19. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Norges OSSE ­ formannskap 1998 459 Møte torsdag den 19. november kl. 10 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n (nr. 17): 1. Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Nor­ ges OSSE­formannskap 2. Referat Presidenten: Representanten Fridtjof Frank Gunder­ sen, som har vore permittert, har igjen teke sete. Frå den felles parlamentarikardelegasjonen til EFTA og EØS sitt møte i Luxembourg ligg det føre ein søknad underteikna av delegasjonens leiar, stortingsrepresentant Haakon Blankenborg. Søknaden gjeld permisjon i dagane 23. og 24. november for representantane Carl I. Hagen, Morten Lund, Siri Frost Sterri og Haakon Blankenborg. Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke: 1. Denne søknaden blir behandla straks og innvilga. 2. Følgjande vararepresentantar blir kalla inn for å møte i permisjonstida: For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes For Oslo: Sissel Dagslet For Sør­Trøndelag fylke: Bjørg Bruset og Michael Momyr 3. Michael Momyr blir innvald i Lagtinget for den tida han møter for representanten Siri Frost Sterri. S a k n r . 1 Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Nor­ ges OSSE­formannskap Utenriksminister Knut Vollebæk: 49 nordmenn er i dag på plass i Kosovo. De er en del av den internasjona­ le kontrollstyrken som skal overvåke avtalen som ble inngått etter forhandlingene mellom USAs spesialutsen­ ding Richard Holbrooke og president Slobodan Milose­ vic i forrige måned. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, er ansvarlig for operasjonen, som er den største i organisasjonens historie. I løpet av januar vil inntil 2 000 kontrollører være på plass i Koso­ vo. 70 av disse vil være nordmenn, inkludert stabssjefen. Norge har ansvaret for å etablere hovedkvarteret for den internasjonale verifikasjonsstyrken, KVM. Arbeidet er godt i gang. I disse dager installeres overveiende norskprodusert kommunikasjonsutstyr, i samarbeid med Forsvaret og Telenor. Fire flylaster med tele­ og datama­ teriell er denne uken fløyet inn med Forsvarets Hercules­ fly. Ytterligere to flylaster vil bli levert i løpet av få da­ ger. Utstyret skal være på plass 30. november og vil bety at KVM for alvor kan ta fatt på arbeidet. Det er liten tvil om at oppdraget i Kosovo blir en ho­ vedoppgave for det kommende norske formannskapet i OSSE. Verifikasjonsstyrken vil bli betydelig større enn alle andre OSSE­oppdrag til sammen. Den vil stille store politiske, økonomiske og praktiske krav ikke bare til OSSE, men også til formannskapets evne til å lede og ko­ ordinere virksomheten. Fra norsk side legger vi avgjørende vekt på personel­ lets sikkerhet. Den prioriteres av OSSE selv, men minst like viktig er avtalen som er inngått med NATO om støt­ te under en eventuell evakuering. NATO har fått ansva­ ret for å flyovervåke partenes etterlevelse av avtalen, og en synlig innsats fra NATOs side vil redusere den risiko­ en OSSE­personellet utsettes for. Det samme vil utvik­ lingen av et godt forhold mellom OSSE og befolkningen på begge sider av konflikten gjøre. KVM får også ansvaret for å koordinere innsatsen til en rekke andre internasjonale organisasjoner. EU blir en tung bidragsyter, med observatører på bakken og med hu­ manitær bistand. En rekke mellomstatlige og private hu­ manitære organisasjoner, herunder FNs høykommissær for flyktninger og flere norske hjelpeorganisasjoner, vil forsøke å dekke sivilbefolkningens mest akutte behov. De konkrete arbeidsoppgavene blir mange. Den hu­ manitære innsatsen for sivilbefolkningen er en vital opp­ gave. De fordrevne må få vende tilbake til sine hjem. Grunnleggende menneskerettigheter må ivaretas. Demo­ kratiske valg skal avvikles i løpet av neste år, noe som vil legge grunnlaget for utstrakt grad av selvstyre for Koso­ vo. Det skal etableres en etnisk balansert politistyrke og representative institusjoner. OSSE vil bistå også i dette arbeidet. OSSEs mangslungne innsats vil kunne legge grunnla­ get for nye forhandlinger mellom serberne og kosovoal­ banerne om en politisk løsning på konflikten. Den vil også kunne åpne opp for Den føderale republikken Jugo­ slavias