28. okt. -- Muntlig spørretime 1998
296
Møte onsdag den 28. oktober kl. 10
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Spørretime
­ muntlig spørretime
­ ordinær spørretime (nr. 2)
2. Referat
Presidenten: : Den innkalte vararepresentant for Ro­
galand fylke, Helge Solum Larsen, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Bjarne Håkon Hans­
sen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen er foreslått som
settepresident. Andre forslag foreligger ikke, og Bjarne
Håkon Hanssen anses enstemmig valgt som settepresi­
dent for dagens møte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime.
-- statsråd Peter Angelsen
-- statsråd Kåre Gjønnes
-- statsråd Jon Lilletun
-- statsråd Guro Fjellanger
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
En del representanter har meldt seg på forhånd med
ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i til­
legg ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Takk.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Petter Løvik.
Petter Løvik (H): Eg vil stille eit spørsmål til statsråd
Lilletun.
Ein god skule vil vi alle ha. Noko av det viktigaste for
å få til ein god skule er gode og motiverte lærarar, og for
å få ein god motivasjon er eit godt arbeidsmiljø heilt sen­
tralt. Då er det litt betenkjeleg når vi igjen les om aukan­
de vald mot lærarar, seinast i Glåmdalen 23. oktober, der
drapstruslar, forsøk på eldspåsetting av lærarane sine
bustader, knivtruslar og grov munnbruk blir skildra. Det­
te er noko vi ser mange stader og i eit stadig aukande om­
fang.
Mitt spørsmål er: Kan og bør vi akseptere dette? Mitt
og Høgre sitt svar er eit klart nei, og eg vil spørje statsrå­
den: Er han einig i den vurderinga? Og dersom han er
det: Kva konkret vil statsråden gjere for å bøte på dette?
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Løvik og par­
tiet Høgre og Regjeringa er heilt einige om at det sjølv­
sagt ikkje kan aksepterast. Problemfeltet er samansett, og
det er stort. Eg har lyst til å streke under at dette er unnta­
ka og ikkje regelen, men unntaka er så alvorlege at sjølv­
sagt må det likevel gjerast noko i forhold til dette.
Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak. Ein av dei
tinga som har vist best resultat så langt, er arbeidet med
konfliktråd, som no blir trappa opp og prøvt ført over til
fleire og fleire skular på ungdomsskuletrinnet -- som var
det opphavlege -- og no òg over til dei vidaregåande. Vi
trur at skal vi løyse dette problemet, vil vi måtte få elev­
ane med på lag. Vi må skape ei vedkjenning på skulen
som gjer at ein felles gjer noko med dette, for igjen: Det
er unntaka på skulen som står for den typen åtferd.
Eg har registrert det same som representanten Løvik,
og har invitert lærarorganisasjonane til eit møte den 5.
november der dette skal drøftast. Den meldinga som
Stortinget har bede om når det gjeld lærarrekruttering, vil
òg omhandle dette. I tillegg til det vil eg vise til eit viktig
arbeid med kontaktverksemd som Oslo er i gang med,
der kvar skule har ei kontaktordning med politiet, som
har vist seg å fungere på ein god måte. Det er altså ikkje
eitt svar, men mange svar, og vi erkjenner at vi har ikkje
alle.
Petter Løvik (H): Den 19. november i fjor tok eg opp
omtrent same spørsmål med same statsråd, og bakgrun­
nen var då Lærarlaget si gransking, som for så vidt viser
at det vi snakkar om, er unntak. Men 24 pst. av lærarane
har vore utsette for vald -- det gjeld både ungdomstrinnet
og barnetrinnet -- og 48 pst. av lærarane meiner at skulen
ikkje gjer nok. Også då sa statsråden at dette er ei viktig
og samansett sak, og det er ganske pussig at statsråden
stort sett hadde dei same løysingane då: eit møte og ei
stortingsmelding. Då skulle det vere eit møte veka etter,
ein erfaringskonferanse der desse spørsmåla skulle takast
opp. Dessutan blei det sagt at det skulle komme ei stor­
tingsmelding om spesialundervisning våren 1998. Kva
som kom ut av konferansen, veit eg ikkje, men eg veit
kva som kom ut av stortingsmeldinga -- det kom absolutt
ingenting konkret ut av denne når det gjeld vald mot læ­
rarane. Eg håpar derfor at både møtet og stortingsmeldin­
ga som statsråden no seier vil kome, denne gongen vil
gje noko langt meir konkret enn det statsråden lovde for
eit år sidan.
Statsråd Jon Lilletun: Det er slett ikkje rett at det
ikkje er kome noko ut av det. For det fyrste er det opplagt
at det å føre spesialundervisningskompetanse nærare elev­

28. okt. -- Muntlig spørretime
1998 297
en og nærare skulen er til hjelp for læraren. Vidare var på
det tidspunktet den fyrste runden med konfliktråd ikkje
evaluert. No er den evaluert, og saka vert opptrappa i sam­
arbeid mellom Justisdepartementet og Kyrkje­, utdan­
nings­ og forskingsdepartementet. Men eg ville vere altfor
enkel i mine svar dersom eg lèt som om det ikkje er ein
langvarig prosess som ligg bak den utviklinga vi har hatt i
skulen -- ein prosess som byggjer på mange overordna
samfunnsforhold. Det er ikkje gjort på eitt år! Vi er godt i
gang med dette arbeidet, men eg kan ikkje stå her og gje
eit svar. Likevel: Det er gjort ein god del ting i denne saka
sidan representanten Løvik fyrste gong tok dette opp.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Hernæs.
Bjørn Hernæs (H): Det er vanskelig ikke å oppfatte
statsråden som at han forsøker å bagatellisere et meget
alvorlig problem. Når han sier at dette er unntaket og
ikke regelen, minner det meg om fengselsdirektøren som
i en situasjon med svært mange rømninger sa at man ikke
måtte glemme at flesteparten av fangene tross alt satt
inne! Hvis statsråden er fornøyd med den typen utsagn,
kan man selvfølgelig komme ganske langt.
Poenget er altså at det hardner til, det sier også de lo­
kale avisene på små steder. Dette er et problem som man
må ta på alvor, og noe av det man nå må diskutere, er om
skolen skal få tilbake sin rett til å gripe hardere inn mot
umulige elever. Vold mot elever og vold mot lærere kan
vi ikke akseptere.
Vil departementet nå vurdere å ta opp igjen Høyres
forslag om å gi kommunene anledning til å fastsette re­
glement som igjen gir rektor anledning til å vise ut de
elevene som ikke oppfører seg slik som man må forlange
som et absolutt minimum for å kunne drive undervisning
i norsk skole?
Statsråd Jon Lilletun: Etter mitt syn er dei lovene og
reglane som gjeld i dag, gode nok til at ein kan gripe inn
-- og det er altså ikkje eit forsøk på å bagatellisere. Men
eg synest det er viktig at vi held fast på at dei unntaka
dette gjeld, ikkje får lov å skape eit bilete av norsk skule
som ein skule der fyrst og fremst vald dominerer. Men
samstundes er det ikkje slik at eg lèt som om problemet
ikkje eksisterer. Tvert om er vi i fullt arbeid med det. Vi
har den lovgjevinga som skal til. Samstundes er det ikkje
noka løysing å gå tilbake til spanskrøyret, dersom det er
det som ligg i representanten Hernæs sitt forslag, men det
er faktisk å gå via sosialpedagogisk arbeid. Og ein ting
som eg trur vil vere nyttig, er å få nye yrkesgrupper inn i
skulen. Læraren er fyrst og fremst utdanna som pedagog,
for å undervise. Eg trur vi òg treng andre sosialpedago­
giske yrkesgrupper som kan førebyggje den typen pro­
blemåtferd.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille et spørsmål til
kirke­, undervisnings­ og forskningsministeren.
Statsråd Lilletun har sammen med helseministeren
stoppet undervisningsprogrammet om samliv og seksua­
litet. Det er Helsetilsynet, Regjeringens eget fagorgan,
som har hatt det faglige ansvaret for dette programmet.
Mange ulike faggrupper med høy kompetanse har med­
virket under utarbeidelsen av det, også pedagoger. Det er
underlig at statsråden griper inn og foretar en politisk
vurdering av dette undervisningsmateriellet og ber om en
ny faglig vurdering fra Høgskolen i Agder.
Hva er det med dette undervisningsmateriellet som
virker støtende på statsråden (presidenten klubber), og
hvorfor har han valgt én enkelt annen faginstans fremfor
alle dem som har vært med på dette programmet?
Statsråd Jon Lilletun: Dette informasjonsmateriel­
let om samliv er laga av Helsetilsynet til bruk bl.a. på
helsestasjonar for ungdom. Hovudsiktemålet har såleis
ikkje vore å lage eit materiell til bruk i skulen. Det har li­
kevel vorte gjeve tilbod til skulane om å nytte det i un­
dervisninga. Dette gjorde det naturleg med ei fagleg vur­
dering frå Kyrkje­, undervisnings­ og forskingsdeparte­
mentet si side, særleg sidan ein statleg etat har produsert
materiellet. Min fyrste reaksjon var difor at her måtte ein
få ei uavhengig fagleg og pedagogisk vurdering. Avde­
linga i departementet har bede Høgskulen i Agder, som
har eit breitt fagmiljø, om å gjere ei slik vurdering.
No ligg det føre ei god og grundig vurdering frå Høg­
skulen i Agder. Denne vurderinga peiker på at materiellet
har mange positive sider, bl.a. at ein presenterer temaet
med humor og glede og på ein ungdommeleg måte. Men
det vert også trekt fram svake sider ved opplegget som
undervisningsmateriell i skulen. Eg har merka meg vur­
deringa og har ut frå denne bestemt fylgjande: Eg fylgjer
den samstemte vurderinga frå Høgskulen i Agder om å
heve aldersgrensa for undervisningsvideoen til 15 -- 16 år
-- dvs. det som før var 9. klasse, no 10. klasse. Departe­
mentet ser at det er behov for relevant undervisningsma­
teriell om samliv for dei lågare klassetrinna, og vi fylgjer
dette opp i den nye handlingsplanen for uynskt svanger­
skap og abort. Det vil verte laga materiell innanfor områ­
det samliv og seksualitet for å oppdatere undervisnings­
personalet. Det må også utarbeidast ei pedagogisk rettlei­
ing til videoen, slik at det vert enklare for skulen å nytte
filmen i undervisning. Dette bør verte ei rettleiing for
både lærarar og elevar. I rapporten frå Høgskulen i Agder
vert det føresett at det vert laga ei rettleiing før materiel­
let vert teke i bruk i skulen, slik det òg var planlagt av
Statens helsetilsyn. Høgskulen i Agder peiker på at CD­
spelet har fleire svake sider, både når det gjeld innhaldet
generelt og innhaldsnivået i høve til alder. Departementet
ser ikkje på spelet som eigna til undervisningsopplegg i
skulen. Det kan derimot vere betre eigna for små grupper
i tilknyting til arbeidet ved helsestasjonar, slik det òg vert
slått fast i rapporten frå Høgskulen i Agder.
Anneliese Dørum (A): En gruppe under Kirkerådet
har sett dataspillet og vurdert det positivt, til bruk i kon­
firmantundervisningen. Norsk læremiddelsentral, som
har vurdert dataspillet og anbefalt det for distribusjon i

28. okt. -- Muntlig spørretime 1998
298
Norden, er også et av våre fagorgan, slik at den faglige
vurderingen burde være solid.
Det er skremmende å høre at man vil heve aldersgren­
sen. Da er det jo for sent! Man må ta utgangspunkt i ung­
dommens egen situasjon.
Er det den enkelte statsråds livssyn som til enhver tid
skal gjelde for seksualundervisningen? Jeg er kjent med
statsrådens grunnsyn, og har også hørt familieminister
Valgerd Svarstad Haugland si at ekteskapet er en gudvil­
let ordning til beste for barn og voksne. Er det et slikt
snevert syn, som ikke alle deler, som skal være utgangs­
punktet for informasjon til unge mennesker, eller skal det
være de helsefaglige og etiske vurderinger som skal gjel­
de?
Statsråd Jon Lilletun: Det er eit breitt syn som skal
gjelde. Og når det gjeld undervisningsopplegg som er la­
ga, er det heilt relevant å få det vurdert i forhold til alder
og i forhold til føremålstenleik i undervisning i skulen
kontra i mindre grupper. Dersom ein ynskjer det brukt i
konfirmantundervisninga, har ein fullt høve til å kjøpe
dette spelet frå Helsetilsynet. Vi har fått ein gjennom­
gang i forhold til alder og ein del anna. Det er fagavdelin­
ga hos oss som har hatt kontakt med høgskulen når det
gjeld den rapporten som er laga. Den er grundig, den er
brei, og det er tilrådingane der -- som er einstemmige --
som vi i stor grad fylgjer opp. Når ein går inn og ser på
opplegget og les det i høve til den rapporten som er laga,
trur eg at det at det kjem i det som før var 9. klasse, som
no er 10. klasse, vil vere ei god løysing på denne saka, og
eg føler meg heilt trygg for at her vil (presidenten klub­
ber) ...
Presidenten: Synnøve Konglevoll -- til oppfølgings­
spørsmål.
Synnøve Konglevoll (A): Norsk og internasjonal
forskning viser at god seksualkunnskap er nødvendig for
å utvikle en trygg seksuell identitet. Det utsetter debuten,
det forebygger uønskede svangerskap og abort blant un­
ge, det reduserer forekomsten av seksuelt overførbare
sykdommer, og det er viktig for å forebygge seksuelle
overgrep. Forskning viser også at denne typen kunnskap
må formidles i tidlig alder, dvs. i god tid før man blir sek­
suelt aktiv. Jeg syns det er naivt å tro at man kan skåne
ungdom for kunnskap om seksualitet ved å utsette under­
visninga i skolen til de er 16 år. Faktisk har 1/3 debutert
før den tid.
Videoen og dataspillet har tatt utgangspunkt i de
spørsmålene som ungdom fra 13 år og oppover har stilt i
den såkalte SUSS­telefonen, en grønn linje der ungdom
kan spørre om sex og samliv. Materiellet er også utprøvd
og utviklet i samarbeid med ungdom. På hvilket grunnlag
har statsråden valgt å trekke i tvil ikke bare den faglige
kompetansen til Helsetilsynet, men også erfaringene
blant ungdom som dette materiellet er rettet inn mot?
Statsråd Jon Lilletun: Statsråden har ikkje brukt sitt
personleg syn i forhold til dette. Statsråden har bedt eit
av dei tunge pedagogiske miljøa her i landet om å gå
gjennom det, og har fått ein rapport. Det er den rapporten
eg som statsråd bruker i forhold til korleis eg tilrår dette
brukt -- om eg vurderer det eigna til bruk i skulen. Det er
heilt rett det representanten Konglevoll seier, at ein treng
tidleg undervisning. Derfor har vi òg sagt at vi vil lage
meir materiell som passar til læreplanen på dei lågare ni­
våa. Men det vi òg seier når det gjeld denne videoen, er
at vi er einige i den vurderinga som ligg til grunn for ei
einstemmig tilråding frå høgskulen, at den passar best i
den høgste klassen i ungdomsskulen. Vi har eit heilskap­
leg pedagogisk syn på dette, og eg viser trygt til det ma­
teriellet som ligg føre.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har et spørsmål til stats­
råd Fjellanger.
Regjeringen ved statsråd Fjellanger har oppnevnt et
utvalg som skal utrede et system med kvoter for utslipp
av klimagasser. En eventuell klimaavtale med kvotehan­
del ville kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser
for norsk industri og næringsliv, og derfor reagerer vi i
Fremskrittspartiet kraftig på at verken NHO eller Pro­
sessindustriens Landsforening er representert i dette ut­
valget. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor er
ikke organisasjonene for arbeidsgivere og arbeidstakere
med i dette utvalget, slik at man forsikrer seg om at hen­
synet til norske bedrifter og tusenvis av arbeidsplasser
blir ivaretatt på en best mulig måte?
Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen har både et­
ter eget forslag i klimameldingen, i oppfølging av Kyoto­
avtalen og etter Stortingets anbefaling utnevnt et kvote­
utvalg. Det har vi utnevnt i tråd med det Stortinget bad
om, nemlig et utvalg med fagpersoner. Vi har ikke opp­
fattet at det er riktig at dette utvalget skal være et utvalg
bestående av representanter fra ulike miljøer, og derfor er
verken representanter fra arbeidsgiversiden, arbeidsta­
kersiden eller miljøbevegelsen oppnevnt i kraft av slik
representasjon. Likevel er det slik at vi syntes det var
viktig å ha med fagpersoner fra disse miljøene. Derfor er
bl.a. miljødirektøren i Statoil oppnevnt i dette utvalget
som fagperson.
I tillegg til selve dette utvalget som består av fagper­
soner, ønsker vi en nær og god dialog både med nærings­
livet, miljøorganisasjonene og andre som er interessert i
disse spørsmålene. Derfor har Regjeringen sagt helt klart
ifra at vi parallelt med dette kommer til å oppnevne en
referansegruppe hvor alle disse interessene blir represen­
tert, nettopp for å sikre at interessene blir hørt, og for å
sikre en god dialog med dem.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret. Når man oppnevner et utvalg med fagpersoner,
vil jeg jo minne statsråden om at det både innenfor NHO
og Prosessindustriens Landsforening er betydelig faglig
ekspertise når det gjelder spørsmålet om kvotehandel. Og
jeg vil bare spørre statsråden til slutt: Er det ikke noen

28. okt. -- Muntlig spørretime
1998 299
mulighet for at NHO og Prosessindustriens Landsfore­
ning kan komme med i dette utvalget, slik at de er med i
prosessen helt fra starten av?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er ikke det minste i
tvil om at det både i NHO, i PIL, i LO, i miljøbevegelsen
og i Handels­ og Servicenæringens Hovedorganisasjon
finnes fagpersoner som kunne bidra i dette arbeidet. Men
vi har sett det viktig å oppnevne et utvalg som ikke er for
stort, og heller ha en referansegruppe som kan jobbe ved
siden av dette, slik at alle disse interessene og fagperso­
nene blir hørt og blir representert, og at deres erfaringer
kommer utvalget til nytte. Vi anser oppnevningen av ut­
valget som sluttført. Jeg har fått en henvendelse fra NHO
om å supplere utvalget, og den vil jeg selvsagt vurdere.
Men jeg ser det som ganske komplisert å ta inn represen­
tanter fra den siden uten også å supplere utvalget med an­
dre.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørs­
mål.
Grete Knudsen (A): Jeg vil stille et spørsmål til kir­
ke­, utdannings­ og forskningsministeren.
Stortinget har tidligere i år bedt Regjeringen arbeide
for Femte rammeprogram i EU, som gjelder forskning.
Det spesielle ved dette programmet er at det gjelder avan­
sert teknologi. Statsråden har også i stortingsproposisjo­
nen om budsjettet gjort rede for at dette arbeidet pågår.
Til vanlig sitter Norge med når disse programmene for­
beredes, både fordi vi er bidragsyter og fordi vi er inter­
essent. Medfører det riktighet at Norge nå er utelukket og
ikke sitter med og forbereder et program som vi viser in­
itiativ overfor, fordi Spania blokkerer EØS­avtalen på
grunn av et økonomisk bidrag på et annet område?
Statsråd Jon Lilletun: Det er rett det representanten
Knudsen seier, at Stortinget har bede oss arbeide for
Femte rammeprogram, og vi har varsla i St. prp. nr. 1
korleis vi gjer det. Dei endelege vedtaka i EU i forhold til
dette vil etter dei siste meldingane eg har fått, venteleg
verte fatta den 10. eller 11. desember.
Det er opplagt at EØS­avtalen gjev oss rett til full del­
taking, men den gjev oss ikkje utan vidare full rett til å
delta i alle førebuande prosessar i interne organ i EU.
Men eg kan då roe statsråd Knudsen -- orsak, represen­
tanten Knudsen! (Munterhet i salen) Eg veit ikkje korleis
eg skal tolke at folk lo! Då held eg fram -- eg seier meg
lei for feilsnakkinga: -- Seinast på fredag var eg på eit
møte mellom EU­ministeren for utdanning og EØS­mi­
nistrane der dette var eit tema. Og det er heilt opplagt at
vi har ingen grunn til å tru at vi ikkje vil få full mogleg­
heit til å delta i Femte rammeprogram, og at dei òg vil ta
imot dei signala som vi har i forhold til det, utan at EØS­
avtalen gjev oss fulle rettar til å delta i alt indre arbeid i
EU.
Grete Knudsen (A): Jeg har et tilleggsspørsmål: Be­
tyr det da at Norge nå ikke er utelukket, slik som det er
blitt gjort kjent i forskningsmiljøer, fordi Spania har et
negativt forhold til EØS­avtalen på grunn av økonomiske
bidrag som nå oppheves?
Jeg har enda et tilleggsspørsmål: Om Norge på noen
som helst måte nå er utelukket, hva vil Regjeringen ak­
tivt gjøre? For dette dreier seg ikke bare om et ramme­
program, det dreier seg om hele EØS­avtalens mulighe­
ter videre.
Statsråd Jon Lilletun: Frå Spania si side dreier dette
seg heilt klart om å prøve å presse Noreg til noko dei
ikkje er avtaleforplikta til i forhold til overføring av mid­
lar gjennom EØS­avtalen, som tek slutt i år. Den vil eg
ikkje kome nærare inn på.
Når det gjeld deltaking i førebuing av program og an­
dre ting, vil jo det heile tida vere opp til EU sine eigne
organ. Vi kan ikkje vise til ein rett vi ikkje har. Det vil jo
vere litt varierande innanfor dei forskjellige saksområda.
Men som eg sa, hadde eg innanfor dette området kontakt
med dei statsrådane dette gjeld, så seint som fredag, og
eg skulle tru at det er rimeleg aktivt til at vi på forskings­
området sørgjer for at vi lèt vår røyst høyre, og eg har òg
inntrykk av at den vert høyrd.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille spørsmål til miljø­
vernministeren.
For ca. et år siden hadde vi ganske friske fighter her i
Stortinget rundt Kyoto­konferansen og den norske regje­
rings rolle som miljøbremse der. Det som stod igjen etter
det, var en klar forsikring fra miljøvernministeren om at
man i neste runde skulle bidra fra norsk side til å tette
smutthullene som stod igjen etter Kyoto. De skal som
kjent opp på konferansen i Buenos Aires om noen få da­
ger. Det viktigste er å hindre at man skal kunne ha et sys­
tem for internasjonale kvoteoppkjøp som i realiteten fra­
skriver industrilandene ansvar, f.eks. ved at man kjøper
opp kvoter fra nedlagt russisk industri. For å sikre et slikt
system må det innføres et tak på hvor mye av industri­
landenes kvoter som kan tas ut utenlands. Dette er også
helt avgjørende for å legge tilstrekkelig press på vestlig
industri til teknologisk omstilling. Teknologisk omstil­
ling er det avgjørende for å få løst klimaproblemet. Det
kan bare skje i Vesten (presidenten klubber), og det pres­
set får vi bare hvis det er en grense (presidenten klubber)
for hvor mye som kan tas ut utenlands. Spørsmålet er altså
(presidenten klubber): Vil Regjeringen gå inn for et tak?
Presidenten: Presidenten understreker at man må hol­
de seg innenfor taletiden.
Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at
det som blir det viktigste i Buenos Aires, er å bringe pro­
sessen videre. Det betyr først og fremst å få på plass et
regelverk for de fleksible mekanismene som sikrer at dis­
se ikke blir smutthull. Så har jeg og representanten Sol­
heim noe ulikt syn på hvordan vi sikrer det. Jeg har
skjønt det sånn at representanten Solheim mener at det

