Forhandlinger i Stortinget nr. 38
30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 527
Møte mandag den 30. november kl. 09
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n (nr.23):
1. Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­
budsjettet for 1999 i Stortingets møte 5. oktober 1998
2. Tilleggsinnstilling og innstilling frå finanskomiteen
om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til stats­
budsjett medrekna folketrygda for 1999 (Endra kon­
klusjon)
(Budsjett­innst. S. I (1998­99) og Budsjett­innst. S. I.
Tillegg nr. 1 (1998­99), jf. St.meld. nr. 1 (1998­99),
St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­13
(1998­99))
3. Tilleggsinnstilling og innstilling fra finanskomiteen
om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 1999, nytt vedtak
om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommu­
nale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetil­
skudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999, til­
feldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og
statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for
1999 (Endret konklusjon)
(Budsjett­innst. S. nr. 1 (1998­99) og Budsjett­innst. S.
nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998­99) , jf. St.meld. nr. 1 (1998­
99), St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
12 og 13 (1998­99))
4. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 1/98 av 30.
januar 1998 om endring av EØS­avtalens vedlegg IX
(Finansielle tjenester) og vedlegg XIX (Forbruker­
vern)
(Innst. S. nr. 16 (1998­99), jf. St.prp. nr. 84 (1997­98))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Djupedal og Kristin Halvor­
sen om tiltak mot valutaspekulasjon
(Innst. S. nr. 31 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:124
(1997­98))
6. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Akershus fylke: André Kvakkestad og Rikke Lind
For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie
For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol og Kjell
Terje Fevåg
For Oslo: Sissel Dagslet
For Telemark fylke: Vivian Knarvik Bugge
For Sør­Trøndelag fylke: Bjørg Bruset
For Vestfold fylke: Karin Lian
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Ola D. Gløtvold fra
og med mandag 30. november og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Ida Marie Løvlien, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Ida Marie Løvlien innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Ola D. Gløtvold.
Presidenten: Ida Marie Løvlien er til stede og vil ta
sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per
Ove Width og Ursula Evje.
Presidenten: Ursula Evje og Per Ove Width er fore­
slått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger
ikke, og Ursula Evje og Per Ove Width anses enstemmig
valgt som settepresidenter for dagens møte.
S t a t s r å d M a r i t A r n s t a d overbrakte 1
kgl. proposisjon (Se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at sakene nr. 1 -- 5 behandles under ett -- og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 1
Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­
budsjettet for 1999 i Stortingets møte 5. oktober 1998
S a k n r . 2
Tilleggsinnstilling og innstilling frå finanskomiteen
om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til statsbud­
sjett medrekna folketrygda for 1999 (Endra konklusjon)
(Budsjett­innst. S. I (1998­99) og Budsjett­innst. S. I. Til­
legg nr. 1 (1998­99), jf. St.meld. nr. 1 (1998­99), St.prp.
nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­13 (1998­
99))
S a k n r . 3
Tilleggsinnstilling og innstilling fra finanskomiteen
om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om
fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inn­
tektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgif­
ter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets
kapitler som gjelder utbytte m.v. for 1999 (Endret konklu­
sjon) (Budsjett­innst. S. nr. 1 (1998­99) og Budsjett­innst.
S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998­99), jf. St.meld. nr. 1 (1998­
99), St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12
og 13 (1998­99))
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 1/98 av 30. ja­
nuar 1998 om endring av EØS­avtalens vedlegg IX (Fi­
38

30. nov. -- Finansdebatt 1998
528
nansielle tjenester) og vedlegg XIX (Forbrukervern)
(Innst. S. nr. 16 (1998­99), jf. St.prp. nr. 84 (1997­98))
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvor­
sen om tiltak mot valutaspekulasjon (Innst. S. nr. 31
(1998­99), jf. Dokument nr. 8:124 (1997­98))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten føres over én dag med en sam­
let taletid på 4 timer og 15 minutter, eksklusive replikker
og treminuttersinnlegg.
Taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderparti­
et 95 minutter, Fremskrittspartiet 35 minutter, Kristelig
Folkeparti 35 minutter, Høyre 35 minutter, Senterpartiet
20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 20 minutter, Ven­
stre 10 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.
Replikkordskiftene foreslås ordnet slik: Det blir ad­
gang til fem replikker med svar etter innlegg fra partie­
nes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren
og finansministeren og tre replikker med svar etter inn­
legg fra øvrige statsråder innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Lars Gunnar Lie (KrF) (leiar for komiteen): Det har
vore ein tøff budsjetthaust. Som leiar for finanskomite­
en, der handsaminga av budsjettet har gått føre seg, vil eg
seia litt om dette arbeidet.
Medlemene i finanskomiteen er ei fin, variert og krea­
tiv forsamling menneske å arbeida saman med. Likevel
må eg medgje at arbeidet med å leia komiteen gjennom
denne budsjettinnstillinga har vore krevjande. Som ein
veit, klarte vi ikkje å få fleirtal i den første innstillinga
for nokon av dei budsjettforslaga som vart fremja. No er
situasjonen ein annan. Derfor vil eg innleiingsvis gje ut­
trykk for glede over at Framstegspartiet og Høgre har
synt stor vilje til kompromiss og kome sentrumspartia i
møte ved å visa positiv haldning til initiativet frå statsmi­
nisteren. Derfor ligg det no føre ei fleirtalstilråding ved
at Framstegspartiet og Høgre har gjeve subsidiær støtte
til det endra framlegget.
Sentrumspartia er sikra tilslutnad til hovudprioriterin­
gane i Regjeringa sitt budsjettframlegg -- eit stramt bud­
sjett:
-- satsing på helse og omsorg
-- ein aktiv og offensiv distriktspolitikk
-- ei stor familiepolitisk satsing
-- betra vilkår for næringslivet, og særleg for dei små
verksemdene
Samstundes har vi i sentrumspartia etter vår vurdering
strekt oss langt -- meir enn 3,5 milliardar kr i den første
innstillinga frå finanskomiteen og no ytterlegare om lag
2 milliardar kr i den tilleggsinnstillinga som komiteen
kom med seint fredag kveld. Vi meiner dei endringane
som er gjorde i framlegget til Regjeringa, er fullt forsvar­
lege. For det første fordi sentrumspartia i det endra fram­
legget har vidareført dei nemnde hovudprioriteringane.
Og når det er gjort, må ei mindretalsregjering vera villig
til å inngå kompromiss. For det andre la vi stor vekt på å
få ei avklaring før finansdebatten av omsyn til den poli­
tiske prosessen, av omsyn til arbeidet i fagkomiteane og
av omsyn til valuta­ og finansmarknaden.
Det vert ofte sagt at Noreg er inne i ei økonomisk krise.
Eg vil understreka at norsk økonomi framleis er sterk,
men sårbar gjennom store endringar i oljeprisen. Det er
viktig å merka seg at alle framlegga til budsjett har over­
skot avsett til oljefondet, jf. tabell 2.4 i Budsjett­innst. S. I
Tillegg nr. 1. Det er feil å tala om krise, det er feil å tala
om manglande styring i finanspolitikken. Eg meiner dette
budsjettforliket er den beste medverknad vi frå Stortin­
gets si side kan gjera med tanke på landet sin økonomi.
Mange vil nok tenkja: Kva med dei auka rentene og
den svekte tilliten til krona som har funne stad dette siste
året? Høg rente gjev ingen god sosial fordelingsverknad,
den råkar blindt, og den går hardt ut over næringslivet.
Derfor er det viktig at penge­ og valutamarknaden no kan
konstatera at det i Stortinget vil verte vedteke eit stramt
budsjett.
Ein av hovudgrunnane til at vi i Noreg har opplevd
svakare kronekurs og høgare renter, er at vi har ein liten,
men open og derfor svært sårbar økonomi. Dette inneber at
vi lett vert påverka av tilhøve utanfor vår eiga rekkjevidd.
Krisa som har spreidd seg frå land til land i Asia, for så å
fortsetja til Russland og vidare til Brasil, får innverknad
også for Noreg. I tillegg er vi storeksportør av olje. Den
internasjonale krisa har hovudsakleg råka oss gjennom fal­
let i oljeprisen, og utsiktene framover er også uvisse.
I dette situasjonsbiletet som eg her har skissert, var
det at sentrumsregjeringa la fram sitt første sjølvstendige
budsjett. Budsjettet hadde ein god fordelingsprofil som
svært mange ville nytt godt av ved at folk med inntekter
under om lag 280 000 kr ville fått mindre skatt. Og ho­
vudsatsingsområda som Regjeringa prioriterte, helse­ og
omsorgssektoren, distriktspolitikken og familiepolitik­
ken, ville medverka til ei god utvikling for samfunnet.
Finanspolitikken er eit av hovudelementa i den øko­
nomiske politikken. Derfor har Regjeringa lagt opp til at
vi skal bruka så lite av oljeinntektene som mogleg, og i
statsbudsjettet for neste år vil det verta brukt mindre av
pengane frå oljeressursane enn på mange år. Dette er
naudsynt for å unngå sterkt press i den norske økonomi­
en. Dessutan er det viktig å forvalta petroleumsressurs­
ane med eit langsiktig perspektiv, av omsyn til dei som
kjem etter oss. Sentrumspartia meiner det er viktig med
eit stramt budsjett for neste år, og i det justerte framleg­
get har vi funne det forsvarleg med ei innstramming på
om lag 7,7 milliardar kr ut frå to grunngjevingar:
For det første har det kome klåre signal frå bygge­ og
anleggssektoren om at det no tek til å verta noko lågare
aktivitet. Ved høyringar i komiteen i samband med bud­
sjettet var det fleire instansar som peika på at innstram­
minga kunne vera på eit lågare nivå enn 9 milliardar kr.
Desse synspunkta har sentrumspartia også lytta til.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 529
For det andre har vi sett det som eit viktig stabiliserande
moment i seg sjølv at vi kunne få tilslutnad til eit justert
budsjett. Derfor endra vi på nokre av områda i Regjeringa
sitt framlegg, særleg på skatte­ og avgiftssida. Korkje
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet eller Høgre ville vera
med og gje støtte til å inndra privat kjøpekraft ved auke i
skattar og avgifter for å dempa presset i økonomien. Der­
for var det naudsynt å endra på dette for å kunna skaffa
fleirtal bak ei budsjettilråding. Desse endringane fører til
mindre inntekt for staten, som må kompenserast med ytter­
legare nedskjeringar. Dette var svært vanskeleg, då Regje­
ringa alt hadde gjennomført ei nedskjering på over 5 milli­
ardar kr. Etter å ha teke ein ny runde med kutt og nedskje­
ringar på budsjettet, har vi enda opp med ei innstramming
på om lag ¾ pst. Dessutan vert den underliggjande utgifts­
veksten redusert med ¼ pst. Samstundes er vilkåra for
næringslivet endra noko, m.a. ved at skatteprosenten vert
sett til 28, og at framlegget om å auka arbeidsgjevar sitt an­
svar for sjukeperioden med tre dagar vert fråfalle.
Ingen leiande økonomar kan med stor visse gje noko
fasitsvar på kva som er rett innstramming, men fleire har
peika på faren ved eit for stramt budsjett. Det avgjerande
etter mi meining er at det ikkje kan vera tvil om at Regje­
ringa både vil og kan styra økonomien.
Sentrumsregjeringa har lagt stor vekt på at den økono­
miske politikken skal verka til at arbeidskraft, kapital og
naturressursar vert forvalta best mogleg, og at den med­
verkar til å halda oppe spreidd busetnad. I denne saman­
hengen står den økonomiske situasjonen for kommunane
og fylkeskommunane sentralt. Framlegget for kommune­
sektoren inneber at Regjeringa sitt opplegg i hovudsak
vert gjennomført i samsvar med fleirtalstilrådinga i vår.
Eg er klår over at det er svært store skilnader mellom
kommunane, og med dei store endringane som har vore
gjorde dei siste åra, er det viktig for meg å understreka at
det over tid må jamnast ut. Regjeringa la i statsbudsjettet
opp til spesiell satsing på distrikta, der løyvingane vart
auka med 620 mill. kr på ulike område. Vidare er hand­
lingsplanen for kjøp av sjukehusutstyr vedteken og vert
følgd opp. Det same gjeld handlingsplanen for kreftom­
sorga, som vil medføra ei satsing på 2 milliardar kr i løpet
av fem år, både til førebygging, behandling og kjøp av ut­
styr. Dette handlar om verdiar som folk flest er opptekne
av -- tryggleik og visse om å få hjelp når dei treng det.
Pengepolitikken ligg fast, slik den har gjort med fleir­
tal i Stortinget over lengre tid. Innverknaden på valuta­
marknaden ved innføring av den nye EU­valutaen euro
frå januar vil verta følgd kontinuerleg, og dei «kanalar»
som kan brukast, vert nytta frå Regjeringa si side. Eg ser
ikkje nokon stor motsetnad mellom framlegga frå Arbe­
idarpartiet og Høgre og regjeringspartiet, men dei gjev på
ulik vis uttrykk for at dette er eit svært viktig område.
Sentrumspartia vil i tida som kjem, prioritera dei om­
råda som det har vore fokusert på i samband med stats­
budsjettet: helse og omsorg, aktiv og offensiv distriktspo­
litikk, familiepolitikk og gode rammevilkår for næringsli­
vet. Det budsjettvedtaket vi seinare i dag skal gjera, vil
leggja til rette for at desse prioriteringane vert følgde opp
i året som kjem. Samstundes ønskjer vi i sentrumspartia å
medverka til at også andre verdiar enn dei reint materielle
får merksemd i det politiske arbeidet. Det kan gje grunn­
lag for eit tryggare samfunn for oss alle.
Vi har uløyste oppgåver i landet vårt. Samstundes må
det leggjast til at vi lever i eit godt land med eit høgt vel­
ferdsnivå. Derfor er det også viktig at vi er med på å pri­
oritera internasjonal rettferd.
Til sist vil eg ta opp framlegga frå Kristeleg Folkepar­
ti, Senterpartiet og Venstre i innstillingane.
Presidenten: Lars Gunnar Lie har tatt opp de forslag
han har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): Sentrumspartia gjekk til val i
fjor på at dei ville ha ny kurs i politikken. Dei ville vera
uavhengige av alle sider.
42 representantar kan aldri få til noko aleine, heller
ikkje denne regjeringa. Så for tredje gong har Regjeringa
gått til Framstegspartiet og til Høgre, og kursen er lagd
om. Det er flytta på nesten 6 milliardar kr, som det har
vore sagt, og det vil bety:
-- kutt i bistanden til dei fattige landa
-- kutt i spesialundervisning
-- kutt i grunnskulen til Reform 97
-- kutt i skulefritidsordninga, som òg er lovfesta
-- reduksjon i barnehageutbygginga -- det har aldri vorte
bygt så få barnehagar på 1990­talet som i år, og ein
skal redusera ytterlegare til neste år.
For Arbeidarpartiet har det viktigaste med dette bud­
sjettet vore, som det har vore tidlegare, å få ned renta og
tryggja arbeidsplassane. Og så må vi gje tilbod til dei
som treng storsamfunnet best og mest. Det er faktisk
barn, unge og eldre.
Det er her eg synest at Kristeleg Folkeparti sviktar --
både barn, unge og eldre. Det var nokon som ropte høg­
are, som hadde meir pengar, og som fekk Kristeleg Fol­
keparti si støtte ved dette budsjettet. Eg er veldig skuffa
over at Kristeleg Folkeparti, i lag med alle dei andre her i
Stortinget som var med og sa at vi skulle satsa på eldre­
reforma, no går bort frå det. Det gjer altså at kommu­
nane ikkje kan følgja opp den satsinga som Stortinget
vedtok på 30 milliardar kr på fire år. Vi har høyrt frå alle
kommunar rundt omkring at no har dei problem med å
gjennomføra skulefritidsordninga, dei legg ned barneha­
gar og legg ned grendeskular.
Spørsmålet mitt til representanten Lie er: Ser ikkje
Kristeleg Folkeparti at dette no er problem for kommu­
nane? Det går ikkje an å seia at kommunane sparar pen­
gar når dei ikkje får innført ei elavgift som det berre er 42
representantar som står bak her i Stortinget.
Lars Gunnar Lie (KrF): Det var litt av ein jeremia­
de! Vi har det ikkje så ille som representanten Frøiland
no gjev uttrykk for. Regjeringa har gjennom det bud­
sjettframlegget som vi no skal vedta, makta å vareta dei
prioriteringane som Regjeringa la opp til.
Eg trur ikkje det viktigaste for småbarnsforeldre er ta­
let på barnehagar, men at det er eit tilbod om barnehagar.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
530
For meg er det viktigaste å ta omsyn til barna og ikkje til
talet på plassar i og for seg. Dersom der er nok plassar,
er det det som er det viktigaste. Ved innføringa av kon­
tantstøtta visste vi alle at det ville ha innverknad på etter­
spurnaden etter barnehageplassar. Den sida vert følgd
opp.
Når det gjeld bistand, kan eg roa representanten Frøi­
land med at bistandsbudsjettet vert halde oppe på det ni­
vået som var planlagt, nemleg 0,88 pst. av bruttonasjo­
nalbudsjett. Det er eit godt budsjett vi no skal vedta. Det
har ein god profil, og eg trur at det er til det beste for lan­
det vårt det vi no skal gjennomføra.
Per Erik Monsen (Frp): Det budsjettet som blir ved­
tatt i kveld, er historisk, i hvert fall på én måte. Det er, så
vidt jeg vet, det første budsjett som inneholder en reell
nedgang i alkoholavgiftene -- en fornuftig politikk hvis
man ønsker å demme opp for en stadig økende grense­
handel, hjemmebrenning og smugling. Særlig det siste
er viktig, fordi det danner en økonomisk basis for tung
kriminalitet og tunge kriminelle miljøer i Norge.
Det var kanskje overraskende at det var en sentrums­
regjering og sentrumspartiene med Kristelig Folkeparti i
spissen som skulle legge fram et slikt opplegg, men ikke
desto mindre gledelig av den grunn. Det spørsmål som
jeg vil stille til representanten Lie, er følgende: Er dette
tegn på en ny erkjennelse i Kristelig Folkeparti, slik at vi
kan forvente liknende fornuftige forslag ved neste kors­
vei?
Lars Gunnar Lie (KrF): Ja, det var eit spørsmål å
få for den tidlegare leiaren av fråhaldsgruppa på Stortin­
get!
Når vi har endra satsane for alkohol, er det som ein
del av eit forlik. Eg trur ikkje at det er nokon i denne sal
eller rundt omkring som trur at dette er ein ide som er ko­
men frå representanten Lie eller Kristeleg Folkeparti.
Det er ein del av eit forlik, og vi må vera villige til å
kompromissa skal vi få gjennom eit budsjett. Utfordrin­
ga til Framstegspartiet blir då i neste omgang å vera med
på å auka avgifta på øl, for då ville vi få ei rett fordeling
av dette.
Inge Lønning (H): Finanskomiteens leder er en tro­
fast arbeider i vingården, og i høst må man vel si at han
har båret dagens byrde og hete. Jeg antar at han også er
så velkjent med Den hellige skrift at han ikke har noe
imot at andre kommer inn i tolvte time og får full uttel­
ling.
Imidlertid mente jeg å høre ut mellom linjene i innleg­
get fra finanskomiteens leder et budskap som lød slik:
Aldri mer. Det er en arbeidsform vi har hatt i høst som
ikke inviterer til gjentakelse. Det er vel nokså åpenbart
for de fleste i denne sal at der er behov for et tettere sam­
arbeid mellom regjering og storting, og at der er behov
for tettere former for kontakt før Regjeringen presenterer
sine forslag for Stortinget. Jeg ville derfor gjerne spørre
finanskomiteens leder hvorledes han ser på lærdommen
som kan trekkes av budsjettbehandlingen i høst, med tan­
ke på å etablere mer forutsigbare politiske samarbeids­
former mellom regjering og storting.
Det er enkelte som i kommentarene til høstens forløp
har fremstilt det som om det viktigste ved et statsbudsjett
er å holde noen utenfor regjeringskontorene, respektive å
holde noen inne i regjeringskontorene. Det må være en
misforståelse når det gjelder hva et statsbudsjett dreier
seg om. Derfor vil jeg også gjerne interpellere finansko­
miteens leder om hvorledes han ser på de lange linjer og
fremtidens utfordringer for norsk økonomi. Vi har ingen
krise, det er jeg enig med finanskomiteens leder i, men
norsk økonomi er, som han sa, sårbar. I den sammen­
heng har Høyre hele tiden lagt vekt på at det er de lang­
siktige utfordringene som en lav oljepris stiller oss over­
for, som er den egentlige utfordring. Hvilke visjoner har
den sittende Regjering når det gjelder behovet for forny­
else, behovet for å lage en nyskapingsøkonomi i Norge?
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg har ingen ting imot at
nokon kjem inn i tolvte time og får full utteljing. La det
vera sagt. Eg vil også seia at representanten Lønning må
ha høyrt noko som eg ikkje har sagt og heller ikkje har
meint, når han tolkar meg dit at det i mitt innlegg låg
noko om aldri meir. Det gjorde det ikkje.
I den samanhengen har eg lyst til å visa til den avtalen
som dei fem parlamentariske leiarane har inngått. I den
avtalen ligg det også retningsliner for korleis ein skal
snakka saman vidare.
Representanten Lønning var også inne på korleis vi
skal møta framtida, og det er klart at vi er nøydde til å sjå
samanhengen mellom det vi brukar i offentleg sektor, og
det vi brukar i privat sektor. Det vert eit spennande om­
råde å gå inn i også i dei samtalene som må førast i tida
som kjem.
Rolf Reikvam (SV): «Det er feil å tala om krise», sa
komitelederen. Jeg er ikke sikker på at alle de som nå får
økte egenandeler, er enig i denne beskrivelsen av dette
budsjettet.
I forrige uke ble vi presentert for en rapport der det ble
anslått at 150 skoler vil bli nedlagt neste år. Rapporten
bygger på rådmennenes forslag til budsjett rundt om i
kommunene. Begrunnelsen denne gangen er utelukkende
de økonomiske forhold. Det nye er at nå ser vi skolened­
leggelser også i de større byene. Dette er nytt og i mot­
setning til tidligere, da skolenedleggelser stort sett har
vært konsentrert til distriktene -- dette har vært et dis­
triktsproblem. Så kan man håpe på at politikerne rundt
om i kommunene vil gjøre andre vedtak enn det som råd­
mennene innstiller til. Likevel er situasjonen ganske dra­
matisk. Og i og med at begrunnelsen er økonomisk, har
vi muligheten til å gjøre noe med dette.
I dette budsjettet er utdanning den store budsjett­
taperen. Vi har kutt på opptil 40 pst. for skolefritidsord­
ninger. Vi ser kutt på inntil 10 pst. i undervisningen til
fremmedspråklige elever. Vi ser også at en nå har nullet
ut bevilgningen til utstyr, til læremidler i grunnskolen.
Det vil si at en har kuttet 50 mill. kr. De 50 mill. kr var
basert på et tidligere stortingsvedtak om at en skulle av­

30. nov. -- Finansdebatt
1998 531
sette 150 mill. kr over tre år. Det har en nå nullet ut. Mitt
spørsmål til komitelederen blir derfor: Mener komitele­
deren at det er mulig å drive en aktiv satsing på utdan­
ning så lenge Fremskrittspartiet og Høyre skal legge pre­
missene for den økonomiske politikken?
Lars Gunnar Lie (KrF): Det var mange område re­
presentanten Reikvam var innom. Eg skal freista å ta opp
nokre av dei utfordringane han kom med.
For det første peika han på dette med eigendelar. Til
det er jo å svara m.a. at når det gjeld eigendel på medisi­
nar, vert det ein reduksjon, i og med at taket er redusert.
Når det gjeld kostnadene i kommunane, dreier det seg
hovudsakleg om løn, pensjonar og renteauke. Dersom vi
ved dette budsjettet maktar å få til ei utvikling som gjer
at renta går ned, vil det ha mykje meir å seia enn dei
eventuelle påplussingane som ligg føre frå enkelte parti
her i Stortinget. Resultata og den økonomiske situasjo­
nen i kommunane skuldast ikkje berre det som har skjedd
dette året. Det går også tilbake til tidlegare år. Som eg sa
i mitt innlegg: Vi må sjå kommuneøkonomien -- situasjo­
nen i skulane og utdanninga -- over tid. Det er ikkje berre
eitt års budsjett som vil avgjera dette.
Tore Nordtun (A): Jeg la merke til at i hovedinnleg­
get til finanskomiteens leder var sysselsetting ikke ho­
vedtema. Jeg synes alle finansdebatters hovedtema nett­
opp må være sysselsetting. For Arbeiderpartiet er målet å
få renten ned. Det å trygge arbeidsplassene og det å byg­
ge opp velferden er det viktigste. Det bærer også vår inn­
stilling preg av.
Så har det undret meg at den såkalte blokkuavhengige
regjeringen nå helt klart ser kontantoverføringer som
viktigere enn tjenesteoverføringer. Jeg la merke til at le­
deren i finanskomiteen sa at det ikke var så farlig om
man fikk full uttelling i tolvte time, bare man kom innen
tidsfristens utløp. Men føler lederen i finanskomiteen det
bekvemt å gå til drastiske nedskjæringer på kommuneø­
konomien, på bistand og på arbeidsmarkedstiltak? Dette
er jo full uttelling for Høyres politikk. Føler lederen i fi­
nanskomiteen seg tilfreds med å føre ren Høyrepolitikk i
innstillingene? Spørsmålet mitt er videre: Hva skal vi
med en regjering som ikke får ting gjennom i Stortinget?
Bekymrer ikke det lederen i finanskomiteen?
Så sier han videre at det ikke har vært manglende sty­
ring på debatten her i Stortinget. Men vi har jo nå det
tredje framlegget foran oss. Det skal ikke skje mer, sier
lederen i finanskomiteen videre. Hvordan ser han debatt­
ene videre når det gjelder finanspolitikken, og hvordan
ser han oppleggene videre? Er dette en mal man skal ar­
beide etter resten av perioden?
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg trudde det var presiden­
ten i Stortinget som styrte debatten her i huset, ikkje dei i
komiteane.
Når det gjeld sysselsetting, er det klart at det er eit
sentralt tema. Vi vil følgje utviklinga nøye når det gjeld
sysselsettinga. Eg er samd med representanten Nordtun i
at dette må vi følgja nøye. I brev frå Finansdepartemen­
tet av 26. november til Sosialistisk Venstreparti, som er
tilgjengeleg i komiteen, er det vist til at det er stor uvisse
knytt til den framtidige utviklinga i økonomien, her med­
rekna utviklinga på arbeidsmarknaden. Det betyr at vi er
nøydde til å følgja det nøye.
Men når det er sagt, har eg lyst til å streka under at det
ikkje er nedskjeringar i kommuneøkonomien. Kommu­
neøkonomien vil auka neste år -- ikkje så mykje som en­
kelte ønskjer at den skal auka, men det vil vera ein klar
auke i kommuneøkonomien.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A): Det viktigste siktemålet
med Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 1999 er å
bidra til å skape stabilitet i økonomien slik at renta kan
gå ned, bidra til å gjøre arbeidsplassene trygge og sikre
viktige velferdsoppgaver.
Situasjonen i norsk økonomi har gjort det nødvendig å
gjennomføre betydelige innstramninger gjennom stats­
budsjettet for neste år. Da det borgerlige flertallet sist
høst svekket budsjettet med 5 milliarder kr, advarte Ar­
beiderpartiet mot dette. Et svekket budsjett, internasjonal
valutauro og synkende oljepris har bidratt til at innstram­
ning nå er nødvendig.
Vi har bak oss en periode med sterkt press mot den
norske kronen og en kraftig økning av rentenivået. Dette
skaper betalingsproblemer både for husholdninger og for
næringslivet. Innstramningen gjennom høye renter ram­
mer urettferdig. Det høye rentenivået slår alltid hardest ut
hos dem som har lite å klare seg med.
Regjeringen har fått mye kritikk for måten budsjett­
prosessen er håndtert på denne høsten. Det er ikke ufor­
tjent. Med sviktende tillit til norsk økonomi og styringen
av den ble ryddighet i håndteringen av statsbudsjettet
særlig viktig for å skape stabilitet. Opposisjonen i Stor­
tinget oppfordret Regjeringen til å ta hensyn til situasjo­
nen og fremme et statsbudsjett som viste vei ut av uføret.
For Regjeringen ble blokkuavhengigheten viktigere enn
den økonomiske og politiske uklarhet som rådet. Nå
kjenner alle historien. Helt fram til tolvte time var det
uklart om Regjeringen ville makte å sikre flertall for sitt
budsjett.
Da regjeringspartiene bøyde kne for Høyre og Frem­
skrittspartiet i forrige uke, noen timer før finansdebatten
skulle ha startet, var avklaringen som alle ventet på, et
faktum. Den burde ha kommet før. Blokkuavhengigheten
ble kjapt erklært død gjennom en kort nekrolog fra sen­
terpartilederen. Men Arbeiderpartiet vil i denne situasjo­
nen gjerne understreke at det er positivt at vi slapp å star­
te behandlingen av budsjettet her i salen uten å vite om
debatten kunne avsluttes med at Stortinget fikk vedtatt et
budsjett for landet.
Regjeringen la opprinnelig fram et budsjettforslag
med svært sterke skatte­ og avgiftsøkninger. I en situa­
sjon med tiltagende prisvekst bidro avgiftsøkningene yt­
terligere i feil retning. Når pris­ og kostnadsveksten er
nesten det dobbelte av hva som er tilfelle i land vi hand­
ler med, vet vi at det raskt blir en trussel mot norske ar­

30. nov. -- Finansdebatt 1998
532
beidsplasser. Opposisjonen i Stortinget avviste en poli­
tikk som bare ville forsterke allerede eksisterende pro­
blemer. Avgiftsøkningene ble redusert i regjeringspartie­
nes andreutkast og fjernet i kompromisset med Høyre og
Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet mener det er riktig å
fjerne prisdrivende avgiftsøkninger, men igjen ser vi at
de borgerlige partiene finansierer sitt forlik -- i hvert fall
store deler av det -- ved å hente penger i oljefondet. Over
1,3 milliarder kr av sparepengene er brukt for å komme
Høyre og Fremskrittspartiet i møte. Det styrker i seg selv
ikke tilliten til styringen av norsk økonomi, og det gjør
oss i virkeligheten enda mer avhengig av de synkende ol­
jeinntektene.
Det er viktig å sikre en god innretning når vi skal
stramme inn i økonomien. Mens enkelte sektorer opple­
ver press, er det tiltagende ledighet på andre områder. I
en slik situasjon er det nødvendig å ha muligheten til en
aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
Den mest alvorlige utfordringen kommende år er fa­
ren for økt arbeidsledighet. Vi ser allerede tegn til at vek­
sten i sysselsettingen stanser opp. Arbeidsdirektoratet an­
slår at vi allerede neste år vil få økt arbeidsledighet, ja di­
rektoratet mener vi må være forberedt på at ledigheten
vil øke fra 50 000 til 70 000 i 1999. I Regjeringens egne
dokumenter er faren for økt arbeidsledighet klart beskre­
vet. Arbeiderpartiet mener at de borgerlige partiene i sitt
forlik mangler grep for å møte en slik utvikling. Et for­
sterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere
og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene,
og for å kunne fornye arbeidslivet.
Myndighetene bør derfor bringe lederne for hovedor­
ganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden
sammen i en felles komite med mandat å lage en ny soli­
daritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør være ferdig
med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Sentrumspar­
tiene har i sine merknader vært positive til intensjonen i
dette forslaget, og Regjeringen bør nå gripe fatt i dette.
Dessverre innebærer budsjettforliket et ytterligere kutt
på arbeidsmarkedstiltakene. Her gir Regjeringen fra seg
muligheten til å møte vanskelighetene på arbeidsmarke­
det og tiltagende ledighet i enkelte sektorer med en aktiv
arbeidsmarkedspolitikk. Vi vet at dette vil ramme dem
som har vanskeligst for å omstille seg, og som kan bli
stående uten arbeid. Dette er kanskje god høyre­ og frem­
skrittspartipolitikk, men det er dårlig fordelingspolitikk.
Arbeiderpartiet foreslår å øke antall tiltaksplasser fra
8 000, som ligger i Regjeringens forslag til budsjett, til
12 000. Det vil etter vår oppfatning være nødvendig for å
kunne drive aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og for å unngå
økende arbeidsledighet.
Det er krevende å stramme inn i offentlige utgifter
uten at det rammer viktige tilbud til befolkningen. Dette
blir enda mer krevende når en slik innstramning skal be­
gynne med å øke utgiftene med nærmere 3 milliarder kr
til utdeling av kontantstøtte. Arbeiderpartiet går imot
kontantstøtten og prioriterer andre viktige velferdstilbud.
Et enstemmig Storting har vedtatt en helt nødvendig
forbedring av omsorgen for de eldre. Arbeiderpartiet vil
følge dette opp. Vi er skuffet over at sentrumspartiene
sammen med Høyre og Fremskrittspartiet nå skyver på
utbyggingen. Det innebærer at 2 100 eldre som skulle ha
fått et nytt tilbud til neste år, ikke får det. Her sviktes de
eldre, og et enstemmig stortingsvedtak settes til side.
Arbeiderpartiet har gått inn for full barnehagedekning
innen år 2000. Vi mener det må bygges 12 000 nye bar­
nehageplasser neste år. Når budsjettet blir vedtatt i kveld,
vil det kanskje være rom for 2 500 nye barnehageplasser.
Jeg sier kanskje, fordi kuttet som de borgerlige gjør på
barnehagesektoren, innebærer stor usikkerhet om hvor­
vidt det overhodet er dekning for nye barnehageplasser i
1999.
Arbeiderpartiet er sterkt uenig i den dramatiske ned­
skjæringen som de borgerlige partiene nå foretar på sko­
lefritidsordningen. En god skolefritidsordning er godt
forebyggende arbeid. Nå blir tilbudet vesentlig dyrere.
De familiene som har aller mest behov for at barna har et
slikt tilbud, vil kanskje være de første som ikke vil se seg
råd til å bruke det i 1999.
Det nytter ikke for de borgerlige partiene å gjemme
seg bak kontantstøtten. Med kutt på utdanning, med kutt
i skolefritidsordningen og med nærmest stans i barneha­
geutbyggingen ble barna de store taperne ved dette bud­
sjettforliket.
I løpet av 1998 har kommunesektoren opplevd en be­
tydelig økning i sine kostnader. Dette skyldes bl.a. økte
lønnsutgifter, økte pensjonsutgifter og renteøkninger.
Arbeiderpartiets forslag til alternativt statsbudsjett vil
samlet sett gi om lag 1 milliard kr mer til kommunesek­
toren i form av økte overføringer og reduserte kostnader
enn det som ligger i budsjettforliket mellom sentrum og
høyresiden. Arbeiderpartiets opplegg innebærer også at
kommunenes frie inntekter øker med ca. 1,2 milliarder kr
mer enn i budsjettforliket. Dette ville gitt kommunene
bedre mulighet til å sikre god eldreomsorg, gode barne­
hager og en god skole.
Arbeiderpartiet mener det nå er viktig å tenke langsik­
tig. I dag skal vi vedta et budsjett for 1999. Den ustabile
situasjonen vi har vært og er i, tilsier at vi må tenke på
hvordan vi skal bringe tilbake mer stabilitet i den økono­
miske utviklingen også utover neste budsjettår. Vi kan
ikke forhindre internasjonal valutauro eller sviktende ol­
jepriser. Men vi kan gjennomføre langsiktige tiltak som
vil være viktige for hvordan norsk økonomi skal utvikles.
Jeg har allerede vært innom nødvendigheten av å gjen­
opprette den gode dialog mellom partene i arbeidslivet
og myndighetene. Arbeiderpartiet har foreslått flere tiltak
som vil være viktige for å skape større stabilitet på lengre
sikt.
Vi mener det må føres en mer aktiv Europa­politikk.
Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeids­
plasser og for velferden vår i framtiden. EU er inne i en
svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om
utvidelse østover og etableringen av en felles valuta fra
1. januar 1999.
Dette skaper nye utfordringer for Norge. Det må set­
tes ny kraft inn i Europa­politikken. Norge må ta initiativ
til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forank­
ring i EØS­avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samar­

30. nov. -- Finansdebatt
1998 533
beidsprosjekter. I en slik dialog kan man også undersøke
muligheten for å knytte den norske kronen nærmere til
euroen.
Det er nødvendig med strukturendringer i offentlig
sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige res­
surser til eldreomsorg, til helse og til utdanning. Vi må
sette ny kraft i fornyelsen av statsadministrasjonen og det
offentlige serviceapparat. Forholdet mellom fylkeskom­
munene og statsadministrasjonen må avklares for å fjer­
ne unødvendig dobbeltadministrasjon. Frivillige kommu­
nesammenslutninger må oppmuntres.
En statlig moderniseringskomite der arbeidstakere og
brukerinteresser trekkes inn, oppnevnes for å bistå et
slikt arbeid -- dette foreslår Arbeiderpartiet i innstillin­
gen.
Arbeiderpartiet mener det må satses på kunnskap og
forskning. Det må være en hovedoppgave å gjøre Norge
mindre avhengig av olje­ og gassinntektene. En bred sat­
sing på kompetanse er nødvendig. Kvaliteten i grunnsko­
le og videregående skole må økes. Distriktshøyskolene
og universitetene må få økte ressurser, og det må utvikles
en etter­ og videreutdanningsreform.
Forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næ­
ringsutvikling. Det er nødvendig å sikre at forskningen
får stabile og økte ressurser i årene framover. Derfor
foreslår vi at det etableres et Norges Forskningsfond.
Fondet bør tilføres midler fra salg av statens aksjer, som
er vedtatt. På den måten sikres at statens formue omplas­
seres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til
mer forbruk.
Finansinnstillingen viser at det er etablert flertall for
disse forslagene. Det er av stor betydning at et flertall i
Stortinget kan stå sammen om viktige langsiktige struk­
turtiltak.
Denne høsten har debatten rundt statsbudsjettet også
vært en debatt om Regjeringens rolle og håndtering. Med
42 representanter bak seg i Stortinget kunne man ha ven­
tet at Regjeringen tidligere ville lyttet til og vektlagt noen
av opposisjonens klare råd.
Da vi behandlet finansinnstillingen sist høst, valgte
regjeringspartiene med statsministeren i spissen å kalle
Arbeiderpartiets advarsler for svartmaling av situasjo­
nen. Statsministeren uttrykte det slik:
«Arbeiderpartiets leder holdt ... et innlegg som var
ganske preget av en svartmaling av situasjonen.»
Og han sa videre:
«For hva er fakta?
-- Vi har en lavere arbeidsledighet enn på mange år, og
sysselsettingen fortsetter å stige.
-- Prisstigning og rente er lav».
Parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti hadde tidli­
gere på dagen uttalt følgende:
«Men det som både skuffer og forbauser meg, er at
ledende arbeiderpartipolitikere driver med den slags
svartmaling av situasjonen stikk i strid med alle indi­
katorer i økonomien».
Her tok både statsminister og parlamentarisk leder i
Kristelig Folkeparti grundig feil. Normalt skulle man
lære av slikt.
Men nå opplever vi at regjeringspartiene, med stats­
ministeren i spissen, igjen kaller Arbeiderpartiets innven­
dinger for svartmaling. Senest i en debatt i forrige uke
skjedde det. Når Arbeiderpartiet framhever faren for
økende ledighet, eller påpeker det faktum at velferdstil­
bud nå reduseres ute i kommunene, kalles det svartma­
ling. Det er dristig. Vågestykket ligger i og for seg ikke i
det å si Arbeiderpartiet imot. Nei, vågestykket ligger i at
Regjeringen igjen kan komme til å ta feil. Det fortjener
ikke de som vil rammes av Regjeringens feilvurderinger.
Og om det i en debatt som denne skulle være anled­
ning til å ønske seg noe, måtte det være at landets regje­
ring stod fram og selv tok helt og fullt ansvar for den po­
litikk den fører, og konsekvensene av den. Når budsjett­
forliket innebærer at Høyre og Fremskrittspartiet har fått
betydelig innflytelse, burde Regjeringen ha rygg til å er­
kjenne det uten å skylde på andre partier. Arbeiderpartiet
tar helt og fullt ansvar for den politikk vi står for. Å øn­
ske det samme fra Regjeringen er mer enn et fromt jule­
ønske -- det er etter min oppfatning en helt rimelig for­
ventning.
Helt til slutt skal jeg få lov å ta opp de forslag som Ar­
beiderpartiet gjennom innstillingen fremmer alene eller
sammen med andre.
Presidenten: Hill­Marta Solberg har tatt opp de for­
slag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Simonsen (Frp): Arbeiderpartiet har i sitt forslag
til politibudsjett støttet Regjeringens opprinnelige forslag
som gikk ut på en løsning på 5,5 pst., som er mindre enn
forventet lønnsvekst og forventet prisstigning, og som i
virkeligheten betyr en klar nedgang i støtten til politiet.
VG skriver i dag at landet trenger 900 nye polititje­
nestemenn. I Arbeiderpartiets forslag ligger det ikke inne
en eneste ny stilling, og på toppen av dette betyr det min­
dre penger til overtid. Så mitt spørsmål til Arbeiderparti­
et blir: Hvordan kan man forsvare å svekke politiet nå,
med den voldsbølgen vi ser i storbyene våre og den kri­
minalitetsutviklingen landet er inne i? Jeg forventer et
klart svar på dette spørsmålet, og ikke noe svada om at
Oslo Arbeiderparti foreslår flere fritidsklubber enn
Fremskrittspartiet, for fritidsklubber kan man bygge uav­
hengig av politibudsjettet. La meg også slippe en utred­
ning om Fremskrittspartiets alkoholpolitikk, som vi alltid
får som svar når vi kjemper for økt politi, for det er en
annen debatt. Og la meg slippe en ny runde om økono­
miske problemer i landet vårt, for dette er et spørsmål om
hvordan man ønsker å prioritere de midlene man har. Og
når Arbeiderpartiet kan sende 10 milliarder kr ut av lan­
det, burde man kanskje kunne overført bare én liten pro­
sent av disse pengene til å styrke politiet og styrke vår al­
les trygghet.
Mitt spørsmål blir ganske enkelt dette -- det er et en­
kelt spørsmål, og jeg forventer et enkelt svar: Hvordan
kan Arbeiderpartiet forsvare å svekke politiet når det
åpenbart vil føre til mer vold, flere innbrudd og større
utrygghet for oss alle, ikke minst barn og eldre?

30. nov. -- Finansdebatt 1998
534
Hill­Marta Solberg (A): Det er slik at spørreren, re­
presentanten Simonsen, formulerer spørsmålet, men sva­
ret er det opp til svareren å formulere.
Jeg må si at det er ganske oppsiktsvekkende -- eller
kanskje er det ikke så oppsiktsvekkende, men det bør
vekke ettertanke hos mange -- at en representant for
Fremskrittspartiet går fram på denne talerstolen og ka­
rakteriserer omtrent alt som har med forebyggende ar­
beid å gjøre, som svada. Det synes jeg er i overkant. Når
andre partier er opptatt av hvordan utdanningstilbudet,
hvordan skolefritidsordningen, hvordan ungdomstilbude­
ne, hvordan alt som har med forebygging å gjøre, spiller
inn for å unngå en del av de problemene vi dessverre står
oppe i, velger Fremskrittspartiet å kalle denne typen sam­
menhenger for svada. Litt av hovedproblemet med Frem­
skrittspartiet politikk, er at det ikke finnes noen slike
sammenhenger; man ser bort fra den helhet som et sam­
funn utgjør.
Arbeiderpartiet ser faktisk med stor bekymring på den
utviklingen vi har sett den senere tid med økende volds­
tendenser, ikke minst blant de yngste. Men når det gjel­
der vårt forslag til budsjett, la meg si: Det er riktig som
Simonsen påpeker, at Arbeiderpartiet viderefører det
som lå i regjeringen Bondeviks forslag til nasjonalbud­
sjett. Det var fra Regjeringens side vurdert som et for­
svarlig nivå, og det har Arbeiderpartiet støttet. La meg
også si at Arbeiderpartiet skal følge utviklingen nøye
framover når det gjelder disse tendensene som ingen sy­
nes er gode, men det vil aldri være slik for oss at svaret
på det alene, og helt alene, er politi, slik det er for Frem­
skrittspartiet. Det kan sågar hende at også en styrking av
politiet er nødvendig -- jeg ser slett ikke bort fra det --
men det alene er ikke svaret på de problemene vi står
oppe i.
Lars Gunnar Lie (KrF): Argumentasjonen i repre­
sentanten Solberg sitt innlegg om høgredreiing i budsjet­
tet har dårleg gjennomslagskraft. Kvifor? Jau, fordi
Arbeidarpartiet på landsmøtet sitt ikkje kritiserte Høgre,
men inviterte til samarbeid. Korleis meiner representan­
ten Solberg at dette samarbeidet skulle koma ut når det
gjeld skattar og avgifter og nedskjeringar i budsjettet?
Den økonomiske politikken som ligg til grunn for
kvart budsjett -- og alternativt budsjett for den saks skuld
-- er eit verkemiddel for å nå viktige samfunnspolitiske
mål. Stabil utvikling i økonomien, sysselsetjing og ar­
beidsplassar er viktige stikkord i en slik samanheng. Her
kan nok Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti ha felles
interesse. Men når vi kjem over til korleis skattlegging av
næringslivet skal vera, vert skilnadene større.
Korleis kan representanten Solberg forsvara mål­
setjinga om høg sysselsetjing, samstundes som Arbeidar­
partiet skal innskjerpa delingsmodellen, ta bort aksjera­
batten og reversera rederiskattlegginga?
Hill­Marta Solberg (A): Det kunne nesten forstås
slik av representanten Lies spørsmål at det var blitt et
problem for sentrumsregjeringen at Arbeiderpartiet ikke
i større grad kritiserte Høyre på Arbeiderpartiets lands­
møte. Samtidig har representanten Lie gjennom sitt inn­
legg tidligere i dag sagt at Høyre har fått full uttelling --
det var faktisk heller ikke noe problem, bare resultatet
kom i tide. Så her er det lite sammenheng i argumenta­
sjonen.
Så er representanten Lie opptatt av sammenhengen
mellom Arbeiderpartiets skattepolitikk for næringslivet
og vår opptatthet av arbeidsplasser. Ja, det er meget klar
og god sammenheng, for Arbeiderpartiets budsjettforslag
inneholder ikke generell skatteøkning, slik som Regjerin­
gens opprinnelige skatteopplegg innebar. Denne regje­
ringen har altså foreslått å øke skattene for alle virksom­
heter, innføre elavgift, innføre konjunkturavgift, innføre
økt arbeidsgiveransvar for sykelønnsperioden. Da har­
monerer det dårlig når representanten Lie går på denne
talerstolen og anklager Arbeiderpartiet for dårlig sam­
menheng mellom skattepolitikk og sysselsetting. Våre
skatteforslag er ene og alene forslag som bidrar til å tette
hull i skattesystemet. Det mener vi er helt nødvendig og
rimelig, både for å skape et effektivt og godt skattesys­
tem og ikke minst for å bidra til rettferdighet.
Regjeringen var så vidt inne på tanken da de foreslo å
reversere en liten del av rederibeskatningen, men også
den gav de opp i møte med Høyre og Fremskrittspartiet,
til tross for at Regjeringen i sine egne dokumenter hadde
beskrevet nødvendigheten av den lille justeringen, for i
det minste å fjerne litt av den uheldige skattetilpasningen
som det er lagt til rette for i dagens skattesystem for rede­
riene.
Per­Kristian Foss (H): Det har ikke manglet på frie­
re for Høyre i denne runden av Stortingets budsjettdebatt.
Vi er kanskje noe mer i tvil om stedigheten på enkelte av
oppleggene, for å si det slik, eller kanskje helst dem det
ikke ble noe av?
Arbeiderpartiet skal ha ros for at de i innstillingen sier
en del fornuftige ting, og at de gjennomførte et landsmø­
te som kanskje bar preg av større realitetssans enn på len­
ge. De sier bl.a. i innstillingen:
«Usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal
og norsk økonomi taler for større stabilitet i forhold som
påvirker næringslivet.»
Det er jeg veldig enig i. Det har også lenge vært Høy­
res politikk. Men jeg savner oppfølging av dette i prak­
sis, for hvordan kan man på den ene side snakke om be­
hov for større stabilitet og samtidig true det samme næ­
ringslivet -- iallfall store deler av det -- med skjerpet skatt,
den såkalte delingsmodellen, som er en beskatning av ei­
erne, og som gjør at eierne må ta ut mer penger av bedrif­
tene for å sitte igjen med det samme? Hvordan kan man
forsvare stødighet og forutsigbarhet når man skal inn å
forandre formuesskatten? Ikke de store selskapene, for
Arbeiderpartiet har på mange måter fredet disse, men de
mindre virksomhetene, de ikke­børsnoterte selskapene
skal man altså dra ekstra mye ut av.
Jeg etterlyser derfor svar på to spørsmål: Hva er
egentlig tanken bak denne bevisste måte å trekke penger
ut av de mindre bedriftene på? De store børsnoterte lar
man være i fred, men de mindre skal man nå kaste seg

30. nov. -- Finansdebatt
1998 535
over. Jeg forstår det slik at man var villig til å legge dette
til side hvis Høyre hadde kommet Arbeiderpartiet i møte
med et budsjettopplegg. Mitt andre spørsmål blir da:
Hvor lenge ville denne tilsidesettingen av fordelingspro­
grammet, som Hill­Marta Solberg selv presenterte på
landsmøtet, vart? Var det kortsiktig, bare for 1999, med
beskjed om at det ville bli enda tøffere i 2000, eller var
det for hele perioden?
Hill­Marta Solberg (A): Som alle skjønner ut fra de
spørsmålene som representanten Foss nå stiller meg, har
det ikke funnet sted forhandlinger mellom Arbeiderparti­
et og Høyre i denne budsjettprosessen. Det bærer spørs­
målene preg av, og det vil antakelig også svaret bære et
visst preg av.
Men det er helt riktig som Per­Kristian Foss under­
streket, at Arbeiderpartiet og Høyre i mange generelle
merknader når det gjelder den økonomiske situasjonen,
har forholdsvis lik oppfatning med hensyn til nødvendig­
heten av å skape stabilitet, og vi snakker om stabilitet
også på lengre sikt. Det er begrunnelsen for at Arbeider­
partiet i finansinnstillingen har fremsatt konkrete forslag
som skal bidra til å skape stabilitet også i et lengre per­
spektiv enn ut 1999. Det er også gledelig at Høyre har
vært et av de partiene som har gått inn og støttet dette i
innstillingen.
Men jeg er ganske uenig med Per­Kristian Foss i hans
beskrivelse av Arbeiderpartiets skatteforslag. Som jeg
var inne på i mitt forrige svar, mener Arbeiderpartiet at
det er helt nødvendig og riktig til enhver tid å sørge for at
vi har et skattesystem som ikke har hull, som ikke har
rom for tilpasninger. Det var egentlig det store formålet
med skatteforliket da skattereformen kom i 1992 -- det å
sørge for at mest mulig kommer til beskatning og minst
mulig legge til rette for tilpasninger. Og det er et ufravi­
kelig faktum at slik bl.a. skattesystemet i dag er, med ta­
ket i delingsmodellen, gir det rom for tilpasninger. Det
bør vi komme bort fra. Det samme er tilfellet med rede­
ribeskatningen i dag, så det bør vi også komme bort fra.
Men Arbeiderpartiet, og jeg understreker det, har ikke
foreslått generelle skatteøkninger for 1999. Det har vi
heller ikke presentert i det fordelingspolitiske program­
met, som Per­Kristian Foss viste til. Vi har sjelden kort
holdbarhetsstempling på vår politikk -- tvert imot. Arbei­
derpartiet er også i skattepolitikken kjent for at det vi står
for, står vi for også på sikt.
Jørgen Holte (Sp): Representanten Hill­Marta Sol­
berg brukte mykje tid i innlegget sitt til å beskrive situa­
sjonen i norsk økonomi og omtalte i så måte ei rekkje til­
tak gjennom budsjett­ og finanspolitikken som kunne
trekke i riktig retning. Og mykje av det er det ikkje van­
skeleg å slutte seg til.
Men det blir liksom med dei store tårene. Ja, det blir
faktisk både litt hjelpelaust og tafatt å meine så mykje et­
ter at innstillinga er avgitt. Saka er at Stortinget er invi­
tert til å finne gode løysingar på det som ei mindretalsre­
gjering har lagt fram. Og det å vere løysingsorientert vil
seie i kva for grad ein har tenkt å påverke desse forslaga
og finne fram til gode løysingar. Det har sjølvsagt med
ansvarlegheit å gjere.
Og ser vi på Arbeidarpartiet si ansvarlegheit gjennom
denne budsjettprosessen, er den knytt til å omgjere både
stortingsvedtak og odelstingsvedtak. Eg skal nemne to.
Dei skatteforslaga som Arbeidarpartiet har lagt fram, er
lagt fram med sikte på at dei skal ha tilbakeverkande
kraft for dei det gjeld, for at inntektene skal komme på
plass i 1999. Eg tenkjer på identifikasjonsreglane i de­
lingsmodellen, på rederiskattlegginga og på skattleggin­
ga av dei minste familiebedriftene. Dersom eit fleirtal i
Stortinget ville gjere om skattevedtaka og gi dei tilbake­
verkande kraft, kunne sjølvsagt Arbeidarpartiet få desse
inntektene som dei slett ikkje har.
Eg skal nemne sak nummer to. Odelstinget har vedtatt
å innføre eit kontantstøttebeløp på 2,8 milliardar kr. Des­
se inntektene skaffar Arbeidarpartiet seg ved at Odelstin­
get og Stortinget må gjere om vedtaka sine. Dermed blir
ansvarlegheita i Arbeidarpartiet sine forslag minimal.
Hill­Marta Solberg (A): Det kunne nesten høres ut
på representanten Holte som om vi ikke hadde behøvd å
gjennomføre denne debatten, og at partiene som ikke
inngår i innstillingen, nærmest burde trekke sine merkna­
der. Det er en merkelig politisk tenkning, og det er en
merkelig måte å tenke på i et parlamentarisk, demokra­
tisk styresett. Selvfølgelig skal Arbeiderpartiet fremme
sine synspunkter også de gangene vi ikke er enig med
Senterpartiet, og også de gangene vi ikke er enig med
Senterpartiet når Senterpartiet er enig med Fremskritts­
partiet. Selvfølgelig skal vi fremme vår politikk også i ti­
den framover -- det kan representanten Jørgen Holte være
ganske viss på.
Så er representanten Holte opptatt av Arbeiderpartiets
skatteforslag som er gitt tilbakevirkende kraft for etter­
skuddspliktige. Ja, det kjenner sentrumspartiene godt til.
Da sentrumspartiene innførte rederibeskatningen, ble den
gitt med tilbakevirkende kraft. Den ble gitt virkning for
det året da den ble vedtatt om høsten, slik at metoden for
å gjennomføre skattevedtak og gi dem virkning for etter­
skuddspliktige for inneværende år er velprøvd.
Så må jeg få minne representanten Holte om at det er
foreslått en liten justering i rederibeskatningen i nasjo­
nalbudsjettet fremmet av sentrumsregjeringen. Den ble
gitt virkningsdato den 5. oktober 1998 -- den dagen bud­
sjettet ble lagt fram -- for å hindre at det skulle skje skat­
tetilpasning underveis. Det er ganske sterk kost! Da er
det ikke mye hold i fra denne talerstolen å kritisere Ar­
beiderpartiet for å fremme skatteforslag og gi dem tilba­
kevirkende kraft.
Ellers har sentrumsregjeringen på en rekke punkter i
det økonomiske opplegget for 1999 gått inn på å endre
saker som er vedtatt i Stortinget. Forslaget om feriedagen
var et slikt eksempel. Det samme er den vedtatte eldrere­
formen som nå skyves på, til tross for at et enstemmig
storting har fattet vedtak om framdriften.
Øystein Djupedal (SV): Jeg må tillate meg å si når
jeg hører tonen mellom Senterpartiet og Arbeiderparti­

30. nov. -- Finansdebatt 1998
536
et, at det ikke lover godt for å få til et alternativt flertall
her i Stortinget gjennom denne perioden.
Hill­Marta Solberg henviste i sitt innlegg til arbeidsle­
digheten og mente det var en av de store utfordringene
for det norske samfunn, og det er jeg veldig enig i. Men
det som da blir påfallende, er at Arbeiderpartiet i sitt bud­
sjett faktisk har en sterkere innstramming enn den sen­
trumspartiene sammen med høyrepartiene nå har foretatt.
Sammenhengen mellom innstramming og et lavere ren­
tenivå er jo ikke gitt. Det har vi allerede sett ved at man
nå har strammet inn betydelig uten at renten har gått ned,
eller at kronekursen er styrket. Men det vi med sikkerhet
vet, er at store innstramminger vil føre til høyere arbeids­
ledighet.
Og mitt første spørsmål til Hill­Marta Solberg er føl­
gende: Mener virkelig Arbeiderpartiet at det er nødven­
dig å skjære ned med 9 milliarder kr, og også gi kommu­
nene mindre handlefrihet til å løse de mange viktige opp­
gavene som vi mener norske kommuner skal ha? I så
måte er SV og Arbeiderpartiet på linje, men også Arbei­
derpartiet skjærer dypt i kommunenes mulighet til å løse
velferdsoppgaver, som Hill­Marta Solberg var opptatt
av. Og mitt spørsmål er da: Hvis vi står overfor en slik si­
tuasjon til neste år som arbeidsdirektøren beskriver -- at
vi kanskje får 20 000 nye arbeidsledige -- ville det ikke
da være riktig å stimulere kommunene til å løse velferds­
oppgavene for å sikre sysselsetting og for å sikre ring­
virkningene som offentlig sektor har til det private næ­
ringsliv.
Arbeiderpartiet gjennomførte et landsmøte midt i bud­
sjettprosessen som sendte doble signaler til velgerne og
til Stortinget. På den ene siden ønsker man altså å samar­
beide med de borgerlige partiene for å skape en stabilitets­
pakt og en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, men på
den andre siden kritiserer man de samme partiene. Det
som kunne vært interessant etter det budsjettforliket som
nå er inngått mellom den borgerlige regjering og de to
borgerlige partiene på ytre høyre, er å få vite om Arbei­
derpartiet her gjorde en taktisk vurdering eller om det var
et strategisk valg. Mitt spørsmål er da: Mener Arbeider­
partiet virkelig at et samarbeid med høyrepartiene er be­
dre enn å prøve å skape et alternativt samarbeid som lig­
ger til venstre?
Hill­Marta Solberg (A): Helt fra nasjonalbudsjettet
ble lagt fram tidlig i oktober og til etter at alle forhandlin­
ger omkring statsbudsjettet var avsluttet i Stortinget, var
alle partiene i denne salen, med unntak av SV og Frem­
skrittspartiet, enige om behovet for tilstramming. Vi var
enige om at det nivået for innstramming i nasjonalbud­
sjettet som Regjeringen hadde beskrevet, var riktig.
Dessverre er det noen som har sklidd underveis på sine
meninger og mål. Det gjelder sentrumspartiene og Høy­
re. Fremskrittspartiet nevner jeg ikke i den sammenheng,
fordi de har hele tiden ment at det ikke er så nødvendig å
stramme inn, på samme måte som SV har gjort.
Arbeiderpartiet mener det som har skjedd gjennom
forliket, er svært uheldig, ved at man nå faktisk har gått
bort fra det som Regjeringen selv har beskrevet. Det er
faktisk slik at finansministeren i brev til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe har sagt at det ikke er noen nye forhold i
økonomien som tilsier andre vurderinger av innstram­
mingsbehovet enn de som er beskrevet i nasjonalbudsjet­
tet. Likevel har man altså gått bort fra det gjennom forli­
ket. Arbeiderpartiet har faktisk støttet sentrumsregjerin­
gens forslag. Vi mener det var en riktig og klok dosering.
Derimot er vi uenig i innretningen, og det kommer også
fram i innstillingen. Arbeiderpartiet mener det er svært
viktig i en slik situasjon som vi nå går inn i, å drive aktiv
arbeidsmarkedspolitikk. Det har jeg også lagt stor vekt
på i mitt innlegg.
Representanten fra SV er opptatt av «dobbeltsignalet»
fra landsmøtet til Arbeiderpartiet. La meg si følgende:
Det er på mange måter en merkverdighet at det er mulig
å hamre på et parti -- og jeg hadde nær sagt ikke hvilket
som helst parti, faktisk det største i landet, med 65 repre­
sentanter i Stortinget -- fordi det har vært villig til å stå
fram og ta ansvar dersom alt annet skulle bryte sammen,
som det faktisk så ut til under forløpet til forhandlingene.
Jeg tror faktisk Arbeiderpartiet hadde gjort en fundamen­
tal feil om vi da hadde sagt at vi unnlater å ta ansvar uan­
sett hvilken situasjon som oppstår i Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Siv Jensen (Frp): Jeg vil begynne med å ta opp
Fremskrittspartiets forslag til fastsettelse av rammer for
bevilgninger over statsbudsjettet for 1999.
Fremskrittspartiet tror at de fleste mennesker vil og
kan ta ansvar for sitt eget liv. Derfor respekterer vi også
enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv. Siden
vi tror at folk klarer å treffe gode beslutninger på egne
vegne, trenger vi heller ikke et system hvor politikerne
bestemmer over dem og alle deres gjøremål. Hvorfor
skal det norske folk betale skatt og avgift på hver eneste
ting de foretar seg? Ja, hvorfor skal f.eks. bensinprisen i
oljeproduserende Norge være høyest i Europa? Det
skjønner ikke Fremskrittspartiet, og vi har derfor i vårt
alternativ foreslått å redusere bensinavgiften med 2 kr pr.
liter. Vi har i vårt alternative budsjett foreslått skatte­ og
avgiftslettelser på 25 milliarder kr, og det betyr en kraftig
omfordeling av penger og større handlefrihet for enkelt­
mennesket. Ikke minst betyr det at staten får mindre pen­
ger å sløse bort på unødvendige oppgaver.
Jeg har registrert at våre politiske motstandere i både
Arbeiderpartiet og Høyre trekker litt på smilebåndet av
Fremskrittspartiets alternative budsjett og kaller oss både
rabiate og uansvarlige. Høyres Børge Brende har sågar
uttalt at han ville bruke vårt alternative statsbudsjett mot
oss i valgkampen. Ja, det er han i så fall ikke alene om,
for de fleste partiene velger å drive valgkamp mot Frem­
skrittspartiet i stedet for å snakke om sin egen politikk.
Jeg skjønner at det er vanskelig for andre partier, som
har grodd fast i vanetenkning rundt statsbudsjettbehand­
lingen, å se at det faktisk er mulig å gjøre større endrin­
ger over statsbudsjettet enn de selv klarer. Men vi har al­
dri lagt skjul på at med våre prioriteringer vil enkelte ting
måtte vike. Det er realt, og det er ærlig, å erkjenne at ikke

30. nov. -- Finansdebatt
1998 537
alle budsjettposter i budsjettet står på samme priorite­
ringsnivå. Vi prioriterer de oppgavene vi mener må løses
av det offentlige, og deretter gir vi folk og næringsliv
penger tilbake gjennom skatte­ og avgiftslettelser, slik at
de selv kan ta hånd om de ytelser de måtte ha behov for.
Det er åpenbart ikke god musikk i Høyres og Arbei­
derpartiets ører at f.eks. opera ikke er en prioritet sett
med Fremskrittspartiets øyne. Selvfølgelig blir operabil­
lettene dyrere hvis subsidiene fjernes, men hvorfor skal
hele det norske folk betale for noe som bare et lite min­
dretall benytter seg av? Hvorfor er det så galt å betale
mer for operabilletten når man har mer å rutte med fordi
man sitter igjen med mer penger gjennom skatte­ og av­
giftslettelser? Det er litt forstemmende at politikere flest
er så opptatt av at staten skal drive med så utrolig mye
rart at de ikke har penger til å finansiere de oppgaver som
er viktigst for oss alle.
Fremskrittspartiet velger å prioritere de oppgavene vi
har gått til valg på, og vi har aldri prøvd å late som vi
skal være minst like god som de andre partiene til å sløse
med skattebetalernes penger. Skal vi få bort helsekøene,
ja da må vi gjøre noe med det -- ikke bare prate om det.
Da må vi stykkprisfinansiere mer, og vi må sørge for at
vi får mest mulig behandling for hver krone vi investerer
i helsesektoren. I en overgangsfase betyr det at vi også
må bevilge mer penger.
Skal vi redusere kriminaliteten og gjøre folks hverdag
tryggere, må vi gjøre noe med det også. Vi må ikke bare
prate om det. Hva hjelper det bare å snakke om forebyg­
gende arbeid når folk blir plaffet ned på åpen gate, full­
stendig umotivert? Det første vi må gjøre da, er nettopp å
styrke sikkerheten gjennom mer politi, som ikke minst
befinner seg der hvor volden blir begått. Hva er poenget
med å nyutdanne mange politifolk hvis vi ikke bevilger
nok penger slik at de har en jobb å gå til når de er ferdig
utdannet? Når vi har gjort det, kan vi begynne å snakke
om forebyggende arbeid. Men jeg reagerer på at en drøss
med politikere bruker mer tid på å forstå de kriminelle
enn på å gjøre færre mennesker til offer for kriminalite­
ten. Derfor velger Fremskrittspartiet å satse mer penger
på disse områdene fremfor å klatte litt rundt til alle for­
mål.
Så til diskusjonen om innstramminger i budsjettet.
Hvem har sagt at grensen for et forsvarlig statsbudsjett
går ved en innstramming på 9 milliarder kr? Vi ser at det
allerede strammes betydelig inn i næringslivet, og det er
allerede strammet betydelig inn i folks vanlige forbruk
fordi rentenivået er så altfor høyt. Arbeiderpartiet har i
den senere tid forsøkt å skape et inntrykk av at det bare er
de som kan styre norsk økonomi godt. Ja, når ble Thor­
bjørn Jagland så spesiell at han kan styre utviklingen i ol­
jeprisen, som faktisk er en av hovedårsakene til at vi har
høy rente i Norge? Hvorfor snakker Arbeiderpartiet så
mye om innstramminger når de samtidig er opptatt av å
hindre økt arbeidsledighet neste år? Det er faktisk slik at
innstramminger betyr færre arbeidsplasser. Det er grunn
til å minne om hva som skjedde med norsk økonomi på
slutten av 1980­tallet under Gro Harlem Brundtland, da
vi også strammet inn for mye i en vanskelig tid. Da ble
problemene forsterket, og det gikk ganske galt med øko­
nomien.
Så er det noen som har påstått at Fremskrittspartiet
ikke vil syne kuttene sine, men det er ikke riktig. De er
offentlig tilgjengelig. La meg redegjøre for noen av våre
kutt. Vi reduserer partistøtten fordi vi mener de politiske
partiene skal være avhengig av velgernes gunst, ikke av
deres skattepenger. Og Fremskrittspartiet vet faktisk litt
om hvordan det er å kjempe seg fram i kampen mot eta­
blerte partikolosser uten selv å ha penger. Det går, klart
det går! Man skal ikke være avhengig av subsidier for å
kunne drive valgkamp på en troverdig måte.
Vi reduserer pressestøtten fordi vi ønsker en fri og
selvstendig presse som er uavhengig av offentlige subsi­
dier.
Vi reduserer u­hjelpsbudsjettet fordi vi mener at den
tvungne skattebetalerfinansierte u­hjelpen i altfor stor
grad ikke fungerer etter hensikten. U­hjelp er ikke blitt
hjelp til selvhjelp, som man mente det skulle være, men
det er blitt pengesløsing som ikke bringer mottakerlande­
ne til en ønsket utvikling. Vi mener derfor at vanlige folk
selv må få bestemme om de vil, på hvilken måte de vil og
hvor mye de vil yte i bistand. Derfor er det én viktig måte
å få til bistand til disse landene på, og det er bl.a. å bygge
ned handelsbarrierer -- stimulere til frihandel. Vi kan ikke
drive en u­hjelpspolitikk som på veldig mange områder
er en ren understøttelse av diktaturer rundt om i verden.
Vi kutter i integreringstiltak fordi vi legger til grunn et
lavere mottak av flyktninger, og vi forutsetter at vi mak­
simalt skal ta imot tusen kvoteflyktninger i 1999. Frem­
skrittspartiet mener faktisk at Norge har mer enn store
nok utfordringer med å integrere de flyktninger og inn­
vandrere som allerede er i Norge.
Så kutter vi i kulturbudsjettet fordi vi ønsker et fritt og
uavhengig kulturliv. Vi kutter i skattebetalertilskuddet til
opera, til teater og ballett. Det er jo noe rart at når det av­
holdes store konserter som ungdom særlig tiltrekkes av,
er det ikke statssubsidier på gang, men konsertene går av
stabelen for fulle hus. Dette er markedstilpasning. Vi
halverer kunstnerstipendene, og vi halverer garantiinntek­
tene for kunstnere fordi kunstnere som alle andre lønns­
mottakere må tjene til livets opphold på vanlig måte.
Det er stor forskjell på Fremskrittspartiets alternative
budsjett og det statsbudsjettet som blir vedtatt med vår
subsidiære tilslutning.
Vi beklager selvfølgelig at det ikke er mulig å få til
skatte­ og avgiftslettelser, og at det heller ikke er flertall
for å få til en sterkere satsing på kjerneoppgaver. Men vi
er også opptatt av å ta ansvar, ta det ansvaret som hviler
på oss som landets nest største parti. Da må vi få vedtatt
et ansvarlig budsjett, og det har vi forsøkt å bidra til.
Budsjettforliket er derfor langt fra perfekt sett med våre
øyne, men det er noen ting som går i riktig retning. Selv
om det tok tid å få på plass et forlik, er det grunn til å be­
rømme sentrumspartiene for de innrømmelser de til slutt
kom med. Da ble det mulig å få til en enighet, og det bør
flere være glad for i dag.
Det betyr også at ikke vi har satt som krav i forhand­
lingene at sentrumsprofilen skulle fjernes. For selv om vi

30. nov. -- Finansdebatt 1998
538
er uenig i mange av profilsakene til sentrumspartiene,
skjønner Fremskrittspartiet at et forlik betyr gi og ta fra
alle parter. Men det vi satte som krav, var at også Frem­
skrittspartiet skulle syns, og da blir det urimelig å anta at
Fremskrittspartiet vil være med på å støtte et budsjett
som innebærer skatte­ og avgiftsskjerpelser når vi selv
ønsker skatte­ og avgiftslettelser. Da måtte vi i hvert fall
møtes på et nullpunkt, og det har vi klart. Det var også
urimelig å anta at vi ville gå med på å støtte et budsjett
som ikke prioriterte Forsvaret, politiet eller helsevesenet.
Men det skjønte sentrumspartiene og kom med nødven­
dige innrømmelser.
Vi har gjennom dette budsjettforliket klart å gjenopp­
rette særfradraget for eldre, og det er Fremskrittspartiet
innmari glad for. Det ble redusert i fjor, nå er det tilbake
på det nivået det var, og det kan vi være meget stolte av.
Vi har klart å sikre refusjonsordningen for sjøfolk, og
vi har klart å opprettholde rederibeskatningen. Vi har fått
økt den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene, el­
ler stykkprisfinansieringen som det de facto er. Det er
ikke slik at Fremskrittspartiet har løpt fra sitt viktigste
mål om skatte­ og avgiftslettelser, men vi har prøvd å
gjøre det beste ut av en situasjon som ellers ville blitt
verre. Nå skal det også sies at det ikke kryr av partier på
Stortinget som ønsker å redusere skatte­ og avgiftsnivået
i Norge, men vi har i hvert fall bidratt til at vi får et bud­
sjett, og at vi ikke får en regjeringskrise. Vi slutter oss
derfor subsidiært til den fremforhandlede avtalen.
Vi fikk stoppet skatte­ og avgiftsøkningene som ellers
ville ført til at det gode lønnsoppgjøret vi har bak oss,
ville blitt trukket inn nettopp gjennom skatte­ og avgifts­
økninger. Vanlige folk, næringslivet og kommuner har
allerede store utgifter som følge av det høye rentenivået.
Vår viktigste oppgave blir nå fremover å få renten ned.
Dessverre er ikke Fremskrittspartiet overbevist om at det
vil skje som følge av budsjettet, for rentenivået er i dag
styrt av kronekursutviklingen, som igjen påvirker svært
mye av oljeprisutviklingen. Og siden norsk økonomi er
svært oljeavhengig, blir den også svært sårbar spesielt i
en tid med svært lave oljepriser, som dessverre også ser
ut til å vedvare. Samtidig er det faktisk også en del politi­
kere som har bidratt til å rive ned inntrykket av en solid
og god økonomi, som den norske faktisk er, og dette bi­
drar i sum til å påvirke kronekursen og dermed også ren­
tenivået. Skal vi få rentenivået ned, må vi ta i bruk virke­
midler som vi selv kan kontrollere, og ikke bare sitte og
håpe på at oljeprisen blir høyere. Et slikt virkemiddel er å
legge om pengepolitikken: Bort fra dagens fastkurspoli­
tikk og over til et inflasjonsmål.
Mye av det grepet som er gjort med statsbudsjettforli­
ket, har ført til at en del av inflasjonsøkningen gjennom
skatte­ og avgiftsskjerpelsene er borte. Samtidig er det
etter hvert en del indikatorer som taler for at inflasjons­
prognosene neste år er for høye. Det betyr altså at grunn­
laget for en snarlig rentenedgang ved pengepolitisk skifte
bør være til stede. Vi har faktisk den senere tid kunnet
lese uttalelser fra Norges Bank som slår fast at det ikke
lenger er aktuelt å bruke renten som et ytterligere virke­
middel for å stabilisere kronekursen. Da må Norges Bank
drive omfattende støttekjøp av norske kroner for å prøve
å stabilisere kronekursen den veien, og da er det grunn til
å bli litt bekymret over at de norske valutareservene sta­
dig minker. Det betyr også at over tid kan ikke en liten
nasjon som Norge makte å stå imot det vedvarende pres­
set mot den norske kronen som vi nå over tid har sett. I
sum er den fremforhandlede budsjettavtalen god nok til
at Fremskrittspartiet kan stemme for den subsidiært, selv
om den ligger svært langt fra vår politikk på en rekke
områder.
Vi har nå de siste ukene kranglet om ca. 1 pst. av
statsbudsjettet. Det vil altså si mellom 4 og 5 milliarder
kr av et budsjett på over 500 milliarder kr. Og det er
brukt sterke ord, som krise og uansvarlig styring, fra fle­
re hold. Men bare ved å se at Norge kan risikere å tape
bortimot 30 milliarder kr på grunn av den lave oljeprisen,
burde dette bli satt i et helt annet perspektiv. Det stats­
budsjettet som nå blir vedtatt, skaper ikke krise for noen,
selv om Arbeiderpartiet gjør alt de kan for å påstå det
motsatte. Det er ikke slik, som i Arbeiderpartiets opp­
legg, at alle landets problemer blir løst bare man får lov å
øke skattene for de såkalt rike i samfunnet. Denne mis­
unnelsespolitikken burde vi ha blitt kvitt i et av verdens
rikeste land. Det er noe rart ved at vi er villig til å aksep­
tere Lotto­millionærer og idrettsmillionærer, men så fort
folk blir millionærer ved hardt arbeid, er det liksom noe
skurkaktig over det. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor
disse menneskene skal bli pålagt et ytterlige ansvar når
de både betaler skatt og skaper arbeidsplasser i det nor­
ske samfunn.
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Berit Brørby (A): Fremskrittspartiets politikk har en
ganske stygg bakside, som jeg syns Siv Jensen nå fikk
veldig godt fram, men her er noen smakebiter til: Hele
Kommune­Norge vrir seg for å finne nok penger til å
løse pålagte velferdsoppgaver! Fremskrittspartiets svar
er å gi kommuner og fylkeskommuner flere milliarder
mindre! Og nå hørte vi akkurat representanten Jensen
kalle det for «pengesløsing». Det er altså sløsing å gi
kommunene det de trenger. Skoler, utdannings­ og forsk­
ningsinstitusjoner roper på mer penger for å kunne levere
et høyt kunnskapsnivå både for elever og lærere. Frem­
skrittspartiets svar er å gi dem nærmere 1 milliard kr
mindre. Med andre ord: Fremskrittspartiets politikk er
mye mer enn mer til politi og ut med innvandrere.
Fremskrittspartiets faste livredning av Bondevik­re­
gjeringen har gitt resultater i den retningen Fremskritts­
partiet vil: mer fremskrittspartipolitikk. Hva vil repre­
sentanten Jensen og Fremskrittspartiet prioritere neste
gang de skal gi liv til Bondevik­regjeringen? Kan det
være innenfor området arbeidsmiljøet/arbeidstidsbestem­
melser? Skal Fremskrittspartiets program her prioriteres,
vil dette innebære en kraftig svekkelse av arbeidstaker­
nes rettigheter. Jeg vil minne om at Einar Gerhardsen en

