Møte fredag den 17. juni 2011 kl. 9
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 106):
1. Valg av nytt medlem til valgkomiteen
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring i
Stortingets forretningsorden vedrørende spørsmål til
skriftlig besvarelse
(Innst. 445 S (2010--2011))
3. Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonal­
budsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og ompriorite­
ringer i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgifts­
vedtak
(Innst. 420 S (2010--2011), jf. Meld. St. 2 (2010--
2011), Prop. 120 S (2010--2011) og Prop. 116 LS
(2010--2011))
4. Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila
Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Ha­
rald T. Nesvik og Christian Tybring­Gjedde om skatte­
fradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag ut­
ført i egen bolig for å bekjempe svart arbeid og å
tilrettelegge for økt sysselsetting
(Innst. 440 S (2010--2011), jf. Dokument 8:140 S
(2010--2011))
5. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine
Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
(Innst. 437 S (2010--2011), jf. Dokument 8:141 S
(2010--2011))
6. Stortingets vedtak til lov om kommunale helse­ og om­
sorgstjenester m.m. (helse­ og omsorgstjenesteloven)
(Lovvedtak 63 (2010--2011), jf. Innst. 424 L (2010--
2011) og Prop. 91 L (2010--2011))
7. Stortingets vedtak til lov om folkehelsearbeid (folke­
helseloven)
(Lovvedtak 64 (2010--2011), jf. Innst. 423 L (2010--
2011) og Prop. 90 L (2010--2011))
8. Stortingets vedtak til lov om endringer i legemiddel­
loven
(Lovvedtak 65 (2010--2011), jf. Innst. 366 L (2010--
2011) og Prop. 107 L (2010--2011))
9. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(Lovvedtak 66 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
10. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. de­
sember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
(Lovvedtak 67 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
11. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(Lovvedtak 68 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
12. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(Lovvedtak 69 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
13. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 12. desem­
ber 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv.
(Lovvedtak 70 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
14. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 21. desember
2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(Lovvedtak 71 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
15. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift
(Lovvedtak 72 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--
2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
16. Stortingets vedtak til lov om endringer i merverdiav­
giftsloven mv. (ny og enkel registrerings­ og rappor­
teringsordning for tilbydere som leverer elektroniske
tjenester fra utlandet)
(Lovvedtak 73 (2010--2011), jf. Innst. 431 L (2010--
2011) og Prop. 117 L (2010--2011))
17. Stortingets vedtak til lov om endringer i pengespill­
loven (ny revisorordning for Norsk Tipping AS og
fordeling av overskudd fra bingoterminaler)
(Lovvedtak 74 (2010--2011), jf. Innst. 428 L (2010--
2011) og Prop. 98 L (2010--2011))
18. Stortingets vedtak til lov om endringer i petroleums­
loven
(Lovvedtak 75 (2010--2011), jf. Innst. 417 L (2010--
2011) og Prop. 102 L (2010--2011))
19. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en av­
tale mellom helseforetak og kommuner om tilbudet
til rusmiddelavhengige sikrer at det er utarbeidet et
ettervernstilbud fra første dag.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med
en forskrift som presiserer innhold i kommunalt psy­
kisk helsearbeid. Det forutsettes at blant annet psyko­
logtjeneste forskriftsfestes som nødvendig del av tverr­
faglig helse­ og omsorgstjeneste, og at det utarbeides
en plan for å gjøre denne kompetansen tilgjengelig i
alle landets kommuner.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om inn­
føring av bemanningsnormer for legedekningen ved
sykehjem fra 2012.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak
17. juni -- Dagsorden 5009
2011

hvor Kompetanseløftet 2015 endres og styrkes for å
ta høyde for de utfordringene samhandlingsreformen
innebærer.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det
kan drives ulike pilotforsøk mellom samarbeidende
kommuner og helseforetak for å prøve ut ulike sam­
handlingsordninger, oppgaveoverføring, ansvarsdeling
og finansiering. Det forutsettes at det legges til rette
for å drive følgeforskning på forsøksordningene.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
etablere en ordning med eldreombud.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift regu­
lere at Helsetilsynet i fylket videresender melding til
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om de
forhold som har ført til skade på pasient, eller kunne
ha ført til skade på pasient.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om po­
litiattest slik at det også omfatter personer som skal
jobbe med eldre i pleie­ og omsorgssektoren, etter
modell fra kravet om vandelsattest for personer som
jobber i yrker som yter tjenester til barn og psykisk
utviklingshemmede.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til
§ 16 i helsepersonelloven regulere at helsepersonell
kan melde direkte til Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten.»
28. Forslag fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de øko­
nomiske og administrative konsekvensene og raskt
komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettig­
hetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for bru­
kere med stort behov innenfor den samme økonomiske
rammen som gjelder i dag.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 423 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av mulighetene for rehabiliteringstilbud i utlandet og
hvilken finansiering som kan legges til grunn.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011
(jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring
om lovendringen i skatteloven § 16­22 om fradrag
for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i
statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger å holde
fast på lovendringen etter høringen.»
31. Forslag fra stortingsrepresentant Arve Kambe på
vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni
2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte med forslag på hvordan et melde­
system der den som blir søkt på får melding om hvem
som søker på ens navn i skattelistene, kan innføres
gjennom bruk av MinID.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Arve Kambe på
vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni
2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen begrense den offent­
lig allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene
gjennom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag
gjeldende tre uker.»
33. Forslag fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy på vegne
av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte
14. juni 2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen
får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og
fødselsdato i skattelistene.»
34. Forslag fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy på vegne
av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte
14. juni 2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for fri­
lansjournalister å få den samme tilgangen til skattelis­
tene som fast ansatte journalister.»
35. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni
2011 (jf. Innst. 428 L):
«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette over­
skuddsfordelingen mellom bingoformålene og tippe­
nøkkelen til en fast prosentandel, slik at andelen
overført tippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»
36. Forslag fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjem­
dal på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortin­
gets møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 417 L):
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlin­
gene med ESA om krav til rettighetshaveres organisa­
sjon og ledelse av petroleumsvirksomheten på norsk
sokkel og bruk av baser mv.»
37. Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mar­
tin Kolberg, Ketil Solvik­Olsen, Erna Solberg, Dag­
finn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Bård Vegar
Solhjell og Trine Skei Grande om endringer i forvalt­
ningen av rovvilt
(Dokument 8:163 S (2010--2011))
38. Referat
17. juni -- Dagsorden
5010 2011

Presidenten: Representanten Sonja Mandt, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Dagrun Eriksen vil framsette et repre­
sentantforslag.
Dagrun Eriksen (KrF) [09:00:26]: Jeg har den ære
å fremme et representantforslag på vegne av stortings­
representantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide,
Geir Jørgen Bekkevold og undertegnede om ny giv for
frivilligheten og det sivile samfunn.
Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke vil
framsette et representantforslag.
Øyvind Håbrekke (KrF) [09:00:56]: Jeg har den
glede på vegne av representantene Dagrun Eriksen, Knut
Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og meg selv å
legge fram representantforslag om en opptrappingsplan for
kultur­ og musikkskolene.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil
framsette to representantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [09:01:31]: Jeg har gleden av
å fremsette et forslag på vegne av stortingsrepresentanten
Jan Arild Ellingsen og meg selv om at Riksrevisjonen fore­
tar en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og
grunnlaget for valget av Joint Strike Fighter (JSF) (F­35).
Og så vil jeg fremsette forslag fra stortingsrepresen­
tantene Bård Hoksrud, Per Arne Olsen, Ulf Leirstein, Jan­
Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik,
Oskar J. Grimstad og meg selv om å styrke oljevernbered­
skapen.
Presidenten: Representanten Solveig Horne vil fram­
sette tre representantforslag.
Solveig Horne (FrP) [09:02:24]: Jeg har gleden av
på vegne av stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Øyvind
Korsberg, Harald T. Nesvik, Per Arne Olsen og meg selv å
fremme forslag om å bedre rammebetingelsene for private
omsorgsbedrifter.
Så vil jeg gjerne på vegne av stortingsrepresentan­
tene Ib Thomsen, Øyvind Korsberg og meg selv frem­
me forslag om å overføre fylkesnemndenes oppgaver for
barnevern og sosiale saker til de ordinære domstole­
ne.
Og til slutt vil jeg fremme forslag fra Ib Thomsen,
Øyvind Korsberg og undertegnede om å innføre løpende
barnehageopptak.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen vil
framsette et representantforslag.
Per­Willy Amundsen (FrP) [09:03:11]: Jeg har den
glede på vegne av stortingsrepresentantene Solveig Horne,
Robert Eriksson, Gjermund Hagesæter, Åge Starheim og
meg selv å fremsette et forslag om å avgrense rett til
kontantstøtte ut fra statsborgerskap.
Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helle­
land vil framsette et representantforslag.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [09:03:49]: På vegne
av stortingsrepresentantene Sylvi Graham, Sonja Irene
Sjøli, Svein Harberg og meg selv har jeg gleden av å legge
frem forslag om en bedre barnehage med mer mangfold
og kvalitet.
Presidenten: Representanten Anders B. Werp vil
framsette et representantforslag.
Anders B. Werp (H) [09:04:23]: Jeg har gleden av
å legge fram et representantforslag fra representantene
André Oktay Dahl, Linda C. Hofstad Helleland, Arve
Kambe, Ingjerd Schou og meg selv om bekjempelse av
énprosent MC­klubber.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten informere om at møtet om nødvendig fortset­
ter utover kl. 16 til dagens kart er ferdigbehandlet.
S a k n r . 1 [09:04:54]
Valg av nytt medlem til valgkomiteen
Presidenten: Presidenten ber om forslag på nytt med­
lem til valgkomiteen.
Dagfinn Høybråten (KrF) (fra salen): Jeg foreslår
Line Henriette Hjemdal.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal er foreslått som
nytt medlem av valgkomiteen. Andre forslag foreligger
ikke, og presidenten antar at det kan voteres på vanlig
måte. -- Det anses vedtatt.
De som stemmer imot, bes reise seg. -- Ingen har reist
seg, og Line Henriette Hjemdal er dermed enstemmig valgt
som nytt medlem av valgkomiteen.
S a k n r . 2 [09:05:34]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring
i Stortingets forretningsorden vedrørende spørsmål til
skriftlig besvarelse (Innst. 445 S (2010--2011))
Presidenten: Saken som her ligger til behandling, har
ikke ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presiden­
ten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken
nå.
Ingen innvendinger har kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses da som vedtatt.
Ingen har bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 5064)
17. juni -- Endring i Stortingets forretningsorden vedrørende spørsmål til skriftlig besvarelse 5011
2011

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 3, 4 og 5 behandles under ett. -- Det anses
vedtatt.
S a k n r . 3 [09:06:13]
Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonal­
budsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriterin­
ger i statsbudsjettet for 2011 og endringer i avgiftsvedtak
(Innst. 420 S (2010--2011), jf. Meld. St. 2 (2010--2011),
Prop. 120 S (2010--2011) og Prop. 116 LS (2010--2011))
S a k n r . 4 [09:06:39]
Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie
Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik
og Christian Tybring­Gjedde om skattefradrag for hånd­
verkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig for
å bekjempe svart arbeid og å tilrettelegge for økt syssel­
setting (Innst. 440 S (2010--2011), jf. Dokument 8:140 S
(2010--2011))
S a k n r . 5 [09:07:03]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine
Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon (Innst. 437 S
(2010--2011), jf. Dokument 8:141 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 2 timer og
35 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 55 minutter, Fremskrittspartiet 35 mi­
nutter, Høyre 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra hovedtalerne og parlamentariske ledere fra hver
partigruppe og inntil fem replikker med svar etter inn­
legg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torgeir Micaelsen (A) [09:08:07] (komiteens leder og
ordfører for sak nr. 3): Trygg styring av økonomien. Ta
ned oljepengebruken noe. Gjøre vårt bidrag til at vi ikke
får en særnorsk rente­ og kronekurs. Sette arbeidsplasse­
ne, først og fremst de som konkurrerer med utlendingene
om kontrakter og oppdrag, først. Dette er noen av hoved­
konklusjonene som flertallet har med i denne innstillingen
som Stortinget inviteres i dag til å vedta.
Det finnes nemlig ingen, i hvert fall etter min mening,
større oppgave i den økonomiske politikken enn å sørge
for at vi kan holde nok folk -- så mange som mulig -- i jobb
og skape nye jobber for framtiden. Men i tillegg til dette
har flertallspartiene også funnet rom for å støtte en rekke
forslag fra regjeringen på enkelte satsinger. Jeg vil bare
nevne noen ting fra innstillingen: Arbeidsmarkedstiltake­
ne for de svakeste på arbeidsmarkedet styrkes. Regnin­
gene for operasjonene i Libya gjøres opp. Veibudsjettene
øker ytterligere fra et høyt nivå. Kartlegging av ressurse­
ne i nordområdene styrkes i tillegg til å gjøre opp regnin­
ger for en rekke tiltak som Stortinget tidligere har ved­
tatt, herunder en kraftig økning i investeringstilskuddet til
sykehjem og heldøgns bemannede omsorgsboliger.
Når Stortinget i dag reviderer statsbudsjettet for 2011,
markerer dette også avslutningen av en lang sesjon og er
den siste store debatten i Stortinget før velgerne skal ta
stilling til hvilke kandidater og hvilke partier som er best
egnet til å ivareta tryggheten i lokalsamfunnet. Jeg synes
det derfor også må være lov til å stoppe opp og kikke på
de faktiske resultatene og på hva slags alternativ til dagens
politikk som er synliggjort i stortingssalen det siste halve
året.
Norge har i dag Europas laveste ledighet. Ja, vi har fak­
tisk lavere ledighet nå, rett etter en verdensomspennende
finanskrise, enn det Bondevik­regjeringen hadde uten fi­
nanskrise. Mens det knapt ble skapt nye jobber, verken i
offentlig eller privat sektor i stortingsperioden før Stolten­
berg­regjeringen tok over, har vi nå bak oss en storhetstid i
jobbskaping i Norge. Siden Stoltenberg­regjeringen over­
tok i 2005, har norsk næringsliv og norske arbeidstakere
skapt over 250 000 nye arbeidsplasser i Norge -- omtrent to
tredjedeler av dem i privat sektor. Samtidig med at vi har
skaperkraften i privat sektor, har vi brukt de store pengene
på gradvis å ruste opp tryggheten i norske lokalsamfunn.
På onsdag kom SSB med nye tall som viser at bare de
siste to årene har det blitt 5 600 flere årsverk i pleie­ og
omsorgssektoren. Det er syv nye trygghetsskapende men­
nesker på heltid ansatt hver dag -- hverdag som helg -- de
siste to årene. Jeg er stolt av dette og mener at utviklingen
mot mer bruk av folk i bl.a. eldreomsorgen må fortsette.
Men jeg synes at det er oppsiktsvekkende at Høyres leder
i et nylig intervju i magasinet for Arbeidsgiverforeningen
Spekter uttaler at:
«Vi må begynne å bremse veksten i velferdsgodene
og økningen av antall ansatte i offentlig sektor».
Jeg tror ikke den utviklingen er mulig, fordi vi har store,
uløste oppgaver i framtiden i norsk eldreomsorg. Men det
låter kjent. Det er ikke så mange år siden Høyres leder var
kommunalminister, og hvor vi ukentlig kunne ha oppslag
om kommuneopprør rundt omkring i landet, fordi de store
pengene var brukt opp på skattekutt.
Selv om det går godt i Norge, er det ny uro i gjære i
Europa og USA -- uro i økonomien som igjen kan få kon­
sekvenser for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
Det gjør inntrykk på meg å høre flere autoriteter på ver­
densarenaen som er oppriktig bekymret for hva som på
nytt kan ramme den globale økonomien, hvis man ikke fin­
ner løsninger på en rekke krevende spørsmål. Det er nok å
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5012 2011

skjele til dagens diskusjon mellom stormaktene Frankrike
og Tyskland om hvordan den greske krisen skal håndteres
i fortsettelsen. Det er liten tvil om at det kan få nye, store
konsekvenser for Norge hvis vi f.eks. skulle se en ukon­
trollert gjeldsnedskriving med de smitteeffektene det kan
ha på store deler av Europa.
Derfor er det ikke rom for gambling eller å ta noen
sjanser med tryggheten og styringen i den økonomiske po­
litikken. I revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen og
stortingsflertallet opp til en oljepengebruk som er i hand­
lingsregelens ånd, hvor vi i en tid med en økonomi i bed­
ring bruker økte oljeinntekter til å styrke budsjettbalansen,
rett og slett fordi dette innbyr til tillit i dag og i framtiden.
I denne situasjonen er det spesielt at vi nok en gang,
etter snart seks år med en borgerlig opposisjon som sier
de vil samarbeide, ikke er i nærheten -- nok en gang -- ver­
ken i innstillingen eller i andre sammenhenger klarer de
å skrive seg sammen i det mest kritiske spørsmålet i den
økonomiske politikken i Norge. Jeg forventer derfor -- nok
en gang i denne saken, siste dag før Stortinget går fra hver­
andre før valget i høst -- at opposisjonens talsmenn, bl.a.
fra Fremskrittspartiet og Høyre, nå må få klargjort hva som
er alternativet til den økonomiske politikken som dagens
regjering fører, og som har skapt disse resultatene.
Med dette legger jeg fram innstillingen på vegne av
komiteen.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [09:13:19]: Vi har gjennom
vinteren sett at det har vært kraftige økninger i bensinav­
gift og strømavgift, og vi har fått kraftig økning av prisene
på disse produktene. Vi har også sett at vi har fått kraftige
økninger i avgifter på varer som det smugles mye av, og
at det er lekkasje over til Sverige, bl.a. tobakk og alkohol.
Denne avgiftsøkningen og prisstigningen rammer spesielt
dem som har lavest inntekt. Fremskrittspartiet har foreslått
en betydelig reduksjon i avgiften for å kompensere denne
prisstigningen.
Mitt spørsmål til lederen i finanskomiteen er: Har le­
deren i finanskomiteen, Arbeiderpartiet og de rød­grøn­
ne ingen sympati for dem som har lavest inntekt, og som
rammes hardest av disse økningene?
Torgeir Micaelsen (A) [09:14:19]: Slik taler altså en
representant for det største opposisjonspartiet i Stortinget
i en tid hvor Europa og menneskene der roper etter trygg­
het. Man er redd for pensjonene sine -- den grunnleggende
tryggheten -- man er redd for at jobbene i offentlig sek­
tor går fløyten, fordi man rett og slett må gjøre opp boet,
mens man i Norge altså er opptatt av å bruke de store pen­
gene på å gi folk i Norge bedre kjøpekraft gjennom lavere
avgifter, bl.a. på bensin.
Jeg synes det sier mye om hva som er skillelinjene
i norsk politikk. Jeg vil bruke de største pengene på å
bygge ut eldreomsorgen snarere enn å redusere skattene
og avgiftene.
Jeg registrerer også at i etterkant av Fremskrittsparti­
ets landsmøte har det blitt en debatt i Fremskrittspartiet
om hvor store skattelettelser partiet ønsker å framstå med,
men jeg registrerer i innstillingen at Fremskrittspartiet på
dette området, med bensinavgiften og i andre sammenhen­
ger, ikke er i nærheten av å fylle opp sine egne valgløf­
ter når regningen skal gjøres opp. De er ikke i nærheten
av å gjøre opp regningen bl.a. for løftet om å gi svenske
bensin­ og drivstoffavgifter i Norge.
Gunnar Gundersen (H) [09:15:32]: Representanten
Micaelsen sa at vi har vært gjennom en storhetstid i jobb­
skaping, og det kan vi være enige om. Det er som Dagsavi­
sen skrev i 2005, at denne regjeringen kom til dekket bord,
og at situasjonen i norsk økonomi da lå veldig godt til rette
for en solid vekstperiode. Etter det har vi hatt en meget
god internasjonal høykonjunktur fram til finanskrisen.
Så mitt spørsmål til Micaelsen er: Erkjenner Micael­
sen, på samme måte som Dagsavisen, at virkninger i øko­
nomien faktisk går utover en enkelt regjeringsperiode, og
at mye av den jobbskapingen vi har sett i norsk økonomi,
særlig i perioden fra 2005--2008, veldig mye skyldes den
politikken som ble ført av foregående regjering?
Torgeir Micaelsen (A) [09:16:27]: Ja, selvsagt aner­
kjenner jeg at det ikke er sånn at det Arbeiderpartiet til
enhver tid gjør i dag, har direkte konsekvenser i morgen,
men kan ha det i framtiden, på samme måte som at Høy­
res bidrag også skal anerkjennes. Men først og fremst er
det den voldsomme jobbkraften i norsk næringsliv, blant
norske arbeidstakere, som skal anerkjennes. Det er ingen
tvil om at det er ikke her i Stortinget først og fremst, i
hvert fall for privat sektor -- utover å holde orden i øko­
nomien -- vi kan skape jobbene. Det er det et robust næ­
ringsliv, flinke folk, folk som tør å satse pengene sine på
å skape nye jobber, som må anerkjennes for.
Det jeg derimot tar på meg det hele og fulle ansvaret for,
er at mens det knapt ble ansatt nye mennesker i offentlig
sektor i norske kommuner under Høyres og Bondeviks le­
delse før Stoltenberg­regjeringen tok over, har vi hatt tide­
nes utbygging av fellesskapssektoren i Norge med mange
titusener nye mennesker som skaper trygghet i norske lo­
kalsamfunn. Vi har klart det vi alltid sikter etter, nemlig å
ha vekst i både privat og offentlig sektor.
Hans Olav Syversen (KrF) [09:17:42]: Det er «ikke
rom for gambling», siterer jeg nå fra komitélederens inn­
legg. Det er selvfølgelig et utsagn som vanligvis får
Kristelig Folkepartis helhjertede oppslutning.
Jeg vil si at regjeringspartiene i innstillingen har over­
gått seg selv ved ikke å drive med gambling, for man flyt­
ter ikke på en eneste krone. Så her er det positivt sagt et
føre­var­prinsipp som gjelder -- kanskje er det heller spart
til noen utspill i valgkampen.
På ett område synes jeg kanskje man burde tatt skje­
en i en litt annen hånd. 4 000 står i behandlingskø for å
få behandling for sine rusproblemer. Det er ledig kapasi­
tet. Er det en form for gambling som komiteens leder også
vil advare mot, at man justerer kursen litt og sørger for at
de som har disse problemene, også får mulighet til å få
behandling for dem?
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5013
2011

Torgeir Micaelsen (A) [09:18:43]: Jeg synes som van­
lig at det var et godt uttrykk, og jeg er glad for at repre­
sentanten Syversen støtter at det ikke er rom for å ta noen
sjanser i den økonomiske politikken i Norge i dag.
Igjen: Man kommer ikke utenom, når man har et
slikt replikkordskifte på sesjonens siste dag, at det er en
enorm avstand mellom de temaene som Kristelig Folke­
parti tar opp, som jeg støtter, og det andre representanter
fra den borgerlige siden tar opp. Det sier mye om hvor
skillelinjene i norsk politikk nå går.
Jeg synes det er prisverdig at Kristelig Folkeparti har
et engasjement knyttet til rusomsorg. Det har han til fel­
les med oss rød­grønne. Rusomsorg har vært en viktig sat­
sing i mange av våre ordinære budsjetter, og revidert er
ikke noe nytt budsjett. Det ligger til grunn et meget godt
budsjett, som vi hadde en stor debatt om i fjor høst her i
Stortinget. Vi har etablert rusakutter i Oslo og Bergen, og
flere er på vei. Vi har etablert elleve rusmestringsenheter
i norske fengsler. Vi følger opp opptrappingen av det som
Stortinget selv har vedtatt, nemlig Opptrappingsplanen for
rusfeltet. Så jeg mener vi har mye å være stolte av, men
fortsatt mye å gå på i norsk rusomsorg -- der er jeg enig
med representanten Syversen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Ulf Leirstein (FrP) [09:20:08]: Fremskrittspartiet
konstaterer at regjeringens framlegg til revidert nasjonal­
budsjett ikke tar høyde for at situasjonen har endret seg
på en rekke budsjettområder siden statsbudsjettet ble ved­
tatt i november 2010. Fremskrittspartiet betrakter revidert
som nettopp det -- en revisjon av budsjettet. Men da må
man også kunne ta tak i forhold som har endret seg, f.eks.
på områder hvor situasjonen nå er forverret, og hvor det
vedtatte statsbudsjettet bygger på en politikk som ikke
treffer.
Når Stortinget i dag behandler revidert nasjonalbud­
sjett, er det flere europeiske land som har enorme utford­
ringer, noe også komiteens leder var inne på. Euroen er
satt under betydelig press, og store beløp har blitt bevil­
get i et forsøk på å stabilisere økonomien. Dette kommer
også til å få konsekvenser for Norge og får det allerede i
dag. Med en åpen økonomi og et stort eksportrettet næ­
ringsliv vil man merke den økonomiske uroen som råder
i våre viktigste markeder.
For Norge, som har penger på bok, kan allikevel en
slik situasjon vi har i Europa, være positiv på noen om­
råder. Vi har gjennom våre forslag, som skal behandles i
dag, utfordret Stortinget til å bevilge betydelig mer mid­
ler til nødvendige investeringer her hjemme. Og det er slik
at med høy arbeidsledighet i mange europeiske land er
det det man populært kaller kjøpers marked. Vi som har
økonomiske midler, burde nå benyttet en slik situasjon til
nødvendig utbygging av norsk infrastruktur gjennom stør­
re anbud, hvor vi kan nyttiggjøre oss den ledige kapasi­
teten i Europa. Dette vil også være meget positivt for de
landene som nå sliter med høy ledighet.
På flere områder er situasjonen blitt forverret siden
statsbudsjettet ble vedtatt høsten 2010. Spesielt kan jeg
vise til utfordringene i helse­ og omsorgssektoren, justis­
sektoren og at det fortsatt er stort etterslep når det gjelder
nødvendige investeringer i infrastruktur. Fremskrittsparti­
et fremmer derfor forslag om økte bevilgninger på disse
områdene for å forbedre velferden og få satt i gang med
flere nødvendige investeringer på samferdselssektoren. La
meg da kort kommentere de enkelte hovedprioriteringene
i Fremskrittspartiets forslag, som er fremmet nå i revidert.
Fortsatt står over en kvart million mennesker i syke­
huskø og venter på behandling -- dette samtidig som det
er ledig kapasitet tilgjengelig hos private avtalespesialister
og private sykehus. Som Fremskrittspartiet har sagt i lang
tid, ville det vært meget hensiktsmessig å øke omfanget av
bruken av disse private tilbudene, all den tid ventelistene
og ventetidene for behandling og rehabilitering er svært
lange og økende. Det vil være samfunnsøkonomisk guns­
tig å få folk behandlet raskt og tilbake i jobb framfor at
pasienter mottar ulike trygdeytelser i påvente av helse­ og
rehabiliteringshjelp, og det vil være svært viktig sett i lys
av den enkeltes livskvalitet og verdighet. I tillegg ser vi
altså nå store nedskjæringer i helseforetakene. Budsjettene
kuttes, og færre skal opereres og behandles ved offentlige
sykehus -- og dette altså i en tid da så mange mennesker
venter på behandling. Fremskrittspartiet mener at regje­
ringen må innse at dette bærer galt av sted, og vi foreslår
derfor at det bevilges mer midler til helseforetakene.
Til tross for regjeringens skryt av angivelig å ha prio­
ritert politiet i årets budsjett er virkeligheten en annen.
Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen i politidek­
ningen og mener justeringene på budsjettet burde gjen­
speilet dette. Vi har bl.a. nå i det siste -- dessverre -- sett en
voldtektsbølge som har rammet Oslo, og som har ført til
stor grad av utrygghet i hovedstaden. Det har også vært en
rekke andre alvorlige hendelser i hovedstaden, men også
i resten av landet. Flere drapssaker har det vært og en økt
terrorfare, som regjeringen bare delvis tar inn over seg.
16. mai i år kunne man lese i Aftenposten at hovedtil­
litsvalgt i PST ga uttrykk for at etaten trengte 70--80 nye
spanere. Da blir det for spedt med åtte nye stillinger.
Det Politi­Norge nå trenger, er mer synlig politi. Dette
kan enkelt løses da man vet at over 400 nye politistuden­
ter er ferdig utdannet og klare til aktiv tjeneste. Student­
ene burde vært garantert jobb, og Fremskrittspartiet fore­
slår derfor å gi tilstrekkelige bevilgninger til ansettelser av
alle som ikke går inn i en utlyst stilling. Disse kan settes
inn i aktiv utetjeneste med en gang. Politiet må også få
på plass et nytt IKT­system, og det må sentralfinansieres,
slik at nødvendige investeringer ikke går ut over ordinær
drift. Nødvendige investeringer må derfor gjøres uten å ta
av driftsbudsjettene. Fremskrittspartiet foreslår å sette av
50 mill. kr til videre IKT­investeringer ut året.
Som jeg var inne på innledningsvis, har vi noen utford­
ringer når det gjelder infrastruktur. Norske veier og jern­
banen skriker etter økte investeringer og ikke minst økt
vedlikehold. Etterslepet vokser raskt, og utviklingen går i
stikk motsatt retning av det regjeringen hevder når det gjel­
der investeringer i infrastruktur. Nylig framlagte rapporter
viser også at Norge som nasjon på en rekke områder sparer
seg til fant og ikke gjennomfører helt nødvendige investe­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5014 2011

ringer. Blant annet på grunn av økte asfaltpriser ser vi nå
at det beskjedne vedlikeholdet man sa skulle gjennomføres
på veisektoren, ikke blir gjennomført allikevel. Her trengs
det rett og slett mer økonomiske midler. Gjennom revidert
budsjett foreslår derfor Fremskrittspartiet økte bevilgnin­
ger, spesielt til veibygging, vedlikehold og satsing på jern­
banen. Situasjonen for norsk jernbane er kritisk. Kapasi­
teten er sprengt. Da hjelper det lite å vise til den vedtatte
nasjonale transportplanen. I statsbudsjettet for 2010 kom
det fram at regjeringens egne tall viste at man allerede da
var langt bak sin egen Nasjonal transportplan, og at allere­
de i fjor utgjorde det rundt 850 mill. kroner på jernbanen
på etterskudd.
Norske kommuner har ansvaret for noen av de viktig­
ste velferdstjenestene i samfunnet vårt. Spesielt innen eld­
reomsorg har vi sett at mange kommuner ikke makter å gi
et anstendig og verdig tilbud til eldre pleietrengende. Det
snakkes tvert imot om nedskjæringer. Fremskrittspartiet
foreslår derfor at det bevilges og øremerkes 1 mrd. kr mer
til eldreomsorg, til helt nødvendige strakstiltak på dette
området. Det blir derfor noe spesielt når komiteens leder
i et replikkordskifte tidligere i dag sier at Arbeiderpartiet
og regjeringen ønsker å bruke de store pengene på de store
områdene, når man bl.a. i dag fra regjeringens side, og
regjeringspartiene, kommer til å stemme ned Fremskritts­
partiets forslag om 1 mrd. kr ekstra til eldreomsorgen. Sett
i lys av at man vet hvordan situasjonen er ute, burde man
stemt for denne ekstra milliarden
Fremskrittspartiet foreslår også at det bevilges øremer­
kede midler til fylkesveiene og kommunale veier, samtidig
som vi også foreslår bevilget mer frie midler til kommu­
nene. Økte midler til kommunene er ikke svaret på alle
utfordringene. Men når vi ser kommunenes budsjetter og
de nedskjæringene som har funnet sted, må vi nok innse
at nå må det noe mer penger til, og det burde regjeringen
tatt inn over seg.
Jeg konstaterer at gjennom finanskomiteens behand­
ling av revidert har det rød­grønne flertallet valgt å ikke
omdisponere en eneste krone. De har ikke styrket noen
områder utover det å øke overføringen til oljefondet -- det
har liksom vært det viktigste mantraet. Det er altså ingen
innspill som har kommet til revidert budsjett, som er fun­
net verdig, og heller ingen av opposisjonens forslag fal­
ler i smak. Det er jo ganske utrolig. Man hadde kanskje
gjort lurt i av og til å se på hva som kommer av forslag og
innspill -- noe kunne kanskje være fornuftig.
Vi behandler i dag revidert budsjett, som behandles
midt i budsjettåret. Fremskrittspartiet har derfor ikke valgt
å fremme sine tradisjonelle kuttforslag. Men det er også
et betydelig rom for kutt i statens utgifter på en rekke om­
råder -- det har jeg lyst til å trekke fram også i dag -- og
det viser Fremskrittspartiet gjennom sine årlige alternative
budsjetter.
Det er umulig å forstå hvorfor man i et av verdens rikes­
te land fortsatt skal ha omfattende problemer både i helse­
vesen, eldreomsorg og skolevesen og manglende ressurser
i politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinves­
teringer. Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbud­
sjett kunne Stortinget, hvis regjeringspartiene var villig til
det, få til en økt satsing på viktige områder og få til lønn­
somme investeringer i nødvendig infrastruktur. Men jeg
konstaterer at viljen ikke er til stede.
Avslutningsvis tar jeg opp de forslag Fremskrittsparti­
et har framsatt, alene eller sammen med andre partier, i
finanskomiteens innstilling.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir åpnet for replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [09:29:44]: I Fremskrittspartiets
merknader står det at partiet «betrakter revidert budsjett
som en teknisk revisjon», og at partiet derfor har «begren­
set seg til å fremme forslag på de områder disse medlem­
mer finner det høyst påkrevd». Det å bruke 7,8 milliarder
flere oljekroner i en teknisk revisjon er nå én ting, men
når en ser på hvilke forslag partiet vurderer som «høyst
påkrevd», er det kutt i alkoholavgiften, tobakksavgiften
og sjokoladeavgiften på flere hundretalls millioner kroner.
Fremskrittspartiet kaller det grensehandelstiltak.
Mitt spørsmål blir da om Fremskrittspartiets represen­
tant ser det paradoksale i å bruke flere hundretalls millio­
ner kroner på tiltak for å redusere grensehandelen, sam­
tidig som partiet fører en økonomisk politikk som gir
økt press på rente­ og kronekurs, som igjen vil gjøre
grensehandelen mer attraktiv.
Ulf Leirstein (FrP) [09:30:30]: Den påstanden vi sta­
dig vekk får om at vår politikk skulle gi økt press på rente­
og kronekurs, vil jeg gjerne nå snart se dokumentert.
Det er altså slik at selv med de 7,8 mrd. kr vi bru­
ker mer, som man kaller det, i revidert, bruker vi fortsatt
mindre penger enn det regjeringen selv mente var fornuftig
pengebruk da man vedtok budsjettet i november.
Så konkret til avgiftene. Jeg hadde håpet at Arbeider­
partiets skattepolitiske talsmann hadde fått med seg den
økte grensehandelen som nå skjer. Blant annet næringsli­
vet i Norge ber om at man får satt ned avgiftene på lok­
kevarene, slik at arbeidsplasser kan flyttes hjem til Norge,
framfor at de skal være i Sverige. Derfor er det helt na­
turlig for Fremskrittspartiet å ta på alvor den økte grense­
handelen og foreslå kutt i avgifter som går på lokkevarene,
slik at vi kan få flere til å handle varene her hjemme, i et
norsk marked, og legge til rette for flere arbeidsplasser i
Norge, framfor å flytte dem over grensen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:31:44]: Det er mange
i dag som har vanskelig for å plassere Fremskrittspartiet
ideologisk. Mange synes at partiet rir to hester, den øko­
nomiske liberalisme, ved at markedskreftene skal få økt
armslag, samtidig som en ønsker økt offentlig pengebruk,
med forsvar for de sterkeste.
Fremskrittspartiet ønsker å gå i allianse med Høyre.
Høyre har den sterkeste liberalistiske tradisjonen og der­
med det sterkeste varemerket, nemlig den økonomiske li­
beralismen. Det er jo gitt svært tydelig til kjenne etter at
Erling Norviks Høyre ble forlatt.
Spørsmålet mitt er: Står Fremskrittspartiet, som er en
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5015
2011

juniorpartner, i en slik økonomisk, liberalistisk tradisjon,
eller er det en annen ideologisk tradisjon en nå definerer
seg inn i?
Ulf Leirstein (FrP) [09:32:38]: Jeg konstaterer at ut­
gangspunktet for spørsmålet er at spørreren mener at det
er mange som er i tvil om hvor Fremskrittspartiet befin­
ner seg i det ideologiske landskapet. Jeg tror ikke veldig
mange er i tvil om det. Fremskrittspartiet er et liberalistisk
parti og sverger selvfølgelig også til en markedsøkonomisk
politikk.
Jeg har konstatert gjennom mine seks år i finansko­
miteen at på veldig mange områder har Høyre og Frem­
skrittspartiet jobbet seg sammen, og også sammen med
Venstre og Kristelig Folkeparti på en rekke viktige om­
råder. Det tror jeg vi også så i forbindelse med det stats­
budsjettet som ble lagt for 2011, hvor vi nok var nærme­
re hverandre enn noen gang før. Og det er positivt med
tanke på at Fremskrittspartiet har et helt klart ønske om å
overta regjeringsmakten etter valget i 2013, og ser fram til
konstruktive samtaler og konstruktivt samarbeid med de
andre partiene som i dag er i opposisjon.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [09:33:43]: Når man
hører Fremskrittspartiet, kan man alltid få inntrykk av at
situasjonen i Norge er en helt annen enn det den faktisk er.
Hvis vi ser rundt oss i verden, ser vi at vi er ekstremt privi­
legerte. De aller fleste i Norge har det veldig bra. Vi har en
trygghet som andre misunner oss. Vi har en arbeidsløshet
som er lavere enn den var før finanskrisa, og lavere i snitt
enn i de siste 20 år. Likevel fortsetter Fremskrittspartiet,
sånn som jeg oppfatter det, å svartmale situasjonen.
Men ikke nok med det, man går også videre på den po­
litikken man tradisjonelt har stått for, og som er den mot­
satte av den vi har fått skryt for fra anerkjente økonomiske
miljøer utenfor Norge, som sier at satsing på velferdssta­
ten, satsing på små forskjeller, det å ikke privatisere skole
og helsevesen er noe av suksessoppskriften for Norge, i
tillegg til en aktiv likestillingspolitikk. Er det ikke nå på
tide at Fremskrittspartiet begynner å se nærmere på poli­
tikken sin, og vurdere i lys av situasjonen internasjonalt
om man ikke bør forandre kurs?
Ulf Leirstein (FrP) [09:34:47]: Selvfølgelig er jeg
som representant for Fremskrittspartiet meget stolt av den
politikken Fremskrittspartiet står for. Hvis man i det hele
tatt skulle forandret noe, hadde man i hvert fall ikke
gjort det i et replikkordskifte med SVs finanspolitiske
talskvinne.
Jeg er stolt av det vi legger fram. Og det som blir litt
paradoksalt, er jo nettopp det at selv om veldig mange
mennesker i Norge har det veldig bra, er det ganske trist
at en del mennesker faller utenfor. De utfordringene vi har
f.eks. innenfor eldreomsorgen, hvor veldig mange eldre
pleietrengende mennesker ikke får et verdig tilbud, burde
bekymre langt flere enn Fremskrittspartiet.
I dag har vi fremmet konkrete forslag om å styrke bl.a.
eldreomsorgen i kommunene. Vi har foreslått én ekstra
milliard. Jeg er ganske overbevist om at hvis SV ikke hadde
vært i regjering, hadde Inga Marte Thorkildsen i dag stemt
for vårt forslag. Men hun kommer til å argumentere hef­
tig mot, fordi man tydeligvis er i en regjering som stadig
vekk legger en klam hånd over hva man egentlig ønsker,
også i SV.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H) [09:36:05]: Samtidig som vi i
Norge diskuterer hvordan vi skal fordele veksten, vet vi at
i mange andre europeiske land og i USA handler diskusjo­
nen om hvordan man skal kutte i velferd, og hvordan man
igjen skal klare å få arbeidsledigheten ned. Mange men­
nesker opplever usikkerhet i forhold til jobb, i forhold til
kraftige kutt i velferd og i forhold til fremtidig pensjon.
Vi er i en privilegert og unik situasjon i Norge, og vi
skal glede oss over at mye går i riktig retning. Revidert
nasjonalbudsjett viser at veksten har tatt seg opp, og at
arbeidsledigheten har gått ytterligere ned. Det er positivt,
og det fortjener også anerkjennelse.
Den usikre situasjonen vi ser i Europa, understreker
også viktigheten av at den økonomiske politikken preges
av moderasjon og, ikke minst, langsiktighet. For det er
ingen tvil om at den situasjonen man opplever i Europa,
også kan slå innover et lite land som Norge, med en åpen
økonomi.
Revidert nasjonalbudsjett viser også at vi er i den situa­
sjonen at Norge kan spare uten å spare. For samtidig som
bruken av oljeinntektene går kraftig ned, går de offentlige
utgiftene opp. Det viser at vi er i en situasjon som ganske
få andre land er i, nemlig at vi både har gode inntekter fra
en petroleumsnæring og samtidig opplever en god vekst i
økonomien, som gjør at det blir mer å fordele.
Samtidig som det er grunn til å ta inn over seg den uro
som den økonomiske situasjonen i Sør­Europa innebærer,
er det også viktig å trekke frem at Norge er ikke alene om
å ha kommet godt ut av finanskrisen. Faktisk er det mange
borgerlig styrte land i Nord­Europa som nå jobber seg ut
av krisen. La meg bare nevne Estland, Tyskland, Finland
og ikke minst Sverige som eksempler på dette. Sverige
opplever nå en langt kraftigere økonomisk vekst enn det
Norge gjør. Sverige opplever også en god nedgang i ar­
beidsledigheten, og det er ventet at arbeidsledigheten går
ytterligere ned i årene som kommer. Så vi skal ikke alltid
sammenligne oss med de verste, de land som har de største
utfordringene. Det er all mulig grunn til å vise til mange
av de nordeuropeiske borgerlig styrte landene som nå job­
ber seg ut av krisen, har god økonomisk vekst og ser at
arbeidsledigheten går ned, noe som skaper større trygghet
for mange.
Jeg vil allikevel -- samtidig som jeg peker på de positi­
ve utviklingstrekkene i Norge -- også vise til at Norge står
foran ganske store utfordringer i årene som kommer. Og
det er en fare for at oljeinntektene bidrar til å skygge for
mange av disse utfordringene. Jeg viser til den manglende
omstillingen og moderniseringen av offentlig sektor som
vi har opplevd de siste årene, men også til det faktum at
konkurranseutsatt sektor har fått svekket sin konkurran­
seevne hvert eneste år etter at Stoltenberg II­regjeringen
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5016 2011

overtok. Vi ser også at Norge nå faller på verdens kon­
kurransekraftindeks. Mens Sverige går fra 6. til 4. plass,
opplever Norge å falle fra 9. til 13. plass. Denne konkur­
ransekraftindeksen handler ikke bare om kostnader; den
handler også om de økte skattene, den handler om mang­
lende fleksibilitet på arbeidsmarkedet, og den handler om
manglende innovasjonsevne.
For få dager siden la EU frem en stor sammenligning
av de europeiske lands innovasjonsevne, og mens Tysk­
land, Finland, Danmark og Sverige ligger helt på topp i
Europa når det gjelder innovasjonsevne, ligger Norge i den
nest nederste gruppen. Jeg mener at disse to utfordringe­
ne, konkurranseevnen og innovasjonsevnen, er to viktige
utfordringer som vi er nødt til å ta tak i, fordi det hand­
ler om vår evne til å kunne skape verdier i fremtiden, vår
evne til å kunne bære velferden.
I revidert nasjonalbudsjett omprioriterer Høyre om lag
4 mrd. kr. Vi ser også på revidert nasjonalbudsjett som
en revisjon og ikke som en omkamp om smått og stort.
Men innenfor de 4 mrd. kr velger Høyre å bruke om lag
2 mrd. kr mindre enn det regjeringen gjør. Det er to vik­
tige grunner til det. Det ene er at Høyre i sitt ordinære
budsjett prioriterer en del skatte­ og avgiftslettelser som
vi nå ikke tar opp. Derfor er det heller ikke naturlig at vi
bruker hele handlingsrommet til økte offentlige utgifter.
Det andre er at det er et ganske kraftig press på veksten i
de offentlige utgiftene. Derfor mener vi det er vesentlig å
holde noe igjen.
Innenfor de områdene vi ellers prioriterer, handler det
om kunnskap i skolen, det handler om kvalitet i omsorgen,
det handler om hvordan vi kan skape trygge lokalsamfunn,
og det handler om bedre veier og god kollektivtransport.
Kunnskap i skolen er en av Høyres aller viktigste saker.
Hva er det vi kan gjøre i revidert nasjonalbudsjett for å
styrke kunnskapsformidlingen? Jo, det er å satse på læ­
rerne. Det Høyre gjør i dette budsjettet, er at vi prioriterer
150 mill. kr mer til etter­ og videreutdanning av lærere. Vi
vet at det er 4 000 norske lærere som ønsker etter­ og vi­
dereutdanning. Regjeringen hadde som mål at 2 500 lære­
re skulle få etterutdanning. I revidert nasjonalbudsjett har
man senket ambisjonene til kun 1 500 lærere. Det betyr at
under halvparten av de lærerne som ønsker økte kvalifi­
kasjoner, faktisk får det. Det vi velger å gjøre, er å redu­
sere den kommunale egenandelen for etter­ og videreut­
danning, slik at flere lærere faktisk kan få det, og at flere
av våre barn også får en bedre utdanning. Vi følger også
opp Høyres yrkesfagløft ved å øke lærlingtilskuddet, slik
at flere av våre ungdommer kan få en god yrkesutdannelse.
Høyre satser på kvalitet i omsorgen. Og hva er vikti­
gere for kvalitet i omsorgen enn å satse på de mange om­
sorgsarbeiderne ved våre sykehus, ved våre sykehjem og i
våre kommuner gjennom å sørge for at flere ufaglærte kan
bli faglærte, og at flere av sykepleierne kan få ytterligere
spesialutdannelse? Å satse på et kvalitetsløft i omsorgen
er en av Høyres aller viktigste saker.
Jeg registrerte at komitélederen i et replikkordskifte
med Kristelig Folkeparti sa at i motsetning til de andre
opposisjonspartiene var det så flott at Kristelig Folkepar­
ti satser på rusomsorg. Kristelig Folkeparti satser på rus­
omsorg, men det gjør også Høyre. I vårt alternativ øker
vi satsingen på rusomsorg med flere titalls millioner kro­
ner, nettopp fordi vi vet at en av de største utfordringene i
mange av våre kommuner er å sørge for at flere av de ung­
dommene som ønsker å komme ut av rushelvetet, faktisk
får den hjelpen som de har behov for.
Det tredje området Høyre satser på, handler om trygge
lokalsamfunn. Et av de viktigste virkemidlene for å skape
tryggere lokalsamfunn er å sørge for at vi har mer syn­
lig politi i gatene våre. Høyre setter av 100 mill. kr, slik
at de nyutdannede politifolkene også kan fylle noen av de
ledige politiuniformene som er rundt om i landet vårt.
Det fjerde området Høyre satser på, er bedre veier og
god kollektivtransport. Samferdsel handler om at varene
skal komme raskere frem, men det handler også om at folk
skal komme trygt hjem. Derfor handler vår høyeste prio­
ritering for samferdsel i dette budsjettet om økt trafikk­
sikkerhet gjennom å gjøre et løft for utbygging av midt­
delere. Samtidig erkjenner vi at vi i våre store byer ikke
kan bygge oss ut av de store samferdselsproblemene. Vi er
nødt til å sørge for bedre kollektivtransport. Vi må sørge
for at togene kommer når de skal, at det er flere busser slik
at folk kan få et sete når de reiser med bussen. Vi setter
av 300 mill. kr for å gi et løft til kollektivtransporten. Det
handler også om å gi et tilskudd til dem som nå planleg­
ger egne traseer for bybaner, slik at man kan få en bedre
kollektivtransport for fremtiden.
Med dette tar jeg opp de forslag hvor Høyre enten er
medforslagsstiller eller er forslagsstiller som ikke allerede
er tatt opp.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslagene han omtalte.
Det blir replikkordskifte.
Torgeir Micaelsen (A) [09:46:02]: Jeg la merke til at
representanten Sanner mener at Norge skal sammenlignes
med borgerlig styrte nordeuropeiske land. Ja, det gjør vi
gjerne.
Sverige har på mange måter klart å få noe fart i øko­
nomien, men det har hatt en svært høy pris. Jeg synes
det er oppsiktsvekkende hvis det er slik at representan­
ten Sanner mener at et land som har en arbeidsledighet
på 8 pst. -- nesten 9 pst. -- skal stå i stil med de øko­
nomiske resultatene vi har her i landet. Men la nå det
ligge.
Vi har gjentatte ganger prøvd å få svar på hvor­
dan den økonomiske politikken skal se ut hvis det er
slik at de borgerlige partiene vinner valget i 2013. Jeg
har nå hatt pappaperm store deler av denne sesjonen
og har grunnet på dette, og jeg har sett at man hel­
ler ikke i løpet av denne sesjonen har klart å komme
med noe godt svar på dette. Så jeg utfordrer igjen
Jan Tore Sanner, ikke på om han kan garantere eller
ikke garantere -- for det har jeg nesten gitt opp -- men
om han er enig i at det er noe rart at vi i uroli­
ge tider i Europa har uklarheter rundt den økonomis­
ke politikken blant de to største opposisjonspartiene i
landet.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5017
2011

Jan Tore Sanner (H) [09:47:08]: La meg bare først
svare på det første elementet i Micaelsens spørsmål, som
knytter seg til Sverige.
Prognosene for Sverige nå er for det første en økono­
misk vekst som er betydelig høyere enn i Norge, og det
er at arbeidsledigheten vil gå ned fra 7,4 pst. til 4,8 pst. i
løpet av de kommende år. Det er ganske imponerende for et
land som ikke har oljeinntekter, slik vi har i Norge. Sverige
jobber seg ut av krisen, vi -- jeg holdt på å si -- finansierer
oss ut av krisen.
Så til spørsmålet, som jeg svarte på for et halvt år siden.
Jeg synes det svaret egentlig står seg ganske godt, hvor jeg
ga uttrykk for at jeg fikk en viss déjà vu i forhold til replik­
ken og mine egne spørsmål til Jens Stoltenberg i 2004 og
2005 om hvordan han skulle klare å håndtere utgiftsparti­
ene SVog Senterpartiet. (Presidenten klubber) Det har Ar­
beiderpartiet klart rimelig godt, og jeg er overbevist om at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
skal klare å styre den økonomiske utviklingen i Norge på
en god måte.
Presidenten: Men representanten må også lære seg å
styre taletiden innenfor den tildelte tid på 1 minutt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [09:48:30]: På Høyres
hjemmeside står det at arbeidsledigheten i Sverige er på
vei ned, fra 7,4 pst. i år til 4,8 pst. i 2015. -- «Den borgerlige
regjeringens politikk virker.»
Da lurer jeg på, nå som vi har fått de siste tallene som
viser at vi i Norge har en arbeidsløshet som er nede på
3,2 pst -- den er til og med lavere, som jeg sa i stad, enn
den var før finanskrisen -- hvordan representanten Sanner
da vil karakterisere norsk rød­grønn politikk.
Jeg vil også minne om at da vi diskuterte tiltakspakkene
mot finanskrisen, var Høyre bl.a. kritisk til at vi valgte å
innrette tiltakspakkene på den måten vi gjorde, og ikke sat­
set mer på skattelette. Legger vi det sammen med at man
også tar til orde for mer privatisering innen helsevesenet,
innen skole, er det oppskriften for økte sosiale forskjeller
og en oppskrift for økt arbeidsløshet.
Jan Tore Sanner (H) [09:49:30]: Her var det mange
påstander.
For det første: At Høyre skulle ønske å privatisere
skole og helsevesen, er jo ikke sant! Høyre har aldri fore­
slått å privatisere verken skole eller helsevesen. Finansie­
ringen av sykehusene våre, finansieringen av eldreomsor­
gen, finansieringen av skolen og kvalitetskontrollen skal
ikke privatiseres. Det er helt riktig at vi har en noe mer
pragmatisk holdning til hvem som skal utføre oppgavene,
men det er noe helt annet enn privatisering, for det hand­
ler om mangfold, det handler om kvalitet, og det handler
om å utvikle tilbudene.
Hvis representanten hadde hørt på mitt innlegg, ga jeg
anerkjennelse til mange av de gode resultatene i Norge.
Jeg mener at vi har grunn til å glede oss over at det ska­
pes mange jobber i det private næringslivet, at vi har dyk­
tige bedrifter, dyktige arbeidsfolk som utvikler teknologi,
og som får til investeringer. Det mener jeg det er grunn til
å gi anerkjennelse for, og det skal vi glede oss over. Men
samtidig er min anklage mot regjeringen at man undervur­
derer en del av de fremtidige utfordringene på grunn av
svekkelse i konkurranseevnen og svekket ... (presidenten
klubber).
Per Olaf Lundteigen (Sp) [09:50:45]: Høyre har ett
sterkt varemerke -- den økonomiske liberalismen, altså å
gi markedskreftene økt armslag, politisk tilrettlegging for
at den sterkeste skal få økt makt i markedet.
Hva er så typisk norsk? Jo, det er jambyrdigheten mel­
lom folk -- økonomisk, sosialt og kulturelt. Høyre er ut fra
sitt varemerke den største trusselen mot disse jambyrdige
verdiene.
Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke Høyre si rett ut at
jambyrdigheten i det norske folk er for stor og er en ulempe
i framtidas internasjonale konkurranse?
Jan Tore Sanner (H) [09:51:29]: Her var det også
en god del påstander. For det første er den økonomis­
ke politikken Høyre står for, en godt forankret sentrum--
høyre­politikk. Og vi står ikke for den sterkestes rett, vi
står for maktspredning. Høyre er opptatt av å spre eier­
skap, ikke konsentrere eierskap. Vi er opptatt av små for­
skjeller, at det er en styrke. Vi har flere ganger gitt uttrykk
for at det ikke er en sosialdemokratisk verdi, det er en
nordisk verdi. Små forskjeller er en verdi som står sterkt
i alle de nordiske samfunn, og jeg mener at det er med på
å gi de nordiske økonomiene konkurransefortrinn. Så det
er igjen en verdi som vi er opptatt av å ta vare på, og det
gjenspeiler også våre forslag og vår økonomiske politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [09:52:41]: I revidert
budsjett legger vi vekt på å holde oljepengebruken nede
for å skape handlingsrom i framtidige budsjetter.
Finanskrisa viste hvor viktig det er å ha mulighet til å
føre aktiv motkonjunkturpolitikk når det trengs. Da brukte
vi store summer, bl.a. 4 mrd. kr i ekstraordinært tilskudd til
oppussing av skoler og andre kommunale bygg, 2 mrd. kr
i økte frie inntekter til kommunene og 1 500 sykehjems­
plasser og omsorgsboliger, i tillegg til en voldsom satsing
på arbeidsmarkedstiltak og studieplasser. I dag har vi altså
Europas laveste ledighet, lavere enn før finanskrisa.
I landene rundt oss er situasjonen en helt annen. Ledig­
heten er skyhøy mange steder, ungdomsledigheten enda
høyere. Det er hjerteskjærende å høre unge mennesker
fortelle at de må velge bort barn av ren nød. De har ikke
trygghet og inntekt til å stifte familie.
Vi er enormt privilegerte i Norge. De fleste har det
materielt sett bra. Men det er også mange utfordringer,
bl.a. innen skolesektoren og ikke minst på miljøsida. Det
kommer jeg tilbake til.
De midlene vi velger å bruke nå i revidert, går til vik­
tige områder som utdanning, kamp mot ledighet og sosial
dumping, mottak av 250 flere kvoteflyktninger fra Libya,
tiltak for villaksen i Vefsn­området og Bryggen i Ber­
gen og ferietilbud til fattige barn. Vi styrker innsatsen for
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5018 2011

å gi lærere etter­ og videreutdanning, flere styrere i bar­
nehager skal få ta et deltids lederstudium, lærlingordnin­
gen skal styrkes, det samme skal tilbudet til voksne uten
basisferdigheter. Og vi starter nå innføringa av valgfag.
Kampen for økt gjennomføring og mot frafall er høyt
prioritert for regjeringa. Vi vet at de med lav utdanning har
svakere tilknytning til arbeidslivet enn grupper med høye­
re utdanning. Dette gjelder spesielt voksne som ikke har
gjennomført videregående opplæring. Sjansen for å ende
som ufør er mange ganger større for dem som bare har
grunnskole, enn for dem som har høyere utdanning. Et
rettferdig samfunn er et samfunn som gir ulike mennesker
like muligheter til et godt og sjølstendig liv. Derfor startet
vi barnehagerevolusjonen, som har ført til at vi har bygd
over 58 000 flere barnehageplasser fra 2005, innført rett
til barnehageplass og gått fra å bruke 5 mrd. kr på barne­
hagene i 2001 til over 28 mrd. kr i 2011. Gode barneha­
ger til alle barn er det viktigste vi kan skaffe for å sikre
at barn får en best mulig start i livet. En god barnehage
trumfer til og med en mindre god skole seinere i livet. Bar­
nehagesatsinga har dessuten ført til at kvinner har kunnet
jobbe mer, de er blitt mer selvstendige. Næringslivet har
dermed fått et nytt konkurransefortrinn: kvinner.
For SV er kampen mot klasseskiller i samfunnet helt
overordnet -- større tillit mellom folk, mindre kriminalitet,
bedre helse, bedre livskvalitet. Derfor var det stort da vi
fikk tallene fra SSB, som viste at forskjellene ble redusert
da vi overtok regjeringskontorene.
7. desember i fjor skrev Klassekampen følgende:
«Etter tiår med økende inntektsforskjeller i Norge,
ble trenden brutt i 2006. Siden den gang har det ikke
skjedd noen økning i inntektsforskjellene i landet.»
2006 var den rød­grønne regjeringas første budsjettår.
Med oss fikk vi «en dramatisk endring sammenlignet med
utbytteårene i perioden 2002--2005», som Jon Epland fra
Statistisk sentralbyrå sa.
Vi overtok et skatteopplegg fra Bondevik II, med
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, som var beregnet
å gi størst lettelser til de 10 pst. som befant seg på toppen
av inntektsfordelinga. Med Kristin Halvorsen i Finansde­
partementet ble det i stedet til at vi ga skattelettelser til
alle andre inntektsgrupper enn de øverste 10 pst. Med oss
ble endelig skattesystemet progressivt. De rikeste måtte
finne seg i å betale etter evne, noe mange gjør med stor
forståelse.
Det andre vi skulle oppnå da vi gikk inn i regjering,
var en snuoperasjon i miljøpolitikken. Det har vi delvis
klart. Rensing av gasskraftverk, regnskogsatsing, nei til
oljeboring i gyteområdene til verdens siste store torske­
stamme, markaloven og en naturmangfoldlov som inne­
bærer et gjennombrudd for norsk natur, er eksempler på
det. Det samme er 14 mrd. kr til Statkraft, som utlø­
ser over 80 mrd. kr til et investeringsprogram for forny­
bar energi. Gasskraft er nå utelukket. NOx­fondet er en
suksess, og vi har lagt om bilavgiftssystemet slik at vi
har fått ned utslippene fra nye biler med 25 pst. I mitt
hjemfylke, Vestfold, hadde vi kjempet i årevis for dob­
beltspor på Vestfoldbanen. Nå er vi i gang, og vi får til
og med tilrettelagt for moderne høyhastighet. Dette for­
tjener mer enn en parentes når regjeringas historie skal
skrives.
Situasjonen når det gjelder norske utslipp, er imidler­
tid langt fra positiv. Norske utslipp øker. Utslippene i ver­
den øker. Farene forbundet med dette er enorme. Min sønn
kan komme til å vokse opp i en verden som er preget av
dette på måter vi ikke kan forstå rekkevidden av. Genera­
sjonsregnskapet kan derfor ikke bare handle om at vi skal
spare penger for dem som kommer etter oss.
Jeg har forståelse for dem som viser utålmodighet når
det gjelder klimapolitikken. Og jeg har desto mindre for­
ståelse for dem som forsøker å underminere norske for­
pliktelser om å kutte innenlands. Svikter vi på dette, svik­
ter vi neste generasjon, som overlates til å ta ryddejobben,
og som må betale en langt høyere regning enn vi må. Svik­
ter vi i å ta vår del, viser vi at rike land ikke er til å stole
på. Vi setter Norges omdømme i vanry. Og svikter vi på
dette, setter vi norsk industris konkurransekraft på spill.
Jeg forventer derfor at alle klimaforlikspartnerne, regje­
ringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ryd­
der unna enhver tvil om at vi skal nå de målene vi har satt
oss, også innenlands.
Norsk Industri er soleklare på at en ensidig satsing på
kvotesystemet i EU er en dødslinje for norsk industri på
sikt. De sier: Pålegg oss og alle andre sektorer å kutte ut­
slipp. Sørg for at alle må redusere, ikke bare industrien.
Husk at våre konkurrenter nå får tilgang til klimatiltaks­
fond. Hvis vi sverger til kvoter, sier de, så blir konkurren­
tene våre mer og mer moderne, mens vi blir mer og mer
gammeldagse.
La meg gi noen eksempler på at de har rett, og at det
er fornuftig og klokt å stille miljøkrav.
Finnfjord i Troms, som produserer ferrosilisium, har
gjort kjempeinvesteringer innen energieffektivisering og
har CO 2 ­nøytralitet som visjon. Energigjenvinning er en
viktig del av deres strategi, og gjennom redusert energi­
bruk øker de også sin konkurransekraft. De fortalte meg
en gang hvordan offensive norske krav for å få bukt med
svovelutslippene ga dem nye muligheter og penger i kassa.
Microsilica, et biprodukt fra produksjonen, ble en eksport­
artikkel i stedet for en utgift, som følge av at de ble tvunget
til å tenke nytt og slutte å deponere.
På Borregaard i Sarpsborg skjer det samme. De tenker
framtidsrettet og ser mulighetene som miljøtenking gir,
ikke alle begrensningene. Borregaard har utviklet ny tek­
nologi for produksjon av bioetanol og grønne biokjemika­
lier fra biomasse som halm og annet landbruks­ og skogs­
avfall. Borregaard er verdens mest avanserte bioraffineri.
Fra norsk gran utnyttes alle bestanddelene til framstilling
av avanserte biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte
alternativer. Borregaards spesialcellulose anvendes i tab­
letter, lim og matvarer. Treets bindemiddel, lignin, er rå­
stoff til en rekke produkter som benyttes i betongtilset­
ning, bilbatterier og fôrprodukter. Fra sukkerstrukturer i
tømmeret lages bioetanol som bl.a. går til biodrivstoff. Vi
har nettopp gitt 58 mill. kr i støtte til dette.
Det er på tide å se alle mulighetene klimaforliket gir.
Vi kan vise neste generasjon og verden omkring oss at vi
er ansvarlige politikere som tenker langsiktig. Vi kan la
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5019
2011

det norske folk være med på noe som er større enn dem
sjøl, noe som virkelig setter spor. Vi kan få til teknologis­
ke gjennombrudd og styrke norsk industris konkurranse­
evne i stedet for å parkere den på sidelinja. Vi kan vise
at klima og miljø også gir andre gevinster for vårt sam­
funn: bedre helse i byene, mindre kø og støy, bedre kom­
fort, bedre folkehelse. Satsing på kollektivtrafikk og syk­
kel og færre biler i sentrum av norske byer er et ubetinget
gode. Men også elektrifisering av norske oljeplattformer
har denne typen positive bieffekter. BP har vist hvordan
de har fått mindre støy og helserisiko for arbeiderne ved
å satse elektrisk i stedet for på gassturbiner.
Jeg er ingen rojalist, men jeg har fått med meg at prin­
sessen er opptatt av framsnakking. Jeg mener det er på tide
at vi må begynne å framsnakke klimaforliket.
Presidenten: Det blir åpnet for adgang til replikkord­
skifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:02:04]: Regje­
ringen er svært stolt av at den holder seg til handlingsre­
gelen. Det er jo fine greier. Samtidig får man nye rappor­
ter om at fattigdommen i Norge øker, sikkert til SVs store
bekymring.
Spørsmålet mitt er da til representanten Thorkildsen:
Er det viktigere å holde seg til handlingsregelen enn å
bekjempe fattigdommen? Fattigdommen kunne som kjent
bekjempes med et pennestrøk -- jeg vil anta at det var et
pengeoverføringspennestrøk -- og dersom det ikke kan ku­
reres med penger, hva gjør regjeringen feil siden den ikke
klarer å bekjempe fattigdommen?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:02:41]: Vi har aldri
sagt at vi kan bekjempe fattigdom med et pennestrøk, men
vi har sagt at det står på politisk vilje. Det er helt korrekt.
For oss er det avgjørende å bekjempe forskjellene i sam­
funnet. Hvis vi ikke klarer å få ned forskjellene, klarer vi
heller ikke å bekjempe fattigdom.
Samtidig ønsker vi å ha en human flyktning­ og inn­
vandringspolitikk. Det betyr at vi stadig får en økning
av antallet, og andelen også, med lav inntekt i Norge,
det gjelder særlig barnerike familier med innvandrerbak­
grunn. Det gir noen ekstra utfordringer til oss som sam­
funn, som særlig representanten Christian Tybring­Gjedde
burde tenke litt igjennom.
Noe av det vi kommer til å gjøre nå, er å legge fram en
fordelingsmelding som bl.a. skal vise at vi skal satse vi­
dere innenfor de tiltakene som vi har satset på og som vi
vet er mest effektive, og som dreier seg om barndommen
til ungene. Det dreier seg om å få barn i barnehage, sær­
lig barn med minoritetsbakgrunn, og samtidig gi kvinner
med minoritetsbakgrunn mulighet til å jobbe. Da er også
kutting av kontantstøtten for toåringer et ledd i en strategi
for å få bukt med fattigdommen blant disse barna.
Arve Kambe (H) [10:03:50]: Inga Marte Thorkildsen
snakket om progressiv beskatning som hadde blitt så mye
bedre under den rød­grønne regjeringen. Men når man ser
skatteopplegget for 2011 på denne plansjen som jeg har
her, viser den at en person med inntekt mellom 150 000
og 250 000 kr vil få en dobbelt så høy skatteregning i kro­
nebeløp som en som har en inntekt mellom 600 000 og
700 000 kr. Det er ikke en progressiv beskatning.
Høyre vil bruke minstefradraget, som nettopp skal
bidra til at lavtlønte både kommer ut i jobb og fak­
tisk får en skattereduksjon. Høyre foreslår i sitt budsjett
5 000 kr økning i minstefradraget og en oppgradering av
prosentsatsen i fradraget fra 36 til 37.
Hvorfor er det slik at lavtlønte skal få en dobbelt så
stor skatteøkning som høytlønte?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:04:48]: Det store
bildet når det gjelder de skatteendringene som vi har gjen­
nomført, er jo det stikk motsatte. Vi har tatt inn store beløp
fra dem som har de høyeste inntektene og formuene i
Norge. Det er noe av grunnen til at vi også får mye kritikk,
særlig fra en del av støttespillerne til Høyre. Noen av dem
har riktignok nå trukket seg og skal ikke yte valgkamp­
bidrag lenger, men det har vært helt åpenbart at grunnen
til at de har ønsket å støtte høyresida, er at de ser at de da
kan få de største skattelettelsene.
Så vidt jeg husker, var det vel Høyre som foreslo at
vi skulle gi 60 000 kr i skattelette i formuesskatt til dem
som har over 3 mill. kr i inntekt. Minstefradraget trumfer
ikke det i det hele tatt for dem som har de lave inntekte­
ne. For oss har det vært viktig både å gi lettelser i form
av minstefradrag -- det mener vi fra SVs side at vi med
fordel kan gjøre mer av -- og vi bør gi mer i skattelettel­
ser til dem som tjener lite, bl.a. fordi det øker arbeidstil­
budet blant dem. Men vi bør ikke finansiere det ved å gi
økte skattelettelser til dem som har høye inntekter.
Borghild Tenden (V) [10:06:02]: Representanten
Thorkildsen snakket mye om miljø og klima i innlegget
sitt, og at satsing måtte skje innenlands. Jeg savner nett­
opp denne satsingen i revidert budsjett, noe jeg vil komme
tilbake til i mitt innlegg.
Regjeringen kutter rundt 1 mrd. kr i revidert i forhold
til det som var varslet i ordinært budsjett. Hvordan kan
representanten forsvare det?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:06:29]: En del av
disse kuttene dreier seg jo om Mongstad­prosjektet. Der
er det sånn at vi har møtt på en del hindringer underveis,
som representanten Tenden sjølsagt er klar over. Vi er de
første til å beklage det. Det betyr ikke at vi ikke skal gjen­
nomføre prosjektet på Mongstad, det skal vi. Neste år vil
testsenteret til ca. 6 mrd. kr stå klart. Så dette må ses på
som en teknisk revisjon.
Men jeg er glad for at representanten Tenden tar tak i
utfordringa mi når det gjelder miljø, for jeg opplever at
stillheten rundt miljøsaken er blitt faretruende den siste
tida. Sånn sett kan det være greit at vi nå får en debatt bl.a.
om klimaforliket, for det gir en anledning til å slå fast at vi
skal stå på det vi har sagt. Da vil jeg også ønske represen­
tanten Tenden lykke til med i samarbeid med Høyre å sikre
at de også er med på å gjøre tiltak som virkelig monner
for at vi skal nå våre nasjonale målsettinger.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5020 2011

