Forhandlinger i Stortinget nr. 25 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan S 1998�99 1998 339 M�te tirsdag den 3. november kl. 11 President: H a n s J . R � s j o r d e D a g s o r d e n (nr. 10): 1. Interpellasjon fra representanten Jan Simonsen til mil� j�vernministeren: �Milj�verndepartementet har nektet � godta Stavan� gers kommuneplan. Resultatet vil bli press i boligmar� kedet, og tapte inntekter til Stavanger kommune, ved at ungdom og innflyttere etablerer seg utenfor kommu� nen. Samtidig har Stortinget vedtatt at inntektene fra selskapsskatten i fremtiden skal tilfalle staten og ikke kommunene. Dermed forsvinner initiativet for � tilrette� legge for nyetableringer. I tillegg kommer det faktum at skatt�re og fordelingen av skattemidler ikke favori� serer kommuner som tilrettelegger for aktivitet. Hva vil statsr�den gj�re for � stimulere storbyene til �kt egenaktivitet og sikrere skatteinntekter, og vil statsr�den i tr�d med regjeringspartienes programmer om �kt kommunalt selvstyre omgj�re det negative vedtaket i forbindelse med Stavangers kommune� plan?� 2. Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til utenriksministeren: �Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Slove� nia, Sverige og S�r�Afrika har lansert et nytt initiativ for atomnedrustning, New Agenda Coalition (N.A.C.). Initiativet er svar p� den nukle�re opptrappingen og en fastl�st forhandlingssituasjon. N.A.C. har lagt fram re� solusjonsforslag i FN som ikke forlanger mer radikale skritt i retning av atomnedrustning enn det b�re v�re realistisk � f� atommaktene med p�. Det er avgj�rende at N.A.C.�initiativet st�ttes av flere land ved avstem� ning i begynnelsen av november. Vil Regjeringen g� aktivt inn i forhandlinger med sikte p� � stemme positivt til forslaget i FN?� 3. Referat Presidenten: Representantene Oddbj�rg Ausdal Starrfelt, Gunnar Kvassheim og Per Ove Width, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�ter i innev�rende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. �ystein Hedstr�m (Frp): Jeg vil foresl� Ursula Evje og Per Ove Width. Presidenten: Ursula Evje og Per Ove Width er fore� sl�tt som settepresidenter for innev�rende ukes m�ter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Ursula Evje og Per Ove Width anses enstemmig valgt som settepresidenter. S t a t s r � d G u r o F j e l l a n g e r overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Tore Nordtun vil frem� sette et privat forslag. Tore Nordtun (A): P� vegne av stortingsrepresentan� tene Jan Johnsen, Jan Simonsen og meg selv vil jeg frem� me et Dokument nr. 8�forslag om Milj�verndepartemen� tets endringer i Stavanger kommunes arealplan. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Jan Simonsen til mil� j�vernministeren: �Milj�verndepartementet har nektet � godta Stavan� gers kommuneplan. Resultatet vil bli press i boligmarke� det, og tapte inntekter til Stavanger kommune, ved at ung� dom og innflyttere etablerer seg utenfor kommunen. Sam� tidig har Stortinget vedtatt at inntektene fra selskapsskat� ten i fremtiden skal tilfalle staten og ikke kommunene. Dermed forsvinner initiativet for � tilrettelegge for nyeta� bleringer. I tillegg kommer det faktum at skatt�re og for� delingen av skattemidler ikke favoriserer kommuner som tilrettelegger for aktivitet. Hva vil statsr�den gj�re for � stimulere storbyene til �kt egenaktivitet og sikrere skatteinntekter, og vil statsr� den i tr�d med regjeringspartienes programmer om �kt kommunalt selvstyre omgj�re det negative vedtaket i for� bindelse med Stavangers kommuneplan?� Jan Simonsen (Frp): Stortinget vedtok f�r sommer� ferien at inntektene fra selskapsskatten i fremtiden skal tilfalle staten og ikke kommunene. Dette vedtaket vil f� betydelige �konomiske konse� kvenser for flere kommuner i Rogaland. Sola kommune vil eksempelvis tape ca. 9 mill. kr �rlig. I fremtiden vil tapet kunne bli enda st�rre fordi inntektene fra selskaps� skatten fra kommunene p� Nord�J�ren forventes � vok� se, bl.a. fordi n�ringslivet i dette distriktet har gode kon� junkturer. For Solas vedkommende er situasjonen den at flere store bedrifter nylig har flyttet sine hovedkontorer til kommunen, og store bedrifter i kommunen har de siste �rene gjennomf�rt betydelige investeringer. Om noen �r -- n�r disse investeringene er skattemessig avskrevet -- vil bedriftene f� st�rre skattemessig overskudd og betale mer skatt enn i dag. Stavanger kommune har de siste �rene f�tt fra 5 til 10 pst. av sine skatteinntekter fra selskapsskatten. Kommunene kan selvsagt f� tapet av skatteinntekter fra selskapsskat� ten kompensert gjennom �kte overf�ringer og endringer i skatt�re. Men det betyr at kommunenes inntekter i min� dre grad enn tidligere vil v�re avhengig av kommunenes egen innsats, eksempelvis i form av tilrettelegging for nyetableringer og betjening av eksisterende n�ringsliv 25 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 340 gjennom tilrettelegging av tomter, utbygging og forbe� dringer av vegnett og annen infrastruktur. Kommunenes avhengighet av staten vil bli forsterket, stikk i strid med eksempelvis Senterpartiets program, hvor det heter: �Senterpartiet mener at kommunene b�r gj�res mindre avhengige av staten.� Samtidig vil selvsagt kommunene bli mindre interessert i � etablere og utvikle n�ringsvirksomhet. Det vil v�re mer l�nnsomt � priorite� re bruk av arealer til boligform�l fremfor n�ringsform�l og heller satse p� at omkringliggende kommuner f�ler et st�rre ansvar for � skaffe til veie arbeidsplassene. En slik utvikling vil ikke fremme �nsket om full sysselsetting, men p� sikt resultere i �kt arbeidsledighet. For Stavanger kommune er bortfallet av selskapsskat� ten spesielt uheldig, fordi det faller sammen med at Mil� j�verndepartementet har nektet kommunen � bygge et til� strekkelig antall boliger til byens innbyggere. Etter anbefaling fra Landbruksdepartementet har Mil� j�verndepartementet brukt plan� og bygningslovens mu� ligheter til � endre Stavanger bystyres vedtak fra 29. sep� tember 1997 om kommuneplanens arealdel, slik at det ikke blir noe av de nye boligfeltene p� Madla og utvidel� sen av Forus industriomr�de. Milj�verndepartementet setter med andre ord ned foten for den planlagte omdis� poneringen av 425 dekar landbruksomr�de til byggeom� r�de. Dette skjer til tross for at Stavanger allerede har sikret 95 pst. av landbruksomr�dene innenfor bygrensen med faste grenser p� arealplankartet. Det finnes innenfor Stavanger kommunes grense i dag over 100 bondeg�rder. Stavanger er i dag Norges tettest befolkede by med 2,7 personer pr. 1 000 m2 tetthetsareal og den eneste norske byen som har �kt tettheten de siste �rene. Stavanger har planlagt etter en moderat vekst p� 1 pst. �rlig fremover. Milj�verndepartementet mener at veksten kan reduse� res til 0,7 pst. pr. �r, noe som er totalt urealistisk s� lenge veksten i regionen er dobbelt s� stor. Et annet alternativ for Stavanger vil selvsagt v�re � tette igjen luftehullene for befolkningen ytterligere ved � bygge ned gr�nne lun� ger og store hager. Det vil selvsagt gj�re Stavanger til en mindre trivelig by � bo i. Konsekvensene av at Stavanger kommune tvinges til � redusere boligbyggingen til langt under det reelle beho� vet, vil �penbart bli h�yere boligpriser, med de konse� kvensene vi alle vet det medf�rer for folks private �ko� nomi, utflytting av ungdom og sosiale problemer, i til� legg til d�rligere kommune�konomi og dermed d�rligere tilbud til byens befolkning. Milj�verndepartementets inngripen er med andre ord �deleggende for Stavanger og for trivselen til byens inn� byggere. Men det er kanskje ikke hovedpoenget. Hoved� poenget er den maktarrogansen og den totale mangel p� respekt for lokaldemokratiet som det selvsagt er n�r et vedtak i et bystyre som ble gjort med 66 mot 11 stem� mer, s� vidt jeg husker, settes til side gjennom et diktat fra h�yere myndigheter. Det var Venstre, Senterpartiet og SV som utgjorde det lille mindretallet i Stavanger by� styre. N� har det tydeligvis v�rt hensiktsmessig for noen av disse partiene � ta revansj gjennom et regjeringsdekret etter beste tradisjon fra de gamle kommuniststatene. Detaljstyringen fra Milj�verndepartementet er n�r� mest ubegrenset. La meg eksempelvis for kuriositetens skyld sitere hva departementet skriver om det planlagte boligomr�det p� Tasta i Stavanger, som departementet godtar: �Hovedutfordringen er � finne fram til l�sninger som gir h�y arealutnyttelse og samtidig sikrer gode fellesarealer. I tillegg kan det v�re interessant � foku� sere p� milj�vennlig materialbruk, redusert energi� bruk, minimering av parkeringsarealer m.m.� Hva skal Stavanger kommune med egne byr�krater og egne politikere s� lenge Milj�verndepartementets ekspe� disjonssjef og milj�vernminister Guro Fjellanger detalj� styrer byen? Jeg har tatt meg den frihet � bla litt i valgprogramme� ne til regjeringspartiene for � se hva disse partiene fortel� ler velgerne om hva de mener om lokalt selvstyre. Sen� terpartiet sl�r fast f�lgende: �Lokale folkevalgte organer m� gis �kt myndighet og ansvar.� Og videre: �St�rre re� ell makt til folkevalgte organer, ikke minst i kommuner og fylkeskommuner, er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt � engasjere seg i politisk arbeid og ta ansvar for samfunnsutviklingen.� B�de Senterpartiet og milj�vernministerens parti, Ven� stre, har programfestet at det lokale selvstyret m� grunn� lovfestes. Med s� mange sentralistiske politikere i den norske regjeringen som vi i dag har, kunne det faktisk kan� skje v�re en god ide, s� slapp vi � bli sentralstyrt fra Oslo. Statsr�d Guro Fjellanger: Etter min oppfatning dreier denne saken seg om hvordan en best praktiserer en arealpolitikk som sikrer et b�rekraftig utbyggingsm�n� ster p� lang sikt. Samtidig reiser den sp�rsm�let om hva som er Regjeringens rolle i arealpolitikken: N�r er det le� gitimt � gripe inn i kommunale planprosesser? Langt de fleste arealplanene her i landet blir vedtatt av kommunestyrene. Hvert �r kommer mellom 30 og 40 re� guleringsplaner og kommuneplaner til Milj�verndeparte� mentet for avgj�relse fordi det er fremmet innsigelse p� fylkesniv�. I ca. halvparten av disse sakene blir kommune� styrets vedtak opprettholdt. Konfliktene i sakene dreier seg om de fleste samfunnsomr�der, ikke bare milj�vern. Noen f� ganger har vi funnet det n�dvendig � gripe inn i egengodkjente planer -- alts� planer hvor det ikke er fremmet innsigelse. Dette har v�rt gjort i forbindelse med regulering til kj�pesenter i kommunene Fjell og Sarpsborg. For � sikre nasjonale landskapsverdier har vi stoppet en plan for pukkverk i Jondal kommune, og vi har vurdert vegplanleggingen langs S�rfjorden i Ullens� vang herad. Og senest har vi denne saken i Stavanger. Prinsippet i plan� og bygningsloven om at beslutnin� gene skal gj�res lokalt -- i n�rheten av folk det ang�r -- st�r fast. I Regjeringens satsing p� Lokal Agenda 21 st�r dette helt sentralt. I tillegg kan jeg nevne at det i natur� forvaltningssaker arbeides med overf�ring av myndighet til kommunene. Bare unntaksvis kan det v�re aktuelt for departementet � bruke hjemmelen til � gripe inn i kom� munale planprosesser. Dette vil s�rlig v�re aktuelt n�r en ny politikk skal settes ut i livet. 