24. nov. -- Delvis bompengefinansiering av ny rv 35 Lunner -- Gardermoen i Oppland og Akershus 1998 483 Møte tirsdag den 24. november kl. 10 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 19): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­ relser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Innst. S. nr. 23 (1998­99)) 2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S. nr. 255 (1997­98)) 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bom­ pengefinansiering av ny rv 35 Lunner­Gardermoen i Oppland og Akershus (Innst. S. nr. 32 (1998­99), jf. St.prp. nr. 85 (1997­98)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om Omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1995 og 1996 (Innst. S. nr. 15 (1998­99), jf. St.meld. nr. 48 (1997­98)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ansgar Gabrielsen, Oddvard Nil­ sen og Ivar Kristiansen om endringer i konsesjons­ loven og andre berørte lover (Innst. S. nr. 24 (1998­99), jf. Dokument nr. 8:113 (1997­98)) 6. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komite­ ens beslutning nr. 53/98 av 29. mai 1998 om endring av vedlegg XIX i EØS­avtalen om forbrukervern (Innst. S. nr. 26 (1998­99), jf. St.prp. nr. 87 (1997­98)) 7. Referat Presidenten: Fra den norske delegasjon til Den vest­ europeiske unions parlamentariske forsamlings 44. sesjon, 2. del, i Paris foreligger søknad, undertegnet av delegasjon­ ens leder, stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen. Søknaden gjelder permisjon i tiden fra og med 30. novem­ ber til og med 3. desember for representantene Grethe Fossli, Ingvald Godal, Laila Kaland, Jørgen Kosmo, Finn Kristian Marthinsen og Fridtjof Frank Gundersen. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Akershus fylke: André Kvakkestad og Rikke Lind. For Buskerud fylke: Unni Hennum Lie. For Møre og Romsdal fylke: Ottar Kaldhol. For Telemark fylke: Gunn Marit Helgesen. For Vestfold fylke: Karin Lian. 3. Rikke Lind og Ottar Kaldhol innvelges i Lagtinget for den tid de møter for representantene Grethe Fossli og Laila Kaland. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­ relser for stortingsrepresentantene og regjeringens med­ lemmer (Innst. S. nr. 23 (1998­99)) Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne ta opp det for­ slaget som er omdelt på representantenes plasser, og som går ut på at denne saken etter SVs mening bør sendes til­ bake til Stortingets lønnskommisjon med den klare be­ skjed at godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og Re­ gjeringens medlemmer ikke skal øke mer enn den gene­ relle lønnsøkningen. Det er fordi Stortingets lønnskom­ misjon, som nå Presidentskapet støtter, i kroner har foreslått betydelige lønnsøkninger for stortingsrepresen­ tanter, regjeringsmedlemmer og statsministeren, men også i prosent en betydelig lønnsøkning utover det som andre har fått i dette lønnsoppgjøret, selv om det har vært et meget godt lønnsoppgjør. Fra SVs side mener vi at man ikke skal øke lønnsfor­ skjellene i samfunnet, og heller ikke at Stortinget burde gå foran i ønsket om økte lønnsforskjeller eller økt lønns­ nivå generelt sett. I kroner er dette en betydelig lønnsøk­ ning, særlig for statsminister og regjeringsmedlemmer, men også for stortingsrepresentanter. Som kjent lever folk av kroner og ikke av prosenter. Mange steder i arbeidslivet diskuterer man nå lønns­ systemer for å legge det om i mer resultatorientert ret­ ning, med mer vekt på «resultatlønn», som det heter. Jeg syns heller ikke det argumentet akkurat i dag skulle tilsi at regjeringsmedlemmer og statsministeren fortjener en lønnsøkning på 65 000 kr. Det virker heller ikke som det er noen betydelige re­ krutteringsproblemer til regjeringskontorene akkurat nå. Tvert imot, var det en som hvisket bak meg, nå skjønner jeg hvorfor de holder seg så godt fast! Med dette er forslaget tatt opp. Presidenten: Kristin Halvorsen har tatt opp det for­ slaget hun viste til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 494) S a k n r . 2 Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S. nr. 255 (1997­98)) Presidenten: Ingen har forlangt ordet. (Votering, se side 495) S a k n r . 3 Innstilling fra samferdselskomiteen om delvis bompen­ gefinansiering av ny rv 35 Lunner­Gardermoen i Opp­ land og Akershus (Innst. S. nr. 32 (1998­99), jf. St.prp. nr. 85 (1997­98)) Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at den trykte innstillingen på nåværende tidspunkt ikke er omdelt i salen, men at den vil bli omdelt under debatten og i god tid før votering. 24. nov. -- Delvis bompengefinansiering av ny rv 35 Lunner -- Gardermoen i Oppland og Akershus 1998 484 Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minut­ ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­ ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg­ te 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt ad­ gang til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Thore Aksel Nistad (Frp) (ordfører for saken): St. prp. nr. 85 for 1997­98 gjelder delvis bompengefinansiering av ny Rv 35 mellom Rv 4 i Lunner kommune i Oppland og den nye hovedflyplassen på Gardermoen i Nannestad kommune i Akershus. Prosjektet ble første gang omtalt i St.prp. nr. 90 for 1991­92 om Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo­området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem. Kostnadene for vegen er beregnet til 570 mill. 1998­ kroner. Utbyggingen vil være en kombinasjon av statlige midler og et bompengebidrag på 130 mill. kr. Det er be­ regnet at prosjektet har en nytte på ca. 300 mill. kr. Rv 35 på strekningen Jessheim­Hønefoss vil også inngå i stamvegnettet når ny veg på strekningen Lunner­Garder­ moen er vedtatt. En enstemmig komite viser til at prosjektet Rv 35 Lunner­Gardermoen er et prosjekt som knytter Vest­ Oppland og Ringerike til den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Vegen vil også være en viktig omkjørings­ veg nord for Oslo, en ytre ring som vil avlaste sterkt tra­ fikkerte sentrumsområder. Komiteen har også merket seg at prosjektet har sam­ funnsmessig lønnsomhet, og at vegen gir gode muligheter for videreutvikling av kommuner og regioner da disse blir knyttet opp til det nye vekstområdet som en ny hovedfly­ plass er. Komiteen mener at Ringeriksregionen først vil få den hele og fulle nytte av dette prosjektet når resten av stamvegstrekningen mot Hønefoss blir gjennomført. Der står det, som sikkert de fleste vet, en liten bit igjen. Komiteen slutter seg enstemmig til opplegget for del­ vis bompengefinansiering av Rv 35 Lunner­Gardermoen med en bompengeandel på ca. 23 pst. av totalkostnadene. Komiteen slutter seg også til departementets syn når det gjelder de samfunnsøkonomiske vurderinger i forhold til den lave bompengeandelen. Komiteen forutsetter at en så lav bompengeandel, 23 pst., vil være unntaket og ikke regelen i bompengeprosjekter. Prosjekter med lav bom­ pengeandel må derfor underlegges en særskilt behand­ ling ut fra en total samfunnsøkonomisk vurdering. Så vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet få si at jeg synes det virkelig er gledelig hver gang jeg ser et nytt vegprosjekt med en positiv nyttekostnad bli satt i gang i Norge. Denne vegen skulle egentlig vært fullført og i drift i dag. Men som sikkert mange vet, har det vært en del lokal krangling og diverse meningsutvekslinger om friluftsinteresser og kort eller lang tunnel, som har trenert saken i altfor lang tid. Det er derfor gledelig at en samlet komite har gått inn for denne vegen. Jeg er selv lokal­ kjent og kjenner godt hvordan denne vegen er vinterstid. Mange ulykker kunne blitt spart dersom vegen hadde vært ferdig samtidig med flyplassåpningen. Det bør være et tankekors for dem som hele tiden ikke vil ha nye og moderne veger. Fremskrittspartiet ser viktigheten av at denne vegen blir hurtigst mulig bygd, og har anbefalt at bompengesel­ skapet Hadelandsvegen A/S lånefinansierer midler til en tidligere oppstart. Fremskrittspartiet ser det som en tra­ fikksikkerhetsmessig og samfunnsmessig gevinst at ve­ gen blir ferdigstilt tidligst mulig. Sverre Myrli (A): Forut for vedtaket i 1992 om å bygge den nye hovedflyplassen på Gardermoen var ve­ gen vi i dag har til behandling, et av flere viktige vegpro­ sjekter som ble nevnt. Jeg tillater meg å sitere fra den etter hvert så mye om­ talte St.prp. nr. 90 for 1991­92: «Utfra målsettinger om å oppnå regional utvikling i forbindelse med flyplass­prosjektet har Statens vegve­ sen utredet og anbefalt en ny vegforbindelse fra Rv 4 i Lunner til Rv 174 ved Gardermoen.» Og videre: «En ny veg vil gi Hadeland, Gjøvikområdet og Ringe­ riksområdet i Buskerud god kontakt med flyplassen, og gi grunnlag for regionale ringvirkninger i disse dis­ triktene.» Det er altså et viktig regionalt vegprosjekt vi nå har til behandling. Ja, i dag burde vi vel heller kalle det et vik­ tig nasjonalt vegprosjekt. Den nye forbindelsen mellom Hadeland og Romerike vil bli en særdeles viktig øst­ vest­forbindelse og vil bli ei viktig lenke for trafikken helt fra Vestlandet til Sverige. Vegen blir en av landets 18 såkalte stamvegruter. Deler av Oppland og Buskerud vil ikke få full uttel­ ling av den nye hovedflyplassen før denne stamvegen er på plass. En samlet samferdselskomite går inn for at bompen­ geselskapet Hadelandsvegen A/S får tillatelse til å kreve inn bompenger på den nye vegen. Vegen skal med andre ord altså delvis bompengefinansieres. Det er lagt opp til at snaut en fjerdedel av de totale kostnadene på 570 mill. kr skal tas inn ved bompenger. Som ved andre store utbygginger har det vært mange og til dels intense debatter lokalt om framføringa av ve­ gen på begge sider av fylkesgrensa, sjøl om den aller største diskusjonen nok har vært diskusjonen om kort el­ ler lang tunnel gjennom Romeriksåsen i Lunner. Komiteen er også kjent med at det lokalt har vært dis­ kusjoner om andre ting. Her kan nevnes diskusjoner om elggjerder, viltpasseringer, utfartsparkeringsplasser og kryssløsning i Maura. Dette er spørsmål som må avklares gjennom den lokale planprosessen. Det vil bli fullstendig uhåndterlig om Stortinget skal gå inn i reguleringsspørs­ mål ved veg­ og jernbaneutbygginger, sjøl om noen i denne saka nok har vært inne på tanken. 