3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
694
Møte torsdag den 3. desember kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politide­
partementet
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (1998­99), jf. St.prp. nr. 1
(1998­99))
2. Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 1998 under diverse kapitler administrert
av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 49 (1998­99), jf. St.prp. nr. 10 (1998­99))
3. Forslag frå stortingsrepresentant Lodve Solholm på
vegner av Framstegspartiet og Høgre oversendt fra
Odelstingets møte 23. november 1998:
(Jf. Innst. O. nr. 14)
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om endrin­
gar i industrikonsesjonslova av 14. desember 1917 nr.
16, slik at det vert høve til å gjere unntak for interkom­
munale selskap andsynes konsesjonshandsaming ved
omdanning til aksjeselskap.»
4. Interpellasjon fra representanten Karin Andersen til
kommunal­ og regionalministeren:
«Det er vedtatt viktige reformer når det gjelder eldre,
helse, psykiatri, kreftbehandling og skolereformer.
Krav til kompetanse og kvalitet øker for de ansatte i
kommunesektoren. For å sikre kvalitet og kunne re­
kruttere og beholde personell, kreves det satsing på ut­
danning og en helhetlig lønns­ og arbeidsgiverpolitikk.
Staten medvirker til dette gjennom lover og bevilgnin­
ger som angir økonomisk rom for lønns­ og arbeidsgi­
verpolitikken. Dagens arbeidsmarked er stramt og
konkurransen om kvalifisert arbeidskraft stor. Mangel
på arbeidskraft for å fylle jobbene kan bli et økende
problem og hindre at en klarer å gjennomføre reforme­
ne.
Mener Regjeringen at en for framtida bør ta slike hel­
hetlige hensyn i lønns­ og arbeidsgiverpolitikken inn i
vurderingen når en vedtar reformer og legger rammer
for kommunesektoren?»
5. Innstilling frå finanskomiteen om fullmakt til å stille
statsgaranti for Noregs Banks garanti overfor Den inter­
nasjonale oppgjersbanken for lån til Brasil
(Innst. S. nr. 42 (1998­99), jf. St.prp. nr. 28 (1998­99))
6. Referat
Presidenten: Fra representanten Berit Brørby forelig­
ger søknad om permisjon i tiden fra og med 7. desember
til og med 9. desember for å delta i Nordisk Råds presidie­
møte samt barnekonferanse i Nordisk Råds regi i Stock­
holm.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Kjell Ivar Fossnes, innkalles for
å møte i permisjonstiden.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for dagens møte -- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon Hans­
sen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne
Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi­
dent.
Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten
foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretnings­
ordenen § 43 første ledd og foretar samlet votering etter
at sakene nr. 1 og 2 på dagens kart er ferdigbehandlet, og
deretter samlet votering over sakene nr. 3­5 ved slutten
av dagens møte.
­ Ingen innvendinger kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
Før sak nr. 1 tas opp, vil presidenten meddele at denne
innstilling ikke har ligget ute i den reglementsbestemte
tid -- dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenen
§ 32 vil presidenten foreslå at Stortinget likevel behand­
ler denne saken nå. -- Ingen innvendinger er fremkommet
-- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på stats­
budsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepar­
tementet (Budsjett­innst. S. nr. 4 (1998­99), jf. St.prp. nr.
1 (1998­99))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalere fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Utgangs­
punktet for kriminalpolitikken må være offerets situa­
sjon. Vi må spørre oss hvordan ofrene for kriminalitet
opplever vårt rettssamfunn, og dernest må vi gi svar på
om det er slik vi vil ha det, eller ei. Og hvis vi ikke vil ha
det slik, må vi være villige til å forandre noe, både virke­
midler, pengebruk og lovverk.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 695
De som sier at kriminalitetsbildet er overdrevet og
som bare har motforestillinger mot alle løsningsforslag
som fremmes, sier samtidig at det ofrene opplever i dag,
er noe de må regne med, og noe vi må finne oss i.
Jeg vil ikke ha det slik, og Høyre er villig til å prøve
både store og små tiltak for å vise at ofrene har rett til et
langt bedre vern enn i dag.
Dette handler om noe langt mer enn voldsoffererstat­
ning. Det kommer jo bare som et bitte lite plaster på så­
ret, i etterkant. Spør foreldrene til barna som ble ranet,
om hva dette dreier seg om.
En 13­åring ble ranet med kniv på Karl Johan:
-- Ingen voksne som gikk forbi, hjalp ham
-- Politiet hadde ikke tid til å ta imot anmeldelsen da de
møtte opp på Oslo politikammer
-- Det tok over to år fra ranet skjedde til ungdomsranerne
ble stilt for Oslo Byrett
-- I mellomtiden utførte ungdomsgjengen en rekke gro­
teske, skremmende ran -- og er siktet for voldtekt.
Gutten hadde ingen å søke beskyttelse hos ved trusler
om represalier fra gjengen, og da det nærmet seg vitnefor­
klaring, ble gutten fysisk syk, ute av stand til å gå på sko­
len. De siste to årene har gutten knapt sovet en god natt, og
barnets lege nektet ham å stille i retten hvis han måtte møte
«det tihodede trollet» ansikt til ansikt. Det «tihodede trol­
let» er fem hardkokte, voldelige unge kriminelle og fem av
landets beste forsvarsadvokater i sorte kapper -- sittende på
rekke og rad -- mot ett barn, som må ta ordet alene.
Redselen for represalier, redselen for å bli gjenkjent
på gaten, redselen for å bli «utstilt» foran hånflirende
overgripere med støttespillere på tribuneplass er følelser
ingen barn burde oppleve.
I dette helt spesielle tilfellet lukket dommeren retten
og sendte de tiltalte ut, men opplyste samtidig at det var
usikkert om loven gav tilstrekkelig grunnlag for det. De
andre barna som bad om samme behandlingsmåte, fikk
nei -- en ny seier til overgriperne. Ofrene trakk seg, og
aktor måtte frafalle på grunn av bevisets stilling.
Foreldre har fortalt om representanter for rettsvesenet
og andre fagfolk som kjenner gjengene, som har anbefalt
barna ikke å stå ved anmeldelsene, for det blir for farlig.
Flere saker ble trukket før de kom opp for domstolene,
og vitnenes frykt har blitt ranernes viktigste våpen.
I den voksne verden har vi en parallell utvikling. Mafia­
miljøer med mafiametoder truer så vel politifolk som
ofre, og som en representant i etterretningsseksjonen sa
det: Hvis dette får fortsette, er vi i en situasjon der «vi vet
alt, men får dømt ingen».
Justiskomiteen har det siste året fått et inngående
kjennskap til de forhold som gir slike utslag som jeg har
beskrevet. Kripos­rapporten om kriminalitetsbildet i
1998 og Oslo politikammers halvårsrapport for 1998 er
to ferske rapporter som dokumenterer den samme virke­
ligheten. Derfor må vi handle. Vi kan ikke late som om
dette er overdrivelser, finne oss i at straffereaksjoner
Stortinget ber om, ikke følges opp, eller tro at situasjonen
går over hvis vi lukker øynene og sitter musestille.
Det er gledelig at Høyre og Fremskrittspartiet har
klart å dra sentrumspartiene i riktig retning når det gjel­
der bevilgning og vedtaksforslag knyttet til budsjettet.
Komiteflertallet gir 100 mill. friske kr til drift til Oslo­
politiet og pressede regioner for å få flere føtter ut på ga­
tene for at noen skal kunne ta imot ransanmeldelsene, og
for at sakene skal kunne sendes til domstolene i langt
større tempo enn i dag.
Vi bevilger dessuten 20 friske millioner til domstole­
ne, konsentrert om flaskehalser som gjør at ranere og
andre går fri og kan true sine ofre, og som etterlater et
inntrykk hos folk flest om at overgrep ikke blir møtt med
reaksjon. Det er særlig viktig at unge lovbrytere raskt
møter domstolen, og en hurtigere måte å få disse frem i
rettsapparatet på, ved hjelp av tilleggsbevilgningene, må
gis høy prioritet.
I tillegg til de 20 friske millionene er det Regjeringens
ansvar at en tilstrekkelig del av statsbudsjettets lønns­
midler -- da tenker jeg på ymseposten som skal gå til
lønnsforhandlinger -- brukes til den varslede oppjusterin­
gen av dommerlønningene som skal til for å beholde og
nyrekruttere dommere til våre embeter. Dette er en forut­
setning fra flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­
skrittspartiet, i innstillingen. Hvis Regjeringen ikke har
satt av nok på denne posten til lønnsforhandlinger, må
den komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, slik Høyre
og Fremskrittspartiet ber om, for å skaffe nødvendig inn­
dekning.
Det er viktig at adgangen til å bruke varetekt utnyttes
der det er åpenbart urimelig å la være. Når eldre mennes­
ker skamslås og gjerningsmannen er kjent, er det i strid
med den alminnelige rettsoppfatning at overgriperen spa­
serer rett ut i det fri etter avhør, og ved grove voldshand­
linger med kjent gjerningsmann er det en så stor belast­
ning for offeret å møte overfallsmannen umiddelbart et­
ter overfallet, at både hensynet til mulige gjentakelser og
hensynet til den alminnelige rettsoppfatning må tillegges
større vekt ved domstolene.
Den beste måten å sikre at dette skjer på, er ved å ty­
deliggjøre de lovparagrafer som berører dette, noe Høyre
har fremmet privat lovforslag om, som kommer til be­
handling på nyåret. Mitt håp er at ikke noen partier i ut­
gangspunktet avviser dette, men at vi kan samles om fler­
tallsløsninger som bringer praksis mer i samsvar med al­
minnelig rettsoppfatning og mer ut fra hensynet til
offeret enn det som er tilfellet i dag.
Komiteen fremmer i dag et enstemmig forslag om økt
bruk av varetekt overfor gjengangere samt en mer effek­
tiv prosess i straffesaksgangen i tilfeller med kjent gjer­
ningsmann. Her må ulike, hurtigere domstolsløsninger
utprøves. Oslo Byrett og Borgarting lagmannsrett er sen­
trale domstolsembeter for dette.
Vi er videre kjent med at mange politifolk og familiene
deres opplever trusler. Derfor står komiteen enstem­
mig bak et forslag om å styrke politiets sikkerhet,
både ved å åpne for økt grad av anonyme vitnemål og
ved å styrke det strafferettslige vern av polititjeneste­
menn. Dessuten får vi Metodeutvalgets innstilling til
behandling, antakelig før påske, og da kan vi få lovfes­
tet virkemidler som er tilpasset den virkeligheten vi le­
ver i.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
696
Forebygging er også viktig. Å forebygge er bl.a. å sør­
ge for at gjengangerne holdes borte fra gaten, og en rask
reaksjon mellom pågripelse og dom. Men det er også
forebygging å ta New York­modellen på alvor, slik at
småtyveri, hærverk og gatebråk slås ned tidlig. Jeg håper
at justisministeren er enig i at det ikke er akseptabel
praksis at butikktyveri flere steder ikke fører til straffe­
reaksjon.
Nå må departementet sammen med landets politimestre
skjerpe reaksjonene her, slik at vi kan stoppe bl.a. ungdom­
mer i starten av en forbryterkarriere. Det er mer alvorlig å
stjele i en butikk enn å feilparkere, men dagens straffereak­
sjoner tilsier ofte det motsatte. Derfor må vi forandre det.
Forebygging er også hjelp til frivillige organisasjoner,
og jeg er utrolig glad for at vi har samlet flertall for støtte
til Ungdom Mot Vold og Kirkens Bymisjon.
Ungdom Mot Vold gjør en kjempeviktig jobb blant
ungdomsgjengene der andre offentlige instanser ofte er
nokså hjelpeløse, og planene deres om en egen ungdoms­
stasjon i sentrum kan antakeligvis nå realiseres.
Kirkens Bymisjon gjør også mye viktig, særlig i ar­
beidet med ettervern av langtidsdømte sikringsfanger,
som følges opp med botilbud og andre tilbud etter endt
soning. Den millionen de får, kan antakeligvis sikre
slike prosjekter for neste år.
For å følge opp komiteens innstilling må det utøves
betydelig handlekraft fra justisministerens side. Det has­
ter med iverksettelse av tiltak, og det haster med å gjen­
reise tilliten hos folk flest til at vi faktisk er kjent med det
som skjer, og er villig til å foreta forandringer.
Vi kan ikke lenger si at vi er sjokkert når nye saker
dukker opp i mediene. For vi er godt informert, og vi har
vært det i hvert fall det året som er gått siden forrige bud­
sjettbehandling.
Nå er det tid for handling og til å vise ofrene -- barna
som ranes på gaten, eldre som bankes opp i eget hjem, og
voldtatte kvinner som opplever rettssystemet som et nytt
overgrep -- at vi ønsker forandring, at vi evner forand­
ring, og at vi faktisk får det til.
Det er ikke noe lite ansvar som nå hviler på justismi­
nisteren. Komiteflertallet har gitt midler, vi har gitt ved­
tak med på veien som kan gi et grunnlag. Men utøvelsen,
den gjenstår, og jeg kan bare si lykke til!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg er glad for at en inn­
stilling på et så viktig område er preget av enighet i så
stor grad som det den er, og jeg er også glad for at når det
gjelder kampen mot vold, ser nå samtlige partier på Stor­
tinget verdien av det forebyggende arbeid.
Jeg har lyst til å sitere fra innstillingen, hvor vi sier:
«Komiteen vil understreke at mye forebyggende
arbeid er av langsiktig karakter, og at det heller ikke
alltid vil være lett å måle effekten av slike tiltak.
Disse forholdene må likevel ikke føre til at slike tiltak
nedprioriteres. Komiteen mener det er viktig at det
settes inn ressurser på det som kan kalles barns og
unges normalarenaer, dvs. hjem, skole, fritidsordning.
En innsats her kan forebygge at barn og unge utvikler
seg i negativ retning.»
Men hvordan henger den merknaden sammen med det
budsjettforliket som Høyre deltar i? Det budsjettforliket
tapper jo nettopp barns normalarenaer for ressurser.
Vi ser at kommunenes økonomi er mer presset enn på
lenge. Derfor vil Arbeiderpartiet gi 1 milliard kr mer til
kommunene. For hva ryker når økonomien er presset
der? Jo, da ryker kommunenes fritidstilbud til barn og
unge, da ryker kommunenes kulturtilbud til de samme,
og ulike integreringstiltak. Høyre går også inn for å kutte
på skolefritidsordningen selv om skole spesielt er nevnt
som et sted vi må satse på. Og skolefritidsordningen gir
jo barn et alternativ til drift på byen. Høyre vil kutte støt­
te til språkundervisning for språklige minoriteter i sko­
len. Høyre står bak en ordning som gjør det lukrativt for
mange å ta barn ut av barnehagen. De som mest av alle
trenger voksenkontakt utover det de får i hjemmet, er
nettopp de som da ikke vil få det i barnehagen. De som
trenger integrering mest av alt, er nettopp de som ikke vil
få det. Så jeg må spørre: Hvordan henger dette på greip?
Man sier at man vil støtte normalarenaene til ungene og
legge inn flere ressurser der, samtidig som man altså tap­
per de samme områdene.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg tror vi skal unngå å
ta hele statsbudsjettdebatten opp igjen en gang til, men
jeg vil gripe fatt i en veldig sentral forskjell mellom
Arbeiderpartiet og Høyre. Høyre mener nemlig at de
pengene som blir tilbake i den enkelte familie, er like
varme og har en like stor forebyggende effekt som de
pengene som først dras inn i skatt og så deles ut igjen til
ulike offentlige tiltak. Høyre tror at det mest sentrale
sted for å drive forebygging, er hjemme. Og det stats­
budsjettet vi har vedtatt, gir foreldre langt bedre mulig­
heter til å kunne bruke tid hjemme sammen med barna
sine, i tillegg til at vi har unngått en skatteøkning som
ville gjort at foreldrene har mindre å rutte med. Og når
det gjelder skolefritidsordning, som her ble nevnt, er det
riktig at den blir noe dyrere med budsjettkompromisset,
men den prisøkningen er langt mindre enn det de samme
familiene har spart på å unngå skatteøkninger. Så faktisk
har foreldrene her både midler til å betale den hundrelap­
pen ekstra i fritidsordning og til å kunne gjøre andre vik­
tige ting for barna sine.
Når det gjelder forebygging, er det selvsagt ikke bare
det som skjer i hjemmet og familiene. Det er også forebyg­
gende for kriminaliteten -- som jeg sa i innlegget mitt -- å
pågripe gjengangere, og det er forebygging å kunne reagere
tidlig overfor ungdom som er på vei til å skli ut. Jeg har
derfor ingen dårlig samvittighet for forebyggingsprofilen til
Høyre i Høyres alternative budsjett. Men jeg vil minne om
at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett lå inne med et
kutt på justissektoren på 17 mill kr, mens vi andre altså
hadde en økning. Så med Arbeiderpartiets opplegg ville
det blitt fint lite til forebygging på justissektoren.
Harald Hove (V): Hvis jeg hørte riktig, sa represen­
tanten Krohn Devold i sitt innlegg at det forelå et forslag

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 697
fra justiskomiteen om anonyme vitner. Hvis det er det
samme forslaget som jeg har lest, og det vil jeg anta det
er, står det der at man kan avgi vitneprov «uten å måtte
oppgi sin fulle identitet». Og jeg tillater meg da å spørre
om dette er det samme som «anonyme» vitner.
Det andre jeg kunne ha lyst til å utfordre lederen for
justiskomiteen på, er at jeg oppfattet at hele innlegget
hun holdt, gjaldt kriminalitetspolitikk og strafferetts­
pleie. Jeg vil gjerne anmode henne om å si noe om hvilke
andre utfordringer hun mener Justisdepartementet står
overfor innenfor sitt saksfelt, enn det spesielle området.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg rakk ikke å finne
fram til akkurat det stedet i innlegget mitt der jeg be­
handlet det med økt sikkerhet for politifolk, men jeg tror
jeg brukte ord i retning av økt grad av anonymitet. Jeg
tror ikke det er noen uenighet mellom representanten
Hove og det justiskomiteen står for.
Det vi går inn for, er at politifolk skal kunne avgi vitne­
prov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet. Hvor
mye og hvor lite de skal oppgi, får vi komme tilbake til
når den endelig lovteksten skal finformuleres, men hen­
sikten er å bøte på en veldig alvorlig situasjon som vi har
i dag, der politifolk føler at de er altfor lette å identifise­
re, og at det fører til trusler og represalier, ikke bare mot
dem, men mot barna deres, og det er for alvorlig til at vi
kan la det fortsette.
Dernest spurte Hove om hvilke utfordringer jeg ser på
Justisdepartementets budsjettområde. Det er klart at det
er veldig mange poster. Jeg kan nevne Datatilsynet, som
jeg tror vi er opptatt av begge to, og som nok min andre
kollega fra Høyre vil berøre senere. Det er klart at retts­
sikkerhet og sikkerhet for hvordan opplysninger om din
person blir behandlet, er viktig. Jeg er glad for at repre­
sentanten spurte om det, fordi nettopp i en situasjon der
vi blir tvunget til å skjerpe lovverket vårt angående politi­
metoder og vi blir nødt til å åpne for videoovervåking i
visse tilfelle, så er det særdeles viktig at vi har et sterkt
Datatilsyn som kan være en motpost argumentasjons­
messig og kan gjøre at vi får de rette avveiningene. Der­
for hadde også Høyre i sitt primære opplegg en bevilg­
ningsøkning til Datatilsynet, som vi dessverre ikke fikk
sentrumspartienes støtte til, og som dermed ikke ble ved­
tatt.
Ane Sofie Tømmerås (A): Representanten Krohn
Devold sa i sitt forrige svar til meg at hun ikke ville gå
inn på resten av statsbudsjettet og ha en debatt om det.
Det skjønner jeg veldig godt, for det er nettopp der veldig
mye av forebyggingen mot kriminalitet ligger, og der har
ikke Høyre mye å ha god samvittighet for. Så at hun ikke
vil gå inn på det, forundrer meg ikke.
Representanten Krohn Devold mener altså at ved å
bremse barnehageutbyggingen og betale folk for ikke å
bruke barnehagene, så får de mer tid hjemme til å drive
forebygging. Men nå viser altså foreløpige tall fra Akers­
hus at foreldrene i svært liten grad blir mer hjemme, men
at de finner andre oppbevaringer og annet pass for unge­
ne enn det pedagogiske tilbudet i barnehagene. Dessuten
er det sånn at noen unger trenger å bli integrert. Det drei­
er seg også om nordmenn som kommer fra svake hjem,
som trenger en voksenkontakt utover det de kan få i
hjemmet, som trenger å være til stede i en barnehage,
som trenger en skolefritidsordning sånn at de kan få kon­
takt med voksenverdenen, få kontakt med faglige perso­
ner som kan fange opp unger i en tidlig alder før de kom­
mer i drift, før de kommer i nærheten av kriminalitet.
Vi trenger også en integrering av dem med fremmed­
kulturell bakgrunn. De trenger nettopp å få et tilbud om å
kunne være i en barnehage for å bli integrert i det norske
samfunn, for å få sine kontakter, for å få sitt sosiale nett­
verk, og de trenger en skolefritidsordning for å kunne få
det samme. Når tilbudet blir begrenset fordi det rett og
slett ikke fins plasser nok, fordi man ikke ønsker å bruke
felleskroner på å bygge det ut, og når tilbudet blir util­
gjengelig fordi det er for dyrt, så betyr det nettopp at de
som trenger det aller mest for ikke å falle utenfor i sam­
funnet vårt, er de som blir utelukket fra den verdenen.
Kristin Krohn Devold (H): Selv om dette er en justis­
debatt, er jeg glad for at representanten Tømmerås gir
meg anledning til å snakke om noe av det jeg brenner al­
ler mest for, nemlig det faktum at hva som er best for det
enkelte barn, det vet foreldrene best. Jeg blir kraftig pro­
vosert når det framstilles slik at de som velger andre barne­
passløsninger for sine barn enn en barnehage, nærmest
tar et slags ansvar for at barna deres kan utvikle seg i en
kriminell løpebane, fordi det ikke har samme forebyg­
gende effekt som å velge andre barnepassløsninger. Jeg
har to barn, og jeg har valgt helt ulike barnepassløsninger
for begge mine barn, fordi de er forskjellige individer
med forskjellige behov. Jeg må si at den ene av dem had­
de behov for å være i et lite miljø, der to­tre barn faktisk
var nok å være sammen med. Da kan en dagmammaløs­
ning for et lite barn være vel så bra som en barnehage, ut
fra det trygghetsbehovet det enkelte lille barnet har. Og
at det skal være det samme som å lede mine barn ut på en
kriminell løpebane, må jeg med respekt å melde si blir
det rene tullprat.
Men det som er viktig i representanten Tømmerås sin
replikk, gjelder selvfølgelig barn med spesielle behov,
det som går på integrering både av fremmedspråklige og
av andre. Jeg mener det er en soleklar plikt for kommu­
nene å sørge for spesielle støttetilbud eller lavere beta­
ling for barn med spesielle behov, og særlig fremmed­
språklige kan ha behov for å få en barnehageplass. At det
også kan omfatte en skolefritidsordningsplass, ser jeg
helt klart. Og det er det adgang til i dag, fordi vi vil at alle
skal kunne stille likt når de begynner på skolen, både
med hensyn til faglige kunnskaper, språk osv., og det kan
skje innenfor systemet. Men vi behøver ikke dermed ha
ordninger for hele den norske barneflokken.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Vidar Bjørnstad (A): Kampen for et tryggere sam­
funn og mot kriminalitet er en felles målsetting for alle
partier her i salen. Innstillingen fra justiskomiteen viser