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:07:47]: Revidert nasjo­
nalbudsjett omhandler hovedlinjene i den økonomiske po­
litikken og utsiktene for norsk økonomi framover, men er
i sine tall en revidering av vårt allerede vedtatte statsbud­
sjett. Fra regjeringens side blir derfor budsjettendringene
beskjedne siden forutsetningene for årets budsjett ikke er
endret i vesentlig grad.
Dagens debatt er den siste i stortingssalen før lokal­
valget i høst. Det er viktig å heve blikket. Senterpartiet er
den grønne pol i en rød­grønn regjering. Senterpartiet er
i en strategisk allianse som er bedre enn alternativet, for å
fremme våre verdier. Alle med erfaring fra slike strategis­
ke allianser vet at dette arbeidet innebærer både forsvar av
tilkjempede tiltak og politisk kamp for å skape oppslutning
om nødvendige tiltak for å løse kommende utfordringer,
dette for å skape begeistring og økt politisk innflytelse.
Norge er annerledeslandet i verden. Det er et faktum
nå. Begrepet brukes nå av langt flere enn senterpartifolk
i motsetning til da det ble lansert på 1990­tallet. Anner­
ledeslandet hadde imidlertid et viktig tillegg, nemlig an­
nerledeslandet som ikke er seg sjøl nok. Det er stadig vik­
tigere å ha dette tillegget med seg som vitnesbyrd om en
internasjonal solidaritetstankegang. Som folkevalgte har
vi det øverste lederansvaret for forminga av framtidssam­
funnet. Som del av en flertallsregjeringskoalisjon har vi et
ekstra ansvar. Og det er viktig å fornemme hva det er som
rører seg blant folk. Senterpartiet har en tradisjon som et
praktisk, jordnært motkulturparti, og jeg vil nå appellere
til alle om en økt nysgjerrighet på det som er situasjonen
i hverdagslivet -- en større satsing på det empiriske i all
offentlig ledelse, i motsetning til den virtuelle virkelighet.
Den virtuelle virkelighet har fått altfor stor rolle i en rekke
offentlige etater. I Senterpartiets rekker står det myndige
mennesket sterkt -- mennesket som tenker sjøl og tar an­
svar. Det offentlige kan ikke kontrollere mer i smått, men
mindre i smått. Derimot er sterkere overordnet styring av
de store linjene nødvendig, f.eks. i konkurransepolitikken.
Et fritt marked kjenner vi slik. Det gir monopoler. Kon­
kurranse er i sin grunnleggende tekst et resultat av statlig
inngripen.
Det norske samfunnet har stor jambyrdighet økono­
misk, sosialt og kulturelt blant folk. I Senterpartiets tradi­
sjon står den frivillige sektoren -- frivilligheten, det blomst­
rende uegennyttige organisasjonslivet -- sentralt. Det er noe
vi i alle sammenhenger tar fram, for det er en viktig del
av velferdssamfunnet vårt.
I spørsmålet om jambyrdigheten er det lite realt av par­
tiet Høyre å tilsløre at etter deres ideologi er jambyrdig­
heten i det norske samfunnet for stor. I Senterpartiets tra­
disjon må vi dyrke jambyrdighetstankegangen. Det er en
verdi som er svært stor for alle mennesker som har opplevd
det motsatte.
Arbeidslivet er svært sentralt når det gjelder jambyr­
digheten. Vi opplever i dag en stor arbeidsinnvandring i
enkelte yrker, og de norske lønns­ og arbeidsvilkårene i
de bransjene blir utsatt for et svært sterkt press. Det er
avgjørende viktig at myndighetene forsterker sitt engasje­
ment for å sikre at det er norske lønns­ og arbeidsvilkår
for de menneskene som skal ha sitt virke i Norge, og som
opplever det norske, høye kostnadsnivået hver eneste dag.
Videre er det viktig at vi i arbeidsmarkedspolitik­
ken ikke bare tenker på de konjunkturavhengige tiltake­
ne, men også de konjunkturuavhengige tiltakene. De kon­
junkturuavhengige tiltakene er avgjørende viktige for de
mange mennesker som har bare delvis arbeidsevne. Skal
en arbeidsgiver ta i bruk den arbeidskraften som er hos
disse menneskene, må en komplettere økonomien slik at
arbeidsgiveren kan få et tidsbestemt eller et tidsubestemt
lønnstilskudd, noe som blir brukt i en rekke andre bransjer.
Jeg ser klokka er utgått. Jeg vet ikke hvor mange
minutter jeg har igjen.
Presidenten: Du har 34 sekunder igjen nå, så bare
fortsett du.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:12:19]: Til slutt næ­
ringslivet: Senterpartiet ønsker å ta hele Norge i bruk. Det
foregår i dag en sterk sentralisering av arbeidsplasser, noe
som over tid også vil føre til en enda sterkere sentralise­
ring av bosetting. Derfor må vår bevågenhet når det gjel­
der kommunikasjoner som reduserer avstandskostnadene,
settes ytterligere i fokus. Ikke minst er ny teknologi knyt­
tet til telekomsektoren avgjørende, og, som flere har vært
inne på, er etablering av lange verdikjeder når det gjelder
foredling av våre fornybare naturressurser, helt sentralt.
Det er også helt sentralt når det gjelder klimautfordringe­
ne, hvor det fornybare karbonet er det som er kjernen i
spørsmålet.
Presidenten: Jeg forstår godt at representanten Lund­
teigen ble litt forvirret, for det sto faktisk at det var 92 mi­
nutter og 15 sekunder igjen av taletiden. Det var åpenbart
en feil som vi skal sørge for å få korrigert.
Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [10:13:32]: Jeg må si meg
meget skuffet over det regjeringen har kalt satsing på
samferdsel i det reviderte budsjettet. Det er bare å kon­
statere at det ikke er noen satsing på vei. Det gjelder da
spesielt Lundteigens og mitt eget hjemfylke Buskerud, et
fylke som VG tidligere har rangert, sammen med Telemark
fylke, til å ha Norges mest livsfarlige vei. Jeg registrerer
også at Lundteigen har vært ute i media og vært enig i at
det er altfor mye dårlig vei i Buskerud.
Det jeg reagerer spesielt på, er at regjeringen ikke har
lagt inn noen form for kompensasjon for de høye oljepri­
sene. Høye oljepriser gjør som kjent asfalten dyrere, og
det igjen vil føre til mindre asfalt enn det som allerede
er forutsatt for i år. Samtidig vet vi at «AS Norge» får
økte inntekter på grunn av økte oljepriser. Pengene ren­
ner inn i oljefondet. Likevel får livsfarlige veier ikke den
oppgraderingen som er nødvendig. Hva er Lundteigens
bemerkninger til det?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:14:34]: Jeg er glad for
spørsmålet, for endelig får jeg mulighet til å svare når det
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5021
2011

gjelder begrepet «AS Norge». Fremskrittspartiet ser Norge
og det norske samfunn som et aksjeselskap. Enhver som
driver et aksjeselskap, vet at formålet med det er å mak­
simere verdien av aksjene. Det er et så smalt perspektiv
at det er helt uvirkelig at det har fått lov til å utvikle seg
en tale om at Norge er et aksjeselskap. Norge er det mot­
satte av et aksjeselskap. Det er et samfunn, som har en
helt annen forståelse av hvilke verdier som skal legges til
grunn. Det er i hvert fall Senterpartiets tradisjon. Det er
Senterpartiets holdning i regjeringa.
Når det gjelder vei, har vi en statsråd som prioriterer
opprusting og vedlikehold. Om prisene på asfalt går opp,
ja vel, så må det mer penger til for å sikre opprusting og
vedlikehold innenfor den rammen som er. En nødvendig
konsekvens blir da mindre nybygging innenfor bestemte
rammer.
Bjørn Lødemel (H) [10:15:54]: Småkraftutbyggjara­
ne er på mange måtar dagens pionerar. Dei vågar å satse,
og dei ønskjer å skape verdiar og sysselsetjing i samfun­
net. Likevel blir dei systematisk motarbeidde av dei raud­
grøne politikarane med løftebrot og øydeleggjande skatte­
og avgiftspolitikk.
Når bøndene på Byrkjelo i Gloppen i Sogn og Fjordane
går saman om å byggje eit kraftverk, er det nettopp urkraf­
ta på bygdene dei representerer. Det vesle kraftselskapet
gjekk med 3 mill. kr i overskot. Skatterekninga frå staten
var på 4,5 mill. kr -- altså 141 pst. skatt. Når ein tek med
eigedomsskatt og avgifter, er prosentsatsen på formidable
165. Det er takka frå avgiftskåte senterpartipolitikarar og
ei raud­grøn regjering.
Ein viktig del av det totale skatte­ og avgiftsnivået for
småkraftnæringa er grunnrenteskatten. Kvifor støttar ikkje
Senterpartiet Høgre sitt framlegg om å heve innslagspunk­
tet for grunnrenteskatt til 10 MW?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:16:52]: Det var mange
ting her. Småkraft, småkrafteiere og småkraftutbyggere
gjør en utrolig viktig jobb. De skal ikke motarbeides, og
de blir ikke motarbeidet -- det er Senterpartiets linje i alt
arbeidet rundt dette.
Når det gjelder eksempelet fra Byrkjelo i Gloppen, går
det på verdifastsettelsen av det som det skal skattlegges
av. Eksempelet viser at det er en feil. Det er en feil i sy­
stemet når skatten blir slik i forhold til overskuddet, og
feilen ligger i det at en legger spotpris til grunn og ikke
den faktiske pris som selskapet oppnår gjennom sitt salg
av strøm.
Når det gjelder 10 MW, vil jo Fremskrittspartiet og
Høyres linje på det punktet føre til at en deler ut skattelette
også til de store kraftverkene, som har en svært god øko­
nomi. Senterpartiets linje er å fremme de små kraftvirk­
somhetene, og dermed har vi en annen modell for hvordan
en kan gjøre det. Vi må husholdere med skattelettelsene,
slik at en når dem som skal nås, nemlig de som er i en
utsatt og moderne posisjon.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:18:14]: Det er alltid
interessant å høre på representanten Lundteigen. Jeg er
heller ikke i tvil om at han kunne ha brukt 92 minutter,
hvis han hadde hatt det til rådighet for å forklare mer om
«AS Norge» -- eller kanskje «Andelslaget Norge» hadde
vært mer passende.
Men det var noen interessante signaler. Det var rett og
slett det Lundteigen sa om at man sitter i grunnen i denne
regjeringen ikke av lyst, men av nød. Det var en strate­
gisk allianse, og jeg oppfattet det nærmest dit hen at fra­
været av alternativer gjorde det tvingende nødvendig for
Senterpartiet å være med i denne.
Så nevnte Lundteigen Frivillighets­Norge. Der er Kris­
telig Folkeparti og Senterpartiet helt på lag. Vi startet
denne sesjonen med å gjøre noe for de frivillige institusjo­
nene. Regjeringen har ikke maktet det til nå. Nå er vi på
årets siste dag, når det gjelder denne sesjonen i alle fall.
Er representanten Lundteigen fornøyd med Frivillighets­
Norge og det regjeringen har lagt opp til?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:29]: Når det gjelder
Frivillighets­Norge, må jeg si at vi er fornøyd fordi det er
en helt annen økonomisk tilrettelegging av de frivillige or­
ganisasjonene nå enn det var da denne regjeringa tiltråd­
te. Så det er gjort en stor og betydelig innsats. Vi ønsker
å utvikle det videre, og det skjer med faste og små skritt.
Så til spørsmålet om strategisk allianse: Sjølsagt er
Senterpartiet i en strategisk allianse. Det er tre poler i norsk
politikk: Det er en grønn pol, det er en rød pol og det er
en blå pol. Den grønne pol har nå gått i en allianse med
den røde, fordi det er, som jeg sa, bedre enn alternativet når
det gjelder å fremme våre verdier. En må bestandig vur­
dere hva som er det beste alternativet for å realisere sine
verdier. Sånn er det for ethvert parti i dette parlament.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:45]: Jeg skal fort­
sette der jeg slapp i replikkordskiftet, nemlig situasjonen
for det frivillige Norge. Representanten Lundteigen sa at
dette gikk med små skritt i riktig retning, og at situasjonen
for Frivillighets­Norge var bedre enn noen gang.
I trontaledebatten i fjor høst fikk vi ett vedtak som ble
oversendt regjeringen. Det gikk på å se på situasjonen for
de ideelle drivere av helse­ og omsorgsinstitusjoner i dette
landet. Etter innstendig oppfordring fra regjeringspartiene
ble vi med på det. Vi oversendte forslaget for at regjerin­
gen skulle komme tilbake med et opplegg som sikret de
frivillige institusjonene arbeidsrom, slik at de ikke kom­
mer i en anbudsskvis, som denne regjeringen har stått for.
Vi er nå på sesjonens siste dag. Det har ikke kommet noe
fra regjeringen, med andre ord: Det har ikke vært politisk
vilje. Det står i ganske klar motsetning til det som skjed­
de i går kveld, hvor det absolutt var politisk vilje og man
fremmet et Dokument 8­forslag som alle partier sto sam­
let om. Ære være Stortinget for det, men det viser at der
det er vilje, er det også muligheter.
Når det gjelder frivillige organisasjoner og deres drift
av helse­ og sosialinstitusjoner, har denne regjeringen
ingen vilje til å sørge for at de får anstendige driftsvilkår -- i
motsetning til at vi har en statsråd som når utbygginger i
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5022 2011

hundremillionersklassen ikke skjer etter anbud, ser meget­
sigende ut på tv og sier: Dette får vi sjekke litt nærmere.
Det sier meg mye om hva som kan oppnås hvis man leg­
ger politisk trykk i saker, og hvilke muligheter man mister
når man ikke legger politisk trykk i saker.
Dessverre må jeg si at en skuffende oppsummering av
det året vi har bak oss, er å se regjeringens tafatthet ak­
kurat på dette punkt, en tafatthet som forskyver det nors­
ke samfunnet på sett og vis, for, som HSH sier, fortsetter
dette regimet fem--ti år til, har vi ikke frivillige institu­
sjoner som drivere av helse­ og sosialfaglige tilbud, enten
det er rusomsorg, sosiale institusjoner, aldershjem, syke­
hjem -- eller hva det måtte være. Det ville være et stort tap.
Det er i hvert fall ti ganger viktigere for oss i Kristelig
Folkeparti at disse institusjonene får rimeligere driftsvil­
kår og at man tar vare på deres situasjon, enn at den rød­
grønne regjeringen får fortsette.
Så til det mer overordnede i revidert. Som sagt ble det
ikke flyttet på én krone, så det er ikke så veldig mange
punkter fra innstillingen å diskutere. Men la meg allikevel
si at mens man i andre land opplever politi, tåregass og
demonstrasjoner, er det selvfølgelig i en helt annen atmo­
sfære vi diskuterer et revidert budsjett. Det sier noe om
hvilken fantastisk økonomisk situasjon dette landet er i.
Den har også blitt ytterligere styrket av uroligheter i Midt­
østen og Nord­Afrika. Slik har den internasjonale økonomi
faktisk blitt.
I revidert budsjett vil Kristelig Folkeparti allikevel fore­
ta omprioriteringer. Vi mener det er akutte behov på ulike
områder. Jeg har nevnt rus. I forbindelse med eldreomsor­
gen mener vi at regjeringen har begått et avtalebrudd med
Kristelig Folkeparti når det gjelder verdighetsgarantien.
Eldremilliarden er ikke videreført. Den debatten hadde vi
for et par dager siden, så den skal jeg ikke gjenta. Jeg vil
bare konstatere at dette er tilfellet. Frivillig og ideell sek­
tor har jeg nevnt. Der har vi en lang rekke av tiltak som
vi mener regjeringen burde gå inn på, men det gjør den
ikke.
I stedet for flere timer ønsker vi flere lærere. Det er det
som sikrer en bedre skole. Vi foreslår tiltak i den retning.
Skatt: Ja, vi trenger et mer grønt skattesystem og et mer
frivillighetsorientert skattesystem. Det foreslår vi også.
Politi, samferdsel og fattigdom er andre områder som
Kristelig Folkeparti prioriterer i revidert budsjett.
Med dette tar jeg opp våre forslag i de sakene vi har
til behandling.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torfinn Opheim (A) [10:26:11]: Jeg vil gripe litt fatt
i noe av det siste som representanten var inne på i sitt inn­
legg, nemlig skattepolitikken. Jeg tror Kristelig Folkeparti
er enig i at det skal være et mål at skatte­ og avgiftspoli­
tikken skal bidra til omfordeling. Kristelig Folkeparti har
et forslag om det i revidert.
Likevel gikk partiet inn for å fjerne formuesskatten på
såkalt arbeidende kapital, som i realiteten betyr en fjer­
ning av formuesskatten, da vi behandlet dette for et par
dager siden. Partiet går altså inn for å fjerne det elemen­
tet som sørger for at skattesystemet er progressivt også
for dem med høye inntekter. Jeg kan ikke se at Kristelig
Folkeparti foreslår noen andre elementer for å sikre denne
progressiviteten. Synes representanten at det er rettferdig,
eller at det er en god omfordelingspolitikk, at de med de
høyeste inntektene skal betale prosentvis lavere skatt enn
andre?
Hans Olav Syversen (KrF) [10:27:11]: I likhet med
Opheims regjeringspartner Senterpartiet er vi for å fjer­
ne formuesskatten på arbeidende kapital. Det er ikke det
samme som å fjerne hele formuesskatten. Det er bare å
se hen til Sverige hvordan man har gjort det der. Det var
fullt mulig.
Jeg registrerer at næringsminister Trond Giske langt
på vei er enig med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i
at formuesskatten på arbeidende kapital er en ulempe for
norsk næringsliv. Det er ikke først og fremst for at noen
skal få skattelette at vi går inn for å gjøre noe med formues­
skatten på dette området. Det er for å sikre verdiskaping
og arbeidsplasser i det norske samfunn. Jeg registrerer at
også næringsministeren er helt klar på at dette nå har blitt
en hemsko for Norge. Det synes jeg også at regjeringen
burde ta inn over seg.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:28:20]: I likhet
med SV har Kristelig Folkeparti også et sterkt engasjement
for å bekjempe fattigdom. Men det er en nær sammen­
heng mellom det å bekjempe fattigdom og det å bekjempe
sosiale forskjeller i samfunnet.
Representanten Opheim var nettopp inne på et forslag
fra Kristelig Folkeparti som vil bidra til å øke forskjellene
i samfunnet. Jeg sa i mitt innlegg at da vi overtok regje­
ringsmakta fra Bondevik II, lå det i kortene at man skulle
gi de største skattelettelsene til de 10 pst. som var på top­
pen av inntektsskalaen. Men vi gjorde om på det og sør­
get for at alle andre enn de 10 pst. på toppen fikk skat­
telettelser. I tillegg valgte vi å bruke de store pengene på
barnehager. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre
for å bekjempe fattigdom og ulikhet i vårt samfunn. Der
har Kristelig Folkeparti satt seg på bakbeina og tviholdt på
kontantstøtten fram til i dag. Jeg vil da utfordre på både
dette med skattepolitikken og motstanden mot en moderne
barnehagepolitikk. Burde ikke dette revurderes?
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:27]: Her var det litt
av hvert å ta fatt i. Når det gjelder skattepolitikken, viser
jeg til det svaret jeg ga til Opheim.
Hvis målet for skattepolitikken er å se isolert på hvil­
ke grupper man skal ramme med høyest mulig skatt, kan
jeg for så vidt skjønne anliggendet fra Inga Marte Thor­
kildsen. Men Kristelig Folkeparti har faktisk et litt brede­
re perspektiv når det gjelder skattepolitikk. Det er: Hva
er det som sørger for at vi har et næringsliv som går?
Hva er det som sørger for at vi skaper nye arbeids­
plasser? Det har jeg også registrert at regjeringens næ­
ringsminister er opptatt av. Så der er vi på linje med
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5023
2011

ham, kanskje ikke på linje med representanten Thorkild­
sen.
Vi er ikke på bakbeina når det gjelder barnehagepoli­
tikken. Vi ønsker valgfrihet, som betyr gode barnehager,
men som også betyr at de foreldrene som ønsker det, kan
ha mulighet til å være sammen litt lenger med sine barn.
Jeg skulle for øvrig gjerne sett at regjeringspartiene hadde
vært med på et forslag vi har i revidert om graderte bar­
nehagesatser (presidenten klubber), slik at de med dår­
ligst råd i ytterligere grad kan få lov til å ... (presidenten
klubber).
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:30:42]: Både Senter­
partiet og Kristelig Folkeparti har et sterkt varemerke i fri­
villighet, dugnad -- en dugnad som er uegennyttig organi­
sasjonsarbeid. Begrepet «dugnad» flyter jo helt ut i dag.
Dugnad er uegennyttig arbeid.
Så sa representanten Syversen at organisasjonen HSH
hadde gått inn i dette spørsmålet. Da må jeg si at i Sen­
terpartiets tradisjon har ikke HSH noen troverdighet som
ambassadør for frivilligheten. HSH er organisasjonen for
økonomisk liberalisme og sterkere markedskrefter. Det er­
farer vi hver gang de er på høring i finanskomiteen. For
Senterpartiet er den frivillige sektoren og de ideelle organi­
sasjonene f.eks. i helse­ og sosialsektoren noe som må vi­
dereutvikles, og som bare kan videreutvikles dersom mar­
kedskreftene korrigeres og dempes sterkere. Er Kristelig
Folkeparti enig i det?
Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:50]: Det er jo
oppsiktsvekkende at representanter fra regjeringspartie­
ne snakker om markedskrefter når det gjelder de ideelle
institusjonenes situasjon. Regjeringspartiene fikk en ut­
fordring ved trontaledebatten. Regjeringspartiene har ikke
kommet tilbake med noe som helst. Man lar institusjon
etter institusjon gå nedenom og hjem med rød­grønn vel­
signelse på grunn av et anbudssystem der det er pris og
ikke kvalitet som teller. Så jeg vil anbefale -- og jeg mener
det av hele mitt hjerte, fordi jeg tror det er noe som forryk­
ker balansen i det norske samfunnet hvis vi taper disse in­
stitusjonene -- at regjeringspartiene nå bruker tid og krefter
og en god sommerferie til å komme tilbake til Stortinget
med det de har lovet. Så spiller det liten rolle for meg om
det er HSH, som disse er organisert i, eller andre som sier
sannheten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [10:33:10]: Venstre prioriterer
en målrettet satsing på noen områder hvor det er påkrevd
at vi får en mye mer offensiv og tydelig kurs. Dette gjel­
der spesielt en nødvendig satsing på skole, utdanning og
forskning, en fremtidsrettet og nyskapende næringspoli­
tikk, en ambisiøs miljø­ og klimapolitikk og en målrettet
politikk for fattigdomsbekjempelse.
Venstre er spesielt bekymret over at den samlede mil­
jøprofilen etter forslaget til revidert nasjonalbudsjett er
svekket med om lag 1 mrd. kr. Hvert år kutter regjeringen
rundt 1 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett i forhold til «pa­
pirbevilgningen» til klima­ og miljøtiltak, som blir lansert
i den ordinære budsjettrunden noen måneder før. Venstre
mener det er bekymringsfullt at kutt i de samlede bevilg­
ningene til CO 2 ­rensing på Mongstad ikke kompenseres
med økt satsing på andre miljø­ og klimaområder, som
f.eks. kollektivtransport, klimaforskning, økt satsing på al­
ternativ energi og miljøvennlig næringsvirksomhet. Dette
burde representanten Thorkildsen, som var så opptatt av å
kutte innenlands, ha tenkt på.
Venstre etterlyser en vilje til å satse på fremtiden -- på
skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det
er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve
av i fremtiden. Da må vi satse nettopp på det. Regjerin­
gen innrømmer selv i budsjettet at norske lærere fortsatt
ligger under OECD­snittet når det gjelder etter­ og vide­
reutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nett­
opp dette. Nøkkelen til en god skole er bedre og mer mo­
tiverte lærere. Venstre prioriterer spesielt en økt satsing på
å få bedre og flere lærere. Venstre foreslår en samlet økt
satsing på skole og lærere med 400 mill. kr. Jeg vil spe­
sielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning på
150 mill. kr til kompetanseheving/lærerløft og 125 mill. kr
til å rekruttere flere lærere.
Vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i fremtiden
om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal
vi få til dette, må vi legge til rette for at flere vil starte
for seg selv, ikke minst flere kvinner. Venstre foreslår der­
for en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på
520 mill. kr samt en målrettet skattelette for næringslivet
på om lag 1,4 mrd. kr. Jeg vil spesielt trekke fram Ven­
stres forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 160 mill. kr
til økt kompensasjon ved egen sykdom fra 65 til 80 pst.,
gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skatte­
FUNN, styrket satsing på reiselivstiltak med 30 mill. kr og
30 mill. kr til flere forsknings­ og utviklingskontrakter.
Venstre mener at det er behov for en forpliktende
opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane. Der­
for foreslo Venstre 10 mrd. kr mer til jernbane enn noen
andre da Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget
sist vår. Derfor foreslo Venstre mer enn 1 mrd. kr mer til
jernbanen i vårt alternative statsbudsjett i 2011. Og der­
for foreslår Venstre økte bevilgninger til jernbane, sykkel­
veier og øvrig kollektivtransport på 650 mill. kr i revidert
nasjonalbudsjett.
Venstre går også mot regjeringens forslag om å ta økt
utbytte fra NSB på 93,5 mill. kr. Det er ingen tvil om at
NSB trenger all den ekstra egenkapital selskapet kan få
for å løse de oppgavene som ligger foran oss.
Jeg leste med interesse Thorbjørn Jaglands refs av re­
gjeringens innsats mot fattigdom i Dagsavisen i går. Det
er en refs Venstre kan slutte seg til. Venstre har et spesielt
engasjement for å få løftet flere fattige barn og barnefa­
milier ut av fattigdom. Venstre foreslår å bevilge samlet
1 mrd. kr til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom nasjonalt
og internasjonalt i forslaget til revidert nasjonalbudsjett,
bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 300 mill. kr til
å øke sosialhjelpssatsene med ca. 15 pst. eller tilsvarende
712 kr mer per måned for en enslig sosialhjelpsmottaker.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5024 2011

Venstre foreslår også å bevilge 75 mill. kr til gradert for­
eldrebetaling i barnehager, slik at de aller fattigste betaler
mindre enn i dag, en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak
på 175 mill. kr og 50 mill. kr til ulike tiltak for å hjelpe
barn og unge med skrivevansker og for å motvirke drop­
out av videregående skole.
Samlet legger Venstre fram et tydelig alternativ til re­
gjeringens politiske retning -- i den innstillingen vi nå be­
handler. Vi omprioriterer om lag 4 mrd. kr til en målret­
tet satsing på det som er viktig for oss: skole, utdanning,
forskning, en fremtidsrettet og nyskapende næringspoli­
tikk, en ambisiøs miljø­ og klimapolitikk og en målrettet
politikk for fattigdomsbekjempelse.
Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt
opp de forslagene hun omtalte.
Det blir åpnet for replikkordskifte -- første replikant er
Per Olaf Lundteigen.
Gerd Janne Kristoffersen (A) (fra salen): President!
Det er ikke registrert replikk på meg.
Presidenten: Representanten Lundteigen er nå tildelt
ordet.
Neste replikant blir Gerd Janne Kristoffersen -- som
ikke er registrert her, nei.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:38:24]: Partiet Venstre
har et prisverdig engasjement for klima. Klima er ikke et
spørsmål om energi, men det er et spørsmål om karbon,
det er et spørsmål om å satse på fornybart karbon, ikke
lagerkarbon.
I mitt innlegg sa jeg at vi hadde behov for økt nysgjer­
righet på virkeligheten. Spørsmålet mitt går da på Ven­
stres forslag om å avvikle bevilgningen til å plante skau.
Slik som avvirkningen av skau skjer i dag, skjer det ved en
sluttavvirkning, ikke en bledningshogst. Uten planting vil
en ikke få opp kvalitetsskau og stor produksjon av trevir­
ke. Stor produksjon av trevirke gir altså fornybart karbon,
som erstatter lagerkarbon.
Hadde det vært en tanke for partiet Venstre å ha økt
nysgjerrighet for virkeligheten i skauen?
Borghild Tenden (V) [10:39:24]: Dette spørsmålet har
jeg fått fra Lundteigen før, så jeg skjønner at engasjementet
er veldig stort for nettopp det -- og det forstår jeg godt.
Venstre er selvsagt for skog. Det vi ikke er for, er den
granplantingen som har foregått over altfor lang tid, spe­
sielt på Vestlandet. Skogsbilveier og granplanting subsi­
dieres av denne regjeringen. Det mener vi i Venstre er feil.
Det ødelegger mye av det biologiske mangfoldet i skogen.
Jeg er selv fra Vestlandet og har sett hva det har medført.
Man har plantet mye granskog som -- jeg holdt på å si -- rett
og slett ikke kan brukes til noen ting.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:40:16]: Venstre
sier at det må legges til rette for at flere starter egen bedrift.
Jeg siterer fra revidert nasjonalbudsjett:
«Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og
ordninger for selvstendig næringsdrivende.»
Da vi nylig behandlet endringer i skatte­ og avgifts­
reglene, skrev Venstre at de ville gi selvstendig nærings­
drivende like rettigheter til dekning av sykepenger, om­
sorgspenger, pleiepenger osv. som vanlige arbeidstakere.
I samme merknad går Venstre inn for å redusere trygde­
avgiften for denne gruppen.
Selvstendig næringsdrivende skal altså få økte rettig­
heter, samtidig som de skal betale mindre for disse rettig­
hetene. Mener representanten Tenden at det er rimelig at
alle andre arbeidstakere skal ta regningen for det?
Borghild Tenden (V) [10:41:11]: Jeg er veldig glad
for dette spørsmålet, for det er helt rett det som represen­
tanten sier, er det noe vi er veldig opptatt av, er det ak­
kurat det å styrke de sosiale rettighetene for de private
næringsdrivende.
Jeg har selv gått i 1. mai­tog, og det er det ikke ofte
jeg gjør, men jeg gjør det når selvstendig næringsdriven­
de stiller opp -- og det er flest kvinner som går der. Er det
noe som opptar dem, er det den urettferdigheten som er
mellom dem som er fast ansatt, og dem som er selvstendig
næringsdrivende.
Jeg håper denne regjeringen vil gjøre noe for å løfte de
kvinnene -- enkeltmannsforetak -- som føler seg urettfer­
dig behandlet. Det ble sagt på en høring at de kan jo bare
ta opp lån eller et eller annet, men så enkelt er det ikke.
Dette er personer som har lite startkapital. Jeg vil be re­
presentanten om å gjøre noe for å løfte disse, og spesielt
kvinner.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:42:30]: Jeg har
sympati for det engasjementet som representanten Tenden
viser. Men da hun gikk i det 1. mai­toget, burde hun også
ha sett på noen flere paroler underveis og tatt seg bryet
med å snakke med flere av de kvinnene som gikk i toget.
Venstres forslag til inndekninger, for å finansiere en del
av de gode tiltakene som Venstre har fortalt om, dreier seg
jo om å halvere fagforeningsfradraget og fjerne tilskudde­
ne til forsøk med å få bukt med bl.a. ufrivillig deltid. Vi
kan legge det sammen med det at man ønsker å gi store
skattelettelser til dem som virkelig har aller mest -- gjen­
nom formuesskatten -- det er i hovedsak menn. Det vil øke
forskjellene mellom menn og kvinner. I tillegg har man en
defensiv holdning til kampen mot sosial dumping, og man
advarer sågar mot å ha en sånn offensiv holdning, for det
vil hindre konkurranse på lønn. Det vil gi store forskjel­
ler mellom folk i Norge. Er det det representanten Tenden
ønsker seg?
Borghild Tenden (V) [10:43:34]: Her var det mange
påstander -- som vanlig.
Jeg skulle faktisk hilse til representanten Thorkildsen
fra mange av SV­damene -- jeg gikk stort sett bare sam­
men med SV­damer i det toget med selvstendig nærings­
drivende. Så til neste år håper jeg at representanten også
går i det toget -- jeg så hun sto på sidelinjen i fjor. Vi kan
møtes i det toget til neste år.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5025
2011

Til fagforeningskontingentfradraget: Det en skattelet­
te til en spesiell gruppe. Vi mener det er feil. Det må
representanten bare akseptere at vi mener. Vi vil bruke
de pengene annerledes. Vi vil gå tilbake til den summen
Bondevik II­regjeringen ga i skattelette i sin tid. Vi vil om­
prioritere de pengene -- bruke dem annerledes -- f.eks. til
å styrke sosiale rettigheter for kvinner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:44:57]: I kveldinga i
går var jeg på avslutning for 10. klasse på Brumunddal
ungdomsskole. Der var det 150 unge mennesker som var
klare til å ta nye sprang ut i livet. Det var en forsamling
med talent, med muligheter, som samtidig også sto fram­
for store utfordringer i livet. Allikevel var det en forsam­
ling unge mennesker som skulle ta sine valg med feste i
et av verdens aller beste og tryggeste land å bo i.
I 2005, i et annet rom, i et annet land, og på en annen
plass, på landsbygda i Zimbabwe, var jeg på en liten land­
sens skole noen mil utenfor hovedstaden i landet. Der var
det elever i grunnskolealder som hadde stått opp kl. 4 og
gått 15 km barbent i stupmørket for å komme på skolen.
Men jeg møtte også en glede i det rommet, gleden over
i det hele tatt å kunne få utdanning og komme seg ut av
den materielle fattigdommen. Likhetspunkter, ja: kunn­
skap som verdi for egen framtid -- men samtidig store for­
skjeller i mulighetene som lå framfor dem. For de 150 i
Brumunddal venter tre år gratis videregående skole, med
alle de muligheter som de får senere i livet.
Vi bor i et godt land, og det er viktig at vi minner oss
selv om det. Det er viktig at vi ser oss omkring i Europa
og verden ellers. Og som det har vært sagt tidligere i de­
batten: Vi er på mange måter et privilegert folk. Jo da, det
er mye å ta tak i. Det er mange utfordringer. Det er mye
som ikke er i orden. Men det er så mange ting vi slipper å
tenke på i Norge. Det er jo derfor vi også driver med po­
litikk. Og det er derfor vi ønsker å drive dette samfunnet
videre framover. Men politikk kan også være vanskelig,
nesten som å skrive dikt. Som Hans Børli ved en anledning
har sagt i et dikt om å skrive dikt:
«Prøv bare, prøv
å sette vinger på en stein, prøv
å følge sporet etter en fugl
i lufta.»
Noen ganger kan politikken kanskje også synes slik,
men det går framover, og vi får resultater.
Det er viktig at vi letter blikket, og at vi ser oss selv i
en større sammenheng. Som i går kveld kommer en nær­
mere politikken, en forstår mer av meningen bak politik­
ken, og en forstår hvorfor det er så viktig å passe på at det
er bærekraft i økonomien over tid, at det er bærekraft som
gjør at vi kan ta vare på naturgrunnlaget på den kloden
der vi lever. Samtidig blir også livslinjen mellom gene­
rasjonene tydelig. Generasjonskontrakten blir på en måte
levende, der vi ser hvor viktig det er å sørge for at vi leg­
ger til rette for at neste generasjon kan bære egen og fel­
les velferd videre. Derfor må vi ikke forringe mulighete­
ne for generasjoner som kommer etter oss, i Norge eller
ellers i verden. Vi må ha det blikket på politikken. Politik­
kens endelige mål eller prosjekt er jo å skape trygge ram­
mer rundt folks liv. Og vi vet av erfaring at hvis vi klarer å
bygge de sterke fellesskap, så er det fellesskapet så sterkt
at ingen mennesker egentlig trenger å være svake.
Jeg har lyst til å si noen ord om situasjonen i Europa.
Den varierer. Det er mange land i Europa som gjør det
bra. Det skal vi være glade for, for det tjener også Norges
interesser og norsk økonomi. Men det er mange land der
økonomien er i ugreie, der de står framfor enorme utford­
ringer, med høy ledighet og sosial uro, og der grader av
frykt nå er i ferd med å spre seg. Da er det viktig at vi leg­
ger oss på hjertet noen ord som Roosevelt brukte da han
ble innsatt som president i 1932. Han avsluttet sin innset­
tingstale med å si følgende: Det eneste vi har å frykte, er
frykten selv.
Det er viktig nå at vi ikke lar frykten over det som kan
skje, slå rot. For det er også slik at det som mennesker har
stelt i stand, kan mennesker også som regel reparere. I det
ligger det både håp og muligheter for framtiden.
Norge er avhengig av det som skjer ute i verden. Derfor
er det gledelig at veksten i internasjonal økonomi har tatt
seg betydelig opp etter finanskrisen. Det gjelder særlig i
de framvoksende økonomier, som Kina, men både Sverige
og Tyskland gjør det bra. Og, som sagt: Det er vi glade for;
vi kan godt heise flagget for det. Andre av våre handels­
partnere sliter mer. Men veksten har heller ikke vært sterk
nok til å få arbeidsledigheten ned i OECD­området. Det er
betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen framover, med
høy gjeld i mange land i Europa, store underskudd og høy
ledighet. Det er gitt store internasjonale støttepakker til
Hellas, Irland og Portugal, og omfattende tiltak har vært
truffet av nasjonale myndigheter og av EU. Tilliten til Hel­
las er særlig svak. Og landet trenger ytterligere kriselån
for å kunne håndtere sine forpliktelser framover. Det job­
bes intenst i EU og Det internasjonale pengefondet for å
håndtere situasjonen på en best mulig måte.
Arbeidet med finansieringspakker stiller eurolandene
og IMF overfor krevende beslutninger om vilkår og løsnin­
ger. Hellas som støttemottaker må på sin side gjennomfø­
re smertefulle, men nødvendige tiltak for å rette opp egen
økonomi. Dersom de ulike parter ikke skulle lykkes med
å finne fram til bærekraftige løsninger, kan det ha svært
alvorlige virkninger for økonomisk utvikling og finansiell
stabilitet i mange andre land. Dersom Europa ikke lykkes,
vil det også ha virkninger for oss.
Norge er tett knyttet til internasjonal økonomi gjennom
handel og finansielle bånd. Vi har tidligere erfart hvor
raskt uro i finansmarkedet kan spre seg mellom land. Det
beste vi derfor kan gjøre i Norge, er å holde orden i eget
hus og føre en forsvarlig og bærekraftig politikk hos oss
selv. Da vil vi stå bedre rustet til å møte de utfordringer
som måtte komme. Norske myndigheter følger situasjonen
nøye, og ut fra den virkning utviklingen ute kan få både
for norsk økonomi og for de finansielle markeder.
Så noen ord til slutt: Målene for den økonomiske po­
litikken er arbeid til alle, bærekraftig utvikling, økt verdi­
skaping og en mer rettferdig fordeling og styrking av vel­
ferdsordningen. Det er også grunnlaget for det reviderte
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5026 2011

budsjettet som regjeringen har lagt fram, og som Stortinget
diskuterer i dag.
I dette er det én ting som er helt tydelig for de fleste av
oss, og det er: Ja, olje er viktig for norsk økonomi. Men
det aller viktigste for norsk økonomi og vår felles velferd
framover er arbeidslivets virkemåte og hvordan arbeidsli­
vet virker i framtiden. Det er derfor det er så viktig å holde
lav arbeidsledighet og ha høy deltakelse i arbeidslivet. Det
er slik at i løpet av de siste fem årene er det blitt 250 000
flere sysselsatte, og andelen som er i arbeid, dette gjelder
særlig eldre, går opp. Det er gledelig. Brorparten av disse
jobbene blir skapt i det private næringsliv, og tiden viser
oss at det er en grunnleggende sterk produksjonsevne i
norsk næringsliv.
Men det er noen utfordringer, som andre har pekt på:
Konkurranseevnen er en stor utfordring. Derfor er det nød­
vendig å føre en stram økonomisk politikk, derfor er det
nødvendig å komme under 4 pst.­grensen på handlingsre­
gelen når det går bra i økonomien, derfor er det så viktig at
vi har ansvarlige fagforeninger og fagbevegelse som kan
gi oss ansvarlige inntektsoppgjør for å passe på at vi har
god konkurranseevne.
La meg derfor bare avrunde mitt innlegg i den siste
økonomiske debatten i denne sesongen -- så begynner vi
på nytt igjen til høsten -- med å si at vi står framfor mange
utfordringer. Men hvis vi klarer dette -- hvis vi klarer å
holde kursen videre, klarer å holde orden i eget hus -- har
vi ikke forringet mulighetene for framtiden for de 150
som i går gikk ut av 10. klasse på Brumunddal ungdoms­
skole, og de tusener av andre tiendeklassinger og alle de
andre som er, som kommer, og som skal bære framtiden
og velferden vår videre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:55:19]: Det begynner å bli
noen uker siden man la fram det reviderte statsbudsjettet
som vi i dag behandler. I disse ukene, mens komiteen har
behandlet det, har vi bl.a. fått masse innspill fra en god
del som mener at det er en del mangler -- at det kanskje
kunne vært på sin plass å gjøre noen endringer. Nå er det
jo ikke opp til finansministeren i utgangspunktet å gjøre
endringer fra det regjeringen har lagt fram, til det vi be­
handler i dag, men med tanke på at regjeringspartienes re­
presentanter ikke har funnet rom for å flytte på en eneste
krone, så virker det -- i hvert fall på meg -- som om fi­
nansministeren har ganske mye makt over dem som sitter
i denne sal på vegne av regjeringspartiene.
Er det ikke sånn at finansministeren også ser at det kan­
skje kunne være behov -- og kanskje også litt rom -- for
noen endringer og noen styrkninger i forhold det reviderte
budsjettet som er lagt fram? Eller er alt såre vel?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:56:04]: For det første,
som andre også har sagt: Revidert nasjonalbudsjett er det
det er, og -- som for så vidt også Fremskrittspartiet selv har
sagt -- en teknisk justering, eller en sjekk av hvordan det
går med det budsjettet en la fram høsten før. Og vi mener
at det er et budsjett som fortsatt står seg godt, et budsjett
som også gir gode resultater. Men så er det også slik, som
bl.a. representanten Thorkildsen viste til, at en faktisk har
gjort noen små justeringer på enkelte områder. Men hvis
det ikke er helt spesielle hendinger som inntrer i økono­
mien, er revidert nasjonalbudsjett aldri plassen for å foreta
de store endringer i den økonomiske politikken, eller kur­
sen. En får ta med seg en del av innspillene framover mot
budsjettet for 2012, som kommer om noen få måneder.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:57:13]: I denne debat­
ten diskuterer vi enkeltbevilgninger til gode formål, men
også de store linjene for Norge og norsk økonomi.
I Aftenposten 9. mai i år var finansministerens statssek­
retær Ketil Lund ute og sa at vi ikke må føre en klimapo­
litikk som flytter bedrifter ut av landet. Det synes jeg var
veldig godt sagt. Det har Fremskrittspartiet sagt, det har
nå også Roar Flåthen i LO sagt, og det sier NHO. Sam­
tidig er det andre i denne sal fra regjeringspartiene som
gir det motsatte inntrykk: Norge må føre en streng poli­
tikk, ikke tillate nye utslipp. Vi vet også at klimaforliket,
som regjeringen står inne på, tilsier at en skal kutte store
utslipp i Norge -- om det så betyr at du må flytte industri
ut av landet.
Når statssekretæren til finansministeren kommer med
så positive uttalelser, er det noe som også finansministeren
stiller seg bak?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:58:13]: Finansminis­
teren støtter sine statssekretærer, og motsatt. Det er på en
måte en del av den politiske virkeligheten. Så er det rik­
tig at denne regjeringen skal føre en ambisiøs klimapoli­
tikk. Men jeg har ikke observert at det er noen i denne
regjeringskonstellasjonen som har et brennende ønske om
å flytte norske bedrifter ut av landet, eller legge ned norsk
konkurranseutsatt næringsliv. Det betyr at både her og på
andre områder er det viktig å finne den gode balansen
mellom tiltak som virker, f.eks. når det gjelder klima, og
hensynet til konkurranseevnen til disse bedriftene.
Ja, vi skal påta oss store forpliktelser i Norge framover
for å få klimautslippene ned, men samtidig er det også vik­
tig at en skal bidra til å få det totale globale utslippet ned.
Det er i grunnen et ganske viktig hensyn, som en må ha
med seg i den diskusjonen.
Jan Tore Sanner (H) [10:59:22]: Jeg er glad for at
finansministeren på tampen av sitt innlegg erkjente at
Norge står overfor en del store utfordringer knyttet til
innovasjonsevne og konkurransekraft.
Jeg hadde imidlertid tenkt å ta opp den problemstillin­
gen som finansministeren startet med. Han har åpenbart
hentet inspirasjon på skoleavslutningen for 10. klasse i
Brumunddal. Jeg er enig i at det er lite som inspirerer og
motiverer mer enn å se barn og unge som lærer, som øker
sin kompetanse, og som er klar for sitt voksne liv. Men
skal vi sikre det, må vi sørge for at vi har gode lærere, og
vi må sørge for at lærerne får etter­ og videreutdanning.
Jeg registrerte at finansministeren i sitt innlegg sa, da
han var på sitt mest oratoriske nivå, at vi også må ha et
blikk på politikken. Hvis vi har et blikk på politikken i re­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5027
2011

vidert nasjonalbudsjett, ser vi at regjeringen senker ambi­
sjonene for etter­ og videreutdanning av lærere. 4 000 lære­
re ønsket etter­ og videreutdanning, 2 500 var ambisjonen.
Nå er det nede på 1 500. Er finansministeren fornøyd med
dette?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:00:25]: Jeg skulle
gjerne sett at det var mulig å få flere gjennom de kurs som
skal gjennomføres i 2011, når det gjelder etterutdanning
av lærere, men det er også en del praktiske forhold som
har gjort at vi ikke får riktig så mange gjennom som vi
egentlig skulle ønske oss.
Men ja, det å etterutdanne lærere, det å sørge for at læ­
rere får påfyll av kunnskap, er viktig for denne regjerin­
gen. Kunnskap er viktig, og det er et av de områdene der vi
har satset betydelig, og kommer til å satse betydelig fram­
over. Vi skal gå gjennom og se på kvaliteten i grunnsko­
len. Vi ser på hvordan videregående skole og ungdoms­
trinnet utvikler seg. Vi har styrket innsatsen mot frafall i
den videregående skole. Så utdanning er et høyt prioritert
satsingsområde for denne regjeringen -- det har vært det
så langt, og kommer også til å bli det i tiden framover.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:01:28]: Jeg synes det
er befriende når finansministeren tegner en litt større him­
mel over det politiske landskap, og snakker om de store
utfordringer. Da synes jeg i grunnen han er på sitt beste.
Det har sikkert også ungdomsskoleelevene hatt gleden av,
skjønner jeg.
Vi har jo også en debatt gående om hvor viktig fami­
lien er for et godt samfunn. Det betyr mye også for det
vi kan kalle grunnlaget for verdiskaping framover. Vi har
fått rapporter de par siste ukene som indikerer dette i mye
større grad enn vi har vært klar over tidligere.
Så mitt spørsmål til finansministeren og regjeringen er:
Hvor viktig er en god familiepolitikk og det å se at fun­
gerende familier som samfunnets basis er noe av det mest
grunnleggende man kan satse på for å få et fortsatt godt
velferdssamfunn her i landet?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:02:32]: Et av de om­
råder som regjeringen satser mye på, er barnevern, og vi
kommer til å satse mye på barnevern i tiden framover.
Dessverre ser vi at mye av grunnen til at vi må satse mer
på barnevern, er at det er skjøre familiestrukturer som ikke
holder. En av de viktige oppgavene våre framover blir jo
å bygge opp under skjøre familiestrukturer, slik at også
familien kan danne den trygge rammen rundt livet som
barn skal ha, og som barn fortjener. Så for meg og for
regjeringen er det en viktig del av politikken.
Så vil jeg også benytte anledningen til å si to ord om
frivillighet, som representanten Syversen har tatt opp i tid­
ligere replikker. Jeg er veldig enig i viktigheten av frivillig
sektor. Det som nå skjer, er at administrasjonsministeren,
som har ansvaret for anbudsregelverket, som det heter, er
på saken, jobber med saken, og så vil vi så raskt som mulig
komme tilbake til Stortinget i egnet form med det som
kommer ut av den gjennomgangen, i tråd med det som vi
diskuterte i forbindelse med finansdebatten i fjor høst.
Borghild Tenden (V) [11:03:42]: Stortinget behand­
let i går jordbruksoppgjøret for 2011. Sentralt i årets opp­
gjør er et brev fra finansministeren hvor han lover bøndene
415 mill. kr i skatte­ og avgiftslette i neste års statsbud­
sjett. Statsministeren har lovet de fagorganiserte økte fag­
foreningsfradrag. Ifølge LO­leder Roar Flåthen snakker vi
om tusenlapper for at det skal monne. Da er vi fort oppe
i samme beløp som skattelette til de fagorganiserte. Sam­
tidig har regjeringen lovet å holde skatte­ og avgiftsnivået
uendret. Så da er mitt spørsmål: Hvem skal dette gå ut
over?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:04:29]: Den konkre­
te saken i forbindelse med jordbruksoppgjøret dreier seg
om den såkalte «matinspeksjonsavgiften» -- det er ikke
sikkert det er det riktige navnet, men det er i hvert fall det
ordet i anførselstegn jeg får bruke i dag -- som i seg selv
er det som de som produserer næringsmidler, må betale i
gebyr for å finansiere Mattilsynets virksomhet. Så det vil
også kunne gjelde flere enn jordbruket alene. Dette er et
noe byråkratisk system, så det er også, i tillegg til at det
gir lettelse for jordbruket, et område hvor det er grunn­
lag for forenklinger. Så det er også en del av regjeringens
forenklingsarbeid.
Dette kommer til å bli finansiert, og finansieringen vil
komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:05:42]: Når vi nå dis­
kuterer revidert budsjett, er det bra at vi også diskuterer
prinsippene og tilnærmingen til en ansvarlig økonomisk
politikk.
Vi er alle for at det skal føres en ansvarlig økonomisk
politikk, og det er viktig å debattere hvordan vi bruker
pengene på en best mulig måte. Selv om vi er rike, gir
det oss ingen rett til å sløse bort rikdommen på ordninger
eller prosjekt som ikke har særlig samfunnsmessig nytte.
Fremskrittspartiets tilnærming til oljepengebruk er at vi
i større grad enn i dag skal bruke pengene til å investere i
Norge og bygge landet -- ikke at vi skal bevilge oss til fest
og moro eller gjennom arbeidsledighet ved å sende flere
på trygd, sånn som enkelte gir inntrykk av. Regjerings­
partiene anser seg som ansvarlige fordi de bruker nøyak­
tig den summen penger som regjeringen foreslo -- ja, de
endrer ikke på én eneste krone.
Fra de rød­grønne i dag har vi fått høre at Fremskritts­
partiet derimot er uansvarlige, både fordi vi flytter på pen­
ger, og fordi vi endrer på det totale nivået. Men hvorfor
er dette uansvarlig? Fremskrittspartiets utgiftsside er lave­
re enn det regjeringen selv foreslo i fjor høst, og vi bry­
ter ikke handlingsregelens måltall på 4 pst. Vi bør derfor
legge vekk den slagordretorikken som preger debatten, og
se på realitetene.
Det vi må spørre oss om, er: Hvorfor er det sånn at når
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5028 2011

vi bygger veier eller bygger bedre fasiliteter for våre eldre,
da gjelder handlingsregelen? Bruker vi for mye, blir det
definert som press i økonomien, og vi får angivelig infla­
sjon. Men når vi bygger kraftverk eller oljeinstallasjoner,
da er press i økonomien helt utenfor tankerekken.
Den 9. juni vedtok vi i denne sal utbygging av tre ol­
jeprosjekt -- Ekofisk og Eldfisk, med en investeringsram­
me på 64 mrd. kr, Knarr, som skulle koste 6 mrd. kr, og
Valemonfeltet, som skulle koste nesten 20 mrd. kr. Stor­
tinget stemte for alle prosjektene, enstemmig -- til og med
SV. Men i den debatten var det ingen som nevnte at den
totale utbyggingssummen på 90 mrd. kr kunne medføre
noe som helst press i norsk økonomi. Hvorfor er det slik
at hvis Fremskrittspartiet hadde foreslått å bruke ikke nød­
vendigvis 90, men 50 mrd. kr over fire år på å bygge ut
veier i Norge, ville det bli ansett som uansvarlig, men når
SV er med på å ville bruke 90 mrd. kr på å bygge ut olje­
installasjoner, er det helt ansvarlig, ifølge den økonomiske
politikken?
Det tilsvarende ser vi i forbindelse med strømproduk­
sjonen. Når Fremskrittspartiet foreslo å bruke 1 mrd. kr
mer på eldreomsorgen i dagens budsjett, er det uansvar­
lig, fordi vi tar penger fra oljefondet og øker presset i
økonomien. Men når regjeringen foreslår 14 mrd. kr mer
til Statkraft, nevnes ikke handlingsregelen eller presset i
økonomien med ett ord. Dette er også oljepenger, som skal
inn i norsk økonomi, men gjennom et kraftselskap. Hvor­
for skaper veibygging og eldreomsorg inflasjon, mens
vindmøller ikke gjør det?
Statkraft er for øvrig en interessant case. Mens regjerin­
gen skryter av at den har styrket selskapet med 14 mrd. kr,
har man de siste tre årene totalt tatt ut et utbytte på
22 mrd. kr. Man har altså svekket selskapet med 8 mrd. kr
i forhold til at de beholder overskuddet sitt og investerer
det selv. Hvorfor gjør vi det slik? Hvorfor gir vi 14 mrd. kr
med den ene hånden og tar 22 mrd. kr med den andre hån­
den, i stedet for å la dem beholde overskuddet? Utbytte
som kan brukes i statsbudsjettet uten å bry seg om hand­
lingsregelen, kan man ta fra et kraftselskap, men man kan
ikke ta det fra et oljeselskap, og motsatt. Dermed blir et
kraftselskap og et kraftverk i praksis en hvitvaskingsma­
skin. Man kan sende oljepenger inn, i noen vannturbiner,
og så kommer de ut som kraftpenger, og er helt legitime
å bruke. Det viser litt om hva slags manglende logikk det
er i totaliteten på handlingsregelen. Det er viktig at vi har
en debatt om hvordan vi skal bruke pengene, og hva som
er fornuftig. Det er ikke sikkert at alle veiprosjekter er
fornuftige, men det går ikke an å bruke handlingsregelen
som argument og si at de per definisjon er ufornuftige.
På samme måte kommer man inn på klimapolitikken,
for dette handler litt om hvordan vi skal klare å bære vel­
ferdssamfunnet i framtiden. Da må vi ha et næringsliv, en
industri, som skaper verdiene. Vi må ha gode produkter
som konkurrerer på verdensmarkedet, og vi må ha gode
produksjonsmetoder som gjør at vi utvikler næringen og
tenker nytt.
Noen tror at industrien bedrer sin konkurranseevne
hvis vi innfører nulltoleranse for nye CO 2 ­utslipp. Hvis
Alcoa nektes å bygge et gassdrevet industrianlegg, vil de
på en magisk måte utvikle denne teknologien og investe­
re i Norge likevel. Den teknologien som regjeringen ut­
setter til 2020, antar man at Alcoa kan utvikle over natta.
Det er drømmeri. Norsk næringsliv må ha konkurranse­
dyktige vilkår, som gjør at de vil investere og videreutvik­
le sin næring på hjemmebane, ikke tvinge dem til Qatar,
fordi det passer best i forhold til norsk CO 2 ­regnskap. Vi
skal stille krav om at de skal kutte utslipp per enhet pro­
dusert, så de blir mer miljøvennlige år for år, men vi kan
ikke ha den nulltoleransen som regjeringen har innført,
bl.a. overfor Alcoas prosjekt. Det ødelegger for framtidig
verdiskaping og framtidig velferd.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Kolberg (A) [11:11:05]: Filosofien til Frem­
skrittspartiet i den økonomiske politikken er marked, pri­
vatisering og skattelettelse. Det går også igjen i innstillin­
gen knyttet til dette reviderte nasjonalbudsjettet. Vi hørte
at Leirstein tidligere i dag mente det var mange påplussin­
ger som trengtes. Fremskrittspartiet fremmer forslag om
en del slike. Samtidig går man inn for store skattelettelser.
Denne diskusjonen har vi hatt i parlamentet mange gan­
ger. Men det er helt nødvendig at vi igjen får høre repre­
sentanten Solvik­Olsens forklaring på hvordan man kla­
rer å finansiere velferden ved store skattelettelser. Jeg vil
gjerne høre den filosofien en gang til.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:12:03]: Jeg tror det er
bedre at representanten Kolberg kjøper seg en bok og leser
den, så han får mer enn ett minutt til å høre filosofien.
Tanken bak Fremskrittspartiets økonomiske politikk er
at man stimulerer næringslivet til å ville investere mer i
Norge. Man stimulerer gründere til å ville utvikle sine pro­
dukter i Norge. Det betyr at på noen områder skal man
gi skatte­ og avgiftslettelser, for det gjør det interessant å
investere den kapitalen i Norge framfor i andre land. Det
å samtidig kombinere det med en økonomisk politikk der
man tillater markedet å bringe fram gründere og aktører
som konkurrerer om hvordan man skal tilby en tjeneste
best mulig, opprettholder kvaliteten. Det gjør at man får
mer igjen for pengene.
Jeg erkjenner at Arbeiderpartiet har et annet syn på det,
at man må ha en slags politisk styring av dette for at man
skal få endene til å møtes. Vi ser at de landene som går
over til markedsbasert økonomi -- ikke anarki -- øker vel­
ferden sin. De gjør det ofte uten å måtte øke skattenivået,
snarere tvert imot.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:13:17]: Representanten
Solvik­Olsen tok nok en gang opp en viktig debatt om bruk
av handlingsregelen. Partiet gir inntrykk av at en ønsker
å bygge Norge. En ønsker å investere på en slik måte at
en kan skape verdier for framtida, hvor staten er en vik­
tig aktør. Det er litt sterkt å oppleve det, når man samtidig
veit at Fremskrittspartiet er basert på den økonomiske li­
beralisme, hvor markedskreftene får større innflytelse, og
hvor dermed det langsiktige, byggende perspektivet har en
helt annen karakter.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5029
2011

Det jeg har lyst til å stille spørsmål om, er knyttet til
næringsliv og klima. Klimaspørsmålet handler om å redu­
sere utslippene fra karbondioksid, fra fossile karbonkilder.
Skal vi makte det, bør det jo i økonomien være noen enkle
prinsipper, nemlig at vi legger økt avgift på fossilt karbon
og stimulerer til fornybart karbon. Er Fremskrittspartiet
enig i dette?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:14:27]: Fremskrittspar­
tiet stiller seg bak en politikk der vi skal sørge for å kutte
CO 2 ­utslippene. Det har vi fremmet forslag om i Stortin­
get. Vi forsøkte å få være med på forhandlingene om et
klimaforlik, men ble nektet av de øvrige partiene.
Så har vi også sagt når det gjelder CO 2 ­avgift, at vi
er for en CO 2 ­avgift. Men da må den også øremerkes til­
tak som kutter CO 2 . Nå har vi en CO 2 ­komponent i driv­
stoffavgiften som er dobbelt så høy som det den trenger
å være -- om man hadde øremerket pengene til faktisk å
kutte CO 2 ­utslippene for de pengene, i forhold til dagens
kvotepriser.
Vi ser ikke CO 2 ­argumentet som noen grunn til at
det skal bli en inntektskilde for staten å skattlegge CO 2 .
Den tilnærmingen en har hatt når det gjelder svovel og
NO x -- der en innfører krav, innfører avgift, men øremerker
pengene til fond som faktisk kutter -- er bra. Når denne
regjeringen velger å bruke klima og CO 2 som en måte å
finansiere statskassen sin på, så er vi mot det.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:15:37]: På bak­
grunn av noen av svarene som ble gitt her, er det fristende
å spørre om representanten Solvik­Olsen kan komme på
et eneste land som har satset massivt på skattelettelser og
samtidig bygd ut velferden.
Men jeg har lyst til å forfølge dette karbonlekkasjespo­
ret, for det mener jeg er viktig. Det er viktig å ta inn over
seg at dette er en utfordring som vi må møte offensivt, og
derfor har vi også foreslått at vi bør ha et klimafond, og
det skal vi diskutere til høsten.
Men man kan også dra argumentet så langt at indust­
rien kan fraskrive seg alt ansvar. På 1970­ og 1980­tallet
kom det store protester fra prosessindustrien i takt med at
vi innførte nye miljøkrav, men så har vi sett at resultatet av
det har vært at vi har fått en prosessindustri som er veldig
langt framme -- til dels i verdensklasse -- når det gjelder
teknologiske sprang. Hvis vi blir sittende igjen, går imot
alle miljøkrav, stritter imot avgifter, stritter imot at vi skal
stille krav til industrien, så risikerer vi å bli akterutseilt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:16:42]: Nok en gang ser
vi at SV ikke følger med på hva Fremskrittspartiet fore­
slår, men bare dyrker et image av hva Fremskrittspartiet
er uansvarlig på.
For det første, klimafond: Det ble fremmet av Oljein­
dustriens Landsforening, OLF. Fremskrittspartiet omfav­
net det umiddelbart. SV er fortsatt imot det, offisielt, på
Stortinget. Det er godt hvis SV nå snur.
I forhold til industri og karbonlekkasje: Representan­
ten Thorkildsen sa i denne sal i 2009 at denne regjeringen
ikke skal gi gratis CO 2 ­kvoter til noen industri i Norge
etter 2013. Det ville jo medført en kjempekarbonlekkasje!
Denne regjeringen har sagt at de ikke skal gi CO 2 ­kom­
pensasjon til industrien på grunn av økte CO 2 ­kostnader i
strømprisen. Det vil gi en karbonlekkasje.
Det som er suksessen når det gjelder NO x og svovel,
er at man har innført gradvise krav til reduksjoner -- ikke
nulltoleranse. Dét er et problem, og dét er kritikken som
Fremskrittspartiet retter mot CO 2 ­politikken, at man inn­
fører nulltoleranse, som gjør det umulig for industrien å
gjøre gradvise forbedringer, og som faktisk gjør at man
må flytte industrien ut av Norge, til land som gjør det som
er fornuftig, nemlig å foreta gradvise reduksjoner.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Erna Solberg (H) [11:18:13]: Vår revidering av bud­
sjettet står i dramatisk kontrast til det som skjer utenfor
det greske parlamentet, det som skjer utenfor delstatspar­
lamentet i Barcelona, og det som skjer i de landene som for
øyeblikket sliter med å få en økonomisk politikk som er
bærekraftig for fremtiden, og å stabilisere sine egne lands
økonomier. Det at vi er i en helt annen situasjon, betyr ikke
at vi på alle områder skal late som om vi ikke berøres av
de tingene som skjer rundt oss, eller at noen av de kref­
tene og de utviklingstrekkene som er andre steder, har en
betydning. Det er derfor vesentlig å sørge for at vi har en
ansvarlig, langsiktig økonomisk politikk, en ansvarlighet
som dreier seg om å sørge for god husholdning -- eller slik
finansministeren pleier å si det, at vi passer på huset, på
husholdningen vår, hver eneste dag -- men også en lang­
siktig økonomisk politikk som sørger for at vi hele tiden
går de riktige skrittene, som gjør at vi kan finansiere og
utvikle velferdssamfunnet vårt slik vi kjenner det.
Da er det mange utfordringer som vi kan gjøre mer
med, og løse bedre, enn det som avtegner seg i den revide­
ringen vi har nå. Da er det noen av de skrittene som gås,
som gås i feil retning, og noen av skrittene som ikke er
store nok for å sikre det norske samfunnet for fremtiden.
Høyre har definert sin visjon for det norske samfunn,
og det er «et samfunn som gir muligheter for alle». Det
var en visjon vi definerte for vårt behov for å skape et mu­
lighetssamfunn, der vi kan dyrke menneskenes evne til å
skape utvikling, lage en bedre offentlig sektor, utvikle ar­
beidsplassene sine, skape nye bedrifter, sørge for å bruke
det kreative. Men det er et faktum at ikke alle kommer til
å klare det, og at noen kommer til å trenge mer hjelp, og
det er derfor mulighetsrommet skal være der for alle.
Derfor har vi også systematisk vært opptatt av de spørs­
målene som gjør at vi har klasseskiller igjen i vårt sam­
funn. Det største klasseskillet vi har i vårt samfunn -- og
som har vært voksende -- er skillet mellom dem som står
utenfor arbeidslivet, og dem som er innenfor arbeidslivet.
Når vi begynner å summere opp all statistikk over ulik­
heter i vårt samfunn som dreier seg om annet enn bare
inntektsstatistikken, så dreier det seg ofte om tilknytning
til arbeidslivet. Derfor er noe av det viktigste vi gjør, å
bruke de strategiene som gjør at flest mulig klarer -- i en
lengre del av sitt liv -- å holde kontakten med det lønnede
arbeidet.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5030 2011

Derfor er det så utrolig viktig å ha fokus på kunnskap
i skolen. Kunnskap i skolen, og det å løfte norsk skole,
er kanskje kjernen i det å klare å få til et samfunn med
mindre ulikheter i årene fremover. Det å investere i hvert
enkelt barn er det viktigste vi gjør for å investere i fremti­
dens evne til å løse utfordringer og for at flere skal klare
å beholde jobben. Det å investere i hvert enkelt barn i dag
dreier seg om å gå de rette skrittene.
På noen områder går ikke dette budsjettet langt nok.
I replikkordskiftet mellom Jan Tore Sanner og finansmi­
nisteren ble det pekt på ett av de områdene som er en ut­
fordring. Alle vet -- og jeg mener det er enighet om dette
i hver eneste skoledebatt vi har -- at lærerens kompetanse,
og læreren i klasserommet, er det viktigste for å oppnå
bedre kunnskap i skolen og for å løfte alle elevene. Like­
vel ser vi at ambisjonsnivået når det gjelder etter­ og vi­
dereutdanning for lærere, er lavt i dette budsjettet, fordi
man ikke har hørt på det Høyre har sagt gjennom hele det
siste året, at den måten regjeringen har organisert dette
på, ikke er bra nok, og da kommer vi ikke til å nå målene
våre. Det kan ikke ta 30 år før dagens lærere er oppe på et
etter­ og videreutdanningsnivå som gjør at de selv opple­
ver at de har fått det tilbudet de skal ha -- men det gjør det
med regjeringens ambisjonsnivå. 70 pst. av norske lære­
re mener de trenger etter­ og videreutdanning for å mest­
re jobben og gjøre en bedre jobb i dagens klasserom. Det
vil ta 30 år å nå det målet med denne regjeringens ambi­
sjonsnivå. Derfor må vi ta større skritt for de viktige tin­
gene som gjør at norske barn møter en bedre skole -- de
viktige skrittene som gjør at norske barn møter en fremtid
hvor de ikke faller utenfor arbeidslivet fordi kompetansen
deres ikke er god nok, og som gjør at de kan jobbe lenge
i vårt samfunn fordi vi kommer til å trenge det. Derfor er
det disse små skrittene som kanskje i dag er den viktigste
investeringen for fremtiden, det å sørge for den gode sko­
len, den gode læreren, det å sørge for rom og mulighet for
å satse på kunnskap og kompetanse. Det er derfor Høyre
har gjort det til en av sine desidert viktigste saker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Kolberg (A) [11:23:29]: Norsk politikk pre­
ges av to grunnleggende trekk. Det ene er at vi har
en regjering som sitter på sitt sjette år, og så en tyde­
lig splittet opposisjon. Denne debatten demonstrerer det.
Men alle vet jo at en alternativ regjering og en alter­
nativ økonomisk politikk, som vi drøfter i dag, hand­
ler om et samarbeid mellom Høyre og Fremskrittsparti­
et.
Erna Solberg, slik jeg forstår, tar mål av seg til
å bli statsminister i Norge, og hun snakket nå veldig
klokt -- synes jeg -- i sin tale om ansvarlighet og lang­
siktighet i den økonomiske politikken. Jeg slutter meg til
de betraktningene som representanten hadde på det punk­
tet. Det oppfattes kanskje nesten som litt utidig på sett
og vis, politisk, disse stadige spørsmålene om forholdet
til Fremskrittspartiet. Men kan Solberg nå kommentere
Siv Jensens uttalelse om at handlingsregelen bør være på
skraphaugen?
Erna Solberg (H) [11:24:38]: Det kan jeg kommen­
tere, for det er jeg uenig i.
Jeg mener at handlingsregelen er et viktig politisk in­
strument for den langsiktige økonomiske styringen av det
norske samfunnet. Men det er også viktig å huske at da vi
innførte handlingsregelen, gjorde vi det på noen premis­
ser som denne regjeringen har brutt. Premissene var klare
og tydelige, premissene var at vi skulle ta mer penger inn
i norsk økonomi, ikke for å forbruke dem i dag, men for
å investere dem i fremtiden. Denne regjeringen har ikke
gjort det. De har brukt mest av de pengene de har tatt inn,
på å forbruke i dag. Derfor synes jeg godt man kan arres­
tere andre for pengebruken. Men jeg synes det er på tide
at regjeringen begynner å se at de ikke bruker disse pen­
gene til å forbedre konkurranseevnen vår, de bruker dem
ikke til å investere i utdanning, de bruker dem ikke til å
investere i forskning, og derfor faller vi på alle internasjo­
nale rangeringer når det gjelder dette. Det er et faretegn
for det norske velferdssamfunnet i fremtiden. Vi ødelegger
faktisk for mye av det gode som er i vårt samfunn, hvis vi
ikke får det til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:25:53]: Et annet
viktig politikkområde som Høyre har sagt at de er opptatt
av, er klimaspørsmålet. Det ble ikke berørt i innlegget til
representanten Solberg, men jeg tar ikke det til inntekt for
at det ikke er viktig for Høyre, tvert imot. Jeg ønsker å få
en bekreftelse fra partiet Høyres leder på at klimaforliket
står ved lag, og at innspillet som f.eks. har kommet fra
næringspolitiker Frank Bakke­Jensen på Stortinget, ikke
er representativt for partiet.
Kan Høyres leder her og nå bekrefte at Høyre står på
klimaforliket og vil gjøre det uansett hva som skjer etter
neste valg? Og kan hun også bekrefte at det er viktig at
Norge oppfyller sine klimaforpliktelser, og at om lag to
tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt?
Erna Solberg (H) [11:26:55]: Høyre står på klimafor­
liket, og vi har sagt at det er utrolig viktig for fremtidi­
ge generasjoner at vi internasjonalt, men også nasjonalt,
sørger for å gjøre noe med klimautfordringene.
Og så er det slik at representanten Frank Bakke­Jensen
er en god representant for Høyre, og det han faktisk sa,
var at han mente at klimaforliket ikke kunne være til hin­
der for å utvikle mer industri i Norge. Det mener vi er
mulig innenfor det klimaforliket vi har. Det kan man se
av artikkelen som er skrevet av Nikolai Astrup og Frank
Bakke­Jensen. Vi mener at det er fullt mulig. Hvis det
skulle vise seg at dette aluminiumsverket til Alcoa er lønn­
somt av andre grunner, er det fullt mulig å si at det kunne
vært et område hvor vi kunne vært med på å bekoste CO 2 ­
rensingen fra statens side. Da hadde vi løst det innenfor
klimaforliket. Det ville vært en bedre løsning enn f.eks.
prosjektet på Mongstad, som har dratt ut i tid og dratt
ut i tid. Vi må på en måte ha en mulighet til å være flek­
sible. Hovedutfordringen er at det er tre år siden vi ved­
tok klimaforliket, uten at regjeringen har kommet tilbake
til Stortinget med hensyn til hvordan vi skal gjennomføre
det. Det er den største trusselen mot klimaet.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5031
2011

