10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1011
Møte torsdag den 10. desember kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­, og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 ved­
kommende rammeområde 17, Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet, Nærings­ og handelsdepar­
tementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdeparte­
mentet
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1998­99))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgningsendringer for 1998 under pro­
gramområde 16 Fiskeri­, havbruks­ og kystforvaltning
(Innst. S. nr. 48 (1998­99), jf. St.prp. nr. 20 (1998­99),
kap. 1021, 4020, 4021 og 4023)
3. Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingskomi­
teen om endringar på statsbudsjettet for 1998 under ka­
pittel administrerte av Kyrkje­, utdannings­ og
forskingsdepartementet
(Innst. S. nr. 63 (1998­99), jf. St.prp. nr. 22 (1998­99))
4. Referat
Presidenten: Representantene Berit Brørby og
Gunnar Skaug, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter torsdag og fredag, og
anser dette vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Asmund Kristoffer­
sen.
Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått. --
Andre forslag foreligger ikke, og Asmund Kristoffersen
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens og
morgendagens møter.
Representanten Steinar Bastesen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har den glede å fremsette
et forslag om å foreta gentesting av ulv i Norge.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Presidenten vil foreslå at Stortingets møte i dag avbry­
tes kl. 12.15 for at representantene skal kunne delta i ar­
rangementet ved utdelingen av Nobels fredspris i Rådhu­
set.
Videre vil presidenten foreslå at møtet settes igjen
kl. 15 og fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. --
Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­, og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkom­
mende rammeområde 17, Kirke­, utdannings­ og fors­
kningsdepartementet, Nærings­ og handelsdepartemen­
tet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1 og
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1998­99))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 55 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Fremskrittspartiet og
Høyre 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti 20 minutter,
Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Ven­
stre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hvert parti og fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Grete Knudsen (A) (komiteens leder): I vårt sam­
funn møter vi resultatene av forandringene i samfunnet
også som konflikter, generasjonsoppgjør, oppgjør med
tradisjonelle familiemønstre og konflikter vis­à­vis våre
nye landsmenn og kvinner. Det gir hele tiden nye brudd­
flater og perspektiver, som nok kan overraske, men det
gir aldri enkle løsninger. Når vi venner oss til det, kan vi
kanskje bli enige om at vår sjanse til å videreutvikle vårt
velkjente velferdssamfunn ligger i å mestre og bryte
gjennom fordommer og legge opp til en praktisk politikk
som kan takle økonomiske, sosiale og kulturelle spennin­
ger på en human måte. Eller for å si det slik: Vi er eng­
stelige for at vi skal oppleve at humanisme og hensyn til
de svakeste blir latterliggjort av folk som opplever vel­
ferdsstaten som en plage og et formynderstyre. Vi tror at
nettopp de utfordringer vi står overfor i det flerkulturelle
Norge, vil øke behovet for samfunnets tjenester. Økt be­
hov for kunnskap og kompetanse vil skjerpe kravene til
etablerte utdanningsinstitusjoner og også gjøre våre voksen­
opplæringsorganisasjoner til en viktig faktor. Vi tror ut
fra en helhetsvurdering at en vektlegging av tjeneste­
siden er mer riktig i den tid vi er i, og den tid vi går inn i,
enn en vektlegging av individuelle overføringer. Da sier
vi samtidig noe om den retningen vi i Arbeiderpartiet vil
gå i fremover.
Arbeiderpartiet bygger sin utdanningspolitikk på at
alle skal ha samme muligheter ut fra egne forutsetninger
til å utvikle seg. Dette gjelder fra barnehage, barneskole,
videregående skole til høyere utdanning. Vi tror at en
videreutvikling av enhetsskolen vil være en viktig garan­
ti for at vi skal klare nettopp dette flerkulturelle, mang­
foldige Norge. Kanskje er snakket om enhetsskolen blitt

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1012
så vanlig at det nærmest blir som en floskel som ingen­
ting betyr lenger. Men vi har faktisk vært enige om å
legge til rette for et enhetsskolesystem fordi vi ønsker et
samfunn der ulike mennesker møtes, blir kjent over gren­
ser og lærer å respektere hverandre. For oss sier også
den vekt vi legger på en skole for alle, noe om et sam­
funnssyn. I en slik sammenheng angir kontantstøtten et
signal om en annen politikk. Det samme signal gir en re­
duksjon på 30 pst. på en skolefritidsordning som ennå
bare er i startfasen.
Arbeiderpartiets prioriteringer er naturlig nok også for
neste års budsjett konsentrert om den utdanningspolitikk
vi har forfektet og fortsatt holder fast ved. Vi mener barne­
hagen bør få sin rettmessige plass som et første skritt inn
i et utdanningssystem. Vi tror at det sosiale miljøet og
den pedagogiske stimulans som barna møter i tidlige år i
barnehagen, påvirker dem både når det gjelder læring, ut­
vikling og holdninger.
Norsk skole holder en høy standard, og den lykkes
langt på vei i å gi grunnleggende ferdigheter. Den står
seg videre godt i en økende internasjonal konkurranse, til
tross for ulike OECD­rapporter, som sier at lærerne bur­
de være enda mer inne i klassesituasjonen. Men om vi
sammenligner skolens situasjon med våre høye ambisjo­
ner og de krav som fremtiden stiller, må skolen settes i
stand til å bli bedre på en rekke områder. Derfor vektleg­
ger vi kvalitet, der fagplanene ikke må virke som et hin­
der for pedagogisk utvikling eller emneovergripende un­
dervisning.
Den tilnærming som skjer i stadig flere lokalsamfunn
mellom barnehage, skolefritidsordning og skole, øker
forutsetningene for å sette det enkelte barns behov i sen­
trum ved å utnytte de ulike personalressursene. I felles
programmer kan den pedagogiske virksomheten utgjøre
en helhet som nettopp øker kvaliteten. Dette stiller sam­
tidig store krav til det pedagogiske lederskapet.
Samtidig er det flere barn som går ut av skolen uten å
ha fått med seg kunnskaper som de trenger. Slik vi ser
det, er hver elev som forlater skolen uten tilfredsstillende
kunnskaper eller med liten selvtillit i forhold til det å
lære, en tilkortkommersituasjon for skolen som sådan.
Mye er sagt og skrevet i det siste om de emneområder
som savnes i skolen. Vår holdning er at undervisning i
miljø, i naturvitenskap og teknologi er særs viktige, og
disse emnene må introduseres tidlig og samtidig ha en
innretning som gjør at de integreres i ulike fag og emner.
Det samme gjelder for matematikk, der en mer praktisk
innrettet pedagogikk anskueliggjør betydningen av å få
kunnskap på dette området. Den nye teknologien er det
viktig at alle blir dus med, slik at det ikke utvikles et A­
og B­lag -- de som har muligheter fordi de har et hjem
som har nok av PC­er, og de andre som ikke har det. Og
her mener vi at det bør utvikles felles planer og et syste­
matisk arbeid mellom skole, skolebibliotek og de offent­
lige bibliotekene.
Trygghet er et nøkkelord når vi snakker om gode opp­
vekstvilkår for å motvirke mobbing og rasisme. Da kom­
mer vi heller ikke forbi økt elevinnflytelse i skolen. Om
man tar tid til å trekke elevene systematisk med i deres
egne planer og opplegg, vil også muligheten for økt in­
teresse tilta. Derfor følger vi opp rapporten fra Barneom­
budet, der så vel elever som foreldre og lærere mobilise­
res til aktiv medvirkning om bl.a. sitt inneklima. Derfor
setter vi på dagsordenen spørsmålet om en egen arbeids­
og miljølov for elevene, men som del av det totale, inte­
grerte pedagogiske miljøet. Vi mener også at det er nød­
vendig å øke elevenes innflytelse i den videregående
skole for å sikre optimal læring. Opplæringsboka som
har vært brukt innenfor lærlingordningen, kan nettopp
ses på som en av flere måter der skolen oppfyller sitt de­
mokratiske oppdrag.
Den raske forandringstakten i arbeidslivet stiller enor­
me krav til kunnskap og kompetanse og derfor til konti­
nuerlig oppdatering. Samtidig er utdanning en kilde til
selvtillit og bidrar til et samfunn med aktive mennesker
som kan forandre og forbedre sin og andres hverdag. I
en slik sammenheng ser vi etter­ og videreutdanningsre­
formen. Derfor satser vi på desentralisert utdanning, på
økte midler til etter­ og videreutdanning, til prosjekter
som kan utvikle realkompetanse mens man går veien,
uten først å ha garantier for å lykkes. Derfor legger vi
opp til en annen fleksibilitet i de offentlige utdanningsin­
stitusjonene for at de skal mestre en skarpere konkurran­
se både fra utenlandske og innenlandske private aktører.
Og vi mener at utbygging av høyere utdanning må
fortsette over hele landet. Vi har de senere år, under skif­
tende regjeringer, erfart en utvikling i retning sentralise­
ring og nye bosettingsmønstre. Etter Arbeiderpartiets
mening er det avgjørende at det i alle deler av landet fins
tunge sentre som ungdom kan søke seg til, både for å
skifte miljø, for å kunne være anonym en periode, for å
oppleve det urbane, uten å måtte forlate sin region. Vår
satsing på Tromsø­ og Bodø­miljøet må ses i en slik sam­
menheng. Ingen bosettingspolitikk er bedre enn den som
satser på kompetanse.
Men våre høyskoler og våre universiteter må åpne seg
mer for samfunnet omkring, derfor tar vi initiativet til en
bedre samordning av høyskoler og de regionale forsk­
ningsstiftelsene. Samfunnets og næringslivets behov skal
gjenspeiles i utdanning så vel som i forskning. Vårt land
ligger på et bra nivå når det gjelder forskning, men ikke i
forhold til det nye kunnskapsbaserte samfunnet, og i for­
hold til andre land synes vi nå å sakke akterut -- derfor et
statens forskningsfond, som det nå er flertall for, derfor
mer kompetansesatsing fra SND, derfor utviklings­
kontrakter.
Den flertallsinnstillingen vi behandler i dag på bak­
grunn av et forlik mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet og Høyre når det gjelder utdanningspolitik­
ken, har trekk ved seg som går i en annen retning enn den
folk flest både har vent seg til og støttet opp om, fordi re­
sultatene når det gjelder enhetsskolen, har vært så synlige
i en større sammenheng.
Det er ikke mange penger å flytte på i de årlige bud­
sjettene, fordi ganske mye er tømret fast ved lover og for­
skrifter, og enkelte ynder jo også å lage et nummer av
det. Samtidig viser nettopp de prioriteringene vi gjør,
våre valg, som vi står ansvarlig for.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1013
Nå tror ikke jeg at den offentlige skolen, barnehagene
og skolefritidsordningen går helt i stå med et borgerlig
forlik som vektlegger først de individuelle overføringene,
økt foreldrebelastning og økning i tilskuddene til private
skoler -- og borte er jo alle løftene. Men de linjene flertal­
let trekker opp, kan føre til omkostninger for samfunnet,
hvis velferdsordninger -- samfunnets ordninger -- først
skal brytes ned før nye bevegelser kan få gjenopprettet
dem uten uholdbare virkninger for de yngste av barna og
deres foresatte.
Med dette vil jeg ta opp Arbeiderpartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Grete Knudsen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Representanten Grete
Knudsen var i sitt innlegg inne på SFO. Fremskrittsparti­
ets syn på SFO vil fremgå av våre innledende bemerk­
ninger. Vi slår fast at vi ønsker et SFO basert på foreldre­
styring og selvfinansiering. Fremskrittspartiet synes det
er helt greit at man har en SFO­ordning. Vi har forståelse
for at mange foreldre føler behov for en barnepassord­
ning før og etter skoletid. Men vi ser det ikke som en
oppgave for trange offentlige budsjetter. Hadde man
imidlertid benyttet ressursene til kunnskapsformidling,
f. eks. i form av utvidet skoledag, ville vi vært atskillig
mer positive.
Våren 1998 behandlet Stortinget lovfesting av SFO. I
forbindelse med denne foreslo Arbeiderpartiet nye, stren­
ge krav til bemanning og utforming av SFO, og tak på
foreldrebetaling. Tilsvarende bemanningskrav og andre
krav er blitt lagt på norske barnehager, og er en av ho­
vedgrunnene til at vi i Norge har svært dyre barnehager.
Det er på det rene at forslaget som Arbeiderpartiet la inn
under stortingsbehandlingen av SFO, vil innebære en ve­
sentlig fordyring av ordningen, langt mer enn de 7 mill. kr
partiet har påplusset Regjeringens opprinnelige forslag.
Mitt spørsmål er derfor: Hvor befinner disse pengene
seg i Arbeiderpartiets forslag, og har man beregnet hva
det fremtidige pengebehov vil være dersom Arbeiderpar­
tiets modell skulle bli valgt?
Og sist, men ikke minst: Hvor ønsker man å ta disse
pengene fra?
Grete Knudsen (A): Jeg konstaterte i mitt innlegg at
det er nettopp den trenden som Fremskrittspartiet og
Høyre har forfektet i mange år når det gjelder skolefri­
tidsordningen, som nå har vind i seilene, og som langt på
vei har fått støtte av regjeringspartiene.
Vi vet hvor tungt det var i denne sal å få gjennom sko­
lefritidsordningen og også 6­åringsreformen. Det er i før­
ste omgang Senterpartiet som har snudd i den saken og
nå legger seg på en linje som bryter med det totale synet
som vi har på en pedagogisk virksomhet, der leken -- ut­
vikling for barna -- går sammen med læring. Vi mener at
det etter hvert skulle innarbeides en pedagogisk ledelse
for skolefritidsordningen, slik at barn som trengte en an­
nen type opplæring enn den som ble gitt i en typisk klas­
seromssituasjon, også i løpet av skoledagen kunne gå inn
i skolefritidsordningen. Dette har så langt ikke fått opp­
slutning her i denne salen. Det synes jeg er trist, når vi
kjenner barns utvikling. Barn har ulike behov, og hvis
Fremskrittspartiet vil forlenge den formelle skoledagen
og redusere muligheten til å gå til skolefritidsordningen,
vil vi vektlegge det annerledes. Og jeg tror faktisk ikke
skolefritidsordningen vil bli dyrere enn det Fremskritts­
partiet i så måte måtte foreslå.
Arne Lyngstad (KrF): Det var interessant å høre re­
presentanten Grete Knudsens betraktninger omkring
barns oppvekstvilkår, og jeg er enig i poengteringen av at
flertallets budsjettforslag for så vidt ikke vil innebære
noen nedbygging av de institusjonene og det tilbudet
som barn har i skolehverdagen.
Et annet interessant moment var at representanten
Grete Knudsen vektla kompetanseutbygging i regionene.
Dette har ikke vært framtredende ved Arbeiderpartiets
politikk tidligere. Og det er gledelig å høre støtten til de
regionale forskningsstiftelsene.
Når vi ser på Arbeiderpartiets forslag til budsjettprio­
ritering, er det mange gode formål som får økte bevilg­
ninger. Men budsjettreformen som Stortinget har vedtatt,
synliggjør også inndekning. Da er det tre hovedtrekk som
peker seg ut: Det er kutt på private skoler, private høy­
skoler og folkehøyskoler. Det mest overraskende er
imidlertid nedprioriteringen av høyere utdanning, som
kuttet på private høyskoler representerer. For hva ram­
mer dette? Dette rammer sykepleierutdanning, førskole­
lærerutdanning og lærerutdanning. Står vi nå foran en si­
tuasjon hvor Arbeiderpartiet vil prioritere barnetrinn og
småskoletrinn foran høyere utdanning?
Grete Knudsen (A): De yngste barna kommer dår­
ligst ut i budsjettforliket som regjeringspartiene har inn­
gått med Fremskrittspartiet og Høyre ved at barnehageut­
byggingen faller som en sten. Så går man løs på skolefri­
tidsordningen med en reduksjon på 30 pst., og vi vet
hvem som ikke kommer til å kunne benytte seg av ord­
ningene. Vi vet også at de kommunene som nå er i en
vanskelig situasjon, vil legge dette på en økt foreldrebe­
taling. Det representerer et linjeskifte, slik vi ser det, når
man i 1997 hadde en barnehageutbygging på 13 500
plasser og i inneværende år bare 3 500 plasser. Kommu­
nene har altså skjønt hva Regjeringen vil, og de har fulgt
det opp. Nå kommer skolefritidsordningen.
Når det gjelder kompetanseutbyggingen i regionene,
aner jeg nesten ikke hva representanten Arne Lyngstad
sikter til. I Arbeiderpartiets regjeringsperiode har det
vært en enorm utbygging av de høyere utdanningsinstitu­
sjonene i hele vårt samfunn. Det i seg selv har vært en
viktig demokratisering. Det vi nå sier i denne innstillin­
gen, er at vi må samordne de regionale forskningsinstitu­
sjonene med høyskolene på samme måte som vi forsøker
å samordne det som skjer sentralt. Men når det gjelder
vekt på de høyere utdanningsinstitusjonene, har vi i til­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1014
legg til hva Regjeringen har gjort, også vektlagt nærings­
forskning, som i den grad nå er blitt redusert.
Da vi skulle velge hva vi skulle satse på når vi hadde
begrensede midler etter dette forliket, var det helt selv­
sagt at Arbeiderpartiet satset på de offentlige skolene, og
at bevilgningene til de private i den sammenheng måtte
reduseres. Det er vårt syn, nettopp av hensyn til enhets­
skolen og den start som ungene skal ha.
Inge Lønning (H): Det må være tillatt å minne komi­
teens leder om at Arbeiderpartiet hadde drastiske kutt på
privatskolene lenge før det forelå noe rammevedtak, og
at det var en del av Arbeiderpartiets prinsipale budsjett­
forslag. Ja, faktisk hadde partiet større kutt på utdan­
ningssektoren enn de hadde påplussinger på grunn av sitt
forsøk på å rasere privatskolene.
Jeg la merke til med stor interesse den ideologiske
innledningsdel i komitelederens foredrag. Det gav nesten
nostalgiske følelser, fordi den form for etterklang av
gammelsosialisme jo i dagens verden er så sjelden at den
nesten begynner å bli verneverdig.
Jeg la merke til at komitelederen i sin polemikk mot
kontantstøtteordningen ordla seg om barnehagen på en
måte som la den slutning snublende nær at Arbeiderparti­
ets målsetting er å senke den obligatoriske skolealder vi­
dere fra 6 år til 5 år og videre nedover. Slik ordla vår for­
henværende statsminister Gro Harlem Brundtland seg
også i debatten omkring 6­åringsreformen, og det ville
være interessant å få Grete Knudsens svar på om det fak­
tisk er det hun mener når hun sier i sitt innlegg at barne­
hagen skal ha sin rettmessige plass på veien inn i utdan­
ningssamfunnet.
Under finansdebatten den 30. november her i Stortin­
get la jeg også merke til at komitelederen ordla seg på
lignende måte:
«Vi har sett og ser opplæring som egenverdi, men
også som virkemiddel for å jevne ut sosial og økono­
misk ulikhet. Slik er på mange måter barne­ og utdan­
ningsreformene de viktigste sosiale ingeniørprosjekter
i nyere tid.»
Det er faktisk det eneste sted jeg det siste tiåret har re­
gistrert at noen bruker ingeniørmetaforen på positiv måte
når det gjelder samfunnstenkning og samfunnsplanleg­
ging. Jeg ville svært gjerne lytte til en nærmere utdyp­
ning av hvorledes samfunnet skal fungere som maskin i
fremtiden hvis ingeniørprosjektene lykkes.
Grete Knudsen (A): Inge Lønning følger fint opp ut­
viklingstrenden i replikken til representanten fra Frem­
skrittspartiet, med sin vektlegging av private skoler. Det
er jo dette regjeringspartiene nå har gått i et så tett samar­
beid om, og som er veldig tydelig i utdanningspolitikken.
Når Arbeiderpartiet har sett det som viktig i denne
sammenhengen å prioritere samfunnsinstitusjonene og
prioritere enhetsskolen på bekostning av private skoler,
er det nettopp fordi vi mener at det er riktig å videreut­
vikle den skolen der alle møtes. Da vi opprinnelig også
reduserte bevilgningene til private skoler i vårt alternative
budsjett, var det fordi barnehagene kom så dårlig ut. Vi
så vårt budsjettopplegg i en helhetlig sammenheng.
Jeg har nevnt tidligere og nevner igjen, at barnehagen
er et viktig utgangspunkt for mange barn. Det gir en
trygghet og en mulighet for utvikling som kanskje mange
av dem ellers ikke hadde hatt. Det vi har lagt særlig vekt
på, er å få til et tettere samarbeid mellom barnehagen,
skolefritidsordningen og skolen. Det betyr ikke at vi har
noen som helst planer om å redusere skolestart ytterlige­
re utover det som både Inge Lønning og jeg tidligere har
vært enige om.
Til slutt: Når jeg brukte en metafor om ingeniører, var
det kanskje fordi jeg er gift med en, som alltid mener at
det er de som er samfunnets byggere.
President: Replikkordskiftet er omme.
Ursula Evje (Frp): Fremskrittspartiets politikk når
det gjelder spørsmål om tro, liv og lære -- kirke, utdan­
nelse og forskning -- er tuftet på et overordnet prinsipp
om at alle mennesker har rett til egne valg og derved rett
og plikt til å bli gagns mennesker.
Den enkeltes ansvar for å ta avgjørelser på egne vegne
og familiens ansvar for og plikt til å ta avgjørelser på bar­
nas vegne, spesielt når det gjelder oppdragelse og opplæ­
ring, blir dessverre redusert dag for dag. Det offentliges
hang til å redusere individets egen vilje er ikke bare be­
tenkelig, men direkte uansvarlig i et levende demokrati.
Barndom og barnets tidlige og kanskje for enkelte uan­
svarlige lek er et utviklingstrinn hvor innlæringen skjer
via prøve og feile­metoden, en metode som fungerer me­
get godt også for større barn. Men hva gjør vi voksne?
Jo, vi sender barna i barnehage og 6­åringene på skole og
i skolefritidsordning fordi barna der får et pedagogisk til­
rettelagt tilbud, som vi er lært til å tro er bedre. De ansat­
te har kompetanse, men hvor blir det av den frie leken og
barnets mulighet til å lære av egen erfaring?
Fremskrittspartiet er for en naturlig barndom, hvor
hovedelementet er barn og foreldre i samspill og utvik­
ling, ikke foreldre på egoistisk jakt etter egen tilfredsstil­
lelse og erkjennelse, hvor barn er symboler under offent­
lig omsorg.
Barn har rett til foreldre, og foreldrene har en overord­
net moralsk plikt til å være nettopp foreldre. Det er også
lovfestet. Gjesteopptredener av foreldre i forhold til sine
barn på i gjennomsnitt to timer pr. dag er ikke en god løs­
ning, men tilfredsstiller dessverre mange foreldres behov
i hverdagens travelhet -- ganske enkelt for å overleve.
Hvordan kan vi akseptere at landets største parti fortsatt
er målbærere for egoisme satt i system innen det offentli­
ges ramme?
Så over til et meget viktig punkt innen offentlig skole,
nemlig grendeskolen. I Norge er mer enn 50 pst. av alle
skoler udelte eller fådelte. Vi forbinder ofte disse skolene
med grendeskoler, og grendeskolene anses av mange for
å være økonomisk sett dyrere i drift enn store aldersmes­
sig fulldelte enheter. Det finnes faktisk regnemodeller
som gir driftsmessig optimale skoler økonomisk sett,
men disse matematiske modellene kan ikke beregne bar­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1015
nas trivsel, utvikling og f.eks. behov for tilleggsundervis­
ning. Det er ikke plass for følelser i matematikk. Fagets
struktur gir ikke rom for skjønn. Enten er svaret riktig
eller så er det galt. Nesten riktig eller litt galt går ikke.
Når det stadig blir fremmet forslag av rådmenn rundt om
i landets kommuner om nedleggelse av skoler for å spare
penger, tar jeg sterkt avstand fra denne type økonomise­
ring. Regnestykkene er ofte beheftet med store feil og
mangler, f.eks. når det gjelder prognoser og gjennom­
gang av klassedelinger på mottakerskolene. Det økono­
miske langtidsperspektivet er ikke tilstedeværende, og
øyeblikkets innsparing er ofte ekstrautgifter i et lengre
perspektiv. Fremskrittspartiet sier et meget klart nei til
denne typen politikk og fremmer alternative løsninger
for å beholde også grendeskolen som skole og kulturbæ­
rer i nærmiljøet.
Kunnskapsformidling er skolens hovedoppgave, og
skolelovgivningen tar utgangspunkt i det enkelte barns
evner og behov -- en framifrå lov, men det er forstem­
mende når innlæringen skal skje via personale som selv
mangler gode forutsetninger for å lære bort f.eks. mate­
matikk, biologi og naturfag, for ikke å snakke om fysikk
og kjemi. Lærerne er skolens viktigste læremiddel, men
krav til kvalifikasjoner i basisfag og evaluering har vært
og er dårlig. Når en lærer blir autorisert som allmennlæ­
rer, underviser hun eller han i alle fag, selv om egne
kunnskaper i enkelte fag er mangelfulle, f.eks. oppnådd
og dokumentert kun ved karakterer fra videregående sko­
le -- og det var det. Dette må det bli slutt på, og lærere
som ikke har nødvendig kunnskap, må akseptere egen
kunnskapsmangel og rette på dette forhold. Barna er
skolens viktigste anliggende nå og i fremtiden. Skolen
drives for barnas skyld. Lærernes arbeidsplass er en sak
for partene i arbeidslivet, men ikke på bekostning av bar­
nas læremiljø. Når lærerne er utrygge på egen kompe­
tanse, smitter utryggheten over på barna, og behovet for
ekstraundervisning synes å eksplodere.
Ekstraundervisning og spesialundervisning er et annet
viktig tema for Fremskrittspartiet. Når vi ser hvor store
summer som blir brukt for å hjelpe svake grupper og
barn med forskjellige typer handikap til å tilegne seg
grunnleggende kunnskaper, må dette ses som et symp­
tom på en langvarig feilslått skolepolitikk. Når inntil
30 pst. av alle norske barn trenger en eller annen form for
tilrettelagt undervisning, må noen gi beskjed om at dette
er galt. 30 pst. av norske barn i skolepliktig alder kan
umulig ha handikap i forhold til normalbarnet som gjør
det nødvendig å ta dem ut av undervisningen eller styrke
klasselærerfunksjonen. Etter Fremskrittspartiets vurde­
ring må skolen tilpasses det enkelte barn, og ikke barna
tilpasses skolesystemet, som «einskapsskulen» forutset­
ter. Normalundervisningen må stimulere til økt læring
tilpasset den enkeltes behov.
For å øke nasjonens samlede kompetanse, noe som
også vil gagne f.eks. skolen, helsevesenet og ikke minst
forskningen, trenger vi gode studiefinansieringsmulighe­
ter og -- det viktigste av alt -- ordninger som sikrer et
menneskeverdig liv etter fullført utdannelse. I dette
fromme ønsket fra Fremskrittspartiet ligger det et krav
om at Statens lånekasse for utdanning skal fungere som
en profesjonell bank. Det skal og må gis tilbud om både
flytende og fast rente på denne type lån. I tillegg må
Stortingets representanter ta innover seg at når studieti­
den er over og studentene kommer i betalt arbeid, må de
ha en mulighet til å klare seg selv uten sosialhjelp.
Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at kostna­
dene til Lånekassen skal være fradragsberettiget før brut­
to skattepliktig inntekt på selvangivelsen. Dette gjelder
både renter og avdrag til Lånekassen. Politisk styrt rente
diskuteres ut fra gammel vane, mye fordi man ikke mak­
ter å heve blikket mot fremtiden og et liv i frihet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Me fekk akkurat no
ei innføring i det ideelle framstegspartisamfunnet når det
gjeld utdanningssida. Samtidig opplever me at dagens
utdanning og dagens skule blir veldig svartmåla. Det er
dårleg kunnskapsnivå på elevane, me har dårlege lærarar,
pedagogar, det er uheldig med for mykje offentleg sty­
ring osv.
Eg skal vere konkret på ei sak, og det dreier seg om
opplæring innafor kriminalomsorga. I innstillinga skriv
Framstegspartiet at dei «går primært inn for å redusere»
tilbodet til dei innsette når det gjeld opplæring. Ein kan
stille spørsmål om det betyr at Framstegspartiet på sikt
vil fjerne heile posten og fjerne heile tilbodet. Samtidig
skriv Framstegspartiet i sine generelle merknader i inn­
leiinga i innstillinga:
«Hensikten med all undervisning må... være å ska­
pe den grunnleggende sikkerhet hos alle barn og unge
at de blir i stand til å ta vare på seg selv gjennom del­
tagelse i arbeids­ og samfunnsliv.»
Det er bra. Men har ikkje det noko å seie for dei som
har kome skeivt ut her i livet? Framstegspartiet peikar på
at mange langtidsledige ungdomar «mangler grunnleg­
gende lese­ og skriveferdigheter». Me veit òg at dette
gjeld mange av dei som er innsette i fengsel. I tillegg
veit me at det er ein stor del av dei innsette som manglar
fullført grunnskuleutdanning, og dei manglar vidaregå­
ande opplæring. Er ikkje dette bekymringsfullt for
Framstegspartiet?
Ursula Evje (Frp): Jeg vil få lov til å takke Sigvald
Oppebøen Hansen for komplimenten. Jeg tar det i den
mening. Oppebøen Hansen sa at kunnskapsnivået i sko­
len etter vår mening var dårlig både når det gjaldt elever
og lærere. Jeg vil isteden si at man får det man betaler for,
og det er ikke vår skolepolitikk som har vært gjennomført.
Når det gjelder opplæring, skolering, av innsatte i
fengsler, er Fremskrittspartiet -- og jeg trodde alle var klar
over det -- av den formening at straff er straff. Når Sigvald
Oppebøen Hansen blander sammen forholdene for ung­
dom i fengsel, under straff, med forholdene for langtidsle­
dig ungdom utenfor fengslene når det gjelder kunnskaper
og ferdigheter, føler jeg at pengene meget vel kan brukes
til å skolere ungdom utenfor fengslene, ikke de som sitter
inne som straff for noe galt de har begått.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
Trykt 4/1 1999
1998
1016
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg setter pris på
mye av det som Fremskrittspartiet sier, ikke minst med
hensyn til kirke og den kristne tro og moral som det
grunnlag vi skal bygge vårt samfunn på. Det er imidler­
tid skolesektoren også jeg har lyst til å henlede oppmerk­
somheten mot, og det går ikke minst på det Oppebøen
Hansen også repliserte i forhold til, at barn skal bli «i
stand til å ta vare på seg selv», som det understrekes.
Spørsmålet mitt er: Hva med å bli gagns menneske i
samfunnet? Det er mange ulike ting omkring et mennes­
ke som det er viktig å forholde seg til, og da ikke bare
ved å avvise og ved å straffe. Her individualiseres det
altfor mye fra Fremskrittspartiets side, synes jeg. Dessu­
ten peker Fremskrittspartiet på at overdreven administra­
sjon og styring av universiteter og høyskolesektoren må
opphøre. Hva er det for noe? Likedan hevdes det at ut­
danningsinstitusjonene innen høyere utdanning og spesi­
elt universitetene har en lite fleksibel struktur. Dette blir
eksemplifisert ved at det som regel ikke er gjennomfør­
bart å omplassere professorer fra et fakultet til et annet,
og begrunnelsen er at denne gruppen sjelden har den
nødvendige bredde i sine faglige kvalifikasjoner. Men
har ikke representanten Ursula Evje akkurat understreket
nødvendigheten av at vi har mennesker med kompetanse
som er i framkant, som kan være med og bibringe dette
til lærere igjen, som så kan bringe det til våre barn? Jeg
skjønner ikke helt logikken i dette og vil gjerne spørre
Ursula Evje om ikke det å satse på forskning og utvikling
er med på å bringe samfunnet vårt framover til gagn for
våre barn.
Ursula Evje (Frp): Her var det mye på en gang, men
noe kan jeg svare på rimelig greit.
Når jeg snakker om universitetenes og høyskolenes
stive struktur, går det på det forhold at man ikke har en
utstrakt anledning til å ansette folk for kortere eller
lengre tid. Man må definere tidspunktet for ansettelsen.
Trenger man dem lenger, blir det et problem. Trenger
man dem kortere, blir man ikke kvitt dem. Dette koster
penger.
Når jeg har brukt professorene som eksempel og den
bredden de har på sine faglige kvalifikasjoner, betyr ikke
det at ikke jeg har stor respekt for dem, også for de to
professorer som sitter i denne sal. Men jeg har vanskelig
for å se at i hvert fall den ene av dem ville være spesielt
gagnlig på Det matematisk­naturvitenskapelige fakultet
og undervise i matematikk osv. Men det er ikke til for­
ringelse for ham. Det sier etter min oppfatning bare noe
om at en professor må ha en viss grad av spisskompetan­
se for å bli professor.
Når det gjelder satsing på forskning og utvikling, er
jeg stort sett helt enig. Dette har Fremskrittspartiet heller
ikke kuttet i, annet enn at vi forlanger en bitte, bitte liten
rasjonaliseringsgevinst. Det burde antakeligvis også
være mulig innenfor denne delen.
Inge Lønning (H): Jeg er litt i tvil om hvorvidt jeg er
den ene eller den annen av de to professorene i denne sal,
men vil bare til representanten Evjes orientering fortelle
at jeg er av de få universitetsprofessorer i dette land som
har forelest ved samtlige fakulteter og dermed må anses
for å være rimelig brukbar i de fleste sammenhenger.
Jeg bad om ordet for å knytte et par kommentarer til
temaet studiefinansiering -- én kommentar som uttrykker
sterk enighet, og én som uttrykker uenighet. Den første
kommentaren er med et formanende sideblikk til statsrå­
den.
Stortinget la til grunn den forutsetning da man vedtok
en ny ordning for rentefastsettelsen i Statens lånekasse,
at det skal gis et tilbud til alle låntakere om fast rente. Da
er det etter mitt skjønn helt uakseptabelt at man får til
svar at det er uoverstigelige tekniske problemer forbun­
det med å få til det som enhver middels bygdebank i det­
te land får til, og som også statsbanker, som Husbanken,
får til uten vanskeligheter. Det er simpelthen ikke aksep­
tabelt at ikke Stortingets forutsetninger blir fulgt opp og
realisert.
Så det annet punkt: Fremskrittspartiets forslag om at
man skal gå tilbake til en ordning hvor også avdrag på
studielån er fradragsberettiget i selvangivelsen. Det er
en ordning som eksisterte på 1960­tallet. Men etter den
tid er både skattleggingssystem og studiefinansiering
blitt endret mange ganger og på mange måter. Så jeg
undres litt over at Fremskrittspartiet er i stand til å trek­
ke en så bastant konklusjon at dette vil være en fornuf­
tig måte å bedre studiefinansieringen på. Derfor vil jeg
gjerne spørre: Har Fremskrittspartiet i det hele tatt
gjort noe forsøk på å beregne omkostningene ved sitt
forslag?
Ursula Evje (Frp): Jeg er glad for at professor
Lønning fikk anledning til både å være usikker og til å
briljere med sine kunnskaper.
Når det gjelder fradrag for renter og avdrag på studie­
lån i selvangivelsen, er det ikke alltid slik at et gammelt,
velprøvd og godt fungerende system nødvendigvis må
reformeres for reformeringens egen skyld. Denne typen
lån er lån til fremtidig inntekts ervervelse. I næringslivet
er det relativt kjent. Man bruker det ofte. Hvorfor skal
en bedrift kunne ta opp et slikt lån og få slikt fradrag,
mens en ungdom som investerer en ikke ubetydelig sum
penger i sin egen fremtidige inntekts ervervelse, ikke
skal få det? Det håper jeg er et svar til Lønning.
Når det gjelder kostnadsberegningen, kan jeg ikke se
at andre i denne sal har kostnadsberegnet noe som helst,
så hvorfor i all verden skal Fremskrittspartiet gjøre det?
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Presidenten vil spørre Ursula Evje om hun skal ta opp
de forslag Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen?
Ursula Evje (Frp) (fra salen): Ja.
Presidenten: Da har Ursula Evje tatt opp Fremskritts­
partiets forslag.

