4 2. okt. -- Åpning av det 143. Storting
S 99 1996­97
1998
Åpning av det 143. Storting
President: K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l
Mottatt av den dertil oppnevnte deputasjon innfant
Hans Majestet Kongen og Hennes Majestet Dronningen
seg fredag den 2. oktober kl. 13 i stortingssalen, ledsaget
av Regjeringens medlemmer og en prosesjon av sivile og
militære embetsmenn.
Forsamlingen sang første vers av ``Kongesangen''.
Hans Majestet Kongens tale til det 143. Storting ved
dets åpning:
Ærede President, Folkets representanter.
Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfull gjer­
ning og ønsker at den må bli til gavn for fedrelandet.
Regjeringen arbeider for en samfunnsutvikling preget
av et solid verdifundament forankret i vår nasjonale og
kristne kulturarv. Et solidarisk og menneskelig samfunn
bygger på verdier som omsorg for de svakeste, respekt
for det enkelte menneskes rettigheter, ansvar for andre,
for miljøet og for kommende generasjoner.
Regjeringen vil invitere alle stortingsgrupper til et
konstruktivt samarbeid fra sak til sak, noe den parlamen­
tariske situasjon understreker behovet for. --
I en situasjon med uro i internasjonal økonomi og lave
oljepriser er det særlig behov for et bredt samarbeid om
den økonomiske politikken. Siktemålet må være å stabi­
lisere og bevare en varig høy sysselsetting. Tempoet i
reformarbeidet må tilpasses dette. Regjeringen vil legge
fram et statsbudsjett med innstramming i finanspolitik­
ken, bl.a. for å bidra til lavere renter. Nødvendige skatte­
og avgiftsøkninger må også bidra til en rettferdig forde­
ling. Pengepolitikken er rettet inn mot å holde kronen
stabil overfor europeiske valutaer. Samarbeidet med par­
tene i arbeidslivet vil bli videreført for å unngå at lønns­
veksten i Norge varig blir ute av takt med utviklingen i
andre land.
Regjeringen går inn for en bred og samordnet dis­
triktspolitisk innsats. Arbeidet med å desentralisere
arbeidsplasser, kapital og makt fortsetter.
I en egen stortingsmelding vil Regjeringen gi en grun­
dig analyse av forskjeller i inntekter og levekår i Norge.
Det vil bli foreslått tiltak som skal bidra til større likhet.
Regjeringen vil legge fram forslag om en tilnærming av
skatt på arbeids­ og kapitalinntekter.
Norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk skal trygge vår
frihet og selvstendighet, fremme internasjonal fred og
rettferdighet og verne om menneskerettighetene. Et
sterkt norsk forsvar er en grunnpilar i Regjeringens sik­
kerhetspolitikk.
Regjeringen vil styrke arbeidet for nedrustning og
rustningskontroll både når det gjelder konvensjonelle og
masseødeleggelsesvåpen, herunder særlig kjernefysiske
våpen. Arbeidet for internasjonale tiltak mot håndvåpen
vil bli videreført.
Regjeringen vil videreutvikle de transatlantiske for­
bindelsene og intensivere arbeidet for økt sikkerhet i
Europa, ikke minst gjennom medlemskapet i NATO.
Gjennom formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa i 1999 vil Norge ha en viktig rolle
i krisehåndteringen i Europa, Kaukasus og Sentral­Asia.
EØS­avtalen danner hovedgrunnlaget for Norges for­
hold til EU. Regjeringen går inn for en nasjonal selvsten­
dig og aktiv vurdering av det regelverk som følger av
EØS­avtalen.
Regjeringen forhandler med EU om en ny løsning om
norsk tilknytning til Schengen­samarbeidet, når dette
innlemmes i EU.
Regjeringen vil videreføre sitt engasjement for å
reformere og styrke De forente nasjoner som det viktig­
ste globale instrument for fremme av fred, menneskeret­
tigheter, miljø og utvikling.
Regjeringen vil arbeide for en solidarisk og mer hel­
hetlig og slagkraftig sør­politikk. Dette innebærer en mer
aktiv innsats for å bekjempe fattigdom gjennom bistand,
og for å bedre utviklingslandenes rammevilkår på områ­
dene gjeld, handel og miljø. Oppfølging av Regjeringens
gjeldsplan vil bli prioritert.
Bærekraftig bruk av naturressurser vil være det grunn­
leggende prinsipp i forvaltningen av norske ressurser og
vår deltakelse i internasjonalt samarbeid om miljø og res­
sursforvaltning. En bærekraftig utvikling forutsetter at
miljøhensyn blir integrert i politikken nasjonalt og lokalt.
Faren for klimaendringer er en av de største utfordrin­
gene verden står overfor. Regjeringen vil derfor aktivt
følge opp Kyoto­protokollen om klimaendringer, både
gjennom nasjonale virkemidler for redusert utslipp av
drivhusgasser og i de videre forhandlingene internasjo­
nalt.
For å begrense luftforurensningsproblemene forbere­
des det konkrete tiltak allerede fra kommende vinter i
Oslo og Bergen.
Regjeringen vil satse på utvikling av nye fornybare
energikilder og arbeide for å begrense forbruket av elek­
trisitet. Olje­ og gassressursene må forvaltes i et langsik­
tig perspektiv hvor det legges vekt på et forsvarlig
aktivitetsnivå. Rollen som en stor energiprodusent må
forenes med å være et foregangsland i miljøspørsmål.
For å gjøre det enklere å starte og drive bedrifter over
hele landet vil det bli lagt fram en handlingsplan for små
bedrifter. I planen er det prioritert å rydde opp i de mange
forskrifter og skjemaer næringslivet må forholde seg til.
Bedriftene skal sikres kvalifisert arbeidskraft. Ledige og
yrkeshemmede skal kvalifiseres for deltakelse i arbeids­
livet.
Regjeringen vil arbeide for et bredt og balansert eier­
skap i næringslivet. De regionale såkornfondene og til­
s kudde t t i l p r o s j ek t u t v i k l i ng s ka l b i d r a t i l
teknologisatsing i næringslivet. Regjeringen legger stor
vekt på næringsrettet forskning og utvikling, og priorite­
rer innovasjon og kompetanseutvikling i små og mellom­
store bedrifter over hele landet.
For å bidra til trygge arbeidsplasser og bosetting langs
kysten vil Regjeringen arbeide for at fiskeri­ og hav­

2. okt. -- Åpning av det 143. Storting 5
S 99 1996­97
1998
bruksnæringen gjennom markedsorientering og økt ver­
diskaping skal få en lønnsom og balansert utvikling,
basert på et bærekraftig forvaltningsgrunnlag.
Regjeringen vil videreføre et jordbruk med variert
bruksstruktur basert på ansvarlig miljø­ og ressursfor­
valtning. Den vil føre en aktiv skogpolitikk og en restrik­
tiv jordvernpolitikk. Arbeidet med å bedre inntekt og
sosiale ordninger i landbruket vil fortsette. Nærings­
grunnlaget for den samiske reindriften skal sikres, bl.a.
ved å tilpasse reintallet til beiteressursene.
Utbygging av samferdselstilbud er et viktig nærings­
politisk og distriktspolitisk virkemiddel, og har stor
betydning for trafikkavvikling og miljø i sentrale strøk.
Det vil bli lagt vekt på trafikksikkerhetsarbeid.
Regjeringen vil legge til rette for videre utvikling av
transportsektoren, med vekt på å dra nytte av de enkelte
transportmidlenes fortrinn. En hensiktsmessig samord­
ning mellom de forskjellige transportgrenene gir miljø­
vennlige, fleksible og rasjonelle transportløsninger.
Regjeringen vil fornye og modernisere offentlig for­
valtning. En effektiv forvaltning skal gi tjenester av høy
kvalitet, ha løpende kontakt med sine brukere og være
åpen for innsyn fra borgerne. Elektroniske informasjons­
tjenester og toveis kommunikasjon gir brukerne lettere
tilgang til offentlig informasjon. Regjeringen vil videre­
føre arbeidet med å bidra til at Norge er rustet til å hånd­
tere dataproblemene knyttet til tusenårsskiftet.
Kommunene og fylkeskommunene skal gjennom sine
inntekter gis mulighet til å tilby grunnleggende velferds­
tjenester. Arbeidet med å vitalisere lokaldemokratiet vil
bli videreført.
Barn og ungdom skal ha gode oppvekst­ og levekår.
