Forhandlinger i Stortinget nr. 15 20. okt. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Sjur Lindebrække 201 S 1998­99 1998 Møte tirsdag den 20. oktober kl. 10 President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l D a g s o r d e n (nr. 4): 1. Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene i forslaget til statsbudsjett for 1999 (Innst. S. nr. 1 (1998­99)) 2. Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helseministeren: «Erfaringene fra Sverige og mange andre land viser at en modell for helsevesenet, hvor det offentlige drar nytte av private aktører til utbygging og drift av syke­ hus, gir store økonomiske gevinster og en tjeneste av høy kvalitet. Forutsetningen for modellen er at det of­ fentlige finansierer tjenestene og at de fordeles etter behov i befolkningen. Den svenske helseminister Margot Wallström «velsigner» dette samarbeidet og mener det gir et bedre helsevesen. Stiftelsen SINTEF Unimed er utpekt av Nærings­ og handelsdepartementet og Sosi­ al­ og helsedepartementet til å lede næringsutvikling i helsesektoren og sjefen Paul Hellandsvik mener det er på høy tid å tenke nytt og utradisjonelt om hvordan det offentlige kan gjøre nytte av private aktører. Hva mener statsråden om dette, og vil han stimulere til en slik utvikling?» 3. Interpellasjon fra representanten Ranveig Frøiland til olje­ og energiministeren: «Borregaard Industries Ltd., Glomma Papp A/S, Hafs­ lund ASA og Globe Norge AS Hafslund Metall i Sarpsborg saman med dei tillitsvalde har laga eit sam­ arbeidsprosjekt, «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen». Overordna mål for prosjektet er gode løysingar både for energiforsyning, miljøutslepp og sysselsetjing i regionen. Dersom ein skal oppnå ein «vinn­vinn­situasjon» for bedriftene, regionen og sam­ funnet, er dei avhengige av kraft til ein pris som kan gjera dette prosjektet lønsamt. Det er bedriftene si plassering i høve til kvarandre som gjer prosjektet så unikt med omsyn til optimal utnytting av energien, der ein blant anna kan få til eit energigjenvinningsanlegg som kan redusera bruk av olje. Dette er eit godt energi­ og miljøprosjekt, som det hastar med å få til. Ser statsråden noka mulegheit for å få dette prosjektet realisert medan ein ventar på eit nytt system for den kraftintensive industrien?» 4. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Sjur Lindebrække. Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Sjur Lindebrække er død -- 89 år gammel. Etter juridisk embetseksamen i 1931 var Sjur Linde­ brække først dommerfullmektig i Nordfjord og deretter universitetsstipendiat i rettsvitenskap. Selv om jusen som vitenskap ikke ble hans karriere, var Sjur Lindebrække en fremragende jurist. I 1940 fikk han Kongens gullme­ dalje for skriftet «Eiendomsrettens overgang ved frivillig overdragelse av løsøre», og i 1948 tok han doktorgraden på avhandlingen «Eiendomsrett og konkursbeslag». I 1936 ble Lindebrække ansatt i Bergens Privatbank. Bortsett fra årene i Stortinget, kom banken til å bli hans yrkesmessige hjem. I ulike perioder av sitt liv besatt Linde­ brække omtrent alle posisjonene i banken. Han var bank­ sjef, formann i bankens styre, arbeidende styreformann og administrerende direktør. I tillegg var han i en periode formann i Den norske bankforening. Sjur Lindebrække ble valgt til Stortinget høsten 1945, som representant for Høyre i Bergen. På det tidspunktet var han ikke medlem av partiet. Han ble gjenvalgt for pe­ rioden 1950­1953, men ønsket deretter ikke å ta gjenvalg. I begge sine perioder på Stortinget var Lindebrække med­ lem av finans­ og tollkomiteen, og kom til å sette et sterkt preg på utformingen av Høyres økonomiske politikk. Han talte troverdig om full sysselsetting og sosialt ansvar. I årene 1976­1981 var han medlem av Nobelkomite­ en. Sjur Lindebrække fremstod tidlig som en karismatisk, medrivende og inspirerende lederskikkelse. Etter at han forlot Stortinget i 1953, forble politikken en viktig del av Sjur Lindebrækkes liv. Han var medlem av Høyres landsstyre i en lang periode, helt fra 1950 til 1982. Han var formann i Høyre fra 1962 til 1970, og formann i Høyres politiske råd fra 1971­1981. Sjur Lindebrække hadde evnen til å begeistre. Ingen var i tvil om hans oppriktige engasjement og hans tro på de ideer og idealer han forfektet. De som har hatt gleden av å kjenne ham, beskriver ham som et helt fyrverkeri av en taler! Det var heller intet smålig ved Lindebrækkes natur: Han var varm, og han var raus. Sjur Lindebrække var født på Voss, og hans tilknyt­ ning til den vestlandske landsbygda var sterk og ekte. De som fikk oppleve ham gi til beste en skrøne på uforfal­ sket Ulvik­dialekt, glemmer det aldri. Til Lindebrækkes 60­årsdag kom det et festskrift med tittelen «Tillit og kontakt». Den tittelen kan også stå som motto for Sjur Lindebrækkes virke her i Stortinget, hvor han hadde venner og samarbeidspartnere på tvers av par­ tigrenser og sosiale skiller. Vi minnes Sjur Lindebrække med dyp respekt og ly­ ser fred over hans minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. Presidenten: Representantene Ursula Evje, Sylvia Brustad, Kenneth Svendsen, Odd Roger Enoksen, Inge Lønning, Bent Hegna og Ola T. Lånke, som har vært per­ mittert, har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: For Aust­Agder fylke: Alf­Eivind Ljøstad For Akershus fylke: André Kvakkestad og Rikke Lind For Hordaland fylke: Gard Folkvord For Nordland fylke: Søren Fredrik Voie 15 202 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 1998 For Oslo: Sissel Dagslet For Sør­Trøndelag fylke: Tore Nordseth Det foreligger tre permisjonssøknader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Haakon Blankenborg fra og med tirsdag 20. oktober og inntil videre -- fra representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt om per­ misjon fra og med 27. oktober til og med 29. oktober for å delta i Den Interparlamentariske Unions delega­ sjon til De forente nasjoners 53. ordinære generalfor­ samling i New York. -- fra representanten Gunnar Kvassheim om velferdsper­ misjon i tiden fra og med 28. oktober til og med 30. oktober. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes For Rogaland fylke: Helga Rullestad og Helge Solum Larsen Presidenten: Kjell Ivar Fossnes er til stede og vil ta sete. S t a t s r å d D a g f i n n H ø y b r å t e n over­ brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene i forslaget til stats­ budsjett for 1999 (Innst. S. nr. 1 (1998­99)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 216f.) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helseministeren: «Erfaringene fra Sverige og mange andre land viser at en modell for helsevesenet, hvor det offentlige drar nytte av private aktører til utbygging og drift av sykehus, gir store økonomiske gevinster og en tjeneste av høy kvalitet. Forutsetningen for modellen er at det offentlige finansier­ er tjenestene og at de fordeles etter behov i befolkningen. Den svenske helseminister Margot Wallström «velsigner» dette samarbeidet og mener det gir et bedre helsevesen. Stiftelsen SINTEF Unimed er utpekt av Nærings­ og han­ delsdepartementet og Sosial­ og helsedepartementet til å lede næringsutvikling i helsesektoren og sjefen Paul Hel­ landsvik mener det er på høy tid å tenke nytt og utradisjo­ nelt om hvordan det offentlige kan gjøre nytte av private aktører. Hva mener statsråden om dette, og vil han stimulere til en slik utvikling?» Sonja Irene Sjøli (H): Det er en bred forståelse blant fagfolk og politikere om at norsk sykehusvesen ikke bare lider under mangel på ressurser, men at det først og fremst er behov for organisatoriske og strukturelle for­ andringer. Offentlige utredninger om eierskap, organise­ ring og ledelse i sykehus viser at det er behov for en rek­ ke endringer for å nå målet om et bedre og mer tilgjenge­ lig helsetilbud til befolkningen. Erkjennelsen av at vi har brukt gamle og lite hensikts­ messige virkemidler i helsepolitikken, har også nådd Re­ gjeringen. Helseministeren uttalte til Dagens Næringsliv i sommer at det ville tjene pasientene hvis vi kunne være mer dristig i bruken av etterspørselsteknikker og private bidrag innenfor sykehussektoren. Denne uttalte dristighet ser jeg fram til med spenning. Stortinget har i de siste år, etter sterkt påtrykk fra Høyre, vedtatt innsatsbasert finansiering og fritt sykehus­ valg. Den naturlige konsekvens av dette er at sykehusene organiserer seg annerledes enn før. Vi er langt fra alene om disse tankene. En rekke svenske fagforbund krever en ny modell for det svenske helsevese­ net. Den svenske legeforening og det svenske sykepleier­ forbundet har gått sammen og krever at markedet i større grad må styre helsetilbudet. De mener at fylkeskommunen har utspilt sin rolle i styringen av helsesektoren og krever en total omlegging av helsevesenet. Det er mulig at Norge har sterkere økonomi og bedre skiløpere enn svenskene, men helsedebatten i Sverige har i den senere tid vært langt mer dynamisk og spennende enn hos oss. Tankene om at sykehus ikke nødvendigvis må være eid og drevet av det offentlige, vinner terreng i stadig flere land og er allerede utviklet i flere miljøer også her i Norge. Til og med Jan Grund, Norges fremste helseøko­ nom, professor på BI og en svoren sosialdemokrat, me­ ner at flertallet av norske politikere befinner seg i skyt­ tergravene i debatten om private helsetjenester. Proble­ met er ifølge Grund at det ikke er definert hvilke grunn­ leggende helsetjenester vi har krav på, og hvilke tjenester som kan tilbys oss som forbrukere og kunder. Derfor er det så vanskelig å håndtere diskusjonen om privat kontra offentlig helsetilbud. Han uttrykker sterk støtte til å få private aktører inn i det offentlige helseve­ sen. Stiftelsen SINTEF Unimed er utpekt av Næringsde­ partementet og Helsedepartementet til å lede næringsut­ vikling i helsesektoren. Lederen Paul Hellandsvik mener det er på høy tid å tenke nytt og utradisjonelt om hvordan det offentlige kan dra nytte av private aktører, og at det gjelder å komme i gang med noen prøveprosjekter. Erfaringer fra Sverige og andre land viser at en modell for helsevesenet hvor det offentlige drar nytte av private aktører til utbygging og drift av sykehus, gir store økono­ miske gevinster og høy kvalitet på tjenestene. Forutset­ ningen for modellen er at det offentlige finansierer tje­ nestene, og at de fordeles etter behov i befolkningen. Den svenske sosialdemokratiske helseminister velsigner dette arbeidet og mener at det frigjør ressurser til å be­ handle enda flere pasienter, og at det gir bedre kvalitet på tjenestene. Og det er iallfall fem gode grunner til at vi bør se nær­ mere på disse ideene. 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 203 1998 For det første: Avstanden mellom befolkningens et­ terspørsel etter helsetjenester og det helsevesenet har ka­ pasitet til å tilby, er økende. Lange helsekøer taler sitt ty­ delige språk. For det andre: De ideologiske motforestillingene er gledelig nok i ferd med å avta både i Arbeiderpartiet og i det såkalte sentrum. Som helseminister Høybråten ut­ trykte det i Dagens Næringsliv tidligere i sommer: «Spørsmålet om å bruke etterspørselsteknikker er ... ikke først og fremst en ideologisk problemstilling, men heller et spørsmål om hvor mye og på hvilken måte det er hensiktsmessig å bruke teknikken.» Stadig flere mennesker har fått erfaring med private legesentre og private klinikker. Folk har forstått at helse­ personell som jobber i det private, er like opptatt av pasi­ entenes beste og kvaliteten på behandlingen som helse­ personell i de offentlige sykehus. Det som måtte være igjen av ideologiske begrunnelser her i Norge, har mistet sin kraft, ikke minst fordi folk ser med egne øyne at det ikke er grunn til å frykte private tilbud som et supple­ ment -- tvert imot. I tillegg har betalingsviljen for mindre omfattende behandlingstilbud økt. For det tredje: Det offentlige har gjennom mange år brukt gamle og lite hensiktsmessige virkemidler i helse­ politikken. Offentlig monopol, hierarkiske styringssyste­ mer, spillet mellom forvaltningsnivåene og manglende fokusering på service og kvalitet i behandlingen har skapt tillitskrise i helsevesenet, og -- det må jeg si -- med berettigelse. Ikke minst er inntrykket av uklare roller og uklar ansvarsfordeling mellom aktørene i helsevesenet frustrerende for pasientene. For det fjerde: Den demografiske utviklingen i den vestlige verden. Vi lever lenger, og presset på helsevese­ net vil øke betraktelig i årene fremover. Teknologiutviklingen er en femte faktor. Sykehusene har nå, med den rette teknologi og de moderne medisi­ ner, mulighet til å behandle sykdommer bedre og deri­ gjennom gi pasienter lengre levetid og bedre livskvalitet. Jeg har registrert gjennom media i sommer at helsemi­ nisteren er skeptisk til å skille mellom tilbyder­ og etter­ spørselsrollen i helsevesenet. Han frykter at for mange private sykehus vil kanalisere tjenester og arbeidskraft bort fra de offentlige sykehusene, og at det vil bli ulik til­ gang til helsetjenester. Men dersom ansvaret for funksjonsfordelingen mel­ lom sykehusene ligger hos staten gjennom godkjenning av de regionale helseplaner, vil det bestemme hva som tilbys hvor. En nasjonal helseplan, slik Høyre ønsker, vil­ le vært et enda bedre redskap. Dersom det offentlige har ansvar for finansieringen av tjenestene til den enkelte pasient, vil det sikre lik tilgang til tjenestene. Hvis pengene kunne følge pasienten direk­ te til sykehusene, slik Høyre vil, og slik Kristelig Folke­ parti ville i opposisjon, ville vi unngå at fylkeskommu­ nen tar deler av bevilgningen på veien. Sykehusene får klare insentiver til å behandle flere pasienter, og vi sikrer at pasientene settes først. En modell hvor man lar det of­ fentlige og private konkurrere om å utføre tjenestene, er også den modell som best vil sikre pasientene en sterkere posisjon i forhold til sykehusvesenet. Når de politiske prioriteringer i helsesektoren, funk­ sjonsfordelingen mellom sykehusene, kontrollsystemer og den offentlige finansieringen er på plass, blir det etter Høyres syn mindre viktig hvem som eier og driver syke­ husene. Unntaket er universitets­ og regionsykehusene, som etter Høyres oppfatning er i en spesiell situasjon. Private kan godt eie og ha driftsansvar for bygningene. Men selve sykehusdriften må være i offentlig regi, slik at man har en tilfredsstillende og god kontroll med univer­ sitetsfunksjonene. Vi er inne i en tid med stadig større ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Derfor må vi forholde oss til virke­ ligheten. Det er snart ingen grenser for hvilke tjenester helsevesenet skal utføre. I denne situasjonen må vi styre slik at vi får mest mulig ut av ressursene. Det offentlige må konsentrere seg om å sikre de grunnleggende helse­ tjenestene og lage spilleregler for de private aktørene. De bør også få en mulighet til å utføre oppgaver det offentli­ ge definerer som «grunnleggende helsetjenester», slik man gjør i Sverige. Men det må, som jeg har sagt tidlige­ re, være en forutsetning at det offentlige skal betale tje­ nestene, og at kontrollmekanismene er gode, slik at tje­ nestene holder kvalitetsmessige mål. Det viktigste er likevel at vi gir sykehusene frihet i forhold til det tungrodde politiske system, slik at det blir mulig å lede sykehusene mer profesjonelt og prøve ut ulike selskapsformer, slik en nå ser ut til å få politisk flertall for her i Oslo. Som politikere bør vi heller være opptatt av å fristille de offentlige sykehusene enn å be­ grense de private. Et samarbeid mellom det offentlige og det private helsevesen har vi tro på. Etter Høyres mening gjelder det å få i gang noen prøveprosjekter, for uten det tror jeg ikke vi kommer videre. Hvordan ser helseminis­ teren på dette, og vil han ta initiativ og stimulere til et slikt samarbeid? Statsråd Dagfinn Høybråten: Et av hovedmålene for helsetjenesten i Norge er at alle landets innbyggere skal ha lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Så langt har vi også i stor grad lyktes med etableringen av et offentlig og solidarisk helsevesen der innbyggere be­ handles likt, uavhengig av bosted eller økonomi. Dette målet er styrende for Regjeringens helsepolitikk. Ut fra et slikt mål bør sykehusenes kjerneoppgaver i hovedsak være gjenstand for offentlig drift, gitt den viktige politis­ ke målsetting om lik tilgang. Knapphet på viktige perso­ nellgrupper vil ved en privatisering av kjerneoppgavene lett føre til en utarming av tilbudet til de mange til fordel for et tilbud for de få. En slik økt todeling av vårt helse­ vesen er etter mitt syn ikke ønskelig. Imidlertid mener jeg at det i større grad bør kunne vurderes hel eller delvis bruk av private aktører i utvalgte deler av sykehusenes virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om privat spesia­ listpraksis i offentlige sykehus, mener jeg at det enkelte sykehus står fritt til å vurdere om det er hensiktsmessig ut fra sykehusets totalsituasjon og målsettinger. 