30. nov. -- Finansdebatt
1998 539
gang sa at det viktigste i hans tid var at vanlige arbeids­
folk skulle slippe å stå med lua i handa når storfolka
kom.
Fremskrittspartiets såkalte frivillighetslinje i arbeids­
markedet vil sette arbeidervernet tilbake til mellomkrigs­
tidens tilstander. Og jeg spør igjen: Hva vil representan­
ten Jensen og Fremskrittspartiet prioritere neste gang de
skal gi liv til Bondevik­regjeringen?
Siv Jensen (Frp): Det vil nok være en fordel om re­
presentanten fra Arbeiderpartiet tok seg bryet ved både å
lese Fremskrittspartiets alternative budsjetter og legge
merke til hvordan vi prioriterer hvert eneste år i budsjett­
behandlingen, for vi er dønn forutsigbare når vi legger
våre budsjetter. Vi prioriterer de samme viktigste oppga­
vene hvert eneste år, og vi prioriterer vekk de oppgavene
vi syns er mindre viktige. Påstanden om at Kommune­
Norge ville lide hvis vi hadde fått gjennomslag for vårt
kommuneopplegg, er med respekt å melde feil. Frem­
skrittspartiet har gjort endringer i kommuneopplegget
fordi vi tror det er grunn til å øremerke mer penger nett­
opp til helsevesen, eldreomsorg og skole, fordi vi har er­
faring i å se at en rekke kommuner rundt om i landet pri­
oriterer vekk disse oppgavene og bygger kulturbygg og
andre ting i stedet. Det må legges krav på Kommune­
Norge. I en tid hvor alle er opptatt av å effektivisere og
rasjonalisere, må også kommunene kunne gjøre det sam­
me. Det har vi sett svært lite av rundt om i Kommune­
Norge. Det er altså slik at det går an å prioritere det vik­
tigste først uten å drive og klatte rundt til en rekke formål
som aldri får effekt.
Så snakket representanten Brørby om arbeidstakernes
rettigheter som skulle bli svekket med et fremskrittsparti­
budsjett. Jeg har i den senere tid syntes å registrere at ar­
beidstakerne i langt større grad har begynt å stole på
Fremskrittspartiet enn de har stolt på Arbeiderpartiet,
som har vist hvem det er de prioriterer. Ja, for Arbeider­
partiet prioriterer de store næringslivskolossene fremfor
vanlig folks interesser. Det viser Arbeiderpartiet svært
godt gjennom den pengepolitikken de støtter opp om,
som faktisk gjør at det er de vanlige skattebetalerne som
må betale byrden gjennom økt rente fordi man altså ikke
ønsker at kronekursen skal svinge. Det er for å skjerme
næringslivet, ikke for å skjerme vanlige folk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Me i Kristeleg Folke­
parti er tilhengjarar av eit blandingsøkonomisk opplegg
der me ser at element frå marknadsliberalismen kan ha
ein positiv effekt, men vidare at det av omsyn til forde­
ling og det å ta vare på svake grupper sine interesser òg
er nødvendig med justerande tiltak for å forhindra at den
reindyrka marknadsliberalismen slepp til med sine kalde
og kyniske resultat. Som eit eksempel meiner me at det
finst andre og betre mål på eit godt sjukehus enn berre
økonomisk resultat. Etter vårt syn er det heller ikkje heilt
av vegen korleis pasienten opplever sjukehusopphaldet.
Me er òg skeptiske til ei samfunnsutvikling som har gjort
at det er god latin at det første argumentet som vert
nemnt når ei bedrift kjem i vanskar, er at den har for
mange tilsette, den må slanka organisasjonen. Når dette
vert sagt samtidig som det vert avdekt ledarfallskjermar i
millionklassa, burde det ringa varselklokker for oss alle.
Framstegspartiet har ei marknadsliberalistisk grunn­
haldning som går ut på at alle bransjar skal drivast i fri
konkurranse på grunn av at dette etter deira meining gjev
den beste samfunnsøkonomiske løysinga. Parallelt med
dette er det i Framstegspartiet òg sterke talsmenn og
talskvinner for valfridom, rettar, plikter og ikkje minst
fridom for enkeltmenneske. Ser representanten Jensen at
desse to områda kan vera gjensidig utelukkande i forhold
til kvarandre?
Me ser vidare at Framstegspartiet i mange saker og på
mange område har eit varmt og ekte engasjement for å ta
vare på enkeltmenneske og utsette grupper sitt ve og vel.
Og for å halda meg på makroplanet: Ser representanten
Jensen og Framstegspartiet at det er nødvendig å korrige­
ra den reindyrka frie marknadsliberalismen med juste­
rande grep for å unngå eit iskaldt samfunn prega av at
overordna mål er høgast mogleg kapitalavkasting og den
sterkaste sin rett -- eit samfunn med dårlege vilkår for det
enkeltmennesket eller den gruppa som av ein eller annan
grunn ikkje greier å hevda seg i eit sterkt konkurranse­
prega samfunn?
Siv Jensen (Frp): Det blir nesten litt underholdende å
høre på representanten Sørfonn når han snakker om ky­
nismen og det iskalde samfunn knyttet til markedslibera­
lisme, særlig når representanten snakker om pasientenes
opplevelser av sykehusbehandling i et markedstilpasset
system. Ja, hva slags helsevesen har vi hatt i Norge fram
til i dag? Det har overhodet ikke vært markedstilpasnin­
gene som har fått råde, men ene og alene politikernes ev­
ne, eller manglende evne, til å prioritere. Hvorfor er det
f.eks. slik at Kristelig Folkeparti og de andre partiene
ikke er villige til å være med og lovfeste pasientenes ret­
tigheter i det norske samfunn? Det ville satt pasienten i
fokus. I stedet setter man i dag sykehusenes budsjetter i
fokus, og man er altså ikke opptatt av å behandle pasien­
tene. Ja, en av grunnene til at vi stadig får behandlet flere
pasienter, er at vi gradvis øker den innsatsbaserte finansi­
eringen hvert eneste år. Sykehusene sier jo selv at dette
er det viktigste virkemiddelet for å få behandlet flere pa­
sienter på kortere tid og til en rimeligere penge, og da
syns jeg det blir litt lettvint å beskylde Fremskrittspartiet
for å ønske et kaldere samfunn. Det er jo ikke slik at
samfunnet blir kaldere fordi vi utnytter ressursene våre
på en mer effektiv måte. Ja, nettopp ved å gjøre det blir
det mer penger igjen til andre gode formål, og det burde
være i alles interesse at vi bruker hver eneste skattekrone
på en fornuftig måte i stedet for å late som om vi har ar­
vet dem fra et eller annet sted. Det syns jeg bør være
overordnet, ikke at politikerne til enhver tid skal kontrol­
lere alt og tro at de skal være overdommere over folks
vett.
Børge Brende (H): Først vil jeg benytte anledningen
til å takke for et godt samarbeid gjennom budsjettfor­
handlingene i høst. Jeg vil også rose Fremskrittspartiet

30. nov. -- Finansdebatt 1998
540
og representanten Jensen for stor fleksibilitet, tatt i be­
traktning at partiet lanserte skatte­ og avgiftslettelser på
25 milliarder kr og til slutt på ett tidspunkt var villig til å
akseptere økninger. Men etter at vi har gått på Frem­
skrittspartiet en tid for å få se på kuttlisten deres, har vi
nå fått den på bordet. Der er det kutt på 30 milliarder kr,
og da ser vi virkelig at alle de fine ordene har en bakside.
Det kuttes ikke bare i opera og bistand, som representan­
ten Jensen skulle ha det til. Tvert imot kutter man i livs­
nerven til det som skal være fundamentet for vår fremti­
dige velferd, bl.a. forskning og utdanning. Hvilke konse­
kvenser tror representanten Jensen at det får for Norge
hvis Fremskrittspartiets kutt på nærmere 1 milliard kr til
forskning og utdanning vedtas? Universitetet i Oslo mis­
ter 70 mill. kr, Universitetet i Trondheim mister 30 mill.
kr, det samme gjelder Universitetet i Bergen, tilskudd til
grunnskolen blir kuttet med 400 mill. kr, videregående
opplæring med 40 mill. kr og kvalitetsutviklingen i den
videregående opplæringen, som Fremskrittspartiet ikke
mener er god nok, skal kuttes med 10 mill. kr. Dette er et
knippe forslag til kutt som Fremskrittspartiet har frem­
met innenfor utdanning og forskning, som betyr at norsk
næringsliv blir satt tilbake, og den utdanningen barna
våre får, blir dramatisk svekket.
Så hørte jeg at representanten Jensen i sitt innlegg sa --
og det var adressert til meg -- at vi prioriterer i vårt bud­
sjett det som betyr noe. Og da er mitt spørsmål: Skal vi
da trekke den konklusjonen at forskning og utdanning
ikke betyr noe ettersom en her velger å kutte med
1 milliard kr? Jeg vil ha en forklaring på kuttene, og ikke
bare utenomsnakk.
Siv Jensen (Frp): Jeg får vel også benytte anlednin­
gen til å takke representanten Brende for et relativt kon­
struktivt samarbeid i budsjettforhandlingene.
Men når representanten Brende snakker om avviket
mellom Fremskrittspartiets forslag til skatte­ og avgifts­
opplegg kontra det som nå er blitt vedtatt, vil jeg få min­
ne om at det ikke var Fremskrittspartiet som gjennom
VG lovet alle skattebetalerne ikke én krone i skatte­ eller
avgiftsøkning neste år. Det var Høyre. Så hvis Høyre nå
er komfortabelt med det budsjettforliket som foreligger,
er det vel grunn til at flere partier kan være det. Men vi
gikk ikke ut med ultimative krav, for vi var klar over at
forhandlinger betyr å gi og ta. Fra Fremskrittspartiets
side var det avgjørende at skattene og avgiftene ble nullet
ut slik at ikke vanlige folk fikk en økt skatte­ og avgifts­
byrde neste år, og det håper jeg da virkelig at represen­
tanten Brende også er fornøyd med.
Så til kutt. Ja, det er riktig at vi kutter på en rekke om­
råder som vi mener er mindre viktig, men det er feil at
Fremskrittspartiet kutter i utdanning. Tvert imot skjermer
Fremskrittspartiet utdanning fordi vi mener det er et
svært viktig satsingsområde. Men vi kutter på en del om­
råder som er knyttet til utdanningsbudsjettene, fordi vi
mener det er på tide å få effektivisert en del administra­
sjon rundt omkring. Og vi kutter i skolefritidsordningen
akkurat på lik linje med Høyre, fordi vi mener at det ikke
er en viktig del av utdanningstilbudet i Norge. Så vi står
inne for hvert eneste kutt vi har foretatt i budsjettet fordi
vi mener det er en unødvendig måte å bruke penger på,
og fordi vi trenger å omfordele penger over budsjettet for
å få styrket andre innsatsområder.
Øystein Djupedal (SV): Representanten Jensen sa at
man kanskje kunne trekke på smilebåndet av Frem­
skrittspartiets politikk. Det skulle jeg gjerne ha gjort,
men situasjonen er den at det kan man ikke lenger, fordi
Fremskrittspartiet dessverre har hatt avgjørende innfly­
telse på det budsjettet som Stortinget nå skal vedta. Det
er forstemmende, for det er helt riktig som representan­
ten Børge Brende sier, at Fremskrittspartiet skjærer nes­
ten 1 milliard kr til undervisningsformål, bare for å ta ett
eksempel, man skjærer 7 milliarder kr til landbruk, man
skjærer 7 -- 8 milliarder kr til kommunene og man skjæ­
rer 7 milliarder kr til u­hjelp. Det kan man sikkert rettfer­
diggjøre og forsvare, men realiteten er jo den at her snak­
ker vi ikke om å barbere seg, her snakker vi om å skjære
av seg hele hodet. Det er jo ikke realisme i et slikt bud­
sjett som Fremskrittspartiet legger fram.
Noe av det som er mest urealistisk med det som Frem­
skrittspartiet nå legger fram, er at man later som om man
har en kriminalpolitikk som henger sammen. Man snak­
ker om at man skal styrke politi­ og lensmannsetaten, og
man snakker om at nå må man bekjempe kriminaliteten.
Det er da ingen som er uenig i at vi skal bekjempe krimi­
naliteten. Men hva er det Fremskrittspartiet da gjør? Man
skjærer altså på samtlige av de tiltak som det er mulig å
tenke seg skal begrense kriminalitet; man skjærer på bar­
nevern, man skjærer på skoler, man skjærer på skolefri­
tidsordning, man skjærer på barnehager, man skjærer på
alle mulig tenkelige tiltak som kunne ha bidratt til å ska­
pe tryggere og bedre oppvekstvilkår for barn og unge i
Norge. Så ønsker man da å styrke politi­ og lensmanns­
etaten! Men det er ikke mulig å styrke politi­ og lens­
mannsetaten så mye at man kan kompensere for alle de
gode tiltak som foregår i de tusen lokalsamfunn i Norge
for å få barn som er kommet litt galt ut, inn på en bedre
kurs. For det er jo faktisk på den måten man kan hindre
kriminalitet over tid. Å fylle gatene opp med politi kan
være vel og bra. SV er enig i at vi også skal styrke politi­
og lensmannsetaten, vi er enig i at vi skal ha mer politi i
Oslo, men vi er dypt og inderlig uenig i den prioritering
som Fremskrittspartiet her gjør, for det er Fremskrittspar­
tiets politikk som faktisk skaper kriminaliteten.
Siv Jensen (Frp): For det første tror jeg det er grunn
til å minne om at barnevern er en kommunal og ikke en
statlig oppgave, slik at å si at vi kutter så drastisk i barne­
vern, tror jeg er å ta i litt.
Men så er det faktisk ikke slik at vi ikke er opptatt av
forebyggende arbeid. Tvert imot er vi også opptatt av
det, men når vi står i en situasjon -- som jeg også sa i inn­
legget mitt -- hvor folk blir plaffet ned på åpen gate og
hvor de ikke lenger kan gå trygt på gaten etter mørkets
frembrudd, ja, da holder det ikke å bruke tid på å snakke
om forebyggende arbeid og gjøre slik som SV har gjort i
alle år, bruke mest tid på å forstå i hjel de kriminelle. Da

30. nov. -- Finansdebatt
1998 541
må det hardere skyts til, og da er det også der bevilgnin­
gene må komme. Derfor er det hyggelig å observere at
SV nå plutselig har blitt opptatt av at det skal bevilges
mer penger til politi. Men å komme med en beskyldning
om at det er Fremskrittspartiets politikk som avler vold,
det vil jeg ha meg frabedt!
Det er heller ikke slik, som representanten Djupedal
hevder, at vi rammer barnefamiliene med vårt opplegg.
Tvert imot. Og bare det at vi nå har fått innført kontant­
støtten, som kan skape mulighet for barnefamiliene til å
tilbringe mer tid sammen, og hvis ikke det er forebyggen­
de arbeid, da vet jeg ikke hva som er det, for det er nett­
opp der kjernen til en solid oppvekst ligger -- dette at barn
og foreldre har tid til å være sammen, i stedet for at barna
blir stuet vekk i barnehager eller andre institusjoner hele
dagen. Det er samvær med foreldre som skaper trygge
oppvekstmiljøer og en god etikk og moral i et oppvok­
sende ungdomsmiljø. Det er det vi må satse på, ikke
kommunale barnehager og statlig styring av barns opp­
vekstvilkår. Derfor har kontantstøtten vært viktig for oss,
og derfor prioriterer vi også den type virkemidler som
skaper rom for mer samvær mellom barn og foreldre.
Trond Giske (A): Jeg syns dette er blitt en veldig
nyttig debatt. Det virker alltid som Fremskrittspartiet har
så mye mer penger enn alle oss andre. De gir 24 milliar­
der kr i skattelette, samtidig som de satser på forsvar, po­
liti og veier, og vi hører aldri hvor kuttene skal tas. Ope­
ra, sier Siv Jensen. Ja, der har vi kanskje 20 mill. kr, og
da mangler vi bare 23 980 mill. kr! Vi prioriterer det som
er viktigst, sier Siv Jensen. Ja, da kan vi av budsjettet til
Fremskrittspartiet lese hva som ikke er viktig: Barnevern
er ikke viktig, det kuttes, Arbeidstilsynet, utleieboliger,
funksjonshemmede kuttes med 100 mill. kr, ungdomstil­
tak i byene kuttes med 5 mill. kr, støtte til enslige forsør­
gere som ønsker å ta utdanning, kuttes med 100 mill. kr,
bostøtte, støtte til FN­organisasjonene utraderes, atom­
sikkerhet i Øst­Europa, barnehager og arbeidsmarkedstil­
tak. Alt dette er områder som etter Fremskrittspartiets
budsjett ikke er viktig. Og det er viktig å synliggjøre det­
te, for jeg føler av og til at det liksom ikke blir tatt helt al­
vorlig. Det blir ikke de store oppslagene av at Frem­
skrittspartiet skal utradere støtten til FN eller kutte i bo­
støtten eller barnehagene, fordi det blir ikke tatt helt på
alvor. Men det er tross alt Stortingets nest største parti
som foreslår dette, og hvis de hadde hatt flertall, hadde
det blitt vedtatt, og det er de som drar sentrumsregjerin­
gen i den retningen.
I budsjettkompromisset med sentrum er også Frem­
skrittspartiet med på å kutte 2 100 sykehjemsplasser i
forhold til den eldreplanen som Stortinget har vedtatt.
Selv ikke de områdene som de sier er viktige, prioriteres.
Mitt spørsmål er: Syns ikke representanten Jensen at
også Fremskrittspartiet har et ansvar for å fortelle hva
som er virkeligheten i Fremskrittspartiets politikk, hvem
det egentlig er som rammes, og ikke bare snakke om ope­
ra, bistand og pressestøtte, men snakke om alle de kjer­
neområdene i velferdsstaten vår som ville bli kuttet hvis
Fremskrittspartiets politikk skulle bli gjennomført?
Siv Jensen (Frp): Jeg er helt enig i at vi har et ansvar
for å synliggjøre hvordan budsjettet vårt ser ut. Derfor
brukte jeg også ganske mye av mitt innlegg på nettopp å
forklare om en del av kuttene. Da forklarte jeg særlig om
de kuttene som er av betydelig størrelse. Det er klart at
det også er en rekke mindre kutt -- det er det også i Arbei­
derpartiets budsjett -- for å finne finansiering til de opp­
gavene og de formålene som er viktige. Men det er altså
feil når representanten Giske hevder at det vil bli 2 100
færre sykehjemsplasser til neste år på grunn av budsjett­
forliket. Det er de facto feil. Det som er riktig, er at man
ønsker at fremdriften av sykehjemsutbyggingen skal gå
som planlagt. Men fordi en rekke kommuner i Norge har
bedt om å få muligheten til å trekke ut dette ytterligere to
år fordi de har vanskeligheter med sin egen økonomi,
syns ikke Fremskrittspartiet at det en urimelig imøte­
kommelse overfor de kommunene som sliter økonomisk.
Det er faktisk den beste måten å sikre en fremdrift for ut­
bygging av sykehjemsplasser på, og det burde også være
i Arbeiderpartiets interesse at vi fikk det til.
Det er heller ikke slik at vi har så mye mer penger enn
alle andre. Vi har akkurat like mye penger til disposisjon
når vi skal behandle statsbudsjettet, som Arbeiderpartiet
har, men vi velger å prioritere annerledes. Og vi har, som
sagt, aldri lagt skjul på at vi kutter på en rekke områder
for å prioritere andre. Men det må jo være litt forstem­
mende å sitte og behandle et budsjett hvor man aldri kla­
rer å satse ekstra på de områdene som vi alle sammen er
ute og snakker om i valgkampen. Jeg har hørt Arbeider­
partiet i hele valgkampen før stortingsvalget snakke om
helse og eldre først. Når ser vi at Arbeiderpartiet bevilger
penger til helse og eldre? Det er svært sjelden. Og da er
det snakk om å løpe fra valgløftene sine rett etter at val­
get er over, og det er i hvert fall ikke redelig politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per­Kristian Foss (H): For tredje gang er det nå inn­
gått et budsjettforlik mellom sentrumspartiene, Frem­
skrittspartiet og Høyre. Dermed er iallfall Regjeringens
blokkuavhengighet en saga blott, og gradvis har det også
blitt mer høyrepolitikk over det som vedtas, iallfall i den
økonomiske politikken. Det er nettopp på dette området,
i økonomien, i praksis umulig for en regjering å tro at
den kan gå fra side til side. Da etterlater den i så fall et
inntrykk av total mangel på kurs. Det i seg selv er skade­
lig for tilliten til norsk økonomi. Forutsigbarhet og et
visst minimum av stabilitet er viktig i den økonomiske
politikken. Det gjelder spesielt i en liten, men åpen øko­
nomi som den norske. Regjeringen Bondevik har fortsatt,
på tross av forliket nå, et meget svakt parlamentarisk
grunnlag, men kan selv, hvis den ønsker det, skape større
forutsigbarhet i økonomien ved å videreføre samarbeidet
med Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringen blir ikke
borgerlig på denne måten, men det ville i alle fall bidra
til å fjerne inntrykket av rot og kaos i økonomi og bud­
sjettpolitikk. Det kan på sikt også bidra til å styrke tilliten
til norsk økonomi, og dermed lette byrdene for folk flest,
bl.a. de høye renteutgiftene.

30. nov. -- Finansdebatt
Trykt 10/12 1998
1998
542
Regjeringen Bondevik har, som jeg var inne på, et
meget svakt parlamentarisk grunnlag og har selv ikke øn­
sket å inngå langsiktige avtaler med noen blokker eller
partier i Stortinget. Dermed har den selv skaffet seg den
usikkerhet som den stadig må leve med. Derfor må også
Regjeringen finne seg i i en del spørsmål å bli nedstemt
av Stortingets flertall, og det lever regjeringen Bondevik
åpenbart med, ikke minst i Europa­politikken. Det er mu­
ligens en overlevelsesstrategi for Regjeringen, men det
gir i sum lite helhet, liten langsiktighet og sparsomme vi­
sjoner over politikken.
Gjennom forliket med Høyre og Fremskrittspartiet er
budsjettet som helhet blitt bedre tilpasset de utfordringer
norsk økonomi står overfor.
Det er bedre egnet til å få ned rentenivået og unngå at
vi i Norge får varig høyere inflasjon enn konkurrentlan­
dene våre.
Konjunkturavgiften vedtas ikke, og de bedriftsfiendt­
lige forslagene som lå i Bondevik­regjeringens opprinne­
lige budsjett, er fjernet. Da unngår vi forhåpentligvis at
budsjettet for 1999 forsterker de begynnende nedgangs­
tendenser i norsk næringsliv.
Det er også bra at folk flest ikke får økte skatter og av­
gifter på toppen av renteregningene, og at folk ikke får
kortere ferie, slik Bondevik­regjeringen opprinnelig fore­
slo.
Helst ville Høyre gått enda lenger og gitt familiene og
bedriftene skattelettelser i dagens situasjon. Men den løs­
ningen vi nå har fått, er til å leve med, og vi møtes i et
slags nullpunkt, som også gjør budsjettet bedre egnet til å
løse problemer i norsk økonomi.
Bare skatte­ og avgiftsøkningene som Bondevik­re­
gjeringen foreslo, ville nemlig gitt en prisstigning på ca.
½ pst. Nå blir ikke det vedtatt, det er et godt grunnlag for
bl.a. et fornuftig, moderat lønnsoppgjør neste år.
Veksten i de offentlige utgiftene vil bli lavere enn
Bondevik­regjeringen foreslo. Det er i tråd med Høyres
politikk. Vi ville hatt en enda lavere vekst på utgiftssi­
den, men det går i riktig retning.
De lave oljeprisene vi nå ser, viser hvor stor betyd­
ning det har å ta vare på verdiskapningen i Fastlands­
Norge. Det er faktisk dette som skal sikre et rikt Norge
også i fremtiden, etter at vi har brukt opp olje­ og gass­
formuen på sokkelen.
Det budsjettet som nå blir vedtatt, er noe mindre
stramt enn Høyres budsjettforslag. Samtidig er imidlertid
stramheten oppnådd på en langt bedre måte enn i Regje­
ringens opprinnelige forslag. Det vil si at skatte­ og av­
giftsøkningene er borte, og veksten i offentlige utgifter er
redusert. Derfor mener jeg at budsjettet som helhet sam­
let sett er forsvarlig.
Men budsjettet som nå vil bli vedtatt, har også klare
svakheter. Veisatsingen i statsbudsjettet for 1999 er ikke
bra nok. Det er dårlig distriktspolitikk, og det er dårlig
næringspolitikk at det ikke satses mer på en effektiv in­
frastruktur over hele landet.
Forsknings­, utviklings­ og utdanningsinnsatsen står
også tilbake i forhold til hva som hadde vært ønskelig.
Det er viktig på dette området både å utvikle den offentli­
ge innsatsen i samarbeid med bedriftene og å stimulere
den private forsknings­ og utviklingsinnsatsen. Det er
den delen som foregår i bedriftene. Her ligger Norge len­
ger etter andre land enn vi gjør på den offentlige sektor.
Dette er bakgrunnen for det fellesforslag som Arbeider­
partiet og Høyre fremmer i innstillingen, som pålegger
Regjeringen å utrede både en mulig ny økonomisk stimu­
leringsordning for bedriftene, og et forslag om et mulig
offentlig fond for forskning innenfor de offentlige insti­
tuttene. Disse er jo i stor grad i samarbeid med bedrifte­
ne, og jeg ser disse to forslagene i sammenheng.
Det er liten tvil om at det i dag er stor usikkerhet om
den økonomiske utvikling fremover. Økonomene, ek­
spertene, er mer uenig seg imellom enn på lenge. Derfor
er det viktig at også utviklingen følges nøye i tiden frem­
over, og at det blir gjort nødvendige justeringer gjennom
året dersom det er behov for det. Jeg vil advare mot å tro
at man nå bare kan vente til norsk økonomi er blitt noe
kjølt ned, for så igjen å øke offentlige utgifter. De lang­
siktige hensynene tilsier at vi uansett må vise modera­
sjon. Alternativet er faktisk at vi ikke klarer å betale folk
de pensjonene de er blitt lovet i tiårene som kommer.
Folketrygdens fremtid og en eventuell fondsbasering
av tilleggspensjonene er temaet for Moland­utvalget,
som i sommer la frem sin innstilling, som nå er ute på
høring. Jeg vil oppfordre Regjeringen til å prioritere ar­
beidet med disse langsiktige spørsmålene som både drei­
er seg om tryggheten for pensjonene, som folk er særde­
les opptatt av, og om hvordan kapitaldannelsen skal fun­
gere i Norge i fremtiden. Og god norsk kapitaldannelse
er en forutsetning for at verdiskapningen skal ha noe å
basere seg på også etter at oljealderen er over.
Min viktigste kritikk mot regjeringen Bondevik er den
totalt manglende strategi for verdiskapning, omstilling
og fornyelse av Norge, som jeg synes preger Regjerin­
gens politikk. I en stadig mer globalisert økonomi har
Norge en regjering uten strategi og visjon for internasjo­
nalt og europeisk samarbeid. Man kan selvfølgelig, som
Regjeringens representanter så ofte gjør, beklage seg
over at markedet og kapitalen tar mye av styringen både
nasjonalt og internasjonalt. Men i Europa, og i EU, har
man også de samme utfordringene, og i disse landene --
EU­landene -- bygger man videre ut et samarbeid både på
det økonomiske og politiske området, nettopp for å møte
de frie kapitalbevegelser og de utfordringer det har stilt
politikerne overfor. Her står Norge på sidelinjen og har
en regjering som uten særlig entusiasme iverksetter stor­
tingsflertallets politikk. Det er noe av bakgrunnen for at
Høyre og Arbeiderpartiet står sammen om et forslag som
pålegger Regjeringen en mer aktiv Europa­politikk, både
når det gjelder å utdype og eventuelt å utvide EØS­avta­
len og forholdet til det nye eurosamarbeidet. Jeg peker på
at bl.a. viktige næringsorganisasjoner i en henvendelse til
Regjeringen har bedt om en mer aktiv politikk nettopp
for å sikre den norske krone, norsk valutapolitikk, i skyg­
gen av den nye, store økonomiske og monetære unionen
som opprettes fra 1. januar. Dette plikter Regjeringen å ta
på alvor. Dette gjelder virkelig tryggheten både for hus­
holdningene og for bedriftene i Norge.

Forhandlinger i Stortinget nr. 39
30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 543
(Foss)
Jeg savner også Regjeringens visjon for Fastlands­
Norges fremtidige verdiskapning. Bondevik­regjeringen
nøyer seg med å tukle med oljepolitikken og glede seg
over lavere investeringsnivå i oljesektoren. Det i seg selv
er ingen bærekraftig strategi for å styrke Fastlands­
Norges verdiskapning og dermed gjøre oss mindre olje­
avhengig. Da trengs det en langt sterkere satsing på forsk­
ning, høyere utdannelse og mer konkurransedyktige be­
tingelser for investeringer i Norge. Regjeringen burde
tatt utfordringene fra bl.a. NHO, som bad om en uavhen­
gig analyse av Norge som investeringsland sammenlik­
net med utviklingen i andre land.
De store oljeinntektene på 1990­tallet skjuler faktisk
en del alvorlige problemer, nemlig at den kostnadsmessi­
ge konkurranseevnen snart er like dårlig som den var på
begynnelsen av 1990­tallet. Bare det siste året er det blitt
ca. 11 000 færre ansatte i konkurranseutsatte bedrifter i
Norge. Høyre er for sin del beredt til å gå inn i samarbeid
med andre partier fra sak til sak om alle forslag som kan
styrke verdiskapningen og dermed den fremtidige trygg­
het i Norge.
Jeg tar avslutningsvis opp de forslag som Høyre har
fremmet, alene eller sammen med andre partier.
Presidenten: Per­Kristian Foss har tatt opp de forslag
han refererte til. Det blir replikkordskifte.
Erik Dalheim (A): Høyre har lagt vekt på å føre en
ansvarlig politikk. Viktigheten av stramhet i budsjettet er
derfor understreket gang på gang, ikke bare av Per­Kris­
tian Foss, men også av Høyre­leder Jan Petersen.
I sentrumspartienes fellesinnstilling er ymseposten
betydelig redusert, samtidig som en vesentlig del av de
økte utgiftene som fulgte av høstens tilleggsproposisjo­
ner, skal dekkes der. Denne form for inndekning var
Høyre i finansinnstillingen meget kritisk til. Hva er da
begrunnelsen for at Høyre ikke bare glir på balansen
gjennom sitt budsjettforlik med Regjeringen, men også
legger til grunn en inndekning gjennom ymseposten, som
partiet i finansinnstillingen har omtalt som -- ja nettopp --
useriøst? Det budsjettforlik Høyre nå er med på, vil kreve
mer penger i revidert nasjonalbudsjett. Hvordan kan
Høyre akseptere en slik budsjettpolitikk når ymseposten i
utgangspunktet er sterkt redusert? Og vil Høyre til våren
kreve at inndekning av utgiftsløftene i budsjettforliket da
skjer på en mer forsvarlig måte?
Per­Kristian Foss (H): Ja, jeg kan bekrefte at Høyre
kontinuerlig arbeider for mer ansvarlig inndekning. Det
gjelder i og for seg i forhold til alle regjeringer, for jeg
må si at denne kritikken vi nå retter mot å kutte på ymse­
posten, jo ikke er helt ny. Det å kutte på ymseposten bør
man ledsage med forslag som viser hvordan man vil gjø­
re det, og hvorfor man vil gjøre det. Det mangler vi, men
vi har Regjeringens forsikring om at den vil være særlig
kritisk til tilleggsbevilgninger, fordi ymseposten nå er re­
dusert. Det står i brev fra finansministeren, og det legger
jeg vekt på. Det henger jeg opp over pulten min, så vi
skal huske det sånn fra 1. januar og utover. Det kan
komme til nytte.
Men jeg må også si at jeg synes Arbeiderpartiet nå
skal være litt forsiktig med å gjøre seg -- unnskyld uttryk­
ket -- for skinnhellig, for når de selv har vært i regjerings­
posisjon og inngått kompromisser med sentrumspartiene,
har de jo dekket inn økte utgifter til f.eks. forbruk med å
ta av kapitalen. Ved forliket i 1996 -- det har jeg fortsatt
liggende på pulten min, det henger ikke direkte over,
men det ligger lett tilgjengelig, også i debatten her -- dek­
ket man inn ved å ta 1,6 milliarder fra fond i diverse stat­
lige virksomheter, altså ren formuestapping, for å finan­
siere økt forbruk. Det har vi ikke hørt har vært blant de
ting daværende finansminister, nåværende stortings­
representant Stoltenberg, har skrytt av i ettertid, og det
forstår jeg godt.
Jeg synes at vi er kommet meget langt på vei, jeg, for
vi har faktisk fått en sentrumsregjering til å klare å stram­
me inn ca. 8 milliarder kr uten å øke skatter og avgifter.
Ja, skattetrykket er sågar lettet, om ikke med mange hun­
dre millioner, men det er iallfall en lettelse. Noen ville
for få uker siden karakterisert det som et politisk under,
men det viktigste er iallfall at det også fungerer godt i
økonomien. For innstramming uten å øke skatter og av­
gifter fungerer bedre enn innstramming med økte skatter
og avgifter, for det drar jo også med seg økt inflasjon og
bidrar til dyrere lønnsoppgjør og setter i gang en uheldig
spiral.
Kenneth Svendsen (Frp): Høyre har gjennom flere
år markert seg som et parti som først og fremst ønsker
skattereduksjoner for dem som tjener best. Dette ser vi
klart i Høyres budsjettforslag, der grensen for toppskatt­
innslaget er foreslått hevet, samtidig som minstefradrag
og klassefradrag er redusert i forhold til Regjeringens
forslag, noe som har som følge at de med lavest inntekt
kommer dårligere ut. Dette bekrefter at Høyre først og
fremst er et høyinntektsparti.
For Fremskrittspartiet er en reduksjon i skatter og av­
gifter særdeles viktig. Men for Fremskrittspartiet er det
også viktig at alle skattebetalere skal få ta del i en reduk­
sjon i skattene, og ikke bare de som tjener best. Frem­
skrittspartiet støtter Regjeringens forslag til høyere inn­
slagspunkt og lavere sats i toppskatten enn i dag, men
Fremskrittspartiet ønsker i motsetning til Høyre å øke
klassefradraget, slik at alle skattebetalere skal få ta del i
en reduksjon i skattene. Og mitt spørsmål til represen­
tanten Foss og Høyre blir: Hvorfor ønsker Høyre at de
med lavest inntekt ikke skal få ta del i en reduksjon i
skattene?
Per­Kristian Foss (H): Jeg vet ikke hva representan­
ten Svendsen har lest, men det kan ikke være Høyres al­
ternative statsbudsjett iallfall, for det han spør om nå, er
riv ruskende galt. Det er snudd fullstendig på hodet. Det
er så snudd på hodet at representanten nå står og angriper
Høyre for for lite minstefradrag, men selv stemmer han
for et enda mindre minstefradrag i det som nå trolig ved­
tas. Så det er jo en måte å snu tingene på hodet på.
39

30. nov. -- Finansdebatt 1998
544
Så må jeg også si at det er litt pussig å bli angrepet av
en representant for Fremskrittspartiet fordi vi faktisk gir
skattelettelser over hele linjen. I vårt opplegg gir vi skat­
telettelser til alle inntektsgrupper. Men hvis man skulle
ta Fremskrittspartiet på alvor -- iallfall fra gamle dager --
er det slik at hvis man vil gjøre noe med progresjonen i
skattesystemet, må man gjøre noe med progresjonen. Og
da vil det bety at de som betaler mest skatt, ved en skatte­
lettelse også får mest skattereduksjoner. Faktisk er det
sånn. Og det er slik i Fremskrittspartiets opplegg også,
så jeg skjønner ikke hvor denne misforståelsen kommer
fra.
Så har jeg også lyst til å si at det å begynne å snakke
om at grupper med inntekt på 250 000 kr -- 275 000 kr
skulle være høyinntektsgrupper, er en meget snever ob­
servasjon, for å si det slik. Det betyr faktisk at represen­
tanten Svendsen karakteriserer folk med utdannelse som
begynner i offentlig sektor og kanskje får noe over snittet
de første årene, men som i løpet av sitt liv også skal ned­
betale studiegjeld, som å være blant de rike. Det er livs­
løpsinntekten som er avgjørende, og det er viktig at vi et­
ter hvert også gir de grupper som nå har betalt lang ut­
dannelse, har høye studielån og høy boliggjeld, mulighe­
ter for å skaffe seg en levestandard som er på linje med
andres. Og da må man gi visse lettelser i beskatningen
også for disse gruppene.
Jørgen Holte (Sp): Høgre skriv i innstilling og ut­
taler ved fleire høve at det å legge til rette for gode ram­
mevilkår for næringslivet, syte for at verdiskapinga blir
jamt fordelt og at vi også har næringsutvikling i heile
landet, er viktig. Og det kan vi stort sett slutte oss til.
Men ikkje alle verkemiddel er vi einige med Høgre eller
Høgre einige med oss i sentrumspartia i er tenlege for å
fremme ei næringsutvikling over heile landet. For vi i
Senterpartiet synest det er viktig at vi gjennom kommu­
nale næringsfond og gjennom Statens nærings­ og dis­
triktsutviklingsfond etablerer ordningar som både er ge­
nerelle og legg vekt på distriktspolitisk satsing. Desse
tiltaka blir av Høgre ofte framstilte som klattvise tiltak
trass i at Høgre sine representantar rundt om i nærings­
styra i stort sett alle fylke ser på dette som viktige bidrag
for å fremme næringsutvikling.
Vi kjenner jo til at for den som driv næringsutvikling i
distrikta, dreier det seg om å dele på risikoen. Lokale in­
vestorar og lokale bankar ser på Statens nærings­ og dis­
triktsutviklingsfond som ein nyttig bidragsytar i det
spleiselaget som trengst for å skape ny næringsutvikling
også i Distrikts­Noreg.
Mitt spørsmål til representanten Foss er: Ser han ikkje
at det er nødvendig at Stortinget støttar opp om tiltak
som Høgre­representantar rundt omkring i distrikta ser
som veldig nyttige?
Per­Kristian Foss (H): Jo, jeg lytter til Høyre­repre­
sentanter rundt om i hele landet som driver aktivt med
næringsutvikling, både fordi de er politikere og fordi de
er aktive i næringslivet selv. Og de gir meg én klar be­
skjed: Vi trenger ikke flere fond. Vi trenger bedre ar­
beidsbetingelser, og vi trenger bedre kommunikasjoner.
Det er entydig over hele landet.
Satsingen på veier er kanskje den største skuffelsen
denne regjeringen har stått for så langt. Vi stod sammen
med sentrumspartiene før stortingsvalget i fjor for å leg­
ge oss på det høyeste alternativ i veiplanen, Norsk veg­
og vegtrafikkplan. Men det var ikke gått mange månedene
før alt var forsvunnet, og veisatsingen var borte. Nå lig­
ger de sågar under Arbeiderpartiet -- det gjør de jo selv
også i og for seg, men det er jo i denne sammenheng ikke
så viktig. Det viktige er hva som vedtas. Det er den stør­
ste skuffelsen, som jeg også berørte i mitt innlegg.
Det vi også får beskjed om fra dem som jobber med
næringsutvikling og i næringer, er at rammebetingelsene
må være stødige og bedre. Da må jeg si at jeg gjerne vil
utfordre sentrumspartiene til å ta beskjeden fra små­
bedriftene på alvor, nemlig å få ned formuesskatten, den
særnorske formuesskatten som rammer familieeide nor­
ske bedrifter; ikke utlendinger, ikke storkonsernene i
praksis, men de små. Og så må jeg si at jeg også tror at
mange senterpartipolitikere er skuffet over Senterpartiet
når det gjelder selskapsskatten, for det å ta selskapsskat­
ten bort fra kommunene er jo ikke noe incitament for
kommunepolitikere til å satse mer på næringsutvikling.
Dette går i gal retning, og jeg er skuffet over at Senter­
partiet er med på denne retningen. Jeg håper at det nå
kanskje er en snuoperasjon i Senterpartiet tilbake til den
gamle, noe mer nøkterne næringsrettede holdningen,
med mer tro på bedrifter enn tro på fond og offentlige
rådgivere.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Først vil eg
uttrykkje glede for at Høgre støttar det justerte budsjett­
framlegget frå sentrumspartia.
Representanten Foss peikte i sitt innlegg på at Regje­
ringa hadde eit svakt parlamentarisk grunnlag med sen­
trumspartia sine 42 representantar på Stortinget. Men
trass i at vi har ei mindretalsregjering, har vi fått gjen­
nomslag for viktige saker. Vi har fått tilslutning til kon­
tantstøtte, auka minstepensjon, Verdikommisjonen har
blitt oppretta, viktige helsereformer innen psykiatri og
kreftomsorg og gjeldsplan for utviklingsland har blitt
vedtatt. Tiltaksplan for nedkjemping av vald, ein del ulike
handlingsplanar for å få redusert alkoholforbruket, tiltak
for funksjonshemma, handlingsplan for små og mellom­
store bedrifter, handlingsplan for næringsretta IT og
handlingsplan mot rasisme og diskriminering har blitt
fremma. Dette viser at vi har ei offensiv regjering som
står på for mange gode saker.
Det justerte budsjettframlegget prioriterer bl.a. helse,
barnefamiliar, næringslivet, distrikta og justissektoren.
Eg er glad for at kontantstøtta no blir trappa opp frå janu­
ar til å gjelde både 1­åringar og 2­åringar.
Arbeidarpartiet har hatt ein ideologisk kile mot kon­
tantstøtta. Høgre har derimot vore med og kjempa for
kontantstøtta, og det er vi i Kristeleg Folkeparti glade
for. Det gir ein etterlengta valfridom for barnefamiliane:
å kunne velje mellom barnehageplass eller kontantstøtte.
Og målet om full barnehagedekking står sjølvsagt fast.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 545
Kontantstøtta vil gi ein valfridom som burde ha vore gitt
for mange, mange år tilbake. Eg er glad for at den no blir
ein realitet.
Det blir ingen skatte­ og avgiftsauke. Det er viktig at
det er eit stramt budsjett for å få renta ned. Det vil kome
alle til gode. Men Høgre har i sitt alternative budsjett ein
skattelette på 2,3 milliardar kr, og er det det riktige å pri­
oritere i ei tid med så mange uløyste oppgåver? Presse­
støtta har blitt litt redusert i det justerte budsjettoppleg­
get. Høgre foreslo å fjerne heile pressestøtta på 250 mill.
kr. Ville ikkje det få dramatiske konsekvensar for avis­
mangfaldet?
Per­Kristian Foss (H): Kuttet i pressestøtten er en
meget beskjeden del av det samlede kuttbeløp, men det
vil sikkert få behørig oppmerksomhet i pressen. Det er
faktisk slik at jeg deler det hovedsynspunkt at folk skal
betale for hva de kjøper, enten de kjøper den ene eller
den andre avis. Jeg synes man er inne på relativt betenke­
lige sider ved utviklingen når det er opp til politikerne å
veie hvilken avis som skal få støtte eller ikke få støtte,
slik vi har sett enkelte eksempler på.
Men til Molvær Grimstads hovedpoeng må jeg bare si
at jeg også deler gleden over at vi har fått gjennomført
kontantstøtteavtalen, og at den sågar også videreføres
med forpliktelse mellom de fem partiene også med sikte
på budsjettet i år 2000. For det er jo ikke bare å vedta en
kontantstøtte, man må også betale for den. Det er jo det
bl.a. drøftelsene om statsbudsjettet nå har dreid seg om,
ikke bare vilje til å erklære en kontantstøtte, men å ha
vilje til å innpasse den innenfor et helhetlig budsjett. For­
skjellen på oss og regjeringspartiene er at regjeringsparti­
ene vil dele ut kontantstøtte og så ta deler av den tilbake
igjen fra de samme familiene gjennom skatte­ og avgifts­
økninger og gjennom elavgiftsøkning, mens vi mener at
det er mulig å innpasse den innenfor et budsjett som ikke
tar pengene tilbake igjen. Det har vi fått til, og det er jeg
meget fornøyd med. Man kan gjerne kalle det tilslutning
til en sentrumsjustert plattform, men da blir det talemå­
ter. Men for vennskapets skyld, la nå det stå.
Jeg gleder meg også over veldig mye av det som man
ellers har fått til når det gjelder psykiatri og handlings­
planer for forskjellige områder. Satsingen på eldreomsor­
gen nevnte ikke representanten -- den ble jo vedtatt i for­
rige periode. Veldig mye av dette er vedtatt nesten en­
stemmig i Stortinget. Det er ikke noe som særmerker
sentrumsregjeringen. Det som særmerker den, er veldig
lite. Det som særmerker den, er veldig liten djervhet, vel­
dig kortsiktighet, at den er veldig administrasjonsorien­
tert fra dag til dag uten langsiktige visjoner. Det etterlys­
te jeg i mitt hovedinnlegg, og jeg registrerer at man ikke i
noen replikker så langt fra sentrumspartiene har tatt opp
denne utfordringen. Det bekrefter på mange måter mye.
Hill­Marta Solberg (A): Det er for så vidt prisverdig
at representanten Per­Kristian Foss i sitt innlegg ikke
gjør noe forsøk på å glatte over det Høyre ser som svak­
heter i det budsjettet som kommer til å bli vedtatt en gang
senere i dag. Det er jo et gammelt kjennemerke på Høyre
at de opptrer med ansvarlighet og pålitelighet i den øko­
nomiske politikken, i hvert fall har det alltid vært en av
Høyres fanesaker. Når man leser merknadene Høyre
skriver i finansinnstillingen til budsjettet for 1999, ser det
ut som om Høyre fortsatt står på denne ansvarlighetslin­
jen. Høyre sier sågar i sine merknader at det kunne vært
ønskelig med en enda sterkere innstramming enn det som
faktisk lå i nasjonalbudsjettet, altså forslaget der inn­
strammingen var 9 milliarder kr, for å kunne dempe akti­
vitet og sikre at renten går ned.
Høyre har to år på rad inngått budsjettkompromiss
med sentrumsregjeringen. I fjor ble kombinasjonen av
sentrumsregjeringens løfter og Høyres skattepolitikk
ganske dyr. Da måtte man hente om lag 5 milliarder kr i
oljefondet for å finansiere de skattelettelsene, og også i år
har det vært nødvendig å gjøre litt av samme øvelsen for
å komme i mål -- dog ikke riktig i samme omfang.
Representanten Foss sa i en tidligere replikkveksling
at Høyre var lettet over at sentrumsregjeringens forslag
om økte skatter og avgifter nå ikke blir vedtatt. Betyr det
at Høyre også i framtiden er villig til å skaffe seg den ty­
pen lettelser ved i realiteten å hente ytterligere penger på
det som er våre barns sparekonto for framtiden? Eller
sagt med andre ord: Er Høyre villig til også gjennom
framtidige budsjettkompromisser å gjøre seg enda mer
avhengig av oljeinntekter, til tross for at Høyre i sine po­
litiske målsettinger sier det motsatte?
Per­Kristian Foss (H): Når jeg regner med at Hill­
Marta Solberg skal ta replikk, utstyrer jeg meg alltid med
manuset til Thorbjørn Jagland fra landsmøtet, fordi det
liksom gir stødighet og balanse. Jeg synes nok likevel at
rosen til Høyre om at vi alltid har vært ansvarlige, ikke er
helt ajourført i forhold til manuset, for her står det «er»,
og til og med med sikte på fremtiden -- men det var jo un­
der Arbeiderpartiets landsmøte.
Vi har faktisk alltid lagt vekt på at det i et samarbeid
må gis og tas, og det er riktig som Hill­Marta Solberg si­
er, at det er deler av det justerte sentrumsopplegget som
nå vedtas med vår støtte, som vi ikke liker. Vi hadde fore­
trukket å unngå å skli på balansen med 1,3 milliarder kr,
men jeg må også si at Arbeiderpartiet der bør gå litt stille
i dørene, for det er deler av deres eget opplegg som bærer
preg av urealisme. Og i Finansdepartementets brev frem­
går det meget klart at å foreta innstramminger i desember
i skattleggingen for året som da nesten er over, er på
grensen til ikke å være mulig. Det er iallfall en useriøs
måte å behandle næringslivet på. Så kan man si at er det
småjusteringer, er jo de til å leve med, men her snakker
man altså fra Arbeiderpartiets side om å forandre hele
skattesystemet for en næring, og å gjøre det i desember
med virkning for de foregående 11 måneder, inkludert
den måneden man er midt inne i.
Det kan også diskuteres hvor reell Arbeiderpartiets inn­
dekning på andre områder er. Så summa summarum må
man si at Arbeiderpartiet skal være glad for at deres eget
budsjett ikke ble undergitt større analyser, for i praksis lig­
ger man på en innstrammingseffekt om lag på linje med
det sentrumsregjeringen ligger på i det justerte opplegget.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
546
Jeg synes nok også at man skal være litt forsiktig med
å skryte for mye av langsiktighet og satsing på verdiska­
ping når man faktisk skal straffe det samme næringsliv
med nye skatter på delingsmodell og formuesskatt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jørgen Holte (Sp): Regjeringa sitt budsjett for 1999
har som mål å sikre dei offentlege fellesgoda og gjennom
finanspolitikken dempe veksten i norsk økonomi, for slik
å legge grunnlaget for lågare rente og moderat pris­ og
lønsvekst.
Trass i eit stramt budsjett er det funne plass til viktige
oppgåver når det gjeld fordeling, noko som har mykje å
seie for alle si velferd. Eg kan kort nemne auka satsing i
helse­ og omsorgssektoren gjennom dei planar Regjerin­
ga har fått tilslutnad til, auka satsing innan kreft­ og psy­
kiatribehandling og oppfølging av utstyrsplanar for sju­
kehusa.
Distrikts­ og næringspolitikken er prioritert gjennom
auka løyvingar innan regional­ og næringsforsking.
Rammene til Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond
gjennom grunnfinnansiering, lågrisikolån og distriktsret­
ta risikolån er utvida, likeins er Landbruksbanken og
Husbanken sine rammer utvida. Det er gitt lette gjennom
fritak for investeringsavgift for landbruket og redusert
arveavgift og dokumentavgift ved eigarskifte i familiebe­
drifter.
Barnefamiliane er gitt større valfridom gjennom inn­
føring av kontantstøtte også for 2­åringar frå 1. januar
1999, og løyvinga til barnehageutbygging er auka med
sikte på å nå målet om behovsdekking i år 2000.
Det har dei siste åra vore regelen meir enn unntaket at
vi har hatt vekslande mindretalsregjeringar. Situasjonen
er såleis mykje lik den som har vore dei siste ti åra.
Landet har ei mindretalsregjering danna av dei tre
sentrumspartia, etter at mindretalsregjeringa til Thor­
bjørn Jagland frivillig gjekk ifrå regjeringsansvaret.
Med dette som utgangspunkt må alle parti i Stortinget
føle ansvar for å finne gode løysingar på dei sakene Re­
gjeringa legg fram for Stortinget til avgjerd. Dette er eit
felles ansvar alle parti har på vegner av dei vi er valde til
å styre for.
Eit særleg ansvar har regjeringspartia for å gi opposi­
sjonen plass i dei løysingane som blir valde, slik at dei
som stiller seg bak ei avgjerd, kan kjenne sitt syn igjen
og såleis føle at ein har innverknad ved å ta politisk an­
svar. Sentrumspartia har gjennom budsjettarbeidet vist
den naudsynte samarbeidsviljen og i lag med forhand­
lingsdyktige parti her på Stortinget funne dei løysingane
som situasjonen krev.
Ei regjering med smalt parlamentarisk grunnlag i
Stortinget og ein tilsvarande brei opposisjon må rekne
med langt større motbør frå fleire hald enn ei regjering
basert på eit breiare grunnlag. Dette er ei mindretalsre­
gjering sin normale kvardag og lagnad, men også prøve
på ei mindretalsregjering sin styrke.
Regjeringa sitt budsjett har ei samla inntektsramme på
om lag 560 milliardar kr. I det endra justerte sentrums­
opplegget er delar av denne ramma redusert med vel
4 milliardar kr. Andre utgifter er auka med vel
2 milliardar kr. Det er i hovudsak funne dekning for des­
se endringane gjennom reduserte løyvingar på andre om­
råde, slik at balansen framstår med ei innstramming tett
under 8 milliardar kr. Dette er i lys av den konjunktursi­
tuasjonen vi ser i 1999, eit forsvarleg opplegg.
Den sterke auken i rentekostnadene har ført til dempa
vekst i bygge­ og anleggssektoren. Fleire store nasjonale
byggeprosjekt er avslutta. Omsetnaden av bustader er re­
dusert. Dette skaper i tillegg til den internasjonale låg­
konjunkturen noko uvisse omkring anslaga for utviklinga
i bygge­ og anleggssektoren. Senterpartiet vil etter ei
samla vurdering derfor gå inn for at konjunkturavgifta
for bygge­ og anleggssektoren ikkje vert iverksett for
1999.
Aktivitetsnivået i Fastland­Noreg er òg avhengig av
på kva nivå oljeprisen vil bli i 1999. Oljeselskapa ser for
seg låg oljepris ei tid framover, som igjen betyr reduserte
investeringar. Med desse svingingane er det viktig at Re­
gjeringa til kvar tid vurderer situasjonen og spesielt i
verftsindustrien, og om mogleg set inn tiltak for å mot­
verke den ulikskapen som t.d. er mellom verfta i dei uli­
ke landa.
Det justerte sentrumsbudsjettet legg til grunn Regje­
ringa sine prioriteringar av tiltak retta mot helse og om­
sorg, region­ og distriktspolitikken, næringslivet og dei
små familiebedriftene og barnefamiliane. Med ei inn­
stramming på om lag 8 milliardar kr vil budsjettet legge
til rette for ei moderat pris­ og lønsutvikling og eit lågare
rentenivå.
Eg vil minne om at ei innstramming på om lag
8 milliardar kr ikkje let seg gjere utan at det råkar ein el­
ler fleire som budsjettet er til for. Det at byrdene er rime­
leg fordelte mellom det offentlege, hushaldningane og
næringslivet, viser at vi har makta å ta vare på ein forde­
lingsprofil vi kan bli attkjende i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Representanten Holte
nevnte på slutten av sitt innlegg at det var lagt grunnlag
for en moderat lønns­ og kostnadsutvikling, og at det
burde kunne gi lavere rente. Representanten uttalte seg
om det samme spørsmålet i finansdebatten i fjor, altså for
ca. et år siden, og da sa han:
«Det justerte budsjettopplegget frå sentrumspartia
er ikkje slik Arbeidarpartiet forsøker å framstille det,
eit politisk eksperiment som vil true ein moderat
lønnsvekst, svekke vår konkurranseevne og gjere det
vanskeleg å føre ein stabil kronekurs.»
-- Det sa altså representanten Holte om det budsjettet som
gjelder for i år, og på alle områder var altså spådommene
gale.
Til tross for det prøver ikke minst Holte å framstille
det som om det i hvert fall ikke er det budsjettet som da
ble vedtatt -- og som altså sprakk med 5 milliarder kr i
forhold til det budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram i
fjor -- som har skylden for at renten har gått opp. Det er

30. nov. -- Finansdebatt
1998 547
alle andres skyld. Det er internasjonale konjunkturers
skyld, og de vet vi påvirker oss. Det er oljeprisens skyld,
og den vet vi påvirker oss. Men ifølge Regjeringen og re­
gjeringspartiene har ikke Regjeringen noe ansvar for at
rentene har gått opp fordi budsjettet ble for omfattende i
år. Men nå påstår altså Regjeringen at hvis vi får en inn­
stramming -- som de til å begynne med sa skulle være
9 milliarder kr, men som nå er godt under 8 milliarder kr
-- ja, da vil renten gå ned. Da er spørsmålet mitt om re­
presentanten Holte kan forklare hvordan i all verden det
kan ha seg når Regjeringens budsjett for i år ikke har bi­
dratt til den renteøkningen vi har fått, at når vi skal lage
et strammere budsjett for i år, så vil det bety noe for at
renten skal gå ned.
Jørgen Holte (Sp): Det som i grunnen mangla i Dag
Terje Andersen sitt innlegg, var sjølvsagt stadfestinga av
at Dag Terje Andersen og Arbeidarpartiet i fjor føresåg
Asia­krisa, oljeprisfallet og stort sett det meste som
skjedde i internasjonal økonomi, som attpåtil Arbeidar­
partiet sin leiar Thorbjørn Jagland i landsstyretalen sin sa
var faresignal som opplagt ville kome på toppen av alt
det andre og som ein ikkje føresåg. Derfor verkar det litt
underleg at ein fotgår alle vegar for å finne sitat som
eventuelt måtte passe for å forklare ein situasjon, ein si­
tuasjon der Arbeidarpartiet har vore totalt fråverande når
det gjeld å kjempe for saker gjennom budsjettprosessen
som ein er for.
Denne Regjeringa har tatt ansvar. Denne Regjeringa
har lagt fram eit stramt budsjett. Og som eg sa i innlegget
mitt, vil eit stramt budsjett i ein storleik på 8 milliardar kr
verke slik at nokon blir råka. Det tek vi ansvar for. Det
som også er viktig, er at vi har regjeringsparti i Stortinget
som er i stand til gjennom samarbeid å få til ei avklaring.
Berre det er viktig av omsyn til å skape den stabiliteten
som økonomien treng, og som er til det beste for landet.
Eg hadde gjerne sett at representanten Dag Terje An­
dersen gjennom Arbeidarpartiet kunne ha vist ei større
interesse, men dette er det faktisk Arbeidarpartiet sjølv
som må avgjere.
Kenneth Svendsen (Frp): Senterpartiet har over
lang tid arbeidet for å bli oppfattet som et distriktsparti.
Ser man på resultatene fra siste valg og meningsmålinge­
ne ute i Distrikts­Norge, kan man med stor sikkerhet
konstatere at det stort sett er de innvalgte representantene
fra Senterpartiet i kommunestyrer, fylkesting og Storting
som fremdeles tror at Senterpartiet er et distriktsparti.
Hva er det som kjennetegner et distrikt? Jo, det er
først og fremst avstander, avstander til sentra og avstan­
der til markedene. Og ulempene ved å bo og etablere seg
i distriktene er jo kostnadene med disse avstandene, kost­
nader med å sende produkter til markedet og kostnader
med å komme seg til og fra et senter. Senterpartiet har
hele tiden vært en pådriver for å øke avgiftene som gjør
at avstandskostnadene blir høye, og en siste hilsen til dis­
triktene er å fjerne dieselavgiftsfritaket for turistbusser,
som gjør at det blir dyrere for bussreiseturister å feriere i
Distrikts­Norge. Mitt spørsmål til representanten for
Senterpartiet blir: Hvilken avansert logisk tankegang
ligger bak at et distriktsparti, som Senterpartiet ønsker å
være, vil forsterke ulempene med å bo og leve i distrikte­
ne ved å øke avgiftene?
Jørgen Holte (Sp): Det er ei riktig oppfatning Ken­
neth Svendsen har gjort seg, at Senterpartiet er eit viktig
parti for distrikta og distriktsnæringane og for dei som er
opptekne av å skape næringsverksemd og å leve, bu og
bygge i bygdene våre. Eg er derfor glad for at Fram­
stegspartiet no ved slutten av handsaminga av statsbud­
sjettet subsidiært vil slutte seg til dei forslaga som denne
regjeringa har fremma med omsyn til distriktssatsing. Eg
vil legge til at det ikkje tidlegare i dette tiåret er satsa så
mykje på tiltak for å motverke fråflytting, stimulere til
næringsaktivitet og til at dei som vil bygge og bu i dis­
trikta, skal få vilkår for det. Det er berre å vise til dei ut­
vida rammene som ligg i Statens nærings­ og distriktsut­
viklingsfond, det at vi no tar bort investeringsavgifta for
viktige primærnæringar og reduserer kostnadene for dei,
og at vi syter for at kommunane våre får dei midlane som
trengst for å oppretthalde det tenestetilbodet som er vik­
tig ute i distrikta.
Når det gjeld tiltak som Framstegspartiet står for i dis­
triktspolitikken, er sjølvsagt Kenneth Svendsen best i
stand til å framstille dei. Eg skal ikkje ta frå Kenneth
Svendsen æra av å representere det partiet som stort sett
står for reduserte skattar og avgifter, men det er no ein­
gong slik at for at det skal vere eit visst grunnlag for å be­
tale skattar og avgifter ute i distrikta, må distrikta ha folk,
og desse må ha eit inntektsgrunnlag. Det er viktig for oss
å stimulere til at dei som bur i distrikta, vil sjå seg tente
med å bu der framleis. Der skil det nok litt på vår og
Framstegspartiet sin politikk.
Kjellaug Nakkim (H): Representanten Jørgen Holte
sa i sitt innlegg at en regjering med et smalt parlamenta­
risk grunnlag i Stortinget og en tilsvarende bred opposi­
sjon må regne med langt større motbør enn en regjering
med et bredere grunnlag. Senterpartileder Anne Enger
Lahnstein er den i Regjeringen og den i Senterpartiet
som ivrigst har understreket Bondevik­regjeringens
blokkuavhengighet, uavhengighet av den sosialistiske og
av den borgerlige blokken i politikken. En følge av en
slik uavhengig blokktenkning var at regjeringen Bonde­
vik la fram et budsjett som de visste ikke ville bli aksep­
tert verken av høyre­ eller venstresiden. Etter den turbu­
lente budsjettbehandlingen nå må Senterpartiet ha innsett
at blokkuavhengigheten er parkert på sidelinjen. Det er
et ugjendrivelig faktum når Bondevik tre ganger har søkt
støtte for sitt økonomiske opplegg hos Høyre og Frem­
skrittspartiet. Det politiske landskapet er blitt vesentlig
forandret i høst. Senterpartileder Anne Enger Lahnstein
sa til Dagens Næringsliv sist torsdag:
«­ Når jeg merker at presse og andre nå igjen skal
prøve å binde oss til en mast knyttet til en blokk, så er
det viktig for meg å si: La oss glemme blokkene.»
Det kaos og rot som har vært rundt budsjettet i høst,
kan ikke gjenta seg.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
548
Det sentrale for Høyre har i hele høst vært at det som
er riktig økonomi for landet, er også riktig for Høyre: pri­
mært skatte­ og avgiftslette, subsidiært null i skatte­ og
avgiftsøkninger. Men jeg ser og hører at Senterungdom­
mens ledere og flere av fylkeslederne trøster seg med at
budsjettforliket gjelder bare for neste år. Tre budsjettfor­
lik av tre mulige er inngått med høyresiden. Hver gang
har Regjeringen håpet på å oppnå en avtale med Arbei­
derpartiet. Håper Senterpartiet fortsatt på det også ved
neste korsvei? I så fall vil det være å late som om drøm­
men om uavhengighet fortsatt lever.
Det er ille å måtte stille en så hyggelig mann som
Jørgen Holte dette spørsmål: Har årets budsjettfarse fått
sentrumspartiene og i særdeleshet Senterpartiet til å for­
stå at såkalt blokkuavhengighet for en regjering med 42
mandater i Stortinget, ikke bare er et politisk påfunn,
men også et hasardspill med landets økonomi?
Jørgen Holte (Sp): Representanten Kjellaug Nakkim
tok opp eit viktig tema som Stortinget kanskje oftare bur­
de ta innover seg. Det er forholdet til mindretalsregje­
ringar, som, slik eg sa i hovudinnlegget mitt, har vore re­
gelen meir enn unntaket dei siste ti åra -- vi treng ikkje å
gå lenger tilbake. Og ei mindretalsregjering må sjølvsagt
fungere slik i høve til dei partia som er på Stortinget, at
ho søkjer samarbeid, søkjer mot gode løysingar slik at
Regjeringa sin politikk blir gjenkjend.
Sentrumspartia har gjennom budsjettprosessen vist
forhandlingsvilje, dei har vist forhandlingsevne, og dei
har vist vilje til å endre på Regjeringa sitt budsjettopp­
legg, ved å agere akkurat slik Arbeidarpartiet, som også
sat i mindretalsregjering, gjorde i førre periode, da dei
måtte gå til Stortinget for å få støtte for sin politikk.
Så snakka Kjellaug Nakkim om omgrepet «blokkuav­
hengighet», og at ein må velje side. Eg har registrert at
det med «blokkuavhengighet» er det ikkje berre Senter­
partiet og sentrumspartia som har oppdaga. På siste
landsmøte i Arbeidarpartiet vart det faktisk også frå det
haldet sagt ettertrykkeleg frå at no kunne ein tenke seg
samarbeid inn mot dei som tradisjonelt stod i den andre
leiren i blokkpolitikken. Det må tyde på at det er fleire
enn oss som no ser det politiske landskapet, og eg trur
faktisk at Høgre kjem etter.
Karin Andersen (SV): Representanten Holte sa nå i
sitt svar at det var en rettesnor for Senterpartiet å oppføre
seg slik i regjering som Arbeiderpartiet hadde gjort, altså
at de kunne svinge hit og dit. Da må jeg spørre: Vet ikke
representanten Holte at vi nå har gjennomført et budsjett­
system som gjør dette umulig, og kan representanten
Holte beskrive innholdet av de avtalene som er inngått
med Fremskrittspartiet og Høyre, på en slik måte at det
sannsynliggjør at det er mulig å finne noen andre forliks­
partnere ved neste korsvei? Det er ikke så lett for oss an­
dre å se, men det hadde vært veldig fint om Senterpartiet
nå kunne avklare en gang for alle at de ser denne åpnin­
gen, at de har lyst til å bruke den.
Så sier Holte at Senterpartiet opprettholder tjenestene
i kommunesektoren. Da må jeg spørre om representan­
ten Holte ikke vet at det mangler i hvert fall 4 milliarder
kr i kommunesektoren for å opprettholde tjenestene. Og
det som skjer når vi øremerker til helse og omsorg, slik
Regjeringen har gjort, og slik flertallet ønsker, er at kom­
munesektoren må kutte systematisk på barn og unge og
på skolesektoren, fordi pengene ikke er øremerket på
samme måten. Da må jeg spørre om dette er god senter­
partipolitikk. Er dette villet politikk, eller er det slik at
Senterpartiet nå bøyer seg for alt som kommer, uansett
hva det er, og bare lar det skje, fordi de er mer glad i re­
gjeringsposisjonen enn de er i alle de hjertesakene som
de stod for før forrige valg?
Jørgen Holte (Sp): Eg registrerte gjennom innlegget
til Karin Andersen at ein var litt uroa over at SV ikkje
hadde innverknad på dei løysingane som vart valde her i
Stortinget. Dersom SV ville meldt seg gjennom dei or­
gana som har gitt signal om korleis dei ser på denne re­
gjeringa, er det klart at det i seg sjølv kunne lagt føringar
for korleis vi ville oppfatte SV her i Stortinget. Men det
som SV sitt landsstyremøte har sagt, og som er skildra
som det viktigaste for SV, er å avvikle denne regjeringa
og sette inn att representanten Thorbjørn Jagland og
Arbeidarpartiet, som i innstillinga går i lag med Høgre
når det gjeld unionspolitikk, som SV vel må vere imot.
Det har ikkje kome nokon klare signal om at SV har hatt
andre mål og oppfatningar av denne regjeringa enn at
den snarast mogleg bør bli avvikla. Denne sentrumsre­
gjeringa står som forsvarar for ein kommuneøkonomi
som er i samsvar med kommuneøkonomiproposisjonen
som Stortinget slutta seg til her i vår, og som vi også trur
at SV stiller seg bak. Vi har til og med gjennom dei gre­
pa som har skjedd her i Stortinget, greidd å forsvare
kommuneøkonomien trass i at vi har samarbeidd om ei
subsidiær løysing med parti som har lagt inn langt min­
dre til kommunane. Men dette er altså snakk om respekt
for kvarandre, der vi har gjort det klart at kommuneøko­
nomien for oss er viktig å ta vare på gjennom den bud­
sjettprosessen som vi har hatt i haust.
Eirin Faldet (A): Etter at Regjeringen har lagt fram
diverse rådslag og debattopplegg og mye rot, foreligger nå
endelig en revidering av revideringen. Og Senterpartiet
valgte altså Fremskrittspartiet som sin nære samarbeids­
partner. Hvordan harmonerer dette med Senterpartiets
verbale omsorg for de svakeste i vårt samfunn? Arbeider­
partiet har kjempet for å redusere arbeidsledigheten og
lyktes med det. Nå ser vi at arbeidsledigheten igjen er på
tur oppover. Verbalt har Senterpartiet snakket om kom­
muneøkonomi og lovet mer penger og ny kurs. Allikevel
velger altså Senterpartiet å samarbeide med Fremskritts­
partiet. Innstramminger i budsjettet og reduserte arbeids­
markedstiltak vil ramme dem som trenger det mest, nem­
lig innvandrere, ungdom og langtidsledige, akkurat de
gruppene som Senterpartiet verbalt har vært opptatt av.
Nå har jeg registrert at Senterpartiet har lært seg en
lekse, nemlig: Arbeiderpartiet har skylda, det er Arbei­
derpartiet som har presset stakkars Senterpartiet inn i
Fremskrittspartiets favn.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 549
Nå skal jeg gi Senterpartiets finanspolitiske talsmann
sjansen til å si hva Senterpartiet egentlig ønsker, altså
hva som er Senterpartiets selvstendige politikk. Ønsker
virkelig Senterpartiet å straffe de barna og familiene som
trenger fellesskapsløsninger? Synes Senterpartiet at det
er greit at eldrereformen utsettes, og at barnas trivsel of­
res for en kontantstøtte til de voksne for at Senterpartiet
skal få fortsette i Regjeringen?
Hvordan står det til med Senterpartiets samvittighet i
dag?
Jørgen Holte (Sp): Til det siste: Jo takk, veldig bra!
Sentrum har her i Stortinget valt å finne gode løysingar
også på budsjettet hos dei partia som er forhandlingsdyk­
tige. Så har vi sjølvsagt møtt parti her i Stortinget som
ikkje er forhandlingsdyktige, som vel på ei sak å låse seg
inne, for så på andre saker å nulle seg ut. Det kan ikkje
vi gjere så mykje med. Det er val som andre parti tar.
Det å vere løysingsorientert er ikkje noko vi kan tvinge
Arbeidarpartiet til. Når dei vel den situasjonen å vere
utanfor, utan å ha innverknad, javel, så er det Arbeidar­
partiet sitt val og ikkje noko vi kan tvinge nokon til.
Så valde representanten å kome opp med ein del for­
slag prega av ei viss elendeframstelling, som vi har vore
vitne til frå det største opposisjonspartiet i haust. Når det
gjeld kommuneopplegget, er det i samsvar med det som
Arbeidarpartiet og sentrum var einige om i samband med
kommuneøkonomiproposisjonen. Det er viktige tiltak
for å halde oppe fellesskapsgode, som er eit ynske også
frå Senterpartiet. Når vi vel å strekke ut eldresatsinga, er
det fordi kommunar har sagt at det vil tene situasjonen at
ein blir gjord i stand til å bygge eldrebustader for den pri­
sen som er avtalt, og ikkje den prisen som ein stram ar­
beidsmarknad påfører ein.
Eg synest det er veldig interessant å registrere den
omsuta Arbeidarpartiet no har for eldresatsinga. Eg hug­
sar faktisk tilbake til midten av 1980­talet, då det var eit
visst arbeidarparti som lova einerom til alle eldre. Eg
veit ikkje kor langt det kom før Arbeidarpartiet kasta
korta i fjor haust.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Øystein Djupedal (SV): Spillet om statsbudsjettet og
hvem som skal sitte i regjeringskontorene, er avsluttet for
denne gangen. Det har avklart i det minste ett forhold: at
det ikke eksisterer noe uavhengig sentrum. For tredje
gang på tre mulige forsøk har Regjeringen søkt støtte hos
høyrepartiene. Den såkalte sentrumsregjeringen er altså
ikke lenger noen sentrumsregjering, men en borgerlig re­
gjering, støttet av to høyrepartier. Og ikke bare har høyre­
partiene hendene på rattet, de har også fått førersetet. De
fem borgerlige partiene har inngått en avtale som sågar
også skal gjelde revideringen av budsjettet til våren, som
meget vel kan bety at det vil være denne alliansen som
skal sitte ut hele stortingsperioden.
Og hva er situasjonen? Den sittende regjering har alt­
så ikke lenger noen politisk begrunnelse for å sitte, annet
enn at den vil sitte -- selvfølgelig -- og det er i seg selv en
begrunnelse.
Vi har en regjering som ikke forsvarer eller tror på sin
egen politikk, og i den grad man har ambisjoner om å
føre egen politikk, får man det ikke til. Og kanskje vik­
tigst: Vi har en regjering som har forlatt den politikk man
gikk til valg på. Hva skal vi med en slik regjering?
Sannheten er den at det er mer høyrepolitikk i det bud­
sjettet som nå vil bli vedtatt, enn det Høyre og Frem­
skrittspartiet hadde fått til hvis de selv hadde sittet i re­
gjering. Å sitte på nåde fra to høyrepartier må være mer
enn et paradoks for en regjering som ble valgt for å be­
kjempe de samme partiene.
Og tenk at det er bl.a. Senterpartiet som nå gir høyre­
partiene innflytelse, f.eks. i telepolitikken! I forrige peri­
ode stod Senterpartiet sammen med RV i denne sal, og
nå er det det samme partiet som skal delprivatisere Tele­
nor, selge unna Arcus og lage aksjeselskap av Kommu­
nalbanken -- og dermed redusere de folkevalgtes innfly­
telse i disse selskapene. At politikkens veger er uransa­
kelige, er i sannhet riktig, men å spise ikke bare kameler,
men hele karavaner av kameler, det hadde vel få trodd
om denne regjeringen.
Og tenk at det er denne regjeringen som utarmer kom­
munene med 4,5 milliarder kr! Det er denne regjeringen
som kutter 250 mill. kr i barnehager og skolefritidsord­
ningen. Og det er denne regjeringen som øker egenande­
lene for kommuner og sykehjem med mer enn 2 milliar­
der kr.
Bortsett fra spillet som totalt har dominert den politis­
ke dagsorden, har høstens eneste tema vært hvor store
innstrammingene skal være i offentlige budsjetter, angi­
velig for å få renten nedover. Budsjettforslaget har hatt
en magisk strek på 9 milliarder kr, som nå er flyttet til 7,8
milliarder kr, men bortsett fra det er budsjettet mottatt
med et gjesp på børsen. Renten er like høy, og kronekur­
sen har ikke styrket seg.
Av dette kan vi trekke i hvert fall én logisk slutning:
Teorien er feil. Teorien om at store innstramminger i of­
fentlige budsjetter automatisk skulle gi lavere rente, er
blåøyd og ensporet -- kort sagt feil. Det er minst to andre
årsaker, som er minst like viktige, til at vi har et rekord­
høyt rentenivå i Norge. Den ene er at vi har en rekordlav
oljepris. Den kunne vi gjort noe med, hvis Norge ville ha
tatt initiativ til å redusere oljeutvinningstempoet. Og for
det andre har vi en svak regjering som har ført oss opp i
det kaoset vi nå ser.
Det er påfallende at finanspolitikere på Stortinget fra
nesten alle leirer har latt seg dupere eller forlede av den
kollektive kriseforståelsen som har preget norsk politikk
i høst. Vi har handlefrihet hvis vi ønsker å benytte oss av
den. Norske bedrifter går heldigvis godt og har store
overskudd i år, og vi har statsfinanser som er bunnsolide.
Vi har større overskudd i statsfinansene enn noe annet
sammenliknbart land, på tross av den lave oljeprisen.
SV er det eneste partiet som ikke er rammet av den
kollektive krisepsykosen som har rammet dette huset.
Norge har riktignok en regjeringskrise, men den har på­
gått siden valget, så det er for så vidt ikke noe nytt.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
550
SV ønsker å benytte den handlefriheten vi har, til å bi­
dra til å løse særlig tre viktige forhold i samfunnet der
den borgerlige regjeringen går i feil retning.
Viktigst: Vi vil forsvare fellesgodene, ved et offentlig
forbruk som sikrer at kommunene gis mulighet til å satse
på skolen, til å satse på skolefritidsordningen, til å satse
på barnehagene, til å satse på eldreomsorgen -- som betyr
å satse på velferdsproduksjonen der velferdsproduksjo­
nen skal foregå, nemlig ut i de mange lokalsamfunn. To­
talt ønsker SV å bidra til at kommunene får mer enn
7 milliarder kr til ytterligere velferdsproduksjon, slik at
vi kan løse de mange store oppgavene vi har foran oss.
Dessverre går høyrepartiene med Regjeringens støtte i
feil retning. Man reduserer kommunenes økonomi og re­
duserer kommunenes handlefrihet.
Seks ordførere fra Midt­Norge, fra mitt fylke, Sør­
Trøndelag, skriver i et brev til finanskomiteen: Situasjo­
nen vi opplever, har et noe uvirkelig drag over seg. Vi
har ikke oppfattet at stortingsflertallet ønsker at velferds­
tilbudet som møysommelig er bygd opp gjennom 90­tal­
let, nå skal få lov å forvitre.
De skriver videre at det hadde vært lettere å forholde
seg til dette hvis det var en uttalt målsetting. Og det er jo
det som skjer. Resultatet kjenner vi. Som det står i hen­
vendelsen fra de seks ordførerne om hvem som rammes
av nedskjæringene i kommunal sektor: I hovedsak er det
barn og eldre som blir rammet, skriver ordførerne til fi­
nanskomiteen.
SV ønsker å ivareta fellesgodene, særlig muligheten
til å sikre at vi får en god skole som vi er stolte av. Kom­
mune­Norge står overfor en massiv skolenedleggelse,
der grendeskoler i veldig mange kommuner nå vil bli
nedlagt. I tillegg har vi i mange skoler et inneklima som
vi ikke er stolte av, og som gjør at mange av foreldrene
tar ungene sine ut av skolen og går til skolestreik. Fra 1.
januar i år skal den nye forskriften om inneklima i skoler
og barnehager tre i kraft. Det vil bety at mange, mange
skoler og mange, mange kommuner ikke vil ha økonomi
til å innfri et helt basalt krav om at man skal ha et klima i
klasserommet som vil legge til rette for læring. Det har
SV et ønske om å rette på.
I tillegg har vi nå kutt i skolefritidsordningen, som
mange av foreldrene er totalt avhengige av. Det vil
gjøre at skolefritidsordningen for mange vil bli mange
tusenlapper dyrere som følge av det kuttet vi nå har
fått i statsbidraget. Skolene er Norges framtid, og det
er her det skulle ha vært satset, sånn at kontrasten mel­
lom den private velstanden som mange av oss har, og
den offentlige fattigdommen blir mindre. Det signalet
vi sender til ungene våre, er: Skolen er ikke så viktig.
Det forsterkes dessverre gjennom dette budsjettforli­
ket.
Dette er et av de mange store paradoks ved årets bud­
sjett: Mens lommebøkene til mange av oss blir tjukkere
og staten har milliarder på bok, er det fellesforbruket som
får lide. Det er en av de aller største utfordringene, som
dessverre nesten bare SV er opptatt av. Ønsker vi et
samfunn der skolene våre er i dårligere forfatning enn
kjøpesentrene, der den private velstanden er viktigere
enn trygge oppvekstvilkår for ungene våre? Er det i den
retningen vi ønsker at samfunnet skal gå?
Den andre store utfordringen er at alle skal ha et ar­
beid å gå til. Nå er vi muligens over konjunkturtoppen,
og det vil bety at arbeidsledigheten vil øke igjen neste år.
Arbeidsdirektøren sier sågar at det vil bli en økning av
arbeidsledigheten med hele 20 000 nye. Arbeidsledig­
hetstallene fra november skremmer. De har for første
gang på mange år gått oppover. Når den sittende regje­
ring velger å kutte i arbeidsmarkedstiltakene, og velger å
si at det skal være lettere å jobbe mer overtid, er det helt
feil signal å sende ut.
SV ønsker å opprettholde sysselsettingen. Det skal vi
bl.a. gjøre ved å sørge for at vi har verftsstøtte på linje
med våre konkurrenter, som vil gjøre det mulig for nor­
ske skipsverft å kontrahere nye oppdrag. Det vil vi også
gjøre ved å redusere arbeidsgiveravgiften, sånn at det
skal bli lettere for arbeidsgiverne å ansette folk. I tillegg
ønsker vi å gi ekstra midler til Husbanken for å sørge for
at vi har en stabil boligbygging i Norge, som er veldig
viktig for å ha en stabil og langsiktig sysselsetting. For
det som er det viktigste, er at alle mennesker har et an­
stendig arbeid å gå til.
Vi bruker handlefriheten vår til å gå i feil retning også
i miljøpolitikken. Fra å være et foregangsland som andre
nasjoner så opp til, har vi nå blitt en sinke. Omleggingen
til grønn skatte­ og avgiftspolitikk har dessverre stoppet
opp. I det budsjettet som senere i dag vil bli vedtatt, er
det ingen grønnfarge igjen overhodet. Når det gjelder
miljøutfordringene, kan vi ikke stikke hodet i sanden og
late som om de ikke er der. Her er det storting og regje­
ring som må gå foran for å stimulere til miljøriktig atferd.
På alle disse feltene er det Høyre og Fremskrittspartiet
som nå skal bestemme, også når det gjelder en mer rett­
ferdig fordeling av godene. De som har mest, skal få
mest. De som har minst, skal få mindre. Dagens
Næringsliv oppsummerer dette ganske korrekt i lørdag­
ens utgave, der de sier at Regjeringen gir mest til de som
er rikest. Fortsatt skal rederne slippe å betale skatt. Fort­
satt skal aksjeutbytte være skattefritt, og fortsatt skal vi
ha et skattesystem som øker skatten på sykdom, og som
gir størst skattelettelser til dem som har mest fra før.
Dette er ikke et budsjett for solidaritet. Dette er ikke
et budsjett for å minske forskjellene. Dessverre er dette
et budsjett som ikke møter de store utfordringene vi har,
inn i det neste århundre.
Jeg vil med dette ta opp de forslag SV har fremmet i
innstillingene.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A): Under arbeiderpartiregjeringene
opplevde vi ofte at SV, sammen med Senterpartiet, Kris­
telig Folkeparti og Venstre, kritiserte Arbeiderpartiet for