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
698
at det er bred enighet om innholdet i vår kriminalpolitikk
når det gjelder innsatsen på justissektoren. Jeg mener det
er et viktig signal, og jeg vil understreke dette faktum før
debatt om tall og enkeltsaker fokuseres. Kanskje har
noen her eller utenfor denne sal interesse av at det siste
skal dominere, men jeg mener faktisk at politikerne har
et ansvar for å finne løsninger som kan samle bred opp­
slutning. I så måte mener jeg at justiskomiteen har gjort
et godt arbeid i foreliggende innstilling.
I kriminalitetsbekjempelse er årsaker og virkemidler
sammensatte og kompliserte og krever av oss politikere
at vi beveger oss under overskrifter og symbolpolitikk.
Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalitets­
politikk fordrer at søkelyset rettes både mot det ansvaret
den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i
samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi
skal slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke
og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot krimina­
litet kan derfor ikke alene føres innenfor rammene justis­
sektoren råder over.
Arbeiderpartiets strategi er derfor en helhetlig politikk
der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mel­
lom folk er viktig. Et samfunn med rettferdighet og
trygghet forebygger og demper sosiale og etniske mot­
setninger, kriminalitet og vold. En styrking av barns og
unges oppvekstmiljø er sentralt for å forhindre en krimi­
nell løpebane. Vi trenger her en forsterket innsats for
barn og unge i risikosonen i samspill mellom hjem, sko­
le, frivillige, barnevern, politi og andre offentlige etater.
Det skal settes grenser og reageres på uakseptabel atferd.
Men straffeloven kan aldri bli det eneste svar. På alle dis­
se områder trengs ressurser. Arbeiderpartiet er for at Po­
litiet skal sikres midler til sitt arbeid. Men når dette skal
dekkes inn ved å kutte med over 100 mill. kr i skolefri­
tidsordningen, mener jeg at den helhetlige politikken i
kampen mot kriminalitet er tapt av syne i budsjettavtalen
mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet.
Det er en nær sammenheng mellom utøvelse av vold
og bruk av rusmidler. Størsteparten av volden i hovedsta­
den skjer fra fredag til søndag. Arbeidet med å bekjempe
vold kan derfor ikke skilles fra arbeidet mot rusmisbruk
og -- ikke mindre viktig -- tilbudet for rusmisbrukere. Vi
må ta tak i problemene før samfunnet må reagere på en
kriminell handling.
Arbeiderpartiet mener at en helhetlig politikk også må
legges til grunn innenfor justissektoren. I arbeidet for
trygghet og rettssikkerhet utgjør politi, domstoler og kri­
minalomsorg en kjede hvor alle ledd krever oppfølging.
Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må
imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave
og har derfor de senere år fått betydelige bevilgnings­
økninger. I forbindelse med den økte rammen for justis­
sektoren legger Arbeiderpartiet vekt på en styrking av
politiets forebyggende arbeid. Politiet må være synlig
og tilgjengelig i nærmiljøet. I forbindelse med omorga­
niseringer må dette vurderes nøye opp mot målsettingen
om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke
legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir
forverret.
Arbeiderpartiet ser behovet for en total gjennomgang
av Politiets arbeidsoppgaver og ressurser for å oppnå en
riktigere fordeling mellom politidistriktene.
Oslo politidistrikt har spesielle utfordringer med hen­
syn til kriminalitetsutviklingen, f.eks. voldskriminalitet
og organisert kriminalitet, og vi mener Oslo­politiet må
få økte midler. Vi støtter også at Follo og Romerike politi­
distrikt styrkes bemanningsmessig.
Med hovedstadens spesielle utfordringer og distriktets
riksdekkende oppgaver mener vi det er riktig at departe­
mentet vurderer å skille ut Oslo politidistrikt som egen
budsjettpost. Det må imidlertid ikke bety fremtidig kon­
kurranse mellom politidistrikter og hindring av en fleksi­
bilitet i ressursbruk for å møte endringer i kriminalitets­
utviklingen. Vi registerer at andre byer og bynære områ­
der møter de samme utfordringene, og vi mener at samar­
beid innad i og mellom politidistrikter må utnyttes.
Innenfor økonomiske muligheter må departementet
legge til rette for at vi kan nyttiggjøre oss ferdigutdanne­
de politihøyskolestudenter i aktiv tjeneste. Jeg viser her
til det nødvendige arbeidet som pågår for videreutvikling
og effektivisering av Politi­ og lensmannsetaten, og un­
derstreker målsettingen om å frigjøre ressurser til å styrke
den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende
virksomhet.
Politifolk opplever i dag en tøffere hverdag i arbeidet
mot f.eks. organisert kriminalitet og voldskriminalitet. Vi
er opptatt av å gi den nødvendige sikkerhet ved utførel­
sen av tjenesten. Komiteen har pekt på noen forhold,
men det er ikke uttømmende.
Organisert kriminalitet har fått fotfeste også her i Norge.
Politiet må sikres metoder for å avdekke og motarbeide
disse bakmennene for grov kriminalitet og som kilde til
mye annen kriminell virksomhet. Vi gjentar etterlysnin­
gen i regjeringskorridorene av Metodeutvalgets innstil­
ling.
I mange sammenhenger er det internasjonale forgren­
inger. Internasjonalt politi­ og tollsamarbeid er nødven­
dig. Arbeiderpartiet er derfor fornøyd med at regjeringen
Bondevik arbeider med å forberede norsk politis delta­
kelse i Schengen­samarbeidet og går videre med målset­
ting om å komme med i den operative virksomheten i år
2000. For å sikre den enkeltes rett til trygghet er kampen
mot vold avgjørende. De nye tendensene til ungdomskri­
minalitet og tilfeller av grov voldsbruk opprører oss. Jeg
er overbevist om at vi kan klare å slå dette tilbake hvis vi
gjør en samlet innsats, som også Regjeringens tiltaksplan
mot vold på offentlig sted tar til orde for. Men her trengs
bredden i de tiltak jeg nevnte innledningsvis, både fore­
bygging og reaksjoner.
Volden i gata er lett synlig og oppmerksomheten
rundt dette stort. Det er samtidig et faktum at de fleste
volds­ og overgrepstilfeller skjer i hjemmene. Dette er
skjult og anmeldes ofte ikke, og mange saker blir henlagt
eller fører ikke fram til domfellelse. Dette bør oppta oss.
Trygghet er imidlertid mer enn frihet fra overgrep, det
er også frihet fra frykt.
Vi må også bygge ut hjelpen og støtten til dem som
har blitt ofre for kriminalitet. Jeg er enig med Norsk

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 699
Fengsels­ og Friomsorgsforbund i at vi nå trenger en mer
samlet og systematisk gjennomgang for å styrke volds­
ofrenes stilling. Det er en oppfordring også til justismi­
nisteren.
Politiet skal sørge for en rask etterforskning og opp­
klaring. Skal vi imidlertid lykkes med en rask reaksjon
når det gjelder straffegjennomføring, er vi avhengig av
det neste ledd i rettskjeden, domstolene. Vi vil styrke
domstolene for å få ned saksbehandlingstiden og dermed
få en raskere pådømmelse. Vi er kjent med rekrutterings­
problemene i domstolene, og forutsetter at departementet
følger opp med ulike tiltak for å bedre situasjonen.
Behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen i Stor­
tinget denne høsten representerte den foreløpige slutt­
stenen på et langvarig arbeid for en samlet gjennomgang
av straffegjennomføring, rehabilitering og ettervern. En
hovedutfordring er å strukturere og målrette soningsinn­
hold som bedre kan legge til rette for en kriminalitetsfri
tilværelse, basert på den innsattes eget ansvar. Det krever
mer bruk av individuelle sonings­ og tilsynsplaner, på­
virkningsprogrammer og bedre bemanning, likeledes in­
vesteringer i bygningsmasse. Det var bred politisk enig­
het om hovedlinjene i kriminalomsorgsmeldingen, og at
det ville kreve økte ressurser for å følge opp ambisjone­
ne. For å ivareta helheten i justissektoren har vi valgt å
bruke en del av den økte rammen til innsats i kriminal­
omsorgen. Dagens rapporter om stengte avdelinger, at
stillinger ikke skal fylles ved fravær og om vurdering av
nødvendigheten av aktiviteter, understreker behovet.
Kriminalomsorg er viktig først og fremst av hensyn til
folks behov for trygghet, lov og orden, men også av hen­
syn til lovbryterne. De innsatte skal på et eller annet tids­
punkt tilbake til samfunnet, og i dag er ny kriminalitet
det sannsynlige resultat for de aller fleste.
Jeg er skuffet over at budsjettavtalen mellom sentrums­
partiene, Høyre og Fremskrittspartiet, som gav økte ram­
mer for justissektoren, kun fant rom for en ensidig sat­
sing på politiet. Denne skuffelsen til tross, jeg vil vende
tilbake til utgangspunktet for mitt innlegg. Arbeidet for å
sikre folks trygghet og rettssikkerhet står sentralt i vårt
velferdssamfunn. Ja, det er noe av grunnlaget i velferds­
samfunnet. Justiskomiteens innstilling viser at det er bred
enighet om hovedlinjene i kriminalitetsbekjempelsen når
det gjelder innsatsen på justissektoren.
Politikk består ofte i å rendyrke motsetninger, og selv­
sagt er det meningsforskjeller. Men jeg vil her understre­
ke holdningene og løsningene som samler bred oppslut­
ning. Jeg tror det bidrar til å skape trygghet på et viktig
område for folk flest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H): Også representanten Vidar
Bjørnstad gav et klart uttrykk for problemene som vol­
den i samfunnet representerer. Og så henviste også han
til forebyggende tiltak som det som skal være med på å
redde situasjonen.
Jeg satt og lyttet til innlegget, og det slo meg jo at med
den helt dominerende stilling som Arbeiderpartiet har
hatt i norsk etterkrigspolitikk, er innlegget fra represen­
tanten Vidar Bjørnstad et helt enestående oppgjør med en
mislykket politikk når det gjelder det forebyggende ar­
beidet. For riktignok er ikke jeg enig med sentrumsregje­
ringen i alt, men det viser seg jo at hvis den blir tatt litt
kraftig i ørene, lar den seg bevege i en fornuftig retning.
Men det ville være helt urimelig å si at etter ett år så skal
den ha skylden for det sviktende forebyggende arbeidet
som ifølge Arbeiderpartiets egne resonnementer har ført
til den kriminaliteten vi har i dag. Det kan da umulig
være kutt i skolefritidsordningen, vedtatt for budsjettet i
1999, som er årsaken til vold og elendighet og at folk fø­
ler utrygghet i dagens situasjon?
Jeg vil gjerne få klargjort dette: Innser og aksepterer
representanten Vidar Bjørnstad at det er resultatet av en i
all hovedsak arbeiderpartidominert politikk på kriminali­
tetens område som er årsaken til den elendighet som vi
må forsøke å ta hånd om i dag? Og som Vidar Bjørnstad
så riktig sier: Vi skal slå tilbake den volden som er skapt
av en mislykket politikk.
Det er jo de alternative budsjettene som ofte gir ut­
trykk for hvilke prioriteringer partiene har. At Arbeider­
partiet har deltatt med liv og lyst i fordelingen av de
ekstra millionene som vi har skapt på justissektoren, er
vel og bra, men i Arbeiderpartiets egne prioriteringer
gikk de inn for på et kutt på 17 mill. kr. Hvilke tanker om
kriminalitetsforebyggende tiltak har Arbeiderpartiet gjort
ved en slik prioritering?
Vidar Bjørnstad (A): Når det gjelder de løsninger vi
i justiskomiteen skal komme med i dag, og den innstil­
ling som justiskomiteen har lagt opp til, er det foreslått
med utgangspunkt i den virkeligheten vi opplever i dag.
Og det er ikke noe særnorsk at vi har fått en kriminalitets­
utvikling som bl.a. har gitt f.eks. grovere voldsbruk. Jeg
tror det er viktig å ha med seg at fokusering på én type
kriminalitet kanskje kan gi et annet inntrykk enn helhe­
ten i kriminalitetsutviklingen. Jeg syns det er viktig å ha
med seg også den faktiske bakgrunnen. Oslo politikam­
mer understreker at de har fått flere tilfeller av grov
voldsbruk, men samtidig har det totale antall voldssaker,
overgrepstilfeller og tilfeller av gatevold gått ned. Så jeg
vil ikke si at vi har noen unntakstilstand pr. i dag.
Mitt poeng er følgende: Skal vi klare å løse dette,
trenger vi en innsats fra alle deler av samfunnet. Jeg un­
derstrekte i mitt innlegg at det betyr at en bør samarbeide
med hjemmene. Jeg pekte spesielt på barn og unge i risi­
kosonen, i den forstand at det må være målrettet. Jeg sa
at det var viktig at en trekker med seg barnevern og sko­
le. Vi understreker i komiteens innstilling f.eks. bruken
av skolemegling. Et videre skritt er spørsmålet om kon­
fliktråd. Jeg mener det viktigste for oss å understreke er
at skal vi løse en del av de utfordringene vi ser i krimina­
litetsutviklingen, betyr det at vi må ha flere på banen. Og
der må jeg bare registrere at i budsjettavtalen er det bare
snakk om innsatsen i forhold til politi.
Når det gjelder ekstrafordelingene, er forholdene slik
at rammene for justissektoren er økt på grunn av det nye
budsjettsystemet, og det forplikter også oss til å være

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
700
med på en fordeling. Og vi har lagt til grunn helheten i
justissektoren.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg prøver så godt jeg kan å
forstå logikken til Arbeiderpartiet når man snakker om
rammer til justissektoren. Man sier at man skal finne
løsninger som kan få en bred oppslutning, og det er for så
vidt riktig, men i denne sammenheng er man ikke opptatt
av de rammene som gis til de instansene som faktisk skal
bekjempe og straffe kriminelle handlinger. Det er andre
områder som først må prioriteres for å bekjempe krimi­
naliteten, eksempelvis skolefritidsordningen.
Samtidig hevder Arbeiderpartiet i andre sammenhen­
ger at andre partier står for lettvinte løsninger. Jeg vil på­
stå at Arbeiderpartiet stiller seg likegyldig til hvilke for­
hold vårt rettsvesen lever under. Det nytter ikke å be­
kjempe kriminaliteten ved kun å fremme resolusjonsutta­
lelser. Det må være skuffende for personer som har vært
utsatt for kriminelle handlinger, å oppleve at landets stør­
ste parti har slike defensive holdninger til å få nødvendi­
ge og tilstrekkelig bevilgninger til justissektoren.
Vidar Bjørnstad (A): At Jørn Stang og Fremskritts­
partiet skal forstå logikken i mitt resonnement, er muli­
gens for mye forlangt. Fremskrittspartiet står faktisk
utenfor hovedlinjen i den forstand at de har en egen sær­
merknad, og det som særpreger den særmerknaden, er
understrekingen av at kriminalitet kan vi bare møte med
bruk av mer politi og strengere straffer. Men det er ingen
erfaring som tilsier at en vil oppnå en lavere kriminalitets­
utvikling ved kun å satse på de områdene.
Jeg understreket at hvis en f.eks. skal ha mer politi,
høyere oppklaringsprosent og flere påtaler, må en også
styrke de andre delene av justissektoren: domstolene,
som har store restanser, og kriminalomsorgen. Som jeg
sa, syns jeg det er litt skuffende at en i en avtale der fak­
tisk alle partene legger vekt på helheten i justissektoren,
ikke har funnet rom for å kunne legge inn noe på krimi­
nalomsorgen, som nettopp poengterer at her har en å gjø­
re med en gruppe som en kanskje kan bidra til kommer
inn i en kriminalitetsfri tilværelse, en gruppe som i dag
stort sett vender tilbake til en kriminell handling -- og til­
bake igjen til fengselsvesenet.
Jeg syns som sagt at Fremskrittspartiet utmerker seg
ved ikke å legge vekt på bredden i tiltakene mot krimina­
litetsbekjempelse. Vi har i flertallsmerknader sagt at vi
også ønsker å se på kriminalitetsbekjempelsen i forhold
til andre politikkområder, men jeg la vekt på at det kan­
skje er partier som ønsker at enkeltsaker skal bli domine­
rende, og som ønsker at innsatsen i forhold til strengere
straff og politi skal fremstå som den enste måten å løse
oppgavene på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.
Jan Simonsen (Frp): Innstillingen fra justiskomite­
en inneholder mange pene ord om kriminalitetsbeskjem­
pelse. Samtidig viser partienes forslag i finansinnstillin­
gen, som ble behandlet mandag, og Regjeringens bud­
sjettforslag, som ble lagt fram i oktober, at det ikke fin­
nes noen vilje til å følge opp de pene ordene gjennom
praktisk handling.
Regjeringens budsjettforslag for justissektoren, som
ble støttet av Arbeiderpartiet i deres alternative budsjett,
betydde i virkeligheten en reduksjon både til politiet og
til fengselsvesenet. Da blir disse partienes pene ord om
behov for en bedre innsats for å stanse gatevolden og be­
kjempe kriminaliteten, mer eller mindre meningsløse.
Når det gjelder politiet, ble Fremskrittspartiet stående
alene om å følge ønskene fra Politiets Fellesforbund.
Selv Høyre la seg 110 mill. kr under det beløpet politi­
organisasjonene mente var absolutt nødvendig, sannsynlig­
vis fordi Høyre ikke innså behovet for nye tjenestebiler.
Gjennom flere år har Fremskrittspartiet foreslått økte
bevilgninger til både politi, domstoler og fengselsvesen,
men blitt nedstemt. Resultatet ser vi i dag i form av
voldsbølgen. I Oslo herjer gategjengene, hvorav 84 pst.
av medlemmene er av utenlandsk opprinnelse. Denne ut­
viklingen har Fremskrittspartiet advart mot. Vi har i åre­
vis påpekt at resultatet av en liberal innvandringspolitikk
og en dårlig integreringspolitikk nettopp ville bli det vi
nå ser, men da ble Fremskrittspartiet stemplet som både
fremmedfiendtlig og nærmest rasistisk. Og Høyres nest­
leder, Inge Lønning, antydet sågar i en valgdebatt med
Carl I. Hagen at Fremskrittspartiet hadde synspunkter
som nærmest var å sammenligne med dem nazistene
hadde på 1930­tallet. Nå -- halvannet år senere -- burde
det være på tide med en uforbeholden unnskyldning for
disse groteske, personlige fornærmelsene mot Frem­
skrittspartiets medlemmer, inkludert undertegnede.
Høyre burde ha ryggrad nok til nå å innse at slike utsagn
var urimelige. Inge Lønning burde istedenfor å komme
med personlige angrep på samtlige av Fremskrittspartiets
medlemmer, og ikke minst på undertegnede, som aldri
har hatt rasistiske eller fremmedfiendtlige standpunkter,
ha lyttet til våre saklige argumenter, og Høyre burde ha
støttet våre forslag om automatisk utvisning av uten­
landske kriminelle. Da ville kanskje Oslo i dag vært en
tryggere by for både gamle og nye landsmenn.
De siste årene er en hel rekke forslag om en stramme­
re kriminalpolitikk blitt avvist av samtlige av de øvrige
partiene, sist i forbindelse med kriminalomsorgsmeldin­
gen, hvor Høyre og de øvrige partiene stemte ned ni for­
slag fra Fremskrittspartiet, inkludert et forslag som ville
forhindre at kriminelle slipper ut fra fengsel etter bare å
ha sonet deler av sine dommer. Selv et moderat forslag
om å henstille til Høyesterett om å utmåle strengere straf­
fer for voldsforbrytere og seksualforbrytere, stemte samt­
lige andre partier mot.
Det trengs en ny kriminalpolitikk i Norge -- en handle­
kraftig politikk, der kriminelle blir behandlet som krimi­
nelle, slik at hederlige folk kan få bevege seg fritt i våre
gater uten frykt. Det trengs en radikalisering. Dagens li­
berale politikk overfor de kriminelle må kastes på skrap­
haugen. Den har ikke ført til annet enn unødvendige
menneskelige lidelser. Det trengs en kraftig opprustning
av politiet, domstolene og fengselsvesenet. Det må bli
slutt på at personer som begår alvorlig hærverk eller inn­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 701
brudd, slipper unna med betingede dommer og sam­
funnstjeneste. Fengselstiden bør mangedobles. Ordnin­
gen med prøveløslatelser må fjernes. Det må innføres
hurtigdomstoler, og soningen må starte umiddelbart etter
rettskraftig dom. Resultatet av dagens dumsnille «klapp
på skulderen»­politikk hjelper verken den kriminelle el­
ler ofrene. Det nedslående resultatet av at oppgaven med
å bekjempe kriminalitet er forsømt av stortingsflertallet,
ser vi dessverre i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Petter Rasmussen (A): Fremskrittspartiet er i
komiteinnstillingen med på mange viktige, enstemmige
komiteuttalelser som berører helheten i kriminalpolitik­
ken, som at det må rettes søkelys mot ansvaret for egne
handlinger, at søkelyset må settes på forhold i samfunnet
som påvirker kriminalitetsutviklingen, at styrking av
oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en krimi­
nell løpebane og at samspillet mellom familie, skole og
andre offentlige tilbud er meget viktig i denne sammen­
heng.
Det er når det kommer til handling og budsjettbehand­
ling, at det blir en slagside i forhold til helheten fra Frem­
skrittspartiets side. Dette kom også tydelig fram under
representanten Simonsens innlegg. Det er stor enighet
om at politiet må styrkes, og at det også må rettes spesi­
elle tiltak inn mot de voldsepisodene og den utviklingen
vi har hatt spesielt i Oslo i den senere tid. Men slik den
politiske situasjonen var da en inngikk budsjettforliket,
tror jeg det var mulig for Fremskrittspartiet å oppnå mye.
Hvorfor var det ikke da viktig for Fremskrittspartiet, ved
siden av å skulle styrke politiet, også å styrke det fore­
byggende arbeidet, inkludert integreringstiltak for men­
nesker med fremmedkulturell bakgrunn? Og var det ikke
også viktig å styrke helheten i strafferettskjeden? Da
nytter det ikke å peke på hva Fremskrittspartiet foreslo i
sitt opprinnelige opplegg i forhold til f.eks. domstol og
kriminalomsorg. Disse områdene var tydeligvis ikke pri­
oritert i selve forhandlingene.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Jan Simonsen (Frp): Jeg er enig i at Fremskritts­
partiet i innstillingen fra komiteen har vært med på vikti­
ge, enstemmige merknader, og det har også Arbeiderpar­
tiet. Problemet har bare vært at for Arbeiderpartiet blir
det tomme ord som ikke følges opp i handling gjennom å
foreslå å bevilge penger. En enstemmig komite har sagt
at det er viktig å bedre barns oppvekstmiljø. Det beste
oppvekstmiljøet tror iallfall jeg et barn kan få gjennom
bedre tid sammen med sine foreldre, og Fremskrittsparti­
et har da også vært med på å bevilge penger til kontant­
støtteordningen, som Arbeiderpartiet har stemt imot. I
Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslo Frem­
skrittspartiet 290 mill. kr ekstra til politiet -- 280 mill. kr
til politiet og 10 mill. kr til Politihøgskolen, 43 mill. kr
ekstra til domstolene og 40 mill. kr ekstra til fengsels­
vesenet, mens Arbeiderpartiet foreslo 0 til politiet, 0 til
domstolene og 0 til fengselsvesenet. Så det er en sam­
menheng i Fremskrittspartiets politikk -- vi ønsker å styr­
ke hele strafferettskjeden.
I forslaget fra de tre regjeringspartiene til statsbudsjett
som ble behandlet på mandag, lå det inne en økning til
justissektoren på relativt bagatellmessige 100 mill. kr --
vesentlig mindre enn det Fremskrittspartiet ønsket. Et så
ubetydelig beløp er det umulig å spre på flere sektorer
dersom man skal få noen som helst virkning av dette be­
løpet. 60 mill. kr ekstra til politiet, som Arbeiderpartiet
nå foreslår innenfor disse rammene, er bare så vidt nok til
å dekke inn reduksjonen i driftsmidler i forhold til fjor­
året.
Inge Lønning (H): Representanten Simonsen la
svært stor vekt på at Fremskrittspartiet var det eneste par­
tiet som var villig til å gjøre noe. Det er mulig det, men i
politikken kreves det noe mer enn vilje -- det kreves også
evne. Og undertiden er evnen viktigere enn viljen. Det
er vel ingen hemmelighet at i de forhandlinger som har
foregått om neste års statsbudsjett, er det Høyre som har
fått presset gjennom den markante økningen av bevilg­
ningene på politi­ og justissektoren, mens Fremskritts­
partiets interesse for den saken under forhandlingene var
relativt moderat.
Til representanten Simonsens lange utredning om
mine angivelige angrep på Fremskrittspartiets medlem­
mer og enkeltpolitikere, må jeg si at det simpelthen er en
misvisende tegning. Jeg har ikke karakterisert hverken
Fremskrittspartiets medlemmer eller navngitte enkeltper­
soner når det gjelder deres holdninger til mennesker med
en annen hudfarve. Jeg har overhodet ikke noen interes­
se av å diskutere det spørsmålet heller, for det anser jeg
for å være meg uvedkommende.
Derimot har jeg pekt på at Fremskrittspartiet og parti­
ets leder har en slem uvane når det gjelder å bruke dette i
politisk sammenheng og spille på den fremmedfrykt som
i Norge, i likhet med i alle andre land, finnes, og utnytte
den for politiske formål. Jeg anser det i denne sammen­
heng som et vesentlig større problem enn rasismen, for
den tror jeg er en mikroskopisk del av problemet i Norge,
at det finnes et politisk parti som er så gjennomført oppor­
tunistisk i sin bruk av dette og utnytter og spiller på for­
dommer og fremmedfrykt for å høste politisk gevinst av
det.
Jan Simonsen (Frp): Jeg syns det er noe merkelig
når en Høyre­representant prøver å fremstille det slik at
kompromisset om et statsbudsjett og en avtale mellom de
tre regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet først
og fremst skyldes Høyres innsats. Hvem som sa hva på
et lukket møte i et eller annet rom her i denne stortings­
bygningen, er det vanskelig for oss som ikke var til stede
på møtet, å ha noen formening om. Det som er tilfellet,
er at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett hadde
vesentlig større økninger til eksempelvis politiet enn det
Høyre hadde, og dermed var Fremskrittspartiet mer enn
Høyre med på å dra politibudsjettet i riktig retning.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
702
Når det så gjelder holdningene til innvandring og
fremmedfiendtlighet, leste jeg jo avisene etter valgkam­
pen. Det er ingen tvil om hva Inge Lønning uttalte til
media og på åpne møter i valgkampen.
Når det altså er slik at 84 pst. av de ungdommene som
er med i gategjengene i Oslo og går rundt med kniv og
skytevåpen, er av utenlandsk opprinnelse, bør vi kunne
innrømme at dette er et problem som også har sammen­
heng med integreringspolitikken. Hvis man ikke tør å
peke på problemet av redsel for å bli stemplet som frem­
medfiendtlig, kan man heller aldri løse problemet. Det er
ikke noe mer enn det Fremskrittspartiet har gjort. Vi har
tort å sette søkelyset på noe som er et problem, og så har
vi faktisk også tort å foreslå en løsning på dette proble­
met. Da syns jeg vi skal slippe å høre påstander om at vi
har fremmedfiendtlige synspunkter som kan sammenlig­
nes med holdninger i Tyskland på 1930­tallet.
Harald Hove (V): Når jeg hører innlegg fra Jan
Simonsen, registrerer jeg at han må ha en eller annen
spesiell glede av å angripe Høyre og gjøre Høyre til sin
hovedmotstander. Det får nå så være. Det får jeg i og for
seg overlate til Høyre å ta til gjenmæle mot.
Videre registrerer jeg også at representanten Simon­
sen bruker mye tid på å gå inn på tidligere nedstemte for­
slag som Fremskrittspartiet har fremmet. Jeg vil da få
lov til å gi uttrykk for litt generelt at jeg for så vidt er
glad for at ikke Fremskrittspartiets politikk på dette om­
rådet har større gjennomslag enn den har.
Justisdepartementet fikk økt sitt budsjett i en inn­
strammingstid. Nå er det klart at det er vanskelig å få
Fremskrittspartiet til å forholde seg til innstrammingsbe­
hovet, i og med at partiet langt på vei gav uttrykk for at
det var begrenset. Men det som er en problemstilling det
er naturlig å ta opp i forhold til representanten Simonsen
når det gjelder krav fra politiet, er om politiet skal ha et
sugerør inn i statskassen. For slik som jeg oppfatter
representanten Simonsen, virker det som om han mener
at ethvert krav som kommer fra politiet og fra politiorga­
nisasjonene, skal oppfylles. Ville det virkelig vært en
god kriminalpolitikk i den budsjettsituasjonen vi har hatt,
å bruke 130 mill. kr mer til politibiler, slik som det er lagt
inn i det forslaget som representanten Simonsen her
framhevet?
Et siste spørsmål: Representanten Lønning var inne
på at det ikke er nok med vilje, det er også viktig med
evne. Det er også viktig med et godt kvalifisert politi.
Politihøgskolen gir tydeligvis en god utdanning, så gene­
relt får vi et godt kvalifisert politi. Men en del av de ut­
fordringene politiet står overfor, er forholdet til personer
med fremmedkulturell bakgrunn. Vil det ikke da være en
god idé å satse på å få inn i politiet personer med den
samme bakgrunn, som kanskje kunne ha en bedre forstå­
else av en del av de problemstillingene som eksisterer,
noe som Fremskrittspartiet så vidt jeg har forstått, har
gått imot?
Jan Simonsen (Frp): Når det gjelder det første spørs­
målet, om Politiets Fellesforbund, er det min vurdering at
politiets fagforening vet bedre enn vi på Stortinget hvor
skoen trykker, og at vi derfor bør lytte til denne eksperti­
sen når det dreier seg om hvordan penger skal prioriteres
i politisektoren. Hvis man mener at det er behov for nye
tjenestebiler istedenfor nye PC­er, er det noe som politi­
ets organisasjoner vet bedre å vurdere enn vi på Stortin­
get, og da får vi følge opp det.
Når det så gjelder rekruttering til politiet, er jeg langt
på vei enig med representanten Hove. Jeg overtalte selv
en av mine beste venner, en ungdom av utenlandsk opp­
rinnelse, til å søke på Politihøgskolen, og han kom inn.
Opptaket på Politihøgskolen er skjønnsmessig. Man vur­
derer en persons alminnelige skikkethet før man plukker
ut de relativt få av søkerne som får komme inn på skolen.
I denne skikkethetsvurderingen bør selvfølgelig perso­
nens bakgrunn og også språkferdigheter og kunnskaper
om ulike typer miljøer telle med. Når så mye av krimi­
naliteten i Norge blir begått av personer med utenlandsk
opprinnelse, er det selvfølgelig en fordel at personer med
kunnskaper om disse kriminelle miljøene blir tatt opp på
Politihøgskolen, og jeg vurderer ikke det å være noen
spesiell kvoteringsordning. Enhver form for kvotering
av personer med utenlandsk opprinnelse vil jeg være ne­
gativ til, for alle har krav på å bli vurdert etter sine kvali­
teter og personlige kvalifikasjoner. Men at en persons
bakgrunn, f.eks. flerspråklighet og kunnskap om enkelte
miljøer, teller positivt, synes jeg er riktig.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti er
meget glad for at demokratiet og samarbeidsviljen funge­
rer, noe som førte til en budsjettavtale med Høyre og
Fremskrittspartiet. Vi har også diskutert oss fram til løs­
ninger på justissektoren som vi kan stå for.
Et av resultatene er at kap. 400 Justisdepartementet
ikke har fått reduksjon, selv om flere partier i utgangs­
punktet ønsket det. Det vesentligste av departementets
driftsmidler går til lønnsutgifter, og den direkte adminis­
trasjonen og oppfølgingen av domstolene og etatene
innebærer viktige og omfattende oppgaver, ikke minst
ved initiering og oppfølging av utviklings­ og effektivi­
seringstiltak. En reduksjon på dette kapitlet ville ha ført
til lengre saksbehandlingstid for forvaltningsmessige
oppgaver og begrenset kapasitet til å iverksette utrednin­
ger og lovsaker og oppfølging av nødvendige utviklings­
tiltak for hele justissektoren. I tillegg ville det ha svekket
departementets muligheter til å gjennomføre den omstil­
ling som er nødvendig for å nå de mål som både Regje­
ringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene.
Derfor er Kristelig Folkeparti tilfreds med at en samlet
komite har sett viktigheten av at også Justisdepartemen­
tet får mulighet til å gjøre en best mulig jobb.
En samlet komite har gått inn for å øke kapitlene på
lagmannsrettene med 6 mill. kr, herreds­ og byrettene
med 14 mill. kr, og det er kjent at behovet er større. Men
dette er et skritt i riktig retning og en viktig påplussing
for å oppnå en bedre balanse i strafferettskjeden. Politiet
har over tid vært topprioritert, mens konsekvensene av