Regjeringen vil arbeide for å styrke det lokale frivillige
organisasjonsliv, med særlig vekt på å sikre aktivitets­
grunnlaget for barn og unge i deres nærmiljø.
Arbeidet med å legge til rette for økt valgfrihet for
småbarnsforeldre vil bli videreført gjennom kontantstøtte
og fortsatt utbygging av barnehager. Målet er full
behovsdekning av barnehager i år 2000.
Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av
likestillingsloven. Kvinner og menn skal ha like mulig­
heter til å delta både i arbeids­ og organisasjonslivet og i
familien.
Gjennom et synlig og desentralisert politi, raskere
straffesaksbehandling og økt kvalitet i straffegjennomfø­
ringen vil Regjeringen forsterke innsatsen når det gjelder
å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Asyl­ og flyktningpolitikken er myket opp. Dette
arbeidet vil bli videreført. Barns behov skal tillegges sær­
lig vekt. Regjeringen vil foreslå endringer i utlendingslo­
ven for bl.a. å styrke rettssikkerheten for utlendinger.
Regjeringen vil prioritere arbeidet mot rasisme og dis­
kriminering for å sikre at alle, uansett bakgrunn, skal ha
like muligheter til å delta i samfunnet. En aktiv integre­
ringspolitikk, gjennom norskopplæring og kvalifisering
for arbeidslivet, skal prioriteres.
I det framtidige arbeidet med en kompetansereform
vil Regjeringen legge vekt på samarbeid med arbeidsli­
vets parter og utvikling av tilbud tilpasset voksne i vide­
regående opplæring. Regjeringen vil generelt arbeide for
å styrke den norske forskningsinnsatsen og spesielt bedre
vilkårene for langsiktig, grunnleggende forskning.
I løpet av året vil det bli lagt fram en ny, revidert IT­
plan for utdanningssektoren. Regjeringen vil øke kapasi­
teten innenfor lærer ­, informasjonsteknologi­ og helse­
fagutdanning, gjennom omdisponering av studieplasser.
Regjeringen vil legge fram forslag til nye helselover
om pasientrettigheter, helsepersonell, psykisk helsevern
og spesialisthelsetjenesten. Et forslag til et nytt og mer
effektivt system for kontroll med opprettelse av nye lege­
stillinger skal bidra til bedre legedekning i distriktene.
Opptrapping av innsatsen for psykisk helse, kreftomsorg
og utstyr følges opp i 1999. Regjeringen vil utarbeide en
handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap
og abort.
Satsingen innen eldreomsorg videreføres, og en for­
søksordning med henholdsvis eldreombud og omsorgs­
ombud vil bli igangsatt i noen kommuner.
Regjeringen vil støtte et aktivt kulturliv og legge til
rette for profesjonelle kulturtilbud så vel som egenaktivi­
tet. Regjeringen vil arbeide for at markeringene av tusen­
årsskiftet skal gi et varig kulturelt og verdimessig løft.
Regjeringen vil spesielt legge vekt på å hjelpe de
grupper som har særskilte problemer på boligmarkedet.
Sametinget skal få økt innflytelse på utviklingen av
det samiske samfunnet gjennom større frihet til å foreta
egne prioriteringer.
Kirkepolitikken skal legge til rette for at Den norske
kirke som trossamfunn får frihet og ressurser til å være
en bekjennende, misjonerende og diakonalt arbeidende
åpen folkekirke.
Jeg ber Gud velsigne Stortingets gjerning, og erklærer
Norges 143. Storting for åpnet.
Melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes til­
stand og styring i tida etter siste melding, lesen av statsråd
Guro Fjellanger.
I samsvar med Grunnlova gjev Kongen denne mel­
dinga til Stortinget om Noregs tilstand og styring i tida
etter siste melding.
Regjeringserklæringa vart lagd fram for Stortinget i
oktober i fjor og dreg opp retningslinjene for arbeidet til
Regjeringa.
Ei meir rettferdig fordeling mellom rike og fattige
land er eit sentralt mål for Regjeringa. Noreg gav i fjor
9 200 mill. kr i utviklingshjelp og var med ein bistand på
0,86 pst. av bruttonasjonalinntekta eitt av fire land som
gav meir enn det målet FN hadde sett på 0,7 pst. Regje­
ringa har i år auka bistanden til utdanningsformål. Om
lag 50 pst. av bistanden vil i år gå til Afrika.
Regjeringa presenterte i vår hovudlinjene i ein plan
for norsk stønad til gjeldslette til dei fattigaste og mest
gjeldstyngde utviklingslanda.
Noreg har teke aktivt del i arbeidet for å styrkje inter­
nasjonalt samarbeid for ei berekraftig utvikling. Klima­
protokollen som vart underskriven i Kyoto i desember i
fjor, er ein milepæl i dette samarbeidet. Det er første

6 2. okt. -- Åpning av det 143. Storting
S 99 1996­97
1998
gongen industrilanda tek på seg juridisk bindande for­
pliktingar om å redusere utsleppa av klimagassar. Ifølgje
protokollen har Noreg forplikta seg til at utsleppa av kli­
magassar ikkje skal vere meir enn ein prosent høgare i
avtaleperioden 2008--2012 enn dei var i 1990. I april i år
la Regjeringa fram ei stortingsmelding om korleis Noreg
skal følgje opp protokollen. Samtidig vart også proposi­
sjonen om grøne skattar lagd fram. Gjennom drøftinga av
desse dokumenta har Stortinget lagt viktige føringar for
den vidare nasjonale klimapolitikken.
I samband med statsbesøket i Russland i mai i år vart
det inngått ei norsk­russisk rammeavtale om atomtryg­
gingssamarbeid. Avtala er banebrytande i samarbeidet
med Russland og vil gje avgjerande bidrag til auka trygg­
leik i Russland og dei nordlege områda, her medrekna
Noreg.
Noreg har teke aktivt del i arbeidet for å tilpasse
NATO til ein ny tryggingspolitisk situasjon. Arbeidet
med eit nytt strategisk konsept og ein ny kommando­
struktur er ført vidare som viktige steg fram mot Wash­
ington­toppmøtet i 1999. Dei fleste medlemslanda i
NATO har no ratifisert tiltredingsprotokollane for Polen,
Tsjekkia og Ungarn, som etter planen vil bli formelt
tekne opp i Alliansen tidleg i 1999.
Folkemengda i Noreg var ved årsskiftet 4 418 000.
Folketilveksten var i fjor på 25 000, eller 2 000 fleire enn
året før. Innflyttingsoverskottet frå utlandet auka, medan
fødselsoverskottet var lågare enn i 1996. Det kom 59 800
levandefødte barn til verda, nokre hundre færre enn dei
føregåande åra. Gjennomsnittsalderen til mora ved før­
stefødsel auka og var 27,0 år. Forventa levealder var på
same nivå som året før, 81,0 år for kvinner og 75,5 år for
menn. Dødstalet for spedbarn var stabilt lågt for tredje
året på rad, omkring 4 pr. 1 000 levandefødte.
Dei oppdaga petroleumsressursane på norsk sokkel
var ved årsskiftet om lag 9,3 milliardar standard kubikk­
meter oljeekvivalentar, medan dei uoppdaga petroleums­
ressursane var t rekna ti l 3 , 5 mi l liardar standard
kubikkmeter oljeekvivalentar. Ressursstatus frå Oljedi­
rektoratet viser at auken i oppdaga ressursar av olje og
gass var mindre enn uttaket i 1997. Med den same petro­
leumsproduksjonen som i 1997 har Noreg att oppdaga
ressursar til oljeproduksjon i 18 år og gassproduksjon i
85 år.
Presset i norsk økonomi og i næringa gjorde det nød­
vendig med ei meir restriktiv holdning til nye utbyg­
gingsvedtak. Regjeringa har derfor utsett investeringar i
alle funn som er til vurdering i 1998, med eitt år. Vidare
er det innført produksjonsregulerande tiltak for oljepro­
duksjonen på norsk sokkel med eit kutt på om lag
100 000 fat pr. dag.
Inntektene i kommunesektoren har auka dei siste åra.
I år reknar ein med ein reell auke i inntektene til kommu­
nesektoren på 3/4 pst. etter ein auke i 1997 på 4 1/4 pst. I
åra 1995 til 1997 var nettogjelda til kommunane på mel­
lom 23 og 24 pst. I år blir nettogjelda rekna til om lag
25 pst.