204 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 1998 Det norske helsevesenet har vært bygd opp i et sam­ spill mellom private og offentlige virksomheter. Vi har også her en blandingsøkonomi. Innslagene av privat drift har i stor grad bidratt til å nå de offentlige myndigheters mål for helsepolitikken. Dels har dette vært gjennom ide­ elle private organisasjoner og stiftelser som fortsatt eier viktige helseinstitusjoner i Norge, men også selvstendig næringsdrivende allmennleger og spesialister har i alle år vært en integrert del av den norske helsetjenesten. Sam­ arbeidet mellom helsemyndighetene og de private aktø­ rene i helsetjenestene har vært brukt som ett av flere vir­ kemidler i helsepolitikken. Virkemiddelbruken må imid­ lertid vurderes løpende, og i de senere år har vi sett en tendens til at både tilbudet og etterspørselen etter helse­ tjenester som etableres på siden av og delvis i konkurran­ se med det offentlige tilbudet, er økt. Det sier seg selv at vi i denne situasjonen kontinuerlig må vurdere om og i hvilken grad private aktører kan gi viktige bidrag til å realisere helsepolitiske målsettinger. Jeg vil nevne fire områder som har betydning for dette spørsmålet. Det gjelder erfaringer fra andre land, det nye finansieringssystemet, utvalget som skal vurdere tilknyt­ ningsformer for offentlige sykehus og utviklingen i me­ disinsk teknologi. I Storbritannia og Sverige har man et offentlig helse­ vesen som er endret i retning av å skape et skille mellom tilbydere -- eller produsenter -- av helsetjenester og etter­ spørrere. Atskillelse av etterspørrer­ og tilbyderrollen kan på den ene siden føre til unødig dobbeltarbeid og dobbel kompetanse, fordi både etterspørrer og tilbyder må være i stand til å vurdere helsetjenestenes kvalitet og prissetting. På den annen side bidrar dette skillet helt klart til å tydeliggjøre at tjenesten er til for pasientene, og gir pasientene slik sett større innflytelse. Fokusering på etterspørrerrollen kan også gi god mulighet for å klargjø­ re hvilke krav som skal stilles til sykehusene, og dermed også gi grunnlag for en bedre og mer overordnet politisk styring. Samtidig kan dette legge til rette for at sykehuse­ ne får satt sin driftsledelse mer i fokus. Intensjonen med disse reformene var bl.a. at bruk av konkurranse skulle bidra til å effektivisere behandling og redusere kostnadene ved sykehusene. Erfaringene fra Storbritannia er positive i den forstand at skillet mellom produsent og etterspørrer har ført til en bedre bevisstgjø­ ring av hva som er kjerneoppgavene, men det har vist seg at det kan være vanskelig å etablere en direkte priskon­ kurranse innenfor det offentlige systemet. Sosial­ og hel­ sedepartementet vil fortsatt holde seg orientert om de er­ faringer som vinnes med disse organisasjonsformene. Innføringen av innsatsstyrt finansiering innebærer at 45 pst. av utgiftene ved fylkeskommunenes sykehusdrift finansieres på grunnlag av aktiviteten i sykehusene. Fyl­ keskommunenes bevilgninger til de enkelte sykehus er også etter hvert knyttet til behandlingsaktivitet. Innsats­ styrt finansiering betyr dermed at sykehusene i større grad enn tidligere er i stand til å påvirke sine inntekter gjennom økt aktivitet. Fritt sykehusvalg innebærer at ikke bare sykehusenes tilbud, men også pasientenes et­ terspørsel vil påvirke sykehusenes inntekter. Dette betyr også at staten finansierer en betydelig del av den aktivi­ tetsøkning som finner sted, og som vil kreve at sykehus­ personellet gjør en ekstra innsats på sykehuset. Jeg er enig med interpellanten i at det er et behov for større fristilling av de offentlige sykehusene. Regjerin­ gen har satt ned et utvalg som skal utrede de offentlige sykehusenes organisatoriske tilknytning til eieren. Jeg vil understreke at stortingsflertallets standpunkt om fylkes­ kommunalt eierskap må legges til grunn, slik at sykehu­ sene og deres eiere har en stabil ramme omkring det nød­ vendige reformarbeid som er startet i sektoren. Samtidig legger jeg vekt på at sykehusenes rammebetingelser nå endres på viktige områder. Den nye finansieringsmåten -- ISF -- fritt sykehusvalg og de vedtatte endringene i syke­ husloven som innebærer sterkere satsing på det regionale helseplanarbeidet, er viktige stikkord her. Det skjer også endringer hos private aktører som kan påvirke situasjo­ nen for de offentlige sykehusene. På denne bakgrunn blir spørsmålet om sykehusene bør gis en friere organisato­ risk stilling en helt sentral problemstilling i dette arbei­ det. Jeg viser til at Sosial­ og helsedepartementet i til­ knytning til revidert nasjonalbudsjett i vår varslet vurde­ ring av om Radiumhospitalet og Rikshospitalet bør orga­ niseres som sykehusforetak. Utvalget har en frist til 15. mars neste år, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med grunnlag for en debatt med basis i utvalgets arbeid. Utviklingen innen medisinsk teknologi gjør bl.a. at man kan utrede og behandle stadig flere lidelser gjennom inngrep som ikke får så store konsekvenser for pasienten at det er nødvendig med innleggelse. For det offentlige helsevesenet innebærer denne utviklingen isolert sett en betydelig effektivisering ved at et økende antall pasienter kan få et godt tilbud uten innleggelse. Denne utviklingen visker imidlertid også ut det klare skille mellom hvilke tjenester som utføres i sykehus og av privatpraktiserende spesialister. Gjennom organisering i klinikker har de pri­ vatpraktiserende spesialistene investert i utstyr som gjør dem i stand til å utføre mange inngrep som tidligere kun ble gjort i sykehus med etterfølgende innleggelse. I dag kreves det et formalisert samarbeid mellom fyl­ keskommunen og de privatpraktiserende spesialister for at disse skal ha rett til refusjon fra folketrygden. I Oslo har vi også sett at kommunen har gått et skritt videre ved å sette et antall øyeoperasjoner ut på anbud til private kli­ nikker. I dag er det i og for seg opp til den enkelte fylkes­ kommune å vurdere hvilken arbeidsdeling man ønsker mellom de offentlige sykehus og de privatpraktiserende spesialistene. Vi må være åpne for at den teknologiske ut­ vikling tilsier at det offentlige helsevesen kan la et økende antall pasienter bli ferdigbehandlet av privatpraktiserende spesialister. Dette er i og for seg i tråd med målet om at be­ handling bør skje på lavest mulig effektive nivå. La meg oppsummeringsvis si: Det må fortsatt være fylkeskommunens plikt å sørge for at befolkningen får lik tilgang til viktige spesialisthelsetjenester. Jeg forven­ ter at dette behovet i stor grad, på samme måte som i dag, vil bli dekket av de offentlige sykehusene. Det regionale helsesamarbeidet gir muligheter for at funksjonene skal kunne samordnes mellom fylkeskommunene. Men lov­ 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 205 1998 systemet gir, og vil i framtiden gi, adgang til at det inn­ gås avtaler med private om dekning av nærmere angitte behov. Det politiske målet for helsetjenesten står som nevnt fast: Hele befolkningen skal uavhengig av geografisk og sosial tilhørighet ha lik tilgjengelighet til helsetjenester. Dette kan best sikres gjennom et sterkt offentlig finansi­ ert og styrt helsevesen, der eierskapet til sykehusene i hovedsak er på offentlige hender. Men jeg stiller meg også åpen for å vurdere skiller mellom finansierings­ og etterspørrerrollen og produsentrollen på enkelte områder, for å gjøre arbeids­ og ansvarsfordelingen i sykehussek­ toren -- rollefordelingen, som interpellanten kalte det -- tydeligere. Private aktører kan være med og identifisere behov og muligheter for å flytte diagnose og behandling fra innleg­ gelse til poliklinisk behandling. Dette er positivt. Gjen­ nom bevisst styring og planlegging fra fylkeskommu­ nens side kan private klinikker og andre privatpraktise­ rende spesialister være et effektivt og godt tilgjengelig supplement til dagbehandling og polikliniske konsulta­ sjoner i sykehusene. Samtidig må vi forutsette at veksten i det private tilbudet gjør det vanskeligere å rekruttere spesialister til den offentlige delen av helsevesenet, og på den måten innebærer denne veksten en risiko for at det offentlige tilbudet svekkes -- særlig i utkantområder. Det må vi være særlig oppmerksom på. Teknologisk endring og nye og mer effektive finan­ sierings­ og etterspørselsteknikker gjør at fylkeskommu­ nene og det enkelte sykehus ønsker større frihet til å be­ nytte private aktører innenfor en politisk fastsatt struktur av offentlig helsetjenesteproduksjon. Særlig i tett befol­ kede strøk av landet kan det være rom for salg av ulike former for tjenester til offentlige sykehus. Det må imid­ lertid være en klar forutsetning at kjøp av slike tjenester i det private markedet fører til reell konkurranse. Det må også forutsettes at slik konkurranseutsetting ikke bidrar til en overetablering av kvalifisert personell i sentrale strøk, eller trekker personellressurser ut av de allmenne tilbudene. I spredtbygde strøk av landet vil det være van­ skeligere å etablere reelle markeder, ut fra både etter­ spørsel og tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Det er imid­ lertid all grunn til å forvente at økt konkurranse om tje­ nester i noen deler av landet vil bidra til at alternative or­ ganisasjonsformer og behandlingsteknikker prøves ut i konkurranse med det etablerte offentlige helsevesenet, og at denne form for tjenesteutvikling vil kunne gi vikti­ ge impulser til fornyelse av tjenesteproduksjonen i hele helsevesenet. Samtidig må vi ikke se oss blind på markedets mulig­ heter i den grad at vi mister oversikten over begrensnin­ gene. For det første er et offentlig finansieringsansvar en helt nødvendig forutsetning for et likeverdig tilbud av helsetjenester. Dermed blir problemstillingen i hvor stor grad det offentlige skal kjøpe tjenester av private aktører eller drive virksomheten i egen regi. På grunn av at vi i Norge har en relativt liten og spredt befolkning, vil et for sterkt innslag av private tilbud av helsetjenester kunne føre til en sentralisering av tjenestetilbudet som ikke er i overensstemmelse med vårt politiske mål om lik tilgang til tjenestene. Derfor blir min konklusjon at hoveddelen av aktivite­ tene i sykehussektoren fortsatt skal utføres i et system av offentlige sykehus, slik at den geografiske fordelingen av sykehustilbudet avgjøres av politiske myndigheter. Gjen­ nom økt vektlegging av de regionale helseutvalgenes rol­ le i samordningen av helsetjenestene er det lagt et godt grunnlag for en rasjonell politisk styring av det totale sy­ kehustilbudet i Norge, samtidig som vi gjennom ulike former for organisatorisk og økonomisk fristilling åpner for selektiv bruk av private aktører. Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for et fyldig og grundig svar. Som helseministeren sa, er et av hovedmålene for helse­ tjenesten i Norge at alle landets innbyggere skal ha lik tilgang til helsetjenester. Og han sier videre: Så langt har vi lyktes med dette gjennom etableringen av et offentlig og solidarisk helsevesen. Ja, har vi det? Jeg tror ikke de 270 000 som står i helse­ kø, opplever det slik. Virkeligheten er at helsetilbudet for mange oppleves vilkårlig og svært forskjellig, avhengig av hvor de bor. Hittil har det offentlige helsevesen vært betraktet som synonymt med rettferdighet og likhet. Rea­ liteten er ulikhet. Helseministeren har vært i Storbritannia, og konklu­ derer med at han ønsker å holde seg informert om de er­ faringer som vinnes med atskillelse av etterspørrer­ og tilbyderrollen, dvs. at produsenten av tjenestene skilles ut, og at staten blir etterspørrer av tjenester på vegne av befolkningen. Jeg tror vi helt klart har noe å vinne på det. Dette vil styrke den overordnede politiske styringen som helseministeren og jeg er opptatt av. Men jeg syns at hel­ seministeren bør være åpen for å vinne erfaringer i Nor­ ge, slik at vi kan få svar på mange av de spørsmål som er knyttet til en slik modell. Helseministeren er opptatt av eierskapet. Jeg er mer opptatt av den offentlige styringen -- med 19 fylkeskom­ muner og fem regioner er det vanskelig å plassere ansva­ ret. Vi trenger en nasjonal helseplan. Dersom det offentlige får rolle som etterspørrer, vil det gi oss en klarere rollefordeling. Avgrensningen av fylkeskommunens rolle fremtrer i dag ikke særlig klart. For å si det enkelt: Politikerne kan begrense seg til å ut­ forme overordnede mål og til strategiske helsepolitiske valg. Fagpersonell kan konsentrere seg om å gjøre pasi­ entene friske. Jeg er glad for at helseministeren ser på mulighetene for å få denne effekten innenfor det offentli­ ge. En slik rollefordeling vil gi oss økt offentlig styring, ikke svekket. Helseministeren sa: «Det er imidlertid all grunn til å forvente at økt kon­ kurranse om tjenester i noen deler av landet vil bidra til at alternative organisasjonsformer og behandlingstek­ nikker prøves ut i konkurranse med det etablerte of­ fentlige helsevesenet, og at denne form for tjenesteut­ vikling vil kunne gi ... impulser til fornyelse av tjeneste­ produksjonen i ...helsevesenet. » 206 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 1998 Ja, nemlig, og det er denne effekten Høyre mener vi ikke kan la være å utnytte. Det vil være det samme som å si at vi vet at helsesystemet ikke fungerer som det skal, men at vi ikke ønsker å gjøre noe med det. Men vi må selv høste erfaring, ikke bare følge forsøkene i England og Sverige. Derfor fremmer jeg på vegne av Høyre et forslag hvor Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ overfor fylkeskommunen for å få i gang prøveprosjekter, høste erfaringer i kontrollerte former og få en konkret evaluering av fordeler og ulemper. Jeg har merket meg at helseministeren har satt ned et utvalg som skal utrede de offentlige sykehus' tilknyt­ ningsform i forhold til eierne. Begrunnelsen for utvalgs­ arbeidet er jeg enig i, men jeg er forundret over manglen­ de dristighet i forhold til å vurdere det nåværende eier­ skap. Det vil begrense mulighetene til fordomsfritt å kun­ ne vurdere mulighetene for private til å eie og drive sykehus under forutsetning av at tjenestene er offentlig finansiert. Presidenten: Representanten Sjøli nevnte et forslag. Betyr det at hun tar opp dette forslaget? Sonja Irene Sjøli (H): Ja. Presidenten: Representanten Sjøli har da tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Dagfinn Høybråten: Nå gav jeg ikke noe glansbilde av norsk helsevesen, og de som har hørt meg fra denne talerstolen tidligere gjennom det året jeg har vært helseminister, har vel ikke unngått å legge merke til at jeg har vært full av erkjennelse når det gjelder de svak­ heter og forsømmelser som norsk helsevesen er preget av. Men vi er i ferd med å gjøre noe med det. Siden re­ presentanten Sjøli nevnte ventelistene, går jeg ut fra at hun har merket seg at vi faktisk nå ser en positiv trend, med en halvering av tallet på garantibrudd siden årsskif­ tet. Men jeg