24. nov. -- Delvis bompengefinansiering av ny rv 35 Lunner -- Gardermoen i Oppland og Akershus 1998 485 Jeg håper at Stortinget i dag slutter seg til den enstem­ mige innstillinga. I så fall er håpet mitt at spaden er i jor­ da om to år, og at den nye vegen mellom Gardermoen og Lunner er klar til åpning høsten om fem år. Ved den åp­ ningen går jeg ut fra at også dagens president vil være til stede i egenskap av sin nye funksjon. Rigmor Kofoed­Larsen (KrF): Som representant fra Oppland vil jeg si at Rv 35 mellom Lunner og Garder­ moen er en vegstrekning som har skapt stort engasjement i hjemfylket mitt, og som jeg selvfølgelig også er opptatt av. Vegstrekningen vil bli en del av stamvegnettet, stam­ vegrute 17. Den får faktisk stor betydning for Hadelands­ og Ringeriksregionen samt for hele Vest­Oppland og Ro­ merike. Kortere reisetid og bedre adkomst til flyplassen gir bedre tilgjengelighet både til det nasjonale markedet og til de internasjonale markeder. I Oppland fylke ser man store muligheter for næringsutvikling ved at denne tverr­ forbindelsen nå kommer. Det er derfor til glede for man­ ge at denne saken i dag -- forhåpentligvis -- blir vedtatt i Stortinget. Prosjektet har en bompengeandel på 23 pst., og det er lagt opp til å kreve inn bompenger i 13 år. I et nasjonalt perspektiv er dette en lav bompengeandel, og det er ikke ønskelig at dette skal bli noe mønster for framtidige ut­ bygginger. Samtidig har altså lokale myndigheter hatt som utgangspunkt at vegen egentlig burde vært fullfinan­ siert med statlige midler. Så vidt jeg kjenner til, ville det bli vanskelig å få de lokale myndigheter med på prosjek­ tet dersom det skulle være en høyere bompengeandel. Jeg vil imidlertid understreke at det er en samlet komite som forutsetter at en så lav bompengeandel vil være unn­ taket og ikke regelen for framtidige bompengeprosjekt. Det er verdt å trekke fram at dette prosjektet faktisk har en positiv nytte­kostnadsbrøk på 0,7, og at prosjek­ tets netto nytte er vurdert til 300 mill. kr. Jeg vil absolutt ikke gjøre meg til talskvinne for bruk av netto nytte­vur­ deringer som det viktigste kriterium ved vurderingen av nye prosjekt, men når vi tross alt står overfor et prosjekt som har en positiv nytteverdi, er det jammen verdt å ta med seg. Prosjektet har som tilførselsveg til den nye ho­ vedflyplassen betydning for store deler av Oppland fylke -- særlig for de deler av fylket som ligger langt unna. Mange typiske distriktskommuner i Valdres og Vest­ Oppland får med denne utbyggingen lettere adkomst til den nye hovedflyplassen. Lokalt har det på Oppland­siden vært et stort engasje­ ment og en stor debatt omkring valget mellom kort og lang tunnel. Prosjektet går gjennom et større, relativt urørt skogsområde og berører elva Leira, som er varig vernet mot kraftutbygging. Miljøhensyn har vært brukt som argument for en lang tunnel. Også etter vedtaket som ble gjort om kort tunnel, har interessen og engasje­ mentet vært stort for justeringer som kunne redusere de miljømessige ulemper. Personlig ser jeg at den løsningen som er valgt, ikke er uten miljøpolitiske konsekvenser, og jeg har forståelse for det store lokale engasjementet som har vært. En an­ nen løsning har imidlertid kostnadsmessige konsekven­ ser, og det kan få konsekvenser for framdriften i prosjek­ tet. Det er vel ingen tjent med. Det har også vært disku­ tert forskuttering av deler av de statlige midlene for å for­ sere framdriften. Det må i så fall ha basis i lokale vedtak, og det er vel opp til de lokale myndighetene å ta opp den­ ne saken. Det aller største lokale engasjementet er likevel knyt­ tet til å få vegen ferdig snarest mulig, og det er vi kom­ met et langt skritt videre med når komiteen er enstemmig i denne innstillingen og vi i dag forhåpentligvis får ved­ tatt saken i Stortinget. Ellen Gjerpe Hansen (H): Stortinget inviteres i dag til å fatte vedtak om bygging av ny Rv 35 fra Lunner til Gardermoen. Det forutsettes anleggsstart mot slutten av 2000 og ferdigstillelse høsten 2003. Den nye vegen inn­ går i stamvegrute 17 og vil bedre tilknytningen til Gar­ dermoen for Buskerud og søndre deler av Oppland. Pro­ sjektet var således omtalt første gang i St.prp. nr. 90 for 1991­92 som en del av tilbringersystemet til Gardermo­ en. Dette veganlegget fikk tilslutning fra Høyre ved be­ handlingen av Norsk veg­ og vegtrafikkplan 1998­2007. Vegen vil gi en kommunikasjonsmessig forbedring for Hadeland og Ringerike samt for hele Vest­Oppland og Romerike. Kortere reisetid til flyplassen vil gi betyde­ lig bedre tilgjengelighet for de søndre delene av Oppland til nasjonale og internasjonale markeder. Dette vegprosjektet er kostnadsberegnet til 570 mill. kr og finansieres ved en kombinasjon av statli­ ge midler og bompenger. Det er forutsatt 440 mill. kr i statlige midler og 130 mill. kr i bompenger, dvs. en bom­ pengeandel på bare 23 pst. Departementet understreker at prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en netto nytte­kostnadsbrøk på 0,7 og en netto nytte på 300 mill. 1998­kroner. Departementet vi­ ser også til den sterke regionale betydningen denne ve­ gen vil ha, og på den bakgrunn slutter, som det er sagt, en samlet komite seg til en så lav bompengeandel som i det­ te prosjektet. Jeg vil imidlertid sterkt understreke at i fremtidige prosjekter må det bare unntaksvis aksepteres en så lav bompengeandel. Inntil den nye riksvegen står ferdig forventes en bety­ delig trafikkøkning på den eksisterende fylkesvegen, og det er registrert at det vil bli foretatt mindre utbedringer i påvente av ny veg. Det går også fram av proposisjonen at fylkesvegen fortsatt skal holdes åpen for trafikk når den nye vegen er bygd. Siden dette er en fylkesveg, er dette i første rekke en sak for lokale myndigheter, men jeg ville finne det rimelig at fylkene vurderer behovet for en fyl­ kesveg parallelt med ny Rv 35, og at en slik vurdering foretas når den nye vegen står ferdig. Det er et betydelig lokalt engasjement for å forsere oppstart av denne vegutbyggingen, og det har kommet signaler om at bompengeselskapet ønsker forskuttering ved låneopptak. Samferdselsdepartementet er i utgangs­ punktet villig til å vurdere forskuttering, og det blir even­ tuelt en sak for Stortinget senere. Fra Høyres side har vi ikke tatt stilling til eventuell forskuttering, men det kan 24. nov. -- Delvis bompengefinansiering av ny rv 35 Lunner -- Gardermoen i Oppland og Akershus 1998 486 være behov for en noe mer prinsipiell debatt om forskut­ tering, fordi forskuttering av større vegprosjekter binder statens fremtidige bevilgninger opp til tilbakebetaling og således begrenser Stortingets fremtidige handlefrihet og prioriteringer. For øvrig slutter også Høyre seg til innstillingen. Jorunn Ringstad (Sp): Det har vore eit stort lokalt engasjement i saka om ny Rv 35 frå Lunner til den nye hovudflyplassen på Gardermoen. Samtidig som det har vore stor interesse for at denne vegen skulle kome, har det vore delte meiningar om korleis ein skulle ivareta na­ turvern­ og miljøsida på ein best mogleg måte. Sjølv om saka Stortinget skal ta stilling til, gjeld fi­ nansiering, eller meir nøyaktig delvis bompengefinansi­ ering av dette prosjektet, har komiteen vore på synfaring og lytta til synspunkt frå kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar. Også grunneigarane og interesse­ grupper for naturvern og friluftsliv har fått lagt sitt syn fram for komiteen. Sjølv om ikkje vegen får verknad for område som er verna eller foreslått verna etter naturvern­ lova, får den verknad for elva Leira som er varig verna mot kraftutbygging etter vassdragslova. Etter synfaring og møte med ulike partar kan det kon­ staterast at dei som har spesiell interesse for miljø, natur­ vern og friluftsliv eller næringsinteresser, har hatt og fram­ leis har innvendingar mot delar av den valde løysinga. Av proposisjonen går det fram at departementet i si vurdering av prosjektet har lagt vekt på at ein ny Rv 35 vil gje vesentleg betre tilgjenge til den nye hovudflyplas­ sen