb på Kolahalvøya. Dessverre, og overraskende nok, har vi måttet innse at stortingsflertallet ikke vil gi denne håndsrekningen til våre naboer på andre siden av grensa. Forstå det den som kan! Ingen kan iallfall skylde på at de ikke kjenner til nø­ den og håpløsheten de aller svakeste på Kola nå møter hver dag, ennskjønt etter å ha hørt representanten Gunder­ sen, må jeg muligens gjøre et unntak for ham. Den kli­ matiske kulden der borte kunne vært dempet med litt mer hjertevarme her i Stortinget i dag. Høyre beklager at vi til slutt ble stående alene i for­ handlingene om årets budsjett når det gjelder bevilgnin­ gene til Sentral­ og Øst­Europa. Regjeringens budsjettforslag for 1999 var en stor skuffelse for oss. Så når representanten Hove så ivrig et­ terlyser ros, kan han i hvert fall ikke få det på dette punk­ tet fra Høyre. I vårt alternative budsjett for 1999 la vi inn totalt 200 mill. kr mer til disse formålene i tillegg til til­ sagnsrammen. Vår utenrikspolitiske profil har over år blitt fulgt opp av klare bevilgningsmessige prioriteringer av prosjekter og tiltak i våre nærområder -- det være seg støtte til miljø­ tiltak ved Nikelverket på Kola, som Syse­regjeringen be­ vilget 300 mill. kr til, atomsikkerhetstiltak på Kola, støtte til næringsliv som ønsker å eksportere eller investere i våre nærområder, eller en rekke små og store prosjekter med sikte på å bidra til demokratiserings­ og omstillings­ prosessene i disse landene. Vi har hvert år gått foran og forsøkt å øke bevilgningen til denne type tiltak. Som representanten Frost Sterri sa i et innlegg tidlige­ re i dag, godtok Høyre svært motvillig kuttene i de siste budsjettrundene, og vi gjorde det under henvisning til at Regjeringen forsikrer at bevilgninger og tilsagnsramme til sammen skal gi grunnlag for å holde uendret aktivi­ tetsnivå i 1999, også hva angår videreføring av arbeidet med atomsikkerhetstiltak på Kola. Jeg understreker dette sentrale poenget, som har vært oppe i flere runder i de­ batten i dag. Etter debatten og utenriksministerens presi­ sering er Høyre innstilt på at tilleggsbevilgning kan være 11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. Utenriksdep. 2) Svalbardbudsjettet 1999 1998 1121 aktuelt. Vi ber Regjeringen løpende vurdere behovene og se på de søknadene som kommer inn, og -- som utenriks­ ministeren sa i replikkvekslingen -- om nødvendig kom­ me tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgnin­ ger på disse områdene, enten det gjelder Sentral­ eller Øst­Europa, Nordvest­Russland inkludert, og atomsik­ kerhetstiltak inkludert, ikke minst. Elsa Skarbøvik (KrF): I disse dager feirer vi at Men­ neskerettighetserklæringen er 50 år. Retten til utvikling har først i den senere tid blitt proklamert som en menneske­ rettighet. Norge har stått fremst i globalt bistandsarbeid, og dette må fortsette. Målet om å nå 1 pst. av BNP står fast. Regjeringen vil komme med en plan for hvordan dette skal nås, og det er tydeligvis flere enn jeg som ser fram til nettopp dette. Til tross for at vi har for oss et statsbudsjett med innstramminger, er det viktig at nett­ opp de svakeste blir skjermet. Bistandsbudsjettet opprettholdes på 0,88 pst. av BNI og har en nominell økning på 121 mill. kr. Og fordi bud­ sjettet har en økning i bevilgningen til Afrika, med økt satsing på sosial sektor, helse og utdanning, får verdens fattige mer ut av dette budsjettet. Dette bør budsjettets kritikere merke seg, det er tross alt hjelpen til de fattigste som er viktigst. Bistand er et viktig virkemiddel i nord­sør­utfordrin­ gene. Men bistand vil aldri være den langsiktige løsnin­ gen. Å gå løs på de mekanismer som er med på å holde land nede i fattigdom, er viktigere. Kristelig Folkeparti ser på gjeldslettetiltak i denne sammenhengen som ett av de aller viktigste virkemidlene. Det er derfor svært glede­ lig at Regjeringen nå har lagt fram en plan med gjeldslet­ tetiltak -- Gjeldsplan mot år 2000. Og fordi dette er det nye i budsjettsammenhengen i år, vil jeg konsentrere meg nettopp om denne planen. Et lands gjeldsbyrde blir bestemt av gjelden landet har til utlandet sett i forhold til landets eksportinntekter. I dag er det land som årlig er forpliktet til å betale langt mer i renter og avdrag til utlandet enn deres årlige eks­ portinntekter utgjør. Mange land klarer ikke å betale gjelden sin uten enorme menneskelige og sosiale kost­ nader som følge av nedskjæringen, og ofte bruker de mange ganger mer penger på gjeldsbetjening enn på helse, skole og sosiale formål. Slike land befinner seg i gjeldskrise. Mange organisasjoner, grupper og enkeltpersoner har gjennom mange år engasjert seg og tatt initiativ når det gjelder nettopp gjeldskrise. Aksjon Slett u­landsgjelda og Jubilee 2000 har vært og er fortsatt viktige aktører. I 1996 etablerte Verdensbanken og IMF det såkalte HIPC­initiativet, som tar sikte på å redusere gjelden til de fattigste landene ned til et nivå som landet kan leve med. Gjeldsplan mot år 2000 er svært oversiktlig og knytter an til dette initiativet. For det første er gjeldsplanen landspesifikk. Det betyr at hvert enkelt land behandles individuelt for å finne fram til de tiltak som er best i forhold til det enkelte lands situasjon. Gjeldsplanen innebærer en systematisk gjen­ nomgang av alle internasjonale gjeldslettemekanismer og hvordan disse kan anvendes av Norge overfor det en­ kelte lands situasjon. For det andre har gjeldsplanen en multilateral dimen­ sjon. Mange av utfordringene må finne sin løsning nett­ opp gjennom internasjonalt samarbeid. Helt løsrevne løs­ ninger vil bare få minimale virkninger for det land det gjelder. Jeg er glad for at Norge vil engasjere seg enda sterkere i forbedring av de internasjonale gjeldsletteme­ kanismene. For det tredje har gjeldsplanen en bilateral dimensjon. En ser på Norges rolle som kreditor og våre muligheter til addisjonell gjeldsettergivelse på toppen av multilate­ rale gjeldsletteavtaler. Og her ligger det virkelig nye! Aldri tidligere har Norge gått inn i unilateral gjeldsetter­ givelse, slik det nå foreslås, på toppen av en HIPC­avtale. For Kristelig Folkeparti er det viktig å gå over fra ord til handling i vår kamp for norske gjeldslettetiltak. Pla­ nen er også bemerkelsesverdig i internasjonal sammen­ heng. Ingen land før oss, så vidt jeg vet, har vedtatt til­ svarende planer. Under den kristendemokratiske interna­ sjonale kongress i Madrid i november i år ble det enstem­ mig vedtatt et dokument med støtte til at det i arbeid med gjeldslette må tas i bruk både den multilaterale og bilate­ rale dimensjon. Politikere fra mer enn 100 land sluttet seg til oppfordringen om å følge opp dette i sine respekti­ ve hjemland. All norsk gjeldsettergivelse under gjeldsplanen fore­ slås gjennomført uten å belaste bistandsbudsjettet eller andre deler av statsbudsjettet med nye bevilgninger. Der­ med frigjøres midler i sør for å kunne investeres i landets egen sosiale og økonomiske utvikling, midler som det i dag må bruke til renter og avdrag. Slik sett er gjeldslette­ tiltak en av de beste konkretiseringene av hjelp til selv­ hjelp. Enkeltmennesker og nasjoner i sør får muligheten til å ta tak i sin egen livssituasjon og bygge opp sin egen framtid. Og det er vel det vi vil, nemlig å dele ressursene og godene med alle våre medmennesker. Kirsti Kolle Grøndahl (A): Vi diskuterer også Sval­ bardbudsjettet i dag. Som saksordfører for Svalbardbud­ sjettet skal jeg bare knytte noen ganske få ord til det, og faktisk ikke engang til det Svalbardbudsjettet som uten­ rikskomiteen har til behandling, men heller til noe av det som skjedde ved behandlingen av næringskomiteens budsjett her om dagen. Som vi alle er kjent med, venter vi med lengsel og spenning og etter hvert stor utålmodighet på den meldin­ gen som justisministeren skal legge fram om Svalbard­ politikken. Den har vært varslet av ulike regjeringer, og nå håper vi den snart kommer. Jeg tror at spesielt når det gjelder styringsmodellen på Svalbard, er saken mer enn moden for å komme til diskusjon i Stortinget. Vi ser fram til å få et grunnlag for de eventuelle forandringer som skal skje med styringen i mer kommunal retning i Long­ yearbyen. Med det som utgangspunkt må jeg si at det kanskje var litt kjedelig det som skjedde i