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:28:15]: Et sterkt næ­
ringsliv er helt avgjørende for å finansiere ethvert sam­
funn. Norge har en økonomisk evne til å gå litt foran i å
modernisere bl.a. norsk vareproduserende næringsliv, slik
at en kan ta større hensyn til naturens tåleevne.
Fremskrittspartiet har i replikkordskiftet her tidligere
sagt at en er for å øke avgiftene på fossilt ikke­fornybart
karbon, altså bruk av olje, gass og kull, samtidig som en vil
øremerke avgiftene -- slik jeg forsto det -- til klimavennlige
produksjonsprosesser og fornybare karbonkilder.
Mitt spørsmål er: Er Høyre enig i en slik bruk av av­
giftspolitikken overfor fossile karbonkilder, og enig i at
en skal øremerke det, noe som vil være helt nyskapende
innenfor norsk økonomisk politikk?
Erna Solberg (H) [11:29:13]: Prinsipielt mener vi at
karbon og utslipp skal prises. Det er det som ligger i at
forurenseren skal betale. Så er det ulike prisingsmekanis­
mer. Det at vi har et kvotesystem, er en prisingsmekanisme
som store deler av norsk næringsliv er innenfor, og de skal
dermed betale en pris for det utslippet de har. Så mener
jeg at det er bekymringsfullt at prisen på det europeiske
plan i dag faktisk er for lav i forhold til det vi hadde for­
utsatt for å kunne få til de klimaeffektene vi skulle ha.
Men med høyere økonomisk aktivitet i Europa vil sann­
synligvis prisen etter hvert gå opp. Det er ikke fjernt fra
oss å øke CO 2 ­avgiftene på enkelte av de områdene som
er utenfor kvotesystemet, for å prise karbon på den måten.
Men vi skal jo nå gå gjennom hele denne Klimakur­pak­
ken. Vi venter på hva regjeringen kommer med, og da vil
vi systematisk gå gjennom hvor vi skal vri disse avgifte­
ne. Men vi er altså generelt ikke tilhengere av øremerking
av disse avgiftene. Det tror vi ikke nødvendigvis er den
beste løsningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:32]: Det er
interessant å sitte og følge med på debatten, og du gjør
deg noen refleksjoner: Hva er det som er det viktigste for
oss folk -- for deg og meg -- når vi kommer tilbake til
hva det er som betyr noe for oss? Da er det jo punkt én:
familien -- at det går bra med familien. Det er det aller
viktigste. Punkt to er dette med jobb, trygghet for bolig,
når det gjelder boliglånet og stabilitet i boligmarkedet. Det
neste er at du har gode offentlige tjenester, ikke minst for
de yngste og de eldste, som har mest behov for offent­
lige tjenester, og at man har en trygghet når det gjelder
hverdagslivet.
Hvis vi bare går to år tilbake i tid, da vi hadde revidert
nasjonalbudsjett til debatt, var det en helt annen virkelig­
het. Da var finanskrisen på en måte mye nærmere oss, den
var mye mer reell, det var stor usikkerhet omkring jobb­
markedet og omkring boligmarkedet. Men vi ser nå i revi­
dert nasjonalbudsjett, at ting går godt. Vi ser at ledigheten
er på vei ned -- ikke opp -- at folk flest har velstandsvekst
og reallønnsvekst. Vi så det i går i kommuneproposisjo­
nen, at man har en forbedring i de tjenestene som er rettet
mot de yngste og de eldste, og at ting går godt i Norge. Og
som Vømmøl sier -- vi er spesielt glad i Vømmøl i Sen­
terpartiet: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.» Så det har
vært en god politikk som har ført til at vi har klart å seile
skuta gjennom det tøffe farvannet som nå har vært.
Men noe er veldig sårbart når du ser på den norske be­
folkningen. Når du ser på gjeldsmengden blant den yngre
delen av befolkningen, er den bekymringsfullt høy og på
vei opp. Derfor er det så viktig at vi har en god økono­
misk politikk framover, for de som vil rammes hardest og
først, er den yngste delen av befolkningen, for det første
fordi de har en for høy og stigende gjeldsmengde, og for
det andre fordi de er de mest sårbare på arbeidsmarkedet,
slik at det er de som først havner utenfor.
Hvis vi ser litt ut i Europa, til Spania, som en del av oss
kommer til å reise til i sommer, er annenhver ungdom vi
møter på gaten, uten arbeid -- en skremmende virkelighet.
Vi kan dra til Hellas og se hva som skjer der. Hvis du ser
til Baltikum, har det vært en reallønnsnedgang på 20 pst.
Hvis vi går litt lenger enn til Europa -- til Nord­Afrika og
Midt­Østen -- har det vært enorm politisk uro der i vin­
ter. Dette har mange årsaker, men en av hovedgrunnene,
i tillegg til den rent politiske, er at den yngre generasjo­
nen ikke har håp når det gjelder jobb, og at det har vært
en krevende situasjon også med tanke på familie, mat og
trygghet i hverdagen.
De trendene som vi ser ute, kommer til å berøre oss
uansett om vi vil det eller ikke. Noe av det som har vært
det mest interessante i det norske politiske ordskiftet den
siste måneden, er to rapporter: Brochmann­utvalget og
Kvalheim­utvalget, om hvordan vi skal ha vårt velferds­
samfunn framover -- for det kommer til å bli mer fol­
kevandring, uansett om vi vil det eller ikke. Vi ser al­
lerede nå hvordan disse utvalgene påpeker at det er en
todeling i det norske samfunnet, og at vi må lykkes i
integreringspolitikken.
Det har vært gjort noen veldig viktige grep fra re­
gjeringens side når det gjelder integreringspolitikken de
siste årene. Det ene er at man på arbeidsmarkedstiltake­
ne har gått inn i en mye mer aktiv politikk med ny giv, ny
sjanse, målrettede ordninger som skal få folk fra passivi­
tet til aktivitet. Men det viktigste strukturelle grepet sett
fra vårt ståsted er at man har delt opp ansvarsområdene
mellom innvandring og integrering i to ulike departemen­
ter, slik at man har et helt annet fokus på integreringen,
og at man med Kvalheim­utvalget nå har turt å sette ned
en NOU som synliggjør bredden og utfordringen innenfor
integrering.
Årets reviderte nasjonalbudsjett viser at Norge går
godt, og at Norge styres godt. Det er ikke de store sprelle­
ne her, det er fortsatt opptrapping på samferdsel, og fort­
satt opptrapping når det gjelder arbeidsmarkedstiltak. I
går hadde vi en kommuneproposisjon som viste en fort­
satt opptrapping når det gjaldt de yngste og eldste i vel­
ferdssamfunnet. Men det er en krevende tid, vi har mange
nye utfordringer ikke minst på integreringsfeltet, slik at
vi ikke får en sterkere og sterkere todeling av det norske
samfunnet.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5032 2011

Kenneth Svendsen (FrP) [11:35:36]: Slagsvold
Vedum var jo opptatt av at ungdommen i Europa mister
jobber, og det er alvorlig nok.
Jeg er opptatt av at vi i Norge, ute i Distrikts­Norge,
har en forgubbing omkring i kommunene. Ungdommen
flytter vekk fra små kommuner og inn til større sentra.
En av grunnene til det er jo at det er så dyrt å bo ute i
Distrikts­Norge. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått at
vi skal senke drivstoffavgiften, sånn at det skal bli lettere
for barnefamilier som skal kjøre barna til leikarring eller
trening, å slå seg ned. Det har Senterpartiet gått imot. De
velger å bruke samme medisin som de har brukt tidlige­
re -- den samme medisin som ikke virker, og som har ført
til stadig mer fraflytting. Hvorfor ønsker Senterpartiet det?
Så har jeg et spørsmål når det gjelder handlingsregelen:
Senterpartiet ønsker jo å bruke ca. 500 mill. kr på et lyn­
tog. Hvordan har de tenkt å finansiere det innenfor denne
handlingsregelen?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:36:38]: Hadde vi
fått lyntog for 500 mill. kr, så hadde vi gjort det i morgen.
Det blir nok adskillig dyrere enn som så. Vis meg gjerne
den formelen.
Når det gjelder utviklingen av bosettingen i Norge, er
jeg ikke enig i premissene til spørsmålsstilleren, for det
har jo vært en positiv utvikling -- trenden har jo snudd.
Det har jo vært befolkningstilvekst i svært mange kom­
muner -- mye større enn på lang, lang tid. Det er bare å
se på tallene til SSB. Det har vært en mye jevnere utvik­
ling i befolkningstilveksten nå enn det har vært de senere
årene.
Så mener vi at noen av de viktigste tiltakene vi som
politikere gjør, er å sørge for et godt og likeverdig of­
fentlig tjenestetilbud rundt omkring i hele Norge. En av
hovedsatsingene til regjeringen har vært på kommune­
økonomi, slik at det skal være like gode skole­ og om­
sorgstilbud uansett hvor du bor, og at det skal være et
godt barnehagetilbud uansett hvor du bor. Vi mener det
er riktig å satse på kultur, slik at det er gode kultur­
tilbud spredt rundt omkring i hele landet. Vi tror ikke
det er bensinprisen som er Bygde­Norges største utford­
ring.
Gunnar Gundersen (H) [11:37:51]: Representanten
Slagsvold Vedum prøvde å dekke mye i innlegget sitt, og
da blir det litt springende, men han hoppet også så vidt
innom gjeldsproblematikken. Den er ganske interessant.
Det er mange som nå advarer mot at husholdningene byg­
ger opp gjeld. Da kan man se det som en generell pro­
blemstilling, at vi har en politikk som på mange måter ikke
stimulerer sparing.
Høyre har i flere runder nå prioritert BSU. Det er klart
at ungdom i etableringsfasen er mest utsatt for gjelds­
oppbygging og den skjøre situasjonen i den forbindelse.
Finanstilsynet har også kommet med krav om minimum
10 pst. egenkapital ved kjøp. Det gjør det uhyre krevende
for unge å etablere seg.
Hvorfor ser vi fra Senterpartiet ikke spor av støtte til
Høyres forslag om å styrke BSU når alle partiets talsmenn
er så opptatt av gjeldssituasjonen, som i og for seg burde
oppta oss alle?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:38:53]: Når det
gjelder Boligsparing for ungdom, har Senterpartiet en lang
historie. Da vi hadde finansminister Gudmund Restad, var
Boligsparing for ungdom et av de tiltakene vi valgte å for­
bedre da. De har også blitt forbedret under denne regje­
ringsperioden. Vi mener at Boligsparing for ungdom er
et veldig godt og målrettet tiltak, som vi fortsatt ønsker å
satse på, og mener det er riktig å ha en økning på. Det har
vi gjort, og så får man diskutere hvor fort man skal øke
det videre.
Trine Skei Grande (V) [11:39:33]: Senterpartiet gikk
inn i denne regjeringen med stor entusiasme, og ekteska­
pet var på en måte inngått. I fjor, tror jeg, definerte Senter­
partiet det som et fornuftsekteskap mer enn et kjærlighets­
ekteskap. I år definerer Lundteigen det som en strategisk
allianse. Det faller inn under helt andre definisjoner enn
kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap -- det er vel i og
for seg snakk om et proforma ekteskap der man ønsker å
oppnå noe annet.
Det sier litt om entusiasmen for regjeringsprosjektet i
Senterpartiet. Er det sånn at entusiasmen for politikken
er i ferd med å forsvinne fordi man egentlig ikke har noe
felles stort prosjekt man ønsker å gjennomføre lenger? Er
det sånn at kjærligheten som var der i noen år, har svun­
net hen og blitt en teknisk konstruksjon? Og er det riktig
at siste gang jeg så Slagsvold Vedum virkelig glad, var da
han var blitt enig med Venstre om rovdyr i natt?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:40:39]: Det siste
er riktig, for det var siste gangen vi så hverandre. Da var
jeg glad. Så det er helt rett. Da var jeg veldig glad, fak­
tisk! Det viste at vi her i Stortinget i fellesskap kan ta gode
politiske grep, og det er jeg stolt av å ha vært med på.
Når det gjelder forholdet til Arbeiderpartiet og SV, er
det veldig godt. Vi var stolte over at vi klarte å få til den
historiske alliansen i 2005, for det var gamle historiske
skillelinjer, ikke minst mellom Senterpartiet og Arbeider­
partiet, som der ble gått over, og vi klarte å danne regje­
ring sammen. Vi klarte å styre sammen i fire år. At vi igjen
klarte å gå inn i valget i 2009, i fellesskap, og vinne det,
var en stor dag i Senterpartiets historie og en stor dag for
det rød­grønne fellesskapet.
At det er litt kniving mellom gode venner, skulle bare
mangle! Her handler det om makt, og det er alltid ulike
vurderinger. Men i bunn og grunn er det et godt og solid
samarbeid mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV,
som vi ønsker å fortsette, og som vi ønsker å vinne val­
get med også i 2013. Jeg tror utfordringen er større for
Venstre med tanke på hvor de hører hjemme enn for oss
som trives godt i det samarbeidet vi er en del av.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:42:02]: Gjennom
hele stortingsperioden har høyrepartiene gitt uttrykk for at
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5033
2011

verdiskapingen i Norge er for dårlig, og at vi ikke bruker
oljepengene våre riktig. Høyrepartiene er misfornøyd med
at vi ikke gir skatteletter, og misfornøyd med satsingen
på utdanning, forskning og samferdsel. Men mens høyre­
partiene klager og kritiserer, registrerer vi andre at det går
svært bra i den norske økonomien, og at det skapes langt
flere arbeidsplasser nå enn i den perioden partiet Høyre
satt i regjering sist.
Veksten i norsk økonomi er bredt basert. Både pri­
vat og offentlig forbruk tok seg klart opp i fjor, og vek­
sten i eksporten av tradisjonelle varer fortsatte. Samtidig
ble nedgangen i bedriftsinvesteringene snudd til forsiktig
optimisme gjennom hele året. Det var produksjonsopp­
gang innenfor de fleste næringene, og sterkest innenfor in­
dustri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting.
Oppgangen har fortsatt inn i inneværende år.
Siden 2005 har det blitt skapt 250 000 nye arbeidsplas­
ser i Norge, de aller fleste innenfor privat sektor. I næ­
ringslivet er det optimisme og framtidstro på tross av all
uro rundt oss i den internasjonale økonomiske situasjonen.
Næringslivets største bekymring er om de greier å rekrut­
tere nok arbeidskraft og kompetanse inn i sine bedrifter.
Den optimismen og framtidstroen er det viktig å ta vare
på, og vi skal ikke snakke den ned.
Onsdag denne uken var statsministeren til stede på et
næringslivsseminar i Trondheim. I gårsdagens Adresseavi­
sen kunne vi se store oppslag fra hans møte med nærings­
livet, og vi kunne lese en litt morsom kommentar fra Gun­
nar Okstad. Han gir statsministeren helt rett i at det rød­
grønne flertallet står for store forenklinger i næringslivet,
og refererer til fjerningen av revisjonsplikten til småbe­
driftene. Han gir oss helt rett i at der Høyre­folk snakker,
handler den rød­grønne regjeringen og stortingsflertallet.
Det er sjelden lesning i en avis som i alle fall jeg oppfatter
som meget velvillig til partiet Høyre.
Misnøyen med den rød­grønne satsingen på utdanning
og forskning som opposisjonen framfører, er vanskelig å
forstå for meg. Jeg merker meg at representanten Jan Tore
Sanner i sitt svar til representanten Inga Marte Thorkildsen
sa at Høyre ikke er for privatisering av skolen. Det synes
jeg er et oppsiktsvekkende utsagn.
Da vi tok over i 2005, stoppet vi en storstilt privatise­
ringsbølge i skolen vår -- en storstilt privatisering som ville
ha tappet den offentlige skolen for økonomiske og fagli­
ge ressurser, rasert den desentraliserte skolestrukturen vi
har i den videregående skolen, og gjort det svært vanskelig
for ungdom utenfor byene å gjennomføre hele det 13­åri­
ge skoleløpet i nærheten av hjemmet. Det ville ha vært et
stort tilbakeslag for den utjamningspolitikken vi står for.
Derfor stoppet vi resolutt den privatiseringsbølgen.
Vi har gjennomført Kunnskapsløftet, som det var bred
enighet om i Stortinget. Men vi ga det et rød­grønt stem­
pel gjennom «tidlig innsats for livslang læring», som var
tittelen på en svært god stortingsmelding Øystein Djupe­
dal fremmet i 2006. I tillegg har vi styrket kommuneøko­
nomien kraftig, sånn at skoleeierne faktisk er i stand til å
ruste opp skolen til å ha fokus på basisferdighetene lesing,
skriving og matte. Under Høyre var det fokus på nedskjæ­
ringer i skolen, og det var stor uro rundt de nasjonale prø­
vene. Det fremmer ikke det faglige innholdet eller et godt
læringsmiljø i skolen.
Vi har gjennomført tidenes barnehageløft og en syste­
matisk satsing på barnevernet. Det er et stort og viktig bi­
drag til barns læring. Utviding av timetallet og satsing på
gratis leksehjelp i SFO har også bidratt til at skolen har
blitt bedre, og at det nå går framover med resultatene, også
når vi blir målt i internasjonal sammenheng. Det håper jeg
at representanten Erna Solberg også har fått med seg.
Dette løftet i utdanning, eller i skolen, er et stort bidrag
til den framtidige verdiskapingen her i landet og er med
på å trygge velferden for nye generasjoner.
Vi lever i et utrolig privilegert land -- det er vi alle
enige om, selv om vi har ulikt syn på veivalgene. Vi må
ta vare på det gode samfunnet vi har å videreutvikle ved å
holde orden i vår egen økonomi. Det gjør vi gjennom det
gode budsjettet vi har for 2011, og gjennom det reviderte
budsjettet vi vedtar i dag. Vi bruker de store pengene på
de viktige sakene som fremmer verdiskaping og trygger
velferden.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:47:16]: På denne siste
møtedagen i dette stortingsåret, og for min del mitt siste
år som parlamentarisk leder, er det naturlig å stoppe opp
litt og oppsummere.
For det første vil jeg dra linjene fra Stortingets første
debatt dette stortingsåret, trontaledebatten, og det initia­
tivet Kristelig Folkeparti tok der. På vegne av Kriste­
lig Folkepartis stortingsgruppe inviterte jeg da de øvrige
partigruppene til drøftinger om de ideelle virksomhetenes
framtid. Vi har gjennom året opplevd mye forståelse for
vårt syn, mye godvilje. Vi har kjent på motstand enten
det handler om mangel for forståelse for disse utfordrin­
gene, systemmotstand, eller mangel på politisk vilje. Vi
har hatt runde på runde i komiteene, i helsekomiteen, i
familie­ og kulturkomiteen og i næringskomiteen. Vi har
hatt en rekke runder i plenumssalen her i forbindelse med
spontane og ordinære spørretimer, budsjettbehandling og
representantforslag. Stortingsflertallet har gått langt i for­
hold til flertallsmerknader og i debatter her i salen. For
eksempel lyder det slik:
«Flertallet mener at ideell sektor har en selvsten­
dig egenverdi, at det er en politisk oppgave å sikre at
sektoren bevares.»
«De ideelle aktørene skal møtes med respekt og
de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsig­
bare.»
Flertallet har bedt regjeringen etablere mer langsiktige
rammevilkår for de ideelle. Vi har bedt om en særbehand­
ling fordi de ideelle har en annen rolle, annen kompetanse
og annet særpreg enn rent kommersielle aktører, og flertal­
let har understreket at det haster. Representanter for regje­
ringen har gjennom hele året forsikret oss om at regjerin­
gen arbeider med saken og vil komme tilbake til Stortinget
så fort arbeidet er ferdigstilt.
Vi er glad for at regjeringen arbeider med saken, men
om noen få timer er dette stortingsåret omme. Kriste­
lig Folkeparti hadde i det lengste håpet at regjeringen skul­
le komme tilbake til Stortinget før sommeren, men det
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5034 2011

skjedde ikke i revidert nasjonalbudsjett og heller ikke i
noen annen form.
Vi er enige om at situasjonen er akutt, men vi må altså
konstatere at på tross av politisk velvilje og gode politis­
ke intensjoner, er situasjonen i ideell sektor svært kritisk.
Ifølge Frivillighet Norge er 17 ideelle institusjoner innen­
for barnevern, rus og eldreomsorg lagt ned dette året. Mens
graset gror, dør kua, og da hjelper det ikke med velvilje,
det er handling som må til.
Vi har merket oss at statsministeren ser ideell sektors
egenverdi som viktig og vil arbeide sammen med Kriste­
lig Folkeparti for å finne gode løsninger som legger best
mulig til rette for ideelle tilbud. Statsministeren har sagt
klart og tydelig at Kristelig Folkeparti og regjeringspartie­
ne er enige om at vi ikke ønsker fri konkurranse og likebe­
handling, men særskilte vilkår og tilrettelegging for at de
ideelle institusjonene skal overleve. Men mens vi snakker,
dør institusjonene. Norge forandres, og vi er opprørt over
det, for her har vi en regjering som vil, men som ikke får
det til.
Tilbakemeldingen fra de ideelle aktørene -- vi har hatt
en runde med dem nå før denne debatten -- er klar. Vir­
keligheten er generelt ikke bedret, usikkerheten er fort­
satt stor. Regjeringen har fortsatt ikke tatt grep for å gjøre
strukturelle endringer i innkjøpspraksis, og vi ser at den
negative trenden utvikles.
Vi er skuffet over at regjeringen ennå ikke har kommet
tilbake til Stortinget med konkrete forslag, og vi må på
nytt understreke det akutte i situasjonen. Vi forventer at
når Stortinget kommer sammen til høsten, ligger det kon­
krete forslag på bordet fra regjeringen som kan forhind­
re en utvikling ingen ønsker. For å gi et lite tips: Det går
faktisk an for helseministeren, med den makten hun har i
helseforetakene, å gi en instruks til samtlige helseforetak
om at man fryser disse prosessene inntil man har fått på
plass et nytt regime. Det går an for barne­ og likestillings­
ministeren å gi en instruks til Bufetat om at det samme
skjer der inntil dette er på plass. Det går også an å finne
løsninger. Vi mener det finnes slike løsninger, ikke minst
innenfor sykehussektoren, som har vært praktisert under
hele den tiden vi har hatt helseforetakene.
La meg avslutningsvis benytte anledningen til å takke
for samarbeidet i min periode som parlamentarisk leder for
Kristelig Folkeparti. Flertallsregjeringens dominans har
selvsagt lagt sine føringer og satt sitt preg på Stortingets
arbeid i disse årene. Jeg vil likevel peke på anledningene
for Kristelig Folkeparti til å sette sitt preg på viktige po­
litiske forlik: kirke--stat, pensjon eldre, klima, privatsko­
ler og i går rovdyrforliket. Jeg ser fram til å fortsette mitt
arbeid for landet og for partiet i nye roller, og har tro på
at Kristelig Folkeparti som det kristendemokratiske sen­
trumsparti vi er, vil fortsette å prege norsk politikk i årene
framover.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [11:52:38]: Det er hyggelig å få
være den som får framføre en replikk til Høybråten på
hans siste dag som parlamentarisk leder.
Jeg har et spørsmål. Kristelig Folkeparti sier at det er
«et mål at skatte­ og avgiftspolitikken bidrar til omforde­
ling». Likevel gikk partiet inn for å fjerne formuesskatten
på såkalt arbeidende kapital, i realiteten fjerne formues­
skatten, da vi nylig behandlet meldingen Evaluering av
skattereformen 2006. Partiet går altså inn for å fjerne det
elementet som sørger for at skattesystemet er progressivt
også for dem med de høyeste inntektene. Jeg kan ikke se
at Kristelig Folkeparti foreslår noe alternativ, og da blir
mitt spørsmål: Hva vil Kristelig Folkeparti gjøre for å sikre
partiets målsetting om en skatte­ og avgiftspolitikk som
bidrar til omfordeling?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:53:29]: La meg først
arrestere representanten Irene Johansen når det gjelder på­
standen om at vi går inn for å fjerne formuesskatten. Det
gjør vi ikke, men vi ønsker å fjerne den på arbeidende
kapital. Vi mener at mange solide utredninger, både in­
nenfor og utenfor Norges grenser, viser at det er mulig.
Vi står sammen med samtlige næringsorganisasjoner om
dette forslaget, og det er organisasjoner som i høyeste grad
også er opptatt av fordeling. Vi mener at denne særnor­
ske skattebelastningen på næringslivet hindrer fornuftige
investeringer og en fornuftig utvikling for næringslivet.
Vi går ikke inn for personskattelettelser i den skala som
en del andre partier i denne salen gjør, men vi vil legge
grunnlaget for et livskraftig næringsliv. Derfor gjør vi det.
Jeg kan forsikre representanten om at vi kommer til å
gjøre det hvis vi kommer til makten og får flertall for dette
forslaget, innenfor rammer som bidrar til god fordeling.
Torgeir Micaelsen (A) [11:54:44]: Jeg vil også benyt­
te anledningen ikke å gratulere Dagfinn Høybråten med
siste dag på jobb -- det blir kanskje en litt pussig omfavnel­
se -- men til å si at jeg i mange år, fra ung alder, har fulgt
både livet her og livet på utsiden. Og jeg har stor respekt
for den innsatsen Kristelig Folkeparti har gjort under Dag­
finn Høybråtens ledelse -- mange ting som har forandret
Norge.
Og det er også der vi egentlig er, at det dessverre fort­
satt er noe uavklart i dette rom og i denne sal etter to år
i en ny stortingsperiode. Jeg hadde jo håpet at Dagfinn
Høybråten, i tillegg til det vi har felles, nemlig innsatsen
for at rammebetingelsene for frivillig sektor skal bli bedre,
kunne brukt en av de siste anledningene som parlamen­
tarisk leder til å klargjøre det politiske budskapet og den
parlamentariske situasjonen på borgerlig side. Når han ser
tilbake på sine år her i Stortinget, er det ikke da naturlig
at Kristelig Folkeparti fortsatt henvender seg til Arbeider­
partiet og venstresiden i norsk politikk -- og sier ha det bra
til Erna Solberg og Siv Jensen?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:55:51]: Jeg håper in­
derlig at både Erna Solberg og spesielt Siv Jensen har det
bra og får det bedre.
Når det gjelder Kristelig Folkepartis politiske plasse­
ring i landskapet, kan jeg si at vår stortingsgruppe er be­
kvem med sin sentrumsposisjon. Den betyr at vi i denne
salen under det parlamentariske flertall som nå er, er opp­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5035
2011

tatt av å finne løsninger som kan gi flertall -- jeg viste til
noen eksempler hvor vi har gjort det.
Men vi er i opposisjon til den sittende regjering. Og vi
har ikke akkurat fått færre grunner til å være i opposisjon
til den sittende regjering, med den sendrektighet som vi
har sett i saker som vi er opptatt av, og som regjeringen
sier den også er opptatt av, som f.eks. frivillige institusjo­
ner, og med de aggressive angrep på Kristelig Folkepartis
kjernesaker som vi har sett fra denne regjeringens side, se­
nest angrepet fra Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo
i dag på kontantstøtten.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:06]: Jeg vil også ut­
trykke stor respekt for den rolle som Dagfinn Høybråten
har spilt både som statsråd og som parlamentarisk leder.
Det er veldig betegnende at når en ferdes rundt omkring, er
det én ting som Dagfinn Høybråten huskes for og merker
seg ut ved, nemlig røykeforbudet. Mange av oss er veldig
takknemlige for at en torde å drive det igjennom.
Engasjementet fra Kristelig Folkeparti for ideelle or­
ganisasjoner er sterkt, og budskapet er klart. Vi som er
en del av regjeringsalliansen, forstår behovet for å vise til
flere resultater på dette området dersom Kristelig Folke­
parti skal se på regjeringspartiene som gode redskaper for
sentrale deler av sin politikk.
Da jeg ba om innlegg, var det til formuesskatten. Hvis
en i formuesskatten definerer arbeidende kapital til også
å omfatte finanskapitalen, vil formuesskatten bare gjelde
private hus og hytter. Og når hus og hytter skal verdsettes
etter markedsverdi, er det på sett og vis eiendomsskatt. Er
det Kristelig Folkepartis linje?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:58:15]: La meg først
takke representanten Per Olaf Lundteigen for anerkjennel­
sen og si at jeg for min del anser representanten Lundtei­
gen som en modig politiker, som tør å stå for sine menin­
ger, også når han går rakt imot sin egen regjering -- som
han gjorde sist uke i en sak her i salen. Jeg tror at man
som politiker er avhengig av å kunne stå for noe -- også
når det ikke er populært -- hvis man mener at det er rett, og
være villig til å ta den striden som det krever. Det er også
representanten Lundteigen villig til, og jeg er glad for at
det finnes slike.
Til spørsmålet om formuesskatten må jeg si at det i
regi av flere næringsorganisasjoner, med både landbru­
kets organisasjoner og NHO i spissen, er foretatt en god
grensedragning med hensyn til avgrensning av arbeidende
kapital, som Kristelig Folkeparti støtter seg til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [11:59:47]: Ettersom jeg er
første taler etter Dagfinn Høybråten, vil jeg benytte an­
ledninga til å takke for et godt og nært samarbeid med en
representant som jeg har veldig stor respekt for når det
gjelder den jobben han har gjort.
Jeg har lyst til å kommentere et Dokument 8­forslag
som ligger til behandling i denne saken i dag, nemlig vårt
forslag om en grønn skattekommisjon.
Vi vet at de klimautfordringene vi står overfor, er enor­
me. Skal vi klare å gjøre noe, må alle stille opp. Skal vi
klare å gjøre noe, er det helt nødvendig at vi også gjør grep
nasjonalt. Venstre har troen på å bruke markedet, bruke
markedets mekanismer og bruke markedets muligheter til
å omfordele og gjøre kloke miljøvalg. For ti år siden var
det brei enighet om at det var framtida, det var de store
grepene vi kunne ta, det var den måten vi kunne få til end­
ringer i klimaet på. Det var den finansministeren vi har nå,
som faktisk også mottok den forrige grønne skattekommi­
sjonen. Mye har skjedd siden da, mye har endret seg. Mye
kunnskap har vi fått, men vi har ikke innført noe grønt
skatteskifte. Venstre mener at nå er det på tide å våkne,
nå er det på tide å ta de grepene vi må ta for framtida. Jeg
syns forklaringene til Inga Marte Thorkildsen er ganske
dårlige, og merknadene ser ut som en glideflukt bort fra
hele forståelsen av klimautfordringene.
Jeg har lyst til å nevne to løft som Venstre tar i sitt re­
viderte budsjett. For oss har kampen mot fattigdom vært
viktig, spesielt i forhold til fattige barn, barn som ikke vel­
ger sin egen barndom, men som opplever at barndommen
blir begrenset av det å vokse opp i en fattig familie, og når
det kan få tragiske følger. Derfor gjør vi store grep både
innenfor sosialhjelpen, innenfor barnevernet og innenfor
skolen.
Vi går nå inn i en ny valgkamp, men i forrige valg­
kamp inviterte Venstres daværende partileder, Lars Spon­
heim, til en felles dugnad for å bekjempe fattigdom. Det
var alle for i debattprogrammene, men da vi la fram vårt
forslag som første forslag i denne sesjonen, ble alle for­
slagene nedstemt. Regjeringa var opptatt av å utrydde fat­
tigdommen, så var det det å bekjempe fattigdom, og så
har det endt med at det eneste som er viktig, er å bekjem­
pe rikdom. Det er ikke slik at alle fattige blir rikere av at
noen rike blir fattigere.
Regjeringsrepresentantene står her og sier at ting går så
godt. Senterpartiets representant påpekte med en viss er­
kjennelse at «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl», og der lig­
ger Venstres hovedbekymring for det reviderte nasjonal­
budsjettet vi har liggende foran oss nå. Det ikke å satse
på det som er framtidas store utfordringer, det ikke å satse
på forskning og utdanning, det å vite at man får en bølge
av studenter som står der uten å få studieplass, det ikke å
forberede studiestedene våre ved å ha nok vitenskapelig
ansatte til å ta imot den bølgen -- er ikke å ha en forstå­
else av at «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl». Det må fak­
tisk gjøres noen grep i dag for at vi skal takle framtidas
utfordringer. En kan ikke bare lene seg tilbake på det vi
har klart å oppnå.
Jeg må si at den gledeligste beskjeden i dette reviderte
budsjettet er at Høyre nå har snudd når det gjelder finan­
sieringa av etter­ og videreutdanning, og er enig med oss i
at her må staten kraftigere inn for å få gjort grep for etter­
og videreutdanning av lærere. Det er et av de viktigste
grepene vi skal gjøre for kunnskapspolitikken framover.
Dette reviderte nasjonalbudsjettet og ikke minst pro­
sessen rundt det har vist at regjeringsprosjektet er i ferd
med å bli en regjeringsslitasje. Som sagt snakket man om
det store kjærlighetsekteskapet da man begynte prosjek­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5036 2011

tet. Representanten Lundteigen nevnte i fjor at dette var
et fornuftsekteskap, mens han i dag snakker om det som
en strategisk allianse, altså et proformaekteskap. Det er
mangelen på prosjekt, mangelen på noen store ting man
kan gjøre for fellesskapet, som denne debatten bærer preg
av. Regjeringspartiene opptrer som fullstendig maktesløse
i forhold til det som blir lagt fram i regjeringa. Debatt og
høring i dette hus har ingen betydning, for man får ikke
lov til å endre noe.
Venstre mener at vi skal satse og ta grep for framtida,
og for å få til det trenger vi en ny grønn skattekommi­
sjon. Vi trenger å få gjort om fra rød til grønn skatt, og vi
trenger klimagrep for framtida, fornying av velferdsstaten,
satsing på næringslivet og ikke minst på kunnskap.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunvor Eldegard (A) [12:05:04]: Når me ser på både
dei alternative budsjetta og revidert budsjett, er Venstre og
Framstegspartiet milevis frå kvarandre.
Me har spurt før, utan eigentleg å få noko ordentleg
svar, og sidan det er siste møte før Stortinget skal gå frå
kvarandre, spør me igjen. Tidlegare partileiar Lars Spon­
heim garanterte i førre periode at Venstre generelt ikkje
ville samarbeida med ei regjering som Framstegspartiet
var del av. Me lurer då på: Ligg det løftet framleis fast, eller
opnar Venstre for eit samarbeid med Framstegspartiet?
Trine Skei Grande (V) [12:05:48]: Det er mulig at det
kommer som en bombe på representanten Eldegard, men
det vi går inn i nå, er et lokalvalg. Den beskjeden jeg har
gitt til mine lokale politikere, nesten 7 000 mennesker som
stiller til valg, er at de får samarbeide med akkurat hvem
de vil, ut fra hva de ønsker å få gjennomført politisk.
Jeg har et politisk engasjement. Grunnen til at jeg bru­
ker 16, 17, 20 timer i døgnet i dette hus, er at jeg ønsker
å gjennomføre en politikk. Vi ønsker å gjøre noe med kli­
mautfordringene. Vi ønsker å gjøre noe for at norsk næ­
ringsliv skal vokse framover, og vi ønsker å få gjort noe
for kunnskap. Da er én ting klinkende klart: Vi må få
skiftet regjering. Det kommer Venstre til å kjempe for i
valget. Mine garantier er ikke knyttet til hvem man skal
samarbeide med eller ikke samarbeide med. Mine garan­
tier er knyttet til politikk. Stemmer du på Venstre, får du
en bedre klimapolitikk. Du får en næringspolitikk som
kommer til å styrke næringslivet, og du kommer til å få
en kunnskapspolitikk som gjør at vi står sterkt rustet for
framtida.
Alf Egil Holmelid (SV) [12:06:54]: Eg registrerer at
representanten Skei Grande er veldig oppteken av det ek­
teskapelege samlivet i regjeringa, men ho vrir seg veldig
unna å snakke om sine eigne ekteskapelege -- eller lausa­
re -- samband, dersom ho, eventuelt, skulle kome til makta.
Det som eg har lyst til å spørje om, er: Når represen­
tanten Skei Grande no seier rett ut at ho vil kjempe for å
skifte regjering, reknar ho med at det er saman med Fram­
stegspartiet og Høgre vi vil få ein glitrande miljøpolitikk
i Noreg?
Trine Skei Grande (V) [12:07:21]: Jeg beklager at jeg
er singel. Jeg skulle gjerne ha gjort noe mer med det, men
det er bare sånn det er.
Vi ønsker å samarbeide for å få til politiske løsninger.
Jeg er enig i det som Bellona­lederen sa da de jubilerte i
går, at det viser seg faktisk at Venstre har klart å få til mer
sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti enn hva SV
får til sammen med Arbeiderpartiet.
Det som man må ta som en erkjennelse, er at de store
bakstreverske partiene i dette huset når det gjelder å få til
noe på miljøet, er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Det er viktig å klare å lage en buffer mot de to partiene
sammen på klima, så jeg er helt sikker på at Venstre og SV
skal klare å stå sammen for å gjøre de viktige klimagrepene
framover.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:08:17]: Jeg hører med
til dem som mener at uttrykket ekteskap -- om det er den
eller den andre formen -- hører hjemme i privatlivet og
ikke i politikken. Derfor kjenner jeg meg ikke igjen i at
jeg noen gang skal ha uttalt at Senterpartiets deltakelse
i regjering er et «fornuftsekteskap». Det er langt fra min
tradisjon. Jeg mener tvert imot at en «strategisk allianse»
er et godt uttrykk. Det er ikke minst et uttrykk som er
trygt forankret også i de to andre regjeringspartiene. Jeg
er rimelig sikker på at det er forståelsen, ikke minst i Ar­
beiderpartiet, hvor en valgte å gå inn i en annen strategisk
allianse enn det en har gjort tidligere.
Venstre har tidligere hatt et varemerke. Varemerket er
svekket. Egenarten er sveket. En blir mer utydelig, og det
blir mer som å skyte på panservogn med hagle når en opp­
fatter hvor mye av det Venstre står for. Hadde det ikke
vært en tanke at Venstre hadde gjort sitt varemerke tyde­
ligere, et varemerke som er preget av en del verdier, og
som tidligere har stått Senterpartiet nær?
Trine Skei Grande (V) [12:09:23]: Jeg må innrømme
at jeg ikke fikk tid til å sjekke hvilken senterpartirepresen­
tant det var som i fjor brukte uttrykket «fornuftsekteskap».
Det skal jeg gjøre etterpå.
Men mitt poeng er at hvis det er vanskelig for represen­
tanten Lundteigen å få fram Venstres profil, vil jeg gjer­
ne bruke de gjenværende 40 sekundene til det. Vi ønsker
å være et klart liberalt parti. Vi ønsker å være et liberalt
parti som kjemper for den enkelte borger, mot systemene.
Det er derfor vi nå går til valg med slagordet «Folk først!».
Vi ønsker å sette mennesket foran systemene. Det er det
som er så rart, for det har vært en tradisjon som Venstre
og Senterpartiet har stått sammen om. Men Senterpartiet
er sammen med sosialdemokratene. Da er det systemene
som er viktigst. Da er ikke borgerne viktigst lenger. Da
er det systemene som skal repareres, og det er systeme­
ne som står i fokus, og for å si som statsministeren: Når
noen systemer går ut over enkeltmennesket, er det viktig
at noen står opp for systemene.
Venstre ønsker å gjøre det motsatte. Vi ønsker å stå opp
for den enkelte borger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5037
2011

Statsminister Jens Stoltenberg [12:10:40]: Finans­
mannen George Soros advarte under sitt norgesbesøk
denne uken mot at vi kan være på vei inn i et nytt
internasjonalt økonomisk tilbakeslag.
Ansvarlige politikere skal alltid være varsomme med å
spå, og vi har et særlig ansvar for å unngå krisemaksime­
ring. Samtidig må vi se virkeligheten i øynene. Derfor vil
jeg også advare mot faren for et nytt økonomisk tilbake­
slag. Og Norge er ikke skjermet. Om situasjonen krever
det, er vi beredt til å handle igjen, for det er flere trekk
som hver for seg er bekymringsfulle, og som sammen kan
forsterke hverandre og skape alvorlige situasjoner.
Det første og mest alvorlige trekket er høy og øken­
de statsgjeld i mange land. Statsgjelden i de store indust­
rilandene er nå blitt like høy som den var like etter den
annen verdenskrig, da landene hadde finansiert høye mili­
tære utgifter med lån. Særlig er situasjonen i Europa alvor­
lig -- Hellas, Portugal, Irland. Det internasjonale samfun­
net har bidratt med støttepakker til flere land, men likevel
er det svært stor usikkerhet.
Gjeldssituasjonen for Hellas er svært vanskelig -- med
en statsgjeld på ufattelige 330 mrd. euro. Av de land som
måles av det anerkjente kredittvurderingsbyrået Standard
& Poor's, er det ingen land som har lavere kredittverdig­
het enn Hellas. De har store problemer med å betale ren­
ter og avdrag på gjelden sin. Nå trengs det ytterligere
støttepakker og kriselån. Situasjonen er alvorlig.
Hvis landene som er truet, ikke klarer å gjøre opp for
seg, vil bankene rammes gjennom tap på statspapirer og
gjennom økonomisk nedgang. Vår egen sentralbanksjef
har nylig sagt at denne gjensidige avhengigheten mellom
statsfinanser og banker på tvers av landegrenser kan true
stabiliteten i verdensøkonomien.
Men også land som USA og Japan har store gjeldspro­
blemer. I USA har man nå nådd det lovfestede taket for
den føderale gjelden. Landet må låne for å betjene gjel­
den sin, og det er ikke oppnådd enighet om å heve taket
eller om å kutte i budsjettet. Situasjonen er alvorlig også
i USA, og den virker fastlåst.
Det andre alvorlige trekket er at den økonomiske vek­
sten i mange land ikke er så sterk som mange hadde håpet.
Det er særlig ille fordi veksten ikke er sterk nok til å bidra
til å få ledigheten ned.
I USA er det tegn til at veksten i nasjonalproduktet
dempes, og at bedringen i arbeidsmarkedet stopper opp.
Tall for siste måned lå betydelig under det som var for­
ventet. Også i andre land ser vi at ledigheten har bitt seg
fast. Land som Irland og Slovakia har fortsatt en ledighet
på nær 15 pst. I Spania ser de 20­tallet. Hver femte span­
jol er arbeidsledig. I euroområdet er ledigheten fortsatt på
om lag 10 pst. -- bare fattige 0,2 pst. lavere enn for ett år
siden.
Det tredje bekymringsfulle trekket er at verdens børser
har falt mye den siste tiden. Situasjonen i Europa og USA
skremmer investorer. Også her hjemme ser vi at Oslo Børs
denne uken nådde det laveste nivået så langt i år og har
falt med om lag 10 pst. siden begynnelsen av april.
Det fjerde alvorlige trekket er mer langsiktig. Mange
av de landene som rammes hardest av gjeldssituasjonen,
har også en befolkning som stadig blir eldre. Dermed står
de overfor utgifter til pensjoner, til helsetjenester og til
omsorg, som bare vil øke i tiden framover.
Hver for seg er dette bekymringsfulle trekk. Enda mer
alvorlig blir det når de virker sammen. Gjeldssituasjonen
gjør at landene ikke kan møte den høye ledigheten på
den måten vi vet virker, nemlig ved å øke den offentlige
etterspørselen og dermed skape aktivitet og arbeid.
I dag har vi i Europa over 20 millioner arbeidsføre
mennesker som står uten jobb. Dette rammer den enkel­
te og er et nederlag for samfunnet -- en gedigen sløsing
med ressurser. Vi hadde håpet at det skulle være forbigå­
ende, men vi ser at kampen for å få ledigheten ned igjen
vil være hard og lang for mange land. Enda en gang ser
vi at ledigheten går lettere opp enn den går ned.
Den store gjelden gjør også at mange land ikke kan
finansiere de økte utgiftene til pensjoner og helse. Der­
med må de gjennomføre dramatiske kutt i offentlige
budsjetter -- kutt som vil ramme velferden for folk flest.
En del land i Europa har ønsket seg et velferdsnivå som
er på nivå med det nordiske, men med et skattenivå som
det amerikanske. Det går ikke.
Situasjonen i Norge står i skarp kontrast til dette
internasjonale bildet.
For det første ser vi at der andre land har gjeld, har vi
penger på bok. Vi holder orden i økonomien og har nådd
målet om å få oljepengebruken ned til fireprosentbanen.
Handlingsregelen, som enkelte i denne salen har kritisert
og latterliggjort, har vært et av de viktigste bidragene til
å sørge for en grunnleggende trygghet og sunn utvikling
i norsk økonomi.
For det andre ser vi at der andre land har høy arbeids­
ledighet, har vi klart å få den laveste ledigheten i Europa.
Vi har klart å opprettholde tilværelsen som en øy av full
sysselsetting i et hav av arbeidsledighet. Og ledigheten i
Norge har fortsatt å gå ned, også i år. I dag ligger den på
rundt 3 1 / 4 pst.
I årets første kvartal økte sysselsettingen med 7 000
personer. Det kommer i tillegg til de 250 000 flere sys­
selsatte vi har fått i Norge siden valget i 2005. De fleste
av de nye arbeidsplassene har kommet i privat sektor. Det
går godt i norsk næringsliv.
For det tredje ser vi at der noen land har lav vekst, har
vi god økonomisk vekst. I revidert nasjonalbudsjett anslås
veksten i Fastlands­Norge til 3,2 pst. Det er klart over det
normale. Veksten er bredt basert, med produksjonsopp­
gang i de fleste næringer. Aktiviteten er klart høyere enn
den var før finanskrisen, og det meste tyder på at denne
veksten vil fortsette.
For to dager siden leste vi i Aftenposten at Statistisk
sentralbyrå regner med 220 000 nye jobber i Norge de tre
neste årene. Norske bedrifter kan komme til å mangle ar­
beidskraft, så kontrastene er store. Men det er ikke slik at
dette er en utvikling som kommer av seg selv. Ingen na­
turlov slår fast at det skal gå bedre i Norge enn i andre
land.
Det er helt riktig at vi har oljeinntekter som vi har
nytt godt av, men det har vi også hatt tidligere. Vi hadde
oljeinntekter da ledigheten steg på 1980­ og 1990­tallet.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5038 2011

Likevel fikk vi jappetid, bankkrise, finanskrise og store
problemer i norsk økonomi. Vi hadde også oljepenger på
starten av 2000­tallet. Men vi fikk stigende ledighet og
store problemer i industrien. Så oljeinntekter er ingen ga­
ranti for en god utvikling i økonomien. De må forvaltes
på en god måte.
Mange land har gjennom tidene opplevd store inntekter
fra naturressurser. Vi har tydelig sett at langt fra alle kla­
rer å forvalte slike ressurser til beste for samfunnet og be­
folkningen. Det har vi klart i Norge. Vi har en samfunns­
modell som bidrar til høy verdiskaping, små forskjeller og
god velferd samtidig. Det er ganske enestående og noe vi
med rette kan være stolte av. Den norske modellen virker.
Over hele verden har bekymringene knyttet til situasjo­
nen i euroområdet og i USA økt de siste ukene. Det skal
vi ta på alvor. Vi skal lytte til George Soros og andre som
advarer. Selv om mye går bra i Norge, er det som skjer
ute, viktig også for vår økonomi. Svært mye av vår han­
del er med EU­land, og vi har også erfart hvor raskt uro i
finansmarkeder kan spre seg mellom land. Derfor følger
vi nøye med på utviklingen.
Det beste vi kan gjøre, er å holde orden i eget hus, føre
en politikk som er forsvarlig, og handle når det kreves. Det
har vi gjort før, og det er vi klare til å gjøre igjen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:20:26]: Til tross for vår
store oljerikdom i dag vil vår framtidige velferd og vel­
stand i stor grad avhenge av at vi også har et næringsliv
som produserer den velstanden i framtiden.
LO­leder Roar Flåthen var nylig ute og varslet at LO
snudde i klimapolitikken -- ikke i forhold til å frafalle de
overordnede målene, men i forhold til virkemiddelbruken.
Han ville myke opp kravet fra regjeringen og klimafor­
liket om at to tredjedeler av kuttene bør gjøres i Norge.
Statsministerens respons har vært at han stiller seg bak
forliket framfor å debattere innholdet fra Flåthen. Det er
en naturlig respons når dette forliket likevel bare har en
varighet på seks--ni måneder før det skal reforhandles.
Eirin Sund, representanten til Arbeiderpartiet i energi­ og
miljøkomiteen, sier at da skal alt diskuteres.
Men det interessante spørsmålet er jo om regjeringen
må legge opp til at vi får en oppmyking av de kravene, slik
at vi har muligheten til å sikre at norsk industri etablerer
videre virksomhet i Norge, og at vi ikke legger restriksjo­
ner på CO 2 ­utslipp som gjør at en flytter ut industrien fra
Norge, slik som Roar Flåthen advarer mot.
Statsminister Jens Stoltenberg [12:21:33]: Regjerin­
gen skal legge fram sin klimamelding. Da vil vi komme
med våre vurderinger, både av virkemidler og den situa­
sjonen vi da står oppe i. Jeg tror det er feil å begynne å
spekulere i enkeltelementer i det, både det som går bra, og
det vi har flere utfordringer knyttet til, før vi har en hel­
hetlig klimamelding som vi legger fram for Stortinget. Da
kan Stortinget debattere den meldingen.
Men la meg likevel komme med noen betraktninger
rundt hovedtemaet.
For det første er det helt riktig at vi er avhengige av
vekst i privat næringsliv for å sikre velferden i årene som
kommer. Denne regjeringen har jo nettopp lyktes med å
skape vekst i privat næringsliv. 250 000 nye arbeidsplas­
ser, to tredjedeler av dem i private bedrifter, er et ut­
trykk for en massiv satsing på privat næringsvirksomhet i
Norge -- vesentlig mer enn under den forrige regjeringen.
Det andre er at vi må innrette oss slik at vi ikke må
velge mellom miljø og økonomisk utvikling. Vi må greie å
forene både behovet for økonomisk vekst, økonomisk ut­
vikling, og mindre utslipp, og det positive er at vi ser klare
tegn til at norsk økonomi blir mer miljøvennlig, samtidig
som vi har sterk vekst.
Erna Solberg (H) [12:22:51]: Jeg er enig i at det er
mange positive trekk i norsk økonomi. Vi lever i en annen
situasjon enn mange andre land. Vi lever i og for seg i en
situasjon som er parallell med et par andre nordeuropeiske
land, som også etter hvert begynner å gå bra.
En av de tingene man ser rundt seg, som kanskje er det
mest dramatiske for det europeiske området, er den store
ungdomsarbeidsledigheten som nå brer om seg, og som
over tid kommer til å gjøre at mange ungdommer står på
utsiden og har det vanskelig. Da har jeg lyst til å stille
et lite spørsmål til statsministeren, for det er en del slike
ungdommer i Norge også. Det er de ungdommene som
ikke har opplevd å få ta del i veksten i nye arbeidsplasser,
og arbeidsledighetsnedgangen blant funksjonshemmede i
Norge har vært marginal i verdens beste vekstperiode.
Hva vil statsministeren nå gjøre for å sørge for at flere
unge med funksjonshemninger faktisk får en jobb å gå til
og ikke opplever den samme dramatiske situasjonen som
mange unge europeere gjør, nemlig at det ikke er bruk for
dem?
Statsminister Jens Stoltenberg [12:24:05]: For det
første er jeg glad for at representanten Solberg nå endelig
innser at det går bra i norsk økonomi, for lenge prøvde
Høyre å svartmale. Før valget i 2005 sa de at hvis vi vant
valget, ville Norge tape tusenvis av arbeidsplasser. Etter at
vi vant valget, fikk vi 250 000 flere arbeidsplasser -- ti gan­
ger så sterk vekst som under den forrige regjeringen. Det
er bra at etter seks år innser Høyre at denne regjeringen
er god for landet.
Det andre er spørsmålet om hva vi gjør når det gjelder
ungdomsledigheten og funksjonshemmede. Det er tre ting.
Det ene er at for å få også dem som sliter med å komme
inn i arbeidsmarkedet, i jobb, må vi ha høy vekst og lav
ledighet. Hvis bedriftene mangler arbeidskraft, vil de også
være mer tilbøyelige til å ansette den arbeidskraften som
normalt stenges ute. Lav ledighet og høy vekst er punkt
nr. 1. Punkt nr. 2 er å lage et trygdesystem som gjør det
lettere å kombinere arbeid og trygd. Den uførepensjonen
vi nå har lagt fram, gjør det vesentlig lettere å kombine­
re arbeid og trygd for dem som går på uføretrygd. Punkt
nr. 3 er mer tilretteleggende tiltak. Det kommer også.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:25:19]: Statsministe­
ren og undertegnede hadde sist helg gleden av å være i
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5039
2011

London sammen på et viktig utviklingspolitisk møte, der
vi begge hørte Storbritannias statsminister ta et kraftig
oppgjør med dem som vil sende regningen for den fi­
nanskrisen og økonomiske krisen som Vesten er inne i, til
verdens fattige.
Det forslaget som LO­lederen har kommet med, at vi
skal la være å ta en stor del av klimakuttene i Norge,
kombinert med at regjeringen vil at satsingen vi gjør på
klimatiltak ute, i stor grad skal tas innenfor bistandsbud­
sjettet her, vil føre til det samme som statsminister Ca­
meron advarte imot, nemlig at vi skyver regningen for
industrilandenes miljøsynder over på de aller fattigste.
Vil statsminister Stoltenberg ta et like kraftig oppgjør
med en slik utvikling som statsminister Cameron gjorde
2. pinsedag?
Statsminister Jens Stoltenberg [12:26:29]: Svaret på
det spørsmålet er ja. Jeg mener helt klart at de problemer
den rike verden får som følge av finanskrisen, ikke skal gå
på bekostning av verdens fattige land. Derfor er jeg vel­
dig glad for at Kristelig Folkeparti og regjeringen kan gå
sammen om en styrking av bistanden, og at vi også sam­
men kunne være i London og lansere mange nye milliarder
fra flere land til å vaksinere verdens barn. Ekstra positivt
er det at nå er ikke Norge lenger den største bidragsyte­
ren, men nå er det faktisk slik at Storbritannia gir mer til
vaksiner enn Norge gjør-- slik var det ikke før -- og også
at Gates bidrar med mye.
For det første tror jeg det er veldig viktig å rydde opp
i klimatiltak i andre land. Det største klimatiltaket i andre
land er kvotekjøp innenfor EU­systemet. Det betaler ikke
staten, det betaler bedriftene. Så det er ikke snakk om at
det skal gå på bekostning av noe som helst, og i hvert
fall ikke på bekostning av bistand, for det er ikke bistand.
Det er bedriftene som betaler for de kvotene, og bidrar til
lavere utslipp i EU.
Det andre er at kjøper man klimakvoter i u­land, er det
ikke bistand. Iverksetter vi tiltak som ikke er klimakvoter,
slik som skogsatsing, er det bistand. Men det mener jeg er
helt greit.
Trine Skei Grande (V) [12:27:47]: Jeg hadde egent­
lig tenkt å spørre statsministeren om klima, jeg også, men
når han sa det han sa i siste svar, har jeg behov for å ordne
opp litt. Det er litt forskjell mellom det statsministeren
sier i glansede aviser på Englandstur, og det han sier i det
reviderte budsjettet som vi behandler her i dag. I revidert
budsjett kuttes bistanden med 116 mill. kr, og vaksinepro­
grammene som regjeringen støtter, kuttes med 22 mill. kr.
Det er bare Venstre som legger de pengene tilbake igjen.
Nå er vi da under 1 pst. av BNI.
Hvordan kan statsministeren forklare at han er så fan­
tastisk høy og mørk når han er i utlandet, men kutter i
sine egne budsjetter på de samme punktene i det reviderte
budsjettet vi behandler her i dag?
Statsminister Jens Stoltenberg [12:28:40]: Jeg er ak­
kurat like høy og akkurat like mørk enten jeg er her eller
der -- i utlandet eller i Norge.
Jeg står inne for alt vi gjør innen bistand. Vi er altså
helt i verdenstoppen når det gjelder å gi bistand i prosent
av nasjonalproduktet. Vi har laget et statsbudsjett for 2011
som gjør at 1 pst. av det anslåtte nasjonalproduktet går til
bistand. Så skjer det ofte endringer gjennom året, det kan
gå litt opp, det kan gå litt ned, og det kan være tekniske
endringer. Men så vedtar vi et nytt budsjett for 2012 hvor
det korrigeres for. Så over tid ligger vi på den ene prosen­
ten som vi har sagt vi skal gjøre. Nå har vi faktisk et par år
ligget litt over på grunn av den type tekniske justeringer.
Det kan hende at vi i år kommer litt under, men det får vi
se når året er omme. Det avgjørende er at vi over tid lig­
ger på 1 pst., og det har denne regjeringen sørget for. Den
forrige regjeringen kom aldri opp på de nivåene vi ligger
på når det gjelder bistand. Det er denne regjeringen som
har brakt oss opp på 1 pst.
Så det er altså fullt samsvar mellom hva vi sier hjemme,
og hva vi sier ute.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:29:56]: For det første:
Hvis statsministeren skal være ryddig i å bruke statistikk,
bør han vise til at mesteparten av den veksten på 250 000
arbeidsplasser begynte i 2005, før den rød­grønne regje­
ringen overtok. Den har flatet ut fra 2008, da den rød­
grønne regjeringens politikk begynte å slå rot. Det skyl­
des også delvis finanskrisen. Men det er ikke sånn at dette
er en vekst som begynte etter at rød­grønn politikk fikk
effekt.
Tilbake til klimapolitikken: Jeg synes statsministeren
var vag. I Aftenposten 9. mai var statssekretær Kjetil Lund
mye tydeligere. Han sa at vi skal ikke ha en klimapolitikk
som flytter ut norsk industri.
LO og NHO har begge vært ute og advart mot at da­
gens klimaforlik og dagens klimapolitikk gjør nettopp det,
og de viser til Alcoas prosjekt som ikke kan realiseres i
Norge selv om Hydro kan realisere det samme i Qatar.
Vil statsministeren sikre at et grunnleggende prinsipp når
neste klimamelding legges fram, er at nasjonale CO 2 ­krav
som medfører at de globale utslippene økes, frafalles.
Statsminister Jens Stoltenberg [12:31:01]: For det
første: Når det gjelder sysselsettingsveksten, så har den
vært jevn fram til finanskrisen -- vesentlig høyere enn i
forrige stortingsperiode. Det er riktig at den flatet ut under
finanskrisen -- det skulle bare mangle -- men nå er det igjen
vekst i privat sysselsetting i Norge. Så det går bra når det
gjelder arbeidsmarkedet i Norge.
For det andre: Når det gjelder klimameldingen, så kom­
mer den. Da skal vi legge fram helheten i våre vurderin­
ger av det. Klimaforliket følger vi opp, og vi har også vist
at vi kan følge opp klimaforliket og likevel legge til rette
for god økonomisk vekst i Norge. Målet er å kombinere
både klima og økonomi, ikke velge mellom enten miljø
eller vekst.
For det tredje: Høyre har garantert at de skal ha så store
kutt innenlands som er nedfelt i klimaforliket. Høyre vil
ikke nøye seg med de 13--15 millioner tonnene som står
i forliket. Nei, de skal ha over 20 millioner tonn. Hvis
Fremskrittspartiet noen gang skal sitte i regjering, regner
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5040 2011

jeg med at det er sammen med Høyre. Da skal det altså
være, ifølge Høyre, garantert større kutt i Norge.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:32:06]: Vi får nå se!
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:32:30]: Det var
jo hyggelig at statsministeren ville komme og høre på meg.
Det takker jeg for. Det var veldig mange ting man kunne
kommentert i statsministerens innlegg, og jeg kan si et par
ting. Den reelle arbeidsledigheten i Norge er langt høye­
re enn det statsministeren prøver å fremstille det som. Det
at vi har rekordmange på ulike trygdetiltak og sosiale ut­
gifter, tilsier ikke at folk ikke er uten arbeid. Det er like
mange som det er i Sverige, selv om vi er halvparten så
mange mennesker. Så vi har nok utfordringer.
Når det gjelder kompetanse -- og nå ser jeg statsminis­
teren forlate oss, men jeg snakker til ham allikevel -- og
når det gjelder mangel på arbeidskraft, som statsministe­
ren fryktet, er det ikke mangel på arbeidskraft i dette lan­
det, men det er mangel på kompetent arbeidskraft, og det
er noe helt annet. Hvis du bruker lønnsmekanismen, kan
du kanskje få folk til også ta utdannelse og også få en lønn
som er verd den kompetansen du faktisk har fått gjennom
din utdanning. Det er mulig å løse gjennom markedsmeka­
nismen, og det trodde jeg faktisk statsministeren var klar
over.
Lederen i Norges største arbeidstakerforening er også
medlem av sentralstyret i det største regjeringspartiet. Det
gir mange merkelige utslag. Eksempelvis opplever vi at
den samme lederen hver 1. mai går i tog under paroler
med krav om endring i politikken han selv har vært med
på å vedta. 1. mai er blitt dagen hvor makta mobiliserer
for å gå i demonstrasjonstog mot seg selv -- en underlig
forestilling.
Jeg har tidligere spurt finansministeren om hvorfor det
kun er fagforeninger knyttet til såkalte hovedsammenslut­
ninger som får skattefradrag for fagforeningskontingen­
ten. Til dette fikk jeg følgende svar:
«Kravet om å være tilknyttet en hovedsammenslut­
ning er (...) viktig fordi det er et signal om at orga­
nisasjonen må ta et visst samfunnsansvar utover egne
medlemmers interesser.»
Hmm ...
Regjeringen velger altså skattemessig å forskjellsbe­
handle medlemmer av fagforeninger, ikke på bakgrunn av
den jobben fagforeningen gjør for sine medlemmer, men
på bakgrunn av en uspesifisert innsats fagforeningen for­
ventes å gjøre, men som ikke berører medlemmenes inter­
esser. Finansministeren har ikke kunnet gi meg svar på hva
som ligger i dette, men det er svært nærliggende å anta at
fagforeninger forventes å ha en politisk forståelse som er
nært beslektet med Arbeiderpartiet.
Tidligere i år fikk vi vite at LO har planer om å bidra
med 20 mill. kr til Arbeiderpartiets valgkamp. Som mot­
ytelse lovet statsministeren straks enda større skattelette til
LOs medlemmer, totalt 1,5 mrd. kr er det blitt antydet. Det
betyr at LOs investering i Arbeiderpartiet på 20 mill. kr
gir en avkastning på 1 500 mill. kr hvert år. Det må kalles
god butikk!
Dette har til nå vært beskrevet som samrøre, men, pre­
sident, til tross for at jeg står i fare for å bli klubbet, velger
jeg å kalle dette det det virkelig er, nemlig politisk kor­
rupsjon. At dette får fortsette uten at den politiske pres­
sen reagerer, er oppsiktsvekkende -- nå har de også forlatt
salen, ser jeg -- og rett og slett ikke vårt demokrati verdig.
Sjøfolka som er organisert i sitt fellesforbund, er blant
de fagforeningene som er blitt nektet skattefradrag for
medlemskontingenten. Forbundet forbereder nå sak mot
regjeringen på bakgrunn av dette, og vi bør alle håpe på
at fagforeningen vinner frem.
Fremskrittspartiet foreslår i alle sine alternative bud­
sjetter å utbedre infrastrukturen i Norge. Som svar på hvor­
for dette ikke er mulig, får vi alltid vite at bygging av
veier, utbedring av skoler og øvrige offentlige bygninger
vil føre til inflasjon, press på kronekursen og høyere rente.
Visstnok er det slik at hver eneste krone utover regjerin­
gens budsjett har en slik virkning. Med andre ord er det
makroøkonomisk forståelse på et svært høyt og detaljert
plan.
Det er spåmennene i Finansdepartementet som frem­
setter slike dystre prognoser. Eller var det Norges Bank?
Eller var det Kredittilsynet? Etter vinterens stollek er det
lett å bli forvirret.
Men, uansett, den virkelige testen på hvorvidt skred­
der­ og veverøkonomene har rett i sine antagelser, vil vi
få i nær fremtid -- dette fordi regjeringen, helt uten Frem­
skrittspartiets hjelp, må bruke hundrevis av millioner for
å utbedre infrastruktur som er blitt skadet etter flommen
på Østlandet.
På Dagsrevyen kunne vi ved selvsyn se at det faktisk
var mulig å finne både utenlandsk og innenlandsk arbeids­
kraft. Ja, så mye og raskt fant man at man klarte å bygge en
midlertidig bro i løpet av 24 timer. Og tenk dere hvordan
dette kommer til å gå. Her skal mannskaper fikse både fyl­
kesveier, riksveier, broer og tunneler, helt uten kalkylene
til Finansdepartementet!
Og nå kommer den virkelige testen, for ifølge regje­
ringen vil vi nå få press på kronekursen, inflasjon, man­
gel på arbeidskraft og høyere rente. Og i Mjøsregionen
vil flommen sannsynligvis etterfølges av et ragnarok av
kronekurspress, inflasjonstrykk og tosifret rente. Arbeids­
kraft vil være så vanskelig å oppdrive at samtlige kom­
munale byråkrater på Hamar må bytte ut tweedjakka med
oransjeblinkende heldress fra Mesta. Ja, kanskje til og med
finansministeren må ta i et tak på sin neste tur hematt.
Spennende blir det uansett!
Presidenten: Representanten Tybring­Gjedde hadde
helt rett. Presidenten mener at det å beskylde sine mot­
standere for «politisk korrupsjon» ut fra en politikk de står
for, ikke hører hjemme i Stortinget.
Gunvor Eldegard (A) [12:37:38] (orførar for sak
nr. 4): Arbeid til alle, berekraftig utvikling, auka verdiska­
ping, ei meir rettferdig fordeling og styrking av velferda
er dei overordna måla i den økonomiske politikken.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5041
2011

