16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse vedr. bostøtte til barnefamilier 1998 416 Møte mandag den 16. november kl. 11 President: H a n s J . R ø s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 14): 1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bostøtte til barnefamilier (Innst. S. nr. 20 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:13 (1997­98)) 2. Referat Presidenten: Representantene Åse Gunhild Woie Duesund, Grethe Fossli, Leif Lund, Ivar Kristiansen og Gunn Karin Gjul, som har vært permittert, har igjen tatt sete. De innkalte vararepresentanter, for Vest­Agder fylke Sigmund Kroslid og for Akershus fylke André Kvakke­ stad, har tatt sete. S a k n r . 1 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bostøtte til bar­ nefamilier (Innst. S. nr. 20 (1998­99), jf. Dokument nr. 3:13 (1997­98)) Kristin Halvorsen (SV) (ordfører for saken): Både president og medrepresentanter kan belage seg på at det ikke blir noen stor og voldsom debatt om dette temaet. Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til den undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort når det gjelder bostøtte til barnefamilier. Bostøtten ble altså lagt om i 1997 og administrativt samordnet under Sosial­ og helsedepartementet. Det be­ tyr at ordningen er forholdsvis ny og lagt om, og at det er grunnlag for å gå igjennom den og se om den fungerer i tråd med intensjonene. Det er derfor gjort en undersøkel­ se blant 334 barnefamilier om hvorvidt bostøtteordnin­ gen fungerer etter hensikten. Det komiteen først og fremst har lagt vekt på, og som Riksrevisjonen har lagt vekt på, er at blant barnefamilier med to inntekter er det mange som faller under inntektsgrensen for bostøtte, men som likevel ikke mottar bostøtte. Hovedgrunnen til dette er den boligavgrensningen som ligger i regelverket, og som betyr at hvis en har fullfinansiert en bolig i priva­ te kredittinstitusjoner og ikke i Husbanken, eller hvis en f.eks. bor i et borettslag og borettslaget refinansierer fra Husbanken til en privat kredittinstitusjon, faller man utenfor ordningen. Det er først og fremst dette som har vært temaet som komiteen har lagt vekt på når man har vurdert saken. Det komiteen ber om, er at departementet ser nærmere og nøye på hvordan bostøtteordningen utformes, slik at en kan innhente noen av de barnefamiliene som ut fra inntektsmål opplagt burde vært innenfor ordningen, men som likevel faller utenfor. Det er en enstemmig komite som ber om at man vurderer dette som går på boligav­ grensningen, som jeg var inne på tidligere, men også at bostøtte ved eie av bolig gis en bred vurdering, at det bør legges vekt på muligheten til å forbedre boligstandarden mens man har bostøtte, og at man må sørge for at trygg­ heten ved inntektsbortfall også sikres. Komiteen har bedt om at dette blir vurdert i forbindelse med de årlige bud­ sjettproposisjonene, og at det blir gitt oppmerksomhet i det framtidige arbeidet med ordningen. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg vil inn­ ledningsvis understreke at jeg mener det er nyttig at Riksrevisjonen valgte gjennomgang av bostøtte til barne­ familier som et av de første prosjektene for sin nye for­ valtningsrevisjon. Som kommunalminister -- for det er altså Kommunal­ og regionaldepartementet som har samordningsansvaret når det gjelder bostøtte -- har jeg vært opptatt av å videreutvikle statens bostøtte til barne­ familier. Norge bruker mindre penger på bostøtte til barnefami­ lier enn andre nordiske og vesteuropeiske land. De siste årene har oppmerksomheten vært konsentrert om å for­ bedre bostøtten til pensjonister og trygdede, bl.a. gjen­ nom samordning av statens bostøtteordninger. Også kommunale bostøtteordninger er i hovedsak innrettet mot pensjonister og trygdede. Riksrevisjonen bekrefter at bevilgningen til bostøtte til barnefamilier konsentreres til de barnefamiliene som har lavest inntekt og er aller mest utsatt, nemlig enslige forsørgere. Med de lave inn­ tektsgrensene blir det svært få barnefamilier med to voksne som er så vanskeligstilt at de får bostøtte. Som Riksrevisjonen peker på, burde vi nådd langt flere barne­ familier som sliter med lave inntekter i forhold til utgifte­ ne til nøktern bolig. Jeg kan