30. nov. -- Finansdebatt
1998 551
den politikken som da ble ført. Særlig innafor områda
miljøpolitikk, bistandspolitikk og flyktning­ og asylpoli­
tikk var disse fire partia rimelig samstemte. Ja, det ble
faktisk brukt uttrykk som at politikken som ble ført, var
jernhard og uten menneskelig ansikt.
Vi husker alle appeller og demonstrasjonstog også
utafor denne bygningen, hvor nåværende sentrale regje­
ringsmedlemmer deltok. Nå har vi hatt over et år med ny
regjering. Vi er midt oppe i den andre statsbudsjett­
behandlinga. Nå skulle vi se den nye kursen som SV,
sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, etterlyste innafor miljø­, bistands­ og flyktning­
og asylpolitikk. Jeg vil da stille spørsmålet til SV og Dju­
pedal: Nå er vel SV endelig fornøyd med den «store» sat­
singa vi ser i framlegget til statsbudsjett på miljø og bi­
stand?
Øystein Djupedal (SV): Jeg opplevde representanten
Myrlis replikk mer som et angrep på Senterpartiet og
sentrumspartiene enn et angrep på SV. Følgende ligger
fast: Vi møtte den nye regjeringen med forventning -- rett
og slett fordi den sittende arbeiderpartiregjering i forrige
periode på veldig mange viktige områder gikk i helt feil
retning. Man allierte seg også den gangen med Høyre,
som gjorde at vi fikk en dårligere fordelingspolitikk enn
vi burde fått. Vi fikk en dårligere miljøpolitikk. Vi fikk
en mer hard asyl­ og flyktningpolitikk, og vi fikk også et­
ter vår vurdering en miljøpause.
Men representanten Myrli har helt rett -- den sittende
regjering har etter vårt skjønn sviktet på alle disse vikti­
ge områdene. Jeg skal være meget åpenhjertig og si at
jeg ønsker meg gjerne Thorbjørn Berntsen tilbake i den­
ne salen, for nå har vi en miljøvernminister som vi ikke
en gang vet eksisterer, og som er en sinke til og med i
forhold til EU. Vi har altså innført en miljøpause, dess­
verre. Jeg skulle gjerne bidratt til at vi fikk miljøpolitik­
ken mer opp å stå, at vi skulle få en mer aktiv bistands­
politikk og ikke minst en mer aktiv politikk for rettfer­
dig fordeling. Det er jo det som er den store utfordrin­
gen i de årene vi har igjen i den nåværende
stortingsperioden. Det finnes nemlig mulighet for et al­
ternativt flertall, et flertall som faktisk kan sette miljø­
politikken høyere på dagsorden, som kan føre en mer
human flyktningpolitikk, som kan ha en mer aktiv mil­
jøpolitikk, som kan ha en fordelingspolitikk som omfor­
deler, og ikke sånn som det budsjettforliket vi nå har,
som gir mest til dem som har mest fra før. Det må bety
at Arbeiderpartiet må velge side, men det må også bety
at den sittende regjering sprekker, for det er en kjempe­
belastning, vil jeg tro, for alle dem som har stått utenfor
Stortinget og holdt appeller mot den forrige regjeringen,
at de nå skal sitte og administrere en politikk sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet på miljøområdet, på
asylområdet og når det gjelder fordeling. Det finnes jo
ikke i det budsjettet vi i dag kommer til å vedta, et snev
igjen av alle de hjertesakene som Regjeringen gikk til
valg på. Det er ikke et problem for SV, men det er et
problem for Regjeringen. Vi utfordrer dem gjerne: Gå i
en annen retning.
Kenneth Svendsen (Frp): Sosialistisk Venstreparti
har som ett av fem hovedmål arbeid for alle. Dette følger
SV opp med en skatteøkning på i overkant av
8 milliarder kr i forhold til forliket mellom Fremskritts­
partiet, Høyre og sentrumspartiene. Det fører bare til
fjerning av 35 pst.­rabatten ved formuesverdsetting av
ikke børsnoterte aksjeselskaper, innstramming i identifi­
kasjonsreglene i delingsmodellen, fjerning av taket på
delingsmodellen, fjerning av 80 pst.­regelen, innføring
av 29 pst. skatt på utbytte og innføring av ordinær sel­
skapsskatt for rederiene. Disse skatteskjerpelsene vil for
det meste ramme små og mellomstore bedrifter -- de som
skaper arbeidsplasser. Forstår ikke Sosialistisk Venstre­
parti at hvis deres forslag blir vedtatt, fører det ikke til
flere arbeidsplasser, men det motsatte? Flere av de små
og mellomstore bedriftene som driver med helt margi­
nale overskudd, eller kun er i balanse, vil møte veggen
og gå konkurs eller velge å legge ned. Spørsmålet må da
bli: Hvor har SV tenkt at de som blir arbeidsledige når
disse arbeidsplassene blir lagt ned, skal få jobb? Skal det
mer offentlig subsidierte arbeidsplasser til, eller skal de
ansettes i det offentlige?
Øystein Djupedal (SV): Det er noen replikker man
får hvert år, og i så måte var Svendsens replikk en gjen­
ganger fra i fjor. La meg da si følgende: Jeg har hele mitt
yrkesaktive liv vært ansatt i en av de små og mellomstore
bedrifter som er helt avhengig av at hjulene går rundt,
som er helt avhengig av at man har et lite lokalt marked,
som gjør at man faktisk får skapt de arbeidsplassene som
er nødvendige. SV har med sitt forslag, som i all hoved­
sak deles av Arbeiderpartiet i innstillingen, selvfølgelig
ikke noe ønske om å slå bena under noe næringsliv --
overhodet ikke. Men vi har heller ikke noe ønske om at
bare fordi det er en liten bedrift, skal den få spesielt gun­
stige skatteordninger. Hele poenget med det samfunnet
vi har, og som er hele grunnlaget for SVs politikk, er at
alle skal bidra. Man skal altså bidra til det solidaritets­
samfunnet vi ønsker. Man skal bidra til å få gode skoler,
bidra til et godt helsevesen. Vi har et helt sett av skatte­
regler som gir skatteamnesti for mange i det norske sam­
funn. Ta skatterabattene, eller aksjerabattene som Svend­
sen var opptatt av. Hvorfor skal det være sånn at hvis
man investerer i aksjer, skal man ikke skattlegges for
hele summen av verdien av de aksjene man har? Hvis en
hadde satt pengene i banken, skal en skattlegges 100 pst.
for hver krone. Hva slags rimelighet finnes i at hvis du
ønsker å investere i aksjer, skal de andre skattebetalerne
subsidiere dine aksjer? Den ordningen er SV helt imot.
Du må gjerne sette pengene dine i aksjer, men ingen skal
si at jeg skal subsidiere ditt aksjekjøp på samme måten.
Så hvis jeg setter pengene i banken, slipper hr. Svendsen
å subsidiere min formue -- min manglende formue er vel
kanskje mer riktig å si.
SVs avgifts­ og skattepolitikk omfordeler, og det er
helt feilaktig når Svendsen sier at vi går inn for
8 milliarder kr i økte skatter og avgifter. Det er på den
ene siden, ja -- men så omfordeler vi, som betyr at vi gir
betydelige skatte­ og avgiftslettelser. Ikke minst arbeids­

30. nov. -- Finansdebatt 1998
552
giveravgiften, hvor vi vil gi en lettelse på et halvt pro­
sentpoeng, vil bidra til meget positiv sysselsettingsutvik­
ling i mange av de bedriftene Svendsen angivelig skal
være svært opptatt av.
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Representanten
Djupedal sa at Regjeringen har forlatt den politikken den
gikk til valg på. Det har den selvfølgelig ikke. En viktig
familiepolitisk reform som kontantstøtten kommer nå på
plass i sammenheng med budsjettet.
Sosialistisk Venstreparti er i likhet med Kristelig Fol­
keparti opptatt av barns og unges oppvekstvilkår, og ikke
minst av at barn faktisk trenger mye voksenkontakt og
tid sammen med foreldrene. De er også opptatt av rett­
ferdighet, noe kontantstøtten jo bidrar til. I SVs alternati­
ve budsjett står det:
«Kontantstøtteordningen gir ikke først og fremst
foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne
barn, men belønner alle som ikke velger barnehage­
plass med kontantstøtte.»
Mener SVs representant Øystein Djupedal at det er
mer rettferdig å belønne med statlig tilskudd bare dem
som har barnehageplass, velger barnehageplass, får bar­
nehageplass, mens de som ikke får, men velger andre
løsninger, straffes økonomisk for dette?
I tillegg: Mener Øystein Djupedal og SV at man ved å
sette inn Arbeiderpartiet vil føre en bedre politikk i Europa­
spørsmål, når det gjelder miljø -- eksempelvis utbygging
av vassdrag som Øvre Otta -- og når det gjelder forde­
lings­ og distriktspolitikk?
Øystein Djupedal (SV): Jeg må først få takke for en
hyggelig replikk. Den var så omfattende at jeg ikke vil
klare å svare på alt, men la meg starte med småbarns­
familiene.
Det finnes ingen rimelighet i at de som velger å ha
barn utenfor barnehage, men som selv velger ikke å være
sammen med barna, skal få kontantstøtte. Ved det om­
vendte prinsippet som innføres, at de som ikke har barne­
hageplass, skal få kontantstøtte, premierer man ikke nød­
vendigvis samvær med egne barn. Man kan altså velge
en dagmamma, en bestemor eller hvem som helst, og så
får man altså kontantstøtte. Det er et urimelig prinsipp
som innføres. Det at man ikke benytter seg av en vel­
ferdsordning, skal premieres. Skal det også være sånn at
de gamle som heldigvis klarer å bo hjemme og passe seg
selv, skal få det tilskuddet vi ellers skulle gitt til syke­
hjemmet eller aldershjemmet? Det er en merkelig form
for tankegang som her føres i politikken.
Og det som er det mest skuffende, er at regjeringen
Bondevik har en familiepolitikk som er meget nedslåen­
de. Man omfordeler fra sånne som meg til dem som har
kontantstøttebarn. Det betyr at alle vi som har barn i sko­
len -- og skolen står nå foran nedskjæringer, både på skole­
sektoren og i skolefritidsordningen, man kutter i små­
barnstillegget, man kutter ned på barnetrygden -- på man­
ge felt skal bidra til å finansiere kontantstøtten, som etter
vårt skjønn er en helt feil familiepolitikk. Dette har vært
kritisert av SV hele tiden. Og de mange småbarnsforel­
drene som nå ser at kontantstøtten blir vedtatt, vil se at
det er vi -- det er faktisk vi -- som betaler kontantstøtten.
Det kan man godt mene er riktig, og det vil vel sannsyn­
ligvis Regjeringen mene er riktig, men det har vi aldri
ment er riktig. Vi mener tvert imot at fellesskapet skal bi­
dra med barnehageplasser, slik at folk får en faktisk valg­
frihet i politikken.
Så to ord om Europa­politikken, som representanten
Kofoed­Larsen også tok opp. Det som er det viktigste, og
som jeg hadde håpet at et samlet storting kunne være
enig om, er følgende: Ingen i denne salen, ikke noe parti,
ønsker at medlemskapsspørsmålet skal opp i denne peri­
oden. Det betyr at den viktige Europa­debatten nå er føl­
gende: Hvordan bruker vi handlefriheten utenfor EU,
hvordan skaper vi full sysselsetting, hvordan skaper vi en
aktiv miljøpolitikk? For vi er ikke medlem og kommer
ikke til å bli medlem i hele perioden, og forhåpentligvis
heller ikke i framtida. Medlemskapsspørsmålet står ikke
på dagsordenen, men handlefriheten utenfor EU står på
dagsordenen.
Erna Solberg (H): I løpet av høsten har det utviklet
seg en lang og intens TV­ og radiodekning av forhandlin­
ger og diskusjoner knyttet til finansinnstillingen og mu­
lighetene for et budsjett. I den sammenheng har TV­jour­
nalister og andre organer utviklet en stor hyppighet i å
bruke mange kommentatorer, som oftest hverandre, ved
å snakke om hva man føler og mener skjer fremover,
mellom journalister. Men veldig ofte har SV måttet innta
en slik holdning at enten hr. Djupedal eller representan­
ten Halvorsen må kommentere hva de andre partiene dri­
ver med.
Jeg har også lyst til å be om en kommentar fra hr.
Djupedal på oppførselen til et parti i en enkelt sak som
er knyttet til budsjettet og budsjettinnstillingen. Hva sy­
nes representanten Djupedal vil være en riktig karakteris­
tikk av et parti som det ene året bruker mye tid og krutt
på å kritisere andre partier fordi de subsidiert må gå fra
sin primære posisjon for å skaffe landet et budsjett, ut fra
et standpunkt som et parti er enig i i utgangspunktet, men
som de neste år glatt og enkelt hopper av uten å si noe
som helst? Jeg sikter her til den tusenlappen i innstram­
minger i form av skatt som pensjonistene opplevde etter
fjorårets budsjett. I fjor og i vår brukte representanten
Djupedal mye spalteplass i norske aviser på å kritisere
Høyre for at vi, selv om vi var imot, ikke klarte å for­
handle vekk innstrammingen overfor pensjonister da, og
kritiserte oss for det faktumet. Man leser da med litt for­
bauselse finansinnstillingen, som viser at SV i år, uten å
være under press eller å gå i kompaniskap med noen an­
dre, hopper av sitt eget standpunkt og nå er for en skatte­
skjerpelse for pensjonister på en tusenlapp i året. Hvilken
karakteristikk vil representanten Djupedal gi av den ty­
pen oppførsel?
Øystein Djupedal (SV): Det er riktig som Erna Sol­
berg sier, at SV i altfor stor grad dessverre må kommente­
re det politiske spillet som andre deltar i. Jeg skal være helt
åpenhjertig og si at jeg veldig gjerne skulle sett at det par­

30. nov. -- Finansdebatt
1998 553
tiet som jeg selv er medlem av, hadde vært i en helt annen
posisjon, der andre partier i større grad måtte kommentere
det vi gjør. Det er en målsetting, og jeg håper også at det
skal la seg realisere i løpet av denne stortingsperioden, at
den regjeringen vi nå har med støtte fra to høyrepartier,
ikke overlever, og at det skal være mulig å bygge et annet
flertall her i Stortinget. Men det gjenstår jo å se.
Så til pensjonistene og eldrereformen. Det som har
vært det viktigste for SV i forbindelse med budsjettet, er
å sørge for et høyt offentlig forbruk. Det betyr at vi ikke
har akseptert en innstramming på 9 milliarder kr, som
har vært en gjengs oppfatning her i salen -- nå er det rik­
tignok noen som går ned til 8 milliarder kr, men det er en
stor innstramming i det offentlige forbruket.
SV har hele tiden sagt at det er mulig at en viss inn­
stramming er viktig for å gi noen signal til finansmarke­
dene om at man faktisk har styring med økonomien. Men
det vi har ønsket, er å bidra til at kommunene skal opp­
rettholde en anstendig eldreomsorg. Vi har ønsket at
kommunene skal ha muligheten til å opprettholde ikke
bare en anstendig eldreomsorg, men et anstendig velferds­
tilbud til de mange som faktisk trenger det. Og jeg må si
at noe av det mest nedslående med det budsjettet vi nå
behandler, er at de partiene som før var enige med oss i
det, som inngikk forlik om å få 4,5 milliarder kr til kom­
munene bare for få år siden, nå glatt sitter der og sier at
det er ikke viktig lenger -- det er mye viktigere at vi sitter
på taburettene, så får kommunene seile sin egen sjø. Det
er nedslående.
Så til særfradraget for pensjonister. Det er riktig at vi
ikke går opp til 17 650 kr, men vi prisjusterer særfradra­
get for pensjonister. Det mener vi er riktig i den situasjo­
nen vi nå er i. Vi velger å bruke de andre midlene som vi
da har, til å styrke kommuneøkonomien, slik at mange
eldre skal få det bedre, så vi slipper det som vi akkurat så
på TV forleden dag fra fru Solbergs hjemkommune,
nemlig at eldre skal få oppvarmet mat, hvilket vi synes er
uverdig. Men det skyldes dårlig kommuneøkonomi og
ikke dårlig vilje -- selvfølgelig -- hos politikerne i Bergen
bystyre.
Trond Giske (A): Jeg deler veldig mye av represen­
tanten Djupedals moralske forargelse over sentrumsre­
gjeringens løftebrudd. Det er helt uforståelig at de partie­
ne som i valgkampen i fjor kritiserte Arbeiderpartiet for å
sultefôre kommunene, nå er med på et langt dårligere
kommuneøkonomiopplegg enn det f.eks. Arbeiderparti­
et har. Det er helt uforståelig at de regjeringspartiene som
utgjorde en miljøopposisjon i Stortinget, nå fører en så
dårlig miljøpolitikk at miljøorganisasjonene klager og
bærer seg. Det er --jeg ser nå at også bistandsministeren
har kommet i salen -- uforståelig at det partiet som skjelte
ut Arbeiderpartiet, som la fram forslag om 800 millioner
ekstra bistandskroner i fjor, nå faktisk reduserer bistan­
den til de fattige land og skjuler det ved å legge flykt­
ningpenger i Norge inn i ODA­bistanden. Det er egentlig
helt ufattelig.
Men på ett punkt skiller vi lag med SV, og det er når
representanten Djupedal sier at vi ikke trenger en krise­
forståelse, vi trenger ikke den stramheten som blir fore­
slått. Er det krise, eller er det ikke krise? Jeg tror at vel­
dig mange unge barnefamilier og folk i etableringsfasen
-- folk som har kjøpt seg leilighet eller hus, og som nå
opplever titusenvis av kroner i ekstra renteutgifter -- fak­
tisk opplever det som en krise, faktisk har problemer med
å få endene til å møtes.
Så sier Djupedal at det er ikke bare stramhet i budsjet­
tet som er avgjørende i forhold til tiltroen til norsk øko­
nomi og i forhold til rentenivået og kursstabiliteten. Nei,
det er ikke bare det, men også den faktoren innvirker.
Derfor lurer jeg på hvilket svar Djupedal har, når hans
budsjett innebærer en kraftig svekkelse av denne stram­
heten, til alle dem som nå håper på at tilliten til norsk
økonomi skal gjenreises, at kronekursen skal gå opp
igjen, slik at rentenivået kan komme ned på det nivået
som landene rundt oss har. Jeg tror at mange av dem
opplever det som en krise, og jeg synes at representanten
Djupedal tar fryktelig lett på den situasjonen alle disse er
i.
Øystein Djupedal (SV): La meg først få si til Erna
Solberg det jeg glemte når det gjelder forrige replikk, at
SV også går imot egenandelene, som nå er forsøkt økt
med 700 mill. kr bare innenfor de ulike felt som bl.a.
også rammer eldreomsorgen.
Så til representanten Giske. Ingen skal beskylde oss
for å ta lett på at vi nå har et rekordhøyt rentenivå. Men
vi har ikke klart å se en eneste faktisk begrunnelse for
hvorfor man skal stramme inn med 9 milliarder kr, og
hvilken effekt det umiddelbart skal ha på kronekurs eller
rente. Og det har jo vist seg å være riktig. Nå har man
snakket om det i høst. Nå har vi et budsjett. Kronen har
ikke styrket seg, dessverre, og renten har ikke gått ned.
Det betyr at det vi sier, at vi skal stramme inn 4,5 milliar­
der i det private forbruket, men vi skal bruke 4,5 milliar­
der i det offentlige forbruket, som jo er SVs profil i stats­
budsjettet, hadde vært langt riktigere. Det å få opp olje­
prisen hadde vært ett tiltak som vi faktisk kunne ha bi­
dratt til for å prøve å styrke kronekursen og dermed få en
lavere rente.
Men det er på to felt det er mulig for Det norske stor­
ting å sørge for at småbarnsfamiliene eller familiene i sin
alminnelighet får et lavere rentenivå, og der er jo Arbeider­
partiet sammen med Høyre, nå også støttet av Regjerin­
gen. Det ene gjelder studielånsrenten, der man altså har
valgt at det er markedet som skal styre studielånsrenten,
slik at 700 000 norske låntakere fra første kvartal neste år
skal få nesten 9 pst. rente i Lånekassen. Etter SVs me­
ning skal ikke Lånekassen være en bank som skal være
kommersielt innrettet, den skal være en studiestøtte for at
mennesker skal kunne gis en mulighet til å ta utdanning.
Jeg hadde gjerne sett at Arbeiderpartiet nå gikk tilbake til
det gamle systemet der vi sørget for å ha et lavt rentenivå
i Lånekassen, som Stortinget faktisk bestemte.
Det andre feltet gjelder Husbanken. Det å gi folk mu­
ligheten til å få seg et sted å bo, betyr at vi må ha rammer
i Husbanken som gjør at vi ikke opplever det vi har opp­
levd i høst, at Husbanken plutselig stod uten midler,

30. nov. -- Finansdebatt 1998
554
mens det var mange familier som hadde sendt inn låne­
søknader. Der kan vi også styre renten til gavn for de
mange hundretusen familier.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Terje Johansen (V): Vi i Venstre er fornøyd med
budsjettforliket. Jeg unner Fremskrittspartiet og Høyre
de seirene de har fått, fordi budsjettet som helhet fortsatt
er et godt sentrumsbudsjett. Det kan vi se av avstanden
mellom det budsjett som nå får flertall, og de andre parti­
enes primære forslag.
Sentrums hjertesaker er i behold, uansett hva SV på­
står: fortsatt opptrapping innen helse og omsorg og i fa­
miliepolitikken. Målet om at det skal være attraktivt å bo
i hele Norge, står fast, derfor en halv milliard ekstra til
distriktstiltak, og vi fortsetter den lange veien frem mot
at småbedrifter og familiebedrifter skal ha like gode kår
og samme oppmuntringer som konsernene. Handlings­
planen for småbedrifter er innledningen på en fremtid
hvor den som skaper egen arbeidsplass -- for ikke å snak­
ke om arbeidsplasser for andre -- også skal høste ære. Vi i
Venstre har som mål å gjøre det ærefullt å være synlig
skaper av arbeidsplasser.
Vi beklager at forslaget om en skatteøkning på
1 prosentpoeng på alle typer inntekter, men hvor alle
med lønn under ca. 300 000 kr i året ville fått skattelette,
er blitt borte under forhandlingene. Det ville vært et godt
tiltak for bedre fordeling. Vi må bare konstatere at i for­
delingspolitikken skiller Venstre og høyrepartiene seg
fra hverandre.
Like ens er det betydelig avstand i miljøpolitikken.
Venstre mener at elavgiften burde vært trappet opp fordi
samfunnet må redusere den svære veksten i energiforbru­
ket. Veksten i energiforbruk er den største miljøtrusselen
i vår tid. En ettøring i økt elavgift er naturligvis altfor li­
ten til å redusere etterspørselen, men den er et signal om
at prisene på energiforbruket vårt må opp. Hvis ikke, vil
vi bli tvunget til å bygge ned resten av våre vassdrag og
til å bygge stadig flere gasskraftverk. Dette burde alle
som har begrep om norsk økonomi og om sammenhen­
gen med energi­ og miljøpolitikk, innse. Derfor er Ven­
stre særlig skuffet over Arbeiderpartiets manglende vilje
til å være med på økt energiprising.
Siden Bondevik­regjeringens tiltredelse har opposi­
sjonen gjort sitt beste for å skape inntrykk av en regjering
uten styringsevne. De toneangivende i dette jammerkoret
må bære sin del av skylden for at vi har fått et unødig
høyt rentenivå i Norge. Særlig gjør Arbeiderpartiet sitt
ytterste for å skape inntrykk av at Norge er uten styring.
Dette er et vrengebilde, men det blomstrer i god jord for­
di sentrumsregjeringen har utfordret etablerte maktstruk­
turer i Norge. Det norske samfunn påvirkes i økende grad
av korporasjoner og usynlige makthavere utenfor demo­
kratiske og åpne, offentlige rom. For Arbeiderpartiet er
det åpenbart enklere å forhandle med noen få storkapita­
lister enn med de mange små.
Vi i Venstre samarbeider gjerne med Arbeiderpartiet
om en bedre fordeling av samfunnsgodene, men kampen
for bedre kår for de svakeste og de minste i samfunnet,
for ikke å snakke om kampen for miljøet, blir ikke vun­
net ved at storkapitalen får alle fordelene.
Arbeiderpartiet vet bedre enn noen at en mindretalls­
regjerings styringsevne er avhengig av en opposisjon
som virkelig er opptatt av samarbeid på et saklig grunn­
lag, og som i mindre grad streber Regjeringen etter livet.
Den største forskjellen på en mindretallsregjering fra
Arbeiderpartiet og en mindretallsregjering fra sentrums­
partiene er at den første ikke møter et Arbeiderpartiet i
opposisjon. Men maktarrogansen er åpenbart usvekket
etter ett år i opposisjon. Derfor er det fortsatt viktig at
Arbeiderpartiet får fortsette sitt voksenopplæringspro­
sjekt som opposisjonsparti. Først må Arbeiderpartiet lære
litt mer respekt for politiske motstandere. Deretter kan
partiet snakke om samarbeid med andre partier, for at vi
kan tro på dem.
Ut fra de reelle styrkeforhold i Stortinget er dette bud­
sjettet et godt og balansert kompromiss. Uroen omkring
budsjettet har etter min mening blitt skapt fordi etablerte
maktstrukturer i Norge føler sine posisjoner truet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A): Da jeg lyttet til Terje Johansens
innlegg, trodde jeg virkelig at vedkommende represen­
tant skulle forsvare Regjeringens politikk, men det var et
gedigent angrep på et opposisjonsparti. La gå med det.
Men jeg må si at jeg ble enda mer forundret da Johansen
sa at dette er et godt sentrumsalternativ, og gikk videre
og snakket om maktarroganse i norsk politikk. Her synes
jeg representanten burde være litt mykere i sine formule­
ringer. Når sentrumsregjeringen representerer 42 perso­
ner i Stortinget, må det også gå opp for representanten
Johansen at disse 42 må ha en viss respekt for de øvrige
partiene som representerer nesten dobbelt så mange som
det regjeringspartiet han representerer.
Så kommer representanten med sterke angrep på Ar­
beiderpartiets fiendtlighet overfor småbedriftene, og var
forundret over at vi ikke hever kapitalbeskatningen til
29 pst. Nei, vi gjorde ikke det, nettopp for ikke å angripe
småbedriftene. Vi gikk heller ikke inn på konjunkturav­
giften for å angripe småbedriftene, og heller ikke elavgif­
ten.
Så må jeg spørre representanten Johansen: Synes ikke
representanten at det er en viss rettferdighet i å la eierne
av ikke­børsnoterte selskaper betale den samme formues­
skatten som pensjonistene med penger i banken? Det er
ikke småbedriftsfiendtlig å stoppe spekulantene i å opp­
rette stråselskaper utenom børsen, som står som eiere av
børsnoterte aksjer bare for å oppnå lavere formuesbe­
skatning.
Og helt til slutt: Det er ikke småbedriftsfiendtlig å
fjerne en regel som gir næringsdrivende og aktive eiere 7
og 8 pst. skatt på all arbeidsinntekt mellom 680 000 kr og
3,1 mill. kr. Det er blodig urettferdig overfor vanlige ar­
beidstakere. Ser ikke representanten denne fordelingspo­
litikken, som nå går totalt i høyreretning? Og fortsatt kal­
ler han dette for et tredje alternativ i norsk politikk, sen­

30. nov. -- Finansdebatt
1998 555
trumspolitikk. Det er jo regelrett høyrepolitikk -- det bør
han ta innover seg.
Terje Johansen (V): Jeg har forsvart sentrumsprofi­
len i budsjettet. Jeg mener at de gode sentrumssakene
fortsatt står der, og jeg vil ikke gjenta disse.
Så snakker representanten Nordtun om respekt for an­
dre partier. Det er mulig at Arbeiderpartiet har respekt
for de mindre partiene, men la meg si det slik: Jeg har
ikke sett så mye til det, og slett ikke i de såkalte forhand­
lingene som jeg har vært med på å føre med Arbeiderpar­
tiet to ganger tidligere.
Nå har ikke jeg sagt at Arbeiderpartiet har noen som
helst fiendtlighet overfor småbedrifter, men det jeg har
sagt -- og det gjentar jeg gjerne -- er at de har gitt alle for­
delene til storkapitalen. Representanten Nordtun trekker
fram de fordeler som vi vil gi småbedriftene. Når vi
f.eks. ikke ønsker å svekke delingsmodellen ytterligere --
delingsmodellen som faktisk medfører at småbedriftene
får opptil dobbelt så mye skatt som storkapitalen -- og når
vi ikke ønsker å fjerne aksjerabatten for småbedrifter, er
det fordi vi ønsker å gi disse arbeidsplassene, som hører
med blant de mest utsatte i Norge, noen fordeler, i alle
fall minst like store fordeler som storbedriftene har. Det
er et faktum at den renteøkningen som vi alle nå forsøker
å bekjempe, har ført til at en rekke småbedrifter i distrik­
tene er utsatt. Dersom vi nå skal høyne formuesskatten
for dem også, vil dette føre til at disse utsatte arbeidsplas­
sene går ad undas. Og det vil vel ikke Arbeiderpartiet
heller, håper jeg?
John I. Alvheim (Frp): Det er med stor tilfredshet
jeg registrerer at flertallets budsjettinnstilling ytterligere
har forsterket gjennomslaget for Fremskrittspartiets helse­
politikk.
Jeg kunne i denne anledning tenke meg å be Venstres
Terje Johansen kort redegjøre for Venstres helsepolitikk,
som jeg tror få kjenner, og da knyttet opp mot følgende
spørsmål: Ønsker Venstre å opprettholde et desentrali­
sert sykehusvesen, hvor sykehusdriften nærmest er å be­
trakte som et sysselsettingstiltak for å opprettholde fylkes­
kommunen? Kan en vente støtte fra Venstre for å fristille
sykehusene i form av stiftelser eller aksjeselskap? Kan
en vente støtte fra Venstre i Regjeringen for å øke den
innsatsbaserte finansieringen til 60 pst. fra år 2000, slik
alle -- jeg understreker alle -- sykehusdirektører ber om
for å øke behandlingskapasiteten? Og endelig: Vil Ven­
stre støtte et forslag fra Fremskrittspartiet om at den inn­
satsbaserte finansieringen skal utbetales direkte til syke­
husene og ikke, som nå, til fylkeskommunene?
Terje Johansen (V): Det burde ikke være så vanske­
lig for Alvheim og Fremskrittspartiet å få øye på Ven­
stres helsepolitikk. Vår helseminister har nå lagt fram
flere forslag, slik at det burde begynne å bli ganske klart
hva Venstre står for i helsepolitikken. Vi sitter nemlig i
regjering, og det er Regjeringens helsepolitikk som er
Venstres helsepolitikk.
Jeg vil bare si, som svar på flesteparten av de spørs­
målene som Alvheim her stiller, at den store forskjellen
mellom Venstres helsepolitikk og Fremskrittspartiets
helsepolitikk er at vi fortsatt ønsker et sterkt offentlig
helsevesen. Men vi ser med glede på de private supple­
menter som nå er i ferd med å komme, fordi vi tror at de
kan være et nyttig korrektiv til de offentlige helse­
tilbudene.
Den innsatsbaserte finansieringen synes vi nå er kom­
met på et nivå der vi gjerne vil se virkningen før vi går
videre. Vi er nå kommet opp til 50 pst. Det har vært en
betydelig økning i løpet av de to siste budsjettene, og vi
synes nå at vi bør flate ut der og se hva som skjer i det
norske helsevesen. Det vil vi gjerne komme tilbake til
sammen med svar på de andre spørsmålene.
Jan Tore Sanner (H): Når man lytter til Venstres ta­
lere, ser kommentarene i media og ikke minst ser på
kroppsspråket, er det ikke til å komme forbi at Venstre
ser ut til å føle seg mer komfortabel med det forliket man
har oppnådd med Høyre og Fremskrittspartiet, enn med
sentrumsregjeringens opprinnelige forslag til statsbud­
sjett. Og det er kanskje ikke så rart. Venstre gikk jo til
valg på å skulle bedre vilkårene for små og mellomstore
bedrifter, mens Venstre i regjering har fremmet forslag
som vil innebære at bedriftene vil få det verre med Spon­
heim som næringsminister enn de hadde med Thorbjørn
Jagland som statsminister.
For 1999 foreslo sentrumsregjeringen en trippelsmell
for de små og mellomstore bedriftene: høyere skatt, høy­
ere avgifter og en forlengelse av arbeidsgiverperioden
ved sykefravær, noe som ville føre til høyere kostnader.
Etter forliket med Høyre og Fremskrittspartiet er disse
forslagene begravet. Og hvis Terje Johansen skal være
ærlig, tror jeg vel ikke at han beklager at Høyre har bi­
dratt til å redde litt av Venstres ære når det gjelder poli­
tikken for små og mellomstore bedrifter.
Høyre er opptatt av stabilitet og forutsigbarhet, særlig
i den økonomiske politikken. Bedriftene er ikke tjent
med at sentrumsregjeringen vakler videre, fra den ene si­
den og til den andre. Høyre ønsker å legge forholdene til
rette for mer varige forpliktelser mellom sentrum og
Høyre, særlig i den økonomiske politikken.
Mitt spørsmål blir: Vil Venstre være med på å bidra
til at man kan få et mer varig samarbeid om den økono­
miske politikken mellom sentrum og Høyre?
Terje Johansen (V): Det som har vært nødvendig å
gjøre så vel overfor næringslivet som overfor offentlig
sektor og private forbrukere i de to budsjettene denne re­
gjeringen har hatt ansvaret for, er å forsøke å stramme
inn, slik at det skulle bli mulig å få renten ned.
Det Regjeringen har gjort, er å skjære tynt av velferds­
veksten for alle, og dermed har det smertet litt for alle.
Det er ikke noe å legge skjul på at vår næringsminister,
Sponheim, har ytet store bidrag til smerten, for å si det
slik. Jeg skal ikke tolke kroppsspråket hans, men at han
har vært komfortabel med det, tror jeg neppe. Men la
meg si det slik: Når vi har kommet til et kompromiss

30. nov. -- Finansdebatt 1998
556
med høyrepartiene om deler av den økonomiske politik­
ken, er vi fornøyd med det. Men det som gjør at vi fort­
satt holder armlengdes avstand, er at forskjellene i forde­
lingspolitikken er betydelige. Det vises bl.a. gjennom
det skatteforslag som vi opprinnelig hadde, og det vi
måtte gå med på. Det er ingen tvil om at fordelingen i
sentrumspartienes forslag til skatteendringer var vesent­
lig bedre enn det vi nå har måttet gå med på. Det er be­
klagelig.
I miljøpolitikken ser jeg bruken av energiavgifter som
kanskje det viktigste av alle tiltak, og forbrukerne kunne
faktisk ha unngått disse ved å spare. Men la meg si om
disse tiltakene at jeg ikke lover noen varig forbindelse
med Høyre før vi i alle fall kan bli enige om de viktige
tingene med hensyn til fordeling og miljø. Når det gjel­
der energiavgiftene, har jeg bare én ting å si: Vi kommer
igjen.
Inge Myrvoll (SV): Venstre må i alle fall sørge for å
komme igjen i denne perioden, for i neste periode kan det
være for sent.
I slutten av disse forhandlingene kom partileder Spon­
heim med en klar advarsel til Høyre om at hvis Regjerin­
ga måtte gå, ville det bli katastrofalt for regjeringssamar­
beidet på den borgerlig siden i lang tid framover. Deret­
ter kaster sentrumsregjeringa klærne og byr seg fram til
Høyre og Fremskrittspartiet. Har vi det klart? Sentrums­
regjeringa vant anbudsrunden over Arbeiderpartiet om
Høyres gunst. Terje Johansen er såre fornøyd. Han unner
Høyre de resultatene de har oppnådd, og det er jo ikke
forunderlig. Venstre er jo egentlig bare «lille Høyre» --
med litt forskjell, de er litt mindre opptatt av bedrifter
enn det Høyre er, og så har de i perioder hatt litt miljøfer­
niss, men det er ikke så mye igjen av den heller.
Så sier Terje Johansen at sentrumspolitikken står fast,
og at uroen omkring budsjettet er blitt skapt. Han nevner
barnepolitikk og distriktspolitikk som eksempler på at
det står fast. I erklæringa fra Voksenåsen står det:
«Det er en forutsetning for et styrket lokalt sjølstyre at
de økonomiske rammebetingelsene bedres»,
og det er da kommunene. Hvorfor skal kommunene leg­
ge ned skoler og barnehager, hvorfor skal det bli dyrere å
ha en skolefritidsordning osv.? Hvis sentrumsregjerin­
gens barnepolitikk står fast, skulle det være helt unød­
vendig. Hvorfor diskuterer Venstre­ordførere i mitt fylke
hvorvidt de skal legge ned vervene sine? Hva slags uro
har disse Venstre­ordførerne skapt som det ikke er
grunnlag for? Hva har de ikke skjønt? Det virker som om
lokalpolitikerne, også de fra Venstre, føler en uro som
det ikke er grunnlag for. I Hamarøy kan de bare roe seg
ned og si at det går bra, dette budsjettet får vi i havn, for
det står i Voksenåserklæringa at kommuneøkonomien
skal bli bedre. Det er bare vi som ikke har oppfattet det.
Terje Johansen (V): La meg i hvert fall først få si at
kommuneøkonomien ble atskillig bedre med dette forli­
ket enn om Høyre og Arbeiderpartiet hadde fått lov til å
slå seg sammen. Men når jeg hører på SV, er det helt
åpenbart at jo lenger ut på sidelinjen de befinner seg, jo
høyere må de kauke for at vi som er inne på banen, skal
høre dem. Lydnivået stiger jo med avstanden ut til stede­
ne der tingene foregår.
I sentrum har vi bl.a. en flyktningpolitikk, en bi­
standspolitikk, en miljøpolitikk, en distriktspolitikk, en
kulturpolitikk og fremfor alt en Europa­politikk som bur­
de ligge ganske nær SVs. Det er helt uforståelig for meg
at SV­representanten raljerer med sentrumspolitikken
når jeg vet at de falbyr seg til Arbeiderpartiet nær sagt for
enhver pris.
Rune E. Kristiansen (A): Det kunne vært mange
spørsmål å stille til Terje Johansens replikkrunder her nå,
men for å begynne med det første: Kan vi vente at Regje­
ringen allerede i revidert kommer med forslag om el­
avgift igjen, siden Terje Johansen uttrykte så klart at «vi
kommer igjen»?
I sitt hovedinnlegg sa representanten Johansen svært
lite om små og mellomstore bedrifter, som har vært hans
fanesak i lang tid, i hvert fall har han prøvd å uttrykke det
fra talerstolen her. Til opplysning for Terje Johansen kan
det meddeles at inntjeningsevnen for små og mellomsto­
re bedrifter i 1998 forventes å ha blitt svekket med ca.
11 pst. Jeg vet ikke hvor han legger forklaringen på det.
Men det er neppe det små og mellomstore bedrifter ven­
ter på akkurat nå, i hvert fall i forhold til en erkjennelse i
en handlingsplan fra en næringsminister.
Arbeiderpartiet mener at det å få rentenivået ned er det
viktigste bidraget for bedriftene og for å hindre økt ledig­
het. Vi har tross alt et rentenivå i Norge som er dobbelt så
høyt som i Sverige, og Regjeringen hevder at det stort sett
er forhold utenfor Norge som er årsaken til det høye rente­
nivået. Det kunne vært interessant å få et svar fra Terje
Johansen på om det da er nødvendig med innstramminger
i norsk politikk på nærmere 8 milliarder kr når Regjerin­
gen hevder at rentenivået stort sett skyldes ting som ikke
ligger i den innenrikspolitiske kursen her i landet.
Terje Johansen (V): Om vi kan vente et forslag om
økt elavgift i revidert, tviler jeg på. Nå bør vi avvente den
utredningen som Energiutvalget har laget -- for øvrig un­
der ledelse av en varaordfører fra Arbeiderpartiet i
Bergen, hvis jeg ikke husker feil -- og som er helt klar i
sine konklusjoner. Energiprisene må opp dersom ikke
miljøet skal gå ned.
Når det gjelder småbedriftenes manglende inntjening
eller lavere inntjening i 1998, skyldes den ganske riktig
først og fremst det økte rentenivået, den skyldes over­
opphetingen i norsk økonomi og den skyldes lønnsopp­
gjøret. Alt dette er vi enige om. Jeg trodde faktisk at Ar­
beiderpartiet og sentrumspartiene var noenlunde enige
om innstrammingen også. Vi ligger og dupper rundt 7­
8 milliarder kr i begge alternativer, og det er vi enige om
må til for å få rentenivået ned. Så langt er alt vel og bra.
Hva er vi da uenige om? Jo, vi i Venstre vil ikke pålegge
småbedriftene økte skatter, økt formuesskatt og delings­
modellen, som tar 49­50 pst. av overskuddet i stedet for
28 pst. som i storbedriftene. Vi ønsker ikke å true disse
arbeidsplassene mer enn de allerede er blitt truet.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 557
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Jens Stoltenberg (A): Ved utgangen av november
var det registrert 48 000 helt arbeidsledige mennesker i
Norge. Det betyr at arbeidsledigheten fortsatt er lav, men
det betyr også at ledigheten nå øker for første gang på tre
år. Økningen er i seg selv ikke dramatisk, men den er et
varsel om at vi står overfor et vendepunkt i norsk økono­
mi, et varsel om at vi på ny kan få økende arbeidsløshet.
Også neste år regner Regjeringen med høy temperatur
og høyt press i norsk økonomi. Pris­ og kostnadsveksten
vil bli omtrent dobbelt så høy som hos våre handelspart­
nere. Men samtidig står vi i fare for at ledigheten vokser
sterkt noen steder og innenfor noen bransjer. Det gjelder
ikke minst en del industristeder langs kysten.
Problemet er at hvis vi prøver å møte den voksende ledig­
heten innen enkelte områder ved å redusere den generelle
innstrammingen i budsjettet, står vi i fare for å gjøre
vondt verre. Da greier vi ikke å stanse pris­ og kostnads­
veksten, og bedriftenes konkurransekraft forverres ytter­
ligere. Vi kan få den verste av to verdener: økende ledig­
het og høy prisstigning -- samtidig.
I en slik situasjon er det langt fra størrelsen på den gene­
relle innstrammingen i statsbudsjettet som alene avgjør
om vi lykkes i å trygge arbeidsplassene. Minst like vik­
tig er innretningen på den økonomiske politikken. Hvis
arbeidsledigheten vokser noen steder i landet mens pres­
set i norsk økonomi fortsatt er høyt, trenger vi mer treff­
sikre virkemidler enn bare å endre budsjettbalansen. Ett
slikt treffsikkert virkemiddel er arbeidsmarkedstiltak­
ene. Vi kan ha tusenvis av ledige hender og samtidig tu­
senvis av ledige stillinger. Nettopp da er det vi trenger
tiltakene for å hjelpe de arbeidsledige til å fylle de ledige
stillingene.
Alle forstår at det kan være riktig å trappe ned antallet
tiltaksarbeidsplasser i år med fallende arbeidsledighet. Der­
imot er det uforsvarlig å gjøre som Regjeringen: mer enn
halvere arbeidsmarkedstiltakene i et år vi forventer økende
arbeidsløshet. Det er nettopp disse tiltakene som kunne
vært satt inn i de områdene av landet og i de bransjene der
ledigheten kan komme til å vokse neste år. Dessuten vet vi
at kuttene i arbeidsmarkedstiltakene uansett vil ramme dem
som i dag allerede har problemer med å få seg jobb: unge
med lite utdanning, langtidsledige og innvandrere.
I morges ble olje fra Nordsjøen omsatt til 83 kr pr. fat.
I statsbudsjettet har Regjeringen basert seg på at oljepri­
sen skal være 110 kr pr. fat. Dersom oljeprisen i stedet
holder seg på dagens nivå, betyr det at staten får nær
30 milliarder kr mindre i inntekter enn budsjettert.
Mange vil kanskje mene at når statens inntekter går
ned, så bør statens utgifter også gå ned. Det mener ikke
Arbeiderpartiet. Det kan vi mene, for da oljeinntektene i
fjor var høyere enn forventet, så gikk vi mot at de uforut­
sette ekstrainntektene skulle brukes til å øke statens ut­
gifter. I stedet gikk vi inn for at alle ekstrainntektene ble
satt inn på oljefondet. På den måten ble oljefondet en
buffer mot usikre oljeinntekter. Svingninger i oljeinntek­
tene skal slå ut i svingende avsetninger til oljefondet,
ikke i svingende statlige bevilgninger til velferd.
Ikke alle partier har greid å leve opp til dette prinsip­
pet. Sentrumspartiene og Fremskrittspartiet ville bruke
mer penger da oljeinntektene var høyere enn forutsatt,
uten å innse at konsekvensen da måtte bli kutt i bevilg­
ningene til skole, eldreomsorg og helse når inntektene
som i dag er lavere enn forutsatt. Fremskrittspartiet men­
te de uforutsette høye oljeinntektene i fjor var som å vin­
ne i Lotto, og vi måtte få lov til å bruke gevinsten. Men
hvis de høye oljeinntektene i fjor var som å vinne i Lotto,
så er dagens lave oljepriser som å tape på travbanen.
Også Fremskrittspartiet må forstå at hvis man den ene
dagen vinner i Lotto og den andre dagen taper på travba­
nen, så er det lurt å sette til side gevinsten for å dekke ta­
pet.
Bruken av våre oljeinntekter handler ikke om penge­
spill. Det handler om forvaltningen av vår felles nasjo­
nalformue, og det handler om å trygge fremtidens pen­
sjoner og fremtidens velferd. Det krever ansvarlighet og
forutsigbarhet i den økonomiske politikken.
Steinar Bastesen (TF): Vi legger i år fram vårt eget
statsbudsjett for første gang. Jeg sa i forrige finansdebatt
at vi ikke var i stand til å legge fram noe statsbudsjett den
gangen, men vi har holdt ord i og med at jeg sa vi skulle
komme sterkere igjen i dette budsjettåret.
I vårt budsjett har vi som forventet prioritert havner,
farleier og fiskeriforskning. Og vi har tatt høyde for
bedre samferdselsløsninger i og med at vi har plusset på
1 milliard kr til veiutbygging. Vi har i enkelte områder
veier, som er nødvendig for å bringe verdier ut av distrik­
tene og ned til eksportmarkedene, som langt fra har sam­
me standard som bilen som kjører på veien. Da tenker jeg
spesielt på at bilen som kjører på veien, har en EU­god­
kjenning, men det kan en vel knapt si at veiene i Dis­
trikts­Norge har. Jeg lurer på, hvis det hadde blitt stilt
spørsmål om veistandarden, om den holdt EU­standard,
om det hadde vært i tråd med den øvrige tilpasningspoli­
tikken som både denne Regjeringen og de tidligere regje­
ringer har lagt vekt på. Det er vel betimelig å stille det
spørsmålet. Derfor har vi i vårt forslag prøvd å gjøre vårt
for å tilpasse veistandarden i Norge til EU­standard.
Kommuneøkonomien har vi også prioritert. Det er
klart at hvis man kutter stort i kommuneøkonomien, går
det ut over de svakeste. Det går ut over skolene, det går
ut over de eldre, og det går ut over hjemmehjelpsordnin­
gen.
Vi har i alle år hatt det prinsippet at barna skulle ha
gratis skole. Men etter som årene har gått, har man måttet
betale mer og mer i egenandel for å ha barna i skole. Det
er klart at etter som årene går og man går opp i klasse­
trinn, blir det dyrere å ha barna i skole. Kutter man, blir
det dyrere og dyrere for foreldrene. Det er ikke tvil om
det. Vi har også tatt høyde for utdanning generelt og for
universitetene.
Forskning er også utrolig viktig, spesielt fiskeriforsk­
ningen. Vi står overfor et stadig større krav om doku­
mentasjon for at de ressursene vi tar ut, ikke truer bære­
kraftig utvikling. Når vi mangler dokumentasjon, kan vi
bli utsatt for boikottrusler fra andre land. Vi har også et

30. nov. -- Finansdebatt
Trykt 10/12 1998
1998
558
stadig større krav om miljømerking, og det skal være ba­
sert på bærekraft.
Vi har klart økt budsjettet til både politi og påtalemyn­
dighet, og vi har tenkt på småbedriftene, ja både de små
og de store bedriftene, for det er viktig å ha klart for seg
at man må skape en krone før man bruker den. Enkelte --
både representanter og partier -- er ofte mer interessert i å
bruke pengene før de skaper dem. Enkelte vil til og med
synes det er viktig å dele andres goder framfor å dele go­
dene.
Vi er kritisk til alskens verneplaner som blir pålagt be­
folkningen. Vi er kritisk til ressursforvaltningen generelt
og ikke minst til rovdyrpolitikken, og spesielt da forvalt­
ningen av sel og hval. Men der går det iallfall rette veien.
Jeg har et spesielt tema jeg vil nevne, og det er kuttet
på 10 mill. kr i det nye framlegget når det gjelder forny­
ing og kondemnering i fiskeflåten. Det er etter vår opp­
fatning et brudd på den inngåtte fiskeriavtalen. Likevel
har vi funnet å kunne gå inn for en subsidiær tilslutning
til Regjeringens og Høyres og Fremskrittspartiets fram­
legg. For det er vel bedre å ha litt innflytelse enn ingen
og stå helt alene. Men likevel tar jeg opp de forslagene vi
har fremmet, også de vi har fremmet sammen med andre.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Presidenten: Representanten Bastesen har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Statsråd Gudmund Restad: Den 5. oktober la Re­
gjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Et hovedmål
med budsjettet var å legge til rette for en normalisering
av kronekursen og lavere rente. Det ble foreslått inn­
stramminger både på budsjettets inntektsside og utgifts­
side for å få til et tilstrekkelig stramt budsjett. Regjerin­
gens forslag innebar en finanspolitisk innstramming på
opp mot 1 pst. av BNP for Fastlands­Norge, eller om lag
9 milliarder kr. Med dette utgangspunktet inviterte Re­
gjeringen partiene på Stortinget til et konstruktivt samar­
beid om budsjettet.
Det viste seg vanskelig å få etablert flertall for et hel­
hetlig budsjett, men i forrige uke lyktes det å få til en av­
tale mellom regjeringspartiene og Høyre og Fremskritts­
partiet. Selv om enigheten kom på overtid, er det både av
økonomiske og politiske hensyn viktig at et flertall i
Stortinget på denne måten viste ansvar og handlekraft.
Det justerte budsjettforslaget som nå blir vedtatt, har
beholdt en klar sentrumsprofil. I sitt opprinnelige opp­
legg prioriterte Regjeringen særlig helse­ og omsorgs­
sektoren, tiltak for distriktene og større valgfrihet for barne­
familiene. Disse hovedprioriteringene er opprettholdt i
det justerte budsjettforslaget.
Videre er kommuneøkonomien ivaretatt i samsvar
med tidligere forutsetninger. I kommuneøkonomipropo­
sisjonen ble det lagt til grunn en reell vekst i kommune­
sektorens inntekter på 1­1 ¼ pst. fra 1998 til 1999. Re­
gjeringen fant rom for en reell inntektsvekst på 1 ¼ pst. i
sitt opplegg. I det justerte budsjettforslaget reduseres
kommunenes inntekter og kostnader om lag like mye.
Dermed vil kommunesektoren få en reell inntektsvekst
som forutsatt på om lag 1 ¼ pst. neste år.
En vesentlig del av innstrammingen i Regjeringens
budsjettforslag bestod av økte skatter og avgifter. Dette
ble foreslått av fordelingspolitiske hensyn og for å trekke
inn kjøpekraft i en situasjon hvor sterk vekst i det private
forbruket er en vesentlig årsak til presset i norsk økono­
mi. Det viste seg imidlertid at det ikke er flertall i Stor­
tinget for skatte­ og avgiftsøkninger, idet både Arbeider­
partiet, Høyre og Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for at
de er imot dette. De to sistnevnte partier går tvert imot
inn for store skatte­ og avgiftslettelser. Derfor har Regje­
ringen måttet akseptere en annen profil på innstrammin­
gen, med betydelig lavere skatte­ og avgiftsnivå enn
foreslått i Gul bok, og ytterligere utgiftsreduksjoner.
Det justerte budsjettforslaget reduserer innstrammin­
gen med om lag 1,2 milliarder kr i forhold til Regjerin­
gens opplegg. Den finanspolitiske innstrammingen blir
dermed vel ¾ pst. av BNP for Fastlands­Norge. Den
underliggende reelle veksten i statsbudsjettets utgifter fra
anslag på regnskap for 1998 til 1999 anslås til om lag ¾
pst. Jeg vurderer dette som et forsvarlig budsjettopplegg,
som bør legge til rette for reduserte renter.
Norsk økonomi er solid, til tross for turbulens den
siste tiden. Vi har høy sysselsetting, lav arbeidsledig­
het, høyt utdannelsesnivå, gode offentlige finanser og
balanse i utenriksøkonomien. Det har imidlertid gradvis
bygd seg opp ubalanser i norsk økonomi. Vi har opp­
levd mangel på arbeidskraft over hele landet. Mange
bedrifter og offentlige etater har fortsatt problemer med
å fylle ledige stillinger. Dette har bl.a. ført til en kraftig
lønnsvekst.
Det er viktig at lønns­ og kostnadsveksten raskt kommer
ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Hvis
ikke, risikerer vi etter hvert å få økende arbeidsledighet og
et svekket grunnlag for å løse viktige fellesoppgaver.
Statsbudsjettet som nå blir vedtatt, gir et godt grunn­
lag for meget moderate inntektsoppgjør neste år. Det vil
bidra til en nødvendig nedkjøling av økonomien og legge
til rette for lavere rente. Videre vil avgiftsopplegget bi­
dra til lavere prisstigning enn antatt i nasjonalbudsjettet.
Men dette er ikke tilstrekkelig. Partene i arbeidslivet har
her et betydelig ansvar.
Den sterke økonomiske veksten vi har opplevd siden
1993, skyldes i stor grad økt yrkesdeltaking og redusert
arbeidsledighet. Veksten i arbeidsstyrken vil imidlertid
bli vesentlig lavere i årene framover. Potensialet for fort­
satt økonomisk vekst er derfor også tilsvarende mindre.
Lavere vekst er imidlertid ikke ensbetydende med avta­
kende pressproblemer. En nødvendig nedkjøling av
norsk økonomi krever derfor at den økonomiske politik­
ken bidrar til vesentlig redusert vekst i etterspørselen et­
ter varer og tjenester neste år i forhold til det vi har opp­
levd de senere årene.
En del ny informasjon om norsk og internasjonal øko­
nomi har kommet til siden nasjonalbudsjettet ble fram­
lagt. Blant annet kan følgende nevnes:

Forhandlinger i Stortinget nr. 40
30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 559
(Statsråd Restad)
-- Sysselsettingen fortsatte å øke fra andre til tredje kvar­
tal. Den registrerte arbeidsledigheten har vært nokså
stabil de siste to månedene, mens AKU­ledigheten har
fortsatt å falle.
-- Vareforbruket økte klart fra andre til tredje kvartal,
selv om det var en nedgang i september. Utviklingen
så langt i år samsvarer godt med anslaget i nasjonal­
budsjettet, for veksten i det private forbruket fra 1997
til 1998 på i underkant av 4 pst.
-- Eksporten av tradisjonelle varer fortsatte å øke i tredje
kvartal. Samtidig var det en fortsatt sterk økning i im­
porten.
-- Konsumprisveksten siste tolv måneder var 2,5 pst. i
september og 2,2 pst. i oktober. Dette samsvarer godt
med tidligere anslag på 2,3 pst. gjennomsnittlig kon­
sumprisvekst fra 1997 til 1998. I nasjonalbudsjettet
ble konsumprisveksten i 1999 anslått til 3¼ pst. Med
det avgiftsopplegget som inngår i det justerte budsjett­
forslaget, kan økningen neste år anslås til om lag 2 ¾ pst.
-- De siste dagene har oljeprisen vært rundt 80 kr pr. fat.
Den lave oljeprisen understreker hvor viktig det er at
oljeavhengigheten ikke økes.
Som understreket i nasjonalbudsjettet, er det betydelig
usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen. Det
gjelder særlig følgende forhold:
-- Den høye lønnsveksten kan feste seg. Det vil i så fall
bidra til tap av konkurranseevne, sterkere prisstigning
og fortsatte pressproblemer.
-- De økonomiske problemene i Asia og Latin­Amerika
og den politiske uroen i Russland kan føre til tilbake­
slag i verdensøkonomien.
-- Særlig ved vedvarende lav oljepris kan det ta tid før
kronekursen bringes tilbake til utgangsleiet og rente­
nivået igjen kommer ned mot europeisk nivå.
Vurderingene av de viktigste usikkerhetsfaktorene
står i hovedsak ved lag. Faren for et alvorlig tilbake­
slag i internasjonal økonomi kan imidlertid synes noe
mindre nå enn da nasjonalbudsjettet ble lagt fram. Det­
te har bl.a. sammenheng med at renten er redusert i
USA og i flere europeiske land, og at det nå gjennomfø­
res omfattende tiltak for å styrke finansnæringen i
Japan. I tillegg vil arbeidet med et støtteprogram for
Brasil i regi av Det internasjonale pengefondet redusere
faren for et større og omfattende tilbakeslag i Latin­
Amerika.
Den nye informasjonen som er kommet, tilsier ingen
vesentlige endringer i vurderingene av norsk økonomi si­
den nasjonalbudsjettet.
Regjeringen legger vekt på kontinuitet i pengepolitik­
ken. Den la derfor i revidert nasjonalbudsjett i år til
grunn at retningslinjen for pengepolitikken om stabilitet i
kronens verdi mot europeiske valutaer, vil bli videreført
også etter at ØMU er etablert. Det var bred oppslutning
om dette i Stortinget. Det ble i revidert nasjonalbudsjett
også vist til at Norges Bank i et brev til Finansdeparte­
mentet av 24. april i år skriver at euro vil kunne inngå
som en viktig europeisk valuta på samme måte som ecu i
dag er en sentral styringsparameter.
Vårt nåværende valutakursregime gir ikke grunnlag
for å søke gjensidig intervensjonssamarbeid med andre
land. Spesielt kan vi ikke be andre land om kreditt eller
samarbeid for å forsvare kursen når det ikke gjelder en
erklært sentralkurs med definerte svingningsmarginer og
tilhørende plikt til å intervenere for vår egen sentralbank.
Hvis vi skulle ønske et nærmere samarbeid med EU,
måtte vi i så fall etablere et fastkursregime med interven­
sjonsplikt for Norges Bank.
Utformingen av det nåværende norske systemet basert
på stabilitet i kronekurs må ses på bakgrunn av våre erfa­
ringer fra 1992 og problemene i mange andre land med å
opprettholde fastkursregimer over tid. Økte kapitalbeve­
gelser gjør fastkursregimer mindre stabile enn tidligere.
Det har derfor vært bred enighet om at det ikke har vært
aktuelt å vende tilbake til regimet som vi hadde inntil 10.
desember 1992. Denne vurderingen ligger fast. Det fin­
nes ikke tilstrekkelig grunnlag i dag for å tro at Norge
kan ha utsikter til å oppnå et sterkt og forpliktende valu­
tasamarbeid med EU som kunne gjøre et nytt fastkurs­
regime stabilt og motstandskraftig.
For øvrig viser jeg til at jeg den 19. november rede­
gjorde om Den økonomiske og monetære union og norsk
pengepolitikk i Stortingets utvidede utenrikskomite.
En mindretallsregjering må være villig til å inngå
kompromisser med opposisjonen. Regjeringspartiene
har strukket seg langt for å sikre flertall for et forsvarlig
budsjett. Hovedprioriteringene i budsjettet er imidlertid
bevart, og viktigst av alt: Det er tilslutning til et stramt
statsbudsjett for neste år. Det vil bidra til en nødvendig
nedkjøling av økonomien som vil gjøre det lettere å få
rentenivået ned igjen. På denne måten legges det til rette
for en rettferdig fordeling og et solidarisk velferdssam­
funn i årene framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): På mange måter synes jeg
finansministerens beskrivelse av den usikkerhet vi har
foran oss, på enkelte punkter nærmest til forveksling var
lik mye av det Arbeiderpartiet sier om situasjonen, men
jeg skal ikke kalle det for svartmaling. Sannsynligvis er
det en betydelig realisme i det som finansministeren
fremholder som usikkerhet, som vi er nødt til å forholde
oss til også i framtiden når det gjelder den økonomiske
utviklingen.
Tidligere i høst har finansministeren lagt betydelig
vekt på at skjebnen til det nasjonalbudsjettet som ble lagt
fram, skulle besegles i Stortinget, og nå kjenner vi resul­
tatet, nå vet vi hva som skal bli vedtatt denne kvelden.
Og det må antakelig være slik, vil jeg tro, at finansminis­
teren er den av alle oss som deltar i denne debatten og
som er til stede i salen, som har aller best innsikt i hva vi
kan forvente blir virkningen av de budsjettvedtak som
skal gjøres i kveld.
Det er brukt mye tid i denne debatten til å snakke om
prosesser osv., men jeg antar at de som følger debatten,
og som er berørt og blir berørt av det som et statsbudsjett
inneholder, er interessert i: Hva blir virkningen for meg
40

30. nov. -- Finansdebatt 1998
560
og for mine og for min hverdag og for min økonomi av
det som vedtas i Stortinget? Jeg ventet med interesse på
at det i finansministerens innlegg kanskje skulle komme
noen flere føringer om hva finansministeren ser for seg
blir virkningen. Og min utfordring til finansministeren
er: Er det mulig for finansminister Restad å fortelle Stor­
tinget, men ikke minst alle utenfor dette huset, hva fi­
nansministeren anslår blir virkningen av det budsjettet
som skal vedtas i kveld? Hvilke forventninger kan vi ha?
Hvilke forventninger har finansministeren til utviklingen
på kronekurs og -- ikke minst -- på rentenivået? Hvor len­
ge skal vi forvente å leve med et så ekstraordinært høyt
rentenivå som det vi har? Og hvilke mer eksakte forvent­
ninger har finansministeren når det gjelder utviklingen i
sysselsettingen?
Statsråd Gudmund Restad: Hva blir virkningen av
det budsjettet som nå vedtas, spør Hill­Marta Solberg. Ja,
nå har i hvert fall Regjeringen sørget for at man får ved­
tatt et tilstrekkelig stramt budsjett til at tilliten til norsk
økonomi bør kunne gjenopprettes. Dermed vil forholde­
ne som Regjeringen la hovedvekten på i utarbeidelsen av
budsjettet, nemlig å legge til rette for en krone med nor­
mal kurs og reduserte renter, kunne være oppfylt. Nå er
det dessverre ikke bare det som skjer her i Stortinget i et­
termiddag og i kveld, som avgjør tilliten til norsk økono­
mi, kronekursen og dermed rentenivået. En veldig viktig
faktor utenom det som skjer her, er oljeprisen, og den har
dessverre verken storting eller regjering herredømme
over. Men denne regjeringen har i hvert fall gjort det som
står i dens makt ved å sørge for redusert utvinningstakt,
og dermed bidra til at oljeprisen ikke blir lavere enn høyst
nødvendig. Men det ligger klart en bekymring i at
OPEC­møtet i forrige uke ikke kom fram til tilfredsstil­
lende resultater, så usikkerheten om oljeprisen må vi dess­
verre leve med. Allikevel har jeg tro på at omverdenen
ikke vil sitte rolig og se på at vi har et rentenivå i Norge
på bortimot det dobbelte av Europa forøvrig, uten at nor­
ske kroner igjen bør bli attraktive. Og det er min overbe­
visning at omverdenen mistolker norsk økonomi. Det er
ingenting i realøkonomien som skulle tilsi den svake kro­
nekursen og dermed det høye rentenivået. Jeg frykter for
at man forestiller seg at Norge er mer avhengig av oljen
enn vi faktisk er, og jeg minner om at i et budsjett på om­
kring 500 milliarder kr, bruker vi bare 1 pst., omkring
5 milliarder kr, til å saldere budsjettet. Resten, 99 pst.,
skaffes til veie fra fastlandsøkonomien. Så vi er ikke så
avhengig av oljen som omverdenen dessverre synes å tro.
Siv Jensen (Frp): Jeg er helt enig med finansministe­
ren i at oljeprisen har mye å si for kronekursutviklingen
og dermed også for rentenivået. Man vet at anslaget som
Regjeringen opererer med i budsjettet for oljeprisen for
neste år, er på 110 kr. I løpet av budsjettprosessen har det
ikke kommet signaler fra Regjeringen om at man ønsker
å redusere det anslaget i takt med det som alle ekspertene
på oljemarkedet har gitt uttrykk for, nemlig at det kom­
mer til å være en vedvarende lavere oljepris i hele 1999.
Da vil det være interessant å høre finansministerens vur­
dering av hvorfor Regjeringen ikke har funnet det aktuelt
å nedjustere anslaget for oljeprisnivået slik at det kom­
mer i takt med det hele markedet oppfatter vil være et
riktig nivå for 1999.
Dernest: Så sa finansministeren i sitt innlegg at det
var en veldig nøye sammenheng, at oljeprisen påvirker
kronekursen, som igjen påvirker rentenivået i Norge. Og
nettopp fordi oljeprisen er en faktor som det er svært van­
skelig for norske politikere å styre, blir det desto rarere at
finansministeren gjentar at pengepolitikken fortsatt lig­
ger fast fra Regjeringens side. Hvis det er slik at Regje­
ringen heller ikke ønsker å ta pengepolitikken i bruk for å
få renten ned, hva er det da som ligger i dette som finans­
ministeren snakker om, å kjøle ned økonomien? Hva
slags virkemidler er det Regjeringen ønsker å ta i bruk
som i seg selv vil føre til en mer stabil krone, som igjen
vil føre til et lavere rentenivå?
Statsråd Gudmund Restad: Når man skal lage et
statsbudsjett, må man legge til grunn visse forutsetninger,
og en viktig forutsetning for et norsk statsbudsjett vil
være anslaget på oljepris. Våre beste spesialister på dette
området mente da statsbudsjettet ble utarbeidd og finali­
sert i slutten av september/begynnelsen av oktober, at
110 kr pr. fat var det beste estimat man kunne komme
fram til. Jeg minner om at det forekommer veldig store
svingninger i oljeprisen. Bare i løpet av min korte tid som
finansminister har jeg opplevd oljepriser på opp til 160 kr
pr. fat og i de siste dagene ned til 77 kr pr. fat. Så derfor å
spå om oljeprisen ett år framover i tiden er ikke lett -- det
skal innrømmes. Men for statsbudsjettet betyr det jo ikke
noen større katastrofe om vi skulle ta feil av oljeprisen,
enn at overskuddet vil bli redusert og avsetningen til pe­
troleumsfondet vil bli tilsvarende redusert. Det betyr ikke,
med rimelig anslag av oljepriser, at vi skal komme i en si­
tuasjon hvor vi ikke fortsatt har betydelig overskudd i
statsbudsjettet, så større katastrofe enn det er det ikke.
Men langt mer bekymringsfullt er det, som jeg var
inne på i mitt forrige svar, at en vedvarende lav oljepris
kan medføre at det ikke går så raskt som vi skulle ønske,
å få kronekursen tilbake til normalnivå igjen og dermed
få rentene ned.
Jeg er klar over at SV har en annen holdning til penge­
politikken, og mener at vi burde styre etter et inflasjons­
mål. Det er jeg totalt uenig i, og det er også resten av sa­
len her uenig med Fremskrittspartiet i. Det eneste som er
sikkert, er at hvis vi hadde hatt et inflasjonsmål, ville vi
ha hatt den høyere renten som vi fikk i år, allerede for et
par år siden. Det er bare å studere hva Norges Bank men­
te om presset i økonomien den gangen, og for å gjøre noe
med det presset de mente var der, ville Norges Bank med
et inflasjonsmål ha måttet sette opp renten allerede da.
Presidenten: Presidenten reknar med at det var ei for­
snakking frå statsråden då han sa SV i staden for Fram­
stegspartiet.
Statsråd Gudmund Restad: Ja, det var en forsnak­
kelse.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 561
Børge Brende (H): Veksten i norsk økonomi avtar,
og man savner en helhetlig strategi fra Regjeringen om
hvilke rammebetingelser vi trenger for å kunne hevde oss
bedre innenfor de områdene hvor vekstmulighetene fin­
nes. Den innstramningen vi nå gjennomfører, må kombi­
neres med initiativ som kan sette både samfunnet og den
enkelte bedre i stand til å møte kravene fra den nye kunn­
skapsøkonomien. Vi taper dessverre terreng på verdens­
markedet fordi vår eksport i for stor grad er basert på rå­
varer og halvfabrikata, hvor etterspørselen i det interna­
sjonale markedet vokser langt mindre enn for ferdig­
varer.
Vekstmulighetene er først og fremst å finne innenfor
verksted­ og teknologiindustrien. Men bare 11,4 pst. av
vår samlede vareeksport, inkludert råolje og naturgass,
kommer fra denne sektoren. I Sverige er andelen på 48
pst. Den dagen inntektene fra olje­ og gassvirksomheten
virkelig begynner å avta kraftig, står vi overfor betydeli­
ge problemer. Det er denne utfordringen vi bør diskutere,
og det er denne utfordringen også statsbudsjettet burde
vært et svar på. Mens danskene nå fremlegger en svær
pakke som reduserer skattene og belastningene på næ­
ringslivet, ikke for at de ikke skal flagge ut, men for at
flere skal flagge inn i Danmark, så foreslår Regjeringen i
sitt opprinnelige opplegg ganske sterke skatte­ og av­
giftsøkninger og forverrede rammebetingelser for næ­
ringslivet. Dette ble da heldigvis drevet tilbake.
Men for å hindre unødvendig usikkerhet knyttet til en
mindretallsregjerings næringspolitikk, kan finansminis­
teren tenke seg en mer langsiktig tenkning, bl.a. sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet, knyttet til forutsigbare
rammebetingelser, ved at man i revidert nasjonalbudsjett
gjør det klart at skatte­ og avgiftsnivået ligger fast for
noen år fremover for å sikre investeringer og arbeidsplas­
ser i Norge?
Statsråd Gudmund Restad: Når Regjeringen i sitt
budsjettopplegg, for å få til en innstramning på opp mot
1 pst. av BNP, foreslo betydelige skatte­ og avgiftsøknin­
ger i en størrelsesorden opp mot 4 milliarder kr, var det
fordi det var vanskelig etter veldig mange år med kutt i
de offentlige utgifter å kutte mye mer, for dette er ikke
det første året vi kutter i offentlige utgifter, det har våre
forrige regjeringer gjort i de siste tre­fire­fem årene, og
det var begrenset hvor langt man kunne komme på dette
området. Dessuten er det et viktig poeng at en hovedår­
sak til det sterke presset, og som vil videreføre presset i
økonomien også neste år, er en sterk økning i det private
forbruket. Derfor var det riktig etter vår oppfatning å
trekke inn kjøpekraft i form av økte skatter og avgifter.
Nå måtte vi dessverre konstatere at det ikke er noe fler­
tall i Stortinget for økte skatter og avgifter, idet både Ar­
beiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot det.
En mindretallsregjering må selvfølgelig ta virkeligheten
til etterretning, og derfor fikk vi et opplegg hvor de fore­
slåtte skatte­ og avgiftsøkninger i all hovedsak ble fjernet.
Så synes jeg nok at Børge Brende også gjør den sam­
me feilen som mange andre gjør, og fremstiller oss som
så veldig oljeavhengig. Vi er riktignok en oljenasjon,
men når vi, som jeg nevnte i et tidligere replikksvar, har
den situasjonen at 99 pst. av inntektene for å dekke våre
utgifter skaffes fra fastlandsøkonomien, blir det noe
skjevt å fremstille oss som så totalt oljeavhengig.
Når det gjelder framtidige skatte­ og avgiftsopplegg,
vil jeg ikke forskuttere dem nå. Det vil vi måtte komme
tilbake til når vi skal legge fram et budsjett for neste år.
Øystein Djupedal (SV): Det er ett forhold som fi­
nansministeren undervurderer veldig når det gjelder olje­
økonomien, og det er at Norge er verdens nest størst olje­
eksportør. Det betyr at vi har en mye større påvirknings­
grad på oljeprisen enn vi liker å tro. Det er klart at det
eneste riktige for Norge i en slik situasjon, slik oljeprisen
er i dag og så avhengig som norsk økonomi er av oljen,
ville ha vært å ta et initiativ overfor OPEC i forbindelse
med det møtet man nå hadde i Wien. Om det hadde hjul­
pet, tviler også jeg på, men vi hadde i hvert fall vist posi­
tiv vilje til at Norge er villig til å redusere oljeutvinnings­
tempoet, slik at vi kunne legge et press og sende et signal
til OPEC om å gjøre det samme.
Vi som nasjon er meget lite tjent med en lav oljepris,
ikke bare økonomisk ved at oljefondet ikke fylles opp
med penger, men -- ikke minst -- også økologisk, for det
er klart at når oljeprisen er så lav, priser den ut alle alter­
native energikilder som ikke er CO 2 --forurensende. Der
har Norge en selvstendig forpliktelse til å prøve å bidra
til at oljeprisen går opp, slik at vi får et økologisk for­
svarlig energiregime, og der skal vi ikke undervurdere
den norske rollen.
Finansministeren la vekt på tre forhold som han mente
var viktige ved det han kaller et justert sentrumsopplegg.
Hva som ikke er et justert sentrumsopplegg, det må jeg si
jeg stiller stadig større spørsmålstegn ved. Jeg vet ikke
hva denne regjeringen ikke kunne ha presentert som et
såkalt justert sentrumsopplegg. Hvis man ser i innstillin­
gen, vil en se en lang liste av ting som sentrumspartiene
nå ikke lenger støtter, som man selv har fremmet.
Så trekker finansministeren fram tre forhold som lik­
som skal være den store seieren til sentrum. Det er kon­
tantstøtten, som Senterpartiet har vært imot. Så er det
innstrammingseffekten, som man nå har sklidd på, og
som ikke er på det nivået man opprinnelig la fram. Det
siste poenget er kommuneøkonomien, som alle Senter­
partiets 149 ordførere raser mot. De mener at det nå vil
være helt umulig å gjennomføre en anstendig velferds­
produksjon i kommunene.
Nå er Stortinget i ferd med å vedta et budsjett det
egentlig ikke er flertall for, det er bare Høyre og Frem­
skrittspartiet som er enig i det budsjettet vi nå skal vedta.
Mitt spørsmål til finansministeren er veldig klart: Har
denne Regjeringen noen tålegrense overhodet?
Statsråd Gudmund Restad: Ja, denne Regjeringen
har selvfølgelig en tålegrense, og den er ikke overtrådt i
forbindelse med den avtalen som nå er inngått med Høyre
og Fremskrittspartiet. Det er ikke riktig som det er frem­
stilt, at dette nå er blitt et rent Høyre­opplegg. Det plager
ikke oss så veldig mye at man fikk redusert kuttet i for­