deltakelse i OSSE. Regjeringen legger vekt på at OSSE vil bidra til en stabil utvikling ikke bare i Kosovo, men i hele Jugoslavia og i regionen for øvrig. Den føde­ rale republikken Jugoslavias deltakelse er derfor en mål­ setting. Det er også behov for langsiktige stabiliseringstiltak i områdene rundt Kosovo. Her arbeider OSSE med flere initiativ. Opprettelsen av Albanias Venner innebærer at man nå har fått et instrument for å styrke innsatsen i dette landet. Gruppen er et uformelt forum under felles ledelse av EU og OSSE. Den skal bringe sammen land og orga­ nisasjoner som yter bistand til Albania. Formålet er å ko­ ordinere hjelpen til landet og sende et signal om bred in­ ternasjonal støtte til reformene. OSSEs nærvær i Albania skal koordinere den internasjonale innsatsen inne i lan­ det. Beslutningen om å øke den norske kontingenten i UNPREDEP i Makedonia, altså FNs nærvær, fra 45 til 160 personer, må ses i samme perspektiv. Styrking av FNs militære nærvær i Makedonia vil være et vesentlige bidrag til å forhindre at Kosovo­konflikten sprer seg. Dette vil støtte opp om den positive utviklingen i Make­ donia, som hittil har unngått de verste konsekvensene av oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. La meg sette OSSEs oppdrag i Kosovo inn i en større sammenheng. Dagens redegjørelse finner sted nokså nøyaktig ni år etter Murens fall. Natten mellom den 9. og den 10. november 1989 smuldret grensen mellom etter­ krigstidens to verdensdeler bokstavelig talt opp i hen­ dene på Berlins innbyggere. 19. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Norges OSSE ­ formannskap 1998 460 Det fjernsynskameraene naturlig nok ikke fanget opp den historiske novembernatten, var at oppløsning av under­ trykkende regimer skaper et politisk tomrom som må fyl­ les. Mens man i Vest­Tyskland hadde et etablert demo­ krati å tilby Øst­Tyskland, var dette ikke tilfellet på Bal­ kan og i de tidligere sovjetrepublikkene. Gamle etniske, religiøse, kulturelle og sosiale motsetninger har igjen dukket opp og truer i dag på nytt freden og sikkerheten i Europa, 80 år etter avslutningen av første verdenskrig. Det er de historiske ringvirkningene av stormaktsoppgjø­ ret på begynnelsen av 1900­tallet som opptar en vesent­ lig plass i europeisk sikkerhetspolitikk mot slutten av det samme århundret. Har vi lært noe av historien? Ja, la oss håpe det. Inn­ satsen for konfliktforebygging og krisehåndtering er i ferd med å endre det sikkerhetspolitiske landskapet i Eu­ ropa. Forebyggende diplomati er ikke lenger forbeholdt stormakter, selv om de fortsatt spiller sentrale roller. Det er en vev av internasjonale organisasjoner som driver dette arbeidet fremover, basert på tidligere tiders bitre er­ faringer, hvor alle medlemsland er sikret innflytelse. Dessuten har vi lært at krenkelser av enkeltmenneskers friheter og rettigheter, mangel på rettssikkerhet, diskri­ minering av etniske, religiøse og sosiale grupper eller økonomisk urettferdighet kan få store internasjonale konsekvenser, også for Norge. Dagens forebyggende diplomati henvender seg derfor til enkeltmennesker på en helt annen måte enn før. Inter­ nasjonale organisasjoner knytter lokale kontakter med ofrene og med overgriperne. Man forsøker å legge til ret­ te for folk til folk­samarbeid. Det gjøres store anstrengel­ ser for å påvirke den involverte befolkningen i en kon­ flikt med demokratiske verdier og holdninger. Toppmøter mellom politiske og militære ledere er ikke lenger nok. Det er langt fra Versailles­freden i 1918 eller Jalta i 1945 til det mangslungne arbeidet for kon­ fliktløsning som skjer i regi av OSSE. Organisasjonens viktigste forebyggende diplomati foregår i felten, ute blant de menneskene vi ønsker å hjelpe. OSSE er derfor et særlig velegnet instrument for å vi­ dereføre arbeidet med fred og sikkerhet i dagens Europa. Organisasjonen har en bred medlemskrets, den fungerer som bro til andre institusjoner som FN, NATO og EU, og den disponerer et bredt spekter av virkemidler for å megle og skape tillit mellom enkeltmennesker og sosiale grupper. Omfanget av Kosovo­operasjonen betyr at vi står overfor en meget stor utenrikspolitisk utfordring når vi formelt