forliket, fordi man der nesten forskutterte noe av den diskusjonen som egentlig hører hjemme i diskusjonen om mer kommunalt profilert 11. des. -- Samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonv. av 1. feb. 1995 om beskyttelse av nasj. minoriteter 1998 1122 styringsmodell på Svalbard. Svalbard Samfunnsdrift er det som i dagens system mest ligner en kommunestruk­ tur. Svalbard Samfunnsdrift har et budsjett som til en viss grad kan sammenlignes med et kommunebudsjett. I det forliket som ble inngått, skjedde det en reduksjon på 8 pst. i dette budsjettet. Det er muligens ikke noen stor dramatikk knyttet til det, men det er helt opplagt at det vil få ganske store konsekvenser inn i den lille øko­ nomien som finnes på Svalbard og det lille samfunnet der. Det hadde vært en fordel om vi hadde hatt struktur­ diskusjonen før vi foretok reduksjonen, reelt sett. Dette er egentlig bare et uttrykk for at det nå haster mer enn før med å få meldingen fra justisministeren, slik at vi snarest mulig kan ta stilling til de ganske krevende utfordringene som vi forventer vil bli tatt opp i denne, både når det gjelder styringsstruktur, når det gjelder res­ sursanvendelse, når det gjelder vern av Svalbard, og når det gjelder hvordan vi i fremtiden skal utøve suverenite­ ten nå når den kalde krigen er omme -- det som et bud­ skap både til utenriksministeren som har med suverenite­ ten å gjøre, og justisministeren, som har et totalansvar. Vi venter på meldingen, og vi håper at den kommer raskt. Haakon Blankenborg (A): Heilt på tampen av de­ batten berre nokre kommentarar fordi dette i stor grad har vore ein bokføringsdebatt, og budsjettet er òg i stor grad bokføring. Eg trur også det har vore ein nødvendig gjennomgang av det som har vore retorikken omkring budsjettet dei siste par åra, fordi det er heilt klart at vi med denne bud­ sjettbehandlinga har gått over i ei ny tid, så å seie, i de­ batten omkring særleg utviklingssamarbeidet, men kan­ skje også andre delar av utanriksbudsjettet. Det har, som det har vore sagt her, vore reist sterk kritikk mot tidlegare regjeringar med utgangspunkt i bokføring av pengar og vekst i statsbudsjettet. No har vi fått eit statsbudsjett del­ vis bygt på eit forlik i Stortinget, som gjer at den gamle retorikken stort sett er passé, og dermed meiner eg også at vi har fått eit nytt grunnlag for å få fram den breie sem­ ja som det er i Stortinget omkring desse spørsmåla. Den øvinga som vi har gått gjennom i dag, meiner eg derfor er ein viktig gjennomgang, men den markerer også at denne typen debatt bør vere over. Om ein kan seie «game over» frå begge sider, har vi nådd ganske langt i dette, og om vi så kan byggje vidare på den semja som her er lagd, med ei kanskje meir praktisk, pragma­ tisk forståing av ei rekkje av dei spørsmåla som vi disku­ terer, trur eg også at vi kan nå mykje lenger i åra som kjem. Så er det kanskje somme som vil peike på at det har vore lite diskusjon om dei prinsipielle sidene ved ei rek­ kje av dei spørsmåla som ein er inne på her. Det meiner eg i og for seg er naturleg, fordi vi har fått eit godt utbygt system med orienteringar, utgreiingar, til Stortinget frå forskjellige ministrar, m.a. frå ministeren for utviklings­ hjelp og frå utanriksministeren. Dette gjer at Stortinget i andre samanhengar har moglegheit til å ha prinsipielle drøftingar om og leggje føringar på dei andre spørsmåla, medan drøftingar av budsjettet kan avgrensast i mykje større grad til å bli ein debatt om budsjettet. Derfor mei­ ner eg at dette er ei form som også tener det politiske ordskiftet, at budsjettdebatten har blitt ein budsjettdebatt, og at dei enkelte områda blir dekte gjennom debattar knytte til utgreiingar, eventuelt meldingar, om områda. Dette er ei arbeidsform som eg meiner å kunne kon­ statere fungerer svært godt. Vi hadde nettopp ein gjen­ nomgang av samarbeidet innanfor Organsisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Vi får ein gjennom­ gang av Regjeringas Europa­politikk i januar og vel også ei utgreiing, som det var nemnt her, om dei humanitære spørsmål på omtrent same tid. Seinare vil ein sikkert kome tilbake med ei utgreiing om utviklingssamarbeidet, der vi vil kunne kome inn på ei rekkje av dei meir prinsi­ pielle sidene og dei meir langsiktige spørsmåla i sam­ band med utviklingssamarbeidet. Slik meiner eg at dette føyer seg inn i mønstret i den nye arbeidsmåten som har kome, delvis bygd på at vi har fått eit nettverk av utgrei­ ingar, delvis på bakgrunn av at vi har fått ei budsjett­ reform som gjer at vi har ein rammediskusjon knytt til fi­ nansinnstillinga. Og så får vi ein spesifikk diskusjon om detaljane i budsjettet for Utanriksdepartementet i denne debatten. Dermed meiner eg at vi også har nådd eit godt stykke på veg i samband med denne diskusjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se side 1123) S a k n r . 3 Innstilling frå utanrikskomiteen om endringar på statsbudsjettet for 1998 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet (Innst. S. nr. 54 (1998­99), jf. St.prp. nr. 25 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1136) S a k n r . 4 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifi­ kasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter (Innst. S. nr. 55 (1998­99), jf. St.prp. nr. 80 (1997­98)) Harald Hove (V) (ordfører for saken): Spørsmål knyttet til minoriteter og konflikter med utgangspunkt i at det i ulike land -- kanskje i de fleste land -- er minorite­ ter, er et stort internasjonalt problem, og et stort problem i forhold til fredsskapende arbeid i svært mange land. Ikke minst gjelder det i en rekke av de nye statene vi har fått i Europa etter Jugoslavias oppløsning i flere stater, og etter at Sovjetsamveldet er blitt oppløst i en rekke sta­ ter. Det er derfor viktig å skaffe seg gode redskaper til å håndtere minoritetsproblemer på en så fredelig måte som mulig, og det å håndtere minoritetsproblemer på en kon­ 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1123 struktiv måte er et viktig fredsbyggende tiltak. Derfor er den konvensjonen som Stortinget her inviteres til å gi sitt samtykke til, en viktig konvensjon i forhold til interna­ sjonalt fredsarbeid, og kanskje også et viktig redskap bl.a. i tilknytning til OSSEs arbeid, spesielt i landene i tidligere Jugoslavia og områder i Kaukasus og i Sentral­ Asia, for å nevne i hvert fall noen områder. At minoriteter også er viktig konfliktstoff, har vi et klart eksempel på i Nord­Irland, og på mange måter var den fredsprisutdelingen vi i går hadde, nettopp en aner­ kjennelse til arbeid som blir gjort for å dempe de konflik­ ter som er knyttet til ulik religionsbakgrunn og andre for­ hold. Men det er alltid slik med denne typen konvensjoner at det ved siden av å se hva dette gjelder for andre land og andre steder, også er viktig å se at konvensjonene har betydning i forhold til internrettslige spørsmål og den in­ terne situasjonen i Norge. Nå vil neppe denne konven­ sjonen ha så veldig stor betydning når det gjelder spørs­ mål i forhold til den politikk som vi allerede fører. Men det er i hvert fall en viktig side også å se de forpliktelser som Norge påtar seg overfor de minoriteter vi har i Norge. I forhold til de reaksjoner og høringsuttalelser vi har fått på denne konvensjonen, er det også et poeng å merke seg at det ikke alltid er slik at de som tilhører en minoritet, oppfatter det som en fordel at man i størst mulig grad legger vekt på deres tilhørighet til minoritetsgruppen. For en god del vil det ofte være et poeng nettopp at det blir akseptert og oppfattet slik at man tilhører nasjonen som sådan. Dette er også en side man skal ta hensyn til, og som det også er tatt klart hensyn til i den konvensjo­ nen som vi her har til behandling. På denne bakgrunn vil jeg tilrå Stortinget å følge inn­ stillingen fra komiteen om å ratifisere konvensjonen. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Fremskrittsparti­ et har relativt utførlig gjort rede for hvilke betenkelighe­ ter man har med denne konvensjonen. Jeg akter ikke å gjenta dem, men vil bare varsle at vi kommer til å stem­ me mot. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1138) S a k n r . 