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 341 For � forst� hvorfor vi har valgt � g� aktivt inn i de nevnte sakene, inklusiv Stavanger, m� St.meld. nr. 29 for 1996�97, Regional planlegging og arealpolitikk, trekkes fram. Da Stortinget sommeren 1997 behandlet denne meldingen, som ble fremmet av de forrige regjeringen, ble det gitt tilslutning til at f�lgende fem politiske pre� misser skal tillegges st�rre vekt i den regionale planleg� gingen. Disse er -- hensynet til biologisk mangfold -- hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem -- hensynet til jordvern -- hensynet til estetikk og landskapsbilde -- hensynet til funksjonshemmede Flere av disse utfordringene m� l�ses p� regionalt ni� v�. Derfor er det i meldingen rettet fornyet fokusering mot fylkesplanleggingen som et sentralt verkt�y for � finne l�sninger p� tvers av kommunegrensene. Behovet for slike regionale l�sninger er s�rlig stort i byomr�der med utbyggingspress og verdifulle arealressurser. Stavanger�omr�det eller Nord�J�ren er et av de omr� dene i landet hvor behovet for regionale l�sninger er aller st�rst. Her har det foreg�tt et kontinuerlig utrednings� og plansamarbeid over en �rrekke. En hovedoppgave som gjenst�r, er � bli enig om et langsiktig regionalt utbyg� gingsm�nster. For tiden arbeides det med en fylkesdels� plan for Nord�J�ren. P� bakgrunn av s�knad fra Roga� land fylkeskommune har Landbruksdepartementet og Milj�verndepartementet gitt �konomisk st�tte til dette planarbeidet. Jeg vil gjerne gi honn�r til alle som har medvirket til at det regionale samarbeidet blomstrer, fordi dette er en riktig og viktig vei � g�. Jordvern er et av de sentrale satsingsomr�der i St.meld. nr. 29. Bakgrunnen for dette er at arealer som er godt egnet for matproduksjon, er en sv�rt verdifull og stadig knappere ressurs b�de nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen legger derfor vekt p� at arealenes produk� sjonsevne skal st� sentralt ved avveining av arealbruks� sp�rsm�l. Det aller meste av arealene egnet for matkornproduk� sjon finnes i bygdene rundt Mj�sa, omr�dene ved Oslo� fjorden og p� J�ren. Det er derfor ingen tilfeldighet at Regjeringen f�ler et s�rlig ansvar for den langsiktige arealforvaltningen i disse omr�dene. I denne sammen� heng vil jeg nevne at Milj�verndepartementet ved be� handling av innsigelser i l�pet av de siste par �rene har sagt nei til utbygging av dyrket mark i kommunene Ha� mar, Sandefjord, Sandnes og Fredrikstad. Gjennom arbeidet med disse sakene har den nye areal� politikken i St.meld. nr. 29 blitt konkretisert, og jeg har s�kt � sikre at praksisen blir mest mulig lik. Det er viktig � v�re klar over at kommuneplanen for Stavanger var p� h�ring og til behandling i fylkesland� bruksstyret f�r St.meld. nr. 29 hadde v�rt behandlet i Stortinget. Som en faktaopplysning kan jeg nevne at det kun er mindre deler av Stavanger kommuneplans arealdel for perioden 1998 -- 2009 som er konfliktfylte. Det dreier seg om tre boligomr�der ved Madla p� til sammen 215 dekar og en utvidelse av Forus industriomr�de p� ca. 200 de� kar. Kommunen er underrettet om at vi vil endre planen slik at disse arealene tilbakef�res til jordbruk. Det er bred enighet om at de omstridte arealene i Sta� vanger er dyrkingsjord av beste kvalitet i en klimasone med de beste betingelser for matproduksjon. I henhold til f�ringene i St.meld. nr. 29 b�r det derfor foreligge meget tungtveiende hensyn for � tillate omdisponerin� ger av irreversibel karakter. Etter en grundig gjennom� gang av kommuneplanen for Stavanger har jeg kommet til at det vil v�re fullt mulig � dekke behovet for et lo� kaliseringsmessig og sosialt differensiert boligtilbud gjennom -- utnytting av eksisterende tomtereserver -- omregulering for h�yere grad av utnytting -- utbygging av et bydelssenter i Tasta�omr�det -- generell fortetting -- gjennomf�ring av byfornyelsesprosjekter Det er viktig � v�re klar over at kommunen har ca. 1 500 dekar i arealreserver til boligbygging, som ble fri� gitt i forrige planperiode. I tillegg er det i denne plan� runden godkjent 250 dekar nytt areal til boligbygging ved Tasta. Samtidig forutsetter kommunen at tallet for fortetting vil g� ned fra ca. 400 boliger i �ret til ca. 300. En begrunnelse for dette er at kommunen har liten sty� ring med denne delen av boligbyggingen, som i sin hel� het er privat initiert. Jeg kan ikke se at Stavanger kommune har dokumen� tert at potensialet for fortetting og areal�konomisering er tilfredsstillende utnyttet. I planperioden legger kommunen opp til en boligbyg� ging p� totalt 7 500 boliger -- det blir i snitt 625 boliger pr. �r. Det forutsettes at 300 boliger bygges som fortet� ting. Det blir da behov for 325 boliger pr. �r i nye felt. Kommunen regner med at det bygges i snitt to boliger pr. dekar. Det betyr at det trengs ca. 162 dekar nytt areal til boliger pr. �r. Tomtereserven i planperioden, inklusiv Tasta, er p� 1 750 dekar. Det betyr at kommunen kan dekke sitt boligbehov i ca. elleve �r framover uten � v�re avhengig av � ta i bruk de omstridte arealene p� Madla. Med andre ord er det god tid til � avvente fastsettingen av det regionale utbyggingsm�nsteret i en ny fylkesdelsplan for Nord�J�ren. I tillegg kan jeg opplyse om at staten g�r inn med 21, 6 mill. kr til bygging av en ny tunnel som vil redusere trafikkbelastningen i Stavanger sentrum. Prosjektet vil ogs� forbedre forholdene for myke trafikanter og reduse� re trafikken gjennom boligomr�dene p� Storhaug. Milj�� forbedringen dette vegprosjektet gir, vil �pne for mulig� hetene for byfornyelse og mer attraktive bomilj�er i �stre deler av Stavanger sentrum. I tr�d med omtalte f�ringer holder jeg fast ved prinsip� pet om at det ikke skal foretas ytterligere irreversible om� disponeringer av dyrket mark f�r et regionalt utbyg� gingsm�nster er konkretisert og vedtatt gjennom en fyl� kesdelsplan. Disse signalene ble gitt til kommunen alle� rede ved Milj�verndepartementets behandling av innsigelse til kommuneplanens arealdel for perioden 1988 -- 2003. 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 342 Jeg har merket meg at flertallet i Stavanger bystyre legger vekt p� kommunens aktive rolle i boligpolitikken i byen. Dette er en linje vi ogs� fra Regjeringens side til� legger stor vekt. Blant annet i St.meld. nr. 49 for 1997� 98, Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, har Regjeringen g�tt inn for at kommunene s�rger for at det blir laget lokale handlingsplaner for boligetablering. Jeg kan derfor fullt ut st�tte de forhold Stavanger bystyre har pekt p� n�r det gjelder � bygge opp en variert boligstruk� tur med muligheter for gode sosiale og famili�re nett� verk. Dette er likevel ikke et argument for � bygge boliger p� verdifull dyrket jord p� Madla. Som tidligere omtalt, har kommunen nok areal til � dekke boligbehovet i plan� perioden uten � m�tte ta i bruk disse omr�dene. La meg til slutt oppsummere: Da Stortinget vedtok St.meld. nr. 29, Regional plan� legging og arealpolitikk, ble det gitt tilslutning til �kt vekt p� fem omr�der i den regionale planleggingen. Ett av dem var jordvern. Denne regjering legger vekt p� � styrke lokaldemo� kratiet og � forankre milj�politikken i lokale folke� valgte prosesser. Derfor �nsker Regjeringen, og har tatt initiativ til, � �ke bruken av plan� og bygningsloven p� flere omr�der. Beslutningene skal tas p� et lavest mulig niv�, og det betyr i de aller fleste tilfeller p� kommunalt niv�. Men dersom et planvedtak har store regionale konsekvenser, m� beslutningene fattes p� regionalt ni� v�. Og dersom beslutningene strider mot nasjonale in� teresser, m� vi sikre oss at ogs� de nasjonale hensyn som Stortinget har understreket, blir sikret i planleg� gingsprosessen. God planlegging er det viktigste verkt�yet vi har for � sikre fysiske rammer for samfunnsutviklingen som gir god �konomi, trivelige samfunn og ikke minst sikrer mil� j�et og ressursgrunnlaget for framtidige generasjoner. Jan Simonsen (Frp): Da Stavanger kommune startet arbeidet med den nye kommuneplanens arealdel, ble fyl� kesmannen og representanter for landbruksavdelingen, milj�avdelingen og kommuneavdelingen invitert til et dagsseminar hvor kommunen bl.a. var representert ved ordf�rer og r�dmann. I l�pet av planprosessen klarte man � finne fram til realistiske l�sninger i n�r kontakt med b�de fylkesmann og fylkeskommune. Det er denne sam� arbeidsl�sningen, som var godkjent av fylkesmannen fordi den tok tilstrekkelig hensyn til byens landbruksare� aler, Milj�verndepartementet n� har overpr�vd. Det er oppsiktsvekkende. Vi vet jo av erfaring, og ogs� fra nabokommunene Sandnes og Sola, at fylkesmannen ofte overpr�ver lokale folkevalgte vedtak p� en m�te som i alle fall undertegnede finner direkte udemokratisk. Det er ille nok og burde v�rt gjenstand for mer debatt. Men at vi n� har f�tt en milj�vernminister som ikke bare feier til side bystyrevedtak, men ogs� i praksis feier til side sta� tens egne lokale representanter, er bekymringsfullt. Jeg registrerte at milj�vernministeren fortsatt argumenterer p� samme m�te som Venstre, hennes eget parti, gjorde i Stavanger kommunestyre, og at hun argumenterer mot flertallet av Stavanger�politikerne som faktisk bor i n�r� heten av de omr�dene som dette vedtaket ang�r. Som statsr�den kanskje la merke til ved begynnelsen av stortingsm�tet, ble det i dag overlevert et privat for� slag, et s�kalt Dokument nr. 8�forslag, fra representantene Tore Nordtun, Jan Johnsen og meg selv, et forslag som representanten Tore Nordtun har utarbeidet, og som vi andre har sluttet oss til. Dette forslaget, som alts� er un� derskrevet av representanter fra tre partier som til sammen har et solid flertall i Stortinget, ber Regjeringen vurdere p� nytt Stavanger kommunes arealplan. I premis� sene for forslaget ligger en sterk kritikk av Milj�vern� departementets vedtak om � endre arealplanen. Dette for� slaget vil med stor grad av sikkerhet oppn� flertall i stor� tingssalen etter at komitebehandlingen er ferdig. Det er ogs� �rsaken til at det ikke er lagt fram noe forslag i den� ne interpellasjonsdebatten. Etter min vurdering er det mer seri�st � f� en grundig komitebehandling av et privat forslag framfor ikke�gjennomarbeidede forslag i en inter� pellasjonsdebatt. Men milj�vernministeren skal v�re klar over at hun, dersom hun st�r p� de standpunktene hun har framf�rt her i dag, vil sl� hodet ganske hardt mot stortingsbygnin� gen, og det er en ganske solid murbygning; det vil gj�re ganske vondt. Statsr�d Guro Fjellanger: Jeg brukte en del tid i mitt f�rste innlegg p� � gjennomg� situasjonen i Stavan� ger n�r det gjelder frigitte arealer i forrige planrunde og det som er frigitt i denne runden. Hvis vi tar utgangs� punkt i Stavangers egne tall for framdrift b�de n�r det gjelder fortetting -- som vi mener b�r kunne v�re mer ambisi�se -- og n�r det gjelder hvor mange boliger de mener de er i stand til � bygge pr. �r, viser de at de frigit� te arealene pr. i dag burde holde i elleve �r framover. Jeg er derfor litt overrasket over at dette Dokument nr. 8�forslaget blir fremmet i dag. Jeg tror at vi b�de gjennom Regjeringens behandling av denne sa� ken og det jeg har sagt fra Stortingets talerstol i dag, har vist at vi er opptatt av � kombinere hensynet til tilstrek� kelig sosial boligbygging med hensynet til gode familie� nettverk og det � ta vare p� matjorda v�r. Jeg har ogs� lyst til � understreke at det som gj�r denne saken litt spe� siell, er at