30. nov. -- Finansdebatt 1998
562
svarsbudsjettet med 450 mill. kr, og at man fikk styrket
politiet med 100 mill. kr. Det gledet faktisk meg person­
lig, som har et langt liv i etaten, at det var mulig å få til
det. Det var heller ikke så problematisk for oss at vi
brukte 95 mill. kr for å redusere egenandelstaket fra
1 550 kr til 1 320 kr. Heller ikke at vi fikk 5 mill. kr til å
stimulere legedekningen i distriktene, var særlig proble­
matisk for sentrumspartiene. Og dette er elementer av
endringer som har kommet i avtalen, i tillegg til at vi
måtte ta til etterretning at det her i salen ikke er flertall
for skatte­ og avgiftsøkninger, som derfor i hovedsak
måtte nulles ut.
Når det gjelder kommuneøkonomien, vil jeg gå litt til­
bake til høsten 1996. Da bidrog jeg selv her i huset ganske
mye til å forhandle fram med Arbeiderpartiet en sterkt for­
bedret kommuneøkonomi -- 4,5 milliarder kr mer enn Ar­
beiderparti­regjeringen hadde lagt til grunn. Til dette høye
nivået har man deretter for inneværende år lagt ytterligere
realvekst på 0,75 pst., og det er forutsatt en ytterligere real­
vekst til neste år på 1¼ pst. At kommunene allikevel har
fått problemer, er jo ikke til å undres over, når vi vet at vi
fikk et lønnsoppgjør som for kommunesektoren utgjør
omkring 7 pst. -- altså det dobbelte av det som var forutsatt
i nasjonalbudsjettet, som for øvrig var framlagt av arbei­
derpartiregjeringen. Dette har i sin tur medført at kommu­
nene får økte utgifter til pensjonspremier til KLP, i tillegg
til at de -- forhåpentligvis i en kortere periode -- må leve
med noe høyere renter enn det vi skulle ønske.
Ranveig Frøiland (A): Eg konstaterer at finansminis­
teren er mest fornøgd med at han har fått meir pengar til
sin gamle arbeidsplass. Det kan sjølvsagt vera viktig for
ein finansminister, men eg må seia at det han sa litt tid­
legare, vart eg meir forvirra av, dette med lensmanns­
etaten forstod eg. I sitt første innlegg sa finansministeren
at oljeprisane var heilt avgjerande i forhold til renteutvik­
linga i Noreg. For den økonomiske politikken innanlands
betyr oljeprisen lite, sa han. Men han vil leggja til rette
for lågare rente. Men så seier han til Siv Jensen og til
Børge Brende i replikkordskiftet at oljeprisane ikkje har
noko vesentleg å seia. Eg undrast om han kan utdjupa
dette litt nærare, og det hadde vore greitt å få svar på
spørsmålet frå Hill­Marta Solberg: Kva blir verknaden
av dette budsjettet? Kva blir verknaden for rentenivået?
Vi er klar over kor mykje vi brukar av oljeinntektene i
Noreg, men kva blir verknaden av dette budsjettet som
no ligg føre, bortsett frå at ein har fått litt meir pengar til
lensmannsetaten?
Det viktigaste no er å få renta ned og å halda arbeids­
løysa unna, det er vi einige om. Då er mitt spørsmål til
finansministeren: Når ein ser på den utviklinga som no er
på arbeidsmarknaden, at arbeidsløysa aukar, føler han
seg vel ved at ein har kutta så mykje i arbeidsmarknads­
tiltak som det er lagt opp til i neste års budsjett? Vi har
dårlege erfaringar frå slutten av 1980­talet, då vi kutta for
mykje i budsjetta, og den lærdomen må vi ta innover oss.
Vert situasjonen igjen slik at arbeidsløysa aukar, må ar­
beidsmarknadsetaten vera klar til å setja inn tiltak. Eg fø­
ler at det kuttet som er gjort no, ikkje er forsvarleg.
Heilt til slutt: Det ligg føre eit forslag frå Høgre og
Arbeidarpartiet om moglegheita for å knyta norske kro­
ner nærare til euroen. Eg vil berre ha ei stadfesting frå fi­
nansministeren på at han følgjer opp dette forslaget.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil gjerne ta temaene
i motsatt rekkefølge av det Ranveig Frøiland nå tok dem
opp. Når det gjelder eurotilknytning, viser jeg for det første
til det jeg sa i innlegget, og ikke minst viser jeg til den om­
fattende redegjørelsen jeg hadde i den utvidede utenriksko­
mite 19. november, og som er å finne på Internett. Jeg har
ikke tid til i løpet av to minutter å gå nærmere inn på det.
Så vil jeg tilbakevise den påstand som nå gjentas flere
ganger her, at vi allerede registrerer en økt arbeidsledighet.
Det er ikke riktig. Jeg følger med på nesten daglig -- i hvert
fall ukentlig -- tall for utviklingen i arbeidsledighet. De sis­
te tallene som jeg fikk like før helgen, viste et ledighetsni­
vå på under 49 000 -- nærmere bestemt 48 900 arbeidsledi­
ge, og det er det laveste tallet vi har hatt på veldig lenge.
Så det er ikke riktig at vi nå har en økende arbeidsledighet
foran oss. Finansdepartementets beste vurdering er at vi nå
har en utflating, og i nasjonalbudsjettet har vi forutsatt at
det gjennomsnittlig vil bli en noe lavere ledighet i 1999 --
ca. 0,1 pst. lavere -- enn vi har hatt i 1998.
Så er det oljeprisens og de innenlandske forholdenes
betydning når det gjelder kronekursen. Jeg sa ikke at
innenlandske forhold har liten betydning. Innenlandske
forhold har betydning, men det er ingen tvil om at oljepri­
sen har større betydning for tilliten til kronen og dermed
for rentenivået. Og det vi har mulighet for å gjøre noe
med, er da budsjettet -- vi har nå sørget for at vi får et
stramt budsjett. Vi har fått en avtale som gjør at det blir
vedtatt et stramt budsjett ved avslutning av debatten her i
dag. Da er det, med det vi kan ha herredømme over, lagt til
rette for at kronekursen igjen skal komme tilbake til nor­
malt leie og rentene igjen gå ned. Så får vi bare håpe på at
oljeprisen ikke varig blir liggende på det lave nivået den er
på i øyeblikket, og jeg har god tro på at vi skal få redusert
rente og dermed bedre de økonomiske vilkår for folk flest.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Jan Simonsen (Frp): En opinionsmåling foretatt for
forsikringsselskapet Vesta viser at 31 pst. av befolknin­
gen er redde for å bli utsatt for vold på kvelds­ og natte­
tid. Mens 6 pst. av befolkningen i 1990 var redde daglig
for å bli utsatt for vold, har 17 pst. av befolkningen den
samme redselen i dag. I 1965 var det i Norge 2 500 an­
meldelser for voldsbruk, i 1997 var det 15 000 anmeldel­
ser. Samtidig tyder denne meningsmålingen på at mange
ikke anmelder voldsepisodene.
I Oslo blir tenåringer stanset på gaten og truet, ranet
og banket opp av barn under den kriminelle lavalder.
Ungdomsgjenger går på byen bevæpnet med kniver og
skytevåpen. Daglig blir drosjesjåfører i Oslo utsatt for
vold eller trusler om vold.
I denne situasjonen roper den norske befolkning på
handling fra sine politikere og blir møtt med fine, men
akk så tomme, ord. I denne situasjonen stemmer samtlige

30. nov. -- Finansdebatt
1998 563
partier på Stortinget, inkludert Høyre, mot forslag fra
Fremskrittspartiet om å be Høyesterett øke straffene for
voldsforbrytere, mot forslag om at alle kriminelle gjen­
gangere og voldsforbrytere skal sone i fengsel og ikke i
gatene, og mot forslag om å fjerne ordningen med prøve­
løslatelse. I denne situasjonen snakker Kristelig Folke­
partis justisminister om mer politi i gatene, men foreslår
samtidig å bevilge mindre penger til politiet. Først etter
press fra Fremskrittspartiet og Høyre endret Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre holdning og aksep­
terte å styrke politibudsjettet med 100 mill. kr, noe som
langt fra er nok, men bedre enn Arbeiderpartiets forslag
og derfor mulig for Fremskrittspartiet å stemme for når
vårt eget forslag er nedstemt. Etter press fra Høyre og
Fremskrittspartiet har også regjeringspartiene akseptert å
gi et bindende løfte om å bidra til å sikre jobb for samtli­
ge studenter som slutter ved Politihøgskolen til somme­
ren. Det vil sikre nærmere 400 politifolk i arbeid med å
bekjempe kriminalitet. Det er også bra, men ikke godt
nok.
Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som med sine
opprinnelige forslag svekker politiet, ser åpenbart på nye
politistillinger som en utgiftspost. I virkeligheten er det
en inntektspost. I 1996 betalte norske forsikringsselska­
per ut 1,3 milliarder kr etter tyveri, innbrudd og ran.
Hver tredje innbygger i Oslo har en eller annen gang
vært utsatt for innbrudd i bil eller hjem. Da sier det seg
selv at det er mye å spare på å styrke politiet.
Men den økonomiske besparelsen er ikke den viktigste.
Det er det vi sparer i menneskelige lidelser som er det vik­
tigste argumentet for å styrke politiet og stemme mot Ar­
beiderpartiets budsjettforslag. En seks år gammel gutt som
blir seksuelt misbrukt av en voksen mann, en jente som
blir stanset på hjemveien, kastet inn i et portrom og vold­
tatt, en 80 år gammel mann som blir kastet over ende,
skamslått og ranet -- det er kriminalitetens ofre, i tillegg til
oss alle som får vår livsglede forringet på grunn av frykt
og angst for innbruddstyver og voldsmenn.
Gjennom å bevilge mer penger til politiet og vedta
nye og strengere lover for å forebygge kriminalitet, og
gjennom å sørge for at gjengangere blant innbruddstyver,
voldsmenn og seksuelle overgripere soner lengre feng­
selsstraffer kan vi forhindre at det blir flere slike ofre og
spare menneskelige lidelser. Derfor er det så trist å kon­
statere at bare Fremskrittspartiet følger opp ønskene fra
Politiets Fellesforbund om en økning på 280 mill. kr til
politibudsjettet, at Høyre foreslår 110 mill. kr mindre
enn det politiet selv mener er nødvendig, at SV foreslår
180 mill. kr mindre og Arbeiderpartiet 280 mill. kr min­
dre. Det er selvsagt også trist å konstatere den manglende
viljen fra samtlige andre partier til å stemme for forslag
fra Fremskrittspartiet som uten tvil ville redusert krimi­
naliteten betraktelig dersom de hadde blitt vedtatt.
Forebyggende tiltak, ja gjerne det, men først og fremst
i form av en bedre familiepolitikk, et bedre innhold i sko­
len og strammere innvandringspolitikk. Men en del
langsiktige tiltak stanser ikke den ungdomskriminelle
som har planlagt et ran i morgen formiddag! Til det
trengs det politi, straffer og hurtigdomstol.
Nå trengs det handling. Politikerne må skjære gjen­
nom. Det nytter ikke lenger med tomme ord. Handlings­
lammelsen fra justisministeren og stortingsflertallet bør
ikke lenger aksepteres, og vil sikkert heller ikke bli ak­
septert av befolkningen.
Grete Knudsen (A): Regjeringspartiene inngikk
sammen med Fremskrittspartiet og Høyre en verdiavtale
om direkte pengeoverføring til småbarnsforeldre på
36 000 kr. Summen ble riktignok redusert til 28 000 kr.
Men med vekt på det individuelle har Regjeringen fore­
tatt et verdivalg som har som konsekvens at fellesskapet
på en rekke områder brytes ned. Det representerer samti­
dig et brudd med den linje som har vært lagt til grunn i
barne­ og familiepolitikken så langt. Arbeiderpartiet vil
møte dette linjeskiftet på en offensiv måte, og vi vil alliere
oss med de krefter som fortsatt ser at det unike ved vårt
velferdssamfunn har vært vektlegging av fellesskapets
ordninger.
Utdanningspolitikken ble tidlig et av de aller viktigste
angrepspunktene i strevet for likhet -- med skolen og se­
nere barnehagene og skolefritidsordningene som noen av
de viktigste virkemidlene for å bryte ned ulikhet. Vi har
sett og ser opplæring som egenverdi, men også som virke­
middel for å jevne ut sosial og økonomisk ulikhet. Slik er
på mange måter barne­ og utdanningsreformene de vik­
tigste sosiale ingeniørprosjekter i nyere tid.
Langt på vei har vi fått et utdanningssamfunn, og jeg
tror ingen vil bagatellisere det som har skjedd. Fremti­
dens samfunn vil i enda sterkere grad bli et utdannings­
samfunn. Men de færreste hadde nok trodd at knapt et år
med Bondevik skulle gi endringer innenfor et område
som vi vet at folk flest stiller opp for, dette fordi resulta­
tene har vært så synlige. Likhetsidealet har tjent mang­
foldet og gitt flere anledning til å utvikle seg.
På kort tid har vi opplevd at lokalsamfunnene følger
Regjeringens holdning om mindre oppmerksomhet på
barnehagene. På ett år har bygging av barnehager falt fra
over 16 000 plasser i 1997 til 3 500 plasser i 1998, en
dramatisk reduksjon. Kommunene har kort og godt tatt
Regjeringen på alvor. De har skjønt hva Regjeringen har
ment. Og Lars Gunnar Lie bekrefter også det i et svar
tidligere i dag. Han sier at det blir jo mindre behov for
barnehager når kontantstøtten innføres. Ja kanskje er det
samsvar mellom tilbud og behov, siden man ikke retter
opp denne utviklingen, men det er fortsatt barnehage­
køer.
Det som nå er blitt synlig i denne sal, er at det er ulikt
syn på politikken vis­à­vis de yngste barna. Vi mener ut­
viklingen går i feil retning når barnehager, skolefritids­
ordninger og 150 grunnskoler trues, når læremidler til
6­åringsreformen, som det var inngått en avtale om her i
Stortinget, ikke skal gjelde, når sentre som gir hjelp til de
svakeste av funksjonshemmede, får reduksjoner, og det
samme med opplæring av minoritetsgruppene.
I motsetning til Regjeringen og Fremskrittspartiet me­
ner vi at trygge barn og unge i positive oppvekstmiljøer
gir sikkerhet også for eldre mennesker. Eldre vet av egen
erfaring at det er nettopp mangel på aktivitet og ledig­

30. nov. -- Finansdebatt 1998
564
gang som gir rot til uheldige situasjoner. Sunne aktivite­
ter er god kriminalpolitikk. Det er samtidig det beste
mottiltak mot aggresjon, konflikter og uro i samfunnet.
Det er en del gamle sannheter som fortsatt gjelder. Et
samfunn har alle muligheter for å bli både trygt og stabilt
når det stiller opp for de fleste, i motsetning til de sam­
funn der såkalt valgfrihet og det individuelle blir en uttalt
politikk.
Etter budsjettforliket har vi fått inntrykk av at Regje­
ringen ikke står på det den gjør, ansvaret prøver den å
skyve over på andre. Men det kan da vel ikke være slik
at Regjeringen nå egentlig ikke gjør som den vil, ja, di­
rekte gjør det motsatte av det den vil. Hvor ligger da
etikken? For som den danske kulturarbeider Lars von
Trier sier: Et menneske som svikter sine idealer, er det
jo egentlig synd på. Ja, hvor ligger etikken hvis Regje­
ringen fortsatt skal skyve ansvaret over på f.eks. Arbeider­
partiet? Hvordan vil Verdikommisjonen f.eks. bedømme
Regjeringen for en slik atferd?
Kristin Krohn Devold (H): For Høyre har kravet
om mer penger til politi og rettsvesen vært et hovedkrav i
budsjettforhandlingene -- fordi vi ser situasjonen:
-- Vi har fått økende grad av organisert, profesjonell og
kynisk kriminalitet, der kriminelle tar i bruk vold og
trusler mot både offer og polititjenestemenn, slik Kri­
pos­rapporten «Kriminalitetsbildet 1998» beskriver
det.
-- Vi har fått unge kriminelle som utfører grov vold og
ran, slik Oslo­politiets rapport for 1. halvår 1998 be­
skriver, en økning av ran, trusler med kniv og skytevå­
pen, rettet mot stadig yngre offer, som må tas svært al­
vorlig.
Det er ikke holdbart å fortsette som før. Globaliserin­
gen har en bakside: organiserte kriminelle på jakt etter
nye beitemarker, eller som det står i Kripos­rapporten, på
jakt etter land med «en åpen politikk og en naiv befolk­
ning».
Derfor var ikke Bondevik­regjeringens justisbudsjett
tilstrekkelig, med nedgang i driftsmidlene til politiet i en
situasjon som ikke er under betryggende kontroll.
Politiet krevde 150 mill. kr i økte driftsmidler, og
budsjettkompromisset fremskaffet 100 mill. kr, et bety­
delig skritt i riktig retning.
Men for at politiets arbeid skal gi effekt, må domstols­
køene bort. Når Høyre sloss for at kuttene i statsbudsjet­
tet ikke skulle ramme justissektoren, var det nettopp for å
øke sjansen for at man innenfor justisområdet kunne flyt­
te noen midler for å kunne prioritere domstolene opp.
Det har justiskomiteen mulighet til når vi skal avgi bud­
sjettinnstilling i morgen.
Høyre har i mange år kjempet for å ha maksimalt opp­
tak ved Politihøgskolen, for vi trenger de politifolkene vi
kan få. Et Bondevik­budsjett med driftskutt til politiet
ville gitt som resultat udekkede behov for flere politifolk
i gatene, kombinert med problemer for nyutdannede med
å skaffe seg jobb -- et uakseptabelt paradoks. Derfor sier
budsjettkompromisset at vi i tillegg til 100 mill. kr vedtar
konkret å sikre jobb til nyutdannede politifolk ved at re­
vidert nasjonalbudsjett kommer med tiltak for å tilby stil­
linger.
Dessverre er det slik at den groveste kriminaliteten på
landsbasis ofte styres fra kriminelle miljøer i Oslo og
nærliggende områder som Romerike, Follo, Asker og
Bærum. Skal vi «knuse slangens hode», slik Willy Haugli
har formulert det, må vi sette inn midler her.
Og for å få dette til må vi skille ut Oslo­budsjettet som
en egen budsjettpost og unnta hovedstadsoppgaver som
ambassadevakthold osv. fra de alminnelige driftsmidle­
ne. Dette er det nå enighet blant budsjettpartnerne om å
vurdere, og jeg forventer at den vurderingen ikke bare
blir ord, men praktisk handling, slik at vi for neste års
statsbudsjett har dette på plass.
Det er ikke lenger mulig å sitte stille og se på utvik­
lingen. Vi vet at politifolk må ha døgnvakt etter trusler
fra mafiamiljøer. Vi vet at barn av politifolk må ha po­
litivakt til og fra skole og barnehage. Det er i de krimi­
nelle miljøene blitt vanligere med skytevåpen og trus­
ler, og lovverket vårt tvinger i dag polititjenestemenn
som driver spaning og etterretning til å fremstå med
fullt navn og adresse i rettssaker med tilhørerbenkene
fulle av de samme kriminelle som de senere skal spane
på.
Det er ikke holdbart, og det er viktig at budsjettenig­
heten omfatter styrket strafferettslig vern av polititjeneste­
menn og en åpning for vitneprov i anonymitet.
Videre er det i strid med folks rettsoppfatning at kri­
minelle gjengangere og alvorlig voldskriminelle slippes
ut på gaten rett etter avhør, med stor fare for ny krimina­
litet før saken kommer opp. Det hindrer dessuten folk i å
stå ved anmeldelsene når de kan møte, bli truet eller
overfalt av den samme voldsmannen like etterpå.
Ved ungdomsranssakene som var oppe for domstolene
i Bærum og Oslo nylig, trakk mange ofre anmeldelsene,
fordi barna som var offer, ble frarådet å stille opp av hen­
syn til sin egen sikkerhet i tiden som ville gå før dommen
falt. Det er uakseptabelt, det er rystende, og det strider
mot alt det norske samfunn skal stå for: barns trygghet
fra vold, terror og overfall.
Det er derfor så viktig at budsjettforlikets punkt om
økt bruk av varetekt overfor gjengangere og en mer ef­
fektiv prosess ved domstolene når gjerningsmannen er
kjent, må følges opp av konkrete lovvedtak og nye ord­
ninger ved domstolene, som sikrer at målene blir nådd.
Høyre fremmer slike forslag allerede i morgen, og bud­
sjettkompromisset er et godt steg i riktig retning.
Gunhild Øyangen (A): Tidene forandrer seg. Da vi i
Arbeiderpartiet satt i regjering, ble vi stemplet av Senter­
partiet som markedsliberalistiske. Ja, vi var nærmest spe­
dalske dersom vi i enkeltsaker fikk oppslutning fra Frem­
skrittspartiet.
Men hva ser vi så i dag? Jo, Fremskrittspartiet er Sen­
terpartiets nære allierte, og Senterpartiet vagler seg til ta­
burettene ved hjelp av Carl I. Hagen. Anne Enger Lahn­
steins endeløse retorikk om markedsliberaliseringens fa­
rer og forferdelser er avløst av et dypt og forpliktende
samarbeid med Carl I. Hagen, som så vidt jeg kan se,

30. nov. -- Finansdebatt
1998 565
ikke har forandret sitt syn på markedets fortreffelighet el­
ler synet på overføringer til landbruket.
Nei, nå finnes faren et helt annet sted. Nå er det plut­
selig sosialdemokratiet som er den store fare for landet.
Nå heter det ikke lenger at Hagen må holdes unna mak­
ten. Nei, nå heter det at lederen av landets største parti,
Thorbjørn Jagland, med 40 pst. oppslutning bak seg i fol­
ket, for all del ikke må få noe å si.
Bondevik­regjeringen kan administrere enhver sak de
selv er motstander av, enten det gjelder alkoholpolitik­
ken, veterinæravtalen, Schengen­avtalen eller innstram­
ming av kommuneøkonomien. Hvem husker ikke Anne
Enger Lahnstein i valgkampen: Vi trenger ikke mer høyre­
politikk her i landet. Men vi har fått mer høyrepolitikk
her i landet, og Anne Enger Lahnstein er dets mor.
Jeg opplever på mange måter denne regjeringen som
en nyskapning i norsk historie, fordi alle løfter, unntatt
ett, kan brytes. Ingen prinsipper synes lenger å stå fast.
Ingen kuvending er så stor at den kan kalles nederlag. I
sin allianse med Høyre og Fremskrittspartiet er det helt
umulig for sentrumsregjeringen å sette hensynet til de
svake først. 200 000 mennesker som har inntekt under
57 000 kr, skal miste retten til sykepenger. Flertallet av
dem som mister retten til sykepenger, er kvinner i hardt
belastede yrker. Arbeiderpartiet stemmer mot dette for­
slaget.
Bondevik­regjeringen utsetter også eldrereformen,
som Stortinget faktisk enstemmig har vedtatt, og som
skulle sikre våre eldre en verdig alderdom med heldøgns
pleie og omsorg for dem som trenger det. Mange venter i
dag på hjelp. Arbeiderpartiet vil følge opp utbyggingen
av eldreomsorgen, fordi våre eldre trenger det.
Fastlegeordningen blir også utsatt. Den skulle gi alle
mennesker en grunnleggende trygghet med en fast lege
som kunne hjelpe og gi bistand til å få behandling for pasi­
enten og også gi oppfølging etter sykehusopphold. Arbeider­
partiet opprettholder forslaget om en fast lege til alle.
Det er bare en reform som ikke kan utsettes, nemlig
kontantstøtten. Barnefamiliene må ellers betale mye mer
for barnehager og skolefritidsordninger, med det resultat
at mange som trenger det, ikke ser seg økonomisk i stand
til å nytte tilbudene.
De skatteøkningene som ble forlatt gjennom forliket,
blir skjøvet ned til lokalplanet, med økte egenbetalinger
og økte avgifter for folk flest. Dette vil komme i tillegg
til de ekstraordinært høye rentebelastningene som hus­
holdningene blir belastet med.
Regjeringen har gjennom forliket med høyrepartiene
skåret ned på arbeidsmarkedstiltakene, samtidig som ar­
beidsledigheten tiltar. Arbeiderpartiet vil kjempe mot
denne utviklingen. Vårt fremste mål er å sikre stabilitet i
økonomien, som igjen kan få renten ned. Dette er det al­
ler viktigste tiltaket, både for å sikre arbeidsplassene, fa­
milieøkonomien og de velferdsordningene vi alle før el­
ler siden blir avhengig av.
Erik Dalheim (A): Det er vanskelig å samle inn skat­
ter og avgifter, men enda vanskeligere er det når pengene
i liten grad hentes fra dem som har mest.
I Arbeiderpartiet har jeg ansvaret for alle avgifter. Jeg
har stått opp tidlig og lagt meg sent i de åtte ukene som
har gått siden Bondevik­regjeringen la fram sitt budsjett.
Allikevel har det vært meget krevende å finne virkelig­
heten i den ordmagi sentrumspartiene og Regjeringen har
knyttet til sine stadig skiftende budsjettall. At det også
har blitt vanskelig for sjefen, selve statsministeren, så vi i
Redaksjon 21 i NRK Fjernsynet etter høyreforliket. Der
brukte Bondevik det at han ikke hadde fått gjennomslag
for økte strømpriser, som en god begrunnelse for kutt i
forhold til barnefamiliene. Og som om ikke det var nok,
dukker sannelig det samme opp i sentrumspartienes
merknader i innstillingen. Nå er det kommunene som
skal være glade. Det er ikke så vanskelig for kommunene
å få mindre inntekter, står det der, for det blir jo ikke fler­
tall for Regjeringens ønske om også å øke elprisene. Det­
te er i beste fall å late som om man har gått seg vill i poli­
tikerskapt tåke.
Arbeiderpartiets nei til avgiftsøkninger var et nei til
økte kostnader for folk flest, og med det også et nei til
den svekkelse av vår konkurranseevne en slik prisstig­
ning ville føre til. Våre skatte­ og avgiftsendringer retter
seg mot dem som har mest. Den skatte­ og avgiftslette
som sentrumspartiene nå går inn for for å få støtte til at
regjeringen Bondevik skal få sitte, har en annen inndek­
ning. Kommuneøkonomien svekkes med over 1 milliard kr
i forhold til Arbeiderpartiets opplegg.
Fordelingsprofilen svekkes. Ikke en krone mer til eldre­
reformen. De svakeste skal betale mer av inndekningen.
Arbeidsledige og barn rammes. Ja, selv kompetanse­
senteret for autister reduseres med 200 000 kr, men rede­
riene fredes. De endelige vedtak i dag, i tillegg til skatt,
er vedtak om toll og de enkelte avgifter. Få, hvis noen, li­
ker å betale avgifter til staten. Jeg har hatt og har den am­
bisjon at avgifter og systemene for disse gradvis skal bli
mer hensiktsmessige i sin virkemåte. Endringene i bilav­
giftene har vært et godt eksempel på dette. Det er derfor å
beklage at Arbeiderpartiet ikke får flertall for sitt forslag
om å fase ut de tyngste særnorske familiebilene, og at
Regjeringens forslag i samme retning trekkes. At det i til­
legg fortsatt skal være lov å montere klappseter i baga­
sjerommet på en bil for å kalle det en minibuss, er ek­
sempel på at avgiftstriksing fortsatt heies fram av de bor­
gerlige -- framfor trafikksikkerhet.
Utfordringene er mange på avgiftsområdet. Vi skal
fortsatt betale mer for et uinnspilt enn for et innspilt video­
bånd. Sjokoladeavgiften som alene skaffer nær en milli­
ard kr i statskassa, har en virkemåte nær et revynummer.
Drikkeemballasjeavgiften, basert på hva som er inni em­
ballasjen, ikke hva slags emballasje som brukes, tørster
etter et nytt system.
Vi har avgifter på den helsefarlige tobakken og på al­
kohol som forlengst har passert nivåer som er akseptable.
Resultatet er for alkoholens del at halvparten av det som
drikkes, er utenfor avgiftssystemet. Handelslekkasjen
mot Sverige er et problem vi ikke kan overse.
En rekke slike avgifter er spesielt omtalt i finansinn­
stillingen. En generell gjennomgang av disse bør nå skje
i forkant av neste års budsjett, i revidert nasjonalbudsjett

30. nov. -- Finansdebatt 1998
566
-- en utfordring uansett hvilken regjering vi da måtte ha,
men en utfordring som vi må gjøre noe med.
Kenneth Svendsen (Frp): Fremskrittspartiets bud­
sjettopplegg vil gi befolkningen tilbake 25 663 mill. kr
som staten gjennom et utall av skatter og avgifter har tatt
fra den.
Fremskrittspartiet er sikker på at enkeltmennesker og
bedrifter på en langt bedre og ikke minst på en mer effek­
tiv måte kan ta vare på sine penger, fordi penger i privat
sektor arbeider langt mer effektivt enn i offentlig sektor.
For at bedrifter i Norge skal kunne hevde seg i kon­
kurransen med utlandet, er det helt nødvendig at det tota­
le skatte­ og avgiftsnivået ikke er slik at norske bedrifter
blir diskriminert i forhold til utenlandske bedrifter.
Selv om jeg har sluttet å bli forbauset, må jeg innrøm­
me at jeg fortsatt forundrer meg over hvilken avansert lo­
gisk tankegang som ligger bak de øvrige partienes ønske
om at de ulemper Norge har gjennom å ha lange avstan­
der og være spredt bebygd, skal forsterkes gjennom av­
gifter.
Som presidenten sikkert har registrert, er jeg en enkel
mann fra landet, og i min enfoldighet trodde jeg at når et
land som Norge gjennom skapelsen ble tilgodesett med
høye fjell og dype daler, lange avstander og mange fjor­
der, som selvfølgelig er vakre å se på, men som dessverre
gir ulemper for næringslivet og befolkningen i form av
avstandskostnader -- avstandskostnader som foreldre må
dekke når de skal frakte barna til leikarring, fotballtre­
ning, musikkøvelse osv., avstandskostnader som produk­
sjonsbedrifter må dekke når de skal frakte sine produkter
ut til markedet -- da skulle politikerne prøve å minske
disse avstandskostnadene, slik at når naturgitte forutset­
ninger ligger til rette, skulle bedrifter og befolkning kun­
ne slå seg ned i hele landet, og man kunne gjøre som ar­
beiderpartifolk og senterpartifolk sier i festtaler, nemlig
ta hele landet i bruk.
I motsetning til Arbeiderpartiet og Senterpartiet fore­
trekker Fremskrittspartiet handling fremfor festtaler.
Derfor foreslår vi i vårt budsjett en reduksjon i avstands­
kostnadene med 1 kr pr. liter diesel og 2 kr pr. liter ben­
sin. Dette sammen med redusert arbeidsgiveravgift, re­
dusert arveavgift, redusert formueskatt, fjerning av sete­
avgiften i fly, reduserte miljøavgifter, reduserte bilavgif­
ter, fritak for dieselavgift for busser, innføring av
ektefelledelt beskatning, økt særfradrag for eldre, lavere
boligskatt og økt klassefradrag tror jeg skulle medføre at
mulighetene for enkeltpersoner og bedrifter rundt om­
kring i landet vil bli langt bedre enn om staten først tar
penger fra disse for så gjennom byråkratiske ordninger å
tilbakeføre pengene i form av utallige støtteordninger ut­
arbeidet av politikere, basert på hva disse politikerne me­
ner er best for den enkelte mottaker.
Med all respekt for politikere vil jeg med full tyngde
hevde at skattyterne er bedre enn politikere til å definere
sine behov og hva pengene skal brukes til.
I budsjettforliket med sentrumspartiene og Høyre
klarte Fremskrittspartiet det historiske kunststykket å få
reduksjon i alkoholavgiftene for første gang. I tillegg
fikk vi redusert avgiftene på tobakksvarer. Selv om dette
er gledelig, er det langt fra nok og løser dessverre ingen
problemer -- og problemer er det nok av. De høye særav­
giftene på disse produktene har sørget for at organiserte,
mafialignende bander har overtatt store deler av det sal­
get som har skjedd gjennom Vinmonopolet.
Anders Lange skal en gang ha sagt fra denne talesto­
len at en stor del av tåken som er oppe i dalsøkkene, er
damp fra hjemmebrentapparater. Jeg kan opplyse at den
tåken Lange snakket om, ikke har lettet, snarere tvert
imot, den norske alkoholpolitikken har bidratt til at den
har tyknet betraktelig.
For Fremskrittspartiet er det et mål at befolkningen
skal kunne kjøpe seg en flaske brennevin, vin eller øl til
en rimelig pris og gjennom lovlige kanaler.
Det samme gjelder for tobakksvarer. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet reduksjoner i disse avgiftene fra
12,9 pst. til 34,3 pst.
Den 1. oktober i år økte satsene i reisegodstariffen
kraftig. Det førte til at de som ønsker å fortolle brennevin
eller tobakk de har utover kvoten, får et kraftig prishopp.
Fremskrittspartiet er redd for at dette fører til økt smug­
ling, og foreslår derfor at de satsene som gjaldt i denne
tariffen før 1. oktober, gjeninnføres.
Sammen med reduksjon i sjokoladeavgiften, som i
dag utgjør 18­19 pst. av det forbrukeren betaler for en
sjokolade, vil disse reduksjonene samlet føre til en større
grad av harmonisering av avgiftsnivået mellom Norge og
våre naboland, noe som selvfølgelig vil redusere grense­
handelen og smuglingen.
Sylvia Brustad (A): For oss i Arbeiderpartiet er det
overordnede målet å få ned renta, sikre velferdsordninge­
ne og trygge arbeidsplassene.
Regjeringa hadde mulighet til å komme til enighet
med oss for å ivareta bl.a. dette. Det var de ikke interes­
sert i. Da forventer jeg faktisk at sentrumspartiene tar an­
svar for egne veivalg og ikke skylder på Arbeiderpartiet
for at Regjeringa har inngått et budsjettforlik med høyre­
sida.
Når vi kjemper for mindre -- ikke større -- forskjeller,
er det et spørsmål om moral, sa Anne Enger Lahnstein i
sin landsmøtetale 14. mars i fjor. Sentrumsregjeringas
budsjettforlik med høyresida fører til større forskjeller i
Norge, ikke mindre. Barna blir rammet av nesten stopp i
barnehageutbygginga, kutt i skolefritidsordninga og
varslede skolenedleggelser. De sjuke får en dårligere sju­
kelønnsordning og økte egenandeler, og de får ikke sin
faste lege neste år. De eldre får ikke sin sårt tiltrengte
omsorgsbolig eller enerom så fort som de burde hatt det.
De arbeidsledige rammes av kutt i arbeidsmarkedstiltak­
ene.
Sjelden har så mange valgløfter blitt brutt så fort og så
grundig som i tilfellet regjeringen Bondevik. Var det dette
Anne Enger Lahnstein mente da hun snakket om moral?
Arbeiderpartiet ønsker å gå i en annen retning enn de
borgerlige partiene. Vårt opplegg for neste år innebærer
mer enn 10 000 flere barnehageplasser, det innebærer en
styrking av skolefritidsordninga, det innebærer over

30. nov. -- Finansdebatt
1998 567
2 100 flere enerom og omsorgsboliger til de eldre, og det
innebærer over 5 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser
enn det som i dag vil bli vedtatt.
Vårt opplegg ville også gitt kommunene en langt be­
dre situasjon. Jeg registrerer at flere representanter fra re­
gjeringspartiene har skrytt av det opplegget de har pre­
sentert for kommunene. Jeg tror en skal ha bind for øyne­
ne for å mene at det er et godt opplegg, og jeg registrerer
at det er få ute i virkelighetens verden som deler den opp­
fatninga. Og det er heller ikke riktig det som er sagt av
flere talere som representerer regjeringspartiene her i
dag, at det opplegget som i dag blir vedtatt, er det samme
som Arbeiderpartiet var enig med sentrumspartiene om
tidligere. Det er det ikke, for det er et kutt, og det er også
slik at mye har endret seg siden i vår. Derfor er det også
slik at hadde vårt opplegg for kommunene blitt vedtatt,
ville det ha gitt kommunene et bedre opplegg med om
lag 1 milliard kr. Vi ønsker også å omfordele 1 milliard
kr i tillegg fra de kommuner som har mest, til de som har
noe mindre. Sammen med resten av vårt opplegg ville
det gjort at barna, de eldre, de sjuke og de arbeidsledige
kunne fått en bedre situasjon.
Vi opplever nå for første gang på tre år at arbeidsle­
digheten øker, og Arbeidsdirektoratet sier at den kan sti­
ge ytterligere neste år, helt opp til 70 000 helt ledige. I
den situasjonen velger sentrumsregjeringa dels å overse,
dels å bestride tallenes klare tale, og de skjærer ned slik
at flere arbeidsledige får en vanskeligere situasjon. Det er
mer enn en halvering av arbeidsmarkedstiltakene fra i år
til neste år. Det går Arbeiderpartiet imot. La meg ta to
eksempler:
Rena Kartonfabrik har dessverre nylig gått konkurs
og alle ansatte har mistet jobben. Nå meldes det fra
Hedmark at arbeidskontoret har planene klare for å gi
alle de oppsagte tilbud om tiltak og opplæring for at de
skal kunne komme seg i jobb igjen. Men problemet er
at disse planene vil arbeidskontoret i liten grad ha mu­
lighet til å gjennomføre neste år når Regjeringa og høy­
repartiene skjærer ned så kraftig på arbeidsmarkedstil­
takene.
Og hva med de enslige forsørgerne som nå er i gang
med skolegang og som har gjort det vi på Stortinget har
bedt dem om, nemlig å ta seg utdanning for å komme seg
i jobb og på den måten blir selvforsørget? Disse kvinne­
ne må nå ta med seg skolebøkene hjem igjen og slutte på
skolen midt i et skoleår på grunn av Regjeringas politikk.
Ønsker virkelig Regjeringa at disse menneskene skal be­
tale regninga for kontantstøtta, for at de høytlønte skal få
mest skattelette og rederiene skal skjermes? Det er etter
Arbeiderpartiets mening svært dårlig fordelingspolitikk.
Og jeg konstaterer at det er stor forskjell på ordene og det
som faktisk gjøres i handling.
Randi Karlstrøm (KrF): Kristelig Folkeparti er særs
godt fornøyd med at vi nå har fått på plass kontantstøtta
for både 1­ og 2­åringer. Vi har jobbet hardt for å få på
plass dette og vil følge spent med på hvordan reformen
faktisk gir valgmuligheter og letter litt på tidsklemma for
familier med helt små barn.
Fortsatt er det behov for flere barnehager til tross for
at 6­åringene har begynt på skole og flere barn under tre
år får foreldre med mulighet til mer tid hjemme. Det er
stor variasjon i behovet for barnehage ute i kommunene.
Likevel vet vi at de aller fleste småbarnsforeldre ønsker
barnehage for barn i 3­5­årsalderen, ikke minst av hen­
syn til barna selv. Vi vet videre at mer fleksible tilbud fra
barnehagen gjør at faktisk flere vil se barnehagen som en
interessant løsning. Kontantstøtta kan kombineres med
deltidsbarnehage, og jeg tror dette vil bli en av de mest
interessante løsningene for mange.
Denne representanten finner det beklagelig at så man­
ge motstandere av kontantstøtta påstår at det er de som
må betale for gildet, og sutrer og beklager seg veldig
over dette. De skal ikke lykkes i på den måten å ta fra
folk frimodigheten til å bruke kontantstøtta. Reformen er
viktig fordi den bryter med de tidligere NHO­ og LO­
godkjente velferdsreformer som alltid er knyttet til delta­
kelse i det lønnede arbeidsliv. Den er viktig fordi den
sammen med barnetrygden betaler for arbeid med vårt
samfunns viktigste ressurs -- og mening -- nemlig barna.
Vår tids store spørsmål er hvordan vi skal skape en
meningsfull sysselsetting og klare å gjøre noe med de ak­
selererende miljøproblemene. Statsbudsjettet for 1999
må også ses i dette perspektivet. Dette skal vi klare
innenfor en demokratisk ramme, men det vil kreve vilje
til solidariske handlinger fra oss alle. Den rådende trend
er dessverre å love alle mindre skatter og avgifter, mer
personlig frihet og å svekke det økonomiske grunnlaget
for fellessektoren.
Vi kan takke oss sjøl dersom velgerne våre bare er
opptatt av egeninteresser. Da har vi som politikere mis­
lyktes som lederskap og mislyktes i arbeidet med å enga­
sjere folk for fellesskapet. Det er økende behov for soli­
daritet både nasjonalt og internasjonalt. Kampen for ka­
pitalens frigjøring har talsmenn nok, og flere er aktive
lobbyister i finanskomiteen.
Nye skjellsord i den norske debatten om de lange lin­
jer er nasjonalisme og proteksjonisme, og det finner den­
ne representanten litt merkelig. Jeg mener at det er mye i
Norge som det er verdt å beskytte, visse verdier som det
er verdt å slå ring om, som f.eks. likelønnstanken og ut­
jevning mellom grupper. Det virker som om det å ville
opprettholde nasjonalstatens sjølråderett og verdier nå er
avlegs. Nå skal vi akseptere økende lønnsforskjeller,
større klasseskille og større flyt av kapital og arbeidskraft
over grensene. Det bør ikke være så selvfølgelig, fordi
dette kan ødelegge grunnlaget for vår egen eksistens: den
funksjonsdyktige stat og den demokratiske stabilitet.
Budsjettet for 1999 har et opplegg som følger hoved­
linjene i Voksenåserklæringen. Det er viktig å legge
rammebetingelser for meningsfylt arbeid for folk flest og
å utforme en politikk som i større grad enn rådende trend
setter mennesker og fellesskapet mellom mennesker i
sentrum. Det fins nemlig ingen overtallige i samfunnet,
slik bedriftene kan definere det i sin økonomi. Skoleta­
perne skal også finne sin plass som voksne. Å skape et
mer menneskelig samfunn er en etisk utfordring. Kam­
pen for å opprettholde norsk bedriftskultur, norsk

30. nov. -- Finansdebatt 1998
568
gründerkultur og norsk solidaritet mellom sektorer og
mellom regioner er viktig.
I Voksenåserklæringen heter det at
«EØS­avtalen danner hovedgrunnlaget for Norges
forhold til EU.»
Og videre at Regjeringen
«går inn for en nasjonal, selvstendig og aktiv vurde­
ring av det regelverk som følger av EØS­avtalen».
Innenfor denne rammen må Norge føre en aktiv poli­
tikk både overfor EU og andre viktige handelspartnere.
Norge deltar på et selvstendig grunnlag i flere av EUs
samarbeidsprosjekter og mener at dette prosjektarbeidet
med fordel kan styrkes.
Regjeringspartiene har sett det som særs viktig at
1999­budsjettet tilrettelegger for å få renta ned. Den
høye renta gir dårlig fordeling av innstrammingen ved at
de som rammes hardest, er unge i etableringsfasen og da
spesielt småbarnsfamilier. Regjeringas hovedpriorite­
ring er å ta et krafttak innen helse og omsorg, distriktspo­
litikk, familiepolitikk med kontantstøttereformen og næ­
ringspolitikk overfor små og mellomstore bedrifter. Det
er viktig med gode rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter.
Det er også viktig å gjøre norsk økonomi mindre av­
hengig av oljeinntektene inn i det neste årtusen. Derfor
blir de foreslåtte skatteskjerpelsene fra Arbeiderpartiet så
håpløse og gir helt feil signaler til dem som satser spare­
penger, tid og krefter på å skape egen arbeidsplass. Både
forslaget om innstramming av delingsmodellen og for­
slaget om fjerning av aksjerabatter vil ramme mange
småbedrifter.
Trond Giske (A): Når man følger det som har skjedd
i Stortinget i høst, kan man fort få inntrykk av at politikk
bare handler om spillet mellom partiene, om tapere og
vinnere, om kabinettspørsmål, strategi og svarteper, Ha­
gen skryter av hvordan han regisserte Bondeviks kabi­
nettsspørsmål i vår, og Bondevik skryter av at han har
klart å sitte på stolen sin som statsminister lenger enn
noen hadde trodd. Men det er ikke dette som er det vikti­
ge ved politikken -- ikke spillet, ikke konkurransen om å
skape tapere og vinnere. Det viktige i politikken er resul­
tatene, de resultatene vi klarer å skape for folk flest i de­
res hverdagsliv. Har folk arbeid? Har barna en god sko­
le? Får de eldre den hjelpen som de trenger og fortjener?
Kan folk gå trygt ut på gatene? Det er det politikk må
handle om -- hva vi ønsker å gjøre for folk flest, og om vi
klarer å gjennomføre det vi drømmer om.
Ved valget i 1997 presenterte alle partiene sine visjo­
ner for Norge de neste fire årene. Sentrumspartiene gjor­
de det klart at de ikke lenger ønsket Arbeiderpartiet ved
roret. De ville ha en ny kurs. Mer til kommunene, var
budskapet, en mer miljøvennlig politikk, et oppgjør med
Forskjells­Norge ved å satse på eldre og helse. Og de
ville ha et oppgjør med det de kalte høyredreiningen i det
norske samfunnet, forskjellssamfunnet som var skapt.
I høst fikk vi resultatet av den nye kursen i Regjerin­
gens eget budsjett. Milliardbeløpene til kommunene
kom ikke. Nå hører vi om hvordan skoler står i fare for å
nedlegges, og at velferdstilbudet skjæres ned. Miljøam­
bisjonene er glemt; miljøorganisasjonene savner Thor­
bjørn Berntsen. Eldresatsingen er redusert med et kutt på
over 2 000 sykehjemsplasser neste år. Og tusenvis av
unge i etableringsfasen -- med store lån til bolig og til ut­
danning -- merker nå etter den kraftige renteøkningen vir­
kelig et Forskjells­Norge. Og oppgjøret med høyresiden
har blitt til et fast samarbeid med Høyre og Fremskritts­
partiet.
Mye av dette kunne ha vært unngått hvis sentrums­
partiene hadde kommet Arbeiderpartiet i møte. Vi var
villig til å gå langt i å akseptere kontantstøtten for å
finne kompromiss. Men vi kunne ikke godta hele kon­
tantstøtten, slik som Regjeringen la den fram. Regje­
ringen tar fundamentalt feil dersom den tror at Arbei­
derpartiet skulle være med på deres forslag om å ta sy­
kepenger fra lavtlønte, ta sykehjemsplasser fra de el­
dre, rasere barnehageutbyggingen og ta ferie fra folk
flest for å betale en kontantstøtte som Arbeiderpartiet
er imot. Vi tar til etterretning at Senterpartiet kan være
med på det og bryte alle sine løfter for å gjennomføre
en reform de egentlig er imot, men Arbeiderpartiet vil
ikke det.
Vi blir da beskrevet som at vi er på sidelinjen i politik­
ken, at vi er en av taperne i spillet. Men for oss er det
ikke spillet som er det vesentlige. Jeg tror egentlig folk
flest er luta lei av det spillet som foregår. For oss er det
de politiske resultatene som er det avgjørende, folks
hverdag. Bondevik må gjerne sole seg i glansen av at
han har klart spillet så godt at han får fortsette å sitte på
statsministerstolen sin. Men jeg tror at folk som ser at
skolefritidsordningen blir dyrere, at barnehageutbyggin­
gen stopper opp, og at velferdsordninger skjæres ned,
ikke er så veldig opptatt av at Bondevik ble vinneren i et
eller annet spill.
Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe for at hverdagen
til folk flest skal bli bedre, selv om vi ikke vant igjennom
i høst. Vi vil arbeide for et samfunn hvor barna får en
trygg oppvekst, hvor barnehageplassen er der når en tren­
ger den og ikke er for dyr, hvor skolen gir barna den star­
ten på livet de fortjener, og hvor skolefritidsordningen
ikke bare er et tilbud til de barna som har foreldre som
kan betale for den. Vi vil arbeide for at alle skal få en
jobb til en anstendig lønn og med et godt arbeidsmiljø.
Vi vil arbeide for å bygge ut eldreomsorgen for alle dem
som har fortjent et bedre tilbud enn det vi i dag klarer å gi
dem. Det er ikke sant når det blir sagt fra denne talersto­
len at det er kommunene selv som ber om å få utsatt sy­
kehjemsutbyggingen. Det er Regjeringen som nå skjærer
ned på den planen. Mange eldre vil aldri rekke å få den
sykehjemsplassen som sentrumspartiene var med på å
love dem i valgkampen. Vi vil jobbe for at de fattigste i
verden skal få mer hjelp av oss i det rike nord, og vi vil
arbeide for at miljøet skal være overordnet i vår politikk.
Egentlig er det et flertall her i salen for veldig mye av
den politikken. Men det flertallet brukes ikke, for sen­
trum har villet det annerledes. Dessverre har det som
skjedde i høst, ført oss enda lenger unna det samfunnet vi
drømmer om.

30. nov. -- Finansdebatt
1998 569
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Arbeiderpartiet
ser det som et overordnet mål at folk skal kunne føle
trygghet for arbeidsplassen, trygghet for boligen, trygg­
het for grunnleggende velferdstilbud. Det viktigste tilta­
ket for å gi slik trygghet er en politikk som gir lavere ren­
te, og som forhindrer ny pris­ og kostnadsvekst. Arbei­
derpartiet har derfor under budsjettbehandlingen avvist
skatte­ og avgiftsforslag som vil svekke næringslivets
konkurransekraft og bidra til å drive kostnadsnivået opp­
over. Vi har understreket viktigheten av å kjøle ned øko­
nomien.
Arbeiderpartiet har vist stor vilje til å bidra til å finne
løsninger i en vanskelig situasjon. Arbeiderpartiet har
stilt seg åpen for å finne løsninger på tvers av tradisjonel­
le skillelinjer hvis det var nødvendig for å gi landet et
forsvarlig budsjett. Og Arbeiderpartiet har stilt seg åpen
for en løsning med Regjeringen, forutsatt vilje også fra
Regjeringens side til å finne et kompromiss rundt kon­
tantstøtten, vilje til å sette helheten framfor en enkelt sak.
Når vi i dag behandler sentrumsregjeringens budsjett,
vurderer virkningene av kutt i kommuneøkonomien, kutt
i tiltakene for de arbeidsledige, kutt i u­hjelp, er det der­
for viktig å minne om at dette er et valg Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre har gjort. De har ikke
vært nødt til det. De valgte å si nei til et kompromiss om
kontantstøtten, nei til en budsjettløsning med Arbeider­
partiet. Prisen er at de i dag legger fram et budsjettfor­
slag som få av oss trodde var sentrumspolitikk.
Er det sentrumspolitikk å redusere u­hjelp?
Er det sentrumspolitikk å kutte hjelpetiltak overfor
Øst­Europa med øks?
Er det sentrumspolitikk å øke egenandelen for medisi­
ner til barn og eldre?
Er det sentrumspolitikk å utsette utbyggingen av syke­
hjem som de eldre er lovet?
Er det sentrumspolitikk å kutte tilbudene etter skoletid
til småskoleelevene?
Er det sentrumspolitikk å gjøre det enda vanskeligere
for kommunene å opprettholde velferdstilbudet til be­
folkningen?
Er det sentrumspolitikk å privatisere store deler av det
gamle Vinmonopolet?
Sentrumspolitikk er i så fall noe ganske annet i dag
enn det var for 13 måneder siden. Da var det sentrums­
politikk å øke bevilgningene til alt og alle og å kritisere
Arbeiderpartiet for ikke å gjøre det samme. Da var det til
og med sentrumspolitikk å være mot veterinæravtalen og
Schengen. Det er det ikke nå.
Når regjeringspartienes talsmenn i dag har sett i spei­
let og ikke kjent igjen det de har sett, skylder de på Ar­
beiderpartiet. Men Arbeiderpartiet vil ikke kutte i u­hjel­
pen eller i Øst­Europa­tiltakene. Arbeiderpartiet vil ikke
forsinke utbygging av sykehjem for eldre. Tvert imot, vi
sier og gjør det samme etter valget som vi lovet før val­
get.
Arbeiderpartiet vil ikke øke egenandelene ved barns
legebesøk, slik sentrumspartiene vil.
Arbeiderpartiet vil ikke kutte i heldagstilbudet i små­
skolen. Vi vil ikke redusere barnehageutbyggingen ned
til et historisk lavmål. Tvert imot står vi ved løftet om
full barnehagedekning.
Arbeiderpartiet vil ikke kutte i kommuneøkonomien.
Tvert imot foreslår vi en økning på nær 1 milliard kr i
forhold til regjeringspartiene. Og endatil holder Arbei­
derpartiet den stramhet i budsjettet som finansministeren
har fortalt oss er nødvendig, men som regjeringspartiene
og Høyre her i Stortinget har forlatt.
Så kan man saktens spørre: Hva er det å regjere? I
ordboka står det at det er å styre. Men da må jo regje­
ringspartiene styre i stikk motsatt retning av sine egne
program. Eller så styrer de ikke. Og da regjerer de ikke!
Da sitter de bare i regjeringskontorene og lar seg styre.
Kanskje vi i tillegg må spørre: Var den politikk som
ble iverksatt før sentrumspartiene kom inn i regjerings­
kontorene, nærmere sentrumspartienes programmer enn
den politikk som blir iverksatt med sentrumspartiene i re­
gjeringskontorene?
Norge trenger en forutsigbar og framtidsrettet poli­
tikk. Arbeiderpartiet vil ha et forsterket samarbeid mel­
lom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter for å si­
kre arbeidsplasser og fornye arbeidslivet. Vi vil ha en ak­
tiv Europa­politikk. Vi vil modernisere den offentlige
sektor. Vi vil gjøre Norge mindre avhengig av olje og
gass gjennom bred satsing på utdanning og forskning.
Jeg er glad for at disse strategiske grepene, denne vil­
jen til samarbeid om de lange linjene i den økonomiske
politikken, samler flertall her i dag. Det er et viktig bi­
drag til å trygge arbeidsplassene og velferden også på
lengre sikt.
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Børge Brende (H): Når representanten Schjøtt­Pe­
dersen snakker høyt om viktigheten av å holde egne løf­
ter, bør man selvsagt spisse ørene, for Schjøtt­Pedersen
og Arbeiderpartiet har jo også en viss historisk erfaring
med å gå ut ganske høyt i forhold til å komme med ulike
velgergarantier -- om å avskaffe helsekøer, satse mer på
eldre -- uten at det nødvendigvis har blitt gjennomført når
de har kommet i posisjon.
Det er likevel klart at representanten har et poeng i
forhold til den sittende regjering, når man i Voksenås­
erklæringen sa at man stort sett skulle løse alt ved å bru­
ke mer penger, men etter hvert har innsett at dette var en
uholdbar politikk. Hvis man leser grundig igjennom
Voksenåserklæringen, ser man jo at det ikke akkurat er
tatt veldig mange forbehold om at erklæringen forutsetter
en bestemt utvikling i norsk og internasjonal økonomi.
Dette skal gjennomføres fordi Norge har råd.
Følgene av overbudspolitikk er veldig ofte at de som
er svakest i utgangspunktet, er de som også rammes har­
dest. Den høye renten som vi nå har fått, som er dobbelt
så høy i Norge som i de landene som ligger rundt oss, har
selvsagt ikke minket forskjellene. Den har bidratt til at
norsk næringsliv, og spesielt de små og mellomstore be­
driftene, har fått betydelige problemer, så også folk med
store lån, studielån og boliglån.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
570
Nå skyldes selvsagt ikke hele denne renteøkningen
den nasjonale politikk og budsjetter. Men ettersom Re­
gjeringen åpenbart mener at vi kan få ned renten ved å
stramme inn i budsjettet, må det også være slik at noe
kan vi gjøre nasjonalt, ellers hadde det ikke nyttet med
noen av de tiltakene som er lansert. Og da mener jeg at
hadde vi strammet til mer i fjor høst, like etter at Voksen­
åserklæringen var lansert og det var veldig viktig for
Bondevik­regjeringen å begynne å vise at man var villig
til også å bruke mer penger, hadde kanskje situasjonen i
norsk økonomi vært noe bedre. Det var iallfall mindre ri­
sikofylt å stramme inn i fjor høst, og det var også mindre
risikofylt å stramme inn i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett. Det valgte man ikke å gjøre, med den pris at
vi nå opererer med en altfor høy rente i Norge.
Det er også verdt å merke seg at vi ikke får noe bedre
helsevesen og bedre skolevesen i Norge enn hva det ska­
pes verdier til. Det er mange som er veldig flinke til å
strø rundt seg med store løfter. Men hvis de ikke kan fi­
nansieres, ender det med et uforholdsmessig høyt rente­
nivå, manglende tiltro til økonomien og færre investerin­
ger, og derigjennom økende arbeidsledighet.
Den enkeltes mulighet til selv å ta ansvar blir mindre
når skatter og avgifter økes. Dermed blir vi avhengig av
offentlige løsninger. Det oppstår nye krav om offentlig
innsats, fordi det oppfattes som naturlig å kreve at det of­
fentlige prioriterer også ens egne behov, når det offentli­
ge likevel dekker så mange andre. Presset blir selvfor­
sterkende: Stadig flere krav om at det offentlige skal ta
på seg nye oppgaver, gir skatte­ og avgiftsøkninger som
resultat. Samtidig forsvinner mangfoldet i samfunnet når
alt skal presses inn i offentlige A4­ordninger.
Derfor er det litt forunderlig her i dag f.eks. å lytte til
Arbeiderpartiet og SV, som er opptatt bl.a. av pensjonis­
tenes og de eldres kår. Hva gjør de i innstillingen? Jo,
særfradraget som ble senket fra over 17 000 kr ned til
12 000 kr i fjor for pensjonistene, som betydde en skatte­
skjerpelse på 1 000 kr, ønsker SV og Arbeiderpartiet skal
stå der det ble vedtatt i fjor. Der har da Høyre og Frem­
skrittspartiet fått gjennomslag overfor Bondevik­regje­
ringen for at det nå skal økes opp til 17 640 kr igjen. Det
hører selvsagt også med i det regnestykket som nå skal
gjøres i forhold til egenandeler o.l.
Hvis folk får beholde mer av sine egne penger, også
eldre mennesker, kan de prioritere mer ut fra sin egen
livssituasjon. Men det er vel ganske ukjente tanker på
venstresiden.
Verdiene vi skaper gjennom produksjon av varer og
tjenester er, som sagt, grunnlaget for vår private velferd
og for finansieringen av de offentlige velferdsgodene.
Derfor er det viktig med et robust og konkurransedyktig
norsk næringsliv. Et høyt skatte­ og avgiftsnivå demper
innsatsvilje og skaperlyst, og gir uheldige vridninger i
økonomien og lekkasjer til utlandet. Dermed blir hele
nasjonen fattigere.
Norge går nå inn i en periode med lavere vekst. Den
urolige internasjonale situasjonen må forventes å få ne­
gative konsekvenser særlig på lønnsomhetsutviklingen i
den konkurranseutsatte eksportnæringen. Allerede ser vi
en uheldig endring i sysselsettingsutviklingen, med en
reduksjon på 11 000 arbeidsplasser i konkurranseutsatt
sektor. Det er en strategi for å møte utfordringene her
Regjeringen nå må legge opp til. Det bør også diskuteres
hvordan vi skal kunne bevare vårt velferdssamfunn gjen­
nom at vi igjen greier å styrke vekstkraften i norsk øko­
nomi.
Bjørn Tore Godal (A): Den sittende regjering ønsker
å framstå med en varm og omsorgsfull profil som setter
verdier og medmenneskelig ansvar i høysetet. Men ver­
didebatt og medansvar kan ikke ses løsrevet fra det Re­
gjeringen faktisk gjør, med støtte fra Fremskrittspartiet
og Høyre.
De som trenger samfunnets støtte mest, rammes gjen­
nom f.eks. drastiske reduksjoner i arbeidsmarkedstiltak­
ene, i skolefritidsordningen, de brutte løftene når det
gjelder framdriften i eldreomsorgen, eller svekket kom­
muneøkonomi.
Etter at vi nå har hatt et par dager på å sette oss inn i
det borgerlige forliket, trer også en annen grim profil
fram. Regjeringen går inn for en kursendring når det
gjelder vår evne til solidarisk innsats i Norges nærområ­
der. I budsjettet varsles riktignok en videreføring av
Norges støtte til den politiske og økonomiske reformpro­
sessen i Sentral­ og Øst­Europa, med vekt på miljøpro­
blemene og den menneskelige nøden i våre umiddelbare
nærområder i Nordvest­Russland.
Til disse formål gikk det i 1997, Arbeiderpartiets siste
regjeringsår, med 428 mill. kr. Vedtatt budsjett for inne­
værende år er 272 mill. kr. Neste år står vi etter dagens
sannsynlige flertallsvedtak igjen med 55 mill. kr. Noen
mer drastisk budsjettreduksjon tror jeg knapt vi ser i da­
gens budsjettbehandling.
Dette setter et stort spørsmålstegn ved Norge som se­
riøs aktør i våre nærområder. Det berører noe mer enn
våre egeninteresser i snever forstand. Det skaper et inn­
trykk av at Norge som et av Europas rikeste land nå byg­
ger ned sin fra før av for beskjedne innsats i forhold til
våre naboer i øst. Jeg husker dessuten som utenriksmi­
nister mange budsjettdebatter her i Stortinget hvor kritik­
ken særlig fra Høyre, men også fra andre var øredøvende
over at vi gjorde for lite. Nå havner vi på jumboplass i
forhold til våre nordiske naboer.
Dette er, særlig i lys av det norske nei i 1994, i direkte
strid med Norges sterke interesse av å være en aktiv eu­
ropeisk aktør overfor det nye Europa som nå vokser
fram. Og det er et dårlig signal til de titusener av men­
nesker, ikke minst i våre nordlige fylker, som i høst gikk
mann av huse for å støtte nødlidende mennesker i Nord­
vest­Russland. For Norge som Barentssamarbeidets ini­
tiativtaker er dette ekstra trist. Dette må rettes opp, selv
om jeg antar at kveldens vedtak er uunngåelig, uansett
hvor lite gjennomtenkt det er.
Bistandsbudsjettet reduseres iallfall ikke, sa finansko­
miteens leder i dag tidlig. Men hva bad sentrumspartiene
Arbeiderpartiet om seinest i fjor vår? En plan for opp­
trapping av bistanden fra 0,88 pst. til 1 pst. av bruttona­
sjonalinntekten. Planen glimrer med sitt fravær, men i

30. nov. -- Finansdebatt
1998 571
tillegg forlater nå Regjeringen også sitt løfte om å fase ut
utgifter til flyktninger i Norge fra bistandsbudsjettet. I
stedet øker man omfanget av denne praksis med hele
248 mill. kr til fortrengsel for reell bistand til den fattige
verden.
Det er bare én forklaring på dette, og det er ikke at
statsminister eller utenriksminister plutselig mener noe
helt annet. Det som er forklaringen, er at de sentrums­
partier som vanligvis holder prinsippene om medansvar
så høyt i hevd, har gjort disse prinsippene til salderings­
poster i den store sak: Regjeringens egen overlevelse.
De trengte kort og godt pengene for å gjøre Fremskritts­
partiet og Høyre fornøyd.
Det hører med i dette bildet at Norges deltakelse i in­
ternasjonale fredsbevarende operasjoner neste år etter alt
å dømme vil ligge på et lavmål etter at vi nå har trukket
oss ut av FN­styrkene i Libanon, for øvrig et gammelt
krav fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Det bør plage flere enn Arbeiderpartiet at Norge kan
komme til å framstå som et lite, rikt og selvgodt land.
Verdens og Europas framtid er også vårt ansvar. Trygg­
het for Norge er illusorisk om verden omkring oss hjem­
søkes av krig, uro og plager. Derfor må vi ikke svekke
vår evne til å delta i det internasjonale og regionale sam­
arbeidet, vår evne til å føre en aktiv utenrikspolitikk.
Navlebeskuelse kan muligens være en grei beskjeftigelse
i finanskomiteens bakrom, men det holder ikke som ret­
ningslinje i utenrikspolitikken.
Grethe G. Fossum (A): I denne finansdebatten ser vi
konturene av en regjering med mange og store proble­
mer. En gryende arbeidsledighet, høye renter og lave ol­
jepriser hadde ikke vært et godt utgangspunkt for noen
regjering. Men det er ikke betryggende når vi har en re­
gjering som går god for tre ulike budsjettforslag for å
løse den kritiske situasjonen som Norge er i.
Jeg tillater meg å ønske meg en regjering som står opp­
reist og tar ansvar for det budsjettet de har lagt fram, og
som faktisk er stolt over de valgene og de resultatene de
har forhandlet fram. Jeg har ikke møtt noen, verken av re­
gjeringsmedlemmene eller av de partiene som omgir Re­
gjeringen, som har sagt at dette var flott, dette skal vi kjøre
igjennom. I stedet har vi en merkelig situasjon hvor regje­
ringspartienes målsetting er å være i regjeringsposisjon,
samtidig som de prøver å skyve skylda for sin høyredrei­
ning over på et annet parti, nemlig Arbeiderpartiet.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler det problematisk
når Senterpartiets nestleder Åse Grønlien Østmoe den
17. oktober uttaler til Nationen at Jagland er skyld i poli­
tikerforakt, og Jaglands oppførsel vil gi mer høyrepoli­
tikk, samtidig som hun naturligvis frykter hva som vil
skje med velferdstilbudet hvis Høyre og Fremskrittspar­
tiet får innflytelse på statsbudsjettet. Det er mange tan­
ker å gjøre seg om en slik uttalelse, men først har jeg lyst
til å si til nestlederen i Senterpartiet: Vær så vennlig --
ikke mobb kameraten min. Ta heller det ansvaret det er,
ut fra de valgene dere selv har gjort.
Men så skjedde det da faktisk. Høyre og Fremskritts­
partiet har lagt sin hånd over budsjettet etter et bevisst
valg fra sentrumspartiene. Dette valget har de selv villet.
Ja, lederen i Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, har til
og med sagt at dette samarbeidet med Fremskrittspartiet
og Høyre var bedre enn at Jagland fikk føre sin politikk i
regjeringskontorene. Før har hun naturligvis sagt at det
finnes flere krysningspunkt mellom Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, men det er vel glemt. Jeg har lyst til å høre
litt om hva Senterpartiet mener med politikerforakt, når
de faktisk snur på hælen på den måten.
Det er viktig med en konstruktiv opposisjon, og Ar­
beiderpartiet skal være konstruktiv og forutsigbar. Ren­
tene skal ned. Arbeidsledigheten må hindres, og de skat­
ter og avgifter vi betaler, som faktisk er ganske vanskeli­
ge å få inn, må gå til gode, offentlige tjenester til befolk­
ningen, og de må slett ikke brukes til å betale dem som
ikke vil bruke det gode tjenestetilbudet som barnehagene
faktisk er.
Denne Regjeringen har lovet mye, både Kjell Magne
Bondevik, som har sagt at Norge har råd til å bruke mer
av oljepengene, og Johan J. Jakobsen, som i valgkampen
hadde problemer med å finne offentlige områder det kun­
ne skjæres ned på uten at det hadde betydelige skadevirk­
ninger. De har gjort nettopp det. De har gått sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet for å skjære ned på
gode tjenestetilbud.
Vi ser i dag en sentrumsregjering som har redusert
barnehageutbygging til et minimum, til tross for at de har
lovet full barnehagedekning i år 2000. Vi ser et Høyre
som er villig til å stjele 1,3 milliarder kr fra de fremtidige
generasjoner ved å svekke budsjettbalansen, og vi ser et
fremskrittsparti som lovet kontantstøtteforeldrene
36 000 kr, og som nå utbetaler bare 28 000 kr. Løfte­
brudd i alle hjertesaker! Og det har forundret meg: Hvor­
for er det viktigere å holde avtalen med budsjettkamera­
tene sine i Stortinget enn å holde det de har lovet overfor
velgerne der ute? Det er de som lever sine liv.
Uansett på hvilken side vi står i den politiske striden, la
oss i hvert fall ha en regjering som er voksen nok til å stå
på de valgene den selv har gjort, nemlig å gi Fremskritts­
partiet og Høyre en mulighet til å nedbygge velferdsstaten.
Uansett hvilke valg Regjeringen gjør, er det deres egne
valg og deres eget ansvar. Jeg kan forsikre dere om at Ar­
beiderpartiet vil være en opposisjon som aldri lar seg mob­
be til taushet. Forresten, hva skal denne regjeringen med
mer opposisjon -- når de har Lundteigen?
Berit Brørby (A): Mange spør: Når går renten ned?
De som blir hardest rammet av den veldige høye renten,
er unge folk som er i etableringsfasen, næringslivet,
kommunene og dermed velferdsoppgavene, og faren for
ny ledighet blinker imot oss. Legger vi nå til grunn at
husholdningene gjennom 1999 vil ha et rentenivå som er
om lag 4 pst. høyere enn det vi ellers kunne ha hatt, gir
det etter skatt netto 20 milliarder kr mer i rente for den
delen av husholdningene som har gjeld. Det er en reg­
ning først og fremst de nyetablerte og barnefamiliene be­
taler. De som ikke blir rammet, er de veletablerte som
har penger i banken. Derfor er det viktig å føre en økono­
misk politikk som skaper tillit.