28. okt. -- Muntlig spørretime
Trykt 6/11 1998
1998
300
bare kan gjøres ved å sette et tak i form av et tall. Jeg me­
ner at det i minst like stor grad kan gjøres ved å sikre at
de nasjonale rapportene blir bedre, ved å jobbe for at de
ikke skal forenkles, sånn som en rekke land vil, ved å
jobbe for at man også i de nasjonale rapportene må be­
skrive hva man gjør på hjemmebane, og ikke minst ved å
knytte dette opp til det som står i protokollen om at land
må ha demonstrert framgang i forhold til å nå forpliktel­
sene sine innen 2005. Jeg mener at dette sammen med
full åpenhet om hvem som deltar, både i felles gjennom­
føring, i den grønne utviklingsmekanismen og i kvote­
handel, vil være de viktigste bidragene til å hindre smutt­
hull. I tillegg synes jeg det er viktig å understreke at når
man kjøper og selger kvoter, bør det ikke bare være sel­
ger som er ansvarlig hvis det viser seg at man har solgt
kvoter som man i og for seg ikke hadde rett til å selge,
men også kjøper bør ha et ansvar. Jeg opplever at disse
tiltakene er de mest effektive for å tette smutthull.
Erik Solheim (SV): Statsråd Lilletun var åpenbart
noe i tvil om hvem som var i regjering for øyeblikket, og
det kan jeg forstå når jeg hører dette svaret, for her er det
jo avgjort ingen forandring i forhold til foregående regje­
ring -- snarere er ambisjonsnivået nå i ferd med å bli sen­
ket. Et spørsmål kunne være om Regjeringen vil be Thor­
bjørn Berntsen om unnskyldning for de sterke ordene
som i lang tid ble brukt om Arbeiderpartiets miljøpoli­
tikk. Men la nå det ligge. Viktigere er prosessen i Buenos
Aires. I Voksenåsen­erklæringen står det at målsettingen
for Regjeringen er at «Norge skal bringe sine utslipp av
CO 2 og andre klimagasser ned til 1989­nivå innen år
2005». Det gjenstår å høre hvordan man skal få de vestli­
ge land, inkludert Norge, til å bringe sine utslipp ned på
et slikt nivå uten det presset for teknologisk utvikling
som ligger i et tak.
Jeg vil gjenta spørsmålet i en litt annen form: Dersom
EU eller andre bringer opp spørsmålet om tak i Buenos
Aires, er det slik å forstå at Norge da vil hindre at et tak
blir innført?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror ikke vi er enige
om det som er målsettingen med møtet i Buenos Aires,
nemlig å bringe prosessen videre. Jeg stiller meg undren­
de til at man kan mene at den eneste måten å sikre seg
mot smutthull på, er å sette tak. Det er ennå ingen som
har kommet med gode svar på hvordan man skal regne ut
et slikt tak, og det er heller ingen som har kommet med
klare formuleringer om hvorvidt det skal være et samlet
tak eller et enkelt tak for hver enkelt mekanisme, som
ville medføre et meget byråkratisk og komplisert system
uten at taket i seg selv sikrer oss mot at det faktisk hand­
les med f.eks. «hot air». Det er langt viktigere å sørge for
å få på plass mekanismer som f.eks. nasjonale rapporter,
full åpenhet i prosessen, full åpenhet om hvem som kjø­
per og selger, og det er ikke tvil om at det må være det
viktigste bidraget i forhold til at det her ikke handles med
noe det ikke bør handles med.
Det står faktisk i protokollen at dette skal være et sup­
plement, og jeg tar protokollen på alvor. Det betyr at vi
er nødt til å gjennomføre tiltak her hjemme, og det må
også demonstreres i forhold til protokollen innen 2005.
Så vi ønsker ikke å gå inn for et tak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Hallgeir
H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV får ikkje vera med
til Buenos Aires, og det synest me jo er leitt, sidan me er
den einaste miljøopposisjonen igjen på Stortinget.
Eg vil følgja opp litt av det som Erik Solheim tok opp
i forhold til dei nasjonale forpliktingane og dei krava ein
skal stilla. Det er jo heilt klart kva som står i Voksen­
åsen­erklæringa i forhold til CO 2 og 1989­nivå, og eg sy­
nest statsråden var noko uklar i sitt svar. Målsetjingane er
så langt ikkje følgde opp noko særleg av Regjeringa.
Energi­ og miljøkomiteen sitt fleirtal har slått fast at
Noreg må gjennomføra ein monaleg del av forplikting­
ane nasjonalt. NU har kravd at regelverket som skal
framforhandlast, må ha krav om at kvart land må gjen­
nomføre 85 pst. som nasjonale tiltak. Korleis stiller stats­
råden seg til dette konkrete kravet om 85 pst.?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at de­
partementet har invitert Stortinget til å stille med fem re­
presentanter, og at det er Stortinget selv som bestemmer
hvem de skal være. Vi er vel også, så vidt jeg vet, blant
de land som har med oss flest parlamentarikere, og det
syns jeg er viktig og nyttig. Vi har gode erfaringer med
det fra møtet i Kyoto i fjor.
Jeg tror ikke det vil komme spesielt overraskende på
representanten Langeland, når jeg allerede har sagt at jeg
er imot å sette et tak, at jeg ikke ser den store fornuften i
å sette det taket til 85 pst. Jeg tror ikke det er på den må­
ten man faktisk får kontroll med at det handles med reel­
le utslipp, man må ha gode kontrollordninger når det
gjelder selve tiltakene, og begrep om hvem som kjøper
og selger kvoter. Det er den eneste måten for å sikre at
det her er reelle kutt vi snakker om.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind
Korsberg.
Øyvind Korsberg (Frp): I klimaspørsmålet er det
flere og flere forskere både internasjonalt og nasjonalt
som er svært kritiske til FNs klimapanel og den påståtte
CO 2 ­problematikken. Jeg kan vise til professor Øystein
Nordeng, Svein S. Andersen, Per Anker­Nilssen, Bjørn
Lomberg og også Universitetet i Oslo, som er kritisk til
CO 2 ­problematikken.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Bør vi ikke i første
omgang være varsomme med å sette i gang svært kost­
bare og usikre tiltak med en såpass lang tidshorisont før
vi vet vesentlig mer om klimaspørsmålet?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har lyst til å under­
streke at FNs klimapanel er meget bredt sammensatt av
våre fremste klimaforskere globalt. De har uttrykt be­
kymring for at vi er i ferd med å få klimaendringer som

Forhandlinger i Stortinget nr. 22
28. okt. -- Muntlig spørretime
S 1998­99
1998 301
(Statsråd Fjellanger)
resultat av menneskeskapt påvirkning. Vi har ikke råd til
å ta sjansen på at de tar feil. Hvis det viser seg at vi får en
klimaendring, vil konsekvensene bli svært store. Det er
mange som tror at vi som er fra Nord­Norge, da vil bli
velsignet med varmere vær, men det er dessverre ikke
sånn. Konsekvensene kan bl.a. være at Golfstrømmen
ikke lenger går der den nå går. Spesielt ille vil konse­
kvensene av klimaendringer kunne være for den fattige
delen av verden. Vi vet at det er fare for at det kan føre til
flere stormer og mer flom. Vi har kort og godt ikke råd til
å la være å ta disse utfordringene på alvor. Jeg er ikke i
tvil om at i et langt perspektiv vil det også bli langt dyre­
re i penger.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Torstein Rudihagen (A): Eg har eit spørsmål til
landbruksministeren. Eg skulle gjerne gje landbruksmi­
nisteren eit høve til å klare opp i den forvirringa som er
skapt om revidert EØS­avtale, den såkalla veterinæravta­
la. Etter ein intensjon om og ein runde med EU med det
formålet å reforhandle avtala -- der ingenting skjedde --
kom Regjeringa att og skapte eit inntrykk av at dei òg
meinte at dette var ei god avtale. Og i ei pressemelding
frå Utanriksdepartementet etter at EØS­komiteen hadde
fatta sitt vedtak i juli, blei det sagt:
«Den nye avtalen sikrer Norges eksportinteresser
samtidig som den ivaretar hensynet til trygge matvarer
og god dyrehelse.»
Det blir vist til at ein del nye nasjonale kontrollpro­
gram skal utarbeidast, og det står vidare:
«Disse programmene, sammen med de nye EØS­
bestemmelsene, vil gi grunnlag for videreføring av den
gode norske dyre­ og folkehelsen.»
(Presidenten klubber.)
I forkant av proposisjonen om dette har nå diskusjo­
nen kome opp att, og seinast for to dagar sidan gjekk
nestleiaren i Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, hardt ut
mot denne avtala.
Presidenten: Taletiden er ute
Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt: Vil land­
bruksministeren gå inn for avtala, eller vil han støtte En­
oksen?
Statsråd Kåre Gjønnes: Stortinget har jo tidligere
debattert EØS­avtalen etter en redegjørelse fra daværen­
de landbruksminister. Stortinget har fattet noen vedtak
med pålegg overfor Regjeringen om på hvilken måte det­
te skal føres videre.
Regjeringen har naturligvis vært lojal mot de vedtak
Stortinget har fattet, og gjennom konsultasjon med Stor­
tinget fullført dette arbeidet, som har resultert i det vedta­
ket i EØS­komiteen som representanten Rudihagen refe­
rerer til.
Det vil i nær framtid komme en proposisjon til Stor­
tinget der Regjeringen presenterer avtalen med de tiltak
som også er nødvendige for å ivareta de kontrollbehove­
ne som vi viser til.
Så vil jeg gjerne ha sagt at for meg vil det være umu­
lig å gå til Stortinget med en slik proposisjon uten å være
trygg på at de tiltak som legges inn, sikrer at vi ivaretar
det som har med helsesikkerhet og dyrehelsesikkerhet å
gjøre i framtida. Jeg må innrømme at en del av den de­
batten som pågår i media, synes jeg har et rimelig høyt
støynivå. Men meg, som kjenner disse tre bokstavene
EØS rimelig godt fra før, overrasker det ikke! Men det er
riktig og viktig når vi først beveger oss inn i denne typen
saker, at vi sørger for at vi ivaretar det krav på trygg mat­
varekvalitet som norske forbrukere har, og også ivaretar
dyrehelsen, som vi har en høy standard på i Norge i dag.
Dette har vi allerede forsøkt å legge opp til gjennom
flere kontrollprogram for å dokumentere vår egen stan­
dard. Jeg må bare si som landbruksminister at jeg er litt
bekymret over at vi faktisk har oppdaget at det finnes en
del sykdommer innenfor vår husdyrbesetning som jeg
trodde vi var fri for, men som vi altså har oppdaget gjen­
nom de kontrollprogrammene vi nå har satt i gang.
Torstein Rudihagen (A): Dette er på mange måtar
ein litt underleg situasjon. Ein har ei kjensle av at i alle
fall ein del statsrådar er med på ferda, men protesterer for
all verda. Statsråd Gjønnes har tidlegare uttrykt at det er
ei god avtale. Eg har ei pressemelding frå Landbruksde­
partementet der Gjønnes strekar under at det ikkje ligg
noko i den reviderte avtala som hindrar norske myndig­
heiter i å gjere det som trengst for å sikre norske forbru­
karar trygg mat.
I den debatten vi nå ser gå føre seg i media, anar ein jo
ei frykt og ei oppfatning i det norske folket om at den nye
avtala nå nærast vil opne for fri flyt av animalske produkt
og levande dyr, slik at smittefaren vil auke enormt. Er det
ikkje da eit ansvar landbruksministeren nå har, å gå ut og
roe dette ned, kanskje òg litt i samarbeid med sin gode
kollega fiskeriministeren? Vi veit at fiskerinæringa har
behov for denne avtala -- dei eksporterer trass i alt for
15 milliardar kr til EU.
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er for landbruksminis­
teren et behov for å si at dette først og fremst er en sak
som ligger under utenriksministeren, og at proposisjonen
vil bli fremmet derfra. Men som landbruksminister har
jeg naturligvis et ansvar i forhold til de spørsmål som re­
presentanten Rudihagen reiser.
I forhold til når statsråden skal gå aktivt ut med sin ar­
gumentasjon og delta i debatt, har jeg som statsråd valgt
å gjøre dette arbeidet internt i Regjeringen så lenge Re­
gjeringen har denne saken til behandling. Landbruksmi­
nisteren vil klart delta i denne debatten når Regjeringen
har fremmet proposisjonen overfor Stortinget. Jeg synes
det er den mest riktige måten for en statsråd å delta i de­
batten på.
I forhold til presset når det gjelder import, reguleres jo
ikke importvolumet først og fremst gjennom denne avta­
len. Det reguleres gjennom de tollbestemmelsene vi har i
forhold til WTO­avtalen. Men vi kan jo se for oss en si­
22

28. okt. -- Muntlig spørretime 1998
302
tuasjon der vi møter nye WTO­forhandlinger, hvor en
større importmengde som sådan også vil gjøre utfordrin­
gene desto større når det gjelder kontroll.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Pe­
tersen.
Jan Petersen (H): Den første delen av landbruksmi­
nisterens svar etterlot et spørsmål, nemlig hvorfor stats­
råden vil anbefale Stortinget å vedta denne avtalen. Jeg
kan vel oppfatte det slik at når landbruksministeren vil
anbefale Stortinget å godkjenne denne avtalen, er det
simpelthen fordi avtalen er god nok.
Statsråd Kåre Gjønnes: For det første er det Regje­
ringen som kommer med sin innstilling overfor Stortin­
get, som vil foreligge i den proposisjonen som Regjerin­
gen fremmer overfor Stortinget. Det er ikke landbruks­
ministerens oppgave i dag å si hva den går ut på som så­
dan, men når det gjelder å ta ansvar, er det klart at verken
landbruksministeren eller Regjeringen legger fram en
proposisjon her i Stortinget med den konklusjonen en må
trekke, uten at Regjeringen tar et ansvar for det som lig­
ger i den proposisjonen, og eventuelt også de tiltak som
da skal iverksettes for å gi trygge matvarer og sikre dyre­
helsen i Norge. Det er klart det er en regjerings plikt.
Presidenten: Det blir ytterligere et oppfølgingsspørs­
mål -- Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et opp­
følgingsspørsmål til fiskeriminister Angelsen om denne
saken.
Presidenten: Det er mulig.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg forstår på det svaret
som landbruksministeren nå har gitt, at han går veldig
langt i å si at dette er en avtale han kan tilrå, og at han
ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kom­
mer til å få en proposisjon som dreier seg om at Regjerin­
gen vil anbefale at Norge går inn for å utvide EØS­avta­
len på det veterinære området -- altså med Regjeringens
anbefaling
Da ønsker jeg å vite om Senterpartiets statsråd Angel­
sen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale på
det veterinære området for Norge, og eventuelt om kon­
sekvensene for fisk er så store at man må godta store for­
verringer i folkehelsa for å få en slik avtale på plass.
Statsråd Peter Angelsen: Som landbruksministeren
redegjorde for, vil Regjeringen legge fram saken for
Stortinget i en proposisjon der Regjeringen går inn for
den utvidede EØS­avtalen med EU. Jeg synes kanskje
det er riktig å avvente debatten om innholdet i selve avta­
len inntil Regjeringen har fått lagt fram sin proposisjon
for Stortinget, der helheten i Regjeringens vurdering
både av tiltak og av avtalens virkning for norsk nærings­
liv, dyrehelse og for så vidt matsikkerhet vil fremgå.
Jeg kan bare kort si at når det gjelder fiskerinæringens
situasjon, er Norge en stor eksportør av fiskematvarer, og
vi må selvfølgelig forholde oss til de endringer som skjer
ute i markedene. Grunnen til at vi må ta stilling til denne
EØS­avtalen, er de endringer som har skjedd i EU­mar­
kedet. Vi må forholde oss til det, og det vil det bli rede­
gjort for i den proposisjonen som vil bli lagt fram for
Stortinget.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er i så fall
ikke oppsiktvekkende at fiskeriministeren er for en avta­
le som er av fundamental betydning for norsk fiskerinæ­
ring. Men jeg vil gjerne utfylle fru Halvorsens spørsmål.
Landbruksministeren gjorde det klart at i den utstrek­
ning han på vegne av Regjeringen fremmer en slik pro­
posisjon, er det ikke med påholden penn fra Stortinget.
Da har Regjeringen en selvstendig overbevisning om at
dette er en god avtale for Norge. Kan jeg oppfatte stats­
råd Angelsens svar slik at han også oppfatter denne avta­
len som en god avtale for Norge?
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt forrige
svar, innebærer den avtalen som vi nå skal legge fram for
Stortinget, at det har skjedd endringer i EU­markedet
som Norge må forholde seg til. Det er ikke bare positive
sider ved de endringer som har skjedd i EU­markedet,
men Norge må selvfølgelig forholde seg til det, og sett ut
fra en totalvurdering vil det være en fordel for norsk fis­
kerinæring å slutte seg til avtalen.
Presidenten: Dag Terje Andersen -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Dag Terje Andersen (A): Da skal jeg få lov til å gå
tilbake til den som hovedspørsmålet var rettet til, med
mitt oppfølgingsspørsmål.
Representanten Halvorsen antydet at den avtalen vi
omtaler, vil gi «store forverringer i folkehelsa». Det har
vært utgangspunkt for en del -- jeg vil påstå -- tendensiøse
oppslag i avisene i det siste, senest i Dagbladet for et par
dager tilbake, der det bl.a. blir skremt med diverse bakte­
rier som i seg selv har så vanskelige navn at det kan være
nok kanskje til å skremme de fleste av oss. Men realite­
ten er at det fins en del bakterier som vi i dag ikke kon­
trollerer for i henhold til dagens regelverk for import. Jeg
kunne tenke meg å spørre landbruksministeren om det er
slik når det f.eks. gjelder campylobacter og E­colibakte­
rier -- for å bruke navnene; det er det som det blir skremt
mest med i propagandaen om dagen -- at det i det hele tatt
fins kontroll for de bakteriene etter dagens kontrollsys­
tem, og hvorvidt det nye kontrollsystemet forhindrer oss
fra å kontrollere for dette.
Statsråd Kåre Gjønnes: Vi kan forholde oss til da­
gens regelverk og de kontrollene vi utfører, og så sammen­
likne med det. Jeg synes det på en måte er litt irrelevant.

28. okt. -- Muntlig spørretime
1998 303
Vi kan også sette større ressurser inn i dagens system.
Vi kan utvide kontrollprogrammet, vi kan utvide prøve­
takingen også til andre felt enn dem som vi har i dag.
Men det som er vårt ansvar, kan vi si, er at de kontrolltil­
takene som vi til enhver tid har, er gode nok til at vi kan
tilby norske forbrukere trygg mat av god kvalitet. Om det
skjer innenfor det ene eller det andre avtalesystemet, er
vårt ansvar å legge til rette for dette når det gjelder kon­
trollsystem og hvor store ressurser økonomisk vi må set­
te inn for å greie den oppgaven. Og dette vil vi drøfte i
proposisjonen og legge åpent fram for Stortinget både
det som er, og de store nye utfordringene en slik avtale
eventuelt -- hvis den nå blir vedtatt -- vil føre med seg, og
også på hvilken måte Regjeringen ser for seg at vi skal
legge opp til at vi skal mestre disse problemene. Dette er
ingen lett sak for Regjeringen, og det tror jeg heller ikke
det bør være for Stortinget. Vi skal være åpne for at her
har vi både pluss­ og minussider som vi må avveie, og
det er egentlig politikernes rolle.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til fiske­
riministeren.
Fiskeriene og fiskeindustrien er helt avgjørende for
sysselsetting og bosetting langs kysten, og ikke minst i
statsrådens eget hjemdistrikt. Det er en stor eksportnæ­
ring, og markedsadgangen er selvfølgelig helt avgjøren­
de for at vi skal kunne opprettholde dette høye nivået.
Dette med grensepassering og veterinærdirektiv er selv­
følgelig viktig i den sammenheng. Jeg har et spørsmål til
statsråden som ikke går på innholdet i den proposisjonen
som vi får til Stortinget. I fiskeindustrien fryktes det hva
som vil skje med et eventuelt norsk veto. Det jeg kunne
tenke meg å spørre fagstatsråden om, er: Hva blir de fak­
tiske konsekvensene av et eventuelt veto, og av at vi får
en grensepassering der opp imot 50 pst. av norsk fisk
skal åpnes for kontroll på grensen?
Statsråd Peter Angelsen: Nå oppfatter jeg det slik at
spørsmålet om et norsk veto er et spørsmål om hvorvidt
Norge skal slutte seg til den utvidede avtalen eller ikke.
Ut fra det har jeg for så vidt gitt et svar på det.
Den utvidede ordningen internt i EU, der man tok bort
de indre grensene når det gjelder kontroll av matproduk­
ter over grensene, innebærer at EU innførte et kontroll­
system som er nokså kostnadskrevende for de næringene
som er berørt. Norge har for så vidt fra 1996 implemen­
tert EUs regelverk i våre forskriftsverk når det gjelder
kontroll med og sunnhetsregler for produksjon av fiske­
produkter. Det har medført en betydelig kostnad, og fort­
satt er det et betydelig investeringsbehov i norsk fiskein­
dustri for å greie å følge opp. Det er klart at greier vi å
gjennomføre det etter de intensjonene vi har lagt opp til,
vil en utvidelse av avtalen være positivt for fiskerinærin­
gen, men som sagt, det koster svært mye for norsk fiske­
rinæring å delta i denne avtalen. Men om vi ikke deltar i
avtalen, vil vi selvfølgelig stå overfor det problem at det
blir økt kontroll på grensen. Hvor vidt det vil medføre
større kostnader for næringen, har vi ikke vurdert direkte,
men vi antar at det vil være en betydelig fordel for fiske­
rinæringen at Norge slutter seg til avtalen, og det er en av
begrunnelsene for at Regjeringen vil legge fram for Stor­
tinget en proposisjon om at Norge slutter seg til den utvi­
dede EØS­avtalen.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg er klar over at det aller
meste av det som går på de veterinære forhold, er imple­
mentert, men det som gjelder grensekontrollen, er ikke
med, og det er det det går på. Det jeg spør fagstatsråden
om, er hva som vil være konsekvensen for norsk fiskein­
dustri, og statsråden sier da at man ikke har vurdert kost­
nadene ved det ennå. Jeg forventer at denne proposisjo­
nen kommer om ikke veldig lenge. Jeg trodde en av de
aller viktigste tingene i forbindelse med dette veterinær­
direktivet, var å vurdere hva som kunne bli en mulig ne­
gativ konsekvens for norsk fiskeindustri. Og da må jeg
virkelig spørre: Hva er handlingsalternativet for norsk
fiskeindustri hvis så galt skulle skje at opp imot 50 pst.
av trailerne som står på EU­grensen, skal åpne sine kjøle­
skap for full kontroll? Hva er handlingsalternativet for
industrien da?
Statsråd Peter Angelsen: Nå tror jeg vi diskuterer en
teoretisk sak, som ikke hører til i virkeligheten. Når Re­
gjeringen har sagt at den vil legge fram en proposisjon
om å slutte seg til den utvidede EØS­avtalen, synes jeg
kanskje det er litt urasjonelt å begynne å diskutere en
side ved saken som ikke er aktuell, og dermed ikke hadde
vært nødvendig å vurdere. Når jeg sier at man ikke har
vurdert kostnadene for næringen ved grensepassering
ved at vi ikke slutter oss til avtalen, skyldes det at det er
veldig vanskelig å vurdere fullt ut de kostnadene det vil
medføre. Det er klart det vil medføre kostnader, men sett
opp mot kostnadene i forbindelse med de investeringer
som næringen nå må foreta, er det vanskelig å sammen­
ligne, og derfor har vi sett det som lite hensiktsmessig å
gå inn i det krevende arbeidet. Det er det som er begrun­
nelsen for det svaret jeg gav.
Presidenten: Steinar Bastesen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et tilleggsspørsmål til
fiskeriministeren som går akkurat på dette med kostnade­
ne for næringen. Den storstilte opprustingen av fiskebruk
langs kysten er også en pris man må betale for å få fri
grensepassering i havn -- ikke bare å importere mat, og
delvis mat som de ikke vil ha i EU, det vet vi jo ikke.
Men spørsmålet mitt går på: Hvordan har Regjeringen
tenkt å sørge for at fiskebrukene som må oppgraderes,
skal få finansiering? Konsekvensen av at de ikke får nød­
vendig kapital til å fornye seg, er storstilt nedlegging av
en rekke fiskebruk rundt om i dette landet. Det vet fiske­
riministeren om fra før -- jeg har stilt spørsmål tidligere
om det, og jeg har fremmet forslag om å opprette et fond
som fiskebrukene kan få trekke på for å oppgradere seg.
Det ligger ingenting i budsjettet som går på at vi skal ber­

28. okt. -- Muntlig spørretime 1998
304
ge fiskebrukene. Det er en storstilt nedlegging og sentra­
lisering som er på gang.
Statsråd Peter Angelsen: Nå er ikke den påstanden
som representanten Bastesen setter fram, riktig. Regje­
ringen har ikke sett det nødvendig å opprette et eget fond
for å hjelpe fiskeindustrien med kapital for å oppruste
seg til å innfri de kravene som blir stilt når det gjelder an­
leggene. Vi har i det budsjettforslaget som ligger til be­
handling i Stortinget, økt både utlånsrammen for Distrik­
tenes utbyggingsfond og også tilskuddsordningene fra
vel 700 mill. kr til knapt 840 mill. kr, som er 136 mill. kr
i pluss. Vi har forutsett at SND skal prioritere den opp­
gradering som fiskeindustrien blir pålagt i forhold til å
innfri det regelverket som er fastlagt. Regjeringen har
også fritatt investeringene i fiskeindustrien når det gjel­
der den såkalte konjunkturavgiften. Dette viser at Regje­
ringen har sett problemet. Vi har tatt høyde for at de of­
fentlige støtteordningene skal være med og prioritere
oppgraderingen.
Presidenten: Siri Frost Sterri -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Siri Frost Sterri (H): Jeg vil ha et tilleggsspørsmål
til landbruksministeren knyttet til dette hovedspørsmålet,
fordi jeg merker meg at fiskeriministeren vrir seg og blir
meget uklar i forhold til det som var en meget konkret
spørsmålsstilling, nemlig om ikke denne veterinæravta­
len er avgjørende for norsk fiskeeksport, hvor jo EU er
vårt store marked. Mitt spørsmål til landbruksministeren
er, siden han uttaler her at han inntil videre vil delta i de­
batten internt i Regjeringen og gjøre sin innflytelse gjel­
dende der: Hvordan vurderer landbruksministeren fiske­
eksporten i forhold til den avtalen, der fremleggelse for
Stortinget er like om hjørnet?
Statsråd Kåre Gjønnes: Landbruksministeren har
naturligvis ikke noen bedre forutsetning enn fiskerimi­
nisteren for å vurdere det spørsmålet. Vi har jo forskjelli­
ge departementer og forskjellige statsråder nettopp fordi
vi skal ha forskjellige områder å svare på i forhold til
denne typen spørsmål i Stortinget. Jeg vil bare ha sagt at
fra Regjeringen har det blitt gitt klart uttrykk for at det
som har med fisk å gjøre, vil vi ivareta gjennom behand­
ling av denne avtalen. Det har vært sagt offentlig tidlige­
re, så det er ingen ny opplysning fra landbruksministe­
ren. Det ligger i bunnen for Regjeringens tilnærming i
forhold til å behandle denne avtalen, men for øvrig har
Regjeringen ennå ikke fremmet noen proposisjon. Den
skal fremmes for Stortinget, og Stortinget vil få rik an­
ledning til både å bedømme den jobben Regjeringen har
gjort, med de innstillinger Regjeringen kommer med, og
å gjøre det vedtaket som det er opp til Stortinget å gjøre
til slutt. Men for alle sammen går jeg ut fra at det må
være en målsetting å mestre dette på en slik måte at en
ivaretar de samlede interesser som vi har ansvar for poli­
tisk, både i forhold til forbrukere, når det gjelder helse­
spørsmål, og det som har med dyrehelse å gjøre.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd
Lilletun, og det baserer seg på en overskrift som var å
lese i Romerikes Blad i går: «Nekter å sende barna på
skolen». Dette refererer seg til dårlig innemiljø på sko­
len, som Barneombudet helt riktig har pekt på. Vi har en
lang rekke andre tilfeller hvor foreldre har nektet å sende
barna på skolen, det har vært unntaksregler, det kan være
mobbing, det kan være spesialundervisning -- i forhold til
enkeltvedtak -- som foreldrene opplever at barna ikke får,
og de velger en så utradisjonell løsning som hjemmeun­
dervisning istedenfor. Denne hjemmeundervisningen er
som en karusell, flere og flere kommer på, og det går for­
tere og fortere. Mitt spørsmål til statsråden vil da være:
Vil man i fremtiden være positiv til hjemmeundervisning
som et fullgodt og på alle måter sidestilt alternativ til
opplæring i offentlige og private skoler?
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg presisere at eg no
svarer generelt og ikkje i forhold til oppslaget som repre­
sentanten Evje refererte til. Det kjenner eg ikkje.
Statsrådens og Regjeringas syn er at det er best for
alle barn å få undervisning i skule. Vi synest at vi har ein
god offentleg skule, og vi arbeider for å gjere den betre.
For å vareta foreldreretten er det òg høve til å etablere
og drive private skular, som gjev ei god utfordring for
den offentlege skulen, og som etter mitt syn er eit godt
supplement til den offentlege skulen.
Når det gjeld heimeundervisning, har denne regjerin­
ga fremma eit lovforslag, som Stortinget har vedtatt, om
at foreldreretten òg her skal gjelde. Foreldre skal ha rett
til å ha heimeundervisning, men då med eit tilsyn som
gjer at ein veit at barna får den undervisninga som det er
behov for. I forhold til det har vi anbefalt at læremidlar
o.l. vert stilte til disposisjon frå kommunen, men det vil
vere heilt galt å gå inn med finansiering av heimeunder­
visning på linje med offentlege skular eller privatskular.
Regjeringa har det syn er at det er bra for barn å gå på
skulen, og vi arbeider for at skulen skal verte best mog­
leg. Vi held sjølvsagt likevel ved lag retten for foreldre til
å velje annleis, men vi sikrar oss retten til å ha ein skik­
keleg kontroll av det.
Ursula Evje (Frp): Mener statsråden med dette å si at
dersom man velger hjemmeundervisning etter opplæ­
ringsloven, skal ikke det, når utgangspunktet er lik rett til
å velge, føre til en viss økonomisk oppbakking? Det er
noe man har rett til å velge, men det skal ikke koste noe
for det offentlige, selv om det offentlige i realiteten spa­
rer penger?
Statsråd Jon Lilletun: No er det ikkje økonomien
som er utgangspunktet her. Det som er utgangspunktet,
er foreldras rett til sjølve å ha den heile og fulle opplæ­
ringa av barna sine. Og Regjeringa og stortingsfleirtalet --
alle parti, så vidt eg hugsar, utanom Framstegspartiet --
meinte, og det er den ordninga som vart vedteken i lova,
at ein skal ha ein prinsipiell rett til å velje, og at ein skal