Forhandlinger i Stortinget nr. 70
10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
S 1998­99
1998 1017
Arne Lyngstad (KrF): På dagen for utdelingen av
Nobels fredspris og markeringen av 50­årsdagen for FNs
menneskerettighetserklæring vil jeg understreke hvor
viktig det er å styrke verdidimensjonen i all utdanning.
Utdanningspolitikkens fokus må være elevenes og stu­
dentenes læring, og dette krever oppmerksomhet på så
vel det faglige innhold som på læringsmiljøet. Barn og
unge trenger et trygt og stimulerende oppvekstmiljø.
Derfor er det naturlig at skolen fokuserer på vold og
mobbing, rusmisbruk og rasisme. Gjennom elevdemo­
krati og skolemekling kan elevene selv arbeide med å
løse disse utfordringene.
Kristelig Folkeparti synes det er spennende at Regje­
ringen løfter fram entreprenørskap som tenkemåte og til­
tak i skolen. Entreprenørskap som dannelsesideal i sko­
len fokuserer på elevenes kreativitet, ansvar og hand­
lingsevne og setter elevene bedre i stand til å møte fram­
tidas utfordringer. Men skolen må også gi tilpasset
opplæring ut fra elevenes behov og lokalsamfunnets mu­
ligheter som læringsmiljø.
Jeg er også fornøyd med at Regjeringen ønsker å inte­
grere miljøundervisningen i skolen, noe som gir mulighet
for å fokusere på forvalteransvar og en bærekraftig fram­
tid. Ved å fokusere bl.a. på disse dimensjonene ved ut­
danningen har Regjeringen vist en framtidsrettet kurs og
vilje med norsk skole. Det er på tide at undervisningens
innhold nå blir satt i fokus. Den beste måten å forhindre
latterliggjøring av de svake og våre humanistiske tradi­
sjoner på er nettopp å fokusere på skolens verdiformid­
ling.
I en budsjettdebatt er det naturlig å fokusere på res­
sursbruken og prioriteringen. I flere år har reformene i
grunnskole og videregående skole krevd økte ressurser.
Dette har i en viss grad gått ut over satsingen på høyere
utdanning. Vi står nå i en situasjon hvor det fortsatt er
nødvendig å kvalitetssikre disse reformene, spesielt når
det gjelder etterutdanning for lærere. Men det er påfal­
lende at Arbeiderpartiet under fjorårets budsjettbehand­
ling fokuserte sterkt på høyere utdanning, mens det i år er
nesten stille. Kristelig Folkeparti derimot følger opp pri­
oriteringen av høyere utdanning. I tillegg har Regjerin­
gen lagt opp til en styrking av grunnforskningen.
Høyere utdanning er i dag inne i en spennende omstil­
lingsprosess. Et offentlig utvalg, Mjøs­utvalget, arbeider
med flere viktige sider ved høyere utdanning, bl.a. finan­
siering og gradssystem. Vi står også framfor en kompe­
tansereform for voksne. Det vil føre til etterspørsel etter
nye studietilbud og tilpassede utdanningsopplegg og
opptak basert på realkompetanse. Vi får også en gjen­
nomgang av og debatt om høyskolesektorens økonomis­
ke situasjon etter gjennomføringen av høyskolereformen.
I dagens innstilling ber så en samlet komite om at Regje­
ringen fremmer forslag til en lovhjemmel om forsøks­
virksomhet i lov om universitet og høyskoler. Dette åp­
ner for forsøksvirksomhet ved de enkelte universitet og
høyskoler basert på lokalt initiativ, og jeg håper institu­
sjonene tar imot dette på en positiv måte og ser mulighe­
tene for en modernisering av universitets­ og høyskole­
sektoren. For det er nettopp en slik moderniseringspro­
sess vi nå står framfor. I denne prosessen er det imidler­
tid viktig å slå ring om akademienes særpreg med vekt på
frihet og fordypning. Kristelig Folkeparti ønsker å gå ak­
tivt inn i denne prosessen og stimulere til nytenkning,
kvalitet og internasjonalisering. Derfor har det også vært
viktig for Kristelig Folkeparti i denne budsjettbehandlin­
gen å prioritere høyere utdanning.
Den norske kirke opplever i disse dager en anstrengt
økonomisk situasjon. Gjennom den nye kirkeloven har
den lokale kirke fått større selvstyre, men er fortsatt av­
hengig av kommunal og statlig finansiering. Å ha en
statskirke forplikter både kommuner og stat til å gi Kir­
ken tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre oppgaver i
henhold til kirkelovens intensjoner og gi Kirkens ansatte
arbeidsvilkår etter dagens standard. Kristelig Folkeparti
er glad for at Stortinget i dag vedtar å be Regjeringen
legge fram for Stortinget en samlet vurdering av Kirkens
økonomiske situasjon etter innføringen av ny kirkelov­
givning. Jeg er også glad for at Stortinget vil stå ved sine
tidligere vedtak om å ta større ansvar for Kirkens arbeid i
utlandet ved å øke tilskuddet til Sjømannsmisjonen og
Den norske kirke i utlandet.
Det budsjett vi vedtar i dag, bygger på de hovedpriori­
teringer Regjeringen har lagt fram. Under Stortingets
budsjettarbeid viste det seg nødvendig å foreta større re­
duksjoner i offentlige utgifter enn det Regjeringen la opp
til. Dette har ført til en lavere ramme for utdannings­ og
forskningssektoren enn det Regjeringen foreslo. Likevel
vil Kristelig Folkeparti hevde at budsjettrammene er til­
strekkelige til å fortsette arbeidet med å videreutvikle et
godt, moderne utdanningssystem for neste årtusen.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget Kristelig Folkeparti
har fremmet i innstillingen sammen med Senterpartiet og
Venstre.
Presidenten: Arne Lyngstad har tatt opp det forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anneliese Dørum (A): Arne Lyngstad snakket om
verdier i innlegget sitt. Men hva slags verdier er det når
budsjettforliket fører til at det er de aller yngste skolebar­
na våre som får svi, som må betale for dette forliket bl.a.?
Man reduserer skolefritidsordningen kraftig. Man tar
50 mill. kr fra skolemateriell i forbindelse med 6­årings­
reformen, og man tar 20 mill. kr fra undervisning til
fremmedspråklige barn. Det er noen områder. Når Ar­
beiderpartiet i år ikke kan satse fullt så mye på høyere ut­
danning og forskning som vi gjorde i fjor, har det sin
bakgrunn i at vi må fylle opp disse postene som berører
de aller yngste skolebarna våre så sterkt. Vi synes det er
uansvarlig å medvirke til at det blir flere nøkkelbarn, at
det blir flere barn som kommer hjem til tomme hus med
nøkkelen rundt halsen og venter på at foreldrene skal
komme hjem fra jobb. Vi vil ikke ha et sånt samfunn, og
det tror jeg heller ikke at Arne Lyngstad vil. Jeg vil spør­
re Lyngstad om han ikke synes det er ille å beskjære dis­
se postene så mye. Jeg får mange signaler fra kommuner
og rådmenn i forbindelse med budsjettet, og jeg kan for­
70

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1018
telle at i en kommune i Buskerud har rådmannen foreslått
å legge ned skolefritidsordningen ved seks skoler. Vi får
håpe at politikerne klarer å stoppe det, men slik er situa­
sjonen mange steder. Vil Lyngstad ved første anledning
igjen være med på å prioritere skolefritidsordningen?
Jeg tenker på revidert nasjonalbudsjett eller neste bud­
sjett.
Arne Lyngstad (KrF): Det har vært enighet i Stor­
tinget om at det var nødvendig å stramme inn i norsk
økonomi i høst. Det viste seg også å være flertall blant
politiske partier for at skatter og avgifter ikke skulle økes
i dette budsjettopplegget. Det er klart at når det skjer, må
det strammes inn på offentlig sektor. Da får vi en del
kutt som kan virke problematiske, men de kuttene betyr
jo ikke at tilbudene tas bort. Skolefritidsordningen vil
fortsatt eksistere rundt omkring i kommunene. Kommune­
økonomiopplegget kommer ut omtrent likeverdig med
det Regjeringen la opp til, og man får en økning i kom­
munesektoren i henhold til kommuneøkonomiproposi­
sjonen. Men det er riktig at foreldrebetalingen til skole­
fritidsordningen øker med 120 kr i måneden i snitt. Jeg er
kanskje den eneste i komiteen som merker det på pun­
gen, i og med at jeg har barn i SFO. Men tilbudet er der,
og dermed er det ikke riktig som representanten Dørum
sier, at det som følge av dette vil bli flere nøkkelbarn.
Det vil det ikke bli. Tilbudet er der fortsatt, men foreldre­
betalingen vil sannsynligvis øke. Det vil ikke skje i alle
kommuner heller, for det er en del kommuner som ikke
har gitt kommunal støtte til SFO, og disse må etter lov­
endringen neste år også gi bidrag til det. Men når vi har
fått den innretningen på kuttene som vi har, henger det
også sammen med at Arbeiderpartiet valgte å stå utenfor
en budsjettavtale i årets opplegg ved å stå så hardnakket
på at kontantstøtten ikke skulle gjennomføres.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Jeg står her med en artikkel
fra bladet Studentstatus, som representanten Lyngstad
også får i sin posthylle. Det er en artikkel fra november­
nummeret med tittelen «Vil registrere studenter som er
uskikket til yrket». Fra artikkelen siterer jeg:
«Erfaringer fra både lærerutdanningen og helse­ og
sosialfagutdanningene viser at en student som er fun­
net uskikket for yrket ved én høgskole, fortsetter sam­
me utdanning ved en annen høgskole. Det er ikke en
menneskerett å bli lærer eller helse­ og sosialarbeider,
mener Studentenes Landsforbund, og vil at det skal
opprettes et nasjonalt register som registrerer uskikke­
de studenter.»
Er representanten Lyngstad enig i at dette er et pro­
blem? Og er han enig i studentenes forslag, og vil han
konkret vurdere vårt forslag nr. 18, som er referert i inn­
stillingen?
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Arne Lyngstad (KrF): Det er klart at i forhold til
spesielt lærerutdanning er dette med skikkethetsvurde­
ring et element som er viktig å få i inn tidlig i utdannings­
prosessen. Hvis jeg ikke husker helt feil, har Stortinget
allerede gitt sin tilslutning til det i behandlingen vi har
hatt i høst. Det har Kristelig Folkeparti støttet. Og jeg
tror det er viktig at denne vurderingen kommer så tidlig i
utdanningen som mulig, slik at studenter som en vurderer
ikke har noe der å gjøre, får beskjed om det ganske tid­
lig.
Hvorvidt det er behov for å opprette et nasjonalt regis­
ter for dette, vil jeg reservere meg litt imot. Jeg har fak­
tisk den tiltro til høgskolene at de klarer å vurdere dette,
og jeg tror faktisk at de gjør et godt arbeid også på det
området.
Petter Løvik (H): I ein tidlegare debatt i Stortinget i
år blei det påstått at sentrumspartias skulepolitikk er ei
ganske bleik utgåve av Arbeidarpartiets og stort sett held
same kursen.
Når vi no har berga Regjeringa og regjeringspartia tre
gonger på rad, kan det då tenkjast at representanten
Lyngstad vil inngå eit litt nærare samarbeid med Høgre
også i skulepolitikken? Det er, som det har blitt sagt, vel­
dig mykje godt i norsk skule i dag, men det er også vel­
dig mange ting som må gjerast betre. Representanten
Grete Knudsen viste i eit tidlegare innlegg til fleire
OECD­rapportar som viser at vi har eit stykke å gå. Vi
har sett statistikkar og reportasjar i media som viser at
mange lærarar ikkje har den nødvendige kompetansen,
spesielt i ungdomskulen.
Vil Kristeleg Folkeparti slutte å vere ei bleik utgåve
av Arbeidarpartiet i skulepolitikken? Vil Kristeleg Folke­
parti no kunne bestemme seg for å halde ei linje og gå
inn i eit samarbeid med Høgre om å heve kvaliteten i
skulen, om å styrkje kompetanse og omfang i sentrale fag
som norsk, matematikk og naturfag? Vil Kristeleg Folke­
parti vere med og auke den fleksibiliteten som Lyngstad
nemnde i sitt innlegg, der me gir både dei flinke og dei
svake elevane høve til å utvikle seg ved ei tilpassa opp­
læring?
Framtida vil krevje veldig mykje, og eg føler at
Kristeleg Folkeparti har gapt over altfor mykje som dei
gjerne vil gjere, med det resultatet at vi ikkje får gjort dei
viktigaste tinga som vi må gjere. Eg håpar at Lyngstad
vil kunne gi eit svar som stadfestar dette -- ikkje for å gle­
de meg, men for å hjelpe norsk skule framover.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg tror representanten Løvik
misforstår Kristelig Folkepartis skolepolitikk dersom han
oppfatter det slik at vi ikke legger vekt på kvalitet i sko­
len. Det har Kristelig Folkeparti gjort hele tiden. Men vi
har samtidig sagt at dersom elever og unger skal få godt
utbytte og en god læringssituasjon, må også læringsmil­
jøet være med. Derfor ser ikke Kristelig Folkeparti noen
motsetning mellom en skole som legger vekt på kvalitet,
og en skole som legger vekt på omsorg for barna og en
helhetlig utvikling.
For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å få lagt
vekt på likeverdig opplæring, uavhengig av geografi, so­
sial bakgrunn, økonomi osv. Så en satsing på en likever­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1019
dig opplæring innenfor enhetsskoletradisjonen er faktisk
en god Kristelig Folkeparti­tradisjon.
Jeg tror også, som representanten Løvik pekte på, at
en framover spesielt bør fokusere på ungdomstrinnet i
grunnskolen og de utfordringene som en står overfor der.
I den grad Høyre ønsker å fokusere på en likeverdig opp­
læring, kvalitet og ungdomstrinnets utfordringer, er Kriste­
lig Folkeparti rede til å kunne samtale og samarbeide
med Høyre og andre partier i Stortinget som vil fokusere
på disse tingene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Lønning (H): Politikk er det muliges kunst --
selv om det av og til kan se ut som om politiske partier
kan lykkes i å få gjennomslag for det umulige klokken
fem på tolv.
Det er grunn til å ta utgangspunkt i, når man skal be­
handle budsjettet for KUF­området dette året, at vi har en
meget stram økonomisk situasjon. Det kan man selvføl­
gelig beklage hvis man tenker seg at man helst skulle be­
finne seg i en situasjon med ubegrenset tilgang på ressur­
ser. Men alternativet ville jo ha vært, hvis man ikke had­
de blitt enige om å føre en så stram økonomiske politikk,
at man hadde skjøvet problemene foran seg for det norske
samfunn, både når det gjelder utdannings­ og forsknings­
politikk, og når det gjelder alle andre områder av poli­
tikk. Derfor er det ingen løsning å velge det kortsiktige
perspektiv å bruke mer penger enn det er rimelig dekning
for i år, for så å håpe på at konjunkturene forbedrer seg
til neste år. Det er nødvendig å føre en økonomisk poli­
tikk som gjør at det norske samfunn på lang sikt også kan
ha en utdannings­ og forskningspolitikk som er fremtids­
rettet og bærekraftig.
Rune Slagstads bok «De nasjonale strateger»som ut­
kom i høst, har utløst en nyttig og viktig samfunnsdebatt.
Den stiller nemlig spørsmålet om den samfunnsutvikling
vi har hatt i Norge det siste hundreåret, og særlig de siste
50 år, i altfor høy grad har vært preget av en teknokratisk
tilnærming til samfunnet og en overtro på samfunnsplan­
leggingens muligheter når det gjelder å programmere
frem det ideelle samfunn. Det er vel god grunn til å gi
professor Slagstad rett i at Det norske Arbeiderparti, som
har preget det meste av denne perioden i norsk politikk,
har ligget under for nettopp denne overtro på samfunns­
planleggingens muligheter for å programmere samfun­
net. Jeg hørte vel nokså tydelig gjenklang av det i komi­
telederens innledning til debatten i dag. Det er intet ondt
å si om ingeniører hvis man bruker dem til det de kan,
men det er neppe tilrådelig å anlegge et ingeniørperspek­
tiv på samfunnsfellesskapet og på samfunnsfellesskapets
utvikling.
Når vi i dag står overfor svære kvalitetsproblemer i
norsk skole, som prisverdig er illustrert de siste dagene i
landets største avis, og som alle partier er opptatt av i
komiteinnstillingen, er det nettopp fordi vi gjennom tiår
har overbelastet skolen med målsettinger som skolen har
meget beskjedne muligheter for å innfri. Vi har lagt inn
en forutsetning om at skolen primært er et virkemiddel
for å forandre samfunnet i retninger som man anser for å
være formålstjenlige. Hvis man legger så mange formål
inn i skolen, gir det seg selv at skolens muligheter for å
innfri sitt primærformål, nemlig læring for de unge, må
bli skadelidende.
Jeg synes også det er en underlig tilnærming til spørs­
målet om kvalitetsutfordringene norsk skole står overfor
i dag når det gjelder innholdet i sentrale læringsprosesser
og fag, å fokusere primært på inneklimaet og bygninge­
nes tilstand. Vi kan fort være enige om at begge deler er
viktig, men kvalitetsutfordringen for skolen ligger da vit­
terlig ikke primært på det området.
Høyre har kjempet konsekvent, også det siste året i
forbindelse med de store sakene vi har hatt til behandling
her i Stortinget, opplæringsloven og meldingen om spesi­
alundervisning, for at de viktigste tingene skal komme
først og at skolen skal settes bedre i stand til å løse sin
primæroppgave, nemlig å tilby alle barn og unge en læ­
ringsprosess som er tilpasset deres forutsetninger -- og de
forutsetningene spenner som vi alle vet, over et vidt re­
gister -- og gi dem den samme mulighet hva enten deres
utrustning primært er av teoretisk art, av praktisk art eller
av estetisk art.
Det uheldige ved enhetsskolebegrepet er at det har lett
for å få en magisk virkning på tenkningen som fører til at
mangfoldet utraderes til fordel for likheten. Det blir ikke
større likhet i samfunnet ved at man holder alle barn fy­
sisk samlet i 10 år eller 13 år. Det blir ikke større likhet i
et samfunn ved at man insisterer på at det skal være én
sentralstyrt offentlig skole som alle skal tvinges inn i.
Det finnes massevis av forskning som viser at samfunn
med en helt annen skoletradisjon enn vår norske, og som
har hatt et helt annet liberalt syn på friheten til å lage sko­
ler på foreldrenes vilkår, har høyere grad av solidaritet og
fellesskap enn det det norske samfunn har.
Et lite apropos til den litt opphetede debatten om ret­
ten til en muslimsk skole i Oslo: Det er interessant at i
våre naboland Sverige og Danmark, som lenge har hatt
og praktisert en slik rettighet, er det gjennomført flere
forskningsprosjekter som viser at integreringen av barn
som tilhører livssynsminoriteter, lykkes bedre dersom
foreldrene får hånd om skolemiljøet selv. Det lykkes be­
dre når barna kommer opp mot ungdomstrinnet, simpelt­
hen fordi det har gitt dem en trygghet og en identitet som
gjør det lettere å integreres i storsamfunnet.
I dette perspektiv synes jeg Arbeiderpartiets og delvis
SVs motstand mot private skoler har et antikvarisk preg
over seg -- og ganske særlig når man i innstillingen til ny
tilskuddsordning, som Stortinget behandlet for en tid til­
bake, fastslår at man riktignok må godta at Norge har
underskrevet internasjonale konvensjoner som forplikter
oss til å akseptere livssynsminoriteters rett, men så i nes­
te øyeblikk føyer til at det innebærer ikke at det bør gis
økonomisk støtte til slike skoler. Det har Arbeiderpartiet
tatt konsekvensen av i sitt budsjettforslag. Men det inne­
bærer jo som praktisk konsekvens at hvis disse skolene
skulle bestå med Arbeiderpartiets politikk, ville de bli so­
sialt lagdelte skoler, hvilket de i Norge aldri har vært, for

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1020
det ville bare være foreldre med god råd som ville ha en
mulighet for å velge å sende sine barn til slike skoler.
Det er Høyres oppfatning at den norske skole har et
stort forbedringspotensial. Men det forbedringspotensia­
let vil kreve av oss politikere at vi definerer skolens pri­
mære målsetting, nemlig læringen, på en tydelig og klar
måte og gir skolene vesentlig større frihet enn de har i
dag, til selv å finne ut hvordan de skal organisere seg, til
selv å finne ut hvilke pedagogiske metoder som er de
beste i den enkelte klassesituasjonen. Jeg tror på en skole­
politikk med klare, entydige mål og høyest mulig grad av
frihet både for den enkelte skole og for den enkelte lærer.
Det er også den sikreste måte å gjøre læreryrket mer at­
traktivt på enn det er i dag, å gi lærerne større frihet og
større ansvar. Men samtidig må vi stille klarere krav til
lærernes faglige kompetanse, særlig på ungdomstrinnet.
Til sist noen få ord om forsking og høyere utdannelse.
Høyre prioriterte i sitt budsjettforslag i år -- som de fore­
gående år -- dette området, fordi det er der utfordringene
er aller lettest å få øye på i dagens norske system. Vi tar
ikke opp våre primærforslag, i og med at Stortinget nå
har fattet sitt endelige budsjettvedtak, og det forliket som
er inngått mellom Høyre og Fremskrittspartiet og de tre
regjeringspartiene, har trukket opp rammer. Innenfor dis­
se rammer er Høyre fornøyd med den profilen budsjettet
har fått, fordi det gir en klar føring i retning av at den
forskningen som ligger under Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementets område, er prioritert, dvs.
grunnforskningen, og det er ganske særlig gledelig at det
i årets budsjett blir tatt et løft når det gjelder den medisinske
grunnforskningen, som lenge har ligget dårlig an i Nor­
ge.
La meg til sist også få lov til å peke på de fem romer­
tallsvedtakene på side 101 i komiteinnstillingen, som et­
ter mitt skjønn alle sammen er gode vedtak som vil gi
større grad av fleksibilitet enn det vi har i dagens norske
system. Særlig er jeg glad for at Høyre har fått fullt gjen­
nomslag for sitt ønske om å avvikle dagens meget tung­
rodde og byråkratiske godkjenningsordning for lærebø­
ker i skolen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Kristelig Folkeparti er
enig med Høyre i at kunnskap er en primæroppgave i
skolen -- og kunnskap er et vidt begrep. Høyre ønsker å
drive en målrettet kunnskapspolitikk. Ordene «kunn­
skap» og «viten» brukes i merknaden, spesielt om det å
utvikle en felles nasjonal kulturarv. Mener Høyre at sko­
len også må bruke ressurser på opplevelse og ulike akti­
viteter for å gjøre denne kulturarven til et eget eie for
elevene, og at sosial læring og dannelse også er en opp­
gave for skolen?
Høyre er med på å foreslå nye grunnkurs innenfor
Reform 94 både i mediakommunikasjon og i merkantile
fag. Kan ikke Høyre vente på den gjennomgang som skal
komme, der vi skal ta hele reformen opp til vurdering,
når det bare er snakk om et par måneder til vi får en stor­
tingsmelding om dette? Det er ikke fremmet slike forslag
før nå, fordi en hele tiden har ventet på å se alt i en sam­
menheng. Hvordan ser Høyre for seg hele den videre
strukturen i Reform 94, når de nå vil endre deler av den?
Inge Lønning (H): Svaret på det første spørsmålet fra
representanten Stråtveit er klart og enkelt ja. Selvfølgelig
er Høyre enig i at kunnskap er et vidtfavnende begrep, at
læringsprosessen har mange dimensjoner i seg, og at det
ikke finnes noen god læring i noe fag i denne verden uten
opplevelsesdimensjonen, og uten at læreren er i stand til
å appellere både til elevenes forstand, til deres følelsesliv
og til deres personlighet. Svaret på det er helt entydig ja.
Men Høyre deler ikke den oppfatning som lenge har
herjet norsk pedagogisk tenkning, at det er en motsetning
mellom det å tilegne seg kunnskaper, til og med eksakte
kunnskaper i eksakte fag, og denne opplevelses­ og dan­
nelsesprosessen. Det er etter vår oppfatning to sider av
samme sak, og det er nettopp det som gjør læreryrket til
en spennende utfordring: å være i stand til å ivareta alle
dimensjoner i læringsprosessen.
Til det andre, mer konkrete spørsmålet, om nye
grunnkurs, er svaret kort og godt at det foreligger så
mange entydige henvendelser fra brukerne av norsk
videregående opplæring på dette punkt, og de har vært der
i såpass mange år og med såpass økende utålmodighet, at
Høyre er kommet til den konklusjon at på dette punkt er
det ikke noen grunn til å vente lenger. Det er ikke noen
grunn til å avvente en total evaluering av Reform 94, for­
di det er tilstrekkelig dokumentert at her foreligger det et
konkret behov fra norsk arbeidslivs side, og det behovet
er det vår oppgave som politikere å imøtekomme.
Rolf Reikvam (SV): Dette var et voldsomt angrep på
enhetsskolen, kanskje det sterkeste angrep jeg har hørt på
lang tid -- enhetsskolen da definert som en skole som en
felles møteplass for alle barn, hvor de har et felles lære­
planverk å forholde seg til. Det er definisjonen av enhets­
skolen. Dette var et voldsomt angrep på den, og det al­
vorlige er jo at dette angrepet kommer fra en person som
åpenbart ikke er kjent med norsk skole. Og jeg skal be­
grunne hvorfor.
Norsk skole baserer seg på læreplanene, hvor inntil 40
pst. kan være lokalt tilvalgsstoff. Skolen har stor frihet
når det gjelder valg av pedagogisk metode, og Inge
Lønning fremstiller det som om dette ikke er tilfellet.
Men det er den faktiske situasjonen -- en stor andel lokalt
tilvalgsstoff og stor frihet for den enkelte lærer i valg av
pedagogikk.
Inge Lønning berørte også dette med kvalitet i skolen,
og prøvde å latterliggjøre det som noen av oss er opptatt
av, nemlig selve læringsmiljøet, og at det også har noe
med de fysiske vilkårene å gjøre -- inneklima, skikkelige
bygninger osv. Han snakket om kvalitet uten å definere
hva han legger i begrepet kvalitet. Jeg vil gjerne ha Inge
Lønnings kommentarer til det. For oss har kvalitet noe
med lærernes kompetanse å gjøre -- bl.a. etterutdanning.
Det har noe med rekruttering av lærere å gjøre -- hva
slags lærere vi rekrutterer. Det har også noe med utstyr i

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1021
den enkelte skole å gjøre. Dette har med kvalitet å gjøre,
men ikke på ett av disse områdene er Høyre med på for­
slag som skal gjøre skolen bedre innenfor disse om­
rådene.
Mitt spørsmål til Inge Lønning blir: Ville det ikke
være naturlig for Høyre å støtte den typen tiltak som di­
rekte går på kvalitet?
Inge Lønning (H): Jeg har stor sans for skolebyg­
ningenes kvalitet, både estetisk og fysisk, men jeg har
faktisk enda større sans for skolens kvalitet. Og for nå
ikke å snakke om ting som jeg ifølge representanten Rei­
kvam ikke har kjennskap til, nemlig norsk skole, så la
meg holde meg til universitets­ og høyskolenivået, som
jeg i hvert fall har en viss kjennskap til.
Det har slått meg at vi i Norge bruker umåtelig store
ressurser på arealer og nettopp på bygningskvalitet, sam­
menlignet med nesten alle andre land i Europa og alle
universiteter ellers i Europa som jeg har besøkt, mens det
er ganske tankevekkende at mange steder hvor man pro­
duserer ti ganger så mange nobelprisvinnere innenfor de
ulike vitenskaper som vi gjør i Norge, vektlegger man
den ytre rammen vesentlig mindre og bruker vesentlig
mindre penger på den enn det vi gjør i Norge.
Jeg skal ikke uten videre overføre det på grunnskolen,
men jeg tror det er ganske tankevekkende, fordi det viser
en annen tilnærming, nemlig at det ikke er den ytre, fy­
siske ramme som er det primære når det gjelder hva man
får utløst av menneskelige kvaliteter i aktiviteten innen­
for veggene. Det er faktisk den menneskelige kvalitet
som er det primære, og den ytre kvalitet som er det se­
kundære.
Så en liten bemerkning til skolen: Jeg har faktisk aldri
så lite grann peiling på norsk skole, bl.a. i kraft av at jeg
har hatt fire barn som har gjennomløpt den, jeg har selv
undervist på alle nivåer i norsk skole -- det ligger riktig­
nok noen år tilbake i tid, og jeg tror faktisk jeg har om­
trent like god rede på læreplanene som representanten
Reikvam har. Forskjellen ligger simpelthen i det at vi
kanskje leser med litt ulike briller. Jeg angriper ikke «en­
hetsskolen» -- hvis det er den alminnelige, nøytrale be­
tegnelse på den skole vi har. Men jeg angriper en bestemt
skoletenkning som politikerne har påført skolen, og som
ikke er noe som deles av flertallet av lærere, foreldre el­
ler elever i norsk skole, men som er nettopp den sosiale
ingeniørkunst, i en slags light stalinistisk utgave.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marit Tingelstad (Sp): Budsjettprosessen denne høs­
ten er et praktisk svar på at politikk er det muliges kunst.
Senterpartiet tar ansvar for budsjettresultatet som ble
framforhandlet av sentrumspartiene, Høyre og Frem­
skrittspartiet, også på dette rammeområdet. Jeg erkjenner
dog at Regjeringens opprinnelige forslag hadde gitt stør­
re bevilgninger innenfor visse områder, bl.a. skolefritids­
ordningen. Når det er sagt, vil jeg understreke at SFO
tross alt ikke er en del av opplæringsplikten, men en til­
synsordning for barna. Komitelederens antydning om at
Senterpartiet har snudd i sin tenkning her, er direkte feil.
Senterpartiet har aldri ment at SFO skal være noen for­
lengelse til å utgjøre en heldagsskole. Derimot mente vi
sterkt at leken skulle stå sentralt i opplegget for
6­åringene.
Budsjettet som vedtas i dag, kan karakteriseres som
økt satsing for Utdannings­Norge. Høyere utdanning og
forskning har fått en betydelig økning i forhold til inne­
værende år.
«Et taktskifte for forskningen», uttalte adm. direktør
Christian Hambro i Forskningsrådet til bladet Forskning
da statsbudsjettet ble lagt fram. «... bedre enn fryktet»,
sa påtroppende rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti
Koch Christensen.
Regjeringens målsetting er fortsatt at forskningsinn­
satsen i Norge skal opp på OECD­nivå. Årets forslag er
en god begynnelse. Og Senterpartiet vil særlig framheve
grunnforskningens betydning.
Som saksordfører for kapitlene om fiskeriforskning
sier jeg meg tilfreds med Regjeringens betydelige satsing
på dette feltet, som representerer vår største eksportartik­
kel, en bærekraftig sådan. Jeg viser for øvrig til fiskeri­
ministerens innlegg senere i dag.
Senterpartiet er svært glad for at de regionale forsk­
ningsinstitusjonene har fått et løft. Det er et meget viktig
incitament for kompetansebygging generelt og i regione­
ne spesielt.
Komiteflertallet har i innstillingen framhevet betyd­
ningen av samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene
og høyskolene. Likedan har stortingsflertallet framhevet
betydningen av desentraliserte høyskoletilbud, slik at folk
kan få mulighet til å skaffe seg kompetanse nærmere der
de bor. Dette er særlig viktig for kvinnene i distriktene.
I samme forbindelse vil jeg nevne de regionale næ­
ringshagene som Regjeringen har foreslått, og som Stor­
tinget har gitt sin tilslutning til. Dette viser hvor viktig
grunnlag utdanning og kompetansebygging er for initia­
tiv, entreprenørskap og næringsutvikling, ikke minst for
å få små og mellomstore bedrifter opp å stå.
Jeg begynte i toppen av utdanningskjeden i mitt inn­
legg i dag. Men uten et grunnleggende fundament i opp­
læringen, får vi ikke god effekt av satsingen på det høye­
re utdanningsnivået.
Senterpartiet tilhører flertallet som framhever enhets­
skolen som det bærende prinsipp for grunnskoleopplæ­
ring, der alle elever skal få tilpasset opplæring ut fra sine
egne forutsetninger. Dette er krevende, men det må ikke
være til hinder for å nå målet, nemlig en skole som gir
den enkelte følelse av tilhørighet og aksept i et inkluder­
ende miljø som har evne til å utvikle toleranse og re­
spekt. Dette krever en lærerstab som er godt skolert, og
som får mulighet til etterutdanning i mer enn rene skole­
fag. Årets budsjett følger opp etterutdanningsplanen for
L97 med ca. 72 mill. kr til kvalitetsutvikling.
Samarbeid og evne til empati er kvaliteter som sam­
funns­ og arbeidsliv etterspør, og som skolen må bestre­
be seg på å lære elevene. Jeg mener disse aspektene må
ligge i bunnen når nasjonalt skolevurderingssystem skal
utformes.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1022
Det har lenge kommet klare signaler fra skoler og
kommuner om at det ikke gis nok støtte til skolen når det
gjelder spesielt tilrettelagt opplæring. Derfor har Stortin­
get besluttet at ressursene skal flyttes nærmere brukerne,
jf. behandlingen av St.meld nr. 23 for 1997­98 i vår.
Dette vil skje når kommunene får tildelt flere stillinger
innen PP­tjenesten, ved at kompetansesentrene nedbe­
mannes i løpet av kommende år. Det er imidlertid viktig
at kompetansesentrene fortsatt beholder spisskompetan­
se, som kan gi god effekt for brukerne.
Her vil jeg trekke fram ett eksempel, nemlig kompe­
tansesenter for talevansker. Jeg er redd for at flertallets
klare merknad om samlokalisering fra Søndre Land til
Bredtvet kan føre til at vi mister høyt kvalifisert fagper­
sonell innen taleflyt/stamming, da den sterkeste kompe­
tansen på dette feltet befinner seg i Søndre Land. Når
personer må pendle ca. 25 mil pr. dag, sier det seg selv at
det kan bli vanskelig å opprettholde spisskompetansen
innen dette feltet. Jeg viser for øvrig til brev fra tillits­
valgte som komitemedlemmene fikk tilsendt i går.
I tråd med stortingsvedtaket i vår vil et treårig praksis­
rettet kompetanseutviklingsprogram for skoleledere og
PP­tjenesten gi skolen og den enkelte bruker mer målret­
tet hjelp. Dette er et meget viktig tiltak. Videre er det
bra at departementet har fulgt opp Stortingets merknad
om en omstillingsenhet som skal virke minst til 1. august
2000. Jeg forventer at de ansattes tarv blir ivaretatt på en
forsvarlig måte, i tråd med offentlige myndigheters
regelverk.
Skolen skal fremme de skapende krefter hos barn og
unge. Den tid da kunnskapstilegnelsen kun skulle skje
ved reprodusering av fakta, er forbi. Selvsagt må basis­
kunnskapen være på plass, men elevenes egeninnsats og
idérikdom må få bedre vekstmuligheter. Vektleggingen
av prosjektorientert undervisning og læring er et godt
virkemiddel i så måte. Senterpartiet vil ha skapende sko­
ler der nye læringsmetoder tas i bruk, ikke minst vil in­
formasjons­ og kommunikasjonsteknologi stå sentralt.
Etter å ha besøkt en del grunnskoler i det siste vil jeg
si at dette er godt i gang, ikke minst var inntrykkene fra
den nye Korta skole på Vestre Toten svært positive.
Der har de bygd en skole etter L97­lesten, og resultatet
er storfornøyde brukere på alle plan. Jeg synes det er
verdt å framheve at det gjøres en stor innsats av lærere
og personale i prosessen med innføring av ny læreplan,
L97.
Videregående opplæring med Reform 94 har vært
gjennom en grundig evaluering gjennomført av flere
forskningsinstitusjoner, og departementet er nå i gang
med en stortingsmelding om temaet.
Senterpartiet er opptatt av at tilbudene til 16­åringene
skal være godt tilpasset samfunnets behov, men aller vik­
tigst er det at den enkelte ungdom føler at han eller hun
får en utdanning som passer til de ønsker og mål ved­
kommende har, samtidig som opplæringen gir mulighet
til videre utdanning og kompetanseutvikling. Særlig må
det også her legges vekt på å tilpasse opplæringen for å
ivareta integreringstanken. For øvrig viser jeg til innstil­
lingen om kvalitetsutvikling i videregående opplæring.
Når det gjelder forslaget som har kommet fra flertallet
om nye grunnkurs innenfor merkantile fag og media, vil
jeg bare si at henvendelser jeg fikk fra fagmiljøer i går,
gikk på om det var ny praksis Stortinget hadde begynt
med, ved at dette nå kunne foreslås uten både grundig
høring og gjennomgang.
Evaluering av Reform 94 må ha for øye den foreståen­
de etter­ og videreutdanningsreformen. Videregående
opplæring må forberede seg på å bli en av de viktigste
aktørene i livslang læringsaspektet. Voksenpedagogikk
og vurdering av realkompetanse er viktige stikkord her.
Videregående skoler må videreutvikles som ressurs­
sentre.
Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet og SV nok en
gang kritiserer Regjeringens oppfølging og ansvarlige
budsjettering når det gjelder privatskolene. Senterpartiet
mener de lange tradisjonene som privatskolene i landet
vårt representerer, fortjener slik forutsigbarhet. Vi me­
ner at disse skolene er et godt supplement til offentlig
skole.
Så litt om Kirken: Budsjettet for Kirken har fått bra
økning i et ellers stramt opplegg. Senterpartiet er klar
over at det likevel er betydelige økonomiske problemer,
ikke minst innenfor vikarposten. Det er helt uakseptabelt
og direkte krenkende for de kvinnelige prestene at det
ikke settes inn vikarer ved svangerskapspermisjoner.
Komiteen ber om at det legges fram en kirkeøkonomi­
proposisjon, slik at en får en fullstendig gjennomgang av
alle områdene. Dette er i tråd med Kirkerådets og tillits­
valgtes ønsker. Etter mitt skjønn ville det være helt galt
å begynne å ta av Opplysningsvesenets fond til alminne­
lig drift. Det er riktigere at en får en fullstendig vurde­
ring av dette området i denne proposisjonen.
For øvrig vil jeg peke på at Kirken må bestrebe seg på
å få til en større deltakelse ved valg av menighetsråd.
Det er altfor dårlig i dag, med 2­3 pst. valgdeltakelse. Vi
får ikke en åpen, inkluderende kirke uten at medlemmene
engasjerer seg.
Som saksordfører for bl.a. Nidaros domkirke viser jeg
til den positive merknaden en samlet komite står bak.
Nidaros domkirke framheves som en enestående kirke­
og kulturinstitusjon for landet vårt. I tillegg har organi­
sasjonen Restaureringen en unik kompetanse, som også
kan komme andre middelalderbygninger til nytte. Re­
staureringen vant for øvrig prisen «Årets kulturminne»,
og i tillegg ble den internasjonale Rafael­prisen tildelt
Restaureringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tomas Norvoll (A): Jeg registrerer at Marit Tingel­
stad syns det er viktigere at de private skolene har forut­
sigbare rammebetingelser enn at foreldre med barn i SFO
skal ha forutsigbarhet for at tilbudet består, og for at for­
eldrebetalingen blir overkommelig. Det er ganske leit å
høre. Linjeskiftet som nå har vært i Senterpartiet spesielt,
og i sentrumspartiene generelt, må være leit for Senter­
partiet, og det må være leit for den norske skole, for det
er sjelden vi hører representanten Marit Tingelstad så

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1023
uinspirert som hun var i dag. Det har vært en ganske
utrolig endring fra forrige periode hvor Senterpartiet var
det partiet som stod aller fremst i spissen for å kjempe for
mer penger til den offentlige skolen. Den kampen er bor­
te nå, den kampen eksisterte kun da de var i opposisjon.
I mai 1997 stod representanten Jørgen Holte på denne
talerstolen og kritiserte flertallet, Arbeiderpartiet og
Høyre, sterkt fordi vi bare ville gi 150 mill. kr ekstra til
læremidler under Reform 97. De skulle ha 225 mill. kr
fordelt med 75 mill. kr pr. år i tre år. Hvor er de midlene
nå?
Sentrum og Senterpartiet går i denne innstillingen løs
på den offentlige skolen og offentlige samfunnsordnin­
ger generelt. De reduserer støtten til SFO, grunnskolen,
videregående opplæring, barnehager, eldreomsorg osv. I
stedet går de inn med en ubetinget støtte til private og
personrettede ordninger som kontantstøtte og private
skoler.
Jeg har ikke noe spørsmål til representanten Tingel­
stad. Vi bare registrerer at de nå har bundet seg i et fel­
lesskap med Fremskrittspartiet og Høyre, og vi kan ikke
gjøre annet enn å beklage at det har skjedd og si at det
var et alternativ. Hadde det for Senterpartiet vært mulig å
fire lite grann på kontantstøtten og kommet oss noe i mø­
te, kunne vi unngått de kraftige kuttene som nå foretas
innenfor de offentlige samfunnsordningene, som vi tidli­
gere stod samlet om.
Marit Tingelstad (Sp): Selv om innlegget mitt kunne
virke lite inspirerende, var det iallfall en engasjert, ung
representant fra Arbeiderpartiet som var svært inspirert
til å angripe Senterpartiet for n­te gang.
Jeg tror jeg må repetere lite grann. Når Senterpartiet
angripes for ikke å satse på den offentlige skolen, kan vi
gå to år tilbake -- til desember 1996. Hva skjedde da? Da
skjedde dette: Flertallet, ved sentrumspartiene, presset
fram en kommuneøkonomi som gav 5 milliarder kr mer
til den sektoren. Det må vel i seg selv være et veldig løft.
Hvordan hadde det stått til med skolefritidsordningen og
andre ting hvis ikke det hadde skjedd for to år siden? Jeg
vil minne om at skolefritidsordningen, som jeg sa i inn­
legget mitt, ikke er en del av opplæringsplikten, men det
hadde ikke vært meg imot om vi hadde hatt mer midler
til den. Det sa jeg også.
Så har jeg fått et notat som viser at da Arbeiderpartiet
satt i regjering, var det ingen prisjustering for skolefri­
tidsordningen fra 1994 og framover. Det var riktignok en
liten økning fordi det ble flere brukere, men det var ingen
prisjustering. Det var ingen diskusjon om beløpet, det lå
bare fast. Å gå til frontalangrep nå, etter Arbeiderpartiets
uvillighet til å være med og finne løsninger sammen med
sentrumspartiene, syns jeg er ganske spesielt for å si det
sånn.
Dessuten må jeg nok si, som min parlamentariske le­
der har uttalt til avisen, at angrepene på at vi går i den og
den retning faller litt på steingrunn når en tenker på Jag­
lands framstøt på Arbeiderpartiets landsmøte, der han sa
at det absolutt var mulig å samarbeide med Høyre.
Ursula Evje (Frp): I juni i år vedtok flertallet på
Stortinget en meget stor omkalfatring av spesielt utdan­
net personale ansatt ved kompetansesentrene over hele
landet med begrunnelse i at tilbudet skulle være nærmere
brukerne -- en utmerket idé, men ikke helt etter Frem­
skrittspartiets smak. Denne omleggingen ville måtte bety
endrede arbeidsforhold og endret bosetting for ganske
mange familier rundt omkring i landet. Det er utopi å tro
at overføring av 300 stillinger vil foregå uten flytting for
manges vedkommende.
Nå hører vi fra talerstolen at representanten Tingel­
stad er bekymret for spisskompetansen ved talesenteret i
Søndre Land, og det er hun nok med rette. Men merkna­
den om samlokalisering vil antakeligvis bevare så mye
kompetanse som mulig på Bredtvet. Mener Tingelstad
det er større grunn til bekymring for den spisskompetan­
se man besitter i Søndre Land, enn den spisskompetansen
man besitter hvor som helst ellers i landet hvor det er slike
sentre? Og mener representanten Tingelstad at de som
virkelig har behov for denne kompetansen, mennesker
med til dels meget store handikap, kan få dette i den
kommunale PP­tjenesten?
Marit Tingelstad (Sp): Det er riktig at Fremskritts­
partiet og Senterpartiet har ulike syn på hvordan spesielt
tilrettelagt opplæring skal være i skolen. Det var et stort
flertall som i vår vedtok en omflytting av kompetanse,
ved at vi skulle få flere PP­stillinger i kommunene, noe
som har vært etterspurt i lang tid. Og det er ikke på det
området jeg nærer noen bekymring.
Så kom representanten Evje inn på at jeg kanskje kun­
ne ha misforstått noe når jeg påpekte at kompetansen
som i dag er i Søndre Land, skal flyttes til Oslo, og det
skulle medføre at det ble sterkere kompetanse, slik Evje
oppfattet det. Det bekymrer meg. Det er nemlig Søndre
Land med sin gamle Halmrast skole som har de fleste
stillingene innen feltet taleflyt og stamming. De har flere
enn Bredtvet har. Det jeg har en viss bekymring for, er at
lærerne som skal flyttes dit og må kjøre 25­26, kanskje
flere mil fra der de bor, til Oslo, vil prøve, noe som er
helt naturlig, å finne seg andre jobber som ikke tilflyter
brukerne på samme måte.
Vi fikk alle et brev i går, det er ikke fra noen ledelse
eller noe slikt, det er fra klubbene, fra LO Stat og fra
Norsk Lærerlag, som påpeker akkurat dette. Det som be­
kymrer meg, er at flertallet kanskje har satt ned foten,
slik at vi ikke klarer å ta vare på nettopp denne kompe­
tansen.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Petter Løvik (H): Representanten Tingelstad brukte
ein stor del av sitt innlegg til å snakke om kompetanse­
senter og spesialundervisning. Når det gjeld denne saka,
ser det -- dessverre -- ut til at Høgre får rett.
Den overføringa av ressursar frå kompetansesentra til
PP­tenesta som stortingsfleirtalet vedtok før sommaren,
vil føre til at kompetansen smuldrar opp. Veldig mange