30. nov. -- Finansdebatt 1998
572
At renten går ned betyr bedring for barnefamiliene og
de unge i etableringsfasen. Lavere rente er derfor god ge­
nerasjonspolitikk. Lavere rente gir bedre vilkår for be­
driftene, særlig distriktsbedriftene, hvor lånefinansierin­
gen er større enn egenkapitalfinansieringen. Lavere rente
er god næringspolitikk og dermed også god distriktspoli­
tikk. Lavere rente er bedre for kommunene, som da kan
bruke sine penger på tjenesteyting istedenfor lånerenter,
dvs. vi får en god velferdspolitikk.
Oljeprisens betydning for kronekursutviklingen og
dermed for renteutviklingen er nok reell, men er ikke
hele svaret. Sverige har f.eks. 5 pst. lavere rente enn oss.
De har som kjent ikke et eneste oljefat og prisen på det å
hanskes med. Likevel: De har skapt et svært godt grunn­
lag for sin økonomiske utvikling. 5 pst. lavere rente i
Sverige vil snart vi i Norge merke, ved at investeringene
tar en annen vei og at prisene skaper kraftige konkurren­
ter til vårt norske næringsliv.
Budsjettforliket mellom de fem høyrepartiene er ikke
overraskende. Et flertall av borgerlige partier gir naturlig
nok borgerlig politikk. Det betyr også at de fem borgerli­
ge partiene nå, endelig vil mange si, må ta ansvaret for
den politikken som føres og resultatene av den. Vi ser av
budsjettforliket at barn og unge ikke får tjenestesiden
godt nok dekket. Fremtidsutdanningen, forskningen, sko­
len og dens innhold blir nedprioritert. Framtiden vår er
avhengig av at elever og lærere leverer et høyt kunn­
skapsnivå. Dette settes i fare med den nye kursen de fem
høyrepartiene legger opp til. Kommunene får for lite å
rutte med, og oppsigelse og nedleggelse av skoler og bar­
nehager varsles. Og dette gjør de ikke for moro skyld.
Det som er bra med budsjettforliket, er at folkebedra­
get nå kan ta slutt. Sentrumspartiene gikk til valg på slag­
ordet «Ny kurs for Norge». De sa de ville føre tilnærmet
arbeiderpartipolitikk pluss litt til. Nå får vi ny kurs med
klar høyrevri. Vi får et budsjett i kveld som beveger Nor­
ge i feil retning. Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett
har mer til kommunene og dermed til velferden, mer til
skolene, mer til eldreomsorgen -- tilpasset den økonomis­
ke virkelighet. Vi vil ha mer til tjenesteproduksjon og
mindre til kontantoverføringer til private. Det er vårt
budskap.
Arbeiderpartiet skjermer heller ikke de rikeste i vårt
samfunn, slik de fem borgerlige partiene gjør. Det er
nemlig ikke småbedriftsfiendtlig å tette åpenbare hull i
skattesystemet. Det er heller ikke småbedriftsfiendtlig å
fjerne en regel som gir næringsdrivende og aktive eiere
28 pst. skatt av all arbeidsinntekt mellom 680 000 kr og
3,1 mill. kr. Det er derimot blodig urettferdig mot vanli­
ge lønnsmottakere å beholde en slik regel, slik de fem
borgerlige partiene nå legger opp til. Borgerlig politikk
gir resultater, bare så synd det er i feil retning.
Presidenten: Stortinget avbryter nå sine forhandlin­
ger, og nytt møte settes kl. 18.00.
Første taler på kveldsmøtet vil være statsminister
Kjell Magne Bondevik.
Møtet hevet kl. 14.50.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 573
Møte mandag den 30. november kl. 18
President: H a n s J . R ø s j o r d e
D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 23)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­
budsjettet for 1999 i Stortingets møte 5. oktober 1998
s a k n r . 2
Tilleggsinnstilling og innstilling frå finanskomiteen
om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til statsbud­
sjett medrekna folketrygda for 1999 (Endra konklusjon)
(Budsjett­innst. S. I (1998­99) og Budsjett­innst. S. I. Til­
legg nr. 1 (1998­99), jf. St.meld. nr. 1 (1998­99), St.prp.
nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­13 (1998­
99))
s a k n r . 3
Tilleggsinnstilling og innstilling fra finanskomiteen
om skatte­, avgifts­ og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om
fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inn­
tektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgif­
ter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets
kapitler som gjelder utbytte m.v. for 1999 (Endret konklu­
sjon) (Budsjett­innst. S. nr. 1 (1998­99) og Budsjett­innst.
S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998­99) , jf. St.meld. nr. 1 (1998­
99), St.prp. nr. 1 (1998­99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12
og 13 (1998­99))
s a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 1/98 av 30. ja­
nuar 1998 om endring av EØS­avtalens vedlegg IX (Fi­
nansielle tjenester) og vedlegg XIX (Forbrukervern)
(Innst. S. nr. 16 (1998­99), jf. St.prp. nr. 84 (1997­98))
s a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen
om tiltak mot valutaspekulasjon (Innst. S. nr. 31 (1998­
99), jf. Dokument nr. 8:124 (1997­98))
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Norsk økono­
mi har i flere år opplevd kraftig vekst med bl.a. sterk øk­
ning i sysselsettingen og fall i arbeidsledigheten. For de
fleste har de senere år betydd en betydelig forbedring i
kjøpekraft og levestandard. Imidlertid er det tegn som ty­
der på at vi i norsk økonomi har nærmet oss en kapasi­
tetsgrense som før eller siden vil sette en stopper for vi­
dere vekst. I flere sektorer har det lenge vært tilnærmet
umulig å fremskaffe kvalifisert arbeidskraft.
Sysselsettingskommisjonens anbefalinger har lagt fø­
ringer for mye av den økonomiske politikken de senere
år. På en rekke områder er kommisjonens målsettinger
mer enn oppfylt. Norge er i dag et land med tilnærmet
full sysselsetting «i et hav av arbeidsledighet», som ob­
servatører har karakterisert både nåværende og tidligere
situasjon. Utfordringen framover er å videreføre en soli­
darisk lønnspolitikk som sikrer at de senere års styrking
av bedriftenes konkurranseevne kan videreføres. Det er i
en situasjon med lav arbeidsledighet at viljen til å søke
kollektivt fornuftige løsninger settes på prøve. Regjerin­
gen har med utgangspunkt i de nye utfordringene i inn­
tektspolitikken invitert partene i Regjeringens kontaktut­
valg til en todagers konferanse i desember. På denne
konferansen vil også spørsmålet om nedsetting av en ny
kommisjon eller komite for utvikling av rammer for det
framtidige inntektspolitiske samarbeidet bli diskutert.
Både Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Lands­
organisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon har
kommet med forslag i denne retning. Også i dagens fi­
nansinnstilling løftes dette spørsmålet opp, bl.a. gjennom
et forslag fra Arbeiderpartiet. Jeg ser positivt på intensjo­
nene i forslaget. Regjeringen ser på et gjensidig forplik­
tende samarbeid med arbeidslivets parter i en krevende
økonomisk situasjon som svært viktig. Det er oppløften­
de at LOs leder har sendt ut signal om svært moderate til­
legg i vårens ««mellomoppgjør». Dersom en slik linje
blir realisert, øker statens muligheter for å bidra til etter­
og videreutdanningsreformen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 innebar
en finanspolitisk innstramming på opp mot 1 pst. eller
om lag 9 milliarder kr. Det fremforhandlede budsjettopp­
legget innebærer en innstramming på noe under 8 milli­
arder kr.
De politiske reaksjonene på Regjeringens budsjettfor­
slag bar preg av to ting: For det første fikk Regjeringen
bred tilslutning til en innstramming om lag på det nivået
vi foreslo. Men på den annen side har de fleste partier
brukt mye energi på å motarbeide enkeltelementene i
innstrammingsopplegget. På denne bakgrunn måtte der­
for regjeringspartiene være villig til å strekke seg langt
for å få til de nødvendige politiske vedtak i forbindelse
med budsjettet. På samme måte måtte vi forvente at op­
posisjonen var villig til å kompromisse for å skaffe lan­
det et budsjett. Fremskrittspartiet og Høyre har vært vil­
lig til det.
Høstens budsjettforhandlinger har vært ført mot et
bakteppe av internasjonal økonomisk uro og et dramatisk
fall i oljeprisen, noe som har stor betydning for norsk
økonomi. Samtidig er det grunn til å peke på at omver­
denens vurdering av norsk økonomi som en «råvareøko­
nomi», nok er overdrevet. I budsjettet for 1999 er det lagt
opp til det laveste forbruket av inntekter fra petroleums­
virksomheten på ti år. Det viser at norsk økonomi gjen­
nom flere år har beveget seg i riktig retning i forhold til
målsettingen om mindre oljeavhengighet. Denne utvik­
lingen bør fortsette. Det er avgjørende at vi ikke mister
kontrollen med kostnadsutviklingen i norsk industri, noe
som på sikt kan medføre tapte markedsandeler og fare

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
Trykt 10/12 1998
1998
574
for at arbeidsledigheten igjen vil stige. Regjeringen har
gjennom sitt økonomiske opplegg lagt grunnlag for en
fortsatt balansert utvikling.
En svekkelse av verdien av norske kroner har medført
at Norges Bank gjennom året har gjennomført flere
renteøkninger for å støtte opp under verdien av valutaen.
Det er en hovedmålsetting for Regjeringen å legge
grunnlaget for at rentenivået kan komme ned igjen mot
europeisk nivå.
Det er krevende å styre ut fra en mindretallsregje­
ringsposisjon. Men vi har igjen vist at det er mulig. Så får
erfaringene fra årets prosess brukes til å gjøre behandlin­
gen av senere budsjetter mer effektiv.
Arbeiderpartiets rolle har dessverre vært lite konstruk­
tiv. Partiet har i realiteten satt seg utenfor innflytelse på
grunn av motstand mot én reform, nemlig kontantstøtten
til småbarnsforeldre. Ja, partiet vil endog ta fra foreldre­
ne støtten midt i et barnehageår hvor de nettopp har ba­
sert seg på denne overføringen.
Men Arbeiderpartiet gav et viktig bidrag: Under parti­
ets landsmøte for vel én uke siden ble det ganske klart at
partiet var ute etter regjeringsmakt. Det er «fair enough»
for landets største opposisjonsparti. I sitt framstøt for å få
Høyre med på dette sa man ikke et kritisk ord om sin så­
kalte hovedmotstander, men varslet i stedet frafall av
standpunkter i sitt eget fordelingspolitiske program.
Partier som ikke ønsket en Jagland­regjering tilbake,
fant fram til et forlik som også Regjeringen vurderer som
tilfredsstillende budsjett for neste år.
Fremskrittspartiet og Høyre skal ha honnør for at de
kom regjeringspartiene i møte. Skatte­ og avgiftspolitik­
ken har stått sentralt i debatten. I sine alternative budsjet­
ter foreslo Fremskrittspartiet og Høyre henholdsvis
25 milliarder kr og 2,3 milliarder kr i skatte­ og avgifts­
lette. Regjeringen foreslo, som ledd i en innstramming,
4 milliarder kr i økning. Da er en utnulling til å leve med.
På budsjettets utgiftsside er sentrumsregjeringens pri­
oriterte formål bibeholdt; helse og omsorg, småbarnsfa­
milienes valgfrihet, distriktspolitisk satsing og bedring
for små og mellomstore bedrifter. I tillegg er det i forliket
funnet rom for ytterligere bedring av helsebudsjettet og
politibudsjettet, og forsvarsbudsjettet tilgodeses noe mer
enn i Regjeringens opplegg.
Alt i alt blir dette et opplegg for mye god sentrumspo­
litikk. Og noe som heller ikke er uten betydning: Sen­
trumsregjeringen kan altså fortsette. Vi har fått gjennom­
ført mye det første året, men vi har mer vi ønsker å få
gjort.
Norge er et høyt utviklet velferdssamfunn, hvor de al­
ler fleste har trygghet for arbeid og inntekt. Men det er
strømninger i det internasjonale og nasjonale samfunn
som skaper usikkerhet for framtida. Regjeringen ser der­
for en politikk for økt trygghet som helt sentralt.
Krise i internasjonal økonomi er en trussel mot vekst
og velferd i alle land, særlig i de fattige. I disse dager ret­
tes særlig oppmerksomheten mot Latin­Amerika, hvor
det er avgjørende å få stabilisert økonomien i Brasil.
Norge vil bidra til det gjennom Pengefondets krisepro­
gram. Jeg regner selv med å få førstehånds informasjon
og muligheten til å drøfte situasjonen under min reise til
Brasil, Chile og Argentina om få dager.
Usikkerheten om framtida er ikke minst knyttet til om
verdenssamfunnet klarer å løse miljø­ og fattigdomspro­
blemene. Selv om Norges bidrag uansett vil være begren­
set i forhold til hva som trengs, vil Regjeringen at vårt
land skal være i fremste rekke overfor disse utfordringene.
Sentralt i så måte står klimapolitikken og u­landenes
gjeldsbyrde. Vår egen miljøvernminister har vært med i
en gruppe med medlemmer fra ulike land, som av FNs
generalsekretær fikk i oppdrag å gjennomgå FNs arbeid
for miljøspørsmål. Regjeringen har foreslått en omfatten­
de plan for ettergivelse av gjeld fra utviklingsland til
Norge. Den har fått bred tilslutning og har vakt interna­
sjonal interesse.
Europa er i forandring. Regjeringen vil aktivt bruke
de mulighetene Norges tilknytning til ulike europeiske
organisasjoner gir oss for påvirkning og for å trygge vårt
lands interesser. EØS­avtalen, OSSE, Europarådet og
Nordisk Råd, Baltisk Råd og Barentsrådet, NATO og
Partnerskap for fred gir til sammen en ramme for et ak­
tivt engasjement for utformingen av framtida for våre
nærområder og for vår egen verdensdel.
Mange har også en økende utrygghetsfølelse ut fra
forhold i vårt eget samfunn. Utviklingen med grov og
brutal vold er skremmende og uakseptabel. Situasjonen
må møtes på bred basis. Det har med holdninger og nor­
mer å gjøre. Det har med politi og rettsvesen å gjøre.
Vi ser særlig skremmende voldstendenser i ungdoms­
miljø. Vi må i større grad påkalle foreldrenes ansvar. Vi
må også våge å drøfte innvandrermiljøenes rolle i dette.
Selv vil jeg derfor ta initiativ til en direkte dialog med
disse for å drøfte virkemidler, for å bedre integreringen
og bekjempe volden.
Til slutt: Spenningen omkring budsjettet ble utløst i
forrige uke ved de inngåtte budsjettforlik. Alle deltaken­
de partier har gitt positive bidrag. Sentrumspartiene tok
regjeringsansvar da Arbeiderpartiet frasa seg det etter
valget i fjor. Vi er beredt til fortsatt å utøve dette ansvaret
i en utfordrende og krevende tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Etter finansministerens og
statsministerens innlegg her i dag er det nødvendig med
to spørsmål. Det ene går på faren for økt arbeidsledighet.
Finansministeren sa følgende:
«Så det er ikke riktig at vi nå har en økende arbeidsle­
dighet foran oss.»
Dette er stikk i strid med hva Arbeidsdirektoratet skri­
ver i brev til Regjeringen 15. oktober i år:
«Arbeidsdirektoratet forventer at den registrerte ledig­
heten vil begynne å øke våren 1999. De indikasjoner som
er nevnt foran gjør at vi fra et nivå på 50 000 helt ledige
ved utgangen av 1998 kan komme helt opp i 70 000 ved
utgangen av 1999.»
Betyr finansministerens uttalelse her i dag at Regje­
ringen overser disse advarsler fra Arbeidsdirektoratet?
Starter Regjeringen også 1999 med å overhøre advarsler

Forhandlinger i Stortinget nr. 41
Em. 30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 575
(Jagland)
fra eksperthold, på samme måten som den startet 1998 med
å overhøre advarsler mot å basere seg på høye oljepriser?
Spørsmål nr. 2: I nasjonalbudsjettet legges det til
grunn at kronekursen skal tilbake til utgangsleiet ved års­
skiftet. I dag sa finansministeren:
«Særlig ved vedvarende lav oljepris kan det ta tid før
kronekursen bringes tilbake til utgangsleiet og rentenivå­
et igjen kommer ned mot europeisk nivå.»
Betyr dette at Regjeringen ikke vil foreta seg noe ekstra,
men la oljeprisen bestemme når vi kan få rentenivået
ned, og at vi i verste fall kan få en høy rente svært lenge?
Og i sammenheng med dette vil jeg spørre om Regjerin­
gens forhold til euroen. Betyr finansministerens uttalelse
tidligere i dag at Regjeringen ikke vil følge opp stortings­
flertallets ønske om en nærmere tilslutning til den nye
europeiske valutaen, euro?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For å ta det
siste først: Selvsagt vil Regjeringen følge opp stortings­
flertallets ønske og vedtak. Nå hadde ikke representanten
Jagland anledning til å være til stede da dette ble drøftet i
den utvidede utenrikskomiteen for en tid tilbake, men det
fremgikk der av finansministerens redegjørelse -- og den
ble offentliggjort etterpå, så det er ingen hemmelighet jeg
røper -- at hvis en med en såkalt nærmere tilknytning til
euroen, og det har vært vanskelig å få en klar presisering
av hva flertallet i Stortinget mener det skal være, mener
støttekjøpsavtale, så forutsetter det at en går tilbake til
fastkurspolitikken fra før 1992, ikke den kurspolitikken
vi nå har, som tar sikte på stabile valutakurser i forhold
til et gjennomsnitt av de europeiske. Da må i tilfelle
Arbeiderpartiet og Høyre, som ønsker dette, si om det er
det de vil. Det å føre en fastkurspolitikk kan være meget
problematisk for et såpass oljeavhengig land som Norge,
fordi vi kan få større svingninger i kronens verdi. Og når
en så nærmer seg de svingningsmarginene en fastkurspo­
litikk åpner for, kan spekulantene virkelig sette inn, fordi
en da vet at vi må bruke alle midler, nemlig både renten
og støttekjøp, for å holde den der. Dette får vi anledning
til å drøfte senere, men det er klart at vi skal følge opp
hva stortingsflertallet her ønsker av ytterligere undersø­
kelser i EU­systemet, noe vi allerede har gjort en del av.
Når det så gjelder arbeidsledigheten, har Regjeringen
i sine forutsetninger i nasjonalbudsjettet, som selvsagt
bygger på uttalelser og vurderinger fra ulike eksperthold,
lagt til grunn at vi ikke får noen økende ledighet neste år.
Men det betyr ikke at vi overser advarsler fra miljøer
som mener at det kan gå annerledes. Dette vil vi ha un­
der kontinuerlig overvåking, og tilpasse den økonomiske
politikken deretter. Vi får selvsagt mulighet til å komme
tilbake til dette -- om ikke før så i revidert nasjonalbud­
sjett -- og kan sette inn nye virkemidler hvis ledigheten
viser en økende tendens. Men det siste tallet vi fikk i for­
rige uke, viste under 49 000 ledige -- så langt jeg husker,
det laveste vi har hatt på hele 1990­tallet.
Carl I. Hagen (Frp): Enkelte har hevdet at det mest
dramatiske for norsk økonomi i den senere tid har vært
den grad av uro som det har vært omkring vedtakelse av
et statsbudsjett for 1999.
Personlig vil jeg hevde at det som er langt viktigere
for norsk økonomi, også ustabiliteten og den lavere olje­
kurs, er fallet i oljeprisen. Den har nå vært på et meget
lavt nivå i relativt lang tid. Det er mange i det norske
folk, både i næringslivet og blant private, som lurer på
hva virkningene blir på litt lengre sikt -- jeg tenker her i et
fire­fem års perspektiv -- av en oljekurs på kanskje 60­
80 kr fatet eller 80­100 kr fatet. Denne usikkerheten bør
nå Regjeringen og Stortinget begynne å forholde seg til,
da det er en stor mulighet for at oljeprisen holder seg lav.
Vil Regjeringen på denne bakgrunn iverksette et utred­
nings­ og vurderingsarbeid i de relevante departementer
og eventuelt fremme en stortingsmelding om hvilke til­
pasningstiltak som bør skje i norsk økonomisk politikk,
kanskje klimapolitikk og annen politikk, for å forberede
en slik mulig utvikling? Det er bedre å være klar over
tingene på forhånd enn å komme i etterhånd med slike
ting.
Mitt konkrete spørsmål er altså: Vil Regjeringen
iverksette nødvendig arbeid for å utrede konsekvensene
av en vedvarende lav oljepris? Og inkludert i dette arbei­
det: Vil Regjeringen også sørge for en utredning og vur­
dering av en nærmere norsk tilknytning -- herunder even­
tuelt medlemskap -- til OPEC, som også er en relevant
problemstilling, slik at vi i tilfelle har en basis for den
politikk landet velger, det være seg det nåværende eller
et eventuelt nærmere samarbeid med denne organisasjo­
nen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er riktig
som representanten Hagen påpekte, at vi står overfor en
betydelig usikkerhet når det gjelder oljeprisens utvikling.
Det må Regjeringen fortløpende følge opp, og vi får an­
ledning til å komme tilbake til dette i revidert nasjonal­
budsjett. Jeg vil nødig sette i gang et arbeid som nær­
mest forutsetter en så lav oljepris som vi har nå. Det kan
i seg selv nærmest virke selvforsterkende på en slik uhel­
dig tendens. Men hvis erfaringene over tid viser at olje­
prisen blir liggende så ekstremt lavt som den nå gjør, er
det en del forutsetninger som må justeres. Jeg synes det
er naturlig at Regjeringen arbeider med det, utreder det
og kan komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett,
når vi har noe mer erfaring enn det vi har hatt til nå. Det
som først og fremst har vært situasjonen de siste månede­
ne, er en kolossal svingning. Bare i sentrumsregjerin­
gens tid har oljeprisen svingt fra ca. 160 kr fatet til under
80 kr. Det viser først og fremst en usikkerhet -- ikke en
permanent lav pris.
Når det gjelder OPEC­tilknytning, har det vært bred
enighet i dette hus om at det ikke har vært naturlig for
Norge av flere grunner å være medlem der. Men vi har
former for samarbeid med OPEC, og vi skal gjerne gå
grundigere inn i om disse kan utvikles og forbedres.
La meg så til slutt også benytte denne anledningen til
å svare på et spørsmål fra den foregående replikkrunden
som jeg ikke rakk, nemlig om ikke Regjeringen vil foreta
seg noe hvis kronekursen fortsatt vil være svak og renten
41

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
576
høy. Situasjonen i dag viser fremfor alt at oljeprisen er
en kolossalt sterk påvirkningsfaktor i forhold til krone­
kursen og dermed renten -- ikke den eneste, men den er
viktig. Hvis vi ikke får noen hjelp av oljeprisen til å få
styrket kronen igjen og få renten ned, er det klart at Re­
gjeringen må vurdere om vi kan gjøre mer ved nasjonale
tiltak. Men får vi ikke noen hjelp fra oljeprisen, er det
begrenset hva vi klarer med nasjonale tiltak.
Jan Petersen (H): Nå har Regjeringen for tredje gang
søkt mot Høyre og Fremskrittspartiet for å finne en løs­
ning på budsjettspørsmålene. Denne gangen skjedde det
altså ett minutt på tolv, og det behøvde slett ikke ha endt
så godt som det har gjort, for det står ikke til å nekte at
budsjettbehandlingen denne høsten har vært preget av
usikkerhet og famling. Regjeringen har gjort dette unød­
vendig vanskelig, nettopp ved å legge seg ut med begge
mulige sider i budsjettarbeidet og samtidig gå til angrep,
ikke minst på Høyres hovedprioriteringer, det være seg
skatt eller de utgiftsområdene vi mener er spesielt viktige.
Finansministeren sa tidligere i dag at Regjeringen
hadde lagt inn betydelige skatte­ og avgiftsøkninger i det
forslaget de fremla, og det er uten tvil riktig. Nå løste vi
likevel floken i siste øyeblikk, kanskje ved å gjøre det fi­
nansministeren uttalte, nemlig å ta til etterretning at det
ikke var flertall for skatte­ og avgiftsøkninger på
4 milliarder kr. Han har for så vidt gitt nytt liv til begre­
pet «ta til etterretning» i løpet av dagens debatt. Men po­
enget er i hvert fall at vi endte opp med et godt resultat.
Men spørsmålet er: Kan vi virkelig fortsette på samme
måten? Jeg synes det har vært altfor mye famling og
usikkerhet knyttet til prosessen, og jeg forstår at statsmi­
nisteren på mange måter er enig med meg i det, fordi han
sa at nå burde man se hvordan prosessen kunne bli mer
effektiv fremover.
Og da er mitt spørsmål: Hva mente statsministeren
med at prosessen skulle bli mer effektiv fremover? Er
han f.eks. innstilt på å gå inn i grundige samtaler om bud­
sjettet før det fremlegges? At det er særlig interessant
fordi både Steensnæs og Sponheim har snakket om ikke­
sosialistisk og borgerlig samarbeid, er helt på det rene.
(Presidenten klubber.) Jeg har antatt at det kanskje mer
var ord enn realiteter, og da er spørsmålet om statsminis­
teren deler min oppfatning av at det kanskje var mer ord
enn realiteter.
Presidenten: Nå er realitetene at tiden er omme, hr.
Petersen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Tiden var
omme for replikken, men heldigvis var ikke tiden omme
for å finne en budsjettløsning. Det greide vi i siste liten.
Jeg har vært med på budsjettbehandlinger i Stortinget
hvor løsningene faktisk ikke var funnet før julegranen
var kommet på plass i vandrehallen her -- tre­fire uker se­
nere enn det vi gjorde i år -- men det er ikke noe godt ek­
sempel. Vi har fått et nytt budsjettsystem som nettopp
skulle bidra til å skaffe en avklaring av hovedrammene
for budsjettet på et tidligere tidspunkt.
Hva jeg la i at vi bør lære noe av årets erfaringer som
gjør at prosessen kan bli mer effektiv? Jeg tror at vi på et
tidligere tidspunkt under drøftingene mellom partiene i
Stortinget må sette et enda hardere trykk på prosessen for
å tvinge fram en løsning. Ikke noe galt sagt om det arbei­
det som er gjort i finanskomiteen -- for den har gjort et
godt arbeid ut fra de rammer og fullmakter den hadde, og
det samme på parlamentarisk ledernivå -- men vi nådde
ikke fram i tide. Jeg vågde vel også å antyde at kanskje
Arbeiderpartiets landsmøte i seg selv var med å på gi yt­
terligere puff på prosessen -- kanskje ikke i den retning
Arbeiderpartiet hadde tenkt, riktignok.
Jan Petersen sa at vi la oss ut med begge sider: Jeg
tror det kan være nyttig med grundigere forhåndskontak­
ter omkring budsjettet. Men det må ikke bli slik at en
sentrumsregjering må skreddersy budsjettet for én av de
to sidene, og dermed frata sentrumspartiene muligheten
til å legge fram et budsjett slik vi mener det er riktig.
Men en kan gjennom forhåndskontakter unngå en del
fallgruver, og det synes jeg vi skal ta sikte på.
Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne nå, at bud­
sjett er viktig, men budsjett er jo ikke alt, og sentrums­
regjeringen har faktisk i løpet av dette året vist at vi kan
hente vekslende støtte, men i budsjettet har vi hentet det
på høyresiden. Og Norsk samfunnsvitenskapelig datatje­
neste la fram en undersøkelse i forrige uke, referert i
Dagens Næringsliv, som faktisk viste at i sju av ti saker
har sentrum stått sammen med Arbeiderpartiet. Nå er det
kreti og pleti, viktig og uviktig, men dog interessant å si
til dem som prøver å fremstille det slik at vi bare lener
oss til Høyre.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg beklager å måtte bryte
inn i denne vennskapelige kurringen mellom Høyres le­
der, Jan Petersen, og statsministeren. Men det er noe som
har undret oss i SV, og det er denne merkelige og litt
uverdige unnskyldningen som Regjeringen gir for å inn­
gå et omfattende budsjettforlik mellom Høyre og Frem­
skrittspartiet. Jagland var på jakt, sier de. Og Lundteigen
reiser land og strand rundt og sier at hvis ikke Bondevik
hadde byttet ut Voksenåserklæringen med høyrepolitikk,
ja, da hadde Jagland gjort det.
For oss småbarnsforeldre er dette kjente toner. Alle
har vel sett for seg den lille poden som plutselig har fattet
en helt ny interesse for en vraket leke i det øyeblikket det
kommer en liten kamerat på besøk som synes at den er
fin. Eller kanskje er det riktigere å sammenlikne det som
har skjedd med Regjeringen, med den litt forsofne ekte­
mannen som ikke har verdiget sin kone interesse de siste
ti årene, men som plutselig fatter ny interesse når en
sprek nabo -- nyinnflyttet -- kaster noen skjelmske blikk
på hans kone. Da kommer han seg opp av sofaen, i full
fart på treningsstudio, og jammen husker han ikke å kjø­
pe blomster på veien tilbake! Men det er jo ikke noe raf­
finement eller noen alvorlige overveielser som gjør at det
norske folk får mer høyrepolitikk enn det de faktisk har
bedt om. Det er ganske primitive følelser, med et intenst
ønske om å fortsette å regjere, og regjeringskontorene
skal man i hvert fall forhindre at andre kommer inn i.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 577
Da må vi i SV spørre: Hvor går grensen for denne re­
gjeringen når det gjelder høyrepolitikk? Nå avviste
Bondevik mildt Petersens spørsmål om forhåndssamta­
ler. Men jammen endte han ikke omtrent med det Peter­
sen bad om -- at det var kanskje interessant å ha noen for­
håndssamtaler. Og jeg kan jo skjønne at det kan være in­
teressant for Regjeringen å ha avtaler eller kontakter med
Høyre og Fremskrittspartiet på forhånd. Da blir kanskje
ikke høyredreiningen så tydelig som vi har sett den nå.
Men trist er det okke som -- det norske folk har fått mye
mer høyrepolitikk enn det de har bedt om.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: «Vennskape­
lig kurring»: Kurring er så vidt jeg skjønner, noe som du­
ene forestår, og duene er jo fredsæle fugler -- fredsduer --
så det synes jeg SV som fredsparti burde ha litt større
sans for.
Nei, Regjeringen har ikke byttet ut Voksenåserklærin­
gen med høyrepolitikk. Det fins det overhodet ikke dek­
ning for å si. Hvis en ser på Voksenåserklæringen, vil en
se at vi faktisk har gjennomført ganske mye av den bare i
løpet av ett år. Det har vi lagt fram et regnskap for. Det
har jeg vist til mange ganger her fra talerstolen, og jeg ut­
fordrer alle partiene her i Stortinget til å gå gjennom det
regnskapet vi har lagt fram, målt mot Voksenåserklærin­
gen. Jeg vil si vi har fått igjennom forbausende mye i lø­
pet av bare ett år av noe som er en fireårserklæring, og
som vi har tre år til på.
Hva er det i tilfelle som er så veldig mye mer høyre­
politikk? Null i skatte­ og avgiftslette -- er det høyrepoli­
tikk når en vet at Fremskrittspartiet vil ha
25 milliarder kr og Høyre vil ha 2,3? Mer til politi og
rettsvesen -- er det det som er så galt, som er høyrepoli­
tikk? Det vil jo SV også ha nå. Er det lavere egenandels­
tak enn det vi opprinnelig foreslo, som er så galt? Jeg
syns tvert imot det var bra vi klarte å få det til innenfor
budsjettrammen. Er det noe mer til helse, som inngår i
dette forliket? Jeg tror en slik merkelapp, høyrepolitikk,
på forliket blir for enkelt.
Sannheten er at det budsjettforliket som trolig blir
vedtatt i kveld, inneholder mye god sentrumspolitikk --
mer satsing på distrikt, på små og mellomstore bedrifter,
småbarnsforeldres valgfrihet, energiøkonomisering, hel­
se, politi og rettsvesen. Nei, dette har vi faktisk ganske
god samvittighet for. Kristin Halvorsens problem er at
SV er uten innflytelse, og det er det vel langt på vei Ar­
beiderpartiet som har forårsaket.
Jens Stoltenberg (A): Da vi vedtok årets statsbud­
sjett i fjor høst, undervurderte regjeringen Bondevik farene
for renteøkning i Norge og lot være å stramme inn, slik
det var foreslått i det opprinnelige forslaget til statsbud­
sjett. Nå er det åpenbart at regjeringen Bondevik under­
vurderer faren for ny arbeidsledighet i Norge. Det har
gått klart fram både av finansministerens innlegg, av
statsministerens innlegg og av forslaget til statsbudsjett.
Finansministeren sa at det er feil at ledigheten nå
øker, og statsministeren sluttet seg til at vi nå ikke står
foran en periode med økende ledighet. De har altså to på­
stander. Den ene er at ledigheten ikke har økt, og den an­
dre er at den heller ikke kommer til å øke. Begge deler er
galt.
Først til spørsmålet om ledigheten har økt. Vel, det er
litt avhengig av hvordan man regner. Men da Arbeids­
direktoratet la fram sine tall på torsdag, hadde de ett
hovedpoeng, nemlig at selv om ledighetstallene har gått
ned fra september til nå, så har den såkalte sesongkorri­
gerte ledigheten gått opp for første gang på tre år. Det er
helt normalt at ledigheten går ned utover høsten, det skjer
hvert år. Problemet i år er at ledigheten har gått mindre
ned enn den pleier å gjøre, og det er første gang på tre år
vi ser en økende ledighet når vi korrigerer for normale
sesongvariasjoner. Dette er i seg selv ingen dramatisk
økning, men det er et vendepunkt, et skifte, i arbeidsmar­
kedet som Regjeringen åpenbart ikke har fått med seg.
Det andre er om vi vitterlig står overfor ny ledighet.
Vel, det er det ingen som vet med sikkerhet. Problemet er
bare at de fremste fagetatene nå spår økt ledighet. Statis­
tisk sentralbyrå spår en ganske kraftig økning i ledighe­
ten neste år. Arbeidsdirektoratet spår en ganske kraftig
økning i ledigheten neste år. Det er snart bare Finans­
departementet som holder fast ved sine første prognoser
om at ledigheten skal gå ytterligere ned i 1999, og det har
de da basert hele budsjettet på, bl.a. ved mer enn å halvere
arbeidsmarkedstiltakene. Det er greitt å redusere tiltakene
i et år der ledigheten faller, men det er ikke greitt å halv­
ere dem i et år der ledigheten øker.
Mitt spørsmål er egentlig om statsministeren er enig
med finansministeren i at vi ikke har hatt en økning i le­
digheten, og at den heller ikke kommer til å øke.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det viktigste
ved det representanten Stoltenberg nå sa, var at faktisk
ingen med full sikkerhet kan vite hvordan det går med ut­
viklingen av sysselsettingen og arbeidsledigheten. Stol­
tenberg, som selv har vært sjef for Finansdepartementet,
vet at det departementet grundig vurderer de ulike fagli­
ge innspill det får fra bl.a. Statistisk sentralbyrå og Ar­
beidsdirektoratet, men det har aldri vært slik at disse or­
gan som her er nevnt, er de som forvalter den eneste
sannhet i dette spørsmålet. Et departement og en regje­
ring plikter å underlegge dette en selvstendig vurdering.
Vi sier helt klart at det er usikkert hvordan dette går.
Vi har tatt høyde for at det selvsagt kan bli en mindre
gunstig utvikling enn det som er lagt til grunn i nasjonal­
budsjettet. Da har vi muligheten til å justere virkemidle­
ne utover i 1999. Vi kan f.eks. nå når vi vedtar et relativt
stramt budsjett, hvis det blir nødvendig, sette inn tiltak i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett -- også fordi vi
på en måte har skaffet oss økonomisk rom for det. Så vi
undervurderer ikke faren for arbeidsledigheten. Det er
Regjeringens hovedoppgave nr. 1 i den økonomiske poli­
tikken ytterligere å redusere ledigheten. Dette skal vi
drøfte virkemidler for, også med partene i arbeidslivet,
på den inntektspolitiske konferansen som Regjeringen
har tatt initiativ til.
Hvis Arbeiderpartiet er så bekymret for økende ar­
beidsledighet, hvorfor foreslår de da flere tiltak som er

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
578
bedriftsfiendtlige? Hvorfor foreslår en endringer i de­
lingsmodellen for familieeide bedrifter, som kan sette
flere slike i fare? Hvorfor foreslår en å ta bort aksjerabat­
ter? Hvorfor går en imot forslaget om refusjonsordning
for sjøfolk? Hvorfor vil en endre rederibeskatningen,
som har hatt gunstige virkninger for sysselsettingen av
norske sjøfolk på norske skip? Jeg syns ikke Arbeider­
partiet har lagt opp noen politikk for økt sysselsetting --
tvert om.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Thorbjørn Jagland (A): Etter statsministerens svar
til meg, og til Jens Stoltenberg nå nettopp, kan jeg slå
fast at Regjeringen tar sjansen på at Arbeidsdirektoratet
ikke har rett i at ledigheten vil øke. Statsministeren har
også reist tvil om Regjeringens målsetting når det gjelder
mulighetene for å få renten ned. Han sa at det er lite Re­
gjeringen kan gjøre hvis den ikke får hjelp av oljeprisene.
Dette er ikke akseptabelt for Arbeiderpartiet.
Det er en stor fare for at nordmenn må betale en ekstra
avgift i form av en for høy rente for lenge fordi:
-- Norge er for oljeavhengig, og budsjettforliket mellom
Regjeringen og høyrepartiene vil gjøre oss mer oljeav­
hengig.
-- Den felles europeiske valutaen, euro, kommer den
1. januar 1999. Norges stilling vil bli enda mer utsatt i en
fra før ustabil verden, men Regjeringen tar ingen grep.
-- Vi har en svært ustabil regjering som velger å gjøre seg
avhengig av et høyrepopulistisk parti.
Også statsministeren gav nå inntrykk av at han helst
vil samarbeide med Arbeiderpartiet. Annerledes kan man
vel ikke tolke han når han stadig beklager at Arbeider­
partiet har satt seg selv utenfor. Ja, nå nettopp beklaget
han til og med at SV har satt seg utenfor ved hjelp av Ar­
beiderpartiet.
Jeg tror det blir lagt merke til at regjeringspartiene
ikke tar ansvar for det forliket de har inngått med Høyre
og Fremskrittspartiet, men skylder på Arbeiderpartiet for
at de faktisk gjorde det. I grunnen er det ikke noe helhjer­
tet forsvar for forliket i denne debatten, og statsministe­
ren sa kun at forliket var tilfredsstillende. Det synes ikke
jeg er tilfredsstillende i den nåværende situasjon, at Re­
gjeringen ikke har større ambisjoner når vi har Europas
høyeste rentenivå. Det skaper ikke tillit. Norge skal sty­
res i en tid da verdensøkonomien er inne i en meget tur­
bulent periode. Valutakurser og renter svinger opp og
ned. Penger kan overføres fra én verdensdel til en annen i
løpet av et sekund. Det kan også pessimisme og optimis­
me. Vi står her overfor en kombinasjon av teknologi og
psykologi som gjør at vi lever i det som kalles usikker­
hetens tidsalder.
Et lite land som Norge kan lett komme i drift i en slik
virkelighet. Situasjonen blir ikke lettere når vi vet at vårt
eget kontinent er inne i en meget dynamisk periode, og
Norge er i stor grad en tilskuer. Men Regjeringen stritter
imot og tilpasser seg på en defensiv og negativ måte.
Dette legges også merke til hos dem som skal investere i
landet vårt.
Jeg vil også nevne at mange av våre konkurrentland
setter rentene ned. Prisstigningen er svært lav. Norge har
på sin side nådd konjunkturtoppen. Rentene er 4­5 pst.
høyere enn i andre land. Prisstigningen er dobbelt så høy
som i våre konkurrentland. Overhenget i lønnsoppgjøret
neste år er svært høyt, og lave valutakurser truer med å
føre til ytterligere prispress.
Under finansdebatten i fjor ble Arbeiderpartiet kritisert
av både statsminister og andre for å svartmale da vi ad­
varte Regjeringen mot å basere seg på høye oljepriser. Vi
advarte mot hva som kunne komme, og som faktisk kom i
løpet av det året vi nå har bak oss. Rentene gikk opp.
Arbeiderpartiet mener at det neste store problemet nå
kan bli økende arbeidsledighet. For å hindre dette må den
viktigste oppgaven nettopp være å få renta ned så raskt
som mulig. Derfor er det galt av Regjeringen å gi inntrykk
av at den vingler når det gjelder finanspolitikken. Den ene
uken er det absolutt nødvendig med 9 milliarder kr i inn­
stramming. Det skal vi stå på, ble det sagt her i Stortinget.
Neste uke er 7,7 milliarder nok, uten noen som helst fag­
økonomiske begrunnelser. Tar man i betraktning at 1 mil­
liard kr av inndekningen som brukes, ikke har inndragende
effekt, blir innstrammingen over 2 milliarder kr lavere enn
utgangspunktet. Store regninger skyves også på. Jeg synes
dette minner om i fjor høst. Da ble også problemene løst
ved å hente penger fra oljefondet.
Ja, det minner om utviklingen i hele år. Regjeringen er
blitt drevet fra skanse til skanse -- ikke av opposisjonen i
og for seg, men av den økonomiske utviklingen, som Re­
gjeringen systematisk har undervurdert. Etter Regjerin­
gens budsjettkonferanse på Halvorsbøle i mars sa stats­
ministeren: «Alle skal få det bedre neste år.» Det var det
ikke dekning for. I sommer sa statsministeren at kontant­
støtten ikke skal gå ut over noen grupper. Det var det
ikke dekning for. To måneder senere ble det nødvendig å
stramme inn med 9 milliarder kr. Det går ut over svært
mange at Regjeringen starter en innstramming med å
dele ut 3 milliarder kr til en liten del av befolkningen.
Det viktige for landet vårt nå er at det trekkes opp en
kurs som vil gjøre Norge mindre avhengig av oljeinntekte­
ne. Næringslivet på fastlandet må styrkes. Arbeiderpartiet
legger derfor avgjørende vekt på følgende fire punkter:
-- Dialogen mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet,
arbeidsgiverne og staten må gjenopptas. Derfor blir det
galt når den eneste skatteøkningen flertallet kan godta,
er å redusere fradraget for fagforeningskontingent,
mens smutthull for de rikeste i skattesystemet ikke tet­
tes. Det blir galt å redusere sykelønnsordningen for
deltidsansatte, som ofte er lavtlønte kvinner. Og det er
en provokasjon å mer enn halvere arbeidsmarkedstil­
takene.
-- Etter­ og videreutdanning må stå sentralt i en ny dialog
med lønnstakerne. Uten etterutdanning for alle vil for­
skjellene øke, og en stor del av arbeidslivet vil ikke
kunne utvikle seg. Regjeringen må klargjøre om den
vil bidra med noe i neste års lønnsoppgjør her.
-- Det andre Regjeringen må gjøre, er å starte en strate­
gisk dialog med EU. 70 pst. av vår eksport går til EU.
EØS­avtalen er viktig for oss. Vi er avhengig av å ut­

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 579
vikle den videre, særlig i en periode der EU -- og der­
med EØS­området -- blir utvidet med om lag 100 mil­
lioner mennesker. Regjeringen må klargjøre om den er
beredt til å starte en slik dialog, der også Norges for­
hold til den nye europeiske valutaen blir tatt opp.
-- For det tredje er det behov for fortsatt modernisering
av den offentlige sektor for å gjøre den best mulig, og
for å frigjøre ressurser til tjenester og utdanning som
folk trenger. Det er nødvendig å se på både kommune­
struktur og forholdet mellom fylkeskommunene og
fylkesmannen. Spørsmålet blir om Regjeringen vil
lede an i en slik prosess.
-- Arbeiderpartiets fjerde punkt er satsing på forsknin­
gen. Vi vil opprette et Norges Forskningsfond basert
på kapital fra salg av statsaksjer, som stortingsflertallet
vil gjennomføre. Arbeiderpartiet vil at statens formue
skal omplasseres til framtidsrettet forskning i stedet
for å finansiere forbruk. Det er særlig marin forskning
som skal prioriteres. Norge har uante muligheter basert
på ressursene i havet. Her ligger nøkkelen til framtidas
distriktspolitikk.
Jeg vil spørre hvorfor regjeringspartiene ikke vil være
med på å etablere et Norges Forskningsfond.
Den nye regjeringen bad om en ny kurs for landet. Re­
sultatet er blitt Europas høyeste renter. Neste år kan brin­
ge økende ledighet, skolenedleggelser og nedleggelse av
barnehager ute i kommunene. 1999 blir et meget vanske­
lig år for kommunene, stikk i strid med det som ble lovet.
De borgerlige partiene prøver å få det til å se ut som
om Arbeiderpartiet har satt seg utenfor fordi vi ikke ville
godta kontantstøtten. Men hvis vi hadde godtatt kontant­
støtten, måtte vi også ha vært med på å finansiere den.
Det synes som om noen mener at kontantstøtten hadde
blitt gratis bare Arbeiderpartiet hadde stemt for den, eller
til og med at man hadde fått mer penger hvis vi hadde
gått inn for den. Men vi hadde også måttet være med på
å skjære ned i kommunene, legge ned skoler, skjære ned
på skolefritidsordningen og det som er viktig for oss: tje­
nester og utdanning. Det ville vi ikke. Vi gikk inn for et
kompromiss om kontantstøtten. Det ville ikke Regjerin­
gen ha. Da må vi bare konstatere at det overordnede mål
for Regjeringen var å få til kontantstøtten. Men jeg må
også svare: Arbeiderpartiets overordnede mål er en bedre
skole for barn og ungdom og bedre omsorg for de eldre.
Samfunnsutviklingen framover vil være preget av to
faktorer. Kunnskap vil bety mer og mer, og vi vil bli fle­
re eldre som trenger pensjoner og omsorg. Dette vil Ar­
beiderpartiet holde seg til, og det er her vi kjenner og ser
konflikten i årets budsjettsituasjon. Vi vil bruke penger
på dette i stedet for milliarder på milliarder hvert eneste
år framover i kontantoverføringer som mange strengt tatt
ikke har bruk for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har tre spørsmål til Arbei­
derpartiets parlamentariske leder Thorbjørn Jagland.
For det første: Hva er den økonomiske rammen for
Arbeiderpartiets kompromissvillighet når det gjelder
kontantstøtten? Ville han vært fornøyd hvis det ble brukt
1 milliard kr mindre enn det som ligger i 1999­budsjet­
tet? Er det der kompromissviljen går? Er det slik at den
milliarden skulle finansiere alle de godene som Jagland
nå ramset opp og som ikke kunne skje på grunn av kon­
tantstøtten?
Spørsmål nr. 2: I likhet med Thorbjørn Jagland er jeg
også bekymret for utviklingen på arbeidsmarkedet. Der­
for har vi tatt den logiske konsekvens av det og vært min­
dre opptatt av stramheten i budsjettet. For det er klart at
for hver milliard man trekker inn -- inndragning, som
Jagland snakker om -- ryker ca. 3 000 norske arbeidsplas­
ser. Jagland ville stramme inn med et langt større beløp
enn det som nå blir vedtatt budsjett. Hvorledes er logik­
ken i at Jagland på den ene side ønsker å inndra kjøpe­
kraft, samtidig som han er engstelig for den arbeidsledig­
heten som selvsagt vokser dess mer man strammer inn?
Hvorledes kan man få dette til å henge i hop?
For det tredje: Thorbjørn Jagland sier han er engstelig
for konkurranseevnen til norsk arbeidsliv. Ja, det kan jeg
være enig i. Hvorfor er det da så maktpåliggende for Ar­
beiderpartiet og Thorbjørn Jagland å få hevet kronekur­
sen, og deretter automatisk få en forverring av konkur­
ranseevnen for norsk konkurranseutsatt næringsliv?
Hvis vi styrker kronekursen, betyr jo det forverring av
konkurranseevnen. Dette henger derfor heller ikke på
greip. Hvor lenge ønsker Arbeiderpartiet å stå fast på
den nåværende pengepolitikken? Og når Jagland snak­
ker om nærmere tilknytning til euroen, betyr det -- for å
gjenta spørsmålet fra statsministeren -- at Arbeiderpartiet
ønsker en fastkurspolitikk, hvor CBS skal foreta støtte­
kjøp av norske kroner for norsk regning og norsk risiko?
Thorbjørn Jagland (A): Etter å ha hørt de to siste
spørsmålene må jeg si at jeg ikke håper Regjeringen bru­
ker Carl I. Hagen som økonomisk rådgiver.
Når det gjelder stramheten i budsjettet, er det Arbeider­
partiets klare oppfatning at det viktigste er å få renten
ned fort. Vi kunne godt ha kuttet enhver innstramning og
så latt renten stramme inn, men da hadde vi fort fått store
problemer i arbeidslivet vårt. Hvis vi blir hengende ved
en høy rente veldig lenge her i landet, betyr det kort og
godt at en lang rekke bedrifter får kostnader som konkur­
rentene ikke har. Det betyr at det ikke vil lønne seg å in­
vestere i Norge. Derfor er det viktig å få renten hurtigst
mulig ned. Da er det bedre å stramme til nå og få renten
ned, og eventuelt slakke opp senere når vi har fått den
ned. Det motsatte vil etter vår oppfatning være helt galt.
Men jeg skjønner godt at Carl I. Hagen står for det synet
han gjør, for han vil at markedet skal ordne opp i alt, alt­
så at renten skal gjøre jobben for politikerne og stramme
inn.
Så til kronekursen. Hagen spør om hvorfor det er
maktpåliggende å heve kronekursen. Det er jo rett og
slett for å få renten ned. Det Carl I. Hagen nå stod her og
sa, var at det ikke er så farlig om kronekursen er på dette
lave nivået. Men konsekvensen av det er at renten forblir
høy. Det ville være ille for familiene, det ville være ille
for bedriftene, det ville være ille for staten, og det ville

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
580
være ille for kommunene. Jeg håper i hvert fall at bud­
sjettkameratene i sentrum og Høyre ikke er enig i dette
resonnementet til Carl I. Hagen.
Når det gjelder kontantstøtten og et eventuelt kompro­
miss der, kunne vi fått vist det hvis det hadde vært reell
vilje til å forhandle om det.
Einar Steensnæs (KrF): Da Jagland forlot regje­
ringskontorene høsten 1997 og satte døren åpen etter seg,
klaget han over mangel på tillit og styring i Stortinget. I
sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte sa han at dersom
han ikke hadde trukket seg fra regjeringsansvaret, ville
Arbeiderpartiet «gradvis blitt drevet inn i ulykken. Vi
hadde fått skylden for valutakrisen og renteøkningene.
Til slutt hadde vi måttet gå av på en ydmykende måte».
Jeg syns dette er ganske oppklarende, for det er jo
nettopp slik Arbeiderpartiet har blitt oppfattet hele denne
høsten. Arbeiderpartiet har systematisk forsøkt å gi Re­
gjeringen Bondevik skylden for viktige problematiske
endringer i internasjonal økonomi, som fallende oljepris
og uro på valutamarkedene, som har skapt problemer i
norsk økonomi. Enden på dette, ifølge Jaglands resonne­
ment, skulle da være at regjeringen Bondevik på en yd­
mykende måte måtte gå av. Det er godt at dette kommer
fram -- alt har sin forklaring. Da har det altså ikke handlet
om å finne en budsjettløsning, da har det handlet om re­
gjeringsmakt, og de lyktes nesten. Men Regjeringen kom
tilbake -- ja, den er her faktisk allerede (latter i salen).
Jagland sa også på Arbeiderpartiets landsmøte at Ar­
beiderpartiet kunne frafalle mye av det som er viktig for
oss, som han sa, for å skape grunnlag for et stabilt styre.
Og at de var villige til å frafalle mye, er jo åpenbart. Men
hvilket stabilt styre er det Jagland sikter til? Hvilken par­
lamentarisk avklaring mener Thorbjørn Jagland at han
har fått siden han nå igjen tydeligvis kan tenke seg tilba­
ke i de kontorene han forlot høsten 1997 i frustrasjon
over manglende støtte i Stortinget?
Thorbjørn Jagland (A): Om man er her, er vel gan­
ske tvilsomt, for nå har jo regjeringspartiene oppgitt alt
de står for, unntatt kontantstøtten. Hvis man ser på hva
de lovte foran valget, hva er det igjen? Man lovte en ny
miljøpolitikk, man gikk imot Arbeiderpartiets forhand­
lingsopplegg i Kyoto, men overtok det. Man gikk imot
veterinæravtalen og Schengen­avtalen -- nå er man villig
til å gå inn for det. Man oppgav alle de økonomiske løf­
tene til kommunene, til samferdsel, i eldreomsorgen. Og
jeg har lyst til å si dette: Jeg er helt overbevist om at hvis
Arbeiderpartiet hadde fortsatt i regjeringskontorene, had­
de denne overbudspolitikken fortsatt. Det kan det ikke
være noen tvil om. Nå er det bra at regjeringspartiene har
kommet på bedre tanker, og ikke ser seg i stand til å
gjennomføre disse løftene, for de lar seg rett og slett ikke
gjennomføre.
Så begynner man å skylde på oljepriser, men i valg­
kampen ble Jens Stoltenberg, daværende finansminister,
kalt Onkel Skrue av folk i denne salen, av folk som sitter
i regjeringspartiene, for at han ikke ville bruke mer olje­
penger. Vi advarte mot å basere sin politikk på høye olje­
priser. Så kommer man nå og sier at man må skjære ned
fordi oljeprisen har sunket. Så sent som i revidert nasjo­
nalbudsjett var det behov for en liten innstramming, men
da var oljeprisen like lav som den var i slutten av august
da innstrammingen ble helt nødvendig, og i en mye høy­
ere størrelsesorden enn det som man snakket om i juni.
Det er ikke mer enn et halvt år siden statsministeren
stod på Halvorsbøle og sa: Alle skal få det bedre i 1999.
Dette var ikke riktig, og det har vist seg at det som han
sa, ikke har slått til, og det var nødvendig at man faktisk
fikk se at man måtte gjøre prioriteringer. Nå har man
gjort prioriteringer, kontantstøtten står over alt annet, og
det er mange som må lide på grunn av det.
Jan Petersen (H): Det var mange av de samme ele­
mentene i dette innlegget fra Thorbjørn Jagland som det
var i hans landsmøtetale, og som etter mitt skjønn pekte
på fire svært interessante og viktige områder som norsk
politikk skal og må prioritere i årene fremover. Ett av
disse områdene var verdiskaping, og det er ikke noe nytt
at Høyre og Arbeiderpartiet har snakket mye om verdi­
skaping i årene som er gått, og vil komme til å gjøre det.
Men det er heller ikke noe nytt at når man begynner å
snakke om hva dette betyr av praktiske, politiske grep, er
det også klare forskjeller på hva Høyre anbefaler, og hva
Arbeiderpartiet anbefaler. Thorbjørn Jaglands tale på
landsmøtet var nemlig ikke den eneste, det var også en
tale av Hill­Marta Solberg, og den talen er reflektert i de
forslagene som Arbeiderpartiet fremmer nå. Hvis det er
slik at man er så opptatt av verdiskaping i Arbeiderparti­
et, hvordan har det seg da at man går til angrep på de­
lingsmodellen, at små og mellomstore bedrifter får det
verre når det gjelder formuesskatt, at man går løs på
skipsfartsbeskatningen? Når man gjør dette, er dette et
problem ikke bare med den aktuelle økonomiske belast­
ningen det gir for bedriftene, men det forteller også be­
driftene at det vil være stadig nye rammebetingelser i
dette landet, noe som i seg selv er et problem, og dermed
slår de to foredragene hverandre i hjel.
Mitt spørsmål til Thorbjørn Jagland er om han nå inn­
ser at disse to foredragene har slått hverandre i hjel, og at
det når det kommer til den praktiske hverdag, ikke er så
mye verdiskapingspolitikk allikevel i det Arbeiderpartiet
fremmer til konkret votering her i salen.
Thorbjørn Jagland (A): Når det gjelder de forslage­
ne som Arbeiderpartiet har stått på veldig lenge, og som
vi gjentok på vårt landsmøte, kan vi godt føre diskusjo­
ner om det. Jeg er klar over at Arbeiderpartiet og Høyre
er uenige der. Men det er ikke slik at Høyre har én fasit
og kan si at våre forslag er dårlige. Hvordan kan man
f.eks. si at det er helt opplagt at det skal være spesielle ra­
batter for én type aksjer som gjør at man kan manipulere
med pengene sine og flytte penger att og fram? Er det
egentlig så veldig gunstig for verdiskapingen -- eller er
det gunstigere at man faktisk får en likere beskatning av
kapital, slik at kapitalen går dit den er mest produktiv?
Det kan vi ha mange diskusjoner om, men å lese opp en
fasit på det området, synes jeg er nokså tvilsomt. Det

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 581
samme gjelder rederibeskatningen og delingsmodellen.
For øvrig har jeg lyst til å legge til at det er to parter i ver­
diskapingen i landet vårt, det er kapitalen og det er ar­
beidskraften. Hvis vi ikke har en fornuftig fordeling mel­
lom de to, får man ikke til en maksimal verdiskaping, og
i flertallsforliket her foreligger det jo mange forslag som
er direkte negative for arbeidstakerne i landet vårt, f.eks.
å redusere fradrag for fagforeningskontingenten, f.eks. å
redusere sykelønnsordningen for deltidsansatte, som sær­
lig er lavtlønte kvinner. Det vil ikke bli særlig godt mottatt.
Og når man da overhodet ikke er villig til engang å se på
smutthull i skattesystemet for de aller rikeste, så tror ikke
jeg det er noen god sak for verdiskapingen i landet. Men
jeg tror at på disse punktene kunne det være mulig å finne
fornuftige kompromisser, der vi hadde ivaretatt våre inter­
esser og andre kunne ivaretatt andre interesser, og så kun­
ne man ha møttes på midten. Det tror jeg hadde vært bedre
for landet vårt enn denne kranglingen her.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg vil først be Arbeider­
partiets leder om å svare på det spørsmål som Einar
Steensnæs stilte, og som jeg tror veldig mange i denne
sal venter på svaret på, nemlig: Hvilket parlamentarisk
og politisk grunnlag tenker Thorbjørn Jagland seg når
han nå så utilslørt søker regjeringsmakt?
Ellers gav jo Arbeiderpartiets leder en ganske begre­
delig beskrivelse av norsk økonomi. Og hvis hans be­
dømming er så alvorlig som han nå gav uttrykk for, hvor­
for har da Arbeiderpartiet ikke lagt to pinner i kors for å
søke innflytelse på dette budsjettet? Er det virkelig slik at
aversjon mot en vedtatt reform overskygger alle de andre
hensyn, som han så malende beskrev i sitt innlegg?
Arbeiderpartiets leder kritiserer det budsjettkompro­
misset som er kommet i stand, han kritiserer de partier
som har vært villig til å ta ansvar og bringe Stortinget ut
av en vanskelig budsjettsituasjon. Men når han kritiserer
sentrumspartiene, da vil jeg spørre: Med hvilken trover­
dighet kritiserer Thorbjørn Jagland denne budsjettavta­
len? Ser ikke Thorbjørn Jagland selv at han gjennom sin
utilslørte vilje til å komme Høyre i møte på hele spekte­
ret av skatte­ og avgiftspolitikk i realiteten på en effektiv
måte har nøytralisert seg selv som en troverdig kritiker
av andre partiers samarbeid med høyresiden?
Thorbjørn Jagland (A): Punkt nr. 1: Vi hadde ikke
tenkt å samarbeide med Fremskrittspartiet også. Det er jo
det sentrumspartiene nå har gjort. De har faktisk satt seg i
den situasjonen at Norge er det eneste land i Europa der
et høyrepopulistisk parti får vesentlig innflytelse over
Regjeringens politikk. Det tror jeg vi kommer til å møte.
Så har jeg lyst til å si følgende: Situasjonen var den at
Regjeringen ikke hadde fått i stand et forlik om statsbud­
sjettet bare få dager før Stortinget skulle behandle stats­
budsjettet her i denne salen. Arbeiderpartiet kunne selv­
følgelig ikke frasi seg ethvert ansvar hvis den situasjonen
skulle oppstå at de fem borgerlige partiene ikke kunne bli
enige om noe. Det kunne vi rett og slett ikke gjøre. Det
betyr ikke at Arbeiderpartiet søker en regjeringskrise el­
ler søker regjeringsmakt, men vi kan heller ikke ha det
slik her i landet at vi har en regjering som ikke regjerer.
Og man forlanger at opposisjonen skal la være å være
opposisjon -- det er jo faktisk det man ber om. Man ber
om at Arbeiderpartiet skal frasi seg ansvaret som opposi­
sjonsparti, mens det faktiske forhold var at Regjeringen
bad om en ny kurs for landet. Da må det jo være selvsagt
at den skulle søke oppslutning om den fra andre partier
enn det partiet man søkte å avsette. Jeg tror ikke man kan
ha et parlamentarisk system der man ikke har en opposi­
sjon. Arbeiderpartiet vil søke å være en opposisjon. Så vi
har ikke hatt noe av den dagsordenen som Johan J.
Jakobsen prøver å liste opp som unnskyldning for at man
går til det skritt å samarbeide med Høyre og Fremskritts­
partiet, som man så som den store, stygge ulven før val­
get, og som man anklaget Arbeiderpartiet dag etter dag
for at de i enkelte saker samarbeidet med.
Kristin Halvorsen (SV): Hvis jeg kan tillate meg en
liten kommentar til Johan J. Jakobsen først, må jeg si jeg
undrer meg over at Senterpartiet er så ivrig etter å over­
late farskapet for denne høyrepolitikken til Jagland, og
ikke har såpass ære på vegne av å være et regjeringsparti
selv, at de selv vil ha ansvaret for det resultatet som er
oppnådd. Det synes jeg ikke passer seg rett og slett, men
jeg skal ikke sette i gang en farskapssak her og nå. Jeg er
ikke involvert, som alle vil forstå.
Men det jeg har lyst til å utfordre Jagland på, er hvor
mye høyrepolitikk Arbeiderpartiet egentlig ønsker for
årene framover. Jagland la fram en rekke viktige utfor­
dringer for det norske samfunnet. Men er det virkelig
sånn at det er Høyre som er Arbeiderpartiets allierte i å få
til en økonomisk politikk som ikke bare sikrer en rente­
nedgang, men som også setter kampen mot arbeidsløs­
heten først? Jeg har ikke oppfattet Høyres og Frem­
skrittspartiets politikk på den måten. Er det sånn at det er
i europapolitikken Høyre og Arbeiderpartiet skal danne
den nye storkoalisjonen, og skal føre en aktiv europapoli­
tikk? Er det ikke sånn at Arbeiderpartiet har like stort an­
svar for å ta vare på den handlefriheten vi har utenfor
EU, og bruke den aktivt? Er det i samarbeid med Høyre
at man skal videreutvikle offentlig sektor, nå som Høyre
og Fremskrittspartiet i svært mange kommuner der de
har flertall, legger ut på anbud og privatiserer omsorgs­
tjenester i en helt annen takt enn tidligere? Jeg trodde at
noe av utfordringen inn i det neste årtusen var å videreut­
vikle noen av de bastionene som faktisk sosialdemokra­
tiet har utviklet, f.eks. enhetsskolen, og det gjør man ikke
ved å invitere Høyre til mer privatisering. Jeg lurer rett
og slett på: Hvem er Arbeiderpartiets allierte i å fornye
politikken inn i det neste årtusen? Arbeiderpartiet har
lagt fram et stabiliseringsprogram som ikke er en kraft­
full utfordring fra venstre til Regjeringen.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg tror Høyre og Arbeider­
partiet har én felles interesse, og det er å holde orden på

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
582
økonomien og sikre verdiskaping i landet. Så er vi uenige
om fordelingspolitikken, men uten orden i økonomien og
verdiskaping har vi ingenting å fordele. Det har vi sak­
tens sett i de siste månedene nå. Da må vi bare skjære
ned. Det viktigste av alt akkurat nå er å få orden på øko­
nomien og få renten ned, og så kan vi krangle om hvor­
dan vi skal fordele den verdiskapingen som vi får til.
Jeg kan med stor frimodighet si -- og jeg kan også
være stolt av det Arbeiderpartiet har stått for her -- at vi
var villig til å finne løsninger selv med vår gamle hoved­
motstander Høyre for å få til akkurat dette, og vi trenger
faktisk ingen å skylde på. Vi trenger ingen å skylde på
hvis vi hadde kommet i en slik situasjon at vi måtte ha
gjort det, mens regjeringspartiene faktisk må ha Arbei­
derpartiet å skylde på for at man samarbeider med Høyre
og Fremskrittspartiet. Og jeg kan legge til: Hvis det had­
de blitt en løsning med Høyre og Arbeiderpartiet, hadde
vi ikke trengt Fremskrittspartiet. Jeg tror det kunne vært
en vel så god løsning som det som vi ser nå. Så hva som
er framtida her -- nå er det faktisk viktig å ta vare på nå­
tida. Hvis ikke vi klarer å få orden på norsk økonomi
ganske fort og får renten ned i løpet av ganske kort tid --
og ikke gjennom hele året, som det er tydelig at finans­
ministeren og statsministeren har som ambisjon -- tror jeg
vi kan komme i en ganske vanskelig situasjon, og da vil
vi ikke ha noen ting å krangle om, annet enn hvilke ned­
skjæringer som vi skal foreta.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Carl I. Hagen (Frp): La meg først si at jeg syns det
svaret som statsministeren gav på min replikk, var til­
fredsstillende. Det er selvsagt ikke avgjørende om Regje­
ringen kommer tilbake til Stortinget i en stortingsmel­
ding eller inkluderer det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg
forutsetter at Regjeringen kommer med resultatene av ut­
redninger og vurderinger om konsekvensene av en even­
tuell langvarig lav oljepris i revidert nasjonalbudsjett.
Så sa statsministeren at noe av erfaringene fra denne
høsten var at man neste år må sette noe mer trøkk i for­
handlingsprosessen noe tidligere. Ja, det er jeg helt enig
i. Men det skyldes jo ensidig regjeringspartiene. I den fa­
sen hvor man hadde forhandlinger i finanskomiteen og så
med de parlamentariske ledere, var det lengste regje­
ringspartiene kunne strekke seg når det gjelder skatter og
avgifter, 1 635 mill. kr. Det var det lengste, man kom
ikke lenger, det var der man stod. Da skulle man tro ut
fra normal forhandlingsposisjon at det kanskje var igjen
10­15 pst. i tillegg til en sluttfase ett på tolv.
Men da var det jegeren Thorbjørn Jagland dukket opp
på scenen sist helg. Jegeren Thorbjørn Jagland viste at
han var en elendig jeger, for en jeger som får et bytte på
skuddhold, roper ikke og skriker ikke og stormer frem
før han skyter, og skremmer byttet unna. Han skyter
først, før man oppdager hva som skjer. Men jegeren -- ja
nesten indianerjegeren -- Thorbjørn Jagland ropte ut at
han også aksepterte at det ikke skulle være skatte­ og av­
giftsøkninger i et eventuelt budsjettkompromiss med
Høyre. Det er ikke noe rart han skremte vettet av byttet,
eksemplifisert ved ansiktsuttrykkene til senterpartileder
Anne Enger Lahnstein på skjermen. Og etter den helgen
dukket plutselig statsministeren opp på scenen -- for meg
først mandag kveld, men da dukket han opp, og på tirs­
dag fikk vi et tilbud på 2 350 mill. kr til i skatte­ og av­
giftslettelse, etter at alt det man tidligere hadde tilbudt,
var 1 635 mill. kr. Det viste seg at alt det vi hadde gjort i
Stortinget til å begynne med, var ikke mer enn ca. 35 pst.
av det Regjeringen var villig til å gå. Selvsagt er ikke
dette riktig. Regjeringen ble villig til å gå langt lenger
fordi Thorbjørn Jagland og Arbeiderpartiet på sitt lands­
møte skremte vettet av Regjeringen.
Det er jeg glad for, fordi resultatet er blitt til å leve
med. Det er blitt slik at vi har fått nullet ut skatte­ og av­
giftsøkningene for det norske folk og tilgodesett et par
andre fornuftige formål. Det er det som er situasjonen.
Og når jeg har hørt Thorbjørn Jagland her i dag, er jeg
veldig glad for at det gikk som det gikk, for nå syns jeg at
Thorbjørn Jagland roter fælt når det gjelder det økono­
miske. Det er greit å si at Regjeringen ikke skal ta hensyn
til de rådene som kommer fra meg, men hvis han sjekker
litt utenfor denne sal, ser litt på hva som er skrevet i
f.eks. Dagens Næringsliv, Finansavisen og økonomisidene
i Aftenposten, og hører på radio og TV, så vil han se at
de rådene jeg gir nå, er mer og mer samstemt med det rå­
dende økonomer, med Øystein Noreng i spissen, sier. Nå
har man fått se i praksis at årsaken til at kronekursen falt
-- og det var fordi kronekursen falt at Norges Bank satte
opp renten, slik som de er forpliktet til etter at arbeider­
partiregjeringen gav dem instruks om det i 1994 -- er ikke
nødvendigvis norsk innenriksøkonomi og stramhet og
disse ting. Etter at budsjettforliket ble kjent, har jo krone­
kursen blitt dårligere, også i dag gikk den litt ned. Og den
bitte lille forskjellen mellom Arbeiderpartiets stramhet
og det som ligger her, er helt ubetydelig i en økonomi på
over tusen milliarder kroner. Det skyldes internasjonale
forhold. Sakte, men sikkert kommer konsekvensene av
krisen i Asia inn over Europa, og samtidig har oljeprisen
sunket. Det er årsaken.
Hvis Jagland istedenfor å stramme inn 9 milliarder kr
og å fjerne 27 000 arbeidsplasser hadde slått til og kan­
skje strammet inn med 15 milliarder kr, så hadde øye­
blikkelig kronekursen gått opp. Da er det i tilfelle Arbei­
derpartiet og Jagland som kynisk bruker arbeidsledighe­
ten som virkemiddel i den økonomiske politikken, og
som med vitende og vilje kjører opp arbeidsledigheten
for derved å presse lønningene nedover for eventuelt å
bedre konkurranseevnen. Det er dramatisk hvor lite av
disse økonomiske sammenhenger som Thorbjørn Jag­
land -- jeg vil ikke si og Arbeiderpartiet, men Thorbjørn
Jagland -- demonstrerte at han skjønner. Sjekk med en del
av de ledende økonomer! Nå er man nemlig engstelig for
at det strammes for mye til, og det anses bevist at det
først og fremst er oljekursen og internasjonale forhold
som gjør at kronen er under press. Det beste man kunne
gjøre, var å la kronen være der den er i dag. Da ville Nor­
ges Bank nemlig kunne få adgang til å sette ned renten.
Et høyt rentenivå er politisk bestemt i dette land av alle
andre partier enn Fremskrittspartiet i denne sal.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 583
Presidenten: Presidenten er i tvil om det å karakteri­
sere representanten Jagland som «jeger» er parlamenta­
risk, sjølv om «regjeringsjakt» er eit parlamentarisk
godkjent uttrykk.
Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg la merke til at presiden­
ten tillot at Hagen kalte Regjeringen for et «bytte». Det
er vel kanskje slik man ser det.
Ærlig talt, er det ikke litt uverdig at Arbeiderpartiets
landsmøte skal være begrunnelsen for alle partienes
handlinger? Nå må man begynne å ta ansvar for sine
egne handlinger. Det tror jeg man må gjøre ganske fort.
Man kan vente til over jul, kanskje, men etter den tid må
man nok stå på egne bein.
Så har jeg lyst til å sitere hva John I. Alvheim sa i
trontaledebatten:
«Det som har opprørt meg mest i det foreliggende
statsbudsjett, er forslaget om å forlenge gjennomføringen
av eldrepakken med to år. Dette forslaget viser at det er
langt mellom liv og lære hos denne regjeringen når det
gjelder å ivareta svake grupper i samfunnet. ...
De eldre har ikke tid til å vente i ytterligere to år på en
bedre og verdig omsorg. De eldre syke har faktisk knapp
tid, hundrevis av syke eldre vil faktisk dø i disse to årene
uten at de fikk oppleve en tilrettelagt, verdig og respekt­
full livskveld fra samfunnets side ...».
Dette er jo helt riktig. Derfor går Arbeiderpartiet mot
å skyve på eldreinvesteringene med to år. Vi går også
mot av moralske grunner. Det er ikke noe dette storting
har forpliktet seg mer til enn å gjøre noe for de eldre. I
valgkamp etter valgkamp har man kjørt på dette. Og så
fikk man på plass investeringer i eldreomsorgen, der for
øvrig mange partier ville ha mer, men det ble enstemmig­
het. Det første man gjør, er å glemme det man har lovet,
og som man har hatt øverst på dagsordenen i år etter år.
Nå har Fremskrittspartiet også glemt hva John Alvheim
sa i trontaledebatten, for forliket innebærer faktisk at
man skyver på eldreinvesteringene i to år. Hvordan kan
Carl I. Hagen, som har stått i spissen for dette kjøret når
det gjelder eldreomsorgen i år etter år, være med på
dette?
Carl I. Hagen (Frp): Hadde det vært parlamenta­
risk, skulle jeg nesten ha sagt: Nei, men Thorbjørn, da! --
Men det kan jeg jo ikke si.
For det første syns jeg Thorbjørn Jagland og Arbei­
derpartiet burde være beæret over den innflytelse som
Arbeiderpartiets landsmøte sist helg har fått i utviklingen
av budsjettbehandlingen. Det er bekreftet, ikke bare av
meg. Johan J. Jakobsen og andre, som i hvert fall er aktø­
rer på regjeringspartienes side, bekrefter det jo. Og logik­
ken tilsier -- når man har kommet 80 pst. gjennom en for­
handlingsrunde og bare har gitt 35 pst. av det man egent­
lig er villig til, men så, etter at dette skjedde, mer enn do­
blet det man allerede hadde vært villig til å gi: Hva slags
lønnsforhandlinger ville det ha vært? Der syns jeg at Jag­
land kunne snakke med den som kalte ham «gutten»,
Yngve Hågensen, og få litt opplæring i prosesser. Det var
Arbeiderpartiets landsmøte som fikk Regjeringen ved
statsministeren til å komme med tilbud om langt mer.
Så til eldrereformen. Hvis representanten Jagland ser
på side 22 i budsjettinnstillingen, finner han svaret. Det
er jo ingen forskjell når det gjelder ordningene for støtte
til å bygge nye sykehjem og eldreomsorgsboliger. Det er
tilskuddsordninger basert på så og så mange kroner pr.
plass ved ferdigstillelse eller ved planlegging. Det kom­
mer an på kommunene -- i hvor stor grad kommunene
selv makter å få tak i tomter, entreprenører og sette i
gang bygging og skaffe bemanning. Og der er det altså at
Jagland vil gi dem fire år. Men nå står det i denne innstil­
lingen -- for vi er mye snillere overfor kommunene fordi
vi tar dette på alvor -- følgende:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at
kommuner som ikke innen de opprinnelige 4 år får utnyt­
tet investeringsstøtte til eldrereformen, kan få investe­
ringsstøtte i ytterligere 2 år. Eventuelt endret bevilg­
ningsbehov tas opp i Revidert nasjonalbudsjett.»
Odd Holten (KrF): Finansdebatten går nå mot sin
avslutning. Egentlig er dette en debatt som ikke har vært
preget av de sterke utfall, og mye av tiden har faktisk be­
rørt ca. 1 pst. av budsjettet. Det som i hvert fall jeg er
glad for, er at vi i det som er fremlagt fra Regjeringens
side, har fått tilslutning til økt satsing på helse, på dis­
triktsutvikling, at vi har fått en bedre familiepolitisk øko­
nomi, og at det er blitt satset mer på små og mellomstore
bedrifter. Men fellesoppgaven for oss alle er jo å bidra til
å få en senket rente, noe som vil bety svært mye for hus­
holdninger, for kommuner og bedrifter.
Ingen er vel egentlig i tvil om at det er betydelig av­
stand mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet i øko­
nomisk politikk, også ved denne budsjettbehandlingen.
Dette til tross har det lyktes Regjeringen å sikre flertall
for sine hovedprioriteringer sammen med Fremskritts­
partiet og Høyre. Fremskrittspartiets leder har både før
og etter fremleggingen av budsjettet til Bondevik­regje­
ringen bidratt til å unngå krisemaksimering og tydelig
signalisert vilje til forhandlinger for å sikre flertall for et
omforent budsjett. Dette er svært positivt i en tid med
press på den norske kronen. Fremskrittspartiet har her i
dag hevdet at det er vanskelig å finne det eksakte nivå
for innstrammingen, og at denne innstrammingen egent­
lig ikke betyr all verden. Kan representanten Hagen nå
si litt om hvordan han ser på stramheten i finanspolitik­
ken ved en pengepolitikk som baserer seg på et infla­
sjonsmål? Og videre: Er ikke Fremskrittspartiet bekym­
ret for at det er en grense for stramheten i de offentlige
budsjettene?
Carl I. Hagen (Frp): Under denne meget vennlig­
sinnede replikk begynte jeg å lure på om det kom noe
spørsmål, eller om jeg bare måtte stå her og rødme over
all rosen. Så det var jo bra at det kom.
Jeg må få skyte inn her at etter denne finansdebatten
ser jeg lyst i møte neste års kommunevalgkamp. Jeg har
jo tidligere hatt litt dårlig erfaring når det gjelder angrep

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
584
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i valgkamper.
Nå er det nesten litt omvendt etter alt det som nå er sagt.
Men til spørsmålet: Det viktigste man ville oppnå
med en endret pengepolitikk, var at eventuelle hyppige
og brå svingninger i valutakursen, som først og fremst vil
skyldes utenriksøkonomiske forhold, med oljeprisen som
den suverent viktigste, kun ville ramme en del større be­
drifter som er vel håndtert og er administrert og organi­
sert for å takle usikkerhet og endrede råvarepriser og va­
lutakurser, mens renten over lang tid ville være stabil,
ville ha små endringer, og ikke store og brå. Og det ram­
mer da kun bedrifter, kommuner og vanlige privatperso­
ner. De ville hatt fordelen av langt mer forutsigbare ren­
tevilkår. Men selvsagt vil også finanspolitikken være av­
gjørende. Hvis finanspolitikken i år etter år etter år, altså
ikke i måneder, men i lang, lang tid, var uforsvarlig ved
at statsbudsjettene ble gjort opp med betydelige under­
skudd, ville det helt klart få en virkning på rentenivået.
Men når man sammenlikner de to systemer i dag, er det
stadig flere økonomer som også hevder at i et lite land
som Norge, som er så oljeutsatt og har en så variabel og
nå lav oljepris, vil dette ramme vanlige mennesker, van­
lige kommuner og bedrifter istedenfor eksperter som er
egnet og kvalifisert for å takle det. Men finanspolitikken
vil også være viktig, men den har aldri vært så viktig som
noen i denne sal tror den er.
Inger Stolt­Nielsen (H): Hagen er like uforutsigbar
som oljeprisene, det kan vi trygt konstatere. Og retorik­
ken hans varierer også med oljeprisene.
I dag har han foretrukket å snakke om historien, og
det er jo ikke så rart når Fremskrittspartiets primærbud­
sjett har over 6 milliarder kr i uspesifiserte kutt. Vanlig­
vis når Hagen snakker, kommer jeg i minne om Sol­
kongen i Versailles og hans utsagn: Etter oss kommer
syndfloden. For det sier ikke Hagen, men det sier vi.
Syndfloden kommer -- en syndflod av alderspensjonister,
kostbare sådanne, som kommer rundt 2010, på den tid da
også Hagen er blitt pensjonist. For Hagens uforutsigbar­
het i økonomiske spørsmål viser at politikken deres
mangler et langtidsperspektiv, og den appellerer til grå­
dighet og egoisme i gode tider. Og så snakker han om
historie nå når oljeprisene er lave.
Hagen er en karismatisk politiker som taler til folks
hjerter og mager i den grad at de kobler ut hjernen. I fjor,
da oljeprisene var høye, da hadde «Norge vunnet i Lot­
to». Ja, jeg ser for meg Lotto­reklamen, jeg, med de pud­
delklipte sauene. Det var vel ikke akkurat et sånt Norge
vi ville ha.
Før vårens kostbare lønnsoppgjør sa Hagen: Stå på
kravene, dette har dere fortjent! Ja, nå har vi fått et kost­
bart lønnsoppgjør. Vår konkurranseutsatte industri tålte
det ikke, kommunene sliter med det, så Hagen er faktisk
litt medansvarlig for at vi har noen problemer i dag. Så
jeg spør Hagen: Kan vi nå vente noe mer forutsigbarhet
i Fremskrittspartiets politikk? Kan vi vente at Frem­
skrittspartiet faktisk tar på alvor at de som kommer etter
oss, også skal ha en trygg hverdag, eller skal velferdssta­
ten bygges ned etter Hagen­epoken?
Carl I. Hagen (Frp): La meg først få lov til å slå fast
at vi har ikke overtatt helt ennå når det gjelder gjennom­
føringen av hele Fremskrittspartiets politikk. Det er fort­
satt et spørsmål om en viss tid før vi greier det.
Så sa fru Stolt­Nielsen at i år 2010, da er også Hagen
pensjonist. Jeg skjønner at Høyre ønsker det, men det
går jo ikke an å være fullt så optimistisk. Jeg er jo fort­
satt en mann i sin beste alder i år 2010.
Så har hun vært på eventyrkurs hos Thorbjørn Jag­
land. Det jeg sa i fjor -- og det har jeg prøvd å fortelle
Thorbjørn Jagland flere ganger, men han later som han
ikke hører det, men jeg kan prøve en gang til nå -- er at av
de ekstraordinære ubudsjetterte inntektene i 1997 på
12 milliarder kr -- ikke det ordinære, store beløpet, for
det er jeg helt enig i, det er det vi normalt skal legge inn --
kunne vi bruke 3,5 milliarder til utstyr til helsevesenet, til
politiet og til IT­utstyr i våre skoler. Jeg tror fortsatt det
hadde vært meget fornuftig å bruke akkurat den lille bi­
ten til det. Vi har snakket og vært forutsigbare hele ti­
den. Når det gjelder pengepolitikken, har vi i årevis
snakket om det vi har gjort, og også når det gjelder
lønnsoppgjøret. Vi mener fortsatt --vi har ikke gått tilba­
ke på det-- at det var fortjent at det norske folk fikk et
godt lønnsoppgjør. De hadde vist moderasjon gjennom
solidaritetsalternativet gjennom mange år. Og når det da
gikk så det suste når det var kommet så langt, at selv Ar­
beiderpartiet, som før vanligvis var opptatt av arbeids­
plasser, sa at vi nå måtte sørge for å fjerne 10 000 --
20 000 -- 30 000 arbeidsplasser i Norge, var det helt na­
turlig at også vanlige private personer fikk et godt lønns­
oppgjør. Så vi har vært forutsigbare.
Uspesifiserte kutt ble nevnt. Vi har delt ut hele vår
spesifiserte kuttliste ned til nærmeste post og kapittel og
små beløp til de andre i komiteen.. Jeg har hørt at Børge
Brende og andre ikke har greid å lese den noe særlig i
sammenheng. Men det er Høyres problem og ikke vårt.
Erik Solheim (SV): Carl I. Hagen må være norges­
historiens dårligste forhandler. Det har ikke vært et TV­
program på ti år hvor Carl I. Hagen ikke har snakket om
de gamle og de syke og de handikappede. Så kommer
han for første gang i sitt partis historie i den maktposi­
sjon at han kan få gjennomført noe til fordel for de grup­
pene han har snakket om, og så oppnår han ingen verdens
ting.
Det er ikke hva partiene har i sine liksombudsjetter
som betyr noe, ikke engang hva som står i partiprogram­
mene. Det som betyr noe, er hva partiene setter på dags­
ordenen den dagen de har makt til å gjennomføre noe av
det. Og Carl I. Hagen hadde nå den makt som lå i at
Bondevik­regjeringen ville ta nær sagt alt Høyre og
Fremskrittspartiet kom med, for å overleve. Og hva kom
Carl I. Hagen med? Lavere toppskatt, lavere kapitalskatt,
lavere rederskatt og alle andre former for skattelette for
de mest velbeslåtte, i en sånn grad at Dagens Næringsliv
oppsummerte dette på lørdag som et skatteparadis for de
rikeste under Bondevik. Men det var altså Carl I. Hagen
og Jan Petersen som krevde dette av Bondevik. Bondevik
gjorde hva som helst for å overleve. Men regjeringen