derfor love at departementet vil følge opp kontrollkomiteens anmodning om at dette forholdet skal vies særlig oppmerksomhet framover. Re­ gjeringen har allerede i statsbudsjettet for 1999 foreslått forbedringer i regelverket som gjør at flere barnefamilier med to voksne og svært svak økonomi kan få bostøtte. Vi vil også følge opp med en gradvis avvikling av bo­ støttens avhengighet av finansieringskilde, i tråd med Riksrevisjonens anvisninger. Også her kan jeg vise til at Regjeringen allerede er på riktig spor når det i statsbud­ sjettet for 1999 foreslås å oppheve avhengighet av finan­ sieringskilde når det gjelder utleieboliger. Riksrevisjon­ ens rapport er en god veiviser for videre utvidelser og forbedringer av bostøtteordningen, og jeg er glad for at en enstemmig kontrollkomite følger opp Riksrevisjonens merknader. Samtidig er det jo slik at forbedringer og ut­ videlser koster penger. Det blir da viktig å vurdere mu­ lighetene for bedre fordeling og utnyttelse av de til en­ hver tid gitte bevilgninger. Rapporten viser at de penge­ ne som i dag brukes på bostøtte til barnefamilier, treffer meget bra. Ett tiltak av omfordelende karakter det pekes på, er at det mangler rutiner for avkorting av bostøtten ved inntektsøkninger etter ligningen to år tilbake. Dette vil det bli gjort noe med. I departementets samarbeid og dialog med Riksrevi­ sjonen under utarbeidelse av rapporten oppstod en disku­ sjon om begrepet «boliganskaffelse». Det som bør være avgjørende, er at bostøtten i dag faktisk virker slik at en 16. nov. -- Referat 1998 417 barnefamilie som må ta til takke med dårlige og uverdige boforhold fordi den ikke har råd til noe mer, nettopp ser seg i stand til å kjøpe eller leie en tilfredsstillende, nøk­ tern bolig i forvissning om at familien da også får bostøt­ te. Dette er den viktigste grunnen til at det hvert år kom­ mer mange nye barnefamilier inn i ordningen. Jeg er enig med Riksrevisjonen i at behovet for ytterligere for­ bedringer av boligstandarden også kan melde seg etter denne førstegangsanskaffelsen, men det har etter mitt skjønn tross alt lavere prioritet. Kontrollkomiteen benytter anledningen til å etterlyse departementets gjennomgang av kommunale bostøtte­ ordninger. Jeg kan opplyse at denne gjennomgangen vil komme i den varslede stortingsmelding om Husbankens virksomhet, som legges fram nå i slutten av denne måne­ den. Til slutt et lite tankekors: I Regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om levekår arbeider vi med et bredt materiale om de norske husholdningene som har dårligst råd og sliter mest, også med dårlige boforhold. Det er en altfor stor avstand mellom disse og den majoriteten av oss som har det gjennomgående bra, ikke minst når det gjelder bolig. Mange av de vanskeligst stilte er unge ens­ lige, og her finner vi også dessverre de stadig flere bo­ stedsløse. I motsetning til de fleste andre land vi bør kunne sammenligne oss med, gis det i Norge bare bostøt­ te til enslige i den grad de har trygdeinntekt. De vanske­ ligstilte som ikke fanges opp av trygdesystemet, fanges derfor heller ikke opp av bostøtten, dette bare som en på­ minnelse om at det i arbeidet med å videreutvikle den statlige bostøtteordningen ligger store utfordringer. La meg dessuten nevne bostøttebehovet som følger av at so­ sialomsorgen i stadig større grad innrettes mot at en om­ sorgstrengende bor i egen bolig og i mindre grad på insti­ tusjon eller hjemme hos pårørende, enten det gjelder psy­ kisk utviklingshemmede, omsorgstrengende eldre, men­ nesker med psykiske lidelser, rusmiddelproblemer e.l. Det synes klart at statlig bostøtte er nødvendig for å nå våre mål i velferdspolitikken, levekårspolitikken og sosi­ alpolitikken. Da tenker jeg også på det kanskje aller vik­ tigste med å ha en statlig bostøtteordning, nemlig at den er påregnelig, forutsigbar og stabil over tid. Riksrevi­ sjonens rapport er et godt bidrag til denne videreutviklin­ gen, og jeg skal gjøre mitt for å følge opp kontrollkomi­ teens enstemmige merknader til rapporten. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 3:13 (1997­98) -- Riksrevisjonens un­ dersøkelse vedrørende bostøtte til barnefamilier -- ved­ legges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 11.15.