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1024
kompetente arbeidstakarar forsvinn ut av dette systemet.
Det er enkeltelevar som treng hjelp frå kompetent hald,
som blir skadelidande ved det at vi no har prakka inn på
dei dette systemet, mot kompetansesentra sin vilje.
Dette har også litt med integreringstankegangen i
norsk skule å gjere. Integrering av elevar i den kommu­
nale skulen har stort sett, i minst 95 pst. av tilfella, vore
positiv. Men ein del tilfelle viser at vi kanskje har gått for
langt her, som vi også gjorde når det gjaldt HVPU­refor­
ma. Vi har kanskje klart å integrere ein del av desse per­
sonane fysisk. Men har vi også klart å integrere dei sosi­
alt? Det trur eg det er vanskeleg å svare eit absolutt ja på.
Derfor er mitt spørsmål: I og med dei rettssakene som
kommunane kjem opp i på grunn av at foreldre til desse
elevane krev tilpassa tilbod for borna, og der foreldra
vinn kvar gong, kan det ikkje då vere grunn for Senter­
partiet, sidan dei har programfesta at ein skal gi enkelte
elevar slike tilbod, til på nytt å vurdere det forslaget som
Høgre fremma då vi handsama denne saka? Og det for­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa oppnemne eit utval til å
foreta ei brei vurdering av oppleringa for barn, unge og
vaksne med spesielle behov, på bakgrunn av utviklin­
ga etter at spesialskulelova vart integrert i grunnskule­
lova i 1975.»
Marit Tingelstad (Sp): Arbeiderpartiets påstand om
at det har skjedd et linjeskifte i skolepolitikken i dag, fal­
ler på steingrunn når vi hører innleggene fra høyrepartiene.
Vi i Senterpartiet er for en integrert skole. Vi er for at
skolen skal ha rom for alle, men da må det kanaliseres
ressurser, styrkingstiltak og kompetanse nærmere inn til
der brukeren er, altså på læringsarenaen i klasserommene.
Det står vi i Senterpartiet fast på. Men jeg skal gi Høyre
rett i at det likevel er nødvendig å ha disse ekstra kompe­
tansesentrene og at de må levere kompetanse til bruker­
ne.
Det er ikke slik at jeg vil gå tilbake og si at vi skal ha
egne skoler for elever med store vansker.
Når det gjelder det forslaget som Høyre viste til, me­
ner jeg at vi hadde en gjennomgang av det da vi behand­
let St.meld. nr. 23 for 1997­98. Dessuten kommer det
jevnlig tilstandsrapporter fra utdanningskontorene til de­
partementet. Departementet skal jo overvåke kvalitetsut­
viklingen kontinuerlig, så jeg mener at dette er ivaretatt
på en god måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har lyst til å starte med et sitat:
«En sentrumsregjering vil derfor satse mer på utdan­
ning og kompetanse. Denne satsingen er en langsiktig
investering i mennesker og livskvalitet, og bedrer vår
evne til å møte utfordringer og omstillinger i det neste
årtusen.»
Dette er sitat fra Voksenåserklæringen, som er Regje­
ringens politiske grunnlag.
En skal ha både lupe og mye god vilje for å mene at
dette budsjettet er et opplegg for mer satsing på utdan­
ning. Det burde heller ikke overraske noen, når man vet
at dette budsjettet er et kompromiss mellom regjerings­
partiene og høyrepartiene. Erfaringsmessig vet vi at dette
ikke gir godt grunnlag for høy satsing på den offentlige
sektor.
Vi skal ikke dramatisere at det nå er kuttet 328 mill. kr
på de øremerkede tilskudd. Men det alvorlige er at disse
kuttene er et klart signal om en endring av kursen, for
kuttene kommer utelukkende innenfor det offentlige ut­
danningssystem. Privatskoler, grunnskole, videregående
skole og privathøyskoleutdanning er skjermet for dette
kuttet, så det rammer utelukkende den offentlige skole.
Det er det alvorlige, og det er det nye i denne utdannings­
politikken.
Vi har et offentlig utdanningssystem som er under
press, og dette merkes på mange måter. Barneombudet
har anslått at det trengs 15 milliarder kr for å sette skole­
bygningene i stand til å oppfylle kravene i forskriften til
miljørettet helsevern. Dette har noe med læringsmiljøet
å gjøre. Høyre prøver å latterliggjøre det at inneklimaet
og gode skolebygninger er viktig for kvaliteten i skolen,
og det synes jeg er ganske urimelig. Det å bygge skikke­
lige skolebygninger og det å legge grunnlaget for at kom­
munene har muligheten til å skape et godt fysisk lærings­
miljø, er viktig for å forbedre norske skoler.
Vi ser også en tiltakende tendens til nedleggelse av
skoler. De siste årene, fra 1986 og fram til i dag, har det
jevnlig blitt nedlagt mellom 40 og 50 skoler. Det nye
ved denne situasjonen som vi nå ser, er at det altså er en
tiltakende tendens til at skoler blir nedlagt. Vi ser også at
begrunnelsene for nedleggelsene er annerledes enn før.
Nå blir vanskelig økonomi, dårlig økonomi i kommunen,
i sterkere grad brukt som begrunnelse for å legge ned
skolene.
Vi ser en tiltakende økning av egenandelen, foreldre­
ne må betale en større andel. Det gjelder ikke bare leir­
skoler. Vi ser også at i mange kommuner betaler forel­
drene for undervisningsmateriell. Etter det budsjettkuttet
som nå ligger inne, vil også andelen som foreldrene skal
betale i skolefritidsordningen, øke ganske kraftig.
Vi ser en oppblomstring av private skoler, og det er et
nytt grunnlag de blir opprettet på. Nå er det ofte dårlig
økonomi og det at den offentlig skole ikke holder mål,
som blir brukt som begrunnelse for å opprette flere pri­
vate skoler -- altså et nytt press mot den offentlige skole.
Kvalitet er blitt et slagord i skoledebatten. Det er
vanskelig å finne spor etter kvalitetstiltak i dette bud­
sjettet. I vårt forslag har vi prioritert et minste timetall i
hver klasse som skal sikre muligheten til gruppedeling
og flere lærere i hver klasse. Vi har prioritert senkning
av elevtallet på ungdomstrinnet fra 30 til 28. Vi har pri­
oritert bedre etter­ og videreutdanningstiltak for under­
visningspersonalet. Det er viktig å merke seg at innen­
for de begrensede rammene vi har fått tildelt, har vi
klart å prioritere dette.
Vi øker investeringsrammene til utstyr, undervis­
ningsutstyr. I kompromisset kutter man de siste 50 mill. kr
som Stortinget tidligere har sagt at man skal gi kommu­
nene for å finansiere utstyr.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1025
Så til slutt: Det er en liten feil i innstillingen på side
41, og det gjelder kompetansesentre. Det står: «nedleg­
gingen» av Torshov. Det er ikke snakk om å nedlegge
Torshov, det skal stå «nedbyggingen».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Representanten Reikvam
var i sitt innlegg veldig kort innom privatskoler. Frem­
skrittspartiet anser private skoler for å være et meget
godt supplement til de offentlige.
De private skolene fungerer som et godt korrektiv til
den pedagogiske og organisatoriske utvikling i skolen.
Det er med glede vi konstaterer at de private skolene sta­
dig blir mer og mer populære, og at folks valgfrihet der­
for øker. Den populariteten burde imidlertid også være et
kraftig varsel til offentlig skole om at man føler at den
offentlige skole ikke er god nok lenger, og at den ikke gir
den kvalitet man ønsker.
Svaret fra de sosialistiske partiene er at man vil øde­
legge rammebetingelsene og arbeidsbetingelsene for
konkurrenten. Under kap. 240 post 70 har Arbeiderparti­
et i sitt forslag redusert bevilgningene med 230 mill. kr.
SV kutter enda mer -- med dramatiske 328 mill. kr, eller
tilsvarende ca. en tredjedel av dette totale bevilgningsfor­
slaget. Dette er rundt regnet ti ganger mer enn begge de
nevnte partier kuttet på samme post i fjor.
Innen privat høyskoleutdanning er det også betydelige
kutt fra de to partier -- fra Arbeiderpartiet i overkant av
44 mill. kr og fra SV i overkant av 60 mill. kr. Disse kut­
tene er også vesentlig høyere enn man fremmet forslag
om i forrige budsjettbehandling.
Mitt konkrete spørsmål til SV er da: Hva vil konse­
kvensene av disse kuttene på kap. 240 post 70, som er ti­
doblet og representerer en tredjedel av det totale budsjet­
tet, være? Hva er bakgrunnen for at man kutter så dra­
matisk? Konkret: Hvilke skoler ønsker man å legge ned,
eller skal man ta kuttene med ostehøvel?
Og til slutt: SV hevder ofte at de er toleransens parti.
Hvorfor kan man da ikke tolerere at enkelte ikke føler
seg hjemme innenfor det offentlige, ensrettede skole­
system?
Rolf Reikvam (SV): Hvis representanten Knudsen
hadde fulgt med i timen, ville han ha fått med seg hvor vi
vil kutte når det gjelder privatskoler. Tilskuddsordningen
til private skoler er en sak vi behandlet for ikke så veldig
lenge siden. Vi hadde da et rimelig klart opplegg, som vi
ikke fikk flertall for her i salen. Vi ønsket å skille klart
mellom skoler. Vi har skoler som er etablert på et peda­
gogisk grunnlag, som vi mener dekker et behov, eksem­
pelvis Steinerskolene, som vi mener kan være et supple­
ment til de offentlige skolene. I vårt opplegg, som repre­
sentanten Knudsen kjenner til, hadde vi en tilskuddssats
til dem som ligger på dagens nivå.
Når det gjelder en del andre private skoler som vi ikke
oppfatter som et supplement, som ikke representerer noe
alternativ verken pedagogisk eller faglig, ser vi ikke noen
grunn til at de skal ha et så høyt tilskudd som de har i
dag. Så vi hadde forslag om lavere tilskuddssatser til den
type skoler.
Så en ting til: Vi ser ingen grunn til at noen private
skoler skal få et høyere tilskudd enn det fylkeskommunene
får for å drive sine skoler -- jeg tenker på idrettsgymnase­
ne. Derfor får de, med det opplegget som er vedtatt av
flertallet, en tilskuddssats som ikke noen av de studieret­
ningene vi har i offentlig skole, får. Det ønsker vi å kutte
på. Men, og det er det veldig viktig å være klar over, ved
det kuttet som flertallet her gjør på skole­ og fritidsord­
ningen, får vi sannsynligvis også en ganske dramatisk
økning i egenbetalingen til foreldre innenfor et offentlig
system. Og da vil vi heller at de som velger private løs­
ninger, må ta et kutt i bevilgninger, fremfor de som vel­
ger en offentlig løsning.
Kari Økland (KrF): Kristelig Folkeparti er enig med
Sosialistisk Venstreparti i at det offentlige skolesystemet
er grunnleggende for å sikre barn og unge samme rettig­
heter og muligheter for utdanning. Men samtidig mener
vi også at private skoler kan være et godt alternativ eller
et godt supplement, faglig, pedagogisk, livssynsmessig
eller geografisk. Det vil også være en naturlig ting i et
demokratisk samfunn. Retten til å etablere og drive pri­
vate skoler er også en generell forutsetning både i FN­
konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle ret­
tigheter og i FNs barnekonvensjon. Nå vet vi at disse
internasjonale konvensjonene ikke forplikter oss til å gi
tilskudd til private skoler, men det er likevel en viktig
forutsetning for å kunne etablere og drive private skoler i
vårt land hvis disse skolene ikke bare skal være et tilbud
for barn og unge med spesielt pengesterke foreldre.
Vi vet at Sosialistisk Venstreparti går inn for å reduse­
re tilskuddet. Mitt spørsmål blir: Hvordan kan SV foreslå
å redusere tilskuddssatsene for private skoler når det ikke
er flertall i Stortinget for å endre privatskoleloven?
Mitt andre spørsmål er knyttet til en privat, kristen
videregående skole på Helgeland, Kristen videregående
skole på Nesna. Mange av elevene kommer fra distriktet
rundt. Denne skolen er absolutt et godt supplement til
den offentlige skole. Den er et viktig bidrag til skoleste­
det Nesna, og er også et viktig bidrag til å sikre unge
bedre muligheter til utdanning ved at mange unge, ved å
velge denne skolen, kan slippe å flytte på hybel. Har jeg
forstått Sosialistisk Venstreparti riktig i at dette er en
skole som etter partiets forslag ville fått redusert til­
skudd?
Rolf Reikvam (SV): Ja, det er nok rett forstått at den
skolen på linje med en del andre skoler -- ganske mange
skoler -- med vårt opplegg ville fått et lavere tilskudd enn
det de får i dag.
Her var nevnt som eksempel en skole på Helgelands­
kysten, og at den ligger i et område hvor den dekker et
behov for lokalbefolkningen. Jeg har lyst til å minne om
at en del av disse privatskolene som blir etablert -- i år
snakker vi kanskje spesielt om videregående skoler -- i
mange tilfeller fortrenger offentlige skoler, gjør det van­
skeligere å opprettholde et godt og bredt tilbud på de of­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1026
fentlige videregående skoler. Vi kan gi eksempler på det­
te, og vi syns ikke det er en god utvikling at en bruker
private skoler for å gjøre det vanskeligere for de offentli­
ge skolene i området, og da snakker jeg, som sagt, om vi­
deregående skoler. Det er helt klart at med vårt budsjett­
opplegg vil det, som jeg sa i stad, bli mindre tilskudd, og
det vil bli høyere skolepenger hvis skolen skal opprett­
holdes. Det blir en naturlig konsekvens av dette, og det er
vi nødt til å si. Vi er nødt til å si det fordi vi har fått et
budsjettforlik i Stortinget som reduserer rammen til ut­
danningssektoren med 328 mill. kr. Noen velger å ta det­
te kuttet på de offentlige skolene. Vi velger å ta en større
andel av kuttet på de private skolene, og sier at de som
velger private ordninger, må betale en større andel enn
det de gjør i dag. Alternativet er at de som velger offent­
lige skoler og skolefritidsordninger, skal betale mer.
Inge Lønning (H): Jeg må først rette en åpenbar mis­
forståelse. Jeg finner intet latterlig eller komisk ved at
folk interesserer seg for skolebygninger og inneklima.
Derimot har jeg forsøkt å peke på en problemstilling som
jeg trodde de fleste med litt erfaring fra norsk skolevirke­
lighet kjenner, nemlig at det kan være et godt lærings­
klima i en skole med skrøpelige ytre rammer, og det kan
være et særdeles slett læringsklima i en skole med per­
fekte ytre rammer. Og noen av oss prioriterer det første
fremfor det andre alternativet, mer komplisert er det
ikke. Jeg antar at også representanten Reikvam et stykke
på vei har gjort lignende erfaringer og derfor vil ha en
viss forståelse for det synspunkt at klima i overført be­
tydning i skolevirkeligheten kan ha enda større betyd­
ning enn klima i fysisk forstand.
Så til spørsmålet om privat versus offentlig. Jeg hørte
mellom linjene og kanskje også på linjene i representan­
ten Reikvams innlegg at han legger en slags økonomisk
kalkyle til grunn for dette som går ut på at det er en slags
netto ekstrabelastning på samfunnet at det finnes private
skoler og at det finnes elever som går i private skoler.
Det er et resonnement som umulig kan være riktig, og
som umulig kan basere seg på seriøse økonomiske vur­
deringer. Hvis man skulle gå inn og vurdere dette sam­
funnsøkonomisk, er det vel grunn til å tro at det på dette
som på de fleste andre områder medfører mindre sam­
funnsmessige kostnader når ting drives på privat basis
enn når de drives på offentlig basis. Men jeg ville i og for
seg bare advare mot å legge den type premisser til grunn
for det som egentlig er et ideologisk og ikke et økono­
misk begrunnet standpunkt. Og da vil jeg gjerne interpel­
lere representanten Reikvam når det gjelder hensynet til
livssynsminoritetene, om SV virkelig står for det stand­
punkt at vel innrømmer man livssynsminoriteter rett til
egne skoler, men de skal betale det fullt ut, dvs. det er
bare rike foreldre som skal ha anledning til å bruke dem.
Rolf Reikvam (SV): Vårt prinsipielle standpunkt til
private skoler kom fram i debatten vi hadde om til­
skuddssatsene, og den debatten og de standpunktene vi
inntok der, burde være kjent for representanten Inge
Lønning.
For å repetere kort: For en del private skoler ville vårt
opplegg ha medført et mindre statlig tilskudd. Jeg sier
noen, litt avhengig av grunnlaget for dem. Også livsyns­
skoler opprettet av religiøse minoriteter og av andre, ville
ha fått et noe lavere tilskudd enn det de får etter dagens
system. Det er de faktiske forhold.
Men så har jeg lyst til å si en ting til. Det at vi kutter
såpass som 328 mill. kr på de private skolene denne gan­
gen, er et resultat av budsjettforliket, der Inge Lønning
og Høyre har vært med, og som har gitt utdanningssekto­
ren 328 mill. kr i mindre rammer. Vi har valgt å forholde
oss til disse rammene, og vi har valgt å prøve å kutte der
hvor det er mulig uten å ramme de offentlige skolene,
uten å påføre foreldre økt egenbetaling innenfor den of­
fentlige utdanningssektoren, og for å opprettholde tilbud
til kvalitetsforbedrende tiltak.
Så til slutt dette med et godt læringsmiljø. Jeg hadde
håpet at vi kunne være enige om at et godt læringsmiljø
generelt er avhengig av et godt inneklima og gode loka­
ler. Barneombudet har som sagt påpekt dette, og jeg an­
befaler representanten Inge Lønning å lese Barneombu­
dets rapport.
Presidenten: Presidenten registrerte ikke at represen­
tanten tok opp forslag i sitt hovedinnlegg -- kanskje han
skal gjøre det nå?
Rolf Reikvam (SV): Ja takk. Jeg tar hermed opp vårt
forslag, og også de fellesforslagene vi har sammen med
Arbeiderpartiet.
Presidenten: Rolf Reikvam har da tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Presidenten finner det uhensiktsmessig å avbryte mø­
tet mellom et innlegg og det påfølgende replikkordskifte,
og presidenten vil derfor heve møtet nå. Møtet settes
igjen kl. 15. Første taler blir da Helene Falch Fladmark.
Møtet avbrutt kl. 12.10.
________________
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.
President: G u n n a r B r e i m o
Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak
nr. 1 på dagsorden nr. 31.
Helene Falch Fladmark (V): Denne budsjetthøsten
har vært spesiell på mange måter. Den økonomiske situa­
sjonen har ført til at Stortinget er i ferd med å vedta et
budsjett som er strammere enn på mange år. Hensikten er
som kjent først og fremst å stabilisere norsk økonomi,
slik at den unaturlig høye renten kan gå ned. Når flertal­
let gikk inn for at innstrammingen skulle skje uten noen

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1027
økning i skatter og avgifter, måtte kuttene i de offentlige
utgiftene bli smertefulle, noe vi som sitter i denne komi­
teen, også måtte slite med.
Naturlig nok har det i høst også vært mye fokusering
må studielånsrenten. Da et politisk flertall, bestående av
Arbeiderpartiet og Høyre, innførte markedsrente på studie­
lån, var det mot Venstres stemme. Når renten har gått til
værs, ser vi at denne ordningen har ført til problemer for
mange unge i etableringsfasen. Nå er det ikke flertall for
å gjeninnføre politisk styrt rente, og Lånekassen jobber
derfor for fullt for å få på plass en ordning med fast rente
for dem som ønsker det. Men det viktigste er jo at renten
går ned.
En god studiefinansiering er en forutsetning for at alle
skal ha en reell lik rett til utdanning. Studentgruppen har
endret seg mye de siste årene, og vil gjøre det i enda ster­
kere grad fremover når flere voksne får anledning til å ta
etterutdanning. Dette medfører utfordringer for støttesys­
temet. Det er derfor fornuftig at Regjeringen har satt ned
et utvalg som skal vurdere hvordan støttesystemet kan
møte disse utfordringene.
Like viktig som gode finansieringsordninger er
gode velferdstilbud. Spesielt for dem som velger å stu­
dere i Oslo, utgjør boligutgiftene en belastende ekstra­
kostnad. Stivbente regler har ført til at det ikke har blitt
bygd boliger for Oslo­studenter på mange år. Derfor er
det gledelig at komiteens flertall nå åpner for å endre
reglene, slik at man kan møte behovene for boliger i
Oslo. Venstre er tilfreds med at flertallet til tross for
innstramminger har klart å prioritere høyere utdanning
og grunnforskning. Det er nettopp på disse områdene
grunnlaget for det kompetanseløftet landet trenger, blir
lagt.
Jeg vil peke på den betydningen grunnforskning har i
en langsiktig strategi for å bygge opp den generelle kom­
petansen. Også fagmiljøene ser det derfor som positivt at
det satses nettopp på grunnforskning og midler til frie
prosjekter. Det er spesielt gledelig at det satses på medi­
sinsk grunnforskning, som lenge har trengt et løft. Ven­
stre er tilfreds med at Regjeringen for alvor tar tak i ut­
fordringene Forsknings­Norge står overfor, ved at det i
vinter skal legges fram en stortingsmelding om forsk­
ning.
Venstre er opptatt av at satsingen på informasjons­ og
kommunikasjonsteknologi må videreføres. Jeg er derfor
fornøyd med at Regjeringens næringsrettede IT­plan og
stortingsmeldingen om IT­kompetanse i et regionalt per­
spektiv blir fulgt opp i neste års budsjett. Det er samtidig
viktig at utdanning og forskning innenfor informasjons­
teknologi virker i sammenheng med andre fag, og at de
eksisterende faglige miljøene får gode vekstvilkår. Jeg er
derfor glad for at komiteen går inn for at Institutt for In­
formatikk skal få tilgang på nye lokaler i et nytt informa­
tikkbygg, i samboerskap med bl.a. SINTEF, i Gaustad­
bekkdalen i Oslo. I dette området har det gjennom mange
år utviklet seg et meget sterkt kompetansemiljø, der det
skjer et fruktbart samspill mellom Universitetet, private
bedrifter og forskningsstiftelser på flere fagområder. Det
er viktig at dette miljøet får utvikle seg videre.
Like viktig som å bygge opp kompetansen innenfor
ny teknologi, er det samfunnets oppgave å debattere kon­
sekvensene ved denne teknologien. Den teknologiske ut­
viklingen gir oss etiske, demokratiske og politiske dilem­
maer på løpende bånd. Venstre ser derfor fram til at Tek­
nologirådet skal komme i funksjon til neste år. Rådet vil
ha en viktig oppgave i det å ha en sunn kritisk holdning
til å være et kompetanseorgan for forskjellige samfunns­
institusjoner og ved å være et bindeledd mellom samfun­
net og teknologiske aktører.
Venstre legger avgjørende vekt på at Kirken skal være
åpen og inkluderende. Nettopp derfor må det foregå en
kontinuerlig debatt om spørsmål som av mange oppleves
som tunge og vanskelige. De siste årene har det særlig
vært homofiles plass i Kirken som har vært et stridstema.
Dette er en viktig debatt. Åpen Kirkegruppe har en svært
viktig rolle i den dialogen som Kirkemøtet tidligere har
gått inn for, og jeg vil også peke på den viktige støtte­
funksjonen organisasjonen har i forhold til hvert enkelt­
individ. Venstre er derfor glad for at gruppen sikres mid­
ler også på neste års budsjett.
Vi er midt oppe i den viktige prosessen med å finne
løsninger og ordninger som vil gjøre kunnskap og læring
til en del av livet. Vi vet at kunnskap dypest sett er in­
vestering både for den enkelte borger og for samfunnet
som helhet. Samtidig ser vi at kunnskap er i ferd med å
bli kanskje den viktigste konkurransefaktor internasjo­
nalt. Faren for at det kun blir kost­nytteaspektet ved læ­
ring og kunnskap som vil telle i fremtiden, er dessverre
overhengende. Venstre vil legge vekt på at kunnskap og
lærdom først og fremst er et gode for det enkelte mennes­
ke. Den frihet som kunnskap til alle tider har gitt, må sik­
res også i fremtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): En viktig del av det arbei­
det Kirke,­ utdannings­ og forskningsdepartementet skal
gjøre i året som kommer, er å legge fram en stortingsmel­
ding som bl.a. skal inneholde utformingen av et nasjonalt
vurderingssystem for grunnskolen. Noen av forslagene
som er lansert i denne forbindelse, er skjerpet inspeksjon
av skolene med uanmeldte besøk av inspektører i klasse­
rommet, lokal rangering av skolene, offentliggjøring av
resultater og flere kartleggingsprøver og tester. Frem­
skrittspartiet hilser disse forslagene velkommen. Dette er
forslag som vi lenge har stilt oss positive til.
Det er beklageligvis slik at svært få kommuner driver
systematisk arbeid for å evaluere skolens kvalitet. Økt
bruk av testing, kvalitetskontroll og inspektørordninger
er innført i mange land, bl.a. i England, Skottland, Frank­
rike, Nederland og USA -- og er på vei inn i Sverige. På
nesten alle samfunnsområder foregår det en kontinuerlig
evaluering av ressursbruk kontra resultater. Skolen er
helt klart et av de viktigste samfunnsområder, likevel har
kvalitetskontroll vært nesten fraværende på dette feltet.
Venstre har i sine innledende merknader sagt noe slikt
som at man må sikre kvaliteten på undervisningen, og
under kapittel 200 har man sagt at meldingen er et viktig

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1028
grunnlag for kvaliteten i norsk skole og for kvalitetssik­
ringsarbeidet.
Mitt spørsmål til Venstre er: Er dette uttrykk for tom­
me fraser, eller kan det tolkes dit hen at Venstre vil sig­
nalisere at man er positiv til de forslag som er fremkom­
met? Og hvis man ikke er det, hvilke alternativer for kva­
litetssikring vil man skissere? Jeg ber ikke om et detaljert
svar, men går ut fra at man har noen meninger om dette
tema, da debatten har pågått i fagmiljøene en tid.
Helene Falch Fladmark (V): Jeg deler Fremskritts­
partiets syn på at kvalitetsutvikling i skolen er viktig,
men jeg har nok en litt annen holdning til hvordan dette
kan skje. I Venstre er vi opptatt av at skolen skal kunne
utvikle seg på eget grunnlag, og en del av holdningene i
det representanten Knudsen sa her, syns jeg bar preg av
en viss overstyring. Og det skal ikke være formålet med
et nytt nasjonalt vurderingssystem, som det vil legges
frem en stortingsmelding om til våren.
Rolf Reikvam (SV): Venstre var tydeligvis fornøyd
med det meste i dette budsjettet -- også markedsstyrt rente.
Selv om de kanskje innerst inne ønsket en politisk
styrt, virket det som om de var fornøyd med det aller
meste.
Jeg er enig med Helene Falch Fladmark i at når det
gjelder høyere utdanning, er det vel høgskoler og univer­
siteter som har kommet best ut i dette budsjettet. Der er
det vel kuttet lite, i den grad vi kan snakke om kutt -- kan­
skje ikke kutt i det hele tatt i forhold til inneværende bud­
sjett -- og realnivået er vel omtrent opprettholdt. Det om­
rådet som helt klart er blitt taperen -- og det vil jeg gjerne
ha Venstres syn på -- er jo grunnskolen og den videregå­
ende skole. Det er et faktum at i forhold til det budsjettet
som Regjeringen la fram, er det her et kutt på godt over
300 mill. kr. De kuttene går på kvalitetstiltak i skolen, på
skolefritidsordningen, og det kuttes ut bevilgninger til
undervisningsmateriell på 50 mill. kr. En bevilgning som
Stortinget tidligere har sagt skal gå over tre år med
50 mill. kr hvert år, er nå nullet ut i samarbeid med Høyre.
Når det gjelder tiltak som går på etterutdanning og vide­
reutdanning, er realnivået opprettholdt -- muligens.
Mitt spørsmål til Venstre blir derfor: Syns Venstre at
det å ramme den kommunale sektor, er en riktig måte å
kutte på? Er det en riktig måte å prioritere på, å redusere
bevilgningene til den offentlige skolen -- den offentlige
grunnskolen og den offentlige videregående skole -- og
opprettholde bevilgningene til privatskole? Er det en pri­
oritering som Venstre kan forsvare overfor sine kommu­
nalpolitikere?
Helene Falch Fladmark (V): La meg først minne re­
presentanten Reikvam om at det først og fremst er kom­
munene og fylkeskommunene som har ansvaret for grunn­
skolen og den videregående skole. I det budsjettopplegget
som blir vedtatt, ligger det inne en kommuneøkonomi til­
svarende det som ble lagt frem i kommuneøkonomipropo­
sisjonen i vår. Det er stramt for kommunene også, men vi
har tiltro til at lokale politikere jobber for skolen.
SV kommer med kritikk av ting som er blitt kuttet.
Det er klart det er vanskelig å foreta kutt på denne sekto­
ren fordi alt er veldig viktig. Men jeg må si at jeg er over­
rasket over de kuttene SV har valgt å gjøre. På en dag
som denne, da FNs menneskerettighetserklæring feirer
50 år, har SV valgt å kutte på de religiøse trossamfunn­
ene. Det syns jeg det er litt spesielt at man velger å gjøre.
Synnøve Konglevoll (A): Partiet Venstre har som fane­
sak å legge til rette for de små og mellomstore bedrifter
og er også opptatt av forskning. Dette er gode saker,
men problemet for Venstre er at Regjeringa ved forrige
års budsjett, i revidert nasjonalbudsjett og også i det bud­
sjettet vi behandler nå, foretar store kutt i den næringsret­
ta forskninga. Og reduksjonene kommer ikke bare i
Næringsdepartementets budsjett, men også f.eks. over
Miljøverndepartementets budsjett, som også er et depar­
tement styrt av en Venstre­statsråd.
Helene Falch Fladmark la i innlegget sitt vekt på
grunnforskning. Det er klart at relativt sett blir grunn­
forskninga ekstra styrka når man foretar såpass store kutt
i den næringsretta forskninga. Og mitt spørsmålet er om
dette er framtidsretta. Er det framtidsretta å redusere
næringsforskninga?
Helene Falch Fladmark (V): Først og fremst vil jeg
si at det er svært fremtidsrettet å prioritere grunnforsk­
ning. Det viktigste grunnlaget for kunnskapsoppbyggin­
gen i dette samfunnet er faktisk grunnforskningen.
Når det gjelder næringsforskning, mener vi det er vik­
tig -- og det står også i proposisjonen -- at den målrettes
slik at den kan komme de små og mellomstore bedriftene
til nytte. Den prioriteringen synes jeg er viktig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anneliese Dørum (A): Det er fra flere talere her i
dag vist til hvordan flertallets kutt på vårt budsjett særlig
rammer de yngste skolebarna våre. Jeg vil her spesielt ta
for meg skolefritidsordningen.
Når vi samtidig vet at kommunene får trange rammer
neste år, vil grunnskolen også lide under det. Det er alle­
rede kommet signaler om at vi kan stå overfor omfatten­
de skolenedleggelser neste år, og at det ikke bare skjer i
kommuner med spredt befolkning, men de fådelte skolene
er mest utsatt.
Landslaget for udelte og fådelte skoler har gjennom
flere henvendelser til komiteen ropt varsku om situasjo­
nen. Når nærskolen legges ned, vil det ofte føre til at
elevene må transporteres over lange avstander. Det kan
føre til helseproblemer og liten tid til skolearbeid, lek og
fritid. De foreldrene som har mulighet til det, vil kanskje
velge å flytte dit skolen er. Det er mange eksempler på at
skolenedleggelser også fører til fraflytting.
Vi mener at nærskolen er viktig. Arbeiderpartiet og
SV fremmer forslag om at Regjeringen må legge fram en
egen sak for Stortinget hvor den går inn på årsakene til
skolenedleggelser, og hvor statens og kommunens rolle i
den sammenheng drøftes.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1029
Når det gjelder skolefritidsordningen, er det en trage­
die at statens tilskudd er så kraftig redusert. Det burde
heller vært økt. Dagens tilskuddssatser er de samme som
for seks år siden, de er ikke engang justert for pris­ og
lønnsøkninger. Arbeiderpartiet har også et ansvar for
det, siden vi satt i regjeringskontorene i fem av de seks
årene.
Men nå foreslår altså flertallet å redusere satsene med
om lag 30 pst., og konsekvensene av det kan vi lett forut­
se. I en sak som behandles senere i dag, fremmer Regje­
ringen forslag om å øke bevilgningen til skolefritidsord­
ningen for inneværende år fordi antall elever som er i
denne ordningen, er blitt større enn antatt. Også på den­
ne bakgrunn er det merkelig at man for neste års budsjett
foreslår en kraftig reduksjon i ordningen.
Det er allerede kommet signaler fra kommuner hvor
rådmannens budsjettforslag innebærer nedleggelser av
skolefritidsordningen, og i ett tilfelle, som jeg ble kjent
med i går -- det gjelder en kommune i Buskerud -- lyder
forslaget på at skolefritidsordningen skal legges ned ved
seks av kommunens skoler.
Vi får håpe at kommunepolitikerne allikevel finner
penger slik at denne virksomheten kan prioriteres, men
jeg er ikke særlig optimistisk. Foreldrebetalingen vil
uansett måtte økes i alle kommuner, og langt mer enn det
representanten Lyngstad sa her tidligere i dag. Det er
mye som tyder på at foreldrene må bære hele kostnaden
av statens reduserte tilskudd. Det vil også føre til at flere
barn blir utelukket fra dette tilbudet fordi foreldrene ikke
har råd til å betale egenandel. Jeg frykter en utvikling
hvor vi får flere nøkkelbarn som kommer hjem til tomt
hus. I dagens samfunn er skolefritidsordningen en helt
nødvendig del av skolehverdagen.
Derfor vil Arbeiderpartiet at elevene skal ha en rett til
skolefritidsordninger. Bare på den måten kan vi sikre at
kommunen gir et tilbud til alle som ønsker det. Vi mener
også at det må settes et tak på foreldrebetalingen, slik at
den ikke utelukker noen fra å delta i denne ordningen.
Stortinget har nylig vedtatt en lov om skolefritidsord­
ningen hvor vi går inn for en tredeling av kostnadene.
Når nå staten reduserer sitt tilskudd så dramatisk, blir den
tredelingen nokså illusorisk, for med tredeling mener vi
at kommune, stat og foreldre skal bære hver sin del. Min
oppfordring til flertallet er derfor at de snarest og ved
neste korsvei, helst i revidert nasjonalbudsjett, må se på
denne saken på nytt, slik at vi får gjort noe med statens
tilskudd til skolefritidsordninger, og slik at vi ikke risike­
rer at de aller minste skolebarna skal gå en vanskelig
framtid i møte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Jeg føler det naturlig å be­
gynne på det kapitlet som omhandler driften av departe­
mentet, kap. 200, som jeg også er saksordfører for.
I året vi har foran oss, er det mange viktige saker for de­
partementet. Det gleder meg å registrere at en samlete ko­
mite understreker viktigheten av at man prioriterer arbeidet
med den bebudede stortingsmeldingen om Reform 94.
Innenfor den videregående opplæringen er det etter
Fremskrittspartiets syn spesielt viktig å revurdere den
teoretiske delen av yrkesopplæringen. Yrkesutdanningen
i den videregående skole må organiseres med en sterk til­
knytning til arbeidslivet. Det er også viktig at vi ikke
overdriver akademiseringen av yrkesutdanningen. Noe
teori må det selvfølgelig også være innen denne utdan­
ningen, men den må ikke overdrives.
Som en del av evalueringen håper Fremskrittspartiet
at man legger spesiell vekt på den frafallsprosent som har
vært innenfor disse utdanningene. Mange elever synes
teoribiten har blitt altfor vanskelig å leve med. Noen av
resultatene har vi sett i form av høye frafallsprosenter,
stort fravær, økt problem med elever som går fra grunn­
kurs til grunnkurs, osv.
En annen ting en samlet komite ser ut til å være enige
om, er viktigheten av arbeidet med år 2000­problematik­
ken. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger i Stor­
tinget understreket viktigheten av at offentlige datasyste­
mer, som i mange tilfeller ikke er bygd for å håndtere
2000­årsproblematikken, oppdateres til å håndtere dette.
Med den store offentlige sektor vi har i Norge, er de of­
fentlige datasystemene fundamentale for vår samfunns­
struktur.
Det neste jeg vil henlede oppmerksomheten på, er ka­
raktersetting i skolen. Alle som har vært i yrkeslivet en
tid, vet at man kontinuerlig blir evaluert og bedømt for
sine kunnskaper, sin innsats og sitt arbeid. Arbeidsgivere,
kunder, tjenestemottakere, eller i vårt tilfelle: velgere og
pressefolk, bedømmer ikke med å gi karakter fra S til
LG, eller fra 6 til 1, men gjør man en dårlig jobb, kan
konsekvensene for virksomheten man jobber i, bli stor.
Kundene og tjenestemottakerne kan lide, og i vårt tilfel­
le: hele det norske folk.
Vi lever i et samfunn der konkurransen om arbeids­
plasser og studieplasser er stor. Både nasjonalt og inter­
nasjonalt er vi i en konkurransesituasjon. Dagens unge
bør settes inn i denne virkeligheten så tidlig som mulig.
Fremskrittspartiet ser karakterer som en sentral forbe­
redelse til det som venter de unge når de kommer ut i yr­
keslivet. Det er også en annen viktig side ved karakterene:
Hvordan skal man vite hvor man står faglig sett og hvil­
ken progresjon man har innenfor et fag, hvis man ikke får
en skikkelig, objektiv tilbakemelding på det man gjør?
Uten evaluering bli man hengende i et faglig vakuum.
Karakterene er også det beste systemet for evaluering
ved opptak til høyere utdanning og ved jobbsøking, sær­
lig når det gjelder nyutdannede.
Vi har på bakgrunn av disse vurderingene fremmet et
forslag om å innføre fagkarakterer i alle fag i grunnsko­
len fra og med 5. klasse. Det er vårt håp at også andre
partier vil se fornuften i dette forslaget, kanskje særlig
Høyre, som vi trodde hadde programfestet dette på side
64 i sitt program. Skulle dette dokumentet ha gått tapt for
Høyre, har jeg et eksemplar jeg kan låne ut.
Til slutt noen kommentarer til min replikkveksling
med representanten Lyngstad tidligere i dag når det gjel­
der registrering av studenter som er uskikket til et yrke.
Jeg er selvfølgelig enig i at dette er et tema som de enkel­
te høyskoler sikkert håndterer bra, men det er ikke det
som er problemet. Problemet er når en student som man