overtar OSSE­formannskapet 1. januar. Politis­ ke, økonomiske og humanitære tiltak for sivil gjenopp­ bygging må sys sammen til en helhet. Det er et kompli­ sert arbeid, og vi må ha realistiske forventninger til hva vi kan oppnå på kort sikt. Vi må også være forberedt på at andre konfliktsituasjoner kan oppstå i OSSEs ansvars­ område. Jeg er derfor glad for at det er bred politisk enighet om at Norge skal påta seg dette ansvaret. Å lede OSSE vil uten tvil kreve store ressurser. Vi skal lede arbeidet med å utforme praktiske tiltak for å håndtere akutte kriser som i Kosovo, delta aktivt på bakken i andre potensielle eller reelle konfliktområder og videreføre arbeidet med å grunnfeste de demokratiske reformene i Sentral­ og Øst­ Europa. Gjennom formannskapet blir vi en viktig bidragsyter til europeisk sikkerhet, og vi vil kunne vise oss som en troverdig partner. Vilje til å ta ansvar vil etter mitt syn også føre til et styrket samarbeid med våre venner og al­ lierte. Formannskapet gir oss mulighet til å spille en sentral rolle i det videre arbeidet med å utforme den euroatlan­ tiske sikkerhetsarkitekturen. Det er etter Regjeringens syn svært viktig at Norge sitter sentralt når disse spørs­ målene drøftes, slik at også norske behov og interesser kan ivaretas. Prosessen går nå inn i en avgjørende fase. Ansvar og oppgaver fordeles mellom forskjellige institu­ sjoner og samarbeidsordninger. Omforming av NATO, utvidelse av alliansen og EU, utvikling av et fleksibelt konsept for integrerte fredsoperasjoner, slik som i Bosnia og til dels også i Kosovo, vil endre det sikkerhetspolitis­ ke landskapet vi må forholde oss til. Det er derfor i vår nasjonale interesse å påta oss for­ mannskapet og bidra til å forme løsningene på dagens store utfordringer i Europa. Den nye sikkerhetsarkitekturen må møte dagens, ikke gårsdagens, utfordringer. OSSE har i stadig økende grad vist seg i stand til å dekke behov ingen andre organisa­ sjoner kan dekke. Det er særlig det langsiktige arbeidet for å etablere levedyktige demokratiske samfunn som gir OSSE en særegen profil og rolle. Den menneskelige di­ mensjonen ved europeisk sikkerhet, hvordan politisk, økonomisk, religiøs og kulturell utvikling påvirker den enkeltes livssituasjon, er OSSEs varemerke. Jeg kommer tilbake til dette senere i redegjørelsen. OSSE­samarbeidet har selvfølgelig sine svakheter. At alle beslutninger må fattes med enstemmighet av hele 54 land, blir av mange betegnet som den kanskje største hemskoen. Det kan bety at de som vil minst, be­ stemmer mest. Det kan ta tid å komme frem til beslut­ ninger, selv om konsensus i OSSE­sammenheng forstås som fravær av innvendinger snarere enn uttalt enighet. Men på den annen side vil beslutninger fattet i OSSE ha betydelig politisk tyngde og legitimitet, nettopp fordi samtlige medlemsland har fått anledning til å påvirke utfallet. Norge har arbeidet aktivt for å skape et effektivt OSSE. Vi er en av de fremste bidragsyterne til organisa­ sjonens aktiviteter, med hensyn til både personell og fi­ nansielle ressurser. Det er i vår egen interesse å bidra til mest mulig effektiv utnyttelse av disse ressursene. Det er også i vår interesse å ivareta behovene til norske kvinner og menn som arbeider i OSSE under til dels svært van­ skelige forhold. Vi må derfor påse at ressursene står i for­ hold til ambisjonsnivået. Jeg vil understreke behovet for at OSSE foretar en streng prioritering av hvilke oppgaver den påtar seg. Vi må ha et realistisk utgangspunkt. De fleste konflikter har en lang forhistorie. Løsningene er ofte kompliserte og tidkrevende. Det er selvsagt begrenset hva som lar seg 19. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Norges OSSE ­ formannskap 1998 461 gjennomføre i løpet av den korte perioden et formann­ skapsår er. Strategien må være å bygge videre på det det foregående formannskapet har gjort -- fortsette å legge sten på sten inntil byggverket er fullført. Det er viktig å være forberedt på det uventede. De fleste tidligere formannskap er blitt konfrontert med be­ hov for handling i konflikter som har vært vanskelige å forutse. Mange av de spørsmålene som vil oppta det nor­ ske formannskapet, kjenner vi ikke i dag. Den rivende ut­ viklingen i Kosovo­konflikten er bare det siste eksemplet på dette. Med dette som utgangspunkt vil det norske OSSE­for­ mannskapet ha fire hovedprioriteringer. Jeg ser det som vår første hovedoppgave å utøve politisk lederskap og samle OSSEs medlemmer om politiske og praktiske til­ tak i konkrete situasjoner. Vi skal fungere som politisk initiativtaker og konsensusbygger. Et kriterium for hvor vellykket formannskapet blir, er evnen vår til å balansere samlende løsninger mot behovet for hurtig reaksjon i akutte situasjoner. Denne aktiviteten vil foregå i et krysspress mellom forskjellige interesser. Aktørene vil ofte ha nasjonale in­ teresser som innebærer at de i utgangspunktet står langt fra hverandre. Det gjør det vanskelig og tidkrevende å bringe synspunktene sammen. Den politiske belastnin­ gen for formannskapet kan ofte bli merkbar. I en del til­ feller vil det medføre mindre muligheter for å hevde norske synspunkter. Men vi vil stå sentralt i ledelsen av det konfliktforebyggende og konfliktløsende arbeidet. Det gir i seg selv muligheter for å ivareta norske interes­ ser. Tett kontakt med alle parter er en forutsetning for å lykkes. Det gjelder selvfølgelig dem som er direkte be­ rørt av en konflikt, men det gjelder også andre. Forholdet til USA, Russland, FN, NATO, EU og Kontaktgruppen for det tidligere Jugoslavia blir særlig viktig. Jeg vil også vektlegge kontakten med Tyskland og Finland, som vil inneha formannskapet i EU under Norges formannskaps­ periode. Et nært samarbeid med de andre medlemmene av OSSEs formannskapstroika, Polen og sannsynligvis Østerrike, vil også bli viktig. Vår andre hovedoppgave som OSSE­formannskap blir å styrke det som kalles organisasjonens menneskeli­ ge dimensjon, dvs. arbeidet for menneskerettigheter, de­ mokrati og rettsstatens prinsipper. Siden arbeidet med Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1948 har Norge vært blant dem som sterkest har understreket at dette ikke er et spørsmål om indre anliggender. En stor del av engasjementet vårt på disse områdene neste år vil foregå i OSSE og i FNs menneskerettighets­ kommisjon, hvor vi også vil være medlem fra nyttår av. Begge disse posisjonene er nyttige redskaper og åpner for nye muligheter til å oppnå konkrete resultater i dette arbeidet, ikke minst når det gjelder å påse ulike lands etter­ levelse av inngåtte forpliktelser. OSSE må befestes som et verdifellesskap for hele Eu­ ropa. Organisasjonens moralske autoritet i utformingen av den euroatlantiske sikkerhetsarkitekturen må under­ strekes. En styrking av dette aspektet er etter mitt syn i tråd med det organisasjonen alltid har stått for, fra den spede begynnelsen som Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, KSSE, for over tyve år siden. Demokratisering, grunnleggende menneskerettig­ heter og sikring av rettsstaten utgjør selve kjernen i OSSE. Prioriteringen er i tråd med norske tradisjoner og verdier og står sentralt i Regjeringens egen politikk. Jeg vil også legge vekt på at disse såkalte myke sidene ved sikkerheten i vesentlig grad bidrar til stabilisering av nye demokratier i Sentral­ og Øst­Europa og også på Balkan. La meg utdype dette. De nylig avviklede valgene i Bosnia viser at utviklingen i demokratisk retning fortset­ ter. Det internasjonale samfunnet må imidlertid fortsatt regne med tilbakeslag. Det er derfor viktig at engasje­ mentet i Bosnia videreføres med full styrke. Det som er oppnådd i løpet av de siste tre årene, må ikke gå tapt. Mens vekten til nå har ligget på avvikling av valg, ser jeg for meg at innsatsen i løpet av neste år delvis skyves over mot arbeidet med å etablere stabile politiske struk­ turer, herunder partier og interesseorganisasjoner, og en offentlig administrasjon i pakt med de kravene et reelt demokrati stiller. Overvåking av menneskerettighetene blir også meget viktig. Uten retur av flyktninger og for­ drevne tviler jeg på at Bosnia kan nå de målene som er satt i Dayton­avtalen. I Albania har OSSE siden 1996 vært engasjert i en vedvarende innsats for å stabilisere den politiske utvik­ lingen og bidra til å få reformprosessene i gang. Utviklin­ gen i høst viser at landet har