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 305
kunne få læremidlar som i vanleg skule, men at når det
gjeld finansiering pr. elev, gjeld det offentleg skule eller
privatskular. Det er det som er Regjeringas standpunkt.
Vi meiner altså at det er best for barn at dei får opplæ­
ring i skulen, men vi respekterer foreldre som vel ann­
leis. Dei skal få hjelp til læremidlar, men ikkje finansier­
ing av undervisninga utover det. Det er òg stortingsfleir­
talet sitt syn.
Presidenten: Vi går til neste -- og siste -- hovedspørs­
mål.
Mimmi Bæivi (A): Jeg vil stille et spørsmål til fiske­
riministeren.
I et høringsnotat med tre ukers svarfrist foreslår fiske­
riministeren å innføre enhetskvote for alle flåtegrupper
med adgangsbegrensning i fisket. Enhetskvote medfører
at en fisker kan kjøpe opp en båt med kvote og så fiske
videre på denne kvoten i tillegg til egen kvote. Jeg mener
at dette kan utvikle omsettelige kvoter og dermed er en
uthuling av fiskernes rettigheter.
I 1994 fastsatte Stortinget at ordningen med enhets­
kvoter skulle vurderes av Stortinget før den kunne føres
videre. Nå er ministeren i ferd med å overkjøre Stortin­
get.
Statsråden sa også på landsmøtet til Norges Fiskarlag
at han er motstander av omsettelige kvoter. Hvorfor fore­
slår statsråden da denne ordningen?
Statsråd Peter Angelsen: La meg bare først slå fast
at det er ingen sammenheng mellom omsettbare kvoter
og enhetskvoteordningen.
Enhetskvoteordningen ble vedtatt av Stortinget i 1994
og ble innført for ringnot og trål i tråd med Stortingets
vedtak som en midlertidig ordning for å få utprøvd ord­
ningen i Norge. Det gikk imidlertid litt lang tid før ord­
ningen ble etablert, etter forhandlinger med fiskernes or­
ganisasjoner om hva innholdet i ordningen skulle være.
La meg bare understreke at det er fullt mulig i en en­
hetskvoteordning å fastlegge et regelverk som ivaretar
alle fiskeri­ og distriktspolitiske hensyn som man ønsker
å ivareta. Det kommer spesielt fram i regelverket for en­
hetskvoteordningen for ringnot, der man har tatt spesielt
hensyn til at det nordnorske ringnotmiljøet er veldig tynt,
og man har lagt inn der at det ikke skal være lønnsomt å
overføre kvoter fra Nord­Norge til Sør­Norge, mens det
skal være nærmest full uttelling og lønnsomhet ved å
overføre kvoter fra Sør­Norge til Nord­Norge. La det
være sagt. Det er ikke slik at en enhetskvoteordning slip­
per fritt alt, og at man kan kjøpe opp fartøy og imple­
mentere kvotene i eksisterende fartøy eller de fartøyene
man måtte ønske. Enhetskvoteordningen vil for hver en­
kelt gruppe bli iverksatt med nåværende forskrift, og det
vil bli laget et regelverk som skal ivareta både de fiskeri­
politiske og de distriktspolitiske mål man har for fiskeri­
næringen.
Når det så gjelder det notatet som er ute på høring, er
begrunnelsen for den avkortede høringsfristen at vi øn­
sker å få videreført på permanent basis enhetskvoteord­
ningen for not og trål, som i dag er en prøveordning, fra
1. januar neste år, når lovhjemmelen går ut. Vi ønsker, i
tråd med det som er sagt i den meldingen som ligger til
behandling i Stortinget, å gjennomføre også en enhets­
kvoteordning for den havgående flåte med konvensjonel­
le redskap. Det er bakgrunnen for forslaget.
Mimmi Bæivi (A): Dette er en viktig bit av en rekke
rettigheter som fiskerne har opparbeidet seg over tid, og
det er viktig når vi skal diskutere hvordan vi skal forme
fiskeripolitikken videre. Det er også derfor jeg reagerer
på at ministeren har det så travelt. Hvorfor kan vi ikke
vente på strategimeldingen som Stortinget har til behand­
ling? Ligger det kanskje innbefattet i dette at dersom det
skulle føre til omsettelige kvoter, har fiskeriministeren
andre grep som han vil ta?
Statsråd Peter Angelsen: La meg igjen understreke
at forslaget som vi har ute på høring, og som vil bli frem­
met for Stortinget i en egen proposisjon, ikke vil føre til
omsettelige kvoter. La oss bare understreke og være eni­
ge om det. Det dreier seg her om innføring av enhetskvo­
ter.
I den meldingen som ligger i Stortinget, er enhetskvo­
ter vurdert og evaluert, og Stortinget vil ha anledning til å
behandle det selvstendig i forbindelse med meldingen.
Vi ønsker å fremme en proposisjon som gjør at Stortinget
sjøl kan ta stilling til hvorvidt enhetskvoteordningen skal
føres videre på permanent basis fra 1. januar neste år.
Proposisjonen vil ligge til behandling i Stortinget forhå­
pentligvis samtidig som Stortinget har meldingen til be­
handling. Det er Stortinget som vil kunne avgjøre på et
fritt grunnlag hvorvidt ordningen skal føres videre. Nå
skal Fiskeridepartementet og Regjeringen ta stilling til
hva innholdet i lovproposisjonen vil være, etter at vi har
fått inn høringsuttalelsene og ser hva de innebærer.
Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørreti­
men omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Grethe G. Fossum til
barne­ og familieministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 19, fra representanten Sylvia Brustad til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 20, fra representanten Terje Knudsen til
samferdselsministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til
stede.

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
306
S p ø r s m å l 1
Per Sandberg (Frp): «Barne­ og familiedepartemen­
tet har funnet frem til en beregningsmåte for samværsda­
ger som skal fjerne «tvilen» om det er delt omsorg eller
ikke. Dette har de gjort ved å flytte grensen for delt om­
sorg fra 4 til 5 måneder, i tillegg har de fjernet noe av den
faktiske samværsretten for å garantere at samværsforel­
dre kommer under grensen.
Er dette i tråd med statsrådens ønske om at fedre skal
stille opp mer for barna sine, og er det et ønske med en
slik skjev fordeling av de økonomiske sidene ved likedelt
omsorg for barn?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil inn­
leia med å opplysa om at den utslagsgjevande skilnaden
mellom delt bustad, altså tidlegare delt omsorg, og utvida
samvær ikkje handlar om tid, men om kven som skal av­
gjera saker i dagleglivet. I samband med dei siste end­
ringane i barnelova gjorde departementet det klart kva
som er meint med desse omgrepa. Det stod i Ot.prp. nr.
56 for 1996­97 s. 53 og fylgjande. Ved utvida samvær,
som kan gjelda samvær opp imot halvparten av tida, har
barnet fast tilhald hos ein av foreldra. Den barnet bur fast
hos, har rett til å ta større daglege avgjerder åleine for
barnet. Dersom foreldra har avtalt delt bustad for barnet,
tar foreldra større daglege avgjerder saman.
Fostringstilskotet, eller bidraget, som det heiter på bok­
mål, skal i dag reknast etter skjønn dersom foreldra har
delt den faktiske omsorga for barnet/borna, og er såleis
den einaste regelen i dag der det er tatt økonomisk omsyn
til samvær. Unntaksregelen skil ikkje mellom delt bustad
og utvida samvær. Klarlegginga av omgrepet delt omsorg i
forskrifta om fastsetting og endring av fostringstilskotet
vart tilrådd i Ot. prp. nr. 36 for 1991­92. Grensa på fem
månader vart grunngjeve med at ein ville gå klar av kon­
fliktar kring spørsmålet om det låg føre delt omsorg eller
ikkje. Departementet tok i denne samanhengen omsyn til
synet høyringsinstansane hadde på saka. Fleire av høy­
ringsinstansane frykta at mange ville skyta seg inn under
forskrifta dersom grensa vart sett for lågt. Dette kunne føra
med seg konfliktar som kunne gå ut over borna.
Før klargjeringa av omgrepet delt omsorg vart tatt inn
i forskrifta om fostringstilskot, fanst det ikkje noka fast
grense. Avgjerdsorganet måtte ut frå ei samla vurdering
avgjera om det låg føre delt omsorg. Utvida samvær fekk
ikkje påverka fastsettinga av fostringstilskotet. I denne
samanhengen uttalte departementet i Ot. prp. nr. 44 for
1987­88 at det normalt ikkje låg føre delt omsorg dersom
tidslengda ikkje kom opp i fire månader eller meir i året.
Det er vel dette representanten meiner når han seier at
grensa vart flytta i 1992.
Eg arbeider for tida med endringar i ordninga om fost­
ringstilskot. I denne samanhengen er det eit mål å opp­
moda til vedvarande omsorg frå begge foreldra. Utgifte­
ne skal delast mellom foreldra etter økonomisk evne så
rett og rimeleg som mogleg. Eg vil derfor ta opp spørs­
målet om samvær skal takast med ved fastsettinga av
fostringstilskotet for foreldre med mindre samvær enn et­
ter reglane i dag. Dette gjer vi fordi vi er opptatt av at fe­
drane skal stilla meir opp for borna sine.
G u n n a r B r e i m o hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Per Sandberg (Frp): Poenget er akkurat at i en situa­
sjon der vi har to bidragsbetalende fedre som har likely­
dende samværsavtaler for barna sine, må den ene betale
fullt bidrag, mens den andre, som har felles eller delt om­
sorg, slipper det. En ekstra dag med samvær med barna
kan altså bety ti tusener av kroner for den ene bidragsyte­
ren. Den magiske grensen går ved fem måneder, som i
bidragssystemet betyr 152,5 dager. Da regnes omsorgen
for å være delt, og gjensidig bidragsplikt utløses. Erfa­
ring viser nå at den enkelte saksbehandler i trygdeetaten
regner hele og halve samværsdager på en sånn måte at
bidragsbetaler hele tiden kommer under denne grensen.
Synes ikke statsråden at dette er en neglisjering av den
vesentlige omsorgen samværsforeldre yter for sine barn?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Om det er ei
neglisjering eller ei, skal eg ikkje uttala meg om, men det
som er heilt klart, er at reglane slik dei er i dag, er mogne
for forandringar. Noko av det som må vera intensjonen
med reglane, er at ein skal oppfordra begge foreldra til å
vera meir saman med borna sine, og at ein ikkje skal
kunna ha ei slik «magisk» grense som vi har i regelverket
i dag, for å rekna ut kor mykje ein skal betala. Slik kan
ein kanskje unngå spekulative utrekningar for å utnytta
systemet fullt ut.
Om vi lagar nye reglar, trur eg ikkje at dette blir pro­
blemfritt i framtida heller. Vi veit at foreldre sjølve kan
gå inn på avtalar, og eg vonar at så mange som mogleg
faktisk sjølve set opp ein avtale som er til bornas beste.
Men dessverre er det her som regel to vaksne som er i
konflikt med kvarandre, som prøver å få det best mogleg
for seg sjølve, og som ikkje alltid har bornas beste i tank­
ane når dei skal finna ut kor mykje dei skal hjelpa til
med. Desse tinga, saman med eit regelverk som er for
gammaldags, vil vi sjå på, slik at vi får meir rettferdige
reglar for framtida.
Per Sandberg (Frp): Jeg deler selvsagt statsrådens
oppfatning om at vi aldri kommer dit hen at dette blir
problemfritt. Jeg er også fullstendig klar over at denne
statsråden, i likhet med flere statsråder før henne, har
planer og arbeider med gjennomgang av bidragsordnin­
gen osv. og har som målsetting å legge fram en proposi­
sjon i dette tilfellet -- høsten 1999. Men jeg må få lov til å
si at treneringen i denne saken har foregått over svært
lang tid og medfører stor omsorgssvikt for flere tusen
barn hver dag. Ser ikke statsråden at dette må forseres
kraftig? Eller er det rett og slett frykten for den ubehage­
lige reform som gjør at også dagens familieminister tre­
nerer saken?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje
ta på meg ansvaret for kva tidlegare statsrådar har gjort.

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 307
Men eg har sagt til representanten før -- og eg kan gjenta
det: Dette er ei sak som er svært viktig, og som vi jobbar
med i departementet. Men representanten veit like godt
som meg at slike lovframlegg skal ut på høyring, og vi
har fristar vi skal halda. Derfor tar dette tid. Men for meg
er det absolutt ingen som helst grunn til at eg skulle prø­
va å trenera dette fordi det blir ubehageleg å legga det
fram. Eg meiner faktisk at det trengst, og eg ynskjer å
gjera det så raskt som mogleg. Men det som er viktig, er
òg å få dei ulike partane i tale, slik at dette blir eit opp­
legg som faktisk blir til det beste for dei som er involver­
te i det. Tidlegare forslag, som ein har sendt ut på høy­
ring, har ein jo mottatt ein god del kritikk for. Eg vil prø­
va å ta inn noko av den kritikken som har kome, når vi no
skal senda nye forslag ut på høyring. Eg trur aldri at det
går an å legga fram eit forslag som berre vil vekka be­
geistring. Kjeft får ein same kva ein gjer i denne saka,
men det har ingenting med korkje trenering eller feig­
skap å gjera; det har å gjera med at det skal vera eit grun­
dig forarbeid.
S p ø r s m å l 2
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla fylgjande spørs­
mål til barne­ og familieministeren:
«Ifylgje Aftenposten 26. september 1998 skal nå
norsk næringsliv på kurs for å læra å lokka til seg borna
si kjøpekraft. Stadig fleire ser eit stort potensial i dei
minste konsumentane.
Kva vil statsråden gjera for å hindra marknadsføring
og reklame direkte retta mot born i Noreg?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet
om born og reklame har blitt svært aktualisert den sein­
are tida, ikkje minst på grunn av oppslaget i Aftenposten
den 26. september i år og seminaret som skal haldast i
byrjinga av november under namnet «KIDS -- Har du råd
til å overse dem?».
Fyrst vil eg nemna at marknadsføringslova har eit for­
bod mot marknadsføring i strid med god marknadsfø­
ringsskikk. Denne regelen tar m.a. sikte på å verna born
og unge mot at deira manglande røynsler skal bli utnytta.
Kringkastingslova har eit forbod mot i det heile å senda
reklame retta særleg mot born i radio eller fjernsyn.
Kringkastingslova har også eit forbod mot å senda rekla­
me ti minutt før og etter eit barneprogram.
Eg er veldig opptatt av og uroa over det kommersielle
presset som born og unge blir utsette for. På Internett t.d.
finst det mykje reklame retta mot born. Ofte er han skjult
som spel eller andre aktivitetar som appellerer til borna.
Generelt meiner eg å sjå ei negativ utvikling dei seinare
åra. Når det gjeld å utvikla born til såkalla gode forbruka­
rar, er foreldra i dag hardt pressa av ein pågåande mark­
nadsføringsbransje. Den tidlegare nemnde konferansen,
«KIDS», er eit tydeleg teikn på at marknadsføringspres­
set mot born både aukar og blir meir aggressivt. I artikke­
len i Aftenposten vart det frå marknadsføringshald sagt
klårt frå at dei meiner at det ikkje lenger er grunn til å
verna born mot reklame, slik ein hittil har gjort i Noreg.
Folk frå departementet mitt vil vera til stades på konfe­
ransen, og vi vil sjølvsagt òg på andre måtar fylgja denne
utviklinga nøye.
Når borna alt frå tidleg alder blir utsette for massiv,
kommersiell påverknad og kjem heim med ynsker om å
kjøpa både det eine og det andre, anten det skuldast på­
verknad frå jamaldrande, reklamekatalogar eller anna,
stiller det store krav til foreldra om at dei skal vera vakne
med omsyn til kva slags haldningar til forbruk dei skal
gje borna sine. Utan omsyn til press vil det vera foreldra
som tar avgjerda og som har ansvaret for å seia ja eller
nei. Påverknaden frå jamaldrande er òg stor. Derfor trur
eg det òg er viktig at foreldra spelar på lag, t.d. med an­
dre foreldre i barnehagen eller nærmiljøet.
Regjeringa førebur ei melding til Stortinget om for­
brukarpolitikken, som vi tar sikte på å legga fram for
Stortinget til våren. I meldinga vil born og reklame vera
eit viktig tema. Det finst ikkje noko enkelt svar på korleis
vi skal takla det aukande kommersielle presset på born
og unge. I meldinga vil vi skissera ulike tiltak og invitera
til ein diskusjon særleg om balansen mellom å verna bor­
na og å dyktiggjera dei, slik at dei sjølve kan velja.
Som barneminister meiner eg at ein bør visa stor akt­
semd på dette området, og at barndommen til ein viss
grad bør skjermast for pågåande marknadsføring. Eg kan
òg nemna at gjennom Reform 97 er forbrukarlære blitt
innført frå andre klassetrinn i grunnskulen. Reklame og
påverknad er eitt av dei tema som blir tatt opp der. Per­
sonleg trur eg at opplæring og bevisstgjering av born og
unge når det gjeld korleis ein skal takla reklame eller an­
dre marknadsføringsframstøt, er veldig viktig, i tillegg til
at vi må ha eit godt og velfungerande regelverk. Eg vil
òg nemne at born, reklame og Internett er tema for ei ut­
greiing som no skjer i regi av Nordisk Ministerråd.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for eit imøtekomande
svar.
Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at næringslivet nå
ikkje lenger aktar å skjerma norske born mot aktiv mark­
nadsføring og reklame. Til det er norske born si kjøpe­
kraft, òg gjennom påverknad av foreldra, for stor. Næ­
ringslivet veit òg at foreldra her er eit lett bytte.
Om kort tid arrangerer European Business Centre det
omtala kurset, og dette er mynta på norsk næringsliv.
Prosjektleiaren for dette kurset meiner at tida nå er inne
for å fjerna skylappane òg i Noreg. Borna skal gjerast til
ein kamparena for påverknad og marknadsdelar. Her er
altså eit potensial som ikkje er utnytta ennå.
Vil statsråden utforma eit regelverk særskilt med tan­
ke på desse problemstillingane?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg
nemnde i svaret mitt, har vi alt eit regelverk som er for­
holdsvis strengt på dette området. Vi vil òg i samband
med forbrukarmeldinga koma inn på ulike tiltak for å
motarbeida dei kreftene som er sette i gang.
Den nemnde konferansen, som både representanten
Aarrestad og eg var inne på, vender seg til forbrukarar frå
0 til 13 år. Dei går altså heilt ned til 0­åringane når dei

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
308
skal begynna å innretta sin marknadsføringstaktikk. Dei
seier òg i samband med den konferansen dei skal ha, at
dei skal ha litt etikk på dagsordenen, kanskje for at tilbo­
det skal sjå noko betre ut enn det det gjer for oss som les
dette no.
Eg trur det beste verkemidlet vi har for å bygga opp
borna, er å bevisstgjera både dei og foreldra, og at vi bru­
ker både skulen, barnehagen og nærmiljøet til å vera med
på å bygga dei opp. Vi vil òg sjå på eventuelle endringar
i lovverket, eller handhevinga av lovverket, slik at vi så
langt som råd er, klarer å skjerma oss. Eg har ingen illu­
sjon om at vi klarer å skjerma oss totalt frå dette, men vi
skal iallfall sjå kva vi har av verkemiddel for å gå så
langt som mogleg.
Unn Aarrestad (Sp): Det er ingen tvil om at rekla­
men i sin karakter fremmer visse verdiar, særleg kom­
mersielle framfor andre verdiar. Nå er det bornas kom­
mersielle verdi det handlar om.
På det tidlegare omtala kurset skal altså fagfolk på
høgt nivå møtast for å fanga borna si interesse og finna ut
korleis ein kan skapa livslange kundeforhold gjennom
merkebygging mot born. Kurset skal òg læra næringsli­
vet effektive teknikkar i marknadsundersøking med born.
Me veit at marknadsføringslova og dei reglane som gjeld
for TV­reklame, gjev noko vern, som òg nemnt i førre
svar. Men meiner statsråden at dette nå i desse aktive ti­
der på dette området er nok, og vil statsråden følgja dette
opp i ein vidare samanheng?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg veit ikkje
om eg kan gi noko meir utfyllande svar enn det eg alt har
gitt. Dette skal vi gjennomgå i forhold til lovverket, og
eg vil, som eg òg sa i det fyrste svaret mitt, også senda
nokre av mine folk som deltakarar på den konferansen
for å lytta og læra, for eventuelt på den måten å sjå kva
ein kan bruka som motmakt mot det som blir gitt av in­
formasjon på denne konferansen.
Eg trur òg at dersom folk rundt oss reagerer og er med
på å seia at dette ynskjer vi ikkje, er det òg med på å på­
verka dei som skal marknadsføra ulike varer. Som repre­
sentanten Aarrestad no var inne på, går dette stort sett på
kommersielle verdiar i forhold til marknadsføring. Der
trur eg vi treng å dra alle gode krefter, og så skal eg gjera
det eg kan både i forhold til lovverket og den meldinga
som eg har sagt at vi skal koma med.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Grethe G. Fossum til barne­ og fa­
milieministeren:
«Hvordan stiller barne­ og familieministeren seg til
problemene som f.eks. arrangerte ekteskap hvor religion
og kultur ofte brukes som unnskyldning for undertryk­
king og diskriminering av kvinner og menn?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 4
Karita Bekkemellem Orheim (A): «Raufoss ASA
fusjonerer i disse dager med Celsius AB i Sverige og Pa­
tria Industrier Oy i Finland til selskapet Nammo. Det nye
selskapet vil bli en betydelig aktør når det gjelder pro­
duksjon og salg av missiler, håndvåpenammunisjon, ar­
tilleri og panservern.
Mener statsråden at norske myndigheter i fremtiden
vil ha like god kontroll over våpensalg som vi i dag har,
og hvis fusjonen endelig er godkjent, hvordan vurderer
statsråden eventuell utflagging for deler av produksjonen
ved en slik fusjon?»
Statsråd Lars Sponheim: Raufoss ASA, det svenske
Celsius AB og det finske Patria Industrier Oy har inngått
avtale om å danne et felles ammunisjonsselskap med
navnet Nammo AS. Dette blir et norsk aksjeselskap med
hovedkontor på Raufoss. Nammo eies 45 pst. av Raufoss
og 27,5 pst. hver av Celsius og Patria. Selskapsstrukturen
omfatter holdingselskapet Nammo AS, og under dette
deltakernes ammunisjonsvirksomhet, Nammo Raufoss
AS i Norge, Nammo Lapua Oy i Finland og Nammo
Liab i Sverige. Statens eierandel vil ikke endres ved det­
te, og staten vil fortsatt eie 50,27 pst. av aksjene i Rau­
foss ASA. Det er altså ikke tale om en fusjon mellom
Raufoss ASA, Celsius og Patria.
Opprettelsen av et felles eid nordisk ammunisjonssel­
skap, Nammo AS, er et eksempel på den utvikling som
foregår på bred front i europeisk og internasjonal sam­
menheng mot økt samarbeid og integrasjon over lande­
grensene om utvikling og produksjon av forsvarsmateri­
ell. Denne utviklingen er omtalt i St.meld. nr. 43 for
1997­98 om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i
1997. Fra Forsvarsdepartementets side anser man etable­
ringen å være i tråd med nasjonal strategi for norsk for­
svars­ og forsvarsrelatert industri fremmet for Stortinget
gjennom St.prp. nr. 59 for 1997­98.
Opprettelsen av Nammo AS vil gi økt konkurranse­
kraft og er i tråd med ambisjoner om økt nordisk for­
svarssamarbeid.
Den norske stat eier 50,27 pst. av aksjene i Raufoss
ASA. Dette betyr at staten må betraktes som en aksjonær
på lik linje med andre private aksjonærer. Det har under
skiftende regjeringer vært fast praksis at statens eierinter­
esser i et aksjeselskap der staten er aksjonær sammen
med private aksjonærer, utøves etter aksjelovens almin­
nelige bestemmelser, dvs. gjennom deltakelse og stem­
megivning på generalforsamlingen. Spørsmål om organi­
sering av virksomheten, herunder inngåelse av strategis­
ke allianser og deltakelse i nye selskaper, vil normalt
være forretningsmessige spørsmål som hører inn under
selskapets styre og eventuelt bedriftsforsamlingen. Eta­
bleringen av Nammo AS er behandlet av bedriftsforsam­
lingen i Raufoss ASA og godkjent i vedtak på møte 11.
august 1998. Den er således ikke behandlet av general­
forsamlingen i Raufoss ASA.