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 703
det videre arbeid i straffesakskjeden ikke har hatt samme
oppmerksomhet. Politiet vil også ved denne budsjettbe­
handlingen ligge på topp med en påplussing på
100 mill. kr i budsjettet etter avtalen med Høyre og
Fremskrittspartiet. De økte bevilgningene som er gitt til
politi­ og lensmannsetaten de senere årene, forplikter eta­
ten til selv å sette søkelyset på hvordan ressursene forde­
les og brukes. Prioriterte hovedområder for politi­ og
lensmannsetaten er i stikkord forebygging og kriminali­
tetsbekjempelse.
På kapitlet om kriminalomsorg i anstalt lå det i stor­
tingsproposisjonen et forslag om nedleggelse av Vik og
Kongsberg hjelpefengsler. Kristelig Folkeparti mener ut
fra en helhetsvurdering at Vik hjelpefengsel bør opprett­
holdes, og vi kunne støtte forslaget om å legge ned virk­
somheten ved hjelpefengslet i Kongsberg under forutset­
ning av at kompetanse og ressurser primært ble overført
til Ringerike kretsfengsel. Kristelig Folkeparti kunne i
utgangspunktet ikke se at det var behov for ytterligere
redegjørelse for konsekvensen av å nedlegge Kongsberg
hjelpefengsel før en tok stilling til forslaget. Men der
kom vi i et solid mindretall, noe vi aksepterte og fant da
heller ingen grunn til å markere synspunktene med en
særmerknad. Komiteen har bedt om en redegjørelse for
konsekvensene av nedleggelse av både Vik og Kongs­
berg hjelpefengsler, så saken kommer til komiteen igjen,
eventuelt under revidert nasjonalbudsjett.
Ved omfordeling av midler innenfor Rammeområde 5
ble det betydelige kutt på tre områder: Registerenheten i
Brønnøysund, Statens Innkrevingssentral og Sivile verne­
pliktige. Det er vår oppgave å prioritere og omfordele ut
fra en helhetsvurdering. Derfor ble disse 22 mill. kr om­
plassert til lagmannsretten og herreds­ og byretten, som
tidligere nevnt, til Kirkens Bymisjon, øremerket viktige
ettervernsarbeider som de har satt i gang, til Ungdom
Mot Vold og til et informasjonskontor og en nattåpen
ungdomsstasjon i sentrum, pluss en omfordeling innen
samme kapittel på 1 mill. kr for å øke tilskuddet til retts­
hjelpsvirksomhet i regi av studenter.
I innstillingen har en samlet komite skrevet merkna­
der om tiltak for å bekjempe narkotika i fengsel. Derfor
vil jeg her bare understreke viktigheten av at pårørende
som en ressurs er viktig å ta vare på og beholde under
fengselsoppholdet, som en del av det nettverk som bør
være på plass den dagen de kommer ut av fengslet. Og
hvordan kan vi gi fengselsoppholdet et innhold som vil
gjøre behovet for å ruse seg mindre? Hvordan gir vi in­
formasjon til en gruppe mennesker der kanskje 35­
75 pst. har lese­ og skrivevansker, og hvor de gir tilbake­
meldinger om at de trenger en ordliste, en forklaring på
innholdet i begreper, for å forstå hva politikere og depar­
tement egentlig skriver? Det er også et forhold vi må ha
med i vårt ansvar for informasjon.
Det står en felles komite bak merknadene om vold.
Derfor vil jeg nå bare presisere at vi må bli flinkere til å
fange opp alle de signaler som ligger forut, før de blir
kriminelle, og sette inn egnede tiltak. Det finnes ikke
kjappe, enkle løsninger, men vi har alle et felles ansvar,
og det må samarbeid til for å løse problemene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Astrid Marie Nistad (A): Ikkje med eitt ord i innleg­
get, etter kva eg kunne høyre, nemnde representanten
viktige ting som hender m.a. på den kriminelle sektoren,
nemleg den avtala som vi held på med å forhandle fram
med EU­landa, som heiter Schengen og Schengen­sam­
arbeidet. Så eg har eit lite spørsmål til representanten
med bakgrunn i det som står i stortingsproposisjonen frå
Regjeringa:
«Det internasjonale politisamarbeidet skal sikre fel­
les innsats over landegrensene og bidra til mer effektiv
bekjempelse av internasjonal og organisert kriminali­
tet. Justisdepartementet legger særlig vekt på arbeidet
innenfor Interpol, det europeiske samarbeidet innenfor
Schengen og politi­ og tollsamarbeidet mellom de nor­
diske land.»
Når vi gjennom forpliktande samarbeid med EU­land
kan sikre samarbeid om grenseoverskridande kontroll med
kriminelle og bevare passfridommen i Norden, er det på­
fallande at representantane frå Kristeleg Folkeparti saman
med Senterpartiet berre viser til dei tre sentrumspartia sitt
politiske grunnlag for sentrumsregjeringa og understrekar
at Noreg er imot tilknyting til Schengen. Då har eg ei
kjensle av at representantane, iallfall frå Kristeleg Folke­
parti, bør føle seg litt ille til mote i forhold til justisministe­
ren, som med den merknaden eg las opp, tilrår at vi får ei
Schengen­avtale, og at vi får ei organisert avtale med EU­
landa om dette viktige arbeidet. Kjenner dei seg ikkje litt
illojale mot sin eigen statsråd når dei ikkje kan vere med
på fellesmerknaden om kor viktig det er å nedkjempe or­
ganisert kriminalitet over landegrensene?
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti er
helt enig i at det er behov for å ha et utstrakt samarbeid
med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kri­
minalitet, og mener at det politifaglige internasjonale
samarbeidet bør skje på fleksible måter gjennom bilate­
ralt samarbeid med andre stater, noe som i særlig grad er
utviklet med de øvrige nordiske land. Vi mener også at
Interpols betydning som det mest sentrale koordinerende
ledd i internasjonalt politisamarbeid er viktig, og for
Norges del det viktigste og mest effektive bi­ og multi­
laterale politisamarbeid som Norge deltar i.
Jeg vil også understreke at Interpols definisjon av Euro­
pa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i over­
skuelig framtid vil være et så inkluderende organ. Dessuten
driver Interpol et verdensomspennende internasjonalt sam­
arbeid, med til sammen 176 stater tilsluttet i dag.
Når det gjelder spørsmålet om vi ikke kan støtte den
merknaden som flertallet har om at regjeringen Bonde­
viks arbeid med å forberede norsk politis deltakelse i
Schengen­samarbeidet går videre, med målsettingen om
å komme med i den operative virksomheten i år 2000,
kan jeg vel si det på den måten at det tar vi til etterretning
og ser positivt på.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne berømme Kristelig
Folkeparti for at de deltok i et konstruktivt samarbeid om