er enig i at det er grunn til å gi de offentlige sykehusene en friere stilling. Politikerne sitter på mange måter for tett på og for langt unna samtidig, og det er en farlig kombinasjon. De sitter for tett på ved at politisk valgte styrer mange steder har ganske store fullmakter til å påvirke den interne driften ved sykehusene. De sitter for langt unna til å ha forutsetninger for å kunne gjøre det. Mitt klare råd til norske sykehuseiere er at de gir le­ delsen ved sykehusene større fullmakter og en friere stil­ ling til å håndtere de utfordringer som de nye rammebe­ tingelsene, som jeg refererte til, gir. La meg også si at jeg er åpen for å vinne erfaringer i Norge med andre løsninger, og derfor har det utvalget som er nedsatt, fått i oppdrag å holde nær kontakt med sykehuseiere som enten er i gang med eller forbereder slike forsøk eller endringer. Nettopp for at dette utvalget ikke skal legge lokk på prosesser som er i gang, har man­ datet gitt en åpning for dette. Men jeg tror det er fornuf­ tig at den videre nasjonale politiske prosessen foregår på basis av dette utvalgsarbeidet som et hovedgrunnlag. La meg til slutt si at når representanten Sjøli på den ene siden sier at hvem som eier sykehusene, ikke er av­ gjørende, og på den annen side nærmest forutsetter at jeg skulle ha lagt opp arbeidet på grunnlag av at andre enn fylkeskommuner skulle eie sykehusene, henger det for meg ikke helt i hop. Jeg har selvfølgelig måttet legge til grunn for det utvalgsarbeidet som nå er igangsatt, den av­ klaring som har funnet sted i denne sal om hvem som skal eie sykehusene. Det ville være direkte oppsiktsvek­ kende hvis statsråden ikke forholdt seg til det. Gunhild Øyangen (A): Det er bred enighet i Stortin­ get om at det er behov for reformer innenfor helsesekto­ ren som kan bidra til en bedre ressursutnytting, samtidig som en sikrer høy kvalitet. Det er også bakgrunnen for en rekke tiltak og reformer fra Arbeiderpartiets side for å si­ kre bedre og flere tjenester for pasientene. Økning i pro­ duktiviteten må skje samtidig som man sikrer lik tilgjen­ gelighet til viktige helsetjenester. Dette innebærer også at prinsippet om likeverdige behandlingstilbud må tilpasses vårt geografisk spredte befolkningsmønster. Det er behov for grunnleggende reformer, både i le­ delse og organisering innad i sykehusene og når det gjel­ der en bedre funksjonsfordeling mellom sykehus. Disse reformene er i sin spede begynnelse når det gjelder gjen­ nomføring, og jeg mener at en friere stilling for sykehu­ sene kan bidra til å påskynde omstillingene, frigjøre kref­ ter og bidra til større økonomisk ansvar innenfor sykehu­ sene selv. Arbeiderpartiet støtter derfor det utvalgsarbeid som Regjeringen har satt i gang for å utrede ulike model­ ler for sykehusorganisering med utgangspunkt i dagens finansieringsordninger og politiske målsettinger, som samler bred støtte i Stortinget. Representanten Sjøli viser til erfaringer i andre land som langt på vei bygger på Thatcher­modellen, og hun synes å mene at resultatet av slike forsøk er entydig posi­ tive. Det er ikke riktig. Tvert imot -- det er slik at flere land som har gjennomført modeller bygd på private aktø­ rer som konkurrerer seg imellom, har sett seg nødt til å reversere sin helsepolitikk. Jeg vil sterkt understreke at samarbeid mellom sykehus må være et viktig element i å utnytte både penger og kompetanse til beste for pasiente­ ne. Et ensidig konkurranseorientert helsevesen vil passe dårlig i et land som Norge, hvor dette bl.a. lett kan føre til at både pasienter og personell hoper seg opp i det sen­ trale østlandsområdet. Jeg legger til grunn at det bredt sammensatte utvalget som nå er oppnevnt, vil vurdere alle sider ved de erfaringer som er høstet også i andre land, med tanke på å finne løsninger som passer for nor­ ske forhold, like muligheter for behandling og norsk bo­ settingsstruktur. John I. Alvheim (Frp): Det er et viktig prinsipielt helsepolitisk spørsmål interpellanten Sonja Irene Sjøli, tar opp. Jeg mener at uavhengig av hvilket politisk stå­ sted en har i helsepolitiske spørsmål når det gjelder både eierskap, driftsansvar og finansiering, må det være av felles interesse at ressursene samlet i helsevesenet, både i det offentlige og i det private, utnyttes maksimalt for å 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 207 1998 redusere de lange ventelistene for sykehusbehandling. De er virkelig lange, og det er ikke så lyst som helsemi­ nisteren kunne gi uttrykk for her i dag. Det er etter min mening meningsløst at Volvat Medisinske Senter, som har overkapasitet på legetjenester når det gjelder kirurgi, med egne tilsatte fagfolk ikke skal kunne utnytte denne kapasiteten maksimalt, fordi departementet så langt har sagt nei til å øke antall sengeplasser ved klinikken. Den vikarierende begrunnelse, som de ulike helseministre har benyttet, er at det å godkjenne utvidelse når det gjelder private aktører i helsemarkedet, vil gå ut over den offent­ lige helsetjeneste, særlig på personalsiden. Dette er ikke en holdbar argumentasjon, men en sosialdemokratisk myte. Helsepersonell søker seg selvstendige jobber der de selv synes det er mest attraktivt, ikke minst faglig sett, og så langt holder de private helsetilbudene meget høy faglig standard. Flere av klinikkene etterutdanner selv sitt pleiepersonell. En mer liberal innstilling til det priva­ te helsetilbud, inklusiv flere sykehussenger i privat eie, forventer jeg helseministeren vil ha i fremtiden, fordi det viktigste i denne sammenheng må være at flest mulig pa­ sienter får behandling, og at ventetiden for behandling blir redusert uavhengig av hvem som gir tjenestene -- of­ fentlige eller private. Det sosialdemokratiske tankesett som har vært råden­ de på dette området, burde i hvert fall den nåværende helseminister, utgått fra sentrumsregjeringen, endre på og det relativt raskt. Den nye helseforsikring som nå er markedsført, håper jeg vil få stor tilslutning i befolknin­ gen, noe som vil medføre en sterkere konkurranse mel­ lom private og offentlige helsetilbud, som bare er positivt sett fra pasientenes ståsted. Are Næss (KrF): Helsevesenet i Norge representerer et sammensatt bilde av offentlige og private aktører og av ideelle og kommersielle interesser. Med denne struk­ tur -- noen vil kanskje si mangel på struktur -- har vi fått et helsestell som tross alt i stor grad tilfredsstiller våre overordnede krav til nærhet, likhet og kvalitet, -- og det til tross for at vi bruker en noe mindre andel av brutto­ nasjonalproduktet på helse enn de fleste land det er na­ turlig å sammenligne oss med, og til tross for geografi og bosettingsmønster. Medisinens utvikling har gjort det økonomisk umulig å utrette alt som er medisinsk­teknisk mulig. Dette er na­ turligvis ikke en spesifikt norsk problemstilling. Helse koster penger i alle land og i alle økonomiske systemer. Derfor har løsningsforsøkene vært ulike. Jeg vil våge å påstå, som en bred generalisering, at i land hvor det of­ fentlige har båret en betydelig del av omkostningene ved helsestellet, har man vurdert om ikke en større grad av privatisering ville være økonomisk fordelaktig. Tilsva­ rende har man i land hvor helsevesenet i stor grad bygger på private organisasjonsformer, vurdert om det ville være bedre økonomi i å øke det offentliges ansvar for helseve­ senet. Av dette trekker jeg to konklusjoner: For det første at helse koster, uansett, og at kostnadene vil øke i takt med medisinsk­teknologiske nyvinninger. For det andre at det ikke nødvendigvis er organisasjonsformen eller eier­ skapsformen som er avgjørende for økonomien i helse­ vesenet. I det norske helsevesenet i dag har både offentli­ ge og private aktører sin rettmessige plass. Likevel må det offentlige helsevesen være den enkelte innbyggers garanti for at han og hun får den helsetjeneste de har bruk for når de trenger den, og der de trenger den. Som inter­ pellanten viste til, har man i andre land forsøkt ulike an­ dre organisasjonsformer, bl.a. å skille mellom produsen­ ter og etterspørrere av helsetjenester. Det er vel riktig å si at erfaringene med slike forsøk har vært både positive og negative. Når det gjelder norske sykehus, har Stortinget vedtatt fylkeskommunalt eierskap og regionalt samarbeid. Som statsråden nevnte i sitt innlegg, endres sykehusenes ram­ mebetingelser nå på flere måter. Regjeringen har nedsatt et utvalg for å utrede de offentlige sykehusenes organisa­ toriske tilknytning til eieren. Dette er viktige og sentrale problemstillinger, som er nødvendige å få grundig belyst. Jeg ser fram til utvalgets innstilling med stor interesse, og synes det er rimelig å avvente denne innstillingen før en gjør endringer på disse områdene. Ola D. Gløtvold (Sp): Bare noen korte merknader til dette temaet, som allerede har vært grundig utdypet, bl.a. i det svaret som kom fra helseministeren. For Senterpar­ tiet er det en helt klar målsetting og et overordnet prin­ sipp at det som gjelder innbyggernes velferdsbehov for helsetjenester og omsorg, skal være et offentlig ansvar og et offentlig anliggende, med offentlig finansiering og sty­ ringssystem. Hvis alle landets innbyggere skal ha lik til­ gang til helsetjenester av høy kvalitet, er det viktig at det­ te styres. Vi har en spredt bosetting i dette landet, og vi er redd for at en fokusering på privatisering og det økonomiske aspektet i det å drive helsetjenester vil føre til en sentrali­ sering, som igjen fører til et svært ulikt tilbud til den en­ kelte, avhengig av hvor de bor, og hvilken økonomi de har. Kall det gjerne, som representanten Alvheim var inne på, et sosialdemokratisk prinsipp. Det er iallfall et godt prinsipp at vi skal ha likhet uansett bosted, økono­ mi, sosial status osv. Vi har hatt et lovverk i Norge -- vi har det fortsatt, og vi vil nok også komme til å ha det i framtiden -- som gir muligheter til et samspill mellom offentlige og private helsetjenester og helsevesen. Det synes jeg vi skal bygge videre på. Statsråden var inne på utviklingen av dette i dag. Det er vel riktig at vi har et relativt lavt forbruk av private helsetjenester i Norge, men at dette er i ferd med å foran­ dre seg. Volvat Medisinske Senter ble trukket inn av represen­ tanten Alvheim når det gjelder ledig kapasitet. Jeg synes det er viktigere at vi bruker den ledige kapasiteten ved Volvat Medisinske Senter i et samspill med det offentli­ ge helsevesen, bl.a. ved å leie den spesialiteten og tekno­ logien som er der, enn at Volvat Medisinske Senter skal utvide sin sengekapasitet nå -- for å ta et eksempel på hva som er i ferd med å utvikle seg. Jeg synes at den ordnin­ gen vi har hatt med et samspill mellom privat og offent­ 208 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 1998 lig helsetjeneste fortsatt skal være der. Det er også klart at innstillingen fra dette utvalget, som kommer i mars 1999, vil bli avgjørende for hvordan vi skal organisere helsevesenet videre. Ellers vil jeg slutte meg til bl.a. det som representan­ ten Øyangen var inne på, at det er viktigere med reformer internt i helsevesenet når det gjelder ledelse, organisering og samarbeid, enn hvem som er eiere. Jeg synes det of­ fentlige skal ha kontrollen her. Gjennom bl.a. regionalt samarbeid, som det er lagt opp til nå, er det muligheter til å utnytte ressursene på en atskillig bedre måte enn det som har vært gjort tidligere. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil først gi honnør til interpellanten for at dette temaet tas opp. Jeg tror ikke man skal være redd for å gå inn og snu på steiner og se på ulike løsninger, vurdere tyngden i ar­ gumentasjonen og se om andre måter å organisere helse­ vesenet på kan gi andre og bedre løsninger. Jeg er likevel uenig i flere av de konklusjonene interpellanten kommer fram til, spesielt gjelder det tenkningen omkring marke­ det som en egnet mekanisme for å skape et bedre helse­ vesen. En forutsetning for at markedet skal fungere, er at konkurransen bidrar til et bedre produkt. Det som dess­ verre har vært tilfellet også i Norge, er at nettopp konkur­ ransen om personellressursene har gitt stadig større for­ skjeller i helsevesenet, der tilbudet til befolkningen slett ikke har blitt mer likt, men det er blitt mer og mer forskjellig. Det kan man se av de tallene som fremkommer når det gjelder fordeling av legespesialister. Hvis man f.eks. ser på tallene for Oslo, vil man finne en tetthet som er ca. fire ganger så stor som for Oppland. Man kan sikkert finne en del grunner til det, men det er likevel en utvikling som har forsterket seg over tid, og som er bekymringsfull. Det er klart at et marked bare vil forsterke disse ten­ densene, fordi man vil få en etablering av private tilbud der befolkningstettheten er størst og tilbudet fra før også er størst. Derfor må nettverksløsninger, nasjonale samar­ beidsløsninger, være mer egnet hvis man skal skape et helsetilbud som har som mål å være likeverdig for hele befolkningen. Full likhet vil vi neppe oppnå noen gang, og kanskje er ikke det et mål heller, men man må skape et likeverdig tilbud. Jeg er veldig glad for at helseministeren såpass sterkt betonte det og også snakket om lavest mulige effektive omsorgsnivå, som man ikke har snakket mye om de se­ nere årene, man har i stedet tenkt seg mer sentralisering, mer markedstilpassede løsninger, som igjen bidrar til større forskjeller. SV tror veldig mye på helseregionene som egnede en­ heter for å skape et tilbud hvis man på nasjonalt plan kan klare å styre ressursene slik at man får en jevnere forde­ ling mellom de ulike regionene. Det vi ser i dag, er at til­ budet i de ulike regionene er veldig forskjellige, og man­ ge sliter svært for å få tak i legespesialister. Man ser en bekymringsfull utvikling også innenfor kommunehelsetjenesten, der antall utførte legeårsverk nå faktisk har gått ned for første gang i kommuner med fær­ re enn 4 000 innbyggere. Slik SV ser det, er markedet uegnet til å gjøre noe med de forskjellene man ser utvikle seg. SV støtter det utvalgsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og ser dermed ikke behovet for å støtte det forslaget som Sonja Irene Sjøli her fremmer på vegne av Høyre. Jeg vil igjen betone at mange av de tankene som helseministeren i dag gir uttrykk for, er tanker som SV støtter, og som man på en konstruktiv måte vil være med og gi sin støtte til vide­ re. Asmund Kristoffersen (A): Svært mange land prø­ ver ut modeller for styring, organisering og eierskap. Den klareste konklusjonen en etter min mening kan trek­ ke, er: Det finnes ikke noe perfekt system, og det finnes ingen trylleformel. Svensk helsevesen, som interpellanten viser til, er også på den samme søken, og erfaringene derfra er delte og ikke entydige. Det er viktig, som interpellanten også sier, at en er vil­ lig til å tenke nytt og utradisjonelt. Arbeiderpartiet deler den innfallsvinkelen, men vi vil ikke uten videre trekke den konklusjon at forbedringer i helsevesenet nødvendig­ vis er avhengig av større innslag av private aktører. Men jeg avviser ikke at vi skal videreutvikle et bedre samspill mellom det offentlige helsevesen og de private aktører vi har, bl.a. for å få en prioritert og målrettet bruk av de of­ fentlige pengene som private helseaktører disponerer. Stortinget har de siste årene vedtatt en rekke reformer og tiltak som kan gi oss et enda bedre helsevesen. Et grunnleggende utgangspunkt for videre utvikling er et helsevesen med lik tilgjengelighet for alle og høy kvalitet i alle ledd. Jeg er ikke sikker på at dagens ventetidsgarantiord­ ning er veien videre, slik dagsaktuelle undersøkelser også reiser spørsmål om. Garantiordninger er altfor tilfel­ dige og fungerer til dels på helt gale premisser. Det må nå heller vurderes å gi den enkelte pasient som trenger spesialisthelsetjeneste, en individuell behandlingsplan med angivelse av behandlingsopplegg og tidsrammer. Selv private helsetilbud, som i dag kan være nyttige supplement, tror jeg ikke er løsningen på et godt helsetil­ bud for alle. Nå tror jeg at vi skal la nylig vedtatte refor­ mer få virke, og jeg viser til en rekke reformer som Stor­ tinget har vedtatt: -- innsatsstyrt finansiering -- større statlig ansvar for spesialistutdanning og legefor­ deling -- forpliktende og formelt regionalt samarbeid -- fritt sykehusvalg -- bedre ledelses­ og organisasjonsmodeller i sykehusene -- en rekke spesielle planer, bl.a. psykiatri­ og kreftplaner -- større fristilling av sykehusene Dette er tiltak som en må vurdere samlet, og som en må få til å virke før en gjør nye eksperimenter. Jeg tror heller ikke at folks helseproblem skal være en markedsplass for private aktører, der en drivkraft vil være økonomisk avkastning og følgelig -- som flere tale­ re har vært inne på i dag -- en fare for en sterkere sentrali­ sering av helsetilbudene. 