Regjeringa la i vår fram ei stortingsmelding om finan­
siering av kommunesektoren. Meldinga byggjer på den
andre delutgreiinga frå Inntektssystemutvalet. I meldinga
er det gjort framlegg om endringar i det samla finansier­
ingssystemet for kommunesektoren. Hovudmålsetjinga
med endringane er større lokal forankring og betre og
jamnare fordeling av inntektene.
Sysselsetjinga er no rekordhøg. Dei yrkesaktive utgjer
73,7 pst. av befolkninga, 78,5 pst. for menn og 68,8 pst.
for kvinner. I første halvår i år har den registrerte
arbeidsløysa gått ned til om lag 55 000 personar, eller 2,4
pst. av arbeidsstyrken. Problema med å rekruttere
arbeidskraft ser ut til å ha forsterka seg ytterlegare det
siste året.
Regjeringa la i vår fram ei stortingsmelding om
næringspolitikken inn i det 21. hundreåret. Meldinga pre­
senterer ein heilskapleg næringspolitisk strategi med
vekt på å gjere det lettare å setje i gang og drive verksem­
der i Noreg.
Den nye flyplassen på Gardermoen opnar som plan­
lagt for ordinær drift den 8. oktober i år. Bortsett frå
Romeriksporten er også Gardermobanen ferdigstilt og vil
bli teken i bruk ved opninga av flyplassen. På grunn av
vasslekkasjane i delar av tunnelen kan ikkje Romeriks­
porten bli teken i bruk den tida ein hadde føresett. I sta­
den blir beredskapsplanen for tilbringartransporten til
flyplassen sett i verk.
Konfliktane i samband med lønnsoppgjeret i år er
løyst gjennom meklingsinstitusjonane eller ved tvungen
lønnsnemnd, som særleg er brukt i offentleg sektor.
Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde­ og Små­
brukarlag vart samde om ny jordbruksavtale. Avtala
inneber auka prisar og tilskott over statsbudsjettet, bet­
ringar i velferdsordningane, og det er gjort framlegg om
ei tidlegpensjonsordning for bønder. Samla gjer avtala
det mogleg å heve inntektene i jordbruket frå 1997 til
1998 med nesten 12 000 kr pr. årsverk.
Regjeringa la i juni i år fram stortingsmeldinga om
perspektiv på utviklinga av norsk fiskerinæring. Mel­
dinga framhevar marknadsorientering, produktutvikling,
samarbeid, fornying av flåten og forsking som sentrale
faktorar for den vidare utviklinga av fiskerinæringa.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om inn­
synssprinsippet i forvaltninga. Meldinga legg opp til at
innsynsretten i saksdokument i forvaltninga skal utvi­
dast.
Regjeringa har mjuka opp asylkriteria. Dette inneber
at fleire av dei som etter tidlegare praksis fekk innvilga
opphaldsløyve på humanitært grunnlag, no får asyl.
Minst halvparten av dei som fekk innvilga asyl første
halvår i år, har fått det som følgje av dei nye kriteria. I
fjor fekk til saman 87 søkjarar innvilga asyl på individu­
elt grunnlag, medan det i første halvår i år er gjeve asyl
til 63 søkjarar.
Ordninga med kontantstøtte til småbarnsforeldre er
sett i verk for eittåringar frå 1. august i år.
Grunnbeløpet i folketrygda er auka med 2 870 kr frå
mai i år. Samtidig er satsane for særtillegg heva slik at
minstepensjonen aukar med 12 000 kr pr. år.
Stortinget har drøfta framlegget frå Regjeringa til
Nasjonal kreftplan og ein nasjonal utstyrsplan for sjuke­

2. okt. -- Åpning av det 143. Storting 7
S 99 1996­97
1998
hus. Planane inneheld framlegg om ei monaleg styrking
av strålebehandlingskapasiteten og auka satsing både på
førebygging og behandling.
Stortinget har etter framlegg frå Regjeringa vedteke ein
opptrappingsplan for psykisk helse for perioden 1999--
2006. Planen inneheld framlegg om styrking av kommu­
nale og fylkeskommunale tenester, brukarretta tiltak, føre­
bygging og stimulering av utdanning og forsking.
Det første skoleåret i den tiårige grunnskolen er gjen­
nomført, med skolegang for meir enn 60 000 seksåringar,
nytt læreplanverk og nye lærebøker. Noregs forskingsråd
har fått i oppdrag å evaluere gjennomføringa av reforma.
Stortinget har drøfta framlegget frå Regjeringa om
markering av tusenårsskiftet, og Regjeringa har oppretta
arrangørselskapet Tusenårsskiftet -- Norge 2000 AS.
Verdikommisjonen er oppnemnd. Kommisjonen skal
vere med på å skape ei brei verdimessig samfunnsetisk
mobilisering for å styrkje positive fellesskapsverdiar i
samfunnet.
Samarbeidet mellom NATO og Russland har utvikla
seg svært positivt etter at samarbeidsdokumenta vart
underskrivne i fjor vår. Det er sett i gang konkret og mål­
retta samarbeid på ei rekkje område, som også vil ha
relevans for utfordringar vi står overfor i nordområda.
NATO har ei nøkkelrolle i den tryggingspolitiske
arkitekturen i det nye Europa, også ved at ein utfører
fredsoperasjonar utanfor territoria til NATO­landa.
Norsk deltaking i internasjonale fredsoperasjonar er også
i år konsentrert om den NATO­leidde fredsstyrken i Bos­
nia­Hercegovina, SFOR, og FN­operasjonen i Sør­Liba­
non, UNIFIL. Den norske bataljonen i FN­styrken i
UNIFIL vil på grunn av rekrutteringssituasjonen bli
trekt tilbake mot slutten av året. Noregs deltaking i inter­
nasjonale fredsoperasjonar vil etter dette i hovudsaka
vere konsentrert om det tidlegare Jugoslavia.
Støtta til dei baltiske landa i deira arbeid med å
komme sterkare med i det europeiske og euroatlantiske
samarbeidet er styrkt.
I utviklinga av samarbeidet med Russland om atom­
tryggleik har ein konsentrert seg om konkrete oppryd­
dingsprosjekt. Noreg ratifiserte i januar i år, som det
første landet, Konvensjonen om tryggleik ved handsa­
ming av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Red­
nings­ og katastrofesamarbeidet mellom Noreg og
Russland er styrkt, og det vart i samband med statsbesø­
ket inngått ei norsk­russisk avtale om politisamarbeid og
ei om vitskapleg og teknologisk samarbeid.
Som ledd i ein aktiv nærområdepolitikk har Noreg i år
på ny formannskapen i Barentsrådet. Satsingsområda er
knytte til prosjekt innanfor helse, utdanning og forsking,
næringsliv og demokratibygging.
Presse­, kultur­ og informasjonsarbeidet om Noreg i
utlandet har vore høgt prioritert. Det har vore gjennom­
ført fleire store kulturpresentasjonar i viktige samar­
beidsland, og ein har i denne samanhengen fokusert
sterkare på m.a. Russland og dei baltiske landa. Noreg
deltok på verdsutstillinga EXPO 98 i Lisboa.
Norske næringslivsinteresser i utlandet er fremja ved
statsbesøk i Kina, Sør­Afrika, Russland og dei baltiske
landa, ved utanlandsbesøk av regjeringsmedlemmene og
eksportfremjande arbeid.
Regjeringa har halde fram med arbeidet med å gjen­
nomføre og vidareutvikle den europeiske økonomiske
samarbeidsavtala (EØS). EU har på si side sett i gang
arbeidet med ei framtidig utviding som gjeld statar i Sen­
tral­ og Aust­Europa. Denne utvidinga vil få mykje å seie
også for Noreg, sidan dei nye medlemsstatane også vil gå
inn i EØS­samarbeidet.
Regjeringa har gjeve til kjenne overfor EU at ho er
reie til å gå i gang med forhandlingar om ei avtale om
norsk tilknyting til Schengen­samarbeidet når det blir
overført til EU. Det er oppnemnt ei referansegruppe for å
sikre samanhengande og brei vurdering av konstitusjo­
nelle spørsmål som kjem opp under drøftingane med EU.
Lov om merking av forbruksvarer m.m. er endra slik
at EU­ordninga for frivillig miljømerking av produkt
også gjeld som norsk rett.
Den norske deltakinga i rammeprogrammet for for­
sking i EU er evaluert. Noreg hevdar seg godt i samarbei­
det, og det er brei deltaking. Samarbeidet gjev stor
nettverks­ og kompetansegevinst for forskingsmiljø og
næringsliv og verkar kvalitetsfremjande på norsk for­
sking.