Milj�verndepartementet har valgt � kalle inn denne saken etter at Stortinget selv ved behandlingen av St. meld. nr. 29 for 1996�97, Regional planlegging og arealpolitikk, bad om at det ble lagt �kt vekt p� jordvern� hensynet. Det er ingen som er uenig i at kvaliteten p� den matjorda det her dreier seg om, er av ypperste kvalitet. Det er heller ingen som er uenig i at matjorda her ligger i en av de beste klimasonene i landet. Og jeg tror heller ikke det er noen som er uenig i at det er viktig � ta vare p� denne viktige ressursen for framtida, ikke minst ut fra et f�re var�prinsipp, av hensyn til at den globale matvare� forsyningen i tida framover kan endre seg. Jeg har lyst til � si litt om hva Regjeringen har lagt til grunn for � f� en bedre dialog n�r det gjelder byutvikling. En av de tingene vi har gjort, er � opprette det vi har kalt for Samarbeidsforum for storbyutvikling, hvor Regjerin� 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 343 gen har invitert de fire st�rste byene, bl.a. Stavanger og Troms�, til � v�re med. Jeg har i forbindelse med en inter� pellasjon fra representanten Nybakk for et par uker siden om Alna og Groruddalen i Oslo orientert om dette samar� beidsforumet. Hensikten med forumet er � avklare og l�fte fram prinsipielle sp�rsm�l og problemstillinger om byutvikling for regjering og storting p� basis av byens egne praktiske erfaringer. Jeg antar at ogs� sp�rsm�l knyttet til boligforsyning vil bli tatt opp i dette forumet, og at det vil kunne bli videre dr�fting og avklaring ved� r�rende dette temaet. Tore Nordtun (A): Innledningsvis vil jeg si at Stor� tinget generelt b�r v�re tilbakeholden med � overpr�ve Regjeringen p� omr�der der Regjeringen har fullmakt til � ta avgj�relser, det m� jeg bare si helt klart fra om. Men denne saken er av en s� stor betydning for hele denne re� gionen at jeg mener komiteen og Stortinget egentlig b�r vurdere saken p� nytt, slik som utfallet n� er blitt. Derfor er det viktig for oss � sette saken p� dagsordenen. Jeg snakker om en region som stort sett har den sam� me struktur p� matjord og andre ting, og det er en region der n�ringslivet er aktivt og vekstkraftig, og befolknin� gen er ung og kunnskapsrik. Det er gode skoler og opp� vekstvilk�r, og det er en region med sterke vekstimpul� ser. Vi m� v�re oppmerksom p� at regionen har hatt en vekst p� 80 000 innbyggere p� 28 �r. Det er en gjennom� snittlig befolkningsvekst p� 1,4 pst., alle kommunene samlet sett. Da m� regionen planlegge for en befolk� ningsvekst p� mellom 1,5 pst. og 2 pst. Det nytter ikke bare � si til �n kommune som er presset av kommune� grensene sine: fortetting. Flere som har hatt ordet, og som kommer til � ha ordet, bor i denne byen. Vi vet hva fortetting er, og vi vet hvor stor irritasjon det til slutt ska� per n�r vi ser p� omr�dene rundt oss. Men jeg vil under� streke en viktig ting ogs�: Det m� skapes 35 000 nye arbeidsplasser i den kommende 25��rsperioden, og da snakker vi ikke bare om boligarealer, men vi snakker ogs� om n�ringsarealer. Jeg har lagt merke til at det n� er lettere � f� innvilget golfbaner enn n�ringsomr�der der borte. Men regionen er et lokomotiv for n�ringsutvik� ling. Verdiskapingen i denne regionen er ogs� av stor na� sjonal betydning. Jeg vil understreke at n�ringslivet er s�rbart og vesentlig oljeavhengig. Det er dette vi m� se p�, og vi m� se framover. Da nytter det ikke � l�se en fortettingssituasjon i Stavanger bare til boligbygging. Regionen m� ses under ett. Da m�� ter vi ogs� jordbruksomr�dene b�de i Sola, i Randaberg og i Sandnes. Vi har et problem, det er klart. Men s� lenge som vi ogs� sliter med kommunegrensene, som ikke kan reguleres en eneste centimeter eller millimeter -- med den sittende regjering er det ingen forh�pninger om � f� gjort noe som helst med det -- m� vi ha et st�rre perspektiv enn kun fortetting i Stavanger. Stavanger by og regionen har egentlig krav p� at det blir gitt et skikkelig signal fra Stortinget og fra Regjeringen om hva vi skal gj�re i den� ne regionen for � m�te den oppvoksende slekt og beho� vet for b�de n�ringsareal og arbeidsplasser, ikke minst gjelder det boliger til de menneskene som �nsker � bo i denne livskraftige regionen, n�r det blir satt slike be� grensninger (presidenten klubber). Jeg bare konstaterer at det eneste man har f�tt til svar, er nei, nei, nei til arealer -- intet alternativ (presidenten klubber) bortsett fra et ullent alternativ om at man skal se p� interkommunale l�sninger, som vi har jobbet med i mange �r. Presidenten: Da m� presidenten ogs� si nei til � strek� ke taletiden utover 3 minutter, og ber neste taler om � merke seg dette. Lars Rise (KrF): Interpellasjonen fra representanten Simonsen reiser etter min mening ogs� prinsipielle pro� blemstillinger om i hvilken grad Stortinget skal g� tungt inn i enkeltsaker og detaljregulere hvilke standpunkt en statsr�d skal innta. Stortinget b�r f�rst og fremst konsen� trere seg om utformingen av de politiske retningslinjer og prinsipper og eventuelt om oppf�lgingen av disse. N� h�rte vi at representanten Nordtun mante Stor� tinget til forsiktighet n�r det gjelder � gripe inn i saker der Regjeringen har fullmakt til � fatte beslutninger -- men alts� ikke i denne saken, for den har s� stor betydning. Jeg er meget overrasket over det Dokument nr. 8�for� slaget som ble presentert av Tore Nordtun ved innlednin� gen av dagens m�te. Dette forslaget st�r i sterk motstrid til det Arbeiderpartiet tidligere har g�tt inn for. La meg f� sitere fra St. meld. nr. 29 for 1996�97, som ble lagt fram av Arbeiderpartiet, hvor Arbeiderpartiet understreker be� hovet for et sterkt jordvern: �Ved praktisering av jordvernet vil kvaliteten og produksjonspotensialet ved dyrka og dyrkbar jord v�re et viktig grunnlag ved avveining i arealbrukskon� flikter.� Og videre: �Ut fra v�r knapphet p� h�yproduktive landbruks� arealer, er det viktig at arealpolitikken i fremtiden leg� ger st�rre vekt p� sikring av dyrka og dyrkbare arealer. Landbruket forsyner oss med basale n�dvendighets� goder, og en best mulig selvforsyning av mat vil i fremtiden kunne f� �kt betydning -- b�de utfra nasjona� le beredeskapsmessige hensyn og utfra globale forde� lingspolitiske vurderinger. F�re v�r�prinsippet tilsier en arealpolitikk som vil kunne m�te fremtidige sving� ninger i den globale matvaresituasjonen.� La meg ogs� ta med f�lgende fra prinsippene for prak� tiseringen av jordvernet i arealkonflikter, fra samme mel� ding: �Jordvernhensyn skal tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsm�nster.� Og: �Det m� stilles krav om fortetting innenfor eksiste� rende byggesoner f�r en kan ta landbruksarealer og natur� og friluftsomr�der i bruk til ny bebyggelse.� Det er i og for seg ikke n�dvendig � si s� mye mer. Det milj�vernministeren har sagt, og det Arbeiderpartiet selv tidligere har sagt, tilsier at vi skulle v�re enige. Men dessverre m� vi konstatere at innlegget til representanten Nordtun tyder p� at partiet ikke lenger er like opptatt av 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 344 jordvernet. Det er beklagelig, men ogs� oppsiktsvekken� de. Det er leit at Arbeiderpartiet n� kaster en viktig milj�� sak over bord og slutter seg til H�yres og Fremskritts� partiets linje. Det er leit for Stavanger, det er leit for norsk matjord, og det er leit for v�r forpliktelse til � opp� rettholde en viss egen matproduksjonsevne. Det er ogs� trist for milj�et generelt dersom dette er en linje Arbeiderpartiet vil f�lge opp p� andre omr�der der milj�� myndigheter har rett til � overpr�ve lokale vedtak. Denne overpr�vingsretten er der for at den skal kunne brukes i viktige tilfeller der lokalpolitikerne ikke har funnet l�s� ninger som stemmer med den nasjonale m�lsetting. Og vi h�rte i innlegget til Nordtun hvordan han advarte mot � gripe inn i saker hvor Regjeringen har f�tt fullmakt til � fatte beslutninger. Jan Johnsen (H): Denne saken dreier seg absolutt ikke om fortetting, som representanten Rise sa, og som ogs� statsr�den var inne p�. Jeg vil bare gjenta det som Tore Nordtun sa, at Stavanger er Norges tetteste by og den eneste som de siste 25 �r gradvis er blitt tettere. Vi skal ikke ha det tettere i Stavanger enn det vi har n�. Jeg vil dessuten referere fra Dokument nr. 8�forslaget, hvor det st�r f�lgende: �Kommunen har i samr�d med jordbrukssjefen og landbruksdirekt�ren lagt stor vekt p� at de omr�dene som foresl�s utbygd, har karakter av en arrondering av bymessig bebyggelse i forhold til landbruket. Det er samtidig lagt stor vekt p� � finne naturlige og endelige grenser mellom by og landbruk. Stortingets hensikt med plan� og bygningsloven � 20�5 var ikke � gi en ren detaljkorrigering av kom� munale planer, som i Stavangers tilfelle. Dette gjelder desto mer n�r det dreier seg om en plan utarbeidet i full forst�else med de lokale statlige sektormyndigheter. De statlige lokale myndigheter har gitt sine kommen� tarer og godkjent planene uten innsigelser.� Mener milj�vernministeren at de statlige myndigheter i Stavanger eller i fylket ikke har gjort jobben sin? I til� felle b�r hun si det fra denne talerstolen. S� er jeg forbauset over milj�vernministeren som sier at hun er overrasket over at Dokument nr. 8�forslaget ble fremmet. Milj�vernministeren var vitterlig i dette stortin� get da vi hadde en debatt i v�r hvor det ble gjort fullstendig klart overfor henne hva som ville skje i denne saken hvis hun ikke skj�nte det som ble sagt fra denne talerstolen. Og det som ble sagt, var at vi aldri ville godta det som minis� teren sa, og at vi ville avvise avvik fra det som et nesten enstemmig bystyre var kommet fram til. Jeg ber derfor mi� nisteren om � ta dette Dokument nr. 8�forslaget alvorlig, og hvis hun gj�r det, kan hun allerede i dag signalisere hvor veien g�r. Jeg er helt enig med representanten Simonsen som sier at milj�vernministeren vil renne hodet rett i stortingsbygningen. Og jeg kan forsikre milj�vernmi� nisteren om at bygningen st�r, men jeg er mer skeptisk med hensyn til hvordan det g�r med milj�vernministeren. Unn Aarrestad (Sp): Eg h�pte at me kanskje kunne f�tt eit litt anna niv� p� denne debatten. Utfordringane i samband med jordvern, vekst og arealbruk til bustader og n�ringsliv treng ei avklaring raskt, elles kan det fort verta nedbygde omr�de �g i den� ne delen av landet. Her finst �g den beste jordbruksjorda i landet, med opp til ein meter djup moldjord. Dette vil alts� n� nokon byggja ned. I Noreg er snautt 4 pst. av are� alet dyrkbart. Av dette er det berre ein tredel som eignar seg til matproduksjon. Sidan 1990 er fleire titusentals de� kar av dyrka jord vorte nedbygde. J�rregionen har i andre samanhengar synt at dei kan samarbeida til beste for alle. Kvifor skal det verta s� van� skeleg n�r det gjeld bustadbygging? � halda fram med � byggja ned den beste jordbruksjorda i landet m� vera feil. Kanskje kan Stavanger n� skrika seg til nokre hundre de� kar dyrka jord, men kva s�? Om nokre �r vert det likevel klart for nye repetisjons�vingar. Eg er heilt einig i at mil� j�vernministeren skal ha ei restriktiv linje med omsyn til nedbygging av dyrka jord i Stavanger. Det har �g tidleg� are statsr�dar hatt, �g dei som kom fr� Arbeidarpartiet og H�gre. Dei inns�g at dette var sv�rt verdifulle omr�de. Samstundes har me �g eit ansvar for dei som alt bur i Stavanger n�r det gjeld gr�ne lunger og friareal for � gje� ra byen triveleg. Og skal dette byggjast ned, vert det ein tettare by -- merk dykk det. Det finst uproduktive utbyggingsomr�de i nabokom� munane, og heile omr�det er eit felles arbeids� og bustad� omr�de. Enkelte meiner d� at svaret er � sl� kommunane saman. Men ei unders�king som Stavanger Aftenblad gjorde i sommar, synte likevel at det var eit kl�rt fleirtal mot tvangssamansl�ing av kommunar, ogs� i Stavanger. Det er heller ikkje noko som tilseier at dette er form�ls� tenleg for � hindra nedbygging av dyrka jord, og eg mei� ner det er eit blindspor. Derfor m� behovet for nye utbyg� gingsomr�de l�ysast gjennom samarbeid mellom kom� munane, men f�rst og fremst m� t.d. Stavanger �g vilja det! Det vil tena heile regionen. N�r det gjeld fordelinga av skattlegging, utgifter og inntekter ved kommunesamarbeidet, vert det n� jobba med det i Kommunaldepartementet. Ein kan �g sj� p� jordvernfond som eit alternativ. Eg reagerer p� at Tore Nordtun if�lgje Stavanger Aften� blad laurdag meiner at det er landets rolle som oljeho� vudstad som er avgjerande for Arbeidarpartiet si meining i denne saka. Og d� lurer eg p�: Skal det vera ein annan politikk for Stavanger enn for andre plassar i landet som �g kan visa til spesielle ting for � kunna veksa? Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at taleti� den skal overholdes. Hallgeir H. Langeland (SV): La meg f�rst sl� fast at Stortinget har gjeve sin tilslutnad til den politikken som milj�vernministeren pr�ver � gjennomf�ra. Det er viktig � ha det klart for seg n�r br�ket her n�r overraskande h�gder. Under behandlinga av St. meld. nr. 29 for 1996�97 sa energi� og milj�komiteen sitt fleirtal, medlemene fr� Arbeidarpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti og Senterparti� et, at ein 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 345 �har merka seg at Regjeringa i meldinga legg sterkare vekt p� behovet for ei berekraftig utvikling og eit sterkare jordvern�. Det var Arbeidarpartiet med p� den gongen. N� er det g�tt halvtanna �r, og Arbeidarpartiet har fullstendig skifta syn. Arbeidarpartiet frontar alts� ein politikk som dei tok sterk avstand fr� for berre halvtanna �r sidan. Dette er ikkje berre forunderleg, men �g uheldig. For SV sin del er dei prinsippa som fleirtalet i Stor� tinget slo fast for halvtanna �r sidan, gjeldande enno. SV har lokalt f�lgt opp dette synet, gjennom f�lgjande hovudargumentasjon: -- Jordvernomsyna er openberre -- Utbyggingsretninga er feil og i strid med s� vel band� byen Stavanger/Sandnes som ein framtidig bybane -- Byen har eit sterkt behov for gr�ntomr�de -- Utnyttinga av eksisterande n�rings� og bustadareal er for d�rleg -- Fortettings� og byfornyingspotensialet er stort. -- Utbygging av J�tt�v�gen med 1 500 bustader pluss n�ringsareal vil redusera presset. I tillegg b�r ein samarbeida regionalt om bustadbyg� ging. Det har ein gjort f�r, men det samarbeidet torpe� derte nettopp dei partia som st�r p� talarstolen her i dag og argumenterer mot. Dei �ydela det samarbeidet som var, med Arbeidarpartiet i spissen. SV ser ingen grunn til at den politikken som Stor� tinget har sagt skal vera retningsgivande, skal endrast. Det som trengst, er opprydding i den politiske kursen som Arbeidarpartiet i ein interpellasjonsdebatt gjer seg til talsmann for. Det neste er vel n� at Arbeidarpartiet g�r lenger og vil st�tta dei lokale syna i H�gre og Framstegs� partiet, nemleg at hustomtene m� bli st�rre, og p� den m�ten syta for at end� meir av den matjorda som me har s� stort behov for, ryk. SV gjev honn�r til milj�vernministeren, som lojalt har f�lgt opp det som stortingsfleirtalet har vedtatt i desse sp�rsm�la. Gunnar Kvassheim (V): Det skal bli interessant � se om representanten Johnsens tordentale gir utslag p� Richters skala i det minste. Det gjenst�r vel � f� rapporter som bekrefter eller avkrefter det. Det er godt samsvar, slik jeg ser p� det, mellom de ret� ningslinjer som v�ren 1997 fikk tilslutning i Stortinget da disse sp�rsm�lene ble behandlet, og den praktisering som Milj�verndepartementet n� legger opp til i denne saken. Og jeg vil minne om -- i likhet med det representanten Langeland gjorde -- at flertallet bestod av sentrumspartie� ne, SV og Arbeiderpartiet. S� i den grad det har skjedd endringer i holdning til disse sp�rsm�lene, har det skjedd hos Arbeiderpartiet og ikke hos sentrumspartiene, som stod for jordvernlinjen i 1997, og som gj�r det n�. Hvis det har skjedd en utvikling i disse sp�rsm�l det siste �ret, g�r det snarere i retning av at jordvern er mer betyd� ningsfullt enn tidligere. Jeg har lyst til � sitere hva K�re Willoch sa til Nationen 3. oktober 1998: �Jeg er sikker p� at vi vil f� en situasjon hvor mat blir mer verdsatt enn n�. Derfor m� vi beskytte arealene.� -- Det er besynderlig at H�yre�folk m� bli fylkesmenn for � kunne bidra med slike framtidsrettede synspunkter! Det er framstilt som om Stavangers rolle som olje� hovedstad, administrativt og kulturelt fylkessenter og hovedmotor for n�ringsutvikling i regionen er avhengig av den beslutning som Milj�verndepartementet har tatt. Det er feil. Det ligger s� mye dokumentert i dag, bl.a. ut� byggingspotensial for elleve �r, n�r det gjelder boligbyg� ging innenfor de arealene som er tilgjengelig. Det er til� strekkelig tid til � kunne foreta den helhetlige vurderin� gen av videre utbygging i dette omr�det som hele vedta� ket fra Milj�verndepartementet baserer seg p�. Men la det v�re tindrende klart at Venstre og Regje� ringen vil medvirke til at dette omr�det kan utvikle seg. Det er gjort gjennom det kompromiss som ligger i opp� legget fra Milj�verndepartementet hvor noe areal blir fri� gitt. Det har en vist med den satsing p� Storhaugtunnelen som ligger i statsbudsjettet, og som �pner store mulig� heter for Stavanger. Det ligger i det opplegget for trans� portplan for Nord�J�ren som n� kommer, og som viser vilje til � ta et helhetlig grep for hele Nord�J�ren n�r det gjelder transportsp�rsm�l, og det ligger i det signalet som kom fra Milj�verndepartementet om at en ville stille midler til disposisjon for en konsekvensanalyse av alter� native byutviklingsm�nstre. Regjeringen har ikke motarbeidet Stavanger�omr�dets utviklingsmuligheter. Den har gjennom de grep som jeg har vist til, vist vilje til � v�re en aktiv og konstruktiv medspiller. Tron Erik Hovind (Sp): Dyrket mark er ved riktig forvaltning en evigvarende ressurs, og en ressurs vi er avhengig av. Det vi har sett over mange ti�r, er en varig omdisponering av dyrket mark her i landet etter en bit for bit�strategi -- litt her og litt der til stadighet som summe� res opp til store tall og i landssammenheng til mange hundre tusen m�l. Milj�vernministeren la vekt p� at den dyrkede marken det er viktigst � ta vare p�, er den vi kan produsere mat� korn p�, og stedfestet den til Mj�somr�det, Oslofjord� omr�det og J�ren. N� er jeg fra et av de omr�dene, Akershus, og har sett utviklingen der. P� 1980�tallet var det en avgang p� ca. 1 000 dekar i �ret i Akershus. Det har forsterket seg p� ti �r, slik at niv�et n� ligger p� 2 500 dekar i �ret hvert eneste �r. Dette er for ett fylke, p� landsbasis summeres dette opp til store tall over tid. Det var vel nettopp derfor Stortinget s� sent som for ett �r siden tok fatt i en over� ordnet strategi for � finne et alternativ til en bit for bit�av� gang av dyrket mark. -- Hvordan kan vi legge hovedlinje� ne for � motvirke denne utviklingen? Det gj�r vi ved re� gional planlegging, fortetting og utbyggingsretning mot uproduktive arealer der de lokale myndigheter har �n rol� le og de sentrale myndigheter har �n rolle. Og i denne spesielle saken, som er utgangspunktet for interpellasjo� nen, har den sentrale myndighet ut�vd sin rolle i henhold til det Stortinget sa. Og n� er Stortinget tydeligvis i ferd med � gripe inn i de fullmaktene igjen for � overstyre -- beklageligvis. 3. nov. -- Interp. fra repr. Simonsen om Stavangers kommuneplan 1998 346 Det som n� er spennende, er om de partier som er for� slagsstillere til det Dokument nr. 8�forslag som kommer i etterkant av denne debatten, vil kj�re videre p� en bit for bit�strategi; at det skal g� noen tusen m�l i hvert fylke i disse sentrale omr�dene hvert �r framover, eller om de er villig til � se overordnet p� dette og slutte seg til en alter� nativ strategi. For det store sp�rsm�let blir jo hva for� slagsstillerne gj�r n�r det arealet de n� kjemper igjen� nom, er utbygd. Vil de da skifte strategi, eller vil de star� te en kamp for et nytt areal, og n�r det er utbygd, enda et nytt areal? Og dette gjelder ikke bare Stavanger, men byer og tettsteder rundt omkring p� �stlandet, Mj�som� r�det og J�rdistriktet, hvor vi har parallelle saker i mas� sevis. Det det er behov for, er en alternativ strategi, ikke en videref�ring av det som er kj�rt fram til n�. Jan Petersen (H): Jeg har bare �n liten kommentar. Jeg har lyttet til regjeringspartienes argumentasjon, og den er i og for seg grei s� langt den rekker. S� vidt jeg skj�nner, tar den sikte p� � overbevise representanter for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og H�yre om at de tar feil. Det er selvf�lgelig mulig � forf�lge den strategien, men det er ikke kjernen i saken. Kjernen i saken er simpelt� hen at her er det representanter for de tre partiene som p� vegne av sine medrepresentanter gir uttrykk for et syn, og det som derfor er regjeringspartienes problem, er: Hva gj�r de i det �yeblikk de konstaterer at de ikke n�r frem med sin argumentasjon, at det er flertallspartienes argu� mentasjon som vil v�re den argumentasjon som Stortin� get vil legge til grunn? Det er det sp�rsm�let som regje� ringspartiene burde adressere, ikke gj�re et fors�k p� � overbevise de tre partiene om at egentlig burde de mene noe annet det de gj�r, for det gj�r de ikke. Det er det for� holdet som milj�vernministeren senere m� forholde seg til. Jan Simonsen (Frp): Jeg har registrert at statsr�den mener at hennes forslag kombinerer hensyn til tilstrekke� lig boligbygging med hensyn til � verne om landbruks� arealer. Men det er nettopp det Stavangers politikere ogs� mener de har gjort i sin kommuneplan. De har bevart 95 pst. av byens landbruksareal. De har utarbeidet et kompromiss i samarbeid med regionale landbruks� og milj�vernmyndigheter, i samarbeid med fylkesmannen. Det er denne kompromissl�sningen som milj�vernminis� teren s� suverent setter til side. Jeg er enig med representanten Tore Nordtun i at Stor� tinget b�r v�re noe tilbakeholden med � overpr�ve Re� gjeringens vedtak. Men da m� ogs� Regjeringen v�re til� bakeholden med � overpr�ve kommunale vedtak. Denne saken kan se ut som en litt st�rre enkeltsak, men den er egentlig noe mer. Den er ogs� en viktig prin� sippsak om lokalt selvstyre. For det er vitterlig politiker� ne i Stavanger og vi som bor i Stavanger, og ikke byr� krater og politikere i Oslo, som vet best hvor skoen tryk� ker i v�r hjemby. Det er ganske oppsiktsvekkende at re� presentanten Unn Aarrestad og Senterpartiet har inntatt den holdningen de har, s� lenge Senterpartiets program sier at kommunene b�r gj�res mindre avhengig av staten, og at lokale folkevalgte organer m� gis �kt myndighet og ansvar, og s� er man alts� med p� � st�tte opp om en total overpr�ving og tilsidesettelse av et bystyrevedtak som ble gjort med 66 mot 11 stemmer. Det er ogs� oppsiktsvekkende at Venstre