5 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 5. kapitaløkning i Den afrikanske utvi­ klingsbank (Innst. S. nr. 70 (1998­99), jf. St.prp. nr. 29 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1138) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal da voteres over sakene på da­ gens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Dag Danielsen på vegne av Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Dag Danielsen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 3, fra Siri Frost Sterri på vegne av Høyre -- forslagene nr. 4 og 5, fra Erik Solheim på vegne av Sosialistisk Venstreparti Det voteres først over mindretallsforslagene og deret­ ter over innstillingen. Forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber om at Regjeringen legger fram kriterier for å oppnå 1 pst. av BNI til bistand innenfor en fireårsperiode.» Forslag nr. 5 lyder: «Rammeområde 4 (Utenriks) I. På statsbudsjettet for 1999 bevilges under U t g i f t e r Kap. Post Formål Kroner Kroner 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 300 608 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres................................................ 5 940 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader .............................. 700 000 71 Diverse tilskudd ................................................................................. 15 345 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1124 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 524 698 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 20 215 000 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn .................. 120 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 131 996 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 5 125 000 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 19 875 000 70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres..................................................................................... 31 785 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................................ 583 432 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 99 595 000 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 149 200 000 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 170 914 000 38 Bygg og anlegg, kan overføres ......................................................... 6 000 000 42 Krise­ og evakueringstiltak, kan overføres ....................................... 2 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 4 000 000 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 69 975 000 150 Bistand til prioriterte land og regioner 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 20 000 000 70 Bistand til Afrika, kan overføres....................................................... 1 735 000 000 71 Bistand til Asia, kan overføres .......................................................... 375 000 000 72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres ..................................... 147 000 000 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 13 000 000 70 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres .................................. 58 000 000 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, kan overføres........................ 740 000 000 72 Tilskudd til forskning og kompetansebygging i utviklingsland, kan overføres..................................................................................... 185 300 000 73 Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, kan overføres ................... 35 000 000 155 Miljø og naturressursforvaltning 70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres............ 335 000 000 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling 70 Tilskudd, kan overføres..................................................................... 45 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1125 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) 70 Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling, kan overføres 125 000 000 71 Tilskudd til tapsavsetting -- NORFUND, kan overføres.................... 37 500 000 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 87 300 000 70 Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål, kan overføres ........... 57 500 000 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak 70 Tilskudd, kan overføres ..................................................................... 50 066 000 161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner 70 Tilskudd til FN­organisasjoner .......................................................... 1 744 000 000 163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres .................................... 790 000 000 164 Generelle bidrag -- andre organisasjoner 70 Tilskudd til andre organisasjoner....................................................... 80 500 000 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi­bi) 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 3 100 000 70 Tilskudd til multi­bi samarbeid, kan overføres.................................. 332 000 000 166 Gjeldslettetiltak 70 Tilskudd til gjeldslettetiltak, kan overføres ....................................... 346 000 000 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 1 300 000 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres........................................................... 1 553 000 000 192 Fred, forsoning og demokrati 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 1 850 000 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres ..................................................................................... 80 000 000 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres ..................................................................................... 390 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ........................................... 1 700 000 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og Øst­Europa, kan overføres .............................................. 105 500 000 71 Fred og demokratitiltak (ikke­ODA­land), kan overføres ................. 40 200 000 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres ....... 93 700 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ............................................................................................. 60 518 000 972 Internasjonale investeringstiltak 70 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres................... 15 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter ...................................................................................... 102 721 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................. 2 500 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1126 II. Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan: 1. gi garantier for inntil 20 mill kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­ lingsland, jf omtale under kap 157, underpost 70.20. Garantiordningen begrenses til import fra Norges hovedsamarbeidsland og de minst utviklede land. Ord­ ningen begrenses videre til å gjelde produkter som om­ fattes av det norske tollpreferansesystem (GSP) for import fra utviklingsland, og til etablering av nye han­ delsforbindelser. 2. gi garantier under låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, jf kap 157, post 90, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 50 mill kroner. III. Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 påtar seg garantiansvar for norske utstillinger i utlandet: 1. Utstilling med 17 malerier og 20 grafiske blad av Edvard Munch i Galleria Palatina, Firenze i tiden primo november 1999 til ultimo mars 2000. Utstillingens an­ slåtte verdi er 454 mill kroner. 2. Utstillingen «Munch und Warnemunde» i Kunsthalle Rostock i tiden 1. juni -- 1. august 1999. Utstillingens anslåtte verdi er 700 mill kroner. Stortinget samtykker videre i at: 3. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for utstillinger på samme vilkår og for inntil samme beløp dersom en eller flere av oven­ nevnte utstillinger blir kansellert. 4. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for inntil 1 000 mill kroner for utstillin­ ger som planlegges i løpet av budsjettåret. IV. Fullmakt til å regulere utetilleggene Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Arbeids­ og administrasjonsdepar­ tementet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjo­ nene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valutakurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg. V. Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf St prp nr 1 (1980­81). VI. Fullmakt vedrørende eiendomsforvaltning utenlands Stortinget samtykker i at: 1. Utenriksdepartementet i 1999 gis generell fullmakt til å selge og makeskifte fast eiendom i utlandet i tilknyt­ ning til Utenriksdepartementets og NORADs eien­ dommer i utlandet. Inntekter og utgifter i den enkelte transaksjon bruttoføres. Det gis adgang til overskridel­ se av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49 og be­ vilgningen under post 45 mot tilsvarende inntekt under 50 Stipend .............................................................................................. 498 000 Totale utgifter 11 931 776 000 I n n t e k t e r 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 1 Gebyrer.............................................................................................. 9 300 000 4 Leieinntekter ..................................................................................... 1 571 000 5 Refusjon spesialutsendinger.............................................................. 6 400 000 41 Salgsinntekter m.v............................................................................ . 11 000 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) 70 Tilbakeføringer av støtte ................................................................... 50 000 71 Tilbakeføringer tilskudd blandede kreditter...................................... 10 000 80 Renteinnbetalinger ............................................................................ 6 640 000 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) 1 Salgsinntekter.................................................................................... 2 317 000 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ..................................................... 10 027 000 4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet ........................................................ 3 050 000 5 Inntekter fra utleie av M/S Lance ..................................................... 7 192 000 Totale inntekter 46 568 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1127 kap 3101, post 41 Salgsinntekter m.m. Det gis videre adgang til overskridelse av bevilgningen under kap 142, postene 40 og 45 mot tilsvarende merinntekt un­ der kap 3142, post 40 Salgsinntekter m.m. 2. ubenyttet merinntekt i 1999 på kap 3101, post 41 Salgsinntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 101, postene 45 og 49. Videre kan ubenyttet merinntekt under kap 3142, post 40 Salgs­ inntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 142, postene 40 og 45. 3. Utenriksdepartementet i 1999 kan benytte salgsinntek­ ter fra statens utenlandseiendommer til bygging av ny embetsbolig i Berlin og overføre ubenyttet salgsinn­ tekt fra ett budsjettår til neste knyttet til dette bygge­ prosjektet. 4. Finansdepartementet i 1999 kan samtykke i kjøp av boliger og kontorer i utlandet mot overskridelse av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49. VII. Fullmakt til å overføre personell til utetjeneste Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan sende ut personell til utenriksstasjonene for periodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesi­ fiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsva­ rende innsparing fra kap 159, post 70. VIII. Agio/Disagio Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap 101/3101 Utenriksstasjonene og kap 142/3142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene, post 89 Agio/Disagio. IX. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan foreta bestilling av varer m.m. utover ram­ men av bevilgningene med følgende beløp: X. Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i l999 kan gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme (hensyn tatt til utbetalte og frafalte tilsagn) på følgende beløp: Kap. Post Forslag 1999 i mill kroner 150 Bistand til prioriterte land og regioner 70 Bistand til Afrika 180 71 Bistand til Asia 60 72 Bistand til Mellom­Amerika 30 161 70 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner Tilskudd til FN­organisasjoner 25 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 70 Tilskudd menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 20 192 Fred, forsoning og demokrati 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA­godkjente OSSE­land 20 Kap. Post Forslag 1999 i mill kroner 155 Miljø og naturressursforvaltning 70 Tilskudd til miljø­ og naturressursforvaltning 450 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling 70 Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling fordelt med: ­ underpost 70.10 Tilskudd til næringslivets engasjementer i utviklingsland 80 ­ underpost 70.15 Tilskudd til institusjons­ og kompetanseutvikling 80 ­ underpost 70.20 Tilskudd og veiledning til utviklingsland ved eksport til Norge 50 ­ underpost 70.25 Tilskudd til opplæring ved eksport 32 ­ underpost 70.30 Tilskudd til parallellfinansiering 1 000 ­ underpost 70.35 Tilskudd til blandede kreditter 400 Sum post 70 1 642 72 11. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 4/1 1999 1998 1128 XI. Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låne­ ordningen Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Finansdepartementet kan: 1. utgiftsføre uten bevilgning (på kap 157, post 80 Av­ skrivning -- tap på lån/garantier) avskrivning av reali­ serte tap på lån og garantier på inntil 3 mill kroner un­ der kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvik­ ling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Realiserte tap som gjør det nødvendig med avskrivning på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling. 2. ettergi lån under kap 157 Næringsutvikling og økono­ misk utvikling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres. Enkeltsa­ ker vedrørende ettergivelse på inntil 3 mill kroner, kan utgiftsføres uten ny bevilgning (på kap 157, post 81 Avskrivning -- ettergivelse lån). Enkeltsaker vedrø­ rende ettergivelse på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling. XII. Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om omdisponering av be­ vilgningene mellom postene under kap 157 Nærings­ utvikling og økonomisk utvikling. XIII. Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rente­ midler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi­ bi og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den enkelte multilaterale organisasjon. XIV. Fullmakt under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999: 1. kan treffe beslutning om bruk av midler under kap 159 med inntil 2 mill kroner pr. tiltak. Beslutning om bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill kroner treffes av Kongen. Fullmakten gjelder dog ikke over­ føringer til kapitlene under programkategori 03.00 (kap 140, 141, 142 og 143), jf dog vedtak VII og tekst under kap 142 og 143, post 01 Driftsutgifter. 2. i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbake­ betalt kreditt fra FN, nettoføres på kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70. XV. Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 i samsvar med kriteriene i gjeldsplanen kan ettergi fordringer på utviklingsland for inntil 1 100 mill kroner under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts gamle porteføl­ je. Samlet kan det ut fra gjeldsplanen ettergis fordrin­ ger innenfor en total ramme på 1 266 mill kroner under gammel alminnelig ordning, og innenfor en total ram­ me på 1 907 mill kroner under den gamle særordnin­ gen for utviklingsland. Fordringene verdsettes til bok­ ført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger. XVI. Overføring av fonds m.v 1. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Ut­ vandringsfondet av 1975 overføres til Nordmannsfor­ bundet som et engangstilskudd. 2. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Det norske hjelpefond i Berlin gis som engangstilskudd til Roklubben og Den norsk­tyske forenings arbeid med å gjenreise den norske matrosstasjonen Kongsnes i Pots­ dam. XVII. Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­ partementet i 1999 kan gjennom Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gi tilsagn om garantier på inntil 900 mill kroner ved investeringer i og eksport til utvik­ lingsland etter regler vedtatt av Stortinget i juni 1996, jf Innst S nr 238 (1995­96).» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen stoppe utbetalingene til den palestinske selvstyremyndigheten inntil nødven­ dig og tilfredsstillende kontroll med disponeringen av de overførte midler er innført, og godkjent av Stor­ tinget.» 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland 240 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet for Sentral­ og Øst­Europa 200 Kap. Post Forslag 1999 i mill kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 77 11. des. -- Votering i sak nr. 1 S 1998­99 1998 1129 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.42.55) Presidenten: Forslag nr. 3, fra Høyre, tas opp til vote­ ring. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen redegjøre for kontrol­ len med de norske bistandsmidlene bevilget til de palestinske områdene, og for eventuelle tiltak Regje­ ringen vil sette i verk for å sikre at midlene forvaltes på en forsvarlig måte og i henhold til forutsetningene.» Fremskrittspartiet har her varslet subsidiær støtte. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 69 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.43.17) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fryse alle nye norske bistandsprosjekter som er stat til stat­samarbeid, inntil Zimbabwe og Namibia har trukket styrkene sine ut av Kongo.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 78 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.43.39) Komiteen hadde innstillet: Rammeområde 4 I. På statsbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter ............................................................................... 300 608 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 5 940 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader......................... 700 000 71 Diverse tilskudd ......................................................................... 10 345 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 524 698 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 20 215 000 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ........... 120 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten 1 Driftsutgifter .............................................................................. 131 996 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter .............................................................................. 5 125 000 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 1 Driftsutgifter .............................................................................. 19 875 000 70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres .............................................................................. 31 785 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 583 432 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter ............................................................................... 99 595 000 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 149 200 000 77 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1130 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter ............................................................................... 164 914 000 38 Bygg og anlegg, kan overføres .................................................. 6 000 000 42 Krise­ og evakueringstiltak, kan overføres ................................. 2 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 000 000 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter .............................................................................. 69 975 000 150 Bistand til prioriterte land og regioner 1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 000 000 70 Bistand til Afrika, kan overføres ............................................... 1 630 000 000 71 Bistand til Asia, kan overføres .................................................. 340 000 000 72 Bistand til Mellom­Amerika, kan overføres .............................. 137 000 000 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid 1 Driftsutgifter .............................................................................. 13 000 000 70 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres .......................... 48 000 000 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner, kan overføres ................ 740 000 000 72 Tilskudd til forskning og kompetansebygging i utviklingsland, kan overføres ............................................................................. 185 300 000 73 Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland, kan overføres ............ 35 000 000 155 Miljø og naturressursforvaltning 70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres .... 310 000 000 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling 70 Tilskudd, kan overføres ............................................................. 35 000 000 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) 70 Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling, kan overføres ............................................................................. 352 000 000 71 Tilskudd til tapsavsetting -- NORFUND, kan overføres 37 500 000 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring 1 Driftsutgifter .............................................................................. 87 300 000 70 Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål, kan overføres ............................................................................. 42 500 000 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak 70 Tilskudd, kan overføres ............................................................. 17 066 000 161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner 70 Tilskudd til FN­organisasjoner .................................................. 1 664 000 000 163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres ............................ 790 000 000 164 Generelle bidrag -- andre organisasjoner 70 Tilskudd til andre organisasjoner .............................................. 70 500 000 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi­bi) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 100 000 70 Tilskudd til multi­bi­samarbeid, kan overføres ......................... 332 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1131 166 Gjeldslettetiltak 70 Tilskudd til gjeldslettetiltak, kan overføres ................................ 250 000 000 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 300 000 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flykt­ ningetiltak, kan overføres ........................................................... 1 473 000 000 192 Fred, forsoning og demokrati 1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 850 000 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres .............................................................................. 70 000 000 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA­godkjente OSSE­ land, kan overføres ..................................................................... 390 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ................................... 1 700 000 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 433 200 000 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral­ og Øst­Europa, kan overføres ....................................... 55 500 000 71 Fred og demokratitiltak (ikke­ODA­land), kan overføres ......... 10 000 000 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres .............................................................................. 43 700 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ...................................................................................... 60 518 000 972 Internasjonale investeringstiltak 70 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres ........... 