Noreg var mellom dei 122 landa som i desember i fjor
skreiv under konvensjonen om forbod mot og øydeleg­
ging av antipersonellminer. Noreg ratifiserte konvensjo­
nen i juni. Noreg har ytt monalege bidrag til det
internasjonale arbeidet med minerydding og rehabilite­
ring av mineoffer.
Regjeringa legg vekt på arbeidet med å hindre sprei­
ing av handvåpen. Ein inviterte til ein første konferanse i
Oslo i juli der 21 land deltok. Konferansen førte til at
deltakarane kom fram til ei første felles forståing av kor­
leis dette arbeidet skal førast vidare.
Sidan årsskiftet har vi som påtroppande formannskap
teke del i leiartroikaen i OSSE -- Organisasjonen for
tryggleik og samarbeid i Europa.
Regjeringa har engasjert seg aktivt for å auke respek­
ten for menneskerettane. Noreg er valt inn som medlem
av Menneskerettskommisjonen i FN for ein treårsperiode
frå 1999. Det er oppretta eit eige menneskerettsutval.
Noreg var mellom dei 120 landa som i juli i år vedtok
domstolsvedtektene i samband med opprettinga av ein
permanent internasjonal straffedomstol der enkeltindi­
vid skal kunne stillast til ansvar for alvorlege brott på fol­
keretten.
Den humanitære hjelpa til offer for konfliktar og
naturkatastrofar har vore halden oppe på eit høgt nivå, i
overkant av 1 500 mill. kr for 1997. Dei viktigaste inn­
satsområda har vore Sentral­Afrika, det tidlegare Jugo­
slavia, Midtausten, Nord­Korea, Afghanistan og Sudan.
Noreg var i oktober i fjor vertskap for ein større inter­
nasjonal konferanse om barnearbeid, og hjelpeinnsatsen
frå norsk side for å få slutt på dette er styrkt.
På ministerkonferansen i Verdshandelsorganisasjonen
(WTO) i mai i år vart det vedteke å setje i gang førebuin­
gar til nye drøftingar. Regjeringa har sett i gang norske
førebuingar til drøftingsprosessen.

8 2. okt. -- Åpning av det 143. Storting
S 99 1996­97
1998
Innanfor WTO vart det i fjor ferdigforhandla avtaler
om handel med finansielle tenester og grunnleggjande
teletenester. Avtalene er med og styrkjer det fleirsidige
handelsregelverket.
Noreg har teke del i dei forhandlingane som går for
seg om ei avtale om fleirsidige investeringar innanfor
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
(OECD). I desember 1997 vart korrupsjonskonvensjo­
nen, som vart forhandla fram innanfor OECD, underskri­
ven.
Noreg har i internasjonale organisasjonar og forvalt­
ningsregime arbeidd aktivt for ei berekraftig utnytting og
forvaltning av ressursane i havet. Noreg var i juni i år
vertskap for det 22. møtet under Antarktistraktaten.
Noreg skreiv under ECE­konvensjonen (FNs økono­
miske kommisjon for Europa) om tilgang til miljøinfor­
masjon, allmenn deltaking i vedtaksprosessane og
tilgang til rettsmiddel i saker som gjeld miljøet, på eit
ministermøte i Århus i juni. Regjeringa har sett ned eit
eige lovutval som skal klarleggje gjeldande nasjonal og
internasjonal rett på området og vurdere behovet for å
komme med framlegg til nye reglar.
Som ein del av det reformarbeidet som går for seg i
FN, vart miljøvernministeren i mars i år utnemnd av
generalsekretæren i FN til å sitje i ei gruppe som skal
vurdere organiseringa av det arbeidet FN gjer med miljø­
og busetjingsspørsmål. Framlegget frå gruppa vil bli
følgd opp under generalforsamlinga i FN i haust.
På eit ministermøte i Portugal i juli i år vart det ved­
teke nye tiltak for å verne miljøet i det nordaustlege
Atlanterhavet (OSPAR­konvensjonen). Mellom anna
vart det vedteke eit nytt og bindande regelverk for dispo­
nering av utrangerte offshore­installasjonar, ambisiøse
strategiar for å redusere utsleppa av radioaktive stoff og
miljøgifter til det maritime miljøet og eit nytt vedlegg til
OSPAR­konvensjonen om vern og bevaring av økosys­
tem og biomangfald.
Regjeringa har lagt fram ei ny langtidsmelding for
Forsvaret for perioden 1999--2002. Det blir lagt vekt på
at omstillinga i Forsvaret skal halde fram.
Talet på gjestedøgn ved hotell og andre overnattings­
verksemder auka i fjor med 3 pst. Av det stod utanland­
ske gjester for ein tredel. I dei fem første månadene i år
har utanlandske gjestedøgn gått ned med 3 pst. Dei totale
reisevalutainntektene var i fjor om lag 15,8 milliardar kr,
og det er om lag 5 pst. høgare enn året før.
Import og eksport av tradisjonelle varer auka kvar for
seg med 16,2 og 10,0 pst. i første halvår i år samanlikna
med den same perioden i fjor. Handelsbalansen med
utlandet for Fastlands­Noreg viste dermed eit underskott
på om lag 41 milliardar kr i første halvår i år, mot 31 mil­
liardar kr i fjor.
Eksporten av fisk og fiskeprodukt er i stadig vekst. I
1997 vart det eksportert fisk for 24,6 milliardar kr. Det
tilsvarer eit kvantum på noko over 2 mill. tonn. Det er ein
auke på 9,5 pst. samanlikna med kvantumet i 1996.
I første halvår i år var det eit overskott på driftsrekne­
skapen overfor utlandet på om lag 8 milliardar kr. Det er
nesten 25 milliardar kr mindre enn i den same perioden i
fjor. Reduksjonen i overskottet skuldast for ein stor del
redusert eksport av olje og gass. I tillegg har det vore ein
kraftig auke i importen hittil i år. Overskottet på vare­ og
tenestebalansen var i første halvår i år 14,6 milliardar kr.
Til samanlikning var overskottet i same perioden i fjor
43,2 milliardar kr.
Rente­ og stønadsbalansen viste eit underskott på 6,7
milliardar kr i første halvår i år, mot 10,5 milliardar kr i
underskott i den tilsvarande perioden i fjor. Noregs netto­
fordringar overfor utlandet auka i første halvår med om
lag 7 milliardar kr til om lag 85,5 milliardar kr.
Kronekursen har sidan årsskiftet gått markert ned.
Nedgangen var spesielt sterk i slutten av august. Krone­
kursen var då om lag 10 pst. lågare enn ved årsskiftet.
Valutakursen var i midten av september om lag 8 pst.
lågare enn gjennomsnittet for i fjor. Svekkinga av krona
må ein sjå i samanheng med det store fallet i oljeprisen
det siste året. Som følgje av den svakare krona har
Noregs Bank sidan mars i år sett opp dei administrerte
rentene sju gonger med til saman 4,5 prosentpoeng. Det
norske rentenivået har auka tilsvarande, og pengemark­
nadsrentene var i midten av september om lag 8,2 pst.
Rentedifferansen mot tilsvarande ecu­rente har auka frå
--0,8 prosentpoeng ved årsskiftet til 3,8 prosentpoeng i
midten av september, medan rentedifferansen mot tyske
renter har auka frå 0,2 prosentpoeng ved årsskiftet til 4,6
prosentpoeng i midten av september.
I fjor kjøpte Noregs Bank utanlandsk valuta for 66,4
milliardar kr, og av det vart 62,2 milliardar kr overførte
til petroleumsfondet. Fram til utgangen av august i år har
Noregs Bank kjøpt valuta for om lag 17,5 milliardar kr.
Konsumprisindeksen auka med 2,1 pst. frå august
1997 til august 1998. Den gjennomsnittlege veksten i
konsumprisindeksen dei åtte første månadene i år var 2,2
pst. i høve til tilsvarande periode i fjor.
Nærare 32 000 personar flytta til og 21 300 flytta frå
Noreg i 1997. Innflyttingsoverskottet var dermed 10 700,
nesten 5 000 høgare enn året før. Det innanlandske flytte­
mønsteret har i hovudsak vore det same i 1997 som dei
føregåande åra.
Ved årsskiftet budde det 158 000 utanlandske stats­
borgarar i landet. Dei utgjer 3,5 pst. av befolkninga. I alt
12 000 personar fekk norsk statsborgarskap i 1997, og
det er om lag like mange som dei to åra før.