Veksten aukar -- han ser ut til å verta høgare enn venta.
Arbeidsløysetala er lågare enn det som tidlegare er lagt til
grunn, og det har vorte litt mindre forskjell mellom fattig
og rik. Me strammar inn budsjettet, og me er tilbake på
4 pst.­bana. Alt i alt er det gode utsikter for norsk øko­
nomi. Me er eit land i verda som er i ein utruleg heldig
situasjon.
Når me derimot ser rundt oss i t.d. Europa, er biletet
heilt annleis. Sjølv om veksten i OECD­land har auka, har
han ikkje vore sterk nok til å få arbeidsløysa ned vesentleg.
Tilliten til ein del land, som t.d. Hellas, er svært svak, og
landet har bedt både IMF og EU om ytterlegare hjelp. Folk
i Hellas har lita tru på framtida og liten tillit til politikarar.
Det som skjer i Europa, er òg utruleg viktig for oss.
Nærare 80 pst. av vår eksport går til Europa. Difor er det
viktig at budsjetta våre tek omsyn til konkurranseutsett
sektor, at renta ikkje stig meir og raskare enn i våre sam­
arbeidsland, og at krona held seg låg. Difor har me lagt
ein strammare budsjettpolitikk enn det me la opp til.
Eg ser at av opposisjonen er både Høgre, Kristeleg Fol­
keparti og Venstre einige med oss, medan Framstegspartiet
som vanleg vil bruka mykje meir -- det er ikkje noko nytt,
og sidan det berre er ein revisjon, er det berre 8 mrd. kr
ekstra denne gongen -- og Høgre, deira potensielle sam­
arbeidspartnar, skal bruka 2 mrd. kr mindre -- altså ein
skilnad på 10 mrd. kr.
Eg er saksordførar for Dokument nr. 8:140 om skat­
tefrådrag for handverkstenester og serviceoppdrag utført
i eigen bustad. I forslaget står det m.a. at den svenske
stat får igjen kr 1,40 for kvar krone som vert gjeven i det
dei kallar ROT­frådrag, som er oppussingsfrådrag. Om det
hadde vore tilfellet, hadde eg faktisk vore einig med for­
slagsstillarane i at det hadde vore eit interessant forslag.
Men den svenske regjeringa seier noko anna. Dei seier i
vårproposisjonen for 2011 at skatteutgiftene knytte til opp­
pussingstenestene vert rekna til 13 mrd. svenske kroner
netto. Og for RUT -- altså dei tenestene som gjeld hjelp
i heimen -- vert skatteutgiftene rekna til 1,3 mrd. svenske
kroner netto. Det er faktisk grunnlag for å tru at om ein
skulle hatt dette forslaget i Noreg, så ville det ha vorte store
skatteutgifter her òg. I tillegg er det mange fleire sjølvei­
garar her i Noreg. I det svenske forslaget er det berre sjølv­
eigarar som får ta del i dette. Noreg har òg ei langt lågare
arbeidsløyse. Det vil da seia at det hadde vorte ein mindre
sysselsetjingseffekt og dermed høgare netto skatteutgift.
Ein ser òg at eit slikt frådrag vil ha uheldige forde­
lingsverknader. Eg har undersøkt litt om korleis det såkalla
RUT­frådraget -- altså frådraget som gjeld tenester i hei­
men -- fungerer i Sverige. Det er mest folk med høg inntekt
som kan nytta seg av det frådraget. Har du lita inntekt, får
du faktisk ikkje frådrag. Ein har heller ikkje faktaunder­
søkingar om svart arbeid i forhold til RUT­frådraget. Ein
har heller ikkje faktatal på kor stor sysselsetjingseffekt det
faktisk har gjeve.
Høgre har mange gonger snakka varmt om eit slikt frå­
drag, men no ser det ut til at dei har teke til fornuft og
støttar at dette forslaget ikkje skal verta vedteke. Og det
er bra. Kristeleg Folkeparti vel å støtta den delen av for­
slaget som går på tenester i heimen. Eg har lyst til å seia
at om folk ønskjer å kjøpa seg hjelp i heimen, er ikkje det
noko problem. Men det er eit problem å bruka fellespen­
gane våre på å gje skattekutt til dei som har råd til å kjøpa
seg slike tenester.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:42:28]: Regjerin­
gens forslag til revidert nasjonalbudsjett viser at det går
svært godt i Norge. Arbeidsledigheten er lav, sysselsettin­
gen høy, produksjonen øker, og det er vekst i fastlands­
økonomien. Vi har styrt landet trygt gjennom finanskri­
sen. Det gir nødvendig trygghet for at vi kan videreutvikle
fellesskapsløsningene og det velferdssamfunnet vi har i
Norge, også i årene som kommer.
Kontrasten er overveldende til den situasjonen vi ser
ute i Europa. Mange land er i en svært vanskelig situasjon
med både høy arbeidsledighet og høy statsgjeld. Det betyr
dramatiske kutt i offentlige budsjetter, og mange opple­
ver nå smertefulle omstillinger med påfølgende demon­
strasjoner, uro og sosiale spenninger. Faren for nye kriser
er heller ikke over.
Også Norge kan bli innhentet av nye internasjonale til­
bakeslag, men er det noe finanskrisen har vist oss, er det
at mekanismene vi har bygd opp rundt norsk økonomisk
politikk, fungerer godt. Å holde igjen i gode år har gitt oss
muskler til å komme oss gjennom kriser. Når handlings­
rommet nå igjen øker, er det fordi vi har lyktes med vår
politikk. Flere er i arbeid, industriproduksjonen stiger, og
sykefraværet går ned. Det kommer ikke av seg selv, men er
et resultat av politiske valg vi gjør hver dag. Man kan ikke
øse ut penger til alle mulige skattekutt, slik opposisjonen
gjennomgående gjør.
Hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske
politikk gjennom de siste årene har vært å bidra til at
sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten holdes
lav. Det har vi lyktes med. I Norge har vi i dag Euro­
pas laveste ledighet. Vi har lavere ledighet nå rett etter
en verdensomspennende økonomisk nedgang enn Bonde­
vik­regjeringen hadde uten finanskrise. Det er 250 000
flere sysselsatte i dag sammenliknet med 2005. Omtrent
to av tre nye arbeidsplasser er i privat sektor. Dette bør
kunne tilbakevise enhver påstand om at det ikke er mulig
å drive business i Norge, eller at arbeidslivet er pre­
get av rigide regler. Vi fører en politikk for vekst og
sysselsetting.
Skal vi skape næringsutvikling og arbeidsplasser, er
god infrastruktur helt avgjørende. Det var en av de viktige
forutsetningene som vi bygde det rød­grønne regjerings­
samarbeidet på i 2005.
Etter år der samferdselssektoren hadde vært lavt prio­
ritert, gjennomførte vi et taktskifte. Da finanskrisen var et
faktum, var nettopp satsing på samferdsel et av de vikti­
ge elementene i tiltakspakken for arbeid som regjeringen
la fram vinteren 2009. De mange investeringsprosjektene
på vei og bane bidro til at vi maktet å holde sysselsettin­
gen oppe. Men vi bruker ikke investeringene i samferdsel
bare som et konjunkturregulerende tiltak. Stortinget ved­
tok i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010--2019
at investeringene i samferdselssektoren gradvis skal trap­
pes opp. Dette løftet er vi i ferd med å gjennomføre. I
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5042 2011

denne budsjettrevisjonen blir et godt samferdselsbudsjett
enda bedre.
I statsbudsjettet for 2011 prioriterer vi vedlikehold av
vei og jernbane høyt. Veivedlikeholdet økes i år med hele
60 pst. 1 000 km ny asfalt skal legges. Mange vil oppleve
å måtte stå i bilkø og vente på å slippe forbi asfaltarbeide­
re i sommer, men gjør det med et smil, for det er et syn­
lig bevis på at det rød­grønne flertallet stopper forfallet på
veiene.
Vedlikehold og fornyelse av jernbanen har økt mye de
siste årene. Nå er det langt færre forsinkelser og innstillin­
ger i togtrafikken på grunn av nedslitt infrastruktur. For­
bedringen har vært spesielt tydelig i Oslo­området, der
fornyelsesinnsatsen er størst. Når Jernbaneverket har fun­
net rom for å gjennomføre enda flere fornyelsesprosjek­
ter, øker vi igjen vedlikeholdsbudsjettet i revidert budsjett.
Dermed får vi gjennomført viktige fornyelsesprosjekter på
Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Østfoldbanen.
Statsministeren viste til at det er mange bekymringsful­
le utviklingstrekk i den globale økonomien. Situasjonen
i Norge, derimot, viser at det rød­grønne flertallet evner å
styre gjennom krisetider, samtidig som vi investerer i in­
frastruktur, legger til rette for næringsutvikling og øker
sysselsettingen. Vi har gjort det i seks år, og vi vil gjøre
det igjen.
Torfinn Opheim (A) [12:47:27]: I det siste har jeg
lest undersøkelser som bl.a. viser at det ikke er fjerning
av formuesskatten som kommer øverst på ønskelisten når
næringslivet blir spurt om hva de ser på som de viktigste
utfordringene. Heller ikke ønsket om å fjerne skatt på ar­
beidende kapital kommer øverst på listen. Det som er vik­
tigst, er forutsigbarhet, både for private personer og næ­
ringsliv. I dette ligger det selvsagt at politiske avgjørelser
også må være forutsigbare.
Revidert nasjonalbudsjett er på en måte en midtveis­
rapport, der Stortinget har anledning til å justere eller rette
opp budsjettet som ble vedtatt sist høst. Årets RNB viser
at det står bra til totalt sett. Utsiktene er gode, ja faktisk
stadig bedre. Det er ikke lenge siden vi diskuterte hvor
lang tid det skulle ta før vi var tilbake til den såkalte 4 pst.­
banen, etter store offentlige utgifter i forbindelse med fi­
nanskrisen. Nøkternt sett -- fra noen -- skulle vi være tilba­
ke i ca. 2018. Vel, vi er allerede under 4 pst.­banen. Det
betyr at det går bra. Det betyr også at de disposisjonene vi
gjorde under finanskrisen, må ha vært riktige. Det er på
en måte dette vi høster av nå.
Vi ser store og til dels farlige økonomiske innsparings­
tiltak i store deler av Europa i disse dager. Mange land må
kutte i sine velferdsgoder, lønninger og pensjoner på grunn
av at de har brukt for mye penger både i gode og dårli­
ge tider. Heldigvis klarer vi med et bredt politisk flertall
å disponere budsjettene våre slik at vi holder igjen i gode
tider for å kunne bruke mer i dårlige tider. Det resulterer
i at ledigheten er lav. Dette er noe av det viktigste vi kan
holde på med.
Derfor er det et positivt svar vi gir til næringslivet og
til innbyggerne. Vi kan si at vi fortsetter byggingen av vel­
ferdsstaten, stein for stein, ikke i et forferdelig tempo. Men
når vi kikker seks år tilbake, ser vi de enorme endringene
vi har gjort. Ser vi på dagen i dag, ser vi ikke endringene
like lett. Kun når vi får det hele på armlengdes avstand,
ser vi resultatene. Derfor er det flere og flere som mener at
vi går for sakte fram. Selv er jeg en utålmodig type, men
innrømmer glatt at når det gjelder økonomiske disposisjo­
ner, er jeg svært tilbakeholden i den forstand at jeg ikke
vil sette noe over styr, ganske enkelt fordi jeg vet hvem
som alltid taper på det hvis det går galt. Det er alltid de
som har minst fra før, enten de er økonomisk svake eller
ressurssvake på andre måter. De vil tape på store endrin­
ger som det er vanskelig å tilpasse seg. Derfor forandrer
vi samfunnet til det bedre i et rolig og riktig tempo.
I det siste har vi hatt flere behandlinger som berører
skatt her i salen. I den ene av disse debattene denne uken
latterliggjorde Fremskrittspartiet at det var så viktig for
denne regjeringen at «Alle skal med», at vi ikke tåler for
store forskjeller, at vi nærmest skal ha en kikkerkultur for
å se hva naboen tjener og betaler i skatt. Jeg skal gladelig
og stolt innrømme at ja, vi ønsker at det skal være små for­
skjeller på folk i dette landet. Det er faktisk et viktig mål
for meg og denne regjeringen. Er det slik at du har dårli­
ge forutsetninger for å klare deg, skal velferdssamfunnet
hjelpe deg. Har du derimot de aller beste forutsetningene
for å klare deg, synes vi det er rett og rimelig at du da skal
bidra til å hjelpe andre.
Vi har et relativt høyt skattenivå i Norge, men langt
fra det høyeste i Europa. Vi har med andre ord ikke et
slikt skattenivå i Norge som gjør at jeg vil reise rundt og
skremme andre med at en i Norge nærmest blir skattet i
hjel. Nei, jeg ville heller reist rundt og fortalt om at vi
ligger på gjennomsnittet. I tillegg ville jeg fortalt at det
som folk etterspør i Norge, og som betyr noe for trivsel
og investeringslyst, er stabilitet og forutsigbarhet.
Firmaer som vil etablere seg, enten ved å bygge ny in­
dustri eller kjøpe seg inn i eksisterende industri, setter stor
pris på -- bokstavlig talt -- at det er økonomisk og juridisk
svært stabilt i dette landet. Det kan gi lav og stabil rente.
Sikkerhetsnettet -- eller velferdsstaten, om du vil -- som
gjelder alle enten du er bedriftseier eller ansatt, betyr også
mye. Min og vår filosofi er at dersom folk føler trygg­
het, trygghet for at sikkerhetsnettet, velferdsstaten, funge­
rer og fanger deg opp og deretter hjelper deg tilbake hvis
du skulle være uheldig, tør du mer. Da blir du mer kreativ
og skapende.
Å skaffe mer penger til investeringer til vei og bane,
stadig forbedre kvaliteten i undervisningen, sørge for sta­
bilt rentenivå og trygghet for økonomien, altså det som
står øverst på ønskelisten til mange næringsforeninger, er
langt viktigere enn å senke statens inntekter ved å fjer­
ne skatter som formuesskatt. Dette er det heldigvis stor
forståelse for.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:52:44]: Det var med stor
undring jeg fulgte med på svaret på min replikk til Torgeir
Micaelsen. For det første svarte han, som alle andre fra
de rød­grønne, ikke på spørsmålet, som gikk på om han
ikke hadde sympati med alle dem som har dårligst inntekt
i Norge, og som blir rammet hardest av alle prisøkningene
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5043
2011

på drivstoff, strøm og forbruksvarer. Jeg går ut fra at grun­
nen til at han ikke svarte, var at han ikke hadde et svar. Man
kunne egentlig tro at han ikke brydde seg. Det han derimot
svarte på, var alle problemene i andre land i Europa, som
også flere fra de rød­grønne har snakket om. Jeg har stor
sympati for alle menneskene i Europa som rammes av feil­
slått politikk i disse landene, men hvis ikke Micaelsen og
de rød­grønne har fått det med seg, så behandler vi altså
revidert nasjonalbudsjett for nasjonen Norge og hvordan
vi kan gjøre det best mulig for dette landets innbyggere.
Micaelsen prøvde også i sitt innlegg å latterliggjøre
at Fremskrittspartiet ikke klarte å nå sin målsetting om
svenske priser på drivstoff. Her har han fulgt dårlig med
i timen. For det første behandler vi en revidering av årets
budsjett, det betyr at vi ikke framlegger et nytt budsjettfor­
slag, men gjør endringer i budsjettet basert på endringer
siden vi behandlet det ordinære budsjettet. For det andre
må det være lenge siden Micaelsen var i Sverige, for med
en nedsettelse av drivstoffavgiftene, som Fremskrittspar­
tiet foreslår, vil prisen i Norge komme ned på eller under
svensk nivå.
Nok om representanten Micaelsens manglende innsikt
i hva Fremskrittspartiet faktisk foreslår. Fremskrittsparti­
et konstaterer at vi i vinter har opplevd en enorm øk­
ning i prisene på drivstoff. I tillegg har vi etter de kraf­
tige avgiftsøkningene på tobakk og alkohol som de rød­
grønne tvang igjennom i budsjettet, opplevd at smugling
og handelslekkasjen fortsetter med uforminsket styrke. Vi
fremmer derfor en grensehandelspakke hvor vi foreslår
reduserte tobakks­ og alkoholavgifter, samt redusert sjo­
koladeavgift. I dag er handelslekkasjen til Sverige på langt
over 10 mrd. kr. Det er flere grunner til det, men avgifts­
nivået på alkohol og tobakk er en av hovedårsakene til
handelslekkasjen.
For dem som måtte lure på den dynamiske effekten av
dette, så ville det vises ved økt avgiftsinngang i Norge fordi
salget av tobakk og alkohol i stor grad ville overføres fra
Sverige til Norge, økt inngang av moms fordi folk ville
handle på norske butikker, samt høyere skatteingang fra
dem som ville bli ansatt i norske butikker.
I flere år har flyttingen fra distriktene inn til sentrene
økt. De siste tallene fra Nordland viser dette klart. Det er
mange grunner til dette, men en fellesnevner for regjerin­
gens tiltak mot dette og den stadig økende flyttestrømmen
er at jo flere som flytter, jo mer av de samme tiltakene
setter regjeringen inn. Jeg har mange ganger lurt på når
regjeringen skal forstå at når en bruker feil medisin, nyt­
ter det ikke å pøse på med mer av samme medisin. Derfor
bruker Fremskrittspartiet en annen type medisin, og selv
om dette er en sammensatt problemstilling, fins det to om­
råder som er viktige. Det ene er å senke nivået på avgifter
som forsterker avstandskostnadene, noe som er spesielt ak­
tuelt med de ekstreme drivstoffprisene vi har sett i vinter.
Derfor senker også Fremskrittspartiet avgiftene på bensin
og diesel. Så investerer vi kraftig i veibygging og vedli­
kehold, som merkes. Ingen av delene ønsker regjeringen.
Den fortsetter å pøse på med mer av medisinen som ikke
virker.
Økt bruk av motorsykler og mopeder vil løse mange av
plassproblemene i de største byene. I dag er motorsykler
spesielt hardt avgiftsbelagt. Det er etter Fremskrittsparti­
ets syn ingen grunn til at motorsykler skal avgiftsbeleg­
ges annerledes enn biler. Derfor fremmer vi forslag om
å likestille bil og motorsykkel avgiftsmessig, noe som vil
senke prisen på motorsykler betydelig.
I vår ble det klart at elektriske biler av typen Opel Am­
pera og Chevrolet Volt ikke ble klassifisert som de bilene
de faktisk er. Regjeringen har valgt å likestille denne typen
biler med hybridbiler. Det er et skritt i riktig retning, men
likevel ikke nok. Fremskrittspartiet foreslår en egen kate­
gori for såkalte plugg­inn hybrider med lavere avgift enn
hybridbiler. Det er selvfølgelig en nødløsning, for dagens
bilavgiftssystem er for lengst gått ut på dato, noe denne
flikkingen viser.
Som jeg sa innledningsvis, er Fremskrittspartiet opptatt
av hvordan folk ute i Europa har det, men det er først og
fremst problemer som må løses av befolkningen og regje­
ringen i de land det gjelder. Revideringen av nasjonalbud­
sjettet, som vi behandler i dag, er først og fremst en revi­
dering av budsjettet som ble vedtatt i desember 2010. De
forslag Fremskrittspartiet fremmer i salen i dag, vil gjøre
det lettere for den delen av befolkningen som i dag har
dårligst råd, fordi avgifter er usosiale og rammer uten hen­
syn til hvor mye en tjener. Tjener en mye, spiller det liten
rolle om drivstoffavgiftene og strømprisene er høye, eller
som Trygve Hegnar sa om bomavgiftene: Han håpet at
avgiftene ble så høye at han fikk ha større deler av veien
for seg selv. For Fremskrittspartiet er det viktig at ikke av­
giftene har et nivå som er med på å gjøre folk med dårlig
råd, enda dårligere stilt.
Anette Trettebergstuen (A) [12:57:55]: I dag både
bekrefter vi og styrker den politiske kursen for landet. Re­
gjeringen holder stø kurs mot målet om arbeid til alle, og
budsjettet for 2011 er også innrettet med det mål å sikre
lav rente, lav ledighet, og at så få som mulig skal oppleve
å miste jobben eller bli permittert.
2011­budsjettet og revideringen av det, som vi behand­
ler i dag, sikrer trygghet for folks jobb og hjem. Ingenting
vi driver med i denne sal, er viktigere enn det.
Regjeringen investerer i arbeidslinja samtidig som vi
gjennom gode sosiale ordninger sikrer hverdagen til dem
som opplever å være ledige eller å bli ledige. Vi bruker
revidert til å forsterke innsatsen for et mer seriøst arbeids­
liv ved å styrke tiltakene mot den useriøse og ulovlige
delen av arbeidslivet. Vi har i vinter sett mange tilfeller
av grove brudd på arbeidsmiljøloven. Mangel på respekt
for lover og standarder, spesielt i helsesektoren, og den
eksplosive veksten i bemanningsbransjen, som jo har stått
for mange av de groveste sakene, nødvendiggjør først og
fremst en opprydding i bransjen -- og det er vi i ferd med å
gjøre -- men det nødvendiggjør også bl.a. et mer effektivt
og synlig arbeidstilsyn, som kan drive mer tilsyn hos flere.
Regjeringen har også styrket Arbeidstilsynet flere ganger
siden vi tok over regjeringsmakten i 2005, bl.a. i forbindel­
se med gjennomføringen av de to handlingsplanene mot
sosial dumping. Og vi styrker tilsynet igjen i dag med
10 mill. kr, fordi vi er opptatt av et mer seriøst arbeidsliv.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5044 2011

Men det er arbeidsgiverne som har ansvar for å følge
lover og regler, og for at arbeidstakerne ikke utnyttes. Det
å forsøke å få f.eks. Adecco­saken til å handle om tilstan­
den i Arbeidstilsynet, ja det er som å gi en røykvarsler
skylden for at det brenner. Det er en avsporing. For høyre­
siden i denne salen er det behagelig kun å diskutere tilsy­
net, og med det slippe å ta i det faktum at lovbrudd, sosial
dumping, ofte er en konsekvens av -- og øker med -- libe­
raliseringen, konkurranseutsettingsiveren, og det som er
høyrepolitikkens mantra: Det viktigste målet her i livet er
mer igjen for pengene. Styrk tilsynet, er høyresidens enes­
te svar hver gang vi ser grove brudd på spillereglene i ar­
beidslivet. Samtidig stemmer de i denne sal imot viktige
tiltak mot sosial dumping.
Regjeringen, derimot, fører en mangfoldig kamp for et
bedre og mer seriøst arbeidsliv. Arbeidstilsynet er jo bare
ett av de virkemidlene vi bruker mot et useriøst arbeids­
liv. Prioriteringen av innsatsen til tilsynet, som nå skal ret­
tes mot bemanningsbransjen og helsesektoren, er ressurs­
krevende, og derfor finner vi det riktig å styrke tilsynet i
revidert.
Vi styrker også arbeidsmarkedstiltakene i revidert. Vi
har fulgt og følger situasjonen på arbeidsmarkedet tett og
har gjennom våren sett at nivået på tiltakene -- for de folka
som ikke er spesielt konjunkturutsatt og ikke nødvendig­
vis er de første til å nyte godt av synkende ledighet, de
med nedsatt arbeidsevne -- har vært for lavt. Det er et stort
behov for arbeidsrettet bistand for disse folka. Det tar vi
på alvor, derfor øker vi i revidert tiltaksnivået for perso­
ner med nedsatt arbeidsevne. Slik sikrer vi arbeid og ak­
tivitet for flere. Arbeid til alle, også til dem som trenger
litt ekstra hjelp, er som kjent vårt mål.
Vi styrker også Arbeids­ og velferdsetaten med 84 mill.
kr for å bidra til at folk skal oppleve en mer effektiv og
bedre etat. Økningen skal gå til moderniseringsarbeid av
IKT­systemene, raskere behandling av saker og økt innsats
mot trygdemisbruk.
Disse økningene på arbeidsfeltet som vi vedtar i dag, er
med på å forsterke arbeidet med en fornyet og forsterket
arbeidslinje og en klarere og sterkere kamp mot den use­
riøse delen av arbeidslivet. Revidert budsjett bekrefter og
forsterker kursen vår: Stø kurs mot arbeid for alle. Det er,
som statsministeren sa, langt fra noen naturlov at vi lyk­
kes her hjemme, det er i høyeste grad et resultat av klare
politiske valg.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Gunnar Gundersen (H) [13:02:48]: Jeg satt og undret
meg litt over representanten Torfinn Opheims fokus i sitt
innlegg, når han bruker nesten hele innlegget på å forkla­
re at forutsigbarhet er det viktigste for næringslivet. Det
burde jo være en selvfølge. For alle som er opptatt av å ut­
vikle norsk velferd, er forutsigbarhet for næringslivet selv­
følgelig det viktigste. Hvis Torfinn Opheim også hadde
lyttet til næringslivet, ville han ha hørt at formuesskatten
seiler opp som sak nr. 2.
Revidert er jo ikke noen kamp om hovedstrukturen i
skattesystemet vårt. Høyre tar ingen omkamp om det i re­
vidert, som også representanten Sanner sa. Jeg synes det
hadde vært konstruktivt av Opheim å bruke tid på det som
faktisk forundrer oss litt, og det er at man ikke er mer opp­
tatt av å styrke BSU. Det legger Høyre mye vekt på, for
vi ser at det er unge i etableringsfasen som har det tøffest
når det gjelder gjeldsoppbygging og det å komme seg inn
i boligmarkedet. Jeg synes de rød­grønne, og særlig Ar­
beiderpartiet, burde ha den innfallsvinkelen at dette er en
ordning som begunstiger dem med lav inntekt mest. Det
er også en ordning som begunstiger dem som f.eks. har
gjort et yrkesvalg i stedet for høyere utdanning. De kom­
mer tidligere inn og får inntekt, dermed nyter de godt av
skattefradraget.
Så litt om skattelister. Der anerkjenner vi at regjerin­
gen tar noen grep, men vi synes ikke de går langt nok.
Vi skjønner heller ikke hvorfor man skal øke tilgjengelig­
heten av skattelistene på Skattedirektoratets hjemmeside.
Derfor foreslår vi at det fortsatt skal være begrenset til tre
uker.
Jeg synes i det hele tatt dette med tilgjengelighet er en
kjempeproblemstilling. Hvis vi googler mennesker som
ikke har lyst til å være veldig mye i offentligheten, som
enten har lav eller høy inntekt, eller som ligger litt på
siden av det som er vanlig i samfunnet, vil man se at det
stort sett er skatteoppslag som dukker opp på denne type
mennesker. Det betyr at man sånn sett er i offentligheten
nesten til evig tid.
Vi synes også at man burde ha gjort det identifiserbart
hvem som søker på en i skattelistene. Det er ganske be­
kymringsfullt å høre om alle som mottar trusselbrev og den
type ting med bakgrunn i skattelistene. Vi kan ikke skjønne
hvorfor man ikke bruker MinID til å bygge opp et system
der den som blir søkt på, blir varslet om at man er søkt på,
og hvem som har søkt. Men her ligger det en uenighet.
Vi forundrer oss også litt over argumentasjonen rundt
kritisk journalistikk. Jeg tror det var på en av våre tv­kana­
ler hvor jeg så et intervju med en som hørte til i B­gjengen.
Han kjørte rundt i Ferrari og hadde null i inntekt. Han svar­
te -- da han fikk spørsmål om hvordan det var mulig -- at
han leaset bilen. Journalisten klarte ikke å følge opp med
et kritisk spørsmål om det virkelig ikke koster penger. Så
jeg stiller spørsmål ved om dette blir brukt kritisk i det
hele tatt.
Høyre er opptatt av innovasjonsevnen og konkurran­
sekraften i norsk økonomi -- det er helt sentralt for vide­
reutviklingen. Derfor blir forsknings­ og avskrivningssi­
den veldig sentralt. På begge disse sidene har vi forslag.
SkatteFUNN bør styrkes. Jeg hører med forundring på en
forskningsminister som ikke er veldig opptatt av å måle
forskningsinnsatsen. Hun er særlig bekymret for å måle
det opp mot BNP, for det svinger -- sier hun. Problemet er
vel mer at BNP vokser. Men argumentasjonen er jo ganske
så underlig fra en forskningsminister, for er det ett områ­
de hvor den samfunnsøkonomiske avkastningen er vesent­
lig høyere enn den bedriftsøkonomiske avkastningen, så
er det på forskning. Nettopp derfor trenger man jo ganske
sterke incentiver for at næringslivet skal komme seg opp
på det forskningsnivået som vi fra samfunnets side mener
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5045
2011

man skal være på. Det er den type grep vi har fokusert på
i budsjettet.
Så en liten kommentar til Fremskrittspartiets forslag
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceopp­
drag. Det er riktig som saksordføreren sier, at vi ikke støt­
ter det, for vi ser først og fremst på det som et godt til­
tak i krisetider. Sverige var i en helt annen situasjon enn
Norge er i nå. Vår utfordring er faktisk å finne den ar­
beidskraften, som statsministeren også var inne på, og å
bruke den riktig. Og da mener Høyre at det er viktig å
prioritere generelle skattelettelser, lettelser i formuesskatt
og arveavgift, og den type ting, framfor å innføre nye
skatteordninger.
Noe helt annet er det at vi kan ha felles interesse av å
få eldre til å bo lenger hjemme. Der har vi et lite hint i en
merknad, men det tar vi senere.
Per Arne Olsen (FrP) [13:08:16]: I revidert har denne
salen en mulighet, en anledning, til å justere kursen, dra
inn midler eller bevilge ytterligere midler basert på dagens
situasjon, endringer som har skjedd, eller forutsetninger
som har endret seg.
Jeg må innrømme at selv om jeg ikke har det genet
som gjør at jeg er særlig misunnelig, er det én manns ar­
beid jeg av og til misunner, og det er representanten Tor­
geir Micaelsens, som ikke har en spesielt arbeidskrevende
høst. Han har en jobb i starten av oktober hvor han skry­
ter av statsbudsjettet, så sitter han stille i månedsvis uten å
flytte en eneste krone eller å ta inn over seg et eneste sig­
nal, for deretter å gå ut og gjenta den samme skrytelisten
når vi står her i dag. Akkurat den arbeidsinnsatsen må jeg
innrømme at jeg misunner ham.
Men det har altså skjedd mye som skulle tilsi at vi
burde kunne justere kursen. Og jeg er opptatt av -- ikke helt
overraskende -- både helsefeltet og omsorgsfeltet. Spesia­
listhelsetjenesten har lenge vært preget av uro: sykehus­
skandaler, økende ventelister, manglende satsing på lokal­
sykehus, nå sist ved Nordfjordeid, og sist, men ikke minst,
omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus, som
for meg fremstår som helt ute av kontroll.
Helse Sør­Øst har altså spesialisthelsetjenesteansvaret
for halvparten av landets befolkning. Derfor var det også
et sterkt og alvorlig signal da Siri Hatlen trakk seg som
sykehusdirektør i Oslo fordi hun ikke anså de regjerings­
påførte sykehuskuttene som forsvarlige innenfor den tids­
rammen som var satt. I tillegg fryktet hun og flere i styret
for at dette ville gå ut over pasientsikkerheten.
Fremskrittspartiet har advart mot denne utviklingen
lenge og tydelig. Vi ønsker også primært et helt annet fi­
nansierings­ og organiseringssystem enn dagens, vi ønsker
et system hvor pengene følger pasienten. Dagens situa­
sjon kunne vært unngått ved en handlekraftig regjering,
men Fremskrittspartiet tar ansvar i revidert nasjonalbud­
sjett. Det er faktisk sånn at det er viktig å sette pasien­
ten og sikkerheten for liv og helse først, og da kreves det
satsing og ikke skuldertrekk.
Fremskrittspartiet foreslår over en halv milliard kroner
i omstillingsmidler til sykehusene for å lose dem gjennom
dagens omstillingsprosess uten at behandlingstilbudet og
pasientsikkerheten rammes. Det er skuffende at regjerin­
gen ikke kan være med på det samme, og at de tør å ta
sjansen på at dette skal gå bra uten ekstra midler. Dette er
en politikk som betyr at andre, altså pasientene, kan måtte
betale prisen for handlingslammelse.
Spesialisthelsetjenesten er dessverre ikke det eneste
området hvor det trengs et stort løft, og hvor det hadde
vært behov for en mer handlekraftig statsråd og regjering
enn det vi har i dag. Våre eldre fortjener større forutsig­
barhet for at tilbudet faktisk er der den dagen behovet
for f.eks. en sykehjemsplass oppstår. Media har gjennom
flere år, og ikke minst i år, belyst at mange eldre ikke har
denne forutsigbarheten, denne selvsagte retten som man
burde ha. Fremskrittspartiet ønsker også på dette området
at pengene skal følge hvert enkelt individ. Det er beho­
vet til den enkelte, etter legens bestemmelse, som skal av­
gjøre om og når man får tildelt sykehjemsplass, og ikke
kommunens økonomi. Vi ønsker derfor en statlig finan­
siering av eldreomsorgen, hvor pengene følger hver en­
kelt, og hvor den eldre får plass når det medisinske beho­
vet tilsier det. Den retten som enhver seksåring har til en
skoleplass, den samme retten burde enhver pleietrengende
eldre ha til sykehjemsplass.
Men dette systemet er dessverre ikke en realitet i dag.
Derfor må vi forholde oss til dagens rammefinansiering
gjennom kommunene. Og da er jeg veldig glad for at Frem­
skrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett har foreslått en
satsing nettopp på eldre, ved å sette av en øremerket eld­
remilliard for å sørge for at vi får flere sykehjemsplasser,
sårt tiltrengte sådanne, i norske kommuner.
Martin Kolberg (A) [13:13:31]: I replikkordskiftet
mellom representanten Solberg og meg sa hun veldig tyde­
lig at hun var helt uenig i representanten Siv Jensens fram­
stilling av handlingsregelen: at den måtte på skraphaugen.
Det er bra å høre at Høyres leder har et slikt standpunkt.
Men det følger selvfølgelig en grunnleggende utrygghet
i forlengelsen av en slik konstatering. At de to store op­
posisjonspartiene er uenige, og at det er helt tydelig at de
ikke har noen samlet politikk, skaper selvfølgelig en stor
utrygghet når det gjelder hva som er framtidens økono­
miske politikk i Norge hvis de skulle være i nærheten av å
få regjeringsmakt. Det kan vi konstatere når vi nå nærmer
oss slutten på denne debatten.
Representanten Solberg hadde også en framstilling av
vår bruk av handlingsregelen som jeg må si overrasker
meg, fordi den er faktisk, operativ og politisk gal. Hun
sier at vi ikke bruker handlingsregelen til det den var be­
stemt til. Jeg har valgt ut noen tall som illustrerer at repre­
sentanten Solberg formodentlig ikke snakker mot bedre
vitende -- hun vet dette. Men hun må si det fordi hun vil
forsøke å skjule det problemet hun har med bruken av
pengene.
Samferdsel: En økning på 67 pst. siden hun selv satt i
regjering, helseforetakene: en økning på 46 pst. siden hun
satt i regjering, forskning -- som hun antydet selv -- en
økning på 57 pst. siden hun satt i regjering, og Enova -- et
annet punkt -- 153 pst. siden hun satt i regjering.
Det er jo dette pengene brukes til, slik Høyre også har
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5046 2011

sagt. Men det som selvfølgelig også er å si, er: Brukte de
borgerlige partiene oljepengene annerledes da de satt i re­
gjering? Nei, det gjorde de ikke, de brukte dem på nøyak­
tig samme måte som vår regjering bruker dem -- dvs. de
brukte dem til skattelettelser. For selv om vi kan konstate­
re at det i denne debatten er stor uenighet om handlings­
regelen, slik vi nå har fått det illustrert -- noe som i seg
selv er urovekkende -- så vet vi at høyresiden er enig om
en ting, nemlig filosofien rundt at samfunnets økonomi
blir sterkere ved hjelp av skattelettelser. Det er blitt sagt
av Høyres representanter mange ganger, det er blitt sagt
av Fremskrittspartiets representanter i denne sal i dag.
Hvilket samfunn, med hvilken økonomi, beviser at det
er riktig? Vi kan jo se på Europa i dag, se til de økono­
miene som er markedsstyrt, slik som Fremskrittspartiet og
Høyre ønsker. La oss gjøre det: høy arbeidsledighet, men
framfor alt noe som truer hele den vestlige økonomiens
balanse, og dermed den norske, nemlig store underskudd i
statsfinansene, med enorme konsekvenser for velferdssta­
tens stabilitet, og dermed grunnlaget for verdiskapingen.
Det er høyresidens filosofi, og jeg mener vi ikke kan av­
slutte denne debatten før vi har fått slått fast det. Jeg mener
virkelig at de burde ta dette grunnleggende inn over seg.
Det siste jeg vil si, er knyttet til at vi ikke skal avslut­
te denne stortingssesjonen før vi her i denne salen har fått
sagt at høyrepartienes angrep på arbeidslivet, er bemerkel­
sesverdig. Den tilmålte tiden tillater ikke at jeg nå går inn
i alt det dette kommer til å bety for norske arbeidstakere.
Men det som virkelig forundrer meg, er at man ikke for­
står at et destabilisert arbeidsliv ødelegger verdiskapnin­
gen og kapitalavkastningen. Det forstår jeg ikke. Jeg har
aldri forstått det, og det er aldri noen fra høyresiden som
klarer å forklare det.
Det aller siste jeg må få sagt, er: Tybring­Gjedde klagde
på skattefradraget på fagforeningskontingenten. De fore­
slår å nulle det ut. Men det er ingen reduksjon i fradraget
for arbeidsgiverne. Jeg skal ikke bruke det uttrykket som
Tybring­Gjedde brukte, men god moral er det i hvert fall
ikke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:19:03]: Jeg
kunne godt tenke meg å diskutere litt moral med represen­
tanten Kolberg, men jeg hadde forberedt meg på noe annet,
som det er viktig at velgerne får vite noe om, nemlig tem­
poet på den ikke­vestlige innvandringen til Norge, som er
eksplosiv. Det er anslått at det kommer ca. 15 000--20 000
ikke­vestlige innvandrere til Oslo hvert år, og at vår opp­
rinnelige befolkning -- etniske nordmenn -- vil være i min­
dretall i år 2030. Det er mindre enn 20 år til. Flere har på­
pekt at denne utviklingen ikke er bærekraftig økonomisk.
Men det er ikke det viktigste: Den er ikke bærekraftig
kulturelt og verdimessig.
Er Martin Kolberg -- og det vil jeg gjerne at velger­
ne får vite før valget -- enig i at dagens ikke­vestlige inn­
vandring ikke er bærekraftig, slik mange av rapportene har
vist, eller vil han fortsette å akseptere, og fortsette å argu­
mentere for, regjeringens innvandringspolitikk, som altså
får denne konsekvensen som Finansavisen viste til i for­
rige uke. Eller vil han rett og slett bare vri seg unna med
snikksnakk og ikke svare på spørsmålet mitt?
Martin Kolberg (A) [13:20:05]: Jeg mener at den inn­
vandringspolitikken vi fører, er den realistiske og riktige
innvandringspolitikken. For det er ikke mulig, slik Frem­
skrittspartiet ofte forsøker å gi inntrykk av, at Norge kan
melde seg ut av denne utviklingen. Tybring­Gjeddes poli­
tiske parti har ikke noen innvandringspolitikk -- i alle fall
ingen integreringspolitikk. De vil ha en stopp i dette. Det
er helt urealistisk å tenke seg -- selv om de forsøker å gjen­
nomføre sin politikk -- at det vil være mulig å stenge de
norske grensene. Det finnes intet internasjonalt eksempel
på at det er mulig, og det er heller ingen andre i denne sal
som støtter en slik politikk.
Når det gjelder bærekraften, vil jeg si at vi selvfølge­
lig ser veldig tydelige eksempler på at det er utfordringer
knyttet til innvandringen. Det er jeg enig i, men jeg mener
at regjeringen håndterer det på en veldig god måte.
Jan Tore Sanner (H) [13:21:16]: Det gleder meg at
også representanten Martin Kolberg tar for gitt at det blir
regjeringsskifte i 2013.
Jeg merker meg imidlertid at når han ser utover Europa
og snakker om land med stor gjeld, glemmer han å legge
til at de fleste av dem er sosialdemokratisk styrt. Men det
borgerlig styrte Sverige går nå mot overskudd og jobber
seg ut av krisen, og skattereduksjoner har bidratt til at
mange av dem som sto utenfor arbeidsmarkedet, nå er på
vei inn i jobbmarkedet.
Så til oljepengebruken: De tallene som Kolberg bru­
ker, er totalt uten relevans i denne debatten. For han vil
kunne bruke tilsvarende tall som viser at økningen på alle
andre poster har vært omtrent like stor. Prioriterer man alt,
så prioriterer man intet. Det NHO har dokumentert, er at
mens ni av ti kroner av det økte handlingsrommet i vår re­
gjeringstid gikk til kunnskap, samferdsel og skattelettel­
ser, så har kun to av ti kroner gått til tilsvarende i denne
perioden.
Er Martin Kolberg uenig med sentralbanksjefen når
han påpeker at denne biten av handlingsregelen har kom­
met noe i bakgrunnen under den rød­grønne regjerin­
gen -- nemlig det å skape vekst gjennom oljepengebruken?
Martin Kolberg (A) [13:22:34]: Selvsagt er det ikke
slik at jeg tar det for gitt at de borgerlige partiene skal
vinne neste valg; jeg bare peker på hva som i tilfelle er
konsekvensene.
Når det gjelder Sverige, er det det å si at jeg hører hva
som blir sagt om tallene, men jeg la merke til at både re­
presentanten Solberg og representanten Sanner var nødt til
å holde seg til prognoser for å få dokumentert utviklingen
i Sverige, ikke de faktiske tallene. For tallene viser at de
har dobbelt så høy arbeidsledighet som i Norge, og har en
enorm ungdomsarbeidsledighet.
Jan Tore Sanner (H) [13:23:03]: Den er på vei
ned.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5047
2011

Martin Kolberg (A) [13:23:04]: Ja, den er på vei ned­
over, men det er en prognose. Faktum i dag, som vi får
holde oss til, Sanner, er nemlig det motsatte, at velferds­
ordningene i Sverige nå er under voldsomt press på grunn
av underfinansiering av en borgerlig regjering. Så de be­
taler en veldig høy pris for at de skal få en såkalt vekst­
indeks. Det er jo begynnelsen på utviklingen av Forskjells­
Sverige, og det er demonteringen av det som ble kalt for
folkhemmet. Så det er det som er situasjonen i Sverige,
og ikke noe annet enn det.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:23:40]: Når represen­
tanten Martin Kolberg snakker, lytter jeg alltid litt ekstra,
for det pleier som regel å komme mye bra. I dag var jeg
derfor litt skuffet over at det meste av innlegget handlet om
Høyre og om Fremskrittspartiet. Men på slutten toucher
Kolberg inn på noe veldig viktig, nemlig arbeidsmarke­
det og situasjonen der. Det er et felt som Arbeiderpartiet
alltid har vært opptatt av, og iallfall i valgkampen kjørte
slagordet «Arbeid til alle».
Men det er én stor bekymring jeg har når jeg ser på ar­
beidsmarkedet nå, og det er det som kan kalles en gruppe
som faller helt utenfor, mellom to stoler, som ikke er ar­
beidsledige, og som heller ikke er kommet ut i varig uføre­
trygd, nemlig de med nedsatt arbeidsevne. I dag er det
220 000. Kolberg snakket om alle tall som økte, og siden
Bondevik II har det økt fra 150 000 til 220 000. Tiltaks­
plassene i dag utgjør ca. 66 000, og i revidert, som blir ved­
tatt i dag, er snittet på 53 000. Hvorfor er det sånn at Arbei­
derpartiet ikke ønsker å hjelpe flere av disse menneskene
inn i arbeid?
Martin Kolberg (A) [13:24:51]: Vi har en stor satsing
på dette området innenfor en rekke felter, og satsingen på
arbeidsplasstiltakene har vært sterkt økende hele tiden. Vi
har hatt et veldig fokus på det, og har det som en sentral
målsetting for regjeringens politikk.
Jeg innser at dette er et vanskelig felt, fordi det er
krevende i et avansert samfunn å få plass til alle. Det er
krevende, det skal vi alle sammen innse. Men jeg synes
det er uriktig å påstå at ikke vi har fokus på dette, for det
har vært et sentralt element i regjeringens politikk helt fra
begynnelsen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Arve Kambe (H) [13:25:44] (ordfører for sak nr. 5):
I Høyres alternative reviderte budsjett finner vi grunn til
å bruke noe mindre penger enn regjeringen. Men til tross
for det klarer Høyre å prioritere at man fra 1. juli 2011
fjerner arveavgiften. Det er en avgift som i beste fall er
en dobbeltavgift, og ofte er det reelt en trippelavgift på det
som allerede er betalt gjennom flere generasjoner -- på alt
fra hus og hytter til boliger. Men det som den rød­grøn­
ne regjeringen i denne perioden også har bidratt til, er å
styrke provenyet for arveavgiften når det gjelder genera­
sjonsskifter i små og mellomstore bedrifter, som har store
konsekvenser.
Det som Høyre også ønsker å gjøre noe med, er en vi­
dere satsing på bruk av gass i Norge. I hovedbudsjettet
vårt har vi fulgt opp strategien som et samlet storting i
praksis har hatt for økt bruk av naturgass. I dette budsjet­
tet har vi lirket litt inn i det som både finansministeren,
miljøvernministeren og næringsministeren har noen sak­
lige problemer med, og det er faktisk det at man både i
klimaforliket og i økonomisk miljøteori, også representert
ved en statssekretær i Finansdepartementet, skal slutte å
ha dobbel virkemiddelbruk når det gjelder miljøavgifter.
Gasskraftverket på Kårstø og gasskraftverket på Mong­
stad har kvoteplikt. I tillegg har de nå fått en CO 2 ­avgift
som medfører både feil bruk av ressursene og konkurran­
seulemper som regjeringen faktisk egentlig ikke ønsker,
men som man lukker øynene for og lar gå allikevel. Det
er ikke godt nok, og det tror jeg finansministeren vet ut­
merket godt selv at han må gjøre en endring på, og det har
Høyre forventninger til at regjeringen rydder opp i.
Så er det sånn at regjeringen og Stortinget i dag hel­
digvis utvider gassavgiftsfritaket til også å gjelde offsho­
refartøyene. Det er Toll­ og avgiftsdirektoratet som skal
lage forskriften til dette, og det som ofte et direktorat gjør,
er å innskrenke det som Stortinget og regjeringen tror at
de har gjort. Det kommer nå allerede rapporter om at man
prøver å unnta en del skip, i forhold til havvindmøller, i
forhold oppdrett og i forhold til annet. Da skal man ikke
få fritak. Samtidig vet man at både verft, skipsbyggere og
rederier mer og mer planlegger gasskip i dag. Hvis det skal
være usikkerhet om hvem som skal få unntak fra CO 2 ­av­
giften avhengig av hva slags skip det er, blir det helt feil.
Det må finansministeren rydde opp i.
Høyre har også sagt noe i budsjettet nå om den mil­
jøbilsatsingen som er nødt til å komme. Den teknologis­
ke utviklingen har sprunget langt foran regjeringen, langt
foran Toll­ og avgiftsdirektoratet. Det har medført at man
fikk den Opel Ampera­saken, som også involverer både
Peugot, Volvo, Toyota og andre billeverandører, som re­
gjeringen nå har fått laget en foreløpig løsning for. For
Høyres del har vi sagt at vi er nødt til å se på komponen­
tene i engangsavgiften. For det er klart at det er ganske
ironisk at de store elbilene for familier kommer til å ha så
store, tunge batterier at vektkomponenten blir en stor ut­
fordring for den type biler. I tillegg vet vi at skal barne­
familier kjøpe de bilene, må de ha sikkerhetsutstyr som
gjør at de faktisk kan kjøpe dem. Summen av batteri­ og
sikkerhetsutstyr gjør at vektkomponenten fører til at bile­
ne blir for dyre. Det har Høyre lyst til å gjøre noe med i
våre budsjetter.
Jeg er også saksordfører, og skal klare meg innenfor
rammene for det, for Dokument 8:141 S, representantfor­
slag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande, om ny
grønn skattekommisjon. Min innstilling var at dette ved­
tar vi. Det har fått tilslutning fra Venstre, selvfølgelig, og
Kristelig Folkeparti. Når Høyre anbefaler Stortinget å si ja
til ny grønn skattekommisjon, mange tiår -- nesten -- etter
at vi hadde den forrige, skyldes det ikke nødvendigvis at
vi er enig i partiet Venstres ulike forslag på miljøsiden.
Men vi er ganske sikre på at en grønn skattekommisjon vil
skape fornyet fokus på økonomisk politikk i forbindelse
med miljøet. Slik tror vi at vi kan gripe det an. Så må vi
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5048 2011

leve med at det i en kommisjon, som i Stortinget og i re­
gjeringen, vil være ulike løsninger på det. Men det er helt
på sin plass at en helhetlig skattekommisjon, med et mil­
jøvennlig fokus, er det vi trenger de neste årene. Det er
bakgrunnen for at jeg anbefaler dette. Jeg tar opp forslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [13:31:10]: Det har vært inter­
essant å følge med i debatten. Jeg registrerer at finansmi­
nisteren sa noe sånt som at det kun er ved helt spesielle
hendelser at man skal gjøre endringer på statsbudsjettet.
Jeg skjønner at finansministeren ikke synes at det at vi er i
ferd med å få Europas dårligste veinett, er en spesiell hen­
delse som har skjedd i det siste. Men det kunne vel hende
at i hvert fall flommen i Oppland og Hedmark er en hen­
delse som har skjedd i det siste som regjeringen burde ta
inn over seg og begynne å gjøre noe med, og komme med
noen forslag til å gjøre noe på infrastruktursiden der.
Fra regjeringspartiene har jeg hørt i denne debatten sta­
dig vekk at man skal bruke pengene på de store og viktige
oppgavene, som bl.a. infrastruktur. Det er vel ikke akkurat
å ta dette på alvor når en stadig større del av infrastruk­
turen vår blir dårligere og dårligere. Forfallet på fylkenes
gamle og nye fylkesveinett vil nå koste et sted mellom
23 mrd. kr og 25 mrd. kr å utbedre. I tillegg vil forfallet på
riksveinettet koste et sted mellom 7 mrd. kr og 10 mrd. kr
å utbedre -- dette til tross for at dagens regjering sier at
det aldri har vært bevilget mer penger av noen regjering
før. Det er ikke veldig imponerende. Det er stort sett alltid
sånn at enhver ny regjering vil si at den bevilger mer pen­
ger enn den forrige regjering. Det skyldes bl.a. økte kost­
nader og lønnsøkninger osv., som må kompenseres. Der­
for er det ikke veldig vanskelig å si at man bevilger mer
penger enn noen annen regjering har gjort før.
Dessverre er resultatet -- etter seks år med Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet i regjering -- at veinettet fort­
setter å forfalle. Det forfaller fortere enn det man bevilger
for å stoppe forfallet. Nettopp derfor foreslår Fremskritts­
partiet at man skal bevilge 3,5 mrd. kr ekstra til riks­ og
fylkesveinettet i forbindelse med dette reviderte budsjet­
tet. Mange steder er veinettet så dårlig og farlig at det nå
faktisk går på trafikksikkerheten løs. Flere steder er det
så dårlig at selv det å legge asfalt og vedlikeholde veinet­
tet blir trafikksikkerhetstiltak. Sånn burde det ikke være.
Trafikksikkerhetstiltak burde jo komme i tillegg, i form
av nye firefelts motorveier, i form av midtdelere og andre
tiltak, som er med på å sørge for å redusere trafikkulyk­
kene. Det er tiltak som virkelig betyr at man tar null hardt
skadde og null drepte i trafikken på alvor.
I år skal altså denne regjeringen bygge 20 km firefelts
motorvei. Den skal bygge ca. 33 km midtdelere. Det er
for peanøtter å regne, spesielt når vi vet at Sverige byg­
ger 200 km midtdelere bare i år -- og spesielt når vi vet
hvilke enorme utfordringer vi har, og hvor enormt beho­
vet er. Derfor er det viktig å løfte. Det er det Fremskritts­
partiet foreslår ved å øke bevilgningene til riksveinettet
med 2 mrd. kr og fylkesveinettet med 1,5 mrd. kr. Dette
er jeg sikker på verken vil velte økonomien eller øke in­
flasjonen, slik det kan høres ut som i dag med skremsels­
propagandaen fra regjeringspartiene. Eksempler på at det
er fornuftig, får man ved tilbakemeldinger når man rei­
ser og møter folk fra næringsliv, økonomer og andre. De
forstår ikke hvorfor vi ikke investerer mer i infrastruktur.
For er det noe både folk flest og alle økonomer og andre
skjønner, er det at vi trenger et skikkelig infrastrukturnett
i hele landet, hvis man ønsker å ta i bruk hele landet, som
enkelte partier i regjeringskvartalet sier de er opptatt av.
Jeg vil også peke på noen av de forslagene vi fremmer
i dag. Det er akutte behov for å utbedre E134 på streknin­
gen mellom Kongsberg og Notodden. På brua ved Elgsjø
har det vært mange ulykker. Dessverre har det også vært
ulykker med dødelig utfall. Det er et skrikende behov etter
å få gjort noe der. Derfor foreslår Fremskrittspartiet kon­
kret å bevilge 50 mill. kr ekstra for å finne en løsning for
disse trafikkfarlige strekningene.
Jernbaneverket sier at etterslepet nå er på 7 mrd. kr.
Derfor foreslår vi å øke bevilgningene til vedlikehold på
jernbanen med 100 mill. kr.
Avinor har store investeringsbehov og store investe­
ringsutfordringer. Derfor foreslår vi å tilbakeføre
189 mill. kr til Avinor. I stedet for at det skal tas ut i utbytte,
bør staten tilbakeføre dette for å sikre flyplasser og sørge
for å utvikle lufthavnene som Avinor har ansvaret for.
Fremskrittspartiet er ikke bare opptatt av økt sikkerhet
på veiene, men også på andre områder. Derfor foreslår vi
at man tar bort avgiften på nødpeilesendere. Vi foreslår at
man styrker Redningsselskapet. De gjør en fantastisk jobb
nå på sommeren. Det skjer dessverre altfor mange ulyk­
ker, og da er det synd at man må redusere både tilbudet og
beredskapen fordi man ikke får det tilskuddet man burde
hatt fra staten.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Irene Johansen (A) [13:36:38]: Da revidert nasjonal­
budsjett ble lagt fram i mai, var reaksjonen fra bl.a. Venstre
at forslaget «løser ingen av de utfordringene Norge står
overfor», og at «regjeringen ikke har noen vilje til retning
for Norge». Med et slikt utsagn skulle man jo tro at Venstre
i sitt eget forslag til revidert nasjonalbudsjett angir en ty­
delig retning for Norge. Men forslaget vitner heller om
full fart i alle retninger. Venstre sier selv i innstillingen
at dette er en budsjettrevisjon, og at opplegget som pre­
senteres, ikke reflekterer alle Venstres politiske priorite­
ringer på alle områder. Slik er det også med regjeringens
forslag. Det er en budsjettrevisjon som viderefører og for­
sterker den retning og de politiske prioriteringene som lig­
ger i budsjettet for 2011. Det er ikke et nytt budsjett. Må­
lene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en
bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig
fordeling og å styrke velferdsordningene.
Regjeringen har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett
for 2011 for fortsatt oppgang i norsk økonomi. Veksten er
høyere enn anslått i fjor høst, da budsjettet ble lagt fram,
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5049
2011

og ledigheten lavere. Hovedoppgaven for den økonomis­
ke politikken har i etterkant av finanskrisen vært å holde
folk i arbeid, og det har vi klart veldig bra. Arbeidsledig­
heten er nå nede på 3 pst. av arbeidsstyrken og er lave­
re enn gjennomsnittet de siste 20 år. Utfordringen er å ta
vare på disse gode resultatene framover. En klar retning
og politisk prioritering for Norge. I forslaget til budsjett­
revisjon ligger også en lavere oljepengebruk enn forutsatt
i budsjettet. Det betyr at vi nå ligger under 4 pst.­banen i
handlingsregelen.
Høyre peker i sine merknader til revidert nasjonalbud­
sjett på intensjonene som lå til grunn da handlingsregelen
ble vedtatt i 2001, om å bruke de økte inntektene til vekst­
fremmende tiltak, og mener at økt bruk av oljepenger skal
kanaliseres til investeringer i infrastruktur, utdanning og
forskning og til vekstfremmende skattelettelser. Ja, det er
riktig at disse områdene ble pekt på, men også andre om­
råder bidrar til vekst. Det er en rekke poster i budsjet­
tet totalt sett som bidrar til økt framtidig verdiskaping og
velferd. OECD har f.eks. anbefalt OECD­landene å styr­
ke innsatsen overfor barn i førskolealder, basert på ana­
lyser som viser at dette gir høy samfunnsøkonomisk av­
kastning. Dette har vi gjennomført i barnehagereformen.
Barnehager og skolefritidsordning, regjeringens satsing på
tidlig innsats i skolen og økt fullføring av videregående
opplæring er viktige bidrag til framtidig verdiskaping.
I tillegg vil jeg peke på regjeringens satsing på utbyg­
ging av infrastrukturen. Det er vanskelig å kjenne seg igjen
i den svartmalingen som representanten Hoksrud framfør­
te i sitt innlegg. Regjeringen har fulgt opp vedtakene i Na­
sjonal transportplan, både i forrige periode og i denne pe­
rioden, og har også vedtatt en ambisiøs plan som nå følges
opp.
Det er heller ikke riktig at justering av skatte­ og av­
giftssystemet er kommet i bakgrunnen. Denne regjeringen
har videreført skattenivået fra 2004, og innenfor dette ni­
vået er det gjennomført en stor skattereform, momsgrunn­
laget er utvidet og formuesskatten forbedret.
Thomas Breen (A) [13:39:58]: Jeg har lyst til å ta
tak i noe statsministeren sa, nemlig at det ikke er noen
naturlov som sier at Norge ikke kan havne i økonomiske
vanskeligheter. Så hører jeg på representanten Hoksrud,
den siste representanten fra Fremskrittspartiet her på ta­
lerstolen, som tydeligvis ikke helt tar inn over seg dette
faktum.
Da har jeg lyst til å fortelle en liten historie om en stat
som heter Nauru. Det er en liten øy utenfor Australia som
ble selvstendig i 1968. De har -- eller hadde -- i likhet med
Norge store naturlige ressurser, i form av noe som heter
guano, som kommer av mange tusen år med fugleskitt.
Det har gjort at de hadde verdens største forekomst av fos­
fater. Så ble de selvstendige i 1968 og begynte å utvinne
dette på egen hånd i 1970. De gikk fra å være et svært,
svært fattig land til å bli verdens nest rikeste land, målt
i inntekt per innbygger. Det gikk faktisk så bra i Nauru
at de hentet fremmedarbeidere til å ta ut disse fosfatene,
mens de selv egentlig koste seg. De dro ofte til Australia
på shoppingturer, de hadde to--tre biler hver, og en båt, de
bygde 27 km vei rundt øya, så de kunne kjøre. Men så
begynte det på 1990­tallet å ta slutt på guanoen, og inn­
tektene ramlet radikalt. I dag sitter de igjen med verdens
høyeste forekomst av diabetes, ekstrem fedme og en syn­
kende levealder. Grunnen til det var selvfølgelig at de få
finansieringene de prøvde seg på for å forvalte naturres­
sursene -- for de fremtidige generasjonene -- var å sette opp
en opera i London, som floppet, og de kjøpte et hus i Mel­
bourne som ble tvangssolgt for kort tid siden for å dekke
gjeld. I dag er de igjen tilbake til å være et veldig fattig
land, og går nå til de internasjonale institusjonene og ber
om gjeldssanering.
Hvorfor er dette relevant? Jo, det er nå slik at innenfor
ethvert tema går det en vei fra fortiden, via nåtiden og inn
i framtiden. Og når man ser på Fremskrittspartiet fra for­
tiden, f.eks. da Carl Ivar Hagen midt på 1970­tallet sto her
på denne talerstolen og sa at det kunne være en god idé å
selge våre oljeressurser for 10 mrd. kr, via 1990­tallet, da
man syntes det var helt greit å fremme forslag om å redu­
sere petroleumsskatten vår, som ville gjort at vi hadde tapt
titalls milliarder kroner av oljefondet, til nå, når de altså
ikke anerkjenner handlingsregelen som en økonomisk le­
veregel -- da synes jeg at den veien Fremskrittspartiet har
fra fortiden, via nå og inn i framtiden, minner mistenkelig
mye om den veien Nauru har gått.
Øyvind Halleraker (H) [13:43:00]: Det er to temaer
som regjeringspartiene stadig kommer tilbake til i denne
debatten, og det ene er med hvilken fortreffelighet de har
løst finanskrisen i Norge. Jeg må si at jeg kjenner en litt
flau smak i munnen når man sammenligner seg med land
i Europa og resten av verden, som hadde helt andre for­
utsetninger da man gikk inn i denne finanskrisen. Det vet
alle som sitter i denne salen. Derfor synes jeg vi bør slut­
te å snakke om det. Vi hadde forutsetninger som gjorde
at vi slapp både å gå ut på lånemarkedet og andre ting; vi
kunne gå i vår egen pengepung og løse dette.
Et annet forhold er at man viser til den økte penge­
bruk som denne regjeringen har foretatt i senere år, og
hvor mye bedre det går i norsk økonomi. Jeg har lyst til
å minne om -- gjerne i sammenligning med Bondevik II­
perioden -- det som sto i Dagsavisen da denne regjeringen
overtok, i 2005. Da var det et stort oppslag hvor det sto at
denne regjeringen «kommer til duk og dekket bord». Det
man mente, var at Bondevik II­regjeringen faktisk hadde
ryddet opp i norsk økonomi i løpet av fire år. Man innfør­
te sågar betydelige stimuleringstiltak i form av skatte­ og
avgiftslette, og det var kanskje særlig investeringsavgiftens
bortfall -- som medførte en enorm stimulans i næringsli­
vet -- som ga oss ny vekst og bedre økonomi og dermed
velferd i hele landet. Så når disse tingene stadig trekkes
fram, er det kanskje lurt å nyansere bildet noe.
Når Høyre i sitt alternative reviderte budsjett har
prioritert samferdsel, er ikke det uten grunn. Det er
rett og slett fordi vi ser at veiforfallet fortsetter. Der­
for tar vi opp igjen forslaget om et eget vedlikeholds­
fond. Vi ser at vi får et økt press på storbyene, der­
for fokuserer vi på mer penger og målrettede tiltak
for å få til fremtidsrettet baneutbygging i de fire stor­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5050 2011

byområdene, og skisserer en organisasjon for å få det
til.
I tillegg: Vårt hovedanliggende er faktisk trafikksik­
kerhet. Det har det vært de siste to årene. Vi må få ned
ulykkestallet fordi det fører til store menneskelige lidelser,
men selvfølgelig også fordi det påfører samfunnet store
kostnader. Derfor prioriterer vi penger til trafikksikker­
het både på fylkesveinettet og på riksveinettet. Så invite­
rer vi igjen regjeringspartiene til vår form for prosjektor­
ganisering, nemlig OPS­løsninger på de viktigste veiene
våre.
Bent Høie (H) [13:46:11]: Høyre foreslår mer til sy­
kehjemsplasser for å sikre alle eldre en verdig alderdom.
Vi har hatt like mye penger til kommunene som regjerin­
gen gjennom de siste seks årene. Det er derfor ikke en
krone til å rekruttere flere ansatte i helse­ og omsorgssek­
toren som ikke også Høyre har stemt for. Men penger gir
deg ikke omsorg, penger holder deg ikke i hånden, penger
gir ikke kunnskap om hva som er den beste behandlingen.
Mennesker, derimot, gir omsorg, de holder deg i hånden,
og de har kunnskap.
Stadig flere skal ha pleie og omsorg. Dette krever også
flere mennesker til å yte pleie og omsorg. Det er ikke nok
bare å rekruttere flere folk, målet må være å rekruttere
flere fagfolk. Det er her Høyre og regjeringspartiene skil­
ler lag. De er opptatt av antall hender, og det er bra med
varme hender, men som Florence Nightingale, grunnleg­
geren av sykepleierfaget, sa: Det arbeidet som duger, er det
som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne
og inspirert av et kjærlig hjerte.
Før kom eldre spaserende til aldershjemmet med kof­
fert i hånden. I dag kommer de i ambulanse til sykehjem­
met. I snitt har hver beboer på et sykehjem nå seks ulike
aktive diagnoser. Dette krever mennesker med kunnskap
til å håndtere den typen utfordringer. Behovet for ansatte
øker, men hvis dette blir dekket inn med flere ufaglærte,
vil kvaliteten på tjenesten gå ned. De med størst behov for
hjelp kan ikke møtes av dem med minst kompetanse. I dag
er det en av tre som jobber i omsorgssektoren som er ufag­
lært. De gjør en formidabel innsats og strekker seg langt,
men de pålegges oppgaver og et ansvar som de ikke har de
rette mulighetene for å ta. I omsorgen er kompetanse lik
kvalitet. Derfor foreslår Høyre også i årets reviderte bud­
sjett mer penger til at kommunene skal kunne tilby disse
ansatte mulighet til å få en fagutdannelse. Når regjeringen
er mer opptatt av å love flere ansatte enn å ansette flere
fagfolk, svekkes kvaliteten.
Denne uken har regjeringspartiene svekket kravene til
kompetanse i den nye loven om kommunale helse­ og
omsorgstjenester. Kommunene skal få mer ansvar for hel­
se­ og omsorgstjenestene, likevel mener regjeringen at det
ikke er nødvendig å stille krav om at kommunene har sy­
kepleiere, jordmødre eller fysioterapeuter. Hvis man tren­
ger opptrening etter en skade, trenger man en fysiotera­
peut. Hvis man trenger hjelp til medisinering, trenger man
en sykepleier, og hvis man skal gå til svangerskapskon­
troll, trenger man en jordmor. Det er ikke likegyldig om
disse faggruppene finnes i kommunen, det er faktisk helt
avgjørende for en god helse­ og omsorgstjeneste. Kvalitet
i omsorgen krever at vi sikrer de eldre de fagfolkene som
er nødvendige for å gi dem den beste behandlingen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:20]: I denne debat­
ten synes jeg det har vært mange bra innlegg, og mye sin­
dig debatt. Derfor ber jeg om at mitt innlegg blir trodd på at
det oppriktig skal være konstruktivt og ikke en svartmaling
av situasjonen.
Det er en utfordring som jeg mener vi må ta mye mer
seriøst i årene framover, og som burde vært tatt mye mer
seriøst i det året vi er inne i, og det er hvordan vi skal få
flere mennesker ut i arbeid. Vi kan lett slå oss på brystet
med lav arbeidsledighet, og det er bra, men vi har en ut­
fordring med at stadig flere faller helt ut av arbeidslivet.
Jeg skal ikke begynne noen retorikk om utenforskap, eller
om det er 600 000 eller 800 000, men det er for mange
som faller ut.
Fra 2005 og fram til i dag er antallet mennesker med
nedsatt arbeidsevne økt fra 150 000 til 220 000. Det har
blitt 70 000 flere mennesker som er definert av Nav som
mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det er egentlig en bra
definisjon, for det definerer at vi har en restarbeidsevne,
at vi ser et potensial i dem. Men det er en definisjon som
betyr at det trengs en betydelig innsats og hjelp fra det of­
fentlige, og en betydelig innsats fra brukeren selv for at
han skal komme ut i arbeid.
Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne, Anette
Trettebergstuen, sa at tiltaksnivået har vært for lavt, og
derfor øker vi det i revidert. Men faktum er at snittet til
nå i år er at 60 000 mennesker og litt mer er på arbeids­
markedstiltak for mennesker med nedsatt arbeidsevne. De
er ikke utsatt for konjunkturer i det hele tatt, de trenger
hjelp for å komme ut. Om arbeidsledigheten går ned, betyr
ikke det så mye for dem. Derfor blir det feil når budsjette­
ne i dag styres så mye etter arbeidsledigheten. Nå ser jeg
på finansministeren, og dessverre er det ikke mulig å bli
sur på finansministeren, både fordi han er Sigbjørn John­
sen, og fordi jeg er en sørlending som ikke klarer å bli
sur! Men jeg kan i hvert fall være streng: I neste budsjett
må vi ta enda større høyde for at den gruppen mennesker
øker. Nav sier selv i sine rapporter at hvis vi ikke får flere
mennesker på tiltak for å hjelpe flere, gi dem arbeidstre­
ning, gi dem utdanning, kommer de seg ikke ut. Nav sier
det så sterkt som at køen vil øke. Det er flere som vil bli
uføretrygdet, og det er flere som vil havne i fattigdom.
Vi er alle enige om at det er humankapitalen og arbeid
som er det viktigste. Så jeg ber innstendig fra Kristelig
Folkepartis side om at man i de neste budsjettene tar det
enda mer på alvor. Nå er snittet 53 000, og det er snittet.
Det betyr at hvis det som står i revidert skal følges, må en
til høsten ned fra 60 000 for å oppnå et snitt som kanskje
er ned mot 40--45 000. Det går ikke an.
Siden jeg har 10 sekunder igjen, og det er siste møte­
dag, vil jeg si: Gode president, det har vært en ære å ha
deg som president!
Anders B. Werp (H) [13:52:33]: Debatten her drei­
er seg jo i stor grad om begrepet trygghet: trygghet for
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5051
2011

det daglige arbeidet til folk, trygghet for at vi som nasjon
setter vårt forbruk i et rimelig forhold til inntektene, og
ikke minst tryggheten for folks hus og hjem. Dette er vik­
tige dimensjoner i Høyres tilnærming til den økonomiske
politikken.
Men for Høyre dreier trygghet seg også om trygge lo­
kalsamfunn, det at vi har mulighet og kan føle oss trygge
på at vi kan sende våre barn til skolen hver dag, selvføl­
gelig for at de skal lære mer for å få en ballast med vi­
dere på veien gjennom livet, og for å få et positivt selv­
bilde, men også slik at de under oppholdet på skolen kan
føle trygghet, slik at de er skjermet for mobbing, for nar­
kotikasalg, osv. Dette er synliggjort i Høyres alternativ til
revidert budsjett.
I vårt budsjett er det også synliggjort at vi ønsker å
skape trygghet for våre ungdommer som ønsker å gå ut og
hygge seg på byen i helgen, særlig for jentene. Det har vi
sett eksempler på ikke minst her i Oslo, at det er behov for
å øke denne tryggheten. Vi ser nå at det er store utfordrin­
ger i Trondheim. Derfor øker vi politibudsjettet, nettopp
også for å skape den tryggheten. I vårt alternative stats­
budsjett og i dette reviderte budsjettet bevilger vi nær en
halv milliard kroner mer til politiet. Det er nødvendig for
å skape trygghet, og fordi vi samtidig ser at politideknin­
gen i landet er lavere nå med denne regjeringen enn da vi
selv satt i regjering.
Det er også viktig å skape trygghet når det gjelder å
forebygge framvekst av organisert kriminalitet. Derfor la
Høyre fram i dagens møte et forslag om intensivert kamp
mot énprosent­MC­miljøet, som er i vekst over hele landet.
Det er også derfor vi i vårt budsjettforslag i dag ønsker å
gi en håndsrekning til de frivillige som driver et verdifullt
rehabiliteringsarbeid i fengsler og for tidligere fanger, slik
at de kan komme ut av fengslene og fungere i det lovlydi­
ge samfunnet uten tilbakefall til kriminalitet. Det er også
trygghet. Det er en helhet i vårt alternative budsjett som
bredder perspektivet på trygghet til en samfunnsutvikling
som Høyre ønsker å legge til rette for.
Willy Pedersen (A) [13:55:29]: Norge har i hvert fall
gjennom de fire siste årene hatt et godt løft for nors­
ke arbeidstakere. Bruker vi mitt hjemfylke Finnmark som
eksempel, opplever vi nå at arbeidsledigheten i fylket er
svært lav. I mange av fylkeskommunene har vi en situa­
sjon hvor det er mangel på arbeidskraft, og flere bedrifter
i fylket har også behov for mer kompetent arbeidskraft.
Det ventes at kommuner som f.eks. Kvalsund vil få etab­
lert bergverksvirksomhet, som nærmest kan doble innbyg­
gertallet i kommunen. Det er en ganske annen situasjon
enn da de borgerlige styrte landet. Finnmark som er et di­
striktsfylke, er særlig utsatt for den markedsliberalistiske
økonomien som de borgerlige partiene her på Stortinget
representerer. Eksempler på det er Høyre og Fremskritts­
partiets iver etter å privatisere viktige velferdsordninger
som helse og skole. Dette er en politikk som vil rive grunn­
muren under en rekke av landets små kommuner, hvor et
helsemarked og et skolemarked rett og slett ikke eksisterer.
Disse kommunene avhenger derfor av en god og offent­
lig velferdspolitikk som også må legge til rette for gode
boforhold ute i Kommune­Norge. Denne regjeringen har
gjennom finanskrisen hatt nødvendige ressurser til å løfte
utsatt næringsliv gjennom finanskrisen. I tillegg til dette
har denne regjeringen tatt et offentlig ansvar for utviklin­
gen av f.eks. bergverksindustrien, bl.a. gjennom en kart­
legging av forekomsten av mineraler i Finnmark. Her er
det regjeringen og myndigheter som har tatt ansvar, ikke
markedet, og det legger nå grunnlaget for nye næringer i
fylket.
Til slutt vil jeg også kommentere noen av de endringe­
ne som er foreslått i revidert. Forsvaret har gjennom lang
tid hatt et økende behov for å trene sine heimevernsstyr­
ker. Det legges det nå opp til i revidert. 40 mill. kr er satt
av i ekstra bevilgninger for å øke øvingsaktiviteten i Hei­
mevernet, og det mener vi er veldig bra. For det andre er
det også satt av ytterligere 30 mill. kr til ekstraordinæ­
re vedlikeholdsressurser, ekstrabevilgninger som setter i
stand en rekke av våre festninger, bl.a. Vardøhus festning,
som er et viktig kulturminne for nasjonen, men også for
kommunen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:58:03]: Bare en
liten visitt til representanten Breen, om han er like glad i
landet Nauru. Det som Carl I. Hagen foreslo på 1970­tal­
let, var altså ikke å gi bort ressursene våre, ikke selge
ressursene våre, men at andre skulle utvinne ressursene
våre. Men vi skulle ha evig skattetilgang til våre egne ver­
dier. Det er omtrent som det vi holder på med i dag når
det gjelder selve inntektene til Statens pensjonsfond. Så
må det være forskjell på å barbere seg og skjære av seg
hodet. Vi har et overskudd som overføres til Statens pen­
sjonsfond inneværende år. Regjeringen foreslår å overfø­
re 313 mrd. kr, Fremskrittspartiet foreslår 303,5 mrd. kr.
Det er klart at det blir nok ikke Nauru­tilstander av det,
og jeg tviler egentlig på at noen tror på det.
Og så til representanten Willy Pedersen, som må bruke
samme manusforfatter som andre arbeiderpartirepresen­
tanter i salen i dag: Det er slik at verken Høyre eller Frem­
skrittspartiet ønsker å privatisere helse og skole. Nå sier
jeg det en gang til til alle, og håper at mange ser på tv, slik
at vi slipper å høre det i valgkampen: Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke å privatisere helse­ og skoletjenes­
ter, skole og utdanning. Bare så vi har det klart. Da regner
jeg med at det blir hørt, og da blir ikke det gjentatt flere
ganger.
Jeg skal snakke litt om et av de forslagene som Frem­
skrittspartiet fremmer i dag, om skattefradrag for hånd­
verkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig. Vi
ønsker med dette å bekjempe svart arbeid og tilrette­
legge for økt sysselsetting. Erfaring fra Sverige viser at
skattefradrag for håndverkstjenester og servicearbeid ut­
ført i hjemmet fører til at mer vedlikeholdsarbeid blir ut­
ført. Dette reduserer mengden svart arbeid, gir mer til­
bud på arbeidskraft, gir flere arbeidsplasser, samtidig som
langt flere hus blir satt i stand og vedlikeholdt. Vi regist­
rerer samtidig at et flertall ikke ønsker å støtte vårt for­
slag, og at det i bunn og grunn er frykt for at syste­
met -- systemet -- ikke blir akkurat som før, og det blir
det da selvfølgelig heller ikke. Det blir litt annerledes.
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5052 2011