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 309
Ledelsen i Nammo AS opplyser at det ikke foreligger
konkrete planer om omplassering av produksjon, men
etableringen av selskapet vil gi mulighet for en rasjonell
produktutveksling mellom divisjonene.
Det er viktig å skille mellom departementets rolle som
forvalter av statens eierinteresser i aksjeselskaper og de­
partementenes myndighetsrolle for øvrig. Et eksempel på
dette er forholdet til våpeneksportreglene, som ble omtalt
i St.prp. nr. 85 for 1989­90 Om delprivatisering og børs­
notering av Raufoss A/S, som det het da. Her heter det
bl.a.:
«En motforestilling har knyttet seg til å ha private
aksjonærer i forsvarsindustri. Man må imidlertid i den
forbindelse holde klart for seg at staten ikke fører kon­
troll med eksporten av våpen og ammunisjon m.v. i
egenskap av aksjonær. Denne kontroll utføres med
hjemmel i egen lov og hører under Utenriksdeparte­
mentet.»
De tre datterselskapene under holdingselskapet Nam­
mo AS -- Nammo Raufoss, Nammo Liab i Sverige og
Nammo Lapua i Finland -- vil være egne juridiske enhe­
ter. De vil hver for seg være underlagt nasjonal lovgiv­
ning, herunder eksportkontroll. Nasjonal lovgivning og
regelverk vil bli anvendt for eksporten av de produkter
som blir tilvirket i de enkelte land. Med andre ord: Pro­
dukter som tilvirkes i Norge, vil som før være underlagt
norsk eksportkontroll.
Eksportkontrollen utøves på grunnlag av lov av 18.
desember 1987 Nr. 93 om kontroll med eksport av strate­
giske varer, tjenester og teknologi mv. -- med tilhørende
forskrifter samt retningslinjer for Utenriksdepartemen­
tets behandling av søknader om eksport av våpen.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Han sier at det ikke er tale om fusjon mellom disse tre
selskapene, men bedriftene mener selv at dette er en fu­
sjonering, noe de også har uttalt gjennom pressemeldin­
ger og presentasjonsmateriell om det nye Nammo. De
sier helt klart at de ønsker et enhetlig selskap. Situasjo­
nen for Nammo vil være at Raufoss får 45 pst. og de to
utenlandske selskapene 55 pst.
Jeg finner det oppsiktsvekkende at statsråden god­
kjenner en slik etablering og igangsetting av en fusjons­
prosess som dette uten at Stortinget er blitt orientert. Det
dreier seg om statens eierskap i forsvarsindustrien, hvor
forsvars­ og sikkerhetspolitiske forhold må tas med, og
hvor Stortinget burde vært orientert. Næringsministeren
sier at han har forholdt seg til de alminnelige bestemmel­
sene i aksjeloven, men dette er ingen ordinær nærings­
virksomhet.
Jeg vil spørre statsråden om han i det hele tatt har vur­
dert om en slik orientering burde vært gitt før han god­
kjente igangsetting av en fusjonsprosess som klart har til
hensikt å føre aksjemajoriteten i forsvarsdivisjonen over
på utenlandske hender.
Statsråd Lars Sponheim: Det er viktig å understreke
det som jeg også sa i mitt svar, at dette er ingen fusjon
mellom aksjeselskapet Raufoss ASA og to andre selska­
per. Derimot har Raufoss ASA opprettet et eget dattersel­
skap innenfor konsernet, som i disse dager igjen blir fu­
sjonert med tilsvarende datterselskaper av et svensk og et
finsk selskap. Raufoss ASA har fremdeles 50,27 pst.
statlig eierskap. Dette har, som jeg sa i svaret, foregått på
en slik måte som det skal, og som Stortinget regulerte
den gangen man behandlet delprivatisering og børsnote­
ring av Raufoss A/S. Vedtaket er fattet av styret og be­
driftsforsamlingen, og har ikke vært gjenstand for be­
handling av generalforsamlingen, der staten utøver sitt
eierskap. Godkjenning -- i den grad spørsmålet om god­
kjenning skal trekkes inn her -- vil være knyttet til be­
handling etter ervervsloven for det forhold at dattersel­
skapet Nammo nå har blitt fusjonert med to selskap, et
svensk og et finsk. Den behandlingen begynner nå i de­
partementet.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Stortinget har
tidligere fastsatt klare restriksjoner i forhold til at kon­
trollen av militær produksjon ikke må svekkes som følge
av aksjekjøp fra private og utenlandske interesser. Selv
om dette er en del av Raufoss ASA, er det fortsatt en del
av og en endring i den strukturen vi har i dag.
Stortinget har også fastsatt klare restriksjoner i for­
hold til utenlandske selskapers eierandeler i Raufoss
ASA i henhold til konsesjonsbestemmelsene om en be­
grensning på inntil en femtedel for enkeltaksjonærer og
en tredjedel samlet. Endelig godkjenning av Celsius' og
Patrias overtakelse av eierandeler overstiger helt klart en
tredjedel samlet.
Jeg vil derfor spørre statsråden om han har tenkt å
fortsette denne fusjonsprosessen ved å gi den endelige
godkjenningen etter ervervsloven uten å ta saken opp til
behandling i Stortinget.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil igjen få understre­
ke -- som jeg også sa i mitt hovedsvar -- at dette er et
spørsmål som Stortinget allerede forutså da det la til rette
for delprivatisering og børsnotering av Raufoss i 1989­
90, for der la man nettopp avgjørende vekt på at eier­ og
aksjonærrollen skal skilles klart fra det å utøve de politis­
ke hensyn knyttet til våpeneksportkontroll. Det sa Stor­
tinget direkte, og pekte på at et eget lovverk skal forestå
det.
Når det gjelder behandling etter ervervsloven, er kom­
petansen til det gitt til departementet. Den behandlingen
har ikke begynt, og det vil være helt feil av meg å for­
skuttere den. Søknaden skal komme inn fire uker etter at
selskapet er stiftet, og er forventet inn til departementet
denne uken. Så vil behandlingen begynne, og treukers­
fristen som ervervsloven regulerer, vil starte å løpe den
dagen vi mener søknaden er komplett og alle strategiske
forhold rundt bedriften er brakt fram til departementet.
S p ø r s m å l 5
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
310
«Sydvaranger ASA forvalter store arealer og eien­
dommer i Kirkenessamfunnet, og har som ledd i å skaffe
seg inntekter økt festeavgiftene for enkelte av sine tomter
med over 1000 pst. Utgiftene rammer små og mellomsto­
re bedrifter særlig hardt, og kan true eksistensen til en­
kelte foretak. Staten har hovedaksjeposten i Sydvaranger
ASA.
Ser statsråden noen betenkeligheter med den øknin­
gen av festeavgiften som her har funnet sted?»
Statsråd Lars Sponheim: Sydvaranger ASA har,
som ledd i det pågående avviklingsarbeidet, kommet
godt i gang med salget av anlegg og eiendeler, herunder
også tomter og bygninger. Fortsatt gjenstår imidlertid en
god del før arbeidet med salg av aktiva er fullført.
Sydvaranger eier og forvalter betydelig tomtearealer
både i Kirkenes sentrum og i omegnen. Disse arealene
har vært festet bort, dels til boligformål og dels til næ­
ringsformål mv. Sydvaranger har nylig opplyst at selska­
pet av ulike grunner i mange år har holdt en svært lav
festeavgift på sine tomtearealer.
Samtlige tomtefestere fikk høsten 1997 tilbud fra Syd­
varanger om å kjøpe de tomtene de leide. I alt dreide det
seg om ca. 1 200 boligtomter og ca. 30 næringstomter.
Om lag 450 tomtefestere har valgt å inngå avtale om
kjøp. For de øvrige arealene som fortsatt skal leies ut, har
selskapet funnet det nødvendig og riktig å søke å harmo­
nisere festeavgiftene med det nivå som Sør­Varanger
kommune har lagt seg på for tilsvarende bolig­ og næ­
ringstomter.
På bakgrunn av at Sydvaranger er organisert som et
aksjeselskap, er selskapets styre og administrasjon for­
pliktet til å legge vekt på forretningsmessig opptreden i
sine disposisjoner. Dette følger av aksjelovens bestem­
melser. Spørsmålet om nivået for festeavgiftene for Syd­
varangers tomtearealer er en sak som selskapets styre og
administrasjon må ta stilling til. Det dreier seg om privat­
rettslige forhold, nedfelt i tomtefestekontrakter, som de­
partementet verken har noen hjemmel for eller foranled­
ning til å gripe inn i. Den juridiske rammen for de forhol­
dene vi her snakker om, finner man i tomtefesteloven
med tilhørende forskrifter. I tillegg vil avtalerettslige og
selskapsrettslige forhold kunne komme inn i bildet.
Jeg legger til grunn at oppreguleringen av festeavgift­
ene på Sydvarangers tomtearealer skjer fullt i samsvar
med gjeldende lover og forskrifter. Basert på opplysnin­
ger fra selskapet, har jeg ingen grunn til å anta at så ikke
vil være tilfellet. I den sammenheng kan nevnes at sel­
skapet nå er i ferd med å foreta enkelte mindre justerin­
ger i sitt opprinnelige reguleringsopplegg, slik at det juri­
diske grunnlaget for reguleringene ikke kan trekkes i tvil.
På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det for staten som
eier er grunnlag for å ha innvendinger mot den oppregu­
lering av festeavgiften på Sydvarangers tomtearealer
som nå finner sted. Jeg vil imidlertid understreke at min
holdning i denne saken er at selskapet bør legge til rette
for at flest mulig av eiendommene blir solgt, uten unødi­
ge forsinkelser. Sydvaranger er jo inne i en avviklingsfa­
se, og målet er derfor at alle aktiva skal selges. Selskapet
opplyser for øvrig at tilbudet til tomtefesterne om å kjøpe
de tomtene de i dag leier, fortsatt står ved lag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få sitere fra lederen
i Sør­Varanger Avis den 5. september med overskriften
«En tragisk farse». Der står det:
«Sydvaranger­direktør Ragnar Østby avviser i da­
gens avis at selskapet trenger å konsultere næringsde­
partementet når større avgjørelser skal taes. Den rygg­
dekning bedriften trenger ligger i Stortingsproposisjon
62, som ifølge samme Østby, kun omtaler en nedleg­
gelse av den malmbaserte virksomheten og ikke en
nedleggelse av selskapet som sådan.»
Jeg vil stille næringsministeren to spørsmål i tilslut­
ning til det jeg her har sitert: Er næringsministeren enig i
at selskapet ikke trenger å konsultere Næringsdeparte­
mentet når det gjelder sine forehavender? Og: Er næ­
ringsministeren her enig med Østby i at man ikke er inne
i en avviklingsfase, fordi det kun var den malmbaserte
virksomheten som skulle nedlegges?
Statsråd Lars Sponheim: Hovedspørsmålet gjaldt
tomtefesteforhold, mens dette er spørsmål som gjelder
avviklingsspørsmålene i Sydvaranger i sin generelle
bredde. Det ligger vel i og for seg litt på kanten av spørs­
målsstillingen, men jeg svarer allikevel gjerne på dem.
Det som ligger til grunn for denne behandlingen, er
de vedtak Stortinget har fattet om at selskapet skal avvi­
kles. Mer presist har Stortinget sagt at selskapets malm­
virksomhet skal avvikles, og statens eierskap skal avvi­
kles. Med 87 pst. eierskap betyr det i realiteten at sel­
skapet skal avvikles, og det har selskapet å forholde seg
til. Regjeringen og næringsministeren har ingen grunn
til å tro at ikke selskapet etterlever en slik målsetting, og
selskapet er godt i gang med den avvikling som skal
skje. At det tar noe lenger tid enn det som ble lagt til
grunn den gang Stortinget fattet sitt vedtak, skyldes uli­
ke årsaker som er godt kjent i Stortinget. Det hadde bl.a.
å gjøre med forhold knyttet til videre malmdrift i privat
regi, som vi vet utredes nærmere, og en del andre for­
hold, bl.a. problemer med salg av kraftanlegget som hø­
rer til.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få takke nærings­
ministeren for svaret, spesielt hans presisering av at sel­
skapet skal avvikles.
Når statsråden tidligere har vært så opptatt av de små
og mellomstore bedriftene og han nå sier at de avgiftene
som det her er snakk om bare dreier seg om nærmest å
justere opp til et kommunalt nivå, vil jeg likevel avslut­
ningsvis få spørre næringsministeren: Ser han ikke det
betenkelige i at man får en økning av festeavgiften til
dels med over 1 000 pst., som her er nevnt, og at det der­
for nå faktisk er slik som en rekke bedrifter i Sør­Varan­
ger nå beskriver, nemlig at dette er et så stort problem at
de risikerer ikke å kunne fortsette driften? Ser ikke næ­
ringsministeren de betenkeligheter som ligger i dette i
forhold til næringsdrift i Sør­Varanger?

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 311
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at det
er det børsnoterte selskapet Sydvaranger ASAs ansvar å
realisere disse verdiene på en slik måte at både den store
aksjonæren, staten, og de små private aksjonærene, som
er mange, får mest mulig ut av sine verdier.
Staten har sagt at disse verdiene på statens hånd skal
tilbakeføres til Sør­Varanger­samfunnet. Etter aksjelo­
vens bestemmelser er det ikke anledning til ikke å reali­
sere disse verdiene etter den markedsverdi de har. Sel­
skapet har opplyst til meg at det i dag er spørsmål om å få
frem de reelle verdiene på de mange tomtene. Det er jo
slik at 1 000 pst. høres mye ut, men jeg lærte at tross alt
sier ikke prosentutregning så mye før en ser hvilket
grunnlag prosentene er regnet ut på. Jeg vet i alle fall at
når det gjelder de alminnelige boligtomtene det her er
snakk om, dreier det seg om veldig håndterbare størrelser
-- salgsverdier på et mål boligtomt på 10 000­15 000 kr
osv. etter oppjustering. Selskapets ønske er at leietakerne
faktisk kjøper sine tomter. Det er den beste måten å avvi­
kle dette på.
S p ø r s m å l 6
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Utkastet til forskrift om etablererprøve for styrere av
serveringssteder pålegger den enkelte kommune unødige
kostnader. Hver kommune må avholde prøve, utstede ek­
samensbevis og opprette etablerer­register. Hadde IT­ba­
serte løsninger vært valgt, kunne prøvene blitt utarbeidet
sentralt, svarene avlest maskinelt og registeret gjort
landsdekkende.
Vil statsråden gjøre om utkastet slik at IT­løsninger
kan tas i bruk, registeret bli mer anvendelig og kommu­
nene spares for økte utgifter og et betydelig byråkrati?»
Statsråd Lars Sponheim: Reglene om etablererprø­
ven er en del av den nye serveringsloven som trådte i
kraft i år. Vi har arbeidet for å finne en ordning for avleg­
gelse av denne prøven som kan tilfredsstille forskjellige
krav. Først og fremst er det viktig at etablererprøven
gjennomføres på en slik måte at den er så tilgjengelig
som mulig. Ordningen må ikke bli et unødig etablerings­
hinder for dem som skal drive et serveringssted. Dette er
et av hovedhensynene for at jeg har foreslått å legge an­
svaret for gjennomføringen til kommunene, som bevil­
lingssøkerne uansett må forholde seg til i etableringen.
Videre må kostnadene holdes nede, og prøveordningen
må komme raskt på plass.
Departementet har vurdert om det i stedet for en pa­
pirbasert flervalgsprøve, som ligner teoridelen av fører­
prøven, skulle velges en IT­basert løsning. En IT­basert
prøveavleggelse ville i tilfelle langt på vei være et ny­
brottsarbeid, og IT­utviklingen er foreløpig på ulikt nivå
både i kommunene og blant folk flest. Jeg er derfor i tvil
om en slik ordning på dette tidspunktet ville være forenk­
lende for alle.
Jeg har imidlertid ikke forlatt tanken på å få til en IT­
basert løsning på litt sikt. Departementet vil følge situa­
sjonen i kommunene og arbeide videre med fremtidige
løsninger som er så enkle og rasjonelle som mulig. En
IT­løsning som representanten nevner, vil, når den er
mulig å gjennomføre, gi en mer moderne ordning og etter
hvert også kunne være ressursbesparende.
Jan Johnsen (H): Jeg takker ministeren for svaret.
Jeg oppfatter faktisk svaret slik at ministeren er åpen for
å gå i gang med IT­baserte løsninger så snart dette kan
være praktisk mulig å få til. Det er jeg glad for, og jeg hå­
per ministeren har dette med seg fremover, slik at det
ikke blir glemt. I tilfelle får jeg minne ministeren på det
ved en senere anledning.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at jeg
tror både representanten og jeg har helt felles oppfatning
om at denne prøven ikke skal være unødig til hinder for
de etableringer vi måtte få på dette området -- snarere tvert
imot bidra til å sikre den kvaliteten vi trenger. Og jeg kan
forsikre representanten om at vi fortløpende kommer til å
følge opp dette, slik at de hensynene blir ivaretatt og det­
te gjøres på den smidigste og enklest mulige måte.
S p ø r s m å l 7
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Sjøfartsdirektoratet har ved rundskriv F23/92 18. no­
vember 1992 innført endring i autorisasjon av sjømanns­
leger, som skal utferdige helseerklæringer for arbeidsta­
kere på skip. Autorisasjon av leger generelt ligger ikke
under Sjøfartsdirektoratet, men under Helsedirektoratet.
Kan statsråden forklare hvilket faglig grunnlag Sjø­
fartsdirektoratet har for å autorisere/ta fra leger autorisa­
sjon som sjømannsleger?»
Statsråd Lars Sponheim: Utgangspunktet for å god­
kjenne en sjømannslege i Norge er at vedkommende har
autorisasjon som lege av norske helsemyndigheter. I
medhold av sjømannsloven § 26 tredje ledd og forskrift
av 3. februar 1986 er Sjøfartsdirektoratet gitt myndighet
til å godkjenne leger som skal foreta legeundersøkelse av
arbeidstakere på skip -- såkalte sjømannsleger. Bakgrun­
nen for denne ordningen er at man har ansett det som
nødvendig å ha en godkjenningsordning som sikrer at
sjømannsleger får opparbeidet særskilt kompetanse på
det sjømedisinske området. Dette sikres ved å kreve at le­
gen må godtgjøre at han har kjennskap til helseforhold
for arbeidstakere på skip. Videre må legen ha et tilstrek­
kelig antall undersøkelser av sjømenn for å kunne vedli­
keholde og videreutvikle sin sjøfartsmedisinske kompe­
tanse.
Sjøfartsdirektoratets innsikt i sjøfartsmessige forhold
gir faglig grunnlag for å utstede eller frata leger autorisa­
sjon som sjømannslege. Sjøfartsdirektoratet har oversikt
over hvilke kunnskaper om sjøfartsforhold disse legene må
være villige til å sette seg inn i. Legene må holde seg à jour
med disse forhold for å kunne foreta en forsvarlig vurde­
ring av sjøfolks og fiskeres egnethet for tjeneste om bord.

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
312
Det arrangeres egne kurs for sjømannsleger. Sjøfartsdirek­
toratet er derfor den offentlige etat som har det bredeste
faglige grunnlag for å autorisere en sjømannslege.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg skjønner at Sjøfartsdirektoratet har fått lovgrunn­
laget på plass for å kunne autorisere, men det gjenstår li­
kevel et spørsmål: Hvilket lovgrunnlag har de for å frata
leger en autorisasjon de har hatt i opptil 20 år? Kan årsak­
en være at Sjøfartsdirektoratet skal forholde seg til et mi­
nimum av leger, og at de f.eks. tar 100 som et høvelig tall
ut fra administrative hensyn? Ser de helt bort fra de kon­
sekvensene dette har for folk, som må reise over lange
avstander for å komme til en lege som Sjøfartsdirektora­
tet har autorisert, når det likevel er en lege som har de
kurs som trengs for å foreta den undersøkelsen som måt­
te være nødvendig?
Statsråd Lars Sponheim: Mitt svar gikk på hvordan
disse lovreglene praktiseres og forvaltes på et generelt
grunnlag. Representanten Bastesen la vel i sitt tilleggs­
spørsmål til grunn at det var andre forhold som kunne lig­
ge bak en enkeltsak jeg ikke kjenner til, og som jeg selv­
sagt ikke kan forholde meg til fra Stortingets talerstol.
Men det er viktig å understreke at disse reglene for­
valtes av Sjøfartsdirektoratet, og at de er bygd på en vur­
dering av den enkelte leges egnethet. Det må være krite­
riet som ligger til grunn, og ikke utenforliggende forhold.
Steinar Bastesen (TF): Dette dreier seg ikke om
noen enkeltsak. I tidligere tider hadde vi en rekke sjø­
mannsleger langs kysten, og når Sjøfartsdirektoratet med
et pennestrøk skal ha rett til å frata en lege de kvalifika­
sjoner han har i henhold til sin utdannelse, er det godt
gjort! Nei, saken ligger i at det antall leger som direktora­
tet skal forholde seg til, skal minimaliseres ut fra rent ad­
ministrative hensyn og ikke av hensyn til brukerne.
Statsråd Lars Sponheim: Det er ikke så lett å forhol­
de seg til slike påstander. Det er slik at i Sjøfartsdirekto­
ratet, som jeg har sagt, forholder de seg til lover og regler
som er fastsatt for dem på dette området, og de skal vur­
dere den enkelte sjømannsleges egnethet i henhold til de
reglene som gjelder. Andre forhold skal ikke kunne være
avgjørende.
S p ø r s m å l 8
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet
til utenriksministeren:
«Borgerkrigen i Kongo truer med å destabilisere store
deler av det afrikanske kontinentet. Namibia og Zimbab­
we har sendt regulære tropper trass i at disse landene
ikke har noen sikkerhetsinteresser i Kongo. De truer nå
med å ytterligere forsterke sin krigføring.
Hva vil Norge gjøre for å legge press på Namibia og
Zimbabwe til å trekke seg ut av Kongo og finne en frede­
lig løsning på konflikten?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Regjeringen er
dypt bekymret over utviklingen i Den demokratiske re­
publikken Kongo og de regionale ringvirkningene av
konflikten. Det militære engasjementet fra en rekke av
Kongos naboland er særlig urovekkende. De siste mel­
dingene om en militær opptrapping i Øst­Kongo og re­
sultatløse forhandlinger fra det nettopp avsluttede topp­
møtet i Lusaka har ytterligere forverret denne situasjo­
nen.
Bildet er uoversiktlig og preget av mangel på uavhen­
gig informasjon. Fra norsk side har vi derfor funnet det
vanskelig å trekke noe klart skille mellom de ulike parte­
nes beveggrunner for sitt militære engasjement.
Vi har overfor både Samarbeidsorganisasjonen for det
sørlige Afrika -- SADC -- og OAUs generalsekretær, så
vel som i bilaterale kontakter, understreket at det må sø­
kes en politisk og diplomatisk løsning på konflikten.
Etter vår oppfatning vil de regionale meglingsbestre­
belsene i regi av SADC og Organisasjonen for afrikansk
enhet være avgjørende for å finne en politisk løsning.
Norge har tilbudt konkret støtte til OAU i denne sam­
menheng. Vi har også gitt uttrykk for at vi er beredt til på
et senere tidspunkt å bidra finansielt til en eventuell regi­
onal konferanse for landene rundt Afrikas store sjøer der
alle parter i konflikten deltar.
Som kjent har Norge over flere år bidratt til å styrke
afrikansk fredsbevarende og konfliktforebyggende kapa­
sitet, bl.a. gjennom støtte til OAUs konfliktløsningsme­
kanisme og til det norskfinansierte opplæringsprogram­
met «Training for Peace» innenfor SADC­regionen.
Konfliktbildet vi i dag står overfor i Afrika, viser behovet
for økt satsing på dette området. Regjeringen vil arbeide
aktivt for dette i kontakt med andre nærstående land.
Fra norsk side er vi også opptatt av at FN må innta en
mer sentral rolle i arbeidet for å oppnå våpenhvile og for­
handlinger mellom partene i konflikten. Vi ser det derfor
som positivt at Sikkerhetsrådet den 22. oktober i år opp­
fordret til øyeblikkelig våpenhvile, tilbaketrekking av
alle tropper og avståelse fra handlinger som kan føre til
opptrapping av konflikten.
I den nåværende situasjonen finner vi det riktig å prio­
ritere positive virkemidler for å fremme en prosess i ret­
ning av en politisk løsning.
Som jeg omtalte i brev til utenrikskomiteens formann
den 7. d.m., vil vi imidlertid i samtaler med land som
mottar norsk bistand, fortsatt understreke at militært en­
gasjement utenfor landets egne grenser vil kunne få kon­
sekvenser for innretning og nivå på den norske bistan­
den.
Fra norsk side vil vi videre understreke betydningen
av militær tilbakeholdenhet og tilbaketrekning av alle
fremmede styrker fra Den demokratiske republikken
Kongo, for derved å bidra til å legge forholdene til rette
for en våpenhvile og en forhandlingsløsning mellom par­
tene.
Dette må gjelde alle parter og er bl.a. blitt fremholdt i
møter med ugandiske myndigheter så sent som i forrige
uke, og vil stå sentralt i forestående drøftelser med Zim­
babwe.