15 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 102 721 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 2 500 000 50 Stipend ........................................................................................ 498 000 Totale utgifter 11 931 776 000 I n n t e k t e r 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 1 Gebyrer ........................................................................................ 9 300 000 4 Leieinntekter ............................................................................... 1 571 000 5 Refusjon spesialutsendinger ........................................................ 6 400 000 41 Salgsinntekter m.v. ...................................................................... 11 000 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) 70 Tilbakeføringer av støtte ............................................................. 50 000 71 Tilbakeføringer tilskudd blandede kreditter ................................ 10 000 80 Renteinnbetalinger ...................................................................... 6 640 000 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) 1 Salgsinntekter .............................................................................. 2 317 000 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ............................................... 10 027 000 4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet .................................................. 3 050 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1132 II. Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan: 1. gi garantier for inntil 20 mill kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­ lingsland, jf omtale under kap 157, underpost 70.20. Garantiordningen begrenses til import fra Norges hovedsamarbeidsland og de minst utviklede land. Ord­ ningen begrenses videre til å gjelde produkter som om­ fattes av det norske tollpreferansesystem (GSP) for import fra utviklingsland, og til etablering av nye han­ delsforbindelser. 2. gi garantier under låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, jf kap 157, post 90, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 50 mill kroner. III. Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 påtar seg garantiansvar for norske utstillinger i ut­ landet: 1. Utstilling med 17 malerier og 20 grafiske blad av Edvard Munch i Galleria Palatina, Firenze i tiden pri­ mo november 1999 til ultimo mars 2000. Utstillingens anslåtte verdi er 454 mill kroner. 2. Utstillingen «Munch und Warnemunde» i Kunsthalle Rostock i tiden 1. juni -- 1. august 1999. Utstillingens anslåtte verdi er 700 mill kroner. Stortinget samtykker videre i at: 3. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for utstillinger på samme vilkår og for inntil samme beløp dersom en eller flere av oven­ nevnte utstillinger blir kansellert. 4. Kongen kan samtykke i at den norske stat påtar seg garantiansvar for inntil 1 000 mill kroner for utstillin­ ger som planlegges i løpet av budsjettåret. IV. Fullmakt til å regulere utetilleggene Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Arbeids­ og administrasjonsdeparte­ mentet og Finansdepartementet kan foreta regulering av utetilleggene for tjenestemenn ved utenriksstasjonene i budsjetterminen som følge av endring av priser, valuta­ kurser, beskatning og regulativlønn, eller andre forhold av betydning for fastsettelse av utetillegg. V. Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan anmode om bistand fra SAS til evakuering av norske borgere i kriserammede land i de tilfeller og på de betingelser som er inntatt i egne retningslinjer, jf St prp nr 1 (1980­81). VI. Fullmakt vedrørende eiendomsforvaltning utenlands Stortinget samtykker i at: 1. Utenriksdepartementet i 1999 gis generell fullmakt til å selge og makeskifte fast eiendom i utlandet i tilknyt­ ning til Utenriksdepartementets og NORADs eien­ dommer i utlandet. Inntekter og utgifter i den enkelte transaksjon bruttoføres. Det gis adgang til overskridel­ se av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49 og be­ vilgningen under post 45 mot tilsvarende inntekt under kap 3101, post 41 Salgsinntekter m.m. Det gis videre adgang til overskridelse av bevilgningen under kap 142, postene 40 og 45 mot tilsvarende merinntekt un­ der kap 3142, post 40 Salgsinntekter m.m. 2. ubenyttet merinntekt i 1999 på kap 3101, post 41 Salgsinntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 101, postene 45 og 49. Videre kan ubenyttet merinntekt under kap 3142, post 40 Salgs­ inntekter medregnes ved beregning av overført beløp under kap 142, postene 40 og 45. 3. Utenriksdepartementet i 1999 kan benytte salgsinn­ tekter fra statens utenlandseiendommer til bygging av ny embetsbolig i Berlin og overføre ubenyttet salgs­ inntekt fra ett budsjettår til neste knyttet til dette byg­ geprosjektet. 4. Finansdepartementet i 1999 kan samtykke i kjøp av boliger og kontorer i utlandet mot overskridelse av kjøpsbevilgningen under kap 101, post 49. VII. Fullmakt til å overføre personell til utetjeneste Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan sende ut personell til utenriksstasjonene for pe­ riodisk å styrke administrasjonen av nærmere spesifiserte bistandstiltak. Merutgiftene dekkes mot tilsvarende inn­ sparing fra kap 159, post 70. VIII. Agio/Disagio Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og NORAD gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be­ vilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap 101/ 3101 Utenriksstasjonene og kap 142/3142 NORADs ad­ ministrasjon av utenriksstasjonene, post 89 Agio/Disagio. IX. Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan foreta bestilling av varer m.m. utover rammen av bevilgningene med følgende beløp: 5 Inntekter fra utleie av M/S Lance ............................................... 7 192 000 Totale inntekter 46 568 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 1998 1133 X. Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i l999 kan gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsram­ me (hensyn tatt til utbetalte og frafalte tilsagn) på følgende beløp: XI. Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låneordningen Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 i samråd med Finansdepartementet kan: 1. utgiftsføre uten bevilgning (på kap 157, post 80 Av­ skrivning -- tap på lån/garantier) avskrivning av reali­ serte tap på lån og garantier på inntil 3 mill kroner un­ der kap 157 Næringsutvikling og økonomisk utvik­ ling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland. Realiserte tap som gjør det nødvendig med avskrivning på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling. 2. ettergi lån under kap 157 Næringsutvikling og økono­ misk utvikling, post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres. Enkeltsa­ ker vedrørende ettergivelse på inntil 3 mill kroner, kan utgiftsføres uten ny bevilgning (på kap 157, post 81 Avskrivning -- ettergivelse lån). Enkeltsaker vedrø­ rende ettergivelse på over 3 mill kroner forelegges Stortinget til behandling. XII. Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om omdisponering av bevilg­ ningene mellom postene under kap 157 Næringsut­ vikling og økonomisk utvikling. XIII. Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999 kan treffe beslutning om bruk av opptjente rente­ midler på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi­ bi og samfinansieringsprosjekter etter avtale med den en­ kelte multilaterale organisasjon. XIV. Fullmakt under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1999: 1. kan treffe beslutning om bruk av midler under kap 159 med inntil 2 mill kroner pr. tiltak. Beslutning om bruk Kap. Post Forslag 1999i mill kroner 150 Bistand til prioriterte land og regioner 70 Bistand til Afrika...................................................................................................... 180 71 Bistand til Asia......................................................................................................... 60 72 Bistand til Mellom­Amerika .................................................................................... 30 161 Generelle bidrag FN­organisasjoner 70 Tilskudd til FN­organisasjoner ................................................................................ 