en lang vei å gå før de poli­ tiske og økonomiske reformene er grunnfestet. Men un­ der urolighetene i september viste det seg at OSSE spiller en stabiliserende rolle. Jeg vil gå så langt som til å påstå at uten et fortsatt aktivt OSSE­nærvær vil vi stå overfor uro i Albania i lang tid fremover. I Kroatia er OSSE nå den viktigste utenlandske aktø­ ren etter at FN for en måned siden avviklet engasjemen­ tet sitt i Øst­Slavonia. Fortsatt gjenstår det mye arbeid, særlig med hensyn til retur av flyktninger og fordrevne. OSSE­sendelaget vil spille en viktig rolle i dette, og OSSE­politistyrken i Øst­Slavonia, som ble opprettet da FN trakk seg ut, kan etter mitt syn få en betydelig stabili­ serende funksjon. Den bør bidra til å overbevise befolk­ ningen om at OSSE vil forbli i landet inntil problemene som gjenstår, er løst. Også i Kaukasus og Sentral­Asia har organisasjonen et omfattende engasjement og nærvær. I konflikten mel­ lom Aserbajdsjan og Armenia om Nagorno­Karabakh har OSSE påtatt seg en meglerrolle på vegne av det inter­ nasjonale samfunn. Instrumentet for dette er den såkalte Minsk­gruppen, der Norge nylig har gått inn som med­ lem. Fredsprosessen har lenge befunnet seg i dødvanne, men vi kan nå øyne enkelte løfterike trekk ved utviklin­ gen. Minsk­gruppen har lagt frem forslag for partene som vi håper kan skape ny bevegelse. Situasjonen i Tsjetsjenia er en særlig utfordring. OSSEs nærvær fungerer i dag som kontaktpunkt mellom tsjetsjenske myndigheter og det internasjonale samfunn, og organisasjonen formidler humanitær bistand. Samtidig er sikkerhetssituasjonen utilfredsstillende. Nytten ved å 19. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Norges OSSE ­ formannskap 1998 462 ha et nærvær må hele tiden ses i forhold til den risikoen personellet løper. Støttegruppen til Tsjetsjenia ble midler­ tidig trukket ut for tre uker siden, men den er nå på vei til­ bake igjen, etter en grundig vurdering av situasjonen. Med utgangspunkt i disse konkrete eksemplene vil jeg fremheve OSSE­sendelagenes og de underliggende insti­ tusjonenes betydning for den praktiske problemløsnin­ gen. Uten det betydelige arbeidet de nedlegger i felten, ville det ikke ha vært mulig å oppnå det vi har gjort. Å sikre at sendelagene og OSSE­institusjonene fortsatt kan fungere effektivt vil stå sentralt under det norske for­ mannskapet. Vi må fortsatt fokusere på regioner og land der OSSE­ prinsippene ennå ikke har fått fullt gjennomslag, der de demokratiske strukturene og forståelsen for hva demo­ krati innebærer, er svake. Jeg vil understreke at det ikke er tale om å innføre nye forpliktelser. Problemet er snare­ re manglende iverksettelse av de forpliktelsene OSSEs medlemsland allerede har påtatt seg. Vi må følge en todelt strategi i arbeidet med den men­ neskelige dimensjon. For det første må OSSE fortsatt yte teknisk bistand via sendelag og underliggende institusjo­ ner for å bygge levedyktige demokratier i ordets rette be­ tydning. For det andre må faktiske brudd på forpliktelse­ ne påtales. Det viktigste forumet for dette er det årlige så­ kalte implementeringsmøtet om den menneskelige di­ mensjon i Warszawa, der man gjennomgår og kommenterer medlemslandenes iverksettelse av forplik­ telsene de har på menneskerettighetsområdet. Brudd på disse forpliktelsene er og bør i stigende grad være et sen­ tralt tema innenfor rammen av OSSEs faste råd i Wien, noe vi flere ganger har tatt til orde for. Samtidig vet vi at demokratiet har dårlige levekår hvis de grunnleggende årsakene til misnøye i befolkningen ikke angripes. Når det gjelder økonomiske og sosiale spørsmål, kan OSSE supplere og forsterke aktivitetene i andre fora som IMF, Verdensbanken, FNs økonomiske kommisjon for Europa og EU. Geografisk sett er behovet for innsats mest påtrengende i Kaukasus og Sentral­Asia. Landene i denne regionen har mange felles problemer. Det er tale om samfunn med svake demokratiske struktu­ rer, lav økonomisk vekst og mangel på reformer, med fattigdom og arbeidsledighet, store miljøproblemer, mangel på rent vann og et betydelig potensial for sosial, etnisk og særlig religiøs spenning. Dette er nært knyttet til langvarige, uløste konflikter