Men Fremskrittspartiet er altså mer opptatt av resulta­
ter.
Det har gitt gode resultater, det som er blitt gjort i
Sverige. Fremskrittspartiet registrerer at de øvrige med­
lemmene i komiteen introduserer begrepet «skatteutgif­
ter». Dette forutsetter at skatt i utgangspunktet er penger
som tilhører staten. Representanten Eldegard understreket
det veldig godt. Hun brukte uttrykket bruke «fellespenga­
ne våre». Det er et interessant uttrykk -- det er å gå enda
lenger. Men en slik tenkning er grunnleggende feil. Skat­
tepengene tilhører ikke staten eller kommunen eller noen
andre, de tilhører dem som faktisk har tjent disse penge­
ne, og de tilhører folk som eier pengene. Så tar vi inn de
pengene vi trenger for å drifte det vi trenger å gjøre fra
det offentliges side. Også Høyre er med på dette begrepet
«skatteutgifter», men det håper jeg, og regner jeg med, er
en glipp, og at man neste gang ikke er med på det.
Når det gjelder den grønne skattekommisjonen, støt­
ter ikke Fremskrittspartiet det -- kanskje ikke så overras­
kende. Vi vil heller foretrekke en blå skattekommisjon når
vi kommer til 2013, med vekt på skattelettelser for lavere
og midlere inntekter, så det lønner seg å stå i arbeid, noe
vi også sier i merknaden vår.
Og aller sist -- det er fem sekunder igjen -- ønsker jeg
finansministeren en riktig god sommer!
Akhtar Chaudhry (SV) [14:01:19]: Jeg fikk anled­
ning til å høre på representanten Tybring­Gjeddes forri­
ge innlegg. Han brukte mye tid på fagforeningskontin­
gentfradrag og mente det var «politisk korrupsjon» av
regjeringspartiene å ha dette fradraget.
La meg nå reflektere litt over hva fradrag for kontin­
gent egentlig betyr. Det er noen få hundre kroner. Jeg tror
at arbeidstakere i dette landet veldig lett klarer seg uten
akkurat dette fradraget. Men filosofien er at vi fra ven­
stresiden og SV ønsker å styrke fagbevegelsen. Da mener
vi at når du senker terskelen for å bli medlem, styrker du
fagbevegelsen opp mot kapitalen og arbeidsgiverne, som
veldig gjerne kunne hatt enda mer makt og kraft.
Når Fremskrittspartiet ønsker å øke akkurat dette, hever
de samtidig terskelen for å organisere seg. I organisasjo­
nen ligger makt. Det forstår representanten Tybring­Gjed­
de. Han burde forstått det hvis han hadde vært arbeidstaker
noen gang i livet. Hvis ikke, trenger T­banen i Oslo fort­
satt sjåfører, et yrke som kan gi representanten Tybring­
Gjedde en forståelse av hva det betyr å være arbeidsta­
ker på et helt annet plan enn der han nå sitter og tjener
750 000 kr.
Vi ønsker å styrke arbeidstakerne og arbeiderbevegel­
sen, og det kommer vi til å gjøre. Men det representanten
Tybring­Gjedde ønsker, er heller å styrke arbeidsgiverne
og deres økonomi ved å gi dem skattefradrag for hushjel­
pen. Men den hushjelpen som skal komme hjem til han
eller henne, vil han svekke. Dette er en svekkelse for ar­
beidslivet og samfunnet som vi ikke har noe til overs for.
Derfor vil vi stå beinhardt på for å styrke fagbevegelsen og
arbeidstakerne ved å senke terskelen for å organisere seg.
Vi har forstått at det ligger makt i organisasjonen, makt lig­
ger i å stå samlet, makt ligger i å stå kollektivt mot arbeids­
giverne og kapitalen. Jeg håper virkelig at Fremskrittspar­
tiet en dag får muligheten til det. Nettopp derfor er det et
selvstendig poeng for SV å være en del av regjeringen og
være en stopper, en klar bom, for Fremskrittspartiet, som
ønsker å rasere fagbevegelsen i landet.
Borghild Tenden (V) [14:04:30]: Det var represen­
tanten Irene Johansen som fikk meg til å ta ordet en gang
til. Jeg hadde ikke tenkt akkurat det, men sånn ble det.
Hun mente at vi i Venstre ikke hadde noen retning
på budsjettet vårt. Det er sikkert veldig mye annet repre­
sentanten Johansen kunne kritisert Venstre for, men ikke
akkurat det.
Hun må rett og slett ha fulgt dårlig med under mitt inn­
legg. Venstre er dessuten det partiet i opposisjonen som
omprioriterer mest -- 4 mrd. kr. Hva bruker vi disse pen­
gene til? Jeg skal gjenta litt av det jeg sa i innlegget mitt
i sted. Vi har akkurat de samme rammer som regjeringen
har.
Venstre prioriterer en målrettet satsing på noen områ­
der hvor det er påkrevd at vi får en mye mer offensiv og
tydelig kurs enn det regjeringen har. Dette gjelder spesielt
en nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, en
framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, en ambisiøs
miljø­ og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattig­
domsbekjempelse. Resten av innlegget kan representanten
se i referatet.
Dersom dette ikke er å prioritere, så vet ikke jeg.
Venstre prioriterer en målrettet satsing på fremtiden. Det
er vi bevisste på hele tiden.
Tor Bremer (A) [14:06:06]: Det har slått meg at så
langt går det eit prinsipielt skilje når det gjeld tilnærmin­
ga og fokuset frå dei ulike partia i denne debatten. Eg skal
konsentrera meg om Arbeidarpartiet, og understrekar at
for oss i Arbeidarpartiet er hovudtemaet å arbeida for ar­
beid til alle og tryggleik for heim og arbeid. Då må me
føra ein økonomisk politikk som legg til rette for ei stabil
økonomisk utvikling på kort sikt, men òg i eit litt leng­
re perspektiv. Det er avgjerande viktig for industriarbeids­
plassane våre, og det er avgjerande viktig for unge men­
neske med stor gjeld som har investert både i utdanning
og heim.
Noreg er inne i ei god utvikling no. Arbeidsløysa er
rekordlåg, og det blir skapt nye arbeidsplassar en masse.
Vår motkonjunkturpolitikk har lukkast. Det er òg slik at
me har sett vårt stempel på forskjellsutviklinga i landet.
Etter 2005 og høgresida si styring er dette no snudd i rett
retning. Dette er knytt til to prinsipielle politiske stolpar,
nemleg ein tydeleg politikk for låg arbeidsløyse og eit
omfattande og omfordelande skattesystem.
Den norske sosialdemokratiske samfunnsmodellen er
framtidsretta og legg grunnlaget for velferda vår.
Så har eg no på tampen av debatten behov for å koma
med eit par refleksjonar i forhold til representanten Jan
Tore Sanner og Høgre, som openbert prøver å gjera seg
stovereine i skulepolitikken etter at Kristin Clemet hadde
ansvaret i si tid. Sanner sa at han ikkje var oppteken av å
privatisera fellesskulen vår. Vel, eg vil seia at det er opp­
17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett for 2011, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2011 og
endringer i avgiftsvedtak 2) Repr.forslag fra repr. Eriksson, Reiertsen, Giltun, Sandberg, Nesvik og Tybring­Gjedde
om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig mv. 3) Repr.forslag fra
repr. Tenden og Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon
5053
2011

siktsvekkjande. Det var no nettopp det dei var i gang med
før Stoltenberg fekk stoppa det. Men om det i Sanner si
utsegn ligg ei erkjenning av at det var eit grovt feilgrep av
Høgre, er ingenting betre enn det.
Det er slik at det som skjer i skulen vår, er viktig i
forhold til å nå våre hovudmål i den økonomiske politik­
ken. Dei med svak utdanning har ei lausare tilknyting til
arbeidslivet enn andre.
Men no går det mykje betre i skulen vår. Etter at høg­
resida gjorde skulen til ei ideologisk slagmark, er det no
ro i skulen vår. Det betyr at det er lettare å få resultat. Det
betyr òg at det går betre. Lærarane våre står på, og dei
fleste pilene peikar i rett retning i fellesskulen.
Jan Tore Sanner (H) [14:09:15]: Jeg har ikke noe
sterkt ønske om å forlenge denne debatten ytterlige­
re, men bare en kort merknad til siste taler, Tor Bre­
mer, som mente at det var oppsiktsvekkende at jeg slo
fast at Høyre ikke vil privatisere skole og omsorg. Det
bør ikke være oppsiktsvekkende hvis representanten er
klar over hva privatisering faktisk innebærer. Å priva­
tisere innebærer at man selger noe som er offentlig,
til private. Hvis Høyre hadde gått inn for å legge en
skole ut for salg, hadde det innebåret privatisering. På
samme måte som når Arbeiderpartiet har stått sammen
med de borgerlige partiene i å privatisere Telenor, priva­
tisere Statoil, selger man noe som er statseid, til priva­
te.
Høyre har hele veien vært veldig tydelig på at vi
ikke privatiserer finansiering av skole og omsorg. Vi
privatiserer ikke kvalitetssikringen av tjenestene. Det er
et offentlig ansvar å sikre finansiering og kvalitetssik­
ring. Men vi har -- i motsetning til de rød­grønne par­
tiene -- et ganske pragmatisk forhold til hvem som ut­
fører tjenesten, og det er en vesentlig forskjell, for vi
tror ikke at monopol alltid er det beste. Vi har tro på
mangfold innenfor flere områder, at mangfold kan bidra
til å styrke kvaliteten og skape bedre tjenester både for
eldre og for skoleungdom. Der har vi et annet ståsted
enn de rød­grønne. Men det handler ikke om privatise­
ring -- det handler om mangfold og utvikling av kvali­
tet.
Karin Andersen (SV) [14:11:07]: Jeg regner med at
folk gjerne vil avslutte nå, men det må gis kommentarer
til det innlegget fra Høyre nå.
For det første er det klart at det er bare de dummes­
te liberalistene som ønsker å privatisere ting fullstendig,
for da tar man jo vekk skattefinansieringen og det fi­
nansielle grunnlaget som gjør at det kan være kommer­
sielle interesser som har et ønske om å delta. Det ser
vi på veldig mange områder, fordi det er snart begrens­
ninger på hvor mange dingser man kan produsere i ver­
den. Da er det veldig mange som har behov for å putte
sine profittsugerør inn i de offentlige velferdskassene.
Det er et tema som SV er opptatt av, og som regjerin­
gen er opptatt av. Vi ønsker å reservere fellesskapets pen­
ger for at de skal brukes til omsorg, og ikke til privat
fortjeneste.
Så er det et ønske om å ha et mangfold og et samar­
beid med frivillig nonprofitsektor. Det ønsker SV. Og her
ønsker vi å se om det også går an å gjøre endringer i re­
gelverket som gjør at vi kan samarbeide tettere og bedre
med frivillig nonprofitsektor.
Spesielt når det gjelder skolen, er jeg litt forundret over
at Høyre ikke har fått med seg de internasjonale forsk­
ningsresultatene som så tydelig viser at den skolepolitis­
ke retningen som Høyre står i, og som de var i ferd med
å gjennomføre mens de satt i regjering, er den skolepoli­
tiske retningen som nettopp ikke lykkes i de viktige tin­
gene -- med å kunne gi alle unger et skikkelig godt læ­
ringsresultat både faglig og sosialt, som tar vare på de
fellesskapsverdiene som samfunnet har, og som er så utro­
lig viktig for alle unger, nemlig at de lærer best når de er
sammen med mange som er forskjellig fra dem selv, altså
at også de rent faglige resultatene blir bedre da. Det var
den skolepolitikken som Høyre var i ferd med å gjennom­
føre, og som SV i regjering var med og stoppe, og som
nå bidrar til at vi får bedre resultater i skolen enn det vi
hadde før. Det er SV både glad og stolt over.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3, 4 og 5.
(Votering, se sidene 5064 og 5174)
S a k n r . 6 [14:13:37]
Stortingets vedtak til lov om kommunale helse­ og
omsorgstjenester m.m. (helse­ og omsorgstjenesteloven)
(Lovvedtak 63 (2010--2011), jf. Innst. 424 L (2010--2011)
og Prop. 91 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 7 [14:13:50]
Stortingets vedtak til lov om folkehelsearbeid (folke­
helseloven) (Lovvedtak 64 (2010--2011), jf. Innst. 423 L
(2010--2011) og Prop. 90 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 8 [14:14:00]
Stortingets vedtak til lov om endringer i legemiddel­
loven (Lovvedtak 65 (2010--2011), jf. Innst. 366 L (2010--
2011) og Prop. 107 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
17. juni -- Endringslov til legemiddelloven
5054 2011

S a k n r . 9 [14:14:09]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (Lovvedtak
66 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop.
116 LS (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 0 [14:14:23]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. desem­
ber 1975 nr. 59 om dokumentavgift (Lovvedtak 67 (2010--
2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop. 116 LS
(2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 1 [14:14:35]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (Lovvedtak 68 (2010--
2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop. 116 LS
(2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 2 [14:14:48]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (Lovvedtak
69 (2010--2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop.
116 LS (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 3 [14:15:00]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 12. desember
2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kom­
muner, fylkeskommuner mv. (Lovvedtak 70 (2010--2011),
jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop. 116 LS (2010--
2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 4 [14:15:17]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 21. desember
2007 nr. 119 om toll og vareførsel (Lovvedtak 71 (2010--
2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop. 116 LS
(2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 5 [14:15:30]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift (Lovvedtak 72 (2010--
2011), jf. Innst. 430 L (2010--2011) og Prop. 116 LS
(2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 6 [14:15:42]
Stortingets vedtak til lov om endringer i merver­
diavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings­ og rap­
porteringsordning for tilbydere som leverer elektronis­
ke tjenester fra utlandet) (Lovvedtak 73 (2010--2011),
jf. Innst. 431 L (2010--2011) og Prop. 117 L (2010--
2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 7 [14:15:52]
Stortingets vedtak til lov om endringer i pengespill­
loven (ny revisorordning for Norsk Tipping AS og fordeling
av overskudd fra bingoterminaler) (Lovvedtak 74 (2010--
2011), jf. Innst. 428 L (2010--2011) og Prop. 98 L (2010--
2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 8 [14:16:02]
Stortingets vedtak til lov om endringer i petroleumslo­
ven (Lovvedtak 75 (2010--2011), jf. Innst. 417 L (2010--
2011) og Prop. 102 L (2010--2011))
17. juni -- Endringslov til petroleumsloven 5055
2011

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 1 9 [14:16:11]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en avtale mel­
lom helseforetak og kommuner om tilbudet til rusmiddel­
avhengige sikrer at det er utarbeidet et ettervernstilbud fra
første dag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 2 0 [14:16:27]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med en
forskrift som presiserer innhold i kommunalt psykisk hel­
searbeid. Det forutsettes at blant annet psykologtjenes­
te forskriftsfestes som nødvendig del av tverrfaglig hel­
se­ og omsorgstjeneste, og at det utarbeides en plan for
å gjøre denne kompetansen tilgjengelig i alle landets
kommuner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 2 1 [14:16:41]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innfø­
ring av bemanningsnormer for legedekningen ved syke­
hjem fra 2012.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 2 2 [14:16:56]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak hvor
Kompetanseløftet 2015 endres og styrkes for å ta høyde
for de utfordringene samhandlingsreformen innebærer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 2 3 [14:17:11]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det
kan drives ulike pilotforsøk mellom samarbeidende kom­
muner og helseforetak for å prøve ut ulike samhandlings­
ordninger, oppgaveoverføring, ansvarsdeling og finansie­
ring. Det forutsettes at det legges til rette for å drive
følgeforskning på forsøksordningene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5175)
S a k n r . 2 4 [14:17:23]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etab­
lere en ordning med eldreombud.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
S a k n r . 2 5 [14:17:38]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
424 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift regulere
at Helsetilsynet i fylket videresender melding til Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten om de forhold som har
ført til skade på pasient, eller kunne ha ført til skade på
pasient.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
17. juni -- Forslag fra repr. Per Arne Olsen, fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011, om gjennom forskrift
å regulere at Helsetilsynet i fylket videresender melding om forhold vedr. skade på pasient mv.
5056 2011

S a k n r . 2 6 [14:17:54]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti frem­
satt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om politiat­
test slik at det også omfatter personer som skal jobbe
med eldre i pleie­ og omsorgssektoren, etter modell fra
kravet om vandelsattest for personer som jobber i yrker
som yter tjenester til barn og psykisk utviklingshemme­
de.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
S a k n r . 2 7 [14:18:09]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti frem­
satt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til § 16 i
helsepersonelloven regulere at helsepersonell kan melde
direkte til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
S a k n r . 2 8 [14:18:22]
Forslag fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 424 L):
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomis­
ke og administrative konsekvensene og raskt komme tilba­
ke til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av bru­
kerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov
innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i
dag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
S a k n r . 2 9 [14:18:33]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
423 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av
mulighetene for rehabiliteringstilbud i utlandet og hvilken
finansiering som kan legges til grunn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5176)
S a k n r . 3 0 [14:18:46]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf. Innst.
430 L):
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring om
lovendringen i skatteloven § 16­22 om fradrag for uten­
landsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i statsbud­
sjett for 2012 om regjeringen velger å holde fast på
lovendringen etter høringen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
S a k n r . 3 1 [14:19:01]
Forslag fra stortingsrepresentant Arve Kambe på vegne
av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin­
get på egnet måte med forslag på hvordan et meldesystem
der den som blir søkt på får melding om hvem som søker
på ens navn i skattelistene, kan innføres gjennom bruk av
MinID.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
S a k n r . 3 2 [14:19:13]
Forslag fra stortingsrepresentant Arve Kambe på vegne
av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011 (jf.
Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig all­
menne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennom Skat­
tedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldende tre
uker.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
S a k n r . 3 3 [14:19:27]
Forslag fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy på vegne
av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni
2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen får
mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato
i skattelistene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
17. juni -- Forslag fra repr. Dåvøy, fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011, om å sikre at pressen får mulighet
til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato i skattelistene
5057
2011

S a k n r . 3 4 [14:19:40]
Forslag fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy på vegne
av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 14. juni
2011 (jf. Innst. 430 L):
«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for frilans­
journalister å få den samme tilgangen til skattelistene som
fast ansatte journalister.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
S a k n r . 3 5 [14:19:52]
Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 14. juni 2011
(jf. Innst. 428 L):
«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette over­
skuddsfordelingen mellom bingoformålene og tippenøk­
kelen til en fast prosentandel, slik at andelen overført
tippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5177)
S a k n r . 3 6 [14:20:05]
Forslag fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjem­
dal på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011 (jf. Innst. 417 L):
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene
med ESA om krav til rettighetshaveres organisasjon og le­
delse av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og bruk
av baser mv.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 5178)
S a k n r . 3 7 [14:20:18]
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mar­
tin Kolberg, Ketil Solvik­Olsen, Erna Solberg, Dagfinn
Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Bård Vegar Solhjell
og Trine Skei Grande om endringer i forvaltningen av
rovvilt (Dokument 8:163 S (2010--2011))
Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minut­
ter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av
regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte.
-- Det anses vedtatt.
Martin Kolberg (A) [14:21:11]: Jeg er svært glad for
å kunne legge fram et bredt forlik om rovviltpolitikken til
behandling her i dag. Det hører til et parlaments viktige
oppgaver å forvalte natur og økosystemer på en forsvarlig
måte, og det er et kvalitetstegn ved Det norske storting at vi
klarer å samle oss om en forutsigbar og helhetlig politikk
for rovdyrene våre.
Den todelte målsettingen ligger til grunn for rovdyr­
forvaltningen. Vi skal ha både rovdyr og beitenæring i
Norge. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på rov­
dyrbestanden. Samtidig har vi en lang tradisjon for å ut­
nytte utmarka vår til næringsformål. Det er en viktig del
av vårt landbruk, og det har vært med på å forme det nors­
ke kulturlandskapet. Det har vi også en plikt til å ta vare
på.
Jeg har hørt noen hevde at den todelte målsettingen
ikke lar seg realisere, og at det er et uttrykk for feighet
når vi ikke innrømmer at beitenæringen og rovdyr ikke
lar seg kombinere. Men da er det grunn til å spørre: Hva
er alternativet? Vi må makte å føre en politikk som kom­
binerer begge hensyn, og gjennom dette forliket gjør vi
viktige grep for å få dette til.
For oss har det vært viktig å unngå symbolpolitikk og
finne fram til tiltak som reelt bidrar til å redusere tape­
ne i beitenæringen og dempe konfliktnivået. Dessuten: Vi
holder bestandsmålene på et nivå som er forsvarlig med
tanke på artens overlevelse, men senker samtidig terskelen
for å ta ut streifdyr og enkeltindivider som gjør skade. Vi
slår tydelig fast at det ikke skal være rovdyr som repre­
senterer et skadepotensial, i områder som er prioritert til
beitebruk. Vi senker terskelen for skadefelling og påleg­
ger staten et langt større ansvar for å bidra til at kvotene
som fastsettes, faktisk tas ut.
Å senke terskelen for å ta ut skadegjørere er spesielt
relevant når det gjelder bjørn. Vi har i dag en stor skjev­
het mellom antallet binner og antallet hannbjørn, og det
gjør at vandrende hannbjørn ikke bidrar til reproduksjon
og oppfyllelse av ynglingsmål. Det er i hovedsak disse
vandrende hannene som gjør skade. Når vi setter et tak på
1,5 hannbjørn per binne, vil det bety vesentlig færre vand­
rende hannbjørn, samtidig som ynglingsmålet holdes på
et anstendig nivå. Samtidig blir det nå bestemt at forvalt­
ningen av bjørn overføres til regionale nivå når man når
ti ynglinger.
Ulven er det eneste av de store rovdyrene som har sta­
tus som kritisk truet. Bestandsmålet på tre helnorske yng­
linger ble nådd for første gang i fjor. Det er ikke sikkert at
vi når det i år. Sverige er i gang med en omfattende faglig
utredning som skal gi oss svar på hvor stor den sørskan­
dinaviske ulvestammen må være for at den skal kunne ka­
rakteriseres som levedyktig. Forlikspartnerne mener det er
naturlig og logisk at ulven forvaltes i et nært samarbeid
med Sverige, og vi vil gå inn i forhandlinger om å få til
en avtale om ulveforvaltningen umiddelbart etter at den
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5058 2011

svenske utredningen er ferdig, i 2012. Fram til det skjer,
ligger bestandsmålet for ulv fast.
Spørsmålet om nødverge for hund har vært debattert i
denne salen gjentatte ganger. Det er en viktig sak for be­
folkningen som bor i ulvesonen, og vi er glad for at vi
endelig har fått dette på plass.
Mange større og mindre forvaltningsgrep gjøres gjen­
nom dette forliket for å tydeliggjøre forvaltningen. Det er
etter forlikspartnernes mening helt nødvendig for å få ned
konfliktnivået i store deler av landet.
Da regjeringen inviterte Stortinget til å inngå et bredt
forlik, var det med utgangspunkt i bestandsmålene for ulv,
bjørn og nødverge for hund. Det ble tidlig klart at Stor­
tinget ønsket å gå bredere til verks og diskutere rovdyrpo­
litikken mer generelt. Det har nå Stortinget gjort, og det
mener jeg er bra.
La meg slå fast at gjennom dette forliket tydeliggjør
vi hvordan forvaltningen av de store rovviltartene våre
skal foregå, og vi sikrer forutsigbarheten. Det er viktig
både for rovviltartenes overlevelse og for dem som driver
næringsvirksomhet og lever i områder med rovdyr.
Helt til slutt vil jeg her fra talerstolen rette en stor takk
til mine kolleger for samarbeidet om dette. Jeg retter også
en takk til fagfraksjonen, som har arbeidet med denne
saken over lang tid.
Med dette tar jeg opp forslagene som er referert i
Representantforslag 163 S.
Presidenten: Representanten Martin Kolberg har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:27:02]: Fremskrittspar­
tiet har vært med på et viktig forlik, og vi er glad for at vi
fikk gode resultater i dette. Det er etter vår oppfatning et
viktig linjeskifte i politikken som nå stadfestes. Den poli­
tikken som har vært ført basert på 2004­forliket, har ikke
gitt de resultatene som en ønsket. Det tror jeg også alle
forlikspartnerne innså, da en tross alt satte seg ned og ville
vurdere den politikken som var.
Intensjonen er at en reduserer konfliktene som kom i
kjølvannet av norsk rovdyrforvaltning. Det tror jeg vi skal
få til. De konkrete punktene som ligger i avtalen, og de in­
tensjonene som ligger bak, gjør at en kan ha de bestands­
målene en har, samtidig som en sørger for at konfliktni­
vået reduseres ved at de som lever med rovdyr, får større
innflytelse på forvaltningen. Det er viktig.
Jeg vil si takk til dem vi har forhandlet med, både da
forhandlingene var på komiténivå, og da de var på parla­
mentarisk leder­nivå. Vi har opplevd dem som ganske kre­
vende, men veldig ryddige og konstruktive. Til tross for
betydelig uenighet med hensyn til hvordan en skal tolke
internasjonale konvensjoner, med hensyn til hvordan en
skal opprettholde levedyktige bestander -- om de skal være
på norsk eller på skandinavisk nivå -- og med hensyn til
mange ulike måter å se problemene på, har en vært opptatt
av å se på hvordan en kan løse dette til beste for både rov­
dyrene som skal leve, husdyrene som skal gå på beite, og
folk som lever i de rovdyrutsatte områdene. Det synes jeg
er veldig bra. Jeg håper dette også kan gjenspeiles i andre
store saker der det er viktig å få til forlik. En vil spesielt
oppfordre regjeringen til å prøve å få til forlik i Stortinget
i flere saker, framfor å presse igjennom sin politikk med
knappest mulig margin.
Det som Fremskrittspartiet legger vekt på her, er at en
nettopp gir mer makt til dem som lever i rovdyrutsatte om­
råder. En får dermed sjansen til å bedre lokal forvaltning,
en får sjansen til å ta ut skadedyr raskere og bedre enn
før, og nødvergeretten styrkes. Dette gjør at de rovdyrene
som -- hvis vi sier det litt enkelt -- lever fredelig, får bli.
De rovdyrene som skaper utrygghet og gjør skade, får en
i større grad enn i dag en sjanse til å forsvare seg mot. Det
er det som jeg oppfatter trengs for at en også skal få ned
konfliktnivået, at folk føler at de har makt til å gjøre noe
med situasjonen hvis den blir for uholdbar. Jeg tror ikke
det er mange folk i dette land som ønsker å utrydde rov­
dyr bare for å ha gjort det, men folk ønsker å ha en følel­
se av trygghet der de bor, en følelse av at de kan leve i lo­
kalsamfunnene sine uten å være redd for hva de møter når
de går ut døra. Det ivaretar forliket, samtidig som forliket
ivaretar at man ikke får skuddglade folk som kan gå rundt
og ta seg til rette. Det er den andre siden. Skal man ha en
forvaltning som får aksept på både miljøvernersiden og
rovdyrmotstandersiden, må alle leve opp til det ansvaret
som ligger i forvaltningen.
Det er en del spørsmål som blir utsatt, ved at en skal ut­
rede dem. Det gjelder bl.a. ulveforvaltning. Der antar jeg
at alle er innforstått med følgende: Det at ulv står omtalt,
betyr ikke at noen av partiene tar ansvar for forliket i 2004
når det gjelder ulv. Det kommer vi tilbake til. Det gjelder
også rovdyrsone.
Når det gjelder bjørn, opplever vi at det er gjort bety­
delige forbedringer, som gjør at det blir lettere å forvalte
bjørnebestanden uten konflikt. For jerv og gaupe opprett­
holdes bestandsmålene, men ved at man får større grad av
lokal forvaltning og mulighet for skadedyruttak, tror jeg
nok at det blir en forbedring for befolkningen.
Det er også viktig å fokusere på de elementene som
handler om opplæring, større kunnskap for rovviltnemn­
dene, for de som skal drive jaktlag, osv., slik at man både
får utført oppgavene sine korrekt, får tatt gode faglige be­
slutninger, slik at de som eventuelt skal ut og jakte på rov­
dyr, gjør dette på en god og presis måte. Det ligger be­
grensninger på skadedyruttak i dag, og enkelte opplever at
kommunegrenser eller klokken setter en stopper for uttak
av definerte dyr. Slik sett er jeg glad for at dette i framtiden
blir lettere å få til uten de begrensningene.
Men igjen: Vi er godt fornøyd. Vi følte at Fremskritts­
partiet fikk godt gjennomslag. Men vi følte også at alle
partene kan være glade for det forliket som ligger på bor­
det, for det veier hensyn for og imot på en god måte. Og
så håper vi at gjennomføringen ivaretas av miljøvernmi­
nisteren på den måten forlikspartnerne hadde intensjon
om.
Erna Solberg (H) [14:32:24]: Den måten Det norske
storting har arbeidet på i denne saken, er vel noe utradisjo­
nell -- med om ikke blanke ark, så i alle fall ikke proposi­
sjoner eller forslag fra regjeringen i bunnen. Det har selv­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5059
2011

følgelig også gjort at det av og til har vært en litt vanskelig
prosess å forholde seg til -- og kanskje også å se hvordan
man skulle komme igjennom.
Når vi til slutt har kommet igjennom med et forlik som
alle partiene på Stortinget står bak, er det en ganske be­
tydelig bragd, for dette er et område hvor meningene i de
partiene som er representert her, i realiteten er noe for­
skjellig, og hvor følelsene knyttet til debattene rundt dette
er ganske sterke. Likevel er det en seier for ønsket om
stabilitet, forsvarlighet og langsiktighet, men man er også
nødt til å gjøre noe for å få redusert konfliktnivået i en del
områder og i en del lokalsamfunn i Norge som i dag opp­
lever en ganske betydelig følelse av belastning på grunn
av storsamfunnets ønske om å bevare flere rovdyr i vårt
samfunn.
Da er det utrolig viktig at det samme storsamfunnet,
representert ved oss som politikere, evner å se hvordan vi
kan gjøre konfliktene mindre, samtidig som vi når målet,
nemlig at vi skal ta vår del av internasjonale forpliktelser
til å bevare våre store rovdyr og sørge for at de kan vide­
reutvikle seg. Men vi må se det i en sammenheng, ved å
se hvilken stamme rovdyret tilhører, for vi er en del av det
skandinaviske området, og derfor må vi også se på hvordan
vi sammen med våre naboland skal gjøre dette.
For oss har det vært viktig hvis vi skal få til konflikt­
reduserende tiltak, å gi mer lokal råderett i disse sake­
ne, gi bedre mulighet for forvaltningen lokalt, som er tett
på beslutningene, til større makt og større innflytelse. Vi
hadde nok et ønske om å få dette til enda tydeligere, men
dette er et kompromiss hvor vi har slått fast at siden vi
har nådd bestandsmålene på ulv, på jerv og på gaupe, er
det nå regional forvaltning som skal være svaret, for det
er det som sto i 2004­forliket. I tillegg er vi blitt enige om
regional forvaltning på et tidligere tidspunkt enn ved fullt
bestandsmål på bjørn. Vi tror at dette vil bidra til mindre
lokale konflikter, og vi har understreket at regionalfor­
valtningen er første instans, og at klageadgangen skal gå
videre til Miljøverndepartementet.
I tillegg har vi fått til en reduksjon når det gjelder be­
standsmålene på bjørn, og det er stor enighet om at den
belastningen en del hannbjørner utgjør, er for stor til at vi
fortsatt skal beregne to hannbjørner per binne. Vi har i ste­
det gått ned til 1,5. Det betyr at det blir færre av de bjør­
nene som kanskje oppleves som mest konfliktskapende,
fordi det er de som gjør mest skade når de vandrer rundt.
Det vil altså bli en endring på det.
I tillegg er det et vesentlig punkt som jeg tror er viktig,
og det er at vi er blitt enige om beitenekt. Selv om mål­
settingen vår er at det ikke skal bli beitenekt etter dyrevel­
ferdsloven i årene fremover med en bedre forvaltning av
rovviltet, er vi altså blitt enige om det grunnleggende prin­
sippet -- synes jeg -- for enhver forvaltning av storsamfun­
net når det gjelder privat eiendomsrett, nemlig at hvis det
blir ilagt beiterettnekting, skal man samtidig kompenseres
fullt ut fra dag én. Reglene skal lages av departementet,
men det er nå stadfestet at det er full kompensasjon. Det
tror jeg det er mange som vil bli glade for. Dette er jo et
område hvor det for øyeblikket er betydelig uro ute, for
det er ganske mange bønder som har fått varsel fra Mat­
tilsynet om beitenekt. Derfor ser jeg fram til at man skal
klare å løse dette i årene fremover.
Det er mange små og store tiltak som vil bidra til bedre
forvaltning i årene fremover. Det kanskje vanskeligste te­
maet har vi i realiteten utsatt, nemlig den langsiktige po­
litikken for ulv. Det betyr at vi vil komme tilbake til dette.
Forhåpentligvis klarer vi å få til en felles skandinavisk for­
valtning av ulven og få klare prinsipper for det. Det vil i så
fall gjøre det mulig å opprettholde ikke bare bærekraften,
men også en forsvarlig forvaltning i de områdene som i
dag opplever størst belastning.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:37:46]: Jeg velger
i denne samarbeidets debatt å tro at jeg ikke ble flyttet
nedover talelisten av vrangvilje fra presidentens side.
Rovdyr er en del av norsk fauna, og rovdyr beriker
norsk natur. Det er en viktig inngang til denne debatten.
Litt for ofte er premisset for diskusjonene om rovvilt at
rovdyr utelukkende er en belastning, eller at vi uteluk­
kende tar vare på de fire store rovdyrene fordi vi har en
internasjonal forpliktelse til å gjøre det. Men det er også
viktig å fastslå at rovdyr er en del av norsk fauna, og at
dette er dyr vi skal ta vare på.
Når alle er fornøyd med et forlik, i hvert fall i denne
saken -- alle fra SV til Fremskrittspartiet -- er det nok kan­
skje en del mennesker som blir mistenksomme og tenker
at her ligger det et eller annet begravd. Det er jo en mis­
tanke jeg for så vidt har forståelse for, men i dette tilfel­
let stemmer det ikke. Jeg er helt enig med representanten
Solvik­Olsen i at alle partier har grunn til å være fornøyd
med dette forliket. Det er fordi jeg tror at begge sider i
denne debatten har vært nødt til å tenke: Hva er viktigst for
oss? Da lå løsningen nettopp i det som mange forutså før
vi startet forhandlingene, i felles aksept for de fire store
rovdyrene i norsk natur, i felles aksept for bestandsmål
og i å gjennomføre endringer i forvaltningen, som det har
vært et sterkt ønske, fra lokalt hold, om å gjennomføre.
Jeg skal ikke gjenta de endringene i forvaltningen og
de nye grepene vi gjør, som andre representanter har gjort
rede for. Jeg har lyst til å ta én ting, som også Solvik­
Olsen var innom. Det skal arbeides med kompetansehev­
ende tiltak for lisensfelling og etablering av flere kurstil­
bud, og vi skal prioritere kursing av fellingslag. Det er
viktig. Det er viktig både for å unngå farlige situasjoner
i den noe utvidede jakten vi vil oppleve framover, og det
er viktig fordi alle er enige om at det er lisensjakten som
skal være bærebjelken i hvordan vi eventuelt skal regulere
disse bestandene -- og det er viktig.
På forvaltningsfronten gjør vi en del endringer som er
kloke, mener jeg. Vi øker kapasiteten i sekretariatene. Det
tror jeg er viktig, og det er noe jeg tror alle partiene har
fått mange tilbakemeldinger om. Vi oppfordrer kommu­
nene til å ha større kompetanse i rovdyrspørsmål, og vi
forplikter oss til å bruke midler på det. Vi ber regjeringen
om å pålegge miljøforvaltningen å utrede tidsfrister for be­
handling og klager knyttet til skadefelling, og i ett tilfelle
flytter vi også forvaltningsmyndighet til rovviltnemndene
når vi har nådd ti ynglinger av bjørn.
Så bare litt overordnet til slutt om bakteppet for dette
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5060 2011

forliket: Jeg må bare si at jeg møtte en skoleklasse uten­
for salen her i stad. Det ble redegjort for hvem det var bil­
der av på veggene, og hvem de ulike bystene var av, og da
klarte jeg ikke å dy meg. Jeg måtte løpe bort til dem og si
at vi politikere holder ikke bare på med polemikk i salen
her, men noen ganger skriver vi historie. Og det gjør vi
definitivt i dag.
Tidligere handlet norsk politikk om å utrydde de store
rovdyrene fra norsk natur, og slik Stortinget ofte gjør, lyk­
tes vi med målsettingene. Vi klarte å utrydde rovdyrene.
Det førte til at vi i 1930 hadde verken bjørn eller ulv i
norsk natur. Siden den gang har det foregått en sakte re­
etablering av disse artene. I dag har vi om lag 30 ulv og
ca. 160 bjørn. I dag vedtar vi altså et enstemmig forlik,
der alle partiene slutter seg til at disse fire store rovdy­
rene er en del av norsk fauna. Det er historisk, og det er
det all grunn til å være glad for og fornøyd med. Det vil
gi nettopp den forutsigbarheten som jeg tror alle er glade
for.
Det stemmer at vi skal ta stilling til nye bestandsmål
for ulv senere, og at det ikke skjer noen endringer i ulve­
politikken inntil videre. I Sverige er man nå ferdig med
utredninger som ligger til grunn for den nye, oppdaterte
rovdyrpolitikken der, som de skal vedta på sin side. Der er
det anbefalt å doble antall ulv og øke antall bjørn betydelig.
Vi har vedtatt vårt forhandlingsutgangspunkt med Sverige
i nye samtaler. Jeg ser fram til å vedta nye bestandsmål i
samarbeid med Sverige, med dette som bakteppe.
Så vil jeg bare takke for et veldig godt samarbeid med
alle partier.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:42:57]: I overskrif­
ten til forslaget kommer det fram at det handler om rov­
vilt, rovdyr og forvaltning av våre rovdyr. Men det handler
like mye om folk. Det som er det flotte ved dette forliket,
er at det tar folk på alvor, og at det er en helt annen tone
i forhold til de utfordringene lokalbefolkningen har, som
har rovdyrene tett på kroppen.
Jeg representerer et fylke, Hedmark, der vi har alle de
fire store rovdyrene, og der konfliktnivået har vært vel­
dig høyt. Det har vært mye sterke følelser. Jeg tror noen
av følelsene har bakgrunn i at man ikke har følt at man
har blitt lyttet til, at man ikke har følt at man har blitt
sett, og at man delvis har blitt latterliggjort eller gjort
dum. Dette forliket viser at hele Stortinget tar disse ut­
fordringene på alvor, at vi tar på alvor de utfordringene
folk som har rovdyr tett på kroppen, har. Det i seg selv er
et konfliktdempende tiltak -- kanskje nesten det viktigste
konfliktdempende tiltaket.
Vi i Senterpartiet mener at kursen har blitt snudd i dette
forliket, og at det har blitt innført veldig mange gode tiltak.
Jeg vil nevne noen av dem.
Det blir bl.a. mer regional forvaltning -- et godt tiltak
for at de som bor nær problemene, skal få større makt til
å løse dem. Det blir innført nødverge for hund. Det har
vært en stor debatt over flere år. I Norge har vi en levende
jaktkultur, og det tar vi på alvor. At det nå blir innført nød­
verge for hund, er et godt svar på den utviklingen vi har
fått der.
Hannbjørn skal tas ut. Unge hannbjørner, som unge
menn, skaper mye trøbbel. Det har vært veldig mange unge
hannbjørner, spesielt i mitt fylke, som har reist rundt uten
mål og mening, og skapt mye bøll på sin vei. Når det nå
blir slått fast på Stortinget at de skal tas ut, er det særdeles
klokt. Det vil være et effektivt og målrettet tiltak som gjør
at det blir mindre skader når det gjelder beitedyr og bei­
tebruk, og mindre lokal uro. For eksempel noen kilometer
fra der jeg bodde, var det en ung hannbjørn som prøvde å
komme seg inn i et hus mange ganger i fjor høst. Den vil
det nå bli lettere å ta ut. Det er bra, og det er klokt.
Det offentlige skal ta et langt større ansvar for å ta ut
skadedyr. Det er vi som har innført at vi skal ha rovvilt,
og da skal vi også ha et ansvar for å ta dem ut. Det blir
lagt mindre restriksjoner når det gjelder skadefelling, både
tidsperioden den skal foregå i og det geografiske området
hvor man kan foreta skadefellingen. Noe som har skapt
utrolig stor frustrasjon, er hvis du har fått en skadefel­
ling på et dyr og du kommer til en kommunegrense og så
får du plutselig ikke felle allikevel selv om det er samme
dyret. Det skal det endres på. Det slås også veldig tydelig
fast at i prioriterte beiteområder har rovdyrforvaltningen
ansvaret for at de prioriterte beiteområdene faktisk skal
være prioriterte beiteområder, og at det ikke er den enkel­
te beitebruker, men at det er forvaltningen, det offentlige,
som skal gå inn og ta det ansvaret når man har sagt at et
område skal være prioritert for beitebruk. Dette er noen
av en rekke tiltak som vil hjelpe folk, og som vil få ned
konfliktnivået.
Så er det flere som har vært innom dette med ulv. Der
er det også betydelige grep. Det er et viktig prinsipp som
blir innført, og det er at grenseulven skal regnes som en
faktor på 0,5. Det har vært et stort konflikttema at man har
veldig mange grenseulvflokker som ikke blir regnet med i
det norske bestandsmålet. Hvis man har fire--fem flokker
på grensen, og ingen blir regnet med, gir det et feil bilde
av hvor mye ulv det faktisk er i Norge. Nå slår Stortinget
fast at man for framtidige standsmål skal ha regnet med
den ulven som faktisk er der, og at grenseulven skal reg­
nes inn med en faktor på 0,5. Så får vi diskutere når vi
kommer tilbake til det hva som skal være det nye nasjo­
nale bestandsmålet. Der vil det være ulike utgangspunkt
med bakgrunn i de posisjonene vi hadde i 2004.
Jeg vil også løfte fram punktet om beitenekt -- det er
hyggelig å være så enig med en representant fra Høyre
som jeg er i dag -- der det sies helt tydelig at det skal gis
full kompensasjon fra dag én. Det er et nytt godt punkt.
Så til slutt: Tonen i forliket viser at nå tar man lokal­
befolkningen på alvor, man tar beitebrukerne på alvor, og
man tar dem som bruker naturen rundt omkring i Norge,
på alvor og sørger for at alt blir mer forutsigbart. Det blir
mulig å bruke utmarka, mulig å høste fra utmarka, mulig
å ha et levende landbruk i hele landet, og man tar også på
alvor den store frustrasjonen som har vært for dem som
driver med jakt, ved at man innfører nødverge for hund.
Dette er et godt forlik som drar politikken i riktig retning.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:48:05]: Stortinget de­
monstrerer i dag igjen sin evne til å samle seg om en stor
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5061
2011

og viktig avtale. Jeg kan ikke huske at Stortinget på noe
tidspunkt jeg har vært med i norsk politikk, har vedtatt en
så omfattende og detaljert instruks til noen regjering som
det dette rovdyrforliket representerer. Det er en dimensjon
i den avtalen vi har inngått, som er viktig for Stortinget,
for det betyr at dette ikke bare er en avtale inngått mellom
partigrupper, men landets nasjonalforsamling vil etter alt
å dømme i dag vedta dette i form av en instruks til stats­
råden og hans forvaltning. Det gir også et godt grunnlag
for oppfølgingen.
Jeg mener at vedtaket på en svært god og balansert
måte ivaretar Norges forpliktelser til å bidra til levedykti­
ge rovdyrbestander, samtidig som det ivaretar hensynet til
enkeltmenneskers og lokalsamfunns trygghet og livskva­
litet. Og det løser konkrete utfordringer for landbruk og
reindriftsnæring.
Jeg vil slutte meg til takksigelsene. Jeg vil særlig nevne
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Martin Kolberg,
som på en utmerket måte loset oss gjennom de avgjørende
fasene av forhandlingene. Jeg vi også nevne forhandlings­
leder Eirin Sund som også konstruktivt og løsningsorien­
tert ledet forhandlingene i den første runden.
Det er ikke alle som til enhver tid har trodd at vi fak­
tisk skulle ende opp med denne brede, tverrpolitiske av­
talen. Kristelig Folkeparti har helt siden regjeringen in­
viterte til forlik i trontaledebatten vært klar på at vi har
ønsket et bredt forlik, og vi har gitt tydelig uttrykk for at vi
mente det var behov for en ny og forbedret politikk, fordi
2004­avtalen ikke fungerte i forhold til dagens utfordrin­
ger. Kristelig Folkepartis landsstyre har på en konstruktiv
måte og tidlig i fasen vist sine posisjoner, og jeg er glad
for å kunne si at vi føler vi har fått betydelig gjennomslag
i det som i dag blir vedtatt.
Den historiske enigheten om rovdyrpolitikken er kunn­
skapsbasert, den vil forebygge konflikter og den vil gi stør­
re trygghet. For Kristelig Folkeparti var det viktig å styr­
ke tiltroen til rovdyrforvaltningen bl.a. gjennom effektivt
uttak av skadegjørende rovdyr, og å sikre at bestanden av
rovvilt ikke vokser utover de fastsatte målene. Det hand­
ler bl.a. om å sørge for et mindre antall skadegjørende
streifbjørn, og vi har vært opptatt av å heve kompetansen
og styrke grunnlaget for regional og lokal forvaltning ut
fra nasjonale bestandsmål. Med denne avtalen styrker vi
den regionale forvaltningen, og vi sikrer en bedre balanse
mellom hensynet til beitedyr og rovdyr, bl.a. ved et raskere
uttak av skadedyr.
Kristelig Folkeparti ønsket også at nødvergebestem­
melsene skulle omfatte rovdyrangrep på hund. Det er uri­
melig å forlange at folk skal stå stille og se på at hunden
deres blir drept av en ulv uten å kunne gripe inn. Jeg vil
derfor nevne spesielt at det er viktig at vi nå er enige om
at rovdyr kan avlives ut fra nødverge ved direkte angrep
på hund.
For Kristelig Folkeparti har det vært vesentlig at be­
standenes tilstand vurderes i sammenheng med tilstanden
til svenske bestander. Vi har nå en tverrpolitisk enighet om
at Norge skal forhandle med Sverige om at ulvene i gren­
seområdet mellom våre to land skal telles med i bestands­
målet. Det settes et tak på antall hannbjørn, slik at det ikke
overstiger halvannen ganger tallet på binner, og bestands­
målet for ynglinger av bjørn er satt til 13. Det vil også bli
satt effektive frister for saksbehandlingen.
Rovdyrforvaltningen handler i bunn og grunn om for­
valteransvaret og sikring av levedyktige bestander på den
ene siden, om hensynet til livskvaliteten i norske lokalsam­
funn og enkeltmenneskers trygghet, og til landbruks­ og
reindriftsnæringen på den andre siden. Forvalteransvaret
er grunntanken i kristendemokratisk miljøpolitikk. Målet
med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten
at det går på bekostning av framtidige generasjoners mu­
ligheter til å oppfylle sine behov. Derfor skal mennesker
forvalte jorden på en best mulig måte og sørge for en
bærekraftig utvikling. Dette omfatter bl.a. å ta ansvar for
det biologiske mangfoldet. Derfor er det viktig for Kris­
telig Folkeparti at de fire store rovdyrartene bjørn, ulv,
jerv og gaupe må forvaltes kunnskapsbasert, slik at vi tar
vår del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av
disse.
Den utrygghet som oppleves i enkelte områder, må tas
på alvor, og det opplever jeg at dette vedtaket gjør. Det
må møtes med tiltak. Vi har også sett de konkrete utford­
ringene landbruksnæringen har stått overfor. Det er svært
viktig og gledelig at Stortinget i dag vedtar et forlik som
møter disse utfordringene på en god, ansvarlig og balansert
måte.
Jeg vil også understreke at Norge som nasjon har et
ansvar for den sørsamiske kulturen. Sørsamisk kultur er
uløselig knyttet til reindrift. Både den sørsamiske kultu­
ren og reindriftsnæringen er i dag kritisk truet av en stor
og økende rovdyrbestand. Vi er glad for at Stortinget i dag
tar grep som skal møte denne situasjonen.
Vi gikk til forhandlinger med stor utålmodighet for å
få til en enighet. Det er viktig at Stortinget nå er kommet
fram til det -- gjør dette vedtaket. Det gir en klar instruks
til regjering og forvaltning om nødvendige endringer av
politikken.
Trine Skei Grande (V) [14:53:34]: Ibsen sa at viljen,
det er den som teller, viljen frigjør eller feller.
I dag viser Stortinget vilje, vilje til et forlik, og jeg
mener at forlikene er juvelen i det norske parlamentet. Det
er når vi klarer å sette oss ned med vanskelige og viktige
saker, klarer å få til en enighet som dette, at man virke­
lig ser at politisk arbeid kan føre til noe som bringer oss
videre.
Hvorfor var det viktig for Venstre å være med på et
forlik her? For det første er det et ekstremt konfliktfylt
område som hadde veldig godt av en bred enighet. Det er
også konfliktfylt fordi det er en stor majoritet blant folket
som støtter en politikk, men som ikke snakker høylytt om
den, mens en del av folket føler seg ordentlig tråkka på av
den politikken som føres -- og det fører til mistillit i vårt
politiske system.
Og så tror jeg vi skal være så ærlige at vi sier at nesten
alle partier er delt i saken, for vi har noen deler av partiet
som står for én politikk, mens andre deler av partiet synes
at den politikken er tung å bære, ut fra hvor de bor.
Det er viktig å si at vi nå har slått fast at vår poli­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5062 2011

tikk skal bygge på en kunnskapsbase vi har, at den skal
bygges opp videre, og at vi har en felles forståelse for
at det å ha en kunnskapsbasert politikk på dette om­
rådet faktisk er viktig. Venstre har hatt Bern­konvensjo­
nen og naturmangfoldsloven som utgangspunkt for våre
standpunkt.
Det jeg synes er veldig flott i dag, og som jeg synes er
en stor seier, er at vi, alle partiene på Stortinget, har be­
stemt at alle de fire store dyrene er med i vårt felles an­
svar, og at de skal finnes i norsk natur. Det har det faktisk
vært usikkerhet om før i dag.
Så er det sånn at også dette forliket gir flere rovdyr. Vi
har nådd bestandsmål på gaupe og jerv. Vi skal ha en dis­
kusjon med svenskene om ulv. Bjørn skal vi videre opp på,
men vi får til en bedre balanse mellom hunner og hanner,
noe som jeg tror er veldig konfliktforebyggende.
Så er det sånn at vi har blitt enige om at vi skal prøve
å få til en felles enighet med svenskene når det gjel­
der ulv. Det tror jeg er grunnleggende riktig og grunnleg­
gende konfliktdempende, fordi veldig mange av de ulve­
ne som skaper problemer, er streifulver som vi har felles
med svenskene, og som vi bør ha en felles forvaltning og
politikk med.
Jeg synes det også er bra at vi skal se på ulvesonene og
på inndelingen av dem, og at vi også kan se på fordeling
av jerv i forhold til belastningen som det sørsamiske mil­
jøet blir utsatt for, som representanten Høybråten tok opp.
Det tror jeg er kloke korrigeringer i forhold til det forrige
forliket.
Så skal vi bli tatt med på råd når det gjelder nye er­
statningsordninger. Jeg har bare lyst til å nevne to setnin­
ger om det når statsråden sitter og hører på. For oss er det
viktig at vi som fellesskap bestemmer at vi skal ha noen
rovdyr i norsk natur. Det er det noen som må bære byrden
av. Det er noen som faktisk må gjøre den jobben som vi
som fellesskap bestemmer at vi skal gjøre. De bør få be­
taling for den jobben de skal gjøre. Derfor mener Venstre
at vi burde hatt et erstatningssystem der folk får betalt for
den jobben de må gjøre for fellesskapet, med å være en
beitenæring som skal fungere sammen med rovdyr som vi
er enige om at vi skal ha. Da bør de få betalt for den job­
ben og den belastningen. At vi i dag har et erstatningssy­
stem som er grunnleggende destruktivt, der folk får betalt
for å lete etter kadaver, er en dårlig strategi for å bringe
forståelse mellom dem som har belastninga, og dem som
har bestemt at de skal ha den belastninga. Kanskje kan
folk få mer betalt for å gjøre forebyggende tiltak enn bare
å få betalt for å lete etter kadaver.
Til slutt vil jeg gjøre som andre, takke både parlamen­
tarisk leder i Arbeiderpartiet, fraksjonslederen til Arbei­
derpartiet i komiteen og alle de andre partene rundt bor­
det. Jeg har lyst til å slutte med det som sto øverst på arket
fra min rådgiver, som han sendte ut til alle fylkeslederne
nå, for der sto det: Om en vil, er det utrolig hva man får
til.
Statsråd Erik Solheim [14:58:38]: La meg starte med
å gratulere Stortinget, gratulere alle dem som har gjort
denne fine jobben.
Regjeringen innbød Stortinget til å finne et sånt forlik,
og regjeringen har skaffet mye av det kunnskapsmaterialet
som Stortinget har fattet vedtak på grunnlag av. Men det
er Stortinget som har gjort denne jobben, og jeg mener
dette er en historisk dag, og det er en merkedag for norsk
natur.
Det mest grunnleggende som skjer i dag, er at et en­
stemmig storting sier at vi skal ha alle de fire store rov­
dyrene i norsk natur. De er en del av norsk natur, og de
skal være der, og meg bekjent er det første gang et norsk
storting noensinne sier dette. Det er historisk. Så sier Stor­
tinget også at nettopp for å kunne ha rovdyr i norsk natur
må vi redusere konfliktene rundt disse rovdyrene. Det er
også positivt, og selvfølgelig helt i tråd med regjeringens
politikk. Jeg må også legge til at jeg mener at Stortinget i
dag fatter et vedtak som er i tråd med det jeg mange gan­
ger har sagt fra denne talerstolen, at det tause flertallet i
Norge, det store, brede flertallet i Norge, mener at vi skal
ha både utmarksbeitenæring i Norge og rovdyr i Norge.
Vi har unngått de to ekstreme ytterpunktene -- dem som er
imot alle rovdyr, og dem som mener at vi ikke trenger saue­
næring -- og vi har funnet et godt, dekkende kompromiss
oss imellom.
La oss på denne historiske dagen huske at i 1845 ved­
tok Stortinget at vi skulle utrydde alle rovdyr i Norge. Den
politikken virket, og fram til rundt 1930 kom vi så nær
null som det er mulig å komme. Det fantes omtrent ikke
rovdyr i Norge. Jeg husker ennå, så sent som da jeg var
guttunge, den frykten vi alle følte når det gikk et rykte i
Sør­Gudbrandsdalen om at det var sett en ulv. Ingen kunne
dokumentere det, men det var et rykte om det, og det
var nok til at -- jeg får si -- hårene reiste seg på ryggene
våre.
Det er selvsagt folk som også i dag føler ubehag med
ulv, men det er en fundamentalt ny situasjon. Grunnen til
det er at man i løpet av de siste tre tiårene gradvis har bygd
opp levedyktige bestander av alle rovdyrene i Norge -- selv
om ulven fortsatt er kritisk truet. Men Stortinget sier altså
at rovdyrene hører hjemme i norsk natur, og at de beri­
ker norsk natur. Jeg er enig med Dagfinn Høybråten i at
dette er i tråd med forvaltertanken. Jeg vil si at det også
er i tråd med den alminnelige, gamle, historiske bonde­
moralen, nemlig at som samfunn skal vi videreføre norsk
natur til neste generasjon i samme eller i bedre stand enn
vi selv har mottatt den.
Vi skal drive forvaltning basert på kunnskap, og noe
av det viktigste som har skjedd i denne debatten, er at vi
har fått utrolig mye mer detaljert kunnskap. Det gjør at vi
kan avvikle en del av de mytene som er rundt rovdyr, og
basere oss på hva vi faktisk vet.
For en tid siden svarte jeg på spørsmål fra represen­
tanten Bredvold -- et meget godt spørsmål -- om en ulv,
som da han stilte spørsmålet fredag, var rundt på Hamar­
kanten og skapte problemer der. Da jeg svarte på spørsmå­
let onsdag uken etter, var den ulven langt inne i Sverige.
I mellomtiden hadde den besøkt halve Sør­Norge, inklu­
dert Lillestrøm, for å ta det nærmeste til Oslo. Med andre
ord: Vi har detaljert kunnskap om hvordan den beveger
seg, noe man ikke hadde før.
17. juni -- Representantforslag fra repr. Kolberg, Solvik­Olsen, Solberg, Høybråten, Slagsvold Vedum,
Solhjell og Skei Grande om endringer i forvaltningen av rovvilt
5063
2011

Stortinget har kommet fram til en rekke detaljerte for­
slag når det gjelder kunnskapsnivået. Regjeringen, Miljø­
verndepartement og miljøforvaltningen skal selvsagt følge
opp disse. Jeg vil også si at Stortinget selvfølgelig da må
sørge for de tilstrekkelige bevilgningene til dette på høs­
tens budsjett, slik at man får muligheten til å følge opp de
gode hensiktene som Stortinget nå har gitt uttrykk for.
Når det gjelder jerv og gaupe, er det små endringer.
Når det gjelder ulv, er det historisk nye at det nå uttryk­
kelig sies -- og det har jeg tatt til orde for mange ganger:
La oss samarbeide mye mer med svenskene på dette om­
rådet. Det er en svensk centerpartist som er miljøvernmi­
nister, Andreas Carlgren. Jeg gleder meg veldig til å sam­
arbeide med ham om dette. I Sverige går debatten om å
øke antall ulver i den svenske ulvesonen, og Carlgren er
opptatt av ett spesielt forhold, nemlig hvordan man skal
skape en link mellom den finsk­ugriske ulvesonen og den
norsk­svenske ulvesonen for å hindre genetisk degenere­
ring av ulvene. Men alt dette er temaer vi gleder oss til å
samarbeide med svenskene om.
Når det gjelder bjørn, mener jeg Stortinget nå leg­
ger til rette for en veldig god politikk. Det er kombina­
sjonen av å sørge for at vi får flere bjørn i Norge. Det
kommer vi til å få gjennom dette vedtaket, men samtidig
kommer vi til å få mindre konflikt rundt bjørn i Norge,
fordi vi bringer fram flere ynglende binner. Vi tar bedre
vare på binnene. Vi tar også bedre vare på hannbjørner
i binneområdene, men vi unngår hanndyr som gjør stor
skade utenfor de områdene hvor binnene er. Så dette er
en balansert, klok politikk som vil gi flere bjørn, men
mindre skade, og det er akkurat det det brede flertall i
Norge ønsker. Så takk til Stortinget for dette meget gode
opplegget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 37.
(Votering, se side 5178)
D a g Te r j e A n d e r s e n gjeninntok her president­
plassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til votering over sakene
nr. 2--37 på dagens kart.
Sak nr. 1 har vi votert over.
Votering i sak nr. 2
Presidentskapet hadde innstilt:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endring:
§ 52 annet ledd annet punktum skal lyde:
Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stilles i juli
måned.
II
Endringen trer i kraft straks.
Vo t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 78
forslag. Det er:
-- forslagene nr. 1--7, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 8, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 11--13, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 14--29, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 30, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 31, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Venstre
-- forslagene nr. 32--38, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre
-- forslagene nr. 39--44, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 45--54, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 55--78, fra Borghild Tenden på vegne av
Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 55--78, fra Venstre.
Forslag nr. 55 lyder:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, bevilges med ................... 6 190 000
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 884 000
fra kr 75 018 000 til kr 76 902 000
17. juni -- Voteringer
5064 2011

100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 6 800 000
fra kr 1 691 595 000 til kr 1 698 395 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 5 000 000
fra kr 7 670 000 til kr 12 670 000
71 Diverse tilskudd, forhøyes med ....................................................................... 2 000 000
fra kr 34 861 000 til kr 36 861 000
153 Bistand til Latin­Amerika
78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, nedsettes med .............. 108 600 000
fra kr 190 500 000 til kr 81 900 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, nedsettes med .................................... 3 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 4 500 000
164 Fred, forsoning og demokrati
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, nedsettes med ................. 3 800 000
fra kr 340 000 000 til kr 336 200 000
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres, nedsettes med 6 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 27 000 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 115 892 000
fra kr 1 803 615 000 til kr 1 919 507 000
168 Kvinner og likestilling
70 Kvinner og likestilling, kan overføres, forhøyes med ..................................... 10 000 000
fra kr 300 000 000 til kr 310 000 000
170 FN­organisasjoner mv.
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, forhøyes med ................ 6 000 000
fra kr 864 200 000 til kr 870 200 000
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 1 453 000
fra kr 228 549 000 til kr 227 096 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 821 000
fra kr 12 148 000 til kr 12 969 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 648 000
fra kr 227 793 000 til kr 232 441 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
forhøyes med .................................................................................................... 10 000 000
fra kr 50 622 000 til kr 60 622 000
221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 250 000
fra kr 13 358 000 til kr 13 608 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 400 000
fra kr 103 820 000 til kr 103 420 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
51 (Ny) Tilskudd til samarbeidstiltak mellom skole og barnevern, bevilges med 20 000 000
64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere, forhøyes
med ................................................................................................................... 11 125 000
fra kr 141 973 000 til kr 153 098 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov,
forhøyes med .................................................................................................... 3 500 000
fra kr 29 564 000 til kr 33 064 000
74 Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med ....................................................... 3 186 000
fra kr 15 884 000 til kr 19 070 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 87 000 000
fra kr 1 135 374 000 til kr 1 222 374 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5065
2011

22 (Ny) Tilskudd til kompetanse­ og rekrutterings­ og seniortiltak, lærere,
bevilges med ..................................................................................................... 200 000 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med ........................... 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 9 499 000
fra kr 1 227 842 000 til kr 1 237 341 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 42 263 000
fra kr 1 258 350 000 til kr 1 216 087 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 3 468 000
fra kr 79 818 000 til kr 83 286 000
74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med .. 400 000
fra kr 22 141 000 til kr 21 741 000
75 Private skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning,
nedsettes med ................................................................................................... 600 000
fra kr 178 883 000 til kr 178 283 000
76 Andre private skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................. 200 000
fra kr 40 875 000 til kr 40 675 000
77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................... 179 000
fra kr 10 799 000 til kr 10 978 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med .................................................................................................... 2 000 000
fra kr 146 168 000 til kr 148 168 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................... 45 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 92 000 000
64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, nedsettes med ........... 3 000 000
fra kr 30 400 000 til kr 27 400 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
72 Stiftelsen Arkivet, forhøyes med ..................................................................... 500 000
fra kr 5 696 000 til kr 6 196 000
76 Raftostiftelsen, forhøyes med .......................................................................... 500 000
fra kr 2 000 000 til kr 2 500 000
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 500 000
fra kr 45 416 000 til kr 48 916 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes
med ................................................................................................................... 10 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 15 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ............................................................ 10 000 000
fra kr 81 278 000 til kr 91 278 000
258 Tiltak for livslang læring
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, forhøyes med ...................... 3 500 000
fra kr 41 523 000 til kr 45 023 000
260 Universiteter og høyskoler
50 Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med ........................................... 388 154 000
fra kr 24 155 242 000 til kr 24 543 396 000
70 Private høyskoler, forhøyes med ...................................................................... 8 465 000
fra kr 879 958 000 til kr 888 423 000
280 Felles enheter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 900 000
fra kr 57 161 000 til kr 56 261 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 78 789 000
fra kr 78 789 000 til kr 0
51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver, bevilges med .................................... 97 932 000
73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, forhøyes med ................................... 1 747 000
fra kr 19 579 000 til kr 21 326 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5066 2011

281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 56 393 000
fra kr 310 795 000 til kr 254 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 30 000 000
fra kr 15 849 000 til kr 45 849 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, nedsettes med ....................................... 28 043 000
fra kr 57 595 000 til kr 29 552 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål, forhøyes med ..................................................................... 107 100 000
fra kr 1 181 930 000 til kr 1 289 030 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ........................ 7 004 000
fra kr 203 312 000 til kr 210 316 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med .................. 61 005 000
fra kr 1 136 673 000 til kr 1 075 668 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 488 000
fra kr 8 627 000 til kr 8 139 000
75 UNESCO, nedsettes med ................................................................................. 2 812 000
fra kr 19 393 000 til kr 16 581 000
315 Frivillighetsformål
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, forhøyes med ..... 25 000 000
fra kr 608 632 000 til kr 633 632 000
83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg, bevilges med ................................................ 18 000 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, nedsettes med ........ 14 112 000
fra kr 224 258 000 til kr 210 146 000
77 Prosjekt­ og utviklingstiltak på museums­ og arkivfeltet, kan nyttes under
post 1, forhøyes med ........................................................................................ 9 403 000
fra kr 24 894 000 til kr 34 297 000
79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, nedsettes med ................................. 5 385 000
fra kr 19 277 000 til kr 13 892 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger, forhøyes med ................................................................... 2 685 000
fra kr 135 204 000 til kr 137 889 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, forhøyes med ...................... 30 000 000
fra kr 252 414 000 til kr 282 414 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med ..................................................................... 570 000
fra kr 38 206 000 til kr 37 636 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77, forhøyes med ................................... 8 148 000
fra kr 471 384 000 til kr 479 532 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ...................................................................... 15 000 000
fra kr 99 039 000 til kr 114 039 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ........................................... 15 000 000
fra kr 859 277 000 til kr 874 277 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ...................................................................... 3 093 000
fra kr 19 674 000 til kr 22 767 000
334 Film­ og medieformål
51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner, bevilges med ............................................. 10 000 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ................................................................ 20 600 000
fra kr 281 374 000 til kr 260 774 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5067
2011

400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 5 567 000
fra kr 327 262 000 til kr 321 695 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 31 460 000
fra kr 1 590 677 000 til kr 1 622 137 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 10 000 000
fra kr 135 310 000 til kr 125 310 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 16 500 000
fra kr 3 318 708 000 til kr 3 302 208 000
440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ...................... 53 397 000
fra kr 9 298 192 000 til kr 9 351 589 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 9 100 000
fra kr 164 389 000 til kr 173 489 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ...................... 500 000
fra kr 1 893 926 000 til kr 1 894 426 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 000 000
fra kr 134 250 000 til kr 137 250 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 9 500 000
fra kr 568 597 000 til kr 559 097 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 300 000
fra kr 10 175 000 til kr 14 475 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 11 750 000
fra kr 657 652 000 til kr 669 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 4 000 000
fra kr 6 498 000 til kr 2 498 000
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 50 900 000
fra kr 240 970 000 til kr 291 870 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 27 400 000
fra kr 474 500 000 til kr 501 900 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 30 000 000
fra kr 886 567 000 til kr 916 567 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 786 000
fra kr 3 179 000 til kr 4 965 000
470 Fri rettshjelp
71 Fritt rettsråd, forhøyes med .............................................................................. 5 000 000
fra kr 199 559 000 til kr 204 559 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, nedsettes med ....................................... 8 500 000
fra kr 36 815 000 til kr 28 315 000
471 Statens erstatningsansvar
72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 10 000 000
fra kr 18 904 000 til kr 28 904 000
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................... 15 000 000
fra kr 185 270 000 til kr 200 270 000
473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 838 000
fra kr 31 584 000 til kr 32 422 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5068 2011

476 Førstelinjerettshjelp
1 (Ny) Driftsutgifter, bevilges med ..................................................................... 8 337 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd, nedsettes med ................................................................................... 2 750 000
fra kr 91 086 000 til kr 88 336 000
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 53 013 000
fra kr 707 569 000 til kr 760 582 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60,
nedsettes med ................................................................................................... 7 813 000
fra kr 1 935 875 000 til kr 1 928 062 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med ............................. 2 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 53 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger,
nedsettes med ................................................................................................... 9 505 000
fra kr 239 885 000 til kr 230 380 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60,
forhøyes med .................................................................................................... 3 512 000
fra kr 507 187 000 til kr 510 699 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,
kan overføres, nedsettes med ........................................................................... 1 500 000
fra kr 111 857 000 til kr 110 357 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post
60, forhøyes med .............................................................................................. 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med 1 825 000
fra kr 13 137 000 til kr 14 962 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med .............. 40 500 000
fra kr 1 552 350 000 til kr 1 511 850 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, forhøyes med ............ 3 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 16 000 000
62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres, nedsettes med .. 30 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 0
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ............ 3 000 000
fra kr 459 750 000 til kr 456 750 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................... 9 340 700 000
fra kr 94 929 757 000 til kr 85 589 057 000
69 (Ny) Kommunal selskapsskatt, bevilges med .................................................. 9 200 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................... 317 200 000
fra kr 25 934 249 000 til kr 25 617 049 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 378 500 000
fra kr 4 148 500 000 til kr 3 770 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, nedsettes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 3 500 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon ­ skole­ og svømmeanlegg, kan overføres, nedsettes
med ................................................................................................................... 15 200 000
fra kr 673 000 000 til kr 657 800 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, nedsettes med ..................... 3 600 000
fra kr 47 000 000 til kr 43 400 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ... 72 300 000
fra kr 1 273 700 000 til kr 1 201 400 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5069
2011

64 Investeringstilskudd, kan overføres, forhøyes med .......................................... 111 000 000
fra kr 1 377 400 000 til kr 1 488 400 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 7 700 000
fra kr 55 800 000 til kr 63 500 000
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 400 000
fra kr 164 690 000 til kr 167 090 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 1 400 000
fra kr 61 950 000 til kr 60 550 000
22 Tiltak mot ufrivillig deltid, nedsettes med ....................................................... 25 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 0
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000
fra kr 23 420 000 til kr 26 420 000
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
forhøyes med .................................................................................................... 31 000 000
fra kr 34 620 000 til kr 65 620 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 76 700 000
fra kr 9 565 210 000 til kr 9 641 910 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 4 000 000
fra kr 227 730 000 til kr 223 730 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 1 900 000
fra kr 20 900 000 til kr 19 000 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 61 000 000
fra kr 8 966 600 000 til kr 8 905 600 000
22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, bevilges med .................................... 17 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med ................................................................................................... 1 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 99 000 000
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 52 000 000
fra kr 773 000 000 til kr 825 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 8 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 48 000 000
90 Utlån, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................................... 5 200 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 15 200 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 18 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 90 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 14 000 000
fra kr 156 000 000 til kr 142 000 000
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med .................................................. 20 000 000
fra kr 52 760 000 til kr 72 760 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med .............................. 7 000 000
fra kr 78 350 000 til kr 85 350 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med ................................... 427 000 000
fra kr 7 253 490 000 til kr 6 826 490 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5070 2011