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
704
budsjettet, slik at vi kunne få til en høyst påkrevd forbe­
dring av det budsjettet som vi diskuterer i dag.
Det er på det grunnlag at vi nå langt på vei er enige,
og det er kanskje nesten litt utidig av meg at jeg har tillatt
meg å ta med meg et dokument, den såkalte Voksenås­
erklæringen. Det den inneholder, er jo så godt som i sin
helhet lagt til side som høyst upraktisk politikk -- heldig­
vis. Men det er faktisk rent sporadisk elementer i denne
erklæringen som er ganske gode. Jeg har lest den nøye og
funnet et avsnitt. Der står det bl.a.:
«En sentrumsregjering vil gå inn for en styrking av
Datatilsynet, både når det gjelder ressurser og en mer
uavhengig stilling i forhold til Justisdepartementet.»
Da vi for få måneder siden hadde en hva jeg vil kalle
beinhard politisk kamp om Datatilsynets uavhengighet,
var det jo Justisdepartementet, under Kristelig Folkepartis
ledelse, som stod på feil side i forhold til Datatilsynets
uavhengighet. Jeg vil gjerne ha en forklaring på hvordan
det stemmer med de vakre ordene i Voksenåserklærin­
gen.
Dette fortsetter desverre, for i forbindelse med bud­
sjettforhandlingene rakk vi ikke frem på det området som
gikk utover de vakre ordene, nemlig penger. Høyres for­
slag om å styrke Datatilsynet, ikke bare i ord, men med
midler, slik at det kunne gjøre en god jobb og forsvare
sin uavhengighet, forsvare personvernet bl.a., var det
umulig å få regjeringspartiene med på. Igjen et forholds­
vis enkelt spørsmål: Hvordan samsvarer den politikk
som partiene og Kristelig Folkeparti fører i praksis, med
Voksenåserklæringen?
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Voksenåserklæringen er
så langt fra lagt til side. Men vi skulle da ha fire år på å
gjennomføre den, og ikke bare ett og et halvt år, som vi
nå har vært gjennom. Så der er jeg ikke bekymret, for vi
har fått gjennomført veldig mye allerede. Mer kommer
etter hvert.
Når det gjelder Datatilsynet, ønsket vi en bredere vur­
dering. De løsninger vi fikk, synes vi ble bra.
Når det gjelder penger, må vi føre en ansvarlig økono­
misk politikk, og det er lagt opp til et stramt budsjett. Det
vil prege alle områder, også når det gjelder midler til
Datatilsynet.
Jan Petter Rasmussen (A): Da jeg hadde en replikk
tidligere i dag til Fremskrittspartiet og Jan Simonsen, gav
han meg ikke noe svar på hvorfor en i forhandlingene om
budsjettforliket ikke hadde kjørt fram totalen innenfor
kriminalitetsproblematikken og kriminalitetsforebyg­
ging. Jeg fikk som sagt ikke noe svar på det jeg spurte
om. Jeg vil derfor gå videre med Kristelig Folkeparti.
Representanten Wisløff Nilssen la i sitt innlegg stor
vekt på viktigheten av forebyggende tiltak og helheten i
strafferettskjeden. Det vet vi, ut fra hennes engasjement i
komiteen, at hun er opptatt av, bl.a. når det gjelder men­
nesker med skrive­ og lesevansker. Da må jeg spørre
representanten Wisløff Nilssen: Kan hun og Kristelig
Folkeparti være bekvem med den profilen forliket fikk
på dette feltet? Uansett fikk en 100 mill. kr mer til dispo­
sisjon, som Kristelig Folkeparti også har vært med på å
kjøre inn på én sektor av en total strafferettskjede der
også forebygging er et meget, meget viktig element.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg hører at Arbeider­
partiet mener at budsjettforliket ikke har den helhetstenk­
ningen som Kristelig Folkeparti står for, og som jeg også
snakker varmt for. Men samtidig vil jeg si at det ble et
plutselig og stort engasjement for helheten fra Arbeider­
partiets side i komitearbeidet med budsjettet.
Jeg vil heller vinkle det på den måten at vi nå i komi­
teen på mange områder har tatt skritt i riktig retning. Jeg
mener at god samarbeidsvilje og det å diskutere forskjel­
lige temaer framover vil gjøre at budsjettet allerede til
neste år vil få en bedre helhetsprofil. Det som var viktig,
var å få et statsbudsjett og noen som var villig til å være
med og trygge det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Tor Nymo (Sp): Først vil jeg veldig gjerne si meg
glad for den store graden av enighet som preger innstil­
lingen. Debatten her i dag bærer også preg av det, selv
om vi ser tendenser til å gjøre et nummer av at enkelte
partier har noen flere kroner å rutte med enn andre. En
god eller dårlig kriminalpolitikk avgjøres selvfølgelig
ikke av om politiet og lensmannsetaten får bevilget
50 mill. kr ekstra, eller for den saks skyld 150 mill. kr.
En helhetlig kriminalpolitikk forutsetter at søkelyset
rettes både mot den enkelte lovbryters ansvar for sine
handlinger og mot samfunnsforhold som særlig påvirker
omfanget av kriminaliteten. Det er derfor utilstrekkelig
bare å sette inn tiltak mot den enkelte lovbryter i krimi­
nalitetsbekjempelsen. Det er også nødvendig å se på hvil­
ken betydning samfunnsmessige forhold kan ha, slik at
tiltak også kan settes inn på slike områder.
Forhold som bomiljø og oppløste sosiale nettverk kan
f.eks. forklare en del av kriminaliteten. Det er nødvendig
å vurdere flere samvirkende sosiale forhold under utfor­
mingen av kriminalitetsbekjempende tiltak. Det er med
andre ord nødvendig med et samspill mellom forebyg­
gende tiltak og det strafferettslige utgangspunktet om at
ethvert individ er ansvarlig for sine handlinger. Krimina­
litet består av en serie enkelthandlinger begått av perso­
ner som kanskje ville handlet annerledes hvis deres gene­
relle livssituasjon hadde vært gunstigere.
Kunnskap om forhold som kan ha betydning for kri­
minalitetens art og omfang, er viktig å tilegne seg, fordi
den gir økt innsikt i hvorfor den enkelte begår lovbrudd
framfor å være lovlydig. Det kan likevel ikke rokke ved
at det til sjuende og sist dreier seg om valg, og dermed
også om frihet og ansvar.
Kriminaliteten har betydning for folks velferd på to
måter -- direkte ved at de som blir utsatt for vold eller
tyveri, får sin velferd redusert, og indirekte rammer krimi­
naliteten også andre og større grupper av befolkningen i
form av utrygghet og engstelse, dvs. svekket livskvalitet.
Jeg tillater meg å henlede oppmerksomheten på den
sterke formuleringen i innstillingen som går på betydnin­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 705
gen av å opprettholde den desentraliserte struktur innen­
for politi­ og lensmannsetaten. En samlet komite sier
bl.a.:
«Operative tjenestesteder og lokale lensmannskontor
integrert i lokalsamfunnet, vil etter komiteens oppfat­
ning gi det beste utgangspunktet for at politiet blir en
del av det lokale nettverket gjennom tverretatlige til­
tak for å forebygge og bekjempe kriminaliteten.»
Nedleggelse av lokale lensmannskontor er et spørsmål
som har vært drøftet i Stortinget ved flere anledninger.
Siden omorganiseringen begynte, er det til nå gjennom­
ført 34 endringer på driftsenhetsnivå. Disse er stort sett
omforent, og et fåtall lignende endringer er til vurdering.
Organiseringen av de lokale driftsenhetene må ta ut­
gangspunkt i befolkningens behov for trygghet i miljøet.
De kostnadsmessige innsparingene ved nedleggelse av
lensmannskontorer er minimale, men får store konse­
kvenser for befolkningens trygghetsfølelse, hvilket be­
kreftes av det meget store lokale engasjementet som ut­
løses når enkelte politimestre foreslår nedleggelse av
lensmannskontorer. Å forsøke å erstatte dette med et av­
delingskontor som er åpent noen timer pr. dag, har vært
forsøkt en rekke steder gjennom de senere årene. Alle er
etter kort tid nedlagt, og nærpolitiet er borte.
Det er dessuten en kjent sak at lensmennene med sin
lokalkunnskap og sin tilstedeværelse i lokalmiljøene er et
meget viktig knutepunkt for den nettverksbygging som
er nødvendig for å forebygge og bekjempe kriminalite­
ten.
Jeg er kjent med at det om svært kort tid skal være
møte i referansegruppen for fase 2 i omorganiseringen av
politi­ og lensmannsetaten, der det foreligger forslag til
sammenslåing av driftsenheter i ulike kommuner.
På bakgrunn av de klare og entydige signaler en en­
stemmig justiskomite gir i innstillingen, tror jeg det vil
være riktig av den politiske ledelsen i departementet å
stoppe forslag om å legge ned lensmannskontorer som
bidrar til å frata innbyggerne den service og trygghet folk
har andre steder i landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Astrid Marie Nistad (A): Heller ikkje i innlegget til
representanten Tor Nymo høyrde eg snakk om det inter­
nasjonale samarbeidet og Schengen­avtala, endå om vi
veit at heile Senterpartiet sitt grunnplan har telefonmøte
med leiinga om akkurat det viktige spørsmålet. Det ville
kanskje ha vore naturleg at ein òg hadde ofra litt tid på
dette i justisdebatten på bakgrunn av at det står om pass­
fridomen i Norden, og det står om den organiserte krimi­
naliteten, som vi ser ikkje følgjer noka grense.
I samband med behandlinga av justisbudsjettet i fjor
hadde eg òg ein replikk til Tor Nymo om same spørsmå­
let, der han svarte:
«Når det gjelder passfriheten, føler vi oss rimelig
trygg på at den også ville blitt ivaretatt uten at vi nød­
vendigvis må knytte oss til Schengen­avtalen.»
No har vi fått bevis på at vi får ingen passfridom utan
å gå inn i Schengen­samarbeidet. I Dagsavisen i dag les
vi at den framforhandla avtala er så god at regjeringa
Bondevik vil tilrå den for Stortinget, og då driv Senter­
partiet på med sin indremedisin for å prøve å få fram eit
råd slik at Regjeringa må gå ut og seie nei. Då har eg lyst
til å spørje: Korleis vil Senterpartiet då halde oppe pass­
fridomen? Korleis vil Senterpartiet slå ned på internasjo­
nal kriminalitet når vi ikkje har noka bindande avtale
med andre land på eit så viktig område, og kanskje lar
den organiserte kriminaliteten få eit fotfeste i vårt land
fordi vi ikkje er villige til å samarbeide med andre?
Tor Nymo (Sp): Jeg vil vokte meg vel for å påstå at
representanten som nå hadde ordet, har tungt for det,
men jeg synes det er litt underlig når hun stilte et omtrent
identisk spørsmål til meg i fjor, som hun gav uttrykk for,
og også hadde et ganske identisk spørsmål til represen­
tanten fra Kristelig Folkeparti, hvor jeg synes hun fikk en
noenlunde klar tilbakemelding om situasjonen. Det hun
avsluttet med, at Senterpartiet var imot internasjonalt po­
litisamarbeid for å forhindre kriminalitet, er jo positivt
feil, for ikke å si uriktig.
Representanten Nistad vet utmerket godt at det inter­
nasjonale politisamarbeidet som Norge deltar i, for så
vidt også bilateralt, og ikke minst gjennom Interpol, har
vi gitt uttrykk for tidligere at vi synes gir det beste grunn­
laget for å bekjempe internasjonal kriminalitet. Det har
sammenheng med at organisasjonen er stor og omfatter
et betydelig større geografisk område, flere land. Jeg vil
tro at en fortsatt satsing på Interpol, som Norge så avgjort
deltar i, vil sikre oss, sikre våre grenser, og gi politiet den
beste muligheten for å bekjempe internasjonal kriminali­
tet.
Så til spørsmålet om Schengen. Vi i Senterpartiet har
sagt at vi vil ta Schengen­avtalen på alvor, men å forskut­
tere min stillingtaken til avtalen på dette tidspunktet
skjønner sikkert også representanten Nistad er rimelig
vanskelig, for ikke å si urimelig å forlange.
Bjørn Hernæs (H): Spørsmålet om lese­ og skrive­
vansker er blitt trukket inn i stortingsarbeidet i den sene­
re tiden. At representanten Nymo nå også synes å ville
innføre hvem som har tungt for det og hvem som har
mindre tungt for det, på en mer generell basis, føler jeg
meg ikke overbevist om i og for seg bidrar veldig kon­
struktivt til debatten.
La meg først få si at innledningsvis i innlegget til Tor
Nymo var det en nesten enestående undervurdering av
bevilgningenes betydning for politiarbeidet, og jeg
skjønner da bedre den prioriteringen som Senterpartiet,
som et av regjeringspartiene, gjorde ved å legge seg på
under nullvekst til politiet, og hvor de først gjennom for­
handlingene bl.a. med Høyre lot seg bevege i riktig ret­
ning. Det var jo deres opprinnelige forslag som gav ut­
trykk for den prioriteringen som ligger i Senterpartiets
politi­ og kriminalpolitikk. Det er greit å få det konsta­
tert.
Jeg vil også ta opp litt om Schengen. Det står i innstil­
lingen som er grunnlaget for denne debatten, at «disse
medlemmer er imidlertid kjent med preferansene stor­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
706
tingsflertallet har i denne saken», og de bekjentgjør så at
de er imot Norges tilknytning til Schengen­samarbeidet.
For ordens skyld: Her er det jo overensstemmelse mel­
lom det Senterpartiet og regjeringspartiene sier i innstil­
lingen, og det som står i Voksenåserklæringen, men det
tilhører altså ikke den delen av den nevnte erklæring som
jeg synes er spesielt god.
Men spørsmålet er: Hva skjer nå i tiden fremover? Er
det slik, med denne klare understrekningen, at Senterpar­
tiets representanter har bestemt seg for at de skal stemme
imot Schengen­avtalen når den kommer til Stortinget?
Den klare anførsel som er i innstillingen, kan jo ikke for­
stås på annen måte. Betyr det også at Senterpartiets anbe­
faling til den regjeringen de er medlem av, går ut på at
den skal motsette seg den Schengen­avtalen som den
selv har fremforhandlet?
Tor Nymo (Sp): Først vil jeg gjerne gi uttrykk for at
jeg ikke mente at noen hadde tungt for det, jeg forsikret
nærmest om det motsatte.
Når det gjelder spørsmålet om bevilgninger, er det
faktisk slik at vi har fått en betydelig styrking av et bud­
sjett som på forhånd var kommet godt ut rent ressursmes­
sig. Jeg synes det er litt interessant at Høyre -- av alle --
gjør spørsmålet om hvorvidt justisetaten skal få 50 eller
100 mill. kr mer for å styrke politiet, til et viktig punkt.
Det synes jeg er litt interessant å høre. Det er ikke mer
enn to år siden det samme partiet var de som hadde minst
å rutte med, så hukommelsen til Hernæs er ikke spesielt
imponerende, spør du meg.
Til Schengen igjen: Vi er faktisk i den situasjon -- og
det går jeg ut fra gjelder også Høyre og representanten
Hernæs -- at vi ikke engang har fått teksten i den nye avta­
len. Da å begynne å spørre om hva Senterpartiet vil gjøre
er urimelig. Han skjønner helt klart at før vi kan ta et slikt
standpunkt, skal vi ha -- og det kan jeg forsikre ham om --
en grundig gjennomgang av avtaleteksten, som går på de
institusjonelle spørsmålene. Jeg tror jeg kan forsikre Her­
næs om at vi vil treffe våre valg når den tid kommer.
Jan Petter Rasmussen (A): Etter min forrige replikk
til representanten Åse Wisløff Nilssen, sa hun i sitt svar
at Arbeiderpartiet nå også hadde begynt å tenke helhet­
lig. Jeg må si at da kan hun ikke ha fulgt mye med i ti­
men. Er det noe som kjennetegner Arbeiderpartiet når det
gjelder kriminalpolitikken, er det helhetlig tenkning.
Men det jeg syntes var veldig viktig, var den innrømmel­
sen hun kom med på talerstolen. Hun sa nemlig at det
viktigste når det gjaldt de forhandlingene som skjedde
ved budsjettforliket, var å få et statsbudsjett på plass, og
hun sa helt klart og tydelig at hun kunne ha tenkt seg en
annen profil i forhold til fordeling av de 100 mill. kr man
fikk til disposisjon.
Da må det samme spørsmålet kunne gå til en av de andre
samarbeidspartnerne i den regjeringen vi har, til Senter­
partiet og representanten Tor Nymo: Er Nymo også av
den oppfatning at profilen i det budsjettforliket som er
inngått, ikke er den rette, at han skulle ønske seg at noe
annet var tilfellet?
Tor Nymo (Sp): Jeg er også svært overrasket over
Arbeiderpartiets plutselige bekymring over profilen i
budsjettet, for da Arbeiderpartiet var i posisjon, fikk de
sterke signaler fra organisasjonen som organiserer tje­
nestemenn i kriminalomsorgen, om at de måtte løfte den
biten av strafferettskjeden. Det skjedde ikke. Daværende
statsråd Valla fikk gjennomgå skikkelig fordi hun ikke
kunne gi budsjettet en profil der også kriminalomsorgen
fikk et løft. Så jeg synes -- med respekt å melde -- at det er
rimelig spekulativt av Arbeiderpartiet og representanten
Rasmussen nå å gi uttrykk for så stor bekymring for ak­
kurat kriminalomsorgen. Hvis jeg får lov å si at det virker
en smule hult, vil nok det være et rimelig dekkende ut­
trykk.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kristin Halvorsen (SV): Det vedtas en elendig poli­
tikk for å bekjempe kriminalitet i 1999. Og det er ikke
fordi stortingsflertallet er blitt enig med SV -- det er fak­
tisk SVs forslag om 100 mill. kr mer til politiet som blir
vedtatt her i dag -- det er ikke fordi det blir vedtatt til
slutt. Det er fordi disse kronene tas fra barn og ungdom,
og fordi stortingsflertallet samtidig har vedtatt et budsjett
for kommunene som gjør at mange viktige tiltak for å
hindre kriminalitet og vold nå ligger under sparekniven
land og strand rundt. Til og med tiltak for ungdom i stor­
byene er kuttet med 2 mill. kr. Det er lusent og smålig.
For forhandlerne -- regjeringspartiene, Høyre og Frem­
skrittspartiet -- har det vært viktigere å sikre at høytlønns­
grupper og de som tjener millioner på kapitalinntekter,
ikke skulle betale én eneste krone mer i skatt enn å be­
kjempe kriminalitet gjennom forebyggende arbeid. Og
dersom Fremskrittspartiet skulle fått fullt gjennomslag
for sin kommuneøkonomi eller ungdomspolitikk, ville vi
vært i en situasjon hvor vi aldri kunne få nok politi i
Norge.
Jeg viser til finansinnstillingen når det gjelder SVs
helhetlige forslag på justissektoren, og har lyst til å bruke
den tiden jeg har, til å si noen viktige ting om kriminal­
politikken. I SV ønsker vi å styrke politiet. Det er behov
for mer politi i gatene og politi som kan delta aktivt i et
forebyggende arbeid. Når politiet har for liten kapasitet,
har de f.eks. ikke mulighet til å følge opp en 14­åring
som de finner i fri flyt midt på natten nede på Sentral­
stasjonen, ta tak i vedkommende og kjøre ham hjem til
foreldrene, vekke dem, si hva som skjer, og kanskje følge
dem opp neste dag. Når politiet har for dårlig kapasitet,
har de ikke tid til å ta den praten med et voldsoffer som
kanskje er blitt utsatt for noe hun aldri kommer til å
glemme resten av sitt liv. De må forlate henne for å dra
på neste utrykning. Hvis man ikke har ressurser nok, får
man et «blålyspoliti».
Før jeg går videre, har jeg bare lyst til å minne om at
det er to områder der vi har store voldsproblemer i Norge
i dag. Det ene er den synlige, som stort sett rammer
menn med promille på gatene. Det andre er den usynli­
ge, som stort sett rammer kvinner hjemme. Den er like
alvorlig og fortjener ikke å være så skjult som den er.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 707
Dette er kvinner og barn som ikke kan være trygge i sitt
eget hjem. Det er et felt som krever betydelig større inn­
sats. På spøk har vi i SV foreslått at flere kvinner burde
gå på restaurant, og flere edrue menn burde sitte hjemme.
Det hadde vært en effektiv og aktiv kriminalitetsbekjem­
pelse.
Jeg har snakket mye med politifolk i det siste. På ulike
politikamre rundt omkring i landet gjøres det en skikke­
lig jobb. Det er særlig viktig at det slås ned på første­
gangs lovbrudd. Det kan ikke være slik at ungdom begår
20­30­40 alvorlige lovbrudd før de møter rettsvesenet.
Det er viktig av to grunner. Det er viktig for å stoppe den
enkelte ungdommen, det individet som er i ferd med å
komme seg inn i en kriminell løpebane. Men det er også
viktig for å sende signaler til de andre ungdommene som
er rundt, som kanskje er med i samme gjeng, men ikke
leder an, for å vise dem at kriminalitet ikke lønner seg, at
det ikke er tolerert.
I SV er vi opptatt av en kriminalpolitikk som virker i
virkeligheten. Når 80 pst. av dem som sitter i fengsel,
har sonet før, er det ett av de store nederlagene vi har.
Det betyr at de virkemidlene vi bruker mest, virker dår­
lig.
I SV har vi vært opptatt av nærpolitistasjoner, og jeg
har merket meg med stor glede at dette budsjettet legger
an til noe som betyr mye i mitt nærmiljø, nemlig at vi
kan få en egen politistasjon. Vi er 100 000 mennesker
som har Politihuset som vår nærpolitistasjon. Det er så
skummelt og skremmende at vi knapt tør å fornye passet!
Så at vi skal komme på linje med andre folk rundt om­
kring i landet, synes vi er bra.
Så noen ord om integreringspolitikken: Det er ingen i
denne salen som må late som om vi snakker om mine
barn og andres unger. De ungdommene som har proble­
mer, som har en annen kulturell bakgrunn enn norske
barn, er våre unger. Det er ikke unger som kan sendes
noe som helst sted. Det stilles store krav til en skikkelig
integreringspolitikk, og da må vi sørge for at de ungene
vet at de kan gjøre noe med sin egen hverdag. Altfor
mange av disse ungene kjenner voksne som får 120 søk­
nader om jobb i retur -- ikke fordi de ikke kan norsk, ikke
fordi de ikke har kvalifikasjoner, men fordi de har et rart
navn eller en annen kulturell bakgrunn. (Presidenten
klubber.) Det kan ikke være slik at de eneste de ser i
nærmiljøene rundt seg som har lyktes, er de som har slått
inn på en kriminell løpebane. Det er de som har de fineste
bilene, de peneste damene og flest penger. Slik kan det
ikke være!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor Nymo (Sp): Jeg vil gjerne starte med å rose siste
taler for et sterkt engasjement.
Videre vil jeg gjerne få lov til å gi uttrykk for at jeg
ikke slutter å forundre meg over SV. Fra å ha komite­
leder Lisbeth Holands regime, der man nesten ikke skulle
ha en krone til politiet, hadde vi en overgang i fjor med
Solheim, der vi puttet på noen kroner for å styrke politiet,
og til den representanten som hadde ordet nå, som nær­
mest var stolt over at partiet nærmet seg Fremskrittsparti­
et når det gjelder å styrke politi­ og lensmannsetaten.
Det er en sterk overgang å registrere.
Jeg vil gjerne ha sagt at jeg er helt enig med Kristin
Halvorsen når hun gir uttrykk for behovet for å forebyg­
ge og -- ikke minst blant barn og unge -- ha muligheten til
på et tidlig tidspunkt å gå inn i hjem der foreldre har pro­
blemer med grensesetting, der det på grunn av rusmis­
bruk skjer betydelig omsorgssvikt. Vi er ikke uenige på
det punkt i det hele tatt. Jeg skulle faktisk ønske at den
diskusjonen vi har gående når det gjelder ungdomsgjen­
ger, for å se om en kan fange opp ungene tidligere, kunne
gi grunnlag for en bredere debatt, også om ressurser for å
iverksette de tiltak som er nødvendig. Men jeg er helt
uenig med representanten Halvorsen når hun gir uttrykk
for at det foreliggende statsbudsjett vil gjøre dette van­
skelig. Det er positivt uriktig, spør en meg.
Kristin Halvorsen (SV): Hvis jeg var stortingsrepre­
sentant fra Senterpartiet, ville jeg kanskje brukt tiden min
til å forundre meg litt mer over Senterpartiet enn over
SV. Men jeg skal ikke fortsette i den samme spydige
tonen.
Spørsmålet var om dette er et omslag fra SV, noe helt
nytt. Nei! Men jeg tror kanskje engasjementet, vektleg­
gingen i argumentasjonen er ny. Ta f.eks. våpenloven.
Hvilket parti var det som konsekvent fulgte opp det som
var Våpenlovutvalgets flertall i denne salen, f.eks. når
det gjaldt strafferamme? Stortingsflertallet vedtok en
puslete strafferamme på tre måneder, mens vi fulgte ut­
valgets flertall på seks måneder. Mange andre forslag i
saken vitnet om at mange i salen trodde at de befant seg
på jakt og ikke i Oslo sentrum.
Det er et dårligere budsjett for å bekjempe kriminali­
tet. Ta f.eks. kontantstøtten. Nå kan Oslo dokumentere
at svært mange innvandrermødre ønsker kontantstøtte og
søker på den. Veldig mange kroner kunne vært brukt i
hovedstaden til å sikre f.eks. at alle barn tidligst mulig
kunne få noen timer gratis barnehageplass hver eneste
dag -- det kunne vært en fornuftig politikk! Det kunne
vært en kjempefornuftig politikk! Da kunne en del barn
både fått en nærmere tilknytning til sin egen kultur, og
også fått et solid norsk ben å stå på.
Ta forslaget om å øke foreldrebetalingen til skolefri­
tidsordningen. Jeg vet hvordan dette virker fra min egen
hverdag. Det betyr at mange av dem som er hjemme­
værende mødre, kommer ikke til å ha råd til å ha barna
sine i skolefritidsordning -- selvsagt ikke. Det betyr dårli­
gere kontakt mellom norske barn og barn som har en an­
nen kulturell bakgrunn, og det betyr mer splittede barne­
og ungdomsmiljøer. Det er rett og slett en kjempedårlig
forebyggende politikk!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Harald Hove (V): For noen uker siden hadde vi en
sterk pressedebatt om folks trygghet i Oslo. Debatten var
i stor grad knyttet til frykt for ungdomsgjenger, og den
gjaldt også spørsmålet om barn og unges trygghet.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
Trykt 14/12 1998
1998
708
En viktig oppgave for samfunnet er å ivareta folks
trygghet og, nesten like viktig, folks trygghetsfølelse.
Det gjelder trygghet for dem selv, for deres barn, for for­
eldre og naboer og for hus og hjem. Det er viktig å være
opptatt av dette, og da er det viktig å være opptatt av ade­
kvate virkemidler for å kunne skape større trygghet. Ade­
kvate virkemidler i denne sammenheng er langt mer enn
bare et spørsmål om større politistyrke og en mer effektiv
strafferettspleie, selv om det kan være viktige tiltak i seg
selv. Det er viktig å unngå stigmatisering og å unngå ut­
støting av personer på bakgrunn av deres opprinnelse,
deres utseende osv. Det er også en del av trygghetsaspek­
tet. Det er også viktig at vi tar ansvar for hverandre, og at
vi er opptatt av det den enkelte borger kan bidra med her
med hensyn til det å skape større trygghet.
Når det gjelder politiet og strafferettspleien, er det en
gledelig styrking av dette i det budsjettforslaget som
fremmes av justiskomiteen. I den grad økt politiinnsats
og økt innsats i strafferettspleien kan være et bidrag til
større trygghet, innebærer budsjettet et klart bidrag i
den retning. Vi har nettopp behandlet kriminalmeldin­
gen og gjennom det gitt uttrykk for de ulike synspunk­
ter vi har, knyttet til kriminalpolitikken og strafferetts­
pleien, og derfor vil jeg ikke bruke så mye mer tid på
det her. Men det er viktig å understreke at man også i
strafferettspleien er nødt til å være opptatt av verdier og
av rehabilitering av personer, i stedet for ytterligere ut­
støting.
Forebygging har vi allerede vært inne på er viktig, og
det er klart at et godt politi, et synlig og nærværende politi,
er en viktig del av forebyggingen av straffbare handlinger
og det å skulle gi folk trygghet. Videre er det også viktig å
være orientert mot den organiserte kriminaliteten og det å
verne mot den. Men fortsatt forebygging er langt mer enn
det. Det er også snakk om samfunnspolitikk i langt videre
forstand enn bare det som er knyttet til Justisdepartemen­
tets budsjett og til kriminalitetsforebygging der.
Jeg har veldig lyst til å understreke at justispolitikk,
rettssamfunnet og andre ansvarsområder under Justisde­
partementet, er langt mer enn strafferett og kriminalitets­
politikk. Jeg må nok si at jeg syns komiteinnstillingen
bærer et klart preg av at man fokuserer ensidig på krimi­
nalitetssiden og får en undervurdering av de øvrige, vik­
tige oppgavene for departementet.
Domstolene er den viktigste institusjonen i rettsstaten,
og rettsstaten er noe langt mer enn bare strafferettspleie
og kriminalitetsbekjempelse. Det er også et spørsmål om
å ha et effektivt organ for tvisteløsning mellom borgere.
Det er også viktige saker som oppfølging av barneverns­
saker, barnefordelingssaker osv., og jeg syns at denne de­
len av domstolenes oppgaver blir altfor lite synlig i jus­
tiskomiteens arbeid.
Brønnøysundregistrene er også viktige, og jeg bare
håper og forutsetter at når det er gjort kutt der, vil ikke
det gå ut over en satsing på skjemaforenkling bl.a. for
små og mellomstore bedrifter.
Personvern, Datatilsynet, skulle jeg gjerne ha sagt en
del om, men jeg vil bare understreke at personvern er noe
mer enn en motpost til kriminalitetsbekjempelse. Person­
vern er i seg selv en viktig verdi, som kanskje har langt
flere implikasjoner enn dem man oftest gir det.
Til slutt må jeg få lov å gi uttrykk for at på ett punkt er
jeg faktisk glad for at ikke Justisdepartementets forslag
har fått flertall i komiteen, og det er i spørsmålet om ned­
leggelse av Vik hjelpefengsel. Jeg tror det er en viktig in­
stitusjon å opprettholde av mange grunner, som jeg dess­
verre ikke får tid til å gå nærmere inn på nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H): Det var jo gledelig at represen­
tanten Hove fant noe å glede seg over i en ellers misera­
bel innstilling -- hvis jeg forstod ham rett. Ellers merket
jeg meg at han fortsatte å nedvurdere betydningen av be­
vilgningene til politiet, slik også Tor Nymo tidligere gav
uttrykk for. Jeg må få lov til å minne ham om at gjennom
budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet fikk vi
også hevet bevilgningene til domstolene. Så det henger
jo sammen. Vi har gått gjennom hele kjeden for å få til
en bedre kriminalitetspolitikk.
Ellers vil jeg gå tilbake til et tidligere replikkordskifte
når det gjelder Schengen­samarbeidet. Jeg merket meg at
representanten Nymo nærmest var indignert over at jeg
kunne tillate meg å stille spørsmål med utgangspunkt i et
dokument han ikke hadde sett. Jeg er for så vidt enig i --
og tar selvkritikk på det området -- at det er nokså uhørt å
forvente at en representant fra Senterpartiet skal holde
fast ved det de har ment gjennom to dokumenter, inn i en
debatt. Så jeg bare stiller meg spørsmålet: Det dokumen­
tet man nå trenger for å mene det man åpenbart mener,
hvilken tilgang hadde man til det da man skrev Voksen­
åserklæringen i fjor høst? Og hvilken tilgang hadde man
til det dokumentet da man skrev innstillingen til denne
saken, hvor det klart står at disse partiene er imot Norges
tilknytning til Schengen?
Så må jeg prøve å få representanten Hove til å svare
på det representanten Nymo ikke kunne svare på: Vil
Venstre anbefale regjeringspartiene å stemme for den
Schengen­avtalen som Regjeringen har fremforhandlet?
Vil representanten Hove stemme for avtalen her i salen,
eller vil han følge det man sa i Voksenåserklæringen og i
innstillingen, uten å ha tilgang på noe annet dokument
enn sin egen forestillingsverden? Hvordan vil han forhol­
de seg til denne saken når den kommer til behandling i
Stortinget?
Harald Hove (V): Jeg vil innledningsvis få gjøre
oppmerksom på at det jeg sa, var ikke at det som stod i
innstillingen, var galt eller noe jeg ikke kunne slutte meg
til. Jeg brukte heller ikke ordet miserabel om innstillin­
gen på noen som helst måte. Det var det som ikke stod
der, jeg etterlyste. Det var for å få fokuseringen litt bort
fra at dette dreier seg om strafferettspleie og kriminali­
tetsbekjempelse alene -- at det faktisk også er tale om noe
langt mer. Jeg uttalte meg heller ikke negativt om politi­
bevilgningene. Jeg gav veldig klart uttrykk for at politiet
er en viktig del i en effektiv straffeforfølging, som jeg
syns er viktig, og at politiet har en viktig oppgave i for­

Forhandlinger i Stortinget nr. 50
3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
S 1998­99
1998 709
(Hove)
hold til det forebyggende arbeidet. Det jeg understreket,
var at det forebyggende arbeidet er noe langt mer, og det
står det faktisk også en del om i justiskomiteens innstil­
ling -- som jeg sånn sett også er fornøyd med.
Representanten Hernæs var for så vidt borti noe av det
som er mitt poeng når han nevnte dette med større be­
vilgninger til domstolene. Poenget er at når man begrun­
ner mer midler til domstolene, blir begrunnelsen alene
knyttet til nettopp strafferettspleien og til det å ha en mer
effektiv straffesakskjede, ta flaskehalser osv. -- og det er
for så vidt riktig. Mitt poeng er at det å styrke domstole­
ne faktisk er viktig utover det området, og det er det det
ikke står noe om i innstillingen.
Så til Schengen­avtalen. Den sa jeg ikke noe om i inn­
legget, for på bakgrunn av replikkvekslingen før følte jeg
meg trygg på å få en replikk som gjorde at jeg kunne si
noe om det etterpå. Det er rett at Venstre i juni 1997
stemte mot Norges tilslutning til Schengen, og slik sett
har vi for så vidt vært imot den avtalen. Nå gjelder den
reforhandlingen som ble gjort nå, ikke Schengen­avta­
lens materielle innholdsside, men de institusjonelle
spørsmål. Et endelig standpunkt fra Venstres side på det
spørsmålet vil vi avvente til vi bl.a. har fått vurderingen
fra de jurister som skal vurdere grunnlovsmessigheten i
det. Men det er veldig mye som tyder på at Regjeringen
har gjort en god jobb når det gjelder den delen man skul­
le fremforhandle.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Astrid Marie Nistad (A): Arbeidarpartiet har som
målsetjing å ta vare på folks tryggleik, at alle kan føle
seg trygge for overgrep og sleppe å gå rundt og føle
frykt. Eit samfunn med rettferd og tryggleik er forebyg­
gande, det vil dempe sosiale og etniske motsetnader, vald
og kriminalitet. Dette krev ein heilskapleg politikk som
gjev alle rett til utdanning og arbeid, og som sikrar sosial
tryggleik gjennom fellesskapsløysingar både for unge og
eldre.
I den seinare tida har vi sett at den offentlege valden
på gata og på utestader har utvikla seg faretruande og er
skremmande for mange av oss. I tillegg veit vi at den
skjulte valden i heimane har eit langt større omfang. Vi
veit at det går ut over kvinner i alle aldrar og mindreårige
born.
Mishandling av kvinner skjer over heile verda, og ein
kan stille seg spørsmålet: Kvifor? Det er eit globalt pro­
blem og difor ikkje knytt opp til kulturtradisjonar, som
mange påstår. I vårt land er omfanget stort. Meir enn
10 000 kvinner blir kvart år behandla i helsevesenet for
dei fysiske skadane dei vert påførte av ektemenn eller
sambuarar. Her kan ein berre tenkje seg alle dei som aldri
går til lækjar, sjølv om dei har store skadar. I den siste
tida har vi sett bilete av den vakre indiske jenta og lese
om kor heilt utruleg ho har blitt mishandla. Rundt desse
kvinnene er det gjerne både eitt og fleire born, slik at tal­
let på kor mange som går i dagleg frykt i eigen heim, blir
mangedobla. Vi veit alle kor vanskeleg det er å gå inn i
det private rommet og forstyrre den private friplassen.
Men kva er igjen av fridomen når kvinner og born går 24
timar i døgnet, sju dagar i veka og 365 dagar i året i frykt
for at noko kan skje?
Difor er eg glad for at ein samla komite har bedt Jus­
tisdepartementet om å vurdere å opprette eit kvinne­
valdsutval for å løfte debatten inn i det offentlege rom­
met. Det kan bety tryggleik for eit mindreårig barn å høy­
re at vald og trakassering i heimen ikkje vert akseptert,
føle at samfunnet er oppteke av problemet, og at ein ikkje
er åleine om det, ei heller gløymd i debatten.
Den private valden er eit generelt problem og ser ut til
å bli utøvd av alle typar menn frå alle lag av befolkninga
og i alle aldersgrupper. Og som sagt, vi ser at den rettar
seg primært mot born og kvinner -- og ikkje å forgløyme
dei eldre kvinnene.
Eg vil for å balansere innlegget peike på at det også er
kvinner som slår menn og born, som òg treng hjelp av
samfunnet, men i langt, langt mindre målestokk.
I dag har vi stor merksemd mot den valden vi blir ut­
sette for i det offentlege rommet, på diskoteket eller i
drosjekø i ei hardt belasta gate her i Oslo. Den frykta er
noko vi kan velje oss bort frå ved å ikkje gå på slike sta­
der eller i slike område, men den frykta ein har for å gå
inn i eigen privat heim, tar ingen opp. Vi er difor nøydde
til å sette ord på at denne valden vil vi ikkje akseptere, og
samfunnet har eit ansvar for å få den inn i den offentlege
debatten, forske i årsakene og sjå på korleis vi i felles­
skap skal kjempe mot den skremmande utviklinga.
Vald avlar vald, er eit uttrykk som vert brukt. At born
veks opp med at vald blir brukt for å skaffe seg autoritet
og makt over eigen familie, vil gje eksempel for korleis
ein sjølv vil meistre vaksenrolla. Det er difor eit sam­
funnsansvar at vi tek dette problemet opp til offentleg de­
batt, og at vi gjennom våre erfaringar og tiltak kan hjelpe
kvinner og born i eige land, men også kvinner i verds­
samfunnet. Slik vil det vere innhald i målsettinga om eit
betre samfunn som alle kan leve trygt i, utan å føle frykt
for kva som uventa vil skje i den private sfæren som hei­
men er for mange av oss. Vi ønskjer at alle skal føle den
tryggleiken. Difor ønskjer vi i Arbeidarpartiet eit offent­
leg utval som kan gå inn i problemet, og vi treng også eit
ombod for valdsoffer. Det har vi òg sett i det siste -- dei
treng vern for det dei vert utsette for i eit såpass valdeleg
samfunn.
Statsråd Aud­Inger Aure: Regjeringens hovedinn­
satsområder på justissektoren i 1999 er: redusert krimi­
nalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati
og en human asyl­ og flyktningpolitikk. Jeg er glad for å
kunne registrere at det er bred enighet om dette.
Regjeringen vil på bred basis bidra til en samfunnsut­
vikling som er kriminalitetsforebyggende. Ofte er krimi­
nalitet et resultat av miljøer som ikke gir mennesket rot­
feste, kontakt og positive utfordringer. Dette tilsier en
samfunnsutvikling som fremmer oversikt og tilhørighet,
50