for søndre del av Oppland og Buskerud. Eit viktig ar­ gument er òg at prosjektet er samfunnsøkonomisk løn­ samt. Departementet har ikkje lagt skjul på at prosjektet fører med seg miljømessige ulemper, men ein har prøvd å redusere desse gjennom ulike tiltak. Departementet har òg streka under at valet av vegtrasé og detaljutforminga har skjedd i samsvar med plan­ og bygningslova, der uli­ ke omsyn har vorte vegne opp mot kvarandre. Som alt sagt gjeld saka vi har til handsaming her i dag, delvis bompengefinansiering av ny Rv 35 Lunner -- Gardermoen. Fleirtalet i komiteen har også i merknadene sine berre kommentert prosjektet som bompengepro­ sjekt. Senterpartiet er med i det fleirtalet som sluttar seg til delvis bompengefinansiering av ny Rv 35, sjølv om bompengedelen er lægre enn det som er vanleg for bom­ pengeprosjekt. Til slutt vil eg, som fleire andre før meg, streke under at den låge bompengedelen bør vere unntaket og ikkje re­ gelen for framtidige bompengeprosjekt. Inge Myrvoll (SV): Det er i grunnen unødvendig å gi en begrunnelse for prosjektet siden en samlet komite ser den transportmessige nødvendigheten av den nye vegen, ut fra Gardermoen ytre ring osv. Jeg skal derfor ikke gjenta hva andre har sagt. Vi vet også at de fleste vegprosjektene har en del mil­ jøkonsekvenser. Det er nå klart at den lange tunnelen er skrinlagt. Det vi i SV har prøvd å påpeke, er at med noen justeringer av det prosjektet vi nå går inn på, kunne vi kanskje dempe noen av konsekvensene for miljøet. Det vi har prøvd å antyde, er at man innenfor dette prosjektet kanskje burde se på en justering av tunnelen -- det er snakk om 250 m forlengelse -- og se litt på bompengesta­ sjonens plassering. Det har vært liten respons i komiteen på det, sjøl om det fra talerstolen har vært antydet at en kanskje burde ha sett på det. Det som overrasker kanskje enda mer, er at det nær­ mest ligger som en forutsetning i framlegget fra Regje­ ringa at fylkesvegen fortsatt skal fungere som en parallell veg. Det burde nesten vært motsatt, at man forutsatte at den ble stengt som fylkesveg, for den har ingen trans­ portmessig funksjon. Jeg ser på det som ressursøding å opprettholde en parallell veg. I tillegg har mange sagt her flere ganger at det er en veldig lav bompengeandel. Fyl­ kesvegen kan jo ha en viss avvisningseffekt som gjør at det blir enda vanskeligere å nå den andelen. Jeg ville selvsagt også sett det som positivt at Stortin­ get gav et signal til fylkene om at man så det som fornuf­ tig at fylkesvegen enten ble tilbakeført til de tidligere ei­ ere som skogsveg, eller at den -- hvis de ikke hadde inter­ esse av den -- ble tilbakeført til naturen, og det ville være en positiv side ved det. Derfor satte jeg pris på innlegget fra representanten Gjerpe Hansen som fra talerstolen sa at hun heller ikke egentlig så noen funksjon for en fyl­ kesveg, og oppfordret fylkene til å se på det når den nye vegen står ferdig. Jeg håper at representanter fra flere partier kan gi den typen signaler fra talerstolen, om man ikke ønsker å gjøre det i innstillinga. Sigrun Eng (A): St.prp. nr. 85 for 1997­98 omhand­ lar ein delvis bomfinansiert veg, 23 pst. bomfinansiert, som fleire alt har sagt. Det er ein bit av ein stamveg som burde vore ført heilt fram til Hønefoss i same slengen. Fyrst da ville vi fått ei fullgod utnytting, som avlast­ ningsveg for delar av Vestlandet, for dei vestlege region­ ane på Austlandet og Hallingdal, som er ein av landets største reiselivsregionar. Eg må som distriktsrepresentant frå «stroka innafor» nytte høvet til seie frå. Reisetida til hovudflyplassen på Gardermoen vart «kjelkete» for denne delen av landet. Det vil for store folkegrupper framleis vere vegen mot el­ ler om Oslo som vil bli brukt. Reisetida er svært viktig sett ut frå like konkurranseforhold. Det gjeld for reise­ livsnæringa, men det gjeld òg f.eks. for ein stor region som Kongsberg med sin spisskompetanse. Tid er pengar for oss alle. Det har nå eingong berre blitt slik. Avvisinga av flyplassen frå dei vestlege regionane viser nok dette i klare tal. Det blir andre flyplassar som blir deira val. Det er viktig at vegar mot den magneten ein hovudfly­ plass er, ikkje må vente uendeleg før ein finn dei fornuf­ tige løysingane. Ringeriksregionen og kommunane rundt, både i Opp­ land og Akershus, vil få eit auka press i marknaden av folk som ynskjer å busette seg der. Over tid vil nok ein del av dei som finn sin arbeidsplass i tilknyting til Gar­ dermoen, slå seg ned i desse områda. Regionen med Hø­ nefoss som byen vil få eit ynskt press, men arbeidsvegen blir ikkje så bra -- ennå. 24. nov. -- Delvis bompengefinansiering av ny rv 35 Lunner -- Gardermoen i Oppland og Akershus 1998 487 Eg føler behov for å dele desse synspunkta med dykk. Ein ny vegstump løyser nok nokre utfordringar, men i denne saka, som òg i ein del andre saker, bl.a. i Buske­ rud, vil det bitvis stå att parsellar før vegen er fullgod, slik at vegen mot Gardermoen framleis ikkje vil vere av­ merkt med brei raud strek på kartet. Det vil framleis vere slik at delar av vegen hindrar det. Nytteeffekten blir na­ turleg nok heller ikkje den maksimale, men vi får prøve å ta tak i vidareføringa av det prosjektet i god tid, slik at maksimal effekt blir oppnådd så raskt som mogleg. Imens får vi glede oss over forbetringane for vegfa­ rande som får bytt ut den kjerrevegen dei har, og ikkje minst ei forbetring for dei som har bustad, skule o.l. langs dagens trasé, med den sterkt aukande trafikken som vi alt ser. Statsråd Odd Einar Dørum: Ny Rv 35 mellom Lun­ ner og Gardermoen ble første gang omtalt overfor Stor­ tinget i proposisjonen om utbygging av Gardermoen, St.prp. nr. 90 for 1991­92. Vegen inngikk riktignok ikke i vedtaket om å bygge ut flyplassen og Gardermobanen, men det ble allerede den gang framhevet at vegen ville være viktig for å utnytte de regionale ringvirkninger som den nye flyplassen åpner for. Jeg er derfor glad for at komiteen støtter Regjeringens forslag om å bygge en ny tverrforbindelse fra Rv 4 over til den nye flyplassen. Som kjent stiller Regjeringen seg positivt til prosjekter der det lokalt er vilje til å bidra med egne midler. I dette tilfellet har det vært vilje til å delta med bompenger, i tillegg til at fylkeskommunene har stilt garantier og gått inn på ordningen med betinget refusjon. Det betyr at det lokalt er vilje til å ta et tak. Når det er sagt, vil jeg likevel ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at bompengeandelen på 23 pst. er lavere enn det som vanligvis aksepteres, og jeg har merket meg at komiteen mener at en så lav andel bør være unntaket og ikke rege­ len. Når Regjeringen har akseptert den lave andelen i det­ te prosjektet, er det fordi prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og fordi vegen vil kunne få stor regional betydning. Jeg kan likevel opplyse om at Regjeringen ikke har planer om å endre hovedregelen om at bompengeprosjekter bør ha en bompengeandel på 50 pst. Som planleggingen har vist, er prosjektet ikke upro­ blematisk om vi ser på de miljømessige forhold. Vegtra­ seen går bl.a. gjennom et større, relativt urørt skogsområ­ de og berører elven Leira, som bl.a. er varig vernet mot kraftutbygging. De miljømessige konsekvensene er imid­ lertid søkt redusert gjennom bl.a. anlegg av en 3,8 km lang tunnel mellom Grua og Brovoll. Vegen vil også få flere planskilte krysningspunkter for vilt, og det vil bli avbøtende tiltak ved kryssingen av Leira. Som ved alle prosjekter må ulempene veies opp mot gevinstene, og Regjeringen mener derfor at de planlagte tiltakene vil gi forsvarlige forhold. La meg også peke på at det i samband med planleg­ gingen har vært nødvendig å bruke statlig plan. Som det framgår av Norsk veg­ og vegtrafikkplan, vil bruk av statlig plan ut fra bestemte kriterier kunne være aktuelt for veger av nasjonal betydning. Siden dette er en stam­ veg, har tidligere regjeringer funnet det nødvendig med bruk av statlig plan og slik sett å overprøve lokale øn­ sker. Denne regjeringen har ikke funnet grunn til å over­ prøve disse vurderinger, og jeg mener at de løsninger man til slutt har kommet fram til, vil vise seg å være både gode og forsvarlige. Jeg håper og tror at den nye vegen totalt sett vil være en god og framtidsrettet løsning, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og at det opplegget Regjeringen nå ser ut til å få tilslutning til, vil vise seg å gi gode resultater. Når det gjelder de merknader som i løpet av debatten har falt om fylkesvegen, er det etter det styringssystem vi har, fylkeskommunen som foretar klassifisering av slike veger. Det er slik vi har lagt opp styringssystemet i veg­ sektoren nå, at fylkene og det regionale leddet har fått økt innflytelse, og da må også vi som opptrer nasjonalt, ta hensyn til disse spillereglene. Torstein Rudihagen (A): Ja, det er vel slik at den ventar ikkje fånyttes som ventar på noko godt, og ende­ leg ligg det nå an til eit vedtak om igangsetting av Rv 35. Og når eg seier det slik, er det fordi prosessen så langt har vore utruleg lang og til dels omstendeleg. Mange hadde allereie -- med bakgrunn i omtala av prosjektet i