Produksjonen av olje, gass og NGL på den norske
kontinentalsokkelen i 1997 var 192,5 mill. tonn oljeekvi­
valentar, mot 187,2 mill. tonn i 1996. Produksjonen av
råolje medrekna NGL og kondensat viste ein oppgang på
1 pst., og produksjonen av naturgass viste ein oppgang
på 12 pst. Dei seks første månadene av 1998 var produk­
sjonen 73,0 mill. tonn oljeekvivalentar, ein nedgang på
1,5 pst. frå den same perioden i fjor.
Verdien av olje­ og gasseksporten auka i fjor med 4,5
pst., først og fremst på grunn av ein stor vekst i eksporten
av naturgass og i eksportprisen for naturgass. I dei seks
første månadene i år vart verdien av olje­ og gassekspor­
ten redusert med heile 19,9 pst. frå det same tidsrommet i
1997. Hovudgrunnen er eit kraftig prisfall på råolje. Før­
ste halvår i år var eksportprisen på råolje 101 kr pr. fat i

2. okt. -- Åpning av det 143. Storting 9
S 99 1996­97
1998
gjennomsnitt. Det er 22,6 pst. lågare enn i dei seks første
månadene i fjor, då gjennomsnittsprisen var 131 kr pr.
fat.
Investeringskostnadene i oljeutvinning og rørtransport
var i fjor 62,5 milliardar kr. Det er 30,5 pst. høgare enn
året før og det høgaste nivået som nokon gong er regis­
trert. Auken skuldast i hovudsaka ein auke i investerings­
nivået for felt­ og rørutbyggingar og i leiteverksemda.
Produksjonen av elektrisk kraft var i fjor 112 TWh,
som er 6,8 pst. høgare enn året før og 9,1 pst. lågare enn i
1995. Frå 1996 til 1997 auka det samla innanlandske for­
bruket med 1,8 pst. til 116 TWh. Importoverskottet var 4
TWh i 1997, mot 9 TWh året før. Over 70 pst. av kraft­
importen i fjor fann stad i perioden januar--mai. Det har
samanheng med den låge fyllingsgraden i vassmagasina.
Fyllingsgraden i vassmagasina har igjen gått opp, og var
i midten av april i år 9,3 prosentpoeng høgare enn gjen­
nomsnittet for åra 1982 til 1991.
I november 1997 vart det gjeve konsesjon til bygging
og drift av ein vindmøllepark i Lindesnes kommune i
Vest­Agder fylke. I april 1998 vart det gjeve konsesjon
til bygging og drift av eit vindkraftanlegg i Nærøy kom­
mune i Nord­Trøndelag.
Regjeringa la i mai 1998 fram ei stortingsmelding om
eigarskap i næringslivet. Meldinga presenterer den stra­
tegien Regjeringa har for eit balansert eigarskap i
næringslivet, der ein legg vekt på å leggje forholda betre
til rette for aktive private eigarar.
Eit oppgåveregister vart opna i november i fjor for å
gje ei oversikt over og samordne alle statlege oppgåve­
plikter som blir pålagde næringslivet.
Regjeringa sette i mai i år ned eit utval som skal gjen­
nomgå reglane for arveavgift. Utvalet skal leggje fram
innstillinga si innan 1. desember 1999.
Konkurransestyresmaktene hadde i 1997 i alt 120
kontrollar for å sjå til at konkurranselova blir etterlevd,
og dei behandla 79 saker i samband med avtaler eller til­
tak med konkurranseskadeleg åtferd. Det vart behandla
129 søknader om dispensasjon frå forboda i konkurran­
selova, og 101 av dei vart innvilga. Mange av dispensa­
sjonane vart gjevne fordi dei ville føre til skjerpa
konkurranse. Det var 1 035 saker som galdt overtaking
av bedrifter. I alt vart det utført 2 970 kontrollar av om
prismerkingsføresegnene blir følgde, og i 1 581 tilfelle
var det nødvendig med innskjerpingar på grunn av brott
på føresegnene. Konkurransestyresmaktene gjennom­
førte i alt 19 prisundersøkingar dette året.
Regjeringa la fram den næringsretta IT­planen sin i
mars i år. Målet er å gjere avansert bruk av IT til ein av
dei største konkurransefordelane i norske bedrifter og å
stimulere til nyskaping og vekst i IT­næringa, m.a. gjen­
nom auka satsing på IT­utdanninga. Stortingsmeldinga
om IT­kompetanse i eit regionalt perspektiv vart lagd
fram i mai i år. Meldinga gjer greie for politikken til
Regjeringa for eit samla kompetanseløft innanfor IT for å
skape grobotn for ei framtidsretta næringsutvikling i
heile landet. Det er oppretta eit forum for elektronisk
handel med aktørar frå næringslivet som rådgjevande
organ.
Dataproblem i samband med år 2000 kan få omfat­
tande økonomiske og samfunnsmessige følgjer. Regje­
ringa la derfor i april i år fram ein oppfølgingsplan for å
handtere problemet og har sett i gang prosjektet Aksjon
2000, som starta si verksemd 1. juni.
Norsk skipsfart er inne i ei positiv utvikling. Talet på
norskregistrerte skip over 100 bruttotonn auka med 3 pst.
i 1997. Det har vore ein auke i talet på norske sjøfolk
som er tilsette på skip registrerte i Norsk Internasjonalt
Skipsregister, frå 1996 til 1997 på 8,5 pst. Auken i talet
på sjøfolk som er tilsette på skip registrerte i Norsk Ordi­
nært Skipsregister, er på 5,5 pst. frå 1996 til 1997.
Sjøtransporten utgjorde 52 pst. av den samla innan­
landske godstransporten målt i tonnkilometer i 1997.
I fjor utgjorde innanlands persontransport 59,2 milli­
ardar personkilometer, som er ein auke på 3,6 pst. frå
1996. Personbilen stod for om lag 88 pst. av persontrans­
porten. Den samla godstransporten var i fjor 41,6 milli­
ardar tonnkilometer, og av dette gjekk 28 pst. på veg.
Auken frå 1996 var på 9,6 pst. Innanlands vegtrafikkar­
beid var i fjor 32,2 milliardar kjøretøykilometer, som
utgjer ein auke på 3,6 pst. frå 1996. Investeringar i riks­
veganlegg var på 5 610 mill. kr. Landet fekk 208 km nye
riksvegar.
Salet av nye og bruktimporterte bilar auka i fjor med 5
pst. Ved utgangen av 1997 var det registrert 2,17 mill.
bilar i Noreg, ein auke på 5,6 pst. frå året før.
Ved utgangen av 1997 var 85 822 personar som bur
langs riksvegnettet, svært plaga av vegtrafikkstøy. Det
var ein nedgang på 471 personar samanlikna med året
før. Det var i alt 3 943 personar som var svært plaga av
luftforureining ved utgangen av 1997, ein nedgang på
531 samanlikna med året før.
I 1997 vart 12 126 personar skadde eller drepne i veg­
trafikken, og av desse vart 303 personar drepne. Det er
48 fleire drepne enn i 1996. I alt omkom 14 personar i
luftfartsulykker. Det var tre dødsfall som følgje av jern­
baneulykker.
Flytrafikken, målt i talet på passasjerar innanriks og
utanriks, viste i 1997 ein auke på 6,4 pst. frå 1996. I dei
fem første månadene i år har veksten i talet på passasjerar
vore 6,8 pst. samanlikna med den same perioden i fjor.
Widerøe's Flyveselskap ASA starta i april 1997 fly­
gingar på det regionale kortbanenettet etter ein anbods­
konkurranse der fem andre selskap deltok.
Overskottet i Luftfartsverket var i fjor 1 011 mill. kr,
som er ein auke på 9,8 pst. frå 1996. Det vart gjort inves­
teringar på i alt 683 mill. kr i flyplassnettet utanom
hovudflyplassen på Gardermoen og etterbruk av For­
nebu.
Innanlands persontrafikk med tog, målt i personkilo­
meter, auka i fjor med 4,7 pst. Veksten var sterkast for
nærtrafikken i storbyområda. Godstrafikken, målt i tonn­
kilometer, auka med 4 pst.
Det er for 1998 løyvd 240 mill. kr til utbetringstiltak
på kjørevegen for å leggje til rette for bruk av krengjetog
på dei tre hovudstrekningane i Sør­Noreg.