og de mange flyktninge­ ne og internt fordrevne disse konfliktene har skapt. Som formannskap vil Norge legge stor vekt på sam­ virke med organisasjoner som FNs utviklingsprogram -- UNDP -- FNs høykommissær for flyktninger og Europa­ rådet. Vi ser behovet for en gjennomdrøfting av hvordan dette samarbeidet kan styrkes med de berørte organisa­ sjonene, og vil ta initiativ til et slikt møte i formannskaps­ perioden. OSSE vil snart ha opprettet permanente representasjo­ ner i samtlige sentralasiatiske republikker og på sikt også i Armenia og Aserbajdsjan. Dette er riktige prioriterin­ ger, gitt de potensielle konfliktene det internasjonale samfunnet her står overfor. Fra norsk side har vi tatt initiativ til at det utvikles en helhetlig strategi for håndtering av de utfordringene OSSE står overfor i Sentral­Asia. Målet med en slik stra­ tegi er et best mulig samvirke mellom alle aktører og maksimal utnyttelse av de begrensede ressursene vi rår over. I tillegg vil vi nøye vurdere mulighetene for et økt norsk engasjement i Sentral­Asia og Kaukasus­regionen. Samtlige av OSSEs medlemsland i dette området har status som utviklingsland i henhold til OECD og DACs retningslinjer. Utenrikskomiteens innstilling til Utenriks­ departementets budsjett for 1998 viste til de store sosiale, økonomiske og humanitære problemene i ODA­godkjen­ te land i Sentral­ og Øst­Europa. Komiteen var enig i at tiltak for å styrke og befeste demokratiet og humanitær bistand til disse landene kunne bevilges over kapitlet Fred, forsoning og demokrati. Dette viser at det er bred politisk støtte for et økt engasjement overfor Sentral­ Asia, noe som er fulgt opp i forslaget til neste års stats­ budsjett. Vi vil vurdere å styrke dette arbeidet ytterligere. Det kan bli aktuelt å yte bistand til miljø­ og ressursfor­ valtning, et område hvor vi har god ekspertise. Det vil være naturlig å trekke Miljøverndepartementet inn i en slik målrettet satsing. Erfaringene både fra det tidligere Jugoslavia og fra Kaukasus viser at økonomisk reform og humanitær assis­ tanse ofte ikke er nok. Manglende anerkjennelse av mi­ noriteters språklige, kulturelle og religiøse rettigheter er en grunnleggende årsak til regional spenning. Samtidig er det ingen tvil om at felles europeisk kultur og euro­ peiske verdier er av avgjørende betydning i arbeidet for å fjerne skillelinjene i vår del av verden. Fri bevegelse av ideer, respekt for andres rettigheter og uhindret kontakt mellom mennesker må derfor ligge i kjernen av OSSEs forebyggende diplomati. Styrket dialog og samarbeid om kulturelle og religiøse spørsmål vil etter mitt syn skape økt forståelse og kon­ takt og i vesentlig grad bidra til lavere spenning. Dette vil inngå som et sentralt element i vårt arbeid med OSSEs menneskelige dimensjon. Kontakten med Europarådet blir særlig viktig i denne sammenhengen. OSSE og Europarådet har delvis over­ lappende ansvarsområder når det gjelder demokrati og menneskerettigheter, men samtidig er det også klare for­ skjeller mellom de to organisasjonene. Tyngdepunktet i OSSE er knyttet til forebyggelse av og gjenoppbygging etter konflikt, særlig gjennom arbeid i felten. Europa­ rådet på sin side er engasjert i langsiktige bestrebelser for å styrke menneskerettighetsvernet og den demokratiske styreformen i medlemslandene. Det å dekke konkrete operative behov må legges til grunn for kontakten. Fra norsk side har vi fremmet en rekke konkrete forslag til hvordan det praktiske samar­ beidet mellom de to organisasjonene kan styrkes. Vi må unngå konkurranse og dobbeltarbeid. Ved siden av men­ neskerettighetsvern og demokratibygging ser jeg styr­ king av minoriteters kulturelle og religiøse rettigheter som et mulig samarbeidsområde. Jeg har avtalt å drøfte dette nærmere med min islandske kollega, som er påtrop­ pende formann i Europarådet. 19. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om OSSE og Norges OSSE ­ formannskap 1998 463 Dette leder meg over til den tredje hovedoppgaven for det norske OSSE­formannskapet, som blir å arbeide for økt internasjonalt samarbeid for å nå felles mål. Vi øn­ sker å styrke veven av internasjonale organisasjoner som håndterer det konfliktforebyggende arbeidet i Europa i dag, i første rekke FN, NATO, EU og Europarådet. Jeg vil legge stor vekt på at vi utvikler retningslinjer for et praktisk samarbeid, basert på utnyttelse av ulike or­ ganisasjoners komparative fortrinn. Etter mitt syn viser samarbeidet i det tidligere Jugoslavia de mulighetene som finnes. Det er vår ambisjon som formannskap å ta denne prosessen videre på vegne av OSSE. Det foregår drøftelser i OSSE om en europeisk sikker­ hetspakt, som skal definere organisasjonens rolle og samarbeid med andre institusjoner. Målet er en best mu­ lig utnyttelse av det internasjonale samfunns samlede ressurser. Dokumentet skal etter planen være ferdig før neste års planlagte OSSE­toppmøte. Jeg vil imidlertid understreke at vi må ta den tiden vi trenger for å nå frem til et tilfredsstillende resultat. Vår rolle blir å drive forhandlingene om sikkerhets­ pakten fremover og å oppnå konsensus om innholdet i dokumentet. Men også norske interesser og prioriterin­ ger vil bli understreket. Det viktigste for oss blir å oppnå enighet om at OSSE skal videreføres slik som i dag, at samvirket og kontakten mellom institusjonene i den euro­ atlantiske sikkerhetsarkitekturen må videreutvikles, og at de små lands innflytelse i OSSE ikke må beskjæres. Forhandlingene bør etter mitt syn munne ut i en kon­ klusjon om at et av OSSEs viktigste bidrag ligger i å fjer­ ne ikke­militære kilder til konflikt. Under drøftelsene om sikkerhetspakten har det vært et omstridt spørsmål om OSSE også skal kunne påta seg militære fredsbeva­ rende operasjoner. Allerede i 1994 ble det fattet et prin­ sippvedtak om at organisasjonen eventuelt skal kunne gjennomføre en fredsbevarende operasjon i forbindelse med en fredsavtale i Nagorno­Karabakh. En slik opera­ sjon kan fortsatt bli aktuell, men den mest utbredte hold­ ningen er nok at OSSEs rolle i militære fredsbevarende operasjoner i hovedsak bør være som mandatgiver og som bidragsyter i integrerte operasjoner der andre, f.eks. FN eller NATO, bidrar med den militære komponenten. Det bør imidlertid ikke utelukkes at OSSE unntaksvis kan gjennomføre fredsbevarende operasjoner med et mi­ litært innslag, dersom det ikke finnes andre alternativer. Nagorno­Karabakh kan bli et eksempel på en slik opera­ sjon. På den annen side anser jeg sivile politioperasjoner som svært betydningsfulle, for å forebygge konflikt eller gjenoppbygge samfunn som har vært i konflikt. Overta­ kelsen av politioppgavene i Øst­Slavonia bærer etter mitt syn bud om et nytt aspekt ved OSSEs aktiviteter som pe­ ker fremover. Tilstedeværelse med politi er viktig ikke bare som et konfliktdempende middel, for å overvåke menneskerettigheter og forhindre overgrep, men også for å overføre kunnskaper om hvordan politistyrker fungerer i et demokratisk samfunn. Uten et effektivt politi kan heller ikke rettsstaten få fotfeste. Internasjonalt samar­ beid om politioppgaver er noe vi etter min mening vil se flere eksempler på i fremtiden. Dette gir oss muligheter for fleksibel konflikthåndtering på bakken. Nye oppgaver som dette viser at OSSE er en organisa­ sjon som tilpasser seg i takt med nye behov. Det viser også den stadig tydeligere ansvarsfordelingen mellom FN og OSSE om konfliktforebygging og krisehåndtering i Europa, som f.eks. i Kroatia. OSSEs dagsorden er allerede svært omfattende. Or­ ganisasjonen har de siste årene fått stadig flere oppgaver i felten. Vår fjerde hovedoppgave som formann blir å vi­ dereføre arbeidet med å styrke organisasjonens evne til å møte disse oppgavene. Vekten må legges på operative behov. Tiltak er allerede iverksatt for å effektivisere se­ kretariatet i Wien, slik at det i større grad blir i stand til å støtte formannen og sendelagene. Vi ønsker å videreføre denne prosessen. Sekretariatet har i dag et meget begrenset omfang sammenliknet med andre internasjonale organisasjoner. Sett på bakgrunn av det økte ansvaret kan det være behov for å tilføre større personellressurser. Arbeidet med eta­ blering av verifikasjonsstyrken i Kosovo har understre­ ket dette behovet. Det er likeledes behov for å styrke de underliggende institusjonene. Hvis det ikke skjer, kan OSSEs evne til å forebygge konflikt og bygge