St.prp. nr. 90 for 1991­92 om utbygginga av Gardermoen -- forventningar om at dette tverrsambandet skulle vere ferdig til opninga av Gardermoen. Om det ikkje skulle bli ei framskunding ved låneopptak, noko eg for øvrig håpar vil bli sett positivt på i ettertid av denne saka -- ligg det nå an til ein anleggsstart i år 2000 og ei opning hausten år 2003. Det er bra at prosessane er grundige, at miljømessige og trafikale omsyn blir tekne, og òg økonomiske omsyn så langt som råd er, sjølvsagt. Men dette prosjektet viser at planprosessar kan bli vel tid­ og kostnadskrevjande. Etter at det vart gjort vedtak om statleg reguleringsplan i oktober 1997, har det òg gått svært lang tid. Men nok om det, eg er glad for komiteens samla innstilling og at det er semje om verdien av denne vegen. Gardermoen er ein sårt tiltrengd ny hovudflyplass, men med si lokalisering er den òg ei viktig vitamininnsprøyting for etablering og utvikling av næringslivet i det indre austlandsområdet. Og i ein slik samanheng har denne vegen stor verdi for Hadelands­ og Ringeriksregionen. Vegen er svært viktig for å få avvikla trafikken til og frå Gardermoen på ein forsvarleg måte, den er viktig som avlastingsveg for Oslo­området, og den er viktig for flytrafikkgrunnlaget for Gardermoen, alt i alt ein samfunnsnytte som departe­ mentet òg finn så tilfredsstillande at ein kan tilrå ein så låg bompengeandel som 23 pst. Det er svært bra at òg ein samrøystes komite følgjer dette opp. Frå Oppland si side har dette vore eit høgt prioritert vegprosjekt som har vore drive fram med stort engasje­ ment og entusiasme, sjølv med mange hindringar og usemje undervegs, særleg på plansida. Og det er da greitt å konstatere at departementet òg -- utan innvendingar frå komiteen -- finn vilkårsbunden ein refusjon på 40 mill. kr og ein fylkeskommunal garanti frå Oppland og Akershus 24. nov. -- Omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1995 og 1996 1998 488 på 160 mill. kr tilfredstillande, sjølv om kostnadskalkyla­ ne auka etter den fylkeskommunale behandlinga der des­ se beløpa var lagde til grunn. Dei miljømessige konsekvensane har ført med seg dei største diskusjonar, særleg når det gjeld spørsmålet om lang eller stutt tunnel i Lunner. Løysinga som nå ligg føre med tunnel, tiltak med omsyn til vilt, val av trasé og ei rekkje avbøtande tiltak, gjer at prosjektet nå er miljø­ messig akseptabelt, særleg sett i forhold til at trafikken skulle sprengjast fram på fylkesvegen over Romeriks­ åsen. Det er eit viktig vedtak det her ligg an til, og eit godt skritt i utbygginga av stamvegruta Jessheim­Hønefoss. Når heile denne ruta blir ferdig, vil potensialet når det gjeld Ringeriksregionen og som omkøyringsveg rundt Oslo bli fullt utnytta. Sverre Myrli (A): Jeg har ikke bedt om ordet for an­ dre gang for å bevise at jeg fortjener den lønnsøkninga som vi behandlet tidligere i dag, men det var innlegget til Myrvoll som fikk meg til å ta ordet på nytt. SV skriver i innstillinga at en ser det som en fordel at nåværende fylkesveg stenges for gjennomkjøring når den nye vegen tas i bruk. Myrvoll etterlyste signaler fra andre partier i debatten i dag om flere kunne være med på det. Jeg har bare lyst til å signalisere tilbake at for Arbeider­ partiet er det ikke aktuelt å være med på slike signaler i det hele tatt. Myrvoll sa også noe slikt som at dagens fyl­ kesveg ikke vil få noen transportmessig betydning når den nye vegen blir tatt i bruk. Det vil jeg ta avstand fra. Dagens fylkesveg vil uansett ny veg, ha en viktig trans­ portmessig betydning lokalt. Det er et betydelig frilufts­ og hytteområde vi snakker om, og det er også en del boli­ ger som trenger den nåværende fylkesvegen både på Lunner­sida og på Nannestad­sida. Det kan ikke være Stortingets jobb å omklassifisere fylkesveger eller å sten­ ge fylkesveger, og når det er slik at det er en veg som lo­ kalbefolkningen i høyeste grad har bruk for, kan det i hvert fall ikke være storsamfunnnets jobb å lage det van­ skeligere for folk som bor i området. Christopher Stensaker (Frp): Selv om jeg støtter flertallet i denne saken, kan jeg ikke si meg enig når flere talere har gitt uttrykk for det generelle syn at 23 pst. bompengeandel bør være unntaket og ikke regelen for veibygging. Med de betydelige midler som staten tar inn på bil og bilbruk, burde regelen være at veier bygges uten bompenger, og i de tilfeller der det er lokal enighet om bompengefinansiering, burde bompengeandelen være så lav som mulig og mulighet finnes for å bruke alternativ vei uten bompenger. Inge Myrvoll (SV): Statsråden viste til at det er fyl­ kene som har ansvaret for denne klassifiseringa. Det re­ spekterer jeg, og det er derfor jeg bare gir et signal om hva vi mener er ønskelig, og derfor har jeg ikke kommet med noe forslag om å nedklassifisere, for det ville jeg føle var et inngrep overfor fylkene. Men jeg har ønsket å gi et signal om at jeg ikke ser på dette som fornuftig ressurs­ bruk. Hadde det vært tidligere i prosessen, kunne man tenkt på om det var riktig å ha en parallell veg med en viss avvisningseffekt i forhold til bompengeinnkrevinga. Men det er det for seint å føre inn i denne prosessen når dette ligger som en avtale som vi må forholde oss til. Så til representanten Myrli: Det er klart at jeg ønsker ikke å stenge denne vegen som en lokalveg for dem som har hus eller hytte. Jeg har jo antydet at det kunne være fornuftig å tilbakeføre vegen til tidligere eiere som skogsveg, jeg ønsker å gi fylkene signal om at vi syns det kunne være en fornuftig måte å bruke ressurser på, og ikke opprettholde dette som en parallell veg til den nye vegen. Jeg synes derfor det er sørgelig at Myrli ikke kunne gi slike signaler. Og jeg syns han gikk litt langt i sin måte å argumentere på, for det er jo ingen som har ment at folk ikke skal komme fram til husene sine. Det hadde vært litt drøyt! Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 495) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om Omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1995 og 1996 (Innst. S. nr. 15 (1998­99), jf. St.meld. nr. 48 (1997­98)) Øystein Hedstrøm (Frp): Selv om saksordføreren velger å forholde seg taus til denne meldingen, er det en viktig sak for Fremskrittspartiet, og jeg ønsker å benytte min tilmålte tid til å si noen ord om Omsetningsrådets virksomhet og regnskap. Omsetningsrådet baserer seg på inntekter fra en vari­ erende omsetningsavgift fra produsenter samt bevilgnin­ ger over den årlige jordbruksavtale -- dette for å sikre produsentene en sikker og jevn avsetning for sin produk­ sjon og priser som er regulert i henhold til jordbruksavta­ len. Fremskrittspartiet mener dagens reguleringer gjen­ nom pris­ og markedssamarbeid faller uheldig ut for nor­ ske konsumenter. Omsetningsrådets virksomhet som en del av jordbrukets kommandoøkonomi bidrar til et høyt kostnadsnivå og svekker konkurranseevnen. Derfor er det behov for en avvikling av Omsetningsrådets virk­ somhet på lik linje med andre offentlige innblandings­ mekanismer i landbruket. Hvorfor skal man videreføre omsetningsloven og Om­ setningsrådet når det dreier seg om en over 60 år gammel lov, som kan sammenlignes med systemet man hadde i det tidligere Øst­Europa, hvor man ikke først og fremst tenkte på hva forbrukerne og markedet var tjent med? Man kan produsere og produsere og sørge for at varene blir mottatt gjennom et rigid lovverk og reguleringer. Dette vil selvfølgelig skade produsentene på lengre sikt og være uheldig for forbrukerne. Vi burde i 1998 ha kommet lenger og forlatt et system som minner om tidli­ gere østeuropeiske tilstander, hvor man sikret seg beskyt­ telse mot konkurranse. Systemet ble et formål i seg selv og la seg som en klam hånd over samfunnsutviklingen og var i utakt med innbyggernes interesser. Forslag fra repr. Gabrielsen, Nilsen og Ivar Kristiansen om endr. i konsesjonsloven o.a. berørte lover 1998 489 Fremskrittspartiet har lenge arbeidet for å oppheve omsetningsloven. Vi har tidligere ved flere anledninger fremmet forslag om å ta fjørfe­ og grøntsektoren ut av lo­ ven. Dette er områder hvor det skulle være relativt lett å tilpasse seg det innenlandske forbruket, men vi har dess­ verre ikke fått med oss et flertall i Stortinget. Likevel er det bare et spørsmål om tid før en omlegging av mar­ kedspolitikken, med mer konkurranse i omsetningen, vil tvinge seg frem. Dessuten støtter Næringslovutvalget og Konkurransetilsynet våre forslag. For en tid tilbake tok en arbeidsgruppe oppnevnt av Næringslovutvalget for seg forskjellige reguleringsord­ ninger innen landbrukssektoren. Det ble rettet et kritisk søkelys på omsetningssystemet for landbruksvarer, og det ble gitt en rekke anbefalinger. Blant annet mente ar­ beidsgruppen at den offentlige reguleringen av fjørfe­ og grøntsektorene burde oppheves. Noen må alltid gå foran, trekke opp løypa, fjerne en del gammel vanetenkning og noen hellige kuer, og i den­ ne saken er det Fremskrittspartiet som gjør den jobben. Jeg håper og tror at det snart vil kunne bli et flertall slik at noe kan skje i forhold til den 60 år gamle omsetnings­ loven -- dette som et ledd i et viktig arbeid for å få fjernet den maktkonsentrasjon som Omsetningsrådet represente­ rer, til beste for forbrukere, skattebetalere, næringen selv og de eksportproduserende land i den tredje verden. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 495) S a k n r . 5 Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ansgar Gabrielsen, Oddvard Nil­ sen og Ivar Kristiansen om endringer i konsesjonsloven og andre berørte lover (Innst. S. nr. 24 (1998­99), jf. Do­ kument nr. 8:113 (1997­98)) Ansgar Gabrielsen (H): Den saken som vi nå har til behandling her i Stortinget, har ligget og godgjort seg si­ den før sommerferien. Jeg har registrert at stadig flere har uttrykt sympati for dette Dokument nr. 8­forslaget vårt, og jeg føler at tiden har jobbet for de synspunktene som ligger bak. Tiden er nok moden for å gjøre en del av dette -- for ikke å si over­ moden. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite er­ kjenner behovet for en evaluering av nettopp dette lov­ verket. Og noe av det mest interessante i den utviklingen som man har sett, er det som har skjedd i Arbeiderpartiet på dette området. Det jeg har registrert både fra interne seminarer, i landsstyreinnstillingen og sågar ved lands­ møtebehandlingen av dette spørsmålet, og ikke minst formuleringen fra landsstyret i Arbeiderpartiet hvor det snakkes om en flerdobling av konsesjonsgrensen, er defi­ nitivt interessant. Den endrede holdningen har vel skjedd gradvis og er vel ikke blant de holdningsendringene som har skjedd i Arbeiderpartiet over natten på landsmøtet. Jeg vil anta dette hører til det mer veloverveide. Høyres hovedanliggende innenfor konsesjonslovgiv­ ningen hva gjelder endringer, er først og fremst å gjøre et eller annet med formålsparagrafen, og vi mener at det å eie en bit av fedrelandet er et gode i seg selv. Derfor me­ ner vi at det i formålsparagrafen til denne loven bør tas inn formuleringer som går på at flest mulig gis adgang til å skaffe seg fast eiendom -- at lovgivningen rett og slett legger til rette for at en kan oppnå et slikt mål. Et annet område vi har tatt opp, er det som går på sta­ tens forkjøpsrett. I dag er det slik at Landbruksdeparte­ mentet og fylkeslandbruksstyret har forkjøpsrett ved eiendomstransaksjoner. Vi mener at den utviklingen vi har sett på dette området, er slik at det aldri har vært mer aktuelt enn nå å stille spørsmål ved hvorvidt denne for­ kjøpsretten i det hele tatt bør videreføres, subsidiært om den bør videreføres på den måten som den praktiseres i dag. Et annet punkt som vi har tatt opp i dette forslaget, går på dette med statens rett til å fastsette priser. Her er det mange uensartede eksempler som etter mitt skjønn un­ derbygger behovet for i det hele tatt å fjerne dette. Den modellen og de forskriftene som gjelder for fastsettelse av pris på eiendommer, har så mye merkverdig ved seg at de ikke er til å forstå verken for politikere eller dem det gjelder. Vi har sett så mange eksempler på enkeltsaker bare i løpet av det siste året at det er helt utrolig, der in­ vesteringer som er gjort, gjerne i de siste årene før en ei­ endomsoverdragelse, i liten grad har fått utslag ved pris­ fastsettelsen. Andre ting som i liten grad synes å påvirke prisfastsettelsen, er eksempelvis hvorvidt skog på eien­ dommen er snauhogd eller hogstmoden -- dette avspeiler seg i liten grad i den prisfastsettelsen det offentlige kom­ mer fram til. Hele politikken på dette området er innrettet på kjøper og i veldig liten grad på hvilke interesser selger har. I tillegg mener vi det er nødvendig med presisering i loven om at de vilkårene som settes ved konsesjonsbe­ handlingen skal ha en klar hjemmel i lov og ligge innen­ for de formål som loven angir. Dette har med flere for­ hold å gjøre, ikke minst med det som gjelder rettssikker­ het for borgerne. De skal vite at de betingelsene som set­ tes, har hjemmel i vilje hos lovgiver. Vi skal være klar over at den saksbehandlingen som finner sted, uansett hvor det er -- om det er på kommuneplan eller på fylkes­ plan eller til slutt i departementet -- i stor grad går på skjønnsutøvelse. Det er mange eksempler på at denne skjønnsutøvelsen varierer sterkt fra kommune til kom­ mune og fra fylke til fylke. Og ikke minst innenfor et lovverk hvor det er så stor grad av fullmaktslovgivning, er det viktig at man gjør hva man kan i forhold til å sikre rettssikkerheten for borgerne. Det siste punktet vi har tatt opp i vårt forslag, går på en nedre konsesjonsgrense. Konsesjonsgrensen på 5 de­ kar har vel stått uendret siden konsesjonsloven ble inn­ ført tidlig på 1970­tallet. Vi foreslår at denne bør endres til 50 dekar. Den tid må definitivt være forbi da 5 dekar er den eneste fornuftige og logiske grensen. Når grensen er så lav, er konsekvensen at et utrolig stort antall saker som gjelder konsesjon, skal behandles av saksbehandlere Forslag fra repr. Gabrielsen, Nilsen og Ivar Kristiansen om endr. i konsesjonsloven o.a. berørte lover 1998 490 og politiske organer i kommunene. Det er store sam­ funnsmessige kostnader knyttet til dette, både ved at det offentlige har store utlegg til saksbehandlingen og ved de privatøkonomiske ressurser som settes inn for at en skal oppnå det ønskede resultatet. De av oss som har hatt en lokalpolitisk karriere -- hvis en skal kalle lokalpolitikk for karriere -- har opplevd, og det til overmål, det enga­ sjementet som både kjøpere og selgere viser for å nå sine mål, og det gjelder også alle dem som ønsker tilleggsjord i forbindelse med enhver jordlapp som skal selges. Jeg tror det ødes altfor mye ressurser på dette. Jeg tror vi må heve grensen for fri omsetning av en eiendom. Det er derfor spesielt interessant å se at Arbeiderparti­ et har flyttet seg -- jeg vil si mange hakk i fornuftig ret­ ning -- og jeg ser fram til den behandlingen som saken vil få etter evalueringen i landbruksmeldingen til våren. Og på bakgrunn av hva som står i innstillingen, og ikke minst på bakgrunn av hva jeg har sett av politisk be­ handling i andre partier og en del eksempler man har sett på enkeltsaker, som jeg antar har gjort inntrykk på andre politikere enn dem fra Høyre og Fremskrittspartiet, føler jeg meg overbevist om og ser fram til at det blir en end­ ring i den nåværende tilstand som tiden rett og slett har gått fra. Øystein Hedstrøm (Frp): Det er i dag en altfor re­ striktiv lovgivning som gjelder for landbrukseiendom­ mer. Dette representerer en alvorlig trussel mot den en­ keltes frihet -- altså frihet til å eie og råde over egen eien­ dom. Fremskrittspartiet vil fjerne de fleste av disse restrik­ sjonene, bl.a. på salg av jord­ og skogbrukseiendommer, samt oppheve statens forkjøpsrett og fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo­ og driveplikt. Vi mener den enkelte gårdbruker selv må bestemme utnyttelsen av egen jord og forme investeringene deretter. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag i den hensikt å redusere myndighetenes muligheter til å skalte og valte med menneskers eiendom, noe som kan forårsa­ ke personlige økonomiske problemer. Så tidlig som i 1990 fremmet vi et forslag om å oppheve lov om konse­ sjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom. Dette er fulgt opp med liknende forslag ved behandlingen av forslag til ny jordlov og endringer i bo­ og drivepliktsbestemmelsene etter odelsloven og konsesjonsloven. Dagens konsesjonslovgivning innebærer i prinsippet en klar tilsidesettelse av eiendomsretten. Dette er svært betenkelig fordi eiendomsretten er en av de mest funda­ mentale bærebjelker i vårt demokrati, samtidig som den representerer den beste garantien for å oppnå en riktig nasjonal ressursforvaltning. Konsesjonsloven skal i hen­ hold til sin formålsparagraf tilgodese et behov for regule­ ring av og kontroll med omsetningen av fast eiendom. Med dette regulerings­ og kontrollsystemet har en nok lyktes i å holde prisene kunstig lave på en del eiendom­ mer, men fordi loven medfører utvekster, særlig ved an­ vendelse i bynære områder, har den stimulert og dels fremtvunget betalingsformer under bordet. Konsesjonsloven er snart 25 år, og mye har forandret seg i samfunnet siden den gang den ble vedtatt. Nå må denne loven oppheves, mener vi, slik at lave priser og forgubbing i eierskapet kan avløses av muligheten for høyere priser, mer effektiv ressursbruk og flere bosatte på landet. Vi forstår ikke at det skal være så vanskelig å samle et flertall for å liberalisere lovgivningen på dette området. Hvorfor kan ikke kjøper og selger selv få be­ stemme prisen ved omsetning av landbrukseiendommer? Jeg bare spør. Vi trenger da ikke et prisforstanderskap til å avgjøre spørsmålet! Hvis kjøper og selger blir enige om prisen, så handler de. Slik er det også når en kjøper en bil eller en bolig. Derfor bør markedsprisen legges til grunn også for landbrukseiendommer. Det er ingenting som tyder på at konsesjonsloven er et tjenlig redskap til å fremme fornuftig ressursutnyttelse i en helhetlig landbrukspolitikk. Enten vi liker det eller ikke, vil de selvstendig næringsdrivende i matvarepro­ duksjonsbransjen i tiden fremover bli tvunget til å ta stør­ re ansvar for egen inntekt, derfor burde man legge for­ holdene til rette istedenfor å tviholde på et uhensiktsmes­ sig lovverk. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfan­ get av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt, og jord­ og konsesjonslovgivnin­ gen står sentralt i dette. Det dokumentforslaget vi behandler i dag, er et skritt i riktig retning, og de foreslåtte endringer vil motvirke noen av de mest uheldige utslag av dagens lovgivning. Den varslede landbruksmeldingen vil være en egnet an­ ledning for å komme videre med dette. Jeg vil på den bakgrunn ta opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet som er referert i innstillingen. I den senere tid har spørsmål angående eiendomsforhold i landbruket vært i fokus. På den ene side står de som me­ ner lovgivningen er et stengsel for aktive jord­ og skogbru­ kere som kan øke verdiskapingen hvis et fritt marked blir realisert. På den annen side står sentrale krefter, bl.a. i land­ bruksorganisasjonene, som kjemper imot enhver liberalise­ ring av landbrukslovgivningen. I den forbindelse er det prisverdig at Norskog har tatt initiativ til et prosjekt som skal se på hvordan lovverket er med på å styre verdiskapin­ gen i norsk landbruk. Det legges vekt på å analysere hvor­ dan aktiviteten kan økes. Hovedmålet med prosjektet er å klarlegge den betydning det har for verdiskapingen å få et fungerende marked for jord­ og skogbrukseiendommer i Norge. Forskningsprosjektet er allerede i gang og utføres av Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Norges land­ brukshøgskole. Den endelige rapporten fra prosjektet for­ ventes å foreligge i august 1999. Dette vil kunne gi Stortin­ get verdifulle innspill, som kan få betydning når saker om offentlig regulering av eiendomsmarkedet og verdiskaping i norsk landbruk skal behandles på et senere stadium og i samband med behandlingen av landbruksmeldingen. Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det for­ slag han refererte til. Torstein Rudihagen (A): Det har vore mykje foku­ sering på det som blir kalla landbrukets multifunksjonel­ Forslag fra repr. Gabrielsen, Nilsen og Ivar Kristiansen om endr. i konsesjonsloven o.a. berørte lover 1998 491 le rolle. Med andre ord: Landbrukets oppgåver er ikkje berre å produsere naudsynt mat, men det er eit viktig ver­ kemiddel i distriktspolitikken for å bevare levande byg­ der og busettinga rundt omkring i dette landet. Det er klart at skal ein oppnå dei målsettingane, må ein ha eit regelverk for styringa. Utan planøkonomi og regelverk for landbruket, men med overlating til den frie markna­ den, ville vi hatt heilt andre bygdemiljø enn vi har i dag. I så måte har konsesjonslovgivinga, odelslovgivinga og jordlova vore nyttig, men det inneber ikkje at ein ikkje nå har behov for å gå inn og sjå om denne lovgivinga nå imøtekjem våre landbrukspolitiske målsettingar og ver­ kar i riktig retning. Arbeidarpartiet har opna opp for evaluering og gjen­ nomgang av dette. Vi har òg gått så langt, seinast i sam­ band med landsmøtet vårt i helga, at vi seier at ein kan­ skje bør opne for ei høgare grense når det gjeld konse­ sjonsbehandling. Vi meiner at ein kanskje bør stramme inn odelslovgivinga og i det heile føreta ei sterkare prio­ ritering av overføringane til landbruket, og har ymta frampå om ei mogeleg nedre grense når det gjeld omset­ ting i landbruksverksemd, som ei grense for om ein skal prioriterast med statlege overføringar. I alle fall er dette noko vi må gjere på ein grundig må­ te, i ein prosess som må gå føre seg i hop med næringsut­ øvarane. Eg meiner det rette høvet til å gå inn i dette er når landbruksmeldinga som statsråden har varsla skal kome i løpet av 1999, ligg føre. Vi har gitt nokre signal og vink om i kva retning vi vil gå. Dermed er vi ikkje ueinige i framlegget her om at det er behov for å sjå på lovgivinga, men vi vil gjere dette i ein større samanheng, slik at vi er sikre på at vi gjer dei riktige vedtaka og har innsikt i dei konsekvensane som måtte kome. Leif Helge Kongshaug (V): Når en vil få en land­ bruksmelding om relativt kort tid og arbeidet faktisk alle­ rede er i gang, er det rett å vurdere denne saken i et større perspektiv og i en mer overordnet landbrukspolitisk sam­ menheng. Årsaken til at jeg nå tar ordet, er at jeg vil gi uttrykk for at Venstre har sympati for mange av de tankene Høy­ re har på dette området. Jeg vil ikke gå i detaljer, men vil allerede her si at vi vel ikke går så langt som Høyre vil gjøre. En nedre konsesjonsgrense på 50 mål er å gå altfor høyt. Men at grensen justeres, er vel noe tiden er moden for. Videre tar Venstre avstand fra formuleringer som at statens forkjøpsrett åpenbart har vært til skade for boset­ ting i distriktene. Jeg tror at hvis markedet hadde fått sty­ re dette helt fritt, hadde bygdene sett annerledes ut, og vi hadde også hatt et annet kulturlandskap enn det vi har i dag. Jeg vil bare kort få uttrykke forståelse for at Høyre øn­ sker å gi signal gjennom eget forslag i denne saken. Som sagt vil vi åpent være med og drøfte mange av de tingene som Høyre fremsetter. Men jeg formoder at både Høyre og Fremskrittspartiet på dette tidspunktet innerst inne sy­ nes at det må være rett å vurdere forslagene i forbindelse med den kommende landbruksmeldingen. Karin Andersen (SV): I motsetning til foregående taler tar SV ordet i denne debatten for å uttrykke litt min­ dre sympati for det Høyre og Fremskrittspartiet står for av synspunkter i denne saken. Vi ønsker også en gjennomgang av lovverket, fordi vi ønsker utvikling og ikke avvikling av landbruket. Vi øn­ sker å fokusere mer på bolyst enn boplikt, vi tror at det er en rett vinkling. Men hvis eiendomsrett og markeds­ mekanismer skal være de eneste rettesnorene for land­ brukspolitikken heretter, blir det avvikling. Vi ønsker en gjennomgang av både odelslov og konsesjonslov. Vi øn­ sker en gjennomgang og en omfordeling av ressursene innenfor landbruket, da med motsatt innfallsvinkel av den Arbeiderpartiets taler hadde da han var oppe her og snakket om en nedre grense. Derimot synes vi det er på tide å få en øvre grense for overføringer til store bruk. Vi ønsker også at gjennomgangen må ha som hoved­ siktemål en gjennomgående økologisering av norsk land­ bruk. Vi må ha en politikk for å produsere mat i Norge. Det er et multifunksjonelt siktemål, som Rudihagen sa. Men hvis vi ikke holder steinhardt fast på at det skal være matproduksjon, kommer landbruket til å tape. Norsk landbruk er nødt til å være noe annet enn den store masseproduksjonen som foregår i andre land, vi taper uansett hvis vi legger oss på den linja. Derfor må en øko­ logisering av landbruket generelt, men også spesielt, være en hovedmålsetting i alle de politikkgjennomgan­ gene som vil komme i stortingsmeldinga. Dette vil vi komme tilbake til når stortingsmeldingen kommer. Vi kommer til å gå inn i det med det siktemål å reformere, men da i en motsatt retning av det Høyre og Fremskritts­ partiet i dag har snakket om. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg hadde vel i utgangs­ punktet trodd at det skulle bli relativt få innlegg om den­ ne saken, for et flertall i komiteen har sagt at man ønsker å drøfte dette spørsmålet i sammenheng med den varsle­ de landbruksmeldingen som vil bli framlagt. I og med at Senterpartiet er med på flertallsinnstillin­ gen har vi sagt oss positive til å få en evaluering av lo­ ven, men det betyr ikke at vi har sagt oss positive til å foreta endringer i loven. Den evalueringen som skal fore­ tas, skal selvsagt danne grunnlaget for om det vil være fornuftig å foreta visse endringer i den. Men la meg nå si at når man gjør konsesjonsloven til et spørsmål om markedsmekanismer og fri prisdannelse på landbrukseiendommer, har man med respekt å melde ikke skjønt mye av dynamikken i norsk landbrukspoli­ tikk. Spesielt i de områder representanten Gabrielsen re­ presenterer, vil et slikt system kombinert med en drama­ tisk hevning av konsesjonsgrensen medføre en rasering av landbruket. En overgang til markedspris kombinert med en høyere konsesjonsgrense vil føre til at det ikke vil være mulig å omsette landbrukseiendommer til land­ bruksformål, verken som selvstendige bruksenheter eller som tilleggsjord. Og når dette forslaget kommer fra de partier som samtidig ønsker et sterkt press både på pris­ utvikling, på inntektsutvikling og på bruksstørrelse i landbruksnæringen, blir et annet paradoks at man skal Forslag fra repr. Gabrielsen, Nilsen og Ivar Kristiansen om endr. i konsesjonsloven o.a. berørte lover 1998 492 bruke det eneste virkemidlet man har for å regulere prise­ ne på landbrukseiendommer, i en retning som gjør det økonomisk forsvarlig å drive landbruk. De mekanismene skal man fjerne -- la markedet rå -- samtidig som man har tro på at man skal klare å få til større og mer rasjonelle enheter som i tillegg skal bli billigere i drift. Men la gå med det -- den stortingsmeldingen som kommer, vil vise dette, og vi skal ha en mer grundig debatt da. Jeg har bare lyst til å signalisere at vi selvsagt er posi­ tive til en evaluering, selv om jeg for min del har begren­ set tro på hvilke muligheter som ligger for å foreta end­ ringer i det systemet vi har i dag. Jeg er særdeles glad for det representanten Rudihagen har sagt i sitt innlegg. Jeg slutter meg fullt ut til det han har sagt, at dette er et viktig fundament i landbrukspolitikken, at bosettingen i mange bygder vil bli dramatisk endret hvis man foretar vesentli­ ge forandringer i dette regelverket. Iallfall Arbeiderparti­ et har skjønt at dette er et sentralt element i norsk land­ brukspolitikk. Ivar Kristiansen (H): Jeg synes det har vært en posi­ tiv debatt. Selv om det siste innlegget fra representanten fra Senterpartiet, kanskje bidrog til å redusere det som kunne ha blitt en særdeles vellykket avslutning på denne debatten, tror jeg det likevel er grunn til å se litt optimis­ tisk på oppfølgingen, for her uttaler den ene etter den an­ dre at man er villig til å foreta en revisjon av dagens kon­ sesjonslov. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må ha spor i seg til å kunne ende positivt. Jeg tror ikke vi i en debatt som denne skal blande inn alskens andre forhold og lover som er gjeldende innenfor landbruket. Jeg tror man må skille klart mellom eksem­ pelvis konsesjonsloven og odelsloven, dette bør ikke nødvendigvis være noe som helt nøye henger sammen når man skal diskutere den generelle landbrukspolitikken videre. Men jeg synes dette spørsmålet, som etter hvert begynner å bli nokså overmodent, også handler om le­ vende bygder -- siden dette har vært trukket fram av nok­ så mange i debatten. Hva er egentlig distriktspolitikk? Jo, det må jo være myndighetenes aktive politikk for å bidra til vekst og ut­ vikling i Distrikts­Norge. Og det er ingen tvil om at Landbruks­Norge er en vesentlig del av det såkalte Dis­ trikts­Norge. Hva angår bosettingen i Distrikts­Norge, på landsbygda, er det ikke tvil om at hvis vi tar oss bryet med å se litt bakover i tiden og utover i landet, ser vi at de gamle kjøpmenn som var til stede på landsbygda, fin­ ner vi i historiebøkene. Skolene er nedlagt, fordi det ikke lenger er skolebarn nok til å fylle klasserommene. Vi ser rett og slett at det stadig er færre å levere varer og tjenes­ ter til i Distriks­Norge. Vi ser sågar at de som hører hjemme på landsbygda, landbrukets egne organisasjoner, også har tatt den samme ferden som de andre og flyttet fra Landbruks­Norge med sine virksomheter. Det betyr at hvis man ikke er villig til å se på praktiseringen av konsesjonsloven, som, hvis man endrer den, kan være et bidrag til å snu strømmen litt, har man etter min oppfat­ ning ikke tatt denne debatten tilstrekkelig på alvor. Dette handler ikke, slik SV er inne på, om stordriftens fordeler. Jeg tror kanskje man forkludrer landbruksdebatten ved å si at en enhet på 10, 20, 30, 40 eller 50 dekar har noe med stordriftfordel å gjøre innenfor norsk landbrukspolitikk. Men hvis man ikke tar seg bryderiet med å se på hvordan vi kan gjøre Distrikts­Norge mer attraktivt, hvordan vi kan få folk til å prioritere å ha 10, 15, 20, 30 eller 50 de­ kar å pusle med, og se det som mer attraktivt enn å være i byen, hvor det finnes diverse tilbud for å utnytte fritiden på en fornuftig måte, ja, da tar man ikke denne debatten helt på alvor. Når vi diskuterer spørsmålet om levende bygder, tror jeg man må stille spørsmål om hvor mye dokumentasjon som må til for å se på den utviklingen vi har hatt innenfor Distrikts­Norge, før man alvorlig griper fatt i også å gjø­ re omsetningen av landbrukseiendommer mer hensikts­ messig for å bidra til å styrke bosettingen. I dag virker konsesjonsloven stikk motsatt. Den reduserer rekrutte­ ring, den er et hinder for investering/kapital. Kreditt­ institusjonene har rett og slett ikke noe å ta pant i, og så går jobben via Stortinget for å øke rammen til landbruks­ bank osv.-- og jeg ser at det samme flertallet som utgjør flertallet i dag, ikke har vært villig til å ta de nødvendige løft. Det skal ikke jeg kritisere dem for, men vi må i hvert fall skape arenaer som gjør at kapitalen kan komme inn og bidra til vekst og utvikling også innenfor denne næringen. Og bare for å klargjøre, siden enkelte ønsker å angripe Høyre for at vi vil landbrukspolitikken til livs, vil jeg få lov å sitere hva vi sier i forslaget: «Det presiseres i loven at vilkår som settes for konse­ sjon skal ligge innenfor de formål loven skal fremme.» Jeg vil tro at det skulle være tilstrekkelig til å forstå at det ikke er landbrukspolitikken generelt vi vil til livs, snarere tvert imot. Helt til slutt: Jeg går ut fra at når det forslaget som er fremmet av komiteen, i dag blir vedtatt, vil dette bli en sentral del av landbruksmeldingen. Jeg håper at statsrå­ den, som er den neste som skal ha ordet, kan bekrefte at dette vil bli gjort på en grundig og selvfølgelig effektiv måte, uten at konklusjonen blir fremmet her og nå. Presidenten: Presidenten vil bemerke at statsråden nok ikke er den neste. Derimot blir det replikkordskifte. Karin Andersen (SV): Jeg er ikke helt sikker på om representanten Kristiansen fikk med seg at SV var for en gjennomgang av både konsesjonslov og odelslov, og at vi ikke har uttrykt noe spesielt om grenser i denne sam­ menhengen. Grunnen til at jeg tok ordet, var nettopp innlegg fra Høyre og Fremskrittspartiet som trakk opp linjer som kunne resultere i et slikt bilde som jeg var oppe og be­ skrev. Det var ikke noe spesielt ønske fra vår side om å begynne en debatt her og nå om akkurat hvor denne grensen skal gå. Men det var tydelig at de representante­ ne som har fremmet dette forslaget, ønsker en landbruks­ politikk som går i stikk motsatt retning av det vi ønsker. Derfor er det viktig for oss å markere hva vi mener om Forslag fra repr. Gabrielsen, Nilsen og Ivar Kristiansen om endr. i konsesjonsloven o.a. berørte lover 1998 493 det, og også si litt om etter hvilke linjer vi ønsker dette skal gå. Ivar Kristiansen (H): Nå har jeg jo hørt de innlegge­ ne som har vært holdt av representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg tror det bare er positivt for debat­ ten og for den videre drift, både i landbrukspolitikken og på landsbygda, at en finner andre innlegg og en annen politikk enn det en finner i SVs programmer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg vil si meg tilfreds med innstillingen og for så vidt også med den debatten som nå har vært i salen. Jeg skal bekrefte at dette naturligvis vil bli tatt opp til drøfting i landbruksmeldingen, med den plass det fortjener. Det er helt opplagt at lov og regelverk i stor grad styrer mye av utviklingen i landbruket, og der­ for vil det være helt unaturlig om ikke disse temaene blir en del av det som drøftes i meldingen. Men jeg vil samti­ dig gi uttrykk for at å endre en del av disse lovene klart vil ha sidekonsekvenser som man vil måtte drøfte like se­ riøst. La oss ta et eksempel: Hever vi f.eks. arealgrensen for konsesjon opp til 50 dekar, vil det vel måtte bety at en da definerer det som er under 50 dekar, ut av jordbruks­ politikken, og det vil også bety at en definerer disse bru­ kene ut av det som eventuelt går på prisregulering. Det vil si at markedet for den delen av Moder Norge blir et annet. Det blir naturligvis andre krefter, med mye større kjøpekraft, som da kan gå inn og f.eks. kjøpe et bruk på 50 dekar, som ikke er så rent lite i norsk bruksstruktur slik den er i dag. Og disse sidevirkningene synes jeg det nå er riktig av meg som statsråd å be samtlige tenke gjen­ nom i forbindelse med den debatten vi vil få, der vi skal drøfte dette i en større sammenheng. Eventuelt å oppheve prisreguleringen vil bety at en får en annen rekruttering i landbruket, i den grad det da er eiendommer som går på fritt salg. Og en del av bærekraften i norsk landbruk er jo at prisen på eiendommer ikke er større enn at en skal greie å forrente et bruk gjennom den inntjeningen en har av det. Det betyr vel at inntjeningen vil måtte bli større hvis investeringen som må til for å erverve disse enhete­ ne, også blir større. Dette er noen av de paradokser som vi er nødt til å forholde oss til når vi skal gjennom dette. Når det gjelder rekrutteringen til norsk landbruk, hå­ per jeg en i framtiden vil rekruttere folk med stor kreati­ vitet for å nå målet om levende bygder, som en her har vært inne på. Men da må vi samtidig greie å ha en land­ brukspolitikk som for det første gjør at det er interessant å bli rekruttert inn i denne næringen. Det betyr at en må ha en inntjening i denne næringen som gjør at f.eks. ung­ dom som vil inn i næringen, har mulighet til å eksistere der. Her ligger det kjempeutfordringer i norsk landbruks­ politikk som vi vet vi vil møte i løpet av et par års tid, kanskje på en ganske ubehagelig måte -- i hvert fall ut fra det mange av representantene i denne sal ønsker å se, el­ ler tenker seg, når det gjelder landbruk i framtiden. Jeg har ellers bare lyst til kort å nevne at også de parti­ ene som vi har hørt representanter fra i dag, også i tidli­ gere innstillinger har uttalt seg om på hvilken måte disse lovene skal brukes. Også fra Høyres side er det sagt at lovanvendelsen skal ivareta hensyn til bosetting og næ­ ringsutvikling, samtidig som en fremmer et ønske om strukturutvikling. Hvis en skal oppnå alt det som f.eks. lå i St.prp. nr. 8 for 1992­93, som var et uttrykk for et ønske om et robust landbruk, kan en si: Vil en målet, må en vil­ le midlene -- og midlene i en slik sammenheng har jo også i stor grad noe med lovverket å gjøre. Så jeg ønsker at en kommer så langt at en nå begynner å få konkretisert ting. I forbindelse med meldingen må vi naturligvis for­ holde oss til alle disse bitene. Men en løser ikke utfor­ dringene i norsk landbruk ved å avvikle lovverket, vi må heller se på justering, som eventuelt betyr bedre målopp­ nåelse. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden var i sitt inn­ legg inne på spørsmålet om levende bygder. Det vi i hvert fall med 100 pst. sikkerhet kan konstatere, er at da­ gens konsesjonslovgivning har betydd det motsatte. I et­ terkrigstiden har vi med konsesjonslovgivningen opp­ levd den største folkeflyttingen fra distriktene til sentrale strøk i norgeshistorien. Det mener Fremskrittspartiet bør være en hovedgrunn for å se på alternative løsninger. Han var også inne på spørsmålet om konsesjonsgrenser og prisregulering. Jeg har her et oppslag fra Aftenposten av 25. mars i år der Norsk Bonde­ og Småbrukarlag sier: «Hold fingrene unna småbrukene.» Det står så: «Når selgeren av et småbruk inngår en frivillig av­ tale med en kjøper som vil bosette seg og drive bruket, må politikerne holde fingrene av fatet.» Videre: «Departementet overkjører så vel kommunale som fylkeskommunale organer, som heller vil benytte de mange småbruk på salg for å lokke til seg folk som øn­ sker å slå ned i distriktene.» Og assisterende generalsekretær i Bonde­ og Små­ brukarlaget sier: «Vi trenger å bevare de små bruk for barnefamilier og andre som ønsker å slå seg til i bygdene. Småbruke­ ne ligger ofte idyllisk til med barnevennlige og triveli­ ge tun.» Så mitt spørsmål til statsråden blir: Er landbruksmi­ nisteren enig i at dagens praksis med statlig bruk av for­ kjøpsrett er til skade for distriktsbosetting, lokalt selvsty­ re og den private eiendomsrett? Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg har vel nå uttrykt noen ganger -- og jeg mener det faktisk fremdeles -- at av og til blir politikk retorikk. Ut fra den analysen har jeg forsøkt å gå inn på hva jeg selv frambringer gjennom politiske innlegg. Jeg er veldig opptatt av måloppnåelse, og det betyr at retorikken da må resultere i et mål. Jeg tror -- for å uttrykke meg såpass forsiktig -- at konsesjonsloven på ingen måte er grunn for den folkeflyttingen som vi har hatt i Norge fram til i dag. Det vil være helt andre forhold som kommer til å få stå i fokus hvis man skal ha en ana­ 24. nov. -- Voteringer 1998 494 lyse omkring det spørsmålet. Det kan være grunn til å tenke over på hvilken måte dette skal justeres ut fra en ny tid og nye utfordringer, det er det klart vi alltid skal gjø­ re. Men fram til i dag har ikke konsesjonsloven vært år­ saken til dette. Jeg har også lyst til å si at når representanten Hed­ strøm bruker Bonde­ og Småbrukarlaget som sin fanebæ­ rer når det gjelder å holde fingrene unna fatet, at det vel ligger en del ting i den politikken -- som organisasjonen gir uttrykk for, som betyr ganske mye større uttellinger enn hittil på en del av de budsjettene som Stortinget skal behandle -- som jeg egentlig ikke synes har fått prioritet hos enkelte politiske partier i så måte. Så når man pluk­ ker fram én blomst, bør man kanskje ta med hele buket­ ten for at bildet skal bli relevant. Når det gjelder bruk av statlig forkjøpsrett, er det etter lov som Stortinget har vedtatt, og jeg tror at den brukes med skjønnsomhet i dag. Det er klart at en finner ikke én sak som er lik en annen. Og i og med at en her er inne og behandler en sak i forhold til to parter, er det alltid en part som taper. Den parten vil være misfornøyd. Men det kan være at det er et mål å bruke statens forkjøpsrett for å styrke et annet bruk, rett og slett bidra til å opprettholde bosetting, og ikke det motsatte. Presidenten: Det er ingen flere blomster til statsrå­ dens bukett -- replikkordskiftet er dermed omme. Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne diskutere dette litt på statsrådens egne premisser. Jeg skal ikke da blande inn markedsøkonomi og fri prissetting for eiendommer, men dvele litt ved den praksis som følges. Jeg har et konkret eksempel: Det gjelder en konse­ sjonseiendom, hvor arealet er fordelt på syv teiger. Det er en stor andel gammel skog på eiendommen. Et langsiktig anslag på årlig uttak er ca. 300 -- 320 m 3 . Kjøpesummen var 500 000 kr -- dette var i Grue. Han som søkte om konsesjon, var meget godt skikket til å drive denne kon­ sesjonseiendommen. Han hadde også slektsmessig til­ knytning til eiendommen. Det er ikke noen bolig på kon­ sesjonseiendommen, men den kan drives på en tilfreds­ stillende måte fra søkerens bolig på Kirkenær. Hans kompetanse, tror jeg jeg kan forsikre, ville være en berik­ else av skogmiljøet i bygden. Og det er meget god veifor­ bindelse til alle teigene på konsesjonseiendommen. Tei­ gene ligger innenfor et begrenset område. Bonitet, topo­ grafi og driftsforhold gjør det mulig å drive skogen hele året. Her ser man at det er en rekke positive ting som kan­ skje kunne bli tilført miljøet gjennom en slik konsesjons­ søker. Men når departementet skal ta standpunkt til den­ ne saken, velger de altså fullstendig å se bort fra disse tingene og bare konsentrere seg om en eneste ting. Det står her at departementet er enig i at eiendommen kan drives på tilfredsstillende måte fra søkerens bolig på Kir­ kenær. Bonitet, topografi og driftsforhold gjør det mulig å drive i skogen hele året. En kan imidlertid ikke se at dette forhold på en avgjørende måte taler mot bruk av forkjøpsrett. Så jeg har inntrykk av at denne forkjøpsretten brukes på en veldig absolutt måte. Man ser først og fremst på arronderingen av arealer, men man ser helt bort fra det initiativ som våre bygder meget godt trenger når det gjel­ der folk som er såpass interesserte at de vil kjøpe en slik eiendom -- og har kvalifikasjoner for å drive den. Dette var ment som et innspill i den debatten som jeg forstår statsråden er interessert i. Det gjelder anvendelsen av gjeldende lov, og dreier seg altså ikke om spørsmålet om prisfastsettelse osv. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 495) S a k n r . 6 Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 53/98 av 29. mai 1998 om endring av ved­ legg XIX i EØS­avtalen om forbrukervern (Innst. S. nr. 26 (1998­99), jf. St.prp. nr. 87 (1997­98)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 495) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering over sakene 1­ 6 på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram ett for­ slag, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget er omdelt i salen. Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­ settes med virkning fra 1.oktober 1998: Stortingsrepresentanter kr 440 000 pr. år Regjeringsmedlemmer kr 625 000 pr. år Statsminister kr 765 000 pr. år Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Saken sendes tilbake til Stortingets lønnskommi­ sjon. Stortinget forutsetter at økningen i godtgjørelse for stortingsrepresentantene og regjeringens medlem­ mer ikke blir større enn den generelle lønnsøkningen i arbeidslivet.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes komite­ ens innstilling med 98 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.44.00) 24. nov. -- Referat 1998 495 Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Med virkning fra 1. oktober 1998 fastsettes lønnen for Høyesteretts medlemmer slik: Høyesterettsjustitiarius kr 800 000 pr. år. Høyesterettsdommer kr 660 000 pr. år. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: 1. Prosjektet rv 35 Lunner­Gardermoen tas opp som riks­ veganlegg. 2. Bompengeselskapet «Hadelandsvegen A/S» får tilla­ telse til å kreve inn bompenger av trafikk gjennom bomanlegget til delvis finansiering av vegprosjektet. 3. Samferdselsdepartementet ved Vegdirektoratet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet «Hadelandsvegen A/S» samt å fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 48 (1997­98) -- Om omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1995 og 1996 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endrin­ ger i konsesjonsloven i tråd med forslagene i Doku­ ment nr. 8:113 (1997­98). Forslagene legges fram i forbindelse med den bebudede landbruksmeldinga.» Det voteres først over dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.45.42) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:113 (1997­98) -- forslag fra stortings­ representantene Ansgar Gabrielsen, Oddvard Nilsen og Ivar Kristiansen om endringer i konsesjonsloven og an­ dre berørte lover -- oversendes Regjeringen til vurdering i forbindelse med landbruksmeldinga. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­ ens beslutning nr. 53/98 av 29.mai 1998 om endring av vedlegg XIX i EØS­avtalen om forbrukervern i samsvar med forslag i St.prp. nr. 87 (1997­98). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 Referat Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 11.50.