Posten Noreg BA fekk i oktober i fjor konsesjon for
fire år. Det inneber at Posten innanfor gjevne grenser har

10 2. okt. -- Åpning av det 143. Storting
S 99 1996­97
1998
einerett til å formidle lukka adressert brevpost mot veder­
lag. Som motyting pliktar Posten å sørgje for ei effektiv
formidling av landsdekkjande postsendingar (basistenes­
ter) i Noreg til rimelege prisar og god kvalitet. Posten
hadde i fjor ei samla omsetning på 11 240 mill. kr. Resul­
tatet før skatt var eit underskott på 68 mill. kr.
Dei siste einerettane på telesektoren er avskaffa. Det
er dermed innført full konkurranse på teleområdet.
Prisane til Telenor på teletenester vart i fjor reduserte
med 5,4 pst. for telefoni og med 23,4 pst. for leigde sam­
band. Samtrafikkprisane er sette ned med 30 pst. frå 1.
juli 1998. Telenettet er no fulldigitalisert. Telenor auka
den samla omsetninga i fjor med 15,1 pst. Resultatet før
skatt var 1 915 mill. kr. Den bokførte eigenkapitalen i
selskapet var ved utgangen av 1997 om lag 15 000 mill.
kr. I juli i år låg det føre to oppdaterte uavhengige verdi­
vurderingar av Telenor. Den totale marknadsverdien av
eigenkapitalen vart rekna til mellom 40 000 og 50 000
mill. kr. Dei nye verdioverslaga representerer ei verdi­
stigning på 67 pst. i forhold til verdivurderinga i fjor.
Telenor AS, NetCom GSM as og Telia AB har fått
konsesjonar for mobiltelefonsystemet DCS 1800.
Arbeidet med ei stortingsmelding om landbrukspoli­
tikken er sett i gang. Stortingsmeldinga frå Regjeringa
om matkvalitet og forbrukartryggleik er følgd aktivt opp.
I fjor vart det eksportert treprodukt for 14 milliardar
kr, medan brutto produksjonsverdi frå skogbruket og tre­
foredlingsindustrien var på vel 39 milliardar kr. Tømmer­
avverkinga var i fjor om lag 8 mill. kubikkmeter, noko
som er 25 pst. lågare enn først i 1990­åra. Samtidig har
dei langsiktige investeringane i skogbruket gått monaleg
ned. Råstofforsyninga til den skogbaserte industrien er
halden oppe med auka tømmerimport.
Bortsett frå eitt registert tilfelle av den alvorlege fiske­
sjukdommen VHS det siste året, har vi vore fri for dei
alvorlegaste dyresjukdommane. Det har vore nokre ein­
skilde tilfelle av skrapesjuke, og sjukdommen er for før­
ste gong påvist på Austlandet. Det har vore ein auke i
talet på tilfelle av infeksiøs lakseanemi, men sjukdom­
men er til no ikkje påvist på Sør­ og Austlandet. Bruken
av antibiotika i oppdrettsnæringa er den lågaste på nær­
are 20 år, og han er også vorten redusert i husdyrnæringa
det siste året. For å halde oppe den gode dyrehelsa i
Noreg er det sett i gang ei rekkje overvakingsprogram.
Handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmid­
del er vorten evaluert. Samanlikningar med andre land
tyder på at Noreg har vore heilt på høgde og på enkelte
område i framkant når det gjeld å etablere verkemiddel
og tiltak på området. Resultat frå overvaking av plante­
vernmiddelrestar i mat og i miljøet viser likevel at det er
behov for ytterlegare reduksjon. Evalueringa er lagd til
grunn for utarbeiding av ein ny handlingsplan for redu­
sert risiko ved bruk av plantevernmiddel.
Norsk fiskerinæring har jamt over hatt betre tider enn
tidlegare, og industrien opplever gode prisar på verds­
marknaden. Ressurssituasjonen for dei viktigaste fiske­
bestandane nord for 62 grader nord, torsk, hyse og norsk
vårgytande sild, er framleis god. For torsk er bestanden
noko svekt. Bestandsoverslaga er også meir usikre enn
tidlegare. Blåkveitebestanden og loddebestanden er
rekna for å vere utanfor sikre biologiske rammer. Blå­
kveitefisket er strengt regulert, og det er forbod mot lod­
defiske i Barentshavet. Rekebestanden er rekna for å vere
innanfor sikre biologiske rammer. Makrellbestanden er
framleis på eit relativt lågt nivå. Gytebestanden av nord­
sjøsild er i underkant av sikre biologiske rammer. Som ei
følgje av redusert fiskepress i 1996 og 1997 har
bestandssituasjonen betra seg, og kvoten for 1998 er
noko høgare enn i 1997. Noreg og EU er einige om ein
fleirårig forvaltningsstrategi, som ein ventar skal føre til
ei positiv bestandsutvikling.
I forhandlingar mellom staten og Norges Fiskarlag
hausten 1997 om stønadsmidlar til fiskerinæringa, vart
dei to avtalepartane samde om ei økonomisk ramme på
115 mill. kr for 1998.
I 1998 er dei to ytre etatane i Fiskeridirektoratet, Rett­
leiingstenesta i fiskerinæringa og Fiskeridirektoratets
Kontrollverk, vortne slegne saman til éin etat.
Det er sett ned eit utval som innan 1. mai 1999 skal
leggje fram ei vurdering av det framtidige hamnesamar­
beidet og hamnestrukturen i Oslofjordregionen.
I lønnsoppgjera i år var det hovudrevisjon av avtalene
i dei fleste tariffområda. I LO/NHO­området vart opp­
gjera gjennomførte ved forbundsvise forhandlingar,
medan oppgjera i privat sektor på tradisjonell måte har
vorte gjennomførte bransjevis. I dei fleste oppgjera i pri­
vat sektor vart partane samde om nye avtaler gjennom
forhandlingar og mekling. For rutebil­ og langtransport­
sjåførane vart det streik før meklinga vart teken opp att
og partane vart samde om ny avtale. Også innanfor andre
mindre tariffområde har det vore kortvarige streikar. I
offentleg sektor der oppgjera blir gjennomførte sentralt,
vart framlegget frå riksmeklingsmannen tilrådd av part­
ane med unntak av Akademikernes Fellesorganisasjon,
som tok ut grupper i streik både i stat og kommunesekto­
ren. I kommunesektoren vart framlegget til avtale også
forkasta av Norsk Helse­ og Sosialforbund og Maskinist­
forbundet, som tok ut medlemmer i streik.
Regjeringa har nemnt opp ei forskargruppe som skal
greie ut om makt og demokrati i Noreg. Hovudtemaet for
utgreiinga er vilkåra for det norske folkestyret og endrin­
gar i dei. Til hjelp for forskargruppa er det oppnemnt eit
breitt samansett råd.
Regjeringa har utvikla ein heilskapleg strategiplan for
korleis politiet kan førebyggje kriminalitet med utgangs­
punkt i forskingsbasert kunnskap. Regjeringa fremja i
april ei stortingsmelding om kriminalomsorga. I mel­
dinga blir det lagt opp til viktige justeringar i dagens kri­
minalomsorgspolitikk. Det er sett i verk eit prosjekt med
rådgjevingskontor for kriminalitetsoffer. Det er komme
lovframlegg om kjeldevern og offentleg innsyn i retts­
stellet.
Regjeringa har lagt fram ein tiltaksplan mot vald på
offentleg stad i Oslo og andre større byar.
Regjeringa har gjort framlegg om at Noreg som
nasjon tek eit historisk og moralsk oppgjer med behand­
linga i Noreg av den økonomiske likvidasjonen av den
jødiske minoriteten under den andre verdskrigen.

2. okt. -- Åpning av det 143. Storting 11
S 99 1996­97
1998
Regjeringa har gjort framlegg om å endre militærnek­
tarlova når det gjeld behandling av søknader om fritak
for militærteneste. Det er foreslått at ordninga med politi­
avhøyr skal avskaffast til fordel for ei ordning med
eigenerklæring.
Det er sett ned eit offentleg utval som skal greie ut om
oppretting av eit statleg fond eller anna finansieringsordning
for søk etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om ny
langtidsplan for den sivile beredskapen.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om eta­
bleringssituasjonen for unge og vanskelegstilte på
bustadmarknaden.
I vår gjorde Regjeringa framlegg om endringar i bu­
rettslagslova og ny lov om husleigeavtaler. Den nye lova
skal avløyse den gjeldande husleigelova og husleigere­
guleringslova.