20. okt. -- Interp. fra repr. Sjøli om utbygging og drift av sykehus 209 1998 Annelise Høegh (H): Jeg finner etter en del av de innleggene som nå har vært holdt, grunn til å fastholde at det ikke er noen grunn til å tvile på at vi alle står fast på at helsestellet vårt skal være offentlig styrt og offentlig finansiert. Det er altså ikke fra noen partiers side snakk om at markedet skal styre det hele, og at økonomiske in­ teresser, privatøkonomiske interesser, skal være det som ligger til grunn. Bakgrunnen for Høyres anliggende her er: Hvordan kan vi sikre at en større del av de offentlige helsemilliar­ dene vi bruker, i større grad kommer pasientene til gode og ikke går bort til andre ting? Hvordan kan vi få til en bedre funksjonsfordeling for de offentlige sykehusene? Ja, hvordan kan vi få systemet til å virke bedre i en frem­ tid hvor vi vet at mulighetene bare kommer til å vokse, mens ressursene vil være begrenset? Jeg er glad for at så mange har gitt tilslutning til at man må være villig til å tenke nytt og til å sette i gang med utredninger, slik helseministeren også har tatt initia­ tiv til. Men det forbauser meg at man er så tilbakeholden med hensyn til å tørre å sette nye tanker ut i livet, ikke som gjennomløpende og gjennomgripende ideer, men i prøveprosjekter, slik faktisk forslaget fra Høyre går ut på. Man kan ikke bare si halleluja, man må faktisk gjøre det også. Det er riktig som interpellanten sa, at vi trenger å vinne våre egne erfaringer med hvordan nye virkemid­ ler fungerer i vårt land, ikke bare se på hvordan de funge­ rer eller ikke fungerer i andre land, selv om det dreier seg om naboland eller nærliggende land. Jeg oppfattet helseminsiteren som langt på vei positiv. Jeg må allikevel si at jeg begynte å lure på om han har gjort seg selv til en forlenget arm av Kommuneforbundet da han helt i begynnelsen av sitt innlegg sa at ut fra det målet vi har om en solidarisk helsepolitikk, er det viktig at sykehusenes kjerneoppgaver i hovedsak skal være gjenstand for offentlig drift. Det må være en logisk brist i dette resonnementet, for det er ingenting som tilsier at det at noe er et offentlig ansvar, også betyr at det offentli­ ge skal være tjenesteleverandør. Dagbladet hadde faktisk en interessant leder i går som gjaldt kommunenes omsorgstilbud, men som har ganske store paralleller, hvor de sier at for brukerne er det ikke avgjørende hvem som utfører tjenestene, men hvilken kvalitet og hvilken kapasitet tjenestene har. Det gjelder faktisk også -- det bør det iallfall gjøre -- i helsetilbudet. Det er brukernes interesser som må stå i høysetet, og da kan det ikke være en overordnet idé at det offentlige skal utføre tjenestene hvis det offentliges, fellesskapets, mid­ ler kan komme flere til gode ved at man får en viss kon­ kurranse om å levere kvalitet til den prisen som det of­ fentlige allikevel fastsetter. Reidun Gravdahl (A): Representanten Sjøli tar opp en problemstilling som mange er opptatt av. Det er viktig at befolkningen, uansett alder, kjønn og bosted, har god tilgang på helsetjenester, og det sikrer vi best med offentlig styring av helsepolitikken. Vi må fort­ sette å satse på et helhetlig og godt offentlig helsevesen, men noen private tilbud skal vi også ha i framtida. Disse må underlegges offentlige godkjenningsordninger og fungere innenfor vedtatte opptrukne rammer. Det må ikke bli slik at det offentlige skal finansiere, mens private interesser har styringa og fortjenesten. Et av problemene med private aktører er at de ikke finner det interessant å operere i distriktene. Noe helt annet er det hvis det offentlige helsevesen kjøper noen tjenester i be­ grenset omfang. Avtalene vil i slike tilfeller ivareta nær­ het til pasientene. Et slikt eksempel har vi på Gjøvik, hvor fylkeskommunen kjøper mammografiscreening av Brystinstituttet. Derved har vi fått et tilbud vi ellers ikke ville ha hatt. Likeledes kan andre delleveranser kjøpes for å få ut­ ført oppgaver det ikke er kapasitet til. Det man skal være oppmerksom på, er at hvis private kan gjøre dette billige­ re med fortjeneste enn det det offentlige kan gjøre uten fortjeneste, da er det offentlige for dårlig, og da må vi sørge for å gjøre noe med det. Det er neppe samarbeid med private som aktører som gir et bedre helsevesen, men en bedre organisering og en bedre utnyttelse av ressursene. Den viktigste oppgaven i helsevesenet er å behandle mennesker. Når dyktig personell i stor utstrekning settes til å utføre administrative oppgaver og behandle en sta­ dig større papirflom i stedet for mennesker, er det nød­ vendig å rope et varsku og se på organiseringen. Vi har et politisk ansvar på alle nivåer for å ta dette alvorlig. En viktig del av dette arbeidet er forholdet mellom partene i arbeidslivet. God kommunikasjon og godt sam­ arbeid er viktig og helt nødvendig for å få til avtaler som gjør at helsevesenet kan få utført oppgaven sin, nemlig å behandle mennesker. Sonja Irene Sjøli (H): Dette har vært en interessant debatt. Alle er stort sett positive til de endringene som skjer, og står også bak både målsettingen og de reforme­ ne som har vært gjennomført. Jeg er glad for at helseministeren presiserte at det ikke er noe glansbilde han tegner av helsevesenet i Norge. Han sier at ventelistene viser en positiv trend, og at det er færre garantibrudd. Det skulle da også bare mangle! Høyre har vært en pådriver for at pasientene skal få en garanti for behandling, som nå fungerer bra. I tillegg vi­ ser det seg at innsatsbasert finansiering virker svært posi­ tivt. Jeg er positiv til og støtter opp om helseministerens utvalg. Det er ingen motsetning mellom det og det forsla­ get som Høyre har fremmet. Forslaget er mer operativt, og utvalgsarbeidet og prosjekter kan skje parallelt. Vi beveger oss i et delvis ukjent farvann. Men det er umulig å sitte med noe fasitsvar uten at vi har sett hvor­ dan et samarbeid mellom det offentlige helsevesenet og private aktører fungerer i praksis. Vi ønsker prøvepro­ sjekt for å høste egne erfaringer, nettopp fordi, som flere har vært inne på i denne debatten, Norge ikke er lik andre land. Helseministeren er positiv til å vurdere hel eller delvis bruk av private aktører i utvalgte deler av sykehusets virksomhet. Og som han sier: Det står det enkelte syke­ hus fritt å vurdere om dette er hensiktsmessig. Det er bra! 210 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 1998 Men Høyre ønsker å prøve ut dette i praksis, i kontroller­ te former, slik at det er mulig å gjøre en konkret evalue­ ring og vurdering av fordeler og ulemper. Dersom vi ikke gjennomfører systemendringene i hel­ sevesenet, tror jeg resultatet vil bli akkurat slik som Ar­ beiderpartiet, SV og Regjeringen frykter, nemlig en to­ deling av helsevesenet, hvor de som har råd til å betale for private helsetilbud, enten i Norge eller i utlandet, gjør det. Høyre ønsker et sterkt offentlig styrt helsevesen, slik resten av Stortinget ønsker. Men jeg tror det er en fare for det offentlige tilbudet og de overordnede prinsipper i hel­ sepolitikken, fordi det offentlige ikke vil greie konkur­ ransen. Høyres mål er et sterkt offentlig styrt helsevesen. Det er ikke lenger et spørsmål om vi ønsker økt konkur­ ranse og flere private aktører i helsevesenet, for konkur­ ransen er der. Og den systemkonservatisme som enkelte her bekjenner seg til, er med på å true velferden, for kon­ kurranse gir mer velferd fordi vi får utnyttet ressursene på en bedre måte. Vi får frigjort ressurser for å skape enda mer velferd gjennom økt tilgang til helsetjenester. Det er ikke, slik som enkelte hevder, umoralsk og uetisk med konkurranse, men det er umoralsk og uetisk å for­ lenge helsekøene og ikke utnytte samfunnets ressurser på en best mulig måte. Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først takke interpellanten for initiativet til en betimelig debatt, som også har gitt meg anledning til å gå grundig inn på de er­ faringer som andre land har høstet. Her tror jeg det er helt nødvendig at vi lærer både av andres feil og av det som har vært vellykket i andre land. Jeg har personlig i for­ bindelse med forberedelsene til denne interpellasjonen hatt anledning til å studere erfaringene både i England og Sverige, og ser at vi der kan ha nyttige erfaringer å hente, både når det gjelder feil og suksess. Jeg synes også debatten har vært nyttig på den måten at det har vært relativt beskjedne ideologiske overtoner. For meg er det veldig greit, fordi jeg tror det er det å opp­ nå de helsepolitiske målene som er det viktige, og så får vi diskutere avveiningen av de ulike virkemidlene. Jeg er åpen for at vi ikke bare lærer av andres feil og mangler og suksesser, men at vi også prøver ut alternative løsnin­ ger selv. Det har fylkeskommunene innenfor dagens lov­ givning meget stor frihet til å gjøre, og de er også invitert til å ha en dialog med det utvalget som er nedsatt, nett­ opp om den type utprøving. Det mener jeg derfor er vel ivaretatt gjennom den prosessen som allerede er lagt opp. La meg til slutt si at vi i denne debatten ikke kan luk­ ke øynene for at vi har en økende skjevfordeling av hel­ sepersonell i dette landet geografisk sett. Enhver debatt om dette spørsmålet der man lukker øynene for det, blir en debatt om Oslo og Akershus og noen andre sentrale strøk i landet og ikke om de store geografiske områder i Norge som dessverre opplever en økende knapphet på helsepersonell, særlig på leger og spesialister. Dette må nasjonale myndigheter forholde seg til, også i en debatt om disse spørsmålene. Jeg merket meg at representanten Høegh mente at jeg låt som «en forlenget arm av Kommuneforbundet», og at det ikke nyttet bare å si «halleluja» -- noe jeg jo av og til gjør -- men at det også måtte gjøres. Jeg tror at represen­ tanten Høegh ved et nærmere studium av mitt innlegg og de innlegg som har vært holdt fra nevnte organisasjon, vil finne klare forskjeller og motsetninger. For meg er dette i stor grad et spørsmål om å sikre overordnede na­ sjonale målsettinger, og jeg har et meget åpent forhold til virkemidlene. Jeg tror at vi gjennom det regionale helse­ samarbeidet nå har fått et redskap for en rasjonell politisk styring av sykehustilbudet i Norge. Samtidig kan vi gjen­ nom ulike former for organisatorisk og økonomisk fri­ stilling åpne for en selektiv bruk av private aktører innen rammen av et offentlig helhetlig helsevesen. Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 2 omme. (Votering over forslag, se side 233) S a k n r . 3 Interpellasjon frå representanten Ranveig Frøiland til olje­ og energiministeren: «Borregaard Industries Ltd., Glomma Papp A/S, Haf­ slund ASA og Globe Norge AS Hafslund Metall i Sarps­ borg saman med dei tillitsvalde, har laga eit samarbeids­ prosjekt, «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen». Overordna mål for prosjektet er gode løysingar både for energiforsyning, miljøutslepp og sysselsetjing i regionen. Dersom ein skal oppnå ein «vinn­vinn­situasjon» for be­ driftene, regionen og samfunnet, er dei avhengige av kraft til ein pris som kan gjera dette prosjektet lønsamt. Det er bedriftene si plassering i høve til kvarandre som gjer pro­ sjektet så unikt med omsyn til optimal utnytting av energi­ en, der ein blant anna kan få til eit energigjenvinningsan­ legg som kan redusera bruk av olje. Dette er eit godt ener­ gi­ og miljøprosjekt som det hastar med å få til. Ser statsråden noka mulegheit for å få dette prosjektet realisert medan ein ventar på eit nytt system for den kraft­ intensive industrien?» Ranveig Frøiland (A): Energi­ og miljøprosjektet rundt Sarpsfossen er unikt, unikt i den forstand at her har dei tillitsvalde og leiinga i dei fire bedriftene laga eit samarbeidsprosjekt. Dette samarbeidsprosjektet har teke myndigheitene på alvor når det gjeld nasjonale og inter­ nasjonale målsetjingar og forpliktingar på energi­ og mil­ jøområdet. Dei har tenkt nytt og ønskjer å vera i forkant på dette området. Dei bedriftene som er omfatta av prosjektet, er Globe Norge AS Hafslund Metall, Glomma Papp A/S, Borre­ gaard Industries Ltd. og Hafslund ASA. Til saman har desse bedriftene over 2 000 tilsette. Prosjektet går ut på at Globe Norge AS Hafslund Me­ tall, som har eit elforbruk på rundt 600 GWh, kan nytta den varmeenergien som finst i avgassane ved produksjon av ferrosilisium, til å etablera eit gjenvinningsanlegg. Eit slikt anlegg kan levera varme, òg i form av damp. Glomma Papp A/S har i dag eit varme/dampbehov både til prosessen og til oppvarmingsformål, og dette energibehovet blir i dag dekt av ein oljekjel. Behovet for 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 211 1998 varmeenergi ved Borregaard Industries utgjer i dag to tredjedelar av det totale energibehovet. Varmeenergien frå Globe Norge AS Hafslund Metall vil kunna erstatta varme som elles må produserast ved hjelp av fossilt bren­ sel, og Borregaard har dessutan store mengder overskots­ varme som kan nyttast til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg. Ved å etablera eit fjernvarmenett i Sarpsborg kan den energien som industrien sjølv har utnytta ein gong, koma til nytte endå ein gong. Desse fire bedriftene ligg så tett ved kvarandre at det går an å ta omsyn til ei total utnyt­ ting av energien. Initiativet frå dei tillitsvalde ved desse bedriftene er sjølvsagt motivert ut frå ønsket om å utvikla bedriftene meir og sikra den einskilde bedrifta vidare levevilkår, samstundes som dei er opptekne av miljøet, og av å redu­ sera utsleppa -- ja, prosjektet syner at ein samla reduksjon av CO 2 kan reduserast med 44 pst. frå Glomma Papp og Borregaard. Å sikra arbeidsplassane i distriktet og kan­ skje også få til knoppskyting og ytterlegare sysselsetjing er sjølvsagt også eit viktig motiv. Så kan ein spørja seg om ikkje dette prosjektet som er så godt, kunne finna si løysing utan at det vart ein poli­ tisk debatt i Stortinget om det, for det er mange som mei­ ner at det også er eit økonomisk godt prosjekt. Det er ingen tvil om at prosjektet er godt samfunns­ økonomisk når ein tek omsyn både til energibruk og miljø. Det har vore viktig for dei tillitsvalde å få til eit prosjekt som kan styrast på tvers av bedriftsgrensene, og derfor er det oppretta ei styringsgruppe der også bedriftene si lei­ ing er representert saman med dei tillitsvalde. Bedrifts­ økonomiske kriterium vil alltid vera ei vurdering som ligg til grunn for slike store investeringar. Derfor er også kraftprisen til Hafslund Metall eit stort spørsmål i denne saka. Historia rundt Hafslund Metall er den same som for mange bedrifter innan kraftkrevjande industri i byrjinga av l990­åra. Dei sa opp sine langsiktige kontraktar og gjekk inn i spotmarknaden. Det gjorde Hafslund også. Kor klokt dette var, kan ein sjølvsagt alltid diskutera. Eg treng ikkje gjenta heile Hafslund si historie, for den er nok velkjend her i salen etter eit stort engasjement både frå politikarar i Østfold og frå heile fagrørsla. Men i l997 vart verket starta opp på nytt med ein kommersiell kon­ trakt med Statkraft. Kontrakten kan berre seiast opp av Statkraft, noko ein sjølvsagt kan stilla spørsmål ved. Gjennom heile l997 og l998 har fagrørsla jobba i samar­ beid med bedriftene