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
710
sikrer rettferdig fordeling og bidrar til gode oppvekstvil­
kår for barn og unge.
Regjeringen vil fortsette å prioritere kriminalitetsbe­
kjempelse på områder som bl.a. voldsforbrytelser, narko­
tikakriminalitet og internasjonalt organisert kriminalitet.
I tillegg er det viktig å bekjempe den såkalte hverdags­
kriminaliteten, der vinningsforbrytelser utgjør hoved­
tyngden av lovbruddene.
Regjeringen vil spesielt prioritere innsatsen mot
voldskriminalitet. Rasistisk motivert vold og konflikter
mellom ulike ungdomsgrupper utgjør en del av voldsbil­
det, spesielt i de store byene. Det samme gjelder den
uprovoserte volden som rammer helt meningsløst.
Som et ledd i å forebygge og bekjempe voldskrimina­
liteten la Regjeringen tidligere i høst fram tiltaksplanen
«Trygghet i sentrum». Flere av tiltakene innebærer en
målrettet innsats fra politiets side for å være synlig på
steder og til tider der det er fare for voldsepisoder. Volds­
kriminaliteten skal bekjempes av politiet og i nært sam­
arbeid mellom ulike departementer, lokale myndigheter
og frivillige organisasjoner. Oslo politidistrikt står over­
for særlig store utfordringer og vil få økte midler til den­
ne innsatsen.
Regjeringen fortsetter også arbeidet med å bedre kri­
minalitetsofrenes situasjon. Prøveprosjektene med råd­
givningskontorer for kriminalitetsofre og kompetanse­
senteret for voldsofferarbeid blir videreført i 1999.
Regjeringen vil også skjerpe kampen mot økonomisk
kriminalitet og organisert kriminalitet på tvers av lande­
grensene, der særlig kampen mot sexmisbruk av barn er
prioritert. Det vil bli lagt stor vekt på internasjonalt poli­
tisamarbeid, og på samarbeid med andre instanser på
tvers av sektorer og myndighetsnivå.
I arbeidet med bekjempelse av kriminalitet følger Re­
gjeringen to hovedstrategier: en styrking av det forebyg­
gende arbeidet og en effektiv straffeforfølging etter lov­
brudd.
I det forebyggende arbeidet vil det være spesielt viktig
å rette tiltak mot barn og unge. Det er avgjørende å fange
opp de som er i faresonen for å begå kriminelle handlin­
ger, på en slik måte at de får tydeliggjort ansvaret for sine
handlinger. Her er konfliktrådsordningen og skolemek­
ling sentrale virkemidler. Samtidig er det viktig å videre­
utvikle et tverretatlig og forpliktende samarbeid mellom
det lokale politiet, andre offentlige etater og frivillige
krefter.
Regjeringen mener at et synlig politi med god kjenn­
skap til de lokale forhold vil være et viktig forebyggende
tiltak. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen vil bi­
dra til å skape trygghet i lokalsamfunnet. I arbeidet med å
omorganisere politi­ og lensmannsetaten vil man beholde
en desentralisert etat som gir god oversikt over og god
kunnskap om lokalmiljøet.
Det er også viktig med en effektiv straffeforfølging et­
ter lovbrudd. Dette innebærer økt risiko for å bli oppda­
get og en raskere oppklaring av sakene. Samtidig må
rettsvesenet reagere raskt, slik at soning kan igangsettes
fortest mulig. Dette vil også ha en klart forebyggende ef­
fekt.
Politiet er styrket gjennom flere budsjettbehandlinger
de senere årene. En av utfordringene vil være å få til en
riktigere fordeling av ressursene og bemanningen mel­
lom politidistriktene. Det pågår nå en grundig utredning
av disse problemstillingene i det såkalte ressursprosjektet
for politi­ og lensmannsetaten.
Regjeringen anser det som en sentral oppgave å bedre
flyten og samspillet mellom de ulike leddene i straffesaks­
kjeden. De ulike deler av straffesakskjeden henger nøye
sammen.
Behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen viser at
det er stor enighet om de viktigste utfordringene frem­
over. En viktig oppgave blir å tilrettelegge innholdet i
straffegjennomføringen på en slik måte at faren for nye
kriminelle handlinger blir redusert. Den straffedømte
skal stimuleres til selv å gjøre en innsats for å endre sitt
kriminelle handlingsmønster. Regjeringen vil legge vekt
på å få til en helhetlig, progresjonsrettet og individuelt
tilpasset fullbyrding.
Det samlede statsbudsjettet for 1999 er meget stramt.
Det er i en slik situasjon gledelig å se at Stortinget i dag
vedtar et budsjett for justissektoren som etter mitt syn gir
et bra grunnlag for det arbeidet som skal gjøres i 1999.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A): Etter omtalen av Schengen­
samarbeidet i budsjettproposisjonen er jeg overbevist om
at justisministeren vil anbefale Schengen­avtalen og bru­
ke sin innflytelse til å påvirke de andre sentrumskamera­
tene. Så jeg skal ikke bruke denne anledningen til å ut­
eske justisministeren mer om innholdet eller eventuelt
standpunktet til Schengen.
Jeg er glad for at det etter en del turbulens, som nå har
stilnet, har blitt mer ro om de nye retningslinjene for
flyktning­ og asylpolitikken, som betyr at noen flere
grupper kan få opphold i Norge med flyktningstatus, selv
om justisministeren i noen tilfeller går noe lenger i den
oppmykningen enn flertallet mener ligger i retningslinje­
ne. Men det skal jeg forbigå her. Avgjørelsen i individu­
elle tilfeller er justisministerens ansvar. Og Arbeiderpar­
tiet i Stortinget har, i motsetning til tidligere opposisjons­
partier, vært veldig varsom med å gå inn i enkeltsaker,
fordi vi ikke kjenner alle opplysninger.
Mine spørsmål er knyttet til asylavgjørelser generelt,
og det inntrykket at det kanskje ikke spiller så stor rolle
om en får ja eller nei, fordi en veldig stor andel av dem
som har fått nei, fortsatt oppholder seg i Norge. Justisde­
partementet vet ikke helt hvor mange, uttales det, og det
er i seg selv et problem.
Jeg har to spørsmål. Det ene er: Hva gjør Justisdepar­
tementet for å sikre at en følger opp, slik at det faktisk er
forskjell på om en får ja eller nei til asylopphold?
Det andre spørsmålet går mer på den individuelle per­
son. Hva gjør justisministeren hvis det ikke er mulig å
returnere asylsøkeren og det har gått så lang tid at en fak­
tisk må finne en varig løsning? Hvor lang tid betyr det?
Det er viktig både for den enkelte og for det norske sam­
funn.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 711
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg regnet nok med at en
del av tilhørerne merket seg at heller ikke jeg rakk å nev­
ne ordet Schengen i mitt innlegg, men det kommer vi vel
tilbake til.
Det som representanten Bjørnstad trekker fram, om at
en asylavgjørelse ikke har noen betydning, er selvfølge­
lig ikke riktig. Men det som er riktig, er at det er en del
som har fått nei på sin søknad om opphold i Norge, som
det er vanskelig å sende ut, og det er det ulike grunner til.
Jeg skal bare nevne noen få.
For det første er det noen som går under jorda og for­
søker å skjule seg ved å skifte bosted og bo hos venner
og kjente, og som det derfor ikke er mulig å etterspore
for pågripelse og retur. Det er et ganske stort problem.
Så har vi en del saker -- dessverre ikke så rent få -- der
asylsøkere har sørget for å kvitte seg med sine identitets­
papirer, og oppgir ulike identiteter. Når man så forsøker
å undersøke hvem de er og hvor de kommer fra, kommer
det stadig nye forklaringer, og i en del tilfeller er det vel­
dig vanskelig å skaffe de endelige bevis. Dette er noe
sektoren har slitt med i en del år.
Så har vi en gruppe der det ikke er mulig å returnere
til hjemlandet. Det kan være på grunn av at det er veldig
utrygge forhold i hjemlandet, så man velger å la dem bli
av sikkerhetsmessige årsaker, fordi ingen skal returneres
til forfølgelse. Det kan også være fordi det er en del land
som ikke tar imot sine egne borgere, og da er det lite vi
kan gjøre.
Man gjør mye fra departementets side, ikke minst
gjennom et internasjonalt samarbeid, for å prøve å løse
disse problemene. Og når det ikke er mulig å returnere
av sikkerhetsmessige årsaker, slik vi bl.a. har sett i for­
hold til Kosovo, har både Norge og andre land valgt å si
at når det ikke er mulig og det ikke er asylsøkerens egen
feil, lar vi dem få opphold når det har gått en tid. Da kan
jeg vise til at ved siste korsvei gav Sverige opphold til
kosovo­albanere som har vært i Sverige fra før 1. januar
1995, i Norge sa vi fra før 1. januar 1997.
Kristin Krohn Devold (H): Denne debatten har vært
litt rar på en måte, ved at mange har vektlagt det forebyg­
gende, mens andre har vektlagt straffeforfølging, mens
poenget jo er at vi trenger begge deler. Og ikke bare det:
Vi går jo inn for begge deler. I tillegg er det slik at straf­
feforfølging faktisk er forebyggende i noen tilfeller.
Mitt spørsmål til justisministeren tar utgangspunkt i
oppslaget i Aftenposten i dag om at butikktyveri i mange
tilfeller ikke blir møtt med en reaksjon. Jeg husker en re­
plikkveksling justisministeren og jeg hadde i fjor, som
gikk på dette med at ingen straffesak med kjent gjer­
ningsmann skal henlegges, men nettopp møtes med en
reaksjon, og der var vi helt enige. Det jeg ønsker fra jus­
tisministeren, er en bekreftelse på at den henvendelsen
som varehandelen nå har kommet med, vil bli møtt med
stor interesse og vilje til å gjøre noe, slik at mange av dis­
se ungdommene som utfører butikktyveri, også opplever
å bli møtt med en konkret reaksjon.
I dag er det svært ulik praksis fra distrikt til distrikt. I
noen områder bøtelegger politiet nå automatisk ved bu­
tikktyveri, fremkommer det av artikkelen i Aftenposten,
mens man andre steder ikke gjør noe. Så kan vi være eni­
ge om at dette ikke er akseptabel praksis, og at departe­
mentet sammen med landets politimestere prøver å skjer­
pe reaksjonen overfor denne småkriminaliteten slik at
Norge kan trekke de samme fordeler som man har gjort i
New York, altså få ned den totale kriminaliteten ved nett­
opp å gripe inn og reagere overfor de små, spirende tilfel­
ler av kriminalitet som vi ser. Så kan vi kanskje unngå at
en 14­årig jente i løpet av et halvår stjeler for 30 000 kr
fordi hun ikke blir stoppet i tide, slik det står i avisen.
Statsråd Aud­Inger Aure: I mitt innlegg la jeg ve­
sentlig vekt på at å forebygge er ikke noe som bare skjer
før førstegangskriminelle kommer i den situasjonen, det
ligger også i en rask straffesaksbehandling og i at man
har relevante reaksjoner. Nå vet jeg jo at lederen i justis­
komiteen er godt kjent med ansvarsfordelingen mellom
Justisdepartementet og domstolene, og dette er et tema
som også er tatt opp av Riksadvokaten, så i den grad vi
ennå har en jobb å gjøre på dette området, er jeg helt sik­
ker på at Justisdepartementet og Riksadvokaten vil stå
sammen om det arbeidet.
Når det gjelder å vise ungdomskriminelle fra første
lovbrudd av at dette er uønsket atferd, dette vil vi ikke ha
i det norske samfunn, er jeg helt enig i at det er veldig
viktig at vi tar fatt i hverdagskriminalitet og slår ned på
småkriminalitet. Og dette er noe som Regjeringen la ve­
sentlig vekt på i sin tiltaksplan «Trygghet i sentrum»,
som ble lagt fram tidligere i høst. Vi har tatt fatt i noen av
de erfaringene som man har gjort i USA og andre steder,
prøvd å tilpasse dem til norske forhold og har vært veldig
klar på at nettopp å sørge for at loven blir overholdt også
i de små forhold, er veldig viktig for å hindre større lov­
brudd senere. Så her er det full enighet mellom spørsmål­
stilleren og meg i syn og prioriteringer.
Kristin Halvorsen (SV): Kristin Krohn Devold var
inne på at når en skal forme en politikk for å bekjempe
kriminalitet, må en ha to tanker i hodet samtidig, både
den som dreier seg om reaksjoner, og den forebyggende.
Problemet er jo at Høyre er ganske dårlig på den ene, og
at deres innvirkning på budsjettet faktisk gjør at det fore­
byggende barne­ og ungdomsarbeidet blir betydelig dår­
ligere. Nå stod det dårlig til med kommuneøkonomien
fra før, og vi vet at mange kommuner sliter med å klare å
opprettholde tilbud, og fordi det er mye øremerkede mid­
ler på andre områder, f.eks. når det gjelder eldreomsor­
gen, som kommunene må prioritere og sette av penger
for å få til, ser vi at kuttene særlig går ut over skole, fri­
tidstilbud for barn og ungdom -- at barn og ungdom ram­
mes hardest. Derfor har jeg lyst til å høre justisminister­
ens syn på om dette totalt sett er et godt forebyggende
statsbudsjett. Når det er sånn at kommuner og fylker kut­
ter på barnevernet, er det da et godt forebyggende bud­
sjett? Når vi ser på de skolene som ansatte en miljøarbei­
der, som har gjort mye av den jobben som vaktmesteren
alltid gjorde på skolen før, nemlig å være en voksenper­
son som en del, særlig gutter kanskje, fikk hjelp og støtte

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
712
fra, som de kunne henvende seg til, er det da et godt fore­
byggende budsjett når disse miljøarbeiderne stort sett
forsvinner? Kan vi ikke nå komme i den situasjon at vi
for så vidt får styrket politiet med SVs forslag, men at
politiet har ganske få å samarbeide med rundt omkring
for å hindre at ungdom kommer inn på en kriminell løpe­
bane?
Statsråd Aud­Inger Aure: Enkelte ganger har man
lyst til å gripe til den gamle politikerfloskelen: Dette
spørsmålet er jeg veldig glad for å få. For det gir meg an­
ledning til å svare på en utbredt misforståelse.
For det første kjenner jeg kommunesektoren så vidt
godt at jeg vet at også der er det mulig å prioritere innen­
for trange rammer; det har jeg lang erfaring med fra mine
mange år både i kommune­ og fylkespolitikken. Det an­
dre er den misforståelsen som går ut på at satser man på
politi, har man sagt nei til forebyggende arbeid. Da er det
jeg ønsker å understreke at politiet faktisk driver et me­
get omfattende forebyggende arbeid i veldig nært og
godt samarbeid med andre etater. Politiet har ikke få å
samarbeide med. Det har vi sørget for også å forsterke
gjennom det året som nå har gått. Vi har altså en hel rek­
ke samarbeidstiltak som trekker inn hjemmet, som trek­
ker inn skolen, som trekker inn de frivillige organisasjo­
ner, og politiet er ofte de som koordinerer arbeidet. Så
med de samme krav til effektivitet og riktig ressursforde­
ling i politiet som man er nødt til å foreta innenfor andre
sektorer i kommune­ og fylkespolitikken, som spørs­
målsstilleren kom inn på, vet jeg at her har vi muligheten
til å gjøre dette på en måte som i høy grad ville virke
forebyggende. Det kunne vært ønskelig at man hadde
mer ressurser til disposisjon, greit nok, men vi skal huske
på den politiske debatten som har vært om den reelle si­
tuasjonen for Norge i det siste. Det var viktig å få til et
budsjett med den nødvendige stramhet for på den måten
å bidra til at vi kan få både lavere rente og andre positive
virkninger, som igjen vil komme både kommunesektoren
og staten til gode.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jan Petter Rasmussen (A): En politikk som gir lav
rente, lav prisstigning og framfor alt lav ledighet, er den
beste basis for å møte de utfordringer en står overfor på
justissektoren. Med de nevnte elementer på plass har en
et godt utgangspunkt for å sikre trygge og gode familie­
forhold, for å gi barn og unge best mulige oppvekstvilkår
og for å gi dem mulighet til å bruke sine evner, og sist,
men ikke minst for å møte de utfordringer samfunnet i
dag står overfor når det gjelder en bekymringsfull krimi­
nalitetsutvikling.
I dette siste er det forebyggende arbeid av den aller
største verdi, noe som er blitt understreket gjentatte gan­
ger fra Arbeiderpartiets side i dag. Verdt å merke seg er
at i en tid der antall politifolk og synlig politi i gatene står
i fokus, blir det også fra politihold lagt stor vekt på dette.
Derfor gir virkelig deler av budsjettforliket mellom
sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet grunn
til bekymring. En redusering av statlige midler til skole­
fritidsordningen vil først og fremst gå utover de med sva­
kest økonomi, noe som igjen kan føre til at de barn som
trenger dette tilbudet mest for å gi hverdagen struktur og
innhold, mister det. En barnehageutbygging på spare­
bluss vil ikke gjøre situasjonen bedre.
I det hele tatt kan den økonomiske situasjonen i man­
ge av landets kommuner føre til at det forebyggende ar­
beid blant barn og unge blir skadelidende. Ekstra bekym­
ringsfullt blir dette når en på forhånd vet at enkelte av de
partier som nå står for en ytterligere svekking av kom­
muneøkonomien, fra før av ikke er blant dem som priori­
terer dette arbeidet høyest i kommunene.
Et annet felt der forliket gir grunn til bekymring, er
det nivået en nå legger seg på når det gjelder arbeidsmar­
kedstiltak, som vil gjøre det enda vanskeligere for dem
som i dag har størst vanskeligheter med å få innpass i ar­
beidslivet. Blant disse er bl.a. mennesker med en krimi­
nell bakgrunn. Interessante prosjekt mellom kriminalom­
sorgen og arbeidsmarkedsetaten er nå på gang, og det vil­
le være ytterst beklagelig hvis dette arbeidet ble satt i re­
vers. Det beste utgangspunktet for en rehabilitering og
for å kunne fungere i samfunnet er uten tvil å ha en fast
jobb å gå til.
Når det gjelder voldssaker og gjengproblematikken en
spesielt står overfor i Oslo, er det en kjensgjerning at
ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert.
Dette må tas på alvor, men det er ikke nok med bare en
styrking av politiet, noe ikke minst medievinklingen
skulle få en til å tro.
Det er nødvendig å gå inn i de bakenforliggende årsa­
kene, og da blir arbeidet med integreringen av våre nye
landsmenn helt sentralt. Som i tilsvarende debatt i fjor vil
jeg minne om St.meld. nr. 17 for 1996­97, Om innvand­
ring og det flerkulturelle Norge, en melding som legger
et godt grunnlag for dette arbeidet. På bakgrunn av den
store politiske enigheten bak tiltakene i meldingen er det
viktig at Regjeringen i samarbeid med de andre sentrale
aktører legger bredsiden til i gjennomføringen av tiltake­
ne.
Budsjettforliket, som kutter 20 mill. kr på tilskudd til
opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, lover
heller ikke her godt.
Samspillet mellom politiet, domstolene og kriminal­
omsorgen er avgjørende for en helhetlig og resultatorien­
tert kriminalpolitikk. Derfor er det nødvendig å fokusere
også på de to sistnevnte, og Arbeiderpartiet har derfor
lagt vekt på dette ved fordelingen av de økte midlene en
har fått innenfor justissektoren.
Et viktig og alarmerende trekk ved kriminalitetsbildet
er den økte internasjonaliseringen. For å bekjempe krimi­
nalitet på tvers av landegrensene er det viktig å få Schengen­
avtalen på plass. I den sammenheng må Regjeringen leg­
ge til rette for en ryddig og konstruktiv behandling av av­
talen.
Så over til noe helt annet, nemlig Redningstjenesten
og adgangen til å kreve refusjon ved redningsaksjoner
der det foreligger grov uaktsomhet. Som i forrige bud­
sjettproposisjon skriver Justisdepartementet at en ønsker