I 1998 har talet på asylsøkjarar som kjem til landet,
auka. Medan det i perioden 1995 til 1997 samla kom om
lag 5 500 asylsøkjarar til landet, kom det 5 750 dei første
åtte månadene i år. På få månader har derfor talet på asyl­
mottak vorte nær tredobla. Regjeringa la i vår fram
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering for perio­
den frå 1998 til 2001. Planen inneheld tiltak retta mot
politiet og rettsapparatet og mot diskriminering på
bustadmarknaden, tiltak for å styrkje den fleirkulturelle
forståinga i nøkkelsektorar gjennom opplæring og kom­
petanseheving av offentleg tilsette og tiltak som rettar
seg mot barn og unge i skolen og lokalmiljøet. For å sti­
mulere til auka rekruttering av kvalifiserte personar med
innvandrarbakgrunn la Regjeringa i vår fram Handlings­
plan for rekruttering av personar med innvandrarbak­
grunn. I samsvar med stortingsvedtaket har Regjeringa
ved kongelig resolusjon oppretta Senter mot etnisk dis­
kriminering. Senteret blir sett i drift frå årsskiftet.
Det vart i mars i år halde ei utgreiing om lokaldemo­
kratiet for Stortinget. I Kommuneøkonomiproposisjonen
for 1999 har Regjeringa gjeve ei samla utgreiing for kor­
leis vedtaka frå debatten vil bli følgde opp.
Det er nemnt opp eit offentleg utval som skal gjen­
nomgå vallova og valordninga i Noreg. Utvalet skal leg­
gje fram innstilling før utgangen av år 2000.
Det er nemnt opp eit offentleg utval som skal greie ut
ansvars­, oppgåve­ og funksjonsfordelinga mellom for­
valtningsnivåa. Utvalet skal leggje fram innstilling innan
utgangen av juni 2000.
Regjeringa kom i vår med framlegg til lovføresegner
om kommunale føretak og interkommunale selskap.
Regjeringa har lagt fram den årlege utgreiinga om dis­
trikts­ og regionalpolitikken. Ein opplever framleis ei
sterk sentralisering i landet. Regjeringa legg opp til ein
sterkare distriktspolitisk innsats med ungdom, kvinner og
folk som kan tenkje seg å flytte tilbake, som viktige mål­
grupper. Kommunal­ og regionaldepartementet er tillagt
samordningsansvaret for den breie distrikts­ og regional­
politikken og ulike tiltak blir no sette i verk for effektivt
å følgje opp dette ansvaret.
Regjeringa fremja i februar i år ei tilleggsmelding om
norsk samepolitikk. Som ledd i arbeidet med å oppgra­
dere samepolitikken og å sikre ein overordna og heil­
skapleg samepolitikk, har Regjeringa oppnemnt ein
statssekretær i Kommunal­ og regionaldepartementet
med ansvar for samepolitiske spørsmål.
Noreg arrangerte i juni i år eit ekspertmøte om forvalt­
ninga av ressursane i havet. Møtet gav klare tilrådingar
om retning og innhald i det vidare arbeidet med ei øko­
systembasert forvaltning av det marine økosystemet.
Arbeidet med ei stortingsmelding om vern i kystsona
er sett i gang.
Det er fastsett ei forskrift om avfall frå elektriske og
elektroniske produkt. Forskrifta, som skal gjelde frå 1.
juli neste år, vil saman med ei avtale med næringslivet
sikre innsamling og forsvarleg handsaming av dette
avfallet.
Arbeidet med å gjennomføre Lokal Agenda 21 -- fol­
keleg mobilisering for ein berekraftig praksis -- er i gang
i meir enn 150 kommunar og i dei fleste fylka. Det er
oppretta ei sentral koordineringseining for dette arbeidet
i Miljøverndepartementet.
Eit framlegg om mellombels etableringsstopp for kjø­
pesenter utanfor sentrale delar av byar og tettstader har
vore på høyring. Regjeringa har invitert dei største byane
til eit samarbeid om berekraftig byutvikling. Samarbeidet
skal ta utgangspunkt i konkrete problemstillingar og
utfordringar i byane, m.a. miljøvennleg transport, sen­
trumsutvikling og bukvalitetar. Miljøverndepartementet
og Sosial­ og helsedepartementet har sett i gang eit 4­årig
utviklingsprogram som skal integrere omsynet til dei
funksjonshemma i all planlegging i fylke og kommunar.
Den øvre aldersgrensa for å halde fram med frivillige
tiltak for tidlegare barnevernklientar over 18 år er heva
frå 20 til 23 år.
Ei ny lov om familievernkontor sikrar at dette teneste­
tilbodet finst i alle fylke. Fylkeskommunane har fått for­
valtningsansvaret for kontora, og fylkesmannen har fått
tilsynsansvar.
Regjeringa har styrkt arbeidet med å sikre barn og
ungdom auka deltaking og innverknad i samfunnet. Med­
verknad i lokale plan­ og avgjerdssprosessar, styrking av
elevdemokratiet og støtte til innsats frå ungdommen
sjølv for å skape eit betre ungdomsmiljø har stått sentralt.
Den andre rapporten frå Noreg om oppfølging av FNs
barnekonvensjon vart oversendt FN­delegasjonen i
Genève 30. juni iår.
Barnehageutbygginga held fram. Ved årsskiftet 1997/
98 hadde 60 pst. av alle barn i alderen 1--5 år plass i bar­
nehage, mot 55 pst. året før. Tilskottsordninga er endra
for å gjere tilbodet til familiane meir fleksibelt og brukar­
vennleg. Arbeidet med ei stortingsmelding om barneha­
gar er i gang.
Overgangsstønaden for einslege mødrer og fedrar er
auka monaleg, samstundes som det blir stilt strengare
krav om yrkesretta aktivitet for rett til overgangsstønad.
Også satsane for stønad til barnetilsyn er heva. Regje­
ringa har gjort framlegg om betringar i fødselspengeord­
ninga, m.a. slik at lønna studiepermisjon skal gje
oppteningsrett til fødselspengar. Det er sett i verk ei ord­
ning med automatisk tildeling av barnetrygd til nyfødte.

12 2. okt. -- Åpning av det 143. Storting
S 99 1996­97
1998
Ekteskapslova er endra med sikte på å betre den øko­
nomiske situasjonen for eldre skilde kvinner.
Det er gjeve ei forskrift om særbehandling av menn i
samband med undervisning og omsorg for barn.
Ny lov om opningstider for utsalsstader er vedteken.
Lova sikrar like opningstider i heile landet og arbeidsta­
karane eit betre vern mot ulaglege arbeidstider.
Frå i mars i år vart pensjonsalderen gjennom avtale­
festa pensjon (AFP) sett ned frå 63 til 62 år.
Ei oppsummering av handlingsplanane for eldreom­
sorga i kommunane viser at dei no satsar på å byggje ut
pleie­ og omsorgstenestene. Det gjeld både nye sjukehei­
mar og omsorgsbustader, ombygging til einerom og
erstatning av gamle bygg. Det blir også lagt opp til ein
markert auke i talet på årsverk i sjukeheims­ og heimete­
nestene.
Det er skipa ein nasjonal komite for FNs internasjonale
eldreår -- 1999. Komiteen blir leidd av sosialministeren.
Ei stortingsmelding om mindre bruk av tvang overfor
psykisk utviklingshemma vart lagd fram og behandla i
vårsesjonen.
Regjeringa har lagt fram ein stortingsproposisjon om
handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel.
Kapasiteten i sjukehussektoren er auka og talet på
ventelistepasientar er redusert. Talet på sjukehusinnleg­
gingar auka med 10 000 frå 1996 til 1997. I tillegg blir
ein stadig større del av behandlinga ved sjukehusa utført
utan innlegging. Det står om lag 280 000 pasientar på
venteliste. Det er 20 000 færre enn i 1996. Av venteliste­
pasientane har om lag 35 000 personar fått behandlings­
garanti. Ved utgangen av april i år var det registrert om
lag 10 000 brott på garantien. Det er om lag 15 000 færre
enn ved årsskiftet. Denne nedgangen skuldast både betre
ventelisteføring, lågare garantidelar og auka kapasitet.
Innan utgangen av 1998 skal ein koordinerande plan
for å få bukt med og kontrollere problemet med antibioti­
karesistente bakteriar sluttførast. Planarbeidet blir ko­
ordinert gjennom Landbruksdepartementet og Sosial­ og
helsedepartementet.