for å få gjennomført dette flotte enøk­ og miljøtiltaket ved Sarpsfossen. Her er det snakk om ein reduksjon av l00 000 tonn CO 2 innanfor den kraftkrevjande industrien. Eigarane av Hafslund Metall har godkjent prosjektet og er viljuge til å investera inntil l00 mill. kr dersom verket får energi til konkurransedyk­ tig pris. Det nye regimet som vi snakkar om for den kraftkrev­ jande industrien, l05, har teke tid -- altfor lang tid. Vi veit at dette spørsmålet har vore reist i Stortinget i mange samanhengar, og regjeringa Jagland lovde eit forslag til nytt regime dette året. Senterpartiet har vore ein stor på­ drivar for å få til eit nytt regime, og når dei no sit med leiinga i departementet, skjøner eg at det må vera politis­ ke problem i sjølve Regjeringa som gjer at ein ikkje har fått lagt fram eit forslag til nytt regime for denne indus­ trien. Men når Regjeringa saman med heile Stortinget har som mål å gjennomføra enøkprosjekt, og når Stortinget har løyvt store midlar til dette, må det vera tillate å spørja om det ikkje går an å medverka til å få dette gode miljø­ prosjektet i hamn før vi får til ei ordning for det nye sys­ temet som skal på plass, 105. Eg vil også spørja statsråden om når dette nye oppleg­ get for den kraftkrevjande industrien kjem, for no er tol­ modet i Stortinget slutt. Eg vil gjenta endå ein gong at Senterpartiet var ein av pådrivarane her i Stortinget for å få dette systemet fram, slik at denne industrien som er så oppteken og avhengig av langsiktige kontrakter, kan vita kva for rammevilkår dei har når dei store investeringane skal gjerast. Statsråd Marit Arnstad: Prosessindustrien er stor­ forbruker av energi og har til dels betydelige utslipp av klimagasser. Derfor er det en viktig del av energi­ og miljøpolitikken å effektivisere energibruken og bidra til å redusere utslippene i denne delen av industrien. Å legge til rette for å få utnyttet energien fra spillvarme er bl.a. viktig. Dette er et ansvar både for bedriftene, for lokal­ samfunnet og for statlige myndigheter. Globe Norge AS Hafslund Metall er lokalisert i et om­ råde hvor det burde være gode muligheter for å utnytte spillvarme. Borregaard og Glomma Papp, som begge lig­ ger i nærheten, har et betydelig varmebehov i sine virk­ somheter. Mye av varmebehovet i disse bedriftene dek­ kes i dag, som interpellanten var inne på, gjennom damp­ produksjon ved brenning av tungolje, som gir betydelige utslipp av CO 2 ­ og andre klimagasser. Det foreslåtte og omtalte miljøprosjektet rundt Sarps­ fossen er etter Regjeringens mening et meget godt miljø­ og energiprosjekt. Interpellanten spør i sin interpellasjon om jeg kan se noen mulighet for å få dette prosjektet rea­ lisert relativt raskt. Departementets vurdering er at flere forhold tilsier at det burde være gode muligheter for det. For det første synes prosjektet i seg sjøl å ha svært god lønnsomhet. Så langt departementet har hatt anledning til å gå inn i prosjektet og vurdere sider ved det, vil det på en betydelig måte kunne forventes å skape inntekter til bedriften som igjen kan styrke lønnsomheten til Globe Norge AS Hafslund Metall -- ikke bare samfunnsøkono­ misk, men også helt klart bedriftsøkonomisk. Regjeringen er på sin side innstilt på å bidra til at den­ ne type tiltak blir utviklet og vil yte økonomisk tilskudd for at partene kan gjennomføre prosjektet. Fra Regjerin­ gens side er følgende tiltak aktuelle som bidrag til å reali­ sere prosjektet: Gjennom tilskuddsmidlene til alternativ energi vil prosjektet samlet sett kunne få inntil 11 mill. kr i økono­ misk støtte. En stor del av disse midlene vil være bidrag fra de tilskuddsmidlene som forvaltes av NVE. Forutset­ ningen for at disse midlene kan utbetales, er at selskapet har søkt om og fått konsesjon for fjernvarmeanlegget. Et slikt tilskuddsbeløp er noe av det aller høyeste noen en­ 212 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 1998 keltbedrift eller noe enkeltprosjekt noen gang har fått fra de omtalte tilskuddsmidlene. Dersom investeringer igangsettes, vil prosjektet også i 1999 kunne ha mulighet for en viss økonomisk støtte fra tilskuddsmidlene for alternativ energi. Fjernvarmeanlegg vil i likhet med andre alternative energitiltak gis fritak for investeringsavgift fra 1. januar 1999. Dette kommer i tillegg til investeringsstøtte og vil styrke det økonomiske grunnlaget for denne type prosjekt. Det aktuelle prosjektet anbefales også å søke lånefi­ nansiering i det miljøfondet som Regjeringen har oppret­ tet under Miljøverndepartementets budsjett, og som for­ valtes av SND. Herfra kan det gis lån til prosjekter som direkte eller indirekte fører til reduserte utslipp av klima­ gasser og andre miljøskadelige stoff. Prosjekter rettet mot reduserte klimagassutslipp skal gis prioritet i den sammenheng. Samlet sett burde disse støttetiltakene og lønnsomheten i selve prosjektet kunne gi miljø­ og ener­ giprosjektet det løft som trengs for at partene velger å re­ alisere prosjektet. Kraftvilkårene for Hafslund Metall har også vært framhevet som en hindring for gjennomføringen av det aktuelle varmegjenvinningsanlegget. Hafslund Metall har av historiske årsaker ingen statskraftskontrakt. Bedrif­ ten var opprinnelig forsynt med kraft fra Hafslund Ener­ gi, men i 1992 valgte smelteverket å si opp denne avtalen og kjøpe kraften i markedet. Bedriften er i dag dekket gjennom en forretningsmessig kontrakt mellom Fesil og Statkraft. Kontrakten ble inngått høsten 1996 da mar­ kedsprisen på kraft var ganske høy, og sett i forhold til den dagsaktuelle markedsprisen er vilkårene lite gunsti­ ge. Det har derfor vært spørsmål om departementet, som et ledd i å få gjennomført varmegjenvinningsprosjektet, kan gripe inn for å bedre kraftvilkårene for bedriften. Regjeringens fullmakt til å tildele nye kontrakter til industrien på politisk fastsatte vilkår er gitt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 104 for 1990­91. Det framgår helt klart at det bare kan tildeles kraft til nye prosjekter. Spørsmålet om tildeling av 104­kraft til Hafslund Metall har vært vurdert flere ganger de siste årene. Fordi det ikke er snakk om investering i ny produksjonsvirksomhet som medfører økt kraftbehov, men om kraft til erstatning for an­ dre kraftleveranser, har ikke departementet fullmakt til å imøtekomme en søknad om tildeling etter 104­regimet. En annen mulighet som har vært vurdert, er å pålegge Statkraft å tre ut av den forretningsmessige kontrakten med Fesil. Jeg kan etter en samlet vurdering ikke gå inn for et slikt tiltak. Som jeg nevnte innledningsvis, fins det mer direkte økonomiske virkemidler som Regjeringen nå velger å ta i bruk for å støtte selve varmegjenvinningsan­ legget, altså det prosjektet det i dag er tale om. Kontrakten mellom Fesil og Statkraft er inngått på fri­ villig basis mellom to sjølstendige parter. Statkraft har i denne sammenheng oppført seg akkurat slik stortings­ flertallet -- inkludert interpellantens parti, Arbeiderpartiet -- har ønsket at de skal oppføre seg. Å gripe inn i Stat­ krafts disposisjoner vil gi betydelige presedensvirknin­ ger. Det kan være vanskelig å forskjellsbehandle andre aktører som også er part i forretningsmessige avtaler med Statkraft. Statkrafts forhandlingsposisjon i framtidige forretningsmessige avtaler kunne også bli påvirket. Det er dessuten høyst tvilsomt om tiltaket er i samsvar med EØS­avtalens statsstøtteregler. Dersom man skulle in­ struere Statkraft om å si opp kontrakten, ville det i tilfelle være riktig av Stortinget å bevilge Statkraft en kompen­ sasjon for tapet knyttet til en slik oppsigelse. Det ville innebære et meget betydelig bevilgningsbehov. Departementet arbeider nå, som interpellanten var inne på, med ulike løsninger for framtidige kraftkontrak­ ter for industrien. Hvilke bedrifter som skal inkluderes vil i så måte være en sentral problemstilling. Hafslund Metall er en bedrift som åpenbart må vurderes i sammen­ heng med fornyelsen av statskraftskontraktene, det såkal­ te 105­regimet. Hva som blir Hafslunds konkrete stilling i et nytt industrikraftregime er det imidlertid for tidlig å si noe om. Stortinget har gjennom behandling i vår forutsatt at proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår skal legges fram senest høsten 1998. Som jeg nevnte i stortingsdebatten 12. juni i år har arbeidet med å avklare industriens langsiktige kraftvilkår høy prioritet i departementet og i Regjeringen. Saken er imidlertid også -- som jeg regner med at flere representanter her og ikke minst interpellanten, er kjent med -- meget kompleks. Forslaget vil berøre en rekke aktører med høyst ulike in­ teresser, og det er mange hensyn som må avveies. Der­ som proposisjonen legges fram i løpet av høstsesjonen i år, vil Regjeringen ikke ha mulighet til å redegjøre til­ strekkelig for alle relevante forhold. Som varslet i statsbudsjettet for 1999 anser Regjerin­ gen det derfor som mest hensiktsmessig at proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår blir lagt fram samtidig med energimeldingen, dvs. før påske i 1999. Det vil også gi Stortinget mulighet til å foreta en helhetlig vurdering av energipolitikken, industrikraftens stilling inkludert. Regjeringen er innstilt på å bidra til at fjernvarmepro­ sjektet basert på spillvarme fra Globe Norge AS Hafs­ lund Metall kan realiseres gjennom en betydelig økono­ misk støtte til prosjektet. Samlet betyr dette inntil 11 mill. kr i 1998. Økonomisk støtte kan utbetales når kon­ sesjon er gitt. Dersom investeringer blir igangsatt kan prosjektet også påregne en viss økonomisk støtte i årene framover. Som sagt er det også grunn til å anbefale Hafs­ lund å søke lån gjennom miljøfondet. I tillegg vil fritak for investeringsavgift som iverksettes fra årsskiftet, styr­ ke lønnsomheten i prosjektet. En prioritering av energiar­ beidet i kommunene neste år vil dessuten også kunne legge grunnlaget for en utvidelse av bruken av fjern­ varme i Sarpsborg­området. Samlet sett er det Regjerin­ gens vurdering at disse bidragene gjennom direkte øko­ nomisk støtte, burde medvirke positivt til at et godt og lønnsomt prosjekt får det løftet som trengs for at det kan realiseres. Ranveig Frøiland (A): Eg skal få takka statsråden for svaret. Eg merka meg sjølvsagt, slik sikkert mange andre 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 213 1998 òg har gjort, at det er ein heilt annan tale frå Marit Arn­ stad no som statsråd enn det var frå stortingsrepresentan­ ten Arnstad i 1994 då ein behandla budsjettet i Stortinget, der Senterpartiet faktisk hadde eit forslag om at departe­ mentet skulle påleggja Statkraft å sørgja for at Hafslund Metall vart tildelt langsiktige kraftkontraktar i tråd med intensjonane i St.prp. nr. 104 for 1990­91. Eg har aldri sagt noko om at ein har hatt intensjonar om at dette skulle leggjast inn under St.prp. nr. 104, for det har vi avklara mange gonger i Stortinget og i departe­ mentet at det ikkje er heimel for, og det var faktisk heller ikkje det som var mitt utgangspunkt i dag for interpella­ sjonen. Mitt spørsmål til statsråden var faktisk om kva som kunne gjerast i påvente av eit nytt regime. Eg er sjølvsagt heilt samd med statsråden i at dette er avtalar inngått mellom to likeverdige partar, men det er mykje som går an å gjera dersom ein har eit politisk ønske om det, og det trudde eg denne statsråden hadde for det gode miljøprosjektet som her ligg føre. Når det gjeld å få realisert prosjektet med eit fjern­ varmeanlegg i Sarpsborg basert på spillvarme, vil dei støtteordningane statsråden viste til, sjølvsagt vera til veldig god hjelp, og det synest eg er positivt. Men det eg synest er negativt, er at det måtte gå så lang tid, og at det måtte koma ein interpellasjon i Stortinget før ein kunne gjera noko i forhold til dette prosjektet. Det er over eit år sidan dei tillitsvalde begynte å jobba med dette i tett sam­ arbeid med departement og politisk leiing, både tidlegare og no, så dette burde ha vore gjennomført. Men ok, vi skal ikkje bruka for mykje tid på det som har vore. Mitt ønske er i alle fall no at prosjektet skal koma i gang, og eg vil be statsråden om å bidra alt ho kan for at det skal verta ein realitet. Eg er sjølvsagt ikkje nøgd med at det nye systemet for den kraftkrevjande industrien skal venta til våren. Det betyr at Stortinget knapt nok får diskutert det på vårpar­ ten, slik at det blir hausten igjen før det blir ein realitet. Eg må seia at når Stortinget så sterkt har trykt på for at det skulle verta eit nytt system for denne industrien, som eg føler at statsråden seier -- at i alle fall Hafslund open­ bert har mogelegheit til å koma inn under, burde det koma så tidleg at dei verkeleg kunne fått etablert ut frå det nye systemet og òg bygd anlegget. Statsråd Marit Arnstad: Sjøl om denne statsråden som representant i denne salen aldri har uttalt seg om dette prosjektet eller om de kraftvilkårene som represen­ tanten Frøiland var inne på, er jeg sjølsagt fullt på det rene med hvilket forslag Senterpartiet fremmet i forbin­ delse med budsjettinnstillingen for 1994­95. Jeg er også fullt på det rene med at hvis Arbeiderpartiet hadde ønsket det, kunne de ha støttet det. Da hadde vi hatt flertall. For­ slaget ble nedstemt. Regjeringens fullmakt i dag består sjølsagt i å forholde seg til den avklaringen og de full­ makter flertallet i Stortinget da gav, og det har vi forholdt oss til. Det er et sterkt politisk ønske fra Regjeringen om å bi­ dra økonomisk til å støtte opp omkring prosjektet. Det er min mening at det gjør vi gjennom det direkte økonomis­ ke tilskuddet som vi nå ønsker å bevilge. Det er, som re­ presentanten her sier, et samfunnsøkonomisk godt pro­ sjekt, men alt tyder på at det også bedriftsøkonomisk er et meget godt prosjekt, og at prosjektet i løpet av svært få år burde ha store muligheter til god inntjening på de in­ vesteringene som prosjektet medfører. Når det gjelder behandlingen av prosjektet, så søkte be­ driften om tilskudd fra NVE. Den søknaden er blitt be­ handlet på samme måte som alle andre søknader -- det har ikke tatt lengre tid for denne søknaden enn for andre søk­ nader. Den er blitt avgjort på en positiv måte, og det er også blitt avgjort at en kan bidra med ytterligere utover det tiltenkte støttebeløp. Men det er også slik at disse midlene ikke kan utbetales før man har søkt om og fått konsesjon. Ennå har ingen søkt om konsesjon for dette prosjektet, og det er en forutsetning for at midlene skal utbetales. Men jeg vil på det sterkeste motsi at dette har tatt noe lengre tid enn det vil gjøre for ethvert annet sammenliknbart prosjekt som søker om offentlig og statlig støtte. Når det så gjelder framleggelsen av 105­regimet, er jeg enig i at det er en viktig sak. Jeg skulle ha ønsket at det hadde vært mulig for Regjeringen å få lagt fram den proposisjonen i løpet av høsten. Men jeg ser at det ikke vil gi Stortinget et godt nok beslutningsgrunnlag. Det vil ikke gi Regjeringen god nok mulighet til å redegjøre fyl­ lestgjørende for alle forhold knyttet til kraftregimet. Det har skjedd en utvikling som vi også må ta hensyn til når det gjelder forretningsmessige avtaler. Det betyr at vi må ha kanskje enda mer varierte løsninger for de bedriftene som er igjen, som ikke har inngått forretningsmessige av­ taler -- altså ikke de store som Elkem, Norske Skog og Norsk Hydro. Det er et meget omfattende arbeid, og jeg håper at Stortinget ønsker at en skal få et best mulig be­ slutningsgrunnlag. Det jeg kan si, og som også er nedfelt i budsjettpropo­ sisjonen, er at vi vil legge fram proposisjonen før påske. Jeg håper det tidsmessig vil gi Stortinget anledning til å behandle den i løpet av våren. For øvrig vil jeg si at når det gjelder regjeringen Jaglands tidligere løfter om når dette skulle bli framlagt, kan denne regjeringen selvsagt ikke hefte for disse. Bent Hegna (A): Siden 1990 har forbruket av strøm vokst fire ganger så sterkt som utbyggingen av nye kraft­ verk. Det økte forbruket skyldes ikke industrien. Den kraftkrevende industrien