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 313
Erik Solheim (SV): Jeg tar opp dette spørsmålet også
fordi jeg føler personlig skyld og ansvar. Under folke­
mordet i Rwanda i 1994 ble ordet Rwanda overhodet
ikke nevnt i Stortinget. Man er i ferd med å få en krig i
Afrika som etter all sannsynlighet er mye mer blodig enn
den vi har i Kosovo, og som har potensial til å destabili­
sere hele det afrikanske kontinentet.
For en gangs skyld er jeg ikke fornøyd med det svaret
utenriksministeren gav. Jeg mener det ikke er akseptabelt
å likestille de forskjellige partene i denne konflikten. Pre­
sident Kabila bærer et stort ansvar for ikke å ha startet en
nasjonal forsoning da han ble innsatt for ett år siden, men
framfor alt er Zimbabwes posisjon helt særegen. Det er
to grunner til det. Zimbabwe har ingen legitime sikker­
hetsinteresser i Kongo, slik Uganda og Rwanda må sies å
ha, og det ser nå ut til at president Mugabe er den viktig­
ste hindring for å få til en fredelig løsning på konflikten.
Jeg vil da spørre om utenriksministeren vil stille seg bak
de fredsinitiativ Mandela har tatt, og legge et særlig press
på Zimbabwe for å bidra til å finne en løsning.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg beklager
selvsagt at representanten Solheim ikke er fornøyd med
mitt svar. Jeg synes kanskje det er noe enkelt allerede nå
å ta stilling i konflikten og på en måte si at noen av dem
som har grepet inn, har legitime sikkerhetsinteresser og
andre ikke. Sett fra vår side har vi ingen vansker med
både å se problemene med konflikten i Kongo og de sto­
re konsekvensene den får. Derfor er jeg helt enig med re­
presentanten Solheim i at dette er noe vi må være opptatt
av, og jeg er glad for at dette er et spørsmål som reises i
Stortinget. Samtidig er situasjonen fortsatt uoversiktlig,
men den er så oversiktlig at jeg gjerne støtter president
Mandelas initiativ. Det har vi fra norsk side gjort. Vi har
arbeidet nært sammen med sørafrikanerne. Det som er
problemet, er nok at Sør­Afrika i dag, på grunn av sin
egen innmarsj i Lesotho, har mistet noe av sin troverdig­
het i regionen. Derfor står ikke Sør­Afrika lenger så
sterkt, og derfor har vi vært opptatt av at OAU og FN må
komme på banen her.
Erik Solheim (SV): Det er en fundamental forskjell i
den utenlandske innblandingen som pågår. Det er ikke
slik å forstå at man skal akseptere alt Uganda og Rwanda
gjør, men dette er land som grenser opp til Kongo, og det
har vært væpnede innfall på både ugandisk og rwandisk
territorium fra Kongo, bl.a. fra hutuekstremistene, som
stod for det største folkemordet i moderne tid. Det at
Rwanda og Uganda ser det legitimt å stoppe dette, må
man akseptere. Situasjonen er særlig alvorlig fordi presi­
dent Kabilas retorikk er klart rasistisk. Han spiller konse­
kvent på tutsibegrepet i sin propaganda. Den ene meldin­
gen etter den andre forteller at man bevæpner de hutu­
bandene som gjennomførte folkemordet i Rwanda i
1994. Zimbabwe derimot er hundrevis av mil vekk fra
Kongo, og det ser ut til at Mugabes viktigste intensjon
her er økonomisk egeninteresse. Det knyttes nå etter hva
som meldes, en rekke økonomiske avtaler mellom Zim­
babwe og Kongo på basis av den militære støtten som
gis. Jeg vil derfor gjenta spørsmålet om det ikke skal leg­
ges et særlig press på Zimbabwe for tilbakeholdenhet i
denne konflikten.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg tror ikke re­
presentanten Solheim og jeg er så uenige allikevel. Jeg
tror representanten Solheims analyse av situasjonen er
helt korrekt. Det gjør det allikevel ikke helt enkelt å vite
hvordan man skal forholde seg til den. Det eneste vi kan
gjøre fra norsk side, er å bruke bistandsmidler ved siden
av det politiske presset som vi har brukt til nå, og som vi
fortsatt vil bruke.
Spørsmålet om å bruke bistandsmidler er et vanskelig
spørsmål fordi det er et pressmiddel vi egentlig ikke liker
å bruke. Her er vi i kontakt med både Zimbabwe og an­
dre giverland, nettopp for å legge et så sterkt press på
Zimbabwe som mulig. Så sånn sett er jeg ikke uenig med
representanten Solheim i at vi bør fortsette og kanskje yt­
terligere øke presset på Zimbabwe.
S p ø r s m å l 9
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla
eit spørsmål til utanriksministeren:
«Den tidlegare chilenske diktatoren Augusto Pinochet
er arrestert i London. Spania har bede om å få han utlevert,
for å stilla han til ansvar for dei misgjerningane han er an­
svarleg for. Det USA­støtta kuppet førte til at mange vart
drepne og tusenvis forsvann. Mange måtte flykta frå lan­
det for å berga livet, og nokre av dei fekk opphald i Noreg.
Vil utanriksministeren støtta opp om det spanske kra­
vet, eventuelt vil Noreg reisa sak mot diktatoren ved den
internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge fordøm­
mer klart Pinochets blodige kupp i 1973 og har hatt en
klar holdning til det påfølgende terrorregimet som kostet
flere tusen menneskers liv og helse. Som det vil være
kjent, var Norge i fremste rekke i arbeidet med å beskytte
personer som ble politisk forfulgt.
Arrestasjonen av tidligere diktator Augusto Pinochet
viser at personer som er anklaget for brudd på internasjo­
nale bestemmelser om forbrytelser mot menneskeheten,
folkemord m.v., ikke lenger kan føle seg trygge mot å bli
stilt til ansvar for sine handlinger. Den spanske påtale­
myndigheten har bedt om arrestasjon av Pinochet med
sikte på utlevering for å prøve nettopp slike anklager for
sine domstoler på bakgrunn av at flere titalls spanske
borgere ble drept eller forsvant i Chile under Pinochets
diktatur.
Det kan ikke herske noen tvil om at man fra norsk side
er opptatt av straffeforfølgning av personer som begår
slike forbrytelser. Dette er bl.a. bakgrunnen for det sterke
norske engasjementet under opprettelsen av den nye per­
manente internasjonale straffedomstolen på Roma­kon­
feransen sist sommer, og i etableringen av de to tribuna­
lene for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda.
Den spanske regjering har ikke gitt uttrykk for noen
bestemt holdning i forbindelse med utleveringsbegjærin­

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
314
gen. Den har heller ikke uttrykt ønske om støtte fra andre
land. Kravet er fremmet av den spanske påtalemyndighe­
ten, og vil bli behandlet i overensstemmelse med Europa­
rådets konvensjon om utlevering. Det vil være opp til bri­
tiske domstoler å ta stilling til om de rettslige vilkårene
for utlevering er til stede, og dernest opp til britiske myn­
digheter å ta stilling til om utleveringsbegjæringen skal
etterkommes.
Når det gjelder spørsmålet om Norge vil reise sak for
Den internasjonale domstol i Haag, kan jeg opplyse re­
presentanten om at dette er en domstol som bare dømmer
i tvister mellom stater. For Den europeiske menneskeret­
tighetsdomstolen i Strasbourg kan man heller ikke reise
søksmål mot enkeltpersoner, kun mot stater. Straffefor­
følging av den typen forbrytelser Pinochet er anklaget
for, er etter dagens internasjonale regelverk bare mulig
ved nasjonale domstoler eller tribunalene for Rwanda og
det tidligere Jugoslavia.
Når den nye permanente internasjonale straffedomsto­
len derimot trer i funksjon, vil adgangen til å straffefor­
følge personer som er anklaget for folkemord og forbry­
telser mot menneskeheten samt alvorlige krigsforbrytel­
ser, bli vesentlig utvidet. Norge vil arbeide aktivt for at
denne domstolen kommer i funksjon så raskt som mulig.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksmi­
nisteren for svaret. Eg synest det verkar som vi er samde
i saka, men det verkar som utanriksministeren har eit
noko lågt tempo. Eg vil utfordra han på eit par punkt:
Me veit at det i Noreg finst mange chilenske nord­
menn som blei torturerte av Pinochets regime i si tid. Dei
vil nok òg ønskja sterke reaksjonar frå den norske regje­
ringa. Vil utanriksministeren ta noko initiativ i forhold til
reaksjonar internasjonalt, f.eks. i form av ein nordisk re­
aksjon, reaksjon i forhold til EU -- altså samarbeid for å
auka presset for at noko skal skje? Det er det eine.
Kva tid meiner utanriksministeren denne internasjo­
nale nye strafferettsdomstolen vil vera operativ, og kva
vil den norske regjeringa gjera for at dette skal skje ras­
kast mogleg?
Utenriksminister Knut Vollebæk: For å ta siste del
av spørsmålet først, så sa jeg i mitt første svar til repre­
sentanten Langeland at vi vil arbeide aktivt for at denne
domstolen kommer i funksjon så raskt som mulig. Jeg
kan ikke si hvor raskt det kan skje, for dette må ratifise­
res av et visst antall land -- hvor mange, er jeg ikke sikker
på. Men vi så jo at i forbindelse med antiminekonvensjo­
nen gikk dette raskere enn vi hadde trodd, og vi vil arbei­
de for at dette skjer så raskt som mulig.
Når det gjelder å ta initiativ, tror jeg man igjen skal
huske på det jeg prøvde å si i mitt første svar, at det er
påtalemyndigheten i Spania som har reist denne saken,
og dette er en sak som nå behandles for domstolene i
Storbritannia. Det vil ikke være riktig av den norske re­
gjering å gripe inn i dette, men hvis norske borgere av
chilensk herkomst ønsker å ta opp denne saken, vil det
være naturlig å gjøre det ad påtalemyndighetens vei. For
å gjenta meg selv: Det er selvsagt ingen tvil om Regjerin­
gens fordømmelse av Pinochet og hans regime, og at vi
mener at den type personer skal stilles for domstoler.
Hallgeir H. Langeland (SV): Berre veldig kort: Eg
vil gjerne at utanriksministeren presiserer at det faktisk
er mogleg dersom han saman med nordiske utanriksmi­
nistrar eller saman med EUs utanriksministrar aktivt sei­
er at dette vil vi gjera noko med. Eg vil då utfordra utan­
riksministeren: Vil han ta eit initiativ slik at ein kan auka
presset for å få fortgang i denne saka?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg forstår
representanten Langeland riktig nå, så gjelder spørsmålet
initiativ for å få fortgang i den internasjonale straffedom­
stolen, og da er svaret ja. Vi har allerede tatt initiativ og
vil ta nye initiativ og følge opp den saken, slik at straffe­
domstolen kan bli operativ så raskt som overhodet mulig.
S p ø r s m å l 1 0
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille et
spørsmål til fiskeriministeren:
«Gründeren Bodvar Vetrhus i Selje har utviklet en eg­
nemaskin som kan revolusjonere linefisket for den min­
ste sjarkflåten. Da Vetrhus søkte Fiskeridirektoratet om
tillatelse til utprøving av maskinen, fikk han avslag. Be­
grunnelsen er at Vetrhus ikke har mottatt statsstøtte, og at
maskinen kan bli en kommersiell suksess.
Er avslaget i tråd med intensjonen bak Regjeringens
nylig fremlagte handlingsplan for små bedrifter, og vil
statsråden i motsatt fall sørge for at utprøvingstillatelse
blir gitt?»
Statsråd Peter Angelsen: Det er i spørsmålet vist til
en konkret sak som Fiskeridepartementet ennå ikke har
mottatt og fått satt seg inn i som klagesak. Jeg vil derfor
ikke kommentere denne saken nærmere. På generelt
grunnlag vil jeg likevel si følgende:
Fiskerimyndighetene mottar en del søknader om slik
utprøving av fiskeredskaper og utstyr som representerer
en større eller mindre utvikling i forhold til dagens utstyr.
Det pågår en jevn teknologisk utvikling, også på dette
området. Det har imidlertid vært praksis gjennom lang
tid at man i slike tilfeller blir henvist til å foreta den prak­
tiske utprøvingen av nyutviklet utstyr ved å nytte fartøy
som allerede er registrert i Merkeregisteret for fiskefar­
tøy og med kvoterettigheter. Dersom ikke vedkommende
sjøl disponerer et slikt fartøy og har adgang til å delta i
det aktuelle fisket, kan man søke samarbeid med fiskere
om praktiske utprøvinger.
Den bestemmelsen i saltvannsfiskeloven § 2 siste ledd
som blir påberopt i disse sakene, hvor det heter at «Fiske­
ridirektoratet kan tillate at vitenskapelige undersøkelser
og praktiske fiskeforsøk utøves uten hensyn til bestem­
melsene i eller i medhold av denne lov», har tatt sikte på
å gi hjemmel for det offentliges egne undersøkelser og
forsøk eller forsøk i samarbeid mellom offentlige institu­
sjoner og private parter. Det offentlige utfører et omfat­
tende arbeid både med sikte på ressursundersøkelser og

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 315
redskapsutvikling. Det er imidlertid ikke avsatt egne
kvoter til forskning.
Det er sjølsagt ikke målet å begrense den enkeltes ini­
tiativ eller muligheten for å tjene penger også innenfor
denne delen av fiskerinæringen, eller at private bedrifter
eller kreative enkeltpersoner skal være forhindret fra å
prøve ut nye tekniske løsninger innenfor fiskeriene. Slik
utprøving bør imidlertid gjøres innenfor den rammen av
konsesjonsordninger, deltagerbegrensninger og kvotere­
guleringer som gjelder for fiskerinæringen for øvrig, ved
at utprøvinger skjer på et fartøy som allerede er inne i fis­
ket. Det vil også gjøre utprøvingen bedre og mer realis­
tisk at folk som faktisk driver fiske på denne måten, del­
tar i utviklingsarbeidet.
Ansgar Gabrielsen (H): Dette svaret minner meg på
en måte om innledningen på den amerikanske serien «X­
Files» -- du tror det ikke før du ser det. At det kan være
mulig! Nå forstår jeg jo at Fiskeridirektoratet har en helt
annen begrunnelse enn den Angelsen hadde, for han be­
gynte å snakke om at det ikke var kvoter til dem, om del­
takerbegrensninger osv.
Dette er en liten bedrift som har en båt på 25­26­27 fot,
som skal installere denne maskinen for utprøving, noe de
har brukt millionbeløp på, uten hjelp av det offentlige. Så
henviser Angelsen i sitt svar til at denne lovhjemmelen er
tenkt å gjelde der det offentlige utfører dette, eller der det
skjer i samarbeid med private. Her er det altså en initiativ­
rik vestlending som verken har brydd seg om å være i
samarbeid med andre eller har latt det offentlige gjøre det­
te. Er det ikke mulig å la en liten bedrift utføre dette på
grunn av den kvoteordningen vi har? Da må en faktisk
vurdere å sette av en kvote til folk som bruker egne krefter
og egne midler til å videreutvikle dette samfunnet.
Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at
det fra departementets side ikke er hensikten å forsøke å
forhindre at det foregår en utvikling av utstyr til fiskeflå­
ten. Slik utvikling av både utstyr og redskap har skjedd
kontinuerlig gjennom alle år, og det i et samarbeid mel­
lom fiskere og produsenter. Norsk fiskerinæring ligger
teknologisk sett som verdens ledende når det gjelder ut­
viklingen av utstyr og redskaper.
Som sagt har ikke vi fått denne saken til behandling i
departementet, og jeg kan dessverre ikke svare konkret
på de spørsmål som her reises når det gjelder denne sa­
ken. Det vil vi komme tilbake til. Men la meg bare si det
slik at det ikke er noe til hinder for at det kan nyttes eget
fartøy sjøl om det ikke er registrert i Merkeregisteret,
men det blir da innenfor de reglene lov om fritidsfiske
fastsetter, slik at vedkommende bedrift ikke helt er for­
hindret fra å benytte eget fartøy.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg blir mer og mer overras­
ket. I tillegg til Bastesen er det vel undertegnede og fis­
keriministeren som har rodd fiske -- i en viss utrekning i
hvert fall. Og det må vites at når en skal drive linefiske,
saltvannsfiske, og basere seg på fritidsfiskebestemmelse­
ne, kan en ikke ha flere agn. Ilesteinen er jo ikke engang
kommet til bunnen før en må sette den andre ilesteinen --
så få kroker er det en har lov å fiske med.
Dette gjelder en bedrift som skal utvikle et produkt
som vil gjøre det mulig for sjarkflåten å delta i linefisket.
I dag er det jo stort sett store fartøyer som driver med auto­
linesystem osv., som deltar. Her har man en liten maskin
som egner seg for den flåten bedriftens egen landsdel et­
terspør. Jeg velger å tolke det slik at den planen som er
lagt fram av næringsministeren hva gjelder å gjøre ting
lettere for småbedrifter, også på en eller annen måte må
implementeres i de underliggende og sideordnede depar­
tementer og direktorater. Og da er mitt spørsmål: Vil
statsråden ta et initiativ overfor Fiskeridirektoratet, slik
at de i større grad befinner seg i virkelighetens verden?
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg innledningsvis
sjøl har sagt, kan vi ikke gå til behandling av denne sa­
ken før den foreligger i departementet. Og jeg tror nok at
Fiskeridirektoratet befinner seg i virkelighetens verden,
men de må forholde seg til det regelverk og det lovverk
som er fastsatt av departement og storting.
Jeg har forstått det slik at det er kvoter det her er
spørsmål om, bl.a. av torsk. Nå er det slik at vi har for lite
totalkvoter i landet både av torsk, hyse, sei og sild, slik at
det er en betydelig innskrenking i den enkelte fiskers mu­
lighet til å drive fiske. Alle kvoter, hver enkelt kilo, er ut­
delt til fiskerinæringen, og direktoratet har dermed heller
ingen kvoter å tildele utover det som er tildelt ved årets
begynnelse. Hvorvidt vi skal se på noen ekstra kvote til
utviklingstiltak i framtiden, vil kanskje for kommende år
bli vurdert i lys av denne saken.
S p ø r s m å l 1 1
Søren Fredrik Voie (H): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til fiskeriministeren:
«Gildeskål Forsøksstasjon A/S (GIFAS) har to FoU­
konsesjoner i drift. Fiskeridirektoratet har avslått søknad
om fornying av den ene konsesjonen, blant annet med
bakgrunn i eierkonstellasjonen. Etter omstilling og nye
eiere på plass er GIFAS i dag inne i en positiv utvikling.
Imidlertid truer Fiskeridirektoratets beslutning hele
fremtiden for GIFAS og Gildeskål som FoU­senter.
Kan vi nå forvente at statsråden tar initiativ i saken og
trygger GIFAS' fremtid?»
Statsråd Peter Angelsen: Gildeskål Forsøksstasjon
AS har søkt om godkjenning av eierstruktur og forlengel­
se av FoU­konsesjon med seks år knyttet til FoU­for­
skriftens bestemmelser. Søknaden ble avslått av Fiskeri­
direktoratet i første omgang, og klagesaken er nå til be­
handling i Fiskeridirektoratet. Direktoratet har i tilknyt­
ning til klagesaken funnet behov for ytterligere
informasjon vedrørende Gildeskål Forsøksstasjon, og
fortsatt gjenstår det å få oversendt deler av denne. Saken
gis høy prioritet, men det er ikke mulig å si noe om når
den blir ferdigbehandlet i direktoratet.
Gildeskål Forsøksstasjon har i påvente av avgjørelse i
klagesaken søkt om midlertidig forlengelse. Direktoratet

28. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 6/11 1998
1998
316
har avslått søknaden, og klagen over vedtaket er nylig
oversendt Fiskeridepartementet for behandling. Jeg kan
imidlertid love at denne saken vil få en rask behandling i
departementet.
Fiskeridepartementet er klageinstans i selve hovedsa­
ken og vil få denne til behandling dersom Fiskeridirekto­
ratet opprettholder sitt vedtak. Jeg vil derfor ikke ta initi­
ativ eller stilling til denne saken før alle fakta foreligger
og Fiskeridirektoratet har avsluttet sin behandling.
Søren Fredrik Voie (H): Jeg vil så langt takke stats­
råden for et til dels positivt svar i den forstand at han vil
forfølge denne saken videre og sørge for at departemen­
tet gjennomgår den på nytt med en grundig saksbehand­
ling.
Jeg har bare lyst til å understreke at oppdrettsnærin­
gen er en kompetansebasert næring, og vi skal ikke så
mange år tilbake i tid før våre anerkjente forskningsmil­
jøer sa at det ikke var mulig å drive oppdrett nord for
Trøndelag. I dag er Nordland Norges nest største opp­
drettsfylke og er i ferd med å bli Norges største, bl.a. som
et resultat av deler av det arbeidet som har skjedd ved
GIFAS og Nordlandsforskning.
Vi står nå foran nye utfordringer, med nye muligheter
innenfor nye oppdrettsarter. Jeg håper at statsråden i det
videre arbeid legger godviljen til og søker å utnytte de
mulighetene som departementet har, slik at forsøks­ og
utviklingsarbeidet ved Gildeskål Forsøksstasjon får lov å
fortsette til beste for oppdrettsnæringen ikke bare i Nord­
land, men også i resten av landet.
Statsråd Peter Angelsen: Jeg er enig med represen­
tanten i at forskning er veldig viktig, og at det er forsk­
ningen som først og fremst har bidratt til å bringe norsk
oppdrett av laks i verdenstoppen. Regjeringen har faktisk
prioritert marin forskning i det budsjettet som foreligger
til behandling, nettopp på grunn av det verdiskapingspo­
tensialet som ligger i utviklingen av marine produkter og
oppdrettsnæringen spesielt.
Samtidig er det viktig at det forsknings­ og utviklings­
arbeid som drives, har den nødvendige tillit, og det har
derfor vært stilt strenge krav til tildeling av FoU­konse­
sjoner. FoU­forskriften angir hvem som kan søke om
konsesjon til forsøks­ og forskningsformål. Slike konse­
sjoner har primært vært forbeholdt forskningsinstitusjo­
ner på universitets­ og høyskolenivå, men kan under spe­
sielle forutsetninger gis til andre. FoU­forskriften er for
tiden under revisjon, og i den sammenheng vil vi også
vurdere å åpne for andre relevante utviklingsprosjekt for
å ivareta næringens framtidige behov.
S p ø r s m å l 1 2
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
«Havneforholdene i Reinfjord i Kvænangen kommu­
ne er sterkt forverret etter Kystverkets mislykkede forsøk
på å bygge molo. Kvænangen formannskap har i vedtak
av 19. august 1998 vist til disse ulempene, og de har
samtidig omtalt at den foreslåtte nye bølgedemperen sy­
nes å ha for liten dimensjon.
Er departementet nå i dialog med Kvænangen kom­
mune om utbedring og planer for bygging av ny bølge­
demper i Reinfjord havn?»
Statsråd Peter Angelsen: Moloanlegget i Reinfjord
ble tatt opp som nyanlegg og omtalt i statsbudsjettet for
1984, og endelig plan ble lagt fram i budsjettet for 1987.
På grunn av vanskelige grunnforhold ble arbeidene stop­
pet i 1988. Det er hittil utført arbeid for ca. 5 mill. kr i
Reinfjord, men uten at disse investeringene har gitt noen
nytte. Å få til en minimumsløsning for et moloprosjekt,
slik det opprinnelig var planlagt, vil kreve minst 20­22
mill. kr i tillegg.
Fiskeridepartementet hadde 13. november 1997 et
møte med Kvænangen kommune om havneforholdene i
Reinfjord. Kommunens ønske om en eller annen form for
molo i Badderen ble også lagt fram på nevnte møte.
Kystverket ble deretter gitt i oppdrag å få utredet det tid­
ligere framlagte forslaget om flytemolo både for Rein­
fjord og for Badderen. I samarbeid med SINTEF er det
nå foretatt analyser av den nytte, målt i antall bruksdager,
som kan forventes av en flytende konstruksjon med bred­
de 3 m og dyptgående 0,6 m for begge steder.
Kystdirektoratets vurdering er at det er urealistisk å
bygge en fast molo, og at en flytende bølgedemper heller
ikke vil gi noen fullgod løsning verken for Reinfjord el­
ler Badderen. Fiskeridepartementet slutter seg til Kystdi­
rektoratets vurdering. I brev til Kvænangen kommune av
15. juli 1998 gjorde vi oppmerksom på at staten på denne
bakgrunn, og med særlig vekt på de sikkerhetsmessige
forhold, ikke vil kunne stå som utbygger og eier av et
slikt anlegg. Hvis kommunen likevel vil ha en slik løs­
ning, vil staten kunne bidra i finansieringen av dette som
et tilskuddsprosjekt over kap. 1064, post 60. Det er over­
for Kvænangen kommune lagt til grunn at staten vil kun­
ne bidra med inntil 75 pst. tilskudd for ett av de nevnte
anleggene.
Prisoverslag for en slik flytemolo er i størrelsesorden
4­6 mill. kr.
Kvænangen formannskap har i sitt vedtak av 19. au­
gust i år vist til at den foreslåtte bølgedemperen synes å
ha for liten dimensjon. I denne sammenheng må det
imidlertid påpekes, slik det også er gjort i vårt brev av
15. juli i år, at en bølgedemper av større dimensjoner
ikke i vesentlig grad vil forbedre forholdene. Det synes
derfor ikke hensiktsmessig på nytt å vurdere å bygge en
større bølgedemper, slik formannskapet i Kvænangen har
bedt om. Departementet vil selvfølgelig følge opp saken
videre med sikte på å komme fram til en løsning som er
best mulig for Kvænangen innenfor forsvarlige økono­
miske rammer.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Bakgrunnen for at jeg fant det nødvendig å stille dette
spørsmålet, er de signalene som ligger i det vedtaket i
Kvænangen formannskap som statsråden refererte til, hvor