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1030
har funnet ut er uskikket, hopper over til en tilsvarende
utdanning ved en annen høyskole. Det er her vi vil ha
nytte av en registreringsordning eller regelordning, slik
studentene selv foreslår, og slik Fremskrittspartiet fore­
slår her i dag. Representanten Lyngstad står ikke på taler­
listen videre i dag, så jeg vil sende utfordringen til hans
partikollega, statsråden: Er det noe vi kan få gjort med
dette?
Statsråd Jon Lilletun: Det er dette stortinget som
skal forme vår utdanningspolitikk inn i eit nytt årtusen.
Framtida vil gje oss større og hurtigare endringar, men
òg eit større mangfald. Også innan utdanningssektoren
vil vi oppleve auka mangfald. I staden for berre å fokuse­
re på likskap må vi derfor fokusere meir på likeverd. Skal
likeverdet verte ein realitet, må vi sikre kvalitet i alle
ledd.
Eg har merka meg at ein samla komite er oppteken av
kvalitet i opplæringa og knyter kommentarar til dette opp
mot arbeidet med stortingsmeldinga om likeverdig opp­
læring og nasjonalt vurderingssystem i grunnskulen og
vidaregåande opplæring. Arbeidet med kvalitetsutvikling
er ei prioritert oppgåve i departementet. Eg reknar med å
leggje fram nemnde stortingsmelding våren 1999 -- så
tidleg at meldinga kan handsamast før sommarferien.
Fleirtalet i komiteen har i sine merknader streka under
relativt tydeleg at eit nasjonalt vurderingssystem fyrst og
fremst må ha som siktemål å stimulere og gje hjelp til lo­
kalt kvalitetsutviklingsarbeid. Eg er samd i det og vil leg­
gje dette til grunn i arbeidet med komande stortingsmel­
ding. Vi snakkar ikkje fyrst og fremst om kontroll og in­
speksjon, men om støtte og rettleiing. Det er viktig å
knyte forståinga vår av kvalitet opp mot dei verdiane og
måla vi arbeider mot i skulekvardagen. Tenlege system
for skulevurdering må derfor vere forma ut slik at dei
gjev elevar, lærarar og foreldre hjelp til å kommunisere
fornuftig om verdiane og måla, halde dei opp mot ljoset
og arbeide stødig og stadig i forhold til dei.
Entreprenørskap er eit satsingsområde for Regjeringa.
Plan for «Entreprenørskap i opplæring og utdanning» vil
verte ført vidare og styrkt i samarbeid med andre depar­
tement, statens utdanningskontor, fylkeskommunar,
kommunar og andre instansar som f.eks. næringslivet
sjølv. Entreprenørskap som tenkjemåte og tiltak kan styr­
kje skulane sine særpreg og gjere elevane meir aktive,
trygge og sjølvstendige. Her er det rom for lokal tilpas­
sing.
Eg er glad for at budsjettet har gjeve rom for å prøve å
tryggje skulestruktur og satse på kompetanseutvikling i
distrikta. Det er m.a. løyvt 50 mill. kr i skjønnsmidlar
over Kommunal­ og regionaldepartementet sitt budsjett.
Eg nemner òg løyvingane til innovative skular gjennom
målretta bruk av IT, for å prøve ut korleis ny teknologi
kan medverke til å gjere små skular attraktive og leve­
dyktige.
Den økonomiske situasjonen har gjort det nødvendig
med streng prioritering innanfor stramme budsjettram­
mer. Eg har i denne situasjonen valt å prioritere høgare
utdanning og forsking. Eg er glad for at Stortinget sluttar
seg til ei slik hovudprioritering. Eg sa at det er dette stor­
tinget som skal forme vår utdanningspolitikk inn i neste
årtusen. Eit viktig grep frå mi side har i så måte vore å
nedsetje Mjøs­utvalget, som skal drøfte vår høgare ut­
danning i eit breitt og framtidsretta samfunnsperspektiv.
Innstillinga frå dette utvalet vil vere grunnlag for ei mel­
ding om høgare utdanning, som eg føreset at dette stor­
tinget skal handsame.
I innstillinga foreslår eit fleirtal i komiteen at Regje­
ringa skal fremje forslag om ein forsøksparagraf i lov om
universitet og høgskular med heimel for institusjonane til
å prøve ut nye ordningar for organisering og styring. Eg
har sjølv teke til orde for slike utvida høve til forsøk,
m.a. når det gjeld styring og evaluering. Eg trur dette vil
kunne opne for interessante og spennande forsøk innan­
for universitets­ og høgskulesektoren.
Komiteen ynskjer ikkje ei vekttalsgrense i høve til be­
taling av eigendel for kursdeltakarar. Lat meg få under­
streke klart: Eg ynskjer ikkje ei ordning der vanlege stu­
dentar betaler for den undervisninga dei får. I ein del
europeiske land, t.d. Storbritannia og Nederland, ser vi at
høge studieavgifter vert ei finansieringsløysing for van­
lege studieplassar. Eg reknar heller ikkje med at det er ei
slik utvikling komiteen ynskjer. Derimot bør det vere
høve til å ta eigendel for å gjere det mogleg å gje tilbod
til andre grupper enn dei som er tekne opp som vanlege
studentar ved lærestaden.
Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei sak om byggje­
behov i universitets­ og høgskulesektoren våren 1999. Eg
tek dette til etterretning.
Eg har vidare merka meg at eit fleirtal i komiteen vil
gå tilbake til ordninga med 60 pst. statstilskot til student­
bustader, slik ordninga var før 1991. Eg registrerer at ko­
mitefleirtalet uttaler:
«Flertallet er klar over at en omlegging til 60/40 -- pst.
finansiering med dagens rammer kan bety færre bo­
enheter».
Eg konstaterer med glede at budsjettinnstillinga ut­
trykkjer brei og tverrpolitisk semje om å prioritere forsk­
inga, i tråd med det som m.a. kom fram i ein interpella­
sjonsdebatt om forskingspolitikken på vårparten. Forsk­
ing er viktig investering i framtida. Når vi ser kor avhen­
gige vi er av råvarer, og ser dei utslaga slike bindingar
har, vert vi igjen minte om kor nødvendig det er å byggje
opp eit meir kunnskapsbasert samfunn.
Sjølv innanfor stramme rammer har vi i dette budsjet­
tet fått til ikkje så reint lite når det gjeld forsking. Fram­
for alt har løyvingane til grunnforsking over Forskingsrå­
det sitt budsjett fått ei monaleg auke -- for fyrste gong
sidan 1992. Det gjev m.a. høve til å styrkje den medisin­
ske forskinga, slik mange av oss har ynskt å gjere. Den
naturvitskaplege forskinga av særleg relevans for marin
satsing får òg eit lyft. Eg er også nøgd med at det er fun­
ne rom for styrking av eit godt grunnforskingstiltak som
Senter for høyere studier, og med at dei regionale insti­
tutta får eit handslag som dei har ynskt i lang tid gjennom
ein vekst i basisløyvingane på 15 mill. kr. Også på dette
området må ein attende til 1992 for å finne ein auke i løy­
vingane. Budsjettet legg til rette for norsk deltaking i EU

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1031
sitt nye rammeprogram for forsking. Vi har med andre
ord freista å ta vare på både det nasjonale og det interna­
sjonale forskingsperspektivet.
Som kyrkjestatsråd vil eg generelt seie at eg er glad
for den grunnleggjande positive haldninga i komiteen til
folkekyrkja og til kyrkja sitt folkekyrkjelege arbeid, slik
denne m.a. kjem til uttrykk i merknader om ressurssitua­
sjonen i kyrkja.
Prestetenesta er ei fundamental teneste i kyrkja. Res­
surs­ og rammevilkåra for prestetenesta har svært mykje
å seie for korleis kyrkja kan utføre si oppgåve som folke­
kyrkje i dei einskilde kyrkjelydane. Eg er såleis glad for
at ein samrøystes komite sluttar seg til budsjettframleg­
get om å auke løyvingane til presteskapet i 1999.
Fleirtalet i komiteen gjer framlegg om at det vert eta­
blert nye grunnkurs i media/kommunikasjon og i merkan­
tile fag. Vi har no fire års erfaring med grunnkursa i Re­
form 94, og vi har fått viktige innspel til strukturen både
frå den forskingsbaserte evalueringa og frå ei rekkje høy­
ringsinstansar. Ein samla gjennomgang av strukturen i
vidaregåande opplæring vil verte lagd fram i ei melding
til Stortinget våren 1999. I denne meldinga vil eg m.a.
fylgje opp framlegget om dei to nye grunnkursa.
Det er Regjeringa sitt ynske at nivå og kvalitet på skule­
fritidstilbodet ikkje vert svekt sjølv om statstilskotet no
er redusert. Eg ser det sjølvsagt ikkje som ynskjeleg med
auka foreldrebetaling, men kuttet i denne budsjettposten
må sjåast i samanheng med lette i skatte­ og avgiftsnivå­
et. Ny lov og forskrift om skulefritidsordninga vil tre i
kraft frå årsskiftet. Eg vil i lys av dette fylgje utviklinga
nøye, både når det gjeld talet på barn i ordninga, kvalite­
ten på tilbodet og nivået på foreldrebetalinga.
Fleirtalet i komiteen uttrykkjer uro for ressurssituasjo­
nen ved Bredtvet kompetansesenter og ber det nye styret
foreta ein gjennomgang av denne. Eg har forståing for eit
slikt ynske. Samtidig konkluderer fleirtalet med at dei
fagstillingane som i dag er lokaliserte til Søndre Land,
skal flyttast til Oslo. Merknaden kan tolkast som om ko­
miteen ikkje vil at det nye styret i sin gjennomgang av si­
tuasjonen ved Bredtvet skal vurdere korleis den samla
kompetansen på området taleflyt/stamming best kan sik­
rast. Eg har vanskar med å tru at det er det fleirtalet har
meint. Eg ber derfor om å få klargjort om komiteen er
samd med meg i at ein ny gjennomgang av ressurs­ og
kompetansesituasjonen på Bredtvet må omfatte heile
verksemda ved institusjonen, til dette høyrer også det
samla fagmiljøet innan området taleflyt/stamming.
Arbeidarpartiet finansierer ei rad gode tiltak ved å
kutte i løyvingane til privatskulane. Men tilskotsordninga
for privatskulane er heimla i lover, og Arbeidarpartiet
foreslo ikkje endringar i privatskulelova då Stortinget
nyleg hadde den til handsaming. Det trur eg dei ikkje
gjorde fordi dei gjorde det tidlegare i ein debatt vi hadde
då. Men det er faktisk eit fleirtal som har vedteke å behal­
de dagens lovgjeving. Eg vender meg til både Arbeidar­
partiet og SV, for så lenge det er slik, er ikkje det kuttet
som ein her foreslår, og som ein skal bruke til andre ting,
reelle pengar. Det er det som einskilde her i huset har
kalla «harry­pengar». Det er faktisk slik at ein må fylgje
lov og forskrifter, og det gjer ikkje Arbeidarpartiet og
SV. Dei finansierer mange ting med pengar som dei tek
med å bryte ei lov som fleirtalet faktisk har vedteke. Det
gjeld òg framlegget om å kutte 30 mill. kr til folkehøgs­
kulane. Heller ikkje dette kuttet kan gjennomførast utan
lovendring. Det vil òg bryte med alle reglar for ei truver­
dig og god forvaltning, fordi verknaden kjem midt i eit
skuleår.
Kunnskap er viktig for danning og utdanning. Det vert
stadig klarare for oss at investering i kompetanse er vik­
tig investering i livskvalitet og verdiskaping for framtida.
Nasjonar som greier å utvikle framtidsretta og fleksible
utdanningssystem, skaper avgjerande konkurransefor­
trinn for seg sjølve. Eg er difor glad for at vi i eit inn­
strammingsbudsjett likevel har funne rom for eit visst
lyft, om ikkje stort, innanfor området utdanning og forsk­
ing.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grete Knudsen (A): Statsråden brukte mesteparten
av sitt innlegg til å presisere at han skulle følge opp de
ulike flertallsmerknadene fra komiteen. Ja, selvfølgelig!
Men hvor var linjene, hvor var de lange utviklingslinjene
og statsrådens tenkning om utdanningspolitikken? Hva
er viktig å vektlegge sett fra Regjeringens side?
Det eneste han hadde en holdning til, slik jeg opplev­
de det, var i forbindelse med Kirken. Akkurat der har
faktisk Arbeiderpartiet for første gang egne merknader
fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteens side, for­
di vi mener at det nå er på tide at statsråden, som også er
den øverste ansvarlige, kan si noe om den intoleranse en
del minoriteter utsettes for i vårt demokratiske samfunn.
Så til utdanningspolitikken. Og la meg straks reserve­
re meg mot den oppfatningen at målet om likhet har noe
med ensretting å gjøre, der statsråden poengterer at det
dreier seg om likeverdighet og ikke likhet. Likhetsidealet
har i det norske samfunnet tjent mangfoldet, og den
enkelte har fått bedre muligheter til å utvikle seg på egne
premisser, mens det er motstanderne som ofte har stått
for ensrettingen, ved at man har etterlyst de firkantede
ordningene som skal gjelde for alle.
Statsråden kommer også her inn på, på samme måte
som regjeringspartiene og samarbeidspartnerne har gjort
i dag, vektleggingen av de private skolene, men mangler
vurdering av hva man egentlig vil med enhetsskolen.
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Knudsen skil­
dra i sitt hovudinnlegg i dag, som hadde enkelte interes­
sante passasjar, eit kursskifte som eg vil seie ikkje på no­
kon måte er i samsvar med røynda. Røynda er at sen­
trumspartia i alle år har stått for ein sterk einskapsskule
og likskap for alle, same kvar ein bur i landet og kva
økonomiske føresetnader ein har. Samstundes veit repre­
sentanten Knudsen at vi alltid har kjempa for ei privat­
skulelov, ei friskulelov som gjev foreldra rett til å etable­
re og drive skular, og ikkje berre folk med mykje pengar.
Når både Arbeidarpartiet og SV sine talarar i dag prøver
å late som om det her skjer ei prioritering av dei private

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
Trykt 4/1 1999
1998
1032
skulane framfor dei offentlege, er ikkje det i samsvar
med realitetane. Realitetane er framleis at det er 85 pst.
av kva det gjennomsnittleg kostar å drive offentleg skule,
som blir tilført private skular. Da er ikkje investeringar
med i dette, og dei kostnadene ein har i høve til det.
Vidare består forskjellen i ein mykje mindre grad av
instrumentalistisk styring av skulen. Vi har i mykje større
grad tillit til læraren og lærarens evne til å bruke fagpla­
nen. Difor har vi også i si tid gått sterkt inn for ein for­
søksparagraf når det gjeld opplæringslova. Like eins har
vi prøvd å få i gang ein dialog med Lærar­Noreg i høve
til akkurat korleis skulen skal styrast, og tilliten til den
enkelte pedagog.
Når det gjeld likeverd, vil eg påstå at sentrumsregje­
ringa står for ein atskilleg større grad av likeverd når vi
seier at òg minoritetar skal ha rett til å velje annleis, sam­
stundes som vi satsar på den offentlege skulen.
Inge Lønning (H): Jeg er takknemlig for at statsråden
tok seg i sin forsnakkelse og ikke regnet med Høyre i
oppsamlingsheatet som ble anklaget for å bruke «harry­
penger». Det er vel ellers en rimelig dekkende, folkelig
karakteristikk av den inndekningsmåten som Arbeider­
partiet og SV har lagt til grunn i sitt budsjettforslag.
Jeg la merke til at statsråden tok til etterretning -- jeg
skulle gjerne ønske at han hadde brukt en litt mer positiv
formulering -- komiteens samlede ønske om å få tilbake
et dokument om byggebehovene og prioritering av byg­
gebehovene i høyskolesektoren til våren. Jeg regner med
at statsråden der også vil gjøre rede for ulike lokalise­
ringsalternativer i forbindelse med noen av utbyggings­
planene.
Det er et annet spørsmål jeg gjerne vil interpellere
statsråden om. Det er nevnt i innstillingen fra komiteen
spørsmålet om rett til å meddele doktorgrad og eventuelt
utvidelse av den retten til flere høyskoler. Jeg ville gjerne
ha statsrådens bekreftelse på at han oppfatter Norgesnett­
rådets rolle i den sammenheng som en rent rådgivende
rolle, mens det er departementet som sitter med det hele
og fulle faglige og eventuelt økonomiske ansvaret. Jeg
vil også spørre statsråden om han forutsetter at en even­
tuell rett til å meddele doktorgrad automatisk skal utløse
ressurser i form av nye stillinger eller andre ting? Min
oppfatning er tvert imot at grunnlaget for å vurdere ad­
gangen til nye doktorgrader er at disse ressursene allere­
de finnes ved vedkommende institusjon.
Og til sist nevnes i proposisjonen fordeling av nye sti­
pendiatstillinger -- blant 35 nye stipendiatstillinger er 10
tenkt fordelt til private høyskoler. Det vil jeg gjerne ha
statsrådens kommentar til, for det er et helt nytt prinsipp
når det gjelder ressurstildeling til private høyskoler.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst til spørsmålet om doktor­
grader. Der kan eg stadfeste representanten Lønning si
forståing. Norgesnettrådet har gjort ein glimrande jobb i
forhold til å leggje til rette for eit system for kvalitetssik­
ring og for utprøving av dette. Der har dei gjort jobben
sin. Den jobben er godkjend av departementet, og Nor­
gesnettrådet har fått i oppdrag av departementet å finne
fram til komitear i samsvar med dei retningslinene depar­
tementet har godkjent, som bl.a. inneheld heilt klart at
det skal vere internasjonal kompetanse kopla inn. Når det
så ligg føre eit råd, er det departementet som gjer det en­
delege vedtaket. Førre gong sakshandsama vi dette i lø­
pet av ganske kort tid -- eg vil tru temmeleg eksemplarisk
-- og eg kan love representanten Lønning at det her òg
skal kome ei rask sakshandsaming når dette ligg føre,
slik at det kan vere klart før sommarferien.
Når det derimot gjeld ressursar, er det meir samansett.
Der er det heilt klart at det er kvaliteten som skal vere
grunnlaget for tildeling. Derfor vil det ikkje frå mi side
verte lagt opp til ein automatikk, men til at vi skal ha ein
dialog med dei enkelte institusjonar i forhold til det -- så
det vil ikkje verte lagt inn automatikk der.
Når det gjeld spørsmålet om stipendiatstillingar til pri­
vate høgskular, er det slik at nokre av dei skulane som
tidlegare hadde eit ekstratilskott til udefinerte oppgåver,
no i staden får ei forskingsstøtte via desse stipendiatstil­
lingane, og det trur eg er ein god måte å gjere det på.
Rolf Reikvam (SV): La meg først få gjøre oppmerk­
som på at SV ikke har foreslått å redusere bevilgningene
til folkehøgskolene. Vi står på det som er forslaget, slik
at jeg regner med at det var en forsnakkelse når statsrå­
den tok SV med i den forbindelse.
Når det gjelder kvalitet og kvalitetsutvikling, profil og
utviklingstrekk, trakk statsråden opp et skille som går mel­
lom de som vil ha en sentralistisk styring av norsk skole --
underforstått at det er Arbeiderpartiet og SV -- og de andre.
Det er vel ingen her som er imot de fagplanene som forelig­
ger. Vi ønsker en kombinasjon, vi ønsker at det skal være
en mulighet for lokalt tilpasset lærestoff, og vi ønsker stor
pedagogisk frihet til den enkelte lærer. Det er det bred
enighet om i denne forsamling, så jeg har litt problemer
med å se at det skulle gå noen skillelinjer der. Jeg syns der­
for at statsråden skal kommentere litt mer også det.
Statsråden sier at skolefritidsordningen ikke vil bli
svekket med det kuttet som er gjort, og han mener at for­
eldrene godt kan betale litt mer. Det uheldige med den
måten å kreve inn skatt på, som dette egentlig er, er at det
rammer alle likt. Så lenge vi har inntektsskatt, har vi mu­
ligheten til å få til et rettferdig skattetrykk. Men dette
rammer urettferdig ved at en større andel skal over på
den type inntekter til det offentlige. Det vil ikke ha noen
vesentlig innvirkning, sier statsråden, at vi reduserer til­
skuddsordningen til utstyr med 50 mill. kr. Hvor går
grensen for at det skal ha vesentlig innvirkning på utdan­
ningssektoren?
Så til slutt et spørsmål til statsråden som går på en
omstillingsenhet ved kompetansesentra. Et flertall har
sagt ja til dette. Vil statsråden eventuelt komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
hvis det blir behov for det, for å lage ordninger som går
på førtidspensjon osv.? Det var et konkret spørsmål.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst ei orsaking til SV for at
eg tok dei med når det gjaldt folkehøgskulane. Det var ei

Forhandlinger i Stortinget nr. 71
10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
S 1998­99
1998 1033
(Statsråd Lilletun)
forsnakking, det er heilt rett. Det er bra at SV her faktisk
opprettheld ei linje dei har hatt i forhold til folkehøgsku­
lar. Ser ein derimot på privatskulane, så gjeld det både
SV og Arbeidarpartiet at forskjellen mellom deira tidleg­
are budsjett når det gjeld kutt, og ny linje er mykje større
enn når det gjeld sentrumspartia sitt kutt i forhold til skule­
fritidsordninga. Dersom det er nokon som har føreteke
eit linjeskifte her, er det faktisk desse to partia. Det kan
dokumenterast i forhold til tidlegare innstillingar, både i
tekst og sum.
Så sa ikkje eg, slik som representanten Reikvam seier,
at foreldra godt kan betale. Eg sa at det vil verte slik at
dei faktisk må betale meir, inntil 120 kr i mange kommu­
nar i gjennomsnitt, men i ein del kommunar der kommu­
nen ikkje tidlegare har vore inne, vil det ikkje verte så
mykje, for der må dei gå inn og i alle fall halde infrastruk­
turen etter den nye lova og forskriftene som er vedtekne.
Så spør representanten Reikvam: Kvar går grensa?
Det er klart at det verkar ikkje kvalitetsfremjande med
dei kutta som vi har måtta gjera, det vedgår eg utan vid­
are. Men samstundes er det altså ei prioritering innanfor
stramme rammer som er gjort, og då måtte ein òg aksep­
tere at ein måtte ta ein del pengar på utdanningsområdet.
No er det ikkje slik at alle desse pengane er reelle kutt.
Det dreier seg òg om ei tilpassing av aktivitetsnivået, der
ein fører vidare det som var i år, ut frå at ein fekk meir
kjennskap til nivået.
Tomas Norvoll (A): I dag opplevde vi en statsråd
som ikke kunne trekke noen lange linjer i utdanningspo­
litikken, en statsråd som ikke greide å heve blikket og
trekke linjene framover for hvordan Skole­Norge skulle
utvikle seg. Vi opplevde en statsråd som var bundet til
masta, med Fremskrittspartiet som styrmann og Høyre
som los.
Så gjemmer han seg bak våre kutt på de private sko­
lene. Det som er realiteten, er at Regjeringen og regje­
ringspartiene med åpne øyne valgte å gå inn i et samar­
beid med Høyre og Fremskrittspartiet. For dem var
kontantstøtten så hellig og så viktig at det kunne ikke fi­
res en krone på den for å komme Arbeiderpartiet i møte
og føre reelle forhandlinger med oss. Så sa statsråden i
sitt siste svar til representanten Reikvam noe som bare
understreker det vi visste, at når han måtte prioritere
innenfor stramme rammer, valgte han i samråd med
sine kolleger og forbundsfeller her i huset å kutte i de
offentlige samfunnsinstitusjonene, i den offentlige sko­
len, mens man valgte å skjerme de private ordningene.
Når statsråden måtte velge, var det den linjen han la seg
på. Spesielt oppsiktsvekkende er det at statsråd Lille­
tun, som i forrige periode var leder i kirke­, utdannings­
og forskningskomiteen med åpne øyne kan gå inn og
kutte de 50 mill. kr til læremidler etter Reform 97. Det
var en avtale, det var vedtatt i Stortinget at man skulle
bevilge 50 mill. kr hvert år i tre år. Nå var ikke Lilletun
med på det vedtaket i sin tid, for han foreslo 75 mill. kr
i tre år framover. Da er det oppsiktsvekkende at han
kan råde sine til å gå bort fra det. Det viser bare at vi nå
har fått en regjering som lar seg styre i ett og alt av
Høyre og Fremskrittspartiet.
Statsråd Jon Lilletun: Dersom vi går tilbake til dei
opprinnelege budsjettforslaga, Regjeringa sitt budsjett­
forslag og dei alternative budsjetta til dei forskjellige
partia -- eg har gått inn i og sett på kva som er dimensjon­
ane der -- finn ein at dei som på eigen kjøl vil bruke mest
pengar på utdanning, er SV. Dei som vil bruke nestmest
pengar på utdanning, er Høgre. Så kjem Regjeringa, og
så kjem Arbeidarpartiet 100 mill. kr under det. Det er re­
aliteten -- det er den framtidsretta utdanningspolitikken
som Arbeidarpartiet påstår at dei står for. Innafor eit
stramt budsjett har sentrumsregjeringa faktisk prioritert
utdanning.
Så gjentek representanten Norvoll at vi har valt å kutte
i dei offentlege skulaneog skjerme dei private. Dei priva­
te får i forhold til ei lov, og det er alltid mindre enn dei
offentlege får. Det er altså ikkje slik at vi har opprioritert
dei, men dei har fått i forhold til dei vedtaka som Stortin­
get har gjort, på lovmessig grunnlag.
Så vert det sagt at her er vi bundne til masta, til Høgre
og Framstegspartiet. Høgre og Framstegspartiet skal ha
ros for at dei var villige til å gå inn og konkret støtte Re­
gjeringa i budsjettarbeidet. Vidare dokumenterte eg her
at når det gjeld utdanning, var Høgre faktisk villig til å
satse 100 mill. kr meir enn Regjeringa og 200 mill. kr
meir enn Arbeidarpartiet. Så det er ei falsk skildring at
det skulle gå eit skilje på akkurat dei plassane.
Anneliese Dørum (A): Det er altså slik at de private
skal få hva de ber om, og det som blir igjen, skal gå til of­
fentlige skoler og tilbud. Det er særlig trist at budsjett­
forliket går ut over de minste skolebarna våre, de som
trenger det aller mest.
Ellers vil jeg gjerne at statsråden skal klargjøre det
han sa i sitt innlegg om kompetansesentrene, og Bredtvet
spesielt. For merknadene våre skulle være krystallkla­
re. Vi gikk inn for forslaget i St.meld. nr. 23 for 1997­98
om at også Bredtvet måtte ta sin del av reduksjonene.
Men forutsetningen for det er at avdelingen Søndre Land
blir samlokalisert med Bredtvet slik at stillingene flyttes
over til Bredtvet, og ikke til Øverby, noe det også har
gått rykter om. Flertallet går imot det, og når vi ber om
at det nye styret foretar en gjennomgang av ressurssitua­
sjonen ved Bredtvet kompetansesenter, mener vi Bredt­
vet kompetansesenter, for vi ønsker for det første ikke en
større reduksjon her enn det stortingsmeldingen forutsat­
te, og vi ønsker ikke at stillinger fra Bredtvet skal gå til
andre områder i landet.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst igjen ein korreksjon:
Dei private får ikkje det dei ber om, dei får i samsvar
med det lova seier, og det er i gjennomsnitt 85 pst. av
kva dei får i det offentlege. Skjer ein på dei offentlege
løyvingane, vil òg løyvingane til dei private skulane auto­
matisk gå ned. Det er realiteten.
Så i forhold til kompetansesentera. Det som låg i mi
utsegn, var at vi når vi har hatt ein fagleg gjennomgang
71

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1034
av Bredtvet kompetansesenter og dei totale oppgåvene
dei har, har fått opp forskjellige forslag til løysingar som
kanskje samla sett kunne vere betre for sektoren, og det
vi ynskte, var at det nye styret skulle få høve til å sjå på
dei. Stortinget har nemleg ikkje hatt høve til å sjå det sis­
te som har skjedd i forhold til den gruppa som har gått
gjennom dette. Det er sjølvsagt ikkje slik at statsråden
tenkjer å gå på tvers av det Stortinget har sagt, men det
som denne gruppa har sagt, er at det vil vere svært inter­
essant å sjå ein del av dette i samanheng med Øverby, for
det vil samla sett kunne gje høgare kompetanse på området.
Det eg spurde om, var om styret kunne få høve til å
gå inn i denne problemstillinga.
Nokre har prøvd å gjere dette til distriktspolitikk. Det
er det ikkje. Det er eit fagleg spørsmål, og dersom det
fagleg sett er likeverdig eller betre, gjorde det vel heller
ikkje noko om Oppland, som er så hardt råka, fekk ein
del av denne kompetansen i staden for ei ytterlegare sen­
tralisering i Oslo.
Det var altså dette som låg i mitt spørsmål, og etter­
som eg skjønar, vil iallfall ikkje Arbeidarpartiet som ein
del av fleirtalet vere usamd i at styret skal få høve til det.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Den store og raske
endringstakten i samfunnet stiller store krav til god kunn­
skap og kompetanse. Derfor har 1990­åra blitt utdan­
ningsreformenes tiår.
Nå er tida inne til å etablere tilbod for vaksne som
krev kontinuerleg oppdatering, med andre ord læring for
heile livet. Derfor blir den nye, planlagde kompetansere­
forma ei viktig vaksenreform som eit tiltak i livslang læ­
ring. For det er ikkje tvil om at det er dei vaksne som i
dag har blitt taparane i det norske utdanningssystemet.
Når me i tillegg registrerer at Regjeringa og stortings­
fleirtalet reduserer satsinga på utdanning og kompetanse
og samstundes reduserer rammeoverføringane til kom­
munesektoren, ja, da er det verkeleg grunn til bekymring
for framtida til det offentlege utdanningssystemet. Og
dette skjer altså samstundes med at private tilbydarar
gjennom lov blir skjerma for store nedskjeringar.
Arbeidarpartiet legg vekt på at alle barn og unge skal
ha lik rett til utdanning. Derfor er det viktig for oss å pri­
oritere offentlege institusjonar som omfattar alle. Når re­
gjeringspartia og høgrepartia i sitt budsjettforlik reduse­
rer rammeområdet med i alt 328 mill. kr, er det òg slik at
Arbeidarpartiet må halde seg til den ramma som Stortin­
get har gjort vedtak om.
Eg er glad for at Regjeringa har justert tilskotet for
løns­ og prisauke for neste år når det gjeld opplæring inna­
for kriminalomsorga. Det som ikkje er bra, er at bud­
sjettframlegget ikkje kompenserer for etterslepet sidan
1994. Komiteen har òg ved fleire høve vore opptatt av
bemanningssituasjonen ved Statens utdanningskontor i
Hordaland, som har det koordinerande ansvaret for feng­
selsundervisninga. Eg vil be statsråden om å følgje be­
manningssituasjonen nøye og om nødvendig kome tilba­
ke til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett til våren, slik
at midlane til fengselsundervisning kan administrerast og
brukast på best mogleg måte.
Eg må legge til at eg er ikkje så lite forundra over
Framstegspartiets nedprioritering av dette viktige områ­
det. Framstegspartiet seier nemleg at dei primært går inn
for å redusere utgiftene til opplæring innafor kriminal­
omsorga, og det bør mange merke seg. I min replikk tid­
legare til Framstegspartiet fekk eg heller ikkje svar på
kva slags nivå dei vil legge seg på i framtida når det gjeld
opplæring innafor dette området.
I samband med behandlinga av revidert nasjonalbud­
sjett i juni blei særtilskotet til teknisk undervisningsutstyr
og tilpassing av lokale fjerna. Dette meiner me i Arbeidar­
partiet er lite tilfredsstillande, og me gjorde framlegg om
å løyve 35 mill. kr i vårt alternative budsjettopplegg. Et­
ter at budsjettramma nå er vedtatt av sentrumspartia og
høgrepartia, kan me dessverre ikkje lenger finne rom for
å vidareføre dette forslaget. Det betyr ikkje at me er til­
fredse med situasjonen, for sjølv om løyvingane i si tid
skulle vere «midlertidige», veit me absolutt at det fram­
leis er eit etterslep i fylkeskommunane.
I innstillinga er det eit fleirtal for å endre delar av
grunnkursstrukturen i vidaregåande opplæring allereie
nå, før evalueringa av Reform 94 ligg føre. Det dreier
seg om å etablere eit heilt nytt grunnkurs innafor media
og kommunikasjon og å splitte opp den etablerte struktu­
ren på området økonomisk­administrative fag, fordi me
har registrert at den økonomisk­administrative utdannin­
ga på mange måtar har blitt ein tapar i Reform 94. Der­
for vil altså nå eit fleirtal i komiteen be Regjeringa om å
etablere eit grunnkurs i merkantile fag.
Eit anna viktig område innafor vidaregåande opplæ­
ring er kjøp av skulebøker og dei store utgiftene som
elevane får. Arbeidarpartiet ønskjer ei ordning med gra­
tis utlån av skulebøker i kombinasjon med auka satsing
på elektroniske læremiddel. Som eit første steg gjer me
her framlegg om å løyve 50 mill. kr til dette formålet.
Petter Løvik (H): Eg er svært glad for at statsråd Lil­
letun tok seg tid til å greie litt ut om bruken av «harry­
pengar», eller monopolpengar, som eg likar å kalle det,
sidan eg har ein god venn som heiter Harry og som eg
ikkje vil fornærme. Eg trur det er veldig viktig å få fram
desse sidene ved årets budsjett. Dessutan understrekar
det også ei anna side som opptar oss i Høgre veldig
sterkt. Med det mangedoble bokhaldet som Arbeidarpar­
tiet her viser, ser vi endå ein gong at behovet for eit nytt
grunnkurs i merkantile fag innan den økonomisk­admi­
nistrative utdanninga så absolutt til stades!
Frå Høgre si side har dette vore eit krav i mange år på
bakgrunn av oppmodingar vi har fått frå næringslivet,
både på arbeidsgivar­ og på arbeidstakarsida. Så langt eg
har klart å bringe på det reine, er talet på elevar som vel
denne fagkrinsen, no på landsbasis redusert frå 10 000­
14 000 årleg før Reform 94 til ca. 3 000 årleg i dag.
I skuleåret 1997­98 var det for første gong færre enn
1 000 elevar som begynte kurset rekneskap 1 ved dei vi­
daregåande skulane her i landet. Denne utviklinga er i
ferd med å få alvorlege konsekvensar for norsk nærings­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1035
liv, ikkje minst for rekneskapsbyrå og ein god del småbe­
drifter. Vi treng ikkje høgskuleutdanna folk til alle job­
bar. Vi treng ikkje siviløkonomar for å sortere bilag i
norske småbedrifter.
Som saksordførar for kapitlet om Universitetet i Oslo
vil eg seie meg spesielt glad for at vi har kunna gi klar­
signal til bygging av Informatikkbygget ved Universite­
tet. Men når det gjeld dette kapitlet, er eg også nøydd til
å rette opp ein liten feil som er komen inn i innstillinga,
som ein samla komite har bedt meg gjere merksam på.
På side 46 andre spalte bed ein samla komite om at ei ny
stortingsmelding om dimensjonering av høgare utdan­
ning inneheld tiltak for å auke kapasiteten til legeutdan­
ning. Der er dessverre ved ein trykkfeil fire ord blitt stå­
ande igjen, «i de ulike regionene», som ein samla komite
meiner ikkje skal vere med.
Så litt tilbake til hovudlinjene i utdanningspolitik­
ken. Eg utfordra tidlegare i dag representanten Lyngstad
på om det vi no såg, var eit steg i retning av eit nærare
samarbeid på ikkje­sosialistisk side også i skulepolitik­
ken. Eit av dei svara som representanten Lyngstad gav
på den oppfordringa, var eit tja. Han sa at likeverdig
opplæring innan ein einskapsskuletradisjon var Kristeleg
Folkeparti sin politikk. Då vil eg be om at representanten
Lyngstad merkar seg det som komiteleiaren Grete Knud­
sen sa i sitt innlegg i dag:
«Kanskje er snakket om enhetsskolen blitt så vanlig at
det nærmest blir som en floskel som ingenting betyr
lenger.»
Frå Høgre si side er vi for einskapsskulen. Vi er for
einskapsskulen i den forstand at vi vil at alle elevar, utan
omsyn til kvar dei bur, økonomi og evne, skal ha eit like­
verdig tilbod. Men likeverdig betyr ikkje det same som
likt. Likeverdig må bety at det er eit ulikt tilbod, sidan vi
som menneske og elevane som elevar er ulike. Det kun­
ne vere veldig interessant om også Kristeleg Folkeparti
sa klart frå kva dei legg i einskapsskuleomgrepet, og kva
dei ikkje legg i det. Så kunne vi kanskje fått ein debatt
som var litt meir oversiktleg.
Når det gjeld privatskulane, som er eit veldig nyttig
supplement og i mange tilfelle eit veldig spennande alter­
nativ til dei offentlege skulane, er eg også lei meg for at
Kristeleg Folkeparti har brote ein barriere i denne bud­
sjettbehandlinga og også tidlegare i haust under behand­
linga av stortingsmeldinga om privatskulane. For første
gong har Kristeleg Folkeparti vore med på å sette gren­
ser, sette tak for kor mange elevar som kan få tilskot
gjennom tilskotet til toppidrettsgymnasa, den toppdelen
som ligg der. Dette er med og hindrar ei utvikling av eit
viktig skuleslag, og eg håpar det ikkje er eit signal om at
Kristeleg Folkeparti også no vil begynne å fråvike ideo­
logien og la fridomen råde berre der det passar det parti­
et.
Eirin Faldet (A): Å regjere på Carl I. Hagens nåde
har sin pris. Knapt noe budsjett viser det tydeligere enn
undervisningsbudsjettet. Når kulturministeren reduserer
pressestøtten, eller når kommunalministeren reduserer
kommunenes økonomi, eller når det reduseres i arbeids­
markedstiltakene til dem som trenger det mest, er det be­
vis på en sterkere høyredreining.
I Dagsavisen den 6. desember 1998 skrev Jon­Hjal­
mar Smith:
«Makt gir mersmak, antydet Lahnstein da hun lot seg
intervjue av Geir Salvesen i Aftenposten ved forrige
årsskifte -- og det får ikke hjelpe at minoritetsmakten
har gitt 80 prosent av oss andre en viss avsmak. Natur­
ligvis var drømmesituasjonen en helt annen for et års
tid siden.»
Jeg velger å tro at også innad i Regjeringen har det
vært vanskelig for enkelte statsråder når det gjelder un­
dervisningsbudsjettet. Det burde svi smertelig for de
partiene som tidligere har støttet Arbeiderpartiets visjon
om en skole for alle, fra grunnskole til universitet.
Nå ser vi at Regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet
reduserer budsjettet til offentlig skole med 328 mill. kr.
Beløpet er kanskje ikke stort -- det har blitt understreket
også av statsråden -- men det viser en trend og et linje­
skifte.
Ikke alle barn er like heldige med foreldre. Gode og
trygge tilbud i samfunnets institusjoner, barnehage, fri­
tidsordninger og skole kan være det eneste sikkerhetsnet­
tet enkelte barn har. Det skal ikke rare fantasien til å
skjønne at ved å redusere overføringene til offentlig sko­
le reduseres tilbudet til de fleste barn. Er det en A­ og B­
skole vi nå ser starten på? Hvorfor har ikke privatskole­
ne fått reduksjoner? Er det Kristelig Folkeparti, Frem­
skrittspartiet og Høyres familiepolitikk og skolepolitikk
vi nå ser? Hvor er Senterpartiet?
Et stadig mer komplisert samfunn og arbeidsliv krever
kunnskap og ferdigheter som aldri før. Grunnskolen er
ikke lenger til for å imøtekomme kravet et moderne næ­
ringsliv stiller. Derfor er det nødvendig å gi tilbud også
til dem som ønsker å skaffe seg nye kunnskaper.
Hedmark er blant de fylkene i landet som har lavest
utdanningsnivå i befolkningen. Dette har Hedmark ar­
beidet målbevisst for å endre. Høgskolen i Hedmark har
greid å snu denne negative trenden. Høgskolen i Hed­
mark utdanner bl.a. unge mennesker innenfor teknologi
og data, og elevene er så etterspurt at de blir kapret før de
er ferdig med eksamen, og det er gledelig.
Ved lærerhøgskolen i Hamar er det trangt. Ja, statsrå­
den kjenner godt til det. Arbeidsforholdene for elevene
er under enhver kritikk. Hamar lærerhøgskole er en av
de få lærerskolene som har økning i antall søkere, men de
fysiske forholdene er altfor dårlige.
Statsråd Lilletun har reist mye rundt i landet og besøkt
mange lærerinstitusjoner. Det blir imidlertid et problem
når en får vite at statsråden har lovet like mye til alle. Jeg
håper statsråden kan bekrefte at bygging av ny skole ved
Hamar kan starte opp snart.
Utdanning fremmer selvfølelse for den enkelte og vil
være nøkkelen til at Norge fortsatt skal være et rettferdig
velferdssamfunn.
Helt til slutt: Jeg har fulgt med i debatten, og jeg har
lagt merke til at spesielt Senterpartiet er opptatt av å gi
Arbeiderpartiet skylden for at Regjeringen har gått
sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Men jeg går ut