som vil grunnlovfeste det lokale selvstyret, s� suverent tilsideset� ter det lokale selvstyret som de �nsker � grunnlovfeste. Man m� da stille sp�rsm�let: Er det slik at det lokale selvstyre bare skal gjelde i de kommunene hvor Senter� partiet og Venstre har flertall? Statsr�d Guro Fjellanger: Det er flere representan� ter som har understreket viktigheten av at regionen blir satt p� dagsordenen, og det er ogs� flere som har sagt at vi m� ta hensyn til kommunens legitime behov for � planlegge for befolkningsvekst, og at det ikke nytter bare � si fortetting og nei, nei, nei. Det er ogs� grunnen til at jeg brukte mitt innlegg til � gj�re noe annet enn det. Jeg p�viste at det er frigitte arealer p� til sammen 1 750 dekar til nybygging. Jeg p�viste at vi fra Regjeringens side har g�tt inn i et samarbeid med � f� til Storhaugtunnellen som vil gj�re det mulig � bygge flere nye boliger og i til� legg bruke eksisterende i sentrum. Jeg p�viste at vi har g�tt inn for en transportplan for Nord�J�ren, som jeg tror er et viktig bidrag til fortsatt vekst i regionen, og jeg har ogs� lyst til � si at vi har et godt samarbeid med Stavan� ger kommune n�r det gjelder gr�nne lunger og gr�nn struktur, der vi mener de gj�r en god jobb. Nettopp dette behovet som ble p�pekt fra flere talere, for � se regionen under ett, er grunnen til at vi har et samarbeid og har gitt midler til � f� p� plass en fylkesdelplan for Nord�J�ren. Det er en del som har reist sp�rsm�l s�rlig om -- man m� nesten kunne tolke det slik -- statsr�den er tjukk nok i hodet til at hun t�ler et m�te med Stortinget. Jeg tror det er viktigere � si at det vi pr�ver � gj�re fra Milj�vern� departementets side, og som er v�r jobb, er � se til at det blir lagt vekt p� nasjonale hensyn i planer p� kommunalt og regionalt niv�. Vi f�lger alts� opp St. meld. nr. 29 et� ter beste evne, og eventuelle nye signaler tillater vi oss � avvente til Stortinget eventuelt har kommet med dem. Jeg har ogs� lyst til � understreke at dette ikke er f�r� ste gang at Stavanger kommune foresl�r omdisponering av de aktuelle omr�dene. Det ble ogs� reist innsigelse forrige gang. Innsigelsen ble tatt til f�lge av Milj�vern� departementet, og arbeiderpartiregjeringen fant alts� jordvernhensynet tyngre enn utbyggingshensynet i disse omr�dene. Er det slik at vi har forlatt v�rt ideal om lokal forank� ring? Nei, det er ikke det. Det er ikke mer enn mellom 30 og 40 saker som havner p� milj�vernministerens bord, og halvparten av dem endres ikke. De aller fleste kommuna� le planer og fylkesdelplaner kommer aldri p� mitt bord, og de b�r heller ikke komme der. I tillegg har jeg lyst til � understreke at vi har tatt en del nye initiativ for � f� til mer lokal forankring. Vi har satt i gang en parallell prosess mellom naturvernloven og plan� og bygningsloven i Naustdal/Gjengedal for � f� bedre folkevalgt styring. Vi har foresl�tt lokal forvalt� ning av 1 500 verneomr�der, og n�r det gjelder rovdyr� 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 347 politikken, har vi b�de lokal fordeling av forebyggende midler og innvilging av betingete fellingstillatelser. Jeg tror derfor at denne regjeringen har vist at den tar det lo� kale folkestyret p� alvor. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama. S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til utenriksministeren: �Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Slove� nia, Sverige og S�r�Afrika har lansert et nytt initiativ for atomnedrustning, New Agenda Coalition (N.A.C.). Initia� tivet er svar p� den nukle�re opptrappingen og en fastl�st forhandlingssituasjon. N.A.C. har lagt fram resolusjons� forslag i FN som ikke forlanger mer radikale skritt i ret� ning av atomnedrustning enn det b�re v�re realistisk � f� atommaktene med p�. Det er avgj�rende at N.A.C.�initia� tivet st�ttes av flere land ved avstemning i begynnelsen av november. Vil Regjeringen g� aktivt inn i forhandlinger med sikte p� � stemme positivt til forslaget i FN?� Marit Nybakk (A): En av de grusomste handlingene i moderne krigshistorie var atombombene som ble slup� pet over Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Bare i Hiroshima brente bomben opp 80 000 mennesker i l�pet av sju sekunder. I ti�rene etter har ytterligere titusener av dem som overlevde dette menneskeslaktet, lidd en smer� tefull d�d p� grunn av ettervirkninger av radioaktiviteten. Verden ble aldri den samme etter Hiroshima. Energi� en og styrken i atomv�pen, i dag mange, mange ganger st�rre enn i 1945, er av en karakter vi knapt kan fatte. Den aller f�rste atombomben smalt i Los Alamos, New Mexico, 16. juli samme �r, der forskere jobbet p� spreng for � utvikle det nye �deleggelsesv�penet. De sa at solen stod opp to ganger den dagen -- andre gang som en r�dgl�dende kule, f�rste gang med et gigantisk smell. Hele landskapet ble dekket av et intenst lys, mye sterkere enn solen midt p� dagen. S� kom det sterke og vedvaren� de br�let. Los Alamos -- navnet h�res ut som tittelen p� en gam� melmodig amerikansk westernfilm. I virkeligheten repre� senterer navnet starten p� atomalderen og atomkappl�pet mellom stormaktene i ti�r etter ti�r med kald krig. I dag stammer ikke trusselen om kjernefysisk krig fra stormaktsrivalisering i en todelt verden. Atomtrusselen er endret. Den er der i form av spredningsfare til land med totalit�re og uberegnelige regimer. Den er der ogs� ved at atomv�penkompetanse og spaltbart materiale etter Sovjetunionens fall er ute av kontroll og kan bli et press� middel i hendene p� terroristgrupper. Og trusselen eksis� terer p� grunn av milj�faren ved atomavfall og reaktorer i d�rlig forfatning i Russland og andre postsovjetiske sta� ter. Mens man i �st og vest n� ruster kraftig ned, ruster dessverre en del land i den tredje verden opp, og de skaf� fer seg ekspertise, teknologi og nok spaltbart materiale til � utvikle kjernev�pen. Dette har ogs� sammenheng med �kt tilgjengelighet av h�yteknologi som kan brukes b�de til sivile og til milit�re form�l. De kjernefysiske pr�vesprengningene i India og Pa� kistan viste at vi er kommet betydelig kortere i arbeidet for ikke�spredning og global nedrustning og eliminering av atomv�pen, for �vrig de f�rste pr�vesprengninger et� ter at den omfattende pr�vestansavtalen ble undertegnet av 144 land for to �r siden. Arbeiderpartiet har st�ttet Regjeringens ford�mmelse av pr�vesprengningene, et tilbakeskritt for det internasjo� nale arbeidet for ikke�spredning og en fare for b�de hel� se, milj�, sikkerhet og stabilitet i regionen. Vi st�ttet ogs� oppfordringene om at India og Pakistan snarest -- og uten betingelser -- slutter seg til b�de Avtalen om forbud mot kjernefysiske pr�vesprengninger og til Ikke�spred� ningsavtalen. Samtidig er pr�vesprengningene en ubehagelig p� minning om at det internasjonale samfunnet m� ha en holdning til terskelland som India og Pakistan, store fol� kerike nasjoner -- utestengt fra FNs sikkerhetsr�d og an� dre fora -- og nukle�re l�sgjengere som ikke har under� tegnet pr�vestans� eller Ikke�spredningsavtalen, og som fors�ker � sprenge seg inn i det gode selskap: atomklub� ben. Likevel er trolig India og Pakistan det minst dramatis� ke eksempelet p� at atomv�pen og spaltbart materiale de facto er ute av kontroll. Det uroer oss alle at vi ikke har kontroll med spredning og kompetanseutvikling. Vi h�� rer om forskere og ingeni�rer fra postsovjetiske stater som selger nukle�r kompetanse til tvilsomme regimer og terrorister, rett og slett for � f� penger til � overleve og til � ha mulighet til � drive teknologisk forskning. Vi vet at det er atomv�pen i hendene p� folk vi ikke har mulighet til � kontrollere, at det bokstavelig talt ligger bomber rundt omkring. I kampen for � avskaffe atomv�pen kjemper vi ikke lenger bare mot uvitenhet, pengemakt, politisk prestisje, teknokrater og kynisme. Vi kjemper ogs� mot systemer uten sentral styring og kontroll, der det hersker politisk, �konomisk og sosialt anarki, der hver dag g�r med til � overleve, og der soldater og forskere ikke har f�tt l�nn p� flere m�neder. Og vi kjemper mot terrorisme, despoter og tvilsomme regimer. Kontroll med spredning blir derfor faktisk nesten vik� tigere enn kvantitative nedrustningsm�l i denne omgang. Likevel m� det v�re en m�lsetting at atomv�pen skal av� skaffes. Dette er ikke gjort over natta og vil kreve et m�ysommelig politisk og diplomatisk arbeid, ogs� langs de sm� skritts vei. Mye har skjedd n�r det gjelder nedbygging av atom� v�pen i Europa. USA og Russland forpliktet seg i 1991� 92 til relativt store reduksjoner av taktiske kjernev�pen. START I og II betyr at amerikanske og russiske strate� giske, kjernefysiske stridshoder blir redusert til 3 500 i �r 2 000. I 1990 var tallet godt over 10 000. START III vil forh�pentligvis f�re til ytterligere reduksjoner. 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 348 Canberra�kommisjonen fra 1996 kom med en rekke forslag og anbefalinger om atomnedrustning. Blant disse var � f� slutt p� subkritisk testing av kjernev�penrelatert utstyr samt � stanse utplassering av ikke�strategiske kjer� nev�pen. Samme �r ble traktaten om et totalforbud mot kjerne� fysiske pr�vesprengninger vedtatt og �pnet for underteg� ning p� FNs generalforsamling. N�r det gjelder Ikke�spredningsavtalen, ble den i 1995 forlenget p� ubestemt tid. Fra norsk side var det den gan� gen viktig nettopp � f� avtalen ikke�tidsbegrenset. Ingen andre multilaterale rustningskontrollavtaler har en s� bred tilslutning, og den er en viktig barriere mot spred� ning av atomv�pen. Avtalen sl�r ogs� fast m�lsettingen om en atomv�penfri verden, og har gitt oss et virkemid� del til � p�virke og vurdere atomv�penstatenes nedrust� ningsinnsats p� periodiske tilsynskonferanser -- i form av dialog mellom atomv�penmakter og �vrige land. I fjor la Malaysia og 47 andre land fram den s�kalte Malaysia�resolusjonen, som ble vedtatt av nedrustnings� komiteen i FN 10. november mot 26 stemmer, og med 24 avholdende. Norge var blant dem som avholdt seg fra � stemme. Resolusjonen tok til orde for forbud mot bl.a. utvikling og produksjon, og gikk inn for total avskaffelse av atomv�pen. I FN ligger i disse dager til behandling et nytt initiativ for full atomnedrustning, New Agenda Coalition -- N.A.C. Initiativet kommer fra �tte land -- fra Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Slovenia, Sverige og S�r�Afrika -- og bygger p� rapporten fra Canberra� kommisjonen. N.A.C. ble presentert i Stockholm 9. juni i �r av dav�rende utenriksminister Lena Hjelm�Wall�n. N.A.C.