Forhandlinger i Stortinget nr. 23
28. okt. -- Ordinær spørretime
S 1998­99
1998 317
(Arnesen)
det bl.a. fra kommunens side trues med rettssak mot sta­
ten. Det sier meg at dialogen ikke er god mellom departe­
mentet og kommunen, og det gjør meg urolig, egentlig,
på vegne av begge parter. All erfaring med slike prosjek­
ter tilsier at man skal lytte til lokalbefolkningen. Spesielt
skal man ta sjøfolkene lokalt med på råd, for de kjenner
som oftest best til alle forhold rundt slike avgjørelser.
Jeg føler meg ikke vel med det svaret jeg fikk fra
statsråden. Jeg synes det svekker muligheten for dette
distriktet til fortsatt å utvikle seg som et fiskeriområde.
Jeg vil derfor be statsråden svare meg på hva slags fram­
drift han ser i dette samarbeidet med kommunen.
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt første
svar, ble arbeidet med bygging av molo i Reinfjord stop­
pet allerede i 1988 på grunn av at man da konstaterte at
det var helt umulig å kunne bygge en molo i det området.
På den bakgrunn ble det så vurdert en såkalt bølgedemper­
løsning i et samarbeid med kommunen. Som jeg har re­
degjort for, viste det seg at en bølgedemperløsning ikke
ville vært tilfredsstillende. Og alle forhold knyttet til det
gjør at staten vanskelig kan se å stå ansvarlig for den,
men vi vil fullt ut støtte opp om kommunen med bygging
av en slik dersom kommunen tar ansvaret.
Departementet har videre satt i verk tiltak, som det er
bevilgninger på budsjettet for i år, til å foreta oppryd­
ding, som kommunen har bedt om, etter den anleggsvirk­
somheten som ble stanset i 1988. Og det er allerede inn­
gått kontrakt med en privat entreprenør som skal foreta
det arbeidet på vegne av staten, og det vil bli gjennomført
fortløpende.
Når det ellers gjelder en fortsatt dialog med kommu­
nen, er departementet selvfølgelig åpen for det, men vi
må få et formelt svar tilbake på vårt tilbud til kommunen.
Hvorvidt det blir rettssak -- det er selvfølgelig fritt for en­
hver å anlegge sak mot staten, også for Kvænangen kom­
mune.
S p ø r s m å l 1 3
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille
følgende spørsmål til finansministeren:
«Høy rente, valutauro, mindre innenlands aktivitet,
mer papirarbeid og lengre saksbehandlingstid etter de
nye bestemmelsene i plan­ og bygningsloven skaper
usikkerhet og manglende inntjening i trelastbransjen.
Usikkerheten om virkningen av konjunkturavgiften vir­
ker i samme retning.
På hvilken måte vil statsråden gjenopprette tilliten i
bransjen, slik at en av våre viktigste eksportnæringer kan
føle at de arbeider under forutsigbare rammebetingelser?»
Statsråd Gudmund Restad: I samsvar med Stortin­
gets vedtak i forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett 1998 foreslår Regjeringen at en kon­
junkturavgift på 5 pst. på investeringer i nye bygg og an­
legg regelfestes. Avgiften vil bli vurdert løpende i lys av
konjunktursituasjonen.
Kronen har de siste månedene vært utsatt for et bety­
delig press i valutamarkedet. Dette må bl.a. ses i sam­
menheng med den lave oljeprisen og de økonomiske pro­
blemene i Asia, Latin­Amerika og Russland, som har
svekket viktige eksportmarkeder.
For å motvirke fallet i kronekursen har Norges Bank
økt det kortsiktige rentenivået. Den norske tremåneders
pengemarkedsrenten var 27. oktober 7,7 pst. Det var om
lag 3œ prosentenheter over ecu­renten. Inntil midten av
mai i år lå den norske pengemarkedsrenten noe i under­
kant av ecu­renten. Siden midten av oktober har kronen
styrket seg med om lag 5œ pst. mot ecu­indeksen.
Regjeringen har lagt fram forslag til et stramt stats­
budsjett for 1999, slik situasjonen krever. Et stramt bud­
sjett reduserer usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk
økonomi og legger til rette for en normalisering av kro­
nekursen og en lavere rente. Jeg har tillit til at Stortinget
vil vedta et budsjett som er tilstrekkelig stramt, slik at
rentene kan gå ned igjen. Det vil være til fordel for både
trelastbransjen og andre deler av næringslivet.
Bjørn Hernæs (H): Vi har to store, nærmest evigva­
rende, ressurser å øse av i Norge, nemlig fisken i havet
og trærne som vokser i skogen. Det viser seg alltid at når
det gjelder fisk og fiskerinæring, er interessen i Stortin­
get meget stor, men når det gjelder skogbruksnæringen,
er det påfallende mindre interesse. Det ser vi f.eks. rent
antallsmessig i dagens spørretime også. Statsråden gir et
vagt svar på de ønskene som nå ligger fra hele skog­
bruksnæringen, inklusive trelastbransjen, om å få tilliten
tilbake, slik at de kan vite hvilke forhold de arbeider un­
der på lengre sikt.
Konjunkturavgiften berører i hvert fall indirekte også
trelastbransjen. Det samme gjør den lave nasjonale etter­
spørselen, som særlig blir berørt av en frykt for at det
kommer en ny konjunkturavgift. Jeg vil be statsråden
vurdere en gang til: Kan han ikke nå sende ut et signal til
en trengt bransje om at konjunkturavgiften i hvert fall vil
bli vurdert lagt til side?
Statsråd Gudmund Restad: Det ligger jo i navnet
konjunkturavgift at det er en avgift som skal virke når
man har slike konjunkturer som man har hatt til nå. Men
som vi både har skrevet i nasjonalbudsjettet og som jeg
har signalisert, bl.a. da jeg la fram statsbudsjettet for en
tre ukers tid siden, vil denne avgiften bli kontinuerlig
vurdert ut fra konjunktursituasjonen. Alt tyder på at man
vil få lavere investeringer neste år, men det er usikkerhet
om hvor mye lavere de blir. Men som sagt, avgiften vil
bli vurdert.
Når det gjelder etterspørselen innenlands, vil jeg peke
på at Regjeringen foreslår f.eks. å øke Husbankens ram­
mer fra 8 milliarder kr i år til 9 milliarder kr neste år. Det
går Regjeringen ut fra vil medføre at aktiviteten på bolig­
byggemarkedet vil bli noe større enn den har vært med
de rammene som har vært gjeldende i 1998.
Bjørn Hernæs (H): Statsråden snakker nesten som
om han ikke er klar over at tiden fra en konjunkturavgift
23

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
318
igangsettes og til den får virkninger i så langsiktige næ­
ringer som trelastbransjen og byggebransjen, i hvert fall
er et år, sannsynligvis lenger. Så hvis man skal vurdere
situasjonen løpende, slik at katastrofen eller nedgangen
har funnet sted før statsråden er villig til å vurdere om
man skal gjøre noe med konjunkturavgiften, ja da er det
for sent. Da er katastrofen allerede skjedd. Derfor vil jeg
nok en gang sterkt oppfordre Regjeringen til å gi et sig­
nal om at den vil se bort fra konjunkturavgiften for å sti­
mulere innenlandsk etterspørsel.
Så bare kort til spørsmålet om et stramt budsjett. Det
er jo nok en gang en av de usikkerhetene som skapes for­
di Regjeringen ikke er villig til å signalisere hvilken side
den vil velge i den økonomiske politikken. Jeg kan forsi­
kre statsråden om at hvis Regjeringen nå har bestemt seg
for å samarbeide med Høyre, vil det ikke bli noe problem
med et stramt statsbudsjett.
Statsråd Gudmund Restad: I hvert fall så langt er
det største problemet i norsk økonomi at det er for stort
press særlig på arbeidsmarkedet. Som jeg sa i mitt forrige
svar, antar vi at innenfor deler av økonomien, f.eks når
det gjelder investeringer, vil nok presset avta, men det er
usikkert hvor mye.
Jeg vil også minne om at den konjunkturavgiften som
Regjeringen nå foreslår regelfestet, er en oppfølging av
stortingsflertallets vedtak i vår -- hvor også Høyre var en
del av flertallet -- om å pålegge Regjeringen å innføre en
slik avgift. Jeg kan ikke si mer enn det jeg har sagt, og
håper at det blir forstått på riktig måte når jeg sier at vi
vil vurdere denne konjunkturavgiften fortløpende. Hvis
man får et så brått fall som de største pessimistene kan­
skje forestiller seg når det gjelder investeringer, vil selv­
følgelig muligheten for å få gjort noe med avgiften bli
større. Men foreløpig vil den bli innført i tråd med stor­
tingsflertallets pålegg til Regjeringen.
S p ø r s m å l 1 4
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne stille spørs­
mål til justisministeren:
«I Dagbladet 21. oktober 1998 påstås det i en artikkel at
to peruanske kvinner har fått arbeids­ og oppholdstillatelse
til tross for manglende lovhjemmel for slik tillatelse.
Medfører dette riktighet, og hva var begrunnelsen for
å gi en slik tillatelse?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Det er riktig at Justis­
departementet har innvilget arbeidstillatelse til to peruan­
ske kvinner. Bakgrunnen er at Stortinget i fjor oversendte
et forslag fra Høyres Arild Lund, der Justisdepartementet
ble bedt om å vurdere om dagens praksis var for streng
når det gjelder midlertidig arbeidstillatelse til arbeidsta­
kere som kommer utenfra EØS­området. Den forrige re­
gjeringen besvarte denne henvendelsen negativt. Denne
regjeringen ønsker imidlertid å se på spørsmålet på nytt,
fordi vi er innstilt på en oppmykning av dagens regel­
verk. Behovet for en slik oppmykning er for øvrig under­
streket av NHO, bl.a. i møte med meg. Arbeidet med å
følge opp dette spørsmålet stod således på departemen­
tets agenda da søknaden fra de to peruanske barnepikene
kom til behandling.
Det var flere gode grunner som talte for å innvilge
søknadene, selv om oppmykningen i regelverket ennå
ikke er gjennomført. Jeg presiserer at oppmykningen på
dette området selvsagt vil gjelde alle tilsvarende søkna­
der, ikke bare de to aktuelle søknadene nå. Avgjørelsen
må slik sees i sammenheng med spørsmålet om revurde­
ring av et for stivt regelverk -- som et ledd i Regjeringens
arbeid med å få til en mykere utlendingspolitikk i Vok­
senåsen­erklæringens ånd.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker for svaret. Det
er riktig at Stortinget i forrige periode bad om en vurde­
ring av regelverket, men Stortinget sa ikke at det skulle
mykes opp. Dette er en debatt som nå pågår i flere parti­
er, men hvor konklusjonene ikke er trukket. Jeg må jo si
at framgangsmåten er ganske ekstraordinær og snudd
opp ned når man plukker ut en enkeltsak og tar en avgjø­
relse i strid med regelverket, og så går man løs på regel­
verket i etterkant for eventuelt å kunne få hjemmel for
det man faktisk har gjort.
Da utlendingsloven ble vedtatt -- dette vet jo statsrå­
den like godt som jeg -- gikk man fra et stort rom for
skjønn når det gjaldt arbeidstillatelser, til å ville ha klare
rettighetsorienterte kriterier. Stortinget sa at det måtte
være mest mulig tydelige og konkrete kriterier i forskrif­
tene. Det er det i dag, og det betyr at det ikke fins noen
hjemmel innenfor lovens rammer eller i forskriftene for
en sånn avgjørelse. Jeg lurer da på: Når skjer endringene
i forskriftene, og kommer man til å fortsette å ta den
samme type avgjørelser i enkeltsaker uten hjemmel for
det?
Statsråd Aud­Inger Aure: Det som det ville vært
mest naturlig å behandle denne søknaden etter, var regle­
ne om au pair. Det viste seg ikke å være brukbart for dis­
se søknadene. Her dreiet søknaden seg om to personer
som gjennom flere opphold i utlandet hadde hatt ansvaret
for familiens barn, og som barna og familien var knyttet
til. Det kom inn et viktig kulturhensyn her. Søkeren had­
de kjennskap til peruansk språk og kultur, og dette ville
bidra til å sikre barna en tverrkulturell og tospråklig opp­
dragelse, hvilket familien anså som svært viktig. I denne
saken var arbeidstillatelsen innvilget etter utlendingslo­
ven § 8 annet ledd, og således ikke uten hjemmel.
Når det gjelder Stortingets ønske om et mindre stramt
regelverk, har vi også fått svært sterke signaler både fra
stortingsrepresentanter og andre om at en viss oppmy­
king i forhold til de firkantede reglene som kom, var øn­
skelig, og dette arbeidet er vi i ferd med å gjennomføre,
og det vil selvfølgelig gjelde alle som søker.
Ane Sofie Tømmerås (A): Her må jeg få si at statsrå­
den beveger seg på uhyre tynn is når hun viser til utlen­
dingsloven § 8 annet ledd, hvor det står at «sterke men­
neskelige hensyn» kan tilsi unntak. Den paragrafen har
aldri vært ment brukt til ordinære arbeidstillatelser, det

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 319
har dreid seg om å gi beskyttelse til folk, og den har hel­
ler aldri vært brukt i denne type tilfeller.
Det er oppløftende å høre at statsråden bekrefter at
lignende saker vil få samme behandling. Da vil jeg bare
spørre: Hva betyr det? Innebærer det at alle andre som
ønsker barnevakt fra en annen kultur, vil få det? Gjelder
det for hushjelper? Innebærer det at bedrifter vil kunne få
den samme type innvilgelse? Hvilken generell endring er
gjort med dette konkrete vedtaket?
Jeg håper også at statsråden kan bekrefte at i denne sa­
ken har ikke vennskap og kjennskap hatt noe å si i for­
hold til avgjørelsen, at det er helt uten betydning hvem
som er din nabo, hvem som er dine venner, hvilke sentra­
le politikere en får engasjert i saken, at det bare er saklige
og relevante vurderinger som ligger bak, slik at man sik­
rer en likebehandling.
Statsråd Aud­Inger Aure: Først spørsmålet om like­
behandling. Dette var en noe spesiell sak, og etter å ha
jobbet med denne type spørsmål i en del år, er det mitt
inntrykk at dette med tilhørighet til en kultur og det at en
familie er tokulturell og tospråklig, blir det lagt stadig
større vekt på i et flerkulturelt samfunn.
Når det gjelder § 8 annet ledd, kjenner ikke jeg til
hvordan den konkret har vært bruk før, men det jeg kjen­
ner til, og det som jeg har støttet meg til, er at dette er en
skjønnsregel som statsråden kan bruke i tilfeller der man
mener det er riktig å gjøre det, og det var det som var
bakgrunnen i denne sammenhengen.
Det er en del regelverk i forbindelse med utlendings­
lovgivning som nesten ikke åpner for skjønnsutøvelse.
Så har vi muligheten til det i en del sammenhenger, og da
er det statsrådens vurderinger som har gjennomslag.
Vennskap og kjennskap betyr selvfølgelig ingenting. For
eget vedkommende kan jeg si at det overhodet ikke er
tale om slike ting, men vi har hatt henvendelser fra en
rekke hold både i denne og lignende saker, som vi har be­
traktet også fra en prinsipiell side.
S p ø r s m å l n r . 1 5
Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Regjeringen foretok 2. oktober 1998 en sammenslå­
ing av lensmannskontorene i Arna og Åsane og Ulset po­
litistasjon. Sammenslåingen betyr i praksis at Arna lens­
mannskontor nedlegges som operativt kontor.
Mener statsråden at dette er i tråd med Stortingets syn
på endringer i lensmannsetaten og justisministerens egne
uttalelser om at slik sammenslåing kun skal skje på fri­
villig basis?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Den overordnede målset­
ting med fase 2 i omorganiseringen i politi­ og lens­
mannsetaten, som innbefatter grensereguleringer på
driftsenhetsnivå, har vært å bedre politiberedskap og ser­
vice gjennom effektivisering av den administrative struk­
turen, slik at det frigjøres ressurser til mer utadrettet tje­
neste. Det er behovet for å ta hensyn til de krav og mulig­
heter som følger av utviklingen innen befolkningsstruk­
tur, kommunikasjon, kommuneadministrasjon og
kriminalitetsbilde, som ligger til grunn for eventuelle be­
slutninger om sammenslåing.
I kgl. res. nr. 23 for 1998, som omfatter sammenslåing
av lensmannskontorene i Arna og Åsane og Ulset politi­
stasjon, er det en klar forutsetning at man fortsatt skal be­
holde en politienhet i Arna. Sammenslåingen vil legge til
rette for en mer fleksibel tjenesteordning som vil komme
publikum til gode i form av bedre politiberedskap og ser­
vice. Det er misvisende å hevde at lensmannskontoret
nedlegges som operativt kontor etter sammenslåingen.
Politiberedskapen i Arna blir tvert imot styrket ved at det
til enhver tid av døgnet vil være tjenestemenn som er ut­
rykningsklare, enten fra tjenestestedet eller fra patrulje­
bil. Publikum i Arna får økt tilgjengelighet til de politi­
og lensmannstjenester som forutsetter fremmøte på kon­
toret ved at åpningstiden for enheten i Arna utvides.
Lokal høringsinstans i slike saker er bystyret. For­
mannskapet fattet vedtak i saken i september 1995 og
bad om at Arna måtte få beholde en enhet. I sammenslå­
ingen ligger innbakt at Arna beholder et tjenestested og
faktisk får en bedre politidekning enn tidligere. Arna var
tidligere en landkommune som etter at den ble innlem­
met i Bergen kommune i 1972, har blitt stadig mer urba­
nisert. En storby som Bergen trenger en helhetlig politi­
beredskap, hvilket man får ved å samordne tjenestestede­
ne Arna, Åsane og Ulset.
Erna Solberg (H): Mitt spørsmål til statsråden var
om hun mente at omorganiseringen var i tråd med Stor­
tingets føringer og hennes egne uttalelser om frivillighet,
at ingen sammenslåing skal skje hvis det ikke skjer frivil­
lig. Jeg konstaterer at statsråden ikke svarte på det spørs­
målet som ble stilt av meg i dagens spørretime.
Stortinget har nemlig klare føringer for hva som skal
skje. Vekten har vært lagt på nærpolitimodellen, preget
av god oversikt over og god kunnskap om lokalmiljøet --
man skal altså ha tjenestemenn med god lokalkunnskap.
Det er etter den modellen man ønsker å bygge opp både
lensmanns­ og politietaten fremover. Når man da slår
disse tjenestestedene sammen til en så stor enhet at selv
Kristiansund, statsrådens hjemby, blir liten i forhold,
mister man den lokalkunnskapen som eksisterer i dag.
Når man i Arna har aktiv polititjeneste til kl. 22 om
kvelden og til kl. 02 om natten fra lørdag til søndag, er
det etter min mening rart å si at dette blir et bedre politi­
faglig tilbud til befolkningen i Arna. Mitt spørsmål er:
Hvordan forholder denne sammenslåingen til en så stor
enhet seg til Stortingets føringer om nærpoliti og lokal­
kunnskap?
Statsråd Aud­Inger Aure: Som jeg forsøkte å under­
streke i mitt første svar, er utgangspunktet her at enheten
i Arna skal bestå som tjenestested, men ikke være eget
lensmannskontor. Det som da gjenstår, er at vi opprett­
holder en nærpolitimodell. Det vil være folk med god lo­
kalkunnskap som betjener stedet, og det gir økt tilgjenge­
lighet for lokalbefolkningen. Så vi kan ikke se annet enn

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
320
at alle de forutsetningene som var lagt inn, er tatt vare på
her.
Når det gjelder frivillighet, vil jeg si at f.eks. bystyret,
som er vår høringsinstans, har sagt at dette er en god
måte å gjøre det på. Så jeg har de største forventninger
med hensyn til at befolkningen vil få gode polititjenester
med den nærpolitimodellen som vi går inn for, og som er
basert på Stortingets forutsetninger.
Erna Solberg (H): Spørsmålet til statsråden vil da
bli: Betyr det hun nå sier, at de som skal betjene distriktet
Arna, blir de samme hele tiden, at det ikke blir en veks­
ling mannskapsmessig, personellmessig, mellom Åsane
og Ulset og Arna­området, men at det blir den nødvendi­
ge lokalkunnskap blant politifolk? I så fall tror jeg at po­
litimesteren i Bergen ikke har de samme tanker om hvor­
dan man kan bruke sitt mannskap effektivt.
Men jeg stilte også et annet spørsmål. Statsråden har
nemlig i spørsmålet om frivillighet uttalt seg helt klart,
faktisk i Arna. I juni var statsråden i Arna og sa at en ikke
vil foreta sammenslåinger der det ikke skjer frivillig. Nå er
det altså sånn at man i Bergen i 1995 mente at det skulle
være en politienhet i Arna. Vil statsråden vente med å
gjennomføre disse sammenslåingene til kommunen, by­
delsutvalget og lensmannsetaten selv har fått lov til å utta­
le seg? Vil hun vente med å foreta sammenslåingen til det
er bevist om dette er en frivillig sammenslåing eller ikke?
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg minner igjen om at
det som er Politiets og Justisdepartementets høringsin­
stans i slike saker, er bystyret -- eller formannskapet hvis
det er delegert dit -- og dette mener vi er ivaretatt i denne
saken.
Når det gjelder å garantere god lokal kunnskap og
samme personell, er jo situasjonen i dag den at selv
innenfor politiet slutter det folk og nye begynner -- og ga­
ranti for at man får «innfødte» ved ethvert politi­ eller
lensmannskontor, kan jeg nok ikke gi, verken der eller
andre steder. Men vi ønsker å bygge på dette med nærpo­
liti og god lokalkunnskap. Så regner jeg med at man grei­
er å skaffe seg slik kunnskap etter hvert som man gjør
tjeneste på ulike steder -- selv om det er innenfor de sam­
me kommunene.
S p ø r s m å l 1 6
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla justisministeren
følgjande spørsmål:
«Fleirtalet i Stortinget vedtok 1997 at Noreg skulle
inngå ein samarbeidsavtale med Schengen­landa. Nå skal
Regjeringa forhandla om ein ny avtale. For å stimulera
debatten om Schengen­saka, er det avgjerande med mak­
simalt innsyn.
Vil statsråden regelmessig offentleggjere saklista frå
møta i Eksekutivkomiteen i Schengen­samarbeidet fra og
med førre møte, slik den danske regjeringa gjer det over­
for Folketinget?»
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg er enig med Unn Aar­
restad i at det er viktig å stimulere debatten om Schen­
gen­saken. Regjeringen legger vekt på å praktisere inn­
syn og åpenhet i Schengen­spørsmål.
Da er det bare å tilføye at dagsordenen til møtene i
Eksekutivkomiteen blir journalisert på vanlig måte i de­
partementet og er åpen for innsyn.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her
overtatt presidentplassen.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, at ein nå
skal offentleggjera dagsordenen. I Danmark vert også
dansk oppsummering og referat offentleggjorde, og det
kan ofte vera vel så interessant som saklistene. Maksi­
malt innsyn i desse dokumenta er som kjent avgjerande
for å kunna vera med i denne debatten. Vil statsråden
medverka til at også referat og oppsummering vert of­
fentleggjorde og sende Stortinget, f.eks. ved utanriksko­
miteen?
Statsråd Aud­Inger Aure: Som det fremgikk av mitt
første svar, ønsker Regjeringen åpenhet om disse spørs­
målene, og rådende praksis -- som jeg altså redegjorde for
-- burde være beroligende i den sammenheng.
Når det gjelder spørsmål fra media om innsyn, må vi
selvfølgelig undergi det enkelte dokument en vurdering,
for som man kjenner til, skal man særlig i saker som er
knyttet til forhandlinger og internasjonale avtaler, foreta
en vurdering av om offentliggjøring kan finne sted.
Når det vises til dansk praksis, vil jeg si at vi også har
kjennskap til at dagsordenen til Eksekutivkomiteens mø­
ter oversendes vedkommende utvalg i Det danske folket­
ing, og Regjeringen har selvfølgelig ingenting imot til­
svarende praksis hvis dette er ønskelig fra stortingsko­
miteens side.
Unn Aarrestad (Sp): Takk for det svaret. Då reknar
eg med at det vert gjort nå framover.
For snautt tre veker sidan vart det meldt at ein hadde
fått avslag på spørsmål om innsyn i Schengen­dokument
i om lag same grad som av den førre regjeringa. Me vil
ha mest mogleg offentleggjering rundt slike saker. Så eg
spør igjen: Vil statsråden framover praktisera meir of­
fentleggjering i Schengen­saker enn det som vart gjort
før?
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg har ingen problemer
med å besvare det siste spørsmålet med ja, men jeg må ta
det forbehold at når det gjelder det å skulle drive for­
handlinger for å ivareta norske interesser på en best mu­
lig måte, må det ligge et element av at man ikke skal gi
fra seg alle forhandlingskort før man kan bruke dem.
Dette ber jeg om respekt for, og dette er også noe av
grunnen til at avslagene blir såpass hyppige. Vi journal­
fører absolutt alle ting, og da må det nødvendigvis også
være noe som er unntatt offentlighet.

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 321
S p ø r s m å l 1 7
Bjørn Hernæs (H): I mitt spørsmål skal det i hvert
fall ikke ligge den underliggende og grunnleggende mis­
tillit til Regjeringen som lå i det forrige spørsmålet, så
jeg vil i all enkelhet få lov å stille følgende spørsmål til
justisministeren:
«Justisdepartementet har avslått en klage fra Triangel
Consult AS vedrørende omgjøring av vedtak om under­
kjenning av skrapelodd. I denne saken bør det stilles
spørsmål ved forvaltningens vilje til å foreta en reell kla­
gebehandling og ikke bare videreføre et vedtak på lavere
forvaltningsnivå. Sivilombudsmannens flengende kritikk
av saksbehandlingen blir ignorert.
Kan statsråden forsvare en slik saksbehandling i sitt
departement?»
Presidenten: Presidenten vil understreke at man i
spørretimen ikke skal gi uttrykk for meninger om spørs­
mål som har vært stilt før, men gå rett på sak.
Statsråd Aud­Inger Aure: Skrapelodd stiller særde­
les store krav til sikkerhet, og det er avgjørende at lodd­
sedlene er sikret mot manipulasjon og forfalskning. Det
nedlegges derfor et omfattende og teknisk komplisert ar­
beid fra Kripos' side basert på en helhetlig vurdering. Jeg
vil bemerke at selv om et vedtak fattet av underinstansen
opprettholdes i klageinstansen, innebærer ikke det at det
ikke foretas en reell klagebehandling.
Justisdepartementet opprettholdt 7. mai 1996 Krimi­
nalpolitisentralens vedtak om ikke å godkjenne fire lodd­
sedler produsert av Triangel Consult.
Etter ytterligere henvendelser fra Triangel Consult
vurderte departementet saken på nytt i mai og juni sam­
me år, men fant ikke grunnlag for å omgjøre tidligere
vedtak i saken. Saken ble etter dette innklaget for Sivil­
ombudsmannen, som i januar i år, etter omfattende kor­
respondanse med departementet og Triangel Consults
advokat, anmodet departementet om å foreta en ny vur­
dering av saken.
Sivilombudsmannen reiste bl.a. spørsmål om departe­
mentet hadde foretatt en helhetsvurdering av saken, her­
under de sikkerhetselementer som klageren påpekte mot
de svakheter man mente forelå ved den enkelte loddsed­
dels overtrykk og bakgrunnstrykk. Justisdepartementet
etterkom Sivilombudsmannens anmodning og foretok i
mars i år ytterligere ny og fullstendig gjennomgang av
saken. Også etter dette ble den tidligere avgjørelsen opp­
rettholdt, fordi departementet etter en helhetsvurdering
fremdeles mente at loddsedlene ikke tilfredsstilte gjel­
dende krav til sikkerhet.
I juli i år uttalte Sivilombudsmannen i brev til klagers
advokat følgende:
«I denne saken har departementet altså etterkom­
met min anmodning om å se på saken på nytt, og såvidt
sees vurdert de argumenter som er fremsatt.»
I september mottok departementet på nytt anmodning
om fornyet behandling av saken fra Triangel Consults
advokat. Departementet fant ikke grunnlag for å etter­
komme anmodningen, under henvisning til at det ikke
forelå nye momenter i saken, og viste til Sivilombuds­
mannens uttalelse. Jeg ser det derfor slik at denne saken
samlet sett er undergitt en særdeles grundig behandling i
Justisdepartementet, og at departementet har etterkom­
met Sivilombudsmannens anmodning.
Jeg vil avslutningsvis opplyse at Justisdepartementet
vil vurdere å etablere en ordning der Kripos kan for­
håndsgodkjenne loddsedler basert på en prøveproduk­
sjon. Endelig godkjenning må gis på grunnlag av den
produksjon som skal omsettes. Dette vil redusere usik­
kerheten med hensyn til om en loddseddel vil bli god­
kjent, som bransjen har gitt uttrykk for.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil ikke legge skjul på at sva­
ret var en skuffelse. Det er mitt bestemte inntrykk at mes­
teparten av norsk forvaltning synes å legge stor vekt på
Sivilombudsmannens uttalelser. Kritikken fra Sivilom­
budsmannen er så bastant at jeg synes det blir for enkelt å
avvise den med at Sivilombudsmannen i et senere brev
nærmest har bemerket at han har registrert at departe­
mentet har vurdert saken på nytt. Slik som jeg ser det, er
det ikke mulig å påstå at det er foretatt en reell ny saksbe­
handling i denne saken. Det som er det alvorlige her, er
at Triangel Consult ikke er et hvilket som helst firma.
Det er eid av KFUM og KFUK, som står for et viktig fri­
villig arbeid i Norge, og som gjennom en rigorøs tolk­
ning av bestemmelsene er blitt fratatt en vesentlig del av
sin inntekt.
Jeg vil tillate meg å spørre statsråden en gang til: Er
statsråden villig til å se på saksbehandlingen en gang til
og med nye øyne?
Statsråd Aud­Inger Aure: Det som her blir kalt Si­
vilombudsmannens «flengende kritikk», var en henstil­
ling fra Sivilombudsmannen om å vurdere saken på nytt.
Det ble gjort, og Sivilombudsmannen har selv sagt seg
fornøyd med at det ble etterkommet på en korrekt måte.
Med den grundige saksbehandlingen som jeg redegjorde
for i mitt første svar, må jeg bare si at jeg ikke finner det
riktig at vi bruker ytterligere resursser på en sak som har
blitt så godt og grundig utredet som denne saken.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil meget bestemt avvise at
Sivilombudsmannen har sagt seg fornøyd med saksbe­
handlingen i departementet. Han har tvert imot rettet det
jeg vil fastholde ikke kan oppfattes som annet enn en
«flengende kritikk». Det finnes ikke andre dekkende ord
for det. Det vil enhver se som leser Sivilombudsmannens
brev.
Jeg går ut fra at statsråden og jeg er enige om at det
arbeidet som gjøres av f.eks. KFUM og KFUK er verdi­
fullt, og at det ikke må legges hindringer i veien for de
muligheter de har til å få inn penger. Når man da får en
slik saksbehandling i departementet som den man har
sett her, som i realiteten gjør dette nesten umulig, blir det
eneste som står tilbake for en relativt ressurssvak organi­
sasjon -- relativt i forhold til staten -- å gå til rettssak. Det­
te er tragisk. Og jeg håper ikke at det relativt arrogante