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1036
fra at de har gått dit selv. De var vel ikke utilregnelige i
gjerningsøyeblikket, som det heter. Nå er det faktisk på
tide at Regjeringen tar ansvar for egne handlinger. Vi an­
dre har i hvert fall skjønt at Regjeringen har sittet i ett år.
Så nå gjelder det å stå oppreist på egne valg.
Synnøve Konglevoll (A): Budsjettet til kirke­, utdan­
nings­ og forskningskomiteen, sånn som det ligger i inn­
stillingen, er dessverre nok et eksempel på at sentrumsre­
gjeringa har lagt grunnlaget for en politikk som går til
høyre. For i forliket mellom sentrum, Høyre og Frem­
skrittspartiet er det de private skolene som er prioritert,
mens det offentlige tjenestetilbudet reduseres.
Statsråd Lilletun sa i replikkvekslingen at både Høyre
og sentrumspartiene i sine alternative opplegg hadde mer
penger til utdanning enn det Arbeiderpartiet hadde. Men
realiteten er jo at etter forhandlingene mellom sentrums­
partiene, Høyre og Fremskrittspartiet måtte vi redusere
vårt budsjett med 234 mill. kr for å holde rammen. Så
selv om både Høyre og sentrumsregjeringen hadde mer
penger enn oss, var det vel da Fremskrittspartiet som be­
stemte at rammen skulle reduseres så kraftig.
Det er synd at denne regjeringen har valgt å gjøre en
bakstreversk kontantstøttereform så viktig at det er
Fremskrittspartiet som styrer.
Likevel er det noen lysglimt, for det blir sagt en del
her som ikke har direkte med pengefordelingen å gjøre,
men som likevel er viktig. Jeg vil spesielt trekke fram det
et bredt flertall sier om studentboliger, etter forslag fra
Arbeiderpartiet, for her legges grunnlaget for flere regel­
endringer. Det viktigste er å fjerne dagens tak på tilskudd
og la tilskuddet utgjøre 60 pst. av de forhåndsgodkjente
byggekostnadene.
Flertallet er innforstått med at det kan bety at det byg­
ges færre boenheter, men det er likevel bedre at det blir
bygd færre boliger enn at gode prosjekter som det er be­
hov for, ikke kan realiseres.
Tida tillater meg ikke å gå inn på de øvrige regelend­
ringene vi går inn for, men det som må understrekes, er
at det er et stort behov for studentboliger. Et bredt flertall
er enig om at det er behov for en økt satsing.
Vi har ikke fremmet forslag til å votere over i denne
saken, men vi regner med at departementet følger opp
innstillinga, og vi vil jo i tillegg få muligheten til å disku­
tere dette i Stortinget når Regjeringa legger fram den
handlingsplanen som vi har bedt om.
Flere her i salen har de siste dagene sikkert fått mange
hundre mail om fastrente på studielån. I mitt svar til dem
som har sendt mail til meg, viser jeg til det vedtaket som
ble fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Høyre, og som også sentrumspartiene stemte for til slutt.
Jeg har føyd til i mine svar at jeg regner med at det vil bli
gitt tilbud om fastrente så snart som mulig. Men å si så
snart som mulig til utålmodige studenter, er ikke veldig
konkret. Så jeg vil be statsråden hjelpe meg så jeg kan bli
mer konkret. En av grunnene til at jeg spør om det, er
dessuten at statsråden har gitt litt uklare signaler i denne
saken. I brev til Arbeiderpartiets gruppe datert
30. november sier statsråden at departementet i samar­
beid med Lånekassen vil legge til rette for at arbeidet
med et tilbud om fastrente «utredes og forberedes slik at
det kan settes i drift i år 2000». Men lenger nede i det
samme brevet heter det at departementet «vurderer ulike
alternativ og prøver å finne fram til løsninger som kan
iverksettes på et tidligere tidspunkt».
Det blir ikke mer klart av at den samme statsråd Lille­
tun i et oppslag i Aftenposten 29. november, altså dagen
før dette brevet er datert, sier at fastrenten kommer -- for­
håpentligvis i løpet av dette året. Det må jo være 1998
det da. Spørsmålet er om statsråden kan hjelpe meg til å
bli mer konkret, og svare på når tilbakebetalerne får et
tilbud om fastrente. Blir det i år, blir det før påske, eller
har statsråden fremdeles tenkt å vente til år 2000?
Vi har jo fått mange mail -- og til en som jeg svarte,
prøvde jeg meg på en liten morsomhet og spurte hvorfor
de ikke kunne gå i tog, som da jeg var ung. Men faktisk
har mange unge folk gått i tog i høst. Det har spesielt
vært elever i den videregående skolen. Det er stor grunn
til å være bekymret for arbeidsmiljøet til elevene i den
videregående skolen, og vi er veldig spent på hva statsrå­
den kommer med når den saken kommer til Stortinget til
våren.
En annen stor sak som elevene har vært opptatt av og
demonstrert for, er gratis skolebøker. Her er det mange
som har lovt mye i skoledebatter i valgkampen. Men det
er faktisk bare Arbeiderpartiet som har fulgt opp løftet,
og vi har i vårt alternative opplegg lagt inn 50 mill. kr til
utlån av skolebøker. Selv da vi måtte kutte budsjettet
med 234 mill. kr etter at flertallet hadde redusert ram­
men, satte vi av 50 mill. kr til skolebøker. Vi har dessver­
re ikke flertall i år, men det kommer nye budsjetter, og
denne saken vil vi jobbe videre med.
Anne Brit Stråtveit (KrF): Alle partier har ønske
om en god skole, men vi har ulik oppfatning om hva det
er, og vi har ulikt grunnlag for hvordan vi mener forskjel­
lige sider av utdanning og opplæring skal utvikles.
Kristelig Folkeparti ønsker å se elevene som hele
mennesker. Arbeiderpartiet og SV framhever i sine
merknader at skolen ikke skal være verdinøytral, men
bygge på demokratiske verdier. Det er viktige verdier,
men vi er opptatt av at mennesker også har en religiøs
side og at de kristne grunnverdier fortsatt er viktige for
utvikling av enkeltmennesket, for et godt samvær mel­
lom menneskene og for å kunne ivareta den kristne kul­
turarven.
At elevene er hele mennesker, betyr i skolesammen­
heng at samtidig som vi vil at skolen skal være en kunn­
skapsskole, skal den også gi omsorg og bidra til trivsel
og oppbygging av gode mellommenneskelige forhold.
Derfor ser vi på Regjeringens satsing på forebyggende
arbeid i skolen som svært viktig i en tid med mye uro i
mange skoler, der elever føler seg usikre og utrygge og
lærere trenger hjelp til å takle skolehverdagen. Mobbing,
rasisme og vold kan motarbeides gjennom ansvarliggjør­
ing i form av demokratiutvikling, elevrådsarbeid og kon­
fliktråd i skolen. Men holdningsskapende arbeid er noe
av det vanskeligste som finnes. Jeg tror at de læringsme­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1037
toder som brukes på dette feltet, er svært viktige. Drama
som metode er et verktøy som gir elevene muligheter til
å sette seg inn i andres situasjon på en spesiell og lærerik
måte.
Jeg har tidligere sagt noe om at det kan være verdifullt
å få inn andre profesjoner i skolen. Det kompetanseut­
viklingsprogrammet som vi har gått inn for tidligere, er
også noe som jeg har stor tro på kan være med og gjøre
noe for skolesituasjonen og for den enkelte i klasserom­
met. Jeg tror også at en må satse på klasseromsforskning
for å kunne hjelpe elever og lærere.
Alle partier har tidligere også sagt noe om viktigheten
av samarbeid mellom hjem og skole. Stoler likevel ikke
alle her på foreldrene og deres evne til å ta seg av egne
barn, siden en hele tiden lar det skinne igjennom at det er
samfunnet som best kan ta seg av barna, og at foreldrene
tidligst mulig skal komme seg ut i jobb og prioritere det
framfor omsorg for egne barn?
Kristelig Folkeparti er for en skolefritidsordning. Vi
kunne ha ønsket oss mer penger til denne ordningen, men
vi har ment at det skal være en frivillig ordning med et
tredelt økonomisk ansvar, der kommunen og kommune­
politikerne selv kan bestemme standard og pris.
Men SFO og barnehager er ikke begynnelsen på og et
ledd i utdanningskjeden. I sin tale «Velferdsstaten foran
nye veiskiller» sa Hill­Marta Solberg noe om at 6­årings­
reformen var en investering, mens kontantstøtten var en
utdeling. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å få klart
fram skillelinjene mellom Arbeiderpartiet og oss på dette
feltet.
Vi mener at foreldrenes samvær med barna fra de er
små så absolutt er en svært god investering i framtiden,
både for det enkelte barn og for samfunnet. Hvordan kan
en tro at ansatte i skoler og barnehager i alle tilfeller kan
gi det enkelte lille barnet mer omsorg og gjensidig an­
svarlighet enn det foreldrene kan gjøre? Jeg tror det ikke!
Det ble sagt i stad at barna ikke velger sine foreldre.
De velger heller ikke sine barnehagelærere og skolelære­
re.
Norske skoleelever ligger ikke tilbake faglig sett i for­
hold til andre land, selv om svært mange av dem verken
har gått i barnehage eller har hatt heldagsopphold på sko­
len i form av en skolefritidsordning. Det må være andre
motiver som ligger bak ønsket om tidlig skolestart og at
de minste skal ha heldagstilbud i barnehage og SFO.
Til slutt: For skolens og ikke minst lærernes del er den
lokale og pedagogiske handlefriheten som Regjeringen
påpeker i sine budsjettkommentarer, svært viktig. Vekt­
legging på entreprenørskap og ressurssentre er positive
tiltak i rett retning. Reform 97 kunne lett gitt en bundet­
het som fratok både elever, lærere og foreldre lysten og
etter hvert evnen til initiativ og nytenkning, som er uhyre
verdifullt for engasjement og arbeidslyst.
Tomas Norvoll (A): Vi har hatt en debatt i dag og
også tidligere hatt debatter om komiteenes budsjetter
som har vært preget av at det har vært et linjeskifte hos
sentrumspartiene. Vi har opplevd at Høyre og Frem­
skrittspartiet i komite etter komite har fått gjennomslag
for at den offentlige samfunnsordningen skal nedpriorite­
res, mens de private, personrettede ordningene står i fo­
kus. Vi opplever et sentrum som nærmest opptrer som
politisk rekved, og som ikke kan forsvare seg på en skik­
kelig måte.
Vi så i forhandlingene at når sentrum måtte velge, sa
de -- og de sier fortsatt -- at de prioriterer skolen, mens de
faktisk nedprioriterer den og de offentlige samfunnsløs­
ningene. Vi fikk nå nettopp en veldig grei redegjørelse
fra representanten Stråtveit om hvorfor de mener at kon­
tantstøtte og private, personrettede ordninger er vesentlig
mye viktigere enn de overordnede samfunnsmessige ord­
ningene. Vi må respektere det standpunktet, men vi tren­
ger ikke på noen måte å være enig i det. Og det må være
lov til å si at det er leit, ikke så mye for Arbeiderpartiet,
men for den norske skolen at de som tidligere alltid har
hevdet at de er for enhetsskolen og vil styrke den, nå
skifter side.
Jeg opplever også at representanter fra Senterpartiet
prøver å forsvare seg med at de var nødt til å samarbeide
med Høyre og Fremskrittspartiet, hvis ikke, ville Arbei­
derpartiet og Høyre ha laget et budsjett som ville vært
vesentlig mye dårligere enn det som blir vedtatt nå i dag.
Det er ikke riktig. Arbeiderpartiet tilbød seg i en kaotisk
situasjon hvor regjeringspartiene så ut til ikke å være i
stand til å ta styringen, å samarbeide med hvem som helst
for å få til en forsvarlig ordning. I et sånt samarbeid ville
man aldri opplevd at Arbeiderpartiet sviktet sine prinsip­
per om skolefritidsordningen, om grunnskolen, om en­
hetsskolen og om de generelle, store samfunnsinstitusjo­
nene våre.
Når regjeringspartiene nå har gått til Høyre og Frem­
skrittspartiet, får de stå for det. De får på et eller annet
tidspunkt lære seg å stå på egne bein, og ikke drive og
henge i bukseslengen og skjørtekanten til Arbeiderparti­
ets representanter. Men vi tar til etterretning det linjeskif­
tet som har funnet sted.
Vi tror ikke at kuttene -- selv om de er store, og selv
om de er ille -- i den offentlige skolen i seg selv vil føre
til en total rasering av skoletilbudet. Men det vil merkes,
og det er uttrykk for en trend og en linje som sentrums­
partiene nå har valgt.
Representanten Lyngstad avdramatiserte kuttet i sko­
lefritidsordningen med å si at det bare vil koste 120 kr
mer i måneden. For det første tror jeg det tallet er feil.
Det vil variere mye fra kommune til kommune. Og jeg
må si: Det er nok ikke vanskelig for representanten
Lyngstad å betale 120 eller 150 kr mer i måneden, som
tross alt har en inntekt og diettordning på over 500 000 kr
i året. Men det finnes mange med små barn som har det
vesentlig strammere enn representanten Lyngstad, og
som vil merke det kuttet som flertallet nå velger å foreta.
Arbeiderpartiet satser på den offentlige skolen, og
ikke minst satser vi på høyere utdanning. Det motsatte
har vært hevdet i dag. Da vil jeg få lov å henlede opp­
merksomheten på at Arbeiderpartiet i dag fremmer for­
slag om at det skal brukes 42 mill. kr på desentralisert
høyere utdanning for å bringe utdanning ut i regionene,
slik at det skal være mulig for folk som ønsker høyere ut­

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1038
danning og høyere kompetanse, å bosette seg ute i regio­
nene. Hvis vårt forslag blir vedtatt, ville det vært et løft
for den desentraliserte høyere utdanningen, og det ville
ha gitt muligheten til å få på beina mange tilbud rundt om
i landet.
I innstillingen går komiteen inn for at høyskoler som
har de faglige kvaliteter, kan tildele doktorgrad. Jeg for­
utsetter at dette skjer raskt.
Vi har også registrert at statsråden har kommet med
veldig mange løfter om nybygg og samlokaliseringer
innenfor høyskole­ og universitetssektoren. Nå har stats­
råden reist rundt og lovet mye. Nå er det på tide at han
begynner å konkretisere prioriteringen og faktisk tar tak i
de plassproblemene som er ved mange institusjoner. Da
vil jeg minne om den merknaden som et flertall står bak,
som sier at samlokaliseringer skal prioriteres, og vi ser
fram til at statsråden skal legge fram en sak og faktisk
begynne å prioritere sine egne løfter.
Grete Knudsen (A): Fra en del talere her i dag er det
kommet frem holdninger om at skolen ikke krever noe
av elevene. Det er et slapt og et uriktig utsagn. Skolen
har aldri krevd mer av elevene enn i dag, og i dag krever
skolen mye av alle elevene sine. Et stadig mer komplisert
samfunn og arbeidsliv krever kunnskaper og ferdigheter
som aldri før. Men det er overmåte viktig å ha klart for
seg at disse kravene ikke alene er krav om kunnskap om
flere byer i Belgia. De unge får en nokså dårlig start om
de bare får med seg de tradisjonelle kunnskapene. De er
hjelpeløse i samfunn og arbeidsliv dersom de ikke har
skaffet seg et minimum av evne til å samarbeide. De er
nokså fattige dersom de ikke gjennom skolen har fått
oppøvd evnen til solidaritet. De har, som ingen tidligere
generasjoner, behov for både sin kritiske sans og sin ska­
pende evne. Svaret på slike utfordringer ligger ikke i det
som var. Flere nasjonale kunnskapsprøver, nasjonale
vurderingssystemer, nasjonal kontroll og flere karakterer
er elendige svar på de utfordringene vi nå står overfor. I
dette arbeidet er den enkelte lærer, det enkelte lærerteam,
viktigere enn både statsråd, komite og sentrale forskrif­
ter. Det vurderingssystem vi kan lage på grunnlag av det
som skjer i den enkelte skole, er det som har fremtiden
foran seg.
I debatten i dag har regjeringspartiene, Fremskritts­
partiet og Høyre brukt mesteparten av sine muskler til
forsvar av sin høyredreining. Tilskuddet til private skoler
har ikke fått noen reduksjon. Man har samtidig tonet ned
konsekvensene av at offentlige tilbud som skolefritids­
ordning, læremidler til 6­åringene -- som ikke minst Lil­
letun tidligere forfektet burde være mye høyere -- og til­
tak til minoritetsgrupper utsettes for kutt. Da hjelper det
lite at statsråden forsvarer seg med å liste opp hvem som
byr mest i de ulike budsjettene. For til syvende og sist er
det måten man bruker pengene på, som alltid vil angi den
retningen man ønsker å gå i. I forhold til det som statsrå­
den tidligere har stått for, føler jeg at han ikke viser det
samme engasjementet nå overfor en enhetsskole som
faktisk utsettes for press fra mange kanter -- veldig man­
ge kanter. Det er klart at med en vektlegging av de indi­
viduelle ordningene, som regjeringspartiene nå har satt
alt inn på å få igjennom ved sin kontantstøtte, angir man
også en annen oppvekst­ og familiepolitikk. Når det i til­
legg nå kommer til å bli endringer med en så stor reduk­
sjon av skolefritidsordningen, ville det være riktig om
statsråden kunne ha sagt om det også angir en annen ret­
ning på skolepolitikken enn tidligere. Det er ikke rart at
de spørsmålene blir reist her, for det passer godt med den
vekten som det legges på de individuelle ordningene i
barnehagene. Med kontantstøtte istedenfor barnehager
og med reduksjon av skolefritidsordningene ser mange
av oss en høyredreining i forhold til de oppvekstordnin­
gene som vi tidligere har lagt vekt på, og som det har
vært stor oppslutning om i samfunnet vårt.
Jeg opplevde at statsråden i sitt innlegg ikke sa noe
om hvilke linjer som skulle legges til grunn videre. Vi
vet alle sammen at Kristelig Folkeparti ikke var noe sær­
lig for 6­åringsreformen, og det er der statsråden nå tar
penger fra. Han tar de 50 millionene derfra. Vi vet at
Kristelig Folkeparti ikke var noe særlig for skolefritids­
ordningen. Det er der han tar penger fra. Han burde ha
sagt om han her angir en annen linje, og at Senterpartiet,
som tidligere har vært for de offentlige ordningene, da
virkelig har tapt den kampen.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Svein Ludvigsen (H): Jeg synes det er svært gledelig
at komiteen, bortsett fra Fremskrittspartiet, ytret seg så
positivt om Universitetet i Tromsø og den store betyd­
ningen det har for høyere utdanning, forskning og næ­
ringsliv i Nord­Norge. For det er et faktum at Universite­
tets snart tredveårige tilstedeværelse i Tromsø har gitt
gode resultater hva angår økonomisk verdiskaping og
fornyelse av næringslivet i nord, og det er den aller vik­
tigste aktøren for å dekke behovene for høyt utdannet
helsepersonell i Nord­Norge.
Dessverre ser vi nå en økt svikt i legedekningen i
nord, både innenfor sykehusdelen og i primærhelsetje­
nesten i kommunene. Mens antall yrkesaktive leger i
Norge har økt med 1 202 leger fra 1995 til 1998, har an­
tallet leger i Nord­Norge gått ned. Årsaken er sammen­
satt, men KUF­komiteen har pekt på ett ømt punkt, nem­
lig utbyggingen av Universitetet i Tromsø, som ennå
ikke er ferdig. Det er bygningsmessig dimensjonert for
3 000 studenter, og har nå 6 000­7 000. Derfor gjør ko­
miteen rett når den igjen påpeker at teorifagbygget har
høyest prioritet blant de statlige byggeprosjektene, og at
dette prosjektet må realiseres raskt. Jeg hadde håpet at vi
skulle få til en omdisponering på budsjettet slik at bygge­
arbeidene kunne komme i gang på østre fløy i mai neste
år. 15 mill. kr er det som trengs, og jeg forutsetter og hå­
per at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett til våren tar
en ny gjennomgang og ser om det er rom for å sette i
gang byggingen av teorifagbygget.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1039
I denne sammenhengen er selvsagt en utvidelse av
Regionsykehuset og medisinsk helsefagbygget en forut­
setning for at vi på kort sikt skal kunne utvide antall me­
disinerstudenter til 90, for så i neste omgang å øke til 120
pr. år ved Universitetet i Tromsø. I så måte er jeg glad for
at en annen komite, nemlig sosialkomiteen, i sin bud­
sjettinnstilling fremmer to romertallsforslag som begge
vil være av stor betydning for utdanning og faglig inter­
essante miljøer knyttet til medisin i Tromsø. Jeg tenker
på sosialkomiteens forslag om å be Regjeringen utrede
etablering av et nasjonalt telemedisinsk senter ved RiTØ,
finansiert med statlige midler, og sosialkomiteens forslag
om å be Regjeringen vurdere økt opptak av medisinerstu­
denter ved Universitetet i Tromsø.
I tillegg har budsjettforliket mellom Høyre, Frem­
skrittspartiet og Regjeringen gitt som resultat at det lig­
ger 5 mill. kr ekstra som stimuleringstiltak for å øke og
bedre legedekningen i utkantstrøkene. Summen av disse
tiltakene er jeg overbevist om vil gi en ny tid både for
medisinerutdanningen og helsetjenesten i Nord­Norge.
For det er slik at undersøkelser viser at utdanningskapa­
siteten ved Universitetet i Tromsø har en klar sammen­
heng med legedekningen i nord. Undersøkelsen bekrefter
at 80 pst. av nordnorsk ungdom som er utdannet ved Uni­
versitetet i Tromsø, er igjen i landsdelen som leger etter
fem år. Av ungdom fra Nord­Norge som reiser sørover,
er det bare 40 pst. som kommer tilbake til landsdelen et­
ter fem år. Så Stortinget kan knapt nok gjøre en bedre in­
vestering i Nord­Norge enn å satse på økt utdanning ved
Universitetet i Tromsø.
Statsråd Peter Angelsen: Fiskeri­ og havbruksnæ­
ringen er en av de viktigste næringene for landets økono­
mi og den viktigste for sysselsetting og bosetting i kyst­
strøkene. Den betydelige forskningsaktiviteten som skjer
innenfor denne næringen, er en del av den innstillingen
som komiteen behandler i dag.
I St.meld. nr. 51 for 1997­98, Perspektiver på utvik­
ling av norsk fiskerinæring, legges et verdikjedeperspek­
tiv til grunn for fiskeripolitikken. Med utgangspunkt i
markedsutfordringen drøftes utfordringer bl.a. innen
forskning og utvikling. Fiskeridepartementets FoU­prio­
riteringer for 1999 tar utgangspunkt i denne meldingen,
og jeg er glad for at komiteen slutter seg til de prioriterin­
ger det er lagt opp til.
Innenfor økningen til marin forskning og utvikling i
1999 vil forskning rettet mot styrket lønnsomhet, kon­
kurranseevne og verdiskaping i næringen være prioritert.
I tråd med prioriteringene i St.meld. nr. 51 for 1997­98
vil prioriterte forskningsfelt være markeds­, produkt­ og
prosessutvikling og bedre totalutnyttelse av råstoffet,
bl.a. gjennom marin bioteknologi. For at næringen skal
være konkurransedyktig må markedskrav innarbeides i
hele verdikjeden. Forskning på forbrukeratferd, prisdan­
nelse, konkurranseforhold i forskjellige markeder og
handelspolitiske forhold er derfor et sentralt innsatsfelt.
Jeg har merket meg komiteens understrekning av betyd­
ningen av forskning innen marin bioteknologi og bipro­
dukter. Bioteknologi gir store muligheter for utvikling av
nye produkter og anvendelser av marint råstoff. Over
Fiskeridepartementets budsjett støttes bioteknologisk
forskning både gjennom forskningsprogrammene i Nor­
ges forskningsråd og med bevilgninger til Program for
marin bioteknologi i Tromsø og til laboratorium for mo­
lekylær marinbiologi -- Sars­senteret -- i Bergen.
Programmet Næringsutvikling for marine arter i opp­
drett ble startet i 1997 for å bidra til å realisere nærings­
utviklingspotensialet for marine arter som ikke er kom­
met forskningsmessig langt nok, og det legges opp til å
styrke denne innsatsen i 1999.
Hovedutfordringen for ressursforskningen fremover
er å redusere usikkerheten i den vitenskapelige rådgiv­
ningen om status og utviklingen av fiskebestandene og
bestandene av sjøpattedyr. Det er en utfordring å videre­
utvikle og forbedre beregningsmodeller for de kommer­
sielt viktigste bestandene. Overvåking av ressurs­ og mil­
jøtilstanden i havet er kostnadskrevende, og kravene til
dokumentasjon på dette området er økende. Det er derfor
behov for å utvikle kostnadseffektive metoder for over­
våkingsaktivitetene. Dette arbeidet vil ha høy prioritet
innen marin forskning og utvikling fremover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Synnøve Konglevoll (A): Fiskeriministeren skal fak­
tisk få ros for at det nå er kommet en økning som gjør at
det er mulig å starte opp med «Et hav av muligheter».
Her er det et enormt potensial for verdiskaping, og vi
trenger fortsatt å videreutvikle metodene når det gjelder å
beregne hva som er bærekraftig uttak av fisk. Men så må
det være lov å uttrykke at vi i Arbeiderpartiet er skuffet
over at budsjettforliket med Fremskrittspartiet og Høyre
førte til en reduksjon også på dette området. I Arbeider­
partiets opplegg ligger de pengene inne.
Når det gjelder det forskningsfondet som et flertall fra
Arbeiderpartiet og Høyre gikk inn for å etablere i forbin­
delse med behandlingen av finansinnstillingen, er det
viktig å peke på at Arbeiderpartiet -- for det er foreløpig
bare vi -- i sine merknader har pekt ut tre områder som
dette forskningsfondet skal ha sin innsats rettet mot. Det
er medisinsk forskning, det er miljøforskning og det er
marin forskning.
Jeg vil derfor spørre: Hvordan har fiskeriministeren
tenkt å følge opp det videre arbeidet med etablering av
Norges forskningsfond?
Statsråd Peter Angelsen: Jeg takker for den ros som
ble gitt når det gjelder Fiskeridepartementets satsing på
forskning. Men la meg si at det er ikke bare Fiskeride­
partementet som satser over Fiskeridepartementets bud­
sjett, det er hele Regjeringen. Hele Regjeringen står bak
den satsingen som her skjer, ikke minst ministeren som
er ansvarlig for forskning totalt sett. Dette er en helhetlig
innsats som man retter inn mot den marine sektor, der
man ser at verdiskapingspotensialet er betydelig i årene
framover, et verdiskapingspotensial som kan gi en bety­
delig nasjonal effekt, ikke minst distriktsmessig.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1040
Når det gjelder Norges forskningsfond som er vedtatt
opprettet her i Stortinget, må Regjeringen se på hvordan
vi skal forholde oss når det gjelder de satsingsområdene
som der er fremmet. Men jeg er tilfreds med at marin
forskning kommer inn som et satsingsområde, i tråd med
det som Regjeringen også har lagt opp til.
Jeg kan jo røpe -- jeg vet ikke om kirke­, utdannings­
og forskningsministeren har sagt det tidligere i debatten
-- at Regjeringen arbeider med en forskningsmelding,
hvor nettopp det med forskningsfond er et av temaene.
Det er vel ikke galt å røpe akkurat det, så slik sett ser det
ut til at regjering og storting er på bølgelengde. Jeg tror
nok vi skal finne fram til de riktige satsingene og komme
til enighet med Stortinget på det området.
Ellers synes jeg det var synd at Arbeiderpartiet ikke
satset mer på et samarbeid med Regjeringen om budsjet­
tet, hvis det er slik at Regjeringens opprinnelige budsjett
var bedre enn det som ble resultatet i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til replikk.
Inge Lønning (H): To korte merknader først: Jeg
håper at statsråden vil kommentere det som har vært
trukket frem fra flere talere i debatten om Lånekassen og
fastrente, for det er en sak som opptar -- med god grunn --
svært mange i disse dager.
En liten kommentar også til den lille meningsutveks­
ling om stipendiatstillinger til private høyskoler: Det
prinsipielt nye i dette er at man fra departementets side
tildeler øremerkede stillinger til institusjoner som ikke
får tildelt faste lærerstillinger på den måten, men gjen­
nom et annet økonomisk støttesystem. Derfor vil jeg
gjerne be om at dette blir forelagt komiteen i en egnet
form, før det implementeres en ny ordning, fordi den
også lett vil kunne skape presedens med tanke på fremti­
den.
Det mest bemerkelsesverdige ved denne debatt er den
eiendommelige proporsjonsforstyrrelse som har preget
Arbeiderpartiets gjennomgangstone i denne debatten.
Det virker jo faktisk som om man prioriterer skolefriti­
den høyere enn skoletiden, for det man stiller opp mot
hverandre i innlegg etter innlegg, er bevilgninger til sko­
lefritidsordningen innenfor det offentlige system mot be­
vilgninger til private skoler, til skolens primærformål.
Og hvis jeg har oppfattet budskapet riktig, sier Arbeider­
partiet at skolefritiden i det offentlige system er viktigere
enn skoletiden ved de private skoler. Det er en forbløf­
fende form for prioritering. Og det bekrefter etter mitt
skjønn det som var Høyres hovedbegrunnelse for ikke å
gå inn for en lovfesting av en skolefritidsordning, nemlig
at man i løpet av meget kort tid skaper en ganske alvorlig
vrangforestilling, om at det er det offentliges oppgave å
prioritere også barnepass i fritiden som del av utdan­
ningsbudsjettene. Det er et viktig formål, men å priorite­
re det som om det var en ordinær del av skolens primær­
formål, er vitterlig ikke riktig, og det bør det heller ikke
bli i fremtiden.
Det er helt sikkert riktig og viktig at skolen forsøker å
løse samfunnsoppgaver i sin store alminnelighet. Men
det er enda viktigere å fastholde at vi i Norge ikke har en
offentlig skole med skoleplikt, og at det heller ikke er
som representanten Oppebøen Hansen sa, at vi prioriterer
de offentlige institusjonene «som omfatter alle». De om­
fatter slett ikke alle! Det er mange foreldre i dette land
som velger å sende sine barn til Steinerskoler, til Montes­
sori­skoler, til livssynsskoler, og de må da ha de samme
rettigheter som andre foreldre -- hvis det da ikke er selve
valgfriheten man vil til livs, fordi selve valgfriheten er en
torn i øyet dersom man legger et ganske bestemt ideolo­
gisk syn til grunn, nemlig at det egentlig burde være plikt
for alle til å gå i den offentlige skolen.
Ursula Evje (Frp): Statsråden bad i sitt innlegg om
en klargjøring av hva Fremskrittspartiet legger i flertalls­
merknaden om samlokalisering av Søndre Land og
Bredtvet. Det er rimelig enkelt å få klargjort. Frem­
skrittspartiet er av den prinsipielle oppfatning at hensy­
net til de nåværende brukerne må veie tyngst i debatten
om kompetansesentrene og de ansattes evne og vilje til å
flytte på seg.
Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet og Høyre var
de eneste som gikk inn for å bevare alle kompetansesen­
trene der de i dag er lokalisert, da vi vedtok dette i juni.
Jeg blir noe forundret når statsråden nå finner det opp­
ortunt å fortelle at det er mye i denne saken vi ikke vet.
Fremskrittspartiets hovedanliggende er, uansett hva vi
vet eller ikke vet, å bevare så mye av den eksisterende
spisskompetansen som mulig, på bakgrunn av flertalls­
vedtaket som ble gjort. Jeg skal ikke trekke statsrådens
gode vilje i tvil når det gjelder Halmrast skole og Øverby
skole. Det jeg imidlertid må ta stilling til, er om en slik
blanding av Øverby og Halmrast vil gjøre det lettere å
oppnå det som synes å ha vært en målsetting helt siden
1991, nemlig en total nedleggelse av tilbudet. Og det øn­
sker ikke Fremskrittspartiet. Dersom statsråden legger
noe annet i flertallsmerknaden enn det som står bokstav
for bokstav, påtar han seg samtidig et ikke ubetydelig an­
svar for hjelpen og opplæringen som brukerne trenger,
dersom det muliggjør en nedleggelse som ellers ville
vært vanskeliggjort.
Så vil jeg ta opp en ting til. Forslag nr. 20 vil vi gjøre
om til et oversendelsesforslag, og vil henstille om -- der­
som det er mulig -- at det kan ses på i sammenheng med
meldingen om boligsituasjonen for unge og vanskelig­
stilte, som i øyeblikket blir behandlet i kommunal­ og re­
gionalkomiteen.
Presidenten: Presidenten har merket seg at Ursula
Evje har gjort forslag nr. 20 om til et oversendelsesfor­
slag.
Trond Giske (A): Først en liten kommentar til det re­
presentanten Lønning sier. Han sier at det ikke er en of­
fentlig oppgave å prioritere barnepass i fritiden. Og min
sann så har dette budsjettet vist at Høyre har fått fullt
gjennomslag for det synet, både ved en dramatisk ned­
gang i utbyggingen av barnehageplasser og ved et dra­
matisk kutt i skolefritidsordningen. Så får vi håpe at