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 713
å stramme inn i forhold til gjeldende praksis. Jeg vil da
minne om at komiteen allerede i fjor gav grønt lys for en
innstramming, og da må en kunne forutsette en rask
iverksetting.
Jeg vil også komme inn på vedtaket Stortinget gjorde i
forbindelse med behandlingen av Dok. nr. 8:14 for 1997­
98, om opprettelsen av fond for søk etter omkomne på
havet, der en bad Regjeringen i forbindelse med fremleg­
gelsen av statsbudsjettet for 1999 foreta en avklaring om
etablering av et fond eller annen finansieringsordning for
søk etter omkomne på havet. Denne avklaringen har Re­
gjeringen ikke kommet med.
Etter mine begreper er dette alvorlig, noe som er be­
klagelig. Jeg vil understreke at et flertall i komiteen, be­
stående av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, står bak
denne kritikken mot Regjeringen. Kyst­Norge har ventet
lenge på en avgjørelse i denne saken, og da holder det
ikke med å sette ned et nytt utvalg. Avklaringen må nå
komme så fort som mulig i 1999.
Steinar Bastesen (TF): Jeg skal ikke denne gangen
snakke verken om ulv, sel eller oter, for den saks skyld,
men jeg skal gripe fatt i nettopp det Jan Petter Rasmus­
sen sa helt til slutt, og en to­tre andre ting. Det er bekla­
gelig at mindretallet i komiteen ikke har den samme vir­
kelighetsforståelse av et stortingsvedtak som flertallet,
som består av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Stor­
tinget sa klart fra om at de skulle avklare spørsmålet om
hvorvidt et fond skulle etableres. Det er unnfallenhet at
ikke spørsmålet er avklart, og det er også i strid med
Voksenåserklæringen så vidt jeg har lest den. Utvalget
som arbeider med saken, er vel og bra det. Et utvalg har
også tidligere arbeidet med dette, og saken er utredet
nok. Jeg tviler for så vidt ikke på hva konklusjonen blir
når utvalget legger fram sin innstilling i mars, men det
må fattes et vedtak om hvorvidt det skal opprettes et fond
eller ikke. Størrelsen på fondet og hvordan det skal finan­
sieres, får en heller komme tilbake til finanskomiteen
med, så skal det alltids bli en råd med å finne finansier­
ing for det. Jeg syns det er beklagelig at denne saken,
som har versert i så mange år, skal utsettes på nytt. Det
gjelder kystbefolkningens rett til å ha en grav å gå til -- på
lik linje med folk i innlandet, som har den selvfølgelige
retten.
Jeg skal i tillegg si litt om redningshelikoptertjenes­
ten. Det er besluttet av Justisdepartementet å flytte red­
ningshelikopteret fra Vigra til Rygge. Jeg har flere gan­
ger tatt opp spørsmålet om en bedre redningstjeneste i
Oslofjorden og Skagerrak­området. Det blir ikke bedre
redningstjeneste ved å ta fra den ene og gi til den andre.
Det er behov for redningstjeneste på begge plassene. Å
flytte helikopteret fra Vigra til Rygge er ingen god løs­
ning.
Schengen­avtalen ble så vidt nevnt, og jeg må si noen
få ord om den også. Hvis Schengen­avtalen blir vedtatt,
er det en katastrofe for fiskerinæringen. Kun ti import­
havner blir godkjent. Fem av dem ligger i Nord­Norge,
altså i det området der det landes mest fisk: i Kirkenes,
Båtsfjord, Hammerfest, Tromsø og Svolvær. Der skal
fisken på land, der skal fisken kontrolleres. Så skal den
fraktes ut til fiskebrukene for produksjon. Ser man ikke
for seg at her er vi inne i en av de mest gigantiske sentra­
liseringene vi noensinne har hatt i Norge, hvis dette blir
vedtatt? Saken er sannsynligvis enda verre enn som så,
for det er antagelig færre enn ti havner som ligger i kor­
tene. Dette er Justisdepartementet klar over, og jeg går ut
fra at det også blir gjort kjent for Stortinget den dagen
Schengen­avtalen skal vedtas. Jeg bare peker på det nå,
for dette er et faktum som uomtvistelig må på bordet, og
det går ikke an å koke det bort i kålen og bare snakke om
politisamarbeid, for det er ikke bare det det dreier seg om
i dette tilfellet.
Så litt om asylsøkere og innvandring. Under Nordisk
Råd var jeg her -- jeg skulle egentlig ikke ha vært her, for
jeg er ikke med i Nordisk Råd. Jeg traff da på en kar på
Løvebakken en dag. Han spurte etter politi. Jeg snakker
litt arabisk -- han kunne nesten ikke engelsk, men jeg
kan noen få ord arabisk -- og så fikk jeg rede på at fyren
var kommet fra Irak. Han ville ha tak i politi. Jeg spurte
om hvordan han var kommet hit på Løvebakken, og om
han hadde pass og papirer? Nei, han hadde ingenting.
Du har vel kastet det, sa jeg. Jada, han hadde ikke noen
ting. Så jeg måtte hjelpe han med politi. Da viste det seg
at fyren hadde kommet rekende gjennom Tyrkia, gjen­
nom Italia, antar jeg, og Holland, og hit var han kommet,
og på Løvebakken stod han. Det var resultatet uten at vi
er med i Schengen. Jeg fikk nå tak i en vakt, og så lot jeg
vakten ta seg av dette. For så vidt var jo fyren kommet på
rett plass, han hadde jo kommet til Stortinget, og vi er vel
i stand til å gi folk asyl, det er vi som bestemmer det.
Men jeg syns nå det var litt i meste laget at han stod på
Løvebakken og bad om asyl.
Jørn L. Stang (Frp): I budsjettinnstillingen fra justis­
komiteen er det et eget kapittel om narkotika i fengslene.
Det indikerer at komiteen ser dette temaet som særs vik­
tig når man samtidig ber om tiltak og vektlegger disse
spørsmål i en budsjettdebatt. Komiteen hilser samlet vel­
kommen den planen som justisministeren har lovet skal
legges fram i god tid før påske.
Det er viktig at dette temaet får en snarlig behandling
når vi vet hvor omfattende narkotikabruken og narkotika­
omsetningen er i norske fengsler. I denne forbindelse er
det av avgjørende betydning i bekjempelsen av narkotika­
ondet at det politiske miljøet gir klare signaler om at mil­
dere straffer for narkotikalovbrudd ikke tolereres, og at
lovverket bør skjerpes betraktelig.
32 av 46 narkotikadommer som ble behandlet av Høyeste­
rett i perioden fra 1995 til 1997, endte med reduksjon av
straff. Bare fire av sakene endte med at straffen ble skjer­
pet. I likhet med ordensetaten er Fremskrittspartiet meget
bekymret for utviklingen når så mange narkotikaforbry­
tere kunne glede seg over mildere straff etter å ha fått
prøvet sin straff for Høyesterett. Avgjørelsene som tas av
Høyesterett, danner ofte presedens og blir rettledende for
de øvrige rettsinstansene. Det er derfor et negativt signal
landets øverste domstol gir til by­ og herredsrettene og
lagmannsrettene når man således gir uttrykk for at straf­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet 1998
714
feutmålingene i underrettene generelt ligger for høyt i
narkotikasaker. Derfor er det Fremskrittspartiets inten­
sjon å gi like klare signaler tilbake til vårt rettsvesen om
at man er på kollisjonskurs med lovgiverne. Jeg forutset­
ter at dette inkluderer Regjeringen og landets justisminis­
ter.
Fremskrittspartiet registrerer at politi og tollvesen
gjorde store beslag av amfetamin i fjor, og at dette var en
kraftig økning fra tidligere år. Innførsel av amfetamin er
ett eksempel på områder hvor Høyesterett har bidratt til
en reduksjon i straffenivået. Tidligere risikerte narko­
smuglere 15 -- 21 års fengsel hvis de innførte 2 kg amfe­
tamin eller mer. Politietaten er meget bekymret over ut­
viklingen og mener at en reduksjon av straffenivået i nar­
kotikasaker er særlig negativt fordi det skjer i en tid hvor
narkotikaen formelig flommer over grensene, hvor nar­
kotikabeslagene ikke synker og det stadig kommer nye
narkotiske stoffer inn på markedet. En nedgang i straffe­
ne ser ikke Fremskrittspartiet som noe forebyggende --
tvert imot.
Regjeringen påpeker at kampen mot organisert krimi­
nalitet skal skjerpes ved bl.a. å rette innsatsen mot inter­
nasjonale forbryterorganisasjoner, bl.a. via tiltak mot
illegal innvandring. Derfor finner Fremskrittspartiet det
særs motstridende når den samme regjering vil utvide
innvandringsmulighetene til Norge ved mer såkalt
human asyl­ og flyktningpolitikk. Dette er å sende feil
signaler til omverdenen. Vi vet at i dag har utenlandske
bander som søker tilflukt i Norge, faktisk kontroll over
90 pst. av narkotikaomsetningen, spesielt i norske fengs­
ler. Når det heller ikke forefinnes lov som sier at utlen­
dinger som begår kriminelle handlinger, skal utvises fra
kongeriket, er det å gjøre døren høy og porten vid for kri­
minelle elementer fra utlandet når det gjelder å kunne
etablere seg i landet.
I bekjempelsen av kriminaliteten trenger politi, påta­
lemyndighet, rettsvesen og fengselsvesen mer midler til
sine respektive etater. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
ikke bare en generell styrking av justisbudsjettet, men vi
ser også nødvendigheten av å omprioritere midler mel­
lom administrative enheter til nødvendige oppgaver
innenfor det totale justisbudsjett.
Til slutt vil jeg si at Fremskrittspartiet bl.a. er tilfreds
med vedtaket som ble fattet i forbindelse med kriminal­
omsorgsmeldingen om bygging av et nytt regionfengsel
for Østlandet. Vi ønsker at det bevilges 5 mill. kr til for­
prosjektering av et nytt fengsel i Østfold og en utvidelse
av utdanningen av fengselsbetjenter.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg er glad for medias fo­
kusering på vold, som vi har sett denne høsten. Voldsbil­
det er jo ikke nytt for oss, men vi har sett en forverring
når det gjelder grovheten og når det gjelder barn og un­
ges deltakelse. En så langvarig, bred fokusering som den
som har vært i høst, tror jeg i seg selv kan bidra til å hjel­
pe på situasjonen.
Vi reagerer alle med harme og avsky når vi hører og
leser om episoder, og den umiddelbare reaksjonen er ofte
krav om mer politi og mer straff. Det er vi alle enige om
at vi trenger. Derfor har vi de siste årene opprettet 2 000
nye stillinger innenfor politiet. Derfor vedtok Stortinget
for noen få dager siden enstemmig at politistudentene må
få tilbud om å gå inn i kriminalitetsbekjempende arbeid,
og derfor er vi i gang med en omorganisering for å de­
sentralisere og synliggjøre politiet.
Vi er også alle enige om at voldsmenn bør straffes
hardere enn hva som er faktum i dag. Vi er enige om at
reaksjonene må komme raskere, vi er enige om at vi må
ha mer bruk av varetekt, sånn at man når man har begått
en kriminell gjerning, får mindre mulighet til å fortsette
med det. Men en sånn langvarig fokusering får fram at vi
trenger mer enn politi og straff. Jo mer bredde og dybde
det er og jo flere aktører som deltar i denne debatten, jo
bedre får vi illustrert at her fins det ingen lettvinte løsnin­
ger, og jo bedre får vi fram det som har vært Arbeider­
partiets budskap i årevis, nemlig at kampen mot krimina­
litet krever en helhetlig politikk, en innsats på alle plan.
Det dreier seg om å stanse kriminaliteten før den utvikler
seg, det dreier seg om å kvele det mens det ennå er glør,
før det utvikler seg til å bli en brann. Da sparer vi lidelsene
til ofrene og familiene deres, vi sparer gjerningsmannen
for å leve et destruktivt liv, og vi sparer samfunnet for
store økonomiske utgifter.
Men for å bekjempe kriminaliteten snakker vi om mer
enn politi, vi snakker f.eks. om kommuneøkonomien. I
Arbeiderpartiets alternative budsjett ville vi styrke denne
med 1 milliard kr, bl.a. nettopp for å sikre fritidsklubber,
for å sikre kulturtiltak for ungdom og andre, for å sikre
skolefritidsordningen. Vi vil ha en skikkelig barnehage­
utbygging som er billigere og mer tilgjengelig for alle. Vi
vil ha et psykiatritilbud også til de unge, vi vil ha norsk­
opplæring for språklige minoriteter, vi vil ha mindre til­
gang til våpen. Denne listen kan gjøres lang. Det dreier
seg ikke om enten­eller, men det dreier seg om en full­
kommen satsing og en helhetlig satsing på mange sekto­
rer.
I likhet med Astrid Marie Nistad håper jeg også at vi
nå vil få like mye fokusering på volden i hjemmet som
det vi har hatt på gatevolden denne høsten. Statistikken
viser jo at det aller farligste stedet barn og kvinner kan
oppholde seg, faktisk er hjemme.
Et annet nøkkelord i kampen mot kriminaliteten er å
ansvarliggjøre. Gjerningsmannen må skjønne hva han
gjør. Mekling har vist seg veldig effektivt i den forbin­
delse. For noen uker siden snakket jeg med en 15 år gam­
mel gutt som tidligere var anfører av skolens mobbe­
gjeng. Han er nå blitt anfører av skolens meklingsgjeng.
Han beskrev sitt første møte med skolemekling sånn: Jeg
reagerte ikke så mye på møtet, men utover kvelden ség
det innover meg hva det var vi hadde drevet med. Og da
fikk jeg lyst til å spy.
Når vi ser hvor effektiv og vellykket skolemeklingen
er, ønsker Arbeiderpartiet å bruke 2 mill. kr mer for å
sikre at alle skoler som ønsker å holde på med det, skal få
muligheten. Og storebroren til skolemeklingen, nemlig
konfliktrådet, viser seg jo å bli en større suksess enn noen
hadde tort å håpe på. Så godt som alle som deltar, er for­
nøyd, og så godt som alle avtaler overholdes. Gjernings­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis­ og politidepartementet
1998 715
mannen blir ansvarliggjort, og offeret får oppreisning.
Heldigvis ber derfor en enstemmig komite om at flere sa­
ker må bli oversendt til konfliktrådene, og vi ser fram til
vurderingen av mekling som supplerende tiltak for
voldsdømte.
Denne ansvarliggjøringen er også et nøkkelord i kri­
minalomsorgen. Det er bortkastet opphold og bortkaste­
de penger hvis ikke soningen gjør noe med den innsatte.
På dørmatten i Eidsberg hjelpefengsel står det ironisk
«Velkommen igjen», men det tragiske er at åtte av ti føl­
ger den oppfordringen. Og da er det noe grunnleggende
galt. Derfor må den kriminalomsorgsmeldingen vi har
vedtatt i Stortinget, følges opp med kroner. Arbeiderpar­
tiet foreslår nå å bruke 38 mill. kr. Jeg håper at vi får fler­
tall for å legge inn mer penger på den sektoren ved neste
korsvei.
Til slutt vil jeg få ta opp de forslagene som Arbeider­
partiet har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Ane Sofie Tømmerås har tatt opp de for­
slag som hun refererte til.
De talere som heretter får ordet, har en taletid begren­
set til 3 minutter.
Inger Lise Husøy (A): Kriminalitet skremmer alle og
rammer mange. Verken på gaten eller i stuen er vi tryg­
ge. Høyrepartiene roper høyest på mer synlig politi i ga­
tene, og det er et paradoks når vi vet at mesteparten av
volden faktisk skjer i heimen.
Jeg mener at høyrepartienes rolle er lite troverdig. Én
ting er at de ikke har vilje til å se kriminalpolitikken i en
større politisk sammenheng. I Oslo har disse partienes
politikk vært størst mulig -- og lengst mulig -- fri flyt av
alkohol. Samtidig har de stått for nedbygging av forebyg­
gende tiltak blant barn og ungdom. Positive ungdoms­
miljøer, som f.eks. junior­ og fritidsklubber, ble faktisk
rasert da Høyre og Fremskrittspartiet satt med byråds­
makten i Oslo.
Å sette inn ressurser overfor innvandrerfamilier er
heller ikke akkurat det disse partiene går i spissen for. Så
det vi nå ser når det gjelder vold og ran, er bl.a. resultat
av den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet har
ført i Oslo.
Barnekriminalitet er en direkte følge av at barnever­
net, skole og foreldre har sviktet. Ran er narkomanes
inntektskilde. Samtidig er behandlingstilbudet for disse
altfor lite og altfor dårlig. Hva med f.eks. en venteliste­
garanti for behandling av narkomane? Vold og drap må
også ses i sammenheng med at psykiatrien har sviktet.
Vi må se sammenhenger og ta ansvar for en helhetlig po­
litikk.
Jeg tror at et tøffere møte med rettsapparatet kan virke
preventivt for deler av det kriminelle miljøet. Derfor bør
vi f.eks. se om de såkalte soningsrabattene virker mot sin
hensikt. At politiet gis mulighet til å ransake på mistan­
ke f.eks. etter våpen i visse gjenger, kan være en vei å gå.
Vi bør også vurdere om det kan være nyttig å endre bar­
nevernsloven. Men det aller viktigste er å forebygge, re­
dusere nyrekruttering og sikre et behandlingstilbud og et­
tervern som fungerer for førstegangsdømte. Derfor me­
ner jeg at kriminalomsorgen er vel så viktig som mer
synlig politi i gatene.
Jeg har også lyst til å legge til at jeg støtter fullt ut
Oslo­politiets offensiv med en tøffere linje mot bråk og
uro i Oslos gater, som ble presentert i Aftenpostens
aftennummer for kort tid siden. Får vi ikke synlige resul­
tater raskt, frykter jeg et økende antall voldsepisoder i
Oslo­gatene med lynsjestemning og selvjustis framover,
og det må vi unngå.
Astrid Marie Nistad (A): Med bakgrunn i at regje­
ringa Bondevik føreslo å legge ned fengsla i Vik og
Kongsberg, er eg glad for at ein samla komite har gått
imot nedlegging av fengselet i Vik. Dette er det einaste
fengselet vi har i Sogn og Fjordane, og det er eit fengsel
som alle i mitt fylke har eit forhold til. «Vikjahuset» er
for oss som kjem frå fylket, identisk med fengselet i Vik.
Difor vil eg nytte høvet og peike på at komiteen i fjor
bad om ein struktur for våre fengsel, og så lenge grunn­
gjevinga manglar, kan ein ikkje berre legge ned fengsel.
Men eg forstår godt at det er vanskeleg for departe­
mentet å finne ei slik grunngjeving for nedlegging i Vik.
Komiteen har sett at det vert liten økonomisk gevinst
med nedlegging, for her vil ein få auka utgifter på andre
budsjett for politi og påtalestyresmakt med lengre reiser
til andre fengsel. For besøkjande til dei innsette er det
også viktig å ha korte avstandar.
For fengselet i Vik -- eller for «Vikjahuset», som altså
vi seier -- ligg det føre planar om utviding og modernise­
ring for ein rimeleg pris, og det ligg føre plan for utdan­
nings­ og kompetanseheving for dei tilsette. I tillegg er
det eit godt tilbod innan praktisk yrkestrening som næ­
ringslivet i Vik står for. Difor er det uforståeleg for meg
at departementet år etter år vil legge ned fengselet i Vik
utan å ha ein god grunn. Sjeldan finn ein eit lokalsam­
funn som så heilt og fullt aksepterer og arbeider for å be­
halde fengselet sitt, som akkurat i Vik. For Sogn og Fjor­
dane fylke er det også viktig å ha eit fengsel for å kunne
gje eit tilbod til dei som får ei straff av samfunnet slik at
dei må i fengsel for å sone.
Leif Lund (A): Jeg har på slutten av denne debatten
faktisk lyst til å si et par ord, og det bunner i at jeg i mor­
ges satt og leste Aftenposten. Da ble jeg skikkelig arg --
for å si det rett ut: godt forbannet. Og det gjelder artikke­
len med henvisning til politimesteren i Tønsberg, om
denne inderen som har banket konen sin som er blitt både
lam, blind og døv og sitter på et aldershjem nede i Tøns­
berg, og hvor politiet forlanger at denne voldsmannen
ikke skal ha et slikt tilbud som han nå har, med en relativ
frigang etter ett års fengsel. Og når vi da kan lese i denne
artikkelen -- hvis det medfører riktighet -- at Justisdepar­
tementet faktisk sier at politiet må ta feil, da blir jeg gan­
ske arg og fortvilet. For vi vanlige legmenn har den opp­
fatning at når man begår alvorlig straffbare handlinger,
må det bety at man også straffes. Og da nytter det ikke at
vi dømmer en mann til seks års fengsel når han etter ett
år spaserer i gaten ved siden av aldersheimen hvor den

3. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
716
mishandlede bor. Det går aldeles ikke an. Jeg hadde
bare lyst til å gi uttrykk for det helt på slutten av denne
debatten.
Presidenten: Presidenten minner om at det ikke er
alle ord som er like parlamentariske.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se neste spalte)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om endringer på stats­
budsjettet for 1998 under diverse kapitler administrert av
Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 49 (1998­99), jf. St.prp. nr. 10 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 724)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til votering.
Votering i sak nr. 1
Under debatten har Ane Sofie Tømmerås satt fram et
forslag på vegne av Arbeiderpartiet.
Forslaget lyder:
«Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
U t g i f t e r
Kap. Post Formål Kroner Kroner
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 42 818 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 230 321 000
70 Tilskudd .................................................................................. 1 411 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .............................. 8 741 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 122 477 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 740 037 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................ 79 884 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....... 25 590 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ........................................................................... 47 744 000
430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 1 236 687 000
21 Spesielle driftsutgifter 39 346 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....... 35 172 000
70 Tilskudd .................................................................................. 4 233 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator .................... 3 186 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ....................... 925 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 73 715 000

3. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 717
435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 117 144 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 5 140 565 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................ 20 779 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 215 129 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 139 776 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 58 115 000
446 Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 793 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 499 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 103 066 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 240 863 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 28 491 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................ 4 320 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 6 947 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ....... 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved kystradioene .... 52 000 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter .......................................................................... 6 615 000
462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 112 191 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 6 292 000
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 11 297 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 23 625 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................ 4 073 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter .......................................................................... 233 228 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
718
I n n t e k t e r
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ........................................................................... 4 284 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 3 022 000
70 Fri sakførsel ............................................................................ 141 105 000
71 Fritt rettsråd ............................................................................ 85 368 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ....................................... 7 578 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter ........................................................................... 705 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ......................... 39 803 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ........................ 47 756 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ........................................................................... 4 603 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres .......................... 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ........................................................................... 21 918 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 3 938 000
476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av
den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under
den 2. verdenskrigen
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................... 1 500 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning .............................. 60 000 000
482 Politiberedskap
1 Driftsutgifter ........................................................................... 5 109 000
Totale utgifter 9 679 984 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ...................................................................... 870 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)
1 Rettsgebyr .............................................................................. 941 754 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ................................................ 77 665 000
3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ........................................................ 39 194 000
3 Andre inntekter ...................................................................... 10 718 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ...................................................................... 147 000
3435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435)
3 Andre inntekter ...................................................................... 2 201 000

3. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 719
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan:
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter
til bobehandling, men slik at totalrammen for nye til­
sagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere
kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med
fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000
til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av
Advokatenes erstatningsfond.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 utover bevilg­
ningen som er gitt under kap 440, post 45.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan:
1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01,
tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3410
post 03.
2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01,
tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435
post 14.
3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01,
tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440
post 02.
4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.
5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.
6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.
7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer .................................................................................... 108 960 000
3 Salgsinntekter ........................................................................ 8 594 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ............................................................. 182 000
5 Personalbarnehage ................................................................. 2 153 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .................................................................... 4 620 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)
2 Refusjoner .............................................................................. 6 000 000
81 Bøter, inndragninger .............................................................. 460 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ....................................................... 35 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .......................... 38 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse ...................................... 70 000 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ................................................................. 65 553 000
2 Salgs­ og leieinntekter ........................................................... 356 000
3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)
3 Oppdrag og andre inntekter ................................................... 7 411 000
3463 Datatilsynet (jf. kap. 463)
1 Årsavgift m.m. . ...................................................................... 938 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker .......................................... 2 356 000
3 Oppdrag ................................................................................. 259 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. . ................................................................. 10 019 000
Totale inntekter ........................................................................ 1 892 950 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
720
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475, post 01
inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi
av konkursrådet.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til Arbei­
derpartiets forslag i første omgang.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 58 mot 49 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.36)
Kristin Halvorsen (SV) (fra salen): President! Jeg
har behov for en kort stemmeforklaring.
Presidenten: Kristin Halvorsen, til stemmeforklaring.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil oppfordre SVs stor­
tingsgruppe til nå å stemme for innstillingen. Når det
gjelder I, II og III under B, er I et gammelt SV­forslag,
som jeg er veldig glad for at komiteen nå setter en tids­
frist for. II og III er en del av forliket mellom sentrums­
partiene og Fremskrittspartiet og Høyre. Det kan tolkes i
retning av politiske føringer som SV i utgangspunktet
ikke er enig i, men vi ønsker ikke å understreke høyre­
dreiningen ytterligere, og stemmer for både II og III. Jeg
vil samtidig si at vi ønsker å stå fritt til å vurdere grundig
og skikkelig det som Metodeutvalgets innstilling kom­
mer med, når den skal behandles i Stortinget.
Presidenten: Det var greit. Da er vi klare for votering
over innstillingen.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 5
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
U t g i f t e r
Kap. Post Formål Kroner Kroner
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter............................................................................. 42 818 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 230 321 000
70 Tilskudd.................................................................................... 1 411 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner................................ 8 741 000
405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)
1 Driftsutgifter............................................................................. 122 477 000
410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter............................................................................. 740 037 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 79 884 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 25 590 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter............................................................................. 47 744 000
430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter............................................................................. 1 206 687 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 39 346 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 35 172 000
70 Tilskudd.................................................................................... 4 233 000
71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator...................... 3 186 000
72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende ......................... 425 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter............................................................................. 73 715 000

3. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 721
435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 110 644 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 5 180 565 000
21 Spesielle driftsutgifter.............................................................. 20 779 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 215 129 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 139 776 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 58 115 000
446 Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 3 793 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................ 3 499 000
449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 103 066 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 240 863 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 28 491 000
21 Spesielle driftsutgifter.............................................................. 4 320 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 6 947 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten......... 4 500 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenesten ved kystradioene ...... 52 000 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ............................................................................ 6 615 000
462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 112 191 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 6 292 000
463 Datatilsynet (jf. kap. 3463)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 11 297 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
1 Driftsutgifter ............................................................................ 23 625 000
21 Spesielle driftsutgifter.............................................................. 4 073 000
466 Advokatutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................ 233 228 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................ 4 284 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Votering i sak nr. 1 1998
722
I n n t e k t e r
1 Driftsutgifter............................................................................. 3 022 000
70 Fri sakførsel.............................................................................. 140 105 000
71 Fritt rettsråd .............................................................................. 85 368 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................ 7 578 000
471 Statens erstatningsansvar
1 Driftsutgifter............................................................................. 705 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning........................... 39 803 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning .......................... 47 756 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter............................................................................. 2 603 000
60 Overføringer til kommunene, kan overføres ............................ 24 700 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter............................................................................. 21 918 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................................... 3 938 000
476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av
den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under
den 2. verdenskrigen
1 Driftsutgifter, kan overføres ..................................................... 1 500 000
72 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning ................................ 60 000 000
482 Politiberedskap
1 Driftsutgifter............................................................................. 5 109 000
Totale utgifter ........................................................................... 9 679 984 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ...................................................................... 870 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)
1 Rettsgebyr ................................................................................ 941 754 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ................................................ 77 665 000
3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ......................................................... 39 194 000
3 Andre inntekter ........................................................................ 10 718 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)
3 Andre inntekter ........................................................................ 147 000
3435 Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 435)
3 Andre inntekter ........................................................................ 2 201 000
3440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer .................................................................................... 108 960 000
3 Salgsinntekter........................................................................... 8 594 000
4 Gebyrer -- vaktselskap .............................................................. 182 000
5 Personalbarnehage ................................................................... 2 153 000