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
322
svar som en av statsrådens kollegaer gav før i dag, at det
står enhver fritt å gå til rettssak mot staten, er grunnlaget
for denne avvisende holdningen. Det må jo være slik at
man i forvaltningen forsøker å være imøtekommende
overfor organisasjoner som utfører samfunnsgagnlig ar­
beid. Det er etter min mening ikke tilfellet i denne saken.
Statsråd Aud­Inger Aure: Jeg vil gjerne vise til siste
del av mitt svar til spørsmålsstilleren, der jeg sier at vi vil
vurdere å etablere en ordning der Kripos kan forhånds­
godkjenne loddsedler basert på en prøveproduksjon. Det­
te vil etter vår mening redusere usikkerheten med hensyn
til om en loddseddel vil bli godkjent, som bransjen har
ønsket seg. Det rokker selvfølgelig ingenting ved det jeg
har sagt om denne konkrete saken. At man forsøker å ha
best mulig og ryddigst mulig sikkerhet i forhold til lodd­
sedler, ber jeg om ikke blir tatt som mistillit til de enkelte
ideelle organisasjoner som driver med den type lotteri.
Det blir helt feil.
S p ø r s m å l 1 8
John Dale (Sp): Eg vil stilla dette spørsmålet til jus­
tisministeren:
«Justisdepartementet har hatt prosjekt i gang for å
prøve ut ordningar med lokalområdepoliti. Erfaringane
er svært gode. Til dømes kan Damsgård og Landås nær­
politi i Bergen vise til positive resultat. Men framleis
manglar ei evaluering av prosjekta på landsbasis, og det
rår uvisse om kva som vil skje framover.
Vil Justisdepartementet ta initiativ til at saka får ei
snøgg avklaring, slik at nærpolitiarbeidet eventuelt kan
bli ført vidare og også utvida til fleire område?»
Statsråd Aud Inger Aure: Justisdepartementet eta­
blerte i 1994 prosjektet «Lokalområdepolitiordningen»
som et prøveprosjekt for å utvikle en form for nærpoliti.
Denne form for nærpolitimodell har blitt utprøvd i Oslo,
Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Prosjek­
tet kom i gang med lokale delprosjekter de fleste steder i
1995. I Bergen kom prosjektet først i gang i 1996, av uli­
ke grunner. I hvert politidistrikt ble delprosjektene orga­
nisert på litt forskjellige måter, men med felles utgangs­
punkt og idégrunnlag.
Målet med prosjektet med lokalområdepoliti var å ut­
vikle politiets arbeidsmetoder for å kunne øke tryggheten
hos folk i det aktuelle området, bedre servicen overfor be­
folkningen og redusere kriminaliteten der. Prosjektet skul­
le basere seg på å øke politiets synlige nærvær ved unifor­
mert, oppsøkende tjeneste i området, slik at en kunne ut­
nytte lokal kunnskap for å bedre polititjenesten, gi støtte
ved etterforskning av lovbrudd og forebygge kriminalitet.
Bestemte, geografisk avgrensede områder med 3 000--
5 000 innbyggere i politidistriktets byområde ble tatt ut
til prosjektet, der en ved inndeling og utpeking av områ­
dene la vekt på kriminalitetstilstand, særlig vanskelige
steder, trafikk m.m.
I hvert område fikk en polititjenestemann ansvaret for
polititjenesten der. Tjenestemannen kunne ta egne initia­
tiv, arbeide selvstendig, utvikle og vedlikeholde kontakt
med personer eller grupper som var relevante for politiet,
og overvåke området.
Prosjektet bygger på den tanken at polititjenesten skal
være oppsøkende, problemorientert og serviceorientert.
Hver enkelt innbygger i området skulle vite at vedkom­
mende tjenestemann/­kvinne var deres egen.
For at prosjektet kunne komme i gang, ble politidis­
triktene tildelt nye stillinger til det. I starten ble det avsatt
øremerkede ressurser. Prosjektet ble ledet av departe­
mentet og fulgt opp med årlige samlinger for medarbei­
derne i delprosjektene og ledelsen ved politidistriktene.
Siste samling var i 1997. Som prosjekt skulle det etter
forutsetningene avsluttes ved utgangen av 1997 og deret­
ter evalueres.
Hvert enkelt politidistrikt skulle sende en evaluerings­
rapport om erfaringer og resultater fra prosjektet. Depar­
tementet er nå i ferd med å utarbeide en samlet vurde­
ringsrapport. Fordi Bergen kom noe sent i gang med pro­
sjektet, har det politidistriktet ikke sendt inn sluttrapport
ennå, slik at den samlede vurderingsrapporten er noe for­
sinket. Rapporten vil bli ferdigstilt i løpet av året og be­
handlet i departementet på vanlig måte i forbindelse med
det arbeidet som stadig blir gjort med sikte på å utvikle
politiets forebyggende arbeidsmåter.
Imidlertid er det ingenting i veien for at de involverte
politidistriktene kan fortsette med ordningen med lokal­
områdepoliti eller andre former for nærpoliti. Det er poli­
timesterens ansvar å organisere politiet på beste måte for
å kunne bekjempe kriminaliteten og skape trygghet for
publikum. Dette er fremført fra departementets side over­
for de deltakende politidistriktene. Dersom politimeste­
ren i Bergen finner at erfaringene fra Damsgård og Land­
ås nærpoliti hittil er gode, er det ikke noe i veien for at
ordningen opprettholdes, eventuelt at den utvides. Dette
kan også politimesteren finne støtte for i St. prp. nr. 1 for
1997­98, der utvikling av nærpoliti med synlige og til­
gjengelige tjenestemenn er særskilt fremhevet.
John Dale (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som
eg synest var svært positivt. Det arbeidet som er i gang
for å styrkja kontakten mellom politiet og nærmiljøet, sy­
nest å ha prioritet i departementet, og det er det grunn til
å seia seg svært godt nøgd med.
Etter det svaret som statsråden har gitt, ser eg ikkje
noko grunnlag for å stilla eit oppfølgingsspørsmål i ei­
gentleg forstand, eg vil nøya meg med å uttrykkja eit håp
om at den evalueringa som er i gang, ikkje trekk ut i
langdrag, dess meir fordi det synest opplagt kva utfallet
vert. Sunn fornuft tilseier det.
S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Sylvia Brustad til arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren:
«I Hamar Arbeiderblad 19. oktober 1998 kunne vi
lese at flere og flere virksomheter søker etter stadig yn­
gre folk når nye stillinger skal besettes. Mange stillings­
annonser er rettet mot mennesker under 35 år. Det er po­

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 323
sitivt at unge folk er ettertraktet på arbeidsmarkedet, men
det er bekymringsfullt at mange arbeidsgivere ifølge avi­
sen ikke ser verdien av at folk som er over 35 år, også har
noe å bidra med i arbeidslivet.
Hva mener statsråden om denne utviklingen, og hva
kan gjøres for å endre den?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Terje Knudsen til samferdselsmi­
nisteren:
«Postverket har foreslått justeringer av postnumre fra
1. mars 1999. Fortsatt vil det være svært mange av Ber­
gens innbyggere som ikke får Bergen angitt i sitt post­
nummer, til tross for at de har adresse i byen. Flere gan­
ger har formannskapet i Bergen rettet henvendelse til
Postverket om at Bergen blir brukt som postadresse, men
uten resultater.
Vil statsråden gjøre noe for å etterkomme Bergen
kommunes krav, slik at Bergen blir angitt i alle postad­
resser i Bergen?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 2 1
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Ved utendørs gokartbaner kan man kjøre fra man er
12 år gammel, mens for innendørs gokartbanekjøring er
aldersgrensen 18 år. Dette til tross for at gokartene som
brukes utendørs, er både større og sterkere.
Vil statsråden ta initiativ til å oppheve denne for­
skjellsbehandlingen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er i utgangspunktet
ikke noen forskjell i regelverket for gokartkjøring på
utendørs og innendørs baner. Gokartkjøring som motor­
sport reguleres av en egen forskrift om motorsport på
lukket område som bl.a. setter aldersgrenser for kjøring
av ulike motorvogner i konkurranse­ og treningssam­
menheng. Grensen for konkurranser er tolv år for de min­
ste gokartene, for trening er grensen ti år. Slik kjøring må
skje i regi av klubb tilknyttet Norges Bilsportforbund el­
ler Norges Motorsykkelforbund. Dette skal gi en sikker­
het for at kjøretøyene er godkjent i forhold til klubbenes
tekniske reglement, og at den enkelte fører gis tilstrekke­
lig opplæring før egen kjørelisens utstedes.
Det har ikke vært gitt egne regler som tillater utleie og
bruk av gokart til annen uorganisert fritids­ og under­
holdningsbruk. Slik kjøring kan derfor bare skje dersom
kjøretøyene er godkjent etter de generelle regler for god­
kjenning av kjøretøy, og dersom den som skal bruke kjø­
retøyet, har det nødvendige førerkortet.
Departementet er gjort kjent med at det på enkelte go­
kartbaner kan foregå utleie av gokart som ikke er i sam­
svar med formålet for forskriften om motorsport. Vi har
derfor bedt Vegdirektoratet vurdere om det er behov for
en revisjon av forskriften i lys av den faktiske utviklin­
gen som har skjedd med hensyn til kommersiell utleie av
gokarter, eller om forskriften bør håndheves strengere.
Vurderingen bør gjøres som ledd i en mer omfattende re­
visjon av forskriften, der direktoratet også er bedt om å
vurdere en tilnærming/harmonisering av den norske for­
skriften til svenske og danske regelverk, og en kan regne
med at en slik omfattende gjennomgang først kan fore­
ligge i 1999.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg takker statsråden for
svaret, og er tilfreds med at statsråden har bedt Vegdirek­
toratet vurdere om det er behov for en revisjon av for­
skriften. Hvem som helst kan åpne gokartbaner under
forutsetning av at kjøretøyene er godkjent, og at brukeren
har førerkort.
Jeg tror mange som driver kommersiell utleie av go­
karter, savner et regelverk å forholde seg til som åpner
for en mer omfattende bruk enn det som er tillatt i dag.
For øvrig hadde jeg et tilleggsspørsmål om når denne
saken ville foreligge, men det har jo statsråden allerede
svart på -- så takk!
Statsråd Odd Einar Dørum: Takket være intens
oppsøking og kontaktvirksomhet fra stortingsrepresen­
tant Eirin Faldets side, har jeg fått en dyp innsikt i go­
kartsystemet, som representanten Skogholt tar opp her.
Jeg er klar over at det er anlegg som det er behov for å se
på sikkerhetskrav i forbindelse med, og jeg er også klar
over det forhold at det bl.a. drives et utmerket forebyg­
gende arbeid i regi av politiet som en bør se på i denne
sammenhengen, og som jeg antar også ligger til grunn
for representanten Skogholts spørsmål. Så jeg bekrefter
at slike praktiske forhold har foranlediget at jeg har bedt
Vegdirektoratet gjøre det arbeidet som nå er igangsatt.
S p ø r s m å l 2 2
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«Problemene på Oslo Lufthavn Gardermoen ser ut til
å øke fra dag til dag. Siste melding er at det skal bli enda
større problemer både for ansatte og passasjerer fra uke
44, når vinterrutene starter opp.
Hvilke tiltak kan statsråden sette i verk for at vi kan få
en mest mulig normal situasjon ved Oslo Lufthavn Gar­
dermoen så raskt som mulig?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Å sette i drift en ny
hovedflyplass er en svært komplisert prosess. Hovedmå­
let er å oppnå sikker og effektiv drift. Prosessen involve­
rer ikke bare alle ansatte i Oslo Lufthavn AS, flyselska­
pene og andre bedrifter på selve flyplassen, men også
dem som betjener luftrommet rundt flyplassen.
Åpningen av hovedflyplassen ble for en tid tilbake
flyttet noen dager for å falle sammen i tid med omleggin­
gen av luftromsstrukturen i Nord­Europa. Den nye luft­

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
324
romsstrukturen vil på sikt øke kapasiteten i trafikkavvik­
lingen. Det ville etter Luftfartsverkets oppfatning med­
ført økte samlede forsinkelser over lengre tid hvis åpnin­
gen av Gardermoen og omleggingen av luftromsstruktu­
ren skulle skjedd i to omganger.
I innkjøringsfasen hittil har forskjellige faktorer bi­
dratt til at trafikk i toppbelastningsperiodene har hopet
seg opp. Av de viktigste faktorene var datafeil i trafikkin­
formasjonssystemet, svikt i telefonsentraler samt andre
lands håndtering av endringer i luftromsstrukturen. Uregel­
messigheter som oppstår, følges opp løpende.
Det er foretatt en nøye gjennomgåelse av hvilke fakto­
rer som ville virke inn på sikkerhet og trafikkavvikling
når den nye flyplassen åpnet, der man av sikkerhetsmes­
sige årsaker fant å måtte fastsette visse begrensinger på
trafikken den første tiden. Luftfartsverket fant det derfor
nødvendig å holde trafikken nede på 32 flybevegelser pr.
time de første dagene, men økte så til 40 flybevegelser
pr. time. Fra 14. oktober og fram til vinterprogrammets
iverksettelse 25. oktober har det vært avviklet et trafikk­
volum som tilsvarer summen for Fornebu og Gardermo­
en, noe som gir en avgang eller landing hvert 90. sekund.
Kapasiteten vil fortsatt gradvis økes.
Fra og med starten av vinterprogrammet er det inngått
en avtale mellom Luftfartsverket og de største flyselska­
pene om å redusere tilbudet midlertidig med 15 flybeve­
gelser i det travleste tidsrommet på morgenen mellom
kl. 08 og kl. 10. Dette gir en kapasitet på 50 flybevegel­
ser i timen. Opplegget skal evalueres etter en uke.
Det er gjort nyttige erfaringer etter åpningen, som bi­
drar til en stadig smidigere trafikkavvikling.
Jeg vil også i fortsettelsen følge utviklingen nøye,
men jeg vil samtidig understreke at høy sikkerhet har pri­
oritet før høy kapasitet.
For øvrig vil jeg vise til det svar jeg gir på neste spørs­
mål, spørsmål nr. 23.
Jan Johnsen (H): Har departementet vurdert de sam­
funnsøkonomiske konsekvensene av de forsinkelser vi til
nå har hatt? Med det spørsmålet mener jeg at med tusen
passasjerer stående der ute i en time, kan vi regne med at
det går en halv million kr, grovt regnet, hvis vi regner
med 500 kr timen. Og vi vil sikkert finne at det er enda
mer hvis vi går ut i periferien og ser på hvilke ytterligere
utgifter den enkelte får.
Det har store konsekvenser ikke bare for den ene som
reiser, men for alle og ikke minst for de ansatte. Jeg er
glad for at ministeren ser positivt på dette, men jeg lurer
bare på om de har foretatt noen økonomiske analyser av
hva disse forsinkelsene til nå har kostet Mor Norge?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det kunne sikkert vært
et fascinerende prosjekt å undersøke hva forsinkelser på
Fornebu i sin tid kostet Mor Norge, og hva forsinkelser
på Gardermoen koster, og hva som er de relative størrel­
sene.
Det som er avgjørende er at når man setter i gang en
ny flyplass, setter man sikkerheten først. Og for å bruke
et bilde: Å legge om luftromsstrukturen i hele Nord­Eu­
ropa er det samme som å legge om veinettet i London fra
én dag til den neste og samtidig skifte navn på veiene. Da
ville selv erfarne taxisjåfører hatt en stor jobb. Jeg kon­
staterer at ansatte, spesielt de som står i passasjerbetje­
ningssituasjonen, har gjort en kjempejobb med å få dette
på plass. Og de barnesykdommer som har vært, har man
tatt opp løpende for å forbedre seg og utvikle seg. Det er
ikke noen tvil om at når folk arbeider på den måten, for­
tjener de ros og anerkjennelse, og de gjør det jo også for­
di det forbedrer jobben. Den seneste rapport jeg har fått,
er at avviklingen forbedrer seg, men som sagt, når det
gjelder de enkelte toppbelastningsproblemer, har man ut­
fordringer, og det er det ingen grunn til å legge skjul på.
Det at man i møtet mellom menneske og system gir støtte
for at menneskene skal føle trygghet, at man legger sik­
kerheten til grunn, må vi alle sammen være glad for. Med
en så omfattende omlegging av luftrommet som man har
hatt, både med flyttingen fra Fornebu til Gardermoen og
med tilpasningen i luftrommet over Nord­Europa,
sammen med enkelte innkjøringsproblemer på flyplas­
sen, synes jeg i stort at man har kommet bra fra det.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, men jeg
synes ikke det er stort med det kaoset som vi har opplevd
på Gardermoen. Det er etter mitt skjønn en tragedie at vi
har klart å stelle oss på den måten i et moderne samfunn.
Det som er tilfellet, er at når vi er på flyplassen, hører
vi at det er den internasjonale omlegging som er årsaken
til forsinkelsene. Når vi derimot er i flyet, får vi høre at
det er helt andre ting som er årsaken til forsinkelsene.
Det er tekniske problemer på flyplassen. Det er så galt
mange ganger at flygerne ikke tør å gå inn. De går på ut­
siden for å finne sine fly. De tar passasjerene med seg og
går i kø på utsiden og ikke på innsiden. Og dette er galt.
Det tror jeg at ministeren også er enig i.
Selvfølgelig skal sikkerheten være i høysetet. Det er
forutsetningen for at vi skal drive flytrafikk i dette landet.
Men jeg har et siste spørsmål til ministeren, og det er føl­
gende: På hvilket tidspunkt regner ministeren og Sam­
ferdselsdepartementet med at flyplassen er kommet på
det nivå som vi kan forvente oss i slutten av det nittende
århundre?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det fins sikkert enkelte
opplevelser som er ubehagelige, men vi kan ikke i drift
av en flyplass basere oss på anekdotisk informasjon. Vi
må basere oss på det som skjer. Jeg har selv reist fra fly­
plassen mange ganger, og jeg har opplevd at informasjo­
nen har vært meget håndfast og korrekt hele veien. Jeg
har sågar ved åpningen også helt rettferdig blitt satt på en
buss til Sogndal, for det var det som var den eneste mu­
ligheten akkurat den dagen, og jeg opplevde et personale
som gjør jobben på en bra måte.
Ved systematisk å jobbe med saken både i forhold til
det som har med teknikk å gjøre, det som har med men­
neskenes jobbing med dette å gjøre, og gi god støtte til
dem som faktisk gjør en kjempejobb i frontlinjen, vil fly­
plassdriften normalisere seg, og vi vil klare den kapasite­
ten vi trenger. Sett i forhold til mange andre flypasser

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 325
som har startet, har Gardermoen kommet godt i gang,
men det er utfordringer og barnesykdommer -- det er det
ingen grunn til å legge skjul på. Vi kommer best i land
alle sammen hvis vi hjelper til her. Mine bidrag til det er
f.eks å bruke flytoget riktig ofte. Det er en meget behage­
lig opplevelse. I tillegg holder jeg meg godt, faktisk lø­
pende, informert om det som skjer, og jeg har også den
siste rapporten med meg her i dag.
S p ø r s m å l 2 3
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Siden 8. oktober 1998 har det stort sett hersket unn­
takstilstander i norsk luftfart etter at Oslo Lufthavn Gar­
dermoen ble åpnet. Betydelige forsinkelser, kansellerin­
ger og redusert kapasitet medfører store samfunnsmessi­
ge kostnader. Flyselskapenes ansatte har måttet ta ansva­
ret i forhold til passasjerene.
Hva vil statsråden gjøre for å få rett instans til å ta an­
svar for den siste tids rot på Gardermoen og i norsk luft­
fart?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er Luftfartsverket
som har hovedansvaret for flysikkerheten og kapasiteten
i luftrommet og på flyplassene. Når sikkerhet veies mot
kapasitet, er det sikkerhet som veier tyngst.
Oslo Lufthavn AS har eier­ og driftsansvar for den
nye hovedflyplassen. Oslo Lufthavn AS som flyplasseier
har fullt ansvar for flyplassproduktet med tilhørende tek­
niske systemer, og tar dette ansvaret svært alvorlig. Dette
ansvaret er Oslo Lufthavn AS seg bevisst i samarbeid
med de store flyselskapene og handlingoperatørene for å
påse at nye rutiner, prosedyrer og bruk av teknisk utstyr
blir håndtert korrekt. Dette er fordi det er en meget stor
overgang fra gamle Fornebu flyplass til den nye og mo­
derne Oslo Lufthavn Gardermoen for alle ansatte når det
gjelder bruk av teknisk utrustning, systemer mv.
Det er imidlertid mange aktører som bidrar til den to­
tale driften. Flyselskap, handlingoperatører, cateringsel­
skap, politi, tollere og butikk­ og servicepersonell er alle
meget viktige i arbeidet med å få en stor flyplass til å
fungere. For svært mange operative funksjoner er det et
delt ansvar mellom flyplasseier og flyselskap for håndte­
ringen av passasjerer fra innsjekking til ombordstigning.
Internasjonal ekspertise som har fulgt denne proses­
sen, har gitt positiv omtale av håndteringen av ovennevnte
prosesser. De barnesykdommer og problemer som Oslo
Lufthavn AS slet med i de to første ukene etter oppstart,
har avtatt. Etter min vurdering tar Oslo Lufthavn AS an­
svaret alvorlig. Jeg har blitt løpende orientert om fram­
driften og vil selvfølgelig fortsatt følge utviklingen i drif­
ten meget nøye.
Hans J. Røsjorde (Frp): I svaret til forrige spørrer
brukte statsråden uttrykket «anekdotisk informasjon».
Jeg må si at å bruke den type språk i et svar virker svært
arrogant på meg. Hvis det er slik at statsråden oppfatter
det slik at alt som har vært beskrevet omkring Gardermo­
en, bare er anekdotisk, har jeg lyst til å gjøre statsråden
oppmerksom på at det er svært mange mennesker som
henvender seg til oss som brukere, som opplever dette
som noe ganske annet enn anekdotisk.
Jeg vil gjerne spørre: Hvilket ansvar føler statsråden
at han har i forhold til det å gi riktig informasjon? Og sy­
nes statsråden det er riktig at hovedtyngden av ansvaret
for å fronte kundene og hjelpe til med informasjon, er tatt
av skrankepersonalet, mens resten har gjemt seg bak
disken?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå legger ikke jeg noe
nedsettende i begrepet «anekdotisk informasjon». I det
legger jeg de opplevelser som den enkelte har, og som al­
dri kan fratas den enkelte som har hatt det, hva enten
vedkommende er stortingsrepresentant eller hvem som
helst som reiser til og fra denne flyplassen. Men det er
summen av all informasjon som er avgjørende -- den som
observeres av dem som er i skranken, av dem som er
driftsansvarlige, ja selvfølgelig alle sammen, og det er
den informasjonen jeg løpende får. Men også informa­
sjon fra enkeltpersoner teller med, fordi den er en del av
helhetsbildet. Den foranlediger at man stiller kontroll­
spørsmål, forvisser seg om at informasjonen er korrekt.
Og noe av det jeg har stresset, er at alle ansvarlige, ikke
minst de som sitter sentralt i dette, med ledelsesansvaret,
alltid skal påse at informasjonen som gis ut, er korrekt i
forhold til brukerne. Jeg vil selv også ta initiativ for å yte
stor anerkjennelse til dem som ofte i denne ansvarsdelin­
gen får trykket først og fremst, nemlig de i skranken --
som jeg selv har passert mange ganger -- fordi de fortje­
ner anerkjennelse. Men det er selvsagt, som det ligger i
spørsmålet, slik at alle som har ansvar, skal la være å
skygge unna -- de skal stå fram og tale sant om det som
skjer. Slik må det være, det er den eneste måten å sørge
for at barnesykdommer avvikles på, og at driften blir så
god som man måtte kreve av en moderne flyplass.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg synes jeg merket en
ganske annen tone i statsrådens innlegg nå. Når det gjel­
der det å utvikle en ny flyplass, skjønner vi alle at dette
ikke er helt enkelt. Men da er det også viktig at man er
villig til å akseptere at ikke tingene går slik man hadde
håpet, og ikke driver med det jeg får kalle en helt uaksep­
tabel skjønnmaling av handlingsmønster og informasjon.
Jeg oppfattet statsråden dit hen nå at han gav honnør til
skrankepersonalet. Det er bra. Hva er så statsrådens kri­
tiske holdning til informasjon gitt av bl.a. flyplassmyn­
dighetene og Luftfartsverket?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg ikke
igjen i begrepet «skjønnmaling». Jeg gjorde det helt klart
lenge før Gardermoen åpnet, at man måtte forvente barne­
sykdommer, man måtte forvente at for å takle det måtte
man gi sannferdig informasjon hele veien. Jeg har selv­
følgelig vært med på å påse at det bygges opp slike infor­
masjonsstrukturer, og at de skal være gode. Den informa­
sjonen er meg bekjent gitt av både ledelse og alle andre. I
noen sammenhenger har det ikke fungert godt nok internt