For å oppnå større priskonkurranse mellom identiske
legemiddel og ei betre utnytting av ressursane i folke­
trygda, er det med verknad frå mars i år innført eit nytt
referanseprissystem. Refusjonen frå trygda blir rekna ut i
høve til prisen på det billegaste av medisinsk sett likever­
dige legemiddel.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om opp­
læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov.
Meldinga tek for seg den spesialpedagogiske tiltakskjeda
og det statlege støttesystemet. Meldinga er drøfta i Stor­
tinget og er under oppfølging.
Ny opplæringslov er vedteken, og det er no vorte ei
felles lov for både grunnskolen, den vidaregåande opplæ­
ringa og fagopplæringa. Privatskolelova skal framleis
vere eiga lov.
Ein arbeider med å systematisere evalueringsrapportar
og andre erfaringar frå innføringa av Reform 94. Det er
god tilgang på læreplassar i så godt som alle fag, og talet
på lærlingar som har fått læreplass i privat og offentleg
sektor, har auka. Noreg deltok i fjor i eit fleirnasjonalt
OECD­prosjekt om overgang frå skole til arbeidsliv. Det
er sett i verk ei rad tiltak for å betre overgangen til
arbeidslivet for ungdom.
Regjeringa har sett ned eit offentleg utval som skal
gjere ei samla vurdering av universitet og høgskolar som
forskings­ og utdanningsinstitusjonar etter år 2000.
Regjeringa la i vår fram ei stortingsmelding om
dimensjonering av ulike studium innanfor høgare utdan­
ning. Meldinga konkluderer med at det på grunn av min­
dre ungdomskull kommande år og uvisse med omsyn til
framtidig studiefrekvens samla sett ikkje er grunnlag for
vidare vekst i norsk høgare utdanning. Kapasitetsauken
innanfor prioriterte utdanningar må i hovudsaka skje ved
omdisponering av studieplassar, men det er også oppretta
nye studieplassar innanfor IT­utdanningane og helsefaga
i 1998. Berre innanfor IT er det oppretta 835 nye studie­
plassar. Satsinga på auka utdanning av helsepersonell er
ført vidare og intensivert m.a. gjennom «Handlingsplan
for helse­ og omsorgspersonell 1998--2001». Det er
registrert ein nedgang i søkinga til høgare utdanning for
opptaket i år.
I 1997 var det 625 personar som tok doktorgraden ved
norske universitet og vitskaplege høgskolar. Det er 23
fleire enn i 1996. Kvinnedelen gjekk noko ned. Men ser
vi 1990­talet under eitt, har kvinnedelen av avlagde dok­
torgradar auka monaleg.
Det er i 1997 gjeve ekstra løyvingar til fornying og
forbetring av avansert vitskapleg utstyr ved universiteta
og høgskolane.
Regjeringa la i mai fram ei stortingsmelding om kom­
petansereforma som m.a. byggjer på utgreiinga til Buer­
utvalet om etter­ og vidareutdanning for vaksne. Mel­
dinga inneheld framlegg som skal gjere det lettare for
vaksne å få opplæring, og som skal styrkje kontakten
mellom dei som tilbyr utdanning, og arbeidslivet. Som ei
oppfølging av stortingsmeldinga om innvandrarar og det
fleirkulturelle Noreg, er opplæring i norsk med sam­
funnskunnskap for vaksne innvandrarar styrkt.
Oppslutninga om Den norske kyrkja held seg stabil.
Som ei oppfølging av stortingsmeldinga om kunstnar­
politikken, er det i år oppretta ei ordning med arbeidssti­
pend for yngre kunstnarar. Det er samtidig innført ei
ordning med aspirantstillingar for kunstnarar, finansiert
over statsbudsjettet.
Det er utvikla og innført eit nytt grafisk designpro­
gram for dokumenta frå departementa og Regjeringa til
Stortinget.
Det er i år oppretta ei ny ordning for kunstnarleg
utsmykking i statlege bygg. Den går ut på at ein viss pro­
sent av kostnadsramma for dei enkelte byggjeprosjekta
skal setjast av til dette formålet.
Forskrifta om produksjonstilskott til dagsaviser er
endra med verknad frå i år. Det er innført ei grense for
kor stort overskott ei avis kan ha samtidig med at ho tek
imot produksjonstilskott.
I samsvar med framlegg frå Regjeringa vedtok Stor­
tinget i desember i fjor at Noreg skal delta i EU­program­
met Multilingual Information Society, som skal styrkje
stillinga til dei små språka i informasjonssamfunnet.

2. okt. -- Åpning av det 143. Storting 13
S 99 1996­97
1998
Regjeringa har lagt fram ei tilleggsmelding om tilhø­
vet mellom staten og dei frivillige organisasjonane.
Regjeringa har arbeidd vidare for å opprette nasjonal­
anlegg for dei viktigaste idrettane. For ski, nordiske grei­
ner, er det funne ei løysing som tilfredsstiller både
idrettslege og samfunnsmessige omsyn.
I 1998 utgjorde den delen av overskottet i Norsk Tip­
ping AS som gjekk til idrettsformål, 622,5 mill. kr. Av
dette vart 344,5 mill. kr sette av til idrettslanlegg, 246,8
mill. kr til Norges Idrettsforbund og 31,2 mill. kr til
andre idrettsformål.
Presidenten: mottok på Stortingets vegne de oppleste
dokumenter og uttalte:
Deres Majesteter!
Det 143. Storting, som Deres Majestet i dag har åpnet,
går til sin ansvarsfulle gjerning i en tid preget av uro og
uforutsigbarhet. Verdensøkonomien har i den senere tid
gjennomgått til dels brå og dramatiske endringer. Det
setter det internasjonale fellesskap på store prøver. Like­
ledes ser vi med stor uro på krigs­ og terrorhandlingene i
Kosovo og Sudan, på den økende nøden i våre nærområ­
der i Russland og på situasjonen for ofrene bl.a. etter
flomkatastrofene i Kina og Bangladesh.
I en slik situasjon er det viktig for oss alle ikke å miste
troen på fremtiden, og at det nytter å gjøre noe. De
mange store og uløste oppgaver som vår verden står
overfor på det humanitære, økonomiske og økologiske
felt, gjør det nødvendig med en betydelig innsats. Stor­
tinget vil medvirke til at også Norge deltar med full kraft.
Derfor er det gledelig, Deres Majestet, at trontalen
bærer bud om et fortsatt sterkt engasjement for å refor­
mere og styrke De forente nasjoner som det viktigste glo­
bale instrument for fremme av fred og menneskerettig­
heter, miljø og utvikling.
Her hjemme er folk urolige for store renteøkninger,
inflasjon og vanskeligheter på arbeidsmarkedet. Det blir
en stor utfordring for Stortinget å bidra til å skape stabili­
tet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken.
Trontalen viser ellers at mange viktige saker vil
komme til behandling. Disse knytter seg for en stor del
til utfordringer som menneskevern, miljøvern og natur­
vern i aller videste forstand. Særlig viktig står kampen
mot vold og kriminalitet og arbeidet med å fremme gjen­
sidig respekt og toleranse mellom folkegrupper. Også
den videre utbygging av vårt sosial­ og helsevesen og
forvaltningen av våre unike naturressurser vil kreve bety­
delig innsikt og kløkt fra oss alle i tiden som kommer.
Den parlamentariske situasjon vil stille store krav
både til den enkelte representant og til Stortinget som
helhet. Denne høsten vil bli preget av arbeidet med å få
vedtatt et budsjett for 1999. Debatten den senere tid tyder
på at det kan bli en krevende og vanskelig oppgave. Jeg
har imidlertid tro på at vi, til tross for uenighet om mange
saker, føler et felles ansvar for at neste års budsjett skal
bli et tjenlig budsjett for landet, og at det skal bli vedtatt i
god tid før nyttår.
I forvissning om at representantene vil gjøre sitt ytter­
ste for å løse de mange og store oppgaver som ligger
foran oss, samler vi oss i det gamle ønske:
Gud bevare Kongen og fedrelandet!
Stortingets øvrige medlemmer istemte dette ønske, og
alle de tilstedeværende sang deretter første vers av fedre­
landssangen, ``Ja, vi elsker''.
Hans Majestet Kongen og Hennes Majestet Dronnin­
gen med følge forlot deretter stortingssalen, ledsaget av
den deputasjon som hadde fungert ved mottakelsen.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at Hans Majestet
Kongens tale og beretningen om rikets tilstand og besty­
relse utlegges for å behandles i et senere møte ­ og anser
det for vedtatt.
Møtet hevet kl. 13.45