3. des. -- Votering i sak nr. 1
1998 723
II.
Betinget tilsagn om tilskudd
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan:
1. gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobe­
handling for kr 6 100 000 under ordningen med utgif­
ter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.
2. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere
kr 50 000 000 for å dekke utgifter i forbindelse med
fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.
3. gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil kr 2 500 000
til dekning av krav som måtte oppstå etter avvikling av
Advokatenes erstatningsfond.
III.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 utover bevilg­
ningen som er gitt under kap 440, post 45.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan:
1. overskride bevilgningen under kap 410, post 01, tilsva­
rende det inntektsførte beløpet under kap 3410 post 03.
2. overskride bevilgningen under kap 435, post 01,
tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3435
post 14.
3. overskride bevilgningen under kap 440, post 01,
tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap 3440
post 02.
4. overskride bevilgningen under kap 440, post 45, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3440 post 03.
5. overskride bevilgningen under kap 442, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3442 post 02.
6. overskride bevilgningen under kap 449, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3449 post 02.
7. overskride bevilgningen under kap 462, post 01, mot
tilsvarende merinntekt under kap 3462 post 03.
V.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1999
kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap 475,
post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser
i regi av konkursrådet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter....................................................................... 4 620 000
3449 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)
2 Refusjoner................................................................................. 6 000 000
81 Bøter, inndragninger ................................................................. 460 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr.......................................................... 35 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ............................. 38 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse......................................... 70 000 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .................................................................... 65 553 000
2 Salgs­ og leieinntekter .............................................................. 356 000
3462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)
3 Oppdrag og andre inntekter ...................................................... 7 411 000
3463 Datatilsynet (jf. kap. 463)
1 Årsavgift m.m. . ....................................................................... 938 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ............................................. 2 356 000
3 Oppdrag .................................................................................... 259 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. . .................................................................. 10 019 000
Totale inntekter 1 892 950 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

3. des. -- Votering i sak nr. 2
Trykt 14/12 1998
1998
724
B. Rammeuavhengige forslag
I.
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 1999
legge frem en stortingsmelding om ordningene med fri
rettshjelp.
II.
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av volds­
kriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke
politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig
vern for den enkelte polititjenestemann.
-- Det vurderes i den forbindelse om polititjenestemenn
under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten
uten å måtte oppgi sin fulle identitet.
-- Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å inn­
føre høyere strafferammer, eventuelt også min­
stestraffer.
III.
Stortinget ber Regjeringen utrede økt bruk av varetekt
overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av pro­
sessen med de som blir tatt på fersk gjerning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
I.
U t g i f t e r
Kap. Post Formål Kroner
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ................................................................................... 800 000
frå kr 210 612 000 til kr 211 412 000
401 Deltaking i internasjonale organisasjonar
70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir r e d u s e r t med ................................ 1 850 000
frå kr 9 923 000 til kr 8 073 000
410 Herads­ og byrettane (jf. kap. 3410)
21 Spesielle driftsutgifter, blir a u k a med ..................................................................... 9 000 000
frå kr 73 086 000 til kr 82 086 000
414 Domsutgifter
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ................................................................................... 4 000 000
frå kr 47 098 000 til kr 51 098 000
430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................................... 1 400 000
frå kr 1 137 336 000 til kr 1 135 936 000
435 Kriminalomsorg i fridom (jf. kap. 3435)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................................... 1 100 000
frå kr 104 961 000 til kr 103 861 000
440 Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................................... 9 300 000
frå kr 4 759 002 000 til kr 4 749 702 000
21 Spesielle driftsutgifter, blir a u k a med ..................................................................... 20 000 000
frå kr 71 327 000 til kr 91 327 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast, blir a u k a med 8 500 000
frå kr 230 776 000 til kr 239 276 000
462 Registereininga i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462)
01 Driftsutgifter, blir a u k a med ................................................................................... 1 750 000
frå kr 104 326 000 til kr 106 076 000
465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med ......................................................................... 200 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 51
3. des. -- Votering i sak nr. 2
S 1998­99
1998 725
I n n t e k t e r :
II.
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998
kan bestille varer for inntil kr 82 000 000 ut over
bevilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
frå kr 22 793 000 til kr 22 593 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
01 Driftsutgifter, blir r e d u s e r t med .......................................................................... 1 700 000
frå kr 4 022 000 til kr 2 322 000
70 Fri sakførsel, blir r e d u s e r t med ........................................................................... 10 000 000
frå kr 135 569 000 til kr 125 569 000
71 Fritt rettsråd, blir r e d u s e r t med ........................................................................... 29 000 000
frå kr 105 545 000 til kr 76 545 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til valdsofre, overslagsløyving, blir r e d u s e r t med 5 000 000
frå kr 38 420 000 til kr 33 420 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, blir a u k a med 23 000 000
frå kr 46 097 000 til 69 097 000
475 Bubehandling
01 Driftsutgifter, blir a u k a med .................................................................................... 1 400 000
frå kr 10 180 000 til kr 11 580 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)
01 Rettsgebyr, blir a u k a med ........................................................................................ 30 000 000
frå kr 877 101 000 til kr 907 101 000
3430 Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 430)
02 Inntekter frå arbeidsdrifta, blir r e d u s e r t med....................................................... 1 400 000
frå kr 39 682 000 til kr 38 282 000
3435 Kriminalomsorg i fridom (jf. kap. 435)
03 Andre inntekter, blir r e d u s e r t med....................................................................... 1 100 000
frå kr 3 025 000 til kr 1 925 000
3449 Statens innkrevjingssentral (jf. kap. 449)
81 Bøter, inndragingar, blir a u k a med ........................................................................... 22 000 000
frå kr 438 000 000 til kr 460 000 000
84 Gebyr ved for seint innsendt rekneskap m.m., blir a u k a med .................................. 8 000 000
frå kr 30 000 000 til kr 38 000 000
85 Misleghaldne lån i Statens lånekasse, blir a u k a med ............................................... 10 000 000
frå kr 60 000 000 til kr 70 000 000
3450 Sivile tenestepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
01 Inntekter av arbeid, blir r e d u s e r t med ................................................................. 6 000 000
frå kr 65 553 000 til kr 59 553 000
3462 Registereininga i Brønnøysund (jf. kap. 462)
03 oppdrag, blir a u k a med............................................................................................. 1 550 000
frå kr 7 230 000 til kr 8 780 000
3465 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)
01 Erstatning for utgifter i rettssaker, blir a u k a med..................................................... 1 400 000
frå kr 2 299 000 til kr 3 699 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
01 Eigendelar m.m., blir r e d u s e r t med ..................................................................... 18 500 000
frå kr 27 336 000 til kr 8 836 000
51

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren 1998
726
S a k n r . 3
Forslag frå stortingsrepresentant Lodve Solholm på
vegner av Framstegspartiet og Høgre oversendt frå
Odelstingets møte 23. november 1998:
(Jf. Innst. O. nr. 14)
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om endrin­
gar i industrikonsesjonslova av 14. desember 1917 nr. 16,
slik at det vert høve til å gjere unntak for interkommunale
selskap andsynes konsesjonshandsaming ved omdanning
til aksjeselskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 732)
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Karin Andersen til
kommunal­ og regionalministeren:
«Det er vedtatt viktige reformer når det gjelder eldre,
helse, psykiatri, kreftbehandling og skolereformer. Krav
til kompetanse og kvalitet øker for de ansatte i kommune­
sektoren. For å sikre kvalitet og kunne rekruttere og be­
holde personell, kreves det satsing på utdanning og en
helhetlig lønns­ og arbeidsgiverpolitikk. Staten medvirker
til dette gjennom lover og bevilgninger som angir økono­
misk rom for lønns­ og arbeidsgiverpolitikken. Dagens
arbeidsmarked er stramt og konkurransen om kvalifisert
arbeidskraft stor. Mangel på arbeidskraft for å fylle job­
bene kan bli et økende problem og hindre at en klarer å
gjennomføre reformene.
Mener Regjeringen at en for framtida bør ta slike hel­
hetlige hensyn i lønns­ og arbeidsgiverpolitikken inn i
vurderingen når en vedtar reformer og legger rammer for
kommunesektoren?»
Karin Andersen (SV): Tar vi nok helhetlige hensyn
til lønns­ og arbeidsgiverpolitikken med i vurderingen
når vi vedtar reformer og legger rammer for kommune­
sektoren og offentlig sektor? Jeg tror ikke vi gjør det, og
jeg skal forsøke å begrunne det.
Den 5. november i år gikk Arbeidstilsynet til aksjon
på alle landets sjukehjem, og de fant veldig mye å sette
fingeren på. Tunge løft er et problem som skaper mange
vonde rygger, ødelagte skuldre og høyt sjukefravær. På
mange av sjukehjemmene var det ikke engang garanti for
at de ansatte fikk hjelp av en kollega i situasjoner der det
krevdes at det var to om jobben. De var alene. Til neste
år blir de enda færre.
I Nationen den 26. november stod det at det var
25 000 hjelpepleiere ute av yrket, og 70 pst. av de som
var i jobb, gikk i deltidsstillinger. I handlingsplanen for
en bedre eldreomsorg stipuleres det et behov på 12 000
nye årsverk bare innen eldreomsorgen de nærmeste fire
åra. Tallet har siden blitt justert ved at kommunene har
meldt inn behov, slik at tallet i dag ligger i overkant av
13 000 nye årsverk. Men klarer vi å rekruttere nok folk?
Ser ungdommen på eldreomsorgen som en god og fram­
tidsrettet arbeidsplass?
I oktober fikk Østfold Sentralsykehus følgende
ubønnhørlige pålegg fra fylkesrådmannen: 180 midlerti­
dige stillinger må bort -- ikke omgjøres til faste stillinger,
men fjernes -- dvs. 10 legestillinger, 75 sjukepleierstillin­
ger, 30 hjelpepleierstillinger, 11 bioingeniørstillinger, 40
konsulentstillinger og 14 andre stillinger. Det er ingen
tvil om at stillingene trengs, men pengene mangler. An­
tallet behandlede pasienter vil derfor selvfølgelig gå ned,
og ventelistene vil øke. Vi trenger altså flere, og ikke
færre!
I løpet av 1999 -- 2006 regner Regjeringa med at det
vil være behov for 9 275 forskjellige stillinger knyttet til
psykisk helsevern. Storsatsinga på psykiatrien landet
rundt har politisk støtte fra alle partier, men mangelen på
personell kan hindre gjennomføring. Rekruttering og ut­
danning av fagfolk blir et avgjørende grep i åra framover.
Tar vi disse grepene?
Så til en annen beskrivelse av virkeligheten. Den
12. mars 1998 var ingen vanlig dag. Da var det en interpella­
sjonsdebatt i Stortinget, og det er jo ikke så uvanlig, men
den dagen mente alle at lærerne tjente for lite. Er ikke
lønnen bra nok, vil studentene velge vekk lærerutdannin­
ga, uttalte interpellanten Oppebøen Hansen fra Arbeider­
partiet til Norsk Skoleblad dagen etter. Og undervis­
ningsministeren sa at han oppfattet at Stortinget hadde
gitt et klart signal om at lærerne fortjener høyere lønn, og
at det skulle bringes videre. Det ble også gjort, det ble
faktisk brakt til virkelighet av riksmeklingsmannen. Det­
te er noen bilder fra virkeligheten, og det er bakgrunnen.
Samtidig har vi et stramt arbeidsmarked. Arbeidsfor­
holdene i flere bransjer i privat sektor er veldig annerle­
des enn i offentlig sektor. De kan ha svært høy lønn,
frynsegoder, opsjoner og store muligheter til å få etter­
og videreutdanning og faglig input via jobben. Velutdan­
nede folk kan nå velge, og mange av dem velger vekk of­
fentlig sektor.
Vi er alle enige om de store reformene i helsevesenet,
i psykiatrien, for de eldre og i skolen, og vi krever stadig
bedre kvalitet på tjenestene. Men tar vi konsekvensene
av at det må følges opp på mange områder, med bedre
økonomi og lovverk, hvis dette skal la seg gjøre? Vi har
ikke det direkte arbeidsgiveransvaret, men vi har ansvar
for de overordnede lønns­ og arbeidsgiverforholdene
som kan tilbys i offentlig sektor. Vi legger premissene
for arbeidsgiverpolitikken som føres både i statlig og i
kommunal sektor.
Når det gjelder vedtak på lovsida, skal jo de gjelde
alle. På svært mange områder, som arbeidsmiljø, likestil­
ling og velferdsordninger, har fagbevegelsen gått foran
og kjempet igjennom rettigheter, og myndighetene har
gått etter med lovgivning. Ett eksempel på en likestil­
lingssak som står igjen, og som vi mener betyr noe for å
kunne rekruttere, er likestilling mellom turnus og skift.
Det vet jeg at Regjeringa jobber med, men det er fremde­
les slik at vi sender ut dette dårlige signalet, når vi er i en
nesten desperat situasjon og trenger flere som kan jobbe
med pleie og omsorg.
Årets lønnsoppgjør ble godt, også for lønnstakerne i
offentlig sektor -- og det skulle bare mangle! Inntekter til

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren
1998 727
kapitaleiere har økt og oppgjøret i privat sektor ble godt.
Skulle da oppgjøret i offentlig sektor blitt dårligere, ville
offentlig sektor lønnsmessig ha falt fullstendig av lasset.
Og samtidig med at en skal gjennomføre alle disse refor­
mene som krever kompetanse, dyktige fagfolk, engasje­
ment og innsatsvilje, kunne man ikke ende opp med et
veldig mye dårligere lønnsoppgjør i offentlig sektor.
Når det gjelder disse jobbene vi snakker om -- enten
man nå er lærer eller hjelpepleier på et sjukehjem eller
man jobber i psykiatrien -- vet alle at de er veldig kreven­
de både fysisk og psykisk. Vi kan altså ikke lenger satse
på bare dugnadsånden og kallstanken når vi skal gjen­
nomføre reformene våre, eller tro at vi skal klare å fornye
og forsterke velferdsstaten til en moderne velferdsstat
uten at vi tenker helhet og tar ansvar for at det blir mulig
gjennom de rammevedtakene vi fatter.
Det har ikke vært vanlig å kompensere for inngåtte ta­
riffavtaler utover det som ligger i kommuneøkonomipro­
posisjonen, sa statsråden i et svar på hvorfor årets lønns­
oppgjør ikke ble kompensert i forslaget til budsjett. Ikke
en gang økningen på den delen av oppgjøret som staten
sjøl hadde forhandlet fram for lærerne, ble kompensert.
Jeg mener heller ikke at det er riktig at man skal kompen­
sere krone for krone. Den metoden går ikke, men jeg sav­
ner en overordnet holdning til hvordan man skal håndtere
dette.
Dette er politikk og ikke teknikk. Hvis vi vil at tjenes­
tene i offentlig sektor skal være gode, ha kvalitet og være
tilstrekkelige, må vi sørge for at det blir attraktivt å jobbe
i offentlig sektor, og at skikkelige lønns­ og arbeidsfor­
hold i offentlig sektor ikke skal salderes med kutt i tje­
nestene eller gi dårlige tjenester, slik som det blir nå.
Synet på dette må gå hånd i hånd med de rammene vi
legger. Det er ikke Stortinget eller Regjeringa som skal
bestemme hva slags lønn folk skal ha, men vi må legge
rammer som gjør det mulig å føre en lønns­ og arbeids­
giverpolitikk som kan fungere i et moderne samfunn.
Nå dyttes ansvaret for et nødvendig og riktig lønns­
oppgjør ned til kommunene, som må kutte tjenester og
kreve mer egenbetaling. Det er dårlige signaler, og det
blir dårlige tjenester, og jeg tror ikke vi når målene våre
på noen av områdene.
Det er faktisk slik at mange steder er bemanningen i
beste fall marginal allerede nå. Det gir tunge belastninger
f.eks. i eldreomsorgen, færre å dele byrdene med, og vi
får flere og ikke færre vonde rygger. Det er et paradoks at
en forsterket satsing på reformene som alle er enige om,
ikke følges opp med nok virkemidler som vi vet virker.
Hvis god lønn og muligheter til faglig oppdatering og en
tilstrekkelig bemanning virker i privat sektor -- og det vet
vi jo at det gjør, alle argumenterer med at dette er mar­
kedsmekanismer som fungerer -- hvorfor tror vi da ikke
at det er nødvendig å gjøre slik i offentlig sektor? Det
som for andre grupper i privat sektor omtales som mar­
kedstilpasninger, kalles i offentlig sektor for en lønnsspi­
ral og får dermed et negativt stempel på seg.
En blir ikke god av lav lønn og mye kjeft! Slik er det
for mange i offentlig sektor nå. En blir ikke automatisk
god av god lønn heller, sjøl om noen synes å tro det er en
klar sammenheng mellom dyktighet og lønn. Men lønn
er et signal om hvordan den jobben du gjør, verdsettes.
Og en blir bedre av å bli satt pris på, av å bli tatt på alvor
og ikke tatt for gitt. Konkurransen kommunene imellom,
og mellom kommunene og staten for enkelte grupper, er
nå sterk. Kjøpekraften er som vi vet veldig forskjellig
kommunene imellom. Og det blir jo ikke flere leger eller
lærere av at én kommune har bedre råd enn en annen, og
gjennom det kan kjøpe den arbeidskraften den trenger.
Den siste biten som jeg bare så vidt får tid til å komme
innom, er utdanningsbiten. Spesielt på omsorgssiden blir
dette viktig, fordi vi vet at rekrutteringen til hjelpepleiere/
omsorgsyrker nå er veldig svak. Og det er i hovedsak
lønns­ og arbeidsforhold som gjør at disse rekrutterer
dårlig. Man ser ikke framtida i det, man vet at man blir
utslitt, man vet at man må gå tunge vakter, og at jobbene
er utsatte, usikre og slitsomme. Derfor vil jeg spørre
statsråden: Får vi en annen politikk på dette området
framover, eller skal vi fortsette å si at dette er egentlig
ikke vårt bord, dette overlater vi til KS eller til partene i
arbeidslivet, eller skal vi øke vårt helhetlige ansvar for
disse områdene slik at vi klarer å virkeliggjøre politikken
vår, ikke bare for å gjennomføre reformene, men også for
å beholde og rekruttere de beste folkene til disse viktige
jobbene?
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: På bakgrunn
av sentrale reformer vedtatt de siste årene peker repre­
sentanten Karin Andersen i sin interpellasjon på at en re­
form også forutsetter rammebetingelser som gir rom og
muligheter for gjennomføring av reformen. Det er en
sentral problemstilling representanten her trekker fram.
Det hjelper ikke om intensjonene er aldri så gode hvis det
ikke er tatt stilling til behov, tilgang og mulige løsninger
når det gjelder personell og kompetanse. Likeledes er
det viktig at det er lagt ned en god jobb i å vurdere øko­
nomiske konsekvenser og økonomiske rammer.
Tilgang på kvalifisert personell er et sentralt aspekt
ved de fleste reformer, og mangel på fagfolk er en akutt
problemstilling i mange kommuner. Regjeringen la i mai
i år fram en stortingsmelding om kompetansereformen,
St. meld. nr. 42 for 1997­98. De prioriterte områdene
som drøftes der, vil utgjøre basis for en nasjonal hand­
lingsplan for kompetanseutvikling og voksenopplæring,
bl.a. for å møte kompetansebehov i forhold til nye refor­
mer i kommunesektoren.
Ikke minst innenfor helse­ og sosialtjenesten finner vi
mange omfattende reformer og handlingsplaner. Eksem­
pler er opptrappingsplan for psykisk helse, handlingsplan
for eldreomsorgen, nasjonal kreftplan og fastlege­
reformen. Fordi personellsiden er så viktig for at en skal
lykkes med disse ulike handlingsplanene, inneholder pla­
nene også ulike tiltak når det gjelder grunnutdanning,
videreutdanning og kompetansehevende tiltak. Utdan­
ningskapasiteten innenfor helse­ og sosialfagutdannin­
gen er for øvrig også noe som blir kontinuerlig vurdert av

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren 1998
728
Sosial­ og helsedepartementet i samarbeid med Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementet.
Det bør også nevnes at Sosial­ og helsedepartementet
har utarbeidet en handlingsplan for helse­ og sosialperso­
nell 1998­2001, med tittelen «Rett person på rett plass»,
og dette dokumentet viser bredden i dette departementets
arbeid på personellfeltet.
Å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel i ar­
beidsmarkedet er ofte vanskelig selv med en grundig
planlegging og samarbeid mellom de ulike myndigheter.
For eksempel er en følge av et godt arbeidsmarked at en­
kelte ledige stillinger er vanskelige å besette.
At etterspørselen etter f.eks. sykepleiere og leger har
vært større enn tilbudet, har bl.a. sammenheng med den
generelt gode økonomiske vekst, den klare vridningen
mellom fagprofesjonene i retning av større behov for mer
spesialisert personale, og demografiske endringer. På
kort sikt har en ingen mulighet til å løse dette ved økt ut­
danningskapasitet. Arbeidsmarkedsetaten har derfor
iverksatt et særlig arbeid for rekruttering av personell fra
utlandet, i første rekke av sykepleiere og dernest av leger
gjennom et eget legerekrutteringsprosjekt. Det såkalte
legerekrutteringsprosjektet rekrutterer leger fra Tysk­
land, Østerrike og Frankrike, både til sykehus og til kom­
munal helsetjeneste. Her bør det også nevnes at Sosial­
og helsedepartementet gir støtte til rekrutterings­ og opp­
læringstiltak overfor utenlandske leger.
En annen problemstilling når det gjelder rekruttering,
er alle de småkommunene og utkantkommunene som vi
ser har problemer med å rekruttere og holde på kvalifi­
sert personell. Det er begrenset hvor mye det hjelper å
øke utdanningskapasiteten hvis dette i stor grad fører til
en overetablering i sentrale strøk. Utfordringen er derfor
ikke bare å sørge for et tilstrekkelig antall kvalifisert per­
sonell på landsbasis, men i tillegg å utvikle virkemidler
som bidrar til at alle landets kommuner kan nyte godt av
denne personelltilgangen.
Når det gjelder virksomhet der det er kommuner og
fylkeskommuner som har arbeidsgiveransvaret, er det
den enkelte kommune eller fylkeskommune som har an­
svaret for å føre en arbeidsgiverpolitikk tilpasset de ut­
fordringer som ligger i de enkelte reformer. På det kom­
munale og fylkeskommunale tariffområde forhandles ta­
riffavtalene fram gjennom henholdsvis Kommunenes
Sentralforbund og Oslo kommune.
I staten ivaretas det overordnede arbeidsgiveransvaret
og tarifforhandlingene av Arbeids­ og administrasjons­
departementet. Det er statens personaldirektør som
gjennom fullmakter fra Regjeringen fører forhandlinger i
det statlige tariffområdet, herunder skoleverket. Både
ved de sentrale tarifforhandlingene i staten og ved de lo­
kale forhandlingene innenfor det enkelte virkeområdet er
hensynet til å kunne rekruttere og beholde kvalifisert ar­
beidskraft et overordnet mål. Det kan i den forbindelse
nevnes at ved årets tariffoppgjør ble lønnsøkning til lære­
re særlig prioritert.
De reformene som representanten viser til, berører i
hovedsak tjenesteproduksjon på kommunalt og fylkes­
kommunalt nivå. Som alle her i Stortinget vet, blir de år­
lige samlede inntektsrammene for kommunesektoren
fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet. Størrelsen på
inntektsrammene blir bl.a. fastsatt på grunnlag av demo­
grafiske endringer og forslag til nye satsinger. Samtidig
utgjør kommunesektoren en viktig del av norsk økonomi,
slik at sektorens inntektsrammer må tilpasses et forsvar­
lig finanspolitisk opplegg. Økt innsats på nasjonale sat­
singsområder forutsetter derfor også omprioriteringer og
effektivisering av ressursbruken i kommunesektoren.
Iverksetting av nye reformer krever tilpasninger både
på økonomi­ og personellsiden. Som oftest er mer enn
ett forvaltningsnivå og ett fagfelt berørt. Det stiller i til­
legg store krav til samordning både innen og mellom for­
valtningsnivåene. Alt dette er forhold som Regjeringen i
høyeste grad er opptatt av i arbeidet med reformer.
Karin Andersen (SV): Det var ikke mye det var mu­
lig å være uenig i i statsrådens innlegg. Det var ikke noe
særlig å sette fingeren på, men det jeg savner, er svar på
om man mener at det er nødvendig å ta noen nye grep for
å få bedre tak på dette. For det er en realitet at ute i kom­
munesektoren er man ikke nå i stand til å tilby gode nok
lønns­ og arbeidsforhold til å klare å være attraktiv nok
til at folk holder ut et langt yrkesaktivt liv i jobber som vi
mener det er kjempeviktig å få gjennomført, og som jeg
tror at statsråden og jeg er enige om best -- og helst skal --
utføres av offentlig sektor, fordi det er viktig at dette er
fellesskapstjenester.
Jeg frykter -- og syns jeg klart ser konturene av -- at
flere av de helhetstankene som vi legger til grunn når re­
formen blir vedtatt, blir forhandlet bort når man kommer
fram til budsjettbehandlingen, og man skal begynne å
saldere. Da klarer man ikke å holde fast ved det man vet,
nemlig at man er nødt til å legge inn både økonomi slik at
bemanningen blir tilstrekkelig, og nok penger slik at det
blir mulig å gjennomføre en lønns­ og arbeidsgiverpoli­
tikk som følger opp intensjonene i reformene. Det er rik­
tig at det ikke er vi som sitter med de direkte forhandlin­
gene, men at staten og kommunesektoren gjennom sine
organer har et sjølstendig og sterkt ansvar for dette. Men
de gir jo klare signaler til oss om hvor skoen trykker, og
jeg har ikke noen følelse av at de signalene blir hørt og
tatt på alvor. Isteden skyver man hvert år ansvaret ned­
over i systemet og sier: Ordne opp i dette så godt dere
kan. Og det er kjempeproblemer nå veldig mange steder.
Så sa statsråden at de fleste temaene jeg hadde tatt
opp, dreide seg om tjenesteproduksjon. Det er riktig,
men det er også problemer på en del andre områder. Det
trengs godt kvalifiserte og utdannede fagfolk i kommu­
nesektoren på veldig mange områder, og i offentlig sek­
tor ellers også, i departementene f.eks. Vi har problemer
med å klare å rekruttere og beholde over hele linja, og for
mange av disse stillingene er det en konkurransesituasjon
i forhold til privat næringsliv som er annerledes enn i
skolesektoren og heldigvis også i helsesektoren, så lenge
vi klarer å holde det meste av helsesektoren innenfor of­
fentlig sektor. Den konkurransesituasjonen som vi er i
på dette området, gjør at mange kommuner nå mister
kommuneingeniører, folk som skal drive med miljøvern