25 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 70 Tilskudd menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak .................... 20 192 Fred, forsoning og demokrati 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA­godkjente OSSE­land ...................... 20 Kap. Post Forslag 1999i mill. kroner 155 Miljø og naturressursforvaltning 70 Tilskudd til miljø­ og naturressursforvaltning.......................................................... 450 157 70 Næringsutvikling og økonomisk utvikling Tilskudd til næringsutvikling og økonomisk utvikling fordelt med: underpost 70.10 Tilskudd til næringslivets engasjementer i utviklingsland ........... 80 underpost 70.15 Tilskudd til institusjons­ og kompetanseutvikling ........................ 80 underpost 70.20 Tilskudd og veiledning til utviklingsland ved eksport til Norge .. 50 underpost 70.25 Tilskudd til opplæring ved eksport ............................................... 32 underpost 70.30 Tilskudd til parallellfinansiering .................................................. 1 000 underpost 70.35 Tilskudd til blandede kreditter ...................................................... 400 Sum post 70 ............................................................................................................. 1 642 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland ................................ 240 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak ........................ 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet for Sentral­ og Øst­Europa ............................................................................................ 200 11. des. -- Votering i sak nr. 2 1998 1134 av midler utover dette beløp og inntil 6 mill kroner treffes av Kongen. Fullmakten gjelder dog ikke over­ føringer til kapitlene under programkategori 03.00 (kap 140, 141, 142 og 143), jf dog vedtak VII og tekst under kap 142 og 143, post 01 Driftsutgifter. 2. i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbake­ betalt kreditt fra FN, nettoføres på kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70. XV. Ettergivelse av statlige fordringer på utviklingsland Stortinget samtykker i at Kongen i 1999 i samsvar med kriteriene i gjeldsplanen kan ettergi fordringer på ut­ viklingsland for inntil 1 100 mill kroner under Garanti­ Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Samlet kan det ut fra gjeldsplanen ettergis fordringer innenfor en total ramme på 1 266 mill kroner under gammel alminne­ lig ordning, og innenfor en total ramme på 1 907 mill kroner under den gamle særordningen for utviklingsland. Fordringene verdsettes til bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetninger. XVI. Overføring av fonds m.v 1. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Ut­ vandringsfondet av 1975 overføres til Nordmannsfor­ bundet som et engangstilskudd. 2. Stortinget samtykker i at de resterende midler i Det norske hjelpefond i Berlin gis som engangstilskudd til Roklubben og Den norsk­tyske forenings arbeid med å gjenreise den norske matrosstasjonen Kongsnes i Pots­ dam. XVII. Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 1999 kan gjennom Garanti­Instituttet for Eks­ portkreditt (GIEK) gi tilsagn om garantier på inntil 900 mill kroner ved investeringer i og eksport til utvik­ lingsland etter regler vedtatt av Stortinget i juni 1996, jf Innst S nr 238 (1995­96). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I. På svalbardbudsjettet for 1999 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1 Svalbard kirke 1 Driftsutgifter .................................................................................... 1 550 000 2 Tilskudd til Svalbardrådet og kulturelle formål m.m. 70 Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard ........................................... 910 000 71 Tilskudd til Svalbardrådet ............................................................... 840 000 5 Sysselmannen (jf. kap. 3005) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 17 425 000 6 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 42 500 000 7 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter .................................................................................... 808 000 9 Kulturminnetiltak 1 Driftsutgifter .................................................................................... 2 050 000 11 Bergmesteren (jf. kap. 3011) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 1 455 000 11. des. -- Votering i sak nr. 2 1998 1135 II. Om formues­ og inntektsskatt til Svalbard for inntekts­ året 1999 § 1 Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning og ende­ lig utskrivning av skatt på formue og inntekt for inntekts­ året 1999 etter bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, og svalbardskatteloven § 5­1 første ledd, skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebeta­ lingsloven. § 2 Skatt på formue Skatt på formue beregnes etter disse satsene: a) Personlig skattepliktig og dødsbo: 0,0 pst. av de første kr 140 000 antatt formue 0,9 pst av de neste kr 400 000 1,1 pst. av det overskytende beløp b) Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirke­ foretak: 0,3 pst. av antatt formue c) Selskap og sammenslutning som nevnt i selskaps­ skatteloven § 1­2 siste punktum: 0,0 pst. av de første kr 10 000 antatt formue 0,3 pst. av overskytende be­ løp § 3 Skatt på inntekt Skatt på inntekt beregnes etter disse satsene: a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter svalbard­ skatteloven § 3­1: 10 pst. av alminnelig inntekt. Personlige skatteytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt på kr 10 000. b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter sval­ bardskatteloven § 3­2: 6 pst. § 4 Avrundingsregler Ved beregning av skatt ved ligning avrundes antatt formue nedover til nærmeste hele 1 000 kroner, og inn­ tekt avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner. 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt 50 Refusjon .......................................................................................... 2 950 000 18 Fyr og radiofyr 1 Driftsutgifter ................................................................................... 3 200 000 20 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter ................................................................................... 9 025 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............... 1 875 000 22 Ligningsforvaltningen for Svalbard 1 Driftsutgifter ................................................................................... 1 600 000 Totale utgifter 86 188 000 I n n t e k t e r 3005 Sysselmannen (jf. kap 5) 1 Diverse inntekter ............................................................................. 750 000 3006 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6) 1 Inntekter fartøy ................................................................................ 200 000 2 Inntekter helikopter ......................................................................... 1 500 000 3020 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20) 1 Inntekter .......................................................................................... 820 000 3030 Skatter og avgifter 70 Skatter m.m. .................................................................................... 20 000 000 71 Utførselsavgift ................................................................................. 800 000 72 Utmålsgebyr, årsavgift .................................................................... 1 600 000 3035 Tilskudd fra statsbudsjettet 70 Tilskudd .......................................................................................... 