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 585
Bondevik ville mye heller ha fått lov til å gjøre noe for de
syke, de gamle og de handikappede for å overleve enn å
gjennomføre de skattelettelsene som Carl I. Hagen tvang
på dem for å overleve.
Siden jeg ikke på noen måte vil dra i tvil at Frem­
skrittspartiet har et ekte engasjement for nettopp de sva­
ke og utstøtte gruppene i det norske samfunnet, må kon­
klusjonen bli at mer elendig forhandler har norgeshistorien
aldri sett.
Carl I. Hagen (Frp): Dette var da voldsomt! Jeg går
ut fra at grunnen til denne sterke kritikken av vårt for­
handlingsopplegg og hva vi har oppnådd, er at man vil gi
litt balanse i forhold til alle de godordene vi har fått fra
SVs tidligere gode samarbeidspartner, Senterpartiet, og
delvis fra Kristelig Folkeparti. Vi kan godt leve med at
Erik Solheim ikke synes vi har gjort så god jobb. Jeg har
faktisk ikke regnet med at muligheten for å få Erik Sol­
heims stemme ved kommunevalg eller stortingsvalg er
særlig stor. Men det er mer interessant hva de utenfor
dette hus mener, og da vil jeg få lov til å opplyse at noe
av det vi har fått flest henvendelser om siden i fjor, er at
særfradraget for eldre da gikk ned, fordi både Bondevik
og Jagland foreslo det. Det er rettet opp igjen for 1999
gjennom innsatsen til Høyre og Fremskrittspartiet. Vi har
fått økt innsatsbasert finansiering i helsevesenet, altså
stykkprisfinansieringen, fra 45 pst. til 50 pst. Det er det
sykehusdirektørene sier er det viktigste for å få økt be­
handlingskapasitet. Som kjent er det flest eldre blant dem
som også trenger sykehusbehandling.
Når det gjelder eldrereformen, opprettholdes alle ord­
ningene fra den tid den ble vedtatt i fjor med hensyn til
kronebeløp for investeringstilskudd pr. ny plass. Vi fikk
ikke innført driftstilskudd, for det fikk vi heller ikke støt­
te til fra SV i fjor, så det tok vi ikke opp i år. Men det er
vårt langsiktige mål å få også et driftstilskudd fra staten.
Men alle investeringstilskuddene pr. plass er akkurat de
samme, og Regjeringen har forpliktet seg til å se på be­
vilgningsbehovet, som en overslagsbevilgning under be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett. Hvis det er noen
kommuner som ikke greier å få tak i tomter, bygninger
eller personell innenfor denne fireårsperioden, skal vi
ikke straffe dem hvis de kommer et år eller to senere. Det
er en dramatisk bedring.
Trygdeoppgjøret: Vi har vært med på å sikre den
feriedagen Regjeringen ville fjerne. Dermed blir det hel­
ler ikke noen nedgang på 0,30 pst., som var det som var
nevnt fra Bondevik­regjeringen, i trygdeoppgjøret til vå­
ren. Vi er godt fornøyd med dette.
Thorbjørn Jagland (A): Det som er et faktum, er at
Carl I. Hagen år etter år, i valgkamp etter valgkamp,
brukte forholdene i eldreomsorgen, og når eldreopprør­
ene var der, var han den fremste til å fremme forslag om
bevilgninger for å investere i eldreomsorgen.
Det som er det faktiske forhold i dag, er at Carl I. Hagen
har satt Alvheims uttalelser fra trontaledebatten til side.
Fremskrittspartiet la selv i sitt alternative statsbudsjett
inn penger for å gjennomføre investeringene i eldreom­
sorgen etter planen, slik Arbeiderpartiet også gjorde. Der
var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet helt enige.
Så skal han forklare budsjettforliket. Da begynner han
å snakke som en byråkrat, da kommer det henvisninger
til en masse -- og opplesninger. Jeg har for øvrig aldri
hørt Carl I. Hagen lese opp på den måten fra Stortingets
talerstol. De skyver noen kommuner foran seg for å sky­
ve på denne eldreinvesteringen. Så her har altså Carl I.
Hagen gitt opp sin viktigste sak gjennom ti år.
Jeg husker da eldrereformen ble behandlet her i Stor­
tinget i fjor. Da ville Carl I. Hagen egentlig ha mer pen­
ger inn i eldreomsorgen. Da arbeiderpartiregjeringen la
fram sin plan, var f.eks. Alvheim på radioen og sa at han
måtte ha mange flere milliarder enn det vi foreslo. Nå er
Fremskrittspartiet ikke engang villig til å være med på å
gjennomføre det som enstemmig ble vedtatt av Stortin­
get, mens en rekke andre ting blir gjennomført. Jeg synes
ikke det Fremskrittspartiet har gjort, står til troverdighet.
Vi må bare ta til etterretning at Fremskrittspartiet har
brukt eldreomsorgen for å få økt oppslutning om Frem­
skrittspartiet, ikke for å gjennomføre noe for de eldre.
Carl I Hagen (Frp): Dette begynner å bli litt håpløst.
Jeg begynner å få litt sans for Gro Harlem Brundtland
som sa at de som skal gå inn i ledende posisjoner i Arbei­
derpartiets stortingsgruppe, bør gå på kurs og lære seg en
del elementær tenkning i dette hus. Disse tingene er over­
slagsbevilgninger. Det er tilskuddssatsene for investering
i nye sykehjem som styrer hvor mye penger som vil bli
benyttet. Det er ikke kapitler og poster som blir stoppet
fordi det ikke er mer penger igjen. Og hvis det var slik på
kanskje et eller annet av disse elementene, står det i den
merknaden jeg leste opp at «Eventuelt endret bevilg­
ningsbehov tas opp i Revidert nasjonalbudsjett». Det er
det samme som med sykepenger. Utbetalingen av syke­
penger i 1999 avhenger av hvor mye folk er syke! Det er
et rent beregnet tilskudd. Det er en rettighet som kommu­
nene har fått i eldrereformen, det er korrekt, som fikk en­
stemmig tilslutning i forbindelse med behandlingen av
en stortingsmelding.
Behovet for penger vil komme ettersom kommunene
utøver sin rett til å investere. Det er det samme som at
Hill­Marta Solberg ikke skjønner dette med barnehager.
Der er det et driftstilskudd pr. barnehageplass, på samme
måte som med sykepengene og arbeidsledighetstrygden.
Vi vet ikke hvor mange penger byråkratene har beregnet
eller tror kommer til å gå med, og vi har en lovforpliktel­
se i Stortinget til å bevilge det som er nødvendig basert
på disse rettighetene. Og det har vi oppnådd og fått klar­
gjort gjennom disse forhandlingene.
I tillegg vil jeg nevne at vi når det gjelder eldrerefor­
men, har arbeidet knallhardt -- og det kommer vi til å gjø­
re videre i kommunene -- for valgfrihet for de eldre, slik
at hvis private bedrifter og organisasjoner kan produsere
eldreomsorgstjenestene bedre og rimeligere, skal også de
eldre få valgmuligheten og ikke bare bli pådyttet det
kommunale monopolapparatet hvor de står med luen i
hånden og ikke har noen muligheter til å velge noe annet
eller til å klage.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
586
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Jan Petersen (H): Det heter seg gjerne at når enden
er god, er allting godt, og det er vel kanskje grunnen til at
man i norsk politisk debatt nå puster litt ut og forsøker å
summere opp det som har skjedd. Det er i så måte en de­
batt i dag som ikke har all verdens temperatur, men det
behøver jo ikke få oss til ikke å forsøke å se hvordan den­
ne høsten egentlig har vært. For selv om vi nå nådde
frem til en løsning, må det være på det rene at det var
ganske nære på. Det var betydelige politiske problemer
som måtte løses, og de ble først løst i siste øyeblikk.
Høyre har bidratt til å få på plass et resultat som vi
kan innestå for: et bidrag til en lavere rente, en lavere
prisstigning og et moderat lønnsoppgjør til våren. Det er
ikke et ideelt resultat, men ut fra en gi og ta­situasjon et
resultat som er godt nok til at vi kan gi det vår subsidiære
stemme. Det er ikke tvil om at dette budsjettet nå er flyt­
tet betydelig mot høyre i forhold til det forslaget som ble
fremlagt av regjeringen Bondevik. I et innstramnings­
budsjett har vi strammet inn på utgiftssiden, og det er
blitt null økning i skatte­ og avgiftsbelastningen. Og
innenfor denne nullideen har det vært mulig å finne plass
til enkelte viktige ting, som f.eks. å gjenopprette særfra­
draget for pensjonistene, som Hagen har helt rett i er et
av de enkeltelementene vi har fått mest henvendelser om
i løpet av det siste året. Dette er nå brakt på plass.
Samtidig ble det også brakt på plass viktige endringer
når det gjelder utgiftssiden, f.eks. at politi­ og lens­
mannsetaten får en betydelig styrket innsats, og det tror
jeg er høyst nødvendig nå som folks bekymring for
voldskriminalitet over hele landet er til å ta og føle på. Vi
har fått en betydelig gjenoppretting av forsvarsbudsjettet,
men selvsagt er det ting vi gjerne ville ha kommet lenger
på. Jeg legger ikke et øyeblikk skjul på at dette budsjettet
f.eks. burde vært bedre når det gjelder veier, som er vik­
tig for alle deler av landet, både distriktene og de sentrale
strøkene, og jeg tror det er en utfordring som vi må sig­
nalisere at vi på ingen måte vil legge til side.
Nå hører jeg at representanter for regjeringspartiene
sier at det er enkelte deler av dette budsjettet som også er
klare sentrumsprofilsaker, og det nevnes bl.a. helse og
småbedrifter. Jeg er glad for at dette er sentrumssaker,
men jeg må jo si at det er sentrumssaker også, fordi helse­
spørsmål og småbedrifter tilhører også Høyres kjerneom­
råder. Det er ikke noe spesielt for sentrum.
Men i tillegg til denne siste flyttingen av penger som
er foretatt, og som jeg nå har nevnt litt om, er det også
viktige forslag knyttet til hvordan norsk økonomi virker,
hvordan statsbudsjettet virker. Forslagene om børsnote­
ring og delprivatisering av Telenor og salg av aksjer i
Arcus, forslag om muligheter for privat engasjement i
veibyggingen og mer innsatsstyrt finansiering er viktige
forslag som vil endre måten vi bruker de bevilgede mid­
ler på, og forslag som bærer i klart riktig retning sett fra
Høyres synspunkt.
Men om vi nå altså kom frem til et resultat som er rik­
tig i sitt innhold, må vi allikevel ta innover oss at selve
prosessen dette skjedde i, på ingen måte var tilfredsstil­
lende. Det har vært for mye usikkerhet, for mye famling
og for mye rot i denne prosessen, og det var altså i de al­
ler siste sekundene at de store bevegelsene skjedde. Det
burde ha vært en reell dialog endog før budsjettet ble
fremlagt. Da kunne man kanskje ha unngått nettopp å gå
til angrep på de sakene og profilene, som er viktige for
Høyre. Og jeg undrer meg jo over når det var så enkelt
for statsministeren å si at det naturlige kompromisset på
skatt nettopp var nullpunktet, hvorfor det da skulle gå
månedsvis før den erkjennelsen nådde inn i regjerings­
bygget. For det var ikke lett å nå frem med den erkjennel­
sen, og det manglet ikke på representanter, det være seg
her i huset eller kommentatorer utenfor som mente at det
var et helt urimelig krav som Høyre fremmet og stod på
gjennom mange måneder. Nå er altså det definert som et
naturlig kompromisspunkt av statsministeren, og det
slutter jeg meg til. Men det behøvde ikke tatt så lang tid
før erkjennelsen var der.
Når dette var et viktig punkt for oss, var det selvsagt
fordi disse store skatte­ og avgiftsøkningene ville ram­
met familier og bedrifter som allerede var rammet av den
store renteøkningen, og som også ville bli rammet av en
prisstigning utover det våre handelspartnere ville få. Det
var en skatte­ og avgiftsøkning som ville kunne fyre opp
under prisstigningen og dermed motvirke et moderat
lønnsoppgjør. Og det ville være et problem for næringsli­
vet og dermed også gå til angrep på verdiskapingen.
Samtidig som det jo ville indikert at i dette landet er det
neimen ikke mange rammebetingelser som blir stående
fast. Derfor var det nødvendig å sette hardt mot hardt på
akkurat dette punktet.
Jeg er glad for at statsministeren i dag har antydet at
det i hvert fall er ting å lære av denne prosessen. Jeg vil
håpe at vi kan trekke den lærdommen utover året, slik at
vi får en prosess som blir mer strømlinjeformet til neste
år. For det som nå står igjen, er jo at blokkuavhengig­
heten er avviklet. Og skal det bli langsiktighet i løsningene,
bør jo Regjeringen også ved senere anledninger gå sam­
me vei. Da er det ikke noe bidrag om man også neste
gang gjør det maksimalt problematisk.
Så er det nødvendig å si at på et område til har Regje­
ringens budsjettforslag vært en skuffelse. Og jeg legger
ikke skjul på at jeg synes det er en skuffelse at dette for­
slaget på mange måter mangler visjonen og tankene ut­
over det umiddelbare. Det virker som om ambisjonene
har vært å flytte tilbake til start, kort sagt få gjort noe
med den renteøkningen som har kommet mens Regjerin­
gen har sittet der. Ja, jeg må si det sånn at når det gjelder
visjoner, var det faktisk mer å hente i Thorbjørn Jaglands
landsmøtetale enn i dette budsjettet.
Nå er det slik at de områdene som Jagland nevnte i sin
landsmøtetale, er områder som Høyre har snakket om i
årevis: Modernisering, verdiskaping, utdannelse og
Europa. Og særlig når det gjelder de tre første områdene,
må det allikevel sies at når vi kommer frem til konkret
politikk, da har jo Høyre og Arbeiderpartiet alltid skilt
lag i måten vi ønsker å gjøre det på. Jeg nevnte verdiska­
ping i sted. Moderniseringsområdet er like åpenbart.
Hvis man husker tilbake til debatten om teletjenester i

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 587
Norge, var det Høyre som lå i forkant og Arbeiderpartiet
i et slags midtfelt, med SV og særlig Senterpartiet aller
bakerst. Det er klare forskjeller, og enhver som har vært
på en privatiseringskonferanse i Kommuneforbundets
regi, vil vite at forskjellene er ganske betydelige.
Men så er det ett område hvor tilknytningspunktene er
åpenbare, og det dreier seg om Europa­spørsmålene. Og
nå snakker jeg ikke om medlemskap på noen måte, men
det er jo på det rene at i et Europa som utvikler seg, vil
det være nye muligheter og nye problemstillinger som
reiser seg. Og det som er min bekymring på vegne av
landet, er hvorvidt Regjeringen evner den strategiske
tenkningen i forhold til Europa som vi bør ha. Kort sagt:
Evner man å gripe de mulighetene som gis innenfor da­
gens politiske ramme? Jeg er faktisk litt i tvil om det. Og
når jeg har sett kulturministeren uttale seg om Schengen,
er jeg veldig i tvil om det. Da jeg hørte en uttalelse om
Schengen, ble jeg i hvert fall i tvil om det er Regjeringen
som forhandler om Schengen­avtalen. Det virker nær­
mest som det er en slags gruppe med privatpraktiserende
diplomater som forsøker å finne et resultat, og så er Re­
gjeringen riktig spent på hva de til syvende og sist kom­
mer opp med -- om det er noe man kan godta eller ikke.
Men det er jo ikke slik. Det er jo Regjeringen som for­
handler på Norges vegne, og hvis Regjeringen får et re­
sultat som de aksepterer, og ikke fortsetter forhandlingene
for å få det enda bedre, ja, da er det Regjeringen som har
talt, og da må det av hensyn til vår forhandlingsmotpart
være åpenbart at da sier også Regjeringen ja i forhold til
Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Da statsbudsjettet ble lagt fram
satte Høyre seg fore å nulle ut de skatte­ og avgiftsøknin­
ger som Regjeringen foreslo. Og på noen områder var det
fornuftig, ikke minst i et verdiskapingsperspektiv. Nå
ved behandlingen av finansinnstillingen ser vi at Høyre
har lyktes langt på veg.
Det er antakelig flere enn meg som tror at represen­
tanten Hagen og Fremskrittspartiet er så pass begeistret
for den autoritet denne Regjeringen representerer, at
Fremskrittspartiet neppe utgjorde noen trussel mot Re­
gjeringen og Regjeringens eksistens. Men det gjorde
Høyre, derav også resultatene.
Når jeg for min del må framføre disse gratulasjoner
med atskillige reservasjoner, er det dels fordi det er gan­
ske vesentlige elementer i Høyres skattepolitikk som jeg
langt fra er enig i. Blant annet har man jo beæret landets
fagorganiserte med en skatteskjerpelse i forbindelse med
dette kompromisset. Like viktig er selvfølgelig kostna­
dene på kuttsiden fra kommunekasser over beredskap for
den ledighet som meget vel kan komme, til solidaritet
med våre internasjonale nærområder gjennom Øst­Europa­
programmet. Men først og fremst bidrar Høyre til å ber­
ge en regjering hvor stabilitet ikke er den viktigste fakto­
ren. Derfor vil jeg gjerne høre om Høyres leder har noen
tanker om hvordan vi skal øke stabiliteten i den politiske
hverdag som møter oss rett over jul.
Jan Petersen (H): La meg først si at jeg er godt for­
nøyd med at Tom Thoresen omtalte Høyres nullskatteøk­
ningslinje som fornuftig ut fra verdiskapingssynspunktet.
Det var for så vidt også mitt poeng i replikken i forhold
til Thorbjørn Jagland. Jeg oppfatter vel også landsmøtet
dit hen at hvis det hadde vært behov for en kriseløsning i
landet, ville det ikke vært disse punktene som ville hin­
dret at man i så fall nådde frem. Jeg tror på mange måter
også Arbeiderpartiet har sett at under denne såkalte for­
delingsvimpelen er det enkelte ting som ikke virker bra i
forhold til det å skape verdier som også Arbeiderpartiet
har lagt vekt på.
Det var det ene. Det andre -- som jeg ikke skal gå sær­
lig mye inn i -- er å kommentere hvorvidt Fremskrittspar­
tiet har utgjort noen trussel for Regjeringen mens vi satt i
forhandlinger. Vi har vel alle sammen sett forhandlings­
spillet relativt åpent, og kjenner jeg Carl I. Hagen rett, vil
han alltids kunne greie å legge inn noen bemerkninger
når han nå skal ta ordet etter meg. Det eneste jeg vil si,
er at vi jo hadde helt forskjellig strategi for hvordan vi
skulle gå frem. Jeg husker meget vel at det var en debatt
med Carl I. Hagen i «Sentrum» på TV2 for et par­tre
uker siden, og hvis jeg skal få lov til å ønske meg noe til
jul, er det å få lov til å se den debatten en gang til.
Så litt om stabiliteten. Hele mitt poeng er at Regjerin­
gen nettopp for å få stabilitet bør søke til samme side,
simpelthen for å få langsiktighet og sammenheng i de po­
litiske løsningene som søkes. Jeg mener at Høyre og
Fremskrittspartiet sammen flyttet budsjettet i betydelig
grad i riktig retning. Hvis Regjeringen har tatt det poen­
get og legger seg i samme retning senere, vil man ha
sammenheng i de politiske løsninger over tid, og det vil
være et bidrag til stabiliteten. Men det er først og fremst
Regjeringen som må besvare det spørsmålet.
Carl I. Hagen (Frp): Først min kompliment til Jan
Petersen for å snu rekkefølgen i replikkordskiftet, slik at
jeg som skal komme med replikk og spørsmål til ham,
først må begynne med å svare på spørsmål fremsatt av
ham i svaret på en tidligere replikk.
Jeg skal med glede ta opp med Per Ståle Lønning om
det er mulig å få en kopi av nevnte sentrumsprogram og
sentrumsdebatt, slik at jeg -- og også Per Ståle Lønning --
kan ha en skikkelig gave til Jan Petersen til jul, så han vet
hva han skal sitte og se på på videospilleren sin.
Så har jeg følgende spørsmål: Jeg har fulgt med i den­
ne kurtisen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, som er
hjertens enige om verdiskapingen, men de sier de er ueni­
ge om fordelingen. Hvordan skulle da Arbeiderpartiet og
Høyre bli enige om skattesystemet og skattevedtakene?
Så vidt jeg har oppfattet Arbeiderpartiet, er skattepolitikk
først og fremst fordelingspolitikk, så der har jeg litt pro­
blemer med å se hvordan man skulle gå frem. Det er nett­
opp fordelingspolitikken som er det viktigste for Arbei­
derpartiet i skattepolitikken, det er ikke verdiskapingen.
Jeg lurte på om hr. Petersen hadde noen tanker i så måte,
hvordan han kunne se at han ble enig med Arbeiderpartiet
om å øke rederibeskatningen og endre delingsmodellen
for småbedrifter osv. for å bli enig om skattepolitikken.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
588
Men jeg har også lyst til å spørre om det som statsmi­
nisteren forgjeves spurte Jagland om -- og som vi ikke
har fått noe svar på fra Arbeiderpartiet ennå -- for der er
Høyre enig, nemlig når det gjelder nærmere tilknytning
og berøring med euro. Er det Høyre går inn for, en gjen­
innføring av fastkurspolitikken fra før 1992, med en
slags avtale om at den europeiske sentralbank skal være
forpliktet til å foreta støttekjøp av kroner hvis man kom
til en nedre del av denne rammen for fastkursen? Og
hvor mye er Høyre da villig til å risikere? Jeg går ut fra
at Petersen er kjent med at hvis man eventuelt allikevel
måtte gi tapt mot spekulanter etter at man hadde investert
for 50 -- 60 -- 100 milliarder kr, ville kurstapet, nettotapet
av det forgjeves forsvar, bli belastet Norge. Det ville
ikke bli tatt av den europeiske sentralbank. Hva er det
egentlig som ligger i ordene «nærmere tilknytning»?
Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for at han sy­
nest det er noko tidleg å starte med å gi julegåver når vi
knapt er komne inn i adventstida!
Jan Petersen (H): Jeg synes tvert imot at det ble en
svært hyggelig tone, som vi godt kunne holde på.
Hvis jeg får si noe jeg faktisk har følt behov for å si, er
det at jeg har lyst til å gi kompliment til alle de fire parti­
ene vi forhandlet med, for hvor raskt det var mulig å
komme til en løsning da vi endelig kom i gang med disse
forhandlingene etter måneder med frustrasjoner, og hvor
god atmosfæren ble. Det synes jeg på mange måter også
står igjen etter denne prosessen vi har vært igjennom, slik
at min kritikk overfor prosessen dreier seg om hva som
skjedde opp til det øyeblikket hvor det endelig ble lyttet
til det vi sa og hadde sagt klart gjennom mange måneder.
Det hadde ikke vært mulig å gjøre så store grep hvis ikke
alle sammen hadde vært villig til å gå inn i det på slutten.
Nå spurte Hagen om hvordan vi skulle nå frem til en
eventuell enighet med Arbeiderpartiet. Det forutsetter at
det hadde vært forhandlinger, og det har det selvfølgelig
ikke vært.
La meg gjøre min posisjon helt klar: Jeg har gjennom
hele denne prosessen sagt at jeg ønsket å oppnå enighet
om budsjettet med den sittende regjering, men det er
grenser for hva vi kan stemme for når det gjelder innhol­
det, og den grensen ville vi ikke gå over. Det er den be­
skjeden som ble gitt i månedsvis. Det spørsmål som da
reiste seg, var: Hva skjer hvis det ikke blir enighet? Det
var da vi måtte se om det var mulig å finne en form for
kriseløsning, og jeg syntes det var flott av Jagland å kom­
me opp med muligheten for en kriseløsning. Han sa også
meget tydelig på landsmøtet at han var villig til å legge
en del av sine prinsipper til side for å få dette til.
Så litt om det siste spørsmålet, nemlig sentralbanken.
La meg bare vise til at det er nettopp disse forholdene vi
skal undersøke nærmere. NHO og Bankforeningen er
enig i dette, og jeg vil nok tro ...(Presidenten klubber.)
Jeg beklager, jeg får komme tilbake til dette senere.
Einar Steensnæs (KrF): Vi hadde en interessant re­
plikkveksling her i formiddag mellom Børge Brende fra
Høyre og Siv Jensen fra Fremskrittspartiet. Etter kort å
ha takket Siv Jensen for et godt samarbeid i budsjettfor­
handlingene gikk en engasjert Børge Brende nærmest i
strupen på Siv Jensen fordi Fremskrittspartiet har kuttet
30 milliarder kr for å finansiere ulike skattelettelser.
Som han sa: Fremskrittspartiet kutter dermed «livsner­
ven» i det han kalte «vår fremtidige velferd». Så kan det
jo være tilfeldig at det første han eksemplifiserer med, er
opera -- det kan ha sammenheng med andre ting også
selvfølgelig. Deretter nevner han bistand, skole, forsk­
ning og utdanning. Det finnes altså en grense i Høyre for
skattelette, men denne grensen kan vel umulig gå ved de
6 milliarder kr i skattelette som Høyre foreslo i sitt alter­
native budsjett. For der går det jo fram at bistand er
kuttet med 7,7 milliarder kr, kulturformål er kuttet med
1,8 milliarder kr og utdanningsstøtten er kuttet med
7,2 milliarder kr. Jeg vil påstå for min del at Høyre her
nettopp går inn og kutter viktige livsnerver i velferds­
samfunnet for å finansiere sine skattelettelser, og jeg vil
spørre: Er Petersen enig med Børge Brende i at det er
viktig å skjerme grunnleggende velferdstilbud i samfun­
net? Hvordan vil Petersen kommentere den åpenbare
mangel på sammenheng det er mellom bekymringene
som Høyres finanspolitiske talsperson gjør seg på vel­
ferdssamfunnets vegne, og det Høyre faktisk foreslår i
sitt alternative budsjett?
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Jan Petersen (H): At det er betydelig forskjell på
Høyres og Fremskrittspartiets innretning, er helt på det
rene, og det var bakgrunnen for formiddagens replikk­
ordskifte. Vi går løs på statsbudsjettet på en helt annen
måte enn det Fremskrittspartiet gjorde i sitt primære for­
slag.
Når det gjelder vårt primære forslag, er det riktig at
det er skattelettelser i dette på 2,3 milliarder kr, men det
er også andre viktige elementer i det, og det er en omfor­
deling i retning av kjerneoppgavene. Jeg vil gjerne sette
ganske tykke streker under at det er en god del viktige
oppgaver i det norske samfunn som ikke håndteres godt
nok. Det dreier seg om helse, det dreier seg om ikke
minst utdannelse og forskning, det dreier seg om vei­
bygging, kampen mot kriminalitet og Forsvaret. Og nett­
opp for å skaffe penger både til disse kjerneoppgavene
og til skattelettelsene må vi foreta ganske betydelige
omdisponeringer innenfor budsjettet, samtidig som vi
må foreta endringer i måten økonomien virker på. Når
vi legger inn privatisering og tjenesteutsetting som vikti­
ge deler av vårt forslag, er det nettopp for å skape rom til
disse kjerneoppgavene. Og når vi konsentrerer oss om
disse kjerneoppgavene, er ikke jeg et øyeblikk i tvil om
at det vi i virkeligheten prioriterer, er de viktigste vel­
ferdsoppgavene som det offentlige bør drive med. Jeg
tror at en av hovedutfordringene i dag ligger nettopp i å
sørge for at man ikke sprer ressursene så mye utover alle
mulige områder i samfunnet at man ikke får gjort nok på
disse kjerneområdene. Det er det som er tanken og ide­

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 589
en bak de prioriteringer vi har foretatt. Når det så dreier
seg om det kompromisset vi har inngått med regjerings­
partiene, er det et forsøk på å bevare så mye som mulig
av denne tankegangen også i kompromisset, og der må
vi gi og ta.
Øystein Djupedal (SV): Jeg føler meg nærmest som
en inntrenger i denne rørende enighet mellom forliks­
partnerne og den kosepraten som her har vært, men det
koster meg svært lite å gratulere Jan Petersen med høs­
tens budsjett. Det er ikke noen tvil om at Høyre fremstår
som budsjettvinneren, selv om jeg jo må si at den politik­
ken som kom ut av budsjettforliket, har jeg ikke noe
grunnlag for å gratulere Petersen med.
Det var to spørsmål jeg tenkte Jan Petersen kunne ha
interesse av å svare på. For det første: Han la vekt på i
sitt innlegg at man måtte finne andre samarbeidsformer
mellom de fem forlikspartiene som nå utgjør flertallet i
statsbudsjettet. Mitt spørsmål er: Hva er det egentlig Jan
Petersen tenker på? Ser han for seg at Høyre skal inn i
regjeringen? Er det det han mener? Har Høyre nå startet
et langsiktig arbeid for å komme inn i regjeringen og ut­
gjøre en mer stabil del av den sittende borgerlige regje­
ring? Er det det som er tanken, eller mener man bare at
man skal samtale om budsjettet i forkant? Det var det
ene. Det kunne jo føre til en ganske interessant parla­
mentarisk situasjon hvis Høyre faktisk og helt aktivt me­
ner at nå har man saldert et budsjett så mye at man ikke
lenger vil finne seg i å sitte på gangen, men vil hele veien
inn i korridorene. Det kunne det vært interessant å høre
Jan Petersens vurdering av.
Det andre er en oppfølging av hr. Hagens spørsmål.
Når Arbeiderpartiet og Høyre nå snakker om en dypere
integrasjon med EU, og også snakker om euroen, er det
en meget forvirrende debatt. Ingen partier i denne salen
har tatt til orde for medlemskapsdebatt i hele stortingspe­
rioden. Hva er det vi da skal ha en dypere integrasjon i,
og hvilken form for tilknytning er det vi egentlig snakker
om i forhold til euroen? Det vi vet, er at vi ikke er med­
lem. Vi kan ikke bli medlem av Den økonomiske og
monetære union -- takk og pris. Men hva er det da vi skal
ha? Er det en støttekjøpsavtale, skal vi gå til Den euro­
peiske sentralbank og be dem kjøpe norske kroner i en
presset situasjon der vi i realiteten også skal betale reg­
ningen i etterkant, eller hva er det man tenker? Eller er
det Høyre og Arbeiderpartiet nå starter -- det Jan Petersen
nå starter, siden det er Jan Petersen jeg nå utfordrer -- en
langsiktig debatt for å reise spørsmålet om medlemskap
på nytt gjennom en snikete måte å fremme en innstilling
på, der man snakker om en dypere integrasjon, og der
man snakker om en strategisk dialog?
Jan Petersen (H): Jeg forstår godt at SV fra sitt stå­
sted ikke føler noe behov for å gratulere Høyre med det
politiske innhold i dette budsjettkompromisset. Det for­
står jeg godt. Vi er uenige om en del fundamentale ting.
Jeg har advart SV tidligere mot å tro at man kan skatte
seg til velstand i dette landet. Det er på mange måter noe
av den tanken som ligger bak. Vi forstår jo også at de
områdene vi prioriterer, på ingen måte er SVs områder.
Så der får vi bare si at vi er uenige.
Så er spørsmålet: Hva ser jeg for meg når det gjelder
samarbeid fremover? Til det vil jeg si at vi har denne
høsten hatt et stort problem med å få budsjettet på plass,
delvis fordi Regjeringen ikke har vært villig til å lytte i ti­
de. Det at det først gikk opp for Regjeringens medlem­
mer, etter statsministerens utsagn etter det vi har sett i
pressen, rundt siste helg hva vi hadde forsøkt å si dem i
flere måneder, synes jeg er bekymringsfullt. Evnen til å
lytte burde være bedre.
Min beskjed går i grunnen i to retninger. Jeg har ikke
tatt opp spørsmålet om hverken regjeringsutvidelse eller
å være en del av Regjeringens parlamentariske grunnlag.
Men jeg har pekt på et par faktiske forhold, nemlig at for
senere er det en betydelig fordel at man får drøftet seg
igjennom problemstillingene, slik at vi ikke stiller med så
enorme problemer som vi hadde denne høsten. Husk på
at det var mange milliarder kroner som måtte flyttes på,
og som ble flyttet på, og det er nesten et under at denne
prosessen i løpet av de få dagene gikk så bra som den
gjorde.
Det er nettopp den type tanker jeg nå i første omgang
er villig til å teste ut. Hva det så i sin tur skal føre til, tror
jeg fremtiden får vise. Det er interessante føringer, bl.a.
fra Sponheim og Steensnæs, som de nok har litt proble­
mer med å putte kjøtt og blod på, men det er mulig at det
kommer senere.
Så skal jeg forsøke å besvare i en treminutter senere
spørsmålet om valutaregime og EU­medlemskap, men
jeg kan berolige med at det er noe som står på egne ben,
det forslaget som nå er fremmet i dag.
Jens Stoltenberg (A): Det er helt riktig at Høyre har
oppnådd svært mye gjennom det budsjettforliket som er
inngått. Høyre oppnådde å fjerne alle skatteøkningene,
og de fikk gjennomslag for omfattende utgiftsreduksjo­
ner på mange områder. Det gjelder bl.a. kommunesekto­
ren, det gjelder skolefritidsordningen, det gjelder ar­
beidsmarkedstiltak. Men det gjelder også poster som tid­
ligere var viktige for Høyre, f.eks. innsatsen for Øst­
Europa, som er dramatisk redusert, og det gjelder Norges
innsats for atomsikkerhet og miljøvern på Kola. Også
der er det nå omfattende kutt etter forliket mellom regje­
ringspartiene og Høyre.
Det er all grunn til å gratulere Høyre med standhaftig­
het og styrke i forhandlingene, men det er altså mange av
oss som reserverer oss mot innholdet i forliket.
Så jeg har også behov for å reservere meg mot en an­
nen betraktning som flere talere har vært inne på i re­
plikkordskiftet. Det er at Arbeiderpartiet med sitt skatte­
opplegg er opptatt av fordeling, ikke verdiskaping. Det er
ikke vår vurdering av vårt skatteopplegg. Vår vurdering
av vårt skatteopplegg er at det bidrar både til bedre for­
deling og mer verdiskaping. Det skyldes det enkle og
grunnleggende kjennetegn ved skattesystemet vårt, noe
som bør være et kjennetegn ved ethvert skattesystem
som skal fremme verdiskaping i en markedsøkonomi, at
det likebehandler ulike virksomheter og ulike typer kapi­

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
Trykt 10/12 1998
1998
590
tal. Problemene med smutthullene i delingsmodellen,
problemene med rederibeskatningen og problemet med
aksjerabatten er nettopp at ulike virksomheter behandles
ulikt, og at vi får hull som gjør det lett å tilpasse seg, som
bl.a. noen av våre fremste skatteeksperter på Handels­
høyskolen mener skaper store problemer fordi kapitalen
ikke går dit den gir mest avkastning. Vi mener faktisk at
det å tette hull i skattesystemet, bl.a. ved å rydde opp i
delingsmodellen, gjør at vi får et bedre skattesystem også
når det gjelder verdiskaping. Helt konkret: Delingsmo­
dellen må vi ha for fortsatt å sikre 28 pst. skatt på
næringsinntekt og kapital.
Jan Petersen (H): Dette begynner å bli en alvorlig
komplisert debatt. Stoltenberg repliserte til meg, men det
han i virkeligheten gjorde, var å besvare min replikk til
Jagland i sted. Jeg kan for så vidt godt skjønne at det er
behov for å fylle på litt på argumentasjonen, men jeg vil
fastholde at når de elementene Stoltenberg nevnte, ikke er
god verdiskapingspolitikk, er det for det første fordi de er
et angrep på småbedriftene i Norge, som er viktige for
verdiskaping over hele landet. Småbedrifts­Norge trenger
en politikk fra Stortingets side som gir dem gode vilkår.
Og det andre: Når det gjelder de maritime næringene, tror
jeg det er svært viktig at de får vite at det er noe som heter
stabile rammebetingelser i dette landet. Det vil Arbeider­
partiets forslag motvirke. Så selv om mange elementer i
Arbeiderpartiets skattepolitikk sikkert kan forsvares ut fra
et verdiskapingssynspunkt, er dette helt åpenbare pro­
blemområder som nettopp motvirker dette. Men det var vi
altså igjennom i et tidligere replikkordskifte.
Så to elementer til. Jens Stoltenberg nevnte at dette
forslaget var et angrep på kommunesektoren. Det er det
så avgjort ikke. Kommunesektoren kommer meget godt
ut med det forslaget som her er fremmet, og den kommer
særlig godt ut når dette forslaget er et bidrag til lavere
prisstigning, moderat lønnsoppgjør og -- så langt Norge
rår over det -- nedgang i renten, som jo vil bety 400 mill. kr
for hvert prosentpoeng den går ned. Så dette er bra for
Kommune­Norge.
Når det gjelder Øst­Europa, skulle jeg forferdelig
gjerne ha sett et annet resultat. Jeg hadde håpet at Regje­
ringen også ville akseptere flere av våre inndekningsfor­
slag, men man kan ikke oppnå alt i slike forhandlinger.
Jeg vil gjerne understreke at når det har vært mulig å kut­
te her, er det fordi bruken av pengene jo går meget, me­
get tregt, og at vi langt på vei greier oss med de tilsagns­
fullmaktene som ligger i budsjettet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Tom Thoresen (A): Da Regjeringen la fram stats­
budsjettet, hadde den bygd opp en betydelig fallhøyde til
begge de sidene det var mulig for den å samarbeide med
for å få budsjettet i havn. Etter at den nå har benyttet
denne fallhøyden nesten fullt ut, kan det være grunn til å
analysere litt hvorfor og hvordan det ble slik.
Det ble relativt tidlig klart i denne prosessen at Regje­
ringens eget ønske var å få en løsning med både Høyre
og Fremskrittspartiet. Årsaken til at det i forhandlings­
fase 1 ikke var mulig å få noen løsning med Arbeiderpar­
tiet, var at Regjeringen stilte ultimatum i en av de mange
saker som hviler på tidligere stortingsbeslutninger, nem­
lig kontantstøtten. Det var et politisk valg, men når det
valget så var foretatt, gjorde heller ikke regjeringspartie­
ne det veldig lett for seg selv. Ingen løsning ble funnet
før det bl.a. Jan Petersen har kalt fem på tolv. Det må vel
antakelig bety at de innrømmelsene regjeringspartiene da
ikke ville gi i normale forhandlinger i Stortinget, ble be­
traktet som å ligge så langt fra sentrumsprofilen at det
var problematisk å innfri dem. Nå er de innfridd.
Da oppstår et nytt fenomen. Dette er antakelig poli­
tisk ubehagelig. Derfor må dette fremstilles som at ikke
de to samtalepartnerne som bidrar til å få budsjettet i
havn, men regjeringspartiene selv befant seg i en tvangs­
situasjon. Denne tvangssituasjonen har fått navnet Ar­
beiderpartiet, og i særdeleshet Arbeiderpartiets lands­
møte og Arbeiderpartiets leder. Jeg stiller meg tvilende
til om dette holder som forklaring. Jeg stiller meg fak­
tisk også tvilende til om det holder som påskudd.
For det første: Dette mulige trusselbilde hvilte først
på at Arbeiderpartiet skulle være på regjeringsjakt. Som
et eventuelt medlem av jaktlaget vil jeg si at noen jakt
ville det ikke vært snakk om, bare i det tilfellet man skul­
le være nødt til å avlive noe skadeskutt. Det Arbeider­
partiet sa, og det Arbeiderpartiet mente, var at i en situa­
sjon hvor Regjeringen og deres valgte samtalepartnere i
Stortinget ikke klarte å komme til enighet, slik at det
oppstod en kaotisk situasjon rundt statsbudsjettet, ville
Arbeiderpartiet ikke være uvillig til å velge utradisjonelt
samarbeid for å unngå en krise. Den som ønsket å høre
noe annet budskap enn dette fra Arbeiderpartiets lands­
møte, trengte et annet politisk budskap fra Arbeiderparti­
ets landsmøte, og tolket i henhold til det.
Så kommer forklaring nr. 2, og det er at Arbeiderpartiet
var heller ikke villig til å ta Regjeringens forslag til skat­
teøkninger i den form de hadde foreslått dem. Da kan
man like gjerne bruke Høyres og Fremskrittspartiets for­
slag til skatteøkninger. Det er da et valg av skatteoppleg­
get til Høyre og Fremskrittspartiet, og et valg av kuttopp­
legget til Høyre og Fremskrittspartiet for å få det til å gå
opp. Dette smaker ikke mye av analyse, men atskillig av
bortforklaring.
Johan J. Jakobsen (Sp): Denne høsten har Stortin­
get til fulle fått erfare at det nye budsjettreglementet set­
ter en krevende ramme for Stortingets budsjettbehand­
ling. Når det allikevel var mulig å få til en avklaring av
neste års statsbudsjett før finansdebatten, skyldes det at
fem partier gjennom forhandlinger har vist vilje til å fin­
ne fram til løsninger som kan samle et flertall ved avslut­
ningen av dagens debatt.
Det endrede sentrumsbudsjett som gjennom subsidiær
stemmegivning vil få flertall ved den endelige votering,
viser at fem partier har vært villige til å ta ansvar og brin­
ge Stortinget og landet ut av en fastlåst budsjettsituasjon.
Arbeiderpartiet sier i tilleggsinnstillingen at et flertall
bak budsjettet allerede i finansinnstillingen

Forhandlinger i Stortinget nr. 42
Em. 30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 591
(Jakobsen)
«ville gjort budsjettprosessen ryddigere og bidratt til å
øke tilliten til Stortingets arbeid og gjort det lettere å
gjenreise tilliten til norsk økonomi».
Men Arbeiderpartiet har jo ikke lagt to pinner i kors
for å bidra til noe flertall. Tvert om. Arbeiderpartiet har
denne høsten vært mest opptatt av å skape en situasjon
som kunne bane vegen for en ny Jagland­regjering, med
Høyre som rundingsbøye. Arbeiderpartiets landsmøte
etterlot ingen tvil om at partiet denne høsten har vært mer
opptatt av regjeringskontorene enn å ta medansvar for
budsjettet. Det kan i og for seg være en ærlig sak, men
da må en ikke samtidig prøve å skape inntrykk av at en er
villig til å bidra til et budsjettkompromiss med regje­
ringspartiene.
Det politiske mellomspill en fikk mellom den 19. no­
vember, da finansinnstillingen ble avgitt, og 25. novem­
ber, da avtalen mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet og Høyre kom i stand, er et studium verdt.
Med en rekke næringlivstopper som «supportergjeng»
var de to partiene som tidligere i høst krevde at sentrums­
partiene måtte velge side, plutselig beredt til å velge
hverandre! En klarere manifestasjon av at den tradisjo­
nelle blokkpolitikken har havnet på det som vi kan kalle
den historiske skraphaugen, er det ikke mulig å framvise.
Det skal ikke bli lett for Arbeiderpartiet og Høyre å
framstå som hovedmotstandere i norsk politikk etter at
de begge har proklamert vilje til å enes om den økono­
miske politikken for neste år. Og etter at Thorbjørn Jag­
land på strak arm var villig til å imøtekomme Høyres
krav om å «nulle ut» alle skatte­ og avgiftsøkninger, har
Arbeiderpartiet effektivt nøytralisert seg selv som en tro­
verdig kritiker av andre partiers samarbeid med høyresi­
den i norsk politikk. Det bærer dagens debatt faktisk også
preg av.
Jeg tror alle som kjenner forhistorien bak etableringen
av sentrumsregjeringen, har forståelse for at Senterpartiet
var villig til å strekke seg langt for å kunne videreføre
sentrumsprosjektet. Sentrumsbudsjettet er endret under
høstens turbulente budsjettprosess. Men sett i forhold til
de prioriteringer sentrum la inn i det opprinnelige bud­
sjettet, mener Senterpartiet at vi kan forsvare dette bud­
sjettforliket:
Stramheten i budsjettet øker mulighetene for en snar­
lig rentesenking. Helse­ og omsorgssektoren er fortsatt
prioritert. Kommuneopplegget er skjermet, og den sterke
distriktssatsingen er i hovedsak sikret. Næringslivets in­
teresser er godt ivaretatt. Forsøket på å undergrave årets
jordbruksavtale er avverget. Bistandsbudsjettet ligger
fortsatt på 0,88 pst. av BNI. Kontantstøtten opprettholdes
i samsvar med Regjeringens forslag, og den sterke satsin­
gen på enøk og alternativ energi ligger fast. Det samme
gjør sykelønnsordningen.
Det vrengebildet SV har forsøkt å tegne av det endre­
de sentrumsbudsjettet, er like virkelighetsfjernt som de
regjeringsalternativer SV denne høsten fantaserer om.
Det er ingen grunn til å stikke under stol at det har
vært nødvendig med en del -- skal vi kalle det -- smerteli­
ge kutt for å unngå budsjettkaos og for å unngå et regje­
ringsskifte. Men fordi det som nevnt har vært mulig å ta
vare på viktige prioriteringer i sentrumsregjeringens bud­
sjett, mener Senterpartiet at opplegget er forsvarlig --
ikke minst når vi ser på hva som ville ha vært alternati­
vet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A): Jeg har fått i oppdrag å ta
replikk på Jakobsen. Jeg har sett igjennom fjorårets re­
plikkvekslinger i forbindelse med budsjettet, og etter det
har jeg blitt litt nervøs for å gjøre det, for jeg registrerte
at de fleste som tok replikk på Jakobsen, ikke fikk et
eneste svar, men en lang karakteristikk av den som hadde
replikken.
Jeg håper å kunne unngå det. Jeg håper i stedet å få
svar på noe som Jakobsen nå snakket lite om, nemlig
Senterpartiet. Arbeiderpartiet kjenner jeg for så vidt til,
og kjente det ikke igjen i den framstillingen som ble gitt.
Jeg synes det er ganske fantastisk når Jakobsen har vært
ute i media og presentert kommuneopplegget som forbe­
dret gjennom kompromisset med Høyre og Fremskritts­
partiet. De 147 -- det er litt uenighet om tallet, noen sier
146, kanskje fordi ordføreren i Skjåk nå har meldt seg ut
av Senterpartiet -- eller de 146 senterpartiordførerene er
helt klart av en annen oppfatning når de skal løse sine
daglige kommunale oppgaver. Spørsmålet er om Jakob­
sen virkelig er fornøyd med kommuneoppgjøret.
Det andre spørsmålet gjelder jordbruksoppgjøret. Når
Jakobsen nå sier at investeringsavgiften, som han tyde­
ligvis henviste til, var et forsøk på å undergrave jord­
bruksoppgjøret, er det helt feil. I Landbruksdepartemen­
tets hjemmesider står det på side 1 at det ikke skal for­
handles om avgifter eller tollsatser. Det er altså ikke en
del av jordbruksoppgjøret. Men i år har vi altså opplevd
gjennom kompromisset mellom sentrum og høyresiden
at det kuttes 100 mill. kr i jordbruksavtalen, og jeg har et
spørsmål til Jakobsen: Kan han vise til noe annet eksem­
pel som viser at det noen gang har skjedd at Stortinget
gjennom budsjettbehandlingen har kuttet i en inngått
jordbruksavtale?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg skjønner at representan­
ten Dag Terje Andersen har fått i oppdrag, som han sa, å
ta replikk på Jakobsen. Jeg håper han har tatt det alvorlig.
Jeg må forstå det slik at han har tatt det alvorlig, siden
han har tatt seg tid til å gå gjennom replikkordskiftet fra i
fjor, som han karakteriserte på sin måte. Jeg har en større
mistanke om at når Dag Terje Andersen sa det han sa om
det, var det fordi han egentlig ikke likte de svar som ble
gitt.
Så gjelder det kommuneopplegget. Det vi har sagt fra
Senterpartiets side, er at det i kommuneøkonomiproposi­
sjonen, som fikk støtte fra Arbeiderpartiet i Stortinget,
var lagt opp til en realvekst på 1 ­ 1¼ pst., anslagsvis 2,5
milliarder kr etter det øverste trinnet. Det som er realite­
ten i det budsjettet som kommunalministeren la fram, var
at det ble en realøkning på 2,6 milliarder kr, altså i over­
kant av det som lå i kommuneøkonomiproposisjonen, og
42

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
592
som vel å merke fikk Arbeiderpartiets støtte ved behand­
lingen i Stortinget. Så har vi sett at det har vært gjort be­
tydelige forsøk på desinformasjon om det kommuneopp­
legget som vi nå skal ta stilling til. Min påstand i dag er
den samme som den har vært gjennom hele denne pro­
sessen: Kommuneopplegget for neste år, slik det ble
foreslått i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjo­
nen og lagt fram i budsjettet den 5. oktober, har vi skjer­
met. Så får Dag Terje Andersen da si hva han vil om det.
Så er jeg litt overrasket over at Dag Terje Andersen
bagatelliserer det faktum at det i Stortinget før forhand­
lingene med Høyre og Fremskrittspartiet kom i stand, var
et massivt flertall som ønsket å kutte 400 mill. kr i jord­
bruksavtalen. Og det er denne del av jordbruksavtalen
som jeg påstod i mitt første innlegg ble reddet. Vi avver­
get et betydelig kutt, som ikke minst Dag Terje Ander­
sen, som medlem av finanskomiteen, var i ferd med å bi­
dra til.
Trond Helleland (H): Senterpartiets visjon om en
blokkuavhengig regjering var bl.a. tuftet på ønsket om å
styre markedet. Etter å ha overtatt regjeringsmakten nek­
tet en å stramme til. Den jobben overlot man i stedet til
markedet gjennom rentenivået. Med et rentenivå som lig­
ger skyhøyt over det europeiske, har folk flest fått føle
markedets dom over manglende tiltak fra politisk hold.
Som sentrum selv har sagt: Ingenting rammer så sosialt
skjevt som renteøkningen og økende prisstigning. Dette
gjelder for folk, kommuner og næringsliv.
Samtidig som renten har skutt i været, har Regjerin­
gen skjøvet stortingsmeldingen om Forskjells­Norge ut i
tid. Dommen over høyrentepolitikken og særnorsk pris­
stigning ble ikke mild, og jeg regner med at Regjeringen
vil legge fram en stortingsmelding om Forskjells­Norge
som tar opp dette med høyrentepolitikk som en viktig år­
sak til at forskjellene i samfunnet øker.
Senterpartiets leder har nå lagt vekk blokkuavhengig­
hetsbegrepet -- dette som følge av at Regjeringen har inn­
gått et nytt forlik med Høyre og Fremskrittspartiet om
budsjettet. Er Johan J. Jakobsen enig i at den viktigste re­
septen mot Forskjells­Norge er en stabil og langsiktig
økonomisk politikk som sørger for lav rente og prisstig­
ning, og er Jakobsen enig i at det inngåtte budsjettforlik
med Høyre og Fremskrittspartiet vil bidra til dette? Der­
som svaret på disse spørsmålene er ja, vil Senterpartiet
legge opp til et mer langsiktig samarbeid med budsjett­
partnerne med sikte på å gi folk flest, kommuner og næ­
ringsliv trygghet for stabile rammevilkår og forutsigbar­
het, eller vil han igjen begi seg inn i nye runder med ven­
stresiden og Arbeiderpartiet med appeller om å oppgi
motstanden mot kontantstøtten, slik at Regjeringen igjen
kan søke mot Arbeiderpartiet for å oppnå budsjettforlik?
Johan J. Jakobsen (Sp): En måtte forstå represen­
tanten Trond Helleland dit hen at når vi har hatt en bety­
delig renteøkning det siste halve året, så skyldes det ene
og alene at sentrumsregjeringen ikke var villig til å
stramme inn i budsjettet. Det var en meget oppsiktsvek­
kende konklusjon, delvis tatt i betraktning at Høyre,
Trond Hellelands parti, subsidiært stemte for det bud­
sjettopplegg som ble vedtatt for inneværende år, og enda
mer tatt i betraktning de innstrammingstiltak som sen­
trumsregjeringen fremmet i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett. Der var jo Høyre selv så lite villig til å
stramme til at statsministeren måtte stille kabinettsspørs­
mål for å få vedtatt det vi vel kan innrømme i dag var en
moderat innstramming.
Jeg er helt enig med representanten Helleland i at en
høy rente i seg selv er usosialt, og at en stabil og langsik­
tig økonomisk politikk er viktig for renteutviklingen i til­
legg til den effekt oljeprisen har på renten. Det kan vi
raskt bli enige om. Men når representanten Helleland
nærmest trekker den slutning at det er kun i et samarbeid
med Fremskrittspartiet og Høyre at det er mulig å skape
et stabilt økonomisk opplegg, så er jeg ikke like overbe­
vist om det. Jeg tror at det fortsatt vil være slik at så len­
ge vi har denne sentrumsregjeringen, vil den forbeholde
seg retten til å legge fram budsjetter som er i tråd med det
politiske syn og det synet på norsk økonomi som sen­
trumspartiene har.
Per Erik Monsen (Frp): Etter at statsbudsjettet ble
lagt fram, er det kommet en strøm av katastrofemeldin­
ger fra Kommune­Norge, og mange av dem fra kommu­
ner med senterpartiordførere. Som kommunepolitiker i
en kommune med korrigerte inntekter på 82 pst. av
landsgjennomsnittet, og altså lavest i landet, men likevel
med en ryddig og solid kommuneøkonomi, har jeg litt
vanskelig for å ta all denne krisemaksimeringen helt al­
vorlig. Men jeg går ut fra at i Senterpartiet blir dette tatt
på blodig alvor.
Det er derfor ganske uforståelig at Senterpartiet ikke
vil være med på å gi kommunene en mulighet til å velge
å gjøre sine tjenester rimeligere ved å gi dem mulighet til
å konkurranseutsette deler av sin virksomhet hvis de øn­
sker det.
For å få dette til må vi ha en utvidet eller aller helst en
generell momskompensasjonsordning. En slik ordning
vil være et håndslag til de kommunene som er avhengig
av å få pengene til å rekke litt lenger.
Mitt spørsmål må bli: Hvorfor er det så umulig for
Senterpartiet å være med på å gi kommunene en slik mu­
lighet?
Johan J. Jakobsen (Sp): I motsetning til represen­
tanten Monsen tar vi i Senterpartiet faktisk på alvor at det
er en vanskelig situasjon i mange kommuner. Det er en
vanskelig situasjon fordi en på toppen av et meget kost­
bart lønnsoppgjør også har fått en renteøkning som bi­
drar til å gi Kommune­Norge trange økonomiske ram­
mer. Og selv om Regjeringens justerte budsjettforslag og
det som blir vedtatt i kveld, innebærer en betydelig øk­
ning når det gjelder ressurstilgangen til Kommune­Nor­
ge, må vi være klar over at dette i stor grad er knyttet til
de viktige helsereformene, og at en ikke dermed kan si at
Kommune­Norges problemer er løst.
Så er vi kjent med at ikke minst Fremskrittspartiet me­
ner at nøkkelen til en bedre kommuneøkonomi ligger i en

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 593
sterkere grad av privatisering, det ligger i en sterkere
grad av konkurranseutsetting. Og det som har vært det
viktigste poeng for Fremskrittspartiet, har vært dette med
momskompensasjonsordning, som skal virke slik at det
skal bli vanskeligere for kommunene å kunne drive med
egne aktiviteter.
Jeg må si at i Senterpartiet har vi ingen tro på at priva­
tisering og konkurranseutsetting er svaret på den situa­
sjonen som Kommune­Norge står overfor i dag. Jeg må
også si, som det er sagt tidligere i debatten, at når det
gjelder Fremskrittspartiets kommuneopplegg, er det av
en slik karakter at de problemer som kommunene har i
dag, ville bli som bagateller å betrakte i forhold til det
som Fremskrittspartiet har lagt opp til.
Karin Andersen (SV): Jeg har en stor bunke med
brev på pulten min fra dem som må leve med dette bud­
sjettforliket vi har fått, og en stabel med avisutklipp som
alle beskriver virkeligheten utenfor dette huset. Det er
kommuner som må si opp ansatte -- folk som de trenger
til å gi hjemmehjelp, til å gi barn skikkelig tilsyn og opp­
læring, og som driver rehabilitering overfor funksjons­
hemmede og gamle. Og barn og unge rammes mest, for
det er der kommunene må ta pengene for å kunne reise
nok egenandel til øremerkede tilskudd.
Mener Jakobsen at denne beskrivelsen fra kommune­
ne er riktig, eller er den noe virkelighetsfjern, slik som
han beskriver SV i dag? Hvis privatisering, som hans for­
likspartnere nå er opptatt av, ikke er svaret, hva er så
Senterpartiets svar på disse problemene? Og hvis kom­
munene snakker sant, hvordan kan da Senterpartiet for­
svare det forliket de har vært med på? Hvis kommune­
sektoren skal styrkes til neste år, håper jeg at Senterparti­
et nå kan komme med et klart signal om det.
Før var SV og Senterpartiet enige om at skole og ut­
danning var framtida, at det skulle vernes, spesielt i ned­
gangstider, fordi det er kunnskap og kompetanse vi skal
leve av i framtida. Før var vi enige om at forskjellen mel­
lom fattig og rik måtte bli mindre og ikke større. Før var
vi enige om at vi måtte ha en miljøpolitisk snuoperasjon.
Nå kutter Senterpartiet på skoler, barnehager og skolefri­
tidsordninger. En må lete med lupe etter miljøpolitiske
satsinger, og forskjellene øker. Og den største innstram­
mingen i norsk økonomi gjennomføres uten at høyinn­
tektsgruppene bidrar i det hele tatt. Tvert imot får de let­
telser, og i andre enden får gamle og syke økt skatt på sin
sykdom.
Ser ikke Senterpartiet det alvorlige i at de har nullet ut
alle disse viktige politiske områdene med sin måte å
håndtere budsjettforliket på?
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg beklager å måtte starte
svaret på denne replikken med å rydde opp i en misfor­
ståelse som ikke minst SV har bidratt til å markedsføre,
nemlig at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og
Høyre og Fremskrittspartiet har bidratt til å svekke kom­
muneopplegget. Det er ikke tilfellet, og jeg har allerede
presisert tidligere i replikkordskiftet at når det f.eks. gjel­
der de skatteendringer som er et resultat av dette bud­
sjettkompromisset, så blir disse kompensert fullt ut krone
for krone ved økte overføringer til innbyggertilskudd og
ved en økning av skjønnspotten, noe Karin Andersen kan
få bekreftet hvis hun går inn i det budsjett som nå ligger
på bordet.
Vi i Senterpartiet tar kommunenes situasjon på alvor.
Det har vi alltid gjort, og vi har når det gjelder tidligere
budsjetter, bidratt til å løfte kommuneopplegget -- ikke
minst viste finansministeren i dag til det som skjedde i
1996, da det faktisk ble et massivt løft i kommuneopp­
legget.
Men som jeg også sa i mitt første innlegg, har jeg ikke
forsøkt å stikke under stol at vi for å unngå ytterligere
budsjettkaos -- og for så vidt også en regjeringskrise nå i
høst -- har måttet være med på å akseptere en del inn­
stramminger som smerter. Karin Andersen nevnte selv
skolefritidsordningen som ett eksempel på det. Men la
meg også si at disse familiene sparer en god del penger i
forhold til det opprinnelige budsjettet som sentrumsre­
gjeringen la fram, både gjennom lavere skatt og gjennom
bortfall av økningen i elektrisitetsavgiften.
Kjell Opseth (A): For Senterpartiet og representanten
Jakobsen må dette vere ein dårleg dag. Vi handsamar i
dag eit budsjett som kom til gjennom at Regjeringa gjor­
de knefall for Framstegspartiet og Høgre. Kuttlista er full
av Senterpartiet sine hjartesaker. Det er nok å syne til
kutta på Kommunal­ og regionaldepartementet sitt bud­
sjett.
Det som det likevel er større grunn til å merke seg, er
ikkje eit kutt, men ei løyving, i alle høve sett frå Senter­
partiet sin ståstad.
Løyvinga til å gjennomføre veterinæravtalen gjekk
gjennom i Regjeringa utan at nokon tok dissens, ikkje
eingong Senterpartiets leiar, statsråd Enger Lahnstein.
Til overmål går løyvinga også her i huset gjennom med
full tilslutning. Medfører dette at Senterpartiet har be­
stemt seg for å gå inn for veterinæravtalen, slik den no
ligg føre, eller er dissensane i Regjeringa mot veterinær­
avtalen berre til innvortes bruk i Senterpartiet?
Så litt om kommuneøkonomien, som det no har vore
fleire replikkrundar på: Det er faktisk slik at tek ein med
skulefritidsordninga, som også er ei kommunal oppgåve,
har dei som seier at kommuneøkonomien har blitt dårle­
gare gjennom dette kompromisset, heilt rett, same kva
representanten Jakobsen no måtte prøve å forfekte.
Johan J. Jakobsen (Sp): Når det gjelder skolefritids­
ordningen, vil endringen her bety at for dem som har
barn i denne ordningen, vil prisen pr. måned være ca.
116 kr mer enn det som opprinnelig lå til grunn. Og tatt i
betraktning at det blir lavere skatt og bortfall av elavgift,
tror jeg at for de aller fleste familier vil dette likevel gå i
hop på en akseptabel måte.
Opseth brukte uttrykket «knefall for Framstegspartiet
og Høgre». Jeg må si at hvis representanten Opseth had­
de hørt på mitt innlegg og merket seg den lange listen av
klare sentrumsmarkeringer som vi faktisk har maktet å
skjerme, tror jeg han ville inntatt en annen holdning. Jeg

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
594
har hørt at Opseth og andre mener at Senterpartiet har
gått på et nederlag i forbindelse med dette budsjettet.
Men jeg må si det at når vi snakker om tapere, har jeg
sjelden sett så mange tapere som har vært så lette på fo­
ten og så blide som det jeg har sett i Stortinget den siste
uken.
Når det så gjelder bevilgninger over budsjettet som
har sammenheng med veterinæravtalen, ligger det ikke
noe spesielt originalt i det at vi aksepterer det som ligger
av bevilgninger på dette punkt, for nærmest uansett hva
som måtte komme ut av den behandlingen, vil bevilgnin­
gene til såkalte kompensatoriske tiltak være fornuftige.
Det som var et hovedpoeng i høringen med organisasjo­
nene i dag, var jo nettopp at disse tiltakene burde komme
i tillegg til at en sa nei til veterinæravtalen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kristin Halvorsen (SV): Hvis Senterpartiet har følt
seg lett på foten i det siste, må det være fordi de er på
flukt fra gamle standpunkter. En slik spydighet må jeg
kunne tillate meg, selv om jeg skal prøve å legge meg på
en konstruktiv linje framover.
Jeg visste at høyrepolitikk var ille, men at den var så
«bånn» kjedelig som dagens debatt har vist, kom litt
overraskende på meg. Og når hr. Petersen og hr. Hagen
her i stad sa at de gjerne ville bruke julen til å se hveran­
dre eller seg selv på video, holdt jeg på å «prime»! La
meg derfor straks gå storkapitalen et lite ærend og anbe­
fale diverse blandede fra Walt Disney. Vi har f.eks.
«Aladdin». Det er en meget god tegnefilm. Den handler
om en ung og attraktiv mann som fikk prinsessen selv
om han ikke var prins. Vi kan anbefale «Løvenes Kon­
ge», hvis det smaker Petersen bedre, «Askepott» eller
«Skjønnheten og udyret». Det finnes mye annet å bruke
juleferien sin på enn å sitte og studere videoer av seg
selv. Tro meg, Petersen!
Det som er situasjonen i Stortinget, er følgende: For
tredje gang har sentrum funnet sammen med Fremskritts­
partiet og Høyre i et budsjettkompromiss. Det skjedde i
fjor høst, det skjedde i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett, og det skjer nå. Og det er mye som tilsier at
dette blir sporet framover, for det er ingenting som skulle
tilsi at ikke «Tøffe­Jan» fremdeles kommer til å være
tøff. Han har fått blod på tann, selvsagt! Han har fått be­
lønning, og det er ingenting som skulle sette han på den
tanken at han skal være mykere neste gang. Regjeringen
har uansett vært villig til å strekke seg veldig langt.
Det som uroer oss i SV, er jo at det på denne måten
føres mer høyrepolitikk fra regjering og storting enn det
det egentlig er flertall for i stortingssalen, og det folk
flest ønsker og har sagt fra om at de ønsker i forbindelse
med et valg -- og mye mer høyrepolitikk enn hvis partie­
ne rolig og saklig satte seg ned sammen, la partiprogram­
mene etter hverandre og sa: Hør her! Hva kan vi faktisk
være enige om? Det er jo det ekstremt frustrerende i
denne situasjonen, ikke bare for meg, men for alle andre
som nå sitter og skal sy sammen kommunebudsjetter, og
som lurer på hva de vil få i utgifter til neste år, for de
skattelettene som nå er gitt, eller de kronene som man har
hindret i innstramminger, er det jo kommunene som vil
få den sure jobben med å ta inn isteden.
Jeg tror det er historisk at Stortinget og Regjeringen
strammer inn 8 milliarder kr uten at privat sektor skal bi­
dra med én eneste krone. Det har her vært ført en heroisk
kamp fra Høyres og Fremskrittspartiets side for at de ri­
keste ikke skal betale én eneste krone mer i skatt, og det
samtidig som skatt på sykdom øker betydelig. Denne
sentrumsregjeringen har overfor Stortinget tort å foreslå
skatt eller egenandeler på sykdom som er mye høyere
enn det Stortinget har sett på mange år. Og jeg forundres
veldig over at Fremskrittspartiet i en tidligere replikk til
Erik Solheim sa seg så glitrende godt fornøyd med det de
faktisk hadde fått til. Fremskrittspartiet har flydd land og
strand rundt og sagt at de skal være de gamles og sykes
varmeste forsvarer. Egenandelene ved sykdom øker nes­
te år med nesten 700 mill. kr, og det Fremskrittspartiet
har klart å forhandle det ned med, er 95 mill. kr -- ergo er
netto økning neste år på ca. 600 mill. kr. Men skatte­
skjerpelsene for de rikeste er nullet helt ut, og det sier
Carl I. Hagen seg helt fornøyd med. Ja, jeg hadde nesten
inntrykk av at han hadde ført en heroisk kamp for dette.
Pinlig er det -- en elendig forhandlingsjobb fra Frem­
skrittspartiets side hvis det virkelig er slik at de mener at
folk som er syke og betaler både for medisin, helsetjenes­
ter og egenandeler på kuropphold, skal slippe mer skatt.
Det skal vi sørge for at de får vite.
Dette er jo politikk. Jeg kikket litt i tabellene og fant
ut at fru Halvorsen får 600 kr i skattelette neste år. Men
det ble en kort fornøyelse:
1. En stortingsrepresentant tjener godt og trenger ikke
skattelette.
2. Den skatteletten er også spist opp gjennom antakelig to
måneders betaling til skolefritidsordningen.
3. I tillegg er fordelen av fagforeningskontingenten vekk.
Dette er en politikk som til og med jeg -- en høytløn­
net sosialist -- både på kort og lang sikt taper på, på kort
sikt direkte i min egen lommebok og på lang sikt fordi
fellesgodene undergraves slik de gjør. Det tror jeg folk
flest burde tenke litt mer over, og jeg har heller ikke hørt
at det har vært noen kjemperop fra folk om lavere skatt.
Det jeg merker når jeg er ute og reiser, er at alle er be­
kymret for hvordan det står til i skolen, i omsorgssekto­
ren og hvordan en skal klare å holde standarden på det
offentlige tilbudet -- at det skal matche med det vi har pri­
vat. Se dere rundt i de største norske byene. Hva er det
som ligger på de fineste tomtene? Det er kirker og skole­
bygg. For 100 år siden bygde en det som skulle være det
viktigste i barns og voksnes liv. Det dreide seg om tro og
om utdanning. Det var det man skulle vise hele samfun­
net rundt at man satset på.
Den skolen mine barn går på, er nå blitt vernet fordi
den er Oslos første barneskole. På den skolen var det
mye bedre standard enn det de fleste barna hadde hjem­
me da barna begynte der da den stod ferdig. Det var nes­
ten et lite palass de kom til. Det var fint og flott, og sko­
len hadde en helt annen standard enn den barna var vant
til ellers.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 595
Nå er det omvendt. Nå opplever mange barn mye dår­
ligere standard i sin skolehverdag enn den de er vant til
hjemmefra. Det er bare å åpne døra nærmest til et hvilket
som helst barnerom og se. Standarden på møbler er bedre
enn standarden på pulter og stoler i mange skoler. Stan­
darden på datautstyr enten hjemme hos dem selv eller
hos kamerater er mye bedre enn på mange skoler. Det
gjelder også standarden på leker, på bøker og på alt mu­
lig.
Hva slags signaler sender dette? Det sender to signa­
ler. Det sender et signal til barna om at kunnskap ikke er
så viktig som vi sier i festtaler, og det sender et annet sig­
nal, nemlig om at offentlig sektor og alt som har med
kommunene å gjøre -- alt vi skal gjøre i fellesskap -- er
nedsarvet og i dårligere stand enn ellers. Nå maler jeg
med litt bred penn, for jeg vet at det også fins veldig
mange fine barneskoler rundt omkring, og særlig i for­
bindelse med 6­åringsreformen fikk mange barneskoler
et løft. Men ungdomsskolene er omtrent slik jeg sier, og
på altfor mange grunnskoler er det også slik.
Vi kan ta det samme når det gjelder omsorgstjeneste­
ne. Det kommer ikke til å være slik at folk vil finne seg i
omsorgstjenester som er slik at en ikke kan bestemme
selv når en skal legge seg om kvelden, at andre skal be­
stemme hva som skal stå på menyen hver eneste dag, at
en ikke får se TV3 eller TV Norge hvis en ligger på et
sykehjem osv.
Det er ikke offentlig fattigdom med stor F som er det
store problemet framover. Det er den standardforskjellen
som kommer til å eksistere mellom det vi ønsker oss pri­
vat -- det vi syns er viktigst i livet -- og det vi møter i of­
fentlig sektor. Derfor er den høyrepolitikken som kom­
mer i kjølvannet av å kjøre offentlig sektor på sparebluss,
det verste. Det kommer til å bety en betydelig privatise­
ring om noen år, hvis vi ikke blir enige om å bruke noen
flere kroner i fellesskap. Det er jo slik at hvis du vet at
barnet ditt sitter på skolen på en stol som er for lav eller
for høy, og du selv har penger i lommeboka, kommer du
til å kjøpe ny stol. Din guttunge er ti år én gang i livet, og
du venter ikke i ti år til før skolen er rustet opp. Det har
ikke skjedd så mye enda, men det kommer, det er jeg helt
sikker på. Og da er vi i gang med en ny privatiseringsbøl­
ge.
Allerede nå går 6 pst. av ungene i Oslo­skolen i priva­
te skoler. Mange vil ønske å kjøpe bedre tjenester på de
områdene de syns er viktigst. Det er den store utfordrin­
gen vi står overfor i årene framover. Det er bl.a. det
Dagsavisen tar opp i dag. Den store fordelingskampen i
et av verdens rikeste land har stått mellom at det private
forbruket har økt år etter år mye mer enn det offentlige
forbruket har gjort. Og når man da forhandler med Høyre
og verner alle kroner som kan gå i felleskassen, uansett
hvor rike de er som skal betale en krone eller mer, kom­
mer det gapet til å øke.
Og det er der en burde mobilisert -- Arbeiderpartiet
burde mobilisert, de har jo vært rundt her, og jeg må
komme med en liten visitt. Det er jo ikke slik at Arbei­
derpartiet har tatt dette skikkelig på alvor i sitt budsjettal­
ternativ. De har 1 milliard kr mer enn regjeringspartiene
har til kommunene. Kommunene er allerede i manko på
4,5 milliarder kr på grunn av et dyrt lønnsoppgjør. Jeg
har lagt merke til at både Thorbjørn Jagland og Hill­Mar­
ta Solberg er forsiktige med å bruke den milliarden man­
ge ganger. Men resten av Arbeiderpartiets talere har
brukt den opp og vel så det, til mange gode formål her i
dag. Dette er altså en ganske vesentlig kamp mot økte
forskjeller i Norge. Jeg beklager å måtte si at SV står
ganske alene om å kjøre den forsvarskampen når det
kommer til kroner og prioriteringer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tom Thoresen (A): Jeg tror ikke Arbeiderpartiet og
SV bør bruke mye tid i denne debatten på å oppkonstrue­
re motsetninger oss imellom som ikke er der. Tvert imot
tror jeg vår analyse av budsjettkompromisset som er inn­
gått, både den retning det har fått, de omkostninger det
har, og hvordan det har kommet i stand i den politiske
debatten, er ganske sammenfallende.
Jeg merket meg at Kristin Halvorsen i en replikk til
Thorbjørn Jagland tidligere i dag stilte et slags retorisk
spørsmål om hvor langt Arbeiderpartiet var villig til å gå
til høyre. Jeg tror noe av SVs skuffelse i dag skyldes at
de hadde ventet bedre. De hadde ventet bedre fra mel­
lompartiene på basis av hva mellompartiene stort sett
mente i det politiske ordskiftet før regjeringsskiftet. Det
disse partier mente før regjeringsskiftet, var på mange
områder sammenfallende med hva SV mente. Det betyd­
de at bruk av penger ble viktigere enn verdiskapingen.
Hvis vi ikke hadde fått regjeringsskiftet, er jeg temmelig
sikker på at denne situasjonen hadde vedvart til ulykke
både for norsk økonomi og for det norske samfunn. Ergo
har også SV i hvert fall et snev av ansvar for fødselen av
den nye regjeringen.
I tillegg står Arbeiderpartiet og SV på hver sin side i
det som er skillelinjen i Europa­politikken, en skillelinje
som går tvers igjennom Regjeringen, ikke mellom EU­
tilhengere og EU­motstandere, men mellom dem som er
for og dem som er mot EØS­avtalen. Og det skaper, som
kjent, problemer i Europa­politikken nå både for Regje­
ringen og for enkelte andre.
Kristin Halvorsen (SV): Det jeg spurte Jagland om i
en tidligere replikk i dag, var vel om det var Høyre som
var Arbeiderpartiets naturlige samarbeidspartner da han
tok opp det Arbeiderpartiet ser som de viktigste utfor­
dringer for framtiden. Jeg er enig i mye av det Arbeider­
partiet sier om hva som er viktigst for framtiden, men jeg
er dypt uenig i at det er mer høyrepolitikk i Norge som
løser problemene og utfordringene vi står overfor når det
gjelder offentlig sektor.
Vi hadde også håpet på drahjelp fra Arbeiderpartiet
når det gjaldt å utfordre Senterpartiet og resten av regje­
ringspartiene fra venstre. Særlig kommuneøkonomien
har bekymret oss veldig, nettopp av de grunner jeg har
vært inne på tidligere. Og det er helt riktig som Tom
Thoresen sier: Vi har tidligere kjørt et fellesløp med Sen­
terpartiet for å slåss for noen flere kroner å fordele lokalt,

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
596
og den drahjelpen er vi helt foruten nå. Men vi hadde
også et visst håp om at Arbeiderpartiet kom i samme lei,
og det har vært en skuffelse.
Nå vet jeg ikke hvor mange Tom Thoresen mener er
innblandet i en fødsel. Jeg ble litt i stuss om det var noe
jeg hadde gått glipp av. Jeg trodde stort sett det var to
personer innblandet i et svangerskap og en fødsel, men
hvis Tom Thoresen kan opplyse meg om noe annet, er
jeg selvfølgelig villig til å lære også på dette feltet.
(Munterhet i salen.)
U r s u l a E v j e hadde her overtatt som president.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har registrert at Sosia­
listisk Venstreparti ser på fraflyttingen fra distriktene
som et problem. SV har også vært en pådriver for at barn
skal delta i skolekorps, på fotballtrening, i leikarringer
etc. Når man bor i Distrikts­Norge, er det vanligvis lange
avstander til og fra slike aktiviteter, og aktivitetene fore­
går vanligvis på forskjellige tidspunkter, slik at det vil
være umulig å organisere et kollektivtilbud til dette. Det
fører til at foreldrene må kjøre til og fra slike øvinger og
treninger flere ganger pr. uke. Skal foreldrene også delta
i det sosiale liv, kan prisen bli ganske høy. Jeg tror at
hvis man på denne måten øker kostnadene ved å bo i dis­
triktene, vil det føre til at færre barn får delta i slike akti­
viteter, eller at fraflyttingen vil øke. Det er akkurat det
SV foreslår å gjøre. De vil faktisk øke bensinprisen kraf­
tig, en bensinpris som allerede ligger i verdenstoppen.
Mitt spørsmål er: Tror SV at en høyere CO 2 ­avgift på
bensin er et godt virkemiddel for at folk skal kunne bo og
virke i distriktene, og at man på den måten får barna ut til
leikarringer og øvinger?
Kristin Halvorsen (SV): Til Fremskrittspartiet har
jeg bare lyst å si følgende: Hvis Fremskrittspartiets poli­
tikk hadde blitt gjennomført i Distrikts­Norge, hadde det
ikke vært en eneste unge å kjøre eller frakte noe som
helst sted. Hva ville Fremskrittspartiets kutt på
6,7 milliarder kr i kommunenes økonomi betydd? -- At
de skolene der turningen foregår, ville vært nedlagt, og at
mange andre av godene barna i distriktene har, ville vært
vekk. I tillegg, hvis man regner i kroner og øre, ville tele­
tjenestene vært mye dyrere i distriktene med Fremskritts­
partiets politikk, posttjenestene ville vært mye dyrere i
distriktene med Fremskrittspartiets politikk, og kortbane­
nettet ville antakelig vært nedlagt. Så hvis folk setter seg
ned og begynner å regne kroner og øre på dette, vil de
meget raskt finne ut at SVs politikk hadde lønt seg meget
godt for dem.
For det andre er det jo slik at vi har to tanker i hodet;
vi skjønner at man har større behov for bil i distriktene
enn det vi har i Oslo, selv om vi også kjører rundt med
barna våre. Derfor har vi redusert årsavgiften på bil etter
arbeidsgiveravgiftssone for å kompensere noe av den
økende CO 2 ­avgiften som SV legger inn. I sum vil barn
fortsatt kunne bo i distriktene og til og med bli kjørt, med
SVs politikk.
Jan Sahl (KrF): Så ble det altså slutt på kurrende dia­
log og rørende enighet, og vi skulle vel ikke vente noe
annet når SV grep ordet.
Jeg har sett litt på SVs alternative budsjett og funnet
ut at det står at barn og unge skal komme først. Og san­
nelig står det i en overskrift: økt valgfrihet for småbarns­
foreldre. Det lyder jo som søt musikk i et Kristelig Folke­
parti­øre. Men musikken ble litt beskere ved nærmere
gjennomlesing av ganske ensidige tiltak.
Hovedoppskriften for å lette tilværelsen for barna er
flere og billigere barnehageplasser og redusert arbeidstid
for foreldrene. Kun utearbeidende foreldre skal altså ho­
noreres ifølge SV. Å drive barneoppdragelse i barneha­
ge, skole, ungdomsklubber, av utekontakt og barnevern
er viktig, det er vi enig i. Men hvor blir det av foreldrenes
rolle? Av nettverk i bydelene nevner SV utekontakt, poli­
ti og miljøarbeidere. Jeg vil spørre representanten Kristin
Halvorsen om det ikke snart er på tide også for SV å sette
foreldrerollen på dagsordenen.
Kan det være mulig å lage økonomiske ordninger slik
at oppdrageransvaret kan plasseres der det virkelig hører
hjemme -- hos foreldrene? Kristelig Folkeparti mener at
kontantstøtten er et forsøk på en slik familiereform. En
snuoperasjon i retning av å gi status til foreldrerett og
foreldreansvar.
Barna og ungdommen vil bli tapere, sier SV. Ja, når
foreldreansvaret svekkes, blir barna og de unge de virke­
lige taperne.
Et annet sted i programmet skriver SV at den menneske­
lige kapitalen, kunnskapen og kompetansen, er det vik­
tigste vi har i samfunnet. Her er vi også enige. Kristelig
Folkeparti ønsker å ta vare på foreldrenes kompetanse i
forhold til oppdragelse av egne barn. Og da vil jeg stille
følgende spørsmål: Vil SV være med på å stimulere for­
eldrekapitalen, kunnskapen og kompetansen i forhold til
egne barn i vid forstand?
Kristin Halvorsen (SV): Først må jeg jo si at det er
meget gledelig at noen har lest SVs alternative budsjett
så nøye som denne replikanten fra Kristelig Folkeparti.
For det andre vil jeg si meg veldig godt fornøyd med at
SVs hovedbudskap, med barn og unge først, har gått
hjem og er notert.
Når det er sagt, må jeg si at det budsjettet som nå ved­
tas for kommuner og for offentlig sektor, er et dårlig bud­
sjett for barn og unge. I mange kommuner er situasjonen
den at for å få utløst øremerkede midler til eldreomsorg­
satsing og andre ting, så prioriterer de det. Dermed blir
kutt på skole og fritidstilbud for ungdom en uforholds­
messig stor del av de innstrammingene som nå skjer
rundt omkring i mange kommuner. Det er faktisk slik at
barn og ungdom tar en mye større støyt enn de voksne nå
av de budsjettene som er vedtatt.
Så må det være en misforståelse ute og går. Hvis det
fremdeles er noen i Kristelig Folkeparti som tror at kon­
tantstøtten er for at barn og foreldre skal ha mer tid
sammen, er det feil. Jeg siterer hyppig en 8­åring som har
satt ord på hva det er: Kontantstøtten er betaling for å
holde barna borte fra barnehagen. Det kommer til å være