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren
1998 729
og tekniske tjenester, og folk som skal drive en god saks­
behandling, slik at folk får tjenestene de skal ha. Så dette
gjelder på veldig mange områder som ikke er knyttet di­
rekte til de tunge reformene jeg nevnte, men som er vel­
dig nødvendige for at offentlig sektor og kommunesekto­
ren skal fungere på en slik måte at folk er fornøyd og får
de tjenestene de ønsker.
Odd Eriksen (A): Representanten Karin Andersen
tar utgangspunkt i en lang rekke reformer som Stortinget
har vedtatt, og som kommunesektoren har ansvaret for å
iverksette og følge opp. Spørsmålet som stilles, er i hvor
stor grad Regjeringen og dermed staten skal legge perso­
nalpolitiske og lønnspolitiske føringer inn i reformpro­
sessene som vedtas.
Stortinget har de senere årene vedtatt en rekke refor­
mer, spesielt innenfor utdanning, helse og omsorg. Dette
er viktige og nødvendige reformer for å sikre og videre­
utvikle vårt velfungerende velferdssamfunn. Jeg er enig
i at det kan stilles spørsmål ved om tempoet i reform­
arbeidet er tilpasset tilgjengeligheten på kvalifisert per­
sonell. Men tar vi for oss helse­ og omsorgssektoren, ser
vi at vi har flere utdannede leger og sykepleiere pr.
1 000 innbyggere enn man har f.eks. i Sverige og Dan­
mark. Det er betydelig større kapasitet innen høyere ut­
danning i Norge enn til sammenligning i Sverige.
Hva er det da som skaper problemene med å rekrutte­
re nok fagpersonell innenfor reformområdene? Et for­
hold som stiller Norge overfor betydelige utfordringer, er
at vi har valgt å opprettholde hovedtrekkene i bosettings­
mønsteret. Dette er bra, men det koster, og vi må være
villig til å bære disse kostnadene. Vi må nok også være
villig til å stille kritiske spørsmål ved utdanningsstruktu­
ren, om vi f.eks. innretter utdanningen i tilstrekkelig grad
mot de behov samfunnet har. Hvis behovet for f.eks. syke­
pleiere er 30 000 for å gjennomføre eldrereformen og
psykiatrireformen -- ja da må vi vri utdanningskapasite­
ten i den retningen for å dekke de behovene.
Arbeiderpartiet foreslo og fikk vedtatt under behand­
lingen av finansinnstillingen at det skal oppnevnes en
statlig moderniseringskomite med mandat til å foreslå
strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer øko
nomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse,
utdanning og forskning. Kommunalkomiteen har til be­
handling et Dokument nr. 8­forslag som er fremmet av
Høyre­representanter, som på mange måter reiser de
samme problemstillingene, og som sikter mot effektivi­
sering og forenklinger på de ulike forvaltningsnivåene.
Komiteen har også i budsjettinnstillingen bedt Regje­
ringen å vurdere fristilling av noen kommuner, med sam­
me utgangspunkt og med samme formål. Stortinget har
dermed vist initiativ og tatt tak i mange av de utfordrin­
ger som representanten Karin Andersen reiser. Svaret er
nødvendigvis ikke ensidig å øke overføringene til kom­
munene -- svaret ligger sannsynligvis mer i retning av en
kritisk gjennomgang av hvordan ressursene i offentlig
sektor kan brukes mer effektivt.
Interpellanten tar også opp spørsmål knyttet til en hel­
hetlig lønnspolitikk. Jeg har imidlertid tillit til at partene
i arbeidslivet til enhver tid foretar de nødvendige avvei­
ningene for å møte de utfordringene som representanten
her tar opp. Jeg vil derfor advare mot at regjering og
storting legger føringer i lønnsspørsmål som binder opp
partene i arbeidslivet, og fratar dem det ansvaret de sole­
klart har.
Lodve Solholm (Frp): Interpellanten sa i sitt innlegg
også at på dei fleste område, og ikkje minst i privat sektor,
fungerer dette rimeleg bra ved at arbeidstakarane får betre
lønn og moglegheit til etter­ og vidareutdanning. Men det
fungerer altså ikkje i offentleg sektor. Er det då noko lurt
berre å overføre enda meir pengar til kommunane for å få
dette til? Eg trur at skal vi kunne klare å løyse dette, må
ein inn på noko av det representanten Odd Eriksen var
inne på, nemleg begynne å tenke nytt: Kva gjer ein i privat
sektor som ein ikkje gjer i offentleg sektor?
Det er også ei kjensgjerning at i offentleg sektor har vi
ein slags monopolsituasjon når det gjeld arbeidsgivar­
sida. Det gjer at det ikkje er konkurranse mellom kvalifi­
sert arbeidskraft på same måten som i privat sektor. Der­
for trur eg at monopolet på ein eller annan måte må split­
tast opp. Ved å konkurransestimulere offentleg teneste­
produksjon trur eg ein vil kunne få til noko av den same
marknaden der som i privat tenesteproduksjon. Ved å
gjere f.eks. sjukehus og sjukeheimar om til stiftingar,
gjerne i offentleg eige, men også i privat eige, vil ein få
til ein konkurranse mellom ønskt arbeidskraft, og dermed
vil slike ting som lønn, arbeidsvilkår, moglegheit for et­
ter­ og vidareutdanning med ein gong vere ting som ein
vil kunne legge på bordet. Om ein då også gjer som
Framstegspartiet har sagt, lèt staten ha det økonomiske
ansvaret for helse­, omsorgs­ og utdanningstenestene og
gjennomfører det via stykkprisfinansiering, slik at desse
stiftingane, desse sjukehusa, får midlar ut frå ein produk­
sjon av tenester, vil ein kunne legge inn i eit slikt system
moglegheit for konkurranse på marknaden for å få kom­
petansepersonell som har dei kvalifikasjonane som vi er
ute etter.
Eg er heilt samd med interpellanten i at det er ønske­
leg med velkvalifisert personell på desse områda, og at vi
skal ha ein best mogleg tenesteproduksjon. Men eg trur
ikkje at det berre å forbetre eit gammalt system som har
vist seg ikkje å gi dei ønskte resultata, er vegen å gå. Eg
trur vegen å gå er å begynne å tenkje nytt -- å vere villig
til, slik som eg faktisk opplevde Arbeidarpartiets lands­
møte, å tenkje nytt også i kommunesektoren og i måtar å
drive kommunen på.
Ivar Østberg (KrF): Interpellanten tar utgangspunkt
i de mange reformer og spør om vi bør ha en mer helhet­
lig lønns­ og personalpolitikk initiert av staten. Jeg har
stadig oftere hørt spørsmål fra Kommune­Norge om vi
kanskje burde ha en reformstopp nå. Jeg tror det vi fra
sentralt hold først og fremst må gjøre, er å sikre en skik­
kelig økonomi og skikkelige planer for tilgang på perso­
nell når vi vedtar reformer, og det må vi fortsette å gjøre.
Vi lever i et moderne samfunn, i et velferdssamfunn, som
trenger reformer.

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren 1998
730
Når det gjelder personal­ og lønnspolitikken, er det et­
ter Kristelig Folkepartis mening kommunene som må be­
holde ansvaret. Det er de som står nærmest arbeidstakerne,
det er de som må føre og utforme lønns­ og personalpoli­
tikken -- og ta ansvar for den.
I KS har det i de senere år vært en debatt omkring
lønns­ og personalpolitikken, bl.a. med sikte på å bruke
noen av de virkemidlene som interpellanten pekte på,
f.eks. å basere lønnssystemet på en individuell vurdering.
Jeg tror det er en viktig debatt som kommunene må fort­
sette med, om det skal være en individuelt basert lønns­
politikk eller en solidarisk lønnspolitikk, hvor alle får be­
talt uansett målinger av innsats og kunnskap.
Kommunene og fylkeskommunene gir mange tjenes­
ter i vårt velferdssamfunn, tjenestetilbudet øker. Syke­
husene opererer og behandler flere syke i dag enn noen
gang tidligere. Likevel er det nødvendig at både kommu­
ner og fylkeskommuner er villig til å tenke nytt innenfor
sine institusjoner og er villig til å omorganisere. Som
man tidligere har vært inne på i debatten, har vi mange
sykepleiere, og vi har mange leger, men det er ikke sik­
kert at disse gjør de rette tingene bestandig.
Det er viktig at kommunene er i stand til å tenke nytt,
gjøre nye ting og avvikle noen av de gamle oppgavene.
Men det finnes også en konserverende holdning i mange
kommuner når det gjelder å slutte med gamle ting som
kanskje ikke er nødvendige kommunale oppgaver lenger
i vårt moderne velferdssamfunn.
Erna Solberg (H): På begynnelsen av 1990­tallet be­
stod de største arbeidsledighetskullene av høyt utdanne­
de personer, av ingeniører, av fagfolk innenfor industri,
av grupper som hadde sitt vanlige virke i privat sektor.
Køene til de høyere utdanningsinstitusjonene, som for
lærerutdanning og sykepleierutdanning, var lange. Kva­
litetskravene, karakterkravene, for å komme inn var
høye.
Vi har de to siste årene hatt et stramt arbeidsmarked,
hvor nok offentlig sektor på enkelte områder har opplevd
å bli konkurrert ut av privat sektor. Men det er altså for­
skjell på hva man tilbyr i offentlig sektor og privat sek­
tor. Man har noen goder i offentlig sektor som man ikke
har i privat sektor. De fleste som jobber i privat sektor,
har langt større jobbusikkerhet, og svært mange opplever
f.eks. ikke å ha en automatisk, lovfestet pensjonsordning.
Og så vil vi ha konjunkturulikheter, som gjør at utslagene
blir forskjellig når konkurransen kommer.
Jeg syns ikke vi trenger en helhetlig statlig lønns­ og
arbeidsgiverpolitikk, iallfall ikke fra Stortingets side.
Hele utgangspunktet til interpellanten er at vi har et
større ansvar for offentlig sektor enn vi har for privat
sektor. Som valgt til Det norske storting opplever ikke
jeg meg som deltaker i et brukerstyre for offentlig sek­
tor, men som ansvarlig for hvordan Norge som helhet
skal utvikle seg. Da går det ikke an å ha som utgangs­
punkt at det er fælt at vi på enkelte tidspunkt opplever
at privat sektor tilbyr mer, når vi akkurat har bak oss en
lang periode hvor privat sektor faktisk har tilbudt
mindre.
Det betyr ikke at det ikke er arbeidsgiverutfordringer i
offentlig sektor. Men når det gjelder det kommunale ar­
beidsgiveransvaret, bør det forbli kommunalt, og det bur­
de bli et større kommunalt ansvar i den forstand at også
lærerne burde forhandle med kommunesektoren og ikke
med staten.
Når vi skal gjennomføre store nye reformer, vil sta­
tens primæroppgave på arbeidsgiverområdet være å sikre
det vi har ansvaret for, nemlig utdanningssystemet, å
sikre at det er nok utdanningsplasser, og at det gjennom
det rekrutteres fagpersonell til det som trengs. Høyre har
ved hvert eneste budsjett på hele 1990­tallet prioritert
bl.a. flere ressurser til høyere utdanning og etablering av
flere utdanningsplasser, også mer enn kanskje satsing på
kortvarige arbeidsmarkedstiltak.
Det utgangspunktet at vi har et større ansvar for of­
fentlig sektor enn vi har for privat sektor, klarer ikke jeg
å være enig i. Jeg tror det er viktig at vi har et helhetlig
ansvar for balanse i økonomien. Det er der hele diskusjo­
nen om rammer og utvikling kommer, og jeg syns ikke
SV svarer med noe grep når det gjelder helheten og ba­
lansen.
Morten Lund (Sp): Jeg er av dem som er optimist
når det gjelder spørsmålet om hvorvidt kommunesekto­
ren greier å skaffe seg nok og god nok arbeidskraft i ti­
den framover. Men selvfølgelig er det avhengig av at vi
på Stortinget legger til rette.
Jeg er optimist fordi kommunesektoren gir et mang­
fold av oppgaver som folk finner meningsfylt, fordi det
trengs folk med ulik bakgrunn -- og så er det noe med
trygghet for jobbene. Jeg er optimist fordi kommunesek­
toren er så viktig. Vi er nødt til å lykkes med å skaffe
nok arbeidskraft til den sektoren som løser så viktige
oppgaver. Da tror jeg også kommunene får arbeidskraft
fordi folk ser positivt på kommunene og på det kommu­
nene holder på med.
Så er det viktig, for at kommunene ikke skal miste til­
lit blant befolkningen, at ikke vi gjør noe som gjør at de
mister tillit. Jeg kan nevne som eksempel den nye byg­
ningsloven. Når folk venter meningsløst lenge på noe
som skulle gi en forbedring, som vi har sagt skal være en
forbedring, men som kommunene strever med, virker det
i feil retning.
Kommunene får nye oppgaver i tiden framover. Skal
de løse dem skikkelig og rimelig nok, trengs det basis for
positiv omstilling. De ansatte er nødt til å være med på
dette. Jeg tror vi er nødt til å vurdere reformtakten fram­
over i forhold til økonomisk evne og vilje, men også i
forhold til det bildet vi ser, om de som skal gjøre jobbe­
ne, greier å følge med og omstille seg.
Jeg er også av dem som synes at konkurranse om ar­
beidskraften er bra. De menneskelige ressursene kan
aldri verdsettes høyt nok, og høy ledighet er det verste
som finnes. Det er bra for kommunene som arbeidsgive­
re at det er krevende å være arbeidsgiver, og jeg tror det
kommer til å finnes arbeidskraft nok bestandig til de in­
teressante arbeidsplassene der folk trives. Det som er ut­
fordringen for kommunene, er å gi et godt nok arbeids­

3. des. -- Interp. fra repr. Karin Andersen om rammer for kommunesektoren
1998 731
miljø til å få bort sykdommer og få folk til å trives. Selv­
følgelig har lønnsnivå og etterutdanning mye å si.
Konkurranse om arbeidskraften er på den ene siden bra.
Hvis det fører til ustabilitet, for stor gjennomtrekk, er det
ikke bra -- ikke minst for f.eks. de eldre hvis hjemmehjelp­
en skiftes for ofte. Og det er kostbart. Vi legger rammene
for kommunene, hvordan de skal kunne være gode ar­
beidsgivere, gjennom økonomiske rammer, gjennom for­
utsigbarhet, gjennom frihet til å finne gode løsninger.
Nye grep etterlyser SV. Jeg synes vi skulle hatt en
stor ny reform med overskriften Frie og ansvarlige kom­
muner. Vi må få til mindre detaljstyring gjennom lover
og forskrifter ved å få til mindre øremerking og byråkrati
som krever rapportering og handlingsplaner, og vi må få
til mindre kontroll og overprøving fra fylkesmenn og
andre småkonger. Så synes jeg vi skulle få til omforente
økonomiske rammer, der også kommunene skulle kunne
reservere seg mot oppgaver som de ser de ikke greier
innenfor de rammene som tilbys.
Sverre J. Hoddevik (H): Før denne interpellasjonen
stilte eg meg i grunnen spørsmålet: Kunne vi få fram
noko særleg nytt i dag om dette temaet? Ville vi sjå ein
minister som viste nye takter når det gjeld strukturend­
ringar i samfunnet? Ville vi ha ein interpellant som var
villig til å gå for endringar for å nå sine mål?
Det er vanskeleg for oss å gå imot dei høgverdige,
velmeinande plandokumenta, men til sjuande og sist en­
dar dette opp i eit spørsmål om ressursar. Det er det inn­
legget til interpellanten også munnar ut i. Det blir etter­
lyst nye grep, men vi kan jo returnere det spørsmålet til
interpellanten. Er ein villig til å vere med på ein del nye
grep som går på omprioritering av ressursane, slik at vi
oppnår det vi vil? Det blir vist til kommuneingeniørane
som blir for få, som kanskje ikkje er kvalifiserte nok, el­
ler som blir trekte inn i anna arbeid. Det blir vist til saks­
handsamarar som manglar for å halde oppe tempoet i
saksbehandlinga. Er vi då villige til å sjå på strukturend­
ringar i dette samfunnet og kanskje sjå på eit kommune­
tal som kan vere meir effektivt, der ein kan løyse inn­
byggarane sine spørsmål på ein betre måte utan tilgang
på auka ressursar i form av norske kroner løyvde til kom­
munesektoren? Det er i grunnen der det endar opp.
Det er klart at vi har alle saman uttalt oss positivt
f.eks. om lærarane, som blei trekte fram her, som hadde
bruk for å få eit lønnsopprykk. Men når vi ser tillitsmenn
for lærarane på fjernsyn om dagen, peikande på noregs­
kartet, er det ikkje utelukkande kvalitet i undervisninga
som kjem fram av den bodskapen. Då har læraren blitt
politikar. Han har på ein måte langt på veg tatt vår rolle,
gått inn på pressgruppene sin arena og kjempa på ei side i
ei sak som kanskje ikkje skulle hatt så stor innsats frå
hans side. Det er ikkje openbert at talet på skular i dette
landet er det rette talet når det gjeld kvalitetsomgrep i un­
dervisninga. Det er ikkje sikkert at kommunestrukturen
er svaret. Det er ikkje sikkert at det midtre forvaltingsni­
vået er nødvendig. Det må ei reell kriseforståing til for å
få ei reell endring på dette. Dagane før i dag har vore
prega av krisemaksimering, men kriseforståing vil bety
at ein sluttar å prioritere verktøyet og går over på å prio­
ritere innhaldet i sakene. Høgre sine forslag om rasjona­
lisering innanfor samferdselssektoren, Postverket, svarar
delvis på kravet om bemanningstilgang i ein knapp situa­
sjon.
Karin Andersen (SV): Det siste innlegget syns jeg
var veldig interessant, for det var politisk. I mitt innlegg
sa jeg at dette dreier seg om politikk, og det er det det
gjør. Representanten Hoddevik var inne på hvem det er
som driver politikk, og hvem som setter dagsorden. Han
pekte på lærerne, lærerne peker på norgeskartet og sier
hva som er viktig. Ja, det gjør de, men det er sannelig
andre grupper også som agerer politisk i dagens Norge.
Det er valutaspekulanter. Det er børsspekulanter. Det er
sterke organiserte interesser som også legger sterke fø­
ringer for hvordan fordelingen skjer i samfunnet. Det må
en kriseforståelse til, sa Hoddevik, og det er jeg helt enig
i. Men jeg oppfatter altså at krisen ikke er i spekulantenes
lommebøker, men i kommunesektoren, på gamlehjem­
met, i skolen og på sykehusene. Det er der det er krise,
det er der vi trenger å gjøre noe, og det er de som trenger
ressurser. Ja, jeg vil gjerne være med på en ompriorite­
ring. Jeg er villig til å omprioritere innenfor offentlig
sektor. Jeg ser det er mye som kan gjøres der. Men det
som er viktig, er nå å få til en omprioritering mellom det
private og det offentlige som gjør at vi kan få til de refor­
mene vi ønsker. De siste årene har offentlig sektors andel
av BNP blitt redusert vesentlig, ikke i kroner og øre, men
av totalen. Prosenten har gått ned fra over 50 til den nå er
nede i ca. 44 pst. Det er store summer, samtidig som vi
vil ha gjort mer. Så det er dette som ikke henger sammen.
Derfor synes jeg at innlegget fra Hoddevik var noe av det
mest interessante, for det peker nettopp på de politiske
skillelinjene her, som jeg tror nå er med på å føre oss ut i
et uføre, nettopp fordi det er høyresiden med sine syns­
punkter som nå har hånden på rattet og som styrer poli­
tikken. De som er med på å gjennomføre et budsjett nå,
klarer ikke å si at OK, når vi ikke kan gi dere mer penger,
får dere slippe å gjøre disse tingene. Det klarer man ikke.
Isteden sier man: Dere skal gjøre disse tingene, men sam­
tidig skal dere få veldig mye mindre penger. Det er da vi
kommer opp i slike vanskelige situasjoner som det jeg
har forsøkt å peke på.
Vi må være forsiktig så kommunene ikke mister tilli­
ten, sa Morten Lund, og det er jeg helt enig i. Men da må
vi altså være veldig klar over hvem det er som får kjeften
når hjemmehjelpen ikke kan komme når den skal, når
skolen ikke er bra nok, når pasientene blir hevet ut av sy­
kehus før de er ferdigbehandlet. Det er stort sett ikke oss.
Det er sykepleieren, det er læreren, det er hjemmehjelpen
og det er folk nede i kommunesektoren som får kjeften.
Vi må lage arbeidsplasser der folk trives, sa også Morten
Lund. Ja, vi må det. Og det dreier seg ikke bare om lønn.
Det dreier seg om at kommunene skal ha nok penger til å
ha så mange stillinger at det er mulig å holde ut i en jobb
til man når pensjonsalderen. Der er vi ikke nå. Krisefor­
ståelse må til, men krisen er altså verken på børsen eller
hos de private kapitaleierne.

3. des. -- Referat 1998
732
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg synes
det har vært en interessant debatt, i den forstand at jeg
synes det har kommet fram en del synspunkter som jeg
oppfatter at det er forholdsvis bred enighet om. For det
første har det blitt pekt på at det er nødvendig å ta en kri­
tisk gjennomgang av hele ressurssituasjonen og ressurs­
tilgangen. Det har blitt nevnt av flere her. Det tror jeg er
riktig. For det andre er det blitt pekt på at det også er
nødvendig å ha en kritisk gjennomgang av reformtakten.
Det tror jeg også er riktig. Det må være samsvar mellom
det vi har av ressurser, og takten i innføring av reformer.
Jeg har oppfattet det slik at alle er enige om at det er
nødvendig å se sammenhengen mellom det vi setter i
gang av nye tiltak og hva som kreves ikke bare av ressurs­
er, men også av personell, at det må være noe som det er
sammenheng og balanse i, og at det er statens ansvar.
Jeg forstår det også slik at det er enighet om at når det
gjelder personal­ og lønnspolitikken, må ansvaret ligge
til kommunesektoren sjøl, slik vi har det i dag. Jeg tror
det er nødvendig at den som har ansvaret som arbeids­
giver -- og det vil nødvendigvis kommunesektoren måtte
ha for sine ansatte -- også har ansvaret for personal­ og
lønnspolitikken.
Så kan jeg til slutt si at vi skal ha et møte i Regjerin­
gens kontaktutvalg til neste uke, hvor bl.a. erfaringer fra
det siste lønnsoppgjøret vil bli drøftet. Om det eventuelt
er nødvendig å foreta endringer i hele det systemet vi har
i forbindelse med forhandling og lønnspolitikk og mek­
lingsinstituttet, er av de temaer som vil bli drøftet, nett­
opp for å få inn alle organisasjonenes synspunkter på det
-- bare til orientering.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 4 avsluttet.
S a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om fullmakt til å stille
statsgaranti for Noregs Banks garanti overfor Den inter­
nasjonale oppgjersbanken for lån til Brasil
(Innst. S. nr. 42 (1998­99), jf. St.prp. nr. 28 (1998­99))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se neste spalte)
K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til votering.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra Stortings­
representant Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. november 1998:
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om en­
dringar i industrikonsesjonslova av 14. desember 1917
nr. 16, slik at det vert høve til å gjere unntak for inter­
kommunale selskap andsynes konsesjonshandsaming
ved omdanning til aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 72
mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.13)
Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir Finans­ og tolldepartementet fullmakt til
å stille statsgaranti med opptil 50 mill. amerikanske dol­
lar for Noregs Banks garanti overfor Den internasjonale
oppgjersbanken for lån til Brasil i samsvar med forslag
framlagt i St.prp. nr. 28 (1998­99).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.05.