77 (Ny) Yrkesopplæring på arbeidsplassen, bevilges med .................................. 10 000 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 9 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 164 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 15 000 000
fra kr 427 500 000 til kr 442 500 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000
fra kr 395 270 000 til kr 400 270 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 132 000 000
fra kr 1 650 000 000 til kr 1 782 000 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 2 540 000
fra kr 51 532 000 til kr 54 072 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60, nedsettes med ................. 2 540 000
fra kr 16 401 000 til kr 13 861 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 21 250 000
fra kr 17 598 000 til kr 38 848 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 200 000
fra kr 19 576 000 til kr 19 776 000
718 Rusmiddelforebygging
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med ............................................... 13 100 000
fra kr 28 118 000 til kr 15 018 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med .................................................. 13 100 000
fra kr 93 641 000 til kr 106 741 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
forhøyes med .................................................................................................... 7 100 000
fra kr 57 418 000 til kr 64 518 000
70 Smittevern mv., kan overføres, nedsettes med ................................................. 7 300 000
fra kr 25 206 000 til kr 17 906 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 30 500 000
fra kr 785 746 000 til kr 816 246 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 2 000 000
fra kr 86 068 000 til kr 88 068 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 500 000
fra kr 6 543 000 til kr 7 043 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 500 000
fra kr 3 551 000 til kr 3 051 000
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og
75, forhøyes med .............................................................................................. 224 500 000
fra kr 371 783 000 til kr 596 283 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ................ 862 600 000
fra kr 42 044 403 000 til kr 42 907 003 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ..................... 301 200 000
fra kr 14 669 420 000 til kr 14 970 620 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ......... 228 300 000
fra kr 11 164 389 000 til kr 11 392 689 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................... 203 400 000
fra kr 9 920 256 000 til kr 10 123 656 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5071
2011

77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning, forhøyes med .................... 125 000 000
fra kr 2 382 276 000 til kr 2 507 276 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med .................... 1 000 000
fra kr 18 633 000 til kr 19 633 000
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ................................................. 1 000 000
fra kr 106 651 000 til kr 105 651 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................... 1 600 000
fra kr 16 552 000 til kr 14 952 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 2 000 000
fra kr 9 200 000 til kr 11 200 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, nedsettes med ............... 2 000 000
fra kr 47 674 000 til kr 45 674 000
761 Omsorgstjeneste
67 Utviklingstiltak, forhøyes med ......................................................................... 2 100 000
fra kr 189 988 000 til kr 192 088 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .................... 10 000 000
fra kr 41 202 000 til kr 51 202 000
60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten, forhøyes med ......................... 50 000 000
fra kr 9 205 000 til kr 59 205 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 5 000 000
fra kr 29 896 000 til kr 24 896 000
764 Psykisk helse
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres, nedsettes med ......................................... 6 000 000
fra kr 200 712 000 til kr 194 712 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 7 400 000
fra kr 70 066 000 til kr 62 666 000
79 Andre tilskudd, forhøyes med .......................................................................... 6 000 000
fra kr 37 394 000 til kr 43 394 000
782 Helseregistre
70 Tilskudd, nedsettes med ................................................................................... 10 000 000
fra kr 32 992 000 til kr 22 992 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 937 000
fra kr 179 939 000 til kr 183 876 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med .......................................... 7 875 000
fra kr 4 304 872 000 til kr 4 312 747 000
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................................. 39 840 000
fra kr 258 504 000 til kr 298 344 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, nedsettes med .............................................................................. 45 948 000
fra kr 1 628 069 000 til kr 1 582 121 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 69 000 000
fra kr 1 437 000 000 til kr 1 368 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 70 000 000
fra kr 14 950 000 000 til kr 14 880 000 000
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................... 2 000 000
fra kr 23 967 000 til kr 25 967 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5072 2011

852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 5 800 000
fra kr 14 896 000 til kr 20 696 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes med .................... 8 000 000
fra kr 73 432 000 til kr 81 432 000
60 Kommunalt barnevern, nedsettes med ............................................................. 8 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 232 000 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, nedsettes med ................ 131 100 000
fra kr 3 411 000 000 til kr 3 279 900 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 88 830 000
fra kr 229 077 000 til kr 317 907 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
60 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .. 5 000 000
fra kr 48 537 000 til kr 53 537 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 14 000 000
fra kr 19 662 000 til kr 5 662 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet
22 (Ny) Regelråd, kan overføres, bevilges med ................................................... 30 000 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 6 500 000
fra kr 308 300 000 til kr 314 800 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 17 666 000
fra kr 151 350 000 til kr 169 016 000
906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 3 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 13 800 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 549 000 000
fra kr 1 646 600 000 til kr 1 097 600 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 75 000 000
fra kr 1 337 000 000 til kr 1 412 000 000
928 Ulønnet forskningsinnsats
71 (Ny) Tilskudd, kan overføres, bevilges med .................................................... 40 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
70 (Ny) Utbetaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA, bevilges med 106 400 000
960 Raufoss ASA
71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak, bevilges med ................................................... 8 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 4 000 000
fra kr 4 860 000 til kr 8 860 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 23 666 000
fra kr 316 300 000 til kr 339 966 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................... 140 000 000
fra kr 1 376 508 000 til kr 1 516 508 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 64 000 000
fra kr 304 350 000 til kr 368 350 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold ­ ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................................. 4 040 000
fra kr 2 595 000 til kr 6 635 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5073
2011

1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 100 000
fra kr 41 289 000 til kr 43 389 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..................... 1 300 000
fra kr 6 958 000 til kr 5 658 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, nedsettes med ......................................... 800 000
fra kr 2 500 000 til kr 1 700 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, nedsettes med ..................................................................... 70 000 000
fra kr 1 083 153 000 til kr 1 013 153 000
70 Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med ........................................... 25 000 000
fra kr 197 900 000 til kr 172 900 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................ 12 000 000
fra kr 211 230 000 til kr 199 230 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 131 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med ............................... 2 300 000
fra kr 26 700 000 til kr 29 000 000
1320 Statens vegvesen
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med ...................................................................................... 30 000 000
fra kr 443 000 000 til kr 473 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, forhøyes med .................................................................... 210 000 000
fra kr 5 498 400 000 til kr 5 708 400 000
61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, nedsettes med .................... 13 800 000
fra kr 103 800 000 til kr 90 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med ...................................................................................... 20 000 000
fra kr 446 400 000 til kr 466 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres, forhøyes med ............ 100 000 000
fra kr 513 600 000 til kr 613 600 000
61 (Ny) Tilskudd til kollektivtransporttiltak i storbyområder, kan overføres,
bevilges med ..................................................................................................... 100 000 000
62 (Ny) Belønningsordning, sykkelveier, kan overføres, bevilges med ............... 50 000 000
75 Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser, nedsettes med 20 600 000
fra kr 20 600 000 til kr 0
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med 90 000 000
fra kr 4 923 000 000 til kr 5 013 000 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med 250 000 000
fra kr 3 875 200 000 til kr 4 125 200 000
1370 Posttjenester
70 Kjøp av post­ og banktjenester, nedsettes med ................................................ 150 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 195 000 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 5 300 000
fra kr 167 300 000 til kr 162 000 000
1400 Miljøverndepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 750 000
fra kr 153 405 000 til kr 154 155 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 4 500 000
fra kr 20 696 000 til kr 16 196 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5074 2011

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med .................................................. 750 000
fra kr 167 518 000 til kr 166 768 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 600 000
fra kr 117 244 000 til kr 117 844 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 107 200 000
fra kr 279 644 000 til kr 386 844 000
31 Tiltak i friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ..................................... 20 000 000
fra kr 24 500 000 til kr 44 500 000
1429 Riksantikvaren
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid, forhøyes med ................................... 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med .................................. 45 000 000
fra kr 216 212 000 til kr 261 212 000
1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 331 982 000 til kr 332 982 000
39 Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................................. 25 000 000
fra kr 83 560 000 til kr 108 560 000
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 14 666 000
fra kr 411 066 000 til kr 425 732 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 1 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 56 829 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med .............................. 2 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................................... 2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 13 000 000
1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond
70 (Ny) Kompensasjon, bevilges med .................................................................. 235 000 000
1510 Fylkesmannsembetene
1 Driftsutgifter, nedsettes med 30 000 000
fra kr 1 308 785 000 til kr 1 278 785 000
1520 Departementenes servicesenter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 10 000 000
fra kr 362 886 000 til kr 352 886 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon m.m., nedsettes med ............................................ 300 000
fra kr 11 081 000 til kr 10 781 000
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, forhøyes med ................................. 2 000 000
fra kr 5 554 000 til kr 7 554 000
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 27 650 000
fra kr 176 265 000 til kr 203 915 000
23 Elektronisk ID, kan overføres, forhøyes med .................................................. 3 200 000
fra kr 75 850 000 til kr 79 050 000
1561 IKT­politikk
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, nedsettes med ........................ 350 000
fra kr 13 019 000 til kr 12 669 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 270 000
fra kr 32 051 000 til kr 32 321 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5075
2011

1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ....................................... 61 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 145 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ..................... 30 000 000
fra kr 462 000 000 til kr 432 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 6 790 000
fra kr 12 100 000 til kr 18 890 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 500 000
fra kr 15 893 000 til kr 18 393 000
1602 Finanstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 900 000
fra kr 293 900 000 til kr 295 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 1 800 000
fra kr 10 000 000 til kr 11 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 500 000
fra kr 1 362 300 000 til kr 1 362 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 500 000
fra kr 87 300 000 til kr 86 800 000
1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 53 900 000
fra kr 4 297 100 000 til kr 4 243 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 10 000 000
fra kr 127 600 000 til kr 137 600 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 25 400 000
fra kr 147 400 000 til kr 172 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........ 50 000 000
fra kr 92 400 000 til kr 142 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 500 000 000
fra kr 14 500 000 000 til kr 15 000 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 780 000
fra kr 253 700 000 til kr 258 480 000
1638 Kjøp av klimakvoter
21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres, nedsettes med ........................... 215 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 200 000 000
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling, kan overføres, forhøyes med ..................................... 2 685 000
fra kr 17 446 000 til kr 20 131 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ..................................................... 64 982 000
fra kr 2 608 550 000 til kr 2 673 532 000
46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .............................. 30 000 000
fra kr 60 239 000 til kr 90 239 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 8 317 000
fra kr 229 483 000 til kr 221 166 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, nedsettes med ...... 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres, forhøyes med ...................................... 3 825 000
fra kr 66 267 000 til kr 70 092 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, nedsettes med ....... 50 000 000
fra kr 265 000 000 til kr 215 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 64 704 000
fra kr 2 592 246 000 til kr 2 527 542 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5076 2011

1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 400 000
fra kr 141 985 000 til kr 147 385 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 64 912 000
fra kr 1 913 817 000 til kr 1 978 729 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres, nedsettes med ................... 7 380 000
fra kr 73 984 000 til kr 66 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 167 298 000
fra kr 5 288 514 000 til kr 5 455 812 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 50 128 000
fra kr 3 282 481 000 til kr 3 332 609 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 28 867 000
fra kr 3 968 358 000 til kr 3 997 225 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 44 457 000
fra kr 1 048 559 000 til kr 1 093 016 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 18 182 000
fra kr 966 010 000 til kr 984 192 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 57 970 000
fra kr 2 377 209 000 til kr 2 319 239 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, nedsettes med ................ 34 052 000
fra kr 1 006 530 000 til kr 972 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 94 408 000
fra kr 8 131 884 000 til kr 8 037 476 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel,
kan overføres, nedsettes med ........................................................................... 100 000 000
fra kr 134 000 000 til kr 34 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 6 343 000
fra kr 977 565 000 til kr 971 222 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 6 287 000
fra kr 491 502 000 til kr 485 215 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 264 048 000
fra kr 1 187 463 000 til kr 1 451 511 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 2 765 000
fra kr 239 877 000 til kr 237 112 000
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 149 600 000 til kr 150 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ..................................... 1 000 000
fra kr 40 920 000 til kr 39 920 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 000 000
fra kr 228 500 000 til kr 230 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 10 000 000
fra kr 88 100 000 til kr 98 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 1 000 000
fra kr 420 450 000 til kr 419 450 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5077
2011

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 3 000 000
fra kr 80 250 000 til kr 83 250 000
74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon, bevilges med .................................. 533 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med ...................................................... 158 600 000
fra kr 976 000 000 til kr 1 134 600 000
60 (Ny) Tilskudd til utvikling av varmeenergi, kan overføres, bevilges med ..... 50 000 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ..................................... 890 000 000
fra kr 1 530 000 000 til kr 640 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 580 000 000
fra kr 9 773 000 000 til kr 12 353 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................... 1 224 000
fra kr 320 115 000 til kr 321 339 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 202 828 000
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 864 039 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................. 115 519 000
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 909 031 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 59 604 000
fra kr 532 741 000 til kr 592 345 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 66 390 000
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 500 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 30 280 000
fra kr 404 420 000 til kr 434 700 000
90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................. 834 011 000
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 723 860 000
2421 Innovasjon Norge
50 Innovasjon ­ prosjekter, fond, forhøyes med ................................................... 30 000 000
fra kr 480 000 000 til kr 510 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond, forhøyes med .................................................... 66 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 76 000 000
71 Nettverk, profilering og reiseliv ­ programmer, kan overføres, forhøyes med 30 000 000
fra kr 372 800 000 til kr 402 800 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ................ 30 000 000
fra kr 285 000 000 til kr 315 000 000
73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 20 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 0
91 (Ny) Lån til såkornkapitalfond, bevilges med ................................................. 200 000 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................. ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................ 1 398 155 000
3 Avskrivninger ................................................................................................ 678 077 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................... 55 000 000
5 Til investeringsformål ................................................................................... 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ..................................................................................... ­23 248 000
Sum ................................................................................................................... ­533 999 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ....................................... 66 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 329 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ...................... 12 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 103 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5078 2011

33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ...... 76 000 000
fra kr 1 253 570 000 til kr 1 177 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med .................... 96 000 000
fra kr 770 990 000 til kr 674 990 000
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond .............. ­100 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................ 100 000 000
Sum ................................................................................................................... 0
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................. ­521 420 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................................ 412 040 000
3 Avskrivninger ................................................................................................ 93 764 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................... 25 393 000
5 Til investeringsformål ................................................................................... 18 070 000
Sum ................................................................................................................... 27 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 18 000 000
fra kr 347 930 000 til kr 329 930 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................... 257 000 000
fra kr 14 163 000 000 til kr 14 420 000 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................. 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 1 030 000 000
fra kr 12 900 000 000 til kr 11 870 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, nedsettes
med ................................................................................................................... 210 000 000
fra kr 850 000 000 til kr 640 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................... 120 000 000
fra kr 2 680 000 000 til kr 2 560 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................ 45 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 370 000 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag, forhøyes med .......................................... 59 800 000
fra kr 801 200 000 til kr 861 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ......... 260 000 000
fra kr 31 980 000 000 til kr 31 720 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med .................. 90 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 920 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 37 500 000
fra kr 555 000 000 til kr 592 500 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................... 27 000 000
fra kr 281 880 000 til kr 254 880 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................... 60 000 000
fra kr 1 790 000 000 til kr 1 730 000 000
2651 Arbeidsavklaringspenger
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................... 1 550 000 000
fra kr 36 750 000 000 til kr 35 200 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5079
2011

2655 Uførhet
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................... 1 079 000 000
fra kr 33 190 000 000 til kr 32 111 000 000
73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, bevilges med .................. 13 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
74 Tilskudd til biler, nedsettes med ...................................................................... 125 000 000
fra kr 995 000 000 til kr 870 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 900 000 000
fra kr 45 915 000 000 til kr 46 815 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 2 000 000 000
fra kr 76 500 000 000 til kr 78 500 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv., nedsettes med ......................................... 30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ............................................................................... 40 000 000
fra kr 7 910 000 000 til kr 7 870 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1, forhøyes med ....................................................................... 195 900 000
fra kr 3 948 700 000 til kr 4 144 600 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
70 Allmennlegehjelp, nedsettes med .................................................................... 66 000 000
fra kr 3 490 000 000 til kr 3 424 000 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med ..................................... 61 000 000
fra kr 1 748 100 000 til kr 1 687 100 000
3100 Utenriksdepartementet
2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, nedsettes med .............. 2 200 000
fra kr 62 400 000 til kr 60 200 000
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., nedsettes med .............................. 1 805 000
fra kr 1 805 000 til kr 0
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ....................................... 5 285 000
fra kr 67 437 000 til kr 72 722 000
3280 Felles enheter
1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ............................................................. 10 000
fra kr 10 000 til kr 0
2 Salgsinntekter m.v., nedsettes med .................................................................. 900 000
fra kr 2 010 000 til kr 1 110 000
3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ................................................................... 37 240 000
fra kr 37 250 000 til kr 10 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ...................................... 689 000
fra kr 4 794 000 til kr 4 105 000
3440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
4 Gebyr ­ vaktselskap, nedsettes med ................................................................. 10 000 000
fra kr 11 207 000 til kr 1 207 000
6 Gebyr ­ utlendingssaker, nedsettes med ........................................................... 15 218 000
fra kr 88 756 000 til kr 73 538 000
8 Gebyr ­ ID­kort, nedsettes med ....................................................................... 14 250 000
fra kr 14 250 000 til kr 0
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
3 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 9 500 000
fra kr 31 960 000 til kr 22 460 000
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Brukerbetaling, forhøyes med .......................................................................... 21 850 000
fra kr 18 819 000 til kr 40 669 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5080 2011

3473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 162 000
fra kr 162 000 til kr 0
3490 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................... 1 789 000
fra kr 13 006 000 til kr 14 795 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ................................ 6 534 000
fra kr 1 274 400 000 til kr 1 267 866 000
6 Gjenbosetting av flyktninger -- støttetiltak, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................... 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag, forhøyes med ................................. 1 500 000
fra kr 19 500 000 til kr 21 000 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån, forhøyes med ................................................................... 7 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 33 000 000
90 Tilbakebetaling av lån, forhøyes med .............................................................. 1 600 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 6 100 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 159 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., forhøyes med .............................................. 9 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 49 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, forhøyes med .............................. 200 000
fra kr 1 600 000 til kr 1 800 000
3711 Ernæring og mattrygghet
2 (Ny) Diverse inntekter, bevilges med .............................................................. 200 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 40 494 000 til kr 38 494 000
4 Gebyrinntekter, forhøyes med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 3 100 000 til kr 4 100 000
5 Oppdragsinntekter, forhøyes med .................................................................... 1 000 000
fra kr 4 221 000 til kr 5 221 000
3732 Regionale helseforetak
86 Driftskreditter, forhøyes med ........................................................................... 1 600 000 000
fra kr 550 000 000 til kr 2 150 000 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................... 41 299 000
fra kr 79 887 000 til kr 121 186 000
2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ........................................................... 4 212 000
fra kr 21 447 000 til kr 25 659 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ................. 19 275 000
fra kr 94 320 000 til kr 113 595 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet
60 Kommunale egenandeler, nedsettes med ......................................................... 52 000 000
fra kr 923 648 000 til kr 871 648 000
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ....................................... 69 930 000
fra kr 136 900 000 til kr 206 830 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5081
2011

3904 Brønnøysundregistrene
1 Gebyrinntekter, nedsettes med ......................................................................... 50 000 000
fra kr 397 800 000 til kr 347 800 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet
40 (Ny) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................... 1 190 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer, nedsettes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 100 000
4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), forhøyes med .............................................. 1 000 000
fra kr 7 200 000 til kr 8 200 000
4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, forhøyes med ...................................... 5 115 000
fra kr 53 365 000 til kr 58 480 000
2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, forhøyes med ................................. 12 060 000
fra kr 969 940 000 til kr 982 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med .................................................. 25 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 265 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, forhøyes med ................................. 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4634 Statens innkrevingssentral
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med ................................... 10 000 000
fra kr 225 000 000 til kr 235 000 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 38 882 000
fra kr 3 448 250 000 til kr 3 487 132 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 19 609 000
fra kr 53 011 000 til kr 72 620 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 23 000 000
fra kr 45 605 000 til kr 68 605 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter, nedsettes med .......................................................................... 3 000 000
fra kr 8 381 000 til kr 5 381 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter, forhøyes med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 11 700 000 til kr 13 700 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, forhøyes med ....................................... 10 000 000
fra kr 64 400 000 til kr 74 400 000
4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
85 Fondsavkastning, nedsettes med ...................................................................... 1 400 000
fra kr 996 000 000 til kr 994 600 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ............................................................... 533 000
fra kr 144 900 000 til kr 145 433 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
89 Purregebyrer, nedsettes med ............................................................................ 4 409 000
fra kr 93 409 000 til kr 89 000 000
90 Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med ....................................................... 697 800 000
fra kr 7 220 800 000 til kr 7 918 600 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med .......................................... 80 751 000
fra kr 4 711 249 000 til kr 4 792 000 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ............. 18 750 000
fra kr 5 000 000 til kr 23 750 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5082 2011

5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner, forhøyes med ..................................................... 1 000 000
fra kr 5 900 000 til kr 6 900 000
95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS, bevilges
med ................................................................................................................... 40 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter ............................................................................................... 167 500 000 000
2 Driftsutgifter .................................................................................................. ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ....................................................................... ­2 500 000 000
4 Avskrivninger ................................................................................................ ­16 500 000 000
5 Renter av statens kapital ............................................................................... ­6 700 000 000
Sum ................................................................................................................... 110 600 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med 100 000 000
fra kr 16 400 000 000 til kr 16 500 000 000
80 Renter av statens kapital, nedsettes med ......................................................... 200 000 000
fra kr 6 900 000 000 til kr 6 700 000 000
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
bevilges med ..................................................................................................... 142 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger, nedsettes med ........................................................................... 10 126 000
fra kr 798 373 000 til kr 788 247 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................ 1 001 000 000
fra kr 169 091 000 000 til kr 168 090 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift, nedsettes med ....................................................................................... 70 000 000
fra kr 1 800 000 000 til kr 1 730 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
70 CO 2 ­avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, forhøyes med 125 000 000
fra kr 2 300 000 000 til kr 2 425 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ........................................................................................... 15 000 000
fra kr 2 350 000 000 til kr 2 335 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Merverdiavgift, nedsettes med ......................................................................... 296 300 000
fra kr 206 700 000 000 til kr 206 403 700 000
5526 Avgift på alkohol
70 Avgift på alkohol, nedsettes med ..................................................................... 40 000 000
fra kr 12 325 000 000 til kr 12 285 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer mv.
70 Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes med ........................................................ 500 000 000
fra kr 8 000 000 000 til kr 8 500 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift, nedsettes med .......................................................................... 16 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 19 684 000 000
5538 Veibruksavgift på drivstoff
71 Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med ................................................... 120 000 000
fra kr 9 400 000 000 til kr 9 280 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med ............................................... 580 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 2 280 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, forhøyes med ................................................................................ 522 000 000
fra kr 4 755 000 000 til kr 5 277 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5083
2011

5560 Avgift på plastposer
70 (Ny) Avgift, bevilges med ................................................................................ 400 000 000
5565 Dokumentavgift
70 Dokumentavgift, nedsettes med ....................................................................... 105 000 000
fra kr 5 700 000 000 til kr 5 595 000 000
5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
72 (Ny) Vederlag fra TV2, bevilges med ............................................................. 10 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
71 Vinmonopolavgift, nedsettes med .................................................................... 8 000 000
fra kr 44 100 000 til kr 36 100 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
71 Kontrollavgift fiskeflåten, forhøyes med ......................................................... 6 000 000
fra kr 24 820 000 til kr 30 820 000
74 Sektoravgifter Kystverket, forhøyes med ......................................................... 69 200 000
fra kr 639 425 000 til kr 708 625 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med ............................... 3 700 000
fra kr 294 900 000 til kr 298 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ................................................. 2 257 000
fra kr 86 190 000 til kr 83 933 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, nedsettes med .............................. 27 000 000
fra kr 159 400 000 til kr 132 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
80 Renter, nedsettes med ....................................................................................... 96 000 000
fra kr 1 229 000 000 til kr 1 133 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, nedsettes med ....................................................................................... 500 250 000
fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 300 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 (Ny) Utbytte, bevilges med .............................................................................. 138 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 189 000 000
fra kr 315 000 000 til kr 504 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
85 Utbytte, nedsettes med ..................................................................................... 15 800 000
fra kr 18 000 000 til kr 2 200 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa,
nedsettes med ................................................................................................... 1 900 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 100 000
5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel, forhøyes med .......................................................... 40 000 000
fra kr 39 500 000 til kr 79 500 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 11 830 000
fra kr 750 000 til kr 12 580 000
5652 Renter og utbytte Statskog SF
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 6 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 300 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 6 587 100 000
fra kr 9 946 200 000 til kr 16 533 300 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte, nedsettes med ..................................................................................... 146 000 000
fra kr 461 000 000 til kr 315 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5084 2011

5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 535 000 000
fra kr 12 818 000 000 til kr 13 353 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift, nedsettes med ............................................................................ 103 000 000
fra kr 94 620 000 000 til kr 94 517 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................... 405 000 000
fra kr 135 100 000 000 til kr 134 695 000 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, forhøyes med ...................................................................... 55 000 000
fra kr 295 100 000 til kr 350 100 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med .................................................... 19 600 000
fra kr 381 400 000 til kr 401 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende, nedsettes med ................................................................................ 15 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 155 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, nedsettes med ........................ 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land, forhøyes med ...................................... 5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortingetber regjeringen snarest, ogsenest i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2012, utrede og fremme
lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige,
varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, komme tilbake til Stortin­
get med forslag til en lovendring slik at selvstendig
næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme
måte som privatpersoner.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, komme tilbake til Stortinget
med et lovforslag om innføring av regler om avset­
ning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter
mønster av den svenske ordningen med «expansion­
smedel».»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2012, om å legge fram en ordning
med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i pri­
vate bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på
inntil 50 000 kroner.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Det gjøres følgende endring i Stortingets vedtak
25. november 2010 om CO 2 ­avgift i petroleumsvirk­
somheten på kontinentalsokkelen:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­
virksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­avgift
til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 80 øre per standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 80 øre per liter.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke grensen for toll­
fri import av varer fra utlandet til 500 kroner, samt
etablere en ordning der beløpet jevnlig justeres med
prisveksten.»
Forslag nr. 62 lyder:
«I
I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
gift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende
endring:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til stats­
kassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av
følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr
t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert over 0,7 7,21 per volumprosent og liter
Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 2,95 per liter
over 2,7 t.o.m. 3,7 11,13 per liter
over 3,7 t.o.m. 4,7 19,28 per liter
over 4,7 t.o.m. 22 3,91 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk
17. juni -- Voteringer 5085
2011

II
Eksisterende annet ledd blir nytt tredje ledd.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortingetber regjeringensnarestavvikleordningen
med taxfree­salg av tobakksvarer.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak 25. november 2010 om avgift på motorvogn mv.,
I. Engangsavgift på motorvogner mv.:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om grunnavgift på
fyringsolje:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
med kr 1,983 per liter.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på
mineralske produkter mv. A. CO 2 ­avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2011 § 1:
Fra 1. juli 2011skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje: kr 0,69 per liter. For mineralolje til in­
nenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,79
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel­ og fiskemelindustrien skal det betales
avgift med kr 0,41 per liter.
b) Bensin: kr 0,98 per liter.
c) Naturgass: kr 0,54 per standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,76 per kg.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om fastsetting av
avgifter mv. til folketrygden for 2011:
Arbeidsgiveravgift
ny § 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og opp­
drag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlin­
ger og ansatt etter 1. juli 2011, skal det ikke beregnes
arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og opp­
drag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plik­
ter å innberette, skal det for bedrifter som er startet
etter 1. juli 2011 med inntil 5 ansatte, beregnes halv
arbeidsgiveravgift i alle soner i inntil tre år etter første
gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.
Trygdeavgift
§ 8 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som
nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3, bereg­
nes trygdeavgift med 10,7 pst.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012, endre lov om domstole­
ne (domstolloven) § 56 jf. § 70 annet ledd nr. 1 om
at medlemmet må være under 70 år ved valgperiodens
start, slik at også personer over 70 år kan fortsette som
medlem i forliksrådet.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget, senest i statsbudsjettet for 2012, med en konkret
og forpliktende fremdriftsplan for fengsel med lukkede
fengselsplasser i Indre Salten/Fauske.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny in­
struks for om tolkningen av utlendingsloven § 71 andre
ledd tredje punktum som endres til også å inkludere
spesialister (utlendingsforskriften § 6­2).»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til ar­
beidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6­6 for å
beholde dagpengerettighetene fra 40 pst. til 20 pst.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften der det er enig­
het mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler ar­
beidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk
er permittert.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte
sykemeldingsperioder etter svensk modell.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere ekstern evalue­
ring og tilsyn av turnussystemet for medisinstudenter,
samt sørge for at turnussystemet sikrer forutsigbarhet
og kontinuitet i deres utdanningsløp.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for
enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opp­
holdstillatelse som gir mulighet for utsatt hjemrei­
se etter fylte 18 år for å kunne fullføre et påbegynt
utdanningsløp.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
en styrt avvikling av pelsdyrnæringen i Norge.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med
Halden kommune med sikte på å etablere et kommu­
nalt/statlig spleiselag for å bevare «Konservativen» i
Halden.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om elek­
trifisering av norsk sokkel, med mål om en betyde­
lig reduksjon av klimagassutslippene fra norsk petro­
leumsnæring.»
17. juni -- Voteringer
5086 2011

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 100 mot 2 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.23)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45--54, fra
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 45 lyder:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, bevilges med ................. 6 190 000
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 884 000
fra kr 75 018 000 til kr 76 902 000
100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 6 800 000
fra kr 1 691 595 000 til kr 1 698 395 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 5 000 000
fra kr 7 670 000 til kr 12 670 000
150 Bistand til Afrika
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, nedsettes med ......................... 21 100 000
fra kr 2 618 500 000 til kr 2 597 400 000
151 Bistand til Asia
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med ............................ 7 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 363 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, nedsettes med ................... 10 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 490 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, nedsettes med .................................. 3 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 4 500 000
77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 4 600 000
fra kr 135 000 000 til kr 130 400 000
161 Næringsutvikling
70 Næringsutvikling, kan overføres, nedsettes med ........................................... 2 400 000
fra kr 309 000 000 til kr 306 600 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres, nedsettes med ............................................. 6 000 000
fra kr 458 000 000 til kr 452 000 000
71 Humanitær bistand, kan overføres, nedsettes med ........................................ 15 500 000
fra kr 2 075 600 000 til kr 2 060 100 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ................ 5 500 000
fra kr 647 725 000 til kr 642 225 000
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, nedsettes med ............... 3 800 000
fra kr 340 000 000 til kr 336 200 000
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 6 292 000
fra kr 7 595 000 til kr 1 303 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres, nedsettes med 6 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 27 000 000
72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 8 200 000
fra kr 235 000 000 til kr 226 800 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 115 892 000
fra kr 1 803 615 000 til kr 1 919 507 000
17. juni -- Voteringer 5087
2011

169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, nedsettes med ............................. 22 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 123 000 000
170 FN­organisasjoner mv.
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, forhøyes med .............. 6 000 000
fra kr 864 200 000 til kr 870 200 000
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 1 453 000
fra kr 228 549 000 til kr 227 096 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 821 000
fra kr 12 148 000 til kr 12 969 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 648 000
fra kr 227 793 000 til kr 232 441 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
forhøyes med .................................................................................................. 10 000 000
fra kr 50 622 000 til kr 60 622 000
221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 250 000
fra kr 13 358 000 til kr 17 608 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere,
forhøyes med .................................................................................................. 11 125 000
fra kr 141 973 000 til kr 153 098 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle
behov, forhøyes med ....................................................................................... 3 500 000
fra kr 29 564 000 til kr 33 064 000
71 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene, forhøyes med .............. 20 000 000
fra kr 9 705 000 til kr 29 705 000
74 Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med ..................................................... 3 186 000
fra kr 15 884 000 til kr 19 070 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 55 000 000
fra kr 1 135 374 000 til kr 1 190 374 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med .......................... 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................. 14 799 000
fra kr 1 227 842 000 til kr 1 242 641 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med ................. 20 463 000
fra kr 1 258 350 000 til kr 1 237 887 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med .............. 3 468 000
fra kr 79 818 000 til kr 83 286 000
77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................... 179 000
fra kr 10 799 000 til kr 10 978 000
82 (Ny) Kapitaltilskudd friskoler, bevilges med ................................................. 50 000 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med .................................................................................................. 12 000 000
fra kr 146 168 000 til kr 158 168 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................. 37 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 100 000 000
253 Folkehøyskoler
70 Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med .................................................... 2 000 000
fra kr 659 685 000 til kr 661 685 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
72 Stiftelsen Arkivet, forhøyes med .................................................................... 1 500 000
fra kr 5 696 000 til kr 7 196 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5088 2011

76 Raftostiftelsen, forhøyes med ......................................................................... 500 000
fra kr 2 000 000 til kr 2 500 000
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 500 000
fra kr 45 416 000 til kr 48 916 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med .......................................................... 20 000 000
fra kr 81 278 000 til kr 101 278 000
258 Tiltak for livslang læring
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 3 896 000 til kr 2 896 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, forhøyes med .................... 3 500 000
fra kr 41 523 000 til kr 45 023 000
260 Universiteter og høyskoler
50 Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med ......................................... 122 954 000
fra kr 24 155 242 000 til kr 24 278 196 000
70 Private høyskoler, forhøyes med .................................................................... 17 465 000
fra kr 879 958 000 til kr 897 423 000
270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ..................................................... 5 000 000
fra kr 70 249 000 til kr 75 249 000
280 Felles enheter
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 900 000
fra kr 57 161 000 til kr 56 261 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ........................................................... 78 789 000
fra kr 78 789 000 til kr 0
51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver, bevilges med ................................... 97 932 000
73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, forhøyes med ................................. 1 747 000
fra kr 19 579 000 til kr 21 326 000
281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 56 393 000
fra kr 310 795 000 til kr 254 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 30 000 000
fra kr 15 849 000 til kr 45 849 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, nedsettes med ..................................... 28 043 000
fra kr 57 595 000 til kr 29 552 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål, forhøyes med .................................................................... 20 000 000
fra kr 1 181 930 000 til kr 1 201 930 000
286 Forskningsfond
95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping, forhøyes med ................ 25 000 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 28 000 000 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ....................... 7 004 000
fra kr 203 312 000 til kr 210 316 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med ................ 61 005 000
fra kr 1 136 673 000 til kr 1 075 668 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 488 000
fra kr 8 627 000 til kr 8 139 000
75 UNESCO, nedsettes med ............................................................................... 2 812 000
fra kr 19 393 000 til kr 16 581 000
315 Frivillighetsformål
83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg, bevilges med .............................................. 18 000 000
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med ..................................... 7 000 000
fra kr 164 000 000 til kr 171 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5089
2011

74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, nedsettes med ...... 14 112 000
fra kr 224 258 000 til kr 210 146 000
77 Prosjekt­ og utviklingstiltak på museums­ og arkivfeltet,
kan nyttes under post 1, forhøyes med .......................................................... 9 403 000
fra kr 24 894 000 til kr 34 297 000
79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, nedsettes med ............................... 5 385 000
fra kr 19 277 000 til kr 13 892 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger, forhøyes med ................................................................. 2 685 000
fra kr 135 204 000 til kr 137 889 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, forhøyes med .................... 30 000 000
fra kr 252 414 000 til kr 282 414 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med .................................................................... 570 000
fra kr 38 206 000 til kr 37 636 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77, forhøyes med ................................. 8 148 000
fra kr 471 384 000 til kr 479 532 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med .......................................... 16 500 000
fra kr 859 277 000 til kr 875 777 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .................................................................... 3 093 000
fra kr 19 674 000 til kr 22 767 000
334 Film­ og medieformål
51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner, bevilges med ........................................... 10 000 000
400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 5 267 000
fra kr 327 262 000 til kr 321 995 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 31 460 000
fra kr 1 590 677 000 til kr 1 622 137 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 10 000 000
fra kr 135 310 000 til kr 125 310 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 19 500 000
fra kr 3 318 708 000 til kr 3 338 208 000
440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................... 54 697 000
fra kr 9 298 192 000 til kr 9 352 889 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 9 100 000
fra kr 164 389 000 til kr 173 489 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med ................... 19 500 000
fra kr 1 893 926 000 til kr 1 874 426 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 000 000
fra kr 134 250 000 til kr 137 250 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 9 500 000
fra kr 568 597 000 til kr 559 097 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 300 000
fra kr 10 175 000 til kr 14 475 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 11 750 000
fra kr 657 652 000 til kr 669 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 4 000 000
fra kr 6 498 000 til kr 2 498 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5090 2011

456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 50 900 000
fra kr 240 970 000 til kr 291 870 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 27 400 000
fra kr 474 500 000 til kr 501 900 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 30 000 000
fra kr 886 567 000 til kr 916 567 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 786 000
fra kr 3 179 000 til kr 4 965 000
470 Fri rettshjelp
71 Fritt rettsråd, forhøyes med ............................................................................ 5 000 000
fra kr 199 559 000 til kr 204 559 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, nedsettes med ..................................... 8 500 000
fra kr 36 815 000 til kr 28 315 000
471 Statens erstatningsansvar
72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................. 10 000 000
fra kr 18 904 000 til kr 28 904 000
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................... 15 000 000
fra kr 185 270 000 til kr 200 270 000
473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 838 000
fra kr 31 584 000 til kr 32 422 000
476 Førstelinjerettshjelp
1 (Ny) Driftsutgifter, bevilges med ................................................................... 8 337 000
480 Svalbardbudsjettet ..........................................................................................
50 Tilskudd, nedsettes med 2 750 000
fra kr 91 086 000 til kr 88 336 000
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 33 013 000
fra kr 707 569 000 til kr 740 582 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60,
nedsettes med ................................................................................................. 7 813 000
fra kr 1 935 875 000 til kr 1 928 062 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med ........................... 2 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 53 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, nedsettes med .............................................................................. 9 505 000
fra kr 239 885 000 til kr 230 380 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60,
forhøyes med .................................................................................................. 3 512 000
fra kr 507 187 000 til kr 510 699 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,
kan overføres, nedsettes med ......................................................................... 1 500 000
fra kr 111 857 000 til kr 110 357 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821
post 60, forhøyes med .................................................................................... 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,
forhøyes med .................................................................................................. 1 825 000
fra kr 13 137 000 til kr 14 962 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ............ 120 500 000
fra kr 1 552 350 000 til kr 1 431 850 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5091
2011

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, forhøyes med .......... 3 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 16 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med .......... 3 000 000
fra kr 459 750 000 til kr 456 750 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................... 711 500 000
fra kr 94 929 757 000 til kr 95 641 257 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med ............ 30 000 000
fra kr 2 097 000 000 til kr 2 067 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................... 24 000 000
fra kr 25 934 249 000 til kr 25 958 249 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................ 378 500 000
fra kr 4 148 500 000 til kr 3 770 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, nedsettes med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 3 500 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skole­ og svømmeanlegg, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 90 200 000
fra kr 673 000 000 til kr 582 800 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, nedsettes med ................... 3 100 000
fra kr 47 000 000 til kr 43 900 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med . 72 300 000
fra kr 1 273 700 000 til kr 1 201 400 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 7 700 000
fra kr 55 800 000 til kr 63 500 000
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 400 000
fra kr 164 690 000 til kr 167 090 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ........................................................... 1 400 000
fra kr 61 950 000 til kr 60 550 000
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 3 000 000
fra kr 23 420 000 til kr 26 420 000
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
forhøyes med .................................................................................................. 31 000 000
fra kr 34 620 000 til kr 65 620 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 88 700 000
fra kr 9 565 210 000 til kr 9 653 910 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres, nedsettes med ......................................................................... 4 000 000
fra kr 227 730 000 til kr 223 730 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 1 900 000
fra kr 20 900 000 til kr 19 000 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 61 000 000
fra kr 8 966 600 000 til kr 8 905 600 000
22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, bevilges med .................................. 17 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med ................................................................................................. 1 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 99 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5092 2011

613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 52 000 000
fra kr 773 000 000 til kr 825 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 8 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 48 000 000
90 Utlån, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 5 200 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 15 200 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 18 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 90 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 14 000 000
fra kr 156 000 000 til kr 142 000 000
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med . 5 000 000
fra kr 179 150 000 til kr 184 150 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................ 8 000 000
fra kr 52 760 000 til kr 60 760 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, nedsettes med ........................... 3 000 000
fra kr 78 350 000 til kr 75 350 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med ................................. 252 000 000
fra kr 7 253 490 000 til kr 7 001 490 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 9 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 164 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 10 000 000
fra kr 427 500 000 til kr 437 500 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 5 000 000
fra kr 395 270 000 til kr 400 270 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 132 000 000
fra kr 1 650 000 000 til kr 1 782 000 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 2 540 000
fra kr 51 532 000 til kr 54 072 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60, nedsettes med ............... 2 540 000
fra kr 16 401 000 til kr 13 861 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 21 250 000
fra kr 17 598 000 til kr 38 848 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 200 000
fra kr 19 576 000 til kr 19 776 000
718 Rusmiddelforebygging
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med .............................................. 13 100 000
fra kr 28 118 000 til kr 15 018 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................ 13 100 000
fra kr 93 641 000 til kr 106 741 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
forhøyes med .................................................................................................. 7 100 000
fra kr 57 418 000 til kr 64 518 000
70 Smittevern mv., kan overføres, nedsettes med ............................................... 7 300 000
fra kr 25 206 000 til kr 17 906 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5093
2011

720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 30 500 000
fra kr 785 746 000 til kr 816 246 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 2 000 000
fra kr 86 068 000 til kr 88 068 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 500 000
fra kr 6 543 000 til kr 7 043 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 500 000
fra kr 3 551 000 til kr 3 051 000
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74
og 75, forhøyes med ....................................................................................... 49 500 000
fra kr 371 783 000 til kr 421 283 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .............. 863 600 000
fra kr 42 044 403 000 til kr 42 908 003 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................... 301 700 000
fra kr 14 669 420 000 til kr 14 971 120 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....... 228 300 000
fra kr 11 164 389 000 til kr 11 392 689 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................. 203 400 000
fra kr 9 920 256 000 til kr 10 123 656 000
77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 125 000 000
fra kr 2 382 276 000 til kr 2 507 276 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med .................. 1 000 000
fra kr 18 633 000 til kr 19 633 000
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ................................................ 1 000 000
fra kr 106 651 000 til kr 105 651 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................. 1 600 000
fra kr 16 552 000 til kr 14 952 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 2 000 000
fra kr 9 200 000 til kr 11 200 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, nedsettes med .............. 2 000 000
fra kr 47 674 000 til kr 45 674 000
761 Omsorgstjeneste
67 Utviklingstiltak, forhøyes med ....................................................................... 7 100 000
fra kr 189 988 000 til kr 197 088 000
71 Frivillig arbeid mv., forhøyes med ................................................................. 1 000 000
fra kr 23 906 000 til kr 24 906 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .................. 10 000 000
fra kr 41 202 000 til kr 51 202 000
60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten, forhøyes med ....................... 20 000 000
fra kr 9 205 000 til kr 29 205 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 5 000 000
fra kr 29 896 000 til kr 24 896 000
763 Rustiltak
71 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med 50 000 000
fra kr 165 394 000 til kr 215 394 000
72 Kompetansesentra mv., forhøyes med ............................................................ 10 000 000
fra kr 88 859 000 til kr 98 859 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5094 2011

764 Psykisk helse
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres, nedsettes med ....................................... 6 000 000
fra kr 200 712 000 til kr 194 712 000
72 Utviklingstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................................... 5 500 000
fra kr 392 363 000 til kr 397 863 000
769 Utredningsvirksomhet mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .................. 20 000 000
fra kr 31 262 000 til kr 51 262 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ........................................................... 7 400 000
fra kr 70 066 000 til kr 62 666 000
79 Andre tilskudd, forhøyes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 37 394 000 til kr 43 394 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 937 000
fra kr 179 939 000 til kr 181 876 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ....................................... 31 525 000
fra kr 4 304 872 000 til kr 4 273 347 000
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................ 39 840 000
fra kr 258 504 000 til kr 298 344 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet,
forhøyes med .................................................................................................. 7 500 000
fra kr 48 460 000 til kr 55 960 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, nedsettes med ............................................................................ 37 148 000
fra kr 1 628 069 000 til kr 1 590 921 000
842 Familievern
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ................................. 15 000 000
fra kr 202 860 000 til kr 217 860 000
70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1,
forhøyes med .................................................................................................. 15 000 000
fra kr 129 954 000 til kr 144 954 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 82 000 000
fra kr 1 437 000 000 til kr 1 355 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 30 000 000
fra kr 14 950 000 000 til kr 14 920 000 000
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................. 2 000 000
fra kr 23 967 000 til kr 25 967 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes med .................. 8 000 000
fra kr 73 432 000 til kr 81 432 000
60 Kommunalt barnevern, nedsettes med ........................................................... 5 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 235 000 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,
forhøyes med .................................................................................................. 20 000 000
fra kr 25 737 000 til kr 45 737 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, nedsettes med .............. 52 000 000
fra kr 3 411 000 000 til kr 3 359 000 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 88 830 000
fra kr 229 077 000 til kr 317 907 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5095
2011

857 Barne­ og ungdomstiltak
60 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med 5 500 000
fra kr 48 537 000 til kr 54 037 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, forhøyes med .................... 10 000 000
fra kr 202 805 000 til kr 212 805 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ........................................................... 14 000 000
fra kr 19 662 000 til kr 5 662 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 6 500 000
fra kr 308 300 000 til kr 314 800 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 17 666 000
fra kr 151 350 000 til kr 169 016 000
906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 3 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 13 800 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med .... 220 000 000
fra kr 1 646 600 000 til kr 1 426 600 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
70 (Ny) Utbetaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA, bevilges med ......... 106 400 000
960 Raufoss ASA
71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak, bevilges med .................................................. 8 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 4 000 000
fra kr 4 860 000 til kr 8 860 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 23 666 000
fra kr 316 300 000 til kr 339 966 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................. 140 000 000
fra kr 1 376 508 000 til kr 1 516 508 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 34 000 000
fra kr 304 350 000 til kr 338 350 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med ................................ 4 040 000
fra kr 2 595 000 til kr 6 635 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 100 000
fra kr 41 289 000 til kr 43 389 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ................... 1 300 000
fra kr 6 958 000 til kr 5 658 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, nedsettes med ....................................... 800 000
fra kr 2 500 000 til kr 1 700 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 131 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med ............................. 2 300 000
fra kr 26 700 000 til kr 29 000 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med .......... 4 000 000
fra kr 7 170 100 000 til kr 7 174 100 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med .................................................................................... 30 000 000
fra kr 443 000 000 til kr 473 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5096 2011

30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, forhøyes med .................................................................. 110 000 000
fra kr 5 498 400 000 til kr 5 608 400 000
61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, nedsettes med .................. 13 800 000
fra kr 103 800 000 til kr 90 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, forhøyes med ............................................................................... 20 000 000
fra kr 446 400 000 til kr 466 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
71 (Ny) Belønningsordning gang­ og sykkelvei, bevilges med ......................... 50 000 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30,
forhøyes med .................................................................................................. 50 000 000
fra kr 4 923 000 000 til kr 4 973 000 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23,
forhøyes med .................................................................................................. 10 000 000
fra kr 3 875 200 000 til kr 3 885 200 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 5 300 000
fra kr 167 300 000 til kr 162 000 000
1400 Miljøverndepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 2 750 000
fra kr 153 405 000 til kr 156 155 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 4 500 000
fra kr 20 696 000 til kr 16 196 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
21 Miljøovervåking og miljødata, forhøyes med ................................................ 3 000 000
fra kr 159 958 000 til kr 162 958 000
51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med ................................................ 750 000
fra kr 167 518 000 til kr 166 768 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 600 000
fra kr 117 244 000 til kr 117 844 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 72 200 000
fra kr 279 644 000 til kr 351 844 000
74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med ........................... 2 500 000
fra kr 23 693 000 til kr 26 193 000
1429 Riksantikvaren
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid, forhøyes med ................................. 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ................................ 47 000 000
fra kr 216 212 000 til kr 263 212 000
1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 331 982 000 til kr 332 982 000
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 14 666 000
fra kr 411 066 000 til kr 425 732 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 1 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 56 829 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ............................ 2 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ......................................................... 2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 13 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5097
2011

1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond
70 (Ny) Kompensasjon, bevilges med ................................................................ 235 000 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon m.m., nedsettes med .......................................... 300 000
fra kr 11 081 000 til kr 10 781 000
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, forhøyes med ............................... 2 000 000
fra kr 5 554 000 til kr 7 554 000
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 650 000
fra kr 176 265 000 til kr 176 915 000
23 Elektronisk ID, kan overføres, forhøyes med ................................................ 3 200 000
fra kr 75 850 000 til kr 79 050 000
1561 IKT­politikk
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, nedsettes med ...................... 350 000
fra kr 13 019 000 til kr 12 669 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 270 000
fra kr 32 051 000 til kr 32 321 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ..................................... 61 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 145 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................... 30 000 000
fra kr 462 000 000 til kr 432 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 6 790 000
fra kr 12 100 000 til kr 18 890 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 500 000
fra kr 15 893 000 til kr 18 393 000
1590 Kirkelig administrasjon
71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med .................................................. 3 000 000
fra kr 203 430 000 til kr 206 430 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med ..................... 10 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke, forhøyes med .................................................... 2 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 3 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med ........ 10 000 000
fra kr 177 870 000 til kr 187 870 000
76 (Ny) Lokal omstilling ifm stat/kirkeforliket og styrking av
gravferdsforvaltningens kompetanse, bevilges med ...................................... 2 000 000
1591 Presteskapet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 15 000 000
fra kr 858 285 000 til kr 873 285 000
1592 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 15 000 000
fra kr 53 023 000 til kr 68 023 000
1600 Finansdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 000 000
fra kr 297 600 000 til kr 299 600 000
1602 Finanstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 900 000
fra kr 293 900 000 til kr 295 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 1 800 000
fra kr 10 000 000 til kr 11 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 500 000
fra kr 1 362 300 000 til kr 1 362 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 500 000
fra kr 87 300 000 til kr 86 800 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5098 2011

1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 53 900 000
fra kr 4 297 100 000 til kr 4 243 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 10 000 000
fra kr 127 600 000 til kr 137 600 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med ........................................ 25 400 000
fra kr 147 400 000 til kr 172 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 50 000 000
fra kr 92 400 000 til kr 142 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................. 500 000 000
fra kr 14 500 000 000 til kr 15 000 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 780 000
fra kr 253 700 000 til kr 258 480 000
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling, kan overføres, forhøyes med ................................... 2 685 000
fra kr 17 446 000 til kr 20 131 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ................................................... 103 882 000
fra kr 2 608 550 000 til kr 2 712 432 000
46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............................ 30 000 000
fra kr 60 239 000 til kr 90 239 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 8 317 000
fra kr 229 483 000 til kr 221 166 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, nedsettes med .... 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres, nedsettes med .................................... 1 175 000
fra kr 66 267 000 til kr 65 092 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, nedsettes med ...... 50 000 000
fra kr 265 000 000 til kr 215 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 64 704 000
fra kr 2 592 246 000 til kr 2 527 542 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 5 400 000
fra kr 141 985 000 til kr 147 385 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 64 912 000
fra kr 1 913 817 000 til kr 1 978 729 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres, nedsettes med ................. 7 380 000
fra kr 73 984 000 til kr 66 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 167 298 000
fra kr 5 288 514 000 til kr 5 455 812 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 50 128 000
fra kr 3 282 481 000 til kr 3 332 609 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 28 867 000
fra kr 3 968 358 000 til kr 3 997 225 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 44 457 000
fra kr 1 048 559 000 til kr 1 093 016 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 18 182 000
fra kr 966 010 000 til kr 984 192 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5099
2011

1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 57 970 000
fra kr 2 377 209 000 til kr 2 319 239 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, nedsettes med .............. 34 052 000
fra kr 1 006 530 000 til kr 972 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 94 408 000
fra kr 8 131 884 000 til kr 8 037 476 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel,
kan overføres, nedsettes med ......................................................................... 100 000 000
fra kr 134 000 000 til kr 34 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 6 343 000
fra kr 977 565 000 til kr 971 222 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 6 287 000
fra kr 491 502 000 til kr 485 215 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 264 048 000
fra kr 1 187 463 000 til kr 1 451 511 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 2 765 000
fra kr 239 877 000 til kr 237 112 000
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 149 600 000 til kr 150 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ................................... 1 000 000
fra kr 40 920 000 til kr 39 920 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 000 000
fra kr 228 500 000 til kr 230 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 110 000 000
fra kr 88 100 000 til kr 198 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 3 000 000
fra kr 80 250 000 til kr 83 250 000
74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon, bevilges med ................................ 533 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med .................................................... 108 600 000
fra kr 976 000 000 til kr 1 084 600 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................. 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ................................... 940 000 000
fra kr 1 530 000 000 til kr 590 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 350 000 000
fra kr 9 773 000 000 til kr 12 123 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................. 1 224 000
fra kr 320 115 000 til kr 321 339 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........... 170 628 000
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 831 839 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 100 419 000
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 893 931 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 57 404 000
fra kr 532 741 000 til kr 590 145 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5100 2011

72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 66 090 000
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 800 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 30 280 000
fra kr 404 420 000 til kr 434 700 000
90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................... 808 611 000
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 698 460 000
2421 Innovasjon Norge
50 Innovasjon ­ prosjekter, fond, forhøyes med ................................................. 10 000 000
fra kr 480 000 000 til kr 490 000 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ........................................................... ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 1 398 155 000
3 Avskrivninger .............................................................................................. 678 077 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................. 55 000 000
5 Til investeringsformål ................................................................................. 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ................................................................................... ­23 248 000
Sum ................................................................................................................. ­533 999 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ..................................... 6 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 269 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med .................... 12 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 103 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med .... 26 000 000
fra kr 1 253 570 000 til kr 1 227 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................... 96 000 000
fra kr 770 990 000 til kr 674 990 000
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ............ ­100 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 100 000 000
Sum ................................................................................................................. 0
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ........................................................... ­521 420 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 412 040 000
3 Avskrivninger .............................................................................................. 93 764 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................. 25 393 000
5 Til investeringsformål ................................................................................. 18 070 000
Sum ................................................................................................................. 27 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 18 000 000
fra kr 347 930 000 til kr 329 930 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med .................... 227 000 000
fra kr 14 163 000 000 til kr 14 390 000 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................. 154 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 559 000 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................ 800 000 000
fra kr 12 900 000 000 til kr 12 100 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5101
2011

2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,
nedsettes med ................................................................................................. 200 000 000
fra kr 850 000 000 til kr 650 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................. 120 000 000
fra kr 2 680 000 000 til kr 2 560 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................... 45 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 370 000 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag, forhøyes med ......................................... 59 800 000
fra kr 801 200 000 til kr 861 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 100 000 000
fra kr 31 980 000 000 til kr 31 880 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, nedsettes med ............... 50 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 780 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................. 27 000 000
fra kr 281 880 000 til kr 254 880 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 60 000 000
fra kr 1 790 000 000 til kr 1 730 000 000
2651 Arbeidsavklaringspenger
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................... 1 550 000 000
fra kr 36 750 000 000 til kr 35 200 000 000
2655 Uførhet
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................... 1 079 000 000
fra kr 33 190 000 000 til kr 32 111 000 000
73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, bevilges med ................ 13 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
74 Tilskudd til biler, nedsettes med .................................................................... 125 000 000
fra kr 995 000 000 til kr 870 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 900 000 000
fra kr 45 915 000 000 til kr 46 815 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................... 2 000 000 000
fra kr 76 500 000 000 til kr 78 500 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv., nedsettes med ....................................... 30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ............................................................................. 40 000 000
fra kr 7 910 000 000 til kr 7 870 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1, forhøyes med ..................................................................... 195 900 000
fra kr 3 948 700 000 til kr 4 144 600 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
70 Allmennlegehjelp, nedsettes med ................................................................... 66 000 000
fra kr 3 490 000 000 til kr 3 424 000 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med ................................... 61 000 000
fra kr 1 748 100 000 til kr 1 687 100 000
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., nedsettes med ............................ 1 805 000
fra kr 1 805 000 til kr 0
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ..................................... 5 285 000
fra kr 67 437 000 til kr 72 722 000
3280 Felles enheter
1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ........................................................... 10 000
fra kr 10 000 til kr 0
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5102 2011

2 Salgsinntekter m.v., nedsettes med ................................................................ 900 000
fra kr 2 010 000 til kr 1 110 000
3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ................................................................. 37 240 000
fra kr 37 250 000 til kr 10 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med .................................... 689 000
fra kr 4 794 000 til kr 4 105 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
4 Gebyr -- vaktselskap, nedsettes med .............................................................. 10 000 000
fra kr 11 207 000 til kr 1 207 000
6 Gebyr -- utlendingssaker, nedsettes med ........................................................ 5 618 000
fra kr 88 756 000 til kr 83 138 000
8 Gebyr -- ID­kort, nedsettes med ..................................................................... 14 250 000
fra kr 14 250 000 til kr 0
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
3 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 9 500 000
fra kr 31 960 000 til kr 22 460 000
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Brukerbetaling, forhøyes med ........................................................................ 21 850 000
fra kr 18 819 000 til kr 40 669 000
3473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 162 000
fra kr 162 000 til kr 0
3490 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 1 789 000
fra kr 13 006 000 til kr 14 795 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, nedsettes med .............................. 6 534 000
fra kr 1 274 400 000 til kr 1 267 866 000
6 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag, forhøyes med ............................... 1 500 000
fra kr 19 500 000 til kr 21 000 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån, forhøyes med ................................................................. 7 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 33 000 000
90 Tilbakebetaling av lån, forhøyes med ............................................................ 1 600 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 6 100 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ...................................................................... 6 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 159 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ...................................................................... 3 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., forhøyes med ............................................ 9 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 49 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, forhøyes med ............................ 200 000
fra kr 1 600 000 til kr 1 800 000
3711 Ernæring og mattrygghet
2 (Ny) Diverse inntekter, bevilges med ............................................................ 200 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 2 000 000
fra kr 40 494 000 til kr 38 494 000
4 Gebyrinntekter, forhøyes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 3 100 000 til kr 4 100 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5103
2011

5 Oppdragsinntekter, forhøyes med .................................................................. 1 000 000
fra kr 4 221 000 til kr 5 221 000
3732 Regionale helseforetak
86 Driftskreditter, forhøyes med ......................................................................... 1 600 000 000
fra kr 550 000 000 til kr 2 150 000 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 20 099 000
fra kr 79 887 000 til kr 99 986 000
2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ......................................................... 4 212 000
fra kr 21 447 000 til kr 25 659 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............... 19 275 000
fra kr 94 320 000 til kr 113 595 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet
60 Kommunale egenandeler, nedsettes med ....................................................... 52 000 000
fra kr 923 648 000 til kr 871 648 000
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ..................................... 69 930 000
fra kr 136 900 000 til kr 206 830 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet
40 (Ny) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................. 1 190 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer, nedsettes med ...................................................................... 5 300 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 800 000
4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), forhøyes med ............................................ 1 000 000
fra kr 7 200 000 til kr 8 200 000
4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur
1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, forhøyes med ..................................... 5 115 000
fra kr 53 365 000 til kr 58 480 000
2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, forhøyes med ................................ 12 060 000
fra kr 969 940 000 til kr 982 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med ................................................ 25 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 265 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, forhøyes med ............................... 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsinntekter, forhøyes med ........................................................................ 38 882 000
fra kr 3 448 250 000 til kr 3 487 132 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, forhøyes med ........................................................................ 19 609 000
fra kr 53 011 000 til kr 72 620 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, forhøyes med ........................................................................ 23 000 000
fra kr 45 605 000 til kr 68 605 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter, nedsettes med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 8 381 000 til kr 5 381 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter, forhøyes med ........................................................................ 2 000 000
fra kr 11 700 000 til kr 13 700 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, forhøyes med ..................................... 10 000 000
fra kr 64 400 000 til kr 74 400 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5104 2011

4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
40 Flom­ og skredforebygging, forhøyes med .................................................... 16 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 30 000 000
4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
85 Fondsavkastning, nedsettes med .................................................................... 1 400 000
fra kr 996 000 000 til kr 994 600 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ............................................................. 533 000
fra kr 144 900 000 til kr 145 433 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
89 Purregebyrer, nedsettes med .......................................................................... 4 409 000
fra kr 93 409 000 til kr 89 000 000
90 Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med ..................................................... 697 800 000
fra kr 7 220 800 000 til kr 7 918 600 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med ......................................... 80 751 000
fra kr 4 711 249 000 til kr 4 792 000 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ........... 18 750 000
fra kr 5 000 000 til kr 23 750 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner, forhøyes med ................................................... 1 000 000
fra kr 5 900 000 til kr 6 900 000
95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS,
bevilges med ................................................................................................... 40 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter ............................................................................................. 167 500 000 000
2 Driftsutgifter ................................................................................................ ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ..................................................................... ­2 500 000 000
4 Avskrivninger .............................................................................................. ­16 500 000 000
5 Renter av statens kapital ............................................................................. ­6 700 000 000
Sum ................................................................................................................. 110 600 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med ......................................................................... 100 000 000
fra kr 16 400 000 000 til kr 16 500 000 000
80 Renter av statens kapital, nedsettes med ....................................................... 200 000 000
fra kr 6 900 000 000 til kr 6 700 000 000
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
bevilges med ................................................................................................... 142 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger, nedsettes med ......................................................................... 10 126 000
fra kr 798 373 000 til kr 788 247 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med .............................................................................. 1 166 200 000
fra kr 169 091 000 000 til kr 167 924 800 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ......................................................................................... 15 000 000
fra kr 2 350 000 000 til kr 2 335 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Merverdiavgift, nedsettes med ....................................................................... 3 300 000
fra kr 206 700 000 000 til kr 206 696 700 000
5526 Avgift på alkohol
70 Avgift på alkohol, forhøyes med .................................................................... 140 000 000
fra kr 12 325 000 000 til kr 12 465 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer mv.
70 Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes med ...................................................... 100 000 000
fra kr 8 000 000 000 til kr 8 100 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5105
2011

5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift, forhøyes med ......................................................................... 149 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 19 849 000 000
72 Årsavgift, nedsettes med ................................................................................ 50 000 000
fra kr 8 900 000 000 til kr 8 850 000 000
5538 Veibruksavgift på drivstoff
71 Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med ................................................. 95 000 000
fra kr 9 400 000 000 til kr 9 305 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Avgift på elektrisk kraft, forhøyes med ......................................................... 165 000 000
fra kr 7 700 000 000 til kr 7 865 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med ............................................. 60 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 760 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, forhøyes med 264 000 000
fra kr 4 755 000 000 til kr 5 019 000 000
5560 Avgift på plastposer
70 (Ny) Avgift på plastposer, bevilges med ........................................................ 400 000 000
5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
72 (Ny) Vederlag fra TV2, bevilges med ........................................................... 10 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
71 Vinmonopolavgift, nedsettes med .................................................................. 8 000 000
fra kr 44 100 000 til kr 36 100 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
71 Kontrollavgift fiskeflåten, forhøyes med ....................................................... 6 000 000
fra kr 24 820 000 til kr 30 820 000
74 Sektoravgifter Kystverket, forhøyes med ....................................................... 69 200 000
fra kr 639 425 000 til kr 708 625 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med .............................. 3 700 000
fra kr 294 900 000 til kr 298 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ............................................... 2 257 000
fra kr 86 190 000 til kr 83 933 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, nedsettes med ............................ 27 000 000
fra kr 159 400 000 til kr 132 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
80 Renter, nedsettes med ..................................................................................... 96 000 000
fra kr 1 229 000 000 til kr 1 133 000 000
5611 Aksjer i NSB AS
85 Utbytte, nedsettes med ................................................................................... 53 000 000
fra kr 53 000 000 til kr 0
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, nedsettes med ..................................................................................... 500 550 000
fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 (Ny) Utbytte, bevilges med ............................................................................ 138 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 189 000 000
fra kr 315 000 000 til kr 504 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
85 Utbytte, nedsettes med ................................................................................... 15 800 000
fra kr 18 000 000 til kr 2 200 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa,
nedsettes med ................................................................................................. 1 900 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 100 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5106 2011

5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel, forhøyes med ........................................................ 40 000 000
fra kr 39 500 000 til kr 79 500 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 11 830 000
fra kr 750 000 til kr 12 580 000
5652 Renter og utbytte Statskog SF
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 6 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 300 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 7 345 400 000
fra kr 9 946 200 000 til kr 17 291 600 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 74 500 000
fra kr 461 000 000 til kr 535 500 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 535 000 000
fra kr 12 818 000 000 til kr 13 353 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................. 53 000 000
fra kr 135 100 000 000 til kr 135 047 000 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, forhøyes med .................................................................... 55 000 000
fra kr 295 100 000 til kr 350 100 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med ................................................... 19 600 000
fra kr 381 400 000 til kr 401 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende, nedsettes med ............................................................................... 15 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 155 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, nedsettes med ...................... 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land, forhøyes med .................................... 5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at mindre tros­
og livssynssamfunn blir omfattet av ordningen med
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsfor­
skrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfyl­
ling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva
som regnes som nullutslippsbil.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skat­
tevedtak for inntektsåret 2011 kapittel 6 med følgende
endringer:
§ 6­1 skal lyde:
§ 6­1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6­32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn
31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 80 000 kro­
ner.»
Forslag nr. 49 lyder:
«I
I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
gift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende
endringer:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
varer med følgende beløp:
17. juni -- Voteringer 5107
2011

Alkoholholdig drikk Volumprosent Alkohol Kr
t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert over 0,7 6,94 per volumprosent og liter
over 0,7 t.o.m. 2,7 3,1 per liter
over 2,7 t.o.m. 3,7 11,69 per liter
over 3,7 t.o.m. 4,7 20,24 per liter
over 4,7 t.o.m. 22 4,53 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk»
Forslag nr. 50 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak 25. november 2010 om engangsavgift på
motorvogner mv. for budsjetterminen 2011:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgiftsgrupper Egenvekt
(kg)
Motoreffekt
(kW)
CO 2 ­utslipp
(g/km)
Slagvolum
(cm3)
Sats Vrakpant­
avgift
Avgiftsgruppe A kr 1 300
Personbiler,
varebiler klasse 1,
busser under 6
m med inntil
17
seteplasser 0­1150 kr 36,31
1 151­1 400 kr 79,14
1 401­1 500 kr 158,31
over 1 500 kr 184,11
0­65 kr 0
66­90 kr 466,00
91­130 kr 1 320,68
over 130 kr 2 751,42
Motorvogn
med plikt til å
dokumentere
drivstofforbruk
og CO 2 ­utslipp,
og med
-- utslipp 115
g/km og over 0­115 kr 0
kr 893 kr 2 082
og kr 3 341 116­135 kr 738
136­175 kr 893
176­245 kr 2 082
over 245 kr 3 341
-- CO 2 ­utslipp
under 115 t.o.m
50 g/km gjøres
følgende fradrag
per g/km for
den del av
utslippet som
ligger under
115 t.o.m 50 kr 620
-- CO 2 ­utslipp
under 50 g/km
gjøres følgende
fradrag per g/km
for den del av
utslippet som
ligger under 50 kr 738
17. juni -- Voteringer
5108 2011

Motorvogn
uten plikt til å
dokumentere
drivstofforbruk
og CO 2 ­utslipp
-- bensindrevne 0­1 150 kr 14,10
1 151­1 750 kr 46,97
1 751­2 150 kr 110,25
over 2 150 kr 118,92
-- ikke
bensindrevne 0­1 150 kr 10,81
1 151­1 750 kr 38,36
1 751­2 150 kr 89,99
over 2 150 kr 93,61
Avgiftsgruppe B kr 1 300
Varebiler klasse
2, lastebiler med
tillatt totalvekt
mindre enn
7 501 kg og
godsrom med
lengde under 300
cm og bredde
under 190 cm 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A
Avgiftsgruppe C kr 1 300
Campingbiler 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A 22 pst. av A
Avgiftsgruppe D
Avgiftsgruppe E kr 0
Beltebiler 36 pst. av
verdiavgiftsgrunnlaget
Avgiftsgruppe F kr 0
Motorsykler kr 10 468
per stk.
0­11 kr 0
over 11 kr 465,84
0­125 kr 0
126­900 kr 35,95
over 900 kr 78,84
Avgiftsgruppe G kr 1 300
Beltemotor­sykler 0­100 kr 14,75
101­200 kr 29,51
over 200 kr 58,99
0­20 kr 39,35
21­40 kr 78,66
over 40 kr 157,31
0­200 kr 3,08
201­400 kr 6,15
over 400 kr 12,29
Avgiftsgrupper Egenvekt
(kg)
Motoreffekt
(kW)
CO 2 ­utslipp
(g/km)
Slagvolum
(cm3)
Sats Vrakpant­
avgift
17. juni -- Voteringer 5109
2011

Avgiftsgruppe H kr 1 300
Motorvogn i
avgiftsgruppe A,
som ved første
gangs registrering
her i landet blir
registrert på
løyveinnehaver
til bruk som
ordinær drosje
(ikke reserve­
eller erstatnings­
drosje) eller for
transport av
funksjonshemmede 40 pst. av A 40 pst. av A 100 pst. av A 100 pst. av A
Avgiftsgruppe I kr 1 300
Avgiftspliktige
motorvogner som
er 30 år eller eldre
kr 3 447
per stk.
Avgiftsgruppe J kr 1 300
Busser under
6 m med inntil
17 seteplasser,
hvorav minst 10
er fastmontert
i fartsretningen 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A 40 pst. av A»
Avgiftsgrupper Egenvekt
(kg)
Motoreffekt
(kW)
CO 2 ­utslipp
(g/km)
Slagvolum
(cm3)
Sats Vrakpant­
avgift
Forslag nr. 51 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om årsavgift på
motorvogner mv. for budsjetterminen 2011:
§ 2 første ledd ny bokstav g skal lyde:
motorvogner som er registrert etter 1. juli 2011, og
som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V,
eller som bare benytter elektrisitet til fremdrift (elbil),
eller som benytter forbrenningsmotor i kombinasjon
med elektrisk motor (hybridbil).»
Forslag nr. 52 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om veibruksavgift
på autodiesel for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):
1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 0,48
2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel):
kr 0,53
3. annen mineralolje: kr 0,53
4. biodiesel; kr 0,24.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om forbruksavgift
på elektrisk kraft for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 12,21 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres
her i landet.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på
mineralske produkter mv. A. CO 2 ­avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933nr.11omsæravgifterbetalesCO 2 ­avgift tilstatskas­
senved innførsel oginnenlandsk produksjon avfølgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje: kr 0,59 per liter. For mineralolje som
omfattes av Stortingets vedtak om veibruksavgift
på drivstoff er avgiften kr 3,73 per liter. For mi­
neralolje til innenriks luftfart skal det betales av­
gift med kr 1,49 per liter. For mineralolje til trefor­
edlingsindustrien, sildemel­ og fiskemelindustrien
skal det betales avgift med kr 0,31 per liter.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.40)
17. juni -- Voteringer
5110 2011