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 597
veldig mange foreldre som fortsetter i to fulle jobber og
vel så det, men bruker kontantstøtten til dagmamma,
praktikant og andre barnepassordninger. Vi tror en annen
vei er mye lurere. Derfor har vi ønsket -- og vi har lagt
inn penger -- å få redusert barnehagebetalingen. Mange
foreldre ønsker litt barnehage -- ikke full dag, og en lave­
re pris ville gjort det mulig å redusere egen arbeidstid og
bruke kortere tid i barnehagen. Derfor sier vi et rungende
nei til å øke foreldrebetalingen for skolefritidsordning.
Hvorfor er det slik at Kristelig Folkeparti synes det er ri­
melig å straffe de barna som har foreldre som er i jobb?
Mange barn trenger skolefritidsordning, og de kommer
til å gå hjem fra skolen nå med nøkkelen rundt halsen, og
det er takket være regjeringspartiene.
Erna Solberg (H): Jeg konstaterer at SV har sine helt
klare konservative trekk, ikke minst i sin tro på at det kun
er to personer med i moderne svangerskap. Situasjonen
er jo slik at de siste 20 årenes bioteknologi har gjort at
det er veldig mange med i de moderne svangerskapene
for en del.
Nå er det slik at det i offentlige budsjetter ofte blir fo­
kusert veldig på inntekter, og selvfølgelig på nye og bedre
utgifter. Men det er ofte veldig lite fokusert på hvilke
kostnader som danner grunnlaget for hva vi får igjen for
en gitt sum som vi skal bruke til utgifter. I kommuneøko­
nomien er det et veldig illustrerende eksempel. Det er
problemer i kommuneøkonomien i dag, men det skyldes
først og fremst et lønnsoppgjør som gikk ganske av skaf­
tet. Og det skyldes først og fremst ikke ting som ligger i
dagens budsjett, men problemer med at kostnadene vil
stige for å få gjort de samme oppgavene som man gjør i
dag.
Da er mitt spørsmål: Jeg lurer litt på hvorfor SV er så
helt sikker på at deres strategi over tid nødvendigvis
kommer til å gi bedre tjenester i kommunene, for SV er
et av de partiene som systematisk går inn for å øke de under­
liggende kostnadene til alle offentlige utgifter. Jeg nev­
ner bare ønsket om seks timers arbeidsdag med full kom­
pensasjon, som selvfølgelig for alle offentlige tjenester,
ikke minst de arbeidsintensive tjenestene i kommunesek­
toren, kommer til å eksplodere i utgifter som skal finansi­
eres et eller annet sted fra. Det samme gjelder deres gjen­
nomførte motvilje mot å ta ut det effektivitetspotensialet
som faktisk finnes i kommunesektoren i dag, som er be­
regnet til å ligge opp mot 10 pst. av utgiftsnivået i kom­
munene. SV stemmer altså konsekvent mot alle forslag
rundt om i kommunene som vil bidra til konkurranseut­
setting, eventuelt privatisering eller iallfall å få orden og
systematikk når det gjelder kostnadsutviklingen i kom­
munesektoren. Ser ikke SV at de langsiktige, underlig­
gende problemene i deres økonomiske politikk skaper
større problemer med å få gjort tjenestene, fremfor å gi
bedre tjenester til folk?
Kristin Halvorsen (SV): Jo, det gjør vi. Men Erna
Solberg må ha misforstått noe hvis det er slik at Høyre
tror at seks timers arbeidsdag eller kortere arbeidstid er
noe SV ønsker å vedta en gang for alle over statsbudsjet­
tet. Vår strategi for det er jo nettopp å si at vi faktisk
syns folk skulle forhandle om noe mer enn bare økt lønn.
Mange ønsker seg mer tid og mer fritid. Mange har også
råd til det, og det er en annen måte å ta ut verdiskaping
på i et samfunn. Og når vi så den kjempedemonstrasjo­
nen som var mot den fridagen som skulle tas vekk, ser vi
at det ligger et potensial der. Jeg tror at hvis folk ble invi­
tert til å prioritere annerledes, hadde vi også fått oppslut­
ning om det. Nok om det.
Så til det som dreier seg om kommuneøkonomien. Jo,
men jeg skjønner ikke hvorfor. En privat bedrift ville aldri
ha behandlet ansatte på en slik måte som det kommunene
nå gjør, dersom det ikke var noen kjempesvingninger i
prisen på de varene de produserte eller noe sånt. Det er
riktig at lønnsoppgjøret har blitt kjempedyrt, og det skyl­
des forhold utenfor det den enkelte kommunen faktisk
kan bestemme. De har fått en regning som de føler de
selv ikke har kunnet bestemme. 10 pst. effektiviserings­
potensial er så vidt jeg kan huske, et tall fra NHO som vi
har problemer med å finne ut av hvordan de har beregnet.
De kommunene som har satt ut betydelige deler av sine
tjenester på anbud eller er konkurranseutsatt på andre
måter, har klart å spare 3 ½ pst. Det betyr at norsk of­
fentlig sektor er mye mer effektiv enn f.eks. den svenske.
Da de privatiserte i storstilt skala på omsorgssektoren, lå
i utgangspunktet offentlig sektor på omsorgssiden i Sve­
rige 25 pst. over den norske på driftsmåten. Offentlig
sektor er rimelig effektiv, men den kan bli mye bedre.
Jeg tror det betyr at vi må godta større forskjeller mellom
måten å utforme tjenestetilbudet på, større delegering til
dem som faktisk jobber der, større delegering til bruker­
ne for etterspørsel av hva slags tjenester man skal ha. Jeg
tror rett og slett vi har en kjempeutfordring for å klare å
få offentlig sektor så fleksibel som de fleste av oss øn­
sker den.
Jens Stoltenberg (A): SV og Arbeiderpartiet har tra­
disjon for å være enige om mye. Det har også kommet til
uttrykk i budsjettarbeidet nå i høst. Vi har avvist og gått
mot veldig mange av de kuttene som flertallet nå foreslår
innenfor grunnleggende velferdsgoder, og vi har villet
styrke bl.a. kommuneøkonomien og andre viktige områ­
der. Det er imidlertid én forskjell, og det er at vi gjen­
nom også dette budsjettarbeidet har sett at SV er i stand
til å gå lenger enn Arbeiderpartiet når det gjelder å øke
bevilgninger til f.eks. kommunene, og lenger enn Arbeider­
partiet når det gjelder økninger i bevilgninger til skole­
sektoren og andre formål vi alle sammen ønsker å bruke
mer penger på. Det skyldes i utgangspunktet ikke vrang­
vilje fra Arbeiderpartiets side, men det skyldes at det for
oss er viktigere enn for SV å holde budsjettbalansen. Det
er ikke fordi budsjettbalansen er et selvstendig mål for
oss, men det er fordi vi har ment at en innstramning i
størrelsesorden 9 milliarder kr og en ikke for sterk utgift­
svekst i seg selv er viktig for å øke sannsynligheten for at
vi raskt får renten ned.
Dette er ikke noen eksakt vitenskap, men det er i hvert
fall slik at hvis man dramatisk reduserer innstramningen,
slik SV legger opp til -- litt avhengig av hvordan man

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
598
regner disse oljeinvesteringene -- og i tillegg har en ve­
sentlig høyere utgiftsvekst, blir det vanskeligere og min­
dre sannsynlig å få rentene ned. Jeg vet at SV foreslår
bevilget penger til administrativt å sette ned renten i Låne­
kassen, men det er klart det er mye bedre og viktigere at
det generelle rentenivået går ned. Da er det slik at SV
godt kan mislike at markedet ser på slike ting som bud­
sjettunderskudd når det vurderes hvor høye renter det
skal være i Norge, men det er altså gjennom de mekanis­
mene rentenivået fastsettes. Og selv om SV ønsker seg
et annet system, må budsjettet basere seg på at det er da­
gens system det budsjettet framlegges i, og at deres bud­
sjett da reduserer muligheten til å få ned renten.
Kristin Halvorsen (SV): Selv om oljeprisen nå er på
vei ned, er det ikke noe budsjettunderskudd vi snakker
om -- det regner jeg med er en forsnakkelse fra Stolten­
berg. Fremdeles kommer det norske statsbudsjett til å gå
med overskudd, men det er spørsmål om hvor stort det
overskuddet skal være, og hvor mye penger vi skal sette
av på oljefondet.
Det er riktig som Stoltenberg sier, SV og Arbeiderpar­
tiet er uenige om hvor sterk innstramming vi skal ha.
Mens Arbeiderpartiet foreslår 9 milliarder kr i innstram­
ming, foreslår SV 4,5. Det er fordi vi er bekymret for at
arbeidsløsheten kommer til å øke neste år. Vi mener at
innstrammingen kommer for sent og er for stor. I revidert
nasjonalbudsjett derimot strammet vi faktisk inn mer enn
det Regjeringen la opp til. I tillegg er vi tøffere enn Ar­
beiderpartiet når det gjelder å omfordele. Vi drar inn fle­
re skattekroner enn det Arbeiderpartiet gjør, for å bruke
pengene til det vi synes er viktigst. Vi synes også det er
et paradoks at vi har et forsvarsbudsjett som ligger så
høyt når noe av den viktigste forsvarskampen, gjelder
miljøproblemene på Kola, men der driver nå forlikspart­
nerne og kutter. Vi må tenke annerledes når det gjelder
miljøpolitikken enn det vi har gjort.
Vi mener det verste som nå kan skje i norsk økonomi,
er hvis vi går inn i en periode hvor renten likevel ikke går
ned til tross for innstramminger, og det er, slik Stolten­
berg sier, ingen eksakt vitenskap det man nå bedriver.
Hvis vi nå kommer til å være i en situasjon hvor oljepri­
sen fortsetter å falle, og innstrammingsøvelsene fra stor­
tingsflertallet ikke gir signaler ut i markedet som gjør at
renten går ned, kan vi ha fra 20 000 til 40 000 flere ar­
beidsløse neste år. Det vil være personer med boliggjeld
og høye renteutgifter og som veldig fort kan komme i en
kjempegjeldskrise. Da er vi over i sosiale problemer av en
helt annen størrelsesorden for noen enn det vi snakker om
nå. Vi tror at balansepunktet ligger på et annet sted enn
Arbeiderpartiet. Vi tror også at en burde satse mye mer på
fellesgodene for å forsvare noe av den viktige arven fra de
gamle sosialdemokrater, bl.a. enhetsskolen. Vi tror den er
i fare rett og slett, og det krever en annen satsing.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Gunnar Kvassheim (V): Det har vært en hovedopp­
gave for Regjeringen i budsjettarbeidet å legge grunnlag
for en rentenedgang. Det er usosialt å stramme inn med
renteøkning, det rammer blindt i forhold til familiene,
næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen gjorde job­
ben, den la fram et stramt budsjett og maktet å kombinere
det med klare prioriteringer i samsvar med det sentrums­
partiene sa de ville prioritere. Det var et godt budsjett­
opplegg for barnefamiliene, og for kommunesektoren,
det var en offensiv distriktssatsing, det var et godt bud­
sjett for småbedriftene, og det var en meget sterk helse­
satsing. Det er positivt at alle disse prioriteringene er ty­
delige også i det justerte opplegget som i dag med stor
sannsynlighet kommer til å bli vedtatt.
De forhandlingene som ble ført med Høyre og Frem­
skrittspartiet, var tøffe, og det har blitt endringer på skat­
te­ og avgiftsområdet. Men Høyre og Fremskrittspartiet
respekterte at det ikke ble kutt på områder de ønsket å
skjære til dels kraftig ned på, men som var viktige for re­
gjeringspartiene. Det budsjettet vi diskuterer i dag, er
ikke et budsjettopplegg diktert av Høyre og Fremskritts­
partiet. La meg ta noen eksempler:
Bistandsbudsjettet har et omfang på 0,88 pst. av brutto­
nasjonalprodukt. Det er ikke slik Høyre og Fremskritts­
partiet ønsker det. Høyre og Fremskrittspartiet ønsket
milliardkutt på bistand, men fikk det ikke.
De fikk heller ikke de milliardkuttene på kommune­
sektoren som de ønsket. Sentrum har lagt fram et kom­
munebudsjett som er helt i samsvar med det som ble lovt
da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget tid­
ligere. Budsjettet har en offensiv distriktssatsing som
strider klart mot det som Høyre og Fremskrittspartiet sa
de ønsket å prioritere da de la fram sine budsjetter. Det
har blitt et budsjett når det gjelder distriktssatsing, som er
betydelig bedre enn Arbeiderpartiets opplegg.
Når det gjelder kulturbudsjettet, er det heller ikke slik
at Fremskrittspartiets ønsker om å kutte i stor skala har
nådd fram. Budsjettet er intakt på om lag det nivået som
det var da det ble lagt fram fra Regjeringen, der kultur
ble pekt ut som et av vinnerområdene i budsjettet.
Det er heller ikke slik at Høyre og Fremskrittspartiet
har nådd fram når det gjelder Miljøverndepartementets
budsjett. Det er faktisk slik at Miljøverndepartementets
budsjett har en høgere ramme etter forhandlingene med
Fremskrittspartiet og Høyre enn det Arbeiderpartiets
opplegg har.
På alle disse områdene har man altså ikke bare unnlatt
å ta til følge de ønskene Høyre og Fremskrittspartiet had­
de, vi har faktisk levert et budsjett som er minst like godt
og på enkelte områder klart bedre enn det Arbeiderpartiet
legger fram. Det er ikke noe knefall for høyrepartiene,
det er et uttrykk for en konstruktiv forhandlingsvilje ba­
sert på et sterkt ønske om å nå fram, men med klare fø­
ringer om hva som er viktig og som en ikke vil gå på ak­
kord med.
Men det er rett at budsjettet er endret. Det har en noe
dårligere fordelingsprofil enn det sentrumspartiene la
opp til, selv om det for de fleste inntektene ikke er tale
om de store utslagene. For en inntekt på 175 000 kr er
forskjellen i utslag 110 kr i skatt mellom det alternativet
som sentrumspartiene la fram, og det som nå mest trolig

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 599
blir vedtatt. Og det er ikke slik som SVs leder sa, at vi nå
har et budsjett hvor de rikeste ikke skal bidra med en
eneste krone. Vi har faktisk et skattesystem hvor de ri­
keste bidrar betydelig og skal bidra betydelig. Men det er
rett at det ikke blir noen skatteskjerpelse i dette budsjet­
tet. Vi har også måttet renonsere på elementer som var
viktige i miljøpolitikken, og jeg synes det er beklagelig at
elavgiftsøkningen ikke blir med til slutt. Jeg er overbe­
vist om at det hadde tjent en framtidig, konstruktiv av­
giftspolitikk, og jeg er overbevist om at også andre parti­
er vil måtte se nærmere på dette.
Mange tvilte på at sentrum skulle klare å legge fram
et stramt budsjett -- de tok feil. Mange tvilte på at sen­
trum var i stand til å finne grunnlag for samarbeid og
flertall i Stortinget -- de tok feil. Noen trodde Arbeider­
partiet måtte overta for å få en løsning og legge grunn­
lag for større stabilitet i økonomien -- de tok feil. Det
som nå er lagt, er et godt grunnlag for at sentrum kan
fortsette sitt arbeid med å fornye norsk politikk på vikti­
ge områder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Venstres parla­
mentariske leder startet med å vise til den betydning det
har at renten går ned, og det kan vi være enig i. Men Re­
gjeringen og regjeringspartienes talsmenn har brukt all
den tid de har hatt tilgjengelig i hele det politiske ordskif­
tet så langt, for å få fram at alt annet enn Regjeringens
økonomiske politikk er årsaken til at Norge ligger på
topp i Europa når det gjelder rentenivå. I dag gir Venstres
parlamentariske leder inntrykk av at det er behandlingen
av statsbudsjettet som langt på vei er avgjørende for at
renten skal kunne gå ned. Hvis renten går ned, er det alt­
så slik at da er det den økonomiske politikken som er år­
saken, men hvis renten går opp, skyldes det internasjonal
økonomi. Er ikke det Kvassheim sier, en erkjennelse av
at det høye rentenivået vi i dag har i Norge, også er et re­
sultat av Regjeringens sviktende økonomiske politikk og
en viktig erkjennelse av det -- slik også Arbeiderpartiet
advarte mot ved budsjettbehandlingen i fjor høst.
På den andre siden, hvis det er slik som Kvassheim
antydet, og som jeg har stor forståelse for, at å sikre
stramheten i budsjettet er av stor viktighet for å bringe
rentenivået nedover, slik Arbeiderpartiet hele tiden har
argumentert for, er det ikke da også grunn til å stille
spørsmålstegn ved hvorfor regjeringspartiene og Høyre
og Fremskrittspartiet i Stortinget i dag faktisk går inn for
et budsjettopplegg som har klart mindre innstramming,
og med det mindre positiv innvirkning på rentenivået enn
det Regjeringen selv har sagt er nødvendig?
Gunnar Kvassheim (V): Det er min klare oppfatning
at det rentenivået man har i Norge i dag, skyldes en inter­
nasjonal situasjon med stor usikkerhet i økonomien og
fall i oljeprisene. I en slik situasjon plikter vi som politi­
kere å gjøre det som er mulig for oss å gjøre for å bidra til
at rentenivået blir redusert. Det var jobben Regjeringen
hadde, det var jobben Regjeringen gjorde. Den leverte et
stramt budsjett og satte til side mange prioriterte områ­
der. Vi har fått hard medfart bl.a. av Arbeiderpartiet for
det, men det viktigste var å bidra til at rentene kunne gå
ned. Jeg mener at det budsjettet som i dag foreligger til
behandling, gir et godt grunnlag for optimisme, men det
er litt usikkerhet med dette bl.a. knyttet til oljeprisen.
Når det gjelder stramheten i budsjettet, vil jeg si det
slik at den stramheten som nå er i det justerte opplegget, i
praksis er om lag på samme nivå som den stramheten Ar­
beiderpartiet har, for jeg velger å tro at en ikke i fullt al­
vor ønsker å reversere kontantstøttereformen midt i et år,
med den usikkerheten det ville skape for barnefamiliene.
For forutsigbarhet har jo vært nettopp et av honnørord­
ene for Arbeiderpartiet. Og jeg nekter å tro at en til slutt
ville stå igjen med skatteskjerpelser for næringslivet som
skulle gis tilbakevirkende kraft, altså for inneværende år.
Den stramheten som nå ligger i budsjettet, er godt i sam­
svar med de målsettingene som man satte seg, et nivå
som skal bidra til rentenedgang.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg skal ikke blande meg
inn i debatten om hvor innstrammingsnivået skal ligge.
Jeg skal heller stille et annet spørsmål til Venstres parla­
mentariske leder. Jeg må innrømme at Venstres tilstede­
værelse i Regjeringen ikke til enhver tid har vært like ty­
delig, i hvert fall sett utenfra, selv om jeg ikke regner
med at Venstres parlamentariske leder er enig med meg i
det. Men en ting mener jeg å ha oppfattet, nemlig at Ven­
stre har ønsket å profilere seg som næringslivets beste
venn, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter.
Etter min vurdering har det budsjett som blir vedtatt i
kveld en bedre næringsprofil enn Regjeringens opprinne­
lige forslag. Jeg vil gjerne høre om representanten
Kvassheim deler min vurdering av dette -- om det ikke er
slik at Venstre her har fått hjelp av Fremskrittspartiet og
Høyre til å få en bedre næringsprofil på budsjettet.
Gunnar Kvassheim (V): Det budsjettet som Regje­
ringen la fram, hadde en god profil når det gjelder små­
bedrifter. Det har også det budsjettet som blir vedtatt i
dag. Men det er rett at Regjeringen la vekt på at i en inn­
stramming er det best at alle aktører bidrar. Det var kutt i
offentlig sektor, det var kutt som rammet private, og det
var kutt som rammet næringslivet. Det ble skapt en ba­
lanse som jeg tror var god, og som gav rom for offensiv
satsing på offentlige budsjetter.
I det justerte opplegget vi nå har, er det elementer som
er kommet på plass, som er positive for næringslivet.
Men jeg vil advare sterkt mot den oppfatning at det ikke
er av interesse for næringslivet at vi har en offentlig sek­
tor som er i stand til å betjene viktige formål. Det er jo
slik at når det kuttes i SND, når det kuttes på skolebud­
sjett, er nettopp næringslivets folk blant de første som
protesterer. Det er fordi det ikke bare er de isolerte betin­
gelsene for næringslivet som bestemmer bedriftenes mu­
lighet for vekst og utvikling. Og det var her jeg mente at
vi for sentrumsregjeringens opplegg hadde funnet en fi­
nere balanse enn den balansen som ligger i Fremskritts­
partiets prioritering.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
600
Jan Johnsen (H): Etter at Høyre berget Regjeringen i
det forrige budsjettet og i revidert budsjett, hørte vi da­
gen etter at sentrumsregjeringen neste gang helst ville
samarbeide med Arbeiderpartiet. I dag får vi høre at Terje
Johansen og Venstre vil holde Høyre på en armlengdes
avstand istedenfor å inngå et samarbeid. Er det også
Kvassheims mening at vi skal holdes på en armlengdes
avstand? Mener representanten Kvassheim at Bondeviks
framlagte budsjett ble bedre for Venstre og næringslivet
etter at Høyre satte sitt stempel på dette? Og kan Kvass­
heim bekrefte at næringsliv og privatkunder vil få økt el­
avgift så snart Venstre får det som de vil? Som Terje
Johansen sa i sitt innlegg: «Vi kommer igjen.»
I Aftenposten den 24. juli dette år satte Sponheim dags­
orden med nyheten om at Venstre truet med å bryte ut av
Regjeringen hvis partiet ikke fikk større gjennomslag i næ­
ringslivspolitikken. «Smertegrensen er nådd», sa partileder
og næringsminister Lars Sponheim. Videre sa Sponheim:
«Jeg har sagt to ting: Nemlig at Venstre i vår har tatt
endel belastninger i form av å godta innstramninger som
rammer næringslivet. Nå mener jeg at nok er nok. Ven­
stre vil ikke være med på at innstramningene i høstens
budsjett skal ramme bedriftene. I denne saken har vi
nådd smertegrensen.»
Er det Høyres inntreden og gjennomslag i budsjettfor­
handlingene som gjør at næringsminister Sponheim fort­
satt ikke har ryddet kontoret?
Gunnar Kvassheim (V): Venstre stilte seg helt og
fullt bak det budsjettet som ble lagt fram av Regjeringen.
Som jeg redegjorde for i min forrige replikk, mente vi at
det på en god måte avstemte de hensyn som skal tas når
det strammes inn i det omfang som her ble gjort. Vi hadde
et godt opplegg for bedriftene, vesentlig bedre enn det Ar­
beiderpartiet har, og som fortsatt har vært omdiskutert her
i dag i forbindelse med stabiliseringsprogrammet deres.
Når det gjelder videre samarbeid, legger jeg til grunn
at vi har hatt et konstruktivt og godt samarbeid om bud­
sjettet. Det var positivt at Høyre og Fremskrittspartiet øn­
sket å bidra på en måte som samtidig gjorde det mulig for
sentrumspartiene å få sine profilsaker klart fram.
Når det gjelder det framtidige budsjettarbeidet, er det
naturlig at Regjeringen legger fram det budsjettet den
mener er rett i den aktuelle situasjon. Men det er rett som
statsministeren og andre har sagt i dag, at årets prosess
har gitt lærdom som det kan være nyttig å ha med videre.
Et problem i samarbeidet med Høyre er at de er for
lite opptatt av fordelingsspørsmål. Et annet problem i
samarbeidet med Høyre er at de er for lite opptatt av mil­
jøspørsmål. Jeg syns det er beklagelig at en på refleks går
imot økning av elavgiften, som i den siste formen vi dis­
kuterte den, representerer en utgift på 200­300 kr for en
husstand, og som kan bidra til å gå rett vei i miljøpolitik­
ken. Så mye hadde jeg ventet av Høyre i miljøpolitikken,
og jeg ser ikke bort fra at det på et senere tidspunkt kan
være større muligheter for å nå fram med et slikt forslag.
Rolf Reikvam (SV): En innstramming på mellom 9
og 10 milliarder kr var nødvendig for å få renten til å gå
ned. Det var utgangspunktet i budsjettet, og etter hvert er
det på mange måter blitt opplest og vedtatt som en øko­
nomisk sannhet at der må innstrammingen ligge for å få
til en rentenedgang -- som om renten går et eller annet
sted. Renten går vel ingen steder, renten blir vel satt et el­
ler annet sted av Norges Bank på bakgrunn av en bestemt
pengepolitikk. Men det som er blitt konsekvensen av for­
liket med høyrepartiene, er at vi har fått til en innstram­
ming på knapt 8 milliarder kr. Det er mellom 15 og 20
pst. lavere enn det som var den opprinnelige innstram­
mingen.
Hvis vi følger logikken til Kvassheim og regjerings­
partiene, er det større sannsynlighet for at vi med den
noe mindre innstrammingen ikke vil få en like stor rente­
nedgang som vi ville ha fått med en innstramming på
mellom 9 og 10 milliarder. Jeg syns det er viktig at repre­
sentanten Kvassheim kommenterer akkurat den biten, for
det er ikke så veldig stor forskjell fra SVs innstram­
mingsforslag, som er på mellom 7 og 4 milliarder. Jeg
syns derfor det er viktig at han kommenterer akkurat det­
te. Er det stor sannsynlighet for at rentenedgangen vil bli
noe mindre med den noe mindre innstrammingen som
det er lagt opp til i dette forliket?
Så til utdanning. Utdanning er et av de områdene hvor
det åpenbart er foretatt en ganske sterk innstramming, og
det er spesielt de offentlige utdanningsinstitusjonene og
de offentlige skolene som har fått denne innstrammin­
gen. Skolefritidsordningen er kuttet med 132 mill. kr. Nå
sitter mange kommunepolitikere og skal lage sine bud­
sjetter, så jeg kunne tenke meg å spørre Kvassheim: Hvis
han skulle gi et råd til sine kommunepolitikere, bør den­
ne innstrammingen på 128 mill. kr overføres til foreldre­
ne som økt egenbetaling, eller bør dette dekkes over
kommunebudsjettet?
Gunnar Kvassheim (V): Det har i dag fra flere talere
blitt redegjort for begrunnelsen for at en kan akseptere et
innstrammingsnivå som er lavere enn det en opprinnelig
hadde. Det har vært en utvikling, bl.a. innen byggebran­
sjen og på andre områder, som kan tilsi at en gir en viss
tilbakefallsposisjon her. Men fortsatt er det slik at det må
og skal være en betydelig innstramming i budsjettet for
at politikerne skal ha levert sitt bidrag til å få ned renten.
Jeg syns at dette budsjettet er et betydelig bedre bidrag
og treffer riktigere i forhold til den dagsaktuelle situasjo­
nen enn SVs forslag.
Når det gjelder skolefritidsordningen, er det rett at det
er kuttet i den med den følge at de som betaler for dette,
får en merutgift på ca. 100 kr pr. måned, hvis det blir økt
egenbetaling. Den økte utgiften kan ikke ses uavhengig
av de andre endringene som er gjort i budsjettet, og som
påvirker folks økonomi, og som gir mer penger dispo­
nible fordi en har reversert skatte­ og avgiftsøkninger.
Totaliteten gjør at det var forsvarlig å kutte i skolefritids­
ordningen, slik som det her var lagt opp til.
Når det er spørsmål om mitt råd til kommunepolitikerne,
om de bør velte dette over på foreldrene i form av økt be­
taling, eller øke det kommunale bidraget, vil jeg anta at
begge løsningene kan være formålstjenlige, alt ut fra den

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 601
enkelte kommunes situasjon, og den er det ingen som er
bedre til å vurdere enn de som er folkevalgte i den aktu­
elle kommunen.
Rune E. Kristiansen (A): Debatten har gått over
mange timer, og jeg har prøvd å følge rimelig godt med
på hva Regjeringen og regjeringspartiene mener skal leg­
ges til grunn for at det høye rentenivået i Norge skal gå
ned. Et utgangspunkt er vel felles, nemlig at man må få
tillit til den norske krone. Det tror jeg er en svært viktig
faktor.
Så har jeg opplevd i løpet av dagen at flere egentlig
har vurdert det slik at statsbudsjettets betydning ikke er
overordnet i forhold til det høye rentenivået, men at det
er internasjonale forhold. Og siden representanten
Kvassheim startet sitt innlegg med å beklage -- slik opp­
fattet jeg det -- det høye rentenivået i Norge, må jeg nå få
lov å spørre om hva Venstres parlamentariske leder leg­
ger sterkest vekt på for å få renten ned. Er det det stats­
budsjettet som skal vedtas her i kveld, med de innstram­
mingene det har, eller er det det statsministeren tidligere
har uttalt, nemlig at rentenivået går neppe særlig ned der­
som ikke oljeprisene går opp? Det kunne være interes­
sant å få et svar på det, for nå håper jeg snart Regjeringen
og regjeringspartiene klarer å opptre noe mer samlet i
hvilke argumenter man bruker i forhold til det høye rente­
nivået og i forhold til å få rentenivået ned.
Gunnar Kvassheim (V): Det jeg legger størst vekt
på, er statsbudsjettet, for det er det jeg har hatt mulighet
til å være med og påvirke. Det har vært vår oppgave nr. 1
å medvirke det vi kan til å legge grunnlaget for at renten
skal gå ned. Og jeg mener at Regjeringen har bidratt med
det budsjettet som er lagt fram, med den viljen som ble
vist til å finne en løsning gjennom samarbeid med andre
partier i Stortinget. Jeg er overbevist om at hvis budsjet­
tet blir vedtatt slik som det nå avtegner seg -- og det tror
jeg det blir -- er det et solid bidrag som dermed er levert.
Men det er sagt fra flere talere, og det er jeg enig i, at
det er andre elementer enn statsbudsjettet som påvirker
når renten går ned, og hvor langt den går ned. Det er in­
gen ny erkjennelse som jeg har fått i dag, slik har vi be­
traktet dette lenge, men vi har fokusert på statsbudsjettet
fordi det er det som har vært vår arbeidsoppgave i de sis­
te månedene.
Så har jeg lyst til å si til Arbeiderpartiets talere som
har tordnet fra denne talerstol mot kutt i budsjettet som er
foretatt i denne runden som er gått med Høyre og Frem­
skrittspartiet. Den viljen som ble uttrykt fra Arbeiderpar­
tiets landsmøte om å finne en løsning med Høyre som
gikk ut på å nulle ut skatter og avgifter pluss finne et
kompromiss når det gjaldt kontantstøtten, ville satt krav
til kutt i 4 -- 5 milliarder kr­klassen. Jeg har ingen tro på
at Høyre og Arbeiderpartiet ville funnet fram til et kom­
promiss som smerter mindre på de områdene som har
vakt engasjement fra Arbeiderpartiets side i dag, enn det
forslaget som nå foreligger.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Dag Terje Andersen (A): Det er egentlig en utrolig
situasjon vi er i når vi nå diskuterer statsbudsjettet. Ut­
gangspunktet for dette stortinget er den valgkampen som
ble ført i 1997. Da var hovedbudskapet til nesten alle an­
dre partier enn Arbeiderpartiet at det var viktig å få byttet
ut Arbeiderpartiet, fordi partiet hadde blitt høyrevridd.
Fra sentrumspartiene, og kanskje sterkest fra Senterparti­
et, ble det sagt at vi hadde for mye høyrepolitikk i Norge,
og at det var viktig å få stoppet glidningen mot høyre.
Og så opplever vi altså nå for tredje gang et budsjett­
samarbeid ikke bare med Høyre, men også med Frem­
skrittspartiet. Ja, blokkuavhengigheten, den er jammen
over! Og det er tydelig at Senterpartiet endelig er i lom­
ma på Fremskrittspartiet.
Begrunnelsen for at sentrumspartiene ikke kunne dis­
kutere budsjettet med Arbeiderpartiet, var kontantstøtten,
at disse partiene ikke kunne bryte avtaler og løfter som
var gitt til småbarnsforeldre. Men løftene er jo brutt! Det
de ble lovet, var 36 000 kr i året. Men de budsjettkamera­
tene som i dag kommer til å vedta et budsjett, har da fak­
tisk blitt enige om en kontantstøtte på 28 000 kr etter å ha
bestemt seg for at de ikke kunne diskutere et kompromiss
sammen med oss. Istedenfor å inngå et kompromiss med
oss, valgte altså sentrumspartiene å slåss igjennom det
som egentlig var Fremskrittspartiets gamle valgsak --
hvis ikke jeg husker feil, ble forslaget om kontantstøtte
første gang lagt fram i 1984 av Fremskrittspartiet.
Statsminister Bondevik sa i fjor i finansdebatten:
«Den økonomiske politikk er et finstemt samspill
mellom finanspolitikk, inntektspolitikk og penge­ og va­
lutapolitikk. Svikter den ene pilaren, rives grunnen bort
også under de andre.»
Ja, det er helt riktig! Det er helt riktig som det ble
sagt, og derfor er det så innmari galt det som ble gjort.
For i fjor sviktet finanspolitikken -- vi som politikere, el­
ler stortingsflertallet, sviktet og medvirket til at statsbud­
sjettet sprakk. Og det er helt riktig som Bondevik da
spådde: De andre punktene sviktet etter tur.
Norge var et annerledesland, med minkende ledighet,
med solid økonomi, med stabil velferdsutvikling fram til
i fjor. Men høyredreiningen har forandret på det. Nå er vi
et annerledesland med høyere rente enn andre land i Eu­
ropa. Vi har risiko for økt ledighet -- det blir i hvert fall
sagt av Arbeidsdirektoratet, selv om finansminister Restad
her i dag har sagt noe annet. Vi har høy prisstigning, vi
har redusert byggeaktivitet, vi har for svak verftsstøtte, vi
har kostnadsvekst, vi har høye renter -- som alt sammen
drar i retning av en mer usikker situasjon med hensyn til
det viktigste med statsbudsjettet, nemlig trygghet når det
gjelder sysselsetting.
Ja, det er noen som betaler for konsekvensene av
Regjeringens politikk. Hver dag betaler det norske folk
altfor høye renter. Det er kostnaden ved å ha denne re­
gjeringen sittende. De skal til neste år betale økte
egenandeler, altså økt skatt på sykdom. De har fått ut­
satt eldrereformen, selv om det er nok planer i kommu­
nene. De får beskåret skolefritidsordningen, og barne­
hageutbyggingen stopper brått opp og plassene blir dy­
rere.

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
602
Denne regjeringen presenterer seg selv som verdi­
regjering. Det er altså en verdiregjering som nå kutter i
sykelønnsordningen for dem som tjener under 57 000 kr.
Mange kvinner i deltidsstillinger kommer til å få merke
den verdien. Det er en verdiregjering som i en situasjon
med økt ledighet kutter på tiltaksplasser som kan være
tilbud til dem som blir arbeidsledige.
Og endelig: I august i år sammenliknet Bondevik re­
aksjonene på eventuelle skatteøkninger i Norge med situa­
sjonen til sultende barn i Sudan. I dag vedtar vi sannsyn­
ligvis et statsbudsjett der rederne blir skånet for skatte­
skjerpelse, mens bistandsbudsjettet blir betydelig redu­
sert. Det er den verdiregjeringen vi har.
Einar Steensnæs (KrF): La meg aller først få lov til
å rette opp noen tall, hvor jeg dessverre kom til å blande
sammen Høyres kutt med det som stod igjen etter at
Høyre hadde kuttet. Av og til er det ikke så enkelt å se
forskjell på det, men jeg kom nok til å gjøre Høyre urett,
særlig når det gjelder bistand og utdanning. Bistanden
skal være kuttet med 1,3 milliarder og ikke over 7 milli­
arder, som jeg fikk det til. Jeg beklager det, men poenget
i min replikk står likevel fast.
Det er selvsagt svært gledelig at etter lange og kom­
pliserte forhandlingsrunder har det lyktes å komme fram
til en positiv avklaring for statsbudsjettet for 1999. Bud­
sjettavtalen mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre sikrer regjeringspartiene subsidiær støtte for et
justert budsjettforslag, som er nærmere beskrevet i de to
tilleggsinnstillingene fra finanskomiteen. I utgangspunk­
tet var avstanden mellom partiene svært stor. Det var
derfor nødvendig å gå ganske lange skritt mot et kompro­
miss for å nå fram til enighet. Jeg vil gjerne gi ros både
til Fremskrittspartiet og Høyre for at de var villige til å
bidra på en slik konstruktiv måte og med nødvendig be­
sluttsomhet ettersom forhandlingsresultatet kom på over­
tid.
På skatte­ og avgiftssiden har vi altså gått langt for å
møte Fremskrittspartiets og Høyres krav. Et hovedanlig­
gende gjennom forhandlingsrundene har vært å sørge for
at budsjettet fikk en slik utforming at det kunne bidra til å
skaffe tillit til styringen av norsk økonomi og dempe
presstendensene, slik at den høye renten etter hvert kun­
ne reduseres til et mer normalt nivå. Det fremforhandle­
de budsjettforslaget har en innretning som nettopp vil
kunne sørge for dette. Stramheten ligger på omtrent det
samme nivå som sentrumspartienes justerte budsjettfor­
slag i finansinnstillingen. Når skatte­ og avgiftsøkning­
ene er falt bort, kan en også forvente lavere prisstigning
og et mer moderat lønnsoppgjør neste år. Dette er selv­
sagt svært tilfredsstillende.
For regjeringspartiene har det vært svært viktig å sør­
ge for at Regjeringens hovedprioriteringer har fått godt
gjennomslag. Under fremleggelsen av statsbudsjettet i
oktober la Regjeringen vekt på bl.a. følgende viktige inn­
satsområder: en forsterket innsats i helse­ og omsorgs­
sektoren, der eldrereformen blir videreført. Innsatspro­
grammene innen psykiatri, kreftomsorg og fornyelse av
utstyr i sykehussektoren må videreføres. Den distrikts­
politiske satsingen må beholdes. Tiltak for barnefamilie­
ne, særlig gjennomføringen av den viktige familiepolitis­
ke reformen med kontantstøtten, må følges opp i tråd
med avtalen mellom de fem samarbeidende partiene. Og
endelig ønsker sentrumspartiene å markere en vilje til å
sikre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter,
bl.a. ved å holde fast på delingsmodellen, videreføre ak­
sjerabatter på ikke børsnoterte aksjer og sikre at genera­
sjonsskifte i familieeide bedrifter kan skje til en lavere
kostnad enn hittil. Alt dette er tatt godt vare på i det jus­
terte budsjettopplegget.
For å kunne gjennomføre de nødvendige skatte­ og
avgiftsreduksjonene måtte en gå til vanskelige, til dels
smertefulle kutt på ulike departementers budsjetter. Li­
kevel har vi klart å vedlikeholde satsingen på helse og
omsorg. Utviklingshjelpen ligger fremdeles på 0,88 pst.
av BNI, og kommunesektoren er skjermet for kutt i for­
hold til Regjeringens forslag. Den sterke satsingen på
distriktene er også beholdt i det nye budsjettopplegget.
Satsingen på miljø, enøk og alternative energikilder er
blitt videreført i budsjettforslaget.
Vi er også godt fornøyd med at Regjeringen kan fort­
sette sitt viktige arbeid for å sikre arbeidsplasser, boset­
ting og verdiskaping i distriktene.
Men ikke bare de fem samarbeidende partiene som
står bak denne budsjettavtalen, bør være fornøyde. Hele
det politiske miljøet bør være tilfreds med at det lyktes å
finne fram til en løsning som kunne skape ro omkring
budsjettprosessen i Stortinget og bidra til tillit til styrin­
gen av norsk økonomi. Situasjonen med en mindretalls­
regjering setter selvfølgelig sterke krav til Regjeringens
egen vilje og evne til å inngå kompromisser. Men det
settes også tilsvarende krav til opposisjonspartiene. Sen­
trumspartiene var villig til å gå langt for å imøtekomme
de krav som de ulike opposisjonspartiene satte fram i for­
handlingene. Men vi kunne ikke sette over styr politisk
troverdighet. Der går det en bestemt grense.
Sentrumspartiene legger betydelig vekt på at den øko­
nomiske politikken må være tilstrekkelig stram for å
sikre en balansert utvikling i økonomien. Finanspolitikken
og utbyggingen av oljesektoren må brukes aktivt til å sta­
bilisere utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter varer
og tjenester. Regjeringens politikk er å holde kronen sta­
bil i forhold til den europeiske valuta. Men skal vi lyk­
kes med å oppnå den nødvendige stabilitet i økonomien,
må også partene i arbeidslivet bidra. Derfor er det helt
nødvendig å fastholde et godt inntektspolitisk samarbeid
som kan bidra til at vi får en moderat pris­ og kostnads­
vekst, slik også statsministeren understreket i sitt inn­
legg. I sommer tok jeg til orde for at Regjeringen burde
oppnevne en ny kommisjon tilsvarende Sysselsettings­
kommisjonen av 1992. Min hovedbegrunnelse var at si­
tuasjonen i dag er helt annerledes enn da Per Kleppe og
hans utvalg gjennomgikk den norske økonomien for seks
år siden. Økt internasjonalisering, skjerpet konkurranse
og større spenninger i lønnsdannelsen krever nye grep i
den økonomiske politikken. Jeg måtte imidlertid bare
konstatere at forslaget ble lunkent mottatt. Med unntak
for LO og støtte på lederplass i noen få aviser var interes­

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 603
sen for en slik kommisjon ikke særlig stor. Det kan jo
skyldes sommervarmen. Det kan selvfølgelig også skyl­
des at jeg ikke maktet på tilfredsstillende vis å formidle
hovedtanken og hovedintensjonen bak forslaget. Uansett
kan jeg for min del bare konstatere at det nå synes å være
bred enighet om at et tettere inntektspolitisk samarbeid,
gjerne konkretisert gjennom en felles komité eller utvalg,
vil være positivt for at hovedelementene i solidaritets­
alternativet kan føres videre. Forslaget fra Arbeiderpartiet
håper jeg likevel kan oversendes Regjeringen uten reali­
tetsvotering ut fra de konkretiseringer og betingelser som
jeg tror Regjeringen bør få anledning til å se nærmere på.
La meg også kommentere et forslag i innstillingen,
nemlig V. Her heter det:
«Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU
for å styrke vår forankring i EØS­avtalen og vår deltakel­
se i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som le­
dende energi­ og miljønasjon må brukes aktivt i en slik
dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighe­
tene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.»
Kristelig Folkeparti ser det som meget viktig at det fø­
res en aktiv Europa­politikk, og at vi bruker alle kanaler
og de muligheter vi har for å kunne utnytte EØS­avtalen
på den beste måte, til fordel for norsk næringsliv, forsk­
ning, kultursamarbeid og på andre områder som omfattes
av EØS­avtalen. Forslaget til V inneholder imidlertid
også en anmodning om å se på mulighetene for å knytte
den norske kronen til euroen. Det synes tvilsomt om det­
te er noen god idé. Men det bør uansett undersøkes i tråd
med det som er i intensjonen i Arbeiderpartiets forslag,
og det vil uansett være av verdi at Regjeringen utreder
nærmere hvordan penge­ og valutapolitikken skal være
etter at ØMU er etablert og euroen innført fra 1. januar
1999. Det går fram av det jeg har sagt, at jeg vil anmode
Arbeiderpartiet om å vurdere å oversende sitt forslag. I så
fall vil sentrumspartiene foreta en lignende operasjon
med sitt forslag.
Forhandlingene om neste års statsbudsjett har nok
ikke bare vært forhandlinger om budsjettet, men også
forhandlinger om hvilken regjering landet skal ha. Det
har vært underlig å lytte til Arbeiderpartiets kritikk over
manglende sosial fordelingsprofil i budsjettet, mangel på
stabil styring og mangel på forutsigbarhet i den økono­
miske politikken. Nå kan vi konstatere at Arbeiderpartiet
var villig til å legge bort hele sitt stabiliseringsprogram --
i hvert fall for en tid -- for å komme Fremskrittspartiet og
Høyre i møte i kravet om ingen skatte­ og avgiftsøknin­
ger. Det er uklart hvor stabil løsning dette ville være. Jeg
merket meg at ledende finansanalytikere mente at en slik
løsning snarere ville skape krisestemning og ha en dårlig
effekt på rentenivået. Uansett er jeg glad for at vi slipper
å spekulere mer på dette. Regjeringen Bondevik fortset­
ter sitt viktige arbeid med å forsterke innsatsen på viktige
områder, enten det gjelder distriktspolitikk, familiepoli­
tikk, rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, vik­
tige verdi­ og kulturspørsmål, gjennomføringen av nye
helsereformer som Regjeringen har tatt initiativ til, osv.
Vi har mye ugjort i regjeringskontorene, og Arbeiderpar­
tiet har kanskje ennå noe å lære i opposisjon.
Jeg vil avslutte med igjen å uttrykke anerkjennelse til
Fremskrittspartiet og Høyre for gode konstruktive for­
handlinger som førte fram til et budsjett som vi må si oss
meget godt tilfreds med. Det er et budsjett med en god
tilpasning til de økonomiske utfordringer vi står overfor.
Kan vi få etablert et godt inntektspolitisk samarbeid med
partene i arbeidslivet og få et konstruktivt, saklig politisk
samarbeid med samtlige opposisjonsparti på Stortinget,
er jeg for min del overbevist om at vi har lagt et godt
grunnlag for å kunne takle de store utfordringene som
venter oss både økonomisk og politisk på ulike sam­
funnsområder og i næringslivet både neste år og i årene
framover.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg tror Einar Steensnæs er
den første fra regjeringspartiene som har forsvart bud­
sjettforliket på eget grunnlag. Det synes jeg er respekta­
belt. Det som er vanskelig å forstå, er at man måtte vente
helt til ett minutt på tolv for å få det til. Hvis det er slik at
denne løsningen er god, hvorfor gikk en ikke da til dette
skritt med en gang, istedenfor for å skape så mye uro i så
lang tid?
Andre fra regjeringspartiene har sagt at det var Arbei­
derpartiets landsmøte som førte til at man begynte å
handle, dvs. ble handlekraftig. Da må man jo spørre seg
hvordan det skal gå neste høst, for da har ikke Arbeider­
partiet landsmøte. Da må man finne på noe nytt. Men la
nå det ligge.
Jeg har et spørsmål til det som statsministeren har sagt
i dag, at det er lite Regjeringen kan gjøre for å få ned ren­
ten dersom ikke oljeprisene går opp. Jeg vil spørre parla­
mentarisk leder for det største regjeringspartiet: Er dette
virkelig oppfatningen i regjeringskretser? I så fall er det
uakseptabelt for bedrifter, for unge familier og for andre
med store lån og for kommunene som nå får høre at Re­
gjeringens budsjettopplegg er godt bl.a. fordi renten vil
gå ned. Nå får alle disse høre at renten kan komme til å
holde seg høy lenge dersom oljeprisene ikke går opp, og
det er jo ikke store utsikter for at de vil gjøre det. Dette
bryter også med forutsetningene i nasjonalbudsjettet, der
man sier at kronekursen skal ned på det opprinnelige
nivå i løpet av året. Hvis ikke det skjer, vil mye bli anner­
ledes enn det som Regjeringen beskriver i nasjonalbud­
sjettet. Jeg vil nå høre hva slags oppfatning Einar Ste­
ensnæs har av dette spørsmålet.
Einar Steensnæs (KrF): Ja, selvsagt kan jeg forsvare
dette budsjettopplegget. Det skulle bare mangle. Enda
viktigere er det at Regjeringen kan stå bak det og forsvare
det. Det ville være liten vits i at vi her i Stortinget for­
handlet fram noe som vi ikke hadde Regjeringen med oss
på. Men jeg har liten sans for å forklare omstendighetene
omkring et budsjettforlik ut fra gårsdagens eller tidligere
ukers rammebetingelser. Det var en politisk utvikling i

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
604
dette, og lederen for Arbeiderpartiet skal slett ikke under­
vurdere virkningen av det som kom ut fra Arbeiderparti­
ets landsmøte, hvor det bl.a. ble slått fast at Arbeiderpar­
tiet ville kunne nulle ut alle skatte­ og avgiftsøkninger
for om mulig å komme til enighet med Høyre i et bud­
sjettforlik. Det har jeg i mitt innlegg karakterisert som en
lite stabil løsning, ettersom Høyre gjorde det klart at det­
te skulle skje i en krisepreget situasjon med kaos, og et­
terpå fraskrev de seg ethvert ansvar for den videre seilas
for en ny regjering Jagland. Dette ville vært en meget
uønsket løsning og iallfall ikke signalisert stabilitet, som
Arbeiderpartiet har etterlyst.
Jeg må også be om at Arbeiderpartiets leder siterer
statsministeren korrekt. Statsministeren sa ikke at Regje­
ringen ikke har noe ansvar for renten, og at det var oljepri­
sen som styrte det, men han understreket at Regjeringens
medvirkning var begrenset i forhold til den sterke virkning
som en redusert oljepris vil ha på rentenivået, fordi vi vet
at renten -- slik arbeiderpartiregjeringene tidligere også har
gjort -- går med til å holde en stabil kronekurs.
Når det så gjelder renteutviklingen som Jagland spurte
om, kan jeg bare holde meg til det som Regjeringen selv
har sagt. De har lagt fram et budsjett, og budsjettforliket
er også innrettet slik at renten skal gå ned på forholdsvis
kort sikt. Intensjonen er altså at budsjettets innretning
skal bidra til å få renten tilbake på et mer normalt nivå.
Kenneth Svendsen (Frp): Som presidenten sikkert
har registrert, har vi vært gjennom en turbulent budsjett­
høst. Ser man tilbake, ser man at ethvert budsjett som et
blokkuavhengig sentrum har lagt fram, har framstått som
rotete og problematisk, og det toppet seg med kabinett­
spørsmålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Jeg og mange med meg har aldri trodd på et blokkuav­
hengig sentrum, og når skaperen av et slikt blokkuavhen­
gig sentrum, Anne Enger Lahnstein, i NRKs «Til debatt»
erklærte at blokkuavhengigheten var avgått ved døden,
var det en positiv erkjennelse.
Jeg tror at mange er enig med meg i at man ikke kan
fortsette å behandle statsbudsjettet på den måten som
man hittil har gjort. En slik behandling av budsjettet la­
ger uro i markedet, den skaper usikkerhet både for be­
folkning og næringsliv. Jeg tror disse har krav på et mini­
mum av forutsigbarhet i en budsjettbehandling, og det
har de altså ikke hatt hittil.
Nå har jo Steensnæs og flere med ham fra sentrums­
partiene fortalt oss hvor hyggelige Fremskrittspartiet og
Høyre er å ha med å gjøre, og det er jo hyggelig å få høre.
Det ville derfor være interessant å få vite hvilke tanker
representanten Steensnæs gjør seg i forbindelse med
kommende budsjettbehandling. Skal sentrum fortsette å
late som om de er blokkuavhengige, eller er det sånn at
man nå kan forvente at sentrum i god tid før budsjettbe­
handlingen tar kontakt med en eller annen blokk med
sikte på å komme fram til et resultat i god tid før bud­
sjettbehandlingen?
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er i grunnen enig med
representanten Kenneth Svendsen i at det kan være nyttig
å gå gjennom og evaluere den prosessen man har vært
igjennom når det gjelder årets budsjettbehandling. Det er
sikkert ting der som kan forbedres, og det er sikkert ting
også her i Stortinget i partigruppene og i de sonderingene
som ble gjort, som kan forbedres slik at inntrykket utad
blir mer ryddig og mer forutsigbart. Det er et felles øn­
ske. Om det går så lenge vi har mindretallsregjeringer --
det har vi hatt tidligere, og det vil vi fortsette å få, tror jeg
-- det er en annen sak. Men jeg går gjerne gjennom og
evaluerer dette.
Når det gjelder dette kravet om at Regjeringen skulle
sondere, som det vel heter, eller ta kontakt på forhånd
med en av blokkene -- da er blokkpolitikken på plass
igjen -- så undrer det meg, fordi ingen partier utenom sen­
trumspartiene har erklært seg som et parlamentarisk
grunnlag for Regjeringen. Det er altså ingen som på for­
hånd kan innkassere støtte verken her eller der til det som
Regjeringen måtte legge fram, enten det gjelder budsjet­
tet eller andre saker, og det har vi full respekt for. Derfor
må det også være full respekt for at Regjeringen får lov
til å forme ut sitt budsjettforslag i tråd med sin beste
overbevisning og vurdering. Og så må det selvsagt være
slik at når dette budsjettet kommer til Stortinget, må re­
gjeringspartiene være fleksible, forhandlingsvillige og
konstruktive i forhold til å finne løsninger. Dette ansvaret
er vi oss fullt bevisst, vi vet at vi har et svakt parlamenta­
risk grunnlag, og skulle vi glemme det, er det nok av par­
tier som vil minne oss om det her i Stortinget. Og slik har
vi faktisk gått inn i forhandlingene med fleksibilitet og
imøtekommenhet, og jeg tror at også Fremskrittspartiet
og Høyre vil kunne bekrefte at slik er det. Men det finnes
en grense, og den grensen går selvfølgelig der hvor Re­
gjeringens politikk ikke lenger er synlig. Den grensen
regner jeg med at både Kenneth Svendsen og andre op­
posisjonspartier her i Stortinget har full forståelse for.
Per­Kristian Foss (H): Steensnæs stilte spørsmål til
Arbeiderpartiet om partiet vil trekke det fellesforslaget fra
Høyre og Arbeiderpartiet om euro, EU og EØS som står i
innstillingen. Svaret fra Høyres side er nei. Det har gjen­
nom debatten blitt avklart at Regjeringen er uvillig til å
føre en slik aktiv politikk. De konstruerer motforestillin­
ger. Vi mener at det er viktig å undersøke på et politisk
nivå mulighetene for et samarbeid. Maastricht­avtalen åp­
ner for det. Etter mitt syn er det ikke nødvendigvis slik at
man må gå fra fleksibel stabilitet til fastkurs innenfor
svingningsmarginer for å få en avtale. Det skal man i alle
fall ikke ha konstatert før man samtaler, og igjen på et po­
litisk nivå, så debatten har til fulle understreket at Regje­
ringen trenger noen til å presse på, for den gløder jo ikke
av begeistring i møte med Brussel på noe nivå.
Hvis Regjeringen skulle trenge entusiastisk støtte for
sine reiser og politiske råd for sine samtaler, vil jeg anbe­
fale samtaler med NHO, LO, Bankforeningen og for sik­
kerhets skyld også Sparebankforeningen. Der vil man få
gode råd både faglig og sannsynligvis også grensende
over i det politiske.
Mye av debatten har dreid seg om hvorfor regjerings­
partiene i grunnen snudde så kraftig underveis og plutse­

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 605
lig fikk veldig lyst til å forhandle, hvorfor det umulige
ble mulig. Det er mulig at svaret ligger i Steensnæs' egen
hjemstedsavis, Haugesunds Avis, og jeg siterer den til in­
formasjon:
«Med mindre en er politisk blind, burde det ikke være
vanskelig å se hvor støtten er å finne. I stedet har regje­
ringspartiene drevet et forvirrende og tarvelig spill for å
gi skinn av at Regjeringen er blokkuavhengig».
Jeg vet ikke om dette var det avgjørende argument, el­
ler om det var Arbeiderpartiets landsmøte. Det kunne jo
også vært Steensnæs' egen uttalelse med trussel til Høyre
om at det ikke­sosialistiske samarbeid ville opphøre hvis
det ikke ble enighet. Og da er mitt spørsmål: Hvilket
ikke­sosialistisk samarbeid er det Steensnæs forespeiler
oss? Jeg kjenner ikke til noe historisk i denne perioden.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg satt spent og lyttet, sær­
lig til sitatet fra Haugesunds Avis. Det er en viktig avis
for meg å forholde meg til. Jeg stålsatte meg for et sitat
jeg skulle ha problemer med, men jeg skjønte etter hvert
at det var ikke mine uttalelser. Det var lederen i Hauge­
sunds Avis som sparket friskt ifra.
Så til det ikke­sosialistiske samarbeidet. Jeg bruker
fremdeles det begrepet. Det er viktige felles politiske
kontaktflater særlig i verdipolitiske spørsmål, familie­
politiske spørsmål og i forhold til rammebetingelser for
næringslivet. Jeg kunne sikkert ha brukt flere områder
for å eksemplifisere at der har de ikke­sosialistiske parti­
ene lang tradisjon for å stå sammen -- de er ikke helt
konforme, partiene skiller seg selvfølgelig fra hverandre
også på ikke­sosialistisk side i prioriteringer, nivå osv.,
men der har vi mye felles.
I det samarbeidet er det viktig å sørge for at denne dia­
logen går videre, for det er mange viktige saker som ligger
der. Det har med verdiskaping, sysselsetting, bosetting
osv. å gjøre. Og jeg synes det ville være oppriktig synd om
det samarbeidet ble satt over styr fordi noen av partiene
ville gå fra f.eks. en fremforhandlet avtale som de parla­
mentariske lederne egenhendig hadde underskrevet.
Så til spørsmålet om det forslaget jeg bad Arbeider­
partiet, og selvfølgelig også Høyre, om å oversende. Jeg
konstaterer at det ikke vil bli etterkommet. La meg da
bare si at det på ingen måte er riktig at ikke denne Regje­
ringen har et aktivt, pågående og jeg vil nesten si entusi­
astisk engasjement for Europa­politikken. Det er mulig at
Per­Kristian Foss har andre ambisjoner i forhold til hvor­
dan dette skulle komme til uttrykk. Men jeg kan forsikre
Per­Kristian Foss om at Regjeringen står på for å gjøre
det beste ut av den viktige EØS­avtalen vi står sammen
om. Og jeg vil også bekrefte at Regjeringen vil komme
til å følge opp også den anmodning som ligger i Arbei­
derpartiet og Høyres forslag med hensyn til å undersøke
tilknytningen mellom euroen og kronen.
Inge Myrvoll (SV): Det skal representanten Ste­
ensnæs ha at han er flink til å rose sine samarbeidspartne­
re. For n'te gang roste han Høyre og Fremskrittspartiet.
Men det skal vel ikke så mye til for å rose de partiene for
at de godtar høyrepolitikk?
Trepartiregjeringen minner meg om de hellige tre
konger. Den så sin stjerne stige over Voksenåsen og følte
at det var løfterikt. Så la den byrden på kamelene og be­
gav seg ut på vegen. Etter hvert snudde den kappen etter
høyrevinden, spiste kamelene og lempet byrdene over på
dem som sitter hardt i det fra før. Den har med kontant­
støtte til barnet i krybben, men så er det slutt. Det blir
dårlig med barnehageplasser, meldes det. Skatteforliket
skal bl.a. betales gjennom dyrere skolefritidsordning.
Hvis skoler nå legges ned, blir det en lang skoleveg og
standarden på de skolene som er igjen, vil vel kanskje
minne mer om stallen enn om Voksenåsen.
Apropos det -- det står det en del om i denne erklær­
inga:
«Målet er å sikre kommunene full kompensasjon for
merkostnadene med seksårsreformen, både til investe­
ring, drift, skoleskyss og skolefritidsordning.»
­Ja, «skolefritidsordning» står det! Og videre:
«En sentrumsregjering vil øke bevilgningene til tiltak
som bedrer utearealet på skolene og som sikrer alle skole­
barn en tryggere skoleveg.»
Jeg skulle gjerne ha lest hele denne erklæringa, det
står veldig mye bra om skole der.
Tidligere i dag har statsministeren sagt at det er ikke
så mye høyrepolitikk i forliket. Mener Steensnæs at det
ikke er høyrepolitikk når det skal koste å være sjuk, men
ikke å være rik? Mener Steensnæs at det ikke er høyre­
politikk når det skal bli dyrere å ha unger på fritids­
ordninga?
Nå skal det sies at det var et elendig utgangspunkt for
kommuneøkonomien fra Regjeringa. Men det er i hvert
fall ikke det som står i Voksenåserklæringa. Er det blitt
sentrumspolitikk at det skal være en dårlig kommune­
økonomi? Eller er det bare sentrumsregjeringa som har
godtatt høyrepolitikken?
Jeg tror faktisk at stjerna har sluknet over Voksen­
åsen, og at de går i mørket: Jeg er bare redd for at de skal
gå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet til de går ut­
for stupet!
Einar Steensnæs (KrF): Det er tydelig at represen­
tanten Inge Myrvoll ikke har det så godt når sentrums­
partiene har funnet sammen med Høyre og Fremskritts­
partiet i et budsjettforlik. Og Inge Myrvoll kjenner jo vel­
dig godt til vårt utgangspunkt. Men når de roses, så er det
grunn til det. Det er selvfølgelig ikke fordi vi måtte gjøre
disse mange såre og vanskelige kuttene -- selvsagt ikke --
men fordi de var ryddige, samarbeidsvillige og konstruk­
tive i en situasjon hvor Stortinget jobbet på overtid for å
finne en løsning. Det skal de ha ros for. Jeg har ingen
problemer med å gi dem honnør for det. Og skulle det
være andre partier som kommer Regjeringen til hjelp --
også SV -- skal jeg overøse dem med tilsvarende ros hvis
de opptrer tilsvarende ryddig og ansvarlig.
Så var det dette bildet med de hellige tre konger. Jeg
skrev og skrev og synes hele bildet ble veldig anstren­
gende og veldig overlesset, så jeg tror ikke jeg kan følge
med på det forsøket på illustrasjon av situasjonen. Jeg
datt av lasset lenge før kamelene var kommet fram til

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
Trykt 10/12 1998
1998
606
stallen, forstod jeg. (Munterhet i salen) Det er mye å si
om disse påstandene om at Regjeringen har vært med og
gjort hverdagen mye verre for folk. Men når det gjelder
kommuneøkonomien, drar Myrvoll den gamle historien
om de 200 mill. kr. Nå er det sagt så mange ganger at jeg
trodde det var unødvendig å gjenta det, men der ligger
altså forklaringen ganske enkelt i at kommunene nå spa­
rer penger gjennom dette modifiserte opplegget, ved at
sykepengeperioden reduseres fra tre uker, slik det opp­
rinnelig var, til to uker og to dager. Dermed skjer det en
kostnadsbesparelse for kommunene. Og tilsvarende er
det en kostnadsbesparelse når det gjelder bortfallet av el­
avgifta. Det er altså et nullsumspill som er foretatt, slik
at kommunene kommer likt ut.
Når det gjelder sykelønnsordningen, kan jeg bare vise
til at her er det også forbedringer i forhold til egenandels­
taket i forhold til det Regjeringen opprinnelig la fram.
Hill­Marta Solberg (A): Representanten Steensnæs
klarte rett nok å holde et innlegg uten å angripe Arbeider­
partiet, og det er han allerede blitt behørig rosende omtalt
for av Thorbjørn Jagland i en tidligere replikk, men han
greide dog ikke i svaret å la være å vise til at det var Ar­
beiderpartiets landsmøte som brakte en avtale i havn
mellom sentrumspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre,
og da er det kanskje betimelig nå så langt ute i debatten å
stille følgende spørsmål: Sa egentlig representanten Ste­
ensnæs at uten Arbeiderpartiets landsmøte hadde vi nå
hatt en regjeringskrise? Var det egentlig det han sa? Det
er det også mange andre som har sagt før i dag, at uten
det landsmøtet hadde vi i dag hatt en regjeringskrise i
Norge. Kanskje kan det være mulig å få et svar på det
før kvelden er omme.
Så har det tidligere i dag vært gjort forsøk på å få Re­
gjeringens vurdering av virkningene for folk flest av det
budsjettet som blir vedtatt i kveld, om budsjettvedtaket
som skal gjøres i kveld, f.eks. kommer til å bidra til at
renten går ned. Finansministeren svarte forholdsvis ul­
lent da han fikk spørsmålet tidligere i dag og hadde man­
ge andre faktorer å hente fram som hadde stor betydning
for hva som ville skje med renten, og han konkluderte vel
omtrent med at det først og fremst var utviklingen i olje­
prisen som kom til å være bestemmende for om renten
ville gå ned. Også statsministeren har henvist til synken­
de oljepriser når det gjelder spørsmål om renteutviklin­
gen. Alle som hører etter, må få inntrykk av at Regjerin­
gen forsøker å skyve ansvaret litt fra seg nå for hva som
skal skje med renteutviklingen i kommende år. Einar
Steensnæs var derimot ganske klar, og nå er det litt viktig
å få presisert fra Steensnæs: Er det slik at Einar
Steensnæs har en annen oppfatning av dette enn statsmi­
nisteren og finansministeren? For Steensnæs sa da vit­
terlig -- og det kan han kanskje bekrefte -- at renten skal
tilbake på et mer normalt nivå, sågar på kort sikt.
Einar Steensnæs (KrF): For å være sikker på at jeg
kan få svare på dette med renten, begynner jeg med den,
og da kan jeg sitere det som står i Regjeringens egne do­
kumenter.
«Renten skal ned mot europeisk nivå», står det -- altså
et lavere nivå. Og det er det som på en måte har vært fø­
ringen i hele Regjeringens budsjettopplegg, og som har
gjort det nødvendig å kutte inn med 9 milliarder,
5 milliarder i forhold til kutt og 4 milliarder i forhold til
skatt. Nå er dette blitt annerledes, men likevel er stram­
heten i budsjettet beholdt, og når stramheten er så viktig,
er det nettopp ut fra hensynet til å få renten ned. Det har
vært en viktig ledetråd for alt som har vært av budsjettar­
beid, både i Regjeringen og det vi har forsøkt å få til av
forlik.
Når det så gjelder forholdet til oljeprisen, vet alle at
den norske økonomien er svært åpen, og at den er svært
oljeavhengig. Det vil si at oljeprisen vil bety veldig mye
for valutaen, og siden vi bruker renten utelukkende til å
stabilisere valutaen, må renten bli høy i en tid med lav
oljepris. Tilsvarende var det våren 1997: Da var kronen
veldig sterk, og til tross for at det var presstendenser i
økonomien, satte daværende finansminister Jens Stolten­
berg ned renten for å stabilisere kronen, motsatt av det en
finanspolitisk egentlig hadde bruk for. Det var en inn­
stramming en hadde bruk for, men fordi renten skulle bru­
kes til å stabilisere kronen, gikk det motsatt vei. Her er
sentrumsregjeringen helt på linje med den praksis som
også Arbeiderpartiet førte da de var i regjeringskontorene.
Så til dette med å forklare hva som skjedde i budsjett­
forliket -- der får en kanskje spørre statsministeren. Men
til dette at uten Arbeiderpartiets landsmøte hadde vi hatt
en regjeringskrise. Det har aldri vært noen regjeringskri­
se, jeg har ikke hørt snakk om noen regjeringskrise. En
måtte nesten bare spørre: Ville Høyre gått fra sin under­
skrevne avtale med de fire andre partiene når det gjaldt
kontantstøtten -- i så fall hadde vi hatt en krise -- for å
kunne gå sammen med Arbeiderpartiet? Her er det man­
ge spørsmål som henger sammen, og spørsmålet kan i
alle fall ikke besvares så enkelt som Hill­Marta Solberg
vil ha det til.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet mener at tillit
til og orden i norsk økonomi er det beste grunnlaget for å
sikre velferdsordningene våre, arbeidsplassene, trygg­
heten i hverdagen og økonomien for folk flest. Arbeider­
partiet har gjennom sitt budsjettalternativ tilbudt samar­
beid for å skape trygghet og stabilitet. Og innholdet er
ingen nye påfunn, men en gjentakelse av våre hoved­
saker gjennom flere år. Utgangspunktet er arbeid til alle
og innsats for eldre, helse og utdanning, og det er gjort
mulig ved å gjenreise solidaritetsalternativet og samar­
beidet med partene i arbeidslivet om en lav pris­ og kost­
nadsvekst. Og her var det skatteforslag som kunne mot­
virke forskjellssamfunnet.
Utviklingen i norsk økonomi under Bondevik­regje­
ringen -- med Høyre og Fremskrittspartiet som medan­
svarlige -- har bidratt til usikkerhet, og mange tusen har
følt renteøkningene på kroppen. Vi ser faresignaler om
økning i arbeidsledigheten framover. Det er dette som er
hovedutfordringen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 43
Em. 30. nov. -- Finansdebatt
S 1998­99
1998 607
(Bjørnstad)
Det er å håpe at budsjettavtalen mellom de borgerlige
partiene kan gi muligheter for rentenedgang. Jeg har inn­
trykk av etter debatten at Regjeringen også mer håper
enn tror. Det kreves nå at de borgerlige partiene faktisk
tar ansvar for innholdet av budsjettet og utviklingen i
norsk økonomi. Hittil har jeg hatt inntrykk av at en del
partier har vært mer opptatt av å legge ansvar på andre.
Budsjettavtalen bekrefter sentrumspartienes samar­
beid til høyre fra i fjor høst og i revidert nasjonalbudsjett
-- ingen overraskelse så lenge avtalen om å binde opp sto­
re utgifter for framtida gjennom kontantstøtteordningen
var det eneste som ikke skulle endres.
Jeg skjønner Kristelig Folkepartis opptatthet av sin
flaggsak. Men at Senterpartiet har latt Regjeringen bli
underlagt et veto på en enkelt sak fra Høyre og Frem­
skrittspartiet er uforståelig, et veto som hindret Regjerin­
gen i et samarbeid til venstre. Sentrum og Senterpartiet
skal nå lene seg mot Fremskrittspartiet, som de selv for
kort tid siden anså som den største trusselen mot sine
verdier og mål. Og vi har fått dokumentert at kontant­
støtteordningen koster, med nedskjæringer på andre om­
råder.
Regjeringens blokkuavhengighet er et tilbakelagt sta­
dium. Det hevdes nå at det ikke er så viktig hvem en
samarbeider med, men hva innholdet av samarbeidet be­
står i. Det bekymrer meg faktisk mer, når jeg ser på inn­
holdet av budsjettavtalen: et lavere ambisjonsnivå i sys­
selsettingspolitikken når utfordringene øker, nedskjæring
av innsatsen overfor barn og unge, og eldresatsingen ut­
settes, noe som betyr færre plasser med pleie og omsorg.
Steensnæs får ha meg unnskyldt, men kommunene får
dårligere muligheter til å opprettholde sine velferdstil­
bud. Dette er ikke svartmaling, men en påpeking av kon­
sekvenser. Det kan karakteriseres som sentrumsprofil
med høyrevri, skjønt jeg aner fremdeles ikke helt hva
profilen til sentrum innebærer. Eller som noen kommen­
tatorer har skrevet: Sentrum beholder regjeringen, men
ikke politikken.
Trygghet og rettssikkerhet er grunnleggende forutset­
ninger for at et velferdssamfunn skal fungere, ja for at det
i det hele tatt skal være et velferdssamfunn Den enkeltes
behov for trygghet, lov og orden må tas alvorlig. Arbei­
det for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er derfor
viktig for Arbeiderpartiet. De nye tendensene til ung­
domskriminalitet og tilfeller av grov voldsbruk uroer oss.
Målsettingen om å få bukt med dette kan alle fort enes
om. Men årsaker og virkemidler er kompliserte og kre­
ver av oss politikere at vi beveger oss under overskriften
og symbolpolitikken. Det finnes ingen enkle løsninger.
Vi skal slå ned på kriminalitet, stille den enkelte til an­
svar, men også motvirke og forebygge ulovlige handlin­
ger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres
innenfor rammene justissektoren råder over. Vi må ha en
innsats på «bred basis», som statsministeren sa tidligere i
kveld. Vi må ikke isolere dette til bare et spørsmål om
politi og strengere straffer. Her trenger vi en innsats og
samarbeid fra hjem, skole, frivillige, barnevern, politi og
andre offentlige etater.
Alle er enige om at barn og unges oppvekstmiljø er
viktig og forebyggende arbeid nødvendig for å hindre en
kriminell løpebane. Men her også trengs ressurser. Ar­
beiderpartiet er for at politiet skal sikres midler i kampen
mot kriminalitet. Men når dette betyr at det forebyggen­
de arbeidet, som skolefritidsordningen, samtidig skal
kuttes med over 100 mill. kr, mener jeg at den helhetlige
politikken i kampen mot kriminalitet er tapt av syne i av­
talen mellom sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet. Da
er jeg tilbake til grunnlaget for at vi i det hele tatt kan øke
innsatsen både på justissektoren og andre områder, nem­
lig at vi holder orden i norsk økonomi. Her er det også
helheten og ikke symbolene som teller.
Per Erik Monsen (Frp): Fremskrittspartiet har lagt
fram et helhetlig forslag til et alternativt budsjett som
skiller seg ganske vesentlig fra det de andre partiene har
lagt fram på flere viktige punkter. Vårt utgangspunkt er
at vi ønsker en mindre offentlig sektor som konsentrerer
seg om kjerneoppgavene som helse og omsorg, undervis­
ning, forsvar og ordensvern, og utfører disse oppgavene
på en skikkelig måte, noe som ikke alltid er tilfellet i dag.
På den måten har vi også rom til betydelige skatte­ og av­
giftslettelser, som betyr at folk disponerer mer av sin inn­
tekt, og selv kan bestemme hva de vil bruke pengene til.
Vi hører stadig at om det offentlige får sine inntekter
redusert, vil det automatisk gå ut over viktige velferds­
oppgaver. Men det er jo ikke sant. En skal ikke bla mye
i statsbudsjettet for å finne at store beløp går til helt andre
ting. Mer enn 10 milliarder kr blir sendt ut av landet, og
minst like mye blir brukt til å opprettholde et urasjonelt
og ressurskrevende landbruk.
Dette var de store tallene, men det er mengdevis av
mindre poster som det aldri blir foreslått å kutte i for å
kunne ivareta de viktigste velferdsoppgavene. Det burde
f.eks. være rom for en liten innstramming i støtten til
Operaen, som nå ligger på godt over 1 000 kr pr. billett.
Vi gir støtte til såkalte frie dansegrupper som nesten ikke
har egen inntjening, vi gir garantilønn til kunstnere som
ikke greier å leve av eget arbeid, vi gir støtte til filmer
nesten ingen går for å se osv. Listen kunne gjøres mye
lenger, men dette er i hvert fall nok til å vise at ikke et­
hvert kutt i offentlige utgifter nødvendigvis rammer barn
eller gamle og syke, slik det som regel fremstilles. Det er
de samme partiene som bruker denne retorikken, som er
de argeste motstandere av at det offentlige skal effektivi­
sere sin virksomhet, til tross for at det finnes rikelig do­
kumentasjon på at dette kan gjøres uten at det går ut over
kvaliteten.
Vi har en offentlig sektor som er så stor at den gir et
uakseptabelt stort skatte­ og avgiftstrykk, samtidig som
det er stor misnøye med mange av de tjenestene sektoren
produserer. Det burde være nok å minne om den perma­
nente «krisen» i det offentlige helsevesen, eldreomsor­
gen osv. Den sosialistiske løsningen på slike kriser har
hele tiden vært å putte mer penger i sektoren, i den tro at
det alene vil løse problemene, i stedet for å se på om det
er organiseringen og effektiviteten det er noe i veien
med, og ikke tilgangen på ressurser. En slik måte å prø­
43