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1041
kvinnene stiller opp og går tilbake til det samfunnet hvor
mor var hjemme når barna kom fra skolen i 12­tiden på
formiddagen.
Dessverre er det slik at det er Høyre og Fremskritts­
partiet som drar regjeringspartiene over mot sin skolepo­
litikk. Undervisning var jo en av sentrumspartienes fane­
saker i den forrige valgkampen. På område etter område
skulle det skje dramatiske og flotte endringer i forhold til
den daværende regjering. Det vi nå må spørre om, er:
Hvor er det blitt av alle disse løftene? Hvor er det blitt av
reduksjonen i antall elever i klassene i grunnskolen, som
var en av fanesakene? Hvor er det blitt av opptrappingen
til 40 pst. stipendandel? Det blir noen voldsomme løft de
to siste årene hvis man skal rekke det. Hvor er det blitt av
millionsatsingen -- om det ikke var milliardsatsing -- på
trygge skoleveier, som skulle gis 6­åringene.
Kristelig Folkeparti, ved sin talsmann Lilletun, sa i en
pressemelding den 14. august 1997 at Regjeringen umid­
delbart må garantere at alle 6­åringer med farlig skolevei
får tilbud om gratis skoleskyss. Det må stilles midler til
disposisjon, slik at kommunene kan tilby skyss til de
elevene som fra neste uke skal ferdes på en farlig skole­
vei.
Jeg går ut fra at det er derfor Regjeringen nå har et
budsjett som gir kommunene 1 milliard kr mindre enn
det som ville vært mulig i et kompromiss med Arbeider­
partiet. Hvor er det blitt av alle valgløftene, som var så
fete at det dryppet mer av dem enn av ribben vi får ser­
vert i høytiden som står foran oss? Hadde det bare vært
sånn at hjertesakene på utdanningssektoren ble droppet
til fordel for alle de andre valgløftene som skulle innfris
når det gjelder samferdsel, veier, kommuneøkonomien
og eldreomsorgen, så hadde det kanskje vært akseptabelt
og kanskje forståelig. Men det er heller ikke virkelighe­
ten, tvert imot.
Man sier at man er bekymret for ungdommens mang­
lende politiske interesse; ungdommen tror ikke lenger på
politikerne. De som har vært til stede ved skolevalg og
sett hvordan løftene flyr veggimellom, kan godt skjønne
det. Men sammenliknet med det sentrumspartiene gjorde
i valgkampen i fjor, blir en gjennomsnittlig skoledebatt
like edruelig som Kristelig Folkepartis julefest. Lilletun
er også kirkeminister, og jeg vil si at den valgkampen
som ble drevet, bryter med et av budene som ble gitt -- så
kan Lilletun selv finne ut hvilket.
Et løftebrudd syns jeg er spesielt ille. Det er løftet om
at elevene skulle få et stipend til skolebøker i den videre­
gående skole. Det er en dyp urettferdighet at foreldre og
elever må betale kanskje 4 000­5 000 kr i skolebøker, når
vi har som motto at vi skal ha lik rett til utdanning. Det
løftet er også forlatt. Arbeiderpartiet er i mindretall med
det forslaget. SV har også, etter at rammen ble gitt, for­
latt det løftet. Jeg håper at velgerne merker seg dette i
kommunevalgkampen vi går inn i.
Ulf Erik Knudsen (Frp): Det er mange talere fra Ar­
beiderpartiet som i dag har omtalt Regjeringens syn, nes­
ten som et knefall for Høyre og Fremskrittspartiet i sko­
lepolitikken. Jeg deler ikke den oppfatningen. Det er
fortsatt et godt stykke igjen, i hvert fall til Fremskritts­
partiets skolepolitikk. Det viser de mange forslag som
Fremskrittspartiet har lagt fram i forbindelse med denne
budsjettbehandlingen. Men det er også mange positive
trekk, som vi derfor har funnet å kunne støtte opp om.
Noen ord om studie­ og yrkesrådgivningen. En samlet
stortingskomite understreket ved fjorårets budsjettbe­
handling viktigheten av studie­ og yrkesrådgivningen på
ungdomstrinnet. I Fremskrittspartiets innledende be­
merkninger og i et konkret forslag ved årets budsjettbe­
handling er dette også fokusert.
En faktor som kan være et bidrag når det gjelder yr­
kes­ og utdanningsveiledning, er bearbeiding av datapro­
grammet Veivalg, som er nevnt i framlegget fra Regje­
ringen. Veivalg har i en årrekke vært i bruk både i skoler
og i arbeidsmarkedsetaten, men signaler jeg har mottatt,
tyder på at tiden er overmoden for en betydelig revisjon
av programmet både med hensyn til manglende opplys­
ninger og mangler ved brukervennligheten, som vesent­
lig kan bedres. Om fremtiden ligger i retning av en data­
base med tilgang over Internett, eller i retning av versjo­
ner som kan brukes uten Internett, skal jeg ikke si for sik­
kert. Det er i hvert fall med glede jeg konstaterer at det
store flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra
Høyre, har funnet å vektlegge dette arbeidet.
I tillegg er det svært viktig at man i arbeidet med ut­
dannings­ og yrkesveiledning har en nær kontakt og sam­
arbeid med arbeidslivet. Det er i arbeidslivet man kan­
skje har de beste forutsetninger for å si noe om fremtidi­
ge behov innenfor de respektive bransjer, og raskest mer­
ker svingninger som er på gang i markedene.
Et annet tema jeg ønsker å ta opp, er de betydelige ut­
giftene vi har til undervisning av fremmedspråklige, når
det gjelder morsmålsundervisning og undervisning i
norsk. På statsbudsjettet er det bevilgninger både innen­
for grunnskolens område og innenfor den videregående
skole.
Fremskrittspartiet konstaterer at det ville vært et ve­
sentlig mindre behov for tilskudd på disse postene der­
som stortingsflertallet hadde ført Fremskrittspartiets re­
striktive innvandringspolitikk. Vi registrerer imidlertid at
det ikke har vært gjort, og vi har derfor et problem. Dette
problemet ønsker Fremskrittspartiet å løse. Vi er derfor
positive til bevilgninger øremerket til opplæring i norsk
for fremmedspråklige elever.
Bevilgninger til morsmålsopplæring mener vi imidler­
tid ikke bør foretas over offentlige budsjetter. Det er i og
for seg helt greit om foreldrene ønsker å drive denne type
opplæring, men det kan ikke anses som en prioritert of­
fentlig oppgave. Det er også slik at morsmålsopplærin­
gen vil begrense tiden man har til å følge undervisning i
norsk.
Synnøve Konglevoll (A): Etter Arbeiderpartiets syn
er satsing på utdanning og forskning noe av det viktigste
vi kan gjøre i en framtidsretta distriktspolitikk. Gjennom
en aktiv kunnskapspolitikk skal vi legge grunnlaget for
nyskaping, og her er økt satsing på fiskeriforskning helt
sentralt.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1042
Et eksempel på hva vi har oppnådd gjennom fiskeri­
forskning, er produksjon av noe som heter alkalisk fos­
fatase fra tinevannet til reker. Produktet har en verdi på
flere hundre tusen kroner pr. gram. Sjøl om totalmarke­
det for dette produktet ikke er så stort, har vi altså en
enorm ressurs i det som hittil har vært kasta på sjøen, og
dette er et godt eksempel på det. Det er opplagt at denne
type forskning må gis høy prioritet, og jeg vil spesielt
peke på betydninga av MABIT­programmet som også er
en av anbefalingene i næringsstrategien for Nord­Norge.
Både industrien og forskningsmiljøet rundt MABIT er
enig om at budsjettet for MABIT må økes opp mot 14­
16 mill. kr pr. år for å kunne hente ut det enorme potensi­
alet vi har på dette feltet i Norge.
Gjennom høyere utdanning og forskning skal vi legge
grunnlaget for nye inntekter og arbeidsplasser, men også
dekke behovet for arbeidskraft, og jeg vil spesielt nevne
leger og tannleger.
Når det gjelder leger, er det dramatisk at det til tross
for at vi har fått ca. 1 200 nye legestillinger i Norge de
siste tre åra, faktisk har vært en nedgang på seks leger i
Nord­Norge. Vi vet, som Svein Ludvigsen også sa, at å
utdanne leger i landsdelen er det beste vi kan gjøre for å
fylle de ledige stillingene.
Det var gledelig at Regjeringa fant plass til å bevilge
40 mill. kr til utbygging av RiTø, men samtidig har Uni­
versitetet satt som forutsetning da de sa ja til økt opptak i
høst, at både RiTø og MH­bygget skal bygges videre ut.
Jeg håper at statsråd Lilletun senere i dag kan svare meg
på hvor langt planleggingsarbeidet er kommet, og om det
finnes noen konkrete planer om utbygging.
Når det gjelder tannleger, er situasjonen om mulig
enda mer prekær. Dekninga er liten, og gjennomtrekken
er stor.
Med dagens utdanningskapasitet på tannleger vil det i
år 2015 mangle mellom 500 og 600 årsverk i Norge. Så
uansett er det behov for å øke kapasiteten for tannleger.
Det er satt ned en arbeidsgruppe av Sosialdepartementet i
samarbeid med KUF som bl.a. skal beskrive nåsituasjo­
nen i Nord­Norge og utrede opprettelse av tannlegestudi­
um i Tromsø.
Regjeringspartiene er dessverre ikke med på Arbei­
derpartiets og SVs formulering om at tannlegeutdanning
ved Universitetet i Tromsø kan være et nødvendig tiltak
for å øke tilgangen på leger i Nord­Norge. Det ville vært
et viktig signal om statsråd Lilletun likevel i dag kunne si
noe om hvilken holdning han har til saken.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg synes at debatten i dag
har vært nokså forutsigbar. Arbeiderpartiet hevder at det
offentlige utdanningstilbudet kuttes og det private priori­
teres. Individuelle ordninger prioriteres framfor felles­
skapsløsninger, sier Arbeiderpartiet, mens Høyre kjører
på en diffus kampanje for kvalitet uten å klargjøre hva
deres innhold i lærings­ og kunnskapsbegrepet består i.
Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti og de andre sen­
trumspartiene blir beskyldt for et linjeskifte. Det vil jeg
avvise. Kristelig Folkeparti ønsker fortsatt et likeverdig
opplæringstilbud innenfor rammen av enhetsskolen.
Det økonomiske opplegget innebærer en prioritering
av høyere utdanning og grunnforskning. -- Ja, og så får
Kirken lite grann mer, og det synes jeg er gledelig. Og
Arbeiderpartiet byr over.
Kristelig Folkeparti står for en familiepolitikk som
prioriterer økt valgfrihet for småbarnsforeldrene. Dette er
jo ikke noe overraskende. Det kan heller ikke sies å være
noe linjeskift. Men det ubesvarte spørsmålet er jo hvor­
dan Arbeiderpartiet ville kutte for å bli enig med Høyre
om en innføring av kontantstøtte. Det spørsmålet står
ubesvart.
Så utfordret representanten Løvik Kristelig Folkeparti
på innholdet i enhetsskolebegrepet. Innlegget minnet
meg om en slags allergisk reaksjon mot begrepet. Kriste­
lig Folkeparti har et greit forhold til det begrepet. Vi
snakker om den obligatoriske grunnskolen, vi snakker
om et likeverdig skoletilbud med vekt på den enkelte
elevs utvikling og læring. Tilbudet skal være uavhengig
av kjønn, geografi, sosial bakgrunn og økonomi, og vi
snakker om en skole innenfor rammen av en nasjonal læ­
replan med rom for lokal tilpasning.
I debatten har jo Arbeiderpartiet og representanten
Norvoll beskyldt Kristelig Folkeparti for å ødelegge en­
hetsskolen. Da skjønner ikke jeg hvorfor Høyre og repre­
sentanten Løvik bekymrer seg.
Sannheten er at Kristelig Folkeparti står på en egen
politikk og gjennomfører denne. Vi fokuserer på skolens
innhold og likeverdig opplæring. Vi arbeider for en de­
sentralisert skolestruktur. Vi ønsker fokus på kvalitet i
utdanning og forskning og på kompetansebygging i hele
landet, bl.a. gjennom økte bevilgninger til de regionale
forskningsstiftelsene. Vi står foran store utfordringer i ut­
danningssystemet. Kristelig Folkeparti vil være med og
prege norsk utdanningspolitikk framover. Et budsjett­
vedtak er en del av en større mosaikk som viser hvordan
Kristelig Folkeparti vil forme et utdanningssamfunn for
neste årtusen.
Rolf Reikvam (SV): Representanten Giske var inn­
om en liten tur og svinget seg voldsomt. Han fortalte at
vi nå hadde forlatt lovnaden vår alle sammen, og det gikk
på gratis skolebøker til elever i videregående skole. De
faktiske forhold er at det sannsynligvis vil koste mellom
300 mill. kr og 500 mill. kr å innføre en slik ordning. Et
utvalg som KS satte ned, beregnet det til å koste et sted
mellom 300 mill kr og 400 mill. kr for noen år siden, så
jeg regner altså med at det vil koste mellom 300 mill. kr
og 500 mill. kr, litt avhengig av hvordan en regner. Det
er de faktiske forhold, og dette la vi inn i vårt opprinneli­
ge budsjettforslag -- det var et opplegg for gratis skolebø­
ker. Så får vi beskjed om at vi har forlatt dette fordi vi nå
ikke følger opp et bevilgningsforslag på 50 mill. kr, som
Arbeiderpartiet har inne. Det gir ikke gratis skolebøker
til alle, beklageligvis. Men jeg kan love at vi vil komme
tilbake til ordningen med gratis skolebøker i neste bud­
sjettforslag, og da får vi se om Trond Giske og de andre
er med på å bevilge det som trengs for å innføre en slik
ordning.

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1043
Et flertall foreslår to nye grunnkurs. Jeg føler behov
for å kommentere det litt. Vi i SV kan allerede nå si at vi
er beredt til å gå inn for et grunnkurs innenfor media og
kommunikasjon. Det er et nytt grunnkurs, et kurs vi har
bedt om lenge. Vi vet det er behov for dette innenfor
dette nye fagområdet, og at det er behov for å etablere
grunnkurs innen VK I og VK II og eventuelt også med et
opplegg for lærebedrift, muligens -- det får vi se på.
Når det gjelder å splitte opp et av de grunnkursene vi
har i dag, mener vi at stedet for å gjøre det ikke er i en
budsjettdebatt to­tre måneder før vi skal ha en evaluering
av Reform 94. Vi ser også behov for et nytt grunnkurs.
Jeg er ikke sikker på om det skal gå på merkantile fag,
men jeg er ganske overbevist om at det ikke skal være et
grunnkurs som skal skape arbeidskraft til bedrifter som
kan samle og organisere bilagene, slik representanten
Løvik var opptatt av. Jeg tror nok at det nye grunnkurset
innenfor dette området vil gå i en litt annen retning enn
det gamle faget handel og kontor, som ble avviklet i for­
bindelse med Reform 94. Så hvis de ikke er for dette,
selv om vi i utgangspunktet er helt for allerede nå, får vi
et nytt grunnkurs innenfor media og kommunikasjon.
Statsråden svarte ikke på mitt spørsmål i stad om en
omstillingsenhet. Jeg håper han kan gjøre det, for jeg an­
tar at det i forbindelse med en slik omstillingsenhet som
skal vare fram til år 2000 en eller annen gang, kan være
behov for å sette i verk tiltak som koster noe penger, ek­
sempelvis førtidspensjonering. Departementet har i dag
ikke fullmakt til å gå inn på den type ordninger, så jeg
håper statsråden eventuelt kan bekrefte at han vil komme
tilbake igjen i revidert, hvis det er behov for det, med et
opplegg slik at Stortinget kan gjøre de nødvendige ved­
tak.
Tomas Norvoll (A): La meg først avlegge Inge Løn­
ning en liten visitt til i forbindelse med innlegget nå sist.
Han sa mye rart, men det han iallfall tydeligvis ikke had­
de forstått, var at skolefritidsordningen var en del av den
totale pakken rundt Reform 97. Men det er ikke noe
ukjent begrep at Arbeiderpartiet og Høyre er på forskjel­
lige frekvenser når det gjelder utdanningspolitikken, så
jeg finner ikke noen grunn til å gå inn i noen voldsom po­
lemikk med ham om det.
Men han sa noe jeg er enig i, og som statsråden bør
merke seg: Vi har ikke fått noen god forklaring på hvor­
for rekrutteringsstipendprogrammet også skal gjelde for
de private høyskolene. Jeg vil støtte representanten Løn­
ning i oppfordringen til statsråden om at han bør legge
det fram for komiteen i en egnet form før man foretar
endringer i den ordningen.
Arbeiderpartiet er opptatt av at man i utdanningspoli­
tikken, og særlig innenfor den høyere utdanningen, må
satse på to ting. Det ene er at vi må satse på sterke regio­
nale kompetanse­ og utdanningssentre, med en desentra­
lisert utdanning. Da er det viktig at man ikke river bort
grunnen under disse sentrene som ligger ute i regionene.
Det er viktig når man skal etablere nye kurs, nye tilbud,
at man ser på arbeidsdelingen i Norgesnettet og ikke gjør
noe som kan ødelegge for de etablerte miljøene rundt
omkring i landet. Fram til i dag har det vært en ubetinget
suksess når man har lagt utdanninger på høyt nivå til dis­
triktene, ute i regionene. Men hvis man nå begynner å
rive bort grunnlaget for det, vil det være veldig uheldig
for regionene, noe jeg er bekymret for.
Representanten Lyngstad var inne på at vi ikke visste
hvorledes kuttene ville bli hvis Arbeiderpartiet skulle
gått i forhandlinger med Høyre. Det fikk vi aldri se, men
jeg kan garantere at vi ikke ville ha sett de samme kutte­
ne som man nå ser. Vi fikk aldri oppleve den situasjo­
nen, for idet Regjeringen faktisk oppdaget at de reelt sett
kunne bli nødt til å forlate taburettene, fikk de panikk.
De fikk fullstendig panikk og sprang hals over hode rett i
armene på Fremskrittspartiet og boret ansiktet så langt
ned i fanget på Carl I. Hagen og hans partifeller som de
bare kunne greie.
Når det gjelder Arbeiderpartiets kutt i bevilgningene
til de private skolene, kan ikke jeg forstå at det er verre
enn det kuttet de borgerlige partiene gjør når det gjelder
de offentlige skolene. Også de offentlige skolene er styrt
gjennom lover og regler for hvordan tilbudet skal være,
og ikke minst er de styrt gjennom vedtak som er fattet og
avtaler som er inngått her i huset. Vi må bare konstatere
at de avtalene, de holdningene og de vedtakene som sen­
trumspartiene tidligere stod bak, har de nå forlatt, og
sprunget rett i armene på Fremskrittspartiet.
Marit Tingelstad (Sp): Komitelederen sa i sitt siste
innlegg at sentrum i dag bruker muskler for å forsvare
budsjettet. Ja, det skulle bare mangle, jeg trodde det var
det som var litt av poenget med en budsjettdebatt, at vi
begrunner hvorfor vi har gjort det, og hvorfor vi har prio­
ritert sånn og slik -- på godt og ondt.
Det er helt tydelig at Arbeiderpartiet også i dag har
pekt ut Senterpartiet som hovedskyteskiva. Kanskje det
er slik at den man elsker, tukter man. Men å framstille
det som om Senterpartiets program for utdanning og sko­
le nærmest skulle være identisk med Arbeiderpartiets,
det er feil. Vi har vårt eget program, og jeg kan tilby re­
presentantene å lese det som står i programmet vårt, og
da se at det jeg har hevdet og forfektet her, er helt i tråd
med det. Vi er for en sterk offentlig sektor. Men vi vil
også ha et mangfold, og derfor syns vi at det er riktig at
også privatskolene har sin rett. Jeg minner for øvrig om
at det var Arbeiderpartiet og Høyre som innførte skole­
start for 6­åringer, mot sentrumspartienes og flertallet i
folkets ønske og også mot mange fagmiljøers mening.
Men dette er å tale om snøen som falt i fjor, så jeg skal
fort gå over på noe annet, men siden andre partier har
gjort det, falt jeg for fristelsen til å følge i samme sporet.
Så en annen sak. Jeg har merket meg at særlig Arbei­
derpartiet og SV har kjørt en ganske aktiv prosess når det
gjelder trussel om nedlegging av grendeskolene, og det
er alvorlig. Men når det gjelder Arbeiderpartiets bekym­
ring, må jeg nok si meg enig med Nationens lederskri­
bent, som karakteriserer dette som krokodilletårer. For
alle vet jo at en trussel om nedlegging av skoler ikke
kommer på ett år, men er et resultat av en mer langsiktig
budsjettering. Det hviler ansvar på oss alle som har vært

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1044
med på bevilgningsvedtak og strukturtiltak gjennom de
siste årene, også om omleggingen av kommuneoverfø­
ringene. Oppslag i Nationen nylig viser at Norsk Lærer­
lags undersøkelse, som bygde på rådmennenes forslag
om skolenedleggingen, var lite nyansert, for av 35 ned­
leggingstruede skoler fra rådmennenes side, er tallet sju
etter at politikerne har talt. Det sier meg at lokalpolitikere
har godt vett og god forstand, og de gjør sine vurderin­
ger. Det syns jeg er viktig at vi her i Stortinget også tar
alvorlig, og at vi ikke forhaster oss med all kritikk før vi
ser hva det har endt opp med.
Vi var med på å legge fram et stramt budsjett, det står
vi ansvarlig for i Senterpartiet, men dessverre er det et
faktum at det var ikke flertall for det, slik at vi kunne ha
sikret enda mer til offentlig sektor, slik utgangspunktet
var for oss.
Statsråd Jon Lilletun: Sjølvsagt står regjeringspartia
på eigne bein og for det budsjettforliket som vi har gjort.
Sjølvsagt forsvarer vi det som står der, elles ville vi ikkje
gått inn i det forliket. Men det må likevel vere lov å seie
at kutt ville ha kome same kva fleirtalskonstellasjon ein
fekk. Og når det gjeld dei private skulane, måtte nok òg
Arbeidarpartiet ha innstilt seg på at dei måtte gje mykje i
eit eventuelt forlik med Høgre, for så godt kjenner eg
Høgre, dei ville ikkje gjeve dei prinsippa på båten sjølv
om det var Arbeidarpartiet dei skulle samarbeide med. Så
når ein seier her at det ikkje ville ha vorte påverka av det
budsjettet som Arbeidarpartiet skulle leggje fram, held
det ikkje mål.
Så eit par ord om det med stipendiatstillingar til priva­
te høgskular. Dette har lenge vore eit ynske som Regje­
ringa no fylgjer opp, og det er varsla i St. prp. nr. 1. Det
er ikkje kommentert i budsjettinnstillinga, det har eg ak­
kurat sjekka. Men i og med at både representanten Løn­
ning og no representanten Norvoll tek opp den problem­
stillinga, er eg innstilt på at vi gjennomfører det i år som
ei mellombels ordning, at vi drøfter det og så lar komite­
en få det til behandling i samband med forskingsmeldin­
ga, slik at dei kan sjå det i ein brei samanheng. Då ville
ein kunne få ei trygg behandling som skulle tilfredsstille
alle partar.
Så litt om legeutdanninga. Det er opplagt at det er ein
suksess med medisinarutdanning i Nord­Noreg. Regje­
ringa prøvde faktisk å få dei til å ta fleire studentar enn
dei kunne ta i år. Det lukkast vi altså ikkje med, derfor er
ein del av studentopptaket no lokalisert i utlandet. Men
eg er innstilt på i budsjettet no å tildele fleire plassar, og
det er jo òg grunnen til at ein har sett i gong den utbyg­
ginga ein har. Når det gjeld klinikkapasitet, håpar eg at
ein i Nord­Noreg kan gå inn på same modellen som ein
har gjort på Vestlandet, å bruke fleire sjukehus inntil
RiTø kan byggjast vidare ut.
Når det gjeld tannlegestudiet, vil eg sjå utgreiinga før
eg kommenterer det meir. Om det er kolossalt store kost­
nader knytt til å lage eit eige fakultet, tener vi kanskje
Nord­Noreg betre med å styrkje dei på andre område og
auke studenttalet på dei fakulteta vi allereie har. Men det
vil eg kome tilbake til når vi har fått denne utgreiinga.
Så har det vore ein del spørsmål om fastrenta. Det
som eg kan stadfeste, er at vi arbeider på spreng for å
kunne klare det, men med all respekt for representanten
Lønning: Ein kan ikkje samanlikne Lånekassa med no­
kon bygdebank. Det er 770 000 kundar som skal be­
handlast av 300 saksbehandlarar, og ein er nøydd til fyrst
å ta ansvar for år 2000­problematikken, og ein kan ikkje
gjennomføre ei fastrenteordning med dei sosiale ord­
ningane som ligg i Lånekassa. Vi prøver no å finne andre
vegar. Vi er ikkje heilt ferdige med utgreiinga, men vi ar­
beider på spreng for å klare det tidlegast mogleg. Dette
varsla vi i revidert nasjonalbudsjett. Det var ikkje kom­
mentarar til det den gongen, men på grunn av at vi veit at
Stortinget og komiteen er utolmodige, jobbar vi på
spreng og skal gjere det vi kan for at det kan kome fortast
mogleg. Men, til slutt: Det må vere lov å seie at tenk om
ein hadde fylgt sentrumspartia i denne saka. Då ville
ikkje problemet ha oppstått.
Anneliese Dørum (A): Det var jo en forutsetning da
vi innførte markedsrente, at man også skulle få en fast
binding av renten i Lånekassen. Nå er studentene blitt
lurt -- i hvert fall de som er ferdig, for det er først da de
betaler studielånet sitt -- fordi de ikke kan få binde renten.
Jeg vil be statsråden vurdere om det er mulig at det når
man endelig får dette systemet ferdig, kan få tilbakevir­
kende kraft, slik at de som ønsker å binde renten sin, kan
ta utgangspunkt i siste kvartal i år. Det er nemlig først da
det vil monne. Vi regner med at renten vil gå ned neste
år, hvor mye vet man ikke. Men det ser ut som det vil dra
i langdrag hvis ikke sentralbanksjefen får instruks om å
sette ned signalrenten, hvilket han burde ha fått etter mitt
skjønn. Men dersom han ikke får det og man skal holde
på dagens valutapolitikk, vil det ta sin tid før renten går
ned, og jeg mener at det burde ikke ungdommen vår be­
tale for. Vi burde sørge for at en fastbinding får tilbake­
virkende kraft -- og det ønsker jeg at statsråden skal vur­
dere.
Ellers vil jeg ta opp skoleboksituasjonen i grunnsko­
len. Jeg har fått mange rapporter om at den ikke er til­
fredsstillende. Blant annet har jeg hørt om femteklasser
der det bare finnes tre lærebøker i det nye kristendomsfa­
get, man har altså ikke lærebøker nok, bl.a. i det faget.
Arbeidsbøkene kan de ikke skrive i, de må tegne av
kryssordene og lage sine egne arbeidsbøker. De får bøke­
ne bare som modell, og det er svært utilfredsstillende.
Jeg skulle ønske at statsråden også kunne gjøre noe på
dette området, uten at det ville koste skolene for mye ar­
beid med å rapportere. De har så mye arbeid med å rap­
portere tilbake til departementet og nivået over seg at det
tar uforholdsmessig mye tid og krefter fra lærerne og ad­
ministrasjonen i skolene.
Ellers vil jeg slutte med å si noe positivt om Regjerin­
gen. Jeg er nemlig veldig glad for at man reetablerer me­
disinerutdanningen ved SiA. Den ble nedlagt av en Høy­
re­statsråd i sin tid, og jeg er nå veldig glad for at det ser
ut til at denne medisinerutdanningen vil bli reetablert.
Det betyr veldig mye for Akershus. I Akershus bor det
like mange mennesker som det bor i hele Nord­Norge til

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1045
sammen, og det kommer tusenvis av nye Akershus­bor­
gere som vil bo hos oss, hvert eneste år.
Presidenten: Grete Knudsen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Grete Knudsen (A): Først en kort merknad til repre­
sentanten Arne Lyngstad, som snakket varmt for valgfri­
het uten å definere hva han mener med det, hvilke verdier
han legger til grunn, hvilke utredninger man i det hele
tatt bygde på da man kom med kontantstøtten, og hvem
det blir en reell valgfrihet for. Det samme gjelder hvilke
verdier og vurderinger som ligger til grunn for reduksjo­
nen av skolefritidsordningen, og hvilke vurderinger som
ligger bak reduksjonen på 50 mill. kr til læremidler.
Det er imidlertid overraskende i dag å lese Kommunal
Rapport, der statsråden gjør rede for at man nå skal finne
penger, 50 mill. kr, fra skjønnspotten for å avhjelpe de
skoler som er foreslått nedlagt. Hvilke vurderinger vil
han legge til grunn, hvilke kommuner er det som skal
hindres i å legge ned skoler, er det de svakstilte kommu­
ner, eller er det de som har gjort sine faglige vurderinger
og likevel har sterk kommuneøkonomi? Jeg håper at
statsråden avklarer dette før vi går fra denne debatten.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger,
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H): En liten korrigering til den opp­
lysningen representanten Dørum gav om medisinerut­
danningen på SiA. Det er ikke riktig at den ble nedlagt av
en Høyre­statsråd. Den ble opprettet for en tidsbegrenset
periode, og den ble fullført innenfor den tidsbegrensede
perioden som hele tiden var forutsetningen. At det i dag
er behov for å ta opp igjen den delen av medisinerutdan­
ningen, er utmerket.
En kort merknad til statsrådens svar når det gjelder
stipendiatordningen. Jeg går ut ifra at det ikke er effektu­
ert noe vedtak i denne sak så lenge Stortinget ikke har
fattet noe budsjettvedtak, og vil derfor foretrekke om
statsråden ikke innfører en egen prøveordning på dette
før man har fått klarert ut prinsippene som jeg etterlyste.
Så til sist en merknad til spørsmålet om fastrente. Det
står fast at Stortingets vedtak har gjort dette til en forut­
setning for rentereformen. Og det er ikke akseptabelt
hverken å skylde på år 2000­problematikken eller noe
annet problem innomhus i Lånekassen fra statsrådens
side på dette punkt.
Petter Løvik (H): Representanten Lyngstad var i eit
tidlegare innlegg inne på at Høgre misforstår dette med
kvalitet. Representanten sa at læringsmiljø er både kvali­
tet og omsorg. Ja, eg er sjølvsagt heilt einig i dette, men
eg klarer ikkje heilt å sjå kvar motsetninga ligg mellom
desse elementa.
Det har også vore stilt spørsmål frå den same repre­
sentanten om kunnskapsomgrepet, og det finst dei som
elskar å framstille det slik at Høgre sin skule er ein kald
puggeskule utan noko meir. Det er også sjølvsagt feil. Vi
skal ha faktakunnskap i botnen, men både kreativitet,
samarbeid og sosiale relasjonar er viktige element i Høg­
re sin kunnskapsskule. Men la meg slå heilt fast at utan
fakta, utan kunnskap i botnen blir det heile litt meinings­
laust. Og dei som vil lide mest av ein skule som ikkje
legg vekt på kunnskap i botnen, det er dei svake elevane
som ikkje har eit nærmiljø som stimulerer, som hjelper
og som er med dei og byggjer opp kunnskap på andre
måtar. Så den beste fordelingspolitikken vi kan ha, er ein
skulepolitikk som legg vekt på kunnskap i botnen.
Så var statsråd Lilletun inne på at Lånekassa ikkje er
ein bygdebank. Det må ein sjølvsagt vere einig i, men
Husbanken klarer dette. Dessutan sa statsråden at tenk
om vi hadde fått det slik som mellompartia ville, at vi
hadde ei politisk styrt rente! Ja, det var eit alternativ, men
dersom vi i dag skulle hatt ei politisk styrt rente som
monna slik at det verkeleg var ei lågare rente, ville det
betydd enorme utteljingar over vårt budsjett. Og når vi
veit at både statsråden og hans parti nærmast med gråten
i halsen har klart å skjere nokre enkeltmillionar her og
der, ville dette blitt mykje vanskelegare.
Det var ein ting eg ikkje fekk tid til å seie i mitt førre
innlegg, nemleg å uttrykke glede over at vi no klarar å
hjelpe utanlandsstudentane våre eit stykke på veg når det
gjeld gratis heimreise. Vi har tidlegare hatt ei ordning
med 50 pst. stipendiering på to reiser, vi går no i år opp
til 70 pst. på to reiser, og målet er at vi ved neste korsveg
skal klare fullstipendiering på to reiser.
Til slutt ein liten visitt til Framstegspartiets represen­
tant Ulf Erik Knudsen, som tydelegvis har både glede og
nytte av å lese Høgre sitt program. Det er av dei syssel­
settingane som eg synest Framstegspartiet burde bruke
ein større del av tida si på. Men eg kan forsikre represen­
tanten Knudsen, som drog i tvil om vi ville følgje opp
vårt eige program, om at det er klart at vi følgjer opp vårt
eige program, det er derfor vi er her, og sidan eit av for­
slaga frå Framstegspartiet er nokså nær våre formulerin­
gar, vil vi sjølvsagt stemme for det.
Trond Giske (A): Det var representanten Tingelstad
som lokket meg til å be om ordet igjen. Hun lurer på om
Arbeiderpartiets kritikk av sentrumsregjeringen, og Sen­
terpartiet spesielt, er et resultat av at den man elsker, tuk­
ter man. Jeg ser ikke bort fra at selv om Tingelstad ikke
helt traff spikeren på hodet, så i hvert fall i nærheten, for
vi hadde kanskje større forventninger til Senterpartiet
enn til mange andre. Noen av oss hadde faktisk forvent­
ninger om at noen av de løftene, noen av de visjonene,
noen av de tankene som Senterpartiet presenterte i oppo­
sisjon, faktisk var ærlig ment. Det var det noen av oss
som var så naive at vi trodde.
I Gudbrandsdølen Dagningen mandag 1. desember
1997 er det et svært oppslag med representanten Tingel­
stad, hvor overskriften er: «Hån mot Senterpartiet».
«Det er en hån når en regjering Senterpartiet er med
i kutter 20 millioner kroner på voksenopplæringsmid­
lene. Det mener partiets stortingsrepresentant fra Opp­
land, Marit Tingelstad.»

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998
1046
Nå skal jeg la akkurat den overskriften og det poenget
ligge, for vi skal ikke fortsette å tukte Senterpartiet, i og
med at vi visstnok elsker dem. Derimot skal jeg sitere
noe annet som Tingelstad sier her:
«Personlig er jeg veldig opptatt av rammevilkårene
for høgskolene.»
Ja, da kunne representanten Tingelstad vært med og
støttet Arbeiderpartiets forslag om å bevilge mer til de­
sentralisert utdanning.
Tingelstad sier også:
«Og jeg er særlig bekymret for økonomien ved
Høgskolen i Lillehammer. I tillegg er læreboksituasjo­
nen, blant annet i den videregående skolen, foreløpig
uløst.»
Den er fortsatt uløst, takket være at Arbeiderpartiets
forslag om gratis skolebøker i videregående skole ikke
får støtte fra representanten Tingelstad.
Så avslutter Tingelstad artikkelen med å si følgende:
«Riktignok støtter Sp kontantstøtteordningen, men
ikke ukritisk.
Arbeiderpartiet har helt rett når de hevder at konse­
kvensene ikke er tilstrekkelig utredet. Skulle ordnin­
gen for eksempel undergrave barnehagedekningen,
faller den».
Nå vet vi at barnehageutbyggingen reduseres fra
12 500 til 2 500 plasser. En må tilbake til Kåre Willochs
dager som statsminister for å finne en lavere barnehage­
utbygging. Vi hører fra det ene distriktet etter det andre
at distriktsbarnehager står i fare, nedlegges og forsvinner
på grunn av kontantstøtten. Dersom barnehagedekningen
undergraves, faller kontantstøtten, sa Tingelstad. Kon­
klusjonen burde det være greit å trekke.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.
Rolf Reikvam (SV): En liten kommentar til Petter
Løvik, som sa at hadde vi hatt en politisk styrt rente nå,
hadde det blitt store uttellinger. Ja, det er det som er det
faktiske forhold, og det er jo det som er grunnen til at vi
trenger en politisk styrt rente. Det er urimelig at de som
er ferdig med en lang utdanning, nå får en svær belast­
ning, at vi overfører belastningen ene og alene på dem
som har tatt utdanning. Det er det urimelige, og derfor
trenger vi en politisk styrt rente, der vi kan fordele belast­
ningen på en rimeligere måte.
Vi i SV er også tilhengere av en fast rente, men det må
ikke fremstå som noe sesam, sesam -- det syns jeg er vik­
tig å understreke. De faktiske forhold er at de som binder
seg til en fast rente, ofte er de som sitter igjen som tapere,
det vet vi fra det private banksystemet. Så at det er noe
sesam, sesam, det er det ikke, men det ville være en god
løsning i dag for dem som hadde hatt muligheten til å
velge en forholdsvis lav rente. Den eneste måten å rydde
opp i dette på, er å innføre en politisk styrt rente.
Sylvia Brustad (A): Jeg la merke til at statsråd Lille­
tun ikke svarte på det spørsmålet representanten Grete
Knudsen hadde om oppslaget i Kommunal Rapport i dag,
og som jeg skjønner statsråden har vært innom i et inn­
legg her i dag, om at en nå skal hindre skolenedleggelse
ved å ta av skjønnspotten og øremerke deler av skjønns­
potten til det. Representanten Knudsen spurte hvilke sko­
ler det her er snakk om. I hvilke kommuner ligger de? Er
det slik at de skolene som Regjeringa ved hjelp av det
grepet da skal forsøke å «redde», ligger i de kommuner
som er dårligst stilt? Bakgrunnen for at vi gjerne vil ha
svar på det spørsmålet, er nemlig at Stortinget helt klart
har sagt fra at når det gjelder skjønnspotten, skal det være
reelt skjønn. Det betyr at det er de kommuner som er dår­
ligst stilt, som skal ha av den potten. Hvis disse skolene
ligger i de kommunene, er det selvfølgelig så sin sak,
men hvis disse skolene ikke ligger i de kommuner som er
dårligst stilt, er det et brudd med Stortingets forutsetnin­
ger. Derfor er det av avgjørende betydning for oss å vite
hvor Regjeringen har tenkt å ta de pengene fra, hvilke
kommuner de har tenkt å la dem tilfalle, og hvilke skoler
vi her snakker om. Det er viktig at en vet det, for vi har
pålagt Regjeringa å komme tilbake med en gjennomgang
av skjønnspotten nettopp fordi vi i altfor mange år har
sett at det ikke har vært brukt skjønn, men at det har vært
for mye automatikk i det. Og det blir litt rart hvis Regje­
ringa på denne måten skal prøve å redde skoler fordi man
ikke har greid å få til et budsjett som er til å leve med for
mange kommuner.
Presidenten: Marit Tingelstad har hatt ordet to ganger
før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marit Tingelstad (Sp): Ja, det var mye snø som falt i
fjor -- nå var det det en sa i desember i fjor som skal for­
svares. Jeg står for det jeg sa i fjor -- for det var 1997 Gis­
ke pratet om -- om det med høgskolene. De har fått bedre
rammevilkår enn i fjor, så på det området har vi innfridd
løftet. Høgere utdanning har fått bedre uttelling.
Når det gjelder lærebøker og AUF­kjøret i den forbin­
delse, er det ganske sært. Jeg vet at de går inn for utlån av
skolebøker, noe elevorganisasjonene ikke prioriterer, da
de ønsker et skolebokstipend. Det er jeg enig med elev­
organisasjonene i. Men vi har altså ikke klart det ennå
fordi vi har den økonomiske situasjonen vi har.
Og det tredje de gjør, er at de nå drar inn i debatten et
annet rammeområde, nemlig barnehagene, som ikke lig­
ger under dette rammeområdet. Men jeg skal stå for det
jeg har sagt der også. Hvis det er så at det ikke er så stor
etterspørsel etter barnehageplasser som det var tenkt i
fjor, kommer det kanskje av at flere enn forutsatt ønsker
kontantstøtteordningen.
Presidenten: Petter Løvik har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Petter Løvik (H): Representanten Reikvam sa at skal
vi få ei låg rente, må den vere politisk styrt. I teorien ja, i
praksis viser det kor kort minne SV har. Vi skal ikkje
meir enn to--tre år tilbake, på den tida var renta politisk
styrt og så høg at mange konverterte låna sine til private
bankar for å få dei lågare. Så lønsemda ved ei politisk

10. des. -- Bev. på statsbudsj. 1999 vedk. rammeomr. 17, Kirke­, utdannings­ og forskningsdep.,
Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep.
1998 1047
styrt rente er for studentane og dei som er ferdige med
studia, i beste fall ei situasjonsbestemt lønsemd. Derfor
har vi saman med stortingsfleirtalet gått inn for ei mark­
nadsstyrt rente kombinert med fastrente som alternativ,
slik at studentane skal vete kva dei har å halde seg til --
dei skal ikkje berre måtte halde seg til meir eller mindre
tilfeldige politiske vedtak som blir gjorde av skiftande
konstellasjonar. Stortinget har sagt dette klart. Det er
statsråden sin jobb å følgje det opp, det håpar eg dei fles­
te har sagt klart både ein og to gonger i dag og mange
gonger tidlegare.
Presidenten: Tomas Norvoll har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tomas Norvoll (A): Først vil jeg understreke det som
går på renten: Nå må statsråden på et eller annet tids­
punkt raskt få ut fingeren og sørge for at det blir innført
mulighet til å binde renten.
Så registrerer vi at representanten Tingelstad mener
hun har fulgt opp løftene sine, til tross for at alle kunne
høre i ordskiftet her at hun ikke har det. Det hun også
glemmer, er at hun lovet mer til læremidler, men at hun
selv er med på å kutte i læremidler både i videregående
skole og i grunnskolen.
Til slutt skal jeg være litt hyggelig: Jeg registrerer
at fiskeriministeren har sittet pliktoppfyllende og lyt­
tet til debatten, og debatten har dreid seg veldig lite
om fisk. Jeg skal bare si at vi fra Arbeiderpartiets side
er veldig glad for at prosjektet «Et hav av muligheter»,
nå får midler -- som Arbeiderpartiet i sin tid foreslo,
og som sentrum fjernet i fjor -- over statsbudsjettet. Vi
kan ikke gjøre noe annet enn helt på tampen å gratu­
lere fiskeriministeren med at han har fått gjennomslag
i Regjeringen for den viktige satsingen på fiskeriforsk­
ningen.
Presidenten: Til representanten Tomas Norvoll: Ut­
trykket «få ut fingeren» syns presidenten ikke passer i
denne salen.
Arne Lyngstad har hatt ordet to ganger og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Arne Lyngstad (KrF): Grunnen til at jeg tar ordet nå
på tampen av debatten, er at jeg egentlig er litt overrasket
over Arbeiderpartiets kritiske spørsmål omkring bruk av
skjønnspotten til kommuner med dårlig økonomi, som
står i fare for å legge ned grendeskoler. Det er jo ikke
mange dagene siden Arbeiderpartiet etterlyste en oriente­
ring her og var svært bekymret over skolenedleggelser i
kommunene. Nå syns jeg Arbeiderpartiet må klargjøre:
Hva er det de vil? Ønsker de å redde småskolene eller
ikke? Hvilke doble budskap er det Arbeiderpartiet nå be­
gynner å sende ut?
Presidenten: Trond Giske har hatt ordet to ganger før
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Trond Giske (A): En kommentar til Marit Tingel­
stad, som sier at hun reagerer på det «sære» kjøret til Ar­
beiderpartiet når det gjelder gratis skolebøker i videregå­
ende skole. Det er jo interessant at det oppfattes som sært
at vi ser at det er et problem for ganske mange foreldre
og elever at de bruker tusenvis av kroner hver eneste høst
på bøker som kunne ha vært brukt om igjen, at det er sært
at vi syns det er i strid med målet om lik utdanning. Pro­
blemet er bare at den særheten delte vi faktisk med Sen­
terpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i hver eneste
skoledebatt i hele valgkampen i 1997 -- riktignok ikke
ved at de sa at man skulle ha gratis skolebøker, men ved
at man skulle dele ut stipend som elevene skulle kjøpe
skolebøker for.
Jeg skulle ønske at vi kunne bruke det flertallet som
fins i denne salen, til å gjøre noe for elevene, til å gjøre
noe for foreldrene og til å gjøre noe for å få lik rett til ut­
danning. Beklageligvis allierer man seg på annet hold.
Statsråd Jon Lilletun: Ein god del talarar frå Arbe­
idarpartiet har vore opptekne av løfte som ikkje er inn­
fridde, og dei har angripe statsråden og Regjeringa og re­
presentanten Tingelstad.
Det er heilt klart at på ein del område har dei rett. For
det fyrste gjeld dette ein fireårsperiode. For det andre er
det opplagt at ingen kunne spå i fjor -- det kunne korkje
Arbeidarpartiet eller Regjeringa -- at vi skulle få behov
for det stramme budsjettet som vi fekk i år. Derfor ligg
det føre ein del andre føresetnader. Det synest eg godt
ein faktisk òg kan vedgå.
Så til det med fastrenter. Det er klart at det er mitt an­
svar å få det gjennomført, og eg arbeider på spreng for å
klare det. Men eg må seie at dei som sat med regjerings­
ansvaret på det tidspunktet det vart vedteke, òg burde ha
sjekka -- det var ikkje gjort nokon undersøkingar på føre­
hand -- kor mykje arbeid som kravdest for å få gjennom­
ført fastrente, og korleis det låg til rette for det. Det er ei
utgreiing frå mi side i forhold til komiteen. Eg prøver å
finne enklare løysingar og skal gjennomføre det så fort
det er forsvarleg i forhold til år 2000­problematikken, og
eg håper det skal bli ganske fort. Men det er altså nød­
vendig at eg tar det ansvaret og det atterhaldet, men
sjølvsagt skal eg etterkome det som er fleirtalet si av­
gjerd.
Det er ikkje slik at det no ville ha kosta meir med ei
politisk styrt rente, for sjølv om den no hadde gått ned,
ville den på fem års sikt gått sakte opp igjen. Det gjekk
sakte nedover, men det ville òg gått sakte oppover. Der­
for ville vi faktisk hatt ei lav rente no for politisk styrt
rente. Men no er ikkje det realiteten, for det blei avskaf­
fa. Dette var berre ei faktisk opplysning.
Så til den skjønspotten som mange har sagt noko om.
Det som er realiteten der, er at i forliket med Høgre og
Framstegspartiet blei det 50 mill. kr ekstra til skjønspot­
ten. Der kjem det til å gå ut eit brev til kommunane som
ikkje er heilt ferdig, som sjølvsagt skal ta utgangspunkt i
Stortinget sine føresetnader om at det skal vere reelt
skjøn, altså ikkje ei tildeling, ut frå ein bestemt type prio­
ritering, til dei som har god økonomi. Men det brevet frå