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39--44, fra
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen
styrke Skattefunn­ordningen ved at regelen om
maksimal timesats på 500 kroner fjernes,
styrke Skattefunn­ordningen ved å fjerne regelen
om at ved personal­ og indirekte kostnader, begrenses
antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
per år.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000 kro­
ner pr. ansatt.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om miljøavgifter på
mineralske produkter mv. A. CO 2 ­avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2011:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass og LPG til gasskraftverk skal det
betales avgift med kr 48 per Sm 3 naturgass.
Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer
med kr 1 pr. pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
avgift på plastposer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager når varene er bestemt til
utførsel,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5­1,
2. etter tolloven § 5­9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5­3 fra registrert virksomhets eller
importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
4. kommer i retur til produsents eller importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgif­
ten når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når
avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet
virkning.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte ta initia­
tiv med sikte på å endre praksisen med å inkludere
flyktningtiltak i Norge som en del av bistandsbudsjet­
tet, og legge til rette for at Stortinget gis anledning til
å debattere dette i sin fulle bredde.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med sak om å fjerne forskjellsbehandlin­
gen med tanke på fødselstidspunkt for barns rett til
barnehageplass, slik at retten til barnehageplass gjøres
gjeldende for alle barn fra fylte ett år.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
96 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32--38, fra
Høyre.
Forslag nr. 32 lyder:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, bevilges med ................. 6 190 000
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 884 000
fra kr 75 018 000 til kr 76 902 000
100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 6 800 000
fra kr 1 691 595 000 til kr 1 698 395 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 5 000 000
fra kr 7 670 000 til kr 12 670 000
150 Bistand til Afrika
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, nedsettes med ......................... 21 100 000
fra kr 2 618 500 000 til kr 2 597 400 000
151 Bistand til Asia
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med ............................ 96 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 274 000 000
17. juni -- Voteringer 5111
2011

152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, nedsettes med .................... 10 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 490 000 000
153 Bistand til Latin­Amerika
78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, nedsettes med ............ 5 000 000
fra kr 190 500 000 til kr 185 500 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, nedsettes med .................................. 3 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 4 500 000
73 Kultur, kan overføres, nedsettes med ............................................................. 30 000 000
fra kr 106 000 000 til kr 76 000 000
75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres, nedsettes med ..... 26 000 000
fra kr 172 500 000 til kr 146 500 000
77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres, nedsettes med 14 600 000
fra kr 135 000 000 til kr 120 400 000
161 Næringsutvikling
70 Næringsutvikling, kan overføres, nedsettes med ........................................... 2 400 000
fra kr 309 000 000 til kr 306 600 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres, nedsettes med ............................................. 6 000 000
fra kr 458 000 000 til kr 452 000 000
71 Humanitær bistand, kan overføres, nedsettes med ......................................... 15 500 000
fra kr 2 075 600 000 til kr 2 060 100 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ................ 5 500 000
fra kr 647 725 000 til kr 642 225 000
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, nedsettes med ............... 3 800 000
fra kr 340 000 000 til kr 336 200 000
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 6 292 000
fra kr 7 595 000 til kr 1 303 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 6 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 27 000 000
72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 8 200 000
fra kr 235 000 000 til kr 226 800 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 53 192 000
fra kr 1 803 615 000 til kr 1 856 807 000
169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, nedsettes med .............................. 22 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 123 000 000
170 FN­organisasjoner mv.
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, nedsettes med ............. 84 000 000
fra kr 864 200 000 til kr 780 200 000
81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres, nedsettes med 40 000 000
fra kr 120 000 000 til kr 80 000 000
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 1 453 000
fra kr 228 549 000 til kr 227 096 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 821 000
fra kr 12 148 000 til kr 12 969 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 648 000
fra kr 227 793 000 til kr 232 441 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
forhøyes med .................................................................................................. 10 000 000
fra kr 50 622 000 til kr 60 622 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5112 2011

221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 250 000
fra kr 13 358 000 til kr 13 608 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere, forhøyes
med ................................................................................................................. 11 125 000
fra kr 141 973 000 til kr 153 098 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle
behov, forhøyes med ....................................................................................... 3 500 000
fra kr 29 564 000 til kr 33 064 000
74 Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med ..................................................... 3 186 000
fra kr 15 884 000 til kr 19 070 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 142 000 000
fra kr 1 135 374 000 til kr 1 277 374 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med .......................... 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................... 18 099 000
fra kr 1 227 842 000 til kr 1 245 941 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med ................. 20 463 000
fra kr 1 258 350 000 til kr 1 237 887 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med .............. 3 468 000
fra kr 79 818 000 til kr 83 286 000
77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................... 179 000
fra kr 10 799 000 til kr 10 978 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med .................................................................................................. 2 000 000
fra kr 146 168 000 til kr 148 168 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................. 59 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 78 000 000
64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, nedsettes med .......... 8 000 000
fra kr 30 400 000 til kr 22 400 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
70 Tilskudd til studieforbund, nedsettes med ..................................................... 30 000 000
fra kr 184 951 000 til kr 154 951 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
72 Stiftelsen Arkivet, forhøyes med .................................................................... 500 000
fra kr 5 696 000 til kr 6 196 000
76 Raftostiftelsen, forhøyes med ......................................................................... 500 000
fra kr 2 000 000 til kr 2 500 000
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 500 000
fra kr 45 416 000 til kr 48 916 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,
forhøyes med .................................................................................................. 10 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 15 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med .......................................................... 10 000 000
fra kr 81 278 000 til kr 91 278 000
258 Tiltak for livslang læring
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, forhøyes med .................... 3 500 000
fra kr 41 523 000 til kr 45 023 000
260 Universiteter og høyskoler
50 Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med ......................................... 33 954 000
fra kr 24 155 242 000 til kr 24 189 196 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5113
2011

70 Private høyskoler, forhøyes med .................................................................... 465 000
fra kr 879 958 000 til kr 880 423 000
280 Felles enheter
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 900 000
fra kr 57 161 000 til kr 56 261 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................ 78 789 000
fra kr 78 789 000 til kr 0
51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver, bevilges med ................................... 97 932 000
73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, forhøyes med ................................. 1 747 000
fra kr 19 579 000 til kr 21 326 000
281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 56 393 000
fra kr 310 795 000 til kr 254 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 30 000 000
fra kr 15 849 000 til kr 45 849 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, nedsettes med ...................................... 28 043 000
fra kr 57 595 000 til kr 29 552 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ....................... 7 004 000
fra kr 203 312 000 til kr 210 316 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med ................ 61 005 000
fra kr 1 136 673 000 til kr 1 075 668 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 488 000
fra kr 8 627 000 til kr 8 139 000
75 UNESCO, nedsettes med ................................................................................ 2 812 000
fra kr 19 393 000 til kr 16 581 000
315 Frivillighetsformål
82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, forhøyes med 50 000 000
fra kr 60 000 000 til kr 110 000 000
83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg, bevilges med .............................................. 18 000 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, nedsettes med ...... 14 112 000
fra kr 224 258 000 til kr 210 146 000
77 Prosjekt­ og utviklingstiltak på museums­ og arkivfeltet,
kan nyttes under post 1, forhøyes med .......................................................... 9 403 000
fra kr 24 894 000 til kr 34 297 000
79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, nedsettes med ................................ 5 385 000
fra kr 19 277 000 til kr 13 892 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger, forhøyes med ................................................................. 2 685 000
fra kr 135 204 000 til kr 137 889 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, forhøyes med .................... 30 000 000
fra kr 252 414 000 til kr 282 414 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med .................................................................... 570 000
fra kr 38 206 000 til kr 37 636 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77, forhøyes med ................................. 8 148 000
fra kr 471 384 000 til kr 479 532 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ..................................................................... 3 093 000
fra kr 19 674 000 til kr 22 767 000
334 Film­ og medieformål
51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner, bevilges med ............................................ 10 000 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ............................................................... 50 000 000
fra kr 281 374 000 til kr 231 374 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5114 2011

400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 5 267 000
fra kr 327 262 000 til kr 321 995 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 31 460 000
fra kr 1 590 677 000 til kr 1 622 137 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 10 000 000
fra kr 135 310 000 til kr 125 310 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 19 500 000
fra kr 3 318 708 000 til kr 3 338 208 000
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 5 000 000
fra kr 22 271 000 til kr 27 271 000
440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .................... 129 697 000
fra kr 9 298 192 000 til kr 9 427 889 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 4 100 000
fra kr 164 389 000 til kr 168 489 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................... 5 500 000
fra kr 1 893 926 000 til kr 1 899 426 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 000 000
fra kr 134 250 000 til kr 137 250 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 9 500 000
fra kr 568 597 000 til kr 559 097 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 300 000
fra kr 10 175 000 til kr 14 475 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 11 750 000
fra kr 657 652 000 til kr 669 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 4 000 000
fra kr 6 498 000 til kr 2 498 000
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 50 900 000
fra kr 240 970 000 til kr 291 870 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 27 400 000
fra kr 474 500 000 til kr 501 900 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 30 000 000
fra kr 886 567 000 til kr 916 567 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 786 000
fra kr 3 179 000 til kr 4 965 000
470 Fri rettshjelp
71 Fritt rettsråd, forhøyes med ............................................................................ 5 000 000
fra kr 199 559 000 til kr 204 559 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, nedsettes med ..................................... 8 500 000
fra kr 36 815 000 til kr 28 315 000
471 Statens erstatningsansvar
72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning, forhøyes
med ................................................................................................................. 10 000 000
fra kr 18 904 000 til kr 28 904 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5115
2011

472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................... 15 000 000
fra kr 185 270 000 til kr 200 270 000
473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 838 000
fra kr 31 584 000 til kr 32 422 000
476 Førstelinjerettshjelp
1 (Ny) Driftsutgifter, bevilges med ................................................................... 8 337 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd, nedsettes med ................................................................................. 2 750 000
fra kr 91 086 000 til kr 88 336 000
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 23 013 000
fra kr 707 569 000 til kr 730 582 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60,
nedsettes med .................................................................................................. 45 813 000
fra kr 1 935 875 000 til kr 1 890 062 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med .......................... 4 750 000
fra kr 51 000 000 til kr 46 250 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, nedsettes med .............................................................................. 14 505 000
fra kr 239 885 000 til kr 225 380 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60,
nedsettes med .................................................................................................. 7 788 000
fra kr 507 187 000 til kr 499 399 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan
overføres, forhøyes med ................................................................................. 8 500 000
fra kr 111 857 000 til kr 120 357 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post
60, forhøyes med ............................................................................................ 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes
med ................................................................................................................. 1 825 000
fra kr 13 137 000 til kr 14 962 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ............. 465 500 000
fra kr 1 552 350 000 til kr 1 086 850 000
63 (Ny) Petroleum i nord, bevilges med ............................................................. 50 000 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, forhøyes med .......... 3 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 16 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med ........... 2 000 000
fra kr 459 750 000 til kr 461 750 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................. 560 300 000
fra kr 94 929 757 000 til kr 94 369 457 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................. 75 000 000
fra kr 25 934 249 000 til kr 25 859 249 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................ 378 500 000
fra kr 4 148 500 000 til kr 3 770 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, nedsettes med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 3 500 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skole­ og svømmeanlegg, kan overføres, nedsettes
med ................................................................................................................. 90 200 000
fra kr 673 000 000 til kr 582 800 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5116 2011

61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, nedsettes med ................... 3 600 000
fra kr 47 000 000 til kr 43 400 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med .. 50 800 000
fra kr 1 273 700 000 til kr 1 222 900 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 7 700 000
fra kr 55 800 000 til kr 63 500 000
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 7 400 000
fra kr 164 690 000 til kr 172 090 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................ 1 400 000
fra kr 61 950 000 til kr 60 550 000
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 3 000 000
fra kr 23 420 000 til kr 26 420 000
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
forhøyes med .................................................................................................. 31 000 000
fra kr 34 620 000 til kr 65 620 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 41 700 000
fra kr 9 565 210 000 til kr 9 606 910 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 4 000 000
fra kr 227 730 000 til kr 223 730 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 1 900 000
fra kr 20 900 000 til kr 19 000 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 61 000 000
fra kr 8 966 600 000 til kr 8 905 600 000
22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, bevilges med .................................. 17 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med .................................................................................................. 1 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 99 000 000
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 52 000 000
fra kr 773 000 000 til kr 825 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 8 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 48 000 000
90 Utlån, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 5 200 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 15 200 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 18 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 90 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 14 000 000
fra kr 156 000 000 til kr 142 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med ............................ 7 000 000
fra kr 78 350 000 til kr 85 350 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med ................................. 271 000 000
fra kr 7 253 490 000 til kr 6 982 490 000
77 (Ny) Yrkesopplæring på arbeidsplassen, bevilges med ................................. 10 000 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 9 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 164 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5117
2011

640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 15 000 000
fra kr 427 500 000 til kr 442 500 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 5 000 000
fra kr 395 270 000 til kr 400 270 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................. 132 000 000
fra kr 1 650 000 000 til kr 1 782 000 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 2 540 000
fra kr 51 532 000 til kr 54 072 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60, nedsettes med ............... 2 540 000
fra kr 16 401 000 til kr 13 861 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 38 000 000
fra kr 517 925 000 til kr 555 925 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 21 250 000
fra kr 17 598 000 til kr 38 848 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 200 000
fra kr 19 576 000 til kr 19 776 000
718 Rusmiddelforebygging
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med .............................................. 13 100 000
fra kr 28 118 000 til kr 15 018 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................ 13 100 000
fra kr 93 641 000 til kr 106 741 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
forhøyes med .................................................................................................. 7 100 000
fra kr 57 418 000 til kr 64 518 000
70 Smittevern mv., kan overføres, nedsettes med ............................................... 7 300 000
fra kr 25 206 000 til kr 17 906 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 30 500 000
fra kr 785 746 000 til kr 816 246 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 2 000 000
fra kr 86 068 000 til kr 88 068 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 500 000
fra kr 6 543 000 til kr 7 043 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 500 000
fra kr 3 551 000 til kr 3 051 000
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74
og 75, forhøyes med ....................................................................................... 49 500 000
fra kr 371 783 000 til kr 421 283 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .............. 862 600 000
fra kr 42 044 403 000 til kr 42 907 003 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .................... 301 200 000
fra kr 14 669 420 000 til kr 14 970 620 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....... 228 300 000
fra kr 11 164 389 000 til kr 11 392 689 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................. 203 400 000
fra kr 9 920 256 000 til kr 10 123 656 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5118 2011

77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 125 000 000
fra kr 2 382 276 000 til kr 2 507 276 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med .................. 1 000 000
fra kr 18 633 000 til kr 19 633 000
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ................................................ 1 000 000
fra kr 106 651 000 til kr 105 651 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................. 1 600 000
fra kr 16 552 000 til kr 14 952 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 2 000 000
fra kr 9 200 000 til kr 11 200 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, nedsettes med .............. 2 000 000
fra kr 47 674 000 til kr 45 674 000
761 Omsorgstjeneste
67 Utviklingstiltak, forhøyes med ....................................................................... 77 100 000
fra kr 189 988 000 til kr 267 088 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .................. 10 000 000
fra kr 41 202 000 til kr 51 202 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 5 000 000
fra kr 29 896 000 til kr 24 896 000
763 Rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes med .................. 25 000 000
fra kr 61 869 000 til kr 86 869 000
764 Psykisk helse
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres, nedsettes med ........................................ 6 000 000
fra kr 200 712 000 til kr 194 712 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................ 7 400 000
fra kr 70 066 000 til kr 62 666 000
79 Andre tilskudd, forhøyes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 37 394 000 til kr 43 394 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 937 000
fra kr 179 939 000 til kr 181 876 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ....................................... 56 525 000
fra kr 4 304 872 000 til kr 4 248 347 000
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................ 39 840 000
fra kr 258 504 000 til kr 298 344 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, nedsettes med ............................................................................. 35 648 000
fra kr 1 628 069 000 til kr 1 592 421 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 44 000 000
fra kr 1 437 000 000 til kr 1 393 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 30 000 000
fra kr 14 950 000 000 til kr 14 920 000 000
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................. 2 000 000
fra kr 23 967 000 til kr 25 967 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes med .................. 8 000 000
fra kr 73 432 000 til kr 81 432 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5119
2011

60 Kommunalt barnevern, nedsettes med ........................................................... 8 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 232 000 000
73 (Ny) Støtte til kontingentbetaling til deltakelse i fritidsaktiviteter, bevilges
med ................................................................................................................. 10 000 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, nedsettes med .............. 52 000 000
fra kr 3 411 000 000 til kr 3 359 000 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 73 730 000
fra kr 229 077 000 til kr 302 807 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
60 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med 5 000 000
fra kr 48 537 000 til kr 53 537 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................ 14 000 000
fra kr 19 662 000 til kr 5 662 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 6 500 000
fra kr 308 300 000 til kr 314 800 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 17 666 000
fra kr 151 350 000 til kr 169 016 000
906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 3 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 13 800 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med .... 200 000 000
fra kr 1 646 600 000 til kr 1 446 600 000
928 Skattefunn
71 (Ny) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn, bevilges
med ................................................................................................................. 40 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
70 (Ny) Utbetaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA, bevilges med ......... 106 400 000
960 Raufoss ASA
71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak, bevilges med .................................................. 8 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 4 000 000
fra kr 4 860 000 til kr 8 860 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 23 666 000
fra kr 316 300 000 til kr 339 966 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................. 140 000 000
fra kr 1 376 508 000 til kr 1 516 508 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 34 000 000
fra kr 304 350 000 til kr 338 350 000
70 Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med ................................................... 15 000 000
fra kr 43 300 000 til kr 58 300 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med ................................ 4 040 000
fra kr 2 595 000 til kr 6 635 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 100 000
fra kr 41 289 000 til kr 43 389 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ................... 1 300 000
fra kr 6 958 000 til kr 5 658 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5120 2011

82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, nedsettes med ....................................... 800 000
fra kr 2 500 000 til kr 1 700 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, nedsettes med .................................................................... 40 000 000
fra kr 1 083 153 000 til kr 1 043 153 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 150 000 000
fra kr 2 283 500 000 til kr 2 133 500 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................. 310 000 000
fra kr 7 810 119 000 til kr 7 500 119 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 3 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 131 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med .............................. 2 300 000
fra kr 26 700 000 til kr 29 000 000
1320 Statens vegvesen
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med .................................................................................... 30 000 000
fra kr 443 000 000 til kr 473 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, forhøyes med .................................................................. 310 000 000
fra kr 5 498 400 000 til kr 5 808 400 000
61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, nedsettes med .................. 13 800 000
fra kr 103 800 000 til kr 90 000 000
63 (Ny) Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene, bevilges med ................... 100 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, forhøyes med ............................................................................... 20 000 000
fra kr 446 400 000 til kr 466 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres, forhøyes med ........... 200 000 000
fra kr 513 600 000 til kr 713 600 000
95 (Ny) Infrastrukturfond, kapitalinnskudd, bevilges med ................................. 50 000 000 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes
med ................................................................................................................. 40 000 000
fra kr 4 923 000 000 til kr 4 963 000 000
1370 Posttjenester
70 Kjøp av post­ og banktjenester, nedsettes med .............................................. 100 000 000
fra kr 345 000 000 til kr 245 000 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 5 300 000
fra kr 167 300 000 til kr 162 000 000
1400 Miljøverndepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 750 000
fra kr 153 405 000 til kr 154 155 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 4 500 000
fra kr 20 696 000 til kr 16 196 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med ................................................. 750 000
fra kr 167 518 000 til kr 166 768 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 600 000
fra kr 117 244 000 til kr 117 844 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 57 200 000
fra kr 279 644 000 til kr 336 844 000
1429 Riksantikvaren
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid, forhøyes med .................................. 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5121
2011

72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ................................ 45 000 000
fra kr 216 212 000 til kr 261 212 000
1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 331 982 000 til kr 332 982 000
90 (Ny) Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd, bevilges med ......... 5 000 000 000
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 14 666 000
fra kr 411 066 000 til kr 425 732 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 1 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 56 829 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ............................ 2 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ......................................................... 2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 13 000 000
1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond
70 (Ny) Kompensasjon, bevilges med ................................................................ 235 000 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon m.m., nedsettes med ........................................... 300 000
fra kr 11 081 000 til kr 10 781 000
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, forhøyes med ............................... 2 000 000
fra kr 5 554 000 til kr 7 554 000
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 650 000
fra kr 176 265 000 til kr 176 915 000
23 Elektronisk ID, kan overføres, forhøyes med ................................................ 3 200 000
fra kr 75 850 000 til kr 79 050 000
1561 IKT­politikk
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, nedsettes med ...................... 350 000
fra kr 13 019 000 til kr 12 669 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 270 000
fra kr 32 051 000 til kr 32 321 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ..................................... 61 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 145 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................... 30 000 000
fra kr 462 000 000 til kr 432 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 6 790 000
fra kr 12 100 000 til kr 18 890 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 500 000
fra kr 15 893 000 til kr 18 393 000
1602 Finanstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 6 900 000
fra kr 293 900 000 til kr 300 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 1 800 000
fra kr 10 000 000 til kr 11 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 500 000
fra kr 1 362 300 000 til kr 1 362 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 500 000
fra kr 87 300 000 til kr 86 800 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5122 2011

1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 53 900 000
fra kr 4 297 100 000 til kr 4 243 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 10 000 000
fra kr 127 600 000 til kr 137 600 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med ......................................... 25 400 000
fra kr 147 400 000 til kr 172 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 50 000 000
fra kr 92 400 000 til kr 142 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................. 500 000 000
fra kr 14 500 000 000 til kr 15 000 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 4 780 000
fra kr 253 700 000 til kr 258 480 000
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling, kan overføres, forhøyes med ................................... 2 685 000
fra kr 17 446 000 til kr 20 131 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ................................................... 103 882 000
fra kr 2 608 550 000 til kr 2 712 432 000
46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............................ 30 000 000
fra kr 60 239 000 til kr 90 239 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 8 317 000
fra kr 229 483 000 til kr 221 166 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, nedsettes med .... 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres, forhøyes med ..................................... 3 825 000
fra kr 66 267 000 til kr 70 092 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, nedsettes med ...... 50 000 000
fra kr 265 000 000 til kr 215 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 64 704 000
fra kr 2 592 246 000 til kr 2 527 542 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 5 400 000
fra kr 141 985 000 til kr 147 385 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 64 912 000
fra kr 1 913 817 000 til kr 1 978 729 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres, nedsettes med ................. 7 380 000
fra kr 73 984 000 til kr 66 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 167 298 000
fra kr 5 288 514 000 til kr 5 455 812 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 50 128 000
fra kr 3 282 481 000 til kr 3 332 609 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 28 867 000
fra kr 3 968 358 000 til kr 3 997 225 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 94 457 000
fra kr 1 048 559 000 til kr 1 143 016 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................ 18 182 000
fra kr 966 010 000 til kr 984 192 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5123
2011

1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 57 970 000
fra kr 2 377 209 000 til kr 2 319 239 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, nedsettes med .............. 34 052 000
fra kr 1 006 530 000 til kr 972 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 94 408 000
fra kr 8 131 884 000 til kr 8 037 476 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel,
kan overføres, nedsettes med .......................................................................... 100 000 000
fra kr 134 000 000 til kr 34 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 18 657 000
fra kr 977 565 000 til kr 996 222 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 6 287 000
fra kr 491 502 000 til kr 485 215 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 264 048 000
fra kr 1 187 463 000 til kr 1 451 511 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 2 765 000
fra kr 239 877 000 til kr 237 112 000
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 1 000 000
fra kr 149 600 000 til kr 150 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 19 000 000
fra kr 40 920 000 til kr 59 920 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 000 000
fra kr 228 500 000 til kr 230 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 110 000 000
fra kr 88 100 000 til kr 198 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter, nedsettes med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 420 450 000 til kr 419 450 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................... 3 000 000
fra kr 80 250 000 til kr 83 250 000
74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon, bevilges med ................................ 533 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med .................................................... 108 600 000
fra kr 976 000 000 til kr 1 084 600 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres,
nedsettes med .................................................................................................. 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med .................................... 940 000 000
fra kr 1 530 000 000 til kr 590 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................... 2 315 000 000
fra kr 9 773 000 000 til kr 12 088 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................. 1 224 000
fra kr 320 115 000 til kr 321 339 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........... 170 628 000
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 831 839 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 100 419 000
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 893 931 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 53 404 000
fra kr 532 741 000 til kr 586 145 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5124 2011

72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 66 090 000
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 800 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................ 30 280 000
fra kr 404 420 000 til kr 434 700 000
90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 808 611 000
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 698 460 000
2421 Innovasjon Norge
51 Tapsfond, såkornkapitalfond, forhøyes med .................................................. 125 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 135 000 000
91 (Ny) Lån til såkornkapitalfond, bevilges med ............................................... 500 000 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................ ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 1 398 155 000
3 Avskrivninger ............................................................................................... 678 077 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................. 55 000 000
5 Til investeringsformål .................................................................................. 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ................................................................................... ­23 248 000
Sum ................................................................................................................. ­533 999 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ..................................... 16 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 279 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med .................... 12 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 103 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med .... 26 000 000
fra kr 1 253 570 000 til kr 1 227 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................... 96 000 000
fra kr 770 990 000 til kr 674 990 000
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ............ ­100 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 100 000 000
Sum ................................................................................................................. 0
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................ ­521 420 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................................................. 412 040 000
3 Avskrivninger ............................................................................................... 93 764 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................. 25 393 000
5 Til investeringsformål .................................................................................. 18 070 000
Sum ................................................................................................................. 27 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ..... 18 000 000
fra kr 347 930 000 til kr 329 930 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med .................... 227 000 000
fra kr 14 163 000 000 til kr 14 390 000 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................ 800 000 000
fra kr 12 900 000 000 til kr 12 100 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,
nedsettes med .................................................................................................. 210 000 000
fra kr 850 000 000 til kr 640 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5125
2011

2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................. 120 000 000
fra kr 2 680 000 000 til kr 2 560 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................... 45 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 370 000 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag, forhøyes med ......................................... 59 800 000
fra kr 801 200 000 til kr 861 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 100 000 000
fra kr 31 980 000 000 til kr 31 880 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, nedsettes med ................ 50 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 780 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................. 27 000 000
fra kr 281 880 000 til kr 254 880 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 60 000 000
fra kr 1 790 000 000 til kr 1 730 000 000
2651 Arbeidsavklaringspenger
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................... 1 550 000 000
fra kr 36 750 000 000 til kr 35 200 000 000
2655 Uførhet
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................... 1 079 000 000
fra kr 33 190 000 000 til kr 32 111 000 000
73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, bevilges med ................ 13 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
74 Tilskudd til biler, nedsettes med .................................................................... 125 000 000
fra kr 995 000 000 til kr 870 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, forhøyes med .............................. 20 000 000
fra kr 2 870 000 000 til kr 2 890 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 900 000 000
fra kr 45 915 000 000 til kr 46 815 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................... 2 000 000 000
fra kr 76 500 000 000 til kr 78 500 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv., nedsettes med ....................................... 30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, forhøyes med .............................................................................. 500 000
fra kr 7 910 000 000 til kr 7 910 500 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1, forhøyes med ...................................................................... 195 900 000
fra kr 3 948 700 000 til kr 4 144 600 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
70 Allmennlegehjelp, nedsettes med ................................................................... 66 000 000
fra kr 3 490 000 000 til kr 3 424 000 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med ................................... 61 000 000
fra kr 1 748 100 000 til kr 1 687 100 000
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., nedsettes med ............................ 1 805 000
fra kr 1 805 000 til kr 0
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ..................................... 5 285 000
fra kr 67 437 000 til kr 72 722 000
3280 Felles enheter
1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ............................................................ 10 000
fra kr 10 000 til kr 0
2 Salgsinntekter m.v., nedsettes med ................................................................. 900 000
fra kr 2 010 000 til kr 1 110 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5126 2011

3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
2 Salgsinntekter mv., nedsettes med .................................................................. 37 240 000
fra kr 37 250 000 til kr 10 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med .................................... 689 000
fra kr 4 794 000 til kr 4 105 000
3440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
4 Gebyr ­ vaktselskap, nedsettes med ............................................................... 10 000 000
fra kr 11 207 000 til kr 1 207 000
6 Gebyr ­ utlendingssaker, nedsettes med ......................................................... 5 618 000
fra kr 88 756 000 til kr 83 138 000
8 Gebyr ­ ID­kort, nedsettes med ...................................................................... 14 250 000
fra kr 14 250 000 til kr 0
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
3 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 9 500 000
fra kr 31 960 000 til kr 22 460 000
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Brukerbetaling, forhøyes med ........................................................................ 21 850 000
fra kr 18 819 000 til kr 40 669 000
3473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 162 000
fra kr 162 000 til kr 0
3490 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 1 789 000
fra kr 13 006 000 til kr 14 795 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, nedsettes med .............................. 58 034 000
fra kr 1 274 400 000 til kr 1 216 366 000
6 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag, forhøyes med ............................... 1 500 000
fra kr 19 500 000 til kr 21 000 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån, forhøyes med ................................................................. 7 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 33 000 000
90 Tilbakebetaling av lån, forhøyes med ............................................................ 1 600 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 6 100 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ....................................................................... 6 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 159 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ....................................................................... 3 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., forhøyes med ............................................. 9 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 49 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, forhøyes med ............................. 200 000
fra kr 1 600 000 til kr 1 800 000
3711 Ernæring og mattrygghet
2 (Ny) Diverse inntekter, bevilges med ............................................................. 200 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter, nedsettes med .................................................................... 2 000 000
fra kr 40 494 000 til kr 38 494 000
4 Gebyrinntekter, forhøyes med 1 000 000
fra kr 3 100 000 til kr 4 100 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5127
2011

5 Oppdragsinntekter, forhøyes med ................................................................... 1 000 000
fra kr 4 221 000 til kr 5 221 000
3732 Regionale helseforetak
86 Driftskreditter, forhøyes med 1 600 000 000
fra kr 550 000 000 til kr 2 150 000 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................. 20 099 000
fra kr 79 887 000 til kr 99 986 000
2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .......................................................... 4 212 000
fra kr 21 447 000 til kr 25 659 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............... 19 275 000
fra kr 94 320 000 til kr 113 595 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet
60 Kommunale egenandeler, nedsettes med ....................................................... 52 000 000
fra kr 923 648 000 til kr 871 648 000
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ..................................... 58 730 000
fra kr 136 900 000 til kr 195 630 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet
40 (Ny) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................. 1 190 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer, nedsettes med ...................................................................... 5 300 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 800 000
4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), forhøyes med ............................................ 1 000 000
fra kr 7 200 000 til kr 8 200 000
4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, forhøyes med ..................................... 5 115 000
fra kr 53 365 000 til kr 58 480 000
2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, forhøyes med ................................ 12 060 000
fra kr 969 940 000 til kr 982 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med ................................................ 25 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 265 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, forhøyes med ................................ 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsinntekter, forhøyes med ......................................................................... 38 882 000
fra kr 3 448 250 000 til kr 3 487 132 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, forhøyes med ......................................................................... 19 609 000
fra kr 53 011 000 til kr 72 620 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, forhøyes med ......................................................................... 23 000 000
fra kr 45 605 000 til kr 68 605 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter, nedsettes med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 8 381 000 til kr 5 381 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter, forhøyes med ........................................................................ 2 000 000
fra kr 11 700 000 til kr 13 700 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, forhøyes med ..................................... 10 000 000
fra kr 64 400 000 til kr 74 400 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5128 2011

4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
85 Fondsavkastning, nedsettes med ..................................................................... 1 400 000
fra kr 996 000 000 til kr 994 600 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ............................................................. 533 000
fra kr 144 900 000 til kr 145 433 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
89 Purregebyrer, nedsettes med ........................................................................... 4 409 000
fra kr 93 409 000 til kr 89 000 000
90 Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med ..................................................... 697 800 000
fra kr 7 220 800 000 til kr 7 918 600 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med ......................................... 80 751 000
fra kr 4 711 249 000 til kr 4 792 000 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ........... 18 750 000
fra kr 5 000 000 til kr 23 750 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner, forhøyes med .................................................... 1 000 000
fra kr 5 900 000 til kr 6 900 000
95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS,
bevilges med ................................................................................................... 40 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter .............................................................................................. 167 500 000 000
2 Driftsutgifter ................................................................................................ ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ..................................................................... ­2 500 000 000
4 Avskrivninger ............................................................................................... ­16 500 000 000
5 Renter av statens kapital ............................................................................. ­6 700 000 000
Sum ................................................................................................................. 110 600 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med .......................................................................... 100 000 000
fra kr 16 400 000 000 til kr 16 500 000 000
80 Renter av statens kapital, nedsettes med ........................................................ 200 000 000
fra kr 6 900 000 000 til kr 6 700 000 000
5445 Statsbygg
30 (Ny) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................. 200 000 000
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
bevilges med ................................................................................................... 142 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger, nedsettes med ......................................................................... 10 126 000
fra kr 798 373 000 til kr 788 247 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med .............................................................................. 385 000 000
fra kr 169 091 000 000 til kr 168 706 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift, nedsettes med ..................................................................................... 71 000 000
fra kr 1 800 000 000 til kr 1 729 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ......................................................................................... 15 000 000
fra kr 2 350 000 000 til kr 2 335 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Merverdiavgift, nedsettes med ....................................................................... 1 000 000
fra kr 206 700 000 000 til kr 206 699 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer mv.
70 Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes med ...................................................... 100 000 000
fra kr 8 000 000 000 til kr 8 100 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5129
2011

5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift, nedsettes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 19 699 000 000
5538 Veibruksavgift på drivstoff
71 Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med ................................................. 2 000 000
fra kr 9 400 000 000 til kr 9 398 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Grunnavgift på mineralolje mv., forhøyes med ............................................. 60 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 760 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, nedsettes med .............................................................................. 26 000 000
fra kr 4 755 000 000 til kr 4 729 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med ................................... 35 000 000
fra kr 1 883 000 000 til kr 1 848 000 000
5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
72 (Ny) Vederlag fra TV2, bevilges med ............................................................ 10 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
71 Vinmonopolavgift, nedsettes med .................................................................. 8 000 000
fra kr 44 100 000 til kr 36 100 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
71 Kontrollavgift fiskeflåten, forhøyes med ....................................................... 6 000 000
fra kr 24 820 000 til kr 30 820 000
74 Sektoravgifter Kystverket, forhøyes med ....................................................... 69 200 000
fra kr 639 425 000 til kr 708 625 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med .............................. 3 700 000
fra kr 294 900 000 til kr 298 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ............................................... 2 257 000
fra kr 86 190 000 til kr 83 933 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, nedsettes med ............................ 27 000 000
fra kr 159 400 000 til kr 132 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
80 Renter, nedsettes med ..................................................................................... 96 000 000
fra kr 1 229 000 000 til kr 1 133 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, nedsettes med ..................................................................................... 500 550 000
fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 (Ny) Utbytte, bevilges med ............................................................................ 138 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 189 000 000
fra kr 315 000 000 til kr 504 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
85 Utbytte, nedsettes med ................................................................................... 15 800 000
fra kr 18 000 000 til kr 2 200 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa,
nedsettes med .................................................................................................. 1 900 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 100 000
5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel, forhøyes med ......................................................... 40 000 000
fra kr 39 500 000 til kr 79 500 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 11 830 000
fra kr 750 000 til kr 12 580 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5130 2011

5652 Renter og utbytte Statskog SF
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 6 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 300 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 7 106 000 000
fra kr 9 946 200 000 til kr 17 052 200 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte, nedsettes med ................................................................................... 146 000 000
fra kr 461 000 000 til kr 315 000 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte, forhøyes med .................................................................................... 535 000 000
fra kr 12 818 000 000 til kr 13 353 000 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, forhøyes med ..................................................................... 55 000 000
fra kr 295 100 000 til kr 350 100 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med ................................................... 19 600 000
fra kr 381 400 000 til kr 401 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende, nedsettes med ............................................................................... 15 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 155 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, nedsettes med ...................... 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land, forhøyes med .................................... 5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forslag nr. 33 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om CO 2 ­avgift på
mineralske produkter:
§ 1 annet ledd nr. 2 og § 1 annet ledd oppheves.
Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd.»
Forslag nr. 34 lyder:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om av­
gift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen
2011 gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
varer med følgende beløp per liter:
a. alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller
kunstig søtstoff: kr 2,76,
b. saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller
kunstig søtstoff: kr 1,38,
c. sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff
som nyttes til ervervsmessig framstilling av al­
koholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.:
kr 16,83.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med
alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber regjeringen doble antallet narkotika­
hunder i politiet fra 70 til 140 for bl.a. bedre å kunne
bekjempe og forebygge narkotikamisbruk i kriminal­
omsorgen og ved skoler.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et vedlikeholds­
fond til samferdselsformål på 50 mrd. kroner. Den
årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinæ­
re bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringe­
ne med det store etterslepet på vedlikehold av vei­ og
jernbanenettet.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et fond for mil­
jøvennlig teknologi på 5 mrd. kroner. Den årlige avkast­
ningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger,
og benyttes til å gi investeringsstøtte til investeringer i
ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 300 mill.
kroner på departementenes og underliggende etaters
driftsutgifter (postene 1--29, unntatt post 24). Regjerin­
gen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av
beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og pos­
ter, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindel­
se med salderingen av statsbudsjettet for 2011. Innspa­
ringen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige
utgifter med 300 mill. kroner. Når beløpet er fordelt
på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til
kapittel 2309.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 87 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.15)
17. juni -- Voteringer 5131
2011

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Høyre
og Venstre.
Forslaget lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om veibruksavgift
på autodiesel for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
b) Olje til framdrift av motorvogn (autodiesel):
1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,62,
2. lavsvovlet mineralolje (under 50ppm svovel): kr 3,67,
3. annen mineralolje: kr 3,67,
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tiskudd for avgift for andel
biodiesel i mineraloljen, dersom andelen biodiesel
utgjør 70 prosent eller mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 86 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.29)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om grunnavgift på
mineralolje mv. for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
med kr 1,083 per liter.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 81
mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--29, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, bevilges med ................... 6 190 000
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 884 000
fra kr 75 018 000 til kr 76 902 000
100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 6 800 000
fra kr 1 691 595 000 til kr 1 698 395 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 5 000 000
fra kr 7 670 000 til kr 12 670 000
150 Bistand til Afrika
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, nedsettes med ........................... 21 100 000
fra kr 2 618 500 000 til kr 2 597 400 000
151 Bistand til Asia
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med .............................. 7 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 363 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, nedsettes med ..................... 10 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 490 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, nedsettes med .................................... 3 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 4 500 000
77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres, nedsettes med . 4 600 000
fra kr 135 000 000 til kr 130 400 000
161 Næringsutvikling
70 Næringsutvikling, kan overføres, nedsettes med ............................................. 2 400 000
fra kr 309 000 000 til kr 306 600 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres, nedsettes med ............................................... 6 000 000
fra kr 458 000 000 til kr 452 000 000
71 Humanitær bistand, kan overføres, nedsettes med .......................................... 15 500 000
fra kr 2 075 600 000 til kr 2 060 100 000
17. juni -- Voteringer
5132 2011

164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ................. 5 500 000
fra kr 647 725 000 til kr 642 225 000
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, nedsettes med ................. 3 800 000
fra kr 340 000 000 til kr 336 200 000
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................. 6 292 000
fra kr 7 595 000 til kr 1 303 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres, nedsettes med 6 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 27 000 000
72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 8 200 000
fra kr 235 000 000 til kr 226 800 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 115 892 000
fra kr 1 803 615 000 til kr 1 919 507 000
169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, nedsettes med ............................... 22 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 123 000 000
170 FN­organisasjoner mv.
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, forhøyes med ............... 6 000 000
fra kr 864 200 000 til kr 870 200 000
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 1 453 000
fra kr 228 549 000 til kr 227 096 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 821 000
fra kr 12 148 000 til kr 12 969 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 648 000
fra kr 227 793 000 til kr 232 441 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
forhøyes med .................................................................................................... 10 000 000
fra kr 50 622 000 til kr 60 622 000
221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 250 000
fra kr 13 358 000 til kr 17 608 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere, forhøyes
med ................................................................................................................... 11 125 000
fra kr 141 973 000 til kr 153 098 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov,
forhøyes med .................................................................................................... 3 500 000
fra kr 29 564 000 til kr 33 064 000
74 Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med ....................................................... 3 186 000
fra kr 15 884 000 til kr 19 070 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ..................................... 8 000 000
fra kr 1 135 374 000 til kr 1 127 374 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med ........................... 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 22 799 000
fra kr 1 227 842 000 til kr 1 250 641 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 20 463 000
fra kr 1 258 350 000 til kr 1 237 887 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 3 468 000
fra kr 79 818 000 til kr 83 286 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5133
2011

77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................ 179 000
fra kr 10 799 000 til kr 10 978 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med .................................................................................................... 2 000 000
fra kr 146 168 000 til kr 148 168 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................. 37 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 100 000 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
72 Stiftelsen Arkivet, forhøyes med ..................................................................... 500 000
fra kr 5 696 000 til kr 6 196 000
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 500 000
fra kr 45 416 000 til kr 48 916 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ........................................................... 10 000 000
fra kr 81 278 000 til kr 91 278 000
258 Tiltak for livslang læring
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, forhøyes med ...................... 3 500 000
fra kr 41 523 000 til kr 45 023 000
260 Universiteter og høyskoler
50 Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med .......................................... 23 154 000
fra kr 24 155 242 000 til kr 24 178 396 000
70 Private høyskoler, forhøyes med ...................................................................... 465 000
fra kr 879 958 000 til kr 880 423 000
280 Felles enheter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 900 000
fra kr 57 161 000 til kr 56 261 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 78 789 000
fra kr 78 789 000 til kr 0
51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver, bevilges med .................................... 97 932 000
73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, forhøyes med ................................... 1 747 000
fra kr 19 579 000 til kr 21 326 000
281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 56 393 000
fra kr 310 795 000 til kr 254 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 30 000 000
fra kr 15 849 000 til kr 45 849 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, nedsettes med ....................................... 28 043 000
fra kr 57 595 000 til kr 29 552 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ........................ 7 004 000
fra kr 203 312 000 til kr 210 316 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med .................. 61 005 000
fra kr 1 136 673 000 til kr 1 075 668 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 488 000
fra kr 8 627 000 til kr 8 139 000
75 UNESCO, nedsettes med ................................................................................. 2 812 000
fra kr 19 393 000 til kr 16 581 000
315 Frivillighetsformål
83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg, bevilges med ................................................ 18 000 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, nedsettes med ....... 14 112 000
fra kr 224 258 000 til kr 210 146 000
77 Prosjekt­ og utviklingstiltak på museums­ og arkivfeltet,
kan nyttes under post 1, forhøyes med ............................................................ 9 403 000
fra kr 24 894 000 til kr 34 297 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5134 2011

79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, nedsettes med ................................. 5 385 000
fra kr 19 277 000 til kr 13 892 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger, forhøyes med .................................................................. 2 685 000
fra kr 135 204 000 til kr 137 889 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, forhøyes med ...................... 30 000 000
fra kr 252 414 000 til kr 282 414 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med ..................................................................... 570 000
fra kr 38 206 000 til kr 37 636 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77, forhøyes med ................................... 8 148 000
fra kr 471 384 000 til kr 479 532 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ...................................................................... 3 093 000
fra kr 19 674 000 til kr 22 767 000
334 Film­ og medieformål
51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner, bevilges med ............................................. 10 000 000
400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 5 267 000
fra kr 327 262 000 til kr 321 995 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 31 460 000
fra kr 1 590 677 000 til kr 1 622 137 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 10 000 000
fra kr 135 310 000 til kr 125 310 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 19 500 000
fra kr 3 318 708 000 til kr 3 338 208 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ..................... 226 439 000
fra kr 9 298 192 000 til kr 9 524 631 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 9 100 000
fra kr 164 389 000 til kr 173 489 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ..................... 30 500 000
fra kr 1 893 926 000 til kr 1 924 426 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 000 000
fra kr 134 250 000 til kr 137 250 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 23 000 000
fra kr 5 447 000 til kr 28 447 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 20 500 000
fra kr 568 597 000 til kr 589 097 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 300 000
fra kr 10 175 000 til kr 14 475 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 11 750 000
fra kr 657 652 000 til kr 669 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 4 000 000
fra kr 6 498 000 til kr 2 498 000
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 50 900 000
fra kr 240 970 000 til kr 291 870 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5135
2011

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 27 400 000
fra kr 474 500 000 til kr 501 900 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 30 000 000
fra kr 886 567 000 til kr 916 567 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 786 000
fra kr 3 179 000 til kr 4 965 000
470 Fri rettshjelp
71 Fritt rettsråd, forhøyes med .............................................................................. 5 000 000
fra kr 199 559 000 til kr 204 559 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, nedsettes med ....................................... 8 500 000
fra kr 36 815 000 til kr 28 315 000
471 Statens erstatningsansvar
72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 10 000 000
fra kr 18 904 000 til kr 28 904 000
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................... 15 000 000
fra kr 185 270 000 til kr 200 270 000
473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 838 000
fra kr 31 584 000 til kr 32 422 000
476 Førstelinjerettshjelp
1 (Ny) Driftsutgifter, bevilges med ..................................................................... 8 337 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd, nedsettes med ................................................................................... 2 750 000
fra kr 91 086 000 til kr 88 336 000
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 31 713 000
fra kr 707 569 000 til kr 739 282 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60,
nedsettes med ................................................................................................... 7 813 000
fra kr 1 935 875 000 til kr 1 928 062 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med ............................ 2 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 53 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, nedsettes med ............................................................................... 9 505 000
fra kr 239 885 000 til kr 230 380 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post 60,
forhøyes med .................................................................................................... 3 512 000
fra kr 507 187 000 til kr 510 699 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,
kan overføres, nedsettes med ........................................................................... 1 500 000
fra kr 111 857 000 til kr 110 357 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ............... 10 000 000
fra kr 1 552 350 000 til kr 1 562 350 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, forhøyes med ............ 3 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 16 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ........... 1 000 000
fra kr 459 750 000 til kr 458 750 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med .................................................................... 23 500 000
fra kr 94 929 757 000 til kr 94 953 257 000
65 (Ny) Midler til samhandling, øremerket, bevilges med .................................. 500 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5136 2011

69 (Ny) Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser, øremerket,
bevilges med .................................................................................................... 1 000 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
61 (Ny) Finansiering av fagskoler, øremerket, bevilges med .............................. 25 000 000
68 (Ny) Veivedlikehold, bevilges med ................................................................. 1 500 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 378 500 000
fra kr 4 148 500 000 til kr 3 770 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, nedsettes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 3 500 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skole­ og svømmeanlegg, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 90 200 000
fra kr 673 000 000 til kr 582 800 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, nedsettes med ..................... 3 600 000
fra kr 47 000 000 til kr 43 400 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ... 72 300 000
fra kr 1 273 700 000 til kr 1 201 400 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 7 700 000
fra kr 55 800 000 til kr 63 500 000
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 000 000
fra kr 164 690 000 til kr 169 690 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 1 400 000
fra kr 61 950 000 til kr 60 550 000
22 Tiltak mot ufrivillig deltid, nedsettes med ...................................................... 25 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 0
70 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................... 4 000 000
fra kr 23 420 000 til kr 27 420 000
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
forhøyes med .................................................................................................... 69 000 000
fra kr 34 620 000 til kr 103 620 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 76 700 000
fra kr 9 565 210 000 til kr 9 641 910 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 4 000 000
fra kr 227 730 000 til kr 223 730 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 1 900 000
fra kr 20 900 000 til kr 19 000 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 61 000 000
fra kr 8 966 600 000 til kr 8 905 600 000
22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, bevilges med ................................... 17 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med ................................................................................................... 1 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 99 000 000
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 52 000 000
fra kr 773 000 000 til kr 825 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 8 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 48 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5137
2011

90 Utlån, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................................... 5 200 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 15 200 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 18 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 90 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 14 000 000
fra kr 156 000 000 til kr 142 000 000
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................. 5 000 000
fra kr 52 760 000 til kr 57 760 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, forhøyes med ............................. 7 000 000
fra kr 78 350 000 til kr 85 350 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med .................................. 296 000 000
fra kr 7 253 490 000 til kr 6 957 490 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 9 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 164 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 10 000 000
fra kr 427 500 000 til kr 437 500 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 7 000 000
fra kr 185 950 000 til kr 192 950 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................... 5 000 000
fra kr 395 270 000 til kr 400 270 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd, forhøyes med ................................................................................... 132 000 000
fra kr 1 650 000 000 til kr 1 782 000 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 2 540 000
fra kr 51 532 000 til kr 54 072 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60, nedsettes med ................. 2 540 000
fra kr 16 401 000 til kr 13 861 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 21 250 000
fra kr 17 598 000 til kr 38 848 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 200 000
fra kr 19 576 000 til kr 19 776 000
718 Rusmiddelforebygging
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med ............................................... 13 100 000
fra kr 28 118 000 til kr 15 018 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................. 13 100 000
fra kr 93 641 000 til kr 106 741 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
forhøyes med .................................................................................................... 7 100 000
fra kr 57 418 000 til kr 64 518 000
70 Smittevern mv., kan overføres, nedsettes med ................................................ 7 300 000
fra kr 25 206 000 til kr 17 906 000
720 Helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 2 000 000
fra kr 86 068 000 til kr 88 068 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5138 2011

726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 500 000
fra kr 6 543 000 til kr 7 043 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 500 000
fra kr 3 551 000 til kr 3 051 000
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og
75, forhøyes med .............................................................................................. 49 500 000
fra kr 371 783 000 til kr 421 283 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ................ 865 000 000
fra kr 42 044 403 000 til kr 42 909 403 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ..................... 302 000 000
fra kr 14 669 420 000 til kr 14 971 420 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ......... 229 000 000
fra kr 11 164 389 000 til kr 11 393 389 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................... 204 000 000
fra kr 9 920 256 000 til kr 10 124 256 000
77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning, forhøyes med .................... 125 000 000
fra kr 2 382 276 000 til kr 2 507 276 000
84 (Ny) Omstillingsmidler for sykehus, bevilges med ........................................ 550 000 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med .................... 1 000 000
fra kr 18 633 000 til kr 19 633 000
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ................................................. 1 000 000
fra kr 106 651 000 til kr 105 651 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................... 1 600 000
fra kr 16 552 000 til kr 14 952 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 2 000 000
fra kr 9 200 000 til kr 11 200 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, nedsettes med ............... 2 000 000
fra kr 47 674 000 til kr 45 674 000
761 Omsorgstjeneste
67 Utviklingstiltak, forhøyes med ........................................................................ 2 100 000
fra kr 189 988 000 til kr 192 088 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .................... 10 000 000
fra kr 41 202 000 til kr 51 202 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 5 000 000
fra kr 29 896 000 til kr 24 896 000
764 Psykisk helse
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres, nedsettes med ......................................... 6 000 000
fra kr 200 712 000 til kr 194 712 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 7 400 000
fra kr 70 066 000 til kr 62 666 000
79 Andre tilskudd, forhøyes med ......................................................................... 6 000 000
fra kr 37 394 000 til kr 43 394 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 540 000
fra kr 179 939 000 til kr 180 479 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ......................................... 86 293 000
fra kr 4 304 872 000 til kr 4 218 579 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5139
2011

61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................................. 39 471 000
fra kr 258 504 000 til kr 297 975 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, nedsettes med .............................................................................. 55 355 000
fra kr 1 628 069 000 til kr 1 572 714 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 82 000 000
fra kr 1 437 000 000 til kr 1 355 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 30 000 000
fra kr 14 950 000 000 til kr 14 920 000 000
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................... 2 000 000
fra kr 23 967 000 til kr 25 967 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, forhøyes med .................... 8 000 000
fra kr 73 432 000 til kr 81 432 000
60 Kommunalt barnevern, nedsettes med ............................................................. 8 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 232 000 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, nedsettes med ................ 52 000 000
fra kr 3 411 000 000 til kr 3 359 000 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 88 830 000
fra kr 229 077 000 til kr 317 907 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
60 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .. 5 000 000
fra kr 48 537 000 til kr 53 537 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ............................................................. 14 000 000
fra kr 19 662 000 til kr 5 662 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 6 500 000
fra kr 308 300 000 til kr 314 800 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 17 666 000
fra kr 151 350 000 til kr 169 016 000
906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 3 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 13 800 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
70 (Ny) Utbetaling ­ garantiordning, Eksportfinans ASA, bevilges med ........... 106 400 000
960 Raufoss ASA
71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak, bevilges med ................................................... 8 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 4 000 000
fra kr 4 860 000 til kr 8 860 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 23 666 000
fra kr 316 300 000 til kr 339 966 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................... 140 000 000
fra kr 1 376 508 000 til kr 1 516 508 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 34 000 000
fra kr 304 350 000 til kr 338 350 000
70 Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med .................................................... 16 000 000
fra kr 43 300 000 til kr 59 300 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5140 2011

1100 Landbruks­ og matdepartementet
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................................. 4 040 000
fra kr 2 595 000 til kr 6 635 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 100 000
fra kr 41 289 000 til kr 43 389 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .................... 1 300 000
fra kr 6 958 000 til kr 5 658 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, nedsettes med ........................................ 800 000
fra kr 2 500 000 til kr 1 700 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 3 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 131 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med ............................... 2 300 000
fra kr 26 700 000 til kr 29 000 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ........... 2 000 000 000
fra kr 7 170 100 000 til kr 9 170 100 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med ...................................................................................... 30 000 000
fra kr 443 000 000 til kr 473 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, forhøyes med ................................................................... 110 000 000
fra kr 5 498 400 000 til kr 5 608 400 000
61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, nedsettes med ................... 13 800 000
fra kr 103 800 000 til kr 90 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, forhøyes med ................................................................................. 20 000 000
fra kr 446 400 000 til kr 466 400 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med 240 000 000
fra kr 4 923 000 000 til kr 5 163 000 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 5 300 000
fra kr 167 300 000 til kr 162 000 000
1400 Miljøverndepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 750 000
fra kr 153 405 000 til kr 154 155 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 4 500 000
fra kr 20 696 000 til kr 16 196 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med .................................................. 750 000
fra kr 167 518 000 til kr 166 768 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 600 000
fra kr 117 244 000 til kr 117 844 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 57 200 000
fra kr 279 644 000 til kr 336 844 000
1429 Riksantikvaren
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid, forhøyes med ................................... 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med .................................. 45 000 000
fra kr 216 212 000 til kr 261 212 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5141
2011

1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 331 982 000 til kr 332 982 000
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 14 666 000
fra kr 411 066 000 til kr 425 732 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 1 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 56 829 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med .............................. 2 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................................... 2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 13 000 000
1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond
70 (Ny) Kompensasjon, bevilges med .................................................................. 235 000 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon m.m., nedsettes med ............................................ 300 000
fra kr 11 081 000 til kr 10 781 000
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, forhøyes med ................................. 2 000 000
fra kr 5 554 000 til kr 7 554 000
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 650 000
fra kr 176 265 000 til kr 176 915 000
23 Elektronisk ID, kan overføres, forhøyes med .................................................. 3 200 000
fra kr 75 850 000 til kr 79 050 000
1561 IKT­politikk
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, nedsettes med ........................ 350 000
fra kr 13 019 000 til kr 12 669 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 270 000
fra kr 32 051 000 til kr 32 321 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ...................................... 61 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 145 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ..................... 30 000 000
fra kr 462 000 000 til kr 432 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 6 790 000
fra kr 12 100 000 til kr 18 890 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 500 000
fra kr 15 893 000 til kr 18 393 000
1590 Kirkelig administrasjon
71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med .................................................... 2 500 000
fra kr 203 430 000 til kr 205 930 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke, forhøyes med ...................................................... 2 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 3 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med .......... 10 000 000
fra kr 177 870 000 til kr 187 870 000
76 (Ny) Oppgradering og sikring av kirker som kulturminner, bevilges med .... 52 000 000
1602 Finanstilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 900 000
fra kr 293 900 000 til kr 295 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 1 800 000
fra kr 10 000 000 til kr 11 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 500 000
fra kr 1 362 300 000 til kr 1 362 800 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5142 2011

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 500 000
fra kr 87 300 000 til kr 86 800 000
1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 53 900 000
fra kr 4 297 100 000 til kr 4 243 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 10 000 000
fra kr 127 600 000 til kr 137 600 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med .......................................... 25 400 000
fra kr 147 400 000 til kr 172 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ....... 50 000 000
fra kr 92 400 000 til kr 142 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
forhøyes med .................................................................................................... 500 000 000
fra kr 14 500 000 000 til kr 15 000 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 780 000
fra kr 253 700 000 til kr 258 480 000
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling, kan overføres, forhøyes med ..................................... 2 685 000
fra kr 17 446 000 til kr 20 131 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ..................................................... 103 882 000
fra kr 2 608 550 000 til kr 2 712 432 000
46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .............................. 30 000 000
fra kr 60 239 000 til kr 90 239 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 8 317 000
fra kr 229 483 000 til kr 221 166 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, nedsettes med ...... 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres, nedsettes med ..................................... 1 175 000
fra kr 66 267 000 til kr 65 092 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, nedsettes med ....... 50 000 000
fra kr 265 000 000 til kr 215 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 64 704 000
fra kr 2 592 246 000 til kr 2 527 542 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 400 000
fra kr 141 985 000 til kr 147 385 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 64 912 000
fra kr 1 913 817 000 til kr 1 978 729 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres, nedsettes med .................. 7 380 000
fra kr 73 984 000 til kr 66 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 167 298 000
fra kr 5 288 514 000 til kr 5 455 812 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 50 128 000
fra kr 3 282 481 000 til kr 3 332 609 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 28 867 000
fra kr 3 968 358 000 til kr 3 997 225 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 49 457 000
fra kr 1 048 559 000 til kr 1 098 016 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5143
2011

1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .............................................................. 18 182 000
fra kr 966 010 000 til kr 984 192 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 57 970 000
fra kr 2 377 209 000 til kr 2 319 239 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 8 657 000
fra kr 977 565 000 til kr 986 222 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 6 287 000
fra kr 491 502 000 til kr 485 215 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 264 048 000
fra kr 1 187 463 000 til kr 1 451 511 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 2 765 000
fra kr 239 877 000 til kr 237 112 000
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 149 600 000 til kr 150 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 19 000 000
fra kr 40 920 000 til kr 59 920 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 000 000
fra kr 228 500 000 til kr 230 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 110 000 000
fra kr 88 100 000 til kr 198 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 1 000 000
fra kr 420 450 000 til kr 419 450 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...................................... 3 000 000
fra kr 80 250 000 til kr 83 250 000
74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon, bevilges med ................................. 533 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med ..................................................... 108 600 000
fra kr 976 000 000 til kr 1 084 600 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres,
nedsettes med ................................................................................................... 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ..................................... 940 000 000
fra kr 1 530 000 000 til kr 590 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 900 000 000
fra kr 9 773 000 000 til kr 12 673 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ................................... 1 224 000
fra kr 320 115 000 til kr 321 339 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 182 228 000
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 843 439 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................. 100 419 000
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 893 931 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 59 604 000
fra kr 532 741 000 til kr 592 345 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 64 890 000
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 041 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 30 280 000
fra kr 404 420 000 til kr 434 700 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5144 2011

90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................. 834 011 000
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 723 860 000
2421 Innovasjon Norge
74 (Ny) Markedsføring av Norge, bevilges med .................................................. 55 000 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................. ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................................... 1 398 155 000
3 Avskrivninger ................................................................................................ 678 077 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................... 55 000 000
5 Til investeringsformål ................................................................................... 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ..................................................................................... ­23 248 000
Sum ­533 999 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ...................................... 16 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 279 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ...................... 12 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 103 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ..... 26 000 000
fra kr 1 253 570 000 til kr 1 227 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med .................... 96 000 000
fra kr 770 990 000 til kr 674 990 000
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond .............. ­100 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................................... 100 000 000
Sum .................................................................................................................. 0
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............................................................. ­521 420 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................................... 412 040 000
3 Avskrivninger ................................................................................................ 93 764 000
4 Renter av statens kapital ............................................................................... 25 393 000
5 Til investeringsformål ................................................................................... 18 070 000
Sum .................................................................................................................. 27 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ....... 18 000 000
fra kr 347 930 000 til kr 329 930 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................... 227 000 000
fra kr 14 163 000 000 til kr 14 390 000 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................. 800 000 000
fra kr 12 900 000 000 til kr 12 100 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, nedsettes
med ................................................................................................................... 200 000 000
fra kr 850 000 000 til kr 650 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................... 120 000 000
fra kr 2 680 000 000 til kr 2 560 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................ 45 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 370 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5145
2011

76 Forskuttering av underholdsbidrag, forhøyes med .......................................... 59 800 000
fra kr 801 200 000 til kr 861 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ......... 100 000 000
fra kr 31 980 000 000 til kr 31 880 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, nedsettes med ................. 50 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 780 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................... 7 000 000
fra kr 281 880 000 til kr 274 880 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................... 60 000 000
fra kr 1 790 000 000 til kr 1 730 000 000
2651 Arbeidsavklaringspenger
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................... 1 550 000 000
fra kr 36 750 000 000 til kr 35 200 000 000
2655 Uførhet
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................................... 1 079 000 000
fra kr 33 190 000 000 til kr 32 111 000 000
73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, bevilges med .................. 13 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
74 Tilskudd til biler, nedsettes med ...................................................................... 125 000 000
fra kr 995 000 000 til kr 870 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 900 000 000
fra kr 45 915 000 000 til kr 46 815 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 2 000 000 000
fra kr 76 500 000 000 til kr 78 500 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv., nedsettes med ........................................ 30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ............................................................................... 18 000 000
fra kr 7 910 000 000 til kr 7 892 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1, forhøyes med ....................................................................... 195 900 000
fra kr 3 948 700 000 til kr 4 144 600 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
70 Allmennlegehjelp, nedsettes med .................................................................... 66 000 000
fra kr 3 490 000 000 til kr 3 424 000 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med ..................................... 61 000 000
fra kr 1 748 100 000 til kr 1 687 100 000
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., nedsettes med .............................. 1 805 000
fra kr 1 805 000 til kr 0
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ....................................... 5 285 000
fra kr 67 437 000 til kr 72 722 000
3280 Felles enheter
1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ............................................................. 10 000
fra kr 10 000 til kr 0
2 Salgsinntekter m.v., nedsettes med .................................................................. 900 000
fra kr 2 010 000 til kr 1 110 000
3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ................................................................... 37 240 000
fra kr 37 250 000 til kr 10 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ...................................... 689 000
fra kr 4 794 000 til kr 4 105 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5146 2011

3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
4 Gebyr ­ vaktselskap, nedsettes med ................................................................. 10 000 000
fra kr 11 207 000 til kr 1 207 000
6 Gebyr -- utlendingssaker, nedsettes med .......................................................... 5 618 000
fra kr 88 756 000 til kr 83 138 000
8 Gebyr ­ ID­kort, nedsettes med ....................................................................... 14 250 000
fra kr 14 250 000 til kr 0
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
3 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 9 500 000
fra kr 31 960 000 til kr 22 460 000
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Brukerbetaling, forhøyes med ......................................................................... 21 850 000
fra kr 18 819 000 til kr 40 669 000
3473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 162 000
fra kr 162 000 til kr 0
3490 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med .................................................................................................... 1 789 000
fra kr 13 006 000 til kr 14 795 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ................................ 6 534 000
fra kr 1 274 400 000 til kr 1 267 866 000
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag, forhøyes med ................................. 1 500 000
fra kr 19 500 000 til kr 21 000 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån, forhøyes med .................................................................. 7 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 33 000 000
90 Tilbakebetaling av lån, forhøyes med .............................................................. 1 600 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 6 100 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 159 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, forhøyes med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., forhøyes med .............................................. 9 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 49 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, forhøyes med .............................. 200 000
fra kr 1 600 000 til kr 1 800 000
3711 Ernæring og mattrygghet
2 (Ny) Diverse inntekter, bevilges med .............................................................. 200 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter, nedsettes med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 40 494 000 til kr 38 494 000
4 Gebyrinntekter, forhøyes med 1 000 000
fra kr 3 100 000 til kr 4 100 000
5 Oppdragsinntekter, forhøyes med .................................................................... 1 000 000
fra kr 4 221 000 til kr 5 221 000
3732 Regionale helseforetak
86 Driftskreditter, forhøyes med ........................................................................... 1 600 000 000
fra kr 550 000 000 til kr 2 150 000 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter,
nedsettes med ................................................................................................... 1 151 000
fra kr 79 887 000 til kr 78 736 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5147
2011

2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ........................................................... 4 095 000
fra kr 21 447 000 til kr 25 542 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ................ 19 275 000
fra kr 94 320 000 til kr 113 595 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet
60 Kommunale egenandeler, nedsettes med ......................................................... 52 000 000
fra kr 923 648 000 til kr 871 648 000
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ....................................... 69 930 000
fra kr 136 900 000 til kr 206 830 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet
40 (Ny) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................... 1 190 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer, nedsettes med ....................................................................... 5 800 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 300 000
4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), forhøyes med .............................................. 1 000 000
fra kr 7 200 000 til kr 8 200 000
4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, forhøyes med ...................................... 5 115 000
fra kr 53 365 000 til kr 58 480 000
2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, forhøyes med ................................. 12 060 000
fra kr 969 940 000 til kr 982 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med .................................................. 25 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 265 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, forhøyes med ................................. 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 38 882 000
fra kr 3 448 250 000 til kr 3 487 132 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 19 609 000
fra kr 53 011 000 til kr 72 620 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, forhøyes med .......................................................................... 23 000 000
fra kr 45 605 000 til kr 68 605 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter, nedsettes med ......................................................................... 3 000 000
fra kr 8 381 000 til kr 5 381 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter, forhøyes med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 11 700 000 til kr 13 700 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, forhøyes med ...................................... 10 000 000
fra kr 64 400 000 til kr 74 400 000
4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
85 Fondsavkastning, nedsettes med ...................................................................... 1 400 000
fra kr 996 000 000 til kr 994 600 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ............................................................... 533 000
fra kr 144 900 000 til kr 145 433 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
89 Purregebyrer, nedsettes med ............................................................................ 4 409 000
fra kr 93 409 000 til kr 89 000 000
90 Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med ....................................................... 697 800 000
fra kr 7 220 800 000 til kr 7 918 600 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5148 2011

93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med .......................................... 80 751 000
fra kr 4 711 249 000 til kr 4 792 000 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ............. 18 750 000
fra kr 5 000 000 til kr 23 750 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner, forhøyes med ..................................................... 1 000 000
fra kr 5 900 000 til kr 6 900 000
95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS,
bevilges med .................................................................................................... 40 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter ............................................................................................... 167 500 000 000
2 Driftsutgifter ................................................................................................. ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ....................................................................... ­2 500 000 000
4 Avskrivninger ................................................................................................ ­16 500 000 000
5 Renter av statens kapital ............................................................................... ­6 700 000 000
Sum .................................................................................................................. 110 600 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med ........................................................................... 100 000 000
fra kr 16 400 000 000 til kr 16 500 000 000
80 Renter av statens kapital, nedsettes med ......................................................... 200 000 000
fra kr 6 900 000 000 til kr 6 700 000 000
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
bevilges med .................................................................................................... 142 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger, nedsettes med .......................................................................... 10 126 000
fra kr 798 373 000 til kr 788 247 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................ 100 000 000
fra kr 169 091 000 000 til kr 168 991 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med .......................................................................................... 15 000 000
fra kr 2 350 000 000 til kr 2 335 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Merverdiavgift, nedsettes med ......................................................................... 75 000 000
fra kr 206 700 000 000 til kr 206 625 000 000
5526 Avgift på alkohol
70 Avgift på alkohol, nedsettes med ..................................................................... 345 000 000
fra kr 12 325 000 000 til kr 11 980 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer mv.
70 Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med ....................................................... 235 000 000
fra kr 8 000 000 000 til kr 7 765 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift, nedsettes med .......................................................................... 101 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 19 599 000 000
5537 Avgifter på båter mv.
71 Avgift på båtmotorer, nedsettes med ............................................................... 117 000 000
fra kr 233 000 000 til kr 116 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, nedsettes med ............................................................................... 6 000 000
fra kr 4 755 000 000 til kr 4 749 000 000
5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv.
70 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv., nedsettes med ................................ 90 000 000
fra kr 1 236 000 000 til kr 1 146 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5149
2011

5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
72 (Ny) Vederlag fra TV2, bevilges med ............................................................. 10 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
71 Vinmonopolavgift, nedsettes med .................................................................... 8 000 000
fra kr 44 100 000 til kr 36 100 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
71 Kontrollavgift fiskeflåten, forhøyes med ......................................................... 6 000 000
fra kr 24 820 000 til kr 30 820 000
74 Sektoravgifter Kystverket, forhøyes med ........................................................ 69 200 000
fra kr 639 425 000 til kr 708 625 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med ............................... 3 700 000
fra kr 294 900 000 til kr 298 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ................................................ 2 257 000
fra kr 86 190 000 til kr 83 933 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, nedsettes med ............................. 27 000 000
fra kr 159 400 000 til kr 132 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
80 Renter, nedsettes med ...................................................................................... 96 000 000
fra kr 1 229 000 000 til kr 1 133 000 000
5611 Aksjer i NSB AS
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 93 500 000
fra kr 53 000 000 til kr 146 500 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, nedsettes med ...................................................................................... 500 550 000
fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 (Ny) Utbytte, bevilges med .............................................................................. 138 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
85 Utbytte, nedsettes med ..................................................................................... 15 800 000
fra kr 18 000 000 til kr 2 200 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa,
nedsettes med ................................................................................................... 1 900 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 100 000
5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel, forhøyes med .......................................................... 40 000 000
fra kr 39 500 000 til kr 79 500 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 11 830 000
fra kr 750 000 til kr 12 580 000
5652 Renter og utbytte Statskog SF
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 6 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 300 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 6 356 000 000
fra kr 9 946 200 000 til kr 16 302 200 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte, nedsettes med ..................................................................................... 146 000 000
fra kr 461 000 000 til kr 315 000 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 535 000 000
fra kr 12 818 000 000 til kr 13 353 000 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, forhøyes med ...................................................................... 55 000 000
fra kr 295 100 000 til kr 350 100 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5150 2011