�initiativet inneholder en rekke forslag om atomnedrustning, bl.a. fortgang i START III�forhandlin� gene, � f� startet opp en prosess for � fjerne alle atomv� pen samt en appell til de stater som ikke har undertegnet Ikke�spredningsavtalen, om � gj�re nettopp det. Avtalen ligger n� til behandling i FN, og det er f� da� ger igjen til endelig behandling og standpunkttaken. Jeg vil derfor gi ros til utenriksministeren for � respondere p� min interpellasjon s� vidt raskt som han har gjort. Jeg vil videre be utenriksministeren redegj�re for Utenriksde� partementets holdning til de ulike elementene i forslaget og til totaliteten og innretningen p� forslaget, og sp�rre om det er slik at Norge aktivt vil g� inn og forhandle om teksten med tanke p� � f� den endret, slik at flest mulig kan slutte seg til den. Utenriksminister Knut Volleb�k: La meg f�rst f� komme med noen generelle betraktninger omkring det sp�rsm�let vi skal behandle i denne debatten. Regjerin� gen �nsker � bidra konstruktivt og aktivt til kjernefysisk nedrustning og ikke�spredning. M�lsettingen er � n� fram til en kjernev�penfri verden, og jeg er glad for represen� tanten Nybakks st�tte, selv om den ikke overrasker. Vi mener at det fremste ansvar for atomnedrustning ligger hos kjernev�penmaktene. Men alle land har et ansvar for � bidra til fremgang. Vi for v�r del er oss ogs� v�rt an� svar bevisst. Samtidig m� vi erkjenne at veien mot m�let er de sm� skritts vei. Vi m� bidra til � eliminere �rsakene til at land har, eller vil skaffe seg, kjernev�pen. Vi m� s�rge for omfattende verifikasjons� og kontrollordninger, b�de for nedrustning og ikke�spredning. For � komme videre m� de rette rammebetingelsene v�re til stede. Situasjonen i dag er preget av b�de positive og negati� ve trekk. Det har skjedd store reduksjoner i kjernev�pen� arsenalene hos atommaktene i 1990��rene. Senest p� toppm�tet mellom presidentene Clinton og Jeltsin tidli� gere i �r kom det nye viktige initiativ. Storbritannia har ogs� gjennomf�rt viktige nedrustningstiltak i det siste. Det ble nylig oppn�dd enighet om � igangsette forhand� linger om en avtale om forbud mot produksjon av spalt� bart materiale for v�penform�l ved Nedrustningskonfe� ransen i Gen�ve. Dette er et m�l vi fra norsk side lenge har arbeidet for. Samtidig er det flere trekk som gir grunn til bekym� ring. De indiske og pakistanske pr�vesprengninger har, som representanten Nybakk var inne p�, satt ikke�spred� ningsregimet under press. Arbeidet ved Nedrustnings� konferansen i Gen�ve har v�rt preget av stillstand p� fle� re omr�der, og NPT�prosessen er fastl�st. Russland har enn� ikke ratifisert START II�avtalen, og dermed er vei� en for videre nedrustningsavtaler enn� ikke �pnet. Vi er ut�lmodige etter � komme videre. Vi �nsker � bidra til � gj�re dette mulig. Det er Regjeringens syn at den beste strategien for Norge er � satse p� politiske pro� sesser hvor vi kan gi realistiske, konkrete og konstruktive bidrag til arbeidet for nedrustning og ikke�spredning. Vi kommer lenger med en pragmatisk handlingsstrategi p� omr�der hvor vi kan utrette noe, enn ved � snakke i store bokstaver, selv om dette ogs� er n�dvendig fra tid til an� nen. Fra norsk side har vi fremmet forslag, senest i FNs 1. komite i oktober i �r, med sikte p� � myke opp den fastl�ste situasjonen i Nedrustningskonferansen og i NPT. Vi har reagert kraftig mot de indiske og pakistan� ske pr�vesprengningene og rettet appeller til Russland og den russiske Dumaen om � ratifisere START II. Vi har videre sammen med Japan lagt fram et resolu� sjonsforslag om tiltak for full nedrustning som vi mener er realistiske i den n�v�rende situasjon, selv om kjerne� v�penmaktene er uenige i enkelte av forslagene. Forsla� get oppfordrer kjernev�penstatene til systematiske og progressive skritt for � redusere atomv�pnene globalt med sikte p� � eliminere slike v�pen, samtidig som det oppfordrer alle land til � arbeide for generell og fullsten� dig nedrustning under effektiv internasjonal kontroll. Det inneholder fem konkrete tiltak for � oppn� dette. Det initiativet som ble lansert 9. juni d.�. av Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Slovenia, Sverige og S�r�Afrika -- den s�kalte New Agenda Coalition, eller 8�landsgruppen -- er i utgangspunktet positivt. Et forslag til resolusjon i 1. komite under FNs gene� ralforsamling p� grunnlag av dette 8�landsinitiativet ble fremlagt i New York 26. oktober med 30 land, de aller fleste fra den alliansefrie bevegelsen, som medforslags� stillere. Sverige og Irland er de eneste EU�land, ingen NATO�land er med. Forslagsstillerne indikerte ved frem� 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 349 leggelsen at de fremdeles kunne v�re �pne for justerin� ger i teksten. Den uttalte intensjon med resolusjonsutkastet har v�rt � revitalisere det internasjonale arbeidet med kjernefy� sisk nedrustning. Det er overfor oss gitt uttrykk for �nske om � finne et moderat alternativ til eksisterende resolu� sjoner om kjernefysisk nedrustning som samtidig vil kunne skape en mer effektiv ramme for videre nedrust� ningspolitisk arbeid. Dette er i tr�d med v�rt syn. Fra Regjeringens side deler vi resolusjonsforslagets hovedm�lsetting om en kjernev�penfri verden, den gene� relle utilfredshet med NPT�prosessens manglende frem� gang og n�dvendigheten av � legge til rette for � styrke ikke�spredningsregimet og den langsiktige m�lsettingen om kjernefysisk nedrustning. Jeg kan svare positivt p� interpellantens sp�rsm�l om vi har v�rt i kontakt med forslagsstillerne for � kunne stemme positivt til resolusjonen. Sammen med blant an� dre Canada og Japan har vi hatt en god dialog om utfor� mingen av konkrete tekstforslag. Vi har hatt en rekke m�ter for � fremlegge v�rt syn p� teksten og fremholde endringer som burde foretas. Vi har �nsket � f� til et vir� kelig bidrag til bevegelse der prosessene har v�rt stille� st�ende i det siste. Vi fant imidlertid tidlige resolusjonsutkast sterkt pre� get av velkjente og lite konstruktive synspunkter fra to� neangivende land i den alliansefrie gruppen. Flere for� slag var etter v�r vurdering ikke egnet til � samle bred til� slutning og skape den nye giv forslagsstillerne hadde som m�lsetting. I l�pet av konsultasjonsprosessen ble det gjort enkelte endringer som f�lge av de innvendinger s�rlig Norge, Canada og Japan fremf�rte. Noen av de inntatte endringer fremst�r etter mitt syn som viktige. Land i gruppen av initiativtakere har enkeltvis vist be� tydelig vilje til � im�tekomme synspunkter som blant an� dre Norge har fremf�rt. Totalt sett er vi imidlertid ikke tilfreds med de endringer som er foretatt underveis. Dette reflekterer bl.a. ogs� at det ikke er lett for en s� uensartet gruppe land � enes om forandringer i en tekst som er blitt til gjennom lange interne forhandlinger. Slik resolusjonsteksten n� st�r, inneholder den etter min vurdering flere problematiske formuleringer og ute� latelser b�de i de operative og preambul�re paragrafer. Forslagets preambul�re del er fremdeles ganske negativ overfor kjernev�penmaktene. Det er ingen god invitt til � myke opp en fastl�st situasjon � starte med � trekke kjer� nev�penmaktenes nedrustningsvilje i tvil. Likeledes m� vi notere at det ikke er foretatt endringer av vesentlig be� tydning som endrer inntrykket av en ubalansert behand� ling av kjernev�penmaktenes nedrustningsinitiativ. Det er de ensidige og bilaterale nedrustningstiltak som har st�tt for den vesentligste fremgangen n�r det gjelder kjer� nefysisk nedrustning de senere �r. Det er denne typen in� itiativ man fra norsk side har understreket er hovedsporet n�r det gjelder kjernefysisk nedrustning. Det er videre en vesentlig svakhet i den aktuelle situa� sjonen at en resolusjon om kjernefysisk nedrustning som omtaler USA og Russland ved navns nevnelse og plasse� rer ansvaret for manglende fremgang n�r det gjelder START II hos begge land, samtidig overhodet ikke nev� ner India og Pakistan ved navn. Det tas heller ikke eks� plisitt avstand fra testene de to land nylig gjennomf�rte, og de to land omtales med en ny betegnelse, som stater som er �atomv�penkapable�, alts� i stand til � bruke atomv�pen. Vi finner det beklagelig at man ikke er villig til � nevne navn p� de land som gjennomf�rte pr�ve� sprengningene, og som representerer det alvorligste an� slaget mot arbeidet for nedrustning og ikke�spredning p� flere �r. Etter mitt syn oppn�r vi ikke fremgang ved � trekke kjernev�penmaktenes nedrustningsvilje i tvil, ved uba� lansert omtale av ulike akt�rer eller ved � ta til orde for en rekke forslag som vi vet er uakseptable for de viktig� ste land i prosessen. � legge til rette for en mer konstruk� tiv dialog p� dette feltet er den politiske utfordringen vi st�r overfor. Med et mulig unntak av Canada har ingen allierte land s� langt antydet at de vil kunne st�tte resolusjonen som den n� st�r. NATOs tre kjernev�penstater legger meget stor vekt p� at alliansens medlemsland opptrer samlet og stemmer mot resolusjonen. Enkelte elementer i teksten er isolert sett problematiske for NATO�landene. Jeg regner derfor med at f� eller ingen NATO�land vil stemme for resolusjonen slik den n� er formulert. Valget st�r mellom � avst� eller � stemme imot. Min konklusjon er derfor at selv om vi kan stille oss bak mange av intensjonene og elementene i resolusjonen, er den i sin n�v�rende form ikke egnet til � bli et bredt, nytt alternativ for � skape bevegelse og fremgang i ned� rustningsprosessene. Regjeringen �nsker som nevnt � bi� dra aktivt til kjernefysisk nedrustning og ikke�spredning, og n� frem til en kjernev�penfri verden. Resolusjonen slik den n� fremst�r, reiser en rekke vanskelige sp�rsm�l som vi m� ta stilling til, og som vi er i dialog med v�re NATO�partnere om. Vi kjenner fremdeles ikke den ende� lige teksten det skal voteres over. Regjeringen vil fortset� te sin dialog ogs� med forslagsstillerne, og Regjeringens beslutning vil bli fattet n�r den endelige tekst foreligger, og ogs� i lys av holdningen hos allierte land. Avstemnin� gen vil antakeligvis f�rst komme i neste uke. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil tre minutt. Marit Nybakk (A): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret og vil v�re enig i at det aller viktigste fram� over m� v�re at det blir arbeidet for bredest mulig opp� slutning om tiltak som reelt sett f�rer til atomnedrust� ning, og at Norge faktisk forholder seg, b�de politisk og diplomatisk, p� en slik m�te i internasjonale fora og i de spesielle instituttene som tar for seg atomv�pen, at vi f�r til en kjernefysisk nedrustningsprosess med en kjernev� penfri verden som m�l, dvs. en eliminering av atomv� pen, slik N.A.C.�resolusjonen tar til orde for. Mangel p� troverdig vilje til � eliminere atomv�pen utgj�r en stor trussel mot menneskeheten, en mangel som ogs� bidrar, tror jeg, til den fastl�ste situasjonen i ulike nedrustnings� fora. 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 350 Samtidig er det selvf�lgelig viktig, og det erkjenner ogs� vi, at vi som NATO�land passer p� at de vedtak som fattes, eller de resolusjoner som vedtas, ikke er ensidig rettet mot NATO�land, men tar for seg alle atommakter og erkjenner den ukontrollerte spredningen av kjernev� pen, som jeg ogs� brukte litt tid p� i innlegget mitt. Jeg oppfatter n� utenriksministeren slik at ved at det er 30 medforslagsstillere, er det n� vanskeligere � p�vir� ke prosessen i FN, inkludert innholdet i enkeltparagrafer og ogs� det helhetsbildet som skapes. Til sjuende og sist m� de norske representantene der og da ta stilling til den endelige teksten. Likevel er det vel tvilsomt om Norge er d�rligere denne gang enn i forrige runde, for v�r posisjon n�r det gjelder kjernev�pen, har neppe endret seg vesent� lig. S� vil jeg gjerne legge vekt p� prosessen videre, ogs� etter denne runden i FN. Hvordan kommer vi videre i nedrustningsprosessen n�r det gjelder kjernev�pen, i ret� ning av en kjernev�penfri verden? V�rt naboland Sverige har sammen med andre alliansefrie land tatt initiativet til denne N.A.C.