10. des. -- Endr. på statsbudsj. 1998 under kap. adm. av Kyrkje­, utdannings­ og forskingsdep.
Trykt 4/1 1999
1998
1048
Kommunaldepartementet er ikkje ferdig, derfor kan eg
ikkje leggje det fram her. Men sjølvsagt skal Stortinget
sine føresetnader fylgjast opp. Eg håper vi i fellesskap
kan vere glade for at den delen av forliket faktisk gav
50 mill. kr meir til skjøn, som no kan kome til å redde ein
god del av desse grendeskulane. I tillegg pågår det eit ar­
beid i forhold til det med kriteria, for kriteria er òg for ein
del skuld i denne konsekvensen.
Eg er veldig glad for det engasjementet som Arbeidar­
partiet har hatt for grendeskulane i denne budsjettbe­
handlinga. Det har aldri hendt tidlegare. Der vil eg seie
eg er veldig glad for engasjementet som er kome.
Så til stipendiatane. Etter Stortinget si tildeling i revi­
dert nasjonalbudsjett er det gått ut tildeling på grunnlag
av dei pengane vi hadde i budsjettet i år. Når det gjeld
framtida, vil eg leggje dette fram i forskingsmeldinga,
slik at komiteen kan behandle det prinsipielt.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Før vi fortsetter på talerlista, vil Marit
Tingelstad få ordet for å oppklare en misforståelse. Pre­
sidenten håper den er åpenbar.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg beklager hvis det jeg sa,
ble oppfattet som at det var kjør mot gratis skolebøker.
Det var skolebokutlån jeg mente å si, og jeg tror det var
det jeg sa også, det vil vi se i referatet. Og da står jeg på
det jeg sa. Det var en misforståelse.
Leif Lund (A): Jeg er glad for at statsråden oppklarer
spørsmålet om skjønnspott. Men i samme artikkel i
Kommunal Rapport uttaler han seg også om den såkalte
aktivitetsplanen -- det dreier seg om 70 mill. kr sier han --
og han håper at omfordelingen av de 70 millionene til
kommuner som ikke har nok penger til egenandel på hel­
seplanen for eldre, kommer til å frigjøre penger til skole­
ne. Men det er jo ikke slik, for det er klart at kommuner
som ikke har råd til egenandeler for aktivitetsplanen, de
har ikke overskudd av penger til å beholde skoler. Den­
ne regjeringen er vant til å sluke kameler, og her forsøker
de seg på kamelspising igjen. Jeg vil be statsråden be­
grunne hva han mener med de 70 mill. kr til aktivitets­
planer, som det står om i Kommunal Rapport.
Statsråd Jon Lilletun: På eit direkte spørsmål skal
eg oppklare det. Dersom ein ikkje hadde fått inn desse
70 millionane, kunne det ha hendt at ein la ned skuler for
å kunne oppfylle aktitvitetsplanen slik at ein kunne få ut
dei andre statlege midlane. Denne smidigheita som er
komen inn her, gjer at ein unngår å måtte gå laus på ek­
sisterande aktivitet, som f.eks. skulestruktur, for å få ut
dei statlege midlane i forhold til helseplan, eldreplan osv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1049)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgningsendringer for 1998 under program­
område 16 Fiskeri­, havbruks­ og kystforvaltning
(Innst. S. nr. 48 (1998­99), jf. St.prp. nr. 20 (1998­99),
kap. 1021, 4020, 4021 og 4023)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1083)
S a k n r . 3
Innstilling frå kyrkje­, utdannings­ og forskingskomi­
teen om endringar på statsbudsjettet for 1998 under ka­
pittel administrerte av Kyrkje­, utdannings­ og forskings­
departementet (Innst. S. nr. 63 (1998­99), jf. St.prp. nr. 22
(1998­99))
Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka):
Som ordførar for saka skal eg berre få gi nokre korte
kommentarar.
Den eine kommentaren gjeld skulefritidsordninga.
Regjeringa finn det altså nødvendig å auke tilskotet til
skulefritidsordninga for inneverande år med 5 mill. kr.
Det har komiteen ikkje nokon merknader til når det gjeld
kronesummen, men det er påfallande og litt underleg at
Stortinget nå i kveld skal gjere ei påplussing for 1998, for
så i neste omgang -- altså for budsjettet 1999 -- å redusere
tilskotet med 137 mill. kr.
Ein kan med rette stille spørsmål om kva som blir att
av denne ordninga, eller om det likevel framleis vil bli
ein stor aktivitet i skulefritidsordninga i 1999. Dersom
det skjer, lurer eg på kva slags tilleggsrekning Stortinget
må løyve på denne tida neste haust når me skal behandle
proposisjonen om endringar på statsbudsjettet for 1999.
Eg skal ikkje utdjupe denne saka vidare, men berre
vise til det representanten Dørum sa i innlegget sitt under
debatten tidlegare i dag.
Når det gjeld merknader elles, går dei fram av innstil­
linga. Komiteen har ingen kommentarar eller endrings­
forslag til Regjeringas forslag til budsjettendringar. Ko­
miteen sluttar seg samrøystes til det endringsforslaget
som har kome frå Regjeringa.
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal prøve å klargjere kva
som er grunnen til at vi no føreslår 5 mill. kr meir kontra
det som er på årets budsjett.
Det er fastsett ein takst som er stipulert ut frå venta
oppretta skulefritidsplassar, der ein fekk eit meirbehov.
Det ein gjer no, er at ein regulerer takstane i forhold til
budsjettframlegget, og det vil jo vere logisk at det neste
år kan kome ein bom med litt pluss eller minus, ut frå kor
mange plassar som eventuelt vert oppretta. Men då er
takstane sett i forhold, slik at det ikkje skulle bli like dra­
matisk som det no vert framstilt.
Inge Lønning (H): Jeg bad egentlig om ordet til re­
plikk til representanten Oppebøen Hansen. Jeg har tidli­

Forhandlinger i Stortinget nr. 72
10. des. -- Votering i sak nr. 1
S 1998­99
1998 1049
(Lønning)
gere anmerket at jeg synes det er underlig at landets stør­
ste parti gjør nesten hele budsjettbehandlingen for utdan­
ningsområdet til en sammenhengende fritidsbeskjeftigel­
se. Det er enda mer bemerkelsesverdig at man benytter
anledningen til å gjøre det med tilbakevirkende kraft i til­
legg. Man kan selvfølgelig tillegge kutt i skolefritidsord­
ningen varierende betydning, men det er vel rimelig lett å
innse at det som er effekten av det bevilgningsvedtaket
som vil bli gjort i dag, er akkurat det som statsråden sa.
Det foreligger ingen lovbestemt fordeling av utgiftene i
forbindelse med skolefritidsordningen. Hvis de statlige
bevilgningene går noe ned, så er det selvfølgelig slik at
da må de andre andelene reguleres tilsvarende opp. Mer
komplisert er det knapt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1083)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare for votering i sakene nr. 1­3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det framsatt i alt 26
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 8, fra Grete Knudsen på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
-- forslagene nr. 3 -- 7, fra Grete Knudsen på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 9, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslagene nr. 10 -- 26, fra Ursula Evje på vegne av
Fremskrittspartiet
Presidenten tar først opp forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, og forslag nr. 23, fra Frem­
skrittspartiet. Disse er i sin form oversendelsesforslag.
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti lyder:
«Det henstilles til Regjeringen om å komme tilbake
i forskningsmeldingen med forslag om nærmere sam­
arbeid og samordning mellom de regionale forsk­
ningsstiftelsene og høgskoler.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede tiltak med
tanke på en synliggjøring av driftsutgifter og basisbe­
vilgninger ved de instituttene som finansieres av de­
partementet. Videre anmodes det om en klargjøring av
kvalitetssikringssystemer for de samme institutter.»
Under debatten er også forslag nr. 20, fra Fremskritts­
partiet omgjort til oversendelsesforslag. Forslaget lyder i
endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om
å endre Husbankens regler for utlån til bygging av stu­
dent­ og elevboliger, slik at prosjekter i områder med
press på arealene og høye tomtepriser ikke blir skrin­
lagt på grunn av Husbankens låneregler.»
Presidenten foreslår at disse forslag oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. --Det anses vedtatt.
Presidenten vil så ta opp de mindretallsforslag som
ligger utenfor rammen til budsjettet for 1999. Deretter
voteres det over innstillingens forslag til vedtak under
rammeområde 17 med tilhørende forslag. Til slutt vote­
res det over innstillingens forslag til vedtak utenfor ram­
meområdet med gjenstående forslag. -- Ingen innvendin­
ger er kommet, og slik vil det bli gått fram. Det voteres
da over forslagene nr. 10­14, 16­19, 21­22, 24 og 26, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter
for skolefritidsordningen, basert på frikommuneforsø­
ket i Sund kommune i Hordaland og Sund kommunes
erfaringer. Det vil si en skolefritidsordning ut fra for­
eldrenes egendefinerte behov hva angår kapasitet, be­
manning og åpningstider. Skolefritidsordningen skal
være selvfinansierende og foreldrestyrt.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å endre §§ 2­7 og 6­
8 i opplæringsloven, slik at språklige tilskudd til disse
gruppene opphører, og at disse gruppene får tilstrekke­
lig opplæring i norsk.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge inn betingelser
om en bred evaluering av Reform 97, også blant
kommuner, skoler, lærere og foreldre som ikke var po­
sitive til innføring av reformen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pen­
gene følger eleven -- stykkpris -- fremfor rammefinan­
siering, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til
selvstendige økonomiske enheter med egne styrer. Pri­
vate grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring
av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige
grunnskoler.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endret finansieringsmodell for videregående skoler,
slik at pengene følger eleven -- stykkpris -- i stedet
for rammefinansiering. De offentlige videregående
skoler blir selvstendige økonomiske enheter med
egne styrer. Private videregående skoler skal like­
stilles med offentlige når det gjelder finansielle
spørsmål.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
nedleggingsstruede grendeskoler kan opprettholdes,
ved at foreldregrupper, enkeltpersoner eller andre in­
teresserte kan søke utdanningsdirektøren om dette, og
at den beregnede andel av kommunens rammetilskudd
for de angjeldende barn trekkes inn fra kommunen og
via utdanningsdirektøren kanaliseres til et opprettet
driftsstyre. Driftsstyrets sammensetning skal bestå av
foreldre, lærere, annet personale og representant for ut­
danningsdirektøren. Driftsansvarlig(e) skal ha flertall i
styret.»
72

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1050
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre lover og regelverk om ansettelser ved utdan­
ningsinstitusjoner, slik at det blir lettere å tilpasse ar­
beidsstyrken til det behov som til enhver tid eksisterer
ved den enkelte utdanningsinstitusjon.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre regler som sør­
ger for at studenter som er funnet uskikket eller uegnet
til et yrke innen lærer­, helse­ og sosialfagutdanning­
ene, ikke skal kunne fortsette samme utdanning ved en
annen skole.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lov­ og regelendringer, slik at det kan gis fradrag på
selvangivelsen for renter og avdrag på studielån.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå at det innføres
et nytt økonomisk tilskuddssystem til universiteter og
høgskoler, basert på stykkprisprinsippet om at pengene
følger studenten.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå at norske
universiteter og høgskoler omdannes til selvstyrte stif­
telser.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83 (om musikk
og kulturskoler).»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
for tildeling av støtte til voksenopplæring innen studie­
forbundene med sikte på at den statssubsidierte virk­
somheten innen denne sektor blir konsentrert om de
kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende.
Kurs av hobbymessig karakter skal ikke gis støtte.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.06.37)
Presidenten: Forslagene nr. 15 og 25, fra Fremskritts­
partiet tas opp til votering.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å ta nødvendige
skritt for å bedre veiledningen/rådgivningen på
ungdomsskolen.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og
med 5. klasse.»
Høyre har sagt at de vil støtte forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 30
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.07.05)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra Ar­
beiderpartiet .
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt
fagråd for inneklima og læringsmiljø som kan bistå
departementet i veiledning av kommuner og bruker­
grupper av skoler og barnehager.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 39 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.07.30)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 -- 6,
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 3 lyder:
«Regjeringen bes legge fram for Stortinget en bred
tilstandsrapport om skolen og høyere utdanning med
jevne mellomrom, der forhold som innhold, resultater
kvalitet på undervisningen, likestilling, etter­ og videre­
utdanning for lærere, fysisk forfall, elevenes arbeids­
miljø og forskjeller mellom kommuner, regioner og ut­
danningsinstitusjoner vurderes i et nasjonalt og inter­
nasjonalt perspektiv.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
på bakgrunn av skolenedleggelser i kommunene. Det
er spesielt viktig at en får drøftet årsakene til nedleg­
gelse og hvilken rolle og ansvar staten har. Stortinget
bør få anledning til å drøfte saken i god tid før behand­
lingen av Revidert nasjonalbudsjett.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å sette i gang forsøk
med utvidet voksenkontakt i spesielt utsatte skoler.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt over
kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg slik
at de oppfyller kravene i forskriften ommiljøretta helse­
vern i barnehager og skoler som ble iverksatt 1. januar
1996. Oversikten må inneholde en plan for hvorledes
en skal oppfylle kravene og hvilken statlig finansier­
ingsmedvirkning som er aktuell.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 54 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.07.52)
Presidenten: Det voteres så over rammeområde 17.
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti, deretter over forslag nr. 1, fra Arbeiderpar­
tiet, og til slutt voteres det over innstillingens forslag til
vedtak under rammeområde 17.
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1051
«I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 147 691 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 7 168 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 2 299 000
203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 ......................... 128 359 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 6 900 000
206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 3206)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 9 660 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ....................... 3 492 000
70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler, kan overføres . 10 524 000
210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg
70 Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ......... 38 820 000
71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ....... 2 600 000
72 Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning ................... 13 236 000
73 Tilskudd til Norges frikirkeråd .................................................. 666 000
74 Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros­ og livssynssamfunn ....... 250 000
75 Tilskudd til privateide skole­ og kirkebygg ............................... 2 507 000
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 6 690 000
31 IT­utvikling i grunnskolen ......................................................... 30 000 000
60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­ Norge, kan overføres ..... 29 758 000
61 Tilskudd til institusjoner ............................................................ 32 734 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole .............................................. 3 682 000
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ....................... 446 000 000
64 Tilskudd til undervisning i finsk ................................................ 5 849 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen .. 639 462 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring .................................................. 21 700 000
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler,
overslagsbevilgning ................................................................... 86 800 000
68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ........................ 25 133 000
70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ................... 6 700 000
222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 47 968 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 155 837 000
229 Andre formål i grunnskolen
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 ....................... 22 453 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 707 000
60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen 529 303 000
63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler, kan overføres ............... 50 000 000
64 Kompensasjon for investeringer i inneklima i skolen ................ 30 000 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 3 503 000

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1052
231 Tilskudd til videregående opplæring
60 Tilskudd til landslinjer ............................................................... 136 877 000
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen .................. 87 883 000
65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregå­
ende opplæring ........................................................................... 38 400 000
66 Tilskudd til teknisk utstyr .......................................................... 20 000 000
232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ...................................... 131 505 000
21 Sikkerhetsopplæring for fiskere ................................................ 26 159 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 626 000
60 Tilskudd til fylkeskommuner .................................................... 3 421 000
75 Tilskudd til stipend og kurs for ansatte ...................................... 291 000
234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
1 Driftsutgifter .............................................................................. 3 398 000
60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger ............................... 10 000 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger ............................... 366 500 000
71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ............................................ 7 372 000
73 Tilskudd til lærlinger ................................................................. 16 009 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring
1 Driftsutgifter .............................................................................. 89 720 000
239 Andre formål i videregående opplæring
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 ........................ 75 269 000
70 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole ................ 14 094 000
71 Tilskudd til studieopphold i utlandet ......................................... 6 459 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer
(LEONARDO m.fl.) .................................................................. 27 310 000
73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ............ 17 898 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 10 930 000
240 Private skoler m.v.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 643 829 000
75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner ....................................... 430 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ..................... 705 606 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 18 675 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 6 131 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres ..... 10 000 000
75 Til disposisjon for departementet .............................................. 2 876 000
244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 33 254 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 4 500 000
70 Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres ................................ 47 337 000
249 Andre tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70 ....... 30 664 000
60 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 ......................... 5 000 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ................................ 2 000 000
70 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 ......................... 2 655 000
71 Tilskudd til fotokopiering .......................................................... 3 275 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1053
250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 3250)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 36 316 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 21 369 000
60 Tilskudd til opplæring for voksne innvandrere .......................... 358 034 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i
alderen 16­20 år ........................................................................ 30 000 000
251 Voksenopplæring i studieforbundene
70 Studiearbeid ............................................................................... 127 034 000
71 Administrasjon, utviklingsarbeid og pedagogiske tiltak i
studieforbundene ........................................................................ 47 255 000
72 Tiltak for særlige målgrupper .................................................... 24 080 000
73 Tilskudd til studieringer på høyere nivå .................................... 11 138 000
252 Fjernundervisning (jf. kap. 3252)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 567 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 3 819 000
70 Tilskudd til fjernundervisning, kan overføres ............................ 27 755 000
71 Tilskudd til ICDE og NFF ......................................................... 2 655 000
253 Folkehøgskoler
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 2 156 000
60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler,
kan nyttes under post 70 ............................................................ 34 817 000
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 294 959 000
72 Tilskudd til folkehøgskoler med stor andel
funksjonshemmede elever .......................................................... 21 653 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 2 728 000
255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 3255)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 5 277 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 30 734 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................ 17 690 000
260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 909 620 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 477 273 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 162 652 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 14 319 000
70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters
stilling i Norge ........................................................................... 40 000 000
261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 078 406 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 326 262 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 74 062 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 2 875 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 457 994 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 268 862 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1054
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 108 232 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ............................................... 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 8 298 000
263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 664 569 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 134 647 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 29 768 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ............................................... 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 1 715 000
264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 137 650 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 10 918 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 12 736 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 37 687 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 2 978 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 1 437 000
268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 71 815 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 3 908 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 5 823 000
269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 82 845 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 1 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 750 000
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 131 998 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 407 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 967 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 950 757 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 213 361 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 160 209 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 6 721 000
278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 323 746 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 140 869 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 9 512 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ............................................... 10 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 143 361 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 49 599 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 000 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 553 301 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1055
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 085 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 8 048 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000 000
60 Tilskudd RIT 2000, kan overføres ............................................. 36 800 000
61 Tilskudd til utvidelse av RiTø, kan overføres ............................ 10 000 000
70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ............................................ 6 362 000
71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjeneste forskning ved Sentralsyke­
huset i Akershus ......................................................................... 4 435 000
72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere .......................... 1 400 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ..................................... 36 240 000
74 Tilskudd til Bibliotheque Nordique ........................................... 73 000
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd ..................................................................................... 283 588 000
283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 212 037 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 43 568 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 460 000
70 Den meteorologiske verdensorganisasjon ................................... 2 042 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres .................. 40 240 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ....................................................................... 656 400 000
55 Administrasjon ........................................................................... 164 514 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
50 NOVA ......................................................................................... 18 779 000
52 Norsk utenrikspolitisk institutt ................................................... 13 679 000
54 Forskningsstiftelser .................................................................... 61 463 000
55 Teknologirådet ........................................................................... 4 500 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ...................................... 10 975 000
72 Til disposisjon for departementet ............................................... 1 335 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner .......................... 94 714 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres ..................... 348 200 000
74 Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid ............ 2 624 000
291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning .......................... 70 628 000
71 Tilrettelegging for studium i utlandet ........................................ 7 281 000
73 Tilskudd til studentbarnehageplasser ......................................... 67 388 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ......................................................... 55 955 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ............... 80 322 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 79 722 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 2 970 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ...................................................... 62 550 000
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres ....................... 900 000
295 Presteskapet (jf. kap. 3295)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 ....................... 535 740 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 117 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1056
297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 24 395 000
299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 10 100 000
79 Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres ............. 20 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, kan overføres ............................................................. 784 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 134 700 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 100 840 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 72 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 30 280 000
1023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 4023)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 13 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 5 630 000
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ......................... 195 000 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres .................. 16 000 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ............................... 20 500 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsprogrammer ............................................................. 110 657 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter ................................. 138 894 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 190 268 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ................................... 4 091 400 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning .......................................... 672 800 000
72 Rentestønad ............................................................................... 1 788 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning .......................................... 415 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ............ 4 152 000
Totale utgifter 31 968 749 000
I n n t e k t e r
3200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)
4 Husleieinntekter m.v. ................................................................. 800 000
3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 900 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 2 746 000
11 Kursavgifter ............................................................................... 2 500 000
3206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 206)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 138 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 123 000
3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 5 914 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1057
3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 321 000
3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 6 568 000
61 Refusjoner fra fylkeskommuner ................................................ 700 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 18 529 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 5 281 000
11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning .................. 1 513 000
60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ............................. 3 450 000
3244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 500 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 8 165 000
3250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 250)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 8 520 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 4 138 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ......................................... 32 068 000
3252 Fjernundervisning (jf. kap. 252)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 523 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 200 000
3255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 255)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 563 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 10 000
3260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 462 936 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 82 081 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 4 383 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
50 Tilskudd til Institutt for farmakoterapi ....................................... 3 000 000
51 Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet ................. 20 733 000
3261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 261)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 334 410 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 23 087 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 128 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
3262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 275 810 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 34 589 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 2 361 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
80 Refusjon fra SINTEF o.a. .......................................................... 13 450 000
81 Renter av innskudd i borettslag m.m. ........................................ 191 000
3263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 137 400 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1058
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 24 025 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ..................................... 16 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
81 Renter av innskudd i borettslag ................................................. 423 000
3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 12 000 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 5 240 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 3 000 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 157 000
3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 000 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 5 084 000
5 Refusjon fra Forsvarsdepartementet .......................................... 2 217 000
3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 275 000
3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 430 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 2 541 000
3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 221 565 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 145 278 000
3278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 140 869 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 19 275 000
3 Diverse inntekter ....................................................................... 164 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 49 599 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 15 999 000
4 Refusjon gebyrstipend ............................................................... 1 108 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 656 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 103 000
3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 39 966 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 8 438 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 59 000
5 Refusjon for flyværtjenester ...................................................... 64 268 000
3294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 970 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 626 000
4 Refusjoner ................................................................................. 2 081 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1059
II.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
1. at Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i 1999 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter
under kapitler og poster som angitt i tabellen nedenfor:
3295 Presteskapet (jf. kap. 295)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 117 000
4 Husleieinnbetalinger m.v. .......................................................... 16 937 000
3297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 7 448 000
4 Leieinntekter .............................................................................. 1 440 000
3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)
54 Overføring fra Opplysningsvesenets fond .................................. 30 100 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ...................................................................... 100 840 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ...................................................................... 30 280 000
4023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 1023)
1 Inntekter Ernæringsinstituttet .................................................... 5 630 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
4 Refusjoner av ODA­godkjente utgifter ...................................... 18 800 000
72 Gebyr .......................................................................................... 92 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter ......................................................................................... 4 895 000 000
Totale inntekter 7 480 003 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap 200 post 01 Kap 3200 post 02
Kap 203 post 01 Kap 3203 postene 02 og 11
Kap 206 post 01 Kap 3206 post 02
Kap 222 post 01 Kap 3222 post 02
Kap 232 post 01 Kap 3232 post 02 og 61
Kap 243 post 01 Kap 3243 postene 02, 11 og 60
Kap 244 post 01 Kap 3244 post 02
Kap 250 post 01 Kap 3250 post 02
Kap 252 postene 01 og 21 Kap 3252 post 02
Kap 260 post 01 Kap 3260 postene 02 og 11
Kap 260 post 21 Kap 3260 postene 50 og 51
Kap 260 post 49 Kap 3260 post 49
Kap 261 post 01 Kap 3261 postene 02 og 11
Kap 261 post 49 Kap 3261 post 49
Kap 262 post 01 Kap 3262 postene 02, 11 og 80
Kap 262 post 49 Kap 3262 post 49
Kap 263 post 01 Kap 3263 postene 02, 11 og 82

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1060
2. at bevilgningene til oppdragsvirksomhet under poste­
ne 21 i 1999 kan overskrides mot tilsvarende merinn­
tekter.
III.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet i 1999 kan:
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i år 2000 for
avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i
1999, jf kap 206.
2. gi tilsagn om tilskudd til undervisning i finsk som an­
drespråk for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 64.
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsva­
rende to studiepermisjoner for 1. halvår 2000 (2. halv­
del av undervisningsåret 1999­2000) etter gjeldende
regler, jf kap 221 post 64.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for språklige mino­
riteter i grunnskolen for 1. halvår 2000 (2. halvdel av
undervisningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir
fastsatt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000), jf kap 221 post 65.
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2000 (2. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fastsatt
for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 67.
6. gi tilsagn for inntil kr 25 000 000 utover gitt bevilgning
på kap 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21.
7. gi tilsagn for inntil 100 mill kroner utover gitt bevilg­
ning på kap 229 Andre formål i grunnskolen, post 62
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med mid­
lertidige lokaler, jf omtale under kap 229.
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i år 2000
for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene
i 1999, jf kap 244.
9. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forsk­
ningsråd ut over gitt bevilgning på kap 285 Norges
forskningsråd, post 52.
10.gi tilsagn om tilskudd til studentboliger med inntil
kr 76 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under
kap 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter, post 75.
11.gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om støtte for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 240 og 2410.
12.gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om et tillegg til lånet for 1999 med kr 3 360 per
måned i inntil to måneder for studenter som tar del i
undervisning som er omfattet av ordningen med som­
merundervisning i 1999.
IV.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kirke,­ utdannings­ og
forskningsdepartementet i 1999 kan gi Statens lånekasse
for utdanning fullmakt til å foreta bestillinger for inntil
kr 3 500 000 utover gitt bevilgning på kap 2410 Statens
lånekasse for utdanning, post 01.
V.
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at universitetene og Norges
landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eien­
dommer til kjøp av andre eiendommer til undervisnings­
og forskningsformål ved samme institusjon.
VI.
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen etter lov om vi­
deregående opplæring, eller kandidater som melder
seg til fag­/svenneprøve etter lov om fagopplæring i
arbeidslivet § 20, skal betale et gebyr per prøve. Geby­
ret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder
Kap 263 post 49 Kap 3263 post 49
Kap 264 post 01 Kap 3264 postene 02 og 11
Kap 265 post 01 Kap 3265 postene 02 og 11
Kap 268 post 01 Kap 3268 postene 02, 04 og 05
Kap 269 post 01 Kap 3269 postene 02 og 06
Kap 273 post 01 Kap 3273 postene 02 og 06
Kap 274 post 01 Kap 3274 postene 02 og 11
Kap 278 post 01 Kap 3278 post 02
Kap 278 post 49 Kap 3278 post 49
Kap 279 post 01 Kap 3279 post 02
Kap 283 post 01 Kap 3283 post 02
Kap 283 post 21 Kap 3283 post 05
Kap 294 postene 01 og 21 Kap 3294 postene 01, 04, 60 og 70
Kap 297 post 01 Kap 3297 postene 02 og 04
Kap 299 postene 01 og 79 Kap 3299 post 54
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1061
seg til eksamen etter lov om videregående opplæring,
skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500
ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til
fag­/svenneprøver etter lov om fagopplæring i arbeids­
livet § 20, skal betale kr 500 per prøve dersom kandi­
daten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved sene­
re forsøk.
2. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler
kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for
studier. Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet gis fullmakt til å gi nærmere retningslinjer.
3. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet kan
organisere innkreving av Kopinor­avgift og utgifter til
papir/kopier fra studenter ved underliggende institu­
sjoner.
4. Instituttgruppa for Samfunnsforskning (ISAF) av­
vikles som statlig institutt med virkning fra 1. januar
1999.
5. Stortingets vedtak av 20. november 1950 om regu­
lering av lønn mv for prester i Den norske kirke opp­
heves.
VII.
1. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet i 1999 kan gi tilsagn om tilskudd
til utvidelse av undervisningsdel ved Regionsykehuset
i Tromsø med inntil kr. 5 000 000 i tillegg til det som
blir bevilget under kap 281, post 61.
2. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet med virkning fra 1. august 1999
kan bygge ned statlige kompetansesentra med inntil
242 årsverk, jf oversikt i St prp nr 1 Tillegg nr 10
(1998­99).
VIII.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­
tementet i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr. 107 500 000
utover gitt bevilgning under kap 920, post 50.
IX.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1999
kan overskride bevilgningen for 1999 mot tilsvarende
merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i
tabellen nedenfor:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet, lyder:
«I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Fullmakt til å overskride bevilg­
ninger under
mot tilsvarende mer­
inntekter under
Kap 1020 postene 01 og 21 Kap 4020, post 03
Kap 1021 postene 01 og 21 Kap 4021, post 01
Kap 1023 postene 01 og 21 Kap 4023, post 01»
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 144 191 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 24 768 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 2 299 000
203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 ........................ 124 859 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 6 900 000
206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 3206)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 9 660 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................... 3 492 000
70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler, kan overføres . 10 524 000
210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg
70 Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ........ 44 320 000
71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ...... 4 600 000
72 Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning ................... 13 236 000

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1062
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 690 000
60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres ...... 23 758 000
61 Tilskudd til institusjoner ............................................................ 32 734 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole .............................................. 3 682 000
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ....................... 446 000 000
64 Tilskudd til undervisning i finsk ................................................ 5 849 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen . 629 462 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring .................................................. 21 700 000
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler,
overslagsbevilgning ................................................................... 86 800 000
68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ........................ 25 133 000
70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ................... 6 700 000
222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 47 968 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 135 837 000
229 Andre formål i grunnskolen
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 ....................... 22 453 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 707 000
60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen 529 303 000
63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler, kan overføres ............... 50 000 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 3 000 000
231 Tilskudd til videregående opplæring
60 Tilskudd til landslinjer ............................................................... 136 877 000
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ................... 87 883 000
65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregå­
ende opplæring ........................................................................... 38 400 000
232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ...................................... 128 505 000
21 Sikkerhetsopplæring for fiskere ................................................. 26 159 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 626 000
60 Tilskudd til fylkeskommuner ..................................................... 3 421 000
75 Tilskudd til stipend og kurs for ansatte ...................................... 291 000
234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
1 Driftsutgifter .............................................................................. 3 398 000
60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger ................................ 10 000 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger.................................. 381 500 000
71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ............................................. 7 372 000
73 Tilskudd til lærlinger .................................................................. 16 009 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring
1 Driftsutgifter .............................................................................. 79 720 000
239 Andre formål i videregående opplæring
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 ......................... 75 269 000
70 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole ................. 14 094 000
71 Tilskudd til studieopphold i utlandet ......................................... 6 459 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1063
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer
(LEONARDO m.fl.) .................................................................. 27 310 000
73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ............ 17 898 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 60 930 000
240 Private skoler m.v.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 741 829 000
75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner ....................................... 430 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ..................... 705 606 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 18 675 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 6 131 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres ...... 10 000 000
75 Til disposisjon for departementet .............................................. 2 876 000
244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 33 254 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 4 500 000
70 Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres ................................ 47 337 000
249 Andre tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70 ....... 30 664 000
60 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 .......................... 5 000 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ................................ 2 000 000
70 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 .......................... 2 655 000
71 Tilskudd til fotokopiering .......................................................... 3 275 000
75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas ..................................... 9 500 000
250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 3250)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 36 316 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 21 369 000
60 Tilskudd til opplæring for voksne innvandrere .......................... 358 034 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i
alderen 16­20 år ......................................................................... 30 000 000
251 Voksenopplæring i studieforbundene
70 Studiearbeid ............................................................................... 127 034 000
71 Administrasjon, utviklingsarbeid og pedagogiske tiltak i
studieforbundene ....................................................................... 47 255 000
72 Tiltak for særlige målgrupper .................................................... 24 080 000
73 Tilskudd til studieringer på høyere nivå .................................... 11 138 000
252 Fjernundervisning (jf. kap. 3252)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 567 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 3 819 000
70 Tilskudd til fjernundervisning, kan overføres ........................... 27 755 000
71 Tilskudd til ICDE og NFF ......................................................... 2 655 000
253 Folkehøgskoler
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 2 081 000
60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler,
kan nyttes under post 70 ............................................................ 31 336 000
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 264 537 700
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 4/1 1999
1998
1064
72 Tilskudd til folkehøgskoler med stor andel
funksjonshemmede elever .......................................................... 21 653 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 2 728 000
255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 3255)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 5 277 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 22 034 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................ 17 740 000
260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 909 620 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 477 273 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 162 652 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 14 319 000
70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters
stilling i Norge ........................................................................... 40 000 000
261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 078 406 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 326 262 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 74 062 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 2 875 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 457 994 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 268 862 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 108 232 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 8 298 000
263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 664 569 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 134 647 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 29 768 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 1 715 000
264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 137 650 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 10 918 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 12 736 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 37 687 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 2 978 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 437 000
268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 71 815 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 3 908 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 5 823 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 73
10. des. -- Votering i sak nr. 1
S 1998­99
1998 1065
269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 82 845 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 1 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 750 000
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 131 998 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 407 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 967 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 975 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 213 361 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 160 209 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 6 721 000
278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 323 746 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 140 869 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 9 512 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 143 361 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 49 599 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 000 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 553 301 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 4 085 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 8 048 000
60 Tilskudd RIT 2000, kan overføres ............................................. 36 800 000
61 Tilskudd til utvidelse av RiTø, kan overføres ........................... 10 000 000
70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ............................................ 6 362 000
71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjeneste forskning ved Sentralsyke­
huset i Akershus ........................................................................ 4 435 000
72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ......................... 1 400 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer .................................... 36 240 000
74 Tilskudd til Bibliotheque Nordique ........................................... 73 000
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd ..................................................................................... 300 044 000
283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 212 037 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 43 568 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 460 000
70 Den meteorologiske verdensorganisasjon ................................. 2 042 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres .................. 40 240 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ....................................................................... 606 400 000
55 Administrasjon .......................................................................... 164 514 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
73
(Presidenten)

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1066
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
50 NOVA ......................................................................................... 18 779 000
52 Norsk utenrikspolitisk institutt ................................................... 13 679 000
54 Forskningsstiftelser .................................................................... 61 463 000
55 Teknologirådet ........................................................................... 4 500 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ...................................... 10 975 000
72 Til disposisjon for departementet ............................................... 1 335 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner .......................... 94 714 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres ..................... 348 200 000
74 Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid ............ 2 624 000
291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning .......................... 70 628 000
71 Tilrettelegging for studium i utlandet ........................................ 7 281 000
73 Tilskudd til studentbarnehageplasser ......................................... 67 388 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ......................................................... 55 955 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ............... 80 322 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 80 122 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 2 970 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ...................................................... 62 550 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene .......................... 110 000 000
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres ....................... 900 000
295 Presteskapet (jf. kap. 3295)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 ....................... 535 740 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 117 000
297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 24 395 000
299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 10 100 000
79 Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres ............. 20 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, kan overføres ............................................................. 809 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 134 700 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 100 840 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 72 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 30 280 000
1023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 4023)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 13 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 5 630 000
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres .......................... 195 000 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ................... 16 000 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ................................ 20 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1067
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsprogrammer .............................................................. 110 657 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter .................................. 138 894 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 190 268 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning .................................... 3 996 400 300
71 Andre stipend, overslagsbevilgning .......................................... 636 500 000
72 Rentestønad ............................................................................... 1 788 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning .......................................... 415 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ............ 4 152 000
Totale utgifter 31 968 749 000
I n n t e k t e r
3200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)
4 Husleieinntekter m.v. ................................................................. 800 000
3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 900 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 2 746 000
11 Kursavgifter ............................................................................... 2 500 000
3206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 206)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 138 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 123 000
3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 5 914 000
3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 321 000
3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 6 568 000
61 Refusjoner fra fylkeskommuner ................................................ 700 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 18 529 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 5 281 000
11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning .................. 1 513 000
60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ............................. 3 450 000
3244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 500 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 8 165 000
3250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 250)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 8 520 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 4 138 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 32 068 000
3252 Fjernundervisning (jf. kap. 252)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 523 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 200 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1068
3255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 255)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 563 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 10 000
3260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 462 936 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 82 081 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ..................................... 4 383 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
50 Tilskudd til Institutt for farmakoterapi ....................................... 3 000 000
51 Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet ................. 20 733 000
3261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 261)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 334 410 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 23 087 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ..................................... 128 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
3262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 275 810 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 34 589 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ..................................... 2 361 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
80 Refusjon fra SINTEF o.a. .......................................................... 13 450 000
81 Renter av innskudd i borettslag m.m. ........................................ 191 000
3263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 137 400 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 24 025 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ..................................... 16 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
81 Renter av innskudd i borettslag .................................................. 423 000
3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 12 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 5 240 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 3 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 157 000
3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 5 084 000
5 Refusjon fra Forsvarsdepartementet .......................................... 2 217 000
3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 275 000
3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 430 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 2 541 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1069
3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 221 565 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 145 278 000
3278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 140 869 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 19 275 000
3 Diverse inntekter ........................................................................ 164 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 49 599 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 15 999 000
4 Refusjon gebyrstipend ............................................................... 1 108 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 656 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 103 000
3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 39 966 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 8 438 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 59 000
5 Refusjon for flyværtjenester ...................................................... 64 268 000
3294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 970 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 626 000
4 Refusjoner ................................................................................. 2 081 000
3295 Presteskapet (jf. kap. 295)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 117 000
4 Husleieinnbetalinger m.v. .......................................................... 16 937 000
3297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 7 448 000
4 Leieinntekter .............................................................................. 1 440 000
3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)
54 Overføring fra Opplysningsvesenets fond ................................. 30 100 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ..................................................................... 100 840 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ..................................................................... 30 280 000
4023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 1023)
1 Inntekter Ernæringsinstituttet .................................................... 5 630 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
4 Refusjoner av ODA­godkjente utgifter ..................................... 18 800 000
72 Gebyr ......................................................................................... 92 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1070
II.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
1. 1.at Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i 1999 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter
under kapitler og poster som angitt i tabellen nedenfor:
2. at bevilgningene til oppdragsvirksomhet under poste­
ne 21 i 1999 kan overskrides mot tilsvarende merinn­
tekter.
III.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og
forskningsdepartementet i 1999 kan:
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i år 2000 for
avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i
1999, jf kap 206.
2. gi tilsagn om tilskudd til undervisning i finsk som an­
drespråk for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 64.
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk tilsva­
rende to studiepermisjoner for 1. halvår 2000 (2. halv­
80 Renter ......................................................................................... 4 895 000 000
Totale inntekter 7 480 003 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap 200 post 01 Kap 3200 post 02
Kap 203 post 01 Kap 3203 postene 02 og 11
Kap 206 post 01 Kap 3206 post 02
Kap 222 post 01 Kap 3222 post 02
Kap 232 post 01 Kap 3232 post 02 og 61
Kap 243 post 01 Kap 3243 postene 02, 11 og 60
Kap 244 post 01 Kap 3244 post 02
Kap 250 post 01 Kap 3250 post 02
Kap 252 postene 01 og 21 Kap 3252 post 02
Kap 260 post 01 Kap 3260 postene 02 og 11
Kap 260 post 21 Kap 3260 postene 50 og 51
Kap 260 post 49 Kap 3260 post 49
Kap 261 post 01 Kap 3261 postene 02 og 11
Kap 261 post 49 Kap 3261 post 49
Kap 262 post 01 Kap 3262 postene 02, 11 og 80
Kap 262 post 49 Kap 3262 post 49
Kap 263 post 01 Kap 3263 postene 02, 11 og 82
Kap 263 post 49 Kap 3263 post 49
Kap 264 post 01 Kap 3264 postene 02 og 11
Kap 265 post 01 Kap 3265 postene 02 og 11
Kap 268 post 01 Kap 3268 postene 02, 04 og 05
Kap 269 post 01 Kap 3269 postene 02 og 06
Kap 273 post 01 Kap 3273 postene 02 og 06
Kap 274 post 01 Kap 3274 postene 02 og 11
Kap 278 post 01 Kap 3278 post 02
Kap 278 post 49 Kap 3278 post 49
Kap 279 post 01 Kap 3279 post 02
Kap 283 post 01 Kap 3283 post 02
Kap 283 post 21 Kap 3283 post 05
Kap 294 postene 01 og 21 Kap 3294 postene 01, 04, 60 og 70
Kap 297 post 01 Kap 3297 postene 02 og 04
Kap 299 postene 01 og 79 Kap 3299 post 54