73 Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med .................................................... 19 600 000
fra kr 381 400 000 til kr 401 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende, nedsettes med ................................................................................ 15 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 155 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, nedsettes med ....................... 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land, forhøyes med ...................................... 5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forslag nr. 15 lyder:
«I
I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
gift på alkohol (kap. 5526 post 70) gjøres følgende
endring:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer
med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr
t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert over 0,7 5,95 per volumprosent og liter
Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 2,66 per liter
over 2,7 t.o.m. 3,7 10,17 per liter
over 3,7 t.o.m. 4,7 17,35 per liter
over 4,7 t.o.m. 22 3,88 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk
II
Eksisterende annet ledd blir nytt tredje ledd.»
Forslag nr. 16 lyder:
«I
I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgif­
ter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift
på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) gjøres følgende
endring:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer
med følgende beløp:
Produkt Kr
Sigarer 2,27 per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter 2,27 per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 2,27 per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk 0,92 per gram av pakningens nettovekt
Snus 0,92 per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0345 per stk.
II
Eksisterende annet, tredje og fjerde ledd blir nytt tredje,
fjerde og femte ledd.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om sær­
avgifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om
avgift på motorvogner mv. I. Engangsavgift (kap. 5536
post 71) gjøres følgende endring:
§ 4 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sjablongmessig reduksjon i avgiften for elektro­
motor og batteripakke settes til 50 pst. for plug­in
hybridbiler og 30 pst. for øvrige hybridbiler.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
17. juni -- Voteringer 5151
2011

gift på motorvogner mv. I. Engangsavgift (kap. 5536
post 71) gjøres følgende endring:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal motorsykler inngå i avgifts­
gruppe A.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
gift på båtmotorer (kap. 5537 post 71) gjøres følgende
endring:
I
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Avgiften bortfaller fra 1. juli 2011.
II
Eksisterende andre ledd blir nytt tredje ledd.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særav­
gifter til statskassen for budsjetterminen 2011 Om av­
gift på sjokolade­ og sukkervarer mv. (kap. 5555 post
70) gjøres følgende endring:
I
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 bortfaller avgiftsplikten.
II
Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd. Gjeldende
tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake i
statsbudsjettet for 2012 med en bevilgning som legger
til rette for en satsing og videreutvikling av et nasjonalt
senter for sykehjemsmedisin med utgangspunkt i ar­
beidet som gjøres ved Institutt for samfunnsmedisinske
fag ved Universitetet i Bergen.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart om å iverk­
sette de foreslåtte forbedringer ved Storskog grensesta­
sjon slik disse er skissert i rapporten fra politiet i Øst­
Finnmark, tilsvarende kostnader på 23 mill. kroner.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre finansiering av
fagskolene slik at de blir finansiert etter sist kjente
antall studieplasser.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre finansierings­
ansvaret for pasientreiser til Nav, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre finansierings­
ansvaret for TNF­hemmere og Tysabri til folketrygden,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at langtidsvirk­
ende insulin innlemmes i ordningen med blå resept fra
1. januar 2012.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kombina­
sjonspreparater for behandling av KOLS innlemmes i
ordningen med forhåndsgodkjent refusjon, senest fra
1. januar 2012.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen heve bagatellgrensen for
legemidler betydelig i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med stats­
budsjettet for 2012, fremme forslag om å innføre en
årlig indeksregulering av barnetrygden.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 26
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.58)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--13, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 11 lyder:
«Fra 1. juli 2011 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om avgift på tobakk­
varer mv. for budsjetterminen 2011:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2011 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
varer med følgende beløp:
Produkt Kr
Sigarer 2,38 per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter 2,38 per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 2,38 per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk 0,97 per gram av pakningens nettovekt
Snus 0,97 per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0362 per stk.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag i bud­
sjettet for 2012 til en forbedret ordning for individuell
pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt
for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inn­
til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en sym­
17. juni -- Voteringer
5152 2011

metrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og
utbetalingene fra ordningen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å igangsette føl­
gende 3 veiprosjekter som offentlig­privat samarbeid
(OPS):
E18 Akershus -- Svenskegrensen
E18 vestkorridoren i Akershus
E39 sør for Bergen (Rådal -- Svegatjønn).»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 79
stemmer mot og 24 stemmer for forslagene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.13)
Marianne Aasen (A) (fra salen): Jeg stemte feil!
Presidenten: Representanten Marianne Aasen vil for­
andre sin stemmegivning i protokollen.
Da foreslår sekretæren at vi tar en ny votering. Han
antyder at det kan være flere som har vært noe ute å
sykle.
Det voteres på nytt over forslagene nr. 11--13.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 80 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.05)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10,
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke prosentandelen i det
statlige stimuleringstilskuddet til bygging av omsorgs­
boliger og sykehjemsplasser til 50 pst. i forbindelse
med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
skatteincentiver for energieffektiviseringstiltak i boli­
ger.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 72 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med sak om å utvide studiestøtten til 11
måneder.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble med 71 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.42)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--7, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgangs­
regelen for skatt for pensjonister gjelder alle alderspen­
sjonister, også de som ikke hadde skattebegrensning i
2010, med virkning fra 1. januar 2011.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning
som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og
innkjøpt FoU i Skattefunn­ordningen hvert år.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skat­
tefunn­ordningen kan innrettes for å bidra bedre til
forskning og utvikling også for større virksomheter.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll for varer
fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. juli 2011.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Stor­
britannia med sikte på å endre praktiseringen av såkal­
te «overseas fees» for norske studenter som studerer i
Storbritannia. »
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2012
foreslå en modell som gir forutsigbarhet i beregningen
av pensjonskostnader i virksomheter med ytelsesbaser­
te pensjonsordninger.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2012 legge frem en gjennomgang av
statens forsinkelsesgebyrer og legge frem forslag som
sikrer en likebehandling av forsinkelsesgebyr mellom
private og offentlige kreditorer.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.00)
Presidenten: Når vi nå skal votere over innstillingens
forslag til vedtak, er partigruppene innstilt på å avstå fra
å følge opp sine primærstandpunkter, sånn at vi slipper en
oppsplittet og vanskelig votering. Det er under den klare
forutsetning at det ikke blir brukt mot dem ved en senere
anledning.
Vi voterer da samlet over innstillingens forslag til ved­
tak, og det strekker seg fra og med side 388 til og med
side 415.
17. juni -- Voteringer 5153
2011

Komiteen hadde innstilt: I
I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 (Ny) Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff, b e v i l g e s med ....... 6 190 000
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 884 000
fra kr 75 018 000 til kr 76 902 000
100 Utenriksdepartementet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 6 800 000
fra kr 1 691 595 000 til kr 1 698 395 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 5 000 000
fra kr 7 670 000 til kr 12 670 000
150 Bistand til Afrika
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 21 100 000
fra kr 2 618 500 000 til kr 2 597 400 000
151 Bistand til Asia
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, n e d s e t t e s med ................. 7 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 363 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, n e d s e t t e s med ........ 10 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 490 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
72 Demokratistøtte/partier, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................... 3 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 4 500 000
77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 4 600 000
fra kr 135 000 000 til kr 130 400 000
161 Næringsutvikling
70 Næringsutvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................ 2 400 000
fra kr 309 000 000 til kr 306 600 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................. 6 000 000
fra kr 458 000 000 til kr 452 000 000
71 Humanitær bistand, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................. 15 500 000
fra kr 2 075 600 000 til kr 2 060 100 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .... 5 500 000
fra kr 647 725 000 til kr 642 225 000
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, n e d s e t t e s med .... 3 800 000
fra kr 340 000 000 til kr 336 200 000
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
70 Ymse tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 6 292 000
fra kr 7 595 000 til kr 1 303 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 6 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 27 000 000
72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 8 200 000
fra kr 235 000 000 til kr 226 800 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 115 892 000
fra kr 1 803 615 000 til kr 1 919 507 000
169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
71 Andre helse­ og aidstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .................. 22 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 123 000 000
17. juni -- Voteringer
5154 2011

170 FN­organisasjoner mv.
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, f o r h ø y e s med ... 6 000 000
fra kr 864 200 000 til kr 870 200 000
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 1 453 000
fra kr 228 549 000 til kr 227 096 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 821 000
fra kr 12 148 000 til kr 12 969 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 4 648 000
fra kr 227 793 000 til kr 232 441 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 10 000 000
fra kr 50 622 000 til kr 60 622 000
221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 250 000
fra kr 13 358 000 til kr 13 608 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 11 125 000
fra kr 141 973 000 til kr 153 098 000
70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle
behov, f o r h ø y e s med ............................................................................ 3 500 000
fra kr 29 564 000 til kr 33 064 000
74 Tilskudd til organisasjoner, f o r h ø y e s med ........................................... 3 186 000
fra kr 15 884 000 til kr 19 070 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................ 8 000 000
fra kr 1 135 374 000 til kr 1 127 374 000
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, f o r h ø y e s med ............... 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
228 Tilskudd til private skoler mv.
70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 22 799 000
fra kr 1 227 842 000 til kr 1 250 641 000
71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 20 463 000
fra kr 1 258 350 000 til kr 1 237 887 000
73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ... 3 468 000
fra kr 79 818 000 til kr 83 286 000
77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............ 179 000
fra kr 10 799 000 til kr 10 978 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 2 000 000
fra kr 146 168 000 til kr 148 168 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................. 37 000 000
fra kr 137 000 000 til kr 100 000 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
72 Stiftelsen Arkivet, f o r h ø y e s med ......................................................... 500 000
fra kr 5 696 000 til kr 6 196 000
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 3 500 000
fra kr 45 416 000 til kr 48 916 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................... 10 000 000
fra kr 81 278 000 til kr 91 278 000
258 Tiltak for livslang læring
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, f o r h ø y e s med .......... 3 500 000
fra kr 41 523 000 til kr 45 023 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5155
2011

260 Universiteter og høyskoler
50 Statlige universiteter og høyskoler, n e d s e t t e s med ............................. 1 046 000
fra kr 24 155 242 000 til kr 24 154 196 000
70 Private høyskoler, f o r h ø y e s med .......................................................... 465 000
fra kr 879 958 000 til kr 880 423 000
280 Felles enheter
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 900 000
fra kr 57 161 000 til kr 56 261 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................ 78 789 000
fra kr 78 789 000 til kr 0
51 (Ny) Drift av nasjonale fellesoppgaver, b e v i l g e s med ........................ 97 932 000
73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, f o r h ø y e s med ....................... 1 747 000
fra kr 19 579 000 til kr 21 326 000
281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 56 393 000
fra kr 310 795 000 til kr 254 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 30 000 000
fra kr 15 849 000 til kr 45 849 000
283 Meteorologiformål
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, n e d s e t t e s med .......................... 28 043 000
fra kr 57 595 000 til kr 29 552 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ............ 7 004 000
fra kr 203 312 000 til kr 210 316 000
73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, n e d s e t t e s med ..... 61 005 000
fra kr 1 136 673 000 til kr 1 075 668 000
74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 488 000
fra kr 8 627 000 til kr 8 139 000
75 UNESCO, n e d s e t t e s med .................................................................... 2 812 000
fra kr 19 393 000 til kr 16 581 000
315 Frivillighetsformål
83 (Ny) Vikersund nasjonalanlegg, b e v i l g e s med .................................... 18 000 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 14 112 000
fra kr 224 258 000 til kr 210 146 000
77 Prosjekt­ og utviklingstiltak på museums­ og arkivfeltet, kan nyttes
under post 1, f o r h ø y e s med ................................................................. 9 403 000
fra kr 24 894 000 til kr 34 297 000
79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, n e d s e t t e s med .................... 5 385 000
fra kr 19 277 000 til kr 13 892 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger, f o r h ø y e s med ...................................................... 2 685 000
fra kr 135 204 000 til kr 137 889 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, f o r h ø y e s med .......... 30 000 000
fra kr 252 414 000 til kr 282 414 000
78 Ymse faste tiltak, n e d s e t t e s med ........................................................ 570 000
fra kr 38 206 000 til kr 37 636 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77, f o r h ø y e s med ...................... 8 148 000
fra kr 471 384 000 til kr 479 532 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med .......................................................... 3 093 000
fra kr 19 674 000 til kr 22 767 000
334 Film­ og medieformål
51 (Ny) Audiovisuelle produksjoner, b e v i l g e s med ................................. 10 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5156 2011

400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 5 267 000
fra kr 327 262 000 til kr 321 995 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 31 460 000
fra kr 1 590 677 000 til kr 1 622 137 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 10 000 000
fra kr 135 310 000 til kr 125 310 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 19 500 000
fra kr 3 318 708 000 til kr 3 338 208 000
440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ......... 34 697 000
fra kr 9 298 192 000 til kr 9 332 889 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 9 100 000
fra kr 164 389 000 til kr 173 489 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, n e d s e t t e s med ........ 19 500 000
fra kr 1 893 926 000 til kr 1 874 426 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 3 000 000
fra kr 134 250 000 til kr 137 250 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 9 500 000
fra kr 568 597 000 til kr 559 097 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 4 300 000
fra kr 10 175 000 til kr 14 475 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 11 750 000
fra kr 657 652 000 til kr 669 402 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 4 000 000
fra kr 6 498 000 til kr 2 498 000
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 50 900 000
fra kr 240 970 000 til kr 291 870 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 27 400 000
fra kr 474 500 000 til kr 501 900 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 30 000 000
fra kr 886 567 000 til kr 916 567 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 786 000
fra kr 3 179 000 til kr 4 965 000
470 Fri rettshjelp
71 Fritt rettsråd, f o r h ø y e s med ................................................................. 5 000 000
fra kr 199 559 000 til kr 204 559 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, n e d s e t t e s med .......................... 8 500 000
fra kr 36 815 000 til kr 28 315 000
471 Statens erstatningsansvar
72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 10 000 000
fra kr 18 904 000 til kr 28 904 000
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............. 15 000 000
fra kr 185 270 000 til kr 200 270 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5157
2011

473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 838 000
fra kr 31 584 000 til kr 32 422 000
476 Førstelinjerettshjelp
1 (Ny) Driftsutgifter, b e v i l g e s med ........................................................ 8 337 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd, n e d s e t t e s med ...................................................................... 2 750 000
fra kr 91 086 000 til kr 88 336 000
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 33 013 000
fra kr 707 569 000 til kr 740 582 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes under post 60,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 7 813 000
fra kr 1 935 875 000 til kr 1 928 062 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, f o r h ø y e s med ................ 2 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 53 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, n e d s e t t e s med .................................................................. 9 505 000
fra kr 239 885 000 til kr 230 380 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak, kan nyttes under post
60, f o r h ø y e s med ................................................................................. 3 512 000
fra kr 507 187 000 til kr 510 699 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,
kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................................. 1 500 000
fra kr 111 857 000 til kr 110 357 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under kap. 821
post 60, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 1 825 000
fra kr 13 137 000 til kr 14 962 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, f o r h ø y e s med ... 34 500 000
fra kr 1 552 350 000 til kr 1 586 850 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, f o r h ø y e s med 3 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 16 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med 3 000 000
fra kr 459 750 000 til kr 456 750 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ........................................................ 23 500 000
fra kr 94 929 757 000 til kr 94 953 257 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 378 500 000
fra kr 4 148 500 000 til kr 3 770 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, n e d s e t t e s med ........................................................... 1 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 3 500 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skole­ og svømmeanlegg, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 90 200 000
fra kr 673 000 000 til kr 582 800 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ........ 3 600 000
fra kr 47 000 000 til kr 43 400 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 72 300 000
fra kr 1 273 700 000 til kr 1 201 400 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5158 2011

587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 7 700 000
fra kr 55 800 000 til kr 63 500 000
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 400 000
fra kr 164 690 000 til kr 167 090 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................ 1 400 000
fra kr 61 950 000 til kr 60 550 000
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ....................................................................... 3 000 000
fra kr 23 420 000 til kr 26 420 000
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 31 000 000
fra kr 34 620 000 til kr 65 620 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 76 700 000
fra kr 9 565 210 000 til kr 9 641 910 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................................. 4 000 000
fra kr 227 730 000 til kr 223 730 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................. 1 900 000
fra kr 21 400 000 til kr 19 500 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................. 61 000 000
fra kr 9 497 700 000 til kr 9 436 700 000
22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, b e v i l g e s med ....................... 17 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 1 000 000
fra kr 105 900 000 til kr 104 900 000
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................. 52 000 000
fra kr 773 000 000 til kr 825 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 8 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 48 000 000
90 Utlån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .......................................... 5 200 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 15 200 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................. 18 000 000
fra kr 73 000 000 til kr 91 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................. 14 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 146 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 3 000 000
fra kr 78 350 000 til kr 75 350 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................... 296 000 000
fra kr 7 253 490 000 til kr 6 957 490 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................. 9 000 000
fra kr 155 000 000 til kr 164 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 10 000 000
fra kr 427 500 000 til kr 437 500 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5159
2011

664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ....................................................................... 5 000 000
fra kr 422 270 000 til kr 427 270 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ....................................................................... 132 000 000
fra kr 1 702 000 000 til kr 1 834 000 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 2 540 000
fra kr 51 532 000 til kr 54 072 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60, n e d s e t t e s med .... 2 540 000
fra kr 16 401 000 til kr 13 861 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 21 250 000
fra kr 17 598 000 til kr 38 848 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 200 000
fra kr 19 576 000 til kr 19 776 000
718 Rusmiddelforebygging
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................. 13 100 000
fra kr 28 118 000 til kr 15 018 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................................... 13 100 000
fra kr 93 641 000 til kr 106 741 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 7 100 000
fra kr 57 418 000 til kr 64 518 000
70 Smittevern mv., kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 7 300 000
fra kr 25 206 000 til kr 17 906 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 30 500 000
fra kr 785 746 000 til kr 816 246 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 2 000 000
fra kr 86 068 000 til kr 88 068 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 500 000
fra kr 6 543 000 til kr 7 043 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 500 000
fra kr 3 551 000 til kr 3 051 000
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73,
74 og 75, f o r h ø y e s med ....................................................................... 49 500 000
fra kr 371 783 000 til kr 421 283 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 862 600 000
fra kr 42 044 403 000 til kr 42 907 003 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med .......... 301 200 000
fra kr 14 669 420 000 til kr 14 970 620 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s
med ............................................................................................................. 228 300 000
fra kr 11 164 389 000 til kr 11 392 689 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........ 203 400 000
fra kr 9 920 256 000 til kr 10 123 656 000
77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........ 125 000 000
fra kr 2 382 276 000 til kr 2 507 276 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, f o r h ø y e s med ........ 1 000 000
fra kr 18 633 000 til kr 19 633 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5160 2011

70 Behandlingsreiser til utlandet, n e d s e t t e s med .................................... 1 000 000
fra kr 106 651 000 til kr 105 651 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med .................. 1 600 000
fra kr 16 552 000 til kr 14 952 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 2 000 000
fra kr 9 200 000 til kr 11 200 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, n e d s e t t e s med .. 2 000 000
fra kr 47 674 000 til kr 45 674 000
761 Omsorgstjeneste
67 Utviklingstiltak, f o r h ø y e s med ............................................................ 2 100 000
fra kr 189 988 000 til kr 192 088 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ........ 10 000 000
fra kr 41 202 000 til kr 51 202 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 5 000 000
fra kr 29 896 000 til kr 24 896 000
764 Psykisk helse
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................ 6 000 000
fra kr 200 712 000 til kr 194 712 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................ 7 400 000
fra kr 70 066 000 til kr 62 666 000
79 Andre tilskudd, f o r h ø y e s med ............................................................. 6 000 000
fra kr 37 394 000 til kr 43 394 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 937 000
fra kr 179 939 000 til kr 181 876 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................ 56 525 000
fra kr 4 304 872 000 til kr 4 248 347 000
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 39 840 000
fra kr 258 504 000 til kr 298 344 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere, n e d s e t t e s med ................................................................. 50 648 000
fra kr 1 628 069 000 til kr 1 577 421 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 82 000 000
fra kr 1 437 000 000 til kr 1 355 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 30 000 000
fra kr 14 950 000 000 til kr 14 920 000 000
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, f o r h ø y e s med ........ 2 000 000
fra kr 23 967 000 til kr 25 967 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, f o r h ø y e s med ........ 8 000 000
fra kr 73 432 000 til kr 81 432 000
60 Kommunalt barnevern, n e d s e t t e s med ................................................ 8 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 232 000 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, n e d s e t t e s med ... 52 000 000
fra kr 3 411 000 000 til kr 3 359 000 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 88 830 000
fra kr 229 077 000 til kr 317 907 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5161
2011

857 Barne­ og ungdomstiltak
60 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 5 000 000
fra kr 48 537 000 til kr 53 537 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................ 14 000 000
fra kr 19 662 000 til kr 5 662 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 6 500 000
fra kr 308 300 000 til kr 314 800 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 17 666 000
fra kr 151 350 000 til kr 169 016 000
906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 3 000 000
fra kr 16 800 000 til kr 13 800 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
70 (Ny) Utbetaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA, b e v i l g e s med 106 400 000
960 Raufoss ASA
71 (Ny) Refusjon for miljøtiltak, b e v i l g e s med ....................................... 8 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 4 000 000
fra kr 4 860 000 til kr 8 860 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 23 666 000
fra kr 316 300 000 til kr 339 966 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h ø y e s med ...................... 140 000 000
fra kr 1 376 508 000 til kr 1 516 508 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 34 000 000
fra kr 304 350 000 til kr 338 350 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, f o r h ø y e s med ...................... 4 040 000
fra kr 2 595 000 til kr 6 635 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 100 000
fra kr 41 289 000 til kr 43 389 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med ....... 1 300 000
fra kr 6 958 000 til kr 5 658 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................ 800 000
fra kr 2 500 000 til kr 1 700 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 3 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 131 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, f o r h ø y e s med ................... 2 300 000
fra kr 26 700 000 til kr 29 000 000
1320 Statens vegvesen
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, f o r h ø y e s med .................................................................... 30 000 000
fra kr 443 000 000 til kr 473 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post
29, post 31 og post 72, f o r h ø y e s med ................................................. 110 000 000
fra kr 5 498 400 000 til kr 5 608 400 000
61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, n e d s e t t e s med ....... 13 800 000
fra kr 103 800 000 til kr 90 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, f o r h ø y e s med .................................................................... 20 000 000
fra kr 446 400 000 til kr 466 400 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5162 2011

1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 40 000 000
fra kr 4 923 000 000 til kr 4 963 000 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 5 300 000
fra kr 167 300 000 til kr 162 000 000
1400 Miljøverndepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 750 000
fra kr 153 405 000 til kr 154 155 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 4 500 000
fra kr 20 696 000 til kr 16 196 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
51 Forskningsprogrammer m.m., n e d s e t t e s med ..................................... 750 000
fra kr 167 518 000 til kr 166 768 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 600 000
fra kr 117 244 000 til kr 117 844 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 57 200 000
fra kr 279 644 000 til kr 336 844 000
1429 Riksantikvaren
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid, f o r h ø y e s med ....................... 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med ...................... 45 000 000
fra kr 216 212 000 til kr 261 212 000
1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 000 000
fra kr 331 982 000 til kr 332 982 000
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 14 666 000
fra kr 411 066 000 til kr 425 732 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 1 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 56 829 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med .................. 2 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................. 2 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 13 000 000
1504 Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond
70 (Ny) Kompensasjon, b e v i l g e s med ...................................................... 235 000 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon m.m., n e d s e t t e s med ............................... 300 000
fra kr 11 081 000 til kr 10 781 000
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, f o r h ø y e s med .................... 2 000 000
fra kr 5 554 000 til kr 7 554 000
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 650 000
fra kr 176 265 000 til kr 176 915 000
23 Elektronisk ID, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................... 3 200 000
fra kr 75 850 000 til kr 79 050 000
1561 IKT­politikk
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 350 000
fra kr 13 019 000 til kr 12 669 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5163
2011

1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 270 000
fra kr 32 051 000 til kr 32 321 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 61 000 000
fra kr 84 000 000 til kr 145 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........ 30 000 000
fra kr 462 000 000 til kr 432 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 6 790 000
fra kr 12 100 000 til kr 18 890 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 500 000
fra kr 15 893 000 til kr 18 393 000
1602 Finanstilsynet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 900 000
fra kr 293 900 000 til kr 295 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 1 800 000
fra kr 10 000 000 til kr 11 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 500 000
fra kr 1 362 300 000 til kr 1 362 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 500 000
fra kr 87 300 000 til kr 86 800 000
1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 53 900 000
fra kr 4 297 100 000 til kr 4 243 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 10 000 000
fra kr 127 600 000 til kr 137 600 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med .............................. 25 400 000
fra kr 147 400 000 til kr 172 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 50 000 000
fra kr 92 400 000 til kr 142 400 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 500 000 000
fra kr 14 500 000 000 til kr 15 000 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 4 780 000
fra kr 253 700 000 til kr 258 480 000
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 2 685 000
fra kr 17 446 000 til kr 20 131 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................ 103 882 000
fra kr 2 608 550 000 til kr 2 712 432 000
46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .................. 30 000 000
fra kr 60 239 000 til kr 90 239 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 8 317 000
fra kr 229 501 000 til kr 221 184 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 1 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 17 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5164 2011

71 Overføringer til andre, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................ 1 175 000
fra kr 66 267 000 til kr 65 092 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 50 000 000
fra kr 265 000 000 til kr 215 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 64 704 000
fra kr 2 592 751 000 til kr 2 528 047 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 5 400 000
fra kr 141 985 000 til kr 147 385 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 64 912 000
fra kr 1 914 335 000 til kr 1 979 247 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 7 380 000
fra kr 73 984 000 til kr 66 604 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 167 298 000
fra kr 5 294 491 000 til kr 5 461 789 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 50 128 000
fra kr 3 284 170 000 til kr 3 334 298 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 28 867 000
fra kr 3 969 848 000 til kr 3 998 715 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 44 457 000
fra kr 1 049 609 000 til kr 1 094 066 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................. 18 182 000
fra kr 966 010 000 til kr 984 192 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 57 970 000
fra kr 2 377 470 000 til kr 2 319 500 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, n e d s e t t e s med ... 34 052 000
fra kr 1 006 530 000 til kr 972 478 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 94 408 000
fra kr 8 131 884 000 til kr 8 037 476 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel,
kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................................. 100 000 000
fra kr 134 000 000 til kr 34 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 6 343 000
fra kr 977 953 000 til kr 971 610 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 6 287 000
fra kr 491 502 000 til kr 485 215 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 264 048 000
fra kr 1 187 463 000 til kr 1 451 511 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 2 765 000
fra kr 239 885 000 til kr 237 120 000
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 1 000 000
fra kr 149 600 000 til kr 150 600 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5165
2011

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 19 000 000
fra kr 40 920 000 til kr 59 920 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 000 000
fra kr 228 500 000 til kr 230 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 110 000 000
fra kr 88 100 000 til kr 198 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 1 000 000
fra kr 420 450 000 til kr 419 450 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 3 000 000
fra kr 80 250 000 til kr 83 250 000
74 (Ny) Kompensasjon for tapt produksjon, b e v i l g e s med ..................... 533 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, f o r h ø y e s med ......................................... 108 600 000
fra kr 976 000 000 til kr 1 084 600 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................ 940 000 000
fra kr 1 530 000 000 til kr 590 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 900 000 000
fra kr 9 773 000 000 til kr 12 673 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h ø y e s med ...................... 1 224 000
fra kr 320 115 000 til kr 321 339 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med . 170 628 000
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 831 839 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................... 100 419 000
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 893 931 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................. 53 404 000
fra kr 532 741 000 til kr 586 145 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 66 090 000
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 800 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................. 30 280 000
fra kr 404 420 000 til kr 434 700 000
90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................. 808 611 000
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 698 460 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ....................................................... ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .......................................................... 1 398 155 000
3 Avskrivninger .......................................................................................... 678 077 000
4 Renter av statens kapital ......................................................................... 55 000 000
5 Til investeringsformål ............................................................................. 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ............................................................................... ­23 248 000
Sum ............................................................................................................. ­533 999 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................... 16 000 000
fra kr 263 000 000 til kr 279 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med .......... 12 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 103 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 26 000 000
fra kr 1 253 570 000 til kr 1 227 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ....... 96 000 000
fra kr 770 990 000 til kr 674 990 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5166 2011

2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ........ ­100 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .......................................................... 100 000 000
Sum ............................................................................................................. 0
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ....................................................... ­521 420 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .......................................................... 412 040 000
3 Avskrivninger .......................................................................................... 93 764 000
4 Renter av statens kapital ......................................................................... 25 393 000
5 Til investeringsformål ............................................................................. 18 070 000
Sum ............................................................................................................. 27 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 18 000 000
fra kr 347 930 000 til kr 329 930 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......... 227 000 000
fra kr 14 163 000 000 til kr 14 390 000 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................... 9 600 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 600 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................ 800 000 000
fra kr 12 900 000 000 til kr 12 100 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 200 000 000
fra kr 850 000 000 til kr 650 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...................... 120 000 000
fra kr 2 761 000 000 til kr 2 641 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............... 45 000 000
fra kr 415 000 000 til kr 370 000 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag, f o r h ø y e s med .............................. 59 800 000
fra kr 801 200 000 til kr 861 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 100 000 000
fra kr 31 980 000 000 til kr 31 880 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .... 50 000 000
fra kr 1 830 000 000 til kr 1 780 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ...................... 27 000 000
fra kr 281 880 000 til kr 254 880 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....... 60 000 000
fra kr 1 790 000 000 til kr 1 730 000 000
2651 Arbeidsavklaringspenger
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......... 1 550 000 000
fra kr 37 859 000 000 til kr 36 309 000 000
2655 Uførhet ........................................................................................................
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med 1 079 000 000
fra kr 34 202 000 000 til kr 33 123 000 000
73 (Ny) Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning, b e v i l g e s med ...... 13 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
74 Tilskudd til biler, n e d s e t t e s med ......................................................... 125 000 000
fra kr 995 000 000 til kr 870 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5167
2011

2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................. 900 000 000
fra kr 47 160 000 000 til kr 48 060 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .......................... 2 000 000 000
fra kr 78 588 000 000 til kr 80 588 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv., n e d s e t t e s med ............................ 30 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 100 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, n e d s e t t e s med .................................................................. 18 000 000
fra kr 7 910 000 000 til kr 7 892 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1, f o r h ø y e s med ........................................................... 195 900 000
fra kr 3 948 700 000 til kr 4 144 600 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
70 Allmennlegehjelp, n e d s e t t e s med ....................................................... 66 000 000
fra kr 3 490 000 000 til kr 3 424 000 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62, n e d s e t t e s med ........................ 61 000 000
fra kr 1 748 100 000 til kr 1 687 100 000
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv., n e d s e t t e s med ................. 1 805 000
fra kr 1 805 000 til kr 0
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ........................... 5 285 000
fra kr 67 437 000 til kr 72 722 000
3280 Felles enheter
1 Inntekter ved oppdrag, n e d s e t t e s med ................................................ 10 000
fra kr 10 000 til kr 0
2 Salgsinntekter m.v., n e d s e t t e s med ..................................................... 900 000
fra kr 2 010 000 til kr 1 110 000
3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
2 Salgsinntekter mv., n e d s e t t e s med ...................................................... 37 240 000
fra kr 37 250 000 til kr 10 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ......................... 689 000
fra kr 4 794 000 til kr 4 105 000
3440 Politidirektoratet ­ politi­ og lensmannsetaten
4 Gebyr -- vaktselskap, n e d s e t t e s med ................................................... 10 000 000
fra kr 11 207 000 til kr 1 207 000
6 Gebyr -- utlendingssaker, n e d s e t t e s med ............................................. 5 618 000
fra kr 88 756 000 til kr 83 138 000
8 Gebyr -- ID­kort, n e d s e t t e s med .......................................................... 14 250 000
fra kr 14 250 000 til kr 0
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
3 Diverse inntekter, n e d s e t t e s med ........................................................ 9 500 000
fra kr 31 960 000 til kr 22 460 000
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Brukerbetaling, f o r h ø y e s med ............................................................. 21 850 000
fra kr 18 819 000 til kr 40 669 000
3473 Statens sivilrettsforvaltning
1 Diverse inntekter, n e d s e t t e s med ........................................................ 162 000
fra kr 162 000 til kr 0
3490 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente utgifter,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 1 789 000
fra kr 13 006 000 til kr 14 795 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ................... 6 534 000
fra kr 1 274 400 000 til kr 1 267 866 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5168 2011

6 Gjenbosetting av flyktninger -- støttetiltak, ODA­godkjente utgifter,
f o r h ø y e s med ........................................................................................ 1 836 000
fra kr 6 330 000 til kr 8 166 000
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag, f o r h ø y e s med .................... 1 500 000
fra kr 19 500 000 til kr 21 000 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån, f o r h ø y e s med ...................................................... 7 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 33 000 000
90 Tilbakebetaling av lån, f o r h ø y e s med .................................................. 1 600 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 6 100 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ............................................................ 6 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 159 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ............................................................ 3 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., f o r h ø y e s med .................................. 9 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 49 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, f o r h ø y e s med .................. 200 000
fra kr 1 600 000 til kr 1 800 000
3711 Ernæring og mattrygghet
2 (Ny) Diverse inntekter, b e v i l g e s med .................................................. 200 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter, n e d s e t t e s med ........................................................ 2 000 000
fra kr 40 494 000 til kr 38 494 000
4 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................. 1 000 000
fra kr 3 100 000 til kr 4 100 000
5 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ........................................................ 1 000 000
fra kr 4 221 000 til kr 5 221 000
3732 Regionale helseforetak
86 Driftskreditter, f o r h ø y e s med ............................................................... 1 600 000 000
fra kr 550 000 000 til kr 2 150 000 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente
utgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 20 099 000
fra kr 79 887 000 til kr 99 986 000
2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,
ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ............................................... 4 212 000
fra kr 21 447 000 til kr 25 659 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med .... 19 275 000
fra kr 94 320 000 til kr 113 595 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet
60 Kommunale egenandeler, n e d s e t t e s med ............................................ 52 000 000
fra kr 923 648 000 til kr 871 648 000
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ........................... 69 930 000
fra kr 136 900 000 til kr 206 830 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet
40 (Ny) Salg av eiendom, b e v i l g e s med ................................................... 1 190 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer, n e d s e t t e s med ........................................................... 5 300 000
fra kr 162 100 000 til kr 156 800 000
4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
7 Gebyrinntekter (Kvotesystemet), f o r h ø y e s med .................................. 1 000 000
fra kr 7 200 000 til kr 8 200 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5169
2011

4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur
1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag, f o r h ø y e s med .......................... 5 115 000
fra kr 53 365 000 til kr 58 480 000
2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom, f o r h ø y e s med ..................... 12 060 000
fra kr 969 940 000 til kr 982 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ..................................... 25 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 265 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med ..................... 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................. 38 882 000
fra kr 3 448 250 000 til kr 3 487 132 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................. 19 609 000
fra kr 53 011 000 til kr 72 620 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................. 23 000 000
fra kr 45 605 000 til kr 68 605 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter, n e d s e t t e s med ............................................................. 3 000 000
fra kr 8 381 000 til kr 5 381 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................. 2 000 000
fra kr 11 700 000 til kr 13 700 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, f o r h ø y e s med .......................... 10 000 000
fra kr 64 400 000 til kr 74 400 000
4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
85 Fondsavkastning, n e d s e t t e s med ......................................................... 1 400 000
fra kr 996 000 000 til kr 994 600 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ................................................... 533 000
fra kr 144 900 000 til kr 145 433 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
89 Purregebyrer, n e d s e t t e s med ............................................................... 4 409 000
fra kr 93 409 000 til kr 89 000 000
90 Redusert lån og rentegjeld, f o r h ø y e s med ........................................... 697 800 000
fra kr 7 220 800 000 til kr 7 918 600 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, f o r h ø y e s med .............................. 80 751 000
fra kr 4 711 249 000 til kr 4 792 000 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, f o r h ø y e s med 18 750 000
fra kr 5 000 000 til kr 23 750 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner, f o r h ø y e s med ......................................... 1 000 000
fra kr 5 900 000 til kr 6 900 000
95 (Ny) Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS,
b e v i l g e s med ........................................................................................ 40 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter ......................................................................................... 167 500 000 000
2 Driftsutgifter ............................................................................................ ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................................................................. ­2 500 000 000
4 Avskrivninger .......................................................................................... ­16 500 000 000
5 Renter av statens kapital ......................................................................... ­6 700 000 000
Sum ............................................................................................................. 110 600 000 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer
5170 2011

30 Avskrivninger, f o r h ø y e s med ............................................................... 100 000 000
fra kr 16 400 000 000 til kr 16 500 000 000
80 Renter av statens kapital, n e d s e t t e s med ............................................ 200 000 000
fra kr 6 900 000 000 til kr 6 700 000 000
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­
ordningen, b e v i l g e s med ...................................................................... 142 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med .............................................................. 10 126 000
fra kr 798 373 000 til kr 788 247 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift, n e d s e t t e s med ............................................................. 1 000 000
fra kr 19 700 000 000 til kr 19 699 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med .................................................................. 6 000 000
fra kr 4 755 000 000 til kr 4 749 000 000
5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
72 (Ny) Vederlag fra TV2, b e v i l g e s med ................................................. 10 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
71 Vinmonopolavgift, n e d s e t t e s med ....................................................... 8 000 000
fra kr 44 100 000 til kr 36 100 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
71 Kontrollavgift fiskeflåten, f o r h ø y e s med ............................................. 6 000 000
fra kr 24 820 000 til kr 30 820 000
74 Sektoravgifter Kystverket, f o r h ø y e s med ............................................ 69 200 000
fra kr 639 425 000 til kr 708 625 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ................... 3 700 000
fra kr 294 900 000 til kr 298 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med ................................... 2 257 000
fra kr 86 190 000 til kr 83 933 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, n e d s e t t e s med ................ 27 000 000
fra kr 159 400 000 til kr 132 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
80 Renter, n e d s e t t e s med ......................................................................... 96 000 000
fra kr 1 229 000 000 til kr 1 133 000 000
5611 Aksjer i NSB AS
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 93 500 000
fra kr 53 000 000 til kr 146 500 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter, n e d s e t t e s med ......................................................................... 500 550 000
fra kr 4 606 550 000 til kr 4 106 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 (Ny) Utbytte, b e v i l g e s med ................................................................. 138 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 189 000 000
fra kr 315 000 000 til kr 504 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
85 Utbytte, n e d s e t t e s med ........................................................................ 15 800 000
fra kr 18 000 000 til kr 2 200 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest­Russland og Øst­Europa,
n e d s e t t e s med ...................................................................................... 1 900 000
fra kr 3 000 000 til kr 1 100 000
Kap. Post Formål Kroner
17. juni -- Voteringer 5171
2011

5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel, f o r h ø y e s med .............................................. 40 000 000
fra kr 39 500 000 til kr 79 500 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 11 830 000
fra kr 750 000 til kr 12 580 000
5652 Renter og utbytte Statskog SF
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 6 300 000
fra kr 5 000 000 til kr 11 300 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 6 356 000 000
fra kr 9 946 200 000 til kr 16 302 200 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte, n e d s e t t e s med ........................................................................ 146 000 000
fra kr 461 000 000 til kr 315 000 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte, f o r h ø y e s med .......................................................................... 535 000 000
fra kr 12 818 000 000 til kr 13 353 000 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, f o r h ø y e s med .......................................................... 55 000 000
fra kr 295 100 000 til kr 350 100 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, f o r h ø y e s med ........................................ 19 600 000
fra kr 381 400 000 til kr 401 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende, n e d s e t t e s med ................................................................... 15 000 000
fra kr 170 000 000 til kr 155 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs, n e d s e t t e s med ........... 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land, f o r h ø y e s med .......................... 5 000 000
fra kr 1 000 000 til kr 6 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, til å utføre
pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss, innenfor
gitt garantiramme på 124 mill. kroner.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
gitte bevilgninger
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2011
kan foreta bestillinger av materiell og lignende utover gitt
bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 40 mill kroner
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Arbeidsdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om til­
skudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
76 Tiltak for arbeidssøkere ................................................................... 3 060,6 mill. kroner
17. juni -- Voteringer
5172 2011

2. Samferdselsdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om til­
skudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
30 Investeringer i linjen ........................................................................ 10,0 mill. kroner
3. Miljøverndepartementet i 2011 kan gi tilsagn om til­
skudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1427 Direktoratet for naturforvaltning
76 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre .................... 2,0 mill. kroner
4. Nærings­ og handelsdepartementet i 2011 kan gi til­
sagn om tilskudd på 92,37 mill. euro utover gitt be­
vilgning for å delta i de frivillige programmene til Den
europeiske romorganisasjonen i ESA. Samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke
overstige 136,41 mill. euro.
V
Fullmakter til å pådra forpliktelser utover gitte
bevilgninger
Stortinget samtykker i at:
1. Olje­ og energidepartementet i 2011 kan pådra staten
forpliktelser utover gitt bevilgning innenfor følgende
beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1810 Oljedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 90 mill. kroner
Olje­ og energidepartementet i 2011 kan pådra sta­
ten forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 1833
CO 2 ­håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter, knyttet
til skadeløserklæring i avtaler som berører planlegging
og forberedelse av fullskala CO 2 ­håndtering på Mong­
stad
Andre vedtak
VI
Overdragelse av eiendelene i Norsad
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2011 i
forbindelse med omdanning av NORSAD­fondet til nytt
selskap uten vederlag kan overdra eiendelene i denne virk­
somheten til Statens investeringsfond for næringsvirksom­
het i utviklingsland (Norfund).
VII
Bruk av gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2011
kan fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved ut­
stedelse av gjeldsbrev i sammenheng med overføring av
midler til den brasilianske utviklingsbanken for klima­ og
skogsatsingen i Brasil.
VIII
Inntektsføring av dagbøter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i
2011 kan gi Lånekassen fullmakt til å inntektsføre i stats­
regnskapet dagbøter knyttet til moderniseringsprogram­
met LØFT på kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IX
Avhendelse av statseiendom
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet kan avhende Vagle leir i Sandnes kommune. Uan­
sett verdi kan eiendommen selges direkte til Rogaland
fylkeskommune til markedspris, innenfor EØS­avtalens
bestemmelser.
X
Fullmakt knyttet til uavklarte differanser
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet kan:
1. debitere Arbeids­ og velferdsetatens mellomværende
med statskassen i statsregnskapet og kreditere konto
for forskyving i balansen med 23 847 495,00 kroner
2. kreditere Arbeids­ og velferdsetatens mellomværende
med statskassen i statsregnskapet og debitere konto
for forskyving i balansen med 1 431 114,95 kroner
XI
Driftskreditt til helseforetakene
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2011 kan gi de regionale helseforetakene inntil
10 782 mill. kroner i driftskreditt, men slik at utestående
lån ved utgangen av 2011 ikke skal overstige 8 632 mill.
kroner.
17. juni -- Voteringer 5173
2011

XII
Samtykke i overføring av fiskekortinntekter
fra Fylkesmannen i Finnmark til Tanavassdragets
fiskeforvaltning
Stortinget samtykker i at beholdningen i Tanaelvas lak­
seoppsynskasse (Tanakassen) og materiell som er innkjøpt
med midler fra denne, overføres fra Fylkesmannen i Finn­
mark til Tanavassdragets fiskeforvaltning og at fremtidi­
ge inntekter fra salg av fiskekort i Tanavassdraget tilfaller
Tanavassdragets fiskeforvaltning.
XIII
Endring av kostnadsramme
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for Regje­
ringskvartalet R6, økes fra 981,0 mill. kroner til
1 095,5 mill. kroner (per 1.7.2011).
XIV
Overdragelse av SDØE­andeler
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet kan godkjenne overdragelse av SDØE­andeler i feltene
Njord (7,5 pst.), Brage (14,2567 pst.), Brage Sognefjord
(13,4 pst.), Jotun (3 pst.), Ringhorne Øst (7,8 pst.) og fun­
nene Gygrid/Galtvort (7,5 pst.), i bytte mot 30 pst. andel
i Maria­funnet fra Faroe Petroleum.
XV
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordene «kan overføres,
kan nyttes under post 71» tilføyes bevilgningen under kap.
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak, post 21 Spesielle
driftsutgifter, i statsbudsjettet for 2011.
XVI
CO 2 ­avgift på mineralske produkter
Frå 1. juli 2011 gjer ein følgjande endring i Stortingets
vedtak 25. november 2010 om CO 2 ­avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2011:
§ 5 ny bokstav i skal lyde:
i) offshorefartøy.
XVII
Engangsavgift på motorvogner
Frå 1. juli 2011 gjer ein følgjande endringar i Stor­
tingets vedtak 25. november 2010 om engangsavgift på
motorvogner for budsjetterminen 2011:
§ 4 første ledd skal lyde:
For motorvogner som benytter forbrenningsmotor i
kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) inngår ver­
ken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten
av elektromotoren og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
§ 5 første ledd bokstav i andre punktum skal lyde:
Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under
kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbren­
ningsmotor,
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverker­
tjenester og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt
ROS­ og ROT­fradrag, for å bekjempe svart arbeid og
tilrettelegge for økt sysselsetting.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:140 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie
Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik
og Christian Tybring­Gjedde om skattefradrag for hånd­
verkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig for å
bekjempe svart arbeid og å tilrettelegge for økt sysselset­
ting -- vert ikkje vedteke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 74 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.32)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, tas
opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme for­
slag om skattefradrag for renholds­ og omsorgstjenes­
ter i hjemmet, for eksempel tilsvarende det svenske
RUT­fradraget.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet subsidiært vil
støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 31
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.56)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner satt
fram et forslag, forslag nr. 1, på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest sette ned en ny
«grønn skattekommisjon» med sikte på å utrede en
grønn skattereform som kan tre i kraft fra 2016.»
17. juni -- Voteringer
5174 2011

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:141 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine
Skei Grande om en ny grønn skattekommisjon -- vedtas
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 74 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.37)
Presidenten: De etterfølgende sakene, fra og med sak
nr. 6 til og med sak nr. 18, er alle andre gangs behand­
ling av lovvedtak. Presidenten foreslår at vi behandler dem
samlet, og regner med å ha salens tilslutning til det.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sakene nr. 6--18
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning til noen av sakene. Stortingets lovvedtak er dermed
bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen
i overensstemmelse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en av­
tale mellom helseforetak og kommuner om tilbudet
til rusmiddelavhengige sikrer at det er utarbeidet et
ettervernstilbud fra første dag.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.37)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med
en forskrift som presiserer innhold i kommunalt psy­
kisk helsearbeid. Det forutsettes at blant annet psyko­
logtjeneste forskriftsfestes som nødvendig del av tverr­
faglig helse­ og omsorgstjeneste, og at det utarbeides
en plan for å gjøre denne kompetansen tilgjengelig i
alle landets kommuner.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.53)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om inn­
føring av bemanningsnormer for legedekningen ved
sykehjem fra 2012.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.07)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak
hvor Kompetanseløftet 2015 endres og styrkes for å
ta høyde for de utfordringene samhandlingsreformen
innebærer.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.21)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det
kan drives ulike pilotforsøk mellom samarbeidende
kommuner og helseforetak for å prøve ut ulike sam­
handlingsordninger, oppgaveoverføring, ansvarsdeling
17. juni -- Voteringer 5175
2011

og finansiering. Det forutsettes at det legges til rette
for å drive følgeforskning på forsøksordningene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.37)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
etablere en ordning med eldreombud.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.52)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift regu­
lere at Helsetilsynet i fylket videresender melding til
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om de
forhold som har ført til skade på pasient, eller kunne
ha ført til skade på pasient.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.08)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets møte
14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om po­
litiattest slik at det også omfatter personer som skal
jobbe med eldre i pleie­ og omsorgssektoren, etter
modell fra kravet om vandelsattest for personer som
jobber i yrker som yter tjenester til barn og psykisk
utviklingshemmede.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 71 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.26)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets møte
14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til
§ 16 i helsepersonelloven regulere at helsepersonell
kan melde direkte til Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 70 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.42)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag framsatt i Stor­
tingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de øko­
nomiske og administrative konsekvensene og raskt
komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettig­
hetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for bru­
kere med stort behov innenfor den samme økonomiske
rammen som gjelder i dag.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet står bak forslaget. Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre har varslet at de støtter forslaget
subsidiært.
Vo t e r i n g :
Forslaget ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering
av mulighetene for rehabiliteringstilbud i utlandet og
hvilken finansiering som kan legges til grunn.»
17. juni -- Voteringer
5176 2011

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 52 mot 44 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.16)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framsatt i
Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring
om lovendringen i skatteloven § 16­22 om fradrag for
utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i stats­
budsjett for 2012 om regjeringen velger å holde fast på
lovendringen etter høringen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.33)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag fra Høyre fram­
satt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte med forslag på hvordan et melde­
system der den som blir søkt på får melding om hvem
som søker på ens navn i skattelistene, kan innføres
gjennom bruk av MinID.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.50)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra Høyre fram­
satt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig
allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjennom
Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag gjeldende
tre uker.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.04)
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag fra Kristelig
Folkeparti framsatt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at pres­
sen får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og
fødselsdato i skattelistene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.21)
Votering i sak nr. 34
Presidenten: Det voteres over forslag fra Kristelig
Folkeparti framsatt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for fri­
lansjournalister å få den samme tilgangen til skattelis­
tene som fast ansatte journalister.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.36 )
Votering i sak nr. 35
Presidenten: Det voteres over forslag fra Høyre fram­
satt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette over­
skuddsfordelingen mellom bingoformålene og tippe­
nøkkelen til en fast prosentandel, slik at andelen over­
ført tippenøkkelen ikke overskrider 15 pst.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.53)
17. juni -- Voteringer 5177
2011

Votering i sak nr. 36
Presidenten: Det voteres over forslag fra Kristelig
Folkeparti framsatt i Stortingets møte 14. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlinge­
ne med ESA om krav til rettighetshaveres organisasjon
og ledelse av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel
og bruk av baser mv.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.10)
Votering i sak nr. 37
Presidenten: Det voteres over det forslaget som ligger
i Dokument 8:163 S for 2010--2011, fra sidene 1 til og
med 11 i det omdelte dokumentet. Presidenten gjør opp­
merksom på at under punkt 4 Ulv skal punktene være 4.1,
4.2, 4.3 og 4.4.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre følgende
tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn:
Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen
av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets
behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte
målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre
oppfølging av dette.
All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskape­
lig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges
vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsret­
ten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvali­
tet.
Norge har etter Bern­konvensjonen en forpliktel­
se til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltarte­
ne i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del
av større skandinaviske stammer, forlikspartene ser det
som naturlig å samarbeide med våre naboland om for­
valtning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd
med Bernkonvensjonens formuleringer om internasjo­
nalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange posi­
tive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næ­
ringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.
Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter
rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å
ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir
større enn nødvendig.
Det er et mål at den regionale myndigheten i
rovviltforvaltningen skal styrkes.
Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der
hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovvil­
tartene i norsk natur, må kombineres med en forvalt­
ning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og
motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.
1. Bestandsovervåking og registrering
1.1 Konflikter rundt innrapportering og registrering
av rovvilt samt skader forvoldt av rovvilt må reduse­
res. Dette krever at den lokale kompetansen i arbei­
det med bestandsovervåking og registrering styrkes.
Alle observasjoner som lar seg kontrollere og som
er overvåkningsmessig interessante følges opp raskt.
I den grad det er hensiktsmessig skal rovviltforvalt­
ningen benytte seg av ny kommunikasjonskteknologi
i kontakten med publikum i bestandsovervåkings­ og
registreringsarbeidet.
1.2 Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram for
rovvilt skal ha ansvaret for å foreta den løpende vur­
deringen av best mulig overvåkingsmetodikk. Rovdata
er sekretariat for Fagrådet.
1.3 Kursing av lokale rovviltkontakter skal priori­
teres, og det skal vektlegges at representanter fra rein­
og sauenæringen er sterkt representert blant de lokale
rovviltkontaktene.
1.4 Forvaltningskompetansen hos rovviltnemndene
skal styrkes og kapasiteten i sekretariatet for rovvilt­
nemndene bør økes.
1.5 Kommunene i rovviltområdene oppfordres til å
ha kompetanse i rovdyrspørsmål. Staten skal bidra til
opplæring for å sikre dette.
1.6 Videre skal beitenæring og lokalbefolkning for
øvrig involveres mer aktivt i bestandsregistreringene av
rovvilt, og det skal i større grad tilrettelegges for slike
muligheter gjennom blant annet innsamling av DNA­
materiale.
1.7 Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) skal
styrkes. Rovdata skal ha det overordnde ansvar for drift
av overvåkingsprogrammet for rovvilt og sammenstil­
ling, kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå,
samt rapportering av avstand mellom bestandsmål og
faktisk måloppnåelse.
1.8 Kongeørn må inngå i overvåkingsprogrammet
på lik linje med de øvrige rovviltartene, og kartlegging
av kongeørnbestanden må ferdigstilles så raskt som
mulig. Det er viktig å redusere usikkerheten knyttet
til antall hekkende par av kongeørn og skadeomfanget
forvoldt av kongeørn på husdyr og tamrein.
2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak
2.1.1 De regionale rovviltnemndene har ansvaret
for rovviltforvaltningen innenfor sin region. Nemnde­
ne har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan,
til å fordele midler til forebyggende og konfliktdemp­
ende tiltak. Nemdene har myndighet til å fastsette
kvoter for lisensfelling, kvotejakt og kvoter for betin­
get skadefelling for bestander der regionalt bestands­
mål er nådd. Også i tilfeller der bestandsmål ikke er
nådd, skal rovviltnemdenes syn tillegges betydelig vekt
i Miljøverndepartementets beslutning i saken.
2.1.2 Stortingsflertallet i 2004 la til grunn at de
regionale rovviltnemndene skulle fatte de årlige ved­
tak for kvotejakt, lisensfelling og skadefelling for å
nå de nasjonale målsettinger som ble satt for de ulike
arter. Måltall som også la til grunn en balansert for­
17. juni -- Voteringer
5178 2011

valtning der hensynet til beiteinteressene ble hensyn­
tatt innenfor rammen av de internasjonale forpliktelser
Norge har. Prinsippet om at klage på de vedtak som
de regionale rovviltnemnder fattet skulle avgjøres av et
overordnet politisk organ, dvs. Miljøverndepartemen­
tet, var en viktig forutsetning for å realisere en mer
konfliktdempende forvaltning av artene.
2.1.3 Forlikspartnerne konstaterer at vi nå har nådd
bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe, og at forvaltnin­
gen av disse artene i tråd med stortingsflertallets inn­
stilling i 2004 ligger hos de regionale rovviltnemnde­
ne. Forlikspartnerne er enige om regional forvaltning,
og at vedtak i første instans skal fattes av de regionale
rovviltnemndene.
Forlikspartnerne er enige om at bestandsmålet på
ynglende bjørn er 13. Der bestandsmålet ikke er nådd
skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid
til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene
generelt. Rovviltnemndene skal ha myndighet når de
regionale bestandsmålene er nådd. Men selv om ikke de
nasjonale bestandsmål er nådd, overføres forvaltningen
av bjørn til de regionale rovviltnemndene, når 10 yng­
linger er nådd, med mindre det foreligger særskilte
grunner for noe annet.
Det påhviler Miljøverndepartementet et særskilt an­
svar å følge opp at vedtak gjort av rovviltnemndene er
innenfor våre internasjonale forpliktelser. Miljøvern­
departementet skal gi retningslinjer til de regionale
rovviltnemndene der bestandsmålene ikke er nådd.
Klagevedtak på beslutninger fattet av de regionale
rovviltnemndene skal ligge i Miljøverndepartementet.
2.1.4 Det skal være en rask behandling av skade­
fellingssøknader i beitesesongen. For søknader og kla­
ger knyttet til lisensfelling, kvotejakt og skadefellinger
utenfor beitesesongen skal forvaltningen så langt det
er mulig gjennomføre en så rask behandling at saken
ikke mister aktualitet.
2.1.5 Forlikspartnerne ber regjeringen pålegge mil­
jøforvaltningen å utarbeide konkrete tidsfrister for be­
svarelse på hendvendelser og klager knyttet til skade­
felling og regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med dette.
2.1.6 Forvaltning av gaupe og jerv
2.1.7 Bestandsmålene for jerv og gaupe er etter rov­
viltforliket i 2004 på henholdsvis 39 og 65 årlige yng­
linger. Antallet ynglinger av jerv og gaupe har de siste
årene ligget betydelig over bestandsmålet. Rovviltfor­
valtningen skal skje på en slik måte at antallet ynglin­
ger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og for­
valtningen iverksetter de tiltak som er nødvendig i tråd
med teksten nedenfor.
2.1.8 Rovviltnemndenes myndighet for gaupe og
jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data
om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvå­
kingsprogram for rovvilt.
2.1.9 Forlikspartnerne er enige om at den regio­
nale forvaltningen og de regionale bestandsmålene av
rovvilt skal evalueres innen fem år.
2.2 Uttak av rovvilt
2.2.1 Det legges til grunn at kommunene etable­
rer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt,
og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etable­
res kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing
av kommunale/ interkommunale skadefellingslag med
mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt
ved akutte skadesituasjoner.
2.2.2 Det skal arbeides aktivt med kompetansehev­
ende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurs­
tilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike
tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige
organisasjoner.
2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for ska­
defelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i
kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk
kompensasjon fra første dag.
2.2.4 I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfreds­
stillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det
er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områ­
dene lisensfellingskvote er gitt. Uttak i det som av rov­
viltnemndene er definert som prioriterte beiteområder
i de enkelte regionene blir prioritert.
2.2.5 Direktoratet for naturforvaltning har myndig­
het til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinæ­
re uttak skal igangsettes for så langt som mulig å få tatt
ut resterende lisensfellingskvote. Dette skal skje etter
drøfting med rovviltnemndene. Rovviltnemndene skal
også selv kunne ta initiativ til en slik drøfting.
2.2.6 Det skal iverksettes tiltak herunder felling,
overfor dyr med unormal/sosialisert atferd, for å for­
hindre skade eller for å ivareta helse­ og sikkerhetshen­
syn.
2.2.7 Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen
utøves på en slik måte at det ikke er behov for beite­
nekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder.
Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt skal
dyreeier ha rett til full økonomisk kompensasjon etter
nærmere regler. Kompensasjonen skal gis fra dag én.
2.2.8 Det skal iverksettes nødvendige tiltak både in­
nenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på
å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.
Gaupe
2.2.9 Kvotejakt er et effektivt virkemiddel for regu­
lering av gaupebestanden, og dette bør være hovedvir­
kemiddelet også i tiden fremover.
Jerv
2.2.10 Når det gjelder jerv konstateres det at lisens­
felling per i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Det
skal fortsatt være målsetting om at lisensfelling skal
bli hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv,
slik at ekstraordinære uttak av ynglelokaliteter over tid
kan reduseres til et minimum.
2.2.11 Uttak av jerv gjennomført av miljøforvalt­
ningen skal så langt det er mulig gjennomføres under
lisensfellingsperioden, men likevel slik at uttak gjen­
nomføres på en kostnadseffektiv måte.
17. juni -- Voteringer 5179
2011

Bjørn
2.2.12 Når det gjelder bjørn konstateres det at li­
sensfelling i flere av forvaltningsregionene ikke fun­
gerer tilfredsstillende per i dag. Det skal fortsatt være
målsetting om at lisensfelling skal være hovedvirke­
middelet i bestandsreguleringen av bjørn.
2.2.13 Det skal arbeides aktivt med kompetanse­
hevende tiltak for lisensfelling av bjørn, og etableres
et godt kurstilbud med sikte på å effektivisere lisens­
fellingen. Kursing av jegere som deltar på lisensfelling
av bjørn vurderes også som svært viktig for å reduse­
re faren for at det oppstår farlige situasjoner mellom
bjørn og jeger.
2.2.14 Det legges til grunn at virkeliggjøring av
bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over
omfanget av dagens yngleområder. En økt tetthet av
bjørn vil forsterke behovet for omstilling i landbruket
i disse områdene. Det skal iverksettes nødvendige til­
tak for å gjennomføre dette. Nivået på bevilgningene
bestemmes i det enkelte års budsjett.
2.2.15 Lisensfellingsperioden for bjørn utvides på
en slik måte at fellingsperiodens start endres til 21. au­
gust og på den måten samordnes med jaktstart for bjørn
i Sverige. Dette vil gi en periode før elgjakta hvor
bjørn kan jaktes mer spesielt. Det vil også gjøre at li­
sensfelling av bjørn kan kombineres med reinsjakt i de
områder hvor dette er aktuelt.
2.2.16 Norge ligger i dag i randsonen for den
skandinaviske bjørnestammen, følgelig har vi en skjev
kjønnsfordeling i den norske bjørnestammen med ve­
sentlig flere hannbjørner enn binner. Vandrende hann­
bjørn er ansvarlig for en stor andel av bjørnens skade
på beitedyr. Det er viktig å øke forutsigbarheten for
beitenæringen.
2.2.17 For å øke forutsigbarheten i beitenæringen
skal det, utenfor prioriterte yngleområder for bjørn,
gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at
forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder
reduseres.
2.2.18 Ekstraordinære uttak etter endt lisensfel­
lingsperiode for bjørn, skal kunne tillates i enkelttilfel­
ler hvor det er sannsynliggjort et konkret skadepoten­
siale på husdyr eller tamrein.
2.2.19 Det er et felles mål at tapstallene for beite­
næringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tyde­
lig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør
skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal
miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å
effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmå­
let er nådd. I prioriterte rovviltområder skal sauepro­
duksjon og andre produksjoner basert på utmarksbei­
te tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling,
med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteom­
rådet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et
skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og
kalvingsområde for tamrein.
2.2.20 Snøscooter kan brukes ved skadefelling.
Skadefelling bør ikke unødig hindres av geografisk
jaktområde og av at tidsrammen ikke gjøres for snever.
2.2.21 Ved beslutning om uttak av et dyr skal det
vurderes om det er mulig med flytting dersom individet
er særlig verdifullt.
2.3 Erstatningsordninger
2.3.1 Det vises til de nedsatte utvalg som gjennom­
går erstatningsordningene for tap av husdyr og tamrein.
Etter at utvalgene har lagt fram sine innstillinger, vil
regjeringen følge disse opp overfor Stortinget på egnet
måte. Regjeringspartiene vil drøfte endringer og søke
enighet med forlikspartene om en ny og mer konflikt­
dempende erstatningsordning, før forslag legges fram
for Stortinget.
2.4 Nødverge
2.4.1 Nødvergebestemmelsene endres, slik at rov­
dyr kan avlives for å beskytte hund ved direkte an­
grep av rovdyr. Forlikspartnerne skal tas med på råd
før lovforslaget fremmes for Stortinget.
2.5 Informasjon
2.5.1 Det er viktig at informasjonen om rovdyrs at­
ferd og hvordan man skal forholde seg til dem blir til­
rettelagt og presentert på en god måte til målgruppene
(barn, voksne, interessegrupper etc.).
2.5.2 Erfaringer fra inn­ og utland om tiltak for
å gjøre rovdyr mindre nærgående og forebygge frykt
gjennomgås.
2.5.3 Rovviltforvaltningen skal ta folks frykt for
rovdyr på alvor. Det er nødvendig med mer kunn­
skap om møtet mellom folk og de store rovdyrene, og
kunnskap om frykt­ og konfliktdempende tiltak.
3. Bjørn
3.1 Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige yng­
linger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom
binner og hannbjørn enn i dag, jf. pkt 2.2.17 og 2.2.18,
og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette
ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke
slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene.
Antall binner settes til 6,5 pr. yngling.
4. Ulv
4.1 Det skal samarbeides med Sverige om bestands­
registrering og fordeling av grenseulv. Ulverevirer i
grenseområdet skal regnes inn i det norske måltallet.
Utgangspunktet for forhandlingene med svenske myn­
digheter er at grenseulv skal regnes med en faktor på
0,5. Måloppnåelsen (antallet ynglinger) skal ses over
flere år i sammenheng. På denne bakgrunn skal det
foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv.
4.2 Vi ønsker en avtale med Sverige og inntil det er
oppnådd ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlinge­
ne med Sverige skal starte umiddelbart etter at Sverige
er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne er enige
om at det skal tas stilling til endelig bestandsmål for
ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest innen
2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlin­
gene. Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.
17. juni -- Voteringer
5180 2011

4.3 Dersom avtale med Sverige ikke oppnås, skal
partene drøfte bestandsmål for ulv på nytt.
4.4 Det settes ned et utvalg som skal evaluere
ulvesonen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget i Dokument 8:163 S for 2010--2011 ble
enstemmig vedtatt.
S a k n r . 3 8 [15:25:57]
Referat
1. (375) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringar i kringkastingsloven og medie­
eierskapsloven
-- er sanksjonert under 17. juni 2011.
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (376) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Laila Marie Reiertsen, Robert Eriksson, Vigdis Gil­
tun og Tord Lien om endring i forskrift om arbeids­
markedstiltak -- fjerning av individstønad (Dokument
8:162 S (2010--2011))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
3. (377) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Linda C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli,
André Oktay Dahl, Michael Tetzschner om bedre be­
skyttelse av barn som er utsatt for menneskehandel.
(Dokument 8:157 S (2010--2011))
4. (378) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Olemic Thommessen og Svein Flåtten om utred­
ning av hjemmel for klarering av opphavsrettigheter fra
andre land, tverrterritorial klarering (Dokument 8:159
S (2010--2011))
5. (379) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Ib Thomsen, Øyvind Håbrekke, Trine Skei Grande
og Olemic Thommessen om digital formidling fra tea­
ter­ og musikkinstitusjoner (Dokument 8:160 S (2010--
2011))
6. (380) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Knut Arild
Hareide og Geir Jørgen Bekkevold om en opptrap­
pingsplan for de kommunale musikk­ og kulturskolene
(Dokument 8:164 S (2010--2011))
7. (381) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide, Geir Jør­
gen Bekkevold og Dagrun Eriksen om ny giv for fri­
villigheten og det sivile samfunn (Dokument 8:165 S
(2010--2011))
8. (382) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Solveig Horne, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg
om å innføre løpende barnehageopptak (Dokument
8:168 S (2010--2011))
9. (383) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Solveig Horne, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg
om å overføre fylkesnemndenes oppgaver for bar­
nevern og sosiale saker til de ordinære domstolene
(Dokument 8:169 S (2010--2011))
Enst.: Nr. 3--9 sendes familie­ og kulturkomiteen.
10. (384) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per Sandberg, Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos,
Erlend Wiborg og Harald T. Nesvik om en fremtids­
plan for å sikre en valgfri og verdig eldreomsorg for
alle (Dokument 8:155 S (2010--2011))
11. (385) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Michael Tetzschner
om å styrke pasientenes rettigheter ved fastsettelse av
frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen
(Dokument 8:158 S (2010--2011))
12. (386) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Ha­
rald T. Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre ramme­
betingelsene for private omsorgsbedrifter (Dokument
8:170 S (2010--2011))
Enst.: Nr. 10--12 sendes helse­ og omsorgskomiteen.
13. (387) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Åse
Michaelsen og Morten Ørsal Johansen om endrin­
ger i voldsoffererstatningsloven og opprettelse av en
offeromsorg (Dokument 8:156 S (2010--2011))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
14. (388) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders Anundsen, Martin Kolberg, Per Olaf Lund­
teigen, Per­Kristian Foss, Hans Olav Syversen, Hall­
geir H. Langeland og Trine Skei Grande om opphe­
velse av § 7 annet ledd i lov om Stortingets ombuds­
mann for forvaltningen for å sikre sivilombudsman­
nen adgang til forvaltningens saksdokumenter samt
enkelte andre rettinger (Dokument 8:161 L (2010--
2011))
15. (389) Riksrevisjonens undersøkelse av intern kontroll
i forsvarssektoren (Dokument 3:9 (2010--2011))
16. (390) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
(EOS­utvalget) om POTs metodebruk i Treholt­saken
(Dokument 7:2 (2010--2011))
Enst.: Nr. 14--16 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
17. (391) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Per Arne Olsen,
Ulf Leirstein, Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg Gods­
kesen, Arne Sortevik og Oskar J. Grimstad om å styr­
ke oljevernberedskapen (Dokument 8:166 S (2010--
2011))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
18. (392) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders Anundsen og Jan Arild Ellingsen om at
Riksrevisjonen foretar en særskilt undersøkelse av an­
skaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av Joint
Strike Fighter (JSF) (F­35) (Dokument 8:167 S (2010--
2011))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
som forelegger sitt utkast til innstilling for utenriks­
og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
17. juni -- Referat 5181
2011

19. (393) Innberetning fra valgkomiteen om endring i
de faste komiteers sammensetning (Innberetning 4
(2010--2011))
Enst.: Vedlegges protokollen.
20. (394) Endringer i arbeidsmarkedsloven (krav om
politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket
varig tilrettelagt arbeid) (Prop. 132 L (2010--2011))
21. (395) Årsmelding 2010 for Pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter Meld. St. 27 (2010--2011)
Enst.: Nr. 20 og 21 sendes arbeids­ og sosialkomi­
teen.
Linda C. Hofstad Helleland (H) (fra salen): Presi­
dent!
Presidenten: Representanten Hofstad Helleland får
ordet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:28:07]: Høyre
la frem to forslag ved møtestart i dag som jeg ikke kan
se er referert. Det kan være en god grunn til at de ikke er
det, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor jeg ikke ser
dem i referatet.
Presidenten: De vil bli referert i første møte til høs­
ten. Sannsynligvis blir det ikke noe komitéarbeid i saken i
løpet av sommeren, men de er altså ikke rotet bort -- i hvert
fall ikke foreløpig. Vi skal sørge for at de blir referert på
behørig måte, men det er bra at det ble nevnt.
Vi skal nå avslutte vårsesjonen for i år, og vi har be­
handlet mange store saker. Vi har i fellesskap håndtert et­
tervirkninger av finanskrisen også i dette året. Mange har
sagt fra denne talerstolen at Norge er et godt land å bo i.
Jeg tror det er uttalt av samtlige partier i salen -- ofte fulgt
av et «men».
Vi har behandlet store saker nå helt på slutten, ikke
minst store saker på helseområdet, som kommer til å få
stor betydning for utviklingen av landet vårt framover. Vi
har til behandling den siste delen av det store komplek­
set av pensjonsreform, i form av at uførepensjonsordnin­
gen skal diskuteres til høsten. Ikke minst har vi bare i
løpet av de to siste dagene, eller mer presist sagt, i natt
og i dag, behandlet store saker økonomisk, som kjøp av
jagerfly, der vi snakker om en størrelsesordenen på rundt
4 mrd. kr. En annen stor sak som fikk avslutte denne sesjo­
nen, var forliket om rovviltpolitikken, som altså ikke har
den samme størrelsen økonomisk, men jeg er overbevist
om at den saken kommer til å bli debattert mer i løpet av
den første helga enn de store investeringene vi vedtok i
natt.
Jeg synes de sakene står seg godt som eksempel på det
viktige arbeidet som Stortinget har gjort i den stortings­
sesjonen vi nå går ut av. Jeg synes ikke minst at det forli­
ket som skjedde i forbindelse med den siste saken, og den
arbeidsformen, tjener Stortinget til ære. Jeg er glad for at
den saken fikk avslutte årets sesjon, der en viser at i store
nasjonale spørsmål går det an å finne løsninger på tvers
av de etablerte blokkene.
Når vi nå går til sommerferie, har dere, som meg, lest
i aviser og andre steder at vi nå skal ut i 15 ukers ferie.
Dere vet like godt som meg at flertallet av stortingsrepre­
sentantene kommer til å ha problemer med å få tre ukers
sammenhengende ferie. Jeg kikket for moro skyld på det
som skal skje nå de første ukene når det gjelder interna­
sjonale møter, der representanter for Stortinget deltar, og
det er mye. Jeg har sett på hva som skal foregå, og som
nå er godkjent av komitéreiser før vi samles igjen i slut­
ten av september, og det er mange. Jeg vet at mange alt
har sagt ja til mange fylkesoppdrag, mange har sikkert al­
lerede fullbooket dagen i morgen og den første helga. Jeg
vet at mange skal ut på mange partioppdrag, og vi skal vel
alle sammen bidra noe i den lokalvalgkampen vi skal inn
i fram mot høstens valg. Så myten om den lange fritiden
er ufortjent, men den ferien representantene nå skal ut i,
og får anledning til å ta, den er veldig velfortjent.
Jeg ønsker alle representanter en riktig god ferie og
en god arbeidsperiode fram til vi igjen samles i plenum i
slutten av september og begynnelsen av oktober.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
(Representantene applauderte.)
Møtet hevet kl. 15.33.
17. juni -- Referat
5182 2011