�resolusjonen. Hvordan tenker utenriksmi� nisteren seg at vi arbeider videre fra norsk side, bl.a. i forhold til de �vrige nordiske land, for � f� til en kjerne� v�penfri verden, og hvordan jobber vi i forhold til v�re alliansepartnere i NATO og i andre internasjonale fora? Utenriksminister Knut Volleb�k: I lys av det ord� skiftet vi n� har, som jo gjelder en spesiell resolusjon og teksten i den, tror jeg kanskje det kunne v�re nyttig at jeg p� det n�v�rende stadium i debatten gjennomgikk litt av det vi synes er vanskelig. Vi har v�rt i n�r kontakt med den svenske medforslagsstilleren, og vi vil fortsette med det ogs� etter at dette eventuelt er vedtatt i FN, fordi vi hadde som m�lsetting faktisk � kunne st�tte denne re� solusjonen. Vi s� dette som et positivt alternativ, og vi er av de f�rste som beklager at det ikke har v�rt mulig. Noe av grunnen til det kunne jeg tenke meg � nevne. Hvis vi g�r gjennom resolusjonen og nevner noe av det som er vanskelig, ser man at i den preambul�re � 2 reiser henvisningen til utsiktene til ubegrenset besittelse av kjernev�pnene tvil om kjernev�penmaktenes vilje til � oppfylle sine folkerettslige forpliktelser i henhold til NPT. Dette er i strid med hva de faktisk selv gir uttrykk for. Initiativtakerne har str�ket en tidligere henvisning til kjernev�penmaktene, men den er likevel klart underfor� st�tt. Paragrafen fremst�r alts� etter v�rt syn som un�d� vendig provoserende. P�standen i preambul�r � 4 om at det ikke er trover� dig at man kan besitte kjernev�pen uten � bruke dem, med eller uten hensikt, savner begrunnelse. Dette er en p�stand som land som er tilsluttet en strategisk forsvars� allianse med bl.a. omfattende kontroll� og sikkerhetssys� temer for � forhindre ikke�intensjonell bruk, ikke kan un� derskrive p�. S� har man preambul�r � 5 og den f�rste operative paragrafen, som har en negativ tone i omtalen av kjerne� v�penmaktenes nedrustningsvilje og synes fortsatt � reise tvil om deres vilje til � oppfylle sine folkerettslige for� pliktelser under NPT. Den kan s�ledes ha en undergrav� ende effekt p� et av hovedelementene innen Ikke�spred� ningsavtalen. Operativ � 2 er ubalansert i den forstand at den forde� ler et likt ansvar mellom USA og Russland for at START II ikke er tr�dt i kraft. Som kjent har Senatet ratifisert START II. Formuleringen i operativ � 13 om at nedrustnings� konferansen skal gis mandat til � �behandle� eller �deal with� kjernefysisk nedrustning, er problematisk. Vi ville ha �nsket at et slikt mandat hadde en presisering som begrenser det til �discussion/exchange of information� for � avgrense det mot kravet om multilaterale forhand� linger om atomnedrustning innen en fastsatt tidsramme, som jo er hovedproblemet i den s�kalte Malaysia�reso� lusjonen. Det er ogs� en rekke andre elementer. Totalt sett an� ser jeg at 8�landsresolusjonen er mer problematisk enn den s�kalte Malaysia�resolusjonen. Sistnevnte adresse� rer i hovedsak �n bestemt problemstilling, nemlig igang� settelse av multilaterale forhandlinger om atomnedrust� ning innen fastsatt tidsramme og med bakgrunn i den in� ternasjonale domstols konklusjoner. 8�landsresolusjo� nen favner mye videre, og har ogs� flere problematiske innslag. Kirsti Kolle Gr�ndahl (A): Den siste uttalelsen fra utenriksministeren om at han anser denne resolusjons� teksten for mer problematisk enn Malaysia�resolusjons� teksten, h�res overraskende ut. Noe av hensikten med dette N.A.C.�initiativet, har jo v�rt � komme videre i det arbeidet FN i �revis har fors�kt � gj�re, nemlig � f� til et forbud mot atomv�pen og en eliminasjon av v�pnene. Jeg h�per at utenriksministeren kan forklare det litt n�r� mere. Det var en forholdsvis overraskende ny vending i saken, for � si det slik. Jeg vil tro alle partier i Stortinget er enige om �nske� ligheten av � eliminere atomv�pen og naturligvis om er� kjennelsen av at dette er veldig vanskelig. Jeg for min del ser dette initiativet, som er tatt av utenriksministrene i Brasil, Egypt, Irland, Mexico, New Zealand, Slovenia, Sverige og S�r�Afrika, som et godt initiativ. Man har grepet fatt i den vedvarende trusselen mot menneskehe� ten som atomv�pnene er, og man pr�ver � leve opp til det arbeidet som generalforsamlingen i FN allerede i 1946 startet, nemlig � fjerne fra nasjonale arsenaler atomv�pen og alle andre v�pen egnet til masse�deleggelse. Vi har i den perioden som har g�tt siden 1946, hatt den glede � oppleve at det er innf�rt forbud b�de mot kje� miske og biologiske v�pen. Det er positivt, men forbudet mot og elimineringen av atomv�pen lar vente p� seg. Jeg m� si at det h�res litt f�lsomt ut, kanskje til og med litt overf�lsomt, at man ikke kan godta noen litt kri� tiske kommentarer om atomv�penmaktene. Ogs� jeg stiller meg litt sp�rrende til deres vilje til � eliminere atomv� pen. Jeg tror nok at deres vilje til nedrustning er til stede. De har vist flere ganger at de har en vilje til � nedruste i forhold til atomv�pen, men det man kan sette sp�rsm�ls� tegn ved, er alts� deres �nske om eller vilje i retning av � eliminere atomv�pen, og det er jo det denne saken g�r p�. 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 351 Det f�rste jeg ville sp�rre utenriksministeren om, om man vil f�lge opp denne teksten, har han svart positivt p�. Men jeg vil ogs� be utenriksministeren om, i egnede fora, � f�lge opp en del av de forslagene som ligger i denne teksten, om hvordan man kan n�rme seg den situ� asjonen, at man f�r en nedbygging som til slutt ender opp i en eliminering og som kan gj�re verden litt mindre far� lig � leve i. Einar Steensn�s (KrF): Initiativet fra 8�landsgrup� pen er viktig. Ingen kan v�re uenig i at arbeidet med den kjernefysiske nedrustningen g�r for langsomt. Kristelig Folkeparti har ogs� i sitt handlingsprogram forpliktet seg til � arbeide for en kraftig styrking av den internasjonale kontrollen med v�pensalg og spredning av kjernefysisk materiale gjennom forpliktende avtaler i FN. Vi g�r ogs� inn for at Norge skal arbeide for en nedbygging av atom� v�pen og for atomv�penfrie soner innen rammen av ned� rustningsforhandlingene mellom stormaktene. Andre partier har formulert seg tilsvarende i sine programmer. Det er derfor ingen tvil om at det er en klar og sterk n�r� mest tverrpolitisk vilje i Stortinget til � komme videre mot en atomnedrustning, slik representanten Nybakk tar til orde for i sin interpellasjon. Dessverre m� en sl� fast at skrittene mot en slik ned� rustning har v�rt sm�, nesten ynkelige til tider. Det er grunn til b�de bekymring og ettertanke n�r India og Pa� kistan skal m�le politisk og milit�r styrke med en me� ningsl�s rekke atomsprengninger, som uroer hele ver� denssamfunnet. Det gir dessverre et korrekt og usminket bilde av hvor kort vi egentlig har kommet i arbeidet med kjernefysisk nedrustning og ikke�spredning. Det er der� for b�de befriende og oppmuntrende n�r det tas initiativ utenom de ordin�re institusjonene til slike forhandlinger med sikte p� � sette ny fart i samtaler som kan f�re til en konkret oppf�lging. Et slikt initiativ er resolusjonsforsla� get fra 8�landsgruppen New Agenda Coalition, som ble fremlagt i FN 26. oktober, dvs. forrige mandag. N� g�r det fram av utenriksministerens innlegg at selve resolusjonsteksten ikke er s� uproblematisk som man i f�rste omgang kunne anta. Det dreier seg ikke om en manglende erkjennelse av at det er n�dvendig � knuse egg for � lage omelett, dvs. at noen stormakter vil m�tte bli utfordret p� sin politikk og sin vilje i sine resolusjons� tekster. Problemet er heller mangelen p� balanse og noen mindre heldige formuleringer, som utenriksministeren viste til, som snarere kan virke splittende enn samlende. Jeg er glad for at utenriksministeren gav uttrykk for at Norge har hatt god kontakt b�de med 8�landsgruppen og med FN�systemet bl.a. for � medvirke til at dette initiati� vet kan f� mer samlende formuleringer, og dermed styrke muligheten for at en slik tekst kan bli vedtatt i FNs ho� vedforsamling. Men Norge kan alts� ikke stemme for re� solusjonen slik den n� foreligger, og jeg synes utenriks� ministeren har fremf�rt gode grunner for dette. Det er imidlertid � h�pe at det kan v�re mulig � arbeide fram formuleringer som kan samle et bredt flertall i FN, og som ivaretar 8�landsgruppens intensjoner. Det er det s� absolutt et behov for. Jan Petersen (H): Utenriksministerens gjennom� gang av problemstillingen n� var b�de interessant, n�k� tern og ryddig. Slik jeg vurderer situasjonen, er det �pen� bart at det initiativet som utl�ste interpellasjonen, vel ikke er av de mest farbare eller sentrale p� dette omr�det. Jeg er forbauset over at resolusjonen i en tid hvor ikke� spredning kanskje st�r �verst p� dagsordenen, er for svak p� dette omr�det. Jeg vil anbefale Regjeringen i kjernesp�rsm�l som dette � rykke frem i n�rt og tett samarbeid med v�re hoved� allierte. Jeg f�r vel innr�mme etter � ha fulgt denne de� batten gjennom noen ti�r, at Sverige ikke st�r for meg som den �penbare ledestjerne i denne type sp�rsm�l. Det er helt andre og n�re nasjoner som det er riktig � st� sammen med i disse sp�rsm�lene. Jeg er forn�yd med at utenriksministeren har signali� sert at Norge ikke kan stemme for teksten slik den n� foreligger. Ofte l�ser Norge sine dilemmaer ved at man da lar v�re � stemme i det hele tatt. Det synes jeg ikke er noen spesielt laudabel m�te � gj�re det p�. Derfor b�r det ogs� v�re en opsjon �pen for � stemme mot en tekst man ikke er forn�yd med. Jeg tror det vil lette prosessen sene� re frem imot en tekst man kan bli forn�yd med. John Dale (Sp): Det kan ikkje herska tvil om at det fremste ansvaret for atomnedrusting ligg hj� kjernev� penmaktene. Ei slik konstatering er h�gst realistisk. Etter at India og Pakistan sprengde bombene sine, finst det vel f� som for alvor kan meina at det � halda oppe ein klubb av atommakter, eit atommonopol, har noko for seg som lekk i ein strategi for � unng� spreiing av atomv�pen -- tvert om. Kjernev�penlanda b�r s� fort som r�d ta aktive steg for � kvitta seg med v�pna sine i samsvar med dei formuleringane som f.eks. kjem til ut� trykk i artikkel 6 i Ikkje�spreiingsavtala. Ingen treng � ha illusjonar om at det er lett � gjennom� f�ra ei slik sak. Utanriksministeren nemnde sj�lv ein del av dei vanskane ein st�r framfor. Eg vil leggja til: Me b�r ikkje kjenna oss altfor trygge p� at dei sm� stegs politikk vil f�ra fram eller gje sn�gge nok resultat. Nye land kan koma til � melda seg inn i atomklubben, og me har ikkje eit hav av tid � ta av. Difor m� det vera lov � h�pa p� at eit st�rre gjennombrot kan koma om ikkje altfor lenge. I alle fall trengst det ein kraftig verdsopinion -- kjernev�pen� maktene m� f� f�la presset av eit universelt ynske om � fjerna det trugsm�let me alle er utsette for b�de p� kort og p� lang sikt. D� Noreg i si tid heller enn � avvisa avstod fr� � r�y� sta over Malaysia�resolusjonen i FN, vart det av mange tolka som eit uttrykk for ei meir aktiv norsk line, og med rette. Det l�g eit signal her om at me framover vil vera meir opne for � st�tta opp om politiske initiativ som tek sikte p� � redusera faren for spreiing av atomv�pen. Det� te er bakgrunnen for at Regjeringa, slik utanriksministe� ren opplyste her i dag, har lagt stor vekt p� det initiativet som vart lansert den 9. juni dette �r av den s�kalla 8� landsgruppa, der mellom andre Sverige er med. P� det diplomatiske planet har Noreg aktivt vore med p� dr�f� tingar om utforminga av tekstforslag. F�rem�let er denne 3. nov. -- Interp. fra