60 518 000 Totale inntekter 86 188 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 3 1998 1136 Ved beregning av skatt ved lønnstrekk avrundes inn­ tekten nedover til nærmeste hele krone. § 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person­ inntektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling) Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60 annet ledd, jf. svalbardskatteloven § 3­1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet. § 6 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c an­ net ledd, jf. svalbardskatteloven § 3­1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det nor­ ske fastlandet. III. Om avgift av kull som utføres fra Svalbard for budsjett­ terminen 1999 For budsjetterminen 1999 skal det svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats på 1 pst. av verdien for de første 100 000 tonn, og deret­ ter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: På statsbudsjettet for 1998 vert det gjort følgjande en­ dringar: Kap. Post Nemning Kroner Auke 0140 Utanriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpa 01 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................................. 1 600 000 frå kr 81 475 000 til kr 83 075 000 0141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) 01 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................................. 2 570 000 frå kr 130 350 000 til kr 132 920 000 0142 NORADs administrasjon av utanriksstasjonane 01 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................................. 1 530 000 frå kr 148 404 000 til kr 149 934 000 0143 Utanriksdepartementets administrasjon av utanriksstasjonane 01 Driftsutgifter, v e r t a u k a med .............................................................................. 3 800 000 frå kr 59 394 000 til kr 63 194 000 0150 Utviklingshjelp til Afrika 78 Regionløyving for prioriterte land, kan overførast, v e r t a u k a med .................. 5 000 000 frå kr 320 000 000 til kr 325 000 000 0151 Utviklingshjelp til Asia 74 Regionløyving til Asia, kan overførast, v e r t a u k a med ..................................... 4 000 000 frå kr 110 000 000 til kr 114 000 000 0154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkeleg samarbeid 71 Tilskot via frivillege organisasjonar, kan overførast, v e r t a u k a med ................. 20 000 000 frå kr 705 000 000 til kr 725 000 000 0165 Bilateral utviklingshjelp administrert av internasjonale organisasjonar (multi­bi) 72 Tilskot til særorganisasjonar m.m., kan overførast, v e r t a u k a med .................. 4 800 000 frå kr 88 000 000 til kr 92 800 000 0190 Humanitær hjelp ved naturkatastrofar 70 Tilskot, kan overførast, v e r t a u k a med ............................................................... 37 000 000 frå kr 130 000 000 til kr 167 000 000 0191 Menneskerettar, humanitær hjelp til flyktningtiltak 11. des. -- Votering i sak nr. 3 1998 1137 Presidenten: Det voteres først over kap. 190, Kap. 191postene 75 og 76 og kap. 197. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme for dis­ se økningene. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over de resterende kapit­ ler og post 78 under kap. 191. Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.45.32) Videre var innstillet: 75 Tilskot til anna flyktningehjelp og menneskerettar, kan overførast, vert a u k a med ................................................................................. 20 000 000 frå 163 000 000 til kr 183 000 000 76 Tilskot til humanitær hjelp til Afrika, kan overførast, v e r t a u k a med .............. 47 000 000 frå kr 450 000 000 til kr 497 000 000 78 Tilskot til palestinske områder, kan overførast, v e r t a u k a med ........................ 11 500 000 frå kr 135 000 000 til kr 146 500 000 0192 Fred, forsoning og demokrati 70 Tilskot til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overførast, v e r t a u k a med ............................................................................ 10 000 000 frå kr 70 000 000 til kr 80 000 000 71 Tilskot til humanitær hjelp og demokratitiltak i det tidlegare Jugoslavia og ODA­godkjende OSSE­land, kan overførast, v e r t a u k a med ........................... 15 000 000 frå kr 344 500 000 til kr 359 500 000 0197 Hjelp til Sentral­ og Aust­Europa og internasjonale miljøtiltak 75 Tilskot til prosjektsamarbeid ovanfor Sentral­ og Aust­Europa, kan overførast, v e r t a u k a med .............................................................................. 10 000 000 frå kr 84 000 000 til kr 94 000 000 Kap. Post Nemning Kroner Kap. Post Nemning Kroner Reduksjon 0150 Utviklingshjelp til Afrika 01 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .................................................................... 12 000 000 frå kr 40 000 000 til kr 28 000 000 73 Langsiktig utviklingssamarbeid med Eritrea, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ......................................................................................... 24 400 000 frå kr 35 000 000 til kr 10 600 000 79 Regionløyving for andre samarbeidsland, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med............................................................................................ 102 200 000 frå kr 485 000 000 til kr 382 800 000 0151 Utviklingshjelp til Asia 71 Langsiktig utviklingssamarbeid med Nepal, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ........................................................................................ 14 000 000 frå kr 40 000 000 til kr 26 000 000 0152 Utviklingshjelp til Mellom­Amerika 01 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .................................................................... 2 300 000 frå kr 7 500 000 til kr 5 200 000 71 Langsiktig utviklingssamarbeid med Nicaragua, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ......................................................................................... 12 000 000 frå kr 50 000 000 til kr 38 000 000 11. des. -- Votering i sakene nr. 4 og 5 -- Referat 1998 1138 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av Europarå­ dets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyt­ telse av nasjonale minoriteter i samsvar med framlagt forslag i St.prp. nr. 80 (1997­98). Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øn­ sker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.46.32) Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: 1. Stortinget gir samtykke til at Norge deltar i den femte kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbank med i alt UA 98 010 000 -- hvorav 6 pst., tilsvarende UA 5 880 000 (kr 53 909 369 ved valutakurs 1 USD = 7,60 kroner), skal innbetales. 2. Stortinget gir samtykke til at den samlede norske garantikapitalen i Den afrikanske utviklingsbank økes med UA 92 130 000 fra UA 135 940 000 til UA 228 070 000. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot. -- Det stemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.47.30) S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 14.50. 0155 Miljø­ og naturressursforvalting 70 Tilskot til miljøverntiltak, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med .......................................................................................... 5 000 000 frå kr 126 000 000 til kr 121 000 000 71 Tilskot til utvida miljøvernsamarbeid, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med .......................................................................................... 6 500 000 frå kr 207 500 000 til kr 201 000 000 0157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling 70 Tilskot til næringslivet sine engasjement i utviklingsland, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med .................................................................. 4 000 000 frå kr 38 000 000 til kr 34 000 000 73 Tilskot til opplæring ved eksport, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med .......................................................................................... 1 000 000 frå kr 10 000 000 til kr 9 000 000 0165 Bilateral utviklingshjelp administrert av internasjonale organisasjonar (multi­bi) 01 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .................................................................... 400 000 frå kr 4 100 000 til kr 3 700 000 0197 Hjelp til Sentral­ og Aust­Europa og internasjonale miljøtiltak 74 Tilskot til atomtryggingstiltak i Aust­Europa, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med .......................................................................................... 10 000 000 frå kr 38 000 000 til kr 28 000 000 Kap. Post Nemning Kroner