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
326
-- derfor har folk i skranken måttet ta «en trøkk». Spesielt
i situasjoner til å begynne med, da flyparkeringssystemet
ikke fungerte, slik at man måtte improvisere, ble det en
stor belastning. Men jeg oppfatter det slik at alle tar an­
svaret og ikke skygger unna, og det er jo nettopp det som
karakteriserer Oslo Lufthavn, at folk stiller opp på en
fantastisk måte. Det gjorde de på overtid på slutten på
gamle Fornebu, og det gjør de ved innkjøringen nå også.
Det har også til og med ført til at enkelte aviser har tatt en
slags selvkritikk på noen typer svartmaling som skjedde
på forhånd. Men det er jo ikke sagt for at man skal baga­
tellisere barnesykdommer. Av barnesykdommer lærer
man dersom alle er med og tar ansvaret. I det har repre­
sentanten og jeg helt lik holdning, og det har vært min
holdning hele veien.
S p ø r s m å l 2 4
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«I flyselskapenes vinterruter er rutetilbudene for Har­
stad/Narvik Lufthavn sterkt redusert for trafikken innad i
landsdelen. I regionen reageres det sterkt på disse omfat­
tende kuttene, da det ikke er dårlig passasjergrunnlag
som kan være begrunnelsen. For næringslivet og for an­
dre brukere i regionen betyr kuttene store merutgifter og
praktiske problemer.
Hva kan statsråden gjøre for å rette på dette forhol­
det?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I forbindelse med
overgangen til vinterprogrammet 1998/99 har flyselska­
pet SAS valgt å redusere tilbudet regionalt til og fra Eve­
nes. Så vidt jeg vet, er dette bl.a. ut fra selskapets vurde­
ringer av konkurransesituasjonen i regionen samt øvrige
kommersielle forhold. Selskapet står fritt i å foreta slike
ruteendringer.
Som samferdselsminister er det mitt ansvar å sørge for
at den samlede transportstandard også i denne regionen
er tilfredsstillende. Etter grundige studier av bl.a. rutetil­
budet til og fra Harstad/Narvik Lufthavn, rutetilbudet til
og fra Narvik Lufthavn samt sjøverts rutetilbud med hen­
holdsvis hurtigbåt og hurtigrute til og fra Harstad er det
min oppfatning at den samlede transportstandarden i re­
gionen ikke berettiger statlig inngrep.
Etter det luftfartsrelaterte regelverket kan statlig inter­
vensjon i markedet skje når den samlede transportstan­
darden blir for dårlig. Når det gjelder luftfart, må det da
utlyses såkalt forpliktelse til offentlig tjenesteytelse,
FOT. Dette innebærer bl.a. enerett og monopol på rutene
til og fra Evenes, noe jeg forstår at bl.a. støtteutvalget for
lufthavna har vært negativ til.
Både faktisk eksisterende transportstandard i regionen
og ulemper ved statlig inngrep med FOT tilsier derfor at
staten ikke bør gripe inn. Jeg vil imidlertid uansett opp­
fordre berørte brukere og andre interessenter til å ta kon­
takt med aktuelle flyselskaper for å øve påtrykk for et bed­
ret rutetilbud, hvis det er slik at uklarheter vedrørende det
faktiske passasjergrunnlaget har påvirket flyselskapenes
vurderinger i negativ retning.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret. Det reduserte rutetilbudet gjelder ikke bare én
lufthavn, men flere lufthavner som betjener store områ­
der i Nord­Norge. Blant annet er jeg blitt kjent med at det
er reagert ganske sterkt fra Alta kommune. Jeg har regis­
trert i pressen at departementet har betegnet endringen
som marginal. Dette må jeg si forbauser meg, når f.eks.
Harstad/Narvik Lufthavn har fått en reduksjon på 30 pst.,
og korrespondanse med andre ruter er blitt langt vanske­
ligere. Det er vanskelig å forstå når passasjergrunnlaget
er godt, og det er heller ikke benektet fra selskapet. Det
er altså faktisk i dag lettere å reise med fly fra Harstad/
Narvik Lufthavn via Gardermoen til Tromsø enn det er å
reise direkte. Dette må skurre i ørene på de fleste og må
kunne betegnes som distriktsfiendtlig. Jeg synes statsrå­
den tar for lett på disse spørsmålene som er tatt opp, og
jeg spør om ikke statsråden kan tenke seg å drøfte disse
spørsmålene med ruteselskapene med sikte på en løs­
ning.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er som kjent med
et meget solid flertall i Stortinget etablert en dereguler­
ing av luftfarten på stamrutenettet, samtidig som vi har
et anbudsopplegg på kortbanenettet. Det er det som er
spillereglene for det som foreligger. Det er den åpne de­
batten om rutetilbudet som påvirker, og det er ikke slik
at departementet har noen som helst styringsmulighet i
denne situasjonen. Vi prøver likevel å følge med i det
som skjer av endringer, og det jeg gjorde rede for i mitt
svar, var hvilke spilleregler som gjelder i forhold til end­
ringene. Det var også tydelig av svaret å se hvordan man
kan påvirke situasjonen hvis det er slik at det er feil in­
formasjon om brukergrunnlaget som har påvirket rute­
opplegget.
Jeg har registrert at representanten har bedt meg se på
dette på nytt, og jeg skal på nytt gå igjennom den faktis­
ke informasjon jeg har om situasjonen i dette området.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er klar over de faktiske
reglene som gjelder for luftfart og for ruteopplegg. Men
jeg kan ikke fri meg fra at det må være en oppgave for
oss alle å gå til flyselskapene og forsøke å få dem til å
skjønne de konsekvensene dette har medført.
Jeg er veldig glad for at statsråden tar min anmodning
på alvor, og at han vil gå til flyselskapene og drøfte den­
ne situasjonen, nettopp ut fra de påviselige konsekvense­
ne dette har for næringslivet og for øvrige brukere i en
stor region.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ble nok lagt mer
velvilje i svaret mitt enn det var grunnlag for. Jeg sa ikke
at jeg kommer til å gå til flyselskapene, men jeg sa at jeg
på nytt ville se på det informasjonsgrunnlaget som fins
om den faktiske utvikling i regionen. Det er en del av den
informasjonen som departementet har, og som vi tar med

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 327
oss. Det har jeg lovet å gjøre, og det gjentar jeg, og står
selvfølgelig ved.
S p ø r s m å l 2 5
Reidun Gravdal (A): Jeg vil gjerne få stille et spørs­
mål til helseministeren:
«Vi har blitt kjent med at helseministeren og utdan­
ningsministeren har stoppet distribusjonen av Helsetilsy­
nets nye sex­opplysningsmateriell for ungdom. I Bud­
sjett­innst. S. nr. 11 for 1997­98 sa sosialkomiteen: «Sek­
sualundervisningen og samlivslæren i skolen er sentral i
arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det er
viktig å styrke lærernes kompetanse på dette området.»
Hvorfor har statsråden bidratt til å stoppe et godt hjel­
pemiddel for lærerne i denne undervisningen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er helt enig i at
seksualundervisningen og samlivslæren er svært viktig i
arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og
abort.
Jeg ser det som viktig at lærerne får styrket sin kom­
petanse, og ser at de har behov for materiell som kan bru­
kes i undervisningen om samliv, seksualitet og preven­
sjon. Jeg tror også at denne undervisningen og veilednin­
gen må settes inn i en etisk ramme som utfordrer til an­
svar for seg selv og andre, og som respekterer den
enkeltes integritet. Slike tiltak vil bli prioritert i den nye
handlingsplanen for forebygging av uønskede svanger­
skap og abort for perioden 1999­2003 som nå utarbeides
av Sosial­ og helsedepartementet i samarbeid med Kirke­,
utdannings­ og forskningsdepartementet og Barne­ og fa­
miliedepartementet.
Når det gjelder det konkrete undervisningsmateriellet,
har jeg følgende å si:
Det er Helsetilsynet som er faglig ansvarlig for inn­
holdet i dataspillet og videofilmene, og materiellet er ut­
arbeidet til bruk for helsepersonell. Det skal etter planen
distribueres til landets helsestasjoner for ungdom og til
prosjekter som arbeider med ungdom, samliv og seksua­
litet i regi av Handlingsplan for forebygging av uønskede
svangerskap og abort 1995­1998 og Handlingsplan mot
HIV/AIDS­epidemien 1996­2000.
Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet øn­
sket en faglig­pedagogisk vurdering av materiellet i
forhold til bruk i skolens undervisning. I påvente av
denne vurderingen har Helsetilsynet avventet videre
distribusjon av materiellet. Hjelpemidlene er altså ikke
stoppet, men ønsket fra KUF om tid til å foreta en fag­
lig­pedagogisk vurdering har vi funnet det riktig å et­
terkomme.
Utdanningsmyndighetene har som kjent engasjert en
faglig ekspertgruppe ved Høgskolen i Agder, som har
foretatt en vurdering av disse undervisningshjelpemidle­
ne i forhold til ulike aldersgrupper og når det gjelder be­
hov for et veiledningsopplegg. KUF mottok en rapport
fra ekspertgruppen 23. oktober i år.
Jeg viser for øvrig til utdanningsministerens redegjø­
relse i den muntlige spørretime tidligere her i dag.
Reidun Gravdal (A): Jeg takker for svaret, og jeg er
glad for at helseministeren har satt i gang arbeid med en
tiltaksplan for forebygging av abort, i tråd med Stortin­
gets vedtak.
Jeg har sett på noe av det informasjonsmateriellet som
Helsetilsynet har utarbeidet, og synes det var god infor­
masjon laget på ungdommens premisser og tilpasset den
tid vi lever i. Informasjon i skolen er veldig personavhen­
gig, noe ungdommen selv har gitt uttrykk for i en spørre­
undersøkelse, som viser at de foretrekker å få denne un­
dervisningen utført nettopp av helsepersonell.
Et bredt spekter av tiltak mot uønskede svangerskap
er nødvendig for å få til størst mulig nedgang i antall av­
brutte svangerskap, og Helsetilsynet har uten tvil tatt
denne oppgaven alvorlig.
Da lurer jeg på hva det er i dette materiellet som gjør
at departementet mener at det er uegnet for aldersgrupper
under 15 år. Jeg henviser da til det svaret som utdannings­
ministeren gav her tidligere i dag.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg takker for den
enighet som synes å være når det gjelder satsingen på til­
tak mot uønskede svangerskap og abort, som etter mitt
syn er en veldig viktig politisk prioritering.
Jeg er også enig i at ungdom i ulike aldersgrupper bør
ha god informasjon tilpasset den tid vi lever i, og kom­
munisert på en måte som ungdommen forstår. Videre er
jeg enig med spørreren i at Helsetilsynet har tatt sin del
av arbeidet med oppfølging av den eksisterende hand­
lingsplanen på alvor.
Det direkte spørsmål som representanten Gravdal nå
stiller, går på Helsedepartementets vurdering av innhol­
det i dette materiellet. Til det vil jeg si at vi har forholdt
oss til et ønske fra Utdanningsdepartementet om å vurde­
re dette materiellets egnethet for undervisningsbruk i
skolen. Utdanningsministeren har redegjort for hvordan
han vurderer det, og hvorfor han vurderer det på den må­
ten. Jeg regner med at vi vil få de vurderingene oversendt
til Helsedepartementet, og så vil vi ta det videre opp med
Helsetilsynet.
S p ø r s m å l 2 6
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla
eit spørsmål til helseministeren:
«I mai 1998 hadde vi en diskusjon om Halden­reakto­
ren, hvor statsråden lovet å få til større åpenhet om så vel
transport som selve virksomheten.
Vil statsråden sørge for at det blir full offentlighet om
transport av radioaktivt avfall og brukt atombrensel mel­
lom Kjeller og Halden, til Himdalen og til og fra utlan­
det, eventuelt hva har statsråden gjort/vil han gjøre for å
få den offentlighet som ble lovet i denne saken?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I spørsmålet vises det
innledningsvis til interpellasjon vedrørende Halden­reak­
toren som ble behandlet av Stortinget den 5. mai i år.
Som nevnt den gang har Sosial­ og helsedepartementet
ansvaret for den pågående konsesjonsbehandling for In­

28. okt. -- Ordinær spørretime 1998
328
stitutt for energiteknikks anlegg i Halden og på Kjeller. I
mine innlegg i interpellasjonsdebatten klargjorde jeg at
departementets holdning når det gjelder innsyn og åpen­
het, er at økt åpenhet skal tilstrebes innen rammen av
lovverket. Konsesjonssaken er tjent med så stor åpenhet
som mulig, og departementet legger til grunn at det kun
er de deler av materialet i konsesjonssøknaden som om­
fattes av taushetspliktbestemmelser, som skal unntas.
Dette står naturligvis ved lag. Som følge av dette har
konsesjonssøknaden samt alle 31 vedlegg til denne blitt
gjennomgått med sikte på å skille ut taushetsbelagte opp­
lysninger, slik at det kan gis innsyn i de øvrige deler. De
organisasjoner, presserepresentanter og enkeltpersoner
som har ønsket innsyn i ovennevnte materiale, har allere­
de fått det frigitte materialet. Øvrige vil selvsagt bli gitt
tilsvarende tilgang.
Regjeringen vil for øvrig foreta en gjenomgang av
taushetspliktsbestemmelsene i atomenergiloven og rele­
vante forskrifter med sikte på større grad av åpenhet i
atomenergispørsmål.
Representanten Langeland stiller videre spørsmål
knyttet til transport av radioaktivt avfall og brukt atom­
brensel mellom Kjeller og Halden, til Himdalen og til og
fra utlandet.
Hva angår transporter av brukt atombrensel mellom
Kjeller og Halden, så er det intet til hinder for å opplyse
hvordan transportene skjer. Jeg viser til den redegjørelse
jeg gav om dette i mitt svar i spørretimen den 3. juni i år.
Av sikkerhetshensyn er imidlertid ikke nøyaktige opp­
lysninger om når transport finner sted mv., offentlige for
allmennheten. For øvrig kan det nevnes at Statens stråle­
vern tidligere i år har gjennomgått selve transportordnin­
gen og har funnet denne i samsvar med regelverket, slik
jeg bad om etter at nevnte spørsmål ble reist.
Transporten til Himdalen vil kun omfatte lavt og mid­
dels radioaktivt avfall som anlegget er beregnet for, og
ikke brukt atombrensel. Hvordan de planlagte transporte­
ne til Himdalen skal foregå, er beskrevet i sikkerhetsrap­
porten for driften, og denne er offentlig. Videre er be­
folkningen i nærområdet gjennom informasjonsmøter
der Institutt for energiteknikk har deltatt, gjort kjent med
hvordan de planlagte transportene til Himdalen­anlegget
er tenkt gjennomført.
Som en del av det eksperimentelle programmet ved
Halden­reaktoren innfører Institutt for energiteknikk tid­
vis mindre mengder brukt brensel fra utlandet. Slikt for­
søksbrensel er ikke norsk eiendom og returneres eier et­
ter at eksperimentet er utført. Disse transportene skjer i
samsvar med de bestemmelser som gjelder for slik trans­
port både i avsender­ og mottaker land, og tillatelse gis i
samsvar med den internasjonale ikke­spredningsavtalen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur eg skal velja
denne gongen òg, som eg gjorde sist, å takka for eit posi­
tivt svar, fordi eg har ei kjensle av at helsestatsråden tar
dette problemet alvorleg og følgjer det grundig opp. Eg
trur det framleis er mykje ein kan frita for teieplikt, og
derfor var det spesielt positivt at statsråden nå vil gjen­
nomgå dei reglane som gjeld for teieplikt.
Eitt spørsmål blei det ikkje svart på, og det var i for­
hold til Sellafield. Kan statsråden stadfesta eller avkrefta
om Halden­reaktoren har levert avfall til Sellafield og
dermed medverka til forureining av norsk kyst? Punkt to:
Statsråden nemnde ikkje talet på vedlegg i konsesjons­
søknaden som er offentleggjorde. Kan statsråden seia
noko om det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder trans­
porter til og fra utlandet, viser jeg til det jeg sa, at det er
knyttet til innførsel av forsøksbrensel og tilbakeførsel av
slik brensel til eier i samsvar med norske og internasjo­
nale regler. Jeg viser for øvrig til at Stortingets energi­ og
miljøkomite, i brev av 25. mars 1994 fra daværende næ­
rings­ og energiminister Jens Stoltenberg, fikk en grun­
dig redegjørelse for denne forskningsaktiviteten og for
de internasjonale aspekter ved denne.
Når det gjelder spørsmålet om andelen materiale som er
frigitt, kan jeg ikke på stående fot svare på det, men jeg
skal sørge for at de spørsmålene blir besvart på egnet måte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg reknar med at stats­
råden -- i form av eit brev eller liknande -- kjem tilbake til
det som han ikkje kunne svara på. Det som eg ønskjer eit
veldig konkret svar på, gjeld altså Sellafield. Eg føler at
statsråden unngår spørsmålet. Kan statsråden stadfesta
eller avkrefta om det er gjenvinning av norsk atomavfall
på Sellafield?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil fastholde det
jeg sa i mitt forrige svar om det spørsmålet som gjelder
transport til og fra utlandet med hensyn til Halden­reak­
toren, og har på dette punkt ikke ytterligere å tilføye til
det svaret jeg allerede har gitt.
S p ø r s m å l 2 7
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Oterbestanden har i enkelte vassdrag i Troms og
Nordland nå blitt så stor at det har medført omfattende
predasjon på anadrome fiskeslag som går opp i elvene
for å gyte. Dette har i første rekke gått ut over enkelte lo­
kale laksestammer. Oteren har også gjort noe skade i
oppdrettsanlegg langs kysten.
Vil statsråden vurdere å innføre kvotejakt på oter i
Troms og Nordland slik at skader som følge av en for
stor bestand kan bli redusert?»
Statsråd Guro Fjellanger: Bestanden av oter har
hatt en sterk tilbakegang i størrelse og utbredelse i dette
århundre, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Til tross
for bestandsvekst i enkelte områder i det siste tiåret, er
arten sårbar i global sammenheng. Ved en gjennomgang
av truede pattedyr i Norge i 1996 har Direktoratet for na­
turforvaltning klassifisert oteren som «hensynskrevende
og fåtallig». Arten er omfattet av Bern­konvensjonen og
er oppført i konvensjonens vedlegg 2, som viser totalfre­
dede dyrearter.

28. okt. -- Ordinær spørretime
1998 329
Det er riktig at oterbestanden i en del vassdrag i
Troms og Nordland tar en betydelig mengde voksen laks
i løpet av gyteperioden. Dette har blitt fastslått gjennom
undersøkelser som er foretatt av Direktoratet for natur­
forvaltning de siste par årene.
Effekten av oterens beskatning på den enkelte lakse­
bestand synes imidlertid å være beskjeden. Direktoratet
for naturforvaltning anser at oteren utgjør en mindre trus­
sel mot laksebestandene enn miljøforstyrrelser som f.eks.
redusert vannkvalitet.
Når det gjelder skader i oppdrettsanlegg forårsaket av
oter, er dette en kjent problemstilling. Forholdet til be­
stander av vilt -- herunder oter -- skal derfor vurderes når
oppdrettskonsesjoner gis. Driften av oppdrettsanleggene
skal også skje slik at konflikter i størst mulig grad unn­
gås. Likevel utsteder miljøvernmyndighetene i en del til­
feller fellingstillatelse på oter, og det er i inneværende år
blitt gitt fellingstillatelser i Nordland og Troms. En mer
ordinær form for jakt på oter vil være et lite målrettet og
således galt virkemiddel i forhold til de lokale skadeef­
fekter som er nevnt.
Jeg vil holde fast ved praksisen med at det gis lokale
fellingstillatelser, men jeg ser ikke noe grunnlag for å
innføre regulær kvotejakt på oter i dagens situasjon. Jeg
forstår likevel at oteren føles som et problem enkelte ste­
der. Derfor vil jeg holde denne saken under oppsyn med
sikte på å vurdere ytterligere tiltak dersom utviklingen
tilsier dette.
Tor Nymo (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er en nasjonal oppgave å bevare og styrke villaks­
stammen i landet, ikke minst på bakgrunn av at laksesyk­
dommer og vassdragsreguleringer har ført til en betyde­
lig desimering av bestanden. Staten og ikke minst frivilli­
ge organisasjoner har brukt betydelige ressurser for å
berge villaksbestanden. Når det nå viser seg at bestanden
av oter har en sterk økning og direkte truer villaksen i en­
kelte vassdrag, er det klart at stadig flere frivillige som
har stått på ved dugnadsarbeid og drevet kulturarbeid, et­
ter hvert føler at det ikke nytter.
Jeg ber derfor om at statsråden følger opp det hun sa i
slutten av sitt svar, der hun uttrykker forståelse for at ote­
ren føles som et problem enkelte steder, og at hun vil
holde saken under oppsyn med sikte på å vurdere ytterli­
gere tiltak dersom utviklingen tilsier det.
Statsråd Guro Fjellanger: Representanten Nymo og
jeg er helt enige om at det er en viktig oppgave å bevare og
styrke villaksstammene. Derfor ser jeg også fram til den
rapporten som vil bli lagt fram av det såkalte lakseutvalget
rundt nyttår, hvor veldig mange ulike interesser har sittet
sammen nettopp for å diskutere hvordan vi i framtiden kan
få løst denne oppgaven. Jeg har store forventninger til at
de kommer med forslag som vil være nyttige for oss.
Samtidig erkjenner jeg at det er et klart problem med
oter i enkelte vassdrag. Derfor er det gitt fellingstillatelse
både i Nordland og Troms for inneværende år. Denne
praksisen er jeg som sagt innstilt på å opprettholde. I til­
legg vil jeg selvsagt følge opp det jeg sa på slutten av
mitt forrige svar, nemlig at vi vil vurdere utviklingen
nøye framover.
S p ø r s m å l 2 8
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljø­
vernministeren følgende spørsmål:
«Viltmyndighetene i Norge og Sverige er blitt enige
om felles retningslinjer for forvaltningen av den skandi­
naviske ulvebestanden. Et prinsippdokument om samar­
beidet åpner mulighet både for felling av spesielle skade­
dyr og kvotebegrenset lisensjakt på ulv i de to landene.
Hvordan vil statsråden bidra til at dette arbeidet lyk­
kes?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har tidligere i år rede­
gjort for forvaltningen av ulv i forbindelse med en inter­
pellasjon om rovviltforvaltningen. Forvaltningen av ulv
bygger på Stortingets behandling av rovviltmeldingen i
1997. I meldingen heter det at ulven skal ha et strengt
vern inntil det er etablert minst åtte ­ ti familiegrupper i
Sør­Skandinavia, derav noen i Norge. Først når dette be­
standsnivået er nådd, kan ulven forvaltes mer på linje
med andre rovdyr.
Ulveforvaltningen har i år blitt drøftet inngående med
svenske myndigheter. Ett siktemål har vært å utvikle fel­
les prinsipper for iverksetting av nye forvaltningstiltak i
forhold til bestandsutviklingen. Direktoratet for naturfor­
valtning og Statens naturvårdsverk i Sverige har nylig ut­
arbeidet et prinsippdokument om forvaltningen av den
skandinaviske ulvebestanden. Her heter det bl.a. at skade­
fellingstillatelse på enkeltindivider av ulv som gjør al­
vorlige og gjentatte skader på bufe eller tamrein, kan gis
på nåværende bestandsnivå. Med en økende ulvebestand
kan det etter hvert bli aktuelt å regulere bestanden gjen­
nom såkalt lisensjakt innenfor visse områder. Av prin­
sippdokumentet framgår det at det er opp til myndighete­
ne i hvert av landene å avgjøre hvor stor bestanden skal
være før slik lisensjakt tillates. Det er også enighet om at
tillatelse til skadefelling eller lisensjakt ikke kan gis uten
at forebyggende tiltak er vurdert og funnet mindre egnet
til å redusere skader og konflikter.
Prinsippdokumentet er i tråd med de forvaltningsprin­
sipper som ligger i rovviltmeldingen. Nærmere detaljer
omkring den framtidige forvaltningen må vi se på når
prinsippdokumentet blir oversendt departementet.
Norske og svenske myndigheter er også enige om at
det trengs mer kunnskap om ulven og at samarbeidet på
dette feltet skal videreutvikles. Jeg legger stor vekt på på­
litelige bestandsopplysninger som grunnlag for forvalt­
ningen av ulv i årene framover. I denne forbindelse viser
jeg til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 1999
har foreslått betydelige midler avsatt til bestandsregistre­
ring av rovvilt.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for
svaret.
Ser statsråden at ulike forvaltningsbestemmelser om
rovdyr i Norge og Sverige og ellers i de land Norge har

28. okt. -- Referat 1998
330
en felles grense med, gjør det vanskelig å få en fornuftig
forvaltning til alles beste? Det er en kjensgjerning at flere
av våre rovdyr er streifdyr og kan tilbakelegge store av­
stander på relativt kort tid. Det er også en kjensgjerning
at noen av disse kan bli regnet som rovdyr i ett land og
ikke i det andre. Derfor ser jeg det som svært viktig og
fornuftig at de naboland som har felles interesser/proble­
mer, i størst mulig grad har like bestemmelser. Det kan
virke ulogisk at et dyr på den ene siden av en grense er
totalfredet, mens det én meter over på den andre siden av
grensen drives lovlig jakt på det samme dyret.
Vil statsråden være positiv til at vi får mest mulig like
bestemmelser over landegrensene i dette også for distrik­
tene svært viktige problemet?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg oppfatter det samar­
beidet som nå har vært mellom Norge og Sverige, nettopp
som et skritt i retning av å få brakt på det rene hvorvidt
det er ulike bestemmelser når det gjelder forvaltning av
rovvilt. Og jeg opplever det slik at de prinsippene som er
foreslått lagt til grunn i det felles dokumentet fra Direkto­
ratet for naturforvaltning og deres svenske motpart er helt
i tråd med de prinsippene som også er nedfelt i rovvilt­
meldingen. Dette synes jeg er et veldig viktig og fornuftig
skritt, for som representanten sa, har vi her å gjøre med
streifdyr, og det er derfor viktig å ha et samarbeid. Samti­
dig har jeg lyst til å understreke at et slikt samarbeid aldri
må basere seg på at Norge fraskriver seg også sitt ansvar
for å ha bestander av de store rovdyrene i Norge.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.15.