repr. Nybakk om resolusjonsforslag i FN om atomnedrustning 1998 352 gongen � finna eit moderat alternativ til tidlegare resolu� sjonar, slik at ogs� NATO�land kan sj� seg tente med � st�tta resolusjonen. Men det er alts� ikkje situasjonen pr. dato. Forst�r eg utanriksministeren rett, held arbeidet med tekstane fram i h�p om at fleire NATO�land kanskje kan verta med. Folk flest vil nok ha vanskeleg for � for� st� kva som er den reelle konflikten her. Det b�r utan� riksministeren i tilfelle kanskje opplysa noko meir om. I alle fall: Sp�rsm�let om korleis Noreg vil r�ysta, er d� stadig noko ope. Lat oss h�pa at Noreg vil kunna st�tta resolusjonen n�r saka kjem opp til handsaming. Me skal ikkje undervurdera kva r�ysta til eit lite land kan bety n�r det st�r ein sterk verdsopinion bak. Harald Hove (V): N�r det gjelder Venstres arbeid i forhold til atomv�pen, har jeg ved tidligere anledninger trukket linjene langt tilbake, til da Venstre kanskje som eneste parti klart formulerte at Norge i hvert fall ikke burde skaffe seg atomv�pen. Det var p� et tidspunkt hvor det var en aktuell problemstilling, hvilket det heldigvis ikke er i dag. Gjennom dette �nsker jeg klart � gi uttrykk for st�tte til interpellantens anliggende ved interpellasjonen som er reist i dag, og til beskrivelsen av atomv�pnenes grusom� het. Det er et paradoks at biologiske og kjemiske v�pen er forbudte v�pen, samtidig som vi er i den situasjonen at forbudet ikke gjelder for atomv�pen. Jeg velger med vilje ikke � bruke formuleringen �atomv�pen er tillatte v� pen� -- det h�per jeg i alle fall m� oppfattes som en for sterk formulering. De viktige arbeidene som n� m� gj�res, er knyttet til sp�rsm�let om ikke�spredning, til sp�rsm�let om ned� rustning -- alts� reduksjon av atomv�pen blant de land som har atomv�pen -- og til et mer langsiktig arbeid for avskaffelse av atomv�pen, at de kommer p� linje med biologiske og kjemiske v�pen. Men det er vel i og for seg riktig � slutte seg til det Jan Petersen gav uttrykk for da han formulerte det slik at pr. i dag er det vel kanskje ikke�spredning som p� mange m� ter er det viktigste sp�rsm�let p� agendaen n�r det gjel� der atomv�pen. P� denne bakgrunn er jeg glad for den klare vilje uten� riksministeren gav uttrykk for n�r det gjelder at Regjerin� gen arbeider aktivt med disse sp�rsm�lene og med � f� tilslutning til vedtak som gir uttrykk for en klar holdning n�r det gjelder ikke�spredning og avskaffelse av atomv� pen. Samtidig er man i disse sp�rsm�lene n�dt til � ha en realistisk innfallsvinkel, og ha som m�l � p�virke utvik� lingen ved � f� flere land til � kunne slutte seg til resolu� sjonstekster som p� en utvetydig m�te gir tilslutning til m�lsettingen. Og det er slik sett vanskelig � overpr�ve de vurderinger som utenriksministeren og Regjeringen gj�r. Det er ogs� viktig her b�de � holde god kontakt med 8� landsgruppen p� den ene siden og selvf�lgelig med NATO p� den andre siden. Til slutt vil jeg gi klart uttrykk for at det er Venstres vurdering at Regjeringen nok b�r vurdere sp�rsm�let om � avst� p� en mer positiv m�te enn det som det ble gitt ut� trykk for fra Jan Petersens side. Bj�rn Tore Godal (A): Voteringer i denne type sp�rsm�l er selvsagt Regjeringens ansvar og b�r forbli det, slik det har v�rt i moderne tid. N�r jeg allikevel tror det er nyttig med den type gjennomgang som dagens in� terpellasjon har utl�st, er det fordi vi er avhengige av en aktiv politisk debatt og en vital folkeopinion i h�ndterin� gen av disse sp�rsm�lene. Jeg tror utenriksministeren har rett i at en gjennom en ratifikasjon av START II�avtalen i Moskva kan aktivise� re en ny, omfattende runde, kalt START III, i samsvar med avtalen mellom de to lands toppledere i Helsinki for ikke s� lenge siden. Det vil p� mange m�ter v�re n�kke� len til en videre framdrift n�r det gjelder atomnedrustnin� gen. Jeg f�ler at det som var galt med Malaysia�resolu� sjonen -- som vi alts� avstod fra to ganger, om jeg husker riktig -- var at den fjernet trykket fra stormaktene og pul� veriserte ansvaret ved � gj�re det til et generelt nedrust� ningssp�rsm�l i Gen�ve. Den resolusjonen som n� dr�f� tes, har den styrke at den ikke pulveriserer ansvaret, men trekker fram med navns nevnelse de land som har et s�r� lig ansvar for � bringe denne prosessen videre. Og det kan ikke jeg se som negativt, men som positivt. Jeg forst�r det slik at det n� vil v�re l�pende kontakt mellom Norge, de allierte, de nordiske land og andre med sikte p� � se videre p� hvordan dette skal h�ndteres i tiden fram til avstemning. Jeg har den tillit til Regjerin� gen, ogs� i lys av de r�d og synspunkter som kom i de� batten, at en her vil lande riktig, og i alle fall ikke svekke v�r posisjon i forhold til � drive fram en aktiv opinion omkring disse viktige sp�rsm�lene. Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for debatten og bare komme med noen f� betraktninger. Jeg vil f�rst si at jeg tror ikke det er tvil om hvor opi� nionen i Norge befinner seg n�r det gjelder atomv�pen og spredning av atomv�pen, atomv�penkompetanse og spaltbart materiale. Det uroer oss alle at vi ikke har kon� troll med dette �deleggelsesv�penet. Det uroer oss ogs� at atommaktene og de som sitter med denne kompetan� sen, tilsynelatende er sv�rt tilbakeholdne -- for � si det litt forsiktig -- n�r det gjelder tiltak for eliminering av atomv�pen, og N.A.C.�resolusjonen setter fingeren p� et meget sentralt problem n�r den oppfordrer de som har atomv�pen, til � demonstrere vilje til � oppfylle sine av� taleforpliktelser om eliminering av atomv�pen. En meningsm�ling foretatt i juli i �r, viser at 92 pst. mener at Regjeringen skal arbeide aktivt for et forbud mot atomv�pen. Utenriksministeren erkjente, etter det jeg kunne h�re, at den uttalte intensjonen med resolu� sjonsforslaget har v�rt � revitalisere det internasjonale arbeidet med kjernefysisk nedrustning. Jeg vil ogs� vise til det representanten Kolle Gr�ndahl sa om � se p� enkeltelementer i denne resolusjonen for ogs� � bringe den videre, og jeg vil gjenta sp�rsm�let mitt fra tidligere: Hvordan har utenriksministeren tenkt at vi skal komme videre med kjernenedrustning og arbei� det for � eliminere atomv�pen ogs� etter h�stens behand� ling i FN? N�r det gjelder den behandlingen, vil jeg un� derstreke at jeg n� forutsetter at det er l�pende kontakt 3. nov. -- Referat 1998 353 mellom Norge, de nordiske land og andre land som st�r oss n�r, i forhold til stemmegivning, og at det m� v�re de som sitter der, og den norske regjeringen, som tar standpunkt til den endelige teksten som ligger der, men at det er vanskelig � v�re d�rligere eller � innta et d�rli� gere standpunkt enn tidligere i forhold til denne typen sa� ker. S� vil jeg -- hvis jeg f�r lov -- avslutte med � sitere Thorbj�rn Jagland fra 6. august 1995: �Uansett om vi engang n�r fram til fullstendig ned� rustning av atomv�pnene, kan vi ikke avskaffe kunn� skapen og teknologien som gj�r den mulig. Det er som med en varme som er sluppet ut av peisen: Vi kan ikke holde den tilbake. Derfor m� verden alltid leve med denne kunnskapen. Og det finnes ingen annen veg enn � bringe sivilisasjonen opp p� et h�yere niv� enn det vi har i dag der stormaktene og blokker ruster mot hver� andre.� Det er ogs� et tankekors at vi vet at vi ikke er i stand til � stoppe teknologien. H a n s J . R � s j o r d e hadde her gjeninntatt presidentplassen. Utenriksminister Knut Volleb�k: La meg ogs� tak� ke for debatten. Jeg tror dette er en viktig debatt, og de synspunkter som er kommet frem, vil vi selvsagt ta med oss i v�re dr�ftelser. Tre minutter er veldig kort tid, men jeg skal kort nev� ne for representanten Kolle Gr�ndahl at jeg ogs� selv var overrasket da jeg gikk inn i teksten og s� p� den nye 8� landsresolusjonen og de vanskene som der oppstod. Ma� laysia�resolusjonen er mer ensporet, eller fokusert p� multilaterale forhandlinger, mens 8�landsteksten er mye videre, og det er et problem. Men vi skal f�lge opp. La meg ogs� si at n�r det gjelder nedrustning, er det et titalls resolusjoner som kommer opp p� h�stens general� forsamling, hvor Norge er aktive. For � f�lge opp repre� sentanten Nybakks sp�rsm�l om hva vi gj�r, kan jeg bl.a. nevne at vi er medforslagsstillere sammen med Japan til en resolusjon om kjernefysisk nedrustning med sikte p� nettopp � eliminere kjernev�pen under streng og effektiv internasjonal kontroll. Der har vi ogs� et program for vi� dere arbeid. Videre vil vi ogs� st�tte en resolusjon som vi tidligere ikke har kunnet st�tte, om � etablere hele den s�rlige halvkule som atomv�penfri sone. Vi er ogs� medfor� slagsstillere til en resolusjon som hilser velkommen og st�tter opp om den fremgangen som har skjedd i de bila� terale forbindelsene mellom USA og Russland n�r det gjelder rustningskontroll og nedrustning. Jeg har ogs� lyst til � si at vi �nsker � bidra til at gene� ralforsamlingen i �r tar et oppgj�r med den uakseptable opptredenen som India og Pakistan viste, og vi vil vide� ref�re dette aktive engasjementet v�rt for kjernefysisk nedrustning, bl.a. gjennom � st�tte politiske initiativ som har som form�l � redusere kjernev�pnenes rolle i interna� sjonal politikk, som er av en slik karakter at de kan samle s� stor bredde som mulig. En hovedoppgave fremover blir � f� bevegelse i den multilaterale dialogen om kjernev�pen og ikke�spredning innen rammen av NPT og nedrustningskonferansen i Ge� n�ve. Vi vil legge s�rlig vekt p� � f� resultatorienterte forhandlinger om en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale, og Utenriksdepartementet har i den forbindelse nylig gjennomf�rt et seminar, en r�dslag� ning, med norsk ekspertise p� kjernev�pensp�rsm�l for � legge grunnlaget for nettopp en m�lrettet norsk innsats b�de i de kommende forhandlinger om forbud mot pro� duksjon av spaltbart materiale, og p� andre omr�der. En annen viktig forutsetning for � komme videre med reduksjoner i de strategiske v�pen, er at START II�avta� len ratifiseres, som representanten Godal var inne p�, og jeg vil gjenta mitt �nske og min appell om at dette m� skje snart. Det ville �pne opp for nye muligheter for � f� en START III, f� en fremdrift i omfattende nedrustnings� forhandlinger, som vi alle �nsker. Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet. S a k n r . 3 Referat 1. (34) St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1, 2 og 3 (1998�99) Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1, 2 og 3 (1998�99) fordeles p� rammeomr�der og sendes de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til ko� miteene i Innst. S. nr. 1 (1998�99) 2. (35) Tilleggsbevilgning p� kap. 1066 Lostjenesten og inndekning av inntektsbortfall p� kap. 4067 Trafikk� sentraler i statsbudsjettet for 1998 (St.prp. nr. 5 (1998� 99)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 3. (36) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald Tom Nesvik, John I. Alvheim og �yvind Vaksdal om at le� gemiddelet Aricept, og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom, kommer inn under ordningen med bl� resept (Dokument nr. 8:4 (1998�99)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 4. (37) OSSE's engasjement i Kosovo (St.prp. nr. 4 (1998�99)) 5. (38) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1997 (St.meld. nr. 9 (1998�99)) Enst.: Nr. 4 og 5 sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 12.55.