opp leve­ dyktige demokratiske samfunn bli skadelidende. Jeg vil imidlertid understreke at styrking av sekretari­ at og underliggende institusjoner ikke må berøre for­ mannskapets ledende stilling. Det er dette som har gjort organisasjonen til det den er i dag. Formannskapet må forbli OSSEs fremste ansikt utad, det som tar de politiske initiativene og sikrer politisk konsensus om retningslin­ jene for det praktiske arbeidet. Det må ha det overordne­ de ansvaret for at organisasjonen fungerer og ivaretar be­ hovet for koordinering med andre organer og organisa­ sjoner. En oppgave av stor viktighet er å sikre OSSEs økono­ miske grunnlag. Organisasjonen har med rette vært stolt av sitt ry som slank og med evne til å reagere raskt. Det omdømmet ønsker jeg å bevare. Men det er ingen tvil om at den økte ansvarsbyrden setter OSSE under et sterkt økonomisk press. Det overordnede målet må være at den økonomiske evnen står i forhold til de oppdragene som pålegges. Avhengigheten av ad hoc­finansiering er allerede re­ dusert. En særlig bidragsskala for større operasjoner er vedtatt. Det samme er Norges forslag om et eget fond for krisestyring. Tiltakene har vist sin verdi i forbindelse med operasjonen i Kosovo. Arbeidet med å gi OSSE et realistisk økonomisk grunnlag må videreføres. Det inne­ bærer at alle medlemsland må følge opp politiske vedtak med de nødvendige ressurser. Styrkingen av OSSE omfatter også bedre rekruttering og opplæring. Det er mitt mål at OSSE skal utvikle et program for opplæring av sitt eget personell. Alle med­ lemsland må påse at kvaliteten på personellet som stilles til disposisjon, er tilfredsstillende. Det er også et felles ansvar å påse at opplæring og forberedelser står i forhold til de utfordringene personellet møter. I dette ser jeg store muligheter for samarbeid med andre organisasjoner som 19. nov. Referat Trykt 27/11 1998 1998 464 arbeider med de samme spørsmålene, som f.eks. Europa­ rådet. La meg kort oppsummere. Det norske formannskapets prioriteringer har ett overordnet mål, nemlig å styrke OSSE som aktør i regional konfliktløsning. Regjeringens mål er å benytte formannskapet til å videreutvikle OSSE som instrument for forebyggende diplomati og krise­ håndtering. Vi vil bygge på det som er organisasjonens særlige kvaliteter. OSSE har et universelt medlemskap i den re­ gionen det her er tale om. Den har en anerkjent moralsk autoritet når det gjelder respekt for menneskerettigheter og demokratisering. Den er fleksibel og har evne til hur­ tig handling. Den er kostnadseffektiv, og den har et nær­ vær i de aktuelle konfliktområdene. OSSEs utenriksministermøte i Oslo om fjorten dager markerer at ansvaret for å lede organisasjonen gradvis overføres fra Polen til Norge. Møtet vil få en bred dags­ orden. De forskjellige regionale kriseområdene vil natur­ lig nok stå sentralt. Vi vil benytte anledningen til en grundig gjennom­ gang av forhandlingene om en europeisk sikkerhetspakt. Det polske formannskapet skal fremlegge en statusrap­ port om dette. Den vil gi oss grunnlag for å utforme poli­ tiske retningslinjer som kan bringe prosessen et steg fremover. Neste års formannskap blir uten tvil et tungt løft. Men jeg vil understreke at det er i vår interesse å gjøre jobben skikkelig. Formannskapet gir oss anledning til å ta an­ svar. Vi vil sitte i en sentral posisjon og bli lyttet til når vitale spørsmål som angår både Europas og vår egen sik­ kerhet drøftes. Vi får anledning til å vise at vi evner både å lede en organisasjon med vanskelige oppgaver og å ba­ lansere mellom ulike hensyn for å utforme helhetlige po­ litiske og praktiske svar på konkrete utfordringer. Hvis vi lykkes, vil vi ha vist at Norge er en pålitelig partner og alliert. Det vil være i vår nasjonale interesse. I tillegg vil vi ha vist hva Norge står for, og hvilke verdier vi legger vekt på. Men ikke minst vil vi ha gitt et bidrag til økt stabilitet og sikkerhet i Europa. Presidenten: Presidenten vil foreslå at utanriksminis­ terens utgreiing om OSSE og Noregs OSSE­formannskap blir lagd ut for behandling i eit seinare møte, og ser det som vedteke. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Møtet slutt kl. 10.40.