bruker omtrent like mye kraft i dag som for 25 år siden. Det er ingenting som tyder på at veksten i forbruket skal gå radikalt ned. Tvert i mot, det er all grunn til å tro at kraftunderskuddet vil øke om det ikke gjøres noe. Til tross for det stadig økende kraftunderskuddet har ikke Regjeringen løftet en finger for å møte framtidens kraftbehov, ikke løftet en finger for å sikre industrien til­ strekkelig med kraft -- dette samtidig som to av sentrums­ partiene har vært blant dem som lenge har etterlyst et nytt kraftregime for industrien. Sentrumspartiene har også vært skeptiske til mange av de tiltakene Arbeiderpartiet har iverksatt for å sikre kraft­ forsyningen, f.eks. bygging av kraftkabler til kontinentet 214 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 1998 for å sikre muligheten til å importere kraft. Sentrumspar­ tiene har også vært skeptiske, ja nærmest prinsipielt imot utbygging av ny vannkraft, og i spørsmålet om gasskraft har de valgt den enkleste løsningen, nemlig å si nei. Ar­ beiderpartiet tok belastningen ved å drive den diskusjo­ nen. Alt dette gjorde vi for å bedre kraftbalansen og gjøre situasjonen for kraftkrevende bedrifter lettere. Et tiltak som vil kunne øke tilgangen på miljøvennlig kraft, er økt satsing på energigjenvinning i industrien. Beregninger viser at man kan få en produksjon på opp til 1 TWh fra energigjenvinning, og det er 1 TWh av den mest miljøvennlige kraften. Men da må det iverksettes tiltak for å gjøre det lønnsomt nok til at industrien ser seg tjent med å investere i energigjenvinning. Det er flere slike prosjekter som det i Sarpsborg. Blant annet på Notodden og i Kristiansand arbeides det for å få til noe liknende. I forbindelse med behandlingen av grønne skatter i vår bad Stortinget Regjeringen om så raskt som mulig å avklare spørsmålet om en refusjon av denne elavgiften for å gjøre det mer lønnsomt å investere i gjenvinning. I statsbudsjettet for 1999 kommer Regjeringen med et opplegg for dette som ser ganske bra ut. Det er noe slikt som det Regjeringen foreslår i finans­, skatte­ og avgifts­ politikken, som skal til for å frigjøre energigjenvunnet kraft. Det som nå er avgjørende, er at vi må få forsikringer fra statsråden om at dette er en ordning som skal vare, at det fra statsrådens side ikke finnes tvil om at denne ord­ ningen skal videreføres og om mulig gjøres enda bedre. Dette er så store investeringer at det ikke må finnes tvil om avgifts­ og skattesystemet. Jeg sa at Regjeringen ikke har løftet en finger for å be­ dre kraftbalansen. Vedtaket om avgiftslettelser viser at Regjeringen ikke er helt død. Jeg skal gi Regjeringen honnør for det. Vi ser bevegelse i lillefingeren. Det er bra. Men det er fortsatt sånn at hovedspørsmålet er kraft­ balansen. Regjeringen har ikke gjort det den skal, og det den har lovet, og det regjeringspartiene har mast om i fle­ re år, nemlig å få på plass et system for kraftkrevende in­ dustri. Bror Yngve Rahm (KrF): Prosjektet som tas opp i denne interpellasjonsdebatten, er et positivt prosjekt som legger til rette for bedre energiutnyttelse og lavere ut­ slipp av klimagasser. Det er derfor all mulig grunn til å håpe at prosjektet blir realisert. Når det gjelder betingelsene for prosjektet, deler jeg statsrådens vurderinger. Prosjektet skal selvsagt kunne søke om støtte fra miljøfondet, prosjektet skal også få fri­ tak fra investeringsavgift som andre fjernvarmeprosjekt, og det må kunne søke om tilskuddsmidler til alternativ energi. Totalt sett bør dette kunne bidra til en realisering. Når det gjelder vurderingene i forhold til kraftpriser og Hafslund Metalls langsiktige forretningsmessige kon­ trakt, deler jeg også statsrådens vurderinger. Det er ikke ønskelig å gripe inn på den ene eller andre måten og såle­ des overprøve den langsiktige kontrakten som foreligger. Det er spesielt lite ønskelig så kort tid før Stortinget får både meldingen om energipolitikken og proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår til be­ handling. Jeg merker meg likeledes statsrådens vurdering av et eventuelt statlig erstatningsansvar. Det taler også sterkt imot en inngripen i eksisterende avtale. Jeg vil til slutt minne Arbeiderpartiet og ikke minst in­ terpellanten om hva nettopp dette partiet sa om prese­ densvirkninger av det å finne spesielle løsninger i spesi­ elle situasjoner da vi i vår behandlet Høyres Dokument nr. 8­forslag om bl.a. Elkem Saudas krafttilgang. Kjellaug Nakkim (H): Det prosjektet vi står overfor i dag, er et vel gjennomarbeidet prosjekt, et prosjekt som vil gi ganske gode totalløsninger når det gjelder energidek­ ning, miljøutslipp og opprettholdelse av sysselsettingen i Sarpsborg. Det er visse forutsetninger for at denne målset­ tingen skal kunne nås for de bedriftene som er involvert. Det er ganske unikt at bedrifter som Borregaard, Glomma Papp, Hafslund ASA, Globe Norge AS Hafslund Metall og nå også Østfold Energiverk går inn i et slikt prosjekt, og det fortjener både oppmerksomhet og støtte. Som det er blitt sagt, må man for at dette kan bli et godt økonomisk prosjekt, selvfølgelig legge bedriftsøko­ nomiske kriterier til grunn. Vi kjenner alle til problemene som Hafslund Metall har hatt med kraftkontrakter og le­ vering av kraft. Dette har vært oppe til behandling gjen­ tatte ganger her i Stortinget. Det har egentlig vært utvist stor vilje fra Stortinget til at man bør kunne løse dette problemet, men man har ikke kommet til veis ende. En forutsetning for å gjennomføre de investeringer som ligger til grunn, er at bedriften har langsiktige kraft­ kontrakter, og at de kanskje også burde ha samme vilkår som bransjen for øvrig, noe vi vet at de ikke har pr. i dag. Derfor bør man, når man nå skal inn på 105­regimet, det nye regimet, kunne få Hafslund Metall inn under dette. Jeg tror også at det burde kunne være mulig å løse dette uten å måtte vente på det nye kraftregimet. Det har, som det er sagt tidligere, vært et trykk fra Stortinget for at man burde gå inn og få en løsning på dette, men det har vært en negativitet, spesielt fra Statkraft, når det gjelder å bidra til dette. Det er litt unikt når to parter inngår frivilli­ ge kontrakter, at det bare er den ene parten som kan si opp kontrakten. Det er litt unikt i dagens situasjon at det fortsatt er slik. Jeg går ut fra at dette også vil bli behand­ let når man skal inn i det nye kraftregimet og i forbindel­ se med meldingen som er bebudet framlagt før påske 1999. Jeg håper fortsatt at man kan komme fram til en løsning, og at man får dette prosjektet opp og stå før man har behandlet hele 105­regimet. Gunnar Kvassheim (V): Dette er en viktig debatt om en spennende sak, men den handler på mange måter om mer enn én sak, for den viser hvilke store muligheter vi står overfor når det gjelder utnyttelse av spillvarme. Jeg synes også det er grunn til å berømme det lokale engasje­ mentet i denne saken. Vi har sett at bedriftsledelsen og fagforeningene har stått sammen og øvd et betydelig på­ trykk. Det er et engasjement som har gjort inntrykk, og som fortjener berømmelse. 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» 215 1998 Det spennende med dette prosjektet er, som statsrå­ den påpekte, at det nå, med den teknologiske utvikling vi har hatt, begynner å bli god butikk å opptre konstruktivt i forhold til de miljøutfordringene vi står overfor. Det meste tyder på at dette er et prosjekt som ikke bare er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men som også er lønn­ somt ut fra en mer begrenset bedriftsøkonomisk vurde­ ring. Det er det beste fundament for å drive fram og vide­ reutvikle prosjekt som dette. Like fullt er jeg enig med statsråden og interpellanten i at det er av betydning at staten og det offentlige bidrar til at prosjektet kan realise­ res. Det har statsråden vist vilje til gjennom sitt svar. Jeg har lyst til, ikke minst i lys av interpellantens påpeking av at det måtte en interpellasjon til for at statsråden fram­ kom med virkemidler som kunne være positive overfor denne søkeren, å gjøre oppmerksom på at det ikke er til­ fellet. Økningen av statstilskuddet til enøk og alternative energikilder i statsbudsjettet er ikke framskyndet av in­ terpellasjonen, men av regjeringsskiftet. I løpet av to år er bevilgningene til dette formålet økt fra 170 mill. kr til 270 mill. kr. Det er også regjeringsskiftet som har åpnet for at det nå er fritak for investeringsavgift på denne ty­ pen investeringer. I sum er det her et krafttak som bør til­ si at dette prosjektet bør realiseres. Jeg er av dem som vil følge dette med den største interesse videre og er innstilt på at det offentlige definitivt bør medvirke til at denne spennende muligheten nyttes. Gunnar Skaug (A): Det planlagte energi­ og miljø­ prosjektet rundt Sarpsfossen har vakt berettiget oppsikt. Intensjonen med dette pilotprosjektet om å oppnå best mulige løsninger både i forhold til energiforsyning, mil­ jøutslipp og sysselsetting fortjener da også bred støtte for å bli realisert. Jeg må si at jeg er oppriktig glad for at Re­ gjeringen åpner for dette gjennom de ulike tiltak som statsråd Marit Arnstad nå har skissert. Honnør for initiativet bør i første rekke rettes til lokale tillitsvalgte ved de fire bedriftene rundt Sarpsfossen. Ini­ tiativet til et samarbeid på tvers av tradisjonelle bedrifts­ og konserngrenser om utnytting av felles energiressurser bør danne mønster for lignende løsninger rundt om i lan­ det hvor det ligger til rette for det. Derfor sier det seg selv at sentrale myndigheter må stille seg bak og oppmuntre til ulike tiltak som gjør dette mulig. Ikke bare vil dette være et merkbart bidrag til mål­ settingen om reduksjon i det nasjonale CO 2 ­utslippet. I tillegg vil prosjektet denne interpellasjonen dreier seg om, gi stor miljøgevinst i forhold til luftkvaliteten i dette tunge industrimiljøet i Østfold. Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å få reali­ sert Sarpsfossen­prosjektet dersom det ikke legges opp langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det betyr bl.a. støtte til den nødvendige planlegging for produkt­ konvertering og bygging av energigjenvinningsanlegg, som også betinger at myndighetene gir de nødvendige prisforutsetninger og langsiktige garantier for leveranse av elkraft. Og her skulle jeg, i likhet med andre som har hatt ordet i debatten, ønske at statsråden hadde gått len­ ger. Det er ikke til å legge skjul på at tidsfaktoren har vært viktig for å få Sarpsfossen­prosjektet på skinnene, ikke bare i forhold til de fire bedriftene som har vært involvert i planprosessen. Dette miljøprosjektet er utvilsomt også et av de beste som er utviklet så langt. Det er viktig både for prosessin­ dustrien og myndighetene for å skaffe seg ytterligere nødvendig erfaring og for å knytte produksjon av energi tettere opp til miljøproblematikken. Kyoto­avtalen som er inngått, er en forpliktende avtale også for Norge. Sarpsfossen­prosjektet er på mange måter en meget god måte å imøtekomme de krav på som denne avtalen stiller. De energikilder vi allerede har, må utnyttes bedre, både av hensyn til det presserende behovet for energi i tiden framover og -- ikke minst -- ut fra miljøhensyn. Odd Holten (KrF): Det denne saken dreier seg om, er fire betydelige energiforbrukere i Sarpsborg­regionen som over lengre tid konstruktivt har arbeidet fram et tek­ nisk og energisparende prosjekt som det står meget stor respekt av -- og som burde kunne danne grunnlag for gode energiløsninger også i andre industriområder i lan­ det vårt -- som åpner for utveksling av en høyverdig in­ dustrienergi i industrien, og som da kan føres videre over til offentlige bygg og om mulig også til boliger i framti­ den. Dette er spennende, og vi bare aner starten på et pro­ sjekt. Prosjektet i Sarpsborg mellom tunge industribedrifter med nær beliggenhet åpner nye muligheter, som selvføl­ gelig også kan være til stede i andre distrikter. Jeg er der­ for svært tilfreds med den positive tilnærming som stats­ råden har åpnet for i denne saken, ved at det her skisseres betydelige økonomiske tilskott, bl.a. ved at det gis inves­ teringsfritak, og som så langt jeg forstår bør kunne med­ føre en hurtig oppstart allerede til kommende år. Prosjek­ tet slik det er utarbeidet, synes etter det statsråden har gitt uttrykk for, å bli et svært lønnsomt prosjekt og ikke minst et godt miljøprosjekt i Sarpsborg­regionen. Jeg ser at interpellanten er opptatt av fremtidig kraft­ pris, noe enhver bedriftseier selvfølgelig følger meget nøye. Å ta ut enkeltstående bedrifter for nærmest en enkeltvis behandling under en interpellasjon i Stortinget, har jeg selvfølgelig forståelse for at statsråden ikke kan gjøre. Dette må skje ved en helhetlig behandling i Stor­ tinget av alle avtaler etter det såkalte 105­regimet, som er bebudet til neste år. Det er jo ingen ukjent sak at Hafslund Metall i Sarps­ borg har hatt store utfordringer gjennom mange år på grunn av sine spesielle kraftavtaler. Jeg håper imidlertid og forventer at denne hjørnesteinsbedriften og de andre bedriftene som er involvert i Sarpsborg­prosjektet, får en positiv behandling når 105­kontraktene skal behandles. Ranveig Frøiland (A): For å gjenta meg sjølv vil eg endå ein gong streka under: Eg har ikkje kritisert statsrå­ den for at Hafslund ikkje får langsiktige kontraktar etter 104, for det meiner eg faktisk er riktig at dei ikkje skulle ha. Men eg tillot meg å minna henne på kva Senterpartiet sa, og seier meg sjølvsagt lei for det dersom det er slik at 216 20. okt. -- Interp. fra repr. Frøiland om «Energi­ og Miljøprosjektet rundt Sarpsfossen» Trykt 30/10 1998 1998 dåverande representant Marit Arnstad ikkje var einig med dei, men eg trudde faktisk at heile Senterpartiet stod bak dette forslaget. Når det gjeld investeringsfritak for å byggja fjernvarme­ anlegg og bruka spillvarmen, er vi i Arbeidarpartiet sjølvsagt glade for det vedtaket som vart gjort i samband med grøne skattar, som gjer at ein kan få utnytta dette mykje betre rundt om i landet. Det er viktig å få gjort det­ te arbeidet, og det er riktig miljømessig å gjera det, og eg er einig med statsråden i at eg trur det vil verta lønnsamt på sikt. Så seier statsråden at ho ikkje tar ansvar for kva regje­ ringa Jagland lovde, og det meinte eg sjølvsagt ikkje på nokon måte å ymta om, men eg registrerer med litt und­ ring den spake ordbruken i salen frå representantane for regjeringspartia no i forhold i eit nytt regime for den kraftkrevjande industrien når vi kjenner til det trykket som var i fjor frå nettopp dei partia som då var i opposi­ sjon, for å få eit nytt system i løpet av dette året. Men det er heilt riktig at for å få eit grunnlag å diskutera eit nytt system på, må det liggja føre eit forslag frå Regjeringa, elles vert det ikkje fullgodt. Men eg er skuffa over at det tar så pass lang tid som det gjer, og det er ikkje til å un­ drast på at ein stiller denne interpellasjonen òg i lys av eit nytt 105­regime, når statsråden her sjølv seier at det er openbert at Hafslund kan koma inn under dette nye sys­ temet. Derfor er det viktig å få eit nytt system på plass når det gjeld denne industrien. Eg vil, liksom andre har gjort tidlegare, igjen rosa dei lokale tillitsvalde for dei initiativa dei har teke. For det er klart at det å ha omsut for bedriftene sine slik at dei får vidareutvikla seg, er viktig. Men når dei samtidig klarer å sameina det med å ta omsyn til miljøet, har dei gjort ein kjempejobb i industrien i Østfold. Eg ønskjer dei berre lukke til vidare og håpar inderleg at statsråden gjev dei dei råda som dei ber om. Korleis ein skal søkja om kon­ sesjon, synest eg ikkje det er nødvendig å ta opp med Stortinget. Desse tillitsvalde har faktisk gått til myndig­ heitene og sagt kva slags prosjekt dei har, og bede myn­ digheitene om hjelp til å få prosjekta igjennom, og det har eg tru på at statsråden vil gje dei når det gjeld det økonomiske -- altså desse 11 mill. kronene -- og at dei så vert leidde inn på rett veg når det gjeld korleis dei skal gjera dei ulike søknadene gjeldande. Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at jeg deler de oppfatningene som er kommet fram om de positive sidene ved prosjektet ved Sarpsfossen. Det er også grunnen til at Regjeringen vil støtte prosjektet øko­ nomisk med et beløp som er betydelig, og som enkeltpro­ sjekt gjør det at dette prosjektet vil få en høy støtteandel. En av grunnene er også at Sarpsborg­området både in­ dustrielt og når det gjelder graden av tettbygdhet, er et meget interessant område for utbygging av fjernvarme­ anlegg. Hvor raskt oppstart kan skje i forhold til et slikt prosjekt avhenger av at bedriften faktisk søker om kon­ sesjon og får det. I likhet med vann­ og vindkraft må også denne type anlegg ha konsesjon før de kan starte opp. Det er bedriften informert om gjennom den søk­ nadsprosedyren som fins innenfor NVE, og den dialogen de har hatt med NVE om hvilke vilkår som må oppfylles for å få utbetalt støtte. Jeg har nok til tider hatt en følelse av at debatten har handlet mer om kraftvilkår og kraftkrevende industri enn om miljøprosjektet rundt Sarpsfossen. Det kan for så vidt være interessant nok, men hvis det er realiseringen av prosjektet i seg sjøl en nå er opptatt av, burde en direkte økonomisk støtte på dette nivået som foreslås være mer enn tilstrekkelig for et prosjekt som ikke bare kan bli lønnsomt, men som i stor grad allerede nå vurderes som lønnsomt. Dersom dette handler om noe annet, hvis det handler om kraftvilkår på et mer generelt grunnlag, får vi avvente 105­regimet. Jeg ser ingen grunn til at en skal være tilbakeholden når det gjelder å diskutere når 105­regimet bør komme. Regjeringen er opptatt av at det bør komme så raskt som mulig, men vi er også opptatt av at det skal være et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. I løpet av dette året har energiutvalget lagt fram sin innstilling, og Regjerin­ gen vil på den bakgrunn fremme en melding om en hel­ hetlig energipolitikk, og det er det mange år siden Stor­ tinget sist hadde anledning til å diskutere. I forbindelse med den meldingen ønsker vi også å legge fram industri­ kraftregimet, og det er fra min side sagt i nokså klare or­ delag fra denne talerstolen når vi mener at det bør kom­ me. En kan mene at det er sider ved kraftvilkårene for Hafslund som ikke er gode. Jeg ser også at de vilkårene de har i dag ikke er gode i forhold til dagens situasjon. Når de har inngått en avtale på forretningsmessig basis, må en spørre seg hvordan den ene parten kan godta et vilkår om en uoppsigelighet, men det har de altså gjort frivillig. Og det gjør at dette ikke er noen uproblematisk sak å forholde seg til. Når det gjelder bevegelse i lillefingeren, som enkelte var inne på her, må jeg si at der man tidligere -- i alle fall fram til november i fjor -- trodde det var dødt, der er det nå liv. Og om det så bare er i lillefingeren, syns jeg det må være positivt. Regjeringen vil legge opp til å fortsette den satsingen på enøk og alternative energikilder som vi har startet. Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 3 avslut­ tet. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi være klar for votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Forhandlinger i Sortinget nr. 16 20. okt. -- Voteringer 217 S 1998­99 1998 A. Forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for terminen 1. januar -- 31. desember 1999 fordeles til stor­ tingskomiteene slik: ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Energiøkonomisering 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Energiforskning 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 1891 Oljeforsyningsberedskap 1892 Kraftforsyningsberedskap 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petrole­ umsvirksomheten 2442 Disponering av innretninger på kontinental­ sokkelen 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energi­ departementet Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Merinntektsfullmakter IV. Godkjenning av prosjekter på norsk kontinen­ talsokkel V. Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett VI. Godkjenning av salg av SDØE­andeler Rammeområde 13 (Miljø) I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisa­ sjoner 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmanns­ embetene 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmanns­ embetene 1410 Miljøvernforskning 4410 Miljøvernforskning 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1442 Miljødata, forurensing og miljøeffektivitet 16 218 20. okt. -- Voteringer 1998 1443 Miljøovervåking og akutt forurensing 1463 Regional og lokal planlegging 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning 2422 Statens miljøfond 2465 Statens kartverk Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Garantifullmakter V. Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning VI. Andre romertallsvedtak FILIE­, KULTUR­ OG ADMINISTRASJONSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 1 Det kongelige hus 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opp­ lærings­ og utviklingsarbeid 1510 Fylkesmannsembetene 1520 Statskonsult -- Direktoratet for forvaltnings­ utvikling 4520 Statskonsult -- Direktoratet for forvaltnings­ utvikling 1521 Statens informasjonstjeneste 1522 Statens forvaltningstjeneste 4522 Statens forvaltningstjeneste 1530 Tilskudd til de politiske partier 1540 Statens Pensjonskasse 4540 Statens Pensjonskasse 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pen­ sjonsordningen for apoteketaten 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån til statsansatte 1545 Ventelønn m.v. 4545 Ventelønn m.v. 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet 1560 Pristilskudd 1580 Bygg utenfor husleieordningen 1581 Kompensasjon til Luftfartsverket for overfø­ ring av Fornebu 1582 Utvikling av Fornebuområdet 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 219 1998 Øvrige romertall Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Postering av bonus og rabatter III. Partistøtte IV. Merinntektsfullmakt Statens Pensjonskasse V. Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte VI. Andre bygge­ og eiendomsfullmakter Finans­ og tolldepartementet VI. Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 800 Barne­ og familiedepartementet 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 840 Tilskudd til krisetiltak 841 Familievern og konfliktløsning 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. 847 Kompetansesenter for likestilling og fors­ kningsformidling 848 Likestillingsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 856 Barnehager 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Statens ungdoms­og adopsjonskontor 3858 Statens ungdoms­og adopsjonskontor 860 Forbrukerrådet 3860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikker­ het og internasjonalt samarbeid 866 Statens institutt for forbruksforskning 868 Forbrukerombudet 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger Øvrige romertall Barne­ og familiedepartementet II. Satser for barnetrygd III. Satser for kontantstøtte IV. Merinntektsfullmakt V. Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kulturdepartementet 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner 3305 Inntekter fra Norsk Tipping AS Kap. Kap. 220 20. okt. -- Voteringer 1998 320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og design 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Teater­ og operaformål 3324 Teater­ og operaformål 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og mediaformål 3334 Film­ og mediaformål 335 Pressestøtte 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkas­ ting Øvrige romertall Kulturdepartementet II. Tilsagnsfullmakter III. Dekning av forsikringstilfelle IV. Merinntektsfullmakt V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse til­ skudd VI. Fastsetting av gebyr og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren) I Utgifter: Inntekter: 3571 Tilbakeføring av forskudd 571 Rammetilskudd til kommuner 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet III. Forskudd på rammetilskudd Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Rammeområde 21 (Eksportgarantier) I Utgifter: Inntekter: 971 Eksportfinans ASA 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 221 1998 Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 2 III. Garantifullmakter Nr. 1 pkt. 3 og 4 Rammeområde 22 (Finansadministrasjon) I Utgifter: Inntekter: 3975 Statens varekrigsforsikring 1600 Finans­ og tolldepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet 1610 Toll­ og avgiftsdirektoratet -- toll­ og avgifts­ etaten 4610 Toll­ og avgiftsdirektoratet -- toll­ og avgiftsetaten 1618 Skattedirektoratet -- skatteetaten 4618 Skattedirektoratet -- skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommu­ ner og fylkeskommuner 1637 EU­opplysning 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 5341 Avdrag på utestående fordringer 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikrings­ fond 5351 Overføring fra Norges Bank 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretnings­ drift 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Øvrige romertall Finans­ og tolldepartementet II. Den nordiske investeringsbank III. Garantifullmakter IV. Betinget tilsagn V. Fullmakt til å forskuttere innbetalinger til Kommisjonen VII. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap VIII. Bestillingsfullmakt IX. Folketrygdfondet X. Statsbankenes innvilgningsrammer XI. Fullmakt til salg av statens aksjer Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Kommunal­ og regionaldepartementet V. Garantier for lån til Norges Kommunalbank VI. Garantier for lån til finansiering av skolebygg Kap. Kap. 222 20. okt. -- Voteringer 1998 Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. 5526 Avgift på alkohol 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner m.m. 5537 Avgifter på båter m.v. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje m.v. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. 5545 Miljøavgifter i landbruket 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m. 5557 Avgift på sukker 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. 5565 Dokumentavgift 5580 Avgift på flyging av passasjerer 5581 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren 5700 Folketrygdens inntekter Rammeområde 24 (Utbytte m.v.) I Inntekter: 5316 Norges Kommunalbank 5616 Renter og utbytte fra Norges Kommunalbank 5618 Innskuddskapital i Posten Norge BA 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distrikts­ utviklingsfond 5622 Grunnfondskapital i Postbanken BA 5623 Aksjer i SAS Norge ASA 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5632 Aksjer i A/S Norsk Medisinaldepot 5640 Aksjer i Telenor AS 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handels­ departementets forvaltning 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepar­ tementet Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 223 1998 5685 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinves­ teringsfond 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investe­ ringsbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet IV. Garantiprovisjon Norges Kommunalbank Sosial­ og helsedepartementet VI. Andre fullmakter Nr. 3 FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 481 Direktoratet for sivilt beredskap 3481 Direktoratet for sivilt beredskap 993 Skipsfartsberedskap 1700 Forsvarsdepartementet 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under For­ svarsdepartementet 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvars­ departementet 1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsva­ rets overkommando 4725 Fellesinstitusjoner og inntekter under Forsvarets overkommando 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet 1735 Forsvarets etterretningstjeneste 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 4760 Nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 4791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter 2463 Forsvarets bygningstjeneste Øvrige romertall Justisdepartementet IV. Merinntektsfullmakt Pkt. 8 og 9 V. Nettobudsjettering Pkt. 2 Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakt III. Nettobudsjettering av salgsomkostninger IV. Organisasjon og verneplikt V. Investeringsfullmakter VI. Fullmakter vedrørende fast eiendom VII. Fullmakt til sletting av tilgodehavende Kap. Kap. 224 20. okt. -- Voteringer 1998 VIII. Befalets låneordning IX. Tilsagnsfullmakter X. Bestillingsfullmakter JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 405 Lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr 410 Herreds­ og byrettene 414 Domsutgifter 430 Kriminalomsorg i anstalt 3430 Kriminalomsorg i anstalt 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 435 Kriminalomsorg i frihet 3435 Kriminalomsorg i frihet 440 Politi­ og lensmannsetaten 3440 Politi­ og lensmannsetaten 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Kontrollen med den militære disiplinærmyn­ dighet 448 Grensekommissæren 449 Statens innkrevingssentral 3449 Statens innkrevingssentral 450 Sivile tjenestepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 455 Redningstjenesten 460 De særskilte etterforskningsorganene 462 Registerenheten i Brønnøysund 3462 Registerenheten i Brønnøysund 463 Datatilsynet 3463 Datatilsynet 465 Regjeringsadvokaten 3465 Regjeringsadvokaten 466 Advokatutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 474 Konfliktråd 475 Bobehandling 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behand­ lingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdens krigen 482 Politiberedskap Øvrige romertall Justisdepartementet II. Betinget tilsagn om tilskudd III. Bestillingsfullmakt IV. Merinntektsfullmakt Pkt. 1 -- 7 V. Nettobudsjettering Pkt. 1 Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 225 1998 KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 17 (Utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartemen­ tet 3200 Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartemen­ tet 203 Statens utdanningskontorer 3203 Statens utdanningskontorer 206 Samisk utdanningsråd 3206 Samisk utdanningsråd 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg 221 Tilskudd til grunnskolen 3221 Tilskudd til grunnskolen 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen 229 Andre formål i grunnskolen 231 Tilskudd til videregående opplæring 232 Statlige skoler med opplæring på videregå­ ende nivå 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring 239 Andre formål i videregående opplæring 240 Private skoler m.v. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning 244 Nasjonalt læremiddelsenter 3244 Nasjonalt læremiddelsenter 249 Andre tiltak i utdanningen 250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere 3250 Statens ressurs­ og voksenopplæringssenter og opp­ læring for voksne innvandrere 251 Voksenopplæring i studieforbundene 252 Fjernundervisning 3252 Fjernundervisning 253 Folkehøgskoler 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd 3255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd 260 Universitetet i Oslo 3260 Universitetet i Oslo 261 Universitetet i Bergen 3261 Universitetet i Bergen 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 3262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 263 Universitetet i Tromsø 3263 Universitetet i Tromsø 264 Norges handelshøgskole 3264 Norges handelshøgskole 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo 268 Norges idrettshøgskole 3268 Norges idrettshøgskole 269 Norges musikkhøgskole 3269 Norges musikkhøgskole 273 Statlige kunsthøgskoler 3273 Statlige kunsthøgskoler 274 Statlige høgskoler 3274 Statlige høgskoler 278 Norges landbrukshøgskole 3278 Norges landbrukshøgskole 279 Norges veterinærhøgskole 3279 Norges veterinærhøgskole 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 282 Privat høgskoleutdanning 283 Det norske meteorologiske institutt 3283 Det norske meteorologiske institutt 285 Norges forskningsråd 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 294 Kirkelig administrasjon 3294 Kirkelig administrasjon 295 Presteskapet 3295 Presteskapet 297 Nidaros domkirke m.m. 3297 Nidaros domkirke m.m. Kap. Kap. 226 20. okt. -- Voteringer 1998 299 Opplysningsvesenets fond 3299 Opplysningsvesenets fond 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1023 Fiskeri­ og havbruksforskning 4023 Fiskeri­ og havbruksforskning 1137 Forskning og utvikling 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Kirke­, utdannings­ og forskningsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Bestillingsfullmakt V. Fullmakter vedrørende fast eiendom VI. Andre fullmakter Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 pkt. 3 Fiskeridepartementet III. Merinntektsfullmakt Kap. 1020 postene 1 og 21 Kap. 1021 postene 1 og 21 Kap. 1023 postene 1 og 21 Kap. 4020 post 3 Kap. 4021 post 1 Kap. 4023 post 1 KOMMUNALKOMITEEN Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 520 Utlendingsdirektoratet 3520 Utlendingsdirektoratet 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan­ drere 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 522 Senter mot etnisk diskriminering 530 Arbeidstilsynet 3530 Arbeidstilsynet 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt 3531 Statens arbeidsmiljøinstitutt 532 Produktregisteret 533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern 3533 Direktoratet for brann­ og eksplosjonsvern 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 535 Arbeidsforskningsinstituttet 3535 Arbeidsforskningsinstituttet 536 Arbeidsmiljøtiltak 537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet 3537 Produkt­ og Elektrisitetstilsynet 538 Tilskudd til Norsk Elektroteknisk Komité 540 Sametinget 3540 Sametinget 541 Tilskudd til samiske formål 550 Lokal næringsutvikling 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommu­ ner 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 227 1998 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplas­ ser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 1590 Arbeidsmarkedsetaten 4590 Arbeidsmarkedsetaten 4591 Arbeidsmarkedstiltak ( jf. kap. 1591) 1591 Arbeidsmarkedstiltak 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshem­ mede 2412 Den Norske Stats Husbank 5312 Den Norske Stats Husbank 2426 SIVA 5326 SIVA 5613 Renter fra SIVA 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger VII. Tilsagnsfullmakt VIII. Bostøtte Arbeids­ og administrasjonsdepartementet VII. Tilsagnsfullmakt VIII. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån IX. Omdisponering ved fylkeskommunal overta­ kelse av AMO­senter Rammeområde 7 (Dagpenger m.v.) I Utgifter: Inntekter: 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Stortinget) I Utgifter: Inntekter: 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern Kap. Kap. 228 20. okt. -- Voteringer 1998 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 903 Standardisering 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 911 Bedriftskompetanseoverføring 922 Norsk Romsenter 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingspro­ grammer 926 Spesielle IT­tiltak 932 Norges geologiske undersøkelse 3932 Norges geologiske undersøkelse 933 Bergvesenet 3933 Bergvesenet 941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen 942 Skipsregistrene 3942 Skipsregistrene 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 948 Ventelønn 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling 953 Kings Bay AS 961 Reiselivstiltak 966 Støtte til skipsbygging 970 Internasjonaliseringstiltak 990 Industri­ og forsyningsberedskap 3990 Industri­ og forsyningsberedskap 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5327 Statens nærings­ og distriktutviklingsfond og fyl­ keskommunene m.v. 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 pkt. 1, 2, 4, 5 og 6 III. Garantifullmakter Nr. 1 pkt. 1 og 2 og nr. 2 IV. Dekning av forsikringstilfelle V. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning VI. Ordninger for sertifisering av IT­sikkerhet Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeridepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak Øvrige romertall Fiskeridepartementet II. Tilsagnsfullmakt Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 229 1998 Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruksdepartementet 4100 Landbruksdepartementet 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling 1107 Statens dyrehelsetilsyn 4107 Statens dyrehelsetilsyn 1110 Statens landbrukstilsyn 4110 Statens landbrukstilsyn 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn 4114 Statens næringsmiddeltilsyn 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 1145 Jordskifteverket 4145 Jordskifteverket 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen m.m. 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 2411 Statens Landbruksbank 5311 Statens Landbruksbank 2472 Statens Kornforretning 5571 Totalisatoravgift 5614 Renter av lån i Statens Landbruksbank Øvrige romertall Landbruksdepartementet II. Fullmakt til å benytte inntekt fra salg III. Merinntektsfullmakter IV. Fullmakter til overskridelse V. Fullmakt som gjelder fast eiendom VI. Tilsagnsfullmakter VII. Salg av aksjer SAMFERDSELSKOMITEEN Rammeområde 18 (Samferdsel) I Utgifter: Inntekter: 1060 Kystadministrasjon 4060 Kystadministrasjon 1064 Havnetjenesten 4064 Havnetjenesten 1065 Fyrtjenesten 4065 Fyrtjenesten 1066 Lostjenesten 4066 Lostjenesten 1067 Trafikksentraler 4067 Trafikksentraler 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling m.v. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Overføringer til NSB BA 1354 Statens jernbanetilsyn Kap. Kap. 230 20. okt. -- Voteringer 1998 1360 Samferdselsberedskap 1370 Kjøp av posttjenester 1371 Etablering av Posten Norge BA 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 2450 Luftfartsverket 5450 Luftfartsverket 5611 Renter av lån til NSB BA 5612 Renter av lån til Posten Norge BA 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Øvrige romertall Fiskeridepartementet III. Merinntektsfullmakt Kap. 1060 post 1 Kap. 1065 post 1 Kap. 1066 post 1 Kap. 4060 postene 1 og 7 Kap. 4064 post 7 Kap. 4065 post 7 Kap. 4066 post 1 IV. Bestillingsfullmakt Samferdselsdepartementet II. Administrasjon m.m. III. Luftfartsformål IV. Vegformål V. Jernbaneformål VI. Telekommunikasjoner SOSIALKOMITEEN Rammeområde 15 (Sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 600 Sosial­ og helsedepartementet 3600 Sosial­ og helsedepartementet 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse­ og sosialfaglige oppgaver m.v. 610 Rusmiddeldirektoratet 3610 Rusmiddeldirektoratet 612 Statens institutt for alkohol­ og narkotikafors­ kning 3612 Statens institutt for alkohol­ og narkotikaforskning 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings­ og serve­ ringssteder 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmid­ delmisbrukere m.v. 616 Statens klinikk for narkomane 3616 Statens klinikk for narkomane 660 Krigspensjon 3661 Sykepenger 670 Tiltak for eldre 673 Tiltak for funksjonshemmede 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 701 Forsøks­ og utviklingsvirksomhet Kap. Kap. 20. okt. -- Voteringer 231 1998 702 Nemnd for bioteknologi 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 704 Giftinformasjonssentralen 705 Kursvirksomhet og stipendier 710 Statens institutt for folkehelse 3710 Statens institutt for folkehelse 711 Statens rettstoksikologiske institutt 3711 Statens rettstoksikologiske institutt 712 Statens helseundersøkelser 3712 Statens helseundersøkelser 713 Statens ernæringsråd 3713 Statens ernæringsråd 714 Statens tobakkskaderåd 3714 Statens tobakkskaderåd 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Kreftregisteret 3716 Kreftregisteret 718 Rehabilitering 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste 731 Rikshospitalet 733 Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger 734 Det norske Radiumhospital 735 Statens senter for epilepsi 3735 Statens senter for epilepsi 737 Barnesykehus 3737 Barnesykehus 738 Helsetjenesten på Svalbard 3738 Helsetjenesten på Svalbard 739 Andre utgifter 3739 Behandlingsreiser til utlandet 740 Statens senter for barne­ og ungdomspsykiatri 3740 Statens senter for barne­ og ungdomspsykiatri 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykia­ triske pasienter 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse­ vern 750 Statens legemiddelkontroll 3750 Statens legemiddelkontroll 751 Apotekvesenet 3751 Apotekvesenet 797 Helse­ og sosial beredskap 2480 Rikshospitalets apotek 2481 Radiumhospitalets apotek 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater Øvrige romertall Sosial­ og helsedepartementet II. Bestillingsfullmakt III. Betinget tilsagn om tilskudd IV. Garantifullmakt V. Merinntektsfullmakt VI. Andre fullmakter Nr. 1, 2 og 4 Rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) I Utgifter: Inntekter: 2600 Trygdeetaten 2603 Trygderetten 2650 Sykepenger 2660 Uførhet 2662 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning Kap. Kap. 232 20. okt. -- Voteringer Trykt 30/10 1998 1998 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. 2670 Alderdom 2680 Etterlattepensjonister 2683 Stønad til enslig mor eller far 2686 Gravferdsstønad 2691 Diverse overføringer m.v. 5701 Diverse inntekter 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. 2750 Syketransport m.v. 2751 Medisiner m.v. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Sosial­ og helsedepartementet II. Merinntektsfullmakt III. Andre fullmakter IV. Folketrygdytelser UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 101 Utenriksstasjonene 3101 Utenriksstasjonene 102 Særavtale i utenrikstjenesten 103 Regjeringens fellesbevilgning for representa­ sjon 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjo­ nene 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene 150 Bistand til prioriterte land og regioner 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mel­ lomfolkelig samarbeid 155 Miljø og naturressursforvaltning 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og like­ stilling 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitets­ sikring 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak 161 Generelle bidrag -- FN­organisasjoner 163 Generelle bidrag -- finansinstitusjoner 164 Generelle bidrag -- andre organisasjoner Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 17 20. okt. -- Voteringer 233 S 1998­99 1998 B. Statsbudsjettets 90­poster, kapitlene 2800 Statens pe­ troleumsfond, 5800 Statens petroleumsfond og 5999 Statslånemidler behandles av finanskomiteen, utenfor rammeområdene. C. Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har interpellanten satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget er omdelt i salen Are Næss (KrF): Som helseministeren redegjorde for i debatten, er det et regjeringsoppnevnt utvalg som utre­ der forholdene som har med sykehusenes organisasjons­ messige tilknytning å gjøre, med frist til 15. mars 1999. Jeg syns det er mest naturlig å avvente denne utrednin­ gen. I lys av det vil jeg anbefale representantene for Kris­ telig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre å stemme mot forslaget fra Høyre, hvis de opprettholder sitt forslag. Olav Gunnar Ballo (SV): SV har samme begrunnel­ se som Kristelig Folkeparti: Regjeringen er i gang med et utvalgsarbeid, og man bør avvente resultatet av det. Rea­ litetsbehandles forslaget her i salen, vil jeg tilrå at SV stemmer mot Høyres forslag her i dag. Gunhild Øyangen (A): Jeg vil tilrå Arbeiderpartiets medlemmer å stemme mot, med samme begrunnelse. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi­bi) 166 Gjeldslettetiltak 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak 192 Fred, forsoning og demokrati 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og inter­ nasjonale miljøtiltak 480 Svalbardbudsjettet 972 Internasjonale investeringstiltak 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Garantifullmakter III. Dekning av forsikringstilfelle IV. Fullmakt til å regulere utetilleggene V. Fullmakt til å anmode om bistand fra SAS VI. Fullmakt vedrørende eiendomsforvaltning utenlands VII. Fullmakt til å overføre personell til utetjeneste VIII. Agio/Disagio IX. Bestillingsfullmakt X. Tilsagnsfullmakt XI. Fullmakt til avskrivning og ettergivelse av tap på låneordningen XII. Omdisponeringsfullmakt XIII. Fullmakt om bruk av opptjente rentemidler XIV. Fullmakt under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak XV. Ettergivelse av statlige fordringer på utvik­ lingsland XVI. Overføring av fonds m.v. Nærings­ og handelsdepartementet III. Garantifullmakter Nr. 1 pkt. 5 Kap. Kap. 17 234 20. okt. -- Referat 1998 John I. Alvheim (Frp): Jeg synes forslaget er meget godt, men etter de signaler som nå er gitt, vil det bli ned­ stemt, selv om Fremskrittspartiet vil støtte det. Det synes jeg ikke forslaget fortjener. Så jeg vil henstille til Høyre å gjøre det om til et oversendelsesforslag -- det er også en del vidtgående elementer her som det er vanskelig å ta stilling til på stående fot. Sonja Irene Sjøli (H): Høyre ønsker å opprettholde dette forslaget. Vi er positive til det utvalget som helse­ ministeren har satt ned, og som skal foreta utredninger. Men vi ønsker å være mer operative, vi ønsker å få i gang forsøk og få i gang prosjekter som kan gå parallelt med dette utvalgsarbeidet. Til det vet vi nok. Helseministeren var også inne på i sin utgreiing ... Presidenten: Dette er en stemmeforklaring! Sonja Irene Sjøli (H): Bare til det siste punktet, at fylkeskommunen i dag har mulighet til å drive slik pro­ sjektvirksomhet. Det er riktig, men her hadde storting og regjering hatt mulighet til å gi noen signaler til fylkes­ kommunene og få en mer målrettet forsøksvirksomhet. Det mener vi ville vært bra, for i dag er det som skjer, mer tilfeldig, og det er også en del ressurser som går bort på den måten. Derfor vil vi opprettholde vårt forslag. Presidenten: Vi voterer over forslaget fra represen­ tanten Sonja Sjøli på vegne av Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ overfor fylkeskommunene for å få igang prøveprosjekter hvor det offentlige samarbeider med private om bygging og drift av sykehus. Det må være en forutsetning at det of­ fentlige finansierer de ulike tjenestene. Prosjektene bør kunne vurdere: -- privat finansiering av sykehusbygg. -- privat finansiering av medisinsk/teknisk utstyr. -- privat drift av enkelte støttefunksjoner. -- ulike eierformer som stiftelser, statsforetak og A/S.» Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.10.02) Presidenten: I sak nr. 3 er det ikke noe voteringstema. S a k n r . 4 Referat 1. (14) Den Norske Nobelkomite meddeler at Nobels Fredspris for 1998 er tildelt John Hume og David Trimble Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (15) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knudsen om å avvikle systemet med kirkeasyl slik at politiet gis adgang til å pågripe personer uavhengig av bakgrunn, lovbrudd og hvilken bygning de oppholder seg i (Dokument nr. 8:1 (1998­99)) Enst.: Sendes jus­ tiskomiteen. 3. (16) Embetsutnemningar m.m 1. juli 1997 -- 30. juni 1998 (St.meld. nr. 6 (1998­99)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 4. (17) Forslag fra stortingsrepresentantene Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad og Dag Danielsen om å legge forholdene til rette slik at deler av Fornebu fly­ plass kan brukes som småflyplass (General Aviation­ trafikk) også etter 7. oktober 1998 kl. 2200 -- inntil an­ nen akseptabel løsning til småflyplass for Oslo­områ­ det er realisert (Dokument nr. 8:2 (1998­99)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 5. (18) Erstatning ved stråleskader etter brystkreftbe­ handling ved Radiumhospitalet i årene 1975 -- 86 (St.prp. nr. 3 (1998­99)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. Møtet hevet kl. 12.15.