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1071
del av undervisningsåret 1999­2000) etter gjeldende
regler, jf kap 221 post 64.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for språklige mino­
riteter i grunnskolen for 1. halvår 2000 (2. halvdel av
undervisningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir
fastsatt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000), jf kap 221 post 65.
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2000 (2. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fastsatt
for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 67.
6. gi tilsagn for inntil kr 25 000 000 utover gitt bevilgning
på kap 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21.
7. gi tilsagn for inntil 100 mill kroner utover gitt bevilg­
ning på kap 229 Andre formål i grunnskolen, post 62
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med mid­
lertidige lokaler, jf omtale under kap 229.
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i år 2000
for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene
i 1999, jf kap 244.
9. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forsk­
ningsråd ut over gitt bevilgning på kap 285 Norges
forskningsråd, post 52.
10.gi tilsagn om tilskudd til studentboliger med inntil
kr 76 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under
kap 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter, post 75.
11.gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om støtte for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 240 og 2410.
12.gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om et tillegg til lånet for 1999 med kr 3 360 per
måned i inntil to måneder for studenter som tar del i
undervisning som er omfattet av ordningen med som­
merundervisning i 1999.
IV.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kirke,­ utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet i 1999 kan gi Statens lånekasse for
utdanning fullmakt til å foreta bestillinger for inntil
kr 3 500 000 utover gitt bevilgning på kap 2410 Statens
lånekasse for utdanning, post 01.
V.
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at universitetene og Norges
landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eien­
dommer til kjøp av andre eiendommer til undervisnings­
og forskningsformål ved samme institusjon.
VI.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen etter lov om vi­
deregående opplæring, eller kandidater som melder
seg til fag­/svenneprøve etter lov om fagopplæring i
arbeidslivet § 20, skal betale et gebyr per prøve. Geby­
ret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder
seg til eksamen etter lov om videregående opplæring,
skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500
ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til
fag­/svenneprøver etter lov om fagopplæring i arbeids­
livet § 20, skal betale kr 500 per prøve dersom kandi­
daten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved sene­
re forsøk.
2. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler
kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for
studier. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartemen­
tet gis fullmakt til å gi nærmere retningslinjer.
3. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet kan
organisere innkreving av Kopinor­avgift og utgifter til
papir/kopier fra studenter ved underliggende institu­
sjoner.
4. Instituttgruppa for Samfunnsforskning (ISAF) av­
vikles som statlig institutt med virkning fra 1. januar
1999.
5. Stortingets vedtak av 20. november 1950 om regu­
lering av lønn mv for prester i Den norske kirke opp­
heves.
VII.
1. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og fors­
kningsdepartementet i 1999 kan gi tilsagn om tilskudd
til utvidelse av undervisningsdel ved Regionsykehuset
i Tromsø med inntil kr. 5 000 000 i tillegg til det som
blir bevilget under kap 281, post 61.
2. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet med virkning fra 1. august 1999
kan bygge ned statlige kompetansesentra med inntil
242 årsverk, jf oversikt i St prp nr 1 Tillegg nr 10
(1998­99).
VIII.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­
tementet i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr. 107 500 000
utover gitt bevilgning under kap 920, post 50.
IX.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1999
kan overskride bevilgningen for 1999 mot tilsvarende
merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i
tabellen nedenfor:
Fullmakt til å overskride bevilg­
ninger under
mot tilsvarende mer­
inntekter under
Kap 1020 postene 01 og 21 Kap 4020, post 03
Kap 1021 postene 01 og 21 Kap 4021, post 01
Kap 1023 postene 01 og 21 Kap 4023, post 01»

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1072
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.08.50)
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 17
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 144 191 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 7 168 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres ......... 2 299 000
203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 1 ........................ 124 859 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 6 900 000
206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 3206)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 9 660 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................... 3 492 000
70 Tilskudd til produksjon av samiske lære midler, kan overføres .. 10 524 000
210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg
70 Tilskudd til registrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ........ 44 320 000
71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn, overslagsbevilgning ...... 4 600 000
72 Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning ................... 13 236 000
73 Tilskudd til Norges frikirkeråd .................................................. 666 000
74 Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros­ og livssynssamfunn ...... 250 000
75 Tilskudd til privateide skole­ og kirkebygg ............................... 10 707 000
221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 6 690 000
60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­ Norge, kan overføres ..... 23 758 000
61 Tilskudd til institusjoner ............................................................ 32 734 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole .............................................. 3 682 000
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ...................... 314 000 000
64 Tilskudd til undervisning i finsk ................................................ 5 849 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen . 609 462 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring .................................................. 21 700 000
67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler,
overslagsbevilgning ................................................................... 86 800 000
68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ........................ 25 133 000
70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ................... 6 700 000
222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 47 968 000
228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228)
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 135 837 000

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1073
229 Andre formål i grunnskolen
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 239 post 01 ....................... 22 453 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 707 000
60 Kompensasjon for investeringskostnader ved
grunnskolereformen ................................................................... 529 303 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 3 503 000
231 Tilskudd til videregående opplæring
60 Tilskudd til landslinjer ............................................................... 136 877 000
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ................... 82 883 000
65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregå­
ende opplæring ............................................................................ 38 400 000
232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå
(jf. kap. 3232)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ...................................... 128 505 000
21 Sikkerhetsopplæring for fiskere ................................................. 26 159 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 626 000
60 Tilskudd til fylkeskommuner ..................................................... 3 421 000
75 Tilskudd til stipend og kurs for ansatte ...................................... 291 000
234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
1 Driftsutgifter .............................................................................. 3 398 000
60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger ................................ 10 000 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger ................................ 366 500 000
71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ............................................. 7 372 000
73 Tilskudd til lærlinger .................................................................. 16 009 000
238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring
1 Driftsutgifter .............................................................................. 79 720 000
239 Andre formål i videregående opplæring
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 229 post 1 ......................... 75 269 000
70 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole ................. 14 094 000
71 Tilskudd til studieopphold i utlandet ......................................... 6 459 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer
(LEONARDO m.fl.) .................................................................. 27 310 000
73 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ............. 17 898 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 10 930 000
240 Private skoler m.v.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 971 829 000
75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner ....................................... 430 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ...................... 705 606 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 18 675 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 6 131 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres ...... 10 000 000
75 Til disposisjon for departementet ............................................... 2 876 000
244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 33 254 000
21 Spesielle driftsutgifter 4 500 000
70 Tilskudd til lærebøker m.v., kan overføres ................................ 42 337 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1074
249 Andre tiltak i utdanningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70 ....... 30 664 000
60 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 ......................... 5 000 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ................................ 2 000 000
70 Tilskudd til IT­tiltak, kan nyttes under post 21 ......................... 2 655 000
71 Tilskudd til fotokopiering .......................................................... 3 275 000
75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas ...................................... 9 500 000
250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 3250)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 36 316 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 21 369 000
60 Tilskudd til opplæring for voksne innvandrere .......................... 358 034 000
62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere
i alderen 16­20 år ....................................................................... 30 000 000
251 Voksenopplæring i studieforbundene
70 Studiearbeid ............................................................................... 127 034 000
71 Administrasjon, utviklingsarbeid og pedagogiske tiltak
i studieforbundene ..................................................................... 47 255 000
72 Tiltak for særlige målgrupper .................................................... 24 080 000
73 Tilskudd til studieringer på høyere nivå .................................... 11 138 000
252 Fjernundervisning (jf. kap. 3252)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 567 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 3 819 000
70 Tilskudd til fjernundervisning, kan overføres ........................... 27 755 000
71 Tilskudd til ICDE og NFF ......................................................... 2 655 000
253 Folkehøgskoler
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 2 156 000
60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under
post 70 ....................................................................................... 34 817 000
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 ..... 294 959 000
72 Tilskudd til folkehøgskoler med stor andel
funksjonshemmede elever ......................................................... 21 653 000
75 Tilskudd ..................................................................................... 2 728 000
255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 3255)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 5 277 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 22 034 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................ 16 990 000
260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 909 620 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 477 273 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 162 652 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus .................................................... 14 319 000
70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminorite­
ters stilling i Norge .................................................................... 40 000 000
261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 078 406 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 326 262 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1075
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 74 062 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus ..................................................... 2 875 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 1 457 994 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 268 862 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 108 232 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus ..................................................... 8 298 000
263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 664 569 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 134 647 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 29 768 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
61 Refusjon for bruk av sykehus ..................................................... 1 715 000
264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 137 650 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 10 918 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 12 736 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 37 687 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 2 978 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 437 000
268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 71 815 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 3 908 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 5 823 000
269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 82 845 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 1 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 750 000
273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 131 998 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 407 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 967 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 4 950 757 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 213 361 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 160 209 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 6 721 000
278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 323 746 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 140 869 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 9 512 000
49 Kjøp av eiendom, kan overføres ................................................ 10 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1076
279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 143 361 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 49 599 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 000 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 547 301 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 4 085 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 8 048 000
60 Tilskudd RIT 2000, kan overføres ............................................. 36 800 000
61 Tilskudd til utvidelse av RiTø, kan overføres ........................... 10 000 000
70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ............................................ 6 362 000
71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjeneste forskning ved Sentralsyke­
huset i Akershus ........................................................................ 4 435 000
72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ......................... 1 400 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer .................................... 36 240 000
74 Tilskudd til Bibliotheque Nordique ........................................... 73 000
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd ..................................................................................... 344 088 000
283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 212 037 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 43 568 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 460 000
70 Den meteorologiske verdensorganisasjon .................................. 2 042 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres .................. 40 240 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ....................................................................... 606 400 000
55 Administrasjon .......................................................................... 164 514 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
50 NOVA ........................................................................................ 18 779 000
52 Norsk utenrikspolitisk institutt .................................................. 13 679 000
54 Forskningsstiftelser ................................................................... 61 463 000
55 Teknologirådet ........................................................................... 4 500 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ...................................... 10 975 000
72 Til disposisjon for departementet .............................................. 1 335 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner .......................... 94 714 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres ..................... 348 200 000
74 Til disposisjon for internasjonalt utdanningssamarbeid ............ 2 624 000
291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning .......................... 70 628 000
71 Tilrettelegging for studium i utlandet ........................................ 7 281 000
73 Tilskudd til studentbarnehageplasser ........................................ 67 388 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ......................................................... 55 955 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres .............. 80 322 000
294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 79 722 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 2 970 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ...................................................... 62 550 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1077
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene .......................... 110 000 000
79 Til disposisjon for departementet, kan overføres ....................... 900 000
295 Presteskapet (jf. kap. 3295)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 ....................... 535 740 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 117 000
297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 24 395 000
299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 3299)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 10 100 000
79 Til disposisjon for felleskirkelige tiltak, kan overføres ............. 20 000 000
920 Norges forskningsråd ...................................................................
50 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 809 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 134 700 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 100 840 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 72 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 30 280 000
1023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 4023)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 13 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 5 630 000
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres .......................... 182 000 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ................... 16 000 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ................................ 20 500 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsprogrammer .............................................................. 110 657 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter ................................. 138 894 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter .............................................................................. 190 268 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ................................... 4 016 400 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ........................................... 635 500 000
72 Rentestønad ................................................................................ 1 788 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ........................................... 415 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ............. 4 152 000
Totale utgifter 31 968 749 000
I n n t e k t e r
3200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200)
4 Husleieinntekter m.v. ................................................................. 800 000
3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 900 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 2 746 000
11 Kursavgifter ............................................................................... 2 500 000
3206 Samisk utdanningsråd (jf. kap. 206)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 138 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1078
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 123 000
3221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 221)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 5 914 000
3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 321 000
3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 6 568 000
61 Refusjoner fra fylkeskommuner ................................................ 700 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 18 529 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 5 281 000
11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning .................. 1 513 000
60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ............................. 3 450 000
3244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 244)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 500 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 8 165 000
3250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for
voksne innvandrere (jf. kap. 250)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 8 520 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 4 138 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 32 068 000
3252 Fjernundervisning (jf. kap. 252)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 523 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 200 000
3255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd (jf. kap. 255)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 563 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 10 000
3260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 462 936 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 82 081 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 4 383 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
50 Tilskudd til Institutt for farmakoterapi ...................................... 3 000 000
51 Inntekter under Observatoriefondet og Tøyenfondet ................ 20 733 000
3261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 261)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 334 410 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 23 087 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 128 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
3262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 275 810 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 34 589 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ...................................... 2 361 000
49 Salg av eiendom ........................................................................ 10 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 1079
80 Refusjon fra SINTEF o.a. .......................................................... 13 450 000
81 Renter av innskudd i borettslag m.m. ........................................ 191 000
3263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 137 400 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 24 025 000
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak ....................................... 16 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
81 Renter av innskudd i borettslag .................................................. 423 000
3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 12 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 5 240 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 3 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 157 000
3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 4 000 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 5 084 000
5 Refusjon fra Forsvarsdepartementet .......................................... 2 217 000
3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 1 200 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 275 000
3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 430 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 2 541 000
3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 221 565 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 145 278 000
3278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 278)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 140 869 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 19 275 000
3 Diverse inntekter ........................................................................ 164 000
49 Salg av eiendom ......................................................................... 10 000
3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 49 599 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 15 999 000
4 Refusjon gebyrstipend ................................................................ 1 108 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 656 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 103 000
3283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 39 966 000
2 Salgsinntekter m.v. ..................................................................... 8 438 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ......................................... 59 000
5 Refusjon for flyværtjenester ...................................................... 64 268 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 4/1 1999
1998
1080
II.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i:
1. at Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet i 1999 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter
under kapitler og poster som angitt i tabellen nedenfor:
3294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 2 970 000
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 626 000
4 Refusjoner ................................................................................. 2 081 000
3295 Presteskapet (jf. kap. 295)
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 117 000
4 Husleieinnbetalinger m.v. .......................................................... 16 937 000
3297 Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297)
2 Salgsinntekter m.v. .................................................................... 7 448 000
4 Leieinntekter .............................................................................. 1 440 000
3299 Opplysningsvesenets fond (jf. kap. 299)
54 Overføring fra Opplysningsvesenets fond .................................. 30 100 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ..................................................................... 100 840 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ..................................................................... 30 280 000
4023 Fiskeri­ og havbruksforskning (jf. kap. 1023)
1 Inntekter Ernæringsinstituttet .................................................... 5 630 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
4 Refusjoner av ODA­godkjente utgifter ...................................... 18 800 000
72 Gebyr ......................................................................................... 92 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter ........................................................................................ 4 895 000 000
Totale inntekter 7 480 003 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
Kap 200 post 01 Kap 3200 post 02
Kap 203 post 01 Kap 3203 postene 02 og 11
Kap 206 post 01 Kap 3206 post 02
Kap 222 post 01 Kap 3222 post 02
Kap 232 post 01 Kap 3232 post 02 og 61
Kap 243 post 01 Kap 3243 postene 02, 11 og 60
Kap 244 post 01 Kap 3244 post 02
Kap 250 post 01 Kap 3250 post 02
Kap 252 postene 01 og 21 Kap 3252 post 02
Kap 260 post 01 Kap 3260 postene 02 og 11
Kap 260 post 21 Kap 3260 postene 50 og 51
Kap 260 post 49 Kap 3260 post 49
Kap 261 post 01 Kap 3261 postene 02 og 11

Forhandlinger i Stortinget nr. 74
10. des. -- Votering i sak nr. 1
S 1998­99
1998 1081
2. at bevilgningene til oppdragsvirksomhet under poste­
ne 21 i 1999 kan overskrides mot tilsvarende merinn­
tekter.
III.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og fors­
kningsdepartementet i 1999 kan:
1. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 3 000 000 i år 2000
for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forla­
gene i 1999, jf kap 206.
2. gi tilsagn om tilskudd til undervisning i finsk som an­
drespråk for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 64.
3. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk til­
svarende to studiepermisjoner for 1. halvår 2000 (2.
halvdel av undervisningsåret 1999­2000) etter gjel­
dende regler, jf kap 221 post 64.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for språklige mi­
noriteter i grunnskolen for 1. halvår 2000 (2. halvdel
av undervisningsåret 1999­2000) etter de satsene som
blir fastsatt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000), jf kap 221 post 65.
5. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­
turskoler for 1. halvår 2000 (2. halvdel av undervis­
ningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fastsatt
for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 221 post 67.
6. gi tilsagn for inntil kr 25 000 000 utover gitt bevilgning
på kap 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21.
7. gi tilsagn for inntil 100 mill kroner utover gitt bevilg­
ning på kap 229 Andre formål i grunnskolen, post 62
Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med mid­
lertidige lokaler, jf omtale under kap 229.
8. gi tilsagn om å utbetale inntil kr 20 000 000 i år 2000
for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlage­
ne i 1999, jf kap 244.
9. gi tilsagn for inntil kr 37 500 000 til Norges forsk­
ningsråd ut over gitt bevilgning på kap 285 Norges
forskningsråd, post 52.
10. gi tilsagn om tilskudd til studentboliger med inntil kr
76 000 000 i tillegg til det som blir bevilget under kap
291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og
studenter, post 75.
11. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om støtte for 1. halvår 2000 (2. halvdel av under­
visningsåret 1999­2000) etter de satsene som blir fast­
satt for 2. halvår 1999 (1. halvdel av undervisningsåret
1999­2000), jf kap 240 og 2410.
12. gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å gi til­
sagn om et tillegg til lånet for 1999 med kr 3 360 per
måned i inntil to måneder for studenter som tar del i
undervisning som er omfattet av ordningen med som­
merundervisning i 1999.
IV.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kirke,­ utdannings­ og fors­
kningsdepartementet i 1999 kan gi Statens lånekasse for
utdanning fullmakt til å foreta bestillinger for inntil
kr 3 500 000 utover gitt bevilgning på kap 2410 Statens
lånekasse for utdanning, post 01.
V.
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at universitetene og Norges
landbrukshøgskole kan nytte inntekter ved salg av eien­
dommer til kjøp av andre eiendommer til undervisnings­
og forskningsformål ved samme institusjon.
Kap 261 post 49 Kap 3261 post 49
Kap 262 post 01 Kap 3262 postene 02, 11 og 80
Kap 262 post 49 Kap 3262 post 49
Kap 263 post 01 Kap 3263 postene 02, 11 og 82
Kap 263 post 49 Kap 3263 post 49
Kap 264 post 01 Kap 3264 postene 02 og 11
Kap 265 post 01 Kap 3265 postene 02 og 11
Kap 268 post 01 Kap 3268 postene 02, 04 og 05
Kap 269 post 01 Kap 3269 postene 02 og 06
Kap 273 post 01 Kap 3273 postene 02 og 06
Kap 274 post 01 Kap 3274 postene 02 og 11
Kap 278 post 01 Kap 3278 post 02
Kap 278 post 49 Kap 3278 post 49
Kap 279 post 01 Kap 3279 post 02
Kap 283 post 01 Kap 3283 post 02
Kap 283 post 21 Kap 3283 post 05
Kap 294 postene 01 og 21 Kap 3294 postene 01, 04, 60 og 70
Kap 297 post 01 Kap 3297 postene 02 og 04
Kap 299 postene 01 og 79 Kap 3299 post 54
Fullmakt til å overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under
74

10. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
1082
VI.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen etter lov om vi­
deregående opplæring, eller kandidater som melder
seg til fag­/svenneprøve etter lov om fagopplæring i
arbeidslivet § 20, skal betale et gebyr per prøve. Geby­
ret betales til fylkeskommunen. Privatister som melder
seg til eksamen etter lov om videregående opplæring,
skal betale kr 250 dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 500
ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til
fag­/svenneprøver etter lov om fagopplæring i arbeids­
livet § 20, skal betale kr 500 per prøve dersom kandi­
daten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 000 ved sene­
re forsøk.
2. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler
kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for
studier. Kirke­, utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet gis fullmakt til å gi nærmere retningslinjer.
3. Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet kan
organisere innkreving av Kopinor­avgift og utgifter til
papir/kopier fra studenter ved underliggende institu­
sjoner.
4. Instituttgruppa for Samfunnsforskning (ISAF) avvi­
kles som statlig institutt med virkning fra 1. januar
1999.
5. Stortingets vedtak av 20. november 1950 om regu­
lering av lønn mv for prester i Den norske kirke opp­
heves.
VII.
1. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet i 1999 kan gi tilsagn om tilskudd
til utvidelse av undervisningsdel ved Regionsykehuset
i Tromsø med inntil 5 000 000 kroner i tillegg til det
som blir bevilget under kap 281, post 61.
2. Stortinget samtykker i at Kirke­, utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet med virkning fra 1. august 1999
kan bygge ned statlige kompetansesentra med inntil
242 årsverk, jf oversikt i St prp nr 1 Tillegg nr 10
(1998­99).
VIII.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­
tementet i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr. 107 500 000
utover gitt bevilgning under kap 920, post 50.
IX
Merinntektsfullmakt:
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1999
kan overskride bevilgningen for 1999 mot tilsvarende
merinntekter under de kapitler og poster som er oppgitt i
tabellen nedenfor:
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti vil stemme
imot, og Arbeiderpartiet støtter innstillingen subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Videre var innstillet:
B. Andre vedtak
X.
Det etableres grunnkurs i media/kommunikasjon og
grunnkurs i merkantile fag.
Presidenten: Under dette romertall gjenstår forslag
nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
etablere grunnkurs som vektlegger merkantile fag og
media/kommunikasjon.»
Det voteres alternativt mellom innstillingens X og for­
slag nr. 9.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre står bak
innstillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre bifaltes innstillingen med 68 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.10.11)
Videre var innstillet:
XI.
Stortinget ber Regjeringen vurdere kvalitetssikringen
av norsk lærebokproduksjon med sikte på en vesentlig
forenkling, eventuelt avvikling av dagens godkjennings­
ordning for lærebøker.
XII.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en lov­
hjemmel om forsøksvirksomhet i lov om universiteter og
høgskoler.
XIII.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om byg­
gebehov i universitets­ og høgskolesektoren. Saken bør
legges fram våren 1999.
Fullmakt til å overskride
bevilgninger under
mot tilsvarende mer­
inntekter under
Kap 1020 postene 01 og 21 Kap 4020, post 03
Kap 1021 postene 01 og 21 Kap 4021, post 01
Kap 1023 postene 01 og 21 Kap 4023, post 01

10. des. -- Votering i sakene nr. 2 og 3
1998 1083
XIV.
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget
en samlet vurdering av Kirkens økonomiske situasjon et­
ter innføring av ny kirkelig lovgivning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
v e d t a k
På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
U t g i f t e r
I n n t e k t e r
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
v e d t a k
I.
Statsbudsjettet for 1998 vert endra slik:
Kap. Post Formål Kroner
1021 Drift av forskningsfartøyene
01 Driftsutgifter, økes med................................................................................................... 3 300 000
fra 71 115 000 kroner til 74 415 000 kroner
Kap. Post Formål Kroner
4020 Havforskningsinstituttet
03 Oppdragsinntekter, økes med ............................................................................................ 220 000
fra 97 190 000 kroner til 97 410 000 kroner
4021 Drift av forskningsfartøyene
01 Oppdragsinntekter, økes med ........................................................................................... 260 000
fra 25 370 000 kroner til 25 630 000 kroner
4023 Fiskeri­ og havbruksforskning
01 Inntekter Ernæringsinstituttet, økes med........................................................................... 140 000
fra 5 320 000 kroner til 5 460 000 kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
203 Statens utdanningskontor
01 Driftsutgifter, kan nyttast under post kap. 200 post 01, blir a u k a med ....................... 7 000 000
frå kr 118 679 000 til kr 125 679
210 Tilskott til trussamfunn o.a. og privateigde skole­ og kyrkjebygg
70 Tilskott til registrerte trussamfunn, omlagløyving, blir a u k a med ............................... 5 700 000
frå kr 42 780 000 til kr 48 480 000
71 Tilskott til uregistrerte trussamfunn, omlagløyving, blir a u k a med ............................. 1 700 000
frå kr 4 440 000 til kr 6 140 000
72 Tilskott til livssynssamfunn, omlagløyving, blir a u k a med ......................................... 1 800 000
frå kr 12 776 000 til kr 14 576 000
75 Tilskott til privateigde skole­ og kyrkjebygg, blir a u k a med ....................................... 6 000 000
frå kr 10 335 000 til kr 16 335 000
221 Tilskott til grunnskolen
60 Tilskott til verkemiddeltiltak i Nord­Noreg, kan overførast, blir r e d u s e r t med ........ 10 000 000

10. des. -- Votering i sak nr. 3 1998
1084
frå kr 29 758 000 til kr 19 758 000
63 Tilskott til skolefritidsordningar, kan overførast, blir a u k a med ............................... 5 000 000
frå kr 446 250 000 til kr 451 250 000
65 Tilskott til undervisning for framandspråklege elevar,
blir r e d u s e r t med .................................................................................................... 38 000 000
frå kr 640 291 000 til kr 602 291 000
67 Tilskott til kommunale musikk­ og kulturskolar, omlagløyving, blir r e d u s e r t med 5 000 000
frå kr 91 661 000 til kr 86 661 000
231 Tilskott til vidaregåande opplæring
65 Tilskott til ekstra språkopplæring for framandspråklege elevar/lærlingar,
blir r e d u s e r t med .................................................................................................... 4 000 000
frå kr 38 000 000 til kr 34 000 000
232 Statlege skolar med opplæring på vidaregåande nivå
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 3 000 000
frå kr 100 417 000 til kr 103 417 000
21 Tryggleiksopplæring for fiskarar, blir r e d u s e r t med ............................................ 1 900 000
frå kr 22 614 000 til kr 20 714 000
234 Tilskott til lærebedrifter og lærlingar
70 Tilskott til bedrifter som tek inn lærlingar, blir r e d u s e r t med .............................. 175 000 000
frå kr 514 000 000 til kr 339 000 000
73 Tilskott til lærlingar, blir r e d u s e r t med ................................................................... 4 500 000
frå kr 15 453 000 til kr 10 953 000
235 Statlege vidaregåande skolar i landbruksfag og naturbruk
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med .............................................................................. 3 000 000
frå kr 23 566 000 til kr 20 566 000
239 Andre formål i vidaregåande opplæring
72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram (LEONARDO m.fl.), blir r e d u s e r t med 2 300 000
frå kr 27 875 000 til kr 25 575 000
240 Private skolar o.a.
70 Tilskott, omlagløyving, blir r e d u s e r t med .............................................................. 18 000 000
frå kr 901 153 000 til kr 883 153 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning
01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 21, blir a u k a med ............................................... 300 000
frå kr 676 577 000 til kr 676 877 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med .......................................................................... 14 000 000
frå kr 14 165 000 til kr 28 165 000
244 Nasjonalt læremiddelsenter
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 4 000 000
frå kr 29 734 000 til kr 33 734 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 2 000 000
frå kr 2 500 000 til kr 4 500 000
260 Universitetet i Oslo
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 7 500 000
frå kr 1 804 504 000 til kr 1 812 004 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 70 000 000
frå kr 383 273 000 til kr 453 273 000
261 Universitetet i Bergen
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 1 500 000
frå kr 1 005 711 000 til kr 1 007 211 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 80 000 000
frå kr 236 262 000 til kr 316 262 000
49 Kjøp av eigedom, kan overførast, blir a u k a med ........................................................ 7 700 000
frå kr 10 000 til kr 7 710 000
262 Noregs teknisk­ naturvitskapelege universitet
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ............................................................................. 10 400 000
frå kr 1 343 793 000 til kr 1 333 393 000
Kap. Post Formål Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 3
1998 1085
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 25 000 000
frå kr 241 862 000 til kr 266 862 000
49 Kjøp av eigedom, kan overførast, blir a u k a med ........................................................ 11 800 000
frå kr 10 000 til kr 11 810 000
263 Universitetet i Tromsø
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .......................................................................................... 9 500 000
frå kr 620 781 000 til kr 630 281 000
49 Kjøp av eigedom, kan overførast, blir a u k a med ........................................................ 2 200 000
frå kr 10 000 til 2 210 000
264 Noregs handelshøgskole
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 17 000 000
frå kr 129 007 000 til kr 146 007 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 1 570 000
frå kr 10 918 000 til kr 12 488 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ...................................................................... 1 500 000
frå kr 1 978 000 til kr 3 478 000
268 Noregs idrettshøgskole
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 500 000
frå kr 67 208 000 til kr 67 708 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 1 500 000
frå kr 2 408 000 til kr 3 908 000
273 Statlege kunsthøgskolar
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 2 000 000
frå kr 117 572 000 til kr 119 572 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir r e d u s e r t med .............................................................. 300 000
frå kr 407 000 til kr 107 000
274 Statlege høgskolar
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 34 000 000
frå kr 4 488 359 000 til kr 4 522 359 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 7 000 000
frå kr 188 361 000 til kr 195 361 000
278 Noregs landbrukshøgskole
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 4 000 000
frå kr 304 162 000 til kr 308 162 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 15 000 000
frå kr 110 869 000 til kr 125 869 000
49 Kjøp av eigedom, kan overførast, blir a u k a med ........................................................ 2 500 000
frå kr 10 000 til kr 2 510 000
279 Noregs veterinærhøgskole
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 5 000 000
frå kr 132 837 000 til kr 137 837 000
280 Riksbibliotektenesta
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 400 000
frå kr 12 464 000 til kr 12 864 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 1 000 000
frå kr 2 550 000 til kr 3 550 000
281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med .............................................................................. 19 300 000
frå kr 609 841 000 til kr 590 541 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir r e d u s e r t med .............................................................. 100 000
frå kr 1 393 000 til kr 1 293 000
73 Tilskott til internasjonale program, blir a u k a med ....................................................... 2 500 000
frå kr 37 960 000 til kr 40 460 000
283 Det norske meteorologiske institutt
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 7 000 000
Kap. Post Formål Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 3 1998
1086
frå kr 200 861 000 til kr 207 861 000
21 Særskilde driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................ 2 000 000
frå kr 43 568 000 til kr 45 568 000
294 Kyrkjeleg administrasjon
79 Til rådvelde for departementet, kan overførast, blir a u k a med ................................... 7 500 000
frå kr 750 000 til kr 8 250 000
295 Presteskapet
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 10 700 000
frå kr 500 227 000 til kr 510 927 000
297 Nidaros domkyrkje o.a.
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 5 300 000
frå kr 19 895 000 til kr 25 195 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ........................................................................................ 3 000 000
frå kr 173 923 000 til kr 176 923 000
70 Utdanningsstipend, blir a u k a med ............................................................................... 113 000 000
frå kr 3 722 600 000 til kr 3 835 600 000
71 Andre stipend, blir a u k a med ...................................................................................... 40 000 000
frå kr 561 800 000 til kr 601 800 000
72 Rentestønad, blir a u k a med ......................................................................................... 37 000 000
frå kr 2 058 600 000 til kr 2 095 600 000
73 Avskrivingar, blir redusert med ........................................................................................ 72 000 000
frå kr 462 300 000 til kr 390 300 000
74 Tap på utlån, blir redusert med ........................................................................................ 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning,blir a u k a med ............................................. 45 000 000
frå kr 6 259 000 000 til kr 6 304 000 000
I n n t e k t e r :
3203 Statens utdanningskontor
11 Kursavgifter, blir auka med ............................................................................................. 7 000 000
frå kr 510 000 til kr 7 510 000
3232 Statlege skolar med opplæring på vidaregåande nivå
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ................................................................................. 3 000 000
frå kr 6 197 000 til kr 9 197 000
3243 Kompetansesentra for spesialundervisning
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ......................................................................... 14 000 000
får kr 14 175 000 til kr 28 175 000
02 Salsinntekter o.a., blir r e d u s e r t med ....................................................................... 500 000
frå kr 6 225 000 til kr 5 725 000
11 Kursavgift ved vaksenopplæring og etterutdanning, blir a u k a med ............................ 1 100 000
frå kr 1 113 000 til kr 2 213 000
60 Betaling frå kommunar og fylkeskommunar, blir r e d u s e r t med ............................ 300 000
frå kr 3 366 000 til kr 3 066 000
3244 Nasjonalt læremiddelsenter
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ....................................................................... 2 000 000
frå kr 2 500 000 til kr 4 500 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ............................................................................... 4 000 000
frå kr 6 586 000 til kr 10 586 000
3260 Universitetet i Oslo
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ....................................................................... 70 000 000
frå kr 372 936 000 til kr 442 936 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ................................................................................. 2 000 000
frå kr 57 640 000 til kr 59 640 000
11 Kursavgift ved vaksenopplæringstiltak, blir a u k a med .............................................. 5 500 000
frå kr 4 383 000 til kr 9 883 000
Kap. Post Formål Kroner

10. des. -- Votering i sak nr. 3
1998 1087
3261 Universitetet i Bergen
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med .......................................................................... 80 000 000
frå kr 244 410 000 til kr 324 410 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 1 500 000
frå kr 20 087 000 til kr 21 587 000
49 Sal av eigedom, blir a u k a med ..................................................................................... 7 700 000
frå kr 10 000 til kr 7 710 000
3262 Noregs teknisk­ naturvitskapelege universitet
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med .......................................................................... 25 000 000
frå kr 248 810 000 til kr 273 810 000
02 Salsinntekter o.a., blir r e d u s e r t med ....................................................................... 9 000 000
frå kr 33 745 000 til kr 24 745 000
11 Kursavgift ved vaksenopplæringstiltak, blir r e d u s e r t med ..................................... 1 400 000
frå kr 2 361 000 til kr 961 000
3263 Universitetet i Tromsø
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 4 500 000
frå kr 19 537 000 til kr 24 037 000
49 Sal av eigedom, blir a u k a med ..................................................................................... 2 200 000
frå kr 10 000 til kr 2 210 000
82 Refusjon frå Sosial­ og helsedepartementet, blir a u k a med ........................................ 5 000 000
frå kr 0 til kr 5 000 000
3264 Noregs handelshøgskole
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 3 000 000
frå kr 3 161 000 til kr 6 161 000
11 Kursavgift ved vaksenopplæringstiltak, blir a u k a med ............................................... 14 000 000
frå kr 0 til kr 14 000 000
3265 Arkitekthøgskolen i Oslo
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ......................................................................... 1 500 000
frå kr 2 000 000 til kr 3 500 000
3268 Noregs idrettshøgskole
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med .......................................................................... 1 500 000
frå kr 2 500 000 til kr 4 000 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 500 000
frå kr 3 984 000 til kr 4 484 000
3273 Statlege kunsthøgskolar
01 Inntekter ved oppdrag, blir r e d u s e r t med ................................................................ 300 000
frå kr 430 000 til kr 130 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med................................................................................... 2 000 000
frå kr 1 016 000 til kr 3 016 000
3274 Statlege høgskolar
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med .......................................................................... 7 000 000
frå kr 196 565 000 til kr 203 565 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 10 000 000
frå kr 97 832 000 til kr 107 832 000
11 Kursavgift ved vaksenopplæringstiltak, blir a u k a med ............................................... 24 000 000
frå kr 0 til kr 24 000 000
3278 Noregs landbrukshøgskole
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med .......................................................................... 15 000 000
frå kr 110 869 000 til kr 125 869 000
02 Salsinntekter, o.a., blir a u k a med ................................................................................. 4 000 000
frå kr 14 902 000 til kr 18 902 000
49 Sal av eigedom, blir a u k a med ..................................................................................... 2 500 000
frå kr 10 000 til kr 2 510 000
3279 Noregs veterinærhøgskole
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med .................................................................................. 5 000 000
frå kr 12 682 000 til kr 17 682 000
Kap. Post Formål Kroner

10. des. -- Referat 1998
1088
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 18.15.
3280 Riksbibliotektenesta
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ......................................................................... 1 000 000
frå kr 2 552 000 til kr 3 552 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ................................................................................. 400 000
frå kr 0 til kr 400 000
3281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar
01 Inntekter ved oppdrag, blir r e d u s e r t med ............................................................... 100 000
frå kr 100 000 til 0
3283 Det norske meteorologiske institutt
01 Inntekter ved oppdrag, blir a u k a med ......................................................................... 2 000 000
frå kr 39 966 000 til kr 41 966 000
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ................................................................................. 7 000 000
frå kr 8 232 000 til kr 15 232 000
3297 Nidaros domkyrkje o.a.
02 Salsinntekter o.a., blir a u k a med ................................................................................. 5 300 000
frå kr 3 657 000 til kr 8 957 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
72 Gebyr, blir a u k a med .................................................................................................. 10 000 000
frå kr 90 000 000 til kr 100 000 000
90 Avdrag, blir r e d u s e r t med ....................................................................................... 500 000 000
frå kr 3 400 000 000 til kr 2 900 000 000
91 Tap og avskrivingar, blir r e d u s e r t med ................................................................... 106 000 000
frå kr 481 200 000 til kr 375 200 000
5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, blir a u k a med .................................................................................................. 27 000 000
frå kr 3 949 000 000 til kr 3 976 000 000
Kap. Post Formål Kroner