Em. 30. nov. -- Finansdebatt 1998
608
ve å løse problemene på er ikke bare ineffektiv, den er
også samfunnsøkonomisk skadelig fordi den etter hvert
fører til en skattebyrde som gir langt større samfunns­
økonomiske kostnader enn selve utgiftsøkningen. Disse
merkostnadene oppstår fordi skatter og avgifter skaper
kiler mellom pris til produsent og pris til forbruker.
Høyere skatter og avgifter vil derfor gi lavere samlet verdi­
skaping i samfunnet. Derfor er det viktig å finne andre
måter å løse disse krisene på.
Fra privat sektor vet vi at markedet virker, og det for­
nuftige må da være å bruke markedet til å måle effektivi­
teten også i offentlig sektor. Det kan vi enkelt gjøre ved
å konkurransestimulere den kommunale og statlige tje­
nesteproduksjonen. Det er ingen god grunn til at offent­
lig virksomhet skal være en slags skjermet næring, hvor
det ikke stilles de samme krav til effektivitet som i annen
virksomhet. Her må jo noen hver komme i et dilemma.
Ineffektivitet betyr at det eksisterer et uutnyttet potensial
til å skape noe av verdi. Et uutnyttet potensial er tapte
muligheter, f.eks. til å gi nødvendig pleie til syke og
gamle. Hva er da viktigst -- å gi offentlig ansatte en skjer­
met tilværelse, eller å skaffe de nødvendige omsorgstje­
nester til dem som trenger det mest?
Fremskrittspartiets kommuneopplegg har fått en del
omtale i debatten. Blant annet påstod SVs Øystein
Djupedal og Kristin Halvorsen at vi i vårt opplegg hadde
svekket kommunesektoren med 7 milliarder kr. Dette er
naturligvis helt feil. For det første har de ikke fått med
seg at 3,2 milliarder kr bare er en øremerking til inn­
skuddsbasert finansiering av sykehusene, og for det an­
dre har de tydeligvis ingen forståelse av de dynamiske
effektene av vårt opplegg samlet sett. Vi har fått Statis­
tisk sentralbyrå til å beregne effekten av vårt opplegg
bl.a. for kommunesektoren, og deres beregninger viser at
sektoren ville kommet 2,5 milliarder kr bedre ut med vårt
opplegg enn med forslaget fra Regjeringen, bl.a. på
grunn av betydelig lavere pris­ og lønnsvekst.
En av hovedutfordringene nå er å legge til rette for et
lavere og stabilt rentenivå. Det er flere faktorer som har
bidratt til den situasjonen vi nå har, med et rentenivå
som er omtrent dobbelt så høyt som i andre europeiske
land. Lave oljepriser er åpenbart den viktigste faktoren,
men det kan ikke være tvil om at markedet også er på­
virket av det som blir oppfattet som mangel på politisk
stabilitet og styringsevne. De siste ukenes rot og usik­
kerhet har vel heller ikke akkurat bidratt til å heve re­
spekten for politikere og politisk arbeid. Dette er noe vi
alle må ta på oss ansvaret for. Det gagner ingen når noe
så viktig for landet som budsjettbehandlingen blant folk
flest blir oppfattet som et politisk svarteperspill. Derfor
er det viktig at vi nå har fått ting på plass og får vedtatt
et budsjett.
Kjell Opseth (A): Regjeringa Bondevik har til fulle
dokumentert at det er ei regjering i strid med seg sjølv.
Det er folk flest og næringslivet som svir. Liten tillit i
det økonomiske miljøet til Regjeringa si styringsevne har
gjeve oss eit rentenivå langt over det våre naboland har.
No freistar statsministeren til overmål å fråskrive seg an­
svaret for å leggje til rette for at renta går ned. No er det
oljeprisane som visstnok styrer renta.
Budsjettframlegget og handsaminga av dette her i
Stortinget har ikkje styrkt tilliten til Regjeringa si sty­
ringsevne, snarare tvert om. Regjeringa har gått frå
skanse til skanse, for å ende opp med eit budsjett diktert
av Høgre og Framstegspartiet. Det er ikkje Høgre og
Framstegspartiet som har kome Regjeringa i møte, slik
statsminister Bondevik uttalte tidlegare i dag, det er Re­
gjeringa som har lagt seg flat for Høgre og Framstegspar­
tiet, eine og aleine for å halde på regjeringsmakta. Uroa i
norsk økonomi vil halde fram.
Næringslivet har på grunn av aukande globalisering
og raske teknologiske endringar stort behov for omstil­
ling og nyskaping. Innsatsen på område som nærings­
livsforsking og utvikling av nye produkt må difor bli
større.
Arbeidarpartiet har i sitt alternative budsjett lagt til
rette for dette. Oppretting av eit forskingsfond er tiltak
som over tid vil gje forskinga meir stabile vilkår. Særleg
må vi auke innsatsen på maritim forsking, der vi har uana
ressursar for vekst. Arbeidarpartiet vil at sal av statlege
eigedelar som Stortinget har vedteke, skal brukast til m.a.
eit slikt fond. Dessutan må det bli sterkare statleg dra­
hjelp, slik at næringslivet tek ny teknologi i bruk.
Å vere drahjelp for næringslivet er ei prioritert opp­
gåve for Arbeidarpartiet. Difor har vi skjerma og delvis
styrkt verkemiddelapparata overfor næringslivet. Det
gjeld SND, SIVA, Eksportrådet, NORTRA og Teknolo­
gisk Institutt. Regjeringa sviktar.
Vi ser no ein aukande trend til at arbeidsløysa er på
full fart tilbake. I ein slik situasjon skulle ein forvente at
Regjeringa og Stortinget ville vedta eit budsjett innretta
mot å sikre sysselsetjinga. Slik er det ikkje. Stadig fleire
skipsverft varslar om permitteringar. Ordrebøkene blir
tomme i verft etter verft. Det å bringe verftsstøtta opp på
same nivå som hos våre konkurrentar burde då vere
sjølvsagt. Men nei -- alle utanom Arbeidarpartiet lèt
verftsindustrien leve i ein håplaus konkurransesituasjon.
Regjeringa trekte investeringsavgifta for jord­ og
skogbruk inn i jordbruksforhandlingane, noko som er
stikk i strid med Stortinget sine føresetnader. Arbeidar­
partiet har hatt og har ein ærleg debatt om investerings­
avgifta for jord­ og skogbruk. Men det blir uærleg når
det blir hevda at Arbeidarpartiet ikkje lenger støttar jord­
bruksavtalen. Det som er rett, er at Arbeidarpartiet støt­
tar jordbruksavtalen, men det gjer ikkje Regjeringa, Senter­
partiet medrekna. Regjeringa kuttar ein framforhandla
og vedteken avtale med 100 mill. kr. Det er nok Høgre
og Carl I. Hagen som har fått gjennomslag.
Ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk er viktig for å få
dei som av ein eller annan grunn fell utanfor arbeidslivet,
tilbake i arbeid. Det er trist å sjå at det som var eit lågt
nivå på arbeidsmarknadstiltak i Bondevik­regjeringa sitt
budsjettforslag, no er blitt redusert ytterlegare.
Eit lite land med eksport av over 50 pst. av det vi pro­
duserer, er avhengig av ein aktiv og målretta Europa­
politikk, ikkje ei passiv tilpassing. For norsk næringsliv
er det eit lyspunkt at det er eit fleirtal som sluttar seg til

Em. 30. nov. -- Finansdebatt
1998 609
Arbeidarpartiet sitt forslag om ein meir aktiv Europa­
politikk. Så får vi finne oss i at vi har ei regjering som
motvillig administrerer Stortinget sine vedtak.
Kjellaug Nakkim (H): Det sentrale for Høyre i høst
har vært å bidra til at budsjettet for neste år får en innret­
ning som kan medvirke til at renten går ned. Regjeringen
har vært opptatt av at det må føres en stram finanspoli­
tikk, samtidig som de ønsket å legge fram et budsjett
med sentrumsprofil -- hva nå det er. Å øke skatter og av­
gifter er det enkleste og letteste når det skal føres en
stram finanspolitikk. Da slipper man å prioritere. Det
eneste Regjeringen prioriterte, var kontantstøtten, men
dessverre på bekostning av den vanlige manns og kvin­
nes økonomi og ved å pålegge næringslivet flere byrder.
Heldigvis er dette nå blitt ryddet av veien i forbindelse
med budsjettforliket og med kontantstøtten i behold. Det
landet nå trenger, er et stabilt styre og at næringslivet får
stabile og gode rammebetingelser.
Det viser seg nå at den urolige internasjonale situasjo­
nen får negative konsekvenser for lønnsomheten i de
konkurranseutsatte eksportnæringene, langt mer enn hva
man trodde for bare et par måneder siden. Riktignok har
den lave kronekursen kompensert noe, men ordretilgan­
gen viser seg å være vanskelig. I 1997 økte sysselsettin­
gen relativt sterkt i den konkurranseutsatte sektoren, bl.a.
i industrien. Denne utviklingen har flatet ut og viser nå
en nedgang.
Sysselsetting kommer nå i økende grad fra distribu­
sjon, tjenesteytende næringer og offentlig sektor. Det
landet trenger, er verdiskaping, omstilling og fornyelse.
Regjeringen mangler strategi på dette området, å ha en
overordnet strategi for målrettet satsing på kompetanse
og teknologioverføringer til de mange eksisterende be­
drifter. «Jeg våger den påstand at mangel på langsiktig
tenkning, prioritering og investering i industriell kompe­
tanseutvikling er et av hovedproblemene,» sier adminis­
trerende direktør Eva R. Karal ved Teknologisk institutt i
en ganske tankevekkende kronikk i Aftenposten i dag.
Høyresiden var ikke alene om motstand mot Regjerin­
gens politikk. Også fagbevegelsen var imot de skatte­ og
avgiftsøkningene som ville komme på toppen av rente­
hoppet -- dette måtte tas igjen i lønnsforhandlingene og
ville dermed svekke bedriftenes konkurranseevne.
Vi har et særnorsk pris­ og kostnadsnivå. Ikke minst
den eksplosive grensehandelen viser det. Å redusere
matmomsen vil ikke bidra til å redusere grensehande­
len. Det vi må gjøre, er å få en tilnærmet harmonisering
av avgiftene på de mest attraktive varene. Denne gangen
har vi i det minste bare prisjustert en lokkevare som to­
bakk og sigaretter, og vi har fått en liten nedsettelse av
alkoholavgiftene. Et lite steg i riktig retning, men det
monner så lite. Vi skulle nok ha gått ytterligere et steg
videre.
Uten de foreslåtte prisjusteringer er sigarettene f.eks.
15­20 kr billigere pr. pakke i Sverige. En boks cola koster
3,50 kr i Sverige mot 14­15 kr i Norge. Det er blitt de
nye smuglervarene, og det er blitt smuglet mer og mer i
større og større omfang. Dette tilsier at man nå må gjøre
noe med emballasjeavgiftene, og ikke minst må grunn­
avgiften fjernes. Ribbe, norsk sådan, kan kjøpes for
24,50 kr. Tilbudspris i Norge er 49,50 kr. Verkstedpri­
sene er det halve. Selv norske møbler er rimeligere i
Sverige. Grensehandelens omfang vil stige ytterligere i
1998 og fremover i 1999, slik den har steget i hele 1990­
årene. Her går mange arbeidsplasser tapt.
Jeg tror at Asia­krisen er blitt undervurdert. Når vi nå
også går en begynnende konjunkturnedgang i møte, står
bedriftene overfor store utfordringer.
Østfold ligger i sysselsettingssammenheng ofte i for­
kant av utviklingen ellers i landet. Østfold har mange
konkurranseutsatte industribedrifter. Nå står vi overfor å
miste 550 industriarbeidsplasser, og man regner med
minst 750 permitterte eller nedlagte industriarbeidsplas­
ser innen nyttår. Finansministeren sa at det ikke er riktig
at arbeidsledigheten er økende, vi har derimot den laves­
te arbeidsledigheten på lang tid. Ja, det er nok riktig ak­
kurat nå. Men jeg må be finansministeren og også stats­
ministeren heve blikket noe og se noe lenger fram, og ta
signalene og handle i tide.
Det er viktig at vi ikke har særnorske skatter og avgifter
som bidrar til at norske bedrifter ønsker å investere i utlan­
det, og at de utenlandske eierne av bedrifter i Norge finner
det mer hensiktsmessig å legge produksjonen til utlandet,
slik som PLM nå gjør. Når sentrale bedrifter som PLM
Moss Glassverk med 220 arbeidsplasser og Norsk Fin­
papir med 180 arbeidsplasser legges ned, får det store kon­
sekvenser også for de små bedriftene. Da er det viktig at
Norge kan gjøre de samme grepene som Danmark nå er i
ferd med å gjøre, og legge forholdene til rette slik at be­
drifter vil flagge inn i landet istedenfor å flagge ut.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil tre minutter.
Signe Øye (A): Det budsjettet som nå blir vedtatt,
innebærer en sterk høyredreining. Landet får et budsjett
der vi ikke finner noe grep som er med på å løfte de sva­
keste i samfunnet. Fordelingspolitikken som var så vik­
tig for sentrumspartiene, spesielt for Senterpartiet, er
fullstendig forduftet. De som ikke trenger skattelettelser,
får enda større lettelser. De arbeidsledige, de barna som
trenger grendeskolen, barnehagen og et førskoletilbud,
blir taperne i dette budsjettet. Det går ikke an å si at dette
budsjettet er et budsjett som prioriterer barnefamiliene.
Det har vært snakket så mye om de foreldrene som
hadde basert seg på kontantstøtte til neste år. Hva med de
foreldrene som hadde basert seg på å ha barna i barneha­
gen til neste år? Nå står tusenvis av barnehageplasser og
førskoletilbud i fare, enten på grunn av at kommunene
må kutte på grunn av dårlig økonomi, eller fordi foreldre­
ne ikke har råd til å ha barna der på grunn av at satsene
blir kjempehøye. Arbeiderpartiets kommunebudsjett vil­
le gitt 1 milliard kr mer til kommunene og i tillegg for­
delt ytterligere 1 milliard kr fra de skattesterke til de
skattesvake kommunene.
Arbeidsmarkedstiltakene kuttes for 8 000 personer i
forhold til 1998. Bare i Østfold fikk 450 personer oppsi­

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2 1998
610
gelse i forrige uke. Disse trenger omskolering. Jeg har
vært i kontakt med arbeidskontorene i Østfold i dag. De
sier de ikke har noen mulighet til å gi disse et tilbud slik
at de kan omskolere seg til de ledige stillingene. Dette er
direkte uansvarlig og vil bli veldig kostbart for staten på
sikt.
Jeg er klar over at dette ikke er en debatt som skal
dreie seg om veistumper. Men så er heller ikke E6 gjen­
nom Østfold en veistump. Her snakker vi om vår viktig­
ste forbindelsesvei til utlandet, ikke bare for Østfold,
men for hele landet, fra Finnmark til Møre. I den sam­
menheng vil jeg vise til Østfold­pakken med bompenge­
finansiering som nå utredes ved veikontoret og vil kom­
me til Stortinget neste år.
I finansinnstillingen ligger det et forslag om å vurdere
privat finansiering, bygging og drift av veiprosjekter, og
E6 i Østfold skal være et aktuelt prøveprosjekt. Troen på
privat finansiering slår igjen til. Vi i Arbeiderpartiet tror
ikke dette vil gi mer penger til veibygging i Norge. Priva­
te utbyggere gjør vel ikke dette gratis. De skal også tjene
penger. Avbetaling har bestandig vært dyrere enn å beta­
le kontant. Og når samferdselsministeren under en poli­
tisk markering på E6 lørdag sa at det ikke er penger sta­
ten mangler -- og han så for seg at en fire felts vei fra
Akershus' grense til Svinesund kunne stå ferdig innen år
2000* -- skjønner ikke jeg hvorfor vi trenger et prøvepro­
sjekt nå. Eller gav samferdselsministeren en lovnad som
det ikke er grunn til å ta på alvor, og som ikke en gang
hans egne våger å tro på?
H a n s J . R ø s j o r d e hadde her gjeninntatt
presidentplassen
Statsråd Odd Einar Dørum: Siden jeg var til stede
på nevnte appell, og siden jeg oppfattet det siste som et
direkte spørsmål til meg, kan jeg si at jeg så for meg at
den veien kunne stå ferdig til 2007 -- gitt at Østfold­pak­
ken legges fram. Den er basert på spleis og dugnad. Jeg
hadde ikke noe bilde om at den kunne være ferdig til år
2000. Det ville være bortenfor de fleste realistiske for­
ventninger. Men jeg hyller alltid spleis og dugnad -- spe­
sielt når bompengeandelene er høye -- da får vi resultater.
Carl I. Hagen (Frp): Til grunn for det statsbudsjettet
som Stortinget snart vil vedta, ligger det en avtale mel­
lom fem politiske partier. I den prosessen som har
skjedd, har det vært -- i hvert fall ifølge avisene -- en viss
kniving mellom Jan Petersen og meg. Vi har, som han sa
tidligere, hatt litt forskjellige profiler i dette. Han var
spesielt godt fornøyd med en debatt han og jeg hadde i
Per Ståle Lønnings Sentrum i TV2, og han ønsket seg
som julegave et opptak av denne debatten, så han kunne
se på det noen ganger hver dag i juleferien. Jeg tenkte jeg
skulle avslutte denne hyggelige debatt vi har hatt i dag
med å si at jeg har snakket med Per Ståle Lønning, og
Jan Petersen vil få en kopi av denne debatten overlevert i
morgen, slik at julen er sikret.
Presidenten: Bad representanten Petersen om ordet?
Jan Petersen (H) (fra salen): Så det er sånn det skal
gjøres!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1 -- 5.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering i de saker
som er oppført på dagsorden nr. 23.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens
redegjørelse om stats­ og nasjonalbudsjettet for 1999 i
Stortingets møte 5. oktober 1998 vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett­innst. S. I. og
Tillegg nr. 1 til samme innstilling.
Presidenten gjør oppmerksom på at Budsjett­innst. S.
I Tillegg nr. 1 vil bli lagt til grunn ved voteringen, da
denne inneholder en endret konklusjon i forhold til den
opprinnelige Budsjett­innst. S. I.
Hill­Marta Solberg har bedt om ordet til stemmefor­
klaring.
Hill­Marta Solberg (A): Det er neppe nødvendig
med noen omfattende stemmeforklaring. Jeg setter min
lit til at vi får en klar veiledning fra presidenten under­
veis. Men under debatten er det fra representanten
Steensnæs kommet en henstilling til Arbeiderpartiet om
å vurdere to forslag, og det synes jeg jeg må få gi tilbake­
melding på før vi går til votering.
Det første er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet i Bud­
sjett­innst. S. I Tillegg nr. 1, om å nedsette en sysselset­
tingskomite. Både statsministeren og andre representan­
ter for regjeringspartiene har understreket at de er enig i
alle intensjonene som ligger i dette forslaget, og har an­
modet om at Arbeiderpartiet gjør det om til et oversen­
delsesforslag. Den anmodningen synes vi det er greit å
imøtekomme, og vi har forståelsen av at Regjeringen vil
gå i gang med et tilsvarende arbeid.
Så har vi fått en henstilling til. Det gjelder forslag til
V i tilrådingen fra komiteen. Det er et forslag som er
fremsatt av Arbeiderpartiet og Høyre om en mer aktiv
Europa­politikk. Også her er det kommet en henstilling
om å gjøre forslaget om til oversendelsesforslag. Jeg skal
ikke bruke lang tid på det, men jeg vil kort bare si at vi
ser annerledes på det, og har ikke visshet for at Regjerin­
gen har den samme intensjon som forslagsstillerne om å
få denne strategiske dialogen etablert, slik at her synes vi
det er naturlig å opprettholde forslaget slik som det fore­
ligger.
*. Skal være år 2007

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2
1998 611
Når det ellers gjelder tilrådingens punkter i Budsjett­
innst. S. I., vil jeg bare helt kort tilrå Arbeiderpartiets
medlemmer å stemme for alle forslag, unntatt I, IX, X,
XI, XIII og XIV.
Presidenten: Presidenten vil bare forvisse seg om at
referansen til V også innebærer et oversendelsesforslag.
Hill­Marta Solberg (A): Når det gjelder V, finner vi
ikke å kunne imøtekomme anmodningen, så vi opprett­
holder forslaget.
Presidenten: Da er det avklart -- også for presidenten.
Til sak nr. 2 er det satt fram i alt 20 forslag, og disse er
alle inntatt på sidene 18 -- 21 i Budsjett­innst. S.I. Tillegg
nr. 1. Det er:
-- forslagene nr. 1­3, fra Hill­Marta Solberg på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
-- forslagene nr. 5­8, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 9, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslagene nr. 10 og 11, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 12 og 13, fra Per­Kristian Foss på vegne
av Høyre
-- forslagene nr. 14­19, fra Øystein Djupedal på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 20, fra Steinar Bastesen på vegne av Tverr­
politisk Folkevalgte
I voteringene som nå følger, vil presidenten starte
med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter
økende størrelse.
Det voteres over forslag nr. 20, fra Tverrpolitisk Fol­
kevalgte. Forslaget lyder:
«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av
Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte ble mot 1 stem­
me ikke bifalt.
Presidenten: Forslagene nr. 14, 15, 16, 17, 18 og 19,
fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 14 lyder:
«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av
Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 974 350 000
2 Familie og forbruker 27 910 681 000
3 Kultur 1 833 483 000
4 Utenriks 10 923 308 000
5 Justis 7 878 034 000
6 Innvandring, regional utvik­
ling, bolig og arbeid 6 103 015 000
7 Dagpenger m.v. 9 794 000 000
8 Forsvar 23 820 078 000
9 Næring 3 509 975 000
10 Fiskeri 458 360 000
11 Landbruk 13 426 463 000
12 Olje og energi ­30 154 000 000
13 Miljø 2 238 212 000
14 Stortinget 725 559 000
15 Sosial og helse 23 987 763 000
16 Folketrygden, sosial og helse 140 180 400 000
17 Utdanning og forskning 25 110 246 000
18 Samferdsel 17 108 280 000
19 Rammetilskudd til kommune­
sektoren 50 506 818 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 721 254 000
21 Eksportgarantier ­152 000 000
22 Finansadministrasjon 8 037 344 000
23 Skatter og avgifter ­398 861 975 000
24 Utbytte m.v. ­5 467 542 000»
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 974 350 000
2 Familie og forbruker 26 363 181 000
3 Kultur 2 053 477 000
4 Utenriks 12 227 408 000
5 Justis 7 920 684 000
6 Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid 6 998 665 000
7 Dagpenger m.v. 9 794 000 000
8 Forsvar 20 915 968 000
9 Næring 3 388 675 000
10 Fiskeri 458 360 000
11 Landbruk 13 466 463 000
12 Olje og energi ­31 712 000 000
13 Miljø 2 663 762 000
14 Stortinget 725 559 000
15 Sosial og helse 24 124 163 000
16 Folketrygden, sosial og helse 140 970 400 000
17 Utdanning og forskning 27 895 264 000
18 Samferdsel 17 051 580 000
19 Rammetilskudd til kommune­
sektoren 54 616 818 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 721 254 000
21 Eksportgarantier ­177 000 000
22 Finansadministrasjon 8 035 344 000
23 Skatter og avgifter ­408 543 975 000
24 Utbytte m.v. ­4 657 542 000»

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2 1998
612
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å føre en aktiv
europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge
har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser for
Stortinget om dette.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for
netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosia­
listisk Venstrepartis merknader i Budsjett­innst. S. I
(1998­99).»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre poli­
tisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta
i Statens lånekasse for utdanning settes til 4,8 pst. fra
årsskiftet.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoris­
ke løsninger mellom Kommunalbanken og Postban­
ken.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Forslagene nr. 12 og 13, fra Høyre, tas
opp til votering. Forslag nr. 12 lyder:
«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av
Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
Forslag nr. 13 lyder:
«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for
netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres
merknader i Budsjett­innst. S. I (1998­99).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 99 mot 18 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.10.07)
Presidenten: Forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskritts­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 10 lyder:
«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av
Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
en avviklingsplan for SND.»
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 750 450 000
2 Familie og forbruker 28 406 181 000
3 Kultur 1 488 177 000
4 Utenriks 10 896 242 000
5 Justis 7 832 034 000
6 Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid 5 069 815 000
7 Dagpenger m.v. 9 794 000 000
8 Forsvar 24 522 078 000
9 Næring 2 978 975 000
10 Fiskeri 424 360 000
11 Landbruk 12 498 963 000
12 Olje og energi ­30 007 500 000
13 Miljø 2 101 512 000
14 Stortinget 720 559 000
15 Sosial og helse 23 786 513 000
16 Folketrygden, sosial og helse 136 356 400 000
17 Utdanning og forskning 24 932 746 000
18 Samferdsel 16 645 480 000
19 Rammetilskudd til kommune­
sektoren 48 270 818 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 721 254 000
21 Eksportgarantier ­177 000 000
22 Finansadministrasjon 7 731 344 000
23 Skatter og avgifter ­398 031 475 000
24 Utbytte m.v. ­5 467 542 000»
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 257 963 000
2 Familie og forbruker 28 598 211 000
3 Kultur 893 968 000
4 Utenriks 4 487 730 000
5 Justis 8 031 534 000
6 Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid 4 229 515 000
7 Dagpenger m.v. 9 794 000 000
8 Forsvar 24 531 078 000
9 Næring 2 217 575 000
10 Fiskeri 259 860 000
11 Landbruk 6 540 463 000
12 Olje og energi ­30 180 000 000
13 Miljø 1 941 833 000
14 Stortinget 730 559 000
15 Sosial og helse 27 416 763 000
16 Folketrygden, sosial og helse 136 638 400 000
17 Utdanning og forskning 23 912 783 500
18 Samferdsel 16 287 780 000
19 Rammetilskudd til kommunesek­
toren 43 426 818 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 731 254 000
21 Eksportgarantier ­227 000 000
22 Finansadministrasjon 7 815 710 000
23 Skatter og avgifter ­383 184 975 000
24 Utbytte m.v. ­4 964 542 000»

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2
1998 613
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 99 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.10.32)
Presidenten: Forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«a.
Stortinget ber Regjeringen videreføre en aktiv euro­
papolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS­
avtalen og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeids­
prosjekter. Vår rolle som ledende energi­ og miljøna­
sjon vil være viktig i en slik sammenheng.
Regjeringen må følge utviklingen av ØMU nøye og
i nær kontakt med Stortinget være beredt til å vurdere
om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets in­
teresser, særlig hva angår velferd, sysselsetting og res­
sursforvaltning.
b.
Stortinget ber Regjeringen å legge fram sak for
Stortinget der det blir gjort nærmere rede for utviklin­
gen i penge­ og valutapolitikken etter at ØMU er eta­
blert og euroen innført fra 1. januar 1999.»
Siv Jensen (Frp): Kan presidenten dele forslaget opp
i to avdelinger?
Presidenten: Det skal bli imøtekommet, og presiden­
ten fortsetter: Her vil det bli votert punktvis, og det vote­
res først over punkt a. Da håper presidenten at det er
tilfredsstillende. Det voteres først over punkt a.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 85 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.11.19)
Presidenten: Det voteres så over punkt b, og her har
Fremskrittspartiet varslet støtte.
Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Det samme gjel­
der SV.
Presidenten: Da har også SV varslet støtte, og det er
åpenbart den optimale støtte -- hr. Bastesen også. Da er det
optimalt.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre ble med 60 mot 58 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.12.09)
Presidenten: Forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygd­
fondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige
nordiske land.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge et
reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer,
slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot
formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutset­
ter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet
påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når
nye reguleringer foreslås.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som
åpner for delprivatisering og børsnotering av Statoil
blant annet for å kunne tilføre selskapet kapital til den
utenlandssatsing selskapet mener er nødvendig for å
kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et
folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petrole­
umsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan dis­
poneringen av fondet i mindre grad kan være avhengig
av den løpende budsjettbehandlingen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 81
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.12.40)
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensa­
sjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner generell, slik at alle tjenester kan
konkurranseutsettes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpoli­
tisk Folkevalgte ble med 80 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.13.06)
Presidenten: Så skal det voteres over forslagene nr. 1,
2 og 3, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 2 er omgjort til et oversendelsesforslag.
Forslaget får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å bringe lederne for
hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og ar­
beidsgiversiden sammen i en felles komité med man­
dat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komi­
teen bør ledes av en uavhengig representant og være
ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Vik­
tige punkter i mandatet for en slik komité bør være:

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2 1998
614
-- Utforme et forsterket solidaritetsalternativ der det pe­
kes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere
og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplas­
ser og velferd kan trygges blant annet i en ny interna­
sjonal virkelighet.
-- Drøfte hvordan etter­ og videreutdanning og arbeids­
tidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt kon­
kurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer
menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstaker­
ne.
-- Legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et stør­
re sosialt ansvar.
Mandat må konkret utarbeides i samarbeid med ho­
vedorganisasjonene i arbeidslivet.»
Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslagene nr. 1 og 3,
Forslag nr. 1 lyder:
«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for
1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av
Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:
Forslag nr. 3 lyder:
«Under henvisning til at det er vedtatt salg av stat­
lige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg
i form av økt egenkapital.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 42
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.13.53)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingen.
Komiteen hadde innstillet:
I.
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999
fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget
20. oktober og supplert 13. november 1998:
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 67
stemmer for komiteens innstilling og 50 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 23.14.46)
Marit Tingelstad (Sp): President! Jeg stemte feil.
Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 68 stem­
mer for komiteens innstilling og 49 stemmer mot.
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 816 686 000
2 Familie og forbruker 25 844 681 000
3 Kultur 1 830 477 000
4 Utenriks 12 085 308 000
5 Justis 7 670 034 000
6 Innvandring, regional utvik­
ling, bolig og arbeid 6 417 415 000
7 Dagpenger m.v. 9 694 000 000
8 Forsvar 23 745 078 000
9 Næring 3 254 975 000
10 Fiskeri 452 360 000
11 Landbruk 13 397 463 000
12 Olje og energi ­30 274 000 000
13 Miljø 2 195 150 000
14 Stortinget 725 559 000
15 Sosial og helse 23 719 119 000
16 Folketrygden, sosial og helse 139 238 721 000
17 Utdanning og forskning 24 722 206 000
18 Samferdsel 16 000 280 000
19 Rammetilskudd til kommune­
sektoren 51 276 818 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 721 254 000
21 Eksportgarantier ­177 000 000
22 Finansadministrasjon 8 005 344 000
23 Skatter og avgifter ­404 741 975 000
24 Utbytte m.v. ­4 657 542 000»
Rammeområde Ramme
1 Statsforvaltning 11 729 350 000
2 Familie og forbruker 27 763 181 000
3 Kultur 1 785 477 000
4 Utenriks 11 885 208 000
5 Justis 7 787 034 000
6 Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid 5 726 015 000
7 Dagpenger m.v. 9 794 000 000
8 Forsvar 23 895 078 000
9 Næring 3 185 975 000
10 Fiskeri 441 360 000
11 Landbruk 13 301 463 000
12 Olje og energi ­30 313 000 000
13 Miljø 2 208 212 000
14 Stortinget 725 559 000
15 Sosial og helse 24 675 321 000
16 Folketrygden, sosial og helse 139 538 800 000
17 Utdanning og forskning 24 488 746 000
18 Samferdsel 15 823 280 000
19 Rammetilskudd til kommune­
sektoren 49 145 218 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 5 221 254 000
21 Eksportgarantier ­177 000 000
22 Finansadministrasjon 7 713 344 000
23 Skatter og avgifter ­401 774 975 000
24 Utbytte m.v. ­5 227 542 000

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2
1998 615
Videre var innstillet:
II.
Folketrygdfondets reglement § 5 endres til følgende:
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes
med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til
betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaver­
obligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen
og som innskudd i Postbanken og forretnings­ og spare­
banker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvalt­
ningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i sel­
skaper notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Fi­
nansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor
aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert om­
setning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske spa­
rebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikrings­
selskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og
børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske
selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke­børsnoterte
aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduk­
sjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de
aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjo­
nen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med opp­
kjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på
20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinn­
skudd i form av ikke­børsnoterte papirer, i tilfelle hvor
fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordi­
nert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av
total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette
finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer
fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs­ og gjen­
kjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og ren­
tebærende instrumenter der erververen av instrumentene
etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.
Videre var innstillet:
III.
Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inn­
til 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. For­
utsetningen er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris.
Salget skal komme i tillegg til salg som Regjeringen tid­
ligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk
Medisinaldepot og Statkorn Holding).
IV.
Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til inn­
vilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for
statsbankene i 1999.
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Ven­
streparti også her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.
Videre var innstillet:
V.
Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU
for å styrke vår forankring i EØS­avtalen og vår delta­
kelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som le­
dende energi­ og miljønasjon må brukes aktivt i en slik
dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighe­
tene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet og Høyre som
har innstillingen, og presidenten antar at Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Venstre vil votere imot.
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også
votere imot. -- Da begynner det hele å bli klarere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 57 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.16.36)
Videre var innstillet:
VI.
Det oppnevnes en statlig moderniseringskomité med
mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor
for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til
eldreomsorg, helse, utdanning og forskning, og for å si­
kre folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende i
sitt arbeid:
-- Tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte
vurderes på bredt grunnlag.
-- Forholdet mellom forvaltningsnivåene vurderes med
sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom
statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjer­
ne unødvendig dobbeltadministrasjon.
-- Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat
må moderniseres.
-- Forholdet mellom fylkeskommunene og statsad­
ministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig
dobbeltadministrasjon.
-- Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes med i
komiteens arbeid.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 1 og 2 1998
616
Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Fremskritts­
partiet og Høyre som har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.17.07)
Videre var innstillet:
VII.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for­
slag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme fors­
knings­ og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes
Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et
Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt
salg av statlige aksjer.
Presidenten: Det er fortsatt Arbeiderpartiet og Høyre
som har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 57 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.17.39)
Videre var innstillet:
VIII.
Regjeringen bes snarest ta nødvendige skritt for å
oppfylle Stortingets forutsetninger om at Statens låne­
kasse for utdanning skal tilby fastrentelån.
Presidenten: Her vil presidenten bare referere at Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har innstillin­
gen, og presidenten antar at regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti vil gi sin støtte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IX.
Stortinget ber Regjeringen om at den i barnehage­
meldingen som fremlegges våren 1999 fremmer forslag
som i større grad sikrer økonomisk likebehandling mel­
lom kommunale og private barnehager som inngår i
kommunens totale tilbud og der oppgaver og forplik­
telser er de samme.
X.
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at den inn­
satsstyrte finansieringen av sykehusene økes til 50 pst. fra
1999. Det forutsettes at Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 1999 kommer tilbake til en nærme­
re analyse og vurdering av aktivitetsveksten i den innsats­
styrte finansieringen bl.a. i lys av den økte refusjonssatsen.
XI.
Stortinget ber Regjeringen om at den våren 1999 leg­
ger frem forslag om endringer i bestemmelsene om utleie
og formidling av arbeidskraft på bakgrunn av Blaalidut­
valgets innstilling og høringen om denne.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.18.42)
Videre var innstillet:
XII.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdig­
utdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger
som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regje­
ringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som
egen post i Justisdepartementets budsjett og at hoved­
stadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XIII.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999
om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og
salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.
XIV.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for
Stortinget en vurdering av mulige prøveprosjekter av pri­
vat finansiering, bygging og drift av veiprosjekter.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.19.23)
Videre var innstillet:
XV.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av
situasjonen i verftsindustrien og virkningen av støt­
tenivået i Norge i forhold til andre lands støtte.
XVI.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
og i Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 617
høsten 1999 komme tilbake til forsvarsbudsjettet og dek­
ningen av utgifter til internasjonale operasjoner ut fra in­
tensjonene i Langtidsmeldingen.
XVII.
St.meld. nr. 1 (1998­99) -- Nasjonalbudsjettet 1999 --
vert å leggje ved protokollen.
XVIII.
Budsjett­innst. S. I (1998­99) -- innstilling frå finans­
komiteen om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til
statsbudsjett medrekna folketrygda for 1999 -- vert å leg­
gje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Vi skal så votere i sak nr. 3, og det gjel­
der Budsjett­innst. S. nr. 1 og tilhørende Tillegg nr. 1.
Presidenten understreker at når han i det etterfølgende
refererer til Tillegg nr. 1, dreier det seg om Budsjett­
innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1. Vi er nå ferdig med Tillegg
nr. 1 til I, slik at vi nå har summert opp hvor vi står.
Til denne saken er det fremsatt i alt 28 forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1, 3 og 4 i Tillegg nr. 1, fra Hill­Marta
Solberg på vegne av Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 2 i Tillegg nr. 1, fra Lars Gunnar Lie på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- De etterfølgende forslag er alle å finne i Budsjett­innst.
S. nr. 1, altså den opprinnelige innstillingen:
-- forslagene nr. 2, 7, 9, 19, 20 og 26, fra Siv Jensen på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 3, 10 og 22, fra Per­Kristian Foss på
vegne av Høyre
-- forslagene nr. 4, 11 og 28, fra Øystein Djupedal på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5 og 12, fra Steinar Bastesen på vegne
av Tverrpolitisk Folkevalgte
-- forslag nr. 13, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 14­16, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
-- forslagene nr. 17 og 18, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 21, fra Per­Kristian Foss på vegne av Høyre
og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 23 og 24, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folke­
valgte
-- forslag nr. 27, fra Per Kristian Foss på vegne av Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte
Forslagene er inntatt på sidene 116 -- 160 i Budsjett­
innst. S. nr. 1 og sidene 20 -- 44 i Tillegg nr. 1.
Presidenten gjør oppmerksom på at på grunn av at det
er avgitt en tilleggsinnstilling med endret konklusjon,
bortfaller noen av de forslag som var formulert i den
opprinnelige innstillingen. Det gjelder forslagene nr. 1,
6, 8 og 25, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven­
stre.
Når det nå skal voteres over de foreliggende innstillin­
ger, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forret­
ningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak
om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som bud­
sjettet er delt inn i, kan ikke det vedtatte beløp fravikes
ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt
vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger
at en del av de fremsatte forslag ikke vil komme til vote­
ring og følgelig vil falle bort fordi de bygger på andre
rammebeløp enn de vedtatte.
Det gjelder forslagene i Budsjett­innst. S. nr. 1, med
unntak av forslagene nr. 13­24 som er uavhengig av ram­
meområdene. Presidenten vil komme tilbake til disse.
Videre gjelder det følgende forslag i Tillegg nr. 1: nr.
1, 3 og 4.
Av samme grunn bortfaller også tilleggsinnstillingens
forslag til vedtak under rammeområde 20. Det finnes på
side 84 i innstillingen.
Presidenten vil først la votere over de forslagene som
er uavhengig av rammeområdene, og vi begynner med
forslagene nr. 23 og 24, fra Sosialistisk Venstreparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle
særavgiften på sjokolade­ og sukkervarer, og legge
fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de
konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte av­
giftens begrunnelse -- også sett i sammenheng med
prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennom­
gangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en
plan for avvikling av avgiften.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle
særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik vur­
dering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurran­
semessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens be­
grunnelse -- også sett i sammenheng med prinsippene
for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi
Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for av­
vikling av avgiften.»
Høyre og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støt­
te til de refererte forslag.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 72
stemmer mot og 46 for forslagene fra Sosialistisk Ven­
streparti og Tverrpolitisk Folkevalgte
(Voteringsutskrift kl. 23.25.41)
Ida Marie Løvlien (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil.
Jeg skulle stemt imot.
Presidenten: Da skal vi endre det. Da korrigeres stem­
metallene til 73 stemmer mot forslagene og 45 stemmer
for. Dermed er forslagene forkastet.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
618
Forslag nr. 22, fra Høyre, tas opp til votering. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor
en provenynøytral ramme, med bredere beregnings­
grunnlag og lavere satser, slik at de nye reglene gjøres
gjeldende for 1999.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 100 mot 18 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.26.16)
Presidenten: Forslag nr. 21, fra Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen justere satsene for
forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i pe­
rioden.»
Her har Fremskrittspartiet varslet subsidiær støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble
med 73 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.26.40)
Presidenten: Forslagene nr. 19 og 20, fra Fremskritts­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i
statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal
betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmo­
torer.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 98 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.05)
Presidenten: Forslagene nr. 17 og 18, fra Fremskritts­
partiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan
for avvikling av avgiften på sjokolade­ og sukkervarer
snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan
for avvikling av avgiften på sukker snarest mulig og
senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 80
mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.30)
Presidenten: Forslagene nr. 14, 15 og 16, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte tas opp
til votering.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen engasjere Transport­
økonomisk institutt til å foreta en utredning om
progresjonen og nivået på engangsavgiften på motor­
vogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sik­
kerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken
(alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dy­
namiske virkninger.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til
en snarlig avvikling av avgiften på radio­ og fjernsyns­
materiell.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpoli­
tisk Folkevalgte ble med 80 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.57)
Presidenten: Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om ikke å utløse GSP­
ordningens sikkerhetsmekanisme i 1999.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 73
stemmer mot og 45 stemmer for forslaget fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.19)
Steinar Bastesen (TF): Jeg stemte feil. Jeg skulle
stemt imot.
Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 74 stem­
mer mot forslaget og 44 for.
Det skal så voteres over innstillingen, og presidenten
går først til rammeområde 23. Vi befinner oss nå på side­
ne 46 -- 69 i Tillegg nr. 1.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 619
Komiteen hadde innstillet:
C. RAMMEOMR.ÅDE 23
(Skatter og avgifter)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
I n n t e k t e r
Kap. Post Formål Kroner Kroner
5501 Skatter på formue og inntekt
70 Toppskatt m.v. 16 121 000 000
72 Fellesskatt 69 802 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift 1 150 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71 Ordinær skatt på formue og inntekt 7 807 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter 9 318 000 000
73 Produksjonsavgift 3 300 000 000
74 Arealavgift m.v. 300 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen
70 Avgift 3 645 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll 2 200 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 5 800 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
70 Avgift 115 200 000 000
5526 Avgift på alkohol
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. 4 739 000 000
72 Produktavgift på øl 3 705 000 000
73 Emballasjeavgift på brennevin, vin m.m. 76 000 000
74 Emballasjeavgift på øl 16 000 000
75 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer 200 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift 7 285 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.
71 Engangsavgift på motorvogner m.m. 8 699 000 000
72 Årsavgift 4 570 000 000
73 Vektårsavgift 231 000 000
75 Omregistreringsavgift 1 500 000 000
76 Avgift på bensin 9 950 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) 4 425 000 000
5537 Avgifter på båter m.v.
71 Avgift på båtmotorer 118 000 000

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
620
II
SKATTE­, AVGIFTS­ OG TOLLVEDTAK
Om endringer i Stortingets skattevedtak av
27. november 1997 for inntektsåret 1998
§ 2­2 skal lyde:
§ 2­2 Upersonlig skattepliktig
Selskap og sammenslutning som nevnt i selskaps­
skatteloven § 1­2 fjerde og femte punktum svarer for­
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift 3 715 000 000
5542 Avgift på mineralolje m.v.
71 Avgift på smøreolje 73 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
70 CO 2 ­avgift 4 200 000 000
71 Svovelavgift 130 000 000
5545 Miljøavgifter i landbruket
70 Miljøavgift, kunstgjødsel 165 175 000
71 Miljøavgift, plantevernmidler 45 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall 600 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift 871 000 000
5556 Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.
70 Produktavgift 935 000 000
71 Emballasjeavgift 12 000 000
5557 Avgift på sukker
70 Avgift 220 000 000
5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
70 Produktavgift 33 000 000
71 Emballasjeavgift 42 000 000
5565 Dokumentavgift
70 Avgift 2 500 000 000
5580 Avgift på flyging av passasjerer
72 Avgift 940 000 000
5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller
bilder m.v.
70 Avgift på kassetter 45 000 000
72 Avgift på radio­ og fjernsynsmateriell m.v. 311 000 000
5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren
70 Inntekter fra frekvenser 45 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift 47 500 000 000
72 Arbeidsgiveravgift 65 030 000 000
Totale inntekter 401 774 975 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 621
muesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10 000
er skattefri.
§ 3­2 skal lyde:
§ 3­2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­
nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­
lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­
tektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.
-- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers:
11 pst.
-- For andre skattepliktige: 28 pst.
Kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 -- Tonnasjeskatt
§ 6­1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatte­
loven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51
A­7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter
kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 netto­
tonn, deretter
kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 netto­
tonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Om endring i Stortingets vedtak av 27. november 1997
om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommu­
nale inntektsskattøren for inntektsåret 1998
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:
I inntektsåret 1998 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
-- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum
5,5 pst., maksimum 6,25 pst.
-- For andre skattytere: 0 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren være
-- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum
10,25 pst., maksimum 10,75 pst.
-- For andre skattytere: 0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller
halve prosentenheter.
Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999
Kapittel 1 -- Generelt
§ 1­1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig
utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for de skattepliktige og
etter de satser som følger av dette vedtak.
§ 1­2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­
ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn
ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1­3 Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 gjelder
tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og
boer som ikke har krav på klassefradrag, skal settes i
skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn
av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som
personer bosatt i Norge.
§ 1­4 Forskuddsutskriving
Skattepliktig som nevnt i skattebetalingsloven § 1 jf. § 2,
skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til sta­
ten for inntektsåret 1999. Ved beregningen og innbetalin­
gen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalings­
loven.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­
ger av petroleumsskatteloven, og den skattepliktige ikke
skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter
også person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat.
Kapittel 2 -- Formuesskatt til staten
§ 2­1 Personlig skattepliktig og dødsbo
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den del av den skattepliktiges samlede antat­
te formue som overstiger kr 120 000 i klasse 0 og 1 og kr
150 000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får sær­
fradrag etter skatteloven §§ 76 og 77 henføres til klasse 2
når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefel­
ler som lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde ledd.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
§ 2­2 Upersonlig skattepliktig
Selskap og sammenslutning som nevnt i selskaps­
skatteloven § 1­2 fjerde og femte punktum svarer for­
muesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under kr 10 000
er skattefri.
Kapittel 3 -- Inntektsskatt til staten
§ 3­1 Toppskatt
Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt i
medhold av skatteloven § 55, svare toppskatt til staten
med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
kr 269 100 i klasse 0 og 1 og kr 318 600 i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal li­
Klasse
0 og 1
Klasse 2
0,2 pst. av de første 420 000 430 000
0,4 pst. av de overskytende beløp

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
Trykt 10/12 1998
1998
622
kevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger kr 269 100 i klasse 0 og 1 og kr 318 600 i
klasse 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd for­
holdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbe­
gynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsva­
rende gjelder for skattepliktige som ikke er bosatt i riket,
men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 15 bok­
stav c og d, eller petroleumsskatteloven.
§ 3­2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­
nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­
lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­
tektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4
pst.
-- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.
-- For andre skattepliktige: 28 pst.
§ 3­3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­
hold av skatteloven § 19 A­4 svares grunnrenteskatt med
27 pst.
§ 3­4 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemme­
hørende i utlandet
Skattepliktig etter lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt
av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet, skal i tillegg til
bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten
med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder
ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsva­
rende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­
lesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig
og dødsbo ellers i § 3­2 annet ledd, samt toppskatt som
nevnt i § 3­1 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven §
22 A gjelder tilsvarende skattepliktig som nevnt i dette
ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i
aksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 15 første
ledd b eller c, og som innen riket eller på områder nevnt i
petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av sel­
skapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3­ 1 første ledd
av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt i medhold
av skatteloven § 55 første ledd nr. 5.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­
mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfonds­
bevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3­5 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister
m.v.
Skattepliktig etter lov av 13. desember 1996 nr. 87 om
skatt på honorar til utenlandske artister, skal svare skatt
til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3­6 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjons­
avtale til bo som omhandlet i skatteloven § 42 åttende
ledd tredje punktum skal være 45 pst.
§ 3­7 Skattefri inntekt
Inntekt under kr 1 000 er skattefri. I utlandet bosatt
aksjonær (parthaver) i aksjeselskap og dermed likestilt
selskap ilignes skatt når inntekten -- fastsatt under ett for
samtlige aksjonærer -- utgjør minst kr 100.
Kapittel 4 -- Skatt etter petroleumsskatteloven
§ 4­1 Ordinære skatter
Skattepliktig som har formue knyttet til eller inntekt
vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i petroleumsskatteloven, skal av slik
formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene
og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattepliktige enn sel­
skaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers
gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis
tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst. Skatten blir å ut­
ligne i samsvar med bestemmelsene i petroleums­
skatteloven. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis
tilsvarende anvendelse.
§ 4­2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­
ling og rørledningstransport som nevnt i petroleums­
skatteloven § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4­3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 1999 skrives ut og betales
i samsvar med petroleumsskatteloven § 7. Ved utskrivin­
gen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4­4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som ut­
deles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap som er
skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap
hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst.
av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er
skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, svares skatt
til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som

Forhandlinger i Stortinget nr. 44
Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
S 1998­99
1998 623
fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom
særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis
særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 -- Skattebegrensning
§ 5­1 Skattebegrensning
Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig
ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal for­
muesskatt til staten og dernest formuesskatt til kom­
munen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides.
Skatt av nettoformue over kr 1 000 000 kan likevel ikke
nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue.
Skatt som nevnt under § 4­1 kan ikke nedsettes etter
første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4­1 an­
net ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petrole­
umsskatteloven.
§ 5­2 Avgrensning av skatter og inntekter
Under samlede skatter etter § 5­1 regnes:
-- Inntekts­ og formuesskatt til staten med unntak av
toppskatt,
-- inntekts­ og formuesskatt til kommunen og inn­
tektsskatt til fylkeskommunen.
Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning
ved anvendelsen av dette kapittel:
-- Tillegg etter ligningsloven kap. 10,
-- skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd,
-- særskatt etter § 4­2,
-- skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om
forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og
-- inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til
lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt av slik inntekt.
§ 5­3 Ektefeller
Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestem­
melsene i § 5­1 for inntekt som lignes under ett, og skat­
ten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen
av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16
niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrel­
sen av den enkeltes netto formue ved statsskattelignin­
gen.
§ 5­4 Anvendelsesområde
Bestemmelsene under § 5­1 til § 5­3 gjelder bare for
skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2­1 og
§ 4­1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo.
§ 5­5 Fordeling mellom skattekreditorene
Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal
nedsettelse etter § 5­1 i sin helhet belastes staten.
Kapittel 6 -- Tonnasjeskatt
§ 6­1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatte­
loven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 51
A­7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter
kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 net­
totonn, deretter
kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 net­
totonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Kapittel 7 -- Skattested
§ 7­1 Skattested for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor
den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 24. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som
nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven § 21.
For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­
munen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette
ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr. 2,
utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet
ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§ 8
nr. 4 og 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1­4 tredje
ledd foretas i Oslo.
§ 7­2 Skattested for ligningen
Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den
skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20,
21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen
medregnes formue og inntekt som skattlegges etter be­
stemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av
skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjel­
der § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse,
tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning
som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 fem­
te ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt
kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme
gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende
ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brenne­
vin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved
utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette un­
der ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller
hvor bestyrelsen foregår, jf. skatteloven § 20 tredje ledd.
Ved ansettelsen i denne kommunen blir å medregne inn­
tekt som skal skattlegges der etter reglene i skatteloven
§ 18. For selskap som driver fangstvirksomhet på havet
eller bergningsvirksomhet, beregnes inntektsskatt til sta­
ten av den del av selskapets inntekt som er skattepliktig
til vedkommende kommune, forutsatt at denne del når
den fastsatte grense.
Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3­4 annet ledd,
foretas i Oslo.
Kapittel 8 -- Særlige bestemmelser om skattegrunnlag,
beløpsgrenser og satser m.v.
44

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
624
§ 8­1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person­
inntektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 60
annet ledd skal være maksimalt 11,0 pst.
§ 8­2 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 42 c an­
net ledd skal være 5,0 pst.
§ 8­3 Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 første ledd
bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes lavere enn
kr 3 900 og ikke høyere enn kr 34 900. Fradraget kan
ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
§ 8­4 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 44 sjette ledd skal
ikke settes høyere enn kr 25 000 for ett barn og kr 30 000
for to eller flere barn.
§ 8­5 Klassefradrag
Fradrag etter skatteloven § 75 er kr 26 300 i klasse 1
og kr 52 600 i klasse 2.
§ 8­6 Skattereduksjon for skattyter med liten skatteevne
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 78 nr. 1
første punktum skal være kr 71 800 for enslige og
kr 117 500 for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven § 16 tolvte ledd.
Kapittel 9 -- Forskriftskompetanse m.v.
§ 9­1 Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjen­
nomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak,
herunder regler om avrunding av inntekts­ og for­
muesposter, samt fradragsposter.
§ 9­2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommu­
nale inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være
-- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum
5,35 pst., maksimum 6,60 pst.
-- For andre skattytere: 0 pst.
2. Den kommunal inntektsskattøren være
-- For personlige skattytere og dødsboer: Minimum
10,0 pst., maksimum 11,50 pst.
-- For andre skattytere: 0 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller
halve prosentenheter.
Om CO 2 ­avgift i petroleumsvirksomheten på konti­
nentalsokkelen for budsjetterminen 1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. de­
sember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petro­
leumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­
avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.
Om avgift til statskassen på arv og gaver for
budsjetterminen 1999
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19.
juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det
fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter regle­
ne i dette vedtaket.
§2
Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelses­
omkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted
settes til kr 25 000, hvis ikke høyere utgifter er legiti­
mert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke
har fylt 21 år settes til kr 25 000 pr. år.
§3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall
som kan deles med 1000.
§4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos­
terbarn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren -- og foreldre, svares:
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden
for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven §§ 23­2, 23­3 og 23­9
fastsettes:
For året 1999 svares folketrygdavgifter etter følgende
satser:
Av de første kr 200 000 .............................. intet
Av de neste kr 300 000 ............................... 8 pst.
Av overskytende beløp ............................... 20 pst.
Av de første kr 200 000 .............................. intet
Av de neste kr 300 000 ............................... 10 pst.
Av overskytende beløp ............................... 30 pst.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 625
§ 1 Arbeidsgiveravgift
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig
etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 pst.
Denne sonen omfatter:
-- i Finnmark fylke, alle kommuner,
-- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av
inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig
etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,1 pst.
Denne sonen omfatter:
-- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de
nevnte i a første ledd,
-- i Nordland fylke, alle kommuner,
-- i Nord­Trøndelag fylke, kommunene Flatanger,
Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdals­
eid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla,
Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig
etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,4 pst.
Denne sonen omfatter:
-- i Sør­Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra,
Osen, Roan og Åfjord,
-- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig
etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,6 pst.
Denne sonen omfatter:
-- i Nord­Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leks­
vik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
-- i Sør­Trøndelag fylke, kommunene Agdenes,
Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal,
Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord,
Tydal og Ørland,
-- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Au­
re, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund,
Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy,
Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll,
Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
-- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
-- i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austr­
heim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin,
Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnan­
ger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
-- i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, For­
sand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vinda­
fjord og Utsira,
-- i Vest­Agder fylke, kommunene Audnedal, Hæge­
bostad, Sirdal og Åseral,
-- i Aust­Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle,
Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårs­
hei og Åmli,
-- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal,
Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden,
Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
-- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal,
Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
-- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal,
Gausdal, Lesja, Lom, Nord­Aurdal, Nord­Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land,
Sør­Aurdal, Sør­Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang
og Øystre Slidre,
-- i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, En­
gerdal, Folldal, Grue, Nord­Odal, Os, Rendalen,
Stor­Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og
Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området
kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for ar­
beidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med
hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for stats­
forvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24­5
tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a­e fra samme
arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 gan­
ger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til
satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en
sats på 12,5 pst. på det overskytende.
§ 2 Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjons­
ordning i arbeidsforhold, utbetalinger under indi­
viduell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet
ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og
over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet
ledd nr. 1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i
folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i
jord­ og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes
med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som
nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober
1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie
uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som
nevnt i folketrygdloven § 23­9 annet ledd
a) I kommuner: 0,0 pst.
b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.
§ 4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften
og tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grupper
av medlemmer i trygden.
Om produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­
og selfangstnæringen for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd
fastsettes:
I.
I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning fra fartøy av fisk,
hval og sel, og produkter av disse:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt
fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­,
hvalfangst­ og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­
og selfangere.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
626
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i
forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og sel­
fangere.
II.
Produktavgiften skal være 3,2 pst. for 1999.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov
av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår
utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av
sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til
Fiskeridirektoratet.
Om tollavgifter for budsjetterminen 1999
I.
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998, her­
under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt
gjelde fra 1. januar 1999, med følgende endringer:
A.
Tolltariffens innledende bestemmelser § 13 nr. 4 skal
lyde:
Motorkjøretøy som er registrert i utlandet, dersom det
nyttes til ervervsmessig person­ eller varetransport enten
fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i
tollområdet til sted i utlandet.
Motorkjøretøy som er registrert i et annet EØS­land
kan likevel nyttes til ervervsmessig varetransport innen­
for tollområdet, så fremt det foreligger en tillatelse til
dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.
Motorkjøretøy som nevnt i første og annet ledd kan
ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet. Toll­
vesenet kan i særlige tilfelle dispensere fra dette.
Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departe­
mentet også utenlandske tilhengere.
B.
For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsat­
sene for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3 til
St.prp. nr. 1 (1998­99) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak.
C.
For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i
tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres toll­
satsene i samsvar med det som følger av Norges for­
pliktelser etter WTO­avtalen og den særskilte Minis­
tererklæringen om liberalisering av handel med informa­
sjonsteknologiprodukter.
D.
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen
som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp. nr. 1
(1998­99) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak.
II.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.
III.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger av fri­
handelsavtalen mellom EFTA­landene og Marokko,
samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA­lan­
dene og henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske
selvstyremyndigheter.
IV.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av
WTO­forhandlingene om utvidelse av produktdekningen
under Ministererklæringen om liberalisering av handel
med informasjonsteknologiprodukter.
V.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen
1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av
WTO­forhandlingene om utvidelse av produktdekningen
under overenskomsten vedrørende tollfri markedsadgang
for farmasøytiske produkter.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
1999
AVGIFTER PÅ ALKOHOL
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller
innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin,
vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alko­
hol: 690 øre pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15­22 volumprosent alkohol
(sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volum­
prosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volum­
prosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 vo­
lumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alko­
holstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved
kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med­
hold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§2
For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1­3
betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballa­

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 627
sjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som
avgiftspliktig emballasje.
Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for mer­
verdiavgiften.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i
et retursystem.
For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 be­
tales miljøavgift etter reglene for øl.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, el­
ler leveres til bruk i forbindelse med utforsking
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i
havområder utenfor norsk territorialgrense, etter
de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt
i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk
og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på
annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i es­
senser som innføres. Departementet kan bestemme at det
skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til for­
tæring m.v. som innføres.
Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder
for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på
brennevin og vin m.m.
§2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks
fart,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved frem­
stilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.
§3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Avgift på øl
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni
1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgen­
de beløp for hver liter:
a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent al­
kohol: kr 1,55.
b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volum­
prosent alkohol: kr 2,46.
c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volum­
prosent alkohol: kr 9,26.
d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volum­
prosent alkohol: kr 16,05.
e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volum­
prosent alkohol: kr 22,82.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
628
f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volum­
prosent alkohol: kr 29,62.
g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volum­
prosent alkohol: kr 30,98.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§2
For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr.
emballasjeenhet.
Departementet avgjør hva som skal anses som avgifts­
pliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i
et retursystem.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur,
5. overføres til et bryggeri.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE
FOR DRIKKEVARER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på en­
gangsemballasje på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballa­
sjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som
ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter
som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på bren­
nevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1­3, inngår ikke i
beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§2
Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:
a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 629
§7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrens­
ning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ TOBAKKVARER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt
som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den
har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av
lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbruker­
pakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av inn­
holdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.»
§2
Varer som er ment -- eller som departementet finner er
tjenlig -- som erstatning for forannevnte varer, kan under­
gis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departe­
mentet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften
etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrens­
ning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1­3.
§8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER M.M.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og
innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til føl­
gende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 23,92 pr. kg av de første 1 150 kg av vektav­
giftsgrunnlaget,
kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektav­
giftsgrunnlaget,
kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slag­
volumet,
kr 19,07 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvo­
lumet,
kr 44,84 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slag­
volumet,
kr 56,03 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
630
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motor­
effekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoref­
fekten,
kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoref­
fekten,
kr 1 176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe b:
1. Varebiler klasse 2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3 500 kg inntil 5 000
kg,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
1. Campingbiler og
2. understell med motor for slike motorvogner:
28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
1. Kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
1. Trekkvogner (ikke semitrailer),
2. beltebiler og
3. understell med motor for slike motorvogner:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 6 550 pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0,00 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slagvo­
lumet,
kr 22,50 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slagvo­
lumet,
kr 49,33 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoref­
fekten,
kr 291,50 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­
ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 2 155,00.
§2
Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- d og g -- i skal det
i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på
kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregnings­
grunnlaget for merverdiavgift.
§3
Ved beregning av avgift basert på slagvolum og mo­
toreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i
forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/ eller
skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt
i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med
eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fast­
sette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om be­
regning av avgift på dette.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende
grupper:
a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent
eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr
eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner
har ved utleveringen/innførselen.
b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før for­
tolling.
c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand el­
ler med skjulte feil og mangler.
Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper
og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansde­
partementet.
§4
Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motor­
vogner skal henføres under, legges definisjonene av kjø­
retøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar
1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og
ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan
Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgifts­
gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, av­
gjøres dette av departementet med bindende virkning.
§5
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på:
1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO­hoved­
kvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske per­
sonell som nyter personlig tollfrihet.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 631
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial­
og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på humanitær institusjon som
skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10.Busser som ved første gangs registrering her i landet
blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4.
juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr trans­
port av funksjonshemmede m.v.
11.Motorvogner som innføres som flytte­ eller arvegods.
12.Motorvogner til undervisningsformål.
13.Beltevogner til Forsvaret.
§6
Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling
av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift
og merverdiavgift hvor det:
a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av bil som drosje eller for transport av funk­
sjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,
b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §
5 nr. 10.
§7
Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utfø­
res til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan be­
talt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke
er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.
§8
Departementet kan gi forskrift om avgifter ved end­
ring av en motorvogns avgiftsmessige status til en av­
giftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal
anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det
foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning
av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§9
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
§12
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er
bygd opp her i landet
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering
av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i de­
ler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om
engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering
av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er
registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må
opprettes som følge av oppbyggingen.
Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll
og avgifter som oppkreves ved innførselen av en til­
svarende motorvogn i oppbygd stand.
§2
Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er opp­
bygging av motorvogn og hva som er tilsvarende mot­
orvogn i oppbygd stand.
For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller
som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand
for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.
Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å
være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde mot­
orvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog
ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merver­
diavgiftsloven.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på
grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen
etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som
registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det
svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
632
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr.
2 avgift til statskassen med:
1. kr 1 965 av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn
12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
(minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre
enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy
2. kr 1 005 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge
og tunge
4. kr 1 140 av:
-- lastebiler
-- trekkbiler
-- kombinerte biler
-- med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.
§2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule
tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve et­
ter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke re­
serve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport av
funksjonshemmede.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve et­
ter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.
d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambu­
lanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert
som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lyse­
gule typer på sort bunn.
f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgift­
ens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak el­
ler til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h) Kjøretøy som er registrert på NATO­hovedkvarteret i
Norge og organisasjonens utenlandske personell som
nyter personlig tollfrihet.
i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el­ biler).
§3
For kjøretøy som er eller blir registrert i første halvår,
skal det svares full avgift. Det samme gjelder for års­
prøvekjennemerker som er eller blir tildelt første halvår.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares
halv avgift på kjøretøy som:
1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for
bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/ hugging i
første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet
halvår.
§4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med
kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestem­
melser om innkreving av tilleggsavgiften.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på
innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:
Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke til­
hengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg
betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes
benyttet, etter følgende satser:
Vekt kg Med enkelt­
aksler
kr pr. år
Andre
kr pr. år
9 001­11 999 .................... 0 0
12 000­13 000 .................... 1 155 1 155
13 001­14 000 .................... 1 155 1 155
14 001­15 000 .................... 1 155 1 155
15 001­16 000 .................... 2 374 1 155
16 001­17 000 .................... 2 374 1 155
17 001­18 000 .................... 2 936 1 155
18 001­19 000 .................... 3 519 1 755
19 001­20 000 .................... 4 103 2 348
20 001­21 000 .................... 4 690 2 936
21 001­22 000 .................... 5 277 3 519
22 001­25 000 .................... 5 867 4 103
25 001 og over ................... 6 445 4 690

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 633
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift
basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de
enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.
§2
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift
for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­
finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høye­
re døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som
krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av
dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med
andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgif­
ten.
§3
Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte total­
vekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på
semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn
det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske
vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøre­
tøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departe­
mentet.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av
vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets
egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
§4
Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departe­
mentet fritatt for vektårsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer
på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter
§§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personru­
tevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demon­
strasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som tur­
vogn menes i denne sammenheng busser med over 8
sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt
over 5 000 kg,
e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke
tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods frak­
tes på jernbane (kombinert godstransport).
§5
Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgif­
ten i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
§6
Departementet kan fastsette nærmere forskrift om
grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbe­
løpene.
§7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omre­
gistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte
motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
Vekt kg kr pr. år
13 001­14 000 .................................... 1 755
14 001­15 000 .................................... 2 348
15 001­16 000 .................................... 2 936
16 001­17 000 .................................... 3 519
17 001­18 000 .................................... 4 103
18 001­19 000 .................................... 4 690
19 001­20 000 .................................... 5 277
20 001­21 000 .................................... 5 867
21 001­22 000 .................................... 6 445
22 001­25 000 .................................... 7 038
25 001 og over ................................... 7 621
Registreringsår
1999 1995 1987
og til og
1998 1997 1996 1988 eldre
kr kr kr kr kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder .................................................................. 450 450 450 450 450
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og
med 250 cm 3 slagvolum ......................................... 1 285 1 285 1 285 1 285 1 120

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
634
§2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller re­
funderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av
navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på
utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på
blå reflekterende bunn,
7. på NATO­hovedkvarteret i Norge og organisasjonens
utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller
mindre (samlet påskiltings­/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter
kjøpslovens bestemmelser,
10.ved fusjon mellom aksjeselskaper.
§3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ BÅTMOTORER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og
innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdrifts­
motorer). Som båtmotor anses også motorblokker til sli­
ke.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
§2
Avgiftssatsen er kr 118,50 pr. hk.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og
konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over
250 cm 3 slagvolum ................................................ 2 135 2 135 2 135 2 135 1 120
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg .......................................................... 6 280 4 760 3 590 2 405 1 120
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg ................................... 8 580 6 670 4 935 3 420 1 120
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ................................ 12 335 9 585 7 005 4 760 1 120
4. over 1 600 kg ......................................................... 15 975 12 335 9 025 6 155 1 120
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg ....................................................... 5 105 3 925 3 080 1 960 1 120
2. over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg ................................. 7 790 6 330 4 710 3 255 1 120
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ................................ 12 830 10 260 7 620 5 210 1 120
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ................................ 17 655 14 120 10 590 7 115 7 115
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ................................ 22 700 18 110 13 615 9 080 9 080
6. over 5 000 kg ......................................................... 27 405 21 970 16 420 11 045 11 045
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg ................................... 5 105 3 925 3 080 1 960 1 960
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ................................ 5 885 4 710 3 590 2 300 2 300
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ................................ 8 910 7 175 5 375 3 590 3 590
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ................................ 11 885 9 410 7 245 4 710 4 710
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ................................ 16 705 13 450 10 090 6 670 6 670
6. over 5 000 kg ......................................................... 21 580 17 320 12 950 8 630 8 630

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 635
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtre­
gisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekk­
aggregater),
4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skips­
registeret, med unntak av fritidsbåter.
c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende
bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.
§8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft
som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift
skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.
Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeids­
markedsbedrifter som utøver industriproduksjon og
veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgifts­
messig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmar­
kedsbedrifter som utøver industriproduksjon og vekst­
husnæringen samt om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende
kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:
a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av
elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre
merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den
normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av
unntaksbestemmelsene.
§3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ SJOKOLADE­ OG SUKKERVARER
M.M.
I.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr.
kg på sjokolade­ og sukkervarer m.m. av varens avgifts­
pliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer
uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departe­
mentet kan gi forskrift om hva som skal anses som av­
giftspliktige sjokolade­ og sukkervarer.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsbe­
regning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelsene som gjel­
der for toll,

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
636
3. legges inn på tollager, når varen er bestemt til ut­
førsel eller bruk som nevnt i tolltariffens inn­
ledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.
§3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II.
Fra 1. april 1999 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,89
pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER
M.M.
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer
m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55
pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kull­
syreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fon­
tener o.l med kr 9,30 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av
kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal
selges. Avgiften utgjør kr 62,00 pr. kg kullsyre.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regel­
verket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 vo­
lumprosent alkohol, unntatt øl.
§2
For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en
miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departe­
mentet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig em­
ballasje.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i
et retursystem.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket
også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumpro­
sent alkohol, unntatt øl.
§2
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i til­
legg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. De­
partementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig
emballasje.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 637
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i
et retursystem.
§3
Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:
a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§4
Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkon­
sentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av
grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av
frukt og bær samt konsentrat av disse.
§5
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn
drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§6
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.
§7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 3 og 4.
§10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ SUKKER M.V.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v.
med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§2
Avgiftsplikten omfatter:
1. Sukker (roe­ og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
§3
Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og
som er ment eller som departementet finner tjenlige som
erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgifts­
plikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når
slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med be­
løp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.
§4
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om
bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart,
eller leveres til bruk i forbindelse med utfor­
sking og utnytting av undersjøiske naturfore­
komster i havområder utenfor norsk territorial­
grense, etter de samme bestemmelser som gjel­
der for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§5
Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om
hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller
inn under § 4 punkt c.
§6
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpene.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
Trykt 10/12 1998
1998
638
§7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.
§10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
DOKUMENTAVGIFT
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 12. de­
sember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved ting­
lysing av dokument som overfører hjemmel til fast eien­
dom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper be­
tales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§2
Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan
fastsette, er:
a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon
o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftel­
ser og legater, eller til foreninger med allmennyttige
formål og med styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til
utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved
oppløsning av sameie.
d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte­
feller.
e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom
på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes
ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den
utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige
hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg.
§3
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin
helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­
føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgs­
verdien av tomta dersom det blir tinglyst hjem­
melsoverføring til denne.
§4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
AVGIFT PÅ KASSETTER
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.
mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspil­
te lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter
disse satsene:
a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.
Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd
etter departementets nærmere bestemmelser.
Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole til­
passet innbygging i kassett.
§2
Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget
for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departe­
mentet.
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,
b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,
c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svak­
synte,
d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve
og hørselssvekkede,
e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som
driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
1. utføres til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks
fart,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
f) brukes til ervervsmessig innspilling,
g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
§4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forhandlinger i Stortinget nr. 45
Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
S 1998­99
1998 639
AVGIFT PÅ RADIO­ OG FJERNSYNS­
MATERIELL M.V.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio­ og
fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsen.
§2
Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på
vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler --
merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning
av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgifts­
pliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknyt­
ning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for
begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgrup­
pe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende
måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt
skala (stykkpris).
§3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunde­
res eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og
konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens
innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfar­
tøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i for­
bindelse med utforsking og utnytting av under­
sjøiske naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, etter de samme bestem­
melser som gjelder for toll.
c) Bare brukes til annet formål enn lyd­ og billed­
kringkasting.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende
bestemmelser § 11 pkt. 13.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til per­
sonlig bruk.
f) Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.
§4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgifts­
beløpet.
§5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
ANDRE AVGIFTSVEDTAK
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
1999 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser
til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra fre­
kvenser),
2. forestå salg av 5­sifrede telefonnummer (kap. 5583
post 71 Inntekter fra særskilte nummer),
3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og opp­
kreving av avgiften.
Om endringer i Stortingets vedtak av 17. juni 1998
om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
for 1999
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiav­
gift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres føl­
gende endringer:
A.
Vedtakets kapittel I § 2 skal lyde:
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2
gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bil­
budtjenester. Departementet kan gi nærmere bestem­
melser om avgrensning av avgiftsplikten.
B.
Vedtakets kapittel II ny § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som ho­
vedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk,
gartneri og skogbruk.
C.
Nåværende §§ 4 -- 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§
5 -- 12.
D.
Vedtakets kapittel II ny § 13 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte inves­
teringer i distribusjonsnett for naturgass.
E.
Nåværende § 12 i vedtakets kapittel II blir ny § 14 og
skal lyde:
Departementet kan
1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 -- 13 og kan
herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgifts­
beregnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om
driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse drifts­
midler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om
driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
45

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
640
Om endringer i Stortingets særavgiftsvedtak av
17. juni 1998 for 1999
I.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på
bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende end­
ringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Av­
gift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l:
kr 5,03,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller un­
der: kr 4,50,
c) for blyfri bensin: kr 4,25.
B.
§ 2 bokstav e skal lyde:
Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense.
II.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på mi­
neralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr.
liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
III.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO 2 ­avgift
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales CO 2 ­avgift til statskassen på følgen­
de mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 46 øre pr. liter.
b) Kull og koks m.v.: 46 øre pr. kg.
c) Bensin: 92 øre pr. liter.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlings­
industrien, sildemel­ og fiskemelindustrien er
satsen 23 øre pr. liter.
b) Bensin: 24 øre pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og
om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestem­
melse.
B.
§ 2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til ut­
nyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.
C.
§ 2 nr. 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til ut­
nyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.
D.
§ 3 nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 ­ av­
gift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
E.
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refun­
deres eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i
mineraloljen.
IV.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til ut­
nyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.
V.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på
smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai
1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje
m.v. med kr 1,11 pr. liter.
B.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til ut­
nyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.
VI.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
Vedtakets tittel skal lyde:
Avgift på flyging
B.
§ 3 ny bokstav c skal lyde:
Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommu­
ner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyn­
gen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 641
C.
§ 3 ny bokstav d skal lyde:
Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring
av 10 passasjerer eller mindre.
D.
Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:
a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift
med kr 109 pr. sete.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales
avgift med kr 54,50 pr. sete.
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil stemme mot de refererte for­
slag til vedtak for dette rammeområde, rammeområde 23,
med de tilhørende skatte­ og avgiftsvedtak under romer­
tall II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.29.44)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 24 med de tilhørende
romertall II og III.
Komiteen hadde innstillet:
D. RAMMEOMRÅDE 24
(Utbytte m.v.)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
I n n t e k t e r
Kap. Post Formål Kroner Kroner
5316 Norges Kommunalbank
70 Garantiprovisjon .............................................................................. 25 000 000
5616 Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank
80 Renter .............................................................................................. 1 040 000
81 Utbytte ............................................................................................. 18 000 000
5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA
80 Utbytte ............................................................................................. 86 000 000
5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og
distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
80 Renter, grunnfinansieringsordningen .............................................. 358 000 000
81 Renter, risikolåneordningen ............................................................ 140 000 000
82 Renter, lavrisikolåneordningen ....................................................... 23 000 000
83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og
lavrisikolåneordningen .................................................................... 30 000 000
84 Utbytte, egenkapitalordningen ........................................................ 50 000 000
85 Rentemargin risikolåneordningen ................................................... 40 000 000
5622 Grunnfondskapital i Postbanken BA
80 Utbytte ............................................................................................. 60 000 000
5623 Aksjer i SAS Norge ASA
80 Utbytte ............................................................................................. 50 000 000
5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
80 Utbytte ............................................................................................. 6 800 000
5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet
80 Statens overskuddsandel ................................................................. 40 000 000
81 Utbytte ............................................................................................. 2 000

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3 1998
642
II.
Garantiprovisjon Norges Kommunalbank
Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for
1999 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av
bankens innlån.
III.
Andre fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 1999 av
driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 35
pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og et­
ter vinmonopolavgiften.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.30.20)
Presidenten: Vi går så til innstillingens forslag til ved­
tak under rammeområde 19 med tilhørende romertall II.
Komiteen hadde innstillet:
A. RAMMEOMRÅDE 19
(Rammetilskudd til kommunesektoren)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
U t g i f t e r
5632 Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot
80 Utbytte ............................................................................................. 25 000 000
5640 Aksjer i Telenor AS
80 Utbytte ............................................................................................. 700 000 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
80 Utbytte ............................................................................................. 63 200 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
80 Utbytte ............................................................................................. 8 500 000
5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets
forvaltning
80 Utbytte ............................................................................................. 1 257 000 000
5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet
80 Utbytte, Statnett SF ......................................................................... 350 000 000
81 Utbytte, Statkraft SF ........................................................................ 90 000 000
5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
80 Utbytte ............................................................................................. 1 000 000 000
5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesterings fond
80 Avkastning på bevilget kapital ........................................................ 754 000 000
5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
80 Utbytte ............................................................................................. 52 000 000
Totale inntekter 5 227 542 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning ........................................ 22 421 368 000
61 Inntektsutjevnende tilskudd .................................................... 6 179 259 000
62 Nord­Norge­tilskudd .............................................................. 973 812 000

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 3
1998 643
II.
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet kan:
1. utgiftsføre uten bevilgning inntil 100 mill. kroner på
kap 571, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som for­
skudd på rammetilskudd for år 2000 til kommuner.
2. utgiftsføre uten bevilgning inntil 25 mill. kroner på kap
572, post 90, i statsbudsjettet for 1999 som forskudd på
rammetilskudd for år 2000 til fylkeskommuner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.30.50)
Presidenten: Vi har da kommet til forslag til vedtak
under rammeområde 20, og her minner presidenten om at
innstillingens forslag til vedtak har bortfalt da det konklu­
derer med et annet beløp enn det som ble vedtatt under
foregående sak.
Det vil her bli votert over forslaget fra Kristelig Fol­
keparti, Senterpartiet og Venstre, som befinner seg på
side 20 i Tillegg nr. 1. Forslaget lyder:
«RAMMEOMRÅDE 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I.
På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:
U t g i f t e r
I n n t e k t e r
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre bifaltes med 69 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.47)
Presidenten: Det gjenstår da å votere over de ramme­
uavhengige forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inves­
teringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer
m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjo­
nalbudsjett.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 96 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 23.32.24)
63 Regionaltilskudd .................................................................... 283 350 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 .............. 2 581 500 000
65 Hovedstadstilskudd ................................................................ 159 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning ........................................ 9 133 829 000
61 Inntektsutjevnende tilskudd ................................................... 5 587 000 000
62 Nord­Norge­tilskudd .............................................................. 657 600 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 .............. 1 039 500 000
65 Hovedstadstilskudd ................................................................ 129 000 000
Totale utgifter 49 145 218 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post. Formål Kroner Kroner
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter ................................................................. 5 271 274 000
Totale utgifter ................................................................ 5 271 274 000
Kap. Post.
5309 Tilfeldige inntekter
29 Ymse ............................................................................ 50 020 000
Totale inntekter.............................................................. 50 020 000»

Em. 30. nov. -- Votering i sak nr. 4 og 5 -- Referat
Trykt 10/12 1998
1998
644
Videre var innstillet:
II.
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging
av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på
emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig
systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.
III.
Budsjett­innst. S. nr. 1 (1998­99) vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS­ ko­
miteens beslutning nr. 1/98 av 30.januar 1998 om end­
ring av EØS­avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
og vedlegg XIX (Forbrukervern), jf. vedlegg 1 til St.prp.
nr. 84 (1997­98).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Øystein Djupedal
satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres først over forslaget fra Sosialistisk Venstre­
parti og deretter over innstillingen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge
begrensninger på norske bedrifters mulighet til å spe­
kulere mot krona.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7 stem­
mer ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:124 (1997­98) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvor­
sen om tiltak mot valutaspekulasjon -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
1. (77) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen om et bredt sammensatt
regjeringsoppnevnt utvalg som skal utrede hele verdi­
kjeden i matvaremarkedet for å få en oversikt over
prisforholdene og mulighetene for rimeligere matva­
rer (Dokument nr. 8:11 (1998­99))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen.
2. (78) Årsmelding for Datatilsynet 1997 (St.meld. nr.
15 (1998­99))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (79) Verksemda til Den Norske Stats Husbank 1996 --
97 (St.meld. nr. 14 (1998­99))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
4. (80) Forslag fra stortingsrepresentantene Sverre J.
Hoddevik, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen om
at vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskefor­
søk kan utføres i både offentlig og privat regi (Doku­
ment nr. 8:14 (1998­99))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
5. (81) Virksomheten til Posten Norge BA (St.meld. nr.
16 (1998­99))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
6. (82) Samtykke til at Norge deltar i den 5. kapitaløk­
ning i Den afrikanske utviklingsbank (St.prp. nr. 29
(1998­99))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
7. (83) Stortingets presidentskap har med hjemmel i For­
retningsordenens § 15 annet ledd besluttet å omforde­
le kap. 481 og 3481 i proposisjonen om endringar på
statsbudsjettet for 1998 under diverse kapittel admi­
nistrerte av Justis­ og politidepartementet fra justisko­
miteen til forsvarskomiteen (St.prp. nr. 10 (1998­99)
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 23.35.